Dvergmålere. Dvergmålere ("Eupithecia" spp.) er en meget artsrik slekt av de egentlige målere (Geometridae). Det er funnet rundt 50 arter i Norge av disse små, slanke målerne. Larvene lever på ulike urter. De kan kjennes blant annet på at de hviler med de smale vingene vidt spredte, deres omriss er ikke trekantet som hos de fleste andre målere. De er små målere, ofte med vingespenn under 20 mm, de fleste er mer eller mindre gråhvite på farge. Mange av artene er svært vanskelige å skille, noen ganger må man undersøke hannenes kjønnsorganer for å kunne skille dem sikkert. Utseende. Små (vingespenn 13 – 23 mm), spinkle målere, hvite, lysgrå eller lysbrune, noen ganger med rødlige eller brunlige flekker. Forvingen er lang og smal og har vanligvis en liten, svart flekk i midten og ofte en hvit siksak-stripe langs ytterkanten. Bakvingen er forholdsvis liten og avrundet, vanligvis blekere på farge enn forvingen men ikke helt hvit. Mens de voksne målerne er temmelig enhetlige av utseende, ser larvene av de ulike artene ofte ganske forskjellige ut. De kan være nakne eller med korte børster, svært slanke eller ganske kraftige, glatte eller med tallrike, små, hvite vorter, hvite, rosa, grønnlige eller brunlige. Ofte har de en rad av pileformede eller rombeformede, røde eller brune flekker langs ryggen. Levevis. Denne slekten har larver som lever på en mengde ulike urter, løvtrær og bartrær. De fleste artene går på en (monofage) eller noen få (oligofage) plantearter, men det finnes også noen som kan ha larver på en rekke ulike planter (polyfage). Svært mange arter har larver som går på blomster eller frøemner. Hos de fleste planter er disse relativt små, og det begrenser hvor store larvene kan bli. Blomster og spesielt frøemner er næringsrike, men der er gjerne bare tilgjengelige en kort tid, så larven må utvikle seg raskt. Andre arter har larver som lever på blader, men da gjerne på knopper og nye skudd, som er mer næringsrike enn eldre blader. Enkelte arter i denne slekten har utviklet seg til rovdyr (se nedenfor). Rovdyr på Hawaii. Et spesielt trekk ved slekten "Eupithecia" er at en gruppe av arter på Hawaii har larver som er rovdyr og spiser andre insekter. Dette er meget uvanlig mellom sommerfugler, og er et godt eksempel på adaptiv radiasjon. Når disse artenes stamfar kom til Hawaii, fant den økologiske nisjer som predatorer på ulike smådyr, som andre steder var fylt av helt andre grupper. Ved at larvene utviklet seg til rovdyr ble en helt ny føderessurs tilgjengelig for dem. Forsoningsmøte. Forsoningsmøte (engelsk: "Restorative justice") betegner et relativt nytt begrep innenfor den tradisjonelle kriminologien og er en form for oppvaskmøter som arrangeres mellom ofre og tiltalte i en politisak for å behandle konsekvensene etter kriminalitet eller overgrep. Konseptet er tatt i bruk i Norge, og ble snappet opp fra Storbritannia. Det har vært i bruk et par år i Norge, og brukes spesielt i saker om trusler, skadeverk eller lignende. Tanken bak konseptet er at ting kommer klarere frem når alle møtes, og eventuelle misforståelser kan da rettes opp. Monografi. Monografi (gresk: "monos" én og "graphein", skrive) er et ikke-periodisk skrift om et enkelt, avgrenset emne. Innenfor bibliotekenes katalogiseringsterminologi brukes ordet «monografi» nokså synonymt med «bok» eller bokverk.; og da som motbegrep til periodikum. Mens et periodikum (f.eks. en avis, et tidsskrift eller en rapport-serie) er et verk som ikke er endelig avsluttet, men som utkommer løpende; vil en monografi bestå av enten ett bind, eller av et antall bind som er kjent og fastsatt. I denne betydningen av ordet vil en to-binds roman, et flerbinds oppslagsverk eller et redigert samleverk (en antologi) også være en monografi. Begrepet anvendes også i en annen, snevrere betydning som et verk om et enkelt emne skrevet av én forfatter, evt. av noen få forfattere (typisk to). I sistnevnte betydning er en antologi ikke en monografi. Begrepet brukes om vitenskapelige bøker som behandler et avgrenset, vitenskapelig emne på en uttømmende måte. Monografi var tidligere, og er tildels fortsatt, den foretrukne formen for skriftlig arbeid den som vil forsvare en doktorgrad må utarbeide. Kai Remlov. Kai Remlov (født 30. desember 1946 i Oslo) er en norsk skuespiller. Han har siden 1973 vært ansatt ved Nationaltheatret i Oslo, blant annet ved teaterets bydelsscene Torshovteatret. Han har gitt til liv til over hundre rollefigurer. Han hadde blant annet hovedrollen som Roland Marco i NrKs sci-fi serie Ta den ring fra 1982. Han har også spilt Capulet i ”Romeo og Julie”, professor Turman i ”Geografi og kjærlighet”, John i ”Oleanna”, Hjalmar Ekdahl i ”Vildanden”, Dec i ”Gaucho”, Golaud i ”Pelléas og Mélisande”. Remlov spilte også Elias Rukla i enmannsforestillingen ”Genanse og verdighet” i tre sesonger fra høsten 2000. For denne tolkningen mottok han Skandinavisk Nasjonalteaterpris. Han ble kåret til Årets lydbokstemme i 2002 og mottok Per Aabels ærespris i 2007. Har også vært Nissepappa i serien "Jul på Månetoppen". Kai Remlov er storebroren til teater- og filmmannen Tom Remlov. Veronika Schmidt. Veronika Hesse (født Schmidt, 24. august 1952) er en tidligere østtysk langrennsløper som konkurrerte fra 1974 til 1982. Hun vant to medaljer på 4 x 5 km stafett, gull under OL 1980 i Lake Placid og bronse under OL 1976 i Innsbruck. Schmidt har også fire VM-medaljer, gull på 20 km og sølv på stafetten i Falun 1974, gull på 20 km i VM i 1980 og bronse på stafetten i Oslo 1982. Smokey and the Bandit II. "Smokey and the Bandit II" er en amerikansk actionkomedie fra 1980 med Burt Reynolds, Sally Field, Jerry Reed, Jackie Gleason, Dom DeLuise og Mike Henry i hovedrollene. Regi er ved Hal Needham. Filmen er en oppfølger til "Smokey and the Bandit" fra 1977. Den er også kjent under tittelen "Smokey and the Bandit Ride Again". Handling. De to utspekulerte forretningmennene Big Enos Burdette og hans sønn forsøker nok en gang å få Bandit med på et veddemål. De må imidlertid rådføre seg med hans makker da Bandit stadig er på fylla etter at Carrie har slått opp med ham. Etter en stund med overtalelse tar Bandit oppdraget. Etterhvert får de også Carrie med på laget, etter at hun nok en gang forlater sheriffens sønn ved alteret. Historien denne gangen dreier seg om en lastebiltransport av en stor conteiner. Denne viser seg til alles sjokk å inneholde en gravid elefant. Og i hælene har de den rasende sheriffen Buford T. Justice med sønn. Om filmen. Denne oppfølgeren ble isolert sett en publikumssuksess da den innbrakte $66 millioner ved amerikanske kinoer alene: Den ble den 8 mest innbringende filmen i USA det året. Den spilte derimot inn bare vel halvparten av det den første filmen gjorde. Kritikerne behandlet denne hardere enn den første, blant annet den kjente fimkritikkeren Roger Ebert som mente den var en unødvendig oppfølger. Den har fått bare 20% på Rotten Tomatoes. Filmen er noe mer «tøysete» enn den første og hadde 12 års aldersgrense da den gikk på norske kinoer. Mot 16 på den første. Elokvens. Elokvens (latin: "eloquentia") er flytende, kraftig, elegant, overbevisende og troverdig tale i all offentlighet. Det er hovedsakelig evnen til å på en sterk måte kunne uttrykke følelser med treffende og korrekt språk, og derved være overbevisende og troverdig. Betegnelsen brukes også for skriftlig språk som fremkommer flytende. Salem Misjonsmenighet. Salem Misjonsmenighet er en kristen frikirke i Kristiansand. Menigheten tilhører Det Norske Misjonsforbund, og ligger på Lund i Kristiansand. Menigheten ble dannet i 1934 og har i dag cirka 500 medlemmer. I senere tid har menigheten vært i sterk vekst, spesielt innen studentarbeidet. Nåværende hovedpastor er Geir Johannessen. Quellsarbeidet. Er menighetens sitt arbeid rettet mot studenter. Quelle betyr "kilde" på tysk. Salem ønsker at møtene skal være en kilde til liv, vekst og fellesskap. Dette er et tilbud for aldersgruppen 18-27 år, men er åpent for alle som ønsker å delta. Aktivitetstilbudet består av Quellsmøte, Q-sport og Quellsgrupper. Arbeidet har også flere tjenestegrupper. Kuru. Kuru er en sykdom som påvirker hjernen. Sykdommen er bare påvist hos en indianerstamme som holdt til på Papua Ny-Guinea, og ble først beskrevet av Daniel Carleton Gajdusek på 1950-tallet. Kuru viser seg å ha bemerkelsesverdig mange likhetstrekk med skrapesyke, en sykdom som sauer og geiter får. Troligvis overførtes smitten i forbindelse med rituell kannibalisme, der stammemedlemmene bl.a spiste deler av hjernen til avdøde familiemedlemmer. Siden kannibalisme ble forbudt på 1950-tallet har sykdommen i stor grad vært utryddet. Kystartilleri-krigsmerket. Kystartilleri-krigsmerket ("Kriegsabzeichen für die Marineartillerie") er en tysk militær utmerkelse. Historie. Merket ble introdusert av Storadmiral Erich Raeder 24. juni 1941 og var tiltenkt personell ved det tyske kystartilleriet. Design. Designer var " Otto Placzek" fra Berlin. Merket har kystartillerikanon i en krans av ekeløv med det tredje rikes riksvåpen i toppen. Ekekransen og ørnen er gullfarget og kanonen og havet bak er gråfarget. Merket ble laget i buntmetall i begynnelsen, senere i sink. Xuanhua (fylke i Zhangjiakou). Distriktets beliggenhet i byprefekturet, i blågrønt - 宣化县; "Xuānhuà Xiàn" Xuanhua (kinesisk: 宣化县; pinyin: "Xuānhuà Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhangjiakou. Selve byen Xuanhua er imidlertid en separat enhet, bydistriktet Xuanhua, og ligger nesten fullstendig omsluttet av fylket. Fylket har en befolkning på 293.672 (1999). Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Referanser. Xuanhua Fylkesvei 361 (Nordland). Fylkesvei 361 (Fv361) i Nordland går mellom Alteren og Altermark i Rana kommune. Veien er 5,0 km lang. Eksterne lenker. 361 Tamra. Tamra (arabisk:; hebraisk: eller) er en israelsk-arabisk by i Norddistriktet i Israel. Byen ligger ved Galilea-åsene, 5 km nord for byen Shefa-'Amr og rundt 20 km øst for Akko. Navnet betyr daddelpalme på arabisk, og er et vanlig navn i den arabiske verden. Historie. Tamra ble okkupert av israelske styrker fra Arab Liberation Army og den syriske armé i Israels uavhengighetskrig i 1948 som en del av Operasjon Dekel. Byen vokste rask i løpet av Israels første år som en nasjon fordi palestinske flyktninger fra nærliggende ødelagte landsbyer som al-Birwa og al-Duman kom hit. En stor prosentandel av byens åkerland ble konfiskert av israelske autoriteter og fordelt til samarbeidspartnere innen landbruk og nærliggende jødiske bosetninger slik som Mitzpe Aviv. Tamra oppnådde lokalstyrestatus i 1956 og bystatus i 1996. Demografi. I følge Israels statistiske sentralbyrå (CBS) hadde byen 26 500 innbyggere i 2006. Majoriteten – 99,6 % – av befolkningen var arabisk (muslimer), og det var ingen merkbar jødisk befolkning. "(Se også Israels demografi.)" Sport. Byens største fotballag, Hapoel Bnei Tamra, spiller i Liga Artzit, tredjedivisjon innen israelsk fotball, etter at de rykket opp fra Liga Alef i 2006. De mindre klubbene Hapoel Tamra og Maccabi Tamra spiller i Liga Bet, femtedivisjon. Fylkesvei 337 (Rogaland). Fylkesvei 337 (Fv337) i Rogaland går mellom Lutsi og Furenes i Sandnes kommune. Veien er 3,6 km lang. Eksterne lenker. 337 Appreciation Index. Appreciation Index (AI) er et tall mellom 0 og 100 som brukes som en indikator på hva publikum synes om et spesifikt TV-program i Storbritannia. Frem til 2002 ble AI regnet ut av BARB, som også regner ut seertall for de største kringkasterne i Storbritannia. Etter 2002 fortsatte BBC å regne ut AI for sine egne programmer. Mens seertall kan regnes ut natten over, tar det opp til to uker å regne ut et programs AI. Det er derfor ikke sett på som like viktig av TV-industrien i Storbritannia. AI kan dog være nyttig for å finne ut hvordan TV-programmer laget for en spesiell gruppe seere blir mottatt, og spesielt i tilfeller der seertall alene kan være upålitelige. Hvis et program har fått brukbare seertall, men en høy AI, så kan det hjelpe når det skal avgjøres om flere episoder av programmet skal lages. Fylkesvei 318 (Rogaland). Fylkesvei 318 (Fv318) i Rogaland går mellom Hommersåk og Eikelivatn i Sandnes kommune. Veien er 12,1 km lang. Eksterne lenker. 318 Ungarns Grand Prix 2008. Ungarns Grand Prix 2008 var det ellevte løpet i Formel 1-sesongen 2008. Det ble arrangert 1. til 3. august på Hungaroring ved Budapest. Rapport. Alt tydet på at Felipe Massa avgjorde Ungarns Grand Prix i første sving da han passerte både Lewis Hamilton og Heikki Kovalainen i starten og så ut til å kontrollere løpet helt og holdent. Men med en klar ledelse og tre runder takket brasilianerens motor for seg og en særdeles slukøret Massa måtte klatre ut av bilen og se seieren forsvinne. Dermed kunne Heikki Kovalainen innkassere karrierens første seier foran dagens største overraskelse – Timo Glock som smilte minst like bredt fra seierspallen som vinneren da han sikret sin første pallplassering. Kimi Räikkönen tok tredjeplassen. Finnen hadde en dårlig start på løpet – men etter han klarte å komme seg forbi Fernando Alonso i forbindelse med det siste depotstoppet og fikk på myke dekk tok det seg kraftig opp. Han jaget Glock helt inn til mål, men det var litt for få runder igjen til at han kunne gjøre noe med tyskeren. Alonso sikret seg fjerdeplassen foran Lewis Hamilton, som fortsatt leder førermesterskapet, mens Piquet fulgte opp forrige løps pallplassering med en sjetteplass. Jarno Trulli tok syvende plass mens BMW nok er litt skuffet over at Robert Kubica ikke klarte mer enn en åttende plassering. Eksterne lenker. 2008 Fylkesvei 529 (Rogaland). Fylkesvei 529 (Fv529) i Rogaland går mellom Jøssang og Preikestolhytta i Strand kommune. Veien er 5,2 km lang. Eksterne lenker. 529 Fylkesvei 527 (Rogaland). Fylkesvei 527 (Fv527) i Rogaland går mellom Langeland (Jørpeland) og Furuneset i Strand kommune. Veien er 6,3 km lang. Eksterne lenker. 527 Europas Grand Prix 2008. Europas Grand Prix 2008 var det tolvte løpet i Formel 1-sesongen 2008. Det ble arrangert 22. – 24. august på Valencia Street Circuit i Valencia, Spania. Rapport. Ferrari-fører Felipe Massa ble den første som tok hjem seieren i Valencia under Europas Grand Prix. Lewis Hamilton ble nummer to og Robert Kubica i BMW Sauber nummer tre. Det henger imidlertid en liten usikkerhet ved resultatet fordi dommerne har gjort det klart at de vil undersøke en hendelse i pitlane etter løpet der Felipe Massa holdt på å kjøre på Adrian Sutil. Heikki Kovalainen ble nummer fire foran Jarno Trulli, Sebastian Vettel, Timo Glock og Nico Rosberg. Kimi Räikkönen hadde ikke en trivelig dag på jobben – etter nok en litt for dårlig kvalifisering slet han med å få kontakt med Massa og Hamilton. Ved sitt siste pitstopp ble det dessuten et uhell som gjorde at han skadet en av mekanikerne – og bare kort tid etter blåste han motoren på sin Ferrari. Eksterne lenker. 2008 Fylkesvei 534 (Rogaland). Fylkesvei 534 (Fv534) i Rogaland går mellom Langeland (Jørpeland) og Fjeldebakkane i Strand kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 534 Joanna Lumley. Joanna Lamund Lumley (født 1. mai 1946 i Srinagar, India) er en britisk skuespiller. Hun hadde småroller i filmer og TV-serier, før gjennombruddet kom med rollen som Purdey i agentserien "The New Avengers" i 1976. For norske fjernsynsseere må hun sies å være mest kjent for sin rolle som den kjederøykende eksmodellen Patsy i serien "Absolutt fabelaktig". Belgias Grand Prix 2008. Belgias Grand Prix 2008 var det trettende løpet i Formel 1-sesongen 2008. Det ble arrangert 5. – 7. september på Circuit de Spa-Francorchamps i Belgia. Eksterne lenker. 2008 Nigella Lawson. Nigella Lawson Nigella Lawson (født 6. januar 1960 i England, er en britisk TV-kokk, journalist og forfatter. Hun er kjent fra TV-serier som "Nigella Bites" og "Nigella Express". Hun er datter av den tidligere britiske finansministeren Nigel Lawson. Fylkesvei 526 (Rogaland). Fylkesvei 526 (Fv526) i Rogaland går mellom Holtakrossen og Holta i Strand kommune. Veien er 2,8 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 519. Eksterne lenker. 526 USS «Maine» (1889). USS «Maine» var et amerikansk slagskip. Hun var opprinnelig klassifisert som en pansret krysser, men ble reklassifisert slagskip av «andre klasse». Hovedbestykningen bestod av fire 10" kanoner plassert parvis i to tårn, det ene tårnet på styrbord side foran broen og det andre på babord side omtrent en tredel av skipets lengde fra akter. De seks 6" kanoene var plassert i kasematter, tre på hver side av skipet, foran, midtskips og akter. USS «Maine» ble den utløsende faktor for den spansk-amerikanske krigen etter at hun eksploderte og sank ved havnen i Havanna 15. februar 1898. Etter at en undersøkelseskommisjon konkluderte med at eksplosjonen var forårsaket av en mine plassert på utsiden av skroget erklærte Amerikas forente stater krig mot Spania. I 1912 var vraket hevet og en ny kommisjon kom med en lignende konklusjon, men hva som var årsaken til eksplosjonen har alltid vært kontroversielt. En undersøkelse gjort på 1970-tallet kom frem til at eksplosjonen var forårsaket av at det lettantennelige svartkullet som ble brukt ombord selvantente, og denne forklaringen har lenge vært den mest allment aksepterte. Mer nylig har andre undersøkelser igjen kommet frem til at eksplosjonen kan ha vært forårsaket av eksplosiver plassert på utsiden av skroget. Minesveiper-krigsmerket. Minesveiper-krigsmerket ("Kriegsabzeichen für Minensuch-, U-Boot-Jagd- und Sicherungsverbände") er en tysk militær utmerkelse. Historie. Merket ble introdusert 31. august 1940 av Storadmiral Erich Raeder og var tiltenkt mannskap på Kriegsmarinens minesveipere. Merket ble første gang utdelt 28. november 1940. Design. Designer var "Otto Placzek" fra Berlin. Merket har i senter en vannsøyle som står opp av havet med en krans av ekeløv rundt. I toppen er det tredje rikes riksvåpen. Ekekransen og riksvåpenet er gullfarget, og vannet er sølvfarget. Merket ble i begynnelsen laget i buntmetall, men kom senere i sink. C702i. C702i er en mobiltelefon fra Sony Ericsson. Kamera er satt i fokus. Den har et Cyber-shot kamera med 3.2 mpx. Gutta. Gutta er et hip-hop-band som består av Pokkal (Preben Giving), Sopp1 (Knut Martin Hauge), Schmo (Johan Eriksson) og Emil-Svin (Emil Sveen). Alle sammen er født i 1986. De startet å lage musikk i 2005 da de lagde en låt til russebussen Arena. Etter denne låta spilte de inn masse låter som de med jevne mellomrom ut på egen internettside slik at folket kunne laste de ned og spre musikken. I 2007 har Gutta rukket å slippe en singel i anledning Feriekolonien 2007 som lå på VG-lista (9 plass) for mest fysisk solgte. Sommeren 2008 slapp de albumet/ mixtapen "Smeller Når Det Gjelder", som er en blanding av ikke-utgitt materiale og eldre låter som har vært tilgjengelig for nedlasting tidligere. Releasekonserten for albumet ble holdt 18 juni på Blå i Oslo. Stjørdal Høyre. Stjørdal Høyre er partiet Høyres lokalforening i Stjørdal. Leder er Tore Ulvestad, nestleder er Erik Fløan, og gruppeleder i kommunestyret er Ole Hermod Sandvik. Høyre har hadde ordføreren i Stjørdal ved Einar Wollebæk Andersen i årene 1994–1995. Høyre har imidlertid hatt varaordføreren flere ganger, først Einar Wollebæk Andersen 1987–1993, deretter Einar Fløttum 1999–2007, Ole Myrbekk 2007–2011 og Ole Hermod Sandvik fra 2011. Fra 2011 har Høyre syv medlemmer av Stjørdal kommunestyre og to medlemmer av formannskapet. Stjørdal Høyre ble stiftet som den konservative velgerforeningen Stjørdalens Grundlovsforening under et møte på Skjervold på Skatval den 7. februar 1884. Man hadde ved oppstarten 273 medlemmer (alle menn over 18 år) og sogneprest Carl Theodor Rode som den første formann. Den 25. august samme år ble partiet Høyre stiftet, og foreningen ble tilsluttet dette. I 1960-årene tok Stjørdal Høireforening sitt nåværende navn, Stjørdal Høyre. __NOTOC__ Sideorganisasjoner. Stjørdal Høyrekvinner var en lokalforening av Høyrekvinners Landsforbund og Stjørdal Høyres kvinneorganisasjon. Den ble stiftet i 1957 med Eli Roll Hansen som formann, og gikk inn i Stjørdal Høyre allerede i 1959. I 1980 gjenoppstod Stjørdal Høyrekvinner med Turid Fjellvikås som formann. Høyrekvinners Landsforbund ble nedlagt i sin helhet i 1994. Stjørdal Senior Høyre er en lokalforening av Senior Høyres Landsforbund og Stjørdal Høyres seniororganisasjon. Den ble stiftet den 18. mai 2011 med Einar Fløttum som leder. Stjørdal Unge Høyre (offisielt Stjørdal og omegn Unge Høyre) er en lokalforening av Unge Høyres Landsforbund og Stjørdal Høyres ungdomsorganisasjon. Foreningen ble opprinnelig stiftet i forkant av stortingsvalget 1957. Siden har aktiviteten variert endel, men foreningen ble senest gjenopplivet ved Nord-Trøndelag Unge Høyres årsmøte ved Quality Airport Hotel Værnes på Stjørdalshalsen i februar 2008, og har siden da vært i kontinuerlig drift. Stjørdal Unge Høyre ledes fra oktober 2011 av Torbjørn Viken med Theresa Gashi og Vegard Raaen som henholdsvis 1. og 2. nestleder. Bestun stasjon. Bestun stasjon ligger på Bestum i Oslo og ligger på Drammenbanen. Stasjonen drives i dag bare som skiftestasjon for lokaltog. Historie. Stasjonen ble opprettet 15. juli 1884 som Vækkerø stoppested. 15. august 1890 skiftet den navn til Bestum, og 1. september 1922 til Bestun. I lengre tid kurserte det planer om å bygge en ringbane mellom Grefsen og Bestun stasjon som skulle spille en vesentlig rolle i den sammenhengen. Planene ble aldri satt ut i livet, Oslotunnelen ble bygget som vest-øst-forbindelse istedet. Den første stasjonsbygningen var tegnet av G. A. Bull i sveitserstil. I 1918 ble den erstattet av en murbygning tegnet av Eivind Gleditsch, den opprinnelige bygningen ble flyttet til Norsk jernbanemuseum på Hamar. Persontrafikken ble nedlagt 1973 og godstrafikken 1978. I dag drives stasjonen som vendeanlegg for lokaltogene som har endestasjon på Skøyen og regnes som del av Skøyen stasjon. Fylkesvei 637 (Rogaland). Fylkesvei 637 (Fv637) i Rogaland går mellom Storå bru og Valheim i Hjelmeland kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 637 Jerilyn Britz. Jerilyn Britz (født 1. januar 1943 i Minneapolis, Minnesota,) er en amerikansk tidligere profesjonell golfspiller. Britz ble profesjonell i 1974, 30 år gammel, etter å ha vært lærer på high school- og college-nivå i åtte år. Den første seieren kom i 1979, da hun vant majorturneringen US Women's Open. Alf Daniel Moen. Alf Daniel Moen (født 2. februar 1950 i Forradal) er en norsk politiker (Ap). Han har fagbrev som skogsarbeider, og var lenge ansatt som dette i Meraker Brug. Han var også formann i Stjørdal faglige samorganisasjon i mange år, og hadde en rekke tillitsverv i fagbevegelsen gjennom Norsk Skog- og Landarbeiderforbund og som medlem av representantskapet i Fellesforbundet. Fra 2011 er han tilbake ved Meraker Brug i halvstilling. Moen var medlem av Stjørdal kommunestyre fra 1984 og første gang ordfører fra 1. januar 1986. Moen fikk fornyet tillit som ordfører etter valgene i 1987 og 1991, mens Einar Wollebæk Andersen fra Høyre tok over som ordfører fra nyttår i 1994. I 1994 var Moen forøvrig blant de som først tvilte, men til slutt endte med å støtte, norsk medlemskap i EU, og gav Arbeiderpartiets ledelse tillit i saken. Moen fortsatte som varaordfører frem til høsten 1995, da han på nytt ble ordfører. Johan Arnt Elverum fra Senterpartiet tok over som ordfører i 1999, da Arbeiderpartiet tapte valget mot de borgerlige partiene. Moen var leder i Nord-Trøndelag Arbeiderparti 1994–1995. Foran stortingsvalget 1989 ble han foreslått som Arbeiderpartiets 3. kandidat til Stortinget fra Nord-Trøndelag istedenfor Roger Gudmundseth. Moen ønsket imidlertid ikke nominasjon, og nominasjonsmøtet renominerte derfor Gudmundseth. Moen ble senere nevnt som mulig kandidat ved de etterfølgende stortingsvalgene i 1993 og 1997, men avslo også da. Foran stortingsvalget 2001 forsøkte han å utfordre Jon Olav Alstad om stortingsplassen, med gasskraftutbygging på Skogn som kampsak, men nådde ikke opp. Som fylkesrådsleder fra innføringen av parlamentarisk styreform i Nord-Trøndelag i 2003, ledet Moen fylkesråd bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet frem til 2007, og et bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti 2007–2011. Dette ble enkelte ganger omtalt som det «rød-blå-grønn-gule flertallet» i fylket. Moen stilte ikke til gjenvalg til fylkestinget i 2011. Fylkesvei 639 (Rogaland). Fylkesvei 639 (Fv639) i Rogaland går mellom Årdal og Årdal kai i Hjelmeland kommune. Veien er 495 meter lang. Eksterne lenker. 639 Klemi Saban. Klemi Saban (født 17. februar 1980 i Netanya, Israel) er en profesjonell israelsk fotballspiller. Han er back og spiller akkurat nå i Hapoel Petah Tikva FC. Saban har tidligere spilt for Maccabi Netanya og Maccabi Haifa. Han spiller vanligvis på. Fylkesvei 656 (Rogaland). Fylkesvei 656 (Fv656) i Rogaland går mellom Nesvik gjennom Skiftun og til Knutsvik i Hjelmeland kommune. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 656 Spøkelsesdivisjonen. Spøkelsesdivisjonen var en panserdivisjon som under den andre verdenskrigen tilhørte den tyske generalen Erwin Rommel. Panserdivisjonen var en gave direkte fra Adolf Hitler, og den spilte en viktig rolle for nederlaget til Frankrike i 1940. Divisjonen fikk kallenavnet «spøkelsesdivisjonen» fordi den ofte dukket opp der den var aller minst ventet. Divisjonen krysset grensen til Belgia den 10. mai 1940, og kjempet seg deretter jevnt fremover, og var nesten uavbrutt i bevegelse. Visor om slutet. "Visor om slutet" er en EP av bandet Finntroll, utgitt i 2003. Muromere. Muromerne var et folk som snakket et finsk-ugrisk språk, men som er sporløst forsvunnet. De eldste nedtegningene om muromerne stammer fra 551. Krønikeren Jordanes omtaler dem som "Mordens" da han omtaler de som var underlagt den gotiske kongen. Mer detaljert skildres muromerne og deres bosetningsområde i Nestorskrøniken, der navnet "Murom" anvendes. Av Nestorskrønikens beskrivelse fremgår ganske eksakt hvor muromernernes bosettningsområde var. Man går ut ifra at Muromerne ble kolonisert av russerne utover på 900 tallet og til slutt forsvant de helt. Fylkesvei 687 (Rogaland). Fylkesvei 687 (Fv687) i Rogaland går mellom Hålandsosen og Rørtveit i Suldal kommune. Veien er 10,9 km lang. Eksterne lenker. 687 Jaktens tid. "Jaktens tid" er det andre studioalbumet til Finntroll, utgitt i 2001. Kvalheim Kraft. Kvalheim kraft er et kraftselskap som eies likt av kraftseskapene Vardar og Østfold Energi. Kvalheim Kraft AS eier fem vindturbiner på Mehuken i Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane. Vindkraftanlegget ble bygd i 2001 og har en installasjon på totalt 4 MW og en energiproduksjon på 12 GWh. Dette er nok energi til å dekke forbruket til 600 eneboliger med et årsforbruk på 20 000 kWh. Det er søkt konsesjon på utvidelse av vindparken med åtte nye vindturbiner på 2 MW hver – totalt 16 MW. Italias Grand Prix 2008. Italias Grand Prix 2008 var det fjortende løpet i Formel 1-sesongen 2008. Det ble arrangert den 12.-14. september på Autodromo Nazionale Monza i Italia. Løpet ble vunnet av Sebastian Vettel, som dermed ble den yngste føreren til å vinne et Formel 1-løp. Han var 21 år og 74 dager gammel og slo Fernando Alonsos rekord fra. Rapport. Sebastian Vettel vant et helt fantastisk løp for Toro Rosso. Vettel demonstrerte sitt enorme talent og leverte en helt utrolig prestasjon i vanskelige forhold på Monza i dag. Vettel, som i kvalifiseringen på lørdag også ble tidenes yngste i pole position, fulgte opp med denne fullstendige uventede seieren og ble tidenes yngste seierherre i Formel 1. Seieren var også Vettels første pallplassering i Formel 1. Han kjørte et løp som hadde vært Michael Schumacher verdig. Han gjorde ingen merkbare feil og holdt Heikki Kovalainens mye raskere McLaren bak seg fra start og helt til mållinjen. Sebastian har med dette også levert Scuderia Toro Rosso's første seier noensinne, laget med under 200 ansatte som før het Minardi som sjelden fikk poeng i løp. Toro Rosso eies i dag av Red Bull. Robert Kubica utnyttet en stor mengde bensin og et godt timet pitstop for å ende på 3. plass i et løp der han ikke fikk vist seg mye frem. Bak ham kom Alonso inn til en solid 4. plass etter å ha vært bare den andre til å våge seg ut på intermediate dekk. Mot slutten av løpet fikk vi potensielt en spennende kamp om femteplassen mellom Heidfeld, Massa og Hamilton bak ham igjen, men ingen fant farten til å kjøre forbi og resultatet forble det samme med Heidfeld foran Massa og Hamilton på en syvende. Felipe Massa lå ann til å gjøre stor skade på Lewis Hamiltons VM-ledelse, men et overraskende tidlig stopp gjorde slutt på spekulasjoner om hans eventuelle seier. Massa kjørte et relativt anonymt løp og endte opp der han startet på en sjetteplass. Lewis Hamilton kjørte til tider svært fort og var i store deler av løpet på vei mot en eventuell seier. McLaren satte ham opp på en 1-stopp strategi, og da han stoppet var han kun et sekund bak løpsleder Vettel. Dessverre ble løpet hans ødelagt da han måtte stoppe en ekstra gang for å få på intermediate dekk, og han endte opp bak Massa til slutt. Mark Webber plukket opp 8. plass for Red Bull, mens Kimi Räikkönen på 9. plass var ganske anonym mesteparten av løpet. Merkelig nok satte han en løpets raskeste tider helt mot slutten av løpet, da han var nesten 2 sekunder raskere enn de andre på banen. Begge Toyotaene lå ann til solide plasser, men fikk løpet ødelagt da de måtte stoppe for å sette på andre dekk. Ellers var en god del kutting av sjikaner, et par snurringer men imponerende nok ingen safety car eller store ulykker. Sebastien Bourdais var løpets store taper da hans Toro Rosso stoppet under starten, og han begynte løpet en runde bak alle andre. Eksterne lenker. 2008 Middelhavsmåke. Middelhavsmåke er en måke som lever i Middelhavet, og i Atlanterhavet utenfor Marokko og Vest-Sahara. Den ligner på gulbeingråmåke, men er litt mindre og spinklere. Et godt kjennetegn er det korte, røde nebbet. I motsetning til de fleste andre måker lever denne arten ute på åpent hav, og ernærer seg nesten utelukkende av fisk. I hekketiden oppsøker den isolerte klippeøyer. Det var bare 1000 hekkende par av arten i hele verden i 1975, men antallet har nå økt til ca. 19 200 par. Hauerseter stasjon. Hauerseter stasjon ble åpnet i 1894 på Hovedbanen. Den nedlagte sidelinjen Hauerseter–Gardermobanen gikk herfra. Den ble nedlagt da Oslo lufthavn, Gardermoen ble bygget. Fylkesvei 100 (Hordaland). Fylkesvei 100 (Fv100) i Hordaland går mellom Skarsmo og Tveit i Odda kommune. Veien er 3,5 km lang. Eksterne lenker. 100 Singapores Grand Prix 2008. Singapores Grand Prix 2008 var det femtende løpet i Formel 1-sesongen 2008 og det ble arrangert 26. – 28. september. Dette var første gang Singapores Grand Prix ble arrangert og det ble kjørt på den helt nye banen Marina Bay Street Circuit. Dette var også det første løpet som ble kjørt om kvelden og under flomlys. Singapores Grand Prix var Formel 1-løp nummer 800 gjennom tidene. Eksterne lenker. 2008 Landfjärden. Landfjärden er et svensk tettsted i Nynäshamn kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 246 innbyggere. Fylkesvei 101 (Hordaland). Fylkesvei 101 (Fv101) i Hordaland går mellom Hovland og Sandstå i Ullensvang kommune. Veien er 3,1 km lang. Eksterne lenker. 101 Grödby. Grödby er et svensk tettsted i Nynäshamn kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 368 Stora Vika. Stora Vika er et svensk tettsted i Nynäshamn kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 585 innbyggere. Stora Vika ligger cirka ti kilometer nordvest for Nynäshamn. Ragnarock. Ragnarock var navnet på en serie rockefestivaler som ble avholdt i Oslo tidlig på 1970-tallet. De to første ble arrangert i Holmenkollen 17. juni 1973 og 15. juni – 16. juni 1974, mens den tredje fant sted på Ullevaal Stadion 29. juni 1975. Ragnarock 1973. a>. Ragnarocks scene var plassert på høyre side av tjernet. Foto, 1975. Fra våren 1971 oppsto det en lang rekke utendørskonserter i Oslo-området. Inspirert av Isle of Wight-festivalen og Woodstockfestivalen ble det for første gang arrangert omfattende mønstringer av norske rockeband, jazzorkestre og visesangere på friluftskonserter. Den reneste hippiementalitet gjorde at en hel rekke gratiskonserter fant sted på St. Hanshaugen og på Ekebergsletta. Samtidig oppsto festivalen på Kalvøya, hvor det gjennom å ta inngangspenger ble mulig å bære utgiftene forbundet med også å invitere store internasjonalt kjente band og artister. Inntektene gjorde i tillegg arrangøren i stand til å bygge opp kompetanse, pleie kontakten med utenlandske managere og fortsette virksomheten. Utendørskonsertene skulle dessuten profesjonalisere norske liveband og gi en ny, kreativ kraft innenfor den nasjonale populærmusikken. Innovasjon og konsertarena. Idéen til Ragnarockfestivalen oppsto internt i Centralfilm AS i Oslo, som ved inngangen til 1973 ønsket å feire sitt 20-års jubileum med det ambissiøse mål å bidra til at selskapet skulle kaste seg ut i noe nytt og spektakulært. Da konsertfilmen fra Woodstock viste seg å bli en formiddabel kassasuksess, dukket tanken opp om at det kunne være en idé å skape en rockefestival å få produsert en tilsvarende konsertfilm på norsk grunn. Ettersom Oslogruppa Christiania Fusel & Blaagress nettopp hadde oppnådd oppmerksomhet og første plass på NRKs Norsktoppen med sin opprockede versjon av feleslåtten «Fanitullen», og bandet Saft i samarbeid med felespilleren Sigbjørn Bernhoft Osa hadde latt seg inspirere til et tilsvarende eksperiment for NRK Radio, med å krysse folkemusikk og rock, mente filmens regissør Arne Philip Fraas, som var kamerat med gruppas frontfigurer, brødrene Ove og Trygve Thue, det ville være et brukbart konsept å lansere «folkrock på norsk grunn» som et bærende og nyskapende element i filmen. Forslaget om å lage en 90-minutters kinofilm vant akseptert i Centralfilms styre. Etter et mislykket forsøk på å få etablert samarbeid med drivkreftene bak Kalvøyafestivalen, Paul Karlsen og Sten Fredriksen, ble det via Polydors sjef, Totto Johannessen knyttet kontakt med Artist Promotion, som var ledet av Stein Robert Ludvigsen. Dermed ble Ludvigsen ansatt som festivalsjef. I et møte mellom Skiforeningens styre, Centralfilms direktør Knut-Jørgen Erichsen og regissør Arne Philip Fraas, ble det naturskjønne området rundt Besserudtjernet på Holmenkollen utpekt som festivalarena. Ludvigsen og Fraas satte seg umiddelbart i sving med å planlegge begivenheten. Marshall Equipment ble leid inn fra London, og kom til Oslo på trailere med høytalere, miksebord og PA-anlegg, samt et antall teknikere. Ettersom forsterkeranlegget var på hele 13 000 watt ble det sendt brev til naboene med innlagte gratisbilletter til husets unge, og en oppfordring til de eldre om å holde seg på betryggende avstand, eller helst reise vekk, dersom de ikke tålte støy. Selve filmingen var litt av et sjanseseilas, for filmopptakene lot seg kun gjennomføre i pent vær. Med bildene av uværet som satte inn under avviklingen av Woodstockfestivalen i hodet tegnet direktøren for Centralfilm, Knut- Jørgen Erichsen, en «ulykkesforsikring» mot regnvær. Han opplyste videre til "Aftenposten", at det under konserten skulle filmes fra sju kameraer, hvorav fire fra faste posisjoner som hele tiden var rettet mot scenen, ett fritt kamera, ett som konstant var rettet mot publikum og ett fra helikopter. Seks av de sju fotografene var freelancere, og tre av dem kom fra Tyskland. For å unngå juridiske problemer i etterhånd ble det på billettene opplyst om filmingen og at en ved å kjøpe billett også hadde akseptert at filmingen fant sted. Det skulle filmes fra kl. 13 til 22. I likhet med Kalvøyafestivalen ble det lagt an på å gi Ragnarockfestivalen et internasjonalt preg. Sammen med seks norske utøvere, ble tre grupper fra hver av nabolandene Sverige og Danmark, og tre band fra Storbritannia, invitert til å delta. Folkemusikk og rock. I "Aftenposten"s referat den påfølgende dag ble overgangen fra kirkesøndag og helligdagsfred malerisk skildret: «Like efter at klokkene i Holmenkollen kapell slo ni slag og markerte gårsdagens gudstjeneste for avsluttet, ble strømmen satt på til det 13 000 watt sterke lydanlegget på Tjernet like ved, og musikken fra Sigbjørn Bernhoft Osas fele ljomet over et unnarenn med ca. 30 000 tenåringer.» Samspillet mellom Saft og felespilleren Sigbjørn Bernhoft Osa, med medbrakte folkedansere, ble nettopp det høydepunktet som arrangørene hadde håpet på. Men mens ungdommen reagerte positivt på krysningen av popmusikk og folkemusikk, vakte Osas opptreden en viss oppstand blant den mest tradisjonelle og konservative fløy av Folkemusikklaget. Til tross for at Osa var en nestor innenfor norsk folkemusikk, gikk enkelte medlemmer så langt at de forlangte ham ekskludert fra foreningen. Kombinasjonen av rock og folkemusikk hadde for lengst fått merkelappen folkrock, og talte det engelske bandet Fairport Convention som fremste eksponent for genren. I Norge var ideen først tatt opp av Hole in the Wall, med multiinstrumentalisten Rune Walle som frontfigur. Til samspillet med Osa på Ragnarock ble da også Saft utvidet med nettopp Rune Walle på gitar og mandolin. Fredag kveld var det forhåndssolgt rundt 10 000 billetter til konserten på søndag, men da godværet satte inn skal et sted mellom 30- og 40 000 ungdom ha beveget seg veien opp til Besserudtjernet denne dagen. Både den musikalske bredden og ungdommens eksemplariske oppførsel, med langt mindre fyll og spetakkel enn under de årlige sportsukene, ble konserten gjenstand for mye positiv omtale i pressen. Politiet meddelte at det ikke hadde innløpt en eneste klage på lydnivået, og at det ikke var andre problemer å rapportere enn en del feilparkerte biler som måtte taues bort. Det ble litt kaldt utover kvelden og det var ikke helt etter planen at ungdommene begynte å tenne mindre bål, men det hele gikk så pent for seg at brannvesenet følte de hadde det hele under kontroll, og derfor unnlot å gripe inn. Arrangørene fikk dessuten ros for lite venting, og – i motsetning til hva som skjedde med oppfølgeren neste år – uttrykte avisene at de var imponert over radigheten i sceneskiftene: «Ragnarock presenterte fjorten grupper på scenen og takket være det store spennet i de musikalske stilarter, var det smått med dødperioder. Musikken gikk non-stop, uten de tradisjonelle lange pausene når nye orkestre skal på scenen med sine egne anlegg.» Det tettpakkede programmet bidro likevel til at en av hovedattraksjonene, Aunt Mary, ikke fikk slippe til. Det var ikke akkurat festivalens største attraksjon som fikk æren av å avslutte kvelden. "Aftenposten" meldte likevel om stor stemning da det ble satt punktum for konsertbegivenheten: «Klokken 23,30 ble rockeshowet avsluttet ved at 10 000 tilskuere slo seg løs i en ellevill dans, til tonene av det svenske band Rockfolket.» I ettertid er konserten blitt karakterisert som en av bautaene innenfor norsk rock- og musikkhistorie. Møtet mellom norske, skandinaviske og britiske band medvirket dessuten til økende selvsikkerhet og større bevissthet innenfor det da temmelig marginale norske rockemiljøet. Filmprosjektet Ragnarock. For at de i det minste skulle få være med på filmen, ble Aunt Mary hentet opp til Holmenkollen for ekstraopptak uken etter at festivalen var avviklet. Scenen ble stokket om til åpningssekvens for konsertfilmen, slik at det så ut som en forhåndsprøve på bruk av stedet som konsertarena. 1. november samme år hadde filmen premiere i fem norske byer. Filmen, som var regissert av Arne Philip Fraas og produsert av Centralfilm AS, var Norges første helaftensfilm i stereo. I tillegg ble en kopi med hele fire lydspor fremstilt for bruk på Colosseum kino i Oslo. Bortsett fra litt murring i Bergensavisene, mottok filmen gode anmeldelser og mye presseomtale i landets aviser. Filmen ble i 2009 utgitt i en samleboks bestående av en DVD og to CD-er. Plateutgivelser. "Aftenposten" meddelte sine lesere at også skulle bli utgitt et konsertalbum: «Det skal bli LP av Ragnarock, og Roger Arnhoffs Lydstudio gjorde opptak på 40 ruller som hver er 2400 fot langt. 16 mikrofoner bragte lyden inn på like mange spor over fem centimeters brede lydbånd, og det hele skal redigeres, mixes og fikses over på fire spors stereo når roen og stillheten senker seg over teknikernes ører.» Fra konserten i 1973 ble det utgitt både en EP, "Saft/Osa" på Philips og en LP med tittelen Ragnarock 73 "Live at Holmenkollen Open Air Concert" på platemerket Polydor. Den originale kinofilmen fra Ragnarockfestivalen i 1973, bestående av en DVD (med 5:1 og stereolyd) og to CD-er, ble 20. april 2009 gjenutgitt som samleboks, med et fyldig informasjonshefte. Den ene CD-en har remastret lyden fra LPen i 1973, pluss tre bonuslåter fra EPen, mens den andre CD-en består av lydopptak fra konserten i 1974. Ragnarock 1974. Festivalen i 1974 inngikk i en fem dagers skandinavisk musikkuke for ungdom, hvor det også ble gitt plass til visesang og jazz. Selve Ragnarock i Kollen ble delt i en visekonsert på lørdag og en rockekonsert på søndag. Begge var arrangert av Artist Promotion med Stein Robert Ludvigsen som direktør. Gitaristen Tore Syvertsen var en nær medarbeider både i 1973 og 1974, og dette året tok også andre norske rockemusikere aktivt del som medarrangører; trommeslager Kaare Skevik fra Prudence, bassist Asle Nilsen fra Ruphus, og Georg Keller fra Georg Keller Band. Også denne gangen ble det fraktet omkring 10 tonn utstyr opp fra London. Det hele kom til Norge på seks trailere. Scenen ble bygget opp av de samme materialene som var brukt under konserten året før. Samtidig ble billettprisen, ikke uten murring, satt opp fra 20 til 30 kroner. Også denne festival gikk rolig for seg, uten de store problemene blant publikum, men arrangøren led økonomisk tap ved at en mengde mennesker forserte gjerdene og snek seg inn uten å betale. NRK intervjuet publikumerne om billettprisene, og enkelte innbrytere omtalte egen opptreden som en protest mot prisnivået. ”Tilsynelatende alle avskygninger av dagens ungdom var samlet til denne gedigne rocke-konserten som ble arrangert for første gang ifjor, og igjen har de bevist at det går an å samles uten å lage bråk.” Største problem var søpla etter alle løpesedlene som de ulike organisasjonene hadde forsøkt å prakke på publikum. Dermed ble det mye papir å plukke opp for ryddemannskapene dagen etter. På visekonserten lørdag 15. juni fikk artistene opptre fra en mindre scene, som var bygd på venstre side av Besserudtjernet, mens rockekonserten, søndag 16. juni, ble spilt fra hovedscenen, som lå omtrent på samme plass som sist. Visekonserten på lørdag samlet rundt 3-4000 tilskuere, mens antallet publikummere på rockekonserten var flere enn året før, omkring 30 000. Pjokken Eide var konfransier for visekonserten, og gikk rundt i lang blå morgenkåpe med gul sydvest og sveivegitar av rød og hvit plast. Det var god stemning under visekonserten, og hovedattraksjonen Cornelis Vreeswijk høstet stor applaus for sine jazzrytmer og bluesaktige akkompagnement. Finn Kalvik gjorde en fin versjon av folkevisa «Den svalande vind», og spilte «Oliver møter Stressmann» som duett med Lillebjørn Nilsen. Knutsen og Ludvigsen gjorde et stort nummer av sin «Sangerinnevise», og fikk latteren til å runge i forsamlingen da de med en ristende håndbevegelse ga vibrato, eller som de selv uttrykte det: «sangerinneskjelving i stemmen». NRK var til stede og gjorde opptak både for radio og fjernsyn. Det ble sendt et innslag i Dagsrevyen samme kveld, mens den 75 minutter lange TV-sendingen gikk på lufta fire dager senere, torsdag 20. juni, kl. 21.15-22.30. NRK TVs opptak, «Ragnarock 1974. Reportasje fra rockekonserten i Holmenkollbakken 16. juni. Ved Terje Mosnes og Harald Are Lund», ble av rettighetsmessige grunner ikke gjenutgitt og publisert i samleboksen med de to CD-ene og DVD-en i 2009. Arrangementet led under langdryge forsinkelser, og spilleskjemaet ble sprengt. «Dagens sensasjon var utvilsomt Alex Harvey, som før han samlet sitt ‘Sensational Alex Harvey Band’ foretok en rask «streaking» på scenen.... På forhånd hadde rocke-idolet ‘varmet opp’ med en rask svømmetur i Adams drakt.» Da festivalen dette året var pålagt å slutte allerede klokken åtte fikk verken Hawkwind eller Prudence lov til å opptre. Prudence opplevde det forsmedlige i å måtte låne ut utstyret sitt, men selv bli tatt av plakaten med den begrunnelsen at «de hadde fått spille året før». Åge Aleksandersen & Co. Gjorde imidlertid et kraftfullt comeback ved neste års Ragnarock på Ullevaal Stadion i 1975. Titanic kunne ikke gå på scenen på grunn av et congas-stativ som arrangøren hadde glemt å bestille. Dessuten måtte legendariske Procol Harum «skifte takter» da Hammondorgelet deres sviktet. Bandets repertoar ble derfor noe uvanlig. Deres frie, improviserte tolkning av den gamle rockeklassikeren «Whole Lotta Shakin’ Goin’ On» (spor 14 på CDen) er et godt eksempel på det. Publikum reagerte kraftig på at opplegget så til de grader sviktet. Dagen etter omtalte "Dagbladet" konserten som en ren skandale, mens "VG" skiltet med den lite hyggelige overskriften «Årets Pipekonsert». Ragnarock 1975. På grunn av problemene med å avgrense området rundt Holmenkollen hadde tusenvis av mennesker sneket seg innenfor gjerdene i 1974 uten å ha løst billett. I tillegg hadde Skiforeningen, som drifter Holmenkollanlegget, forlangt en såpass stor prosentandel av brutto billettomsetning, at Stein Robert Ludvigsen fant det nødvendig å flytte arrangementet annetsteds. Dermed ble det til at Holmenkollen ble byttet ut med Ullevaal Stadion, som til da var en uprøvd arena i konsertsammenheng. Et arrangement med tusenvis av mennesker på landslagsarenaens gressteppe, skjedde heller ikke uten høylydte bekymringer fra daværende generalsekretær i Fotballforbundet, Nicken Johansen. Etter flere møter gikk likevel avtalen i boks, slik at Ullevaal Stadion kunne rigges til festival: «Ullevåls gressrøtter er rystet og godt nedslitt efter gårsdagens Ragnarock med ti tusen tilskuere og femten tusen drønnende watt», skrev "Aftenposten" dagen etter at konserten hadde funnet sted. Nok en gang ble Marshall Equipment hyret inn fra London. Denne gang ble anlegget opplyst å yte hele 15 000 watt. Dette skjedde før ombygningsarbeidene og utvidelsen av Ullevaal Stadion, slik at scenen ble bygd opp i svingen mot Sognsveien, med publikum sittende på gressmatta. Enkelte naboer ringte også politiet og mente lydnivået umulig kunne være under lovlig decibelgrense. Meteorologene hadde spådd en flott, solrik sommerdag, men med sparsom annonsering, mindre attraktive omgivelser – da konsertarenaen ikke på langt nær ble opplevd å være tilsvarende spektakulær som Holmenkollen – og med alt rotet på festivalen året før friskt i minnet, sviktet en stor del av publikumet arrangementet på Ullevaal Stadion. Dermed var det bare omtrent halvparten så mange som møtte opp til denne festivalen. Kanskje en tanke ute av Focus. Hovedattraksjonen var Focus fra Nederland, med gitaristen Jan Akkerman i spissen. Gruppa var trukket inn i håp om å få konserten til å gå med overskudd nok til å dekke opp for fjorårets tap, men resultet ble altså ikke helt som forventet. I programheftet med presentasjoner av de enkelte artistene skriver arrangørene, Norsk Concert Organisasjon og popgruppen Prudence, lite smigrende om pengesluket Focus, og gruppas mange ublue krav, at de «skal hentes og bringes på Fornebu av to limousiner, honoraret skal være skattefritt, det skal være fem mann til å bære sceneutstyr, pluss en heisoperatør (!) og en truckfører. Arrangøren skal stille tre omkledningsrom med skikkelig lys og aircondition. De skal ha ti stoler, 12 håndduker og privat toalett. Gruppen må ikke komme i nærkontakt med publikum på vei til scenen.» Optimistisk hadde arrangørene proklamert at «Blir det godt med penger til overs, skal de settes av til et fond for norske popband og musikere. Tanken er at Rikskonsertene eller Norsk Musikerforening skal disponere pengene.» Foruten de internasjonale stjernene Focus og Edgar Broughton Band, gjorde også de øvrige, skandinaviske bandene en god figur. Dessuten ble dette den siste større konserten for Prudence, med Åge Aleksandersen, Terje Tysland & co, før bandet ble oppløst. Andreas Diesen var tilbake som konferansier, men oppførte seg vel mer som om han tilbrakte en beleven aften på Rosekjelleren enn som vertskap for en viss grad av frigjort, politisk bevisst ungdom, mange med engasjement innenfor progressiv kvinnekamp. I "Aftenposten"s kommentar het det da også nådeløst om Andreas Disens innsats: «Han kan ha vært morsommere før. Ønsket om å se flagrende pupper i sommersol fikk han ikke oppfylt. Hans henstilling om ‘Plukk opp papiret som bare f...’ ble heller ikke fulgt.» "Aftenposten" summerer opp dagen på følgende vis: «Åtte timer hard pop i het sommersol. Alle var fornøyd, og usedeligheten begrenset seg til småklining ved cornerflagget.» Grupper som spilte på Ragnarock i -75. Den siste Ragnarockkonsertene ble ikke filmet. Sorunda. Sorunda er et svensk tettsted i Nynäshamn kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 1 352 innbyggere. Japans Grand Prix 2008. Japans Grand Prix 2008 var det sekstende løpet i Formel 1-sesongen 2008. Det ble arrangert 10. – 12. oktober på Fuji Speedway i Japan. Eksterne lenker. 2008 Ösmo. Ösmo er et svensk tettsted i Nynäshamn kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 3 652 innbyggere. Ösmo ligger cirka ti kilometer nordvest for Nynäshamn. I Ösmo finnes det servicetilbud i form av skoler, barnehager, bibliotek, svømmehall, idrettsplasser og et senter med butikker, restauranter og bank. Innbyggerne i Ösmo er overveiende pendlere, og arbeider hovedsakelig i Nynäshamn, Södertälje og Stockholm. Det ble tidlig etablert bosetninger på Ösmo, det finnes blant annet levninger fra steinalderen, helleristninger og et titalls runesteiner. Ösmo omtalles i skriftlige dokumenter allerede i 1281, da under navnet "Øzmo". Fram til 1974 var Ösmo administrasjonssenter i den tidligere Ösmo kommune. I 1974 opprettet man Nynäshamns kommune ved å slå sammen Ösmo kommune, Sorunda kommune og byen Nynäshamn. Ösmo har en stasjon på Stockholms pendeltognett. Den ligger på enkeltsporlinjen Västerhaninge-Nynäshamn. Fylkesvei 102 (Hordaland). Fylkesvei 102 (Fv102) i Hordaland går mellom Lofthus og Ernes i Ullensvang kommune. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 102 Ottar Helge Johannessen. Ottar Helge Johannessen (født 23. mars 1929 i Mandal, død 21. november 2010 i Mandal) var en norsk grafiker og maler. Sentral i grafikkhistorien. Han hadde en sentral plass i den norske grafikkhistorien, både som kunstner, pedagog og organisasjonsmann. Som grafiker og tusjmaler var han ensomhetens skildrer fremfor noen i norsk billedkunst. Med urokkelig konsekvens har han dokumentert det moderne menneske i en fremmedgjort og nådeløs verden, skremt og utstøtt, bastet og bundet, plassert på en øde strand, blant ødelagte byer og forrevne klipper, i en ensom manesje eller på et torg, omgitt av flagrende skjemaer og uforståelige tegn. Hans motiv er ofte den ensomme klovnen, og når han skildrer Kristus og andre bibelske skikkelser, er det lidelseshistorien han velger som tema. Han er påvirket av Edvard Munch og George Rouault, men har maktet å skape sin helt egne, særpregede profil med sin svartekunst, som han utfører med stor teknisk dyktighet, myke overganger og mange valører. Biografi. I 22 år underviste han ved Kunst- og håndverksskolen, derav i sju år, fra 1974 til 1981, som overlærer/avdelingsleder for radérklassen. Han var dermed med på å utdanne en hel generasjon av norske grafikere. Han var i seks år styremedlem i Bildende Kunstneres Styre og i 10 år styremedlem og nestformann i Foreningen Norske Grafikere. Han hadde også mange andre verv. Han var i mange år konsulent for Norges Banks seddeltrykkeri og Postverkets frimerkeproduksjon, og stod for tekstutforming og arrangement av mere enn et halvt hundre frimerker. Nærmere 40 av hans arbeider er innkjøpt av Nasjonalgalleriet og Museet for Samtidskunst., foruten av gallerier over store deler av verden. Han har også stilt ut i svært mange land. Utdannelse. Studiereiser til Italia, Nederland, England, Skottland, Eire, Tsjekkoslovakia, Polen og Island. Innkjøp. Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet (Museet for Samtidskunst), Bergen Billedgalleri, Christianssands Billedgalleri, Norsk Kulturråd, Kunst på Arbeidsplassen, Landslaget Kunst i Skolen, Norges Bank, Mandal kunstforening, Farsund kunstforening, Ringerikes kunstforening o.a. Statens museum for kunst, København, Norodny Galleri, Praha, The Fine Arts Gallery of San Diego, USA, Oregon State University, USA, The Dittman Collection, USA, Nasjonalmuseet i Reykjavik, Galleri A.S.I, Reykjavik, Vlidicich, Lidice, Tsjekkoslovakia og Galleri Numero, Firenze, Italia. Pedagogisk virksomhet. Lærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1958-1965, Statens lærerskole i forming, Oslo 1965-1967, Statens Arkitektskole 1965-1967, overlærer Statens håndverks- og industriskole 1967-1974, overlærer, senere avdelingsleder i Radérklassen 1974-1981, lektor ved Mandal yrkesskoler 1981-1995. Rosersberg. Rosersberg er et svensk tettsted i Sigtuna kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. Det ligger mellom Märsta og Upplands Väsby. I 2005 hadde tettstedet 1641 innbyggere. Severdigheter. Rosersbergs slott ble bygd av familien Oxenstierna i perioden 1634–1638. Rosersbergs slott ble kongelig i 1762, da det kom i Karl XIIIs eie (da hertug). Karl XIV Johan er den siste kongen som har bodd på slottet. På Rosersbergs slott overnattet også Etiopias keiser Haile Selassie da han besøkte Sverige i 1954. Kommunikasjoner. Ostkustbanans firdoble spor går over til dobbeltspor sør for Rosersberg, der Arlandabanan bøyer av mot Arlanda. Kinas Grand Prix 2008. Kinas Grand Prix 2008 var det syttende løpet i Formel 1-sesongen 2008. Det ble arrangert 17. – 19. oktober på Shanghai International Circuit i Shanghai, Kina. Eksterne lenker. 2008 Fylkesvei 108 (Hordaland). Fylkesvei 108 (Fv108) i Hordaland går mellom Kinsarvik og Stølsbrua i Ullensvang kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 108 Brasils Grand Prix 2008. Brasils Grand Prix 2008 var det attende og siste løpet i Formel 1-sesongen 2008. Det ble arrangert den 2. november på Autódromo José Carlos Pace i São Paulo, Brasil. Eksterne lenker. 2008 Fylkesvei 305 (Hordaland). Fylkesvei 305 (Fv305) i Hordaland går mellom Øvre Granvin og Nesheim i Granvin kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 305 Peder Paus. Peder Nicolas Paus (født 22. november 1945) er en norsk gründer, bankmann og investor. Paus medetablerte Questerre Energy Corporation der han også er styreformann og storaksjonær, et oljeselskap børsnotert i Norge og Canada. Han ble styremedlem i 2000 og styreformann i 2006. Han har tidligere hatt sentrale stillinger i banken Hanover Trust i London og New York. Fra 1981-1995 var han administrerende direktør i shippingfirmaet North Venture Ltd. i London. Han har også vært konsulent for det britiske forsvarsdepartementet og det britiske eksportgarantifond. Paus er utdannet Master of Business Administration ved University of California, Berkeley i 1971. Han er sønn av direktør Per Christian Cornelius Paus og Hedevig Wedel-Jarlsberg, og barnebarn av hoffsjef Peder Anker Wedel-Jarlsberg. Sammen med sin bror og søster overtok han den nå fredede eiendommen Esviken i Asker fra sine foreldre, men de solgte den til Asker kommune noen få år senere. Belaja Kholunitsa (elv). Belaja Kholunitsa (russisk: Бе́лая Холуни́ца) er ei elv i Kirov oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til elva Vjatka. Den er 160 km lang, med et nedslagsfelt på 2800 km². Belaja Kholunitsa begynner i de vestlige delene av Øvre-Kamahøydene, og renner gjennom et flatt landskap. Elva er islagt fra november til april. Den benyttes til tømmerfløting. Byen Belaja Kholunitsa ligger ved elva. Juli Minoves Triquell. Juli Minoves Triquell (født 15. august 1969 i Andorra la Vella) er en andorransk diplomat og forfatter. Biografi. Minoves er utdannet innen økonomi og statsvitenskap fra henholdsvis Universitetet i Fribourg og Yale University. Minoves var Andorras utenriksminister fra 12. april 2001 til 7. mai 2007, da han ble utnevnt til kultur- og utdanningsminister. I desember 2007 ble han minister for økonomisk utvikling, turisme, kultur og universiteter, en post han besitter den dag i dag. Han var ambassadør til flere land før han ble utnevnt til regjeringsmedlem. Juli Minoves er også visepresident i Den liberale internasjonale. Publiserte verker. Minoves har utgitt flere skjønnlitterære verker, blant andre "Segles de Memoria", som ble tildelt Fiter i Rossell-prisen i 1989. Tsjeptsa. Tsjeptsa (russisk: Чепца) er ei elv som renner gjennom den nordlige delen av Republikken Udmurtia, og den østlige delen av Kirov oblast i Russland. Elva er rundt 500 km lang. Den renner gjennom byen Glazov og løper sammen med elva Vjatka i Kirovo-Tsjepetsk, øst for Kirov. Blokadebrytermerket. Blokadebrytermerket ("Abzeichen für Blockadebrecher") er en tysk militær utmerkelse. Historie. Merket ble introdusert 1. april 1941 og var tiltenkt personell (militært og sivilt) på krigsskip og handelsskip, som forsøkte eller klarte å bryte den allierte blokaden av det tredje rike. Første gang utdelt 1. juli 1941. Design. Designer var "Otto Placzek" fra Berlin. Merket er rundt med en kjetting rundt kanten. I senter av merket er et skip med en enorm ørn i bauen. Ørnen holder et hakekors i klørne, og skipet bryter gjennom kjettingen med kjølen. Merket er gråfarget og ørnen er sølvfarget. Merket ble i begynnelsen laget i buntmetall, men kom senere i sink. Kulekjøring. Kulekjøring er en freestyle-gren innenfor skiidretten og er en kombinasjon av fart, teknikk og hopp. Historikk. Kulekjøring har vært en olympisk øvelse siden 1992, og Norge har tatt medalje ved fem av seks tilfeller. Stine Lise Hattestad tok bronse i 1992 og gull i 1994, mens Kari Traa tok bronse i 1998, gull i 2002 og sølv i 2006. Konkurranse. Man kjører nedover en bakke som er maksimalt 270 meter og har opp til 70 kuler med 3-4 meters mellomrom og to hoppavsatser som gir ca 10-15 meter lange hopp. Bakken skal i følge gjeldende FIS-regler bestå av 10 % kuler / hopp med 16 meter landing / 75 % kuler / hopp med 16 meter landing / 15 % kuler. Kulekjøring avgjøres både av dommerkarakterer og på tid. Poengene består av 25 % tid, 25 % hopp og 50 % teknikk. Hoppene gir 0-2,5 poeng og det sitter to dommere og dømmer hoppene. Hver hopp har en egen vanskelighetsgrad som man siden multipliserer med poengene for utførelsen av hoppet. Teknikken gir 0-5 poeng og i verdenscupen brukes det fem teknikkdommere der beste og dårligste resultat strykes. Deretter summeres poengene. Tidspoengene regnes ut via en avansert formel avhengig av hvor lang bakken er. Da får man ut en «Pace»-tid som gir 5,5 poeng, og avhengig av om man kjører raskere eller saktere enn denne tiden økes eller reduseres poengene. Menn skal kjøre på rundt 10 m/s og kvinner 8.5 m/s. Maksimalt kan man få 30 poeng, men oftest ligger man i verdenscupen på en vinnerpoengsum på drøyt 27 poeng. Det arrangeres også konkurranser der man kjører parallelt. University of the District of Columbia. University of the District of Columbia er et delstatseid, land-grant-universitet i Washington, DC, USA. Det ble opprettet i 1976 og bygger på blant annet et eldre historisk svart lærested. David A. Clarke School of Law ble nylig inkorporert i universitetet. Ellers er IT-fag en viktig del av fagkretsen. Ved universitetet var det 5 534 studenter i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 140 for studenter folkeregistrert i DC. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Wilson ASA. Wilson ASA er et norsk rederi grunnlagt i 1993. Selskapet kontrolleres av Kristian Eidesvik og holder til i Bergen. Kullö. Kullö er et svensk tettsted og en øy i Vaxholm kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 539 innbyggere. Oskar-Fredriksborg. Festningen som tettstedet har fått sitt navn etter. Oskar-Fredriksborg er et svensk tettsted i Vaxholm kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 732 innbyggere. Navnet kommer av en festning som ligger på stedet og som ble bygget på 1870-tallet. Festningen var et forsvarsverk for innseilingen til Stockholm. Resarö. Resarö er et svensk tettsted og en øy i Vaxholm kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 2 347 innbyggere. USS «Arizona». USS «Arizona» er benyttet som navn på flere skip i den amerikanske marinen. HMS «Barham». HMS «Barham» er brukt som navn på flere skip i den britiske marinen, blant annet; Sticklinge udde. Sticklinge udde er et tettsted i Lidingö kommune i Stockholms län i landskapet Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 2 937 innbyggere. Brevik (Uppland). Brevik er et tettsted i Lidingö kommune i Stockholms län i landskapet Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 8 024 innbyggere. Reel Big Fish. Reel Big Fish er et amerikansk ska-punk-band som slo igjennom i USA med sangen «Sell Out» i 1997. I Norge er bandet kanskje mest kjent for sin cover-versjon av A-has 80-tallshit «Take On Me». Denne coverlåten, i tillegg til sangen «Beer», var en del av soundtracket til filmen BASEketball fra 1998. Bandet har hatt konserter i Norge i Tromsø (2004) og Oslo (2008 og 2009). Hästhagen. Hästhagen er et svensk tettsted i Nacka kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 472 innbyggere. Kil (Uppland). Kil er et svensk tettsted i Nacka kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I år 2005 hadde tettstedet 639 innbyggere. Kummelnäs. Kummelnäs er et svensk tettsted i Nacka kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I år 2005 hadde tettstedet 3 360 innbyggere. Fisksätra. Fisksätra er et tettsted i Nacka kommune i Stockholms län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 6 864 innbyggere, og et areal på 1,02 km². Historie. Områdets sentrale deler var i hvert fall fra 1562 og framover en fattig gård under Erstavik, men gårdsnavntypen og utgravde forhistoriske graver taler for at plassen var i bruk allerede under vikingtiden. Høyhusbebyggelse ble oppført her mellom 1972 og 1974. Området består hovedsakelig av 4-5-etasjes leilighetsblokker med garasje i kjelleretasjen, og et bakkenivå som er utilgjengelig for biler. Rundt høyhusområdet ligger lavhusområdene Fiskarhöjden, Båthöjden og Fågelhöjden. Rekkehusene på Fiskarhöjden ble bygd mellom 1973 og 1974. Kommunikasjoner. Fisksätra har holdeplass på Saltsjöbanan. Reisetiden til Slussen i det sentrale Stockholm er rundt 20 minutter. Avstanden til Slussen er 11 kilometer. Motorveien Saltsjöbadsleden slutter i Fisksätra, og fortsetter deretter som landevei. Fylkesvei 306 (Hordaland). Fylkesvei 306 (Fv306) i Hordaland går mellom Bjørgum og Fenne i Voss kommune. Veien er 4,9 km lang. Eksterne lenker. 306 Washington konsensus. Washington konsensus beskriver et sett regler for reformpakker for land i krise og ble først nevnt av økonomen John Williamson i 1989. Bakgrunnen for navnet var at de sentrale institusjonene som var involvert i land med krise i økonomien holdt til i Washington, DC; Det internasjonale pengefondet, Verdensbanken og USAs finansdepartement. En rekke land har forsøkt å tilpasse deler av reglene og som en følge av det har disse reglene blitt diskutert mye og tildels utsatt for stor kritkkk, blant annet fra land i latin-amerika. I det større bildet blir Washington konsensus assosiert med økt rolle for markedet, begrensning av statens rolle i økonomien, nyliberalisme eller markedsfundamentalisme. Kritikk av Washington konsensus har igjen blitt knyttet til anti-amerikanisme, motstand mot globalisering og sosialisme. Saltsjöbaden. Saltsjöbaden er et svensk tettsted i Nacka kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 8 397 innbyggere. Saltsjöbaden omfatter Neglingeön, en halvøy på 75 hektar som ligger mellom Baggensfjärden og Neglingeviken og er landfast via et nes ved Rösunda. I tillegg kommer området vest for Neglingeviken til Lännerstasundet og Baggensstäket i nord og til Erstaviken i sør. Stedet er bl.a. kjent for Saltsjöbadsavtalen som ble inngått 20. desember 1938 mellom Landsorganisationen i Sverige og Svenska Arbetsgivareföreningen. Saltsjöbaden er også kjent for kirken, Uppenbarelsekyrkan, oppført etter tegninger av Ferdinand Boberg og utsmykket av blant andre Carl Milles (kobberporter m.m.) og Olle Hjortzberg (freskomalerier). I I 1948 ble det arrangert en delturnering i verdensmesterskapet i sjakk, en såkalt intersoneturnering. Den ble vunnet David Bronstein fra Sovjetunionen, og dette var hans første store internasjonale turneringsseier. Karl Gerhard hadde sin villa på Strandpromenaden i Saltsjöbaden. Älta. Älta er et svensk tettsted i Nacka kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I år 2005 hadde tettstedet 9 274 innbyggere. Zinaida Amosova. Zinaida Stepanovna Amosova (russisk "Зинаида Степановна Амосова", født 12. januar 1950) er en tidligere russisk langrennsløper som konkurrerte for Sovjetunionen i 1970-årene. Under VM 1978 i Lahtis ble Amosova verdensmester på 10 km og 20 km. I tillegg var hun med på å ta gull med det sovjetiske stafettlaget under OL 1976 i Innsbruck. Posad. En posad (russisk: посад) var en bosetning, ofte omgitt av festningsverker og en vollgrav, beliggende ved, men utenfor, en by eller en kreml, eller ved et kloster mellm 900- og 1400-tallet. Innbyggerne var vanligvis håndverkere og handelsmenn, kjent som "posadskije ljudi" (posadfolk). I det russiske keiserrike ver en posad en liten, halv-urban bosetning. Mange posader utviklet seg til byer. De som lå ved en kreml forårsaket ofte lokale stedsnavn, som "Nagornyj Posad" (Den øvre bosetningen), og "Kazanskij Posad" for det historiske senteret i Kazan. De som lå ved et kloster ble ofte til byer oppkalt etter klosteret, som Sergijev Posad som er oppkalt etter det nærliggende Troitse-Sergijeva Lavra. Se også Pavlovskij Posad, Mariinskij Posad og Gavrilov Posad. Boo. Boo er et svensk tettsted i Nacka kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I år 2005 hadde tettstedet 21 776 innbyggere. En av forstedene i Boo er Orminge. HMS «Duke of York» (1940). HMS «Duke of York» var et britisk slagskip av «King George V»-klassen. Skipet er mest kjent for å ha ledet styrken som senket det tyske slagskipet «Scharnhorst» ved Nordkapp i desember 1943. Skipet var flaggskip i Homefleet fra 1943 og eskorterte konvoier til Murmansk og Arkangelsk. I 1944 ble hun modernisert i Liverpool og fikk bedre antiluftskyts og ble sendt til Stillehavet og ble flaggskipet til den britiske stillehavsflåten. Fylkesvei 310 (Hordaland). Fylkesvei 310 (Fv310) i Hordaland går mellom Voss og Rong i Voss kommune. Veien er 15,2 km lang. Eksterne lenker. 310 Svetlana Nagejkina. Svetlana Vjatsjeslavovna Nagejkina (russisk: Светлана Вячеславовна Нагейкина; født 2. februar 1965 i Tambov) er en tidligere sovjetisk/russisk langrennsløper som konkurrerte i 1980-årene. Hun var med på å vinne gull med det sovjetiske stafettlaget under OL 1988 i Calgary. Hun vant Vasaloppet i 2000 og 2002. Hun vant FIS Marathon Cup sammenlagt i 2000. Formel 1-sesongen 2003. Formel 1-VM 2003 var det 54. Formel 1 verdensmesterskapet arrangert av FIA. Det startet 9. mars og ble avsluttet 12. oktober, totalt ble det kjørt 16 formel 1-løp. Fylkesvei 311 (Hordaland). Fylkesvei 311 (Fv311) i Hordaland går mellom Voss og Bulken i Voss kommune. Veien er 12,5 km lang. Kart som viser Fylkesveg 311(Hordaland) Eksterne lenker. 311 Vignettering. Eksempel på mørke kanter i et fotografi, forårsaket av vignettering Vignettering betegner en gradvis formørkning ut fra sentrum av et fotografi. Naturlig vignettering skyldes optiske og mekaniske svakheter i optikken, i tillegg til pikselvignettering ved digitalfotografering. Vignettering er ofte en uønsket effekt, men kan også brukes som et virkemiddel for å lede blikket mot sentrum av fotografiet. Dette gjøres enten ved bruk av optikk som gir mye vignettering, bruk av filter, eller ved etterbehandling. Geek. Geek er slang for en person med sterk binding til et fagområde. Det finnes flere varianter, og det kan nevnes hippiegeeks, darkgeeks, highgeeks, gadgetgeek, kulturgeeks, og egogeeks. De siste blir ofte oppfattet som "wannabees" av teknologisk orienterte geeks, men blir også koblet til geeks som i utstrakt grad er involvert i publisering på nettet. Distinksjoner oppstår og forsvinner på bakgrunn av strømninger i kulturen. Skribenter på nettsteder slik som Facebook blir ofte omtalt som egogeeks. Slangordet "keeg" som har meningen kul, kommer av uttrykket "geek". Nemlig geek baklengs. (Det motsatte av geek) Kirsten Rita Arnesen. Kirsten Rita Arnesen (født 5. mai 1933 i Bergen) er en bridgespiller og -spaltist, ingeniør, økonom og forsker. Forsking. Arnesen var Havforskningsinstituttets første miljøsaksbehandler (1971) for konsesjonssøknader om utslipp til sjø (lov om vannforurensing av 1970). Hun var prosjektkoordinator for IWC/NFRs telletokt av vågehvalbestanden 1989-90 og "Norwegian Independent Linetransect Survey" i 1995 (NILS-95): simultantokt hvor 11 fartøyer dekket Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. 1996-97 var hun fagsekretær for Norskehavsprogrammet ("Mare Cognitum"). Bridge. Sammen med Gerd Hantveit vant hun det uoffisielle NM damer i 1976. I Helsingør året etter representerte de Norge i EM damer. I senere tid er hennes beste resultater sølv fra NM mix par 2002 og bronse fra NM mix lag 2004 – begge ganger med Jon Sveindal som makker. Hun var bridgeskribent i Morgenavisen og Bergens Arbeiderblad og jobbet på 1980-tallet også for utvikling av turneringer for Norsk Bridgeforbund og klubber og for rekruttering med juniorbridge. Forbundets innsats har resultert i at Norge har vært og er i verdenstoppen innen bridgeidretten. Norge ble verdensmestere i bridge i Bermuda Bowl, Shanghai 2007. Arnesen har også som pensjonist deltatt aktivt i turnerings- og forbundsarbeid, blant annet som leder av forbundets valgkomite. I 25 år har hun også vært primus motor for å bygge opp turneringsnivå; resultat er årlig Internasjonal Storturnering i Bergen med Bergen Akademiske Bridgeklubb som ansvarlig arrangør. Utmerkelser. I 1987 ble hun for velforeningsarbeid (Nøstet, Verftet og Klosteret Velforening) tildelt Venstres miljøpris, som ble utdelt for første gang. Hun er også æresmedlem av Bergen Akademiske Bridgeklubb. Dalaradia. Dalaradia eller Dál nAraidi (ikke til å bli forvekslet med kongedømmet Dalriada (Dál Riata) var et kongedømme til et delvis mytiske folk kalt cruithin (irsk "cruithni") i nordøstlige delen av Irland en gang i tiden rundt midten av 1000-tallet og tidlig middelalder. Landområdene til Dalaradia synes å tilsvare "Robogdii" som nevnes i den greske geografen Klaudios Ptolemaios’ verk "Geografike hyfegesis", et område delt med Dalriada. "Fiachu Araide" var den eponymiske grunnleggeren av Dalaradia. Området var sentrert på de nordlige kystene av Lough Neagh i sørlige Antrim. Dalaradia var det andre kongedømmet i Ulster, og dens konger utfordret Dál Fiatach for overkongedømmet i noen århundrer. Det er dog tvilsomt om et Dalaradia-kongedømme noen gang har eksistert, unntatt kanskje som en løs sammenslutning av mindre småkongedømmer, før på 700-tallet, lenge etter at cruthin-konger hadde sluttet å ha noen virkelig kontroll over overkongedømmet i Ulster. USS «Missouri». USS «Missouri» har vært brukt som navn på flere skip i den amerikanske marine. HMS «Prince of Wales». HMS «Prince of Wales» er brukt som navn på flere skip i den britiske marinen. Homo ludens. Homo ludens er et latinsk uttrykk som betyr "det lekende mennesket". Uttrykket har blitt brukt i flere sammenhenger, men mest om når voksne «leker» i en eller annen form: i uhøytidelige idretter, gjennom spill og hobbyer. Begrepet er gammelt, og er sist aktualisert i Norge da filosofen Arne Næss tok til orde for at mennesket burde leke mere og ta seg selv mindre høytidelig. Man kunne til og med risikere å gjøre verdifulle nye tanker og ideer i en lekende tilstand, som en ikke hadde kommet på ellers. Pedagoger og psykologer som har studert barns utvikling har også fremhevet lekens betydning både med hensyn til den fysiske, mentale og sosiale siden. Gendarmen i New York. "Gendarmen i New York" (originaltittel: "Le gendarme à New York") er en fransk-italiensk filmkomedie fra 1965 med Louis de Funès i hovedrollen. Regi er ved Jean Girault. Filmen er også kjent under den engelskspråklige tittelen "The Gendarme in New York". Handling. Gendarmen Ludovic Cruchot (Funes) og noen kollegaer reiser denne gangen fra St. Tropez til New York for å representere Frankrike i en internasjonal politi-kongress om lov og orden. Med på turen over atlanteren har også hans datter klart å lure seg med. Hun skaper kaos i byen da han ser henne avbildet i avisa sammen med en italiensk politimann. En rekke forviklinger oppstår da han forsøker å finne datteren. Om filmen. Den fikk terningkast tre av "VG". One Just Man. "One Just Man" (originaltittel: "Il Giustiziere sfida la città") er en italiensk action- og kriminalfilm fra 1975 regissert av Umberto Lenzi. Hovedrollene spilles av Joseph Cotten og Tomas Milian. Handling. Rambo er en hardbarket motorsyklist som blir involvert i et kidnappingsdrama. Når han besøker en tidligere venn, som nå jobber som sikkerhetsvakt, blir han forsøkt overtalt å hjelpe ham med kidnappingssaken av en liten gutt som er et biprodukt av en krig mellom to mafiafamilier. Han takker nei, men når hans bror blir drept endrer han oppfatning. I tillegg til å frigi gutten vil han også ha hevn over de to forbryterfamiliene. Om filmen. "On Just Man" regnes som en såkalt «Poliziotteschi», som er en subsjanger av krim og action som oppsto i Italia og hadde sin storhetstid på 1970-tallet. Filmen gikk rett på video i Norge og ble utgitt av techno film ca 1981. Akhtuba. Akhtuba (russisk: Ахтуба) er en forgreining av elva Volga. Akhtuba deler seg fra Volgas venstre bredd ved byen Volzjskij, rundt 15 km nordøst for Volgograd, og renner parallelt med Volga mot Volgadeltaet og Det kaspiske hav. Den opprinnelige begynnelsen på Akhtuba ble blokkert av demningen til Volga vannkraftverk. Den renner nå ut fra Volga via en 6,5 km lang kunstig utløpskanal som starter nedenfor demningen. Elva er 537 km lang, med en gjennomsnittlig vannføring på 153 m³/s. Byer ved Akhtuba: Volzjskij, Leninsk, Znamensk, Akhtubinsk, Kharabali. Den gyldne hordes hovedstad Saraj lå mest sannsynlig også ved Akhtuba, ikke langt fra Kharabali. Området mellom Volga og Akhtuba kalles Volga-Akhtubasletten, og er et av Russlands fremste områder for dyrking av grønnsaker. Den er spesielt kjent for sine vannmeloner. The Glove. "The Glove" er en amerikansk actiondrama og kriminalfilm fra 1979 med John Saxon og Roosevelt Grier i hovedrollene. Regi er ved Ross Hagen. Filmen er også kjent under tittelen "The Glove: Lethal Terminator". Handling. Sam Kellough (John Saxon) er en moderne dusørjeger i Los Angeles som bestemmer seg for å fakke Victor Hale (Roosevelt Grier), en voldelig og storvokst eksfange som har en dusørpris på $20 000 hengende over seg. Men Victor Hale er ikke bare den som blir jaget, han jager også selv. Etter å ha blitt mishandlet i fengsel er han nå ut etter hevn overfor sine tidligere fangevoktere. Han oppsøker dem en etter en og dreper dem med samme instrument de en gang mishandlet ham med, en stor lærhanske med stålbeslag. Tagline: «Vi ønsker ham død, ikke levende» Om filmen. Filmen har fått lunken mottakelse av kritikerne. I Norge. Filmen ble utgitt på video rundt 1983/84 av Novio AS under originaltittelen. Uki Ni Masi. Uki Ni Masi er en av øyene i provinsen Makira-Ulawa på Salomonøyene. Øya ligger nord for øya Makira (San Cristobal), og er 150 km² stor. De eneste pattedyrene som lever her er den introduserte flaggermusen polynesiarotte (Rattus exulans), samt flaggermusartene Dobsonia inermis, Pteropus cognatus, Emballonura nigrescens og Aselliscus tricuspidatus. Albert Lebrun. Albert Lebrun (født 29. august 1871 i Mercy-la-Haut, død 6. mars 1950 i Paris) var en fransk politiker. Han var Frankrikes president fra 1932 til 1940, og dermed den siste presidenten i den tredje republikk. Han var medlem av partiet Alliance Démocratique (AD). Han ble erstattet av Philippe Pétain da Frankrike inngikk våpenhvile med Tyskland i 1940, men offisielt avgikk han aldri. Folklore Fellows. Federasjonen Folklore Fellows ble stiftet av Kaarle Krohn, Johannes Bolte og Axel Olrik i 1907, som et vitenskapelig selskap for internasjonal folkloristikk. Sitt viktigste arbeidsfelt fikk selskapet gjennom utgivelsen av skriftserien Folklore Fellows' Communications ("FFC"), som kom med sin første publikasjon i 1910. Folklore Fellows driver også en såkalt sommerskole for folkloristiske forskere. Kaarle Krohn. Kaarle Leopold Krohn (født i Helsingfors 10. mai 1863, død i Sammatti 19. juli 1933), var en finsk professor i komparativ folkloristikk ved Helsingfors universitet 1898-1928, og videreutvikler av den historisk-geografiske metode, også kjent som den finske skole. I sitt yrkesvalg etterfulgte Kaarle Krohn sin far, Julius Krohn (1835–1888), som også var professor i folkloristikk. Søsteren var den berømte finske forfatteren Aino Kallas. Utdannelse og akademiske grader. Krohn tok examen artium i 1880, og ble cand. philol. ved Helsingfors universitet i 1883, og ble språklærer. I perioden 1881 til 1885 foretok han innsamlingsreiser til nordlige Karelen og til Värmland. Til å begynne med var han mest opptatt av å samle eventyr, som han syntes var blitt sterkt forsømt i Finland, til fordel innsamling av runesang som Elias Lönnroth (1802–1884) satte sammen til det finske nasjonaleposet Kalevala. Innsamlingsarbeidene ble avsluttet med at han fra januar 1884 til juni 1885 flakket rundt over det meste av Finland for å samle alt hva han kom over av folkdiktningsgenre. Da hans doktoravhandling "Tutkimuksia suomalaisen kansansatujen alalta I" (1887), ble oversatt til tysk under tittelen "Bär (Wolf) und Fuchs, eine nordische Tiermärchenkette" (1888), opplevde han straks internasjonal berømmelse. Det var spesiell her, innenfor eventyrforskningen, at han videreutviklet den historisk-geografiske metode og la grunnsteinen til et stort, livskraftig paradigmeskifte innenfor den internasjonale eventyrforskningen. Akademisk karriere. 28. august 1888 omkom hans far under havari med seilbåt utenfor havna i Viborg. Dermed kom Kaarle Krohn til å etterfølge ham i stillingen. Senere sørget han også for å sette et verdig punktum for sin fars akademiske karriere gjennom å utgi flere større studier som fremdeles var ufullførte da han druknet; "Suomen suvun pakanallinen jumalanpalvelus" (1894) og "Kantelettaren tuktimuksia" i 2 bd (1900–01). Med farens død ble Kaarle Krohn ansatt som dosent i Finsk og komparativ folkloristikk ved Helsingfors universitet, men allerede året etter, i 1889, ble han kalt til utøvende professor i Finsk språk og litteratur. Fra 1898 var hans tittel stedfortredende professor. I 1908, da det ble opprettet en varig stilling i Finsk og komparativ folkloristikk, ble han den første som satt med professoratet. Her fungerte han som ordinær professor til i 1928, da han 65 år gammel gikk av med pensjon. I 1907 stiftet Kaarle Krohn, sammen med Johannes Bolte og Axel Olrik, Federation of Folklore Fellows og skriftserien Folklore Fellows' Communications. I 1917 ble han formann i Det finske Litteratursälskap, (Suomalaisen Kirjallisuuden Seura). Krohn var også med på å grunnlegge Det finske akademi for vitenskap og litteratur ("Suomalainen Tiedeakatemia – Academia Scientiarum Fennica – Finnish Academy of Science and Letters"), tidsskriftet "Virittäjä" (1896), og sammen med Emil Nestor Setälä, "Finno-ugrisk forskning" (1901), men det var særlig utviklingen av den finske skoles 'historisk-geografiske' tilnærming til komparativ folkloristikk som ble hans største vitenskapelige landemerke. Det meste av Kaarle Krohns forskning knyttet seg til folkediktningen i Finland, og blant hovedverkene finner vi flere studier over nasjonaleposet Kalevala; "Kalevalan runojen historia" (1903-10), "Suomalaiset syntyloitsut" (1917), "Kalevalankysymyksiä", I-III (1918) og "Kalevalastudien", I-IV (1924-28). "Kalevalankysymyksiä" (= Kalevalaspørsmål) var ment som en håndbok, tilegnet studenter i finsk folkediktning. Åtte år senere gjennomarbeidet han verket med tanke på et utenlandsk publikum. Tittelen er "Die folkloristiche Arbeitsmethode", og her ga han enda flere eksempler fra folkediktningen, slik den antok karakter av en grunnbok i folkloristikk og et standard referanseverk over den finske metode. Kaarle Krohn kom etter hvert til at en del av folkediktningsmotivene i Kalevala (kertomarunot) hadde sitt opphav i vikingtiden, og at det i overveiende grad var historisk virkelige personer og hendelser som ble skildret i heltediktningen. Hans viktigste verk om fornreligion er "Suomalaisten runojen uskonto" (1915), "Skandinavisk mytologi" (1922) og "Zur finnischen Mythologie" (1932). I 1901 grunnla Kaarle Krohn sammen med E. N. Setälä tidsskriftet "Finnisch-ugrische Forschungen", og i 1907 foreningen Folklore Fellows, som fremdeles eksisterer som et av de viktigste internasjonale selskap for utgivelser av folkloristiske monografier. Krohn var også formann i Finska litteratursällskapet i 1917-33. Like før han døde i 1932, vendte Krohn tilbake til folkloristiske studier. Han publiserte sitt syn på den internasjonale folkediktingsskolen som i stort monn var basert på den metodiske fremgangsmåte han selv hadde utviklet, kalt "Übersicht über einige Resultate der Märchenforschung". Referanser. Krohn, Kaarle Michael Harner. Michael Harner (født 27. april 1929) er en amerikansk psykolog som etter å ha prøvd hallusinogenet ayahuasca med sjamaner i Peru, dannet teorien om sjamanistisk bevissthet. Det er et slags mentalt stadium, hvor man oppnår forhøyet, kosmisk bevissthet. Harner er blitt populær i new age-kretser og er en av mange forfattere som – inspirert av sjamanisme – skriver i gråsonen mellom vitenskap og populærlitteratur. Andre eksempler på slike forfattere er Jeremy Narby, Carlos Castaneda, Erich von Däniken og Alberto Villoldo. Lionbridge. Lionbridge har hovedkvarter i Waltham, Massachusetts, USA. Bedriften tilbyr oversettelse og lokalisering, internasjonalisering, programvareutvikling og -testing og e-læring. Lionbridge ble grunnlagt i 1996 og har datterselskaper i 26 land, blant annet i Norge, Danmark, Sverige, Finland, Irland, Polen, Japan, Kina og India. Selskapet har over 4000 ansatte. Lionbridge i Norge. Lionbridges kontor i Norge ligger på Bryggen i Bergen. Bedriften ble startet i 1985, da under navnet ID Doc (del av ID-Gruppen), senere NorDoc. I 1991 ble bedriften kjøpt opp av Berlitz og ble en del av Berlitz GlobalNET. I 2002 ble Berlitz GlobalNET kjøpt av Bowne Global Solutions, som igjen ble kjøpt av Lionbridge Technologies, Inc. i 2005. Det norske kontoret har 9 ansatte (2010). Tjenester. Lionbridge leverer oversettelse og lokalisering til blant annet virksomheter innen telekommunikasjon, IT, industri, medisin og offentlige institusjoner inkludert EUs institusjoner. Lionbridge leverer også programvaretesting, herunder sertifiseringstjenester under varemerket VeriTest, plattformtesting, lokaliseringstesting, funksjonalitetstesting med mer. Freeway. Freeway er Lionbridges egen webportal. Via portalen kan Lionbridges kunder levere og administrere oppdrag, og kommunisere med sine Lionbridge-team. De får også tilgang til sin egen terminologi i form av oversettelsesminner (TM – Translation Memory) og ordlister, som Lionbridge bygger opp og lagrer på sin språkteknologiserver, Logoport. Logoport støtter oppretting av flerspråklige ordlister og oversettelsesminner til flere enn 550 språk. Bente Guro Møller. Bente Guro Møller (født 28. juni 1949) var fram til 2007 leder for Internasjonalt Kultursenter og Museum (IKM) i Oslo. Hun tok i 1990 initiativ som førte til at institusjonen ble opprettet, og at den har markert seg med utstillinger og prosjekter med tverrkulturell profil. Hun har en stor del av æren for at IKM i 2006 ble kåret til årets museum. Bente Guro Møller er cand.philol. (1982) fra UiO med hovedfag i Nordisk språk og litteratur, samt mellomfag i historie og folkeminnevitenskap. I 2001 fikk Møller Oslo kommunes kulturpris for sitt engasjement innenfor det flerkulturelle arbeidsområdet. I 2007 ble Møller utpekt av kulturminister Giske til stillingen som koordinator for regjeringens satsing Mangfoldsåret 2008. Servotron. Servotron var et rockeband som var aktivt fra 1995 til 1999 og inspirert av science fiction. Medlemmene fremstilte et kollektiv av roboter som spredte budskapet om robotenes overtagelse og oppfordret maskiner til å reise seg og gjøre motstand mot sine menneskelige undertrykkere. Samtidig oppfordret de mennesker til å utføre kybernetiske forbedringer. Servotron ga ut to fullengde-album, en 10" EP og flere singler. Bandet kalte narrebevegelsen sin for SRA (Servotron Robot Allegiance) og brukte slagordet «Bli med oss eller dø!» ("Join Us or Die!") Flatholmen. Flatholmen ligger i Risør, ved innseilingen til Risør-skjærgården. Flatholmen var frem til 2008 eid av krigsveteran Finn Sørensen, før den ble solgt til Kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette Marit for 9 millioner kroner. Flatholmen består faktisk av tre holmer, og et areal på 26 mål, samt over 1 km med strandlinje. Overgangsnavn. Overgangsnavn er den astronomiske navnekonvensjonen som blir brukt på astronomiske objekter rett etter at de er oppdaget. Det provisoriske navnet blir som regel erstattet med et permanent navn så snart forskere har regnet ut en pålitelig omløpsbane for objektet. Når det gjelder asteroider, er det oppdaget så mange at flere av dem aldri vil bli navngitt av sine opprinnelige oppdagere. Asteroider. Dagens overgangsnavnesystem for asteroidar har vært i bruk siden 1925. Det erstattet flere tidligere systemer som ble ubrukelige på grunn av stadig nye asteroideoppdagelser. Sirkka Polkunen. Sirkka Tellervo «Telle» Polkunen (senere "Vilander", født 6. november 1927) er en tidligere finsk langrennsløper som konkurrerte i 1950-årene. Hun var med på det finske laget som vant 3 x 5 km stafett under OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Fire år tidligere kom Polkunen på 5. plass på 10 km under OL 1952 i Oslo. Under VM 1954 i Falun tok Polkunen sølv med det finske stafettlaget, og kom på 6. plass på 10 km. Hanting. Hanting (kinesisk: 寒亭区; pinyin: "Hántíng Qū") er et distrikt i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Weifang. Samferdsel. Kinas riksvei 206, som går gjennom Hanting, løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Eksterne lenker. Hanting Anqiu. Anqiu (kinesisk: 安丘; pinyin: "Ānqiū") er et byfylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Weifang. Befolkningen var i 1999 på 1 096 469. Kulturminner. En del av den store Qi-muren står igjen i verneverdig tilstand her, og er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 206, som går gjennom Anqiu, løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Bois de Boulogne. Bois de Boulogne er en park i den vestlige delen av 16. arrondissement i Paris, i nærheten av forstaden Boulogne-Billancourt. Stedet ble omgjort til en park av Napoleon III i 1852 og dekker ca. 8,5 km². Dermed er den langt større enn f.eks. Central Park i New York eller Hyde Park i London. I den nordlige delen av Bois de Boulogne ligger fornøyelsesparken Jardin d'Acclimatation. Zhanhua. Zhanhua (kinesisk: 沾化县; pinyin: "Zhānhuà Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Binzhou. Befolkningen var i 1999 på: 381 146. Eksterne lenker. Zhanhua Feicheng. Feicheng (kinesisk: 肥城; pinyin: "Féichéng") er et byfylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Tai'an. Befolkningen var i 1999 på 960 232. Kulturminner. En del av den store Qi-muren står igjen i verneverdig tilstand her, og er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Klipperingmåler. Klipperingmåler ("Gnophos obfuscata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten er gråspraglete helt uten påfallende tegninger, men den er utmerket kamuflert når den sitter med vingene lagt flatt mot steiner. Utseende. En ganske stor (vingespenn 36 – 46 mm), slank, ensfarget gråspraglete måler. Forvingen har en mørk flekk og to, ofte utydelige, mørke tverrlinjer som avgrenser et trapesformet felt som none ganger er litt mørkere enn resten av vingen. Den kan også ha antydning til en hvit tverrstripe langs ytterkanten, ellers er den helt jevnt farget. Larven er glatt, gråbrun med to små vorter på ryggen av det bakerste kroppsleddet. Levevis. Denne arten er knyttet til steinete heier, klipper og bergvegger. De voksne målerne hviler med vingene lagt flatt mot fjellet om dagen og er da svært vanskelige å se. Larven kan leve på en lang rekke ulike planter, for eksempel lyng, sildrer, bergknapp og bringebær. De voksne målerne flyr om natten i juli – august. Utbredelse. Klipperingmåleren er en palearktisk art. I Norge finnes den langs kysten til Hordaland, på Østlandet og Sørlandet også innenlands, den er dessuten funnet i Sør-Trøndelag. Plasan. Plasan (hebraisk "פלסן"), tidligere Plasan Sasa, er et israelsk selskap innenfor militære kjøretøyer, etablert i 1985. De utvikler, produserer og monterer pansring og pansrede karosserier for lette militære hjulkjøretøyer og pansrede personellkjøretøyer, fly og helikoptere. Plasan er eid av Kibbutz Sasa, et landsbykollektiv på rundt 100 familier nord i Israel. Produkter. Plasans pansring brukes i de fleste av det amerikanske forsvarets MRAP-kjøretøyer og Oshkosh Truck/ Northrop Grummans JLTV-program. «Yamato». «Yamato» er brukt på flere skip i den japanske marinen. Plasan Sand Cat. Sand Cat (hebraisk "פלסן קרקל", tidligere Caracal) er et pansret kjøretøy med firehjulstrekk utviklet av israelske Plasan og markedsført av amerikanske Oshkosh. Det er basert på en Ford F-serie ramme som er kortet ned til 284 cm (112 tommer) av Ford-godkjente Manning Equipment i USA. Opprinnelig var den tenkt som en erstatning for den aldrende AIL Storm firehjulstrekkeren til Israels forsvar, men de har senere utviklet forskjellige versjoner fra fire til seks tonn og med plass til opp til åtte soldater. Eksemplarer har blitt testet av det israelske forsvaret og den amerikanske hæren. Sand Cat ble først vist offentlig som Caracal på en messe arrangert av AUSA i oktober 2005. Den har senere blitt vist på andre messer som Sand Cat. Varianten Sand Cat Plus har blitt tatt i bruk av det svenske politiet, det israelske politiet og Bulgaria. Historie og utvikling. Plasan produserer opprinnelig pansring for andre kjøretøyer som HMMWV både for Israel og andre land, men i 2005 viste de Sand Cat, da under Caracal-navnet, på AUSA-utstilligen. Opprinnelig var den tenkt som en erstatning for den aldrende AIL Storm, kjent for Israels forsvar som M-240. I 2008 kjøpte den svenske Krisberedskapsmyndigheten inn tre eksemplarer av Sand Cat Plus til det svenske politiet. De ble bygget av selskapet Eurolans i Backaryd i Blekinge. Kjøretøyene skal være stasjonert i Stockholm, Göteborg og Malmö. Stykkprisen er noe over tre millioner kroner. Samme året vant Plasan en kontrakt med israelsk politi verdt seks millioner USD, for et antall kjøretøyer som skal forbedre politiets evne til å operere i bebygde områder. Bulgaria har også kjøpt noen eksemplarer. Teknisk. Kjøretøyet er stort sett lagt ut som en vanlig bil med motoren framme og vognføreren der man vanligvis plasserer førersetet i en bil. De trapesformede siderutene er laget slik for å redusere mengden skuddsikkert glass som er i bruk, da dette er tungt, men fremdeles gi god sikt for passasjerene. Sand Cat er manøvrerbar og har god akselerasjon for denne typen kjøretøy. Interiøret er romslig, og har plass til en båre. Det pansrede karosseriet bruker en blanding av panserstål, keramiske plater og komposittmaterialer for å tilpasse beskyttelsen ved forskjellige trusselnivåer. Tannringmåler. Tannnringmåler ("Charissa obscurata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten er utmerket kamuflert når den hviler med vingene lagt flatt meot steiner og berg. Utseende. En middelsstor (vingespenn 27 – 32 mm), slank, ensfarget gråspraglete måler. Alle fire vingene har en liten, mørk ring nær midten, eller ser de jevnt gråspraglete. Noen ganger har forvingene en antydning til mørke tverrstriper. Arten varierer i farge med bergartene der den lever, relativt mørk der det er mørkt fjell og svært lys i områder med kalkstein. Larven er glatt og gråbrun. Levevis. Tannringmåleren lever på steinete heier, rundt klipper og bergvegger. Larven kan leve på en lang rekke forskjellige planter, for eksempel lyng, tjæreblom og bringebær. De voksne målerne flyr om natten i juli – august, om dagen sitter de i ro på steiner eller berg. Utbredelse. I Norge er tannringmåleren funnet spredt nord til Sør-Trøndelag. Thomas Levin. Thomas Levin (født 19. september 1978 i København), er en dansk skuespiller, dramatiker og manusforfatter. Biografi. Thomas Levin er teaterutdannet i København og New York ved David Gideon, The William Esper Studio og Martha Graham School. Han har opptrådt på teater, film og i TV siden 1998. Thomas Levin fikk sitt gjennombrudd i 1998 på Teater Grob i "Skind" og siden vært i teatrets faste ensemble. I 2005 ble han sammen med Per Scheel Krüger kunstnerisk leder på teateret. Levin har blant annet medvirket i "Kunsten at vedligeholde en far" i 2000. I 2006 debuterte han som dramatiker med "Jeg, Mig og Mit". På film har han blant annet spilt rollen som Bo Gregersen i "Familien Gregersen". Thomas Levin ble i 2007 gift med skuespillerinnen Laura Christensen. Camille Desmoulins. Lucie Simplice Camille Benoist Desmoulins (født 2. mars 1760 i Guise i Picardie, død 5. april 1794) var en fransk journalist og politiker som spilte en viktig rolle under den franske revolusjon. Han var en nær venn av Georges Danton. Aaron Allston. Aaron Allston (født i 1960 i Texas i USA) er en amerikansk forfatter, og har skrevet mange bøker innenfor science fiction. Han er også kjent for å ha vært med i produksjonen av filmene om Star Trek. Roy. Navnet har også blitt assosiert med det franske ordet "roi", dannet av det gammelfranske "roy", «konge». Utbredelse. "Roy" var et populært navn på guttebarn født i USA på første halvdel av 1900-tallet. "Roy" er kjent i Norge fra slutten av 1800-tallet og var et populært navn på norske guttebarn i 1950-, 1960- og 1970-årene. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Simen Sand. Simen Sand er en norsk skuespiller, forfatter, koreograf og sønn av skuespillerparet Unni Bernhoft og Bjørn Sand. I 1981 var han var med på å stifte Great Garlic Girls, der han har vært med som koreograf siden. Han har også den norske stemmen til programlederen i spillet "Buzz!" Pilotmerket. Pilotmerket ("Flugzeugführerabzeichen") er en tysk militær utmerkelse. Historie. Merket ble introdusert av Riksmarskalk Hermann Göring 14. mars 1935 (dato er omstridt) og var tiltenkt alle som fullførte pilotutdannelsen i Luftwaffe i det tredje rike. Design. Merket består av en oval sølvfarget krans hvor den ene siden er laget av laurbærblader, den andre siden av ekeblader. I senter er en mørkegrå ørn med vingene utspredd og med et hakekors i klørne. Merket er i to deler, ørnen er naglet fast til kransen. Merket ble i begynnelsen laget i buntmetall, nikkel og aluminium, men kom senere i sink. En versjon i tøy ble også introdusert, med aluminiumstråd sydd på bakgrunn i ull til offiserer, og bomullstråd på ull for menige. New Life Misson. New Life Mission (NLM) er en misjonsorganisasjon etablert i 1978. Misjonens hovedsatsningsområder er å lindre nød og forkynne evangeliet. Hovedkontoret ligger ved Krokstadelva, utenfor Drammen. Begynnelsen. NLM ble etablert i 1978, etter et besøk i Kenya. Landets fattige og mødre med barn som satt i fengsel gjorde inntrykk. NLM startet opp med støtte fra Maran Ata-menigheten i Oslo, og ble en del av Maran Ata-vekkelsens misjon. NML ga støtte til barnehjem, rehabeliteringssenter, forskoler, vannprosjekt, evangelister og bygging av kirkebygg. De har engasjement i Øst-Europa, med hjelpesendinger, bibelutdeling med mer. I dag er NLM en selvstendig tverrkirkelig protestantisk misjonsorganisasjon. Henry Kransberg var leder helt fram til sin død i august 2000 og Gunnar Enok Nilsen tok over som leder. I juni 2006 ble Henry Kransbergs yngste sønn, Tore Kransberg, ansatt som daglig leder. Han jobbet der til juni 2008. Styret i New Life Mission består av Misjonsleder Gunnar Enok Nilsen, Tor-Egil Røyland og Gunnar Aaberg. Radio og Lokal-TV. På slutten av 1980-tallet startet NLM nærradio. Etter hvert også lokal-TV og var blant de første pionerene på dette området i Norge. NLMs TV-sendinger sendes på TV Visjon Norge. NLM Magazine. NLMs tidsskrift er "NLM Magazine" med aktuelt stoff og rapporter fra misjonens arbeid. Det kommer ut fire ganger i året. K7 Bulletin. K7 Bulletin, bedre kjent som «Bulle», er studentavisen for studentene ved Norges Handelshøyskole, men retter seg også mot andre studenter i Bergensområdet. Avisen kommer ut hver 14. dag og blir spredt til de fleste utdanningssteder i Bergen. Avisen er høyskolens fremste nyhets- og rekreasjonsorgan, og skal følge retningslinjene for god presseetikk etter Vær Varsom-plakaten. Avisen ledes av et redaktørkollegium på fire personer, ansvarlig redaktør, nyhetsredaktør, magasinredaktør og fotoredaktør. I tillegg har man økonomiansvarlig og en rekke tillitsvalgte, både fotografer fra Foto NHHS og journalister. Ansvarlig redaktør for høstsemesteret 2011 er Hogne Ulla. Nyhetsredaktør høsten 2011 er Jakob Fuglseth og magasinredaktør er Ellen Balke Hveem. Redaktørstillingen innehas normalt for ett semester og redaktørene velges demokratisk ved åpent valg to ganger i året. I tillegg til redaktørene er en 15-20 journalister tilknyttet avisen. Alle jobber frivillig uten betaling. Avisen er delt opp i en nyhets- og magasindel. På baksiden har humoristiske «Morgendagens Næringsliv» sin faste spalte. Avisen produseres gjennom et samarbeid mellom tre av studentforeningens underutvalg, Grafisk NHHS, Foto NHHS og Bulle selv, som holder til i studentforeningens største lokaler, Medisenteret Avisens inntekter kommer hovedsakelig fra annonsesalg. Groruddalssatsingen. a> sett fra Kolsås i vest Groruddalssatsingen er den største økonomiske satsingen på et byløft i Norge i nyere tid. Satsingen berører fire bydeler innenfor Oslo øst (Alna, Bjerke, Grorud og Stovner), som til sammen huser over en femtedel av Oslos befolkning. Til sammenligning utgjør det et større innbyggertall enn hele Stavanger. Satsingen er et samarbeid mellom Regjeringen og Oslo kommune. I prosjektet samarbeider 17 statlige og 18 kommunale aktører. Miljøverndepartementet koordinerer statens arbeid, mens Plankontoret for Groruddalen (prosjektkontor i Byrådsavdeling for byutvikling) koordinerer arbeidet mellom stat og kommune og internt i kommunen. I løpet av perioden 2007–2016 blir over en milliard kroner (minimum 100 millioner kroner per år) brukt på tiltak som gir bedre livskvalitet og levekår for beboerne i dalen. Groruddalssatsingen skal gi synlig miljøopprustning, styrke innbyggernes stolthet og identitet, øke livskvaliteten og totalt sett forbedre levekårene i Groruddalen. Beboere, organisasjoner, borettslag, næringsliv, bydeler og andre offentlige institusjoner er trukket inn i samarbeidet. Så langt har felles innsats ført til at over 200 tiltak og prosjekter har kommet i stand. Arbeidsoppgavene i den statlige og kommunale innsatsen er delt inn i fire programområder. På grunnlag av forslag fra blant annet bydelsutvalg, etater og beboere vedtas det hvert år handlingsplaner for hvert programområde. Her går det fram hva stat, kommune og bydeler skal arbeide med i året som kommer. Ett ansvarlig departement og én byrådsavdeling har det øverste ansvaret for hvert av de fire programmene. Didrik. Didrik er en opprinnelig lavtysk form av det gammelhøytyske mannsnavnet "Theodarich", som er dannet av "thiot", «folk», og "rihhi", «rik, mektig hersker». "Þjóðrekr" var den norrøne formen av "Theodarich", og er opphav til det norske navnet "Tjodrek" og det islandske navnet "Þjóðrekur". Navnet er kjent i runeinnskripsjoner som (þiaurikR). "Þiudareiks" er en gotisk form av samme navn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Tengzhou. Tengzhou (kinesisk: 滕州; pinyin: "Téngzhōu") er et byfylke vest i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zaozhuang. Befolkningen var i 1999 på 1 549 627. Historie. Både oldtidsstaten Xue og oldtidsstaten Teng lå på det som nå er fylket Tengzhous område. Teng bestod ca. 1046–414 f.Kr. og var en liten stat under Vår- og høstannalenes tid og De stridende staters tid. Kulturminner. Det neolittiske Beixin-funnstedet (北辛遗址, "Beixin yizhi") for Beixinkulturen og stedet for hovedstaden for oldtidsstaten Xue (薛城遗址, "Xuecheng yizhi") er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Jernbane. Beijing-Shanghai høyhastighetstog har stoppested her. Vei. Kinas riksvei 104 løper gjennom fylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Renshou. Renshou (kinesisk: 仁寿县; pinyin: "Rénshòu Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Meishan. Befolkningen var i 1999 på 1.554.249 innbyggere. Kulturminner. Minneporten i Shuangbao ("Shuangbao paifang", 双堡牌坊) og klippehulene i Niujiaozhai ("Niujiaozhai shiku", 牛角寨石窟) ble i 2006 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Eksterne lenker. Renshou Anyue. Anyue (kinesisk: 安岳县; pinyin: "Ānyuè Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ziyang. Kulturminner. Anyue-grottene ("Anyue shiku", 安岳石窟), skulpturene i Vairocana-grotten (Piludong) ("Pilu dong shike zaoxiang", 毗卢洞石刻造像) og Mumen-tempelet ("Mumen si", 木门寺) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 319 fører gjennom fylket. Riksveien begynner i Xiamen i Fujian, løper nordvestover gjennom provinsene Jiangxi, Hunan, og Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Anyue Jintang. Jintang (kinesisk: 金堂县; pinyin: "Jīntáng Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Den ligger under den subprovinsielle by Chengdu. Kulturminner. Ruiguang-pagoden i Huaikou ("Huaikou Ruiguang ta", 淮口瑞光塔) fra Songdynastiets tid ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Jintang Laizhou. Laizhou (kinesisk: 莱州; pinyin: "Láizhōu") er et byfylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger under Yantai. Befolkningen var i 1999 på 875 982. Kulturminner. Klippeinnskriftene i Yunfeng Shan og Tianzhu Shan ("Yunfeng shan, Tianzhu shan moya shike") ble i 1988 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 206, som går gjennom Laizhou, løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Dayi. Del av familien Lius residens Dayi (kinesisk: 大邑县; pinyin: "Dàyì Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det tilhører den subprovinsielle by Chengdu. Kulturminner. Residensen til familien Liu i Dayi ("Dayi Liushi zhuangyuan", 大邑刘氏庄园) – det vil si til godseieren Liu Wencai (刘文彩) – ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Liu Wencai (død 1949) ble i kommunistisk propaganda i Mao-tiden fremstilt som selve arketypen på en grusom utbytter av fattigbøndene. Eksterne lenker. Dayi Xinjin. Fylket Xinjin ved Chengdu i Sichuan. Xinjin (kinesisk: 新津县; pinyin: "Xīnjīn Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under den subprovinsielle by Chengdu. Befolkningen var i 1999 på 288.198 innbyggere. Kulturminner. Funnstedene for noen forhistoriske byer på Chengdusletten ("Chengdu Pingyuan shiqian chengzhi", 成都平原史前城址) og det stedlige Guanyintempelet ("Guanyin si", 观音寺) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Xinjin Pengshan. Pengshan (kinesisk: 彭山县; pinyin: "Péngshān Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Meishan. Eksterne lenker. Pengshan Xinmin. Xinmin (kinesisk: 新民; pinyin: "Xīnmín", Wade–Giles: "Hsin-min") er et byfylke i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det ligger under den subprovinsielle by Shenyang. Befolkningen var i 1999 på 674 813. Kulturminner. Det arkeologiske funnstedet Gaotaishan ("Gaotaishan yizhi", 高台山遗址) med funn fra den neolittiske Gaotaishankulturen ble i 2006 tilføyd på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 102 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og fører gjennom provinsene Hebei, Liaoning, Jilin og Heilongjiang. Den er innom byene Qinhuangdao, Shenyang og Changchun underveis til Harbin. Kinas riksvei 304 løper gjennom området. Den begynner i Dandong i Liaoning og fører til Holingol i Indre Mongolia. Jinxi. Jinxi (kinesisk: 金溪县; pinyin: "Jīnxī Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Fuzhou. Samferdsel. Kinas riksvei 206, som passerer dette området, løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Eksterne lenker. Jinxi Derek Sikua. David Derek Sikua (født 10. oktober 1959) var statsminister på Salomonøyene fra 20. desember 2007 til 25. august 2010. Sikua er fra landsbyen Ngalitavethi i Guadalcanal-provinsen. Han var undersekretær for Ministeriet for utdanning og menneskelig utvikling (Ministry of Education and Human Resources Development) fra april 1993 til februar 1994, og permanent sekretær ved samme ministerium fra fra februar 1994 til november 1997. Fra november 1997 til januar 1998 var han permanent sekretær for Ministriet for Skog, miljø og konservering. Etter dette var han igjen sekretær ministeriet for Utdanning og menneskelig utvikling fra mai 2003 til 7. september 2003 til 31. desember 2005. I april 2006 ble han ble valgt inn i parlamentet (for North East Guadalcanal valgkrets) og ble minister for utdanning og menneskelig utvikling under statsminister Manasseh Sogavare 4. mai 2006. Han sluttet seg til opposisjonen i november 2007. Etter at Sogavare ble beseiret 13. desember 2007 etter et mistillitsforslag, som ble lagt frem av Sikua, ble Sikua opposisjonens kandidat til å erstatte ham. Han ble valgt til statsminister av Parlamentet 20. desember 2007, med 32 stemmer mot 15 for regjeringens kandidat Patteson Oti. Han ble tatt i ed samme dag, og hans regjering ble tatt i ed 21. og 22. desember. Jimo. Historisk foto fra Jimo i 1898 Jimo (kinesisk: 即墨; pinyin: "Jìmò") er et byfylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger under Qingdao. Befolkningen var i 1999 på 1 063 107. Kulturminner. Tyske tropper ekserserer ved Jimos bymur i 1898 Det arkeologiske funnstedet i gamlebyen i Jimo ("Jimo gucheng yizhi", 即墨故城遗址) er oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Historie. Jimo ble til under det østlige Zhou-dynasti, og ble den gang Shandongs nest største by. Under beleiringen av Jimo i 279 f.Kr. klarte byens forsvarere, fra staten Qi, å unngå nederlag og vende det til seier ved en krigslist som har gått inn i historien. De samlet sammen 1.000 okser, bandt skarpe dolker til deres ører, bandt strå til deres haler, og kledte dem opp i fargerike tøyer slik at de lignet drager. Så, etter mørkets frembrudd, tenke de på stråhalene og drev oksene mot beleirernes leir. Beleirerne ble skrekkslagne og Qi-styrkene vant en stor seier. Etter slaget kunne Qi gjeninnta alle de 70 byene som fienden frem til da hadde erobret fra dem. Samferdsel. Kinas riksvei 204 løper gjennom området. Den løper fra Yantai i Shandong sørover til Shanghai, og er innom blant annet Lianyungang, Nantong og Taicang. Kinas riksvei 308 løper gjennom området. Den begynner i Qingdao i Shandong og fører via Jinan til Shijiazhuang i Hebei. Gaomi. Gaomi (kinesisk: 高密; pinyin: "Gāomì") er et byfylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Weifang. Befolkningen var i 1999 på 845 140 innbyggere. Arealet er på 1.603 km². Elven Jiaolai He, provinsens største elv, renner gjennom fylket. Den lærde Zheng Xuan (127-200 e.Kr.), som under Handynastiets tid fikk utarbeidet en autoritativ versjon av Konfucius' "Analektene" og kommenterte verket utførlig, stammet fra Gaomi. Også forfatteren og nobelprisvinneren Mo Yan er fra Gaomi. De fleste av hans romaner utspiller seg der. Gaomi, hvis historie er kjent tilbake til Qindynastiets tid, var del av et av de første områdene som Statsrådet åpnet for utenlandsk handel i samband med reformpolitikken i slutten på 1970-årene. Gaomi hadde fylkesstatus til 1994, men ble da oppgradert til byfylke. Samferdsel. Den tyskbygde jernbanelinjen "Schantung-Bahn" (anlagt fra 1899 til 1904) førte gjennom Gaomi, og traseen er blitt oppgradert til bruk i det moderne kinesiske stamnett. Qingdao-Taiyuan høyhastighetstog stanser her på sin vei fra Qingdao til Taiyuan. Yishui. Yishui (kinesisk: 沂水县; pinyin: "Yíshuǐ Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Linyi. Kulturminner. En del av den store Qi-muren står igjen i verneverdig tilstand her, og er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Yishui Tancheng. Tancheng (kinesisk: 郯城县; pinyin: "Tánchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Linyi. Befolkningen var i 1999 på:964.538. Arealet er på 1306,58 kvadratkilometer. Tancheng på 1600-tallet er bakgrunnen for Jonathan Spences mikrohistorie "The Death of Woman Wang". Xu Ling, kompilator av diktantologien Nye sanger fra jadeterrassen, var fra det som i dag er Tancheng fylke. Kulturminner. Stedet for hovedstaden til oldtidsstaten Tan ("Tanguo gucheng" 郯国故城) ligger her, og ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner. Jordskjelv. Den 25. juli 1668 ble området rammet av et jordskjelv med beregnet momentmagnitude på 8,5. Tanchengjordskjelvet var dermed et av Kinas kraftigste i historisk tid. Ved landsbyen Maipo 麦坡村 i storkommunen Gaofengtou i Tancheng fylke kan man tydelig se forkastningene og ruiner som hang sammen med jordskjelvet. Administrative enheter. Storkommuner: Tancheng 郯城镇 (administrasjonssete), Matou 马头镇, Zhongfang 重坊镇, Lizhuang 李庄镇, Zhedun 禇墩镇, Yangji 杨集镇, Huangshan 黄山镇, Gangshang 港上镇, Gaofengtou, 高峰头镇, Miaoshan 庙山镇, Shadun 沙墩镇. Kommuner: Shengli 胜利乡, Xincun 新村乡, Honghua 花园乡, Guichang 归昌乡, Honghua 红花乡, Quanyuan 泉源乡. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Eksterne lenker. Tancheng Fei (Linyi). Fei (kinesisk: 费县; pinyin: "Fèi Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Linyi. Befolkningen var i 1999 på 916 555. Samferdsel. Kinas riksvei 327 løper gjennom området. Den fører Heze i Shandong til Lianyungang i Jiangsu. Eksterne lenker. Fei Jinxiang. Jinxiang (kinesisk: 金乡县; pinyin: "Jīnxiāng Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jining. Samferdsel. Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Eksterne lenker. Jinxiang Jiaxiang (Jining). Jiaxiang (kinesisk: 嘉祥县; pinyin: "Jiāxiáng Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jining. Befolkningen var i 1999 på 762.855. Kulturminner. Det kulturelt vernede minnesmerket "Steinrelieffene i slekten Wus graver" befinner seg i fylket, og har en bevart gammel que. Det ble oppført i 1961 på Folkerepublikken Kinas liste over nasjonale historiske minnesmerker og kulturgoder. Samferdsel. Kinas riksvei 327 løper gjennom området. Den fører Heze i Shandong til Lianyungang i Jiangsu. Referanser. Jiaxiang Wenshang. Wenshang (kinesisk: 汶上县; pinyin: "Wénshàng Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jining. Kulturminner. Jiabai-funnstedet (贾柏遗址, "Jiabai yizhi") ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Eksterne lenker. Wenshang Juye. Juye (kinesisk: 巨野县; pinyin: "Jùyě Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Heze. Historie. Det var i dette fylket at den såkalte Juye-hendelsen fant sted den 1. november 1897 og som Tyskland utnyttet til å skaffe seg fotfeste i Qingdao i Shandong. De to tyske misjonærer Richard Henle og Franz Xaver Nies ble drept, og dermed inntok tyskerne en by og en bukt øst i provinsen den 14. november, og påtvang kineserne en traktat som også gav dem en leasingavtale for områdene rundt byen Qingdao og Jiaozhoubukta. Fra 1949 til 1952 var det som da var prefekturet Huxi (bestående Juye noen andre administrative enheter på fylkesnivå) understilt den kortlivede provinsen Pingyuan. I april 1953 prefekturet Huxi oppløst og delene fordelt på andre jurisdiksjoner. Det var da Juye ble understilt det som nå er byprefekturet Heze. Samferdsel. Kinas riksvei 327 løper gjennom området. Den fører Heze i Shandong til Lianyungang i Jiangsu. Fotnoter. Juye CQD. CQD (Morse: — · — ·   — — · —   — · ·) var et eldre britisk nødsignal som også anvendte morsekode. CQD betydde Come Quick Danger eller Come Quickly Distress. Signalet ble tatt i bruk 1. februar 1904, etter at Marconis radiotelegraf var kommet i alminnelig bruk. Signalet ble snart erstattet med det internasjonale nødsignalet SOS. Siden 1906 har SOS vært det internasjonale nødsignalet, men i Storbritannia var man konservative med dette nødsignalet og fortsatte å bruke det noen år etter at SOS var blitt internasjonalt anerkjent. Da Titanic gikk ned, sendte de både nødsignalet CQD og SOS for at så mange mottakere som mulig skulle oppfatte nødsituasjonen. Dette var trolig også den siste gangen CQD ble brukt. Etter dette forsvant CQD helt som nødsignal. Idag er også SOS ute av bruk, og erstattet av anropet Mayday. Manasseh Sogavare. Manasseh Damukana Sogavare (født 17. januar 1955) var statsminister på Salomonøyene fra 2000 til 2001 og igjen fra 2006 til 2007. Han har vært medlem av parlamentet for provinsen Choiseul siden 1997, og han er nå leder av opposisjonen. Han møtte sterk kritikk blant annet fra Australia og New Zealand etter at han i 2007 utnevnte to politikere til ministre i regjeringen. Disse to politikerne hadde sittet i fengsel som opprørere. Blek ringmåler. Blek ringmåler ("Elophos vittaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten er jevnt gråspraglete, men kan kjennes fra lignende arter på at forvingene har to, vanligvis nokså tydelige, mørke tverrstriper som løper nesten parallelt. Utseende. En middelsstor (vingespenn 25 – 36 mm), slank, gråspraglete måler. Antennene er fjærformede hos hannen, trådformede hos hunnen. Forvingen har to, vanligvis ganske tydelige, bølgete, mørke tverr-linjer. Den ytterste er krum nær vingekanten, den innerste nesten rett, og linjene løper omtrent parallelt. Bakvingen har en slik linje. Alle fire vinger har en liten, mørk ring omtrent i midten. Larven er brun med to spisse vorter på det bakerste kroppsleddet. Levevis. Blek tannmåler lever i løvskog og også opp i fjellet. Larvene lever på bjørk ("Betula" spp.), også dvergbjørk ("Betula nana"). Utbredelse. Arten lever i Nord-Europa og videre østover til Japan. I Norge finnes den over det meste av landet. Quizquiz. Quizquiz var en inkaoffiser, død 1534. Han hjalp inkapretendenten Atahualpa med seierne ved Chimborazo i 1531 og Quipaipan i 1532, der Huáscar ble tatt til fange. Han drepte hans familie og Huascar selv i 1533, men ble beseiret ved Cuzco av spanjolene samme år og ble myrdet av sine deserterende tropper. God Save Our Solomon Islands. God Save Our Solomon Islands er nasjonalsangen på Salomonøyene. Den ble vedtatt i 1978 etter uavhengigheten fra Storbritannia. Teksten er skrevet av Panapasa Balekana og Matila Balekana, musikken er skrevet av Panapasa Balekana. Nils Nygaard. Nils Andreas Nygaard (født 3. april 1932) er en norsk jurist og professor emeritus ved Universitetet i Bergen. Nils Nygaard er født og oppvokst i Imsland i Ryfylke. Nygaard startet å studere juss ved Universitetet i Oslo først da han var 30 år, før dette jobbet han blant annet som tømmerhogger. Han ble cand. jur. i 1967 og tok i 1974 den første juridiske doktorgraden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Aktløysevurderinga i norsk rettspraksis". Nygaard sin forskning har hovedsakelig vært innenfor erstatningsrett. Hans bok "Skade og ansvar" er et standardverk i erstatningsretten og den er kommet i en rekke utgaver. Han har også gjort seg bemerket med boka "Rettsgrunnlag og Standpunkt" som er en grundig gjennomgang av den metoden jurister anvender i sitt virke (rettskildelæren). Nygaard skriver nynorsk, og han ble i 2007 tildelt målprisen av Juristmållaget for å ha vært «ein føregangsmann i å utvikla omgrepsapparatet på nynorsk i bøkene og artiklane sine». Liste over rollefigurer fra Sagaen om Darren Shan. Darren Shan. Hovedpersonen. Darren ble presset til å bli omgjort til en halv-vampyr av Vampyren Herr Crepsley etter å ha stjålet edderkoppen, Madam Octa. Ved et uhell bet edderkoppen Darrens bestevenn, Steve. Herr. Crepsley omgjore Darren til halv-vampyr i bytte mot en motgift. Han redder Steve (men Steve sverger på at han skal bli en vampyrjeger og skal spore dem ned å drepe dem, fordi han tror at Darren forrådte ham), og de "faker" hans død, og Darren blir Herr. Crepsleys assistent. Til å begynne med hater han Herr Crepsley for å ha fått han til å måtte dra hjemme fra. Men etterhvert som han lærer seg å bli mer lik vampyrer, hater han ikke Herr Crepsley lenger. Etter å ha dratt til Vampyrfjellet, må han gjennomgå en del prøver, da Darren Shan blir innsatt som vampyrprins stater også Arrkrigen. Darren blir en av Vampanlordens jegere, som skal drepe vampanlorden før han blir helvamapan. Ved slutten møter Darren Steve i en kamp der begge blir dødelig såret, og begge dør kort etter. Darren blir brakt tilbake av Herr order som en "småperson". Han blir sent tilbake til den tiden da han var yngre (og menneske) og ser sitt yngre jeg på "Cirque du Freak" sammen med Steve. Han skremmer seg selv vekk slik at han ikke ser Steve og Larten Crepsley, han kutter den originale rekken som gjorde at han ble en vampyr. Han gir så dagboken sin til Herr Høy og løses opp og dør. Senere i boka drar han til hjemmebyen hans og ser at søstra har giftet seg og fått barn ingen visste hvem mannen var, men mamma'n og pappa'n sa at de viste det. Og senere får han vite at Steve er mannen (han er jo vampanlorden, han vi utslette alle vampyrene) Larten Crepsley. Larten Crepsley var vampyren som omgjorde Darren til en halv-vampyr. Pleide å være en høyt respektert vampyr. Som nesten ble vampyrprins, men bestemte seg for at han ikke ville bli en. Han liker å kle seg i blodrødt, en vane han plukket opp fra sin læremester Seba Nil. Larten blir en slags farfigur for "Darren Shan" og lærer han mange ting han trenger for å overleve. Larten blir også en av Vampanlordens jegere og dreper den falske "Vampanlorden". Men Steve slipper Larten ned på stakene under plattformen de slåss på før han dør. Før han dør ber han Darren om ikke å kaste bort resten av livet sitt på hat og revansj. Vancha Marsj. En vampyrprins og en av vampanlordens jegere. Den vildeste og mest tradisjonelle av vampyrene. Han ble først omgjort sammen med sin bror til en halv-vampan men forlot klanen og tok vampyrenes side (ble re-omgjort av Paris Skyle). Han blir en vampanlorden jegere og blir god venn med Darren. Tilslutt blir Vancha skadet av bror Gannen og kan ikke slåss lenger, men kommer seg senere. Evanna forteller senere til Darren at hun bærer på Vanchas barn (bok 12). Han er også en legendarisk spytter, som Darren nevner "his spit was green and globular, and he could hit an ant at twenty paces". Kurda Smahlt. En vampyrprins som forsøkte å påtvinge vampyrene en union med vampanene. Han bedrar Vampyrene i et forsøk på å unngå Arrkrigen (ved å forene de to klanene igjen), og blir henrettet på slutten av bok 6 Vampyr Prinsen. Han har blondt hår og blåe øyne med tre røde arr på hans venstre skinn. Senere i sereien (bok 10) blir Kurda dratt opp av Sjelesjøen og har sjansen for å dra tilbake og la Harkat dø. Kurda sier "I have had my share of life, I took chances and accepted the consequences, let death have me". Før disse ordene inneholdt ordene hans en unnskyldning for å drept Gavner Purl. Herr Crepsleys tidligere lærer og mentor og Vampyrfjellets kvartermester. Seba Nile ble en stor inspirasjon til Herr Crepsley, Herr Crepsleys talemåte er ikke ulik Sebas. Seba kler seg i bare røde klær, som også Herr Crepsley gjør. På slutten av serien er Seba Nile den elsdte levende vampyren med sine 700 år. Han kjemper også i arrkrigens første slag, hans bein blir truffet av et sverd og han må gå med krykker gjennom rseten av serien. En god venn av Herr Crepsley og Darren Shan. Herr Crepsley ertet han ofte often for hans tunge pust og snorking. Han er en vampyr general og blir senere drept av av Kurda Smahlt. Hans siste ord er en unnskyldning for hans tunge pust og snorking. Gavners død er en av hoved grunnene for at Darren forteller om Kurdas forræderi. Mot slutten av Bok 6 blir Gavners kropp funnet plassert mellom to steiner nær tunnelen han ble drept i. I historien "en affære i natten" (An Affair of the Night) får vi vite at Gavner har en kjæreste som heter Liz Carr og som gir Gavner en stygg underbukse med rosa elefanter på. På slutten av historien slår paret opp og Gavner drar mot vampyrfjellet (bok 4). En vampyrprins som så sin bli drept av vampaner. Han hater dem av den grunn. Han er skallet og har piler som går ned på hver side av hans hode og armer. Han er en skremmende god kriger, han bruker både bomeranger og sverd. En av de få kvinnelige vampyrene, men er ansett av de fleste som en fysisk likemann, eller til og med bedre. Darren vant hennes respekt etter en kamp på bommene, som er vanskelig å tjene. Arra Seil klargjorde Darren for sin tredje prøvelse, Flammehallen. Hun var Herr Crepsleys tidligere make og ble dødelig såret i Arrkrigens første slag av vampanen Glalda Erefith. På dødsleiet ber hun Larten passe på at Prinsene sparer Darrens liv (han feilet i den fjerde prøven og stakk av fra dødsdommen). Vanez Blaine er den høyeste rangerte krigslæreren i Vampyr fjellet. Han hjalp Darren med å trene for de tre første prøvelsene. Han mistet et øye i kamp mot en løve mange tiår før serien begynner, han mister sitt andre øye da han kniv treffer han i øyet i Arrkrigens første slag (Bok 6). En Vampyrprins og den eldste levende vampyren og er circka 800 år gammel. Kjente William Shakespare (han drakk fra han på hans dødsleie og tok på den måten vare på hans sjel), han seilte med Columbus til den nye verden, og inspirerte Bram Stoker til å skrive romanen om vampyr greven "Dracula". Han blir funnet død under kroppen på en livløs bjørn i bok 8 (i følge deres livsstil, ønsker gamle vampyrer å dø med ære ved å kjempe en siste kamp der de vil falle og endelig få innvendig ro etter et langt og hardt liv). Den femte vampyrprinsen som Darren først forakter. Han ikler seg i bare svarte klær, da dette er blitt hans "varemerke". Han har skinnende, svart hår (ofte framstilt som langt) og sorte ørneliknende øyne. Hans ansiktstrekk er skarpe og ravnaktige. Han var den yngste prinsen før Darren også inntok tronen, med sine knappe 270 år. Han er veldig hard, dyster og gretten. Han har mange rynker på sitt forhode og på sidene av munnen fordi han alltid himler med øynene. Han smiler sjeldent. På grunn av dette fremstår han som en svært skremmende person. Som alle andre prinser har han digre muskler og er ganske stor (over 6 fot). Han er svært lojal til vampyrklanen og verdsetter ære og pålitelighet over alt annet i verden. Sønn av Annie og Steve. Hans bestevenn er Oggy Bass. Da han vokste opp, forvridde Steve ofte guttens sinn, og sa at vampyrene er onde og handler slik vampanene egentlig gjør. Senere når Darius innser sannheten, begynner han å hate sinn far for å ha holdt ham for narr alle disse åren. Han var først halv-vampan, men hans onkel Darren Shan re-omgjør han til en vampyr, fordi han ikke vil bli det hans far hadde blitt. Cyrus. En vampyr som ble omgjort av Kurda Smahlt. Han ble identifisert da Kurda ropte hans navn for å stoppe han i å drepe andre vampyrer. han var en av Kurdas medskyldig i forsøket på å drepe Darren i bok 6. Før vampyrvaktene rakk å fange han, begikk Cyrus selvmord ved å stikke seg i hjertet med kniven sin. Steve Leonard. Bedre kjent som Steve "Leopard" er den beryktede Vampanlorden (hovedskurken) i Sagaen om Darren Shan. I den første boken blir han kjent som Darrens beste venn, men etter at Darren bli omgjort til en halv-vampyr, Steve følte seg forrådt og sverget på at han skulle spore ham ned å drepe ham. Før dette hadde han vært oppslukt av vampyrer og samlet på staker. Han er Darius Shans far, som han fikk med Darrens søster, Annie Shan. Han blir drept av Darren i den siste boken. Gannen Harst. Vanchas bror. Fortsetter å være Vampan etter at hans bror brøt ut av klanen og ble en vampyr. Gannen blir Steves personlige beskytter og den som sannsynligvis omgjorde Steve. Gannen er ved Steves side hvorenn han går, og det vises klart at han er svært uenig i mange av mesterens beslutninger, men forblir lojal mot ham i hengivenhet til vampanene, han fortsetter å slåss sammen med Steve inntil det siste slaget, mellom han selv, Steve, hans bror Vancha og Darren Shan. Under kampen, stikker og skader Gannen Vancha, og kort tid etter blir han slått bevisstløs av R.V. R. V.. (aka Reggie Veggie, byttet senere til Righteous Vampaneze) var en miljøvern aktivist som reiste rundt i landet med "Nature's Opposing Protectors (NOP)".Da han fersket Darren i å drepe en sau for småfolket, befridde han Ulvemannenn. Men hans hender ble bitt av, av Ulvemannen, de ble senere erstattet av seks kroker, tre på hver hånd, og han ble en vampan. På slutten av serien beggyner R.V. å se hvor ond Steve egentlig er og vender seg mot ham. Han ned Gannen, men blir like etter drept av Steve som stikker en kniv inn i nakken hans. Murlough. En gal Vampan. Murlough terroriserte Herr Crepsleys gamle hjemby inntil Darren og Herr Crepsley stoppet ham. Han kidnappet Evra og prøvde å drepe Debbie Hemlock. Etter at Darren og Herr Crepsley fikk lurt han inn i en felle og gjorde det av med han, ble hans sjel fanget i Sjelesjøen. Hans hudfarge er lilla og han er en syk og gal vampan som drikker veldig mye blod. Han hadde gjemt mange lik i hjembyen til Herr Crepsley. Poletiet fant mange av likene i byen. De hadde stort blod mangel. Glalda Erefith. En venn av Kurda Smahlt. En fryktet Vampan som sloss mot Vampyrene i Arrkrigens første slag. Han drepte Arra Seil, men ble sekunder senere drept av Darren Shan som hevnet Arras død. Han blir beskrevet som en stor, kraftig vampan, med et rødt fødselsmerke på sitt venstre skinn. Han var også i hulen hvor Kurdha drepte Gavner Purl. Bargen. En vampan som var i hulen med RV og de andre vampanene i bok 8. Han forteller hvorfor RV farget huden rosa og hatt han brukte røde kontaktlinser. Vancha klarte å overbeviste han om at vampetene ikke skulle få brukte pistoler i kampen i hulene. Han blir ikke sett igjen i resten av serien. Den falske vampanlorden. Den falske lorden slåss mot Herr Crepsley sammen med Steve og Gannen på slutten av bok 9. Da Herr Crepsley endelig får drept han, klarer Steve å kaste han utenfor plattformen og ned på nålene under, på slutten av boken forteller Steve til Darren at Herr Crepsley døde forgjeves og at han er vampanlorden. Den falske vampanlorden har på seg en grønn green kappe. Annie Shan. Darrens lillesøster og mor til Darius Shan. Dermot Shan. Annies far. Darrens sosiale far. For i bok 12 "Skjebnenes sønner" blir det avslørt at Herr Order er Darrens far. Angela Shan. Darrens og Annies mor. Darius bestemor. Tommy Jones. Var en av Darrens venner, når Darren møter han i voksen alder er han blitt en stor fotballstjerne og er målvakt for laget sitt. Blir drept av R.V. og Morgan James i bok 11. Alan Morris. En av Darrens tidligere venner, men som ble er blitt en berømt forsker, med sitt spesialfelt i kloning. I bok 12 "Skjebnens sønner" blir det avslørt at han var med på å skape verdens første drage. Tony Morris. Alans storebror (skolens bølle i første bok) Sam Grest. En lokal gutt som Darren og Evra ble venner med på det stedet sirkuset stoppet for å opptre i bok 2. Han likte sylte løk og hadde en stor familie med mange kjæledyr. Dessverre, ble han brutalt drept og revet i fillebiter av ulvemannen, men Darren drakk fra han for å bevare hans sjel og minner. Han var også den første personen som Darren drakk ordentlig fra. Debbie Hemlock. Darrens første kjæreste. Hun dukker på ny opp i serien, men da 13 år eldre da er hun rundt 26 eller 27 år. Hun hjalp darren med å kjempe mot vampanene og kom på ideen med å ha mennesker for å hjelpe vampyrene. Hun elsker Darren, men vil ikke kysse han fordi han fortsatt er et barn. Hun går med på det etter hans andre renselse da han fullt ut blir en voksen vampyr. Walter Blaws. Skoleinspektøren som fikk Darren til å gå på Mahlers, hvor han møtte den voksne Debbie. Tara Williams. En søt, men sky jente som gikk i Darrens engelsk klasse, hun var en av Debbies elever før hun ble myrdet av vampanene. Alice Burgess. Var politiførstebetjent i Herr Crepsleys hjemby. Hun allierer seg senere med vampyrene og hjelper dem i Arrkrigen ved å rekrutere en armè av uteliggere som kan bruke moderne avstandsvåpen i arrkrigen, hun skapte Vampyrittene. Spits Abrams. En gal, kanibalsk seiler som Darren og Harkat møtte etter et angrep fra drager. Døde av drukning (i Sjelesjøen) da han forsøkte å avkjøle flammene en drage hadde pådratt ham. Oggy Bass. Er Darius Shans lubne bestevenn. Til å begynne med, trodde Darren at han var Darius, men han tok feil. Herr Dalton. Darrens, Steves, Tommys, and Alans lærer ved begynnelsen av første bok. Dukker igjen opp i serien, 13 år senere (men Darren hilser ikke på han, bare overser han) Derek. Mannen i butikken som Darren stjeler solkrem fra i bok 9, han blir identifisert da butikkdamen roper navnet hans og ber han hente et gevær for å skyte "morderen Darren Shan". Bridget. En sladrekjerring som forteller om hvordan det har gått med familien Shan, da Darren står utenfor sitt tidligere hjem utgitt som sin onkel Derek Shan i bok 11. Vampettene. Vampetter er mennesker rekrutert av vampanene for å kjempe i Arrkrigen. Mens vampanene ikke har lov til å bruke pistoler eller buer, kan vampettene bruke dem helt fritt siden de ikke er bundet av vampanenes lover. Mark Ryter. En vampett som i bok 9, ble torturert og drept av Vancha Marsj Morgan James. En tidligere politimann. Han jobbet for Alice Burgess inntil han ble avslørt som vampett, han er en høyt respektert vampet og er en av Steves livvakter. Fikk halvparten av ansiktet skutt vekk da Alice Burgess traff ham med en pistol. Harkat kappet senere av ham hode med en øks. Vampyrittene. Vampyrittene er en gjeng uteliggere som ble rekrutert av Debbie Hemlock og Alice Burgess for å hjelpe vampyrene i Arrkrigen. Vampyrittene er for det meste hjemløse folk, men de slår tilbake mot samfunnet i den store kampen i bok 12. Vampyrittene har som vampettene tillatelse til å bruke pistoler og andre avstandsvåpen. Declan. En av gatefolkene som Debbie og Alice rekrutterte, for å hjelpe vampyrene i Arrkrigen. Han og hans venn, Little Kenny, hjalp Darren da han var skadet etter hans første møte med Steve Leonard i sin hjemby. Little Kenny. En venn av Declan som hjalp til med å redde Darren. Evra Von. Kjent som slangegutten eller slangemannen ettersom han blir eldre, en opptredener på Cirque Du Freak. Han hjalp Herr Crepsley og Darren med å kjempe Murlogh i den tredje boken, men fikk varige skader da Murlogh skrapte vekk noen av skalene på Evras høyre skulder. Han ble en av Darrens beste venner, men deres bånd blir tynnet ut ettersom tiden går og Evra vokser med normal hastighet mens Darren kun eldes med 1/5 av den normale hastigheten. Merla Von. Evra Von's kone og mor til hans tre barn. Hun kan ta av seg ørene og bruke dem som Bumeranger. Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS). Norsk forening for klinisk sexologi (NFKS) er en norsk forening. Den ble stiftet i 1982 etter initiativ av Thore Langfeldt og Elsa Almås. NFKS er en forening for fagpersoner som jobber innenfor fagfeltet sexologi og har rammeverk som tilbyr retningslinjer, kurs, konferanser, sexologisk utdannelse, tverrfaglig nettverk og veiledning. Folkeavstemningen på Færøyene 1946. Den 14. september 1946 ble det avholdt en folkeavstemning på Færøyene. Folkeavstemningen gjaldt øyenes uavhengighet. Et knapt flertall stemte for løsrivelse fra Danmark, men da Færøyene ble erklært som en selvstendig nasjon, satte det danske Folketinget ned foten, og den danske kongen oppløste Lagtinget. I 1948 trådde likevel "Hjemmestyreloven" i kraft, noe som gav Færøyene en friere stilling i unionen med Danmark, men ikke fullt selvstyre. I dag håndterer det færøyske hjemmestyret det meste av styre og stell på øyene, det eneste øyene deler med Danmark er forsvar og utenrikspolitikk. Camille Coduri. Camille Coduri (født 8. oktober 1966 i Wandsworth i London) er en skuespiller mest kjent for rollen som Jackie Tyler i "Doctor Who", som hun spilte fra 2005 til 2006. Hun har spilt i komedier som "Nuns on the Run" (1990) og "King Ralph" (1991). Hun har også opptrådt i flere gjesteroller i britiske TV-serier som "Rumpole of the Bailey", "A Bit of Fry and Laurie", "Boon" og "Detektiv Jack Frost". I 2006 spilte hun i den seks episoder lange dramaserien "Sinchronicity", som gikk på BBC Three. Coduri deltok i "The Weakest Link" i 2007 med flere andre skuespillere fra "Doctor Who". Hun vant og ga prisen på £16550 til veldedighetsorganisasjoner for personer med multippel sklerose og for barn som er omsorgsytere. Tre kronor. "Tre kronor" er et av Sveriges nasjonalsymboler og inngår i Sveriges riksvåpen. Symbolet er sammensatt av tre gule eller forgylte åpne kroner, plassert to over én og på en blå bakgrunn. Disse fargene og figurene blir brukt både i et eget skjold og som felt i Sveriges "store riksvåpen", samt som frittstående kjennetegn uten en særskilt innramming rundt. Historisk sett er «tre kronor» yngre som statlig symbol i Sverige enn Folkungalejonet, som tidligere ble anvendt som kongevåpen av Folkungaættens konger. Før dette forekom det også andre kongevåpen. Det spesielle i forhold til de andre skandinaviske landenes riksvåpen, er at disse tre gullkronene ikke opprinnelig var en konges slektsvåpen: De ble tatt direkte som et våpenmerke for et landområde. Det er omdiskutert blant heraldiske forskere hva som kan ha vært begrunnelsen for denne spesielle sammensetningen av kroner og farger. Symbolet brukes ofte som et myndighetssymbol av Sveriges regjering og svenske ambassader rundt om i verden, men kan også bli brukt under mindre offisielle omstendigheter, som f.eks. av Sveriges herrelandslag i ishockey som bærer symbolet på drakten sin. Litteratur. Gunnar Scheffer: «Trekronorsvapnets Mecklenburgska Ursprung. Föredrag vid internationella kongressen för genealogi och heraldik i Haag 1964», "Heraldisk Tidsskrift", bind 2, side 83-88, København 1965-1969 SSE2. SSE2 (Streaming SIMD Extensions 2) er en IA-32 SIMD multimediautvidelse av x86-arkitekturen, som ble lansert sammen med Intel Pentium 4 den 20. november 2000. SSE2 utvidet den tidligere SSE (70 instruksjoner) med 144 nye instruksjoner, og var ment å erstatte MMX. I 2003 tilføyde AMD støtte for SSE2 i AMD K8. SSE2 tillater MMX-instruksjonene å bruke 128-bit XMM-registre, istedenfor de 8 virtuelle 64-bit MMX-registrene til desimaltallenheten. Dermed kan SIMD heltallberegninger utføres parallelt med desimaltallberegninger uten å foreta kontekst-skifter. I tillegg kan dobbelt så mange MMX-operasjoner utføres når registerbredden dobles. Andre SSE2-utvidelser består i kontroll-instruksjoner for håndtering av Cache-RAM, og instruksjoner for konvertering av numeriske formater. SSE2 ble i 2003 implementert i AMD K8, sammen med 8 ekstra 128-bit XMM registre. Denne implementasjonen doblet antallet til 16 registre (XMM0 – XMM15), og kunne bare brukes i 64-bit modus. Intel tilføyde disse 8 tilleggs-registrene i sin egen 64-bit utgave av x86-arkitekturen i 2004. Kompilator-støtte. Microsoft tilføyde støtte for SSE2 i Microsoft Visual C++ 6.0 (Visual Studio 8). Intel C++-kompilatoren kan generere kode for både SSE, SSE2, SSE3, SSSE3 og SSE4. GCC-versjon 3 tilføyde støtte for generering av skalær SSE/SSE2-kode. I GCC-versjon 4 ble det tilføyd støtte for automatisk vektorisering av SSE/SSE2-instruksjoner. "Sun Studio Compiler Suite" kan også generere SSE2-instruksjoner når kompilatorens flagg settes til -xvector=simd. Hans Marius Hoff Mittet. Hans Marius Hoff Mittet (født 24. mars 1977 i Oslo, oppvokst på Bjølsen) er en norsk skuespiller, musiker og sceneartist. Han har studert musikk ved Hartvig Nissen videregående skole og har utdannelse fra Bårdar Akademiets musikkteaterlinje. I 2008 spilte han rollen som Don Lockwood i Singin' in the Rain ved Oslo Nye Teater. Mittet overtok rollen etter Kåre Conradi. Han har tidligere hatt roller i blant annet Fame, Hair, West Side Story, The Dancing Man, La Cage aux Folles, My Fair Lady og Chicago. Mittet har også spilt den narkomane Tommy Dahl i Hotel Cæsar i 2004. Han giftet seg i juni 2010 med artisten Maria Haukaas Mittet (Tidligere Storeng). SIMD. SIMD (Single Instructions, Multiple Data) er en av fire former for datamaskin-arkitekturer, i en klassifisering som ble foreslått av Michael J. Flynn i 1966. Den opprinnelige Von Neumann modellen bestod av én enkelt mikroprosessor, med ét enkelt instruksjonssett, som utførte én instruksjon av gangen. Denne modellen tilhører SISD i Flynns klassifisering. I SIMD-modellen har mikroprosessoren også ét instruksjonssett, men utfører flere instruksjoner samtidig. SIMD ble realisert i 1982 i superdatamaskinen Cray X-MP under navnet «vektor-prosessor». Cray X-MP arbeidet med to lange vektorer, hvor hver vektor adderte 100 tall samtidig. I 1989 ble SIMD implementert i den grafiske enheten av RISC-prosessoren Intel i860. Arkitekturen i Intel i860 ble senere tatt i bruk i form av MMX i Intel Pentium MMX, som var den første SIMD-arkitekturen for hjemme-datamaskiner. Andre eksempler på bruken av SIMD i X86-arkitekturen er 3DNow!, SSE, SSE2, SSE3 og SSE4. Både Intel Pentium-II, Intel Pentium-III, Intel Pentium 4, så vel som AMD K6-2, AMD K6-III og AMD Athlon, AMD Athlon-XP og AMD K8 har benyttet SIMD til å akselerere utføringen av multimedia-beregninger. SIMD ble også brukt for å akselrere utførelsen av grafikk i form av instruksjons-settet AltiVec i PowerPC (G4 i 1999, G5 i 2002 og POWER6 (8. juni 2007)). Moderne superdatamaskiner består som regel av MIMD-mikroprosessorer, som hver enkelt utfører SIMD-instruksjoner. Språkmøtet i Stockholm. I 1869 møttes skandinaviske forfattere til et språkmøte i Stockholm. Disse skulle bli enige om noen felles rettskrivningsregler. Den norske språkmannen Knud Knudsen ble en viktig brikke ettersom det var hans retningslinjer som ble vedtatt. Noen av de nye reglene som ble innført var at "aa" ble erstattet av "å" og at substantivenes store forbokstaver skulle falle bort. Et annet viktig vedtak var at man bestemte seg for å bruke latinske bokstaver og ikke gotiske. Vær klar over at disse vedtakene ikke var offisielle, men de fikk stor betydning både for lærere og elever. Munningsladevåpen. Munningsladevåpen eller populært munnladere eller forladere er skytevåpen som ikke bruker patroner, men må fylles med krutt (vanligvis svartkrutt) og kuler fra munningen. Krytt og prosjektil ble gjern ebanket på plass i kammeret med en ladestokk. For å løse ut skuddet var det nødvendig med fenghull, slik at kruttet kunne ta fyr. Skuddutløsningen kunne være ved hjelp av en fakkel, lunte eller snapplås/sneppert (disse kunne enten bruke stål og flint (flintlås) eller mer moderne: tennhette). Munnladere fantes i alle størrelser, fra store festningskanoner via (musketter) til små pistoler. Munnladningsvåpen var enerådende fram til bakladere ble vanlig fra 1860-åra av. Stortingsvalget 1989. Stortingsvalget 1989 blei avholdt den 11. september. Valgdeltagelsen var på 83,2 %. Dette valget var det første stortingsvalget med utjevningsmandater. Antallet stortingsrepresentanter økte dermed med åtte, til 165. Valget førte til at Jan P. Syses regjering tiltrådte, det var en mindretallsregjering utgått fra H, Sp og KrF. Syse avløste Gro Harlem Brundtlands andre regjering. Den 3. november 1990 gikk regjeringen i oppløsning da Senterpartiet med sikte på forberedelsene til den kommende EU-kampen foran folkeavstemningen om norsk medlemskap i 1994 ikke lenger fant å kunne sitte i regjering sammen med Høyre. Gro Harlem Brundtlands tredje regjering ble deretter utnevnt. Stemmetall ved stortingsvalget 1989 etter parti. ¹ Sammenligna med sammenlagt resultat for Rød Valgallianse og Norges Kommunistiske Parti i 1985. Stortingsvalget 1981. Stortingsvalget 1981 blei avholdt den 14. september. Valgdeltagelsen denne datoen var på 82,0 %. Det blei valgt 155 stortingsrepresentanter. På grunn av feil ved gjennomføringa av valget 14. september blei det holdt omvalg i Buskerud og Troms den 7. desember. Dette førte til at Arbeiderpartiet vant et mandat i Buskerud på bekostning av Høyre. Gro Harlem Brundtlands første regjering tapte valget, og ble avløst av Kåre Willochs regjering. Stemmetall ved stortingsvalget 1981 etter parti, medregna resultat av omvalget. ¹ Mandater fra borgerlige felleslister fordelt på enkeltpartier. Bodil Arnesen. Bodil Arnesen (født 19. april 1967 i Harstad) er en norsk operasanger (sopran). Hun har tatt musikkstudier i Stavanger og München. Arnesen har hatt opera- og konsertengasjementer i Europa, USA og Asia og foretatt flere musikkalbuminnspillinger, og mottatt flere musikkpriser. Alligator (film). "Alligator" er en amerikansk skrekkfilm med innslag av komedie fra 1980. I filmens hovedroller finner vi Robert Forster, Robin Riker og Michael V. Gazzo. Regi er ved Lewis Teague. Handling. En babyalligator blir sluppet ned Chicagos kloakksystemet. Der kommer den i kontakt med avfall fra hormoneksperimenter. Dette gjør at alligatoren utvikler seg til en abnorm kjempe. Når så kloakkarbeidere begynner å forsvinne, interesserer den hardkokte politimannen David Madison (Robert Foster) seg for saken. Han får med seg krypdyreksperten Marisa Kendall (Robin Riker) i den livsfarlige jakten på uhyret. Til slutt bryter alligatoren seg opp gjennom asfalten og begynner å terrorisere byen. Om filmen. "Alligator" har fått brukbare kritikker og har oppnådd 60% på Rotten Tomatoes. Folkeavstemningen på Færøyene 2010. Folkeavstemningen på Færøyene i 2010 vil ta for seg spørsmålet om den nye færøyske grunnloven. Dette ble avgjort i en avtale mellom partiene Javnaðarflokkurin og Tjóðveldi, med den profilerte selvstyrepolitikeren Høgni Hoydal i spissen, etter lagtingsvalget 2008. Velgerne skal ta stilling til et grunnlovsforslag utarbeidet av en komité nedsatt av Lagtinget, og som ble fremlagt i februar 2010. Lagtinget vil starte sin behandling etter at tinget settes på Ólavsøka i slutten av juli 2010. Den foreslåtte grunnloven skal i prinsippet kunne være gjeldende uavhengig om Færøyene blir værende i Det danske Riksfellesskap eller ikke, noe eksperter mener ikke er tilfelle, da hverken den danske grunnloven, kongehuset eller Høyesterett nevnes i det færøyske grunnlovsforslaget. Komitéarbeid. Lagtinget nedsatte en særskilt komité til å utarbeide grunnlovsforslaget. De store partiene Fólkaflokkurin, Tjóðveldi, Sambandsflokkurin og Javnaðarflokkurin hadde to medlemmer hver i komiteen, mens de små partiene Sjálvstýrisflokkurin og Miðflokkurin hadde hvert sitt medlem. Komiteens formann var Poul Michelsen fra Fólkaflokkurin, og nestformann var Sjúrður Skaale fra Tjóðveldi. Komiteen skulle legge frem et resultat den 1. november 2009, men kom på etterskudd, og avsluttet sitt arbeid i februar 2010. I april 2010 konstituerte en fortsettende komité seg, med Alfred Olsen fra Sambandsflokkurin som formann, og Gerhard Lognberg fra Javnaðarflokkurin som nestformann. Øvrige medlemmer er Jenis av Rana, Poul Michelsen, Heini O. Heinesen, Kári á Rógvi, Bjørt Samuelsen, Hans Pauli Strøm og Anfinn Kallsberg. Forslag. Forslaget slik det ble lagt frem for Lagtinget i februar 2010 (sak nr. 140/2009), ble like etter oversatt til dansk av riksombudsmannen og fremlagt for Folketinget. Færøyenes statsminister Kaj Leo Johannesen og folketingsmedlem Edmund Joensen, begge fra Sambandsflokkurin, har begge varslet at de vil arbeide for å stoppe forslaget. I juni 2010 konkluderte det danske Justisministeriet i et 31 sider langt notat at utkastet «indeholder bestemmelser, der er uforenelige med grundloven». Folketingsmedlem Søren Espersen (DF) mener at forslaget vil være ensbetydende med en de facto færøysk utmeldelse av Riksfellesskapet om det blir vedtatt. Statsminister Lars Løkke Rasmussen (V) har etterlyst klarere linjer i prosessen, og har samtidig understreket at regjeringen ikke vil holde på Færøyene om de ønsker å løsrive seg. Rasmussen har samtidig sagt: «Men vi insisterer sådan set bare på, at de helt grundlæggende bestemmelser i rigsfællesskabet overholdes. Det udkast, der er på bordet her, med de kommentarer Justitsministeriet har givet, kan ikke være det papir, man vil sætte igennem på Færøerne.» Høgni Hoydal beskyldte Rasmussen for å drive med imperialisme og utidig innblanding i indre færøyske forhold. Innledning. "Vi, Færøernes folk, vedtager denne forfatning. Den er fundamentet under vores styre, som skal sikre frihed, sikkerhed og trivsel." "Vi byggede landet i fordums tid og indrettede os med ting, love, rettigheder og pligter." "Vi har holdt ting til denne dag og indrettet os efter vore behov over hele landet." "Færøerne har i århundreder samarbejdet med andre lande og riger. Intet kan dog kvæle landets uafhængighed eller vores selvbestemmelsesret." "Landets egne love omfatter kun dem, som er udarbejdet på rette måde i selve landet efter folkets vilje." "Færøerne indrettes efter nutidens behov og efter vores kulturarv med demokrati, myndighed, rettigheder og pligter." "Alle love og sædvaner skal respektere denne forfatning. Ingen lov eller sædvane må antages at gælde, blot fordi den er ældre end denne forfatning eller har været anvendt i lang tid." Paragraf 1. Punkt 1 under paragraf 1, "Folket og landet", lyder: «Færøerne er et land, færinger er en nation og al magt i landet ligger hos Færøernes folk.» Idet dette punktet ikke nevner Danmark, den danske grunnloven eller Riksfellesskapet, ble punktet oppfattet som provoserende blant danske politikere. Forum for Lettbeint Underholdningsteater (FLUT). Forum for Leittbeint underholdningsteater (FLUT) er en løs sammenslutning av norske komikere. Det skal teste ut nye idéer og figurer foran publikum. Vel (sideelv til Vaga). Vel (russisk: Вель) er ei elv i Arkhangelsk oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til elva Vaga (i Nordre Dvinas nedslagsfelt). Den er 223 km lang, med et nedslagsfelt på 5 390 km² og en gjennomsnittlig vannføring på 47,7 m³/s. De største sideelvene er Podjuga og Sjonosja. Vels kilder ligger i myrområdene sør for bosetningen Konosja. Elva renner hovedsakelig i en østlig retning. Ved utløpet i Vaga ligger byen Velsk. Midvinterblot. "Midvinterblot" er et monumentalmaleri av Carl Larsson, ferdigstilt i 1915. Motivet er hentet fra skaldediktet "Ynglingatal", hvor det beskrives hvordan kong Domalde lar seg ofre i Tempelet i Uppsala etter år med misvekst. Larsson laget maleriet, som er utført med flere tidstypiske art nouveau-elementer, med tanke på en plassering i Nationalmuseums øvre trappehall, men av ulike grunner ble bildet refusert i 1916. Først i 1997 fikk bildet sin tiltenkte plass på Nationalmuseum, hvor det henger vis-à-vis et annet av Larssons monumentalmalerier: "Gustav Vasas inntog i Stockholm 1523" Priskonkurranse. Nationalmuseum i Stockholm åpnet i 1866 og den tyske arkitekten Stüler hadde anbefalt at de store veggflatene i i trappehallen burde avsettes til fresker. Det ble imidlertid fra flere hold anbefalt at man ikke forhastet seg med å realisere dette, da det på den tiden ikke fantes svenske kunstnere med de nødvendige ferdighetene. I 1883 utlyste museet en konkurranse om dekorering av veggene. Det kom inn 14 forslag, men ingen av dem ble antatt. Det ble utdelt en andrepremie til Gotthard Werner, og Mårten Eskil Winge fikk hederlig omtale. I 1886 foreslo den utnevnte juryen av veggene skulle males med motiv fra svensk historie. Den nedre trappehallen skulle brukes til motiv fra 1500-tallet til 1700-tallet, mens de to veggfeltene i øvre trappehall skulle skildre begivenheter fra oldtid eller middelalder. Regjeringen samtykket i forslaget, og juryen ble utvidet til 12 medlemmer ble oppnevnt til å gjennomføre priskonkurransen. Mot slutten av 1888 ble det utlyst en skissekonkurranse hvor deltagerne skulle levere sine forslag til dekorasjoner av veggene. Carl Larsson, som denne våren var opptatt med triptyket ' sendte under pseudonymet "Allt för fosterlandet" inn forslag til tre motiv: "Karl XII i Bender beser Tessins ritningar till Stockholms slott", "Linné inför Lovisa Ulrika i Drottningholms park" og "Sergel i sin ateljé, modellerande Gustav III:s staty". Juryen vedtok i januar 1889 å tildele en førstepris på 800 kr til Gustaf Cederström for "Ansgarius predikande kristendomen", Larsson fikk en andrepremie à 800 kr for "Karl XII i Bender..." og Mårten Eskil Winge fikk 500 kr for "Slaget vid Fyrisvall". Både Cederström og Larsson ble bedt om å sende inn nye skisser. Larsson i sitt atelier, med den første skissen til "Gustav Vasas intåg" i bakgrunnen. Til tross for at begge kunstnerne gjorde endringer i sine forslag ville ikke juryen godkjenne disse, og i juni 1890 ble det utlyst en ny konkurranse. Til denne runden sendte Larrson inn forslag til alle de åtte veggflatene. I den øvre trappehallen foreslo han "Gustav Vasas intåg i Stockholm midsommaraftonen 1523" og "Gustav II Adolfs landstigning i Pommern 1630". For dette vant han førsteprisen, mens Georg Pauli vant andrepris for sin "Gustav Vasas intåg i Stockholm" og "Olof Skötkonungs dop". Omfanget av historiske motiv som ble foreslått og krevd i utsmykningen må sees i lys av at Nationalmuseum på denne tiden også var Sveriges sentrale "historiske museum". Historiska museet ble ikke opprettet før i 1934, og overtok da ansvaret for den sektoren. Juryen vedtok likevel høsten 1891 å gi oppdraget med øvre trappehall til Cederström, og hans "Ansgarius predikar kristendomen". Juryen var delt, men flertallet hadde samlet seg om at øvre hall skulle brukes dels til "Ansgar", og dels til et annet motiv fra gammel historie. Beslutningen førte til at 35 svenske kunstnere undertegnet et protestskriv, stilet til regjeringen. I skrivet avviser man juryflertallet og anbefaler langt på vei Larssons utkast. Blant underskriverne var prins Eugen, Geskel Saloman, Richard Bergh, Georg Pauli samt Anders Zorn. Da juryen møttes på ny i november 1893 vedtok de å foreslå for regjeringen en løsning hvor øvre trappehall ble delt mellom "Ansgar" og et motiv med "Gustav II Adolf". Regjeringen overlot den endelige vurderingen til Konstakademien som anbefalt "Gustav Vasa" og "Gustav II Adolf" i øvre trappehall. Dette ble omsider vedtatt i februar 1894. Oppdraget med å lage et Gustav Vasa-motiv ble tildelt Cederström, som vegret seg, da han ikke ville at Larssons utkast skulle forbigås. Larsson fikk på sin side en bestilling på kartonger til tre av veggfeltene i nedre trappehall. I 1896 bestilte juryen dessuten kartonger til de gjenstående tre feltene i nedre hall, og han mottok 25 000 kr i honorar for hver vegg. De seks flatene ble utført sommeren 1896. Juryen var imidlertid kritisk til arbeidet, og ba om flere detaljendringer. Spørsmålet om "Gustav Vasas intåg.." ble lagt til side, og året etter bestemte juryen av de gjenværende arbeidene i trappehallen skulle utsettes. Tiden trakk ut og først i 1905 trådte juryen sammen igjen, og i 1906 vedtok de at "Gustav Vasas intåg" skulle realiseres på den planlagte plassen. Maleriet ble utført sommeren og høsten 1907, og montert og signert i januar 1908. Midvinterblot refuseres for første gang. Larssons første utkast, fra 1911 Bifigurene på bildet var småkonger, kongens hustru, kongens unge sønn på sin fars svarte hest, en spillemann med harpe og dansende kvinner. Utkastet vakte mer forundring enn begeistring. Det ble mer ansett som en eksentrisk idé enn et alvorlig forslag. Motivet var helt på siden av den planen for trappehallen som Larsson tidligere hadde presentert og fått godkjent av Regjeringen i 1894. Man var overrasket over at Larsson forkastet sitt tidligere forslag om en motiv med Gustav II Adolf, og et kongeoffer fra sagatiden som motsats til Gustav Vasa virket lite gjennomtenkt og dårlig begrunnet. Det ble antatt av kongen det gjaldt var Domalde som i henhold til Snorre var blitt drept av sine høvdinger da landet tre år på rad opplevde uår. Det ble også reist innvendinger mot gjennomføringen av motivet: Mange mente at den effektfulle komposisjonen, med sin orientalske fargerikdom, manglet historisk stemning, og kongen fremsto teatralsk. Ypperstepresten med sin løftede kniv og dronningen som kastet seg fortvilet til jorden gjorde et grotesk inntrykk. En anonym innsender i Dagens Nyheter i februar 1911 skrev under pesvdonymet «Arkeolog», og protesterte mot flere anakronismer i bildet. Larsson svarte raskt at han antok at den anonyme arkeologen var «"en elak rackare, som vill åt mig"». Larsson medgav imidlertid i den samme svarartikkelen at han neppe kom til å utføre maleriet i full størrelse. «"Opinionen är tydligen denna gång så starkt emot mig (och kanske med rätta), så att inte behöver varken min vän läsaren eller min ovän arkeologen vara orolig."» Høsten 1911 ble Larsson intervjuet i Stockholms Dagblad om sine planer for Nationalmuseets siste vegg. Da fortalte han at han I 1913 laget Larsson en ny skisse at det samme motivet og sendte den til Nationalmuseet med ønske om at juryen ville «"titta på, bedöma och döma skissen"». Skissen ble utstilt i museet i november 1913. Denne gang hadde Larsson endret motivet slik at det forestilte kongens frivillige offerdød. Komposisjonens detaljer inneholdt flere forskjeller med det første utkastet. Det opprinnelige fantasitempelet med dets brutte tak og firkantede tårn var blitt erstattet av en laftet bygning i enkle linjer, som fylte en større del av bildets bakgrunn. Et tre er tilføyd, skalden med harpe er tatt ut, og flere bifigurer er tilføyd. Blant de nye figurene finnes en prest i rød kappe som står med ryggen til. Presten holder en offerkniv bak ryggen. Kongen står i profil med hodet kastet bakover. Dronningen som har kastet seg ned er flyttet til venstre del av bildet, og sønnen er skjult bak høvdingene. Detaljstudie av offerprest med kniv, fra 1914 Detaljstudie av kongen, fra 1914 Den nye skissen ble vurdert av kunsthistorikeren Axel Gauffin i Stockholms Dagblad. Gauffin så bildet i lys av Larssons personlige og kunstneriske utvikling, og mente at skissen var kulminasjonen av en utviklingsprosess fra ungdommens famlende forsøk til senere fantastiske verk. Gauffin så det som karakteristisk for Larssons senere bilder at han hadde brutt gjennom virkelighetens murer. Han ønsket at Larsson skulle velge et annet motiv som var mer nasjonalt, bedre forståelig og mer på sin plass, men som fremdeles var helt ut typisk Larssonsk. Gauffins alternative forslag var et sommermotiv fra 1700-tallets Stockholm der Ulla Winblad med sine beundrere er på vei i båt fra Södermalm mot Djurgården. Den tidigere utsmykningsjuryen hadde blitt pensjonert, så ansvaret for veggdekorasjonene lå nå hos en ny komite som var etablert for å planlegge nyorganiseringen av museets samlinger. Komiteen besto av museets direktør Ludvig Looström, intendant Georg Göthe, arkitekt Carl Möller og maleren Richard Bergh. Komiteen avga sin innstilling 17. februar 1914: De var enige i at Larsson burde fullføre utsmykningen av trappehallen, men det valgte motivet falt dem ikke i smak. Direktøren Loostrøm utdypet komiteens beslutning; han pekte på at Larssons tidligere arbeider i trappehallen hadde skildret «"betydelsefulla drag och personligheter ur vårt lands historia"», men at han med denne skissen og dette motivet hadde begitt seg inn på den rene fantasiens område, og at verken motivet eller utførelsen av det kunne sees å leve opp til de kravene man måtte stille til et monumentalmaleri på denne plassen. De tre andre komitemedlemmene mente at motivet i seg selv, et midtvinterfest, var en genial kontrast til midtsommerfesten ved Gustav Vasas inntog, og at skissen i og for seg hadde noen kvaliteter, ut fra et rent dekorativ synsmåte. Men de tre mente at noe som som en konges frivillige offerdød ikke var kjent fra svensk historie, og heller ikke kunne sees å være i tråd ment norrønt lynne i hedensk tid. Det kunne derfor være ønskelig at Larsson tok ut kongeofferet fra bildet, og nøyde seg med å skildre en midtvintersfest. De tre ville derfor anbefale at Larsson fikk utføre maleriet i henhold til sin skisse, med plikt til å ivareta «"de ovan angivna eller andra mindre förändringar, vartill han kunde känna sig manad."». Komiteens uttalelse avstedkom en livlig avisdebatt, ikke minst festet man seg ved komiteens selvmotsigende kompromissforslag, der komiteen verken var tilfreds med motivet, stemningen eller koloritten, men likevel anbefalte at det skulle bli utført, i håp om at Larsson skulle utelate nettopp de delene av bildet som utgjorde idéen og hovedinnholdet. Kunsthistorikeren Harald Brising foreslo at bildet heller burde utføres i Stockholms stadshus, som var under bygging på denne tiden. Kunstskribenten Georg Nordensvan mente at "Midvinterblot" kom til å virke forstyrrende og splittende i trappehallen, og at plassen krevde et maleri med en helt annen karakter. Den 1. mars 1914 skrev Carl Larsson til kirkeministeren at han ikke lenger ønsket å ha noe med Nationalmuseums trappehall å gjøre Midvinterblot refuseres for andre gang. "Midvinterblot" prøvemonteres i Nationalmuseets trappehall i 1915 På tross av sine uttalelser hadde Larsson likevel ikke oppgitt prosjektet. Noen uker senere skrev han til en venn: «"Tro mig inte vara en sådan stackare att jag ger mig. Ånej, jag målar tavlan på egen risk."» I mai 1914 begynte han, uten noen bestilling, å male "Midvinterblot" i sitt atelier i Hyttnäs. Arbeidet tok et drøyt år, og i 1915 sendte kunstneren Anders Zorn et brev til regjeringen der han tilbød seg å bekoste en utførelse i fresketeknikk av både "Gustav Vasas intåg" og "Midvinterblot". I juni 1915 ble maleriet midlertidig montert i trappehallen. I pressen ga kunstkritikerne uttrykk for sterkt sprikende vurderinger av verket. I Svenska Dagbladet skrev August Brunius at: «"I än högre grad än förut om möjligt är det en starkt, för att icke säga grant kolorerad teckning av ett besynnerligt ämne utan inre rytmiskt samband mellan sina delar och utan dekorativ samstämmighet med rummet, som skall dekoreras."». I Nya Dagligt Allehanda mente Karl Asplund at de tidigere innvendingene mot motivet fremdeles hadde gyldighet, og han håpte at kunstneren skulle komme tilbake med et nytt forslag. «"Carl Larssons målarära är tillräckligt stor för att tåla, att man opponerar sig mot delar av hans konstnärsskap."». I Afton-Tidningen skrev kunstneren Edvard Westman at det hele ga et inntrykk av teatereffekter og manglet kunstnerisk dybde og dekorativ helhet. Oppgaven har ikke passet for den ellers så geniale kunstnerens temperament, skrev Westman. Museets komite avga sin uttalelse 21. februar 1916. Komiteen frarådet innkjøp med tre mot en stemme. Looström gjentok sine tidligere vurderinger av maleriet. Bergh og Göthe minnet om sine tidligere ønsker om at blodofferet skulle tas ut eller dempes, men syntes at akkurat dette momentet tvert imot var forsterket i denne versjonen. Möller stemte for å anta forslaget, av hensyn til en helhetlig dekorering av trappehallen. Komitemedlemmene var enige om at Larsson burde få sluttføre dekorasjonsarbiedet, og tilskrev ham med ønske om et nytt forslag om et «"för konstmuséet och dess väggmålningsserie mera passande och mindre sensationellt utfordrande ämne av rent historisk karaktär enligt konstnärens eget val"». Komitemedlemmet Richard Bergh minnet om at et motiv med Gustav II Adolf tidligere var vedtatt, men foreslo samtidig en mulig motiv fra Hedvig Eleonoras tid med Drottningholm som bakgrunn. Larsson oppfattet brevet som en fornærmelse. han svarte ikke direkte på brevet, men sa i flere avisintervju at han trodde at maleriet «"kommer väl en gång till heder – ett gott konstverk står sig alltid, och på detta har jag verkligen arbetat med patos"». Kirkeminister Karl Gustaf Westman ba om uttalelser om "Midvinterblot" fra kunstnerne Bruno Liljefors og Julius Kronberg samt fra den østerrikske kunsthistorikeren Joseph Strzygowski. Alla tre uttalte seg rosende om Larssons verk. Kronberg mente at Strzygowski sa at «"Det synes mig rent av vara en plikt att tillförsäkra hans arbete fullständig seger."» Vurderingene ble gjengitt i pressen 16. ma 1916. Den 20 juni frasa Larsson seg det det videre arbeidet med Nationalmuseums trappehall. Bildet ble deretter vist offentlig året etter, ved innvielsen av Liljevalchs konsthall i mars 1916. "Midvinterblot" ble utstilt på den største veggen i den største salen. Bildets øvre del fikk likevel ikke plass, og bildet ble derfor bekåret i øvre del, i høyde med tempelportens overkant. Tilbake til Nationalmuseum. Efter Larssons død i 1919 ble maleriet oppbevart på Skissernas museum i Lund i nærmere 40 år. På midten av 1980-tallet ble bildet solgt av Larssons etterkommere til en kunsthandler som deretter tilbød bildet til Nationalmuseum. De takket nei, og bildet ble deretter tilbudt til Historiska museet som imidlertid ikke kunne betale den ønskede prisen. Eieren solgte i 1987 bildet hos Sotheby's i London for ca 10 millioner kroner. Kjøper var japaneren Hiroshi Ishizuka som riktignok lånte ut bildet til Nationalmuseum til museets 200-årsjubileum i 1992. Med bidrag fra ulike stiftelser og andre donasjoner kunne Nationalmuseum sommeren 1997 kjøpe "Midvinterblot" for 14,6 millioner kroner. En skisse til maleriet, på 1,2 x 2 meter, ble i desember 2002 solgt på auksjon for 3,2 millioner kroner til den ålandske forretningsmannen Anders Wiklöf. Referanser. "Midvinterblot" i Nationalmuseets trapphall, mars 2008. Sotheby's. Sotheby's er et amerikansk auksjonsbyrå, grunnlagt i London i 1744. Firmaet har kontorer i London og New York. Sotheby's er særlig kjent for sine kunstauksjoner. Maleriet Vampyr av Edvard Munch ble solgt 3. november 2008 i New York for 258 millioner norske kroner, noe som var ny rekord. Den eneste privateide originalversjonen av et annet Munch-maleri, «Skrik», ble solgt hos Sotheby's 3. mai 2012 for 119,9 millioner amerikanske dollar, hvorav 107 millioner i salgssum med 12,9 millioner i kommisjon. Dette tilsvarer 687 millioner norske kroner. Kasimir Malevitsjs "Suprematist Composition" ble solgt hos Sotheby's for hele 406 millioner norske kroner. Europas Grand Prix 2007. Europas Grand Prix 2007 var et Formel 1-løp arrangert 20. juli – 22. juli 2007 på Nürburgring utenfor Nürburg. Det var det tiende løpet i Formel 1-sesongen 2007. Rapport. Regjerende verdensmester Fernando Alonso i sin McLaren vant løpet etter å ha utduellert Felipe Massa i Ferrari under kaotiske forhold i Europas Grand Prix. Store nedbørsmengder falt over Nürburgring allerede halvveis inn i den første runden i løpet. Det førte til fullt kaos med biler som vannplanet, kjørte og ut krasjet med hverandre. Det resulterte i rødt flagg og løpet ble stoppet. Men før dette hadde debutanten, Markus Winkelhock, som har vært mellom tre og fem sekunder bak de beste hele helgen, satt beste rundetid og ledet løpet i sin Spyker – han startet fra pitlane med intermediate dekk. Etter omstarten var det imidlertid Felipe Massa i Ferrari som ledet mesteparten av løpet, men det var før regnet kom tilbake igjen, og førte til ytterligere dramatikk. Førerne i teten gikk inn for å bytte fra tørrværsdekk til intermediate da det bare var noen ganske få runder igjen, og under de glatte og vanskelige forholdene tok Fernando Alonso raskt innpå Massa. Da bare fire runder gjensto ble det mer dramatikk da de to bilene var borti hverandre i det Alonso tok over ledelsen inn i den femte svingen, og brasilianeren Massa hadde ikke mulighet til å slå tilbake. Dette var McLarens første seier på Nürburgring siden 1998, da vunnet av Mika Häkkinen. Inn på tredjeplass kom, ganske overraskende, australske Mark Webber i Red Bull. Det var teamets første pallplass siden løpet i Monaco i Formel 1-sesongen 2006. Alexander Wurz i Williams tok fjerdeplass foran enda en Red Bull, nemlig David Coulthard. BMW-førerne Robert Kubica og Nick Heidfeld kolliderte med hverandre på løpets første runde, men i alt kaoset klarte de likevel å sikre sjette- og syvendeplass. Den siste poengplassen tok finske Heikki Kovalainen i Renault. Lewis Hamilton i McLaren som krasjet stygt under kvalifisering startet som nummer ti, men var en av førerne som kjørte av banen på den første runden, han kom tilbake i løpet, men klarte aldri å ta igjen tiden han tapte, og endte til slutt som nummer ni. Dermed tok både Fernando Alonso og Felipe Massa kraftig innpå briten som fremdeles ledet mesterskapet med to poeng foran teamkollega Alonso. Dette var det første løpet Lewis Hamilton fullførte utenfor poengplass og utenfor podiet for sesongen. Eksterne lenker. 2007 Stortingsvalget 1977. Stortingsvalget 1977 blei avholdt den 12. september. Valgdeltagelsen var på 82,9 %. Det blei valgt 155 stortingsrepresentanter. Odvar Nordlis regjering fortsatte etter valget. Stemmetall etter parti. ¹ Endring i forhold til Sosialistisk Valgforbund i 1973. ² Mandater fra borgerlige felleslister fordelt på enkeltpartier. Domalde. Domalde av Ynglingeætten var en legendarisk konge av Sverige. I henhold til Ynglingesagaen var han sønn av Visbur, far til Domar, og konge av Svitjod. Domalde var konge i Uppsala i rekke år med misvekst og uår. Ettersom ingen av hans ofringer av mennesker eller dyr hadde noen effekt, ble han til slutt selv ofret til gudene. Carl Larssons kjente monumentalmaleri "Midvinterblot" skildrer offeret av Domalde. Den norske kunstneren Halfdan Egedius har også skildret dette motivet i sine illustrasjoner til Ynglingesagaen. Domalde omtales i Tjodolv den kvinværskes Ynglingatal og i Snorre Sturlassons Ynglingesaga. Også Historia Norvegiæ inneholder en referanse til Domalde, som et resyme av Ynglingatal. Geskel Saloman. Geskel Saloman (født 1. april 1821 i Tønder, Slesvig, død 5. juli 1902 i Båstad) var en svensk maler og kunstprofessor. Saloman studerte ved Kunstakademiet i København, og dro deretter til Paris for å studere med Thomas Couture. Han ble utnevnt til professor i 1874. Han er representert på Nationalmuseum og i Göteborgs konstmuseum. Georg Pauli. «Fransk konfirmand» av Georg Pauli Georg Vilhelm Pauli (født 2. juli 1855 i Jönköping, død 28. november 1935 i Stockholm) var en svensk kunstner og maler. Pauli studerte ved Konstakademien, deretter i Paris og Italia. Han var etterhvert lærer på Valands målarskola. Han arbeidet mye med dekorasjonsarbieder, og utførte fresker i Göteborg gamla museum og Södermalms läroverk. På en skole i Jönköping gjorde han kubistisk pregede veggmalerier, noe som i sin tid vakte debatt. Lignende arbeider finnes også i Stockholms stadshus.Pauli laget også veggmalerier i Handelsbankens hovedkontor i Stockholm, og noen mindre veggmalerier på Waldemarsudde for prins Eugen. Han giftet seg i 1887 med kunstnerkollegaen Hanna Hirsch-Pauli. Paret var fra 1905 til sin død bosatt i Storängen, Nacka. Georg Pauli tilhørte kunstnergruppen Opponenterna og skrev flere kunsthistoriske artikler. Crowded House. Crowded House er en rockmusikk gruppe dannet i Melbourne og ledet av den New Zealandske musikeren og sangskribenten Neil Finn. Finn er velkjent som den viktigste sangskribenten i bandet, og den kreative drivekraften, og har ledet det igjennom flere utgaver, med ulike medlemmer fra New Zealand (seg selv, Tim Finn og Eddie Rayner), Australia (Paul Hester, Nick Seymour, Peter Jones og Craig Hooper) og fra USA (Mark Hart og Matt Sherrod). Sim (elv). Sim (russisk: "Сим") er ei elv i Tsjeljabinsk oblast og den autonome republikken Basjkortostan i Russland. Den er ei sideelv til Belaja. Elva begynner i de sørlige Uralfjellene, og renner derfra først i nord-nordvestlig retning mot byene Sim og Minjar, før den snur først mot vest og deretter mot sørvest. Etter å ha passert byen Asja krysser Sim grensen mot Basjkortostan og renner videre i sørvestlig retning til samløpet med Belaja. Psykedelisk trance. Psykedelisk trance, eller psy-trance, er en variant av musikksjangeren trance med en ofte hardere bassgang samt diverse psykedeliske lyder og melodier. Sjangeren er en etterfølger av goa trance. Det er gjerne disse to musikksjangrene som benyttes på ravefester. Psytrance ble en del av massemarkedet i 1995 da den britiske musikkpressen begynte å rapportere om en eksplosiv økning av goa trance. Siden den gang har sjangeren bredt seg ut og har nå en stor variasjon innen stemning, tempo og stil. Infected Mushroom fra Israel og Koxbox fra Danmark er noen av gruppene som har utmerket seg innen sjangeren. Religiøs forfølgelse. Religiøs forfølgelse er forfølgelse av mennesker på grunn av religion, altså at forfølgelsen enten er begrunnet i forfølgernes (forståelsen av deres) egen religion, de forfulgtes religion (eller forfølgernes oppfatning av denne), eller begge deler. Et kjent historisk eksempel på religiøs forfølgelse er Romerrikets kristendomsforfølgelser. Noen ganger har religiøs forfølgelse blitt blandet sammen med etnisk forfølgelse; blant annet er jødeforfølgelser som oftest en kombinasjon av religiøs og etnisk forfølgelse. Blødning. Blødning (Hemorragi) er tap av blod fra sirkulasjonssystemet, og kan oppstå når et blodkar blir ødelagt internt, eller fra en naturlig åpning slik som f.eks vagina, munnhulen eller rektum, eller fra et kutt i huden. Spontan blødning forårsaker 10% av alle hjerneslag. Drusus Cæsar. Drusus Cæsar (født 13 f.Kr. død 23 e.Kr.) var sønnen til keiser Tiberius og hans første kone Vipsania Agrippina. Drusus interesserte seg for politikken og det militære og var et medlem av Senatet. Han var kjent for sin interesse for gladiatorkamper. Han giftet seg med sin kusine Livilla i år 4. De fikk datteren Julia sammen kort tid etter. I år 19 fikk de tvillingsønnene Tiberius Gemellus og Tiberius Claudius Caesar Germanicus II Gemellus. Sistnevnte døde som barn i år 23. Drusus døde ifølge noen etter å ha blitt forgiftet av sin kone i samarbeid med Sejanus, som var hans rival og hennes elsker. Ulla Winblad. Ulla Winblad er en halvt autentisk, halvt fiktiv person, kjent fra Carl Michael Bellmans viser og dikt, løst basert på den virkelige personen Maria Kristina Kiellström (1744–1798). Hun er en av Bellmans mest kjente figurer og er nymfe og prestinne ved "Bacchi Tempel". Hun opptrer først i "Bacchi Ordenskapitel", der hun er nymfenes anfører og uttrykker seg i alexandriner. I Fredmans epistlar er hun mer fåmælt og har bare tre replikker. Navnet Ulla Winblad er konstruert av lån fra Kiellströms venninne, "Ulrika Ek" kalt Ulla, og etternavnet til Kiellströms stemor. Sven Stolpe skrev at «Det märkliga, ja kanske helt unika, med hennes gestalt är att hon både är den vulgära, naturalistiskt tecknade skökan och den bellmanska rokokkons obestridda, av alla dyrkande skönhetsdrottning». «Ulla Winbladh» har siden 1950-tallet også vært navn på et vertshus på Djurgården. Tempelet i Uppsala. «Tempelet i Uppsala» var en antatt tempelbygning i Gamle Uppsala, som kan ha vært den svenske åsatroens sentralhelligdom. Kunnskap om tempelets eventuelle eksistens er basert på en passus hos Adam av Bremen, anno ca 1076: "Dette folket har et berømt tempel som kalles Uppsala, og som ligger nær Sigtuna.". Tempelet antas å ha blitt brent og revet rundt år 1087 på ordre av kong Inge Stenkilsson den eldre, som på samme tid drepte sin svoger "Blot-Sven" og derved lyktes med å slå ned den siste offentlige åsadyrkingen. I tillegg til at tempelet ble ødelagt skal offertret ha blitt hugget ned, og en kirke blitt bygget på tempeltuftene. I henhold til usikre kongerekker skal Inge den eldre har vært den niende konge etter Olof Skötkonung, som var den første svenske konge som ble døpt. Carl Larsson hadde dette tempelet som bakgrunn i sitt monumentalmaleri "Midvinterblot", der han skildrer offeret av kong Domalde. Skissernas museum. Skissernas museum er et svensk kunstmuseum tilknyttet Lunds universitet. Museets oppgave er å samle og stille ut skisser og tegninger til «monumentalkonst och konst i offentlig miljö», for eksempel fresker, skulpturer och relieffer. På museet finnes om lag 25 000 verk, blant annet av kunstnere som Isaac Grünewald, Henry Moore, Diego Rivera og Henri Matisse. Friedrich August Stüler. Friedrich August Stüler (født 28. januar 1800 i Mühlhausen, Thüringen, død 18. mars 1865 i Berlin) var en tysk arkitekt og byggmester, og en av de mest innflytelsesrike i sin tid. Stüler studerte i Berlin under Karl Friedrich Schinkel, ble i 1832 hoffarkitekt og direktør for slottsbyggekommisjonen i Berlin, i 1842 og 1850 ble han ytterligere forfremmet. Stüler var en svært produktiv kunstner, som med letthet og dyktighet beveget seg mellom ulike stilarter, dog likevel med en forkjærlighet for gotikk og nyrenessanse. som hans viktigste verk regnes Neues Museum (1843–45) i tilknytning til Schinkels Altes Museum i Berlin. I Norden laget han tegningene til Nationalmuseum i Stockholm. Stüler laget også mange tegninger til interiører og andre kunstindustrigjenstander: møbler, porselen, sølvgjenstander og annet. Liljevalchs konsthall. Liljevalchs konsthall er en bygning for kunstutstillinger på Djurgården i Stockholm. Bygningen ble oppført i 1916, for midler fra industrimannen Carl Fredrik Liljevalchs (1837–1909) dødsbo. Arkitekt var Carl Bergsten. Dette var Sveriges første uavhengige faste galleri for samtidskunst, og var en viktig begivenhet for de stockholmere som hadde tid, råd og anledning til å engasjere seg i samtidskunsten. Særlig var det en seier for medlemmene av Konstnärsförbundet, som tidligere hadde vært nødt til å stille ut i provisoriske lokaler spredt rundt i byen. Flymannskapsmerket. Flymannskapsmerket ("Fliegerschaftsabzeichen") er en tysk militær utmerkelse. Historie. Merket ble introdusert 19. januar 1935, og ble opprinnelig (1933) båret av piloter i Deutscher Luftsport-Verband. Luftwaffe adopterte i 1935, og ble brukt av pilot-observatører. Det ble senere samme år byttet ut med Pilot og observatørmerket. Dette gjør det til et av de meste sjeldne Luftwaffe merkene Design. Merket består av en oval sølvfarget liggende krans med en mørkegrå ørn med vingene utspredd og med et hakekors i klørne. Merket er i 2 deler, ørnen er naglet fast til kransen. Midnattens widunder. "Midnattens widunder" er det debutalbumet til Finntroll, utgitt i 1999. Observatørmerket. Observatørmerket ("Beobachterabzeichen") er en tysk militær utmerkelse. Historie. Merket ble introdusert av Riksmarskalk Hermann Göring 26. mars 1936 og var tiltenkt observatører i Luftwaffe i det tredje rike. Design. Merket består av en oval stående sølvfarget krans hvor den ene siden er laget av laurbærblader, den andre siden av ekeblader. I senter er en mørkegrå ørn med vingene utspredt og siden til, med et hakekors i klørne. Merket er i 2 deler, ørnen er naglet fast til kransen. Merket ble i begynnelsen laget i buntmetall og aluminium, men kom senere i sink. En versjon i tøy ble også introdusert. Jemeljan Pugatsjov. Jemeljan Ivanovitsj Pugatsjov (ca 1742 –) (russisk: Емельян Иванович Пугачёв) var leder for et stort opprør av kosakker under Katarina den store. Bakgrunn. Pugatsjov var sønn av en mindre donkosakkisk jordeier. Han giftet seg med kosakkjenta Sofia Nedjuzjeva i 1758. Samme år deltok han i syvårskrigen som en del av kosakk-ekspedisjonen til Preussen under ledelse av grev Zakhar Tsjernysjev. I den russisk-tyrkiske krigen (1768–1774) tjenestegjorde Pugatsjov, som nå var en kosakkisk "khorunzjij" (som tilsvarer rangen "podporutsjik", eller fenrik, i den vanlige hæren), under grev Petr Panin og deltok i beleiringen av Bender i 1770. De påfølgende årene førte Pugatsjov et vandrende liv. Han ble flere ganger arrestert og fengslet som desertør av myndighetene. I 1773, etter å ha frekventert klostrene til de gammeltroende, som hadde betydelig innflytelse på han, erklærte han seg selv som tsar Peter III og organiserte opprøret til Jaik-kosakkene, som etter hvert førte til et vidstrakt opprør i hele regionen ved nedre Volga. Opprøret 1773–1774. "Se hovedartikkel: Pugatsjovs opprør" Historien om Pugatsjovs sterke likhet med den myrdede tsaren Peter III, som hans hustru, den fremtidige keiserinnen Katarina II, hadde styrtet i 1762, kommer fra en senere legende. Pugatsjov var en Don-kosakk og desertør fra Katarinas keiserlige arme. Historien Pugatsjov fortalte var at han og hans fremste tilhengere hadde rømt fra Katarinas klør, og nå hadde bestemt seg for å imøtekomme folkets klagemål, gi absolutt frihet til kosakkene, og sende Katarina selv vekk til et kloster. Pugatsjov samlet en armé gjennom propaganda, aktiv rekruttering og løfter om reform. Med denne hæren og koordineringen av sine generaler klarte Pugatsjov å ta store deler av området fra Volga til Ural. Pugatsjovs største seier under opprøret var erobringen av Kazan. Som svar satte general Peter Panin ut etter opprørerne med en stor hær, men transportvansker, mangel på disiplin, og omfattende ulydighet blant hans underbetalte soldater paralyserte alle hans anstrengelser i månedsvis, mens de tallrike og allestedsnærværende gjengene til Pugatsjov oppnådde seire i nesten alle trefninger. Ikke før i august 1774 klarte general Johann (Ivan) Michelson å påføre opprørerne et knusende nederlag nær Tsaritsyn, hvor de mistet ti tusen mann, som enten ble drept eller tatt til fange. Panins brutale gjengjeldelser etter erobringen av Penza fullførte deres skuffelser. 14. september 1774 overleverte Pugatsjovs egne kosakker han da han forsøkte å flykte til Ural. Aleksandr Suvorov plasserte han i et metallbur og sendte han til Moskva for en offentlig henrettelse, som fant sted 10. januar 1775. På et offentlig torg ble han delt i fire deler. Pugatsjov arv. Pugatsjovopprøret hadde en langvarig effekt på Russland i mange år etter. Mens Katarina II prøvde å reformere den provinsielle administrasjonen, så medførte opprørets redsler at hun skrinla planer om andre reformer, spesielt forsøk på å frigjøre Russlands livegne og serfer. Hennes regime ble etterhvert preget av økende konservativisme. Aleksander Pusjkin skrev en bemerkelsesverdig historie om opprøret, og han fortalte utførlig om noen av hendelsene i sin roman "Kommandantens datter" fra 1836. Hedvig Eleonora av Holstein-Gottorp. Hedvig Eleonora av Holstein-Gottorp (født 23. oktober 1636, død 24. november 1715) var svensk dronning, gift i 1654 med kong Karl X Gustav av Sverige. Hun var datter av hertug Frederik III av Holstein-Gottorp (1597–1659) og Marie Elisabeth av Sachsen (1610–1684). Hun ble mor til Karl XI av Sverige. Hun var med kongen i Polen i 1657, ble enke i 1660 og levde som enkedronning i 55 år. Hun bodde mesteparten av denne tiden på Gripsholms slott, hvor hun sto for en rekke ombygginger. Kong Karl II av England fridde til henne noen år etter Karl Xs død, men hun takket nei. Gotthard Werner. Gotthard Adolf Werner (født 9. desember 1837 i Linköping, død 20. februar 1903 i Roma) var en svensk kunstner og historiemaler. Han var sønn av militærlegen Henrik Werner. Mårten Eskil Winge. "Tors strid med jotnene" (1872) Mårten Eskil Winge (født 21. september 1825 i Stockholm, død 22. april 1896 i Enköping) var en svensk maler og tegner, og professor ved Konstakademien i Stockholm. Han giftet seg i 1867 med kunstnerkollegaen Hanna Mathilda Tengelin (1838–1896). Mårten Eskil Winge tok studentexamen 1846 i Upsala og begynte i 1847 ved Konstakademien. Samtidig med studiene arbeidet han i postverket, og tegnet portretter for ekstrainntekter. Han gjorde også flere tegninger og illustrasjoner til bøker om norrøn mytologi. I 1856 ble Winge elev hos Johan Christoffer Boklund i akademiens malerklasse, året etter fikk han medalje for maleriet "Karl X Gustav vid Axel Oxenstiernas dödsbädd" og dro på sin første stipendiereise. I 1864 ble Winge medlem av Konstakademien og etterhvert også professor. I 1865 etablerte han en malerklasse i sitt atelier. I tillegg til motivene fra norrøn mytologi har Winge laget en lang rekke altertavler. Trude Raad. Trude Raad (født 27. april 1990 på Breim i Gloppen kommune) er en norsk friidrettsutøver innen kastøvelsene sleggekast, diskoskast og kulestøt. Hun er også norsk rekordholder i vektløfting. Raad holder en rekke bestenoteringer for aldersbestemte årsklasser i sleggekast, samt, per 15. juli 2011, norsk juniorrekordholder i for klassen under 23 år med 63,43 meter. I 2009 ble hun dobbeltvinner i Deaflympics, med seire i både diskos og slegge. Raad representerer Gloppen Friidrettslag, og Tambarskjelvar IL. Bakgrunn. Raad er oppvokst i idrettskommunen Gloppen. Hun er for tiden elev ved Firda vidaregåande skule på Sandane. Raad er hørselshemmet, og ble i 2007 tildelt Bente Grønlis Minnestipend for sine bragder i kastringene. Idrettskarriere. Raad deltok i ungdoms-VM i Marrakech, Marokko i 2005, men kom ikke videre fra kvalifiseringen i hverken slegge eller diskos. I 2007 var hun igjen med i ungdoms-VM. Nå i Ostrava i Slovakia, og hun fikk denne gangen 11. plass i slegge og 12. plass i diskos. 2008 - Årets idrettskvinne. Kastsesongen 2008 staret Raad med ny norsk rekord for junior 19 under et stevne på Byrkjelo med 57,97 meter. Hun slo Mona Holms rekord fra 2002 med 50 cm. Denne rekorden ble forbedret under Ungdomsmesterskapet på Prestfoss, i Sigdal, da hun fikk stevnets bestemannspris for sitt resultat på 60,47 meter. Hennes første kast over 60 meter. Raad vant også tre sølvmedaljer under senior-NM, i både slegge og diskos, som i 2007, men nå også i kulestøt. I desember ble Raad kåret til årets idrettskvinne (WIDEX Sportsman and Sportswoman of the Year) av International Committee of Sports for the Deaf, i konkurranse med alle døve idrettsutøvere i alle idretter i verden. Tildelingen baserte seg på Raads to titler under VM for døve i Izmir, Tyrkia i august. Hun innehar også verdensrekorden for junior og den europeiske seniorrekorden i diskos. I tillegg blir hun omtalt som «den stolte innehaver av sleggerekorden på verdenskategorien (verdensrekord)». 2009 - Vinner av Deaflympics. 11. september 2009 vant Raad diskoskast under Deaflympics i Taipei. Hun vant med ny mesterskapsrekord på 47,29 meter, en knapp meter foran Larisa Voroneckaja fra Litauen (46,43). Dagen etter vant hun ny tittel, nå i favorittgrenen sleggekast. Hennes resultat ble også nå mesterskapsrekord, og 60,27 meter holdt til seier med over fem meter. 2011 - Finale i U-23 EM. Etter et 2010 med småskalder og skuffende resultater kom nye idrettslige oppturer i 2011. 14. juli sette Raad ny norsk rekord under kvalifiseringsrundene i U-23 EM i Ostrava, Tsjekkia. Hun slettet da Mona Holms 6 års gamle rekord. I finalen fulgte hun opp med 62,73 og fikk tiende plass i mesterskapet. Personlige rekorder. Dette er en liste over Raads personbeste i slegge, diskos og kulestøt, med plassering blant Norges beste gjennom alle tider per 11. august 2010 (under ranking). Vektløfting. Raads personlige rekorder i vektløfting står alle som norske rekorder per mars 2010. Stockholms Dagblad. Stockholms Dagblad (SD) var en tidligere konservativ morgenavis som utkom i Stockholm 1824–1931. Avisen var fra først av et annonsetidsskrift for offentlige kunngjøringer og ble derfor vurdert som et halvoffisielt organ. Dens første utgivere var byens notarius og en boktrykker. Stockholms Dagblad var i siste halvdel av 1920-tallet Sveriges første avis i tabloidformat. Det siste nummeret utkom 19. september 1931. Avisen ble deretter slått sammen med Stockholms-Tidningen. Diligense. Diligense (engelsk: "Stagecoach") var en firehjult hestetrukken vogn utstyrt med kupé og avfjæring, beregnet på hurtig og noenlunde komfortabel passasjertransport, mest på det best utbygde veinettet i land der de var i bruk. Vognene kunne være åpne, med kalesjer mot dårlig vær, men ble ofte utstyrt med kupé for velstilte passasjerer og lasterom til bagasje og post. Vognene trafikkerte faste ruter til noenlunde bestemte tider, noe som kan sees som en del av den nyere tids vekt på presisjon og orden. I utrygge områder kunne der følge med væpnede vakter. Det var mest vanlig at der ble spent et firspann foran. I rutetrafikknett inngikk skyss-stasjoner, der passasjerene kunne spise, mens hestene ble byttet ut. Hvis det gikk mot kveld, kunne en overnatte. Denne reiseformen var vanlig både i Europa og USA, inntil jernbanenettet ble bygd ut, for siden å bli avløst av automobiler og fly. Nya Dagligt Allehanda. Nya Dagligt Allehanda (NDA) var en konservativ dagsavis som utkom i Stockholm 1859-1944. Nya Dagligt Allehanda utgjorde en slags frittstående fortsettelse av Svenska tidningen. Dagligt allehanda i Stockholm, som ble utgitt 1851-59 av oberst J.A. Hazelius. NDA utmerket seg med en tyskvennlig linje under første verdenskrig og i årene 1934-36. Etter en økonomisk krise ble avisen i 1944 kjøpt av Dagens Nyheter som et led i dannelsen av den nye avisen Expressen. Afton-Tidningen. Afton-Tidningen var en frisinnet dagsavis som utkom i Stockholm fra 1909 til 1920. Avisen utkom første gang 15. desember 1909 men hade tidligere utkommet under namnet "Svenska folket" fra 1906. Det siste nummeret kom 30. september 1920. I samband med Strindbergsfejden skrev August Strindberg ca 50 artikler i avisen. Harald Gjengedal. Harald Gjengedal (født 3. september 1956 på Sandane i Gloppen kommune) er en norsk tannlege og tidligere friidrettsutøver og fire ganger norsk mester på 400 meter hekk. Han representerte klubbene Vereide IL og IL Gular. Gjengedal er født og oppvokst på Sandane i Gloppen, men bor i dag i Garnes i Bergen kommune, hvor han er selvstendig næringsdrivende tannlege. Han arbeidet tidligere ved Odontologisk klinikk ved Universitetet i Bergen. Han er eldre bror av Terje Gjengedal, professor og forsker i kraftproduksjon, og nevø av den tidligere høydehopperen Rune Gjengedal. Hans bestenotering på 400 meter hekk er 51,95 sek. Den tiden er per 1. januar 2008 nummer 16 i Norge gjennom alle tider. Han ble norsk mester på 400 meter hekk i 1976, 1977, 1978 og 1979. Han vant også bronse på 400 meter løp i 1979, og har deltatt i 16 landskamper for Norge. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Florus. Lucius Anneus Florus var en romersk historiker som levde på den tiden Trajan og Hadrian var keisere. Han skrev et kjent verk om Romas historie frem til keiser Augustus. Det er skrevet i en retorisk stil. Verket bærer imidlertid preg av å inneholde flere feil. Kanskje er han den samme som Publius Annius Florus, en poet som var en venn av keiser Hadrian. Noen mener også at han kan være den samme som Julius Florus. Terje Gjengedal. Terje Gjengedal (født 4. juni 1958 på Sandane i Gloppen kommune) er en norsk professor og forsker i kraftproduksjon. Biografi. Gjengedal ble utdannet sivilingeniør ved NTH i 1983. Han tok i 1987 doktorgrad, og ble deretter forskar og førsteamanuensis ved NTH. Han er nå professor ved NTNU. Han har vært gjesteforeleser ved University of Minnesota og ansatt som seniorforsksr i ABB. Han har tidligere vært leder for Statkraft sin utviklingsavdeling for vannkraft, vindkraft og andre energiformerm og er nå ansatt som FoU-Direktør i Statnett. Gjengedal er bosatt i Ås kommune i Akershus. Han er yngre bror av tannlege og tidligere friidrettsutøver Harald Gjengedal, og nevø av den tidligere høydehopperen Rune Gjengedal. Priser. Gjengedal har mottatt flere nasjonale og internasjonale priser for sitt arbeid. Han fikk blant annet Elkraftprisen i 2006 og den internasjonale Platon prisen i 2009. Bård Inge Pettersen. Bård Inge Austigard Pettersen (født 24. januar 1973 i Molde) er en norsk forsker og tidligere volleyballspiller. Han er ansatt ved Møreforskning i Molde. Pettersen spilte profesjonell sandvolleyball sammen med Iver Horrem i sesongene 2005 og 2006. De to hadde to 5. plasser i World Tour som beste resultat. Vinteren 2007 splittet Pettersen og Horrem lag. Horrem utfordret da Bjørn Maaseide til comeback, og de bestemte seg for å satse sammen. Pettersen er fetter til IT-grunderen Atle Hauge, og den tidligere friidrettsutøveren Kjell Ove Hauge. Nola (sommerfuglslekt). "Nola" er en slekt av sommerfugler som tilhører gruppen duskspinnere (Nolinae) i familien båtspinnere (Nolidae, bør kanskje regnes som en del av Noctuidae). Disse små, grå- eller brunlige spinnerne ligner sterkt på den beslektede slekten "Meganola", men skiller seg fra denne på noen anatomiske detaljer, blant annet på at hannen sjelden har fjærformede antenner. Både "Nola" og "Meganola" har noen karakteristiske dusker av oppstående skjell på forvingene. Av de over 110 kjente artene forekommer 14 i Europa og fire er funnet i Norge. Larvene lever stort sett på forskjellige busker og trær, de voksne sommerfuglene flyr og kvelden fram til midnatt og kommer gjerne til lys. Historiska museet. thumb Statens historiska museum, eller "Historiska museet", er et museum i Stockholm. Museet ligger i krysset Narvavägen /Linnégatan i bydelen Östermalm i Stockholm. Museumsbygget ble bygget 1934-39 av arkitektene Bengt Romare og Georg Scherman. Museet er Sveriges ledende historiske museum. Det er et ansvarsmuseum, med overordnet ansvar for arkeologiske funn og kirkekunst. Museet ble etablert i 1934. Dets samlinger var tidligere en del av Nationalmuseum, som i dag er et rent kunstmuseum. For å avhjelpe museets mangeårige trange lokaler, ble det i 1929 foreslått at en tomt ved Storgatan kunne være egnet for en fremtidig "Statens historiska museum". En arkitektkonkurranse i 1930 ble gjennomført uten en vinner, men Romare og Scherman fikk andrepris, og oppdraget med å videreutvikle sitt forslag i samarbeid med byggherren, Riksantikvarieämbetet. Fylkesvei 467 (Oppland). Fylkesvei 467 (Fv467) i Oppland går mellom Flå bru og Lom prestegard i Lom kommune. Veien er 9,0 km lang. Eksterne lenker. 467 467 Per Scheel Krüger. Per Scheel Krüger eller "Per Scheel-Krüger" (født 23. juli 1968 i Dragør) er en dansk skuespiller, instruktør som også underviser i teater/drama. Biografi. Per Scheel Krüger har selv ingen formell skuespillerutdannelse. Han arbeider som frilans skuespiller i Dansk Dialog Forum, DUET Teatret, Dialog Teatret, med flere og er ide- og konseptutvikler i diverse eventbyråer. Han er kunstnerisk leder av Teater Grob, sammen med Thomas Levin. Scheel Krüger har vært tilknyttet teateret siden 1996. Scheel Krüger er grunnlegger og kunstnerisk leder av Det københavnske humorteater Tjenerstaben, siden 1992 Har medvirket i diverse improvisasjons teatergrupper, blant andre De Gales Division, som blant annet har opptrådte på Comedy Zoo, Park Cafe, Forbrændningen m.m. Melketann. Munnen til en seksåring i ferd med miste melketennene. Melketenner er de første tennene i munnen til mange pattedyr. Disse tennene begynner å vokse frem når pattedyrenes tarmer er i stand til å håndtere fast føde, hos mennesker rundt 6-7 måneders alder. Etter en stund skal permanente tenner vokse ut, og de skal helst vare livet ut. Frambrudd. Melketennene er mindre og har tynnere emalje enn de voksne tennene. Hos mennesket er det normalt 20 melketenner. I hver kjevekavadrant utgjør dette to fortenner, en hjørnetann, en forjeksel og en jeksel (2-årsjekselen). Hos pungdyr er melketennene nesten fraværende, bare tredje premolar bryter fram som melketann før de voksne tennene etableres. Tannfelling. Når pattedyr er store nok til å finne mat selv og ikke lenger er helt avhengige av moren, vil melketennene falle ut og erstattes av de voksne tennene. Hos menneske skjer dette i omtrent i overgangen fra barnehage- til skolealder og i de første skoleårene. Selve tannskiftet foregår i samme rekkefølge som frambruddet av melketenner, forfra og bakover. Husleie. Husleie er en sum penger som en leietaker er juridisk pliktig til å betale utleieren ved leie av lokaler, hus eller leilighet. Leieforholdet blir regulert av Husleieloven som bestemmer hvilke rettigheter og plikter utleier og leietager har overfor hverandre. Lianshan (Huludao). Lianshan (kinesisk: 连山区; pinyin: "Liánshān Qū") er et bydistrikt i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Huludao. Samferdsel. Kinas riksvei 102 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og fører gjennom provinsene Hebei, Liaoning, Jilin og Heilongjiang. Den er innom byene Qinhuangdao, Shenyang og Changchun underveis til Harbin. Eksterne lenker. Lianshan Flåklypa. Flåklypa er et sted i Bøverdalen i Lom kommune i Oppland. Navnet Flåklypa ble brukt av Kjell Aukrust i hans Flåklypa Tidende og animasjonsfilmen Flåklypa Grand Prix. Navnet Flåklypa kommer av at Bøverdalen sør for gården Flå smalner inn til et elvegjel med store steiner der bøndene i eldre tid risikerte å bli sittende fast når de trakk høylasset sitt på isen – de ble sittende fast i «klypa». Kjell Aukrust var fra Alvdal i Hedmark, men hadde røtter i Lom, og eide også en kvadratmeter av riksveien i Flåklypa. Der er det «forbudt å råkjøre med radialdekk». Veien gjennom dalen, fylkesvei 55, er i dag nasjonal turistvei. I filmen Flåklypa Grand Prix er beskrivelsen av stedet: "Sju og tredve mil nordover, litt øst og oppover, ligger Flåklypa, ei lita fjellbygd under himmelhvelvingen. Sjølberga med både dampysteri og campingplass, lokalavis og egen TV-sender. Fritt for vær og vind, akkurat der morgensola renner opp over Storjuvet, bor sykkelreparatør og bygdeoriginal Reodor Felgen og hans to assistenter." Fylkesvei 484 (Oppland). Fylkesvei 484 (Fv484) i Oppland går mellom Vollungs bru og Skamsar bru i Skjåk kommune. Veien er 5,8 km lang. Eksterne lenker. 484 484 Fylkesvei 485 (Oppland). Fylkesvei 485 (Fv485) i Oppland går mellom Skamsar bru og Dønfoss bru i Skjåk kommune. Veien er 9,7 km lang. Eksterne lenker. 485 465 Oljeutslippet fra Statfjord mai 2008. Oljeutslippet fra Statfjord mai 2008 skjedde da det ble oppdaget en oljelekkasje fra et av skaftene på Statfjord A-plattformen på Statfjordfeltet 24. mai 2008. Dette var bare et halvt år etter forrige større oljeutslipp på samme felt. Omfang. Alarmen gikk på plattformen klokken 06.19 den 24. mai. Etter at lekkasjen ble kjent, ble det besluttet å pumpe oljen som befant seg i skaftet ut i sjøen, samt evakuere 217 av de 277 ombord til andre plattformer på Statfjordfeltet. En tynn oljefilm på sjøen rundt Statfjord A, ble observert etter utslippet, på ca tre kvadratkilometers størrelse. Årsak. StatoilHydro uttalte like etter utslippet ble kjent at de mente at årsaken var en lekkasje i et av skaftene, i ett av de tre beina på Statfjord A plattformen. StatoilHydros pressetalsmann fortalte videre at lekkasjen var lokalisert til utstyrsskaftet. Gransking. Petroleumstilsynet bestemte seg tidlig for å sette i gang en gransking av hendelsen, noe som ble den andre granskingen av StatoilHydro i forbindelse med oljeutslipp på mindre enn 6 måneder. Reaksjoner. Bellona-lederen Frederic Hauge reagerte på nyheten om utslippet ved å si at lekkasjen var «veldig alvorlig», og at det beviste at «StatoilHydro ikke er skikket til å drive plattformen». Lederen av fagforbundet SAFE (Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren), Terje Nustad, uttalte at «Dette føyer seg inn i rekken av ønskede hendelser som følge av kostnadsbesparelser» og «Jeg frykter at innsparingene i StatoilHydro kan føre til et stort sikkerhetsproblem, det påkrevde vedlikeholdet og vedlikeholdsrutinene er ikke gode nok». Fylkesvei 486 (Oppland). Fylkesvei 486 (Fv486) i Oppland går mellom Dønfoss bru og Tuva i Skjåk kommune. Veien er 13,9 km lang. Eksterne lenker. 486 486 Fylkesvei 290 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 290 (Fv290) i Nord-Trøndelag går mellom Østvik og Prestmarka i Steinkjer kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 290 Fylkesvei 211 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 211 (Fv211) i Nord-Trøndelag går mellom Korsen og Fallet i Namdalseid kommune. Veien er 18,3 km lang. Eksterne lenker. 211 Liste over Israels utenriksministre. Liste over Israels utenriksministre omfatter alle israelske utenriksministre siden Staten Israel ble erklært selvstendig i 1948. Israels utenriksminister (hebraisk:, "Sar HaHutz") er den politiske lederen av det israelske utenriksdepartementet. Posisjonen er en av de viktigste i Den israelske regjeringen, etter Statsministeren og Forsvarsministeren. Til tider er det også vara-minister i denne stillingen. Eksterne lenker. Israels utenriksministre Utenriksministre Fylkesvei 454 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 454 (Fv454) i Nord-Trøndelag går mellom Klinga og Romstad i Namsos kommune. Veien er 9,5 km lang. Eksterne lenker. 454 Fylkesvei 431 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 431 (Fv431) i Nord-Trøndelag går mellom Meosen og Reinbjør i Overhalla kommune. Veien er 6,2 km lang. Eksterne lenker. 431 Fylkesvei 434 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 434 (Fv434) i Nord-Trøndelag går mellom Skage og Øyesvoll i Overhalla kommune. Veien er 11,1 km lang. Eksterne lenker. 434 Fylkesvei 436 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 436 (Fv436) i Nord-Trøndelag går mellom Belgvoll og Tranmyr i Overhalla kommune. Veien er 5,1 km lang. Eksterne lenker. 436 Shanghai International Circuit. Shanghai International Circuit (kinesisk: 上海国际赛车场, pinyin: "Shànghǎi Guójì Sàichēchǎng") er en racerbane i distriktet Jiading i Shanghai i Folkerepublikken Kina. Her arrangeres Kina Grand Prix i Formel 1. Det arrangeres også flere andre konkurranser som MotoGP verdensmesterskapet og i 2006/2007 ble det kjørt A1 Grand Prix. Denne, som mange av de nyeste Formel 1 banene, er designet av Hermann Tilke og banen ble bygget i 2004. Banens layout ligner på det kinesiske tegnet Shang (上), det første ordet i navnet på byen Shanghai, som også betyr "over" eller "stige". Fylkesvei 439 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 439 (Fv439) i Nord-Trøndelag går mellom Ranemsletta og Grande i Overhalla kommune. Veien er 454 meter lang. Eksterne lenker. 439 Fylkesvei 440 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 440 (Fv440) i Nord-Trøndelag går mellom Skogmo og Skogmohøgda i Overhalla kommune. Veien er 802 meter lang. Eksterne lenker. 440 Fylkesvei 411 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 411 (Fv411) i Nord-Trøndelag går mellom Eida bru og Lilleenget i Høylandet kommune. Veien er 4,2 km lang. Eksterne lenker. 411 Fylkesvei 412 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 412 (Fv412) i Nord-Trøndelag går mellom Tyldum og Mevassvik i Høylandet kommune. Veien er 5,5 km lang. Eksterne lenker. 412 Bergen jordmorhøgskole. Bergen jordmorhøgskole er en tidligere høgskole for jordmorutdanning, etablert i Bergen i 1860, da som en integrert undervisning ved Fødselsstiftelsen i Bergen. Skolen ble i 1992 en del av Bergen helse- og sosialhøgskole, og ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Bergen. Den første jordmorutdanningen i Norge ble opprettet i Christiania i 1826, og inntil 1970 var Oslo og Bergen de eneste utdanningsstedene for jordmødre. Utdanningen ble vedtatt opprettet av Stortinget i 1860, og undervisningen kom i gang 1. mai 1861. Skolen het fram til 1926 "Bergen Fødselsstiftelse og Jordemoderskole". Da fødselsstiftelsen i 1926 skiftet lokaler og navn, fulgte utdanningen med, og skiftet navn til "Jordmorskolen ved Kvinneklinikken i Bergen". Ved en lovendring i 1952 ble det påkrevet med sykepleierutdanning som grunnutdanning for jordmødre. Dette endret både undervisningen og navnet, som heretter ble "Statens Jordmorskole i Bergen". Skolen flyttet fra Kvinneklinikken til villa Skjolnes på Nesttun i 1972. Skolen ble i 1982 innlemmet i det statlige høgskolesystemet, sammen med alle andre 2- og 3-årige helsefagutdanninger. Samtidig fikk den navnet "Bergen jordmorhøgskole". Fylkesvei 415 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 415 (Fv415) i Nord-Trøndelag går mellom Flått og Hognes i Høylandet kommune. Veien er 5,0 km lang. Eksterne lenker. 415 Fylkesvei 417 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 417 (Fv417) i Nord-Trøndelag går mellom Kongsmo og Aune i Høylandet kommune. Veien er 2,3 km lang. Eksterne lenker. 417 Fylkesvei 521 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 521 (Fv521) i Nord-Trøndelag går mellom Foldereid og Heimsnes i Nærøy kommune. Veien er 7,7 km lang. Eksterne lenker. 521 Ungarns Grand Prix 2007. Ungarns Grand Prix 2007 var et Formel 1-løp arrangert den 3. august – 5. august 2007 på Hungaroring i Budapest. Det var det ellevte løpet i Formel 1-sesongen 2007. Løpet ble vunnet av Lewis Hamilton i McLaren. Rapport. Hungaroring er en bane der det ikke er lett å kjøre forbi, og dette året ble også preget av mye køkjøring, og mangel på de spektakulære forbikjøringene. Lenge så Hamilton helt utruet ut, men etter siste pitstopp, da både Raikkonen og Hamilton var inne og byttet til myke dekk, var Räikkönen en periode helt oppe i girkassa til Hamilton, til tross for at han presset på kom han aldri i posisjon til å kunne passere. Bak dem kjempet Fernando Alonso mot Nick Heidfeld hardt om tredjeplassen, en kamp som Heidfeld avgjorde til sin fordel ved å holde den regjerende verdensmesteren bak seg også de siste rundene. Helgens skuffelse var nok Ferrari-fører Felipe Massa som slet under kvalifiseringen på lørdag, og heller ikke klarte å kjøre seg nevneverdig opp under dagens løp – han endte på en 13-plass Eksterne lenker. 2007 Ekebergkleiva bevaringsområde. Ekebergkleiva bevaringsområde er myndighetenes betegnelse på et eiendommelig bygnings-/ kulturlandskapsmiljø i Ekebergskrenten i Bydel Gamle Oslo. Kulturmiljøet ligger i det vertikale jordskjelvbruddet Ekebergforkastningen. Det alderdommelige samferdselsnettet virker på en særegen måte strukturerende på kulturmiljøet. Både eiendommer og infrastruktur er oppbygd ved hjelp av utstrakt terrasering. Det såkalte Ekebergkleiva bevaringsområde ble utbygd uten kontroll av myndighetenes reguleringsbestemmelser, da bebyggelsen kom opp før området ble innlemma i hovedstaden i 1878. I dag gjelder strenge regler for nettopp å ivareta den opprinnelige frodigheten. Verneområdet er i tillegg til å være oppført på "Byantikvarens gule liste", regulert til strengeste bevaringskategori etter plan og bygningsloven: Spes.bev. Ppl. § 25.6. Det vil si her gjelder svært strenge regler vedr. endring. Tilbakeføringsprinsippet er klart uttalt. Miljøet består av trehus- våningshus og uthus – for en stor del reist i skrenten mellom byutvidelsene av 1859 og 1878. Flere av husene i skrenten er imidlertid eldre. De eldste har stått siden midten av 1700-tallet. I tillegg til bygninger er også utemiljøene regulert. Den kommunalt eide Terasseparken, et brattlendt og terrasert friområde sør for Ribbunggata, er også del av verneområdet. Verneområdet kan sees i sammenheng med fire eiendommer innunder Ekebergskrenten, dvs. på det tidligere Bakerenga, nærmere bestemt Inges gate 7 og 9, samt Baglerstredet 2 og 4. Alle eiendommene står på gul liste. De tre sistnevnte er i tillegg regulert til Spes.bev. Ppl. § 25.6. Forøvrig kommer noen verneverdige trehus fra samme epoke oppe på Ekebergskrenten, dvs. i den delen av skrenten som tilhører Bydel Nordstrand. Fylkesvei 8 (Nordland). Fylkesvei 8 (Fv8) i Nordland går mellom Holm og Hall i Bindal kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 008 Kaiten. Kaiten var en japansk type dvergubåt basert på en type 93 torpedo, utviklet i 1944 av kapteinløytnant Hiroshi Kuroke og løytnant Sekio Nishina i et forsøk på å skape et våpen som kunne demme opp for den amerikanske fremgangen mot slutten av den andre verdenskrig. Beskrivelse. Seilet over førerkabinen med det fastmonterte periskopet Kaiten var i praksis en bemannet torpedo utstyrt med et stridshode med en ladning på 1 550 kg. For fremdrift benyttet Kaiten en bensinmotor med flytende oksygen som oksidasjonsmiddel. Den hadde en ytelse på 550 hk og gav Kaiten en topphastighet på 30 knop neddykket og 12 knop på overflaten. Førerkabinen var utstyrt med en telefonlinje til moderskipet som fungerte frem til Kaiten forlot det, et fastmontert periskop, gyrokompass og ellers de nødvendige kontrollene. Den hadde også en nødluke som var ment å benyttes for å komme seg ut når piloten var sikker på at Kaiten ville treffe målet, i praksis ville piloten befinne seg i vannet bare 50–100 m fra målet når den traff med liten sjanse for å overleve. Den utbredte holdningen blant Kaiten-pilotene var uansett å bli med fartøyet sitt helt frem og man har ingen kjente tilfeller hvor en pilot benyttet seg av nødluken. Så snart Kaiten ble sluppet fra moderfartøyet fulgte den ved hjelp av gyrokompasset en forhåndsinnstilt kurs med en dybde på 6 meter, på et forhåndsinnstilt tidspunkt ville den så gå til overflaten og piloten kunne ta over kontrollen. Å finne målet i neddykket tilstand på egen hånd kunne være svært vanskelig, og Kaiten var også svært vanskelig å manøvrere. Mange gikk til bunns fordi piloten mistet kontrollen over fartøyet. Moderskip. Kaiten-piloter stående på en japansk undevannsbåt med fartøyene deres Kaiten var på grunn av sin begrensede rekkevidde avhengig av å bli brakt i nærheten av målet ved hjelp av et moderskip. Dette kunne være både et overflateskip eller en undervannsbåt, men krysseren «Kitakami» var det eneste overflateskipet som ble bygget om, og den ble aldri brukt i kamp. Resten var undervannsbåter. Operativ historie. Trening av Kaiten-piloter, som ofte var kadetter fra den japanske marinens flyvåpen, begynte i august 1944. Den første operasjonen var mot amerikanske skip som lå ankret ved øyen Ulithi 20. november samme år. Den japanske styrken som bestod av to moderskip med til sammen åtte Kaiten senket den amerikanske oljetankeren USS «Mississinewa», men med store egne tap. I tillegg til alle Kaiten gikk undervannsbåten I-37 tapt i angrepet. Neste operasjon ble utført 11. januar 1945 mot amerikanske ankringsplasser ved Hollandia, Kossolstredet, Manus og Ulithi. Japanerne mistet 19 Kaiten og undervannsbåten «I48», og undervanns båten «I56» ble drevet tilbake av amerikanske styrker uten å få sluppet sine Kaiten. Amerikanerne led ingen tap. I lys av hvor mislykket bruken av Kaiten hadde vært for japanerne i de to første operasjonene skiftet de taktikk og bestemte seg for heller å angripe i åpent farvann. Her ville konsentrasjonen av amerikanske styrker være mindre og man trodde at mulighetene for å trenge igjennom forsvaret deres var større. 20. februar 1945 seilte undervannsbåtene «I44», «I368» og «I370», utstyrt med til sammen 16 Kaiten, for å angripe amerikanske flåtestyrker utenfor Iwo Jima. «I370» ble senket 26. februar og «I368» 27. februar, ingen Kaiten de slapp gjorde noen skade. «I44» ble drevet tilbake av amerikanske fly og fikk ikke sluppet sine Kaiten. En andre operasjon mot Iwo Jima ble avlyst etter at den ene undervannsbåten fikk motortrøbbel og den andre ble omdirigert til andre oppgaver. I slutten av mars forsøkte fire undervannsbåter utstyrt med Kaiten å angripe amerikanske landgangsstyrker utenfor Okinawa, men to av dem måtte avbryte uten å ha sluppet sine Kaiten og de to andre, «I44» og «I56», ble senket. Igjen uten noen amerikanske tap. Igjen skiftet japanerne taktikk og forsøkte å angripe allierte forsyningslinjer hvor anti-ubåtforsvaret ville være svakere. 26. april ble «I36» og «I47» utstyrt med Kaiten sendt ut for å angripe allierte konvoyer. Begge undervannsbåtene fant konvoyer, men lyktes ikke i å senke noen skip. En tilsvarende operasjon med «I367» ga heller ingen resultater. En større operasjon i mai/juni 1945 som involverte undervannsbåtene «I36», «I165», «I361» og «I363» utstyrt med til sammen 18 Kaiten var også mislykket. Bare «I36» greide å slippe sine Kaiten i to angrep mot konvoyer 22. juni og 28. juni, men uten noen resultater. Av de tre andre ble «I361» senket 30. mai og «I165» senket 27. juni. Jageren USS «Underhill», den ene av de to amerikanske skipene som ble senket av Kaiten Den siste og største Kaiten-operasjonen begynte 14. juli 1945 og involverte de seks undervannsbåtene «I47», «I53», «I58», «I363», «I366» og «I367» med til sammen 33 Kaiten. «I47», «I363» og «I367» måtte avbryte operasjonen på grunn av mekaniske problemer. «I53» kom 24. juli over en amerikansk konvoi med landgangsfartøyer eskortert av jageren USS «Underhill». USS «Underhill» engasjerte «I53» i det den japanske undervannsbåten slapp alle seks Kaiten hun hadde ombord. Den amerikanske jageren begynte å slippe synkeminer og traff en Kaiten før hun måtte manøvrere unna en annen som så vidt traff henne og kjørte rett inn i en tredje Kaiten. Eksplosjonen som fulgte rev av hele den forreste delen av USS «Underhill». Akterenden fortsatte å flyte, men ble senket av amerikansk kanonild senere samme dag. «I366» slapp tre Kaiten 11. august, men uten å treffen noen skip. «I58» slapp to Kaiten mot en oljetanker 27. juli uten å senke den. 30. juli senket «I58» krysseren USS «Indianapolis», men med konvensjonelle torpedoer. «I58» slapp to Kaiten igjen 10. august uten resultater, og i det siste Kaiten-angrepet i den andre verdenskrig 12. august to Kaiten mot landgangsfartøyet USS «Oak Hill». Den ene Kaiten traff, men uten å eksplodere og gjorde ingen skade. I Kaiten-operasjonene hadde japanerne bare klart å senke to skip med Kaiten, oljetankeren USS «Mississinewa» og jageren USS «Underhill». Selv mistet de åtte undervannsbåter og 900 mann i operasjonene. 6. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008. 6. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008 startet 22. mai og endte med Nest-Sotra mot Mandalskameratene 11. juni 2008. Resultater. 06 Lokalavisene Oslo. Lokalavisene Oslo AS er et selskap som administrerer Edda Medias kjede av gratisaviser i Oslo. Selskapet fulldistribuerer seks avistitler i tolv ulike bydelsversjoner i et opplag på 286 800 hver uke. De seks avistitlene har hvert sitt nettsted. Selskapet holder til i Akersgata 28 i Oslo og sysselsetter 74 personer. Administrerende direktør er Jan Tore Kristiansen og ansvarlig redaktør er Tore Bollingmo som har ansvaret for alle avisene og nettstedene i selskapet. Nettstedene er nyhetsportalen dittOslo.no og by- og utelivsguiden skjeriOslo.no. Lokalavisen Frogner/St. Hanshaugen. Lokalavisen Frogner/St. Hanshaugen er en gratisavis som utgis hver torsdag som ukeavis i Oslo. Avisa eies av Lokalavisene Oslo AS og er en del av medieselskapet Edda Media. Ansvarlig redaktør er Tore Bollingmo]. Avisa skal distribueres gratis til alle husstander i bydelene Frogner og St. Hanshaugen. Første halvår 2012 misligholdt Lokalavisene Oslo AS inngått avtale med Oslo kommune og halverte blant annet distribusjonen i Bydel Frogner. Avisa ble etablert som "St. Hanshaugen Budstikke" og "Frogner Budstikke" og byttet i 2005 navn til "Vestkanten". Navnet ble på ny byttet da Orkla (nåværende Edda) etablerte sitt nett av gratisaviser i Oslo i 2006. I 2006 etablerte Orkla Media en gratisaviskjede i Oslo, der Lokalavisen Frogner/St. Hanshaugen inngår. Avisene utgis av et eget selskap, Lokalavisene Oslo AS, som tilsammen fulldistribuerer seks avistitler i tolv ulike bydelsversjoner i et opplag på 286 800 hver uke. Selskapet holder til i Akersgata 28 i Oslo og sysselsetter 74 personer. Sysola. Sysola (russisk: Сысола, syrjensk: Сыктыв – "Syktyv") er ei elv i republikken Komi i Russland. Den er ei sideelv til Vytsjegda i Nordre Dvinas nedslagsfelt. Elva er 487 km lang, med et nedslagsfelt på 17 200 km². Sysola begynner på de nordrussiske høyder, på grensen mellom republikken Komi og Kirov oblast. Den renner først mot nordvest og mottar mange tilløpselver, og passerer landsbyen Kojgorodok før den gradvis snur mot nord. Elva er sterkt meanderende gjennom hele sitt løp. Vårflommen i elva varer fra slutten av april til midt i juni. Den fryser over i månedsskiftet oktober – november, og er frosset over til vårflommen starter i april. Ved sideelva Bolsjaja Vizinga, rundt 10 kilometer fra samløpet med Sysola ligger den større bosetningen Vizinga. Ved Sysolas samløp med Vytsjegda ligger Syktyvkar, hovedstaden i republikken Komi. Byen har sitt navn fra det syrjenske navnet på elva: «Syktyv». Sysolas største sideelver er, fra venstre: Kom, Tybju og Bolsjaja Vizinga, og fra høyre: Nydym, Lepju og Poinga. De nedre delene av Sysola er seilbar. The Art of War. "The Art of War" er det femte full-lengde albumet til det svenske power metal bandet Sabaton. Tekstene til albumet er om kjente krigskampanjer, de aller fleste handler om andre verdenskrig eller Sun Tzus bok "Kunsten å krige". Versjoner. "The Art of War" ble lansert i tre forskjellige versjoner, en standarversjon som inneholder kun cden, en vinyl versjon og en «Limited Edition». Sistnevnte inneholder også boken "Kunsten å krige" av Sun Tzu, den kommer også i et DVD-omslag. Xacobeo Galicia. Xacobeo Galicia (tidl. Karpin Galicia) var et profesjonelt kontinentallag i landeveissykling basert i Spania. Laget ble startet i 2007 da fire av de ni spanske profflagene trakk seg. Rollespillteori. En rollespillteori er en akademisk eller kritisk studie av rollespill (RPG) som et sosialt eller kunstnerisk fenomen. Rollespillteorier søker ofte etter å forstå hva rollespilling er, og hva som kreves for godt rollespill. De er manifestasjoner av kritisk teori slik det vil gjelde for rollespill. Begrepet "RPG theory" (rollespillteori) ser ut til å ha oppstått på rec.game.frp.advocacy rundt 1997, men Robin Laws kalte for etableringen av noe som RPG teorien så tidlig som i 1994, og samtidig har teorier om rollespill vært under utvikling siden etableringen av rollespilling. Den årlige Knutepunktkonferansen er ett gjeldende hotspot for rollespillteori. Stortingsvalget 1973. Stortingsvalget 1973 ble avholdt søndag 9. og mandag 10. september. Valgdeltagelsen var på 80,2 %. Antallet stortingsrepresentanter økte med 5, til 155, ettersom oddetall bidrar til å forhindre stemmelikhet i voteringer. Av de nye mandatene var to i Oslo og tre i Akershus. Lars Korvalds regjering gikk av etter valget, og ble etterfulgt av Trygve Brattelis andre regjering. Stemmetall etter parti. ¹ Endring i forhold til Sosialistisk Folkeparti og Norges Kommunistiske Parti sammenlagt i 1969. ² Mandater fra borgerlige felleslister fordelt på enkeltpartiene. Vym. Vym (russisk: Вымь) er ei elv i republikken Komi i Russland. Den er ei sideelv til Vytsjegda i Nordre Dvinas nedslagsfelt. Elva er 499 km lang, med et nedslagsfelt på 25 600 km² og en middelvannføring på 196 m³/s. Elva har sine kilder i sørhellingen på Timanhøydene. Den løper deretter mot sør, gjennom et flatt taigalandskap, preget av barskog og myr. I den øvre delen av elva finnes også strykstrekninger. Den løper sammen med Vytsjegda ved bosetningen Ust-Vym. Den benyttes til tømmerfløting, og er seilbar på de dedre delene. Sideelver, fra høyre: Vorykva, Edva, Pozjeg og Tsjub, og fra venstre: Koin og Vesljana. Ragnvald Heidumhære. Ragnvald Heidumhære (norrønt "Heiðumhæri" = høyt æret eller hedret) var en norsk sagnkonge eller høvding i Vestfold på slutten av 800-tallet. På denne tiden var Vestfold under dansk styre så det er usikkert om det finnes en historisk kjerne i sagntradisjonen. Han var etter sagntradisjonen sønn av Olav Geirstadalv Gudrødsson som var bror av Halvdan Svarte. Ragnvald kan således ha vært en fetter av Harald Hårfagre. Ragnvald var muligens far til en datter som ble gift med Øystein Glumra, far til Ragnvald Mørejarl. Jan Sødal. Jan Sødal (født: 6. februar 1939) var ansatt i en årrekke ved Den Norske Opera der han var en av de ledende barytonsangerne. Svært betydelig sanglærer. Sødal har hjulpet mange sangere til å nå langt, og talenter som Ragnhild Heiland Sørensen, Ole-Jørgen Kristiansen og Tom Erik Lie har studert hos han. Noen av hans roller. Sødal har blant annet sunget i en innspilling av operaen "Der Heilige Berg" av Sinding. Leirvik skule. Leirvik skule er en offentlig barneskole i Stord kommune i Hordaland. Skolen har klassetrinnene 1–7. Coyote Ugly. "Coyote Ugly" er en romantisk komedie/drama basert på den faktiske baren Coyote Ugly Saloon, som er lokalisert i New York City. Filmen ble sluppet 4. august 2000. Filmens hovedrolle spilles av Piper Perabo og Adam Garcia med en liten birolle av Tyra Banks. Filmen ble regissert av David McNally og manus var av Gina Wendkos. Handling. Violet Sanford (Piper Perabo), en lovenende ung sangskribent, forlater hjembyen South Amboy, New Jersey og sin far Bill Sanford (John Goodman) for å forfølge sin drøm i New York City. Som vist i filmen, drar mange tenåringer hjemmefra for å forsøke å bli oppdaget i storbyen. Hun prøver, uten suksess, å få sin demotape oppdaget av musikkstudioene. En kveld går hun til en restaurant med bare noen få dollar igjen i lommeboken, og oppdager noen jenter som blafrer med alle pengene sine som de har tjent den kvelden. Etter å ha spurt for seg, finner hun ut at jentene jobber på en bar som heter "Coyote Ugly". Hun drart til baren, og blir ansatt på prøve av eieren Lil (Maria Bello) på grunn av sin bestemte opptreden da noen mannfolk begynner å bråke litt. Etter å ha begynt i jobben, oppdager hun raskt at for å beholde jobben, må hun lære seg triksene de andre jentene kan, nemlig å synge, danse og opptre med ville opptredener på bardisken foran en opphisset og bråkete gruppe med bargjester. En kveld prøver hun å overbringe en av sine demotaper til det hun tror er en musikkprodusent, men som i virkeligheten er en kjøkkenhjelp ved navn Kevin. De to ender opp med å gjøre odde strøjobber sammen, som å pakke fisk og deler profitten. Hennes nye kjæreste Kevin O'Donnell (Adam Garcia) prøver å hjelpe henne med å komme over sceneskrekken, og hun ender opp med å signere en platekontrakt etter en opptreden på Bowery Ballroom. Produksjon. Kevin Smith, uttalte at totalt åtte forfattere arbeidet på manuset mens Writers Guild of America kun krediterte Gina Wendkos, som skrev den første utgaven av manuset, som i følge Smith, ikke minner mye om den endelige utgaven av filmen. Tidlig i produksjonen, bestemte folkene bak filmen seg for å bruke for det meste ukjente skuespillere i filmen, men hovedrollen som Violet Sanford ble innledningsvis tilbydd til sangerinnen Jessica Simpson, som avslo. Utvidet versjon av filmen. Sommeren ble en utvidet «unrated» special edition av filmen (den opprinnelige versjonen hadde 13 års aldersgrense i USA) sluppet på DVD. Den utvidede versjonen inneholdt ytterligere seks minutter av film, det mest består av ytterligere scener med dansende «coyoter» i baren, og av Violet og Cammie (Izabella Miko) som prøver på ulike klesplagg mens de handler sammen. Den mest bemerkelsesverdige utvidelsen er sex scenen mellom Violet og Kevin (Piper Perabo brukte en «body double» i scenen), og en helt ny scene, som viser «coyotene» når de spiller og vinner en softball kamp fordi Cammie distraherer de mannlige motstanderene med å strippe. Filmmusikk. Filmmusikken er bl.a med Violets fire sanger fra filmen, men som er sunget av LeAnn Rimes, sammen med flere andre sanger som ikke er eksklusive for filmen. Filmmusikken solgte til gullplate innen en måned etter den ble sluppet 1. august 2000 og platinumplate innen tidlig november. Den eneste singelen sluppet fra albumet, LeAnn Rimes' "Can't Fight the Moonlight", solgte også til gull, og ble en hit med en gang på radiolistene og nådde 11. plass på The "Billboard" Hot 100. Nok et album, "More Music from Coyote Ugly", med flere sanger som var med i filmen, og noen remikser av to av Rimes' sanger ble gitt ut i 2003. Alfred Fich. Alfred Fich (født 1827, død 1893) var en dansk redaktør i Københavnavisa Dansk Rigstidende fram til konkursen i 1867. Deretter etablerte han sammen med Wolffs både Svenska Telegrambyrån og Norsk Telegrambyrå, begge i 1867. Svenska Telegrambyrån fusjonerte med det presseeide Svenska Pressbyrån til Tidningarnas telegrambyrå i 1892. MS «Wilson Caen». «Wilson Caen» er en lastebåt eid av det norske selskapet Wilson ASA. Skipet ble bygget ved verftet Slovenske Lodenice i Komamo. Kallesignalet er: 8PR. Skipet seiler under Barbados-flagg og gikk tidligere under navnet «Ducth Navigator». «Wilson Caen» er 4 400 dwt. Fylkesvei 31 (Nordland). Fylkesvei 31 (Fv31) i Nordland går mellom Vennesund og Rossvika i Sømna kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 031 Fylkesvei 34 (Nordland). Fylkesvei 34 (Fv34) i Nordland går mellom Vik og Sømnhovd i Sømna kommune. Veien går fra Vik til Sømnhovd og tilbake til Vik. Den er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 034 Piper Perabo. Piper Lisa Perabo (født 31. oktober 1976 i Dallas i Texas) er en amerikansk skuespillerinne som fikk sitt gjennombrudd i "Coyote Ugly" i 2000. Tidlig liv og privatliv. Perabo ble født i Dallas og vokste opp i Toms River i New Jersey, som datter av Mary Charlotte (pikenavn Ulland), en fysioterapeut, og George William Perabo, en poesiprofessor ved Ocean County College. Hun er av både portugisik og norsk avstamning. Hennes foreldre valgte navnet hennes etter skuespillerinnen Piper Laurie. Hennes brødre, Noah og Adam, er også skuespillere. På high school, opptrådte Perabo i flere musikaler. I sitt siste år der, spilte hun rollen som Katie i "Meet Me In St. Louis"; og senere Cousin Fan i "Mame"; og Lady Brighton i "Me and My Girl"; og danset i "How to Succeed in Business Without Really Trying". Hun var også president i foreningen «National Honor Society» og redaktør i skolens literatur magasin "Polaris". I 2007 besøkte hun sin high school for å se stykket "How To Succeed In Business Without Really Trying". Perabo gikk ut fra high school ved Toms River High School North og gikk så videre på Ohio University sitt Honors Tutorial College i 1998 med en Bachelor of Fine Arts i skuespill. Etter eksamen, studerte hun skuespill ved LaMama Theater i New York og hadde noen mindre roller i to stykker. Hun var også servitør på en restaurant i New York City før hun ble oppdaget. Perabo liker klassisk musikk, literatur og fiske. Piper er gode venner med skuespillerinnen Lena Headey, som hun spilte sammen med i "The Cave" og "Imagine Me & You". Skuespillerkarriere. I 2000, fikk Perabo en hovedrolle i "The Adventures of Rocky and Bullwinkle" som FBI agenten Karen Sympathy. Hennes neste rolle i "Coyote Ugly" gjorde henne berømt. Hun spilte rollen som Violet Sanford, a.k.a. «Jersey», en ung kvinne som flytter til New York for å følge sin drøm å bli sangskribent. Hun måtte ta timer i sang, gitar, piano og som bartender for å forberede seg til filmen - Trass i dårlig kritkk, var filmen en relativ bra suksess på kinoene, og hun vant en MTV Movie Award for «Best Music Moment» for «One Way or Another». I 2001, spilte Perabo i en uavhengig canadisk film med tittelen "Lost and Delirious", der hun spilte en student som forelsker seg i en kvinnelig klassekamerat. Året etter spilte hun rollen som en fransk utvekslingsstudent i "Slap Her... She's French", som ikke ble sluppet i USA før etter to år, og da under den nye tittelen "She Gets What She Wants". Filmen ble sluppet med sin originale tittel i Europa. I 2003, hadde hun en rolle som Nora Baker i "Cheaper by the Dozen", som hun gjentok i oppfølgeren "Cheaper by the Dozen 2". Senere har Perabo spilt i andre filmer som "The i Inside", "Perfect Opposites", "George and the Dragon", "The Cave", "Edison" og "The Prestige". Hun har også hatt en gjesterolle som ernæringsekspert i fjernsynsserien "House". Hun har siden sommeren 2010 hatt hovedrollen i serien "Covert Affairs" hvor hun spiller en språkkyndig CIA-agent. Denne serien er nå i sin tredje sesong. Fylkesvei 33 (Nordland). Fylkesvei 33 (Fv33) i Nordland går mellom Vik og Kjørsvika i Sømna kommune. Veien er 6,7 km lang. Eksterne lenker. 033 Alliansen (Israel). Alliansen (HaMa'arakh) var en israelsk, politisk paraplyorganisasjon opprettet i 1968 gjennom samarbeid mellom Arbeideralliansen, Mapam og Rafi. Arbeideralliansen besto igjen av venstrepartiene Mapai og Poalei Zion. Ved Alliansen oppnådde de forskjellige politiske partiene tilsammen 63 plasser i Knesset, og ble dermed det eneste partiet i Israels historie som har hatt egen parlamentarisk majoritet. Tre av de fire partiene i valgalliansen dannet snart etter det israelske arbeiderpartiet. Mapam forlot Alliansen etter valget i 1973, men gikk snart inn igjen. Libralim Atzma'im (Israels liberale parti) sluttet seg til alliansen i valget i 1984, og Alliansen ble dermed en nasjonal samlingsregjering. I protest mot dette hoppet Mapam og det nydannede Det arabiske demokratiske partiet av Alliansen. I stedet sluttet Yahad seg til, under Ezer Weizmans ledelse. I valget i 1992 ble Alliansen oppløst ved at samtlige av partiene som var med gikk inn i Arbeiderpartiet og stilte til valg under dette navnet, under Yitzhak Rabins styre. Fylkesvei 37 (Nordland). Fylkesvei 37 (Fv37) i Nordland går mellom Baustad og Berg i Sømna kommune. Veien er 4,5 km lang. Eksterne lenker. 037 Fylkesvei 38 (Nordland). Fylkesvei 38 (Fv38) i Nordland går mellom Baustad og Brekk i Sømna kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 038 Fylkesvei 40 (Nordland). Fylkesvei 40 (Fv40) i Nordland går mellom Bøengan og Åsen i Sømna kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 040 Fylkesvei 111 (Nordland). Fylkesvei 111 (Fv111) i Nordland går mellom Forvik og Vistnesodden i Vevelstad kommune. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 111 Liste over Israels utdanningsministre. Liste over Israels utdanningsministre omfatter alle israelske utdanningsministre siden Staten Israel ble erklært selvstendig i 1948 og det første valget ble holdt i 1949. Den største forskjellen var i årene 1999–2003 og igjen fra 2006, da departementet ble delt i to: Utdanningsdepartementet og Kultur- og sportdepartementet. I alle andre saker var inkluderingen eller eksluderingen av sport semantisk ettersom det fortsatt lå under Utdannings- og kulturdepartementet. Limor Livnat var i 2003 den første og eneste ministeren som hadde hatt stillingen mens departementets funksjoner ble endret, fra Utdanningsdepartementet til Utdannings-, kultur- og sportsdepartementet. Eksterne lenker. Israels utenriksministre Fylkesvei 112 (Nordland). Fylkesvei 112 (Fv112) i Nordland går mellom Vågsodden og Hamn i Vevelstad kommune. Veien er 9,6 km lang. Eksterne lenker. 112 Formel 1-sesongen 2002. Formel 1-VM 2002 var det 53. Formel 1 verdensmesterskapet arrangert av FIA. Det startet 3. mars og ble avsluttet 13. oktober, totalt ble det kjørt 17 formel 1-løp. Fylkesvei 114 (Nordland). Fylkesvei 114 (Fv114) i Nordland går mellom Stokkasjøen og Visthus i Vevelstad kommune. Veien er 5,9 km lang. Eksterne lenker. 114 Liste over Israels finansministre. Liste over Israels finansministre omfatter alle israelske finansministre siden Staten Israel ble erklært selvstendig i 1948. Eksterne lenker. Israels finansministre, Liste over Sanomi. "Sanomi" var Belgias bidrag til Eurovision Song Contest 2003. Sangen ble fremført av gruppa Urban Trad på et oppfunnet språk. Sangen mottok totalt 165 poeng under poengivningen og fikk dermed nest mest poeng av de 26 deltakernasjonene. Sangen er bemerkelsesverdig av flere grunner. "Sanomi" er den første sangen i Eurovision Song Contest som noen gang har blitt fremført på et oppfunnet språk (hvilket ble behørig kommentert av BBCs kommentator Terry Wogan som uttalte: «"Three languages to choose from and they had to make up their own"» ["Tre språk å velge blant og de er nødt til å lage sitt eget"]. Utfallet av poenggivningen under finalen i Eurovision Song Contest 2003 var også den jevneste i konkurransens historie, med "Sanomi" på andreplass med to poeng færre enn vinnerlandet Tyrkia og sangen Everyway That I Can fremført av Sertab Erener og bare ett poeng foran Russland og t.A.T.u. med Ne Ver', Ne Boysia. Dette var også Belgias mest suksessrike bidrag på mange år. Låta ble skrevet av Yves Barbieux. "Sanomi" ble etterfulgt av "1 Life" med Xandee som Belgias bidrag til Eurovision Song Contest 2004. Fylkesvei 131 (Nordland). Fylkesvei 131 (Fv131) i Nordland går mellom Mindlandet fergekai og Mæland i Alstahaug kommune. Veien er 5,2 km lang. Eksterne lenker. 131 Fylkesvei 133 (Nordland). Fylkesvei 133 (Fv133) i Nordland går mellom Tjøtta og Svinnes i Alstahaug kommune. Veien er 5,5 km lang. Eksterne lenker. 133 Kontoret for voldsoffererstatning. Kontoret for voldsoffererstatning er et statlig forvaltningsorgan som behandler søknader om voldsoffererstatning. Kontoret ble opprettet 1. september 2003 og er lokalisert i Vardø i Finnmark. Direktør er Remi Strand. Fylkesvei 139 (Nordland). Fylkesvei 139 (Fv139) i Nordland går mellom Gårdvik og Nyhus i Alstahaug kommune. Veien er 4,8 km lang. Eksterne lenker. 139 Radiooperatørmerket. Radioperatørmerket ("Bordfunkerabzeichen") er en tysk militær utmerkelse. Historie. Merket ble introdusert 19. januar 1935, og var i utgangspunktet tiltenkt radiooperatører og flyskyttere i Luftwaffe i det tredje rike. Senere fikk flyskytterne eget merke, Skytter og flymekanikermerket. Design. Merket består av en oval stående sølvfarget krans hvor den ene siden er laget av laurbærblader, den andre siden av ekeblader. I bunnen av kransen er et hakekors. I senter er en mørkegrå ørn med vingene utspredd og siden til, med et lyn i klørne. Merket er i to deler, ørnen er naglet fast med to nagler til kransen. Merket ble i begynnelsen laget i buntmetall, aluminium og nysølv, men kom senere i sink. En versjon i tøy ble også introdusert. Ørnen (TV-serie). Ørnen, er en dansk TV-serie fra 2004 med DR. Serien er blant annet belønnet med en Emmy. Handlingen. "Hallgrim Ørn «Örnen» Hallgrimsson" (Jens Albinus) arbeider for Rigspolitiets Særlige Afdeling som driver med å løse internasjonal kriminalitet. Utenom den ytre dramatikken med spaning, skuddløsninger og bomber finnes også en indre dramatikk. Ørnen hadde en traumatisk barndom på Island, og har et komplisert kjærlighetsliv – ofte med flere kvinner samtidig. Om navngiving av episoder. En av de tingene som er spesielt med Ørnen er, at hvert avsnitt har et kodenavn fra en figur fra gresk mytologi, for eksempel Kronos, Hades mm. Om serien. TV-serien er en samproduksjon mellom danske DR, NRK, Sveriges Television, islandske Ríkisútvarpið, tyske ZDF og ZDF Enterprises. Hoveddelen av handlingen er lagt til København og Danmark, men mye av handlingen skjer også i de landene hvor TV-selskaper står som medprodusenter. For eksempel har hovedpersonen blitt gitt islandsk opphav og flere avsnitt har delvis utspilt seg i Norge, Sverige og Tyskland. Også flere av skuespillerne kommer fra de samproduserende landene. Etter att det ellevte avsnittet ble vist i SVT1 i januar 2006 skrev Jens Christian Brandt, en journalist som arbeidet for "Expressen" og "Judisk Krönika", en kronikk der han anklaget serien for å være antisemittisk. Avsnittet handlet for en stor del om karakteren Benjamin Stern (Shanti Roney) som blant annet drev med barnpornografi og utpressing. Da karakteren Stern var israeler mente Brandt i sin kronikk at det fantes likheter mellom hendelser i serien og «antisemittiske klisjéer». Han ga også opphav til konspirasjonsteorier om at karakteren det gjaldt med vilje ble gitt navnet «Stern» for å vekke assosiasjoner til terrororganisasjonen Sternligaen. Brandt syntes det var «ubegripelig» at SVT sendte programmet og at de «hadde betalt for å stå som samprodusent til populistbroileren». Svein Tømmerdal. Svein Tømmerdal (født 1940) er en norsk advokat og politiker (Høyre). Han var ordfører i Ålesund 1980–1987. Tømmerdal er utdannet jurist. Han var dommerfullmektig 1967–1969 og har vært høyesterettsadvokat siden 1976. Tømmerdal har i dag privat advokatpraksis i Ålesund. Før han ble ordfører var Tømmerdal banksjef i Sunnmørsbanken. Svein Tømmerdal er far til nåværende ordfører i Ålesund, Bjørn Tømmerdal. Usa (elv). Usa (russisk: Уса́) er ei elv i republikken Komi i Russland. Den er den største sideelva til Petsjora. Elva er 565 km lang, med et nedslagsfelt på 93 600 km². Usa har en midlere vannføring er på 1310 m³/s, men varierer fra 21 500 m³/s i juni til 43,9 m³/s i april. Den fryser over i månedsskiftet oktober/november, og er frosset over til vårflommen begynner i mai/juni. De største tilløpene er, fra venstre: Jelets, Lemva, Bolsjoj Kotsjmes og Kosiu, og fra høyre: Vorkuta, Sejda og Kolva. Usa har sine kilder i de nordlige Uralfjellene, og renner mot sørvest, stort sett parallelt med fjellkjeden. Hovedelva dannes ved samløpet av Bolsjaja Usa ("Store Usa") og Malaja Usa ("Lille Usa") rundt 30 km øst for Vorkuta. De to tilløpselvene er strie med mange foss- og strykpartier. Hovedelva etter samløpet er stort sett rolig, med kun noe få stryk lengst oppe. Breddene er her høye og klippelignende, mens de lengre nede blir lavere, skogkledde og myrlendte, unntatt et parti rundt landsbyen Adak (russisk: Адак), hvor elva skjærer gjennom Tsjernysjov-høydene. Nedenfor bosetningen Sivomaskinskij (russisk: Сивомаскинский) utvider elva seg sterkt. I de nedre delene er elva fra 700 meter til 2 kilometer bred. Den begynner også å danne meandere og sandøyer, og den beholder dette preget helt til munningen. Rundt 30 km fra munningen i Petsjora ligger byen Usinsk og elvehavna Parma, og de to elvene løper sammen ved bosetningen Ust-Usa. Elva er seilbar 325 km fra munningen, og elvehavner finnes ved Abez, Petrun, Makarikha, Parma og Ust-Usa. I Usas nedslagsfelt ligger det store Petsjora-kullfeltet, og i de nedre delene, ved byen Usinsk, finnes store olje- og gassfelt. Jan Solberg. Jan Solberg (født 29. desember 1920, død 11. september 1944) var en motstandsmann fra Oslo. Solberg studerte ved Norges Tekniske Høgskole og kom etter Tysklands angrep på Norge i 1940 inn i motstandsarbeid. Han måtte rømme til Sverige og kom derfra til Storbritannia, der han ble rekruttert til Special Operations Executive. Senere ble han overført til Secret Intelligence Service. I mars 1944 ble han sendt til Norge på hemmelig oppdrag. Sammen med Johan Svedahl opererte han en radiosenderen "Dag" i Trondheimsområdet. Målet var å drive etterretning mot tyske krigsskip i Trondheimsfjorden. Tyskerne peilet inn stasjonen i september 1944, og Solberg ble skutt av tyske soldater på Hasetkammen i Malvik kommune. Solberg ble post mortem tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren. Han ble også posthumt hedret med den britiske King's Commendation for Brave Conduct. På stedet der han falt ble det i 1947 reist en minnestein med inskripsjon «Her falt Jan Solberg i kampen for frihet og rett. 11. sept. 1944». Jan Solbergs navn står også på minnetavlen ved over falne under andre verdenskrig i inngangspartiet til hovedbygget ved NTNU. Fylkesvei 148 (Nordland). Fylkesvei 148 (Fv148) i Nordland går mellom Andvågen og Siva i Alstahaug kommune. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 148 Asbjørn Rutgerson. Asbjørn Jarle Rutgerson (født 1937) var ordfører i Ålesund 1996–1999. Han representerte Tverrpolitisk liste. Asbjørn Måløy. Asbjørn Måløy (født 1966) er en norsk politiker (Ap). Han var ordfører i Ålesund 1994–1995. Kjell-Arne Slinning. Kjell-Arne Slinning var ordfører i Ålesund 1990–1993. Han representerte Kristelig Folkeparti. Leidulf Dahle. Leidulf Dahle var ordfører i Ålesund 1988–1989. Han representerte Arbeiderpartiet. Fylkesvei 214 (Nordland). Fylkesvei 214 (Fv214) i Nordland går mellom Leland og Einmo i Leirfjord kommune. Veien er 5,8 km lang. Eksterne lenker. 214 Ynglingatal. Ynglingatal er et kvad i dunkle vers som stammer fra slutten av 800-tallet, forfattet av den norske skalden hos Harald Hårfagre, Tjodolv den kvinværske – også nevnt som Tjodolv fra Kvine. Kvine refererer til fjorden og området rundt Kvinesfjorden, i dag Fedafjorden i Kvinesdal, Vest-Agder. Diktet lister opp de delvis mytiske og delvis historiske svenske fornalderkongene. 30 av kongene nevnes, hvordan de døde og hvor de ligger gravlagt. Tittelen "Ynglingatal" hentyder på Ynglingeætten som hadde navn fra Yngve-Frøy, et annet navn på Frøy, den guden som ble dyrket i Svealand, og fra dennes sønn Fjolne skal Ynglingeætten nedstamme fra, og som også Harald Hårfagre hevdes å tilhøre. Diktet er dog kvedet på oppdrag for Ragnvald Heidumhære, en fetter av Harald Hårfagre, og diktet avsluttes med Ragnvald. Snorre Sturlason benyttet diktet som kilde for sin "Ynglingesaga", den første sagaen i "Heimskringla", og han siterer hyppig fra det. Versemål. Versemålet er "kviðuháttr" som bygger "fornyrdislag" ("fornyrðislag"), som eksempelvis det angelsaksiske "Beowulf" er diktet i, men i "kviðuháttr" er strukturen strammere: den har åtte linjer (som "málaháttr" og "fornyrdislag"), og linjene på oddetall (1, 3, 5 og 7) har kun tre stavelser. Opphavsmyte. Ynglingatal er bevart i tre versjoner hvor den best kjente utgaven er den som Snorre siterer fra i "Ynglingesaga". Den andre versjon er i det norske historieverket "Historia Norvegiæ" hvor det er oversatt til latin, men inneholder hovedsakelig den samme informasjonen. Den tredje versjonen er den enkleste, og er bevart kun som en liste av navn i "Íslendingabók" fra tidlig på 1100-tallet. Vaneguden Frøy var den store fruktbarhetsguden i Norden og inngikk et hellig bryllup ("hieros gamos") med en jotunkvinnen Gerd, noe som blir gjenfortalt i diktet "Skirnesmål". Mytologiens hensikten med det hellige bryllup er å avle fram et barn som riktignok slekter på foreldrene, men som hverken er gud eller jotne, men noe helt annet og blir den første representant for en "ny" art, en kongeslekt. Med krefter og spenninger fra opphavet har kongen en status og en verdi over andre mennesker. Opphavsmyten gir kongen en egen skjebne som et hovedsymbol innenfor herskerideologien i den norrøne tankeunivers. Kongeideologi. Begge de store herskerslektene i Norge, ynglingeætten og ladejarlsætten, legitimerte sin status ved hjelp av bryllupsmyten. På samme måte som ynglingeætten fikk sin legitimasjon gjendiktet i "Ynglingatal" fikk ladejarlsætten sin i diktet "Håleygjatal", diktet av den norske skalden Øyvind Skaldespiller på slutten av 900-tallet. I sistnevnte er Sæming en sønn av Yngve-Frøy og er stamfar til Håkon jarl. Begge diktene er altså genealogier eller slektslister og fungerte som mytologisk propagandadiktning og alliansebygging. Myten har også et erotisk element i henhold til religionshistorikeren Gro Steinsland og er således en fruktbarhetsmyte som forteller om forholdet mellom herskeren og hans "landområde": «Skalder beskriver landområdet som en elskovslengtende jotunkvinne som ligger i jarlens armer. Fyrsten garanterer vekst og trivsel i sitt landområde». Det kan ha vært en egen forbindelse mellom kongen og fruktbarhetsgudinnen hvor han i krisetider ble ofret til henne. Dette vises i fortellingen i "Ynglingatal" hvor svearne ofret kong Domalde etter langvarig uår. Dette er blitt illustrert i Carl Larssons omdiskuterte monumentalbilde "Midvinterblot", men det finnes ingen andre belegg som støtter kongeofringen. Debatt om dateringen. Ynglingatals innhold har blitt flittig tolket og diskutert, ikke minst under det nasjonalromantiske 1800-tallet, spesielt i Sverige. Dateringen til slutten av 800-tallet eller begynnelsen av 900-tallet har derimot ikke blitt betvilt. Den norske forskeren Claus Krag anså på 1990-tallet at "Ynglingatals" opprinnelse burde dateres til 1100-tallet og at den bygde på andre kongelister. I et forskningsprosjekt som ble påbegynt på slutten av 1980-tallet var Krags utgangspunkt å begrunne en tvil om "Ynglingatals" alder, og den almene, ukritiske aksept av tradisjonen. Krag har således studert ynglingetradisjonens plass i sagnhistorien, ynglingegenealogien i relasjon til kongelige genealogier ellers i Europa og til det lærde genealogiske arbeide på Island. Som argument framførte Krag at de fire første kongenes dødsfall representerte den greske filosofen Empedokles’ kosmologi med de fire elementer (Jord, Vann, Luft og Ild), og således at et euhemeristisk syn preget beskrivelsen av de første generasjonene. Krags oppfatning var besnærende og vant stor anerkjennelse, blant også i den svenske leksikonskrivningen som "Nationalencyklopedin". Krags sene dateringen har dog ikke blitt stående uimotsagt: om verket er et sent propagandaverk burde det rimeligvis ha blitt avsluttet med en norsk konge som Harald Hårfagre og ikke av dennes stort sett ukjente fetter Ragnvald Heidrumhære, hvis betydning synes ellers å ha gått tapt etter 1000-tallet. I teksten figurer steder og stedsnavn som arkeologien har vist til hadde stor betydning fram til vikingtiden, men ikke senere, og således ikke burde ha blitt anført i en senere saga. Forskeren C.D. Sapp har gitt lingvistiske argument for at teksten bør dateres til 900-tallet, eller til nød 1000-tallet, enn til senere, og utelukker en senere falsifikasjon. Den svenske forskeren Olof Sundquist hevder at Krag forbigår tydelige tegn i "Ynglingatal" på en tradisjon fra svensk område, synlige i kjenninger, stedsnavn og personnavn. Kulturelle fenomen som kongen som går på hellige steder og minnet av en elite av krigere kan peke langt bakover i tid til folkevandringstiden. Sundquist slutter seg til at Tjodolv fra Kvine komponerte sitt verk på 900-tallet og baserte den på en allerede eksisterende tradisjon. Han hevdet også at Empedokles’ kosmologi vanskelig kan hevdes som bevis på sen datering, da den kunne være påvirket fra Britannia eller Frankerriket. Det ble også peket på det faktum at Snorre har valgt å gjengi diktet, noe som i seg selv tyder på at det er ekte: om det hadde vært et falsifikasjon fra århundret tidligere, ville han sannsynligvis ha kjent til det og avstått fra uredelig å framlegge det som eldre enn det faktisk var. "Ynglingatal" var for øvrig inspirasjon for Øyvind Skaldespilles "Håløygingatal", som beviselig ble skrevet på slutten av 900-tallet. Fylkesvei 216 (Nordland). Fylkesvei 216 (Fv216) i Nordland går mellom Leira og Tovås i Leirfjord kommune. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 216 Jacob Preus. Jacob Aall Ottesen Preus II (8. januar 1920 – 13. august 1994) var en luthersk pastor, professor, forfatter og kirkeleder. Han tjenestegjorde som president for Lutheran Church - Missouri Synod i perioden 1969-1981. Han var en av hovedpersonene i Seminexkontroversen som resulterte i et skisma i Missourisynoden. Preus gikk på Luther Seminary i Minneapolis, Minnesota, og ble uteksaminert i 1945. Han ble ordinert til pastor og tjenestegjorde i flere menigheter i Minnesota. Han mottok en Ph. D. fra University of Minnesota i 1951. I 1958 flyttet han til Concordia Theological Seminary, da i Springfield, Illinois. Han ble rektor for presteseminaret i 1962. I 1969 ble Preus valgt til president for Missourisynoden, når han danket ut den fungerende presidenten Oliver Raymond Harms. Preus representerte en mer teologisk konservativ fløy i Missourisynoden, og under hans ledelse arbeidet man for å reversere utviklingen som den mer moderate forgjengeren hadde satt i gang. I 1973-74 oppsto en kontrovers over undervisningen ved Missourisynodens flaggskip Concordia Seminary i Saint Louis, som endte opp med at rektoren ved Concordia Seminary, John Tietjen, ble suspendert. Noe som resulterte i at flesteparten av presteseminarets professorer og studenter sluttet. Dette bidro til et skisma i Missourisynoden, en liten gruppe forlot synoden og startet Association of Evangelical Lutheran Churches. AELC fungerte som en katalysator for sammenslutningen av de moderate og liberale lutherske kirkene i USA til Evangelical Lutheran Church in America i 1988. Preus var kjent som en kjenner av ortodoksiens periode i den lutherske historie, spesielt av den lutherske teologen Martin Chemnitz. Han oversatte mange av Chemnitz verk til engelsk, og skrev også en biografi om Chemnitz, "The Second Martin: The Life and Theology of Martin Chemnitz". Eyvind Solås. Eyvind Stauri Solås (født 11. mai 1937, død 22. april 2011) var en norsk musiker, komponist, skuespiller og programleder både i NRK TV og radio. Solås studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo og fikk tysk statsstipendium for videre studier ved Musikkhøgskolen i Köln. I 1968 tok han magistergrad i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo med emnet "En studie i Harald Sæveruds scenemusikk til Peer Gynt". Solås var aktiv som skuespiller og komponist ved Studentteateret, og Teaterverkstedet i Oslo på 50 og 60-tallet. Han ble tildelt Studentteatrets Orden Den Hvide Knap i 1958 og fikk graden Ridder. I flere år var han også aktiv som skuespiller i profesjonell sammenheng på steder som Riksteatret, Teater Ibsen og i flere revyer av Ole Paus. Teateret var utgangspunkt for Solås' utvikling som komponist, og han sa selv: «I særlig grad fikk jeg her en rekke stilistiske utfordringer samt en gryende forståelse av musikk som en viktig del av en større kunstnerisk sammenheng.» Sammen med Reidar Skagestad bygget Solås opp musikk- og teaterlinjen ved Romerike Folkehøgskole. I sitt pedagogiske virke og som medarbeider i radio og fjernsyn, har han fått anledning til å utprøve musikalske ideer på en rekke felter, blant annet talekor og lydkunst i radioteatersammenheng. Solås har komponert musikk til de norske filmene "Liten Ida" (1981), "Den sommeren jeg fylte 15" (1976) og "Brannen" (1973). Solås har også vært aktiv som musikkskribent i diverse tidsskift. I 1993 utgav han boka "Ensom vandrer: fantasier og refleksjoner i Edvard Griegs landskap". Tiden i NRK. Fra 1969 arbeidet Solås i NRK. Han var musikksjef i fjernsynet fra 1988 til 1990. I 1996 gikk han over til musikkredaksjonen i radiokanalen P2. Han skapte en rekke programmer hvor han portretterte norske komponister og utøvere, blant annet "Musikknytt" som gikk på TV i perioden 1972–86. Dette var et musikkmagasin som vakte stor diskusjon og oppmerksomhet, særlig fordi selve den journalistiske presentasjon hadde elementer av en særegen form for gjøglerisk absurdisme. Han sluttet i NRK i 2002. Solås hadde også en rekke korte humorinnslag på TV i 80-årene; professoren og komponisten fra "Musikknytt" er nok personlighetene folk kjenner best. Eyvind Solås døde 22. april 2011 etter kort tids sykeleie. Annet. Solås møtte Hitlers rustningsminister og nære medarbeider Albert Speer våren 1980 i forbindelse med arbeid på en serie for NRK om musikk og nasjonalsosialisme. I den anledning fikk han et intervju med Speer hjemme hos ham. Marina Bouras. Marina Bouras (født 21. februar 1970) er en greskfødt dansk skuespillerinne. Biografi. Marina Bouras er født i Hellas og flyttet til Danmark seks år gammel. Hun er utdannet fra Statens Teaterskole i København i 1995 og debuterte i Dogmefilmen "Idiotene" i 1998. Hun er samboer med skuespillerkollegaen Jens Albinus. Linah Mohohlo. Linah K. Mohohlo er sentralbanksjefen i Botswanas bank, sentralbanken i Botswana. Moholo er født og oppvokst i Ramotswa, en landsby som ligger i South-East district. Hun er utdannet innen regnskap, økonomi og finans fra University of Botswana, George Washington University og University of Exeter, og har i tillegg studert ledelse ("Executive Management") ved Yale University. Hun har skrevet og utgitt flere artikler og bøker innen økonomi, finans, valutastyring og ledelse. Mohohlo ble utnevnt til sentralbanksjef i 1999, etter å ha jobbet i sentralbanken i 23 år. Innenfor sentralbanken har hun jobbet i ulike avdelinger, bl.a. styrets sekretariat, personalavdelingen, forskningsavdelingen og avdelingen for finansmarkedene. I tillegg har hun jobbet bl.a. for Det internasjonale pengefondet (IMF), der hun bl.a. var «governor» for Botswana, og hun representerte 21 av Afrikas land i "Group 1 Constituency" i IMFs International Monetary and Financial Committee fra 2000 til 2002. Både i og utenfor Botswana har hun hatt mange verv. FNs generalsekretær Kofi Annan brukte henne til å overvåke evalueringen av FNs «New Agenda» for utvikling i Afrika, og Storbritannias statsminister utnevnte henne til å jobbe i Afrikakommisjonen ("Blair Commission for Africa"), som jobbet med Afrikas fattigdom. Denne kommisjonen utga rapporten «Our Common Interest» i 2005. Pr i dag er hun medlem av Africa Progress Panel, Gates Foundation «Financial Services for the Poor», og bestyrer for «Investment Climate Facility for Africa». Hun sitter også i FN-ansattes pensjonsfond (United Nations Joint Staff Pension Fund) sitt investeringsfond. I mai 2011 var hun med og arrangerte World Economic Forum i Cape Town, og i 2010 ledet hun «Global Agenda Council on Poverty and Development Finance» ved World Economic Forum. Kjell-Inge Bråtveit. Kjell Inge Bråtveit (født 1963), er en norsk fotballtrener. Han har trent en rekke forskjellige lag. Tidlig på 90-tallet, og til og med 1993, var han trener for Haugars damelag. Med Bråtveit som trener rykket laget opp til den aller øverste divisjonen for kvinnefotball. I 1993 var også en av tre trenere for herrelaget til Haugar, i klubbens aller siste sesong før fusjonen med Djerv 1919. Bråveit sluttet som Haugar trener i 1993, og ble så trener for karmøylaget Åkra, som da befant seg i 3.divisjon. Han hadde store ambisjoner med dette laget, og målet var opprykk til 2. divisjon. Men like før sesongen 1994 var over, gav han seg som trener. I 1995 ble han så trener for ambisiøse Vidar. Vidar lå da i 2. divisjon og satset mye penger på å rykke opp til 1. divisjon. Med Bråtveit som trener rykket Vidar klart opp. I 1996 befant så Vidar seg i 1. divisjon.På dette tidspunktet var 1. divisjon delt i to avdelinger på tolv lag, og etter denne sesongen skulle det bare være en avdeling med 14 lag. Derfor måtte sels lag fra hver avdeling rykke ned, og gjøre plass til fire nye lag fra 2.divisjon. Med dette som utgangspunkt så ble sesongen ikke vellykket for Vidar. Tross sterke resultater mot opprykslagene Sogndal og Haugesund, hvor Vidar tok poeng på bortebane, endte laget 3. sist. Bråtveit gav seg så som trener etter sesongen, og vendte hjem til Haugesund for å trene Vard opp til 1. divisjon igjen. I 1997 var han så trener for Vard. Han tok Vard til 3.runde i cup-en, hvor laget tapte 0-11 for Brann på Brann stadion. Etter sesongen var slutt gav han seg som trener i Vard. Året etter, i 1998, ble han hentet til Viking av lagets danske trener Poul Erik Andreassen. Viking gjorde ingen god sesong dette året, eller i 1999. Men laget gjorde en god figur i uefa-cup-en, hvor laget spilte 0-0 borte mot Werder Bremen. 2-2 i Stavanger betød takk og farvel for både Andreassen og Bråtveit. Viking ville heller satse på Benny Lennartsson som trener i fra 2000-sesongen. Bråtveits neste klubb som trener ble så FK Haugesund. FK Haugesund rykket opp til eliteserien i 1999 med Åge Sten som trener. Men etter tre måneder i 2000-sesongen, ble han sparket. Bråtveit ble da hentet inn som hovedtrener foran lagets kamp mot Rosenborg. Men laget tapte den kampen, og de fleste andre, og laget rykket ned. Bråtveit og FK Haugesund satset hardt for å rykke opp i 2001 sesongen, men laget havnet to poeng bak Hamarkameratene, som til slutt fikk kvalikkplass. 2002 sesongen ble Bråtveits siste som Haugesund-trener. Da var laget fra 2001 stort sett ribbet for spillere, og klubben fikk økonomiske problemer på grunn av pengeforbruket i 2001. Bråtveit gjorde så comeback som trener for Vard i 2005. Etter at klubben rykket ned fra 1. divisjon i 2004 skulle Bråtveit for Vard opp igjen. Men dette ble ikke enkelt, fordi laget ble plassert i en vanskelig 2. divisjons avdeling. Ettersom Haugesund også rykket ned i 2004, kunne ikke de to lagene bli plassert i samme avdeling. Dermed havnet Vard i den tøffeste avdelingen, sammen med lag som Notodden, Bærum og Sarpsborg. Laget var likevel bare to poeng fra opprykk. Sesongen 2006 ble hans siste som trener for Vard. Laget var sjanseløse på opprykk, og endte på en 4. plass. Randaberg ble så hans neste klubb som trener i 2007. Klubben hadde brukt masse penger, og målet var opprykk til 1. divisjon innen 2010. Av denne grunn handlet klubben inn spillere med tippeligaerfaring, som Petar Rnkovic (tidligere Strømsgodset), Øyvind Svenning, og ikke minst, Bjarte Lunde Aarsheim (tidligere Viking og Start). I sin første sesong vant laget nesten alle kampene i sin 3. divisjonavdeling. Laget ble ubeseieret gikk ubeseiret gjennom hele 2007. I mai 2008 signerte Bråtveit en forlengelse på to år for Randaberg, som betyr at han vil være trener for klubben til og med 2010.Sommeren 2008 ble derimot klubbens investor Fred Ingebrigtsen siktet for innsidehandel.Dette satte hele Randabergs storsatsing i fare. Dette betyd store kutt i klubbens utgifter, og Bråtveits 100% stilling så pass redusert at han måtte arbeide som lærer ved siden av. Samtidig ble alle spillerne fristillt, men flere av de mest sentrale spillerne valgte likevel å fortsette ut sesongen. Da det ble klart at Stavanger ville rykke opp i stedenfor Randaberg, valgte Bråtveit, som mange ganger før,å forlate klubben som trener da han ikke ønsket å skrive under på en ny kontrakt med Randaberg. Gjøvik Olympiske Fjellhall. Gjøvik Olympiske Fjellhall ble bygget for å huse ishockeykampene som skulle arrangeres på Gjøvik under Lillehammer OL i 94. Den brukes i dag både til ishockey, håndball, konserter og andre arrangementer. Hallen ble åpnet i 1993, som den 29. ishallen i Norge. Hallen er hjemmebanen til ishockeylaget Gjøvik Hockey og har en publikumskapasitet på 6 000, hvorav 980 er ståplasser. Spektrum Flyers spilte tre av sine hjemmekamper i sesongen 1994/1995, Storhamar Dragons og Furuset IK har også spilt sine hjemmekamper i Gjøvik Olympiske Fjellhall. Hallen ble bygget i forbindelse med en allerede eksisterende svømmehall, som også denne ligger bygget inn i fjellet. Vinteren 2008 ble to nye klatrevegger oppført som gjør dette til en av innlandets beste klatresentre. Flying in a Blue Dream. "Flying in a Blue Dream" er Joe Satrianis tredje studioalbum, og kom ut i 1989. Spor 3, 5, 6, 8, 10 og 13 inneholder også vokal sunget av Satriani selv. "Flying in a Blue Dream" er også Joes første album der han spiller munnspill og banjo. Spor 4 inneholder simulerte stemmer spilt på gitar. "The Satch Tapes", som ble først utgitt på VHS-kassett i 1993, og senere på DVD i 2003, inkluderer to musikkvideoer fra albumet: "I Believe" og "Big Bad Moon" sammen med utdrag fra en opptreden på MTV der han spilte «The Feeling» på banjo med Johnathan Mover på trommer. Melodien «One Big Rush» er også med som filmmusikk på John Cusack sin film "Say Anything" fra 1989. Introen som en hører på tittelsporet var ikke planlagt, men ble likevel spilt inn av produsent John Cuniberti da de tok opp Joes gitarspilling for melodien. På en eller annen måte tok Joes forsterker opp en frekvens fra en radio eller TV stasjon og John Cuniberti sa enkelt og greit: «Jeg tar dette opp» og fortsatte. Blant stemmene som ble tatt opp, er en ung gutt som sier «sometimes they act like they still like each other, and sometimes they don't.» Det samme utdraget blir fremdeles brukt i dag når Satriani spiller melodien på konsert. Satriani har selv innrømmet at han ikke vet hva som blir sagt på begynnelsen av sporet «Flying In A Blue Dream». Satriani kommenterte i et gitarmagasin-intervju at han ofte hadde drømmer som barn om at han fløy over en blå krystallisert verden, og at det var derfra melodien delvis fikk sin tittel fra. Sporet «Back to Shalla-Bal» referer til Marvel Comics' The Silver Surfer som vender hjem, med håp om å rette opp sitt forhold til Shalla-Bal, keiserinnen av Zenn-La. Dette er en referanse til bildet på hans album "Surfing with the Alien", som brukte "The Silver Surfer" som motiv. Satrianis far døde mens de spilte inn albumet, og sporet «Into The Light», ble komponert til hans minne. Satrianis foreldre støttet han sterkt i hans kunstneriske mål, sammen med hans søstre Joan and Carol, som begge var med å tegne på flere av Joes gitarer. Andalucía (sykkellag). Andalucía er et spansk sykkellag som ble grunnlagt i 2005. Fra 2006 har det vært et profesjonelt kontinentallag. Laget ble invitert til Vuelta a España i 2007, 2008 og 2012 Ukhta (elv). Ukhta (russisk: Ухта́) er ei elv i Republikken Komi i Russland. Den er ei venstre sideelv til elva Izjma (i Petsjoras nedslagsfelt). Den er 199 km lang, med et nedslagsfelt på 4510 km² og en middelvannføring på 48,9 m³/s (13 km fra munningen). Elva fryser til i månedsskiftet oktober-november, og den forblir frosset over til vårflommen, som begynner i april og varer til mai/juni. Ukhta har sine kilder i Timanhøydene. Den renner først mot sør, og senere mot øst. Den renner gjennom byen Ukhta og løper sammen med Izjma ved byen Sosnogorsk. Elva er stri og strykpreget. Hadash. Hadash (חד"ש) er et venstresosialistisk parti i det israelske parlamentet Knesset. Hadash ble dannet ved en sammenslåing av det israelske kommunistpartiet Maki (den gang Rakah) og andre venstrevendte partier. Navn. Akronymet Hadash står for "haHazit haDemokratit leSHalom veleShivyon" (, som på norsk blir Demokratisk front for likhet og fred, og også er det hebraiske ordet for «ny», som muligens referer til et av de største partiene som sto bak grunnleggelsen av Hadash, Rakah (hebraisk akronym for "Nye kommunistiske liste"). På arabisk er partiet kjent som "al-Jabha al-Dimokratiya lil-Salam wa'al-Musawa" (arabisk:). Politikk og ideologi. Hadash krever total tilbaketrekning av alle jødiske bosetninger fra Vestbredden og Gaza, samt at en palestinsk stat blir opprettet i disse områdene. Det støtter at de palestinske flyktningene har rett på å vende tilbake og få oppreisning. Partiet arbeider også for sterkere faglige rettigheter og en utbygd sosialsektor. I Israel betraktes Hadash som et venstreekstremt arabisk parti. Majoriteten av partiets valg- og medlemskrets er palestinere, men også en ganske stor del er jøder. For eksempel var Hadashs partileder i mange år Meir Vilner. Hadash definerer seg selv som antisionistisk, i tråd med marxistisk motstand mot nasjonalisme, og krever at Israel skal forandres fra en jødisk til en sekulær, mangekulturell stat. Det arbeider for at palestinske arabere skal få status som nasjonal minoritet i Israel. Representanter i Knesset. I valget i 2006 fikk Hadash 3 seter i Knesset av totalt 120, og representeres derved av Mohammad Barakeh, Hana Sweid og Dov Khenin. Tidligere har Tamar Gozansky, Issam Makhoul og Tawfiq Ziad vært representanter for Hadash. Grant Wood. Grant Wood (født 13. februar 1892 i Anamosa, Iowa, død 12. februar 1942) var en amerikansk maler. Woods stil var påvirket av studiereiser i Europa på 1920-tallet, av det flamske og tyske 1400- og 1500-tallsmaleriet og av den modernistiske bevegelsen "ny saklighet". Den tekniske presisjonen som kjennetegner hans arbeide har også preg av amerikansk folkekunst. Hans mest kjente malerier er "American gothic" (1930) og "Revolusjonens døtre" (1932), begge med et sterkt islett av satire. American Gothic. "American Gothic" (engelsk for "Amerikansk gotikk" eller "Amerikansk gotisk") er et maleri fra 1930 av den amerikanske maleren Grant Wood (1892-1942). Bildet viser en bonde som holder en høygaffel opprett, stående ved siden av en kvinne som trolig er hans kone, foran et hus i «Carpenter Gothic»-stil. Bildet er et av de mest kjente, og parodierte, verk i amerikansk kunst fra 1900-tallet. Wood viser oss de tradisjonelle kjønnsrollene i det amerikanske samfunn, og lar høygaffelen representere fysisk arbeid. Bildet er skapt med referanser til portrettkonvensjonene innen tidens fotografiske estetikk. Den tretannede høygaffelens form gjentas i sømmene på mannens overall, i husets vindu og i mannens ansiktsform. Bildet skapes. a> var den første parodi av maleriet Kunstneren ble i 1930 oppmerksom på et lite hvitt hus i småbyen Eldon, Iowa, bygget i «Carpenter Gothic»-stil. Han fikk lyst til å male huset sammen med «den typen mennesker som jeg forestilte meg at ville bo i et slikt hus». Han brukte sin søster Nan som modell for kvinnen, kledd i et tradisjonelt amerikansk forkle. Som modell for mannen brukte han sin tannlege, Byron McKeeby. Hvert av elementene ble malt for seg, modellene poserte ikke sammen, og sto aldri foran huset. Bildet ble sendt inn til en konkurranse ved Art Institute of Chicago. Juryen anså først bildet som et komisk innfall, men en av museets styremedlemmer overtalte juryen til å revurdere sin beslutning, og tildele bildet en tredjepris på $300. Han påvirket også instituttet til å kjøpe bildet, og bildet er fortsatt i dets eie. Samtidens reaksjoner. Bildet ble raskt gjengitt i avisene, først i "Chicago Evening Post" og deretter i New York, Boston, Kansas City, og Indianapolis. Når bildet etter hvert ble presentert i lokalavisen "Cedar Rapids Gazette" ble Wood møtt av en strøm av motreaksjoner. Innbyggerne i Iowa ble opprørt over å bli fremstilt som «bleke, bistre, kristenfundamentalister». En kvinne skal ha truet med å bite av Wood øret. Wood svarte at han ikke hadde ment å karikere Iowa-innbyggere, men å skildre det typisk amerikanske. Hans søster Nan, som følte seg forurettet over å bli avbildet som en dobbelt så gammel kvinne, forsøkte å spre den oppfatningen at bildet ikke viser et ektepar, men en far og en datter. Wood avsto fra å kommentere dette. Kunstkritikernes reaksjoner var positive. Gertrude Stein og Christopher Morley antok begge at bildet var ment som en satire over det landlige amerikanske småbylivet. Bildet ble også tolket inn en trend av stadig mer kritiske skildringer av amerikansk landsbygd, sammen med romaner som Sherwood Andersons "Winesburg, Ohio" (1919), Sinclair Lewis' "Main Street" (1920) og Carl Van Vechtens "The Tattooed Countess". Etterhvert som 1930-årene bød på dårligere tider, kjent som Great Depression, ble oppfatningene av bildet forandret. Bildet ble nå tolket som en positiv skildring av en utholdende amerikansk pioner-ånd. Wood støttet selv opp under en slik oppfatning av bildet da han tok avstand fra sin tidligere bohemperiode, og knyttet seg til folkelige malere i midtvesten, som John Steuart Curry og Thomas Hart Benton. Det var i denne perioden at Wood sa at «"Alle de gode ideene jeg har hatt, har kommet til meg mens jeg melket kyr"». Det var denne nedgangstidstolkningen av bildet som avstedkom den første parodien: Gordon Parks' fotografi fra 1942 som viser renholderen Ella Watson, Washington D.C. Parodier. På samme måte som "Mona Lisa" og Munchs "Skrik" er bildet et kulturelt ikon som brukes, gjenbrukes, siteres og parodieres i en lang rekke sammenhenger. Motivet brukes regelmessig for å avbilde amerikanske presidentpar og presidentkandidater; det brukes til reklame for varer og saker, siteres i populærkulturen og brukes i filmer, som f.eks. splatterfilmen "American gothic" fra 1988 med Rod Steiger. Acqua & Sapone. Acqua & Sapone er et italiensk profesjonelt kontinentallag. Laget ble invitert til Giro d'Italia i 2007, 2008 og 2010. Izjma. Izjma (russisk: И́жма) er ei elv i Republikken Komi i Russland. Den er ei venstre sideelv til Petsjora. Elva er 531 km lang, med et nedslagsfelt på 31 000 km². 154 km fra munningen har den en middelvannføring på 203 m³/s. Den fryser over i november og blir under is til vårflommen som starter i mai. Største tilløpselver: Ukhta, Ajuva og Sebys. Izjmas kilder er i Timanhøydene. I det øvre løpet er elvas bredder skogkledte, mens det i Izjmas nedre løp er mest england og myr. Elvas løp er buktende, og i de øvre delene går den over stryk og steinete partier. Ved samløpet med Ukhta ligger byen Sosnogorsk, og 10 km oppstrøms i Ukhta ligger byen Ukhta. Izjma er seilbar opp til samløpet med Ukhta. I det nedre løpet blir elva betydelig bredere, den renner saktere og begynner å danne meandere og små øyer. Den løper sammen med Petsjora ved Ust-Izjma. Eurovision Song Contest 2009. Eurovision Song Contest 2009 var den 54. Eurovision Song Contest, og ble avholdt fra 12. til 16. mai 2009. Konkurransen ble arrangert i Russland, nærmere bestemt ved Olimpiysky Arena i Moskva, etter at Dima Bilan vant Eurovision Song Contest 2008 med sangen «Believe». Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) gjeninnførte dette året ordningen med en jury i hvert land, som sammen med seernes telefonstemmer skal avgjøre hvilke bidrag som skal få poeng under avstemningen. 42 land deltok, inkludert Slovakia, som kom tilbake etter å ikke ha deltatt på elleve år. San Marino deltok ikke i 2009, og Georgia trakk seg i protest etter at landet fikk beskjed av EBU om å forandre sin låt «We Don't Wanna Put In» etter klage fra Russland. Norges deltaker var sangen «Fairytale» av og med Alexander Rybak. Han var assistert på scenen av Hallgrim Hansegård, Torkjell Børsheim og Sigbjørn Rua fra dansegruppen Frikar, og kordamene Jorunn Hauge og Karianne Kjærnes. Det norske bidraget vant konkurransen temmelig overlegent med 387 poeng, og et gjennomsnitt på 9,44 poeng fra hvert land. Det var den høyeste totalsummen og det høyeste gjennomsnittet i konkurransens historie. 169 poeng skilte Norge fra Island på andreplass. Dette gir en seiersmargin på 78 prosent flere poeng enn annenplassen, den største seiersmarginen siden dagens poengsystem ble innført i 1975. Grupper. Fredag 30. januar 2009 ble det avgjort hvilke land som skulle delta i hvilke av de to semifinalene. Alle deltagerlandene ble delt inn i seks grupper før trekningen, der land som pleier å stemme på hverandre er i samme gruppe. Under trekningen kan man dermed skille de landene som pleier å stemme på hverandre, og på den måten begrense nabostemming. Stemmegivning i finalen. I finalen ble stemmene avgitt i denne rekkefølgen. Norge skulle egentlig avgitt sine stemmer som nummer 17, men ble senere flyttet sist. Årsaken var at telefonsystemene sviktet slik at stemmer fra nordmenn ikke ble registrert. I håp om at en teknisk løsning skulle finnes i tide, fikk Norge en utsettelse med poengrapporteringen, men til slutt ble bare stemmene fra den norske fagjuryen tellende. Cupvinnercupen i håndball for kvinner 2008. Cupvinnercupen i håndball 2008 for kvinner ble vunnet av Larvik Håndballklubb fra Norge over Rulmentul Urban Brasov fra Romania med sammenlagt 50-40. Returkampen i Romania 24. mai ble vunnet av Larvik Håndballklubb med 25-19 etter å vunnet 25-21 i første finalekamp. Syklotron. Syklotron er en type partikkelakselerator som blir brukt til å akselerere ladede partikler for blant annet å fremstille supertunge isotoper. Syklotroner har vært viktige i oppdagelsen og fremstillingen av flere av de transurane grunnstoffene. Den ble oppfunnet i 1929 av Ernest Lawrence ved Berkeley-universitetet i California, USA. Lawrence mottok i 1939 Nobelprisen i fysikk for oppfinnelsen av syklotronen, og de eksperimentene han utførte med den. I dag benyttes syklotroner til å produsere radioaktive isotoper for bruk i positronemisjonstomografi (PET-scanning). Virkemåte. Syklotronen består av et vakuum-kammer hvor ladede partikler blir akselert av høyfrekvent vekselspenning. Ved hjelp av magnetfelt blir partiklene holdt i en tilnærmet sirkelformet bane. For hver gang partiklene passerer åpningen mellom de halvmåne-formede elektrodene blir de akselerert. Syklotronen kan akselerere ladede partikler som protoner, deuteroner, alfapartikler og tyngre ioner. Fysisk institutt ved universitetet i Oslo har siden 1979 hatt en 35 MeV syklotron. Denne syklotronen kan akselerere partikler til en tredjedel av lysets hastighet. Nå har også Haukeland Sykehus i Bergen fått en syklotron. Den skal etter planen bli tatt i bruk i slutten av april 2009. Dima Bilan. Dima Bilan, russisk Дима Билан (født Viktor Nikolajevitsj Belan – Виктор Николаевич Белан, 24. desember 1981 i Karatsjajevo-Tsjerkessia) er en russisk artist. Dima Bilan representerte Russland under Eurovision Song Contest 2006 med sangen "Never Let You Go" og endte på andreplass. Han deltok igjen i Eurovision Song Contest 2008 og vant med sangen «Believe». I det påkostede sceneshowet i vinnerframføringen deltok bl.a. den russiske kunstløperen og OL-mesteren Jevgenij Pljusjtsjenko. Biografi. Da han var bare to år gammel flyttet familien hans til bestemoren hans i byen Naberezhnye Chelny i Tatarstan. Som seksåring flyttet han og familien til Kabardino-Balkaria hvor han gikk på skolen sammen med søsteren. Han deltok i morgensamlinger, leste dikt og sang sanger. Han ble utdannet som sanger ved Gnesins Musical College. Bilan debuterte som artist da han fikk fjerdeplass i den russisk/latviske festivalen New Wave i 2002. I 2003 ga han ut sitt første album, med tittelen «Nochnoy Huligan», som inkluderte versjoner av «Caruso» av Lucio Dalla og «Fever» av Elvis. I 2004 ga han ut den suksessrike singelen «Na beregu neba», som også er tittelen på hans andre album. Bilan prøvde å bli valgt ut som Russlands deltaker i Eurovision Song Contest med sangen Not That Simple i 2005, men endte på andreplass i den russiske, nasjonale finalen. Musikkvideoen til den russiske versjonen av sangen ble kjent som den dyreste i russisk musikkproduksjons historie frem til da. I desember 2005 fikk Bilan to gullgramofoner for sangen «Ty dolzjna ryadom byt», den russiske versjonen av «Not That Simple». Året etter vant han den russiske nasjonale finalen før Eurovision Song Contest, og kom til slutt på andreplass i den internasjonale finalen med «Never Let You Go», og i 2008 vant han også den internasjonale finalen med sangen «Believe». Steen Stig Lommer. Steen Stig Lommer (født 26. august 1960 i Frederiksberg), er dansk skuespiller og teatersjef. Biografi. Steen Stig Lommer er sønn av skuespilleren og teatersjefen Stig Lommer og skuespillerinnen Lone Hertz. Han ble utdannet på Statens Teaterskole i København 1981-1984. I 1994 medvirket Steen Stig Lommer i Mogenstrup Revyen og ble Årets Revykunstner i 1994. Han gjorde seg først gjeldende i et moderne repertoar for eksempel i "I bomuldsmarkernes ensomhed" på Mammut Teatret i 1994 og titelrollen i "Killer Joe" på Edison i 1995. Seinere har han hatt klassiske roller som i "Helligtrekongersaften" og "Som man behager" på Grønnegårds Teatret i 2001 og 2002. I 2002 spilte han i "Den skaldede sangerinde" på Teatret Sorte Hest og i "Spindoctor" på Nørrebros Teater. Han var konstitueret leder av Bådteatret 2001/02 og fra 2003 teatersjef for Grønnegårds Teatret. Blant hans oppgaver på film/TV kan nevnes barndomsvennen i novellefilmen "Pigen med de grønne øjne" (1994) og Uffe Spage Andersen i "Alletiders Nisse" (1995). Mest kjent er han nok for sin rolle i "Ørnen" (2004–06). Salme 119. Salme 119 (gresk nummerering: "Salme 118") er den lengste salmen i Salmenes bok og det lengste kapittelet i Bibelen (i motsetning til Salme 117). På hebraisk blir den referert til ved åpningsordene, «Ashrei temimei derech» («Salige er de hvis vei er ulastelig»). Det er bønnen til en som fryder seg over og lever etter Toraen, den hellige lov. Hvert vers i salmen anvender et synonym for Toraen, slik som "dabar" («ord, løfte»), "mishpatim" («hersking») etc. Salme 119 blir ansett for å være en såkalt "læresalme". Salmens 176 vers er delt inn i 22 strofer med åtte linjer hver: en strofe for hver bokstav i det hebraiske alfabetet. I den første strofen begynner hver av de åtte linjene med "aleph", alfabetets første bokstav; i neste strofe begynner hver linje med "bet", den andre bokstaven, og slik fortsetter det igjennom alfabetet. Dikt som benytter seg av mønstre som involverer de første bokstavene i en linje kalles akrostikoner; Salme 119 er en av cirka et dusin alfabetiske akrostikonske dikt i Bibelen. Den akrostikonske formen og bruken av Tora-ordene utgjør rammeverket for en detaljert bønn. Grunnlaget for bønnen blir etablert i de to første strofene ("alef" og "beth"): Toraen fremholdes som en kilde for velsignelse og korrekt atferd, og salmisten foplikter seg å holde seg til loven. Bønnen starter ordentlig i den tredje strofen ("gimel", v. 17). Som så mange andre salmer inkluderer denne både dramatisk klage (f.eks. versene 81–88), lykksalig pris (f.eks. versene 45–48) og bønner for liv, befrielse og rettferdiggjørelse (f.eks. versene 132–134). Det som gjør Salme 119 unik er måten disse anmodningene ustoppelig og uttrykkelig er grunnlagt på Toraens gave og salmistens lojalitet overfor den. USS «Maine». USS «Maine» har vært brukt som navn på flere skip i den amerikanske marinen. Glasgow School of Art. Glasgow School of Art ble grunnlagt i Glasgow i 1845 og er en av fire uavhengige kunstskoler i Skottland. Skolen holdt de første årene til flere ulike steder i byen, men i 1899 var den første delen av bygningen tegnet av Charles Rennie Mackintosh ferdig. Ytterligere en bygning tegnet av Mackintosh stod ferdig i 1909. Bygningen anses som gjennombruddet for Mackintosh som arkitekt. Skolen holder fremdeles til i bygningen som i dag er vernet og bruker i tillegg en rekke andre bygninger i nærområdet. Skoleområdet ligger sentralt i Glasgow i Garnethill. Skolen har blant annet studier innen arkitektur, fotografering og design. Så mye som 20% av studentmassen er ikke britiske statsborgere. HMS «Collingwood». HMS «Collingwood» har blitt brukt som navn på flere skip i den britiske marinen. HMS «Colossus». HMS «Colossus» er brukt som navn på flere skip i den britiske marinen. Kryvyj Rih. Kryvyj Rihs plassering i Ukraina Kryvyj Rih eller Krivoj Rog (ukrainsk: Кривий Ріг, russisk: Кривой Рог) er en by i Dnipropetrovsk oblast i det sentrale Ukraina. Byen har 632 100 innbyggere (2004). Kryvyj Rih er en viktig industriby og huser blant annet stålgiganten Kryvorizjstal, en av de største fabrikkene i det tidligere Sovjetunionen. Kryvyj Rih ble grunnlagt av kosakker på 1600-tallet. Under den russiske borgerkrigen var byen med omland senter for Nestor Makhno og hans anarkistiske styrker. Under andre verdenskrig ble byen totalt ødelagt under kamper med tyskerne. I sovjettiden ble metallindustrien i byen kraftig bygget ut. Kryvyj Rih har en karakteristisk avlang form, da byen er bygget langs jernforekomstene nord–sør. Mesterliga-finalen 2007/2008. Stort show før kampen, som minnet litt om åpningssermonier for Olympiader Situasjonen da Drogba ble utvist for å ha slått til Vidic Stadion, sett fra United-fansens side. United-spillerne blir overøst med glitter mens de stiller opp til lagbilde. UEFA Champions League finale 2007-08 ble spilt onsdag 21. mai 2008 mellom Manchester United FC og Chelsea FC på Luzjniki Stadion i Moskva, hjemmebane for både Torpedo Moskva og Spartak Moskva. Kampen endte 1-1 etter ordinær tid, men etter straffesparkkonkurranse vant Manchester United 6-5. Bakgrunn. Manchester United hadde akkurat vunnet sitt 17. ligamesterskap, etter å ha kjempet mot Chelsea den siste delen av sesongen. Chelsea skapte spenning i ligainnspurten da de vant 2-1 over United på Stamford Bridge 21. april. I høstkampen 23. september hadde Avram Grant debutert som Chelseas nye manager, etter José Mourinho, og tapte 2-0 for United. I tillegg møttes United og Chelsea i FA-cupfinalen året før (mai 2007), der Chelsea vant 1-0. FA Community Shield 2007 ble spilt mellom de to respektive lagene på Wembley stadium i august 2007, den kampen endte 1-1, men United vant på straffespark. Luzjniki Stadion er egentlig belagt med kunstgress. Russland møtte England (2-1) til kvalifiseringskamp for Europamesterskapet i fotball bare noen måneder tidligere på dette dekket. UEFA hadde imidlertid satt som krav at nytt dekke ble lagt til denne kampen. Gress ble importert fra Sveits og frosset ned. Ansvarlig for denne operasjonen mente imidlertid at man til en viss grad hadde mislyktes, fordi dekket var litt for løst. De siste årene har UEFA utviklet en egen identitet for Champions League finalen, man har altså markedsført kampen som et eget «brand», med en unik identitet og logo. Dette gjør man for å bygge opp under finalen som et av verdens største idrettsarrangementer. 31. oktober 2007 holdt man en pressekonferanse på Luzjniki stadion, der kampens ambassadør – den gamle storkeeperen Rinat Dasajev – presenterte finalens logo. Denne logoen ble benyttet i alle sammenhenger i tilknytning til kampen. I tillegg hadde man pyntet Moskvas hovedgater med logoen hengende på alle lyktestolper og lignende. Arrangørene hadde festet et TV-kamera midt over stadion, som hang i fire vaiere festet til hver sin kant av taket. Dette gir ekstraordinært bra nærbilder av hendelser under kampen, og er en av de få gangene man har benyttet denne metoden i fotballsammenheng. Nestor Makhno. Nestor Ivanovytsj Makhno (ukrainsk: Нестор Іванович Махно; født i Huljajpole, død 6. juli 1934 i Paris) var en ukrainsk anarkokommunistisk revolusjonær. Han ledet en ukrainsk styrke under den russiske borgerkrigen, og kjempet mot både tyske, østerriksk-ungarske og «hvite» antirevolusjonære russiske styrker. Most slutten av borgerkrigen kom Makhno i konflikt med bolsjevikene, og ble tvunget til å rømme landet i 1921. Makhnos geriljastyrke bestod av 50 000 mobile ryttere, ofte støttet av "takhankaer", et lett hestespann med påmontert maskingevær. Under borgerkrigen lyktes Makhno å opprette en anarkistisk rådsrepublikk i det østlige Ukraina. Idéene til Makhno skilte seg klart ut fra de russiske kommunistenes idéer. Makhno var motstander av alle former for statlig styring, og forkastet blant annet marxistenes konsept med «proletariatets diktatur». Likevel brukte makhnoistene brutale metoder til å undertrykke politiske motstandere i republikken, og opprettet blant annet to hemmelige politistyrker for å knuse opposisjonen. Etter hvert som kampene i Ukraina gikk de revolusjonæres vei utviklet det seg alvorlige samarbeidsproblemer mellom Makhno og Lenin. Lenin gav etterhvert ordre om at den røde armé skulle behandle Makhnos tilhengere som kriminelle og kontrarevolusjonære, I august 1921 hadde Makhno tapt kontrollen over Ukraina, og måtte flykte utenlands. Han kom seg etterhvert til Paris, der han fortsatte sin anarkistiske virksomhet frem til sin død i 1934. Makhno ble begravet på Père Lachaise. Kirovohrad. Kirovohrad eller Kirovograd (ukrainsk: Кіровоград, russisk: Кировоград) er en by i det sentrale Ukraina. Byen er administrasjonssentrum i Kirovohrad oblast, og har 239 400 innbyggere (2004). Kirovohrad ble grunnlagt i 1752 som festningsby, og var med navnet Jelisavetgrad oppkalt etter tsarina Elisabet av Russland. I 1924 fikk byen navnet Zinovjevsk etter bolsjeviklederen Grigorij Zinovjev. Etter mordet på Sergej Kirov i 1934 falt Zinovjev i unåde hos Stalin, og byen fikk så navnet Kirovo. I 1939 ble dette forandret til byens nåværende navn, blant annet for å unngå sammenblanding med byen Kirov i Russland. I sovjettiden ble byen et sentrum for produksjon av jordbruksmaskiner, og produserte over halvparten av landets såmaskiner. Etter Sovjetunionens fall har byen slitt tungt økonomisk, Moderskip for sjøfly. a>. Et sjøfly står klart til start på katapulten, mellom kanonløpene ser man kranen som ble brukt til å hente inn sjøflyene etter landing Moderskip for sjøfly er skip som er utstyrt for å holde og sørge for drift av sjøfly. Moderskip for sjøfly er vanligvis marinefartøyer, og har tillegg til plass for sjøfly det som trenges av drivstoff, reservedeler og eget mannskap for drift av sjøflyene som flymannskap og mekanikere. Sjøflyene ble til å begynne med heist ved hjelp av en kran ned på vannet og tok av derfra, men senere ble moderskipene utstyrt med katapulter som sjøflyene kunne starte fra. Sjøflyene måtte fremdeles lande på vannet, og ble hentet inn ved hjelp av en kran. Etterhvert som landbaserte fly fikk bedre rekkevidde ble moderskip for sjøfly utdaterte, og få var i bruk etter den andre verdenskrig. Garderobe. Garderobe, fra fransk "garder" ("vokte") og "robe" ("kjole"), er et oppbevaringsted for klær. Det betegner vanligvis et rom i et offentlig bygg for omkledning, med vaskemuligheter, dusj etc. Ordet garderobe brukes også som et fellesord for alle klær man har. Et essay om prinsippene for befolkning. "Et essay om prinsippene for befolkning" (engelsk: "An Essay on the Principle of Population"), full tittel "Et essay om prinsippene for befolkning slik de påvirker framtidig forbedring av samfunnet med merknader om spekulasjoner til hr. Godwin, hr. Condorcet og andre skribenter", var en bok som først ble utgitt anonymt i 1798 gjennom den kjente utgiveren Joseph Johnson i London. Forfatteren ble snart etter identifisert som Thomas Robert Malthus. Selv om det ikke var den første boken som omhandlet befolkning, er det det mest betydningsfulle verket innen området. Den sjette utgaven ble brukt – uavhengig av hverandre – av både Charles Darwin og Alfred Russel Wallace i utviklingen av teorien om naturlig utvalg. En del av boken går for å være hva som nå er kjent som Malthus' befolkningslov, hvor han hevder at stigende befolkningsrate ville føre til økende tilgang på arbeidere, hvilket ville føre til lavere lønner. Han fryktet at befolkningsvekst kom til å føre til fattigdom. Befolkningspyramide. Navnet på figuren kommer av pyramideformen på grafen En befolkningspyramide er en figur som viser hvor mange mennesker det finnes, etter alder og kjønn, innen et fastsatt område, vanligvis et land. Vanligvis består den av to grafer, hvor befolkningen fordeles etter kjønn (vanligvis menn til venstre, kvinner til høyre), fordelt i grupper på fem år. Endringer i befolkningsveksten kan leses ut fra denne, og til en viss grad koble dette opp mot andre ting. For eksempel viser Tysklands befolkningspyramide at noe hendte på slutten av 30- og begynnelsen av 40-tallet, på grunn av andre verdenskrig. Befolkningspyramidene kan være svært forskjellige fra land til land. Befolkningspyramidens utvikling. I et utviklingsland er fødselsraten høy, mens dødsraten er lav. Derfor er en stor del av befolkningen barn, hvilket fører til at brutto nasjonalprodukt forblir lav. Om landet utvikles til et industriland øker andelen av arbeidsføre, hvilket fører til at landet blir rikere. Et land som har vært industrialisert lenge får en stor mengde pensjonister, hvilket fører til store utgifter for samfunnet. Pyongyangs undergrunnsbane. Pyongyangs undergrunnsbane er en undergrunnsbane i Pyongyang, Nord-Korea. Konstruksjonsarbeidet startet i 1968 i regi av Den koreanske folkearméen med sovjetisk og kinesisk hjelp. En alvorlig ulykke rammet arbeidet da en forsøkte å bygge en tunnel under Taedongelva ved Ponghwa i 1971. Linja ble så lagt om til Puhung vestover. Noen kilder sier at så mange som 100 arbeidere omkom da tunnelen ble oversvømmet. Denne delen av anlegget ble aldri fullført, slik at undergrunnsbanen i dag bare ligger nord og vest for elva. Det meste av arbeidet ble i stor grad utført ved hjep av manuell arbeidskraft, deriblant mange fanger. Detaljer om konstruksjonen anses som statshemmeligheter. Det var Kim Jong-il som tok initiativ til prosjektet etter et besøk i Beijing i 1966 der han overvar utbyggingen av første del av byens undergrunnssystem. Pyongyangs undergrunnsbane er verdens dypeste med et gjennomsnitt på 110 meter under bakken. Under enkelte høyder ligger banen 150 meter under bakken. Stasjonene ligger fra 22 til 100 meter under bakken, der Puhung undergrunnsbanestasjon er den dypeste. Undergrunnsbanen er en av verdens billigste, billetten koster 5 ₩ eller vel 20 øre. Selv om ingen offisielle data finnes er klart at den offentlige transporten er viktig for byen Pyongyang. Byen har vel 3,2 millioner innbyggere, det tredobbelte av hva byen hadde da undergrunnsbanen ble åpnet (i underkant av en million i 1973). Uten privatbiler er trolleybussene, trikkene og undergrunnsbanen de eneste tilgjengelige transportmidlene for byens befolkning. Mellom 300 000 og 700 000 mennesker benytter undergrunnsbanen hver dag. Linjer. Pyongyangs undergrunnsbane består av to linjer, Ch'ŏllimalinja (nord-sør) og Hyŏksinlinja (øst-vest) i tillegg til at det er planlagt for ytterligere utvidelser. De to linjene møter hverandre på ett overgangspunkt. Chollimalinja går fra Puhung i sør til Pulgunbyol i nord. Navn er gitt etter det koreanske navnet for den mytoligisk hesten Chollima. Banens lengde er 12 km og konstruksjonen startet i 1968. Linja hadde ved åpningen 6. september 1973 seks stasjoner og en banelengde på 7,5 km. Den offisielle åpningen skjedde 18. september 1973. Linja ble utvidet fra Ponghwa til Puhung den 10. april 1987. Den delen av linja som går fra Ponghwa til Puhung er også kjent som "Mangyongdaelinja" fordi den ikke fortsetter sørover som først planlagt, men gjør en sving vestover nord for Taedongelva i retning av Mangyongdae, som er det offisielle fødestedet til den avdøde nordkoreanske presidenten Kim Il-sung. Hyoksinlinja går fra Kwangbok i sørvest til Rakwon i nordøst. Lengden er 10 km og linja åpnet i 9. oktober 1975 mellom Hyoksin og Rakwon, og ble utvidet mellom Hwanggumbol og Kwangbok den 9. september 1978 og mellom Hyokshin og Hwanuggumbol 6. oktober 1978. Noen kilder sier at de opprinnelige endestasjonene var Kwangmyong og Hwanggumbol, og at linja ble utvidet i begge ender til Rakwon og Kwangbok i 1985. De to linjene møtes ved stasjonene Jonu og Jonsung. Ved flere av stasjonene er det tilslutningsmulighet til trikk og trolleybuss. Stasjonene. De 17 undergrunnsbanestasjon har ikke fått navn etter hvor de ligger, men etter tema knyttet til den nordkoreanske revolusjonen som for eksempel "gjenreisning" (Kwangbok, 광복역) og "gjenforening" (Tongil, 통일역). Kwangmyong undergrunnsbanestasjon ble stengt i 1995, trolig fordi den ligger i nærheten av Kumsusan minnepalass der Kim Il-sung og Kim Jong-il ligger begravet. Alle stasjonene ligger under bakken og banen er gitt samme utseende som i de fleste tidligere kommunistiske nasjonene, men særlig med Moskvas undergrunnsbane som forbilde. Begge systemene ligger svært dypt og det er store avstander mellom stasjonene, i gjennomsnitt 1,5 km. Stasjonene er rikt utsmykket med tema fra sosialistisk realisme. De to togdepotene, en for hver linje, ligger imidlertid over bakken, henholdsvis ved Kwangbok i vest og ved Pulgunbyol i nord. Linjene følger i stor grad byens gatebilde, Rakwon og Pipa-gatene (Hyoksin) og Podunamu, Kaeson, Sungni og Yonggwang (Chollima). Stasjonene er bygd for å kunne fungere som tilfluktsrom ved en krigssituasjon, og alle stasjonsområdene er derfor utstyrt med store ståldører, ofte både doble og tripple. Drift. Undergrunnsbanen er ment å gå med få minutters intervaller i perioden 05:30 til 23:30. Et minste intervall på 2 minutter kan driftes i rushtiden. På grunn av den usikre energitilførselen er det uklart hvor ofte banen i virkeligheten går. Trolig er det snakk om to avganger hvert kvarter, men enkelte kilder mener at banen bare går i rushtiden. Andre kilder mener banen bare går når den blir vist fram til utenlandske gjester, turister og reportere. Utlendinger får bare kjøre mellom to stasjoner; Puhung og Yonggwang på Chollimalinja. Vogner. Da banen ble tatt i bruk på 1970-tallet ble det benyttet nye vogner. Nord-Korea hevder at vognene er bygd i landet, men formasjonene av fire vogner, også kjent som DK4, ble bygd i Kina av Changchun Car Company i 1972. I 1998 ble noen av disse vognene solgt til Beijings undergrunnsbane som ble benyttet i formasjoner av tre vogner på linje 13. Togene fikk en ny farge i rødt og krem i Pyongyang. All reklame ble fjernet og vognene ble påmontert portretter av landets ledere, Kim Il-sung og Kim Jong-il. Utlendinger kan bare besøke undergrunnsbanen sammen med guider på planlagte turer. Men en besøkende BBC-reporter som var på besøk sammen med USAs utenriksminister Madeleine Albright i 2000 fikk vandre rundt uten guider og observerte «gamle østtyske tog komplett med original tysk graffiti.» Nyere bilder fra undergrunnsbanen viser at vogntype D fremdeles er i drift. Fremtidige utvidelser. Om en linje i retning Mangyongdae noen gang blir bygd, blir dette enten en utvidelse vestover fra Puhung eller en forlengelse fra Kwangbok lenger nord. En mulig rutetrase nordfra er allerede trafikkert av trikk. Et viktig argumentet for å utvide denne linja er å knytte landets overvåkingssentere for atomvåpenangrep som ligger i Mangyongdae sammen med flere andre militære sentre ved hjelp av undergrunnsbanen. En utvidelse var planlagt ferdigstilt i år 2000. Mulige planer for utvidelse av undergrunnsbanen er en tredje nord-sørlinje som krysser Taedongelva over en bru, som vil etablere et undergrunnssystem i sovjetisk stil, der tre linjer møtes i et triangel i bykjernen. Flere kilder beskriver at undergrunnsbanen ble konstruert i tilknytning til flere viktige militære innstallasjoner, og at det i likhet med den hemmelige undergrunnsbanen i Moskva, finnes en tilsvarende hemmelig militær bane for å bringe militære og politiskere rundt i byen og ut til flyplassen Sunan. Ifølge dokumenter fra det kinesiske selskapet som leverte vogner til banen er det levert dobbelt så mange vogner som trengs selv om en regner med ekstra vogner til rushtiden og at det til en hver tid står vogner på verksted for vedlikehold. Rapporter fra nordkoreanske avhoppere tyder også på at det finnes en hemmelig undergrunnsbane, fra Mansudae til flyplassen Sunan nord for byen. Chollimalinja. Chollimalinja er en undergrunnslinje på Pyongyangs undergrunnsbane i Nord-Korea. Den andre er Hyŏksin-linja. Chollimalinja går fra Puhung stasjon i sør til Pulgunbyol stasjon i nord. Lengden er 12 km. Konstruksjonen startet i 1968 og den første delen av linja som da var 7,5 km lang og hadde seks stasjoner åpnet 6. september 1973, mens den offisielle åpningen skjedde 18. september. Linja ble senere utvidet fra Ponghwa til Puhung, en strekning som ble åpnet 10. april 1987. Togdepotet ligger ved Pulgunbyol og banen følger i stor grad gatene Podunamu, Kaeson, Sungni og Yonggwang. Den delen av linja som går fra Ponghwa til Puhung er også kjent som "Mangyongdae-linja" fordi ikke fortsetter sørover som først planlagt, men gjør en sving vestover nord for Taedongelva i retning av Mangyongdae, som er det offisielle fødestedet til den avdøde nordkoreanske presidenten Kim Il-sung. Pyongyangs to undergrunnslinjer møtes ved stasjonene Jonu/Jonsung. Ved flere av stasjonene er det tilslutningsmulighet til trikk og trolleybuss. Puhung undergrunnsbanestasjon. Puhung (norsk: "rehabilitering") er en stasjon på Cŏllimalinja som er en av de to linjene til Pyongyangs undergrunnsbane i Nord-Korea. I likhet med de andre undergrunnsstasjonene i Pyongyang har den ikke fått navn etter hvor den ligger, men etter et revolusjonært tema. Stasjonen ligger ved Chollimagata og med sine 100 meter under bakken er den den dypeste av alle de 17 stasjonene. Stasjonen er endestasjon for turen de fleste utlendinger får med undergrunnsbanen. Stasjonen ligger i nærheten av De tre revolusjoners utstilling og Pyongyang folkesykehus nummer 2. Yonggwang undergrunnsbanestasjon. Yonggwang (norsk: "ære") er en stasjon på Cŏllimalinja som er en av de to linjene til Pyongyangs undergrunnsbane i Nord-Korea. I likhet med de andre undergrunnsstasjonene i Pyongyang har den ikke fått navn etter hvor den ligger, men etter et revolusjonært tema. Stasjonen ligger ved Yonggwanggata. Stasjonen er startstasjon for turen de fleste utlendinger får med undergrunnsbanen. Stasjonen ligger i nærheten av Potonggang Hotel, Sosan Hote, Ryanggang Hotel, Det kommersielle universitetet og Pyongyang varmekraftverk. Utsmykningen på stasjonen viser «det suksessrike koreanske folket under sitt sosialistiske system ledet av Kim Il-sung». Ponghwa undergrunnsbanestasjon. Ponghwa (norsk: "signallys") er en stasjon på Cŏllimalinja på Pyongyangs undergrunnsbane i Nord-Korea. I likhet med de andre undergrunnsstasjonene i Pyongyang har den ikke fått navn etter hvor den ligger, men etter et revolusjonært tema. Stasjonen ligger ved Yonggwanggata. Stasjonen ligger i nærheten av Koreas arbeiderpartis minnetårn, Det nasjonale dramateatret, Pyongyang internasjonale kulturhus, Chollima kulturhus og Museum for partiets tilblivelse. Opprinnelig var planen å la linja fortsette sørover i en tunnel Taedongelva fra ved Ponghwa i 1971. Noen kilder sier at så mange som 100 arbeidere omkom da tunnelen ble oversvømmet, deriblant flere høytstående militære offiserer. Denne delen av anlegget ble aldri fullført, slik at undergrunnsbanen ble forlenget vestover til Puhung stasjon. Det meste av arbeidet ble i stor grad utført ved hjep av manuell arbeidskraft, deriblant mange fanger. Detaljer om konstruksjonen anses som statshemmeligheter. Sungni undergrunnsbanestasjon. Sungni (norsk: "seier") er en stasjon på Cŏllimalinja som er en av de to linjene til Pyongyangs undergrunnsbane i Nord-Korea. I likhet med de andre undergrunnsstasjonene i Pyongyang har den ikke fått navn etter hvor den ligger, men etter et revolusjonært tema. Stasjonen ligger ved Sungnigata. Stasjonen ligger i nærheten av De tre revolusjoners utstilling og Pyongyang folkesykehus nummer 2, Kim Il-sung-plassen, Pyongyang hotel, Taedonggang hotel, Heabangsan hotel, Pyongyang handlesenter nummer 1, Pyongyangs undergrunns handlesenter, Musudo kunstteater, Folkets store studiehall, Student og barnepalasset, Rodong Sinmun bygningen, Koreas historiemuseum, Koreansk folkemuseum og Koreansk kunstgalleri. Kaeson undergrunnsbanestasjon. Kaeson (norsk: "triumferende retur") er en stasjon på Cŏllimalinja som er en av de to linjene til Pyongyangs undergrunnsbane i Nord-Korea. I likhet med de andre undergrunnsstasjonene i Pyongyang har den ikke fått navn etter hvor den ligger, men etter et revolusjonært tema. Stasjonen ligger ved Kaesongata. Stasjonen ligger i nærheten av Triumfbuen, Ulmildae, Frigjøringstårnet, Moranbong hotel, Vest-Pyongyang handlesenter, Triumf kino, Pyongyang folkesykehus nummer 1 og Kim Il-sung stadion. Navnet på stasjonen skyldes at det var på dette stedet Kim Il-sung holdt sin første tale etter frigjøringen av landet etter den japanske kolonialiseringen, noe stasjonens utsmykning også illustrerer. Tongil undergrunnsbanestasjon. Tongil (norsk: "gjenforening") er en stasjon på Cŏllimalinja som er en av de to linjene til Pyongyangs undergrunnsbane i Nord-Korea. I likhet med de andre undergrunnsstasjonene i Pyongyang har den ikke fått navn etter hvor den ligger, men etter et revolusjonært tema. Stasjonen ligger ved Kaesongata og Sungnigata. Stasjonen ligger i nærheten av Chollimastatuen og Pyongyang folkesykehus nummer 2, Okryugwan restaurant, Barnas handlesenter, Moranbong friluftsteater og Ungdomsparken. Jonu undergrunnsbanestasjon. Jonu (norsk: "kamerat") er en stasjon på Cŏllimalinja som er en av de to linjene til Pyongyangs undergrunnsbane i Nord-Korea. I likhet med de andre undergrunnsstasjonene i Pyongyang har den ikke fått navn etter hvor den ligger, men etter et revolusjonært tema. Stasjonen ligger ved Kaesongata og gir mulighet for overgang til Jonsung stasjon på Hyoksinlinja. Stasjonen ligger i nærheten av Det kinesisk-koreanske vennskapstårnet, Pyongyangs undergrunnsbanemuseum, 8. februar kulturhus, 25. april kulturhus og Det koreanske revolusjonsmuseet. Hyoksinlinja. Hyoksinlinja er en undergrunnslinje på Pyongyangs undergrunnsbane i Nord-Korea. Den andre er "Ch'ŏllima-linja". Hyoksinlinja går fra Kwangbok i sørvest til Rakwon i nordøst. Lengden er 10 km og linja åpnet i 9. september 1975 mellom Rakwon og Hyoksin, og ble utvidet til Konsol – Hwanuggumbol 6. september 1978 og Konguk – Kwangbok 9. september 1978. Noen kilder sier at de opprinnelige endestasjonene var Kwangmyong og Hwanggumbol, og at linja ble utvidet i begge ender til Rakwon og Kwangbok i 1985. Pyongyangs to undergrunnslinjer møtes ved stasjonene Jonu/Jonsung. Ved flere av stasjonene er det tilslutningsmulighet til trikk og trolleybuss. Togdepotet for linja ligger ved Kwangbok. Den følger følger i stor grad gatene Rakwon og Pipa. Stasjoner. De to linjene møtes ved stasjonene Jonu/Jonsung. Ved flere av stasjonene er det tilslutningsmulighet til trikk og trolleybuss. Rakwon undergrunnsbanestasjon. Rakwon (norsk: "paradis") er en stasjon på Hyoksinlinja som er en av de to linjene til Pyongyangs undergrunnsbane i Nord-Korea. I likhet med de andre undergrunnsstasjonene i Pyongyang har den ikke fått navn etter hvor den ligger, men etter et revolusjonært tema. Stasjonen ligger ved Pipagata i bydelen Taesong. Stasjonen ligger i nærheten av Taesongsan fornøyelsespark, Pyongyang zoo, Botanisk hage, Rakwon handlesenter, Taesongsanmuren og Minnelunden etter de revolusjonære martyrer Kwangmyong undergrunnsbanestasjon. Kwangmyong (norsk: "skarpt lys") er en stasjon på Hyoksinlinja som er en av de to linjene til Pyongyangs undergrunnsbane i Nord-Korea. I likhet med de andre undergrunnsstasjonene i Pyongyang har den ikke fått navn etter hvor den ligger, men etter et revolusjonært tema. Stasjonen ligger ved Pipagata. Stasjonen ble stengt i 1995, trolig fordi den ligger i nærheten av Kumsusan minnepalass der den «evige president», Kim Il-sung ligger begravet. Samhung undergrunnsbanestasjon. Samhung (norsk: "tre utviklinger") er en stasjon på Hyoksinlinja som er en av de to linjene til Pyongyangs undergrunnsbane i Nord-Korea. I likhet med de andre undergrunnsstasjonene i Pyongyang har den ikke fått navn etter hvor den ligger, men etter et revolusjonært tema. Stasjonen ligger ved Pipagata. Stasjonen ligger i nærheten av Kim Il-sung-universitetet og Pyongyang universitet for internasjonale studier. Samhung er Kim Il-sung’s tre mål for utdanningen: kunnskap, moral og sport. Jonsung undergrunnsbanestasjon. Jonsung (norsk: "triumf") er en stasjon på Hyoksinlinja som er en av de to linjene til Pyongyangs undergrunnsbane i Nord-Korea. I likhet med de andre undergrunnsstasjonene i Pyongyang har den ikke fått navn etter hvor den ligger, men etter et revolusjonært tema. Stasjonen ligger ved Pipagata og gir overgangsmulighet til undergrunnsbanens andre linje, Chollimalinja via Jonu stasjon. Stasjonen ligger i nærheten av Det kinesisk-koreanske vennskapstårnet, Pyongyang undergrunnsbanemuseum, 8. februar kulturhus, 25. april kulturhus og Det koreanske revolusjonsmuseet. Hyoksin undergrunnsbanestasjon. Hyoksin (norsk: "rennovasjon") er en stasjon på Hyoksinlinja som er en av de to linjene til Pyongyangs undergrunnsbane i Nord-Korea. I likhet med de andre undergrunnsstasjonene i Pyongyang har den ikke fått navn etter hvor den ligger, men etter et revolusjonært tema. Stasjonen ligger ved Pipagata og Hyoksingata. Stasjonen ligger i nærheten av Den store fedrelandskrigens minnehall. Konsol undergrunnsbanestasjon. Konsol (norsk: "konstruksjon") er en stasjon på Hyoksinlinja som er en av de to linjene til Pyongyangs undergrunnsbane i Nord-Korea. I likhet med de andre undergrunnsstasjonene i Pyongyang har den ikke fått navn etter hvor den ligger, men etter et revolusjonært tema. Stasjonen ligger ved Ponghwagata. Stasjonen ligger i nærheten av Ryugyong Hotel, Pyongyang College, Chung Ju Yung Stadion og Kisiu. Hwanggumbol undergrunnsbanestasjon. Hwanggumbol (norsk: "gyldne åkre") er en stasjon på Hyoksinlinja som er en av de to linjene til Pyongyangs undergrunnsbane i Nord-Korea. I likhet med de andre undergrunnsstasjonene i Pyongyang har den ikke fått navn etter hvor den ligger, men etter et revolusjonært tema. Stasjonen ligger ved Ponghwagata. Stasjonen ligger i nærheten av Pyongyang internasjonale kommunikasjonssenter og Chongryu restaurant. Konguk undergrunnsbanestasjon. Konguk (norsk: "statens grunnlegging") er en stasjon på Hyoksinlinja som er en av de to linjene til Pyongyangs undergrunnsbane i Nord-Korea. I likhet med de andre undergrunnsstasjonene i Pyongyang har den ikke fått navn etter hvor den ligger, men etter et revolusjonært tema. Stasjonen ligger ved Pulgungata. Stasjonen ligger i nærheten av Potonggang jernbanestasjon og Rakwon kino. Kwangbok undergrunnsbanestasjon. Kwangbok (norsk: "gjenreisning") er en stasjon på Hyoksinlinja som er en av de to linjene til Pyongyangs undergrunnsbane i Nord-Korea. I likhet med de andre undergrunnsstasjonene i Pyongyang har den ikke fått navn etter hvor den ligger, men etter et revolusjonært tema. Stasjonen ligger ved Kwangbokgata. Stasjonen ligger i nærheten av Kwangbok handlesenter og Pyongyang sirkus. Pulgunbyol undergrunnsbanestasjon. Pulgunbyol (norsk: "røde stjerne") er en stasjon på Cŏllimalinja som er en av de to linjene til Pyongyangs undergrunnsbane i Nord-Korea. I likhet med de andre undergrunnsstasjonene i Pyongyang har den ikke fått navn etter hvor den ligger, men etter et revolusjonært tema. Stasjonen ligger ved Willowgata. Stasjonen ligger i nærheten av De tre revolusjoners utstilling og Pyongyang folkesykehus nummer 2. Dødsrate. Dødsrate defineres som antall døde pr. 1000 innbyggere i løpet av et år, og viser forholdet mellom antall dødsfall og befolkningens størrelse i et gitt område, gjerne et land. For eksempel vil en dødsrate på 9,5 i en befolkning på 100 000 mennesker vise at det har vært 950 dødsfall det året. Dødsraten kan gi et misledende inntrykk, da antall døde pr. 1000 kan være høyere i et godt utviklet land enn i mindre utviklede land, fordi det gjerne er en del eldre i disse landene. Faktorer som kan påvirke dødsraten kan være aldersfordelingen i et lands befolkning, ernæringsnivå, kostholdsstandard, hvordan man bor, tilgang til rent drikkevann, hygiene, sykdommer, kriminalitet, konflikter og tilgang til helsevesen og doktorer. Statistikk. Kart som viser spedbarnsdødeligheten i forskjellige land, etter antall dødsfall pr. tusen levendefødte barn Dødsårsakene er svært forskjellige i de utviklede og de mindre utvikligede landene. Taedong (elv). Taedong (eller Taedongelva) er en elv i Nord-Korea. Den har sitt utspring i Rangrimfjellet nord i landet. Elva flyter sørvest og munner ut i Koreabukta ved byen Nampo. Før det renner elva blant annet gjennom landets hovedstad, Pyongyang. Elva er 439 km lang og har et nedslagsfelt på 16.573 km². Pyongyang ligger vel 110 km fra elvemunningen, Sunchon 192 km og Taehung 414 km. Fylkesvei 382 (Nordland). Fylkesvei 382 (Fv382) i Nordland går mellom Nesna og Hammarøya i Nesna kommune. Veien er 8,1 km lang. Eksterne lenker. 382 Tolstad. Tolstad, eller Taulstad og fra gammelt av Tolftestad, er er en storgård og gammel kongsgård i Vågå kommune i Oppland. Gården ligger ca. to kilometer nord for Lalm. I 1998 hadde gården et totalt areal på 3000 daa. Av dette var 300 daa dyrket mark. Tolstad er en gammel gård, og var lensmannsgård gjennom mange generasjoner og kongsgard. Men har gjennom århundrene vekslet mellom stor-adel og konge. Omkring ca 1400 så lå gården under den mektige Finne-Ætten fra Voss, da eieren hette Kristine Eileifsdotter. Og Deretter ble gården overført i 1437 til en frue som het Adalis Ellingsdotter som også var fra den mektige Finne-ætten. Hun var gift med ridder og riksrådmann Taral Sjugurdson Kane. Dotteren etter Taral Sjugurdson Kane og Adalis Ellingsdotter, Kristine Taralsdotter med kallenavnet "smørhetta" arveet deretter gården og som senere ble ført videre til sønnen Botolv Endreson, solgte i 1463 gården til Knut Alvson som var ridder og riksrådmann og kom fra adelsslekten Tre rosor. Og gården fulgte da slekten til 1586 da til gården ble overdratt til kong Fredrik II av Norge og Danmark. Gården var da krongods til 1640 da Hannibal Sehested overtok gården. Hannibal Sehested var da stattholder i norge. Gården var da i Sehested´s eie i 12år, da den igjen falt tilbake som eie til kronen og da i Christian den 4, eie. Da tilhørte gården kronen i 10 år til den da falt igjen på private hender, det skjedde i 1662 da kongen satte gården i pant til Celius Marcelius og Gabriel Marcelius som var brødre og kom fra Nederland. Gabriel Marcelius var generalpostmester i Norge på den tiden. Ridder Knut Alvsom fra den svenske adelsslekten Tre rosor som i sin tid eide gården, ble etter sigende drept i Knutstårnet på Akershus festning av Henrik Krummedike, og det heter seg att ridderen lå ubegravet i tårnet i hele 12 år. Knutstårnet på Akershus het egentlig Kanniketårnet men ble i 1502 døpt Knutstårnet etter denne hendelsen. I 1856 brant gården, og over 20 hus brant ned; bare 2 hus overlevde brannen. Slekten som har gården i dag, har vært der fra ca 1630, da først som leiglendinger. Men den 14 januar 1685 fikk Hans Pålson kjøpt Tolstad til privat eie, og slekten sitter på gården den dag i dag. Og i 1688 kjøpte han også den andre av de 2 kongsgårdene i Gudbrandsdalen. Slik endte Hans Pålson opp med begge Kongsgårdene i Gudbrandsdalen. Slekta fra Tolstad er en av de største i Gudbrandsdalen. Ca rundt 1890 så hadde British museum utgravninger av 5 gravhauger som ligger ved gården. Gården har også privat fiskerett på fiskevannet Ingulsjøen, som ligger i Sjodalen i Vågå. Fylkesvei 439 (Nordland). Fylkesvei 439 (Fv439) i Nordland går mellom Tonnes i Lurøy og Eidhaugen i Rødøy. Veien er 14,2 km lang. Eksterne lenker. 439 Nicollette Sheridan. Nicollette Sherdian (født 21. november 1963 i Worthing i West Sussex i England) er en engelsk skuespiller, mest kjent for sin rolle som "Edie Britt" i den amerikanske TV-serien Frustrerte fruer. I 2009 ble det kjent at skuespilleren skal forlate Frustrerte fruer, fordi hun har andre prosjekter på gang. Dana Delany. Dana Welles Delany (født 13. mars 1956 i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller. Brenda Strong. Brenda Lee Strong (født 25. mars 1960) er en amerikansk skuespiller, kjent som Mary Alice i "Frustrerte fruer". Det dansk-norske alfabetet. Det dansk-norske alfabetet bygger på det latinske alfabetet, og har i hovedsak 29 bokstaver. I tillegg til bokstavene i det latinske alfabetet har det bokstavene "æ", "ø" og "å". Alfabetet blir ofte kalt "det dansk-norske alfabetet" fordi alfabetet er likt for språkene norsk og dansk. Bokstaven "Å" har blitt brukt i det norske alfabetet fra 1917 som en erstatning for "Aa", og i dansk fra 1948. Den endelige avgjørelsen om plasseringen av "Å" ble ikke tatt før i 1955. Det var først foreslått at bokstaven skulle komme først i alfabetet, men det motsatte ble den endelige avgjørelsen. "Aa" kan fremdeles finnes i gamle dokumenter og blir anvendt om man ikke har tilgang til "Å", f.eks. på et engelsk tastatur. "Aa" blir idag alfabetisert som "Å", men før å ble introdusert, ble "aa" alfabetisert som to a-er. Forskjellen mellom det dansk-norske alfabetet og det svenske alfabetet er at en i Sverige anvender "Ä" i stedet for "Æ" og "Ö" i stedet for "Ø". Bokstavrekkefølgen er også ulik på svensk: "Å, Ä, Ö", mens norsk har "Æ, Ø, Å". Norske bokstaver: a, b, c, d, e, f, g, h, i, j, k, l, m, n, o, p, q, r, s, t, u, v, w, x, y, z, æ, ø, å. I tillegg finnes flere varianter for hvor man skal legge trykket, ved å sette på ´ eller ` over bokstaven. Kristian Luuk. Ants Robert Kristian Luuk (født 14. juni 1966 i Hägersten i Stockholm) er en svensk komiker og programleder. Han var programleder for Melodifestivalen, den svenske finalen i Eurovision Song Contest, i 2007 og 2008. Hans foreldre er begge fra Estland. Fylkesvei 431 (Nordland). Fylkesvei 431 (Fv431) i Nordland går mellom Kilboghamn og Strandneset i Rødøy kommune. Veiens lengde (unntatt fergestrekningen) er 3,9 km. Eksterne lenker. 431 Barnevernsskolen i Bergen. Barnevernsskolen i Bergen er en tidligere skole for førskolelærerutdanning, etablert i Bergen i 1948 under navnet "Småbarnpedagogisk Akademi i Bergen". Skolen ble i 1972 fusjonert inn i Bergen lærerskole, og er fra 1994 en del av Høgskolen i Bergen. Skolen fikk navnet "Barnevernsskolen i Bergen" i 1951. Skolen hadde føst lokaler i "Øvregaten", og flyttet i 1963 inn i Bergen Lysverkers nye lokaler i Lars Hilles gate, hvor de ble samboere med den tekniske skolen. Dicrossus. "Dicrossus" er en gruppe ciklider. Alle tre arter er slanke ferskvannsfisk som lever i svartvann i Amazonas. De har en viss utbredelse i akvariehandelen. Gruppen er nært beslektet med "Crenicara". David Owe. David Coninck Owe eller "David de Coninck Owe" eller "David deConinck Owe" (født 2. desember 1977 på Frederiksberg) er en dansk skuespiller, innleser av lydbøker og stuntmann. Biografi. David Owe er sønn av skuespillerparet Marie Louise Coninck og Baard Owe. Han ble ferdigutdannet ved Statens Teaterskole i København i 2003 og er siden da nok blitt mest kjent for rollen sin i TV-serien "Ørnen" fra 2004–05 og for å ha vunnet finalen i tv-underholdningsprogrammet "Vil du danse" i 2005 sammen med sin partner Vickie Jo Ringgaard. I 2005 medvirket han dessuten i kortfilmen "Jackpot", en action-komedie på 7½ minut, produseret av Eyelight Productions og studerte ved film- & medievitenskap ved Københavns Universitet. Baard Owe, Elias Eliot, Adam Brix, Nanna Andresen og Deni Jordan medvirket også. David Owe medvirker også i TV-serien "2900 Happiness", sammen med andre skuespillere som Jesper Lohmann, Søren Bregendal, Sofie Lassen-Kahlke og Susanne Storm. I 2006 utga han CDen "Tomorrow". David Owe giftet seg i 2006 med kollegaen Marie Askehave. Fylkesvei 440 (Nordland). Fylkesvei 440 (Fv440) i Nordland går mellom Straumsvika og Nord-Værnes i Rødøy kommune. Veien er 13,1 km lang. Eksterne lenker. 440 Fylkesvei 465 (Nordland). Fylkesvei 465 (Fv465) i Nordland går mellom Setvikdalen og Glomfjord sentrum i Meløy kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 465 Sunan internasjonale lufthavn. Sunan internasjonale lufthavn er den største flyplassen i Nord-Korea. Den ligger 24 km nord for landets hovedstad Pyongyang. Sunan har to rullebaner, der den største (01/19) brukes for internasjonal trafikk. Den andre (17/35) er brukt for innenrikstrafikk. Flyplassen er åpen fra 06:00 til 22:00 om sommeren og 07:00 til 21:00 om vinteren. Flyplassen er hovedflyplassen for landets flyselskap, Air Koryo. I 2000 avsluttet Aeroflot sin ukentlige flygning til flyplassen på grunn av liten trafikk. China Southern Airlines tilbyr flygninger til og fra Beijing i høysesongen, men la ned sine siste flygninger i november 2006. I april 2008 gjenåpnet Air China en flygnng til Beijing tre dager i uka. Mandarin Airlines og Far Eastern Air Transport tilbyr charterreiser mellom Taipei og Pyongyang i perioden juni til august. Korean Air og Asiana Airlines tilbyr også charterflygninger til Incheon, for trafikk til og fra de to sørkoreanske byene Seoul og Yangyang. Dette er i hovedsak snakk om reiser som brukes av koreanske familier som skal besøke slektninger på den andre siden av grensa. Charterflygninger. Charterflygninger er operert av Air Koryo og kan bookes av grupper for destinasjoner i landet som Samjiyeon og Paektufjellet. Flygningene trafikkeres som oftest av An-24 eller Tu-134 eller ved behov for større kapasitet Tu-154. Modernisering. Air Koryo har sammen med landets myndigheter igangsatt en modernisering av landets luftfartsindustri. Air Koryo oppgraderer flåten med nye russiske fly, samt lufthavner (som Sunan, Chongjin, Wonsan, Hamhung og Samjiyeon til vestlig standard for å bi mer attraktive for turister. Fasiliteter. Et Tupolev Tu-154B på Sunan. Lufthavna har en parkeringsplass, et forretningssenter, fasiliteter for handikapede, en tollfri butikk, en passasjerlounge, drosje, en filial av Korea Trade Bank og souvernirutsalg. Det finnes også en baggasjetjeneste som er åpen fra 08:00 til 21:00 som tar 1,5 won per del. Air Koryo tilbyr busstransport til og fra Pyongyang og Sunan. Lufthavnas bokhandel åpnet 10:00., mens restauranten, en bar og Korea Trade Bank har åpent fra 09:00 til 18:00. Peckoltia. "Peckoltia" er en gruppe harniskmaller. Det er ferskvannsfisk som lever i Amazonas, Orinoco og Essequibo samt kystutløp nord for Amazonas nord til Fransk Guyana. Tre av artene; "Peckoltia braueri", "Peckoltia sabaji" og "Peckoltia cavatica" finnes i Guayanaskjoldet. SSE3. SSE3 (Streaming SIMD Extensions 3), også kjent under kodenavnet Prescott New Instructions (PNI), er en IA-32 SIMD multimediautvidelse av x86-arkitekturen, som ble lansert sammen med «Prescott»-versjonen av Intel Pentium 4 den 1. februar 2004. Den 15. april 2005 introduserte AMD deler av SSE3 i revisjon E («Venice» og «San Diego») av AMD Athlon 64. SSE3 inneholder 13 flere instruksjoner enn SSE2. HMS «Superb». HMS «Superb» er brukt på flere skip i den engelske marinen. Ancistrini. Ancistrini er en gruppe harniskmaller. Flere av artene er utbredt i akvariehandelen. Hypostominae. Hypostominae er en gruppe harniskmaller. Det er tropiske ferskvannsfisk som lever i Sør-Amerika. Gustave Caillebotte. Gustave Caillebotte (født 19. august 1848 i Paris, død 21. februar 1894 i Gennevilliers) var en fransk maler, aktiv innen impresjonismen og som tidlig samler av impresjonistisk kunst. Hans maleri "Parisgate i regnvær" (1877) viser et veikryss nær jernbanestasjonen Gare Saint-Lazare i det nordlige Paris. Bildet er et av hans mest kjente, og ble først vist ved "Den tredje impresjonistutstillingen" i 1877. Bildet eies i dag av Art Institute of Chicago, som beskriver bildet som «den superbe skildringen av bylivet på slutten av 1800-tallet». Bildet reflekterer tydelig Caillebottes interesse for fotografi: motivet er skarpest fokusert på objektene i mellomgrunnen, mens både forgrunnen og bakgrunnen er «ute av fokus», bakgrunnen endog i økende grad. Johan Øiestad. Johan Lyche Øiestad (født 1959) er en norsk komiker, humoristisk forfatter og tannlege. Han ble utdannet cand. odont. i 1984 og driver egen tannlegepraksis. Øiestad ble godkjent spesialist i periodonti, tannkjøttsykdommer i 1990, og arbeider idag både som allmenn praktiker og spesialist i sine klinikker i Kristiansund og på Sunndalsøra Øiestad har gitt ut en rekke bøker, flere av dem illustrert av Inge Grødum. Øiestad har også hatt faste spalter om tannhelse i ukebladet Allers og Vi over 60 samt skrevet både vitenskapelige og populariserte artikler om tannhelse i flere tidsskrifter og ukeblader. Han har gitt ut en lydkassett om tannkjøttlidelser og en videokassett om kommunikasjon hos tannlegen. Øiestad har landets høyeste trener og lederutdannelse i fotball og har representert Norge på gutte og juniorlandslaget. Øiestad jobber i tillegg til sin tannlegevirksomhet som skuespiller og komiker. Han spilte Kjell Inge Røkke i TV 2 komedien Det gode selskap og hans parodier på Nils Arne Eggen, Åge Hareide og flere andre kjente personer er vist flere ganger på riksdekkende og lokale TV-stasjoner. Fylkesvei 457 (Nordland). Fylkesvei 457 (Fv457) i Nordland går mellom Reipå og Marka i Meløy kommune. Veien er 5,6 km lang. Eksterne lenker. 457 Paul R. Ehrlich. Paul Ralph Ehrlich (født 29. mai 1932 i Philadelphia, Pennsylvania) er en amerikansk biolog, først og fremst innen befolkning, og debattant i befolkningsspørsmål. Han arbeider også som professor ved Stanford University. Paul R. Ehrlich tok Bachelorgrad i zoologi i 1953 ved University of Pennsylvania, og mastergrad i 1955 magistereksamen 1955, samt doktorgrad i 1957 ved University of Kansas. Han er en velkjent entomolog (insektsbiolog) med sommerfugler som sin spesialitet. Han kom til Stanford i 1959 og ble vanlig professor i biologi i 1977. Ehrlich ble kjent i 1968 med sin bok "The Population Bomb". Boken kom ut etter en artikkel i New Scientist i desember 1967. Ehrlich forutså at massesult skulle bryte ut en gang mellom 1970 og 1985, at mange hundre millioner mennesker skulle komme til å sulte til døde på 1970- og 1980-tallet, og at det var umulig kom til å fødes ytterligere 200 millioner mennesker i India i 1980. Årsaken til den forutså sulten var at befolkningsveksten kom til å overstige de tilgjengelige ressursene, og Ehrlich mente at dette kom til å inntreffe uansett hvilke tiltak som ble satt i gang. Ehrlichs forutsigelser var kontroversielle, og han fikk både positiv oppmerksomhet (fremfor alt på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet) og ble hardt kritisert. Hans idéer ble av kritikere sett på malthusistiske. Da hans forutsigelser ikke slo til, ble kritikken mer dominerende, og i sine senere skrifter har Paul R. Ehrlich vært betydelig mindre forsiktig og mindre kategorisk i sine uttalelser. Kungliga Vetenskapsakademien belønnet ham i 1990 med Crafoordprisen innen biovitenskap. Han delte prisen med Edward O. Wilson. Bibliografi. Ehrlich har skrevet mange bøker om økologi, insekter, overbefolkning og andre relaterte emner. Hans mest kjente bok er "The Population Bomb", utgitt i 1968. Susan Olsen. Susan Annabella Olsen eller "Susan A. Olsen" (født 27. april 1964) er en dansk skuespillerinne. Hun avsluttet utdannelsen sin ved Aarhus Teaters Elevskole i 1993. «Nautilus» (fiksjon). Nautilus er navnet på undervannsbåten som romanfiguren «kaptein Nemo» (bokstavelig: kaptein «ingen» på latin). Fartøyet oppsto i forfatteren Jules Vernes fantasi omkring 1860, og framtrådte som ferdig utviklet ide i boken "En verdensomseiling under havet" utgitt første gang i 1869. Den følgende beskrivelsen bygger på forfatterens beskrivelser. På den tid var fortsatt skipsskrog oftest bygd i treverk, med unntak for panserskip. Nautilus var bygd i stål, med baugen formet som en kraftig og spiss rambukk. Rambukken fungerte som kampvåpen, vet at uvennlige skip ble rent i senk (vedret) ved å bli hullet under pansringen. (Torpedoen ble først utviklet senere sammen med pansring under vannlinjen). Den var utstyrt med to forholdsvis store, trykkfaste vinduer bak baugen, der en dels hadde salong og dels kontroll- og styreorganer. Boforholdene ombord syntes å tilsvare atlanterhavsdamperne på den tid – eller bedre. Der fantes et trykkammer, der en kunne stige ut direkte på havbunnen for å jakte på fisk og skatter. Ubåten var utstyrt med oppdriftstanker og trykkluft. Oppstigningen ble ofte så brå, at tankene frådet i overflaten – derav forveksling med hvalblåst. Hurtig nedstigning ble regulert ved hjelp av finner (dybderor?). Både fremdrift og komfort (lys og varme) ble ordnet ved å utvinne elektrisitet direkte fra havet. Elektromotoren drev så en skrue eller propell. Byggingen av skipet foregikk ved at flere skipsverft og maskinverksteder laget hver sine deler, som så ble samlet i hemmelighet. Ubåten hadde flere hemmelige baser på ødslige vulkanøyer, og kom seg fra Middelhavet til Dødehavet gjennom en undersjøisk tunnel. Den led nestenhavari i Moskenesstraumen i Norge, men dukker opp igjen i en annen roman: "Den hemmelighetsfulle øya" (1875), der den ble en verdig gravplass for kaptein Nemo. Jules Verne lanserte i denne boken flere trekk som går igjen i moderne ubåter – og enkelte som nok er umulige. Fylkesvei 458 (Nordland). Fylkesvei 458 (Fv458) i Nordland går mellom Reipå og Fore i Meløy kommune. Veien er 3,0 km lang. Eksterne lenker. 458 Anne Berit Vestby. Anne Berit Vestby (født 24. april 1971 i Oslo) er en norsk regissør, produsent og fotograf, utdannet på medielinja ved Høgskulen i Volda. Vestby har drevet produksjonsselskapet Subrosa Film AS siden 1991. Hun har periodevis jobbet i Faktaavdelingen i NRK, samt i Brennpunkt. Subrosa Film har levert både korte og lange dokumentarer for TV. Hun mottok i 2004 Torstein Dales minnepris sammen med Indiefilm for TV-serien "Institusjonen". Dokumentaren "Til hvilken pris" (1996) om hormoner og antibiotikabruk i landbruket i EU og USA ble forbudt i Norge. Den ble derfor kalt «den forbudte filmen». Den er vist på TV i 11 andre land, inkludert Sverige og Danmark. Erling Folkvord viste den også på storskjerm i Spikersuppa i Oslo. I 1991 regisserte, produserte og fotograferte Vestby en dokumentar om dokumentarfilmskaperen Arne Sucksdorff. Sucksdorff hadde på det tidspunkt vært i skjul i Brasil siden 1964. Vestby var den første som fikk ham i snakk på 27 år. I 2009 viste TV 2 dokumentaren "Den iskalde krigen", som omhandler mafiametoder og korrupsjon i Europa, hvor hun følger forfatter Stein Morten Lier på research til sin nye bok. Første episode het «Telenors Russland». Vestby lager også fiksjonsfilmer. Kortfilmen "Sommermorgen" inngikk som en av fire novellefilmer i "Syndig sommer", som ble vist på kino rundt om i landet. Anne Berit Vestby er selv regissør, produsent og fotograf på de fleste av sine produksjoner. Flertallet av filmene er tatt opp i utlandet. Fylkesvei 471 (Nordland). Fylkesvei 471 (Fv471) i Nordland går mellom Storvika og Storvik kai i Gildeskål kommune. Veien er 1,7 km lang. Eksterne lenker. 471 Håkon Berge. Håkon Berge (født 22. april 1954 i Stavanger) er en norsk komponist, dirigent, arrangør og musikkadministrator, bosatt i Kristiansand. Han er utdannet ved Rogaland Musikkonservatorium og ved Norges Musikkhøgskole. Berge har bidratt til oppsetninger ved institusjoner som Rogaland Teater, Den Nationale Scene og Nationaltheatret. Han har også erfaring fra fjernsynsproduksjon, og stod bak fjernsynsoperaen "Gagarin – En Romfartsopera" fra 1991. Han har skrevet en rekke bestillingsverk, blant annet musikken til åpningen av Biblioteket i Alexandria, musikken til åpningen av Nobels Fredssenter i Oslo og ikke minst pliktnummeret, Brass Blot, i EM for Brassband 2008 som ble holdt i Stavanger der Cory Band fra Wales stakk av med seieren. Berge har også skrevet musikken til dokumusikalen "Byterminalen", som hadde premiere 23. mai 2008 i forbindelse med Stavanger2008 Håkon Berge har innehatt en rekke verv innen norsk musikkliv, blant annet har han vært formann i Norsk Komponistforening og styreformann i TONO. Han er siden april 2009 direktør for Kristiansand Symfoniorkester. Fylkesvei 477 (Nordland). Fylkesvei 477 (Fv477) i Nordland går mellom Oppsal og Sørfinnset i Gildeskål kommune. Veien er 2,9 km lang. Eksterne lenker. 477 Fylkesvei 473 (Nordland). Fylkesvei 473 (Fv473) i Nordland går mellom Åsen og Kumra i Gildeskål kommune. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 473 Fylkesvei 474 (Nordland). Fylkesvei 474 (Fv474) i Nordland går mellom Skålsvika og Ertenvåg i Gildeskål kommune. Veien er 4,6 km lang. Eksterne lenker. 474 Fylkesvei 580 (Nordland). Fylkesvei 580 (Fv580) i Nordland går mellom Straumøya og Seines i Bodø kommune. Veien er 11,1 km lang. Eksterne lenker. 580 You Know What They Do to Guys Like Us in Prison. You Know What They Do to Guys Like Us in Prison er den fjerde sangen fra albumet Three Cheers For Sweet Revenge av den amerikanske rockegruppa My Chemical Romance. Sangen handler om en kriminell som er overbevist om at politiet aldri vil kunne ta ham; og som simpelthen utleverer seg til politiet og blir sendt i fengsel. Sangen forteller så om livet til mannen i fengselet. Han blir mishandlet og behandlet dårlig, noe som senere får ham til å planlegge å drepe personene som mishandlet ham. Vokalist Gerard Way sa i et intervju at skrevet om en lek hvor han var nødt til å kysse Bert McCracken fra The Used. Bert McCracken bidrar i bakgrunnen av sangen og latteren som høres mot slutten tilhører også ham. Sangtekst. You know what they do to guys like us in prison In the middle of a gun fight In the center of a restaurant They say, "come with your arms raised high!" Well they're never gonna get me Like a bullet through a flock of doves To wage this war against your faith in me, Your life will never be the same On your mother's eyes say a prayer How we're just two men as god had made us Well I can't, well I can! Too much, too late or just not enough of this Pain in my heart for your dying wish They all cheat at cards, and the checkers are lost My cellmate's a killer, he made me do push-ups (in drag) But nobody cares if you're losing yourself Will they give me the chair, lethal injection or swing from a rope if you dare Ah nobody knows all the trouble I've seen! How we're just two men as god had made us Well I cant, well I can! Too much, too late or just not enough of this Pain in my heart for your dying wish Will make you want to say, Life is but a dream for the dead And well I, I wont go down by myself But I'll go down with my friends Now now now now. now now now. now now now Paul Johann Anselm von Feuerbach. Paul Johann Anselm Ritter von Feuerbach Paul Johann Anselm Ritter von Feuerbach (født 14. november 1775 i Hainichen ved Jena, død 29. mai 1833 i Frankfurt am Main) var en tysk jurist. Han regnes som grunnlegger av den moderne tyske strafferett, den psykologiske avskrekkingsteorien og som far til den bayerske straffeloven av 1813. Han er også kjent som overformynder og velgjører for Kaspar Hauser, som han i 1832 utgav en bok om: "Kaspar Hauser. Beispiel eines Verbrechens am Seelenleben des Menschen". Liv. Feuerbach var advokatsønn og studerte filosofi og jus ved Universitetet i Jena. I 1801 ble han professor i rettsvitenskap ved samme universitet. Senere innehadde han lærestoler i Kiel (1802) og Landshut (1804), hvor han fikk i oppdrag å utarbeide en bayersk straffelovskodikasjon. I 1805 ble han geheimesekretær i det bayerske Justis- og politidepartementet i München og senere forfremmet til virkelig geheimeråd. I 1806 utarbeidet han et forslag om å avskaffe tortur i rettspleien. Hans "Strafgesetzbuch für das Königreich Bayern" ble med små endringer godkjent av Kongen 16. mai 1813. Den ble også lagt til grunn for kodifikasjoner i andre stater, som Sachsen-Weimar-Eisenach og Württemberg, og uforandret overtatt av Oldenburg, samt oversatt til svensk. Den nye lovkodifikasjonen innebar en mer human bayersk strafferett og en faktisk avskaffelse av tortur. Etter oppdrag fra Kongen omarbeidet Feuerbach også "Code Napoléon" til en sivil lovbok for Bayern. Den utkom delvis i 1808 og 1809, men trådte aldri i kraft. I 1812 fikk han ansvaret for å utarbeide "Codex Maximilianeus" sammen med friherre von Aretin og statsråd von Gönner. Ved gjenopprettelsen av den tyske uavhengighet etter Napoleonskrigene viste Feuerbach sitt nasjonale sinn gjennom flere skrifter, bl.a. "Über deutsche Freiheit und Vertretung deutscher Völker durch Landstände" (Leipzig 1814). I 1814 ble han utnevnt til president for appellretten i Bamberg og i 1817 til president for appellretten i Ansbach. I 1821 ble han virkelig statsråd. Han ble slått til ridder i 1813. Han var far til filosofen Ludwig Andreas Feuerbach og matematikeren Karl Wilhelm Feuerbach, og bestefar til maleren Anselm Feuerbach. De fortaptes elv. "De fortaptes elv" (engelsk: "River of No Return") er en amerikansk westernfilm fra 1954 regissert av Otto Preminger og Jean Negulesco, og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Robert Mitchum og Marilyn Monroe. Filmen handler om en mann og hans sønn som blir frastjålet hesten og riflen sin av en slu gambler, som er på vei på å registrere et gullfelt. For å ta hevn reiser far og sønn, sammen med gamblerens kjæreste, nedover en farlig elv i håp om å registrere gullfeltet før han. Manus er skrevet av Frank Fenton, basert på en fortelling skrevet av Louis Lantz. Kostymene er designet av Travilla. Filmen er filmet i CinemaScope. Handling. Handlingen foregår i Canada under gullrushet. Matt Calder må ta over ansvaret for sønnen Mark etter at moren dør. Far og sønn har ikke sett hverandre på mange år, men har bestemt seg for og møtes i en avsidesliggende gullgraverlandsby. På møtestedet blir Mark kjent med barsangerinnen Kay, som passer litt på ham før faren kommer. Far og sønn reiser hjem til farens lille hus, som han har bygget selv. De kommer godt overens og jobber hardt for å overleve for seg selv ute i villmarken. Likevel er de i konstant fare for indianerne, som med jevne mellomrom er i området. En dag kommer Kay og Harry Weston på en flåte nedover elven som renner like nedenfor Matts hus. De har tydeligvis problemer, så Matt hjelper dem i land. Mark blir glad for å se Kay igjen og mens hans følger henne opp til huset, forteller Harry at de to er nygift og på vei til Council City for å registrere et gullfelt. Matt mener at det er galskap å reise nedover elven på en flåte. Harry tilbyr seg å kjøpe hesten og riflen hans, men Matt nekter å selge. Han og sønnen vil da være forsvarsløse dersom indianerne kom. Harry gir seg imidlertid ikke så lett, og slår ned Matt og stjeler både hesten og riflen. Kay er rystet over oppførselen hans og ønsker å bli igjen for å pleie Matt. Harry lover å komme tilbake for å hente henne, etter at han er ferdig i Council City. Indianerne har sett hva som har skjedd og bestemmer seg for å angripe. Matt, Mark og Kay greier å unnslippe på en flåte nedover elven. De rekker akkurat å se at indianerne tenner på huset og brenner det ned. En rasende Matt bestemmer seg for å nå Council City før Harry og gjøre krav på gullfeltet hans. Kay prøver å forsvare sin ektemann, og i en krangel med Matt avslører hun at hun vet at han har sittet i fengsel for å ha skutt en mann i ryggen. Matt hadde gjort det for å redde livet på en venn. De to blir overrasket da de oppdager at Mark har overhørt samtalen deres. Ferden går så videre nedover den farlige elven. Nye farer venter rundt hvert hjørne; ville dyr, slemme cowboyer og blodtørstige indianere. De finner også ut at Harry hadde jukset til seg gullfeltet i gambling, da mannen han lurte dukker opp. Likevel er elven deres største utfordring. Tonen mellom Matt og Kay blir stadig bedre, og etterhvert oppstår det følelser mellom dem. Da de endelig er fremme i Council City finner de gambleren Harry sittende i en bar. Kay innser at han aldri hadde tenkt å komme tilbake for å hente henne, slik som han hadde lovet. Harry bestemmer seg for å skyte Matt, men ender selv opp med å bli skutt i ryggen av Mark. Kay trøster gutten med at han ikke hadde noe valg. Senere er Kay tilbake i jobben som barsangerinne, men en dag kommer Matt inn og henter henne med seg. Han plasserer henne i vognen, der Mark sitter og venter, og forteller henne at de skal hjem. Lykkelig kaster hun fra seg de røde skoene sine, det siste minnet hun har fra fortiden. Bakgrunn og produksjon. 20th Century Fox kjøpte Louis Lantz' originale historie i 1952, og planla at Dale Robertson skulle spille den mannlige hovedrollen, mens Julian Blaustein skulle være sjefsprodusent. Innspillingen skulle foregå på Salmon River i Idaho. Lanz skulle opprinnelig også skrive filmmanuset, men bare Frank Fenton står oppført som manusforfatter for den ferdige filmen. Både Otto Preminger og Marilyn Monroe ble tvunget til å gjøre filmen mot deres vilje grunnet kontraktforpliktelser. Preminger mislikte sterkt Monroes avhengighet av skuespillerinstruktøren Natasha Lytess, som instruerte henne og bedømmet etter hver scene. Filmen overskred både budsjettet og tidsplanen på grunn av at Preminger insisterte på at skuespillerne skulle utføre sine egne stunts. Monroe holdt også på å drukne da støvlene henne ble fylt med vann. Også Robert Mitchum måtte bli reddet da flåten var i ferd med å kantre. Monroes skader førte til at det måtte taes to pauser i innspillingen av filmen. I midten av november og desember 1953 ble noen av filmens scener spilt inn på nytt med Jean Negulesco som regissør. Han overtok jobben da Preminger var bortreist. Innspillingen foregikk i nasjonalparkene Banff og Jasper i Alberta i Canada. Filmen kjennetegnes særlig av sitt kjappe tempo, noe som ble til på grunn av den raske redigeringen og klippingen til Louis R. Loeffler. Mottakelse. Monroe selv hatet filmen som hun mente var en dårlig cowboyfilm, der skuespillet ble fullstendig overskygget av omgivelsene og CinemaScope. "Variety" var på sin side enig med Monroe, og mente at det flotte landskapet utkonkurrerte selve underholdningen i filmen. Likevel mente de at den inneholdt nok spenning og action til å være verdt å se. Filmkritikeren Bosley Crowther i "The New York Times" greide ikke å bestemme seg for om det var landskapet eller Monroe som var det beste med filmen, ettersom han mente begge deler var like spektakulære. Show business. "Show business" (engelsk: "There's No Business Like Show Business") er en amerikansk dramamusikalfilm fra 1954 regissert av Walter Lang og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Ethel Merman, Donald O'Connor, Marilyn Monroe, Dan Dailey, Johnnie Ray og Mitzi Gaynor. Filmen handler om en familie bestående av far, mor og tre barn som helt siden før barna ble født har drevet med vaudeville. Familieidyllen slår imidlertid sprekker når barna blir eldre og begynner å ta egne valg. Manus er skrevet av Phoebe Ephron og Henry Ephron, basert på en fortelling skrevet av Lamar Trotti. Musikken er skrevet av Irving Berlin. Kostymene er designet av Travilla. Filmen er filmet i CinemaScope. Filmen fikk dårlig mottakelse og klarte ikke å tjene inn produksjonskostnadene. Handling. Terence og Molly Donahue har drevet med vaudeville helt siden før deres tre barn, Steve, Katy og Tim, ble født. Ettersom barna blir eldre bestemmer foreldrene seg for å slutte og turnere, for å gi barna en mer stabil oppvekst. De kjøper seg hus sender barna på katolsk skole. Når barna er ferdig utdannet blir de igjen en del av familieshowet. En kveld møter villstyringen Tim den vakre Vicky Hoffman som han blir interessert i. Hun prøver å slå gjennom i show business og blir interessert da hun får vite at han er en del av den berømte Donahue-familien. Senere på kvelden forteller den andre sønnen, Steve, som alltid har vært rolig og ansvarlig, at han ønker å bli katolsk prest. Foreldrene er slett ikke fornøyd med avgjørelsen hans, men aksepterer den likevel. Etter at han har reist får familien et oppdrag i Miami. Der møter Tim igjen Vicky, som nå kaller seg Vicky Parker, og de forelsker seg. Han finner ut at hun skal synge samme sang som moren hans, men lover henne at moren kan synge noe annet i stedet. Molly blir irritert da hun finner ut hva sønnen har gjort, men kan ikke gjøre noe med saken. Da Vicky blir lovet hovedrollen i en Broadway-musikal, sørger hun for at også Tim og Katy får roller. Molly, som ennå ikke har kommet over at Vicky stjal sangnummeret hennes, blir bare enda mer irritert for at hun nå bryter opp hele familien Donahue. Likevel aksepterer hun det etter at Terence har forklart henne hvilken mulighet dette er for barna deres. Katy blir etterhvert kjæreste med Charlie Gibbs, og da Steve har blitt ordinert går han med på å vie dem. En kveld Tim og Vicky har avtalt et stevnemøte blir hun forhindret i å komme på grunn av et møte om kostymene i showet. Tim tror at hun er utro, drikker seg full og konfronterer henne, noe som fører til en heftig krangel. Etterpå setter han seg i bilen og kjører, men ender opp i en ulykke. Samme kveld er premieren på musikalen og Molly må ta Tims plass. Terence reiser til sykehuset for å se til sønnen, men det ender med krangel da han får vite hva sønnen har gjort. Neste dag når foreldrene kommer for å hente Tim er han borte. De finner en lapp der han unnskylder oppførselen sin. Katy fortsetter å spille i musikalen sammen med Vicky, mens Steve verver seg som militærprest. Foreldrene leier privatdetektiver for å finne igjen Tim, men etter nesten ett år har de fortsatt ikke hørt noe fra ham. Terence skylder på seg selv, mens Molly skylder på Vicky. Selv ikke gladnyheten om at familien Donahue skal få opptre på et veldedighetsarrangement muntrer opp Terence. Han bestemmer seg for selv å reise avsted for å finne sønnen. Katy prøver stadig å få moren til å tilgi Vicky, og på kvelden da familien skal opptre får hun endelig de to til å snakke sammen. Molly innser at hun har vært for hard mot Vicky og tilgir henne. Steve dukker også uventet opp, og han og Katy følger med mens moren er på scenen. Plutselig dukker broren Tim opp. Han har vervet seg til marinen og forklarer at han måtte få orden på livet sitt på egenhånd. Familien er igjen samlet da også Terence dukker opp. De fremfører «There's No Business Like Show Business» på scenen sammen med Vicky, som holder Tim i hånden. Bakgrunn og produksjon. 20th Century Fox betalte 500 000 dollar for å få tillatelse til å bruke Irving Berlins sanger i filmen. Sangene hadde blitt skrevet over en periode på over 50 år og hadde tidligere blitt brukt både i Broadway-musikaler og Fox-filmer. Berlin skrev også de to nye sangene «A Man Chases a Girl (Until She Catches Him)» og «A Sailor's Not A Sailor ('Til A Sailor's Been Tattooed)» til denne filmen. Sangen «Anything You Can Do, I Can Do Better» skulle opprinnelig inkluderes i filmen, og ble sunget av Ethel Merman og Dan Dailey, og danset til av Donald O'Connor og Mitzi Gaynor. Scenen ble imidlertid klippet bort før filmen ble utgitt. Sangene «But I Ain't Got a Man» og «I Can Make You Laugh» ble også vurdert til filmen, men ble heller ikke inkludert. Sangen «There's No Business Like Show Business» ble opprinnelig sunget av Merman i Broadway-musikalen "Annie Get Your Gun" fra 1946. «Anything You Can Do, I Can Do Better» ble også opprinnelig brukt i denne musikalen. 750 dansere ble brukt under innspillingen av filmen. Lamar Trotti skulle opprinnelig skrive manus og produsere filmen, men da han døde i 1952 overtok Sol C. Siegel som produsent, mens Phoebe Ephron og Henry Ephron fullførte manuset. Betty Grable var opprinnelig tiltenkt en hovedrolle, og Berlin ønsket at Fred Astaire skulle spille sammen med henne. En rekke personer ble vurdert eller testet til filmen, inkludert Van Johnson, Sheree North, Gil Lamb, Don Crichton og Lila King. Marilyn Monroe aksepterte rollen som Vicky mot at hun fikk spille hovedrollen i "Gresskar i nød". Innspillingen av filmen ble forsinket fra juni 1953 til mars 1954 ettersom regissør Walter Lang var syk. Filmen var den siste Fox-filmen for Siegel, som lenge hadde vært under kontrakt med filmselskapet. Gaynor ble løst fra sin kontrakt med Fox under innspillingen av filmen. Mottakelse. Filmen fikk dårlig mottakelse og klarte ikke å tjene inn produksjonskostnadene. Ed Sullivan beskrev Monroes fremføring av låten «Heat Wave» som «en av de mest åpenbare overgrepene på god smak» han hadde sett. "Time" sammenlignet Monroe på en nedsettende måte med motspiller Merman, mens "The New York Times" skrev at Gaynor hadde overgått Monroes flaue fremføring. "Variety" derimot, var fulle av beundring for filmens grandiose musikk, og roste spesielt Ethel Merman opp i skyene for hennes vokale prestasjoner. Fylkesvei 529 (Vestfold). Fylkesvei 529 (Fv529) i Vestfold går mellom Syrbekk og Eik i Tønsberg kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 529 Megabyer. En megaby er en by i verden som har over 10 millioner innbyggere. I dag finnes det 20 megabyer. De fleste megabyene ligger i de sørlige og østlige delene av Asia. Fylkesvei 464 (Vestfold). Fylkesvei 464 (Fv464) i Vestfold går mellom Stenmalveien og Gyldenløves Gate i Tønsberg. Veien er 820 meter lang. Eksterne lenker. 464 Mapai. Mapai (hebraisk:, et akronym for "Mifleget Poalei Eretz Yisrael" ()) var et venstrevendt politisk parti i Israel, og en av de største gruppene innen israelsk politikk frem til det slo seg sammen med flere partier og dannet Arbeiderpartiet. University of Botswana. University of Botswana eller UB ble etablert i 1982 som den første institusjon for høyere utdanning i Botswana. Universitetet har fire studiesteder; to i hovedstaden Gaborone, ett i Francistown, og ett i Maun. Universitetet er delt inn i seks fakultet: Næringsliv, utdanning, ingeniørfag, humanistiske fag, realfag og samfunnsfag. Et sterkt ønsket medisinsk fakultet er planlagt å starte i 2009 som en del av et samarbeidet med Universitetet i Melbourne i Australia. Sliperiet. Sliperiet er en gammel industribygning i Larvik. Det er beliggende i Hammerdalen og ble oppført i 1875–1876. Tilbyggene er fra 1905 og 1975. Bygget har vært anvendt til fremstiling av cellulose. I løpet av 2008 vil bygget være ferdig renovert og klargjort som kulturhus, ialt har det blitt investert for 20–30 millioner kroner. 4000 kvadratmeter er stilt til disposisjon for kulturlivet i Larvik. I august 2008 flyttet Studio Nille med femten ansatte og 500 danseelever til annen og tredje etasje i Sliperiet. Bowser jr.. Bowser jr. er sønnen til Bowser fra Super Mario spillene, og dukket opp første gang i Super Mario Sunshine. Både i "Super mario Sunshine" og New Super Mario Bros. er han hovedfienden, og hans far spiller kun en mindre rolle. I "Sunshine" bruker han en pensel og et tørkle for å transformere seg til en transparent blå dobbeltgjenger av Mario, for å vandalisere omgivelsene med graffiti og lure de innfødte til å tro at det er Mario som har gjort det. Han dukker også opp i Mario sports-spillene som en spillbar figur. Farris Naturskole. Farris Naturskole er et skoletilbud i Larvik i Vestfold. Tilbudet ble åpnet av Larvik kommune i 1995. Den holder til på gården Framnes. Farris Naturskole er et tilbud til alle barneskoler og barnehager. Naturskolen har om lag 3000 elevbesøk i året og baserer seg på praktisk læring utendørs. Tidligere var naturskolen en underavdeling av Sentrum skole. Naturskolen tilbyr ulike opplegg hvor naturen danner grunnlag for undervisning, enten for hele skoleklasser eller mindre grupper, på dagsbesøk eller som overnattingsturer. Skolen har 3. og 7. klasse i barneskolen som primær målgruppe. Bjørn Pettersen er leder for Farris Naturskole. Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern (Sjømannshjemmet). Det nasjonale aldershjem for sjømenn i Stavern (Sjømannshjemmet) er en norsk institusjon. Det er Norges eneste landsomfattende hjem for eldre sjøfolk med ektefeller. Det ble åpnet i 1905. Det var tolv beboere som søkte seg dit i første omgang. Per januar 2006 har sjømannshjemmet i alt 120 beboere, 18 omsorgsboliger, 63 leiligheter og 19 sykehjemsplasser. Sjømannshjemmet er en privat stiftelse og samtlige styremedlemmer er representanter for sjømannsorganisasjonene. Sjømannshjemmet fungerer delvis som et bo- og aktivitetssenter, delvis som et pleie- og sykehjem. Flesteparten av boenhetene ligger samlet i det gamle miljøet av miltiærbrakker vest for Parken, hvor også administrasjonsenteret og pleieavdelingen er beliggende. Leilighetene er innredet delvis i brakker fra 1700-årene, delvis i nyere bygninger i samme stil. Sentralbygget med sykeavdeling ble opoført i 1972. Sjømannshjemmets høye beskytter er HM Kong Harald V. Willow Tearooms. Willow Tearooms fasade mot Sauchiehall Street fotografert i 2006. Bilde fra tegalleriet over første etasje. Luksusrommet i andre etasje slik det fremstår i dag. De originale fargene som Mackintosh valgte ut er bevart etter oppussingen. Willow Tearooms er et tehus i Sauchiehall Street, som er en av hovedgatene i Glasgow. Tehuset åpnet i 1903 og er designet av den anerkjente arkitekten Charles Rennie Mackintosh. Mackintosh innledet tidlig i karrieren et tett samarbeid med Catherine Cranston. Hun var tilhenger av måteholdsbevegelse og ønsket, gjennom å opprette tehus, at alkoholkonsumet i befolkningen skulle reduseres. Før Willow Tearooms ble åpnet var Mackintosh med på å dekorere og designe møbler til to andre tehus som Crantson eide. Da Crantson skulle åpne et nytt tehus i Sauchiehall Street fikk Mackintosh oppdraget med å designe tehuset. Tidligere hadde det vært lager i den smale fireetasjers bygningen som nå skulle bygges om til tehus. Mackintosh lagde flere rom som alle skulle dekke forskjellige funksjoner og som alle hadde ulikt design. I front av første etasje var det et terom for damene, med lunsjrom som var åpent for alle i bakkant. Over dette var det et galleri hvor det ble servert te. I andre etasje var det et luksusrom for damene med utsikt fra et panoramavindu ut over Sauchiehall Street. Den tredje etasjen bestod av et trekledt biljardrom og røkerom for herrene. De forskjellige rommene hadde ulikt design, og det var mørke farger for herrene og lyse for damene. Mackintosh designet så å si alt i tehuset, inkludert interiøret, menyen, serviset og uniformene til servitrisene. Det ble også designet en ny fasade på bygningen som brøt vesentlig med de omkringliggende bygningene. Bygningen ble brukt som tehus frem til 1950-tallet, men ble etter dette brukt til en rekke ulike formål blant annet som varehus. På begynnelsen av 1980-tallet ble det gjennomført et omfattende oppussingsarbeid for å sette tehuset tilbake i sin originale stand. Det gjenåpnet i 1983 og er fremdeles i drift i dag, men det er nå en smykkebutikk i førsteetasje Calgacus. En tegning fra 1800-tallet som viser Calgacus holde sin tale for caledonerne før slaget mot romerne. Calgacus (noen ganger nevnt som "Calgacos" eller "Galgacus") er et latinsk navn på den utpekte lederen for caledonere i den såkalte Den caledonske konføderasjon som kjempet mot den romerske hæren ledet av Gnaeus Julius Agricola i slaget ved Mons Graupius i år 83 eller 84 e.Kr. Navnet er latinsk, men kan bli tolket i keltisk, "*calg-ac-os", «sverdmannen» eller «manndomsmannen» (i betydning et mannslem). Den eneste historiske kilde som nevner Calgacus er den romerske historikeren og forfatteren Tacitus’ verk om Agricola som beskriver ham som «meget fornem i fødsel og tapperhet blant høvdingene». Tacitus skrev også en fiktiv tale som ble tillagt Calgacus og talt før slaget og hvor han beskriver romernes undertrykkelse av Britannia og maner sine krigere til å kjempe. Talen referer hovedsakelig romernes oppfatning av nordlige Britannia, eksempelvis opplysningen om at ingen bor hinsides Caledonia, som de kalt dagens Skottland Calgacus blir ikke nevnt i løpet av slaget eller etter det, og han er heller ikke nevnt som en av gislene som Agricola tok med seg. Det er derfor uklart om han ble drept i slaget eller unnslap for å slåss videre i den usikre freden som romerne tvang på Caledonia. Alyson Stoner. Alyson Rae Stoner (født 11. august 1993 i Toledo i Ohio) er en amerikansk barneskuespiller. Hun er blant annet kjent for sin rolle i filmen "Cheaper by the Dozen". Hun har også vært bakgrunnsdanser for Missy Elliott og Eminem. Stoner er i tillegg med i serien Zack & Codys søte hotelliv og filmene Camp Rock og Camp Rock 2. Hun er også kjent for å ha stemmen til Isabella i animasjonsserien "Phineas og Ferb". Typhoon-klassen. Typhoon-klassen er en russisk ubåtklasse av ballistiske missilubåter. De er de største ubåter som noen gang er bygget. Klassen ble utviklet av Den sovjetiske marinen som Prosjekt 941 og blir på russisk kalt Akula-klassen, noe som kan føre til sammenblanding med Akula-klassen angrepsubåter. Tvistein fyr. Tvistein fyr sett fra Rakke Tvistein fyr er et fyr ved Nevlunghavn i Vestfold. Det står på den østre av to småholmer om lag tre kilometer sør av Hummerbakkfjorden. Navnet betyr "to steiner", som i dette tilfellet sikter til runde, «steinliknende» holmer. Fyret ble oppført i 1908. Lyset står sytten meter over høyeste vannstand og når 13.2 nautiske mil. Fyret ble elektrifisert i 1951, samtidig ble nytt tårn og ny betjentbolig anlagt. Det var familie-fyr til slutten av 1950-årene, da ble det turnusstasjon. I 1987 ble fyret automatisert og ble da ubemannet. Lazar Berman. Lazar Naumovitsj Berman, (russisk Лазарь Наумович Берман) (født 26. februar 1930 i Leningrad i Sovjetunionen, død 6. februar 2005 i Firenze) var en russisk klassisk pianist. Han var en av de siste representantene for den russiske romantiske tradisjonen. Worm Darre-Jenssen. Worm Hirsch Darre-Jenssen (født 7. desember 1870 på Ranheim, død 30. april 1945) var norsk ingeniør og politiker (H). Han hadde ingeniøreksamen fra både maskinavdelingen og bygningsavdelingen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt fra henholdsvis 1889 og 1890, og studerte videre ved Königliche Technische Hochschule i Hannover 1894–1895. Darre-Jenssen var assistent ved Statens Jernbaneanlegg 1890–1894, assistent ved Den kombinerte veiadministrasjon i Kristians amt 1895–1900, byggeleder for Trondhjems kommunale kraftanlegg ved Øvre Lerfoss i 1901, avdelingsingeniør i Trondhjem ingeniørvesen 1902–1913 og overingeniør i Trondhjem havneingeniørvesen 1913–1929. Den 12. april 1929 ble han administrerende direktør i Norges Brandkasse, men ble avskjediget av okkupasjonsstyret under andre verdenskrig i 1941. Han bekledde en rekke verv i politikk og organisasjonsliv, blant annet formann i Trondhjems Polytekniske Forening 1908–1911, styremedlem i Trondhjem jeger- og fiskerforening, formann i Den Norske Ingeniørforenings Trondhjem-avdeling 1912–1914, medlem av Den Norske Ingeniørforenings hovedstyre 1912–1926 (president 1923–1926), styremedlem i Norges Tekniske Høiskoles fond 1915–1936 og visepresident i Norsk Brannvern Forening 1937–1939. Darre-Jenssen var innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1925–1930 samt arbeidsminister i Ivar Lykkes regjering 1926–1928. Som parlamentariker var han medlem av Stortingets skog- og vassdragskomité. Som arbeidsminister ble han kjent for sin motvilje til videre jernbaneutbygging, og mente at man burde prioritere veiene isteden. Worm Darre-Jenssen var sønn av brukseier Lauritz Jenssen (1837–1899) og Jørgine Wilhelmine Darre (1842–1910), bror av ingeniør og statsråd Hans Jørgen Darre-Jenssen (1864–1950), bror av ingeniør Lauritz J. Dorenfeldt (1863–1932), sønnesønn av brukseier Lauritz Dorenfeldt Jenssen (1801–1859), dattersønn av biskop Hans Jørgen Darre (1803–1874), nevø av banksjef Christian Hirsch (1831–1904) samt oldebarn av sogneprest og eidsvollsmann Jacob Darre (1757–1841). Worm Darre-Jenssen ligger gravlagt på kirkegården ved Tilfredshet kapell i Trondheim. Egil Søby. Egil Vike Søby (født 24. november 1945 i Tønsberg) er en norsk kajakkpadler. Han var politibetjent 1966–1985, og høyskolelærer 1985–1994. Søby vant gull i Sommer-OL 1968 på K4 1000 meter, med båten som ble hetende «Gullfireren», sammen Steinar Amundsen, Tore Berger og Jan Johansen). Han vant også bronse i Sommer-OL 1972 på samme distanse. Videre har han én VM-tittel, én EM-tittel, 47 norske mesterskap, syv nordiske mesterskap og åtte kongepokaler. Han mottok Fearnleys olympiske ærespris for seieren med «Gullfireren» i 1968. Han har siden 1970-tallet holdt en rekke foredrag og motivasjonskurs for idrettsutøvere og bedrifter. Loricariinae. Loricariinae er en gruppe harniskmaller som består av ca. 30 slekter. Det er tropiske ferskvannsfisk som lever i Sør-Amerika. Gruppen ble først beskrevet av Charles Lucien Bonaparte i 1831. Senere, i 1979, ble flere slekter beskrevet, og Loricariinae ble delt inn i fire underfamilier: Loricariini, Harttiini, Farlowellini og Acestridiini. Senere ble Acestridiini flyttet inn i Hypoptopomatinae og slektene i Farlowellini ble flyttet inn i Hartiini. Giganotosaurus. Giganotosaurus var en dinosaur som levde for ca. 95 til 89 millioner år siden. Den ble oppdaget i Argentina i 1993. Den var større enn tyrannosaurus rex, men mindre enn en spinosaurus, med en antatt lengde på ca 15 meter og en vekt på ca 7-8 tonn, omtrent like mye som 125 mennesker. Den var også høyere enn tyrannosaurus rex selv om hjernen var litt mindre. Noen av byttedyrene kan ha vært den enorme argentinosaurus på 100 tonn. Mange forskere mener giganotosaurus var et flokkdyr. Mest sannsynlg er det at den både levde og jaktet i flokk. Giganotosaur holdt ikke bytte nede til det døde som Tyrannosaurus. I stedet tok den et stort jafs med sine skarpe tenner. Etter det trakk den seg tilbake og ventet på at bytte skulle blø i hjel. Hvis ikke det skjedde, skulle infeksjoner i såret forårsaket av en rik bakterieflora fra dinosaurens spytt gjøre det. Smalfjorden (Tana). Smalfjorden (nordsamisk: "Ráttovuotna") er en fjordarm i Tanafjorden i Tana kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 12 km sørvestover til Smalfjordbotn i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Tjeldneset i vest og Smalfjordneset i øst. De eneste bostedene ved fjorden ligger i den indre delen. Her ligger blant annet bygden Smalfjord på østsiden av fjorden. Steinvik er en gård på vestsiden. Smalfjord har båtforbindelse med flere veiløse bygder i Tanafjorden. Riksvei 98 går langs vestsiden av den indre delen av fjorden. Sværholt. Sværholt ligger ytterst på Sværholthalvøya mellom Porsanger- og Laksefjorden i Lebesby kommune. Under andre verdenskrig hadde tyskerne tunge forsvarsanlegg her. Stedet er fraflyttet. Fuglefjellet Sværholtklubben ligger utenfor stedet. Det er en gammel nedlagt kirkegård på øyen. Tanafjorden. Tanafjorden (nordsamisk: "Deanuvuotna") er en fjord i Finnmark i kommune Gamvik, Berlevåg og Tana. Fjorden strekker seg 70 km sørover til bygda Smalfjord i bunnen av fjorden og ligger mellom Nordkinnhalvøya i vest og Varangerhalvøya i øst. Fjorden har innløp mellom Omgangsneset i vest og Skarveneset i øst. Tanafjorden har mange fjordarmer og de fleste bosetningene ligger i bunnen av disse. Bygden Store Molvik på østsiden er et av unntakene og Lávvonjárga et annet nesten heilt sør i fjorden. Av fjordarmer finner en på vestsida Tyfjorden, Skardfjorden, Rafjorden, Hopsfjorden og Langfjorden, og på østsida Trollfjorden. Fjorden deler seg i fem grener. Frå vest til øst er disse Vestertana, Tarmfjorden, Smalfjorden, munningen av Tana og Leirpollen. Riksvei 98 og Riksvei 890 går langs bunnen av fjorden. Tyfjorden. Tyfjorden (nordsamisk: "Dáigevuotna") er en fjordarm av Tanafjorden på østsiden av Nordkinnhalvøya i Gamvik kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 4,5 km vestover til Tyfjord i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Hanstyske i nord og Tyfjordneset i sør. Tyfjord er en gammal bygd ved fjorden. Det er ingen annen bebyggelse her. Skardfjorden. Skardfjorden eller Skarfjorden (nordsamisk: "Skáravuotna") er en fjordarm av Tanafjorden på østsiden av Nordkinnhalvøya i Gamvik kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 2,5 km vestover til Skardfjord i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp sør for Oterstein. Det er ingen andre bosteder ved fjorden enn den innerst i fjorden og heller ingen veisamband. Rafjorden. Rafjorden (nordsamisk: "Rávjavuotna") er en fjordarm av Tanafjorden i Gamvik kommune i Finnmark. Fjorden ligger på den sørøstre delen av Nordkinnhalvøya, og strekker seg 5 km i nordvestlig retnig, til Rafjordbotn innerst i fjorden. Fjorden har innløp mellom Deaigu i nord og Rafjordneset i sør. Fjorden har bratte fjordsider som stiger 300 meter opp fra fjorden. Den eneste bebyggelsen ved fjorden er Hamna på nordsida av fjorden. Holdeplass. Holdeplass er et stoppested for rutegående og annen kommersiell persontransport, som for eksempel jernbane, buss, drosje, trikk eller lignende. For jernbanen er en holdeplass et sted der persontog stopper ved en plattform (perrong) for av- og påstigning. Holdeplasser er gjerne ikke betjent, men kan være utstyrt med et venterom, leskur eller lignende. Sværholtklubben. Sværholtklubben ligger ytterst på Sværholthalvøya mellom Porsanger- og Laksefjorden i Hammerfest kommune og Lebesby kommune. Under andre verdenskrig hadde tyskerne tunge forsvarsanlegg her. Sværholtklubben er et fuglefjell dominert av krykkje. Andre hekkende arter er alke og teist. Hopsfjorden. Hopsfjorden (nordsamisk: "Nuoartat Nuorevuotna") er en fjordarm av Tanafjorden i Gamvik kommune i Finnmark. Fjorden ligger på sørsiden av Nordkinnhalvøya strekker seg 17 km vestover til Hopseidet i bunnen av fjorden. På den andre siden av det om lag 500 meter breie Hopseidet ligger bunnen av Eidsfjorden. Fjorden har innløp mellom Segelneset i nord og Langfjordodden i sør. Sør for Langfjordodden går Langfjorden sørvestover. Skjånes er en bygd på nordsiden av fjorden. Litt vest for denne bygda går Ivarsfjorden nordover til bygda Ivarsfjord. På sørsida av fjorden ligger fjordarmene Store Skogfjorden og Litle Skogfjorden Fv264 går langs begge sider av fjorden. Stiftelsen Bergensklinikkene. Stiftelsen Bergensklinikkene er den største uavhengige og livssynsnøytale institusjon for behandling, kompetanseutvikling og forskning innen rusfeltet i Norge. Stiftelsen Bergensklinikkene ble etablert 4. januar 1991. I Stiftelsen Bergensklinikkene ligger også Kompetansesenter Rus Region Vest, Bergen, et regionalt og nasjonalt kompetansesenter innen rusfeltet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Årlig gjennomfører Bergensklinikkene mer enn 2800 behandlingsforløp. Stiftelsen Bergensklinikkene har 230 ansatte fordelt på Skutevikenklinikken, Hjellestadklinikken, Poliklinikk (inklusive Avdeling for Legemiddelbasert rehabilitering), Avdeling for inntak og koordinering, Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen samt Kompetansesenteravdelingen. Langfjorden (Gamvik). Langfjorden (nordsamisk: "Lákkovuotna") er en fjordarm av Tanafjorden i Gamvik kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 24 km sørvestover til Langfjordbotn ("Lággu"). Fjorden har innløp mellom Langfjordodden i vest og Digermulen i øst. Nord for Langfjordodden går Hopsfjorden vestover. Langfjordnes er en bygd på vestsiden av fjorden. Bygda har ikke veisamband til resten av kommunen. Storholmen er en holme som ligger på nordvestsiden et stykke inn i fjorden. Vest for denne holmen ligger bygda Nervei og heller ikke denne har veisamband. Sørøstsiden av fjorden er ikke utbygd. Boreal Transport Nord har en hurtigbåt i «Tanaruta 010», hurtigbåten MS «Mårøy». Trollfjorden (Berlevåg). Trollfjorden eller Gulgofjorden (nordsamisk "Vuođavuotna") er en fjordarm av Tanafjorden i Berlevåg kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 4 km østover til bygda Gulgofjord i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Skjerberget i nord og Gulgoneset i sør. Det går vei på begge sider av den indre halvdelen av fjorden, men den har ikke veisamband til resten av kommunen. Vestertana. Vestertana (nordsamisk: "Deanodat") er en fjordarm i Tanafjorden i Tana kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 10 km sørvestover til Leaibbosvuovdi i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Kråkeneset i vest og Sommerneset i øst. Øst for Sommerneset går Tarmfjorden sørover. Det ligger enkelte gårdsbruk langs fjorden, som Fellesjorda på østsiden. På vestsida av fjorden ligger den dype Vesterbukta. Riksvei 98 går langs bunnen av fjorden. James Bond (tegneserie). James Bond ble utgitt som tegneserie første gang i 1958, fire år før den første filmen kom. John McLusky tegnet de første avisstripene, som kom på trykk i Daily Express 7. juli 1958. Sammen med manusforfatter Henry Gammidge laget McLusky de neste sju årene i alt 13 eventyr, alle basert på Ian Flemings romaner og noveller. Tegneserie Tarmfjorden. Tarmfjorden (nordsamisk: "Čuollovuotna") er en fjordarm av Tanafjorden i Tana kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 5 km sørvestover til Jámešbávtgohppi i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Sommerneset i nord og Hjellnes i sør. I tillegg til Jámešbávtgohppi ligger gården Márbmegieddi på østsiden. Riksvei 98 går langs østsiden av fjorden. Trikken i Pyongyang. Trikk på Yamatomachigata i Pyongyang, ca. 1930. Trikken i Pyongyang består av tre ulike trikkelinjer i den nordkoreanske hovedstaden Pyongyang. Historie. Før Koreakrigen (1950–1953) eksisterte det tre trikkesystemer i Korea, i Seoul, Busan og i Pyongyang. Under krigen ble trafikken i Pyongyang lagt ned, mens systemene i Seoul og Busan overlevde krigen. De ble imidlertid lagt ned senere ettersom trafikken gradvis ble overført til busser på 1960-tallet. Behovet for offentlig kollektivtransport er betydelig større i Nord-Korea, sammenlignet med Sør-Korea, blant annet fordi privatbilisme stort sett er ikke-eksisterende. Kollektivtrafikken måtte dessuten på grunn av oljemangel fokusere på elektrifiserte løsninger, som undergrunnsbane og trolleybuss. Etterhvert som bussrutene ble overfylte, ble det bestemt at en skulle bygge ut et trikkenett for å øke kapasiteten. Den første trikkelinja ble åpnet i 1991. Gjennom 1990-tallet har det vært flere strømbrudd, som har gått ut over trikkelinjenes regularitet. I 2003 ble den østligste delen av linje 1 mellom P'yŏngyang-yŏk og Songsin stengt, fordi brua over Taedongelva ble for skrøpelig. Det var tidligere forbudt for utenlandske turister å kjøre med trikken, men enkelte turoperatører legger nå inn en trikketur i programmet. Vognmateriellet er produsert av det tsjekkoslovakiske selskapet Tatra så lenge landet var kommunistisk. Flere ulike modeller er i bruk, inkludert lavgulvtrikker. I 1999 ble det også åpnet en trikkelinje i den nordkoreanske byen Ch'ŏngjin. Linjer. Det er tre trikkelinjer som er i drift på tilsammen 53,5 km lengde. Hver av trikkelinjene har egne trikkestaller. Per 2006 kostet en trikkebillett 5 won. Kŭmsusanlinja. Pyongyang har en egen trikkelinje som blir benyttet i Kumsusan minnepalass, der Kim Il-sung ligger begravet. Denne linja er bare for palassets besøkende og er ikke knyttet sammen med byens øvrige trikkenett. Det kreves ikke betaling for denne linja. Den benytter en egen sporvidde og egne vogner produsert i Sveits. Leirpollen. Leirpollen eller Store Leirpollen (nordsamisk: "Juovlavuotna") er en fjordarm øst Tanafjorden i Tana kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 5,5 km sørover til Austertana i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Leirpollnes i vest og Giemašlávvonjárga i øst. Det ligger spredt bebyggelse langs begge fjordsidene, men i bunnen av fjorden ligger de tettere ved bygda Austertana. Riksvei 890 går langs hele vestsiden av fjorden. Otta-Dombåsbanen. Otta-Dombåsbanen betegner den 158,1 km lange jernbanestrekningen mellom Otta og Dombås på nåværende Dovrebanen. Banen ble vedtatt i 1907 og åpnet 5. desember 1913. Stasjonsbygningene på strekningen er særlig forseggjort som følge av at det ble utlyst en arkitektkonkurranse i 1911, som Arnstein Arneberg vant. Eidsfjorden (Lebesby). Eidsfjorden (nordsamisk: "Oarjjit Nuorevuotna") er en fjordarm av Laksefjorden på sørsiden av Nordkinnhalvøya i Lebesby kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 15 km sørøstover til Hopseidet i bunnen av fjorden. Hopseidet er et om lag 500 meter bredt eid som går over til bunnen av Hopsfjorden, en fjordarm av Tanafjorden. Fjorden har innløp mellom Kifjordneset i nord og Ersneset i sør. Vest for Kifjordneset går Kifjorden nordover. Den eneste bebyggelsen ved fjorden er gården Nordmannset på nordsida i den ytre delen og ved Hopseidet i bunnen av fjorden. Riksvei 888 går langs den indre delen av fjorden. Stavernsodden fyr. Stavernsodden fyr er et fyr i Vestfold. Det ble etablert i 1855, men i starten besto det kun av en mindre fyrlykt samt vaktstue. Nåværende bygning ble oppført i 1874. Lysets høyde over havet er 43 meter og rekkevidden er femten nautiske mil. Fyrstasjonen ble automatisert i 1984, og blir nå leiet ut som ferieboplass for ansatte hos Meteorologisk Institutt. Fylkesvei 300. Fylkesvei 300 på Kilen i Tønsberg, mot nord. Fylkesvei 300 (Fv300), kalt "Ringveg nord", går mellom Aulerød og Kilen i Tønsberg. Veiens lengde er 7,0 km. Traséen mellom fylkesvei 308 og E18 var tidligere del av fylkesvei 312. Før 1. januar 2010 var veien riksvei, etter at regionsreformen trådte i kraft har den status som fylkesvei. Eksterne lenker. 300 Fylkesvei 375 (Hedmark). Fylkesvei 375 (Fv375) i Hedmark går mellom Hokkåsen og Nor i Kongsvinger kommune. Veien er 8,6 km lang. Eksterne lenker. 375 Janken Kristiansen. Jan Knut (Janken) Kristiansen (født 30. september 1932, død 3. april 2008) var en norsk journalist. Karrieren startet som journalist og tidvis redaktør i Universitas, før han etablerte seg i Paris. Han begynte som journalist hos Agence France-Presse (AFP), og han var også korrespondent for Norsk Telegrambyrå (NTB). Steve Coogan. Stephen «Steve» John Coogan (født 14. oktober 1965 i Middleton i Greater Manchester i England) er en britisk skuespiller, komiker og imitator. Coogan er godt kjent for karakteren, Alan Partridge i satireprogrammet "Knowing Me, Knowing You... with Alan Partridge" og "I'm Alan Partridge". Steve Coogan har vært nominert til og vunnet flere priser. Av prisene han har vunnet var både BAFTAs "Best Comedy Performance" og BAFTAs "Best Comedy" tildelt Coogan for serien "I'm Alan Partridge i 1997. Fylkesvei 437 (Hedmark). Fylkesvei 437 (Fv437) i Hedmark går mellom Arneberg bru og Kløfta i Åsnes kommune. Veien er 3,3 km lang. Eksterne lenker. 437 Fylkesvei 446 (Hedmark). Fylkesvei 446 (Fv446) i Hedmark går mellom Konglebæk og Anset i Åsnes kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 446 Lageshallen. Lageshallen ligger på Rabba og er et høydedrag mellom Haldenjordet/Dihlejordet og Storløkka i tidligere Norderhov kommune, nå del av storkommunen Ringerike. Området, som sogner til Haug prestegjeld og ligger i nær tilknytning til Hønefoss, har tilkomst via Rabbaveien og Lageshallveien. Lageshallen har villabebyggelse med utsikt mot nord, øst og sør. Fylkesvei 448 (Hedmark). Fylkesvei 448 (Fv448) i Hedmark går mellom Haslemoen og Sjøli i Åsnes kommune. Veien er 6,2 km lang. Eksterne lenker. 448 Fylkesvei 507 (Hedmark). Fylkesvei 507 (Fv507) i Hedmark går mellom Fossberget og Saga i Våler kommune. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 507 Salme 117. Salme 117 er den korteste salmen i Salmenes bok og Bibelens korteste kapittel (i motsetning til Salme 119). Salmen går slik: «Lov Herren, alle hedninger, pris ham, alle folk! For hans miskunnhet er mektig over oss, og Herrens trofasthet varer til evig tid. Halleluja!». På hebraisk inneholder den kun 17 ord. Fylkesvei 555 (Hedmark). Fylkesvei 555 (Fv555) i Hedmark går mellom Skjefstadfossen og Østerhaug i Elverum kommune. Veien er 701 meter lang. Eksterne lenker. 555 555 Eleanor Barooshian. Eleanor Barooshian (artistnavn: Chelsea Lee) var medlem av bandet The Cake (grunnlagt i New York in 1966). Eleanor Barooshian spilte i filmen You Are What You Eat i 1967, der hun sang duett med den kjente sangeren Tiny Tim. Barooshian sang den mannlige delen av Sonny & Chers sang I Got You Babe, mens Tiny Tim sang den kvinnelige delen med sin karakteristiske falsett-stemme. De ble oppdaget da de sang på Steve Paul's «The Scene» i New York. Jakten på nyresteinen. "Jakten på nyresteinen" er tittelen på en norsk barnebok fra 1994 og en barnefilm fra 1996 basert på boka. Boka ble skrevet av Vibeke Idsøe, som også skrev manus og hadde regien på filmen. "Jakten på nyresteinen" forteller den fantasifulle historien om 8-åringen Simen som blir forminsket ved hjelp av en magisk teddybjørn og reiser inn i bestefarens syke kropp på jakt etter nyresteinen som gir ham smerter. Boka. Boka "Jakten på nyresteinen" ble utgitt på bokmål på Cappelen forlag i 1994. Den er illustrert av Harald Egede-Nissen. Filmen. Filmen "Jakten på nyresteinen" ble produsert av John M. Jacobsen i 1996. Skuespillere var blant andre Torbjørn T. Jensen ("Simen"), Jenny Skavlan ("Alveola"), Benjamin Helstad ("Karta"), Kjersti Holmen ("Fru Galle"), Lage Fosheim ("Galle Junior"), Morten M. Faldaas ("Sekrét Service-agenten"), Sigve Bøe ("Stemmebåndoperatøren"), Harald Eia og Gard Eidsvold ("Tåretankoperatører") og Toralv Maurstad ("Stemmen til Bamsen"). Filmen ble fotografert av Kjell Vassdal, mens musikken ble laget av Ragnar Bjerkreim, scenografien av Billy Johansson og spesialeffektene av Ivar Rødningen. Filmen varer i 88 minutter. "Jakten på nyresteinen" var den niende mest sette filmen på norske kinoer i 1996. Etroplinae. Etroplinae er en gruppe ciklider som tidlig skilte lag med de andre ciklidene. Det er tropiske fersvannsfisk fra India, Sri Lanka og Madagaskar. Innsjøduskgjelledøgnflue. Innsjøduskgjelledøgnflue eller Innsjøsanddøgnflue ("Ephemera vulgata") er en døgnflue som tilhører familiegruppen duskgjelledøgnfluer, Voksne (imago). Kroppen er 14-25 millimeter lang. Brunlig på farge. Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci). Den kan skilles fra Elveduskgjelledøgnflue ("E. danica") på de mørke markeringene på oversiden av bakkroppen. Innsjøduskgjelledøgnflue har mørke markeringer på alle ledd, unnatt det første og siste. Elveduskgjelledøgnflue har slike markeringer bare helt bakerst. Nymfer/larver. Larvene er mellom 18-25 millimeter lange og har tydelige parvise flekker på oversiden av alle bakkroppsleddene. Levevis. Innsjøduskgjelledøgnflue finnes der vannet er klart (reint), ved små bekker og vann med sandbunn, silt og mudder. Den er en av de største artene i Norge. De voksne flyr fra mai til september. Innsjøduskgjelledøgnflue lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer, i ferskvann, i mindre innsjøer, bekker og større elver. De voksne spiser ikke. Eggene slippes av hunnen ned på vann overflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år. Innsjøduskgjelledøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk). Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Gul damdøgnflue. Gul damdøgnflue ("Cloêon dipterum") er en døgnflue som tilhører familiegruppen smådøgnfluer strømdøgnfluer eller bekkedøgnfluer. Gruppens mange norske navn har oppstått på grunn av ulike norske dialekter og fra litteraturen. Gul damdøgnflue har vist seg å være sjelden i Norge. Den er tidligere blitt forvekslet med "Cloêon inscriptum", som er vanlig og ofte tallrik i Norge. Larvene er viktig føde for fisk. Voksne (imago). Kroppen er 6-10 millimeter lang og lys brunlig eller mer kremfarget gul kropp. Framvingene har et lyst åpent årenett i fremkant av vingen. Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Alle døgnfluene i slekten "Cloêon" har helt tilbakedannede (mangler) bakvinger. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Hannen har noen ekstra øyne i tillegg til de vanlige. Den kan forveksles med brun damdøgnflue ("Cloêon simile"), men kan skilles på det markerte årenett i vingeframkanten. Den er svært lik og vanskelig å skille fra "Cloêon inscriptum". Nymfer/larver. Larvene er mellom 6-10 millimeter lange og har tre haletråder (cerci), som er kortere enn kroppen, og den miderste er litt kortere en de to på siden. De har ikke mørke ringer, men kan ha et mørkt bånd. Den midterste haletråden har små korte hår ut til hver side. De to ytre haletrådene har bare hår på innsiden. Det er sju par små trakégjeller (bladgjeller) med rund bladform bakover på siden av bakkroppen. De første seks er doble (to gjelleblad), den siste er enkel (ett gjelleblad). Bakkroppen smaler bakover i en spiss, fargen er grå med mørkere og lysere flekker. Hodet er kraftig og like bredt som brystet. Labialpalpens (de korteste og nederste «munnføttene») ytre (tredje) ledd er spist med et tydelig vinklet ytre hjørne. Maxillarpalpens (de lengste og øverste «munnføttene») har tre ledd. Den er svært lik og vanskelig å skille fra "Cloêon inscriptum". Gul damdøgnflue har noen mørke flekker ytterst på låret (femur), på det andre og tredje beinpar, samt at bladgjellene generelt er litt mindre enn hos "Cloêon inscriptum". Levevis. Gul damdøgnflue har nymfestadiet i ferskvann. Eggene slippes av hunnen ned på vann overflaten. De synker straks til bunnen. nymfer. Larvene finnes frittvømmende på bunnen og lever av alger på steiner og planter. Om de blir forstyrret svømmer de bort med vrikkende bevegelser. De voksne spiser ikke. Gul damdøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk). Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hunnen kan leve opptil 14 dager før hun legger egg. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Systematisk inndeling. Nyere undersøkelser av innsamlet materiale fra Norge, viser at det har vært en sammenblanding av artene. En regnet tidligere med at det var gul damdøgnflue ("Cloêon dipterum") som var den vanlig arten i Norge, men det viste seg at det er "Cloêon inscriptum" som er vanlig utbredt over hele landet. Etter revideringen viser det seg at funn av gul damdøgnflue er svært sjelden, slik at det har vært noe tvil om den finnes i Norge. Den er representert i Sverige, men nyere norske funn tyder på at den er en norsk art. Ove Høegh-Guldberg. Ove Høegh-Guldberg (født 1. september 1731, død 8. februar 1808) var dansk statsmann, teolog og historiker. Høegh-Guldberg vokste opp i fattige kår i Horsens, hvor faren var bedemann. Hans onkel var prest og sørget for at han fikk studere, slik at han i 1754 fikk teologisk embetseksamen. Etter at han hadde vært professor ved Sorø Akademi, ble han i 1764 lærer for arveprins Frederik, sønn av Frederik V og Juliane Marie. Han var konservativ og samtidig svært dansk-nasjonalistisk, og han var følgelig en sterk motstander av Struensee og hans reformer. Ved kuppet mot Struensee i januar 1772 spilte Høegh-Guldberg en sentral rolle som den som formidlet kontakt mellom enkedronningen og kuppets ledere. Han var også med blant dem som idømte Struensee og Brandt de barbariske straffene. På tross av at Ove Høegh-Guldberg stilte seg i veien for Struensees demokratiserende reformer, bør man likevel anerkjenne ham som en bevarer av Danmark som en egenmektig stat. Struensee, som ved sitt embete som Kong Christian VIIs lege og ved sitt frieri til den ulykkelige dronning Caroline Mathilde hadde banet seg vei til makten, var tyskfødt og tysksinnet. Struensee innførte tysk preken i kirkene og tysk undervisning som hovedspråk i de folkelige skolene han på demokratisk vis forsøkte å utbre. På grunn av Christian VIIs sinnslidelse oppsto det et maktvakum og Struensee fikk fritt spillerom til å germanisere det danske samfunnet. Dette spillet satte Ove Høegh-Guldbergs kupp i 1772 en stopper for. Med Struensees planer om å føre Danmark i retning av Tyskland kan man nok anta at han ønsket å innlemme Danmark som et nordlig protektorat blant de tyske riksstatene. Om ikke Struensee ble bremset av Høegh-Guldberg og hans kompanjonger i 1772, er det ikke usannsynlig at Danmark i dag hadde vært en del av Tyskland. Ove Høegh-Guldberg ble, etter kuppet mot Struensee, stats-og geheimekabinettssekretær og fikk stadig mer makt, siden han selv avgjorde sakene utenom statsrådet. Det ble nå slutt med den trykkefriheten som hadde vært under Struensee, og det ble gjeninnført streng sensur. På den andre siden gav hans danske sinnelag seg uttrykk ved at det ble gjeninnført dansk kommandospråk i hæren. Utenriksminister A.P. Bernstorff var en motstander av Høegh-Guldberg, men ble fjernet i 1780, og da ble Høegh-Guldberg nesten enerådende. Da kronprinsen, den senere Frederik VI i 1784 skulle opptas i statsrådet, lot Høegh-Guldberg seg selv oppta i rådet for å bevare makten. Men kronprinsen avskjediget Høegh-Guldberg på stedet og sendte ham til Århus som stiftamtsmann, hvor han skjøttet sitt arbeid godt til han fikk avskjed i 1802. Sine siste leveår tilbrakte han på herregården Hald. Moderne engelsk. Moderne engelsk språk (engelsk: "Modern English") er den formen for engelsk som har blitt talt siden det store vokalskifte, ferdig omkring 1550. Til tross for noen forskjeller i vokabularet er tekster fra det 17. århundre, slik som verker av William Shakespeare og King James-bibelen, ansett for å være i moderne engelsk, eller mer spesifikt, tidlig moderne engelsk. Moderne engelsk har en rekke dialekter talt i forskjellige land rundt om i verden. De fleste av disse er likevel innbyrdes forståelig. Blant annet amerikansk engelsk, australsk engelsk, britisk engelsk, canadisk engelsk, karibisk engelsk, irsk engelsk, indisk engelsk, newzealandsk engelsk, filippinsk engelsk, singaporsk engelsk og sørafrikansk engelsk. Disse dialektene kan en møte på ved forskjellige sammenhenger; for eksempel, mange amerikanske skuespillere i Hollywood eller historiske eller mytiske episke dikt benytter seg ofte av britisk-avledede aksenter mens mange britiske, australske og fremmedspråklige ikke-engelsktalende internasjonale popsangere synger med en "industrinøytral" amerikansk aksent for å appellere til den internasjonale befolkningen. Ifølge "Ethnologue" er det over 508 millioner som snakker engelsk som første- eller andrespråk per 1999, et nummer som kun overgås av kinesisk hvis man tenker på antall som snakker språket. Imidlertid snakkes kinesisk innenfor et geografisk mindre område som hovedsakelig innbefatter fastlandet i Kina, Taiwan og Singapore og et anselig immigrantsamfunn i Nord-Amerika. Engelsk derimot er snakket over et vidstrakt område, blant annet i Storbritannia, Irland, Canada, Amerikas forente stater, Australia, New Zealand, India, Pakistan og Sør-Afrika. Engelskens store antall talere, samt dens globale tilstedeværelse, har gjort engelsk til et vanlig språk å bruke innen f.eks. forretninger. Publius Annius Florus. Publius Annius Florus var en romersk dikter som var en venn av keiser Hadrian. Verkene "Virgilius orator an poeta", "De qualitate vitae" og "De rosis" tillegges ham. I det førstnevnte verket står det at forfatteren var født i Afrika. Han er kanskje den samme som historikeren Florus. Radiohuset (København). Radiohuset på Rosenørns allé 22, med metropyramidene i forgrunnen. Radiohuset var hovedkvarter for Danmarks Radio fra 1941 til 2006 og ligger på Frederiksberg. Tomten tilhørte tidligere Ladegården på Nørrebro og tjente som kirkegård for de fattige «ladegårdslemmene». Huset ble bygget i en tid da radio holdt på å utvikle seg til et massemedium. Behovet for større fasiliteter for den daværende Statsradiofonien meldte seg derfor i økende grad på 1930-tallet. Arbeidene startet i 1936, og allerede i desember 1940 ble det første programmet sendt fra Radiohuset. Bygningen er tegnet av Vilhelm Lauritzen. Danmarks Radio startet med fjernsynsproduksjon i Radiohuset i 1952, og mellom 1953 og 1958 ble det bygget en ny fløy og påbygget en ekstra etasje. I 1972 ble en nabobygning, Worsaaesvej 17, kjøpt, og koblet til resten av bygningsmassen. TV-produksjonen ble fra 1963 gradvis flyttet til den nye TV-Byen. Nyhetsprogrammet TV-Avisen ble likevel produsert på Radiohuset frem til 1983. Radiohuset ble fredet i 1994, som en av de fremste funksjonalistiske bygninger innen dansk arkitektur. I 2007 flyttet Danmarks Radio ut av Radiohuset. Det Kongelige Danske Musikkonservatorium, som kjøpte bygningen fra Danmarks Radio i 2001 og de siste årene leide den ut til DR, har nå flyttet inn i Radiohuset. University of North Carolina at Chapel Hill. University of North Carolina at Chapel Hill (UNC) er et delstatseid, Public Ivy universitet i Chapel Hill i delstaten Nord-Carolina, USA. Lærestedet inngår sammen med ytterligere fire campuser i University of North Carolina (UNC system). Det ble opprettet i 1789. Rangeringene hos "U.S. News & World Report" er meget høye innen farmasi, medisin, kjemi, bibliotekvitenskap, og ingeniørfag. Den kjente og kontroversielle teologen Bart Ehrman jobber ved universitetet, mens visepresidentkandidat og senator John Edwards var student her. Janus Nabil Bakrawi. Janus Nabil Bakrawi (født 23. desember 1974) er en dansk skuespiller. Biografi. Han er sønn av en polsk mor og en palestinsk-jordansk far, som kom til Danmark på 1960-tallet som fremmedarbeider. Han er oppvokst både i Jordan, Polen og Danmark. Som 14-årig flyttet han til Nørrebro, hvor han, via Dramaskolen i Teglgårdsstræde, ble interessert i teaterarbeide. I 1992 kom han inn på Skandinavisk Teaterskole og gikk ut i 1995. I 1998 var han med til at skrive manuskript til filmen "Pizza King", hvor han også spiller rollen som den kriminelle Bobby. Han huskes av de fleste for sin rolle som den rebelske taxisjåføren i TV-serien "Taxa", og har også en forholdsvis stor rolle i "Ørnen". Stacy Dragila. Stacy Dragila (født 25. mars 1971) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver. Hennes største triumf var gullet i stavsprang under OL 2000 i Sydney, foran australske Tatiana Grigorieva og islandske Vala Flosadóttir. I tillegg vant hun to VM-titler i stavsprang – under VM 1999 i Sevilla (foran Ansjela Balakhonova og Tatiana Grigorieva), og under VM 2001 i Edmonton (foran Svetlana Feofanova og Monika Pyrek). Kine. Kine er en norsk kortform av kvinnenavnet "Christina", som har opprinnelse i latinske "Christianus", «kristen». Utbredelse. "Kine" er et nokså vanlig navn i Norge, men er svært lite utbredt i andre land. "Kine" var et populært navn på norske jentebarn på 1980-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ellinor. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Einerdvergmåler. Einerdvergmåler ("Eupithecia intricata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia") og finnes i hele Norge. Utseende. En liten (vingespenn 20 – 24 mm), slank, grå måler. Forvingen er lysgrå med fire buede, smale, svarte tverrstriper, den ytterste av disse er markert bølgete. Midt i vingen er det en oval, svart flekk. Bakvingen er temmelig ensfarget grå. Larven er naken, skarpt grønn med to hvite lengdestriper på hver side. Levevis. Arten finnes i hager og parker, på beitemarker og andre områder der det vokser einer ("Juniperus communis"), som er larvenes viktigste næringsplante i Norge. Larvene kan også leve på plantede sypresser ("Cupressus" spp.). De voksne sommerfuglene flyr i mai – juni. Utbredelse. Arten forekommer over hele Europa og i det nordlige Asia. I Norge finnes den over hele landet. Malurtdvergmåler. Malurtdvergmåler ("Eupithecia innotata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia") og finnes langs kysten av Østlandet og Sørlandet Norge. Denne arten ble tidligere delt opp i flere arter, men det er i dag vanlig å regne dem som former av samme art som går på ulike næringsplanter. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 18 – 24 mm), slank, smalvinget, mørkgrå måler. Den er mørkere på farge enn de aller fleste andre dvergmålere ("Eupithecia" spp.) og kan kjennes på dette ved siden av de smale forvingene. Vingene er vanligvis nokså ensfarget mørkgrå, med utydelige, lysere tverrbånd. Midt i forvingen er det en ganske liten, svart flekk. Larven er lyst gulbrun med brune og grønnlige tegninger, mest påfallende en rekke av store, brungrønne, pileformede flekker langs ryggen. Den har tallrike, små, hvite vorter over hele kroppen. Levevis. Denne arten omfatter mange ulike former som lever på ulike næringsplanter. En form lever på ask ("Fraxinus excelsior"), en annen på tindved ("Hippophae rhamnoides"), en på tamarisk ("Tamarix" sp.) og en på markmalurt ("Artemisia campestre") og burot ("Artemisia vulgaris"). Arten har gjerne to generasjoner hver sommer, med voksne målere i mai – juni og i august. Utbredelse. Arten finnes over hele den palearktiske region. I Norge er den bare funnet langs kysten vest til Vest-Agder. Den er listet som sårbar (VU) i den norske rødlisten fra 2006. Humledvergmåler. Humledvergmåler ("Eupithecia assimilata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia") og finnes nord til Nordland i Norge. Den er en av ganske få dvergmålere som kan gjøre skade i landbruket, på humledyrking. Utseende. En liten (vingespenn 17 – 22 mm), slank, varmt gulbrun måler. Den kan kjennes på vingenes farge og tegninger. Forvingen er varmt gulbrun (lyst kastanjebrun) med en markert, oval, svart flekk midt i vingen. Langs forkanten av vingen er det 6 – 7 mørke flekker. Langs ytterkanten er det en rekke av små, hvite flekker, den bakerste av desse er stor, rund med hakkete kanter. Bakvingen er blekt brunlig. Larven er naken, lang og tynn, grønnlig eller purpurfarget med mørke flekker. Levevis. Arten forekommer i skogkanter og hager. Larvene lever på blomstene av humle ("Humulus lupulus "), rips ("Ribes rubrum") og solbær ("Ribes nigrum"). De kan gjøre noe skade i humledyrking ved at de ødelegger blomstene. De voksne målerne flyr i mai – juni Utbredelse. Arten er vidt utbredt og forekommer i hele Europa, videre i Nord-Asia og i Nord-Amerika. I Norge er den funnet nord til den sørlige delen av Nordland. Eupithecia abbreviata. Vårdvergmåler ("Eupithecia abbreviata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia") og er bare funnet nær Kristiansand i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 19 – 22 mm), slank, grå måler. Typiske eksemplarer kjennes lett på at forkanten, bakkanten og en lengdestripe langs midten av forvingen er gulbrune, men dette kan være utydelig. Ellers kan den ligne på mange andre dvergmålere ("Eupithecia" spp.), men den utmerker seg med at vingene har markerte, mørke streker. Forvingen har to doble, lyse tverrbånd rundt midten, men disse er ofte utydelige. Ved ytterkanten av det innerste av disse båndene sitter det en smal, svart flekk. Larven er grå (uten noe brunskjær), med en del korte børster, langs ryggen med en rekke av klokkeformede, brunsvarte flekker, langs sidene med hvite skråstriper. Levevis. Denne arten lever i løsvkog. De voksne målerne flyr ganske tidlig på våren, i april – mai. de flyr fra kveldingen og utover natten og kommer gjerne til lys. Larvene lever på eik ("Quercus" spp.) og hagtorn ("Crataegus" spp.). Utbredelse. Arten forekommer i Nord-Afrika og i Europa, bortsett fra de østlige delene. I Norge er arten bare kjent fra Aust-Agder og Vest-Agder. De ble først funnet ved Kristiansand i 1985. Hell Night. "Hell Night" er en amerikansk skrekkfilm fra 1981 med Linda Blair i hovedrollen. Regi er ved Tom DeSimone. Handling. For å bli tatt opp i college-klubben Alpha Sigma Rho må fire ungdommer tilbringe en natt i et øde og sagnomsust stort gods. For 12 år siden drepte husets far hele sin familie og tok etterpå livet av seg selv. Politiet fant imidlertid ikke liket til husets deformerte sønn og ryktene vil ha det til at han fremdeles lever et sted på det enorme godset. Om filmen. "Hell Night" fikk blandet mottakelse da den kom og har oppnådd 50% på Rotten Tomatoes. Priser. Filmen ble nominert til en Razzie Award under den andre Razzie-utdelingen for verste skuespillerinne (Linda Blair). I 1981 vant den en pris for beste spesialeffekter ved Catalonian International Film Festival. Trivia. Store deler av filmen ble innspilt ved The Kimberly Crest mansion i California. Henning H. Tønsberg. Henning Heyerdahl Tønsberg (født 9. mars 1875 i Kristiania, død oktober 1936 i Eidsvoll) var en norsk apoteker, mest kjent som naturfotograf, skribent og fjellklatrer. Han var utdannet cand.pharm. (1898) og virket som apoteker i Levanger, Bergen, Kristiania, Kongsberg (1922–32) og Eidsvoll (1933–36). Klatreinteressen fikk han av sin far, boktrykker Henning Bødker Tønsberg (d. 1881), og etter bestigning av Store Skagastølstind (1901) ble han en av stifterne i Norsk Tindeklub (1908), samt dens første leder. Han foretok tolv førstebestigninger. Fotografi han tok underveis ga ham gullmedalje for natur- og sportsfotografier (1914). I Kongsberg dokumenterte han Kongsberg Sølvverk, og samme byen har "Henning Tønsbergs vei". Han skrev ofte for Den Norske Turistforening. Hans sønn Henning Tønsberg vant i Holmenkollen (1927). Luella Miner. Luella Miner (født 1861 i Oberlin i Ohio i USA, død 1935) var en amerikansk presbyteriansk protestantisk kinamisjonær. Hun hadde utdannelse fra Oberlin College (1884, doktorgrad) og underviste ved Fisk University i Nashville i Tennessee 1884-1887. I Kina var hun ved "Luho Academy", "North China Union College" (som hun grunnla og ledet) og Cheeloo Theological School. Hennes tid som misjonær i Kina varte fra 1887 til 1935. Hun var i Kina under bokseropprøret og opplevde beleiringen av legasjonsområdet i Beijing i 1900. Verker. Hun skrev også på kinesisk en lærebok i teologi. Etterlatte papirer. Hennes etterlatte papirer oppbevares ved University of Washington og omfatter brev, dagbok (1901–21), talemanuskripter, rapporter, fotografier, og dokumenter vedrørende hennes undervisningsvirksomhet. Det er også materiale om bokseropprøret og beleiringen av legasjonsområdet i Beijing i 1900, og en rapport om fotbinding skrevet av en av hennes studenter i 1894. Jaws of the Dragon. "Jaws of the Dragon" er en Hongkong-produsert actiondrama- og kampsportfilm fra 1976, regissert av Nan Kung-Hsun (James Nam). Hovedrollene spilles av Nan Kung-Hsun, Gam Kei Chu, Lee Kang Jo, Chui Sing Gwai og Kim Wang Kuk. Handling. To forbryterligaer i Hongkong kjemper om et parti heroin. Striden resulterer i en hard og skånselsløs kamp der både kidnapping, drap og kampsport brukes som middel. Herbert Booth. Herbert BoothHerbert Booth (født 26. august 1862, død 25. september 1926) var tredje sønn av Catherine og William Booth. Offiser i Frelsesarmeen og kjent som en av verdens første filmskapere. Da han var 20 år ble Herbert sendt for å hjelpe søsteren Kate Booth med å starte opp Frelsesarmeen i Frankrike. To år senere fikk han ansvar for den engelske offisersskolen, altså opplæring av offiserer(pastorer) i Frelsesarmeen. Han skrev også flere sanger for Frelsesarmeen, han var hornmusikk dirigent og sangkor leder. I 1886 ble han syk og ble sendt til Australia for å bli hvile og bli frisk. Han bodde da i en gullgraverby og da han bodde der fant han en gullklump som var så stor at han kunne lage en ring av den til sin fremtidige kone den tyske salvasjonisten Cornelie Schoch Herbert Booth fikk ansvar for alt Frelsesarmeens arbeid i Storbritannia da han var 26. Senere, fra 1892-1896, var han leder for Frelsesarmeens arbeid i Canada. Så ble han sent som leder til Frelsesarmeen i Australia. Helsen begynte nå å svikte ham, han slet med depresjoner, men var fortsatt veldig aktiv. I Australia fikk Herbert stor interesse for filmproduksjon. I 1897 gav han ut Australias første stumfilm. Året etterpå gav han og salvasjonisten Joe Perry ut en mulitmedia produksjon som gav ett innblikk i Frelsesarmeens arbid i Australia. For å feire William Booth's syttiårsdag startet Frelsesarmeen sytti forskjellige prosjekter. Ett av disse var at Herbert Booth laget filmen Soldiers of the cross dette som en rekruteringsfilm for å få flere offiserer i Frelsesarmeen. I 1902 forlot Cornelie og Herbert Frelsesarmeen for å bli omreisende evangelister. Han kjøpte Soldiers of the Cross fra Frelsesarmeen for rettighetene til de sangene han hadde skrevet. Han brukte så filmen i evangeliske kampanjer som han hadde i USA, Canada, England, New Zealand og Australia I 1920 dør Cornelie, tre år senere gifter han seg pånyt med Anne Lane også dette en tidligere offiser i Frelsesarmeen. Tre år senere dør Herbert i New York. Theo. Theo og Teo er en kortformer av mannsnavnene "Theodor" og "Teodor", som har opprinnelse i de greske ordene "theos", «gud», og "doron", «gave». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Mirakulin. Mirakulin er et glykoprotein som utvinnes fra mirakelbær, en busk som vokser i Vest-Afrika ("Synsepalum dulcificum" eller "Richadella dulcifica"). Mirakulin smaker ikke søtt, men etter at man har smakt på mirakulin med tungen, oppfattes sure smaker, som sitron, som søte i opptil en time etterpå. I Vest-Afrika er det lille røde bæret brukt til å forbedre smaken på syrlig mat. Siden mirakelfrukten selv ikke har noen distinkt smak, har denne smaksendrende funksjonen til frukten blitt betrakte som et mirakel. Den aktive substansen, som ble isolert av den japanske professoren Kenzo Kurihara, ble gitt navnet mirakulin etter mirakelfrukten, da han publiserte sitt arbeid i det vitenskapelige tidsskriftet "Science" i 1968. Glykoprotein. Et glykoprotein er et makromolekyl som består av et protein med karbohydratrester (oligosakkarider) bundet til en del av sine aminosyrerester. Glykoproteiner er vanlige i cellemembranen og har meget varierende funksjoner der. En annen gruppe med stor betydning for kroppen er immunforsvarets antistoffer. De fleste proteiner som finnes i blodet, er glykoproteiner. Liv Finstad. Liv Finstad (født 21. juli 1950 i Gamlebyen, Oslo) er en norsk professor i kriminologi. Hun er cand. sociol. fra Universitetet i Oslo (1979). Hun har også utdannelse fra Norsk Journalisthøgskole (1970–71), arbeidet som journalistlærling i Gamle Aker Budstikke (1969–70) og var redaktør for studentavisen Universitas (1973). Finstad har lenge vært tilknyttet Det juridiske fakultet (UiO), i studietiden som vit.ass. ved institutt for kriminologi og strafferett og senere som stipendiat, førsteamanuensis og professor (2000–) ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Finstad har skrevet en rekke fagbøker, og var også medforfatter av Ida Halvorsens selvbiografi Hard Asfalt, en bok som også ble filmatisert. I 2008-2008 ledet hun et utvalg oppnevnt av Justisdepartementet som evaluerte kontrollmekanismer for politiet (NOU 2009:12). Finstad satt i styret ved Politihøgskolen (1992–98). Hun er fra 2008 styreleder ved Norsk senter for menneskerettigheter. Hun var på 70-tallet med på å etablere Nyfeministene (1970), og ble senere aktiv i Kvinnefronten.Som lokalpolitiker på 1980-tallet hadde hun verv i Rød Valgallianse. Finstad satt i Oslo bystyre 1983–1987 for RV sammen med Erling Folkvord. Hun ble kjent da hun forsvarte RVs landbrukspolitikk med at «sauer er ålreite dyr» (NRK, 1983). Folkerepublikken Kinas liste over nasjonale historiske minnesmerker og kulturgoder. Folkerepublikken Kinas liste over nasjonale historiske minnesmerker og kulturgoder, (kinesisk: 全国重点文物保护单位, pinyin: "Quánguó zhòngdiǎn wénwù bǎohù dānwèi", = «Nasjonale historiske minnesmerker og kulturgoder under statlig vern» er en liste oppstilt av den kinesiske regjering ved Statsrådet som skal favne verneverdige landets historiske og kulturelle minner. En første liste med 180 minnesmerker ble oppsatt den 3. april 1961. En komplettering med 62 fulgte i 1982. Senere er den blitt utvidet en rekke ganger. Det dreier seg om viktige steder for landets historie, kunst og vitenskap: Bygninger, kulturgods, graver, gammel arkitektur, huleklostre, steininnskrifter og meget annet. Xizhimen. Xizhimen (西直门: "Xīzhímén"; Mandsju: "Tob wargi duka") var tidligere en port i Beijings bymur, men er nå et trafikknutepunkt i byen. Det var her at man tidligere førte inn drikkevannet til keiseren, fra Jadekildehøydene vest for Beijing. Selve byporten ble revet i 1969. Beijing annen ringvei krysser her Xizhimen ytre gate. Et trebuet høyhus er karakteristisk kjennetegn i området. To undergrunnslinjer har overgangsstasjon her, og Beijings nordbanestasjon er her. Fred (navn). Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. China Daily. China Daily (kinesisk: 中国日报) er den første og største engelskspråklige dagsavis i Folkerepublikken Kina, og den eneste engelskspråklige avisen i Kina ved siden av "Shanghai Daily". China Daily ble grunnlagt 1. juni 1981, og utkommer i Beijing i et opplag på 300 000 eksemplarer. Avisen trykkes i Beijiing, Shanghai, Guangzhou, Hongkong og New York. China-Daily-konsernet utgir i alt 11 aviser eller tidsskrifter, blant annet også "21st Century", "Beijing Weekend", "China Business Weekly" og "Shanghai Star". Innholdet er konformt med Det kinesiske kommunistparti, som også eier konsernet. Barbarenes Sverd. "Barbarenes Sverd" (originaltittel: "Sangraal, la spada di fuoco") er en italienske action- og eventyrfilm fra 1982 regissert av Michele Massimo Tarantini. Hovedrollen som Sangraal spilles av Pietro Torrisi. Filmen er også kjent under den engelsklydende tittelen "The Sword of the Barbarians". Handling. Vi befinner oss her Ca 10 000 år f.kr. Sverdmannen Sangraal (Torrisi), som er sønn av Ator, får sin kone myrdet av en kult rundt gudinnen Rani. Han sverger hevn over kulten og starter en reise til et sted som heter "Tempelriddernes Ark" for å få fatt på en magisk armbrøst som vil hjelpe ham med å oppnå sitt endelige mål. Om filmen. "Barbarenes Sverd" er en av en rekke italienske eventyrfilmer som på 1980-tallet hentet sin inspirasjon fra den am. filmen "Conan Barbaren" (1981). Filmen kan betegnes som en lavbudsjettfilm med et klart B-preg. I USA og det meste av Europa var det den engelskdubbede versjonen som sirkulerte. I Norge. Filmen gikk rett på video og ble distrubutert av OVC i 1983. Beijing nordbanestasjon. thumb Beijing nordbanestasjon (kinesisk: 北京北站, pinyin: "Běijīng Běizhàn"), også kjent som Xizhimen-jernbanestasjonen, er en jernbanestasjon i Beijing i Kina. Den regnes som en liten stasjon, med trafikk stort sett til Beijings forsteder. Men den har også avganger til de mer fjerntliggende Hailar og Baotou. Godt drikke. "Godt drikke" er en bok i regi av Vestfold Bondekvinnelag, etter visjonen «aktive kvinner for levende bygder». Bakgrunn. Boken ble forfattet av Cand.mag Elin Kragset Vold. Redaksjonskomiteen besto av: Marit Bruserud, Karen Hellenes, Torun Solberg og Astid Lian. Fotograf Trine Mikkelsen er ansvarlig for bokens om lag 200 illustrasjoner, mens Laila Gundersen var designer for prosjektet. Innhold. Kragset Vold har basert på boken på intervjuer med mellom 60 og 70 vestfoldinger om melk, saft, vann, kaffe, te, øl,vin og brennevin, som er bokens åtte hovedinndelinger. Den er en samling med gode, gamle og nye oppskrifter fra hele Vestfold, samt intervjuer og historier rundt våre drikketradisjoner. Støtte. Boken ble ferdig i 2006, og mottok i økonomisk støtte fra Fylkesmannen, da den er ment å ivareta gamle tradisjoner, samtidig som den følger linjene mot nye trender. Á. (a-akutt) er en bokstav i nordsamisk, tsjekkisk, færøysk, ungarsk, islandsk og slovakisk. Denne bokstaven dukker også opp i irsk, oksitansk, portugisisk, spansk og vietnamesisk som en variant av bokstaven "a". Færøysk. Á er den andre boksaven i det færøyske alfabetet og representerer eller. Den er dessuten preposisjonen "på". Islandsk. Á er den andre bokstaven i det islandske alfabetet og representerer (som i «ow»). Nordsamisk. Á er den andre bokstaven i det nordsamiske alfabetet, og blir i Karasjok uttalt omtrent som norsk æ og i Kautokeino som lang a. Til tross for at den nordsamiske bostaven "á" er representert i IEC 8859-1, er det ikke en bokstav man kan ha i et navn som registreres hos folkeregisteret. Kinesisk. I kinesisk pīnyīn er "á" "yángping"-tonen (阳平, høy tone) av "a". Tsjekkisk, ungarsk og slovakisk. Á er den andre bokstaven i ungarske, tsjekkiske og slovakiske alfabetet og representerer. Vietnamesisk. I det vietnamesiske alfabetet er á "sắc"-tonen (høy tone) av "a". Eksterne lenker. A 02 À. À og à ("A" med grav aksent) er en bokstav som brukes på flere språk. Det er ikke noe språk som anser denne bokstaven for å være en egen bokstav: Alle anser den for å være en annen utgave av "a". På fransk, brukes grav aksent for å skille ord som ellers ville vært identiske ("à" (preposisjonen i) og "a" (presens, tredje person entall, av verbet "avoir")). I pinyin-systemet for å transkribere kinesisk markerer den fallende tone, og på vietnamesisk lav, fallende tone. På italiensk trykkbelagt stavelse. A 03 Â. (a-cirkumfleks) er en bokstav i skoltesamisk, enaresamisk, rumensk, tyrkisk og vietnamesisk. Bokstaven dukker også opp i fransk, portugisisk, vestfrisisk, friulisk og vallonsk som en variant av bokstaven "a". Skoltesamisk. Â er den andre bokstaven i det skoltesamiske alfabetet, og representerer lyden [ɐ], en nesten-åpen, midtre vokal. Rumensk. Â er den tredje bokstaven i det rumenske alfabetet og representerer. Denne lyden presenteres også i rumensk ved bokstaven î. Vietnamesisk. Â er den tredje bokstaven i det vietnamesiske alfabetet og representer. Innen vietnamesisk fonologi kan diakritiske tegn legges til for å forme de følgende fem formene for å representere fem toner av â. Ukrainsk. Â er brikt i ISO 9:1995-systemet for ukrainsk omskriving som bokstaven Я. Portugisisk. Â er brukt for å indikere trykk på stavelser. Dets IPA-verdi er (i brasilsk-portugisisk når den er før nasale konsonanter). Walisisk. Â er brukt for å representere /ɑː/-lyden. Eksterne lenker. A 04 Ẹ. Ẹ og ẹ ("E" med prikk under) er den niende bokstaven i det pan-nigerianske alfabetet, mellom ǝ og f. På yoruba representerer den lyden [ɛ]. På vietnamesisk er en prikk under en vokal et tonemerke, og indikerer at vokalen skal uttales med brytende-lav tone. I Unicode ẹ kodes som U+1EB8 (Ẹ) og U+1EB9 (ẹ). E 10 Ģ. Ģ eller ģ ("G" med cedille) er den ellevte bokstaven i det latviske alfabetet. Cedillen representerer palatalisering, så bokstaven representerer lyden. Siden minuskelen har et underheng, har man valgt å plassere cedillen "over" bokstaven, istedenfor under, slik det vanligvis gjøres. I Unicode kodes ģ som U+0122 (Ģ) og U+0123 (ģ). G 07 Ĩ. Ĩ og ĩ ("I" med tilde) er den 10. bokstaven i alfabetet som brukes for å skrive guaraní, og den representerer her at i-en har nasal uttale. Ĩ er den 9. bokstaven i kikuyu sitt alfabet, og representerer her lyden /e/ (e-en representerer lyden /ɛ/). Ĩ brukes også på andre språk, men ansees da ikke for å være en egen bokstav, men en annen utgave av bokstaven i. Dette gjelder f.eks. på portugisisk, der den indikerer en nasal i, eller vietnamesisk, der tilde markerer stigende-brytende tone. I Unicode kodes ĩ som U+0128 (Ĩ) og U+0129 (ĩ). I 07 Ị. Ị og ị ("I" med prikk under), er den fjortende bokstaven i det pan-nigerianske alfabetet, mellom i og j, og den har lydverdien [ɪ] (se artikkelen om lydskrift for mer). På vietnamesisk er en prikk under en vokal et tonemerke, og indikerer at vokalen skal uttales med brytende-lav tone. I Unicode kodes ị som U+1ECA (Ị) og U+1ECB (ị). I 10 Ķ. Ķ og ķ ("K" med cedille) er den 17. bokstaven i det latviske alfabetet. Cedillen representerer palatalisering av grunnbokstaven ([k]), så bokstaven representerer lyden. K 08 Ĺ. Ĺ og ĺ ("L" med akutt aksent) brukes på slovakisk. Slovakisk har stavelsesbærende "r" og "l", som kan opptre som både lang og kort; lang stavelsesbærende "r" og "l" markeres med akutt apostrof. På baskisk kan en "Ĺ" brukes for å markere en palatalisert "L" () som vanligvis skrives med en dobbel "l" - "ll". Se også. L 02 Temper. «Temper» er en sang av det nordamerikanske rockebandet System of a Down. Sporet er ifra bootleg-albumet «Storaged Melodies». Tekst. Blown to bits are civilian targets, Spend more money on a war, Your people starving, turned to whores, Slaves of the chosen one paying millions for each bomb, Killers of Kennedy's with no fright, Flags ripped out of their black hands, Their only mistake was being born here, Send your troops all down to boil, Killers of Kennedy's with no fright, The Government here can suck my balls, Crazed loonies all walk the streets, Killers of Kennedy's with no fright, Eupithecia virgaureata. Gullrisdvergmåler ("Eupithecia virgaureata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia"). I Norge finnes den i de tre nordligste fylkene, det finnes også spredte funn fra alle landsdeler i Sør-Norge. Utseende. En liten (vingespenn 17 – 23 mm), slank, lyst gråbrun måler. Arten er vanskelig å bestemme uten å undersøke kjønnsorganene. Forvingen har uklare, mørke tverrstriper og en kommaformet, svart flekk i midten. Larven er slank med korte børster, lyst gulbrun med hvite skråstreker på sidene og en rekke av klokkeformede, brune flekker på ryggen. Levevis. Arten har to generasjoner hver sommer, i alle fall i den sørlige delen av utbredelsesområdet, lengst i nord bare én. Larvene av den første generasjonen lever gjerne på blomstene av hagtorn ("Crataegus" spp.) eller slåpetorn ("Prunus spinosa"), mens den andre (i nord, den eneste) generasjonens larver lever på gullris ("Solidago virgaurea"), landøyda ("Senecio jacobaea") eller ulike slags lyng. Den første generasjonen flyr i mai – juni, den andre i juli – august. Utbredelse. Arten lever over hele Europa og i den nordlige delen av Asia. I Norge er den funnet fra Akershus i sør til Finnmark i nord, men den synes å mangle på Sørlandet og mesteparten av Vestlandet. Furudvergmåler. Furudvergmåler ("Eupithecia indigata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia") og finnes over det meste av Norge, men forekomsten i Nord-Norge er spredt. Utseende. En liten (vingespenn 15 – 19 mm), spinkel, lysgrå måler. Forvingen kan ha mer eller mindre tydelige, mørke og lyse tverrbånd men er ofte ensfarget lys grå, med en oval, svart flekk midt i. Bakvingen er gråhvit. Denne arten hviler gjerne med forvingene pekende litt nedover, i motsetning til de fleste andre dvergmålere ("Eupithecia" spp:), der forvingene står rett ut i hvilestilling. Larven er naken, lyst grønnlig brun, med lyse lengdestriper. Levevis. Larvene lever på knopper og unge skudd av furu ("Pinus sylvestris") og lerk ("Larix decidua"). De voksne målerne flyr i april – mai. Utbredelse. Arten finnes over hele Europa og i det nordlige Asia. I Norge er den funnet nord til Finnmark, men det er relativt få funn i Nord-Norge. RAMSI. Regional Assistance Mission to the Solomon Islands (RAMSI), også kjent som "Operation Helpem Fren", ble etablert i 2003 som en respons på en bønn om internasjonal hjelp fra Generalguvernør John Ini Lapli. «Helpem Fren» er pidginspråk for «helping friend». En større internasjonal kontingent på 2200 politifolk og andre tropper, ledet av Australia og New Zealand, med representanter fra 20 andre stillehavsland ankom Salomonøyene fra 24. juli 2003. Operasjonen ble ledet av Australian Federal Police og Australias forsvar, og gikk under navnet "Operation Anode". Nick Warner, som i dag er Australias forsvarsminister, ledet RAMSI, og jobbet tett med Salomonøyenes regjering. Denne rollen ble overtatt av James Batley i 2004 og Tim George i 2006. Det militære personellet sørger for sikkerhetsmessig, materiell og logistisk bistand til politistyrkene som bistår Salomonøyenes regjering i gjenopprettingen av lov og orden. Fra november 2003 ble den militære komponenten redusert, siden stabiliteten gradvis økte, og en større sivil kontingent bestående av økonomer, bistandsspesialister og budsjettrådgivere startet gjenoppbyggingen av regjeringen, økonomien og finansene i Salomonøyene. Den sivile kontingenten består nå av rundt 130 personer fra mange stillehavsland, de fleste fra Australia og New Zealand. Disse fokuserer nå på å sette lokale krefter i stand til å overta rollene. Manglende kompetanse og utdanning blant lokalbefolkningen gjør dette vanskelig. Bushidos Force. "Bushidos Force" (originaltittel: "Ninja's Force") er en filippinsk ninjafilm fra 1984 regissert av Romano Kristoff og Teddy Page. Hovedrollene spilles av Romano Kristoff og Mike Monty. Handling. I ly av mørket blir alle vaktene i professor Hamiltons hus uskadeliggjort av en sortkledd ninja. Han tar seg inn på professorens kontor og stjeler en mappe merket med «top secret». Mappen inneholder oppskriften til et hypnose-serum som kan brukes til å kontrollere menneskesinnet. Et farlig våpen og en trussel for verdensfreden om det faller i gale hender. Et gammelt orientalsk ordtrykk sier at bare en ninja kan drepe en ninja. Så to menn, Reynolds og Marvin får i oppdrag å finne ninjamesteren Kenzo (Romano Kristoff). De lykkes i å få tak i ham, men Marvin blir drept idet han forsøker å nærme seg Kenzo med våpen. Kenzo tar oppdraget og utsettes derifra for flere mordforsøk, men takler det bra takket være sine ninjakunskaper. Unge kvinner som kidnappes og brukes i forsøkene setter Kenzo på sporet av de som har formelen. Etter et nytt drapsforsøk klarer han å presse navnet Henry Miller ut av sin overfallsmann før han dør. Sporet av Miller fører ham til en øde øy. En terrorøy der det blir gjort grusomme forsøk med levende mennesker. En nådeløs kamp for å skaffe tilbake formelen og stoppe galskapen settes i gang av Kenzo. Til slutt står han ansikt til ansikt med ninjaen som stjal formelen. Om filmen. "Bushidos Force" er en av en rekke ninja-filmer som ble produsert i Asia på 1980-tallet. Denne regnes ikke blant de fremste. I Norge. Filmen gikk rett på video i Norge og ble utgitt av Nye Novio i 1985. «Tiger». «Tiger» er brukt som navn på en rekke skip. Sydney Campbell. Sydney Campbell var sentralbanksjef i Belizes sentralbank fra 2003 til 2008. Han ble tilsatt i september 2003, og overtok da for den tidligere sentralbanksjefen, Jorge Meliton Auil. Campbell har en Mastergrad i økonomi fra Florida International University, og har jobbet i sentralbanken i 22 år før han ble sentralbanksjef. Han kom fra stillingen som vise-sentralbanksjef. «Minsk» (1978). «Minsk» var et hangarskip tilhørende den sovjetiske marinen, senere tilhørende den russiske marinen. Skipet var det andre av Kiev-klassen, og var i tjeneste fra 1978 til 1994. «Minsk» opererte i Stillehavet. På grunn av brannskader endte karrieren i praksis i 1989, og skipet ble overført til reservestyrkene. I 1993 ble det tatt helt ut av tjeneste. Skipet ble deretter solgt til en sørkoreansk forretningsmann, før det ble solgt videre til et kinesisk konsern. Her ble «Minsk» gjort til museum og ankret opp i det som ble fornøyelsesparken Minsk World i Shenzhen i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina, frem til denne ble lagt ned i 2006. I mai 2006 ble skipet auksjonert bort for 128 millioner RMB til selskapet "CITIC Shenzhen". Lanshan (Rizhao). Lanshan (kinesisk: 岚山区; pinyin: "Lánshān Qū") er et distrikt i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Rizhao. Lanshan har et areal på 408 km² og hadde i 2004 et folketall på 270 000 innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 204 løper gjennom området. Den løper fra Yantai i Shandong sørover til Shanghai, og er innom blant annet Lianyungang, Nantong og Taicang. Eksterne lenker. Lanshan Lanshan (Linyi). Lanshan (kinesisk: 兰山区; pinyin: "Lánshān Qū") er et distrikt i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Linyi. Lanshan har et areal på 650,37 km² og teller 870 000 innbyggere (2003). Eksterne lenker. Lanshan Lanshan (Yongzhou). Lanshan (kinesisk: 蓝山县; pinyin: "Lánshān Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yongzhou. Eksterne lenker. Lanshan Qi (Kaifeng). Qi (kinesisk: 杞; pinyin: " Qǐ Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Kaifeng. Befolkningen er 1 031 425 (1999). Kulturminner. Det neolittiske Lutaigang-funnstedet (鹿台岗遗址, "Lutaigang yizhi") be i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Historie. Det lille riket Qi under Shangdynastiet lå her. Under Han-dynastiet tilsvarte området prefekturet Yu i kommanderiet Chenjiu. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Eksterne lenker. Qi, Kaifeng Qi (Hebi). Qi (kinesisk: 淇县; pinyin: " Qí Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Hebi. Kulturminner. Den gamle hovedstaden for oldtidsstaten Wey ("Weiguo gucheng", 卫国故城) og Yunmengshan-steinrelieffene ("Yunmengshan moya", 云梦山摩崖) utført fra Songdynastiet og inn i Republikken Kinas tid ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Eksterne lenker. Qi, Hebi Qi (Jinzhong). Qi (kinesisk: 祁县; pinyin: " Qí Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Jinzhong. Kulturarv. To borglignende forretningsanlegg i fylket, "Qiaos gård" og "Qus gård", er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over den nasjonale kulturarv. Dette var borglignende strukturer bygd av lokale handelsmenn på Qing-dynastiets tid, og de gir et innblikk i datidens arkitektur og byggeteknikk. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Se også. Qi Changyi (Weifang). Changyi (kinesisk: 昌邑; pinyin: "Chāngyì") er et byfylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Weifang. Befolkningen var i 1999 på 684 434. Jernbane. Qingdao-Taiyuan høyhastighetstog stanser her på sin vei fra Qingdao til Taiyuan. Vei. Kinas riksvei 206 løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Pingwu. Pingwu (kinesisk: 平武县; pinyin: " Píngwǔ Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Mianyang. Hovedstad i fylket er byen Pingwu (som tilsvarer storkommunen Long'an). I elva 50 km nord-nordvest for byen er Baimazangzuxiang-demningen under utbygging, med et betydelig vannkraftverk. Pandaer. Pingwu er midt i det største gjenværende habitatet for kjempepandaen i Kina, det vil si i Minshanfjellene. I nasjonalitetskommunen Baima ligger det nasjonale pandareservatet "Wanglang". Jordskjelv. I 1976 ble fylket rammet av det kraftige Songpan-Pingwu-jordskjelvet. Eksterne lenker. Pingwu Fucheng (Mianyang). Mianyangs bydistrikters beliggenhet i Sichuan Fucheng (kinesisk: 涪城区; pinyin: " Fúchéng Qū") er et distrikt i Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Mianyang. Eksterne lenker. Fucheng Youxian. Mianyangts bydistrikters beliggenhet i Sichuan Youxian (kinesisk: 游仙区; pinyin: " Yóuxiān Qū") er et distrikt i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Mianyang. Eksterne lenker. Youxian Li (Baoding). Li (kinesisk: 蠡县; pinyin: "Lǐ Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Baoding. Befolkningen var på 477462 innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Li Li (Longnan). Li (kinesisk: 礼县; pinyin: " Lǐ Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Longnan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Gravene og fortidsminnene i Dabaozishan ("Dabaozishan yizhi ji muqun", 大堡子山遗址及墓群) ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Her er det blitt funnet en rekke musikkinstrumenter fra Qindynastiets tid, tre bo-klokker, åtte yong-klokker og tre bronsetigre. Funnet er viktig for forståelsen av Qindynastiets riter, musikk, offerskikker og bronsestøpingsteknikker. Eksterne lenker. Li Li (Changde). Li (kinesisk: 澧县; pinyin: " Lǐ Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Changde. Befolkningen var på 877585 innbyggere i 1999. Kulturminner. Det neolittiske Chengtoushan-funnstedet ("Chengtoushan yizhi", 城头山遗址), Pengtoushan-funnstedet ("Pengtoushan yizhi", 彭头山遗址 – det navnegivende funnstedet for den neolittiske Pengtoushankulturen) Bashidangfunnstedet ("Bashidang yizhi", 八十垱遗址, også av Pengtoushankulturen), og slekten Yus minnebue ("Yujia beifang", 余家碑坊), er oppførte på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Eksterne lenker. Li An (Mianyang). Barn i fylket An, 2009 Fylket An i Mianyang i Sichuan An (kinesisk: 安县; pinyin: " Ān Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Mianyang. Eksterne lenker. An Alan Richardson. Alan Richardson var sentralbanksjefen i Bermudas sentralbank fra 2006 til 30. september 2009, da Alan Cossar overtok denne stillingen. Han ble tilsatt i 2006, som den første sentralbanksjefen som ikke er direktør. Sentralbanken hadde da fått et tillegg i sentralbankloven som skiller rollen som sentralbanksjef fra rollen som adm.dir. Richardson har over 30 år i finansnæringen bak seg før han ble sentralbanksjef. Han er autorisert revisor, og har jobbet med revisjon i Coopers and Lines, Hunter & Leighton og som selvstendig revisor. Han hadde jobbet 14 år i Bank of Bermuda da han ble ansatt som sentralbanksjef. Chongzhou. Chongzhou (kinesisk: 崇州; pinyin: " Chóngzhōu") er et byfylke i Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i den subprovinsielle by Chengdu. Kulturminner. Yanhua-diket ("Yanhua chi", 罨画池) ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Tang (Baoding). Tang (kinesisk: 唐县; pinyin: " Táng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Baoding. Eksterne lenker. Tang Nanhe. Nanhe (kinesisk: 南和县; pinyin: " Nánhé Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Xingtai. Fotnoter. Nanhe Streiken blant kommuneansatte 2008. 14 skoler i Oslo ble tatt ut i streik Streiken blant de kommuneansatte i 2008 begynte 23. mai 2008 da Unio tok ut rundt 3000 av sine medlemmer, av disse 2500 lærere, i streik. Kort tid etter tok også LO-forbundet Skolenes Landsforbund drøyt hundre lærere ut i streik. Streiken ble 4. juni avblåst i forhold til Kommunenes Sentralforbund (KS), og medlemmene i Unio gikk tilbake til normalt arbeid fra torsdag 5. juni. Unio opprettholdt streiken i forhold til Oslo kommune, da Oslo kommune ikke er tilsluttet KS. I løpet av dagen onsdag 4. juni kom det til samtaler også mellom disse partene, og 5. juni ble streiken avblåst også her. Bakgrunn. Fredag 23. mai ble 3000 Unio-medlemmer fra ulike deler av landet tatt ut i streik, blant dem var flest lærere og førskolelærere, men også mange sykepleiere, forskere, fysioterapeuter og administrativt personell. Unio og Skolenes Landsforbund var spesielt misfornøyde med lærernes lønnsutvikling, som siden 2004 har vært 1,5 % lavere enn gjennomsnittet i offentlig sektor. Mandag 26. mai 2008 streiket 3515 lærere og helsepersonell tilknyttet Unio i Oslo, Bærum, Bergen, Karmøy og Tromsø. Dagen før hadde Unio varslet at enda flere ville bli tatt ut i streik. Kommunikasjonssjef i Unio, Christian-Marius Stryken, uttalte til nettavisen VG Nett at streiken ville bli trappet opp fra 30. mai. 4800 arbeidstakere i kommunene Trondheim, Stavanger, Oppegård og Tønsberg ble tatt ut i streik fra fredag 30. mai. I Trondheim ble 1150 arbeidstakere tatt ut i streik, i Tønsberg 850 og i Oppegård 460. Samtidig tok Skolenes Landsforbund ut flere medlemmer i streik. Onsdag 4. juni møttes partene Unio, Skolenes Landsforbund og KS og kom til enighet om en tariffavtale. Det lå ikke mer penger i avtalen, men de ble enige om en avtale der utdanningsgruppene skal satses på de to kommende årene. Bruddet mellom Unio og Oslo kommune ble opprettholdt, men det var forventet at også disse partene møtes til samtaler. Konsekvenser. Mandag 26. mai 2008 rammet streiken 24 000 barn som møtte stengte dører på skoler og barnehager. I Bergen fikk 8600 barn intet eller redusert tilbud ved skoler og barnehager. I Bærum ble 5700 barn rammet, i Oslo 5000, i Karmøy 1650 og i Tromsø 3300. Ved skoler i Bergen som har avdelinger for spesialundervisning, er disse avdelingene ikke berørt av streiken, f.eks. Nordnes, Sandgotna og Loddefjord skoler. Lincheng. Lincheng (kinesisk: 临城县; pinyin: " Línchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Xingtai. Fotnoter. Lincheng Yi (Baoding). Yi (kinesisk: 易县; pinyin: " Yì Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Baoding. Befolkningen var på 545.004 innbyggere i 1999. Kulturminner. a>passet, «purpurtistelpasset». I 2004 ble det foretatt så grundige byggearbeider der at det knapt kan betegnes som en restaurering mwen heller om en nybygging i gammel stil. I Yi fylke ligger utgravningene av Xiadu (下都; "Xiàdū"), som var hovedstad nummer to i staten Yan under de stridende staters tid. Tempelet "Cangu-nainai" ("Cangu ta", 蚕姑坨, eller "Cangu nainai miao", 蚕姑奶奶庙) ligger i fylket. Det ble bygd under Det nordlige Wei-dynasti. "Cangu Nainai" betyr «silkeormens moder»; det siktes til den legendariske keiserinne Leizu, som skal ha lært kineserne silkevevingens hemmeligheter. De vestlige Qinggravene befinner seg også i fylket. Byggingen av anlegget begynte under Yongzheng-keiseren. Den første graven, Tailing, ble ferdig i 1737, to år etter Yongzhengkeiserens tid. Den siste keiserlige begravelse var i 1998, da asken etter Aisin Gioro Henry Puyi, den siste av keiserne, ble flyttet til et kommersielt gravfelt her. I Yi er dessuten det viktige Zijingguanpasset gjennom Den kinesiske mur ("Wanli changcheng – Zijingguan", 万里长城—紫荆关, «purpurtistelpasset»), Daodejing-steinsøylen i det daoistiske Longxingtempelet ("Longxing guan Daodejing zhuang", 龙兴观道德经幢), det neolittiske Beifudi-funnstedet ("Beifudi yizhi", 北福地遗址), og Jing-Ke-pagoden ("Sheng ta yuan ta", 圣塔院塔). Samferdsel. Kinas riksvei 112, en ringvei som går rundt Beijings byprovins, fører gjennom området. Eksterne lenker. Yi Jiaozhou (Qingdao). Jiaozhou (kinesisk: 胶州; pinyin: "Jiāozhōu") er et byfylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger under den subprovinsielle by Qingdao. Befolkningen var i 1999 på 754 669. Samferdsel. Kinas riksvei 204 løper gjennom området. Den løper fra Yantai i Shandong sørover til Shanghai, og er innom blant annet Lianyungang, Nantong og Taicang. Mitchell Library. Hovedbygningen til Mitchell Library fotografert om kvelden. Mitchell Library er et stort folkebibliotek i Glasgow, og er sentralbibliotek i Glasgows folkebiblioteksystem. Biblioteket ble etablert med midler donert fra Stephen Mitchell en velstående tobakkshandler i Glasgow. Biblioteket som har den største referansesamlingen av alle folkebibliotek i Europa, med over 1.2 millioner bind. Selv om biblioteket hovedsakelig består av bøker som ikke er til hjemlån har det fra 2005 vært mulig å låne enkelte titler. Hovedbygningen med sin karakteristiske kuppel i kopper med en statue av Minerva på toppen ble åpnet i 1911. Den største delen av materialet er imidlertid samlet i en nyere bygning som ble åpnet i 1982 rett bak hovedbygningen. Denne nye bygningen inkorporerte også fasaden til St Andrew's Halls som lå på baksiden av kvartalet, biblioteket omfatter etter dette hele kvartalet. St Andrew's Halls ble totalskadet i brann i 1963. Koushun Takami. Koshoun Takami (født i 1969 i Amagasaki) er en japansk forfatter. Han er mest kjent for romanen "Battle Royale". Mellom 1991 og 1996 jobbet Takami for nyhetsbyrået Shikoku Shimbun. Han fullførte "Battle Royale" da han sluttet i denne jobben. Den ble utgitt i 1999 og ble raskt en bestselger. Han arbeider for tiden med sin andre roman. Fribol. Fribol er danskregistrert varemerke eid av et firma som produserer sukkerfrie produkter utviklet spesielt for diabetikere. Fribol-produktene består av 98 prosent polydextrose (kostfiber) og er søtet med sukralose, et søtningsmiddel som er 600 ganger søtere enn sukker. Fribol-produktene inneholder kun én promille av dette stoffet. De inneholder heller ikke maltitol, isomalt, sorbitol eller andre sukkeralkoholer som vil påvirke diabetikeres blodsukker. I tillegg er de frie for fett og karbohydrater, er ikke skadelig for tennene og har en glykemisk indeks på 5. Brad Walst. Bradley "Brad" Walst (født 16. februar 1977 i Norwood, Ontario) er en kanadisk musiker som spiller bassgitar i Three Days Grace, et kanadisk band som spiller alternativ rock. Han er den eldre broren til vokalist og gitarist Matt Walst i My Darkest Days. Brad Walst er gift med Rhonda Walst. Gullbring kulturanlegg. Gullbring kulturanlegg er beliggende i Bø i Telemark. Et aksjeselskap eier og driver huset. Hovedaksjonær er Bø kommune. Kinodriften leies av Bø kino. Det er en stor konsert- og teatersal i amfi som har 396 plasser. Gullbring kulturanlegg har en stor foajé og miljøbad med tre bassenger samt stupeanlegg. Huset har dessuten solarium og sauna. Gullbring kulturanlegg har idrettshall med klatrevegg, treningssenter samt kunst- og utstillingsgalleri og metaromsfasiliteter. Huset er et kombinert kultur- og idrettsanlegg. Gullbring har forskjellige kulturfaglige miljøer som leietakere, deriblant Høgskolen i Telemark. Kulturanlegget var ferdig i 1994 og hadde en kostnad på 72 millioner kroner. Det er et totalareal på vel 8 000 kvadratmeter og bygget går over to, delvis tre etasjer. Deinonychus. Deinonychus (fra latinsk fryktelig klo) Deinonychus var en mellomstor fuglelignene dinosaur som levde på det Nord-Amerikanske kontinentet. Den kunne bli omtrent 3 meter lang, 1,5 meter høy og 80 kg tung. Deinonychus gikk på to slanke fuglebein. Hver av de tre fingrene på hver hånd hadde lange skarpe krumme klør. Den hadde tre tær på hver fot og på den andre tåen var det en 13 centimeter lang fryktelig klo. Deinonychus levde i kritt-tiden for ca. 110-100 millioner år siden Deinonychus var en kjøtteter. Det spekuleres i om Deinonychus jaktet i flokk, noe som trolig gjorde at de kunne drepe ethvert bytte de angrep. Noen tror at deinonychus var varmblodig og kan ha vært veldig intelligent. Sanser. Deinonychus hadde en veldig god luktesans tror de fleste folk, det var det som hjalp den når den jaktet. «Admiral Gorsjkov» (1987). «Admiral Gorsjkov» er et sovjetrussisk hangarskip av «Kiev»-klassen. Det er i ferd med å overføres til India, der det skal gå inn i tjeneste med navnet «Vikramaditya». «Admiral Gorsjkov» ble bygget med navnet «Baku», og ble satt i tjeneste i Den sovjetiske marinen i 1987 etter lang tids forsinkelser. Etter Sovjetunionens fall fikk skipet sitt nåværende navn, oppkalt etter admiralen Sergej Gorsjkov. I 1995 ble skipet tatt ut av tjeneste, og året etter ble det lagt ut for salg. Etter flere år med forhandlinger tilfalt skipet India i 2004. Avtalen omfattet også nye våpensystemer, opplæring av piloter og annet mannskap, Mikojan-Gurevitsj MiG-29 jagerfly og helikoptre av typen Kamov Ka-27. Det er ventet at skipet vil være operativt fra 2010. Nils Narumseie. Nils Nilsen Narumsbakken (født 24. januar 1808, også kjent som Nils Nilsen Narumseie på Øystadeie i Hov, Søndre Land, Oppland, henrettet 7. september 1833) var en norsk mann som ble dømt og henrettet for åtte drap. Han var dermed den verste drapsmannen i norsk historie frem til 1983, da en sykepleier i Trøndelag ble dømt for 25 drap. Mordene. Natt til 24. januar 1833 ble alle 8 beboere på Kanten under Rødnes, Fluberg, Søndre Land, drept, og huset ved Randsfjorden deretter nedbrent av Nils Nilsen Narumsbakken (Narumseie). Angivelig ble drapene og brannen brukt for å skjule tyveriet av en klokke. Mistanken falt raskt på en «"ilde berygtet Soldat"», Narumseie, som allerede fra tolvårsalderen hadde vært kjent for å stjele. I oktober 1832 stjal han et lommeur av sølv fra en auksjon på prestegården. Uret ble senere identifisert som tyvegods, og befant seg til midlertidig oppbevaring hos husmannen Lars Østensen mens man forsøkte å finne ut hvem tyven var. Østensen næret mistanke til Narumseie, og denne ble innkalt til forhør hos sin kompanisjef. Dette ville Narumseie hevne. Bevæpnet med sin brors øks dro han en sen januarkveld de fem kilometrene til Kanten, der folk alt hadde lagt seg. Døren var ulåst. Han slo først Lars Østensen med øksehammeren, deretter hans kone Ellen Marie, så det eldre ekteparet Mikkelsen som losjerte hos Østensens. Lars Østensen hadde i mellomtiden flyktet ut, men ble tatt igjen utenfor og drept. Peder Mikkelsen hadde flyktet opp på loftet; der ble han raskt funnet og drept. Deretter drepte Narumseie de fire barna; sist Mikkelsens pleiedatter Helene, som hadde gjemt seg under trappen. Lommeuret fant han ikke, men andre småtterier som en kam, et stykke vadmel og en pung med seks speciedaler, som han tok med seg. Det ble morgen, 24.januar, Narumseies egen 25-års fødselsdag. Det brant ennå på peisen, så han satte fyr på huset og gikk hjem og la seg. Moren hans hjalp ham med å skjule tyvegodset; konen fikk beskjed om å holde munn. Han ble likevel raskt hentet inn til avhør, og tilstod 3. februar, men anførte at det egentlig var lommeuret han ville ha til å forsvinne ved å tenne på huset. Han ble dømt for mord og mordbrann. Straffen. Nils Nilsen ble dømt til døden, og dødsstraffen ble stadfestet av kongen 15. august 1833. Henrettelsen fant sted 7. september 1833 på Kanten. Narumseie kom tilbake fra fangenskapet på Akershus festning, og hadde med seg noen kaker til datteren sin, Petrine. Skafottet var reist på branntomten, omringet av tre hundre mann fra det Valdreske korps, som Narumseie selv tilhørte. Skarpretteren Anton Lædel brukte hele fire hogg, før han til slutt måtte bruke øksen som kniv for å få hodet av. Kroppen og hodet ble brent på stedet. Formel 1-sesongen 2001. Formel 1-VM 2001 var det 52. Formel 1 verdensmesterskapet arrangert av FIA. Det startet 4. mars og ble avsluttet 14. oktober, totalt ble det kjørt 17 formel 1-løp. Internasjonalt marked i Arendal. Internasjonalt Marked er et marked med hensikt å skape gjensidig forståelse på tvers av kulturelle og etniske skillelinjer. Det arrangeres årlig i Arendal sentrum på Kanalplassen i månedsskiftet juni/juli. Markedet gikk av stabelen for første gang 20. august 1994, og karakteriseres på markedets egen nettside som «et sydende og fargerikt organisert kaos med gatemarked, internasjonal folklore, gjøglere, konserter, utstillinger, kurs m.m.» Markedet ble startet som en motreaksjon mot blant andre Folkebevegelsen mot innvandring. Kulturavdelingen i Arendal kommune står bak arrangementet. Blant dem som har åpnet markedet er blant andre Thorvald Stoltenberg som leder av Norges Røde Kors, Odd Einar Dørum som statsråd, og Fatma Bhanji Jynge som regiondirektør i Husbanken. Internasjonalt Marked er en viktig del av Arendal kommunes integreringsarbeid, og kommunen har fått to priser for arbeidet. I 2004 fikk kommunen hedersprisen «Internasjonal Kommune» av Fredskorpset og KS. I 2009 ble markedet åpnet stortingsrepresentant Freddy de Ruiter, mens i 2010 var det Fylkesmann i Aust-Agder, Øystein Djupedal som åpnet markedet (se bilde). Kate Voegele. Katelyn Elizabeth Voegele (født 8. desember 1986) er en amerikansk skuespiller og sangerinne fra Bay Village i Ohio. Kate fikk platekontrakt av Myspace Records, og spiller «Mia» i One Tree Hill, en populær TV-serie der Kate/Mia også får spilt sangene sine. Bandet hennes består av Mark Tobik på bass og Sam Gets på gitar, mandolin og «Pedal steel». Kate gikk på Miami University i Oxford, og studerte psykologi. Hun studerer nå ved University of Phoenix samtidig som hun turnerer for å promotere hennes nye album «A fine mess». Gilău. Gilău er en rumensk kommune som ligger like i Cluj fylke. I 2007 hadde byen 8.246 innbyggere. Țaga. Țaga er en rumensk kommune som ligger like i Cluj fylke. I 2007 hadde byen 2 089 innbyggere. Uavhengighetserklæringen (maleri). Maleriet "Uavhengighetserklæringen" (engelsk "Declaration of Independence") er et monumentalmaleri av John Trumbull (1756 - 1843). Bildet ble malt mellom 1785 og 1794, bestilt av Kongressen i 1816, og levert i 1819. Bildet har hengt i Senatsbygningens rotunde siden 1826. Bildet omtales ofte feilaktig som "Uavhengighetserklæringen undertegnes", men viser i realiteten en annen, forutgående scene: Utkastet til Uavhengighetserklæringen legges fram av den oppnevnte femmannskomiteen. Erklæringen ble behandlet av Den andre kontinentale kongress i flere etapper. Et utkast som ble presentert 28. juni 1776 var utformet av navnene, og det er denne scenen som skildres av Trumbull. Kritikere av bildet peker på av sammensetningen av personer neppe er autentisk. Alle personene på bildet var neppe til stede da utkastet ble presentert. Bildet viser 47 personer. Av disse var det fem som ikke signerte Uavhengighetserklæringen, mens fjorten av underskriverne ikke er på bildet. Bildet er basert på en mindre versjon av den samme scenen, et bilde som nå finnes i Yale Universitys kunstsamling. Flere av bildets personer poserte selv for Trumbull mens han arbeidet med maleriet. Indeks til personene på bildet. Listen nedenfor følger den numreringen av personene som brukes i den offisielle introduksjonen i «Art of the Capitol». Venstre og høyre gjelder fra seerens synsvinkel. På 2-dollarseddelen. Siden 1976 har USAs 2-dollarseddel hatt et bilde på reversen ("baksiden") som tar utgangspunkt i Trumbulls maleri. Bildet er imidlertid noe beskåret og korrigert i sin seddelversjon. De fire personene lengst til venstre og de to lengst til høyre er fjernet. Også en sittende person bak til venstre er tatt bort. Slik gjengir bildet 40 av Trumbulls 47 avbildede. Til gjengjeld er det montert inn to nye personer i motivet; én mellom Samuel Chase og Lewis Morris og én mellom James Wilson og Francis Hopkinson. Ikke til stede. Fjorten av underskriverne av erklæringen er ikke med på bildet: Matthew Thornton (New Hampshire); John Hart (New Jersey); John Morton (Pennsylvania); James Smith (Pennsylvania); George Taylor (Pennsylvania); George Ross (Pennsylvania); Caesar Rodney (Delaware); Thomas Stone (Maryland); Thomas Nelson Jr. (Virginia); Francis Lightfoot Lee (Virginia); Carter Braxton (Virginia); John Penn (North Carolina); Button Gwinnett (Georgia) og Lyman Hall (Georgia). Et lignende bilde. Bildet "Scene at the Signing of the Constitution of the United States" av Howard Chandler Christy viser også medlemmene av grunnlovsforsamlingen. Bildet ble malt i 1940, og henger også i kongressbygningen. Dubailand. Dubailand i De forente arabiske emirater er planlagt å bli verdens største underholdningskompleks. Dubailand kommer til å bestå av en hel rekke fornøyelsesparker. Da planene ble offentliggjort i 2003, var Dubailand et av de mest ambisiøse underholdningsprosjektene verden hadde hørt om. Finanskrisen har imidlertid lagt en stor demper på hele prosjektet, og det er fremdeles uvisst når Dubailand vil åpne. Dubailand vil inneholde flere kjente parkkonsepter som Legoland, Universal Studios og Six Flags. The Ninja Enforcer. "The Ninja Enforcer" (originaltittel: "Enforcer from Death Row") er en filippinsk action- og ninjafilm fra 1978 regissert av Efren C. Piñon og Marshall M. Borden. Hovedrollen spilles av Leo Fong. Filmen er også kjent med de engelsklydende titlene "Ninja Assassins" og "Ninja Nightmare". Handling. En terroristgruppe i Manila truer med å slippe løs nervegass på befolkningen hvis regjeringen ikke betaler dem $45 millioner. "The World Organization of Peace" føler at de ikke kan sende inn flere av sine regulære agenter, derfor velger organisasjonen en fange som sitter uskyldig på dødscelle (Fong). Han blir i all hemmelighet løslatt og sendt til Manila for å stoppe den horrible gruppen som ikke går av veien for noen grusomheter for å nå sine mål. Om filmen. Den ble utgitt på DVD i 2008. I Norge. Filmen gikk rett på video i Norge og ble utgitt av Jel Video rundt 1983. Den ble midt på 1980-tallet satt opp på en liste over forbudte filmer. Fylkesvei 861 (Østfold). Fylkesvei 861 (Fv861) i Østfold går mellom Nygård og Ana i Aremark kommune. Veien er 13,7 km lang. Eksterne lenker. 861 Epidermodysplasia verruciformis. Epidermodysplasia verruciformis (også kalt Lewandowsky-Lutz dysplasia eller Lutz-Lewandowsky epidermodysplasia verruciformis) er en ekstremt sjelden sykdom i huden som karakteriseres med menger av tre-aktige vekster, spesielt på hendene og føttene. Ingen kur er funnet, og forskere vet veldig lite om denne sykdommen. Det antas at sykdommen inntreffer i barndommen. Arbeidskonflikt. Arbeidskonflikt (eller «arbeidskamp») er en spesifikk type av konflikt som kan oppstå på arbeidsplasser. Konflikten(e) kan oppstå som følge av uenighet mellom partene om lønn, arbeidstid, arbeidsmiljø, arbeidets organisering, eller andre betingelser som har bakgrunn i eksempelvis økonomi, familie, adgang til fritid og sosiale goder for den ansatte osv. I Norge oppstår arbeidskonflikter som regel ved enten reforhandling av eksisterende tariffavtale eller ved krav fra fra ansatte om opprettelse av tariffavtale ved en arbeidsplass som så langt har vært utenfor det det organiserte arbeidsliv. Arbeidsnedleggelse (streik). Som ledd i en arbeidsnedleggelse regnes det at vedkommende bedrift som følge av arbeidsnedleggelsen søkes sperret for arbeidskraft. Arbeidsstenging (lockout). Som ledd i en arbeidsstengning regnes det at de utestengte arbeidere søkes hindret i å få annet arbeid. Shan. Shan er et taifolk på cirka 3 millioner mennesker (noen kilder mener de er nær 6 millioner) bosatt i nordøstre Burma (særlig i staten Shan, men tildels også i distriktet Mandalay, staten Kachin og staten Kayin) og i nærliggende deler av Kina, Thailand, Kambodsja og Vietnam. De taler taispråket shan, som er gjensidig begripelig med thai og lao. Shan (Heze). Shan (kinesisk: 单县; pinyin: "Shàn Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Heze. Samferdsel. Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Fotnoter. Shan Shan (Sanmenxia). Shan (kinesisk: 陕县; pinyin: "Shǎn Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Sanmenxia. Befolkningen var i 1999 på 338.495. Shaanxi. Provinsen Shaanxi har sitt navn etter dette fylket: Shaanxi betyr «Vest for Shan». Shaan er en alternativ romanisering av 陕 / "Shǎn". Samferdsel. Kinas riksvei 310 går gjennom området. Denne viktige trafikkåren begynner i Lianyungang i Jiangsu, går vestover og ender i Tianshui i provinsen Gansu. Den går innom større byer som Xuzhou, Shangqiu, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an. Eksterne lenker. Shan Fylkesvei 841 (Østfold). Fylkesvei 841 (Fv841) i Østfold går mellom Gunneng og Stikle i Marker kommune. Veien er 5,0 km lang. Eksterne lenker. 841 Gamlestaden. Gamlestaden er en bydel i Göteborg, Sverige. Gamlestaden ligger der hvor Säveån renner ut i Göta älv. I bydelen finnes flere industrier, blant annet SKF. Fylkesvei 812 (Østfold). Fylkesvei 812 (Fv812) i Østfold går mellom Tørnby og Rømskog kirke i Rømskog kommune. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 812 Mariano Pavone. Mariano Pavone (født 27. mai 1982 i Buenos Aires) er en argentinsk fotballspiller som til daglig spiller for den argentinske klubben Club Atlético Lanús. Hans posisjon er spiss. Han kom til Betis i 2007/2008-sesongen fra den argentinske klubben Estudiantes de la Plata. Fylkesvei 813 (Østfold). Fylkesvei 813 (Fv813) i Østfold går mellom Tukun og Trandum i Rømskog kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 813 Dead Can Dance. Dead Can Dance er et band som består av Lisa Gerrard (kontraaltstemme) og Brendan Perry (barytonstemme) som ble dannet i Melbourne, Australia, i 1981 og var opprinnelig basert der. Bandet ble oppløst i 1998, men midlertidig gjenforent for en turne i 2005. I 2011/2012 la de ut på en ny turne, og ga ut sitt åttende studioalbum "Anastasis". Dead Can Dances musikk er en «egen stil, der ikke har meget med rockmusik at gøre, men snarere er en sær form for klassisk inspireret musik med mantra-lignende musikalske forløb, der minder om middelalderens sjælemesser», ifølge Politikens "Rock-leksikon". Oppstart. Dead Can Dance begynte etter at det relativt suksessfulle punk-bandet Marching Girls flyttet fra New Zealand til Melbourne og vokalisten, Brendan Perry, og Simon Monroe trakk seg. De to dannet Dead Can Dance med bassisten Paul Erikson og til slutt Lisa Gerrard. Ikke lenge etter at bandet ble dannet flyttet Perry og Gerrard til London der de etter et års tid fikk kontrakt med det alternative plateselskapet 4AD. Dead Can Dance ble, sammen med Cocteau Twins, plateselskapets flaggskip de første årene. Dead Can Dance ga ut sitt første album i 1984. Det hadde ingen egentlig tittel, men ettersom bandnavnet sto (riktignok med greske bokstaver) på forsiden, regnes albumet som selvtitulert. Dead Can Dance er det nærmeste bandet har vært i henhold til moderne vestlig musikk. Albumet har noen likhetstrekk med Cocteau Twins og med noe av de mer alternative goth-bandene. Imidlertid var allerede der antydningene til hva som ville komme til stede, og de ble enda klarere på EP-en "In the garden of arcane delights", som nå stort sett er å finne på debutplaten som de fire siste sporene. Årene 1986-1992. På "Spleen and Ideal" fortsatte Dead Can Dance i den retningen de hadde begynt tidligere, i en slags nyklassisk og drømmeaktig stil. Både tekst og musikk er inspirert av Thomas de Quincey og Charles Baudelaire. Disse dystre forbildene (tittelen på albumet er sannsynligvis lånt fra Baudelaires prosadiktsamling, om enn Perry refererer til ubestemmelig «symbolistisk bevegelse») forsterket de dunkle undertonene til Dead Can Dance, men samtidig var musikken langt mer avansert enn goth, og arrangementene minner mer om klassisk enn rock. Albumet "Within the Realm of a Dying Sun" skapte et skille, ikke bare med annen musikk, men også mellom de to medlemmene, som har fire sanger hver. Perry dominerer første del med sanger med tekst, som oftest en flørt med Baudelaire (første spor, «Anywhere out of the world» er direkte sitat fra et av Baudelaires prosadikt), med unntak av spor 2, «Windfall» som er en instrumental. Gerrards del er dominert av hennes glossolalia, det vil si en måte å synge på som ikke betyr noe, ikke ulikt tungetale, men der hovedfunksjonen, i hvert fall for Gerrards del, er å bruke stemmen som et instrument i stedet for som en formidler av en tekst. Gerrards del er inspirert både av klassisk og av gresk og arabisk musikk, især på respektive «Summoning of the Muse» og «Cantara». Ifølge Perry selv, valgte de begge å studere klassisk musikk og musikkteori, og særlig barokk musikk foran dette albumet. Gerrards glossolalia nådde et høydepunkt på deres neste plate, "The Serpent's Egg". Særlig er «The Host of Seraphim» og «Orbis de Ignis», de to første sangene på platen, gode eksempler. Perrys «Severance» og «Ulysses» er også blant hans musikalske høydepunkt. På dette albumet er skillet mindre markant enn på forrige album, og musikken er her i ferd med å forlate også den nyklassiske stilen og skape et helt eget sound. På Aion blir imidlertid Dead Can Dance mer inspirert av europeisk middelalder. Albumets forside er hentet fra Hieronymus Boschs «Lystens hage», og sangene er enten inspirert fra eller faktisk direkte framføringer av musikk fra 1300-1500-tallet. Også her fungerte samarbeidet mellom de to godt, i hvert fall musikalsk. Særlig ble «Saltarello», en italiensk dans fra 1300-tallet, veldig populær. Årene 1991-2012. Deres første «greatest hits», "A Passage in Time" (tittelen er hentet fra et spor på deres første album), ble utgitt allerede året etter, men den var i hovedsak beregnet på det amerikanske markedet, ettersom 4AD på dette tidspunktet manglet en amerikansk distributør. Etter samlealbumet kom "Into the Labyrinth" i 1993. Enda det var flere sanger med tekst, som blant andre «The Ubiquitous Mr. Lovegrove» og «The Carnival is over», var albumet mer etnisk enn klassisk preget. Brendan Perry beskriver det selv slik: «Some of the songs on Into The Labyrinth are without words, perhaps some are beyond them. Some are deceptively straight forward, heaving pop ballads, and some are disconcertingly unpinned instrumentals. Some brook no explanation, while some allow a little». I 1994 ga Dead Can Dance ut det første konsertalbumet, "Toward the Within", med to sanger fra forrige album og to fra tidligere album. Samtidig ga bandet, som sjelden ga intervjuer, ut en video med et konsertopptak blandet med intervjuer med de to medlemmene. Året etter ga Lisa Gerrard ut sitt første soloalbum, The Mirror Pool, med to sanger fra Toward the Within. I 1996 kom også Dead Can Dances siste album, "Spiritchaser", som fortsatte den etniske trenden fra "Into the Labyrinth", blant annet med indiske innslag, ikke ulikt George Harrisons «Within you Without you». Offisielt ble bandet oppløst i 1998, men Gerrard og Perry turnerte sammen som Dead Can Dance i 2005. Flere av konsertene ble innspilt og utgitt av selskapet The Show. I 2011/2012 la de igjen ut på turne, og ga ut sitt åttende studioalbum "Anastasis". Dead Can Dance i film og TV. En av de to sangene Gerrard framførte både på "Toward the Within" og på soloalbumet sitt, "Sanvean", dukker opp i første episode i femte sesong i "Presidenten", der presidentfamilien deltar i en privat gudstjeneste etter at Zoey, den yngste datteren, blir kidnappet. I filmen "Unfaithful", med Diane Lane, dukker to sanger fra Spiritchaser opp samtidig, den vuggeviseaktige «Devorzhum» og den trommedominerte «Dedicacé' Outò». Spesielt er «The Host of Seraphim» mye brukt. Den dukker opp både i filmen "Ripley's Game", i en filmatisering av Stephen Kings "The Mist", i en trailer til "Terminator 2: Rise of the Machines" og i den bemerkelsesverdige dokumentaren "Baraka". Den sistnevnte, der sangen blir spilt mens man ser ekstrem fattigdom og østasiatiske oversminkede småjenter danse, ble brukt som musikkvideo da sampleplaten "DCD 1981-98" kom ut. Den samme filmen har også sangen «Yulunga (Spirit Dance)» fra "Into the Labyrinth", som spilles som bakgrunnsmusikk mens bilder av konsentrasjonseleire og torturkamre vises. Diskografi. Alle ovennevnte utgivelser ble gitt ut på nytt med forbedret lydkvalitet i SACD-format i 2008. Juan Gutiérrez Moreno. Juan Gutiérrez Moreno født 23. juli 1976 i Cádiz), bedre kjent som Juanito, er en spansk forsvarspiller som til daglig spiller for den spanske klubben Real Valladolid. Han har også landskamper for, og har spilt for blant andre Cádiz CF og Recreativo Huelva Juanito fikk sin debut for Betis i 2001, og har vært med på å vinne Copa del Rey og deltatt i Champions League. Han fikk sin landslagsdebut i 2002 mot. French Open 2008. Rafael Nadal vant singelfinalen for herrer. French Open 2008 ble arrangert mellom 25. mai og 8. juni i Paris. French Open er en Grand Slam-turnering i tennis på grus og blir spilt på Roland Garros-stadion. Rafael Nadal fra Spania vant sin fjerde strake tittel og tangerte rekorden til Björn Borg som vant French Open 1978 – 81. Nadal møtte og beseiret Roger Federer i finalen, den samme motstander som i de to foregående år. Dameturneringen ble vunnet av serbiske Ana Ivanović som dermed vant sin første Grand Slam-tittel. Liste over elver i Telemark. Dette er ei liste over elver i Telemark fylke. Elver og vassdrag i Telemark. Vassdragsnaturen i Telemark domineres av Skiensvassdraget (Telemarksvassdraget), som dekker de nordlige to tredjedelene av fylket. Vassdraget består av to hovedgrener som møtes i Norsjø og renner derfra videre gjennom Skien og Porsgrunn til munningen i Frierfjorden. Den østlige delen av vassdraget består av elvene Måna, Mår og Gøyst, som alle renner bratt ned fra Hardangervidda til Tinnsjø, hvorfra elva Tinne fortsetter videre til Heddalsvatnet, som ligger på stort sett samme høyde som Norsjø og er knyttet til denne gjennom den korte elva Saua. Hovedelva i det vestlige vassdraget er Tokke, som renner fra Totak til Bandak, og underveis tar opp den store sideelva Vinjeåi. Fra innsjøsystemet Bandak-Kviteseidvatn-Flåvatn renner Eidselva videre ned til Norsjø. Mellom øst- og vest-vassdragene ligger to noe mindre elver, Heddøla og Bøelva (Gvarvelva), som begge munner ut i Norsjø / Heddalsvatnet. Lengst sør i fylket ligger Kragerøvassdraget, som består av flere elver som samles i innsjøen Toke og fortsetter derfra som Kammerfosselva og renner ut i havet like øst for Kragerø. Langs Telemarkskysten finnes også flere mindre elver, hvorav den største er Herreelva, som i likhet med Skienselva munner ut i Frierfjorden. I den sørvestre delen av Telemark ligger innsjøene Nisser og Fyresvatn, som begge drenerer mot sør, gjennom Nisserelva og Fyresdalsåna, som møtes like nord for fylkesgrensa til Aust-Agder og danner Nidelva, som munner ut i Skagerak ved Arendal. Lengst vest i fylket ligger de aller øverste delene av Otra (Setesdalsvassdraget), som munner ut ved Kristiansand, og helt øst i fylket ligger Siljanelva, som munner ut i innsjøen Farris i Vestfold. Liste over elver. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden. Lista er begrenset til elver med nedbørfelt over 20 km² eller middelvannføring over. Eksterne lenker. Telemark Tyrkias Grand Prix 2007. Tyrkias Grand Prix 2007 var et Formel 1-løp arrangert 24. august – 26. august 2007 på Istanbul Park i Istanbul, Tyrkia. Det var det tolvte løpet i Formel 1-sesongen 2007. Rapport. Felipe Massa vant foran Kimi Räikkönen i et lite begivenhetsrikt løp i Tyrkia. De to Ferrariene var aldri truet. VM-Leder Lewis Hamilton punkterte og kjørte av banen da det var bare noen få runder igjen, men klarte å komme seg til pit slik at han tapte kun to plasser og endte på en 5.plass. Mark Webber var den eneste som brøt løpet. De to Ferrariene gikk aldri i clinch men Kimi Raikkonen viste seg frem med å sette løpets raskeste rundetid siste runde før mål. Eksterne lenker. 2007 Tyrkia Riala. Riala er et svensk tettsted i Norrtälje kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 212 innbyggere. Söderby-Karl. Söderby-Karl er et svensk tettsted i Norrtälje kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 217 innbyggere. Östhamra. Östhamra er et svensk tettsted i Norrtälje kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 254 innbyggere. Södersvik. Södersvik er et svensk tettsted i Norrtälje kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 260 innbyggere. Skebobruk. Skebobruk er et svensk tettsted i Norrtälje kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 265 innbyggere. Grisslehamn. Grisslehamn er et svensk tettsted i Norrtälje kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 277 innbyggere. Spillersboda. Spillersboda er et svensk tettsted i Norrtälje kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 314 innbyggere. Herräng. Herräng er et svensk tettsted i Norrtälje kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 443 innbyggere. Herräng ligger cirka 40 kilometer nord for Norrtälje. Rånäs. Rånäs tettsted ses nederst i bildet, med sørlig utsikt utover innsjøen Skedviken. Rånäs er et svensk tettsted i Norrtälje kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 449 innbyggere. Rånäs er en utpreget jordbruksbygd ved sørbredden av Gavel Langsjön og nedover til nordøstbredden av innsjøen Skedviken, 5 km nordvest for tettstedet Rimbo. Området har god jordbruksmark med glaciale avsetninger av morenejord. Svanberga. Svanberga er et svensk tettsted i Norrtälje kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 443 innbyggere. Svanberga ligger cirka 10 kilometer nord for Norrtälje. Edsbro. Edsbro er et svensk tettsted i Norrtälje kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 515 innbyggere. Bergshamra. Bergshamra er et svensk tettsted i Norrtälje kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 751 innbyggere. Älmsta. Älmsta er et svensk tettsted i Norrtälje kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 924 innbyggere. Grisen og Kassen. Omslaget av den norske utgaven av "Grisen og Kassen" "Grisen og Kassen" (engelsk originaltittel "The Pig and the Box") er en pamflett skrevet i barnebokform, utgitt i 2006 og skrevet av en kanadier kjent som «MCM». Boken tar opp ulempene med DRM-teknologi, og ble skrevet som en reaksjon på «Captain Copyright», en kanadisk kampanje som skulle lære barn om opphavsrett. "Grisen og Kassen" er utgitt under en Creative Commons-lisens, noe som gjør at den fritt kan modifiseres og republiseres. Dette har gjort at boken har blitt oversatt til en rekke språk. "Grisen og Kassen" har blant annet blitt utgitt på norsk av Elektronisk Forpost Norge Hallstavik. Norrtälje i forhold til Stockholm Hallstavik er et svensk tettsted rundt Edeboviken i Norrtälje kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. Stedet ligger midt i Roslagen, ved munningen av Skeboån. I 2005 hadde tettstedet 4 530 innbyggere. Hallstavik ligger cirka 44 kilometer nordøst for Norrtälje og 60 kilometer øst for Uppsala. Stedet var lite frem til Hallsta pappersbruk ble etablert i 1915. Eierkonsernet Holmen Bruk ble i mellomkrigstiden utviklet til en betydelig produsent av avispapir og papir til magasiner i Sverige. For å transportere papiret ble det etablert en jernbane i 1977 til Hargshamn, men den er bare for godstrafikk og frakter papiret til havnen for eksport. Skuespilleren Peter Engman er fra Hallstavik. Stedet er også hjemsted for speedwayklubben Rospiggarna. Rimbo. Luftfoto av Rimbo, med innsjøen Syningen øverst og Långsjön nederst til venstre. Rimbo er et svensk tettsted i Norrtälje kommune i Stockholms län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 4 606 innbyggere. Rimbo ligger mellom innsjøene Syningen og Långsjön, cirka 20 kilometer vest for byen Norrtälje. Her åpnet jernbane mellom Uppsala og Norrtälje i 1884, og tettstedet Rimbo grodde da fram som det sentrale handelsstedet langs jernbanen. Stedet var eget kommunesenter 1914–1957, men sank i betydning da jernbanelinjene til Norrtälje og Stockholm ble nedlagt hnhv på 1960-tallet og sist i 1981. Rimbo har fortsatt noe industri. Fylkesvei 228 (Akershus). Fylkesvei 228 (Fv228) i Akershus går mellom Skogheim og Åserud i Aurskog-Høland kommune. Veien er 18,0 km lang. Eksterne lenker. 228 Tuna (Södermanland). Tuna er et svensk tettsted i Södertälje kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 210 innbyggere. Viksäter. Viksäter er et svensk tettsted i Södertälje kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 309 innbyggere. Vattubrinken. Vattubrinken er et svensk tettsted i Södertälje kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 313 innbyggere. Tettstedene Vattubrinken, Sandviken og Ekeby samt bygdene Tuna og Stjärna och Aska med omegn pleier samlet å kalles Enhörna. Området tilhører Enhörna församling og Enhörna kommunedel i Södertälje kommune. Kommunedelen Enhörna ble dannet i 1967, da Enhörna kommune ble slått sammen med Södertälje. Kommunen Enhörna ble i sin tur dannet ved en sammenslåing av kommunene Ytter- og Överenhörna i 1952. Ekeby pleier å regnes som Enhörnas administrasjonssentrum, siden hoveddelen av servicefunksjonene ligger der. Det er regelmessig bussforbindele med Södertälje daglig. I sommerhalvåret trafikkeres Sandviken og Ekensberg daglig av båter til Stockholm og Mariefred. De nærmeste jernbanestasjonene er Södertälje Syd for fjerntog, Nykvarn for regiontog og Södertälje Centrum for lokaltog. Sandviken (Södermanland). Sandviken er et svensk tettsted i Södertälje kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 338 innbyggere. Tettstedene Sandviken, Vattubrinken og Ekeby samt bygdene Tuna og Stjärna och Aska med omegn pleier å omtales med samlenavnet Enhörna. Området tilhører kommunedelen Enhörna i Södertälje kommune. Kommunedelen ble dannet i 1967, da Enhörna kommune ble slått sammen med Södertälje. Kommunen Enhörna hadde tidligere blitt dannet ved at man slo sammen kommunene Ytter- og Överenhörna i 1952. Ekeby pleier å anses som Enhörnas administrasjonssenter, siden det meste av servicetilbudet finnes her. Det er regelmessig bussforbindelse med Södertälje hver dag. I sommerhalvåret går det båter til Stockholm og Mariefred fra kaien i Sandviken og Ekensberg daglig. De nærmeste jernbanestasjonene er Södertälje Syd for fjerntog, Nykvarn for regiontog og Södertälje for lokaltog. Quedenfeldtia. "Quedenfeldtia" er en slekt av gekkoer, som kun finnes i den marokkanske delen av Atlasfjellene. De er dagaktive, men er ikke nært beslektet med daggekkoene i slekten "Phelsuma". Ekeby (Södermanland). Ekeby er et svensk tettsted i Södertälje kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 988 innbyggere. Mölnbo. Mölnbo er et svensk tettsted i Södertälje kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 1 011 innbyggere. The Arctic Dance Experience (album). "The Arctic Dance Experience" er et album med Dj Falk & The Arctic Dance Experience. Det ble utgitt i mai 2008, først som nedlasting fra nett, men i løpet av høsten også som CD på Hot Club Records (katalognummer HCR CD 2003). Alle sporene er skrevet av DJ Falk. Chilensk peso. Chilensk peso (Chil$ - "Peso chileno") er valutaen som brukes i Chile. Valutakoden er "CLP". 1 peso = 100 centavos. Valutaen ble innført i 1817, men ble i 1960 erstattet av "escudo", for så å gjeninnøres i 1975. Ved siste valutabytte var 1 peso verdt 1000 escudos. Bruk. Valutaen gis ut av "Banco Central de Chile – BCCh" som ble etablert i 1989 og har hovedkontor i hovedstaden Santiago de Chile. Hölö. Hölö er et tettsted i Södertälje kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 199 innbyggere. Pershagen. Pershagen er et tettsted i Södertälje kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 2 214 innbyggere. Pershagen blir iblant ansett for å være en bydel i den sørlige delen av Södertälje, men til tross for nærheten til byen er Pershagen et eget tettsted med sine drøyt 2 000 innbyggere. Pershagen ligger ved Hallsvikens vestre strand og domineres av villabebyggelse. På den andre siden av Hallsviken ligger bydelen Östertälje. Der går også den tidligere hovedvegen mellom Stockholm og Malmö. Järna. Järna er et svensk tettsted i Södertälje kommune i Stockholms län i landskapet Södermanland. I 2005 hadde tettstedet 6 284 innbyggere. Historie. Samhället vokste opp ved Järna stasjon på Västra stambanan, som ble åpnet i 1861. I 1913 åpnet Nyköpingsbanan. Järna hadde status som municipalsamhälle i årene 1911–1956, og var administrasjonssenter i Järna kommune, som eksisterte i årene 1952–1970. Næringsliv. Järna domineres sterkt av ulike antroposofisk inspirerte virksomheter. Den første var Mikaelsgårdens Läkepedagogiska Institut, som startet i 1935. I dag sysselsetter disse virksomhetene nesten 2000 personer, flere enn kommunen. Antroposofisk inspirerte virksomheter drives hovedsakelig innen helse, skole og omsorg, samt handel, produksjon og jordbruk. De mest kjente virksomhetene er Vidarkliniken og Kulturhuset i Ytterjärna. Begge bygningene er tegnet av Erik Asmussen. Andre kjente virksomheter er den biodynamiske møllen og bakeriet ved Saltå. Kommunikasjoner. Järna er et jernbaneknutepunkt mellom Västra stambanan og Nyköpingsbanan. Ved stasjonen stopper pendeltogene mellom Södertälje og Gnesta. Den nærmeste stasjonen i østlig retning er Södertälje Syd, der også fjerntog stopper, og den nærmeste stasjoner i vestlig retning er Mölnbo. Det er bussforbindelse med Södertälje, Hölö, Mörkö og Gnesta. Järna er også møteplass for to større veier. E4 passerer ved Järna, og "riksväg 57" har sitt østlige endepunkt her. Ingar Skaug. Ingar Skaug (født 28. september 1946 i Oslo) er konsernsjef i Wilh. Wilhelmsen. Skaug har en mastergrad i Business Administration fra Universitetet i Nürnberg, Tyskland. Før han ble utnevnt til konsernsjef i Wilh. Wilhelmsen i 2003, var han administrerende direktør i Wallenius Wilhelmsen Logistics (1999–2002) og administrerende direktør i Wilhelmsen Lines (1990–1999). Før Skaug ble ansatt i Wilh. Wilhelmsen, hadde han en rekke stillinger innen SAS fra 1975, sist som visepresident, deputy chief operating officer. Skaug har ledet Wilh. Wilhelmsen i en periode med kraftig utvikling, der selskapet har vokst fra en børsverdi på NOK 2 milliarder (2002) til nærmere NOK 11 milliarder (2007). Fylkesvei 241 (Akershus). Fylkesvei 241 (Fv241) i Akershus går mellom Tvillingtjenn og riksgrensen ved Lembruvann i Aurskog-Høland kommune. Veien er 4,8 km lang. Eksterne lenker. 241 Chilensk escudo. Chilensk escudo var valutaen i Chile i Sør-Amerika fra 1960 til 1975. Escudoen erstattet chilensk peso med kursen 1 escudo = 1000 pesos. 15 år senere ble pesoen gjeninnført med kursen 1 peso = 1000 escudo. 1 escudo ble delt inn i 100 centésimos og hadde symbolet Eº. Mynter. 1 centésimo i aluminium og 2, 5 og 10 centésimos i bronse-aluminium ble lansert i 1960. To år senere ble ½ centésimo i aluminium innført. I 1971 ble det lansert nye mynter; 10, 20 og 50 centésimos i aluminium-bronse og 1, 2 og 5-escudos i koppernikkel. 5-escudo i aluminium ble satt i produksjon i 1972. I 1974 og 1975 lanserte man 10-escudos i aluminium og 50- og 100-escudos i nikkelbronse. Alsike. Alsike er et svensk tettsted i Knivsta kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 1 682 innbyggere. Agflasjon. Agflasjon er inflasjon som følge av en økning i prisene på råvarer fra landbruket. Denne prisøkningen videreføres i stor grad over på forbruker ved hjelp av høyere matvarepriser. Begrepet ble først brukt under matvareprisøkningen mellom 2007 og 2008 og er en kombinasjon av ordene agrikultur (landbruk) og inflasjon. Prisøkningen blir ofte ført videre til konsumentene, men kan også absorberes i grossistledd. En årsak de siste årene er den økende produksjon av biobrensel som har ført til at flere jordbruksprodukter, som soyabønner og mais, ikke selges som mat noe som fører til økte priser på matproduktene. Marma. Marma er et svensk tettsted i Älvkarleby kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 304 innbyggere. Gårdskär. Gårdskär er et svensk tettsted i Älvkarleby kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 348 innbyggere. Bygdø Monolitten Idrettslag. Bygdø Monolitten Idrettslag (stiftet 29. mai 1914 som "Djerv") er et idrettslag fra Bygdøy i Oslo, som driver med badminton, fotball, håndball og innebandy. Hjemmebanen, Ferd stadion, sto ferdig i 2007. Historikk. Klubben ble stiftet 29. mai 1914 under navnet "Djerv". Året etter besluttet styret å søke opptak i Norges Fotballforbund via Kristiania Fotballkrets under navnet "Skøien Ballklubb", noe som ble innvilget i 1919. Navnet ble etter hvert endret til "Bygdø Ballklubb". 12. april 2005 slår "Bygdø Ballklubb" seg sammen med "Monolitten Idrettslag", og blir til dagens "Bygdø Monolitten Idrettslag". Klubbene fant det hensiktsmessig å slå seg sammen til en klubb fordi Monolitten ikke hadde noe seniorlag, mens Bygdø ikke hadde noe juniorlag. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Fylkesvei 322 (Hedmark). Fylkesvei 322 (Fv322) i Hedmark går mellom fylkesgrensen mellom Akershus og Hedmark ved Øysjøen, og Kisviken i Eidskog kommune. Veien er 4,5 km lang. Eksterne lenker. 322 Fylkesvei 344 (Hedmark). Fylkesvei 344 (Fv344) i Hedmark går mellom Harstad og riksgrensen ved Kulblikk i Eidskog kommune. Veien er 4,3 km lang. Eksterne lenker. 344 Fylkesvei 324 (Hedmark). Fylkesvei 324 (Fv324) i Hedmark går mellom Buåa og Mobekk i Eidskog kommune. Veien er 5,9 km lang. Eksterne lenker. 324 Fylkesvei 328 (Hedmark). Fylkesvei 328 (Fv328) i Hedmark går mellom Stangnes og Ingelsrud i Eidskog kommune. Veien er 3,3 km lang. Eksterne lenker. 328 Jan Hanvold. Jan Hanvold (født 29. april 1951) er en norsk kristen predikant og mediemisjonær. Blant annet er han grunnlegger av den kristne TV-kanalen Visjon Norge, og han er involvert i flere andre kristne mediebedrifter: Vision Bibel Center, Euro Vision Network AS og Radio Visjon . Budskapet hans er evangelisk kristent, og har hovedvekt på Jesus Kristus som frelser, på sterk tro på Guds mirakler i hverdagen. Hanvold gir også støtte til Israel og jødefolket. Hanvold drev på 1980-tallet forretninger som førte til konkurser, konkurskarantene og fengselstraff . Regnskapstallene fra Visjon Norge og Visjon Bibel Center viser at de har tatt inn omlag 175 millioner kroner gjennom innsamlinger i perioden 1999–2007, av dette over 48 millioner i regnskapsåret 2007. Hanvold har fått kritikk i media for å bruke aggressive metoder i pengeinnsamlingene. Granskninger av innsamlingene har vist at midler som er samlet inn gjennom Hanvold sine ulike prosjekter i liten grad har blitt brukt til de formål de er innsamlet for. I 2010 beskyldte Hanvold norske kristne for underslag mot Gud, og hevdet at de ved å gi mindre enn en tiendedel av inntekten sin i tiende til kristne organisasjoner underslår åtte millarder kroner årlig. Hanvold ble i 2010 omtalt som den blant norske kristneledere med høyest nettoinntekt. Til tross for mye kritikk har Hanvold mange støttespillere som berømmer hans åpenhet rundt tidligere feiltrinn, og hans evne til å reise seg. Hanvold driver bistandsarbeid i Øst-Europa med penger samlet inn via TV-kanalen. Dette blir distribuert gjennom kristen menigheter og samarbeidspartnere i de ulike landene. De siste årene har arbeidet vært fokusert på Moldova; her er det bygget opp en barnelandsby, en kristen grunnskole og et eldrehjem. Jan Hanvold er sammen med sin hustru, Inger, også pastor i den lokale menigheten Visjonskirken i Drammen. Fylkesvei 326 (Hedmark). Fylkesvei 326 (Fv326) i Hedmark går mellom Tobøl og Mobekk i Eidskog kommune. Veien er 6,7 km lang. Eksterne lenker. 326 Faustus av Riez. Faustus of Riez var en katolsk biskop av Riez (Rhegium) sør i det romerske Gallia (Provence). Han er en av de best kjente forsvarere av semipelagianismen. Han ble født mellom 405 og 410 i Britannia, og døde mellom 490 and 495. Intet er kjent fra hans oppvekst eller utdannelse. Noen mener at han var jurist, men at han under påvirkning fra sin fromme mor oppgav det verdslige liv og ble munk på Lérins. Her ble han presteviet, og i 432 valgt til abbed etter Maximus, som var blitt biskop av Riez. Hans tid som abbed varte i 20 eller 25 år, og han fikk ry på seg som en fremragende predikant og streng asket. Etter Maximus' død etterfulgte Faustus ham som biskop av Riez. Han endret ikke livsstil, og grunnla en rekke klostre i bispedømmet. Han ble aktiv i tidens teologiske diskusjoner, og ble en sterk motstander av arianismen i alle dens varianter, ikke minst makedonianismen. Faustus av Riez inntok de samme standpunkter som Johannes Cassianus og Vincens av Lérins om nåden og den frie vilje, men dette var et standpunkt som senere ble avvist og fordømt som semipelagianisme på Synoden i Orange etter hans død, i 529. Hans teologiske oppfatninger gjorde at kong Euric av visigoterne la ham for hat. Kong Euric hadde erobret store deler av det sørlige Gallia, og fordrev Faustus fra hans bispesete. Tiden i eksil varte i åtte år. Etter kong Eurics død vendte han tilbake som leder av bispedømmet Riez. Han forble på sin post til sin død. Pristurus. "Pristurus" er en slekt av dagaktive gekkoer. I motsetning til de fleste andre gekkoer legger de bare ett egg om gangen. Halen er ofte krøllet opp over ryggen, og brukes til å kommunisere med artsfrender. Hannene har en kam av skjell langs toppen av halen. De fleste artene lever i Sør-Arabia, og på Afrikas horn og Sokotra. Det er bare to arter som finnes utenfor dette området. "P. rupestris" har en flekkvis utbredelse fra Etiopia og Somalia til Jordan og Iran. I 2006 ble "P. adraensis" beskrevet fra Mauritania 4700 km vest for alle tidligere kjente lokaliteter for "Pristurus". Fylkesvei 277 (Akershus). Fylkesvei 277 (Fv277) i Akershus går mellom Fetsund bru og Bjanes i Fet kommune. Veien er 2,9 km lang. Eksterne lenker. 277 Häggeby och Vreta. Häggeby och Vreta er et svensk tettsted i Håbo kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 219 innbyggere. Krägga. Krägga er et svensk tettsted i Håbo kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 238 innbyggere. Söderskogen. Söderskogen er et svensk tettsted i Håbo kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 363 innbyggere. Råby. Råby er et svensk tettsted i Håbo kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 879 innbyggere. Slottsskogen. Slottsskogen er et svensk tettsted i Håbo kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 1 431 innbyggere. Novair. Novair, eller Nova Airlines AB, er et svensk charterflyselskap. Selskapet er en del av Kuoni Travel Group, og et søsterselskap av reiseselskapet Apollo. I vintersesongen opererer selskapet flyruter til Kanariøyene, Egypt, India, Thailand og Vietnam. Om sommeren flyr Novair til Bulgaria, Hellas og Kypros. Novair har tre baser, på Gardermoen (Oslo), Arlanda (Stockholm) og Landvetter (Göteborg) Historie. Selskapet ble etablert i 1997, og fløy først mellom Stockholm og Kanariøyene, i tillegg til Phuket i Thailand. Disse rutene ble operert på vegne av Apollo reiser. Til å begynne med ble rutene fløyet med Boeing 737 på kortdistanse, og Lockheed L-1011 (Tristar). I 2004 fikk selskapet levert to Airbus A321-200, og ytterligere en Airbus A321-200 ble levert i 2005. Fram til 2007 opererte også Novair to Airbus A330-200. I dag wetleases en Airbus A330-200 fra det portugisiske flyselskapet Orbest i vintersesongen. Disinflasjon. Disinflasjon er en situasjon hvor inflasjonen har synkende veksttakt, og beskriver hvor mye stigningstallet endrer seg i negativ retning. Det må ikke forveksles med deflasjon, som er et mål for prisreduksjon. Ved disinflasjon vil prisene fortsatt stige, men med en stadig lavere inflasjonsrate. Dette oppstår typisk under en resesjon, når det selges mindre varer som følge av svekket kjøpekraft hos forbrukere, og produsentene/bedriftene ikke er i stand til å overføre økte innkjøpspriser på konsumentene. Bärby. Bärby er et svensk tettsted i Uppsala kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 215 innbyggere. Vårdsätra. Vårdsätra er et svensk tettsted i Uppsala kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 230 innbyggere. Läby. Läby er et svensk tettsted i Uppsala kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 230 innbyggere. Läby ligger cirka 25 kilometer nord for Uppsala. Skölsta. Skölsta er et svensk tettsted i Uppsala kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 281 innbyggere. Ramstalund. Ramstalund er et svensk tettsted i Uppsala kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 313 innbyggere. Håga. Håga er et svensk tettsted i Uppsala kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 317 innbyggere. Håga ligger cirka fire kilometer vest for Uppsala. Gunsta. Gunsta er et svensk tettsted i Uppsala kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 371 innbyggere. Gåvsta. Gåvsta er et svensk tettsted i Uppsala kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 398 innbyggere. Ytternäs och Vreta. Ytternäs och Vreta er et svensk tettsted i Uppsala kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 405 innbyggere. Järlåsa. Järlåsa er et svensk tettsted i Uppsala kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 451 innbyggere. Old Scatness. Ruiner av rundhus på Old Scatness Old Scatness (hovednavnet er av norrøn opprinnelse) er et arkeologisk sted på Shetland som består hovedsakelig av funn fra bronsealderen og til middelalderen, og fra henholdsvis piktisk og norrøn bosetning. Det har vært bosetning på Old Scatness i tusener av år og hvor hver ny generasjon har lagt sine bygninger og etterlevninger i lag på de eldre og tidligere. Et broch (rundhus) ble oppdaget i 1975 under byggingen av en ankomstvei til den nærliggende flyplassen Sumburgh Airport. Rundhuset har blitt datert tilbake jernalderen, til mellom 400 til 200 f.Kr. Siden 1995 har forskere og studenter fra Universitet i Bradford, profesjonelle arkeologer og lokale frivillige drevet utgravninger ved stedet og katalogisert funnene. Et hovedmål ved prosjektet er å undersøke de endrete mønstrene for utkomme i området som historisk sett var et av de mest fruktbare på Shetland. Etterlatenskaper fra sen middelalder og tidlig moderne tid blir undersøkt med samme flid som forhistorisk materiale. Således er det avdekket deler av husmannsplass fra 1800-tallet, en møddinghaug fra 1600-tallet, en piktisk bygning med rom dannet av steintrapper rundt et sentralt rom, som eikene på et hjul, og spor av et rundtårn fra jernalderen, kjent som broch, noe som kun er funnet i Skottland og på det nordlige, tidligere norske øyene som Hebridene og Shetland. Disse rundhusene synes å ha blitt delvis bygget som forsvarsanlegg og delvis som statussymbol for en samfunnselite. Utgravningene er administrert av stiftelse "Shetland Amenity Trust" og finansiert fra en rekke kilder, blant annet fra British Academy. Utgravningsprosjektet ("The Old Scatness Broch/Jarlshof Environs Project", se lenke nedenfor) består av en undersøkelse av stedene og monumentene på sørenden av Shetland og en omfattende utgravning og prøvetaking fra de tidligere bosetningen i Old Scatness. Arbeidet har vist at utgravningsstedet, over fire meter høyt og 80 meter i diameter, har vært bosatt i 3000 år. Steve Dockrill og Julie Bond fra Bradford leder prosjektet. Interesserte kan besøke utgravningene i helgene i den tiden prosjektet pågår. Knutby. Knutby er et svensk tettsted i Uppsala kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 534 innbyggere. Knutby ligger cirka 40 kilometer øst for Uppsala Knutby ble satt på kartet i 2004 med den såkalte Knutby-saken, der frikirkepastoren Helge Fossmo ble dømt til livsvarig fengsel. Skyttorp. Skyttorp er et svensk tettsted i Uppsala kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 664 innbyggere. Almunge. Almunge er et svensk tettsted i Uppsala kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 691 innbyggere. Länna. Länna er et svensk tettsted i Uppsala kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 698 innbyggere. Länna ligger cirka 20 kilometer øst for Uppsala. Lövstalöt. Lövstalöt er et svensk tettsted i Uppsala kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 982 innbyggere. Lövstalöt ligger cirka tolv kilometer nord for Uppsala. Vänge. Vänge er et svensk tettsted i Uppsala kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 1 245 innbyggere. Vänge ligger cirka femten kilometer vest for Uppsala. Tidligere, før 1995 het tettstedet Brunna. Vattholma. Vattholma er et svensk tettsted i Uppsala kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 1 413 innbyggere. Vattholma ligger cirka tyve kilometer nord for Uppsala. Bälinge. Bälinge er et svensk tettsted i Uppsala kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 2 166 innbyggere. Bälinge ligger cirka femten kilometer nord for Uppsala. Björklinge. Björklinge er et svensk tettsted i Uppsala kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 3 186 innbyggere. Björklinge ligger cirka tjue kilometer nord for Uppsala, og ca. 4 km vest for motorvegen, (E4). Riksvegen mellom Uppsala og Gävle har i århundrer gått gjennom Björklinge 17. oktober 2007 åpnet den nye motorvegen fra Uppsala nordover mot Gävle, og dermed går ikke «riksvegen» lenger gjennom tettstedet Björklinge. Björklinge ligger ved og på en stor rullestenås). Umiddelbart øst for tettstedet ligger innsjøen Långsjön. Den strekker seg fem kilometer nordover og er knapt en kilometer bred. Det er en kildevanninnsjø med god vannkvalitet. 60. breddegrad går ved "Drälinge", ca. 4 km sør for Björklinge kirke. Storvreta. Storvreta er et svensk tettsted i Uppsala kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 6 083 innbyggere. Storvreta ligger cirka femten kilometer nord for Uppsala. Storvreta er i dag Uppsala kommunes tredje største tettsted (etter Uppsala og Sävja). Stedet er kjent for innebandyklubben Storvreta IBK. Klubbens A-lag spiller i den svenske toppserien. På stedet finnes det barnehage, grunnskole, eldreomsorg, restaurant, dagligvarebutikker og andre servicetilbud. På 1980-tallet ble store deler av Storvreta bygd ut, med blant annet de to boligområdene "Adolfsberg" og "Lyckebo". Også på 1990-tallet gjennomgikk stedet store forandringer. Da ble sentrum ombygd, og man fikk et nytt bibliotek. Skandinavias største reggaefestival, Uppsala Reggae Festival, ble i 2003 arrangert ved Ekeby Qvarn like utenfor Storvreta. Sävja. Sävja er et svensk tettsted i Uppsala kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 9 414 innbyggere. Reflasjon. Reflasjon er en situasjon hvor det blir iverksatt tiltak for å bringe den økonomiske situasjonen tilbake til et tidligere eller normalt nivå, i form av økt etterspørsel eller sysselsetting. I pengepolitikken brukes det om sentralbankers virkemidler, som enten vil være å øke pengemengden (bedre likviditeten i markedet), eller å øke inflasjonen ved hjelp av styringsrenten etter en periode med uønsket deflasjon. I finanspolitikken brukes det om myndigheters innføring av skatte- og/eller avgiftslette for å lette på det økonomiske presset. Reflasjon er et vanlig mottiltak ved deflasjon, i motsetning til disinflasjon som brukes ved uønsket høy inflasjon. I mellomkrigstiden ble det foretatt aktiv inflasjonsstyring som pengepolitisk tiltak mot deflasjonen og nedgangsperioden på den tiden. Småskrikørn. Småskrikørn er et sjeldent syn i Norge, der den eventuelt bare kan sees på trekk. De viktigste hekkeområdene ligger i Øst-Europa. Det latinske navnet er "Aquila Pomarina". Cecilie Høigård. Cecilie Høigård (født 27. desember 1943 i Lom i Gudbrandsdalen) er en norsk kriminolog. Hun er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Det juridiske fakultet (UiO), Universitetet i Oslo. Hun har særlig forsket på miljøet av rusmisbrukere, prostituerte og taggere i Oslo. Hun er oppvokst på Tåsen i Oslo. Hennes far, Einar Høigård, tok sitt liv i tysk fangenskap en måned før hun ble født. Hun hun var den første i Norge til å ta magistergraden på Institutt for kriminologi og rettssosiologi i 1971, og ble utnevnt til professor i kriminologi i 1988. På 1970-tallet kartla hun sammen med kollega Liv Finstad kvinner i prostitusjonsmiljøet i Oslo, noe som resulterte i flere bøker som til slutt dannet grunnlag for spillefilmen Hard asfalt fra 1982. Fra 1980-tallet har Høigård gjort undersøkelser av grafittimiljøet i Oslo gjennom kriminalstatistikk, pressedekning og politiske debatter. Hun utga i 2002 boka Gategallerier. I følge Høigård er «Utviklingen av graffitikontrollen er et lærestykke i hvordan utstøting og kriminalitet kan skapes» Hun hadde rollen som seg selv i filmen "Streker som samfunnet hater" (2005). Hun mottok Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo i 2004 begrunnet av juryen med at hun var en «usedvanlig allsidig forskningsformidler» Zouping. Zouping (kinesisk: 邹平县; pinyin: "Zōupíng Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.Det ligger under byprefekturet Binzhou. Befolkningen i 1999 var på 684.079. Kulturminner. Det arkeologiske funnstedet Dinggong ("Dinggong yizhi") ble i 2006 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 308 løper gjennom området. Den begynner i Qingdao i Shandong og fører via Jinan til Shijiazhuang i Hebei. Eksterne lenker. Zouping Linshu. Linshu (kinesisk: 临沭县; pinyin: " Línshù Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.Det ligger under byprefekturet Linyi. Befolkningen i 1999 var på 612.853. Samferdsel. Kinas riksvei 327 løper gjennom området. Den fører Heze i Shandong til Lianyungang i Jiangsu. Eksterne lenker. Linshu Boxing. Boxing (kinesisk: 博兴县; pinyin: " Bóxīng Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Binzhou. Befolkningen i 1999 var på 462.561. Fylket har en betydelig katolsk minoritet. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Eksterne lenker. Boxing Ling. Ling (kinesisk: 陵县; pinyin: " Líng Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.Det ligger under byprefekturet Dezhou. Befolkningen i 1999 var på 537.785. Samferdsel. Kinas riksvei 104 løper også gjennom fylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Eksterne lenker. Ling Wucheng (Dezhou). Wucheng (kinesisk: 武城县; pinyin: " Wǔchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Dezhou. Befolkningen i 1999 var på 365.217. Eksterne lenker. Wucheng Qihe. Qihe (kinesisk: 齐河县; pinyin: " Qíhé Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.Det ligger under byprefekturet Dezhou. Befolkningen i 1999 var på 595473. Samferdsel. Kinas riksvei 308 løper gjennom området. Den begynner i Qingdao i Shandong og fører via Jinan til Shijiazhuang i Hebei. Eksterne lenker. Qihe Ningjin (Dezhou). Ningjin (kinesisk: 宁津县; pinyin: " Níngjīn Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.Det ligger under byprefekturet Dezhou. Befolkningen i 1999 var på 444.038. Eksterne lenker. Ningjin Guangrao. Guangrao (kinesisk: 广饶县; pinyin: " Guǎngráo Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.Det ligger under byprefekturet Dongying. Befolkningen i 1999 var på 470.198. Kulturminner. Hovedhallen til Guandi-tempelet i Guangrao ("Guangrao Guandi miao dadian", 广饶关帝庙大殿) og Fujia-funnstedet (傅家遗址, "Fujia yizhi") står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Guangrao Kenli. Kenli (kinesisk: 垦利县; pinyin: " Kěnlì Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.Det ligger under byprefekturet Dongying. Befolkningen i 1999 var på 211.444. Eksterne lenker. Kenli Dingtao. Dingtao (kinesisk: 定陶县; pinyin: " Dìngtáo Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Heze. Befolkningen i 1999 var på 577.597. Fylket tilsvarer territorielt omtrent den kinesiske oldtidsstaten Cao, en vasallstat under Zhoudynastiet. Fotnoter. Dingtao Chengwu. Chengwu (kinesisk: 成武县; pinyin: " Chéngwǔ Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.Det ligger under byprefekturet Heze. Befolkningen i 1999 var på 622.871. Eksterne lenker. Chengwu Juancheng. Juancheng (kinesisk: 鄄城县; pinyin: " Juànchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.Det ligger under byprefekturet Heze. Befolkningen i 1999 var på 748.181. Eksterne lenker. Juancheng Dongming. Dongming (kinesisk: 东明县; pinyin: " Dōngmíng Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Heze. Befolkningen i 1999 var på 677.563. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Fotnoter. Dongming Weishan (Jining). Weishan (kinesisk: 微山县; pinyin: " Wēishān Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.Det ligger under byprefekturet Jining. Befolkningen i 1999 var på 677.893. Mye av Weishansjøen ligger i fylket. Samferdsel. Kinas riksvei 104 løper også gjennom fylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Eksterne lenker. Weishan Sishui. Sishui (kinesisk: 泗水县; pinyin: " Sìshuǐ Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Jining. Befolkningen i 1999 var på 590.326. Kulturminner. Bian-broen (卞桥, "Biànqiáo") ble i 2006 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 327 løper gjennom området. Den fører Heze i Shandong til Lianyungang i Jiangsu. Eksterne lenker. Sishui Yutai. Yutai (kinesisk: 鱼台县; pinyin: " Yútái Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.Det ligger under byprefekturet Jining. Befolkningen i 1999 var på 445.582. Eksterne lenker. Yutai Junan. Junan (kinesisk: 莒南县; pinyin: " Jǔnán Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Linyi. Befolkningen i 1999 var på 986.661. Kulturminner. Det tidligere hovedkvarteret til den 115. divisjon av Den åttende rutearmé ("B'alujun yiyiwu shisi lingbu jiuzhi", 八路军一一五师司令部旧址) under perioden 1941-1945 ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner). Eksterne lenker. Junan Mengyin. Mengyin (kinesisk: 蒙阴县; pinyin: " Méngyīn Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.Det ligger under byprefekturet Linyi. Befolkningen i 1999 var på 524.565. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Eksterne lenker. Mengyin Pingyi. Pingyi (kinesisk: 平邑县; pinyin: " Píngyì Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Linyi. Befolkningen i 1999 var på 976.322. Administrative enheter. Pingyi består av 14 storkommuner og to kommuner. Storkommuner: Pingyi, Zhongcun, Bianqiao, Tongshi, Difang, Zhengcheng, Baiyan, Wenshui, Baotai, Bolin, Wutai, Liuyu, Fengyang, Linjian. Samferdsel. Kinas riksvei 327 løper gjennom området. Den fører Heze i Shandong til Lianyungang i Jiangsu. Eksterne lenker. Pingyi Yinan. Motiv med en forfedrehall, Yinan Yinan (kinesisk: 沂南县; pinyin: " Yínán Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Linyi. Befolkningen i 1999 var på 896.467. Oppfinneren og militærstrategen Zhuge Liang (181-234) stammet herfra. Kulturminner. Beizhaigravene ("Beizhai muqun", 北寨墓群) ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Yinan Liangshan (Jining). Liangshan (kinesisk: 梁山县; pinyin: " Liángshān Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Jining. Befolkningen i 1999 var på 705.778. Innen dette fylket ligger fjellet Liang Shan (samme navn som fylket). Området er settingen for den kinesiske klassiske romanen "Fortellinger fra myrlandet". Samferdsel. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou, Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Kinas riksvei 220 løper gjennom området. Den går fra Binzhou i Shandong til Zhengzhou i Henan. Eksterne lenker. Liangshan Ungkaren 20 vs. 40. "Ungkaren 20 vs. 40" var en variant av Ungkaren og ble sendt våren 2008 på TVNorge. – Påløpende sesong startet mars 2009. Ungkaren. Stig Kjos (31) var ungkaren som fikk velge mellom 8 jenter i førtiårsalderen og 7 jenter i tjueårene. Stig Kjos er salgssjef i Nova Vista og medeier i Ullensaker Golfbane. Jentene. Anette Kvamme (27, fra Olden), Anette Tonna (25, fra Oslo), Kine Victoria Hagen (21, fra Hamar), Marianne Rasmussen (26, fra Bergen), Emma Andrea Raanæs (21, fra Enebakk), Beate Tislavoll Haga (25, fra Stord) og Natalia Davadi (23, fra Trondheim). Anita Topnesvåg (41, fra Oslo), Eli Hartvigsen (41, fra Ramsund), Hilde K. Rietig (38, fra Bærum), Aina Marlén Lykke Brynildsen (41, fra Oslo), Unn Karlstad (42, fra Vinterbro), Bianca Schmidt (41, fra Asker), Jofrid H. Gjemse (37, fra Bærum) og Anita Flakk (43, fra Oslo). Finalen. Stig stod til slutt igjen med Natalia Davadi (23) fra Trondheim, og Anita Flakk (43) fra Oslo. Det var ingen tvil om at Anita hadde et godt øye til Stig, men det var alenemoren Natalia som ble valgt. Forholdet er nå over. Finalen ble vist mandag 26. mai 2008 på TVNorge. Huimin (Binzhou). Huimin (kinesisk: 惠民县; pinyin: " Huìmín Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.Det ligger under byprefekturet Binzhou. Befolkningen i 1999 var på 620 335. Huimin regnes tradisjonelt som fødestedet til militærfilosofen Sunzi fra den kinesiske oldtid. Kulturminner. Familien Weis residens ("Wei shi zhuangyuan", 魏氏庄园) ble i 1996 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Huimin Huimin (Hohhot). Huimin (回民区; pinyin: " Huímín Qū") er et distrikt i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina.Det ligger under byprefekturet Hohhot. Huimin Qingyun (Dezhou). Qingyun (kinesisk: 庆云县; pinyin: " Qìngyún Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Dezhou. Befolkningen i 1999 var på 289  986. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Eksterne lenker. Qingyun Linyi (Dezhou). Linyi (kinesisk: 临邑县; pinyin: " Línyì Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.Det ligger under byprefekturet Dezhou. Befolkningen i 1999 var på 509 846. Samferdsel. Kinas riksvei 104 løper også gjennom fylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Eksterne lenker. Linyi (Shandong) Cangshan (Linyi). Cangshan (kinesisk: 苍山县; pinyin: " Cāngshān Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.Det ligger under byprefekturet Linyi. Befolkningen i 1999 var på 1  137 651. Samferdsel. Kinas riksvei 206 løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Referanser. Cangshan Cangshan (Fuzhou). Cangshan (仓山区; pinyin: " Cāngshān Qū") er et distrikt i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Fuzhou. Eksterne lenker. Cangshan Malene. Malene er en opprinnelig dansk kortform av kvinnenavnet "Magdalene", som har opprinnelse som en gresk form av et hebraisk tilnavn med betydningen «fra Magdala». Navnet på byen Magdala har opprinnelse i det hebraiske ordet "migdal", «tårn». Utbredelse. "Malene" var et populært navn på norske jentebarn på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Yangxin (Binzhou). Yangxin (kinesisk: 阳信县; pinyin: " Yángxìn Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina.Det ligger under byprefekturet Binzhou. Befolkningen i 1999 var på 426 117. Eksterne lenker. Yangxin Yangxin (Huangshi). a>, som løper gjennom mange av fylkets landsbyer Yangxin (kinesisk: 阳新县; pinyin: " Yángxīn Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Huangshi. Befolkningen i 1999 var på 972  888. Kulturminner. Det revolusjonære minnested Longgang ("Longgang geming jiuzhi", 龙港革命旧址) ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Eksterne lenker. Yangxin Wudi. Wudi (kinesisk: 无棣县; pinyin: " Wúdì Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Binzhou. Befolkningen i 1999 var på 424 456. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Eksterne lenker. Wudi Hard Asfalt. "Hard Asfalt" er en selvbiografi skrevet av Ida Halvorsen (pseudonym), som beskriver et liv som prostituert i Oslo. Handlingen er blant annet basert på informasjon innhentet av kriminologene Liv Finstad og Cecilie Høigård ved Det juridiske fakultet (UiO). Boken ble utgitt (Pax, 1982) og senere filmatisert (1986) med Sølve Skagen som regissør og Kristin Kajander i hovedrollen som Ida Halvorsen. Fotografen Erling Thurmann-Andersen mottok fotoprisen under utdelingen av Amanda-prisen (1987). Hard Asfalt er blant annet inspirert av drabantbyen Lambertseter. Jørn Faurschou. Jørn Faurschou eller "Jorn Faurschou" (født 7. oktober 1946 i København) er en dansk filmregissør og innleser av lydbøker, skuespiller og pedagog. Biografi. Jørn Faurschou er utdannet som barnepedagog, men har også utdannelse fra Den Danske Filmskole og UCLA i Los Angeles. I 1970 stiftet han teatergruppen Turnus, som han var leder av til 1976. Siden opptrådte han bl.a. på Det Danske Teater, Det lille Teater og Teatret ved Sorte Hest. I 1977 medvirkede han i "Styrmand Karlsens flammer" i Riddersalen. I løpet av 1980-tallet viet han seg til arbeidet som regissør av blant annet dokumentarfilmer, utdannelsesfilmer, musikkvideoer, reklame- og spillefilmer. Han har blant annet regissert episoder av TV-seriene "Taxa" og "Mordkommisjonen". Jørn Faurschou er bror til skuespillerinnen Jannie Faurschou. Yonghetempelet. Yonghetempelet (kinesisk: 雍和宫, pinyin: "Yōnghégōng") i Beijing, egentlig "Fredens og harmoniens palass", er en residens som i 1744 (Qianlong-keiserens æra) ble omgjort til et lamaistisk tempel. Det er et av de største lamaistiske templer utenfor Tibet og anses som det best restaurerte tempelanlegg i Beijing. Anlegget er orientert langs nord-sør-aksen, og består av en have, flere indre palasser og forskjellige haller. Det viktigste er Den uendelige lykkes hall ("Wanfuge"), der det står en 18 meter høy statue av Buddha Maitreya utskåret av sandaltre. Trestammen er 26 meter høy, om åtte meter er under gulvnivået. Høydens tverrsum er åtte (kinesisk lykketall). Statuen var en gave fra den syvende Dalai Lama til Qianlong-keiseren. Tempelet overlevde Kulturrevolusjonens ødeleggelser fordi statsminister Zhou Enlai engasjerte seg for at det skulle skånes fra rødegardistenes herjinger. Det ble gjenåpnet for almenheten og religiøs kult i 1981. Hongkong internasjonale lufthavn. Hong Kong International Airport (kinesisk: 香港國際機場) er hovedflyplassen i Hongkong. Den er også kjent som Chek Lap Kok Airport, fordi den ligger på øya Chek Lap Kok, i tillegg til å skille den fra den nedlagte Hong Kong Airport (Kai Tak). Flyplassen åpnet i 1998 og erstattet da den gamle Kai Tak-flyplassen. Flyplassen er åpen hele døgnet og er en av verdens største regnet i antall passasjerer og i frakt. I 2007 betjente den 47 millioner passasjerer og 3.7 millioner tonn frakt. Flyplassen er hovedbase for selskapene Cathay Pacific, Dragonair, Hong Kong Express Airways, Hong Kong Airlines og Air Hong Kong. Terminal 2. Terminal 2 er bare for innsjekking. Alle utganger, transfer og ankomst finnes i Terminal 1. The One Eyed Soldiers. "The One Eyed Soldiers" er en engelskspråklig action-, eventyr- og kriminalfilm fra 1966 regissert av John Ainsworth. Hovedrollene spilles av Dale Robertson og Luciana Paluzzi. Filmen er en samproduksjon mellom Jugoslavia, Storbritannia, USA og Italia. Handling. I en Jugoslavisk by faller en mann ned fra et kirketårn mot en skrekkslagen menneskemengde. Mannen er Dr. Charles Berens (Boza Drinic) og før han dør klarer han si "18 juli! The One Eyed Soldiers". Politisjef Ferrer (Andrew Faulds) ankommer stedet tidsnok til å høre hans siste ord, men er ikke klar over at ordene er nøkkelen til stedet hvor en kjempeskatt er gjemt. Jakten og drapet på dr Berens har blitt observert av Zavo (Guy Deghy), som er litt mer enn en tilfeldig forbipasserende. Hendelsen fører til en rekke nervepirrende og livstruende episoder, og etterhvert blir Berens datter, Gava (Luciana Paluzzi), trukket inn i saken da forfølgerne tror at nøkkelen til skatten nå er hos henne. Den amerikanske journalisten Richard Owen (Dale Robertson), som også var vitne til hendelsen, blir også trukket inn i intrigene. Det viser seg snart at de blir forfulgt av en sadistisk dverg ved navn Antonio (Mile Avramovic) som tidligere var agent for tyske SS. Om filmen. Filmen gikk rett på video i Norge og ble utgitt ca 1982. Filmen ble utgitt på DVD i 2006. Pengenøytralitet. Pengenøytralitet er ideen om at en endring i pengemengden bare påvirker nominelle variabler i økonomien, slik som priser, lønninger og valutakurser. Realstørrelser som BNP, sysselsetting og konsum blir altså ikke påvirket. Dette er en viktig idé innen klassisk økonomi, og er relatert til klassisk dikotomi. Pengenøytralitet innebærer at sentralbanker ikke kan påvirke realøkonomien ved å trykke penger. En økning i pengetilbudet vil da umiddelbart utlignes av en tilsvarende økning i priser og lønninger. Sølve Skagen. Sølve Skagen (født 17. februar 1945) er en norsk filmskaper, kjent fra flere regiansvar. "Solens sønn og månens datter" (NRK, 1993), "Brun bitter" (1988) der han også hadde manus og "Hard Asfalt" (1986). "Ja, vi elsker" (1983), sammen med Malte Wadman og Andrew Szepessy. Med Walman hadde han regien for de dokumentariske arbeiderfilmene "Bravo! Bravo!" (1979) som han også produserte, "Tvers igjennom lov" (1979), "Hvem eier Tyssedal?" (1975). Hans debut kom med kortfilmen "Sightseeing" (1973). Han leder i dag registudiet ved Filmskolen, Lillehammer, og er bror til forfatteren Kaj Skagen. Den lysende sti. Den lysende sti (Sendero Luminoso) var en gerilja-bevegelse som holdt til i Latin-Amerika, spesielt i Peru. Geriljaens ideologiske orientering bygde på teoriene til Marx, Lenin og Mao, og den var aktiv til langt utpå 1990-tallet. Sendero Luminoso ville at det bestående samfunnet skulle fullstendig ødelegges, fordi det var urettferdig, og at et nytt paradis skulle bygges på jorden. Geriljalederen het Abimael Guzman, og han kalte seg «kommunismens fjerde sverd». Blant mange fattige fremstod han som en religiøs profet. Abimael Guzman ble tatt til fange i september 1992. Delingsmodellen. Delingsmodellen er en tidligere modell fra skattereformen av 1992, for beregning av personinntekt og -beskatning i næringsvirksomheter, såkalte deltakerliknende selskaper. Den gikk ut på at det for aktive eiere/deltakere, med en eierandel eller overskuddsrett på større enn 2/3, skulle beregnes personinntekt av overskuddsandelen i tillegg til alminnelig inntekt. Modellen ble avviklet i forbindelse med skattereformen 2004-2006. Den ble erstattet av deltakermodellen, som er et ledd i skjermingsmetoden, som trådte i kraft den 1. januar 2006. Sinan Al-Shibibi. Sinan al-Shibibi (høyre) sammen USAs handelsminister Don Evans. Dr. Sinan Al-Shibibi (arabisk: سينان الشبيبي) (født 1. juli 1944) er en irakisk økonom. Han er sentralbanksjef i Iraks sentralbank. Han har en mastergrad i økonomi fra University of Manchester (1971) og doktorgrad i økonomi fra University of Bristol (1975). Før han begynte å jobbe i sentralbanken har han bl.a. jobbet som seniorøkonom i FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD) fra 1980 til 2001. Før dette jobbet han i Iraks planleggingsministerium (1977–80) og oljeministeriet fra 1975–77. Al-Shibibi er gift og har to barn. I tillegg til arabisk snakker han flytende engelsk og noe fransk. Triora. Triora er en liten landsby og kommune i fjellene Alpi Maritime i Liguria-regionen, i Italia. Byen har ca. 250 innbyggere, men nærmere 1 000 i sommerhalvåret. Sylfest. Sylfest er en norsk form av mannsnavnet "Silvester", som har opprinnelse i latinske "silvester", «fra skogen». "Sølfest" og "Sölfest" er varianter av navnet. Utbredelse. "Sylfest" er et svært sjeldent navn, og er svært lite brukt utenfor Norge. Formene "Sølfest" og "Sölfest" er enda sjeldnere. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Littorio-klassen. Littorio-klassen var en italiensk slagskipsklasse, i enkelte kilder også angitt som Vittorio Veneto-klassen. Klassen var de første slagskipene Italia bygde etter den første verdenskrig, og ble utviklet som et motstykke til den franske Dunkerque-klassen i det som kan betegnes som et flåtekappløp mellom Italia og Frankrike i mellomkrigstiden. Littorio-klassen førte igjen til at Frankrike bygde Richelieu-klassen. Littorio-klassen var banebrytende på mange områder og hadde mange originale attributter. Sidepanseret var vinklet 11° og bestod lagvis fra utsiden av overflateherdet stål, mellomrom, ett settherdet Krupp panserbelte, tre, kledning og innenfor med litt mellomrom to vegger for å beskytte mot splinter, den innerste vinklet motsatt vei. Beskyttelsen mot torpedoer var svært original. Skipet hadde et tykt avrundet torpedoskott med et langsgående rør. Dette røret hadde en diameter på og tykke vegger og var fylt med væske. Meningen var at røret skulle kollapse ved et torpedotreff og absorbere det meste av eksplosjonen mens det avrundede torpedoskottet stengte inne det som var igjen av kinetisk energi og splinter. Hovedbestykningen bestod av ni 50-kalibrede 381 mm kanoner i tre triple kanontårn. Disse kunne skyte et panserbrytende prosjektil på med en utgangshastighet på med en rekkevidde på opptil. «Littorio» var det første italienske slagskipet som ble utstyrt med radar, i september 1941. Italias Grand Prix 2007. Italias Grand Prix 2007 var et Formel 1-løp arrangert 7. september – 9. september 2007 på Autodromo Nazionale Monza i Italia. Det var det trettende løpet i Formel 1-sesongen 2007. Rapport. Fernando Alonso og Lewis Hamilton førte an McLaren til dobbeltseier på Monza foran Kimi Räikkönen. Felipe Massa måtte bryte løpet tidlig med tekniske problemer på sin Ferrari. Hamilton og Massa hadde en kamp i første sving som ble etterforsket av løpsledelsen men disse valgte å avfeie saken som en raceincident. David Coulthard kjørte ut tidlig i løpet slik at safetycar måtte på banen å samle feltet. Begge de to McLaren-bilene var på en to-stopp strategi mens Kimi Räikkönen i sin Ferrari var på en noe overraskende en-stopper. Dette overrasket mange og ga løpet en ny brodd, men de to McLaren-bilene var allikevel for raske. Räikkönen kom seg forbi Hamilton på grunn av nevnte strategi men ble raskt tatt igjen og forbikjørt uten videre kamp. Eksterne lenker. 2007 Joseph Kittinger. Joseph William Kittinger II (født 27. juli 1928 i Tampa, Florida) er en tidligere pilot og offiser i US Air Force. Han er mest kjent for å inneha og ha innehatt flere verdensrekorder innen fallskjermhopp og fritt fall, og for sine elleve måneder i fangenskap i Hanoi Hilton under Vietnamkrigen. Tidlig liv. Han vokste opp i Tampa og Orlando, Florida og fikk sin utdannelse ved University of Florida. I mars 1949 vervet han seg til US Air Force. I mars 1950 fikk han graden fenrik, og fra 1950-1953 var han stasjonert i Vest-Tyskland som pilot i "86. Fighter-Bomber Wing". I 1954 ble han forflyttet til Holloman Air Force Base i New Mexico. Kittinger fløy observasjonsflyet da oberst John Stapp satte fartsrekord med sin rakettslede i 1955. Stapp var imponert over Kittingers ferdigheter som pilot, og anbefalte ham senere for romfartsarbeid. Kittinger ble testpilot for Prosjekt Man High, et program for å studere kosmisk stråling, astronaututvelgelse og trening, fysiologisk observasjon og påkjenning ved store høyder. I 1957 satte han høyderekord med varmluftsballong med 29 500 m. For dette ble han tildelt Distinguished Flying Cross. Prosjekt Excelsior. Kittinger ved en av "Excelsior"-gondolene I 1958 flyttet Kittinger, nå kaptein, videre til Wright-Patterson Air Force Base i Ohio og Prosjekt Excelsior, et prosjekt med mål å sende mennesker ut i verdensrommet. En del av dette prosjektet var å teste nødutskytninger fra stor høyde. I alt tre testhopp ble utført av Kittinger fra varmluftsballong. Det første, fra 23 297 m endte nesten i tragedie da en feil ved Kittingers utstyr førte til at han besvimte. Selvutløseren i fallskjermen gjorde at han kom fra det i live. Uten noen til å styre fallskjermen roterte Kittinger ukontrollerbart rundt i en fart beregnet til 120 rpm, og g-krefter opp mot 22 ganger jordens tyngdekraft, også det rekord. Tre uker etter hadde han sitt første vellykkede hopp, denne gang fra 22 769 m. Det tredje hoppet skjedde 16. august 1960 fra 31 330 m, ny høyderekord for varmluftsballong. Med en liten bremseskjerm falt han i 4 min 36 sekund, rekord for lengste frie fall, før han utløste fallskjermen ved ca 5 500 m. Toppfarten var ca 988 km/t. Under hoppet falt Kittinger gjennom temperaturer så lave som -80°C. En feil i hansken på Kittingers romdrakt gjorde at hånda hans hadde svulmet opp til det dobbelte av normal størrelse. I tillegg til ballongrekorden, satte Kittinger nye rekorder for høyeste fallskjermhopp, lengste hopp med bremseskjerm (totalt 14 minutter) og høyeste fart for et menneske gjennom atmosfæren. President Eisenhower tildelte Kittinger Harmon Trophy for sin innsats. Han fikk også en ekegren på sitt Distinguished Flying Cross. Videre karriere. Tilbake på Holloman flybase var han med på "Prosjekt Stargazer" 13.-14. desember 1962. Med astronomen William C White tok han en varmluftsballong opp til 20 055 m og tilbrakte 18 timer der for å utføre diverse observasjoner. Senere tjenestegjorde han i tre perioder i Vietnamkrigen, med totalt 483 flyoppdrag. De to første periodene fløy han A-26 Invader, og den tredje perioden F4 Phantom II. 11. mai 1972, rett før slutten på hans tredje periode ble han skutt ned, og han satt 11 måneder i det beryktede «Hanoi Hilton». Kittinger fortsatte sin karriere i flyvåpenet og pensjonerte seg som oberst i 1978. Fortsatt interessert i ballonger ble han den første til alene å krysse Atlanterhavet 14.-18. september 1984. Han har også deltatt flere ganger i Gordon Bennett Cup, verdens eldste varmluftsballongløp. I 1997 ble han innlemmet i National Aviation Hall of Fame i Dayton, Ohio. Samme år ble han hedret av Civil Air Patrol som omdøpte sin TX-352-skvadron i hans navn. En egen utstilling om hans fallskjermhopp ble innviet 6. april 2008 ved Smithsonian Institutions luft- og romfartsmuseum. I 2012 var Kittinger delaktig i Felix Baumgartners prosjekt Red Bull Stratos der Baumgartner hoppet i fallskjerm fra 39 km høyde. Baumgartner slo dermed Kittingers rekord i fallskjermhopp fra største høyde. Visdomstann. Visdomstennene er de tredje jekslene og dukker som regel opp i en alder fra 17 til 25. De blir som regel trukket hvis de kommer i konflikt med andre tenner. De fleste mennesker har fire visdomstenner, men det er mulig å ha flere eller færre. Erling Vidkunsson. Erling Vidkunsson (1293–1355) var en ridder (adelsmann av bjarkøyætta). Etter at den norske kongeætta (Hårfagreætten eller Sverreætten) døde ut i 1319 var han den mektigste mannen i Norge og ble på hirdstevnet i 1323 drottsete så lenge Magnus Eriksson var mindreårig frem til 1332. Erling Vidkunsson var sønn av Vidkun Erlingsson og arvet Bjarkøygodset fra onkelen sin, Bjarne Erlingsson. Han arvet Stovrheim etter mora, og kjøpte senere Giske. Med Erling Vidkunsson døde bjarkøyætta ut på mannssiden. Navnet (farsnavnet) blir også stavet "Vidkunssøn". Belgias Grand Prix 2007. Belgias Grand Prix 2007 var et Formel 1-løp arrangert 14. september – 16. september 2007 på Circuit de Spa-Francorchamps i Belgia. Det var det fjortende løpet i Formel 1-sesongen 2007. Rapport. Ferraris Kimi Räikkönen vant Belgias Grand Prix foran teamkompis Felipe Massa, og tok med dette sin tredje strake seier på Spa-Francorchamps. Fernando Alonso tok en tredjeplass og knappet med dette innpå i mesterskapet på sin kollega Lewis Hamilton. Eksterne lenker. 2007 Gro. Gro er et norsk og dansk kvinnenavn med opprinnelse i det norrøne verbet "gróa", «å gro». "Gróa" var den norrøne, "Gro" den gammeldanske og "Groa" den gammesvenske formen av navnet. Navnet er kjent i runeinskripsjoner som "krua" og "kRrua". Groa var en volve i norrøn mytologi. Utbredelse. "Gro" var et populært navn på norske jentebarn i 1950-, 1960- og 1970-årene. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Dronning Dagmars død. Dronning Dagmars død er en dansk ballade som er blitt kjent i Norge gjennom Anders Sørensen Vedels Hundreviseboka. Ludvig Mathias Lindeman har skrevet opp to melodier til visa, en fra Vestfold og en fra Solør. I TSB katalogen er visa typologisert som "C 6". I tillegg til Danmark ("DgF 135") er visa også kjent i Sverige og på Færøyene. Innhold. Dronning Dagmar ligger i barnseng, men fødselen kommer ikke i gang. Det blir sendt bud på kongen, men han kommer for sent. Dronninga er alt død. I sin sorg ber han om at Dagmar skal våkne opp igjen, og det skjer. Hun kommer med noen spådommer og gode råd før himmelens klokker kaller på henne. Bakgrunn. Det er en historisk vise som forteller om kong Valdemar Sejrs dronning Dagmars død i 1212. Mange forskere har brukt denne visa som et bevis på at folk i Norden diktet ballader allerede på begynnelsen av 1200-tallet. De mente at det ikke kunne ha gått mange år fra dødsfallet og til denne visa ble skapt, men den svenske forskeren Karl Ivar Hildeman begynte å tvile på det. I visa omtaler nemlig Dagmar Knut som sin yngste sønn, men det stemmer ikke. Kong Valdemar hadde riktignok en sønn som hette Knut, men hans mor var datter av en jarl fra Sverige, og det var aldri snakk om at han kunne bli konge. Dette var velkjent i samtiden, og Hildeman mener at den som diktet visen, ikke kan ha vært en samtidig. Han har snarere hentet kunnskapen sin fra kongegravene i Ringsted kirke. Knut ligger nemlig ved Dagmars side som om han var hennes sønn, og i omkvedet på visen blir det jo vist til graven hennes: «I Ringsted hviles dronning Dagmar». Men det betyr at visen kunne ha blitt diktet flere hundre år etter Dagmars død. Innspillinger og utgaver. Birgitte Grimstad sang visa på sin debutplate «Brigitte Grimstad» i 1966 med en dansk melodi. I 1996 sang Sinikka Langeland inn melodien fra Solør på en CD, som bilag til Norsk folkeminnelags skrift nr. 142. Den ble også utgitt separat: «Stengen var af røde guld» 1987. Hun synger den også på «Lille Rosa: Kjærlighetsballader» fra 2000. Teksten og den danske melodien står i Birgitte Grimstads bok, "Menneskeviser" fra 1972. Vostotsjnyj lufthavn. Vostotsjnyj lufthavn (russisk: "Aeroport Vostotsjnyj") er en avskjerings flystasjon som ligger i øst for byen Kursk i Kursk oblast i Russland. Wu Cheng'en. Wu Cheng'en (kinesisk: 吴承恩, pinyin: "Wú Chéng'ēn", Wade-Giles: "Wu Ch'êng-ên", født omkring 1500 i Lianshui nær Huai'an i provinsen Jiangsu i Kina, død 1582, stilnavn "Ruzhong" (汝忠), var en kinesisk forfatter under Ming-dynastiet. Han studerte ved akademiet i Nanjing. Hans hovedverk er "Reisen mot Vest", en dannelsesreise. Verket er regnet som en av de fire store romanene i klassisk kinesisk litteratur. Levned. Wu ble født i Lianshui og flyttet siden til Huaian ikke langt unna. Wus far, Wu Rui, var svært begavet men kunne ikke ta høyere studier på grunn av familiens svake økonomiske situasjon. Han virket som kunstner. Men hans interesse for boklige sysler smittet over på sønnen, som beskjeftiget seg med klassisk litteratur, folkeeventyr og anekdoter. Wu Cheng'en gikk opp til den kinesiske keiserlige eksamen flere ganger i håp om en karriere som mandarin, men bestod dem ikke. Først i moden alder kom han inn på det keiserlige universitet i Nanjing. Dermed ble han likevel embedsmann, og ble blant annet postert til Beijing og til fylket Changxing. Men han trivdes ikke med arbeidet, og sa derfor opp. Resten av livet egnet han til forfatterskap i hjembyen. Han ble en dyktig forfatter både av poesi og prosa. Han forble imidlertid fattig, og fikk heller ingen barn som levde opp. Han var lite tilfreds med tidens politiske klima og korrupsjon, og levde som eneboer. Japans Grand Prix 2007. Japans Grand Prix 2007 var et Formel 1-løp arrangert 28. september – 30. september 2007 på Fuji Speedway i Japan. Det var det femtende løpet i Formel 1-sesongen 2007. Rapport. På grunn av voldsomt regnvær ble det et dramatisk løp på Fuji. De første 19 rundene ble kjørt bak safety car. Mark Webber slet med matforgiftning og kastet opp under safety car-perioden. Løpet ble vunnet av Hamiltons, som sikret seg 10 svært viktige poeng i kampen om verdensmesterskapet. Heikki Kovalainen kom i mål 8,3 sekunder bak briten og han måtte kjempe om andreplassen mot landsmannen Kimi Räikkönen som nesten var forbi Kovalainen på den siste runden. David Coulthard ble nummer fire, Giancarlo Fisichella endte på femte, og Felipe Massa klarte etter en voldsom kamp med Robert Kubica helt inn til mål å sikre sjetteplassen og Vitantonio Liuzzi tok den siste poengplassen. Etter løpet så ble det bevist at Liuzzi hadde kjørt forbi Sutil under gulflagg, og dermed ble han gitt 25 sekunder i tidsstraff, noe som førte Sutil opp til poeng, for hans og Spykers første poeng. Eksterne lenker. 2007 Jakten på den skjulte arv. "Jakten på den skjulte arv" (originaltittel: "Ein dicker Hund") er en tysk filmkomedie fra 1982 regissert av Franz Marischka. Hovedrollene spilles av Thomas Ohrner, Anja Schüte, Gunther Philipp og Willy Millowitsch. Handling. Tysk komedie om en eldre millionær som lar sine unge arvinger konkurrere om arven – i form av å lete etter 5 røde puter. Til slutt forelsker konkurrentene seg og deler arven. Den rike Eduard von Bittermagen (Gunther Philipp) og hans venn Professor Pfiff (Willy Millowitsch), befatter seg med en selsom hobby. De benytter en hver anledning til å vedde om hva som helst. I deres siste veddemål har Bittermagen veddet på at hans unge og ustyrelige nevø Tommi (Thomas Ohrner) og professorens datter, Julia (Anja Schüte), vil bli et par selv om de ikke akkurat er nevneverdig begeistret for hverandre. Professor Pfiff vedder selvsagt imot. Men da benytter Bittermagen seg av et triks. Han later som hans siste time er kommet og samler både Tommi og Julia ved sitt "dødleie". Han tilbyr dem en betydelig del av arven mot at de klarer å løse ett oppdrag som går ut på å finne fem røde puter som inneholder bestemte budskap. 99.9 Radio Norwich. 99.9 Radio Norwich er en britisk radiostasjon i Norwich i Norfolk. Radiostasjonen er en del av Tindle Radio Group, eierne av nabokanalene North Norfolk Radio og «The Beach». Stasjonen var kjent som "Crown FM" under den 28-dagers prøvesendingen som de hadde krav på i henhold til restricted service licence (RSL). Historie. "Crown FM" kringkastet for første gang 3. juli 1999 under denne prøvetiden (RSL) på 107,3 MHz FM via en radiomast på Mousehold Heath. Radiokanalen fikk også 28-dagers prøvesendingopp mot jul 1999, 2000 og 2001, og fra 26. april til 23. mai 2003. Ofcom, regulerings- og konkurransemyndigheten i Storbritannia, kunngjorde den 8. desember 2004 en langvarig radiolisens for Norwich og områdene rundt. Da søkefristen var utgått, var det fem søkere: Lite FM Norwich (fra Forward Media Ltd), Norwich 99.9 FM (fra Wireless Group), NRG fm (fra Archant Regional) og Today FM (fra UKRD Group). 9. juni 2005 kunngjorde Ofcom at Crown FM hadde vunnet lisensen for en tolvårsperiode. Stasjonen begynte prøvesendinger den 31. mai 2006 i fire uker fra en sender ved landsbyen Stoke Holy Cross ved Poringland i Norfolk. 29. juni 2006 åpnet kanalen under navnet "99.9 Radio Norwich" med slagordet "The New Number For Norwich". Tom Kay åpnet offisielt 99.9 Radio Norwich klokken 08.30 med sangen «Good Times», sunget av bandet Chic i 1979. Stack (datatype). En stack er en datatype som brukes til å lagre informasjon i en "sist-inn-først-ut" kø av elementer. En vanlig sammenligning er en stabel av elementer, hvor man kun har tilgang til det øverste av elementene. Operatorer. En stack har vanligvis to operatorer, push og pop. Push operatoren legger et nytt element til øverst på stacken, mens pop tar det øverste elementet av stacken. Det er litt forskjellig fra implementasjon til implementasjon hvorvidt pop også returnerer verdien til elementet den tar av eller ikke. Eksempel på implementasjon. Under vises en naiv implementasjon av en stack skrevet i C. struct stack my_stack; For enkelhets skyld har vi laget en stacktype med en fast størrelse på maks 10 elementer. Vi deklarerer også en lokal variabel "my_stack" som inneholder selve stacken. Eksempel på bruk. Legg merke til at vi forventer å få elementene ut i motsatt rekkefølge av hva vi legger dem inn i. Nettolønnsordningen. Nettolønnsordningen er en støtteordning til norske rederier med båter registrert i NOR – Norsk Ordinært Skipsregister. Staten refunderer beløpet sjøfolkene betaler i skatt. Rederiene betaler i virkeligheten bare nettolønnen. Støtteordningen for norske sjøfolkene har blitt endret et tjuetall ganger siden 1996. FTU. FTU er en måleenhet som har vært brukt i norske forskrifter som mål på turbiditet, klarheten i vann, lysets gjennomtrenging i vann, spredning av partikler i vann. Jo høyere FTU, desto mer grøtete og farget vann. FTU er en forkortelse av «Formazin Turbidity Unit» og viser til en av flere mulige metoder ved bruk av nefelometer. Ved en turbiditet på 1 FTU skal man kunne se at vannet virker uklart. I nyere vurderinger bli siktedyp benyttet. Jabba the Hutt. Skisse som viser hvordan man fikk figuren Jabba the Hutt til å fungere Jabba the Hutt er en gangster i "Star Wars"- universet. Han bor på planeten Tatooine. Jabba er den gangsteren som Han Solo skylder penger, fordi Solo droppet smuglergodset til Jabba da han så en av Imperiets Stjernecrusere. I får Solo sin siste mulighet til å betale tilbake pengene han skylder. Obi-Wan Kenobi og Luke Skywalker er på vei til planeten Alderaan, og Solo og Chewbacca påtar seg oppdraget med å frakte dem for å tjene penger. Jabba advarer Solo før han drar om at dersom han ikke betaler gjelden raskt, vil det bli utlovt dusør for å fange han. Uheldigvis har Alderaan blitt ødelagt av Dødsstjernen og Solo får ikke til å betale gjelden. I utlover Jabba en stor dusør til den som kan bringe Han Solo til han i live. Jabba skjønner at Solo aldri vil betale tilbake det han skylder. Dusørjegeren Boba Fett får hjelp av imperiet til å fange Han Solo og han blir frosset ned i karbonitt og fraktet til Jabbas palass på Tatooine. I blir Han Solo befridd av Leia Organa, Luke Skywalker og Lando Calrissian. De blir oppdaget og kastet ned til monsteret Rancor. Jabba tok Leia til fange, men Luke klarte å drepe Rancoren. Jabba planla å kaste fangene ned til den kjøttetende planten Sarlacc, men fangene kom seg fri, og Jabba ble kvalt av Leia med en kjetting. Palasset hans ble sprengt og Luke Skywalker, Leia Organa, Han Solo, Lando Calrissian, Chewbacca, R2-D2 og C-3PO klarte å flykte. Sutra. Sutra (sanskrit; pali: "sutta") er navn på en særlig type litteratur med hjemstavn i India, hvis hensikt er å uttrykke i en språklig så kortfattet form som mulig (i språklig ytterst sammentrengte regler, "sutra", egentlig «tråd») gi forskrifter og utgjøre lærebøker om emner som i større eller mindre grad stod i sammenheng med veda og forskjellige retninger innen vedastudiet. Sutralitteraturen utgikk primært fra Brahmana. De spesifikt rituelle sutraer, Kalpasutra i utvidet forstand, inndeles i Shrautasutra med anvisninger vedrørende de offentlige offerseremoniene (hvordan offerilden skulle anlegges, de større ofrene som dyre- og somaofrene samt tidsbestemte ofre til månen og til årstidene); samt Grhyasutra, som meddelte regler om de huslige offer og seremonier. Til Kalpasutra regnes iblant de såkalte Shulvasutra, som inneholder detaljerte anvisninger for oppmåling og anlegg av offeralteret i forening med de hertil nødvendige geometriske og astronomiske forhold. Sidestilte med Kalpasutra er Dharmasutra, som inneholder lignende regler vedrørende den indiske sedvaneretten, og som har blitt opphav til de senere i metrisk form avfattede Dharmashastra (Manavadharmashastra). Sutraformen for indiske rent pedagogiske verk levde videre opp gjennom tidene og ble benyttet også for rent verdslige lærebøker. Det grammatiske studium stod opprinnelig i tett samband med vedastudiet, og i så måte er Paninis storartede grammatiske arbeide («vyakarana»), som danner sluttpunkt i den grammatiske tradisjon som opprinnelig var tilknyttet sutralitteraturen. Her har sutraformen nådd sitt høydepunkt hva gjelder korthet, uttrykt i en type betegnelser som kan sammenlignes med matematiske formler. Sutraformen ble også benyttet for poesi, filosofi og tekniske vitenskaper, til og med for en litteraturgren som behandlet "ars amandi" og heter Kama Sutra. I den buddhistiske litteratur fortsatte man å benytte den videreutvikling fra sutraene som heter "sutta" (eller "suttanta", «trådende»): Dette begrepet benyttes om den andre store hovedavdelningen av den buddhistiske Palikanonen (Tipitaka), Sutta pitaka, med Buddhas taler og prekener. Queijo São Jorge. São Jorge ost (Queijo São Jorge) Queijo São Jorge (portugisisk) eller São Jorge ost er en tørr ost fra øyen São jorge i den portugisiske øygruppen Asorene. Queijo de São jorge lages av kumelk og har gul farge. Fedrelandsforbundet. Det allukrainske fedrelandsforbundet (Всеукраїнське об'єднання Батьківщина) er et ukrainsk politisk parti. Det er ledende partiet i den ukrainske valgalliansen Julija Tymosjenkos blokk. Fedrelandsforbundet er observatør i Det europeiske folkepartiet. Julija Tymosjenkos blokk. Julia Tymosjenkos blokk (ukrainsk: Блок Юлії Тимошенко, БЮТ; "Blok Yuliyi Tymoshenko, BYuT") er betegnelsen på en politisk allianse i Ukraina, ledet av Julija Tymosjenko. I Verkhovna Rada (parlamentet i Ukraina) er blokken en partifraksjonen ledet av Ivan Kyrylenko. Koalisjonen ble etablert før det ukrainske parlamentsvalget 2002 og anser seg ideologisk tilhøre liberalkonservatismen. Partifargen er mørkerød og logoen er et hjerte. Den 16. november 2010 ble denne fraksjonen offisielt omdøpt til «Bloc Yulia Tymoshenko-Batkivschyna». Alliansen støttet Viktor Jusjtjenko før presidentvalget 2004 og spilte en aktiv rolle i den etterfølgende oransjerevolusjonen. Fraksjonen har ingen klar og entydig ideologi lik de fleste ukrainske partier; imidlertid er den pro-europeisk og har liberalistisk, nasjonalistisk og sosialdemokratiske synspunkter, og har et positivt syn på privatisering. Dog har en del politiske analytikere har beskrevet partiets ideologi som populisme. Gaetano Scirea. Gaetano Scirea (født 25. mai 1953 i Cernusco sul Naviglio, død 3. september 1989 i Skierniewice) var en italiensk fotballspiller. Han startet sin karriere i Atalanta BC, og spilte deretter 14 år i Juventus, fra 1974-1988. Han var også en legende på det italienske landslaget, der han spilte i mer enn et tiår og var med på å vinne VM i 1982. Scirea regnes av flere som tidenes beste forsvarspiller. Scirea døde i Polen i en bilulykke i 1989, mens han var der på speideroppdrag for Juventus. Plantelegemiddel. Plantelegemiddel eller plantebasert legemiddel er et legemiddel definert i direktiv 2004/24/EC for å sikre en harmonisering av reglene for denne produktkategorien i hele EU-området. Ved å etablere faste, internasjonale regler og prosedyrer for godkjennelse, får brukere, leger, apotek, industrien, andre produsenter og myndigheter ett, forenklet regelverk å forholde seg til. Tidligere har legemidler basert på planter vært underlagt nasjonale regler som har vært svært forskjellige fra land til land. De nye reglene er utformet for å gi forbrukerne trygge, plantebaserte legemidler og sikre at godkjente legemidler basert på planter er underlagt de samme reglene i alle land innenfor hele EU-området. På samme måte som andre, europeiske direktiver vedrørende legemidler er det antatt at gjennomføringen av dette direktivet vil få konsekvenser for regelverk og markedstilgang blant annet i USA og Japan. HMPC (Committee on Herbal Medicinal Products) som er en av fire komitéer underlagt Det europeiske legemiddelbyrået (EMEA). Komitéen utarbeider monografier og lister som vil gjelde hele EU-området. Blant annet er monografier fra den europeiske farmakopéen innarbeidet. Komitéen regner med at dokumentasjon med om lag 300 planter fra Europa, India og Kina vil dekke de fleste produktene som er aktuelle (flere tusen), men at flere urter/droger og kombinasjoner vil komme til etter hvert. Norske forhold. I Norge må bl.a Lov om legemidler endres siden dagens norske definisjon på legemiddel ikke er dekkende for alle de produktene som nå aksepteres som fullgode legemidler. Vedtak om dette er planlagt i Stortinget i løpet av våresesjonen 2008. Man regner med at regelverket er på plass i løpet av inneværende år. Dermed vil plantelegemidler omfattes av den ordinære legemiddellovgivningen med krav om forhåndsgodkjenning, tilvirkningstillatelse, importtillatelse, grossisttillatelse samt reklamebestemmelser og med detaljsalg fra apotek. For f.eks. de særskandinaviske naturlegemidlene vil det bli etablert en overgangsperiode frem til 2011. Plantebaserte produkter som ikke blir klassifisert som legemidler etter det nye direktivet og etter den nye, EU-tilpassede legemiddelloven, vil fortsatt være å betrakte som naturmidler og være forvaltningsmessig tillagt Mattilsynet. Queijo de Nisa. Nisa ost (Queijo de Nisa) Queijo de Nisa (portugisisk) eller Nisa ost er en tørr ost fra byen Nisa i regionen Alentejo i Portugal. Queijo de Nisa lages av fåremelk og har hvit og gul farge. Fylkesvei 765 (Østfold). Fylkesvei 765 (Fv765) i Østfold går mellom Olberg og Sand i Trøgstad kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 765 Lyana Armstrong-Emery. Lyana Armstrong-Emery er en tidligere politiker fra Gibraltar. Armstrong-Emery var leder for det i dag nedlagde partiet Gibraltar Reform Party, et sentrum-venstre-orientert og pro-økologisk parti med sterke bånd til Green Party of England and Wales. Da partiet hennes ikke hadde noen mandater i det gibraltarske parlamentet hadde hun heller ikke status som offisielt medlem av opposisjonen. Lyana Armstrong-Emery og Gibraltar Reform Party var sterke tilhengere av gibraltarsk representasjon i det britiske parlamentet og i Europaparlamentet. Andre fanesaker for Gibraltar Reform Party var proporsjonal representasjon, antisexisme, rettferdig behandling av seksuelle minoriteter, bedre rettigheter for personer som ikke er residenter i EU og en radikal omstrukturering av skattesystemet. Under valget til Europaparlamentet i 2004 klarte Armstrong-Emery å sikre en plass på lista for valgkretsen Sør-England og Gibraltar. Hun var den eneste gibraltarske kandidaten. Dette hjalp Green Party til en tredjeplass i valget i Gibraltar. Armstrong-Emery er i dag ikke lenger partipolitiker. I stedet er hun koordinater for Friends of the Earth på Gibraltar, en stilling hun har besittet siden november 2005. Dette er en lokal del av en stor internasjonal sammenslutning av pressgrupper som kjemper mot miljøødeleggelser. Denne er etablert i over 70 land og har angivelig flere millioner medlemmer. Fylkesvei 763 (Østfold). Fylkesvei 763 (Fv763) i Østfold går mellom Løken og Olberg skole i Trøgstad kommune. Veien er 4,0 km lang. Eksterne lenker. 763 Gambe. En gambe er et strykeinstrument med tverrband, flat bunn og ters-/kvartstemming som var særlig populært i renessansen og barokken. Gambefamilien er nært beslektet med vihuela, rebec, gitar og lignende instrumenter. Gambefamilien består av soprangambe, altgambe, tenorgambe og bassgambe. Bassgamben, som også kalles "violone", er forgjengeren til kontrabassen. Laserskanning. Laserscanning (3D-skanning) er metoder for å analysere objekter eller omgivelser for å samle opp data om form og sekundært farge. Den vanligste metoden er bruk av laser, men også andre metoder brukes avhengig av typen objekt. De dataene som samles inn kan brukes til å konstruere digitale, tredimensjonelle modeller. Slike modeller brukes blant annet av underholdningsindustrien i produksjonen av filmer og videospill, mens dataene kan brukes til kontroll av produksjonstoleranser og hvorvidt objekter har blitt utsatt for sterkere krefter enn de er dimensjonert for. Den anvendes også av mange ulike fagområder, alt fra den profesjonelle oppmålingsingeniør, Sivilingeniører, rørdesignere, tekniske tegnere, arkitekter, byggeledere, politiet, museer, arkeologiske utgravinger, til prototypeutvikling. Fylkesvei 774 (Østfold). Fylkesvei 774 (Fv774) i Østfold går mellom Berger og Ringstad i Trøgstad kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 774 Gibraltar Reform Party. Gibraltar Reform Party var et politisk parti i Gibraltar. Det var et sentrum/venstreorientert parti som beskrev seg selv som en forkjemper for miljøvennlighet og motstander av sosial urettferdighet. Partiet ble først grunnlagt 21. mars 2000 som Independent Liberal Forum. Navnet ble senere endret til Gibraltar Reform Party. Partiets siste leder var Lyana Armstrong-Emery. Partiets viktigste mål var desentralisering av makt. Partiet støttet en ny status for Gibraltar; ønsket var et Gibraltar som et autonomt territorium integrert i et desentralisert, føderalt Storbritannia. Gibraltar Reform Party var også tilhengere av et lokal parlament i Gibraltar, et gibraltarsk parlamentsmedlem i Underhuset i Storbritannia og et gibraltarsk medlem i Europaparlamentet. Gibraltar Reform Party knyttet sterke bånd til både Green Party of England and Wales og Mebyon Kernow. Lyana Armstrong-Emery ble stemt fram av partiet til å besitte en plass på felleslista med Green Party før valget til Europaparlamentet. Partiet la ned all aktivitet i 2005 grunnet et mislykket forsøk på å oppnå bred folkelig støtte. Fylkesvei 693 (Østfold). Fylkesvei 693 (Fv693) i Østfold går mellom Østre Hagen og Folkenborg i Eidsberg kommune. Veien er 2,3 km lang. Eksterne lenker. 693 Fylkesvei 684 (Østfold). Fylkesvei 684 (Fv684) i Østfold går mellom Sviu og Brattefoss i Eidsberg kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 684 Green Party of England and Wales. Green Party of England and Wales er et britisk politisk parti. Partiet har eksistert i sin nåværende form siden 1993, men har en historie som går helt tilbake til 1973. Som sine søsterpartiet har man to språkrør istedenfor partiledere. Nåværende språkrør (2004) er Caroline Lucas og Keith Taylor. I begynnelsen omfattet partiet hele Storbritannia, men på 1990-tallet gikk delene i Skottland og Nordirland sine egne veier (se også Scottish Green Party). Sin største popularitet hittil oppnådde partiet på slutten av 1980-tallet da partiet fikk 2 millioner stemmer, tilsvarende 15 % av stemmene, i Europaparlamentsvalget 1989. Partiets to representanter i Europaparlamentet samarbeider med Scottish National Party og Plaid Cymru – Party of Wales, innen gruppa "De grønne/Den europeiske frie alliansen". Ungdommens kirkemøte. Ungdommens kirkemøte (UKM) er et rådsorgan i Den norske kirke. Det har som oppgave å gi de unge en kraftigere stemme i kirkedemokratiet. (UKM) ble første gang avholdt i 1993, og er satt sammen av to ungdomsdelegater fra hver av bispedømmene og en fra hver av de frivillige organisasjonene som driver ungdomsarbeid i Den Norske Kirke. I tillegg har de medlemmer av Kirkerådet, Samisk Kirkeråd og bispedømmerådene som er under 30 år rett til å møte med samme rettigheter som de øvrige valgte delegatene. Ungdommens kirkemøte er per i dag ikke et formelt organ, men det jobbes med hvorvidt dette bør formaliseres som en del av ungdomsstrukturen i Den Norske Kirke. Fylkesvei 654 (Østfold). Fylkesvei 654 (Fv654) i Østfold går mellom Kirkeng og Håby i Rakkestad kommune. Veien er 5,4 km lang. Eksterne lenker. 654 Malmø-salmeboken. Før reformasjonen eksisterte det to kjente trykte salmebøker i Danmark-Norge, med enkelte tillegg. De går gjerne under navnet "Malmø-salmeboken" etter byen Malmø, men har hver sine redaktører og behandles nedenfor i to avsnitt. Reformasjonen hadde begynt i Malmø ni år før den ble landets offisielle religion. Den første evangeliske og danskspråklige gudstjenesten ble holdt 1. juni 1527 i Malmø av Claus Mortensen. I forbindelse med reformasjonen begynte man i Danmark å synge salmer på dansk, noen ble oversatt fra latin, andre – som f.eks. Luthers nyskrevne salmer – ble oversatt fra tysk. Det ble også diktet en del salmer på dansk som i første omgang ble utgitt som løsblad. Men i 1528 ble mange av salmene samlet i den såkalte ”Malmø-Tidesangboken”, som i første utgave inneholdt 30 salmer. Boken er ikke bevart i sin helhet, men man kjenner til innholdet. Den lille boken ble brukt flittig, og det første opplag ble raskt utsolgt. Mortensen forberedte en ny utgave i begynnelsen av 1529, men samtidig var det kommet flere nye salmer, så den nye utgaven inneholdt 67 salmer. Claus Mortensen og Hans Olufsen stod som redaktører av boken. I 1529 utgav Claus Mortensen den første danske messen: "«Thet christelighe messze embedhe paa dansche»", og samme år fornyet Arvid Pedersen Malmø-Tidesangboken med et tillegg, og "«Een ny handbog med Psalmer oc aandelige lofsange»" ble utgitt. Claus Mortensens liturgiske arbeide består av salmer, men man vet ikke nøyaktig og hvor mange han selv har oversatt, bearbeidet eller diktet. Messeboken er et lite hefte på 24 blad, hvor tekstene er forsynt med tomme notelinjer. Mortensens og Olufsens Malmøbøker fra 1528-29 er begynnelsen på den evangelisk-lutherske salmesang på dansk. Christiern Pedersen var boktrykker i Malmø og utgav i 1533 den såkalte Malmø-salmeboken. Tittelbladet finnes ikke. Salmeboken var en revidert og utvidet utgave av Claus Mortensøns tidligere salmesamlinger, en jysk samling og antageligvs andre. Christiern Pedersen strammet opp språket, men foretok ikke større endringer, «…Thi ieg fornam ath den menige mand vaar før bewan saa ath siunge oc quede dem almindelige offuer alt riget baade met ord noder oc toner/ Oc kunde dem oc saa mesten parten vden til/ Fordi [derfor] lod ieg her nu ingen noder sette/ Dog haffuer ieg mangestedis forbedret dansken som de vel see oc mercke som hende læse kunde.» Christiern Pedersens utgave holdt sin posisjon som den første danske felles-salmebok, frem til Hans Tausen tok opp revisjonsarbeidet og utarbeidet en ny utgave i 1544. Det finnes kun ett eksemplar av boken, som eies av Universitetsbiblioteket i Oslo. Fra Malmø-salmeboken finner vi en salme som er representert i Kingos salmebok, nemlig nr. 4: "Kyrie, Gud Fader i himmerik". «Dédalo». «Dédalo» er brukt som navn på flere skip. Fylkesvei 655 (Østfold). Fylkesvei 655 (Fv655) i Østfold går mellom Velund og Paulsrud i Rakkestad kommune. Veien er 10,0 km lang. Eksterne lenker. 655 Fylkesvei 18 (Buskerud). Fylkesvei 18 (Fv18) i Buskerud går mellom Linnes og Lierkroa i Lier kommune. Veien er 1,9 km lang. Eksterne lenker. 018 Nordland sykepleierhøgskole. Nordland sykepleierhøgskole er en tidligere høgskole for sykepleierutdanning. Skolen ble etablert i Bodø i 1920 under navnet "NKS sykepleierskole". Skolen er i dag en del av Høgskolen i Bodø: "Profesjonsutdanningen, Avdeling for sykepleie og helsefag". Skolen het "NKS sykepleierskole" fra 1920, "Nordland fylkes sykepleieskole" fra 1967 og "Nordland sykepleierhøgskole" fra oktober 1983 til fusjonen i 1994. Skolen var eid av Norske kvinners sanitetsforening (NKS) fra starten, og ble overtatt av Nordland fylkeskommune 1967. Den ble statlig høgskole fra 1986. Skolen hadde først lokaler i byens somatiske sykehus. Etter bombingen av Bodø i mai 1940 ble undervisningen holdt bl.a. i Oslo og Trondheim. I 1946 flyttet skolen inn i det såkalte «Barnehjemmet» i Bodø og i midlertidige brakker rundt omkring i byen. I 1953 flyttet skolen inn i lokalene til det nedlagte Bodin Tuberkolosehjem i Rønvika og holdt til der fram til 1973, da skolen fikk sitt nybygg i Leiteveien i Rønvika. I 1994 flyttet utdanningen til nye lokaler på Mørkved. Nordland sykepleierskole hadde filialer i Narvik, Mo i Rana og på Stokmarknes. I 1994 ble utdanningen i Narvik fusjonert med Høgskolen i Narvik, mens utdanningene i Mo i Rana og Stokmarknes ble beholdt som studiesteder under Høgskolen i Bodø. Fra midten av 1980-tallet ble Statens spesialskole for psykiatrisk sykepleie, som fra 1960 hadde hatt tilhold ved Rønvik sykehus, fusjonert med Nordland sykepleierhøgskole. Upplanda. Upplanda er et tettsted i Tierp kommune i Uppsala län i landskapet Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 343 innbyggere og ligger ca én kilometer øst for Örbyhus. Mehedeby. Mehedeby er et tettsted i Tierp kommune i Uppsala län i landskapet Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 476 innbyggere. Tobo. Tobo er et tettsted i Tierp kommune i Uppsala län i landskapet Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 616 innbyggere. Tobo har et fotballlag sammen med Örbyhus som heter Töff. Tobo er et gammel industrisamfunn. I dag finner vi blant annet en pizzeria og en kiosk på stedet. Nøkkelharpisten Eric Sahlström er fra Tobo, og her ligger Eric Sahlström Institutet som holder kurs i nøkkelharpe. Tobo ligger langs Ostkustbanan, men mistet ganske tidlig tografikken da banen ble flyttet slik at den gikk utenfor Tobo. Siden 1994 har Tobo igjen hatt togtrafikk, etter at Upptåget stopper ved den nye stasjonen like utenfor selve tettstedet. W. Edwards Deming. William Edwards Deming (født 24. oktober 1900 i Sioux City, død 20. desember 1993 i Washington D.C.) var en amerikansk statistiker, professor, forfatter og konsulent. Han var involvert i produktforbedring i amerikansk industri under andre verdenskrig, men er kanskje best kjent for rollen han hadde i oppbygningen av japansk industri i etterkrigstiden. Fra 1950 var han involvert i forbedring av design, produktkvalitet, testing og salgsteknikker i japansk industrivirksomhet, og er kjent for bruken av statistiske metoder til å nå produksjonsmålene. Deming tok doktorgrad i matematisk fysikk ved Yale University i 1928, og ble senere professor ved New York University. Deming ble introdusert for Walter A. Shewhart i 1927, og ble svært fascinert av Shewharts prinsipper om statistisk prosesskontroll. Shewhart kom til å bli en viktig inspirasjonskilde for Demings senere arbeid. Et av de viktigste prinsippene i Demings teorier om statistisk prosesskontroll er at en prosess er under «statistisk kontroll» hvis variansen i de målte verdiene er innenfor prosessens «normale» varians. Avvik fra den normale variansen må granskes og analyseres, og det må implementeres mottiltak mot årsaken til avvikene. Målinger må gjøres både under og etter produksjonsprosessen. Deming la også mye vekt på ledelse og bedriftledelsers rolle i prosessdesign. Deming introduserte blant annet 14 prinsipper for økt effektivitet. Blant disse var at ledelsen ikke måtte sette tilfeldig valgte mål for produktiviteten, at man måtte bryte ned barrierer mellom avdelinger i bedriften, at man måtte fjerne all former for frykt fra organisasjonen og at alle prosesser måtte forbedres kontinuerlig. Månkarbo. Månkarbo er et tettsted i Tierp kommune i Uppsala län i landskapet Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 670 innbyggere. Skärplinge. Skärplinge er et tettsted i Tierp kommune i Uppsala län i landskapet Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 740 innbyggere. Karlholmsbruk. Karlholmsbruk er et svensk tettsted i Tierp kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 1 187 innbyggere. Karlholmsbruk ligger cirka 25 kilometer nord for Tierp. Karlholmsbruk ligger ved Lövstabukten av Bottenhavet. Tämnarån munner ut ved Karlholmsbruk. Stedet deles iblant inn i "Nöttö" (den vestlige delen av bebyggelsen), "Karlholm" (Bruket) samt "Snatrabodarna" (den østlige delen av bebyggelsen). Karlholmsbruk forbindes ofte med Karlit AB som blant produserer trefiberplater. Her ligger også Huhtamaki Sweden AB, som produserer næringsmiddelemballasje. Innbyggerne i Karlholmsbruk pendler ofte til arbeidsplasser i Tierp og Gävle. Riksväg 76 passerer Karlholmsbruk og leder til Östhammar og Gävle. Karlholmsbruk har et godt bevart bruksmiljø. I årene 1735 – 1931 var det masovn og smie her. Treindustrien ble grunnlagt i 1910. Bruket ble anlagt av Charles de Geer, og var inntil 1917 fideikommiss under Leufsta Bruk. I 1880 ble det oppført en lancashiresmie, som ble restaurert i 1973. Stedsnavnet. Navnet kommer fra brukets grunnlegger, "Charles de Geer", som grunnla bruket på 1720-tallet. Tarangire nasjonalpark. Tarangire nasjonalpark er en nasjonalpark i Tanzania. Den ligger sør for Manyara-sjøen og dekker ca. 2850 kvadratkilometer. Den er oppkalt etter Tarangire-elven som renner gjennom parken. Parken er kjent for det store antallet av elefanter, baobabtrær og treklatrende afrikanske pyton. Söderfors. Söderfors er et tettsted i Tierp kommune i Uppsala län i landskapene Uppland og Södermanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 597 innbyggere. Söderfors ligger cirka femten kilometer vest for Tierp ved Dalälven. Örbyhus. Örbyhus er et tettsted i Tierp kommune i Uppsala län i landskapene Uppland og Södermanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 905 innbyggere, like øst for Örbyhus ligger tettstedet Upplanda. Kinas Grand Prix 2007. Kinas Grand Prix 2007 var et Formel 1-løp arrangert 5. oktober – 7. oktober 2007 på Shanghai International Circuit i Shanghai, Kina. Det var det sekstende løpet i Formel 1-sesongen 2007. Rapport. Løpet, som skiftet mellom vått og tørt føre, ble vunnet av Kimi Räikkönen, som dermed tok seier nummer 200 i Formel 1 for a>. Fernando Alonso ble nummer to, mens Felipe Massa ble nummer tre, og tok Ferraris 600. pallplassering. VM-lederen Lewis Hamilton gjorde det vanskelig for seg selv ved å kjøre av banen på vei inn i depotet, og skapte dermed ny spenning i verdensmesterskapet. Den unge briten hadde slitt ut dekkene fullstendig og i ettertid virker det merkelig at ikke McLaren tok ham inn tidligere. Sebastian Vettel sikret seg en overraskende fjerdeplass på en god dag for Toro Rosso. Jenson Button i Honda sikret femteplassen og på sjette kom den andre Toro Rosso-bilen med Vitantonio Liuzzi. Nick Heidfeld i BMW sikret seg sjuendeplassen og David Coulthard som startet på femte måtte nøye seg med den siste poengplassen i sin Red Bull. Eksterne lenker. 2007 Vestfold sykepleierhøgskole. Vestfold sykepleierhøgskole er en tidligere høgskole for sykepleierutdanning, etablert i Tønsberg i 1919 under navnet "Tønsberg og omegn krets av Røde Kors elevskole". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Vestfold. Skolen ble overtatt av Vestfold fylke i 1948, og fikk da navnet "Tønsberg Røde Kors Sykepleieskole". I 1983 ble skolen overtatt av staten, oppgradert til høgskole og fikk navnet "Vestfold Sykepleiehøgskole". Skolen fikk i 1978 lokaler i eget bygg ved sykehuset i Tønsberg, og flyttet til Bakkenteigen i Borre i 1999. Norrskedika. Norrskedika er et svensk tettsted i Östhammar kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 223 innbyggere. Dannemora. Dannemora er et svensk tettsted i Östhammar kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 238 innbyggere. Hargshamn. Hargshamn er et svensk tettsted i Östhammar kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 304 innbyggere. Tettstedet består hovedsakelig av eldre villabebyggelse utenfor havnen, som har vært i drift fra 1600-tallet. Havnen var da eksporthavn for stangjern fra Hargs bruk. Helt frem til nedleggelsen av Dannemora gruva i 1992 var jernmalm det viktigste produktet. Service og industri. Den viktigste virksomheten er Jaco Fabriks AB med over 50 ansatte, som produserer stillaser, transformatorstasjoner, systemløsninger for mobiltelefoni og trådløst bredbånd, signal- og sikkerhetsanlegg for togdrift med mer. Hargshamn har opplevd nedleggelse av viktige servicetilbud de siste årene. Skolen ble lagt ned i 2005. Landhandelen med post og bensinstasjon ble nedlagt i 2007. Hargshamn har internasjonal havn med 8,5 meters dybde som hovedsakelig brukes til bulktransport, for det meste drivstoff. Fra havnen går det jernbane og bilveg for videretransport. Österbybruk. Österby på 1790-tallet. (Elias Martin]) Österbybruk er et svensk tettsted i Östhammar kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 2 230 innbyggere. Tidligere gikk den smalsporede Dannemora-Hargs Järnväg gjennom Österbybruk. Persontrafikken ved Österbybruks jernbanestasjon opphørte omkring 1960. Banen ble utbygd til normalspor på 1970-tallet, og brukes i dag til godstrafikk til og fra havnen i Hargshamn. På 1400-tallet tilhørte Österby gård Örbyhus, som var eid av Vasa-ætten. Gustav Vasa anla ved hjelp av tyske eksperter et jernverk her. På 1600-tallet kom Österby sammen med Lövsta og Gimo i Louis De Geers eie. Under ledelse av de Geers ble Österby utviklet til å bli Sveriges nest største jernverk. I 1927 ble jernverket overtatt av Fagersta Bruk, og det ble nedlagt i 1983. Hvert år i juni blir det arrangert et nøkkelharpestevne i parken til Österbybruks herregård. Gimo. Gimo er et svensk tettsted i Östhammar kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 2 702 innbyggere. Gimo ligger cirka femti kilometer nord for Uppsala. Haga (Uppland). Haga er et tettsted i Enköping kommune i Uppsala län i landskapet Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 236 innbyggere. Lillkyrka. Lillkyrka er et tettsted i Enköping kommune i Uppsala län i landskapet Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 300 innbyggere. Panserkampmerket for Luftwaffe. Panserkampmerket for Luftwaffe ("Panzerkampfabzeichen der Luftwaffe") er en tysk militær utmerkelse. Historie. Merket ble introdusert av Riksmarskalk Hermann Göring 3. november 1944, etter modell av Panserkampmerket for Heer. På grunn av at merket ble lansert så sent i andre verdenskrig, er disse relativt sjeldne. Merket var til stridsvogn-troppene i Luftwaffes feltdivisjon i det tredje rike. Tidligere fikk disse Panserkampmerket for Heer. Nye klasser. 10. november 1944 ble det introdusert 4 nye klasser, for 25, 50, 75, & 100 oppdrag. Disse er ekstremt sjeldne og trolig aldri produsert mer enn i prøveeksempler. Kriterier. Merket ble utdelt til de som deltok på 3 stridsoppdrag på 3 forskjellige dager. Fjärdhundra. Fjärdhundra er et tettsted i Enköping kommune i Uppsala län i landskapet Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 926 innbyggere. Fjärdhundra ligger cirka atten kilometer nordvest for Enköping. Grillby. Grillby er et tettsted i Enköping kommune i Uppsala län i landskapet Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 001 innbyggere. Grillby ligger cirka tolv kilometer øst for Enköping. Hummelsta. Hummelsta er et tettsted i Enköping kommune i Uppsala län i landskapet Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 005 innbyggere. Örsundsbro. Örsundsbro er et tettsted i Enköping kommune i Uppsala län i landskapet Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 005 innbyggere. Örsundsbro ligger cirka femten kilometer nordøst for Enköping. Skoby. Skoby er et svensk tettsted i Östhammar og Enköping kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I år 2005 hadde tettstedet 227 innbyggere hvorav 141 i Östhammar kommune. Fylkesvei 3 (Buskerud). Fylkesvei 3 (Fv3) i Buskerud går mellom Lahell i Lier og Ugstad i Hurum. Veien er 19,3 km lang. Eksterne lenker. 003 Laug-sosialisme. Laug-sosialisme var en politisk bevegelse som oppstod i Storbritannia i begynnelsen av 1900-tallet. Bevegelsen var inspirert av middelalderens laug i England, og ønsket å erstatte frie fagforeninger og partipolitisk parlamentarisme med et sosialistisk samfunn som styrte samfunnet gjennom laug. I boken "Restoration of the Gild System" (1906) («Restaureringen av laugsvesenet»), kritiserte Arthur Joseph Penty produksjonen i fabrikkene og forsvarte gjeninnføringen av de gamle håndverksyrkene, som han ønsket å organisere gjennom laug. I de påfølgende år ble tidsskriftet "The New Age" en forsvarer av laug-sosialismen. I 1914 ble boken "National Guilds: An Inquiry into the Wage System and the Way Out" («Nasjonale laug: Et studium av lønns-systemet og veien ut av det») utgitt av Samuel George Hobson, som var en ledende bidragsyter av artikler til "The New Age". Boken presenterer et alternativ til både frie fagforeninger og statlig ekspropiasjon av industrien. Hobson ønsket å erstatte «grasrotbevegelsene» i frie fagforeninger med statlige «laug», som ovenfra-nedad dikterte de ulike yrkesgruppenes lønninger og arbeidsvilkår. Laug-sosialismens endelige målsetning var å erstatte parlamentarisme, politiske partier og frie fagforeninger med et totalitært sosialistisk samfunn, der «industri-laug» skulle tjene som organiserende og regjerende organer. Under andre verdenskrig ble liknende idéer satt ut i livet av fascismen under navnet «den korporative stat». I Norge forsvarte likeledes Nasjonal Samling idéen om et «næringsting». I England ble laug-sosialismens teorier videreutviklet av George Douglas Howard Cole (1889–1959), som i 1915 grunnla "National Guilds League". Cole utga flere bøker om laug-sosialismen, deriblant "Self-Government in Industry" (1917) og "Guild Socialism Restated" (1920). Et statlig laug for bygningsarbeidere ble etablert i England etter første verdenskrig, men brøt sammen i 1922. Fylkesvei 10 (Buskerud). Fylkesvei 10 (Fv10) i Buskerud går mellom Auvi og Røyken stasjon i Røyken kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 010 India Pale Ale. India Pale Ale, også kjent som IPA, er en type øl. IPA er en Pale Ale, som skiller seg fra standard pale ale med en høyere alkoholprosent og mer humle. Det at IPA inneholder mer humle, gjør den bitrere i smaken enn annen pale ale. Historie. Opprinnelsen til IPA er et øl som ble kalt "October beer", fordi det ble brygget om høsten. Dette ølet var en pale ale med mer alkohol og humle enn vanlig pale ale, og var beregnet på et par års modning på trefat. Dette ølet ble også eksportert til India av Hodgsons bryggeri i London, og da oppdaget man at varmen og vuggingen på den fire måneder lange turen modnet ølet like mye som det ville gjort etter mange år på fat hjemme i England. Akkurat når dette skjedde er ikke klart, men det ser ut til at det kan ha vært rundt 1750. Dette ølet ble raskt populært i India. Tidlig på 1820-tallet var bryggeriene i Burton upon Trent på leting etter et nytt eksportmarked som kunne erstatte eksporten av porter og annet øl til Russland etter at Russland hadde innført en voldsom toll på dette ølet. De kastet sine øyne på India og valgte å brygge en etterligning av "Hodgsons indiske øl". Det første bryggeriet som eksporterte India Pale Ale fra Burton-on-Trent var Allsopp's, som sendte en last i 1823. Det viste seg fort at Burton-bryggeriene kunne lage IPA av langt høyere kvalitet fordi det sulfat-holdige vannet i Burton var spesielt egnet til det lyse sterkt humlede ølet. India pale ale ser ut til å ha vært smakt på de britiske øyer første gang i 1827 etter at fat fra et forlist skip ble solgt i Liverpool, og det ble satt stor pris på av kundene. Det er interessant at dette i så fall må ha vært umodnet IPA. IPA ser først ut til å ha blitt populært i England i 1840-årene, og ser ut til å ha økt i popularitet de neste tiårene. Bryggerier utenfor Burton-on-Trent som ikke hadde sulfatholdig vann ser ut til å lært seg å tilsette kunstig sulfat i vannet på 1860- og 1870-tallet. I 1904 ble det anslått at 150 tonn sulfat ble utvunnet fra steinbrudd hvert år for å brukes til ølbrygging. På slutten av 1800-tallet spredde IPA seg også til andre deler av verden, som Australia, USA og særlig Canada. Under første verdenskrig ble det innført strenge restriksjoner på bruken av korn til malting, og dette førte til at styrken på de aller fleste britiske øl falt kraftig i perioden 1914-1918. For IPAs del ser dette ut til å ha ført til at de fleste IPA-ene ble utvannet til de ble omtrent lik best bitter-ølene, med katastrofale konsekvenser for øltypens popularitet. Før utgangen av andre verdenskrig ser øltypen ut til å ha bortimot forsvunnet fra Storbritannia. Mikrobryggeribølgen som startet på 1980-tallet vekket interessen for øltypen til live igjen, men først og fremst i USA, der kraftig humlede øl nå er svært populære. Humle­typen som ble brukt i de opprinnelige britiske IPA-ene var sannsynligvis East Kent Goldings, mens de moderne amerikanske IPA-ene gjerne bruker moderne amerikanske humler som Cascade. Disse humle­typene har en helt annen aroma enn East Kent Goldings (gjerne med innslag av sitrus og tropisk frukt), slik at moderne amerikanske IPA-er nesten kan regnes som en ny, uavhengig øltype. Amerikansk-inspirerte IPA-er legger typisk svært stor vekt på humlearomaen. I dag er IPA ikke blant de vanligste ølslagene i Storbritannia, men er svært populær i USA, og mange amerikansk-inspirerte mikrobryggerier lager IPA. Myter om IPA. Mange ølbøker og andre kilder hevder at Hodgsons utviklet IPA som en helt ny øltype spesielt for eksport til India fordi annet øl ble dårlig på reisen til India, og at IPA ble gitt mer humle og alkohol enn andre øltyper nettopp av denne grunn. Dette er feil på flere måter. For det første var det ikke mer alkohol i IPA enn i datidens porter. For det andre var altså IPA det samme som det som alt lenge hadde vært kjent som "October beer". Og for det tredje finnes det en lang rekke kilder som viser at f.eks. porter utmerket vel kunne holde seg mye lenger enn fire måneder i fat på sørlige breddegrader. Brasils Grand Prix 2007. Brasils Grand Prix 2007 var et Formel 1-løp arrangert 19. oktober – 21. oktober 2007 på Autódromo José Carlos Pace i São Paulo, Brasil. Det var det syttende og avsluttende løpet i Formel 1-sesongen 2007. Rapport. En thrilleravslutting i Brasil gjorde Kimi Räikkönen til årets verdensmester i Formel 1. Finnen vant løpet foran teamkollega Felipe Massa med Fernando Alonso på tredjeplass. Dramatikken i Brasils Grand Prix oppsto allerede i starten da Ferrari gjorde en helt perfekt start ved at Kimi Räikkonen klarte å blokkere Lewis Hamilton og sørget for dobbelt rødt etter bare noen hundre meter. Starten av Brasils Grand Prix 2007 Så kom også Alonso seg forbi Hamilton noe som tydeligvis gjorde at den unge briten igjen mistet hodet og kom alt for langt ut i svingen. Dermed var flere biler forbi og Hamilton var nede på en åttende plass. Likevel var sjansene gode for briten – men bare frem til hans McLaren plutselig mistet all fart og alle trodde han skulle bryte. Hamilton fikk imidlertid fart på bilen igjen, men da var han passert av nesten alle bilene som lå bak ham, og måtte registrere at han var nede på en 18. plass. Massa og Räikkonen var helt suverene, og dro jevnt og trutt i fra hele veien inn mot slutten av løpet. Bak i feltet slet Hamilton seg oppover, men det å kunne sikre seg tilstrekkelig med poeng var rett og slett ikke mulig så lenge bilene på de øverste sju plassene alle holdt svært høy fart. Med 21 runder igjen gikk Massa inn i depot for å skifte dekk samtidig som Kimi Räikkonen ble liggende ute å kjøre svært raske runder, nok til at han kunne komme ut før Felipe Massa etter sitt siste pitstop med 19 runder igjen. Kimi Raikkonen jubler etter og ha vunnet løpet, og verdensmesterskapet. Dermed sikret Kimi Räkkonen seg verdensmesterskapet han har vært på jakt etter i flere sesonger. Ferrari viste seg nok en gang å ha et overtak på McLaren når det kom til å klare å hente ut det beste fra biler og førere når det var som viktigst. Fernando Alonso og Lewis Hamilton endte på like mange poeng, men Alonso blir nummer to i verdensmesterskapet fordi han har en andreplass mer enn teamkollegaen. Dette var det siste løpet med traction control. Det vil være ulovlig fra starten av 2008-sesongen. Eksterne lenker. 2007 Tiny Tim. Herbert Khaury (12. april 1932 - 30. november 1996), bedre kjent under sitt artistnavn Tiny Tim, var en amerikansk musikkartist og ukulele-spiller. Khaury var kjent for sin svært karakteristiske falsett-stemme og ble derfor ofte betraktet som en musikalsk komiker. Til tross for dette hadde han vid kunnskap om amerikansk musikk. Khaury hadde ikke noe offisielt mellomnavn, men benyttet ofte "Buckingham". Herbert Khaury var sønn av en far fra Libanon og en polsk, jødisk mor. Selv var han en konservativ kristen. Barndom og tidlig karriere. Herbert Khaury underholdte som gateartist nær Harvard University i 1960-årene. Han flyttet senere til New York City der han samlet seg en liten gruppe tilhengere. På denne tiden dukket Khaury opp i filmene "Normal Love" og "You Are What You Eat." I sistnevnte sang han duett med Eleanor Barooshian, medlem i bandet The Cake. Opptredenen i denne filmen ledet også til at Herbert Khaury dukket opp på TV-skjermen i programmet «Rowan and Martin's Laugh-In». Khaury moret publikum med sin underlige framtoning og særegne stemme, og han opptrådte flere ganger på det samme TV-programmet. På dette tidspunktet lyktes det Herbert Khaury å få en platekontrakt med Reprise Records. Herbert Khaury ga ut sitt første album, "God Bless Tiny Tim" i 1968. Dette albumet inneholdt flere kjente amerikanske sanger, blant annet "I Got You Babe" og "Tiptoe Through the Tulips", og Khaury sang i både falsett og dypere stemmeleier. Ved en anledning i 1968 spilte Herbert Khaury spilte sammen med Beatles, hvor han sang «Nowhere Man». George Harrison roste Herbert Khaury for hans musikk, og var også selv interessert i bruken av ukulele. Herbert Khaury ga ut et album til i 1968, "Tiny Tim's Second Album" og enda et året etter, "For All My Little Friends". Herbert Khaury giftet seg foran kamera på et TV-program med Victoria Mae Budinger («Miss Vicki»), 17. desember 1969. Deres første barn døde tidlig, men de fikk senere datteren Tulip Victoria. Ryktene svirret om et ulykkelig ekteskap mellom Khaury og Miss Vicki, og de levde etter sigende for det meste hver for seg. Etter åtte år tok de ut skilsmisse. Herbert Khaury spilte på "Isle of Wight Festival 1970" i august 1970. 600 000 publikummere så han synge en blanding av rock og engelske folkesanger. Opptredenen ble en kjempesuksess, spesielt blant hippiene. Senere karriere. På starten av 1970-tallet begynte Herbert Khaurys popularitet å avta. Hans fjernsynsopptredener ble færre og publikum sviktet. Til tross for dette spilte Khaury fortsatt foran store folkemengder rundt omkring i USA. Khaury spilte en psykotisk, ukulele-spillende klovn i skrekkfilmen "Blood Harvest" fra 1987. Interessen for Khaury som artist steg oppover på 90-tallet, og han spilte blant annet inn en musikkvideo sammen med et punk-rock-band fra New York. Den siste tiden. Herbert Khaury var med i humoristiske reklamer og på Halloween-arrangementer mot slutten av sitt liv. I september 1997 fikk han et hjerteinfarkt under en opptreden på en ukulele-festival i Massachusetts, og døde senere på sykehus. I ettertid har det blitt klart at Herbert Khaury hadde blitt anbefalt å legge karrieren på hyllen av sin lege, men at han likevel fortsatte å opptre. Herbert Khaury ble begravd i Minneapolis. Fylkesvei 78 (Akershus). Fylkesvei 78 (Fv78) i Akershus går mellom Måna og Holtbråten i Frogn kommune. Veien er 3,1 km lang. Eksterne lenker. 078 Riddarhyttan. Riddarhyttan er et svensk tettsted i Skinnskatteberg kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland. I 2005 hadde tettstedet 500 innbyggere. Seccoresitativ. Seccoresitativ er resitativ kun akkopagnert av en basso continuo-gruppe (generalbass). Dette er den tidligste formen for resitativ, og er nært beslektet med monodien; resitativisk solosang med akkordisk akkompagnement på f.eks. lutt, cembalo eller orgel. Fra ca. 1650 og utover ble Venezia et senter for italiensk opera, og her innfører Francesco Cavalli (1602 – 1676) bl.a. accopagnatoresitativet. Herskapet Schellenberg. Herskapet Schellenberg var en adels- og ridderslekt i de sydtyske områdene. Schellenbergerne ble i kilder fra årene 1137 til 1157 nevnt for første gang som vasaller til Otto av Freising. De hadde sitt hovedsete i den øvre delen av Isardalen, hvorfra de tjente stauferne og Rudolf I, og derigjennom vant de politisk innflytelse og rikdom. I staufertiden slo Schellenbergerne seg ned ved Eszhnerberg (ved Feldkirch i det nåværende Liechtenstein). Her bygde de i første halvdel av det 12. århundre borgen Alt-Schellenberg ("Gamle-Schellenberg") og ti år senere borgen Neu-Schellenberg ("Ny-Schellenberg"). Det er sannsynlig at stauferkongen lot Schellenbergerne bosette seg der for å sikre riksveien til Italia. Disse områdene i det nåværende Liechtenstein solgte Schellenbergherskapet i 1317 til de werdenbergske grever. Ikke desto mindre bærer berget ved Eschen fortsatt navnet. Schloss Vaduz. Tårnet til Schloss Vaduz under renoveringsfasen Schloss Vaduz (tysk for «Vaduz slott») er den offisielle residensen til fyrsten av Liechtenstein. Slottet er oppkalt etter hovedstaden Vaduz, som man kan se fra den nærliggende bakketoppen, hvorpå slottet er plassert. Den tidligste omtalen av slottet finnes i skjøtet utstedt av greve Rudolf von Werdenberg-Sargans ved salget til Ulrich von Matsch. De første eierne – sannsynligvis også byggherrene – var grevene av Werdenberg-Sargans. Det ubebodde hovedtårnet ("Bergfried") fra det 12. århundre og deler av den østlige siden er eldst. Tårnet er plassert på et jordstykke på omtrent 12 x 13 m og har en murtykkelse på opptil fire meter. Siden 1712 har slottet vært residens for fyrstefamilien i Liechtenstein. Under Johann IIs styre ble slottet restaurert fra 1905 til 1920. Det ble senere bygget ut til bruk som hjem for Franz Josef II. Siden 1938 har slottet vært primærresidens for fyrstefamilien. Slottet kan ikke besøkes av turister. Radio Norwich. Radio Norwich er en oppdiktet radiostasjon plassert i Norwich i England, i TV-seriene "I'm Alan Partridge". Radio Norwich inneholder deler fra både "BBC Local Radio" og "Independent Local Radio", så det er meget uklart hva den faktisk skal være, men BBC blir aldri speilet til hverken i stasjonens logo, jingler eller identitet. Hovedrollen, spilt av Steve Coogan, kan bli hørt på luften på begynnelsen av flere episoder der han tar imot innringninger om innholdsløse emner (for eksempel: «Hvilken er den beste 'lorden': "Lord of the Rings", "Lord of the Dance" eller "Lord of the flies"?») Partridge kan også ofte bli sett kranglende mer D.J Dave Clifton (spilt av Phil Cornwell). At en radiostasjon i det hele tatt ville ansette Alan Partridge som radiovert vil bety at radiostasjonen må være ganske betydningsløs, noe som styrker den generelle satiriske oppfatningen om Norwich som en kjedelig og betydningsløs plass. I virkeligheten er den en radiostasjon i området Norwich og omegn som kalles BBC Radio Norfolk, og disse to navnene blir ofte forvekslet. Ironisk nok, den 29. juni 2006, begynte en ny radiokanal, eid av Tindle Radio Group, sendingene under navnet 99.9 Radio Norwich. Buchs. Buchs er en kommune i "Wahlkreis" (valgkrets) Werdenberg i kantonen Sankt Gallen i Sveits. Byen ligger på grensen til Liechtenstein, ved byen Schaan. Det russiske vitenskapsakademi. Det russiske vitenskapsakademi (russisk: Росси́йская Акаде́мия Нау́к (РАН), "Rossijskaja Akademija Nauk (RAN)") består av Russlands nasjonalakademi, og et nettverk av vitenskapelige institutter fra hele Russland, som er opptatt av forskning, så vel som støtteenheter – så som vienskapelige bibiloteker og forlag, samt sosiale enheter som sykehus. Akademiet har sitt hovedkvarter i Moskva, og er en sivil, selvstyrt, ikke-kommersiell organisasjon. Medlemskap. Det er tre typer medlemskap i RAN: fullt medlemskap (akademikere), korresponderende medlemmer, og utenlandske medlemmer. Akademikere og korresponderende medlemmer må være innbyggere i Russland. Medlemmene velges basert på sine vitenskapelige bidrag. Det er en stor ære å bli valgt til medlem i akademiet. Pr 2005-2007 er det noe under 500 fulle medlemmer i akademiet og omtrent samme antall korresponderende medlemmer. Struktur. RAS består av 9 grener etter vitenskapelig område, av 3 territoriale grener og av 14 regionale vitenskapssentre. Akademiet har mange råd, komiteer og kommisjoner, opprettet med forskjellige formål. Historie. Akademiet ble grunnlagt i Sankt Petersburg av Peter den store, etter råd fra Gottfried Leibniz. Det ble kalt "Sankt Petersburg Vitenskapsakademi" mellom 1724 og 1917. De som ble invitert til å arbeide der var blant annet matematikerne Leonhard Euler, Christian Goldbach, Georg Bernhard Bilfinger, Nicholas og Daniel Bernoulli, botanikeren Johann Georg Gmelin, embryologisten Caspar Friedrich Wolff, astronomen og geografen Joseph-Nicolas Delisle, fysikeren Georg Wolfgang Kraft og historikeren Gerhard Friedrich Müller. Under ledelse av Prinsesse Jekaterina Dasjkova (1783–96) var akademiet engasjert i samlingen av den enorme "Akademisk ordbok over det russiske språk". Ekspedisjoner for å utforske fjerne deler av landet hadde vitenskapsmenn fra akademiet som ledere eller mest aktive deltakere. Blant disse var Vitus Berings andre ekspedisjon til Kamtsjatka i 1733–43, og Peter Simon Pallas’ ekspedisjoner til Sibir. I desember 1917 møtte Sergej Oldenburg, en ledende etnograf og politisk aktivist i kadettpartiet, Lenin for å diskutere akademiets fremtid. De var enige om at akademiets ekspertise måtte brukes i forbindelse med spørsmål om statsbygging, og til gjengjeld ville Sovjetregimet gi akademiet finansiell og politisk støtte. I 1925 anerkjente Sovjetunionens regjering Det russiske vitenskapsakademi som Unionens høyeste vitenskapelige institusjon, og navnet ble endret til Det sovjetiske vitenskapsakademi. I 1934 ble akademiets hovedkvarter flyttet fra Leningrad (tidligere St. Petersburg) til den russiske hovedstaden Moskva, sammen med flere akademiske institutter. Etter Sovjetunionens sammenbrudd ble akademiet igjen "Det russiske vitenskapsakademi", og overtok alle anleggene til Det sovjetiske vitenskapsakademi på Russlands territorium. Peter Salway. Peter Salway er en samtidig engelsk historiker, spesialist på romersk Britannia. Han var forleser for Open University og ble senere medlem (fellow) av fakultet Sidney Sussex College ved University of Cambridge, og deretter ved All Souls College ved University of Oxford. Han er nå pensjonist, men fortsatt tilknyttet Oxford som professor emeritus. Det historieverk som Salway er mest kjent for er kanskje "The Oxford Illustrated History of Roman Britain", 1993. Svart mamba (film). "For andre betydninger av svart mamba, klikk her." "Svart mamba" (originaltittel: "Venom") er en britisk thriller- og skrekkfilm fra 1981 regissert av Piers Haggard. Hovedrollene spilles av Klaus Kinski, Oliver Reed, Nicol Williamson og Sarah Miles. Handling. En gruppe internasjonale terrorister forsøker å kidnappe gutten til et rikt par i London. Guttens hobby er å samle på krypdyr, en slange forveksles slik at han mottar en svart mamba, verdens mest giftige slange. Kidnappingsforsøket utvikler seg annerledes enn de hadde forventet da slangen rømmer. Både familien og kidnapperne er innesperret i et hus med en løpsk giftslange. Om filmen. Filmen fikk blandet kritikk og har bare oppnådd 40% på Rotten Tomatoes. Trivia. Tobe Hooper skulle egentlig regissere filmen men forlot prosjektet på grunn av kunstneriske uoverensstemmelser. Callanish. Steinsirkelen ved Callanish, Ytre Hebridene Callanish eller skotsk-gælisk Calanais er en landsby eller tettsted (township) på vestsiden av øya Lewis på Ytre Hebridene i Skottland. Det er en linjeformet bosetning med molo som er beliggende på en odde som stikker ut i bukten Loch Roag. Stedet ligger rundt 20 km vest for Stornoway. Steinsirkelen ved Callanish, et stort forhistorisk steinmonument, er det som gjør stedet kjent. Steinene er et av de mest spektakulære megalittiske monumenter i Skottland. De 13 steinene eller bautaene som ble reist en gang rundt 2000 f.Kr. danner en sirkel på omtrent 13 meter i diameter og med en lang adgangsvei av steiner mot nord, og en kortere steinrad mot øst, sør og vest, som til sammen danner en korsform. Det er et moderne besøkssenter som tilbyr informasjon om hovedsirkelen og flere andre mindre monumenter i nærheten. Callanish er også navnet på et oljefelt innenfor britisk sektor av Nordsjøen. Feltet er knyttet opp mot plattformen «Britannia» som opereres av oljeselskapet ConocoPhillips. Callanish er en del av Britannia sammen med det nærliggende gassfeltet Brodgar. Oppstart av Callanish skjedde i juni 2008. Club de Gimnasia y Esgrima La Plata. Club de Gimnasia y Esgrima La Plata er en argentisk fotballklubb fra La Plata i Buenos Aires. Klubben ble grunnlagt 4. juni 1887 og har kallenavnene "Triperos", "La 22", "Basureros" og "El Lobo". Klubben har blant annet fostret spillere som Guillermo Barros Schelotto og Alberto José Márcico. Klubbens hjemmebane er Estadio Juan Carlos Zerillo, som ligger i La Plata i Buenos Aires og har 33 800 sitteplasser. Meritter. Gimnasia y Esgrima La Plata Gimnasia y Esgrima La Plata Konfuciustempelet i Beijing. Konfuciustempelet (kinesisk: 孔庙, pinyin: "Kǒng Miào") i Beijing ble bygd i 1306 og er det nest største templet for Konfucius. Det største er Qufu i den kinesiske filosofens hjemby i provinsen Shandong. Tempelet er nordøst i gamlebyen i Beijing i Guozijiangaten i bydistriktet Dongcheng, nær den gamle byporten Andingmen og Lamatempelet. Anlegget har et areal på rundt 22 000 kvadratmeter. I tempelet oppbevares mange viktige steler med innskrifter. Beijing vestbanestasjon. Beijing vestbanestasjon, nå (2008) Kinas største jernbanestasjon Beijing Vestbanestasjon eller Beijing Vest (Hanyu Pinyin: "Běijīng Xīkèzhàn", 北京西客站, og "Běijīng Xī" 北京西) ligger i det tidligere Xuanwudistriktet i Beijing. Den ble åpnet tidlig i 1996 etter en treårig byggeperiode, og er en av den største jernbanestasjonen i Asia. Den ble utvidet i 2000 og kan nå betjene 300 000 passansjerer per dag og har også et stort antall parkeringsplasser for biler. Den har vært beskyldninger om korrupsjon som har gått hånd i hånd med dårlig utført byggearbeide. Tog som utgår fra Beijing Vest går mot vest og sør i landet, med unntak av destinasjoner mot kysten. De avgår fra Beijing hovedbanegård. Jingjiubanen mellom Beijing og Kowloon går fra Vestbanestasjonen, likeså Jingguangbanen til Guangzhou og toget til Lhasa, en linje som ble åpnet i 2006. ISO 9000. ISO 9000 er en samling standarder for kvalitetsstyring ("quality management systems"). Den omfatter alle typer virksomheter og organisasjoner, og vedlikeholdes av International Organization for Standardization (ISO). Standarden kom første gang ut i 1987, og har siden blitt revidert i sin helhet i 1994 og 2000. Siden er hver standard endret for seg. Det kom en ny utgave av ISO 9000 i 2005, av ISO 9001 i 2008 og av ISO 9004 i 2009. Arbeidet med utviklingen av standardene i ISO følges i Norge opp av Standard Norge (SN), som også sørger for oversettelse og utgivelse på norsk. Den viktigste standarden i samlingen er kanskje ISO 9001. Denne har en prosessorientert tilnærming, og omfatter blant annet kvalitetsledelse, produktdesign, kundebehandling, dokumentkontroll, internopplæring, internrevisjon og ledelsesevaluering. ISO 9001 kan brukes til sertifisering av organisasjoner. Disse tre kjernestandardene støttes av flere andre assosierte kvalitetsstandarder og retningslinjer. Som forløper til NS EN-ISO standardene hadde Norge fra 1981 kvalitetssikringsstandardene Norsk Standard NS 5801, 5802 og 5803. Allerheiligenvloed (1170). Skogen ved Creil ca. år 1000. Nøyaktig hvor den lå er ukjent. Allerheiligenvloed 1170 (nederlandsk), på norsk "Allehelgensdagsoversvømmelsen", fant sted på natten etter allehelgensdagen (1. november – 2. november) i 1170. Oversvømmelsen som oppstod da Nordsjøen brøt gjennom sanddynene som lå mellom dagens Huisduinen og Texel i Noord-Holland og Creilerskogen, som skal ha strakt seg fra Texel ned til Enkhuizen, rammet kysten av nord-Nederland og skapte en ny bukt i omtrådet. Gjennombruddet førte til at ferskvannsbekken Marsdiep ble knyttet til Nordsjøen, og at området mellom Texel, Medemblik og Stavoren ble oversvømmet. Texel og Wieringen ble liggende som øyer i denne nye bukten. Det må dog bemerkes at beskrivelsen av hvordan området så ut før denne oversvømmelsen er hypotetisk. «Nederlands Rijksdienst voor het Oudheidkundig Bodemonderzoek» (engelsk: "Dutch National Service for Archaeological Heritage") har i samarbeid med Hoogheemraadschap Noord-Hollands Noorderkvartier (ansvarlig for saker angående vannkvalitet, vannivå, diker osv.) foretatt undersøkelser av områdene, og slik rekonstruert hvordan de kan ha sett ut rundt år 800 og 1350. Oversvømmelsen var begynnelsen til en utvidelse av sjøen Almere og en åpen forbindelse med Nordsjøen. Dette førte senere til at Zuiderzee og Waddenzee ble til. To faktorer var viktige for denne hendelsen, for det første steg havnivået og for de andre de store myrområdene der gjennombruddet fant sted. Ved gjennombruddet ble myrene og skogen ved Creil skylt bort av sjøvannet, og landet senket til under havnivå. Duell. Duell eller tvekamp er en planlagt strid mellom to personer (duellanter). Duellantene utså vanligvis hver sine to sekundanter som hadde til oppgave å bestemme tid og sted for duellen, måle opp avstanden på hvilken duellen skulle utføres samt se til at vanlige regler ble fulgt. Duellen ble vanligvis utkjempet med pistol eller korde; den utfordrede hadde rett til å velge våpen. Dueller var i allmennhet ulovlige og straffebelagte. I dag er dueller forbudt i de fleste land. Hans Tausen. Hans Tausen (født 1494 i Birkende ved Langeskov på Fyn – død 11. november 1561) var en dansk teolog og evangelisk-luthersk reformator. Fra johannitterklosteret i Antvorskov ved Slagelse, hvor han både studerte og underviste, tok Hans Tausen fatt på en studiereise til Rostock (1516–21), hvor han ble magister i 1519, deretter til København (1521–22), Leuven (1522) i hertugdømmet Brabant og til Wittenberg (1523–24) i kurfyrstedømmet Sachsen. Under oppholdet i Wittenberg i 1523–24, sluttet Hans Tausen seg til reformasjonen. Han ble i 1525 sendt til Viborg som predikant. Her ble han først fengslet og siden utstøtt av sin egen klosterorden, men kongen tok ham i forsvar, og han ble kongelig kapellan i Viborg. Med kongens beskyttelse opprettet han en luthersk presteskole i Viborg fra 1526, sammen med Jørgen Jensen Sadolin. Han fikk lov til å holde prekener i Gråbrødreklosterets kirke, hvor de også sang lutherske salmer. I 1527 trosset han sølibatet og giftet seg med Dorothea Sadolin. Fra 1529 ble han kalt til luthersk prest i Viborg Gråbrødrekirke, men samme år forflyttet til Nicolai kirke i København. Etter at reformasjonen var innført i 1536 ble han med på å utarbeide Kirkeordinansen. Han var biskop i Ribe fra 1541–1561, og en del av hans hjem finnes ennå i Ribe, "Hans Tausens Hus", som ligger ved Ribe domkirke. Huset er en del av den opprinnelige bispegården, som strakte seg over et noe større areal. Hans Tausen er også kjent som «den danske Luther». Salmeforfatter og oversetter. Som en av reformasjonens foregangsmenn har Hans Tausen også vært opptatt av salmer. Vi vet at han brukte danske salmer ved sine gudstjenester i Viborg 1525-29, først ved regelmessige aftensangstjenester, siden i full mes­se, men på dansk og med luthersk nattverd. I forordet til Malmø-salmeboken står det "den afftensang/ som i Iudland siunges/ met Antiphoner/ Psalmer oc Magnificat", og forskere mener Hans Tausen har vært direkte involvert i utarbeidelsen av de danske salmetekstene. Da han kom til København tok han salmene med seg, slik det står i fortalen til Thomissøns salmebok fra 1569: "Men i det Aar 1529. bleffue danske Psalmer først siungen her i Kiøbenhaffn om høsten/ aff Mester Hans Taussen [...] Oc lod han den danske Psalmebog vdprentis forbedrit i det aar 1544." Tausen har vært involvert i en salmeboksutgave, men man kjenner ingen eksemplarer av den i dag. Riktig nok er det en salmebok fra 1533 som inneholder en del salmer som er "fordansket af m. Hans Taussen". Eksterne lenker. Tausen, Hans Tausen, Hans Tausen, Hans Tausen, Hans Georg Forster. Johann Georg Adam Forster (født 7. november 1754, død 10. januar 1794) var en tysk naturhistoriker, etnolog, journalist og revolusjonær. I tidlig alder var han med sin far på flere vitenskapelige ekspedisjoner, inkludert James Cooks andre ekspedisjon til Stillehavet. Hans rapport fra ekspedisjonen "A Voyage Round the World" som blant annet omhandlet etnologien i Polynesia, gjorde at Forster ble tatt opp i Royal Society i en alder av 22 år. Etter ekspedisjonen returnerte Forster til Europa hvor han i 1777 møtte den amerikanske revolusjonære Benjamin Franklin. Han underviste i naturhistorie ved Collegium Carolinum i Kassel (1778–1784) og senere ved Vilnius universitet (1784–1787). I 1788 ble han bibliotekssjef ved Universitetet i Mainz. Det meste av hans vitenskapelige arbeid på denne tiden var essays om botanikk og etnologi. Han oversatte også reise- og ekspedisjonsbøker, blant annet James Cooks dagbøker til tysk. Ramnäs. Ramnäs er et svensk tettsted i Surahammar kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland. I 2005 hadde tettstedet 1 489 innbyggere. Virsbo. Virsbo er et svensk tettsted i Surahammar kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland. I 2005 hadde tettstedet 1 587 innbyggere. Creilerskogen. Skogen ved Creil ca. år 1000. Nøyaktig hvor den lå er ukjent. Skogen ved Creil (nederlandsk: "Creiler Woud" eller "Kreilse Bos") er en skog som befant seg nord-øst for dagens provins Noord-Holland i Nederland. Skogen er kjent fra en jakt som ble organisert av grev Floris II av Holland på 1100-tallet og som endte med at den frisiske edelmannen Galama mistet livet i en tvist om retten til å drive jakt der. Den strakte seg omtrent fra det som nå er øyen Texel til Enkhuizen. Skogens skjebne. Under den store stormen og oversvømmelsen som fant sted natten etter allehelgensdag (1. – 2. november) 1170 forsvant denne skogen i Zuiderzee. Rester av den kan fremdeles finnes på bunnen av IJsselmeer. Minner. Tre stedsnavn minner fremdeles om skogen som en gang lå her: "Kreil" og "Kreileroord" i provinsen Noord-Holland og "Creil" i Flevoland. Capability Maturity Model Integration. Capability Maturity Model Integration (CMMI'") er en prosessforbedringsmodell først publisert i 1999, basert på prosessforbedringsrammerverket Capability Maturity Model. Organisasjoner kan ikke bli CMMI-sertifisert. De kan derimot bli «vurdert» ("appraised"), for eksempel gjennom en vurderingsmetode som SCAMPI, og få en vurdering på en skala fra 1 til 5. I motsetning til sertifiseringer brukes vanligvis ikke CMMI-vurderinger i markedsføring, men heller som et rammeverk for intern prosessforbedring. Karoline Bjerkeli Grøvdal. Karoline Bjerkeli Grøvdal (født 14. juni 1990 i Ålesund) er en norsk friidrettsutøver. Hun konkurrerer først og fremst i langdistanseløp, hinder og motbakkeløp, men har også gjort seg bemerket innenfor langrenn. Tidligere satset hun like mye på langrenn som på friidrett, men fra 2010 valgte hun å prioritere løpingen. Hun representerer Sportsklubben Vidar. Karoline Bjerkeli Grøvdal vokste opp i Isfjorden i Rauma kommune og var i unge år medlem i Isfjorden Idrettslag. Karoline er søskenbarn med den tidligere langrennsløperen Håvard Bjerkeli. Hun er utdannet ved Norges toppidrettsgymnas på Lillehammer. Høsten 2007 hadde hun en trenings- og konkurransepause på nesten ett år. Grunnen var for stor fysisk belastning på kroppen sammen med spiseforstyrrelser. Grøvdal arbeidet seg tilbake og stilte med startnummer under NM i friidrett 2008, hvor hun tok gull på 5000 meter, med tiden 16.08,22 omtrent en halv runde foran sølvmedaljevinneren. Hun har norgesrekorden på 3000 meter hinder med 9.33,19. Hun har også løyperekorden i motbakkeløpet Nesaksla Rett Opp på tiden 25.54 satt i 2009. Etter sine to EM-titler i U20-mesterskapet i Novi Sad i juli 2009, ble hun senere samme år kåret til årets kvinnelige «Rising Star» av Det europeiske friidrettsforbundet (EA). Hun ble uttatt til EM i friidrett 2010, men slet med en vorte under foten før EM. Hun tok en sprøyte med cellegift for å få bort vorten. Hun måtte dessverre bryte halvveis i finalen på 10000 meter etter å ha fått problemer med magen. På 5000 meter kom hun på 13. plass. Christen Christensen (forretningsmann). Christen Christensen (født 9. september 1845 i Sandefjord, død 16. november 1923) var en norsk forretningsmann og skipsreder. Han overtok verftet Rødtangen, senere Framnæs Mekaniske Værksted, i 1868 etter sin far. Christensen var sentral i oppbyggingen av hvalfangst i Antarktis og finansierte blant annet to hvalfangstekspedisjoner til Antarktis i 1892-94 («Jason»-ekspedisjonene). Christen Christensen er far til Lars Christensen, som utrustet den norske ekspedisjonen som annekterte Bouvetøya på vegne av Norge 1. desember 1927. Hi-Riders. "Hi-Riders" er en amerikansk action, krim- og bilfilm fra 1978 med Mel Ferrer, Stephen McNally, Darby Hinton, Neville Brand i hovedrollene. Regi er ved Greydon Clark. Handling. Mark and Lynn er et ungt par som raser rundt i sin Pontiac Firebird på jakt etter action. De blir etterhvert kjent med en gruppe bilentusiaster som kaller seg for Hi-Riders. Gruppens store lidenskap er Dragracing, men under en konkurranse i en amerikansk småby går noe forferdelig galt. Sheriffens sønn omkommer i en ulykke i et race han deltar i. Sheriffen ønsker hevn, og ved hjelp av noen medhjelpere setter han i gang en menneskejakt på bilentusiastene. Tagline: «...Dragging The Streets Burning For Action!» Om filmen. Filmen ble forbudt av Statens Filmkontroll i 1979 for visning på norske kinoer. Den ble utgitt på video av Mayco rundt 1982-83, men det er usikkert om denne versjonen ble forbudt og trukket tilbake. Seilflymerket. Seilflymerket ("Segelflugzeugführerabzeichen") er en tysk militær utmerkelse. Historie. Merket ble introdusert av Riksmarskalk Hermann Göring 16. desember 1940, og var tiltenkt seilfly-flygere i Luftwaffe under den andre verdenskrig. Design. Merket ble designet av selskapet W.E. Peekhaus i Berlin, og består av en oval stående sølvfarget ekekrans med en noe mørkere flygende ørn i senter med vingene fullt utspredd. Kransen har et hakekors nederst. Ørnen er festet til kransen med to nagler. Tidlige utgaver ble laget i nysølv og buntmetall, senere ble laget i sink. Det ble også laget merke i stoff for å bæres på tjenesteuniform. Kriterier. Merket ble utdelt til de som fullførte opplæringskurset og ble sertifiserte seilfly-flygere Overtidsnekt. Overtidsnekt er en form for opprør der arbeidstakere begrenser sin arbeidstid til antall timer som er spesifisert i sin arbeidsavtale, og nekter å arbeide overtid. Overtidsnekt er mindre omfattende enn streik. Gresskar i nød. "Gresskar i nød" (engelsk: "The Seven Year Itch") er en amerikansk romantisk komedie fra 1955 regissert av Billy Wilder og produsert av Charles K. Feldman Group og 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Marilyn Monroe og Tom Ewell. Filmen handler om en mann som har vært lykkelig gift i sju år, men som fristes av en annen kvinne når han er alene hjemme en sommer. Manus er skrevet av George Axelrod og Billy Wilder, basert på Axelrods Broadway-teaterstykke "The Seven Year Itch" fra 1952. Kostymene er designet av Travilla. Filmen er filmet i CinemaScope. Filmen ble en stor suksess og tjente inn omtrent åtte millioner dollar. Handling. På grunn av den uutholdelige varmen i Manhattan om sommeren, har det i lang tid vært vanlig for mennene å sende koner og barn bort en periode. Dette er til fordel for alle parter; koner og barn slipper unna varmen og får en ferie, mens mennene får muligheten til å «slå ut håret». Forlagssekretæren Richard Sherman sender konen Helen og sønnen Ricky til Maine på ferie, og gleder seg til to uker med fri. Han er imidlertid fast bestemt på at han ikke er som de andre mennene, som går amok så snart deres koner er ute av syne. Første kvelden alene møter han en modell som leier leiligheten over hans en periode. Hun har store problemer med å holde ut i varmen, spesielt på grunn av at leiligheten hennes ikke har aircondition. For å kjøle seg ned pleier hun å legge underbuksene sine i fryseren. Alene i leiligheten sin begynner Richard plutselig å tenke på hvorfor konen hans sa at hun skulle ringe han klokken 22.00 den kvelden. Han grubler seg etterhvert frem til ut at dette må bety at hun ikke stoler på ham, til tross av at hun alltid ler når han prøver å overbevise henne om at han er tiltrekkende for andre kvinner. Han begynner straks å fantasere om at alle vakre kvinner som han møter blir helt ville etter han, mens han på sin side, trofast mot sin kone, rett og slett må jage dem unna. Helen ringer så før tiden og Richard blir svært bekymret da hun forteller at hun har møtt Tom MacKenzie på feriestedet. Tom er en forfatter kjent for å skrive romantiske fortellinger, og Richard blir overbevist om at han kommer til å forføre Helen. Han blir brutalt slått ut av fantasiverdenen da jenta som leier leiligheten over mister en plante ned på altanen der han sitter. Hun unnskylder seg og han inviterer henne ned på en drink. Mens han venter på henne velger han ut musikk og valger faller på Rakhmaninovs «Piano Concerto No. 2». Han fantaserer om å førføre jenta mens de hører på musikken. Det ringer på døren, men det er bare vaktmesteren herr Kruhulik som har kommet for å fjerne noen tepper i leiligheten. En nervøs Richard blir kvitt av ham før han tar imot jenta som kommer like etterpå. Jenta oppdager gifteringen hans, men hun synes bare det er bra at han har gift, siden han da ikke kommer til å prøve seg på henne. De to spiller «Chopsticks» på pianoet, noe som ender med at han prøver å kysse henne. Hun bøyer seg unna og de havner i bakken. Jenta blir ikke sur, men Richard synes det er best at de avslutter kvelden. Neste morgen er Richard svært forvirret. Han får avslag da han spør sjefen om fri for å reise til Helen. Deretter kommer han over en bok som tar opp den psykiske lidelsen «sjuårskløen». Forfatteren hevder at mange menn er utro etter å ha vært gift i sju år, og at sjansen er ekstra stor da det er varmt i været. Richard synes alle symptomene passer på ham og avtaler å møte forfatteren. Etter dette møtet har han fått bekreftet sine mistanker, og tenker med gru på hva som kommer til å hende dersom hans kone får vite at han hadde prøvd seg på jenta. Han bestemmer seg for å ringe Helen for å finne ut om hun har hørt noe. En barnevakt svarer på telefonen og informerer han om at Helen er ute med Tom. Først blir Richard lettet ettersom hans kone er ute, har det moro og kan umulig vite noe. Etterhvert innser han likevel at Tom kan benytte tiden sammen til å forføre henne. Richard bestemmer seg derfor for å ta jenta med ut på middag og kino. Etterpå får han sneket seg til et kyss. Jenta reklamerer nemlig for en tannkrem som skal gi frisk pust, og beviser det ved å kysse han. De returnerer så til hans avkjølte leilighet. Leiligheten som hun bor i er så varm at hun ikke har fått en god natts søvn på flere dager, og en noe motvillig Richard går med på at hun kan få overnatte på en stol i hans leilighet. Like etterpå kommer vaktmesteren igjen for å fjerne teppene, men går da han ser jenta. For at ikke det skal oppstå noen misforståelser sender Richard jenta hjem igjen. Overraskelsen er derfor stor da hun en liten stund etterpå kommer ned en trapp fra taket. De to leilighetene var tidligere én stor leilighet, og det var en enkel jobb å fjerne plankene som sperret for trappen. Jenta er overlykkelig fordi dette gir dem muligheten til å gå frem og tilbake hos hverandre hele sommeren uten å bli oppdaget, men Richard vet ikke om han holder ut all den fristelsen som dette ville medføre. Neste morgen våkner Richard opp på sofaen, mens jenta overnattet i hans seng. Han innbiller seg at Helen kommer til å drepe han etter at vaktmesteren har fortalt henne det han så. Jenta blir overrasket da Richard forteller henne at hans kone aldri blir sjalu på ham fordi hun ikke tror at han er tiltrekkende for andre kvinner. Hun forteller at kvinner foretrekker en snill og sjenert mann fremfor en som er kjekk og selvopptatt, og at hun ville vært sjalu dersom hun var hans kone. Plutselig dukker Tom opp for å hente Rickys padleåre som hadde blitt glemt igjen. Richard er overbevist om han kommer for å be om skilsmisse på Helens vegne, og slår han ned. Fast bestemt på å være med familien sin løper han deretter ut av huset med padleåren på vei til togstasjonen. Han lover også at jenta kan bruke leiligheten hans hele tiden mens han er borte. Bakgrunn og produksjon. Den 20. november 1952 hadde Broadway-teaterstykket "The Seven Year Itch" premiere. I hovedrollene spilte Tom Ewell og Vanessa Brown. Teaterstykket ble en stor suksess og flere filmselskaper, inkludert Warner Bros., Metro-Goldwyn-Mayer og 20th Century Fox, ønsket å kjøpe rettighetene til en filmatisering. Først måtte imidlertid sensurmyndighetene vurdere om manuset kunne godkjennes. Ettersom det ikke var tillatt å fremstille utroskap på en humoristisk måte krevde sensurmyndighetene at alle hentydninger til et forhold mellom rollefiguren Richard Sherman og den navnløse kvinnelige hovedrolleinehaveren måtte fjernes. I begynnelsen av 1953 var regissøren Billy Wilder i samtaler med manusforfatteren av teaterstykket, George Axelrod, i håp om å kunne produsere tre ulike filmversjoner: En på engelsk med Ewell og Marilyn Monroe i hovedrollene, en på fransk med Fernandel i hovedrollen og en på spansk med Cantinflas i hovedrollen. Agenten Charles K. Feldman kjøpte rettighetene til en filmatisering for 255 000 dollar, og det ble annonsert at Wilder skulle regissere filmen. Feldman og Wilder vurderte også å produsere en filmversjon på italiensk med Gina Lollobridgida i hovedrollen. En filmatisering av teaterstykket kunne imidlertid ikke bli utgitt før 31. januar 1956 ettersom det fortsatt ble spilt på Broadway og både Axelrod og produsentene av teaterstykket fikk lønnen sin utbetalt over flere år. Fox betalte 175 000 dollar til Axelrod og produsentene av teaterstykket for å få utgi filmen i juni 1955 i stedet. Flere filmselskaper ble kontaktet for å distribuere filmen, inkludert Warner Bros., Columbia Pictures og United Artists. Feldman foretrakk United Artists, men ble overtalt av Wilder til å produsere den i samarbeid med Fox i stedet. En av grunnene til at Wilder valgte dette filmselskapet var at det da ville bli enklere å få Monroe i den kvinnelige hovedrollen ettersom hun hadde kontrakt med dem. Feldman var Monroes agent, og da avtalen med Fox ble signert var en del av avtalen at Monroe skulle spille i filmen. Walter Matthau var Wilders førstevalg i rollen som Richard Sherman. Han ombestemte seg imidlertid fordi han mente at Matthau var for lite kjent. Wilder og produksjonsefen i Fox, Darryl F. Zanuck, vurderte da å gi rollen til enten Gary Cooper eller William Holden. James Stewart skal ha vært interessert i å spille denne rollen, men kunne ikke fordi han hadde andre forpliktelser. Valget falt til slutt på Ewell. I et brev fra Zanuck til Wilder og Feldman skrev datert 20. september 1954 skrev han: «Dersom jeg hadde lest manuset da vi skulle velge rollene ville jeg aldri ha anbefalt William Holden eller noen annen enn Tommy Ewell. Ingen jeg kan komme på kan spille denne historien. Jeg forstod den ikke helt på det tidspunktet, men etter å ha lest den igjen mener jeg at Holden hadde blitt et like feil valg som Gary Cooper.» Han la også til følgende: «Til tross for den enorme suksessen dette teaterstykket hadde på teaterscenen vil filmen etter min mening være 50 prosent med Marilyn Monroe. Hun er en absolutt nødvendighet for denne historien.» Monroes legendariske scene der kjolen hennes blåser opp ble filmet i de grytidlige morgentimene 15. september 1954 på Manhattan. Rundt 4000 skuelystne hadde møtt opp for å få det med seg. Blant dem var hennes ektemann, den tidligere baseballspilleren Joe DiMaggio, som angivelig skal ha blitt forbannet over hele spetakkelet. Etter en opprivende krangel mellom Monroe og DiMaggio stod ikke ekteskapet til å redde. Den 4. oktober ble det annonsert til pressen at de hadde tatt ut separasjon. Det viste seg at opptakene ikke kunne brukes på grunn av all støyen fra de skuelystne, så den måtte spilles inn på nytt i studio. Zanuck klaget til Feldman over at produksjonen lå etter skjema, delvis på grunn av Monroes sykdom og behov for gjentatte opptak av enkelte scener. Feldman forsvarte henne med at hun ikke hadde hatt nok tid til å øve og at hun hadde jobbet 15 dager i strekk for å ta igjen den tiden hun måtte få fri i forbindelse med skilsmissen sin. Monroe spilte inn sine siste scener i januar 1955, til tross for at hun på dette tidspunktet var i konflikt med Fox over kontrakten sin. Uoverensstemmelsen varte ut året da hun ble tilbudt en kontrakt som gav henne langt større kontroll over sin egen karriere og høyere lønn. Den største forskjellen mellom teaterstykket og filmversjonen var at rollefiguren Richard Sherman og den navnløse kvinnelige hovedrolleinnehaveren aldri innleder et forhold. En annen forskjell var at Rakhmaninovs «Piano Concerto No. 2» ble brukt i forføringsscenen i stedet for Maxwell Anderson og Kurt Weills «September Song». Filmen inneholder også flere referanser til filmindustrien. I en scene sier rollefiguren Helen Sherman til rollefiguren Richard Sherman at han innbiller seg ting i CinemaScope med stereolyd. En scene der rollefiguren Richard Sherman kysser rollefiguren Elaine er en parodi på "Herfra til Evigheten". Rollefiguren Richard Sherman og den navnløse kvinnelige hovedrolleinnehaveren går på kino for å se "The Creature from the Black Lagoon". Hun henviser senere til denne filmen i en av hans drømmesekvenser. Sensurmyndighetene krevde at alle referanser til kjertler måtte fjernes, at høyvogn-scenen måtte forkortes og at en av de tre klippene der Monroe får kjolen sin blåst opp måtte fjernes. Da dette ble gjort ble filmen godkjent. Axelrod har uttalt at det ikke er noen symbolsk grunn til at den kvinnelige hovedrollen ikke fikk noe navn, men rett og slett fordi han ikke fant et navn som passet. Han synes imidlertid at av alle de skuespillerinnene som har spilt denne rollen opp igjennom årene, kom Monroe nærmest slik han hadde forestilt seg den. Basert på dette har han også innrømmet at dersom han hadde skrevet teaterstykket etter å ha sett Monroe i rollen, så hadde han sannsynligvis gitt den kvinnelige hovedrollen navnet Marilyn. Filmen overskred budsjettet med 150 000 dollar og kostet totalt 1,8 millioner dollar å produsere. Mottakelse. Som en del av promoteringen av filmen ble en fire etasjer høy pappfigur av Monroe, der hun får kjolen sin blåst opp, hengt opp utenfor Loew's State Theatre i New York. National Legion of Decency protesterte mot det dristige bildet, og det ble derfor erstattet av en «mer passende» rundt 15 meter høy versjon. Flere aviser nektet også å trykke det dristige bildet, så andre annonser måtte bli brukt for å promotere filmen. Bildeboken "Marilyn Monroe as the Girl" med over 100 bilder av Monroe, tatt av fotografen Sam Shaw, ble også utgitt. Filmen hadde snikpremiere i New York på Monroes bursdag, 1. juni 1955. Hun møtte opp sammen med DiMaggio, til tross for at skilsmissen deres på dette tidspunktet var fullført. National Legion of Decency protesterte mot filmen og truet med å bannlyse den. Blant scenene de reagerte på var da rørleggeren mister nøkkelen sin ned i badekaret til den navnløse kvinnelige hovedrolleinnehaveren og må hente den opp igjen og da den navnløse kvinnelige hovedrolleinnehaveren forteller rollefiguren Richard Sherman at hun synes synd på menn som må gå med «de hete buksene». Scenene ble klippet fra den amerikanske versjonen av filmen, men var inkludert i de utenlandske versjonene. National Legion of Decency mislikte også at man kunne få inntrykk av at den navnløse kvinnelige hovedrolleinnehaveren var naken på et bilde i "U.S. Camera". De insisterte derfor på at et bilde av henne iført en bikini måtte inkluderes. Filmen ble forbudt i Irland ettersom den ble vurdert som «upassende for offentlig visning» av de lokale sensurmyndighetene. Filmen ble en stor suksess og tjente inn omtrent åtte millioner dollar. "Variety" mente filmen tok seg noen friheter i forhold til teaterstykket, men at underholdningsverdien likevel var stor. «Latteren sitter løst og underholdningen er lett og lystig», skrev de. Monroe fikk godkjent karakter for sin rolletolkning, mens det var prestasjonene til Ewell som ble trukket frem som den beste i filmen. Bosley Crowther i "The New York Times" mente på sin side at det var Monroe som var filmens midtpunkt. "New York Daily Mirror" roste både Ewell og Monroe for deres prestasjoner, og mente at Monroe «viser hvorfor hun er en av Hollywoods største attraksjoner». "The New Yorker" var ikke så veldig begeistret for filmen og mente den var «på samme nivå som en burleskforestilling». I dag huskes filmen først og fremst for Monroes rolle, spesielt scenen der kjolen hennes blåser opp. Etter at filmen kom ut har begrepet «sjuårskløen» blitt en del av populærkulturen, og har til med med blitt brukt av psykologer. Bus Stop. "Bus Stop" er en amerikansk romantisk dramakomedie fra 1956 regissert av Joshua Logan og produsert av Marilyn Monroe Productions og 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Marilyn Monroe, Don Murray og Arthur O'Connell. Filmen handler om en cowboy som er helt uerfaren med kvinner og blir hodestups forelsket i en langt mer erfaren barsangerinne. Manus er skrevet av George Axelrod, basert på Broadway-teaterstykket "Bus Stop" skrevet av William Inge. Kostymene er designet av Travilla. Filmen er filmet i CinemaScope. Handling. Cowboyen Beauregard «Bo» Decker og hans venn Virgil Blessing reiser med buss fra Montana til Phoenix for å delta på rodeo. «Bo» er fullstendig uerfaren med jenter og Virgil mener at det er på tide han får seg en kjæreste. Da de kommer til Phoenix møter de barsangerinnen Cherie, og «Bo» blir hodestups forelsket. Hun blir også sjarmert, men trekker seg unna da «Bo» annonserer at de skal gifte seg allerede første kvelden de møtes. Virgil er skeptisk til om dette er riktig kvinne for hans uerfarne venn, da hun er alt annet enn uerfaren med det motsatte kjønn. «Bo» gir imidlertid ikke opp så lett og kidnapper henne med seg på bussturen tilbake til Montana. Da bussen må stoppe på en café på veien på grunn av uvær, aner Cherie en mulighet til å flykte. «Bo» kommer ned på jorden igjen etter å ha blitt banket opp av bussjåføren, som mener han oppfører seg uakseptabelt. «Bo» får deretter beskjed av Virgil om å be alle på bussen om unnskyldning for oppførselen sin. Rett før han skal prate med Cherie tar Virgil han til side og forklarer at han kanskje kan få det til å fungere med henne likevel. Hun har hatt mange menn og han har ikke hatt noen kvinner, så da balanserer det seg ut. Cherie blir så rørt av at «Bo» kan akseptere henne at hun likevel ønsker å bli med han hjem og gifte seg. Bakgrunn og produksjon. Etter at innspillingen av "Gresskar i nød" var fullført hadde Marilyn Monroe en pause fra Hollywood grunnet uoverensstemmelser med 20th Century Fox. Hun startet sitt eget produksjonsselskap, Marilyn Monroe Productions, sammen med fotografen Milton H. Greene i desember 1954. Produksjonsselskapet kjøpte rettighetene til å filmatisere William Inges Broadway-teaterstykke "Bus Stop". Inge hadde fått inspirasjonen til dette teaterstykket fra mennesker han møtte i Tonganoxie i Kansas. På nyttårsaften i 1955 signerte Monroe en ny kontrakt med Fox, og som en del av avtalen sa filmselskapet seg villige til å produsere "Bus Stop". Filmens manus ble skrevet av George Axelrod. Produsenten Buddy Adler ønsket at Montgomery Clift skulle ha rollen som Beauregard «Bo» Decker. Greene derimot ønsket at denne rollen skulle gå til Rock Hudson, men han takket nei. Rollen gikk til slutt til Don Murray. Både Murray og Hope Lange hadde sine filmdebuter i "Bus Stop", og endte også opp med å gifte seg i løpet av produksjonen. Regissøren Joshua Logan ønsket opprinnelig ikke at Monroe skulle spille hovedrollen i filmen, men ombestemte seg etter å ha kontaktet skuespillerinstruktøren hennes, Lee Strasberg. Monroe mente at rollefiguren hennes, Cherie, ville være svært blek siden hun jobbet om natten og sov om dagen, og fant ut en passende sminke sammen med Greene. Hun mente også at kostymet som hun skulle ha på seg var for pent for en som hadde så lite penger som Cherie, og foreslo at det skulle være mer slitt. Logan likte ideene til Monroe, på tross av at filmselskapet hatet den nye siden hennes. Monroe var også misfornøyd med at Langs hårfarge var for blond, så hun fikk henne til å farge håret sitt mørkere. Rodeoscenene ble filmet i Phoenix under JAYCEE World Championship rodeo, og utsiden av kafeen ble filmet i Sun Valley i Idaho. Mottakelse. "Variety" mente filmen var en forholdsvis røff utgave av Inges teaterstykke, men at den likevel kom i havn på godt vis. Monroe fikk tommelen opp for sin rolletolkning av Cherie, selv om de trekker noe for hennes noe ukonsistente sørstatsdialekt. Ellers fikk O'Connell og Field ros for strålende prestasjoner i sine biroller som Virgil og Grace. Flere filmkritikere mente at Monroes skuespillerstudier i New York hadde forbedret skuespillerprestasjonene hennes i svært stor grad. "The Hollywood Reporter" mente at rolletolkningen hennes hadde «blitt forsterket med en sensitivitet, sårhet og forståelse som frøken Monroe ikke har vist tidligere». Filmkritikeren Bosley Crowther i "The New York Times" proklamerte: «Hold på stolene, folkens, og gjør dere klare for en rystende overraskelse. Marilyn Monroe har endelig vist seg som en skuespillerinne.» Andre versjoner. Fra 1961 til 1962 produserte ABC TV-serien "Bus Stop", som var løst basert på William Inges teaterstykke, med Marilyn Maxwell, Rhodes Reason og Richard Anderson i hovedrollene. Hassanali Mehran. Hassanali Mehran (født 24. desember 1937 i Teheran) er en iransk statsviter og økonom, som har vært sentralbanksjef i Arubas sentralbank og Irans sentralbank, samt finansminister i Iran. Han er født i Iran, men flyktet derfra på slutten av den siste shahens styre, i 1979. Mehran er utdannet innen både statsvitenskap og økonomi fra University of Nottingham i England. Senere tok han mastergrad i internasjonal rett ("International Public Policy") ved Johns Hopkins University i USA. Senere har han tatt etterutdanning innen nasjonalinntekter og pengestrømregnskap. Han startet sin jobbkarriere som forskningsassistent, og senere foreleser, ved University of Bristol. Allerede i 1968 begynte Mehran å jobbe i IMF, i avdelingen for "Exchange and Trade Relations", og jobbet der med banker og internasjonal handel. Året etter ble han ansatt som generaldirektør for forskningsavdelingen til økonomidepartementet i Iran. Derfra jobbet han seg opp, og ble i 1971 viseminister i økonomidepartementet, i 1973 stedfortredende minister i det nyetablerte "Ministry of Economic Affairs and Finance". Fra 1975 til 1978 var han sentralbankejef for Irans sentralbank, og han var senere visestyreformann og adm.dir. i National Iranian Oil Company (NIOC). Han har også vært minister for Budsjett og Planlegging, og Økonomi og Finans. I 1979 begynte han igjen i IMF, som rådgiver i avdelingen for Midtøsten. I 1981 fikk han jobb i IMFs stab, som rådgiver i Sentralbankavdelingen. På grunn av dette fikk han i 1986 ansvar for etableringen av Arubas sentralbank. Han var også den første sentralbanksjefen («President»). Han sluttet i IMF i 1987, for en stilling som direktør for Aruban Investment Bank og som rådgiver for Arubas regjering ("Council of Economic Advisors"). Han returnerte imidlertid til IMF igjen i 1992, som rådgiver i deres "Monetary and Exchange Affairs Department", der han i 1995 ble utnevnt til underdirektør, og året etter seniorrårdgiver og senior personalsjef. I sine 20 år i IMF har arbeidet med sentralbanker vært hans hovedområde. Han var ansvarlig for IMFs "Technical Assistance Program", og jobbet tett mot mer enn 50 sentralbanker i Afrika, Asia og Europa. Han jobbet i IMF fram til januar 2003. Han ble igjen innsatt som sentralbanksjef i Arubas sentralbank 23. juli 2007, da han erstattet Rob Henriquez, og ble erstattet av Jane Figaroa-Semeleer i august 2008. Han er i dag pensjonert og bor i Maryland. Næringsrik innsjø. Næringsrik innsjø eller eutrof innsjø er en innsjø som som oftest ligger i lavlandet, og har mye næringssalter og et rikt dyre- og planteliv. Vannet kan få et litt gulgrønt preg, og siktedypet er relativt begrenset. I innsjøer med svært mye næringssalter kan det være færre arter, men det er ofte mange individer av hver art. Disse innsjøene kalles abborvann.Mange av sjøene i lavlandet mottar mye næringssalter, som fosfater, nitrater og mineraler. Dette kan være naturlig i område der det finnes mineralrike bergarter og jordtyper som "gjødsler" vannet. Vi har da naturlig næringsrike innsjøer. Slike sjøer er som oftes små. Her finner vi et rikt planteliv, både av store sumpplanter og planteplankton som flyter i vannet. Noen ganger kan det bli så mye plankton at vannet blir farget. Veibruksavgift på bensin. Veibruksavgiften på bensin (bensinavgiften) er en særavgift til statskassen som ble innført i 1933. Den har, i likhet med i likhet med veibruksavgiften på autodiesel, å stille brukeren til økonomisk ansvar overfor de eksterne kostnadene knyttet til ulykker, kø, støy, veislitasje samt helse- og miljøskadelige utslipp (eksklusive utslipp av CO2) som bruk av bil medfører. Avgiftsplikten omfatter bensin. Videre omfattes blandinger dersom bensin er hovedbestanddelen, og hvor blandingen kan benyttes som motordrivstoff. Avgiftsplikten oppstår som hovedregel ved uttak fra godkjent lager eller ved innførsel. Det gis avgiftsfritak for bl.a. bensin som anvendes i fly, til tekniske og medisinske formål, i tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområdene utenfor norsk territorialgrense samt i båter og snøscootere i veiløse strøk. Avgiftssatsene i 2010 er 4,54 kroner per liter for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel) og 4,58 kroner per liter for lavsvovlet (under 50 ppm svovel) og annen bensin. Statens inntekter fra veibruksavgiften på bensin utgjorde i 2008 om lag 7,9 milliarder kroner. Andre avgifter på bensin. Bensin er i tillegg til veibruksavgift også ilagt CO2-avgift og merverdiavgift. I 2010 er CO2-avgiften på bensin 0,86 kroner per liter mens merverdiavgiften er på 25 % Med en pumpepris på 12,50 kroner per liter vil 2,50 kroner (20 %) være merverdiavgift, 4,54 kroner (36 %) være veibruksavgift og 0,86 kroner (7 %) være CO2-avgift. Samlet utgjør avgiftene på bensin i dette tilfellet 7,90 kroner per liter eller om lag 63 % av pumpeprisen. Fringe. "Fringe" er den fjerde fjernsynsserien som er skapt av J.J. Abrams ("Felicity", "Alias", "Lost)" og også hans fjerde samarbeid med Roberto Orci og Alex Kurtzman ("Alias", "Mission Impossible III", "Star Trek"). Denne serien er produsert av Warner Bros./Bad Robot, og handler om vitenskapsmannen Walter Bishop (som Orci beskriver som en «Frankenstein blandet med Albert Einstein»), sønnen hans, og en kvinnelig FBI agent som bringer dem alle sammen. Serien er også beskrevet som en blanding av "The X-Files", "Altered States" og "The Twilight Zone". På linje med Abrams sine tidligere fjernsynsserier, har også denne en overliggende mytologi. En to timer lang, $10 000 000 dyr pilotepiosde ble produsert våren 2008, der Walter er på et mentalsykehus. Jeff Pinkner er seriens ledende produsent. "Fringe" hadde premiere i USA 9. september 2008. Serien ble utvidet til 22 episoder i sesong 1, men ble senere redusert til 20 episoder. Sesong 2 hadde premiere i USA 17. september 2009, sesong 3 23. september 2010 og sesong 4 23. september 2011. Den femte og siste sesongen, med 13 episoder, vises i USA høsten 2012. TVNorge viste de 9 første episodene i 2009, de øvrige er ikke sendt på norsk TV. Handling. Serien følger arbeidet til FBI sin Fringe Division i Boston. Enheten består av FBI-agentene Olivia Dunham (Anna Torv) og Astrid Farnsworth (Jasika Nicole), den eksentriske vitenskapsmannen Walter Bishop (John Noble) og hans sønn Peter Bishop (Joshua Jackson), og som beskjeftiger seg med saker som har tilknytning til marginalvitenskap og det tilsynelatende overnaturlige. Før han 17 år før seriens begynnelse ble innlagt på psykiatrisk sykehus etter å ha forårsaket sin assistents død, var et av de mest omfattende eksperimentene Walter utførte injekson av stoffet "cortexiphan", som han mente ville gi mennesker særlige kognitive evner, på barn. Blant forsøkspersonene, viser det seg, var Olivia. Et viktig premiss for serien, er basert på kaosteori og ideen om at enhver handling får store ringvirkninger. I mytologien bak Fringe fører dette til at det dannes et uendelig antall parallelle universer. Et annet av Walter sine eksperimenter, gjorde ham i stand til å se inn i et av disse. Grunnen til dette ønsket var at Peter hadde utviklet en dødelig sykdom, og at han håpet at Walter i det parallelle universet, kalt Walternate, kunne finne en kur. Da Peter døde, men ikke Peter i det parallelle universet, og Walter fant en kur, fant han også en måte å bevege seg mellom universene på, og hentet Peter over til sitt univers og oppdro ham som sin egen. Da Walter krysset mellom universene, skapte han en rift som fikk alvorlige følger for det parallelle universet. Samtidig bidro cortexiphanen til at Olivia fikk evnen til uvitende å bevege seg mellom universene. En følge av dette var at Olivia som barn, uforvarende, fortalte Walternate at Peter befant seg i hennes verden. Dette førte til at Walternate, som i serien er forsvarsminister, dedikerte seg til å finne ut hvordan han selv kunne krysse mellom universene for å hente Peter tilbake og å tilintetgjøre det primære universet ved hjelp av en dommedagsmaskin som bare kunne betjenes av Peter. Blant annet sender han flere agenter over, deriblant sin Olivia, også kalt Fauxlivia, som agerer som det primære universets egen Olivia mens denne er kidnappet. Peter lar seg ikke overtale, men under sitt opphold blir Fauxlivia gravid med Peter, og Walternate ser dette som en mulighet til å kunne bruke Peters DNA. Samtidig får også det primære universet tilgang til tegningene av maskinen, og ved hjelp av Olivia klarer Peter å komme seg inn i den. Dette tilintetgjør ikke det primære universet, men åpner en permanent bro mellom universene, en bro som bidrar til at skadene i det parallelle universet heles. Maskinen får også Peter til å forsvinne fra det primære universets historie, og når han senere dukker opp igjen i det primære universet, som en følge av hendelser i det parallelle universet, blir han tatt for å være en svindler. Han blir likevel nølende akseptert av Fringe Division, og etter hvert som cortexiphanen virker, dukker Olivias minner fra før maskinen opp. Gjennom samarbeidet, blir begge universene klar over at David Robert Jones (Jared Harris), en tidligere vitenskapsmann fra Massive Dynamic, et selskap grunnlagt av William Bell (Leonard Nimoy), Walters gamle laboratoriepartner, forsøker å lage en ny dommedagsmaskin. Den eneste måten de kan forhindre dette på, er å stenge broen mellom universene. De ser likevel ut til å være for sent ute, da det viser seg at det er cortexiphanen i Olivias kropp som holder maskinen i gang. Walter tar derfor livet av Olivia, i visshet om at cortexiphanen vil gjøre det mulig å vekke henne til live. Olivia våkner, og forteller Peter at hun er gravid. Samtidig får Fringe Division et langt større budsjett å jobbe med. Sesong 4 avsluttes med at en Observer, et medlem av en menneskelignende art som kan bevege seg i tid og mellom universer, forteller Walter at «de kommer», noe som trolig viser til en fremtidsdystopi fra en tidligere episode, der Observerne har slavebundet menneskene. Fremtidsdystopien i sesong 4 foregår i året 2036 og handler om Olivia og Peters datter Henrietta, som nå er voksen, og som er aktiv i motstandsbevegelsen mot Observernes diktatur. Sesong 5 følger denne historien videre. Olivia, Peter, Walter og Astrid valgte å la seg innkapsle i rav etter at Observerne tok over, men først etter at Walter hadde lagt en plan for å beseire Observerne. I sesong 5 skjæres de løs for å bidra i motstandsbevegelsen. Imidlertid tas Walter til fange av Observerne, og selv om han klarer å rømme, er han ikke lenger i stand til å huske planen, og handlingen i de første episodene i sesongen, som er på 13 episoder totalt, kretser rundt anstrengelsene for å gjenoppdage planen. "The Deathwalk of Agent Francis". Agent Francis som døde i sesong 2, dukket plutselig opp igjen. Grunnen til dette var at episoden "Unearthed" som egentlig skulle sendes under sesong en (episode 21), ikke ble sendt. Dermed ble episoden sendt under sesong 2 da han allerede hadde vært død i samtligere episoder. Buekne. Buekne eller rotkne er et bygningselement i tre med hjørneavstivende funksjon. Buekne er brukt i grindverksbygg og andre former for stavverk for avstivning i både horisontal og vertikal retning. Et buekne er ofte laget av krumvokst tre med form som passer inn i avstivningen. Tordivelen og flua. «Tordivelen og flua» er en norsk folkevise av typen middelalderballade. Det er en humoristisk sang hvor dyr oppfører seg som mennesker. I TSB-katalogen er den typologisert som F67, mens M. B. Landstad har den som nr. 88 i "Norske Folkeviser" fra 1854. I telemarkstradisjonen kalles visa oftest «Tor Brynjulf og fluga». «Tordivelen og flua» finnes også i Danmark, Sverige og på Færøyene. Innhold. Tordivelen drar på frieri til flua. Først vil hun ikke ha ham, men til slutt sier hun ja og det blir bryllup. Visa er en parodi på riddervisene; tordivelen oppfører seg som en ridder, og flua som en edel jomfru, men bryllupet står på en hestelort. En annen ballade med samme motiv er «Ravnebyllup i Kråkelund» (TSB F68). Ivar Tollefsen. Ivar Erik Tollefsen (født 23. juni 1961) er en norsk eiendomsutvikler, rallykjører, skiløper og fjellklatrer, kjent fra flere foretak og ekspedisjoner. Etter å ha fullført niendeklasse startet han sitt eget "Rabbit Rock Mobile/Tollefsen Enterprises" (1975), og utviklet et suksessrikt firma som innredet diskoteker og dansesteder med utstyr (1980). De reiste også rundt i hele Norge med DJ's, roadshow og konkurranser. Han ble med sin kone og datter (1985–) kidnappet på Heathrow (7. mai 1986) og løslatt neste dag. Per 2010 er han mest kjent som forretningsmann og eneeier i "Fredensborg Eiendomsselskap" som eier mange eiendommer i Norge og Sverige. Han var rangert som nummer 31 i Kapitals liste over landets rikeste (2009). Selskapets verdier er bygd opp over lang tid, hovedsakelig på oppkjøp og oppussing av eiendommer/bygårder, og utleie av leiligheter i Asker/Bærum/Oslo. De siste årene har han kjøpt opp mye eiendom i Sverige. Tollefsen har også sørget for oppkjøp av flere tomter, båtverft og forfalte strandeiendommer i Indre Oslofjord i håp om å kunne gjøre noe positivt med disse. I Kragerø eier han bl.a. Tollboden Restaurant innerst i Blindtarmen, og planlegger på litt sikt å restaurere og innrede den gamle Tollboden-bygningen til pensjonat/overnatting og bakgårdshave med servering. Han ledet ekspedisjonen «Fem Fjell» (1992) med Vegard Ulvang, Stein P. Aasheim, Ralph Høibakk, Arne Næss jr., Bård Stokkan og Odd Eliassen, som skulle til topps på det høyeste fjellet på fem kontinenter på fem uker. I 1993/94 organiserte han en 13-manns ekspedisjon til Dronning Maud Land, Antarktis, til Wohlthatmassivet, Orvinfjella og Fenriskjeften, Alle 13 var på toppen av Jøkulkyrkja 3148 moh., der og da navnet Kong Olavs Fjell. Klatrelaget med Tollefsen, Sjur Nesheim og Robert Caspersen besteg også Ulvetannas 2931 meter høye nordvestvegg (1993–94), 13 døgn i fjellveggen. Han ledet også en ny klatreekspedisjon til Antarktis i 1997, til Sør-Rondane, der han besteg Rondespirets 2427 meter høye nordøstvegg sammen med Håkon Staver, Aslak Aastorp og Robert Caspersen (1997), 17 døgn i veggen. Med Robert Caspersen, Trond Hilde og Stein-Ivar Gravdal klatret han nordveggen på Ulvetanna i 2006. Tollefsen innehar også rekord i 600 kilometer lang skitur over Grønland, fra Angmagssalik på Østkysten til Søndre Strømfjord på Vestkysten, initielt i lag med Odd Harald Hauge, Morten Lie og Bård Stokkan (tolv døgn og tjuetre timer, 1991), den andre sammen med Odd Harald Hauge og Trond Hilde, de gjenerobret da rekorden (åtte døgn, ni timer, tretti minutter, 2003). Han var med i Rally Dakar med Erik S. Nielsen (2005), og med Quin Evans og sin sønn Nick Walter Tollefsen (1986–) i egen bil i Team Norway (2007). Tollefsen stilte igjen i 2009-utgaven av rallyet etter at 2008-utgaven ble avlyst. Prestasjonen i Rally Dakar 2009 er historisk, Evans/Tollefsen (bil nr. 327) i sin Nissan Navara kom på en 4. plass, den beste plasseringen av en 'ikke fabrikkjører' siden starten i 1977. HMS «Bellerophon». HMS «Bellerophon» er brukt som navn på flere skip i den britisk marinen. The Fighting Fist of Shanghai Joe. "The Fighting Fist of Shanghai Joe" (originaltittel: "Il mio nome è Shangaï Joe") er en italiensk spaghetti western-, action- og kampsportfilm fra 1972 med Chen Lee i hovedrollen som Shangai Joe. Regi er ved Mario Caiano. Handling. Handlingen er lagt til San Francisco 1882, hvor den kinesiske immigranten Ching (Mario Caiano) reiser til Texas for å gøre seg fortjent til alle de ting som enhver cowboy tar for gitt – en hest, et jobb på en ranch og en vakker kvinne ved sin side. Men Ching må igjennom en masse prøvelser og rasistiske angrep før han oppnår respekt som en hardtslående kineser i befolkningen. Det eneste denne respekt gir ham er en jobb som håndlanger for den lokale rancheieren Mr. Spencer, som importerer mexikanske arbeidere og benytter dem som slaver. Da de skal drive en gruppe Mexikanske fanger over grensen, overraskes Chings og hans medsammensvorne av soldater og for å fjerne sporene av deres aktiviteter, likvideres Mexikanerne resolut. Ching tar kampen opp mot et par av revolvermennene og forsøker å hjelpe de overlevende. Skuffet og desillusionert over de svakes posisjon i mulighetenes land, beveger Ching seg tilbake mot byen, men Spencers folk ligger i bakhold og fanger ham. Til deres fornøyelse lukkes Ching inn i en arena med en rasende okse, som han gør kort prosess med via et velrettet karatespark. Med den måpende Spencer som fange flykter så kineseren ut i ørkenen, hvor han etterlater skurken med ordene: "If you where a man I would kill you, but you are only a rotten mass of flesh". Ching kontakter myndighetene for å få stanset Spencers aktiviteter, men staten ønsker ikke å hjelpe. Nå står Ching alene (bortset fra den mexicanske kvinnen han har blitt sammen med) mot Spencer som hyrer en rekke brutale revolvermenn, Sam, P. B. The Cannibal, Jack og Kid the Gambler, den ene mere nedrig, avstumpet og psykopatisk end den neste, for å stoppe Ching. Dette fører til en rekke dynamiske oppgjør med skurkene. Da Ching ikke lar seg beseire av disse, beslutter Spencer seg for å hyre hans likemann, en korrupt kung-fu mester, for å fullføre kontrakten. Tagline: «One Man Stands Alone In His Fight For Justice». Om filmen. Filmen regnes mer eller mindre som en sjeldenhet i dag da den kombinerer sjangerne karate og western. I Norge. Filmen ble kun utgitt på video, rundt 1982 av Techno film. Fiskal. Fiskal er et adjektiv som kommer fra det latinske "fiscalis", som igjen kommer ifra "fiscus" (kurv, pengekasse). Fiskal blir benyttet om det som har med statskassen eller regnskap å gjøre, som for eksempel «fiskale avgifter» (statlige avgifter), eller «det fiskale året 2005» (regnskapsåret 2005). Fiskale skatter og avgifter har til formål å skaffe inntekter til staten. «Temeraire». «Temeraire» er blant annet brukt som navn på flere skip. Heinz Strathmann. Heinz Strathmann (født 1. august 1954) er norsk-tysk gründer i eventbransjen. Han eier og er daglig leder i DMC (Destination Management Company) Pan Norway AS. Han er født i Vest-Tyskland og kom som 19-åring i 1973 til Norge. Fem år etter overtok han Geilo Høyfjellspensjonat, grunnla Geilo Reisebyrå, Pan Tours Canada-reiser, aktivitetsselskapet Geilo Aktiv og en gourmet-restaurant. I 1982 begynte han med Pan Norway, som tilbyr incentives, events og produktpresentasjoner for utenlandske firmaer i Norge. Heinz Strathmann er kjent for sin bok "På mokkasiner til Nordpolen", som er utgitt på tysk. Noen av hans ekspedisjoner har ført ham til Nordpolen, sammen med sin da 16-årige sønn gikk han på ski over Grønland. Han har gått på ski gjennom Kamtsjatka, ridd gjennom Yukon, kjørt hundeslede gjennom Alaska og gjennomført ekspedisjoner gjennom Tibet, Nepal og Mongolia. Even Kern. Trond Even Kern (født 19. februar 1973) er en norsk musiker, låtskriver, arrangør og plateprodusent. Han har spilt piano fra han var seks år gammel og saksofon fra han var ni år. Even Kern spilte keyboards i bandet Mariello (1994–1998) sammen med brødrene Frank og Ronald. Både Even og Ronald skrev låter. Han utga EP-platen "Madprank" med bandet Toxicate i 1991. Videre har han skrevet og produsert filmmusikk for "UD" i (1997) og hatt solokarrieresatsing i Oslo fra 1998. Kern har dessuten arrangert og produsert for artister i USA og Italia. I august 2007 gjorde han opptak i Stockholm for TV Norges skandinaviske serie "Hitmakers", hvor han bidro med én låt. Episoden ble sendt i 2008. Samme år utkom hans album, "Did". Det New York-baserte plateselskapet, Shark Meat Records, har signert Kern som sin første europeiske artist og omtaler albumet som sofistikert europop. Imperial Sound DA. Dette musikkstudioet ble etablert av Even og Ronald Kern i 2005 og er hjemmehørende i Stavern. Imperial Sound DA leverer musikk til blant annet filmer/Tv, spill/multimedia og reklame. For eksempel ble filmmusikken til «Ingebjørg Olavsdatter» produsert i dette studioet. Even Kern vokste opp i Nevlunghavn i en musikalsk familie, men er nå bosatt i Stavern. Dødsflekk. Dødsflekker (lat. livor mortis) er blødninger i huden som forekommer 1-2 timer etter døden er inntruffet. Patogenese. Dødsflekker skyldes at blodet siver ut i kapillarer og vener i huden som ligger lavt i kroppen. Dette danner en blødning under huden. Farge. Dødsflekkens farge avspeiler blodets farge da døden inntraff. Lokalisasjon og fiksering. Dødsflekkene oppstår på de lavestliggende områdene på kroppen pga. tyngdekraftens virkning på blodet i kroppen. Dvs. at om personen dør liggende på ryggen, så vil dødsflekkene samles på kroppens bakside. Det må imidlertid bemerkes at dødsflekkene "ikke" vil oppstå på områder som er avklemt (f.eks. delene av ryggen som klemmer mot madrassen, eller hvor klesplagg klemmer mot huden). Dødsflekkene er bevegelige innen det første døgnet. Dvs. at om likets stilling endres, så vil også dødsflekkene flytte seg. De blir imidlertid gradvis mer og mer fiksert i løpet av det første døgnet, og etter et døgn vil de ikke flytte på seg. Dette er nyttig for å kunne si noe om et lik har blitt flyttet etter at døden inntraff og hvordan det lå den første tiden etter at døden inntraff. Denishawn. Denishawn School of Dancing and Related Arts var en danseskole grunnlagt i 1915 av Ruth St. Denis og ektemannen Ted Shawn. De turnerte i Europa, spesielt Tyskland som var ledende innen den moderne scenedansen ved siden av USA. Her skaffet de seg midler til å starte sin egen skole, kalt Denishawn House. Eksotisk dans stort srerkt hos ekteparet og de dro ofte til østen for inspirasjon. Ted Shawn etablerte også et rent mannskompani med menn i 30-årene. Detter var viktig for å få frem mannsdansen som til nå ikke hatt stor status etter den klassiske ballettens holdning til "bærerene". Denishawn fikk betydning for de store grunnlegerene av den moderne scenedansen, Martha Graham og Doris Humphrey Gunhild Anna Barsleth. Gunhild Anna Barsleth (født 1956) er en norsk barnebokforfatter fra Nevlunghavn. Hun arbeider til daglig som lærer ved Larvik kulturskole. Bibliografi. Den første boken ble satt opp som forestilling i flere skoler og barnehager i Larvik. "Trøtte troll og kry kråke" ble fremført av i alt sytti fire- og femåringer som gjennomførte en forestilling sommeren 2004. Torstein Andersen Aase. Torstein Andersen Aase (født 24. oktober 1991) er en norsk fotballspiller som spiller for Stabæk Fotball. Han kom dit foran 2008-sesongen og har draktnummer 27. Han fikk sin debut i tippeligaen bare 16 år gammel. Han ble i 2006 kåret til årets fotballtalent Den 13.september 2009, 17 år gammel, scoret han sitt første tippeligamål i en kamp mot Rosenborg. Han er sønn av den tidligere politikeren Kristin Aase og tidligere fotballspiller Thor Einar Andersen. Langlo. Langlo AS er en produsent av kunde- og måltilpassede garderobeløsninger i Norge. Administrasjon og produksjonen holder til i Stranda kommune i Møre og Romsdal mens avdelingskontor er etablert i Stavanger, Trondheim, Solbergelva og Spikkestad. Selskapet ble etablert i 1918 og har gjennom tiden produsert stoler, bord, møbelpanel og finerte plateprodukter. I 1985 begynte selskapet med garderober. Langlo selger sine produkter gjennom de ledende byggevarekjedene som Byggmakker, Bygger'n, Coop Obs Bygg, Monter, Maxbo, Nordek osv. NIBOR. NIBOR ("Norwegian InterBank Offered Rate") er en referanserente i valutabyttemarkedet, såkalt valutaswaprente. NIBOR-rentene er derfor avledet av rentene i de utenlandske pengemarkedene. Denne renten brukes ofte på interbanknivå som referanse for pengemarkedsrenter mellom bankene. Den utlånsrenten ulike banker krever av andre banker vil dermed korrelere i en viss grad med valutaswaprentene. NIBOR oppgis i en rekke satser, som retter seg etter lånets løpetid på alt fra syv dager til ett år. Den blir ofte regnet som markedets risikofrie rente, og er dermed aktuell i finansielle beregninger for å beregne verdipapirers avkastning utover å plassere midler i banken. Tiraspol. Tiraspol (russisk og ukrainsk Тирáсполь/"Tiraspol") er den nest største byen i Moldova og hovedstad og administrativt senter i den de facto selvstendige staten Transnistria. Byen ligger på østsiden av elva Dnestr og har mye forskjellige lettindustri slik som produksjon av møbler og elektriske varer. Tiraspol ble grunnlagt av den russiske general Aleksandr Suvorov i 1792. Byen feierer sin årsdag 14. oktober. Tiraspol er vennskapsby med Trondheim. Borgerleie. Et borgerleie var et fast tilholdssted for en borger som periodevis drev handel i landdistriktene, det vil si langt i fra større bebyggelser. Ordet kommer av "borgar", fra lavtysk "bymann", og "lægje", av norrønt "lægi" som betyr "liggjestad". Marion V. Williams. Dr. Marion V. Williams er en barbadisk økonom, som var sentralbanksjef i Barbados' sentralbank fra 1999 til 2009, da DeLisle Worrell overtok stillingen. Utdanning og yrkeserfaring. Williams har en mastergrad i økonomi fra University of the West Indies, og en doktorgrad fra University of Surrey. Hun jobbet i sentralbanken fra 1973, og har vært rådgiver, seniorrådgiver og vise-sentralbanksjef før hun ble sentralbanksjef. Før hun begynte i sentralbanken har hun ledet hun Det østkaribiske valutarådet, forgjengeren til Den østkaribiske sentralbanken. Hun er medlem av flere bransjeorganisasjoner. Hun er "Fellow of the Institute of Bankers" (FCIB), medlem av "Barbados Economics Society" og "Association of Caribbean Economists". I tillegg er hun leder av "Barbados Institute of Banking and Finance". Wendy Craigg. Wendy Craigg er en bahamansk økonom. Hun har vært sentralbanksjef i Bahamas' sentralbank siden 1. juni 2005. Som sentralbanksjef er hun også styreformann i sentralbanken. Craiggs utdanning startet med St. Augustine's College i Nassau på Bahamas. Etter dette gikk hun ved College of Mount Saint Vincent i New York, her ble hun Bachelor of Arts i økonomi. Hun har også en Master of Business Administration fra University of Miami. Hun har også utdanning fra Fordham University, der hun ble Master of Arts i Økonomi. Craigg tiltrådte Bahamas' sentralbank i 1978 og har hatt en rekke stillinger i forskningsavdelingen der. 10. september 1997 ble hun utnevnt til assisterende sentralbanksjef. I sentralbanken har hun publisert en rekke artikler om økonomi, og har vært involvert i en rekke initiativer for å forbedre kvaliteten på innenlandske banktjenester, inkludert den pågående moderniseringen av betalingessystemet og det nye "Automated Clearing House" (ACH). Hun har vært viseformann i verdipapirsentralen på Bahamas (Securities Commission of the Bahamas) siden 1. juni 2005. I tillegg er hun direktør i Bahamas' "National Insurance Board", med-formann i Handelskommisjonen (Trade Commission), styremedlem i det Karibiske senteret for monetære studier (Caribbean Centre for Monetary Studies) og forhandlingsansvarlig for Bahamas inn mot den foreslåtte frihandelsavtalen Free Trade Area of the Americas. René Bazin. René François Nicolas Marie Bazin (født 26. desember 1853 i Angers i Frankrike, død 19. juli 1932 i Paris) var en fransk forfatter. Han virket som jusprofessor ved det katolske universitet i Angers. Han forfattet godt over 40 romaner, fortellinger og reiseskildringer. Hans bonderomaner som for eksempel "La terre qui meurt" (1899) og "Le Blé qui lève" (1907) kom likesom hans patriotiske roman "Les Oberlé" (1901) ut i høye opplag og ble oversatt til mange språk. Men også hans sosialkritiske romaner som "De toute son âme" (1908) fant raskt en bred leserskare. Hans tenkning var dypt forankret i og preget av en tradisjonell og jordnær katolisisme. I 1903 ble han innvalgt i Académie française. Michael Lightbourne. Michael Lightbourne er en bahamansk økonom. Han har siden juni 2007 vært vise-sentralbanksjef i Bahamas' sentralbank. Lighthouse er utdannet ved St. Augustine's College i Nassau. Etter dette tok han en Bachelor of Arts i Regnskap og økonomi ved Middlesex University i Storbritannia, deretter fullføre han sin MBA i økonomistyring ved City University Business School i London. Han har også tidligere jobbet for sentralbanken; han jobbet i avdelingen for banktilsyn (Bank Supervision Department) fra 1983 til 1991. Før dette jobbet han for "RoyWest Trust Corporation of The Bahamas" (i dag S G Hambros Bank & Trust), der han var ansatt 1977-1982. Før han ble vise-sentralbanksjef jobbet han som manager for et større forsikringsselskap, og før dette Account Manager for RBC Royal Bank i Canada, der han ledet kundeporteføljer i både privat og offentlig sektor. Han er gift og har to barn. Belinda. Belinda er et kvinnenavn med opprinnelse i det germanske navnet "Betlinde". Det første navneleddet har usikker opprinnelse men kan være dannet av gammelengelske "beadu", «kamp», eller gammelhøytyske "beraht", «lys, skinnende, stålende». Det kan også være relatert til navnet "Bella". Det siste navneleddet har opprinnelse i gammelhøytyske "linta", «lind». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Hendelsen ved Marco Polo-broen. Hendelsen ved Marco Polo-broen (kinesisk: 盧溝橋事變) i det som i dag er sørvestre del av bykommunen Beijing, eller "Hendelsen ved Logoubroen" som den kalles av kineserne, betraktes av de fleste historikere som innledningen av den andre sino-japanske krig. Broen fører over elven Yongding He. Kinesere under kampene om Marco Polo-broen Den 7. juli 1937 utførte okkuperende japanske tropper en rutineøvelse nær ved den kinesiske garnisonen Wanpingfortet, sørvest for Beijing, under tett overvåkning av kinesiske styrker fra Den nasjonale revolusjonshær. Troppene var mange, og japanerne kunne ikke holde rede på alle, og merket ikke at en ung japansk soldat sprang fra sine offiserer og inn i byen for å gjemme seg. Det ble antatt at han hadde desertert, men det passet de japanske generalene utmerket. Japan hadde flere ganger vært en hårsbredd fra å angripe Kina, men hadde ikke fått noen skikkelig foranledning til å rykke inn. Et påskudd kom nå som servert. Den japanske kommandanten bad om å få marsjere inn i Wanping for å lete etter soldaten, men kineserne forholdt seg taust avvisende. De var redde for at japanerne skulle lure dem og angripe i steden for, og det ville de ikke risikere. Resultatet ble ikke i deres favør. Kineserne fikk en ny sjanse til å akseptere kravet, men svarte ikke denne gangen heller. Ved midnatt begynte japanerne å bombardere byen med artilleri og det brøt ut kamper. De kinesiske offiserer hadde ikke nok troppestyrker, og Wanping og Marco Polo-broen kom snart under japansk kontroll. Litteratur. Marco Polo-broen Veitel Heine Ephraim. Nathan Veitel Heine (Chaim) Ephraim (født 1703 i Berlin, død 16. mai 1775 samme sted) var formann for den jødiske menigheten i Berlin og kongelig prøyssisk «hoffjøde» ("Hoffaktor"), samt eier av flere gull- og sølvsmedvirksomheter. "Veitel" er ikke noe fornavn, men et middelaldersk uttrykk for «sønn», dvs. at "Veitel Heine" er en oversettelse av "bar chaim", «sønn av Chaim (Heine)». Han bidro til å finansiere syvårskrigen (1756–1763), og inndrev krigskontribusjon. Ephraim bygget et stort palé i Berlin, "Ephraimpalais", som ble ferdigstilt i 1766. I forbindelse med en kanalutvidelse i 1935 ble bygningen tatt ned, og først satt opp igjen mellom 1985 og 1987 på nesten samme sted. Rokokkopaléet har siden 1987 vært disponert av Märkisches Museum. Sammen med Daniel Itzig forsøkte han i 1761 å grunnlegge en skole for fattige barn, men lyktes ikke med dette. I sitt testamente fra 1774 testamenterte han midler til en jødisk skole, som åpnet i 1783 under navnet "Veitel Heine Ephraimsche Lehranstalt" og eksisterte frem til nazistenes maktovertagelse. I oktober 2005 ble 83 spesielt verdifulle bind fra denne læreanstaltens bibliotek, som stammet fra rabbineren Yehuda Aschkenasy i Hilversum (Nederland), gitt til Universität Potsdam. Ephraim er begravet på Jüdischer Friedhof Berlin-Mitte. Hans sønn Benjamin Veitel Ephraim (1742−1811) falt i unåde hos den prøyssiske regjeringen, og døde fattig. Abraham ibn Daud. Abraham ibn Daud (født 1110 i Córdoba, død 1180 i Toledo; hebraisk: אברהם אבן דאוד) var en jødisk kronikør (historiker), filosof og astronom, og den første jødiske aristoteliker før Maimonides. Liv og verk. "Abraham ibn Daud" eller "Avraham ben David ha-Levi" var sefardisk jøde, og barnebarn av Isaac ben Baruch Albalia. Han vokste opp hos onkelen på morssiden, Baruch ben Isaac Albalia, i Granada. Baruch ben Isaac Albalia underviste nevøen i Halakhá, filosofi og astronomi. Sammen med Dominicus Gundissalinus oversatte Abraham ibn Daud arabiske vitenskapelige og filosofiske tekster til latin. Mellom 1160 og 1161 skrev han "Sefer ha-Kabbalah" («overleveringens bok»), samt bøkene "Dibre malkej Jisra'el be-Bajjit schnej" (en kronikk over israelittiske konger) og "Zikron dibre Romij" (en kronikk over Romas historie). Verket "Sefer ha-Kabbalah" sammenfatter Israels historie, og belegger den uavbrutte overleveringen av jødisk tradisjon frem til forfatterens tid (1146). I boken "Zikron dibre Romij" argumenterer han for at Konstantin hadde forfalsket Det nye testamente. "Al-aqida al-Rafi'a" er et forsøk på å harmonisere tro og vitenskap, og er et jødisk filosofisk verk som er preget av aristoteliske tanker. Håkon Mjøen. Håkon Mjøen (født 5. november 1944 i Oppdal) er en norsk, tidligere alpinist. Han kjørte slalåm og storslalåm. Mjøens fremste plassering i verdenscupen var en andreplass i slalåm 14. januar 1968 under Lauberhornrennene i Wengen. Han har i tillegg en tredjeplass i slalåm fra Oslo i 1968, og ytterligere seks plasseringer blant de 10 fremste. Under OL 1968 i Grenoble lå Mjøen på tiendeplass etter første omgang. Etter andre omgang hadde Mjøen beste tid, og en stund trodde man at han var gullvinneren. Det viste seg imidlertid at Mjøen hadde kjørt utenom to porter i den tykke tåka, og han ble derfor diskvalifisert. Astro Zombies. "Astro Zombies" er en amerikansk sciencefiction- og zombiefilm fra 1968 regissert av Ted V. Mikels. Hovedrollene spilles av John Carradine, Wendell Corey og Tura Satana. Handling. Dr. DeMarco (John Carradine) er en gal professor som etter å ha fått sparken ved Romsenteret, begynner å eksperimentere på en død kriminell i den hensikt å skape en «Astromann», dvs. et supermenneske og zombie. Forsøket kommer utenfor hans kontroll da zombien rømmer og begynner å drepe mennesker i byen på nattestid. Drapene tiltrekker seg oppmerksomheten både fra CIA og en internasjonal spionring. Om filmen. "Astro Zombies" er en lavbudsjettfilm med et klart B-preg. Filmen ble raskt regnet som en filmkalkun og har i ettertid oppnådd en viss kult-status. Den fikk i 2002 en oppfølger kalt "Mark of the Astro-Zombies" som gikk direkte på video. Bokserne. Bokserne, eller Selskapet for de rettskafne og harmoniske knyttnever (义和团, "Yìhétuán") var et hemmelig selskap grunnlagt i det nordøstre hjørnet av provinsen Shandong i Kina. De satte i gang Bokseropprøret mot slutten av 1800-tallet, et opprør som opprinnelig hadde en innretning som godt kunne ha rammet Qing-dynastiets styre, men som snart fokuserte på å utradere alt utenlandsk, inklusive den kristne religion, fra Kina. Bokserne begynte sine herjinger i Shandong, men spredte seg etterhvert over flere provinser, og særlig i Zhili. Grunnen til at bokserne ikke ble noen fare for Qing-regimet synes å ha vært manipulative grep fra krefter innen keiserhoffet, slik at boksere og i alle fall store segmenter innen de keiserlige militærstyrker stod sammen om et program som gikk ut på å støtte Qing-regimet og knuse alt utenlandsk. Opprøret slo feil etter intervensjon fra åttenasjonsalliansen bestående av syv vestmakter og Japan. 3 Juno. 3 Juno er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Juno. Den ble oppdaga den 1. september 1804 av Karl Ludwig Harding fra Lilienthal. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Juno. 5 Astraea. 5 Astraea er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 8. desember 1845 av Karl Ludwig Hencke fra Drezdenko. Den er oppkalt etter den greske mytologiske skikkelsen Astraia – stjernejomfruen. 6 Hebe. 6 Hebe er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 1. juli 1847 av Karl Ludwig Hencke fra Drezdenko. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Hebe. 7 Iris. 7 Iris er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 13. august 1847 av John Russell Hind fra George Bishop's Observatory, Regent's Park. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Iris. 8 Flora. 8 Flora er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 18. oktober 1847 av John Russell Hind fra George Bishop's Observatory, Regent's Park. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Flora. Dubna (elv i Russland). Dubna (russisk: Дубна) er ei elv i Vladimir og Moskva oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Volga. Elva er 167 km lang, med et nedslagsfelt på 5350 km². Dens største sideelv er Sestra. Ved samløpet med Volga ligger byen Dubna. 9 Metis. 9 Metis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 25. april 1848 av Andrew Graham fra Markree Observatory. Den er oppkalt etter den greske mytologiske skikkelsen Metis.Metis er også navnet på en av Jupiters måner. 10 Hygiea. 10 Hygiea er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Hygiea. Den ble oppdaga den 12. april 1849 av Annibale de Gasparis fra Osservatorio Astronomico di Capodimonte. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Hygiea. 11 Parthenope. 11 Parthenope er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. mai 1850 av Annibale de Gasparis fra Osservatorio Astronomico di Capodimonte. Den er oppkalt etter en av sirenene fra gresk mytologi. 12 Victoria. 12 Victoria er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 13. september 1850 av John Russell Hind fra George Bishop's Observatory, Regent's Park. Offisielt oppkalt etter den romerske gudinnen Victoria, i tråd med tradisjonen med å gi asteroider navn etter mytologiske kvinneskikkelser. Navnevalget vakte reaksjoner siden det ble sett som en snikoppkalling etter den britiske dronning Victoria, men ble likefullt akseptert. Kvantitetsteorien. Kvantitetsteorien er en gammel teori om prisnivå og inflasjon med røtter tilbake til 1500-tallet. Da ble det oppdaget at stor innførsel av gull og sølv til Spania fra Amerika førte til prisstigning. Det ble forklart med at den store tilgangen på sølv og gull førte til økning i myntproduksjonen og større sirkulasjon av penger. Kvantitetsteorien bygger på forutsetningen om pengenøytralitet. M = sirkulerende pengemengde målt i kroner Produktet av P og Y er nominelt BNP V = nominelt BNP dividert på pengemengden V kalles for inntektsomløpshastigheten til penger. Den uttrykker hvor mange inntektskroner som hver krone i pengemengden i gjennomsnitt finansierer i løpet av et år. En høy V betyr at pengene sirkulerer raskt i økonomien. Inntektsomløpshastigheten = omløpshastigheten. 13 Egeria. 13 Egeria er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 2. november 1850 av Annibale de Gasparis fra Osservatorio Astronomico di Capodimonte. Den er oppkalt etter en nymfe som ifølge legenden var den romerske kongen Numa Pompilius' rådgiver og make. Brasils Grand Prix 2006. a> kjører sitt siste Grand Prix. Fernando Alonso på vei til sin andre verdensmester tittel. Brasils Grand Prix 2006 var et Formel 1-løp arrangert 20. oktober – 22. oktober 2006 på Autódromo José Carlos Pace i São Paulo, Brasil. Det var det attende og avsluttende løpet i Formel 1-sesongen 2006. Felipe Massa vant foran Fernando Alonso og Jenson Button. Massa ble den første brasilianeren til å vinne Brasils Grand Prix siden Ayrton Senna vant i 1993. Rapport. Det ble som ventet stor dramatikk i Brasil, men til tross for fantastisk kjøring av både Massa og Schumacher holdt Renault og Fernando Alonso hodet kaldt. Alles øyne var imidlertid rettet mot Michael Schumacher, selv om sjansen for at han skulle bli verdensmester imidlertid var svært liten. Det meste så bra ut da lampene slukket, Schumacher tok noen plasser allerede i starten og fortsatte å passere biler mens Felipe Massa bare dro i fra foran. De to Williams-førerne Mark Webber og Nico Rosberg kolliderte med hverandre, men begge fortsatte imidlertid, Webber uten bakvinge og Rosberg uten frontvinge. Etter noen svinger satte Rosberg bilen kraftig i dekkbarrieren, med påfølgende sikkerhetsbil på banen. Schumacher tok igjen Giancarlo Fisichella, og på slutten av rettstrekket kom han seg forbi, men like etterpå viste det seg at han hadde fått en punktering. Han måtte slå kraftig av på farten og en rekke førere passerte tyskeren. Men med nærmest kirurgisk presisjon fant han raskere veier rundt banen gjennom hele løpet og passerte de fleste av bilene foran som om de hadde fått blåflagg. Opphentingen toppet seg da han passerte Kimi Räikkönen og tok fjerdeplassen. Finnen ga på ingen måte mer rom enn han måtte, men nok til at Schumacher kom forbi. Imidlertid var Fernando Alonso og Renault sikkerheten selv. Og 20 sekunder bak Massa rullet Fernando Alonso inn til sitt andre verdensmesterskap. På pressekonferansen takket Fernando Alonso Schumacher for det han har gitt Formel 1 – og sa at det var spesielt å ha blitt verdensmester mens tyskeren fortsatt var aktiv. Dette var det siste løpet med Michelin som dekk leverandør, og det foreløpig siste løpet for Cosworth-motorer. Eksterne lenker. 2006 14 Irene. 14 Irene er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. mai 1851 av John Russell Hind fra George Bishop's Observatory, Regent's Park. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Eirene. 15 Eunomia. 15 Eunomia er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaga den 29. juli 1851 av Annibale de Gasparis fra Osservatorio Astronomico di Capodimonte. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Evnomia. Det forente instituttet for kjerneforskning. Det forente instituttet for kjerneforskning (russisk: "Obedinjonnyj institut jadernykh issledovanij", engelsk:) i Dubna (120 km nord for Moskva) i Russland, er et internasjonalt forskningssenter for kjernefysisk vitenskap. Det omfatter rundt 1000 vitenskapsfolk fra atten land: (Armenia, Aserbajdsjan, Hviterussland, Bulgaria, Cuba, Tsjekkia, Georgia, Kasakhstan, Moldova, Mongolia, Nord-Korea, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Ukraina, Usbekistan, Vietnam), så vel som fremstående og velkjente vitenskapsfolk fra UNESCO, CERN, CLAF, Frankrike, Tyskland, Italia og USA. Instituttet har for tiden sju laboratorier, hver med sin egen spesialisering: teoretisk fysikk, partikkelfysikk (høyenergifysikk), tung-ionefysikk, kondensert materie-fysikk, kjernereaksjoner, nøytronfysikk og informasjonsteknologi. Instituttet har også en avdeling for studier innen stråling og radiobiologisk forskning, samt andre ad hoc eksperimentelle fysikkeksperimenter. De fremste forskningsinstrumentene er en nuklotron superledende partikkelakselerator (partikkelenergi: 7 GeV), tre isokroniske syklotroner (120, 145, 650 MeV), en fasotron (680 MeV) og en synkrofasotron (4 GeV). Instituttet har også en hurtig-puls nøytronreaktor (1500MW puls) med nitten tilknyttede instrumenter som mottar nøytronstråler. Instituttet ble opprettet 26. mars 1956 med basis i to forskningsinstitutter til Det sovjetiske vitenskapsakademi: "Institutt for kjernefysiske problemer" og "Det elektrofysiske laboratorium". Grunnstoffer som er oppdaget ved "JINR": rutherfordium (1964), seaborgium (1974), bohrium (1976), flerovium (1999), livermorium (2001), ununtrium (2004), ununpentium (2004), ununoctium (2006), ununseptium (2010). Atna Idrettslag. Atna Idrettslag er et idrettslag fra Atna i Stor-Elvdal med rundt 100 medlemmer. Idrettslaget driver blant annet med fotball, friidrett og skiidrett. Fritjof Loen fra Atna IL har en sølv og to bronse i VM i Telemark (1994, 1997 og 1999). Han er også daglig leder for idrettslaget. Aurdal/Leira Fotballklubb. Aurdal/Leira Fotballklubb er et fotballag fra Oppland. Fotballspilleren Morten Bakke ble «oppdaget» i Aurdal/Leira. Kystmuseet Øygarden. Kystmuseet i Øygarden er et kulturhistorisk museum for kystkulturen i Hordaland, beliggende i Øygarden kommune. Museet er et økomuseum som tar vare på og formidler historien om natur og kulturminner. Selve hovedbygningen er ment å gi assosiasjoner til de store sjøhusene og ligger ved den gamle dampskipskaia i Ovågen. Her finner man kafé, utstillinger og auditorium som viser kulturhistoriske filmer. Museet har flere naust og en stor saltebu fra tiden det var et rikt sildefiske på Vestlandet. Ved museet ligger et særegent sjøbruksmiljø med over 20 forskjellige sjøhus og naust. Atna. Glopheim kafé på Atna er vernet. Atna er en tettbebyggelse i Stor-Elvdal kommune i Hedmark. Atna ligger der elva Atna renner ut i Glomma. Atna stasjon ligger langs Rørosbanen. Atna Idrettslag har rundt 100 medlemmer. Atna flyplass ble bygget i 1960-årene. Flystripen ligger nær Atna Bryggeri. Selv om rutetrafikk ikke er nær forestående så blir den 500 meter lange grusstripen godt vedlikeholdt av dyktige, lokale krefter. I den senere tiden har stedet tiltrukket seg en viss interesse fra kulturinteresserte piloter. Glopheim Kafé er den eneste i landet som er vernet av Riksantikvaren. Her er interiøret uforandret siden oppstarten på 1950-tallet. Det serveres retter fra lokal kokekunst og øl av forskjellige typer fra Atna Bryggeri. Nærmeste overnattingssted er Atna Camping. Susana Baca. Susana Baca de la Colina (født 1944) er en peruansk kvinnelig sangerinne. Hun er etterhvert blitt en dominant stemme i musikkgenren verdensmusikk. Baca er også kjent som en av de som oppfant "la musica criolla", hvor den spanske boleroen blandes med afrikansk blues. Susana bor i Perus hovedstad Lima, men reiser mye rundt i verden og avholder konserter. Atna (elv). Atna er en elv i Hedmark. Den er 97 kilometer lang, og kommer fra Verkilsdalsvatn i Rondane. Den munner ut i Glomma ved tettstedet Atna. Liste over Oslo og Akershus' fylkesmenn. Liste over Oslo og Akershus' stiftamtmenn og fylkesmenn Oslo og Akershus 16 Psyche. 16 Psyche er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 17. mars 1852 av Annibale de Gasparis fra Osservatorio Astronomico di Capodimonte i Napoli. Den er oppkalt etter den greske mytologiske skikkelsen Psyke. 17 Thetis. 17 Thetis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 17. april 1852 av Karl Theodor Robert Luther fra Sternwarte Bilk i Düsseldorf. Den er oppkalt etter den greske mytologiske skikkelsen Thetis. 18 Melpomene. 18 Melpomene er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 24. juni 1852 av John Russell Hind fra George Bishop's Observatory, Regent's Park i London. den er oppkalt etter musen Melpomene fra gresk mytologi. TinAgent. TinAgent, eller Tina Holth Fotoagent AS, var det første norske agentbyrået for fotografer da det ble startet i februar 1995 av Tina Holth. Byrået er lokalisert på Uranienborg terrasse i Oslo. Byrået representerer noen av de mest prisvinnende fotografene i Skandinavia og står for kontakten mellom fotografer og ulike markeder, modeller og deres byråer, kunder, underleverandører etc. TinAgents nettside ble tildelt Merket for god design i 2010. 19 Fortuna. 19 Fortuna er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. august 1852 av John Russell Hind fra George Bishop's Observatory, Regent's Park i London. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Fortuna. 20 Massalia. 20 Massalia er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Massalia. Den ble oppdaga den 19. september 1852 av Annibale de Gasparis fra Osservatorio Astronomico di Capodimonte i Napoli. Den ble oppkalt etter det opprinnelige greske navnet på den franske byen Marseille. Dette representerte et brudd med tradisjonen med å oppkalle asteroider etter mytologiske kvinneskikkelser. 21 Lutetia. 21 Lutetia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 15. november 1852 av Hermann Mayer Salomon Goldschmidt fra Observatoire de Paris i Paris. Lutetia er det klassiske latinske navnet på Paris. 22 Kalliope. 22 Kalliope er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. november 1852 av John Russell Hind fra George Bishop's Observatory, Regent's Park i London. Den er oppkalt etter musen Kalliope fra gresk mytologi. 23 Thalia. 23 Thalia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 15. desember 1852 av John Russell Hind fra George Bishop's Observatory, Regent's Park i London. Den er oppkalt etter musen Thalia fra gresk mytologi. 24 Themis. 24 Themis er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 5. april 1853 av Annibale de Gasparis fra Osservatorio Astronomico di Capodimonte i Napoli. Den er oppkalt etter den greske mytologiske skikkelsen Themis. Asteroidens overflate er dekket av is. Det er første gang det er funnet is på en asteroide. 25 Phocaea. 25 Phocaea er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 6. april 1853 av Jean Chacornac fra Observatoire de Marseille i Marseille. Den er oppkalt etter Marseilles greske moderby Fokaia, i dag Foça i Tyrkia. 1337 Gerarda. 1337 Gerarda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget den 9. september 1934 av Hendrik van Gent fra Union Observatory i Johannesburg. Sigve Aspelund. Sigve Aspelund er en norsk fotograf, født 1974 i Oslo. Aspelund er utdannet på linjen for fotografi og kommunikasjon i Skjeberg og har arbeidet profesjonelt siden 1997. Han blir representert av agentbyrået TinAgent. 26 Proserpina. 26 Proserpina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 5. mai 1853 av Karl Theodor Robert Luther fra Sternwarte Bilk i Düsseldorf. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Proserpina. 27 Euterpe. 27 Euterpe er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 8. november 1853 av John Russell Hind fra George Bishop's Observatory, Regent's Park i London. Den er oppkalt etter musen Evterpe fra gresk mytologi. 28 Bellona. 28 Bellona er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 1. mars 1854 av Karl Theodor Robert Luther fra Sternwarte Bilk i Düsseldorf. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Bellona. Julian Francis. Julian Francis er en bahamansk økonom. Han var sentralbanksjef for Bahamas' sentralbank fram til juni 2005, da Wendy Craigg overtok denne stillingen. Han gikk da til en lederstilling i Bahamas' havnemyndigheter. Francis begynte hos sentralbanken 1. juli 1993, og var sentralbanksjef fra 1997. 29 Amphitrite. 29 Amphitrite er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 1. mars 1854 av Albert Marth fra George Bishop's Observatory, Regent's Park i London. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Amfitrite. 30 Urania. 30 Urania er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. juli 1854 av John Russell Hind fra George Bishop's Observatory, Regent's Park i London. Den er oppkalt etter musen Urania fra gresk mytologi. 31 Euphrosyne. 31 Euphrosyne er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 1. september 1854 av James Ferguson fra U.S. Naval Observatory i Washington. Den er oppkalt etter den greske mytologiske skikkelsen Evfrosyne. 32 Pomona. 32 Pomona er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 26. oktober 1854 av Hermann Mayer Salomon Goldschmidt fra Observatoire de Paris i Paris. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Pomona. Nicaraguaciklide. Nicaraguaciklide er en art i gruppen ciklider. Den er en tropisk ferskvannsfisk som finnes i Mellom-Amerika, fra Nicaragua til Costa Rica, blant annet i Nicaraguasjøen. Hannen blir opptil 16,5 cm lang, hunnen ca. 10 cm. Nicaraguaciklide har en svart stripe langs siden, med en stor svart flekk midtveis. Den har mange mørke flekker på finnene, og rød kant på ryggfinnen. Begge kjønn har gull- til kopperfarget kropp og iriserende grønnblått hode. Nicaraguaciklide har ingen kommersiell verdi som matfisk, men er utbredt i akvariehandelen. Nisseberget. Nisseberget er en høyde i Slottsparken i Oslo ved Frederiks gate mellom Wergelandsveien og Slottsbakken. Nisseberget var opprinnelig en del av Marielyst løkke. I 1824 solgte daværende eier, generalauditør Christopher Anker Bergh, den 25 mål store eiendommen til slottskommisjonen. Planleggingen av Det kongelige slott var da i gang for fullt. Den første kjente plan for parkområdet rundt Slottet stammer fra 1835. Abelhaugen og Nisseberget kom inn i planleggingen etter at Slottet var reist, antakelig på 1870-tallet. Under norske Industri- og Kunstudstilling 1883 var C.H.G. Olsens ("Kikkert-Olsen") stjernekikkert på Nisseberget en av attraksjonene. Kikkerten ble senere flyttet til Holmenkollen, men paviljongen fikk stå til 1909. I 1887 ble det avholdt et kunstnermarked på Nisseberget med et provisorisk borganlegg der det ble spilt sommerteater. I 1894 ble folkeobservatoriets Kikkertpaviljong flyttet fra Abelhaugen til Nisseberget. I månedene før løsrivelsen fra Sverige i 1905 utarbeidet arkitekt Fritz Holland en plan om å reise en regelrett gravhaug inni Nisseberget med overlysvinduer for vikingskipene. En monumental, seks meter bred, rundbuet portal skulle føre fra Frederiks gate inn i de åtte meter høye hallene, som var planlagt dekorert med relieffer fra berømte sjøslag og vikingferder. En stor globus i bronse skulle plasseres i inngangspartiet, og fra plattformer langs veggene skulle publikum kunne skue ned på de utstilte skipene. Arkeologene innvendte at hallene bare gav plass til Gokstadskipet og Osebergskipet som er de best bevarte, mens Tuneskipet også burde vært av interesse. Heller ikke var det plass til andre gjenstander fra det omfattende Osebergfunnet, og slik endte skipene på Bygdøy i stedet. 23. september 1941 avslørte Vidkun Quislings kulturminister Gulbrand Lunde en en åtte meter høy granittsøyle over Snorre Sturlason, 700 år etter hans død, på Nisseberget. Den ble fjernet i 1945 og forsvant sporløst. Etter krigen tok kommunen over ansvaret for parkanleggene på Nisseberget. I 2005 ble Abelhaugen og Nisseberget rehabilitert av blant annet Friluftsetaten, Riksantikvaren og Slottsforvaltningen. 33 Polyhymnia. 33 Polyhymnia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 28. oktober 1854 av Jean Chacornac fra Observatoire de Paris i Paris. Den er oppkalt etter musen Polyhymnia. 34 Circe. 34 Circe er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 6. april 1855 av Jean Chacornac fra Observatoire de Paris i Paris. Den er oppkalt etter den greske mytologiske skikkelsen Kirke. Flybilligst.com. Flybilligst.com er en norsk nettside som spesialiserer seg på lavpriskalendere for flyreiser innen Norge eller til/fra landet. Nettsiden nyter stadig økende popularitet i kjølvannet av en hel del medieoppmerksomhet og er å anse som et nyttig verktøy for å finne de billigste flybillettene. Funksjon. Flybilligst.com er en gratistjeneste som viser flyselskapets/reisebyråets egne priser inkl. skatter og avgifter. Ved hjelp av enkle kurver satt i system gjennom lavpriskalendere ser man øyeblikkelig de billigste billettene over et lengre tidsrom til og fra de byene man har valgt. Prisene oppdateres flere ganger i døgnet. Fra siden kan man klikke seg direkte videre til flyselskapet/reisebyråets sider der ens valg (reiserute, dato, antall passasjerer osv) er ferdig utfylt. 35 Leukothea. 35 Leukothea er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. april 1855 av Karl Theodor Robert Luther fra Sternwarte Bilk i Düsseldorf. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Levkotea. 36 Atalante. 36 Atalante er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 5. oktober 1855 av Hermann Mayer Salomon Goldschmidt fra Observatoire de Paris i Paris. Den er oppkalt etter den greske mytologiske skikkelsen Atalanta. 37 Fides. 37 Fides er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 5. oktober 1855 av Karl Theodor Robert Luther fra Sternwarte Bilk i Düsseldorf. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Fides. James H. Smith. James H. Smith er en bahamansk økonom. Han var sentralbanksjef for Bahamas' sentralbank fra 1987 til 1997, da Julian Francis overtok stillingen. Smith er i dag finansminister på Bahamas. Han ble innviet 6. mai 2002. Han har jobbet i finansdepartementet også tidligere; han hadde stilling som "permanent secretary" der fram til 1986 da han begynte i sentralbanken. Fra 1997 var han Bahamas' forhandlingsleder i diskusjonene rundt Free Trade Area of the Americas. Rødnesetetra. Rødnesetetra er en art i gruppen "Hemigrammus". Det er en liten, torpedoformet ferskvannsfisk. Denne tetra-arten har en sølvaktig grunnfarge, noen individer har et grønnaktig skjær. Hodet har en dyp rød farge. Den finnes i nedre deler av Amazonas og Orinoco, og trives i bløtt, surt vann med et temperatur på 24-33 °C. 38 Leda. 38 Leda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 12. januar 1856 av Jean Chacornac fra Observatoire de Paris i Paris. Den er oppkalt etter den greske mytologiske skikkelsen Leda. 39 Laetitia. 39 Laetitia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 8. februar 1856 av Jean Chacornac fra Observatoire de Paris i Paris. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Laetitia. 40 Harmonia. 40 Harmonia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 31. mars 1856 av Hermann Mayer Salomon Goldschmidt fra Observatoire de Paris i Paris. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Harmonia. 41 Daphne. 41 Daphne er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. mai 1856 av Hermann Mayer Salomon Goldschmidt fra Observatoire de Paris i Paris. Den er oppkalt etter den greske mytologiske skikkelsen Dafne. 42 Isis. 42 Isis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 23. mai 1856 av Norman Robert Pogson fra Radcliffe Observatory i Oxford. Den er oppkalt etter den egyptiske gudinnen Isis. 43 Ariadne. 43 Ariadne er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 15. april 1857 av Norman Robert Pogson fra Radcliffe Observatory i Oxford. Den er oppkalt etter den greske mytologiske skikkelsen Ariadne. Hemigrammus. "Hemigrammus" er en gruppe karpelakser. Alle artene er ferskvannsfisker som lever i Sør-Amerika. Gruppens taksonomi er ennå ikke helt avklart. 44 Nysa. 44 Nysa er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Nysa. Den ble oppdaga den 27. mai 1857 av Hermann Mayer Salomon Goldschmidt fra Observatoire de Paris i Paris. Den er oppkalt etter fjellet Nysa fra gresk mytologi. Johan Peter Trøite. Johan Peter Trøite (født 22. mars 1880 i Hegra, død 14. mars 1977) var en norsk gårdbruker og politiker (V). Han var Hegras ordfører 1937–1941 og i 1945 og var innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag 1937–1945. Trøite hadde et årelangt engasjement for jordbruk, skogsdrift og elektrisitetsproduksjon. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han ble født i 1880 i Hegra i Stjørdalen som sønn av gårdbruker Nils Pedersen Hegre (1836–1911) og Randi Rollaugsdatter Bjørngaard (1844–1922). Han var elev ved Kuløys folkehøyskole 1895–1896, elev ved Mære landbruksskole 1899–1901 og studerte med stipend ved Norges landbrukshøyskole i 1912. Han overtok farsgården Trøite i 1908, og med tiden ble denne betydelig utvidet ved nydyrking og skogkjøp. Trøite kom til å en rekke tillitsverv innen skogdrift og elektrisitetsproduksjon, blant annet som styreformann og driftsbestyrer i Hegras elektrisitetsverk 1913–1924. Politiske arbeid. Trøite var medlem av Hegra herredsstyre 1913–1945, fra 1919 som medlem av formannskapet. Han var en periode varaordfører, og var ordfører fra 1937. I 1941 ble han avsatt av okkupasjonsstyret, og erstattet av den NS-vennlige Gunnar Børset. Trøite ble gjeninnsatt i vervet ved andre verdenskrigs slutt våren 1945. Han ble da sittende ut året, og tok ikke gjenvalg til herredsstyret. Trøite var 2. vararepresentant til Stortinget 1934–1936 og fast innvalgt representant 1937–1945. Som stortingsrepresentant var han medlem i Stortingets landbrukskomité, og som vararepresentant møtte han en periode i juni 1936 for Håkon Five i Stortingets finans- og tollkomité. 45 Eugenia. 45 Eugenia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 27. juni 1857 av Hermann Mayer Salomon Goldschmidt fra Observatoire de Paris i Paris. Den ble oppkalt etter Napoleon IIIs keiserinne Eugenie de Montijo. Dette var den første åpne oppkallingen av en ikke-mytologisk person, selv om det hadde vært kontrovers rundt navngivingen av 12 Victoria. 46 Hestia. 46 Hestia er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Hestia. Den ble oppdaga den 16. august 1857 av Norman Robert Pogson fra Radcliffe Observatory i Oxford. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Hestia. 47 Aglaja. 47 Aglaja er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 15. september 1857 av Karl Theodor Robert Luther fra Sternwarte Bilk i Düsseldorf. Den er oppkalt etter den greske mytologiske skikkelsen Aglaia. 48 Doris. 48 Doris er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. september 1857 av Hermann Mayer Salomon Goldschmidt fra Observatoire de Paris i Paris. Den er oppkalt etter den greske mytologiske skikkelsen Doris. 49 Pales. 49 Pales er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. september 1857 av Hermann Mayer Salomon Goldschmidt fra Observatoire de Paris i Paris. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Pales. Baciu. Baciu er en rumensk kommune som ligger like i Cluj fylke. I 2007 hadde byen 8,393 innbyggere. Atari 7800. Atari 7800 er en spillkonsoll utgitt av Atari i juni 1986. Den var laget for å erstatte den lite vellykkede Atari 5200 og for å ta igjen tapte markedsandeler fra Nintendo og Sega. Atari fikset alle manglene på Atari 5200 med denne konsollen; Den har enkle, digitale joysticker, er bakoverkompatibel med Atari 2600 og kostet $140 ved lansering. Atari 5200. Atari 5200 SuperSystem, eller bare Atari 5200, er en spillkonsoll utgitt i 1982 av Atari som en erstatter for den berømte Atari 2600. Atari 5200 ble laget for å konkurrere med Matell Intellivision, men endte opp med å konkurrere med ColecoVision kort etter utgivelsen. Konsollen var basert på Ataris 8-bitsdatamaskiner (400/800) og maskinvaren var nesten identisk. Av flere grunner (blant annet manglende tastatur) virket ikke programvare laget for det ene systemet automatisk på det andre. Adsubia. Adsubia (på valensiansk L'Atzútiva) er en kommune i "comarcaet" Marina Alta nord i Alicante-provinsen i den autonome regionen Comunidad Valenciana i Spania. Kommunen er omsluttet av Pego-dalen. Nabokommunene er Villalonga og Oliva i nord; Oliva og "Pego" i øst; Vall de Gallinera og Villalonga i vest; og Vall de Gallinera og Pego i sør. Otto Christoph von Sparr. Otto Christoph Freiherr von Sparr (født 13. november 1599 eller 1605, døde 9. mai 1668) var Generalfeldmarschall i Brandenburg-Preussen. Otto Christoph von Sparr kom fra en adelig familie i markgrevskapet Brandenburg (markgrevskap = Tysk markgraf. Mark"Mark" Graf"greve". Høyere rang enn greve. Militær guvernør i en grenseprovins.) Man er usikker på når von Sparr ble født. Enten ble han født i Lichterfelde like ved Eberswalde i 1599, eller så ble han født i Prenden nær Bernau i 1605. Det finnes få sikre kilder fra von Sparrs barndom. Det eneste man vet sikkert er at han, som mange andre adelige ungdommer på den tiden, søkte en militær karrière. Von Sparr var offiser i den tysk-romerske hæren under tredveårskrigen som varte fra 1618 til 1648. Troppene von Sparr hadde under sin kommando var utstasjonert i Westfalen nord-vest i Tyskland, og Von Sparr beleiret Essen, som var en protestantisk by, i 1941. Beleiringen var mislykket, von Sparr tapte et slag ved Stargard som er et område like ved Essen Han ble senere tatt til fange ved Warendorf. Von Sparr ble løslatt etter krigen i 1949 og ledet styrkene til kurfyrstedømmet Köln i deres felttog mot Liège. I desember samme året kom han i tjeneste hos Fredrik Vilhelm av Brandenburg, Kurfyrste i Brandenburg og Hertug av Preussen. I tidligere tider hadde styrkene i de forskjellige territoriene i Brandenburg stått under separat ledelse. Men i 1651 ble von Sparr tildelt kommandoen, først over alle garnisonene utenfor Brandenburg og hertugdømmet Preussen, deretter over alle styrkene til Brandenburg-Preussen i 1655, av kurfyrste Fredrik Vilhelm. Når kurfyrsten selv ledet styrkene i strid, var von Sparr med som øverstkommanderende og Generalfeldzeugmeister (Ansvarlig for levering av våpen, ammunisjon og personell) Bla. Under kurfyrstens angrep på Warszawa i 1656, hvor von Sparr personlig ledet det avgjørende angrepet på polske styrker. Slaget om Warszawa førte til at den polske kongen anerkjente Fredrik Vilhelms makt i hele Preussen, som siden 1466 hadde vært delvis tysk og delvis et polsk og svensk len, mot at alliansen mellom Brandenburg-Preussen og Sverige ble opphevet.(Nedskrevet i Wehlautraktaten) I 1657 ble von Sparr utnevnt til Feltmarskalk. Sparr var involvert i flere andre trefninger i løpet av sin militære karrière. Blant annet beseiret han den svenske festningen i Demmin i 1659 og ledet Brandenburg-Preussens styrker mot Det Ottomanske imperiet i Ungarn. Pga. Den sistnevnte bragden ble Otto Christoph von Sparr utnevnt til Reichsgraf (En noe finere form for greve) og Brandenburg-Preussens første Generalfeltmarskalk. Von Sparr styrker for siste gang da han overga Magdeburg i 1666. I løpet av sin karrière ble von Sparr kjent som en svoren forkjemper for artilleriet og ingeniørsoldatene. Han var også den som startet utviklingen av en generalstab i den Brandenburg-Prøyssiske hæren. Disse tre momentene har vært viktige videre i historien helt til under 2.verdenskrig hvor Adolf Hitler nøytraliserte Generalstabens makt ved å sentralisere alle militære avgjørelser hos ham selv. Men Artilleriet og Ingeniørsoldatene er fortsatt viktige momenter i moderne krigføring, om ikke like avgjørende som under den 2. verdenskrig og tidligere. Dette viser at von Sparr var framtidsrettet i sin tenkning og at han la noe av grunnlaget for videre modernisering av den Brandenburg-Prøyssiske hæren til å bli en av de mest effektive hærer i Europa. Otto Christoph von Sparr døde i Prenden i 1668. Graven hans ligger ved Berlins Marienkirche. Von Sparr fikk i 1897 oppkalt en egen gate etter seg i Berlin. Gaten heter Sparrplatz. Japans Grand Prix 2006. Japans Grand Prix 2006 var et Formel 1-løp arrangert 6. oktober – 8. oktober 2006 på Suzuka Circuit i Suzuka, Japan. Det var det syttende løpet i Formel 1-sesongen 2006. Rapport. Felipe Massa startet løpet fra pole, men Michael Schumacher tok over ledelsen etter tre runder. Schumacher var på vei til seier og en ubestridt ledelese i førermesterskapet med bare 1 løp igjen. På runde 37, sviktet motoren til Schumacher og Fernando Alonso kunne vinne løpet foran Felipe Massa på andre og teamkollega Giancarlo Fisichella på tredje. Dette var den siste seieren til Michelin som dekkleverandør. Eksterne lenker. 2006 Agost. Agost er en by og kommune i Alicante-provisen i den autonome regionen Comunitat Valenciana i Spania, om lag 18 km fra Alicante, provinsens hovedstad. Grunnet den relative avstanden fra Middelhavet har ikke Agost blitt påvirket av masseturismen som mange av byene på Costa Blanca har opplevd, og har dermed beholdt sin lokale karakter. Inntil 1960-årene var Agosts økonomi hovedsakelig basert på keramikkproduksjon og landbruk. I dag er det fleste keramikkverkstedene lagt ned eller omgjort til fabrikker som produserer byggelementer. Det er fremdeles 11 keramikkverksted i drift i byen; seks av dem driver fortsatt med tradisjonelt pottemakeri. Jordbruk består som en andre inntektskilde for mange familier i Agost. Jernvognen. "Jernvognen" er en norsk kriminalroman første gang utgitt på Aschehoug forlag i 1909. Den er skrevet av Sven Elvestad under pseudonymet Stein Riverton. I romanen opptrer Rivertons detektivhelt Asbjørn Krag på et sommerlig badested et sted på Sørlandet, der lyden av en angivelig «jernvogn» høres i det fjerne hver gang det skjer et mord. "Jernvognen" har en ambisiøs og elegant intrige. I følge professor Willy Dahl er den et fortellerteknisk mesterverk fordi det er en fullkommen balanse mellom elementene i den. Forfatteren makter å føre leseren fullstendig på villspor ved å la ting skje som heller ikke drapsmannen forstår og som skremmer og forvirrer ham. "Jernvognen" er oversatt til sytten språk og er fortsatt en av de største internasjonale suksessene Norge har hatt innen sjangeren. Romanen er blitt gjenstand for et kriminalhørespill i Radioteatret i NRK og tolket som tegneserie av John Arne Sæterøy. Suzuka Circuit. Suzuka International Racing Course ("Suzuka Circuit") er en racerbane i Suzuka, Japan. Den er en av de eldste og mest kjente racerbanene i Japan. Eieren av banen er Honda. Banen ble designet av John Hugenholtz i 1963 som Hondas testbane. Den er en av veldig få racerbane som er formet som et åttetall. Med sitt unike layout, Suzuka Circuit er en stor test for førere og krever mye dyktighet. Den er sett på som en av de vanskeligste racerbanene i verden. Ikke desto mindre er banen veldig populær blant førere og tilskuere på grunn av sin utfordrende design. Suzuka er en av de eldste gjenværende banene som blir kjørt. Det blir ofte kjørt som et av de siste løpene i Formel 1-sesongene, som ofte fører til at verdensmesterskap blir avgjort her. FP-45 Liberator. FP-45 Liberator er en enkeltskuddspistol ifra USA Amerikanerne ønsket en billig, enkel og kompakt pistol som kunne masseproduseres på kort tid. Den var tenkt brukt av motstandsbevegelsen i okkuperte soner under den andre verdenskrig. Våpenet ble produsert i store mengder og sluppet ifra fly over det okkuperte Europa. Hensikten var å ha et lite og kompakt skytevåpen som kunne være lett å skjule. Design og produksjon. Pistolen ble designet i 1942 av "Inland Guide Lamp Manufacturing Division" hos General Motors Corporation i Ohio. Den ble ladet med kun en .45 ACP patron. Liberatorprosjektet tok ca 6 mnd inklusiv 11 ukers produksjon, 300 arbeidere laget 1 million pistoler. Ytelse. Pistolen hadde ikke riflet løp og hadde dermed elendig presisjon, effektiv rekkevidde var ca 8 meter. Runhällen. Runhällen er et svensk tettsted i Heby kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 213 innbyggere. Runhällen ligger cirka tolv kilometer nord for Heby. Vittinge. Vittinge er et svensk tettsted i Heby kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 480 innbyggere. Harbo. Harbo er et svensk tettsted i Heby kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 702 innbyggere. Tärnsjö. Tärnsjö er et svensk tettsted i Heby kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 1 262 innbyggere. Morgongåva. Morgongåva stasjon, i dag er det bare lokaltog som stopper på stasjon Morgongåva er et svensk tettsted i Heby kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 1 351 innbyggere. På 1870-tallet da Norra stambanan (i dag Dalabanan) ble anlagt tok de tyske eierne på eget initiativ opp spørsmålet om man skulle bygge en jernbanestasjon på Morgongåva. Det var ikke en del av den foreslåtte utbyggingen av jernbanen, men på grunn av et stort jernverk som var under oppføring ble det laget en stasjon. Man anla samtidig gater med gater med husnummer og det oppstod et samfunn. Jernverket ble imidlertid en fiasko da det av ulike grunner aldri kunne tas skikkelig i bruk. I 1898 etablerte istedenfor Westerås Lantbruksmaskiner (som senere byttet navn til Westeråsmaskiner) produksjon av blant annet såmaskiner (senere også snøscootere). Produksjonen av landbruksmaskiner ble nedlagt i 1988. I de gamle fabrikklokalene er det i dag et lavprisbutikk. På tettstedet er også distribusjonssentralen til AdLibris som er Sveriges største Internettbokhandel. Idag jobber det betydelig flere personer på det gamle fabrikkområdet enn da det var fabrikk der. Navnet på tettstedet er først kjent som navnet på en gård i 1667. Grunnen til at gården hadde dette navnet er ikke helt klarlagt, men visstnok skal navnevalget springe ut fra et trekantdrama. På 1600-tallet hadde en brukseier i Molnebo, like utenfor Morgongåva et forhold med en av sine tjenestepiker. Hun ble gravid og brukseieren var redd for at konen skulle få vite om forholdet. Han «kjøpte» en av tjenerne som skulle sørge for jenten og det kommende barnet, da jenten og tjeneren giftet seg fikk de en gård som bryllupsgave, morgengave, derav navnet. Östervåla. Östervåla er et svensk tettsted i Heby kommune i Uppsala län i landskapet Uppland. I 2005 hadde tettstedet 1 570 innbyggere. Follebu Fotballag. Follebu Fotballag er en fotballklubb stiftet i 1933. Den holder til i Follebu i Gausdal. Hjemmebanen er Follebu stadion. Laget rykket opp til 3. divisjon i 2007, og rykket ned igjen til 4. divisjon i 2010. Valskog. Valskog er et svensk tettsted i Kungsör kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland. I år 2005 hadde tettstedet 719 innbyggere. Valskog har en fotballklubb, Valskog IK, og turnforeningen Valskogs GF. Tidligere gikk E18 gjennom Valskog, men dette ble endret da motorveien mellom Köping og Arboga ble åpnet. Sörstafors. Postkort med Sörstafors Pappersbruk som motiv. Sörstafors er et svensk tettsted i Hallstahammar kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland. I 2005 hadde tettstedet 294 innbyggere. Sörstafors ligger cirka tre kilometer sør for Hallstahammar. Sörstafors ligger like sør for E18. Det ble anlagt et tresliperi på 1860-talet, som på 1870-tallet ble komplettert med en papirfabrikk. Samfunnet vokste opp omkring denne virksomheten. Bruket tilhørte lenge Surahammars Bruk. "Sörstafors Pappersbruks AB" ble i 1961 kjøpt av Billerudkonsernet, som la ned virksomheten i 1966. I dag finnes det blant annet et støperi på stedet, det eies av Varnäsföretagen AB. I 1937 ble det bygd et større vannkraftverk i forbindelse med Kolbäcksån. Yeti. a> i boken "På iskledde tinder". Yeti eller den avskyelige snømannen er en stor, apelignende, kryptozoologisk skapning som flere ganger er påstått å ha blitt sett i Himalayas regioner Tibet og Nepal. Lignende beretninger finnes også i Bhutan og da kalles snømannen Dremo. De fleste vitenskapsfolk avfeier forestillingene om yetien som overtro. Strömsholm. Strömsholm er et svensk tettsted i Hallstahammar kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland. I 2005 hadde tettstedet 594 innbyggere. Lengst i sør, ved Mälarstranden, ligger Strömsholms slott og Strömsholmsområdet som i dag er et hippologisk senter med blant annet årlige hestekonkurranser. Dette stammer fra det stutteriet som ble anlagt her i 1621 for å forsyne den svenske arméen med hester. Fram til 1968 hadde armeens skole for utdanning i ridning og kjøring her. Nå drives Ridskolan Strömsholm helt i sivil regi. Her ligger det blant annet en internatskole/gymnas med rideopplæring, samt en filial av Sveriges lantbruksuniversitet med hippologiutdanning. I juni hvert år arrangeres her galoppløpet Svenskt Grand National og de populære. Natur. Området har en meget rik flora og et interessant fugle- og dyreliv. Dette gjelder også engene ved Ladugårdssjön, der store mengder sangsvaner, ender, gjess og vadefugler raster på vårtrekket. Bak Strömsholms slott finnes det ride- og turstier. Kolbäck. Kolbäck er et svensk tettsted i Hallstahammar kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland. I 2005 hadde tettstedet 1 853 innbyggere. Kolbäck ligger cirka seks kilometer sør for Hallstahammar. Kolbu/Kolbukameratene Fotball. Kolbu/Kolbukameratene Fotball, mest kjent som Kolbu/KK, er et fotballag fra Kolbu på Østre Toten. Klubben ble til som en følge av en sammenslåing mellom fotballavdelingene til Kolbu Idrettslag og Kolbukameratene Idrettslag. Den afrikanske unions flagg. Den afrikanske unions flagg ble lansert 31. januar 2010. Flagget ble valgt etter en konkurranse der alle afrikanske borgere kunne sende inn forslag, også borgere i diasporaen. AU-kommisjonen mottok 106 forslag fra 19 afrikanske land og 2 fra diasporaen. Vinnerforslaget ble utformet av Yadesa Bojia. Flagget har en grønn bakgrunn, som symboliserer håp for Afrika. I sentrum av flagget er det afrikanske kontinent avtegnet, omkranset av 54 stjerner, som symboliserer unionens 54 medlemsland. Bak det afrikanske kontinentet er det en stor, hvit stjerne med armer som strekker seg ut til alle stjernene. Eksterne lenker. Flagg Enkeltskuddspistol. Enkeltskuddspistol er en pistol som lades med en patron mellom hver avfyring. Den har normalt ingen våpenmagasin, og kan naturlig nok ikke avfyre halv- eller helautomatisk ild. Eksempel på enkeltskuddspistol er FP-45 Liberator. Kärsta och Bredsdal. Kärsta och Bredsdal er et tettsted i Västerås- og Enköping kommune i Västmanlans- og Uppsala län i landskapene Västmanland og Uppland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 278 innbyggere hvorav 234 i Västerås kommune. Munga. Munga er et tettsted i Västerås kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 240 innbyggere. Örtagården. Örtagården er et tettsted i Västerås kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 240 innbyggere. Tortuna. Tortuna er et tettsted i Västerås kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 439 innbyggere. Tidö-Lindö. Tidö-Lindö er et tettsted i Västerås kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland i Sverige. Tettstedet ligger på ei øy med samme navn i innsjøen Mälaren. I 2005 hadde tettstedet 575 innbyggere. Dingtuna. Dingtuna er et tettsted i Västerås kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 959 innbyggere. Barkarö. Barkarö er et tettsted i Västerås kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 963 innbyggere. Enhagen-Ekbacken. Enhagen-Ekbacken er et tettsted i Västerås kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 984 innbyggere. Tillberga. Tillberga er et tettsted i Västerås kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 2 096 innbyggere. Tillberga ligger cirka ti kilometer nord for Västerås. Irsta. Irsta er et tettsted i Västerås kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 2 534 innbyggere. Irsta ligger cirka åtte kilometer fra Västerås. Hökåsen. Hökåsen er et tettsted i Västerås kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 2 827 innbyggere. Skultuna. Skultuna er et tettsted i Västerås kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 3 249 innbyggere. Skultuna ligger cirka tretten kilometer nord for Västerås. Krypton (fiktiv planet). I tegneserien og filmene om Superman er Krypton den planeten han ble født på. Krypton skal ha sirklet rundt en rød sol ved navn Rao. Supermann fikk sine spesielle krefter da han ble overført til Jorden med dens gule sol. Kryptonesernes anatomi gjorde det mulig å absorbere stråling fra solen, som ville resultere i overmenneskelige krefter med riktig type stråling. Under Kryptons eldgamle røde sol var kryptoneserne uten superkrefter, siden strålingen fra denne var på et lavt nivå. Men strålingen fra Jordens unge, gule sol var tilstrekkelig. Supermans far, vitenskapsmannen Jor-El, innså at planeten stod i fare for å eksplodere, men klarte ikke å overbevise andre om faren før det var for sent. Like før katastrofen la han sin lille sønn Kal-El (den senere Superman) i et romskip og sendte ham til Jorden så han kunne vokse opp der. I den første av Supermann-filmene med Christopher Reeve ble Krypton skildret som en gold, isdekket verden, mens tegneseriene snarere hadde fremstilt planeten som en frodig verden. Yeti (film). "Yeti" (originaltittel: "Yeti – il gigante del 20. secolo") er en italienske eventyr- og dramafilm fra 1977 regissert av Gianfranco Parolini. Hovedrollene spilles av Antonella Interlenghi, Mimmo Craig, Jim Sullivan og Tony Kendall. Filmen er også kjent under tittelen: "Yeti: The Giant of the 20th Century", og "Ice Man". Handling. Professor Wassermann (John Stacy) blir av industrimagnaten Morgan Hunnicut (Eddie Faye) bedt om å lede en ekspedisjon for å studere den kjempemessige Yeti-skapningen som ble funnet innefrosset i en stor isblokk ved Newfoundlands kyst. Det professoren ikke vet er at Hunnicut har til hensikt å bruke den forhistoriske skapningen som et varemerke for sitt multinasjonale industrikonsern. Professoren tiner opp kjempen ved å henge ham opp i et helikopter, angivelig for å simulere atmosfæren på Yetiens hjemtrakter i Himalaya. Yetien (Mimmo Craig) våkner irritert til live, rømmer – og kidnapper Hunnicuts barnebarn Jane (Phoenix Grant), og hennes stumme lillebror Herbie (Jim Sullivan). Til tross for sin voldsomme fremtoning viser Yetien seg å være en følsom, ensom sjel på jakt etter en partner. I mellomtiden har ikke Hunnicut sløst bort tiden, og har på rekordtid satt i stand en gigantisk kampanje med yetien som merkevare. Yetien ledes tilbake til Toronto, der han blir hedret av en parade – før han blir stresset opp av blitslys, og skaper panikk. Etter en del herjinger i byen klarer Yetien til slutt å flykte til sikkerhet ut i villmarken. Om filmen. "Yeti" er en italiensk lavbudsjettfilm med et klart B-preg som tydelig har hentet mye inspirasjon fra "King Kong"-filmen fra 1976. Effektene fremstår som halvkomiske. Filmen regnes i dag som en filmkalkun. Filmen ble utgitt på DVD på slutten av 2000-tallet. I Norge. "Yeti" gikk ikke på kino men var å finne på video i første halvdel av 1980-tallet i en utgave utgitt av Techno film. Per Morberg. Per Henrik Morberg (født "Per Henrik Andersson" 23. juni 1960 i Brännkyrka församling, Stockholm), er en svensk skuespiller. Biografi. Morberg vokste opp i Hökarängen og Sköndal i Stockholm, er nå bosatt på Tullgarn. I tenårene konkurrerte han i judo, fikk svart belte og ble kåret til svensk og skandinavisk mester. I 1979 fikk han bronsemedalje ved EM i Øst-Berlin. Han utdannet seg til kokk ved Kristinebergs hotell och restaurangskola og arbeidet siden på tradisjonsrike restauranter som blant annet Riche, Café Opera, Club Alexandra og Tullgarns vertshus. Da han var på restauranten Alexandra ble han oppdaget av Roman Polanski som tilfeldigvis var på besøk og fikk senere et brev fra ham å prøvefilme for en rolle i en prosjektert film. Når denne (Pirater) omsider ble realisert var han allerede for gammel for rollen og det hele rant ut i sanden. Han kom allikevel til å bytte yrkesvei og etter et teaterkurs på Studiefrämjandet i 1982 ble han oppfordret til å søke seg videre til teaterskolen. Han utdannet seg på Teater- och Operahögskolan i Göteborg og utførte sin praksistid på Angeredsteatern der han med engang gjorde hovedrollen som Armand i "Kameliadamen", men allerede før han hadde rukket å fullføre utdannelsen hadde han fått et tilbud fra Dramaten. Han har turnert med Riksteatern i flere oppsetninger og fikk særlig oppmerksomhet for rollen som Molina i "Spindelkvinnans kyss". På Dramaten har han medvirket i produksjoner som "Farliga förbindelser" og "Fröken Julie". Han overrasket som komisk skuespiller i "Sound of Music" på Göta Lejon 1995 der han fremstilte Maximillian Detweiller. I tillegg har medvirket som Jason i Meda på Stockholms Stadsteater i 2006. For den store svenske allmennheten er Per Morberg mest kjent for sine roller på film og TV, her kan nevnes for eksempel hovedrollen som Bengt Hall i filmen "1939", pornofilmsregissøren Mos i "Zingo", psykopaten Viggo i TV-serien "Rederiet" og Roger Rönn i "Vita lögner". Han har medvirket i flere Beck-filmer med Peter Haber og i Kay Pollaks kritikerroste "Så som i himmelen". Per Morberg har ganske så feilaktig blitt kalt en svensk Marlon Brando. Han har ikke Barndos fysiske utstråling, men agerer heller gjennom sin evne til å kunne utstråle kulde og ubehaglighet uten å måtte ty til store og tydelige manerer. Morberg har laget reportasjer om jakt og matlagning i magasinet" Jakt & Fiske" på TV 4 Plus og leder et eget matlagningsprogram "Vad blir det för mat?" i samme kanal. Kumla kyrkby. Kumla kyrkby er et svensk tettsted i Sala kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland. I 2005 hadde tettstedet 210 innbyggere. Salbohed. Salbohed er et svensk tettsted i Sala kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland. I 2005 hadde tettstedet 262 innbyggere. Sätra brunn. Sätra brunn er et svensk tettsted i Sala kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland. I 2005 hadde tettstedet 325 innbyggere. Möklinta. Möklinta er et svensk tettsted i Sala kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland. I 2005 hadde tettstedet 325 innbyggere. Västerfärnebo. Västerfärnebo er et svensk tettsted i Sala kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland. I 2005 hadde tettstedet 472 innbyggere. Ransta. Ransta er et svensk tettsted i Sala kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland. I 2005 hadde tettstedet 879 innbyggere. Kolp. Kolp er ei elv i Leningrad og Vologda oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Suda (i Volgas nedslagsfelt). Elva er 254 kilometer lang, og med et nedslagsfelt på 3730 km², og med en vannføring 30 km fra munningen på 25,2 m³/s. Største sideelver er Vesjarka og Krupen. Ved elva ligger byen Babajevo. Munktorp. Munktorp er et svensk tettsted i Köping kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland. I 2005 hadde tettstedet 485 innbyggere. Munktorp ligger cirka ti kilometer nordøst for Köping. Kolsva. Kohlswa nye herregård, nå hotell Kolsva er et svensk tettsted i Köping kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland. I 2005 hadde tettstedet 2 539 innbyggere. Kolsva ligger cirka femten kilometer nordvest for Köping. Suda (elv). Suda er ei elv i Vologda oblast i Russland. Den munner ut i Rybinsk-reservoaret i Volga. Den er 184 km lang, med et nedslagsfelt på 13 500 km² og en middelvannføring på 134 m³/s. Største sideelver er Sjogda, Andoga, Kolp, Voron og Petukh. Medåker. Medåker er et svensk tettsted i Arboga kommune i Västmanlands län i landskapet Västmanland. I 2005 hadde tettstedet 228 innbyggere. Götlunda. Götlunda er et svensk tettsted i Arboga kommune i Västmanlands län i landskapet Närke. I 2005 hadde tettstedet 302 innbyggere. Götlunda ligger cirka tolv kilometer vest for Arboga like ved grensen til Örebro län. Äppelbo. Äppelbo er et tettsted i Vansbro kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 261 innbyggere. Nås. Nås er et tettsted i Vansbro kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 455 innbyggere. Nås ligger cirka femten kilometer sør for Vansbro. Järna (Dalarna). Järna er et tettsted i Vansbro kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 429 innbyggere. Järna ligger cirka femten kilometer sør for Vansbro. An Lushan. An Lushan (kinesisk: 安禄山, "Ān Lùshān"; født 703, død 757) var en opprørsleder som ledet det opprør som er oppkalt etter ham selv (An Lushan-opprøret; 755–763) mot Tang-dynastiet i Kina. Opprøret innledet dette dynastiets nedgang og fall. Etterhvert ble han betraktet som paranoid og farlig av folk rundt seg, og han ble drept av sin egen sønn, An Qingxu. Det innledet en politisk uro i hans «keiserrike», Yan, som førte til dets endelige sammenbrudd i 763. Levned. An Lushan var general av sogdisk opphav på farssiden, og av tujue på morssiden. Han var jiedushi (kommandant) av Fanyang (omtrent der Beijing nå ligger). Hans opprør begynte et år da det midtre Kina var hjemsøkt av tørke og oversvømmelser, og den omstendigheten gjorde at han raskt fikk mange tilhengere. I desember 755 rykket han inn i Luoyang, der han slo tang-styrkene. I februar 756 utropte An Lushan seg selv til keiser i Luoyang, og kalte sitt rike for Yan. Han rykket så frem til og inntok i juni 756 også Chang'an. Keiser Xuanzong flyktet til Chengdu; Chang'an ble plyndret. Keiser Xuanzong trådte da tilbake og overlot tronen til sin sønn Suzong (756-762) i Gansu. Keiser Suzong fikk hjelp fra ryttere fra uigurfolket og kunne gjenerobre Chang'an og Luoyang i oktober 757. Dette ble mulig ikke minst fordi An Lushan var blitt snikmyrdet tidlig i 757, et drap anstiftet av hans egen sønn, An Qingxu. Under An Lushan-oppstanden skal 36 millioner mennesker ha mistet livet, det vil si nesten ¾ av landets samlede befolkning. Mange døde av hungersnød, og det var også kommet til utbrudd av kannibalisme. Men tallet på døde kan nok ha vært noe lavere: Ved en folketelling i 754, året før opprøret brøt ut, talte man 52,9 millioner innbyggere i Kina. En ny telling ti år senere endte med bare 16,9 millioner, – imidlertid er det mest sannsynlig at det ikke hadde vært mulig å telle alle. Paul Andreu. Det nasjonale senter for de utøvende kunster i Beijing, sett fra nordøst, juni 2007. Paul Andreu (født 10. juli 1938 i Caudéran/Gironde nær Bordeaux i Frankrike) er en fransk arkitekt som blant annet er kjent for flyplassprosjekter. Han har tegnet flyplassene Ninoy Aquino International Airport (Manila), Soekarno-Hatta International Airport (Jakarta), Abu Dhabi International Airport, Dubai International Airport, Cairo International Airport, Brunei International Airport, Charles de Gaulle internasjonale lufthavn (Paris) and Paris-Orly). Andre prestisjeprosjekter omfatter blant annet Grande Arche ved La Défense i Paris (som assistent til Johann Otto von Spreckelsen) og et nytt senter for utøvende kunster nær Den himmelske freds plass i Beijing) innviet 22. desember 2007. Protva. Protva (russisk: Протва) er ei elv i Moskva og Kaluga oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Oka. Den er 282 km lang, med et nedslagsfelt på 4620 km². Protva fryser over først i desember og blir isdekt til tidlig i april. Dens største sideelv er Luzja. Langs Protva ligger byene Vereja, Borovsk, Protvino og Obninsk. Pengemengde. Pengemengden i Norge 1996 - 2011. Rosa er hva bankene har lånt ut til samfunnet. Mørkerød er hva sentralbanken har lånt ut til bankene og utgjør ikke en del av publikums pengemengde (med unntak av kontanter i omløp gjennom viderelån fra bankene). Pengemengden (egentlig publikums pengemengde) er et begrep som beskriver samfunnets likviditet og består av sedler og mynter, innestående på transaksjonskonti og innestående på sparekonti. Bankenes pengebeholdning inngår ikke i publikums pengemengde men i basispengemengden. Det er en egen definisjon for basispengemengden som til sammenligning kan kalles «bankenes pengemengde». Det finnes ulike pengemengdebegreper (M0, M1 og M2) for å beskrive pengemengden. Bundne innskudd (premiefond, skattetrekkskonti, pensjonssparing i bank (IPA), boligsparing for ungdom (BSU) og garanterte/strukturerte produkter) inngår ikke i pengemengden. Andre land opererer også med M3 som inkluderer derivater og M4 som inkluderer alle andre form for penger, eksempelvis gavekort fra butikker. Sammensetning. I Norge utgjorde bankinnskudd 91,5 prosent av den totale pengemengden på 1 703 milliarder kroner ved utgangen av mai 2012. Sedler og mynt utgjorde 2,7 prosent. Den resterende delen bestod av andeler i pengemarkedsfond og banksertifikater, som utgjorde henholdsvis 5,5 prosent og 0,2 prosent. Lav prosentandel av kontanter er vanlig i verden forøvrig. Endret definisjon av ikke-finansielle foretak 1. januar 2012. Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til å følge. Det betyr brudd i statistikken fra og med tall for mars 2012. En rekke foretak tidligere klassifisert som ikke-finansielle foretak ble flyttet til finansielle foretak. En rekke personlige foretak som tidligere var inkludert i husholdningssektoren ble flyttet til ikke-finansielle foretak. I tillegg ble ideelle organisasjoner inkludert i sektoraggregatet husholdninger. Den nye institusjonelle sektorgrupperingen påvirker ikke M2 totalt, men fordelingen i pengeholdene sektor. SSB har bruddkorrigert transaksjoner og vekstberegninger med utgangspunkt i data fra Næringsoppgaven til de aktuelle foretakene. SSB presiserer at det er knyttet noe usikkerhet til endringene fra februar 2012 til mars 2012. Opphav. I Norge og andre stater som har et gjeldsbasert pengesystem består pengemengden hovedsakelig av bankkreditt og øker ved låneopptak fra banker. Sentralbanken spiller en mindre rolle. Når en kunde tar opp lån oppretter banken kreditt (innskudd) på kundens konto i bytte mot kundens verdipapir (signert løfte om å betale). Ved lov får ikke banken ha mindre i innskudd enn i utlån så det er fordelaktig for banken om innskuddet flyttes mellom kontoer i samme bank. Dersom kunden flytter innskuddet til en annen bank eller veksler til kontanter må banken låne tilsvarende tilbake igjen fra andre banker, nye kunder eller sentralbanken. På grunn av sin kredittskapende evne er bankene også lovpålagt å ha kapitaldekning som medfører at banksystemet under ett må låne ansvarlig kapital fra sentralbanken. Kapitaldekningskravet for en bank er minimum 8 prosent ansvarlig kapital i forhold til utlån/forvaltningskapital og skal dekke kontantuttak, kunders transaksjoner til andre banker, lån som ikke tilbakebetales og andre økonomiske tap. Sentralbanken oppretter penger på samme måte som bankene, ved å opprette kreditt (innskudd) på bankenes foliokonto (konto i sentralbanken) i bytte mot verdipapirer. Foliokonto er hvor bankene overfører til hverandre, men også hvor kontanter i sirkulasjon kommer fra ved at banken "trekker fra konto" for å møte kontantetterspørselen fra egne kontohavere. Kontanter i et bankhvelv regnes også som del av bankens ansvarlige kapital. Kontanter oppbevart av sentralbanken anes ikke som penger, men trykksaker. Pengene opprettet av sentralbanken kalles basispengemengden og fungerer som en regulator for den totale pengemengden (M2) fordi bankene må konkurrere om dem for å ha nok til å ha lov til å opprette mer kreditt. Ved å regulere basispengemengden kan pengemengden reguleres av sentralbanken, men også av den internasjonale BIS som bestemmer kapitaldekningskravet medlemslandene setter, deriblant Norges. I Norge reguleres ikke basispengemengden av sentralbanken som låner ut like mye som bankene under ett trenger for å oppfylle kapitaldekningskravet. Utlånsrenten fra Norges Bank bestemmes av jevnlige lukkede auksjoner med fastsatte utlånsbeløp hvor bankene som tilbyr høyest rente får låne. Inflasjon og deflasjon. Nye penger lages hver gang noen tar opp et lån fra en bank og forsvinner når lånet tilbakebetales. Dette skjer mange ganger daglig slik at de til en viss grad utjevner hverandre, men aldri helt perfekt. Når summen av nye lån overgår nedbetaling av gamle får man inflasjon (gjeldsvekst/ økt pengemengde) eller omvendt, deflasjon (negativ gjeldsvekst/ minket pengemengde). Siden utlån er grunnlaget for pengene er veksten raskere ved lavt rentenivå kombinert med stor utlånsvillighet fra bankene. I tillegg påvirker staten pengemengden betydelig med statsgjeld, enten ved store opptak eller store nedbetalinger. Luzja. Luzja (russisk: Лужа) er ei elv i Moskva og Kaluga oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til elva Protva (i Okas nedslagsfelt). Elva er 159 km lang, med et nedslagsfelt på 1400 km². Luzja fryser over i november (en sjelden gang i desember) og blir under isen til i april. Byen Malojaroslavets ligger ved bredden av Luzja. Basispengemengde. Basispengemengden i Norge 1992 - 2009. Basispengemengden, også kalt «M0», er penger lånt til bankene fra sentralbanken og består av bankenes ansvarlige kapital, det vil si deres innskudd på konto i sentralbanken og beholdning av kontanter. I tillegg medregnes kontanter i omløp som bankene har viderelånt til publikum. Med unntak av kontanter i ompløp er basispengemengden ikke en del av pengemengden. Basispengemengden er de eneste pengene sentralbanken lager og er liten sammenlignet med pengemengden (M2) som er laget av bankene. Forholdstallet sier noe om kapitaldekningen i banksystemet som helhet. Pengeholdende sektor. Pengeholdende sektor er en betegnelse på publikum (husholdninger, kommuneforvaltning og ikke-finansielle foretak) og alle finansielle foretak med unntak av banker og statlige låneinstitusjoner (f.eks. Lånekassen). Den brukes ofte for å skille mellom pengemengde og basispengemengde. Cladh Hallan. Cladh Hallan er et utgravingssted på øya South Uist, Ytre Hebridene i Skottland der det er gjort arkeologiske funn av Europas eldste mumier. I årene 1988 til 2002 drev arkeologer utgravninger i tre rundhus som var en del av en bosetning med omtrent sju bygninger fra bronsealderen. Arkeologene fant i 2001 fire skjeletter under husene; blant dem levningene av en mann som døde ca 1600 f.Kr. og en kvinne som døde rundt 1300 f.Kr., dvs omtrent på samme tid som Tutankhamon i Egypt. Nyere undersøkelser og DNA-analyser viser at de to sistnevnte skjelettene er satt sammen av kroppsdeler fra minst 6 ulike individer. Siden skjelettene var plassert i fosterstilling og bløtvevet var nedbrutt trodde forskerne til å begynne med at det dreide seg om mennesker som var gravlagt på vanlig måte, men etterhvert avslørte prøver at skjelettene ikke ble gravlagt før omtrent 300 til 600 år etter mumifiseringen. Til forskjell fra ordinære myrlik synes Cladh Hallan-skjelettene å ha blitt plassert i en torvmyr i den hensikt å bevare kroppene. Etter 6 til 18 måneder i myra ble de mumifiserte likene hentet opp igjen og deretter tilsynelatende plassert innendørs; antageligvis hadde dette en religiøs betydning. Hvorfor mumiene tilslutt ble gravlagt flere hundre år senere er ukjent. Skjelettene og andre funn er blitt analysert i laboratorier i Skottland, England og Wales. I henhold til "Treasure Trove Act" («Fortidsminne-forordningen») skal alle funn fra Cladh Hallan, inkludert skjelettene, tas vare på av et skotsk museum etter at tidkrevende analyser og rapportskriving er fullført. James Ellroy. James Ellroy (født Lee Earle Ellroy 4. mars, 1948 i Los Angeles, California) er en amerikansk forfatter. Ellroy er en bestselgende krimforfatter og essayist med en "telegraf-lignende" stil, der han utelater ord andre forfattere ville finne nødvendige og som ofte innebærer bruk av fragmenterte setninger. Bøkene hans er kjent for sin sorte humor og en "hardkokt" fremstilling av vold og autoritetsbruk. Andre kjennetegn er svært komplekse plots og et usedvanlig pessimistisk verdenssyn. Ellroy blir kalt "the Demon Dog of American crime fiction". Ellroy blir ofte sammenlignet med Raymond Chandler og Dashiell Hammet. Ellroy er selv stor beundrer av Hammets bøker men har uttrykt skepsis til Chandlers forfatterskap. Biografi. I 1958 ble hans mor, Geneva Hilliker, drept i El Monte, der hun og Ellroy hadde flyttet tre år tidligere etter skilsmissen fra Ellroys far, Armand. Det uløste drapet og en bursdagspresang fra hans fra noen måneder senere, "The Badge" av Jack Webb (en bok satt sammen av sensasjonelle saker fra Los Angels-politets arkiv, ble avgjørende hendelser i hans liv. Han går nøye inn på dette i sin selvbiografi, "My dark places". "My dark places" ble påbegynt i 1994 etter at Ellroys venn, Frank C. Girardot, en reporter fra The San Gabriel Valley Tribune, fikk tilgang til etterforskningsnotatene angående drapet på Ellroys mor. I "My dark places" (og i etterordet til "The Black Dahlia"), tilstår Ellroy at han var seksuelt tiltrukket av sin mor og at han blant annet forsøkte å spionere på henne når hun hadde sex. Hans manglende evne til å akseptere eller forstå disse følelsene ledet ham til å projisere dem på et annet drapsoffer, Elizabeth Short og gjennom sin oppvekst brukte Ellroy Short som et surrogat for sine motstridende følelser og lengsler. Pakhra. Pakhra (russisk: Пахра) er ei elv i Moskva oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til elva Moskva. Pakhra er 135 km lang, med et nedslagsfelt på 2580 km². Pakhra fryser over i november/desember og blir under isen til månedsskiftet mars/april. Største sideelver er Motsja og Desna. Byen Podolsk ligger ved Pakhras bredd. Kassenkanalen. Kassenkanalen er en 200 meter lang kanal som forbinder Isefjærfjorden og Kvanneidfjorden (Blindleia) i Lillesand kommune. Kanalen følger traséen til en gammel bygdevei og ble gravd og sprengt ut midt på 1990-tallet. Den ble åpnet av daværende miljøvernminister Thorbjørn Berntsen i 1995. Isefjærfjorden. Isefjærfjorden er en fjord i Lillesand kommune som strekker seg fra Knabesund ved Bliksfjorden nord for Gamle Hellesund og ca 5 km innover i landet til Isefjær, i hovedsak i nordvestlig retning. Fjorden har flere sidearmer; Kjøstvedtkilen, Årsneskilen, Øreslandskilen og Kjerkekilen. Fra Kjerkekilen fikk fjorden ny forbindelse til Blindleia da Kassenkanalen ble åpnet i 1995. Innerst i fjorden ligger Isefjærleiren som er et av bare tre feriesteder for naturister i Norge. Stedet er bl.a. kjent for sine høye badetemperaturer om sommeren. Abraham (navn). Abraham er et mannsnavn som betyr «far til mange» på hebrasik. Utbredelse. "Abraham" var et populært navn på norske guttebarn på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kinesiske nasjonaliteter. Kinas offisielle nasjonaliteter er de nasjonalgrupper som den politiske ledelse i Folkerepublikken Kina har definert og anerkjent. Det dreier seg om 56 nasjonale eller etniske grupper. Ettersom knapt 92 % av Folkerepublikkens befolkning er hankinesere, er det også nokså alminnelig med omtale av en gruppe som en av de 55 nasjonale minoriteter i Kina. Det er en alminnelig enighet om at den offisielle definisjon av nasjonale grupper i sin tid var noe unøyaktig og tildels uheldig, men enn så lenge (2008) er det ingen ting som tyder på at oversikten står foran noen offisiell revisjon. Det er enighet om at landet har i alle fall ca 15-20 etniske grupper som ikke er offisielt anerkjent (f.eks. sherpaene). Minoritetsfolkene utgjør samlet godt over 100 millioner mennesker i Kina. Deres tradisjonelle bosetningsområder dekker mer enn 60 % av Folkerepublikken Kinas territorium. Bare 18 nasjonale minoriteter har en befolkning som overskrider milliongrensen. Einar Høigård. Einar Musæus Høigård (født 18. oktober 1907 i Stavanger, død 25. november 1943) var en norsk skolemann og historiker, og motstandsmann under andre verdenskrig. I oppveksten på Våland utmerket han seg lokalt i friidrett. Han flyttet til Kristiania i 1927 for filologi-studier under blant annet Fredrik Paasche, han fikk embedseksamen i 1934, og virket ved Universitetet i Hamburg i 1935. Deretter ble han tilsatt som lektor ved Oslo katedralskole i 1936 som bibliotekar og lektor. Som universitetsstipendiat ved det nylig etablerte Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo (1938–) arbeidet han blant annet med Helga Eng i etableringen av pedagogikk som universitetsfag. Med Kay Waldemar Kielland Piene og andre satt han i Carnegiekomiteen for eksamensformer frem til 1939. Under andre verdenskrig ble han i kraft av vervet som sekretær i Undervisningsrådet, sentral i den illegale ledelsen av lærerfronten og utformet «de fire kardinalpunkt» Han ble arrestert under flukt til Sverige i oktober 1943, og satt i fengsel (Bredtvedt fengsel) til han døde. Han ble torturert på Bredtvedt (observert av patolog). Pedagogisk forskningsinstitutts første dr.philos.-grad ble tildelt ham posthumt (1945), og i Antarktis finner man formasjonen "Høigårdbrekka", oppkalt etter ham. I Stavanger finner man "Lektor Einar Høigårds Gate", og i 1987 ble "Einar Høigårds vei" opprettet på Tåsen i Oslo. Einar Musæus Høigård var far til fire barn: lege Berit Hovig (født Høigård), lektor Tore Høigård, arkeolog Ellen Høigård Hofseth og kriminolog Cecilie Høigård. Rudi. Rudi og Rudy er kjæleformer av mannsnavnet "Rudolf", som kan ha opprinnelse i norrøne "hróðr" eller gammelsaksiske "hrôt", «hyllest, berømmelse», og norrøne "ulfr" eller gammelhøytyske "wolf", «ulv». "Rudi" er opprinnelig tysk og "Rudy" engelsk. "Rudi" og "Rudy" brukes også som kvinnenavn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Rudi og Rudy som kvinnenavn. "Rudi" og "Rudy" er også brukt som kvinnenavn, men nokså sjeldent. Kjente kvinner med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Jan Mohr. Jan Gunnar Faye Mohr (født 10. januar 1921, død 17. mars 2009) var norsk-dansk lege og genetiker. Kjent for oppdagelsen av de første tilfeller av autosomal genetisk kobling hos mennesket, mellom Lutheran blodtypene og ABH-sekretor systemet, og mellom disse og muskelsvinn-sykdommen dystrophia myotonica. Foruten å være første skritt i kartleggingen av menneskets genom, illustrerte dette hvordan koblingsanalyse kunne tjene prenatal genetisk diagnose. Mohr er også kjent eponymt ved Mohr-Tranebjærgs X-koblete progressive døvhet, som først ble beskrevet av Jan Mohr, og senere mer inngående av Tranebjærg et al. 'Mohr syndromet', eller oral-facial-digitalt syndrom type II, er benevnt etter Otto Lous Mohr, Jan Mohr's onkel. Biografi. Jan Mohr ble født i Paris 1921 av norske foreldre, maleren Hugo Lous Mohr og Elna Faye. Medisinsk embedseksamen ved Universitetet i Oslo 1948. Deretter, under Rockefeller Foundation, studier i genetikk ved Columbia University, University College London og ved Institut for Medicinsk Genetik ved Københavns Universitet. Dr.med. ved Københavns Universitet 1954. Medlem av Det Kgl. Danske Videnskaps Akademi 1968. Tilbake i Norge etablerte og ledet Mohr i løpet av årene 1954-65 Institutt for medisinsk genetikk ved Universitetet i Oslo, de siste av disse år parallelt med det Danske Institut for Medicinsk Genetik, idet han 1964 etterfulgte Tage Kemp som Professor i Medicinsk Genetik ved Københavns Universitet. I København opprettet han i 1972, sammen med Hans Eiberg, 'Familiebanken', en samling DNA-prøver fra ca. tusen store familier, som basis for et Resource Center for Linkage Analysis, RC-LINK, for genetiske kartlegningsundersøkelser også av sykdommer med genetisk grunnlag, som cystisk fibrose og Batten syndrom, som begge er blant de sykdommene der senteret har utført grunnleggende kartlegging. I 1968 innførte Mohr begrepet prenatal genetisk diagnose ved prøvetagning av chorion villi, og utviklet så sammen med N.Hahnemann teknikk i retning av klinisk anvendelse (for prøvetagning og genetisk diagnose tidlig i svangerskapet). Mohr grunnla ca. 1970, og redigerte, inntil han 1991 fratrådte stillingen som Professor, det internasjonale tidsskrift "Clinical Genetics" – An International Journal of Genetics in Medicine, i en videreføring av Opera-serien ved København instituttet, som var opphørt. Dette var i samarbeid med hans to nordiske kolleger Kåre Berg, hans etterfølger i Oslo, og Jan Arvid Bøøk i Uppsala. I 1966 ble Mohr valgt som 'founding chairman' for European Society of Human Genetics, som han ledet de følgende ca. 17 år. Etter 1991 videreførte han, som Professor emeritus, sine genetiske interesser som 'concerted action project leader', innenfor cancer genetikk, under Europakommisjonen med deltagelse av forskningsgrupper fra de fleste Europeiske land. Referanser. fibrosis synteny. Clin Genet 28: 265-271 (1985) Kinesisk opera. Den kinesiske opera (kinesisk: 戏曲, pinyin: "Xìqǔ") utviklet seg i Tang-dynastiet (618-906) som tidlige former for musikkteater. I motsetning til den europeiske operatradisjon dreier det seg om en kunst- og uttrykksform som i utgangspunktet var en folkelig kunstform som etterhvert begynte å falle i smak og fremmes av de høyere stender og adelen. Hovedtrekk og historie. Tekst og musikk ble lenge tradert kun muntlig eller rettere uttrykt ved å gjengi hva man hørte, og tekstbøker og partiturer ble ikke utbredt før på tidlig 1900-tall. Til forskjell fra mange andre former for musikkdramaer (som i Europa, India eller Japan) forener den kinesiske opera uttrykksformer som musikk, sang, skuespill, dans og akrobatikk i lokaltypiske utforminger. Tematikken kretser helst om alment kjente legender og myter som gis små tilpasninger ut fra aktuelle sosiale, politiske og spirituelle aspekter; tidligere kunne aktualitetsgehalten være svært iøynefallende. Da Tang-dynastiets keiser Xuanzong (712–755) grunnla Pærehaven ("líyuán"; 梨园), ble det utgangspunktet for den første virkelig kjente operatrupp i landet, og den hadde som viktigste oppgave å opptre for keiseren. Enn i dag er det vanlig å høre skuespillere innen den kinesiske opera omtalt som «elever av pærehaven» (梨园子弟). Kvinne som krigerjomfru i en kinesisk operaforestilling Under Yuan-dynastiet (1279–1368) fantes former som for eksempel "Zájù" (杂剧, "varieté") inngang i operaen, og det var fra denne tiden at de spesialiserte hovedtyper rollefigurer utviklet seg. Yuan-dynastiets mer typiske former lever videre i dagens Kanton-opera. Det antas at formen ble importert dit fra Nordkina og hadde festnet sine røtter i provinsen Guangdong på 1200-tallet. Det gikk slik til: På 1100-tallet fantes det en operaform ved navn "Narm hei" (南戲), eller "Nanxi" ("sørlig opera"), og den fant man særlig i teatrene i Hangzhou, Song-dynastiets hovedstad i dets senere fase. Etter som mongolene flyktet Keiser Gōng (恭帝) i 1276 med hundretusener av Song-lojale til Guangdong. Blant dem var det også "Narm hei"-kunstnere. Den mest kjente form for kinesisk opera er nå Pekingoperaen. Den utviklet seg fra den gamle Kunqu-operaen (昆曲 "kūnqǔ"), som på 1500-tallet ble ansett som en kunstform av nasjonal storhet. Særlig operaensembler fra provinsen Ānhuī skulle så på 1800-tallet berike Kūnqǔ-tradisjonen med akrobatisk kroppsføring og fargerik koreografi. Ut fra dette oppstod den pekingoperaretning som går under navnet "jīngjù" (京剧) En særlig blomstringstid for den kinesiske opera var fra rundt 1830 til 1960. Under kulturrevolusjonen i Folkerepublikken Kina var den motarbeidet og forhånet, og fikk ikke oppføres. Unntaket var noen få svært militant pregede og svært politisk ideologiske revolusjonseposer, som til gjengjeld ble gjentatt gang på gang og fremført land og strand rundt. Først i 1977 kunne en mer klassisk kinesisk opera igjen se dagens lys. Bellerophon-klassen. Bellerophon-klassen var en britisk slagskipsklasse. Klassen var de første slagskipene som ble bygget etter HMS «Dreadnought» og var en direkte videreutvikling av denne med en del forbedringer. Klassen hadde samme maskineri som HMS «Dreadnought». Annenbestykningen som på HMS «Dreadnought» bestod av 3" kanoner ble skiftet ut med mer effektive 4" kanoner. Selv om beltet var noe tynnere på skipene i Bellerophon-klassen var de generelt sett bedre beskyttet og klassen innførte for første gang torpedoskott. Son/Hølen. Son/Hølen formannskapsdistrikt ble opprettet i henhold til formannskapslovene 1. januar 1838. Distriktet bestod frem til 1847 da det ble delt i to selvstendige distrikter: Son og Hølen. Ved delingen hadde Son formannskapsdistrikt 396 innbyggere, mens Hølen hadde 199. China Central Television. China Central Television, ofte omtalt ved forkortelsen CCTV (kinesisk: 中国中央电视台; pinyin: "Zhōngguó zhōngyāng diànshìtái"), er det største fjernsynsselskapet i Fastlandskina. Historikk. CCTV kringkastet første gang den 2. september 1958 under navnet "Beijing dianshitai" (Beijingfjernsynet), etter prøvesendinger som siden 1. mai. Navnet ble endret til CCTV den 1. mai 1978. I 2008 åpnet de et nytt hovedkvarter i Beijing. Frem til slutten av 1980-tallet hadde CCTV, likesom mange andre kinesiske fjernsynsstasjoner på den tid, bare sendinger på én kanal. På den tiden sendte CCTV bare om kvelden, og sendingene pleide å slutte ved midnatt. Om sommeren og vinteren sendte CCTV midt på dagen for studenter som hadde ferie. Idag (2007) har de drøyt 15 kanaler, blant annat en engelskspråklig som sender døgnet rundt, og man sender også til utlandet via satellitt. Hovedkontoret til CCTV er en arkitektonisk særegen skyskraper under oppføring. CCTV driver CCTV-tårnet i Beijing som pr 2010 er det høyeste byggverk i Beijing. Det har et utsiktsdekk på 238 meters høyde. Medregnet antennen rager det opp til en høyde på 405 meter. Anders T. Andersen. Anders T. Andersen (født 7. oktober 1966 i Tønsberg) er en norsk regissør, forfatter og skuespiller. Andersen kommer opprinnelig fra Tønsberg og er utdannet ved The Arts Educational Drama Schools i London. Siden 2000 har Andersen vært ansatt som skuespiller ved Nationaltheatret, hvor han debuterte som Lyngstrand i Ibsens "Fruen fra havet". Han har gjort seg bemerket i en rekke forestillinger med rolletolkninger som Hamsuns hovedperson i dramatiseringen av "Sult" til Hamsun-jubileet og som Mefisto i Goetes "Faust". Andersen stod bak TV-serien "Berlinerpoplene" etter Anne B. Ragdes roman. Serien vant alle priser under Gullruteutdelingen 2008 og Andersen kunne også hente hjem den prestisjetunge Prix Italia for beste dramaserie, og kom på en titulert andre plass i Prix Europa i Berlin samme år. Han vant også klassen beste regi for episode 7 av serien under fagprisutdelingen til Gullruten 2009. Han var i årene 2007 til 2009 en del av Torshovteatrets kunstneriske ledelse og debuterte som teaterregissør i 2008 med stykket "Jokkes verdiløse menn", skrevet av Christopher Nielsen. Han medvirket også i Nielsens animasjonsserie "To trøtte typer" og animasjonsfilmen "Slipp Jimmy fri". Samarbeidet med Christopher Nielsen fortsatte i 2010 med oppsetningen "Hustyrannen" på Nationaltheatret. I januar 2010 debuterte han som forfatter med romanen Thomas Olsens Første Verdenskrig på Aschehoug Forlag Fra 2010 er han kunstnerisk leder på Teater Ibsen. Eksterne lenker. http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3469011.ece Paradoksal intensjon. Den paradoksale intensjon beskriver en hverdagserfaring som går ut på at det en prøver å oppnå, gjerne ender med det stikk motsatte. Fenomenet er beskrevet av apostelen Paulus i ett av hans brev. Den paradoksale intensjons metode. Victor Frankl snudde forholdet på hodet og innførte den paradoksale intensjons metode som en måte for mennesker med fobier og vegringer til å få kontroll over sine problemer. Den gikk i korthet ut på, etter flere forgjeves forsøk, å forsøke bevisst å oppnå det motsatte av det en (egentlig) ønsket. De færreste var i stand til å rødme, dåne eller oppvise panikkadferd på kommando, og fikk dermed en innfallsvinkel for å slippe. Metoden vant en viss popularitet omkring 1960-årene, men har siden gått noe i glemmeboken, selv om den i følge tilhengerne var enkel og relativt effektiv og krevde et minimum av støtteterapi. En ny vinkling og videreutvikling kan spores i måten en driver terapi med psykiske traumeopplevelser, der ofrene kan oppleve «flashbacks» som de ikke kan kontrollere. Terapeuten vil da hjelpe med å etablere styring over fenomenet, slik at paradokset «ikke nå igjen, da!» blir opphevd. St. Edmund's Church. St. Edmund's Church ("St. Edmunds kirke") er ei lita kirke i Møllergata 30 i Oslo. Den blei oppført i 1883–84, og er hjem for den norske menigheta av den engelske statskirka, Church of England. Kirka har – tross sin beskjedne størrelse – form som ei langkirke. Den er tegna av arkitektene Paul Due og Bernhard Steckmest, og er i gul og rød tegl i en enkel, nygotisk stil. Kirka blei restaurert i 1990, og tårnet blei da erstatta med et nytt av noenlunde samme form og størrelse som det opprinnelige. Pensjonert flyvermerket. Pensjonert flyvermerket ("Fliegererinnerungsabzeichen") er en tysk militær utmerkelse. Historie. Merket ble introdusert av Riksmarskalk Hermann Göring 26. mars 1936, og var tiltenkt pensjonerte flygere, observatører, skyttere og fallskjermhoppere i Luftwaffe i det tredje rike. Design. Merket består av en oval stående sølvfarget ekekrans med en noe mørkere ørn sittende i senter på en sten. Kransen har et hakekors nederst. Siden merket ble utdelt før den andre verdenskrig, og med metallmanglen som derved oppsto, ble merket laget i sølv og aluminium. Senere utgaver som ble laget i sink var kun erstatningsmerker, og var ikke offisielle. Kriterier. Minimumskriteriet for aktivt personell, reservepersonell og innehavere av pilotmerket ifra første verdenskrig var fire års tjeneste. Alle andre måtte ha minimum 15 års tjeneste. Hvis man ble ufør pga av en flyrelatert hendelse eller omkom pga flystyrt ville også merket ble tildelt, i siste tilfelle da til nærmeste pårørende. Nauru internasjonale lufthavn. Nauru International Airport er den eneste flyplassen i øyrepublikken Nauru. Flyplassen ligger i Yaren-distriktet. Ezeiza. Ezeiza er en by som ligger utenfor Buenos Aires i Argentina. Den ble grunnlagt 17. juli 1885 og har 93,246 innbyggere (2001). Mark Lanegans diskografi. Mark Lanegans diskografi omfatter seks album og en Extended play (EP) som soloartist, og mange andre utgivelser sammen med andre artister. Etter å ha jobbet med Screaming Trees siden tidlig på 1980-tallet forlot Lanegan bandet på grunn av interne stridigheter over sine kreative retninger. Han lanserte sitt første soloalbum "The Winding Sheet" i 1990 på Sub Pop, der han samarbeidet med Kurt Cobain på sporet "Down in the Dark". Hans andre studioalbum, "Whiskey for the Holy Ghost", ble utgitt den 12. januar 1994. Lanegan ville senere lansere "Scraps at Midnight", og det var hans første album som fikk en listeplassering. Albumet nådde 191. plass på UK Albums Chart. I 2000 gjestet Lanegan på Rated R av Queens of the Stone Age, et band som han senere ble medlem av. I 2003 begynte han arbeide med Greg Dulli og etablerte The Gutter Twins. De ville slippe sitt debutalbum i 2008, og det nådde 117. plass på Billboard 200; den høyeste plasseringen av alle Lanegans album. Lanegan lanserte sitt sjette album, "Bubblegum", i 2004, og det ble hans første soloalbum som fikk en listeplassering i USA. Han gav ut album under navnet Mark Lanegan Band. I 2006 lanserte han Ballade av Broken Seas med Isobel Campbell, som ble nominert til en Mercury Music Prize. Det ble etterfulgt av Sunday at Devil Dirt, utgitt på den 13. mai 2008. Extended plays. Here Comes That Weird Chill nåde 35 plass på den britiske album lista. Roger Berntsen. Roger Berntsen (født 24. oktober 1979 i Farsund) er en norsk siviløkonom og finansalytiker som siden 2006 har hatt stillingen som analysesjef i forretningsbanken Netfonds. Berntsen tok artium ved Eilert Sundt videregående skole i 1998 og ble i 2003 utdannet siviløkonom ved BI. I 2006 ble han ansatt som analysesjef i forretningsbanken Netfonds. Han har siden blitt kjent for sine «spådommer» om den fremtidige utviklingen på Oslo Børs og i andre markeder, med flere ukentlige utspill i aviser, TV-sendinger og paneldebatter. Han har bemerket seg som en nokså radikal analytiker ved at han til stadighet foreslår alternative strategier i et forsøk på å slå markedet. Før børsnedgangen på Oslo Børs i januar 2008 gikk han flere ganger ut og advarte om en forestående resesjon i amerikansk økonomi, som ville få ringvirkninger i norsk økonomi. Etter at han traff godt på dette, har Berntsen vært en gjenganger i aviser som Dagens Næringsliv og Finansavisen med kommentarer om alt fra Norges Banks styringsrente til verdensøkonomiens konjunktursvingninger. Utsja. Utsja (russisk: Уча́) er ei elv i Moskva oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Kljazma. Utsja er 42 km lang, med et nedslagsfelt på 605 km². Den renner gjennom byene Pusjkino og Ivantejevka, og munner ut i Kljazma ved byen Sjtsjolkovo. The La's. The La’s er en engelsk rockegruppe fra Liverpool og ble dannet i 1983. Medlemmene er Lee Mavers (vokal og gitar) og John Power (bass og koring) samt et skiftende utvalg gitarister og trommespillere. Bandets mest kjente sang heter «There She Goes», og denne sangen finnes på bandets eneste LP/CD-utgivelse, "The La's" som ble utgitt i november 1990. Denne plata ble møtt med panegyrisk mottagelse fra et samlet britisk pressekorps, en begeistring som ikke ble delt av bandet selv, i all fall ikke bandets kreative drivkraft, Lee Mavers. De var misfornøyd med hvordan den var produsert (av ingen ringere enn Steve Lillywhite). Komponisten bak samtlige spor, Lee Mavers, frarådet publikum fra å kjøpe plata og mente den burde vært spilt inn enda en gang (de hadde benyttet seg av flere enn tre produsenter). Like etter ble bandet oppløst, og siden er det bare utgitt en samling innspillinger for BBC. I 2008 kunne imidlertid det platekjøpende publikum avgjøre selv om et tidligere forsøk på å spille inn debut-LPen var vellykket all den tid et forsøk med produsent Mike Hedges (kjent fra jobb med the Cure & Manic Street Preachers) ble utgitt som en del av en de luxe-utgave av en legendarisk plate. Ina. Ina er et kvinnenavn dannet som en kortform av navn som slutter på -ina, som "Kristina", "Martina" og "Katarina". "Ina" kan også være en kortform av kvinnenavnet "Ines". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. China Central Television Headquarters. China Central Television Headquarters er et høyhus under oppføring i Beijing og et arkektonisk svært særegent byggverk, også i verdenssammenheng. Det blir hovedkvarteret til Folkerepublikken Kinas største fjernsynsselskap, China Central Television. Den nederlandske arkitekt Rem Koolhaas og den tyske arkitekt Ole Scheeren står for konseptet. Byggverket med sine dristige vinkler blir på 54 etasjer og 234 meters høyde. Bygget skal stå klart i desember 2009. Screaming Trees’ diskografi. Diskografien til Screaming Trees, et amerikansk rockeband fra Ellensburg i staten Washington, består av syv studioalbum, tre samlealbum, fem EPer, og seks singler, men det inkluderer ikke solomaterialet som er innspilt av de enkelte medlemmene av gruppa. Samlealbum. "Ocean of Confusion" I nådde 152-plass på den britiske albumlista. Forjeksel. Forjeksler er tennene rett bak hjørnetannen hos pattedyr. Selv om forjekslene ikke har den samme kompliserte bygningen som jekslene, har de vanligvis flere spisser og kan ha doble røtter. Hos de fleste pattedyr brukes jekslene til å grovdele opp maten, før videre tygging av maten skjer mellom jekslene. Det latinske navnet "premolares" kommer av "pre" – før og "mola" – møllestein. Forjeksler hos menneske. Voksne mennesker har åtte forjeksler, fordelt på to i hver halvdel av over- og underkjevene. «Melkejeksler» (1- og 3-årsjeklslene) er forjeksler, de virkelige jekslene kommer først rundt 6-årsalderen og beholdes hele livet. Forjekslene er såkalt "bicuspside", det betyr at de har to spisser i tannkronen, en på yttersiden og en på tungesiden. Spissen på tungesiden hos den første forjekslen i underkjeven er mindre og lavere enn den den ytre, slik at tanna utenfra ser ut som om den bare har en enkel spiss, slik som hjørnetannen. Vanligvis vil den andre forjekslen i underkjeven ha en dobbel tannspiss på tungesiden, og derved være "tricupsid". Forjeksler har vanligvis en enkelt rot, men røttene kan ha en dyp fure på siden og doble røtter forekommer. Jeksler hos andre pattedyr. Pattedyr har i utgangspunktet fire forjeksler oppe og nede i hver kjevehalvdel. Hos primitive pattedyr som pungrotte finner vi fortatt alle fire. Hos rovdyr har de bakerste forjekslene i overkjeven en skarp kant, og skjærer mot en tilsvarende kant på de fremre jekslene i underkjeven, en såkalt rovtann. Hos høyere primater (inklusive menneske) er to fremste forjekslene borte, slik at det til sammen bare er åtte forjeksler i munnhulen. Hos pungdyr er melketennene sterkt redusert, og bare tredje forjeklsel i hver kjevekvadrant finnes som melketann. Jim White. Jim White (født 10. mars 1957) er en sanger og låtskriver fra Sørstatene i USA. Whites musikk kan løst beskrives som «alternativ country», men tar også andre retninger, noen ganger eksperimentelle. "Searching for the Wrong-Eyed Jesus" er en BBC-dokumentar hvor White beskriver sin oppfatning av landsbygda i Sørstatene. White har samarbeidet med blant andre Aimee Mann og Bill Frisell. Nirvanas diskografi. Nirvanas diskografi består av 3 studioalbum, 2 ep-er, 4 film album, 2 livealbum, 4 samlealbum, 1 box set og 18 singler. Nirvana sammen med Alice in Chains, Pearl Jam og Soundgarden var et av de store fire grunge bandene fra 90-tallet. I 1991 gav de ut deres mest kjente singel «Smells Like Teen Spirit». Pekhorka. Pekhorka sett fra jernbanebrua mellom Tomilino og Kraskovo Pekhórka er ei elv i Moskva oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til elva Moskva). Den er 42 km lang, med et nedslagsfelt på 513 km². Langs elva ligger byene Balasjikha og Zjeleznodorozjnyj, og de bymessige bosetningene Tomilino og Kraskovo. På 1800-tallet ble elva mye brukt som kraftkilde for bomullsfabrikkene i Balasjikha, og mange av reservoarene og vannveiene eksisterer fremdeles. I 1971 var elva inkludert i Moskvas generalutviklingsplan, som blant annet omfattet bygging av en båtkanal øst for Moskva for å minske belastningen på den sterkt trafikkerte Moskva-elva. Pekhorka ville ha blitt en del av Ljubertsy-reservoaret, men kanalen ble aldri bygget. George F. Kennan. George Frost Kennan (født 16. februar 1904 i Milwaukee i Wisconsin, død 17. mars 2005 i Princeton i New Jersey) var en amerikansk rådgiver, diplomat, statsviter og historiker best kjent som «containment-politikkens far» og som en nøkkelperson under fremveksten av den kalde krigen. Han skrev senere historiebøker fra relasjonene mellom Russland og vestlige makter. På slutten av 1940-tallet inspirerte hans skriftlige verker både Trumandoktrinen og den amerikanske utenrikspolitikken om oppdemming (containment) av Sovjetunionen, noe som førte til at Kennan gikk i en livslang rolle som en ledende autoritet om den kalde krigen. Hans artikkel «The Long Telegram» fra Moskva i 1946 og den påfølgende artikkelen «The Sources of Soviet Conduct» fra 1947 argumenterte med at det sovjetiske regimet var iboende ekspansjonistisk, og at dens påvirkningskraft måtte oppdemmes i vitale og strategisk viktige områder for USA. Disse tekstene ble raskt sett på som grunnleggende tekster om den kalde krigen og gav grunnlag for Truman-administrasjonens nye anti–Sovjetpolitikk. Kennan spilte også en stor ledende rolle i utviklingen av programmer og institusjoner under den kalde krigen, hvor blant annet Marshallplanen var den mest kjente. Like etter at Kennans doktriner hadde blitt beundret som offisiell amerikansk politikk begynte han tilsynelatende å kritisere den samme politikken han var med på å skape. Rundt sommeren 1948 var han overbevist om at situasjonen i Vest-Europa hadde forbedret seg til et punkt hvor forhandlinger med Moskva kunne begynne. Dette forslaget fra Kennan ble derimot ikke mottatt med enighet innad i Truman-administrasjonen, og hans innflytelse avtok jevnt, spesielt etter at Dean Acheson ble utnevnt til USAs utenriksminister i 1949. Ettersom den amerikanske doktrinen under den kalde krigen fikk en mer aggressiv og militaristisk tone klaget Kennan over det han kalte en feiltolkning av hans tenkning. I 1950 forlot Kennan utenriksdepartementet og, med unntak av to korte verv som ambassadør i Moskva og i Jugoslavia, ble han en ledende realistisk kritiker av USAs utenrikspolitikk. Han fortsatte å være en ledende tenker innen internasjonale anliggender som fakultetsmedlem av Institute for Advanced Study fra 1956 og frem til sin død i en alder av 101 år i mars 2005. Kennans tidlig liv og karriere. George Frost Kennan ble født den 16. februar 1904 i Milwaukee i Wisconsin. Han var student ved St. John's Military Academy i Delafield og dro videre til Princeton University på høsten 1921. Fordi han var utilfreds med «eliten» og atmosfæren ved skolen ble de første årene vanskelige og ensomme for den sjenerte og innadvendte Kennan, men han ble uteksaminert i 1925. Han vurderte å søke jusstudier rett etter han ble uteksaminert, men fant ut at det ville bli for dyrt og valgte til slutt å søke til USAs utenrikstjeneste, eller United States Foreign Service. Kennan sto på inntakseksamenen og ett år senere gikk han inn i utenrikstjenesten som bragte han ut til Sveits, Tyskland, Estland, Latvia og Litauen. I 1928 ble Kennan medlem av utenriksdepartementets divisjon for øst-europeiske anliggender, og i 1929 begynte han på et program med historie, politikk og russisk språk hos det orientalske instituttet ved Universitetet i Berlin. Fra denne perioden fulgte han i fotsporene til utforskeren George F. Kennan, som var hans bestefars yngre fetter, og som han i tillegg var oppkalt etter. Han hadde vært en ledene ekspert på det russiske keiserdømmet og forfatter av "Siberia and the Exile System" fra 1891. Samtidig som den yngre Kennan var i Berlin lærte han seg å mestre en rekke språk, som inkluderte både russisk, tysk, fransk, polsk, tsjekkisk, portugisisk og norsk. I Berlin traff han også norske Annelise Sørensen som han giftet seg med og siden fikk tilsammen fire barn med. Da USA åpnet sine diplomatiske relasjoner med Sovjetunionen i 1933, rett etter valget av president Franklin D. Roosevelt, ble Kennan med som ledsager til den amerikanske ambassadøren William C. Bullitt i Moskva. På midten av 1930-tallet var Kennan regnet som en av få i kjernen blant profesjonelt trente eksperter på Russland under ambassaden, sammen med blant andre Charles E. Bohlen og Loy W. Henderson. Disse tjenestemennene hadde blitt påvirket av Robert F. Kelley, som var den rutinerte sjefen for utenriksdepartementets øst-europeiske anliggender. Deres overbevisning var at det eksisterte en liten basis for samarbeid med Sovjetunionen, selv mot potensielle motstandere. På samme tid fulgte Kennan den store terroren under Stalins regime, som dypt påvirket hans syn på den interne dynamikken i det sovjetiske regimet for resten av hans liv. Ved utbruddet av den andre verdenskrig i 1939 var Kennan tilknyttet ambassaden i Berlin. Han var internert i Tyskland i "Grand Hotel Jeschke" ved Bad Nauheim i om lag seks måneder etter at USA gikk inn i krigen i desember 1941. Ved slutten av 1943 og 1944 var han rådgiver ved den amerikanske delegasjonen European Advisory Commission, som arbeidet med å forberede De alliertes politikk i Europa. «The Long Telegram». Kennan tjenestegjorde deretter som stedfortredende sjef ved den amerikanske ambassaden i Moskva fra juli 1944 til april 1946 under W. Averell Harriman, og ved slutten av perioden sendte han et telegram til utenriksminister James Byrnes på rundt 8 000 ord med en disposisjon om en ny strategi på hvordan man skulle håndtere diplomatiske relasjoner med Sovjetunionen, som et svar på hvorfor Sovjet ikke ønsket å delta i Verdensbanken. Kennan argumenterte med at "«bunnen av Kremlins nevrotiske syn på verdens anliggender er den tradisjonelle og instinktive russiske forstanden av usikkerhet.»" Etter den russiske revolusjonen var denne forstanden av usikkerhet blitt blandet med kommunistisk ideologi, hemmeligholdelse og konspirasjon. Kennan argumenterte videre med at den sovjetisk adferden på den internasjonale scenen hovedsakelig var avhengig av interne nødvendigheter av Josef Stalins regime, og ifølge Kennan trengte Stalin en fiendtlig verden for å kunne legitimere hans eget autokratiske styre. Han sa videre at "«Stalin brukte Marxismen-leninismen som en begrunnelse for Sovjetunionens instinktive frykt for resten av verden.»" Løsningen var ifølge forslaget til Kennan å styrke vestlige institusjoner slik at man kunne vise dem som usårbare ovenfor den sovjetiske utfordringen, samtidig som man ventet på det eventuelle sammenbruddet av det sovjetiske regimet. Denne meldingen fra Kennan skapte interesse hos marineministeren James Forrestal, som var en ledende talsmann blant Harry S Trumans indre sirkel for en hard tilnærming i relasjonene med Sovjet. Sovjetunionen hadde frem til dette vært en seriøs partner til de allierte etter at Adolf Hitlers invasjon østover brøt med deres tidligere forbindelser med Tyskland. Forrestal ønsket Kennan tilbake til Washington, og var siden en sterk innflytelse på hans avgjørelse med å offentliggjøre X-artikkelen. Etter at Kennan returnerte til Washington fikk han i april 1946 et mindre engasjement ved krigshøgskolen, hvor han foreleste for mange innflytelsesrike personer. Siden ble han sjef for det nye planleggingsstaben (Policy Planning Staff) i utenriksdepartementet, en posisjon han holdt fra april 1947 til desember 1949. Den 12. mars 1947 var Truman i kongressen hvor han brukte Kennans advarsler fra «The Long Telegram» i en tale som en basis for hva som skulle til å bli Trumandoktrinen. Truman sa blant annet at "«Min tro er at det skal være USAs politikk å støtte frie folkeslag som kjemper mot forsøk på herredømme av væpnede minoriteter eller gjennom ytre press..»" Den ukjente forfatteren «X». George F. Kennan i 1947. I juli 1947 ble en artikkel med tittelen "«The Sources of Soviet Conduct»" (bakgrunnen til sovjetisk adferd) publisert i det innflytelsesrike tidsskriftet Foreign Affairs. Artikkelen ble undertegnet med pseudonymet «X» og fikk navnet X-artikkelen. Den virkelige opphavsmannen var George Kennan, mens X-artikkelen for øvrig kun var en omarbeidelse av hans «The Long Telegram». I artikkelen utviklet Kennan tankene om at Sovjetunionen ikke kunne ta unødvendige sjanser. Om de finner «uoverstigelige hindringer på sin vei så godtar de disse filosofisk og tilpasser seg til dem». Derfor foreslo Kennan at «hovedinnslaget i amerikansk politikk mot Sovjetunionen måtte være en langsiktig og tålmodig, men likevel fast og årvåken containment (oppdemming) av russiske ekspansjonstendenser. Sovjetisk trykk mot den vestlige verdens frie institusjoner er noe som kan oppdemmes gjennom et kjapt og årvåkent motangrep ved skiftende geografiske og politiske områder, som svarer på forandringer og manøvreringer innenfor Sovjetunionens politikk.» Publiseringen av X-artikkelen ga rask opphav til en av de mest intensive debattene om den kalde krigen, og den ledene journalisten Walter Lippmann var en av dem som kritiserte artikkelen. Lippmann avviste Kennans forslag om at det sovjetiske samfunnet allerede inneholdt spor som kunne føre til dens nedgang. Han mente videre at teorien var for spekulativ til at den kunne fungere som en offisiell amerikansk politikk, og sa "«I estimatene til Mr. X finnes det ingen reserver for en regnfull dag. Det er ingen sikkerhetsmarginer for uflaks, dårlig ledelse, feil eller det uforutsette. Han spør oss om anta at sovjetisk makt allerede har avtatt. Han formaner oss til å tro at vår eget høyeste håp for oss selv snart vil bli realisert.»" Det ble allment kjent at «X» måtte være George Kennan, og ettersom han var i en posisjon høyt oppe i utenriksdepartementet ble X-artikkelen betraktet som et offisielt dokument som uttrykte Trumanadministrasjonens nye politikk ovenfor Sovjetunionen. Kennan hadde riktignok ikke tenkt seg X-artikkelen som en omfattende oppskrift på en fremtidig utenrikspolitikk. I resten av sitt liv fortsatte Kennan å gjenta at artikkelen ikke påsto at man automatisk skulle gjøre motstand mot sovjetisk ekspansjonisme overalt hvor den fantes, men heller skille mellom direkte og indirekte interesser. Det framgikk heller ikke av artikkelen at Kennan foretrakk politiske og økonomiske metoder fremfor det militære som et middel for «containment». Kennan uttrykte at «mine tanker om containment er selvfølgelig forvrengt av dem som forsto den bare som et militært begrep; og jeg tror at det, like mye som noe annet, ledet til den 42-årige unødige, forskrekkelig dyre og forvirrede perioden av den kalde krigen.» Kennan ble intervjuet så sent som i 1996 i et TV-program om misforståelsen av X-artikkelen. Her gjentar han at han ikke trodde at russerne var en militær trussel, men at deres innsats var politisk. «De var ikke som Hitler» bemerket han. Den amerikanske regjeringens misforståelse skyldtes ifølge Kennan «av en påstand i X-artikkelen hvor jeg påstår at overalt hvor disse menneskene, siktet mot sovjetiske ledere, konfronterte oss med fiendtlighet hvor som helst i verden, ville vi gjøre alt vi kunne for å demme dem opp og ikke la dem ekspandere lengre. Jeg burde ha forklart at jeg ikke mistenkte at de ville angripe oss. Dette her var like etter krigen, og det ville ha vært absurd å anta at de skulle snu og angripe USA. Jeg trodde ikke jeg måtte behøve å forklare det, men det er åpenbart at jeg burde ha gjort det.» På et personlig nivå betydde X-artikkelen plutselig berømmelse over natten for Kennan. Innflytelse under George Marshall. Tiden mellom april 1947 og desember 1948, da George Marshall var utenriksminister, ble den mest innflytelsesrike perioden i Kennans karriere. I mars og april 1947 deltok Marshall i konferansen for utenriksministre i Moskva. Der fikk han den oppfatning av at russerne «gjorde alt de kunne for å få et fullstendig sammenbrudd i Europa» og at de tenkte å utnytte kaoset som da rådet for å ta over makten av det vestlige delen av Europa. Den 28. april returnerte Marshall til Washington, DC og beordret Kennan allerede neste dag til å etablere en ny planleggingsgruppe, som ble kalt Policy Planning Staff. Denne gruppen fikk i oppdrag å utforme Marshallplanen, som var et økonomisk gjennoppbyggingsprogram for Europa. Det var av denne typen politisk/økonomisk «containment» som Kennan kunne stå inne for. Kennan anslo at Sovjetunionen, sammenlignet med den vestlige verden, var den klart svakere parten og ikke skulle våge å starte en ny verdenskrig. Men med tanke på at de Moskvastyrte kommunistpartiene i Vest-Europa hadde en stor folkelig støtte mente Kennan at Sovjet var kapable til å ekspandere inn i disse landene gjennom samfunnsnedbrytende virksomhet. Foruten økonomisk støtte foreslo Kennan å gi hemmelig støtte både til venstrepartier som ikke var i allianse med Sovjetunionen og til fagforbund i Vest-Europa for å gi motstand blant arbeiderklassen mot Sovjetunionen. Kennan skrev til Marshall i en programerklæring den 23. juli 1947 at formålet med Marshallhjelpen var a) «så de kunne kjøpe av oss» og b) «slik at de kommer til å ha nok tillit for å motstå trykk utenfra». Disse formålene har for øvrig blitt debatert mye i ettertiden. Sovjetunionen motsatte seg Marshallhjelpen, og dette håpet både Kennan og resten av Trumanadministrasjonen at skulle lede til spenninger mellom Moskva og allierte kommunister i Øst-Europa. Som sjef for planleggingsgruppen ga Kennan anbefallinger til utenriksministeren i flere spørsmål. Han foreslo blant annet tiltak for å utnytte Titos brudd med Josef Stalin. Han hjalp også til med å opprette Office of Policy Coordination (OPC), som var en organisasjon for hemmelige operasjoner utenlands, og bidro med å planlegge noen av OPCs operasjoner bak jernteppet. OPC ble siden en del av CIA. Flere år senere i 1975 sa Kennan at «den største feilen» han noensinne hadde gjort var å anbefale hemmelige operasjoner utenlands. Kennan gjorde i denne perioden også mye for USAs politikk rettet mot Japan og Kina. Et annet eksempel på administrasjonens nye anti-Sovjet-politikk var at USA etter et forslag fra Kennan sluttet å være fiendtlig innstilt mot Francisco Francos Spania, for å sikre amerikansk innflytelse i Middelhavsområdet. Kennans forslag forutså reverseringen i de spansk-amerikanske relasjonene, som igjen ledet til et nært militært samarbeid fra 1950. Kennan var for øvrig imot grunnleggelsen av NATO, da han foretrakk økonomisk samarbeid fremfor militært samarbeid. Meningsforskjeller med Acheson. Kennans innflytelse minsket betydelig etter at Dean Acheson ble utnevnt til Trumans nye utenriksminister etter Marshall i 1949. Acheson anså ikke at den sovjetiske trusselen først og fremst var politisk, og de største eksemplene på det mente han var i ly av Berlinblokaden i perioden 1948 til 1949, Sovjetunionens første kjernevåpentest i august 1949, samt den kommunistiske maktovertakelsen i Kina én måned senere. Dessuten ble Acheson gjennom avsettelsen av Chiang Kai-shek i Kina rammet hardt av den såkalte «Kinalobbyen» (tilhengere av Kai-shek) og republikanere i kongressen som anklaget Trumanadministrasjonen for å ha «mistet Kina». Kennan var også motstander av forlengelsen av USAs kjernevåpenprogram (utviklingen av hydrogenbomben) og grunnleggelsen av Vest-Tyskland som en separat stat. Acheson avviste blant annet hans forslag om en tysk gjenforening. Kennan bestemte seg derfor å avgå som sjef for Policy Planning Staff i desember 1949, men han fortsatte å arbeide der som rådgiver. Acheson utnevnte Paul Nitze som ny sjef, som i større grad enn Kennan delte Achesons syn. Stilt ovenfor den sovjetiske atombomben og den kommunistiske maktovertakelsen i Kina beordret Truman en gjennomgang av den amerikanske utenrikspolitikken. Det resulterte i dokumentet NSC-68, som ble gitt ut i april 1950 og som ble skrevet av Policy Planning Staff og først og fremst Paul Nitze. Kennan mente sammen med Charles E. Bohlen, som var en annen av utenriksdepartementets Russlandeksperter, at dokumentet burde ha vært formulert annerledes. Kennan motsatte seg den stilltiende idéen i NSC-68 om at Josef Stalin hadde en storslått plan for verdensherredømme, og mente videre at dokumentet var for militant. Dokumentet anbefalte store økninger innen USAs militære satsning, og ble til slutt godkjent og signert av Harry S Truman i september 1950 rett etter at Nord-Korea hadde invandert Sør-Korea og startet Koreakrigen. Kennan mente at USA ikke burde gå over den 38. breddegrad inn i Nord-Korea, men tok til orde for at de bare måtte gå tilbake til "Status quo ante bellum" (tilstanden Korea var i før krigen startet). Truman overså dette og ga klartegn til et angrep inn i Nord-Korea etter innledende amerikansk suksess på slagmarken. Ved denne tiden var Kennan allerede på vei til Institute for Advanced Study for en stipendiatstilling der etter å ha takket ja til daværende instituttleder Robert Oppenheimer. Til tross for sin innflytelse var Kennan aldri komfortabel i regjeringen. Han anså seg selv som en utenforstående og hadde liten tålmodighet med kritikerne sine. W. Averell Harriman, som var amerikansk ambassadør i Moskva da Kennan var stedfortredende sjef i perioden mellom 1944 til 1946, bemerket seg at Kennan var «en mann som forstod Russland, men ikke USA.» Koreakrigen i 1950 ble på mange måter den siste gangen Kennan fikk en direkte og betydelig rolle i den amerikanske utenrikspolitikken, ettersom Kennans tilnærmingsmåte til containment mistet tiltro. Ambassadør i Sovjetunionen. USAs ambassade i Moskva, hvor Kennan var ambassadør i perioden mai til september 1952. Den 21. desember 1951 annonserte president Truman nominasjonen av Kennan til å bli ambassadør i Moskva etter anbefallinger av Dean Acheson. Kennan takket ja og uttrykte seg entusiastisk forut for sitt nye oppdrag. Relasjonene mellom USA og Sovjetunionen var på denne tiden meget anstrengte, men Kennan håpet å kunne nå et gjennombrudd og innlede diskusjoner med de sovjetiske lederne. Den amerikanske regjeringen var dog mer orienterte på å skape allianser mot Sovjet enn å forhandle med de. Livet i Moskva ble derimot problematisk fordi den sovjetiske etterretningstjenesten KGB overvåket Kennan overalt og hindret han fra å treffe vanlige sovjetiske medborgere. Kennan ble fort desillusjonert, og ved en pressekonferanse sammenliknet han sin tilværelse i Moskva med den tiden han hadde tilbrakt ved den amerikanske ambassaden i Berlin i Tyskland. Sovjet svarte dermed med å erklære han for "persona non grata" og nektet å la han komme tilbake til Sovjetunionen. Kennan ble erstattet av Charles E. Bohlen og medga i ettertid at «det var en ekstrem dum» uttalelse. Kennan under Eisenhower og Kennedy. Til tross for motgangen hadde Kennan ingen planer om å avslutte sin karriere innenfor "Foreign service". I 1952 ble Dwight D. Eisenhower valgt til ny amerikansk president, og Kennan fant det vanskelig å komme overens med den nye haukaktige utenriksministeren John Foster Dulles, som forklarte at Kennan var var for sterkt knyttet til containment-politikken. Kennan forlot etter dette Washington til fordel for sin gård i Pennsylvania. Kennan fortsatte riktignok å arbeid for regjeringen, og deltok etter forespørsel fra Eisenhower i en hemmelig granskning som siden er kjent som "Operation Solarium". Der ble det diskutert Mutual Assured Destruction og Rollback-strategi som alternative strategier til containment. Eisenhower valgte å følge Kennans anbefallinger og fortsette den forrige regjeringens containmentpolitikk. Den kritiske forskjellen mellom Truman– og Eisenhoweradministrasjonens tilnæringer mot containment var på grunn av Eisenhowers bekymringer med at USA ikke kunne opprettholde høye forsvarsutgifter over en lengre periode. Da John F. Kennedy ble valgt til ny president i 1961 håpte Kennan på ny å få en betydningsfull tjeneste. Han ble utnevnt til ambassadør i Jugoslavia, men i frustrasjon over å ikke kunne få påvirke politikken på samme vis som han hadde gjort mellom 1947 til 1950 gjorde at han sa opp stillingen i 1963. Et annet mindre oppdrag i utenrikstjenesten kom i 1967 da Kennan fikk oppdraget med å møte Svetlana Alliluyeva (datteren av Josef Stalin) i Sveits og overbevise henne om å dra til USA. Karrieren ved Institute for Advanced Study. Etter at Kennan sluttet som ambassadør i Jugoslavia tilbragte han resten av livet sitt i den akademiske verden, hvor han ble en ledende kritiker innenfor den realistiske skolen av amerikansk utenrikspolitikk. Han fortsatte sin karriere med en professoratstilling ved Institute for Advanced Study i 1956. Der skrev han tilsammen sytten bøker og en mengde artikler om internasjonale relasjoner. Han ble tildelt Pulitzerprisen i kategorien for historie med boken "Russia Leaves the War", som ble publisert i 1956. Han fikk Pulitzerpriset på nytt i 1967 for "Memoirs, 1925-1950". Kennan skrev til sammen seks bøker om relasjonene mellom Russland og Vesten fra perioden 1875 til hans egen tid. I "Memoirs, 1925-1950" skrev Kennan at containment for han betyr noe annet enn anvendelse av militært motangrep («counterforce»). Han var negativ til at den politikken han selv hadde påvirket var forbundet med opprustning. I sine memoarer skrev han at «counterforce» hadde sitt mål i politisk og utvikling av Vest-Europa. I et utkast til X-artikkelen brukte han først uttrykket «counter-pressure». Sovjetunionen var utmattet av krig og utgjorde ingen trussel mot USA eller deres allierte ved begynnelsen av den kalde krigen, men den var heller en sterk ideologisk og politisk rival mente Kennan videre. På 1960-tallet kritiserte Kennan den amerikanske intervensjonen i Indokina fordi han var uenig i at området hadde en avgjørende betydning for USA. Ifølge Kennan var Sovjetunionen, Storbritannia, Tyskland, Japan og Nord-Amerika fortsatt de områdene som hadde avgjørende betydelse for USA. Kennan var også en fremstående kritiker av rustningskappløpet som kjennetegnet Jimmy Carters og Ronald Reagans presidentperioder sent på 1970– og tidlig på 1980-tallet. I 1982 ble han tildelt Friedenspreis des Deutschen Buchhandels og i 1989 ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje av president George H.W. Bush. Han fortsatte etter dette å være kritisk til USAs utenrikspolitikk, og under et intervju med tidsskriftet "The New York Review of Books" sa han i 1999 at «hele denne tendensen til å se oss selv som mer politisk opplyste og som lærere for en stor del av verden synes for meg som lite gjennomtenkt og ikke ønskelig. Jeg skulle gjerne ha sett at vår regjering gradvis opphørte med sitt offentlige forsvar av demokrati og menneskerettigheter. Disse ideene var spesielt aktuelle gjennom USAs relasjoner med Kina og Russland.» Han kritiserte også de amerikanske intervensjonene i både Somalia, Bosnia og Kosovo på samme måte som han kritiserte utvidelsen av NATO-samarbeidet. I de siste årene konkluderte Kennan med at «den sammenlagte effekten av ekstremenismen bak den kalde krigen var å utsette, snarere enn å intensivere, den store forandringen som påvirket Sovjetunionen». Ved en alder av 98 år advarte han mot uforutsette konsekvenser av å føre krig mot Irak. Han kalte Bushadministrasjonens forsøk på å koble sammen Al Qaida med Saddam Hussein som «patetisk ugrunnet og upålitelig». Han sa videre «om vi idag skulle gå inn i Irak, som presidenten vil at vi skal gjøre, så vet man hvor man begynner. Men man vet aldri når man slutter.» I februar 2004 ved George Kennans 100-årsdag samlet forskere, diplomater og tidligere studenter ved Princeton seg på universitetscampusen for å feire. Utenriksminister Colin Powell ledet anledningen, og gjorde ære på Kennans prediksjon av Sovjetunionens fall og kalte den for «ingen heldig gjetning, men et utslag av ekte visdom.» Kennan døde den 17. mars 2005 i en alder av 101 år i sitt hjem ved Princeton. Hans hustru Annelise overlevde ham, og etter hans død samlet alle hans fire barn i hjemmet til Annelise. Grace Kennan sa følgende om sin far: «Det var hans enorme nysgjerrighet som holdt liv i han så lenge» og «Han hadde en enorm interesse for verden, og jeg husker at han selv på slutten ble sint av det han leste i avisene og sint av det han så på TV.» Kennan i Norge. Grunnet sitt ekteskap med norskættede Annelise hadde Kennan god kjennskap til norske forhold, og i flere år var familien Kennan flittige brukere av sitt landsted ved Kristiansand. Kennan var ofte i møter med både norske politikere og vitenskapsmenn angående temaet om internasjonale spørsmål. Kennan fikk på denne måten et godt forhold til tidligere utenriksminister Knut Frydenlund ettersom de flere ganger sammen diskuterte og utvekslet synspunkter for spørsmål som dukket opp angående forholdet mellom Norge og omverdenen på 1970- og 1980-tallet. Historisk ettermæle. Historikeren John Lewis Gaddis har, på samme måte som Michael Hogan og Melvyn Leffler, hjulpet til med å skape et positivt bilde av Kennans syn på containment, en strategi han kaller «strongpoint containment». Ifølge denne positive tilnærmingsmåten inviterte Kennan USA til å ta i bruk økonomisk hjelp og hemmelige operasjoner for å støtte opp maktbalansen i de strategisk viktige vesteuropeiske landene og i Japan. Slik kunne man forhindre sovjetisk innflytelse og la Sovjet, som isolert fra resten av verden, falle sammen. Gaddis skiller mellom Kennans containment og den mindre gjennomførbare «global containment» som Truman, Acheson, Eisenhower og Dulles senere gjennomførte. Global containment dro, til forskjell fra strongpoint containment, USA inn i unødvendige konflikter i den tredje verden og inn i et rustningskappløp med Sovjetunionen. Gaddis, som er en av mest respekterte kald krig-historikerne, dediserte for øvrig sin siste bok "The Cold War: A New History" fra 2005 til George Kennan. Historikere som tilhører den historierevisjonistiske skolen, og da spesielt Walter L. Hixson, er ikke enig i det positive bildet av Kennan. Synet blant disse er at Kennan var en irrasjonell antikommunist som bidro til amerikansk hegemoni i motsetning til maktbalanse. Hans definisjon av strongpoint containment anses å ha vært så bred at den ledet til global containment. En annen kritiker er venstreskribenten Noam Chomsky, som blant annet har rettet oppmerksomhet mot Kennans behandling av Japan etter andre verdenskrig. Ifølge Chomsky: «Som George Kennan, som var en ledende planlegger av etterkrigstidens verden, påpekte; om vi kontrollerer Japans energiforsyning så kommer vi til å få vetorett over Japan, og skulle det bli ulydig så struper vi helt enkelt energitilførselen deres.» En annen forfatter går innom Kennans angivelige syn på europeiske diktatorer med Benito Mussolini i Italia, Engelbert Dollfuß i Østerrike og António de Oliveira Salazar i Portugal. Kennan mente ifølge John Lukacs at deres form for autoritære regjeringer var et sunt og velkomment alternativ til et ineffektivt parlametarisk demokrati. Helvete år 2019. "Helvete år 2019" (originaltittel: "I Nuovi barbari") er en italiensk dystopisk fremtidsfilm innen sjangerne science fiction og action. Den er regissert av Enzo G. Castellari og hovedrollene spilles av Giancarlo Prete, Fred Williamson, Anna Kanakis og George Eastman. Filmen er også kjent under titler som "Warriors of the Wasteland" (USA) og "Metropolis 2000". Handling. Vi er i denne filmen satt til en uhyggelig fremtidsvisjon om en verden etter atomkrigen. En verden der menneskene er få og kampen for livet er hard. "The Templars" er en gruppe skrupelløse mordere anført av sadisten "One" (George Eastman). De mener at siden de overlevde «smellet», er de de eneste som har livets rett. Dette praktiserer de ved å plyndre og myrde reisende som har slått seg sammen for å finne overlevende. Scorpion (Prete) har også overlevd, han er også en kjeltring, men ingen morder. Alene drar han i sitt superkjøretøy for å møte The Templars for å stoppe deres myrderier. På veien får han følge av den fargede Nider (Fred Williamson), en mester med en meget sofistikert pil og bue. I mellomtiden har bandittene overfalt en transport, og eneste overlevende, kvinnen Alma, slepes gjennom en grusgrav etter Makos (Massimo Vanni) modifiserte fremtidskjøretøy. Scorpio beslutter seg for å hjelpe kvinnen Alma (Anna Kanakis). "One" er rasende over Scorpios inngripen og forlanger ham fanget. Scorpios tidligere makker Nadir dukker imidlertid opp og sammen opsøker de en gruppe sivilister for å få hjelp til Alma, som er såret etter oppgjøret med Mako. Scorpio nekter imidlertid å hjelpe sivilisterne mot The Templars og forlater dem, men situasjonen tilspisses da Scorpio fanges og tortureres av Ones folk. Nadir redder Scorpio, som gjenopptrenes og gjøres klar til det endelige oppgjøre med One og hans menn. Tagline: «Dealers in death... exterminators of the 21st century...» Om filmen. "Helvete år 2019" er en av en rekke italienske fremtidsfilmer på 1980-tallet. Filmen har tydelig hentet inspirasjon fra de australske "Mad Max" filmene. På grunn av dens voldelige innhold fikk den problemer med filmsensuren i flere land på 1980-tallet. Filmen ble utgitt på DVD i 2003 (region 2). I Norge. Filmen ble ikke vist på kino. Den ble i 1984 utgitt på video av OVC under tittelen "Helvete år 2019". I 1987 ble den av Norsk Videoklubb utgitt under tittelen "Etter Atomkrigen". Filmen ble midt på 1980-tallet trukket inn i videovolds-debatten og sto oppført på ei liste fra 1986 over filmer som var – eller ville blitt forbudt for visning på kino i Norge. Det er usikkert om den ble trukket fra markedet. Ari Libsker. Ari Libsker (hebraisk: ארי ליבסקר; født 1972 i Haifa) er en israelsk journalist og dokumentarfilmskaper. I 2004 vakte han oppsikt med filmen, "Omskjæring", hvor han tok for seg omskjæringens følger for sexlivet i Israel. Dokumentarfilmen om Stalag-pornoen i Israel i 60-årene, "Stalags – Holocaust and Pornography in Israel", hadde premiere høsten 2007. Den ble vist på Jerusalem Film Festival. Filmen utløste en debatt om Israels forhold til og behandling av Holocaust, blant annet i skolene. Libskers besteforeldre var selv konsentrasjonsleirfanger, men overlevde. Alice in Chains' diskografi. Alice in Chains' diskografi er diskografien til den amerikanske grunge-gruppen Alice in Chains. Thích Quảng Đức. Thích Quảng Đức (født Lâm Văn Tức i 1897, død 11. juni 1963) var en vietnamesisk munk som begikk selvmord ved å tenne på seg selv. Han var en Mahayana-munk og ble kjent etter at han tente på seg selv som en protest mot den sørvietnamesiske presidenten Ngo Dinh Diem. Det ble tatt et kjent bilde av da han tente på seg selv av Pulitzerpris-vinneren Malcolm Browne. Bildet er blant annet brukt på forsiden til det amerikanske bandet Rage Against the Machine sitt debutalbum. Gunnar Sætra. Gunnar Sætra (født 1960 i Narvik) er norsk journalist. Han har vært aktiv i Natur og Ungdom, og ga i sin tid Smutthullet sitt navn. Sammen med Ole Åsheim mottok han i 2001 «Svarte natta»-prisen, en hederspris for nordnorske journalister. Han har ledet en rekke kurs for Nordisk Journalistcenter og er deres prosjektleder i nordvest-Russland. Han har mastergrad i russisk. Sætra var med i Norges offisielle delegasjon til verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg i 2002. HMS «Vanguard» (1909). HMS «Vanguard» var et britisk slagskip av «St. Vincent»-klassen. HMS «Vanguard» hadde som hovedbestykning ti 50-kaliber Mk XI 12" kanoner plassert parvis i fem tårn. Sekundærbestykingen bestod av tyve 50-kaliber 4" kanoner og hun var utstyrt med tre 18" torpedorør, to i baugen og en akter. Det aktre torpedorøret var fjernet i 1917. HMS «Vanguard» ble operativ i mars 1910 med 1. divisjon i Home Fleet. 5. mai 1912 ble hun en del av 1. slagskipskvadron, og fra august 1914 en del av Grand Fleet med 4. slagskipskvadron og deltok i slaget ved Jylland. 9. juli 1917 sank hun ved anker i Scapa Flow etter en massiv eksplosjon forårsaket av feil med ammunisjonen. Weeki Wachee Springs. Weeki Wachee Springs er en naturlig turistattraksjon lokalisert i Weeki Wachee, hvor undervannsforestillinger av «havfruer», kvinner kledd med finner om benene samt annet utstyr, kan sees i en akvariumliknende iscenesetting om våren på Weeki Wachee-elva. En vannpark, Buccaneer Bay, og båtturer er også en del av attraksjonen. Attraksjonen ble laget i 1947 av eksmarinesvømmeren ved navn Newton Perry, som baserte forestillingen på kampsvømmerteknikker. Berømtheter som har gjestet parken er blant annet Elvis Presley og Hollywood har til tider brukt attraksjonen og dens havfruer til å spille inn filmer som "Mr. Peabody and the Mermaid" (1948), "Neptune's Daughter" (1949) og mange TV-show. Attraksjonen var for en stund eiet av kringkastingsnettverket ABC, og dette førte til en økning i publisitet for attraksjonen. Administrerende direktør Robyn Anderson er også byen borgermester. I 2005 spilte det engelske rockebandet Supergrass inn sin film for sangen «Low C», på albumet "Road to Rouen" ved Springs. De filmet en kort dokumentarfilm om Springs, og spilte ved den lokale baren og svømte med havfruene. I 2008 ble det kunngjort at staten Florida ville ta over Weeki Wachee Springs som en statspark. «Juan Carlos I» (2008). «Juan Carlos I» er et spansk amfibisk landingsskip. «Juan Carlos I» skal erstatte hangarskipet «Principe de Asturias» og er forventet å være operativt i 2010. Skipet blir i den spanske marinen betegnet som et «Buque de Proyección Estratégica» og vil ha kapasitet til å transportere opptil 1 200 soldater, 27 000 tonn last og opptil 30 fly. Hunan Satellit TV. Hunan Satellit TV er et kinesisk fjernsynsselskap. Det har sendinger via satellitt fra hovedkontoret i Changsha i Hunan-provinsen. Fra 2003 har dens målsetting vært å bli best på Tv-underholdning i Kina. Tv-stasjonen når 760 millioner seere. Finalen i "Super Girl" ble historiens mest sette TV-program i Kina. Selskapets image er «ungdom, skjønnhet og mote». Hunan Satellit TV ble grunnlagt 1. januar 1997. 50 Virginia. 50 Virginia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. oktober 1857 av James Ferguson fra U.S. Naval Observatory i Washington. Den er oppkalt, enten etter en kvinneskikkelse fra romersk legende, mer korrekt stavet Verginia, eller etter den amerikanske delstaten Virginia – eller muligens begge deler. 51 Nemausa. 51 Nemausa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. januar 1858 av A. Laurent fra Nîmes. Nemausa er det latinske navnet på Nîmes. 52 Europa. 52 Europa er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Hygiea. Den ble oppdaga den 4. februar 1858 av Hermann Mayer Salomon Goldschmidt fra Observatoire de Paris i Paris. Den ble oppkalt etter den greske mytologiske skikkelsen Europa, til tross for at hennes navn alt var gitt til Jupiters måne Europa, – i tillegg til kontinentet. 53 Kalypso. 53 Kalypso er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. april 1858 av Karl Theodor Robert Luther fra Sternwarte Bilk i Düsseldorf. Den er oppkalt etter nymfen Kalypso fra gresk mytologi. Navnet er i formen Calypso senere også gitt til en av Saturns måner. Ming-dynastiets graver. Mingdynastiets graver (kinesisk: 明朝十三陵; pinyin: "Míng cháo shí sān líng"; ordrett "Mingdynastiets tretten graver") ligger rundt 50 kilometer rett nord for Beijing på et sted utpekt av den tredje av Ming-keiserne, Yongle-keiseren (1402 – 1424), som flyttet landets hovedstad fra Nanjing nordover til Beijing. Dette er gravene til tretten keisere fra Ming-dynastiet. Anlegget ligger i sørhellingen under Taishou-fjellet (som opprinnelig het Huangtu-fjellet). Etter at han hadde foretatt oppbyggingen av sitt keiserpalass inne i Beijing (og som på folkemunne ble hetende Den forbudte by) i 1420, utvalgte Yongle-keiseren sitt gravsted og bygde sitt eget mausoleum. Det skulle fra og med ham begraves tretten mingkeisere i dette feltet. Gravene til de første to mingkeiserne er imidlertid nær Nanjing (som var deres hovedstad). Heller ikke Jingtai-keiseren ble gravlagt her, ettersom keiserlig begravelse ble nektet av Tianshun-keiseren. Istedet ligger Jingtai-keiseren i et mausoleum vest for Beijing. Chongzhen-keiseren, som hengte seg i april 1644, var den siste som ble begravet her. Hans gravanlegg, kalt "Si Ling" av Qing-keiseren, er mye mindre enn forgjengernes. Under Ming-dynastiet var området avsperret for vanlige borgere. Da Li Zichengs opprørshær rykket frem mot Beijing i 1644, var de først innom her og plyndret og brente før de inntok hovedstaden og styrtet Mingdynastiet. Anlegget er en av de viktigste turistattraksjoner i Beijing, i bydistriktet Changping. 54 Alexandra. 54 Alexandra er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 10. september 1858 av Hermann Mayer Salomon Goldschmidt fra Observatoire de Paris i Paris. Navnet hedrer den tyske oppdageren Alexander von Humboldt, men ble gitt i feminin form ettersom det var tradisjon at alle astroider skulle ha kvinnenavn. 55 Pandora. 55 Pandora er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 10. september 1858 av George Mary Searle fra Dudley Observatory i Albany. Den er oppkalt etter den greske mytologiske skikkelsen Pandora. Contamination. "Contamination" er en italiensk sciencefiction- og skrekkfilm fra 1980 regissert av Luigi Cozzi. Hovedrollene spilles av Ian McCulloch og Louise Marleau. Handling. Et skip som tilsynelatende er uten mannskap ankommer New York havn. Skipet taes over av havnemyndighetene og ombord finner man de ille tilredte likene til mannskapet. Likene synes å ha eksplodert fra innsiden. I ett av lasterommene oppdager de også store geleaktige egg. Ved kontakt eksploderer eggene og de som blir truffet av den kjemiske substansen eksploderer fra innsiden. De militære kobles inn og sikkerhetsoffiseren Stella (Louise Marleau) får i ansvar å lede det hele. Hun etablerer raskt en kobling mellom eggene og en romferd til Mars noen år tidligere. En ferd som fikk tragiske konsekvenser for de to astronautene som besøkte planeten. Den ene atsronauten forsvant og den andre, Commander Hubbard (Ian McCulloch), hadde et sammenbrudd og henfalte senere til alkoholisme. Hun klarer å presse Hubbard til å hjelpe henne og etterhvert peker sporene til en kaffeplantasje i Sør-Amerika. Det viser seg at noen har planer om å utrydde menneskeheten. Om filmen. "Contamination" er en italiensk scifi-grøsser med mye «splatter»-effekter som ble for drøy kost for filmsensuren i mange land. Den ble i mange land utgitt i klipt versjon eller totalforbudtforbudt. Filmen har tydelig hentet mye inspirasjon fra den kjente grøsseren "Alien" fra 1979. "Contamination" synes å ha fått noe bedre kritikker enn de fleste andre italienske splatterfilmer fra 1980-tallet, men de store ovasjonene har uteblitt. Filmsiden eFilCritic er mer positiv enn negativ og skriver blant annet: «..."is actually worth taking a look at -- but just barely"». Video Graveyard er noe mindre positiv i sin omtale og skriver at den har en «lovende start», men at det derfra går nedover for til slutt å ende opp som en «søppel film». De skriver videre at den har et «tåpelig manus». Monsterhunter skriver litt ironisk at «"No doubt about it, this one more than satisfies all the requirements of your typically skid row Italian splatter films!"». Filmen er tilsatt stemningsfull musikk av den italienske prog-rock gruppa Goblin. I Norge. Filmen ble utgitt på video rundt 1982 via svenske Walthers video, men ble etter noen år forbudt som en følge av blant annet videovoldsdebatten. 56 Melete. 56 Melete er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 9. september 1857 av Hermann Mayer Salomon Goldschmidt fra Observatoire de Paris i Paris. Den er oppkalt etter en muse i gresk mytologi. 57 Mnemosyne. 57 Mnemosyne er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. september 1859 av Karl Theodor Robert Luther fra Sternwarte Bilk i Düsseldorf. Den er oppkalt etter Mnemosyne, musenes mor i gresk mytologi. 58 Concordia. 58 Concordia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 24. mars 1860 av Karl Theodor Robert Luther fra Sternwarte Bilk i Düsseldorf. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Concordia. 59 Elpis. 59 Elpis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 12. september 1860 av Jean Chacornac fra Observatoire de Paris i Paris. Den er oppkalt etter den greske mytologiske skikkelsen Elpis. 60 Echo. 60 Echo er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 14. september 1860 av James Ferguson fra U.S. Naval Observatory i Washington. Den er oppkalt etter nymfen Ekko fra gresk mytologi. Ingeborg Helen Marken. Ingeborg Helen Marken (født 23. januar 1975 i Kongsberg, oppvokst i Eggedal) er en tidligere norsk alpinist. Hun var spesialist i fartsdisiplinene Super-G og utfor og har én verdenscupseier fra rennet i Kvitfjell den 7. mars 1996, samt to pallplasseringer i utfor. Under VM 1996 i Sierra Nevada kom Marken to ganger på sjetteplass, i utfor og kombinasjonsrennene. Under OL 1998 i Nagano og under OL 2002 i Salt Lake City kom hun på en 11. plass og 13. plass i utfor. Hun la opp som alpinist i 2002. 61 Danaë. 61 Danaë er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 9. september 1860 av Hermann Mayer Salomon Goldschmidt fra Observatoire de Paris i Paris. Den er oppkalt etter Danaë fra gresk mytologi. 63 Ausonia. 63 Ausonia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 10. februar 1861 av Annibale de Gasparis fra Osservatorio Astronomico di Capodimonte i Napoli. Ausonia er et poetisk navn på Italia. 64 Angelina. 64 Angelina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. mars 1861 av Ernst Wilhelm Tempel fra Observatoire de Marseille i Marseille. "Angelina" var navnet på baron Franz Xaver Von Zachs astronomiske observatorium utenfor Marseille. 65 Cybele. 65 Cybele er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 8. mars 1861 av Ernst Wilhelm Tempel fra Observatoire de Marseille i Marseille. Den er oppkalt etter den frygisk-greske gudinnen Kybele. 66 Maja. 66 Maja er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 9. april 1861 av Horace Parnell Tuttle fra Harvard College Observatory i Cambridge. Den er oppkalt etter Maia, en av pleiadene i gresk mytologi. 67 Asia. 67 Asia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 17. april 1861 av Norman Robert Pogson fra Madras Observatory i Madras. Den er oppkalt etter den greske mytologiske kvinneskikkelsen Asia, og kontinentet av sammen navn – ettersom den var den første asteroiden som ble oppdaget fra Asia. 68 Leto. 68 Leto er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 29. april 1861 av Karl Theodor Robert Luther fra Sternwarte Bilk i Düsseldorf. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Leto. 69 Hesperia. 69 Hesperia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 26. april 1861 av Giovanni Schiaparelli fra Osservatorio Astronomico di Brera i Milano. Den er oppkalt etter Hespereia, en av hesperidene i gresk mytologi. 70 Panopaea. 70 Panopaea er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaga den 5. mai 1861 av Hermann Mayer Salomon Goldschmidt fra Observatoire de Paris i Paris. Den er oppkalt etter nymfen Panopeia fra gresk mytologi. Ciucea. Ciucea er en rumensk kommune som ligger like i Cluj fylke. I 2007 hadde byen 4,426 innbyggere. 62 Erato. 62 Erato er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 14. september 1860 av Oskar Lesser og Wilhelm Julius Förster fra Berliner Sternwarte i Berlin. Den er oppkalt etter musen Erato fra gresk mytologi. 71 Niobe. 71 Niobe er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 13. august 1861 av Karl Theodor Robert Luther fra Sternwarte Bilk i Düsseldorf. Den er oppkalt etter Niobe fra gresk mytologi. 72 Feronia. 72 Feronia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 29. mai 1861 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Feronia. 73 Klytia. 73 Klytia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. april 1862 av Horace Parnell Tuttle fra Harvard College Observatory i Cambridge. Den er oppkalt etter nymfen Klytia fra gresk mytologi. 74 Galatea. 74 Galatea er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 29. august 1862 av Ernst Wilhelm Tempel fra Observatoire de Marseille i Marseille. Navnet Galatea er hentet fra gresk mytologi, hvor det er flere skikkelser med det navnet. Galatea er også navn på en av Saturns måner. 75 Eurydike. 75 Eurydike er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. september 1862 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton. Den er oppkalt etter Orfevs' hustru fra gresk mytologi. 76 Freia. 76 Freia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 21. oktober 1862 av Heinrich Louis d'Arrest fra Københavns Universitet Astronomisk Observatorium i København. Den er oppkalt etter den norrøne gudinnen Frøya. 77 Frigga. 77 Frigga er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 12. november 1862 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton. Den er oppkalt etter den norrøne gudinnen Frigg. 78 Diana. 78 Diana er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 15. mars 1863 av Karl Theodor Robert Luther fra Sternwarte Bilk i Düsseldorf. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Diana. 79 Eurynome. 79 Eurynome er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 14. september 1863 av James Craig Watson fra Detroit Observatory i Ann Arbor. Det er en rekke skikkelse i gresk mytologi med navnet Evrynome. 80 Sappho. 80 Sappho er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 2. mai 1864 av Norman Robert Pogson fra Madras Observatory i Madras. Den er oppkalt etter den greske lyrikeren Sapfo. 81 Terpsichore. 81 Terpsichore er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 30. september 1864 av Ernst Wilhelm Tempel fra Observatoire de Marseille i Marseille. Den er oppkalt etter musen Terpsikhore fra gresk mytologi. 82 Alkmene. 82 Alkmene er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 27. november 1864 av Karl Theodor Robert Luther fra Sternwarte Bilk i Düsseldorf. Den er oppkalt etter Alkmene fra gresk mytologi. 83 Beatrix. 83 Beatrix er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 26. april 1865 av Annibale de Gasparis fra Osservatorio Astronomico di Capodimonte i Napoli. Den er oppkalt etter "Beatrice", Dante Alighieris elskede. 84 Klio. 84 Klio er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 25. august 1865 av Karl Theodor Robert Luther fra Sternwarte Bilk i Düsseldorf. Den er oppkalt etter musen Kleio fra gresk mytologi. Navnet var tidligere i formen "Clio" blitt foreslått som et alternativt navn på 12 Victoria, på grunn av striden rundt bruken av det navnet. 85 Io. 85 Io er en hovedbelteasteroide. Den går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia, men har ulike spektralegenskaper og er sannsynligvis ikke et medlem. Den ble oppdaga den 19. september 1865 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton. Den er oppkalt etter den greske mytologiske skikkelsen Io. Den deler sitt navn med Jupiters måne Io. 86 Semele. 86 Semele er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. januar 1866 av Friedrich Tietjen fra Berliner Sternwarte i Berlin. Den er oppkalt etter Semele, moren til Dionysos i gresk mytologi. Cecilie Broch Knudsen. Cecilie Broch Knudsen (født 3. januar 1950) er billedkunstner og rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo fra 1. august 2007. Hun var tidligere rektor ved Einar Granum Kunstfagskole i perioden 1996-2007. Cecilie Broch Knudsen. som er datter av ambassadør Ditlef Knutsen, er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, Statens Kunstakademi og Statens yrkespedagogiske høgskole. Andrew Irvine. Andrew Irvine (født 8. april 1902 i Cheshire i Storbritannia, død 8. juni eller 9. juni 1924 på nordsiden av Mount Everest, Kina) var en britisk fjellklatrer som sammen med George Mallory prøvde å nå toppen av Mount Everest i 1924. Ekspedisjonen. Irvine antas å ha omkommet i dette forsøket, for verken han eller Mallory returnerte til leiren. Irvines kropp er ikke funnet, noe Mallorys senere er blitt. Irvines kamera. Irvine hadde med et kamera på turen. Det er heller ikke kommet til rette, så om klatrerne nådde toppen som de aller første, forblir inntil videre et mysterium. Kinas Grand Prix 2006. Kinas Grand Prix 2006 var et Formel 1-løp arrangert 29. september – 1. oktober 2006 på Shanghai International Circuit i Shanghai, Kina. Det var det sekstende løpet i Formel 1-sesongen 2006. Rapport. Kinas Grand Prix ble like spennende og dramatisk som man kunne forvente. Etter regnvær gjennom natten og formiddagen startet førerne på intermediate noe som ga teamene som kjørte på Michelin en liten fordel. Etter hvert tørket imidlertid banen opp igjen og vi så flere ulike strategier når det kom til bytte av dekk. Giancarlo Fisichella hadde et svært blandet løp – han startet svært sakte, men var i en periode raskeste fører på banen før han igjen mistet fart og gjorde at Alonso ganske enkelt kunne passere ham. Han sikret imidlertid tredjeplassen for Renault noe som selvsagt var viktig i konstruktørmesterskapet. Alonso tok innpå Schumacher hele veien inn mot mål, men tyskeren var ikke reelt truet som førte til at Schumacher kunne legge til Kinas Grand Prix som et av løpene han vunnet. Felipe Massa som startet langt bak kjørte seg godt oppover i feltet, men mot slutten av løpet krasjet han med David Coulthard og måtte bryte løpet. Eksterne lenker. 2006 Lamprologus signatus. "Lamprologus signatus" er en art i gruppen ciklider. Det er en tropisk ferskvannsfisk som blir ca. 6 cm lang. Den lever midt i Tanganyikasjøen. "Lamprologus signatus" har en viss utbredelse i akvariehandelen. Sondre Hallvardson Bjørgum. Sondre Hallvardson Bjørgum (født 2. april 1980 på Voss) driver produksjonsselskapet Bjørgum Film & TV. Han er utdannet regissør ved Høgskolen i Lillehammer 2004 – 2007 og tekstforfatter ved Westerdals Reklameskole 2000 – 2003. 87 Sylvia. 87 Sylvia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 16. mai 1866 av Norman Robert Pogson fra Madras Observatory i Madras. Den ble offisielt oppkalt etter Rhea Silvia, mora til Romulus og Remus i romersk mytologi, men noen kilder oppgir at astronomen Camille Flammarions første kone, "Sylvie Petiaux-Hugo Flammarion", var inspirasjon for navnet. 88 Thisbe. 88 Thisbe er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 15. juni 1866 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton. Den er oppkalt etter Thisbe, en kvinne fra en romersk legende. 89 Julia. 89 Julia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 6. august 1866 av Édouard Jean-Marie Stephan fra Observatoire de Marseille i Marseille. Den skal være oppkalt etter helgenen Julia av Korsika. 90 Antiope. 90 Antiope er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 1. oktober 1866 av Karl Theodor Robert Luther fra Sternwarte Bilk i Düsseldorf. Den er oppkalt etter en Antiope fra gresk mytologi, men hvilken Antiope er ikke helt klart. Johnny Logan. Seán Patrick Michael Sherrard (født 13. mai 1954), kjent under artistnavnet Johnny Logan, er en irsk sanger og komponist. Han ble født i Frankston i nærheten av Melbourne i Australia, men nå bor han i Ashbourne i Irland. Faren hans, Patrick O'Hagen, var en velkjent irsk tenor, og familien flyttet tilbake til Irland da Johnny var tre år gammel. Her lærte han å spille gitar, og han begynte å lage egne sanger fra han var tretten. Etter at han sluttet på skolen arbeidet han som elektriker i tillegg til å opptre på diverse folkemusikk- og bluesklubber. Han kom i søkelyset for første gang da han hadde rollen som Adam i den irske musikalen «Adam og Eva» i 1977. Johnny Logan har bidratt til tre av Irlands totalt syv seire i Eurovision Song Contest, og er den eneste artisten som har vunnet sangkonkurransen to ganger. Han er også den ene av fem komponister som har skrevet to vinnerbidrag i konkurransen. Johnny vant først med sangen «What's another year?» i 1980. Han gjentok bragden i 1987 da han vant den internasjonale finalen i Brussel med sangen «Hold me now», som han dessuten hadde komponert selv. Han har også komponert Linda Martins vinnersang fra 1992, «Why Me?». Han skrev også sangen «Terminal 3» til Linda Martin, som hun deltok med i Eurovision Song Contest 1984 og kom på andreplass. 91 Aegina. 91 Aegina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. november 1866 av Édouard Jean-Marie Stephan fra Observatoire de Marseille i Marseille. Den er oppkalt etter den greske mytologiske skikkelsen Aigina. Nora Ceciliedatter Nerdrum. Nora Ceciliedatter Nerdrum (født 5. februar 1978, Oslo) er kurator og skribent. Hun har hovedfag i kunsthistorie og master i Visual Culture Nora Ceciliedatter Nerdrum har vært tilknyttet Nasjonalmuseet (2011–2013) og Kistefos-Museet (2007–2011) som kurator. I tillegg har hun arbeidet ved en rekke andre kunstinstitusjoner i Oslo. Mellom 2006 og 2012 var hun kunstkritiker og kommentator i "Klassekampen". Italias Grand Prix 2006. Italias Grand Prix 2006 var et Formel 1-løp arrangert 8. september – 10. september 2006 på Autodromo Nazionale Monza i Italia. Det var det femtende løpet i Formel 1-sesongen 2006. Under pressekonferansen etter løpet annonserte Michael Schumacher at han skulle legge opp etter sesongen. Eksterne lenker. 2006 Nara (elv). Nara (russisk: Нара) er ei elv i Moskva og Kaluga oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Oka. Elva er 158 km, med et nedslagsfelt på 2030 km². Nara fryser over i november-desember og er frosset over til april. Ved elva ligger byene Naro-Fominsk og Serpukhov. Hilbertrom. Et Hilbertrom er et (ofte reelt eller komplekst) indreproduktrom som er et komplett metrisk rom med hensyn på metrikken indusert av indreproduktet. Det kan ses på som en spesialisering av klassen av vektorrom til rom med et begrep om (grader av) ortogonalitet. Alle Hilbertrom er også Banachrom. Et eksempel på et endelig-dimensjonalt Hilbertrom er formula_1 med et indreprodukt gitt i standardbasisen ved formula_2. Begrepet er oppkalt etter den tyske matematikeren David Hilbert (1862–1943). Tyrkias Grand Prix 2006. Tyrkias Grand Prix 2006 var et Formel 1-løp arrangert 25. august – 27. august 2006 på Istanbul Racing Circuit i Tyrkia. Det var det fjortende løpet i Formel 1-sesongen 2006. Rapport. Felipe Massa tok sin første Formel 1-seier i et løp som var preget av mange forbikjøringer, spennende racing og mesterskapskampen mellom Fernando Alonso og Michael Schumacher helt til målstreken. Massa og Schumacher fikk begge en god start og klarte de første rundene å dra i fra Fernando Alonso på 3.-plass. Lenger bak i feltet snurret Fisichella og forårsaket sammenstøt som involverte blant annet Kimi Räikkönen. Kimi fikk ødelagt bakhjulet som han kom inn og skiftet men kjørte av banen på ut-runden sin. På runde 13 oppsto en avgjørende situasjon da Liuzzi snurret og ble stående halvt inne på banen. Sikkerhetsbilen ble kalt ut og samlet feltet der alle tetbilene gikk rett i pit. På dette tidspunktet lå Alonso ca. 10 sekunder bak Michael Schumacher men klarte å komme forbi i pit-situasjonen fordi Schumacher måtte vente på tur bak Massa fordi Ferrari hadde valgt å ta inn begge bilene samtidig. Etter dette stoppet slet Schumacher i følge han selv med dekkene og hadde problemer med å holde tempoet til de andre. I tillegg hadde han tyngre bil på grunn av mer bensin om bord. Han presset hardt for å ta igjen Alonso men ble liggende ca. 3 sekunder bak i flere runder, til han presset dekkene litt for hardt på runde 28 i den raske sving 8, måtte utenfor banen og tapte ca 4 sekunder på 1 runde. På grunn av mer bensin fikk Schumacher ledelsen noen runder i forbindelse med neste pitstop, rundt runde 44, men klarte ikke å bygge opp mer enn ca. 15 sekunder til Alonso, noe som bare holdt til å komme innpå igjen i underkant av 1 sekund bak. Resten av løpet handlet mye om kampen mellom Alonso og Schumacher. I følge Alonso var han sikker på å klare å holde Schumacher bak seg de siste 15 rundene, og «lekte» med turtallsjusteringen alt etter avstanden til rivalen for å beholde plassen foran. Schumacher prøvde seg flere ganger og i siste sving før målpassering kjørte Alonso utenfor idealsporet for å sperre eventuelle angrep fra Ferrarien noe som førte til kun en halv bils avstand mellom de to over mål. Det var en veldig rørt Felipe Massa som sa på pressekonferansen at dette var en drøm som ble oppfylt og at bilen og dekkene hadde fungert 100% gjennom hele løpet. Selv gjorde han ikke en enste feil i et løp som var hans fra begynnelse til slutt. Eksterne lenker. 2006 Tyrkia FishBase. FishBase er en omfattende database med informasjon om fisk. Per oktober 2007 inneholdt den over 30 000 artsbeskrivelser, over 260 000 trivialnavn på hundrevis av språk, mer enn 45 000 bilder, og referanser til over 40 000 arbeider innen vitenskapelig litteratur. Prosjektet begynte i 1987, og mottok støtte for første gang i 1989. I 1995 ble den første CD-ROM'en utgitt som «FishBase 100». Deretter kom årlige utgivelser, og i 2004 trengte basen fire CD-er eller én DVD. FishBase dukket opp på Verdensveven i august 1996. Etter hvert ble all data tilgjengelig via nettet. Ettersom fiskespesialister har blitt oppmerksomme på FishBase, har den tiltrukket seg over 1300 bidragsytere og samarbeidspartnere. For å bevare sin verdi som en vitenskapelig database, tillates ikke original forskning; alt innholdet må være basert på tidligere publisert materiale. Jacob Aalls gate (Oslo). Jacob Aalls gate er en gate i Oslo, som går fra Amaldus Nielsens plass (Vestkanttorvet) i Bydel Frogner via Majorstua til Fagerborg i Bydel St. Hanshaugen. Gaten går parallelt med og øst for Kirkeveien. Gaten er oppkalt etter den norske godseieren og politikeren Jacob Aall. Victor Frankl. Victor Frankls "Die Psychotherapie in der Praxis. Eine kasuistische Einführung für Ärzte", Wien, 1947 Viktor Emil Frankl (født 26. mars 1905 i Wien i Østerrike, død 2. september 1997 samme sted) var professor i nevrologi og psykiatri ved "Medizinische Universität Wien", og grunnleggeren av den «tredje wienerskole» i psykoterapi, som benevnes "logoterapi og eksistensiell psykoterapi". Frankls hovedverk er boken "Ein Psycholog erlebt das Konzentrationslager" der han oppsummerer sine erfaringer som konsentrasjonsleirfange under annen verdenskrig og hvordan disse førte til "logoterapien". Ved siden av Sigmund Freud (1856–1939) og Alfred Adler (1870–1937) var Viktor Frankl toneangivende for utviklingen av nye begreper innen psykoterapien på siste halvdel av 1900-tallet. I Norge var det spesielt professor Tollak Sirnes som oversatte bøkene til Frankl, og fremmet hans terapeutiske synspunkter, som tildels er glidd inn i de fleste terapeuters verktøybeholdning. Viktor Nogin. Viktor Pavlovitsj Nogin (russisk Виктор Павлович Ногин, 1878–1924) var en frentredende bolsjevik-aktivist i Moskva. Han var en selvutdannet sønn av en butikkeier. Han ble borgermester i Moskva 19. september 1917. Byen Noginsk er oppkalt etter han. HMS «St. Vincent». HMS «St. Vincent» er brukt som navn på flere skip i den britiske marinen. Tordenskjoldsgate skole. Tordenskjoldsgate skole (Todda) i Tordenskjolds gate 49 er Kristiansands eldste skole som fortsatt er i drift. Den er bygget i 1871, og har 140-årsjubileum i 2011. Skolen er den eneste gjenværende grunnskolen i Kvadraturen. Den er en 1.-7. skole med 154 elever og 16 ansatte. Elevene kommer i hovedsak fra sentrum og Eg. 35% har minoritetsspråklig bakgrunn. 27 nasjoner er representert ved skolen; blant dem er Kina, Nederland og Bosnia-Hercegovina. I 1988 ble skolebygningen renovert til en pris av 2,3 mill kr. Skolebygningen ble da flyttet og vendt 90 grader. Bygget for 1. trinn er fra 1988 og gymsalen stod ferdig i 2003. Annet. Todda har vunnet nyhets-konkurransen "Vis med Avis" 2 ganger, senest i 2010, med 12,3 av 14 poeng i snitt. Todda-sangen ble komponert i forbindelse med nedleggingen av Todda i 1985; som en protestsang. Flere av skolens elever har senere lagt til egenkomponerte vers. Skolen var truet av nedleggelse igjen i 2010, men planene ble raskt skrinlagt. Vorja. Vorja (russisk: Во́ря) er ei elv i Moskva oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Kljazma. Elva er 64 km lang, med et nedslagsfelt på 1160 km². Pilot og observatørmerket. Pilot og observatørmerket ("Gemeinsames Flugzeugführer und Beobachter-Abzeichen") er en tysk militær utmerkelse. Historie. Merket ble introdusert av Riksmarskalk Hermann Göring 19. januar 1935, for å erstatte Flymannskapsmerket. Merket var tiltenkt personell som både var flygere og observatører i Luftwaffe i det tredje rike. Design. Merket er nesten identisk til Pilotmerket, forskjellen er at kransen er gullfarget og ørnen sølvfarget. Merket består av en oval krans hvor den ene siden er laget av laurbærblader, den andre siden av ekeblader. I senter er en ørn med vingene utspredd og med et hakekors i klørne. Merket er i to deler, ørnen er festet fast til kransen med to nagler. Merket ble i begynnelsen laget i buntmetall og aluminium, men kom senere i sink. En versjon i tøy for flyuniform ble også introdusert. Varianter. En variant med diamanter ble også laget etter ordre ifra Göring, samt en variant i gull med diamanter. Den kom i to utgaver, en for menn og en for kvinner. En versjon i rent gull skal også ha vært laget. Pilot og observatørmerket i gull med diamanter, for menn. Denne kom i et sett med to merker, en presentasjonsversjon, og en offisiell uniformskopi. Begge har større vinger enn det vanlige Pilot og observatørmerket. Presentasjonsmerket hadde ekte diamanter innlagt, 36 på høyre vinge, 31 på venstre, 19 på kroppen til ørnen, og 18 i hakekorset. Kransen var av 22 karat gull og ørnen av platina. Ca 70 stk av denne ble produsert. Vekten var 20 gram Uniformskopien hadde noe mindre vinger på ørnen, og det var brukt falske diamanter, 32 på høyre vinge, 38 på venstre, 16 på kroppen til ørnen, og 17 stk i hakekorset. Hele merket var laget i sølv, og så ble kransen forgylt. Vekten var 43 gram Pilot og observatørmerket i gull med diamanter, for kvinner. Merket var 1/3 av størrelsen av den for menn, ørnen var laget platina og var montert på en krans av ekte gull. Merket hadde ekte diamanter innlagt. Den var montert på en stang som hadde en nål bak. Kun en av disse er kjent at er blitt utdelt, til Flykaptein Hanna Reitsch. HMS «Hercules» (1910). HMS «Hercules» var et britisk slagskip av «Colossus»-klassen. Hovedbestykningen bestod av ti 50-kaliber 12" Mk XI kanoner plassert parvis i fem tårn som hadde tilnærmet samme arrangement som HMS «Neptune». «X»-tårnet var plassert et dekk over «Y»-tårnet, og «P»-tårnet og «Q»-tårnet var skråstilt i forhold til hverandre, men nærmere hverandre enn på HMS «Neptune». Sekundærbestykningen bestod av 16 50-kaliber 4" Mk VII kanoner. I tillegg hadde hun fire 3 punds kanoner og tre 21" torpedorør. HMS «Hercules» ble operativ i august 1911 som flaggskip for 2. divisjon i Home Fleet og var flaggskip for 2. slagskipskvadron fra juli 1912 til mars 1913 da hun ble overført til 1. slagskipskvadron. Ved utbruddet av den første verdenskrig i august 1914 ble hun overført til 8. slagskipskvadron i Grand Fleet. I 1916 tok hun del i slaget ved Jylland. Hun ble solgt for opphugging i november 1921. Sørafrikansk engelsk. Sørafrikansk engelsk er en engelsk dialekt talt i Sør-Afrika og i naboland med et stort antall bosatte anglo-afrikanere, slik som Botswana, Namibia og Zimbabwe. Sørafrikansk engelsk har ikke en enhetlig uttale: dette kan tilskrives faktumet av engelsk kun er morsmålet til omtrent 40 % av de hvite innbyggerne (de gjenværende har hovedsakelig afrikaans som morsmål) og kun en liten minoritet av svarte afrikanske innbyggere i regionen. (I tillegg har 94 % av de 1,1 millionene innbyggere av asiatisk avstamning og 19 & av de fire millioner fargede, eller blandet rase, innbyggerne engelsk som morsmål.) Dialekten kan likevel identifiseres på grunn av en mengde lånord hovedsakelig hentet fra afrikaans, men også mer og mer fra zulu og andre innfødte språk, så vel som fra gresk, portugisisk og forskjellige indiske språk. Noen av ordene, som «trek», har sivet ut til vanlig engelsk bruk rundt om i hele verden. Dialekten ble sett humoristisk på i Robin Malans bok "Ah Big Yaws", først publisert i 1972. Boka er kortfattet og retter seg mer eller mindre etter den talte dialekten i Cape Town i 1974–76, i Nord-Cape Towns forstader Bellville og Durbanville, hvor Malan var bosatt, og i universitetsbyen Stellenbosch, hvor han i sin tid var foredragsholder i muntelig engelsk. Fjerde utgave av "Dictionary of South African English" ble utgitt i 1991, og "Oxford Dictionary" utga sin sørafrikansk engelsk-ordbok i 2002. Første kodifikasjon. Den første kodifikasjonen og karakteriseringen av dialekten ble gjort i 1971 av Robin Malan, daværende foredragsholder i engelsk ved Universitetet i Stellenbosch. Hans monografi, kalt "Ah Big Yaws", var ment å være et humoristisk innblikk i den afrikaanspåvirkede engelsken til de hvite, urbane afrikaans-engelsktalende sørafrikanerne (WUESA's er et akronym, humoristisk omdøpt til "Woozers" av Malan). I forordet nevner Malan at det mange forskjellige kombinasjoner innen engelske dialekter i Sør-Afrika, f.eks. engelsk modifisert av bantuspråk som xhosa, nordlig sotho, zulu og så videre, og bemerket at det er kombinasjoner hvor engelsk kunne være andre-, tredje- eller, enda mer bemerkelsesverdig, fjerde-språket for mange talere. Han begrenset derfor sin monografi til den dialekten han hadde mest kontakt med. Malan bemerket også at hans verk er samme stemning som "Let Stalk Strine" og "Fraffly Well Spoken" av Afferbeck Lauder, humoristiske syn på australsk engelsk og aksenten til den britiske overklassen. Boka forblir en viktig kilde for sammenlignende lingvister, da den er et «øyeblikksfotografi» av den sørafrikanske dialekten på 1970-tallet, og gir nyttig forståelse av sørafrikanske betegnelser som fortsatt er i bruk i dag. Uttale. Hvis man ser på fonologien, er sørafrikansk engelsk nært relatert til australsk engelsk, newzealandsk engelsk og engelsk sørøst i England, hvorfra de sydlige halvkule-dialektene har sine røtter. Afrikaans og xhosa har kun hatt stor påvirkning på de som bor i hovedsakelige afrikaans- og xhosa-områder. Den mest merkbare forskjellen i sørafrikansk uttale er antakeligvis den flate «i»-en. Dette er en del av vokalskifte som oppstått i Sør-Afrika og New Zealand. En av forskjellene mellom britisk sørafrikansk engelsk og newzealandsk engelsk er uttalen av «ar» og «ow», som i uttalen av setningen «park the car downtown». Engelsk talt av de som har bantuspråk som morsmål, er ofte påvirket av intonering og uttale av deres språk. Vokabular. Det er ord som ikke eksisterer i britisk eller amerikansk engelsk, vanligvis avledet fra afrikaans eller afrikanske språk, selv om det også er, spesielt i Durban, en påvirkning fra indiske språk. Betegnelser som er felles med nordamerikansk engelsk, er blant annet «freeway» eller «highway» (britisk engelsk: «motorway»), «cellphone» (britisk og australsk engelsk: «mobile») og «buck» som betyr penger (i dette tilfellet rand, ikke dollar). Sørafrikanere referer som regel til de forskjellige formene for football, slik som fotball og rugby union, med navnene «soccer» og «rugby». Det er stor forskjell mellom sørafrikanske dialekter: i Johannesburg er er den lokale formen sterkt basert på engelsk, mens Eastern Cape-motstykke har en sterk påvirkning fra afrikaans. Selv om forskjellene mellom disse to er målbar, er det mange likheter. Noen ord som er helt særegne for sørafrikansk engelsk er «takkies», «tackie» eller «tekkie» for "sneakers" (amerikansk) eller "trainers" (britisk), «combi» eller «kombi» for en liten van som ligner en Volkswagen Transporter, «bakkie» for en "pick-up truck", «kiff» for "pleasurable" («behagelig»), «lekker» for "nice", «donga» for "ditch" og «jol» for "party". Nerskaja. Elva Nerskaja nær landsbyen Hoteitsji i Moskva oblast Nerskaja (russisk: Не́рская) er ei elv i Moskva oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til elva Moskva. Elva er 92 km lang, med et nedslagsfelt på 1510 km². Middelvannføringen er 8,3 m³/s. Byen Kurovskoje ligger ved Nerskaja. De største sideelvene er Volnaja, Ponor, Guslitsa, Setsjenka og Natinka. Newzealandsk engelsk. Newzealandsk engelsk er nært relatert til australsk engelsk i uttalen, men har flere spissfindige forskjeller som ofte oversees av folk som ikke er bosatt i disse landene. Noen av disse forskjellene viser at newzealandsk engelsk har mer slektsskap til engelsk fra sørlige England enn australsk engelsk har. Flere av forskjellene påviser også påvirkning av maorisk. Den mest slående forskjellen fra australsk og andre former for engelsk (selv om det er delt delvis med sørafrikansk engelsk) er den flate «I»-en i newzealandsk engelsk. New Zealand-dialekten har også noe skotsk påvirkning, spesielt i sørlige regioner på Sørøya – et resultat av det store antallet skotske bosettere som ankom på 1800-tallet. Istra (elv i Russland). Istra (russisk: Истра) er ei elv i Moskva oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til elva Moskva. Istra er 113 km lang, med et nedslagsfelt på 2050 km² og en middelvannføring på 11,3 m³/s. Lama (elv). Lama (russisk: Лама) er ei elv i Moskva og Tver oblast i Russland. Den er ei sideelv til Sjosja. Lama er 139 km, med et nedslagsfelt på 2330 km². Elva fryser over i november og blir under isen til månedsskiftet mars/april. Historisk sett var elva en del av den viktige vannveien mellom elvene Volga og Moskva. Byen Volokolamsk har ligget ved bredden av Lama siden 1100-tallet. Skullerud skole. Skullerud skole er en ungdomsskole som ligger i grenselandet mellom boligområdene Bogerud, Rustad og Skullerud i Oslo. Skolen har ca 250 elever, og ligger like ved Skraperudtjern ved inngangen til Østmarka. Skolen ble bygget i 1972, men ble nedlagt i 1985. Bygget ble så leid ut til forskjellige virksomheter, blant annet Norsk Data. Skullerud skole ble gjenåpnet i 1997, og dekker nå samme område som barneskolene Nøklevann og Rustad. Rektor ved skolen er Peter Streijffert. Skolens motto er «En skole for trivsel og læring». Forskjeller mellom C++ og Java. Dette er en sammenlikning mellom programmeringsspråkene Java og C%2B%2B. Ytelse. Selv om bytekode og virtuelle maskiner fortsatt brukes i visse innkapslete systemer på grunn av minnebegrensninger, er ofte argumentet at forbedringer innen "Just-in-time" kompilering (JIT) vil minke ytelsesgapet mellom C++ og Java. Flere studier som for det meste består av numeriske ytelsestester argumenterer for at Java potensielt kan være raskere enn C++ under visse omstendigheter. Sjosja. Sjosja (russisk: Шоша) er ei elv i Tver og Moskva oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Volga, og munner ut i Ivankovo-reservoaret. Elva er 163 km lang, med et nedslagsfelt på 3080 km². Sjosja fryser til i november–desember og er frosset over til månedsskiftet mars–april. Lopasnja. Lopasnja (russisk: Лопа́сня) er ei elv i Moskva oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Oka. Elva er 108 km lang, med et nedslagsfelt på 1090 km². Middelvannføringen er på 6,76 m³/s. Ruza (elv). Ruza (russisk: Руза) er ei elv i Moskva oblast ii Russland. Den er ei venstre sideelv til elva Moskva. Elva er 145 km lang, med et nedslagsfelt på 1990 km². Den fryser vanligvis til i november og er frosset over til i april. Prinsen og korpiken. "Prinsen og korpiken" (engelsk: "The Prince and the Showgirl") er en amerikansk romantisk komedie fra 1957 regissert av Laurence Olivier og produsert av Laurence Olivier Productions (L.O.P.) og Marilyn Monroe Productions. I hovedrollene spiller Marilyn Monroe og Laurence Olivier. Filmen handler om en prins som prøver å forføre en korpike. Terrence Rattigan baserte manuset på teaterstykket sitt "The Sleeping Prince" fra 1953. Handling. Handlingen foregår i London i juni 1911, like før kroningen av Georg V. Blant de som ankommer for å delta i festlighetene er den unge kongen av Carpathia (et fiktivt baltisk land), Nicholas, og regenten, hans far, prins Charles. Den britiske regjeringen er bekymret for urolighetene i Europa og ønsker å ha et godt forhold til Carpathia. De gir tjeneren Northbrook i oppgave å ta godt vare på prinsregenten mens han er i landet. Northbrook tar prinsregent Charles med seg på musikkforestillingen "The Coconut Girl". Etter forestillingen introduseres han for alle de medvirkende og møter korjenten Elsie Marina som han blir betatt av og inviterer til ambassaden på middag. Elsie ankommer ambassaden til det hun tror er en fest, men innser raskt at det bare er de to. Hun ønsker å gå, men blir overtalt av Northbrook til å bli. Gjennom middagen er prinsregenten uoppmerksom og hun blir sittende og spise og drikke for seg selv mens han snakker i telefonen. Da prinsregenten, som er vant til å få det som han vil, senere på kvelden prøver seg på henne blir han avvist av en småfull og fnisende Elsie. Hun mener at han er altfor lite romantisk. Dette gjør han svært irritert, men han endrer likevel taktikk og viser en mer følsom side. De ender opp med å kysse, men Elsie, som har drukket litt for mye, sovner. Hun blir plassert i et av ambassadens soverom der hun tilbringer natten. Neste morgen da Elsie våkner innser hun at hun er forelsket i prinsregenten. Han derimot, viser seg fra en mye kjøligere side enn kvelden før. Det blir også klart for Elsie at far og sønn ikke har det beste forholdet. Hun overhører nemlig en samtale der kongen snakker – på tysk – med noen i telefonen om å kuppe makten. Hun lover å ikke fortelle noe. Ikke lenge etterpå møter hun også den tunghørte dronningmoren som inviterer henne med på Georg Vs kroning, i stedet for hennes overvektige tjenestepike som tar opp for mye plass i vognen. Etterpå blir Elsie invitert med på ball av kongen. Fast bestemt på å forbedre forholdet mellom far og sønn, overtaler hun kongen til å tegne opp en kontrakt der han gjør det klart hva han ønsker fra faren. Prinsregenten går med på å holde folkevalg dersom planene om kupp blir avlyst. Far og sønn blir også mer positivt innstilt overfor hverandre, og prinsregenten innser at han er forelsket i Elsie. Neste morgen skal det kongelige følget reise tilbake til Carpathia og prinsregenten inviterer Elsie med seg. Hun forklarer han at hun har en kontrakt med teateret som hun ikke ønsker å bryte, og at han har forpliktelser overfor landet sitt frem til kongen blir myndig. De avtaler å møtes igjen om 18 måneder når begge er fri for sine forpliktelser. Bakgrunn og produksjon. Marilyn Monroes produksjonselskap, Marilyn Monroe Productions, kjøpte rettighetene til å filmatisere Terrence Rattigans teaterstykke, "The Sleeping Prince", i 1955. Teaterstykket hadde hatt premiere på Londons West End i 1953 med Laurence Olivier og hans kone Vivien Leigh i hovedrollene. Rattigan fikk i oppgave å skrive manuset til filmen. Monroe, som skulle spille den kvinnelige hovedrollen, ønsket at Olivier skulle gjenta sin rolle som prinsregent Charles i filmen. Han aksepterte tilbudet på den betingelsen at han også fikk ha regien. I tillegg ble produksjonselskapet hans, Laurence Olivier Productions (L.O.P.), med på å produsere filmen. Jeremy Spenser og Richard Wattis gjentok også rollene sine som henholdsvis Northbrook og Kong Nicolas. Innspillingen, som foregikk i England, begynte 7. august 1956. Allerede den første uken oppstod det problemer da Olivier forklarte Monroe at hun skulle «være sexy». Hun ble forvirret og tok det som en tegn på at han ikke tok henne seriøst som skuespillerinne. Olivier foraktet Monroes avhengighet av skuespillerinstruktøren hennes, Paula Strasberg. Han så på Strasberg som intet annet enn bedrager, som sitt eneste talent var at hun klarte å «smøre Marilyn». Han erindret blant annet en situasjon der han forsøkte å forklare en scene til Monroe, bare for å høre Strasberg bryte inn med: «Bare tenk på Coca-Cola and Frank Sinatra». På et tidspunkt fikk han Strasberg fjernet fra settet, men Monroe nektet å jobbe videre før hun fikk komme tilbake. Monroes forbruk av alkohol økte under innspillingen og sovemedisinene hennes hadde sluttet å virke. Dette førte til at hun stadig kom for sent til settet. I tillegg hadde hun problemer med å huske replikkene sine, noe flere av de andre skuespillerne irriterte seg over. Jean Kent mente at Monroe fokuserte mest på bryststørrelsen sin, mens Esmond Knight beskrev henne som «fullstendig åndssløv». Hun hadde imidlertid også allierte på settet. Sybil Thorndike kjeftet ofte på Olivier når hun mente at han hadde vært for streng mot Monroe. I en samtale med Olivier sa hun at Monroe var den eneste av de to som visste hvordan man skulle spille framfor et filmkamera. Innspillingen ble fullført 16. november, elleve dager over tidsplanen. Monroe bad om unnskyldning til de involverte i produksjonen for oppførselen sin, og forklarte den med at hun hadde vært syk. Til tross for problemene mellom Olivier og Monroe uttalte han likevel senere at hun i filmen var «helt vidunderlig, den beste av alle». Mottakelse. Filmen fikk blandet mottakelse blant kritikerne. "Variety" lot seg imponere og kalte filmen «en fin komedie». Oliviers rolletolkning ble spesielt trukket frem og beskrevet som helt feilfri. Monroe fikk også skryt for en rolle som de mente passet helt perfekt for hennes komiske talent. "New York World-Telegram" mente at Olivier fikk frem noe helt nytt i Monroes skuespillertalent. Det samme mente "Los Angeles Times" og utropte filmen til hennes beste. "The New York Post" lot seg også imponere over Monroe og mente hun aldri før hadde hatt en slik kontroll på seg selv, både som person og som komedieskuespillerinne. "The New Yorker" mente derimot at filmen, sett bort fra den underlige kombinasjonen av Olivier og Monroe, hadde liten underholdningsverdi. Maayan. Maayan («vannkilde» eller «fontene»; hebraisk: מעין) er et israelsk tidsskrift for poesi, litteratur, kunst og idéer. Det ble første gang utgitt høsten 2004. Mayaans redaktører er Roy Arad och Joshua Simon. Tidsskriftet utkommer i et opplag på 4 000 eksemplarer. Extensible Metadata Platform. Extensible Metadata Platform (XMP) er en standard bygget på XML for å behandle og lagre metadata, utviklet av Adobe Systems Inc.. Adobe kontrollerer utviklingen av formatet, men tilbyr frie implementasjonsbibliotek og spesifikasjoner. XMP brukes hyppig i programvare fra Adobe—som Photoshop og InDesign—og i dokumentformatet Portable Document Format (PDF). Elektronkonfigurasjon. I atomfysikk og kvantekjemi refererer elektronkonfigurasjon til hvordan elektronene er gruppert i et atom, molekyl, eller en annen fysisk struktur. I likhet med andre elementærpartikler er elektronets oppførsel beskrevet av kvantefysikkens lover, og framviser både partikkelegenskaper og bølgeegenskaper. Formelt er kvantetilstanden til et elektron definert ved dets bølgefunksjon, en kompleks funksjon i rom og tid. Ifølge Københavntolkningen av kvantemekanikken er ikke posisjonen til et enkelt elektron veldefinert før den måles. Sannsynligheten for at målingen av posisjonen til elektronet gir et visst punkt i rommet er proporsjonal med kvadratet av absoluttverdien av bølgefunksjonen i det punktet. Elektroner kan bevege seg fra et energinivå til et annet ved å emittere eller absorbere et energikvant, i form av et foton. Pauliprinsippet gir at ikke mer enn to elektroner kan eksistere i samme atomære orbital; derfor kan et elektron bare hoppe til en annen bane bare dersom det er en ledig tilstand i den nye orbitalen. Kjennskap til elektronkonfigurasjonen til mange atomer er nyttig i forståelsen av strukturen til det periodiske system. Konseptet er også nyttig til å beskrive de kjemiske bindingene som holder atomer sammen, og forklare egenskapene til laserstråling og halvledere. Elektronkonfigurasjon i atomer. Denne diskursen forutsetter kjennskap til materialet som finnes i atomær orbital Sammendrag av kvantetallene. Tilstanden til et elektron er gitt av fire kvantetall. Tre av disse er heltall og er egenskaper til den atomære orbitalen elektronet befinner seg i. Minst ett av kvantetallene må være forskjellige for to elektroner (Pauliprinsippet). Skall og underskall. Skall og underskall (også kalt energinivåer og undernivåer) defineres av kvantetallene, ikke av elektronenes avstand fra kjernen eller deres totale energi. I store atomer vil skallene over det andre skallet overlappe (Aufbauprinsippet). Tilstander med samme "n"-verdi er beslektet, og man sier at de ligger i samme "elektronskall". Tilstander med samme "n"- og "l"-verdier sier man at ligger i samme "elektronunderskall", og de elektronene som har samme "n"- og "l"-verdier kalles ekvivalente elektroner. Hvis tilstander også har samme "m"-verdi, sies de å ligge i samme atomære orbital. Siden elektroner bare har to mulige spinntilstander kan ikke en atomær orbital inneholde mer enn to elektroner (Pauliprinsippet). Et underskall kan inneholde så mye som 4"l"+ 2 elektroner; et skall kan inneholde opptil 2"n"2 elektroner. Eksempel. Denne informasjonen kan skrives som 5s2 5p6 5d10 5f14 5g18 (Se nedenfor for flere detaljer angående notasjon) Notasjon. Fysikere og kjemikere bruker en standardnotasjon for å beskrive atomære elektronkonfigurasjoner. I slik notasjon er et underskall skrevet på formen nxy, der n er skallnummeret, x er underskallmarkøren (s, p, d, f, g, osv.), og y er antall elektroner i underskallet. Et atoms underskall skrives i stigende energirekkefølge – med andre ord, i den rekkefølgen skallene fylles i. (Se Aufbauprinsippet nedenfor). For eksempel: Hydrogen i grunntilstanden har ett elektron i s-orbitalen til det første skallet, så konfigurasjonen skrives 1s1. Litium har to elektroner i 1s-underskallet og ett i 2s-underskallet (som har høyere energi), så dets grunntilstandkonfigurasjon skrives 1s2 2s1. Fosfor (atomnummer 15), har følgende grunntilstandskonfigurasjon: 1"s"2 2"s"2 2"p"6 3"s"2 3"p"3. Denne notasjonen kan være upraktisk for atomer med mange elektroner. Man innfører dermed edelgassnotasjon. Den forkortes ofte ved å legge merke til at de første underskallene er identiske med de tilsvarende underskallene for en eller annen edelgass. Fosfor, for eksempel, er kun forskjellig fra neon (1"s"2 2"s"2 2"p"6) ved at fosfor har et tredje skall. Man trekker da ut elektronkonfigurasjonen til neon, og skriver fosfor som følger: [Ne]3"s"2 3"p"3. En enda enklere versjon er simpelthen å angi antall elektroner i hvert skall, f.eks. (igjen for fosfor): 2-8-5. Orbitalmarkørene s, p, d, og f har sin opprinnelse i en måte å kategorisere spektrallinjer på, som nå er gått bort fra. I dette systemet ble spektrallinjene kategorisert som "skarp, prinsipal, diffus", og "fundamental" basert på deres observerte finstruktur. Da de fire første orbitaltypene ble beskrevet, ble de assosiert med disse spektrallinjetypene, men det fantes ingen andre navn. Markøren g ble utledet ved å fortsette i alfabetisk rekkefølge. Det er teoretisk mulig med skall som inneholder fler enn fem underskall, men disse fem dekker alle til nå oppdagede elementer. Aufbauprinsippet. Hvilken rekkefølge underskallene kommer i kan finnes ved å begynne øverst til venstre (i de ikke-fete tallene) i tabellen og gå gjennom venstre-nedover-diagonaler (se også diagrammet øverst på siden). De fete tallene angir da skallnummeret, mens de ikke uthevede tallene angir rekkefølgen skallene fylles opp i. Den første diagonalen gir da 1s; den neste gir 2s; den tredje går gjennom 2p og 3s; den fjerde gjennom 3p og 4s; den femte gjennom 3d, 4p og 5s, og så videre. Generelt vil et underskall som ikke er et «s»-skall alltid følges av et «lavere» underskall i det neste skallet; for eksempel følges 2p av 3s; 3d følges av 4p, som følges av 5s; og så videre. Dette forklarer blokkene i det periodiske system. Et elektronpar som har spinn i samme retning har litt lavere energi enn et par med motsatt rettede spinn. Siden to elektroner i samme orbital må ha motsatt rettede spinn, foretrekker elektroner å okkupere forskjellige orbitaler. Denne preferansen vises hvis underskall med "l>0" (altså som inneholder mer enn en orbital) ikke er helt fylt. For eksempel, hvis et "p"-underskall inneholder fire elektroner vil to elektroner tvinges til å okkupere en orbital, men de to andre elektronene okkuperer "begge" de to andre orbitalene, og spinnene deres vil peke i samme retning. Dette fenomenet kalles Hunds regel. Aufbauprinsippet i en modifisert versjon kan anvendes på protoner og nøytroner i atomkjernen. (Se skallmodellen i kjernefysikk). Orbitaltabell. Denne tabellen viser alle orbitalkonfigurasjoner opp til 7s; derfor dekker den den enkle elektronkonfigurasjonen for alle elementer i det periodiske system opp til Copernicium (element 112) med unntak av Lawrencium (element 103) som behøver en 7p-orbital. Unntak i 3d, 4d, 5d. Et "d"-underskall som er halvfullt (5 eller 10 elektroner) er mer stabilt enn "s"-underskallet som tilhører neste skall. Dette er tilfellet fordi det krever mindre energi å holde et elektron i et halvfullt "d"-underskall enn et fullt "s"-underskall. Kobber(atomnummer 29), for eksempel, har konfigurasjonen [Ar]4s1 3d10, ikke [Ar]4s2 3d9 som man skulle tro ved å anvende Aufbauprinsippet. På samme måte har krom (atomnummer 24) konfigurasjonen [Ar]4s1 3d5, ikke [Ar]4s2 3d4. Sammenhengen med periodesystemets struktur. Elektronkonfigurasjon har nær sammenheng med periodesystemets struktur. De kjemiske egenskapene til et atom bestemmes stort sett av hvordan elektronene i dets ytre valensskall er arrangert (selv om andre faktorer, som atomradien, atommassen, og økt tilgang til flere elektrontilstander, også påvirker den kjemiske oppførselen til elementene ved økende atomstørrelse), og derfor er elementer i samme gruppe kjemisk like fordi de har samme antall valenselektroner. Periodesystemet i stor utgave med elektronkonfigurasjon, oksidasjonstall, elekronegativitet og atommasse Elektronkonfigurasjon i molekyler. I molekyler er sitasjonen mer kompleks, da hvert molekyl har forskjellig orbitalstruktur. Elektronkonfigurasjon i faste stoffer. I et fast stoff er det svært mange elektrontilstander. De opphører da å være tellbare, og blandes sammen slik at de utgjør et kontinuerlig bånd av tilstander. Elektronkonfigurasjon slutter da å være relevant, og båndteori må da brukes for å forklare egenskapene til stoffet. Hedemåler. Hedemåler ("Selidosema brunnearia") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den ble først registrert i Norge ved Arendal i 1996. Arten kan kjennes på sitt diffuse vingemønster. Utseende. En middels stor (vingespenn 29 – 36 mm), middels kraftig, lyst grå måler. Hannen har fjærformede, hunnen trådformede, antenner. Begge vingepar er vanligvis ganske bredt mørke langs ytterkanten. Forvingen har tre mørke tverrbånd, det midterste av disse er vanligvis tydelig og fullstendig, mens de to andre ofte er redusert til flekker ved vingens forkant. Vingetegningene virker noe diffuse og "utflytende", noe som er et godt kjennetegn på arten. Larven er naken, lysrt gulbrun med smale, lyse lengdestriper og spredte, runde, mørke flekker. Levevis. Arten lever på lynghei og lignende, åpne områder. Larvenes viktigste næringsplanter er røsslyng ("Calluna vulgaris") og tiriltunge ("Lotus corniculatus"). De voksne målerne flyr mest om natten i juli – august, men hannene kan også fly i solskinn. Utbredelse. Arten finnes i Vest- og Mellom-Europa. I Norge er den bare kjent fra Aust-Agder, der den ble funnet ved Arendal i 1996. Liten ramsløkflue. Liten ramsløkflue ("Cheilosia fasciata") er en art i gruppen blomsterfluer (Syrphidae). Det er en flue som er knyttet til ramsløk. Arten er sterkt truet. I Norge finnes den bare i noen begrensede områder på vestlandet. Utseende. En middelsstor (8-10 mm), slank, svart blomsterflue. Fasettøynene er tett kledt med mørke hår. Antennene er små og helmørke. Ansiktet er dekket med lys bestøving på sidene, i midten med en liten men markert midtknøl. Ansiktet er noe forlenget nedover under fasettøynene. Kroppen er matt svart med ganske lange men ikke spesielt tette, mørke hår. Bakkroppsleddene har litt utydelige, sølvaktige sideflekker av bestøving. Beina er helmørke, vingene litt grålig røykfargede. Levevis. Larvene minerer i bladene på ramsløk, og kan slik lett skilles fra larvene til stor ramsløkflue ("Portevinia maculata"), som lever nede i løkene. De voksne fluene flyr når ramsløken blomstrer i april-mai. Den overvintrer som puppe nede i bakken. Utbredelse. Arten har en flekkvis utbredelse i Europa, mot sør og øst til Bulgaria. I Norge er den bare kjent fra noen lokaliteter ved Bergen, samt nordover vestlandet, til Nordmøre i Møre og Romsdal. XO. "XO" er et musikkalbum av Vassendgutane som ble utgitt i 2008. Albumet solgte på kort tid til platina med 30 000 eksemplarer. Albumet gikk også til topps på VG-lista. Herman Ruge. Herman Ruge (født 28. juni 1883 i Kristiania, død 1976) var en norsk filolog, kjent for sine bidrag til utvikling av det norske skolevesen. Ruge var far til pedagogen Herman Ruge og bror til offiser Otto Ruge. Biografi. Han ble uteksaminert ved Oslo katedralskole (1901), tok filologisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo (1908) og ble adjunkt i Halden (1912), lektor ved Fagerborg videregående skole (1918–31), i administrasjonen av Vahls skole (1931–33), rektor ved Tønsberg høyere allmenskole (1933–37) og deretter rektor ved Pedagogisk seminar i Oslo (1937—53). I perioder var han lektor i norsk ved Universitetet i Hamburg, samt foreleser i pedagogikk ved Norges Landbrukshøgskole. Han var også formann i Statens Yrkeslærerskole. Læstadiusvalmue. Læstadiusvalmue er en valmue. Den er en flerårige urt med blekgule blomster som kan bli nesten 20 cm høy. Det er en sjelden plante som kun finnes på seks–sju lokaliteter i Nord-Norge og to i Nord-Sverige. Den er avbildet i kommunevåpenet til Storfjord. Den har av og til blitt regnet egen art, men de fleste regner den nå som en underart av islandsvalmue ("Papaver radicatum"). Den største forskjellen er kromosomantallet; læstadiusvalmue har 2n = 56, mens "P. radicatum" har 2n = 70 kromosomer. Herman Ruge (1928). Herman Ruge (født 1. juni 1928 i Oslo) er en norsk informatiker og pedagog, kjent for sine tidlige bidrag til bruk av IT i pedagogikk. Som ung var han praktikant på Myrens Verksted. Etter utdanning innen fysikk ble han tilsatt ved Sentralinstitutt for industriell forskning der han blant annet utviklet programvare for stemmegivning til landets første egenutviklede datamaskin NUSSE. Ruge ble lektor i kybernetikk ved Fysisk Institutt, Universitetet i Oslo (1967), og virket samtidig som lektor for Forsøksgymnaset (1967–1998). Der lagde han det første kurs i databehandling for videregående skole, et kurs som benyttet en egenutviklet logikksimulator «Benjamin» og egenskrevet litteratur. Han er sønn av pedagogen Herman Ruge (1883–1976) og var lokalpolitiker for SV. Han er gift med forsker og fredsaktivist Mari Holmboe Ruge. Hausmannslinjen. Hausmannslinjen er en modifisert utgave av de stort tenkte bymotorveiene i Oslo fra 1930-tallet av. Denne ble ikke bygd, også på grunn av stor motstand fra den berørte befolkningen. Lokalisering. Hausmannslinjen var planlagt mellom Ullevålsveien og Akersveien. Miko Lazić. Miko Lazić eller "Miko Lazic" (født 27. juli, 1968 i Nacka), er en svensk filmregissør og manusforfatter. Biografi. Miko Lazić sine foreldre kommer fra Jugoslavia. Han er utdannet som regissør ved Dramatiska institutet. Lazić har regissert novellefilmen Boban Hockeystjärnan og spillefilmene Made in Yugoslavia og Iskariot. Ungarns Grand Prix 2006. Ungarns Grand Prix 2006 var et Formel 1-løp arrangert 4. – 6. august 2006 på Hungaroring i Ungarn. Det var det trettende løpet i Formel 1-sesongen 2006. Eksterne lenker. 2006 Kay Waldemar Kielland Piene. Kay Waldemar Kielland Piene (født 7. mai 1904 i Kristiania, død 16. april 1968 samme sted) var en Kay Piene gikk ved Oslo Katedralskole og studerte matematikk ved Universitetet i Oslo, ved Universitetet i København (eksamen, 1929) og i Universitetet i Göttingen (1931–32). Deretter var han lærer i Hamar og Oslo (1936–). Han var i "Carnegies komite for eksamensformer" (karaktersystemutvalget) med Einar Høigård, og hadde en studietid ved pedagogisk institutt, Columbia University. Under den andre verdenskrig var han en av Kirkeneslærerne, som ble arrestert og deportert til Kirkenes (1942). Derpå virket han ved Pedagogisk seminar ved UiO (1946–52) og ble senere rektor (1953). Han ble formann i Norsk Seksjon for ny Oppdragelse (1950). Han var redaktør i Norsk Matematisk Tidsskrift (1945–52) og Nordisk Matematisk Tidsskrift (1953–61). Derpå var han en pådriver i Nordic committee for the modernisation of mathematics teaching (1960–67). Han var sønn av kunstneren Johannes Piene, gift med Christiane Mathilde Waage (derved svigersønn av Peter Waage). Kay Piene ble i 1941 gift med mag. art. Fiffi Piene f. 23 september 1918 i Kristiansund. De hadde sammen to barn, informatikeren Jo Piene (1945–) og matematikeren Ragni Piene (1947–). ARA «General Belgrano». ARA «General Belgrano» er brukt som navn på flere skip i den argentinske marinen. Doug Savant. Doug Savant (født 21/06/1964) er en amerikansk skuespiller som kommer fra California. Han er mest kjent for å ha deltatt fast i seriene Melrose Place og Frustrerte fruer, i tillegg til endel gjesteopptredner i diverse serier. Johannes Piene. Johannes «Jo» Piene (født 7. oktober 1874 i Inderøy, død 12. april 1954 i Oslo) var en norsk portrettmaler. Han studerte til cand.philos. ved Det Kongelige Frederiks Universitet (1892–93), virket ved Statens Kunst- og Håndverksskole (1894) og akademiene i Antwerpen (1895), Berlin (1896), Paris (1897), samt studiereise til Europa (1903). Hjemme var han lærer ved Den kvindelige industriskole i Christiania, (Statens lærerhøgskole i forming, Oslo) (1901–46), var overlærer ved Oslo tekniske skole, og i administrasjonen ved Oslo mellomskole. Flere av hans kunstverk henger i Oslo Bymuseum, og han utferdiget blant annet altertavlen i Nydalens kapell. Han var far til matematikeren Kay Waldemar Kielland Piene. James Denton. James Thomas Denton (født 20. januar 1963 i Nashville i Tennessee) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for rollen Mike i "Frustrerte fruer". Tidligere liv. Denton ble født i Nashville i Tennessee, men vokste opp i Goodlettsville i Tennessee, som sønn av tannlege J. T. Denton. Han gikk på Universitet i Tennessee hvor han tok eksamen i fjernsynsjournalistikk og fikk en grad i reklamevirksomhet. Før han ble skuespiller solgte han reklame for to radiostasjoner. Som skuespiller begynte han i 23-årsalderen ved et amatørteaterlag i Nashville før han deretter flyttet til California for å bli skuespiller på heltid. Karriere. Denton har vært et fast medlem av skuespillerstaben i fjernsynsserien "Frustrerte fruer" hvor han hadde rollen som Mike Delfino, en rørlegger som lever i Wisteria Lane som ektemann til Susan Mayer (nå Susan Delfino) for fire sesonger. Han hadde tidligere vært fast i flere andre fjernsynsserier, blant annet "The Pretender", "JAG", "Philly", "The Drew Carey Show", "Reba" og "Threat Matrix" foruten hatt gjesteroller i en rekke andre serier. Denton har kun hatt to mindre roller i spillefilmer, "Primary Colors" og "Off". Musikk. James spiller i et band for moro skyld som kalles for Band from TV som har en rekke kjente skuespillernavn som er med til og fra, blant annet Greg Grunberg (trommer), Hugh Laurie (tangentinstrumenter), Teri Hatcher (vokal), Bob Guiney (vokal), Bonnie Somerville (vokal), Jesse Spencer (fiolin), og han selv spiller gitar. Med seg er også mer dyktige musikere som Chris Kelley, Barry Sarna, Jon Sarna, Bryan McCann, Chris Mostert og tidligere barneskuespiller, bassspilleren Brad Savage. Politikk. Denton er også aktiv i politikk. Til tross for at han tidligere var republikaner har han støttet John Edwards’ presidentkandidatur i 2004 og på nytt i 2008. Han reiste til Iowa våren 2007 for agitere sammen med Edwards’ datter Cate. The Good, the Bad, and the Ugly. "The Good, the Bad, and the Ugly" er et debutalbumet fra det norske heavy metal / rock bandet Theo. Albumet ble innspilt i Grimstad Lydstudio, mikset på samme sted av Tom Samuelsen og Theo. Albumomslaget ble designet av Jan Olsen hos Innoventi AS, som også tok bildene. Utgitt i 1988 av Veps Musikk på LP. Sporet "Born to Rock" ble utgitt på vinylsingle i 1989. Albumet fikk bra anmeldelser i blant annet musikkmagasinet Kerrang! Sporliste. All musikk av Theo & Geir Brobakken unntatt 1 & 3 hvor tekst er av S. Engeland Nathan Fillion. Nathan Fillion (født 27. mars 1971) er en kanadisk skuespiller som er mest kjent for som hovedrolleinnehaveren i fjernsynsserien "Castle". Han spiller også hovedrollen i serien "Firefly".Og hadde en gjesterolle i Buffy the vampire slayer i 2000 tallet, og en han spilte Adam i Desperate Housviewes. Ricardo Antonio Chavira. Ricardo Antonio Chavira (født 1. september 1971 i Austin i Texas) er en amerikansk skuespiller av mexikansk opphav som muligens er mest kjent for sin rolle som Carlos Solis i Desperate Housewives. Chavira er en tilhenger av forskning på brystkreft hos kvinner og han har vært tilhenger av dette helt siden hennes Elizabeth Ries Chavira, døde av brystkreft og eggstokkreft da hun var 43 år gammel. Chavira har to barn, Tomas Antonio Chavira (født i 2003) med partner Marcea Dietzel, som fødte deres andre barn, datteren Belen Elysabeth Chavira (født 28. juli 2008). Dette paret hadde vært sammen i atten år da de bestemte seg for å gifte seg den 22. september 2007 i en liten seremoni i deres felles hjem i San Antonio i Texas. Angel (navn). Navnet "Angel" ble i 1970 forbudt å gi som fornavn i Norge siden det også er et vanlig etternavn. Med den nye navneloven fra 2003 ble det igjen tillat å bruke dette som fornavn i Norge. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. USS «Independence». USS «Independence» er syv skip i den amerikanske marinen. Lusegress. Lusegress (latin: "Huperzia selago") er en plante i lusegresslekten innenforkråkefotfamilien. Enkelte anser lusegress som en egen familie "(Huperziaceae)", men dette er ikke vanlig i nordisk botanikk. Lusegress med nyreformede, gule sporeaks. Bildet viser lusegras med lysegrønne yngleknopper helt øverst i toppen av skuddet, og sporeaks nedenfor disse. Lusegress ble tidligere brukt for å fjerne utøy fra buskap, og navnet kommer antagelig fra denne anvendelsen. Den ble beskrevet av Carl von Linné i 1753. Lusegress kan tåle både skygge og mager jord. Den foretrekker fuktige steder i barskog, bøkeskog oresomp, myrlandskap, røyser og steinbrudd. Den vokser i hele Norden og kystregionene av Island samt store deler av nordlige Eurasia og Nord-Amerika. I Nord-Amerika går den opp til 700 moh., og ytterst sjelden helt til 1600 moh. Lusegress blir 5-30 cm høy, og er krypende med opprette, like lange ender. Bladene er 10-15 mm lange og sitter i rekker som er uregelmessige. Sporehusene er gulbrune og har nyreform, de er relativt runde og korte, og sitter i bladhjørnene i den øverste delen av greinene. Helt øevrst kan det være lysegrønne yngleknopper. Lusegress atskilles fra slektningen stri kråkefot "(Lycopodium annotinum)" ved at sistnevnte danner større bestander, og har tettere tuer med mer tallrike greiner. Dessuten har stri kråkefot lengre og langt mer utpregede og synlige sporeaks (sporehus) i toppen. Underarter. En norsk underart er fjell-lusegress ("Huperzia selago" ssp. "apressa"), som går opp til 1940 moh. i Jotunheimen. Den kjennetegnes ved at de mer brungule bladene sitter tettere og peker rett opp langs stilken, samt at yngleknoppene også sitter nedover greinen. I tillegg vokser polarlusegress ("H. selago" ssp. "arctica") på Svalbard. Disse blir nå regnet som egne arter. Tidligere skilte en ikke mellom fjell-lusegress og polarlusegress, men en regner nå den førstnevnte som identisk med den nordamerikanske "H. apppalachiana". Talkmore. Talkmore er et datterselskap av det norske telekommunikasjonskonsernet Telenor, opprinnelig etablert andre kvartal 2004. Deres mobilabonnement er internettbaserte, og er med dette kun tilgjengelig via operatørens hjemmeside. Silent Night, Bloody Night. "Silent Night, Bloody Night" er en amerikansk thriller- og grøsserfilm fra 1974 regissert av Theodore Gershuny. Hovedrollene spilles av Patrick O'Neal, James Patterson, Mary Woronov og John Carradine. Filmen er også kjent under titler som "Death House" og "Night of the Dark Full Moon" Handling. På julaften 1952 kommer den eksentriske godseieren Wilford Butler løpende ut av hovedinngangen fra sin herregård i fyr og flamme. Han dør av skadene og politiet konkluderer med at det var en ulykke. Innbyggerne i det lille tettstedet har i lengre tid ønsket å kjøpe huset av den nåværende eieren, Jeffrey Butler (barnebarnet til Wilford), for å kunne rive det ned en gang for alle. Eieren har lenge imidlertid nektet å selge, men nå, rundt 20 år etter at noen sist satte sin fot i huset, tilbyr å selge det for $50 000. Butler sender sin advokat, John Carter (Patrick O’Neal), for å avklare formalitetene. Advokaten bestemmer seg for å tilbringe natta i det gamle huset i påvente av av at kommunens representantene skal bestemme seg. Men husets historie er langt fra over, og i løpet av natta blir både advokaten og hans kjæreste drept av en mentalpasient på rømmen. Jeffrey Butler er også på vei til bygda, for å ta en siste kikk på huset før han selger det. Ettersom huset er låst når han kommer dit så oppsøker han en dame i byen, Diane Adams (Mary Woronov), og ber om hjelp til å komme inn. I sitt forsøk på å komme inn i huset snubler de over flere og flere spor av husets fortid – en grusom fortid som etterhvert blir brettet frem. Om filmen. "Silent Night, Bloody Night" er en litt glemt grøsser som ble produsert på et lavt budsjett. Den er noe stillfaren og til tider forvirrende, men har en særegen atmosfære litt utypisk for skrekkfilmer fra den tiden. Den har også innslag av krim i handlingen, samtidig som den har elementer av slasherfilm i seg. Lyd og billdekvalitet er ikke av de beste og den er til tider vel mørk. Det blir hevdet at filmen banet vei for slasherfilm-sjangeren på 1970- og 1980-tallet. Den blir også sakt å hatt stor innflytelse på skrekkfilmer som "Halloween" og "Det er morderen som ringer" ("Black Christmass"). Filmen ble innspilt i 1972, men ikke utgitt før i 1974. I Norge. "Silent Night" ble ikke vist på kino, men ble utgitt på video rundt 1982/83 av VCM, som en del av deres serie kalt «Panter Film». Pelle Seth. Pelle Seth eller "Per Seth" (født "Per Gustaf Seth" 5. juni 1946 i Engelbrekts församling, Stockholm), er en svensk reklamtegner, filmmaker, manusforfatter og regissør. Engelsk engelsk. Engelsk engelsk eller engelsk talt i England viser til det engelske språket slik det tales i England, en del av Storbritannia. Andre betegnelser som viser til engelsk slik det blir talt i England er blant annet: "anglo-engelsk" og "engelsk i England". Den relaterte betegnelsen "britisk engelsk" har "«alle tvetydighetene og spenningene som ligger i ordet ‘britisk’ og som et resultat kan det brukes og tolkes på to forskjellige måter, mer i store trekk eller mer snevert, innenfor en rekkevidde fra sløring og tvetydighet»", men brukes for det meste kun til å beskrive særtrekk ved engelsk engelsk, walisisk engelsk, skotsk engelsk og irsk engelsk. Canadisk engelsk. Canadisk engelsk (CanE) er en form for engelsk, en dialektblanding av britisk og amerikansk engelsk, som tales i Canada. Mer enn 25 millioner kanadiere (85 prosent av befolkningen) har kunnskap til engelsk (folketelling 2006). Omtrent 17 millioner har engelsk som sitt morsmål. Hvis man ekskluderer Quebec, har 76 prosent engelsk som morsmål. Fonetikken, fonologien, morfologien, syntaksen og ordforrådet i det meste av Canada er veldig lik den man finner i vestlige og innlandsområdene i USA. Canadisk engelsk inneholder også elementer fra britisk engelsk i sitt ordforråd, samt en del sæpreget kanadisk. Stavingen er en blanding av amerikansk og engelsk stavemåte. Mange områder er også påvirket av fransk, og det er merkverdige lokale variasjoner. Likevel har Canada veldig liten forskjell i dialektene sammenlignet med USA og andre engelsktalende land. Det fonologiske systemet i vestlig canadisk engelsk er lik den vest i USA, og fonetikken er veldig lik. Sindre. Sindre er et norsk mannsnavn med opprinnelse i norrøne "sindra", «gnistre». "Sindri" er den norrøne og den islandske formen av navnet. Navnet var opprinnelig et tilnavn. Navnet har siden 1989 hatt norsk navnedag 9. mars. I norrøn mytologi ble hammeren til Tor, Mjølner, smidd av dvergsmeden Sindre. Mjølner ble smidd som en gave fra Loke. Utbredelse. "Sindre" er kjent brukt som fornavn fra 1100-tallet og har vært et populært navn på norske guttebarn siden 1990-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Båndbarkmåler. Båndbarkmåler ("Cleora cinctaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er en av flere lignende, gråspraglete arter men kan vanligvis kjennes på at forvingen har to tydelige, doble, mørke tverrbånd. Denne arten, som flyr om våren, finnes i Sør-Norge. Utseende. En middels stor (vingespenn 30 – 35 mm), slank, lyst gråspraglete måler. Hannens antenner er fjærformede. Forvingen har et, vanligvis tydelig, dobbelt, mørkt tverrbånd nær roten og et bølgete, dobbelt tverrbånd litt utenfor midten av vingen. Nær vingens midt er det et avlangt trekantet, svartkantet, hvitt merke. Bakvingen har 3-4, oftest ufullstendige, mørke tverrbånd. Arten varierer en god del i farge, men de mørke tverrbåndene i forvingen er vanligvis tydeligere enn hos beslektede arter. Larven er naken, lang og slank, blekt blågrønn med smale, lyse lengdestriper. Levevis. Denne arten finnes mest på åpne områder med spredte busker og trær. Larvene kan leve på ulike busker og løvtrær, blant andre trollhegg, bjørk, eik og pors. De voksne målerne flyr om natten i april – mai. Utbredelse. Arten finnes i den palearktiske region. I Norge finnes den i Sør-Norge nord til Hordaland. Den ser ut til å ha en masseforekomst våren 2008. () Kildesortering. Kildesortering er sortering av avfall og avløpsvann hos avfallsprodusenten. Søppelet kan sorteres av husstander, forbrukere, forretninger o.l. Søppelet kan også behandles ved automatiske sorteringsanlegg eller ved biologiske eller mekaniske sorteringsmaskiner. Når avløpsvann kildesorteres kalles det kildeseparering, som er en avløpsløsning hvor gråvann fra vask og dusj er atskilt fra svartvann (toalett og urinal). Metoden er effektiv ved gjenbruk av verdifulle ressurser som finnes i avløpsvann og våtorganisk avfall (vann, fosfor, nitrogen og energi) Hensikten med kildesortering er å tilrettelegge for god materialgjenvinning og gjenvinning av våtorganisk avfall fra avfall og avløpsvann. Når man kildesorterer, sorterer man avfallet i forskjellige avfallstyper etter hva de er laget av. For eksempel kan man i de fleste norske kommuner levere glass og metall, elektrisk og elektronisk avfall (etter EU direktiv), papp, papir, kartong, plastemballasje og våtorganisk avfall (matavfall), og avløpsvann hver for seg. God kildesortering muliggjøre gjenvinning ved å bruke avfallet som råvare helt eller delvis i produksjon av nye varer. På denne måten holdes ressursene i et kretsløp, og behovet for å stadig hente ut nye naturressurser blir mindre. Kildesortering i Norge. I Norge er det kommunene som har ansvaret for renovasjon for private husholdninger. Mange kommuner samarbeider om oppgaven gjennom interkommunale renovasjonsselskaper. Andre kommuner har dedikerte renovasjonsetater, og atter andre kommuner har andre organisasjonsmodeller. Denne desentraliseringen medfører at hvilke henteordninger som finnes varierer noe fra kommune til kommune. Forskjellige materialselskaper og avløpsselskapene er etablert for å administrere returordningene for emballasjen og avfallet/avløpet som samles inn. Plastemballasje, drikke- og emballasjekartong administreres av Grønt Punkt Norge AS. Kildesortering (kildeseparering) innen VA-sektoren er i Norge knyttet til desentrale VA-anlegg. Goalkeeper CIWS. Goalkeeper-systemet på et «Invincible»-klasse hangarskip Goalkeeper CIWS («Close-in Weapons System») er et automatisk forsvarssystem for skip utviklet i Nederland. Goalkeeper består av en 7-løpet 30 mm A Gatlingkanon med en skuddhastighet på opptil 4 200 skudd i minuttet, datasystem for våpenkontroll, og radar. Systemet er først og fremst beregnet å brukes mot sjømålsmissiler på en avstand på mellom 350 m og 1 500 m, men har en rekkevidde på opptil 3 000 m. Systemet ble bestilt av den britiske marinen i 1984 for delvis supplere og delvis erstatte Phalanx CIWS på skipene deres. LOOP (stiftelse). Retursamarbeidet LOOP, etablert i 2000, er en stiftelse med hovedoppgave å være en pådriver og koordinator for kommunikasjonen om kildesortering og gjenvinning i Norge. Administrasjonen ligger på Skøyen i Oslo, samlokalisert med flere av returselskapene. LOOP mottar støtte fra Miljøverndepartementet til sine informasjonsprosjekter. Aharonov-Bohm-effekten. Aharonov-Bohm-effekten, noen ganger kalt Ehrenberg-Siday-Aharonov-Bohm-effekten, er et kvantefysisk fenomen ved hvilket en ladd partikkel påvirkes av elektromagnetiske felt i områder partikkelen ikke kan befinne seg i. Dette er ikke på grunn av den mer kjente kvantemekaniske effekten at partikkelen kan bevege seg i klassisk forbudte områder: effekten observeres også hvis det elektromagnetiske feltet er begrenset til et område der partikkelens bølgefunksjon er null, som gjør at sannsynligheten for å finne partikkelen i dette området er null, ved Borns tolkning av bølgefunksjonen. Den tidligste versjonen av effekten ble forutsagt av Werner Ehrenberg og R.E. Siday i 1949, og lignende versjoner ble observert av Yakir Aharonov og David Bohm i 1959. Slike effekter forutsies å oppstå på grunn av både magnetfelt og elektriske felt, men den magnetiske versjonen har vist seg enklere å observere. Generelt er den dype konsekvensen av Aharonov-Bohm-effekten at kjennskap til hvordan elektromagnetiske felt virker "lokalt" på en partikkel ikke er tilstrekkelig for å kunne forutsi dens kvantemekaniske oppførsel. Etter at avhandlingen fra 1959 ble utgitt, ble Bohm informert om at effekten allerede hadde blitt forutsagt av Siday og Ehrenberg et tiår tidligere; Bohm og Aharonov refererte dermed til dette i deres neste avhandling. Tilfellet som vanligvis blir beskrevet, noen ganger kalt solenoide-Aharonov-Bohm-effekten, er når bølgefunksjonen til en ladd partikkel som beveger seg rundt en lang strømførende solenoide merker en faseforskyvning på grunn av det innelukkede magnetfeltet, til tross for at magnetfeltet er null i området der partikkelen beveger seg. Denne faseforskyvningen har blitt observert eksperimentelt ved å undersøke dens effekt på partikkelens interferensmønster (Det er også utarbeidet teori for magnetiske Aharonov-Bohm-effekter på bundne energitilstander og spredningstverrsnitt, men disse tilfellene har ikke blitt testet eksperimentelt). Et elektrisk Aharonov-Bohm-fenomen ble også forutsagt, i hvilket en ladd partikkel påvirkes av områder med varierende elektrisk potensial men null elektrisk felt, og dette har også blitt verifisert eksperimentelt. En annen «molekylær» Aharonov-Bohm-effekt ble foreslått for atomkjerner som beveger seg i multippelkoblete områder, men det har blitt argumentert for at dette tilfellet er vesentlig forskjellig og bare avhengig av lokale verdier langs kjernens vei. Magnetisk Aharonov-Bohm-effekt. Den magnetiske Aharonov-Bohm-effekten kan sees på som et resultat av kravet om at kvantefysikken skal være invariant med hensyn på justervalget for vektorpotensialet A. Dette innebærer at en partikkel med elektrisk ladning "q" som beveger seg langs en vei P i et område med null magnetfelt (formula_1) får en fase formula_2, gitt i SI-enheter som Denne faseforskjellen kan observeres ved å plassere en strømførende solenoide mellom spaltene i et dobbelspalteforsøk (eller noe ekvivalent). En ideell solenoide inneslutter et magnetfelt B, men produserer ikke noe magnetfelt utenfor dens sylinder; dermed merker ikke den ladde partikkelen (for eksempel et elektron) noen klassisk effekt. Det er imidlertid et vektorpotensial (med null curl) utenfor solenoiden med en innelukket fluks, så den relative fasen til partikler som går gjennom en av spaltene forandres avhengig av hvorvidt strømmen i solenoiden er skrudd på. Dette fører igjen til en observerbar forskyvning i interferensmønsteret på observasjonsskjermen. Den samme faseeffekten er ansvarlig for flukskvantisering i superledende løkker. Denne kvantiseringen skjer fordi den superledende bølgefunksjonen må være entydig: dens faseforskjell Δφ rundt en lukket kurve må være et heltallmultippel av 2π (med ladningen q= -2e for elektroner som danner Cooperpar), og fluksen Φ må dermed være et multippel av h/2e. Flukskvantet i superledere ble forutsagt før Aharonov og Bohm av Fritz London (1948) ved bruk av en fenomenologisk modell. Den magnetiske Aharonov-Bohm-effekten er også nært beslektet med Diracs argument for at eksistensen av magnetiske monopoler nødvendigvis innebærer at både elektrisk og magnetisk ladning er kvantisert. En magnetisk monopol innebærer en matematisk singularitet i vektorpotensialet, som kan uttrykkes som en uendelig lang Diracstreng med infitesimal diameter som inneholder det som tilsvarer all fluksen fra en monopol-ladning "g" – 4π"g". Dermed, ved å anta at tilstedeværelsen av en spredningseffekt med uendelig lang rekkevidde (på grunn av denne singulariteten med tilfeldig verdi) ikke fins, gjør kravet om en entydig bølgefunksjon at ladning må være kvantisert: formula_7 må være et heltall (i cgs-enheter) for enhver elektrisk ladning "q" og magnetisk ladning "g". Den magnetiske Aharonov-Bohm-effekten ble eksperimentelt validert av Osakabe et. al. (1986), som fulgte tidligere arbeider som var oppsummert i Olariu og Popèscu (1984). Effektens anvendelsesområde fortsetter å utvides. Webb et. al.(1985) demonstrerte Aharanov-Bohm-svingninger i vanlige, ikke-superledende metallringer. Elektrisk Aharonov-Bohm-effekt. På samme måte som bølgefunksjonens fase avhenger av det magnetiske vektorpotensialet, avhenger den også av det skalare elektriske potensialet. Ved å konstruere en situasjon i hvilken det elektrostatiske potensialet er forskjellig for to mulige veier en partikkel kan ta gjennom områder med null elektrisk felt har et observerbart Aharonov-Bohm-fenomen på grunn av faseforskyvningen blitt forutsagt; igjen betyr mangelen på et elektrisk felt at det klassisk sett ikke ville vært noen effekt. der "t" er tiden partikkelen har vært i potensialet. Med den første teoretiske beskrivelsen av denne effekten ble det foreslått et eksperiment der ladninger går gjennom ledende sylindre langs to veier, som blokkerer ytre elektriske felt i områdene der partiklene beveger seg, men som allikevel muliggjør et varierende potensial ved å lade sylindrene. Dette viste seg imidlertid vanskelig å gjennomføre. Det ble i stedet foreslått et eksperiment der ringformer ble avbrutt av tunnelbarrierer, og der en spenning "V" koblet potensialet i den ene halvdelen av ringen til potensialet i den andre. Denne situasjonen resulterer i en faseforskyvning som den over, og ble observert eksperimentelt i 1998. Robert Keohane. Robert O. Keohane (født 1941) er amerikansk akademiker innenfor feltet internasjonal politikk, og er en av grunnleggerne av teorien institusjonalisme. Keohane arbeider i dag som professor ved Princeton University. Sturla Blanck Torkildsen. Sturla Andreas Blanck Torkildsen (født 18. juli 1981 i Oslo) er en norsk fekter. Han konkurrerer for Njård fekting, og er en del av Team Safetec. Torkildsen er utdannet jurist, men har fektet siden han var ni år gammel. Nike Mercurial. thumb Nike Mercurial er en fotballsko fra Nike. Skoen brukes av spillere som Cristiano Ronaldo, Zlatan Ibrahimović og Robinho Mercurial-skoene er kjent for å ha lav vekt.Nike Mercurial SL(SuperLight), er produsert i et begrenset antall av kun 2508 eksemplarer. Skoene veier bare 190 gram, og er de letteste fotballskoene Nike har på markedet. Nike Mercurial SL er de første fotballskoene som nesten utelukkende består av karbonfiber. Den nyeste i Mercurial serien er Nike Mercurial Vapor Superfly 3. De omtales om en av de beste skoene på markedet. Skoen har et eget knottesystem som heter Sense Traction Technology. Det vil si at knottene blir opptil 3 mm lengre på vått føre. Skoene har i likhet med Nike mercurial vapor 6 og 7 hull i knottene. Prisen er på rundt 2800 kroner. Fylkesvei 242 (Hedmark). Fylkesvei 242 (Fv242) i Hedmark går mellom Amundrud og Hekneby i Stange kommune. Veien er 4,7 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 222. Eksterne lenker. 242 242 Follebu. Follebu er et tettsted som ligger sør i Gausdal kommune i Oppland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. I Follebu ligger Aulestad, gården til Bjørnstjerne Bjørnson. Stedets kirke, Follebu kirke, er over 700 år gammel. Her finnes også Vonheim, en tidligere folkehøyskole som var en av de første i sitt slag. Granheim Lungesykehus ligger også godt plassert innenfor tettstedets grenser. Dette er et spesialsykehus og rehabiliteringssenter for lungesyke. Den nye Follebu skole ble tatt i bruk i januar 2010. Skolebygningen har veggdekorasjoner av bokillustratøren Svein Nyhus. Fylkesvei 88 (Hedmark). Fylkesvei 88 (Fv88) i Hedmark går mellom Vangsvegen og Andreas Pedersens Gate i Hamar. Veien er 537 meter lang. Eksterne lenker. 088 088 Fylkesvei 112 (Hedmark). Fylkesvei 112 (Fv112) i Hedmark går mellom Grubhol og Oppsal i Hamar kommune. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 112 112 Fylkesvei 541 (Hedmark). Fylkesvei 541 (Fv541) i Hedmark går mellom Sætre skole og Høgåsen i Elverum kommune. Veien er 3,4 km lang. Eksterne lenker. 541 541 92 Undina. 92 Undina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. juli 1867 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton. Den er oppkalt etter "Undine", heltinnen i romanen av samme navn av den tyske forfatteren Friedrich de la Motte Fouqué, som er nettopp en undine. Fylkesvei 569 (Hedmark). Fylkesvei 569 (Fv569) i Hedmark går mellom Nesvollberget og riksgrensen ved Flermoen i Trysil kommune. Veien er 7,1 km lang. Eksterne lenker. 569 569 93 Minerva. 93 Minerva er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 24. august 1867 av James Craig Watson fra Detroit Observatory i Ann Arbor. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Minerva. 94 Aurora. 94 Aurora er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 6. september 1867 av James Craig Watson fra Detroit Observatory i Ann Arbor. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Aurora 95 Arethusa. 95 Arethusa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 23. november 1867 av Karl Theodor Robert Luther fra Sternwarte Bilk i Düsseldorf. Den er oppkalt etter en av skikkelsene i gresk mytologi med navnet Arethusa. 96 Aegle. 96 Aegle er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 17. februar 1868 av Jérôme Eugène Coggia fra Observatoire de Marseille i Marseille. Den er oppkalt etter en av skikkelsene i gresk mytologi med navnet Aigle. 97 Klotho. 97 Klotho er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 17. februar 1868 av Ernst Wilhelm Tempel fra Observatoire de Marseille i Marseille. Den er oppkalt etter Klotho, en av de tre moirene – skjebnegudinnene i gresk mytologi. Fylkesvei 585 (Hedmark). Fylkesvei 585 (Fv585) i Hedmark går mellom Mosanden og Stormota i Trysil kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 585 585 Morten Lützhøft. Morten Lützhøft eller " Morten Lützhöft" eller "Morten Piras Lützhøft" (født 16. april 1963), er en dansk skuespiller. Han utdannet seg ved Odense Teaters elevskole 1990-1994. Frank Carlucci. Frank Carlucci (født 18. oktober 1930) er en tidligere amerikansk embetsmann og medlem av Det republikanske parti. Han var forsvarsminister under president Ronald Reagan i perioden 1987-89 og rådgiver i samme departement i perioden 1986-87. Han har i tillegg hatt lang fartstid i CIA. Carlucci er født i Scranton, Pennsylvania av foreldre av italiensk herkomst. Han ble uteksaminert ved Princeton University i 1952 hvor han under studietiden delte rom med Donald Rumsfeld. Han studerte i perioden 1954-55 ved Harvard Business School. Carlucci var i perioden 1952-56 offiser og fra 1956 til 1969 ansatt i Utenriksdepartementet (USA). I 1961 deltok han i en CIA-operasjon i Kongo for å redde amerikansk borger fra en mobb. I 2000-dokumentarfilmen "Lumumba" ble det påstått at han i virkeligheten var innblandet i mordet på kongos leder Patrice Lumumba. På begynnelsen av 1970-tallet var han sekretær i administrasjonen til president Richard Nixon, og i perioden 1974-77 var han ambassadør til Portugal. Han var i perioden 1978-81 visedirektør i CIA under Stansfield Turner, før han begynte i Reagan-administrasjonen. Forretninger og styreverv. Carlucci var i perioden 1992-2003 styreleder for det mektige private equity-firmaet Carlyle Group, og styreleder emeritus til 2005. Han har i flere år vært involvert i den neokonservative tankesmien Project for the New American Century. Han har videre sittet i styret for Middle East Policy Council og US-Taiwan Business Council. Han er i dag (2008) medlem av tenkesmia RAND Corporation. Annet. Carlucci var blant de hyppigst brukte intervjuobjektene i den franske dokumentar-serien "CIAs hemmelige kriger", fra 2003. Akademiet Sandnes. Akademiet Sandnes AS er en privat videregående skole i Sandnes. Selskapet ble opprettet i 2004 som Akademiet Stavanger, og er heleid av friskolekjeden Akademiet Norge AS. Skolen fikk navnet da den flyttet fra Stavanger til Sandnes sentrum høsten 2007. Rektor Harald Unneland Dyngen er daglig leder siden 2006. Akademiet Sandnes følger skolekjedens filosofi om høye krav til lærerne, individuelt tilpasset opplæring og bred bruk av teknologiske hjelpemidler. Skolen var den første i Rogaland som prøvde ut verktøy for å kontrollere elevenes bruk av datamaskin under forelesninger. Ved høstterminen i første skoleår etter flyttingen til Sandnes hadde skolen best resultater blant de videregående skolene i Rogaland. Ved søknad til videregående opplæring for høsten 2008, hadde skolen 600 primær søkere(1300 totalt), men ble nektet utvidelse til 500 elever siden de ikke fylte opp konsesjonen på 300 elever forrige skoleår. I følge opplæringsavdelingen i fylkeskommunen var søkertallet tilsvarende det til St. Olav videregående skole, som med en elevkapasitet på 800 er fylkets største skole for studiespesialisering. Akademiet ble fredag 16. september 2011, godkjent som offisielt treningsenter for AppleNorge. Skolen er samlokalisert med Akademiet privatistskole Sandnes AS. 98 Ianthe. 98 Ianthe er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 18. april 1868 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton. Det er flere greske mytologiske skikkelsene med navnet Ianthe. Fylkesvei 653 (Hedmark). Fylkesvei 653 (Fv653) i Hedmark går mellom Sølenstua og Engerdalssætra i Engerdal kommune. Veien er 11,8 km lang. Eksterne lenker. 653 653 99 Dike. 99 Dike er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 28. mai 1868 av Alphonse Louis Nicolas Borrelly fra Observatoire de Marseille i Marseille. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Dike. 100 Hekate. 100 Hekate er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Hygiea. Den ble oppdaga den 11. juli 1868 av James Craig Watson fra Detroit Observatory i Ann Arbor. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Hekate. 101 Helena. 101 Helena er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 15. august 1868 av James Craig Watson fra Detroit Observatory i Ann Arbor. Den er oppkalt etter den skjønne Helena fra gresk mytologi. 102 Miriam. 102 Miriam er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. august 1868 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton. Den er oppkalt etter Mirjam fra Bibelen. Fylkesvei 737 (Hedmark). Fylkesvei 737 (Fv737) i Hedmark går mellom Hodal og Hodal nord i Tolga kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 737 737 Nøklevann skole. Nøklevann skole er en barneskole på Bøler i bydel Østensjø i Oslo. Skolen ligger ved inngangen til Østmarka, og har fått navn etter Nøklevann, et vann i nærheten. Nøklevann skole har omtrent 285 elever fordelt på 13 klasser, og ble bygget i 1963. Skolen skulle opprinnelig hete Bølerlia skole. Det bli imidlertid fryktet at dette skulle skape forvirring i forhold til andre skoler med Bøler i navnet, og navnebyttet ble vedtatt i Oslo skolestyre i juni 1963. Nøklevann–elevene sognet opprinnelig til Bøler skole som ungdomsskole. Nå er det imidlertid Skullerud skole som har denne rollen. Elevtallet var en periode nede i omtrent 150, mens det på det høyeste var 684 elever ved skolen. På 1980-tallet var skolen truet av nedleggelse på grunn av lave elevtall. 103 Hera. 103 Hera er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. september 1868 av James Craig Watson fra Detroit Observatory i Ann Arbor. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Hera. 104 Klymene. 104 Klymene er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 13. september 1868 av James Craig Watson fra Detroit Observatory i Ann Arbor. Den er oppkalt etter en av kvinneskikkelsene i gresk mytologi med navnet Klymene. 105 Artemis. 105 Artemis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. september 1868 av James Craig Watson fra Detroit Observatory i Ann Arbor. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Artemis. 106 Dione. 106 Dione er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 10. oktober 1868 av James Craig Watson fra Detroit Observatory i Ann Arbor. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Dione. 107 Camilla. 107 Camilla er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 17. november 1868 av Norman Robert Pogson fra Madras Observatory i Madras. Den er oppkalt etter Camilla, en skikkelse fra romersk mytologi. 108 Hecuba. 108 Hecuba er en asteroide i det ytre av hovedbeltet og et medlem av asteroidefamilien Hygiea. Den ble oppdaga den 2. april 1869 av Karl Theodor Robert Luther fra Sternwarte Bilk i Düsseldorf. "Hecuba" er den latinske navneformen for Hekabe, en skikkelse fra gresk mytologi. Fylkesvei 386 (Oppland). Fylkesvei 386 (Fv386) i Oppland går mellom Venabygd og Hovderampa i Ringebu kommune. Veien er 10,0 km lang. Eksterne lenker. 386 386 109 Felicitas. 109 Felicitas er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 9. oktober 1869 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Felicitas. 110 Lydia. 110 Lydia er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Lydia. Den ble oppdaga den 19. april 1870 av Alphonse Louis Nicolas Borrelly fra Observatoire de Marseille i Marseille. Den er oppkalt etter Lydia, et oldtidrike i det nåværende Tyrkia. 111 Ate. 111 Ate er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 14. august 1870 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Ate, som personifiserer ødeleggelse. 112 Iphigenia. 112 Iphigenia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. september 1870 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter Ifigeneia fra gresk mytologi. 113 Amalthea. 113 Amalthea er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 12. mars 1871 av Karl Theodor Robert Luther fra Sternwarte Bilk i Düsseldorf. Den er oppkalt etter nymfen (eller geiten; kildene strides) Amalthea fra gresk mytologi. Den deler navnet med Jupiters måne Amalthea. 114 Kassandra. 114 Kassandra er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 23. juli 1871 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter Kassandra fra gresk mytologi. Klokkefrekvens. Klokkefrekvens er i informasjonsteknologien det antall svingninger, sykluser eller pulser per sekund som en mikroprosessor i en datamaskin opererer med. Hvor raskt en prosessor arbeider, avhenger av klokkefrekvens. Alle datamaskiner inneholder klokker som sender en taktfast strøm ev elektriske pulser for å koordinere samspillet mellom prosessoren, hukommelsen (dataminnet) og andre enheter i systemet. Klokkefrekvensen er farten eller frekvensen til disse pulsene. Den blir uttrykt i megahertz (MHz) eller gigahertz (GHz). En 2,4 Ghz prosessor har en klokkefrekvens på 2400 Mhz. Også Instruksjonen avgjør hastigheten til hvor mange bits som behandles av gangen. Desto høyere klokkefrekvens en prosessor har, jo raskere vil den arbeide, og klokkefrekvens er derfor et slags mål på ytelsesevnen til en datamaskin. 115 Thyra. 115 Thyra er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 6. august 1871 av James Craig Watson fra Detroit Observatory i Ann Arbor. Den er oppkalt etter den danske dronningen Tyra Danebod, gift med kong Gorm den gamle. 116 Sirona. 116 Sirona er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 8. september 1871 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter den keltiske gudinnen Sirona. Skillet. Skillet er per 2008 et kristen alternativ rock/hard rock-band fra Memphis i Tennessee, startet i 1996. Bandet består av John Cooper (vokalist, bassist), Korey Cooper (gitarist, keyboardist, støttevokalist), Seth Morrison (gitarist) og Jen Ledger (trommer/slagverk, støttevokalist). Skillet har laget syv studioalbum, og ble nominert til Grammy for: "Collide" (2003) og "Comatose" (2006). Skillet vant Billboard Top Christian Album award 2011 for albumet 'Awake" (2009). I løpet av de siste 12 årene har Skillet vært innom sjangrene alternativ rock, industrial og hard rock. Ben Kasica forlot Skillet den 14. februar 2011, fordi han ville bruke mer tid på andre interesser. Albumet 'Awake" har blitt populært blant wrestlinginteresserte. Sangene "Hero" og "Monster" kom med på wrestlingspillet "WWE Smackdown Vs Raw 2010". "Hero" er også sangen for WWE Royal Rumble 2010. Tidligere år (1996-1999). Skillet dannet i 1996 med to medlemmer: John Cooper, tidligere vokalist i Tennessee progressive rock band Seraph, og Ken Steorts, tidligere gitarist for Urgent Cry. De to bandene møttes gjennom turné sammen, men de bandene ble oppløst kort tid etter, så John og Ken's pastor oppfordret dem til å danne sitt eget band som et side-prosjekt. Kommer fra forskjellige stiler av rock, besluttet de å navngi eksperimentet Skillet. Senere Trey McClurkin ble med i bandet som permanent trommeslager. Skillet var bare sammen i en måned da de fikk interesse fra store kristne plateselskap Forefront Records. I 1996 ga de ut et selvtitulert debut Skillet. Det ble godt mottatt, og trioen fortsatte å skrive nytt materiale som de turnerte i USA. Ett tema som kommer opp ofte blant fans og bandet selv, er navnet "Skillet". Vokalist og bassist, John Cooper, forklarer at det var en spøk først. Alle medlemmene var allerede i et eget band, og alle bestemte seg for å starte et sideprosjekt. Siden hvert band hadde en annen lyd og stil, ble prosjektet sagt å være som å sette alle disse stilene i en stor stekepanne til å komme opp med noe unikt. Derav bandnavnet "Skillet". Bandnavnet er fortsatt litt av en spøk mellom bandmedlemmene, spesielt Cooper, som hevder å fortsatt ikke like tittelen. Skillet spilte inn sin oppfølging album 1997, med tittelen Hey You, I Love Your Soul, som ble utgitt i april 1998. Deres andre album var en endring i stil fra bandets første utgivelse. Med denne utgivelsen, ville Skillet forlate sin post-grunge tilnærming for et lettere alternativ rock og en stil. John's kone Korey ble vervet kort tid etter å spille keyboard live for å lindre John's live konsert oppgaver. 117 Lomia. 117 Lomia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 12. september 1871 av Alphonse Louis Nicolas Borrelly fra Observatoire de Marseille i Marseille. Opphavet til navnet er uklar, men det kan være en forvaskning av Lamia. 118 Peitho. 118 Peitho er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 15. mars 1872 av Karl Theodor Robert Luther fra Sternwarte Bilk i Düsseldorf. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Peitho. 119 Althaea. 119 Althaea er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 3. april 1872 av James Craig Watson fra Detroit Observatory i Ann Arbor. Den er oppkalt etter Althaia, en skikkelse fra gresk mytologi. 120 Lachesis. 120 Lachesis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 10. april 1872 av Alphonse Louis Nicolas Borrelly fra Observatoire de Marseille i Marseille. Den er oppkalt etter Lakhesis, en av de tre moirene – skjebnegudinnene i gresk mytologi. 121 Hermione. 121 Hermione er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 12. mai 1872 av James Craig Watson fra Detroit Observatory i Ann Arbor. Den er oppkalt etter Hermione fra gresk mytologi. 122 Gerda. 122 Gerda er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 31. juli 1872 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter den norrøne gudinnen Gerd. Budva. Budva (høyre), øyen Sveti Nikola, og nabobyen Becici (venstre) som også tilhører Budva kommune. De eldste, katolske kirkene fra 600- og 700-tallet. Området som inngikk i Venezia fra 1420 til 1797. Budvas "Stari Grad" på postkort fra 1900. Marinaen i Budva, med synlige tegn på den nye rikdommen. Budva er en by og kommune i Montenegro, ved Adriaterhavet mellom Bar og Kotor. Kommunen omfatter Becici og Petrovac i øst, har om lag 16 000 innbyggere og vokser raskt. tettstedet Budva har om lag 11 000 innbyggere. Navnet kan komme fra "Boutoua" – en gresk seiler som skal ha oppdaget øya hvor gamlebyen i dag ligger. Budva ligger ved en relativt bratt fjell- og klippekyst, og ligger langs en 16 km lang strand. Byen er Montenegros kanskje fremste turistsenter, som naturlig midtpunkt i regionen "Budvanska rivijera". her er en rekke sandstrender og to befestede middelalderbyer som danner basis for sterk utbygging av nisje- og pakketurisme. Ved sørenden av stranden går en odde (antakelig en tidligere øy) ut i havet hvor gamlebyen – Stari Grad – ligger med befestede venetianske murer fra senmiddelalderen, tre kirker fra 600- og 700-tallet, og et citadell fra 1835. Byen er svært malerisk og vakker, og har sterkt økende turisme. Historie. Budva ble etter legenden grunnlagt på 400-tallet f.Kr av enden den fønikiske prinsen kadmos, eller av greske kolonister, og gikk i Romertiden under navnet Illyria. grensen mellom de øst- og vestromerske rikene gikk her etter delingen i 395. I middelalderen ble byen styrt av lokale eller serbiske fyrster. Fra 1420 til 1797 var byen en del av sjøimperiet til Venezia. Venetiansk språk holdt seg her til innpå 1800-tallet. Fra 1814 til 1918 var Budva under Østerrike-Ungarn. Deretter ble det en del av den nye staten Jugoslavia etter Versaillesfreden, men var okkupert av Italia fra 1941 og deretter direkte av Tyskland til 1944, da serbiske tropper frigjorde byen. Byen er med sine 2 500 år den eldste ved Adriaterhavet, og eldst i Montenegro. Turisme og samfunnsliv. Budva har sykehus og en rekke hoteller. Om lag 45% av befolkningen er montenegrinere og 40% serbere. Det er også en stadig økende russisk befolkning som slår seg ned her i nybygde villaer og egne boligstrøk – høsten 2007 ble 100 russiske barn skrevet inn ved skolene i Budva. Utenfor stranden ligger øya Sveti Nikola med kirken av samme navn. Øya er privat, den var i lokalt eie før Andre verdenskrig, og etter kommunismens fall i Jugoslavia tilfalt øya igjen den lokale familien som eide den før krigen. Joe Budden. Joseph Anthony Budden (født 31. August, 1980) er en amerikansk rapper, født i Spanish Harlem, New York. Musikkkarriere. Hans første solo-album var selvoppkalt og het «Joe Budden» (2003). Albumet inneholdt sommerhiten "Pump it up". Joe hadde bearbeidet hans andre album med tittelen «The Growth» siden 2004, men det har lidd tallrike utsettelser. Fra og med 21. desember 2007 har Joe Budden offisielt undertegnet en kontrakt for en platekontrakt på Amalgam Digital. Krangel med Jay-Z. På remixen av "Pump it up" skal Joe ha disset Jay-Z med å si ting som "ingen kjøper albumene dine unntatt deg" og "kanskje det er på tide å studere din underdel", men begge nekter noen krangel. Norgesbesøk. Den 1. juni 2008 spilte Joe Budden på Holmliafestivalen i Oslo. Mange ungdommer fra Holmlia og omegn kom for å se den talentfulle rapperen på vær-stolt prosjektet, sammen med flere artister som Surferosa, Elisabeth Carew, Sichelle og Gatas Parlament. Joe var veldig glad for å være der, og tok publikum med storm. Adapter. En adapter for forskjellige lands støpsler En adapter (av latin "adaptare" (tilpasse), er en overgang fra et format til et annet, mest brukt om gjenstander som er spesielt laget med dette for øye. Adapteren skal i tillegg til å fungere som feste, også overføre de funksjoner som startes i et av de andre stykkene. Eksempelvis vil en fotoobjektivadapter vanligvis kunne overføre blender- og lukketidsfunksjoner mellom objektiv og kamerahus av forskjellig fabrikat i tillegg til å kunne koble innfesting fra et system til det neste. Adaptere er også vanlige som overganger mellom forskjellige tilkoplinger innen elektronikk og datatilbehør, der pluggformatene i perioder har vært ustandardiserte. B65 Project. B65 Project (Warship No.796) var en japansk slagkrysser som var planlagt bygget under andre verdenskrig. Skipet skulle ha 14 tommes kanoner og maksfart på 34 knop. Prosjektet ble kansellert i 1941. Rettspsykologi. Rettspsykologi er et fagområde som ligger i skjæringspunktet mellom Psykologi og rettssystemet. Fagområdet tilhører vitenskapen anvendt psykologi med innsamling, undersøkelse og presentasjon av psykologiske bevis. Rettspsykologi omfatter lovanvendelse for å kunne foreta juridiske vurderinger og samhandle adekvat med dommere, advokater og annet rettspersonale. Et viktig aspekt i rettspsykologi er evnen til å vitne i retten, og å omformulere psykologiske funn til et juridisk språk i rettslokalet for å gjøre informasjonen forståelig for rettspersonalet. Historikk. J. McKeen Cattell ledet et av de første forskningsprosjekter innen rettspsykologi. Cattell undersøkte vitnemål. Han stilte i 1895 en serie med spørsmål til studenter ved Universitetet i Columbia. Undersøkelsen viste at vitnemål kan være svært motstridende. Cattell's resultater initierte en serie med undersøkelser omkring påliteligheten i vitneutsagn. Alfred Binet gjentok Cattell’s forsøk og undersøkte også resultater fra andre eksperimenter på dette fagområdet. Hans arbeid innen intelligenstesting fikk også betydning for forståelsen av rettspsykologi. William Stern studerte også pålitelighet av vitneutsagn. Han fant at vitneutsagn kan være svært upålitelige og at følelser spiller en stor rolle for hukommelsen. Exorcisten. "Exorcisten" (originaltittel: "The Exorcist") er en prisbelønnet amerikansk skrekkfilm fra 1973 regissert av William Friedkin. Hovedrollene spilles av Ellen Burstyn, Linda Blair, Max von Sydow, Lee J. Cobb og Jason Miller. Filmen er basert på William Peter Blattys roman "The Exorcist", fra 1971. Han var også involvert på manussiden. "Exorcisten" ble en omstridt film og ble opphav til en rekke debatter rundt temaet, så vel som de filmatiske effektene og språkbruken. Enkelte av de sterkeste scenene skal har ført til mengdevis av besvimelser der den ble vist. Filmen skal ha trukket til seg en rekke anmeldelser, rettssaker og andre reaksjoner fra bestyrtede borgere. Den fikk problemer med filmsensuren i Norge, men ble etter en lengre granskning godkjent sommeren 1974, uklippet. Regissøren skal ha satt som krav den ikke skulle klippes. Den fikk begrenset visning i Norge den første tiden. Handling. Chris MacNeil (Ellen Burstyn) er en skuespillerinne med en hektisk hverdag som bor Georgetown (Washington, DC). Etterhvert legger hun merke til dramatiske endringer i oppførselen til sin 12-årige datter Regan (Linda Blair). Hun oppfører seg mer og mer merkelig, og hennes bizarre påfunn fører til at moren i fortvilelse tilkaller lege. Etter nøye fysiske undersøkelser, uten at legene finner noe, blir hun henvist til psykolog. I mellotiden blir hennes tilstand mer og mer ekstrem og en rekke merkelige og uhyggelige fenomener oppstår i huset. Etter å ha blitt oppgitt av legestanden ber en av legene henne om å oppsøke en katolsk prest som har erfaring med eksorsisme. Hun konsulterer derfor Damien Karras (Jason Miller) som både er prest og psykolog. Etter mye overtalelse går Daminen med på å se til henne, og etter å ha blitt vitne til flere overnaturlige hendelser blir han overbevist at Regan er besatt. Han får etterhvert hjelp av den aldrende katolske presten og arkeologen Merrin (Max von Sydow), som har erfaring med eksorsisme fra sin tid i Afrika. Om filmen. "Exorcisten" er en av de aller mest kjente og omdiskuterte skrekkfilmer noensinne. Den fikk blandede kritikker av filmanmelderne da den først kom ut, men har i ettertid fått langt bedre omtale. Den har oppnådd hele 87% på Rotten Tomatoes. Filmen ble en stor publikumssuksess og spilte inn over $400 millioner på verdensbasis da den gikk på kino. Den er (per 2009) på niendeplass over de mest innbringende filmene i USA noensinne, og den nest mest innbringende skrekkfilmen (bare slått av "Haisommer"). Tallene er inflasjonsjustert. Reaksjoner. "Exorcisten" ble en omstridt film og ble opphav til en rekke debatter rundt temaet djevelutdrivelse, så vel som de filmatiske effektene og språkbruken. Enkelte av de sterkeste scenene skal har ført til mengdevis av besvimelser der den ble vist. Filmen skal ha trukket til seg en rekke anmeldelser, rettssaker og andre reaksjoner fra bestyrtede borgere. Frank Matre, som den gang var ungdomspastor i pinsekirken Salem, gikk sommeren 1974 ut å advarte folk mot å se filmen. Matre begrunnet sitt standpunkt med at man ikke burde spøke med Satan og mente filmen ville utløse organisert Satan-dyrkelse i Norge. «"Hvis Exorcist settes opp i Oslo, vil vi stå utenfor kinolokalet og dele ut opplysninger om telefonkontakter dit folk han henvende seg etter forestillingen og få åndelig veiledning og førstehjelp"», uttalte Matre i et VG-intervju. Matre valgte å gå ut med advarslene etter at hans pinsemenighet hadde fått flere alarmerende meldinger fra søstermenigheter i Sverige, USA og England, der filmen allerede hadde blitt vist. Innspilling. Opptakene skulle opprinnelig ta 105 dager, men det gikk 500 dager. Da hadde filmteamet opplevd en usannsynlig mengde uforklarlige hendelser. Død, sykdom, branner og andre ulykker ble nesten daglig kost. Brannen kom først. Et stort hus, nøyaktig kopi av det egentlige Georgetown-huset, tok plutselig fyr halv tre om natten. Ingen var i nærheten bortsett fra en nattevakt. Det tok seks uker å bygge det opp igjen. Den første innspillingsdagen døde Max von Sydows bror. Forsinkelsen tok en uke, von Sydow måtte til Sverige i begravelse. Noen dager senere døde bestefaren til Linda Blair, jenta som spiller hovedrollen. En av snekkerne kuttet av seg tommelen. Den irske skuespilleren Jack MacGtowan spiller en filmregissør som blir myrdet av den djevlebesatte jenta. Han falt død om en uke etter opptakene. En del opptak ble gjort i Irak. En statue av djevelen, tre meter høy, ble sendt i en fem meter høy kasse. Den havnet i Hongkong istedet for Bagdad. I studio begynte plutselig sprinkleranlegget å øse vann utover alle kulisser. Også på selve filmen skjedde det merkelige ting. Dobbelteksponeringer lagde merkelige figurer i fjeset på Linda Blair. Regissøren fortalte under et intervju i 1973 at: «"Jeg måtte ta svært mange scener om igjen. Da vi holdt på med "Brennpunkt New York" tok vi 15—20 scener hver dag. Nå greide vi to eller tre"». Boka. Filmen er basert på William Blattys "The Exorcist" fra 1971. Forfatteren hevder at den er basert på en sann historie fra 1949 der en 12 år gammel gutt skal ha blitt besatt av onde makter i Maryland. Blatty skal ha hørt om historien da han var student ved Georgetown University i 1950. Priser. Filmen ble i 1974 nominert til 10 Oscar-statuetter og vant to (Beste lyd og beste manus basert på annet medium). Samme år vant den fire Golden Globes i kategoriene Beste film, beste regi (Friedkin), beste manus (Blatty) og beste kvinnelige birolle (Blair). Den vant i 1975 fire Saturn Awards. 2000 versjonen. I 2000 kom en versjon av filmen som inneholdt noen scener fra innspillingen som ikke ble vist i den originale versjonen, blant annet den omtalte "spider walk"-scenen. Begynnelsen er også noe annerledes i denne versjonen, samt av det gis en forklaring på hvorfor Regan ble besatt. Denne versjonen hadde tittelen "The Exorcist: The Version You Haven't Seen Yet". William Peter Blatty og regissør William Friedkin truet like etter nyutgivelsen å gå til sak mot filmselskapet Warner Bros. Striden dreide seg om fordelingen av inntektene fra nyutgivelsen. Partene inngikk forlik i 2003. I Norge. "Exorcisten" fikk sensurproblemer i Norge og ble ikke satt opp på norske kinoer før 1978. Den fikk terningkast tre av "VGs" anmelder og ble beskrevet som en vellaget «sensasjonsfilm» hvor sjokkpartiene er utvendig fremstilt i «skrekkfilm-stil». Fylkesvei 702 (Hedmark). Fylkesvei 702 (Fv702) i Hedmark går mellom Bruvoll og Eide i Folldal kommune. Veien er 7,2 km lang. Eksterne lenker. 702 702 Ørkenkommandos. Ørkenkommandos var kallenavnet på en gruppe britiske fallskjermsoldater under den andre verdenskrigen. Høsten 1942, før slaget ved El Alamein levde disse soldatene dypt inne i Sahara, langt bak tyskernes linjer. Soldatene levde nesten som omstreifende beduiner i britiske uniformer. Disse soldatene hadde lært seg å overleve i ørkenen, ofte på mindre enn 2,5 dl. vann hver dag. De hadde også lært seg hvordan de best mulig kunne forsvinne som en luftspeiling hver gang de ble forfulgt av sine fiender. Hvis de måtte kunne de også vandre over flere hundre kilometer fra og til sine baser uten større problemer. Måtene de skapte kaos og død blant tyskerne på var mange. Men det var mest vanlig at de snek seg inn på sterk bevoktede områder og sprenge utstyr og drepe personale. Når de for eksempel skulle sprenge noen fiendtlige fly, så enten snek de seg inn på flyplassene eller de kledde seg i tyske uniformer og kjørte forbi kontrollpostene i lastebiler med tyske kjennetegn. Innen utgangen av 1942 hadde de utrette store skader både på aksestyrkenes forsyninger og moral. Erwin Rommel som ledet mange av styrkene i ørkenen mente at ingen britisk enhet av samme størrelse hadde påført aksemaktene like store skader som det ørkenkommandos gjorde. Andrej Vlasov. Andrej Andrejevitsj Vlasov (russisk Андрей Андреевич Власов, født, død 2. august 1946) var generalløytnant i den sovjetiske hæren men ble tatt til fange av tyskerne ved Leningrad i 1942. Etter det ble han overtalt til å kjempe for nazistene mot den den røde arme. Det gjorde han som leder av Den russiske frigjøringsarméen. Vlasov ble ofte beskrevet som karismatisk og intelligent. Han innså ganske tidlig at det å kjempe for tyskerne var å kjempe for en tapt sak. Derfor håpet han på at nederlaget til Tyskland ville føre til at USA og Storbritannia ville se på Sovjetunionen med økende mistenksomhet, og at de derfor ville trenge en anti-kommunistisk hær som var villig til å kjempe mot Sovjet. Det Vlasov ikke visste var at han overhodet ikke hadde noen mulighet til å komme seg til noen av de allierte landene for å kjempe for dem. På Jalta-konferansen hadde både Storbritannia og USA gått med på at alle sovjetiske krigsfanger og desertører som hadde kommet seg over til de allierte skulle returneres tilbake til den sovjetiske staten selv om desertørene og krigsfangene ikke ville det selv. Etter krigen ble derfor de russiske soldatene, Vlassov og hans generaler folkerettsstridig utlevert av amerikanerne til Sovjetunionen, hvor Vlassov og ni generaler ble henrettet 1. august 1946. De øvrige russiske soldatene ble sendt i slaveleire i Sibir. Deres videre skjebne er ikke kjent. I kontrast ga Liechtenstein asyl til rundt fem hundre soldater fra Den russiske frigjøringsarméen som siden fikk opphold i Argentina. Fylkesvei 705 (Hedmark). Fylkesvei 705 (Fv705) i Hedmark går mellom Kroktjønnbekk og Dalholen i Folldal kommune. Veien er 4,1 km lang. Eksterne lenker. 705 705 Fylkesvei 704 (Hedmark). Fylkesvei 704 (Fv704) i Hedmark går mellom Hyttebekk bru og Krokhaug i Folldal kommune. Veien er 4,6 km lang. Eksterne lenker. 704 704 Kullgruvedrift. Kullgruvedrift er utvinning eller fjerning av kull fra jorden ved gruvedrift. Når kull brukes til drivstoff ved elektrisitetsproduksjon, kalles det steaming eller termisk kull. Kull som brukes til å fremstille koks for stålproduksjon kalles coking eller metallurgisk kull. Historikk. Den eldste dypgruven som har vært i kontinuerlig drift i Storbritannia, og antagelig i verden, er Tower Colliery i nordlige del av South Wales Valleys i South Wales coalfield. Dette kullbruddet ble startet i 1805 og ved slutten av 1900-tallet ble det kjøpt av gruvearbeiderne for å unngå stengning. Tower Colliery ble endelig stengt den 25. januar 2008. Første kullgruvedrift i USA begynte i 1748 i Midlothian, Virginia, nær Richmond. Fra 1880-tallet ble maskiner anvendt til å skjære ut kullet (før det ble kull driftet for hand med hakke og spade.) Fra 1912 var dagbrudd en driftsmetode med dampdrevne bulldosere. Easterhouse. Easterhouse er en forstad til Glasgow i Skottland som ble bygget opp i tiden etter andre verdenskrig. Forstaden ligger på et høydedrag øst for Glasgow mellom elvene Kelvin og Clyde. Folketallet var i 2001 26 495. Frem til 1950-tallet bestod området for det meste av landbruksområder, men det var også en liten landsby. Etter andre verdenskrig ble det gjennomført en omfattende boligbygging for å avlaste de overfylte boligområdene i sentrum av Glasgow. Folketallet var på begynnelsen av 1960-tallet på sitt høyeste med 56 000. Området fikk etter hvert store sosiale problemer på grunn av at det manglet grunnleggende tilbud for beboerne som butikker og idrettsanlegg, det var også dårlig transporttilbud. Fra 1980-tallet har området i stor grad blitt renovert og har fått de tilbudene det tidligere manglet. Fylkesvei 663 (Hedmark). Fylkesvei 663 (Fv663) i Hedmark går mellom Nymoen og Hornset i Rendalen kommune. Veien er 1,0 km lang. Eksterne lenker. 663 663 Unit Five. Unit Five er en norsk popgruppe fra Hammerfest. Gruppen ble startet i 1970 under navnet «Tass», og endret i 1975 navn til «Unit Four», og senere Unit Five da vokalist og låtskriver Tore Hansen vendte tilbake til bandet. I perioden 1978 til 1982 ga de ut fem musikkalbum, og ble kjent for låter som «Nordlending», «På hver sin kant av landet» og «Ængel med skit på vingan». Bandet solgte over 250 000 album. Bandet ble oppløst i 1982, men ble gjenforent i 2001, og har siden gitt ut to album. Eksterne lenker. __NOTOC__ Fylkesvei 667 (Hedmark). Fylkesvei 667 (Fv667) i Hedmark går mellom Bygdebrua og Myrberget i Rendalen kommune. Veien er 4,1 km lang. Eksterne lenker. 667 667 Osiotr. Osiotr (russisk: Осётр) er ei elv i Tula og Moskva oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Oka. Elva er 228 km lang, med et nedslagsfelt på 3480 km². Osiotr fryser til i november og er frosset over til første halvdel av april. Byen Zarajsk ligger ved Osiotr. Geosynkron bane. Geosynkron bane er et begrep som brukes om satellitter. Satellitter i geosynkron bane, bruker nøyaktig ett døgn på en rotasjon rundt jorden. Raketten skytes opp «med sola», slik at den i en høyde utenfor jordatmosfæren har en hastighet som tilsvarer jordens rotasjonshastighet. De beveger seg i samme retning som et punkt på jorden og er derfor synkrone. De trenger derimot ikke å ha en sirkulær bane, men kan gå i en elliptisk bane og står derfor ikke nødvendigvis stille sett fra jordoverflaten. Sirkelbanene kalles geostasjonære. I praksis blir både satellitter og romsøppel påvirket av andre faktorer, og vil ha tendens til at banen med årene blir mindre stabil. Viktige satellitter blir derfor utstyrt med justeringsmuligheter i form av reservebrennstoff til små dyser som kan skyve dem tilbake til gitt posisjon i et planlagt omløp. Geostasjonære satellitter er blant annet viktige for moderne navigasjon med GPS-systemet og for telekommunikasjon over hele jorden. Stenersenmuseet. Stenersenmuseet er et norsk kunstmuseum i Oslo. I forbindelse med etableringen av Bjørvika som kulturbydel er det lagt fram planer for flytting av museet til nye lokaler i nærheten av operaen. 28. mai 2008 ble det klart at Stenersenmuseet og Munch-museet skal samlokaliseres i Bjørvika Jauza. Jauza (russisk: Яуза) er ei elv i Moskva oblast og byen Moskva i Russland. Den er ei venstre sideelv til elva Moskva. Elva er 48 km lang, med et nedslagsfelt på 452 km². Ved munningen er middelvannføringen på 9,4 m³/s. Den begynner i Losinyj Ostrov nasjonalpark nordøst for Moskva, renner gjennom byen Mytisjtsji. Den passerer Moskvas bygrense og munner ut i elva Moskva midt i byen, rundt 2 km øst for Kreml. Over munningen av Jauza ligger "Malyj Ustinskij"-broen. Fylkesvei 720 (Hedmark). Fylkesvei 720 (Fv720) i Hedmark går mellom Åseng og Telneset i Tynset kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 720 720 Salad Fingers. "Salad Fingers" er en serie surrealistiske flash-tegnefilmer laget av David Firth. Serien har vært populær siden 2005, og består nå av ni episoder. Beskrivelse. Salad Fingers er en grønn, menneskelignende skapning med karakteristiske, lange fingre han bruker til å ta på forskjellige objekter med, for eksempel rustne skjeer. Dette gir ham en tilfredsstillende følelse. Salad Fingers bor i en postapokalyptisk, nesten ubebodd verden i et lite hus plassert på en øde slette. Serien er preget av at han snakker med seg selv. Alt han sier, dukker opp på skjermen som vibrerende tekst, noe som karakteriserer tegnefilmene. Fylkesvei 730 (Hedmark). Fylkesvei 730 (Fv730) i Hedmark går mellom Storkvennan og Vingelen i Tolga kommune. Veien er 5,1 km lang. Eksterne lenker. 730 730 Recount. "Recount" er en amerikansk spillefilm fra 2008. Den ble laget for TV-selskapet HBO, og ble dermed ikke vist på kino. "Recount" handler om det amerikanske presidentvalget i 2000, fra valgdagen til amerikansk høyesterett avgjorde at man skulle avslutte all omtelling av stemmene i Florida. Den er skrevet av Danny Strong og regissert av Jay Roach. I hovedrollene spiller Kevin Spacey, Tom Wilkinson, Denis Leary, Laura Dern og John Hurt. Filmen hadde amerikansk premiere 25. mai 2008. Ron Klain. Ronald A. (Ron) Klain er en amerikansk advokat og politiker. Han vokste opp i Indianapolis og har universitetsutdannelse fra Georgetown University og Harvard Law School. Han var stabssjef for USAs tidligere visepresident Al Gore fra 1995 til 1999. I 2000 ledet han Gores advokatlag i Florida etter usikkerheten om hvem som hadde vunnet staten i det amerikanske presidentvalget i 2000. Under valget i 2004 jobbet han for presidentkandidatene Wesley Clark og John Kerry. I november 2008 ble han utnevnt til påtroppende visepresident Joe Bidens stabssjef. I spillefilmen "Recount" fra 2008 blir Ron Klain spilt av Kevin Spacey. Independent Truck Company. Independent Truck Company er et av verdens største selskaper innen produksjon av trucks (aksler) for skateboard. Selskapet ble grunnlagt 1978 av Fausto Vitello og sammenslutningen NHS. Independent Truck Company holder til i Santa Cruz i California i USA. Historie. Independent ble grunnlagt av Fausto Vitello (som også grunnla det kjente skateboardmagasinet Thrasher) og gruppen NHS, som også eier verdens ledende fabrikant av skateboardhjul, Ricta. Den første modellen Independent produserte ble kalt "Stage 1". Denne første modellen ble satt i produksjon i Newark i California 23. mai 1978. I følge designeren, Rick Blackhart, ble nettopp mangelen på kvalitativt gode trucks grunnlaget for utviklinga av den nye trucks-modellen. «"One broke, and one didn’t turn"» uttalte Blackhart, og viste da til henholdsvis Bennett Truks og Tracker Trucks, de eneste eksisterende trucksfabrikantene på det tidspunktet Independent ble grunnlagt. Independent har i dag en over 30 år lang historie som fabrikant av trucks for skateboard, og er markedsledende innen denne bransjen i hele verden. Produksjonen av trucks har vært en suksess for Independent, noe som har gjort at selskapet også senere har lansert produkter som klær og annet utstyr for skatere. Den nyeste trucks-modellen ble lansert i 2008 og er kalt "Stage X" (eller "Stage 10"). Den nest nyeste modellen er "Stage 9" som ble lansert i mars 2003 og designet på nytt og relansert i september 2006, 10 % lettere enn versjonen fra 2003. Independent eies og distribueres av NHS Distribution, en sammenslutning mellom flere selskaper innen skatebransjen. I 2003 feiret Independent sitt 25-årsjubileum og lanserte med det boka "Built to Grind: 25 Years of Hardcore Skateboarding". Independents opprinnelige slagord var «THEY’RE #*X^!!! HOT!», men dette ble senere endret til «Built to Grind», som også ble navnet til boka som markerte selskapets 25-årsjubileum. Firth of Tay. Kart over Firth of Tay og områdene rundt. Fil:Mugdrum.jpg|right|thumb|300px|Øya Mugdrum sett fra Newburgh. Firth of Tay (skotsk-gælisk "Linne Tatha") er en fjord (skotsk "firth") i Skottland mellom områdene Fife, Perth and Kinross, byen Dundee og området Angus inn til Skottlands største elv i henhold til vannstrøm, elven Tay, derav navnet Firth of Tay, bokstavelig «elven Tays fjord». To broer krysser fjorden, Tay vegbro og Tay jernbanebro. Firth of Tay og elven Eden Estuary ble den 28. juli 2000 utpekt som et «Ramsarsted» i henhold til Ramsar-konvensjonen, en internasjonal avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker. Fjorden har en betydelig øy, den myrlendte Mugdrum Island. Et område i Antarktis, som ble oppdaget i 1892–1893 av kaptein Thomas Robertson fra en hvalekspedisjon utgått fra Dundee, ble navngitt Firth of Tay. Robertson navnga også øya Dundee Island til ære for den skotske fjordens viktigste by. Let's make love. "Let's make love" er en amerikansk musikalkomedie fra 1960 regissert av George Cukor og produsert av The Company of Artists for 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Marilyn Monroe, Yves Montand og Tony Randall. Komikeren Milton Berle, danseren Gene Kelly og sangeren Bing Crosby dukker også opp i mindre roller som seg selv. Filmen handler om en milliardær som utgir seg for å være en fattig, strevende skuespiller etter at han forelsker seg i en skuespillerinne som ikke liker rike menn. Hun mener at de tror at de kan få alt de vil ha, bare ved å vifte med lommeboken. Manus er skrevet av Norman Krasna, Hal Kanter og Arthur Miller. Filmen er filmet i CinemaScope. Filmen ble ingen suksess, hverken blant kritikerne eller kommersielt. Handling. Milliardæren Jean-Marc Clement, kjent for sin velfylte lommebok og store appetit på vakre kvinner, finner ut at han skal parodieres i en musikal som skal settes opp på et lite revyteater. Etter å ha diskutert med sine rådgivere bestemmer han seg for å oppsøke teateret for å finne ut hvordan han kommer til å bli fremstilt. Der møter han Amanda Dell som skal spille den kvinnelige hovedrollen i musikalen og han blir ganske betatt av henne. Alle på teateret bemerker at han er veldig lik Jean-Marc Clement, og antar at han er der for å prøvespille for den rollen. For å bli bedre kjent med Amanda tar han rollen som seg selv, men kaller seg «Alexander Dumas». Han finner raskt ut at Amanda har et svært negativt bilde av han selv, og rike menn generelt, som tror at de kan få alt de vil ha bare ved å vifte med lommeboken. Derfor fremstiller han seg som en fattig, strevende skuespiller. Til tross for at de to kommer godt overens er Amanda mer interessert i Tony Danton, som skal spille den mannlige hovedrollen i musikalen. Jean-Marc aner en sjanse til å bli lagt merke til da nye vitser etterlyses til musikalen. Han får en av sine ansatte til å kjøpe en vits fra den kjente vitseskibenten Charlie Lamont. Planen blir alt annet enn vellykket: Da han skal fremføre vitsen for de andre sitter Charlie i publikum for å vurdere det nye materialet, og Jean-Marc blir beskyldt for å ha stjålet vitsen fra en av Charlies kunder. Han prøver å forsvare seg med at han hadde kjøpt vitsen billig fra en fremmed. Til hans store overraskelse hevder Amanda at hun var vitne til det. En dag får sjefen i teateret beskjed om at de må betale ett års leie på forskudd. Ettersom de ikke har penger til det, regner alle med at musikalen må legges ned. En av Jean-Marcs ansatte, Alexander Coffman, finner ut at Clement Enterprises faktisk eier teateret og de to legger en plan. En annen av Jean-Marcs ansatte, George Welch, utgir seg for å være en investor som ønsker å finansiere hele musikalen. Jean-Marc på sin side bestemmer seg for å prøve å få en større rolle, slik at han kan få spille mot Amanda. Han leier inn komikeren Milton Berle, danseren Gene Kelly og sangeren Bing Crosby som skal lære han å være morsom, danse og synge. Ved hjelp av George får han overta Tonys rolle i det ene sangnummeret med Amanda, som ender med at de to kysser. Den tørrlagte alkoholikeren Tony er redd for å miste jobben og begynner dermed å drikke igjen. Amanda blir bekymret for han, og går derfor med på å bli med Jean-Marc på et stevnemøte. Hun håper å kunne gi Tony muligheten til å overbevise George om at han er riktig mann for rollen. På stevnemøtet forteller Jean-Marc endelig til Amanda at han er forelsket i henne. Han avslører også sin sanne identitet og frir til henne. Hun tror ikke på han og mener at han har levd seg for mye inn i rollen han skal spille. For å overbevise henne om at han faktisk er Jean-Marc Clement og ikke «Alexander Dumas», tar han henne med seg på kontoret sitt. Hun innser at det er sant da han setter seg på kontoret og begynner å jobbe. Amanda blir rasende over å ha blitt løyet til og styrter ut i heisen, men Jean-Marc styrer heisen opp igjen. Da hun ser han igjen innser hun imidlertid at hun er forelsket i han, og de to begynner å synge «Let's Make Love», en av sangene fra musikalen. Bakgrunn og produksjon. Under produksjonen ble filmtittelen "Billionaire" vurdert, før valget til slutt falt på "Let's make love". Yul Brynner var opprinnelig tiltenkt den mannlige hovedrollen, men da han ikke hadde mulighet til å spille i filmen gikk rollen i stedet til Gregory Peck. Marilyn Monroe gikk motvillig med på å spille i filmen fordi hun skyldte 20th Century Fox en film. Hennes daværende ektemann, Arthur Miller, omskrev manus for å sette større fokus på henne. Dette førte imidlertid til at Peck trakk seg fra prosjektet. Han mente det nye manuset var «omtrent like morsomt som å dytte bestemor ned trappene i rullestol». Etter at Cary Grant, Charlton Heston og Rock Hudson hadde takket nei til rollen, gikk den til slutt til Yves Montand. Monroe og Miller ble gode venner med Montand og hans kone, skuespillerinnen Simone Signoret. Da Miller måtte på forretningsreise og Signoret returnerte til Europa for å spille inn en film, innledet Monroe og Montand, ifølge ryktene, et kortvarig forhold som tok slutt da innspillingen var fullført. I selvbiografien sin, "Nostalgia Isn't What It Used To Be", kritiserte Signoret pressen for å ha blåst opp hendelsen. Hun påpekte også at bare de fire som var involvert visste hva som egentlig hadde skjedd. Monroes halvsøster Berniece Baker Miracle hevdet at det angivelige forholdet bare var et publisitetsstunt for å fremme interessen for filmen. Sangen «My Heart Belongs to Daddy» ble opprinnelig skrevet av Cole Porter til Broadway-musikalen "Leave It to Me!" fra 1938. Mottakelse. Filmen ble ingen suksess, hverken blant kritikerne eller kommersielt. Monroe selv hatet rollen sin, som hun mente var den verste hun noen gang hadde spilt. Filmkritikeren Bosley Crowther i "The New York Times" mente at Monroe manglet sin gamle dynamikk grunnet det klisjéfylte manuset. "Variety" derimot, var nesten fra seg av begeistring overfor filmen. Monroes innsats ble hyllet som «en ren nytelse», mens hennes første sangnummer i filmen - «My Heart Belongs to Daddy» - ble beskrevet som «en av de beste stjerneintroene som noen gang er festet til film». Også Montand fikk pluss i margen for sin rolletolkning, som ble beskrevet som hjertelig og humørfylt. Absolutt flertall. Abosolutt flertall er en variant av kvalifisert flertall der en forutsetter at et flertall av "alle de stemmeberettigede" i en sak avgir sammenfallende stemmer ved en avstemning. Absolutt flertall skiller seg fra prinsippene alminnelig flertall (flertall av de avgitte stemmer) og simpelt flertall (forslaget med flest stemmer vinner). Krav om absolutt flertall er relativt uvanlig, men kan forekomme i forsamlinger når det er snakk om vedtektsendringer. Krav om absolutt flertall vil eksempelvis kunne hindre at det foretas kupp i en forsamling der et stort antall representanter er midlertidig fraværende. Absolutt flertall kan være en moderat og nyttig form for kvalifisert flertall i forsamlinger der alle stemmeberettigede møter eller bør møte. En av ulempene ved krav om "absolutt flertall" ved folkeavstemninger er at ikke avgitte stemmer i praksis tilfaller mindretallet. Samtidig kan abolutt flertall også vurderes som et mindre strengt krav til kvalifisert flertall enn f. eks krav om 2/3 eller 3/4 flertall. Alminnelig flertall. Flertall (mer enn 50%) av de avgitte stemmer i en votering. I demokratiske forsamlinger avgjøres de aller fleste saker ved alminnelig flertall. Noen saker krever imidlertid kvalifisert flertall. I noen forsamlinger (eksempelvis Stortinget) kreves dog at minst halvparten av de stemmeberettigede må være til stede og delta i voteringen. En må i slike tilfeller altså ha både flertall av de avgitte stemmer, og et flertall av de stemmeberettigede (eksempelvis over halvparten av stortingsrepresentantene) må delta i voteringen. Vømmøltoppen. "Vømmøltoppen" er et samlealbum utgitt av Vømmøl Spellmannslag, dette var gruppas første utgivelse på CD. Albumet ble gitt ut i 1989. På denne utgivelsen gikk mange av sangene igjen fra det siste albumet "Vømmølmusikken". Den eneste sangen som ikke er med er konsertopptaket av sangen «Johan Møkkerbakken» som opprinnelig ble tatt opp av Øystein Sunde under en konsert på Bikuben i Oslo der Vømmøl fremførte noen sanger. Rent flertall. Uttrykket rent flertall skriver seg fra 1961. Arbeiderpartiet hadde hatt flertallet av stortingsrepresentantene siden 1945, men ved stortingsvalget i 1961 mistet partiet dette flertallet, da SV kom inn med to stortingsrepresentanter. Ettersom SV sto til venstre for Arbeiderpartiet var det imidlertid ikke flertall for noen ny regjering, da opposisjonen besto av partier som sto til høyre for Arbeiderpartiet. Venstre, KrF, Senterpartiet og Høyre. (Dette var før etableringen av Fremskrittspartiet.) Etter dette ble det vanlig å si at Arbeiderpartiet hadde mistet sitt rene flertall, men fått et urent flertall bestående av SV og Arbeiderpartiet til sammen. Uttrykket «rent flertall» er derfor nettopp egnet til å presisere en situasjon der noen har flertall alene – og ikke sammen med andre. «Rent flertall» beskriver en situasjon der et parti eller en gruppe alene har flertall i en forsamling, og ikke er avhengig av å alliere seg med andre. I mediene er det blitt vanlig å bruke begrepet på en feilaktig og meningsløs måte. Formuleringer av typen «... har rent flertall sammen med...» gir ingen mening. I slike tilfeller er det mer korrekt å si «... har flertall sammen med...». Telefonsentralmontørene. «Telefonsentralmontørene» er en singleplate som ble utgitt av plateselskapet MAI. Bandene Vømmøl Spellmannslag og Folk flest var de eneste som medvirket. Plata var lagd mot en stor sak i 1970-åra. I dag er denne plata meget sjelden. Primeira Liga. Primeira Liga er den portugisiske toppserien i fotball. Ligaen består av 16 lag, men bare fem klubber har vunnet ligaen siden den ble dannet i 1934. Belenenses og Boavista har vunnet ligaen én gang hver, mens "de tre store", Benfica, Sporting Lisboa og FC Porto har til sammen vunnet 75 titler. Lunte. En lunte kan være en brennbar tråd eller ledning som brukes til å antenne sprengstoff eller pyrotekniske produkter. Lucio Diodati. Lucio Diodati (født 24. oktober 1955) er en italiensk bildekunstner. Han fikk sin utdannelse ved kunstakademiet i L'Aquila i Italia. I 1980 ble hans første bilder vist. Hovedsakelig har Diodati hatt sine utstillinger i USA og Italia. I 2002 var han på Cuba for å få kulturell inspirasjon. Dette resulterte i at han startet å leke med leire og beveget seg inn i skulpturenes verden. Det blir sagt at Diodatis kunst en blanding av kino, teater og maleri, og at han er en vågal eksponent av umoralsk ironi. Han anvender mye kritisk humor i bildene og mye farge. 123 Brunhild. 123 Brunhild er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 31. juli 1872 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter valkyrien Brynhild fra Volsunga saga og Nibelungenlied. 124 Alkeste. 124 Alkeste er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 23. august 1872 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter Alkestis fra gresk mytologi. 125 Liberatrix. 125 Liberatrix er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Liberatrix. Den ble oppdaga den 11. september 1872 av Prosper-Mathieu Henry fra Observatoire de Paris i Paris. Navnet betyr "frigjører" – og er antakelig ment å feire Frankrikes frigjøring fra keiserdømmet, eller fra tysk okkupasjon etter Den fransk-prøyssiske krigen. 126 Velleda. 126 Velleda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 5. november 1872 av Paul-Pierre Henry fra Observatoire de Paris i Paris. Den er oppkalt etter Velada, en seerske som var involvert i batavernes oppstand mot romerene. 127 Johanna. 127 Johanna er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 5. november 1872 av Prosper-Mathieu Henry fra Observatoire de Paris i Paris. Det antas at den «Johanna» asteroiden er oppkalt etter er Jeanne d'Arc. 128 Nemesis. 128 Nemesis er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Nemesis. Den ble oppdaga den 25. november 1872 av James Craig Watson fra Detroit Observatory i Ann Arbor. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Nemesis. 129 Antigone. 129 Antigone er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 5. februar 1873 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter Antigone, datter av Ødipus, fra gresk mytologi. 130 Elektra. 130 Elektra er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 17. februar 1873 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter Elektra, datter av Agamemnon og Klytaimnestra, fra gresk mytologi. 131 Vala. 131 Vala er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 24. mai 1873 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. "Vala" er et annet ord for volve. 132 Aethra. 132 Aethra er en marskrysserasteroide. Det vil si at banen dens i løpet av et kretsløp krysser banen til Mars. Den ble oppdaga den 13. juni 1873 av James Craig Watson fra Detroit Observatory i Ann Arbor. Den er oppkalt etter Aithra, moren til Thesevs i gresk mytologi. 133 Cyrene. 133 Cyrene er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. august 1873 av James Craig Watson fra Detroit Observatory i Ann Arbor. Det er oppkalt etter nymfen Kyrene fra gresk mytologi, som også skal ha gitt navn til byen Kyrene. 134 Sophrosyne. 134 Sophrosyne er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 27. september 1873 av Karl Theodor Robert Luther fra Sternwarte Bilk i Düsseldorf. Ordet "sofrosyne" betyr måtehold, et viktig begrep i Platons filosofi. Chimalhuacán. Chimalhuacans plassering i Edomex (Estado de México) Chimalhuacán er en by og en kommune i delstaten México i Mexico. Navnet kommer fra nahuatl og på norsk kan dette oversettes til «skjoldstedet». Chimalhuacan befinner seg like utenfor Mexicos føderale distrikt nordøst i Edomex. Dette gjør Chimalhuacán til en del av Mexico bys storbyområde, ZMCM. 135 Hertha. 135 Hertha er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Nysa. Den ble oppdaga den 18. februar 1874 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Navnet Hertha er en variant av Nerthus. Asteroiden 601 Nerthus har fått navn etter samme gudinne. 136 Austria. 136 Austria er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 18. mars 1874 av Johann Palisa fra Pula. Austria er det latinske navnet på Østerrike. 137 Meliboea. 137 Meliboea er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Meliboea. Den ble oppdaga den 21. april 1874 av Johann Palisa fra Pula. Det er tre skikkelser i gresk mytologi med navnet Meliboia. 138 Tolosa. 138 Tolosa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. mai 1874 av Henri Joseph Anastase Perrotin fra Observatoire de Toulouse i Toulouse. Tolosa er det latinske navnet på Toulouse. 139 Juewa. 139 Juewa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 10. oktober 1874 av James Craig Watson fra Beijing. Watson, som var i Kina for å observere en venuspassasje, ba vertskapet om å navngi asterodien. De ga den navnet 瑞華, som i moderne pīnyīn transkriberes som "ruìhuá", men i henhold til datidens transkripssjonsregler ble skrevet "Juewa". Det fulle kinesiske navnet til asteroiden er 瑞華星, som betyr "Kinas lykkestjerne". 140 Siwa. 140 Siwa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 13. oktober 1874 av Johann Palisa fra Pula. Den er oppkalt etter den slaviske gudinnen Sieba. 141 Lumen. 141 Lumen er en hovedbelteasteroide. Den går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia, men har ulike spektralegenskaper og er sannsynligvis ikke et medlem. Den ble oppdaga den 13. januar 1875 av Paul-Pierre Henry fra Observatoire de Paris i Paris. Navnet er hentet fra boken, av astronomen Camille Flammarion. 142 Polana. 142 Polana er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til Polana-familien, ei undergruppe av Nysa-familien. Den ble oppdaga den 28. januar 1875 av Johann Palisa fra Pula. Den har fått navn etter Pula. 143 Adria. 143 Adria er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 23. februar 1875 av Johann Palisa fra Pula. Den er oppkalt etter Adriaterhavet, og indirekte etter byen Adria. 144 Vibilia. 144 Vibilia er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Vibilia. Den ble oppdaga den 3. juni 1875 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Vibilia. Andy Hargreaves. Andrew Hargreaves (født 13. februar 1951 i Accrington i England) er en britisk professor i sosiologi. Han er leder ved lærerutdanningen ved Boston College i USA. Hargreaves undervisning og forskning konsentrerer seg om bærekraftig ledelse, profesjonelle lærende organisasjoner, skoleutvikling og psykososiale forhold blant lærere. Biografi. Andy Hargreaves vokste opp i arbeidsklassebyen Accrington i England som den yngste av tre brødre. Han gikk på "Spring Hill Primary School", hvor en av lærerne inspirerte han til å selv bli lærer. Han ble den første i familien som søkte høyere utdanning da han begynte på studier innen sosiologi ved Sheffield University. Hargreaves ble lærer i grunnskolen før han noen år senere tok sin Ph.D. i sosiologi ved University of Leeds i England. Han foreleste deretter ved en rekke engelske universiteter, deriblant Oxford. I 1987 flyttet han til Canada og var med å stifte «"International Center for Educational"» i Ontario. I perioden 2000–2002 var han også professor innen skoleledelse og skoleutvikling ved University of Nottingham i England. Han er bosatt i en forstad til Boston i Massachusetts, sammen med sin kone, som også er lærer. De har en sønn som bor i Toronto, og en datter som er bosatt i New York. Forfatterskap. Professor Hargreaves har forfattet og redigert over 25 bøker, og er oversatt til en rekke språk. Han har mottatt prisene «Choice Outstanding Book Award» fra "American Libraries Association for Teaching" og «Outstanding Book Award» fra American Educational Research Association Bibliografi i utvalg. Merk: Sentrale bøker mangler på denne listen! 145 Adeona. 145 Adeona er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Adeona. Den ble oppdaga den 3. juni 1875 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Adeona. Ricky Martin. Enrique Martín Morales (født 24. desember 1971 i Puerto Rico), bedre kjent under sitt artistnavn Ricky Martin, er en puertoricansk popmusiker og skuespiller som oppnådde stor internasjonal oppmerksomhet og popularitet, først som medlem av det latinske boybandet Menudo og deretter som soloartist etter 1991. I løpet av sin musikalske karriere har han solgt mer enn 60 millioner album over hele verden. Han er blant annet grunnleggeren av Ricky Martin Foundation (heter Fundación Ricky Martin på spansk) som en non-profit organisasjon som driver med veldedighet. Martin har flere ganger blitt nominert til en av de 50 vakreste personene i verden av magasinet People magazine og dets søster-magasin i Spania People en Español mellom 2000 og 2006. I august 2008 ble Ricky Martin far til tvilling-gutter som ble gitt navnene Matteo og Valentino. Babyene ble levert ved hjelp av en surrogatmor. Han sto i 2010 frem som en homofil mann via sin offentlige hjemmeside. 146 Lucina. 146 Lucina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 8. juni 1875 av Alphonse Louis Nicolas Borrelly fra Observatoire de Marseille i Marseille. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Lucina. 147 Protogeneia. 147 Protogeneia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 10. juli 1875 av Léopold Schulhof fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter Protogeneia fra gresk mytologi. 148 Gallia. 148 Gallia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. august 1875 av Prosper-Mathieu Henry fra Observatoire de Paris i Paris. Den er oppkalt etter Gallia, altså Frankrike og tilstøtende områder. 149 Medusa. 149 Medusa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. september 1875 av Henri Joseph Anastase Perrotin fra Observatoire de Toulouse i Toulouse. Den er oppkalt etter gorgonen Medusa fra gresk mytologi. Roger Guerreiro. Roger Guerreiro (født 25. mai 1982 i São Paulo) er en brasilianskfødt polsk fotballspiller som nå er midtbanespiller hos den greske klubben AEK Athen. 17. april 2008 fikk han polsk statsborgerskap ettersom den polske landslagstreneren Leo Beenhakker hadde lovet han spill på det polske landslaget om han skiftet nasjonalitet. «Roger» blir dermed og se i årets EM i Sveits/Østerrike. Han er den andre landslagspilleren til Polen etter Emmanuel Olisadebe som har skiftet nasjonalitet. Han kom til Legia Warszawa etter i spill i brasilianske Juventude. 150 Nuwa. 150 Nuwa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 18. oktober 1875 av James Craig Watson fra Detroit Observatory i Ann Arbor. Den er oppkalt etter den kinesiske gudinnen Nu Wa, eller "Nüwa". 151 Abundantia. 151 Abundantia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 1. november 1875 av Johann Palisa fra Pula. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Abundantia. 152 Atala. 152 Atala er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 2. november 1875 av Paul-Pierre Henry fra Observatoire de Paris i Paris. Den er oppkalt etter heltinnen i François-René de Chateaubriands roman av samme navn fra 1801. 153 Hilda. 153 Hilda er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 2. november 1875 av Johann Palisa fra Pula. Den er oppkalt etter den østerrikske astronomen Theodor von Oppolzers datter. 154 Bertha. 154 Bertha er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. november 1875 av Prosper-Mathieu Henry fra Observatoire de Paris i Paris. Den er oppkalt etter den franske astronomen Camille Flammarions søster "Berthe Martin-Flammarion". Fylkesvei 564 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 564 (Fv564) i Sør-Trøndelag går mellom Orvos og Glåmos i Røros kommune. Veien er 5,1 km lang. Eksterne lenker. 564 155 Scylla. 155 Scylla er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 8. november 1875 av Johann Palisa fra Pula. Den er oppkalt etter Skylla, et uhyre fra gresk mytologi. 156 Xanthippe. 156 Xanthippe er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. november 1875 av Johann Palisa fra Pula. Den er oppkalt etter Xanthippe, kona til Sokrates. 157 Dejanira. 157 Dejanira er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Dejanira. Den ble oppdaga den 1. desember 1875 av Alphonse Louis Nicolas Borrelly fra Observatoire de Marseille i Marseille. Den er oppkalt etter Deianeira fra gresk mytologi. 158 Koronis. 158 Koronis er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaga den 4. januar 1876 av Viktor Knorre fra Berliner Sternwarte i Berlin. Koronis er navnet på flere kvinneskikkelser i gresk mytologi. 159 Aemilia. 159 Aemilia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 26. januar 1876 av Paul-Pierre Henry fra Observatoire de Paris i Paris. Den er trolig oppkalt etter Via Aemilia, den romerske veien mellom Piacenza og Rimini, som igjen har navn etter slekten Aemilius. 160 Una. 160 Una er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 20. februar 1876 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter en skikkelse i The Faerie Queene av Edmund Spenser. 161 Athor. 161 Athor er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. april 1876 av James Craig Watson fra Detroit Observatory i Ann Arbor. Den er oppkalt etter den egyptiske gudinnen Hathor. 162 Laurentia. 162 Laurentia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. april 1876 av Prosper-Mathieu Henry fra Observatoire de Paris i Paris. Den er oppkalt etter den franske amatør-astronomen A. Laurent, som oppdaget asteroiden 51 Nemausa. 163 Erigone. 163 Erigone er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Erigone. Den ble oppdaga den 26. april 1876 av Henri Joseph Anastase Perrotin fra Observatoire de Toulouse i Toulouse. Det er to kvinneskikkelsene i gresk mytologi med navnet Erigone. 164 Eva. 164 Eva er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 12. juli 1876 av Paul-Pierre Henry fra Observatoire de Paris i Paris. Det er ikke kjent om navnet henviser til den bibelske Eva, eller en annen Eva. 165 Loreley. 165 Loreley er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 9. august 1876 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter en klippen Lorelei ved Rhinen, som er personifisert i en tysk legende som en kvinnelig elveånd som lokker elvebåtskippere i fordervelsen. Legenden er grunnlaget for Heinrich Heines dikt "Die Lorelei" fra 1822. 166 Rhodope. 166 Rhodope er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Adeona. Den ble oppdaga den 15. august 1876 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter Rhodope fra gresk mytologi. 167 Urda. 167 Urda er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaga den 28. august 1876 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter nornen Urd fra norrøn mytologi. 168 Sibylla. 168 Sibylla er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 28. september 1876 av James Craig Watson fra Detroit Observatory i Ann Arbor. Den er oppkalt etter sibyllene, kvinnelige profeter i gresk mytologi. 169 Zelia. 169 Zelia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 28. september 1876 av Prosper-Mathieu Henry fra Observatoire de Paris i Paris. Den er oppkalt etter en niese av astronomen Camille Flammarion. Fylkesvei 541 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 541 (Fv541) i Sør-Trøndelag går mellom Sundet og Orvos i Røros kommune. Veien er 7,7 km lang. Eksterne lenker. 541 Joe Hart. Charles Joseph John Hart (født 19. april 1987 i Shrewsbury, Shropshire) er en engelsk målmann. Hart ble kjøpt av Manchester City i 2006. Han ble utlånt flere ganger i 2007, til Tranmere og til Blackpool. Han har vært fast på England U-21, og har senere fått mange kamper for. Han var Mark Hughes' føstevalg som keeper i Manchester City foran Kasper Schmeichel, men ble andrekeeper da Shay Given kom. Sommeren 2009 gikk Hart på utlån til Birmingham City ut sesongen. Fra 2010 spilte han igjen i Manchester City. Han ble uttatt til Englands tropp i Fotball-VM 2010 men i Fotball-EM 2012 ble han førstekeeper og spilte en sentral rolle for England, med flere viktige redninger. Fylkesvei 572 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 572 (Fv572) i Sør-Trøndelag går mellom Unsholtet og Reitan i Holtålen kommune. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 572 Juniorsymfonikerne. Juniorsymfonikerne er et privat drevet orkester fra Oslo og nabokommunene. Medlemmene er mellom 14 og noen og tjue år. Orkesteret er medlem av UNOF og NASOL, og samarbeider med OKM (Oslo kommunale musikkskole). Juniorsymfonikerne er et symfoniorkester. For Juniorsymfonikerne betyr det i praksis en besetning med fiolin, bratsj, cello, kontrabass, fløyte, obo, klarinett, fagott, horn, saksofon, trompet, trombone, tuba og slagverk. Som ungdomsorkester må det alltid regnes med at enkeltmedlemmer ikke alltid har anledning til å komme pga. flytting, utdanning, etc. Orkesteret ble stiftet med deltagere fra skoleorkestere i Oslo og Akershus i forbindelse med åpningen av Konserthuset i Oslo. Orkesteret fortsatte etter åpinngskonserten og øvet i mage år i Aulaen på Linderud Videregående skole i Oslo, men øver nå på Majorstua skole. Orkesterets dirigent var i mange år Asbjørn Lilleslåtten. Andre som har dirigert orkesteret er for eksempel Erik Fossum Svendsen og Ludvig Claeson. Per i dag er dirigenten Niklas Djurle. «Essex». «Essex» er brukt som navn på flere skip. Fotsopp. Fotsopp ("tinea pedis" på latin) er en av de vanligste hudsykdommene som finnes i Norge. Fotsoppen lever av døde hudceller og trives derfor på mennesker, men den gjør vanligvis ingen skade i det hele tatt. Den trives aller best i områder som er mørke og fuktige, og forekommer lett hos personer som ofte svetter på føttene. Fotsopp kan smitte raskt, og bør derfor behandles så fort som mulig. Hudsykdommen smitter lettest på våte gulv der det går mange mennesker med våte føtter, for eksempel på kommunale garderober og svømmehaller. Soppen fører til at hud flasser av, og det blir ofte store sprekker i huden. Fylkesvei 575 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 575 (Fv575) i Sør-Trøndelag går mellom Mo og Stensli i Holtålen kommune. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 575 170 Maria. 170 Maria er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Maria. Den ble oppdaga den 10. januar 1877 av Henri Joseph Anastase Perrotin fra Observatoire de Toulouse i Toulouse. Den er oppkalt etter søsteren til Antonio Abetti, den italienske astronomen som beregnet asteroidens bane. 171 Ophelia. 171 Ophelia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 13. januar 1877 av Alphonse Louis Nicolas Borrelly fra Observatoire de Marseille i Marseille. Den er oppkalt etter en skikkelse fra William Shakespeares skuespill Hamlet. Ophelia er også navnet på en månene til Uranus. 172 Baucis. 172 Baucis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 5. februar 1877 av Alphonse Louis Nicolas Borrelly fra Observatoire de Marseille i Marseille. Den er oppkalt etter Baukis fra gresk mytologi. 173 Ino. 173 Ino er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 1. august 1877 av Alphonse Louis Nicolas Borrelly fra Observatoire de Marseille i Marseille. Den er oppkalt etter Ino fra gresk mytologi. Fylkesvei 576 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 576 (Fv576) i Sør-Trøndelag går mellom Myrhaug og Jenshaugen i Holtålen kommune. Veien er 14,7 km lang. Eksterne lenker. 576 174 Phaedra. 174 Phaedra er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 2. september 1877 av James Craig Watson fra Detroit Observatory i Ann Arbor. Den er oppkalt etter Faidra fra gresk mytologi. 175 Andromache. 175 Andromache er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 1. oktober 1877 av James Craig Watson fra Detroit Observatory i Ann Arbor. Den er oppkalt etter Andromakhe fra gresk mytologi. 176 Iduna. 176 Iduna er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 14. oktober 1877 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter Ydun, en klubb i Stockholm som var vertskap for en astronomikonferanse. Klubben var igjen – etter alt å dømme – oppkalt etter den norrøne gudinnen Idunn. 177 Irma. 177 Irma er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 5. november 1877 av Paul-Pierre Henry fra Observatoire de Paris i Paris. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. Verdensrankingen i snooker 1988/1989. Verdensrankingen i snooker 1988/1989 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 1988/1989. Rangeringen er basert på prestasjonene spillerne gjorde de to foregående sesongene, altså sesongene 1986/1987 og 1987/1988. 178 Belisana. 178 Belisana er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 6. november 1877 av Johann Palisa fra Pula. Den er oppkalt etter den keltiske gudinnen Belisama. Fylkesvei 591 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 591 (Fv591) i Sør-Trøndelag går mellom Haltdalen og Trondsaune i Holtålen kommune. Veien er 12,8 km lang. Eksterne lenker. 591 179 Klytaemnestra. 179 Klytaemnestra er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. november 1877 av James Craig Watson fra Detroit Observatory i Ann Arbor. Den er oppkalt etter Klytaimnestra fra gresk mytologi. 180 Garumna. 180 Garumna er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 29. januar 1878 av Henri Joseph Anastase Perrotin fra Observatoire de Toulouse i Toulouse. "Garumna" er det latinske navnet på den franske elven Garonne. 181 Eucharis. 181 Eucharis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 2. februar 1878 av Pablo Cottenot fra Observatoire de Marseille i Marseille. Den er oppkalt etter nymfen Eucharis. 182 Elsa. 182 Elsa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. februar 1878 av Johann Palisa fra Pula. Opphavet til navnet er usikker, men det kan være hentet fra en skikkelse i operaen Lohengrin av Richard Wagner. 183 Istria. 183 Istria er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 8. februar 1878 av Johann Palisa fra Pula. Den er oppkalt etter Istria, halvøya som Pula ligger på. 184 Dejopeja. 184 Dejopeja er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 28. februar 1878 av Johann Palisa fra Pula. Den er oppkalt etter nymfen Deiopaea fra romersk mytologi. 185 Eunike. 185 Eunike er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 1. mars 1878 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter nereiden Eunike fra gresk mytologi. Navnet skulle dessuten feire San Stefano-traktaten, som avsluttet den russisk-tyrkiske krig i 1878. – "Eunike" betyr «god seier» på gresk. 186 Celuta. 186 Celuta er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 6. april 1878 av Prosper-Mathieu Henry fra Observatoire de Paris i Paris. Opphavet til asteroidens navn er ukjent. 187 Lamberta. 187 Lamberta er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. april 1878 av Jérôme Eugène Coggia fra Observatoire de Marseille i Marseille. Den er oppkalt etter den tyske astronomen og matematikeren Johann Heinrich Lambert. Navnet ble gitt femenin form i tråd med daværende praksis for asteroidenavn. Astute-klassen. Astute-klassen er en britisk klasse undervannsbåter. Klassen ble opprinnelig bestilt i 1997 for å erstatte S-klassen, men programmet har vært forsinket og ble omstrukturert i 2003. Astute-klassen er forventet å bestå av syv undervannsbåter, i juli 2012 var to sjøsatt og tre andre under bygging. 188 Menippe. 188 Menippe er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 18. juni 1878 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter Menippe fra gresk mytologi. 189 Phthia. 189 Phthia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 9. september 1878 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter den greske regionen Fthia. 190 Ismene. 190 Ismene er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 22. september 1878 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter Ismene, søsteren til Antigone, fra gresk mytologi 191 Kolga. 191 Kolga er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 30. september 1878 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter Kolga, en av Æges døtre i norrøn mytologi. 192 Nausikaa. 192 Nausikaa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 17. februar 1879 av Johann Palisa fra Pula. Den er oppkalt etter Nausikaa fra gresk mytologi. Børsgruppen Aktie. Børsgruppen Aktie "(The Finance Committee)" er et studentutvalg ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Gruppen ble dannet ved tidligere BI Sandvika våren 1997, og fikk status som utvalg i Bedriftsøkonomisk Studentersamfund (BS) høsten 1998. Utvalget er i dag underlagt SBIO, og har som formål er å spre interesse for finans, børs og næringsliv blant studentene ved Handelshøyskolen BI. Medlemmene består i hovedsak av studenter ved siviløkonom- og finansstudiet ved BI, men ingen formelle krav til studieretning stilles. Opptak til Børsgruppen Aktie skjer like etter semesterstart hvert studieår. Ved opptak 2008 var Børsgruppen Aktie det studentutvalget ved Handelshøyskolen BI med flest nye søkere. Børsgruppen Aktie er også tilknyttet investeringsselskapet GBS Asset Management. Aktiviteter. Hver vår arrangerer Børsgruppen Aktie den årlige Aksjedagen. Her inviteres det til foredrag med sentrale personer innen finans og næringsliv, samt en paneldebatt bestående av representanter fra landets største meglerhus, investeringsbanker og forvaltere. 193 Ambrosia. 193 Ambrosia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 28. februar 1879 av Jérôme Eugène Coggia fra Observatoire de Marseille i Marseille. Den er oppkalt etter ambrosia, som er gudenes mat ifølge gresk mytologi. 194 Prokne. 194 Prokne er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. mars 1879 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter Prokne fra gresk mytologi. Tarascon. Tarascon er en kommune i departementet Bouches-du-Rhône i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør i Frankrike. Den senmiddelalderske borgen i Tarascon fra 1401–1449 er bygget som en "donjon", et høyt forsvarsanlegg der tårnene og boligdelen er dratt opp til samme høyde og danner et drøyt 40 m høyt anlegg ved elven Rhônes strand. Byggingen av borgen ble innledet av Ludvig III av Anjou og avsluttet av dennes sønn Rene I av Neapel. Det ble gjort om til fengsel på 1600-tallet og ble overtatt av staten 1932. 195 Eurykleia. 195 Eurykleia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. april 1879 av Johann Palisa fra Pula. Den er oppkalt etter Eurykleia, Odyssevs' amme i Odysseen. 196 Philomela. 196 Philomela er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget den 14. mai 1879 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter Filomela fra gresk mytologi. 197 Arete. 197 Arete er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. mai 1879 av Johann Palisa fra Pula. Den er oppkalt etter Arete, moren til Nausikaa i Odysseen. 198 Ampella. 198 Ampella er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 13. juni 1879 av Alphonse Louis Nicolas Borrelly fra Observatoire de Marseille i Marseille. Namnet ser ut til å være en feminin form av Ampelos, som er en mannlig satyr fra gresk mytologi. "Ampelos" betegnelsen på en type hamadryader. Ventetidstiming. Ventetidstiming beskriver hvor lang tid det tar (antallet pulser) før data blir lest fra minnet. På engelsk blir forkortelsen CL brukt, f.eks. CL5. CL4 vil være bedre enn CL5. Prisen på RAM-brikker med CL4 vil mest sannsynlig være høyere enn CL5. 199 Byblis. 199 Byblis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 9. juli 1879 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter Byblis fra gresk mytologi. 200 Dynamene. 200 Dynamene er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 27. juli 1879 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter nereiden Dynamene fra gresk mytologi. Skjalgsætten. Skjalgsætten er en ætt – slekt – etter Torolv Skjalg som i følge "Snorre" skal ha vært barnebarn av Horda-Kåre som var opphavsmann til den mektige Horda-Kåreætten. Skjalgætten ble også selv etterhvert en mektig ætt. I Snorres kongesaga om Olav Tryggvason ser det ut som om flere medlemmer av ætten har båret tittelen herse. Ætten nådde sitt høydepunkt under Erling Skjalgsson som ble gift med Astrid, søster av Olav Tryggvason. I forbindelse med bryllupet skal kongen ha budt Erling jarlsnavn, men Erling svarte da at «Herser har frendene mine vært, og jeg vil ikke ha høyere navn enn de. Men jeg vil gjerne få ta det imot av Dem, konge, at De lar meg bli den største i landet med det navnet». Erling skal ha fått landet mellom Sognesjøen og Lindesnes. Hovedgården hans skal ha vært på Sola. Det har vært antydet at gården lå i nærheten av der Sola ruinkirke ligger i dag og at restene av en eldre trekirke som ble funnet under ruinkirken, kan ha vært Erlings private kirke. Senere i Olav den helliges saga omtales Erling som lendmann. Forholdet mellom Erling og Olav var hele veien turbulent, og det hele ender med at Erling blir drept i 1028. 201 Penelope. 201 Penelope er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. august 1879 av Johann Palisa fra Pula. Den er oppkalt etter Penelope, kona til Odyssevs i Odysseen. Negativt flertall. Negativt flertall er en betegnelse som beskriver flere ulike fenomener. Mistillitsforslag. Negativt flertall er en særnorsk betegnelse om en situasjon som oppstår i Stortinget dersom to eller flere mistillitsforslag mot regjeringen faller, mens de representantene som stemmer for de ulike forslagene til sammen har flertall. Eks parti X fremmer et generelt mistillitsforslag mot regjeringen. Parti Z og Y kan eller vil ikke støtte dette, men fremmer et mistillitsforsalg basert på regjeringens landbrukspolitikk. Parti X kan ikke slutte seg til dette, fordi det i landbrukspolitikken er tilfreds med regjeringens politikk. Partiene X, Z og Y har til sammen flertall i Stortinget. Regjeringen har i en slik situasjon vunnet begge tillitsvotumene, men det er samtidig likevel blitt klart at et flertall i nasjonalforsamlingen har stemt for mistillit mot regjeringen. Regjeringen kan i en slik situasjon selv velge om den vil gå av på bakgrunn av summen av voteringene, eller om den vil fortsette med basis i å ha vunnet begge voteringene. Regjeringsdannelser. Negativt flertall er en form for regjeringsutnevnelse der regjeringen ikke trenger et uttrykt tillitsvotum i forsamlingen den står ansvarlig overfor. I Norge er det eksempelvis kongen som ber det han oppfatter som lederen for den mest styringsdyktige koalisjonen danne en regjering. Dette systemet gjør seg også gjeldende i byparlamentarismen i Oslo, i motsetning til i Bergen, der byrådet er avhengig av et positivt flertall, dvs. et flertall som uttrykker støtte til dannelsen av byrådet. Ordningen med negativt flertall gjør det mulig å felle en regjering på tiltredelseserklæringen, slik tilfellet var med Christopher Hornsruds regjering i 1928 og John Lyngs regjering i 1963. Kvalifisert flertall. Innen aksjeselskaper og de fleste organisasjoner, betegner negativt flertall det samme som et blokkerende mindretall. I de fleste organisasjoner, kreves det et kvalifisert flertall for å gjøre visse vedtak, som for eksempel vedtektsendringer. I aksjeloven kreves det tilsvarende 2/3 flertall for enkelte vedtak, og en eier som har mellom 1/3 og 1/2 av stemmene kan i slike tilfeller utgjøre et negativt flertall. Det samme prinsippet gjør seg gjeldende ved grunnlovsendringer i det norske Stortinget, der et kvalifisert flertall av representantene må støtte et endringsforslag om dette skal bli lov. En annen variant av negativt flertall, gjør seg gjedende i folkeavstemninger i Sveits, der det kreves flertall i folket og flertall i et flertall av kantonene for at resultatet av en folkeavstemning skal kunne føre til lovendringer. I Sveits vil det dermed bli et negativt flertall dersom det er et flertall i folket, men at dette bare er i et mindretall av kantonene. 202 Chryseïs. 202 Chryseïs er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. september 1879 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter Khryseis fra gresk mytologi. 203 Pompeja. 203 Pompeja er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 25. september 1879 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter oldtidsbyen Pompeii. 204 Kallisto. 204 Kallisto er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 8. oktober 1879 av Johann Palisa fra Pula. Den er oppkalt etter nymfen Kallisto fra gresk mytologi, som også har gitt navn til Jupiters måne Callisto. 205 Martha. 205 Martha er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 13. oktober 1879 av Johann Palisa fra Pula. Den er oppkalt etter Marta, en kvinne i Det nye testamentet. 206 Hersilia. 206 Hersilia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 13. oktober 1879 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter Hersilia, kona til Romulus i romersk mytologi 207 Hedda. 207 Hedda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 17. oktober 1879 av Johann Palisa fra Pula. Den er oppkalt etter "Hedwig", kona til astronomen Friedrich A. T. Winnecke. 208 Lacrimosa. 208 Lacrimosa er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaga den 21. oktober 1879 av Johann Palisa fra Pula. Navnet betyr "gråtende" på latin, og blir i Den katolske kirke brukt om Jomfru Maria. Fylkesvei 603 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 603 (Fv603) i Sør-Trøndelag går mellom Osøy og Løvrødsmo i Midtre Gauldal kommune. Veien er 8,0 km lang. Eksterne lenker. 603 Fylkesvei 633 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 633 (Fv633) i Sør-Trøndelag går mellom Bjørgja og Rognes i Midtre Gauldal kommune. Veien er 6,3 km lang. Eksterne lenker. 633 Nordkoreansk won. Won (eller wŏn) er valutaen i Nord-Korea. En won deles i 100 chon (eller chŏn). Nordkoreansk won blir utstedt av Nord-Koreas sentralbank. Etymologi. Wŏn er et kognat fra kinesisk yuan og japansk yen. Alle de tre ordene betyr «rund form». En wŏn er delt i 100 chŏn (전; 錢; McCune-Reischauer: "chŏn"; Revidert romanisering: "jeon"), som betyr «penger». Historie. Wŏn ble nordkoreansk valuta 6. desember 1947 og erstattet den koreanske yen som fremdeles var i bruk. Den ble revaluert til en kurs av 100 til en i 1959 på grunn av inflasjon. Wŏn var også navnet på en tidligere koreansk myntenhet, se Koreansk won. Nordkoreansk wŏn er utelukkende ment for den nordkoreanske befolkningen. Handelsbanken (무역은행) utsteder egne sedler for besøkende, eller riktigere sertifikater for innløsning. Nord-Korea har produsert to ulike former for sertifikater for besøkende; en type for besøkende fra sosialistiske land som er farget rødt, eller stemplet rødt, samt en annen type for besøkende fra kapitalistiske land, som er faget blå eller grønn, eller stemplet tilsvarende. I 2001 opphevet nordkoreanske myndigheter den kunstige vekslingskursen på 2,16 wŏn per dollar, og banker i landet tilbyr nå landets valuta til kurser nærmere svartebørsen. Høy inflasjon fulgte den endrede verdifastsettingen i en slik grad at verdien nå ligger nær den til sørkoreansk won. Utenlandsk valuta som USD og særlig Euro er mer verd enn den lokale valutaen på svartebørsen enn den offisielle veksklingskursen. Revalueringen i 2009. I november 2009 ble den nordkoreanske won revaluert for første gang på 50 år. Nordkoreanere ble gitt sju dager til å veksle maksimalt 100,000₩ (tilsvarende vel 250 NOK på svartebørsen) der sedler pålydende 1000 ₩ ble erstattet med nye pålydende 10 ₩. Protester førte til at beløpet en kunne veksle ble hevet til 150.000 ₩ i kontanter og 300.000 ₩ i bankinnskudd. Revalueringen blir sett som et tiltak for å få kontroll med de private markedene som har blomstret opp i landet de siste årene, og en av konsekvensene er at manges sparepenger vil forsvinne. "The Times" har spekulert i at tiltaket skulle være et tiltak fra nordkoreanske myndigheters side for å kontrollere inflasjon og ødelegge formuer byggd opp ved hjelp av svartebørs. Endringene ble gjort kjent for utenlandske ambassader i landet, men ikke i landets egne statskontrollerte media. Informasjon om revalueringen ble senere gitt på nordkoreansk radio. Gamle sedler ble gjort ugyldige fra og med 30. november 2009, mens nye sedler ikke var tilgjengelige før den 7. desember 2009. Dermed var tilgjengelig og gyldig valuta utilgjengelig i en uke og det meste av butikker, restauranter og transport ble stengt. De forretningene som ble holdt åpne var de som solgte varer til landets politiske elite og utlendinger som kunne kjøpe varer med utenlandsk valuta. Frykt blant nordkoreanske tjenestemenn om sosial utro har ennå ikke slått til. Det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua beskrev reaksjonen blant nordkoreanere flest som "kollektiv panikk"; den koreanske armeen fikk høynet beredskap i ubektreftede meldinger forteller om uro i enkelte byer, som igjen førte til at pengemengden som kunne veksles ble økt. Bilder av de nye seddlene ble offentliggjort 4. desember 2009 i avisa "Chosun Shinbo" som retter seg mot nordkoreanere i Japan. Valutaen falt 96 prosent mot den amerikanske dollaren de første dagene etter revalueringen. Andre won. Under den kalde krigen var det et spesielt system for å merke myntene for spesielle grupper. Mynter uten stjerner var bare for nordkoreanere, en stjerne betød mynter for besøkende fra sosialistiske land og mynter med to stjerner var for besøkende fra kapitalistiske land. I tillegg kom er antall minnemynter, som i hovedsak ble produsert med tanke på utenlandske samlere. Tredje won. Mynter kommer i valørene 1, 5, 10 og 50 chon og 1. Landets riksvåpen finnes på forsiden, mens blomster, særlig Kimjongilia og Kimilsungia finnes på baksiden. Første won. Det er to typer sedler for utenlandske besøkende (eller sertifikater). Andre won. I 1988 utstedte Handelsbanken (무역은행) (i motsetning til Nordkoreas sentralbank) to spesielle serier av utenlandske sertifikater. De inkluderte 1 chŏn, 5 chŏn, 10 chŏn, 50 chŏn, ₩1, ₩5, ₩10 og ₩50. Serien for kapitalistiske besøkende var blå-grønn, mens serien for sosialistiske besøkende var rosa. Chŏnsedlene hadde et enkelt design med mønster og verdi, mens de sosialistiske wŏnsedlene hadde International Friendship Exhibition som motiv og de kapitalistiske wŏnsedlene hadde bilde av Chollimastatuen. Vanligvis har 100, 1 000 og 5 000 wŏnsedlene samme utforming, men med ulike farger. Nord-Korea har også tidligere produsert sertifikater med nøyaktig samme design, der eneste forskjell har vært verdien. Tredje won. De første seddlene av den tredje nordkoreanske won ble utgitt i verdiene 5, 10, 50, 100, 200, 500, 1 000, 2 000 og 5 000 won. Kim Il-sung er vist på forsiden av den høyeste valøren, mens 100 won seddlelen viser Peoner, mens de øvrige sedlene viser personer og monumenter fra Nord-Korea. Sørkoreansk won. Won (eller wŏn) er valutaen i Sør-Korea. En won deles i 100 jeon (eller chŏn). Sørkoreansk won blir utstedt av Sør-Koreas sentralbank. Navnet er det samme som på valutaen som ble benyttet i Korea mellom 1902 og 1910. Etter den andre verdenskrig ble igjen won benyttet som navn på valutaen i Sør-Korea fram til 1953. Dagens won ble innført i 1962. En won deles videre opp i 100 jeon (전), men jeon benyttes ikke i dag av praktiske årsaker. Det latinske symbolet for won er «₩» som er laget etter bokstaven «W» med et liktegn («=») over, som som oftest bare skrives med en strek («–»). Etymologi. Wŏn er et kognat fra kinesisk yuan og japansk yen. Alle de tre ordene betyr «rund form». En wŏn er delt i 100 chŏn (전; 錢; McCune-Reischauer: "chŏn"; Revidert romanisering: "jeon"), som betyr «penger». Historie. won ble benyttet som den koreanske valutaen fra 1902 til 1910, men ble endret som en følge av den japanske okkupasjonen av Korea fra 1910 og endret valutaen til yen ved å bruke japanske mynter og sedler pålydende koreanske yen. Da andre verdenskrig tok slutt i 1945, ble Korea delt i to okkupasjonssoner, henholdsvis sør og nord for den 38. breddegrad. Dermed ble det også beyttet ulike valutaer i de to landene. Med en gang erstattet begge okkupasjonssonene yen med nye koreanske won. I den amerikansk-okkuperte sørsonen ble sørkoreansk won tatt i bruk, mens Nordkoreansk won ble tatt i bruk i nord av den sovjetiske okkupasjonsmakten. I sør ble det bare benyttet sedler som til å begynne med sirkulerte sammen med sedler pålydende både japanske og koreanske yen, samt japanske mynter. Sørkoreanske won ble knyttet til amerikanske dollar til en kurs av 15 won per dollar. Flere devalueringer fulgte, tildels som en følge av Koreakrigen mellom 1950 og 1953. Den første sørkoreanske won ble ersatattet med den nye valutaen hwan den 15. februar 1953 til en verdi av 100 hwan per 100 won. Sedler. I 1946 introduserte Joseons sentralbank nye 10 og 100 wonsedler. I 1949 kom to nye, henholdsvis 5 og 1000 won. Utseendemessig var de ganske like de tidligere koreanske yen fra koloniperioden. Men det var to viktige endringer. De nye sedlene hadde byttet ut keisertresymbolet til den japanske regjeringen med Sør-Koreas nasjonalblomst, Hibiscusrose. Setningen som referte til vekskingskursen mot japanske yen var også fjernet. Sør-Koreas sentralbank ble etablert i 1950, og overtok jobben til Joseons sentralbank. Nye sedler ble utgitt, noen tilbakedatert i 1949 i verdiene 5, 10 og 50 jeon, 100 og 1000 won. 500 wonsedler ble utgitt i 1952. I 1953 ble en serie sedler utgitt med wonverdiene skrevet på engelsk, men var i realiteten de første sedlene i den nye valutaen hwan. Historie. 27. februar 1980 ble det igangsatt tiltak for å gjøre kursen flytende. Dette ble den 24. desember 1997 da den ble signert Det internasjonale pengefondet. Kort etter ble won devaluert til nesten halvparten av sin verdi, som en følge av Asiakrisen. Mynter. Fram til 1966 var 10 og 50 hwan mynter, revaluert til 1 og 5 won, de eneste myntene i sirkulasjon. Nye wonmynter ble utgitt 16. august 1966 i verdiene 1, 5 og 10 won, der 1 won ble produsert i messing, og de to andre i bronse. Dette var de første sørkoreanske myntene med moderne dato, tidligere mynter var datert etter den koreanske kalenderen. 10 og 50 hwanmyntene ble trukket tilbake 22. mars 1975. I 1968 ble 1 wonmynten av messing erstattet med en produsert i aluminium. For å ytterligere redusere produksjonskostnadene ble 5 og 10 wonmyntene utgitt i 1970 produsert av messing. 100 wonmyntene ble fra samme år produsert i cupro-nickel og 50 wonmynter fra 1972. Inflasjon og økt bruk av spillmaskiner gjorde at en i 12. juni 1982 fikk 500 wonmynter, for å standardisere myntene. I januar 1983 kom derfor nye 1, 5, 10, 50 og 100 wonmynter med samme utseende som 500-mynten, men en bevarte myntenes eldre tema. Sør-Koreas sentralbank offentliggjorde i 2006 at en kom til å redesigne 10 wonmynten i løpet av året. Økte produksjonskostnader, på den tiden 38 won per 10 wonmynt, samt rykter om at enkelte smeltet om mynter for å lage smykker, tvang fran en redesign for å gjøre mynten billigere å lage. Den nye mynten er produsert av kopper-dekkt aluminium med en redusert diameter på 18 mm og en vekt på 1,22 gram. Utseendemessig er mynten forøvrig som den gamle. Den nye mynten ble utgitt første gang 18. desember 2006. 1 og 5 wonmyntene er vanskelig å finne i bruk i dag på grunn av inflasjon som gjør at de fleste priser avrundes til nærmeste 10 won. I 1998 var produksjonskostnadene 25 won for hver 10 wonmynt, 58 won for 100 wonmynter og 77 won for hver 500 won mynt. Sedler. Sør-Koreas sentralbank lager sedler slik at serienummeret knyttes til designet og ikke når sedlen ble utgitt. Serienummeret er vist med bokstaver og følger alfabetet, det vil si 가, 나, 다, 라, 마, 바, 사... Derfor er 1000 wonsedlen utgitt i 1983 serie II (나) fordi det er det andre designet benyttet for å produsere 1000 wonsedler siden won ble tatt i bruk i 1962. I 1962 ble sedler i valørene 10 og 50 jeon, 1, 5, 10, 50, 100 og 500 won utgitt av sentralbanken. De første sedlene, pålydende 1, 5, 10, 50, 100 og 500 won ble trykt i Storbritannia av Thomas De La Rue. Jeonsedlene sammen med et nytt opptrykk av 10 og 100 wonsedlene ble produsert lokalt av Korea Minting and Security Printing Corporation. I 1965 ble en serie III av 100 wonsedler produsert ved hjelp av dyptrykk for første gang på innenlands produserte sedler for å redusere mulighet for falskmyntneri. Den britiske 500 won-sedlen ble erstattet i 1966 med samme teknikk og 50 wondesign i 1969 ved bruk av litografi-trykk. Med den økonomiske utviklingen fra 1960-tallet ble verdien av 500 wonseddelen stadig lavere, som resulterte i økt sjekkbruk når større beløp skulle betales. Dermed økte også bruken av både falske sedler og sjekker. I 1970 ble seddelen pålydende 100 won erstattet av mynter, og det samme skjedde med 50 wonseddelen i 1972. Sedler pålydende 5 000 og 10 000 won ble utgitt i 1972 og 1973. Sedlene inneholdt nye sikkerhetstiltak som vannmerke, sikkerhetstråd og spesielle fibre som reagerte på ultrafiolett lys. Etter planen skulle de to nye seddelverdiene bli lansert samtidig. Nydesignede 500 wonsedler ble utgitt i 1973 og 1000 won sedler ble utgitt i 1975. I 1982 ble 500 won seddelen erstattet med en mynt. Året etter utga Sør-Koreas sentralbank en ny seddel- og myntserie, som en del av bankens rasjonaliseringsarbeid. Seddlene ble utstyrt med unike merker for å hjelpe blinde å skjelne mellom dem, samt at sedlene ble utstyrt med maskinlesbare merker for å gjøre det lettere for maskiner å telle sedler. Papiret var også annerledes, med større islag av bomull, for å redusere produksjonskostnader, samt øke sedlenes levetid. For å møte stadig bedre kvalitet på private skrivere og scannere, ble ny sikkerhet tilført sedler i valørene 5 000- og 10 000 won utgitt mellom 1994 og 2002. På de siste versjonene er det lagt til et lett gjenkjennelig kopirettmerke under vannmerket: «© 한국은행», samt utgivelsesår, mens det på den andre siden står «© The Bank of Korea», samt utgivelsesår. Platene for 5 000 won sedler ble produsert i Japan, mens tilsvarende for 1 000 og 10 000 won ble produsert av "Korea Minting and Security Printing Corporation". Alle sedlene ble trykket i dyptrykk. Selv om nye sedler er produsert er det ikke lagt fram planer for å trekke tilbake eldre sedler. Nåværende sedler. I 2006 gav sentralbanken ut sedler med nytt design og sikkerhetstiltak, på grunn av økt grad av falskmyntneri på 50 prosent hvert år fra 1998 til 2004. 5000 won sedlene ble utgitt 2. januar 2006, mens 1000 og 10 000 won sedlene ble utgitt 22. januar 2007. 5000 won sedlene ble utgitt først fordi det var denne seddeltypen som oftest ble forfalsket (2508 av 3153 tilfeller første kvartal 2005, atten ganger mer enn samme tid året før), samt at sedlene bare utgjorde 6 prosent av alle sedler i omløp. I August 2009 ble den etterlengtede nye 50 000 won seddelen satt i omløp. Seddelproduksjon. Sør-Koreas sentralbank er eneste institusjon i Sør-Korea som har rett til å trykke sedler. Selve trykkingen foretas av Korea Minting and Security Printing Corporation eller "KOMSCO". Seddlenes størrelse er redusert, og de nye sikkerhetstiltakene gjøre sedlene til noen av de vanskeligst forfalskbare sedlene i verden. De nye sedlene førte også til et behov for å bytte ut minibanker, vekslemaskiner, samt at eldre sedler er vekslet inn i de nye. Sørkoreanere veksler gjerne til seg nye bankfriske sedler til høytidene Chuseok og Seollal for å bruke pengene som gaver til barn, barnebarn og andre yngere familiemedlemmer. Visjera (Novgorod oblast). Visjera (russisk: Вишера) er ei elv i Novgorod oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til elva Volkhov. Den er 73 km lang, og dannes ved samløpet av elvene Bolsjaja Visjera og Malaja Visjera (hhv. "Store Visjera" og "Lille Visjera"). Den munner ut i Malyj Volkhovets, en østlig forgreining av Volkhov, rundt 10 km øst for Velikij Novgorod, på. Ved tilløpselva Malaja Visjera ligger byen Malaja Visjera. Rheinpark Stadion. Rheinpark Stadion i Vaduz er Liechtensteins nasjonale fotballstadion. Den huser derfor Liechtensteins herrelandslag i fotball i tillegg til fotballklubben FC Vaduz. Stadionet ble offisielt åpnet 31. juli 1998 med en kamp mellom FC Vaduz og 1. FC Kaiserslautern, som dengang var Bundesliga-mestre. 1. FC Kaiserslautern vant kampen 8–0. Stadionet ligger ved bredden av elva Rhinen, som danner grensen til Sveits. Stadionet hadde originalt en kapasitet på 3 654 tilskuere og kostet ca. 19 millioner sveitsiske franc. I 2006 ble kapasiteten utvidet med tribuner på begge kortsidene, slik at antall sitteplasser ble 6 127, i tillegg er det ståplasser som innebærer at den totale kapasiteten er 7 838. Det er således plass er over 20 % av befolkningen i Liechtenstein på stadionet. Malyj Volkhovets. Malyj Volkhovets (russisk: Малый Волховец) er en østlig forgreining av elva Volkhov i Russland. Den deler seg av fra Volkhov nær utløpet fra Ilmensjøen og passerer utenom byen Velikij Novgorod. Den er 17 km lang. Elva Visjera, en av Volkhovs viktigste sideelver, munner ut i Malyj Volkhovets. Tomasz Kiełbowicz. Tomasz Kiełbowicz (født 21. februar 1976 i Hrubieszów) er en polsk fotballspiller (defensiv midtbane eller back) som for øyeblikket spiller for Legia Warszawa. Han kom til klubben fra Polonia Warszawa i 2001. Tomasz Kiełbowicz har spilt 8 ganger for det. Meritter. Polonia Warszawa Legia Warszawa Haltdalen stasjon. Haltdalen stasjon er en jernbanestasjon på Rørosbanen ved Haltdalen i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag fylke. Stasjonen ble opprettet under navnet "Holtaalen" som en betjent stasjon for ekspedering av tog, reisende og gods i 1877. Selve ekspedisjonsbygningen ble oppført etter tegninger av jernbanearkitekten Georg Andreas Bull og var av Hvalstad–typen. I 1921 skiftet stasjonen navneform til Holtålen, mens den i 1938 skiftet navn til sin nåværende form Haltdalen. På 1950-tallet ble stasjonsbygningen kraftig modernisert, med utvidelse i både bredde og høyde. Stasjonen er idag bemannet av Jernbaneverket, men har ikke billettsalg. Haltdalen stasjon ligger 300,5 moh og 453,86 km fra Oslo S. Édson Luis da Silva. Édson Luis da Silva, "Edson" (født 15. mars 1977) er en brasiliansk fotballspiller. Han er forsvarsspiller, og spiller (per november 2008) for den polske toppklubben Legia Warszawa. Han spiller på alle plasser i forsvaret, og kan også brukes på midtbanen. Han er en fryktet dødballspesialist og har gode dribleferdigheter. Han kom til klubben vinteren 2005/2006. Den nye spilleren i Orange Ekstraklasa fikk raskt oppmerksomhet, blant annet etter noen flotte frisparkmål. Plassen hans ble overtatt av polske Grzegorz Bronowicki. I sesongen 2007/2008, da Bronowicki ble solgt til Crvena Zvezda Belgrad og den nye manageren av Legia Warszawa, Jan Urban kom, ble Edson flyttet opp på midtbanen og fikk tilbake plassen i førsteelleveren. Han mistet igjen plassen da 18 år gamle Maciej Rybus debuterte. Votadiniene. Traprain Law i East Lothian var en bygdeborg i århundrene før og etter Kristus fødsel, oppgitt rundt år 400. Votadiniene ("Wotādīnī", eller "Votādīnī" i henhold til Klaudios Ptolemaios, "Geographia", ca. 100-tallet) var et keltiskspråklig jernalderfolk i nordlige Storbritannia. Deres område var en kort periode en del av den romerske provinsen romersk Britannia. Deres område var i det sørøstlige Skottland og det nordøstlige England, fra sør for Firth of Forth og strakte seg fra området rundt Stirling ned til den engelske elven Tyne. Det omfattet på det meste det som i dag er Falkirk, Lothian og grenseområdene i det østlige Skottland og Northumberland i det nordøstlige England. Deres hovedkvarter var sannsynligvis befestningen eller bygdeborgen Traprain Law i East Lothian inntil denne ble forlatt tidlig på 400-tallet og hovedkvarteret flyttet til Din Eidyn (Edinburgh). Grunnet lingvistiske endringer hos deres etterkommere i tiden etter romerne og i den tidlige middelalderen ble de da kjent som Gododdin. Forhistorie. Området ble bosatt så tidlig som 3000 f.Kr. og etterlatenskaper fra denne perioden som var blitt importert fra Cumbria og Wales er blitt funnet på en hellig høyde ved Cairnpapple Hill i West Lothian. Funnene viser at det på denne tiden var handelsforbindelser mellom disse områdene. Allerede rundt 1500 f.Kr. var Traprain Law i East Lothian et sted for begravelser og det er funnet spor etter bosetninger og festningsvoller etter år 1000 f.Kr. Utgravninger ved Edinburgh Castle har avdekket materiale fra bronsealderen i tiden rundt 850 f.Kr. Brytoniske språk og kultur spredte seg inn i området en tid etter 700-tallet f.Kr., sannsynligvis mer gjennom kulturell kontakt enn fiendtlige invasjoner, og ulike kongedømmer utviklet seg. Tallrike bygdeborger og bosetninger støtter bildet av stridslystne stammer og småkongedømmer som romerske forfattere har omtalt. Mye tyder på at på grunn av manglende forsvarsanlegg var symbolsk makt til tider like betydningsfull som makt gjennomkrigføring. Den romerske epoken. På 100-tallet e.Kr. nedtegnet romerne «votadini» som en britonsk stamme. Mellom år 138 og 162 kom de under direkte romersk militærstyre da romerne okkuperte området mellom Hadrians mur og Den antoninske mur. Da romerne trakk seg tilbake til Hadrians mur ble votadiniene et fredelig og vennligsinnet samfunn som lå som en buffersone mellom romerne og fiendtlige stammer lengre nord, hovedsakelig piktere. Votadiniene fikk sin belønning for alliansen med Roma gjennom gaver og penger uten å være direkte underlagt romersk styre fram til rundt år 400 da romerne trakk seg helt ut av Storbritannia. Mens romerne nevner plagsomme piktere og skotere nevnes ikke sammenstøt med stammer i det sørlige Skottland som votadiniene og damnoniiene. De sistnevnte synes å enten ha vært nøytrale eller direkte pro-romerske. Store mengder romerske sølvvarer og andre gjenstander som er funnet ved Traprain Law, kan tyde på at forholdet til romerne var lønnsomt, men det er åpent for tolkninger. En avgjørende faktor for tolkningen kan være at Traprain Law synes oppgitt i tiden etter år 400. Siden 200-tallet hadde "Britannia" vært delt i fire provinser. I en senere reorganisering ble en provins kalt "Valentia" dannet. Denne provinsen kan ha vært en ny provins som muligens omfattet votadinienes område, men kan like gjerne ha vært en av de fire eksisterende provinsene med et nytt navn. Epoken etter romerne. Etter at romerne trakk seg ut tidlig på 400-tallet ble votadinienes område en del av et område som ble kjent som Hen Ogledd (walisisk for «Det gamle nord»). En gang rundt 470 hadde det nye kongedømmet Gododdin vokst og dekket det meste av det tidligere området til votadiniene, mens de sørlige delene mellom Tweed og Tyne dannet et eget kongedømme kalt Bernicia. Cunedda, den legendariske grunnleggeren av kongedømmet Gwynedd i det nordlige Wales, er antatt å ha vært en høvding fra Gododdin som utvandret sørvestover på denne tiden. Begge disse kongedømmene kom til slutt under kontroll av anglerne fra Bernicia. Det er denne krigen som blir berømmet i Aneirins poetiske syklus "Y Gododdin" fra slutten av 500-tallet og begynnelsen på 600-tallet. Moderne referanse. Navnet Votadini er blitt benyttet av en motorsykkelklubb, "Votadini Motorcycle Club", som har sin base i nordøstlige England The Gutter Twins. The Gutter Twins er et alternativt rockeband fra Los Angeles, USA som ble etablert i 2003 av Greg Dulli og Mark Lanegan. The Gutter Twins har lansert et album som heter "Saturnalia". "Saturnalia" klarte seg overraskende bra og på sitt høydepunkt nådde den på 117. plass på Billboard 200 og 54. plass på UK Albums Chart. I mars 2008 spilte bandet på "The Late Show with David Letterman". Wilhelm Mannhardt. Wilhelm Emmanuel Johann Mannhardt (født i Friedrichstadt 26. mars 1831, død 25. desember 1880 i Eider i Danzig), var en tysk-polsk folklorist, mytolog, bibliotekar og folkeminnesamler. Oppvekst og utdannelse. Wilhelm Mannhardt ble født i Schleswig. I fem års alderen flyttet han med sine foreldre til den polske havnebyen Danzig (nå: Gdansk), hvor faren, som var mennonittprest, fikk en stilling predikant. Her var det at gutten vokste opp. Alt i barndommen var han plaget av ryggproblemer, komplikasjoner med hjertet og astma. Dette var alle sykdommer han i varierende grad led av hele livet igjennom. Mannhardt var kortvokst og svak, og lå derfor ofte i månedsvis i strekk til sengs. I perioden 1842 til 1851 gikk han på gymnasium, men måtte på grunn av sykdom stadig motta privatundervisning. Det var også nå han tok til å interessere seg for folkelige tradisjoner, noe hans Urgroßmutter og mors sans for fortellinger sterkt bidro til. Han fattet også levende interesse for verdenslitteraturens store mytefortellinger; Odysseen, Edda, Nibelungenkvadet og Ossian, liksom han også lot seg begeistre over brødrene Grimms "Mythologie". Dermed satte han allerede som gymnasiast i gang med å samle hva han mente var «heidnische Alterthümer», og noterte seg bøndenes muntlig meddelte kunnskaper og tanker. Påsken 1851 ble Wilhelm Mannhardt innskrevet som student ved Humboldt-Universität zu Berlin. Her studerte han under Jakob Grimm og tok fagene germanske språk, sanskrit og historie. To år senere skiftet han universitet og ble student i Tübingen, hvor han i 1854 med en avhandling over gammeltyske kongsnavn promoverte til den filosofiske doktorgrad. Siden studietiden i Berlin regnet han seg selv som elev av Jakob Grimm, og han sto nå i direkte vitenskapelig ledtog både med den store nestoren i tysk folkloristikk, og andre betydningsfulle forskere som Karl Müllenhoff, Karl Simrock, Ernst Moritz Arndt og Johann Ludwig Uhland. I 1853 ble Mannhardt kamerat med mytologen Johann Wilhelm Wolf, og publiserte flere artikler i meningsfellens "Zeitschrift für deutsche Mythologie und Sittenkunde". Da vennen brått døde i 1855 trådte Mannhardt selv inn i rollen som utgiver. Han fungerte som tidsskriftets redaktør frem til i 1859. I tidsskriftet var det ikke bare arbeider over tyske gjenstander og folkeminner som fant plass, men også Varulvtro og vampyrmyter. Ved siden av hadde Mannhardt litt inntekter av å være huslærer hos borgerlige og adelige familier i Berlin og Schleswig. Vitenskapelige arbeider. Mannhardts debutarbeid "Germanische Mythen" ble publisert i 1858. Selv fagmiljøet lot seg forvirre av hans komplekse tankebaner i dette verk, noe som utvilsom hindret utgivelsen av det påtenkte neste bind. Likevel vakte hans ideer om Bildungsbürgertum stor oppmerksomhet. Også hans fremstilling av den nordiske gudeverdenen i "Götterwelt der deutschen und nordischen Völker" (1860) var skrevet rett inn i den rådende mytologiske skoleretning innenfor tysk folkloristikk, der han komparerte og sammenstilte den europeiske gudeverden med den indiske.1860. Heller ikke dette verket opplevde mer enn begrenset interesse, slik det ble med utgivelsen av kun denne første delen av verket. I vintersemesteret 1859/60 opptrådte Mannhardt som privatdosent i tysk mytologi ved Universitetet i Halle. Men problemene sto i kø. I tillegg til astma, svakt hjerte og dårlig rygg, førte også en øyesykdom til at han over lengre perioder måtte holde seg borte fra skrivebordet. Desto mer tid fikk han til å tenke og filosofere over mulige sammenhenger mellom samtidens skikker og førhistoriske atferd. Da det ikke fantes utsikter til å få noe ordinært professorat, reiste Mannhardt i 1862 like godt hjem til foreldre i Gdansk. Her ble han i 1863 bibliotekar ved Danziger Stadtbibliothek, en stilling som inntil hans død skulle bli hans hovedbeskjeftigelse. Samme år kom en publikasjon der han viet seg til den politiske virkelighet. Påvirket av den rådende krigshissing i forkant av den Schleswig-holsteinske krig, reiste han spørsmålet og argumenterte for sine synspunkter vedrørende retten til å vegre seg mot såkalt forsvarstjeneste. Til en viss grad talte vel også Mannhardts skrantende helse for at han valgte å reise og bosette seg i foreldrehjemmet i Gdansk. Ved utstrakt lesning kom han i de følgende år under sterk påvirkning av engelskmannen Edward Burnett Tylor. Mannhardt innførte nå animistiske forklaringsmodeller i sin forskning. I denne perioden, mens han var bibliotekar, skrev han bøkene om "Roggenwolf und Roggenhund" (1865) = «Rugulv og rughund» og "Die Korndämonen" (1868) = «Kornvettene», hvor han i likhet med i sitt hovedverk "Wald- und Feldkulte" (2 bd, 1875-77), spesielt fokuserte på grøderiksdomsguden; på ritualene knyttet til skogen (Waldkulte) og til jordbruket (Feldkulte). Wilhelm Mannhardt mente at samtidens folketradisjoner og –skikker bar i seg vitnesbyrd om fortidig, hedensk gudstro. Ettersom mytene, på romantisk vis, ble ansett for å være produkter av den diktende folkeånd var opprinnelseskarakteren nedfelt og bevart i de mytiske elementer. Og enda mer uforanderlige enn mytene var skikkene, som i følge Mannhardt, ble praktisert uten at de på samme måte var gjort til gjenstand for refleksjon og glemsel i form av de nedbrytende prosesser som gjennom hukommelsen virket så forstyrrende inn på all episk gjengivelse av fortidig tradisjonsstoff. Distribusjon av spørrelister. Gjennom påvirkning fra Müllenhof begynte Mannhardt systematisk innsamling og arkivering av alt som kunne henføres til mytisk praksis i området Ackerbau. For å motta store mengder informasjon fant han det nødvendig å benytte seg av spørrelister. Spørreboka, omtalt som die Fragebögen, inneholdt 35 spørsmål. På omslaget står det: «Bitte an alle Freunde des Volkslebens, über die alten agrarischen Gebräuche und Erntesitten Erkundigungen einzuziehen. Danzig (Gdansk) 1865». Spørrelisten ble i 1865 distribuert i 150.000 eksemplarer i Tyskland og de tilgrensende land. De tidligste resultater av besvarelsene ble offentliggjort i 1867. Først i 1920-årene så et korresponderende prosjekt dagens lys gjennom det encyklopediske "Atlas der deutschen Volkskunde". Spørsmålene var særlig rettet mot skolelærere, prester og soldater fra regionen, og Mannhardt reiste selv rundt i de nordlige og østlige deler av området for å gjøre intervjuer. Til tross for sine kroppslige vanskeligheter fremsto Mannhardt en ivrig samler av sagn og myter. Han opptrådte så å si som folklorist og religionforsker i samme person. De rikholdige materialsamlingene er selv i dag fremdeles ikke fullt ut undersøkt og tømt for ukjent informasjon. Hans arbeider over den baltiske gudeverden ble utgitt først i 1936, og viste seg selv for fagmiljøet som en åpenbaring, fordi Mannhardts språklige kunnskaper ga stoffet en originalt fortrinn. Han var godt inne i både baltiske språk og russisk. Mannhardt besøkte selv til Norge, Sverige, Nederland. Han var også i Baltikum og Russland med sine spørrelister. Dessuten fikk han distribuert spørsmålene i de okkuperte danske områdene etter krigen i 1864, Bayern, Østerrike og Frankrike. Det prøyssiske kulturministerium finansierte arbeidet med å fordele listene, men beløpet rakk likevel ikke til å dekke kostnadene forbundet med forskningen og etterarbeidet. Mannhardt var en pioner innenfor den komparative metode, særlig når det gjaldt studier av nordisk (nord-europeisk) og baltisk mytologi. Mannhardtismen i Norden. Sin største betydning for nordisk folkloristikk vant han utvilsomt gjennom sine spørrelister. I Norge var det spesielt Sophus Bugge som tok seg av distribusjonen av disse listene, og en av de mest aktive samlerne i Norge var skolelæreren Johan Theodor Storaker. Det materialet som Storaker samlet ble senere utgitt av Nils Lid i sju bind i Norsk Folkeminnelags skriftserie, og i et eget festskrift samme serie, viet Mannhardt på hundreårsdagen for hans fødsel. Spørrelistene med alt undersøkelsesmateriale finnes i Tyskland. Den svenske folkloristen Carl-Herman Tillhagen har karakterisert mannhardtismen som den en av de ”betydelsefullaste inom 1800-talets folklivsforskning”, og påpeker at ”De öppnade nya vägar till förståelsen av folkföreställningarna och gav incitament till många nya undersökningar. Mannhardt besøkte selv til Norge, Sverige, Nederland. Han var også i Baltikum og Russland med sine spørrelister. Dessuten fikk han distribuert spørsmålene i de okkuperte danske områdene etter krigen i 1864, Bayern, Østerrike og Frankrike. Det prøyssiske kulturministerium finansierte arbeidet med å fordele listene, men beløpet rakk likevel ikke til å dekke kostnadene forbundet med forskningen og etterarbeidet. Mannhardt var en pioner innenfor den komparative metode, særlig når det gjaldt studier av nordisk (nord-europeisk) og baltisk mytologi. James George Frazer ga i storverket "The Golden Bough" (1922) kreditt til Mannhardt for hans «solar theories». Mannhardt døde av et hjerteattakk første juledag i 1880. Senere kritiske synspunkter. Den mytiske tanke mente han var basert på en enkel hverdagsfilosofi, hvor mennesket nærmest av de gåtefulle omgivelser ble fokusert på naturfenomen, solas gang over himmelen, skiftende årstider, morgenrøden, osv.. Så langt ble den tyske «Mythologishe Schule» drevet som historisk og religionshistorisk metode at filologen Moritz Haupt i frustrasjon utbrøt: Det finnes snart ikke den røde hane eller geitebukk i dette land som ikke kunne risikere å bli gjort til germansk guddom. Teoriene har senere vært gjenstand for kraftig kritikk, og har blitt beskyldt for å være basert å på virkelighetsfjern skrivebordsforskning, basert på livlig fantasi, og belemret med et svært tynt empirisk grunnlag og totalt fravær historiske fakta. I Norge var det særlig Nils Lid og Kjell Bondevik som begge knyttet sin forskning an til Wilhelm Mannhardts lære. 209 Dido. 209 Dido er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. oktober 1879 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter dronning Dido, Kartagos mytiske grunnlegger. 210 Isabella. 210 Isabella er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Nemesis. Den ble oppdaga den 12. november 1879 av Johann Palisa fra Pula. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 211 Isolda. 211 Isolda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 10. desember 1879 av Johann Palisa fra Pula. Den er oppkalt etter "Isolde", fra legenden om Tristan og Isolde. Den tropiske stormen Alma (2008). Den tropiske stormen Alma var den første tropiske stormen i orkansesongen for Stillehavet 2008. Alma oppsto langs et stort tråg utenfor kysten av Costa Rica 29. mai. De første varslene gikk ut på at det dreide seg om en svak tropisk storm, men stormen økte siden i styrke og utviklet et øye før det traff kysten nær León i Nicaragua. Stormen hadde da en vindstyrke på 100 km/t. Alma ble den første stormen til å treffe Nicaragua på stillehavssiden av landet. I Costa Rica forårsaket kraftig regn oversvømmelser og jordskred, noe som igjen førte til at 42 000 mennesker mistet strømmen. To personer ble drept i Nicaragua; en av drukning og en annen av elektrisk støt. Fem mennesker omkom i en flyulykke i Honduras som sannsynligvis hadde en sammenheng med stormen. Se også. Alma 212 Medea. 212 Medea er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 6. februar 1880 av Johann Palisa fra Pula. Den er oppkalt etter Medea fra gresk mytologi. 213 Lilaea. 213 Lilaea er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. februar 1880 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter najaden Lilaia fra gresk mytologi. 214 Aschera. 214 Aschera er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 29. februar 1880 av Johann Palisa fra Pula. Den er oppkalt etter den kanaanittiske gudinnen Asjera. 215 Oenone. 215 Oenone er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. april 1880 av Viktor Knorre fra Berliner Sternwarte i Berlin. Den er oppkalt etter nymfen Oinone fra gresk mytologi. 216 Kleopatra. 216 Kleopatra er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 10. april 1880 av Johann Palisa fra Pula. Den er oppkalt etter dronning Kleopatra VII av Egypt. 217 Eudora. 217 Eudora er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 30. august 1880 av Jérôme Eugène Coggia fra Observatoire de Marseille i Marseille. Den er oppkalt etter hyaden Eudora fra gresk mytologi. 218 Bianca. 218 Bianca er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. september 1880 av Johann Palisa fra Pula. Den er oppkalt etter operasangerinnen Bianca Bianchi. Bianca er også navn på en av Uranus' måner. 219 Thusnelda. 219 Thusnelda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 30. september 1880 av Johann Palisa fra Pula. Den er oppkalt etter Thusnelda, kona til den germanske krigeren Arminius. 220 Stephania. 220 Stephania er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. mai 1881 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter kronprinsesse Stephanie, gift med den østerriksk-ungarske kronprins Rudolf. 221 Eos. 221 Eos er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 18. januar 1882 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Eos. Stjernehop. En stjernehop er en gruppe stjerner som er bundet av gravitasjonskraften. Det finnes to forskjellige typer stjernehoper: Kulehoper og åpne stjernehoper. Kulehoper er veldig tette hoper som typisk inneholder mellom ti tusen og en million stjerner, og hopen består gamle stjerner. Åpne stjernehoper finnes bare i Melkeveiens galaktiske skive (selv om de også finnes i andre galakser) og er mindre tettpakkede enn kulehopene. Åpne stjernehoper inneholder typisk mindre enn tusen stjerner og er også yngre enn kulehopene. Kulehoper. Kulehoper har fått navnet fra deres kompakte sfæriske form. De inneholder generelt mellom ti tusen og en million stjerner, og har en diameter på mellom 10 og 200 parsec. De ser ut til å inneholde lite interstellart støv, men de inneholder i blant planetariske tåker. Harlow Shapley benyttet seg av RR Lyrae-stjerner og Kefeider til å finne avstanden til flere kulehoper. Han fant da at de var sfærisk distribuert i galaksen, altså ikke begrenset til den galaktiske skiven, og at Solen lå omtrent 10 kiloparsec unna sentrum av denne distribusjonen. Ved å anta at dette senteret sammenfalt med det galaktiske sentrum ble da vår avstand til galaksens sentrum beregnet til å være omtrent dette. (En senere beregning har gitt verdien 8.5 kpc). Hopen M15 i Pegasus-bildet er en kulehop. Kulehoper består ofte av veldig gamle – bare noen få hundre millioner år yngre enn universet selv – populasjon II-stjerner som for det meste er gule eller røde, og hvis masse er omtrent to ganger solens. Det er for det meste slike stjerner i hopen fordi større stjerner allerede har brent ut og blitt supernovaer eller hvite dverger. Enkelte sjeldne blå stjerner finnes likevel i kulehoper, antatt å ha oppstått i hopens kjerne som en sammenslåing av andre stjerner. Superstjernehoper, som Westerlund 1 i Melkeveien, kan være forløpere til kulehoper. Vår galakse inneholder omtrent 150 kulehoper; noen av disse kan ha blitt fanget av små galakser som har blitt påvirket av Melkeveien, noe som ser ut til å være tilfelle for hopen M79. Enkelte andre galakser har mange flere kulehoper: den store elliptiske galaksen M87 inneholder mer enn tusen. Enkelte kulehoper kan sees med det blotte øye; den mest lyssterke, Omega Centauri, har vært kjent siden oldtiden og ble katalogisert som en stjerne før teleskopene kom. Den mest kjente kulehopen på den nordlige halvkule er M13 (også kjent som Den store kulehopen i Herkules). Mellomformer. I 2005 oppdaget astronomer en helt ny type stjernehop i Andromedagalaksen, som på mange måter ligner kulehoper (men har lavere tetthet). Disse kalles da mellomhoper eller utstrakte kulehoper. Til nå er det ikke funnet noen mellomhoper i Melkeveien. De tre som ble oppdaget i Andromedgalaksen er M31WFS C1, M31WFS C2 og M31WFS C3. Disse nyfundne stjernehopene inneholder hundretusenvis av stjerner, som er det samme antallet som kan finnes i kulehoper. Mellomhopene deler også andre karakteristika med kulehoper, for eksempel stjernepopulasjon og metallisitet. Det som skiller dem fra kulehoper er at de er mye større - diameteren er hundre parsec eller mer - og har mange hundre ganger lavere tetthet. Avstanden mellom stjernene i disse hopene er derfor mye større. På en størrelse-og-tetthetsskala ligger da disse mellomhopene et sted mellom en kulehop, som har lite mørk materie, og en sfærisk dverggalakse, som for det meste inneholder mørk materie. Hvordan disse hopene formes er ikke enda kjent, men formasjonen kan ha med formasjonen av kulehoper å gjøre. Det er heller ikke kjent hvorfor M31 har slike hoper mens Melkeveien ikke har det. Det er også ukjent hvorvidt andre galakser inneholder slike hoper, men det er veldig usannsynlig at det bare er M31 som har dem. Pleiadene, en åpen hop som domineres av varme blå stjerner omringet av refleksjonståke Åpne stjernehoper. Åpne stjernehoper kalles også galaktiske hoper av det faktum at de er begrenset til den galaktiske skiven i Melkeveien og blir stort sett observert i spiralarmene. De kalles også åpne hoper på grunn av deres åpne utseende i forhold til kulehoper (Sammenlign bildet av den åpne hopen Pleiadene til venstre med bildet av kulehopen Messier 92 øverst på siden). De er generelt unge hoper, med aldre opp til ti-tjue millioner år. De dannes i H II-områder som for eksempel Oriontåken. Åpne stjernehoper inneholder generelt færre enn tusen stjerner og deres diameter er sjelden større en 10 pc. IR-målinger gjort i senere tid indikerer at disse hopene inneholder flere stjerner enn man tidligere hadde trodd.. De assosieres noen ganger med interstellar gass og interstellart støv. Siden de har mye lavere tetthet enn kulehoper kan åpne stjernehoper over tid disassosieres (opphøre å være en hop) ved gravitasjonell påvirkning fra store molekylærskyer og andre hoper. Når to stjerner i hopen kommer svært nær hverandre kan også stjerner sendes ut av hopen. Denne prosessen kalles "fordampning". De åpne stjernehopene som er lettest synlige er Pleiadene og Hyadene i Tyren. Dobbelhopen i h+Chi Persei kan også være godt synlige i mørke netter. Åpne stjernehoper er ofte dominert av unge varme blå stjerner, fordi selv om slike stjerner er kortlivede, astronomisk sett (et par millioner tiår), har hopen som regel disassosiert før disse stjernene dør. Hoper som dynamiske objekter. Hvis gravitasjonskreftene er tilstrekkelig for å holde en hop sammen, sier man at hopen er "bundet". Hopens totale energi (kinetisk energi og potensiell energi) er da negativ. Dynamisk relaksasjon. Når en hop først begynner sin eksistens vil stjernene i hopen ha vidt forskjellige hastigheter; noen vil forlate hopen, andre vil kollidere med andre stjerner i hopen. Denne siste mekanismen gjør at hastighetsfordelingen til stjernene i hopen etter hvert når en likevekt – for hver stjerne som får sin hastighet endret fra "v1" får en annen stjerne i hopen denne hastigheten. Når hopen har nådd denne tilstanden, sier man at hopen er "dynamisk relaksert". Hopens energi. Dersom hopen har masse "M", radius "R", og antas å være sfærisk symmetrisk, er hopens midlere potensielle energi "U" gitt ved Hvis det er "N" stjerner i hopen, hver med masse "m", er hopens kinetiske energi Uttrykket etter "mN" er midlere kvadratisk hastighet for hopen, " kommer etter hvert til å disassosiere Fordampningstid. Det kan også defineres en "fordampningstid" for hopen, som er tiden det tar før alle stjernene i hopen har forlatt den. Denne tiden er omtrent 100 ganger relaksasjonstiden. Avstandsberegning. De nærmeste hopene kan en finne avstanden til ved å bruke parallakse. Alle stjernene i hopen vil da være i tilnærmet samme avstand fra jorden, og ved å plotte hopens stjerner i et HR-diagram kan hovedserien kalibreres, og avstanden til hoper som er lengre unna kan beregnes ved å tilpasse hopens avstandsmodulus slik at den nye hopens hovedserie sammenfaller med den første hopens hovedserie. Denne måten å beregne avstander på kalles hovedserietilpasning. Aldersberegning. Når stjerner eldes, begynner de å bevege seg vekk fra hovedserien. Det er de varmeste og mest lyssterke stjernene som dør først. Stjernene i en hop opp til en viss temperatur vil derfor ligge på hovedserien, men stjerner varmere enn dette vil ha gått bort fra serien. Ved å beregne alderen til stjerner med denne temperaturen kan en dermed beregne hvor gammel hopen er. Enkelte hoper mangler også den nederste delen av hovedserien (der de kjøligste og minste stjernene ligger). Dette tolkes som at hopene er svært unge, slik at stjernene som mangler ikke enda har etablert seg på hovedserien. 222 Lucia. 222 Lucia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 9. februar 1882 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter "Lucia", datteren til den østerrikske greven Hans Wilczek som var sponsor av oppdagelsesferder og kunst. 223 Rosa. 223 Rosa er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 9. mars 1882 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 224 Oceana. 224 Oceana er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 30. mars 1882 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er navngitt til ære for Stillehavet. 225 Henrietta. 225 Henrietta er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 19. april 1882 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter "Henrietta", kona til den franske astronomen Pierre Janssen. 226 Weringia. 226 Weringia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. juli 1882 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter Währing, bydelen i Wien hvor observatoriet ligger. 227 Philosophia. 227 Philosophia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 12. august 1882 av Paul-Pierre Henry fra Observatoire de Paris i Paris. Navnet betyr filosofi. 228 Agathe. 228 Agathe er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. august 1882 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter "Agathe", datteren til den østerrikske astronomen Theodor von Oppolzer. 229 Adelinda. 229 Adelinda er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 22. august 1882 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter "Adelinda", kona til den østerrikske astronomen Edmund Weiss. 230 Athamantis. 230 Athamantis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 3. september 1882 av Leo Anton Karl de Ball fra Sternwarte Bothkamp i Bothkamp. Den er oppkalt etter Athamantis fra gresk mytologi. 231 Vindobona. 231 Vindobona er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 10. september 1882 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Vindobona var romernes navn på Wien. Mekanisk energi. Det er viktig å merke seg at denne formelen kun gjelder så lenge en holder seg innenfor et område der verdien for "g" er tilnærmet konstant gjennom hele bevegelsen. Mekanisk energi kalles også "totalenergi". Totalenergi kan og få en annen formel, da begrepet rommer andre former for potensiell energi. Se ellers artiklene om kinetisk energi og potensiell energi. Mekanisk energi står i kontrast til termisk energi. 232 Russia. 232 Russia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 31. januar 1883 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Navnet er latinsk for Russland. 233 Asterope. 233 Asterope er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. mai 1883 av Alphonse Louis Nicolas Borrelly fra Observatoire de Marseille i Marseille. Den er oppkalt etter Asterope, en av pleiadene fra gresk mytologi. 234 Barbara. 234 Barbara er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 12. august 1883 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Bakgrunnen for navnet er usikker, men det kan muligens vise til helgenen Barbara 235 Carolina. 235 Carolina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 28. november 1883 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter Caroline Island, nå er del av Kiribati. Stillehavsøya var samme år som asteroiden ble oppdaget blitt brukt ved observasjon av en solformørkelse. 236 Honoria. 236 Honoria er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 26. april 1884 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter den romerske prinsessen Justa Grata Honoria, datterdatter av keiser Theodosius den store. 237 Coelestina. 237 Coelestina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 27. juni 1884 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter "Coelestine", kona til den østerrikske astronomen Theodor von Oppolzer. 238 Hypatia. 238 Hypatia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 1. juli 1884 av Viktor Knorre fra Berliner Sternwarte i Berlin. Den er oppkalt etter filosofen Hypatia av Alexandria. 239 Adrastea. 239 Adrastea er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 18. august 1884 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter Adrasteia fra gresk mytologi. Adrastea er også navn på en av Jupiters måner. 240 Vanadis. 240 Vanadis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 27. august 1884 av Alphonse Louis Nicolas Borrelly fra Observatoire de Marseille i Marseille. "Vanadis" er et annet navn på gudinnen Frøya. 241 Germania. 241 Germania er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 12. september 1884 av Karl Theodor Robert Luther fra Sternwarte Bilk i Düsseldorf. Den er oppkalt etter oldtidregionen Germania, som gjerne blir identifisert med det moderne Tyskland. Won. I Unicode kodes ₩ (won-tegnet) som U+20A9. 242 Kriemhild. 242 Kriemhild er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. september 1884 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter Kriemhild i Nibelungenlied, som svarer til Gudrun i Volsunga saga. Orkansesongen for Stillehavet 2008. Orkansesongen for Stillehavet 2008 betegner perioden av året hvor orkaner kan dannes i Stillehavet. Sesongen startet offisielt 15. mai 2008 i den østlige delen av Stillehavet og 1. juni 2008 i det sentrale Stillehavet, og varte frem til 30. november 2008. Prognoser for sesongen. 22. mai 2008 ga NOAA ut sin prognose for orkansesongen for det sentrale og det østlige Stillehavet. NOAA forutså et aktivitetsnivå lavere enn normalen i det østlige Stillehavet, med mellom 11 og 16 navngitte stormer, av hvilke mellom 5 og 8 vil utvikle seg til orkaner, og mellom 1 og 3 til større orkaner. Etaten forutså et aktivitetsnivå lavere enn normalen også i det sentrale Stillehavet. Her mener NOAA at tre eller fire tropiske sykloner vil utvikle seg eller passere. Den tropiske syklonen Alma. Den tropiske stormen Alma ble dannet sør i Mellomamerika den siste uken i mai. Stormen utviklet seg gradvis og ble 29. mai den første tropiske stormen i orkansesongen 2008. Alma fortsatte å utvikle seg og øke i styrke 29. mai. Vindstyrken var på rundt 100 km/t, med kast på 120 km/t. Orkanen Boris. Boris ble dannet 27. juni og varte til 4. juli. Boris var på sitt sterkeste en kategori 1-orkan. Den tropiske stormen Cristina. Cristina ble dannet 27. juni som et tropisk lavtrykk og varte til 1. juli. Den tropiske stormen Douglas. Douglas ble dannet 2. juli som et tropisk lavtrykk og varte til 4. juli. Det tropiske lavtrykket 5-E. Det tropiske lavtrykket 5-E ble dannet 5. juli og traff kysten av Mexico 7. juli. Det gikk i oppløsning samme dag. Orkanen Elida. Orkanen Elida ble dannet 12. juli som et tropisk lavtrykk og gikk i oppløsning 19. juli. Elida var på det sterkeste en kategori 2-orkan. Orkanen Fausto. Orkanen Fausto ble dannet 16. juli og varte til 22. juli. Fausto var på sitt sterkeste en kategori 2-orkan. Orkanen Genevieve. Orkanen Genevieve ble dannet 21. juli og gikk i oppløsning 27. juli. På det sterkeste var Genevieve en kategori 1-orkan. Orkanen Hernan. Et lavtrykksområde sørverst for Mexicos Stillehavskyst utviklet seg sakte til et tropisk lavtrykk den 6. august og videre til en tropisk storm samme dag. Hernan utviklet seg 8. august til en kategori 1-orkan og utviklet seg videre til en kategori 2-orkan. Om morgenen 9. august ble Hernan klassifisert som en orkan av kategori 3 og ble dermed sesongen første store orkan. 10. august ble Hernan nedgradert til en kategori 1-orkan. Den tropiske stormen Kika. Et område med urolig vær sørvest for Hawaii organiserte seg nok til å bli klassifisert som en tropisk storm den 6. august og økte i styrke til tropisk storm samme dag. Kika ble senere nedgradert til et tropisk lavtrykk før den gikk i oppløsning 11. august. Kika var første tropiske syklon i det sentrale Stillehavet siden 2006. Den tropiske stormen Iselle. Et urolig værsystem sørvest for Mexico utviklet seg til det tropiske lavtrykket 10-E 13. august. Lavtrykket ble oppgradert til den tropiske stormen Iselle senere samme dag. 16. august svekket stormen seg til den gikk i oppløsning. Den tropiske stormen Julio. National Hurricane Center (NHC) oppgraderte 23. august et lavtrykksområde i det østlige Stillehavet sør for Baja California til det tropiske lavtrykket 11-E. Samme ettermiddag ble lavtrykket oppgradert til en tropisk storm etter at rapporter fra et skip indikerte at lavtrykket hadde økt i styrke. Julio traff land i La Paz i Mexico som en tropisk storm 24. august. Stormen svekket seg mens den beveget seg oppover Baja California til den gikk i oppløsning 26. august. Den tropiske stormen Karina. Et urolig værområde sør for Baja California utviklet seg 2. september til Den tropiske stormen Karina. Stormen ble samme dag nedgradert til tropisk lavtrykk. Den tropiske stormen Lowell. Et uværsområde sørvest for Manzanillo i Mexico, ble natt til 6. september navngitt den tropiske stormen Lowell. Systemet ble 10. september nedgradert til tropisk lavtrykk og gikk i oppløsning 11. september. Orkanen Marie. Det tropiske lavtrykket 14-E ble dannet 1. oktober av et stort uværsområde sørvest for Baja California. Det økte i styrke og ble navngitt den tropiske stormen Marie senere samme dag. 3. oktober ble Marie oppgradert til en kategori 1-orkan. Noen dager senere svekket orkanen seg og ble nedgradert til tropisk lavtrykk. Marie svekket seg videre til et ordinært lavtrykk 7. oktober. Orkanen Norbert. Det tropiske lavtrykket 15-E ble dannet 3. oktober av et stort uværsområde sør for sørlige Mexico. 4. oktober styrket det seg og ble navngitt "den tropiske stormen Norbert". Norbert ble oppgradert til orkan 6. oktober. 7. oktober økte Norbert i styrke til en kategori 2-orkan og videre til en kategori 4-orkan dagen etter. Den tropiske stormen Odile. Det tropiske lavtrykket 16-E ble dannet 8. oktober av et uværsområde sør for Guatemala. 9. oktober styrket lavtrykket seg og ble navngitt den tropiske stormen Odile. Tropiske lavtrykk 17-E. Det tropiske lavtrykket 17-E tok form 23. oktober og gikk i oppløsning dagen etter uten å nå stormstatus. Navn. De følgende navnene vil bli brukt til å navngi de forskjellige stormene og orkanene som måtte utvikle seg i løpet av orkansesongen 2008. Samme navneliste ble brukt i orkansesongen 2002, med unntak av Karina, som erstattet Kenna. For det sentrale Stillehavet brukes fire forskjellige navnelister. Pensjonerte navn. Noen navn fra listene for 2008 kan bli pensjonert og tatt ut av bruk. Verdens meteorologiorganisasjon vil våren 2009 offentliggjøre hvilke navn som pensjoneres. 243 Ida. 243 Ida er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaga den 29. september 1884 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter nymfen Ida fra gresk mytologi, som bodde på fjellet av samme navn. Månen til Ida, Dactyl, ble kalt opp etter daktylene i gresk mytologi som bodde på Ida-fjellet. 244 Sita. 244 Sita er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 14. oktober 1884 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter Sita, som er heltinnen i det hinduistiske eposet Ramayana. Big Crunch. I kosmologi er Big Crunch et mulig scenario for universets slutt, i hvilket den metriske ekspansjonen av rommet reverserer og universet kollapser tilbake til en singularitet i form av et svart hull. Oversikt. Hvis tiltrekningen fra all materie på grunn av gravitasjon i vår observable horisont er stor nok vil universe etter hvert reversere. Dersom det ikke er noen kosmologisk konstant skjer dette når massetettheten i universet overstiger den kritiske massetettheten. Siden entropien fortsetter å øke når universet trekker seg sammen blir sammentrekningen veldig forskjellig fra hvis man simpelthen reverserer tiden i utvidelsesfasen: Det tidlige univers var veldig uniformt, men det sammenfallende univers vil være veldig klumpaktig. Til slutt kollapser all materie i svarte hull, som vil slå seg sammen med hverandre til et stort svart hull, som er singulariteten i Big Crunch. Eksperimentelle data i den senere tid (det å bruke supernovaer som standard-lyskilder og den detaljerte oversikten over den kosmiske bakgrunnsstrålingen) har vist at utvidelsen av universet ikke saktner på grunn av gravitasjonseffekter, men heller akselererer. Siden man vet lite om hvordan den mørke energien som driver akselerasjonen, er det fortsatt mulig at akselerasjonen en gang vil bytte fortegn og få universet til å kollapse.. 245 Vera. 245 Vera er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 6. februar 1885 av Norman Robert Pogson fra Madras Observatory i Madras. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 246 Asporina. 246 Asporina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 6. mars 1885 av Alphonse Louis Nicolas Borrelly fra Observatoire de Marseille i Marseille. Den er oppkalt etter den lilleasiatiske gudinnen Asporina. 247 Eukrate. 247 Eukrate er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 14. mars 1885 av Karl Theodor Robert Luther fra Sternwarte Bilk i Düsseldorf. Den er oppkalt etter Eukrate, en av nereidene fra gresk mytologi. 248 Lameia. 248 Lameia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 5. juni 1885 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter Lamia fra gresk mytologi. ARA «Almirante Brown». ARA «Almirante Brown» er brukt som navn på flere skip i den argentinske marinen. 249 Ilse. 249 Ilse er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. august 1885 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter Ilse, en prinsesse fra en tysk legende. 250 Bettina. 250 Bettina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 3. september 1885 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter baronesse "Bettina von Rothschild". Hennes ektemann bankieren Albert Salomon von Rothschild var en sponsor av observatoriet, men han skal også spesifikt ha betalt 50 pund for oppkallingen. 251 Sophia. 251 Sophia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. oktober 1885 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter "Sophia", kona til den tyske astronomen Hugo von Seeliger. ARA «La Argentina». ARA «La Argentina» er brukt som navn på flere skip i den argentinske marinen. 252 Clementina. 252 Clementina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. oktober 1885 av Henri Joseph Anastase Perrotin fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent med sikkerhet, men et rykte vil ha det til at det var navnet på Perrotins første katt. 253 Mathilde. 253 Mathilde er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 12. november 1885 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er etter alt å dømme oppkalt etter "Mathilde", kona til den franske astronomen Maurice Loewy. 254 Augusta. 254 Augusta er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Augusta. Den ble oppdaga den 31. mars 1886 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter den tysk-østerrikske forfatteren Auguste von Littrow, som var kona til den østerrikske astronomen Karl Ludwig von Littrow. 255 Oppavia. 255 Oppavia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 31. mars 1886 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter den tsjekkiske byen Opava. 256 Walpurga. 256 Walpurga er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 3. april 1886 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter den hellige Valborg (Walpurgis). 257 Silesia. 257 Silesia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 5. april 1886 av Johann Palisa fra Universitätssternwarte Wien i Wien. Silesia er det latinske navnet på den sentraleuropeiske regionen Schlesien. 258 Tyche. 258 Tyche er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaga den 4. mai 1886 av Karl Theodor Robert Luther fra Sternwarte Bilk i Düsseldorf. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Tykhe. 259 Aletheia. 259 Aletheia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 28. juni 1886 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Aletheia – som er sannheten personifisert. 260 Huberta. 260 Huberta er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 3. oktober 1886 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter den hellige Hubert. Navnet er femininisert i tråd med dengang gjeldende praksis for asteroidenavn. 261 Prymno. 261 Prymno er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 31. oktober 1886 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter okeaniden Prymno fra gresk mytologi. 262 Valda. 262 Valda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 3. november 1886 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 263 Dresda. 263 Dresda er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaga den 3. november 1886 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Navnet er avledet fra bynavnet Dresden. 264 Libussa. 264 Libussa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. desember 1886 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter Libussa (Libuše), en legendarisk tsjekkisk dronning som skal ha grunnlagt Praha. 265 Anna. 265 Anna er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 25. februar 1887 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den skal være oppkalt etter en av den østerrikske astronomen Edmund Weiss' døtre. 266 Aline. 266 Aline er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 17. mai 1887 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den skal være oppkalt etter en av den østerrikske astronomen Edmund Weiss' døtre. 267 Tirza. 267 Tirza er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 27. mai 1887 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Tirsa er et kvinnenavn – og en by – i Bibelen. 268 Adorea. 268 Adorea er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 8. juni 1887 av Alphonse Louis Nicolas Borrelly fra Observatoire de Marseille i Marseille. Adorea var en type romersk kake. 269 Justitia. 269 Justitia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. september 1887 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Justitia – den personifiserte rettferdighet. 270 Anahita. 270 Anahita er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 8. oktober 1887 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter den iranske gudinnen Anahita. 271 Penthesilea. 271 Penthesilea er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 13. oktober 1887 av Viktor Knorre fra Berliner Sternwarte i Berlin. Den er oppkalt etter amasonedronningen Penthesilea fra gresk mytologi. 272 Antonia. 272 Antonia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. februar 1888 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 273 Atropos. 273 Atropos er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 8. mars 1888 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter Atropos, en av de tre moirene – skjebnegudinnene i gresk mytologi. 274 Philagoria. 274 Philagoria er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 3. april 1888 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den ble oppkalt etter en fritidsklubb i Olmütz. 275 Sapientia. 275 Sapientia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 15. april 1888 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Navnet betyr visdom på latin. Fallskjermhoppmerket for Luftwaffe. Fallskjermhoppmerket for Luftwaffe ("Fallschirmschützenabzeichen der Luftwaffe") er en tysk militær utmerkelse. Historie. Merket ble introdusert av Riksmarskalk Hermann Göring 5. november 1936, og var tiltenkt fallskjermhoppere i Luftwaffe i det tredje rike. Design. Merket består av en oval stående krans hvor den ene siden er laget av laurbærblader, den andre siden av ekeblader. I senter av kransen er en ørn som stuper ned mot venstre med et hakekors i klørne. Merket er i 2 deler, ørnen er naglet fast med 2 nagler til kransen (unntatt de som er produsert av Gebrüder Wegerhoff Lüdenscheid). En versjon i tøy ble også introdusert, men var ikke tillatt å bruke etter 1942. 276 Adelheid. 276 Adelheid er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 17. april 1888 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 277 Elvira. 277 Elvira er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaga den 3. mai 1888 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er trolig oppkalt etter en skikkelse i Alphonse de Lamartines bøker "Méditations poétiques" og "Harmonies poétiques et religieuses". 278 Paulina. 278 Paulina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. mai 1888 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 279 Thule. 279 Thule er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 25. oktober 1888 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter det legendariske landet Thule, ofte identifisert med Skandinavia. Lasse Hafreager. Lasse Hafreager (født 18. november 1953) fra Porsgrunn er en norsk musiker (tangenter). Han har blant annet samarbeidet med Vazelina Bilopphøggers, Hellbillies og Sambandet på både live turneer og på plate. Han har også deltatt som gjesteartist i black metal bandet Satyricon på studioalbumet "Rebel Extravaganza" i 1999, og senere samlealbumet "Rebel Extravaganza (Deluxe Edition)" i 2006. Slaget ved Dunnichen. Slaget ved Dunnichen eller Slaget ved Nechtansmere (skotsk-gælisk "Dúin Nechaín", walisisk "Linn garan") ble utkjempet mellom piktere og northumbrianere den 20. mai 685 ved Nechtansmere. Slaget endte med en avgjørende piktisk seier som svekket Northumbrias makt betydelig i nordlige Britannia. Bakgrunn. Northumbrianere hadde gradvis økt sitt område nordover, deres integrerte kongedømme Bernicia hadde erobret Edinburgh fra kongedømmet Gododdin en gang rundt 638. I de neste tretti årene etablerte de en politisk dominans over kongedømmene Strathclyde, irsk-gæliske Dalriada og det piktiske Fortriu. Kong Ecgfrith av Northumbria invaderte piktiske landområder i 685, tilsynelatende for å forhindre piktiske herjingstokt sørover. I henhold til Beda den ærverdige møttes de i et slag den 20. mai i nærheten av Dunnichen (Forfarshire). Pikterne ga inntrykk av å trekke seg tilbake og trakk northumbrianerne inn i sumpene ved Dunnichen. Den piktiske kongen Bridei drepte Ecgfrith, utryddet hæren hans og gjorde de overlevende til slaver. Etter slaget kom Northumbrias innflytelse til aldri mer å strekke seg nord for Firth of Forth. Svært lite er kjent om selve slaget. Det ble kortfattet beskrevet av Bede på 700-tallet foruten også i "Ulster-annalene" og "Tigernach-annalene". Et piktisk steinmonument med utskårne symboler og tegninger på kirkegården i Aberlemno omtrent 6 km nord for Dunnichen er blitt antatt å være en beskrivelse av slaget. Steinmonumentet synes å ha blitt tilhogd tidlig på 700-tallet. Avbildningen viser at de krigende er atskilt med bestemte trekk: angelsakserne fra Northumbria har hjelmer med lange nesebeskyttere og karakteristiske store halsbånd og de rir på hester med korte haler som styres med en hånd. Pikterne er uten hjelmer pg rir på lettere hester med lange hanler som de kontrollerer med knær og føtter og således kan bruke begge hender i håndteringen av sine våpen. De piktiske rytterne står på rekke med en sverdmann foran, forsvart av en kriger bak med et langt spyd og en annen med et kastespyd. På monumentets nedre høyreside er en angelsakser framhevet, størrelsen signaliserer en betydning i rang, kanskje er det Ecgfrith selv, som ligger død, og ravner hakker på liket. Slagets betydning. Slaget markerte utvilsomt slutten på angelsaksernes og northumbrianernes makt og innflytelse i Piktland. Moderne historikere hevder at det var selve slaget ved Dunnichen som gjorde det mulig for nordlige Britannia å bli den uavhengige nasjonen Skottland og ikke bare en nordlig forlengelse av England. Slaget er også blitt sammenlignet med slaget ved Bannockburn som det mest avgjørende slag i Skottlands historie. Bede skriver at «Fra nå av begynte det engelske håp og styrke å vakle og dra seg selv lengre ned. Pikterne gjenerobret deres egen land som hadde vært erobret av de engelske... Mange av de engelske ble på denne tiden drept, gjort til slaver eller tvunget til å flykte fra piktiske områder» Pikternes konge, Bridei mac Bili, seierherren ved Dunnichen, døde i 693 og ble gravlagt på det hellige stedet Iona. Stedsplassering. Bede nedtegner at stedet for slaget var Nechtansmere. Forskere har oftest plassert det i Letham, Angus i nærheten Dunnichen. Nyere forskning ved Alex Woolf fra St. Andrews University foreslår at et annet mulig sted kan være Dunachton i Badenoch på vestsiden av innsjøen Loch Insh i Invernessshire. Eksterne lenker. Arfderydd 280 Philia. 280 Philia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 29. oktober 1888 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter nymfen Filia fra gresk mytologi. 281 Lucretia. 281 Lucretia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 31. oktober 1888 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter den tysk-britiske astronomen Caroline Lucretia Herschel, søster av William Herschel. 282 Clorinde. 282 Clorinde er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 28. januar 1889 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den skal være oppkalt etter heltinnen i Torquato Tassos dikt "Det befridde Jerusalem". 283 Emma. 283 Emma er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 8. februar 1889 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ukjent. 284 Amalia. 284 Amalia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 29. mai 1889 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ukjent. Bjørnfjell stasjon. Bjørnfjell stasjon er en stasjon på Ofotbanen ved Bjørnfjell, 38 km fra Narvik stasjon. Malmbanen (på svensk side) og Ofotbanen ble åpnet til Narvik i 1902. Gamle Bjørnfjell stasjon ble tatt i bruk høsten 1913, etter at trafikken på Ofotbanen tidlig gjorde det nødvendig med en ekstra møteplass mellom daværende Hundalen (senere Katterat) stasjon og riksgrensen. Men stasjonen lå i en kraftig stigning, og da Ofotbanen ble elektrifisert i 1923, ble det bestemt at en ny stasjon skulle bygges lengre øst, ca 2 km fra grensen. Samtidig ble Riksgränsen stasjon på svensk side lagt ned. Nye Bjørnfjell stasjon ble åpnet i oktober 1925. Den gamle stasjonen eksisterte som holdeplass fram til 1956. Dagens (nye) Bjørnfjell stasjon ligger 513,9 moh. Fra Bjørnfjell går rallarveien delvis langs jernbanen ned til Rombaksbotn. 285 Regina. 285 Regina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 3. august 1889 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ukjent. 286 Iclea. 286 Iclea er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 3. august 1889 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter heltinnen i den franske astronomen Camille Flammarions roman "Uranie". 288 Glauke. 288 Glauke er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 20. februar 1890 av Karl Theodor Robert Luther fra Sternwarte Bilk i Düsseldorf. Den er oppkalt etter Glauke fra gresk mytologi. 289 Nenetta. 289 Nenetta er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 10. mars 1890 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Navnet kommer fra et fransk slangord for lettsindig kvinne. 290 Bruna. 290 Bruna er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 20. mars 1890 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter den tsjekkiske byen Brno. 291 Alice. 291 Alice er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 25. april 1890 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Bakgrunnen for navnet er ukjent. 292 Ludovica. 292 Ludovica er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 25. april 1890 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Bakgrunnen for navnet er ukjent. Katterat stasjon. Katterat stasjon på Ofotbanen ligger sørvest for fjellet Katterat, 373.5 moh. Stasjonen het "Hundalen" fra den ble åpnet i 1902 og fram til 1951. Stasjonen ligger mellom "Kap Horn-tunnelen" og "Sørdalstunnelen", 27 km fra Narvik stasjon. Stasjonsbygningen ble bygd i 1921. Utsikt over tidligere jernbaneboliger ved Katterat stasjon. I bakgrunnen fjellene Branten (t.v.) og Sørdalstind (t.h.) Da Ofotbanen ble elektrifisert i 1923, ble en av transformatorstasjonene lagt hit. To 24 tonns transformatorer forandret 80 kilovolt til 16,2 kilovolt. Bemanningen av transformatorstasjonen samt vedlikehold av linja, førte til at mange familier bodde og arbeidet på Katterat. Under unionsoppløsningen lå en norske styrker detasjert her, og stillinger og ruiner etter brakkene er fortsatt synlige. Under krigen bygde tyskerne artilleristillinger mot Rombaksbotn her. De to stiene fra stasjonsområdet ned til bebyggelsen fikk henholdsvis navnene "Norskebakken" og "Tyskerbakken". I dag ligger Katterat Fjellstue (ofte brukt som leirskole) og fem hus som nå benyttes som hytter ved stasjonen. Inntil driften av banen ble fjernstyrt på 1960-tallet, var det fast bosetting på stedet. Stasjonsområdet hadde blant annet barnehage og butikk. Bosettingen ble etablert etter at Ofotbanen ble elektrifisert i 1923, da Katterat fikk den ene av de to transformatorstasjonene ved banen. De gamle bygningene ved stasjonen er i dag fredet. Et nytt kryssingsspor for malmtog ble åpnet ved stasjonen i oktober 2002. Det er ikke bilvei til Katterat stasjon, eneste ankomst er med tog eller til fots. Men en anleggsvei går fra stasjonen sørover til og oppover Hunndalen. Stedet er et populært turområde, ettersom flere turstier starter på Katterat stasjon. Rallarveien, enten til Rombaksbotn eller Bjørnfjell, anllegsveien østover mot Katteratvann (Katterjaure) og anleggsveien sørover, opp Hundalen. Det er dessuten mulig å gå over fjellet til Rombak, men her er det sti bare på deler av ruten og villmark for øvrig. «Katteratgubben». «Katteratgubben», utsikt vestover fra Katterat Stasjon over Rombaksbotn. Den vel 4 meter høye steinformasjonen «Katteratgubben» befinner seg ca. 50 meter vest av jernbanestasjonsområdet. Selv om den omtrent ti tonn tunge steinblokken balanserer på en annen stein, har den ikke rast sammen på tross av to tunellspregningsprosjekter like ved. 293 Brasilia. 293 Brasilia er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Brasilia. Den ble oppdaga den 20. mai 1890 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Det er oppkalt etter Brasil. 294 Felicia. 294 Felicia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 15. juli 1890 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 295 Theresia. 295 Theresia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 17. august 1890 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter Keiserinne Maria Theresia av Østerrike. 296 Phaëtusa. 296 Phaëtusa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. august 1890 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter Faetusa fra gresk mytologi. 297 Caecilia. 297 Caecilia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 9. september 1890 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 298 Baptistina. 298 Baptistina er en hovedbelteasteroide. Den går i bane innenfor asteroidefamilien Flora, men har ulike spektralegenskaper og er sannsynligvis ikke et medlem. Den ble oppdaga den 9. september 1890 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 299 Thora. 299 Thora er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 6. oktober 1890 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter guden Tor. Navnet er i feminin form i tråd med datidens norm for asteroidenavn. 300 Geraldina. 300 Geraldina er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 3. oktober 1890 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 301 Bavaria. 301 Bavaria er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Liberatrix. Den ble oppdaga den 16. november 1890 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. "Bavaria" er latin for Bayern. 302 Clarissa. 302 Clarissa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 14. november 1890 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 303 Josephina. 303 Josephina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 12. februar 1891 av Elia Millosevich fra Osservatorio del Collegio Romano i Roma. Navnet ble ifølge Millosevich gitt «til ære for en person som er meg kjær». Fylkesvei 632 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 632 (Fv632) i Sør-Trøndelag går mellom Sokna bru (Støren) og Folstadgrenda i Midtre Gauldal kommune. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 632 304 Olga. 304 Olga er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 14. februar 1891 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter en niese av den prøyssiske astronomen Friedrich Wilhelm Argelander. 305 Gordonia. 305 Gordonia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. februar 1891 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter avismannen James Gordon Bennett. 306 Unitas. 306 Unitas er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Vesta. Den ble oppdaga den 1. mars 1891 av Elia Millosevich fra Osservatorio del Collegio Romano i Roma. Navnet, som betyr «enhet», er tittelen på bok av den italienske astronomen Pietro Angelo Secchi, og hedrer dessuten Italias samling. 307 Nike. 307 Nike er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 5. mars 1891 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Nike – seier – som også har gitt navn til Nice. 308 Polyxo. 308 Polyxo er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 31. mars 1891 av Alphonse Louis Nicolas Borrelly fra Observatoire de Marseille i Marseille. Den er oppkalt etter hyaden Polyxo fra gresk mytologi. 309 Fraternitas. 309 Fraternitas er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 6. april 1891 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Navnet betyr brorskap på latin. 310 Margarita. 310 Margarita er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. mai 1891 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 311 Claudia. 311 Claudia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaga den 11. juni 1891 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. Narvik stasjon. Narvik stasjon er en stasjon på Ofotbanen i sentrum av Narvik by. Den er endestasjon for persontrafikken på Ofotbanen, som har direkte tog til Kiruna, Luleå og Stockholm. Stasjonen ble åpnet i 1902, den ligger 3,7 km fra Narvik havn og 46,6 meter over havet. Persontrafikken på hele strekningen mellom Narvik og Sør-Sverige blir fra og med juni 2008 drevet av det svenske, statlige jernbaneselskapet SJ AB. 312 Pierretta. 312 Pierretta er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 28. august 1891 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 313 Chaldaea. 313 Chaldaea er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 30. august 1891 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter oldtidsregionen Kaldea. Bridei III av piktere. a>, som er generelt antatt å være en ebskrivelse av slaget Dunnichen. Piktere til venstre, northumbrianere til høyre. Figuren til hest på høyre side er muligens en representasjon av Bridei. Kong Bridei III (eller "Bridei mac Beli"; gammelirsk "Bruide mac Bili") (616/628?-693) var konge av Fortriu og overkonge av pikterne mellom 671 og til sin død i 693. Han var seierherre over angelsakserne fra Northumbria i slaget ved Dunnichen, et slag som har blitt karakterisert som like avgjørende som slaget ved Bannockburn i å sikre Skottland nasjonens uavhengighet. Bridei kan ha blitt født så tidlig som 616, men ikke senere enn år 628. Han var sønn av Beli, konge av Alt Clut (kongedømmet Strathclyde). Hans krav på kongedømmet Fortriu kom gjennom hans bestefar på farsiden, kong Nechtan nepos Uerb. Kronikøren Nennius’ "Historia Brittonum" forteller at Bridei var kong Ecgfrith av Northumbrias "fratruelis", det vil si første fetter på morsiden. Brideis mor var sannsynligvis en datter av kong Edwin av kongedømmet Deira. Bridei var en av de mer aktive og ekspansive av herskerne fra Fortriu. Han angrep Dunnottar i årene 680 og 681, og dro på hærtokt mot høvdingedømmet på Orknøyene i 682, et hærtokt så blodig og voldelig at "Ulster-annalene" hevdet at Orknøyene ble «slettet» av Bridei: «Orcades deletae sunt la Bruide». Det er også nedtegnet at i det påfølgende året angrep Bridei Dundurn i Strathearn. Det er klart at fra hans hovedkvarter i Fortriu (eller i Moray) hadde Bridei etablert og hevdet sitt overherredømme over landområdene i nord, og samtidig overfor de i sør, noe som satte ham i en posisjon til å angripe angelsaksiske landområdene enda lengre sør. Det er meget sannsynlig at Bridei ble betraktet av Ecgfrith av Northumbria som hans underkonge. Den tradisjonelle fortolkningen er at Bridei løsrev seg fra dette forholdet, noe som førte til at Ecgfrith måtte hevde sin autoritet lengre nord. Dette førte til det berømte slaget ved Dunnichen i 685 hvor den angelsaksiske hæren ble utslettet. En irsk kilde hevder at Bridei «kjempet for sin bestefars ar”», noe som antyder at enten Ecgfrith utfordret Brideis kongedømme, eller mer sannsynlig gitt Brideis tidligere herjingstok at han forsøkte å gjenerobre de områdene som hans bestefar tidligere hadde styrt, men siden tatt av angelsakserne. Konsekvensene av slaget ved Dunnichen var fordrivelse av angelsaksere fra sørlige Piktland (etablert gjennom, eksempelvis, den anglikanske «bispedømme av piktere» ved Abercorn) og den permanente herredømme til Fortriu i det sørlige piktiske området. Etter slaget kom Northumbrias innflytelse til aldri mer å strekke seg nord for Firth of Forth. Brideis død er nedtegnet av både "Ulster-annalene" og "Tigernach-annalene" under året 693. Straumsnes stasjon. Straumsnes stasjon er en stasjon på Ofotbanen i Narvik. Den er stasjon for persontrafikken på Ofotbanen, som har direkte tog til Kiruna og Luleå, med forbindelse videre til Stockholm. Stasjonen ble åpnet i 1902, persontrafikken blir fra juni 2008 drevet av det svenske, statlige jernbaneselskapet SJ. Becici. Becici er en by i Budva kommune i Montenegro, to kilometer øst for byen Budva ved Adriaterhavet. Becici er en tidligere fiskerlandsby med en 1,7 km lang strand, hvor det bygges flere turisthoteller. Byen ligger i turismeområdet "Budvanska rivijera". Det er sykehus, fire hoteller (2008) og to kirker i Becici. Folketallet er om lag 1 000. Becici ligger langs stranden med relativt bratte, lite skogvokste fjell i bakgrunnen. Befolkningen har montenegrinsk majoritet, men mange russere bosetter seg i området i takt med utbyggingen av herskapsvillaer og turisme. Hotel Splendid i Becici er russisk og det mest fornemme i Montenegro. Scener til James Bond-filmen "Casino Royale" ble spilt inn på hotellet. Frottasje. Grunnen til at frottasje (som også betyr kraftig bruk av frottehåndkle, frottering) teller som uttrykk i kunsten er at enkelte kunstnere (først og fremst dadaister) tok denne form for «nesten-ready-mades» i bruk i sin fremstilling av bilder. Livåt, (Too Far Gone 15 År). "Livåt" er et samlealbum og konsertalbum av den norske countryrockegruppa Too Far Gone. Sammen med CD-plata følger også en DVD. Petrovac (Montenegro). Mali og Veliki Katic utenfor Petrovac Petrovac (serbisk:) eller Petrovac na Moru (serbisk:, italiensk: ') er en by i Budva kommune i Montenegro, ved Adriaterhavet. Byen er den østligste bebyggelsen i Budva-kommunen, og ligger trengt ut mot havet ved bratte fjell og klipper. Petrovac har om lag 3 000 innbyggere, sykehus, to campingplasser, seks hoteller og fotballstadion. Beliggenheten i en bukt med strand er malerisk og spektakulær, her kommer europavei 80 fra Budva og stiger opp fjellsidene og over til Podgorica, mens E 851 går østover langs kysten til Bar og videre til Albania. Byen ligger på "Budvanska rivijera" – hovedturistområdet i Montenegro. Utenfor bukten ligger øyene Mali Katic (Lille Katic) og Veliki Katic (Store Katic), førstnevnte med middelalderkirken "Mali Katic" som eneste bygning på den lille øyen. Fylkesvei 551 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 551 (Fv551) i Sør-Trøndelag går mellom Stensås og Feragen i Røros kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 551 Rombak stasjon. Rombak stasjon er en stasjon på Ofotbanen i Narvik. Den er stasjon for persontrafikken på Ofotbanen, og har direkte togforbindelse til Narvik, Kiruna og Luleå. Stasjonen ble åpnet i 1902, persontrafikken blir fra juni 2008 drevet av det statlige, svenske selskapet SJ. Stasjonen har ikke forbindelse til veinettet med mindre man har tillatelse til kjøring og nøkkel til bommen ved Sildviksveien. Høvlerivisa (sang). «Høvlerivisa» er ei politisk vise skrevet av Hans Rotmo i 1973, første gang innspilt i 1974 av Vømmøl Spellmannslag. Visa ble også den store gjennombruddssangen til Vømmøl Spellemannslag, og ble utgitt på singel i 1974. Visa ble til på en trikketur på vei til en konsert i Chateau Neuf, og da han presenterte sangen for resten av gruppa, ble det bestemt at de skulle åpne konserten med den. Historien og musikken. Teksten omhandler arbeiderne ved et sagbruk som føler seg utnyttet av sagbruksmesteren, som mener at han ikke har råd til lønnsforhøyelse. Arbeiderne presiserer at de selger sin egen arbeidskraft, og starter en fagforening. «Sluttpoenget» i visa er at hvis arbeiderne ikke får igjennom sine krav, vil de true med streik. Det politiske budskapet minner om, og er inspirert av AKP(m-l) sin retorikk på 1970-tallet. Musikken blir spilt i valsetakt med akustiske instrumenter som lurk, bass, akustisk gitar og mandolin. Det benyttes også lydeffekter fra sagbruk. «Høvlerivisa» ble brukt som filmmusikk i spillefilmen "Gymnaslærer Pedersen" (2005). Elveduskgjelledøgnflue. Elveduskgjelledøgnflue ("Ephemera danica") er en døgnflue som tilhører familiegruppen duskgjelledøgnfluer. Voksne (imago). Kroppen er 14-25 millimeter lang. Brunlig på farge. Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Lengst bak på bakkroppen er det tre haletråder (cerci). Den er den største norske døgnfluen. Den kan skilles fra Innsjøduskgjelledøgnflue ("E. vulgata") på de mørke markeringene på oversiden av bakkroppen. Elveduskgjelledøgnflue har kun mørke markeringer på de bakerste leddene på bakkroppens overside og er vanligvis mørkere enn Innsjøduskgjelledøgnflue. Innsjøduskgjelledøgnflue har mørke markeringer på alle ledd, unnatt det første og siste. Nymfer/larver. Larvene er mellom 18-25 millimeter lange. Levevis. Elveduskgjelledøgnflue finnes i rennende, klart (reint) vann, ved små bekker og elver med sandbunn. Den er følsom ovenforfor forsuring og finnes bare der pH-verdi er god (nøytral). De voksne flyr fra mai til september. Elveduskgjelledøgnflue lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer, i ferskvann, i mindre innsjøer, bekker og større elver. De voksne spiser ikke. Eggene slippes av hunnen ned på vann overflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i sand på bunnen. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr. I Norge har den vanligvis et nymfestadium på 2 år. Elveduskgjelledøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk). Døgnfluer kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Fylkesvei 877 (Vestfold). Fylkesvei 877 (Fv877) i Vestfold går mellom Hof og Haslestad i Hof kommune. Veien er 2,5 km lang. Eksterne lenker. 877 Luftwaffes ærespokal. Luftwaffes ærespokal ("Ehrenpokal für besondere Leistung im Luftkrieg") er en tysk militær utmerkelse. Historie. Pokalen ble introdusert av Riksmarskalk Hermann Göring 27. februar 1940, og var tiltenkt flypersonell i Luftwaffe i det tredje rike. Tyske arkiver forteller at ca. 58 000 stk ble utdelt «på papiret», mens kun ca. 14 000 faktisk ble utdelt. Design. Den ble laget i to typer metall, «835» sølv og nysølv. Den er ca. 20 cm høy og 10 cm i diameter. Den ble laget i tre deler, og så satt sammen til en enhet. På advers er det to ørner i kamp med hverandre, mens et uthevet Jernkors er på revers. På sokkelen er det ekeblader med ekenøtter rundt pokalen med plass til inskripsjon av mottakers navn under. Helt nederst står: «Für besondere Leistung im Luftkrieg» (for utmerkelse i luftkamp). Sølv-versjonen veier 420 gram mens den i nysølv veier 400 gram. Mottakere. Utmerkelsen ble gitt til flygende personell i Luftwaffe som utmerket seg i luftkamp og hadde mottatt Jernkorset 1.klasse, men ikke hadde utmerket seg nok til å få Jernkorsets ridderkors. Søsterbekk holdeplass. Søsterbekk holdeplass er en holdeplass på Ofotbanen i Narvik. Den betjener persontrafikken på Ofotbanen, og har direkte togforbindelse til Narvik, Kiruna og Luleå. Holdeplassen ligger ved de to nye Norddalsbruene, bygget i betong i 1988. Holdeplassen ble opprinnelig åpnet i 1955 på den gamle linjen gjennom Norddalen. I 1988 ble det bygd en ny jernbanelinje mellom Sørdalen og Bjørnfjell, holdeplassen ble da flyttet til den nye linjen. Persontrafikken blir fra juni 2008 drevet av det statlige, svenske jernbaneselskapet SJ. Stasjonen har ikke forbindelse til veinettet. Stasjonen ligger langs Rallarveien, mellom Bjørnfjell og Katterat. Under anleggstiden fra 1880-tallet til Ofotbanens åpning i 1903, var stasjonsområdet ved Søsterbekk bebodd av mange av byggeprosjektets og jernbanens funksjonærer, ettersom beliggenheten var vestvent og langt mer solfylt enn de omkringliggende stasjonene. 287 Nephthys. 287 Nephthys er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 25. august 1889 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter den egyptiske gudinnen Nefthys. Sveti Stefan. Sveti Stefan (norsk: Sankt Stefan, serbisk:, italiensk: ') er en senmiddelaldersk by på en liten, tidligere tidevannsøy i Adriaterhavet ved kysten av Montenegro, i Budva kommune. Byen omfatter hele øyen med venetianske murer og fullt bevarte steinhus. I byen og omegn er det ca 410 innbyggere, med serbisk flertall og russere som største minorotet. Sveti Stefan ligger i Montenegros vioktigste turismedistrikt, "Budvanska rivijera", og er en av de mest maleriske og vakre steder på hele Balkan. Den var fiskerlandsby fra 1400-tallet, men er idag kun bebodd som luksusresort med hoteller med fullt bevart eksteriør. På en klippe ca 200 meter rett over byen har russiske utbyggere anlagt en landsby med luksusvillaer. De fleste besøkende bor enten i komplekset i Sveti Stefan, eller i nabobyene Budva, Becici eller Petrovac. 314 Rosalia. 314 Rosalia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 1. september 1891 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. Fylkesvei 876 (Vestfold). Fylkesvei 876 (Fv876) i Vestfold går mellom Gran og Kleppan i Hof kommune. Veien er 2,8 km lang. Eksterne lenker. 876 315 Constantia. 315 Constantia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 4. september 1891 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Navnet betyr trofasthet, karakterstyrke. 316 Goberta. 316 Goberta er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 8. september 1891 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 317 Roxane. 317 Roxane er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. september 1891 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter Alexander den stores dronning Roxana. 318 Magdalena. 318 Magdalena er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 24. september 1891 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. Filippinsk engelsk. Filippinsk engelsk er en dialekt av engelsk talt og brukt på Filippinene av media og den store majoriteten av utdannede filippinere. Engelsk læres på skoler som et av to offisielle språk i landet, og det andre er filippinsk, en standardisert dialekt av tagalog. De fleste filippinere forstår, skriver og snakker engelsk, tagalog og deres respektive lokale språk. Engelsk er brukt i utdannelse, religiøse sammenhenger, trykt og kringkastet media og forretninger, selv om antallet som snakker det som et andrespråk klart er flere enn de som taler det som morsmål. Likevel, for høyteknologiske emner som sykepleie, medisin, beregning og differensialregning, er engelsk det foretrukne språk i tekstbøker, for kommunikasjon etc. Veldig få ville foretrukket høyteknologiske bøker på landets språk. Filmer og TV-programmer på engelsk blir ikke tekstet og er forventet at man forstår direkte. Engelsk, slik som det er talt på Filippinene, er veldig lik nordamerikansk engelsk. Imidlertid har ikke lærerne på filippinske skoler engelsk som morsmål og tenker derfor med austronesisk istedenfor germansk setningsstruktur. Unormert bruk kommer av at de har engelsk som andrespråk. 319 Leona. 319 Leona er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 8. oktober 1891 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ukjent. 320 Katharina. 320 Katharina er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 11. oktober 1891 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter Palisas mor. Jacob Wallenberg (1892–1980). Jacob Wallenberg (1892–1980) var en svensk bedriftsleder og bankdirektør. Jacob Wallenberg var eldste sønn til Marcus Wallenberg og Amalia Hagdahl, bror til bedriftslederen Marcus Wallenberg, og far til arkitekten Peder Wallenberg, som han adopterte og erkjente i 1975. Jacob Wallenberg var styreleder i Orkla i perioden 1958–1970. 321 Florentina. 321 Florentina er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaga den 15. oktober 1891 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalte etter Palisas datter "Florentine". 322 Phaeo. 322 Phaeo er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 27. november 1891 av Alphonse Louis Nicolas Borrelly fra Observatoire de Marseille i Marseille. Den er oppkalte tter hyaden Faio fra gresk mytologi. 323 Brucia. 323 Brucia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. desember 1891 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den amerikanske filantropen Catherine Wolfe Bruce. 324 Bamberga. 324 Bamberga er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 25. februar 1892 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter den tyske byen Bamberg. 325 Heidelberga. 325 Heidelberga er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 4. mars 1892 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Heidelberg. Fylkesvei 820 (Vestfold). Fylkesvei 820 (Fv820) i Vestfold går mellom Skjerven i Lardal og Lønnskoll i Re. Veien er 6,2 km lang. Eksterne lenker. 820 326 Tamara. 326 Tamara er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. mars 1892 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter dronning Tamar av Georgia. 327 Columbia. 327 Columbia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. mars 1892 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter Christofer Columbus. 328 Gudrun. 328 Gudrun er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 18. mars 1892 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Gudrun fra Volsunga saga. 329 Svea. 329 Svea er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. mars 1892 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Moder Svea, personifiseringen av Sverige (Svea-rike). 330 Adalberta. 330 Adalberta er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 2. februar 1910 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er trolig oppkalt etter oppdagerens svigerfar "Adalbert Merx". Tysklands Grand Prix 2006. Tysklands Grand Prix 2006 var et Formel 1-løp arrangert 28. juli – 30. juli 2006 på Hockenheimring i Tyskland. Det var det tolvte løpet i Formel 1-sesongen 2006. Eksterne lenker. 2006 331 Etheridgea. 331 Etheridgea er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 1. april 1892 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 332 Siri. 332 Siri er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. mars 1892 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 333 Badenia. 333 Badenia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Hygiea. Den ble oppdaga den 22. august 1892 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Baden. Jean Hagen. Jean Hagen (født Jean Shirley Verhagen 3. august 1923, død 29. august 1977) var en amerikansk Oscar-nominert skuespillerinne. Hennes far Christian Verhagen, var en innvandret nederlender, mens hennes mor Marie, var født i Chicago. Jean Hagen døde i en alder av 54 år av spiserørskreft. 334 Chicago. 334 Chicago er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 23. august 1892 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter byen Chicago. Navnet ble ikke gitt en mer feminin form, noe tradisjonen skulle tilsi. Nordamerikansk engelsk. Nordamerikansk engelsk er en samlet betegnelse brukt for variasjoner av engelsk som er talt i Amerikas forente stater og Canada. På grunn av de betydelige likhetene i uttale, ordforråd og aksent mellom amerikansk engelsk og canadisk engelsk er de to talte språkene ofte gruppert sammen under én kategori. Nordamerikansk engelsk skiller seg fra variasjonene av engelsk talt i Storbritannia og Samveldet-nasjoner slik som Australia, New Zealand og Sør-Afrika, de i Karibien og på Det indiske subkontinentet. Til tross for at canadisk stavemåte ofte (men ikke alltid) følger britisk, er noen ganger den kollektive betegnelsen "nordamerikansk engelsk" brukt for å angi det skrevne språket i de to landene. Mange betegnelser i nordamerikansk engelsk er nesten utelukkende brukt kun i de to landene, slik som "diaper", "gasoline" og "elevator". Selv om mange engelsktalende fra utenfor Nord-Amerika anser disse ordene for særegent amerikansk, er de like så allestedsnærværende i Canada. Forskjeller mellom amerikansk og canadisk engelsk er på noen måter synlig når skriftlig, hvor canadiere holder mye, men ikke helt, igjen på den standard-britiske stavemåten og tegnsettingen (ortografi); Imidlertid påvirker dette under én prosent av alle ord, likegyldig av dialekt i verden. Det er et betydelig antall forskjellige aksenter innenfor regionene i både USA og Canada, som originalt har blitt utledet fra aksentene rådende i forskjellige engelske og skotsk-irske regioner og svarer til bosetningsmønstrene til disse menneskene under kolonitiden. Disse ble utviklet og bygd på samtidig som nye bølger med immigrasjon, og folkevandring på tvers av det nordamerikanske kontinentet, brakte nye aksenter og dialekter til nye områder, og mens disse talemåtene fusjonerte og assimilerte med befolkningen. Det påstås at til tross for århundrer med lingvistiske endringer er det fortsatt likhet mellom de engelske East Anglia-dialektene som ble brukt av tidlige engelske bosettere i New England (inkludert pilegrimene) og moderne nordøstlige amerikanske aksenter. På samme måte er aksentene i Newfoundland like med skotsk, mens appalachiske dialekter holder igjen på skotsk-irske særtrekk. 335 Roberta. 335 Roberta er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 1. september 1892 av Anton Staus fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er navngitt til ære for den russiske diplomaten Robert von Osten-Sacken. Queens of the Stone Ages diskografi. Queens of the Stone Age (QotSA eller Queens) er et amerikansk rockeband. Bandet ble dannet i 1997 av vokalist/gitarist Josh Homme etter at hans opprinnelige band, Kyuss, hadde blitt oppløst. Musikken deres blir ofte referet til som stonerrock, en term som frontmann Josh Homme tar avstand fra. Han beskriver den tunge, men samtidig melodiøse og groovy stilen som robot rock. 336 Lacadiera. 336 Lacadiera er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. september 1892 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter den franske landsbyen La Cadière-d'Azur, som ligger i departementet Var. 337 Devosa. 337 Devosa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. september 1892 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ukjent. 338 Budrosa. 338 Budrosa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 25. september 1892 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ukjent. 339 Dorothea. 339 Dorothea er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 25. september 1892 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den amerikanske astronomen Dorothea Klumpke-Roberts. 340 Eduarda. 340 Eduarda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 25. september 1892 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er navngitt til ære for den tyske bankmannen og amatørastronomen Heinrich Eduard von Lade. Karibisk engelsk. Karibisk engelsk er en alminnelig betegnelse for dialekter av engelsk talt i Karibia, de fleste land ved den karibiske kysten av Sentral-Amerika og Guyana. Karibisk engelsk er påvirket av de engelsk-baserte kreolske variasjonene som snakkes, men de er ikke det samme. I Karibia er det en del variasjon i hvordan engelsk tales. Lærde er generelt sett enig i at selv om dialektene i seg selv varierer betydelig innenfor hvert av disse landene, har de alle røtter i syttehundretallets engelsk og afrikanske språk. Formel 1-sesongen 2000. Formel 1-VM 2000 var det 51. Formel 1 verdensmesterskapet arrangert av FIA. Det startet 12. mars og ble avsluttet 22. oktober, totalt ble det kjørt 17 formel 1-løp. Scouse. Scouse (uttalt:) er aksenten og dialekten av engelsk som finnes i byen Liverpool og i noen tilstøtende byområder rundt Merseyside, hovedsakelig The Wirral, men også i de nye byområdene ved Runcorn og Skelmersdale. Scouse-aksenten er høyst markant og lyder aldeles annerledes enn andre aksenter som tales i nærliggende regioner i Cheshire og landområdene i Lancashire. Innbyggere i Liverpool kalles «Liverpudlians», men er ofte hverdagslig beskrevet som scousere. Språklig var den store havnebyen Liverpool et sted der impulsene kom fra ulike maritime miljøer fra hele Europa. Ordet "Scouse" er avledet fra det norske ordet "lapskaus". Marcus Wallenberg (f. 1864). Marcus Laurentius Wallenberg (født 5. mars 1864 i Stockholm, død 22. juli 1943 på Malmvik i Lovö) var en svensk bankdirektør og industrimann. Marcus Wallenberg var sønn til administrernde direktør og grunnlegger av Stockholms Enskilda Bank, André Oscar Wallenberg og dennes hustru Anna Eleonora Charlotta von Sydow. Marcus Wallenberg var bankdirektør, underløytnant i den svenske marinen og "vice häradshövding" (derav klengenavnet "häradshövdingen"). Dessuten var han ridder av Serafimerordenen. Marcus Wallenberg reddet ASEA i forbindelse med konkursen i starten på 1900-tallet. Han er begravet på Malmvik i Lovö. Wallenberg giftet seg 19. august 1890 med Gertrud Amalia Hagdahl. Hun ble født 29. mai 1864 og var datter til legen og kokebokforfatteren Charles Emil Hagdahl og dennes hustru Emilia Gylling. Amalia Wallenberg døde 1959. Marcus Laurentius Wallenberg var far til Jacob Wallenberg og Marcus Wallenberg. Jacob Wallenberg grunnla i 1960 Stiftelsen Marcus och Amalia Wallenbergs Minnesfond til minne om sine foreldre. Marcus Wallenberg var styreleder i Orkla fra 1912 til 1943. Fylkesvei 865 (Vestfold). Fylkesvei 865 (Fv865) i Vestfold går mellom Brufoss i Lardal og fylkesgrensen mot Buskerud ved Otterstad. Veien er 5,5 km lang. Eksterne lenker. 865 Brandenburg-klassen. Brandenburg-klassen (type 123, F 123) er en tysk fregattklasse i bruk av Deutsche Marine. Fartøyene i klassen ble bygget for å erstatte destroyerene i Hamburg-klassen. Det er først og fremst utrustet for antiubåtkrigføring, men har også kapasiteter for antiluft- og overflateoperasjoner. Fylkesvei 860 (Vestfold). Fylkesvei 860 (Fv860) i Vestfold går mellom Svarstad i Lardal og fylkesgrensen mot Buskerud ved Bergandammen. Veien er 11,3 km lang. Eksterne lenker. 860 Norsk Bridgeforbund. Norsk Bridgeforbund (NBF) er det høyeste organ for organisert bridge i Norge. Forbundet ble stiftet i 1932 av tre klubber og består i dag av 380 medlemsklubber organisert i 25 kretser. NBF hører til European Bridge League (EBL), som igjen hører til World Bridge Federation (WBF). NBF administrative senter holder til på Ullevaal Stadion i Oslo. Per 2012 er Knut Brinchmann NBFs generalsekretær. Forbundet har siden 1995 utgitt medlemsbladet "Norsk Bridge". Historie. På tampen av januar 1932 ble det faktisk opprettet to bridgeforbund i Norge. Det første ble opprettet 25. januar av ingeniør Wilhelm Nickelsen. Det andre ble opprettet fredag 29. januar 1932, på initiativ av kaptein Johannes Brun og med rektor Anton Midsem som president. Det var dette andre forbundet som skulle bli Norsk Bridgeforbund: Allerede 8. april samme år ble det etter forhandlinger vedtatt å gi medlemmene av Nickelsens norske bridgeforbund automatisk medlemskap, og Nickelsen selv gikk inn i NBFs styre. "Norsk Bridge". Etter en prøveordning i 1990 med et medlemsblad distribuert gjennom klubbene, ble det i 1993 vedtatt å gi ut et medlemsblad seks ganger i året. Første nummer av "Norsk Bridge" kom i februar 1995, og det har kommet hvert år siden; dog ikke med seks nummer i året: Fra 2006 har det vært kun fire i året. Eksterne lenker. Bridge Frankrikes Grand Prix 2006. Frankrikes Grand Prix 2006 var et Formel 1-løp arrangert 14. juli – 16. juli 2006 på Circuit de Nevers Magny-Cours i Frankrike. Det var det ellevte løpet i Formel 1-sesongen 2006. Rapport. Michael Schumacher forsvarte startposisjonen sin og tok en ny seier for Ferrari i Frankrike. Det er 8. gangen tyskeren vinner på Magny Cours siden banen ble tatt i bruk i 1991. Fernando Alonso tok andreplassen, mens Felipe Massa sikret tredjeplassen og dermed viktige poeng for Ferrari i konstruktørmesterskapet. De to Ferrariene tok starten, og etter det var i praksis ikke Michael Schumacher truet, selv om ledelsen i løpet skiftet litt som følge av pitstopp. Ralf Schumacher viste at Toyota ikke bare var gode på kvalifiseringen, og sikret en fjerdeplass. Deretter fulgte Kimi Räikkönen, Giancarlo Fisichella, Pedro de la Rosa og Nick Heidfeld. Eksterne lenker. 2006 Merde. En merde er tradisjonelt en 15-30 meter dyp notpose som holdes utspent av et flytende rammeverk. Merdene blir brukt til oppdrett av fisk. Nedsenkede merder er under utprøving. En annen utvikling er plassering av merdene lenger til havs enn tidligere. Søknader om lokaliseringer avgjøres av Fiskeridirektoratets regionkontorer etter konsesjonsloven av 1973. Historie. Verdens første merde ble konstruert av brødrene Ove og Sivert Grøntvedt på Hitra, og satt ut i Laksvika 7. juni 1970, fylt med laksesmolt. «Grøntvedt-merdene» var åttekantede, med hjørnene koblet sammen av gummibånd. De kunne legges nær land eller flyttes ut, alt etter behov, og var i bruk fram til midten av 1980-tallet. At det ble mulig å fore fisk i sjø revolusjonerte norsk havbruksnæring. Fylkesvei 221 (Vestfold). Fylkesvei 221 (Fv221) i Vestfold går mellom Svarstad og Hukstrøm bru i Lardal kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 221 Fylkesvei 851 (Vestfold). Fylkesvei 851 (Fv851) i Vestfold går mellom Gåserud og Helgeland i Lardal kommune. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 851 Alexander Wurz. Alexander Wurz (født 15. februar 1974 i Waidhofen an der Thaya, Østerrike) er en tidligere Formel 1-fører. Han er i dag testfører for Honda Racing F1. Han er sønn av Franz Wurz som ble europamester i rallycross tre ganger. Wurz startet karrieren med gokart og gikk gradene opp gjennom de ulike motorsportseriene. Blant annet vant han i 1996 24-timersløpet på Le Mans og ble med det den til da yngste føreren til å vinne dette løpet. Året etter fikk han sin debut i Formel 1 i en Benetton under Canadas Grand Prix, etter at landsmannen Gerhard Berger måtte stå over løpet på grunn av sykdom. Denne sesongen kjørte han tre løp og fikk med seg en tredjeplass. Fra 1998 til 2000 var han sammen med Giancarlo Fisichella fast i Benetton stallen, men de store resultatene uteble. Foran 2001-sesongen signerte han som testfører for McLaren. Han holdt seg i McLaren ut 2005-sesongen, men kjørte bare et løp på denne tiden og endte da på en tredjeplass. Før 2006-sesongen gikk han til Williams F1, igjen som testfører. Wurz ble imidlertid forfremmet til fører foran 2007-sesongen og klarte da en tredjeplass i Canada. Mot slutten av sesongen annonserte han at han la opp som Formel 1-fører, men han signerte likevel for Honda foran 2008-sesongen, igjen som testfører. Boss (spill). En boss eller sjef er i dataspillsammenheng navnet på en stor utfordring i form av en fiende som er vesentlig vanskeligere å slå enn de vanlige fiendene. Det kan også være et oppdrag som er mye vanskeligere enn de andre. I større spill er det ofte flere sjefer med jevne mellomrom, før det er en sistesjef som er ekstra vanskelig å ta. Sjefene kan for eksempel være uhyrer, ekstra store krigsskip, eller en ekstra god racersjåfør. Bossen ble ganske tidlig en viktig del av dataspillene, og kommer gjerne i sammenheng med avslutning av spillets historie. Fylkesvei 215 (Telemark). Fylkesvei 215 (Fv215) i Telemark går mellom Tudal i Siljan og fylkesgrensen mot Vestfold ved Svartangen. Veien er 12,7 km lang. Eksterne lenker. 215 Fylkesvei 702 (Telemark). Fylkesvei 702 (Fv702) i Telemark går mellom Bakkane i Siljan og fylkesgrensen mot Buskerud ved Grorud. Veien er 19,5 km lang. Eksterne lenker. 702 Novantae og Selgovae. Kart over nordlige romerske Britannia og landene mellom Hadrians mur og Den antoninske mur. Rett overfor Hadrians mur ligger Galloway helt til venstre. Novantae og Selgovae er romerske betegnelser på folkestammer som på 200-tallet e.Kr. levde i det området som i dag er Galloway i sørvestlige Skottland. De nevnes kortfattet i den greske geografen Klaudios Ptolemaios’ verk "Geografike hyfegesis", og det finnes intet annet historisk nedtegnelse om disse stammene. Deres etniske opprinnelse er ukjent, men ulike autoriteter har hevdet at de var britonere, piktere, gælere, eller sannsynligvis en kombinasjon av disse grunnet deres geografiske plassering. Romerne under Agricola hadde foretatt et hærtokt i området i år 79, og det var okkupert av Romerriket (i det minste formelt) mellom den tiden hvor Hadrians mur ble bygget (ca 122), gjennom byggingen av Den antoninske mur (ca 138), og inntil romerne trakk seg tilbake til Hadrians mur i 164. Ptolemaios’ verk ble skrevet innenfor denne tidsepoken og hans nedtegnelse er derfor samtidig. De historiske kilder: Ptolemaios. En kopi av Ptolemaios' kart av Britannia fra middelalderen. Ptolemaios’ beskrivelse av Britannia omfattet navnene på kystlinjen, navnene på folkene og koordinatene på deres ‘byer’ og et kart over verden slik den var da kjent for romerne. En forstørrelse av en del av Ptolemaios' kart av Britannia hvor Galloway er helt øverst og med Firth of Clyde til høyre for midten. Ptolemaios’ kart over Britannia er berømt for å vise en østlig «vri» til de skotske lavlandene mens de skotske høylandene snur seg skarpt østover (mot høyre). Om det er «uvridd» viser det den kjente kystlinjen til øya. Hensikten med denne «vrien» har en grunn som går hinsides denne artikkelen, men er ikke et resultat av feiltagelse eller misforståelse slik det tidligere har vært påstått. Galloway ligger på toppen av øya med Firth of Clyde rett under. "Novantae" er unik blant de folkene som Ptolemaios navngir i at deres lokalitet er kjent grunnet til den måten han navngir flere lesbare, fysiske kjennetegn som kan identifiseres. Hans "Novantarum Cheronesus" er bestemt Rhins of Galloway ("cheronesus" betyr halvøy, noe "rhin" også gjør), og hans nes eller odde "Novantarum" er Mull of Galloway. Dette plasserer "Novantae" til dette området, og siden "Selgovae" ligger ved siden av de førstnevnte er deres hjemland tilsvarende kjent. Ptolemaios’ koordinater for stedsplasseringen av deres «byer» er i overensstemmelse med dette, skjønt disse stedene kan dog ikke identifiseres nøyaktig. Ptolemaios sier at byene til novantaene var "Locopibium" og "Rerigonium", og at byene til selgovaene var "Carbantorigum", "Uxellum", "Corda", og "Trimontium". Det var imidlertid ingen slike byer i dette området på denne tiden. Det er mest sannsynlig at han referer til romerske militære leirer og innfødte "dun", det vil si bygdeborger. Akademisk gjetning. Det bør merkes at de fleste historikere av romersk Britannia fungerende mellom 1750 og til slutten av 1800-tallet var preget av deres avhengighet til det uekte verket "De Situ Britanniae", et falskeri utført av engelskmannen Charles Bertram i København. Dette verket nevner Novantae og Selgovae og deres byer, men gjentar kun hva andre har sagt tidligere, og tilføyer ikke noe nytt Bretonere, piktere og gælere er antatt. Regionen har en historie som omfatter alle tre gruppene som muligheter ved forskjellige tider, alene og i kombinasjon, og det er ikke nok informasjon tilgjengelig til å motbevise noen av dem. Landemerker i henhold til Ptolemaios. De samme landemerker i henhold til deres moderne navn. Rhys, som sier seg enig med den skotske poeten Andrew av Wyntoun (død 1420), mente at Selgovae betyr «jegere» (irsk "selg", walisisk "hela", «jakting»). Påstanden om at Solway Firth er avledet fra navnet Selgovae har intet grunnlag. 'Solway' er angelsaksisk fra 1200-tallet ("sol" = søle, "wæth" = fjord), og det var navnet på den viktigste overgangen ved Eskmouth på denne tiden. Fjorden hadde vært kjent med flere andre navn i fortiden, og dette har kun blitt det som har blitt bevart og stående. Flyttingen av Trimontium fra Galloway. Antatte, men usikre steder for «byene» til Novantae og Selgovae, men kan like gjerne ha vært romerske militærleirer eller innfødte bygdeborger. General William Roy (1726 – 1790) var en dyktig oppsynsmann og direktør av oppsynet med materiell, og er berømt for å ha satt i gang "Triangulering av Storbritannia". Han hadde undersøkt og kartlagt Skottland mellom 1746 og 1753, og hadde gjort det til en egen undersøkelse å kartlegge hvert eneste romerske sted som han hadde merket seg ettersom han også var en ivrig fortidsminneforsker og amatørhistoriker. Hans verk "Military Antiquities of the Romans in Britain" ("Militære fortidsminner fra romerne i Britannia") ble utgitt etter hans død i 1793, og i det hevdet han at "Trimontium" til Selgovae var ikke på det sted som Ptolemaios hadde plassert det, men var heller på det romerske stedet "Trimontium" i nærheten av Eildon Hill på den andre siden av Skottland. For understøtte denne teorien ble Selgovae flyttet nordøstover fra Galloway, og ettersom Novantae lå ved siden av Selgovae, men fortsatt knyttet til Mull of Galloway, ble deres området forstørret både østover og nordover. Mens Roys ettermæle er i kartlegging, ikke historie, har denne spesielle spekulasjonen uansett overlevd til i dag i noen moderne verker. Geotermisk energiverk. 7. Retur av kaldt vann for oppvarming i reservoaret Et geotermisk energiverk er et anlegg som produserer geotermisk energi. Energien utvinnes ved at man sprøyter vann dypt ned i geosfæren ved hjelp av kraftige rør. Her vil temperaturen fra jordens indre være høy nok til at vannet varmes opp, og at de skapes et høyt trykk. Ved hjelp av et annet rør ledes det varme vannet opp til det geotermiske energiverket enten som damp, som igjen driver en dampturbin som i et varmekraftverk. Alternativt er vannet ikke i dampform og energiverket fungerer da på samme måte som et vannkraftverk. Trykket fra vannet driver en turbin, som på denne måten kan produsere elektrisk energi. Nakkesleng. Nakkesleng populært kalt "whiplash" (fra engelsk: "piskesnert"), er en type skade i nakken som kan oppstå når hodet beveger seg raskt forover for deretter bakover. Dette forekommer ofte når man blir påkjørt bakfra i bil. Hva slags skade som oppstår avhenger av hvor kraftig hodet beveges. Det vanligste er at det blir en overstrekning av muskler og leddbånd. Dette gir symptomer i form av smerter og innskrenket bevegelighet i nakken. I noen sjeldne tilfeller kan skaden i nakken bli større og det kan samtidig forekomme en hjernerystelse. Hvilke skader en har fått kan kartlegges gjennom forskjellige undersøkelser av nakken og hodet. Noen får mer varige plager i form av nakke- og hodesmerter og noen også psykiske symptomer. Det kan i slike tilfeller være vanskelig å skille mellom reelle forandringer i nervesystemet og forandringer som skyldes det å ha smerter. En behandlingsform som har vist seg å hjelpe mange med nakkeslengskade er Neurac slyngebehandling for å normalisere det nevromuskulære systemet. Man har sett at ved en nakkeslengskade settes ofte de indre stabiliserende musklene ut av spill og det blir en ubalanse mellom indre og ytre muskulatur. Det ytre globale systemet prøver dermed å ta over stabiliserende funksjon, og blir derfor ofte overbelastet. Dette kan føre til muskulære smerter og spenningshodepine. Øvelser i slynger, som gir ustødig underlag, kan være med på å få i gang signalføring til indre stabiliseringsmuskulatur slik at denne blir «skrudd på» og det muskulære samarbeidet gjenopprettes. Fiskeflue. Fargeplansje B i "Favorite Flies and Their Histories" Mary Orvis Marbury, 1892 Fiskeflue er en fiskekrok utstyrt med pynt slik at den imiterer et insekt. Pynten er ofte av fuglefjær, perler, tynn tråd av metall og mye annet. Utsyr for å binde en fiskeflue. Materialer for å lage fiskefluen. Fiskefluer brukes i fluefiske. Opphavet til fluefiske er idéen om å etterligne fiskens naturlige føde, en etterligning av insekter tilknyttet livet på eller like ved stedet der fisket foregår. Insekter som etterlignes er særlig døgnfluer. Men mygg, steinfluer, vårfluer og øyenstikkere kan også være utgangspunkt for en god fiskeflue. Det finnes en rekke klassiske modeller, mange har navn etter insektet som var modell. Fiskeolje. Fiskeolje er olje fra fet fisk. Fisken akkumulerer oljen fra sin diett enten fra mikroalger eller fra annen fisk. Fiskeolje anbefales i dietten på grunn av innholdet av omega-3 fettsyre, eicosapentaenosyre (EPA) og docosaheksaenosyre (DHA). Helsemyndighetene anbefaler å spise fisk en gang i uken og eventuelt tran som tilskudd til kosten. Brun flatdøgnflue. Brun flatdøgnflue ("Heptagenia fuscogrisea") er en døgnflue som tilhører familiegruppen flatdøgnfluer. Voksne (imago). Kroppen er 10-14 millimeter lang. Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 10-14 millimeter lange og har en flat kroppsform med tre haletråder. De har utvendige gjeller på bakkroppen og Beina og særlig lårene (coxa) er store og kraftige. Levevis. Brun flatdøgnflue finnes i og ved ferskvann i mindre innsjøer, små bekker og elver med steinbunn. Brun flatdøgnflue lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vann overflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever nedgravd i bunnmaterialet, i mudder og sand på bunnen. De klekker tidlig på forsommeren vanligvis 3-4 uker etter isløsning. Nymfene lever av organisk materiale, som alger eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr eller fiskeegg. Brun flatdøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk). De voksne flyr fra mai til juli. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Birkirkara. Birkirkara (maltesisk B'Kara) er med 21 858 innbyggere (november 2005) den største byen på Malta. Birkirkara er en av de eldste byene på Malta og ble nevnt i skriftlige kilder i 1436. Blant byens attraksjoner kan nevnes den gamle jernbanestasjonen, som i dag er en offentleg hage ("Old Railway Station Garden"). Tog ble benyttet som transportmiddel fram til 1931. Andre severdigheter er akveduktene nær Mriehel og St. Helena-kirken. Fotballklubben Birkirkara FC spiller i Maltese Premier League og ble maltesisk mester i 2000 og i 2006. Birkirkara er hjemsted til president Edward Fenech Adami, opposisjonslederen Alfred Sant og den første presidenten på Malta, Anthony Mamo. Gul flatdøgnflue. Gul flatdøgnflue ("Heptagenia sulphurea") er en døgnflue som tilhører familiegruppen flatdøgnfluer. Voksne (imago). Kroppen er 10-14 millimeter lang. Tydelig gul på farge. Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Årenettet i framkanten av vingene er gult og mørkere lengre bak. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 10-14 millimeter lange og har en flat kroppsform med tre haletråder. De har utvendige gjeller på bakkroppen og Beina og særlig lårene (coxa) er store og kraftige. Levevis. Gul flatdøgnflue finnes i ferskvann, i og ved små bekker og større elver med rasktstrømmende vann og steinbunn. Gul flatdøgnflue lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Nymfene lever av organisk materiale, som alger eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr eller fiskeegg. Gul flatdøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk). De voksne flyr fra juni til juli. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. ₩. ₩ eller won-tegnet er et valutasymbol som viser til sørkoreansk won og nordkoreansk won. I Unicode kodes ₩ (won-tegnet) som U+20A9. Usain Bolt. Usain St. Leo Bolt (født 21. august 1986 i Trelawny på Jamaica) er en jamaicansk friidrettsutøver (sprinter) og verdensrekordholder på 100, 200 meter og 4 x 100 meter stafett. Han er født i den lille byen Sherwood Content, som ligger i sognet Trelawny Parish nord på Jamaica. Han spilte først cricket, men på grunn av farten hans ble han anbefalt av sin trener å prøve friidrett. Bolt hadde flere gode prestasjoner allerede som junior. I 2002 vant han gull på 200 m under Junior-VM i Kingston, dette før han hadde fylt 16 år. I det samme mesterskapet var han også med på å ta sølv både på 4x 100 m stafett og på 4 x 400 m stafett. Året etter tok han gull på 200 m under U-18 VM. I 2004 løp han 200 m på 19,93 sekunder og ble med det den første junior til å løpe under 20,00 sekunder. Denne sesongen deltok han også i OL i Athen på sin spesialdistanse, 200 m, men det ble ikke noe suksess på grunn av skade. Han røk ut allerede i første runde. I VM i Helsingfors i 2005 klarte han å ta seg til finalen på 200 m på tid. Finalen ble derimot ødelagt på grunn av skade, og Bolt kom sist i feltet med en tid på 26-tallet. Under friidrett-VM i Osaka i 2007 oppnådde han til da sine beste resultater som senior. Der tok han VM-sølv på 200 meter bak Tyson Gay og han var også med på Jamaicas stafettlag som tok sølv på 4 x 100 meter. Bolt satte ny verdensrekord på 100 meter med tiden 9,72 sekunder, under Reebok Grand Prix i New York 31. mai 2008. 16. august 2008 slo han sin egen verdensrekord med tiden 9,69 sekunder i finalen i 100 m for menn under sommer-OL i Beijing. Han vant med det sitt første OL-gull. 20. august 2008 satt han ny verdensrekord på 200 meter med 19,30 sekunder og ble olympisk mester. Han var også med på det jamaicanske stafettlaget på 4 x 100 m som vant olympisk gull med den nye verdensrekorden 37,10 sekunder. Bolt tok altså tre gull og satte tre verdensrekorder under dette olympiske mesterskapet. Han ble dermed den første utøveren siden Carl Lewis som vant disse tre øvelsene i et olympisk mesterskap. Nøyaktig på dagen ett år etter OL-gullet på 100 m vant han sitt første VM-gull på samme distanse under friidretts-VM i Berlin og forbedret samtidig sin egen verdensrekord til 9,58 sekunder. Fire dager senere fortsatte han suksessen ved å vinne VM-gull på 200m med den nye verdensrekord 19,19 sekunder. Dette skjedde også ett år etter OL-gullet på samme distanse. To dager senere var han med og vant gull på 4 x 100m stafett, noe som gjør ham til den tredje utøveren i historien som vinner gull i alle tre sprintøvelsene i ett og samme VM. Maurice Greene og Tyson Gay gjorde det samme i hhv. 1999 og 2007. Bolt var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Han ble også olympisk mester på 100 meter for menn med ny olympisk rekord på 9,63. I motsetning til de fleste andre unge karibiske sprintere har Bolt valgt å bli på hjemøya framfor studier og trening ved universiteter i USA. Etter OL i Beijing i 2008 ble Bolt utnevnt til kommandør av Utmerkelsesordenen. I 2009 ble han tildelt Jamaicaordenen. Besøk til Norge. Usain Bolt besøkte Norge for første gang i 2011 da han deltok på Bislett Games. Han vant da 200 meter på tiden 19,86 s. Meritter. Usain Bolt ankommer Bislet Games 2011 Nordlig flatdøgnflue. Nordlig flatdøgnflue ("Heptagenia dalecarlica") er en døgnflue som tilhører familiegruppen flatdøgnfluer. Voksne (imago). Kroppen er 10-14 millimeter lang. Gul på farge, men ikke så gul som gul flatdøgnflue. Hodet er flatt med fasettøynene på siden i bakkanten. Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 10-14 millimeter lange og har en flat kroppsform med tre haletråder. De har utvendige gjeller på bakkroppen og Beina og særlig lårene (coxa) er store og kraftige. Levevis. Nordlig flatdøgnflue finnes i ferskvann, i og ved elver med sterkt strømmende vann. Eggene slippes av hunnen ned på vann overflaten. De synker straks til bunnen. Nordlig flatdøgnflue lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr eller fiskeegg. Nordlig flatdøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk). De voksne flyr fra siste halvdel av juni til et stykke ut i juli. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Liten flatdøgnflue. Liten flatdøgnflue ("Nixe joernensis") er en døgnflue som tilhører familiegruppen flatdøgnfluer. Voksne (imago). Kroppen er bare 5-8 millimeter lang og mindre enn de norske artene i slekten "Heptagenia". Vingene er trekantet og holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Lengst bak på bakkroppen er det to haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 6-8 millimeter lange og har en flat kroppsform med tre haletråder. De har utvendige gjeller på bakkroppen og Beina og særlig lårene (coxa) er store og kraftige. Levevis. Liten flatdøgnflue finnes i ferskvann i elver med sterk strøm. Eggene slippes av hunnen ned på vannoverflaten. De synker straks til bunnen. Liten flatdøgnflue lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. Nymfene lever av små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Men også av andre mindre dyr eller fiskeegg. Liten flatdøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for dun (engelsk). De voksne flyr fra juni til juli. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Systematisk inndeling. Nomenklaturen følger Puthz, unntatt for slekten "Nixe" som følger Flowers. Gustavo César. Gustavo César Veloso (født 29. januar 1980 i Vilagarcía de Arousa) er en spansk profesjonell landeveissyklist. Ofoten kommune. Ofoten er en tidligere selvstendig kommune i Nordland fylke. Kommunen dekket det som i dag er Narvik kommune og størstedelen av Evenes og Ballangen kommuner. 1. januar 1884 ble Ofoten kommune delt opp i Evindnæs (nå Evenes) og Ankenes kommune. Ved delingen hadde Evindnæs kommune 2 397 innbyggere, mens Ankenes kommune hadde 1 734 innbyggere. 1. januar 1902 ble Narvik kommune utskilt fra Ankenes kommune. Ved delingen hadde Narvik kommune 3 705 innbyggere og Ankenes kommune 3 023 innbyggere. 1. januar 1912 ble en del av Trondenes kommune med 291 innbyggere overført til Evenes kommune. 1. juli 1925 ble Ballangen kommune utskilt fra Evenes kommune. Ved delingen hadde Ballangen kommune 3 270 innbyggere og den gjenværende delen av Evenes kommune 2 323 innbyggere. 1. januar 1962 ble Efjorden og Barøya i Lødingen kommune overført til Ballangen kommune. Den overførte delen hadde 433 innbyggere. 1. januar 1964 ble gården Ramnes i Evenes kommune overført til Tjeldsund kommune. 1. januar 1974 ble Narvik og Ankenes kommuner slått sammen igjen til nye Narvik kommune. Ved sammenslåingen hadde Narvik kommune 12 758 innbyggere og Ankenes kommune 7 022 innbyggere. 1. januar 1999 ble et område med 3 innbyggere i Narvik kommune overført til Evenes kommune. «Primaguet». «Primaguet» er brukt som navn på flere skip. Suresh Chandra Shukla. Suresh Chandra Shukla (født 10. februar 1954 i India) er en forfatter og SV-politiker bosatt i Oslo. Han er utdannet ved Norsk Journalisthøgskole i 1985. Han har også tilleggsutdanning innen grafiske fag. Litterær produksjon innen genrene lyrikk, novelle og prosa på hindi, norsk og urdu. Han er redaktør av tospråklig flerkulturelt tidsskrift utgitt i Oslo, siden stiftet: 1988. Han har vært bystyremedlem (Vara)i Oslo fra 2003 til 2007. Han har vært i Stortingsliste for SV. Han er en prisbelønnet forfatter. Han fikk pris av Den norske forfatterforeningen, Hindi Akademi i New Delhi i 2001 og i 4th World Hindi Conference i Mauritius (1993)og 6th World Hindi Conferece i London (1999). Seks studenter har gjort ferdig M-fil grad fra indiske Universiteter. En student driver med dokturavhandling ved hans forfatterskap på hindi fra Chennai i India. En student driver med dokturavhandling ved hans journalistikk ved Meghalay University i India. Manzini. Manzini (som var kjent som "Bremersdorp" fram til 1960) er en by og et industrielt senter som ligger i Swaziland, der den også er den største byen. Innbyggerantallet var i 2004 cirka 73 000. Fylkesvei 91 (Oppland). Fylkesvei 91 (Fv91) i Oppland går mellom Festiviteten og Kapp i Østre Toten kommune. Veien er 5,2 km lang. Eksterne lenker. 091 091 Fremtidig renteavtale. En fremtidig renteavtale (engelsk: "Forward rate agreement", forkortet FRA eller F.R.A.) er en avtale mellom to parter, som regel tilbudt av banker til sine kunder, om å fastlåse rentesatsen for et forestående lån eller bankinnskudd i en avtalt periode for å skape forutsigbarhet for begge parter. Kontraktene som inngås baseres ofte på gjeldende pengemarkedsrente, som har sterk samvariasjon med referanserenten NIBOR, hvilket gjør at disse fremtidige renteavtalene som regel er standardiserte og baserer seg på 3, 6 eller 12 måneders varighet i Norge. I det ordinære FRA-markedet kan renteavtaler sikres i opptil to år frem i tid. Rentebytteavtaler, såkalte «swaps», er i utgangspunktet flere fremtidige renteavtaler buntet sammen i ett verdipapir. Fylkesvei 74 (Oppland). Fylkesvei 74 (Fv74) i Oppland går mellom Fagertun og Stange i Østre Toten kommune. Veien er 6,7 km lang. Eksterne lenker. 074 074 Fylkesvei 129 (Oppland). Fylkesvei 129 (Fv129) i Oppland går mellom Østrønningen og Vestrum i Søndre Land kommune. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 129 129 Lomonosovryggen. a> (Novosibirskije Ostrova).Lomonosovryggen er en undersjøisk fjellkjede som går over Nordpolen, fra Novosibirskije Ostrova (Nysibirøyene), til Grønland, bøyer derfra av mot Ellesmereøya og deler Nordishavet i to dype bassenger. Dersom den blir sett fra helt motsatt kant, begynner den ved Grønland og er følgelig dansk. Kjemisk energi. Kjemisk energi betegner energi som frigis fra et stoff, f.eks. bensin, olje eller mat, ved fullstendig forbrenning. Ved fullstendig forbrenning (fullstendig oksidasjon) endres de kjemiske bindingene mellom atomene, og summen av endringene i bindingenes potensielle energi er den kjemiske energien. Vitenskapen om bestemmelse av kjemisk energi kalles kalorimetri (varmemåling), og den kjemiske energien kan eksempelvis måles med kalorimeter, og kjemisk energi kalles derav også for kalorimetrisk energi. Eksempler på kjemisk energi er energiformen som oppstår i fotosyntesen, hvor sollysets elektromagnetiske energi blir omdannet til bindinger i glukosemolekyler, og energiformen som omsettes ved menneskers og dyrs stoffskifte i det maten som blir spist forbrennes slik kroppen får energi. Forbrenningsverdi. Et stoffs forbrenningsverdi angir energien forbundet med avbrenning av en bestemt mengde av stoffet. Vanligvis viser det til den "kalorimetriske brennverdien" eller "øvre brennverdi", altså den (totale) kjemiske energien i en bestemt mengde stoff. Den "nedre brennverdi" og "fysiologiske brennverdi" (for mat og drikke) er henholdsvis kompenseret for energi tapt i vanndamp og uopptatt energi i avføring. Alloa. Stedsplassering av Alloa.Alloa (skotsk-gælisk "Allmhagh Mòr") er en liten by i Clackmannanshire i Skottland, i underkant av 10 km øst for Stirling på nordsiden av elven Forth. Byen var en burgh og i sin tid av betydelig kommersiell betydning. Historie. Glassproduksjon har lenge vært en tradisjon i Alloa, i dag fortsatt ved United Glass factory.Det har vært bosetning i Alloa siden forhistorisk tid. Arkeologiske utgravninger avdekket en «krigergrav» ble avdekket i 2003. I løpet av 1700-tallet blomstret Alloa som en havn ved elven hvor produktene til fabrikasjonene i Glasgow ble eksportert til det kontinentale Europa. På denne tiden og fram til 1950-tallet var hovedindustrien på nord- og østsiden av byen kulldrift, og en omfattende nett av vogner på skinner eksisterte for å frakte kullen til havnen. Jarlene av Mar eide mange kullgruvene og Robert Bald, en uvanlig oppfinnsom lokal ingeniør var medvirkende til å skaffe vannkraft fra Gartmorn-dammen for å betjene både gruvene og annen industri som blant annet veving. Mange spor etter vognene og Gartmorn-dammen kan fortsatt bli sett i dag, og selv om dammen ikke lenger blir benyttet for energiproduksjon, eller vannforskyning, er den et egnet sted for fisking og fritidssysler. Byen i seg selv var kjent for dens veve- og glassindustrier. Alloa var lenge assosiert med bryggeriindustri med minst ni betydelige bryggerier som produserte ølprodukter. Denne industrien har midlertidig gått ned i løpet av slutten av 1900-tallet. Alloa sett fra Clackmannan Tower.Byen har lidd under dårlige transportforbindelser siden jernbaneforbindelsen Stirling-Alloa-Dunfermline ble stengt i 1968. Imidlertid ble jernbaneforbindelsen Stirling-Alloa-Kincardine fullført i mai 2008. Dette har også involvert byggingen av en ny omkjøringsvei og bro slik at en betydelig del av transporten gjennom byen har blitt omdirigert. Den nye jernbanen ble offisielt åpnet tidlig i april 2008 av transportminister Stewart Stevenson. Forballklubben Alloa Athletic FC er basert ved Recreation Park i byen. Byens befolkningsandel var på midten av 1800-tallet rundt 6 440. Kjente mennesker fra byen omfatter fotballspilleren og kommentaren Alan Hansen og billedkunstnerne Lys Hansen og Emma Scott-Smith. Den kanadiske politikeren George Brown ble født i Alloa i 1818. Grunnleggeren av Forte Holdings som senere ble slått sammen med Trust House for å bli Trust House Forte, lord Charles Forte, vokste opp i Alloa. Interessante steder å besøke i nærheten av Alloa er blant annet Alva, Tillicoultry, Dollar, Rumbling Bridge, Culross og Falkirk. Bygninger. Alloa Tower.Alloas mest kjente landemerke er Alloa Tower fra 1300-tallet, som blir administrert av National Trust for Scotland, og er en bevart del av nedarvet middelaldersk bosted for Erskine-familien, jarlene av Mar. Selv om den er meget endret både innvending som utvendig, har tårnet beholdt sitt middelalderske tretak og brystvern foruten også en del av sitt opprinnelige indre vesen. Det er ett av de største og tidligste av de skotske tårnhus. Byen hadde tidligere en rekke bygninger fra 1600- og 1700-tallet, men de ble beklageligvis fjernet som «slumområder» på slutten av 1800-tallet og framover. Alloa har imidlertid fortsatt et antall historisk arkitektur i form av Alloa Tower, Inglewood House, Gean House og Greenfield House. Alloas rådhus og bibliotek ble tegnet av arkitekten Alfred Waterhouse og bygget i 1886–1889 og kostet da £18,008. Alloa blir betjent av supermarkedene Iceland (supermarket), Tesco, ALDI, LIDL, Morrisons og ASDA. Sistnevnte er nytt og ligger ved siden av den nye jernbanestasjonen som nylig ble åpnet og nå går hver time til Glasgow via Stirling. Kirker. Alloa jernbanesasjon mot Sterling.Alloa har tre sognekirker for Den skotske kirke; North Parish Church, West Parish Church og St Mungo's Parish Church, sistnevnte den største av de tre. I 1978 ble pastor Peter Brodie (da prest ved St Mungo's) valgt som moderator av generalforsamling til Den skotske kirke. Alloa er innenfor Den skotske kirkes av Stirlings kirkeråd. I tillegg har den Forente fri kirke av Skottland i sentrum av byen gjennom menigheten i kirken Moncrieff U.F. Church i Drysdale Street. Det er kirker av andre trosretninger i byen, blant annet en katolsk kirke som også heter St Mungo's. Det er også meningene til Siste Dagers Hellige og Jehovas vitner i Alloa. Hovedkvarteret til "Action of Churches Together in Scotland" (ACTS), den økumeniske organisasjon som forbinder Skottlands største kirker, er lokalisert i Inglewood House, Alloa. Bryggerier i Alloa. Det var minst ni bryggerier i Alloa i løpet av 1900-tallet som produserte en rekke typer øl for lokalt salg og for eksport. Alloa var godt posisjonert med god vanntilgang, nær lokal tilgang av bygg og gode forbindelser til sjøtransport. Alloas øl ble sendt til London og George Younger hadde en omfattende eksporthandel i Karibien, Egypt og Det fjerne østen. Alloa var også kjent for sin lager (øl), Alloa Brewery Co fremstilte merket Graham’s Golden Lager i 1925, omdøpt til Skol på 1950-tallet. Nedleggelser og sammenslåinger på 1950- og 1960-tallet reduserte antallet bryggerier til 2 og 1999 var det kun ett tilbake, The Forth Brewery. 341 California. 341 California er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 25. september 1892 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den amerikanske delstaten California. 342 Endymion. 342 Endymion er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 17. oktober 1892 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Endymion fra gresk mytologi, og var den første astroiden som ble gitt et mannlig navn. 343 Ostara. 343 Ostara er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 15. november 1892 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Ostara, ifølge Jacob Grimm den tyske navnet for den anglesaksiske gudinnen Eostre. 344 Desiderata. 344 Desiderata er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 15. november 1892 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter dronning Desideria av Sverige og Norge. 345 Tercidina. 345 Tercidina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 23. november 1892 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ukjent. 346 Hermentaria. 346 Hermentaria er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 25. november 1892 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er trolig oppkalt etter landsbyen Herment i Puy-de-Dôme-departementet i Frankrike. 347 Pariana. 347 Pariana er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 28. november 1892 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ukjent. 348 May. 348 May er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 28. november 1892 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er trolig oppkalt etter den tyske forfatteren Karl May. 349 Dembowska. 349 Dembowska er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 9. desember 1892 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter den italienske astronomen Ercole Dembowski. 350 Ornamenta. 350 Ornamenta er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 14. desember 1892 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter "Hornemann", en nederlandsk sjømann med en sønn som var «et veldig nidkjært medlem av Société astronomique de France». 351 Yrsa. 351 Yrsa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. desember 1892 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalte etter den legendariske dronning Yrsa. 352 Gisela. 352 Gisela er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 12. januar 1893 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter "Gisela Wolf", oppdagerens kone. Arild Vange. Arild Vange (født 26. november 1955) er en norsk lyriker og oversetter. Vange har allsidig bakgrunn, både kulturell bakgrunn fra musikkmiljøet og intellektuell bakgrunn fra siviløkonomstudiet ved Bedriftsøkonomisk Institutt. Han har i tillegg vært aktiv i Framtiden i våre hender og punk- og new wave-bevegelsen. Vange er født og oppvokst i Bergen, og har bodd flere år i Tyskland, der han livnærte seg som norsklærer for tyskspråklige, og er i nyere tid blitt omtalt som vår fremste gjendikter av moderne tysk lyrikk. Etter hjemkomsten til fødelandet i 1998 har han vært bosatt i Trøndelag og profilert seg markant i forfattermiljøet der. Han ble derfor i 2008 tildelt husly i Trondheim kommunes dikterbolig Adrianstua for fem år. 353 Ruperto-Carola. 353 Ruperto-Carola er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. januar 1893 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg. 354 Eleonora. 354 Eleonora er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 17. januar 1893 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 355 Gabriella. 355 Gabriella er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 20. januar 1893 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter den franske astronomen Gabrielle Flammarion. 356 Liguria. 356 Liguria er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. januar 1893 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter den italienske regionen Liguria. Fylkesvei 234 (Oppland). Fylkesvei 234 (Fv234) i Oppland går mellom Breidablikk i Sør-Aurdal og Madslangrud i Etnedal kommune. Veien er 15,3 km lang. Eksterne lenker. 234 234 234 357 Ninina. 357 Ninina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. februar 1893 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 358 Apollonia. 358 Apollonia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 8. mars 1893 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er muligens oppkalt etter oldtidsbyen Apollonia i Illyria. 359 Georgia. 359 Georgia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget den 10. mars 1893 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter kong Georg II av Storbritannia. 360 Carlova. 360 Carlova er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. mars 1893 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ukjent. 361 Bononia. 361 Bononia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 11. mars 1893 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter enten Bologna eller Boulogne-sur-Mer, som begge heter "Bolonia" på latin. 362 Havnia. 362 Havnia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 12. mars 1893 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. "Havnia" er det latinske navnet på København. 363 Padua. 363 Padua er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Lydia. Den ble oppdaga den 17. mars 1893 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter den italienske byen Padova. Overdefinert. Overdefinerte mekaniske system har geometriske betingelser som ikke lar seg løse. Eksempel på dette er en stiv aksling med tre lager som tar opp radielle krefter. Overdefinerte sytem vil ha begrenste levetid. 364 Isara. 364 Isara er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 19. mars 1893 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter den franske elven Isère. 365 Corduba. 365 Corduba er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. mars 1893 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. "Corduba" er det latinske navnet på Córdoba. Fylkesvei 40 (Oppland). Fylkesvei 40 (Fv40) i Oppland går mellom Grinaker og Røykenvik i Gran kommune. Veien er 3,5 km lang. Eksterne lenker. 040 040 366 Vincentina. 366 Vincentina er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Vincentina. Den ble oppdaga den 21. mars 1893 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter den italienske astronomen Vincenzo Cerulli. 367 Amicitia. 367 Amicitia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. mai 1893 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Navnet betyr vennskap på latin. 368 Haidea. 368 Haidea er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. mai 1893 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ukjent. Trøndersk Forfattarlag. Trøndersk Forfattarlag (sic) en norsk interesseorganisasjon stiftet i 1977, ifølge lagets vedtekter for å «arbeide for å fremme trønderske forfatteres kår, særlig med hensyn til arbeidsmuligheter, økonomi og bruken av deres verker». Forfattarlaget disponerer Trondheim kommunes dikterbolig Adrianstua, som leies ut til lokale forfattere for fem år av gangen. Laget arrangerer også forskjellige litteraturarrangemeneter, blant annet en årlig hagefest ved Adrianstua. Fra 2000 deler Trøndersk Forfattarlag ut et forfatterstipend fra Laila Holms minnefond. 369 Aëria. 369 Aëria er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. juli 1893 av Alphonse Louis Nicolas Borrelly fra Observatoire de Marseille i Marseille. Navnet er latin for luft, et av de fire klassiske elementene. 370 Modestia. 370 Modestia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 14. juli 1893 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Navnet er latin for sømmelighet. 371 Bohemia. 371 Bohemia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. juli 1893 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bohemia er det latinske navnet på Böhmen. Fylkesvei 59 (Oppland). Fylkesvei 59 (Fv59) i Oppland går mellom Horn og Tangen i Gran kommune. Veiens lengde (utenom fergestrekningen) er 180 meter. Eksterne lenker. 059 059 372 Palma. 372 Palma er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. august 1893 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter den spanske byen Palma de Mallorca. St. Sofia-katedralen (Kiev). St. Sofia-katedralen (ukrainsk: Собор Святої Софії, russisk: Собор Святой Софии) er en katedral i Kiev i Ukraina. Den skriver seg fra Kievrikets dager, og er en del av verdensarven. Katedralens navn kommer fra Hagia Sofia i Konstantinopel. Byggingen ble påbegynt i 1037 i regjeringstiden til Jaroslav den vise, men byggverket stod ikke ferdig før to hundre år senere. Etter den russiske revolusjonen planla sovjetmyndighetene å rive katedralen, men etter en mengde protester ble den omgjort til museum. I forbindelse med Sovjetunionens fall ble det bestemt at bygningen skulle tas i aktiv bruk som kirke igjen, men dette har blitt stadig utsatt på grunn av uenighet mellom den ortodokse og den ukrainske gresk-katolske kirke om hvem som skal ha rett til bygget. 373 Melusina. 373 Melusina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 15. september 1893 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Melusine er navn på en kvinnelig sagnfigur fra europeisk middelalder, en slags havfrue. Arne Østring. Arne Østring (født 27. januar 1961 på Gjøvik) er en norsk forfatter som skriver kortprosa og lyrikk. Tekstene hans er språklig presise og forener alvorlig eksistensialisme med absurd humor. Arne Østring er utdannet cand. mag. med fagene geografi, natur- og miljøvernfag og sosiologi. I 1983 var han student ved Forfatterstudiet i Bø. Han har blant annet jobbet i fredsbevegelsen, som lærer, oversetter og i Scientologikirken i Norge. Arne Østring bor i Moss. 374 Burgundia. 374 Burgundia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 18. september 1893 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter den franske regionen Burgund. 375 Ursula. 375 Ursula er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 18. september 1893 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ukjent. 376 Geometria. 376 Geometria er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 18. september 1893 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Navnet betyr geometri. Fylkesvei 138 (Oppland). Fylkesvei 138 (Fv138) i Oppland går mellom Grime skole og Hornslien i Søndre Land kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 138 138 377 Campania. 377 Campania er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 20. september 1893 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter den italienske regionen Campania. 378 Holmia. 378 Holmia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 6. desember 1893 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. "Holmia" er det latinske navnet på Stockholm. 379 Huenna. 379 Huenna er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 8. januar 1894 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter et latinisert navn på den svenske øya Ven, som tidligere ble stavet "Hven". Navnet på astroiden 499 Venusia har samme opprinnelse. 380 Fiducia. 380 Fiducia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 8. januar 1894 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Navnet er latin for tillit. 381 Myrrha. 381 Myrrha er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 10. januar 1894 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter Myrrha fra gresk mytologi. 382 Dodona. 382 Dodona er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 29. januar 1894 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter Dodona i Hellas, hvor det lå et orakel i antikken. 383 Janina. 383 Janina er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 29. januar 1894 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 384 Burdigala. 384 Burdigala er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. februar 1894 av F. Courty fra Observatoire de Bordeaux i Bordeaux. "Burdigala" er det latinske navnet på Bordeaux. 385 Ilmatar. 385 Ilmatar er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 1. mars 1894 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den finske gudinnen Ilmatar. 386 Siegena. 386 Siegena er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 1. mars 1894 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den tyske byen Siegen. 387 Aquitania. 387 Aquitania er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 5. mars 1894 av F. Courty fra Observatoire de Bordeaux i Bordeaux. Den er oppkalt etter Aquitania (Aquitaine). 388 Charybdis. 388 Charybdis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. mars 1894 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter sjøuhyret Kharybdis fra gresk mytologi. 389 Industria. 389 Industria er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 8. mars 1894 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Navnet betyr flid på latin. Slipknot (album). "Slipknot" er det selvtitulerte debutalbumet til det amerikanske heavy metal-bandet Slipknot. Albumet ble utgitt 29. juni 1999 på Roadrunner Records. 390 Alma. 390 Alma er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaga den 24. mars 1894 av Guillaume Bigourdan fra Observatoire de Paris i Paris. Den er oppkalt etter elven Alma på Krim, best kjent fra slaget ved Alma under Krimkrigen. 391 Ingeborg. 391 Ingeborg er en marskrysserasteroide. Det vil si at banen dens i løpet av et kretsløp krysser banen til Mars. Den ble oppdaga den 1. november 1894 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent, men Ingeborg navnet på flere skikkelsene i norrøne legender. Fredsbevegelsen. Fredsbevegelse er en idealistisk folkebevegelse som arbeider for å stoppe krig og vold og ytterst fremme verdensfred og sosial rettferdighet. Deltakerne i en fredsbevegelse støtter politiske krefter som forsøker å forhindre eller avslutte kriger og bruker blant annet pasifisme, ikke-vold, demonstrasjoner, lobbying, diplomati, etisk handel og boikottaksjoner for å oppnå sine mål. Eksterne lenker. " er også en cause på Facebook. 392 Wilhelmina. 392 Wilhelmina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. november 1894 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter dronning Wilhelmina av Nederland. 393 Lampetia. 393 Lampetia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. november 1894 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Lampetia fra gresk mytologi. 394 Arduina. 394 Arduina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. november 1894 av Alphonse Louis Nicolas Borrelly fra Observatoire de Marseille i Marseille. Den er oppkalt etter den galliske gudinnen Arduinna, som skal ha gitt navn til Ardennene. 395 Delia. 395 Delia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 30. november 1894 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. "Delia" er et annet navn på den greske gudinnen Artemis. 396 Aeolia. 396 Aeolia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Aeolia. Den ble oppdaga den 1. desember 1894 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter den antikke greske regionen Aeolis eller "Aeolia". Gastric bypass. Gastric bypass er den mest anvendte operasjonen mot sykelig overvekt. Magesekken blir redusert med om lag 95 prosent til om lag 30–50 milliliter. Dessuten sjaltes deler av tynntarmen ut, én til tre meter,for å redusere næringsopptaket. Pasienten må få tilskudd av vitaminer og mineraler hver dag etter operasjonen. Operasjonen er vanlig å utføre ved kikkhullskirurgi eller laparoskopi. Det gir på kort sikt mindre alvorlige komplikasjoner, mindre smerte samt raskere rekonvalesens. 397 Vienna. 397 Vienna er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. desember 1894 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. "Vienna" er det moderne latinske navnet på Wien. 398 Admete. 398 Admete er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 28. desember 1894 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter Admete fra gresk mytologi. 399 Persephone. 399 Persephone er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget den 23. februar 1895 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Persefone. 400 Ducrosa. 400 Ducrosa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 15. mars 1895 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalte etter astronomen J. Ducros. 401 Ottilia. 401 Ottilia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 16. mars 1895 av Benjamin Watson Valle fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en tysk legendarisk skikkelse. 402 Chloë. 402 Chloë er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. mars 1895 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Chloe er et tilnavn på gudinnen Demeter. 403 Cyane. 403 Cyane er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 18. mai 1895 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter nymfen Kyane fra gresk mytologi. 404 Arsinoë. 404 Arsinoë er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 20. juni 1895 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter Arsinoe fra gresk mytologi. 405 Thia. 405 Thia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 23. juli 1895 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter titanen Theia fra gresk mytologi. 406 Erna. 406 Erna er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. august 1895 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den skal være oppkalt etter datteren til den østerrikske astronomen Friedrich Bidschof. 407 Arachne. 407 Arachne er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 13. oktober 1895 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Arakhne fra gresk mytologi. 408 Fama. 408 Fama er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 13. oktober 1895 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Fama. 409 Aspasia. 409 Aspasia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 9. desember 1895 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter Aspasia, en gresk kvinne kjent for sitt forhold til den athenske statsmannen Perikles. 410 Chloris. 410 Chloris er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Chloris. Den ble oppdaga den 7. januar 1896 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Khloris. 411 Xanthe. 411 Xanthe er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. januar 1896 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter okeaniden Xanthe fra gresk mytologi. 412 Elisabetha. 412 Elisabetha er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. januar 1896 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter "Elisabeth Wolf", oppdagerens mor. 413 Edburga. 413 Edburga er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. januar 1896 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ukjent. Katinka Rydin Berge. Katinka Rydin Berge (født 1978) er en norsk regissør og produsent. Hun har sin utdannelse fra Rose Bruford College of Speech and Drama i London. Berge har jobbet i Norge og Storbritannia som regissør og produsent for blant annet Riksteateret, Oslo Nye, KR Kompani og London Finbotough Theatre. Hun har bearbeidet manuset til og regissert forestillingen "Lys natt", som er basert på Knut Hamsuns "Mysterier". Den hadde premiere i containerhavnen på Sørenga ved Den norske opera 27. mai 2008. Forestillingen var en samproduksjon mellom Lys Natt AS, Festspillene i Nord-Norge samt Oslo Nye Teater. 414 Liriope. 414 Liriope er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 16. januar 1896 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Liriope var navnet på Narkissos' mor ifølge Ovids Metamorfoser. 415 Palatia. 415 Palatia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. februar 1896 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter det historiske tyske området Pfalz, nå en del av Rheinland-Pfalz. Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Institutt for sosiologi og statsvitenskap er et institutt under Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Instituttet tilbyr utdanning på bachelor-, master- og PhD-nivå og har 59 årsverk i forskerstillinger. 416 Vaticana. 416 Vaticana er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. mai 1896 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter Vatikanhøyden i Roma, hvor Vatikanstaten nå ligger. 417 Suevia. 417 Suevia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 6. mai 1896 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en studentforening ved universitetet i Heidelberg. Navnet er latin for Schwaben. 418 Alemannia. 418 Alemannia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. september 1896 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en studentforening ved universitetet i Heidelberg. Navnet betyr alamannernes land, og er beslektet med navnet på Tyskland på mange språk. 419 Aurelia. 419 Aurelia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. september 1896 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ukjent. 420 Bertholda. 420 Bertholda er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 7. september 1896 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter markgreve Berthold I, stamfar til fyrstehuset i Baden. 421 Zähringia. 421 Zähringia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. september 1896 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter huset Zähringen, som var fyrstehuset i Baden. 422 Berolina. 422 Berolina er en hovedbelteasteroide. Den går i bane innenfor asteroidefamilien Flora, men har ulike spektralegenskaper og er sannsynligvis ikke et medlem. Den ble oppdaga den 8. oktober 1896 av Carl Gustav Witt fra Urania Sternwarte i Urania. Navnet er latin for Berlin. 423 Diotima. 423 Diotima er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 7. desember 1896 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter Diotima fra Mantineia, en kvinnelig filosof som omtales av Platon. 424 Gratia. 424 Gratia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 31. desember 1896 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter de tre gratier fra romersk mytologi. 425 Cornelia. 425 Cornelia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 28. desember 1896 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er trolig oppkalt etter Cornelia Africana, datter av Scipio Africanus. 426 Hippo. 426 Hippo er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 25. august 1897 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter byen Hippo Regius, nå Annaba i Algerie. 427 Galene. 427 Galene er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 27. august 1897 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter nereiden Galene fra gresk mytologi. 428 Monachia. 428 Monachia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 18. november 1897 av Walther Augustin Villiger fra Bogenhausener Sternwarte i München. Monachia er latin for München. Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap. Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap er et statsvitenskapelig institutt under Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen. Instituttet tilbyr utdanning i statsvitenskap på bachelor-, master- og phd-nivå og har 27 årsverk i forskerstillinger. Instituttet ledes av professor Harald Sætren. Ekstern lenke. Administrasjon og organisasjonsvitenskap 429 Lotis. 429 Lotis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 23. november 1897 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter nymfen Lotis fra gresk mytologi. 430 Hybris. 430 Hybris er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 18. desember 1897 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Hybris, personifiseringen av overmot. 431 Nephele. 431 Nephele er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 18. desember 1897 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter nymfen Nefele fra gresk mytologi. 432 Pythia. 432 Pythia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 18. desember 1897 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter Pythia, seersken ved orakelet i Delfi. Claudia Losch. Claudia Losch (født 10. januar 1960 i Wanne-Eickel) er en tidligere tysk friidrettsutøver. Hun vant det tyske innendørsmesterskapet i kule i 1983, 1984, 1987, 1988 og 1989 i tillegg ble hun tysk mester ni ganger på rad fra 1982 til 1990. I OL 1984 i Los Angeles ble hun olympiamester foran rumenske Mihaela Loghin og australske Gael Martin. 433 Eros. 433 Eros er en Amor-asteroide. Amor-asteroidene er ei gruppe nærjordsobjekt. De har en store halvakse større enn 1 AE og perihel (minsteavstand til Sola) på mellom 1,017 og 1,3 AE. Den ble oppdaga den 13. august 1898 av Carl Gustav Witt fra Urania Sternwarte i Urania. Den er oppkalt etter den greske guden Eros. 434 Hungaria. 434 Hungaria er en asteroide i det indre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 11. september 1898 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Navnet betyr Ungarn på latin. 435 Ella. 435 Ella er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. september 1898 av Max Wolf og Friedrich Karl Arnold Schwassmann fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ukjent. 436 Patricia. 436 Patricia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 13. september 1898 av Max Wolf og Friedrich Karl Arnold Schwassmann fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ukjent. 437 Rhodia. 437 Rhodia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. juli 1898 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter okeaniden Rhodia fra gresk mytologi. 438 Zeuxo. 438 Zeuxo er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 8. november 1898 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter okeaniden Zeuxo fra gresk mytologi. 439 Ohio. 439 Ohio er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 13. oktober 1898 av Edwin Foster Coddington fra Lick Observatory i Mount Hamilton. Den er oppkalt etter den amerikanske delstaten Ohio, som igjen er oppkalt etter elven Ohio. 440 Theodora. 440 Theodora er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 13. oktober 1898 av Edwin Foster Coddington fra Lick Observatory i Mount Hamilton. Den er oppkalt etter "Theodora" datter av Julius F. Stone. 441 Bathilde. 441 Bathilde er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 8. desember 1898 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 442 Eichsfeldia. 442 Eichsfeldia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Vesta. Den ble oppdaga den 15. februar 1899 av Max Wolf og Friedrich Karl Arnold Schwassmann fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den tyske regionen Eichsfeld. 443 Photographica. 443 Photographica er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 17. februar 1899 av Max Wolf og Friedrich Karl Arnold Schwassmann fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Navnet betyr fotografi. 444 Gyptis. 444 Gyptis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 31. mars 1899 av Jérôme Eugène Coggia fra Observatoire de Marseille i Marseille. Den oppkalt etter Gyptis, kona til Massalias grunnlegger Portis. Grotteklosteret. Grotteklosteret (Petsjerskaja Lavra) er et historisk kloster i Ukrainas hovedstad Kiev. Det ble grunnlagt i 1015, og er et historisk senter for ortodoks kristendom i Øst-Europa. Klosteret har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 1990. Grotteklosteret omfatter mange typer severdigheter. Blant de mest kjente er de underjordiske grottene, klokketårnet og festningsmurene. Komplekset har flere kirker og katedraler, og huser også et teologisk seminar. 445 Edna. 445 Edna er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 2. oktober 1899 av Edwin Foster Coddington fra Lick Observatory i Mount Hamilton. Den er oppkalt etter "Edna", kona til Julius F. Stone. 446 Aeternitas. 446 Aeternitas er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 27. oktober 1899 av Max Wolf og Friedrich Karl Arnold Schwassmann fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Aeternitas – den personifiserte evighet. 447 Valentine. 447 Valentine er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 27. oktober 1899 av Max Wolf og Friedrich Karl Arnold Schwassmann fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter "Valentine", datter av baron Albert von Rothschild. 448 Natalie. 448 Natalie er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 27. oktober 1899 av Max Wolf og Friedrich Karl Arnold Schwassmann fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 449 Hamburga. 449 Hamburga er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 31. oktober 1899 av Max Wolf og Friedrich Karl Arnold Schwassmann fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den består trolig av karbonholdig kondritt. Asteroiden er oppkalt etter byen Hamburg. 450 Brigitta. 450 Brigitta er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 10. oktober 1899 av Max Wolf og Friedrich Karl Arnold Schwassmann fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ukjent. 451 Patientia. 451 Patientia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. desember 1899 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Navnet betyr tålmodighet på latin. 452 Hamiltonia. 452 Hamiltonia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaga den 6. desember 1899 av James Edward Keeler fra Lick Observatory i Mount Hamilton. Den er oppkalt etter Mount Hamilton, som igjen er oppkalt etter skolemannen og unitarpresten Laurentine Hamilton. 453 Tea. 453 Tea er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 22. februar 1900 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 454 Mathesis. 454 Mathesis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 28. mars 1900 av Friedrich Karl Arnold Schwassmann fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Navnet er gresk for læring, og ble valgt for å markere 300-årsdagen for Mathematische Gesellschaft in Hamburg. 455 Bruchsalia. 455 Bruchsalia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. mai 1900 av Max Wolf og Friedrich Karl Arnold Schwassmann fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Bruchsal, en by i Baden-Württemberg. 456 Abnoba. 456 Abnoba er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. juni 1900 av Max Wolf og Friedrich Karl Arnold Schwassmann fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den galliske gudinnen Abnoba. 457 Alleghenia. 457 Alleghenia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 15. september 1900 av Max Wolf og Friedrich Karl Arnold Schwassmann fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt Allegheny Observatory som ligger i bydelen Allegheny i Pittsburgh, som er oppkalt etter elven av samme navn 458 Hercynia. 458 Hercynia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. september 1900 av Max Wolf og Friedrich Karl Arnold Schwassmann fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Herkynischer Wald i Tyskland. 459 Signe. 459 Signe er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. oktober 1900 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Signy, søster av Sigmund fra Volsunga saga. 460 Scania. 460 Scania er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. oktober 1900 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Navnet er latin for Skåne. 461 Saskia. 461 Saskia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 22. oktober 1900 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Saskia van Uylenburgh, Rembrandts første kone. 462 Eriphyla. 462 Eriphyla er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaga den 22. oktober 1900 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Erifyle fra gresk mytologi. Eduard Hämäläinen. Eduard Hämäläinen (født 21. januar 1969 i Karaganda) er en tidligere tikjemper fra Finland. Han konkurrerte egentlig for Sovjetunionen og senere for Hviterussland etter den sovjetiske oppløsningen, men han skiftet nasjonalitet. Fordi hans besteforeldre ble deportert fra Finland til Turkistan (i 1917). I løpet av sin karriere tok han tre VM-medaljer. 463 Lola. 463 Lola er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 31. oktober 1900 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er trolig oppkalt etter en skikkelse fra Pietro Mascagnis opera Cavalleria rusticana. 464 Megaira. 464 Megaira er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 9. januar 1901 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg, og er oppkalt etter furien Megaira fra gresk mytologi. Petter Gottschalk. Petter Gottschalk (født 27. mars 1950) er en norsk professor i IT-strategi, og ansatt ved institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI. Gottschalk var tidligere administrerende direktør for Norsk Regnesentral, ABB Datakabel, Statens kantiner og Norsk informasjonsteknologi (NIT). Han har de senere år forsket mye på politiet og deres IT-bruk. Han har også forsket mye på kunnskapsledelse, og gitt ut mange bøker om dette, samt om politiet. Forskningen på politiet og deres IT-bruk og kunnskapsdeling har ført til at Gottschalk ofte har vært ute i media når saker rundt dette er kommet opp. Gottschalk forsker også på kriminaliteten som politiet skal bekjempe, da særlig organisert kriminalitet og økonomisk kriminalitet. Han har de senere år publisert en rekke artikler og utgitt en rekke bøker på engelsk om organisert kriminalitet, økonomisk kriminalitet og kriminelt entreprenørskap. I forbndelse med diskusjonene rundt Datalagringsdirektivet i 2010 var også Gottschalk involvert da han mente politiet burde bruke de kildene de allerede hadde bedre. Gottschalk har doktorgrad i økonomisk strategi fra England. Han utdannet seg som siviløkonom i Tyskland, og tok mastergrad i systemsimulering USA. 465 Alekto. 465 Alekto er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 13. januar 1901 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter furien Alekto fra gresk mytologi. Morača. Moraca (serbisk: Морача) er den nest lengste elven i Montenegro, med en total lengde på 113 km. Den har sitt utspring ved landsbyen Velje Duboko i Maganikfjellene (rett øst for toppen Zuta Greda) midt i landet, 100 km øst for Niksic og 200 km nord for Podgorica. Moraca renner nesten rett sørover i et dypt canyon, hvor både jernbane og hovedvei nordover til Serbia går. Moraca møter sideelvene Mala, og Zeta ved Podgorica. Her på Zetasletten gir Moraca næring for omfattende landbruk og vindyrking. Sør for hovedstaden renner elven gjennom et sumpområde med Ramsar-vern, det strekker seg 100 km helt ut til munningen i Shkodërsjøen "(Skadarskoe jezero)". Ved munningen ligger klosteret Sveti Nikola. Shkodërsjøen går i sin tur over i en annen elv – Bojana, ved byen Shkodër i Albania. Hans Ebbing. Hans Ebbing er en norsk politiker (SV) bosatt i Bergen. Politisk har han sin bakgrunn fra Kommunistiske Arbeidsgrupper, der flertallet gikk inn i SVs forløper Sosialistisk Valgforbund i 1973. Ebbing har siden markert seg på venstresida i partiet, og er blant dem Erik Solheim i sin tid som partileder omtalte som «museumsvoktere». Han har hatt flere verv både innenfor partiet, i folkevalgte organer og i andre organisasjoner. Sammen med Trond Spurkeland og Knut Ågotnes ga han i 1974 ut boka «Stalinismen – en marxistisk kritikk». Han har også stått bak flere bidrag til tidsskriftet Vardøger. 466 Tisiphone. 466 Tisiphone er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 17. januar 1901 av Max Wolf og Luigi Carnera fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter furien Tisifone fra gresk mytologi. Chislehurst. Chislehurst er et sted i London, hovedstaden i England. Det ligger i distriktet Bromley. Etymologi. Navnet Chislehurst kommer av det saksiske ordet "cisel" som betyr grus og "hyrst" som betyr skogfylt ås. 467 Laura. 467 Laura er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 9. januar 1901 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er trolig oppkalt etter en skikkelse i operaen La Gioconda av Amilcare Ponchielli. 468 Lina. 468 Lina er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 18. januar 1901 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Wolfs tjenestejente. 469 Argentina. 469 Argentina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 20. februar 1901 av Luigi Carnera fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Argentina. 470 Kilia. 470 Kilia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. april 1901 av Luigi Carnera fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter det latinske navnet på den tyske byen Kiel. 471 Papagena. 471 Papagena er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. juni 1901 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en skikkelse fra Wolfgang Amadeus Mozarts Tryllefløyten. 472 Roma. 472 Roma er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Maria. Den ble oppdaga den 11. juli 1901 av Luigi Carnera fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter byen Roma. Nikšić. Nikšić (serbisk: Никшић) er en by i det vestlige Montenegro, der elven Zeta har sitt utspring i innsjøene Krupacko og Slansko. Byen ligger på Niksic-sletta nedenfor trebjesafjellet, 50 km nordvest for hovedstaden Podgorica. Niksic er landets nest største by med 58.212 innbyggere (2003. Folketallet i hele kommunen - som er den største i areal i Montenegro - er 75.282), hvorav om lag 63% montenegrinere og 27% serbere. Om lag 2% er muslimer og 1% sigøynere. Historie og kultur. Niksic ble grunnlagt av goterne på 300-tallet, under navnet Anagastum. Det var da grensefort mot det Østromerske rike, grensen gikk like øst for området fra 395. Her finnes også mange rester av den illyriske og senere den romerske perioden. Et eget Kultursentrum med bymuseum har håndskrift- og dokumentsamlinger fra byens historie i middelalderen. Senere ble navnet omskrevet til "Onogošt", og fortet var aktivt gjennom skiftende herskere helt til tyrkernes ankomst på 1400-tallet. I middelalderen bodde alle innbyggerne innenfor bymuren, som fortsatt kan sees flere steder. Med befrielsen fra tyrkerne i 1877 kom Niksic under innflytelsen og planene til Kong Nikola I om et nytt Montenegro. Den første byplan fra 1883 ble tegnet av ingeniør Josip Slade på oppdrag fra kong Nikola. Begge verdenskrigene brakte ødeleggelse, men etter krigen er byen utvidet til et sentralt industrielt sentrum i Montenegro. Niksic er en utpreget kulturby med en rekke festivaler, bokmesser og litteratursentra. Byen har flere medier og TV-stasjoner. Det er fire videregående skoler og et filosofisk fakultet i byen. Sistnevnte har røtter i en lærerskole i Cetinje (1947), som etablerte seg i Niksic i 1963. Her tilbys studier opp til doktorgradsnivå. Transport og økonomi. Niksic har bauxitt-gruver, et stålverk "(Nikšićka Željezara)" og bryggeri "(Nikšičko Pivara)". Industrien har overlevd delprivatisering og konkurranseutsetting etter oppløsningen av Jugoslavia. De økonomiske omstillingen har vært tøff, med nedskalering av arbeidsstokken særlig ved stålverket. Motorveien E-762 går sørover til Podgorica, og det er også en godsjernbane som frakter bauxitt til et aluminiumsverk i hovedstaden. Det er planer om å elektrifisere jernbanen og starte passasjerdrift. Niksic har flyplass ved Stedim 20 km vest for sentrum. 473 Nolli. 473 Nolli er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaga den 13. februar 1901 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter kallenavnet til et barn i oppdagerens familie. Vardøger (tidsskrift). Vardøger er et norsk marxistisk orientert tidsskrift som siden første utgave i 1969 har kommet med totalt 32 nummer. Tidsskriftet ble opprinnelig startet som en arena for teoretisk meningsbrytninger mellom ulike retninger innenfor det det nye venstre, men har siden midten av 1970-tallet først og fremst vært et organ for venstresida i SV. Tidsskriftet fikk noe oppmerksomhet i 1996, da det i forbindelse med en strategikonferanse for SV ble lansert en utgave som hadde tittelen «SV på sotteseng?». Blant dem som har bidratt til tidsskriftet, kan nevnes Ådne Cappelen, Hans Ebbing, Torstein Hjellum, Arne Overrein, Arnulf Kolstad, Dag Seierstad og Rune Skarstein. Det har også trykket oversatte artikler av forfattere som Paul A. Baran, Charles Bettelheim, Hans Magnus Enzensberger, Ernest Mandel og Paul Sweezy, i tillegg til eldre tekster av teoretikere som Mikhail Bakunin, Friedrich Engels og Karl Marx Tidsskriftet ledes i dag av et redaksjonskollektiv. Nueva Germania. Nueva Germania (spansk for «Ny-Germania») er en landsby i San Pedro, en region i Paraguay. Den ble etablert i 1888 som en tysk koloni og en «raseren» arisk bebyggelse av Elisabeth Förster-Nietzsche og hennes mann, den anti-semittistiske agitatoren Bernard Förster. Elisabeth Förster-Nietzsche var søsteren til Friedrich Nietzsche. I dag er omtrent bare 10 % av de 4 335 innbyggerne (2008) av tysk opprinnelse. Trekull. Trekull blir fremstilt ved at man varmer opp tre uten at det er oksygen til stede (tørrdestillasjon). Før ble det fremstilt ved ufullstendig forbrenning av tre i kullmiler. Trekull var viktig ved utvinning av jern fra myrmalm ("jarnvinna") og senere til utsmelting av jernmalm fra fjell. Knust malm og trekull ble blandet og oppvarmet med tilsetting av ekstra oksygen, for å få varme nok til at jernet ble flytende. Deretter ble nytt kull brukt til oppvarming, når en skulle smi ut jernet til redskaper. Trekull i form av stifter eller blokker brukes i dag til kulltegninger. Mye kull av løvtre brukes også ved grilling. Maeatae. Kart over nordlige romerske Britannia og landene mellom Hadrians mur og Den antoninske mur. Maeatae levde mellom disse to murene. Maeatae var et latinsk navn en forhistorisk stamme som levde mellom Hadrians mur og Den antoninske mur, eller muligens på begge sider av Hadrians mur i romersk Britannia. De historiske kilder er vage i henhold til hvilke grenseland de bodde i. Maeatae kan også ha vært navnet på en sammenslutning av flere stammer, eller en sammenslutning av flere stammer som var navngitt etter den mest betydningsfulle stammen, "maeataene". Caledonerne skal ha oppholdt seg lengre nord for maeataene. Således kan både maeataene og caledonerne betraktes som piktere eller forfedre til piktere, de førstnevnte piktere på det skotske lavlandet og de sistnevnte på det skotske høylandet. Nær toppen av fjellet Dumyat i fjellkjeden Ochil Hills med utsyn over Stirling er det rester av en festning eller bygdeborg, og navnet på fjellet er antatt å være en forvansking av «Dun Maeatae», i betydning «Maeataenes borg». Kampen mot Roma. Maeataene synes å ha kommet sammen som et resultat av overenskomster og traktater som romerne inngikk med flere stammer som bodde nær grensen av romerne en gang på 180-tallet under guvernør Ulpius Marcellus. Dio Cassius har nedtegnet at stammer fra nord gikk over Hadrians mur og drepte en general, muligens Marcellus’ forgjenger Caerellius Priscus, med hele hans styrke. Lite er ellers kjent om dette angrepet, bortsett fra at Cassius karakteriserer det som «den mest alvorlig krig» under keiser Commodus’ regime og at det ikke ble knust før inntil 184. Da ble minnemynter utstedt og Commodus tok tittelen «Britannicus». Ytterligere mynter ble preget i 185, og sølvmynter i årene 186 og 187 antyder uro og fortsatt krig i de senere årene. Marcellus hadde flere hærtokt nord for grensen og kan ha forsøkt å gjenerobre Den antoninske mur, men trakk seg til slutt tilbake til Hadrians mur. Festninger nord for muren som Newstead ble forlatt. Marcellus var forhindret av mangelen på kontroll over sine soldater, og det var stadig forsøk på mytteri. I år 208 ledet den 63 år gamle Septimius Severus en invasjon av Skottland med en stor styrke. Etter å ha konsentrert sine hærstyrker i nærheten av Melrose marsjerte han nordover og nådde muligens Moray Firth. Maeataene og caledonere unngikk direkte kamp med den overlegne hærstyrken, men bedrev geriljakrig. Uten å ha oppnådd noe trakk romerne tilbake til Hadrians mur i 209 for å feire en ny «triumf». Caracalla ledet romerske tropper på nytt nordover for å drepe alt de kom over, men var enda mindre suksessfulle enn Severus' hærtokt og ble hurtig drevet tilbake. På samme tid ble en sentral festning ved Hadrians mur, Vindolanda, jevnet med jorden. Septimius Severus døde i York i 211 mens han planla en ny invasjon nordover, og tanken på å erobre Skottland var da feilslått. 474 Prudentia. 474 Prudentia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 13. februar 1901 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Navnet betyr klokskap på latin, og personifiseres ofte som en allegorisk skikkelse. 475 Ocllo. 475 Ocllo er en marskrysserasteroide. Det vil si at banen dens i løpet av et kretsløp krysser banen til Mars. Den ble oppdaga den 14. august 1901 av DeLisle Stewart fra Harvard College Observatory i Arequipa. Den er oppkalt etter Mama Ocllo, datter av inkanes skapergud Viracocha. Institutt for statsvitenskap (UiO). Institutt for statsvitenskap er et institutt under Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Instituttet tilbyr utdanning på bachelor-, master- og PhD-nivå og har 45 årsverk i forskerstillinger. Instituttet ledes av professor Dag Harald Claes. Eksterne lenker. Statsvitenskap Statsvitenskap 476 Hedwig. 476 Hedwig er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 17. august 1901 av Luigi Carnera fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter "Hedwig", kona til astronomen Elis Strömgren. 477 Italia. 477 Italia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 23. august 1901 av Luigi Carnera fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Italia. 478 Tergeste. 478 Tergeste er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. september 1901 av Luigi Carnera fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Navnet er latin for Trieste. 479 Caprera. 479 Caprera er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 12. november 1901 av Luigi Carnera fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den ltalienske øya Caprera. Institutt for statsvitenskap (UiT). Institutt for statsvitenskap er et statsvitenskapelig institutt under Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø. Instituttet tilbyr utdanning på bachelor-, master- og PhD-nivå og har 22 årsverk i forskerstillinger. Instituttet ledes av førsteamanuensis Alf Håkon Hoel. 480 Hansa. 480 Hansa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. mai 1901 av Max Wolf og Luigi Carnera fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Hansaforbundet. Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag. Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag er et statsvitenskapelig institutt under Fakultet for økonomi og samfunnsfag ved Universitetet i Agder. Instituttet tilbyr utdanning i statsvitenskap på bachelor- og masternivå. Instituttet ledes av førsteamanuensis Hans Kjetil Lysgård. Podgorica lufthavn. Aerodroma Podgorica er en lufthavn ved tettstedet Gulobovci 50 km sør for sentrum av hovedstaden Podgorica i Montenegro. Den ligger på Zetasletten ved elven Moraca, nord for Shkodërsjøen. Flyplassen har nybygd avgangshall fra mai 2006, med internasjonalt rutenett til Beograd, Wien, Zürich, Paris, Roma, Frankfurt am Main og andre hovedsteder på Balkan og i Øst-Europa, samt til de nasjonale lufthavnene i Berane, Niksic og Tivat. Teri Garr. Terry Ann «Teri» Garr (født 11. desember 1944) er en amerikansk skuespiller og komiker. Teri ble født i Lakewood i Cuyahoga County i Ohio. Hennes far var Eddie Garr, en vaudeville-utøver og skuespiller, og Phyllis Lind, en danser og modell. Terri Garr tok eksamen ved Magnificat High School, en katolsk jenteskole i Rocky River i Ohio. Tidlig i karrieren ble Garr av og til kreditert som Terri Garr, Terry Garr, Teri Hope, eller Terry Carr. Hennes filmdebut var som statist i filmen "A Swingin' Affair" i 1963. Hun dukket opp i flere filmer med Elvis Presley, som regel i ukreditterte roller som en danser. Hun hadde en cameo som jomfru i nød i filmen "Head". Senere har Teri Garr hatt viktige roller i filmer som "Young Frankenstein", "Oh", "Close Encounters of the Third Kind", "The Black Stallion" og "Mr. Mom". Hun ble nominert til en Academy Award for hennes rolle i filmen "Tootsie". Teri Garr har også ofte dukket opp TV-serier. Blant annet i en rolle som moren til karakteren Phoebe Buffay, spilt av Lisa Kudrow på tv-serien Friends. Fylkesvei 171 (Buskerud). Fylkesvei 171 (Fv171) i Buskerud går mellom Veien og Kihlebakke i Ringerike kommune. Eksterne lenker. 171 Komedoner. Komedoner er talg og hornsubstans som tilstopper utførselsgangen fra talgkjertelen. Kviser og komedoner skyldes hormonpåvirkning. Komedoner kan arte seg enten som små hvite nupper (whiteheads) eller sorte prikker (blackheads). Det folkelige navnet er «hudorm». Fylkesvei 162 (Buskerud). Fylkesvei 162 (Fv162) i Buskerud går mellom Snyta og Busund i Ringerike kommune. Veien er 4,0 km lang. Eksterne lenker. 162 Luthersk ortodoksi. Luthersk ortodoksi er en benevnelse for den strenge utformingen lutherdommen fikk på 1600-tallet. Perioden for den lutherske ortodoksien eller "rettlæretiden" begynte da Konkordieformelen ble utgitt omkring 1577/80 – for å roe den innbyrdes striden mellom lutheranerne, og den ble avløst av pietismen og opplysningstiden rundt hundreårsskiftet 1700. I rettlæretiden mente man at det var viktig å holde oppe den rette lutherske lære, og å hindre at synspunkter som avvek fra denne læren fikk innpass. En mente at Bibelen var den eneste normen for dem som ville vurdere om en lære var rett, og at verken tradisjon, fornuft eller følelser skulle få dømme mot læren i Den hellige skrift. Viktige teologer er Martin Chemnitz og Johann Gerhard, foruten kirkereformatoren Martin Luther. Den lutherske ortodoksi kommer også til historisk uttrykk gjennom regenter som hertug Ernst I av Sachsen-Gotha-Altenburg og Gustav II Adolf av Sverige. Den lutherske ortodoksien skiller seg fra rasjonalistisk teologi, fra pietismen innen visse vekkelsesbevegelser, fra reformert teologi, samt fra katolsk teologi. Epoken kjennetegnes av utviklingen av det lutherske læresystem og publiseringen av tallrike dogmatiske systemer. Den lutherske ortodoksien vente tilbake til skolastikken, og ble påvirket av den filosofiske strømningen kalt nyaristotelismen, som vant innpass ved tyske universiteter på denne tiden, til å ta i bruk den aristoteliske metafysikken til en mer dyptgående bearbeiding av de vitenskapelige grunnbegrepene. Personen Martin Luther, og hans lære, var et viktig referansepunkt og en udiskutabel teologisk autoritet. Man deler denne teologiske epoken inn i tre avsnitt: Tidligortodoksien (1580–1600), Høyortodoksien (1600–1685) og Senortodoksien (1685–1730). Tiden fra Martin Luthers død i 1546 og til publiseringen av Konkordieformelen (1580) hører også til Tidligortodoksien. Fylkesvei 183 (Buskerud). Fylkesvei 183 (Fv183) i Buskerud går mellom Kullebunn og Solum i Ringerike kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 183 Rådet for økonomisk samarbeid i Svartehavsregionen. Rådet for økonomisk samarbeid i Svartehavsregionen (engelsk: "Organization of the Black Sea Economic Cooperation", forkortet BSEC) er en mellomstatlig organisasjon for stater rundt Svartehavet. Organisasjonen ble dannet i 1992 som "Black Sea Economic Cooperation". I 1999 ble området utvidet, og BSEC skiftet navn til "Organization of the Black Sea Economic Cooperation". Medlemmer. Som vist over har ikke medlemskapet kun vært begrenset til land som grenser til Svartehavet; hverken Albania, Armenia, Aserbajdsjan, Hellas, Moldova eller Serbia har kystlinje mot Svartehavet. Montenegros søknad om medlemskap ble stemt mot ved veto av Hellas etter at Tyrkia hadde stemt mot den foregående søknaden fra Republikken Kypros, hvilket førte til at stilte seg mot alle senere søknader fra hvilket som helst land. Fuji Speedway. Fuji International Speedway er en racerbane i som står ved foten av Mount Fuji i Oyama, Suntō, Shizuoka, Japan. Etter 30 år uten at Fuji Speedway ble kjørt i Formel 1, skulle endelig det bli kjørt i 2007. Banene er eid av Toyota Motor Corporation Historie. Fuji Speedway Corporation ble etablert i 1963 som Japan NASCAR Corporation. Først var banen planlagt å være en 4 kilometer oval bane til NASCAR, men det kunne ikke bli gjennomført ettersom det ikke var nok penger til å fullføre prosjektet. Bare den første svingen av ovalen ble bygget. Mitsubishi Estate Co kjøpte banen i oktober 1965. Restene av den gamle banen. Det ble bygget en ny bane, med den som var igjen av den gamle bygget inn. Banen ble åpnet desember 1965 og viste seg å vare farlig. Det var flere ulykker her. En ny del ble bygget for å motvirke problemet, og den resulterende 4,359 km lang bane som ble mye mer vellykket. Fuji Speedway ble en del av Formel 1 som Japans Grand Prix mot slutten av 1976-sesongen. Det skulle bli et dramatisk løp mellom VM-leder Niki Lauda og James Hunt om verdensmesterskapet i forferdelig regnvær. Hunt fikk nok poeng til og ta VM-tittelen, mens Lauda trakk seg etter som han mente det var for farlig å kjøre. Løpet ble vunnet av Mario Andretti. Det var mindre feiring etter det andre løpet på banen i 1977. Gilles Villeneuve var involvert i en krasj som drepte 2 tilskuere. Dette første til at Formel 1 forlot Fuji Speedway og Japan. Det skulle ta 10 år før Japan ble en del av Formel 1 igjen, men da gikk løpet på Suzuka istedenfor. Fuji kom ikke tilbake til Formel 1 før i 2007. Fuji forble en populær racerbane og var ofte brukt til nasjonale løp. Farten forble veldig høy og to sjikaner ble lagt til for og senke hastigheten. En etter den første hårnålssvingen, og en i den veldig lange og raske svingen 300R. Selv etter disse endringene hadde banen fortsatt den veldig lange rettstrekningen på ca. 1,5 kilometer, en av de lengste i verden. I 2003 ble banen stengt for å få et nytt design ved hjelp av Hermann Tilke. Banen ble åpnet på nytt 10. april 2005. Banen arrangerte det første løpet på Fuji Speedway i Formel 1 på over 29 år, 30. september 2007. I lignende forhold som det første løpet i 1978, var det veldig kraftig regn og tåke. De første 19 rundene ble kjørt bak safety car og ble tilslutt vunnet av Lewis Hamilton. Fylkesvei 68 (Buskerud). Fylkesvei 68 (Fv68) i Buskerud går mellom Skarra og Vestfossen i Øvre Eiker kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 068 Sosiologisk institutt. Sosiologisk institutt er en enhet under Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen. Instituttet tilbyr utdanning i sosiologi på bachelor-, master- og phd-nivå og har 25 årsverk i vitenskapelige stillinger. Instituttet ledes av professor Hans-Tore Hansen. Elegi (sang). Elegi er en sang og en singel skrevet og fremført av den svenske artisten Lars Winnerbäck. Den ble utgitt i Sverige 15. september 2004. Fylkesvei 69 (Buskerud). Fylkesvei 69 (Fv69) i Buskerud går mellom Foss og Sundet i Øvre Eiker kommune. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 069 Lindeberg jernbanestasjon. Lindeberg jernbanestasjon er en stasjon på Hovedbanen, den ble åpnet i 1944. Stasjonen ble ombygd i 1996 for å gi plass til Gardermobanen, som også går gjennom stasjonsområdet. Den er lokalisert i tettstedet Lindeberg (847 innbyggere) i Sørum kommune. Frogner stasjon. Frogner stasjon er en av de opprinnelige stasjonene på Hovedbanen, den ble åpnet i 1854. MS «Boye Nilsen». MS «Boye Nilsen» var en fiskebåt tilhørende på Myre i Øksnes kommune. Bygging. Båten ble bygget på Sunde i Sunnhordland hos Gravdal Skipsbyggeri. Den ble levert til A/S Sommarøyfisk på Myre, juli 1964. Båten var 109 fot lang. Forlis. Båten forliste under uoppklarte omstendigheter på Fugløybanken mellom 30. og 31. januar 1965, og alle de 14 ombord omkom. Igjen hjemme satt 12 enker og 23 barn. Leirsund stasjon. Leirsund stasjon er en stasjon på Hovedbanen, den ble åpnet i 1854. I 1997 ble jernbanestrekningen forbi Leirsund ombygd på grunn av Gardermobanen, Leirsund stasjon ble derfor erstattet av en holdeplass lenger nord, 26,87 km fra Oslo S. Hurtigsjakk. Hurtigsjakk er en type sjakk hvor det må spilles raskere enn det som er normalt (gjerne kalt "langsjakk"). Reglene varierer mellom 15 minutter og en time per spill for hver spiller, noen ganger med et tidstillegg per gjennomført trekk. Det finnes også en sjakkvariant der det spilles enda raskere, nemlig lynsjakk. For å holde greie på tidsbruken bruker spillerne en sjakklokke. Moderne elektroniske sjakklokker har innstillinger som gjør at hurtigsjakk kan spilles med tilleggstid, f.eks. 15 minutter på partiet med 12 sekunders tillegg for hvert trekk spillerne utfører. Betenkningstiden i hurtigsjakk gjør at spillerne har begrenset tid til å vurdere hvert enkelt trekk. Den er likevel så lang at kvaliteten på partiene ofte er svært høy, og det er vanligvis de spillerne som er best med vanlig betenkningstid som også gjør det best i hurtigsjakk. Nåværende verdensmester i sjakk, Viswanathan Anand fra India, har lenge blitt regnet som verdens fremste hurtigsjakkspiller. I hurtigsjakkturneringer er regelen for ulovlige trekk at de skal rettes bare hvis spilleren krever dette, i motsetning til i vanlig partier med lang betenkningstid, der turneringslederen skal gripe inn hvis ulovlige trekk oppdages. Følgene av et ulovlig trekk er at motstanderen blir tilkjent 2 minutters tillegg i betenkningstiden. Hvis en spiller utfører tre ulovlige trekk i ett og samme parti, kan motstanderen kreve seier. Norges Sjakkforbund godtar sjakkturneringer med betenkningstid ned til 25 minutter per spiller og parti for beregning av Elo-rating. Den norske Eterfabrikk. Den norske Eterfabrikk (DnE) er et farmasøytisk og kjemisk selskap som utvikler, produserer og markedsfører medisiner, kosmetikk og kjemikalier. DnE er verdens eldste eterfabrikk og en av få gjenværende produksjonsbedrifter i Oslo. Den ble etablert den 2. februar 1900 og er den eneste av sitt slag i Nord-Europa. Fabrikken har kunder innen apotek og sykehus, sport og friluftsliv, laboratorier, finkjemikalieleverandører og faghandel. Den eksporterer til en rekke land i verden. Fylkesvei 881 (Vestfold). Fylkesvei 881 (Fv881) i Vestfold går mellom Stubben og Rød i Hof kommune. Veien er 860 meter lang. Eksterne lenker. 881 NRK Tekst-TV. NRK Tekst-TV er tekst-TV-tilbudet fra NRK, og Norges eldste tekst-TV-tjeneste. NRK Tekst-TV ble lansert 2. februar 1983. Tekst-TV er både tilgjengelig på fjernsynskanalene NRK1, NRK2, NRK3/NRK Super og på internett (nrk.no). Pr. 2008 hadde Tekst-TV på NRK1 2,4 millioner lesere hver uke, eller rundt 60 % av befolkningen i Norge. I april 2008 ble NRK Tekst-TV lansert i digital form på det digitale bakkenettet. Fra 1. januar 2009 ble NRK Tekst-TV reklamefritt. Skjoldkreps. Skjoldkreps er en gruppe krepsdyr. De har to fasettøyne og et tredje nauplius-øye. Den ytre morfologien ser ikke ut til å ha forandret seg siden "Triops cancriformis" dukket opp i Trias for rundt 220 millioner år siden. De lever av benthisk plankton og smådyr. I Nord-Amerika og Europa klekkes de fleste individene av ubefruktede egg, og hanner er sjeldne. Andelen av hanner blir større jo lenger sør man kommer, og i tropene kan man finne populasjoner hvor hannene er i flertall. Cruithin. Cruithin eller Cruithne var et delvis mytisk og delvis historisk folk som levde på Irland i løpet av jernalderen, men også i henhold til irske referanser et samtidig gælisk ord for tidlige bosettere på De britiske øyer og spesielt for det folk som blir referert til i romerske historier, og avledende om folk som piktere. Det goideliske (Q-keltiske) navnet "Cruithne" er avledet fra "Priteni" (også "Pritani") fra hvor det navnet "Pretannike" er benyttet som et begrep for De britiske øyer. Pytheas fra Massalia en gang rundt 325 f.Kr. seilte rundt De britiske øyer (og således fastslo at det var en øy) nedtegnet at det lokale navnet for De britiske øyene på gresk er "Prettanike", noe den greske historikeren Diodorus Siculus senere skrev som "Pretannia", i latinsk form "Britannia". Dette støtter teorier om at kystbefolkningen av Cornwall, hvor Pytheas gikk i land og studerte tinnproduksjonen, kan ha kalt seg selv for "Pretani" eller "Priteni", noe som "kan" betydd et «malt» eller kanskje «tatovert» folk. Det er ikke utenkelig at de enkelte stammer malte seg i bestemte symboler eller farger for å identifisere seg, noe Julius Cæsar bekrefter i hans "De Bello Gallico" ("Gallerkrigen") om gallere. "Pretani" kan ha vært et begrep som romerne senere latiniserte som "Picti" (piktere) som en generell betegnelse på barbariske stammer i nord. Siculus er for øvrig sitert på å referere til De britiske øyer som «Øyene til Pretani». Den irske historikeren Thomas Francis O'Rahilly har i sin noe omdiskuterte historiske modell for den keltiske invasjon (eller innvandring) av De britiske øyer spekulert at disse "Priteni" var den første keltiske gruppen som bosatte som på De britiske øyer, og identifiserer dem med pikterne i Skottland. Disse "Priteni" bosatte etter sigende i Britannia og Irland mellom år 700 og 500 f.Kr. O'Rahillys argument er at piktere faktisk er keltere, men det er ikke generelt akseptert blant historikere som faktisk. Diodorus skriver at «de av Pretani som bosatte seg i landet ble kalt for Iris», jfr. Irland. Om Priteni kan bli betraktet som keltere i en lingvistisk mening avhenger av om piktisk språk skal betraktes som keltisk, men det er fortsatt omdiskutert. Den første referanser til navnet "piktere" ("Picti") er funnet i et latinsk dokument datert år 297. Blant de cruithneiske stammer som har overlevd på Irland var "Loíges" og "Fothairt" i Leinster. Navnet på den første av disse stammene, modernisert som Laois, har blitt gjenopplevet og gitt til en av fylkene (grevskap) i Leinster, tidligere kjent som "Queen's County" ("Dronningens fylke"). Det tidligere navnet var hverken lenger korrekt eller nasjonalt tilfredsstillende. Fylkesvei 780 (Vestfold). Fylkesvei 780 (Fv780) i Vestfold går mellom Kjær og Bakstvål i Re kommune. Veien er 6,9 km lang. Eksterne lenker. 780 Gil. Gil – Gimla'ey Yisrael LaKneset (גיל – גימלאי ישראל לכנסת), på norsk Israelske pensjonister til parlamentet, er et pensjonistparti som, med uventet stor suksess, deltok i det allmenne israelske valget i 2006. Forkortelsen «Gil» betyr også «alder» på hebraisk. Partiet, som ble ledet av Rafi Eitan, klarte toprosentssperren med god margin og oppnådde syv plasser i Knesset. I Tel Aviv stemte nesten 10 % av velgerne på Gil. Hanaborg holdeplass. Hanaborg holdeplass er en holdeplass for lokaltrafikk på Hovedbanen. Fylkesvei 805 (Vestfold). Fylkesvei 805 (Fv805) i Vestfold går mellom Linnestad og Kirkevoll i Re kommune. Veien er 3,3 km lang. Eksterne lenker. 805 Tias Eckhoff. Mathias Gerhard «Tias» Eckhoff (født 25. juni 1926 i Vestre Slidre) er en norsk keramiker og industridesigner, særlig kjent for stålbestikket «Maya». Eckhoff er utdannet fra keramikklinjen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1945–49 og hadde praksisopphold ved Saxbo i Danmark. Fra 1949 arbeidet Eckhoff ved Porsgrunds Porselænsfabrik, der han var kunstnerlig leder fra 1953 til 1960. Ved fabrikken designet han både serviser og sanitærporselen, samtidig som han hadde frilansoppdrag for Georg Jensen, blant annet med bestikket «Cypress» (1952). I den første tiden på Porsgrund formga han kaffe- og te-serviset «Det riflede» (1952) – som «regnes som et hovedstykke i nyere norsk kunstindustri», og det ildfaste «Glohane»-serviset (1952) I 1957 opprettet han eget tegnekontor i Oslo, hvor han etter hvert samarbeidet med datteren Sigrid Eckhoff. Han formgav flere bestikkserier for Norsk Stålpress, og tegnet kunstglass for Hadeland Glassverk. På 1970- og 80-tallet designet han flere stablestoler i plast. I 1995 tegnet han en stol og et bord i formpresset finér. Eckhoff har også gitt form til nøkler, og er representert i en rekke norske og utenlandske samlinger. Priser og utmerkelser. Hans arbeider er innkjøpt av kunstindustrimuseene i Oslo, Trondheim, København, Røhsska museet, Museum of Modern Art, Victoria and Albert Museum, Kunstgewerbemuseum Köln, Cooper-Hewitt Museum New York og andre museer. Fjellhamar stasjon. Fjellhamar stasjon ble åpnet på Hovedbanen i 1931. I dag betjener den bare lokal persontrafikk og har status som holdeplass, den ble nedgradert i 1982. I 2003 ble holdeplassen erstattet av en helt ny holdeplass på samme sted. Naturhistoriska riksmuseet. Naturhistoriska riksmuseet (NRM) er et nasjonalt biologisk og geologisk museum i Stockholm. Museet har over ni millioner dyr, planter, sopper, mineraler og fossiler fra polene til ekvator i samlingene, sammen med miljøprøver, DNA, ringmerkingsdata og annet materiale. Over fire hundre gjesteforskere kommer til museet hvert år. Museet ble åpnet for publikum i 1831. Fylkesvei 2 (Telemark). Fylkesvei 2 (Fv2) i Telemark går mellom Vallemyrene (Eidanger) og Klevstrand (Herøya) i Porsgrunn kommune. Eksterne lenker. 002 Avtale mot klasevåpen. Avtale mot klasevåpen er en avtale foreslått av Norge på en konferanse i Oslo i februar 2007 Forhandlinger. Forhandlingene i Dublin i mai 2008 var siste innspurt i den såkalte Oslo-prosessen for å forby klasevåpen. Flere humanitære organisasjoner har medvirket i forhandlingene, slik som FN-organisasjoner, Norsk Folkehjelp, Røde Kors samt nettverket Cluster Munition Coalition (CMC). Resultat. Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Laos var blant de mange landene som ga sin foreløpige aksept for avtalen 30. mai 2008. USA, Russland, India og Kina var ikke til stede under forhandlingene. Avtalen skal etter planen signeres 3. desember 2008 i Oslo. Det internasjonale forbudet mot klasevåpen vil innebære at alle klasevåpen som har blitt anvendt i krig frem til 30. mai 2008 blir forbudt. Destruksjon. Norge og andre land må ødelegge de klasevåpen som befinner seg på lager. Det vil koste opptil 200 millioner kroner for Norge å kvitte seg med klasevåpen på en måte som er miljømessig forsvarlig. Den forbudte ammunisjonen har en innkjøpsverdi på om lag 1 milliard kroner. Berane. Berane (serbisk: Беране) er en by og fra 1862 en kommune i det østlige Montenegro, ved elven Lim halvveis før denne når grensen mot Serbia. Byen er omgitt av fjell og har en rette grotter i nærheten. Sandžak-regionen med etniske forhold 2002-03. Berane inngikk fram til 1912 i Sanjak'en Novi Pazar, her i kart pr 1878. Berane har fallende befolkning, med 11 776 innbyggere (2003), og kommunen har en befolkning på 35 068 – også den på vei ned siden 1980-tallet, da folketallet var oppe i 43 000. Berane er en del av den serbisk-montenegrinske grenseregionen Sandžak (etter tyrkisk: "Sanjak Novi Pazar"). Om lag 23% er montenegrinere, 30% muslimer, og 41% serbere (2003). I kretsen omkring landsbyen Petnjica og 27 tilstøtende, bosniske majoritetslandsbyer, har det vært yrtet ønske om løsrivelse og dannelse av en ny, bosnisk-dominert kommune. Historie. Klosteret Durdevi Stupovi ligger på vestbredden av Lim ved Berane, og ble bygd på 1100-tallet. Et annet kloster, Sudikovo, ble ødelagt av ottomanerne i 1738. I middelalderen var det montenegrinske området her kjent som Budimlja. Det var en viktig provins i det serbiske riket Raška, og byen Berane ble et av Serbias første bispeseter i 1219. Fra 1455 gikk området med Berane (Budimlja) og Bihor over fra Serbia til ottomanerne, og fra 1600-tallet ble serberne delvis drevet ut og slettelandene i området ble islamisert. Fra og med den første serbiske oppstanden i 1804 stod byen stort sett på montenegrinsk side, tidvis i åpen konflikt med tyrkerne. Byen inngikk i området "(Sanjak)" Novi Pazar "(Novibazar)" i det ottomanske riket. I 1862 vant serberne og montenegrinerne sammen et avgjørense slag mot Tyrkia, men uavhengigheten fra ottomanerne kom først i 1912. Under Andre verdenskrig var dette fjellområdet åsted for harde kamper mellom Titos partisaner og de nasjonalistiske tsjetnikene. I årene 1849-1992 het byen Ivangrad, etter partisanen Ivan Milutinovic, men fikk dagens navn tilbake i 1992. Transport og økonomi. Berane har innenriks flyplass og veiforbindelse (E-65, E-80) nordover til Serbia og sørover til hovedstaden Podgorica. Det er også veiforbindelse via nabobyen Rozaje i øst til Kosovo. Hans Martin Stenberg-Nilsen. Hans Martin Stenberg-Nilsen (født 19. desember 1930 i Oslo) er en norsk jurist og advokat. Stenberg-Nilsen avla juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1954. Har var deretter sekretær i Justisdepartementet før han ble dommerfullmektig ved Larvik sorenskriverembete. I 1958 ble han advokatfullmektig hos høyesterettsadvokatene Leif S. Rode og Ragnar Christophersen i Oslo og fikk advokatbevilling. Stenberg-Nilsen startet i 1966 egen advokatpraksis og gikk senere med i advokatfirmaet Stenberg-Nilsen, Christophersen & Lyngtveit. Fra 1968 til 1972 var han fast forsvarer i Oslo byrett og fra 1972 fast forsvarer ved Høyesterett. Stenberg-Nilsen har vært svært aktiv som forsvarer og førte fra 1961 til 2000 hele 1200 straffesaker for Høyesterett. Hans virke i advokatprofesjonen medførte blant annet styremedlemskap i Advokatforeningens hovedstyre fra 1982. Fra 1986 til 1988 var han foreningens formann. Norsk Retstidende hadde Stenberg-Nilsen som redaktør i 16 år. Han har videre hatt en rekke offentlige verv, blant annet som leder for Kontrollutvalget for overvåknings- og sikkerhetstjenesten fra 1988, hvor han tok over etter Jens Bugge. Stenberg-Nilsen ble 28. mai 2008 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sitt samfunnsnyttige virke, i særdeleshet for innsatsen for ytringsfrihet, rettssikkerhet og etikk. Bijelo Polje. Bijelo Polje (serbisk: Бијело Поље, norsk: "Hvitmark") er en by i det nordøstlige Montenegro, ved elven Lim 60 km sør for der hvor Lim krysser grensen nordover inn i Serbia. Den er uoffisielt nordøst-Montenegros "hovedstad", og ligger i grenseregionen Sandžak. Sandžak-regionen med etniske forhold 2002-03. Bijelo Polje inngikk i staten Novi Pazar-Sanjak, her kart over utbredelsen i 1878. Byen er omgitt av fjell og har 15.883 innbyggere (2003), og folketallet er svakt fallende etter at det økte på 1980- og 90-tallet. Kommunen av samme navn har 50.284 innbyggere, og nådde toppen befolkningsmessig i 1980-årene. Om lag 36% er serbere, 16% montenegrinere, og 42% muslimer. Bijelo Polje har veiforbindelse til Berane i sørøst, Podgorica i sør (E-65, E-80) og til Serbia i nord (E-763). Nærmeste flyplass er i Berane. Historie. Bijelo Polje het Akova under ottomanernes styre, og området ble delvis islamisert fra 1600-tallet. Byens kirke til St Peter og Paulus er stedet hvor Miroslav, bror til den serbiske herskeren Stefan Nemanja, komponerte Miroslav-gospelet som står på UNESCOs verneliste for kulturarv. Byen inngikk i området "(Sanjak)" Novi Pazar "(Novibazar)" i det ottomanske riket. I 1862 vant serberne og montenegrinerne sammen et avgjørense slag mot Tyrkia, men uavhengigheten fra ottomanerne kom først i 1912. Transport og økonomi. Bijelo Polje er et transportknutepunkt med motorvei til Serbia og Beograd i nord, samt via Berane (35 km sørøst) til Kosovo og Albania. Det går også motorveier (E-65, E-80) sørover til hovedstaden Podgorica. Byen ligger ved jernbanen fra Podgorica, og 60 km lengre nord krysser jernbanen grensen til Serbia mot Beograd. Bjarte Vandvik. Bjarte Vandvik er generalsekretær i European Council on Refugees and Exiles (Ecre). Han er oppvokst i Bærum og har studert psykologi, litteraturvitenskap og statsvitenskap. Han har tidligere vært generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (Noas), utenlandssjef i Flyktninghjelpen og ambassaderåd for Justisdepartementet i Brussel. Fylkesvei 59 (Telemark). Fylkesvei 59 (Fv59) i Telemark går mellom Tvedthjørnet og Tufte i Skien. Eksterne lenker. 059 Fylkesvei 52 (Telemark). Fylkesvei 52 (Fv52) i Telemark går mellom Brekka og Ramberget i Skien kommune. Veien er 3,1 km lang. Eksterne lenker. 052 Utladalen. Utladalen er en dal i Sogn, i Årdal Kommune. Dalen er en to mil lang forlengelse av Sognefjorden inn i Jotunheimen og utgjør inngangen til dette fjellpartiet fra vest. Elven Utla renner gjennom dalen som er en av Europas dypeste. Langs dalsidene finnes en rekke med hengende daler som f. eks. Morka-Koldedalen med Vettisfossen som er Nord-Europas høyeste fossefall. Strømmen stasjon. Strømmen stasjon er en av de opprinnelige stasjonene på Hovedbanen. Den betjener i dag lokal persontrafikk. Gabonreke. Gabonreke er en art i gruppen Atyidae. Det er en reke som lever i ferskvann og kan bli opptil 15 cm lang. Den lever av detritus, plankton og alger som den filtrerer ut av vannet. Sagdalen holdeplass. Sagdalen holdeplass er en holdeplass for lokaltrafikk på Hovedbanen. Fylkesvei 54 (Telemark). Fylkesvei 54 (Fv54) i Telemark går mellom Søtvedt og Skilbredstrand i Skien kommune. Veien er 5,5 km lang. Eksterne lenker. 054 USAs Grand Prix 2006. USAs Grand Prix 2006 var et Formel 1-løp arrangert 30. juni – 2. juli 2006 på Indianapolis Motor Speedway i USA. Det var det tiende løpet i Formel 1-sesongen 2006. Rapport. Ferrari var overlegne i USAs Grand Prix med Michael Schumacher på førsteplass og Felipe Massa som nummer 2. Renaults Giancarlo Fisichella tok 3. plassen mens Jarno Trulli som startet fra pit klemte seg inn på 4. plass foran Fernando Alonso på 5. plass. Løpet ble sterkt preget av at 7 biler forsvant ut allerede på første runden i 2 separate kollisjoner. Den første ble forårsaket av Juan Pablo Montoya som bremset for sent og kjørte inn i teamkamerat Kimi Räikkönen for deretter å treffe Jenson Button. Button ble skjøvet inn i Nick Heidfelds BMW Sauber som ble løftet opp og gjorde en hel rekke spektakulære rullinger før han stoppet med hjulene på bakken. Mark Webber og Scott Speed ble også innblandet da de ikke klarte å unngå å treffe de kolliderte bilene. Samtidig som dette skjedde forsøkte Christian Klien en litt optimistisk manøver på Franck Montagny som endte med brutt løp for begge. Fisichella lå lenge og presset bak Alonso før han klarte å komme forbi på runde 15. Det var dessverre for sent til å ta igjen Ferrariene, og han holdt selv på å bli forbikjørt i forbindelse med 2. pitstop av Trulli som var på 1-stopp strategi. Schumacher kjørte forbi teamkompisen sin i forbindelse med første pitstop, som han har gjort flere ganger tidligere. Eksterne lenker. 2006 Herma Bauma. Hermine «Herma» Bauma (født 23. januar 1915 i Wien, død 9. februar 2003 i Wien) var en østerriksk friidrettsutøver og håndballspiller. Hun tok Østerrikes første olympiske gullmedalje i en friidrettsøvelse. Bauma begynte med friidrett 16 år gammel, først som sprinter, deretter med høyde- og lengdehopp. Ved en tilfeldighet begynte hun med spydkast og ble allerede som 16-åring østerriksk mester. Hun deltok under OL 1936 i Berlin og kastet, bare 10 cm for kort til å ta bronsemedaljen. Under OL 1948 i London vant hun gullmedaljen med et kast på. I tillegg satte hun to verdensrekorder (i 1947 og i 1948). I 1950 vant hun gull under europamesterskapet i Brussel. Etter OL 1952 i Helsingfors, der hun ble nummer 9 med et kast på, la hun opp som sportsutøver. Fra 1931 til 1952 ble hun østerriksk mester i spydkast 15 ganger. Hun forbedret den østerrikske rekorden 14 ganger. Den siste rekorden ble ikke slått før i 1959. I 1932, 1933 og 1947 ble Herma Bauma også østerriksk mester i femkamp. Som håndballspiller spilte hun i en årrekke på Østerrikes landslag. Erteslekta. Erter ("Pisum") er en gruppe planter som hører til erteblomstfamilien og blir nyttet som mat og dyrefor. Erter ble også dyrket for å forbedre jordsmonnet og som prydbusk. Arten sukkerert/hageert ("Pisum sativum") er en gammal kulturvekst og det er gjort historiske funn som viser at erter har vært dyrket i minst 10 000 år. I forbindelse med arkeologiske utgravninger i palasset til kong Priamos av Troja ble det funnet ei krukke med over 180 kg erter som hadde holdt seg fint i 3000 år. I Burma har man, ved hjelp av karbon-14 metoden, datert erter til en alder på 9770 år. Gruppen deles opp i mellom 1-5 arter, avhengig av hvilket system man følger. Copadichromis. "Copadichromis" er en gruppe ciklider som lever i Malawisjøen. Mange av artene er populære akvariefisk, da de er relativt fredelige i fangenskap. Fylkesvei 57 (Telemark). Fylkesvei 57 (Fv57) i Telemark går mellom Dolhus bru og Aspheim i Skien kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 057 KUNSTEN Museum of Modern Art Aalborg. KUNSTEN Museum of Modern Art Aalborg ligger i et tidligere grustak i Aalborg og er tegnet av Elissa og Alvar Aalto og Jean-Jacques Baruël. Det ble oppført 1968–1972 med adresse til Skovbakken. Kunsten var samlokalisert med Aalborg Museum før det fikk eget bygg. Navnet var til å begynne med Aalborg Kunstmuseum og en periode "Nordjyllands Kunstmuseer, afd. Ålborg". Bygget er oppført i Carrara-marmor i likhet med Oslos nye operahus. Detaljene er i redwood, asketre, kobber og messing. Utformingen gir muligheter for nøytralt overlys i flere avdelinger som kan forfleres ved skillevegger, og bygget er omgitt av en liten skulpturpark, som fortsetter ned mot sentrum av byen. Museet fokuserer primært på kunst fra ca. 1900 og til nåtiden. Museet er velforsynt med kunst av bl.a. CoBrA-gruppen, med mest vekt på Asger Jorn, og utveksler stadig bilder og utstillinger med andre europeiske kunstinstitusjoner. Lars Rostrup Bøyesen var museets første direktør frem til 1979. Han tillegges æren for å ha forvandlet tidligere Aalborg Kunstmuseum til dagens institusjon. Museets nåværende direktør er kunsthistorikeren Nina Hobolth. Reitan stasjon. Reitan stasjon er en jernbanestasjon på Rørosbanen ved Reitan i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag fylke. Stasjonen ble opprettet som en betjent stasjon for ekspedering av tog, reisende og gods i 1877 samtidig som åpningen av Rørosbanen. Selve ekspedisjonsbygningen ble oppført i sveitserstil etter tegninger av jernbanearkitekten Peter Andreas Blix. I 1904 ble det opprettet en taubane fra Kjøli gruve ned til en silo på stasjonen for videretransport av kis. Gruvedriften opphørte i 1941 og taubanen ble demontert etter dette. Taubanen ble for øvrig bygget av Pohlig A.G. og var 14 770 meter lang med en høydeforskjell på 541 meter mellom hver ende. På slutten av 1950-tallet ble det montert en traverskran på stasjonsområdet til lossing av tyngre deler til kraftverksutbyggingen i Tydal, men denne ble demontert og fjernet i 2001 I 1988 fikk Reitan status som et ubetjent tidligere ekspedisjonssted, men allerede i 1990 ble Reitan oppdatert til en holdeplass med lastespor, noe den også er per dags dato. Reitan stasjon ligger 541,1 moh og 432,30 km fra Oslo S. Fylkesvei 573 ender for øvrig ved stasjonen. Fylkesvei 155 (Telemark). Fylkesvei 155 (Fv155) i Telemark går mellom Bø sentrum og Verpe i Bø kommune. Veien er 11,8 km lang. Eksterne lenker. 155 Vannmølle. Rekonstruksjon av romersk maskin som løftet vann og som ble funnet i løpet av utgravninger i Aldersfate Street i London, England. Vannmølle er en teknisk struktur som benyttet vannhjul eller en turbin for å drive en mekanisk prosess for å kverne mel eller til sagbruk, eller til å forme metall. Vannmøllen er en kvern som drives av strømmende vann i eksempelvis et vannfall i en elv eller foss ved hjelp av et vannhjul som blir snurret rundt av vannets kraft. Historisk bruk. Menneskesamfunn har utnyttet energien i rennende vann i mer enn 2000 år. Vannmøllene ble benyttet for å male korn og pumpe vann til tørre områder. Den historisk sett første vannmøllen var i virkeligheten kun et øsehjul. Vannets kraft sørget for å dreie den delen av hjulet som stod ned i vannet rundt og samtidig fylle opp rørene som satt på hjulet. Slike øsehjul fantes helt tilbake i oldtiden. Egentlige vannmøller, hvor et strømhjul med kam- eller tannhjul som mellomledd drev en kvern, kom først omkring år 100 f. Kr. Vannmøllen kom i bruk i Norge antagelig samtidig som man begynte å tilvirke kvernsteiner. I henhold til arkeologiske spor går de eldste levningene tilbake til tidlig vikingtid, rundt år 700 e.Kr. Før dampmaskinen var vannmøllen den vesentligste kilde til energi i den eldste industriproduksjonen. Nærmest alle steder hvor der var tilstrekkelig med vann ble det demmet opp og anlagt en vannmølle. Utover bearbeidelse av korn har vannmølle også blitt benyttet i kobberverker, sagbruk og i tekstil- og papirproduksjon. Prinsippet var da å få kraften inn i lokalet via en hovedaksling, med drivremsoverføring av kraft til andre nyttemaskiner. I prinsippet kunne dermed en enkelt mølle holde et antall småmaskiner i gang samtidig, slik at en både kunne blåse i kullfyren, hamre, dreie og sage samtidig. a>Den greske geograf Strabo skriver som en av de første om en vannmølle i forbindelse med palasset for kongen av Pontus. Det var ingen gear i de første vannmøller, men romerske ingeniører bygde vannmøller med gearing, beskrevet av den romerske arkitekt og ingeniør Vitruvius. Utnyttelsen av naturens krefter ble i middelalderen nærmest en samfunnsplikt. Den danske kongen Valdemar Atterdag (1340–1375) ønsket således ikke «at åerne skulle løbe i stranden uden først at have gjort landegavn». Kvernstein. Kvernsteinindustrien var betydelig i Norge i middelalderen. Slaghauger av mislykkede og ødelagte kvernsteiner og merker etter hoggsår i bergvegger vitner om stor aktivitet, blant annet kvernsteinbruddene i Selbu og Hyllestad. Største aktivitet synes det å ha vært fra 1000-tallet og fram til 1300-tallet, men døde først ut på 1800-tallet. En bergart som var velegnet for kvernstein var kyanuttførende granatglimmerskifer. Andre typer vannmøller. Stampemølla hadde vannrett aksling med krok på, som drev et stag opp og ned, slik at en fikk en slagbevegelse. Apparatet ble brukt til å stampe filt og ullstoffer, f.eks. vadmel, med. Samme type oppsett kunne drive mekaniske hammere eller slegger ved bearbeiding av metaller, foruten å drive blåsebelger. Prinsippet bak en vannmølle er ikke den samme som en vindmølle. En vindmølle produserer kraft ved å bremse vinden i det arealet som er sveipet av vingene. Vannmølla er ikke avhengig av hverken vind eller vær for å lage kraft. Noen vannmøller omdanner vekten i fallende vann til en kraft som kan overføres til mekanisk arbeid,slik som feks. en kvern eller via en dynamo til elektrisitet, det vil si vannkraft. Noen vannmøller drives av en vannstrøm i undekant av vannmøllen.(vannhjul) En vannmølle som genererer elektrisitet er vanligvis kalt for et hydroelektrisk verk. I moderne tid er tidevannmølle, som skaffer energi fra både havstrømmer og tidevann, en ny teknologi som bygger på gamle og nye prinsipper. Vann har stor tetthet, hele 850 ganger tettere enn luft, og tettheten i strømninger i vann kan få voldsom kraft. Et tidevannskraftverk ble åpnet i Kvalsundet ved Hammerfest på 2000-tallet (det første var fransk fra 1966 i området ved den engelske kanal, der tidevannsforskjellen er 10 meter og mere.) Også bølgeslag og bølgebevegelse kan brukes til å generere kraft. Utnyttelse av slik kraft er på utforskningsstadiet fortsatt. Hovedproblemet er å finne stabile bølgetog og sterke nok materialer – eller bruke kreftene slik at en oppnår å magasinere vann. Canadas Grand Prix 2006. Canadas Grand Prix 2006 var et Formel 1-løp arrangert 23. juni – 25. juni 2006 på Circuit Gilles Villeneuve i Canada. Det var det niende løpet i Formel 1-sesongen 2006. Rapport. Bortsett fra ved ett tilfelle var ikke Fernando Alonso truet under dagens løp i Canada. Han vant foran Michael Schumacher som passerte Kimi Räikkönen på den siste runden før mål. Juan Pablo Montoya og Nico Rosberg kolliderte på den første runden. Rosberg måtte kutte en sjikane for å holde Montoya bak seg, noe som førte til at colombianeren bestemt mente at Rosberg burde slippe ham forbi og kampen dem i mellom førte til at de krasjet og Rosberg var ute av løpet. Montoya måtte bryte en stund senere etter at han var borti en av kantene rundt banen. Kimi Räikkönen fikk problemer med å få skiftet høyre bakhjul ved det første depotstoppet på grunn av en feil med clutchen, men de klarte imidlertid å få skiftet dekket til slutt. Problemene med clutchen førte også til at han kvelte bilen ved det andre stoppet, og tapte noen sekunder der også. Sikkerhetsbilen var ute flere ganger, og spilte også en viktig rolle ettersom den bidro til å samle feltet rett før slutt. Dermed fikk Michael Schumacher en mulighet til å komme helt opp i ryggen på Räikkönen, der han klarte å utnytte en førerfeil fra finnen på den siste runden. David Coulthard klarte å passere Jenson Button helt på slutten, og sikret dermed 8. plassen for Red Bull. Hjemmefavoritten Jacques Villeneuve så bra ut helt frem til 59. runde da han satte bilen sin i veggen. Eksterne lenker. 2006 Ilsvika. Kart over Ilsvika fra 1898 Ilsvika er et område relativt sentralt i Trondheim. Det er det nordvestligste området av Trondheim og grenser mot Ila, Skjæringen, Bymarka og Trondheimsfjorden. Området domineres av nyere blokkbebyggelse fra etter år 2000, og en gammel trehusklynge i idylliske Ilsvikøra. Gjennom bydelen renner Ilabekken som nylig er gjenåpnet etter å ha blitt lagt i rør på 1960- og 1970-tallet. Området betjenes av Team Trafikks rute 63 (Ilsvika–Singsaker). Ilabekken. Ilabekken er et mindre vassdragsystem i Trondheim kommune på 10 km². Vassdraget starter i Bymarka, og går via de tre dammene Kobberdammen, Baklidammen og Theisendammen ned til Ilsvikøra. Den nederste delen av Ilabekken på om lag 700 meter har siden omkring 1910 vært lagt i rør og lukket fra omgivelsene, og denne ble utvidet senere på 1960-tallet. Konsekvensene med dette har vært at vannkvaliteten har blitt dårligere med årene på grunn av tilførsler av urenset kloakk, samt at bestanden av sjøørret har blitt borte som følge av lukkingen. Planleggingen om en gjenåpning av Ilabekken ble gjennomført på slutten av 1990-tallet i forbindelse med planleggingen av Nordre avlastningsvei for Trondheim kommune. Arbeidet med åpningen av bekken startet i 2005 og ble avsluttet våren 2008, med tiltak som restaurering av rekreasjonsområder og stisystemer, kloakksanering og biotoptilpassninger i Iladalen park. Det endelige resultatet førte også til at Trondheim kommune ble tildelt Statens Bymiljøpris i 2010. Prosjektet var også en av tolv kandidater til Statens byggeskikkpris i mai 2008. Sciaenochromis. "Sciaenochromis" er en gruppe ciklider. Det er ferskvannsfisk som er endemiske til Malawisjøen. Det er bare hannene som har den kraftige blå fargen; hunnene er grå. Akvaristikk. Som alle ciklider fra Malawisjøen trives disse fiskene best i hardt, alkalisk vann. Minste anbefalt akvariestørrelse er 200-300 liter avhengig av art. Seal Pointfyr. Seal Pointfyr (afrikaans: "Seal Pointvuurtoring", engelsk: "Seal Point Lighthouse") er et fyr ved Kapp St. Francis omtrent 30 km fra Humansdorp og 100 km fra Port Elizabeth. Tårnet på 27,75 meter er blant de høyeste murbygningene i Sør-Afrika. Byggverket ble påbegynt av Joseph Flack, en sivilingeniør og arkitekt som også var involvert i bygginga av Robbeneilandfyret ("Robbeneilandvuurtoring"). Etter hans død i november 1876 ble byggverket fullført av W. B. Hays. Fyret ble tatt i bruk 4. juli 1878. Aulonocara. "Aulonocara" er en gruppe ciklider. Alle artene er munnrugende ferskvannsfisk som er endemiske til Malawisjøen. De blir mellom 8 og 18 cm lange. Sigøynerfestivalen. Sigøynerfestivalen (fullt navn: "Den norske sigøynerfestivalen – Iagori") er en festival for sigøynerkultur som arrangeres av norske sigøynere. Den har blitt arrangert i Oslo siden 1999. Initiativtager var sigøynerartisten Raya Bielenberg og hennes familie. Blant festivalens målsetninger er å presentere de fremste utøverne innen sigøynermusikk, og å formidle sigøynernes musikk og kultur. Robben Island fyr. Robbeneilandfyr (afrikaans: "Robbeneilandvuurtoring") er et fyr ved Robben Island i Table Bay like ved Cape Town. Tårnet ble fullført i januar 1865 og ligger på den høyeste delen av Robben Island, Mintoheuwel. Det er det eneste fyret i Sør-Afrika som blinker istedenfor å rotere. Tårnet er 18 meter høyt og ble elektrifisert i 1938. Lyset fra tårnet kan sees 25 kilometer avgårde. Sigøynermusikk. Sigøynermusikk er en musikkform som oppstod blant folkegruppen sigøynere, et omvandrende folk i Europa. Sigøynermusikken har også påvirket musikkformer utenfor folkegruppen, bl.a. den spanske musikkformen flamenco. Tsjulym (Novosibirsk oblast). Tsjulym (russisk: Чулым) er ei elv i det endorheiske nedslagsfeltet til innsjøen Tsjany i den sørøstlige delen av det vestsibirske lavland i Russland. Elva er 392 km lang, med et nedslagsfelt på 17 900 km². Tsjulym dannes av flere tilløpselver i sumpene "Tojskoje Zajmisjtsje" (russisk: Тойское Займище) og "Trosjinskoje Zaimisjtsje" (russisk: Трошинское Займище) nord for Barabasteppene, rundt 100 km nordvest for Novosibirsk og 150 moh. Elva krysser Barabasteppene i sørvestlig retning, og løper gjennom innsjøene Sargul (russisk: Саргуль, 34,6 km²) og Urjum (russisk: Урюм, 84,1 km²) og munner til slutt på 106 moh ut i innsjøen Malyje Tsjany (russisk: Малые Чаны – oversatt: "Lille Tsjany"), som igjen er knyttet til Tsjany-sjøen gjennom gjennom et kort sund. I det nederste løpet er elva rundt 30 m bred, og ca 5 m dyp. De viktigste sideelvene er Suma (fra venstre), og Kargat (fra høyre). I elvas øvre løp ligger byen Tsjulym, som har sitt navn fra elva. Her krysses elva av den transsibirske jernbanen og hovedveien M51. Tsjulym er frosset over fra november til april/mai. Charles Tate Regan. Charles Tate Regan (født 1. februar 1878 i Sherborne, død 12. januar 1943) var en britisk iktyolog. Han gikk på University of Cambridge og ble i 1901 ansatt ved Natural History Museum. Mellom 1927 og 1938 var han direktør for museet. Han gjorde et stort arbeide innen systematikk hos fisk, og beskrev mange arter. Selv har han fått over 20 arter oppkalt etter seg. Hondeklip Bay fyr. Hondeklip Bay fyr (afrikaans: "Hondeklipbaaivuurtoring", engelsk: "Hondeklip Bay Light") er et fyr ved Atlanterhavet ved den nordlige kanten av bukta Hondeklip Bay, en ferieby for boere, spesielt fiskere og dykkere, som ligger 104 kilometer fra Springbok. Dagens tårn ble reist i 1956 og består av et metalltårn med et stort hvitt og rødt stripete diamantformet dagmerke. Imarex. Imarex (International Maritime Exchange) er en Oslo-basert børs for omsetning og clearing av standardiserte derivater innen shipping. Den ble dannet i 2001 med fokus på fraktfutures for tankmarkedet, og utvidet aktiviteten til tilsvarende kontrakter for tørrbulkmarkedet i 2002. Alle futureskontraktene blir klarert av clearinghuset NOS. Imarex og NOS fusjonerte i 2006 og eies nå av IMAREX ASA (tidligere Imarex NOS). Groenriviermondfyr. Groenriviermondfyr (afrikaans: "Groenriviermondvuurtoring") er et fyr mot Atlanterhavet ved Groenriviermond, munningen til Groenelva, omtrent 30 kilometer nordvest for Strandfontein. Groenriviermondfyr ble bygget i 1988 og er det siste tårnet som har blitt bygget i Sør-Afrika. Det 17 meter høye betongtårnet er malt gult med en horisontal svart stripe. Tårnets lys stammer fra det midlertidige tårnet ved Kapp Agulhas som tjenestegjorde fra 1968 til 1988. Jernoksider. Jernoksider er kjemiske forbindelser som består av oksygen og jern. Tilsammen danner jern seksten oksider, hydroksider og oksihydroksider. Bruk. De viktigste malmene som brukes til fremstilling av jern er oksider. Jernoksid brukes også til fremstilling av pigmenter. Loch Tay. Loch Tay (skotsk-gælisk "Loch Tatha") er innsjø i det skotske høylandet i distriktet Perthshire. Det er en lang og smal innsjø (loch) som rundt 23 km lang og er på sitt meste 2,5 km bred og følger linjene i dalen fra sørvest til nordøst. Innsjøen er den sjette største innsjø i Skottland i areal. Den er over 150 meter dyp på det dypeste. Fjellet Ben Lawers på dens nordlige kant på 1214 meter er det tiende største fjellet på De britiske øyer og den høyeste toppen i en gruppe av syv munroer. Killin er forstavnen på innsjøen og ved Kenmore flyter den ut i elven Tay som er hovedbosetningen ved innsjøen i våre dager. Den minste bosetningen er ved Acharn, Ardeonaig og Ardtalnaig som er lokalisert på sørsiden av innsjøen mens Fearnan og Lawers er på nordsiden. Innsjøen får vann fra elvene Dochart og Lochay i forstavnen foruten flere mindre elver. I oldtiden og jernaldertiden levde mennesker på hus bygd opp som kunstige øyer kalt crannóg. Disse var lette å forsvare, men kan like gjerne være grunnet fiske. Mer enn 20 slik trehus har blitt identifisert ved innsjøen. Et eksempel har nå blitt rekonstruert på sørsiden av Loch Tay ved et eget senter, Scottish Crannog Centre. Loch Tay er et populært sted for å fiske laks. Innsjøen og flere av dens omgivelser nevnes i den tradisjonelle skotske sangen "Loch Tay Boat Song", skotsk-gælisk "Iorram Loch Tatha". Loch Tay-jernbanestasjon lå ved jernbanen Killin Railway, men er i dag stengt. Annelise Coberger. Annelise Coberger (født 16. september 1971 i Christchurch) er en tidligere newzealandsk alpinist. Hun oppnådde sin største triumf under OL 1992 i Albertville, der hun tok en overraskende sølvmedalje i slalåm, bare slått av østerrikske Petra Kronberger. Hun er dermed den første, og hittil eneste, sportsutøveren fra New Zealand som har tatt medalje i olympiske vinterleker. Coberger debuterte i verdenscupen i sesongen 1991/92. I de fire slalåmrennene før OL oppnådde hun gode resultater og kjempet seg inn i verdenstoppen. I Hinterstoder vant hun sin første og eneste verdenscupseier 14. januar 1992. I rennene i Schruns, Maribor og Grindelwald oppnådde hun to tredjeplasser og en fjerdeplass. I den påfølgende sesongen oppnådde hun ytterligere fem pallplasseringer. Deretter dalte formkurven, og hun oppnådde ikke flere pallplasseringer. Hun kjørte sitt siste verdenscuprenn i mars 1995 i Bormio. Chris Barnard. Chris Barnard (født 15. juli 1939 Mataffin, Nelspruit) er en sørafrikansk forfatter og dikter. Han giftet seg i 1978 med filmregissøren Katinka Heyns. Hans første bok, "Bekende Onrus", ble publisert gjennom Schaik i 1961. Han vant derved den første CNA-prisen for litteratur. Han skrev også andre kortromaner, ungdomsbøker og dramaer. "Danda en Danda op Oudeur" er en av ungdomsbøkene til forfatteren. Yttermalung. Yttermalung er et svensk tettsted i Malung-Sälen kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 216 innbyggere. Alberton. Alberton er en by i Øst-Rand (øst for Johannesburg) i Gauteng, Sør-Afrika.Alberton er der en del av Ekurhuleni bykommune. Byen ligger langs Natal Spruit og like ved store byer som Johannesburg (15 km) og Pretoria (60 km). Veddeløpsbanen i Alberton er vel kjent, spesielt for nattveddeløpene som finner sted her. Byen har store industrielle tilbud og er en del av Alrode-Wadeville-korridoren. Historie. Bare 13 år gammel kjøpte Johannes Petrus Meyer 11 hektar av sin fars gård Elandsfontein. Han bygde et hus ved siden av Albertonbekken eller "Natal Spruit", ikke langt fra dagens bysentrum. Etter at hans kone døde i 1870 ved fødselen til deres fjerde datter, bestemte han seg for å starte en landhandel og bygde et herskapshus i 1890. Huset kom på mirakuløst vis uskadd fra Boerkrigen i 1899 – 1902 og kan den dag i dag ses fra motorveien N12. Jans bror, Johan Georg ("Org") Meyer, overtok gården etter Jans død. General Hennie Alberts, en veteran fra krigen, kjøpte en del av gården Elandsfontein fra Org og han ga stedet navnet Alberton. Transtrand. Transtrand er et svensk tettsted i Malung-Sälen kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 373 innbyggere. Lima (Dalarna). Lima er et tettsted i Malung-Sälen kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 418 innbyggere. Limedsforsen. Limedsforsen er et svensk tettsted i Malung-Sälen kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 443 innbyggere. Sälen. Sälen er et svensk tettsted i Malung-Sälen kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 508 innbyggere. Sälen ligger cirka 65 kilometer nordvest for Malung. Programingeniør. Programingeniør er en tittel for yrkesutøvere som er spesialutdannet for arbeid med lyd og film. I fjernsyns- og radioselskaper har programingeniører ansvaret for betjeningen av teknisk utstyr. De blir ofte kalt «teknikere». Utviklingen har ført til at enklere teknikk kan betjenes av journalister selv, og programingeniører benyttes idag særlig ved mer kompliserte sendinger. Malungsfors. Malungsfors er et svensk tettsted i Malung-Sälen kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 559 innbyggere. Zjytomyr. Zjytomyr eller Sjitomir (ukrainsk og russisk: Житомир, polsk: Żytomierz) er en by i det nordvestlige Ukraina. Byen har 277 900 innbyggere (2005), og er administrasjonssenteret i Zjytomyr oblast. Byen er et transportknutepunkt, og knyttet tradisjonelt Kiev til Brest. I dag knytter Zjytomyr blant annet Warszawa til Kiev og Minsk til Izmail. De viktigste næringsveiene i Zjytomyr er treforedling, næringsmiddelprosessering, utvinning av granitt og metallindustri. De første sikre kilder som nevner Zjytomyr er fra 1240, da Batu Khan ødela byen under Mongolenes invasjon av Russland. Fra 1320 kom byen under Storhertugdømmet Litauen, før den etter Lublinunionen i 1569 kom under den polske kronen. I Polens andre deling tilfalt byen Russland. Fra 1920 ble byen liggende i Sovjetunionen. Zjytomyr hadde før andre verdenskrig et betydelig jødisk samfunn. Det jødiske samfunnet ble utryddet i Holocaust. Rogaland Grand Prix. Kart over løypen i 2008 og 2009. Rogaland Grand Prix er et sykkelløp som arrangeres av Rogaland Cyklekrets i mai/juni. Det ble første gang arrangert i 2008. Rittet er en del av UCI Europatour, og er rangert som et 1.1-ritt (1.2 til og med 2011). Dette er sammen med Tour of Norway det høyest rangerte rittet i Norge. I 2010 var det planer om at rittet skulle bli arrangert som to endagersritt. Khmelnytskyj. Khmelnytskyj (ukrainsk: Хмельницький, russisk: Хмельницкий) er en by i det vestlige Ukraina. Byen ligger ved elven Søndre Bug, og er administrasjonssentrum i Khmelnytskyj oblast. Khmelnytskyj har 254 000 innbyggere (2005). Khmelnytskyj het opprinnelig Proskurov, og fikk sitt nåværende navn i 1954, oppkalt etter Bogdan Khmelnytskyj. I forbindelse med den russiske revolusjonen er Khmelnytskyj kjent for en rekke pogromer, blant annet en som krevde 1500 menneskeliv i 1919. Berd. Elva Berd, byen Berdsk og Berdskbukta Berd (russisk: Бердь) er ei elv i Russland. Den er ei høyre sideelv til Ob. Elva begynner i vesthellingen på Salairryggen, og renner 30 km i Altaj kraj, før den krysser grensen til Novosibirsk oblast. Den munner ut i Berdskbukta i Novosibirsk-reservoaret, som oversvømte de nederste 40 km av Berds løp etter det ble fullført. Elva er 363 km lang (opprinnelig 416 km), med et nedslagsfelt på 8 740 km². Middelvannføringen er på 45,8 m³/s. Elva fryser til i begynnelsen av november, og er frosset over til vårløsningen begynner i april. To byer – Berdsk og Iskitim – ligger langs Berd. Fjordtrikken. Mulige traseer for fjordtrikk slik de ble ansett i 2006 av Plan- og bygningsetaten i Oslo. Siden da er linjene i kvadraturen (her i grønt) ferdigbygd Fjordtrikken eller "Fjordbanen" er opprinnelig en del av planen for Fjordbyen i Oslo, vedtatt av Oslo bystyre i 2008. I Fjordbyplanen heter det at: «Det skal utvikles et helhetlig kollektivtilbud basert på skinnegående løsning, med lokal og regional bussbetjening som supplement.» Intensjonen fra Fjordbyplanen er fulgt opp i byrådserklæringen av 24. oktober 2011, der det heter at: «Byrådet vil utvide eksisterende trikkenett gjennom etablering av nye trikkelinjer i Fjordbyen, for å kunne betjene de nye byutviklingsområdene langs byens fjordside.» a> er en stillegående trikk som trafikkerer i Riga og Prahas gater. Den har stor kapasitet, nominell aksellast er kun 5,2 tonn, den takler kuppert terreng, krappe svinger og ned til 40 minusgrader. Hvor vil Fjordtrikken gå? Våren 2011 ble det etter vedtak fra et enstemmig bystyre utredet fjordtrikk østover fra Oslo S «i Dronning Eufemias gate og Håkon 5.s gate via Sørengautstikkeren fram til Ekebergbanen». Utredningen skal etter planen behandles av Oslo byråd og bystyre høstsemesteret 2011 sammen med Ruters nyeste strategiplan, K-2012. I og med den reviderte gatebruksplanen av september 2011, er det gjort et prinsippvedtak om fjordtrikk vestover fra Bjørvika rundt Vippetangen og Akershus festning med kobling til Vikalinjen på Rådhusplassen. Dette er en føring, ikke et bindende vedtak. Det er utredet fjordtrikk videre vestover fra Rådhusplassen, bak Aker Brygge og over Filipstad til Skøyen. a>. Et enstemmig bystyre vedtok i 2011 å utrede fjordtrikk i Kong Håkon 5.s gate, via Sørenga, som alternativ til trikk i Bispegata. Gjennom den reviderte gatebruksplanen, har bystyret gjort et prinsippvedtak om fjordtrikk rundt Akershus festning. Østover fra Oslo S. Daværende miljø- og samferdselsbyråd Jøran Kallmyr gav Ruter utredningsoppdraget. Ruter gav oppdraget videre til konsulentfirmaet Plan Urban. Plan Urbans utredning er utgitt som Ruterrapport 2011:13. Etter planen vil utredningen behandles av byråd og bystyre sammen med K 2012. En sammenhengende fjordbylinje. I tillegg til at hver av de tre delutbyggingene skal kunne fungere separat, er visjonen at man skal kunne kjøre sammenhengende trikk gjennom hele Fjordbyen. Kombibanemuligheten. Når det nye dobbeltsporet Follobanen står ferdig, kan det i fremtiden være mulig med tilkobling til dagens Østfoldbane. Østfoldbanen mellom Oslo S og Kolbotn ville da kunne få et trikke/bybane-tilbud. Det vil si at Østfoldbanen kobles sammen med trikken i Fjorbyen sørøst fremfor å fortsette inn på Oslo S – som har sprengt kapasitet i overskuelig fremtid. Bogdan Khmelnytskij. Bogdan Zinovij Mikhajlovitsj Khmelnitskij (eller Khmelnytskyj, russisk: Богдан Зиновий Михайлович Хмельницький, ukrainsk Богдан Зиновій Михайлович Хмельницький – "Bohdan Zynovij Mykhajlovytsj Khmelnytskyj"; født ca. 1595, død 6. august 1657) var en kosakkleder (hetman) som ledet en oppstand mot Polen-Litauen i 1648–1654. Han stod bak Perejaslavl-avtalen i 1654, som forente Russland og Ukraina. Khmelnitskij var opprinnelig i polsk tjeneste, men etter den såkalte Czapliński-affæren der en lokal adelsmann blant annet beslagla eiendommen hans og pisket sønnen til døde ble han en innbitt motstander av polakkene. I løpet av 1647 reiste han rundt i Ukraina og samlet støtte blant kosakkene, og i løpet av 1648 fikk han erobret Kiev og etablert en "de facto" uavhengig ukrainsk stat. Khmelnitskij var opprinnelig alliert med Krim-khanatet, men da disse sviktet ham kom polakkene på offensiven. Han måtte da se seg om etter nye allierte, og i 1653 aksepterte han den russiske tsarens overherredømme. Dette førte til unionen mellom Ukraina og Russland, noe som kom til å permanent endre maktbalansen i Øst-Europa i Russlands favør. Jan Roger Karlsen. Jan Roger Karlsen (også kjent som «Dolla Karoli» eller «Alex Karoli») ble dømt i den såkalte «Karoli-saken» i 1990. Saken handler om et bankbedrageri mot Norges Bank og Kreditkassen i 1989, der Karlsen og hans medsammensvorne klarte å få de to bankene til å betale ut 25 millioner for falske edelstener. Karlsen sonet en dom på 6 år i fengsel. Senere har Karlsen gjort krav på tittelen «sigøynerkonge», noe som blir bestridt både av lillebroren René «Roma» Karoli, som hevder at det er han som er rettmessig «konge», og av en annen sigøynerfamilie, Jansen-familien. Påstanden om at Karlsen er «kongen» over 47,8 millioner sigøynere er uansett rent oppspinn, ifølge eksperter, som påpeker at det ikke finnes noen konge for sigøynerne, bare overhoder for enkeltfamilier. Karlsen har de siste årene også deltatt i offentlig debatt som talsmann for norske sigøynere. Han er sønn av Pål Karlsen, som skiftet navn fra Polykarp Karoli i 1986. Det var på 1980-tallet kongeryktene oppstod. Bjørnar Seppola. Bjørnar Johannes Seppola (født 8. januar 1945) er en forkjemper for kvensk språk og kultur. Bjørnar Johannes Seppola er av Seppola-slekten og bosatt i Skibotn, Storfjord kommune. Han tok hovedfag i kvensk i 1996 ved Universitetet i Tromsø. Han har gått i fronten for bl.a. finsk undervisning i skolen. Han var en av første som underviste i finsk i grunnskolen. Han har tidligere vært leder i Norske kveners forbund og er per 1. januar 2010 leder i Kvenlandsforbundet. «I8» (1936). «I8» var en japansk undervannsbåt av J3-klassen. Sammen med søsterskipet «I7» var «I8» de største undervannsbåtene bygget i Japan før utbruddet av stillehavskrigen. De var såkalte "junsen", «krysserubåter», med høy overflatehastighet, god rekkevidde og utstyrt med hangar og katapult for ett sjøfly. «I8» hadde seks torpedorør i baugen og 20 21" torpedoer. På dekket hadde hun en 5,5" kanon, i 1943 ble denne erstattet med to 5,5" kanoner i en tvillingaffutasje. For luftvern hadde hun opprinnelig fem 13,2 mm mitraljøser, to i tvillingaffutasjer og en i en enkel affutasje. De fire i tvillingaffutasjene ble i 1943 også erstattet med fire 25 mm maskinkanoner montert parvis i to tvillingaffutasjer. «I8» hadde også en vanntett hangar for ett sjøfly, og en katapult på akterdekket, men dette ble fjernet i 1944 da hun ble konvertert til moderskip for Kaiten dvergubåter. Hun ble utstyrt med festeanordninger for fire Kaiten. «I8» var sammen med søsterskipet utplassert utenfor Hawaii under angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941. I juni 1943 reiste hun til Europa og ankom Brest 31. august. 5. oktober forlot hun Brest igjen, lastet med tysk teknologi, og ankom Kure 21. desember, en reise på til sammen 42 280 km og den eneste suksessfulle rundreisen foretatt av en japansk undervannsbåt under den andre verdenskrig. I 1944 senket hun et nederlandsk fraktskip, hvorpå 98 av de overlevende av mannskapet og passasjerene fra fraktskipet ble henrettet på dekket til «I8». Hun senket ytterligere to britiske handelsskip i 1944, og da hun senket et amerikansk transportskip i juli ble igjen de overlevende massakrert. «I8» ble selv senket 31. mars 1945 utenfor Okinawa av den amerikanske jageren USS «Morrison». Innvandrerbutikk. En innvandrerbutikk er en butikk drevet av en innvandrer. De er mest kjent for å ha et godt utvalg av frukt og grønt, men selger ofte andre varer i tillegg. Varene er ofte importert og har et mer eksotisk preg. Populariteten blant etniske nordmenn stiger og det er blitt uttalt at «innvandrerbutikkene har lavere priser, bedre utvalg og høyere kvalitet på frukt og grønnsaker». Mediabaron. En mediabaron er en person som kontrollerer, enten gjennom personlig eie eller en dominant posisjon i et offentlig selskap, en stor del av massemedia. De første mediabaronene ble kjent på 1800-tallet da masseproduksjonen av aviser startet. De første kjente var i Storbritannia Lord Northcliffe, Lord Rothermere og Lord Beaverbrook. I USA var den mest kjente William Randolph Hearst. På 1900-tallet ble definisjonen utvidet grunnet oppfinnelser som radio, TV og filmstudioer, senere Internett og andre multimediaselskap. Begrepet "pressebaron", ble derfor byttet med "mediabaron". Noen av de mest kjente mediabaronene har vært Rupert Murdoch, Robert Maxwell, Marshall Naify, Conrad Black, Silvio Berlusconi, Axel Springer og Ted Turner. Mediabaroner har blitt kritsert for å bruke sin posisjon til et politisk formål. De gamle britiske pressebaronene brukte makten til å formidle politiske kampanjer, dette skjedde også til fordel for ikke-konservative partier. I de siste årene har Rupert Murdoch blitt kritisert for å misbruke makten for å støtte politikere som Ronald Reagan, Margaret Thatcher, John Howard og George W. Bush. I Italia har Silvio Berlusconi blitt kritisert for å bruke sin nesten totale kontroll over landets kommersielle TV til å manipulere omtalen av ham som statsminister. Leonhard Hutter. Leonhard Hutter (også: "Hütter", ofte latinisert til "Hutterus"), født januar 1563 i Nellingen ved Ulm i Baden-Württemberg i Sydtyskland, død 23. oktober 1616 i Wittenberg, var en tysk luthersk teolog. Liv. Fra 1581 studerte han ved universitetene i Strasbourg, Leipzig, Heidelberg og Jena. 1594 påbegyndte han teologiske forelesninger i Jena, og 1596 ble han teologisk professor i Wittenberg. Hans hovedverk "Compendium locorum theologicorum" (omtrent: 'Håndbok i teologiske grunnbegreper') var veiledende for generasjoner av skoleelever og teologistuderende. Han behandlet innholdet i Konkordieboken fra 1580 på en systematisk, katekismusaktig måte. Ved fyrstelig anordning ble denne 1609 gjort til standard-lærebok i tre saksiske fyrsteskoler i Naumburg, Meißen und Grimma Enda i det 19. århundre var dette verk så kjent, at Karl von Hase gav sin lærebok i dogmatikk tittelen "Hutterus redivivus" ('Den gjenopplivede Hutterus'). Beinhinnebetennelse. Beinhinnebetennelse (latin "tibiaperiostitt") er en betennelse i beinet på grunn av overbelastning gjennom for mye og for hard trening. Betennelsen forekommer vanligvis i idretter der det ofte foregår mye løping og hopping. For å være sikker på at betennelsen forsvinner er det nødvendig å oppsøke lege. Granbarkmåler. Granbarkmåler ("Deileptenia ribeata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er en av mange arter av gråspraglete målere men kan kjennes igjen på at den er kraftigere bygd og vanligvis noe mørkere på farge enn de andre artene. Larven lever hovedsakelig på bartrær og er en av relativt få insektarter som kan ete barlind ("Taxus baccata"), men den kan også finnes på mange ulike løvtrær og busker. Utseende. En middelsstor (vingespenn 30 – 40 mm), ganske kraftig, gråspraglete måler. Den skiller seg fra de fleste andre gråspraglete artene på at den er noe kraftigere og mørkere på farge. Hannens antenner er nokså lange og fjærformede. Forvingen har fire, mer eller mindre tydelige, brede, mørke tverrbånd. Bakvingen er skittengrå. Larven er naken, lang og slank, brunaktig. Levevis. Denen arten kan forekomme både i barskog, blandingsskog og ren løvskog. De voksne målerne flyr om natten i juni – august og kommer gjerne til lys. Larvene lever hovedsakelig på gran og barlind, men de kan også ete en lang rekke andre busker og trær, blant andre blåbær, bjørk, eik, vivendel og selje. Utbredelse. Granbarkmåleren finnes i Mellom- og Nord-Europa. I Norge forekommer den på Østlandet og Sørlandet. Anders Christian Stray Ryssdal. Anders Christian Stray Ryssdal (født 1955) er partner i Advokatfirmaet Wiersholm, Mellbye & Bech DA. Han er sønn av Signe Marie Stray Ryssdal og Rolv Ryssdal og har en datter med sin tidligere kone Ida Hjort Kraby. Ryssdal ledet det offentlige utvalget som la frem sin innstilling 23. september 2003. Peribatodes. Barkmålere ("Peribatodes spp.") er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Også arter tilhørende noen andre slekter blir kalt barkmålere på norsk. Disse artene er slanke, lyst gråspraglete målere, hannene har fjærformede antenner. UPrisen. UPrisen er en litteraturpris for ungdomsbøker som siden 2007 utdeles årlig av Foreningen !les i samarbeid med Norsk Litteraturfestival. UPrisen er Norges eneste litteraturpris hvor ungdom selv kårer årets ungdomsbok. Prisvinneren kåres siden 2008 av sju utvalgte niendeklasser fra sju fylker. Den Kulturelle Skolesekken i fylkene lyser ut prosjektet. Klassene søker om å være juryklasse. I prisens første år ble juryeringen gjort lokalt av fem niendeklasser fra Oppland og Hedmark. Juryen stemmer fram en vinner blant fem forhåndsnominerte bøker eller tegneserier. Nomineringen foregår ved at ungdom anmelder alle norske ungdomsbøker på uprisen.no. En jury på tre ungdommer leser alle anmeldelsene og nominerer de fem titlene som har fått best omtale. I prisens første år ble det nedsatt en nominasjonsjuryen bestående av tre litteraturformidlere, bibliotekarer, kritikere eller lærere. Hver juryklasse får tilsendt eksemplarer av de nominerte bøkene. Bøkene leses og diskuteres. Klassene får besøk av en profesjonell kritiker som skal hjelpe og motivere dem til å finne egne kriterier for hva en god bok er, og til å argumentere for dette. En uke før prisutdelingen samles to representanter fra alle klassene på storjurymøte. Her diskuterer elevene seg fram til den endelige vinneren. Prisen deles ut under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer siste torsdag i mai. Ragni Piene. Ragni Piene (født 18. januar 1947 i Oslo) er en norsk matematiker, kjent for sine bidrag innen algebraisk geometri. Hun studerte til cand.mag. (1969) og cand.real. (1972) ved Universitetet i Oslo, og Ph.D. fra Massachusetts Institute of Technology med avhandlingen "Plücker Formulas" veiledet av Steven Kleiman (1976). Hun har virket ved Matematisk institutt, UiO som førsteamanuensis (1979-86), professor (1987-). Hun ble første kvinne i den internasjonale matematikerunionen (2002). Hun er datter av matematikeren Kay Waldemar Kielland Piene. Grunntekst. Benevnelsen «grunntekst» står for originaltekst, særlig betraktet som utgangspunkt for oversettelser til andre språk. Ordet brukes spesielt om originaltekstene til Bibelen, slik de opprinnelig ble nedtegnet på hebraisk og arameisk (i Det gamle testamente) og på gresk (i Det nye testamente). De fleste moderne bibelutgaver er oversatt direkte fra grunntekstene. Johann Andreas Quenstedt. Johannes Andreas Quenstedt (13. august, 1617 – 22. mai, 1688) var en tysk luthersk dogmatiker. Quenstedt ble født i Quedlinburg, og moren hans var søster til Johann Gerhard. Han fikk sin utdannelse på Universitetet i Helmstedt 1637-43 under Georg Calixt, og han ble påvirket av den synkretistiske retningen, men gikk siden under sine studier i Wittenberg over til den lutherske ortodoksi. Han ble uteksaminert fra Universitetet i Wittenberg i 1644. Ved dette universitetet foreleste han etter hvert over geografi og var adjunkt professor ved det filosofiske fakultet 1646-49. Ordinær professor i logikk og metafysikk og og assistent professor i teologi 1649-60, og ordinær professor i teologi fra 1660 til sin død. Frukten av hans over tredve års arbeid som foreleser i teologi ved universitetet ble publisert under tittelen "Theologia didactico-polemica sive systema theologicum" (Wittenberg, 1685; Leipzig, 1715), et verk i henhold til den strenge standarden til den lutherske ortodoksi basert på "Theologia, positiva acroamatica" av Johann Friedrich König. Den betegnes som klassisk, mindre på grunn av originalitet, enn gjennom omfattende lærdom og klarhet og en utmerket sammenfatning av den lutherske ortodoksis dogmatiske arbeider. Han var kjent i samtiden for sin milde, irenistiske ånd og tilbakeholdenhet, samt gudfryktige lynne, som også ses i hans "pastorum et instructio cathedralis" (1678), hvor han råder til saktmodig å motstå heretikere, og å skille mellom fristerne og fristelsene, advarer mot pedanteri fra prekestolen, og anbefaler lesing av Johann Arndts "Vom wahren Christenthum". Brakeprisen. Brakeprisen er en litteraturpris som siden 2000 utdeles årlig av Drammen bibliotek, i forbindelse med den internasjonale bokdagen 23. april. Prisen skal gå til forfatteren av en bok utgitt i foregående år, der enten forfatteren eller bokens handling har nær tilknytning til Drammen, Røyken, Hurum, Lier, Øvre Eiker eller Nedre Eiker. Prisens formål er «å stimulere til leselyst, å øke oppmerksomheten om litteratur i Drammens nærområde... og å rette oppmerksomheten mot nye og gryende forfatterskap fra byen». Den blir stemt fram av bibliotekets lånere fra en liste nominert av fem bibliotekarer. Prisens navn henspiller i følge bibliotekets hjemmeside på guden Brage, bydelen Bragernes (tidligere Brakernes), at ordet kan bety ener (i betydningen einer) mens vinneren også skal være ener (i betydningen vinner). Et hint til Brageprisen er også tilsiktet. Stompneus Point fyr. Stompneus Point fyr (afrikaans: "Stompneuspuntvuurtoring", engelsk: "Stompneus Point Light") er et fyr ved det nordligste punktet av Kapp St. Martins halvøy ved den vestlige inngangen til St. Helena Bay. Det 26 meter høye tårnet ble bygget i 1920. Fyret er bygget i treverk og har en pyramideform. Den er hvitmalt med en grønn lanternekuppel. J3-klassen. J3-klassen var en japansk undervannsbåtsklasse. Klassen var de største undervannsbåtene som ble bygget i japan før utbruddet av stillehavskrigen. De var en videreutvikling av KD4-klassen med hangar- og flyarrangement som J2-klassen, og var klassifisert som "junsen" «krysserubåter» med høy overflatehastighet og god rekkevidde. De var utstyrt med vanntett hangar for ett sjøfly og katapult. Størrelsen på undervannsbåtene i J3-klassen gjorde at de i overflatestilling var svært sjødyktige, hadde høy hastighet og god rekkevidde. J3-klassen var imidlertid samtidig selv sårbare da de brukte lang tid på å dykke og manøvrerte dårlig neddykket. De kunne heller ikke dykke spesielt dypt. Haldor Lægreid. Haldor Lægreid (født 30. mars 1970) er en norsk artist fra Tromsø som representerte Norge i Eurovision Song Contest 2001 i København med balladen "On My Own". Han ble sist i konkurransen, balladen fikk bare tre stemmer fra Portugal. Karrière. Haldor Lægreid bodde flere steder i Nord-Norge under oppveksten. Siden kom han til Trondheim, hvor han gikk musikklinjen ved Trondheim katedralskole. Der ble interessen for musikaler vakt, blant annet ved at han spilte en hovedrolle i "Kiss Me Kate" i regi av Arne Reitan som skolen satte opp. Han var også med i en dansegruppe i Trondheim, og etter videregående skole søkte han seg inn på Ballettakademiet i Göteborg, hvor han i tre år var med i en rekke produksjoner. Fra Sverige gikk turen til Tyskland, hvor han spilte i Cats, West Side Story, Les Misérables og uroppføringen av Sofies Verden. Han hadde også en rolle i Danmark, i musikalen Atlantis før han kom tilbake til Trondheim, hvor han i et år var knyttet til Trøndelag Teater og spilte i Rent, i Shakespeares Hver Sin Lyst, og siden som Judas oppsetningen av Jesus Christ Superstar våren 2000. Sammen med Stephen Hansen og andre musikkvenner laget han så konserten Thank You For The Music før han fikk bli med i Hair da den ble spilt i Oslo Spektrum høsten 2000. Etter at han hadde vært med i Beat for Beat i NRK, ble han invitert til å være med i norsk Melodi Grand Prix. Selv om det ble sisteplass i konkurransen, knyttet han kontakter som kom til nytte senere, og Lægreid har siden hatt en karrière i Tyskland, hvor han har spilt i flere musikaler, blant annet på Apollo Theater i Stuttgart, der han høsten 2006 hadde tre roller i musikalen Elisabeth. Fra desember samme år hadde han en av hovedrollene i en stor musikaloppsetning av Roman Polanski-filmen "Vampyrenes natt" på Theater des Westens i Berlin. Storbritannias Grand Prix 2006. Storbritannias Grand Prix 2006 var et Formel 1-løp arrangert 9. juni – 11. juni 2006 på Silverstone Circuit i Storbritannia. Det var det åttende løpet i Formel 1-sesongen 2006. Rapport. Fernando Alonso viste sikker kjøring, og vant som han ville på Silverstone. Michael Schumacher ble nummer to og Kimi Räikkönen sikret seg tredjeplassen. Det ble et løp som bød på racing i noen få runder i starten av løpet. Etter hvert ble det imidlertid ganske uspennende etter at Fernando Alonso sikret seg en komfortabel ledelse. Det var tilløp til dramatikk i starten da Scott Speed traff Ralf Schumacher og sendte ham av banen, i et forsøk på å holde seg i fart fremover skar tyskeren inn på banen igjen og rett i siden på Mark Webber. Alle tre førerne måtte gi seg. Eksterne lenker. 2006 «I7» (1935). «I7» var en japansk undervannsbåt av J3-klassen. Søsterskipet «I8» og «I7» var de største undervannsbåtene bygget i Japan før utbruddet av krigen i Stillehavet. De var såkalte "junsen", «krysserubåter», med høy overflatehastighet, god rekkevidde og utstyrt med hangar og katapult for ett sjøfly. «I7» hadde seks torpedorør i baugen og 20 21" torpedoer. På dekket hadde hun en 5,5" kanon. For luftvern hadde hun opprinnelig fem 13,2 mm mitraljøser, to i tvillingaffutasjer og en i en enkel affutasje. De fire i tvillingaffutasjene ble i 1943 erstattet med fire 25 mm maskinkanoner montert parvis i to tvillingaffutasjer. «I7» hadde også en vanntett hangar for ett sjøfly og en katapult på akterdekket. «I7» var sammen med søsterskipet utplassert utenfor Hawaii under angrepet på Pearl Harbor 7. desember 1941. 17. desember ble sjøflyet hennes sendt opp for å rekognosere over Pearl Harbor. Senere opererte hun i Indiahavet, hvor hun senket et handelskip, og utenfor Aleutene, hvor hun også senket et handelskip. I 1943 deltok hun i den japanske evakuaeringen av tropper fra Kiska og ble senket 22. juli utenfor Kiska av amerikanske jagere. 3. Liga (DFB). 3. Liga er siden 2008 det tredje høyeste nivået i tysk fotball. Også B-lagene til 1. og 2. Bundesliga-klubber kan spille i 3. Liga, men ikke rykke opp. Løysmundhatten. Løysmundhatten er Verdals høyeste fjelltopp. Den ligger i Skjækerfjella, og er en av flere topper i en rekke, på grensa mellom Verdal og Snåsa kommuner. På ski kan du nå toppen på en dagstur fra Vera, men til fots bør du regne med 2 dagers tur. Nøkkelmakten. Nøkkelmakten er et teologisk begrep innen katolisismen, og dreier seg især om den stilling apostelen Peter fikk i disippelflokken, og som Peters etterfølgere, pavene, besitter på en særlig måte. Her tilkjennegir Jesus etter katolsk forståelse at han skal «bygge» sin kirke på Peter (det navnet Jesus i v. 18 gir Simon, er Peter / Kefas, som betyr klippe). Peter får en styringsfullmakt, og også fullmakt til å binde og løse synder på jorden. Utover det lederoppdrag og den rolle som fundament som her beskrives for hele kirken, brukes uttrykket også i forbindelse med skriftemålets sakrament, der det dreier seg om å løse fra synd. Det skjer gjennom at den botferdige bekjenner sine synder gjennom det personlige skriftemål og så motta absolusjonen. AK-103. AK-103 er et moderne russisk automatgevær i kaliber 7,62 × 39 mm M43. Geværet er en russisk variant av den velkjente sovjetiske AKM-riflen. Den er også en variant av den mer kjente AK-47, med mer moderne trekk fra AK-74(M) og AK-101. Blant annet har plast blitt benyttet i stedet for treverk eller metall enkelte steder for å gjøre våpenet lettere. AK-103 kan utrustes med forskjellige sikter, deriblant laser, nattsyn og teleskopsikter, samt en lyddemper og granatkasteren GP-30. AK-103 er i tjeneste med enkelte avdelinger i Russlands hær og er lisensprodusert i India og Venezuela. Design. Endringer fra AKM-serien inkluderer innfestingen av løpet, 90 graders rotasjon av gassblokken, justerbart forsikte av AK-74-type, festemidler for bajonett og andre tilbehør, 30-skudds magasin i svart kunststoff (som også er AKM-kompatibel), en rekyldemper av samme type som på AK-74 og bruken av kunststoffer som varmeskjold rundt om på våpenet. AK-104 er en kompakt versjon av AK-103. Den har trekk fra den eldre AKS-74U og nyere AK-74, noe som gir en mer presis karabin. Den skyter også kaliber 7,62 x 39 mm ammunisjon. Våpenet er i hovedsak utviklet som en AK-74M med nytt kaliber sammen med AK-101, som en oppdatert versjon av de aldrende AKM og AKMS-riflene. AL-7. AL-7 er et sovjetisk automatgevær utviklet ved IZH tidlig på 1970-tallet. Spesielt for AL-7 er at det bruker en mekanisme som kompenserer for noe av rekylen ved å flytte masse framover i geværet etter hvert som sluttstykket og sluttstykkebæreren går bakover under rekyl. AL-7 ble aldri tatt i bruk av Sovjethæren. På samme tid ble AK-74 tatt i bruk, og denne ble foretrukket på grunn av produksjonskostnadene. Med tiden har produksjonsmetodene bedret seg, og AL-7 har fått moderne avleggere i form av AK-107 og AK-108. Andre våpen som brukes samme rekylsystemet er AEK-971, AO-38, AKB-1 og AKB. Kiev-operaen. Kiev-operaen er Ukrainas tredje eldste operahus, etter Odessa-operaen og Lviv-operaen. Kiev-operaen ble dannet i 1867, og holder til i "Taras Sjevtsjenko ukrainske nasjonale operahus" i Kiev. Dagens nyromantiske operabygg skriver seg fra 1901. Kiev-operaen holdt opprinnelig til i Kievs byteater, men dette gikk tapt i en brann i 1896. Det nye bygget ble tegnet av Viktor Schröter. I sovjettiden ble operaen nasjonalisert. På 1930-tallet var det planer om å gi operabygget en mer «proletarisk» stil, men dette ble i liten grad gjennomført. Under andre verdenskrig rømte operahuset til Ufa og senere til Irkutsk. Operabygget ble renovert i 1983-88, da det ble bygget blant annet nye øvingsrom og en utvidet scene. Kiev-operaen er også kjent som åstedet for drapet på statsminister Pjotr Stolypin i 1911. Tysnes. Tysnes er en øykommune i Hordaland. Tysnes har et samlet areal på 255 km². Innbyggertallet er ca. 2800. Navnet «Tysnes». Tysnes har hatt mange navn opp gjennom tidene. Fra gammelt av ble øya kalt Njardarlog. Dette navnet stammer fra guden Njord, som blant annet var guden for vind og hav. Under reformasjonen rundt 1530, ble dette navnet sett på som hedensk og endret til Tysnes. Dette var navnet på området der prestegården lå. Det de kanskje ikke tenkte på, er at navnet Tysnes stammer fra Tyr, og at dette kan peke tilbake til navnet på den norrøne krigsguden, eller en hedensk himmelgud. Desse to navnene har altså parallelle utgangspunkter i norrøn mytologi før Kristus. Selv om øya etter reformasjonen ikke lenger het Njardarlog offisielt, var det fremdeles dette navnet som ble brukt på folkemunne. Utpå 1800-tallet tyder kilder på at navnet over tid hadde endret seg fra Njardarlog til Gierlou Øen. Dette endret seg senere til Jarløen. Til slutt endte det opp med å bli Tysnes. Etter 300-400 år var altså navnet Tysnes kommet inn i dagligtalen til tysnesingene. Geografi. Tysnessåto er Tysnes kommunes høyeste fjell. Tysnes er omgitt i nord av Os og Fusa kommuner, i øst av Kvinnherad, i sørvest av Stord og Fitjar, og i vest av Austevoll. Viker, sund og fjorder. Tysnes er en samling øyer som ligger i Hardangerfjorden. Langenuen går langs vestsiden av øya, i nord ligger Bjørnefjorden og i øst ligger Onarheimsfjorden. Tysnes er den nordligste kommunen i Sunnhordland og har derfor bundet seg sterkere sammen med kommunene rundt Bjørnefjorden, slik som Fusa, der Lukksund bru binder Tysnes til fastlandet. Areal og landformer. Tysnes har et totalt areal på 482,48 km², hvorav 255,17 km² består av fastland og øyer. Kommunen har 0,03 km² elver, 9,16 km² myr, 173,10 km² skog, 8,36 km² dyrket mark, 0,11 km² tettbebyggelse og 0,03 annet (veier etc.). Tysnes var tidligere først og fremst en jordbrukskommune, men har nå små og mellomstore industrivirksomheter, bygg- og anleggsfirmaer, håndverkere, handel, og offentlige og private tjenestenæringer som viktigste næringsgrunnlag. Landskapet skifter fra blankskurte svaberg i vest til frodige og særegne skoger i øst. Og midt i mellom ligger fjellområder med topper opp i over 750 meters høyde. Våge. Våge er kommunens eneste tettsted med 539 innbyggere i 2008. Det er lett å tro at dette er kommunens adm. senter, men noen kilometer sør ligger Uggdal som er kommunens adm. senter. Fra Våge går det ferge til Halhjem i Os. Dette gjør at Våge er en sentral plass. Øyene. Tysnes er en øykommune med mange små og noen store øyer. I tillegg til Tysnesøy og Reksteren er Skorpo og Godøyene bebodde øyer. Tysnesøy. Tysnesøy er den største øya i Tysnes kommune. Arealet er 199 km². Det største tettstedet er Våge med 515 innbyggere. Det høyeste punktet på øya er Tysnessåto som er 753 meter over havet Lukksund bru går til fastlandet i Fusa kommune. Øya har ferjesamband fra Våge til Halhjem i Os, og fra Hodnanes til Huglo og Jektevik på Stord. Langenuen går langs vestsiden av øya, i nord ligger Bjørnefjorden og i øst ligger Onarheimsfjorden. Reksteren. Reksteren er en øy på Tysnes. Arealet er 37 km². Høyeste punkt er Dalstuva med sine 336 meter. Øyen har omtrent 250 innbyggere i vinterhalvåret og et areal på 37 km². Det er brosamband over Bårdsund til Tysnesøy. På Flygansvær på Reksteren ligger det et kystfort fra 2. verdenskrig. Reksteren grenser til Bjørnafjorden i nord og Langenuen i vest. Mellom Reksteren og Tysnesøy ligger Søreidsvika. Historie. Tysnes ble egen kommune i 1838. Tysnes er en mytisk øy med mye kultur og historie. Njardarlog, som er det gamle navnet på Tysnes, kommer av grødeguden Njord, og var en tid det religiøse senteret for store deler av Vestlandet. I middelalderen ble Olavsgildet holdt på Onarheim i Tysnes. Det var en brorskap som samlet folk fra store deler av Sunnhordland og Hardanger. Etter dette Olavsgildet fant man et segl – to kryssede økser med ei krone over, og dette seglet ble senere symbolet i Hordaland fylkeskommunes våpen. Sparrer over øksene i Tysnes' merke symboliserer at Tysnes holdt Olavsgildet. Kommunevåpenet. Tysnes kommune har ikke godkjent kommunevåpen, men kommunen har brukt merket med to kryssede økser med sparre over fra midt på syttitallet. Tusenårssted. Kommunens tusenårssted er Olavsgildet på Onarheim. Asplan Viak har laget en modell og en prosjektskildring til utforming av området, men prosjektet er ikke gjennomført på grunn av den økonomiske situasjonen i kommunen. Tusenårstreet er planta ved skolene i kommunen og ved Årbakka Handelsstad. Tysnes som kultsted. Magnus Olsen påviste i 1905 at Tysnesøy har et enestående antall stedsnavn som vitner om førkristen kultus. Under Dallandsfjellet ligger en gård med navnet Ve (= helligstedet), og en med navnet Lunde, som mange steder knyttes til offerlunder. Lenger sør ligger enda en gård kalt Lunde, og Vevatnet (= det hellige vannet), samt Hovland, «gudehovsgården». Svein Ove Agdestein har påvist hvordan solen fire ganger i året peker på den store røysen på selve Tysneset. Tyve minutter etter solnedgang ved vintersolhverv kommer solen tilbake i en smal sprekk og skinner så i 7-8 minutter rett på røysen, og kun på den, mens resten av stedet ligger i skygge. Ved sommersolhverv går solen ned bak et fjell i Os, men titter frem igjen på nordøstsiden, og skinner noen få minutter på Tysneset, før den går ned for godt. Ved vår- og høstjevndøgn skjer det samme, men da ved Dallandsfjellet. Solen skinner på Tysneset med et påfølgende «gjensyn» ved alle de fire solvendepunktene i året. Dermed er Tysneset opplyst av solen mens resten av opplandet ligger i skygge. Dette særlige naturfenomenet kan være årsaken til at stedet ble regnet som hellig, og at det senere ble reist en kirke nettopp der. Røysen på solsenterpunktet ble utgravd av Eyvind de Lange i 1915 og Jacob Kvalvaag i 1965, men hovedutgravningen i 1915 var dårlig også for sin tid. Røysen er 20 meter i diameter og rundt halvannen meter høy, tilgrodd med gress, men noen steinblokker stikker frem. Det ble funnet kull og brente bein. Man fant ingen grav, men ruiner etter en liten bygning av jord og stein. Kommunikasjon. Øya har ferjesamband sør- og vestover fra Hodnanes til Jektevik og Huglo i Stord kommune. Nordover går det ferje fra Våge til Halhjem i Os kommune. Lukksund bru knytter kommunen til Kvinnherad kommune på fastlandet og videre mot Fusa. Hordfast vil sannsynligvis gå gjennom Tysnes. går tvers gjennom Tysnes, fra Hodnanes i sør til Lukksund bru i nord. Våge som er kommunens største og eneste tettsted ligger vel 40 minutter fra Halhjem i Os. Godøyene, nord på Tysnes har fastlandsforbindelse via den lille øyen Bleika. I tillegg har både Reksteren og Skorpo veiforbindelse til fastlandet. Politikk. Kjetil Hestad (Ap) er ordfører og Aud Kaldefoss (KrF) er varaordfører. Utdanning. Det er fem grunnskoler på Tysnes. Disse heter Lunde skule, Onarheim skule, Reksteren skule, Tysnes skule og Uggdal skule. Tysnes har ingen videregående skoler, så her må elevene dra ut av kommunen til skoler som for eksempel Fitjar vidaregåande skule, Stord vidaregåande skule eller Os vidaregåande skule. Kirkene på Tysnes. Tysnes har mange kirker i forhold til antall innbyggere. Det er i dag fire kirker på Tysnes. Til sammenligning har Stord bare to. Kirkene på Tysnes er ofte gamle kirker som viser til historien til "myteøyen Tysnes". Reksteren kyrkje på Reksteren, Uggdal kyrkje på Uggdal, Onarheim kyrkje på Onarheim og Tysnes kyrkje på Våge er kirkene på Tysnes. Tysneshallen. Tysneshallen er en flerbrukshall som ble åpnet 14. august 2004. Hallen inneholder blant annet Tysnes folkebibliotek, styrketreningsrom, klatrevegg, nedsenkbar scene i selve hovedhallen og Tysnesfest. Tysnesfest er en musikkfestival i Våge. Den tiltrekker seg stort publikum, 15 000 betalende gjester i 2009. Festivalen i 2010 har en rekke store og anerkjente musikere på plakaten, som for eksempel DDE, Jahn Teigen, Kraken, Donkeyboy og A1. I 2011 hadde Tysnesfest ett økande antall besøkande, og var no oppe i nesten 19000 besøkande. Næringsliv. Her er nærmere 1400 feriehus, og i forhold til antallet fastboende er Tysnes den største hyttekommunen i Sunnhordland. En av de eldste næringsveiene i Tysnes er kalkbrenning. Sør på øya har det blitt brent kalk siden 1300-tallet. Skogen har alltid vært viktig for Tysnes. I forbindelse med "skottehandelen" fra 1500-talet solgte en tre, båter og "ferdighus" og kjøpte tøy og redskap. Aviser. "Sunnhordland" har også mye stoff fra kommunen. Mika (navn). Mika er en finsk kortform av mannsnavnet "Mikael", som er dannet av de hebraiske ordene "micha", «hvem er som», og "el", «Gud». "Mika" er også noe brukt som kvinnenavn. Utbredelse. "Mika" er utbredt som mannsnavn. I 2008 var "Mika" et populært navn på jentebarn født i Israel. Kjente menn med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kjente kvinner med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. 7. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008. 7. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008 startet 29. mai og endte med to kamper den 1. juni 2008. Resultater. 07 RMS «Queen Elizabeth». RMS "Queen Elizabeth" var et havgående britisk passasjerskip, oppkalt etter den engelske dronninggemalinnen Elizabeth Bowes-Lyon. "Queen Elizabeth" var det største passasjerskip som var sjøsatt. Skipet hadde en lengde på 314 meter og en bruttoregistertonnasje på 82 998 tonn. Skipet løp av stablen i 1940 og ble brukt som troppetransportskip under annen verdenskrig. Under Cunard Line inngikk det i regulær transatlantisk rutefart i 1946. I 1968 ble skipet tatt ut av drift og solgt med henblikk på å bli innrettet til universitet. Skipet ble dog ødelagt ved en brann i Hongkongs havn den 9. januar 1972. Skipet har gitt navn til RMS «Queen Elizabeth 2». Sibirveien. Sibirveien eller Den sibirske rute (russisk: Сибирский тракт – "Sibirskij trakt"), også kjent som "Moskvaveien" (russisk: Московский тракт – "Moskovskij trakt") og "Den store veien" (russisk: Большой тракт – "Bolsjoj trakt"), var en historisk vei som knyttet det europeiske Russland til Sibir og Kina. Byggingen av veien ble beordret av Tsaren to måneder etter inngåelsen av Nertsjinsk-traktaten, den 22. november 1689, men den startet ikke opp før i 1730 og ble fullført ført på midten av 1800-tallet. Den startet i Moskva som "Vladimirveien" og passerte gjennom Murom, Kozmodemjansk, Kazan, Perm, Kungur, Jekaterinburg, Tjumen, Tobolsk, Tara, Kainsk, Tomsk, Jenisejsk, Irkutsk, Verkhneudinsk og Nertsjinsk før den nådde sitt endepunkt i Kjakhta, en handelspost på grensen til Kina. Veien fortsatte derfra gjennom Indre Mongolia til en port i Den kinesiske mur i Kalgan. På begynnelsen av 1800-tallet ble veien flyttet sørover. Fra Tjumen fortsatte veien gjennom Jalutorovsk, Isjim, Omsk, Tomsk, Atsjinsk og Krasnojarsk før den løp sammen med den gamle traseen i Irkutsk. Den var en vital transportåre for samferdselen mellom Sibir og Moskva fram til slutten av 1800-tallet, da den transsibirske jernbanen overtok dens rolle. Kievs metro. Metroen i Kiev (ukrainsk:, russisk:) er T-banesystemet i Ukrainas hovedstad Kiev. Metroen ble satt i drift i 1960, og er dermed Ukrainas første T-banesystem, og det tredje i Sovjetunionen etter Moskvas metro og St. Petersburgs metro. Metroen i Kiev har 1,38 millioner daglige passasjerer, og står for 42,5% av byens offentlige transport målt i antall reisende. Linjer. Metroen har tre linjer i drift (rødt, grønt og blått på kartet under), og én linje under bygging (markert i orange). Den røde linjen ble satt i drift i 1960, mens den blå og grønne ble satt i drift i henholdsvis 1976 og 1989. Kievs metro har 49 stasjoner. Omtrent halvparten ligger svært dypt (på samme måte som i Moskva), mens den andre halvparten ligger like under jorden eller på bakkenivå. Organisasjon. Metroen drives nå av et privat selskap eiet av det offentlige, etter at dette ble skilt ut fra jernbanedepartementet tidlig på 1990-tallet. Driftsinntektene er tredelte, i tillegg til offentlige overføringer (både fra stat og kommune) får metroen også inntekter fra billettsalg og reklame. Metrobygging er skilt ut i et eget datterselskap. Videre utbygging av systemet ble finansiert både med overskudd fra metrodriften og med egne overføringer fra stat og kommune. Billettsystem. Pollettene brukt som betalingsmiddel på metroen Metroen har en flat takst på 2,0 hryvnia uansett lengde på reisen. Betalingen skjer ved bruk av forhåndskjøpte polletter, som kjøpes i automater på stasjonene. Noen stasjoner tar også mynter på 50 kopijky direkte. Det finnes også en månedskortordning med et kort med magnetstripe. Billettprisen var opprinnelig 50 sovjetiske kopek, men etter revalueringen av rubelen i 1961 ble prisen satt til 5 kopek. Denne prisen holdt seg stabil i 30 år. Etter Sovjetunionens fall gikk Ukraina inn i en periode med hyperinflasjon, og i 1996 var den nominelle prisen oppe i 30 000 rubler. Etter at ukrainerne strøk fem nuller i valutareformen samme år gikk prisen ned til 0,3 hryvnia. Siden den gang har det bare vært én prisøkning, til 2.0 hryvnia i 2010. Billettprisen bestemmes (i alle fall på papiret) av kommuneadministrasjonen, og skal godkjennes av staten. Alcis. Barkmålere ("Alcis spp.") er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Navnet "barkmåler" brukes også på medlemmer av andre slekter. "Alcis"-artene er relativt store, gråspraglete målere, ofte ganske variable i fargen, og har larver som lever på busker og trær. Árpád. Árpád (født ca 845, død ca 907) var den andre storhertug av madjarene. Under Árpád bosatte mange madjarer seg på den pannoniske slette. Dynastiet som stammer fra ham styrte de madjarske stammene og senere det ungarske kongedømmet fram til 1301. Árpád er en av de første personer nevnt i ungarsk historie, hovedsakelig i verker skrevet av Leo VI og Konstantin VII, og diverse muslimske kilder. Biografi. Árpád var sønn av storhertug Álmos, leder av de madjarske stammene. Ifølge legenden ble Álmos drept under invasjonen av den pannoniske sletten, muligens i tråd med den khazanske skikken om å ofre sin leder. Etter Árpáds medhersker Kurszáns død i 904 gikk lederskapet i arv fra far til sønn helt til huset Árpáds slutt i 1301. Hans etterkommer Stefan I av Ungarn regnes som grunnleggeren av det ungarske kongedømmet. Árpád og seks andre madjarske høvdinger I 894 inngikk Árpád og Kurszán en avtale med Leo VI om en allianse mot Simeon I av Bulgaria. Madjarene vant over bulgarerne våren neste år. Simeon I på sin side hadde inngått en allianse med petsjenegerne. Simeon I slo madjarerne i slaget ved Søndre Bug, og like etter angrep petsjenegerne madjarske områder, og tvang dem til å flytte vestover til den pannoniske slette, fra sitt tilholdssted kalt Etelköz, trolig mellom elva Don og Donau. Árpád forsvinner fra skrevne kilder rundt år 907. X-artikkelen. George F. Kennan, amerikansk statsviter, diplomat, historiker og forfatter av artikkelen «The Sources of Soviet Conduct» under pseudonymet X X-artikkelen, formelt kalt «The Sources of Soviet Conduct» (grunnene for Sovjets handlinger) ble publisert i det innflytelsesrike amerikanske tidsskriftet "Foreign Affairs" i juli 1947. På tross av at artikkelen ble undertegnet med X var det vel kjent at den var skrevet av George F. Kennan, nestleder ved USAs ambassade i Moskva fra 1944-46. Artikkelen var dels basert på et telegram Kennan hadde sendt som enn redegjørelse for hvorfor Sovjet ikke støttet den nylig opprettede Verdensbanken eller Det internasjonale pengefondet, også benevnt som «The Long Telegram» (det lange telegrammet) og dels på den hemmelige Clifford-Elsey rapporten. I X-artikkelen beskrev Kennan hvordan Sovjet anså seg å ligge i kontinuerlig konflikt med de kapitalistiske land, hvordan Sovjetisk aggresjon var basert på russisk fremmedfrykt og hvordan Sovjetsystemet forhindret informasjonsflyt så regimets bilde av landet og verden ble forvrengt. X-artikkelen vakte stor oppsikt og dens forslag om en oppdemning av Sovjetisk innflytelse ble styrende for USAs strategi over Sovjet under den kalde krigen. Kalomoira. Kalomoira synger i ESC 2008 Kalomoira (Καλομοίρα med greske bokstaver; født Marie Carol Sarantis, 31. januar 1985, West Hempstead, New York, USA), også kjent som Kalomira eller K-Moira, er en gresk-amerikansk sanger, kjent i Hellas og på Kypros. Hun var med i Eurovision Song Contest 2008,der hun kom på en tredje. Flash mob. En «flash mob», som denne tilsynelatende spontane putekrigen i Toronto sentrum, er ment å overraske tilfeldig passerende En flash mob er en gruppe mennesker som plutselig samles på et offentlig sted, der de sammen utfører en uvanlig og ofte morsom handlig, for deretter å spre seg igjen. Bruk av begrepet «flash mob». Webster's New Millennium Dictionary of English definerer flash mob (også flashmob, flash-mob) som: «En gruppe mennesker som organiserer seg på internett, og deretter samles på et offentlig sted for å utføre noe merkelig, og forsvinne igjen». Flash mob har som regel en apolitisk karakter, med fokus på å skape en underholdende forestilling. Flash mob-begrebet brukes også ofte av nyhetsmedier som en betegnelse på all form for organisert forsamling av mennesker via moderne teknologi, som internett, tekstmeldinger osv. Ordet "flash mob" kan tolkes som f.eks. "en gjeng som oppstår helt plutselig og forsvinner kort tid etterpå", gått utifra ordene "flash" som direkte tolket betyr blitz (som i kamera), og mob som betyr gjeng eller mer direkte pakk. Opprinnelse. Den første flash mob fant sted på Manhattan i mai 2003 og ble organisert av Bill Wasik, ansatt hos Harper's Magazine. Denne gruppen skulle samles i et større varehus, men dette fant varehuset ut av og saboterte aksjonen. Den neste flash mob fant sted i varehuset Macy's, den 3. juni 2003, og hadde til formål å samle mennesker i Macy's teppeavdeling. Ved spørsmål fra de ansatte, var deltakerne i forsamlingen instruert til å forklare at alle i gruppen bodde sammen i en lagerbygning i utkanten av New York. Som forklaring på oppmøtet skulle de videre forklare at de ville kjøpe et «kjærlighetsteppe» og at gruppen traff sine beslutninger kollektivt. Wasik gjennomførte dermed organiseringen av den første og andre flash mob, som det senere ble skrevet om i mediene. Wasiks begrunnelse for å organisere flash mobs, var å starte et sosialt eksperiment som skulle skape oppmerksomhet rundt kulturell tilpasning og ønsket om å være en del av noe større. Volodymyr Sjtsjerbytskyj. Volodymyr Vasyljovytsj Sjtsjerbytskyj (ukrainsk: Володимир Васильович Щербицький, russisk: Владимир Васильевич Щербицкий – "Vladimir Vasiljevitsj Sjtsjerbitskij"; født 17. februar 1918 i Verkhnjodniprovsk, død 17. februar 1990 i Kiev) var en sovjetisk politiker. Han var førstesekretær i Ukrainas kommunistiske parti fra 1972 til 1989. Fra 1961 til 1963 og fra 1965 til 1972 var han Ukrainas president. Sjtsjerbytskyj var en svært innflytelsesrik figur i Sovjetunionen, og var medlem av politbyrået fra 1971. Han var ansatt som en nær alliert av Leonid Brezjnev. Sjtsjerbytskyjs styre av Ukraina var preget av en sterk sentraliseringslinje, kombinert med en hard linje mot dissidenter med mange arrestasjoner av ukrainske intellektuelle. På 1980-tallet stod Sjtsjerbytskyj bak en russifiseringskampanje av Ukraina, noe som stod i motsetning til forgjengeren Petro Sjelests fokus på ukrainsk språk og historie. Sjtsjerbytskyj var opprinnelig en støttespiller av Mikhail Gorbatsjov. Senere ble imidlertid Sjtsjerbytskyj sterkt kritisk til Gorbatsjovs demokratiske reformer. Etter Tsjernobylulykken i 1986 fikk Sjtsjerbytskyj mye kritikk for håndteringen av situasjonen, og ble blant annet beskyldt for å skjule omfanget av katastrofen. Edward Stratemeyer. Edward Stratemeyer (født 4. oktober 1862, Elizabeth, New Jersey, USA, død 10. mai 1930) var en amerikansk forfatter. Han skrev 150 bøker for barn, bla bøkene om Nancy Drew og Hardy-guttene Kargat (elv). Kargat (russisk: Каргат) er ei elv i Novosibirsk oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Tsjulym. Kargat er 387 km lang, med et nedslagsfelt på 7 200 km². Kargat begynner i de sørlige delene av Vasiugansumpene, på 143 moh, og renner i sørvestlig retning over Barabasteppene, og munner ut i Tsjulym-elva på rundt 110 moh. En stor del av vannføringen fordamper og infiltreres i bakken, og middelvannføringen (ved landsbyen Nizjnij Kargat, 36 km fra munningen) er på kun 8,54 m³/s. I sitt nedre løp er elva rundt 30 m bred og 2 m dyp, med en strømhastighet på 0,1 m/s. Kargat har ingen større sideelver. Ved elvas midtre løp ligger byen Kargat, hvor elva krysses av den transsibirske jernbanen og hovedveien M51. Kargat fryser til i november og er frosset over til vårløsningen begynner i slutten av april. Hertug av Gordon. Adelstittelen Hertug av Gordon har blitt opprettet en gang i Skottlands adelskalender og en gang i det forente kongerikes adelskalender. Hertugdømmet, som fikk sitt navn fra Gordonfamilien, og ble først opprettet for den fjerde marki av Huntly den 3. november 1684. Da dette skjedde fikk han samtidig beholde titlene "marki av Huntly", "jarl av Huntly og Enize" (tre titler han hadde før han ble hertug). Han ble samtidig vicomte av Inverness og Lord Strathaven, Balmore, Auchindoun, Garthie og Kincardine. 2. juli 1784 ble den fjerde hertug gjort til jarl av Norwich og Baron Gordon av Huntly i Storbritannias adelskalender. Hovedsetet til familien Gordon var Gordon Castle. Hertugtittelen, og alle de andre subsidiære titlene knyttet til hertugen, ble opphevet i 1836 da George Gordon, 5. hertug av Gordon døde uten arvinger. De fleste eiendommer tilhørende Gordonfamilien passerte til sønnen til den 5. hertugens eldste søster Charles Gordon-Linnox. Han var den 5. hertug av Richmond og hadde sitt sete i Goodwood House i Sussex. I 1876 ble han gjort til 1. hertug av Gordon ved andre opprettelse. Hertugen holder fire hertugtitler (dersom man tar med den titulære tittelen hertug av Aubigny) flere enn noen andre i det forente kongerike. Hertugdømmet Aubigny er ikke funksjonelt da den franske adelskalender er avskaffet. Petro Sjelest. Petro Jukhymovytsj Sjelest (ukrainsk: Петро Юхимович Шелест; født i Andrijivka i dagens Kharkiv oblast, død 22. januar 1996) var en sovjetisk politiker. Han var førstesekretær i Ukrainas kommunistiske parti fra 1963 til 1972. Sjelest gikk inn i kommunistpartiet i 1928. Han begynte yrkeskarrieren som leder i forskjellige industribedrifter, før han senere ble heltidspolitiker. Fra 1954 til 1962 var han ordfører i Kiev. Sjelest stod nær Nikita Khrusjtsjov, og førte som førstesekretær en, etter sovjetisk standard, liberal politikk. Sjelest stod blant annet bak en ukrainifiseringskampanje, der han oppmuntret til bruk av det ukrainske språket og la vekt på ukrainsk historie. Leonid Brezjnev fikk etter hvert nok av Sjelests ukrainskvennlige linje, og fikk erstattet ham med den mer ortodokse Volodymyr Sjtsjerbytskyj i 1972. Sjelest ble da sparket oppover i systemet, til en seremoniell stilling i ledelsen i det sovjetiske minsterrådet. Året etter trakk Sjelest seg ut av politikken og jobbet som bedriftsleder resten av yrkeskarrieren. Terrorangrepet i Islamabad 2. juni 2008. Et antatt selvmordsangrep fant sted foran Den danske ambassaden i Islamabad, Pakistan, da en bilbombe eksploderte 13.10 lokal tid den 2. juni 2008 og drepte minst åtte personer og såret flere. Ifølge chargé d'affaires på ambassaden i Islamabad, Michael Hjortsø, var ingen av de drepte danske ansatte på ambassaden. Eksplosjonen etterlot et stort hull i fronten av bygningen, og betydelige skader på selve bygningen. En sky av sort røyk var synlig over byen kort efter angrepet. Angrepet formodes å ha en sammenheng med gjenopptrykkingen av Muhammedtegningene i Jyllandsposten i februar 2008. Den danske utenriksministeren Per Stig Møller fordømte angrepet og sammenkalte til et hastemøte i Utenriksministeriet. Referanser. Islamabad-2008-06-02 Islamabad-2008-06-02 Saksefisk. Saksefisk er en art i gruppen karpefisker. Det er en liten tropisk ferskvannsfisk som finnes i Malaysia og Indonesia i Sørøst-Asia. Den blir opptil 13,5 cm lang og lever i innsjøer, sumper og saktestrømmende partier i elver, vanligvis i åpne områder. Den lever stort sett av eksogene insekter, men tar også makk og krepsdyr. Hetman. a> var storhetman før han ble konge. Hetman var en embetstittel fra Det polsk-litauiske samveldet og blant kosakkene. I Polen-Litauen. I Polen-Litauen oppstod tittelen i 1505, og betegnet da den øverste militære lederen etter kongen. I begynnelsen ble embedet opprettet ved behov, men fra 1581 var det fire permanente hetman-verv: En felthetman ("Hetman polny") og en storhetman ("Hetman wielki") i hver av delene i riket (Kongedømmet Polen og Storhertugdømmet Litauen). Vervene var i utgangspunktet gitt på livstid, og kunne ikke trekkes tilbake med mindre det var snakk om høyforræderi. Storhetmanen virket ved hoffet og var ansvarlig for generell administrasjon og hærens interesser. Felthetmanen befant seg vanligvis ute i felten med små militære avdelinger for å beskytte rikets grenser, særlig i øst. Felthetmanen var underlagt storhetmanen, og begge stillingene var uavhengige for Kongedømmet og Litauen (henholdsvis "Hetman koronny" (Kongehetman, egentlig «Kronehetman») og "Hetman litewski" (litauisk hetman)). Reformer i 1776 begrenset hetmanenes makt, og etter polens tredje deling i 1795 gikk tittelen ut av bruk. I Ukraina. Fra andre halvdel av 1500-tallet betegnet "hetman" også lederen for kosakkene i Ukraina. Man ble valgt inn i embedet, men hetmanen hadde likevel vide fullmakter og kunne egenhendig lage lover. Han var også øverste militære leder. Under Bogdan Khmelnytskijs styre var hetmanen også statsoverhode. Kirill Razumovskij var hetman fra 1750 til 1764. Etter at kosakkene kom inn under Russland ble tittelen etter hvert avskaffet av Katarina II i 1764. Blødekjær. Blødekjær er en bydel og en vei i øvre del av Arendal sentrum, mellom Stintetoppen og Fløyheia. Vei og tunnel. Veien Blødekjær går fra Vestregate i syd til krysset Parkveien / Springklev i nord. Veien har sideveiene Stintebakken, Håvet og Springklev. Det er avkjørsler både øst og vest til Blødekjærtunnelen, som forbinder bydelene Strømsbusletta og Myrene med Barbudalen. Tunnelen går under bydelen Blødekjær. Blødekjær den kreative bydelen. Bydelen har vært preget av en smule forfall og stor gjennomfartstrafikk fordi hovedforbindelsen fra E18 til Arendal sentrum går her, under betegnelsen Riksvei 420. I 2005 ble det utført en stedsanalyse av Asplan Viak på oppdrag fra Arendal kommune, som har vært en delrapport i arbeidet om byfornyelse i Arendal. Bakgrunnen har vært at bydelen har vært plaget av sterk trafikk og forfall i bygningsmassen. Resultatet er at flere forfalte murbygninger fra 1880-tallet har blitt revet (Blødekjær 20,22,24,26) og riksveien er i dag omgjort til miljøgate med redusert kjørehastighet. Fornyelseprosjektet har fått navnet «Blødekjær den kreative bydelen». Bygninger. Bebyggelsen rundt krysset mellom Blødekjær og Håvet brant ned i 1880, og 18 hus gikk med i brannen. Arendal fengsel ble i bygget i Blødekjær i 1862, men ble bygget utenfor byens grenser dengang. Fra 1723 til 1902 var det bare de sentrale deler av Blødekjær som lå innen Arendal bys grenser. Arendal Tinghus ble bygget i 1998, og inneholder Arendal Tingrett og Aust-Agder Lagmansrett. Agder Energi Varme har investert 56 millioner kroner i en fjernvarmesentral som åpnet 12. mai 2008. Anlegget benytter metangass fra Heftingsdalen renevasjonsanlegg til å varme opp blant andre Sørlandet sykehus Arendal. Anlegget har en kapasitet på 40 GWh. Arendal Brannstasjon ligger vis-à-vis fjernvarmeanlegget. Det har lenge vært planer om å flytte brannstasjonen til en mer egnet plass. Ellers er det en slakter, Harley Davidson motorsykkelforretning, ICA matbutikk, videokiosk, samt en moske i Blødekjær. William C. Allen. Sir William Clifford Allen (født 15. mars 1937 i Nassau) er en bahamansk økonom og politiker. Han har en bachelorgrad i regnskap The School of Commerce ved New York University, og en mastergrad i internasjonal finans fra Baruch College ved City University of New York. Han var sentralbanksjef for Bahamas' sentralbank fra 1980 til 1987, da James H. Smith overtok stillingen. Før dette hadde han bl.a. jobbet som internrevisor for finanshuset Stone and Webster Securities i New York fra 1965-68, og budsjettansvarlig for J.C. Penney Companys hovedkontor i New York fra 1968 til 1970. I 1970 begynte han i sentralbankens forløper; Bahamas Monetary Authority. Han startet som forskningssjef, ble vise-sentralbanksjef (Deputy Governor) fra 1974, og sentralbanksjef fra 1980. I tillegg var han styreformann for Bahamasair fra 1973 til 1980, men trappet ned til vise-styreformann i 1980 da han ble sentralbanksjef. Allen har også vært senator, og har vært minister i mange år: Finans- og planleggingsminister 1992-93, minister for planlegging og offentlig tjenesteyting 1993-95, deretter finans- og planleggingsminister igjen fra 1995, en posisjon han ble gjenvalgt til i 1997. I 2000 ble hans departement omgjort slik at han ble kun finansminister, men departementet fikk da også ansvaret for privatiseringen, samt kontakten med The Bahamas Telecommunications Corporation, Verdipapirsentralen og Cable Bahamas, Bahamas' største kabel-TV-selskap. Allen fikk som minister også i oppgave å sørge for at Bahamas utvikler seg til et senter for elektronisk handel. Han er gift og har fire barn. Kvelning. Kvelning er et resultat av oksygentap, som fører til at vedkommende besvimer, og/eller dør. Kvelning kan oppstå når noe eller noen klemmer eller tetter luftveiene på en person slik at det blir umulig å puste og personen blir bevisstløs. Det kan skje ved drukning, det vil si når vannet fyller luftrør og lunger og hindrer oksygeninntak, ved gassulykker, ved henging med mere. Ross Perot. Henry Ross Perot (, født 27. juni 1930 i Texarkana i Texas) er en amerikansk forretningsmann og tidligere politiker. Han fikk sin utdannelse ved Texarkana College og United States Naval Academy, og tjenestegjorde i United States Navy inntil 1957. Perot startet IT-konsulentfirmaet Electronic Data Systems i 1962, og solgte firmaet til General Motors i 1984. I 1988 opprettet han Perot Systems, som ble solgt til Dell for 3,9 milliarder dollar i 2009. I 2011 var han god for rundt 3,4 milliarder dollar. Han stilte som uavhengig presidentkandidat i 1992, og fikk 18,9 prosent av stemmene, det meste en tredje kandidat har fått siden Theodore Roosevelt i 1912. Perots oppslutning var jevnt fordelt over hele USA, og han kom endog på andreplass i Maine og Utah. I 1995 grunnla han United States Reform Party, som han var presidentkandidat for i 1996, og fikk 8,1 prosent av stemmene. L.A. Confidential. "L.A. Confidential" er en amerikansk roman skrevet i 1990 av James Ellroy. Det er tredje bind i Ellroys såkalte "Los Angeles kvartett". Plot. Historien dreier seg om politimenn i Los Angeles på 1950-tallet som blir blandet opp i en miks av løgner, sex, korrupsjon og drap etter et massemord på kafeen Nite Owl. Historien omfatter organisert kriminalitet, politisk korrupsjon, heroin, pornografi, prostitusjon, tabloidpresse, institusjonalisert rasisme, plastisk kirurgi og Hollywood. Romanens tittel spiller på det beryktede skandalemagasinet Confidential, som i romanen blir kalt Hush-Hush. Personer i romanen. Jack Vincennes er en glatt men sjarmerende Hollywood-politimann som jobber på si som teknisk rådgiver for tv-serien Badge of Honor, et Dragnetlignende tv-show. Vincennes har forbindelser til Hush-Hush; han mottar betaling for å gjøre avtalte arrestasjoner av stjerner som er forbundet med narkotika, noe som øker Hush-Hushs opplagstall og mer berømmelse for Vincennes. Edmund Exley, sønn av en legendarisk politimann ved navn Preston Exely, er en brilljant detektiv som er fast bestemt på å overgå sin far. Hans intelligens, utdannelse, briller, hans insistering på å følge reglene og hans kalde fremtoning gjør at han blir sosialt isolert fra de andre politimennene. Han forverrer dette ved å vitne mot andre politimenn i en rettssak angående politibrutalitet. Denne saken er basert på Bloody Christmas-hendelsen. Wendell "Bud" White, en av de mest fryktede LAPD-mennene, er en to meter høy muskelmann. Hans partner blir dømt på grunn av Exleys vitnemål og Bud lover hevn. Han har et voldelig temperament, noe som gir seg utslag i en brutal fremferd mot kvinneplagere. Dette gir seg utslag i en stor ømhet overfor ofrene. Hans temperament er av en slik karakter at det ofte fører til irrasjonelle handlinger. Ved forskjellige tidspunkt begynner disse tre mennene å etterforske Nite Owl-saken, noe som fører til avsløring av dyp korrupsjon innenfor deres egen avdeling. Oversettelse til norsk. Boken er oversatt til norsk av Herman Willis og ble utgitt i Norge under tittlen "Los Angeles konfidensielt" i 1999. Filmversjon. Boken ble laget film av i 1997 som L.A Confidential. Filmen ble regissert av Curtis Hanson og hadde Kevin Spacey, Russel Crowe, Guy Pearce, James Cromwell, Kim Basinger, David Strathairn og Danny DeVito i de viktigste rollene. I 2003 ble det laget en pilot for tv-produksjon, med Kiefer Sutherland som Jack Vincennes. Denne piloten floppet og serien ble ikke laget. Donetsk internasjonale lufthavn. Donetsk internasjonale lufthavn (ukrainsk:Міжнародний аеропорт "Донецьк") er flyplassen i Donetsk, Ukraina. Den ble bygget på 1940 og 50-tallet og ombygd i 1973. Hekseprosessene i Salem. a>, et av vitnene i hekseforfølgelsene. Hekseprosessene i Salem var en serie med høringer og rettssaker i de amerikanske fylkene Essex, Suffolk og Middlesex i kolonitidens provins Massachusetts med den hensikt å rettsforfølge og dømme mennesker for hekseri og hedensk trolldom i tiden mellom februar 1692 og mai 1693. Over 150 personer ble arrestert og puttet i fengsel, men enda flere ble mistenkt, men ikke formelt siktet av de lokale myndighetene. To domstoler dømte 29 personer til døden for hekseri. Nitten av de tiltalte, fjorten kvinner og fem menn ble hengt. En av mennene, Giles Corey, som nektet å tilstå, ble presset i hjel av tunge steiner. Minst fem personer døde i fengsel. Selv om det ble kjent som «Hekseprosessene i Salem», ble høringene i 1692 gjennomført i mange byer i provinsen: byen Salem, og landsbyen Salem (i dag byen Danvers), Ipswich og Andover i Massachusetts. Den mest kjente rettssaken ble ført for domstolen i 1692 i landsbyen Salem. Alle 26 som var tiltalt ble dømt. De fire sesjonene til høyesterett i 1693, som ble gjennomført i Salem, men også i Ipswich, Boston og Charlestown, fikk bare tre skyldige i de trettien sakene som ble ført. Episoden er en av de mest berømte tilfeller av massehysteri, og har blitt benyttet som eksempel i politisk retorikk og populærlitteraturen som en fargerik og advarende fortelling om farene ved isolasjon, religiøs fanatisme, falske anklager, feilslåtte juridisk prosesser, justismord og lokalmyndighetens overgrep på enkeltmenneskenes rettigheter. Bakgrunn. Før hekseforfølgelsene i Salem, var det overnaturlige en del av dagliglivet for folk flest. Det var en sterk overbevisning om at Satan var aktiv og tilstede på Jorden. Denne oppfatningen dukket opp i Europa en gang på 1400-tallet og spredte seg til kolonitidens Amerika. Tidligere hadde hekseri og trolldom vært benyttet av bønder om omfattende grad som benyttet seg av ulike former for trollstegn og beskyttelser i jordbruket og samfunnet. En enkel form for beskyttelse kunne være å skjære inn et kors på døren i den tro at det vil hindre onde vetter å komme inn. Over tid ble såkalt hvit magi omgjort til svart magi og ble assosiert med demoner og onde ånder. Fra 1560 til 1670 ble forfølgelse av hekser vanlig som overtro som ble knyttet til djevelen, om enn ulikt i Europa. Den engelske kirkemannen Joseph Glanvill hevdet i teksten "Against Modern Sadducism" (1668) at han kunne bevise eksistensen av hekser og spøkelser fra det overnaturlige rike. Glanvill skrev om «benektelse av legemlig gjenopptakelse, og [overnaturlige] ånder.» I denne forvirrede avhandlingen hevdet han at kloke menn kunne tro på hekser og gjenferd, om de tvilte på åndenes rike, benektet de ikke bare demoner, men også den allmektige Gud. Glanvill ønsket å bevise at det overnaturlige ikke måtte benektes, og de som så gjorde måtte betraktes som kjettere for da benektet de også troen på engler. Tekster fra folk som Glanvill og Cotton Mather forsøkte å overbevise folk at "demoner var levende", som spilte på enkeltmenneskers frykt blant de som trodde at demoner var levende blant dem på Jorden. Menn og kvinner i Salem trodde at all ulykke kunne tilskrives verket til demoner. Når ting som barnedød, at avlingene sviktet, eller friksjon i menigheten, kunne det overnaturlige klandres. På grunn av den uvanlige størrelsen på utbruddet av beskyldninger om hekseri, synes det som ulike aspekter i den historiske konteksten for denne episoden har spilt en særskilt rolle. Politisk kontekst. Det opprinnelige kongelige charter av 1629 for kolonien Massachusetts Bay ble annullert i 1684, etter da installert kong Jakob II sir Edmund Andros som guvernør for området New England. Andros ble forvist etter Den ærerike revolusjon i England som erstattet den katolske Jakob II med protestantene Vilhelm III og Maria II i 1688. Simon Bradstreet og Thomas Danforth, kolonien siste ledere under det gamle charter gjenopptok deres poster som guvernør og viseguvernør, men manglet konstitusjonell autoritet til å styre ettersom det gamle charter var blitt annullert. På samme tid brøt det ut spenninger mellom de engelske kolonistene som var bosatt «Eastward», det vil si kysten av Maine, og franskstøttede wabanaki-indianere i det som kom til bli kjent som Kong Vilhelms krig. Dette var kun 13 år siden den ødeleggende Kong Philips krig med wampanoagfolket og andre innfødte stammer i sørlige og vestlige New England. I oktober 1690 ledet sir William Phips et mislykket angrep på Quebec. Mange bosettere langs kysten fortsatte å bli angrepet av indianere, inkludert Schenectady-massakrene i kolonien New York i 1690 og Candlemas-massakrene, et angrep på York i Maine, den 25. januar 1692. Et nytt charter for den utvidede provinsen Massachusetts Bay ble gitt endelig godkjennelse i England den 16. oktober 1691. Nyheter om utnevnelsen av Phips som ny guvernør nådde Boston i slutten av januar og en kopi av det nye charter nådde Boston den 8. februar 1692. Phips nådde fram til Boston den 14. mai og ble sverget inn som guvernør to dager senere sammen med viseguvernør William Stoughton. Et av det første den nye guvernøren og rådet gjorde den 27. mai 1692 var den formelle nominasjonen av fylkesdomstolene, sheriffer, og kommisjonen av en "Special Court of Oyer and Terminer" («Særskilt rett for avhør og bestemmende») for å håndtere det store antallet mennesker som var «flokket» i fengslene. Historikerne Boyer og Nissenbaum har postulert at uten et gyldig charter var det ingen lovlig form for myndighet som kunne prøve dødsstraffsaker før Philips kom med et nytt charter. Dette har blitt bestridt av David Konig, som har pekt på at mellom chartere, i henhold til Records of the Court of Assistants, ble en gruppe på 14 pirater dømt og henrettet den 27. januar 1690 for forbrytelsene sjørøveri og mord begått i august og oktober 1689. Lokal kontekst. Kart over landsbyen Salem, 1692 Landsbyen Salem var kjent for dens mange interne stridigheter mellom byen og landsbyen. Diskusjoner om eiendomsgrenser, beiterettigheter, og kirkeprivilegier skjedde hyppig, og befolkningen ble generelt sett på som «kranglete» av naboene. I 1672 hadde landsbyen stemt over å leie en prest som var deres egen, adskilt fra byen Salem. Deres første to prester, James Bayley (1673–1679) og George Burroughs (1680–1683), ble kun værende noen få år, og de forlot presteposten over saker som at menigheten ikke betalte det de skulle. Til tross for prestenes rettigheter ble sendt videre til lovgivende forsamling og prestegjeldet gitt advarsel, hadde prestene likevel valgt forlate sine stillinger. Den tredje presten, Deodat Lawson (1684–1688), hadde heller ikke blitt værende, til tross for tilsynelatende færre åpne konflikter og mer på grunn av det faktum at prestegjeldet ikke ble gitt tillatelse av kirken i byen Salem til å ordinere ham. Det var en uenighet om valget av Samuel Parris som landsbyen Salems første ordinerte prest. Den 18. juni 1689 var landsbyen enig om å ansette Parris for 66 pund årlig, «en tredjedel i penger og to andre tredjedeler i provisjoner», og bruk av prestegård. Den 19. oktober 1689 stemte de over å gi ham prestegården og to acres med land, til tross for en avstemning i 1681 som slo fast at «det skal ikke være lovlig for innbyggerne av denne landsbyen å omgjøre husene eller landet eller noen annet som angår presteskapet til noen særskilt personer eller person: ikke for noen årsak ved avstemning eller på andre måter.» Via de tidligere prestenes skjebne og nivået av konflikter i landsbyen var det gyldige årsaker til å advare mot å akseptere posisjonen som prest i Salem. Parris hadde heller ingen begavelse i å berolige eller bisette menighetens stridigheter, og isteden søkte han bevisst ut «skammelig oppførsel» i sin menighet og hengte ut kirkemedlemmer ved å kreve offentlig botsøvinger for små krenkelser og overtredelser. På denne måten bidro han betydelig til å øke de eksisterende spenningene i landsbyen. Kranglingen i landsbyen fortsatte å vokse uten opphold. I denne atmosfæren kunne enhver alvorlig konflikt ha vært uunngåelig. Religiøse kontekst. Før de konstitusjonelle urolighetene på 1680-tallet hadde myndighetene i Massachusetts vært dominert av konservative puritanske verdslige ledere. Puritanere, påvirket av kalvinisme, satte seg imot mange av tradisjonene til den protestantiske engelske kirke, inkludert "Book of Common Prayer" ("Den allmenne bønneboken"), bruken av prestedrakt (hette og prestekjole) under gudstjenesten, bruken av det hellige kors under dåpen, og knele under sakramentet, alt som de hevdet var «pavelig», det vil si katolsk. Den engelske kirke økte undertrykkelsen av frikirkene på 1620- og 1630-tallet, noe som førte til en betydelig utvandring av puritanere og andre religiøse minoriteter som søkte friheten til å utøve sin egen religiøse ensretning i Nord-Amerika. Mange av koloniene i New England ble således etablert av puritanere. Selvstyre var naturlig for dem ettersom å bygge et samfunn basert på deres egne religiøse overbevisning var nettopp deres målsetning. Koloniledere ble valgt fra kolonien og hvor deres religiøse tro ble formelt undersøkt og de måtte tilhøre en av koloniens puritanske menigheter. Kolonilederne var således framtredende medlemmer av sine menigheter, og rådførte seg jevnlig med sine lokale prester om saker som angikk kolonien. Tidlig på 1640-tallet havnet England i borgerkrig hvor det puritanskdominerende parlamentariske fraksjonen havnet på den seirende siden og som henrettet kong Karl I av England. Denne suksessen var kortvarig da det engelske samveldet ikke å greide å overføre lordkansler Oliver Cromwells myndighet videre til hans sønn Richard Cromwell, og monarkiet ble gjeninnført til den gamle orden under Karl II av England. Utvandringen til New England minsket betydelig i årene under Cromwells puritanske styre, og deretter utviklet det seg i koloniene en økende framgangsrik handelsklasse som var mindre religiøst motivert enn koloniens tidligste, puritanske bosettere. I den lille landsbyen Salem, som i kolonien som sådan, var alt liv styrt av kirkens overstyre, og som var ekstremt kalvinistisk. Musikk, dans, feiring av helligdager som jul og påske var absolutt forbudt, da det ble hevdet at alt slik hadde sine røtter i hedendommen. Den eneste musikken som var tillatt var salmesang uten musikkinstrumenter; samtidens folkemusikk som priste menneskelig kjærlighet var derimot syndig. Leker og særlig dukker var også forbudt, og betraktet som en lettsindig og sløseri med tid. Den eneste skoleundervisning for barn var å undervisning om Bibelen og den kristne lære, og alle i landsbyen var forventet å gå til forsamlingshuset for en preken på tre timer hver onsdag og søndag. Landsbylivet roterte rundt forsamlingshuset, og de feiringer som ble tillatt, slikt som feiring av høstingen, var sentrert her. Før 1692 hadde det vært rykter om hekser og hekseri i nabolandsbyene til Salem og i andre byer. Cotton Mather, en prest i Bostons North Church (ikke til å bli forvekslet med den angeliske North Church som er kjent fra Paul Revere) var en profilert utgiver av pamfletter og en som fast trodde på hekseri. I hans bok "Memorable Providences Relating to Witchcrafts and Possessions" (1689) beskrev Mather hans «gåtefulle observasjoner» og hvordan «enormt hekseri» hadde påvirket barna til mureren John Goodwin i Boston. Mather illustrerte hvordan Goodwins eldste barn hadde blitt fristet av djevelen og stjålet lintøy fra vaskefruen Mary Glover. Sistnevnte var en ynkelig gammel kvinne som hennes ektemann ofte beskrev som en heks. Det er kanskje grunnen til at Glover ble anklaget for å ha kastet forbannelser eller trolldom på Goodwinbarna. Etter hendelsen begynte fire av de seks Goodwinbarna å oppleve merkelige rykninger eller hva som en del mennesker beskrev som "«the disease of astonishment»" («forbauselsens sykdom»). Disse manifestasjonene ble tilskrevet en sykdom som hurtig ble knyttet til hekseri og framsto som smerter i nakke og rygg, tunger som ble trukket fra strupene og tilfeldige utbrudd av høye skrik. Andre symptomer var manglende kroppskontroll, som å flakse med armene som fugler og å forsøke å skade andre og seg selv. Disse erfaringene med Goodwinbarna bidro til å fyre opp under hysteriet i 1692. Tidslinje. Prestegården i landsbyen Salem, fotografi fra slutten av 1800-tallet. Dagens arkeologiske sted ved prestegården i landsbyen Salem. De fleste redegjørelser begynner med plagene til pikene i Parris' husholdning i januar/februar 1692 og avslutter med de siste rettssaker i mai 1693, men en del begynner tidligere for å plassere rettssakene i videre kontekst med hande hekseprosesser, og en del avslutter senere for å inkludere informasjon om gjenoppretting. De innledende hendelser. I landsbyen Salem i 1692 begynte Betty Parris, 9 år, og hennes kusine Abigail Williams, 11 år, datter og niese av presten Samuel Parris, å få rykninger beskrevet som «hinsides makten til epileptiske rykninger eller naturlige sykdommer» av John Hale, prest i nabobyen Beverly. Pikene skrek ut, kastet ting rundt om i rommet, ga fra seg merkelige lyder, krøp under møblene, og fordreide seg selv i merkelige posisjoner, i henhold til øyevitnemål fra Deodat Lawson, tidligere prest i byen. Pikene klagde over å bli kløpet og stukket med nåler. En doktor, historisk antatt å ha vært William Griggs, kunne ikke finne noen fysiske bevis på noen sykdom. Andre unge kvinner i landsbyen begynte å vise lignende oppførsel. Da Lawson holdt preken i landsbyens forsamlingshus, ble han avbrutt flere ganger av utbrudd fra de som var rammet. De tre første menneskene som ble anklaget og arrestert for angivelig å ha hjemsøkt Betty Parris, Abigail Williams, 12 år gamle Ann Putnam, Jr., og Elizabeth Hubbard, var Sarah Good, Sarah Osborne og Tituba. Den som anklaget kvinnene var Ann Putnam Jr. og hun er vurdert av historikerne som et offer for en familiefeide som kan ha vært den viktigste årsaken til hendelsene som førte fram hekseprosessene i Salem. Salem var åsted for en ondskapsfull rivalisering mellom to familier, Putnam og Porter. Folket i Salem var alle engasjert i denne rivaliseringen. De havnet ofte i opphetede diskusjoner som kunne eskalere til rene slåsskamper basert utelukkende på deres meninger i denne feiden. Sarah Good var en hjemløs tigger og kjent for å tigge etter mat og husly fra naboene. Hun ble anklaget for hekseri på grunn av hennes beryktede omdømme. I hennes rettssak ble Good anklaget for ikke å ha levd opp til den puritansk forventning om selvkontroll og disiplin da hun valgte å pine og «spotte [barna] istedenfor å lede dem mot vegen til frelse.» Sarah Osborne var kjent for at hun bare en sjelden gang var tilstede ved kirkemøter. Hun ble anklaget for å være heks ettersom puritanerne mente at Osborne bare sin egeninteresse for øye da hun giftet seg på nytt med en tjener. Borgerne i byen Salem fant det også smakløst at hun forsøkte å få kontroll over sin sønns arv fra hennes tidligere ekteskap. Tituba var en slave av blandet herkomst og etnisk forskjellig fra puritanerne og ble således et mål for beskyldninger. Hun ble anklaget for å ha tiltrukket seg unge piker som Abigail Williams og Betty Parris med fortryllende fortellinger i henhold til "Malleus Maleficarum", en kjent «instruksjonsbok» som ga retningslinjer for hvordan myndighetene skulle oppspore, avsløre, etterforske og rettsforfølge trolldom og heksekriminalitet. Disse fortellingene om seksuelle møter med demoner, forlede menns sinn, og spådommer om framtiden, stimulerte forestillingene til unge piker og gjorde Tituba til et opplagt mål for beskyldninger. Tegning av Martha Corey og hennes anklgere. Samtlige av disse kvinnene var utskudd som passet beskrivelsene av «vanlige mistenkte» for anklagelser hekseri, og ingen sto opp for dem. Disse kvinne ble ført fram for den lokale dommeren med påstander om at de var hekser og forhørt i flere dager fra og med 1. mars 1692, og deretter sendt i fengsel. Flere beskyldninger fulgt i mars: Martha Corey, Dorothy Good og Rebecca Nurse i landsbyen Salem og Rachel Clinton i nabobyen Ipswich. Martha Corey hadde argumentert sin skepsis til påliteligheten i de unge pikenes beskyldninger og således trukket oppmerksomheten over på seg selv. Anklagene mot henne og Rebecca Nurse var meget vanskelig for samfunnet ettersom Martha Corey var et fast medlem av menigheten i landsbyen Salem, og dette samme var Rebecca Nurse i byen Salem. Om slike framstående borgere kunne være hekser, da kunne alle være hekser, og kirkemedlemskap var ingen beskyttelse mot beskyldninger. Dorothy Good, datteren til Sarah Good, var kun 4 år og da hun ble forhørt av dommerne ble hennes svar konstruert som en tilståelse som impliserte hennes mor. I Ipswich ble Rachel Clinton i slutten av mars arrestert for hekseri på beskyldninger som ikke var knyttet til plagene til de unge pikene i landsbyen Salem. Beskyldninger og forhør av de lokale dommere. Magistrate (dommer) Samuel Sewall (1652–1730) Vitneforklaring til Abigail Williams vs. George Jacobs, Sr. Da Sarah Cloyce (søster Nurse) og Elizabeth (Bassett) Proctor ble arrestert i april ble de ført fram for John Hathorne og Jonathan Corwin i byen Salem, ikke bare i deres egenskap som lokale dommere, men også som medlemmer av guvernørens råd. Tilstede ved avhørene var viseguvernør Thomas Danforth og assistentene Samuel Sewall, Samuel Appleton, James Russell og Isaac Addington. Da John Proctor kom med protester i løpet av forhørene ble han også arrestert. I løpet av en uke ble følgende personer arrestert og deretter avhørt: Giles Corey (Marthas ektefelle og medlem av menigheten i byen Salem), Abigail Hobbs, Bridget Bishop, Mary Warren (en tjener i huset til Proctor og tidvis også selv en som anklaget), og Deliverance Hobbs (stemor til Abigail Hobbs). Abigail Hobbs, Mary Warren og Deliverance Hobbs tilsto og begynte deretter å navngi andre folk som medskyldige. Flere arrestasjoner fulgte: Sarah Wildes, William Hobbs (ektefelle av Deliverance og far til Abigail), Nehemiah Abbott Jr., Mary Eastey (søster av Cloyce og Nurse), Edward Bishop, Jr. og hans hustru Sarah Bishop, og Mary English, og til sist, den 30. april, presten George Burroughs, og Lydia Dustin, Susannah Martin, Dorcas Hoar, Sarah Morey og Philip English (Marys ektefelle). Nehemiah Abbott Jr. ble løslatt da de som anklaget ham ble enig om at han ikke var den personen som hadde påført plagene. Mary Eastey ble løslatt etter noen dager etter at hun var arrestert ettersom anklagerne ikke kunne bekrefte at det var hun som hadde rammet dem med plagene, men da anklagerne til sist ble enige, ble hun igjen arrestert. I mai fortsatte beskyldninger å flomme på, men en del av de som navnga andre begynte å unnvike pågripelse. Flere fullmakter ble utstedt før John Willard og Elizabeth Colson ble pågrepet, men George Jacobs Jr. og Daniel Andrews ble ikke tatt. Fram til dette punktet hadde alle retterganger vært kun undersøkende, men den 27. mai 1692 ble William Phips beordret til å opprette en "Special Court of Oyer and Terminer" («Særskilt rett for avhør og bestemmende») for fylkene Suffolk, Essex og Middlesex for å straffeforfølge sakene til de som var arrestert. Fullmakter for arrestasjon for flere mennesker fulgte. Den 10. mai 1692 døde Sarah Osborne, en av de første tre som var blitt anklaget, i fengselet. Hjemmel ble utstedt for ytterligere 36 mennesker mens undersøkelsene fortsatte å skje i landsbyen Salem: Sarah Dustin (datter v Lydia Dustin), Ann Sears, Bethiah Carter Sr. og hennes datter Bethiah Carter Jr., George Jacobs, Sr. og hans barnebarn Margaret Jacobs, John Willard, Alice Parker, Ann Pudeator, Abigail Soames, George Jacobs, Jr. (sønn av George Jacobs, Sr. og far til Margaret Jacobs), Daniel Andrew, Rebecca Jacobs (hustru av George Jacobs, Jr. og søster av Daniel Andrew), Sarah Buckley og hennes datter Mary Witheridge, Elizabeth Colson, Elizabeth Hart, Thomas Farrar, Sr., Roger Toothaker, Sarah Proctor (datter av John og Elizabeth Proctor), Sarah Bassett (svigerinne av Elizabeth Proctor), Susannah Roots, Mary DeRich (en annen svigerinne av Elizabeth Proctor), Sarah Pease, Elizabeth Cary, Martha Carrier, Elizabeth Fosdick, Wilmot Redd, Sarah Rice, Elizabeth Howe, kaptein John Alden (sønn av John Alden og Priscilla Mullins fra kolonien Plymouth), William Proctor (sønn av John og Elizabeth Proctor), John Flood, Mary Toothaker (hustru av Roger Toothaker og søster av Martha Carrier) og hennes datter Margaret Toothaker, og Arthur Abbott. Da retten kom sammen ved slutten av mai, førte det til det totale antallet av mennesker i varetekt til 62 stykker. Cotton Mather skrev til en av dommeren, John Richards, den 31. mai 1692, hvor han ga sin støtte til rettforfølgelsene, men advarte ham om farene ved å støtte seg på åndeaktige bevis og ga råd om hvordan retten burde gå videre. Formell straffesak. Retten ble satt i byen Salem den 2. juni 1692 med William Stoughton, den nye viseguvernøren, som hoveddommer, Thomas Newton som kronens påtalemyndighet som førte sakene, og Stephen Sewall som sekretær. Bridget Bishops sak var den første som ført for storjuryen som godkjente alle anklagene mot henne. Bishop ble beskrevet som en som ikke levde en puritansk livsstil da hun kledde seg i svart og i merkelige klær som var imot puritansk kleskode. Da hun ble forhørt før hennes rettssak, ble hun spurt om hennes kåpe hadde blitt «kuttet eller revet på to måter». Dette, sammen med hennes amoralske livsstil, anklaget henne for å være en heks. Hun ble stilt for retten den samme dagen og ble funnet skyldig. Den 3. juni godkjente storjuryen anklagene mot Rebecca Nurse og John Willard, men det er ikke klart hvorfor de ikke gikk fengsel med en gang. Bridget Bishop ble henrettet ved henging den 10. juni 1692. I juni ble flere mennesker anklaget, arrestert og forhørt, men nå i byen Salem av de lokale dommerne John Hathorne, Jonathan Corwin og Bartholomew Gedney som hadde blitt dommeren for Den særskilt retten for avhør og bestemmende. Roger Toothaker døde i fengsel den 16. juni 1692. Ansøkning om kausjon for 11 mennesker fra Ipswich, 1692. Mot slutten av juni og begynnelsen av juli støttet storjuryene anklagene mot Sarah Good, Elizabeth Howe, Susannah Martin, Elizabeth Proctor, John Proctor, Martha Carrier, Sarah Wilds og Dorcas Hoar. Kun Sarah Good, Elizabeth Howe, Susannah Martin og Sarah Wildes, sammen med Rebecca Nurse, ble stilt for retten på denne tiden og hvor de ble funnet skyldige og henrettet den 19. juli 1692. På midten av juli var hovedkilden for anklagene flyttet fra landsbyen Salem og til Andover da konstabelen der ba om å få noen av de pikene i landsbyen Salem som var blitt rammet til å besøke hans hustru for å forsøke å avgjøre hvem som hadde påført dem lidelsene. Ann Foster, hennes datter Mary Lacey Sr., og datterdatter Mary Lacey Jr. innrømmet alle at de var hekser. Anthony Checkley ble utpekt av guvernør Phips til å erstatte Thomas Newton som kronens påtalemyndighet da Newton tok en stilling i New Hampshire. I begynnelsen av august anklaget storjuryene George Burroughs, Mary Eastey, Martha Corey og George Jacobs, Sr., og den mindre juryene dømte Martha Carrier, George Jacobs, Sr., George Burroughs, John Willard, Elizabeth Proctor og John Proctor. Elizabeth Proctor ble gitt midlertidig opphold fra henrettelse ettersom hun var gravid. Før George Burroughs ble henrettet siterte han "Fader vår" perfekt, noe som etter sigende skulle være umulig for en heks, men Cotton Mather var tilstede og minnet publikum om at mannen hadde blitt dømt av en jury. Den 19. august 1692 ble Martha Carrier, George Jacobs Sr., George Burroughs, John Willard og John Proctor hengt. I september anklaget storjuryene ytterligere åtte mennesker. Storjuryen klarte ikke å sette William Proctor, som hadde blitt arrestert på nye anklager, under tiltale. Den 19. september 1692 nektet Giles Corey å pledere ved stevningen, og ble underlagt "peine forte et dure", en form for tortur hvor han ble presset under en stadig tyngre last med steiner, i et forsøk på å få ham i tale. Fire sa seg skyldige og elleve andre ble tiltalt og funnet skyldige. Den 22. september 1692 var åtte av de dømte blitt hengt, etter hva som ble rapportert kalt for «Eight firebrands of Hell», "«åtte brannstokker fra helvete»", av Salems prest Nicholas Noyes. En av de domfelte, Dorcas Hoar, ble gitt en midlertidig benådning med støtte fra flere prester for å gi sin bekjennelse for Gud. Aldrende Mary Bradbury rømte. Abigail Faulkner Sr. var gravid og gitt midlertidig benådning, en del rapporter fra området forteller at Abigails benådning senere ble til en utsettelse av anklagene da retten innså at om hun ble dømt til døden ville det også drepe hennes ufødte barn. Mather ble bedt av guvernør Phips i september til å skrive om rettssakene, og fikk således tilgang til de offisielle dokumentene ved rettssakene i Salem fra sin venn Stephen Sewall, rettssekretæren, og som hans redegjørelse av hendelsene er basert på. Tittelen var "Wonders of the Invisible World", «Mirakler fra den usynlige verden». Denne rettet ble oppløst i oktober av guvernør Phips, men det ikke slutten på rettssakene. Domstolens overrett, 1693. a>, inspirert av rettssakene i Salem. I januar 1693 ble en ny domstolens overrett, "Court of Assize and General Gaol Delivery", samlet i Salem i Essex County, igjen ledet av William Stoughton som justitiarius og med Anthony Checkley som fortsatte som regjeringsadvokat, og Jonathan Elatson som rettssekretær. De første fem sakene ble ført for retten i januar 1693 hvor fem mennesker som hadde blitt anklaget, men ikke dømt i september: Sarah Buckley, Margaret Jacobs, Rebecca Jacobs, Mary Whittredge og Job Tookey. Alle ble funnet "ikke" skyldige. Storjuryer ble holdt for mange av de som fortsatt satt i fengsel. Anklagene ble avvist for mange av dem, men ytterligere seksten mennesker ble anklaget og stilt for retten, tre av dem ble funnet skyldige: Elizabeth Johnson Jr., Sarah Wardwell og Mary Post. Da Stoughton skrev bemyndigelsen for henrettelsen av disse kvinnene og andre gjenværende fra tidligere rettssaker, ble de benådet av guvernør Phips. I slutten av januar og tidlig i februar ble retten igjen satt i Charlestown i Middlesex County, og det ble ført for storjuryer og fem mennesker ble ført for dem: Sarah Cole (av Lynn), Lydia Dustin og Sarah Dustin, Mary Taylor og Mary Toothaker. Alle ble funnet ikke skyldige, men ikke løslatt før de hadde betalt for sitt opphold i fengselet. Lydia Dustin døde i fengslet den 10. mars 1693. Ved slutten av april hadde retten samlet i Boston i Suffolk County og frikjente kaptein John Alden ved proklamasjon, og hørte anklagene mot en tjenestepike, Mary Watkins, for falskt å ha anklaget sin arbeidsgiver for å være heks. I mai var retten samlet i Ipswich i Essex County og en rekke storjuryer avviste anklagene mot alle unntatt fem mennesker. Susannah Post, Eunice Frye, Mary Bridges Jr., Mary Barker og William Barker Jr. ble alle funnet ikke skyldige, noe som avsluttet denne episoden. Oversikt. Etter at noen konkluderte med at et tap, sykdom eller død hadde skjedd grunnet hekseri, overleverte anklageren en klage mot den påståtte heksen hos de lokale forhørsdommere. Om klagen ble vurdert troverdig, fikk forhørsdommerne personen arrestert og ført fram for en offentlig undersøkelse, i all vesentlighet et forhør hvor forhørsdommerne presset den anklagede til å tilstå. Om forhørsdommerne på dette lokale nivået var tilfreds med at klagen var velbegrunnet ble fangen overført til en høyere domstol. I 1692 valgte forhørsdommerne å vente på et nytt charter og ny guvernør som kunne etablere en "Court of Oyer and Terminer" («Domstol for avhør og bestemmende») for å håndtere disse sakene. Det neste skrittet ved et høyere rettsnivå var å føre vitner foran en storjury. En person kunne bli tiltalt for beskyldninger om drive med hekseri, eller for å bedrive ulovlig forbindelse med djevelen. Straks den anklagede var tiltalt ble vedkommende sendt i fengsel, tidvis den samme dagen, og som i dette tilfellet ble den første person som ble tiltalt og forhørt den 2. juni, Bridget Bishop, henrettet den 10. juni 1692. Det var fire datoer for henrettelser hvor nevnte Bridget Bishop ble henrettet den 10. juni 1692, fem henrettet den 19. juli 1692 (Sarah Good, Rebecca Nurse, Susannah Martin, Elizabeth Howe & Sarah Wildes), ytterligere fem henrettet den 19. august 1692 (Martha Carrier, John Willard, George Burroughs, George Jacobs, Sr. og John Proctor), og åtte den 22. september 1692 (Mary Eastey, Martha Corey, Ann Pudeator, Samuel Wardwell, Mary Parker, Alice Parker, Wilmot Redd og Margaret Scott). Flere andre, inkludert Elizabeth (Bassett) Proctor og Abigail Faulkner, ble tiltalt, men gitt midlertidig benådning ettersom de var gravide. Ytterligere fem kvinner ble tiltalt i 1692, men dommen ble aldri utført: Ann Foster (som senere døde i fengsel), hennes datter Mary Lacy Sr., Abigail Hobbs, Dorcas Hoar og Mary Bradbury. Giles Corey, en 80 år gammel bonde fra den sørøstlige enden av Salem (kalt for Salem Farms) nektet å komme med et svar på tiltale om han var skyldig eller uskyldig da han ble stilt for domstolen. Da man ikke kunne henge noen som nektet å svare, benyttet dommerne en arkaisk form for straff for å tvinge ham å svare ved noe som ble kalt for "peine forte et dure" hvor det ble lagt tunge steiner på brystet hans inntil han ikke lenger greide å puste. Etter to dager med "peine fort et dure" døde Corey uten å ha kommet med et svar, annet enn å kreve «mer vekt», «flere steiner». At han nektet å svare på tiltalen har tidvis blitt forklart som en måte å forhindre at hans eiendommer ble konfiskert av Kronen, men i henhold til historikeren Chadwick Hansen hadde det meste av Coreys eiendom allerede blitt tatt, og han gjorde ferdig sitt testament i fengsel: «Hans død var en protest... mot domstolens metoder.» Det er et ekko av en samtidig kritiker av prosessene, Robert Calef, som hevdet at Corey sa seg ikke skyldig til tiltalen, men ville ikke bli underlagt en rettssak med en jury da de samme vitnene ville ført mot ham, og valgte således heller å gjennomgå den død de påla ham: «Giles Corey pleaded not Guilty to his Indictment, but would not put himself upon Tryal by the Jury (they having cleared none upon Tryal) and knowing there would be the same Witnesses against him, rather chose to undergo what Death they would put him to.» Men selv ikke i døden var de anklagede heksene gitt fred eller respekt. Dømt som hekser ble Rebecca Nurse og Martha Corey bannlyst fra sine kirker og ikke gitt anstendig begravelse. Så snart som likene fra de henrettede ble skåret ned fra trærne, ble de slengt ned i en grunn grav og menneskemengden spredte seg. Muntlig historiefortelling hevder at familiene til de døde tok likene tilbake etter mørkets frambrudd og gravla dem på nytt i umerkede graver på familieeiendommen. Nedtegnelser fra samtiden nevner ikke hva som skjedde med de døde etter at de ble henrettet. Spektrale bevis. Mange av bevisene, men ikke alle, mot de anklagede var spektrale bevis, eller vitnemål av de som ble rammet som hevdet å se framtoningen eller formen til personen som tilsynelatende hadde rammet dem. Den teologiske diskusjonen som fulgte om bruken av denne bevisførselen er sentrert rundt spørsmålet om en person måtte gi tillatelse til djevelen for at hans eller hennes form kunne bli brukt til å plage eller hjemsøke andre. Motstanderne hevdet at djevelen var i stand til å benytte enhver form for hjemsøke ofre, men domstolen motsatte seg dette ved at djevelen ikke kunne benytte seg av en persons form uten at denne personen hadde gitt tillatelse til det. Da den som var blitt rammet hevdet å se framtoningen av en bestemt person, ble det akseptert som bevis på at den anklagede faktisk hadde vært involvert med djevelen. Increase Mather og andre prester sendte et brev til domstolen, «The Return of Several Ministers Consulted», hvor de henstilte til forhørsdommerne om ikke å dømme utelukkende på spektrale bevis alene og spektrale bevis ble senere bestemt som ikke tillatt, noe som førte til en dramatisk reduksjon i andelen fellende domsavgjørelser og antagelig førte til at hele prosessen til sist ble avsluttet. En kopi av dette brevet ble trykket i Increase Mathers bok "Cases of Conscience", utgitt i 1693. Utgivelsen "A Tryal of Witches", ble benyttet av forhørsdommerne i Salem, da de så etter en presedens som tillot spektrale bevis. Da de ikke fant noen annen enn juristen Matthew Hale som hadde tillatt dette beviset, støttet av filosofen, legen og forfatteren Thomas Browne, til å bli benyttet ved hekseprosessene ved Bury St Edmunds i Suffolk i England i 1662. Dette tilfellet ble vurdert som holdbart og akseptert som gyldig og hekseprosessene i Salem fortsatte. Heksekake. Ved et tidspunkt i februar 1692, sannsynligvis i tiden mellom da plagene begynte, men før de spesifikke navnene ble nevnt, instruerte en nabo til prost Parris, Mary Sibly (tante av den hjemsøkte Mary Walcott) en av prestens slaver, John Indian, om å lage en heksekake ved å benytte tradisjonell engelsk hvit magi til å avdekke identiteten til heksen som hadde hjemsøkt og plagd pikene. Kaken, gjort fra rugmel og urin fra de hjemsøkte pikene, ble gitt til en hund. I henhold til engelsk folkelig forståelse av hvordan hekser gjennomførte hjemsøkelse, når hunden spiste heksekaken ville heksen bli skadet ettersom usynlige partikler hun hadde sendt for å hjemsøke pike forble i pikenes urin, og heksens smerteskrik når hunden spiste heksekaken ville identifisere henne som heksen. Denne overtroen var basert på kartesianske "Læren om Effluvia" (effluvium = utdunsting, utflod) som fastslo at hekser som hjemsøkte ved bruken av «giftig og ondartete partikler som ble kastet av øyet», i henhold til brev av 8. oktober 1692 fra Thomas Brattle, en samtidig kritiker av hekseprosessene. I henhold til Arkivene for kirken i landsbyen Salem, snakket Parris med Sibly privat den 25. mars 1662 om hennes "grand error", «enorme feil», og aksepterte hennes «sorgtunge bekjennelse». I løpet av søndagspreken den 27. mars adresserte han sin menighet om emnet «ulykker» som hadde begynt i hans eget hus, men uttalte «det brakte aldri fram til noe betydelig lys, før diabolske grep ble gjort ved å lage en kake av min indianermann som hadde sin rettledning om dette fra vår søster, Mary Sibly,» og gikk videre med å advare mot bruken av noen form for magi, selv hvit magi, ettersom det var i alt vesentlig «å gå til Djevelen for hjelp mot Djevelen». Mary Sibley tilsto offentlig feilen i sine handlinger framfor menigheten som stemte med å vise med hendene at de var tilfreds med hennes innrømmelse av feil. Andre hendelser var også nedtegnet i arkivene om en episode som demonstrerte en fortsatt overbevisning av menigheten om denne "effluvia" som et gyldig bevis, inkludert to redegjørelser i utsagn mot Elizabeth Howe som folk hadde foreslått å skjære av og brenne ørene til to forskjellige dyr som man mente at Howe hadde hjemsøkt, og således bevise at hun var den som forhekset dyrene til døde. Denne framstillingen fra 1800-tallet av «Tituba oh barna» av Alfred Fredericks, sto opprinnelig i "A Popular History of the United States", bind. 2, av William Cullen Bryant (1878) Tradisjonelt har de påståtte hjemsøkte pikene vært sagt at de hadde blitt underholdt av Parris' slavekvinne Tituba som angivelig skal ha lært dem om voodoo i kjøkkenet til prestegården i løpet av vinteren 1692, skjønt det er ingen samtidige bevis som støtter denne historien. En rekke sekundære kilder som begynner med Charles W. Upham på 1800-tallet har typisk satt i forbindelse at en sirkel med piker som med Titubas hjelp forsøkte ved sine hender å spå framtiden ved å bruke hviten av et egg og et speil for å skape en primitiv krystallkule for å avgjøre hvilket yrke deres framtidige menn hadde, og skremte hverandre da den ene angivelig skal ha sett formen på en likkiste isteden. Fortellingen er avledet fra John Hales bok om rettssakene, men i Hales redegjørelse er det kun en av pikene, ikke en gruppe av dem, som hadde bekjent til ham at hun hadde forsøkt dette en gang. Hale nevnte ikke at Tituba hadde noen andel i dette, heller ikke når det skal ha skjedd. Dog hevder nedtegnelsen av rettssaken med Sarah Good og Sarah Osborne at hun ga en energisk tilståelse for retten om «vesener som bosatte den usynlige verden», og «mørke ritualer som binder dem sammen i Satans tjeneste», og impliserte både Good og Osborne samtidig som det ble forsikret at «mange andre mennesker i kolonien var engasjert i djevelens sammensvergelse mot [Massachusetts] Bay.» Titubas etniske opphav er ofte sitert som indiansk fra Karibia eller av afrikansk avstamming, men samtidens kilder beskriver henne kun som en «indianer». Undersøkelser gjort av Elaine Breslaw har antydet at hun kunne ha blitt tatt til fange i hva som i dag er Venezuela, og fraktet til Barbados, og kan således ha vært en arawakindianer. Andre, noe senere beskrivelser av henne, gjort av guvernør Thomas Hutchinson da han skrev sin historie om Massachusetts Bay-kolonien på 1700-tallet, beskrev henne som en «spansk indianer». På den tiden betydde vanligvis en innfødt amerikaner fra Nord- og Sør-Carolina, Georgia og Florida. Prøve ved berøring. Det mest beryktede utslaget av overtro i "effluvia" – og i direkte opposisjon til hva Parris hadde rådet sin menighet i landsbyen Salem – var "prøve ved berøring" som ble benyttet i Andover i løpet av de innledende undersøkelsene i september 1692. Om den anklagede heksen hadde rørt ved offeret mens offeret hadde et anfall, og anfallet deretter gikk over, da betydde det at den anklagede var den personene som hadde hjemsøkt offeret. Da flere av de anklagede senere kunne fortelle, «vi ble blindet med et tørkle for øyene, og våre hender ble lagt på de hjemsøkte personene, de hadde deres anfall og falt i deres anfall ved at vi kom til deres tilstedeværelse, som de sa. Noen ledet oss og la våre hender på dem, og deretter sa de at de var bra, og at vi var skyldige å ha hjemsøkt dem; deretter ble vi alle grepet som fanger ved en bemyndigelse fra fredsdommeren og omgående fraktet til Salem.» Prost John Hale forklarte hvordan dette skal angivelig ha virket: «Heksen ved å skjele med hennes øye sendte en framkallelse av en "Malefick Venome" inn i den forheksede for å kaste ham inn i et anfall, og derfor er berøringen av hånden gjort i sympati, fører til at "venome" (det giftige) går tilbake til heksens legeme igjen.» Andre bevis. Andre bevis omfattet tilståelser fra den anklagede, vitnemål fra en person som innrømmet å ha vært heks som identifiserte andre som hekser, oppdagelsen av bøker om spådom og horoskoper, eller potter med salve, og eksistensen av såkalte heksevorter på kroppen til den anklagede. En heks' vorte var etter sigende en føflekk eller skavank et sted på kroppen som var følsom for berøring, og oppdagelsen av slike følsomme områder var betraktet som et faktisk bevis på hekseri, men det motsatte kunne også være tilfelle ved at man stakk en anklaget med en nål, på engelsk kalt for «pricking», og vedkommende ikke følte det, var det også bevis på demonske egenskaper, og særlig om mente å finne det såkalte «heksemerket» som angivelig ikke skulle blø når man stakk på det med en nål. Samtidige kommentarer. Ulike redegjørelser og meninger om prosessene begynte å komme på trykk allerede i 1692. Deodat Lawson, en tidligere prest i landsbyen Salem, besøkte stedet i mars og april 1692, og utga deretter en redegjørelse i Boston samme år om hva han vært vitne til og hørt, kalt for "A Brief and True Narrative of Some Remarkable Passages Relating to Sundry Persons Afflicted by Witchcraft, at Salem Village: Which happened from the Nineteenth of March, to the Fifth of April, 1692". Første side av "Some Miscellany Observations On our present Debates respecting Witchcrafts, in a Dialogue Between S. & B.", tilskrevet Samuel Willard. Prost William Milbourne, baptistprest i Boston, offentlig kom med en skriv til den lovgivende forsamlingen tidlig i juni 1692 hvor han utfordret bruken av spektrale bevis av domstolen. Milbourne måtte gi et gjeldsbevis på hele 200 pund eller bli arrestert for «planlegge, skrive og utgi de nevnte skandaløse papirer». Den 15. juni 1692 overleverte tolv lokale prester — inkludert Increase Mather, Samuel Willard, Cotton Mather — brevet "The Return of several Ministers" til guvernøren og rådet i Boston hvor de advarte autoritetene om ikke å stole alene på bruken av spektrale bevis, og hevdet at «Antagelser hvorpå personer kan være engasjert, og langt mer, domfelling hvorpå personer kan bli dømt som skyldige i hekseri, burde virkelig være mer vesentlig enn såvidt de anklagede personene være representert av et spektre (gjenferd) på den hjemsøkte.» Tittelsiden av "Wonders of the Invisible World" (London, 1693) av Cotton Mather En gang i 1692 utga Samuel Willard, prest ved First Church i Boston, anonymt en kort avhandling i Philadelphia kalt "Some Miscellany Observations On our present Debates respecting Witchcrafts, in a Dialogue Between S. & B." Forfatterne ble listet som «P.E. og J. A.» (Philip English og John Alden), men var generelt tilskrevet Willard. I teksten diskuterte to figurer, S (Salem) og B (Boston), måten som hekseprosessene hadde blitt utført og hvor «B» henstilte til forsiktighet med bruken av vitnemål fra de som hadde vært hjemsøkt av hekser, og hevdet at «uansett som kommer fra dem må være mistenkelig, og det er farlig å bruke eller godskrive dem for langt». En gang i september 1692 på anmodning av guvernør Phips skrev Cotton Mather heftet "Wonders of the Invisible World: Being an Account of the Tryals of Several Witches, Lately Executed in New-England" som et forsvar hekseprosessene for å «hjelpe svært mye å jevne ut det raseri som vi nå så mye vender mot hverandre». Det var utgitt i Boston og London i 1692, skjønt datert 1693, og med en introduksjon ved William Stoughton, overdommeren ved prosessene. Boken hadde en redegjørelse av de fem rettssakene, mye av materialet kopiert direkte fra rettsprotokollene som ble gitt til Mather av Stephen Sewall, en venn og samtidig rettssekretær. Cotton Mathers far, Increase Mather, utga "Cases of Conscience Concerning Evil Spirits", datert 3. oktober 1692 etter de siste rettssakene, skjønt tittelsiden lister utgivelsesåret som «1693». I teksten gjentar Mather sin advarsel mot å støtte seg utelukkende på spektrale bevis og hevdet at «Det var bedre at ti mistenkte hekser burde slippe unna enn at en uskyldig person burde bli dødsdømt». Andre og tredje utgaver av denne boken ble utgitt i Boston og London i 1693. Den tredje inkluderte også Lawsons "Narrative" og den anonyme "A Further Account of the Tryals of the New-England Witches, sent in a Letter from thence, to a Gentleman in London". En rik forretningsmann i Boston og tidligere student fra Harvard, Thomas Brattle, lot sirkulere et brev i manuskriptform i oktober 1692 hvor han kritiserte metodene som retten benyttet seg av for avgjøre skyldspørsmålet, inkludert bruken av prøve ved berøring og vitnemål fra de som tilsto, og hevdet at «de er bedragere, påtvunget, og under innflytelse av noen onde ånder, og derfor uskikket som bevis mot dem selv eller mot noen annen.» Ettervirkning og avslutning. Selv om den siste rettssaken ble holdt i mai 1693 hadde den offentlige reaksjon på hendelsene fortsatt. I tiårene etter prosessene var sakene hovedsakelig opptatt av å etablere uskyld for de enkeltpersonene som var blitt dømt og erstatning for de overlevende og familiene, og de påfølgende århundrene har etterkommerne av de som rettmessig ble anklaget og dømt søkt å ære deres minne. Omstøtinger av tap av ære, og erstatninger. Tittelsiden til "A Modest Enquiry Into the Nature of Witchcraft" av John Hale (Boston, 1702) Det første antydning om at offentligheten ville kreve erstatning var ikke grunnet hva som skjedde i 1695 da Thomas Maule, en kjent kveker, offentlig kritiserte håndteringen av rettssakene av de puritanske lederne i kapittel 29 i hans bok "Truth Held Forth and Maintained", og ved å ekspandere det kjente sitatet til Increase Mather, hevdet han at «det er bedre at et hundre hekser skal leve, enn at en person skal bli drept for heks, som ikke er en heks.» For å ha utgitt denne boken ble Maule fengslet i hele tolv måneder før han ble stilt for retten hvor han ble funnet ikke skyldig. Den 17. desember 1696 bestemte den lovgivende forsamling at det skulle være en fastedag den 14. januar 1697 i «referanse til sene tragedie, voldt blant oss av Satan og hans instrumenter.» På den dagen ba Samuel Sewall prost Samuel Willard om lese høyt hans unnskyldning til menigheten i Bostons kirke South Church, for «å ta skylden og skammen» til domstolene i Salem. Thomas Fiske og elleve andre fra juryene ba også om tilgivelse. Robert Calef, en handelsmann fra Boston og en lang tids offentlig motstander av Cotton Mather, utga på nytt i 1700 Cotton Mathers "Wonders of the Invisible World" med tilleggsmateriale til den som bredt kritiserte rettergangene, under tittelen "More Wonders of the Invisible World", noe som igjen gjorde saken aktuell i den offentlige debatt. John Hale, en prest i Beverly som var tilstede i mange av rettssakene, hadde fullført sin bok, "A Modest Enquiry into the Nature of Witchcraft", i 1697, men den ble ikke utgitt før i 1702, etter hans død, og den var kanskje en reaksjon på Calefs bok. Ved å uttrykk beklagelse over de handlinger som hadde skjedd, innrømmet Hale at «Slik var mørket den dagen, torturen og jamringen til de som var hjemsøkt, og makten til tidligere presedenser, slik at vi gikk på skyer og kunne se hvor vi gikk.» Ulike anrop ble levert i tiden 1700 og 1703 til myndighetene i Massachusetts som krevde at domfellingene skulle bli formelt omstøtt. De som var blitt stilt for retten og funnet skyldig var i juridisk forstand betraktet som døde, og med domsfellingene fortsatt i bøkene var de som ikke var blitt henrettet utsatte for ytterligere beskyldninger. Den lovgivende forsamling omgjorde dommen kun for de som hadde avlevert ansøkninger, og det var kun tre mennesker som hadde blitt dømt, men ikke henrettet: Abigail Faulkner Sr., Elizabeth Proctor og Sarah Wardwell. I 1703 ble det avlevert ytterligere en ansøkning, som krevde en mer rettferdig båndleggelse av de som feilaktig hadde blitt anklaget, men det var ikke før i 1709 da den lovgivende forsamling mottok enda en henvisning at forsamlingen handlet grunnet denne ansøkningen. 22 mennesker som hadde blitt dømt for å være hekser, eller de slektninger som hadde blitt dømt for hekseri, presenterte for myndighetene i mai 1702 en ansøkning hvor de krevde både en omstøting av tap av liv og ære og kompensasjon for finansielle tap. Anger var åpenbar innenfor kirken i landsbyen Salem da prost Joseph Green og medlemmene av kirken stemte den 14. februar 1703, etter bortimot to måneder med overveielser, om å tilbakekalle bannlysningen av Martha Corey. Den 25. august 1706 kom Ann Putnam Jr., en av de som var mest ivrig på å anklage, til kirken og ba offentlig om tilgivelse. Hun hevdet at hun ikke hadde handlet på grunn av ondskap, men hadde vært bedratt av Satan til å anklage uskyldige mennesker og nevnte Rebecca Nurse i særdeleshet, og hun akseptert for fullt medlemskap i kirken. Den 17. oktober 1711 vedtok den rådgivende forsamling en lov som omgjorde rettskjennelsene mot de 22 menneskene som var listet i ansøkningen i 1709 (det var ytterligere syv mennesker som hadde blitt dømt, men ikke signert ansøkningen, og deres dom ble ikke omgjort). To måneder senere, den 17. desember 1711 aksepterte også guvernør Joseph Dudley finansiell erstatning til de 22 menneskene i ansøkningen av 1709. Beløpet på 579 pund og 12 shilling ble autorisert til å bli fordelt bla de overlevende og slektningene til de som var blitt anklaget, og de fleste oppgjør ble avgjort i løpet av et år, bortsett fra Phillip Englishs omfattende krav som ikke ble avgjort før i 1719. Beretninger av etterkommere. Rebecca Nurses etterkommere reiste minnesmerke av granitt formet som en obelisk til hennes minne i 1885 på stedet til Nurse-gården i Danvers, og med en inskripsjon fra salmedikteren John Greenleaf Whittier. I 1892 ble et ytterligere et minnesmerke reist til ære for de 40 naboene som signerte et opprop til støtte for Nurse. Ikke alle de dømte har blitt juridisk straffebefridd tidlig på 1700-tallet, og i 1957 krevde etterkommerne av seks mennesker som ble feilaktig dømt og henrettet, men som ikke ble inkludert i loven for omstøtning av dom i 1711, eller lagt til den i 1712, at den lovgivende forsamling formelt befridde navnene til deres forfedre. En forordning ble godtatt som utropte deres uskyld, skjønt den listet kun Ann Pudeator ved navn. Andre ble listet kun som «bestemte andre personer», en frase som feilet å særskilt nevne Bridget Bishop, Susannah Martin, Alice Parker, Wilmot Redd og Margaret Scott. Skilt som markerer landsbyen Salem som et arkeologisk sted i forbindelse med hekseprosessene. 300-årsjubileumet for hekseprosessen ble markert i Salem og Danvers av en rekke hendelser i 1992. En minnepark i Salem ble dedikert med en steinbenk for hver av de som ble henrettet i 1692. Blant de som talte ved seremonien i august var forfatteren Arthur Miller og Nobels fredsprisvinneren og forfatteren Elie Wiesel. Danvers reiste et nytt minnesmerke, og gravla levningene av den ujordet døde på nytt av det som man mener tilhørte George Jacobs, Sr. på et nytt hvilested ved Rebecca Nurse Homestead (Nurse-gården). I 1992 overtale en komité i Danvers representantenes hus i Massachusetts til å utstedte en uttalelse som æret de som hadde blitt henrettet. Etter mye arbeid i overtalelse av læreren Paula Keene i Salem la representantene J. Michael Ruane og Paul Tirone, og andre, navnene til alle de som tidligere ikke hadde vært listet til denne uttalelsen. Da den endelig ble signert den 31. oktober 2001 av guvernør Jane Swift, mer enn 300 år etter justismordene skjedde, ble alle proklamert som uskyldige. I litteratur, media, og populærkultur. En dramatisk gjengivelse av «Rettssaken til George Jacobs den 5. august 1692», maleri av Thomkins H. Matteson, 1855. Historien om hekseprosessene, rettssakene og henrettelsene har fanget fantasien til forfattere og kunstnere i århundrene etter at hendelsene har skjedd. Mange av tolkningene har tatt seg store friheter med fakta til den historiske episoden. I skjæringspunktet mellom en gradvis avstand til middelalderens fortid og en framvoksende opplysningstid, og i forholdet mellom tortur og tilståelse, har slike tolkninger ofte avslørt en angivelig klar grense mellom middelalderen og postmiddelalderen som kulturelle konstruksjoner. Medisinske teorier om de rapporterte hjemsøkte. Årsaken til symptomene til de som hevdet å ha vært hjemsøkt eller plaget har fortsatt å være et emne av interesse. Ulike medisinske og psykologiske forklaringer av de observerte symptomene har blitt undersøkt av forskere, inkludert psykologisk hysteri som svar på indianerangrep, krampaktig ergotisme (meldrøyeforgiftning) ved å spise rugbrød gjort fra hvete infisert av soppen "Claviceps purpurea" (Meldrøye), som er det naturlige substansen hvor LSD er avledet fra, en smittsom hjernehinnebetennelse fra fugler, "encephalitis lethargica", og en søvnparalyse, er blant de forklaringer til de påståtte nattlige angrepene til en del av anklagede. Andre moderne historikere er mindre overbevist om at biologiske forklaringer var årsaken, og foretrekker isteden å forklare motivene som sjalusi, ondskap, og et behov for oppmerksomhet til de som anklaget og drev hekseprosessene av sted. Asiatisk jegersnegle. Asiatisk jegersnegle er en snegle i gruppen Neogastropoda. Arten holder til i ferskvann, og lever av andre snegler som den jakter på. Kongsnegler. Kongsnegler er en gruppe snegler. Noen av artene blir over 25 cm lange, andre blir mindre enn 3 cm. På den nordlige halvkule er kongesnegl den mest utbredte arten. På den sydlige halvkule er det sneglene i gruppen "Penion" som dominerer. Sut Jhally. Jhally under en diskusjon ved University of Massachusetts 2004 Sut Jhally (født 25. mai 1955) er en kanadisk-amerikansk-kenyansk professor i kommuniskasjon ved University of Massachusetts som særlig har befattet seg med områder som konsum, massemedier og reklame. Han er kjent for å ha regissert og produsert en rekke dokumentarfilmer som omfatter alt fra reklame og kjønn til krigen mot terror og Midtøstenkonflikten. Han er også forfatter av flere bøker innen sakprosa, blant annet om reklame. Han er også grunnlegger og direktør ved "Media Education Foundation", et ikke-kommersiellt medieselskap som produserer videoer som oppfordrer til kritisk tenkning og debatt verørende forholdet mellom mediene-eierskap og innhold. Han har markert seg som kritisk til populærkultur, reklame og sider ved den amerikanske utenrikspolitikken. Jhally er født i Kenya, og vokste opp i England. Han flyttet til Canada i 1978 for å studere ved University of Victoria. Han tok sin doktorgrad ved Simon Fraser University i Canada. Hans mest kjent dokumentarfilmer er "Hijacking Catastrophe" (2004), "Peace, Propaganda & the Promised Land" (2004) og ' (2006), hvor sistnevnte har blitt vist flere ganger på NRK i 2008. Grønnkål. Grønnkål ("Brassica oleracea convar. acephala var. sabellica") er en variant av arten kål, med mørkegrønne, krusete blad på utdratte stengler. Grønnkål er den mest vitaminrike, både jern, C-vitamin og lutein, og mest hardføre av de dyrkete kålsorter. Den tilhører korsblomstfamilien. Grønnkål er en toårig plante som blomstrer med gule korsblomster året etter såing. Planten blir cirka 80 centimeter høy, og dens blad er sterkt krusete og mørkegrønne (bortsett fra noen sorter som er rødkålsrøde). Grønnkål er glimrende fôr for husdyr og inngår i tradisjonelle juleretter som dekorasjon, som stuet grønnkål og i grønnkålsuppe. Den kan også spises rå i salater. Det er de ribbete bladene man spiser. Også kålsommerfuglens larver setter pris på grønnkål, men hvis man venter til etter den første frosten med å plukke blader av den, kan larvene ristes av og bladene smaker for øvrig også mildere om vinteren. Worldwide Universities Network. Worldwide Universities Network (WUN) en organisasjon som arbeider for å fremme forskningssamarbeid og mobilitet av forskere og studenter mellom medlemsuniversitetene. WUN ble etablert i 2000 og omfatter nå 16 universitet i Europa, Nord-Amerika, Sørøst-Asia og Australia. Universitetet i Bergen har vært medlem av WUN siden 2004. Charlotte Filberg. Charlotte Filberg (født 4. november 1979 i Oslo) er en norsk danser. Hun er født med hjertefeil og operert to ganger. I 2003 ble hun dobbelt verdensmester i dansene discofreestyle og discodans i Hannover, Tyskland. Hun ble også kåret til «Årets danser» av det norske danseforbundet samme år med 77% av stemmene. Hun deltok også på TV-serien Kjempesjansen på NRK i 2003 og kom på tredjeplass. Hun driver sitt eget dansestudio «Enjoy Danseklubb» på Strømmen, og har selskap med egendesignet dansekostymer, «Dazzle Dancewear» Charlotte la dansen på hylla for å tilbringe mer tid med familien. Neogastropoda. Neogastropoda er en gruppe snegler som lever i vann, de aller fleste artene i sjøvann. De tidligste eksemplarene er funnet i avleiringer fra sen kritt-tid, for rundt 70 millioner år siden. De fleste artene er predatorer, og noen er åtseletere. Nervesystemet er svært konsentrert. Mange arter har ganglia i et kompakt rom. Radulaen har bare tre tagger i hver transverse rad. Artene i Neogastropoda er særkjønnet. Rožaje. Rožaje (serbisk: Рожаје, albansk: "Rozhajë")er en by og kommune i det østligste Montenegro, ved grensen mot Kosovo. Byen ligger ved elven Ibar og er omgitt av fjell og en del grotter. Fjellene når opp i nesten 1600 meter over havet. Sandžak-regionen med etniske forhold 2002-03. Rožaje inngikk fram til 1912 i Sanjak'en Novi Pazar, her i kart pr 1878. Rožaje hadde i 2003 ialt 9121 innbyggere i tettstedet, og kommunen hadde 22 693 innbyggere. Folketallet i byen er økende. Muslimske bosniaker utgjorde da 82 %, andre muslimer 7 %, albanere 4 %, serbere 4 %, og montenegrinere 2 %. Ialt var 93,2 % muslimer i 2003. Rožaje er en del av den serbisk-montenegrinske grenseregionen Sandžak (etter tyrkisk: "Sanjak Novi Pazar"). Om lag 23 % er montenegrinere, 30 % muslimer, og 41 % serbere (2003). Byen ligger på Rožaje-Kula-Peć-veien som forbinder Montenegro med Kosovo. Veiforbindelsen innover i Montenegro går kun via Berane som ligger 150 km lengre vest. Det er også veiforbindelse nordover til Novi Pazar i Serbia. Karin Westrheim. Karin Marie Westrheim, født 1953, er kommunikasjonsrådgiver i Miljøverndepartementet. Hun har lang fartstid i mediene og huskes særlig som programleder i ungdomsprogrammet Halvsju og er datter av Harry Westrheim Peć. Peć eller Peja (albansk: Pejë, serbisk: Пећ) er en by og kommune i Kosovo. Byen ligger lengst vest i landet, med grense mot Montenegro i vest og Albania i sørvest. Byen ligger strategisk ved elven Pećka Bistrica, og var kjent som "Pescium" under romerne. Geografen Ptolemeus nevner den som "Siparantum". I middelalderen gjorde den serbiske kongen Stefan Dušan den til et viktig religiøst sentrum på 1300-tallet. Fra 1346 til 1766 var byen sete for den serbiske kirke. Simon Špilak. Simon Špilak (født 23. juni 1986 i Tišina) er en slovensk landeveissyklist som sykler for Katjusja. Såpebobler. Såpebobler er luftbobler med en hinne av såpe. Såpevannet fåes kjøpt i beholdere med blåseredskap. Største målte såpeboble hadde en diameter på 2,3 meter, og ble blåst i Tyskland i 1992. Col de Portet-d'Aspet. Col de Portet d'Aspet er et fjellpass i de sentrale Pyreneene i Haute-Garonne-departementet i Frankrike, og ligger på veien mellom Aspet og St. Girons. Detaljer om stigningen. Med start i Audressein (Ariège) er stigningen 18,14 km over 557 høydemeter (stigningsprosent 3,1%). Den virkelige stigningen starter i St. Lary, 5,9 km fra toppen (6,8%), med de bratteste partiene på 10,6% nær toppen. Med start i Aspet (Haute-Garonne) er stigningen 14,31 km over 594 høydemeter (stigningsprosent 4,2%). Den virkelige stigningen starter i krysset D618/D44 (samme sted som stigningen til Col de Menté starter), 4,4 km fra toppen (9,6%), med de bratteste partiene på 12,6%, 3 km fra toppen. Tour de France. Col de Portet d'Aspet var først med i Tour de France i 1910, og har vært med regelmessig siden. Førstemann over i 1910 var Octave Lapize. Siden 1947 har den vært med 27 ganger, siste gang på 15. etappe i 2007. 18. juli 1995 under den 15. etappen av Tour de France krasjet Fabio Casartelli og et par andre ryttere på nedstigningen av Col de Portet d'Aspet. Casartelli fikk store ansikts- og hodeskader og mistet bevisstheten. Han døde på vei til sykehuset. På stedet hvor han krasjet er det reist en minnestein. Rasheed Mohammed Al Maraj. Rasheed Mohammed Al Maraj er en bahrainsk økonom, som siden januar 2005 har vært sentralbanksjef i Bahrains sentralbank. Al Maraj har en Bachelor of Science-grad innen produksjonsteknikk fra University of Houston i 1979, og har tilleggskurser innen prosjektevaluering og investering og katpitalforvaltning. Før han begynte å jobbe i sentralbanken har han jobbet i flere ministerier; industri- og utviklingsministeriet 1979-80, finans- og nasjonaløkonomi-ministeriet 1981-95 og transportmonisteriet 1995-99. Fra april 1999 til 2005 var han øverste leder for Arab Petroleum Investments Corporation (APICORP) i Dammam i Saudi-Arabia. Silje Larsen Borgan. Silje Larsen Borgan (født 15. juni 1985) fra Nesodden er produktsjef hos EMI Music Norway. Hun var tidligere ansvarlig redaktør i bransjebladet for video, spill og musikk – [Farojournalen.] Silje Larsen Borgan har studert journalistikk på Norges Kreative Fagskole. Hun har tidligere arbeidet i TV2 Interaktiv og Hjemmet Mortensen. Hun har vært ansvarlig redaktør i ungdomsmagasinet Spirit siden 1. januar 2008. Begynte i Farojournalen 1. august 2009, og i EMI Music Norway 1.september 2010. I tillegg er hun med i P3-programmet Silje & Christine sammen med Christine Dancke. I 2009 skrev Silje Larsen Borgan boken "Fortellingen om Michael Jackson" som er gitt ut på Kagge forlag. Anwar Khalifa Al Sadah. Anwar Khalifa Al Sadah er en bahrainsk økonom. Han var vise-sentralbanksjef i Bahrains sentralbank fra 2006 til 2007, men jobber i dag i Al Salam Bank Bahrain. Han begynte i sentralbanken 1. oktober 1980, og har vært direktør for den divisjonen som har ansvar for overvåkning av finansnæringen fra 1986 til 2006, da han ble vise-sentralbanksjef. Som utdanning har han en mastergrad i filosofi fra University of Surrey i Storbritannia (1994) og en bachelorgrad i regnskap fra Poona University i Italia. Petrologi. Petrologi (fra Gresk: πέτρα, "petra", rock; og λόγος, "logos", kunnskap) er et fagområde innen geologi som angår studiet av bergarter og dannelsen av dem. Ordet "litologi" var tidligere synonymt med petrografi, men i dag er det en gren innen petrologi som angår makroskopisk håndprøve eller beskrivelse av en blotning. Det er tre grener av petrologi, som korresponderer med tilsvarende bergartstype: vulkansk, metamorf og sedimentær. Karasuk (elv). Karasuk (russisk: Карасук) er ei elv i Novosibirsk oblast i Russland. Den er 531 km lang, med et nedslagsfelt på 11 300 km². Karasuk begynner rundt 100 km sørvest for Novosibirsk, på 190 moh. Den renner i sørvestlig retning gjennom en bred dal i de sørlige delene av Barabasteppene, til den munner ut i et endorheisk bekken med små sjøer og sumper rundt 105 moh, på grensen til Kasakhstan. Ved høy vannstand renner noe vann fra øst for byen Karasuk i sørlig retning over Tsjuman (russisk: Чуман) til elva Burla (russisk: Бурла), og en annen del i nordlig retning over greinen Baganjonok (russisk: Баганёнок) til elva Bagan (russisk: Баган). Karasuk har ingen større sideelver. Ved elvas nedre løp ligger byen og jernbaneknutepunktet Karasuk. Karasuks kildeområde ble 26. mars 2007 erklært som spesielt verneverdig område. Hetland (andre betydninger). Hetland er et norsk stedsnavn og etternavn. Navnet stammer trolig fra hassel, og viser til et område som har hatt mye hasselskog, og at det har vært rikt med hasselnøtter. Personer. Etternavnet Hetland er i følge Statistisk sentralbyrå brukt av 1789 personer per 2008. USNS «Apache». USNS «Apache» (T-ATF-172) er et fartøy i US Navy. Skipet blir operert av Military Sealift Command og brukes til slepe- og redningsoperasjoner. USNS «Apache» tauer destroyeren USS «Barry» (1983) Echinodorus. "Echinodorus" er en gruppe (slekt) av enfrøbladede planter i vassgrofamilien. Plantene er ettårige eller stauder. De lever i marsker og myrer. Flere av artene dyrkes i akvarium. "Echinodorus" ser ut til å være nært beslektet med "Baldellia". Lincoln Lewis. Lincoln Clay Lewis (født 24. oktober 1987 i Brisbane, Queensland) er en australsk skuespiller. I 2006 spilte han i filmen "Aquamarine" sammen med blant andre Joanna Levesque, Emma Roberts og Sara Paxton. Han har også spilt i filmen "Voodoo Lagoon" og han har hatt flere mindre TV-roller. Nå spiller han «Geoff Campbell» i den australske TV-serien "Home and Away", som går på TV 2. Lewis vant prisen for "Most Popular New Male Talent" på Logie Awards 2008. Eleocharis. "Eleocharis" er en gruppe enfrøbladede planter i halvgrasfamilien. De aller fleste artene vokser i vann eller fuktige omgivelser, fra havnivå til høyere enn 5000 moh. Alle artene har fotosyntetiske stammer og mangler blader. Axel Ekwall (billedkunstner). Axel Ekwall (født 1955) er en billedkunstner fra Oslo. Han har studert grafikk på "Statens Håndverks- og Kunstindustriskole Oslo grafikk" (1975–1979) og ved "Statens Kunstakademi" (1980–1984). Han er også vært jurymedlem i "Unge Kunstneres Samfund" og i "stipendkomiteen". Monacos Grand Prix 2006. Monacos Grand Prix 2006 var et Formel 1-løp arrangert 25. mai – 28. mai 2006 på Circuit de Monaco i Monaco. Det var det syvende løpet i Formel 1-sesongen 2006. Eksterne lenker. 2006 Rosastorpigg. Rosastorpigg er en art i gruppen Dikarya. Det er en sopp som vokser i løvskog. Den finnes i Frankrike, Norge, Spania og Østerrike. I Norge vokser den i Arendal. Sifferbo. Sifferbo er et svensk tettsted i Gagnef kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 399 innbyggere. Björbo. Björbo er et svensk tettsted i Gagnef kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 682 innbyggere. Bäsna. Bäsna er et svensk tettsted i Gagnef kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 687 innbyggere. Djurmo. Djurmo er et svensk tettsted i Gagnef kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 689 innbyggere. Spanias Grand Prix 2006. Spanias Grand Prix 2006 var et Formel 1-løp arrangert 12. mai – 14. mai 2006 på Circuit de Catalunya i Spania. Det var det sjette løpet i Formel 1-sesongen 2006. Eksterne lenker. 2006 Floda (Dalarna). Floda er et svensk tettsted i Gagnef kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 695 innbyggere. Mellom 1905 og 1977 het tettstedet Dala-Floda for å ikke bli forvekslet med Floda i Lerum kommune. Sarcodon. "Sarcodon" er en gruppe sopper. De fleste artene er smakløse eller bitre på smak, og brukes derfor ikke som matsopp. Burghead. Skilt som ønsker besøkende velkommen. Burghead er en liten by i Moray i Skottland. Byen er hovedsakelig bygd på en halvøy som går nordvestover inn i fjorden Moray Firth, hvilket betyr at det meste av byen har havet på tre sider. Den nåværende byen ble bygd mellom 1805 og 1809 og i den samme prosess ble mer enn halvparten av en betydningsfull piktisk bygdeborg ødelagt. General William Roys kart viser at forsvarsverket slik det eksisterte på 1700-tallet, skjønt han tilskrev borgen feilaktig til romerne (som var hans hovedinteresse). Borgen var sannsynligvis et betydelig piktisk senter og det har blitt funnet steinplater med utskårne bilder av okser, kjent som "Burghead-oksene". En kammerbrønn av betydelig oldtidsinteresse ble oppdaget i 1809. Hvert år den 11. januar blir en brannfestival kjent som «Burning of the clavie». Det er antatt at festivalen går tilbake til 1700-tallet, men opphavet til tradisjonen "kan" i seg selv være enda eldre. Burghead er ofte kjent som «The Broch» av de lokale, forvirrende nok er også Fraserburgh kjent som det samme. Jernalderfestninger. Den glasserte festningen ligger på toppen av en odde som gir et omfattende utsyn over Moray Firth. Det var i sin tid antatt å være det samme stedet som Klaudios Ptolemaios’ «Ptoroton», men er nå fastslått å være av piktisk opprinnelse. "Orknøyingenes saga" kalte Borghead for «Torffness». Borgen omfatter 3 hektar og er tre ganger større enn noen annen bygdeborg fra samme periode i Skottland, og er også antatt å være den eldste piktiske festningsanlegg i Skottland. Det ble forsvart på landsiden av tre jordvoller og vollgraver som ble ødelagt under byggingen av havnen og den moderne byen. Deres alder er derfor ukjent. Seks utskårne steintavler kjent som «Burghead-oksene» ("Burghead Bulls") ble oppdaget i løpet av utgravningene. Fire av originalene blir oppbevart lokalt og en hver er i henholdsvis Royal Museum, Edinburgh, og i British Museum, London. Det meste av borgen ble ødelagt under byggingen av byen i 1805–1809. Doorie Hill ("se nedenfor") som marker forbindelse til festningen og borggården, er den eneste gjenværende delen av den sørlige festningsvollen. Lenger av den østlige og nordlige vollen er også synlige. Kammerbrønn. Burgheads brønn, som ligger innenfor omkrets av bygdeborgen, ble oppdaget i 1809. Den består av en steintrapp som leder ned til en kammer som inneholder en tank fylt med kildevann. Det er en frise på de øvre veggene, en pidestall i det sørøstlige hjørnet og en nedsunket tank i det nordvestlige hjørnet. Kammeret er 3,4 meter høyt og 1,2 meter dypt. Oppdagelsen ble gjort i løpet av utgravningene hvor man så etter en mulig vanntilgang etter at en eldre fisker hadde gjenfortalt en gammel tradisjon om en brønn i nærheten. Tallrike tillegg som å hogge nye trinn og fordype tanken ble gjort, men tilstrømningen av vann viste seg ikke å være tilfredsstillende for den planlagte funksjonen. På den tiden da oppdagelsen skjedde ble det antatt at både borgen og brønnen var av romersk opprinnelse, og sistnevnte ble således feilaktig beskrevet som et «romersk bad». Senere på 1800-tallet ble det foreslått at det var et tidlig kristen dåpskapell tilknyttet kulten til sankt Ethan, men dens opprinnelse har vært uklar til den dag i dag. Den er ganske sikkert fra den tidlig middelalderen og hadde opplagt en form for seremoniell betydning. Det er mulig at hovedhensikten var å skaffe vanntilgang til borgen, og kan muligens antyde en piktisk religiøs interesse i vannånder. Festivalbrenning. En brannfestival med hedenske trekk kalt for «Burning of the clavie» blir holdt den 11. januar hver år, unntatt når den 11. faller på en søndag og blir da holdt dagen før. Begivenhetene starter klokken 18.00 i Granary street og avsluttes vanligvis rundt klokken 19.00. I 1599 utstedte det skotske parlamentet en lov under Jakob VI av Skottland om å gjøre 1. januar til den offisielle førstenyttårsdag og at året 1600 skulle være første gang det var i bruk, men beholde den juliansk kalender. I 1752 gikk Storbritannia over til den gregoriansk kalender da dagen som fulgte den 2. september var den 14. september. Det skotske «Auld Yuil» (uttales "al il", engelsk "Old Yule", norsk "Gammel jul") ble derfor feiret 12 dager etter den 1. januar og «Burning of the clavie» var på kvelden av det nye året. Den 20. januar 1689 ble en ung mann fra landsbyen irettesatt av kirkeretten for å ha «brent kvister, gitt det overtroisk dyrkelse, og velsignet båtene etter gamle hedensk skikk». Tradisjonen har uansett overlevd. «Burning of the Clavie»«Clavie» er en tønne som er fylt med biter av tre, kvister og tjære som er festet på en stang med en egen formet nagle. Den må bli spesielt laget for å gi rom for bærerens hode under. En gruppe på rundt femten menn kjent som «clavie crew», tradisjonelt fiskere, og ledet av en anfører eller konge, «clavie king», bytter på å bære den brennende stangen gjennom byens gater i en bestemt rute som går med klokken til den gamle delen av byen. Gruppen stopper opp for overrekke biter av smuldrende, glødende kullbiter til enkelte hus og tre offentlige hus for å overrekke dem hell for det kommende året. Det er også noen bestemte steder for de stopper for å fylle på med mer brennende. På slutten av ruten blir ilden plassert på et steinalter (som ikke ble konstruert før på slutten av 1800-tallet) ved Doorie Hill. Mer brensel blir fylt på, noe som opplyser hele Doorie Hill i den samme prosessen. Tønnen kollapser til slutt og de brennende restene blir spredt utover bakketoppen før det blir samlet og gitt videre som lykkebringende, skjønt det ble sagt i gamle dager at restene ble benyttet som trolldom mot hekseri. Det var vanlig å bære den brennende fakkelen rundt hver båt og hver fartøy i havnen, men denne delen av seremonien har siden blitt oppgitt, antagelig for at havnen ble for stor. Utdannelse. Både barne-, ungdoms- og videregående utdannelse finnes på stedet i form av blant annet "Burghead Primary School", "Lossiemouth High School" og "Elgin Academy". I tillegg finnes "Moray College" som ligger rundt 15 km unna i Elgin og "Ecosse Performers College" som ligger rundt 12 km unna i Lossiemouth. Befolkning (demografi). Befolkningstallet i Burghead i 1991 var i henhold til 1991 Census på 1495 beboere. Tall fra 2001 viser at befolkningen hadde økt til 1640 for deretter å flate ut ved midten av 2004 til rundt 1680. Den mannlige andelen består av 53,6 % av befolkningen, noe som er høyere enn for Moray på 49.97 %, som igjen er litt høyere enn 48,05 % for hele Skottland. Menn i Burghead er ikke samme flertall for kvinner over alderen 25 som de gjør for de under 25 ettersom antallet mann per kvinne er betydelig lavere over alderen 25 (1,05) enn den er under 25 (1,45). Økonomi. Både Burghead som området Moray er generelt meget avhengig av to baser til Royal Air Force; "RAF Lossiemouth" og "RAF Kinloss" som grovt sett ligger på samme distanse unna Burghead på begge sider. I 2005 bidro basene med £156.5 millioner til Morays økonomi og hvor £76.6 millioner ble beholdt og benyttet lokalt. Begge basene er ansvarlig for å ansette, direkte og indirekte, 21 % av all sysselsetting i området Moray. Annen sysselsetting er lokale autoriteter, konstruksjon, fast eiendom, mat, transport, turisme, forretning og engros/småhandel. Tidligere var fiske en meget stor del av økonomien, men i dag bidrar fiske svært lite til den totale økonomien. I 2001 sysselsatte fiske kun 2,12 % av befolkningen i Burghead. Fotball. Byen har to fotballklubber. "Burghead Thistle" som ligger i Førstedivisjon i Region nord og har hjemmebane på Forrest Park, rett utenfor Burghead. "Burghead United" er det andre laget og de spiller i Moray District Welfare Premier Division. Tidligere hadde Burghead også et tredje fotballag, "Burghead Anchors". Serratering. Serrateringsverktøy til bruk i dreiebenk Serratering er en produksjonsteknikk der en gir en metalloverflate en riflete eller ru overflate slik at den skal bli lettere å gripe. En typisk anvendelse er på verktøy eller en skrue som skal opereres med fingrene. En finner som oftest serratering på runde emner, men det brukers også på andre flater for å gi godt grep, som f.eks på skjeftet på våpen. Ordet serratering har en noe videre betydning på engelsk der for eksempel en kniv med riflete blad eller riflete haitenner kan være omtalt som serratert. Serratering utføres vanligvis med emnet i en dreiebenk. I stålholderen spennes fast et serrateringshjul som presses mot emnet. Dermed «knaes» det frem en ru overfalte. Den vanligste formen er to skråstriper som krysser hverandre og som danner små «pyramider» eller «diamanter» på overflaten. Nærbilde an en diamant-serratering på en 24mm stang av aluminium. To eksempler på serratering på små håndverktøy. Pimen. Pimen (russisk: Пимен) (født, død 3. mai 1990) var patriark av Moskva og hele Russland og overhode for den russisk-ortodokse kirke 1971–1990. Hans opprinnelige navn var Sergej Mikhajlovitsj Izvekov (russisk: Сергей Михайлович Извеков), og ifølge alle offisielle biografier ble han født i byen Bogorodsk 3 mil øst for Moskva. Imidlertid finnes det et studentkort fra 1940 som han selv har signert (og derved godkjent) som oppgir fødestedet til landsbyen Kobylino, Babitsjevo volost, Malojaroslavets ujezd, Kaluga guvernement. 5. desember 1925 ble han, bare 15 år gammel, viet til munk i Sretenskij-klosteret i Moskva. Presteviet 12. januar 1931 i Kristi åpenbaringskatedral i Dorogomilovo. Han gjennomførte førstegangstjeneste i Den røde hær 1932–34, og da Hitler-Tyskland angrep 22. juni 1941 ble han mobilisert. 28. juni 1943 forsvant han plutselig fra avdelingen sin, etter signede skal han ha desertert og levd i Moskva med falske papirer. 17. april 1970 døde patriark Aleksij I, og Pimen ble valgt til midlertidig stedfortreder. På kirkemøtet i mai-juni 1971 ble han valgt til ny patriark. Pimen hadde nå den utakknemlige oppgaven å lede en kristen kirke i et land der myndighetene aktivt søkte å utrydde all religion. All kirkelig aktivitet var strengt kontrollert og den eneste offentlige rollen kirken fikk lov til å spille var som en del av kommunistregimets propagandaaktivitet. Særlig innenfor den statsstyrte «fredsbevegelsen» var kirken tilstede. I 1988 var det 1000 år siden Russland ble kristnet, og markeringen var i utgangspunktet tenkt å være en svært begrenset affære. Takket være Gorbatsjovs reformer ble de imidlertid mulig å gjøre markeringen langt mer offentlig. Feiringen av 1000-årsjubileet ble den utløsende faktor for en revitalisering av det religiøse livet i det tidligere Sovjetunionen. Simferopol internasjonale lufthavn. Simferopol internasjonale lufthavn (ukrainsk:Міжнародний аеропорт "Сімферополь"; russisk:Международный аэропорт "Симферополь") er flyplassen i Simferopol, Ukraina. Den ble bygget i 1936. Alvik (Dalarna). Alvik er et svensk tettsted i Leksand kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 242 innbyggere. Västanvik. Västanvik er et svensk tettsted i Leksand kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 385 innbyggere. Djura. Djura er et svensk tettsted i Leksand kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 396 innbyggere. Häradsbygden. Häradsbygden er et svensk tettsted i Leksand kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 626 innbyggere. Tällberg. Tällberg er et svensk tettsted i Leksand kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 626 innbyggere. Om (elv). Om (russisk: Омь) er ei elv i i den sørlige delen av Det vestsibirske lavland i Russland. Den er en høyre sideelv til Irtysj, og er 1091 km lang, med et nedslagsfelt på 52 600 km². Den begynner i Vasiugan-sumpene på 145 moh, i grenseområdene mellom Novosibirsk og Omsk oblast. Den renner derfra i hovedsakelig vestlig retning gjennom de nordlige delene av Barabasteppene. Fra sitt midlere løp begynner elva å meandere kraftig, og munner ved byen Omsk ut i elva Irtysj, på 69 moh. Nær munningen har den en vannføring på 50 m³/s (minimum i mars med 4,9 m³/s, maksimum i juni med 156 m³/s). I sitt nedre løp er elva 120 m bred og 2 m dyp, med en strømhastighet på 0,3 m/s. De viktigste sideelvene er Itsja, Kama og Tartas. Om fryser til i månedsskiftet oktober / november, og er frosset over til vårløsningen begynner i april / mai. Elva er seilbar til Kujbysjev ved høy vannstand, men er ikke en offisiell vannvei. Siljansnäs. Siljansnäs er et svensk tettsted i Leksand kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 1 307 innbyggere. Norsk Undervisningsforbund. Norsk Undervisningsforbund er et tidligere norsk fagforbund, etablert i 1892 som "Filologenes og realistenes landsforening". NUFO er i dag en del av Utdanningsforbundet. I 1892 dannet lærerne i den høyere skolen "Filologenes og realistenes landsforening", som senere ble Norsk Lektorlag (må ikke forveksles med det nåværende Norsk Lektorlag), deretter Norsk Undervisningsforbund (NUFO). I 1993 sluttet NUFO seg sammen med Norsk Faglærerlag, Norges Handelslærerlag og Norsk Spesiallærerlag og dannet Lærerforbundet. i 2001 slo Lærerforbundet seg sammen med Norsk Lærerlag og dannet Utdanningsforbundet. Ved sammenslåingen i 1993 var Magne Songvoll leder i forbundet. Spesialenheten for politisaker. Spesialenheten for politisaker er et norsk statlig organ som ble opprettet 1. januar 2005. Enheten erstattet da de tidligere tolv særskilte etterforskningsorganene (SEFO). Spesialenheten har som oppdrag å etterforske saker hvor tjenestemenn i politiet eller påtalemyndigheten er anmeldt for påstått straffbare handlinger begått i tjenesten. Rundt 94 prosent av anmeldte saker mot politiet henlegges (2008). De fleste sakene henlegges uten noen form for undersøkelser eller etterforsking. Til sammenligning ble iflg. SSB 64,8 prosent av anmeldte forbrytelser henlagt (1997). Organisering. Enheten er uavhengig av politi og påtalemyndigheten, og er organisatorisk lagt under Sivilavdelingen i Justisdepartementet. Faglig er den underlagt Riksadvokaten, som tar stilling til klager på avgjørelser gjort av enheten. Enheten består i regionale etterforskningsavdelinger samt en sentral ledelse og stab i Hamar. Det er sjefen for enheten, for tiden Jan Egil Presthus, som etter innstilling fra de ulike regionkontorene som avgjør spørsmål om tiltale i hver sak. Fra 01.01.08 ble enheten omorganisert fra fem etterforskningsavdelinger til tre. Disse ligger i Oslo, Bergen og Trondheim. Etterforskningsavdelingene i Bergen og Trondheim ledes av advokater på verv, mens leder for avdelingen i Hamar/Oslo er fast ansatt. For øvrig består de ulike avdelingene av fast ansatte etterforskningsledere (jurister) og spesialetterforskere. En psykolog er også tilknyttet enheten. Kritikk. Spesialenheten har møtt kritikk fra flere kanter for å ikke være faktisk uavhengig. Spesielt det forhold at mange av enhetens ansatte er tidligere politifolk eller påtalejurister har medført at det stilles spørsmålstegn ved uavhengigheten. Det har i så måte blitt etterlyst en karantenetidordning før politiansatte kan gå over i spesialenheten. Et annet forhold er at de aller fleste saker som etterforskes av enheten ikke ender med tiltale, herunder de 10 alvorligste sakene som enheten har etterforsket siden opprettelsen.. Det har også blitt vist til lang saksbehandlingstid i enhetens arbeid, som pr. desember 2008 var 153 dager (5 måneder) i gjennomsnitt. Noe av kritikken er tilbakevist i NOU 2009:12 som er utarbeidet av Finstad-utvalget, og gir en grundig gjennomgang av kontrollmekanismer for norsk politi. Sjøkampmerket. Fallskjermhoppmerket for Luftwaffe ("Seekampfabzeichen") er en tysk militær utmerkelse. Historie. Merket ble introdusert av Riksmarskalk Hermann Göring 27. november 1944, og var tiltenkt personell på båter som tilhørte Luftwaffe i det tredje rike eller personell på båter som reddet Luftwaffe flypersonell som hadde styrtet i havet. Merket var det siste som ble offisielt introdusert av Luftwaffe, og selv om det ble introdusert offisielt er det ingen bevis for at det noengang ble produsert, annet enn et par prototyper. Merket ble heller aldri offisielt utdelt. Design. Merket består av en oval stående krans som er laget av laurbærblader. I toppen av kransen er en flygende ørn som holder et hakekors i klørne. I senter kommer et sjøfartøy imot, hellende i ca 30 grader mot høyre. Tove Heggen Larsen. Tove Heggen Larsen (født 22. mai 1948) er assisterende bydelsdirektør i Bydel Nordstrand. Hun har vært nestleder i Oslo Arbeiderparti og medlem av Oslo bystyre. Hun er gift med Ronald Bye. Isterdalen. Isterdalen sett fra nord, med Bispen, Kongen og Dronninga. Isterdalen er et dalføre mellom høye fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Den går fra Åndalsnes i nord til Stigrøra i sør. Gjennom dalen renner elva Istra. Lengst i nord er dalen ganske bred og er oppdyrket til jordbruksformål. Brønnsletta er et større boligområde. Midt i dalen ligger Trollstigen Camping og Gjestegård, omgitt av et større skog og myrområder der husdyr beiter om sommeren. Lengst i sør er dalen smalere og består av blandet løvskog og de bratte liene består av mye stein (steinur) som har falt ned fra fjellet. Riksvei 63 går gjennom Isterdalen. Trollstigvegen ligger lengst inn i dalen og går opp Stigrøra. Den har elleve hårnålssvinger, hver med en radius på cirka 10 meter. Omtrent midtveis går en bro over den 180 meter høye Stigfossen. Trollstigvegen er en av Norges best besøkte turistattraksjoner. Isterdalen er omkranset av flere høye fjell på godt over 1000 meter. Blant de mest kjente er Dronninga, Kongen og Bispen på vestsiden av dalen. Mot øst ser en «baksiden» av Trolltindene med Trollveggen. Dunadd. Dunadd, gælisk betydning «Borg ved (elven) Add», er en bygdeborg fra jernalderen i nærheten av Kilmartin i Argyll and Bute i Skottland, noe nord for Lochgilphead (NR 836 936). Stedet var en gang i tiden en øy, men ligger i dag på innlandet i nærheten av elven Add. Det omliggende landområdet, i dag stort sett kultivert, var tidligere preget av myr og sumper og kjent som "Mòine Mhòr" ("Store Mose / Myr") på gælisk. Det er ingen tvil om at omgivelsene økte stedet som forsvarsanlegg. Opprinnelig besatt i jernalderen, men ble senere et sete for kongene av Dalriada. Det er kjent for sine unike steinutskjæringer nedenfor den øvre inngjerding, også et fotefar i stein og en tank som er antatt å ha dannet en del av Dalriadas kroningsritual. Dette er kun en antagelse og er ikke støttet i samtidige skriftlige kilder, tilsvarende som legenden som forteller at Dunadd var det første stedet for å oppbevare Skjebnesteinen ("Stone of Scone") i Skottland. På den samme flate frembruddet på fjellet er det skåret en avbildning av en bjørn i piktisk stil, og en inskripsjon i ogham. Inskripsjonen er lest som en referanse til en "Finn Manach" og er datert til slutten av 700-tallet eller senere. Dunadd er nevnt to ganger i de tidligste kilder. For året 683 i "Ulster-annalene" er det nedtegnet: «Beleiringen av Dunadd og beleiringen av Dundurn (en bygdeborg i nærheten av innsjøen Loch Earn)» uten andre kommentarer om utfallet for noen av dem eller deltagerne. I den samme krøniken slår nedtegnelsen for året 736 fast: «Óengus, sønn av Ferdug, konge av pikterne, ødela området til Dalriada og erobret Dunadd, og brente Creic (ikke identifisert) og la to av sønnene av Selbach, konge av Dalriada, i lenker», det vil si Dúngal og Feredach. Stedet var okkupert etter 736, og minst fram til 800-tallet. Det er nevnt to ganger i senere kilder, noe som antyder at det hadde beholdt en del betydning. I 1436 er det nedtegnet at «Alan, sønn av John Riabhach MacLachlan av Dunadd» ble gjort til seremonimester ("seneschal") av landene i Glassary; hovedkvarteret til klan MacLachlan av Dunadd lå nedenfor borgen. I juni 1506 møttes utsendinger sendt av kong Jakob IV av Skottland, blant annet jarl og biskop av Argyll, ved Dunadd for samle inn skatt og løse lokale tvister. Dunadd er i dag et Oldtidsmonument og blir administrert av fortidsminneforeningen Historic Scotland og er åpen for publikum hele året, gratis. Ettersom Dunadd er nevnt i de tidlige kildene og er identifiserbart har det vært utført flere utgravninger (1904–1905, 1929, 1980) og har et av de betydningsfull arkeologiske funn fra tidlig middelalder i Skottland. Dette omfatter redskaper, våpen, kvernsteiner, importert keramikk og motivstykker og støpeformer for å produsere metallarbeid, spesielt smykker. Inja. Inja (russisk: Иня) er ei elv i Kemerovo og Novosibirsk oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Ob. Den er 663 km lang, med et nedslagsfelt på 17 600 km². Inja har sitt utspring i et høydedrag i den sentrale delen av Kuznetsk-bekkenet, på 300 moh, og renner deretter gjennom Kemerovo oblast i en hovedsakelig vestlig retning, senere Novosibirsk oblast, og munner til slutt i Ob, kun 5 km sørøst for sentrum av byen Novosibirsk, på 92 moh. Ved landsbyen Berjosovka, rundt 30 km fra munningen, er elvas middelvannføring på 47,0 m³/s (minimum i februar med 8,6 m³/s, maksimum i mai med 195 m³/s). Nær munningen er elva rundt 60 m bred, 1,5 m dyp, og strømhastigheten er om lag 0,2 m/s. De viktigste sideelvene er Kasma (russisk: Касьма), Ur (russisk: Ур) og Batsjat (russisk: Бачат), alle fra venstre. Ved Inja ligger byene Polysajevo, Leninsk-Kuznetskij og Togutsjin. Elva renner gjennom et relativt tett befolket område og krysses av flere jernbanelinjer. Inja fryser til i begynnelsen av november og er frosset over til vårløsningen i midten av april. Ved høy vannstand benyttes den, sammen med de største sideelvene, til fløting av tømmer. Løsgjengerloven. Bakgrunn og justeringer. En rekke paragrafer ble i årenes løp opphevet og i endel tilfeller erstattet av annen lovgivning. I 1995 var lovens 30 paragrafer redusert til 12, og i praksis nesten opphevet. Første kapittel, «Om Løsgjengeri og Betleri», bestod da av 7 paragrafer (mot opprinnelig 15), mens andre kapittel, «Om Drukkenskap, Ansvar for Andres Beruselse m.v.», samme år var redusert fra 11 til 3 paragrafer. Tredje kapittel, «Forskjellige Bestemmelser» var redusert fra 4 paragrafer til 2. Opphevelse. Etter forslag fra Inga Marte Thorkildsen fra Sosialistisk venstreparti i 2004 fremmet justisminister Odd Einar Dørum fra Venstre et lovforslag om å oppheve løsgjengerloven og forbudet mot tigging. Løsgjengerloven ble opphevet med virkning fra 1. januar 2006, med unntak av § 11 om betleri (tigging) som ble opphevet med virkning fra 1. juli 2006. Opphevelsen av Løsgjengerloven har blitt kritisert fordi flere større byer i tiden etter opphevelsen av loven opplevde økning av antall tiggere fra Øst-Europa. Oslo bystyre ønsket å gjøre slutt på dette gjennom endringer i kommunens politivedtekter, som i realiteten ville gjeninnføre det innholdsmessige i Løsgjengerloven i Oslo, men justisminister Knut Storberget (Ap) nektet å godkjenne det vedtaket bystyret hadde fattet om politivedtektene. Oslo bystyres vedtak er kontroversielt sett opp mot vedtak i andre byer, fordi det utelukkende er rettet mot personer som tigger til eget livsopphold og ikke gatemusikanter og organisasjoner. Uniform Resource Identifier. En URI ("Uniform Resource Identifier") er en kompakt streng av tegn som identifiserer en abstrakt eller fysisk ressurs. En URI kan videre klassifiseres som en lokator eller et navn, eller begge deler. Uniform Resource Identifier var opprinnelig kalt Universal Resource Identifiers, og ble spesifisert i RFC 1630 av Tim Berners-Lee i 1994. URI-spesifikasjonen definerer et felles syntaks for identifisering og adressering av objekter på Internett. Uniform Resource Locator (URL) og Uniform Resource Name (URN) er begge mer spesifikke former av URI. URI i forhold til URN og URL. En URI kan bli klassifisert som en lokator (URL) eller et navn (URN) eller begge deler. En URN er tilsvarende en persons navn, mens en URL er tilsvarende hans eller hennes gateadresse. En URN definerer objektets identitet, mens URLen gir en metode for å finne objektet. En typisk URN er ISBN-systemet. ISBN 9788205248939 (URN:ISBN:9788205248939) refererer en unik versjon av Hamsuns "Sult". For å finne frem til dette objektet, for å lese boken, så trenger man også å vite dets plassering; en URL. URLen til dette objektet kan f.eks være file:///C:/MyDocuments/Sult.pdf som refererer til en elektronisk fil lagret lokalt på platelageret i en hjemmedatamaskin. URNer og URLer utfyller mao. hverandre. Syntaks. En URI består av to deler, et skjemanavn og en skjemaspesifikk streng, adskilt av et kolon. Man har f.eks skjemanavn som mailto, http og ftp, som hver definerer sine egen syntaks for hvordan en gyldig adresse ser ut. Skjemanavnet er ofte det samme som, eller basert på protokollnavnet. Det er dog ikke noen regel som tilsier at det må være slik. Selv om den skjemaspesifikke delen av en URI defineres av spesifikasjonen for det skjemaet, så er det det også fastsatt enkelte regler i URI-spesifikasjonen for gyldige tegn, og hvordan man kan kode spesialtegn. Et annet eksempel. Musikkprogrammet Spotify bruker URI til å identifisere musikk og album lett tilgjengelig. Et eksempel på dette er "spotify:track:2PC0X6zmlXeO0a5re7gwom" som refererer til "Ain't That A Kick In The Head" av Dean Martin. Ved bruk av URI, vil det bli enklere for forbrukeren å søke etter sanger og albumer, samt å dele dette via sosiale netttjenester som det hovedsakelig i dette tilfellet er bygget for. Fredrik Møller. Fredrik Christian With Møller (født 1906 i Fredrikstad, død 1971) var en norsk sivilingeniør innen området akustikk, etter andre verdenskrig kjent som en av de sentrale i norsk atomindustri. Inntil 1940 drev han firmaet A/S Akustik, derpå var han forsker i Skottland (ASDIC) under krigen. Som medlem i den eksil-ledete Forsvarets Overkommandos Tekniske Utvalg (FOTU, 1942-45), sammen med professorene Leif Tronstad, Helmer Dahl, Sverre Petterssen og Svein Rosseland, foranlediget han etableringen av det statlige Forsvarets Forskningsinstitutt der han først ledet en avdeling som blant annet utviklet transducere for ekkolodd, tenkt for norsk produksjon og endelig kommersialisert av Willy Simonsen i Simrad (1949). Møller var direktør for forskningsinstituttet (1946–57). Den atomteknologi som der ble utviklet ble senere kommersialisert gjennom selskapet Noratom som han også ledet (1957–). En av datidens kraftigste datamaskiner, FREDERIC, fikk navn etter ham. Helmer Dahl. Helmer Hartmann Dahl (født 17. juni 1908 i Sarpsborg, død 29. mars 1999) var en norsk teknolog, kjent som «radiolinjenes far». Etter uteksaminering som sivilingeniør fra elektroteknisk avdeling ved NTH (1931) var han teknisk assistent i svakstrøm og radioteknikk samme sted (1931–37). Han gikk deretter til Chr. Michelsens Institutt og arbeidet med Olaf Devik i utviklingen av navigasjonsmetoder for kysten (1938–42), samt hadde forskeropphold hos fysikeren Sir Edward Victor Appleton ved Cambridge University. Under krigen rømte han med familie fra Sotra via Shetland til England (1942), der han ved hjelp av Bjarne Thorsen fikk innpass som radarforsker ved "Admirality Signal Establishment". Dahl ble kaptein i det norske flyvåpenet (1942) og major (1945), og han satt i det London-ledete Forsvarets Overkommandos Tekniske Utvalg (FOTU, 1942-45). Der utredet de etableringen av Forsvarets Forskningsinstitutt (1946) der Dahl ble ansvarlig for radar-avdelingen (1946–49). I England fikk han inspirasjon til utviklingen av radiolinje-samband med mikrobølge, som ble spiren til Nera, og viktig i utviklingen av Televerket og dets forskningsinstitutt. Allerede i 1952 ble han Kommandør av St. Olavs Orden. Senere ble Dahl i ledelsen ved Chr. Michelsens Institutt en tid, og ledet Hovedkomiteen for Norsk Forskning. Han fokuserte mer på de kulturelle sider av teknologi og satt blant annet i styret for Norsk Rikskringkasting (1946–1970), samt i styret for Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (1955–64). Videre etablerte han Norsk Teknologihistorisk forum, og var æresmedlem i Norske Sivilingeniørers Forening (1984). Han var en mye brukt foreleser i teknologihistorie ved NTH og ble æresdoktor (1995). Peresopnytske-evangeliene. Peresopnytske-evangeliene (ukrainsk: Пересопницьке Євангеліє) er et østslavisk manuskript. Manuskriptet ble laget i perioden 1556–1561 ved to klostre i Volhynia i dagens Ukraina, og er den eldste kjente oversettelsen av evangeliene til rutensk. Manuskriptet omfatter de fire evangeliene, og har ornamenter i glagolitt–tegn. Peresopnytske-evangeliene er oversatt fra kirkeslavisk. Selve manuskriptet er overdådig dekorert, og viser trekk fra både den italienske renessansen, Bysants og lokale ukrainske tradisjoner. Peresopnytske-evangeliene anses som en svært viktig del av den ukrainske kulturarven, noe som illustreres av at landets presidenter sverger embetseden på manuskriptet. Manuskriptet tilhører nasjonalbiblioteket i Kiev. Harald Bodøgaard. Harald Bodøgaard (født 22. mai 1958 i Bodø) er en norsk billedhugger. Han er kjent for sine skulpturer i stein. Han kombinerer mellom stein og stål, men lager også mosaikk i glass og akryl. Han eier og driver Galleri Bodøgaard, som ble startet av hans far, Oscar Bodøgaard. Utdanning. Harald Bodøgaard er utlært møbelsnekker fra Oscarsborg videregående skole i Narvik. Han tok deretter Statens lærerskole i forming, Blaker og ble faglærer i forming. Deretter tok han grunnutdanning for billedkunst og kunsthåndverk ved Svolvær videregående skole i Kabelvåg før han i 1985-1987 gikk på skulpturavdelingen på Statens kunstakademi i Oslo. I 1990-1991 hadde han mesteratelier samme sted. Han har hatt studiereiser til de fleste europeiske land, men også til Egypt, Thailand, Brasil og USA. Charles Messier. Charles Messier (født 26. juni 1730, død 12. april 1817) var en fransk astronom og "kometjeger". Han er best kjent for sin liste over stjernetåker og stjernehoper – den såkalte Messiers katalog. Messier startet karrieren som assistent for en annen fransk astronom – Joseph-Nicolas Delisle, i 1751. I forbindelse med forutsigelsen av Halleys komets tilbakekomst i 1758 ble Messier interessert i kometer, og var året etter blant de første som observerte den. I alt oppdaget Messier minst 13 kometer og gjenoppdaget eller var uavhengig «medoppdager» av ytterligere 7 kometer. I 1758 antok Messier feilaktig at Krabbetåken var en komet. For å unngå lignende feil i fremtiden, og dermed lette arbeidet med å lete etter kometer, påbegynte han sin berømte katalog. Krabbetåken ble dermed det første objektet (M1) i Messiers katalog. I dag er det ingen som husker kometene Messier oppdaget, men han er udødeliggjort gjennom galaksene som har fått "M" i navnet sitt etter ham. Mest kjent er nok galaksen M87 i sentrum av Virgo-hopen. Hans kones begravelse fralurte ham viktig tid til kometjakt, slik at Jacques Montaigne ble den som fikk øye på den aktuelle kometen i stedet. Da en kondolerende gjest uttrykte sin medfølelse i anledning konens død, skal Messier fortvilt ha sagt: «Jeg hadde oppdaget tolv, hvorfor skulle Montaigne frarøve meg den trettende!» Trolig var det gjestens ansiktsuttrykk som røpet at han hadde sagt noe galt, for han rettet seg selv forskrekket: «Akk, den stakkars kvinnen!» Et stjernebilde var faktisk oppkalt etter Messier. Det lå ved siden av et stjernebilde som også er blitt avskaffet, kalt «Rangifer reinsdyret». Rakel. Rakel og Rachel er kvinnenavn som betyr «søye» på hebraisk. I Bibelen var Rakel gift med Jakob og var mor til Josef og Benjamin. Andre vanlige former av navnet er: "Raquel" (spansk), "Rakul" (færøysk), "Rachel" (engelsk og tysk) og "Raakel" (finsk). Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Henri Poincaré. Jules Henri Poincaré (født 29. april 1854, død 17. juli 1912), vanligvis kalt Henri Poincaré, var en av Frankrikes største matematikere, fysikere og vitenskapsteoretikere. Poincaré beskrives ofte som den siste universalisten (etter Gauss), i stand til å forstå og bidra på praktisk talt samtlige områder av matematikken. Som matematiker og fysiker gav han mange fundamentale bidrag til teoretisk og anvendt matematikk, matematisk fysikk og astronomi. Han formulerte Poincarés formodning, ett av de mest berømte problemene innenfor matematikken. Innenfor sin forskning på trelegemeproblemet ble han den første som oppdaget et kaotisk, deterministisk system, som senere la grunnen for moderne kaosteori. Poincaré introduserte prinsippet om den moderne relativiteten og var den første som presenterte Lorentztransformasjonen i dens moderne symmetriske form. Poincaré-gruppen fikk sitt navn etter ham. Poincaré oppdaget den relativistiske bevegelsestransformasjonen, og skrev den ned i et brev til Lorentz i 1905. Dermed fikk han perfekt invarians mellom Maxwells ligninger, det siste trinnet som trengtes for å kunne formulere den spesielle relativitetsteorien. Poincaré ble utnevnt til æresdoktor ved Det Kongelige Fredriks Universitet i forbindelse med feiringen av 100-årsdagen for Niels Henrik Abels fødsel i 1902. Han var fetter til politikeren Raymond Poincaré. Kurgan-hypotesen. Kurgan-hypotesen er en hypotese om i hvilket område urindoeuropeerne, de hypotetiske talerne av det urindoeuropeiske språket, kommer fra. Hypotesen ble fremlagt i 1956 av den litauisk-amerikanske arkeologen Marija Gimbutas, og tar sitt navn fra "kurgan", en slags gravhaug på steppene i dagens sydlige Russland og Ukraina. Gimbutas mente at disse kurganene hørte til en felles kurgankultur som skal ha eksistert fra ca. 5000 f.Kr. til ca. 3000 f.Kr. Kurgankulturen skal deretter ha spredt seg og ha «indoeuropeisert» Europa og gitt opphav til stridsøkskulturen, samtidig som den skal ha spredt seg inn i Sentral-Asia. Denaturering. Denaturering er når noe «berøves» fra sine opprinnelige egenskaper, og dermed gjøres ubrukelig for visse formål. Den vanligste denaturerte varen vi kjenner, er denaturert sprit. Spriten (alkoholen i tilnærmet ren form) tilsettes kjemisk nærbeslektede stoffer, med omtrent samme kokepunkt, bl.a. som skal gjøre den udrikkelig og umulig å redestillere, men uten å ødelegge bruksegenskapene som rense- og desinfeksjonsmiddel. I daglighandel er den farget rødlig som varsel, men kan fås uten farge dersom dette gjør bruk umulig. I Danmark farges spriten blå. Andre denatureringsprosesser er mere kjemisk avanserte. Noen er vanlige i naturen, mens andre er menneskefremkalt. Oppkveilingen til molekylene blir ødelagt, og "retter seg ut", dette kaller vi for denaturering. Hvis enzymer denaturerer mister de sin opprinnelige form. Det fører til at de ikke kan utføre sine livsviktige oppgaver. Slaget ved Kulikovo. Slaget ved Kulikovo, fremstilling fra 1890-tallet Slaget ved Kulikovo den 8. september 1380 stod mellom en russisk og en tartar-mongolsk hær. Slagstedet ligger i det som i dag er Tula oblast, og slaget endte i russisk seier. Etter mongolenes invasjon av Russland under Batu Khan på 1200-tallet var Den gylne horde blitt den dominerende makten i Russland. Under mongolenes styre var Storfyrstedømmet Moskva blitt den viktigste russiske staten, og da tartaren Mamai var blitt khan ønsket han å demonstrere sin makt ved å sende en hær mot Moskva i 1378. Denne hæren ble slått av moskovittene, og to år senere gikk Mamai personlig i felten for å ta hevn over russerne. Moskovittene var ledet av Dmitrij Donskoj, helten fra seieren to år i forveien. Mongolene hadde denne gangen alliert seg med Fyrst Oleg av Rjazan og Storhertug Vladislav II Jagiello av Litauen, og Dimitrij besluttet derfor å angripe mongolene før de kunne samle styrkene med sine allierte. I følge eposet Zaponsjtsjina hadde Dimitrij 150 000 mann til rådighet mot mongolenes 300 000. Disse tallene er urealistisk høye, og de faktiske styrkene var nok nærmere halvparten. Legenden sier at slaget åpnet med en duell mellom russeren Alexandr Peresvet og mongolen Temir-murza, der begge skal ha dødd. Det faktiske slaget varte i tre timer, der russerne greide å holde mongolene tilbake. Etter en overraskende flankemanøver av Vladimir den modige tippet seieren i russisk favør, og Mamai måtte flykte til Krim der han senere ble drept. Den russiske seieren ble begynnelsen på slutten av tartarenes grep om Russland, og ble også en viktig samlende faktor blant de russiske fyrstedømmene. Jesper Hoel. Jesper Hoel er en norsk ishockeyspiller som spiller for Vålerenga, har også spilt for Comet og Sparta. Hans posisjon er center. Eksterne lenker. Hoel, Jesper Anti-luftskytsmerket for Luftwaffe. Anti-luftskytsmerket for Luftwaffe ("Flak-Kampfabzeichen der Luftwaffe") er en tysk militær utmerkelse. Historie. Merket ble introdusert av Hitler og [www.habbo.no]Hermann Göring 10. januar 1941, og var tiltenkt luftvernartilleri personell i Luftwaffe i det tredje rike. Design. Merket ble designet av Ernst Peekhaus, og består av en oval stående krans laget av ekeblader. I senter er en 88mm luftvernkanon med løpet pekende opp mot høyre. Øverst er en ørn med vingene utspredd og siden til, med et hakekors i klørne. Merket ble i begynnelsen laget i buntmetall, men kom senere i sink. Hele merket er sølvfarget Kriterier. Kommandøren på et batteri kunne få tildelt merket hvis halvparten av personellet hadde fått det. Det kunne også bli utdelt ved utmerket lederskap eller spesiell heltemodig eller utmerket utførelse av tjenesten. The Bassmachine. "The Bassmachine" er det andre albumet til den svenske artisten Basshunter. Det ble sluppet på internett i 2004. Sporliste. Bassmachine Eivind Buene. Eivind Buene (født 7. september 1973 i Oslo) er en norsk samtidskomponist. Biografi. Eivind Buene ble født i Oslo den 7. september 1973. Fra 1992 til 1998 studerte han komposisjon og pedagogikk ved Norges Musikkhøgskole, og fra 1999 til 2000 var han fast ansatt komponist hos Oslo Sinfonietta. Siden dette har han vært freelancekomponist med base i Oslo, og fra 2006 til 2007 var han også fast komponist for Kristiansand Symfoniorkester. Buene har blant annet skrevet musikk for Ensemble Intercontemporain, Birmingham Contemporary Music Group, Fondation Royaumont og mange norske orkestre og ensembler. Tor Even Svanes. Tor Even Svanes (født 15. september 1978 i Tjøme) er en norsk forfatter. Svanes er utdannet cand. philol. med oppgaven "Varer å bringe til torgs?: internasjonale filmfestivaler og norsk distribusjonspolitikk" og fagene medievitenskap og historie ved Universitetet i Oslo. Svanes debuterte i 2006 med romanen "Den andre sønnen" på Cappelen forlag. Svanes er rådgiver ved de regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk i Oslo. LOL (^^,). "LOL " er det tredje albumet av den svenske artisten Basshunter. Albumet ble sluppet 1. september 2006 Sporliste. Originalen (som kom 1. september 2006) International Edition (utgitt 22. desember 2006) Tor Gunnar Riise. Tor Gunnar Riise (født 13. august 1951, Bardu) er en naturmaler fra Bardu i Indre Troms. Riise maler naturalistiske landskapsbilder, med flesteparten av motivene fra Nord-Norge. Han er selvlært maler og fotograf som har hatt flere utstillinger. Utstillinger. Hittil største oppdrag var utsmykking av Bardufoss Fellesverksted i 2001/2002. Her laget han foto og maleri, en monter med landskap og utstoppede dyr. De siste årene har han også deltatt på vårutstillingen i Nittedal, samt hatt utstilling på Interiørgalleriet i Oslo. Mat Hoffman. Mat Hoffman (i midten) i juli 2006 Mat Hoffman (født 9. januar 1972), egentlig Mathew Hoffman, er blant verdens mest kjente BMX-ryttere. Han har vunnet mange titler som bl.a. «Reactor»-prisen i X-Games for største hopp. Suomussalmi. Suomussalmi er en kommune i landskapet Kajanaland i Finland. Kommunen har cirka 9 800 innbyggere og et areal på 5 857,79 km² hvorav 461.42 km² er vann. Suomussalmi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Taivalkosken, Puolanka og Hyrynsalmi, Kuusamo, Pudasjärvi og Kuhmo. Kommunen har også grense mot Russland i øst. Suomussalmis største tettsted er Ämmänsaari. I forbindelse med Vinterkrigen 1939-40 var Suomussalmi kjent for Slaget ved Suomussalmi, der undertallige finske styrker ødela og slo tilbake to sovjetiske divisjoner. Bogegrend holdeplass. Bogegrend holdeplass er en stopp på Bergensbanen mellom Trengereid stasjon i vest og Vaksdal stasjon i øst. Stoppet er ubetjent, og har verken stasjonsbygning eller krysningsspor. Holdeplassen er bare tilgjengelig til fots, det går ikke bilvei dit. Den betjenes mandag til fredag av to tog mot Bergen om morgenen, og to om ettermiddagen på vei mot Voss stasjon. Sunniva Schultze-Florey. Sunniva Schultze-Florey, født 1984, er en Rødt-politiker fra Bergen. Hun er gruppeleder i Rødt-gruppen på Fylkestinget i Hordaland. Schultze-Florey har bakgrunn fra Rød Ungdom, Målungdomen, Ungdom mot Narkotika, og har jobbet mye med antirasisme. Schultze-Florey var regionsansvarlig for Vestlandet Rød Ungdom fra 2002 til 2004. Hun sitter i fylkesstyret i Hordaland RV, og har gjort det siden 2002. Hun ble valgt inn for RV på Fylkestinget som 18-åring ved fylkestingsvalget i 2003. Hun sitter i utvalg for opplæring og helse og har markert seg blant annet som motstander av sammenslåing av videregående skoler og nedlegging av spesialskoler. I desember 2007 fikk hun vedtatt en plan mot diskriminering av homofile i den videregående skolen i Hordaland. I januar 2008 ble hun kåret til «Årets homopolitiker» 2007 og «Årets Homofryd», av Bergen Gay Galla. Hun tok videregående utdanning på Bergen yrkesskole, og studerer nå jus ved Universitetet i Bergen. Ved studentrådsvalet 2007 ble hun valgt inn i studentrådet i Bergen, for Rødt Universitets- og Høyskolelag. Hun er medlem av Norsk Studentunion, NSUs, landsstyre. Schultze-Florey sitter også i styret til Kvinnegruppa Ottar i Bergen, og har gjort det siden 2006. The Afeeliated. The Afeeliated er en norsk hip-hop-gruppe bestående av rapper Ivy League aka Ivan Average og produsent John Derek Bishop. Gruppen var en del av det Stavanger-baserte labelet Manisk Lyd. Musikken har sitt utspring og trekker inspirasjon fra amerikansk mid-school hip-hop, fra midten av 90-tallet. Produksjonene er sample-basert med innslag av selvspilte instrumenter. Alle tekster er skrevet og framført av MC Ivan Average. Stanghelle stasjon. Stanghelle stasjon er en av de opprinnelige stasjonene på Bergensbanen. Den betjenes av alle lokaltog mellom Arna og Myrdal. Palanga internasjonale lufthavn. Palanga internasjonale lufthavn er en flyplass som ligger i Palanga vest i Litauen ved Østersjøen. Den ble etablert i 1937. Flyplassen er den tredje største i Litauen etter Vilnius internasjonale lufthavn og Kaunas internasjonale lufthavn. Bolstadøyri stasjon. Bolstadøyri stasjon ligger i Naustvegen 4 på Bolstadøyri i Voss kommune. Stasjonen ble åpnet i 1883 da Vossebanen sto ferdig og er en av de opprinnelige stasjonene på Bergensbanen. Anaïs Nin. Anaïs Nin (født 21. februar 1903 i Neuilly nær Paris, død 14. januar 1977 i Los Angeles, California) var en fransk-amerikansk forfatter. Da Anaïs var 11 år gammel, forlot faren, en spansk danser, familien til fordel for en annen kvinne. Anaïs dro fra Paris til USA med sin strengt katolske mor, den fransk-danske Rosa Culmell Nin, og sine to yngre brødre. På reisen påbegynte Anaïs Nin et brev til sin far, som senere ble grunnlaget for hennes verdensberømte dagbøker. Hun fikk ingen formell skoleutdannelse, men arbeidet som modell og danser. I tillegg til dagbøkene er Anaïs Nin særlig kjent for sine erotiske noveller "Venusdeltaet" og "Ut av redet". Arendal korfestival. Arendal korfestival er en årlig musikkfestival i Arendal, første gang holdt i 1997. Korfestivalen oppsto etter initiativ fra Arendal Næringsråd som ville skape en sommerfestival i byen. Med godt samarbeid med sang og musikkrådet og med kultursjefen i Froland, så festivalen dagens lys. På de første 10 år har mer enn 100 kor og 4500 sangere deltatt på festivalen. Innlosjering. Festivaldeltakerne innlosjeres på Hove Leir på Hove, Tromøy utenfor Arendal. Overnattingskapasiteten setter et øvre tak på 500 deltakere som kan delta. 2007. 10 års jubileum. Festivalen ble holdt 1. til 3. juni. 16 kor underholdt på en gigantisk korkonsert i Arendal sentrum 2. juni. «The Real Group» opptrådte på festivalen i Arendal Kulturhus samme dag. 2008. Arendal korfestival 2008 holdes 6. til 8. juni. 14 kor ifra Sør-Norge og Danmark deltar 2009. Arendal korfestival 2009 holdes 5. til 7. juni. Festivalen er fulltegnet. Monica Iagăr. Monica Dinescu-Iagăr (født 2. april 1973 i Sighetul) er en rumensk høydehopper. I 1998, vant hun EM innendørs med et hopp på 1.96 meter, og EM utendørs med 1.97 meter. Året etter, gikk hun til topps i Universiaden. Under OL i Athen i 2004 endte hun som nummer åtte. Hennes personlige rekord er 2.02 meter. I 1996 ble Dinescu-Iagăr utestengt i seks måneder for brudd på dopingbestemmelsene. Jack Shaheen. Jack G. Shaheen (født 1935) er en amerikansk professor emeritus i massekommunikasjon ved Southern Illinois University og sakprosaforfatter. Han har også vært konsulent i Midtøsten-saker for nyhetskanalen til amerikanske CBS. Shahen er av libanesisk-amerikansk opphav. Han har skrevet flere bøker om hvordan etniske minoriteter blir fremstilt i amerikanske medier og i særdeleshet hvordan arabere og islam blir fremstilt. I boka "Reel Bad Arabs" fra 2001, viser han hvordan den amerikanske filmindustrien i nesten 900 Hollywood-filmer fra 1905 frem til 2001 systematisk har fremstilt muslimer og arabere som skurker. Han beskriver hvordan negative fremstillinger av muslimer ble flere på 1990-tallet, da Irak invaderte Kuwait og da tvillingtårnene på Manhattan ble angrepet første gang av Al-Qaida. Filmene fremstilte arabere som terrorister som ikke verdsatte menneskeliv. Disse negative fremstillingen og nyhetsbildene forsterket amerikanernes negative holdninger overfor muslimer. Shaheen mener også at fremstillingene av muslimer i dag kan sammenlignes med måten jødene ble fremstilt på i nazi-inspirerte filmer som blant annet "Die Rothschilds Aktien von Waterloo"(1940). "Reel Bad Arabs" ble i 2006 til en dokumentarfilm kalt '. Shahen er jevnlig gjest på tv-programmer som "Nightline", "Good Morning America, 48 Hours (TV)", og "The Today Show". Han har tidligere vært medarbeider på TV-serier som "The Lucy Show, Twelve O'Clock High" og "The Undersea World of Jacques Cousteau". Han har tatt akademiske grader ved universiteter som Carnegie Institute of Technology, Pennsylvania State University og University of Missouri. Liss. Liss og Lis er kortformer av kvinnenavnet "Elisabet" som har opprinnelse i hebraiske "Elisheba", «Gud er fullkommen». Andre former av navnet er "Liz" (engelsk), "Lys" (tysk) og "Lies" (nederlandsk). Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Lundebyvannet. Lundebyvannet ligger i Eidsberg kommune i Hærland. Lundebyvannet er et av indre Østfolds mest besøkte badesteder. Jørnevik holdeplass. Jørnevik holdeplass er en ubetjent stopp på Bergensbanen mellom Bolstadøyri stasjon i vest og Evanger stasjon i øst. Holdeplassen er bare tilgjengelig til fots, det går ikke bilvei dit. Den betjenes av ett tog daglig i hver retning. Oslo Innovation Week. Oslo Innovation Week (OIW) er en aktivitetsuke med hensikt å synliggjøre og styrke Oslo og Akershus regionenes innovasjonsevne overfor miljøer i inn- og utland. OIW ble første gang arrangert i 2006 i regi av Oslo Kommune og Innovasjon Norge. Uken samler hvert år en rekke nasjonale og internasjonale aktører og foredragsholdere fra inn- og utland. Målsetting. Det overordnede målet er å sette søkelys på regionens utviklingsmuligheter. OIW skal samtidig bidra til en økt samarbeidsevne mellom de sentrale tjenestetilbyderne og interessenter som bidrar til innovasjon. Målsettingen er å bringe sammen disse i et samarbeid som kan skape bedre samhandling og et kvalitativt bedre tilbud til gründere og nytenkende mennesker i regionen. Arrangementene. OIW består av en rekke ulike arrangementer fordelt over en uke som hver for seg tar opp temaene innovasjon og næringspolitikk, kapital og finansiering, innovasjon og gründervirksomhet samt ungdom og entreprenørskap. Innovasjonsuken er et samarbeid mellom Oslo og Akershus regionens utviklingsaktører, næringsliv og universitets- og kompetansemiljøer. Fellestrekket ved arrangementene er deres fokus på innovasjon og verdiskaping. OIW er organisert som et paraplyarrangement hvis oppgave er å fremme uka som helhet og koordinere delarrangørenes arrangementer. Arrangementene deltar under en felles målsetting og en felles visjon; Energizing Innovation. Regionens innovasjon og skapekraft tenkes å kunne bli fremmet gjennom dette. Evanger stasjon. Evanger stasjon er en av de opprinnelige stasjonene på Bergensbanen. Den betjenes av alle lokaltog mellom Arna og Myrdal. Seimsgrend holdeplass. Seimsgrend holdeplass er en ubetjent stopp på Bergensbanen mellom Evanger stasjon i vest og Bulken stasjon i øst. Bulken stasjon. Bulken stasjon er en av de opprinnelige stasjonene på Bergensbanen. Den betjenes av alle lokaltog mellom Arna og Myrdal. Benn Bolt. Benn Bolt (født 15. juni 1949) er en norsk grafisk designer og illustratør. Benn Bolt vokste opp i Sandefjord og tok grafisk utdannelse ved Westfalen i Tyskland fra 1970 til 1974. Etter å ha arbeidet i Fabritius siden 1975, har Benn Bolt siden 1982 arbeidet som grafisk formgiver i Gyldendal Norsk Forlag, fra 1987 som designleder for skjønnlitteratur, senere designansvarlig i Gyldendal Litteratur. Jenisejbukta. Jenisejbukta (russisk: Енисейский залив – "Jenisejskij zaliv") er ei stor bukt i Nord-Russland. Den ligger helt nord i Krasnojarsk kraj, hvor elva Jenisej munner ut i Karahavet. Bukta begynner i fortsettelsen av Jenisej-elvas utløp, og utvider seg til en bredde på rundt 50 kilometer. Den er 250 km lang og går grovt sett i retning nord-sør. I buktas sørlige ende, ved Jenisejs utløp, ligger de lange og flate "Brekhovskijøyene" (russisk: Бреховские острова). Lengre nord blir bukta bredere og vannet saltere. "Krestovskijøya" (russisk: Остров Крестовский) ligger ved østkysten av bukta. Ved Jenisejbuktas munning i Karahavet ligger Sibirjakovøya. Været i området er arktisk, med lange og iskalde vintere med hyppige stormer. Hele regionen rundt nedre Jenisej er øde og tynt befolket, og bosetningene er bygget på permafrost. Det er lite vegetasjon, unntatt mose, lav og noe gress. Jenisebukta er frosset over rundt ni måneder i året, og selv om sommeren er den nesten aldri helt fri for isflak. Om vinteren blir skipsrutene i bukta og oppover Jenisej til havnebyen Dudinka holdt åpne av isbrytere. Jenisejbukta inngår i Store Arktis statlige naturreservat, Russlands største naturverneområde. 481 Emita. 481 Emita er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 12. februar 1902 av Luigi Carnera fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. Storm (navn). Storm er et mannsnavn med opprinnelse i det norrøne ordet "stormr", «storm». "Storm" ble opprinnelig brukt som et tilnavn. "Sturm" er en tysk form av navnet. Utbredelse. Navnet betyr "ivrig" og er kjent i norsk, dansk og engelsk kultur. Foreløpig er det ganske sjeldent, bare 230 menn har Storm som eneste fornavn, men tall fra SSB viser at navnet er på fremmarsj. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. 482 Petrina. 482 Petrina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 3. mars 1902 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter "Peter", en av Wolfs hunder. Chidi Imoh. Chidi Imoh (født 27. august 1963) er en tidligere friidrettsutøver fra Nigeria som vant sølvmedalje på 4 x 100 meter under OL 1992 i Barcelona. Han har også en sølvmedalje på 60 meter fra innendørs-VM i 1991. Imoh er en tidligere student fra University of Missouri i Columbia. Det var i studietiden han satte sine bestenoteringer på 100 meter og 200 meter, med tidene 10.00 og 19.9, som også er skolerekorder. Han er tidligere tatt for doping. 483 Seppina. 483 Seppina er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 4. mars 1902 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter "Sepp", en av Wolfs hunder. 484 Pittsburghia. 484 Pittsburghia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 29. april 1902 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Pittsburgh. 485 Genua. 485 Genua er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. mai 1902 av Luigi Carnera fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Navnet er latin for Genova. 486 Cremona. 486 Cremona er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. mai 1902 av Luigi Carnera fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den italienske byen Cremona. 487 Venetia. 487 Venetia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 9. juli 1902 av Luigi Carnera fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den latinske navnet på Venezia. 488 Kreusa. 488 Kreusa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 26. juni 1902 av Max Wolf og Luigi Carnera fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Kreusa er navnet på flere skikkelser i gresk mytologi. Fylkesvei 253 (Telemark). Fylkesvei 253 (Fv253) i Telemark går mellom Kalstad og Kragerø sentrum i Kragerø kommune. Veien er 2,9 km lang. Eksterne lenker. 253 489 Comacina. 489 Comacina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 2. september 1902 av Luigi Carnera fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Isola Comacina, en øy i Comosjøen. 490 Veritas. 490 Veritas er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Veritas. Den ble oppdaga den 3. september 1902 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Libertas, den personifiserte frihet. 491 Carina. 491 Carina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 3. september 1902 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ukjent. 492 Gismonda. 492 Gismonda er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 3. september 1902 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Gismond, en skikkelse fra en italiensk fortelling. Jon Favreau. Jonathan Kolia Favreau (født 16. oktober 1966 i Queens i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller, manusforfatter, produsent og regissør. Jonathan ble født i Flushing i New York som sønn av Madeleine, en lærer som døde av leukemi i 1978, og Charles Favreu, også en lærer som spesialiserte seg i spesialpedagogikk. Charles Favreu var katolsk og Madeleine var jødisk. Jon Favreau tok eksamen ved Bronx High School of Science i 1984 og gikk ved Queens College fra 1984 til 1987. Han droppet etterhvert ut av college og flyttet i 1988 til Chicago for å satse på en karriere innenfor komedie og underholdning. Mens han bodde i Chicago fikk han sin første filmrolle i filmen "Rudy" som Sean Astin hadde hovedrollen i. Under innspillingen stiftet Fabvreau bekjentskap med Vince Vaughn. Neste året spilte han også en rolle i filmen "PCU" samtidig som han fikk sin først tv-serierolle i serien "Seinfeld". Favreau flyttet så til Los Angeles hvor han fikk sitt virkelige gjennombrudd i 1996 når han medvirket både som skuespiller og manusforfatter i filmen "Swingers". Her spilte han nok en gang sammen med Vince Vaughn. I 1997 dukket han opp i noen episoder i tv-serien "Friends" som "Pete Becker", en av kjærestene til karakteren Monica Geller som ble spilt av Courteney Cox. Jon Favreau har vært regissør for filmer som "Made", "Elf", "Zathura" og "Iron Man". Árpád (navn). Árpád er et mannsnavn som betyr «frø» på ungarsk. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. 493 Griseldis. 493 Griseldis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. september 1902 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Tålmodige Griselda fra en historie gjenfortalt i Dekameronen. Konjunktur. En konjunktur er en generell betegnelse på aktivitetsnivået i en markedsøkonomi. Aktivitetsnivået måles ved bruttonasjonalprodukt (BNP), som består av en rekke økonomiske størrelser som f.eks. investeringer, sysselsetting og forbruk, og konjunkturen er gitt ved differansen mellom aktivitetsnivået og trendnivået. En oppgangskonjunktur finner sted når veksten er større enn trendveksten for BNP, mens en lavere vekst tilsier en tilstand med nedgangskonjunktur. Fra et bunnivå i en lavkonjunktur kan man eksempelvis oppleve oppgang uten at man befinner seg i en høykonjunktur, og vice versa. Over tid vil, per definisjon, summen av høy- og lavkonjunkturer vise til en trend tilsvarende trendkurven til reelt BNP. 494 Virtus. 494 Virtus er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. oktober 1902 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den romerske guden Virtus. 495 Eulalia. 495 Eulalia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 25. oktober 1902 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter bestemoren til Wolfs kone. Fylkesvei 252 (Telemark). Fylkesvei 252 (Fv252) i Telemark går mellom Eklund og Sluppan i Kragerø kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 252 496 Gryphia. 496 Gryphia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 25. oktober 1902 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den tyske forfatteren Andreas Gryphius. 497 Iva. 497 Iva er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. november 1902 av Raymond Smith Dugan fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter "Iva Shores", datteren til Dugans husvert. 498 Tokio. 498 Tokio er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 2. desember 1902 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter Japans hovedstad Tokyo. 499 Venusia. 499 Venusia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 24. desember 1902 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter et latinisert navn på den svenske øya Ven. Navnet på astroiden 379 Huenna har samme opprinnelse. 500 Selinur. 500 Selinur er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. januar 1903 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en skikkelse fra Friedrich Theodor Vischers roman Auch Einer. 501 Urhixidur. 501 Urhixidur er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 18. januar 1903 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en skikkelse fra Friedrich Theodor Vischers roman Auch Einer. Osroene. Det osrhoënske rike (eller "Osroene, Osrhoene"; syrisk: ܡܠܟܘܬܐ ܕܒܝܬ ܥܣܪܐ ܥܝܢܶܐ "Malkuṯā d-Bēt Ōsrā Īnē") var et gammelt rike ved Eufrat og Tigris i det nåværende søndre Tyrkia. Riket ble grunnlagt i 130-årene f.Kr., muligens av en iraner ved navn "Osroës". Under en lengre periode i rikets tidlige historie styrte et arameisk kongedynasti, vanligvis gitt navnet Abgar. Hovedstaden under det arameiske styret var Edessa (nå Şanlıurfa i Tyrkia. Etter dynastiets fall i år 244 stod riket vekselvis under partisk, romersk eller sasinidisk styre frem til den arabiske erobringen i 639. 502 Sigune. 502 Sigune er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. januar 1903 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en skikkelse fra Wolfram von Eschenbachs epos Titurel. 503 Evelyn. 503 Evelyn er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. januar 1903 av Raymond Smith Dugan fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter "Evelyn Smith Dugan", oppdagerens mor. 504 Cora. 504 Cora er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 30. juni 1902 av Solon Irving Bailey fra Harvard College Observatory i Arequipa. Den er oppkalt etter Mama Cura, datter av inkanes skapergud Viracocha. 505 Cava. 505 Cava er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. august 1902 av Royal Harwood Frost fra Harvard College Observatory i Arequipa. Den er oppkalt etter Cava, en skikkelse fra inkaenes mytologi. 506 Marion. 506 Marion er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 17. februar 1903 av Raymond Smith Dugan fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter "Marion Orcutt", Dugans kusine. 507 Laodica. 507 Laodica er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Laodica. Den ble oppdaga den 19. februar 1903 av Raymond Smith Dugan fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Laodike, datter av Priamos og Hekabe fra gresk mytologi. 508 Princetonia. 508 Princetonia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 20. april 1903 av Raymond Smith Dugan fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Princeton University. 509 Iolanda. 509 Iolanda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 28. april 1903 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 510 Mabella. 510 Mabella er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 20. mai 1903 av Raymond Smith Dugan fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den amerikanske skribenten Mabel Loomis Todd, som var datter av astronomen Elias Loomis og kona til astronomen David Peck Todd. 511 Davida. 511 Davida er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 30. mai 1903 av Raymond Smith Dugan fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den amerikanske astronomen David Peck Todd. Fylkesvei 455 (Telemark). Fylkesvei 455 (Fv455) i Telemark går mellom Vråliosen og Nordbømoen i Kviteseid kommune. Veien er 18,5 km lang. Eksterne lenker. 455 512 Taurinensis. 512 Taurinensis er en marskrysserasteroide. Det vil si at banen dens i løpet av et kretsløp krysser banen til Mars. Den ble oppdaga den 23. juni 1903 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Navnet kommer fra Taurinum, det latinske navnet på Torino. 513 Centesima. 513 Centesima er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 24. august 1903 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Navnet betyr "den hundrede", ettersom det var den hundrede astroiden som ble oppdaget av Wolf. 514 Armida. 514 Armida er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 24. august 1903 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter tittelpersonen i Christoph Willibald Glucks opera Armide, som er basert på Torquato Tasso episke dikt Det befridde Jerusalem. 515 Athalia. 515 Athalia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 20. september 1903 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter dronning Atalja av Juda. 516 Amherstia. 516 Amherstia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 20. september 1903 av Raymond Smith Dugan fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Amherst College, hvor Dugan hadde studert. 517 Edith. 517 Edith er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. september 1903 av Raymond Smith Dugan fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Dugans søster "Edith Dugan Eveleth". 518 Halawe. 518 Halawe er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 20. oktober 1903 av Raymond Smith Dugan fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Halawa er en arabisk matrett som Dugan var begeistret for. 519 Sylvania. 519 Sylvania er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 20. oktober 1903 av Raymond Smith Dugan fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalte etter en skog Dugan lekte i som barn. 520 Franziska. 520 Franziska er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 27. oktober 1903 av Max Wolf og Paul Götz fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 521 Brixia. 521 Brixia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Chloris. Den ble oppdaga den 10. januar 1904 av Raymond Smith Dugan fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter det latinske navnet på den italienske byen Brescia, fødestedet til Emilio Bianchi som beregnet dens bane. Fylkesvei 803 (Telemark). Fylkesvei 803 (Fv803) i Telemark går mellom Krossli og Bandaksli i Tokke kommune. Veien er 7,9 km lang. Eksterne lenker. 803 522 Helga. 522 Helga er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 10. januar 1904 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent, bare at det ble valgt av Th. Lassen som begrenet asteroidens bane. 523 Ada. 523 Ada er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 27. januar 1904 av Raymond Smith Dugan fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Oppkalt etter "Ada Helme", en skolevenn og nabo av Dugan. 524 Fidelio. 524 Fidelio er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 14. mars 1904 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter hovedpersonens alias i Ludwig van Beethovens opera Fidelio. 525 Adelaide. 525 Adelaide er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 21. oktober 1908 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Den er oppkalt etter Adelaide av Sachsen-Meiningen, Vilhelm IV av Storbritannias dronning. Navnen ble først gitt til en annen asteroide, men denne viste seg å være identisk med 1171 Rusthawelia. 526 Jena. 526 Jena er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 14. mars 1904 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den tyske byen Jena, i anledning av et møte i "Astronomische Gesellschaft" som ble holdt der i 1905. Lesja stasjon. Lesja stasjon er en jernbanestasjon på Raumabanen. Stasjonen ligger ved Lesja kommunes sentrum og ble åpnet i 1921, tre år før Raumabanen var ferdig. 527 Euryanthe. 527 Euryanthe er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 20. mars 1904 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en skikkelse fra Carl Maria von Webers opera av samme navn 528 Rezia. 528 Rezia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 20. mars 1904 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en skikkelse fra Carl Maria von Webers opera Oberon Fylkesvei 809 (Telemark). Fylkesvei 809 (Fv809) i Telemark går mellom Åmdalsverk og Skafså kirke i Tokke kommune. Veien er 5,7 km lang. Eksterne lenker. 809 529 Preziosa. 529 Preziosa er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 20. mars 1904 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en skikkelse i Miguel de Cervantes' novelle "La Gitanilla". Lesjaverk stasjon. Lesjaverk stasjon er en jernbanestasjon på Raumabanen. Stasjonen ble åpnet i 1921, tre år før Raumabanen var ferdig. 530 Turandot. 530 Turandot er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. april 1904 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter tittelpersonen i Giacomo Puccinis opera Turandot. 531 Zerlina. 531 Zerlina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 12. april 1904 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en skikkelse i Wolfgang Amadeus Mozarts opera Don Giovanni. 532 Herculina. 532 Herculina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 20. april 1904 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Om bakgrunnen for navnet er det kun kjent at det ble foreslått av professor Elia Millosevich ved observatoriet til Collegio Romano. 533 Sara. 533 Sara er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. april 1904 av Raymond Smith Dugan fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Om bakgrunnen for navnet er det bare kjent at den er oppkalt etter en venn av Dugan. 534 Nassovia. 534 Nassovia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaga den 19. april 1904 av Raymond Smith Dugan fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Navnet er latin for Nassau, nærmere bestemt er den oppkalt etter "Nassau Hall" ved Princeton University. 535 Montague. 535 Montague er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. mai 1904 av Raymond Smith Dugan fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Dugans fødeby Montague i Massachusetts. 536 Merapi. 536 Merapi er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 11. mai 1904 av George Henry Peters fra U.S. Naval Observatory i Washington. Den er oppkalt etter fjellet Marapi på Sumatra, som ble brukt av flere ekspedisjoner for å studere en solformørkelse 17. mai 1901. Bjorli stasjon. Bjorli stasjon er en jernbanestasjon på Raumabanen. Stasjonen ble åpnet i 1921, og var endestasjon i tre år før Raumabanen var ferdig. På Bjorli stasjon ble det bygget en stor jernbanerestaurant mellom 1925 og 1927 med plass til 700 spisegjester. Den var hovedsakelig beregnet på turister som kom med turistskip til Åndalsnes, og som ble fraktet videre til Bjorli med tog gjennom den vakre Romsdalen. På restauranten fikk de servert bl.a. laks og jordbær, sjokoladekake og fyrstekake. Restauranten ble truffet av en bombe i april 1940 og brant ned. Den ble aldri bygget opp igjen. Bjorli er den eneste stasjonen mellom Åndalsnes og Dombås som er betjent. Om sommeren går det turisttog mellom Bjorli og Åndalsnes i tillegg til regiontogene. 537 Pauly. 537 Pauly er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. juli 1904 av Auguste Charlois fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter Max Pauly, en tysk forretningsmann som designet og produserte teleskoplinser for Zeiss. 538 Friederike. 538 Friederike er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Hygiea. Den ble oppdaga den 18. juli 1904 av Paul Götz fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en venninne av Götz. 539 Pamina. 539 Pamina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 2. august 1904 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en sikkelse fra Wolfgang Amadeus Mozarts opera Tryllefløyten. 540 Rosamunde. 540 Rosamunde er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 3. august 1904 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter tittelpersonen i Franz Schuberts opera Rosamunde. 541 Deborah. 541 Deborah er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. august 1904 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter profeten Debora fra Bibelen. 542 Susanna. 542 Susanna er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 15. august 1904 av Paul Götz og August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppgitt å være oppkalt etter en venn av «oppdageren», uten at det er presisert om det er Götz eller Kopff som er ment. Eksterne lenker. Sussanna Susanna 543 Charlotte. 543 Charlotte er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. september 1904 av Paul Götz fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en venn av Götz. Åndalsnes stasjon. Åndalsnes stasjon er en jernbanestasjon på Raumabanen. Stasjonen ble åpnet i 1924 da Raumabanen var ferdig. Om sommeren går det turisttog mellom Bjorli og Åndalsnes i tillegg til regiontogene. 544 Jetta. 544 Jetta er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. september 1904 av Paul Götz fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en legendarisk skikkelse fra Heidelberg. 545 Messalina. 545 Messalina er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 3. oktober 1904 av Paul Götz fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den romerske keiserinnen Massalina, som var gift med Claudius. 546 Herodias. 546 Herodias er en hovedbelteasteroide. Den går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia, men har ulike spektralegenskaper og er sannsynligvis ikke et medlem. Den ble oppdaga den 10. oktober 1904 av Paul Götz fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Herodias, en jødisk prinsesse som er omtalt i Bibelen. 547 Praxedis. 547 Praxedis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 14. oktober 1904 av Paul Götz fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en skikkelse fra Joseph Victor von Scheffels historiske romanse Ekkehard. 548 Kressida. 548 Kressida er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 14. oktober 1904 av Paul Götz fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Cressida er en trojansk kvinne, som ikke opptrer i klassisk gresk mytologi men først er nevnt i middelalderversjoner av legenden. Hun er en av tittelpersonene i William Shakespeares Troilus og Kressida. 549 Jessonda. 549 Jessonda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 15. november 1904 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Oppkalt etter tittelpersonen i Ludwig Spohrs opera Jessonda. 550 Senta. 550 Senta er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. november 1904 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. "Senta" er en norsk kvinne i Richard Wagners opera Den flyvende hollender. Franko. Franko er en salgsklausul som går ut på at avsender skal levere en forsendelse for egen regning («fritt og betalt»). Dette innebærer at all risiko tilligger avsender, samt kostnader forbundet med porto og/eller transport av forsendelsesobjektet helt frem til destinasjonen. Postsendinger merkes ofte med «franko» for å bekrefte at det er betalt porto. Fylkesvei 101 (Vestfold). Fylkesvei 101 (Fv101) i Vestfold går mellom Revet og Kanalkaia i Larvik. Veien er 0,4 km lang. Før 1. januar 2010 gikk veien mellom Undersbo og Kanalkaia. Eksterne lenker. 101 Porto (postavgift). Porto er en avgift som betales til postvesenet som motytelse for befordring av en postforsendelse. Betalt porto bekreftes som regel med påsatt frimerke eller i form av avtrykk fra en frankeringsmaskin. Nitrosomonas. "Nitrosomonas" er en gruppe bakterier som får energien sin fra kjemosyntese. De er viktige i nitrogensyklusen da de konverterer ammonium til nitritt. Olav Eldholm. Olav Eldholm (født 12. mai 1941 i Stavanger) er en norsk geolog og professor ved Universitetet i Bergen. Eldholm avla examen artium ved Stavanger Katedralskole i 1960. Han startet deretter studier ved Universitetet i Bergen der han fullførte cand. mag.-graden i 1965 og cand. real.-graden i 1967 med hovedfag i geofysikk. Han tok deretter i 1968 pedagogisk utdanning. Med et NAVF-stipend fra 1969 kunne han fortsette sine studier ved Lamont-Doherty Geological Observatory, Columbia University 1969–1974 og i 1976 motta doktorgraden for avhandlingen "The sediment distribution and main structural elements of the Norwegian-Greenland sea and surroundings areas based on marine geophysical data", arbeidet utført ved Jordskjelvstasjonen. I sin forskning har Eldholm særlig vært opptatt av marin geologi, utviklingen av kontinentalmarginene, havbassengenes historie og platetektonikk. Eldholms forskning har hatt betydning for utvinningen av olje og gass på norsk sokkel. Fra 1974 til 2003 var han professor ved Universitetet i Oslo. Ved Universitetet i Bergen var han professor II 1999–2002 og full professor fra 2003 til 2009 ved Institutt for geovitenskap. Fra 2009 har han vært professor emeritus. Eldholm har mottatt en rekke utmerkelser for sitt arbeid. Allerede i 1973 ble han tildelt Reuschmedaljen fra Norsk geologisk forening. I 1991 ble han hedret med Universitetet i Oslos Nansen-pris og året efter mottok han Geofysikerprisen på 10 000 kroner. Statoils Forskningspris mottok han i 1997. Kongen utnevnte 19. desember 2007 Eldholm til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for arbeid som foreleser, forsker, veileder og administrator ved Universitetet i Bergen. I 2011 ble han "Doctor rerum naturalium honoris causa" ved Christian-Albrechts-Universität zu Kiel. Eldholm er innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi 1982, Academia Europaea 1990, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1997, et indisk vitenskapsselskap 1998, Norges Tekniske Vitenskapsakademi 2008 og Norges Vitenskapsakademi for Polarforskning 2009. My Lullaby. «My Lullaby» er en sang av den norske artisten Maria Mena fra albumet "Another Phase". Singlen ble utgitt på Sony Music og lå ni uker på VG-lista topp 20 med femteplass som beste plassering. Maria Mena skal angivelig ha skrevet den etter at hun hadde flyttet til sin far etter en krangel med moren. Sangen handler om en person som føler at moren har sveket henne. Sangen er inkludert på spillet SingStar Norske Hits. Nordnorsk vitensenter. Nordnorsk vitensenter er et populærvitenskapelig lærings- og opplevelsessenter på universitetscampus ved Universitetet i Tromsø. Historikk og formål. Vitensenteret ble stiftet 29. august 2002 og har tatt imot skoleklasser siden høsten 2003. 7. april 2011 åpnet Vitensenteret sine nye lokaler som ligger bak/rundt det gamle planetariet. Vitensenteret er et regionalt vitensenter for hele Nord-Norge og tar mål av seg å nå ut til hele regionen, både ved besøk ute i regionen og ved aktiviteter og informasjon på sine nettsider. I tillegg til dette er det aktiviteter innen matematikk, naturfag og teknologi. Målgrupper og aktiviteter. Skoleklasser er Vitensenterets hovedmålgruppe og tilbyr både pedagogiske aktiviteter og egen aktivitet i utstillinga. Allmenheten har tilgang til Vitensenteret del aller fleste dagene i året og kan både utforske utstillingene og se film i planetariet. Fylkesvei 83 (Buskerud). Fylkesvei 83 (Fv83) i Buskerud går mellom Sommerstad og Hostvedt i Kongsberg kommune. Veien er 9,4 km lang. Eksterne lenker. 083 Kirkwall lufthavn. Kirkwall Airport er hovedflyplassen på Orknøyene i Skottland. Flyplassen ligger 4.6 km sørøst for Kirkwall og eies av Highlands and Islands Airports Limited. Inge Huse. Inge Huse (født 11. november 1937) er en norsk forretningmann og industrigründer fra Harøy. Huse er disponent for bedriften I.P. Huse, grunnlagt i 1882. Bedriften har under Huses ledelse utviklet seg til å bli verdensledende i produksjon av vinsjer til oljeindustrien og sjøfarten. Virksomheten har involvert omfattende samarbeid mellom foretak i regionen og har medført videre industriutvikling. Huse ble 26. mars 2008 av kongen utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for «innsats for industriutvikling i distrikts-Norge». Skadarsko jezero nasjonalpark. Moraca-elvens delta er et sumpområde med våtmark som har Ramsar-status. Skadarsko jezero nasjonalpark (Shkodërsjøen nasjonalpark) er en nasjonalpark i Montenegro, som omfatter hele den delen av Shkodërsjøen som ligger i Montenegro. Den ble vernet som nasjonalpark i 1988. Parken omfatter store våtmarksområdet langs nordvestbredden – som hovedsakelig består av det sumpaktige elvedeltaet til elven Morača. Dette er et av de største fuglereservatene i Europa med 270 fuglearter, blant annet noen av de siste pelikanane i Europa. Innsjøen inneholder også mye måke og hegre, i tillegg til store mengder fisk, som karpe, laue og ål. I 1996 ble området en del av Ramsar-konvensjonens liste over våtmarksområder av internasjonal betydning. Erik Arntzen. Erik Arntzen er utdannet psykolog fra Universitetet i Oslo, 1986. Arntzen er psykologspesialist i habilitering fra og med 1999. Videre doktorgrad fra Universitetet i Oslo, februar 2000. Jobber nå som professor ved Høgskolen i Akershus og har ansvaret for mastergradsprogrammet med fordypning i atferdsanalyse. Hans interessefelt er atferdsanalyse, hvor han har forskningsprosjekter innen områdene stimulusekvivalens, gambling behavior og forbrukeratferd. Han har publisert en rekke artikler nasjonalt og internasjonalt. Han er også en av tre redaktører i European Journal of Behavior Analysis (EJOBA) og medlem av redaksjonen i en rekke internasjonale tidsskrifter. Eksterne lenker. Arntzen, Erik Chill. "Chill" var et interaktivt TV-program på Viasat 4, liknende "Mess-TV" og "Sonen". Første sending var søndag 9. september 2007. Programmet fikk kritikk for å «bruke kyniske metoder for å loppe penger av seerne sine». Lovcen nasjonalpark. Utsikt over Lovcen nasjonalpark fra Lovcenfjellet. Lovcen nasjonalpark utgjør de sentrale og høyeste områdene av Lovćen-massivet i det sørvestre Montenegro, i Cetinjeregionen. Den dekker et areal på 62,20 km². Området har vært nasjonalpark siden 1952. Bortsett fra den vakre naturen verner nasjonalparken om en rik historisk, kulturell og arkitektonisk arv i området. Lovćen har mange eksempler på elementer fra nasjonal byggeskikk. De gamle husene og guvna er autentiske og det samme er de små hyttene, eller katuns, på setrene i fjellene. Det går en smal, svingete vei opp fjellet fra Kotor til landsbyen Njeguši, der fødehuset til den montenegrinske kongefamilien Petrovic ligger. Theo Bos. Theo Bos (født 22. august 1983 i Hierden i Gelderland, Nederland) er en nederlandsk banesyklist. Han er blitt verdensmester fem ganger i perioden 2004-2007 i tre ulike øvelser, noe ingen annen nederlandsk banesyklist har gjort tidligere. Piet Moeskops og Gaby Minneboo tok fem verdensmesterskap, men kun i en øvelse. Bos tok dessuten sølv på sprinten under OL i 2004. Han er skøyteløperen Jan Bos' yngre bror. Selv deltok han også i skøyteløp da han var yngre, blant annet i nederlandsk mesterskap i sprint for juniorer. Bos tok sin første gullmedalje i 2001, 18 år gammel, da han ble verdensmester i sprint for juniorer. Senere samme år konkurrerte han blant seniorene, og i klassen under 23 år vant han totalt tre europeiske mesterskap. Gjennombruddet kom i 2004 da han ble verdensmester i sprint for seniorer og tok bronse under temporittet. Sist gang en nederlender hadde vunnet sprinten var da Leijn Loevesijn tok gull i 1971. Senere i 2004 deltok han i Sommer-OL 2004 og kom på annen plass under sprinten. Sammen med sin eldre bror Jan og Teun Mulder tok han en sjetteplass under lagsprinten. Han avsluttet året med å motta Gerrit Knetemann-pokalen som det største talentet innen sykling yngre enn 23 år. I 2005 ble han verdensmester på 1000 meter temporitt, og tok dessuten en sølvmedalje på lagsprinten sammen med Teun Mulder og Tim Veldt. Året etter ble han verdensmester i keirin under VM i banesykling i Bordeaux, og gjentok han dessuten seieren fra året før da han igjen vant sprinten. I 2007 ble han verdensmester i sprint for tredje gang, mens han denne gang tok sølv i keirin. 16. desember 2006 satte Bos ny verdensrekord på 200 meter flying start under et verdenscup-ritt i Moskva med tiden 9,722 sekund. Fem dager senere ble han utropt til Årets nederlandske sportsmann. Bos' neste mål var å ta gull under OL 2008. For å nå dette målet fikk han tildelt en futuristisk sykkel av merket Kimera, fremstilt av Koga-Miyata. Sykkelen, som det kostet 500.000 euro å lage, brakte ham ikke lykke. Under keirin falt han under den andre runden, og heller ikke under lagsprinten kom han på seierspallen. 21. mars 2007 underskrev han en kontrakt med Rabobank, i den var fastlagt at han ikke ble ansatt som del av et av lagene, men skulle støttes som selvstendig syklist. Denne kontrakten varte frem til OL-2008, og en del av avtalen var at han ikke skulle delta i landeveiskonkurranser. Likevel deltok han etter Tour de France i 2007 i noen kriterium-konkurranser som for eksempel Acht van Chaam. I 2009 prøvde han seg på landeveien med Rabobanks kontinentallag. Han fikk mest oppmerksomhet etter avslutningen på sisteetappen i Tyrkia rundt da han og sammenlagtlederen Daryl Impey var innblandet i en stygg velt. Bos fikk en måneds utestengelse. Før 2010-sesongen skrev han under for Cervélo TestTeam. Biogradska Gora nasjonalpark. Biogradska Gora nasjonalpark ligger i Kolasin kommune. Biogradska Gora nasjonalpark er en nasjonalpark i det sentrale Montenegro, i fjellmassivet sørvest for byen Mojkovac og i kommunen Kolašin som strekker seg sørover. Arealet er ca 54 km² og den ble regulert i 1952. Parkens kontor ligger i Kolašin. Den omfatter et vilt, delvis skogvokst fjellområde (Biogradska Gora) i elvedalen Biogradsko som er en sidedal til elven Tara. Parken har dype daler og fjellsjøer – den mest kjente er den meget vakre Biogradsko jezero. Fjellene når opp i 2139 moh. (Crna gl.), og 2.117 moh. (Zekova gl.). Nasjonalparken er den minste i Montenegro, men en av de mest biologisk interessante, med 26 plantehabitater, over 220 plantearter, 200 fuglearter, og ti typer pattedyr i parken. Bjørn, hjort, grevling, moldvarp og flaggermus er blant artene. Antallet tre og busker oppggis til 86 og antallet insentarter 350. Durmitor nasjonalpark. Durmitor nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger i både Durmitorfjellene og i Taradalen i Montenegro, helt nordvest i landet mot grensen til Bosnia-Hercegovina. Den ble opprettet i 1952 og inkluderer Durmitor-massivet samt elveravinene Tara, Sušica og Draga og de høyere delene av platået Komarnica, med et areal på 390 km². I 1980 ble parken skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste. En del av nasjonalparken omfatter Tarakløften, en 80 km lang og 1 300 meter dyp kløft, som er den nest største i verden etter Grand Canyon i Arizona. Mojkovac. Sentrum av Mojkovac med minnesmerke over Janko Vukotić. Mojkovac (serbisk: Мојковац) er en by og kommune i det nordøstre Montenegro, 80 km sørvest for Bijelo Polje. Byen har 4.120 innbyggere (2003), mens kommunen har en befolkning på 10.066. Folketallet har falt siden 1990. Av befolkningen er 55% montenegrinere, 41% er serbere. Bare 0,3% er muslimer. Navnet kommer av serbisk "moj kovani novac", på norsk: "Min smidde daler", og henviser til 1100-tallet i serbisk historie da det ble smidd og preget mynt i Mojkovac. Det er femten autonome landsbyer i kommunen: Lepenac, Zari, Mojkovac-Stadt, Podbisce, Polja, Bistrica, Bjelojevici, Bojna njiva, Brskovo, Gojakovici, Dobrilovina, Proscenje, Stefanovac, Ulosevina, pg Stitarica. Mojkovac ligger ved elven Tara der denne svinger vestover. Øst for byen starter Biogradska Gora nasjonalpark, og vest for byen lengre nede i Taradalen starter Durmitor nasjonalpark. Noen kilometer nedenfor byen går elven inn i Tarakløften, som er nest størst i verden etter Grand Canyon i USA. Byen kjennes allerede fra midten av 1200-tallet under den serbiske staten Raška. I Slaget ved Mojkovac i 1916 beseiret Montenegro de tallemssig overlegne østerrikske styrkene i den første verdenskrig. Klosteret Sveti Gjorge (St. Georg) fra 1592 er det viktigste historiske minnesmerket og turistmål. Byen ligger på jernbanen mellom Beograd og Bar, og på hovedveien (E-65, E-80) mellom Podgorica og Serbia. Det er 90 km til Podgorica og 380 km til Beograd. Håndballklubben "RK Brskovo Mojkovac" spiller i montenegrinsk eliteserie. Rongorongo. Rongorongo er et gammelt skriftspråk som ble brukt av befolkningen på Påskeøya. Det har fortsatt ikke blitt dechiffrert på tross av mange forsøk. Man tror det ble brukt til å skrive språket rapanui. Gustav Jensen. Gustav Margerth Jensen (født 13. juli 1845 i Drammen, død 2. november 1922) var en norsk prest, hymnolog, salmedikter, prestelærer og liturgiker. Han er mest kjent for sin liturgirevisjon og salmebokutgivelse (Landstads reviderte salmebok). Gustav Jensen ble født i Drammen, men fikk sin første skolegang i Arendal. Han tok teologisk embetseksamen i 1868 og begynte først som lærer i Skoger. Men i 1874 ble han kapellan i Vestre Aker. I 1880 ble han kapellan i Gamle Aker menighet. Året etter ble han hovedlærer ved Det praktisk-teologiske seminar, hvor han underviste i liturgikk, prekenlære og pastoralteologi. I 1888 ble han prest ved Trefoldighetskirken i Kristiania. I 1895 kom han tilbake som hovedlærer ved Det praktisk-teologiske seminar. I 1902 ble han stiftsprost i Vår frelser menighet i Kristiania (nåværende Oslo domkirke). Jensen sluttet som stiftsprost i 1911 for å bruke all sin tid på arbeidet med å revidere Landstads salmebok, et oppdrag han hadde fått ved kongelig resolusjon i 1908. I 1915 la han frem sitt "Forslag til en revideret Salmebok for den norske kirke", et utkast som førte til mye strid. Jensen døde i 1922, før han fikk oppleve godkjenning og utgivelse. Salmeboka ble endelig godkjent i 1924 og ble kjent som Landstads reviderte salmebok. Salmer. Åtte av salmene i Norsk salmebok er skrevet av Gustav Jensen. Mange av disse henter tema fra bibelske tekster. I tillegg har han bearbeidet eller oversatt tolv salmer, blant andre "Herre Gud, ditt dyre navn og ære" av Petter Dass og "O, bli hos meg", "Nærmere deg min Gud" og "Hellig, hellig, hellig" fra engelsk. Også i Lov Herren (katolsk salmebok) er en av Jensens salmer kommet med, i tillegg til seks oversettelser. Col du Tourmalet. Col du Tourmalet er et fjellpass i de sentrale Pyreneene i departementet Hautes-Pyrénées i Frankrike. Landsbyen Sainte-Marie-de-Campan ligger ved foten av stigningen på østsiden og skistedet La Mongie ligger to tredeler opp i stigningen. Luz-Saint-Sauveur ligger nederst på vestsiden. Tourmalet er også navnet på en ost laget på sauemelk produsert i området. Detaljer om stigningen. Fra Luz-Saint-Sauveur på den vestlige siden er det 19 km, over 1404 høydemeter. Den gjennomsnittlige stigningen er på 7,4% med maksimum på 10,2% nær toppen. Fra Sainte-Marie-de-Campan er det 17,2 km over 1268 høydemeter. Den gjennomsnittlige stigningen er på 7,4% med maksimum på 10,0%. Tour de France. Col du Tourmalet er en av de mest kjente og brukte fjellovergangene i Tour de France. Første rytter over var Octave Lapize i 1910. I 1913 brakk Eugène Christophe gaffelen på Tourmalet og reparerte den selv i en smie i Sainte-Marie-de-Campan for å få fortsette rittet. Tour de France har enten bare passert over, hatt målgang på toppen eller målgang i La Mongie. I Tour de France 2010 gikk den 16. etappen over Col du Tourmalet, mens den 17. etappen hadde målgang på toppen. På toppen er det et minnesmerke over Jacques Goddet, direktør for Tour de France fra 1936 til 1987, og en stor statue av en rytter som gisper etter luft. Pljevlja. Pljevlja (serbisk: Пљевља, tyrkisk: Taşlıca) er en by og kommune i det nordligste Montenegro, med grense til Serbia og Bosnia-Hercegovina i nord. Byen ligger 770 moh. ved elven Ceotina som inne i Serbia renner sammen med Drina. Ljubišnjafjellet i kommunen når opp til 2 238 moh. Kommunen har overveiende serbisk befolkning. Pljevlja har ca. 21 000 innbyggere, mens kommunen har 36 916 innbyggere (2003). Med 1 346 km² er kommunen den tredje største i Montenegro. 60 % er serbere, 21 % montenegrinere, og 14 % bosniaker og andre muslimer. Historie. Den hellige treenighets kloster ble reist under det ottomanske styre over "Taslidža" (Pljevlja), i 1465. Husein-pasjas moske med en 42 m høy minaret, 1569. Pljevlja inngikk i staten Novi Pazar-Sanjak fra 1833, her kart over utbredelsen i 1878. Sandžak-regionen med etniske forhold 2002-03. I grotten Mališina er det funnet rester av bosetting fra Istiden, mens "Medena Stijena" har rike funn fra steinalderen. De illyriske stammene regnes som områdets første kulturfolk, som ble invadert av romerne i det første århundret. Romerbyen Municipium S var en stor handelsby og religiøst senter i Dalmatia, og den nest største romerske bosettingen i dagens Montenegro nest etter Doclea som lå ved dagens Podgorica. Det er funnet uvurderlige glassarbeider fra romertiden. På 500-tallet ankom slaverne og grunnla her byen Breznik (Breznica), som er nevnt første gang i 822. Byen ble en av de ledende i den serbiske staten Raška. En rekke handelsveier på Balkan krysset her, og i 1338 fikk byen tollkontor. I 1462 kom byen under tyrkerne. De kalte byen Taslidža ("fjellkilder"). Men det forhindret ikke at et kristent kloster – til Den hellige treenighet – ble opprettet tre år senere. Hovedstaden for "Sanjak Hercegovina" ble flyttet til Pljevlja fra Foča i 1572. Tyrkerne innledet intens byggeaktivitet, blant annet med Husein Pasjas moske i 1569. Byen fikk status som "kasba" og ble utstyrt med kloakksystem på 1600-tallet. Det antas at byen da hadde 1 050 hus inkludert de nærmeste forstedene. Pljevlja hadde hager, bad, moskeer og klostre, og bare Mostar var en større by innen Hercegovina-Sanjak'en. Først da Sanjak-hovedstaden ble flyttet til Mostar i 1833 startet nedturen for Pljevlja, som ble underlagt Sanjak Novibazar (Novi Pazar). Byen ble femti år senere – i 1878 – inntatt av østerrikske tropper. Under østerrikst styre blomstret byen igjen, og fikk industri og et bryggeri (v) i 1889. Tyrkerne gjeninntok byen i 1908, og inngikk i Sanjak Taşlıca. I 1912 inntok montenegrinske og serbiske styrker byen. I 1913 inngikk byen i Kongedømmet Montenegro, og fra 1918 i Jugoslavia. Transport og økonomi. Pljevlja er en turistby, med Den hellige treenighets kloster og Husein Pasja-moskeen som de fremste attraksjonene. Minaretene ved Husein-pasja er de høyeste på Balkan. Hovedinntekten kommer likevel fra det termiske kraftverket evd byen, som dekekr 45% av Montenegros energibehov. I et gruveanlegg utenfor byen produseres også 100 % av alt kull i landet. "Šuplja stijena"-gruven har også utvinning av sink og bly. Det er også også omfattende skogshogst og landbruk i kommunen. Pljevlja har stamvei-forbindelse til Serbia i nordøst og lokalveier sørover til Mojkovac og Bijelo Polje i Montenegro. Veiforbindelsene er generelt dårlige. Liste over norske ambassadører i Washington. Dette er en liste over norske ministre (sendemenn) og ambassadører i Washington, D.C. i USA. Norske ambassadører i Washington. Norske ambassadører i Washington Chris Hoy. Christopher Andrew "Chris" Hoy (født 23. mars 1976 i Edinburgh) er en skotsk banesyklist. Han har to gullmedaljer fra OL i 2012, tre fra OL i 2008 og en fra OL i 2004 og sølvmedalje fra OL i 2000. Hoy bar sitt lands flagg under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Fra verdensmesterskapet i banesykling har han totalt vunnet ti gull-, seks sølv- og syv bronsemedaljer. Hoy er medlem av Order of the British Empire. I 2009 ble han utnevnt til "Knight Bachelor" og derved adlet. Han har dermed også rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Shahab Hosseini. Shahab Hosseini (født 3. februar 1974) er en iransk skuespiller. Hosseini begynte å studere psykologi ved Universitetet i Teheran, men droppet etterhvert ut og hadde planer om å emigrere til Canada. Isteden endte han opp som radiovert i hjemlandet. Etter det ble han vert for et iransk TV-program for ungdom og hadde videre noen småroller i div. filmer. Hans skuespillerkarriere tok av etter at han medvirket i filmer som "This Woman Does Not Speak" og "A Candle in the Wind". Han er kanskje mest kjent fra hovedrollen den internasjonalt kjente dramaserien "Madare sefr darajeh" ("The Zero Degree Turn"), som gikk på iransk TV i 2007. Hosseini spilte også hushjelpen Raziehs hissige ektemann Hojjat i Oscar-vinneren "Nader og Simin - et brudd" fra 2011. A-has diskografi. a-ha er en norsk pop-gruppe som ble dannet i 1982 med medlemmene Magne Furuholmen (keyboard, gitar, sang), Paul Waaktaar-Savoy (gitar, sang) og Morten Harket (sang). De har mottatt Spellemannprisen hele syv ganger, og blant annet blitt kåret til Årets spellemann i 1985 og fått juryens hederspris to ganger. a-ha har solgt et sted mellom 35 og 70 millioner eksemplarer verden over. Dette inkluderer ni album og samtlige singler. Aspidoras. "Aspidoras" er en gruppe pansermaller. Det er bunnlevende ferskvannsfisk som finnes nordøst og sentralt i Brasil. Flere av artene ligner mye på hverandre og det kan være vanskelig å avgjøre hvilken art et eksemplar tilhører bare ut fra bilder. Alle artene er små til pansermaller å være. "Aspidoras taurus" er et unntak som kan bli litt over 5 cm lang. Fylkesvei 100 (Buskerud). Fylkesvei 100 (Fv100) i Buskerud går mellom Flesberg kirke og Lona i Flesberg kommune. Veien er 7,8 km lang. Eksterne lenker. 100 Kaia Kanepi. Kaia Kanepi (født 10. juni 1985 i Tallinn) er en profesjonell kvinnelig estisk tennisspiller. Crannóg. Rekonstruert crannóg på innsjøen Loch Tay i Skottland. Crannóg er et historisk og arkeologisk begrep som kom i bruk mellom 1850–1855 for å beskrive en type forhistoriske hus i først og fremst Skottland som kan karakteriseres som plattformbosetning. En crannóg lå på en øy eller en kunstig øy med en spissformet bolig av tre på en plattformen som sto på påler i en innsjø. Med unntak av et enkelt tilfelle i Wales er crannóger kun funnet i Irland og Skottland. Navnet "crannóg" er avledet fra irsk-gælisk "crannóg" = trestruktur, påle, tilsvarende fra mellomirsk "crannóc", igjen fra gammelirsk "crann", tre. Oldtidsbolig. Valget med en øy eller kunstig øy som hjem kan ha hatt forsvarsmessige hensikt og på grunn av tilgjengeligheten av fiske nært ved. Crannógen kunne bli nådd fra den nærmeste bredden ved hjelp av en gangbru av tre reist på påler eller som steinsetting. Et eksempel på en rekonstruert crannóg finnes ved Scottish Crannóg Centre ved Loch Tay i Perthshire. Den eldste bosetning som meningsfylt kan karakteriseres som crannóg er funnet på den lille øya Eilean Domhnuill i innsjøen Loch Olabhat på North Uist, Ytre Hebridene, datert til mellom 3200 og 2800 f.Kr. i neolittisk tid. De fleste crannóger synes dog å ble reist i løpet av den sene bronsealder, inn i jernalderen og fram til tidlig middelalder. I samme tidsperiode ble det også reist broch (rundhus), dun (bygdeborg) og store rundhus. Mange crannóger ble funnet og utgravd på slutten av 1800-tallet da mange skotske innsjøer ble drenert for å skaffe jord til landbruket. De organiske materialet som ble benyttet for å bygge crannógene som normalt ville ha gått i forråtnelse hadde blitt bevart i de vasstrukne forholdene. I nyere tid har man undersøkt rester fra crannóger i Oakbank i Loch Tay under vann og avdekket biter og rester korn, nøtter, etterlatenskaper fra husdyr og insekter, alt som har bidratt til rekonstruere jernalderens dagligliv og omgivelser. Denne undersøkelsen viste at Oakbank var hjem for et lite samfunn av bønder som gjetet flokkdyr, dyrket marken og høstet avlingeer, og samlet ville planter som mat fra de fruktbare skråningene rundt innsjøen Den høyeste tettheten av crannóger (i Skottland) er funnet i flere innsjøer innenfor regionen Dumfries and Galloway, skjønt mange har også blitt funnet på det skotske høylandet. I området Grampian og dets høyland ble en velkjent crannóg bygget av klanen Burnett av Leys, en familie som flyttet derfra til den nærliggende festningen Crathes Castle fra 1500-tallet. En crannóg datert til rundt 500 f.Kr. står fortsatt i en innsjø i Loughbrickland i nærheten av Banbridge, County Down i Irland. Rekonstruerte crannóger finnes i Craggaunowen på Irland; Irish National Heritage Park i Wexford, Irland; og på Loch Tay i Skottland. Konstruksjon. Loch Tay.Konstruksjonen av den forhistoriske crannóg begynte på en liten øy eller på en grunne (grunt sted) som var lokalisert innenfor en innsjø eller sump. Denne hevingen ble sirklet inn av påler av eik som var spisset med økser og banket ned i bunnen og således dannet en inngjerding på rundt 60 meter i diameter. Pålene ble deretter festet sammen ved flettete kvister og tau. Overflaten ble så bygget, først med trestokker, deretter med kvistverk og stein, leire, og torv og annen materiale fra stedet. Ved sentrum ble et stor steinhjerte bygget om store, flate steiner og en bolig av tre ble reist rundt dette. Noen ganger ble flere hjem bygget sammen til en enkel crannóg. Denne forhistoriske befestningen ble benyttet av en enkelt familie eller stamme, og tilgang ble gjort via en uthulet kano. Imidlertid ble mange knyttet til innsjøens bredde ved hjelp av en gangveg av tre eller steiner, stundom liggende rett under vannflaten og således skjule dem fra potensielle fiender. De kan også være at man søkte beskyttelser for ville dyr som ulver og bjørner. Teorien om forsvar er ikke tilfredsstillende alene da en husgruppe på landejorden lett kunne ha reist en palisade som ga bedre beskyttelse med mindre anstrengelser. Antagelig er tilgangen til vann og til fiske en bedre grunn. Afzall. Afzall eller Afzal er et pakistansk og arabisk mannsnavn som betyr «høyt oppe» eller «bedre, høyere opp». Navnet stammer fra kongene og de tidligere lederne i Pakistan. Navnet brukes også som etternavn. Utbredelse. Navnet brukes i Afghanistan, Pakistan og India. Navnet er ikke lenger så kjent og brukt i Pakistan. Om lag personer i Pakistan hadde i 2006 Afzall som første eller eneste fornavn, hvorav nesten alle, bortsett fra om lag to stykker, var gutter. I Norge derimot var det kun registrert 3 personer som har Afzall som fornavn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Fylkesvei 109 (Buskerud). Fylkesvei 109 (Fv109) i Buskerud går mellom Skagsoset i Nore og Uvdal og Veggli kirke i Rollag. Veien er 7,5 km lang. Eksterne lenker. 109 Dinara Safina. Dinara Mikhajlovna Safina (russisk Динара Михайловна Сафина, født 27. april 1986 i Moskva i daværende Sovjetunionen) er en profesjonell kvinnelig russisk tennisspiller. Hun er lillesøsteren til Marat Safin. Hun har spilt to doublefinaler i Grand Slam turneringen US Open. I 2006 tapte hun finalen sammen med Katarina Srebotnik til Nathalie Dechy & Vera Zvonarjova med 6-7, 5-7. året etter spilt hun sammen med Nathalie Dechy og de beseiret det kinesiske doubleparet Chan Yung-jan & Chuang Chia-jung med 6-4, 6-2. Askerhallen. Askerhallen er en ishall på Risenga i Asker. Hallen drives av Asker kommune, og blir brukt av blant annet ishockeyklubben Frisk Asker. Publikumsrekorden for seiekamper er 3 012, og ble satt under en festkamp arrangert av Norman Antivirus AS mot Vålerenga Ishockey 22. november 2007. Publikumsrekorden stammer fra 5. og avgjørende finale i 2002 da 3200 benket seg i hallen og så Frisk vinne 1-0. Hallen brukes også av Asker kunstløpsklubb. I tillegg til isbanen, finnes også en liten gymsal i hallen, som blant annet brukes til turn. Hallen er like ved blant annet Risenga svømmehall, Risenga kunstgressbane, Risenga ungdomsskole og Asker tennishall Skytter og flymekanikermerket. Skytter og flymekanikermerket ("Fliegerschützenabzeichen für Bordschützen und Bordmechaniker") er en tysk militær utmerkelse. Historie. Merket ble introdusert av Riksmarskalk Hermann Göring 22. juni 1944, og var tiltenkt skyttere, flymekanikere og meteorologer i Luftwaffe i det tredje rike. Design. Merket består av en oval stående krans laget av laurbærblader på den ene siden og ekeblader på den andre. I senter er en flygende ørn, stupene ned mot venstre med klørne først. Nederst på kransen er et hakekors. Merket ble i begynnelsen laget i buntmetall, men kom senere i sink. Ørnen er festet med to nagler til kransen. Tøyversjoner ble også laget Nedre Gärdsjö. Nedre Gärdsjö er et svensk tettsted i Rättvik kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 248 innbyggere. Gulleråsen. Gulleråsen er et svensk tettsted i Rättvik kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 365 innbyggere. Furudal. Furudal er et svensk tettsted i Rättvik kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 449 innbyggere. Boda. Boda er et svensk tettsted i Rättvik kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 576 innbyggere. Vikarbyn. Vikarbyn er et svensk tettsted i Rättvik kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 1 208 innbyggere. Skattungbyn. Skattungbyn er et svensk tettsted i Orsa kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 266 innbyggere. Kolašin. Kolašin (serbisk: Колашин, tyrkisk: Kolaşin) er en by og kommune i det sentrale Montenegro, ved den øvre delen av elven Tara. Den ligger mer enn 800 moh. i Moračafjellene hvor elven Morača har sitt utspring, og omgis av fjell opp til 1.900 meters høyde. I nordøst ligger Biogradska Gora nasjonalpark som omfatter fjellskogsområdet Biogradska Gora med den meget vakre og mye besøkte Biogradsjøen. Disse rekreasjonsområdene er en del av fjellkjeden Bjelasica, som strekker seg over de fem nordøstlige kommunene i landet. Biogradska Gora nasjonalpark ligger i Kolasin kommune. Byen har 2.898 innbyggere, men kommunen har en total befolkning på 9.949 – en av de minst folkerike i landet. Det er 51% montenegrinere og 45% serbere i Kolasin. Folketallet er økende. Kolasin ble grunnlagt av tyrkerne på 1600-tallet, og etter langvarig kamp mot montenegrinerne måtte Ottomanerne avgi byen til Montenegro på Berlin-kongressen i 1878. Under Andre verdenskrig ble byen sterkt ødelagt. Kolasin er en viktig utfartsby for skiturisme og fjellvandring, og har både vei- og togforbindelse til Serbia i nord og til Podgorica som ligger 60 km lengre sør. "Bianca Resort & Spa" er et luksushotell i sentrum av byen. NSB type 32. NSB type 32 var en damplokomotivtype hos NSB produsert i perioden 1915 til 1921 hos forskjellige produsenter som Baldwin Locomotive Works, Hamar Jernstøberi og Falun. Lokomotivene ble tiltenkt brukt på Dovrebanen som assistanselok, men viste seg også godt egnet til å dra lokaltog, noe som gjorde at type 32 ble brukt til dette flere steder. Type 32 var et tanklok med akselrekkefølge 1'C1' og var spesielt utviklet for oppgaven med å gå i forspann foran tunge tog. På Dovrebanen var derfor denne lokomotivtypen fast stasjonert i Trondheim, Støren, Drivstua og Dombås som alle lå i tilknytning til store stigninger. I Narvik og på Ofotbanen ble type 32b og 32c brukt i revisjonstog og vedlikehold av linjen, samt til sporadisk skiftetjeneste. Lokomotiv 32a 288 er for øvrig det eneste bevarte av denne typen og står utstilt i lokomotivhallen på Norsk jernbanemuseum. Mariero holdeplass. Mariero holdeplass er en stasjon på Jærbanen som ble opprettet i 1880 omkring 4 km fra Stavanger sentrum. I forbindelse med bygging dobbeltsporet Sandnes-Stavanger ble det vedtatt omregulering av Mariero holdeplass og holdeplassen ble flyttet 100 meter sørover. De opprinnelige planene for Mariero holdeplass tilfredsstiller ikke nye sikkerhetskrav for stasjoner, som sier at plattformer ikke skal etableres i kurver med radius under 2000 meter. For å imøtekomme kravene i regelverket er det gjort endringer i sportraséene, og holdeplassen ble flyttet fra sin opprinnelige plassering. Kurven hvor holdeplassen lå, ble rettet ut og plattformene forlenget til 100 meter lange med mulighet for å kunne forlenges til 170 meter. Konsekvensen ble utfylling i Gandsfjorden, siden jernbanetraséen ble flyttet noe østover. En liten båthavn måtte flyttes. Ny tursti ble anlagt mellom sporet og Gandsfjorden. Juratind. Juratind eller Gjuratind (1 712 moh.) er et markant fjell som ligger mellom Isfjorden i Rauma kommune og Eikesdalsvatnet i Nesset kommune. Juratind er en del av Romsdalsalpene. Navnet kommer av selve toppen, som ser ut som en jurtapp (spene). Det er flere ruter til toppen. Noen partier er ganske luftige men det er ikke nødvendig med fjellklatring for å nå toppen. Den vanlige ruten starter i Grøvdalen, innerst i Isfjorden. Oppstigningen starter på ca. 150 meters høyde. Men også fra Hoemsbu, et nedlagt gårdsbruk ved Eikesdalsvatnet, kan fjellet bestiges. "Hoemsbreen", 700 meter under toppen, er en snødekket bre i 1 300 meters høyde. De siste 300 meterne er lett klatring, der det er vanlig å bruke tau på noen steder. Juratind ble besteget i 1880. To gutter, Iver Kavli og Bård Moen, på bare 12 år var ved foten av fjellet på sauegjeting. De bestemte seg for å klatre til topps, alene opp på nordøstsiden. Carla Suárez-Navarro. Carla Suárez-Navarro (født 3. september 1988 i Las Palmas) er en profesjonell kvinnelig spansk tennisspiller. Europas Grand Prix 2006. Europas Grand Prix 2006 var et Formel 1-løp arrangert 5. mai – 7. mai 2006 på Nürburgring i Tyskland. Det var det femte løpet i Formel 1-sesongen 2006. Eksterne lenker. 2006 Petter Sørlle. Petter Martin Mattias Koch Sørlle (født 16. februar 1884 i Tønsberg, død 29. mai 1933 i Tønsberg) var en norsk hvalskytter og fangstbestyrer. Sørlle er kjent for å ha patentert opphalingsslippen på flytende hvalkokerier i 1922. Sørlle fikk i 1922 patent på en opphalingsslipp i akterenden på flytende hvalkokerier hvor hvalen kunne trekkes direkte fra sjøen og inn på dekket for videre bearbeidelse. Oppfinnelsen økte fangstresultater til det mangedobbelte og var en viktig forutsetning for ekspansjonen av pelagisk hvalfangst etter 1927, som da ble uavhengig av britiske konsesjoner, lisenser og eksportavgift. Opphalingsslippen ble først brukt i Antarktis på «Lancing» i sesongen 1925-26 De fleste av landstasjonene på Sør-Georgia ble de i påfølgende årene stengt, Godthul i 1929, Prince Olav Harbour, Husvik og Strømnes i 1931. Kun Grytviken og Leith Harbour overlevde. Øya Signy Island, som er en del av Sør-Orknøyene, er oppkalt etter hans kone, Signy Sørlle. I tillegg er flere av de omkringliggende øyene oppkalt etter hans døtre. Petter Sørlle var kaptein på en norsk hvalfangstekspedisjon i området med skuta «Paal» i 1912-1913. Jädraås. Jädraås er et svensk tettsted i Ockelbo kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland. I år 2005 hadde tettstedet 243 innbyggere. ETOPS. ETOPS er et akronym for Extended-range Twin-engine Operational Performance Standards, en ICAO-regel som tillater tomotors passasjerfly å fly ruter som på et tidspunkt er lenger unna enn 60 minutters flytid fra nød- eller omdirigeringsflyplass med én motor ute av drift. ETOPS blir i luftfartskretser spøkefullt omtalt som «Engines Turn Or Passengers Swim», eller "Hvis motorene ikke sviver må passasjerene svømme" på norsk. Denne regelen gjør det mulig for tomotors passasjerfly slik som Airbus A300, Airbus A310, Airbus A330, Boeing 757, Boeing 767, Boeing 777 å fly langdistanseruter som tidligere ikke var tillatt for tomotors fly. I motsetning til den populære oppfatningen har ETOPS ingen direkte sammenheng med vann, ei heller avstand over vann. Det henviser utelukkende til enmotors flytider mellom passende flyplasser, uten hensyn til hvorvidt slike flyplasser er avdelt av vann, ørken, polarområdet, periodisk stenging (f.eks. nattestid) av flyplasser etc. ETOPS kan bli erstattet av et nyere system, LROPS, som er et akronym for "Long Range Operational Performance Standards" eller «Langdistanse Operative Ytelsesstandarder». Dette systemet vil gjelde for alle sivile passasjerfly, ikke bare tomotorsvariantene. Fly drevet av et lands myndigheter (inkludert militære fly) er unntatt for ETOPS. Fram til midten av 1980-tallet ble uttrykket EROPS (Extended Range OPerationS) brukt, før det ble erstattet av ETOPS. Historie. Den første direkteflygingen over atlanterhavet ble foretatt i 1919 av John Alcock og Arthur Brown, i et tomotors Vickers Vimy. Kryssingen tok 16 timer. På grunn av upåliteligheten til datidens stempelmotorer ble langdistanseflyginger med tomotorsfly betraktet som svært risikabelt. Fire motorer ble sett på som en nødvendighet for langdistanseflygninger over åpent hav eller ugjestmilde områder på land. I 1953 introduserte det amerikanske Federal Aviation Administration «60-minutters-regelen» for tomotorsfly. Denne regelen tilsa at flyleden til tomotors passasjerfly ikke skulle være lenger enn 60 minutters flytid fra en tilfredsstillende flyplass. Dette tvang disse flyene til å fly på kryss og tvers på enkelte ruter, og utelukket de samme flyene fullstendig fra andre ruter på grunn av manglende flyplasser underveis. Området som var utenfor dette 60-minutters-området ble omtalt som "exclusion zone" eller «utelukkingssonen» på norsk. Erfaringer med tidlige jetmotorer. Erfaringer med tidlige jetmotorer, slik som Pratt & Whitney JT8D-serien fra 50- og 60-tallet, viste seg å ha langt høyere skyvekraft og pålitelighet enn noen av stempelmotorene fra denne tiden. Denne motoren ble på den tiden brukt i 2-motorsflyet Boeing 737 og 3-motorsflyet Boeing 727. På grunn av det utmerkede rullebladet ble 3-motorsfly unntatt fra 60-minuttersregelen. Dette banet veien for interkontinentale flygninger med 3-motors bredbuksfly slik som Lockheed Tristar og DC-10. Etter dette unntaket var det bare tomotors jetfly som var begrenset av 60-minuttersregelen. Tidlige tomotors høy-bypass turbofan passasjerfly. Utenfor USA fulgte andre land ICAO-regelverket, som tillot 90 minutters omdirigeringstid. Dette ble utnyttet av Airbus som i 1974 lanserte Airbus A300 med høy-bypass turbofanmotorer, som var verdens første tomotors bredbukspassasjerfly. Flytypen var rundt 3/4 av størrelsen til DC-10 og Tristar og med en tilsvarende last over samme avstand var det billigere i drift enn disse. Som et resultat av dette ble tomotors passasjerfly som A300, Boeing 737 og Boeing 767 svært populære alternativer til tre- og firemotorsfly. Tidlig erfaring med ETOPS. All utviklingen rundt flyteknologi førte til at FAA og ICAO konkluderte med at det var trygt for et skikkelig designet tomotors passasjerfly å foreta interkontinentale transoseaniske flygninger. De påfølgende utstedte retningslinjene dannet grunnlaget for ETOPS-regelverket. FAA var først ute med å godkjenne ETOPS-retningslinjene i 1985. De kom med detaljerte retningslinjer for hvilke betingelser som måtte være oppfylt for å tillate en 120-minutters omdirigeringstid, som er tilstrekkelig for transatlantiske flygninger. I dag danner ETOPS kjernen blant transatlantiske flygninger. FAA ga den første ETOPS-autorisasjonen i mai 1985 til Trans World Airlines (TWA) for Boeing 767-ruten mellom St. Louis og Frankfurt. Denne autorisasjonen tillot TWA å fly opp til 90 minutter unna den nærmeste flyplassen. Dette ble siden utvidet til 120 minutter etter en føderal evaluering av flyselskapets driftsprosedyrer. Utvidelser av ETOPS. I 1988 utvidet FAA ETOPS-regelverket til å omfatte en utvidelse til en 180-minutters omdirigeringsperiode, som satte strenge tekniske og operative krav. Dette gjorde 95% av jordens overflate tilgjengelig for ETOPS-flygninger. Den første 180-minutters ETOPS-flygning ble utført i 1989. Dette regelverket ble påfølgende innført av Joint Aviation Authorities (JAA), ICAO og andre kontrollorganer rundt om i verden. På denne måten ble Boeing 737-, Boeing 757- og Boeing 767-seriene, Airbus A300-600, Airbus A310-, Airbus A320- og Airbus A300-seriene godkjent for ETOPS-flygninger. Den suksessen ETOPS-fly som 767 og 777 fikk ga nådestøtet til de eldre tremotorsflyene slik som DC-10. Dette førte til slutt også til at Boeing avsluttet MD-11-programmet noen få år etter fusjonen med McDonnell Douglas, i tillegg til at de reduserte produksjonen av Boeing 747. Luftveiene over nordatlanteren er verdens mest trafikkerte oseaniske ruter. De fleste er beleilig nok dekket av ETOPS-120-regelverket, noe som gjør bruk av 180-minutters-regelen overflødig. Forøvrig så er mange av omdirigeringsflyplassene for nordatlanteren hyppig utsatt for ekstreme værforhold, spesielt de på Island og Grønland, noe som gjør at disse er utilgjengelig for ETOPS-bruk. Ettersom 180-minutters-regelen er den øvre grensen for ETOPS har JAA gitt en 15% utvidelse til 120-minutters-regelen for å håndtere slike eventualiteter. Dette har ført til ETOPS-138 for å muliggjøre ETOPS-flygninger over nordatlanteren når ekstreme værforhold fører til stengning av omdirigeringsflyplasser. «Tidlig ETOPS». ETOPS-regelverket tillater et passasjerfly å bli sertifisert for ETOPS-120 allerede når det første gang blir satt i drift. ETOPS-180 er kun mulig etter ett år med problemfri ETOPS-flygninger. Boeing overbeviste FAA at de kunne levere et fly med ETOPS-180 allerede ved driftstart. Denne prosessen kalles "Early ETOPS" eller «Tidlig ETOPS» på norsk. På grunn av dette var Boeing 777 det første fly som var sertifisert for ETOPS-180 allerede fra driftsstart. Forøvrig så var JAA uenig med FAA i dette tilfellet og Boeing 777 fikk kun ETOPS-120-sertifisering i Europa fra starten. Europeiske flyselskap må vise til ett år med problemfri ETOPS-120-flygninger før de kan få ETOPS-180 for Boeing 777. Unntak fra ETOPS. Privat jetfly er unntatt fra ETOPS av FAA, men omfattes av ETOPS-120-regelen innenfor JAA sin jurisdiksjon. Flere kommersielle flyruter er fremdeles utilgjengelige for tomotorsfly på grunn av ETOPS-regelverket. Disse er ruter som krysser den sydlige delen av Stillehavet (for eksempel Auckland–Santiago de Chile), sydlige deler av Det indiske hav (for eksempel Perth–Johannesburg) og Antarktis. Utover ETOPS-180. FAA vedtok, gjeldende fra 15. februar 2007, at USA-registrerte operatører av tomotorsfly kan foreta flygninger over mesteparten av kloden, bortsett fra sydpolsområdet, et lite område i Syd-Stillehavet og nordpolområdet under gitte værforhold, så lenge motorene under flygning stopper sjeldnere enn 1 per 100 000 motortimer. Denne grensen er strengere enn ETOPS-180 (2 per 100 000 motortimer). Flyene som dette gjelder for må også ha tilstrekkelig brannslukningssystemer, oksygenforsyning for mannskap og passasjerer som er tilstrekkelig for å fortsette flygninger i marsjhøyde i tilfelle trykkfall i kabinen, og automatiske hjertestartere. Andre krav er uendret fra ETOPS-180. Siden fly enkelte ganger blir omdirigert av andre årsaker enn motorproblemer, krever regelen at det skal være mulig å støtte langdryge omdirigeringer til fjerntliggende og ugjestmilde områder. Reglene gjelder ikke for tre- eller firemotors fraktfly eller fly som ellers er unntatt fra ETOPS-begrensningene. EASA skiller mellom tomotors (ETOPS) og fly med tre eller fire motorer. Regelverket som regulerer tre- eller firemotorsfly er dekket av LROPS-regelverket. LROPS vil kreve liknende regler med henblikk på nødoksygenforsyning og brannslukningsutstyr. EASA er forventet å godkjenne regler for ETOPS og LROPS i 2008. Godkjenning for ETOPS. Det første steget er at kombinasjonen av flytypen og motoren tilfredsstiller de grunnleggende ETOPS-kravene under typegodkjenningen. Dette kalles for "ETOPS typegodkjenning". Slike tester kan inkludere å skru av en motor under flygning og fortsette resten av flyturen på en motor under hele omdirigeringstidsperioden. Slike tester utføres ofte over åpent hav. Det må kunne vises til at mannskapet ikke utsettes for unødig belastning som følge av ekstra arbeid under omdirigeringsflygingen, i tillegg til å dokumentere at muligheten for at også den andre motoren stopper er ekstremt usannsynlig. For eksempel betyr en ETOPS-180-godkjenning at flyet må kunne fly i marsjhøyde i tre timer på en motor med full last. Det andre steget er at et selskap som utfører ETOPS-flygninger må få godkjenning for å utføre disse flygningene av luftfartsmyndighetene i landet selskapet hører hjemme. Dette kalles "ETOPS operativ sertifisering" og innbefatter overholdelse av ytterligere tekniske og mannskapsrelaterte krav i tillegg til de allerede eksisterende krav til teknikk og prosedyrer. Piloter og teknisk personell må være spesielt kvalifisert og ha fått opplæring for ETOPS. Et flyselskap med omfattende erfaring rundt langdistanseflygninger kan bli tildelt ETOPS operativ sertifisering umiddelbart, mens andre må demonstrere at de er kvalifisert gjennom en rekke med ETOPS-godkjenningsflygninger. Det drives kontinuerlig overvåking av både typegodkjenningsholderne og de relaterte flyselskapene. Enhver teknisk hendelse som skjer under en ETOPS-flygning må registreres. Fra data som blir innsamlet globalt måles påliteligheten av de spesifikke kombinasjonene av flytype og motor, og statistikk på dette publiseres. Måltallene må være innenfor rammene av typegodkjenningen. Dersom dataene som innsamles ikke tilfredsstiller typegodkjenningen kan dette føre til nedgradering fra for eksempel ETOPS-180 til ETOPS-120. I verste fall kan type-sertifikatholderen eller flyselskapet miste tillatelsen for ETOPS-flygninger. Åmot (Gästrikland). Åmot er et svensk tettsted i Ockelbo kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland. I år 2005 hadde tettstedet 306 innbyggere. Åmot ligger cirka 17 kilometer nordvest for Ockelbo. Lingbo. Lingbo er et svensk tettsted i Ockelbo kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I år 2005 hadde tettstedet 421 innbyggere. Fylkesvei 117 (Buskerud). Fylkesvei 117 (Fv117) i Buskerud går mellom Rustand og Lesteberg i Nore og Uvdal kommune. Veien er 7,7 km lang. Eksterne lenker. 117 Roya Teymourian. Roya Teymourian (født 19. mars 1959) er en iransk skuespillerinne også kjent under det likelydende navnet Roya Taymourian. Teymourian har en bachelorgrad fra "college of Dramatic Arts" i Tehran. Hun er gift med den iranske skuespilleren Masoud Rayegany og har to barn fra tidligere ekteskap. Kan (elv). Kan (russisk: Кан) er ei elv i Krasnojarsk kraj i Russland. Den er ei sideelv til Jenisej, og er 629 km lang, med et nedslagsfelt på 36 900 km². Elva har sine kilder i Sajanfjellene og renner derfra først mot nord, gjennom byen Kansk, og deretter i vestlig retning. Den passerer nordvest for Krasnojarsk og munner ut i Jenisej nær Zelenogorsk. Det skjeve tårnet i Jåttåvågen. Tårnet i Jåttåvågen, en regnværsdag i februar 2008 Det skjeve tårnet i Jåttåvågen, ofte kalt Skråtårnet, er et betongtårn i Jåttåvågen i Stavanger. Det ble bygget i 1984 og ble brukt til 1994. Bygget ble reist av Norwegian Contractors og flere oljeselskaper for å bevise at de kunne støpe på skrå med forskjellig diameter og veggtykkelse. Dette var en svenneprøve for norsk offshoreindustri. Dette for å bevise én ting; At det var mulig å bygge den 472 meter høye Trollplattformen i Jåttåvågen. Tårnet har en helningsgrad på 7,4 grader og er 60 meter høyt. Hulrommet ble brukt til sementlager, men i dag er det bare møtelokalene på toppen som brukes. I oktober 2007 ble tårnet åpnet for allmennheten, da Hinna menighet fikk låne tårnet av Stavanger kommune. Hinna kirke har startet en ny menighet i Jåttåvågen som har sine gudstjenester i Skråtårnet annenhver søndag. Hele utbyggingen i Jåttåvågen skjer innenfor grensene til Hinna menighet, og vil øke antall personer som sokner til Hinna kirke med 50 prosent, fra til. Den unike arkitekturen gjør dette til et landemerke for regionen. Fra 50 meters høyde er det utsikt til Ryfylke og hele Gandsfjorden. Jåttåvågen er et industriområde med historisk sus. Her ble de store betongkonstruksjonene i Nordsjøen bygget, blant annet Trollplattformen. Den tiden er forbi og området er nå i forvandling til en ny bydel med kontorer, næringslokaler, skole, boliger, butikker og Viking Stadion. NSB type 62. NSB type 62 er den første elektriske motorvognen til Norges Statsbaner, og gikk i trafikk mellom 1931 og 1970. Kun fire eksemplarer ble bygget av Skabo og Norsk Elektrisk & Brown Boveri i perioden 1931 til 1933. Et eksemplar av denne serien, 62.04, er bevart og utstilt på Norsk jernbanemuseum. Disse motorvognene betjente sammen med vanlige passasjervogner den første elektrifiserte hovedbanen Drammenbanen. To av disse ble levert i 1931, mens de resterende to ble levert i 1933. Erfaringene gjort under den første tiden var at type 62 hadde underdimensjonerte motorer, noe som førte til at disse ikke ble brukt på de mest trafikkerte delene av linjen. De ble derfor mest brukt mellom Drammen og Asker eller Heggedal. 62.02 var for øvrig involvert i en eksplosjon på Filipstad den 13. desember 1943 og ble siden hugget. Type 62 var ikke sammenlignbar med den nyere motorvognen NSB type 65 som ble levert fra 1936, noe som gjorde at de ble overført til Ofotbanen i 1952 hvor de gikk i tjeneste til 1970. Unntaket til dette var 62.01 som ble overført til Kristiansand hvor den gikk i lokaltjeneste til 1965. Norwegian Contractors. Norwegian Contractors var et Stavanger-basert selskap med hovedkontor i Bærum som bygget Condeep-plattformer for oljeindustrien. Norwegian Contractors utviklet konseptet med Condeep-plattformer fra 1973. Condeep-understellet til de tre Gullfaks-plattformene ble støpt av Norwegian Contractors i Jåttåvågen i Gandsfjorden ved Stavanger. Selskapet bygde til sammen 15 Condeep-plattformer fra 1973, med giganten Troll A som kronen på verket i 1995. Norwegian Contractors solgte lisensrettighetene for sin egen konstruksjon Condeep til firmaer i en rekke land. De inngikk også samarbeid med en gruppe vesttyske firmaer om felles engasjement på verdensbasis. Selskapet ble etterhvert en del av Aker-gruppen som i 2011 solgte til EMAS. Selskapet lever i dag videre under navnet EMAS AMC. San Marinos Grand Prix 2006. San Marinos Grand Prix 2006 var et Formel 1 løp arrangert 21. april – 23. april, 2006 på Autodromo Enzo e Dino Ferrari i Italia. Det var det fjerde løpet i Formel 1-sesongen 2006 og siste gang San Marinos Grand Prix ble arrangert. Eksterne lenker. 2006 San Marino NSB type 64. NSB type 64 er en elektrisk motorvogn som tjenestegjorde i Norges Statsbaner mellom 1934 og 1985. Tre enheter ble bygget av Strømmen og Norsk Elektrisk & Brown Boveri i 1934. To av disse har blitt bevart av Norsk Jernbaneklubb på Gamle Vossebanen. Før 1956 var disse motorvognene nummerert 18 505-507, men etter dette gikk de under nummrene 64.05-64.07. Alle de tre eksemplarene av denne typen ble bygget med en ekstra vogn for bruk på Hardangerbanen, som var en av NSBs første elektrifiserte hovedlinjer. Som følge av den lave trafikken på Hardangerbanen og mangelen på elektrifisering på Bergensbanen, så var type 64 i utgangspunktet bygget kun til bruk på Hardangerbanen. Type 64 var bygget opp av tre med plattekledning av aluminium og hadde samtidig motstandsbrems og skinnebrems. Typen ble for øvrig også brukt på Flåmsbana hvor den gikk i forspann med El. 9 under sommertrafikken. De forble i tjeneste på inntil Hardangerbanen ble nedlagt i 1985, med unntak av 64.05 som gikk ut av tjeneste i 1982. Belyj Ijus. Belyj Ijus (russisk: Белый Июс – oversatt: "Hvite Ijus") er ei elv i republikken Khakasia i Russland. Den er elva Tsjulyms høyre tilløp, og er 224 kilometer lang, med et nedslagsfelt på 5370 km². Belyj Ijus har sitt utspring på østsiden av Kuznetskij Alatau i 712 meters høyde. Ved landsbyen Malyj Sjutik (russisk: Малый Сютик) løper den på rundt 400 moh sammen med Tsjulyms kortere (178 km) venstre tilløpselv Tsjornyj Ijus (russisk: Чёрный Июс – "Svarte Ijus"). Tsjulym har sammen med Belyj Ijus en lengde på 2023 km, og er dermed en av Sibirs betydeligste elver. PRO-drop-språk. Et PRO-drop-språk (eller null-anaforspråk) er et språk som har visse typer pronomen som ikke trenger å uttrykkes. Eksempler er finsk "(minä) tulen kohta" («(jeg) kommer snart"») og spansk "(yo) leo" («(jeg) leser»). I disse språka er ikke subjektet nødvendig, fordi bøyningsendelsen til verbet forteller hvilken person som er subjektet. PRO-drop-språk kan omgå pronomener som fungerer enten som subjekt eller som objekt. Alle språk som ikke trenger å uttrykke pronomenet når det fungerer som subjekt, kalles null-subjektsspråk. Begrepet oppsto i styrings- og bindingsteorien på 1980-tallet. Mel Ferrer. Mel Ferrer (født 25. august 1917, død 2. juni 2008) var en amerikansk skuespiller, regissør og filmprodusent som for mange er best kjent fra rollen som advokaten til Angela Channing i såpeserien "Falcon Crest". Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Ferrer var født Melchor Gaston Ferrer i Elberon, New Jersey i et velstående hjem. Han hadde kubansk far som var kirurg og en mor som var et fremtredende medlem av sosieteten i Elberon. Han er bror til lege og forsker Dr. M. Irené Ferrer og kirurgen, Dr. Jose M. Ferrer. Karriere. Ferrer filmdebuterte som skuespiller i 1947 i "The Fugitive". Blant hans mest notable roller kan en nevne musikalen "Lili" (1953), "Scaramouche" (1952), "War and Peace" (1956). Fra TV huskes han best fra serier som "The Farmer's Daughter" (1963–66) og "Falcon Crest" (1981–84). Han debuterte som regissør i 1945 med filmen "A Girl of the Limberlost" og har videre regissert filmer som "Green Mansions" (1959) og "Cabriola" (1965). Han var produsent på thrilleren "Wait Until Dark" fra 1967. Personlig liv. Ferrer var gift fem ganger, blant annet med Audrey Hepburn fra 1954 til 1968. Han var gift med Lisa Soukhotine fra 1971 og til sin død. Ferrer døde den 2. juni 2008 på sin ranch i Santa Barbara i USA, 90 år gammel. Rosemarkie. Danielsteinen som i dag er utsilt i Groam House Museum i Rosemarkie. Rosemarkie (skotsk-gælisk "Ros Maircnidh") er en landsby på sørkysten av halvøya Black Isle i nordlige Skottland, øst for den nærliggende byen Fortrose. Begge danner til sammen «Den kongelige burgh av Fortrose og Rosemarkie», og er ligger omtrent 32 km nordøst for Inverness. Rosemarkie er en tidligere bosted fra oldtiden av piktere, noe som er bevitnet i et dusin piktiske steinmonumenter, og landsbyen er i dag sannsynligvis best kjent for sin samling av meget utsøkte utskårne piktiske bautasteiner. Det er en av de største samlinger på et sted i Skottland. De skulpturene fra 700- og 800-tallet som ble funnet i og rundt landsbyens kirkegård er utstilt i Groam House Museum, et byhus fra 1700-tallet i High Street som er omgjort til museum. Det er åpent i sommermånedene mot et gebyr. Disse utskårne steinene er bevis på et tidlig og betydelig kloster i Rosemarkie, grunnlagt av (eller knyttet til) sankt Moluag (død 592) og Boniface, ellers kjent som Curetán (tidlig 700-tall). Skulpturene omfatter blant avbildninger av kors, fragmenter av helligdommer og arkitektoniske stykker. Et lite fragment av stein fra Rosemarkie er i Museum of Scotland i Edinburgh. I 1125 grunnla kong David I den første katedralen i Ross her, men da katedralen ble flyttet til en ny bygning i Fortrose på slutten av 1200-tallet kom Rosemarkies periode i over 700 år som et betydelig eklektisk senter til en avslutning. Rosemarkie har en stor, billedskjønn bukt med utsyn over Fort George og kystlinjen langs Moray Firth, og Rosemarkie hevder å ha en av de beste badestrendene langs denne. Ved enden av bukten ved Fortrose ligger Chanonry Point som skal være det beste stedet i Storbritannia for å se delfiner. Rosemarkie er knyttet til Inverness med busser forsynt av Highland Country Buses. Nancy Sinatra. Nancy Sandra Sinatra (født 8. juni 1940) er en amerikansk sanger og skuespiller. Hun er datter av sangeren Frank Sinatra, og hun har forblitt mest kjent for hennes hit fra 1966, «These Boots Are Made for Walkin'», som er hennes signatursang, skrevet av Lee Hazlewood, som skrev de fleste av hennes sanger, og sang med henne på flere duetter, blant annet kultfavoritten «Some Velvet Morning». Andre kjente innspillinger er albumet "Sugar Town" som har singelen «Somethin' Stupid» (en duett med hennes far) og som kom på førsteplass på de amerikanske hitlistene i 1967. Tittelsangen fra James Bond-filmen "You Only Live Twice" ("James Bond i Japan") ble sunget av henne. Hun gjorde flere innspillinger sammen med sangeren og låtskriveren Lee Hazlewood på 1970-tallet, og er også kjent for sin utgave av Chers sang «Bang Bang (My Baby Shot Me Down)» (musikk og sangtekst Sonny Bono), som ble benyttet i løpet av åpningssekvensen av Quentin Tarantinos film Kill Bill. Liv og karriere. Nancy Sinatra ble født i Jersey City i New Jersey som datter av sangeren og skuespilleren Frank Sinatra og hans første hustru Nancy Barbato Sinatra. For hennes fjerde fødselsdag skrev Phil Silvers og Jimmy Van Heusen sangen «Nancy (With the Laughing Face)», som hennes far spilte inn. På slutten av 1950-tallet begynte Sinatra å studere musikk, dans og stemmebruk ved Universitet i California i Los Angeles. Hun sluttet etter et år og fikk sin profesjonelle debut i 1960 i hennes fars fjernsynsspesial med Elvis Presley som var tilbake fra militæret. Nancy ble sendt av faren til flyplassen for å ta imot Elvis da hans fly landet. I fjernsynsprogrammet danset og sang Nancy sammen med sin far i duetten «You Make Me Feel So Young/Old». Det samme året begynte hun sin fem års ekteskap med Tommy Sands. Sinatra ble signert av hennes fars plateselskap Reprise Records i 1961. Hennes første singel, «Cuff Links and a Tie Clip», fikk ingen oppmerksomhet. Imidlertid kom hennes påfølgende singler på hitlistene i Europa og Japan, men uten en listeplassering i USA vurderte plateselskapet å oppgi henne. Hennes sangkarriere ble reddet av sangeren, låtskriveren, og produsenten Lee Hazlewood som da hadde spilt inn plater i ti år, mest kjent sammen med Duane Eddy. Hazlewood omformet Nancy Sinatra, fikk henne til å synge i et lavere toneleie og skrev sanger spesielt for hennes stemme. Fremmet av en ny framtoning, — inkludert bleket blondt hår, tung sminke og lebestift og moteriktig i Carnaby Street — fikk hun oppmerksomhet på den amerikanske og britiske musikkscenen tidlig i 1966 med sangen «These Boots Are Made for Walkin'». Tittelen var inspirert av en tekstlinje i Robert Aldrichs western-komedie fra 1963 med hennes far og Dean Martin i hovedrollene. «These Boots Are Made for Walkin'» ble en hit på begge sider av Atlanterhavet og var en framvisning av hennes kjølige, provokative og naturlige stil. Sangen både populariserte og gjorde henne synonym med go-go-støvletter. Promoteringsvideoen viste en langhåret Sinatra og seks andre kvinner i lange støvletter og miniskjørt. I 1966 og 1967 hadde Sinatra 13 titler på hitlistene, og de var alle arrangert og dirigert av Billy Strange. I 1966 og 1967 reiste Sinatra til Vietnam for å spille for de amerikanske soldatene, og mange av dem adopterte hennes sang «These Boots Are Made for Walkin'» som deres faste hymne, slik som det er vist i Pierre Schoendoerffers prisbelønte dokumentar "The Anderson Platoon" (1967) og vist i en scene i Stanley Kubricks "Full Metal Jacket" (1987). Hun spilte inn flere antikrigssanger, blant annet «My Buddy», som er på hennes album "Sugar", «Home», skrevet sammen med Mac Davis, og «It's Such A Lonely Time of Year», som kom hennes album fra 1968, "The Sinatra Family Wish You a Merry Christmas". Sinatra hadde også en kortvarig skuespillerkarriere på midten av 1960-tallet, blant annet en rolle sammen med Elvis Presley i filmen "Speedway", og med Peter Fonda i filmen "The Wild Angels". Nancy Sinatra forble på plateselskapet Reprise fram til 1970. Året signerte hun kontrakt med RCA, noe som førte til tre album: "Nancy & Lee – Again" (1971), "Woman" (1972), og en samling med en del av hennes innspiller hos Reprise under tittelen "This Is Nancy Sinatra" (1973). Det samme året utga hun en singel som ikke var en del av en LP, «Sugar Me» og «Ain't No Sunshine». Den første var skrevet av Lynsey De Paul og Barry Blue og som med andre sanger fra tidlig på 1970-tallet, ble de samlet på albumet "How Does It Feel" i 1998. 54 år gammel poserte hun naken for herrebladet "Playboy" i utgaven for mai 1995 og gjorde samtidig opptredener på TV for å promotere hennes album "One More Time". Playboy-bildene førte til en del debatt. I TV-show fortalte hun at hennes far var stolte av bildene, men ikke alle var overbevist. Hun fortalte Jay Leno på et "Tonight Show" i 1995 at da hun fortalte sin far om hva Playboy betalte henne, hadde han sagt: «Få dobbelt så mye!» På hennes fars råd da hun begynte sin innspillingskarriere sitter hun selv på rettighetene til masterinnspillingene til de fleste av hennes materiale, inkludert videoer. Hun fikk sin egen stjerne på Hollywood Walk of Fame den 11. mai 2006, som samtidig ble erklært for «Nancy Sinatras dag» av Hollywoods borgermester, Johnny Grant. Hamar Media. Hamar Media AS er mediekonsern med forretningskontor i Hamar som har virksomhet i Hedmark og Oppland. Selskapet eier avisene Hamar Arbeiderblad, Lokalavisa Sør-Østerdal, Exact og radiokanalen Radio Exact. Philippe-Henri Dacoury-Tabley. Philippe-Henri Dacoury-Tabley (født 1948) er en ivoriansk økonom. Han var sentralbanksjef i Sentralbanken for de vestafrikanske statene fra 2008 til 2011. Før han ble sentralbanksjef kom han fra jobben som direktør for AfDB (African Development Bank) i Tunis. Utnevnelsen av ham som sentralbanksjef ble annonsert på et to-dagers toppmøte i Den vestafrikanske økonomiske og monetære union (UEMOA) 17. januar 2008, og han ble tatt i ed 29. mars i bankens hovedkontor i Dakar. Han ble valgt inn for en 6-årsperiode, men gikk av i januar 2011. Han gikk av etter press fra Den vestafrikanske økonomiske og monetære unions "Conference of Heads of State and Government", etter at han nektet å anerkjenne Alassane Ouattara som president etter presidentvalget i Elfenbenskysten i november 2010, og at Outtara skal kunne disponere sentralbankens kontoer. Jean-Baptiste Compaore, som var visesentralbanksjef da Dacoury-Tabley ble avsatt, overtok som midlertidig sentralbanksjef, fram til 30. mai 2011, da Tiémoko Meyliet Kone ble utnevnt til ny sentralbanksjef. Dacoury-Tabley er også rådgiver for FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF). Allan Smethurst. Allan Smethurst (født 19. november 1927, død 23. desember 2000), under artistnavnet The Singing Postman, var en engelsk postmann og sanger. Levned. Smethurst vokste opp i Sherringham i Norfolk, selv om han muligens ble født i Lancashire. Moren kom fra landsbyen Stiffkey. I 1950-årene, før han skrev of sang sine egne sanger, nynnet Smethurst melodier på postrundene på Norfolk-dialekt han hadde fra han var liten. En innspilling om ble sendt til BBC gav han plass på Ralph Tucks lokalradioshow, og Tuck viste Smethurst frem under «The Smallest Recording Organisation in the World»-delen av prorgrammet. I 1966 vant Smethurst prisen Ivor Novello Award med sangen «Hav Yew Gotta Loight, Boi?» for "Best Novelty Song of the Year". Sangen slo ut the Beatles fra toppen av den øst-engelske hitlisten, og ble på listen i flere uker. Sangen hadde en liten tilbakekomst i 1994 da den var med i en reklamefilm får Ovaltine. Etter han hadde vært med på "The Dess O'Connor Show", skrev han under med EMI, og begynte med å ta opp tilsammen over 80 sanger. Han avsluttet i musikkbransjen i 1970. Smethurst døde i desember 2000 etter å ha levd de siste tjue årene av hans liv på et Frelsesarmé-hjem i Grimsby. Lady Lovely Locks. Lady Lovely Locks er en leketøyslinje produsert av det amerikanske leketøysfirmaet Mattel på midten av 80-tallet. Det ble også laget en TV-serie av DIC Entertainment i 1987. Det ble laget 20 episoder. Leketøy-serien. Dukkene ble produsert fra 1987 til 1989. Dukkene består av forskjellige karakterer. Alle, bortsett fra prinsen, har langt hår. De fleste dukkene kom med tre-fire pixietails. Disse var små dyr med en lang, fargerik hale. Pixietailene kunne brukes enten i håret til dukkene, eller til barna. I tillegg til de faste karakterene finnes det andre dyr og lekesett. Tegnefilm. Tegnefilmene begynte i 1987, samtidig med leketøyslinjen. Lady Lovely Locks er prinsesse i kongeriket Lovely Locks. Hun og vennene har som oppgave å holde kongeriket trygt. Blant karakterene i serien finner vi Lady Lovely Locks, Maiden Fair Hair, Maiden Curly Crown, Pixietails, Prince Strong Heart, Shining Glory, Silky Pup og Silky Mane. De onde karakterene er Duchess Raven Waves, Hair Ball og Comb Gnomes. Serien ble produsert av franske og japanske tegnere som også produserte Rainbow Brite, Jem og andre tegnefilmer på 80-tallet. Hi-Tops gav ut fem Lady Lovely Locks-filmer på 80-tallet. I det siste har det kommet nye videoer på markedet. De er en del av et DVD-sett som heter "Girls Rule Vol.1." Dvd-en inneholder "Jem, Rainbow Brite og Lady Lovely Locks". Flere episoder er også tilgjengelige på DVD i "Biggest DVD Ever"-serien for Lady Lovely Locks. To episoder har aldri blitt vist, bortsett fra på den australske VHS-versjonen. Filmene skal også ha blitt gitt ut på norsk. Bøker. Det ble også gitt ut et lite antall bøker, i tillegg til leketøyet og tegnefilmene. Blant disse er "An Enchanting Fairy-Tale Adventure", "For the Love of Lovely Locks", "Lady Lovely Locks Original Story" (1987), "Silkypup Saves the Day", "Silkypup's Butterfly Adventure" (1987) og "The Golden Ball". Bøkene skal også ha blitt gitt ut på norsk. Populær-kultur. I den 8. episoden "Killer Queen" av "That 70s Show" sier karakteren Randy: "Donna, Hyde har allerede gitt meg et kallenavn. Det er Mrs. Lady-Lovely-Locks." Dette er en anakronisme, siden Lady Lovely Locks-linjen ikke ble produsert før i 1987. Aagot Noss. Aagot Noss viser frem sin siste bok, "Stakkeklede i Setesdal" Aagot Noss (født 9. oktober 1924) er en norsk forsker og forfatter. Hun har vært førstekonservator og leder for drakt- og tekstilavdelingen på Norsk Folkemuseum, hvor hun etter å ha tatt hovedfag i norsk ble engasjert i 1965 for å samle inn informasjon om drakttradisjoner i Norge. Hun reiste mye rundt i Norge for å samle inn informasjon fra folk som bar klestradisjonene fra gammel tid. Dette resulterte i flere filmer og bøker. Blant mange steder var hun også i Valle og Bykle for å dokumentere en ubrutt klestradisjon fra middelalderen til vår tid før kraftutbyggingen endret livet for folk i Setesdal. Bibliografi. Aagot Noss har skrevet svært mange artikler i By og Bygd, Norsk Folkemuseums årbok, gjennom alle år hun har vært knyttet til institusjonen. Mange av disse har siden blitt trykket opp som særtrykk. I tillegg har hun skrevet eller vært med på å skrive en rekke utstillingskataloger. Hun står også bak mange filmer som Norsk Folkemuseum har produsert. Australias Grand Prix 2006. Australias Grand Prix 2006 var et Formel 1-løp arrangert 31. mars – 2. april 2006 på Melbourne Grand Prix Circuit i Australia. Det var det tredje løpet i Formel 1-sesongen 2006. Eksterne lenker. 2006 Blå klippeiguan. Blå klippeiguan eller baja klippeiguan ("Petrosaurus thalassinus") er en øgle som lever i California og Mexico. Kroppen er svært flat, og arten lever i klippe- og rullesteinsområder der den kan gjemme seg mellom steiblokkene. Navnet har den fått på grunn av de lyse, nesten turkisblå føttene, hode og hale. Ryggen er gråbrun med et mørkt bånd over nakken og et eller flere mørke bånd over ryggen. Arten blir kan bli 40 cm fra snute til halsepiss, hannene er gjerne størst og tyngst. Klippeiguaner lever i all hovedsak av insekter og andre smådyr. Skyttergravsfeber. Skyttergravsfeber er en akutt infeksjonssykdom den blir vanligvis fremstilt av en bakterie som ofte lever på lus. Skyttergravsfeber var svært vanlig under den første verdenskrig. I mellomkrigstiden ble det ikke funnet noen kjente tilfeller av sykdommen, men den dukket opp igjen i 1942 og 1943. Vanlige symptomer på skyttergravsfeber er hodepine og feber. Kjente personer som har fått skyttergravsfeber er J.R.R. Tolkien som fikk denne sykdommen i 1916. The Anthony Awards. The Anthony Awards er en litteraturpris som siden 1986 utdeles årlig under Bouchercon, en internasjonal kongress for kriminallitteratur. Prisen har fått sitt navn etter Anthony Boucher, an av grunnleggerne av Mystery Writers of America. __NOTOC__ Prisvinnere. a>, pris for beste krimroman 3 år på rad 2010-212 a>, pris for beste krimroman i 1991 og 1987, og pris for beste krimnovelle i 1987 a>, pris for beste dokumentarbok i 1992 Michael Connelly, pris for beste roman i 1997, 1999 og 2003 a>, pris for beste krimroman i 2001 a>, pris for beste ungdomsroman i 2004 a>, pris for beste krimroman i 2008, 2007, 2004, 2000 og 1999 (de to siste for beste paperback) samt prisen for beste novelle i 2008 Vorte. Vorter ("verruca" på latin) er en godartet liten utvekst i huden som vanligvis blir mellom 1 mm og 1 cm stor. Vorter skyldes en infeksjon i huden eller i slimhinnene som forårsaket av virus. Det finnes mange forskjellige virus som kan gi vorter, men de forskjellige virusene gir vorter på forskjellige steder på kroppen. Det er mest vanlig at barn i alderen fra 8 til 12 år. Etter at man har fylt 35 år begynner vorter å bli sjeldne. De fleste vortene forsvinner etter cirka 2 år. Malaysias Grand Prix 2006. Malaysias Grand Prix 2006 var et Formel 1-løp arrangert 17. mars – 19. mars 2006 på Sepang International Circuit i Malaysia. Det var det andre løpet i Formel 1-sesongen 2006. Eksterne lenker. 2006 USS «Utah» (1909). USS «Utah» var et amerikansk slagskip av Florida-klassen. Hun er det eneste amerikanske krigsskipet som er oppkalt etter den amerikanske delstaten Utah. De første årene i aktiv tjeneste ble tilbragt på den amerikanske østkysten. I 1914 var «Utah» innblandet i stridigheter i den mexicanske byen Veracruz. Her deltok en bataljon med soldater fra «Utah» i kampen om en tysk våpenleveranse til den mexicanske diktatoren Victoriano Huertas regime. Den 30. august 1918 seilte «Utah» over Atlanterhavet for å delta i første verdenskrig. Hun ble her liggende i Irskesjøen for å beskytte allierte konvoier mot tysk u-båtaktivitet. Etter Washingtontraktaten i 1922 ble de forskjellige lands tonnasje begrenset, noe som førte til at «Utah» ble tatt ut av tjeneste. Hun ble nå omklassifisert som hjelpeskip. Ti år senere ble hun imidlertid nok en gang klassifisert som slagskip, og satt i aktiv tjeneste igjen. På 1930-tallet opererte «Utah» i Stillehavet. Høsten 1941 ble hun lagt til marinebasen Pearl Harbor på Hawaii. Under det japanske angrepet på Pearl Harbor den 7. desember fikk hun tidlig et treff fra en torpedo, og ble i løpet av få minutter gjort stridsudyktig. «Utah» ble aldri satt i stand igjen etter dette, og den dag i dag ligger det rustede vraket ved Pearl Harbor. Bahrains Grand Prix 2006. Bahrains Grand Prix 2006 var et Formel 1-løp arrangert 10. mars – 12. mars 2006 på Bahrain International Circuit i Bahrain. Det var det første løpet i Formel 1-sesongen 2006. Eksterne lenker. 2006 Johan Halmrast. Johan Halmrast (født 1866 på Lillehammer, død 1912 i Kristiania) var en norsk journalist, sang- og romanforfatter. Han er imidlertid mest kjent for en enkelt salmetekst. Faren hans var forretningsmann og familien var ganske velstående i de første årene av Halmrasts barndom. Men da han var 12 år gikk faren konkurs, visstnok på grunn av kausjonsforpliktelser han hadde tatt på seg. Johan, som var yngst av fem søsken, fikk derfor ikke tatt noen utdannelse, men lærte seg både engelsk og tysk på egenhånd. Han var svak til helse, og hadde trolig pukkelrygg. Han var også svært kortvokst, og hendene skal ha vært deformert. Likevel skrev han hele livet; dikt, reportasjer og fortellinger. Halmrast gav i løpet av sitt liv ut ca 30 romaner, best kjent blant disse er "Fabrikkgutten – en Christiania-fortælling" fra 1895. Disse ble distribuert på den måten som var vanlig for denne typen litteratur: Gjennom hefter som kom ut omlag hver 14. dag. Halmrast er mest kjent for påskesalmen «Å, salige stund uten like». I Norsk salmebok har han også en mindre kjent salme «Hen over jorden et pilgrimstog». Johan Halmrast hadde en stor produksjon og var ganske populær i sin tid. I jobbetidssatiren «Bør Børson jr.» fra 1920 har Johan Falkberget en liten hilsen til sin da for lengst avdøde navnebror, når han forteller om en omreisende bokselger som er kommet til bygda, og som blant annet selger bøker av Johan Halmrast. Det tyder på at Johan Halmrasts fortellinger fremdeles ble lest, nesten ti år etter hans død. Da man etter hans død ryddet på loftsrommet der han hadde bodd, fant man to sekker med upubliserte manuskripter. Disse ble brent ulest. Til tross for sin popularitet døde Johan Halmrast i fattigdom. I begravelsen var det, foruten faren og broren, bare fire offiserer fra Frelsesarmeen som stilte opp. Bernhard Fjærestrand var en av disse. I forbindelse med 100-årsminnet for hans fødsel i 1966, ble det reist en stein på graven hans, som fram til da hadde vært umerket. Lenge trodde man også den var slettet. Minnesteinen ble finansiert gjennom en innsamling blant kristne journalister i Oslo-pressen. Eksterne lenker. Halmrast, Johan Aino. Aino er et opprinnelig finsk kvinnenavn dannet av ordet "ainoa", «den eneste». Navnet er brukt i det finske episke diktet Kalevala, hvor Aino er den vakre søsteren til "Joukahainen" som druknet seg selv for å unngå å bli gift med den gamle "Väinämöinen". "Aina" er en variant av navnet. "Aino" har finsk og estisk navnedag 10. mai og svensk navnedag 13. juni. Varianten "Aina" har norsk navnedag 27. juni. Nettstedet Barnimagen.com har også oppført 27. juni som norsk navnedag for "Aino", men navnet er ikke å finne i andre navnedagslister eller i den offisielle listen fra Almanakkforlaget. a> som viser historien om Aino i Kalevala. Utbredelse. Navnet ble tatt i bruk i Finland på slutten av 1800-tallet. I 2008 er det 156 kvinner som har Aino som første fornavn og 43 som har det som eneste fornavn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Astrid Nordang. Astrid Nordang (født 17. juni 1964) er en norsk forfatter, oversetter og gjendikter. Nordang er vokst opp på Nesøya, Asker, og er bosatt i Vikersund. Hun er cand.philol. fra Universitetet i Oslo med fagene italiensk, tysk og litteraturvitenskap. På 90-tallet arbeidet Nordang som skuespiller og dramatiker i flere frie teatergrupper, blant annet i Fortinbras Teater, i Trasskompaniet og i Teater ad Libitum. Som skjønnlitterær forfatter debuterte hun i Cappelens "Signaler '96". Siden har hun gitt ut romaner, der handlingen kretser rundt temaer som historisk bevissthet, identitet og relasjoner mennesker og kulturer imellom. Nordang har også oversatt en rekke romaner og generell litteratur til norsk, hovedsakelig fra tysk og italiensk, men også fra svensk. For tidsskriftene Ny Poesi og Ratatosk har hun gjendiktet tyskspråklige og italienske poeter, som Waterhouse og Andreotto. I 2008 utkom den tospråklige diktsamlingen "Poesi i form av en rose", der Nordang har gjendiktet et utvalg av Pier Paolo Pasolinis diktsamling med samme navn fra 1964. "Pasolini – en litterær performance" er en koreografert presentasjon av et knippe av Pasolinis dikt på norsk og italiensk, laget i samarbeid med Ina Kristine Hove. Nordang har lang erfaring fra forlagsarbeid, både som konsulent og redaktør for oversatt skjønnlitteratur. Bakken gard. Bakken fjellgård (200 meter over havet) er en gammel gård ved Lysefjorden. Ferge og hurtigbåt har stoppested på Bakken kai. Fra kaien går det løpestreng opp til gården, denne strengen er mekanisk og maskinhuset står oppe ved gården. Bakken kai, til venstre for kaien ses løpestrengen som går opp til gården. Bakken gård eies idag av Forsand kommune, uthuset på gården blir drevet som en ubetjent turisthytte. Bratteli. Bratteli er et lite sted nord for Lysefjorden i Forsand. Bratteli har egen kai – Bratteli kai. Opprinnelig var det en gård – Bratteli og to husmannsplasser Midtre Bratteli og Øvre Bratteli. Idag er gårdene fraflyttet og er omgjort til private hytter. Det er ingen veiforbindelse til Bratteli. Songesand. Songesand er et lite sted langs Lysefjorden i Forsand kommune i Rogaland. Stedet ligger mellom Lysebotn og Prekestolen, på nordsiden av fjorden. Her bor ingen fastboende idag, men litt lengre oppe er det noen få gårdsbruk som fortsatt er i drift. Det går nå bilvei fra Songesand til Jørpeland. Songesand har egen kai. I historisk tid har der i perioder bodd inntil 36 mennesker fast, mange av dem barn. Poståpneriet lå nede ved fjorden, mens skolehus og bedehus lå midtveis mellom gårdene langs veien, som var litt over 3 km. Skolen ble endelig nedlagt som skole i 1969 etter noen år med 3 – 4 elever. Inntil veisambandet ble ferdig utbygd i 1994, var båt og telefon eneste kommunikasjonsmulighet, bortsett fra en gangsti mellom Lysebotn og Prekestolen. Båten gikk mellom Lysebotn og Stavanger, inn fjorden den ene dagen, og ut dagen etter. William Kent Krueger. William Kent Krueger (født 16. november 1950 i Torrington i Wyoming, USA) er en amerikansk forfatter. Krueger påbegynte studier ved Stanford University, men ble tvunget til å slutte etter ett år på grunn av sin deltakelse i studentopprøret i 1970. Han livnærte seg deretter som tømmerhugger, grøftegraver, anleggsarbeider og frilansjournalist. På tross av at han hele livet skrev, debuterte ikke Krueger i bokform før i 1998 – 48 år gammel. Da utga han den fire ganger prisvinnende kriminalromanen "Iron Lake". Krueger har senere skrevet flere bøker om hovedpersonen fra "Iron Lake", tidligere sheriff Cork O'Connor fra Minnesota. O'Connor er av herkomst dels irsk, dels anishinaabe-indianer. Krueger, som selv er bosatt i Minnesota med sin familie, har i intervju oppgitt at han særlig ønsket å bruke landskapet og den lokale kulturblandingen i sine bøker. Han har vunnet en lang rekke priser for sitt forfatterskap, inkludert fire ganger Minnesota Book Award og The Anthony Award for årets beste kriminalroman to år på rad. Separatistrett. Separatistrett (av lat. "separatus", «særskilt»), er et begrep som brukes i forbindelse med konkursrett. Utgangspunktet ved konkurs er at driften skal avvikles og alle formuesgoder fordeles likt mellom kreditorene. Et slikt krav mot boet kalles dividendekrav. Som regel er det for lite verdier igjen til å dekke alle kreditorenes krav fullt ut, slik at dividendefordringer som oftest dekkes bare delvis – og noen ganger nesten ikke i det hele tatt. Det er derimot en del unntak fra hovedregelen om lik fordeling. – Noen av kreditorene har særlig prioritert rett til dekning; pantesikrede fordringer dekkes først. Deretter dekkes massefordringer. Deretter annen gjeld i prioritetsrekkefølge. Her vil pantesikrede fordringer typisk være (2) rettigheter som ikke påvirkes av debitors konkurs. En kjøper av en fast eiendom og får dette tingslyst (og dermed skaffer seg rettsvern) før selger går konkurs, vil overfor konkursboet ha en særlig rett – en separatistrett – til eiendommen. En som kjøper en løsøreting før selger går konkurs, kan ha separatistrett til denne tingen etter interesselæren. Irenisme. Irenisme kommer av det greske ordet "eirene", som betyr fred. Irenisme beskriver en holdning og innstilling som er positiv til fred og forsoning i religiøse og konfesjonelle spørsmål. Noen definerer det med "fredsvitenskap". Den motsatte holdning kommer frem i begrepet polemikk. Irenisme er en viktig brikke i økumenisk dialog – når man ikke vil ha enighet for enhver pris. I protestantismens første tid var irenikk en egen teologisk disiplin. NSB type 66. NSB type 66, også kalt "Lyntog", var et motorvognsett i tre deler som gikk i trafikk for Norges Statsbaner på Sørlandsbanen som hurtigtog. Det ble bygget totalt fire sett av Skabo i perioden 1945–1946, og disse hadde en passasjerkapasitet på tilsammen 170 mens topphastigheten lå på om lag 120 km/t. Et motorvognsett av type 66 var for øvrig involvert i Hjuksebø-ulykken den 15. november 1950, som ble utløst av at nordgående motorvognsett kjørte inn i et par løpske godsvogner syd for Hjuksebø stasjon. Type 66 hadde en identisk uelektrifisert motpart i NSB type 88, som på sin side gikk på diesel. Samtlige sett av typen 66 ble utrangert fra tjeneste i 1977, og eneste bevarte av disse er 66.01 som for tiden står hensatt på Elverum stasjon i påvente av omfattende restaurering etter å ha stått utendørs i mange år uten beskyttelse. The Fifth Floor. "The Fifth Floor" er en amerikansk drama- og thrillerfilm fra 1978 med Bo Hopkins og Dianne Hull. Regi og manus er ved Howard Avedis. Handling. Discodanseren Kelly (Dianne Hull) tar en drink som inneholder et giftstoff og får en voldsom reaksjon på dette. De andre tror hun har et nervøst sammenbrudd og etterhvert blir hun tvangsinnlagt på "The Fifth Floor", et psykiatrisk sykehus for de sinnssyke. Hun blir der misbrukt av avdelingsvokteren (Bo Hopkins). Selv hevder hun at hun er blitt forgiftet, men ikke en gang stedets lege tror henne og hennes opphold forlenges. Dette er en historie hvor en uskyldig fanges inn i et system der behandlingen driver henne til galskap. Om filmen. Filmen gikk på norske kinoer i 1982 under tittelen "Bak lukkede dører", men ble på 1980-tallet lansert på video under originaltittelen. Los Cristianos. Los Cristianos er en by som ligger på sørkysten av Tenerife, en av Kanariøyene, og Spanias nest største øy. Byen har ca. 11 500 innbyggere (1995). Byen er et populært turistmål og en viktig fergehavn. NSB type 67. NSB type 67 er et elektrisk motorvognsett som tjenestegjorde i Norges Statsbaner mellom 1953 og 1995. Type 67 ble vanligvis benyttet i statsbanenes lokaltrafikkstrekninger rundt Osloområdet, Drammensområdet, Stavanger, Kristiansand og senere på Ofotbanen som erstatning for NSB type 62. En kort periode på begynnelsen av 1990-tallet ble type 67 brukt i lokaltrafikken rundt Bergensområdet. Totalt ble det bygget 18 sett på tre enheter mellom 1953 og 1955. Type 67 var utseendemessig lik type 65c, men hadde mindre drivhjuldiameter, en ny type boggi sammen med en ny type banemotor og nedslagbare vinduer. På grunn av likheten med forgjengeren, ble mellomvogner med chassis av tre også brukt i type 67 og visa verca. På 1970-tallet monterte man overgangsbelger mellom vognene i Bergen distrikt, senere skjedde det samme på settene i Oslo. Samtidig byttet man stoler på de togsettene som gikk lengre lokalstrekninger, som f.eks. Kristiansand-Sira. På 1980-tallet ble enkelte av mellomvognene bygget om til personvogner av type B6 som ble trukket av lokomotiver på Flåmsbanen. Motorvognene (BM) ble bygget av Norsk Elektrisk & Brown Boveri og Skabo, mens mellomvognene (B) ble bygget av Strømmens Værksted. Styrevognene (BFS) ble bygget av Skabo. Den første motorvognen ble utrangert etter et ras på Ofotbanen i 1984, senere på 80-tallet ble noen mellom- og styrevogner utrangert, mens resten var i bruk til etter OL på Lillehammer i 1994. I 1997 ble det siste settet utrangert. Tre motorvogner, seks mellomvogner og to styrevogner er bevart, hvorav enkelte som museums– og chartertog av interesseforeninger. 551 Ortrud. 551 Ortrud er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. november 1904 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en skikkelse fra Richard Wagners opera Lohengrin. 552 Sigelinde. 552 Sigelinde er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 14. desember 1904 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en skikkelse fra Richard Wagners opera Valkyrien. 553 Kundry. 553 Kundry er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 27. desember 1904 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en skikkelse fra Richard Wagners opera Parsifal. 554 Peraga. 554 Peraga er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 8. januar 1905 av Paul Götz fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den italienske byen Peraga. 555 Norma. 555 Norma er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 14. januar 1905 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter tittelpersonen i Vincenzo Bellinis opera Norma. 556 Phyllis. 556 Phyllis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 8. januar 1905 av Paul Götz fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Fyllis er en skikkelse i gresk mytologi. 557 Violetta. 557 Violetta er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 26. januar 1905 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en skikkelse fra Giuseppe Verdis opera La traviata, som er basert på Alexandre Dumas den yngres skuespill Kameliadamen. 558 Carmen. 558 Carmen er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 9. februar 1905 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter tittelpersonen i Georges Bizets opera Carmen. 559 Nanon. 559 Nanon er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 8. mars 1905 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter tittelpersonen i operaen Nanon av Richard Genée. 560 Delila. 560 Delila er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 13. mars 1905 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Dalila fra Bibelen. Navnevalget ble inspirert av operaen Samson og Dalila av Camille Saint-Saëns. 561 Ingwelde. 561 Ingwelde er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 26. mars 1905 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er trolig oppkalt etter tittelpersonen i operaen Ingwelde av Max von Schillings. 562 Salome. 562 Salome er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 3. april 1905 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den jødiske prinsessen Salome, som var datter av Herodias, og blir derfor identifisert som «Herodias' datter» i Bibelen. Navnevalget er inspirert av Richard Strauss' opera Salome, som igjen er basert på Oscar Wildes skuespill Salomé. 563 Suleika. 563 Suleika er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 6. april 1905 av Paul Götz fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en skikkelse i Johann Wolfgang von Goethes dikt "West-östlicher Divan". 564 Dudu. 564 Dudu er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 9. mai 1905 av Paul Götz fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en skikkelse i Friedrich Nietzsches poetiske verk "Also sprach Zarathustra". 565 Marbachia. 565 Marbachia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 9. mai 1905 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den tyske byen Marbach. 566 Stereoskopia. 566 Stereoskopia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 28. mai 1905 av Paul Götz fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter stereokomparatoren, et instrument som brukes for å identifisere et bevegelig objekt ved å sammenligne fotografier. Denne astroiden var den første som ble identifisert ved hjelp at dette instrumentet. 567 Eleutheria. 567 Eleutheria er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 28. mai 1905 av Paul Götz fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Navnet betyr frihet på gresk. Det var også navnet på en festival i antikkens Hellas som ble feiret til ære for Zevs Eleutherios – frigjøreren. 568 Cheruskia. 568 Cheruskia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 26. juli 1905 av Paul Götz fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en studentorganisasjon ved Universitetet i Heidelberg, som igjen er oppkalt etter cheruskerne, en germansk stamme i oldtiden. 569 Misa. 569 Misa er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Misa. Den ble oppdaga den 27. juli 1905 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Misa, som hadde en rolle i de orfiske mysterier. 570 Kythera. 570 Kythera er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 30. juli 1905 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den greske øya Kythira. 571 Dulcinea. 571 Dulcinea er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. september 1905 av Paul Götz fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en skikkelse i Miguel de Cervantes' roman Don Quijote. 572 Rebekka. 572 Rebekka er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. september 1905 av Paul Götz fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den skal være oppkalt etter en kvinne fra Heidelberg, men navnet er muligens også inspirert av asteroidens provisoriske navn, 1905 RB. 573 Recha. 573 Recha er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 19. september 1905 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er trolig oppkalt etter en skikkelse fra Gotthold Ephraim Lessings skuespill "Nathan den vise", men en kilde oppgir en by i Palestina. Navnet er trolig også inspirert av asteroidens provisoriske navn, 1905 RC. 574 Reginhild. 574 Reginhild er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. september 1905 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Navnet er trolig inspirert av asteroidens provisoriske navn, 1905 RD. 575 Renate. 575 Renate er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Maria. Den ble oppdaga den 19. september 1905 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Navnet er trolig inspirert av asteroidens provisoriske navn, 1905 RE. 576 Emanuela. 576 Emanuela er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. september 1905 av Paul Götz fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en venn av Götz. 577 Rhea. 577 Rhea er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 20. oktober 1905 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Rhea. Navnet er trolig inspirert av asteroidens provisoriske navn, 1905 RE. Rhea er også navnet på en av Saturns måner. 578 Happelia. 578 Happelia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 1. november 1905 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den tyske maleren Carl Happel, som var en velgjører for Heidelberg observatoriet. 579 Sidonia. 579 Sidonia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 3. november 1905 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en skikkelse i Christoph Willibald Glucks opera Armide. Navnet er trolig inspirert av asteroidens provisoriske navn, 1905 SD. 580 Selene. 580 Selene er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 17. desember 1905 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Selene, en personifisering av månen. 581 Tauntonia. 581 Tauntonia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 24. desember 1905 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Den er oppkalt etter Taunton. 582 Olympia. 582 Olympia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 23. januar 1906 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den greske byen Olympia. 583 Klotilde. 583 Klotilde er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 31. desember 1905 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter en datter av Edmund Weiss, den østerrikske astronomen som var direktør for observatoriet hvor oppdagelsen ble gjort. 584 Semiramis. 584 Semiramis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 15. januar 1906 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Semiramis, en legendarisk assyrisk dronning. 585 Bilkis. 585 Bilkis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. februar 1906 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. "Bilqis" var ifølge arabisk tradisjon navnet til dronningen av Saba fra Bibelen. 586 Thekla. 586 Thekla er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. februar 1906 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den hellige Thekla. 587 Hypsipyle. 587 Hypsipyle er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. februar 1906 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Hypsipyle fra gresk mytologi. 588 Achilles. 588 Achilles er en gresk jupitertrojan og ligger i L4-lagrangepunktet til Jupiter. Den har således noenlunde samme omløpstid og avstand til sola som planeten. Den ble oppdaga den 22. februar 1906 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Akilles fra gresk mytologi. 589 Croatia. 589 Croatia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 3. mars 1906 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Kroatia. 590 Tomyris. 590 Tomyris er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 4. mars 1906 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter massagetaenes dronning Tomyris. 591 Irmgard. 591 Irmgard er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 14. mars 1906 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 592 Bathseba. 592 Bathseba er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget den 18. mars 1906 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Batseba fra Bibelen. Yngve Lindvig. Yngve Lindvig (født 17. mai 1968) er en norsk sakprosaforfatter, konsulent og analytiker. Sammen med Jarl Inge Wærness etablerte han bedriften Læringslaben i Oslo i 1996. Han underviser på rektorskolen ved handelshøyskolen BI. Lindvig er utdannet cand. paed. ved Pedagogisk Forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo (UiO). Han har tidligere studert Psykologi grunnfag ved Psykologisk institutt i UiO (1991–1992). I perioden 1992-1996 tok han profesjonsstudiet i pedagogikk ved UiO. I årene 1997-2002 studerte han ved doktorgradsprogrammet. Lindvig arbeider med forskning og utvikling på læring og organisasjonslæring. Ett fokus er rettet mot å utvikle indekser for empirisk å kunne måle kvalitet og organisasjonslæring. Et annet fokus er rettet mot å lage systemer for rapportering, analyse og utvikling i organisasjoner. Lindvig arbeider mye med evalueringer og underveisvurderinger der målet er å bidra med styringsinformasjon som videreutvikler de prosjektene som evalueres. Et annet fokus er rettet mot etikk, korrupsjon og HMS. Yngve arbeider med veiledning av organisasjoner, veiledning av ledergrupper og med bistand i endringsprosesser. Lindvig arbeider også med utvikling av IT-løsninger for HR-og ledelsesområdet. Australias Grand Prix 2005. Australias Grand Prix 2005 var et Formel 1-løp arrangert 4. mars – 6. mars 2005 på Melbourne Grand Prix Circuit i Australia. Det var det første løpet i Formel 1-sesongen 2005. Eksterne lenker. 2005 593 Titania. 593 Titania er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 20. mars 1906 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter "Titania", alvedronningen i William Shakespeares skuespill "En midtsommernatts drøm". Navnevalget er trolig inspirert av asteroidens provisoriske navn, 1906 TT. Titania er også navnet på en av Uranus' måner. 594 Mireille. 594 Mireille er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 27. mars 1906 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter tittelpersonen i Charles Gounods opera Mireille, som er basert på Frédéric Mistral s dikt Mirèio. HMS «Achilles». HMS «Achilles» har vært brukt som navn på flere skip i den britiske marinen 595 Polyxena. 595 Polyxena er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 27. mars 1906 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Polyxena, en trojansk prinsesse fra gresk mytologi. 596 Scheila. 596 Scheila er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. februar 1906 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en engelsk student ved Universitetet i Heidelberg som var en venn av Kopff. Yusaku Iriki. Yusaku Iriki (født 8. august, 1972 i Miyazaki Prefecture, Japan) er en Minor League Baseball pitcher for Toronto Blue Jays. 28. april 2006 ble Iriki suspendert i 50 kamper for brudd på dopingbestemmelsene. 597 Bandusia. 597 Bandusia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. april 1906 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en kilde nær byen Polezzo i Puglia, som Horats skrev et dikt om. 598 Octavia. 598 Octavia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 13. april 1906 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Claudia Octavia, keiser Neros første hustru. 599 Luisa. 599 Luisa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 25. april 1906 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 600 Musa. 600 Musa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 14. juni 1906 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Den er oppkalt etter musene fra gresk mytologi. 601 Nerthus. 601 Nerthus er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. juni 1906 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den germanske gudinnen Nerthus. En variant av navnet var tidligere gitt til asteroiden 135 Hertha. Fylkesvei 119 (Buskerud). Fylkesvei 119 (Fv119) i Buskerud går mellom Skjønne kapell og Borgegrend i Nore og Uvdal kommune. Veien er 4,2 km lang. Eksterne lenker. 119 602 Marianna. 602 Marianna er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. februar 1906 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 603 Timandra. 603 Timandra er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. februar 1906 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Den er oppkalt etter Timandra fra gresk mytologi. HMS «Ajax». HMS «Ajax» har vært brukt som navn på flere skip i den britiske marinen. 604 Tekmessa. 604 Tekmessa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. februar 1906 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Den er oppkalt etter Tekmessa fra gresk mytologi. 605 Juvisia. 605 Juvisia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 27. august 1906 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Juvisy-sur-Orge i Frankrike, hvor Camille Flammarion hadde sitt observatorium. 606 Brangäne. 606 Brangäne er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 18. september 1906 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en skikkelse fra Richard Wagners opera Tristan og Isolde. 607 Jenny. 607 Jenny er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 18. september 1906 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter "Jenny Adolfine Kessler", en venn av Kopff, i anledning av hennes forlovelse. 608 Adolfine. 608 Adolfine er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 18. september 1906 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter "Jenny Adolfine Kessler", en venn av Kopff, i anledning av hennes forlovelse. Fylkesvei 121 (Buskerud). Fylkesvei 121 (Fv121) i Buskerud går mellom Rødberg og Viko i Nore og Uvdal kommune. Veien er 5,9 km lang. Eksterne lenker. 121 609 Fulvia. 609 Fulvia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 24. september 1906 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Fulvia Flacca Bambula, en av Marcus Antonius' koner. 610 Valeska. 610 Valeska er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 26. september 1906 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Navnet er trolig inspirert av asteroidens provisoriske navn, 1906 VK. 611 Valeria. 611 Valeria er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 24. september 1906 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Navnet er trolig inspirert av asteroidens provisoriske navn, 1906 VL. Sander stasjon. Sander stasjon er en stasjon langs Kongsvingerbanen. Den ble åpnet samtidig med Kongsvingerbanen i 1862 og ligger 141,7 meter over havet. Stasjonsbygningen ble bygget i sveitserstil og er som andre stasjonsbygninger langs Kongsvingerbanen, tegnet av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. På Seterstøa stasjon finnes en bygning av samme type. Stasjonen blir lagt ned i desember 2012 i forbindelse med innføring av ny grunnrutemodell for jernbanetrafikken i Østlandsområdet. 612 Veronika. 612 Veronika er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 8. oktober 1906 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Navnet er trolig inspirert av asteroidens provisoriske navn, 1906 VN. 613 Ginevra. 613 Ginevra er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. oktober 1906 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. Fylkesvei 122 (Buskerud). Fylkesvei 122 (Fv122) i Buskerud går mellom Liverud og Uvdal kirke i Nore og Uvdal kommune. Veien er 5,9 km lang. Eksterne lenker. 122 614 Pia. 614 Pia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. oktober 1906 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er trolig oppkalt etter Pia-Sternwarte, et privat observatorium i Trieste, som tilhørte amatør-astronomen Johann Nepomuk Krieger. HMS «Cumberland». HMS «Cumberland» har vært brukt på flere skip i den britiske marine. 615 Roswitha. 615 Roswitha er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. oktober 1906 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den tyske poeten Roswitha von Gandersheim. 616 Elly. 616 Elly er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Maria. Den ble oppdaga den 17. oktober 1906 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den tyske matematikeren Karl Böhms kone, oversetteren "Elly Böhm". 617 Patroclus. 617 Patroclus er en trojansk jupitertrojan og ligger i L5-lagrangepunktet til Jupiter. Den har således noenlunde samme omløpstid og avstand til sola som planeten. Den ble oppdaga den 17. oktober 1906 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Patroklos fra gresk mytologi. Eksterne lenker. Patroclus Ivan Ivanov. Ivan Ivanov, (født 27. august 1971 i Sjumen) er en tidligere bulgarsk vektløfter som vant olympisk gullmedalje under OL 1992. Under OL i Sydney i 2000 ble hele den bulgarske vektløftertroppen sendt hjem etter en rekke positive dopingtester, før og under OL. Ivan Ivanov testet positivt under selve OL. 618 Elfriede. 618 Elfriede er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 17. oktober 1906 av K. Lohnert fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 619 Triberga. 619 Triberga er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. oktober 1906 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter byen Triberg im Schwarzwald i Baden-Württemberg. 620 Drakonia. 620 Drakonia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 26. oktober 1906 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Den er oppkalt etter Drake University, Iowa, der de som regnet ut asteroidens omløpsbane jobbet. HMS «Exeter». HMS «Exeter» har vært brukt som navn på flere skip i den britiske marine. Fylkesvei 123 (Buskerud). Fylkesvei 123 (Fv123) i Buskerud går mellom Hagen og Tøddøl bru i Nore og Uvdal kommune. Veien er 6,4 km lang. Eksterne lenker. 123 621 Werdandi. 621 Werdandi er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 11. november 1906 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Verdande, en av nornene i norrøn mytologi. Seterstøa stasjon. Seterstøa stasjon er en stasjon langs Kongsvingerbanen. Den ble åpnet samtidig med Kongsvingerbanen i 1862 og ligger 135,4 meter over havet. Stasjonsbygningen ble bygget i sveitserstil og er som andre stasjonsbygninger langs Kongsvingerbanen, tegnet av arkitektene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. På Sander stasjon finnes en bygning av samme type. Stasjonen blir lagt ned i desember 2012 i forbindelse med innføring av ny grunnrutemodell for jernbanetrafikken i Østlandsområdet. 622 Esther. 622 Esther er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 13. november 1906 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Den er oppkalt etter Ester fra Esters bok i Bibelen. Schwabisk. Schwabisk ("Schwäbisch") er en av de alemanniske dialektene av høytysk og tales i regionen Schwaben. Schwaben dekker store deler av den tyske delstaten Baden-Württemberg (inkludert hovedstaden Stuttgart i distriktet kjent som Schwabisk Alb) og det sørvestre delen av delstaten Bayern. Schwabisk blir også snakket av tyske minoritetsgrupper i Ungarn, tidligere Jugoslavia, Romania og den tidligere Sovjetunionen Dialektene innen det schwabiske språk spenner fra standarden i Stuttgart til de noe forskjellige dialektene på landet. Eldre folk kan ofte si den eksakte landsbyen en person kommer fra bare ved å høre dialekten deres. Schwabisk er vanskelig å forstå for dem som snakker standardtysk. Vokabularet er også noe forskjellig fra det standardtyske (eks: syltetøy på standardtysk er "Marmelade" mens det på schwabisk blir "Gsälz"). 623 Chimaera. 623 Chimaera er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. januar 1907 av K. Lohnert fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter fjellet Khimaira i Lykia, som ifølge antikke kilder inspirerte historiene om fabeldyret kimæren. 624 Hektor. 624 Hektor er en gresk jupitertrojan og ligger i L4-lagrangepunktet til Jupiter. Den har således noenlunde samme omløpstid og avstand til sola som planeten. Den ble oppdaga den 10. februar 1907 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Hektor fra gresk mytologi. Vibeke Stene. thumb Vibeke Stene (født 17. august 1978) er en norsk vokalist. Hun er best kjent som tidligere medlem av gothic metal-bandet Tristania. Hun ble med i gruppen like etter at gruppen begynte å spille inn sin første demo. 27. februar 2007 sluttet Stene i bandet av personlige grunner. Hun uttalte at hun ville begynne å undervise i sang. Hun begynte å jobbe på Orstad skole, i Rogaland. 625 Xenia. 625 Xenia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. februar 1907 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Navnet er trolig inspirert av asteroidens provisoriske navn, 1907 XN. 626 Notburga. 626 Notburga er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. februar 1907 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den hellige Notburga, en helgen forbundet med Neckardalen der Heidelberg ligger. 627 Charis. 627 Charis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. mars 1907 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter de tre "khariter" i gresk mytologi, som svarer til de tre gratier hos romerene. Fylkesvei 2 (Vest-Agder). Fylkesvei 2 (Fv2) i Vest-Agder går mellom Ve og Lundshaug i Kristiansand kommune. Veien er 6,1 km lang. Eksterne lenker. 002 Fylkesvei 5 (Vest-Agder). Fylkesvei 5 (Fv5) i Vest-Agder går mellom Krageboen i Kristiansand og fylkesgrensen mot Aust-Agder ved Raen. Veien er 4,3 km lang. Eksterne lenker. 005 Bakkeangrepsmerket. Bakkeangrepsmerket ("Erdkampfabzeichen") er en tysk militær utmerkelse Historie. Merket ble introdusert av Riksmarskalk Hermann Göring 31. mars 1942, og var tiltenkt Luftwaffe personell som deltok i bakkekamper under annen verdenskrig. Design. Merket ble designet av Professor von Weech fra Berlin, og består av en oval ekekrans. I senter er en stormsky med et lyn, øverst en ørn med vingene utspredd og med et hakekors i klørne. Klasser. 11. november 1944 ble det innført nye merker for 25, 50, 75 og 100 angrep. Disse kom så sent i krigen, og er såpass ukjente, at det tviles på at de noengang ble utdelt. Serf av Culross. Etter sigende skal sankt Serf ha grunnlagt den skotske byen Culross. Sankt Serf av Culross ("Servanus") (ca 500 – død 583) var sannsynligvis en britonisk helgen i Skottland. Det eneste som med sikkerhet kan bli tilskrevet Serf er at han drev misjon i området vestlig Fife. Det er dog ikke kjent når dette nøyaktig skjedde. Han er også blitt kalt for en apostel av Orknøyene, men med langt mindre historisk riktighet. Sankt Serf er tilsynelatende tilknyttet kirken "Saint Mungo's Church" i nærheten av Simonburn i Northumberland (ved Bellingham Road, nord for Chollerford). Hans festdag er 1. juli. Legendene. David Hugh Farmer har skrevet at hans «Legende er et sammensurium av ville umuligheter». Legenden slår fast at Serf var sønn av Eliud, konge av Kanaan, og dennes hustru Alphia, datter av en konge av Arabia. Etter å ha vært lenge barnløse fikk de til slutt to sønn, den andre var Serf. Han kom til Roma og med seg hadde han et omdømme om fromhet som fikk ham valgt til pave, og var det i syv år. Serf reiste til Gallia og til England etter å ha ha gått av Den hellige stol, og kom til slutt til Skottland. Der møtte han Adomnán, abbed av Iona, som viste ham en øy i innsjøen Loch Leven (senere navngitt St Serf's Inch). På denne tiden ville øya ha vært en del av det piktiske kongedømmet "Fib" (Fife). Serf grunnla klosteret St Serf's Inch Priory på øya og ble der atter i syv år. Senteret for hans kult (og muligens for hans aktivitet) var Culross, som i henhold til tradisjonen var grunnlagt av helgenen selv. Ved Dunning i Strathearn er det sagt at han drepte en drage med sitt prestestav. «Endelig, etter mange mirakler, etter hellige fortreffeligheter, etter å ha grunnlagt mange kirker, etter å ha gitt sin fred til sine klosterbrødre, oppga (sankt Serf) sin ånd i sin celle ved Dunning på den første kalendsdagen i juli, og hans disipler og folkene i området tok hans lik til Cuilenross (Culross) og der, med salmer og hymner og lovsanger, ble han ærefullt gravlagt». Helgenene Serf og Mungo. Sankt Serf skal ifølge legendene ha vært en samtidig med sankt Mungo, også kjent som sankt Kentigern, skjønt om han faktisk levde på samme tid som Adomnán er dette kronologisk umulig. En legende hevder at da den britonske prinsesse (og framtidige helgen) Theneva (Thenaw) ble gravid før hun var gift skal hennes familie ha kastet henne utenfor et stup. Hun overlevde fallet uten en skade og ble kort tid etter møtt av en ubemannet båt. Hun visste at hun ikke hadde noe hjem å gå til og klatret derfor opp i båten. Denne seilte henne tvers over Firth of Forth og gikk i land ved Culross hvor hun ble tatt imot av sankt Serf. Helgenen ble fosterfar for hennes sønn, sankt Kentigern (sankt Mungo). En annen legende hevder at sankt Kentigern vekket til live en rødstrupe som var et dødt kjæledyr for sankt Serf. Fuglen hadde blitt drept av noen klassekamerater som hadde håpet at skylden ville falle på Kentigern og få ham drept. Ekstern lenke. Serf av Culross «Duguay-Trouin». «Duguay-Trouin» har vært brukt som navn på flere franske krigsskip. Schaan. Schaan er den største kommunen i Liechtenstein. Den er ligger i den nordlige delen av landet i Rhindalen. Kommunen avgrenses mot nord av hovedstadskommunen Vaduz. I 2005 var innbyggertallet, og arealet er på 26.8 km². Kommunen har også en del fjell og skog. «Lamotte-Picquet». «Lamotte-Picquet» har vært brukt som navn på flere franske krigsskip. Klippeiguaner. Klippeiguaner, slekten "Petrosaurus", er en liten gruppe øgler med svært flattrykt kropp og markerte fargetegninger som lever i det sørlige USA og i Mexico. I USA er de særlig utbredt i California, og kalles derfor for «California rock lizards» på amerikansk. På grunn av fargetegningene holdes begge artene som kjæledyr lokalt. Migrantoverføring. Begrepet migrantoverføringer omfatter flere typer pengeoverføringer mellom land: på den ene side at utvandrere tar med seg formue og trygderettigheter når de bosetter seg i nye land; og på den annen side at innvandrere sender penger hjem: til familie eller andre formål i opphavslandet. Dette har stor fordelingseffekt, samlet sett. Migrantoverføringer av migrasjon omfatter tre typer pengeflytting mellom land Flere studier, både i Norge og internasjonalt har pekt på den omfattende internasjonale økonomiske fordelingseffekten av migrasjon. Slike migrantoverføringer har ikke bare en mikroøkonomisk effekt for de berørte familiene, men skaper også økt vareetterspørsel i mange deler av verden, og utgjør betydelige beløp både i globalt perspektiv, og for BNP i flere land. FN-organet IFAD har beregnet at om lag 10% av verdens befolkning er avhengig av økonomiske bidrag fra familie og slekt som er gjestearbeidere eller innvandrere i rikere land. IFAD anslår at migrantene i 2006 sendte 301 milliarder dollar tilbake til sine slektninger i "opphavslandet". Selv om IFAD mener at deres anslag er moderat, ligger en tilsvarende beregning fra Verdensbanken 100 mrd dollar lavere. Asia er den verdensdelen som har størst fordel av disse familiebidragene. De største mottagerlandene av migrantoverføringer var i 2006 India (24,5 mrd $), Mexico (24,2 mrd $), Kina (21 mrd $), Filippinene (14,6 mrd $) og Russland (13,7 mrd $). Både India og Kina er store økonomier hvor bidragene utgjør henholdsvis 2,7 % og 0,8 % av landenes BNP. For Filippinene utgjør pengestrømmen imidlertid hele 12 % av BNP. For Europas fattigste land Moldavia utgjør migrantoverføringene 1 mrd $, tilsvarende 31 % av landets beskjedne BNP. Også i Albania og Bosnia-Hercegovina utgjør overføringene mer enn 20 % av BNP. Et problem ved pengeoverføringene er at mange banker tar høye gebyrer for internasjonale overføringer, eller at kurerer og andre mellommenn tar ut en andel. En særlig utfordring er regioner med svakt fungerende bankvesen, som Somalia, hvor det alternative hawalasystemet har blitt mistenkt for finansiering av terrorisme. Forbrukerrådets nettsted "finansportalen.no" har laget en oversikt over kostnadene ved ulike overføringsløsninger. Balzers. Balzers er en landsby og kommune sør i Liechtenstein med 4 420 innbyggere (2005). Hoveddelen av landsbyen ligger langs den østlige bredden av Rhinen. Historie og kultur. Historisk består dagens kommune av to forskjellige landsbyer, den faktiske Balzers i øst og Mäls i vest. Denne delingen av kommunen er fremdeles til dels synlig i den lokale landsbykulturen i form av uskyldig lokal konkurranse. Skabo jernbanevognfabrik. Skabo jernbanevognfabrik var et mekanisk verksted som tegnet og konstruerte jernbanevogner. Selskapet ble etablert i Drammen i 1864 av Hans Skabo, og ble dermed landets første fabrikk for jernbanevogner da de påtok seg å levere vogner til Kongsvingerbanen. På grunn av at selskapet vokste i størrelse flyttet Skabo til "Tyskerstranden" (mellom Bestumkilen og Frognerkilen) ved Skøyen i daværende Kristiania i 1873. Fordi leveringene av jernbanemateriell ga en ujevn beskjeftigelse, engasjerte fabrikken seg på flere områder av konstruering. Blant annet leverte de også karosserier til lastebiler, busser og drosjer. De konstruerte også tekniske apparater og fabrikkerte parkett. Fabrikken ble kjøpt opp av Strømmens Værksted og deretter lagt ned i 1959 Vasilij Smyslov. Vasilij Vasiljevitsj Smyslov (russisk Василий Васильевич Смыслов, født 24. mars 1921 i Moskva, død 27. mars 2010) var den sjuende verdensmesteren i sjakk (1957–1958). Han var også en viktig sjakkteoretiker og internasjonal dommer innen problemkomposisjon. Biografi. Smyslov lærte seg å spille sjakk som seksåring. I 1938 kom han på delt førsteplass i Moskvamesterskapet. Han ble Moskvamester i 1942, og i 1943/1944 ble han nummer to etter Mikhail Botvinnik, som stilte utenfor konkurransen. I 1948 deltok han i matchturneringen 1948, om retten til å få spille om VM-tittelen. Smyslov hadde sin sterkeste periode midt på 1950-tallet. Han vant kandidatturneringene i 1953 og 1956, og spilte 3 matcher om verdensmestertittelen mot Botvinnik med varierende resultater: Han spilte uavgjort i 1954, ble verdensmester etter å ha vunnet matchen i 1957, men tapte tittelen igjen i returmatchen i 1958. Smyslov vant 10 sjakkolympiader med det sovjetiske laget, og spilte over 70 internasjonale turneringer i løpet av karrieren. Kun 3 dager etter sin 89 års dag, omkom Vasilij den 27. mars 2010 i Moskva. Bak stengte dører. "Bak stengte dører" (originaltittel: "Extreme Measures") er en amerikansk krim-, drama- og thrillerfilm fra 1996 med Hugh Grant i hovedrollen. Andre sentrale roller spilles av Gene Hackman og Sarah Jessica Parker. Regi er ved Michael Apted. Handling. Den unge britisk legen Guy Luthan (Hugh Grant) er nyansatt på et sykehus i New York, men oppdager snart at det foregår merkelige ting ved sykehusets akuttavdeling. Likene til flere av byens uteliggere forsvinner etter at de har fått behandling ved sykehuset. Da han forsøker å finne ut hva som har skjedd blir han utsatt for et komplott og må holde seg i skjul. Han får imidlertid hjelp av sin kvinnelige kollega Jodie (Sarah Jessica Parker), og etterhvert leder sporene til en privatklinikk som driver med hemmelig forskning. Om filmen. "Bak stengte dører" er en thriller lagt til sykehusmiljø. Filmen berører noe av samme tematikken som i Michael Crichtons sykehusthriller "Coma", fra 1978. Begge filmene tar opp etiske dilemma knyttet til hvor langt forskningen kan gå for å helbrede sykdommer. Filmen gjorde det dårlig kommersiellt og spilte bare inn drøyt $17 millioner ved amerikanske kinoer. Under halvparten av det den kostet å lage. Fylkesvei 255 (Aust-Agder). Fylkesvei 255 (Fv255) i Aust-Agder går på Høygiltsmoen i Birkenes kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 255 Ingen er så trygg i fare. «Ingen er så trygg i fare» (svensk: "«Tryggare kan ingen vara»") er en salme skrevet av Lina Sandell-Berg rundt 1850, videre bearbeidet i 1855 og publisert i hennes diktsamling "Andeliga daggdroppar" 1855. Salmen er en mye brukt dåpssalme, men er også brukt som julesang og begravelsessalme. Sangen ble tatt med i salmeboken "Lovsånger och andeliga visor" i 1877. Denne første versjonen hadde ti vers. Sangen har i andre utgaver hatt seks vers, men fra den svenske salmeboken fra 1937 har den vært forkortet til fem igjen. Melodien er oppgitt til å være en svensk variant av en tysk folkemelodi, men i "Koralbok för Nya psalmer" fra 1921 angis to ulike melodier, en a-melodi av Ivar Widéen fra 1919 og den andre som «folkemelodi». Sangen er kjent på norsk fra 1883, med anonym oversetter. I 1925 ble sangen oversatt til engelsk, som «Children of the Heavenly Father». I 1927 oversatte Nils Lavik teksten til nynorsk, som «Ingen er så trygg på ferda». Kort etter at teksten ble skrevet, druknet Lina Sandell-Bergs far under en båtreise hun også var med på. Oscar Lövgren skriver i sin bok om Lina Sandell at teksten gjennom farens uventede død straks etter, symboliserte en slags anelse om hva som skulle komme til å skje, som kjennetegnet Lina Sandell og også faren ved flere tilfeller. Madagaskariguaner. Madagaskariguaner er en gruppe iguaner. Det har vært vanlig å regne dem som en underfamilie av en stor familie som omfatter alle iguaner, men nå blir gruppen plassert i en egen familie. Disse øglene lever på Madagaskar og Komorene langt unna alle andre iguaner, men ligner svært på de søramerikanske iguanene i familien Tropiduridae. Analyse av nukleær DNA viser at iguanene på Madagaskar skilte lag med de søramerikanske for omtrent 80 millioner år siden i sen kritt. På det tidspunktet hadde det afrikanske kontinentet og Madagaskar vært adskilt lenge, men Sør-Amerika og Madagaskar kan ha hatt forbindelse via Antarktis. En finner disse iguanene både i tørre og halvtørre områder. Den ene arten i slekten "Chalarodon" er marklevende, mens medlemmene i slekten "Oplurus" klatrer på steiner og i trær. Skarnes stasjon. Skarnes stasjon er en av de opprinnelige stasjonene på Kongsvingerbanen, åpnet i 1862 da banen var ferdig til Kongsvinger. Stasjonen blir betjent av alle tog på Kongsvingerbanen, bortsett fra de lokaltogene som ikke går lenger enn til Årnes. Paddeiguaner. Paddeiguaner er en slekt av iguaner. De fleste lever i det vestlige USA og Mexico, men to arter går inn i Canada, og en art går inn i Guatemala. De har en rund kropp, og et kort hode, noe som gjør at de kan ligne på en padde. På hodet og ryggen har de hornaktige utvekster. Dette minner om den australske torndjevelen, selv om de ikke er nært beslektet. Et annet likhetstrekk med torndjevelen er at paddeiguanene hovedsakelig eter maur, så de to gruppene er et godt eksempel på konvergent evolusjon. Når paddeiguanene blir angrepet, kan de sprute blod på fienden fra øyekroken. Noen arter legger egg, mens andre føder levende unger. De lever i forskjellige habitater fra ørken og prærie til barskog og høyfjell i Rocky Mountains. Barna i Bakkebygrenda. Barna i Bakkebygrenda (svensk: "Barnen i Bullerbyn") er en barneflokk i et univers som brukes i Astrid Lindgrens bøker. Karakterene bor i tre hus ved siden av hverandre i en liten grend. I Nordgården bor søstrene Berit ("Britta") og Anna, i Mellomgården bor fortelleren Lisa med sine storebrødre Lars ("Lasse") og Bosse og i Sørgården bor Ole ("Olle") og lillesøstera hans, Kristi ("Kerstin"). Selv om sistnevnte også er et barn i Bakkebygrenda, er hun bare ett eller to år gammel, mens de andre er i tiårsalderen, så hun er sjelden med på hva de andre gjør. Bakkebygrenda finnes i virkeligheten, men stedet heter egentlig Sevedstorp, og var Astrid Lindgrens fars barndomsby. Astrid Lindgren så på seg selv som et bakkebygrendbarn, da mye av det som blir fortalt i bøkene er minner fra hennes egen barndom. Gracchus Babeuf. François-Noël Babeuf, "Gracchus Babeuf" (født 23. november 1760, død 27. mai 1797) var en fransk revolusjonær agitator og journalist. Ordene sosialisme og kommunisme fantes ikke på Babeufs tid, men hans livsgjerning og politiske ideer beskrives imidlertid ofte med disse ordene. Babeuf ble påvirket av Rousseau og betraktes av Marx og Engels som en foregangsmann. Babeuf ble giljotinert som ansvarlig for «De likes sammensvergelse». Årnes stasjon. Årnes stasjon ligger i Årnes, og er en av de opprinnelige stasjonene på Kongsvingerbanen, åpnet i 1862 da banen var ferdig til Kongsvinger. Stasjonen blir betjent av alle tog på Kongsvingerbanen og er endestasjon for lokaltogene fra Skøyen, bortsett fra det siste kveldstoget, som går til Kongsvinger. Fylkesvei 271 (Aust-Agder). Fylkesvei 271 (Fv271) i Aust-Agder går mellom Javenesmoen i Åmli og fylkesgrensen mot Telemark ved Nesvatn. Veien er 40,9 km lang. Eksterne lenker. 271 Jesper Swedberg. Jesper Swedberg, Kopparstick av G Fahlcrantz. Jesper Swedberg (født 28. august 1653 på Svedens gård i nærheten av Falun, død 26. juli 1735 i Brunsbo vid Skara) var biskop i Skara fra 1702, professor i teologi i Uppsala og salmedikter. Sammen med Erik Benzelius og Israel Kolmodin hadde han ansvar for "1695 års psalmbok"; Swedberg regnes som den førende i arbeidet. Swedberg var sønn av Daniel Isaksson Stierna (1610–1680) og Anna Petersdotter Bullernesia (død 1697). Han giftet seg første gang i 1683 med Sara Behm, i 1967 med Sara Bergia og i 1720 med Kristina Arrhusia. Sønnene fikk navnet Swedenborg. Han er blant annet far til Emanuel Swedenborg. Torunn Austheim. Torunn Austheim (født 1960 på Steinkjer) er rådmann i Steinkjer kommune. Hun har tidligere vært direktør ved Høgskolen i Nord-Trøndelag i perioden 2002 til 2009. Austheim er utdannet cand. jur. fra Universitetet i Oslo i 1984. Hun har tidligere vært Rådmann i Holtålen kommune (1993–1996) og helse- og sosialsjef samme sted (1991–1992) samt jurist for Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. NSB type 68. NSB type 68 er et elektrisk motorvognsett med tre vogner som tjenestegjorde i Norges Statsbaner mellom 1956 og 2001. Typen var beregnet for mellomdistansetrafikk. Type 68 ble bygget i to serier, hvor den første A–serien med 21 sett (68A01-68A21) ble levert mellom 1956–1958, mens B–serien på 9 sett (69B22-68B30) ble levert mellom 1960–1961. A-serien hadde faste seter, men i B-serien kunne seteputene i styre- og motorvogn trekkes ut så man fikk en slags nedlegging av setene, og midtvognene i B-serien hadde vendbare og nedleggbare stoler. Både motorvogn og styrevogn (BM og BFS) ble bygget av Norsk Elektrisk & Brown Boveri og Skabo mens midtvognen (B) ble bygget både av Skabo og Strømmens Værksted. Hos NSB ble type 68 gradvis tatt ut av trafikk fra 1994 og helt ut i 2001, hvor tre sett ble overtatt av Ofotbanen AS for chartertrafikk på Ofotbanen. Settene er basert på lokaltogene av type 65, men fikk sterkere motorer og en høyere toppfart, 100 km/t istedenfor 70 km/t. Scott Paulin. Scott Paulin (født 13. januar 1950 i Steubenville i Ohio) er en amerikansk skuespiller og regissør. Paulin har hatt små roller i TV-serier som "Lost", "Boston Legal" og "Ghost Whisperer". Han har vært gift med Wendy Phillips siden 1981 og har en datter sammen med henne. Blodordenen. Blodordenen ("Blutorden") er en tysk utmerkelse fra Det tredje rike, offisielt navn er "Medaille zur Erinnerung an den 9. November 1923" ("Medalje til minne om 9. november 1923"). Referanser. __NOTOC__ Fylkesvei 512 (Telemark). Fylkesvei 512 (Fv512) i Telemark går mellom Haugsjåsund og Eikhom i Nissedal kommune. Veien er 9,1 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 352. Eksterne lenker. 512 Aksjonsforskning. Aksjonsforskning er en form for forskning som utføres ved at den som forsker er tett på virksomheten eller området det forskes på. Retningen står i motsetning til forskning der forskeren trer inn i et område som utenforstående. Formålet med aksjonsforskning er å ha en direkte og umiddelbar påvirkning av forskningsområdet. Målet er å bidra til å finne løsninger på menneskers praktiske problemer i en virkelig situasjon. Den klassiske aksjonsforskningen kommer fra ideen om at en problematikk forstås best i forsøket på å endre den. Det er viktig at det er et velfungerende samarbeid mellom aksjonsforskeren og de som forskningen omhandler. Hensikten er at de som utfører forskningen og de som det forskes på skal oppnå en form for gjensidig innsikt i hva som vil fungere best for å oppnå ønsket endring. Dette er mest effektivt i samarbeid med enkeltpersoner eller mindre grupper. Siden samarbeidet mellom forskeren og forskningssubjektet er tett, er det sannsynlig at begge parter vil ha læringsutbytte av forskningsprosessen. Aksjonsforskere håper at lærdommen vil komme gjennom frivillig deltakelse. Ideen om aksjonsforskning bygger på forestillingen om at ny kunnskap om egen situasjon stimulerer individet til økt nysgjerrighet og ønske om å lære enda mer. Nordmandsdalen. __NOTOC__ Nordmandsdalen er en del av Fredensborg slottshage og ligger i den vestlige delen av hagen. Nordmandsdalen ble påbegynt i 1764, som et av mange anlegg i den franskinspirerte slottshagen. Man mener at kong Frederik V selv hadde ideen til anlegget. For å finne opprinnelsen til Nordmandsdalen, skal man tilbake til midten av 1700-tallet, da Danmark og Norge var felles rike. I Bergen bodde Jørgen Christensen Garnaas. Han var postkjører og delte ut post på Norges vestkyst. I sin fritid skar han ut små tredukker og kledte dem i de draktene han så menneskene bruke på postruten sin. Deretter sendte han dukkene til Det kongelige kunstkammer i København. Etter noen år fikk Garnaas audiens hos kong Frederik V, som bestilte små elfenbensdukker på bakgrunn av tredukkene. Disse figurene dannet så grunnlag for en serie sandsteinsskulpturer i naturlig størrelse av norske bønder, fiskere og annet godtfolk, utført av hoffbilledhugger Johann Gotfried Grund. Fra 1764 og framover blir disse figurene så oppstilt amfiteatralsk i en gammel grusgrav i Fredensborg slottshage. Nordmandsdalen ble presentert for enkedronning Juliane Marie i 1773, sammen med et kobberstikk av anlegget på bakgrunn av Grunds tegninger. Selve anlegget ble først ferdigstilt i 1784. En undersøkelse som ble foretatt av anlegget i 1976, viste at figurene var svært skadet av vær og vind. I 1984 besluttet Slots- og Ejendomsstyrelsen at de originale skulpturene måtte sikres mot ytterligere forvitring – og at kopier skulle hugges og settes ut i barokkanlegget. Parken ble i 2000 gjenskapt i sin opprinnelige form – og i 2002 kunne Dronning Margrethe innvie det restaurerte anlegget. De originale skulpturene oppbevares innendørs i Thuras Havremagasin i Fredensborg. Fylkesvei 513 (Telemark). Fylkesvei 513 (Fv513) i Telemark går mellom Nissedal kirke og Rafoss i Nissedal kommune. Veien er 2,8 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 353. Eksterne lenker. 513 Fylkesvei 25 (Aust-Agder). Fylkesvei 25 (Fv25) i Aust-Agder går mellom Myrene og sykehusveien i Arendal. Veien er 738 meter lang. Eksterne lenker. 025 Orthanc. Orthanc var et fiktivt tårn i Tolkiens verden. Dette tårnet var først eid av Gondors herskere. Sarumann flyttet inn i dette tårnet i Tredje tideverv. Orthanc var i midten av Jarnagard. Etter Sarumann hadde blitt dratt over til Saurons side prøvde Sarumann og få Gandalf over på denne siden, når Gandalf svarte nei ble han fanget på toppen av Orthanc. Siden dette tårnet og murene til Minas Tirith var bygget på en spesiell måte av Númenóreiske menn så det var så godt som umulig og komme gjennom. Fylkesvei 176 (Aust-Agder). Fylkesvei 176 (Fv176) i Aust-Agder går mellom Bråstad og Myra i Arendal kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 176 Jordans sentralbank. Jordans sentralbank (Central Bank of Jordan – CBJ) er sentralbanken i Jordan. Historie. Jordan startet forberedelsene til sentralbanken på slutten av 1950-tallet. Sentralbankloven ble vedtatt i 1959, men sentralbanken var ikke i drift før 1. oktober 1964. Sentralbanken overtok da funksjonene til det tidligere "Jordan Currency Board", som ble etablert i 1950. Oppgaver og målsettinger. CBJ har alle de oppgaver en sentralbank normalt har, som å utstede landets valuta, forvalte landets gull- og valutareserver, være statens bank og regjeringens rådgiver i økonomisk politikk, m.m. Sentralbankens målsettinger er nedfelt i sentralbankloven; prisstabilitet, valutakonvertibilitet og å fremme økonomisk vekst i tråd med regjeringens økonomiske politikk. Jordan hadde inflasjon på 5,4% i 2007. Sentralbanksjef. Pr juni 2008 er Dr. Umayya Toukan sentralbanksjef. Han har to vise-sentralbanksjefer med seg; Mohammad Said Shahin og Kholoud Saqqaf. Alex Woolf. Alex Woolf er en britisk middelalderhistoriker knyttet til Universitet i St Andrews. Han har spesialisert seg på historien til De britiske øyer og Norden i tidlig middelalder, spesielt folkene i Wales og Skottland. Han er forfatter av det bind i "New Edinburgh History of Scotland" som dekker perioden mellom årene 789 og 1070. Utvalg bibliografi. Woolf, Alex Stå itj med lua i handa. "Stå itj med lua i handa" er et musikkalbum av visegruppa Folk flest. Sørumsand stasjon. Sørumsand stasjon var opprinnelig åpnet i 1892 som holdeplass på Kongsvingerbanen. Stasjonen var tidligere overgangsstasjon mellom Kongsvingerbanen og smalsporbanen Urskog–Hølandsbanen, en del av denne er i dag museumsbane. Stasjonen blir betjent av alle tog på Kongsvingerbanen. Urskog-Hølandsbanen. Sørumsand har vært endestasjon på Urskog-Hølandsbanen siden denne ble forlenget fra Bingsfoss stasjon i 1903. Stasjonsanlegget for museumsbanen ble bygget opp i 1987-89. Stasjonsbygningen er en kopi av Bjørkelangen stasjon fra 1896. Også verkstedet er bygget tilsvarende det som sto på Bjørkelangen. På Sørumsand finnes også omlastingskranen fra 1919 i driftsklar stand. Den ble brukt til å laste gods over fra normalsporet til smalsporet jernbane. Det ble tatt i bruk løftekasser av tre (etter hvert kalt containere), og dette er landets første containerkran. Vanntårnene som damplokomotivene fyller vann fra, stod tidligere på Finsand stasjon ved Sperillen. Vømmøl Special. "Vømmøl Special" er for mange en ukjent samleplate fra Vømmøl Spellmannslag. Den ble utgitt i begrenset opplag. Den ble kun utgitt på LP som de fleste andre albumene, og har nesten de samme låtene som CD-en "Vømmølmusikken". "Vømmøl Special" ble utgitt i forbindelse med 10-årsjubileet til Vømmøl, og ble utgitt bare et par måneder etter plata "Vømmølåret" i 1985. Joachim Frich. Joachim Christian Geelmuyden Gyldenkrantz Frich (1810–1858) var en norsk kunstmaler fra Bergen. Han var elev av I. C. Dahl fra Dresden. Frich var nok mest kjent som kunstner i sin samtid, blant annet fordi han bodde i Norge (Kristiania), og han blir sett på som en sentral kunstner i nasjonalromantikken. I 1844 inviterte han til stiftelse av Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring, og ble medlem av dens første direksjon. Verker. Hans hovedverk er seks store landskapsmalerier som henger i spisesalen i Oscarshall på Bygdøy. De ble malt i 1850. Helt fra han var ung var han på en rekke reiser i Norge, og han hadde mange bilder i Chr. Tønsbergs populære litografiske bokverk "Norge fremstillet i Tegninger" fra 1846-48. Han er også kjent for en rekke akvareller av norske drakter, disse dannet grunnlaget for en bok av Aagot Noss. Hannu Taipale. Hannu Allan Taipale (født 22. juni 1940 i Vetil) er en tidligere finsk langrennsløper som konkurrerte i 1960-årene. I sitt første store internasjonale mesterskap, VM 1966 i Oslo, gikk han for det finske stafettlaget som tok sølv (Norge vant). I det samme mesterskapet endte han på femteplass på femmila, mens han ble nr. 7 på 15 km. Han oppnådde sin eneste olympiske pallplassering under OL 1968 i Grenoble, der han var med på å ta bronsemedaljen på stafett. Like godt gikk det ikke i VM 1970 i Vysoké Tatry og OL 1972 i Sapporo, den beste plasseringen var en åttende plass på femmila i 1970. I løpet av karrieren vant Taipale tre nasjonale mestertitler, to på 30 km (1967 og 1970) og én på 50 km (1971). Akira Sasaki. Akira Sasaki (født 26. september 1981 i Ohno, Hokkaidō) er en japansk alpinist. Sasaki representerte Japan under OL 2006, men han fullførte ikke noen av øvelsene han deltok i. Han debuterte i verdenscupen i Shigakogen i februar 2001. Tre ganger har han stått på seierspallen etter verdenscuprenn. Hver gang har han kommet på andre plass, og hver gang har det vært i favorittdisiplinen slalåm. Første gang var i Wengen i 2003, der han overrasket med å kjøre sterkt med det høye startnummeret 65. De to neste pallplasseringene er fra Schladming og Shigakogen i 2006. Östavall. Östavall er et tettsted i Ånge kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 247 innbyggere. Alby. Alby er et tettsted i Ånge kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 403 innbyggere. Robert Moog. Dr. Robert Arthur Moog (født 23. mai 1934, død 21. august 2005 i Asheville, Nord-Carolina) var en pioner innen elektronisk musikk, og er kjent som opphavsmannen til Moog synthesizerne. Biografi. Moog vokste opp i New York og fullførte sin bachelorgrad i fysikk i 1957 ved Queens College i New York, bachelorgrad i elektroteknikk ved Columbia University, og doktorgrad i teknisk fysikk ved Cornell University. I tillegg til å starte to instrumentselskaper jobbet Moog også som konsulent og visepresident for Kurzweil fra 1984 til 1988, og hjalp bl.a til med utviklingen av synthesizeren Kurzweil K2000. Tidlig på 90-tallet var han musikkprofessor ved University of North Carolina at Asheville. I 2004 kom filmen "Moog" av Hans Jørgen Fjellestad, en slags dokumentarfilm som bl.a viser Robert Moog i samtaler med flere elektroniske artister. 28. april 2005 fikk Moog diagnosen glioblastoma multiforme, en form for hjernesvulst. Han døde nesten fire måneder senere, 71 år gammel. Bob Moog Foundation ble opprettet som et minne om ham, med det mål å fortsette utviklingen av elektronisk musikk. Theremin. Moog konstruerte sin første theremin i 1949. Senere beskrev han instrumentet i hobbymagasinet "Electronics World", og tilbød sett med deler til selvbygging. Sent på 80-tallet reparerte han Clara Rockmores originale theremin, hvilket han selv så på som høydepunktet i sin karriere. Han var også produsent på Rockmores album "The Art of the Theremin" i 1977. I 1995 var Moog hoved-intervjuobjekt i dokumentarfilmen "Theremin – An Electronic Odyssey". Filmens popularitet gjorde at interessen for thereminen kom tilbake, og Moogs firma begynte igjen å produsere thereminer. R.A. Moog Co. og Moog Music. Robert Moog startet sitt første selskap, R.A. Moog Co., som 19-åring i 1953, for å produsere theremin-sett. På 60-tallet begynte de å produsere modulære synthesizere basert på Robert Moogs design. I 1972 skiftet selskapet navn til Moog Music. På 70-tallet skiftet Moog Music eierskap flere ganger, før det til slutt endte opp med å ble kjøpt av instrumentprodusenten "Norlin". Dårlig ledelse og markedsføring førte til at Moog selv forlot sitt eget selskap i 1977. I 1978 begynte hans nye selskap "Big Briar" å produsere elektronisk musikkustyr. Deres første spesialitet var thereminer. I 1999 hadde de utvidet vareutvalget med effektpedalen moogerfooger. Moog startet også et samarbeid med musikkstudioet Bomb Factory, og utviklet sammen med de plugins for opptaksprogrammet Pro Tools. Selv om Moog Music opphørte i 1993, fikk ikke Robert Moog rettigheter til å markedsføre produkter under sitt eget navn før i 2002, etter en rettssak mot "Don R Martin" som tidligere hadde kjøpt rettighetene til navnet. Samtidig begynte Robert Moog på en ny minimoog, Minimoog Voyager, med alle funksjoner fra den tidlige "Model D", samt en del moderne finesser. Torpshammar. Torpshammar er et tettsted i Ånge kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 493 innbyggere. Ljungaverk. Ljungaverk er et tettsted i Ånge kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 917 innbyggere. Fränsta. Fränsta er et tettsted i Ånge kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 243 innbyggere. Nordbyen (Tønsberg). a> har byens eldste sammenhengende trehusbebyggelse. Byens eldste hus, Bentegården fra rundt 1690, til venstre i bildet. Nordbyen er en liten bydel og ei gate i Tønsberg i Vestfold som ligger mellom Slottsfjellet og Tønsbergfjorden og våtmarksområdet Ilene i nord. Navnet kommer naturlig nok av at Nordbyen ligger nord for Tønsberg sentrum. Nordbyen består av en smal gate med Tønsbergs eldste sammenhengende trehusbebyggelse. Der ligger også byens eldste hus, Nordbyen 16, også kalt Bentegården. Nyere undersøkelser viser at huset trolig ble bygd rundt 1690. Nordbyen var tidligere regnet som et typisk arbeiderstrøk. Et sjøbad med eget bryggeanlegg for byens befolkning ble åpnet i havnebassenget i Tønsbergfjorden utenfor Nordbyen i 1937. Badet ble revet på 1970-tallet på grunn av for dårlig badevannskvalitet. Gjenåpning av den gamle jernbanetunnelen Slottsfjelltunnelen som veitunnel for riksvei 308 på 1970-tallet skapte en barriære mellom Nordbyen og Storgata på den siden av riksveien. Vestfoldforfatteren Margaret Skjelbred bor i Nordbyen. Frontflygerspennen. Frontflygerspennen ("Frontflugspange") er en tysk militær utmerkelse Historie. Spennen ble introdusert av Riksmarskalk Hermann Göring 30. januar 1941, og var tiltenkt Luftwaffe fly-personell i det tredje rike som gjennomførte et visst antall oppdrag. Design. Spennene varierer ut ifra hva slags type fly oppdragene ble utført i. Felles er at de består av en ekekrans med hakekors nederst, og emblem for flytype i senter. På begge sidene er «vinger» av ekeblader. Spennen festes med en nål som står vertikalt bak på spennen. Grua stasjon. Grua stasjon er en jernbanestasjon på Gjøvikbanen ved Grua i Lunner kommune i Oppland fylke. Stasjonen ble opprettet som en holdeplass i 1901 ett år før hele Gjøvikbanen sto ferdig, men fikk status som en stasjon betjent for ekspedering av tog, reisende og gods i 1904 da ekspedisjonsbygningen tegnet av Paul Armin Due stod klar til bruk. I 1972 ble stasjonen fjernstyrt og har i senere tid mistet betjeningen som følge av effektivisering. Grua ligger for øvrig 53,39 km fra Oslo S og 371,1 moh. Fra stasjonsområdet eksisterer det en rekke turløyper både om vinteren med preparerte skiløyper og for resten av året. Blant annet ligger Hadeland Bergverksmuseum i kort avstand fra Grua stasjon. Herceg-Novi. Herceg-Novi (serbisk: Херцег Нови; italiensk: Castelnuovo) er en by og kommune i det sørvestligste Montenegro, ytterst i Kotorbukta under fjellet Orjen, like ved grensen til Kroatia. Herceg-Novi ligger langs lange strandområder ved Adriaterhavet. Kart over Castelnuovo, ca 1700. Herceg-Novi har om lag 13 000 innbyggere, mens folketallet i hele kommunen i 2003 var ialt 33 034. Befolkningen er økende. Flertallet på 52% er serbere, og Herceg-Novi er den største serbisk-dominerte byen ved Adriaterhavet. Kun 28% er montenegrinere, 2% kroater og 1% sigøynere (Roma). Nabobyen Igalo ligger i samme kommune og de to tettstedene er i praksis ett, sammenhengende byområde med 16 500 innbyggere og stor turisme. I Norge er Levanger vennskapskommune. Historie. Herceg-Novi ble grunnlagt 1382 av Tvrtko Kotromanić, en hersker av Bosnia. Bygrunnlaget var blant annet fiske og salthandel. Selv om dette er en ung by, har den en relativt dramatisk bakgrunn med variert statlig tilhørighet. Under den venetianske perioden 1420 – 1797 gikk byen under navnet "Castelnuovo" ("Nyborg"), men ble først styrt av Venezia sent i perioden. Tyrkerne tok byen i 1482 og holdt den helt til 1687, i mellomtiden var den en kort periode okkupert av Spania. I 1687 tok Venezia kontroll med denne tyrkiske enklaven inen i den venetianske kolonien Albania Veneta. Etter 110 år ble derimot Østerrike-Ungarn tilkjent Herceg-Novi, men falt så til Russland ved Bratislava-traktaten av 26. desember 1805 – som del av seiersoppgjøret etter Napoleonskrigene. Men i juli-august 1807 tok nettopp Frankrike byen og fikk den tilkjent ved Tilsit-traktaten. I 1813 inntok så den nye staten Montenegro Herceg-Novi, men østerrikerne tok den tilbake med makt i 1816. Etter to år, i november 1818, red derimot serbiske styrker inn i byen og tok kontroll med Herceg-Novi og kystområdet – etterhvert organisert i Jugoslavia. Fra 1941 til 1943 var byen okkupert av Italia. Ved lokalvalget 6. april 2008 fikk regjeringspartiene DPS os SDP bare 33% av stemmene, og opposisjonspartiet SNP fikk sammen med serbiske lister rent flertall. Transport og økonomi. Hovedveiene E-65 og E-80 går langs kysten gjennom Herceg-Novi, østover til Podgorica og videre til Beograd i nord. Det er flyplass i Tivat (23 km øst) og i Dubrovnik i Kroatia (35 km vest). Det meget behagelige klimaet med varme somre og milde vintre, gjør Herceg-Novi til et senter for turisme og etableringer av leiligheter og hoteller. Byen har vært kjent for sine spa og kilder i århundrer, og er sammen med Budva, Kotor og Bar de viktigste turiststedene i landet. En stor utfordring er byens akutte mangel på drikkevannskilder, som medfører behov for å importere vann fra Kroatia. Heksekost. Heksekost (også kalt markvist eller huldrelime) er et fellesnavn for utvekster på busker som er angrepet av forskjellige sykdommer/sopper, som gir unormal vokstst av knopper eller kvister. Det er vanligst på bjørk, der de ofte forekommer som dusker over store deler av kronen. Det forekommer sjelden på gran og furu, og det er nok godt mulig at furua som er avbildet under her, er ei såkalt «beitefuru», som er blitt beitet på i lengre tid av storfugl, og derfor har utviklet svært tette greiner. Planteskadegjøreren ”Candidatus Phytoplasma mali” som forårsaker sykdommen heksekost i eple gir symptomer på skudd, blad, frukt og røtter. De alvorligste konsekvensene er heksekost-lignende forgrening av trærne og en avling som er liten og stort sett består av svært små, smakløse epler som ikke er salgbare. Sykdommen spres ved bruk av infisert formeringsmateriale (podekvist, grunnstamme), ved bladsugende insekter og ved at røtter på nabotrær vokser sammen. Årsak. Den vanligste årsak til heksekost på trær er angrep av forskjellige arter sopp. De hører alle til sekksporeslekten Taphrina. Tara-brosjen. Tara-brosjen er betraktet som en av de viktigste bevarte gjenstander fra tidlig kristen tid av irsk øykunst, og er utstilt på Irlands nasjonale museum i Dublin. Brosjen ble skapt en gang rundt år 700, i overkant 18 cm lang, er komponert hovedsakelig av sølvforgylling og er prydet med intrikate abstrakte dekorasjoner, stundom kalt «irsk flettverk», både foran og bak. Kulene består av bilder av over tyve ulvehoder og dragfjes. Formgivingen, håndverkerens teknikk, innbefattet det fine ornamentarbeidet og innleggene av gull, sølv, kobber, rav og glass er av meget høy kvalitet og vitner om det høye nivået til Irlands gullsmeder på 600-tallet. Brosjen er gjort i en ufullstendig sirkel, noe som viser at den ikke var ment for å holde på klærne, men kun hadde dekorativ effekt. Som mange andre brosjer fra perioden inneholder den hverken kristne eller hedenske motiver, og ble gjort for velstående person, ganske sikkert av hankjønn, som ønsket personlig uttrykk av status. Tara-brosjen er sannsynligvis den mest spektakulære og en av de best bevarte av flere dusin kostbare brosjer som er funnet på De britiske øyer, hovedsakelig i Irland. Selv om alle har likheter i stil er hver og en fullstendig forskjellig i detaljene. Kostbart metall er benyttet, men kun halvedelsteiner. Selv om brosjen er navngitt etter Tara Tara-åsen, setet for Irlands mytologiske overkonger, har Tara-brosjen faktisk ingen kjent forbindelse med hverken Tara eller overkongene. Brosjen ble funnet i august 1850 på stranden av Bettystown i nærheten av Laytown i grevskapet Meath. Finneren, en bondekvinne (eller hennes to sønner), hevdet å ha funnet den i en boks som gravd ned i sanden, men mange mener at det faktisk ble funnet på innlandet og at påstanden om stranden var kun en unnskyldning for å unngå juridiske komplikasjoner med eieren av det reelle området. Smykket ble deretter solgt til en antikvitetshandler som innså dens verdi og kalte den for «Tara-brosjen» for å gjøre smykket mer attraktivt. Moksja. Moksja (russisk: Мо́кша) er ei elv i det sentrale Russland. Den er ei høyre sideelv til Oka, og renner gjennom Penza oblast, republikken Mordovia og Rjazan oblast. Elva er 656 km lang, med et nedslagsfelt på 51 000 km². Moksja har sitt utspring på 240 moh i de nordvestre delene av Volgaplatået, rundt 35 km vest for byen Penza, på. Den renner deretter i nord-nordvestlig retning gjennom åslandskapet på Volgaplatået. I sitt nedre løp renner den over Oka-Don-sletten, og munner til slutt ut i Oka på 79 moh, 30 km sørøst for Kasimov, på. Ved munningen er elva rundt 100 meter bred og tre meter dyp, med en strømhastighet på 0,2 m/s. Moksja fryser til i månedsskiftet november/desember og er frosset over til i april. Middelvannføringen målt 72 km overfor munningen er 95 m³/s (minimum om vinteren 8,5 m³/s, maksimum under vårløsningen i april 2360 m³/s). I de nedre delene er høyvannsperioden i mai. De største sideelvene er fra høyre Isa, Sivin, Satis og Jermisj, og fra venstre Atmis, Vad og endelig Tsna, som er lengre enn Moksja selv, dermed den største sideelven med god margin. Av byer langs Moksja kan nevnes Kovylkino, Krasnoslobodsk og Temnikov Moksjas nedre løp er seilbart til Kadom, 120 km fra samløpet med Oka, men den har ikke hatt regulær trafikk siden midten på 1990-tallet. Kadom. Kadom (russisk: Кадом) er en bymessig bosetning i Rjazan oblast i Russland. Den ligger ved elva Moksja, rundt 180 km øst for Rjazan. Innbyggertall: 6181 (folketelling 2002), 7250 (folketelling 1989). Kadom ble første gang nevnt i historiske kilder i 1209. Den hadde bystatus til 1926, da den ble nedgradert til en landlig bosetning. Den fikk status som bymessig bosetning i 1958. Økonomi. I Kadom ligger "Kadomskij veniz", som lager broderte gjenstander. Stedet har også en treforedlingsfabrikk og et meieri. Tsna (sideelv til Moksja). Tsna (russisk: Цна) er ei elv i Tambov og Rjazan oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Moksja, og er 451 kilometer lang. Tsna renner gjennom byene Tambov og Morsjansk. Instituto Nacional de Lenguas Indígenas. Instituto Nacional de Lenguas Indígenas (Nasjonalt institutt for indianske språk, også kjent som INALI) er et institutt som er en del av det meksikanske utdanningsdepartementet. Det ble oppretta 13. mars 2003 under administrasjon av president Vicente Fox, og jobber for å styrke og beskytte bruken av de indianske språka i Mexico. Raúl Garrón Claure. Raul Garrón Claure er en boliviansk økonom. Han var sentralbanksjef i Bolivias sentralbank fra 2. mai 2006, da han tok over etter Juan Antonio Morales, til november 2008, da Gabriel Loza Tellería overtok stillingen. Claure er "bachelor of arts" i økonomi fra Bowling Green State University i Ohio i USA, og har i tillegg gått et Master of Management-program ved Kellogg School of Management i Evanston i USA. Før han ble sentralbanksjef hadde han 25 års ledererfaring fra selskaper i Europa, Japan, USA og Latin-Amerika. Han har vært Konsulent for både UNIDO (FNs organisasjon for industriell utvikling), UNDP (FNs utviklingsprogram) og Verdensbanken i design, utforming og gjennomføring av økonomiske programmer og prosjekter. Han har utgitt en rekke publikasjoner, og har også vært lærer ved hovedfagsstudier ved Universidad Privada Franz Tamayo. Synne. Synne er en opprinnelig norsk kortform av kvinnenavnet "Sunniva", som er en latinisert form av det gammelengelske navnet "Sunngifu", som var dannet av "sunn", «sol», og "gifu", «gave». Utbredelse. Synne var et populært navn på norske jentebarn rundt år 2000. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Bowling Green State University. Bowling Green State University (BGSU) er et universitet i Bowling Green i Ohio i USA. Universitetet ble grunnlagt i 1910, og har i dag over 22 000 studenter. Det tilbyr studier opp til mastergrad og doktorgrad, og var USAs første med doktorgrad innen fotokjemi. Professoren William Russell Easterly tok en bachelor på BGSU i 1979. Universidad Privada Franz Tamayo. Universidad Privada Franz Tamayo («Unifranz») er et privat universitet i La Paz i Bolivia. Universitetet har også avdelinger i Santa Cruz, Cochabamba og El Alto. Juan Antonio Morales. Juan Antonio Morales (født 1943 i Cochabamba i Bolivia er en boliviansk økonom. Han var sentralbanksjef for Bolivias sentralbank fra 1995 til 2. mai 2006, da Raúl Garrón Claure overtok stillingen. Utdanning og yrkeskarriere. Dette er den lengste perioden en sentralbanksjef har hatt, siden sentralbanken ble etablert i 1928. Han var sentralbanksjef under seks presidenter og ni finansministre i Bolivia. I sin periode som sentralbanksjef var han også rådgiver for bl.a. FN's økonomiske kommisjon for Latinamerika og Karibien (United Nations Economic Commission for Latin America and the Caribbean, UNECLAC). Morales har en doktorgrad i økonomi fra Det katolske universitetet i Louvian i Belgia fra 1967 og 1971. Før han ble sentralbanksjef var han professor ved Bolivian Catholic University. Han har skrevet over 40 fagbøker og artikler, og snakker flytende spansk, fransk og engelsk. Hidetoshi Nakata. (født 22. januar 1977 i Kofu, Yamanashi) er en tidligere japansk fotballspiller. Han la opp etter VM 2006 da ble slått ut etter at de endte sist i sin gruppe. Regina Jacobs. Regina Jacobs (født 28. august 1963 i Los Angeles) er en tidligere friidrettsutøver fra USA. Etter fullførte studier på Stanford University, representerte hun USA i tre påfølgende OL, fra Seoul, Sør-Korea i 1988. Under VM i Athen i 1997 tok hun sølvmedalje på 1500 meter med tiden 4:04.63. Denne prestasjonen gjentok hun i VM 1999 Sevilla på tiden 4:00.35. Gjennom karrieren tok Jacobs 25 nasjonale titler. 2. februar 2003, 39 år gammel, satte hun verdensrekord på 1500 meter innendørs med tiden 3:59.58, den første kvinne under fire minutter. Regina avsluttet karrieren etter en positiv dopingtest på THG i 2003. Knut Gravråk. Knut Gravråk (født 15. mai 1985) er en norsk politiker (Ap) fra Sør-Trøndelag. I perioden 2005-2009 møtte han 250 dager som vararepresentant på Stortinget for Gunn Karin Gjul. Han har tidligere vært medlem i kommunestyret i Melhus kommune fra 2003 til 2007. Ved Stortingsvalget 2009 er Gravråk Arbeiderpartiets sjettekandidat fra Sør-Trøndelag. Av yrke er han lastebilsjåfør. Sunniva. Sunniva er et kvinnenavn dannet som en latinisert form av det gammelengelske navnet "Sunngifu", som var dannet av "sunn", «sol», og "gifu", «gave». "Synnøve" er en variant av navnet som er mer vanlig i Norge. Utbredelse. Sunniva var et populært navn på norske jentebarn født rundt år 2000. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Arne Wøien. Arne Wøien (født 1931, død 13. februar 2006) var en norsk sivilingeniør innen fysikk, kjent for sine bidrag innen teknologi for hjertemedisin. Ved Rikshospitalet i Oslo utviklet han instrumenter for elektromagnetisk måling av blodstrømmer, som ble fabrikkert av firmaet Nycotron A/S på 60-tallet og blant annet brukt for å påvise de uheldige sider ved røyking. Han var med da pacemaker ble tatt i bruk samme sted. Senere var han med i utviklingen og patenteringen av Karl Viktor Halls nye hjerteventil benevnt Medtronic-Hall som fikk innpass verden over. I samarbeid med Rikshospitalet og (fra 1979) kybernetikk-miljøet hos Jens Glad Balchen ved NTH, videreutviklet han teknologi for kartlegging av hjertet med ultralyd, kommersialisert gjennom selskapet Vingmed (1985). Han opprettet Ole Storsteins pris for hjertemedisin (1979), foresto byggingen av hjertemedisinske klinikker i Bhutan, ga stipender og pengesupport til en rekke andre tiltak. Knud Enemark Jensen. Knud Enemark Jensen (født 30. november 1936 i Århus, død 26. august 1960) var en dansk syklist som deltok i OL 1960 i Roma, hvor han døde under et løp. Under påvirkning av amfetamin kollapset han, slo hodet i bakken, og ble kort tid etter erklært død. Etter dødsfallet startet IOC arbeidet med en medisinsk kommisjon, som ble opprettet i 1967. Dopingtesting ble innført under Vinter-OL 1968 i Grenoble, Frankrike, og under Sommer-OL i Mexico by, Mexico samme året. Albertina (Wien). Albertina er en statlig samling av grafikk og billedkunst i Wien og er en av de største i verden. Samlingen har tatt utgangspunkt i Albert von Sachsen-Teschens (1738–1822) samlinger, og Albertina holder fortsatt til dennes palé i bydelen Innere Stadt (gamlebyen). Etter 1918 ble samlingen supplert med det tidligere keiserlige hoffbibliotekets samlinger. Bestanden på omkring en million arbeider med tyngdepunkt i europeisk tegnekunst og grafikk fra 1400-tallet og fram til i dag. Hovedvekten ligger på tyske renessansekunstnere, særlig Albrecht Dürer. Historie. Albertina ble bygget som en av de siste gjenværende seksjonene av befestningen av Wien, Den augustiske bastion. Opprinnelig var dette stedet for "Hofbauamt" («Det kongelige byggekontor») som ble bygget på slutten av 1600-tallet. I 1745 ble anlegget ombygget av lederen for "Hofbauamt", Emanuel Teles Count Silva-Tarouca til residens for ham. Det er derfor også kjent som "Palais Taroucca". Bygningen ble senere overtatt av Albert von Sachsen-Teschen som brukte denne som sin residens og flyttet etter hvert sin samling av grafikk hit fra Brussel hvor han hadde vært guvernør for Det habsburgske Nederland. For å huse samlingen av grafikk, fikk han utvidet bygningsanlegget med hjelp av arkitekten Louis Montoyer, og siden denne utvidelsen har palasset vært nabo til Hofburg. Kunstsamlingen ble senere utvidet av Alberts etterfølgere. I etableringen av samlingen, fikk hertug Albert hjelp av Østerrikes ambassadør til Venezia, den genovesiske greven Giacomo Durazzo. I 1776 overførte greven rundt kunstobjekter til hertug Albert, og hans hustru, erkehertuginne Maria Christina, som var datter av Maria Teresia av Østerrike og Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike. I 1820-årene fikk erkehertug Karl, hertug Albert og Maria Christinas fostersønn, utført ytterligere ombyggingen av bygningen ved hjelp av arkitekt Joseph Kornhäusel, som i første rekke var endringen av den interiørmessige utsmykningen. Etter erkehertug Karl, bodde hans sønn, erkehertug Albrecht i bygningen og deretter dennes nevø, erkehertug Fredrik, hertug av Teschen i bygningen. Tidlig i 1919 ble bygningen med den tilhørende kunstsamlingen overført fra Huset Habsburg til den nye republikken Østerrike. I 1920 ble samlingen av grafiske trykk og tegninger slått sammen med innholdet som hadde vært i det keiserlige hoffets bibliotek. Navnet Albertina ble tatt i bruk i 1921. I mars 1945 ble Albertina sterkt skadet i et bombeangrep. Det har siden blitt fullstendig rehabilitert og modernisert i årene 1998 til 2003, men samlingen med grafikk ble ikke gjenåpnet for i 2008. Demokratiepreis. Demokratiepreis, også kjent som "Blätter-Demokratiepreis", blir delt ut av "Blättern für deutsche und internationale Politik" og "Blätter-Selskapet" ("Gesellschaft zur Förderung politisch-wissenschaftlicher Publizistik und demokratischer Initiativen e.V".). Demokratiepreis blir gitt mennesker som "med sin praktiske innsats har arbeidet mot vold og for menneskeretter og demokratiske grunnretter". Prisen blir delt ut hver tredje år. "Die Blätter für deutsche und internationale Politik" er det mest leste politisk-vitenskapelige tidsskrift i det tyske språkområdet. Oslo Kajakklubb. Oslo Kajakklubb er Norges største kajakkklubb med omtrent 1700 medlemmer. Klubben ble etablert i 1931. Knut Holmann er klubbens meste kjente utøver med flere VM- og OL-medaljer. Norangsfjorden. Norangsfjorden er en fjordarm av Hjørundfjorden i Ørsta kommune på Sunnmøre. Den er 6,5 km lang og største dybde er 296 m. Fjorden har innløp mellom Lekneset i nord og Stålbergneset i sør og går først nordøstover før den snur sørøstover. Ved fjorden ligger de to bygdene Urkebygda på nordsiden av fjorden og Øyelandet ved fjordbunnen. I tillegg ligger gårdene Leknes, Maude og Stennes ved fjorden. «Fyrste lekken "nor" tyder trang og siktar ikkje minst til inste delen», heter det i bygdeboka "Hjørundfjordboka 3". Riksvei 655 går på øst- og nordsida av fjorden. Tor Evjen. Tor S. Evjen (født 2. juli 1924, død 29. oktober 2002) var en norsk kybernetiker og informatiker, kjent fra utviklingen av de tidlige norske datamaskiner, deriblant NUSSE. Han studerte teoretisk fysikk ved NTH og etter oppnådd sivilingeniør-grad gikk han til Sentralinstitutt for industriell forskning der han var hovedprogrammerer da NUSSE ble bygget. Derpå var han i utviklingsavdelingene for IBM og Norsk Hydro, før han ble direktør i Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (1967–71). Han var så forskningssjef i Elkem (1971–79). Alma Manera. Alma Manera (født i Roma i Italia) er en italiensk sopran. Hun synger i en rekke musikalske settinger, fra operateater, musicaler og pop. Umayya Toukan. Dr. Umayya Salah Toukan (født 1946 i Amman) er en jordansk økonom. Han er sentralbanksjef i Jordans sentralbank, en stilling han har hatt siden 1. januar 2001, da han overtok etter Ziad Fariz. Han ble gjenvalgt for en ny femårsperiode 1. januar 2006. Toukan er utdannet MBA fra American University of Beirut, og begynte å arbeide i sentralbanken i 1967. Han fullførte hovedfag innen "økonomisk utvikling" ved Oxford University mens han jobbet der. Senere har han også tatt doktorgrad innen pengeøkonomi ved Columbia University i New York. I tillegg har han vært rådgiver for statsministeren og generaldirektøren for Jordans børs, og representerte i perioden 1973–78 Jordan i FN. Han var ambassadør i Belgia, Nederland og EU i 1996–2000. Teknisk fysikk. Teknisk fysikk ("engineering physics" på engelsk) er en sivilingeniørutdanning. I Norge tilbys utdanningen ved NTNU i Trondheim, Institutt for fysikk. I tillegg til de obligatoriske fagene, kan man fritt velge blant flere emner, først og fremst fysikk. I tillegg velger man et ikke-teknisk emne fra hele NTNU. Mange velger å fortsette med doktorgradsstudier. Glock 20. GLOCK 20 (G20) er en halvautomatisk pistol ifra GLOCK, Østerrike. G20 ble utviklet for amerikanske sikkerhetstyrker og ble introdusert i 1991. Pistolen ble bygget ifra bunnen av og opp rundt 10 mm Auto patronen. Pga kraftigere oppbygning er pistolen 2,5mm bredere enn GLOCK 17. Barack. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Glock 21. GLOCK 21 (G21) er en halvautomatisk pistol ifra GLOCK, Østerrike. Pistolen er en .45 ACP versjon av GLOCK 20 (G20), designet primært for USA. Løpet har oktogonal rifling, og sleiden er lettere for å kompensere for det lavere trykket i patronen. Magasinet er to-radet og tar 13 patroner. G21 og G20 sleidene passer ikke om en annen, pga endret låseblokk på G21. GLOCK 21 SF. GLOCK introduserte GLOCK 21SF (Short Frame – Kort ramme) i 2007 med 5 mm kortere ramme enn standardversjonen. American Idiot. "American Idiot" er det syvende albumet av det amerikanske punk rock-bandet Green Day, utgitt 21. september 2004. I 2003 var det egentlig meningen at Green Day skulle komme ut med albumet "Cigarettes and Valentines", men da orginalsporene for albumet plutselig forsvant sporløst, valgte Green Day å begynne fra bunnen igjen, til tross for at de hadde backup av alle sporene som var ment for "Cigarettes and Valentines". De bestemte seg for å lage et konseptalbum, en rockeopera inspirert av The Whos mange musikalske verk. Den følger «Jesus of Suburbia» sitt liv – en slags antihelt skapt av Billie Joe Armstrong. Albumet ble straks en storselger over hele verden, og toppet listene i hele 9 land, deriblant USA, Storbritannia og Norge. Siden utgivelsen har det blitt solgt utrolige 16 millioner eksemplarer av albumet verden over. Albumet har også vunnet mange priser, deriblant en Grammy for «Best Rock Album». Sporliste. Alle tekstene er skrevet av Armstrong unntatt der det er merket noe annet. Melodi er av Green Day. Joakim. Joakim er et mannsnavn med opprinnelse i hebraiske "Jehoiachin", «fastslått av Gud». Utbredelse. "Joakim" har vært et populært navn på norske guttebarn siden 1980-årene. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Treviso. Treviso er en by i Veneto i Italia, ca 30 km nord for Venezia, og er hovedstaden i provinsen Treviso. Byen huser også hovedkvarterene til Benetton og DeLonghi. Treviso ligger ved sammenføyningen av elvene Sile og Botteniga, og ca 15 km sør-vest for Piave. EM i hundekjøring barmark ble arrangert i Falzè di Piave, Sernaglia della Battaglia, Treviso, 13. og 14. november 2010. Eschen. Eschen er en kommune nord i Liechtenstein. Den har 4 012 innbyggere (2005) og dekker et areal på 10,3 km². Dette gjør den til den fjerde største kommunen i Liechtenstein. Liechtensteins kommuner. Fyrstedømmet Liechtenstein er delt inn i elleve kommuner ("Gemeinden" – i entall "Gemeinde") som stort sett består av en enkelt landsby. Fem av "Gemeinden" er en del av valgkretsen Unterland («Det nedre landet»), og resten er i Oberland («Det øvre landet»). Hai Ngoc Tran. Hai Ngoc Tran (født 10. januar 1975 i Saigon i Vietnam) er en tidligere norsk fotballspiller. Han spilte for Kongsvinger og Vålerenga. Han er den spilleren med flest U-21-landslagskamper for Norge. Etter at han la opp som fotballspiller har han drevet i utelivsbransjen på Kongsvinger. Han driver nå restauranten "Manis". Gamprin. Gamprin er en kommune i Liechtenstein. Den har 1 436 innbyggere (2005) og dekker et areal på 6,1 km². I Kommunen ligger Bendern, som er en av de mest historiske stedene i landet. Bøndene i området sverget troskap til fyrsten her i 1699. I Benderen ligger Jomfru Maria-kirka, bygd i 1481, men det har vært mindre kirker her tilbake til 1045. Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Norges Tekniske Vitenskapsakademi (etablert 1955 i Trondheim) er en ideell og uavhengig organisasjon som arbeider for «å fremme forskning, utdanning og utvikling innen de tekniske og tilgrensende vitenskaper, til beste for det norske samfunn og for utviklingen av norsk næringsliv». Den har fire satsingsområder Tiltakene er prosjekter, seminarer, møter, høringsuttalelser og publikasjoner Det har opptil 250 norske medlemmer under 65, og foruten disse er det et par hundre utenlandske, alle rekruttert fra akademia og næringsliv. Foruten hovedkontor i Trondheim har man kontorer i Oslo, Stavanger og Bergen. Det ledes av president Asbjørn Rolstadås fra NTNU. De deler ut en årlig ærespris for banebrytende teknologi, vinneren blir også tatt opp som medlem og mottar et diplom som deles ut på foreningens årlige Teknologiforum. Foreningen har også en serie æresmedlemmer. Jacques-Yves Cousteau. Jacques-Yves Cousteau (født 11. juni 1910 i Saint-André-de-Cubzac i departementet Gironde, død 25. juni 1997 i Paris) var en fransk marineoffiser, filmregissør og havforsker, pionér innen dykking og undervannsfotografering. I Frankrike er han kjent som "le commandant Cousteau", andre steder som "Jacques Cousteau" eller "Captain Cousteau". Sammen med franskmannen Emil Gagnan fant han opp "Aqualungen" i 1943. Dette var forløperen til vår tids trykkluftapparat som nå blir brukt ved apparatdykking. Moelven IL Fotball. Moelven IL Fotball er et fotballag fra byen Moelv i Ringsaker kommune. Moelvens herrelag spiller i 3. divisjon, mens kvinnelaget spiller i 4. divisjon. MIL spiller hjemmekampene sine i Moelv Idrettspark. Historikk. Fotballen i Moelv startet i det små ca. 1905, men var ikke organisert, ei heller et sammensluttet lag. Kampene ble spilt på «Plassen» ved Strandvik (der Mjøskroa ligger i dag). Fotballgruppa Trygg ble stiftet 25. juni 1918. Stiftere var Peder, Ivar og Lars Schonowd, Bernh. Pedersen med flere. Klubben ble tilsluttet Norges Fotballforbund 27. april 1920. I 1921 ble klubbens navn endret til Moelven Idrettslag. I 1930-årene hadde idrettslaget et nokså vellykket fotballag som spilte i daværende klasse B. Laget vant tre pokalturneringer: 1930, 1933 og 1935. Laget spilte seg opp i klasse A i 1935. Høsten 1937 begynte Norgesserien hvor laget var med. Laget rykket ned og spilte i 2. divisjon til krigen startet. Det hadde lenge vært ønske om en ny gressbane etter krigen, nå kunne dette endelig realiseres. Fra Strand Brænderi og Even Glestad ble det kjøpt til sammen ca. 25 mål tomt og dugnadsarbeidet kunne starte. «Æille modølinga» stilte opp. Det sies at en slik dugnadsinnsats har verken før eller siden blitt utrettet av Moelvs befolkning. Utover i 50- og 60-åra spilte A-laget i landsdelsserien. Det gikk litt opp og ned, men de hadde en god periode tidlig på 60-tallet hvor de på to år uten tap gikk fra 5. til 3. divisjon. De deltok også i NM-cupen dette året og var ubeseiret i serien. Motstander ble Lisleby fra Oslo, det var stort oppstyr rundt «bondelaget». NRK-Sporten med Arne Scheie var på plass i bussen nedover og gjorde sine intervjuer og stemningen var på topp, men det skulle vise seg at hjemmelaget var noe overlegne og «Modøla» tapte hele 9–0 og reportasjene fra Søndagssporten uteble. Idrettsparken. Moelv Idrettspark er hjemmebane for alle lagene til MIL i alle aldersgrupper. I idrettsparken er det også en flerbrukshall som brukes til fotball og friidrett. Denne heter Limtrehallen. Dino Zoff. Dino Zoff (født 28. februar 1942 i Mariano del Friuli i provinsen Gorizia) er en tidligere italiensk fotballkeeper og -trener. Karriere som spiller. Zoff spilte 112 landskamper og deltok i fire verdensmesterskap. I 1982 kronet han sin 22-årige karriere som 40-åring ved å vinne VM i Spania. Han er den eldste fotballspilleren som er blitt verdensmester (per 2008). Zoff satte flere rekorder i løpet av karrieren, blant annet spilte han i perioden fra 20. september 1972 og 15. juni 1974 hele 1143 minutter på landslaget uten å slippe inn mål. For klubben Juventus spilte han hver eneste seriekamp 330 serierunder på rad. (Han spilte i alt 570 Serie A-kamper). Trenerkarriere. Som trener vant Dino Zoff UEFA-cupen 1989/90 med Juventus. Senere trente han Lazio og ACF Fiorentina. Etter VM 1988 overtok han treneransvaret for det italienske landslaget etter Cesare Maldini, og to år senere tok Italia sølv i EM. Etter tapet (1-2) mot på Golden Goal trakk han seg som landslagstrener samme kveld. Zoffs etterfølger ble Giovanni Trapattoni. Planken. Planken er en kommune i Liechtenstein. Kommunen har 366 innbyggere (2005) og er landets minste kommune i innbyggertall. Den dekker et areal på 5,3 km². Navnet skal visstnok komme fra det latinske ordet for «stigende enger». Den største attraksjonen i landsbyen er et kapell fra 1700-tallet som ble ombygd i 1955 under oppsyn av arkitekt Felix Schmid fra Rapperswil. I tillegg er det fødebyen til dikteren Martin Smyrk fra 1800-tallet. Ruggell. Ruggell er den nordligste og mest lavtliggende kommunen i Liechtenstein. Den har 1 925 innbyggere (2005) og dekker et areal på 7,4 km². Navnet skal visstnok komme fra det latinske uttrykket for å «rydde land». Den er mest kjent for de vernede områdene og for den historiske sognekirka St. Fridolin. Mens Liechtenstein stort sett er dekket av fjellandskap er Ruggel relativt flatt og ligger langs Rhinen, der grensa mellom Sveits og Østerrike møter hverandre. Triesen. Triesen er den tredje største kommunen i Liechtenstein. Den har 4 643 innbyggere (2005) og dekker et areal på 26,4 km². Den har flere historiske kirker fra 1400-tallet. Her ligger også et veveri fra 1863 som blir regnet som et historisk monument. Private Universität im Fürstentum Liechtenstein, etablert i 2000, holder til i Triesen. Triesenberg. Triesenberg er en kommune i Liechtenstein. Den har 2 564 innbyggere (2005) og dekker et areal på 30 km² i en høyde på 884 til 1000 meter over havet. Landsbyen er kjent for den særprega dialekten til innbyggerne, som er påvirket av innflyttere fra Walser i middelalderen. Det ble aktivt gått inn for å bevare og bruke dialekten i bygda. Man regner med ni landsbyer i kommunen: Gaflei, Malbun, Masescha, Rotenboden, Samina, Silum, Steg, Sücka og Wangerberg. Fortschrittliche Bürgerpartei. Fortschrittliche Bürgerpartei er et konservativt-libertariansk politisk parti i Liechtenstein. Partiet ble grunnlagt i 1918 og har vært i regjering 1928–1970, 1974–1978, 1993 og 2001–2005. Partiet hadde i siste regjeringsperiode absolutt flertall i Liechtensteinischer Landtag, hvor det i dag er det største partiet med 12 av 25 mandater, deriblant landets statsminister Otmar Hasler. Timothy Ridley. Timothy Ridley er en caymansk jurist. Han var sentralbanksjef for Caymanøyenes sentralbank fra 2004 til 2008, men jobber i dag for Cayman Financial Review. Utdanning og karriere. Ridley har en bachelorgrad fra Cambridge University og er "Master of Laws" fra Harvard Law School. Han har advokatbevilgning for praksis i England, og har praktisert som advokat på Caymanøyene i over 30 år, men jobbet også i Hongkong fra 1995 til 2000. Han har også hatt ulike rådgivende roller overfor myndighetene, innenfor økonomi og lokal industri. Han har spesialisert seg på internasjonale finansielle transaksjoner. Han fikk styreplass i Caymanøyenes helsetilsyn (Health Services Authority) og i sentralbanken i juli 2002. Han ble forfremmet til sentralbanksjef i juli 2004, etter Michael Austin. Denne stillingen hadde han fram til 2008, da Carlyle McLaughlin overtok stillingen. Han trakk seg også fra styret i helsetilsynet i 2005. I 1996 ble han utnevnt til "Officer of the Order of the British Empire" (OBE) for sin tjeneste for landets finansnæring. Freie Liste. Freie Liste (FL) er et politisk parti i fyrstedømmet Liechtenstein. Det ble grunnlagt i 1985 og karakteriserer seg som "sosial, demokratisk og økologisk". Ifølge deres partiprogram er deres kampsaker likestilling mellom menn og kvinner, sosial rettferdighet og solidaritet, økologi, transport og integrasjon. De arbeider i tillegg for å innføre et representativt monarki i fyrstedømmet. I 1993 overvant de første gang sperregrensen på 8 % til Liechtensteins parlament. Ved valget i 2005 fikk de 13 prosent av stemmene og fikk dermed 3 av 25 mandater. De er representert i 6 av elleve kommuneråd. Røyneberg skole. Røyneberg skole er en offentlig barneskole i Sola kommune. Bokmål er skolen sitt hovedmål. Skolen har 26 lærer og ca 300 elever fordelt på de sju trinnene fra 1. til 7. klasse. Skolen ligger på Røyneberg. Vømmølgutan. Vømmølgutan er et norsk band som ble stiftet mars, 1985. De ble stiftet i Helgådalen i Verdal Kommune. Single. "På Vømmølfestival." (Utgitt, Mai 2008) Miljøekspressen. Miljøekspressen AS var det fjerde operatørselskapet som drev rutetrafikk med ekspressbuss mellom Oslo og Sørlandet. Miljøekspressen AS var eid 100 % av selskapet Risør og Tvedestrand Bilruter (RTB), som igjen var over 80 % eid av kommunene Risør, Tvedestrand, Gjerstad og Vegårshei. Selskapet startet trafikken 6. desember 2007 og tilbød (pr. juni 2008) 3-4 frekvenser i hver retning daglig. Fra mandag 15. september 2008 innstilte selskapet all kjøring på strekningen mellom Sørlandet og Oslo. Dette skjedde etter at Nettbuss Sør hadde overtatt Risør og Tvedestrand Bilruter AS. Nettbuss Sør drev Sørlandsekspressen som er det mest trafikkerte bussruten Kristiansand – Oslo. Kinetisk teori. Kinetisk teori (eller kinetisk gassteori) forsøker å forklare makroskopiske egenskaper ved gasser, som trykk, temperatur eller volum, ved å ta for seg gassenes molekylære sammensetninger og bevegelser. Teorien sier hovedsakelig at trykk ikke er en konsekvens av statisk frastøtning mellom molekyler, som var Isaac Newtons gjetning, men på grunn av kollisjoner mellom molekyler som beveger seg med forskjellige hastigheter. Kinetisk teori er også kjent som kinetisk-molekylær teori eller kollisjonsteorien. Historie. I 1740 publiserte Daniel Bernoulli "Hydrodynamica", som la grunnlaget for den kinetiske gassteorien. I dette arbeidet foreslo Bernoulli at gasser består av et stort antall molekyler som beveger seg i alle retninger, at deres støt mot en overflate er opphavet til gasstrykket som kan måles og føles av oss, og at det vi opplever som varme simpelthen er molekylenes kinetiske energi. Denne modellen brukes fortsatt i dag, men ble ikke akseptert med en gang; delvis fordi energikonservering ikke enda var akseptert, og fordi det ikke var åpenbart for fysikere hvordan kollisjonene mellom molekylene kunne være helt elastisk støt elastiske. Andre foregangsmenn for den kinetiske teorien (som ble oversett av deres samtidige) var Dani Bernhardt (1747) , Georges-Louis Le Sage (ca. 1780, utgitt 1818) , John Herapath (1816) og John James Waterston (1843) , som koblet deres forskning med sin utvikling av mekaniske forklaringer på gravitasjon. I 1856 utviklet August Krönig, sannsynligvis etter å ha lest en avhandling av Waterston, en enkel kinetisk gassmodell, som bare tok for seg partiklenes translasjonsbevegelse. I 1857 utviklet Rudolf Clausius, i følge ham selv uavhengig av Krönigs arbeider, en lignende, men mer sofistikert versjon av teorien. Denne tok for seg partiklenes translasjonsbevegelse, og, i motsetning til Krönigs teori, i tillegg deres rotasjons- og - vibrasjonsbevegelse. I det samme arbeidet introduserte han konseptet om en partikkels midlere fri veilengde. I 1859, etter å ha lest en avhandling av Clausius, formulerte James Clerk Maxwell Maxwell-distribusjonen for molekylhastigheter, som ga andelen molekyler i et visst hastighetsintervall. Dette var den aller første statistiske loven innen fysikk. I sin tretten sider lange artikkel, "Molecules", utgitt i septemberutgaven av "Nature", sier Maxwell: «det blir fortalt oss at et 'atom' er et materielt punkt, inngytt med og omgitt av 'potensialkrefter', og at når 'flyvende molekyler' stadig treffer et hardt legeme dannes det som kalles luftens eller gassens trykk» I begynnelsen av det tyvende århundre ble imidlertid atomer sett på av mange fysikere heller som rent hypotetiske oppfinnelser enn reelle objekter. Et viktig bidrag til å få snudd denne trenden var Albert Einsteins (1905) og Marian Smoluchowskis (1906) avhandlinger om Brownske bevegelser, som lyktes i å gjøre visse nøyaktige kvantitative forutsigelser basert på den kinetiske teori. Postulater. a>. Disse atomene har ved romtemperatur en viss, gjennomsnittlig hastighet (her redusert 2 × 1012 ganger). Mer moderne teorier har mindre strenge antagelser og er basert på Boltzmann-ligningen. Disse kan beskrive egenskapene til gasser med høy tetthet ganske nøyaktig, fordi de inkluderer molekylenes volum. De nødvendige antagelsene er da fraværelsen av kvanteeffekter, molekylært kaos og små gradienter i stoffegenskaper. Utviklinger til høyere orden i tetthet er kjent som virialutviklinger. Trykk. Trykk er forklart av kinetisk teori å oppstå fra kreftene som påføres beholderveggene fra gassmolekylene. Anta en gass med "N" molekyler, hver med masse "m", innelukket i en kubisk beholder med volum "V". Når et gassmolekyl kolliderer med beholderveggen vinkelrett på "x"-aksen og spretter i motsatt retning med samme fart (et elastisk støt), er bevegelsesmengden som partikkelen taper og veggen mottar gitt ved der "vx" er "x"-komponenten til partikkelens starthastighet. Selv om partikkelen støter mot en sidevegg en gang per "1l/vx" tidsenheter (der "l" er beholderens lengde), er det bare endringen i bevegelsesmengde for en vegg som her vurderes. Dermed blir tiden mellom hvert støt mot en viss vegg "2l/vx" tidsenheter. Kraften som utføres av denne partikkelen er Den totale kraften som virker på veggen blir da der det summeres over alle gassmolekylene i beholderen. der en ekstra faktor av to kommer inn fordi man nå ser på begge veggene i en gitt retning. Om en antar at det er et stort antall partikler som beveger seg tilstrekkelig vilkårlig, er kraften på hver vegg omtrent den samme, og ved å kun se på kreftene på en av veggene får man Størrelsen formula_8 kan skrives som formula_9, der streken betyr at man tar et gjennomsnitt, her gjennomsnittet over alle partiklene. Denne størrelsen kalles også formula_10, der formula_11 er rotmiddelkvadrathastigheten til hele samlingen av partikler. Gassens trykk, som er kraft per arealenhet, kan nå skrives som der "A" er arealet av den veggen kraften virker på. der "V" er volumet. I tillegg, siden "Nm" er gassens totale masse, og masse delt på volum er tetthet, er Dette resultatet har stor betydning, for det knytter sammen trykk, en makroskopisk egenskap, med den gjennomsnittelige (translasjonelle) kinetiske energi per molekyl (1/2"mvrms"2), som er en mikroskopisk egenskap. Merk at produktet av trykket og volumet simpelthen er to tredeler av den totale kinetiske energien. Temperatur og kinetisk energi. Fra ideell gass-loven, formula_17 er Boltzmanns konstant, og formula_18 er absolutt temperatur, følger det fra det foregående at temperaturen formula_18 tar formen Ligning (3) er et av de viktigste resultatene i kinetisk teori: "Den gjennomsnittelige molekylære kinetiske energien er proporsjonal med den absolutte temperaturen". Fra ligning (1) og ligning (3) har man Så produktet av trykket og volumet per mol er proporsjonal med den gjennomsnittelige (translasjonelle) kinetiske energien. Ligning (1) og ligning (4) kalles de «klassiske resultatene», som også kan utledes fra statistisk mekanikk. Siden det er formula_22 frihetsgrader i et enatomig-gass-system med formula_23 partikler, er den kinetiske energien per frihetsgrad Proporsjonalitetskonstanten i kinetisk energi per frihetsgrad er 1/2 ganger Boltzmanns konstant. Dette resultatet er knyttet til ekvipartisjonsteoremet. Toatomige gasser burde ha 7 frihetsgrader, men oppfører seg som om de bare har 5. Ved normale tilstander for trykk og temperatur (273,15 K), fås Antall støt med vegg. Man kan regne ut antall atomære eller molekylære støt mot en beholdervegg per arealenhet per tidsenhet. Molekylers rotmiddelkvadrathastighet. Fra formelen for kinetisk energi kan det vises at med "v" i m/s, "T" i Kelvin og "R" er gasskonstanten. Den molare massen er gitt som kg/mol. Den mest sannsynlige hastigheten er 81,6% av rotmiddelkvadrathastigheten. Filippinenes ambassade i Oslo. Filippinenes ambassade i Oslo er Filippinenes diplomatiske representasjon til Norge. Ambassaden ligger i Nedre Vollgate 4 i Oslo. Ambassadøren. Elizabeth P. Buensuceso er Filippinenes ambassadør i Norge. Ansvarsområde. Norge, Danmark og Island. Vårres jul. "Vårres jul" er et julealbum av den norske artisten Hans Rotmo, akkompagnert av Henning Sommerro. Platen ble utgitt i 1980, men salget var dårlig, og denne utgaven er ikke lenger kommersielt tilgjengelig. Det kom en revidert versjon på CD i 1990. Denne gangen ble albumet godt mottatt, og det har solgt over 100 000 eksemplarer. En 30-årsjubileumsutgave var planlagt, men det kom i stedet et helt nytt album, "Vårres jul 2", hvor tittelsangen fra 1980 er bonusspor. Rotmo og Sommerro turnerte med musikk fra begge album før jul i 2010, og det ble gjort konsertopptak i OlavsHallen i Trondheim for lansering på DVD. Alle sangene er skrevet av Hans Rotmo. Fem desperate kvinner. "Fem desperate kvinner" (originaltittel: "Five Desperate Women") er en amerikansk filmthriller fra 1971 produsert av Aaron Spelling og regissert av av Ted Post. Den ble produsert for TV-kanalen ABC. De ledende rollene spilles av Bradford Dillman, Robert Conrad, Anjanette Comer og Stefanie Powers. Handling. Fem unge kvinner ferierer sammen på en øde øy. Bortsett fra båtkapteinen som brakte dem dit og stedets «altmuligmann», Wylie (Robert Conrad), er de de eneste på øya. Når en av kvinnene blir funnet død bryter det ut panikk og de andre begynner å mistenke kapteinen for å stå bak udåden. Kapteinen og Wylie begynner å beskylde hverandre for udåden og ender opp i en slåsskamp. Kvinnene forsøker å flykte fra øya, men da båten eksploderer og synker er stedets eneste mulighet vekk fra øya blokkert. Wylie kommer dem så til unnsetning og hevder at han har drept kapteinen i selvforsvar. Men var kapteinen morderen? Om filmen. Filmen ble utgitt på video i Norge rundt 1983 under tittelen "Fem desperate kvinner". Fylkesvei 175 (Aust-Agder). Fylkesvei 175 (Fv175) i Aust-Agder går mellom Bråstad og Åmholt i Arendal kommune. Veien er 3,6 km lang. Eksterne lenker. 175 Fylkesvei 174 (Aust-Agder). Fylkesvei 174 (Fv174) i Aust-Agder går mellom Libru og Rise i Arendal kommune. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 174 Fylkesvei 184 (Aust-Agder). Fylkesvei 184 (Fv184) i Aust-Agder går mellom Libru og Assæ i Arendal kommune. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 184 Wookiee. Wookiee er en fiktiv art fra Star Wars. Arten kom opprinnelig fra planeten Kashyyyk. Til tross for sitt lite intelligente utseende hadde de bevist sin kapasitet gjennom blant annet å ha sittet i den galaktiske republikkens senat. Under imperiets styre var de fleste wookier slaver, selv om noen få gikk frie i galaksen. Kjente wookier. Den mest kjente wookien er nok Han Solos følgesvenn Chewbacca, som ble en av opprørernes helter. Psykiske trekk. Lojalitet og tapperhet blir dyrket som de mest ærverdige egenskapene blant wookier. En wookiee kan være både hyggelig og høflig, men har gjerne et voldsomt temperament. Hans Sperre jr.. Hans Sperre jr. (født 13. september 1967 i Sandefjord) er en norsk badmintonspiller. Han representerer Sandefjord Badmintonklubb, og har 16 kongepokaler i badminton, 14 strake i perioden fra 1986 til 1998, 2002, og etter comeback i 2006. Han deltok under sommer-OL for Norge i 1992 i Barcelona med 33. plass i badminton. Hans Sperre jr. er sønn av Hans Sperre som også har vunnet en rekke kongepokaler. Senior har hele 56 norske mesterskap – fordelt på syv i junior- og 49 i seniorklassen, hvorav 10 titler i herresingle. Fylkesvei 154 (Aust-Agder). Fylkesvei 154 (Fv154) i Aust-Agder går mellom Blakstadheia og Gullknapp i Froland kommune. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 154 Hans Sperre. Hans Sperre (født 6. februar 1937, død 7. august 2002) fra Sandefjord var en norsk badmintonspiller og fotballspiller. Sperre vant hele 56 norske mesterskap i badminton – fordelt på 7 i junior- og 49 i seniorklassen, hvorav 10 titler i herresingle. Sperre spilte også fotball for Sandefjord Ballklubb i hovedserien (tilsvarer dagens eliteserie), og har blant annet spilt to cupfinaler. Hans Sperres sønn, Hans Sperre jr., har 16 kongepokaler i badminton. Megiddo (album). "Megiddo" fra 1997 er det norske black metal bandet Satyricon sin første EP-plate. Den ble utgitt både med sort og grått plateomslag. Søren Jensen. Søren Tougaard Jensen (født 1. mars 1984) er en dansk fotballspiller som fra 1. juli 2008 spiller for Odd Grenland. Som junior ble Jensen hentet til Viborg FF, der han spilte frem til han ble hentet til Odense Boldklub i 2006. Jensen spiller helst på plassen som venstreback, og fikk relativt få kamper, da klubben også hadde landslagsspiller Chris Sørensen i troppen. Men da Espen Ruud gjorde det klart at han ville forlate Odd til fordel for Odense, ble det gjort istand en byttehandel der Odd fikk Jensen i bytte, ved siden av et ukjent pengebeløp. Han spiller foreløpig for Randers i Danmark på lån fra Odd. Jensen har fire kamper for det danske U21-landslaget. Fylkesvei 155 (Aust-Agder). Fylkesvei 155 (Fv155) i Aust-Agder går mellom Blakstad og Neset i Froland kommune. Veien er 1,7 km lang. Eksterne lenker. 155 Gabriel Monsen. Gabriel Monsen (født 15. november 1798, død 1. juli 1882) var losoldermann i Tananger, ordfører og stortingspolitiker. Kjent også for å ha bygget det såkalte Monsenhuset på Tananger. Gabriel Monsen var var den første ordføreren i Håland, nå Sola. Fylkesvei 161 (Aust-Agder). Fylkesvei 161 (Fv161) i Aust-Agder går mellom Ovelandsdalen og Furre bru i Froland kommune. Veien er 7,1 km lang. Eksterne lenker. 161 Fylkesvei 162 (Aust-Agder). Fylkesvei 162 (Fv162) i Aust-Agder går mellom Trekleiva og Kleivene i Froland kommune. Veien er 976 meter lang. Eksterne lenker. 162 Fylkesvei 163 (Aust-Agder). Fylkesvei 163 (Fv163) i Aust-Agder går mellom Vassenden og Kverve i Froland kommune. Veien er 6,9 km lang. Eksterne lenker. 163 Hoste. Hoste er en refleks som medfører støtvise og kraftige utåndinger (ekspirasjoner). Formålet kan være å fjerne fremmede elementer fra luftveiene. Refleksen utløses når visse nerver i luftrørene stimuleres, og mellomgulvet trekke seg automatisk sammen. Luften som er i lungene og luftveiene presses ut med stor fart. Fremmede elementer som kroppen prøver å få vekk med hoste kan være alt fra støv og slim i luftveiene til matbiter som svelges feil. Under sykdommer som forkjølelse, lungebetennelse og bihulebetennelse er hoste og tørr hals svært vanlig. Hoste som varer i 8 uker eller lengre blir ofte kalt kronisk hoste. Hoste kan behandles, eller forbygges medisinsk, eksempelvis gjennom bruk av hostemedisin. Fylkesvei 164 (Aust-Agder). Fylkesvei 164 (Fv164) i Aust-Agder går mellom Mjåland og Buflaten i Froland kommune. Veien er 5,8 km lang. Eksterne lenker. 164 Liechtensteinischer Landtag. Det nye Landtagsbygget som ble åpnet i februar 2008. Liechtensteinischer Landtag er navnet på Liechtensteins parlament, som består av 25 parlamentsmedlemmer, noe som gjør det til et lite parlament internasjonalt sett. Presidenten og vise-presidenten for parlamentet velges hvert år på åpningsdagen. Landtag er folkets organ, som ivaretar dets rettigheter og interesser, idet Liechtensteins forfatning sier, at fyrstedømmet er et arvelig monarki. I februar 2008 ble en ny parlamentsbygning tatt i bruk. Parlamentet velges i to valgkretser: "Oberland" og "Unterland". Sperregrensen er på 8 % og en periode varer fire år. Fosen tingrett. Fosen tingrett er en førsteinstansdomstol i Frostating lagdømme. Domstolen har kontorsted på Brekstad i Ørland, og rettskretsen omfatter kommunene Bjugn, Frøya, Hitra, Osen, Rissa, Roan, Ørland og Åfjord med 29 933 innbyggere pr. 1. januar 2010. Domstolen ledes av en sorenskriver (for tiden Marit Holand) og har i tillegg to dommerfullmektiger og fire funksjonærer. Domstolen er blant de eldste i landet og ble opprettet i 1591 da sorenskriverordningen ble innført. I perioden 1917-1959 fantes også et eget sorenskriverembete på Hitra; dette var utskilt fra, og ble innlemmet i, Fosen sorenskriverembete. En mer utførlig oversikt over embetets historie finnes på domstolens hjemmeside, jf. nedenfor under Eksterne lenker. 628 Christine. 628 Christine er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. mars 1907 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. "Christine" var navnet til Kopffs kone. Fylkesvei 502 (Vest-Agder). Fylkesvei 502 (Fv502) i Vest-Agder går mellom Kvåle i Hægebostad og Geitskar bru i Åseral. Veien er 13,4 km lang. Eksterne lenker. 502 629 Bernardina. 629 Bernardina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. mars 1907 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. Rezj (elv). Rezj (russisk: Реж) er ei elv i Sverdlovsk oblast i Russland. Den er ei sideelv til Nitsa (i Obs nedslagsfelt). Den er 219 km lang med et nedslagsfelt på 4350 km². Rezj har sitt utspring i det sentrale Ural og renner mot nordøst til samløpet med Nitsa. Den største byen ved elva er Rezj. 630 Euphemia. 630 Euphemia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaga den 7. mars 1907 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den hellige Eufemia. 631 Philippina. 631 Philippina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. mars 1907 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter "Philip Kessler", en venn av Kopff, i anledning av hans forlovelse. 632 Pyrrha. 632 Pyrrha er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 5. april 1907 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Pyrrha fra gresk mytologi. 633 Zelima. 633 Zelima er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 12. mai 1907 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Navnet er trolig inspirert av asteroidens provisoriske navn, 1907 ZM. 634 Ute. 634 Ute er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 12. mai 1907 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en venn av Kopff, i anledning av hennes forlovelse. 635 Vundtia. 635 Vundtia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Laodica. Den ble oppdaga den 9. juni 1907 av K. Lohnert fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den tyske psykologen Wilhelm Wundt. 636 Erika. 636 Erika er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 8. februar 1907 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 637 Chrysothemis. 637 Chrysothemis er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 11. mars 1907 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Den er oppkalt etter Khrysothemis fra gresk mytologi. 638 Moira. 638 Moira er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 5. mai 1907 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Den er oppkalt etter moirene – skjebnegudinnene i gresk mytologi. 639 Latona. 639 Latona er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 19. juli 1907 av K. Lohnert fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Latona. 640 Brambilla. 640 Brambilla er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 29. august 1907 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter tittelpersonen i E.T.A. Hoffmanns roman "Prinzessin Brambilla". 641 Agnes. 641 Agnes er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 8. september 1907 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 642 Clara. 642 Clara er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 8. september 1907 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en av Wolfs tjenestepiker. 643 Scheherezade. 643 Scheherezade er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 8. september 1907 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Scheherazade, eventyrfortelleren fra rammehistorien i "Tusen og en natt". 644 Cosima. 644 Cosima er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. september 1907 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Cosima Wagner. 645 Agrippina. 645 Agrippina er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 13. september 1907 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Agrippina den eldre og Agrippina den yngre var medlemmer av det julo-claudiske dynasti. Borghetto di Vara. Borghetto di Vara er en kommune i Provinsen La Spezia i den italienske regionen Liguria. Den ligger ca. 70 km. sørøst for Genova, og ca. 15 km. nordvest for La Spezia. Kommunen har et areal på 27,3 km² og 998 innbyggere (2004). Borghetto di Vara grenser til kommunene Beverino, Brugnato, Carrodano, Levanto, Pignone, Rocchetta di Vara og Sesta Godano. 646 Kastalia. 646 Kastalia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. september 1907 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter nymfen Kastalia fra gresk mytologi. 647 Adelgunde. 647 Adelgunde er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. september 1907 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er trolig oppkalt etter prinsesse Adelgunde av Bayern, datter av kong Ludvig I. 648 Pippa. 648 Pippa er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 11. september 1907 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter tittelpersonen i Gerhardt Hauptmanns roman "Und Pippa tanzt". 649 Josefa. 649 Josefa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. september 1907 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. Milano–Torino. Milano–Torino er det eldste eksisterende endagsrittet i landeveissykling. Rittet går fra Milano til Torino i Italia over 199 km, og ble først arrangert i 1876. Den andre utgaven ble derimot ikke arrangert før i 1894, og først fra 1911 ble det arrangert regelmessig. Milano–Torino arrangeres av RCS MediaGroup, samme arrangør som står bak blant annet Giro d'Italia. Tidspunktet for rittet har variert. Frem til 1987 var rittet alltid syv dager før Milano–Sanremo, og ble sett på som viktig i forberedelsen til vårklassikerne. I 1987 ble rittet flyttet til oktober, like før Lombardiet rundt, fordi arrangørene ikke var tilfreds med været i nord-Italia i mars. I 2005 var Milano–Torino tilbake på det tradisjonelle tidspunktet tidlig i mars, men i 2008 var rittet igjen i oktober og byttet da plass med det nyetablerte Monte Paschi Eroica. 650 Amalasuntha. 650 Amalasuntha er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Nysa. Den ble oppdaga den 4. oktober 1907 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Amalasuntha, datter av Teoderik den store. 651 Antikleia. 651 Antikleia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 4. oktober 1907 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Antikleia fra gresk mytologi. 652 Jubilatrix. 652 Jubilatrix er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. november 1907 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den ble navngitt i anledning av keiser Franz Josefs 60-års jubileum som monark. 653 Berenike. 653 Berenike er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 27. november 1907 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Den er oppkalt etter dronning Berenike II av Egypt. Bonassola. Bonassola er en kommune i Provinsen La Spezia i den italienske regionen Liguria. Den ligger omkring 60 km. sørøst for Genova og rundt 20 km. nordvest for La Spezia. Kommunen har et areal på 9,3 km² og 945 innbyggere (2004). Bonassola grenser til kommunene Framura og Levanto. Maisolje. Maisolje er olje ekstrahert fra frøene av (mais). Hovedbruken er til koking, hvor dens høye røkpunkt gjør den til god stekeolje. Den er også hovedingrediens i enkelte margariner. Maisolje har mildere smak og er billigere enn de fleste andre typer av vegetabilsk olje. Den kan også brukes som drivstoff i biler. 654 Zelinda. 654 Zelinda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. januar 1908 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Det er motstridende opplysninger om opphavet til navnet: Den skal være oppkalt etter enten datteren til matematikeren Ulisse Dini eller niesen til astronomen Camille Flammarion. 655 Briseïs. 655 Briseïs er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. november 1907 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Den er oppkalt etter Briseis fra gresk mytologi. 656 Beagle. 656 Beagle er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 22. januar 1908 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter skipet HMS «Beagle», kjent for jordomseilingen der Charles Darwin deltok. 657 Gunlöd. 657 Gunlöd er en hovedbelteasteroide. Den går i bane innenfor asteroidefamilien Eunomia, men har ulike spektralegenskaper og er sannsynligvis ikke et medlem. Den ble oppdaga den 23. januar 1908 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Gunnlød fra norrøn mytologi. 658 Asteria. 658 Asteria er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaga den 23. januar 1908 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Asteria fra gresk mytologi. 659 Nestor. 659 Nestor er en gresk jupitertrojan og ligger i L4-lagrangepunktet til Jupiter. Den har således noenlunde samme omløpstid og avstand til sola som planeten. Den ble oppdaga den 23. mars 1908 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Nestor fra gresk mytologi. Rocchetta di Vara. Rocchetta di Vara er en kommune i Provinsen La Spezia i den italienske regionen Liguria. Den ligger omkring 70 km. sørøst for Genova og omkring 11 km. nord for La Spezia. Kommunen har et areal på 32,3 km² og 848 innbyggere (2004). Rocchetta di Vara grenser til kommunene Beverino, Borghetto di Vara, Brugnato, Calice al Cornoviglio, Mulazzo, Zeri og Zignago. 660 Crescentia. 660 Crescentia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Maria. Den ble oppdaga den 8. januar 1908 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Den er oppkalt etter heltinnen i en tysk legende. Castelnuovo Magra. Castelnuovo Magra er en kommune i Provinsen La Spezia i den italienske regionen Liguria. Den ligger omkring 90 km. sørøst for Genova og omkring 15 km. øst for La Spezia. Kommunen har et areal på 14,9 km² og 7 948 innbyggere (2004). Castelnuovo Magra grenser til kommunene Fosdinovo, Ortonovo og Sarzana. 661 Cloelia. 661 Cloelia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 22. februar 1908 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Cloelia er en kvinne fra en romersk legende. Fylkesvei 758 (Vest-Agder). Fylkesvei 758 (Fv758) i Vest-Agder går mellom Bryggeså og Meland i Hægebostad kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 758 662 Newtonia. 662 Newtonia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 30. mars 1908 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Den er oppkalt etter Isaac Newton. Strade Bianche. Strade Bianche (tidligere kjent som Monte Paschi Eroica (2007, 2008) og Montepaschi Strade Bianche (2009, 2010, 2011)) er et relativt nytt sykkelritt som arrangeres årlig nær Siena i Toscana, Italia. Rittet ble første gang arrangert i oktober 2007. Fra 2008 arrangeres det i mars. Rittet starter i Gaiole in Chianti og ender etter 180 kilometer opp på Piazza del Campo i Siena. Hele 70 kilometer foregår på grusvei ("sterrati"), noe som er inspirert av brosteinspartiene i blant annet Paris-Roubaix. 663 Gerlinde. 663 Gerlinde er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 24. juni 1908 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 664 Judith. 664 Judith er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 24. juni 1908 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Judit fra Judits bok, en av Bibelens apokryfiske bøker. Den 28. Oscar-utdelingen. Den 28. Oscar-utdelingen fant sted 21. mars 1956. Seremonien ble holdt i RKO Pantages Theatre i Hollywood, California. Årets vert var skuespilleren Jerry Lewis, som tre seremonier senere var vert sammen med Bob Hope, David Niven, Laurence Olivier, Tony Randall og Mort Sahl. Det ble senere holdt en identisk seremoni i Century Theatre i New York, der Joseph Mankiewicz og Claudette Colbert var verter. Vinnere og nominasjoner. Oscar-vinnerne er markert med uthevet skrift. Æresoscar. Oscar-utdelingen 665 Sabine. 665 Sabine er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. juli 1908 av Wilhelm Lorenz fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 666 Desdemona. 666 Desdemona er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 23. juli 1908 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter "Desdemona" fra William Shakespeares skuespill Othello. Navnet er trolig inspirert av asteroidens provisoriske navn, 1908 DM. 667 Denise. 667 Denise er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 23. juli 1908 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Navnet er trolig inspirert av asteroidens provisoriske navn, 1908 DN. 668 Dora. 668 Dora er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Dora. Den ble oppdaga den 27. juli 1908 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Navnet er trolig inspirert av asteroidens provisoriske navn,1908 DO. 669 Kypria. 669 Kypria er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 20. august 1908 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Kypria, er klassisk epos som har vært tilskrevet Homer. Fylkesvei 759 (Vest-Agder). Fylkesvei 759 (Fv759) i Vest-Agder går mellom Haddeland og Rossevatn i Hægebostad kommune. Veien er 4,3 km lang. Eksterne lenker. 759 670 Ottegebe. 670 Ottegebe er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 20. august 1908 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en skikkelse i Gerhardt Hauptmanns skuespill "Der arme Heinrich". 671 Carnegia. 671 Carnegia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. september 1908 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter Carnegie Institution for Science i Washington, DC, og dermed indirekte etter grunnleggeren den skotsk-amerikanske forretningsmannen Andrew Carnegie. 672 Astarte. 672 Astarte er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. september 1908 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den semittiske gudinnen Astarte. 673 Edda. 673 Edda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 20. september 1908 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Den er oppkalt etter de to eddaene. Santo Stefano di Magra. Santo Stefano di Magra er en kommune i Provinsen La Spezia i den italienske regionen Liguria. Den ligger omkring 80 km. sørøst for Genova og 11 km. nordøst for La Spezia. Kommunen har et areal på 14 km² og 8 368 innbyggere (2004). Santo Stefano di Magra grenser til kommunene Aulla, Bolano, Sarzana og Vezzano Ligure. 674 Rachele. 674 Rachele er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 28. oktober 1908 av Wilhelm Lorenz fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter kona til den italienske astronomen Emilio Bianchi, som beregnet asteroidens bane. 675 Ludmilla. 675 Ludmilla er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 30. august 1908 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Den er oppkalt etter den ene tittelpersonen i Mikhail Glinkas opera "Ruslan og Ludmilla". 676 Melitta. 676 Melitta er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. januar 1909 av Philibert Jacques Melotte fra Royal Observatory, Greenwich i Greenwich. Den er oppkalt etter den attiske formen av navnet til nymfen Melissa fra gresk mytologi. Navneformen ble muligens valgt på grunn av lydlikheten til Melotte. Fylkesvei 835 (Vest-Agder). Fylkesvei 835 (Fv835) i Vest-Agder går mellom Åsemoen og Røynebu i Kvinesdal kommune. Veien er 7,4 km lang. Eksterne lenker. 835 677 Aaltje. 677 Aaltje er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 18. januar 1909 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den nederlandske sangeren Aaltje Noordewier-Reddingius. 678 Fredegundis. 678 Fredegundis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. januar 1909 av Wilhelm Lorenz fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Fredegund, Chilperik I av Neustrias dronning, nærmere bestemt etter operaen "Fredegundis" av Ernest Guirand og Camille Saint-Saëns, hvor hun er hovedperson. 679 Pax. 679 Pax er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 28. januar 1909 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den romerske gudinnen Pax – personifiseringen av fred. 680 Genoveva. 680 Genoveva er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. april 1909 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter tittelpersonen i Friedrich Hebbels skuespill "Genoveva". Andrijevica. Andrijevica (serbisk: Андријевица) er en by og kommune i det østlige Montenegro, 30 km sør for Berane. Andrijevica ligger på en terrasse 40 meter over elven Lim, og omgis av fjell opp til 1.550 meters høyde. Sandžak-regionen med etniske forhold 2002-03. Andrijevica inngikk fram til 1912 i Sanjak'en Novi Pazar, her i kart pr 1878. Tettstedet Andrijevica har 1.073 innbyggere (2003), og befolkningene har sunket jevnt siden 1950, da kommunen hadde 11 000 innbyggere. Kommunen rommer i dag en befolkning på 5.785 og er uoffisielt senter for regionen Vasojevići, som også omfatter den sørlige del av nabokommunen Berane og en liten vestlig del av kommunen Plav i øst. Kommunen tilhører ellers den sørligste delen av den serbisk-montenegrinske grenseregionen Sandžak (etter tyrkisk: "Sanjak Novi Pazar"). Andelen serbere er 70%, mot 25% montenegrinere i kommunen som helhet. Det er svært få muslimer og bosniakker i kommunen. 20 km østover langs grensen til Plav kommune og Kosovo, når fjellene opp til godt over 2 000 meters høyde, med Komovi på 2.461 moh. som det mest besøkte utfartsstedet. Det er utbygd betydelig fjell- og skiturisme i området. Det er god veiforbindelse til Kolasin i vest og Berane i nord, og stamveien fra Kolasin fortsetter østover over grensen til Kosovo og byen Pec. E-65 og E-80 går sørover til hovedstaden Podgorica, 110 km lengre sør. 681 Gorgo. 681 Gorgo er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 13. mai 1909 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Gorgo, kong Leonidas I av Spartas dronning. 682 Hagar. 682 Hagar er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaga den 17. juni 1909 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Hagar fra Bibelen. 683 Lanzia. 683 Lanzia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 23. juli 1909 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den tyske industrialisten Heinrich Lanz, som sponsret opprettselsen av Vitenskapsakademiet i Heidelberg. Fylkesvei 904 (Vest-Agder). Fylkesvei 904 (Fv904) i Vest-Agder går mellom Nedland og Urdal i Flekkefjord kommune. Veien er 9,0 km lang. Eksterne lenker. 904 684 Hildburg. 684 Hildburg er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 8. august 1909 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Navnet er trolig inspirert av asteroidens provisoriske navn, 1909 HD. 685 Hermia. 685 Hermia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 12. august 1909 av Wilhelm Lorenz fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er muligens oppkalt etter en sikkelse i William Shakespeares skuespill "En midtsommernattsdrøm". Navnet er trolig også inspirert av asteroidens provisoriske navn, 1909 HE. 686 Gersuind. 686 Gersuind er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 15. august 1909 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter tittelpersonen i Gerhart Hauptmanns skuespill "Gersuind". 687 Tinette. 687 Tinette er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. august 1909 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 688 Melanie. 688 Melanie er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 25. august 1909 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 689 Zita. 689 Zita er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 12. september 1909 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter Zita av Bourbon-Parma, gift med keiser Karl I av Østerrike-Ungarn. 690 Wratislavia. 690 Wratislavia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. oktober 1909 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. "Wratislava" er det latinske navnet på Wrocław. 691 Lehigh. 691 Lehigh er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. desember 1909 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Den er oppkalt etter Lehigh University i Bethlehem, Pennsylvania, hvor J. B. Reynolds som beregnet banen jobbet. 692 Hippodamia. 692 Hippodamia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 5. november 1901 av Max Wolf og August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Hippodamia fra gresk mytologi. Navnet er trolig inspirert av asteroidens provisoriske navn, 1901 HD. Fylkesvei 976 (Vest-Agder). Fylkesvei 976 (Fv976) i Vest-Agder går mellom Haughom og Åvedal i Sirdal kommune. Veien er 7,7 km lang. Eksterne lenker. 976 Sarzana. Sarzana er en by og kommune i Provinsen La Spezia i den italienske regionen Liguria. Den ligger 15 km. øst for La Spezia, ved jernbanen mellom La Spezia og Pisa, og der jernbanen i retning Parma møter strekningen La Spezia-Pisa. Kommunen har 20 180 innbyggere (2004) og et areal på 34 km². Den omfatter følgende frazioni: Marinella di Sarzana, Falcinello, Sarzanello og San Lazzaro. I Sarzana ligger det bl.a. en kjent glassfabrikk. Det produseres også mursten der. Historie. Sarzanas beliggenhet ved utløpet av Magra, grensen mellom Etruria og Liguria i romertiden, gav byen militær betydning i middelalderen. Byen er tidligst nevnt i år 983, og ble bispesete i år 1202. En gang før 1264 slo en linje av familien Cadolingi di Borgonuovo, herrer av Fucecchio i Toscana siden det 10. århundre, seg ned i byen. Familien tok senere navnet Bonaparte og et medlem som slo seg ned i Ajaccio skal være stamfar til Napoleon Bonaparte. Sarzana hørte opprinnelig under Pisa, senere under Firenze, Banco di S. Giorgio i Genova og fra 1572 under Republikken Genova. I 1814 ble byen en del av Kongeriket Sardinia. Grensen mellom Liguria og Toscana havnet mellom Sarzana og Carrara. Sarzana var fødestedet til pave Nikolas V. Severdigheter. Byen har en katedral, påbegynt i 1355 og ferdigstilt i 1474. Videre finnes det et citadell, bygget under Pisa-styret, revet og senere gjenoppført av Lorenzo de Medici. Slottet "Sarzanello" ble bygget av condottiero Castruccio Castracani. "Palazzo del Capitano" ble bygget etter planer av Giuliano da Maiano i 1472, men har siden blitt ombygget. 693 Zerbinetta. 693 Zerbinetta er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. september 1909 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en skikkelse fra Richard Strauss' opera "Ariadne auf Naxos". 694 Ekard. 694 Ekard er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. november 1909 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Den er baklengsoppkalt etter Drake University i Des Moines, Iowa, hvor S. B. Nicholson og hans kone, som beregnet dens bane jobbet. Kapitalismens svartebok. "Kapitalismens svartebok" (fr. "Le livre noir du capitalisme") er en fransk bok skrevet som svar på den tilsvarende boka Kommunismens svartebok. Bidragsytere er en rekke historikere, sosiologer, økonomer, forfattere og fagforeningsaktivister og redigert av Gilles Perrault, Boka består av en rekke uavhengige artikler. Et vedlegg gir en «ufullstendig» liste over det 20. århundres dødstall som Perrault skriver til det kapitalistiske systemet. Sammenlagt ramses det opp rundt 100 millioner ofre som tilskrives kapitalismen, hvorav 58 millioner tilskrives første og andre verdenskrig. Perrault referer videre til FNs hjelpeorganisasjon for barn (UNICEF)s tall på 40 000 barn som dør daglig på grunn av underernæring, og tilskriver også dette til kapitalismen. 695 Bella. 695 Bella er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Maria. Den ble oppdaga den 7. november 1909 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 696 Leonora. 696 Leonora er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 10. januar 1910 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Den er oppkalt etter Mary Leonora Snow, kona til Arthur Snow som beregnet asteroidens bane. Karen Kingsbury. Karen Kingsbury (født 8. juni 1963) er en bestselgende amerikansk forfatter. Hun er gift med Donald og de har sammen 6 barn, hvor 3 er adoptert fra Haiti. Karen og hennes familie bor i Vancouver, Karriere. Hun har journalist-utdannelse i tillegg til hun er forfatter. Hun visste allerede som ung at hun ville bli forfatter. Hun begynte ikke å skrive fortellinger før i 1998, og etter å ha lest en bok av Francine Rivers, ville hun begynne å skrive bøker i den kristne sjangeren. Hun har vært journalist i Los Angeles Times og Los Angeles Daily News. Hun har også skrevet for People Magazine. Etter en artikkel i People ble hun kontaktet av en agent som spurte henne om å skrive en bok. Dette var starten på forfatterskapet. Hun har skrevet over 30 bøker og hun er fortsatt produktiv. Bøkene hennes gis ut på det kristne forlaget Hermon. Forsoningsserien (Redemption series). Den første serien om Baxter-familien. Skrevet ilag med Gary Smalley. 697 Galilea. 697 Galilea er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 14. februar 1910 av Joseph Helffrich fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Galileo Galilei, i anledning 300-årsdagen for oppdagelsen av de galilesiske månene – og altså ikke etter den nordisraelske regionen. Fylkesvei 977 (Vest-Agder). Fylkesvei 977 (Fv977) i Vest-Agder går mellom Tonstad og Josdal i Sirdal kommune. Veien er 5,6 km lang. Eksterne lenker. 977 698 Ernestina. 698 Ernestina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 5. mars 1910 av Joseph Helffrich fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Ernst Wolf, sønn av den tyske astronomen Max Wolf. 699 Hela. 699 Hela er en marskrysserasteroide. Det vil si at banen dens i løpet av et kretsløp krysser banen til Mars. Den ble oppdaga den 5. juni 1910 av Joseph Helffrich fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den norrøne dødsgudinnen Hel. 700 Auravictrix. 700 Auravictrix er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 5. juni 1910 av Joseph Helffrich fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Navnet betyr «seier over vinden», og hedrer den første prøveflygningen av Schütte-Lanz zeppelineren i 1911. 701 Oriola. 701 Oriola er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 12. juli 1910 av Joseph Helffrich fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter spurvefuglen pirol ("Oriolus oriolus"). 702 Alauda. 702 Alauda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. juli 1910 av Joseph Helffrich fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter lerkeslekten "Alauda". 703 Noëmi. 703 Noëmi er en hovedbelte asteroide. Den ble oppdaga den 3. oktober 1910 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter No'omi fra Ruts bok i Bibelen. 704 Interamnia. 704 Interamnia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 2. oktober 1910 av Vincenzo Cerulli fra Osservatorio Astronomico di Collurania-Teramo i Teramo. Interamnia, «mellom to elver», er det latinske navnet på Cerullis føderby Terni. 705 Erminia. 705 Erminia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 6. oktober 1910 av Emil Ernst fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter tittelpersonen i operetten Erminie av Edward Jacobowsky. 706 Hirundo. 706 Hirundo er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 9. oktober 1910 av Joseph Helffrich fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter svaleslekten "Hirundo". Carrara. Carrara er en by i Provinsen Massa-Carrara i den italienske regionen Toscana. Den er kjent for den hvite eller blågrå marmoren som blir utvunnet der. Carrara ligger ved elven Carrione, omkring 100 km. vest-nordvest fra Firenze. Historie. Byen Carrara ble grunnlagt i år 1235. Den har blitt regjert av Pisa (fra 1235), Lucca (fra 1322), Genova (fra 1329) og Milano (fra 1343). Etter Filippo Maria Viscontis død i 1477 gjorde både Tommaso Campogregoso, herre av Sarzana, og Malaspina-familien krav på byen. Fra det 15. århundre utgjorde Carrara og Massa deretter Hertugdømmet Massa og Carrara, frem til det 19. århundre. I 1929 ble kommunene Carrara, Massa og Montignoso slått sammen til kommunen "Apuania". I 1945 ble den tidligere kommuneinndelingen gjenopprettet. Byen har en katedral fra det 12. århundre og en hertugelig residens fra det 16. århundre som nå er sete for et kunstakademi. Carraramarmor. Carraramarmor er kjent siden romertiden, og brukt i byggingen av både Pantheon og Trajansøylen i Roma. Mange renessanseskulpturer, som Michelangelos «David», er også laget i Carraramarmor. I tillegg til sine marmorbrudd har byen læresteder for skulpturkunst og et kunstmuseum. Marmoren blir fremdeles eksportert til hele verden. Marmor fra brudd andre steder blir også bearbeidet i Carrara. En sten- og maskinutstilling, CarraraMarmotec, blir arrangert i Carrara. 707 Steïna. 707 Steïna er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. desember 1910 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en herr "Steïn", som var en vellgjører for observatoriet i Breslau. 708 Raphaela. 708 Raphaela er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 3. februar 1911 av Joseph Helffrich fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den franske bankmannen og filantropen Raphael Bischoffsheim, grunnlegger av Observatoire de Nice. 709 Fringilla. 709 Fringilla er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 3. februar 1911 av Joseph Helffrich fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter finkeslekten "Fringilla". 710 Gertrud. 710 Gertrud er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 28. februar 1911 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter et barnebarn av Palisa. 711 Marmulla. 711 Marmulla er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 1. mars 1911 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Bakgrunnen for navnet er uklar, men det kan ha en forbindelse til det tyske ordet "marmel" (klinkekule). Turja. Turja (russisk: Турья́) er ei elv i Sverdlovsk oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Sosva, og er 128 km lang med et nedslagsfelt på 1160 km². Elva har sitt utspring i myrområder på østsiden av de sentrale Uralfjellene. Den renner østover gjennom et relativt åpent og tildels myrpreget landskap, og munner ut i Sosva rundt 25 km øst for Krasnoturjinsk. Elva er 10-40 meter bred. Den fryser til i slutten av oktober og er frosset over til månedsskiftet april/mai. Byer ved Turja er Krasnoturjinsk og Karpinsk. I 1943 ble det bygget en demning over elva ved Krasnoturjinsk. Det resulterende Bogoslovskoje-reservoaret er 18 meter dypt, rundt 0,5 km bredt og 8 km langt og rekker helt til nabobyen Karpinsk. Det er senere også bygget flere demninger lengre opp i elva Elva er forurenset som følge av industrien i området, som Bogoslovskij aluminiumsverk, en kyllingfabrikk, og et kraftverk, foruten avløp fra byene Krasnoturjinsk og Karpinsk. 712 Boliviana. 712 Boliviana er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. mars 1911 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Simón Bolívar. Hiroshi Yamauchi. Hiroshi Yamauchi (født 7. november 1927 i Kyoto) er en japansk forretningsmann. Han var den tredje presidenten for Nintendo. Han var president fra 1949 til han ga seg 31. mai 2002. Hiroshi Yamauchi er gitt en stor del av æren for å ha utviklet Nintendo fra et selskap som produserte kortspill til det enorme videospill-selskapet det er i dag. 713 Luscinia. 713 Luscinia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 18. april 1911 av Joseph Helffrich fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter nattergalslekten "Luscinia". 714 Ulula. 714 Ulula er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Maria. Den ble oppdaga den 18. mai 1911 av Joseph Helffrich fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter ugleslekten "Ulula". 715 Transvaalia. 715 Transvaalia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. april 1911 av Harry Edwin Wood fra Union Observatory i Johannesburg. Den er oppkalt etter den sørafrikanske regionen Transvaal, hvor Johannesburg ligger. 716 Berkeley. 716 Berkeley er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 30. juli 1911 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter University of California, Berkeley. 717 Wisibada. 717 Wisibada er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 26. august 1911 av Franz Kaiser fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Keisers fødeby Wiesbaden. Harvard University Press. Harvard University Press (forkortet HUP) er et amerikansk akademisk forlag som eies av Harvard University. Det ble grunnlagt i 1913, og er medlem av Association of American University Presses. I 2005 publiserte HUP 220 titler. Sjefredaktør er Michael G. Fisher og administrerende direktør er William P. Sisler. Forlaget har kontorer i Cambridge (Massachusetts), i nærheten av Harvard Square, og i London, samt et utsalgssted ved Harvard Square. HUP har bl.a. utgitt forfattere som Eudora Welty, Walter Benjamin, E. O. Wilson, John Rawls, Emily Dickinson, Stephen Jay Gould, Helen Vendler og Carol Gilligan. HUP eier merkenavnet "Belknap" og utgir bokseriene Loeb Classical Library og I Tatti Renaissance Library. Harvard University Press har også gitt navn til det såkalte Harvard-kommaet. Eksterne lenker. Press Fylkesvei 901 (Vest-Agder). Fylkesvei 901 (Fv901) i Vest-Agder går mellom Osen bru (Sira) i Flekkefjord og Finsnes i Sirdal. Veien er 34,1 km lang. Eksterne lenker. 901 718 Erida. 718 Erida er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 29. september 1911 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter en datter av den amerikanske astronomen Armin Otto Leuschner. 719 Albert. 719 Albert er en Amor-asteroide. Amor-asteroidene er ei gruppe nærjordsobjekt. De har en store halvakse større enn 1 AE og perihel (minsteavstand til Sola) på mellom 1,017 og 1,3 AE. Den ble oppdaga den 3. oktober 1911 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter baron Albert Salomon von Rothschild, som sponsret observatoriet i Wien. 720 Bohlinia. 720 Bohlinia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaga den 18. oktober 1911 av Franz Kaiser fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den ble oppkalt etter den svenske astronomen Karl Petrus Theodor Bohlin, i anledning av hans 65-årsdag. 721 Tabora. 721 Tabora er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 18. oktober 1911 av Franz Kaiser fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter et skip besøkt under en astronomisk konferanse. 722 Frieda. 722 Frieda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 18. oktober 1911 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter en datter av den østerrikske astronomen Karl Hillebrand. 723 Hammonia. 723 Hammonia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. oktober 1911 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Navnet er latin for Hamburg. 724 Hapag. 724 Hapag er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. oktober 1911 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter rederiet HAPAG. 725 Amanda. 725 Amanda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. oktober 1911 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter "Amanda Schorr", kona til den tyske astronomen Richard Reinhard Emil Schorr. 726 Joëlla. 726 Joëlla er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. november 1911 av Joel Hastings Metcalf fra Winchester i Massachusetts. Den er oppkalt etter Metcalf, i likhet med astroiden 792 Metcalfia. 727 Nipponia. 727 Nipponia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Maria. Den ble oppdaga den 11. februar 1912 av Adam Massinger fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Japan ("Nippon"). Fylkesvei 985 (Vest-Agder). Fylkesvei 985 (Fv985) i Vest-Agder går mellom fylkesgrensen Rogaland/Vest-Agder ved Furbekktjørna, og Bjørnestad i Sirdal. Veien er 4,0 km lang. Eksterne lenker. 985 728 Leonisis. 728 Leonisis er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 16. februar 1912 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter Leo Gans, president i Physical Society of London, i anledning av hans 70-årsdag, og gudinnen Isis. 729 Watsonia. 729 Watsonia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 9. februar 1912 av Joel Hastings Metcalf fra Winchester i Massachusetts. Den er oppkalt etter den canadisk-amerikanske astronomen James Craig Watson. 730 Athanasia. 730 Athanasia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 10. april 1912 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den har også blitt beskrevet som småplanet. Navnet er gresk for udødlighet. 731 Sorga. 731 Sorga er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 15. april 1912 av Adam Massinger fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Navnet er en variant av "surga", indonesisk for himmeler. Dean Butterworth. Dean «Deano» Butterworth (født 26. september 1976, Lancashire, England) er en profesjonell trommeslager i det amerikanske punkpop-bandet Good Charlotte. Deano ble født i Lancashire i England, men flyttet til USA som 10-åring, og begynte å spille trommer som 13-åring. Før han i 2005 startet som trommeslager i Good Charlotte, turnerte han blant annet med Morrissey. Han har også nylig spilt inn trommer på det siste albumet til The Used, etter at bandet sparket sin egen trommeslager. 732 Tjilaki. 732 Tjilaki er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 15. april 1912 av Adam Massinger fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Tjilaki er navn på en elv og en landsby nær byen Malabar på Java i Indonesia. Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet. Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet er en vanlig betegnelse på den norske regjeringa i perioden fra 16. desember 1858 til 17. desember 1861. Det har navnet sitt etter tre av de mest framtredende medlemmene. Fram til parlamentarismen blei innført i 1884, var det kongen som på egen hånd utnevnte statsrådene. Disse stillingene blei da lite politiske – og mer å regne som avansementsmuligheter for embetsmenn. Det var derfor ingen faste regjeringsskifter slik vi har i dag, men derimot hyppige skifter av departementssjefer. Dette blei forsterka av ordninga med ei statsrådsavdeling i Stockholm. Denne bestod av en statsminister og to statsråder. Disse to skulle skiftes ut årlig, og det blei dermed ofte flyttinger mellom Christiania og Stockholm og mellom departementa. Ettersom både kongen og statsministeren stort sett var plassert i Stockholm, var det visekongen eller stattholderen som leda statsrådet i Christiania. Etter juni 1857 var imidlertid ingen av disse posisjonene besatt, og det var da eldste statsråd som var regjeringas formann. Denne hadde den uoffisielle tittelen førstestatsråd. Den foregående regjeringsperioden har betegnelsen Vogt-ministeriet. Dette avsluttes 17. desember 1858, da Frederik Due gikk av som statsminister og blei erstatta av Georg Christian Sibbern. I desember 1861 blei Frederik Stang som den første formelt utnevnt til "førstestatsråd", og i og med dette går en over til å benytte det system som fortsatt gjelder, at ei regjering har navn etter førstestatsråden (fra 1873 statsministeren). "Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet" blei dermed avløst av Frederik Stangs ministerium. Departementsinndeling. 18. august 1860 blei det ved kongelig resolusjon bestemt å oppgradere "generalpostdireksjonen" (som lå under Indredepartementet) til departement. Postdepartementet fikk også ansvar for telegraf- og skyss-saker. 2. oktober 1861 blei det nye departementet slått sammen med Marinedepartementet til Marine- og postdepartementet. Visekonger og stattholdere. Embetene var ikke besatt i perioden. Statsministre og statsråder. I nedstående tabell betyr «Stockholm» statsråd ved statsrådsavdelinga i Stockholm. (+) indikerer at vedkommende leda to departement. «Forrige» betyr at han hadde samme posisjon mot slutten av Vogt-ministeriet. «Neste» betyr at vedkommende fortsatte i samme posisjon i Frederik Stangs ministerium. I tillegg var Thomas Konow, Christian Glad og Karelius August Arntzen tilforordna ved interimsregjeringa i Stockholm 12.–25. august 1861. Arntzen tiltrådte imidlertid ikke. Statssekretærer. Skjelderup var en kort periode konstituert som marineminister. Se også over under vikarer i interimsregjeringsperioden. 733 Mocia. 733 Mocia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 16. september 1912 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Wolfs sønn, Werner «Mok» Wolf. 734 Benda. 734 Benda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. oktober 1912 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter den tsjekkiske komponisten Karel Bendl. 735 Marghanna. 735 Marghanna er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 9. desember 1912 av Heinrich Vogt fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Vogts mor "Margarete" og en annen slektning kalt "Hanna". 736 Harvard. 736 Harvard er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. november 1912 av Joel Hastings Metcalf fra Winchester i Massachusetts. Den er oppkalt etter Harvard University. 737 Arequipa. 737 Arequipa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. desember 1912 av Joel Hastings Metcalf fra Winchester i Massachusetts. Den er oppkalt etter Arequipa i Peru, hvor Harvard University hadde et observatorium. 738 Alagasta. 738 Alagasta er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. januar 1913 av Franz Kaiser fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Alagasta er det opprinnelige navnet på Gau Algesheim,som Keisers familie kom fra. 739 Mandeville. 739 Mandeville er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaget den 7. februar 1913 av Joel Hastings Metcalf fra Winchester i Massachusetts. Oppkalt etter Mandeville på Jamaica. 740 Cantabia. 740 Cantabia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 10. februar 1913 av Joel Hastings Metcalf fra Winchester i Massachusetts. Navnet er en sammentrekkning av "Cantabrigia", som er latin for "Cambridge", men viser til Cambridge, Massachusetts hvor Harvard University ligger, ikke den engelske byen Fylkesvei 62 (Rogaland). Fylkesvei 62 (Fv62) i Rogaland går mellom Slettebø og Rångå bru i Eigersund kommune. Veien er 2,9 km lang. Eksterne lenker. 062 741 Botolphia. 741 Botolphia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 10. februar 1913 av Joel Hastings Metcalf fra Winchester i Massachusetts. Den er oppkalt etter den hellige Botolf, som ga navn til den engelske byen Boston. – Og dermed indirekte også til den mer kjente amerikanske byen. Massa. Massa er en by og kommune i den italienske regionen Toscana. Den er administrasjonssenter i Provinsen Massa-Carrara. Byen ligger nord i Toscana og har omkring 69 000 innbyggere, fordelt på fem bydeler. Massa-området har mange severdigheter av historisk interesse og omkring 600 industri- og håndverksvirksomheter. Sammen med tvillingbyen Carrara er byen kjent for utvinning og bearbeidelse av Carraramarmor. Historie. Fra det 15. århundre til det 19. århundre var Massa hovedstad i Hertugdømmet Massa og Carrara, som ble styrt av familiene Malaspina og Cybo-Malaspina. I 1829 kom byen under den den østerrikske grenen av Este-familien. Den ble en del av Kongeriket Sardinia i 1859, under den italienske samlingen. Eksterne lenker. __NOTOC__ 742 Edisona. 742 Edisona er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 23. februar 1913 av Franz Kaiser fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Thomas Edison. Brennesler. Brennesler ("Urtica") er ei gruppe i neslefamilien. Gruppa har en kosmopolitisk, men hovedsakelig temperert utbredelse. De fleste artene er urtelignende stauder og et fåtall er busker som kan bli opptil 5 meter høye. De fleste artene har stikkende hår som inneholder maursyre, serotonin og histamin. Arten "Urtica ferox" er en endemisk busk på New Zealand, er kjent for å ha drept hester, hunder og minst ett menneske. I Norge er smånesle og stornesle viltvoksende. Brennesle var i sin tid Nordens viktigste tekstilplante, og ble blant annet brukt til klær, fiskegarn og -snører, tauverk og papir. Gårdene hadde dengang ofte en egen neslegård. De første nordmenn på Island hadde også med seg planter og frø av nytteveksten. Planten ble i tillegg benyttet til mat og husdyrfor. Den har også blitt brukt som feltrasjon av soldater under andre verdenskrig. 743 Eugenisis. 743 Eugenisis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 25. februar 1913 av Franz Kaiser fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Navnet betyr «god skapelse» og ble gitt i anledning fødselen til Keisers datter. 744 Aguntina. 744 Aguntina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 26. februar 1913 av Joseph Rheden fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter den romerske kolonien Aguntinum, som lå nær Lienz. 745 Mauritia. 745 Mauritia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 1. mars 1913 av Franz Kaiser fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den hellige Mauritius – i egenskap av Skytshelgen for en kirke i Wiesbaden. Hertugdømmet Massa og Carrara. Hertugdømmet Massa og Carrara var et hertugdømme, opprinnelig fyrstedømme, i dagens Toscana som omfattet byene Massa di Carrara og Carrara. Fra 1829 til 1859 tilhørte området Hertugdømmet Modena, som det tilfalt gjennom ekteskap. Etter "Risorgimento" har området vært en del av nasjonalstaten Italia. Det har bevart sin territoriale identitet som Provinsen Massa-Carrara. Fyrster, senere hertuger, av Massa. Massa 746 Marlu. 746 Marlu er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 1. mars 1913 av Franz Kaiser fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Marie-Louise Kaiser, oppdagerens datter. 747 Winchester. 747 Winchester er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. mars 1913 av Joel Hastings Metcalf fra Winchester i Massachusetts. Den er oppkalt etter oppdagelsestedet. 748 Simeïsa. 748 Simeïsa er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 14. mars 1913 av Grigorij Neujmin fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter Simeiz-observatoriet. 749 Malzovia. 749 Malzovia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 5. april 1913 av Sergej Beljavskij fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter observatoriets grunnlegger Nikolaj Maltsov. 750 Oskar. 750 Oskar er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Nysa. Den ble oppdaga den 28. april 1913 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter Oskar Ruben von Rothschild. 751 Faïna. 751 Faïna er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Faina. Den ble oppdaga den 28. april 1913 av Grigorij Neujmin fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter Faina Mikhajlovna Neujmina, Neujmins første kone. Raw Force. "Raw Force" er en amerikansk-filippinsk action-, kampsport- og skrekkfilm fra 1982 regissert av Edward D. Murphy. Hovedrollene spilles av Cameron Mitchell, Geoffrey Binney og Hope Holiday. Filmen er også kjent under tittelen "Kung Fu Cannibals" (USA). Handling. En gruppe kampsportstudenter er på et cruise i et område der det befinner seg en øy som vistnok skal huse gjenferdene til ninjakrigere som mistet sin ære. I tillegg til dette driver en Hitler-lignende person og hans gjeng med menneskehandel på øya. Menneskehandlerne selger unge kvinner til en gruppe gale munker som tror de får overmenneskelige krefter av å spise menneskekjøtt. Da kamsportsutøverne ankommer blir de angrepet av både slaverdriverne og en gruppe ninjazombier, som ved hjelp av munkenes ritualer, har steget opp fra de døde. Om filmen. "Raw Force" er en lavbudsjettfilm med klare B-filmtrekk. Filmen fikk ikke kinovisning i Norge, men ble utgitt på video rundt 1983/84 med undertittelen «Skrekkens Øy». Filmen ble forbudt i Norge i 1986. 752 Sulamitis. 752 Sulamitis er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Sulamitis. Den ble oppdaga den 30. april 1913 av Grigorij Neujmin fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter Sulamit – piken fra Sjulam – fra Høysangen i Bibelen. 753 Tiflis. 753 Tiflis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 30. april 1913 av Grigorij Neujmin fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter Neujmins hjemby Tbilisi. Fylkesvei 79 (Rogaland). Fylkesvei 79 (Fv79) i Rogaland går mellom Hestvad bru (Lagård) og Eie i Eigersund kommune. Veien er 1,0 km lang. Eksterne lenker. 079 754 Malabar. 754 Malabar er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. august 1906 av August Kopff fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Malabar på Java, i anledning av en nederlandsk-tysk solformørkelsesekspidisjon i 1922. 755 Quintilla. 755 Quintilla er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 6. april 1908 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Navnet – som er et italiensk kvinnenavn – ble valgt fordi det ikke fantes noen asteroide som begynte på bokstaven q. 756 Lilliana. 756 Lilliana er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 26. april 1908 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Den er oppkalt etter en søster av den amerikanske astronomen Harlow Shapley. 757 Portlandia. 757 Portlandia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 30. september 1908 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Den er oppkalt etter Portland i Maine hvor Metcalf arbeidet som pastor. Norsk Utvandrermuseum og forskningssenter. Norsk Utvandrermuseum er et museum og forskningssenter for norsk utvandrerhistorie. Museet ligger på Åkershagan i Ottestad i Stange, og er en del av Stiftelsen Domkirkeodden. Museet har en historisk samling bygninger i et friluftsområde. Samlingen består av seks bygninger der iblant en restaurert nybyggerkirke. Denne kirken ble bygd i 1896 av nordmannen Ole Haraldsen utenfor Houston, Minnesota. Kirken er 18 meter lang og 8 meter bred. Tårnet er 20 meter høyt. Menigheten til kirken Oak Rigde ble nedlagt i 1967. Kirken ble gitt til utvandermuseet i 1992. Den ble fraktet til Ottestad og reist. I 2002 kunne fungerende biskop i Hamar, Ole Elias Holck, vigsle kirken som Den Norske utvandrermuseums minnekirke. Kirken kan sees på vestsiden av E6 rett sør for Åkersvika. Trepigget stingsild. Trepigget stingsild er en art i gruppen stiklingfisker. Man regner med tre underarter. "Gasterosteus aculeatus aculeatus" lever i det meste av artens utbredelsesområde. "Gasterosteus aculeatus williamsoni" og "Gasterosteus aculeatus santaeannae" finnes bare i Nord-Amerika. Noen bestander er marine mens andre utelukkende lever i ferskvann. Det er store morfologiske variasjoner mellom ferskvannsbestandene. Maria Beatrice d'Este (1750–1829). Maria Beatrice d'Este (født 7. april 1750 i Modena, død 14. november 1829 i Wien) var hertuginne av Massa og Carrara. Gjennom henne kom hennes farsslekts hertugdømmer, Modena og Reggio, og hennes morsslekts hertugdømme, Massa-Carrara, i habsburgernes besittelse. Hun var stammor for linjen Østerrike-Este. Biografi. Maria Beatrice Ricciarda d’Este var første barn og eneste datter av hertugen av Modena, Ercole III d'Este, og Maria Teresia Cybo. Hennes eneste bror Rinaldo, tronarvingen, døde få måneder etter sin fødsel i 1753, og hun ble derfor alenearving til hertugdømmene både på fars- og morssiden. Hun ble regnet som et «godt parti» i kongelige kretser, og keiserinne Maria Theresia fattet interesse for henne, siden hun ønsket å knyttet Hertugdømmet Modena til huset Habsburg. Erkehertug Ferdinand Karl av Østerrike ble derfor allerede som lite barn forlovet med hertuginne Maria Beatrice. 15. oktober 1771 ble de gift i Milano. Bryllupsfesten omfattet bl.a. uroppføringen av Wolfgang Amadeus Mozarts opera "Ascanio in Alba". Ekteskapet skal ha vært lykkelig. Paret fikk ni barn og grunnla linjen Habsburg-d'Este. Ferdinand Karl og Beatrice av Østerrike-Este I 1780 ble Ferdinand Karl stattholder i Lombardia, men ble senere fordrevet med sin familie av Napoleon Bonaparte. Politisk var han nokså innflytelsesløs, i likhet med søsteren Maria Christina av Østerrike, som var stattholder i Nederlandene. Broren Josef II gav ham ikke mye spillerom. Ferdinand Karl og Maria Beatrice var likevel populære i befolkningen, fremfor alt på grunn av sitt sosiale engasjement. Napoleons innmarsj i Milano i 1796 tvang familien på flukt fra de franske invasjonsstyrkene. Etter opphold i Trieste og Brünn, slo hertuginnen seg ned i Wiener Neustadt sammen med noen av barna. Ferdinand bodde i Schloss Belvedere sammen med de eldre sønnene. I 1814 ble Maria Beatrice regjerende hertuginne i Massa og Carrara. Etter hennes død ble Massa-Carrara lagt under Hertugdømmet Modena. Liste over Formel 1-baner. Beliggenheten til Formel 1-banene i -sesongen Dette er en liste over Formel 1-baner. Den omfatter alle baner hvor det har blitt arrangert løp i Formel 1-verdensmesterskapet fra til. I alt er det blitt brukt 69 forskjellige baner i Formel 1-mesterskapet. Bane nummer 70 vil bli Circuit of the Americas, hvor USAs Grand Prix 2012 skal arrangeres. Den første banen som ble brukt var Silverstone, hvor det første løpet, Storbritannias Grand Prix 1950, ble arrangert. Den lengste banen som har blitt brukt er Circuito di Pescara (25km). En av de mest kjente banene er gamle Nürburgring (22km), som arrangerte Tysklands Grand Prix fra 1951 til 1976. Ulike former for racerbaner er brukt igjennom tidene i Formel 1. Racerbaner bygget for banekjøring som Suzuka, veibaner som Ain-Diab og gatebaner som Monaco. Liste over baner. Fet skrift betegner de 20 banene som benyttes i -sesongen. Se også. Baner Simen Hagerup. Simen Hagerup (født 1980 i Porsgrunn) er en norsk forfatter. Han har Forfatterstudiet i Bø og litteraturvitenskap ved Københavns universitet før han debuterte i 2004 med romanen "Absolutt alt" og har sammen med sin bror, Bendik Hagerup, skrevet en opera, basert på romanen "Moby Dick". Simen Hagerup kom i 2008 ut med en gjendiktning av tre av Henri Michaux's bøker, Chine (1975), Saisir (1979) og Par des traits (1984). Gjendiktningen fikk navnet "Streker". Brasiliansk jordspiser. Brasiliansk jordspiser er en art i gruppen "Geophagus". Den finnes i kystelver sør og øst i Brasil og Uruguay. Det er en populær akvariefisk som har vært lenge i handelen. Brasiliansk jordspiser trives med en temperatur på 20 – 23°C, pH på 6,5 – 7,0 og en hardhet på 5 – 10 dH. Den blir opptil 28 cm lang. Glock 22. GLOCK 22 (G22) er en halvautomatisk pistol ifra GLOCK, Østerrike. Pistolen er en kaliber .40 S&W versjon av GLOCK 17, introdusert i 1990. Den har vært brukt mye innen konkurranseskyting, og endel politietater i USA har også foretrukket denne pistolen. Den har vært kontroversiell da den har noe manglende støtte bak i kammeret pga matingen, dette har gjort at hylsebunnen har røket ved harde ladninger eller ved hindringer i løpet. Enkelte har omgått dette ved å bytte til uoriginalt løp med full støtte i kammeret i bakkant. Tidskriften Akvariet. "Tidskriften Akvariet" er Sveriges eldste kontinuerlig utgitte akvarietidsskrift, grunnlagt av Edvin Brorsson i 1927. Tidsskriftet utgis av Sveriges Akvarieföreningars Riksförbund (SARF) og er felles organ for akvarieforbundene i Sverige, Norge, Danmark og Finland. "Tidskriften Akvariet" behandler alle aspekter av akvariefiskhold, både ferskvann og saltvann, og i en viss grad også herpetologiske spørsmål. Animathet. Animathet er en grammatisk kategori for substantiv som er basert på i hvilken grad substantivets referent er bevisst eller levende. Animathet kan ha flere følger for språkets grammatikk, slik som ordstilling, kasusendelser eller formen et verb får når det assosieres med substantivet. Av språk som har denne grammatiske kategorien, har noen enkle systemer som kun skiller mellom animate (f.eks. personer og dyr) og ikke-animate (f.eks. bygninger, trær og abstrakte ideer) substantiv, mens andre har mer komplekse hierarkiske systemer. Eksempler på språk som skiller mellom animathet og ikke-animathet er totonakisk, vestlig apache, navajo og tamil. I norsk er skillet mellom "han/hun" og "den/det" basert på animathet. Dette skillet fins imidlertid ikke i flertall, hvor det heter "de" både for animate og ikke-animate subjekter. Hertug av Argyll. Hertug av Argyll er en tittel som ble opprettet i Skottlands adelskalender i 1701 og i det forente kongerikes adelskalender i 1892. Jarlene, markiene og hertugene av Argyll var i flere århundrer blant de mest mektige, hvis ikke de aller mest mektige adelsfamiliene i Skottland. Som følge av dette spilte de en stor rolle i skotsk historie på 1500-, 1600- og 1700-tallet. Hertugen holder flere subsidiære titler blant andre: "marki av Kintyre og Lorne" (opprettet 1701), "jarl av Agryll" (opprettet 1457), "jarl av Campbell og Cowall" (opprettet 1701), "vicomte Lochow og Glenyla" (opprettet 1701), "Lord Campbell" (opprettet 1445), "Lord Lorne" (opprettet 1470), "Lord Kintyre" (opprettet 1626), "Lord Inveraray, Mull, Mover og Tiry" (opprettet 1701), "Baron Sundridge" (opprettet 1766) og "Baron Hamilton av Hameldon" (opprettet 1776). Disse er i Skottlands adelskalender, med unntak av de to siste som er i Storbritannias adelskalender. Hertugen er også Baronet av Lundie (opprettet 1627) i Baronetiet av Nova Scotia. Høflighetstittelen til hertugens eldste sønn og arving er "marki av Kintyre og Lorne". Hertugen av Argyll er også overhode for den skotske klanen Campbell, og denne stillingen er nå kjent som «MacCailean Mòr», som er gælisk for «sønn av Colin den Store», og refererer til Cailean Mór av Lochawe (Colin av Lochow) som ble drept i en kamp mot Alexander, Lord av Lorne i 1296. Det blir også sagt at navnet Campbell kommer fra en legendarisk forfader kalt Cam Beul, som betyr kroket munn. Sir Colin av Lochow ble slått til ridder i 1290. Hans etterkommer Sir Duncan ble adlet av Jakob II av Skottland i 1445 og ble Duncan Campbell av Lochow, Lord av Argyll, ridder, 1. Lord Campbell. Colin Campbell (1433–1493) etterfulgte sin bestefar som den 2. Lord Campbell i 1453 og ble gjort til jarl av Argyll i 1457. Den 8. jarlen av Agryll ble gjort til marki i 1641, da Karl I av England besøkte Skottland og forsøkte å roe de politiske opptøyene. Ved Oliver Cromwells seier i England, ble markien den egentlige regenten av Skottland. Ved gjenopprettelsen av monarkiet meldte markien seg til tjeneste for Karl II men ble beskyldt for landsforræderi og døde etter dødsstraff i 1611. Titlene og landområdene hans gikk tapt men ble gitt til sønnen Archibald i 1663, som ble 9. jarl av Argyll. I 1685 ble den 9. jarlen dømt til døden etter deltakelse i Monmouthopprøret. 21. juli 1701 ble sønnen til den 9. jarlen gitt tittelen hertug av Argyll, marki av Kintyre og Lorne, jarl av Campbell og Cowall, vicomte av Lochow og Glenyla, Baron Inveraray, Mull, Morvern og Tiree etter å ha tjenestegjort for Vilhelm av Oranien. Sønnen til hertugen, den 2. hertugen ble gjort til Baron Chatham og jarl av Greenwich i 1705 som takk for hans støtte til Act of Union 1707 og ble videre forfremmet til å bære tittelen hertug av Greenwich i 1719. Etter hans død ble hans engelske titler utslettet mens hans skotske passerte til broren. Den 5. hertugen satt som parlamentsmedlem for Glasgow inntil faren tiltredelse til hertugdømmet i 1761 førte til at han ikke lenger kunne representere et skotsk sete. Han ble da et medlem for Dover inntil 1766, da han ble gjort til Baron Sundridge og oppnådde retten til å sitte i House of Lords. 17. april ble den 8. hertugen gjort til hertug av Argyll i det forente kongerikes adelskalender. Hertugen ble da en av totalt fem personer som har holdt to forskjellige titler til to forskjellige hertugdømmer samtidig, de andre er hertug av Cornwall og Rothesay, hertug av Buccleuch og Queensberry, hertug av Hamilton og Brandon og hertug av Richmond, Lennox og Gordon. Sent på 1800-tallet besøkte dagens hertug av Argyll Amerika, der han besøkte Babylon på Long Island i New York. Mens han var der bodde han på det amerikanske hotellet som befant seg i hovedstrøket av landsbyen. Innbyggerne i landsbyen likte hertugen og mens han var der ble det holdt parader og festivaler. Rett før 1900-tallet startet skiftet landsbyen navn på Bythbourne Lake/Park til Argyle Lake/Park til minne om hertugens besøk. Godset til familien er Inveraray slott, Inveraray, Argyll. Hertuger av Argyll (1701). Hans sønn og arving: Archibald Frederick Campbell, marki av Lorne (født 9. mars 2004) Marki av Argyll. Tittelen ble tildelt Archibald Campbell, 8. jarl av Argyll, men den ble tatt fra ham og ikke ført videre. Kakva. Kakva (russisk: Каква) er en elv i Sverdlovsk oblast i Russland. Den er en venstre sideelv til Sosva (i Obs nedslagsfelt). Elven begynner på østsiden av Uralfjellene, og renner østover til samløpet med Sosva. Den er 133 km lang. Ved elven ligger byen Serov og Kiseljovskoje-reservoaret, med det lille kraftverket Kiseljovskaja. Reservoaret er gjenoppbygd etter et katastrofalt dambrudd i 1993, som forårsaket enorme skader i byen Serov. Jonas Bendiksen. Jonas Bendiksen (født 1977 i Tønsberg) er en norsk fotograf. Han er knyttet til Magnum Photos, et kollektiv av fotografer etablert i 1947. Bendiksens bilder er blant annet publisert i National Geographic, GEO, Newsweek, Vanity Fair og The Sunday Times. Han startet sin karrierre som 19-åring som praktikant ved London-kontoret til Magnum Photos. Han presenterte sju års arbeid i tidligere Sovjetunionen i boka "Satellites", som var hans første bok og kom ut i 2006 på engelsk, fransk, italiensk og nederlandsk. 6. juni 2008 kom han med sin andre bok, som kom ut på engelsk og norsk med tittelen "The Places We Live". Her dokumenterer han menneskers liv i slumområder rundt om i verden: Kibera i Nairobi, Dharavi i Mumbai. Los Barrios i Caracas og Kampung Miskin i Jakarta. Det kombinerer fotografi, filmfremvisninger og lydoppak for å lage tredimensjonale kreasjoner. Han bor idag på Nesodden og har en sønn. Nejva. Nejva (russisk: Не́йва) er ei elv i Sverdlovsk oblast i Russland. Den er 294 km lang, med et nedslagsfelt på 5600 km². Elva har sitt utspring på østsiden av de sentrale Uralfjellene. Den fryser til i november, og er frosset over til vårløsningen i april. Byer ved Nejva er Nevjansk, Alapajevsk, Novouralsk. Universität Liechtenstein. Universität Liechtenstein (tidligere "Hochschule Liechtenstein" og "Fachhochschule Liechtenstein") er et universitet i Vaduz i fyrstedømmet Liechtenstein. Det har ca. 1200 studenter. Historie. Skolen ble grunnlagt i 1967 for å utdanne studenter innen økonomi og etterhvert tekniske fag igjennom "Liechtenstein School of Engineering". I 1997 ble "Liechtensteinische Ingenieurschule" omgjort til "Fachhochschule Liechtenstein". I 2005 ble denne faghøgskolen omgjort til "Hochschule Liechtenstein." Den 1. februar 2011 skiftet høgskolen navn til "Universität Liechtenstein". Frank William Abagnale jr.. Frank William Abagnale jr. (født 27. april 1948) er en amerikansk tidligere sjekksvindler og bedrager. I løpet av fem år på 1960-tallet benyttet han falske sjekker til en verdi av 2,5 millioner amerikanske dollar i til sammen 26 forskjellige land (Norge inkludert), og under minst åtte forskjellige alias. Etter at han ble tatt sonet han fengselstraff i Frankrike og Sverige, før han ble utlevert til USA. I dag driver han Abagnale and Associates, der han hjelper bedrifter med å forebygge finansielle bedragerier. Livet hans har blitt filmatisert i filmen Catch Me If You Can som er basert på boka med samme navn. Bøker. Ingen av disse bøkene har hittil blitt oversatt til norsk. Filmen om Abagnale. Livet til Abagnale ble filmatisert i Catch Me if You Can fra 2002, basert på boka som bærer samme navn. Filmen er regissert av Steven Spielberg og har Leonardo DiCaprio i hovedrollen som Abagnale, mens Tom Hanks spiller den fiktive detektiven Carl Handratty. Abagnale har uttalt i intervju at filmen er omtrent 80 prosent sann. 14. desember. 14. desember er den 348. dagen i året og den 349. i skuddår. Det er 17 dager igjen av året. Navnedag. Stein, Steinar Apple. Apple Inc. (; tidligere Apple Computer, Inc.) er et amerikansk multinasjonalt selskap som utvikler og selger forbrukerelektronikk, programvare, og personlige datamaskiner. Selskapets mest kjente produkter er Macintosh-familien med datamaskiner, iPod, iPhone og iPad. Programvaren består blant annet av operativsystemet Mac OS X, multimedieavspilleren iTunes, programvarepakkene iLife og iWork, bildebehandlingsprogrammet Aperture, Final Cut Studio, som er en serie programmer for den profesjonelle musikk- og filmindustrien, Logic Studio, for musikkproduksjon, nettleseren Safari og iOS, som er et operativsystem for mobile enheter. I mars 2012 hadde Apple over 360 egne utsalgssteder i 13 land og en nettbutikk. Det er verdens mest verdifulle selskap, etter at det gikk forbi Exxon Mobil med omkring US$60 milliarder, og er også det største teknologiselskapet i verden målt i omsetning og overskudd, verdt mer enn Google og Microsoft til sammen. Høsten 2011 hadde selskapet fast ansatte, og midlertidig ansatte over hele verden. Verdensomspennende salgsinntekter steg fra US$65 milliarder i 2010, til US$108 milliarder i 2011. "Tidsskriftet Fortune" kåret Apple til det mest beundrede selskapet i USA i 2008 og i verden fra 2008 til 2011. Selskapet blir likevel sterkt kritisert for arbeidsforholdene hos selskapets underleverandører i lavkostland, for sin miljøprofil og sin forretningspraksis. Selskapet ble grunnlagt 1. april 1976 i Cupertino i California, og ble et aksjeselskap 3. januar 1977, selskapsnavnet var Apple Computer, Inc. de første 30 årene. Ordet «Computer» ble tatt ut av firmanavnet 9. januar 2007, siden selskapets tradisjonelle fokus på personlige datamaskiner endret seg i retning av forbrukerelektronikk. 1976–1980: De første årene. Apple ble grunnlagt 1. april 1976 av Steve Jobs, Steve Wozniak, og Ronald Wayne, for å selge byggesettet til den personlige datamaskinen Apple I. De ble håndbygd av Wozniak og først vist fram offentlig i foreningen Homebrew Computer Club. Apple I ble solgt som et hovedkort (med CPU, RAM, og en enkel tekst-basert grafikkbrikke) — mindre enn hva som i dag anses som en komplett personlig datamaskin. Apple I var i salg fra juli 1976, og hadde en pris på US$666,66, noe som tilsvarer ca. US$2700 i 2012, justert for inflasjon. a>, Apples første produkt, ble solgt som et ferdig hovedkort, men manglet tastatur, skjerm og kabinett. Eieren av denne maskinen har satt på et tastatur og et trekabinett. Apple ble omdannet til et aksjeselskap 3. januar 1977 uten Wayne, som solgte sin andel i selskapet tilbake til Jobs og Wozniak for US$800. Mangemillionæren Mike Markkula bidro med viktig forretningskompetanse og startkapital på US$ da Apple ble omgjort til aksjeselskap. Apple II ble lansert 16. april 1977 på den første "West Coast Computer Faire". Den skilte seg ut fra sine største konkurrenter, TRS-80 og Commodore PET, fordi den var utstyrt med tegnbasert fargegrafikk og hadde en åpen arkitektur. De første modellene brukte vanlige kasettbånd for lagring, men ble erstattet ved innføringen av en 5 1/4 toms diskettstasjon og grensesnitt, kalt Disk II. Apple II ble valgt som plattform for det som skulle bli den første «killer app» i det profesjonelle markedet, regnearket VisiCalc. VisiCalc skapte et profesjonelt marked for Apple II, og gav hjemmebrukere en tilleggsgrunn til å kjøpe en Apple II; den var kompatibel med datamaskinen som ble brukt på kontoret. I følge Brian Bagnall, overdrev Apple sine salgstall og var nummer tre bak Commodore og Tandy før VisiCalc kom på markedet. På slutten av 70-tallet hadde Apple en stab med datautviklere og en produksjonslinje. Selskapet lanserte den mislykkede Apple III i mai 1980 i et forsøk på å konkurrere med IBM og Microsoft i forretningsmarkedet. Jobs og flere Apple-ansatte, deriblant Jef Raskin besøkte Xerox PARC i desember 1979 for å se på Xerox Alto. Xerox ga Apple-ingeniørene tilgang til PARC i tre dager mot en opsjon på å kjøpe aksjer i Apple før børsnoteringen til US$10 pr. aksje. Jobs ble umiddelbart overbevist om at alle fremtidige datamaskiner ville bruke et grafisk brukergrensesnitt, og utviklingen av et grafisk grensesnitt for Apple Lisa ble påbegynt. Da Apple ble børsnotert, fikk de inn mer kapital enn noen annen børsnotering siden Ford Motor Company i 1956, og gjorde øyeblikkelig flere til millionærer (ca. 300) enn noe annet selskap til da. 1981–1985: Lisa og Macintosh. Steve Jobs begynte utviklingen av Apple Lisa i 1978, men i 1982 ble han skjøvet ut fra avdelingen grunnet stridigheter og tok over Jef Raskins lavkost-datamaskinprosjekt Macintosh. Det oppstod en intern konkurranse mellom «hvitsnippene» på Lisa-prosjektet og «piratene» på Jobs' Macintosh-prosjekt om hvilket produkt som ville bli ferdig først og redde Apple. Lisa vant kappløpet i 1983, og ble den første personlige datamaskinen i vanlig salg med et grafisk brukergrensesnitt, men ble allikevel en komersiell fiasko på grunn av den høye prisen og begrenset tilgang på programvare. I 1984 lanserte Apple Macintosh. Lanseringen ble gjort med den i ettertid berømte US$1,5 millioners reklamefilmen «1984». Regien var ved Ridley Scott og den ble sendt under Super Bowl XVIII 22. januar 1984, og er nå ansett som et vannskille for Apples suksess og et «mesterverk». Macintosh-maskinen solgte bra i starten, men senere gikk salgstallene ned på grunn av den høye prisen og mangelen på tilgjengelig programvare. Maskinens videre skjebne endret seg ved introduksjonen av LaserWriter, som var den første PostScript laserskriver tilgjengelig til en akseptabel pris, og PageMaker, som var en tidlig programpakke for desktop publishing. Macen gjorde det spesielt godt i dette markedet på grunn av de avanserte grafikkegenskapene som var innebygd for å kunne få til det intuitive grafiske grensesnittet på Macintosh. Det har blitt sagt at kombinasjonen av disse tre produktene la grunnlaget for hele desktop publishing-markedet. I 1985 utviklet det seg en maktkamp mellom Jobs og CEO John Sculley, som ble ansatt to år tidligere. Apples styre ba Sculley om «passe på» Jobs og begrense hans muligheter til å starte kostbare prosjekter med nye utestede produkter. I stedet for å følge Sculleys ordre, prøvde Jobs å få ham fjernet fra ledelsen i Apple. Sculley fikk rede på at Jobs hadde prøvd seg på et kupp og innkalte til et styremøte hvor Apples styre stilte seg på Sculleys side og tok fra Jobs hans lederverv. Jobs trakk seg fra Apple og startet NeXT Inc. samme år. 1986–1993: Vekst og fall. Etter å ha gjort endel dyrekjøpte erfaringer ved introduksjonen av den klumpete Macintosh Portable i 1989, kom Apple med PowerBook i 1991. Macintosh Portable ble utviklet med tanke på at den skulle være like kraftig som bordmodellene, men med 12-timers batterlevetid ble vekten hele 7,5 kg. Samme år lanserte Apple System 7, som var en stor oppgradering av operativsystemet, og som blant annet innførte farger i brukergrensesnittet, samt nye nettverksegenskaper. Det skulle vise seg å bli basis for Mac OS helt til 2001. Suksessen med PowerBook-modellene og andre produkter førte til at omsetningen økte. I en periode virket det som Apple ikke kunne gjøre noe feil, med stadig nye produktintroduksjoner som igjen økte det økonomiske overskuddet. Tidsskriftet "MacAddict" kalte perioden mellom 1989 og 1991 den første «golden age» for Macintoshen. Etter suksessen med Macintosh LC, introduserte Apple Centris-serien, som var en billigversjon av Macintosh Quadra, og den lite vellykkede Performa-serien som ble solgt i mange uoversiktlige konfigurasjoner, sammen med forskjellige programvarepakker gjennom forskjellige forbrukerkjeder som Sears, Price Club og Wal-Mart, som var hovedforhandlerne for disse modellene. Resultatet var katastrofalt for Apple siden forbrukerne ikke forstod forskjellen mellom de forskjellige modellene. I denne perioden eksperimenterte Apple med en rekke forskjellige mislykkede produkter rettet mot forbrukermarkedet, som blant annet digitalkameraer, bærbare CD-spillere, høyttalere, spillmaskiner, og TV-tilbehør. Enorme ressurser ble også investert i den problembefengte Newton-divisjonen på grunnlag av John Sculleys lite realistiske forventninger til markedet. Alt dette viste seg å være for lite og for sent for Apple etter hvert som markedsandelene og aksjekursen fortsatte å falle. Apple anså Apple II-serien som for dyr å fortsette å produsere, samtidig som den tok markedsandeler fra billigmodellene av Macintosh. I 1990 lanserte Apple Macintosh LC med en kortplass for Apple IIe-kortet for å lede Apple II-brukerne over til Macintosh-plattformen. Apple sluttet å selge Apple IIe i 1993. Microsoft fortsatte å øke sine markedsandeler for Windows, hvor de fokuserte på å levere programvare til rimelige PC-er, mens Apple tilbød en avansert, men dyrere løsning. Apple satset hele tiden på sine høye marginer og utviklet aldri noe klart alternativ. De saksøkte i stedet Microsoft for bruken av det grafiske brukergrensesnittet lik det som ble brukt i Apple Lisa i saken "Apple Computer, Inc. v. Microsoft Corporation". Rettssaken trakk ut i årevis, og ble til slutt forkastet. Samtidig ødela en rekke mislykkede produkter og utsettelser Apples rykte, og Sculley ble erstattet av Michael Spindler. 1994–1997: . På begynnelsen av 1990-årene utviklet Apple alternative plattformer til Macintosh, som blant annet UX. Apple hadde også begynt å teste ut en Mac-basert nettjeneste som ble kalt eWorld, som ble utviklet i samarbeid med America Online og var et Mac-vennlig alternativ til andre nettbaserte tjenester som CompuServe. Macintosh-plattformen begynte selv å bli utdatert siden den ikke var bygd for fleroppgavekjøring, og flere viktige deler av programvaren var programmert direkte i maskinvaren. I tillegg møtte Apple konkurranse fra 2 og UNIX-leverandører som Sun Microsystems. Macintosh trengte å bli erstattet med en ny plattform, eller omarbeides til å kunne kjøre på kraftigere maskinvare. I 1994 inngikk Apple en allianse med IBM og Motorola i AIM-alliansen. Målet var å skape en ny dataplattform kalt PowerPC Reference Platform, som skulle bruke IBM og Motorola maskinvare sammen Apples programvare. AIM-alliansen håpet at PRePs ytelse og Apples programvare sammen skulle gi et stort forsprang i PC-markedet, og således utfordre Microsoft. Samme år introduserte Apple Power Macintosh, som var de første av mange Apple-maskiner som skulle komme til å bruke IBMs PowerPC-prosessor. I 1996 ble Michael Spindler erstattet av Gil Amelio som CEO. Gil Amelio gjorde mange endringer hos Apple, inkludert bemanningsreduksjoner. Etter flere mislykkede forsøk på å forbedre Mac OS, først med Taligent-prosjektet, så senere med Copland og Gershwin, valgte Amelio å kjøpe NeXT og dets operativsystem NeXTSTEP, noe som samtidig brakte Steve Jobs tilbake til Apple som rådgiver. 9. juli 1997 ble Gil Amelio sparket av styret etter å ha hatt ansvaret i en periode med rekordlave aksjekurser og smertelige økonomiske tap. Jobs ble konstituert som CEO og begynte arbeidet med å restrukturere selskapets produktportefølje. Under Macworld Expo i 1997 annonserte Steve Jobs at Apple ville samarbeide med Microsoft for å utvikle nye versjoner av Microsoft Office for Macintosh, og at Microsoft investerte US$150 millioner i Apple-aksjer uten stemmerett. 10. november 1997 åpnet Apple sin nettbutikk, Apple Store, knyttet til en ny strategi med å produsere produkter etter ordre. 1998–2005: Mot overskudd. 15. august 1998 lanserte Apple en ny alt-i-ett maskin som kunne minne om Macintosh 128K, kalt iMac. Designgruppen som utviklet iMac ble ledet av Jonathan Ive, som senere skulle komme til å utforme iPod og iPhone. iMac hadde både moderne design og et unikt design, og solgte nesten eksemplarer de første fem månedene. I denne perioden kjøpte Apple opp flere selskaper for å skaffe seg en programportefølje for digital produksjon, både rettet mot forbrukere og profesjonelle. I 1998 annonserte Apple kjøpet av Macromedias programvare "Final Cut", som signaliserte Apples inntreden i markedet for redigering av digital video. Året etter lansert Apple to produkter for videoredigering, iMovie rettet mot forbrukermarkedet, og for profesjonelle, Final Cut Pro, som har utviklet seg til å bli et viktig produkt for videoredigering med registrerte brukere tidlig i 2007. I 2002 kjøpte Apple Nothing Real på grunn av deres avanserte program for etterbehandling av video, Shake, i tillegg til Emagic for å få tilgang til Logic for musikkproduksjon, noe som førte til utviklingen av det forbrukerorienterte programmet GarageBand. Lanseringen av iPhoto samme år kompletterte iLife-pakken. Apples butikker gir potensielle kunder mulighet til å prøve demomaskiner uten å kjøpe noe. Mac OS X basert på NeXT sitt OPENSTEP og BSD Unix ble lansert 24. mars 2001, etter flere års utviklingsarbeid. Det var rettet både mot forbrukere og mer profesjonelle brukere, og ambisjonen var at Mac OS X skulle kombinere stabiliteten, påliteligheten og sikkerheten til Unix med brukervennligheten et oppusset brukergrenssnitt kunne tilby. For å hjelpe brukerne med overgangen fra Mac OS 9, ga det nye operativsystemet anledning til å bruke OS 9 programvare via Mac OS X sitt "Classic Environment". 19. mai 2001 åpnet Apple sine første offisielle Apple Retail Stores i Virginia og California. Senere, den 9. juli kjøpte de Spruce Technologies, som lagde programvare for å lage DVDer. 23. oktober samme år, annonsert Apple den bærbare digitale musikkspilleren iPod, som kom i salg den 10. november. Produktet viste seg å bli en stor suksess, som solgte over 100 millioner enheter innen seks år. I 2003 ble Apples iTunes Store, som tilbød nedlasting av musikk for US$0,99 per låt og integrasjon med iPod, introdusert for første gang. Tjenesten ble raskt markedsledende på musikktjenester på internett med over 5 milliarder låter nedlastet den 19. juni 2008. Etter 2001 har Apples designgruppe etter hvert gått bort fra den halvgjennomsiktige fargede plasten som først ble brukt i iMac G3. Dette begynte med den titanfargede PowerBook og ble etterfulgt av den hvite iBook i polykarbonat og iMacen med flatskjerm. 2005–2007: Overgangen til Intel. a> mikroprosessor. Den ble annonsert i januar 2006 og målgruppen var det profesjonelle markedet. I forbindelse med sin tale på Worldwide Developers Conference 6. juni 2005, annonserte Steve Jobs at Apple ville begynne å produsere maskiner med Intel-prosessorer i 2006. 10. januar 2006 ble den nye MacBook Pro og iMac de første datamaskinene fra Apple som brukte Intels Core Duo-prosessor. Innen 7. august 2006 hadde Apple konvertert hele Mac-produktlinjen over på Intel-brikker, over ett år før det som tidligere hadde blitt annonsert. Produktnavnene Power Mac, iBook, og PowerBook ble utfaset i forbinelse med overgangen, de respektive etterfølgerne ble Mac Pro, MacBook, og MacBook Pro. 29. april 2009 meldte The Wall Street Journal at Apple bygde opp sin egen gruppe med ingeniører for å utvikle mikrobrikker. Apple introduserte også Boot Camp for å hjelpe kundene å installere Windows XP eller Windows Vista på sine Intel-baserte Macer sammen med Mac OS X. Apples suksess i denne perioden kom klart fram på akskjekursen. Fra tidlig i 2003 til 2006 økte prisen på Apple-aksjen med mer enn 10 ganger, fra ca. US$6 per aksje til over US$80 (justert for splitt). I januar 2006 oversteg Apples børsverdi verdien på Dell. Ni år før hadde Dells CEO Michael Dell sagt at dersom han hadde styrt Apple ville han: «shut it down and give the money back to the shareholders.» Selv om Apples markedsandel på datamaskiner hadde økt, lå den fremdeles langt under konkurrentene som brukte Microsoft Windows, med bare rundt 8% på bordmaskiner og bærbare i USA. 2007–2011: iPhone, iPod Touch og iPad. I forbindelse med sin tale på Macworld Expo 9. januar 2007, annonserte Jobs at Apple Computer, Inc. fra da av skulle hete bare Apple Inc., siden datamaskiner ikke lenger vare hovedfokus for selskapet, som hadde skiftet tyngdepunktet over på mobile elektroniske enheter. Både iPhone og Apple TV ble annonsert ved denne anledningen. Dagen etter steg Apples aksjekurs til US$97,80, som var den høyeste kursen noen sinne. I mai passerte Apple-kursen US$100-grensen. I en artikkel publisert på Apples nettsider 6. februar 2007, skrev Steve Jobs at Apple ville være villig til å selge musikk på iTunes Store uten DRM (noe som ville tillate at sangene kunne spilles på andre produsenters enheter) hvis plateselskapene ville gå med på å sløyfe denne kopibeskyttelsesteknologien. On April 2, 2007, Apple og EMI sa i en felles kunngjøring at DRM-teknologien skulle fjernes fra EMIs katalog på iTunes Store med virkning fra mai. Andre plateselskaper fulgte etter senere samme år. I juli året etter åpnet Apple App Store for å selge tredjeparts-programvare til iPhone og iPod Touch. Innen en måned hadde den nye markedsplassen omsatt 60 millioner programmer, og hadde en gjennomsnittlig omsetning på 1 million dollar om dagen i snitt, noe som gjorde at Jobs mente at App Store kunne bli en milliardbutikk (i dollar) for Apple. Tre måneder senere ble det klart at Apple hadde blitt den tredje største mobilleverandøren i verden på grunn av populariteten til iPhone. 16. desember 2008 kunngjorde Apple at etter over 20 års deltagelse på Macworld, ville 2009 bli det siste året Apple ville delta på Macworld Expo, og at Phil Schiller ville holde hovedforedraget i stedet for Jobs. Nesten nøyaktig en måned senere, 14. januar 2009, ble det sendt ut en intern melding til alle Apple-ansatte fra Jobs om at han ville ta seks måneders permisjon til slutten av juni 2009, slik at han kunne fokusere på egen helse, og at selskapet kunne fokusere på produktene i stedet for at pressen hele tiden skulle spekulere i hans helsetilstand. På tross av Jobs' fravær, og finanskrisen, kunne Apple notere sitt beste kvartal utenom julesalget noensinne (første kvartal i regnskapsåret 2009) med en omsetning på US$8,16 milliarder og et overskudd på US$1,21 milliarder. Etter flere år med spekulasjoner rykter annonsert Apple sitt nettbrett som ble hetende iPad 27. januar 2010. iPad kjører det samme bevegelsesstyrte operativsystemet som iPhone og mange av programmene for iPhone er kompatible med iPad. Dette gjorde at det eksisterte en lang rekke applikasjoner som kunne kjøre på iPad, selv om det var lite tid fram til lanseringen. Senere samme år, den 3. april 2010 startet salget av iPad i USA, og solgte over enheter samme dag, og nådde ved slutten av uka. I mai samme år, oversteg Apple børsverdi Microsoft sin for første gang siden 1989. Apple lanserte iPhone 4, som hadde mulighet for videosamtaler, fleroppgavekjøring og et nytt design med en ramme av rustfritt stål som fungerte som antenne. På grunn av måten antenna var implementert, rapporterte noen brukere av iPhone 4 om redusert signalstyrke når telefonen ble holdt på en spesiell måte. Etter mye medieomtale, inkludert store riksdekkende medier, holdt Apple en pressekonferanse hvor de tilbød kundene et gratis etui i gummi, som hadde vist seg å eliminere problemet med redusert signalstyrke. Senere samme år oppdaterte Apple MP3-spillerne iPod-serien med introduksjonen av en iPod Nano med multitouch, iPod Touch med FaceTime og iPod Shuffle med de samme knappene som de tidligere modellene av iPod hadde. I oktober 2010 nådde Apple-aksjen et nytt høydepunkt, da den gikk over US$ 300. Samtidig, 20. oktober, oppdaterte Apple den ultratynne bærbare MacBook Air, programpakken iLife og viste Mac OS X Lion, den nyeste versjonen av operativsystemet Mac OS X. 6. januar 2011 åpnet selskapet Mac App Store, en digital nettbasert butikk for distribusjon av programvare for Mac, lik den allerede eksisterende iOS App Store. Apple ble omtalt i dokumentaren Something Ventured, som hadde premiere i 2011. 2011–nå: Tiden etter Steve Jobs. 17. januar 2011 annonserte Jobs i en intern Apple memo at han ville ta en ny sykepermisjon på ubestemt tid for å kunne fokusere på egen helse. "Chief operating officer" Tim Cook tok over Jobs daglige oppgaver hos Apple, selv om Jobs fremdeles ville være «involvert i større strategiske beslutninger i selskapet.» Apple ble verdens mest verdifulle varemerke. I juni 2011 stilte Steve Jobs overraskende opp på scenen og introduserte iCloud. iCloud er en nettbasert tjeneste for lagring og synkronisering av musikk, fotografier, dokumenter og programmer som erstatter MobileMe, som var Apples tidligere forsøk på innholdssynkronisering. Dette skulle bli den siste produkintroduksjonen Jobs kom til å delta på før han døde. Det har blitt hevdet at Apple har oppnådd en så stor effekivitet i sin distribusjonskjede at selskapet opererer som et monopsoni (en kjøper, mange selgere), ved at de kan diktere betingelsene til sine leverandører. På grunn av debatten om USAs gjeldstak, hadde Apple en kort periode i juli 2011 større finansielle reserver enn USAs føderale regjering. 24. august 2011 trakk Jobs seg fra stillingen som CEO i Apple. Han ble erstattet av Tim Cook og Jobs ble styreformann i Apple. Før dette hadde ikke Apple noen styreleder, men to som delte ledelsen, Andrea Jung og Arthur D. Levinson, som fortsatte i sine posisjoner til Levinson ble styreleder i november. 4. oktober 2011 introduserte Apple iPhone 4S, som hadde forbedret kamera med 1080p HD-videoopptak, dobbelkjerne A5-brikke som ga 7 ganger raskere grafikk enn A4-brikken, en «intelligent programvareassistent» kalt Siri, og lagring og synkronisering av data i nettskyen med iCloud. En dag senere, den 5. oktober 2011, meddelte Apple at Jobs var død, noe som markerte slutten på en æra for Apple Inc. iPhone 4S ble offisielt lansert 14. oktober 2011. 29. oktober 2011 kjøpte Apple selskapet C3 Technologies, et selskap i kartbransjen, for US$240 millioner. C3 er det tredje selskapet i kartbransjen som Apple har kjøpt så lang. Den 10. januar 2012 kjøpte Apple Anobit, som er et israelsk selskap som utvikler en egen teknologi for prosessering av signaler i hukommelsesbrikker som forbedrer ytelsen på flash-minnet som brukes i iPhone og iPad, for US$390 millioner. Apples Phil Schiller introduserte iBooks Textbooks for iOS og iBook Author for Mac OS X i New York 19. januar 2012. Dette var den første store lanseringen fra Apple etter at Steve Jobs døde. Jobs hadde i sin biografi uttalt at han ønsket å gjenoppfinne læreboka og utdannelse. Mac og tilbehør. Apple selger også et utvalg av datatilbehør for Mac-maskiner inkludert trådløse nettverksprodukter i AirPort-serien, Time Capsule, Thunderbolt Display, Magic Mouse, Magic Trackpad, Wireless Keyboard, og Apple Battery Charger. iPad. 27. januar 2010 introduserte Apple sitt lenge etterlengtede nettbrett iPad, som kjører en modifisert versjon av iOS. Den tilbyr et multitouch grensesnitt mot multimediainnhold inkludert aviser, tidsskrifter, ebøker, lærebøker, fotografier, filmer, TV-serier, musikk, tekstbehandlingsdokumenter, regneark, dataspill og de fleste eksisterende iPhone apper. Den inkluderer også en mobil versjon av Safari for nettsurfing, så vel som tilgang til App Store, iTunes-biblioteket, iBooks Store, kontakter, og en notatblokk. Innhold kan lastes ned via Wi-Fi og 3G-nett (tilleggsutstyr) eller synkroniseres mot brukerens datamaskin. AT&T var i starten den eneste leverandøren av tilgang til 3G-nett for iPad i USA. Apple lanserte 2. mars 2011 en oppdatert iPad-modell som hadde raskere prosessor og to kameraer, et i front og et bak på enheten. I USA hadde iPad 1 også støtte for 3G-nett fra Verizon i tillegg til det opprinnelige tilbudet fra AT&T. Tilgangen på iPad 2 var en periode begrenset på grunn av jordskjelvet og den påfølgende tsuniamien i Japan i mars 2011. Siden nettbrettet ble lansert i 2010, hadde iPad-brukerne i januar 2010 lasted ned 3 milliarder apper. iPod. 23. oktober 2001 introduserte Apple den digitale musikkspilleren iPod. Den har senere blitt utviklet til å inkludere forskjellige modeller tilpasset ulike brukeres behov. iPod er markedsleder for MP3-spillere med god margin, og i 2009 var mer enn 220 millioner enheter solgt. Apple har inngått partnerskap med Nike for å kunne tilby Nike+iPod Sports Kit som gjør joggere i stand til å synkronisere og dokumentere sine løpeturer med iTunes det tilhørende nettstedet. Apple har fire viarianter av iPod i salg. iPhone. På Macworld Conference & Expo i januar 2007 viste Steve Jobs fram den lenge etterlengtede iPhone, som var en kombinasjon av smarttelefon med internet og iPod. Den første modellen av iPhone var en kombinasjon av en 2.5G quad-band GSM og EDGE mobiltelefon med egenskaper fra andre håndholdte enheter, som kjørte en nedskalert versjon av Apples Mac OS X (kjent som iOS, tidligere iPhone OS), med forskjellige Mac OS X applikasjoner som Safari and Mail. Den har også webbaserte og Dashboard apper slik som Google Maps og værmelding. iPhone har en berøringsskjerm, 4, 8, eller 16 GB hukommelse, Bluetooth, og Wi-Fi (både «b» og «g»). iPhone ble tilgjengelig første gang 29. juni 2007 for US$499 (4 GB) og $599 (8 GB) med binding til AT&T. 5. februar 2008 oppdaterte Apple den originale iPhone til 16 GB hukommelse, i tillegg til modellene med 8 GB og 4 GB. Under WWDC 9. juni 2008 annonserte Steve Jobs at iPhone 3G ville være tilgjengelig 11. juli 2008. Denne versjonen hadde støtte for 3G, navigasjon med Assisted Global Positioning System, og prisen ble redusert til US$199 for 8 GB versjonen, og til US$299 for 16 GB versjonen. Den ble produsert både i en svar og hvit versjon. Den nye versjonen hadde endringer i utseendet i forhold til forgjengeren ved at den sølvfargede flate baksiden som fungerte som antenne var endret til en avrundet blank bakside i svart eller hvit. På grunn av klager fra mange kunder var kontakten til hodetelefonene endret for å være kompatbibel med flere forskjellige hodetelefoner. Programvaremulighetene ble også endret, og med den nye iPhone ble også Apples App Store lansert, den tilbød iPhone-applikasjoner (Apps) for nedlasting. 24. april 2009 passerte App Store en milliard nedlastninger. iPhone 3GS ble annonsert 8. juni 2009 på Apples årlige utviklerkonferanse, som en større oppgradering, inkludert raskere interne komponenter, støtte for høyere 3G-hastighet, mulighet for videoopptak og stemmestyring. 7. juni 2010, på WWDC 2010, ble iPhone 4 annonsert, noe Apple hevdet var «det største skrittet vi har tatt» etter at den opprinngelige iPhone kom. Telefonen hadde en helt ny utforming, skjermoppløsning på 960x640, Apples A4-prosessor som også ble brukt i iPad, et gyroskop som utvidet spillmulighetene, 5MP kamera med LED-blitz, VGA-kamera i front og videosamtaler med FaceTime. Like etter at iPhone 4 kom på markedet, oppdaget kunder at den nye iPhone hadde problemer med dekningen. Dette hadde å gjøre med den nye ramma av rustfritt stål som går rundt kanten av telefonen, og som fungerer som antenne både for GSM og trådløst nett. Løsningen på problemet var et tynt gummietui som ble distribuert gratis til alle iPhone-kunder i noen måneder. I juni 2011 gikk Apple forbi Nokia og ble verdens største produsent av smarttelefoner i volum. Den 4. oktober 2011 viste Apple iPhone 4S, som ble tilgjengelig samtidig i USA, Canada, Australia, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Japan 14. oktober 2011, mens den ble tilgjengelig i andre land senere samme år. Dette var den første iPhone-modellen med Apple A5-prosessoren, samtidig som det var den første modellen som ble tilbudt med abonnement fra GSM-operatøren Sprint som sammen med AT&T og Verizon Wireless er de som tilbyr abonnement for iPhone i USA. To uker senere, den 19. oktober 2011 annonserte Apple en avtale med C Spire Wireless om å selge iPhone 4S i nær framtid, noe som var første gang iPhone ble offiselt støttet i nettet til en regional nettleverandør. En unik egenskap ved iPhone 4S var den stemmestyrte personelige assistenten Siri, som Apple hadde kjøpt i 2010, i tillegg til andre nyheter, som bl.a. et oppdatert kamera med 8 megapiksler og ny optikk. Apple solgte 4 millioner iPhone 4S phones de første tre dagene etter lanseringen, noe som gjorde den ikke bare til den best iPhone-lanseringen i Apples historie, men til den mest susessfulle lanseringen av noen mobiltelefon noensienne. Apple TV. På Macworld-konferansen i 2007 demonstrerte Jobs Apple TV (tidligere kjent som iTV), for første gang. Det var en set-top-boks som skulle gjøre det mulig å vise medieinnhold kjøpt på iTunes på en HD-TV. Enheten kobles opp til brukerens TV og synkroniserer, enten via Wi-Fi eller kabelbasert nett, iTunes-biblioteket fra en datamaskin. Apple TV hadde opprinnelig en 40 GB harddisk for lagring, porter for HDMI og component video, og spilte video med en maksimal oppløsning på 720p. 31. mai 2007 ble en 160 GB-versjon lansert i tillegg til den opprinnelige modellen og 15. januar 2008 kom en programvareoppdatering, som gjorde at innhold kunne kjøpes direkte fra Apple TV-enheten. Apple sluttet å selge den opprinnelige 40 GB-modellen i september 2009, mens produksjon og salg av 160 GB-modellen fortsatte som før. Samtidig med lanseringen av den nye iPod-linjen, lanserte Apple 1. september 2010 en helt nyutviklet modell av Apple TV. Den nye enheten er bare 1/4 så stor, mer stillegående, og erstatter behovet for en harddisk ved å strømme media fra et hvilket som helst iTunes-bibliotek på nettet, sammen med 8 GB flash memory for å bufre innholdet som lastes ned. Med Apple TV føyde Apple til enda en enhet som kjører A4-prosessoren som allerede ble brukt i iPad og iPhone. Apple TV hadde 256 MB internminne, som var halvparten av det iPhone 4 hadde, men det samme som iPad, iPhone 3GS, iPod touch 3G, og iPod touch 4G. Den hadde kun HDMI som video-ut kilde. Andre egenskaper var tilgang til iTunes Store for å leie film og TV-serier (mulighet for kjøp var fjernet), strømming fra videokilder på Internett, inkludert YouTube og NetFlix, og strømming av media fra et iTunes-bibliotek. Prisen ble også redusert til US$99. Programvare. Apple utvikler sitt eget operativsystem som kjører på Macintosher, Mac OS X, den nyeste versjonen er Mac OS X Lion (versjon 10.7). Apple utvikler også egen programvare som kjører på Mac OS X-operativsystemet. Mye av programvaren som Apple utvikler blir levert sammen med datamaskinene. Eksempler på dette er iLife-pakken beregnet på forbrukere som inkluderer iDVD, iMovie, iPhoto, iTunes, GarageBand og iWeb. For presentasjoner, publisering og tekstbehandling er iWork tilgjengelig, og den inkluderer Keynote, Pages og Numbers. iTunes, QuickTime-mediespiller, nettleseren Safari og Programvareoppdatering er tilgjengelig som gratis nedlasting både for Mac OS X og Windows. Apple tilbyr også en rekke programvaretitler for profesjonelle. Serverprogramvare inkluderer operativsystemet Mac OS X Server, Apple Remote Desktop, for fjernstyring av maskiner på nett; WebObjects, og Xsan, som er et Storage Area Network filsystem. For det profesjonelle kreative markedet finnes Aperture for profesjonell prosessering av RAW-filer i forbindelse med digitalfoto; Final Cut Studio, en videoproduksjonspakke og Logic, en omfattende pakke for musikkproduksjon. I tillegg tilbyr Apple diverse nettjenester, sist med iCloud, tidligere MobileMe, og før det .Mac) som innbefatter tjenester som nettsider, epost, iDisk, sikkerhetskopi, iSync. MobileMe var en abonnementstjeneste på internett som gjorde det mulig å lagre egne data på Apples servere og holde alle enheter tilknyttet nettet synkronisert til enhver tid. Bedriftskultur. Apple var ett av flere svært suksessfulle selskaper grunnlagt i 1970-årene, som brøt med den tradisjonelle oppfatningen av hvordan bedriftskulturen skulle være i organisasjonshierarkiet (flat mot vertikal, avslappet mot formell osv.). Andre svært suksessfulle selskaper med tilsvarende kultur i samme periode var blant annet Southwest Airlines og Microsoft. Opprinnelig var selskapet i opposisjon til trauste konkurrenter som IBM. Apple i Norge. Apple etablerte seg med eget datterselskap i Norge i 1986. I 2012 ledes selskapet fra Sverige og har kontorer i Oslo sentrum. 1983. 1983 (MCMXXXIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag. Norge. Århundrer: 18. århundre – 19. århundre – 20. århundre – 21. århundre Tiår: 1940-årene – 1950-årene – 1960-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene – 2000-årene – 2010-årene – 2020-årene – 2030-årene År: 1978 – 1979 – 1980 – 1981 – 1982 – 1983 – 1984 – 1985 – 1986 – 1987 – 1988 Saddam Hussein. Saddam Hussein Abd al-Majid al-Tikriti (arabisk: صدام حسين عبدالمجيد التكريتي) (født 28. april 1937 i Al-Awja nær Tikrit i Irak, henrettet 30. desember 2006 i Bagdad) var president i Irak fra 1979 etter et internt kupp i det panarabiske Baathpartiet, inntil han ble avsatt ved en USA-ledet invasjon i 2003. Han ble tatt til fange av amerikanske styrker 13. desember 2003, stilt for irakisk rett, dødsdømt og henrettet. Unge år. Saddam Hussein ble født i Al-Awja nær byen Tikrit ved bredden av elven Tigris, nord for Bagdad. Når han ble født er usikkert, men den offisielle fødselsdagen, som også var Iraks nasjonaldag i perioden 1980-2003, er 28. april 1937. Saddams far forsvant før han ble født, og han ble avvist av moren etter fødselen. De tre første årene bodde han hos en onkel, før han fikk komme tilbake til moren som i mellomtiden hadde giftet seg. Stefaren behandlet Saddam dårlig og 10 år gammel flyttet han til en onkel i Bagdad. Onkelen var troende Sunnimuslim og tilhenger av det pan-arabiske Ba'athpartiet. Tyve år gammel, i 1957, ble Hussein selv medlem i partiet, og to år senere var han med på et feilslått attentat (i samarbeid med C.I.A) mot Iraks første president Abd al-Karim Quasim. Saddam ble skutt i foten og måtte rømme til Egypt via Syria. I Kairo utdannet han seg i jus og egyptologi. Ba'athpartiet tok over makten i Irak ved et kupp i februar 1963 og Saddam kunne vende tilbake til hjemlandet. Partiet var plaget av indre stridigheter og måtte gi fra seg makten i løpet av 8 måneder. Saddam ble arrestert i oktober 1964 sammen med mange av partiets medlemmer og satt i fengsel inntil han greide å flykte i 1967. Etter flukten steg han raskt innen partiorganisasjonen og ble sjef for partiets sikkerhetspoliti. Ekteskap. Mens han var i Egypt i 1958 giftet Hussein seg med sitt søskenbarn, Sajida Talfah som var datteren til hans onkel. De fikk døtrene Rana, Raghad og Hala og to sønner: Uday og Qusay. Ekteskapet var arrangert. Hussein giftet seg med sin andre kone, Samira Shahbandar, i 1986. Hussein skal ha tvunget hennes mann til å skille seg fra henne, slik at Hussein kunne gifte seg med henne istedenfor. Rykter sier at hun fødte Husseins sjette barn, noe Husseins familie har benektet. Husseins tredje kone var Nidal al-Hamdani. Han skal også ha presset hennes tidligere ektemann til å skille seg fra henne. Sammen fikk de ingen barn. Det er ukjent om hvor hun oppholder seg, eller om hun er i live. Det er rykter om et fjerde ekteskap, med Wafa el-Mullah al-Howeish. Det er ikke kommet klare bevis på at dette er tilfelle. Det er ukjent om hvor hun oppholder seg, eller om hun er i live. Visepresident. I 1968 kom Ba'athpartiet til makten gjennom et nytt offiserskupp. Partiet satte inn en av Saddam Husseins slektninger Ahmad Hasan al-Bakr som president, mens Saddam ble visepresident og nestleder for landets viktigste maktorgan: "Det revolusjonære kommandorådet". Etter mønster fra sine sovjetiske allierte, innførte Saddam et system av hemmelige tjenester, som med grenseløs brutalitet sikret regimets overlevelse. President al-Bakr var gammel med svak helse og i liten stand til å utføre sine plikter, og da han gikk av i 1979 overtok Saddam Hussein presidentskapet. Hussein fulgte opp den formelle maktovertagelsen med å ta livet av eller fengsle sine rivaler innen partiet. Saddam Hussein ledet nasjonaliseringen av vestlig eide oljeselskaper i 1972. Høsten 1973 gikk verden igjennom oljekrisen, og landets inntekter økte betraktelig. Disse inntektene gikk til våpen og våpenprogram, samt til å modernisere og utvikle landet. Landsbygden fikk del gjennom jordreformer (tvangskollektivisering) og modernisering av landbruket. Utdannelse og infrastruktur ble høyt prioritert, og Irak utviklet en velferdsstat som omfattet helsetjenester og utdanning. President. Da Saddams Hussein tok over som president var Irak, med hjelp av landets store oljeforekomster, blitt en regional stormakt. I nabolandet Iran hadde muslimske fundamentalister, under ledelse av Ayatollah Khomeini fjernet den vestvennlige sjahen og satt igang "Den iranske revolusjonen". Irakerne hadde på dette tidspunktet en av verdens tiende sterkeste hærer, og Saddam Hussein trodde han skulle seire raskt da han beordret angrepet på Iran den 22. september 1980. I begynnelsen hadde irakerne stor framgang, men ved 1982 hadde Iranerne gjenerobret all tapt territorium og krigen gikk over i en utmattelseskrig som varte i åtte år, før Iran ba om våpenhvile i august 1988. Resultatet var to land i økonomisk ruin og over en million døde. Grensen mellom de to landene var den samme som før krigen. Parallelt med krigen mot Iran gjennomførte Hussein en nådeløs undertrykkelse av mulig intern opposisjon. Store områder langs grensen mot Iran ble ryddet for sivile. Sjiittiske religiøse ledere som nektet å underkaste seg ble myrdet, mange tusen ble arrestert og torturert. Massegraver fra denne perioden oppdages fortsatt. Særlig brutalitet ble brukt mot både kurdere og turkmenere i Nord-Irak, og ifølge den kurdiske presidenten i Irak, Jalal Talabani, var turkmenere den mest undertrykte gruppen i Kirkuk. Den såkalte "anfal"-kampanjen omfattet utslettelse av mange tusen landsbyer og massakrer på hundretusener av mennesker. Kjemiske våpen ble brukt i stor skala, og mest beryktet er gassangrepet på den kurdiske byen Halabja, som etterlot rundt 5 000 døde og mange tusen med store kjemiske skader. Spesielt på 80-tallet var det stor arabisering av både turkmenere og kurdere i Irak. Tusener av turkmenere og kurdere måtte flytte fra sine hjem i Nord-Irak som ledd i denne arabiseringen, spesielt i den byen Kirkuk. Etter det har spesielt mange turkmenere begynte å registrere seg som arabere, noe som vanskeliggjør estimeringen av antall turkmenere i Irak Turkmenske og kurdiske navn på byer, landsbyer, veier, skoler m.m. i området ble byttet ut med arabiske. Under krigen fikk Irak assistanse fra Sovjetunionen, som sto for mesteparten av våpenleveransene til Irak. Etter hvert fikk Irak også assistanse fra Frankrike, Tyskland, USA og andre vestlige og arabiske land som fryktet smitteeffekten av den islamske revolusjonen . I denne perioden hadde også Irak flere store prosjekter for utvikling og produksjon av masseødeleggelsesvåpen, og brukte kjemiske våpen i stor skala mot irakiske kurdere og Iran uten særlige protester fra andre land. Etter krigen mot Iran hadde Irak stor gjeld og trengte penger for å få igang økonomien. Det oljerike nabolandet Kuwait hadde lånt Irak penger til å føre krigen. Irak skyldte dem om lag 40 milliarder dollar og forlangte at Kuwait avskrev lånet siden Irak hadde beskyttet dem mot Iran. Kuwait nektet, og det endte med at Irak invaderte Kuwait i august 1990, og startet det som skulle bli den såkalte Gulfkrigen. Krigen endte med at USA-ledete koalisjonsstyrker drev irakerne ut av Kuwait og invaderte den sørøstlige delen av Irak. De militære operasjonene ble innstilt etter 100 timers bakkekrig, lenge før hovedstaden Bagdad var nådd. Koalisjonsstyrkene trakk seg kort tid senere ut av landet. Beslutningen om ikke å føre bakkekrigen helt til Bagdad og dermed styrte Saddam Husseins regime var omstridt. Det har blitt lagt frem flere forklaringer på at koalisjonen ikke «avsluttet jobben». En grunn var at USA ikke ønsket det kostbare ansvaret med å administrere Irak etter en eventuell okkupasjon. Man fryktet at amerikanerne kunne bli sittende fast i landet i årevis, uten mulighet for retrett; faren for geriljakrig ble også forutsett. Den amerikanske regjeringen ønsket dessuten å unngå en deling av Irak. Det ble lagt vekt på at maktbalansen i Persiabukten måtte opprettholdes: et splittet Irak ville skape et maktvakuum og gi Iran muligheten til å øke sin innflytelse i Midtøsten. Man antok dessuten at den irakiske hæren var blitt så svekket av krigen at regimet kunne styrtes av opposisjonsgruppene. Dette var en feilvurdering. Saddam Hussein var ikke så svekket at hans maktposisjon var i fare. I stedet fikk Saddam og hans nære familiekrets bortimot full kontroll over det irakiske samfunnet utover 1990-tallet. Sanksjoner. Etter invasjonen av Kuwait hadde FNs sikkerhetsråd innført strenge sanksjoner, som innebar nærmest total stopp i handel og samkvem mellom Irak og andre land. Etter krigen ble disse sanksjonene forlenget med tilføyelser om at landet skulle slippe inn våpenkontrollører som skulle kontrollere at produksjon av masseødeleggelsesvåpen ble stoppet og at ferdige våpen ble destruert. Saddam regnet med at han skulle klare å sette de forskjellige blokkene i sikkerhetsrådet opp mot hverandre og lure kontrollørene. Det første klarte han, men FN hadde plassert svensken "Rolf Ekeus" i rollen som sjef for kontrollørene som klarte å finne og destruere så å si alt Irak hadde av masseødeleggelsesvåpen innen de måtte forlate landet i 1998. Ekeus sluttet i 1997 og under den nye sjefen "Richard Butler" ble kontrollørene et redskap for den amerikanske etterretningen, blant annet ble all telefontrafikk innenfor Saddams private kommunikasjonssystem avlyttet og sendt videre til CIA. Det Saddam klarte var å sette sikkerhetsrådets medlemmer opp mot hverandre. I løpet av Gulfkrigen skiftet USAs syn på Saddam Hussein. Han hadde vært ansett som en litt tvilsom alliert, nå ble det amerikansk politikk å skifte ut regimet i Bagdad . Andre land som Frankrike, Tyskland og Russland hadde økonomisk interesse i at regimet fortsatte, og Saddam forsterket interessene ved å inngå intensjonsavtaler for en stor del av oljeproduksjonen. Irak skiftet også oljevaluta fra dollar til euro i 2000. I løpet av sanksjonsperioden døde ca. 1.5 millioner irakere, fortrinnsvis kvinner og barn, i følge FNs egen rapport av mangel på mat og medisiner, mens Saddam og hans nærmeste fortsatte sitt luksusliv. Situasjonen ble litt bedre i 1996 da Olje for mat-programmet startet. Det viste seg senere at programmet var heftet med mye korrupsjon; flere milliarder havnet på Saddam-klanens utenlandske kontoer, og tjenestemenn i FN var også innblandet. Det er usikkert om Irak noen gang hadde mulighet for å komme seg ut av sanksjonene med Saddam Husseins regime i behold, kanskje hvis de hadde samarbeidet med kontrollørene i starten. USA gjorde forskjellige forsøk på å fjerne Saddam gjennom blant annet attentat, luftangrep og støtte til eksilirakere, men vek tilbake for å gå til direkte angrep. Situasjonen endret seg etter terrorangrepet 11. september 2001 da styrket nykonservative krefter innen Bush-administrasjonen sin posisjon og fikk presidenten med på å invadere Irak. Invasjonen var blant annet begrunnet med at landet hadde masseødeleggelsesvåpen og kontakt med islamittiske-terrororganisasjoner. I ettertid viste det seg at de bevisene USA presenterte for FN var uten hold. Etter et omfattende diplomatisk spill endte det med at en USA i spissen av en koalisjon av 49 land kalt "the coalition of the willing" angrep Irak uten mandat fra FN. Saddams fall. Saddam Hussein kort tid etter at han ble tatt til fange Invasjonen av Irak startet 20. mars 2003, og ble erklært over 1. mai samme år. Koalisjonen møtte forholdsvis sterk, men overkommelig motstand til å begynne med. Man visste at mesteparten av styrkene befant seg i og omkring Bagdad, og fryktet en blodig krig inne i byen. Men da invasjonsstyrkene nærmet seg hovedstaden, brøt motstanden sammen og koalisjonsstyrkene kunne innta byen nesten uhindret. Regimet gikk da i oppløsning, med informasjonsminister Muhammed Saeed al-Sahaf som siste mann på post. Etter at amerikanerne hadde erobret Bagdad, var det lenge usikkert om Saddam stadig levde. Indikasjonene på at han var på rømmen ble imidlertid stadig flere. Den første tiden i dekning fortsatte Saddam Hussein å oppholde seg i Bagdad. Jakten ble trappet opp, og det ble for risikabelt for Saddam å bli værende i hovedstaden. Fra tid til annen lot Saddam høre fra seg gjennom lydopptak der han oppfordret til motstand mot amerikanerne. Han byttet stadig oppholdssted, ofte flere ganger om dagen, og enkelte ganger flyktet han bare noen timer før amerikanerne aksjonerte. Til slutt ble han funnet og tatt til fange av av amerikanske styrker nær Tikrit den 13. desember 2003 klokka 20:30 lokal tid etter å ha blitt tystet på av en betrodd kokk som lot seg lokke av USAs belønning. Sammen med Saddam fant også de amerikanske soldatene 750 000 dollar som sønnen Qusay hadde tatt ut av den irakiske sentralbanken bare få timer før amerikanerne inntok Bagdad. Saddams formue er forøvrig anslått til et sted mellom 30 og 40 milliarder dollar. Nyheten om at diktatoren var fanget utløste jubeldemonstrasjoner i mange irakiske byer og i irakiske eksilmiljøer over hele verden. Samtidig kom det til støttedemonstrasjoner for Hussein i enkelte sunniarabiske områder. Rettssak, dom og henrettelse. Saddam ble bragt til et solid bevoktet fengsel i Bagdad. Det amerikanske militæret stod for bevoktningen, selv om han i juridisk forstand ble utlevert til det nye irakiske regimet. Rettssaken mot ham som startet 19. oktober 2005 tok utgangspunkt i en massakre på 148 innbyggere i den sjiittiske byen Dujail. Overlevende landsbyboere fortalte om tortur de selv og familiemedlemmer var blitt utsatt for, og Saddam Husseins ansvar for overgrepene ble dokumentert. Imidlertid foregikk prosessen under svært vanskelige betingelser. Flere av Husseins forsvarsadvokater ble drept ved attentater, og den irakiske regjeringen grep direkte inn i rettsforhandlingene. Hoveddommeren, som ledet forhandlingene, ble byttet ut to ganger etter politisk press. Forsvaret er på sin side blitt kritisert for å ha utnyttet rettssaken som en politisk talerstol. En separat prosess mot Hussein for massakrer på mer enn 180 000 kurdere og turkmener under den såkalte anfal-kampanjen i 1988 var ikke fullført da Saddam ble henrettet. Også i denne prosessen sto en lang rekke vitner fram med skildringer av mord, tortur og andre overgrep. Saddams ansvar ble godt dokumentert; hans skriftlige ordre til bruk av giftgass i angrepet på Halabja, og ved flere andre anledninger, ble lagt fram for retten. Mange kurdere mente det var feil å henrette Hussein før anfal-rettssaken var fullført. Det gjensto også en lang rekke andre anklager mot Hussein som ikke ble rettslig prøvd. Saddam Hussein ble dømt til døden ved hengning for Dujail-overgrepene den 5. november 2006. Dødsdommen mot Saddam ble automatisk anket til en høyere rettsinstans, men 26. desember samme år bekreftet en ankedomstol i Bagdad at dommen skulle fullbyrdes innen 30 dager, og han ble henrettet 30. desember. USA ville angivelig ha henrettelsen utsatt, men de irakiske myndighetene tok ikke dette ønsket til følge . Henrettelsen ble bevitnet av lege, advokat og offentlige tjenestemenn. Hengningen ble også filmet for å bevise at den hadde blitt forskriftsmessig gjennomført, men uoffisielle opptak gjort med mobiltelefon viser at de tilstedeværende hånet Saddam og ropte slagord til støtte for sjialederen Moqtada al-Sadr. Henrettelsen ble fordømt av menneskerettsorganisasjoner som Human Rights Watch og Amnesty International, som pekte på manglene ved rettsprosessen. Ifølge Human Rights Watch fulgte henrettelsen en urettferdig rettssak og markerte et signifikant steg bort fra rettsstatlige prinsipper i Irak  . Også flere av hans halvbrødre ble dømt til døden, blant andre Barzan Ibrahim al-Tikriti Han har vært forhatt av mange islamister, fordi det nasjonalistiske og sekulære Ba'ath-styret reduserte islams sosiale innflytelse, og styrket kvinners rettigheter. Etter den amerikanske invasjonen har imidlertid medlemmer av Baathpartiet vært aktiv i væpnet motstand mot den demokratisk valgte regjeringa sammen med sunniekstremister som Al Qaida. Sunni- og sjia-militser, baathister og islamister fører dessuten krig mot koalisjonstykene, den irakiske regjeringen, og mot hverandre. Det tysk-romerske rike. Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin "Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae", tysk "Heiliges Römisches Reich deutscher Nation") var den offisielle betegnelse på riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843. Det tysk-romerske rike eksisterte i nesten et årtusen frem til det ble oppløst etter Napoleons initiativ i 1806. Den siste tysk-romerske keiseren var Frans II som abdiserte og avskaffet riket i 1806 under Napoleonskrigene. I Tyskland kalles Det tysk-romerske rike gjerne «det gamle riket». Før oppløsningen omfattet riket mesteparten av dagens Tyskland, Tsjekkia (Bøhmen), Østerrike, Liechtenstein, Slovenia, Belgia og Luxembourg. Også store områder av dagens Polen og deler av Nederland og Kroatia, samt deler av Frankrike og Nord-Italia var med. «Hellig». Selv om uttrykket «sacrum» («hellig») i forbindelse med det middelalderske romerske keiserdømmet ikke oppsto før i 1157 under Fredrik I Barbarossa, er det Otto den store som ble kronet til konge over Tyskland i 962, som vanligvis blir ansett for å være den første tysk-romerske keiseren. Otto var det første keiseren over det imperiet og som ikke var en del av det tidligere karolingiske dynastiet. I 1254 ble første gang navnet "Sacrum Imperium Romanum" ("Heiliges Römisches Reich") benyttet, et navn som understreket motsetningen til det tidligere hedenske romerriket, men som også ga en sakral begrunnelse for tyske herskeres overherredømme over «Aftenlandet» ("Abendland", den vestlige verden). Tillegget «av den tyske nasjon» ("Nationis Germanicae") kom til i senmiddelalderen. Frem til 1806 var Tysklands offisielle navn "Heiliges Römisches Reich deutscher Nation". I et dekret fra 1512 uttalte Kölns forsamling at navnet offisielt var endret til Det hellige romerske rike av den tyske nasjon (tysk: "Heiliges Römisches Reich Deutscher Nation", latin: "Imperium Romanum Sacrum Nationis Germanicæ"). Struktur. Det tysk-romerske rike var ingen nasjonalstat, men en overnasjonal statsdannelse som besto av et konglomerat av land i vest- og Sentral-Europa. Styreformen var føderal-monarkisk med en keiser som ble kronet av paven i Roma, og valgt av et kurfyrstekollegium bestående av de mektigste fyrster innenfor riket. De enkelte fyrstene hadde stor grad av uavhengighet. Det fantes enkelte sentrale institusjoner, som Riksdagen, Rikskammerretten, Rikshoffrådet og i krigssituasjoner en felles Riksarmé, men ingen sentral regjering eller egentlig hovedstad. Særlig etter freden i Westfalen i 1648 var riket blitt mest et løst forbund av tyske territorier – eller som Voltaire spottet: «Hverken hellig, romersk eller et rike». Et tettere samarbeid strandet som regel på de store fyrstenes egenrådighet og til slutt på motsetningsforholdet mellom Preussen og Østerrike. Institusjoner. Det keiserlige banner fra 1400 Det keiserlige banner. «St. Georgsflagg» ble særlig brukt i krig, fra ca 1200-1350 Den keiserlige krone fra midten av 1100-tallet Det tysk-romerske rikets flagg var var ikke et nasjonalflagg i tradisjonell forstand, men et keiserlig banner som ble brukt av keiseren. Fargene var svart og gull, men motiv en svart ørn på en gylden bakgrunn. Fra slutten av 1200-tallet eller fra tidlig 1300-tallet, var klørne og nebbet farget rød. Fra tidlig på 1400-tallet ble det benyttet en dobbeltørn. Det ble også benyttet et rød og hvitt flagg, særlig da riket deltok i korstogene. Flagget som ble benyttet ble kalt «St. Georgsflagg» og hadde et Georgskors, et hvitt kors på rød bakgrunn tilsvarende, men motsatt med fargesetting som det engelske flagget. Rødt og hvitt var også fargene som ble benyttet av Hansaforbundet. Kombinasjoner av det keiserlige bannere og røde/hvite felter ble også brukt av de frie riksstedene i deres byflagg. Gjennom historien brukte Det tysk-romerske rike en rekke ulike heraldiske uttrykk. Dette kom særlig fram i riksvåpenet, hvor en tolkning på et tresnitt fra 1510 fremstiller dette som en såkalt «Quaterionenadler», en riksørn som holder 56 riksvåpnene til de ulike keiserlige statene i riket i grupper av fire på de oppslåtte vingene til en dobbeltørn, med de syv kurfyrstene på toppene og ørnen holder også oppe et krusifiks med den korsfestede Kristus. Konge av romerne. Tittelen "konge av romerne" (latin: "Rex Romanorum") ble benyttet av de tysk-romerske keiserne etter at de hadde blitt bekreftet som keisere, men før de hadde blitt kronet av paven. Tittelen impliserte en keiserlig rolle som var anerkjent av paven. Tidligere hadde tittelen "Rex Teutonicorum" («konger av tyskerne») blitt benyttet fram til Henrik II som var den første som tok tittelen "konge av romerne" i bruk. Tittelen "konge av romerne" ble også brukt som tittel for en arving til keisertronen som ble valgt mens keiseren fremdeles levet. Imidlertid hendt det at ikke alle som ble valgt til konge av romerne ble kronet til keiser. Etter kroningen som hellig romersk keiser (og noen ganger før det) ble tittelen erstattet med det keiserlige "semper Augustus" («alltid Augustus», eller «alltid majestetisk», «alltid opphøyet», «alltid større», fra lat. "augere"). Riksstender. Blant riksumiddelbare personer skilte man mellom "riksstendene" (entall "riksstand", tysk "Reichsstand") og resten, hvor "riksstender" var kjennetegnet ved at de var representert i den tysk-romerske riksdagen. Innen riksstendene ble det videre skilt mellom personer med "virilstemme" og slike med "kuriatsstemme". En virilstemme innebar personlig møterett og egen stemme ved riksdagen (av latin "vir" = «mann», dvs. «en stemme per mann»). Riksstender uten virilstemme var på riksdagene representert via et kollegium som delte på en felles såkalt kuriatsstemme. Kurfyrster. Kurfyrstene (tysk "Kurfürst", av middelhøytysk "kur", 'valg' og "fürste" 'fyrste', latin "princeps elector imperii" eller "elector") var de fyrstene i Det tysk-romerske rike som utgjorde kurfyrstekollegiet og fra 1200-tallet var de eneste som hadde stemmerett ved valget (middelhøytysk: "kure") av romersk konge. Den som ble valgt til romersk konge ble tradisjonelt senere kronet til tysk-romersk keiser (frem til 1500-tallet av paven i Roma). Riksfyrster. Eiksfyrstene (tysk "Reichsfürst", latin "princeps regni") var i Det tysk-romerske rike et adelig statsoverhode med personlig stemme ("virilstemme") i riksdagen. Riksfyrstens territorium var riksumiddelbart, dvs. ikke underlagt andre lensherrer enn keiseren. Det fantes både geistlige og verdslige riksfyrster. De geistlige fyrstene omfattet fyrsterkebiskoper og fyrstbiskoper, men også enkelte riksprelater ble opphøyet til riksfyrstestanden. Blant de verdslige riksfyrstene var opprinnelig kongen av Böhmen, rikets hertuger samt mark-, pfalz- og landgrever. Riksprelater. Riksprelatene (tysk "Reichsprälat") var overholdet i riksklostrene som var riksumiddelbare klostre. Klosterets overhode var ikke underlagt andre lensherrer enn keiseren. Dermed var riksklostre strengt tatt selvstendige stater inne riket. Den verdslige jurisdiksjonen ble imidlertid ofte ivaretatt av fogder i nabostatene. Noen få riksprelater fikk tildelt fyrsterang, og bar dermed tittelen "fyrsteprost", "fyrsteabbed" eller "fyrsteabbedisse" ("Fürstprobst", "Fürstabt"/"Fürstäbtissin"). Noen av disse hadde personlig stemmerett ("virilstemme") i riksdagen på lik linje med andre riksfyrster (abbedene av Corvey, Kempten, Prüm, Stablo, prostene av Ellwangen, Berchtesgaden, Weißenburg). De øvrige riksprelatene møtte ikke selv ved riksdagene, men delte på totalt to stemmer. Stemmene ble ivaretatt av to riksprelater som hadde blitt valgt til leder for hver sin «prelatbenk» (den «rhinske» respektive «schwabiske benken» – "Rheinische" og "Schwäbische Prälatenbank"). Riksgrevskaper. Riksgrevskaper (tysk: "Reichsgrafschaft") var riksumiddelbare grevskap. Riksgreven var ikke underlagt andre lensherrer enn keiseren. Dermed var riksgrevskaper selvstendige stater. Rundt 1521 fantes det 144 riksgrevskaper. Tallet sank til 99 innen 1792 fordi grevehus døde ut eller ble opphøyet til riksfyrsterangen, eller fordi riksgrevskap ble mediatisert (dvs. slått sammen med større nabostater) eller forlot riket. På den andre siden kom enkelte nye riksgrever til ved delingen av grevehus eller på grunn av opphøyelser til riksgrevestanden. Ved oppløsningen av Det tysk-romerske rike mistet begrepet sin betydning og mange riksgrevskaper sin selvstendighet. Frie rikssteder. a> kunne råde over store områder Frie rikssteder (eller "fri riksby"; tysk "freie Reichsstadt") var riksumiddelbare by. Byens befolkning var ikke underlagt andre lensherrer enn keiseren. Dermed var frie rikssteder selvstendige stater. De kunne imidlertid ikke møte på riksdagene, men utgjorde samlet «De frie riksstedenes kollegium». Dette hadde to stemmer, fordelt på en «rhinsk» og en «schwabisk benk» ("Rheinische" og "Schwäbische Bank"). Den første omfattet også de nordtyske frie riksstedene. Opprinnelig betegnet "fri stad" og "riksstad" to ulike status, men forskjellen mistet etter hvert sin betydning, slik at samlebetegnelsen «frie og rikssteder» ble til «frie rikssteder». Riksriddere. Riksridderne (tysk "Reichsritter") var riksumiddelbar ridder (ritter). Ridderen, hans familie og undersåtter var altså ikke underlagt andre lensherrer enn keiseren. Dermed var riksriddernes territorier ("herligheter") strengt tatt selvstendige stater, selv om de var små og ofte bare omfattet en borg eller noen få bygninger med tilhørende land. Riksridderne var imidlertid ikke regnet som riksstand og kunne ikke møte på riksdagene. Med grunnleggelsen av Rhinforbundet i 1806 ble tittelen avskaffet og riksriddernes territorier ble innlemmet i nabostatene (mediatisert). Rikslandsby. Rikslandsbyene (tysk "Reichsdorf") var riksumiddelbar landsby. Landsbyens befolkning var ikke underlagt andre lensherrer enn keiseren. Dermed var rikslandsbyene strengt tatt selvstendige stater. De kunne imidlertid ikke møte på riksdagene, og var heller ikke representert i riksstedenes kollegium. På det meste fantes det over 120 rikslandsbyer og riksgods, som var spredt rundt i riket, men hadde sin største tetthet i sydvest, altså hohenstaufernes stamterritorium i Schwaben. Rikslandsbyene representerte de gjenværende kongelige/keiserlige territoriene og hans personlige følgesmenn (vasaller). Riksdagen. Samtlige territorier i riket hadde foretredelsesrett for Riksdagen og var i denne forbindelse oppdelt i et antall rikskretser og tre, senere fire, stender. Den danske kongen hadde som hertug av Holsten sete i Riksdagen fra 1487, og den svenske som hertug av Vorpommern, fyrstbiskop av Bremen og fyrstbiskop av Verden sete fra 1648. Flere av fyrstene hadde besittelser utenfor riket, såsom markgreven av Brandenburg, som samtidig var hertug, senere konge, av Preussen, og erkehertugen av Østerrike, som samtidig var konge av Ungarn. Da det var langt over 1000 territorier, kunne Riksdagen anta en anselig størrelse. Derfor reduserte man bestemmelsesretten, slik at ikke hele riksdagen skulle involveres i enhver beslutning. Det tysk-romerske rike er av noen blitt sammenlignet med EU. Rikskretser. Rikskretsene var de regionale gruppene av statene inne riket. Formålet for inndelingen var å bygge opp et mer strukturert forsvar, å organisere den keiserlige skatteinnkrevingen. Også Riksdagen ble også i noen grad organisert etter rikskretser. Hver rikskrets hadde sin egen forsamling kalt "Kreistag". Medlemmene av disse forsamlingene fikk ikke automatisk medlemskap i Riksdagen. Rikshoffsrådet og Rikskammerretten. Riket hadde to rettsinstanser som til en viss grad konkurrerte med hverandre; Rikshoffsrådet (tysk:"Reichshofrat ") i Wien og Rikskammerretten i Wetzlar. Den første ble etablert av keiser Maximilian I i 1497 på grunnlag av et ansatt råd fra middelalderen som en rival til Rikskammerretten (tysk: "Reichskammergericht ") som ble grunnlagt av riksdagen i Worms to år tidligere og som keiseren opplevet hadde blitt tvunget på ham av riksdagen. Rikskammerretten hadde noe mer begrensede fullmakter, eksempelvis dømte den ikke i kriminalsaker, med mindre det ble stilt spørsmål om de strafferettslige prosedyrene var fulgt på en riktig måte. Rikskammerretten arbeidet særlig med saker tilknyttet de føydale forholdene og saker mellom de ulike statene innen riket. Rikshær. I den såkalte riksmatrikkelen fra Riksdagen i Worms i 1521 ble det fastslått at alle riksstenderne i riket var forpliktet til å stille et visst antall tropper til en rikshær («Reichheer»), samt hvilket beløp med penger for å underholde denne hæren som måtte betales. Selv om denne fordelingen ble noe justert med tiden, dannet denne fordelingen med små endringer grunnlaget for organiseringen av en rikshær («Reichsheeresverfassung»). Vedtaket fra 1521 bygget på tidligere vedtak fra Riksdagen i Nürnberg i 1422, og fulgt opp og videreutviklet i de senere riksdagene. Mens rikshæren var en mobiliseringshær fra distriktene, eksisterte det også en keiserlig hær som var en stående hær som fulgte keiseren. Historie. Med kroningen av frankerkongen Karl den store til keiser av pave Leo III i Roma i år 800 ble forbindelsen knyttet til det gamle romerske keiserriket, hovedsakelig for han hadde blitt innsatt gjennom den tradisjonelle keiserlige kroningen av paven. Dette forble en viktig institusjon innen Det tysk-romerske rike fram til 1500-tallet. Karl den stores politikk om «renovatio Romanorum imperii» (gjenoppliving av Romerriket) fortsatte i det minste i teorien som den offisielle posisjonen i riket fram til det ble oppløst i 1806. Dannelse. Den karolinske keiserlige kronen ble utfordret av herskerne i både det vestlige Frankerriket (Frankrike) og det østlige Frankerriket (Tyskland). Både den vestlige Karl den skallede og den østlige Karl den feite prøvde å nå denne kronen. Men etter av Karl den fete døde i 888, brøt det karolingiske dynastiet sammen og kom aldri tilbake. I følge Regino av Prüm prøvde hver av partene uten hell å velge ny hersker. Den siste med slik arverett til den tysk-romerske keiserkronen var Berengar av Friuli som døde i 924. Stamhertugdømmene Alemannia, Bayern, Franken og Sachsen valgte den frankiske Konrad som dere leder i 911, i stedet for en karoliner. Han etterfølger, sachseren Henrik fuglefangeren styrte fra 919 til 936, Han utnevnte sin sønn Otto som sin etterfølger, og han ble valgt til konge i Aachen i 936. Gjennom giftemål fikk han også kontroll over store deler av det nordlige Italia. Han ble senere valgt som Otto I den store i 962. Etter seieren i Lechfeldslaget i 955 hadde han allerede sikret seg kontrollen over store områder i dagens Ungarn før han ble kronet. Middelalderen. Tidlige på 1000-tallet ble riket ikke primært oppfattet som «tysk» med som en «konføderasjon» av gamle tyske stammer av bayere, alemannere, frankere og sachsere. Riket som en politisk union overlevde først og fremst som følge av den sterke personlige innflytelsen til personligheter som Henrik fuglefangeren og Otto den store. Selv om de selv var valgt av de germanske stammene, klarte de å selv få utpeke deres etterfølgere blant sine egne arvinger. Dette ble endret i 1024 da Henrik II døde uten arvinger, og Konrad II ble valgt til ny keiser som den første i Salier-dynastiet. På denne tiden ble motsetningene mellom de tradisjonelle stammene og de mer territorielle kongen/keiserne mer synlige. Kongen hadde fram til dette tidspunktet tilbrakt tiden hovedsakelig i sine tradisjonelle hjemland, og dette endret seg noe under Otto III som etablerte flere residenser og utnevnte underlagte hertuger rundt i riket. Dette ble videreført under hans etterfølgere Henrik II, Konrad II og Henrik III. På denne tiden ble det av denne grunn mer vanlig å referere til riket som et tysk rike («regnum Teutonicum»). Investiturstriden. Forholdet til kirken var av helt avgjørende betydning for de første keiserne, men fra 1070-årene ble dette forholdet mer vanskelig da kirken selv ønsket en mer selvstendig kirke i forhold til de verdslige makthaverne. Også paven ble en del av av denne endringen, og fra pave Gregor VII ble pavens keiserens største motstander. Konkret dreide striden seg om hvem som skulle utnevne biskoper – paven eller keiseren., og ble kalt Investiturstriden (av "investitur", den symbolske høytidelige innsettingen av en person i et kirkelig embete). Den ble utløst da pave Gregor VII insisterte på å gjøre dette selv, mens keiser Henrik IV svarte med å utfordre pavens legitimitet, blant annet ved å omtale paven som "Hildebrand" siden keiseren ikke hadde vært med på pavevalget, noe som tidligere hadde vært vanlig. Paven svarte med å bannlyse Henrik IV, samtidig som at han ble ydmyket av at de tyske hertugene valgte Rudolf av Schwaben som ny konge i riket. Henrik IV måtte da i første omgang gi seg, gjennom den senere kjente Kanossagangen. Striden pågikk i årene fra 1075 og varte fram til Wormskonkordatet i 1122, hvor fikk keiseren beholdt en grad av kontroll over valget, mens paven i siste instans innsatte personen som biskop. Men denne striden fikk en varig virkning da keisernes gudegitte autoritet ble varig ødelagt, men enda viktigere var de at kirken hadde fått en uavhengig rolle innen rikets politiske system og ikke var underlagt den som til enhver tid var keiser. Hohenstauferne. Forholdet til paven skulle etter hvert like mye dreie seg om hvem som skulle ha makt i Italia, mer enn bispeutnevnelser. Videre var det hele tiden et spørsmål om ideologi og prestisje. Men under det lange styret til Huset Hohenstaufen (1138–1254) i Italia ble de tyske prinsene stadig sterkere og la til rette for en vellykket, fredelig innflytting østover av tyske bønder, handelmenn og andre til området som vart tynt befolket av vestslavere eller ubebodd. Denne langsommer germaniseringen av områdene østover kom ikke på grunnlag av en ekspansiv, bevisst tysk imperialisme, men førte til at Det tysk-romerske rikets innflytelse østover etter hvert økte, blant annet i områder som Pommern og Schlesien, også gjennom giftemål med den vestlaviske befolkningen. Den tyske orden ble invitert av Preussen ved hertug Konrad av Masovia til å kristne gammelprøysserne i 1226. De tyske riddernes ordensstat (tysk: Deutschordensstaat) og deres senere tyske etterfølgere i Preussen var imidlertid aldri en fomell del av Det tysk-romerske rike. Renessansen. Under keiser Karl V var det både konflikter med hensyn til arvefølgen til spanske tronen, men det var særlig stridigheter knyttet til religion. Allerede før Karl V ble keiser hadde Martin Luther i 1517 satt i gang prosessen som førte fram til reformasjonen. På denne tiden så mange lokale hertuger reformasjonen og endringen i trosretningen som en mulighet til å utfordre den sterke stillingen til keiser Karl V. Dette første til at Det tysk-romerske riket ble splittet langs religiøse linjer, hvor særlig nord og øst, med mange av de viktige byer som Strasbourg, Frankfurt og Nürnberg ble protestantiske, mens sør og vest forble hovedsakelig katolske. Barokken. Allerede på 1600-tallet var prosessen not oppløsning av riket på gang, både Tredveårskrigen og ikke minst den etterfølgende Freden i Westfalen i 1648 ga områdene innen riket tilnærmet full uavhengighet. Den sveitsiske konføderasjonen, som allerede i 1499 hadde fått en delvis uavhengighet, samt Det nordlige Nederland under Filip IV av Spania forlot Det tysk-romerske rike. Fra dette tidspunktet eksisterte den keiserlige overbygningen i realiteten kun i navnet og statene internt opptrådte fritt i forhold til hverandre, og blant de få restriksjonene som eksisterte var at de ikke kunne danne allianser mot keiseren. I denne situasjonen valgte habsburgerne å konsolidere sine områder i både Østerrike og andre steder. Habsburgerne posisjon ble etter slaget ved Wien (også kjent som "slaget ved Kahlenberg") den 12. september 1683 da osmanerne under Kara Mustafa ble knust av en tysk-polsk styrke under ledelse av Jan III Sobieski. Slaget gjorde slutt på tyrkernes beleiring av Wien, og markerte slutten på osmanernes ekspansjon i Europa og starten på habsburgernes hegemoni i Sentral-Europa. 1700-tallet. Etter hvert som Frankrike, særlig under Ludvig XIV fikk en økende innflytelse i Sentral-Europa, ble habsburgerne stadig mer avhengige av at erkehertugen av Østerrike kunne utbalansere Preussen som hadde store territorier liggende innenfor riket. Gjennom 1700-tallet ble Habsburgerne involvert i en rekke europeiske konflikter, slike som Den spanske arvefølgekrigen, Den polske tronfølgekrig og Den østerrikske arvefølgekrig. Gjennom hele perioden fra 1740 og fram til oppløsningen ble Det tysk-romerske riket preget av den tyske rivaliseringen mellom Østerrike og Preussen. Presset ble øket fra 1792 da Revolusjonskrigene og førte til større endringer internt i riket, blant annet gjennom Reichsdeputationshauptschluss. Oppløsning. Da Napoleon Bonaparte kom til makten i Frankrike og invaderte Tyskland, for deretter å okkupere en stor del av de keiserlige landene, falt det tysk-romerske rike sammen. Keiser Frans II la i 1806 ned kronen som tysk-romersk keiser. Samtidig utropte han seg til keiser av Østerrike. De etterfølgende tyske statsdannelsene. Fra 1792 utløste Revolusjonskrigene politiske prosesser som medførte en langsom oppløsning av riket. Reichsdeputationshauptschluss var en serie av mediatisering og sekularisering i perioden 1795 til 1814 gjennom den senere delen av Den franske revolusjon og Napoléon-tiden. I 1803 ble 103 tyske stater strøket av kartet og et rundt km2 landområde delt på nytt etter Napoleons ordre. Russland, Storbritannia og Østerrike dannet 1805 «den tredje koalisjon», mens Preussen holdt seg passiv. Etter Napoleons seier over Østerrike samme år ble Württemberg og Bayern, som hadde støttet Napoleon, opphøyet til kongeriker og dannet kjernen i Rhinforbundet, som oppløste formelt Det tysk romerske rike da Napoleon etablerte dette i 1806.. Flere områder av det tidligere tysk-romerske riket var imidlertid ikke med i dette. På Wienerkongressen i 1815 etter seieren over Frankrike sluttet tyske stater seg igjen sammen i Det tyske forbund («Deutscher Bund»). Referanser. Hellige romerske rike av den tyske nasjon Hellige romerske rike av den tyske nasjon Tysklands historie. Tysklands historie er en komplisert og omfattende historie, helt fra germanerne til dagens Tyskland. Som nasjonalstat oppstår Tyskland først med utropelsen av det tyske keiserrike i Versailles 1871, men navnet har vært brukt siden middelalderen for det tysk-romerske rike. Denne artikkelen skal kun kort tegne opp hver periode i den tyske historie, og detaljer vil bli presentert i de enkelte epokers artikler. Germanske stammer mot romerne. Nordeuropa var befolket av germanske stammer. Man mener at landområdet Germania omfattet store deler av det nåværende Tyskland, Nederland og Polen helt til det vestlige Russland og Ukraina, og sør-Skandinavia. Etter det store slaget i Teutoburg-skogen i år 9, prøvde romerne aldri igjen å utvide sitt territorium øst for elven Rhinen. Det frankiske rike. Etter halvannet århundre med økende press mot de romerske grensene, krysset de alemanniske, burgundiske og vandalske stammene Rhinen i år 407, og etablerte kortvarige kongeriker i deler av dagens Frankrike og Spania. Frankernes kongedømme kom derimot til å vare, i varierende form, i flere århundrer under det merovingiske dynasti, og deretter under det karolingiske. Karl den store, som la under seg Bayern i 788 og Niedersachsen i 804, ble kronet som keiser i år 800, og kom til å kontrollere det meste av dagens Tyskland og Frankrike. Det tysk-romerske rike (843–1806). Etter at frankerkongen Ludvig døde ble de frankiske land delt ved traktaten i Verdun i 843 i en vestlig del, som kom til å bli Frankrike, og en østlig del, som kom til å bli det tysk-romerske rike, og en sentral del (det nordlige Italia, Burgund), som kom til å bli gjenstand for tysk-fransk rivalisering. Da den siste hersker av karolingerne døde i 911 overgikk tronen til Konrad I av Tyskland, og senere (919) til Henrik Fuglefangeren, stamfar for Stamhertugdømmet Sachsen. Hans sønn, Otto den Store, ble i sin tur keiser i 962. Dette keiserriket, senere kalt Det hellige romerske rike av den tyske nasjon ("Heiliges Römisches Reich deutscher Nation") varte til keiserens abdikasjon i 1806, etter at Napoleon Bonaparte hadde okkupert de fleste keiserlige land. Tyskland samles på 1800-tallet. Etter det tysk-romerske rikets sammenbrudd og Napoleons endelige nederlag ved Waterloo, ble nye grenser for Europa tegnet ved kongressen i Wien i 1815. En forent tysk stat ble ikke grunnlagt, i stedet ble en løs konføderasjon skapt, med to dominerende medlemmer, Prøyssen og Østerrike. I de følgende tiår forsøkte monarkiene å bekjempe liberale strømninger som følge av den franske revolusjon. På denne tid var liberalismen tett forbundet med nasjonalisme – kravet om et forent Tyskland. I 1848 brøt det ut uroligheter i Berlin, og kong Fredrik Wilhelm IV av Prøyssen ble tvunget til å love å akseptere en konstitusjonell forfatning. En nasjonal forsamling ble valgt fra alle tyske stater, og møttes i Frankfurt am Main for å vedta en ny konstitusjon. Imidlertid rant den liberale bevegelse ut i sanden, og kongen nektet å akseptere den nye konstitusjonen. Muligheten for et forent Tyskland ville nå bare kunne oppnås under presset av militært lederskap i et autoritært Prøyssen. Det tyske keiserrike (1871–1918). Kart over det tyske keiserrike Prøyssens militære seire, spesielt i slaget i Königgratz 1866 mot Østerrike, og i den fransk-prøyssiske krig 1870–71, førte til grunnleggelsen av Tyskland som en forent nasjonalstat, ved utropelsen av det tyske keiserrike i Versailles i januar 1871, men uten Østerrike. Selv om keiserriket hadde et valgt parlament, riksdagen, ble regjeringen utnevnt av keiseren. Riket kom til å ha tre keisere, som også var konger av Prøyssen: Wilhelm I (keiser 1871–1888), Fredrik III (1888) og Wilhelm II (1888–1918). Keiserrikets tid var en tid med stor økonomisk vekst gjennom omfattende industrialisering, men også økende nasjonalfølelse og militarisme. Med traktaten i Versailles 1918 ble Tyskland holdt ansvarlig for første verdenskrig, pålagt enorme krigsskadeerstatninger, og store områder ble overført til naboland i øst og vest. Keiseren abdiserte, og revolusjonære bevegelser ønsket å etablere et nytt styre. Weimarrepublikken (1919–1933). Weimarrepublikken var et forsøk på å etablere et liberalt demokratisk regime i Tyskland. Regjeringen ble dog hemmet av omfattende økonomiske problemer og konstitusjonens organisatoriske svakhet. I de tidlige år var det opprør fra både høyre- og venstregrupperinger, og hyperinflasjonen satte for alvor inn i 1923. De følgende år ble forholdene bedre, etter som Tysklands forbindelser med tidligere fiender forbedret seg og trykket fra krigserstatningene minsket. Vellykkete koalisjonsregjeringer gjenskapte ro og orden inntil den store økonomiske krisen i 1930. Den nye økonomiske tilbakegangen, kombinert med minnet om forholdene i 1923 og en nasjonalistisk opposisjon mot Versaillestraktaten, undergravde Weimarrepublikken. Adolf Hitler og hans Nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) utnyttet denne stemningen og den økende arbeidsledigheten. Det tredje riket (1933–1945). Etter at NSDAP hadde fått relativt flertall i de to valgene i 1932, ble Adolf Hitler utnevnt til rikskansler av president Paul von Hindenburg den 30. januar 1933. Etter at han hadde kommet til makten undergravde han systematisk Tysklands demokratiske institusjoner. Da Hindenburg døde i august 1934 begikk Hitler statskupp og overtok også embedet som president. Det tredje riket var skapt. Etter at han hadde annektert Østerrike i mars 1938 (Anschluss) ble det tyskbefolkede Sudetenland annektert i oktober samme år, og deretter ble hele den nyopprettede staten Tsjekkoslovakia (de historiske østerrikske landskapene Böhmen og Mähren) annektert i mars 1939. Versaillestraktaten inkluderte tap av tyske kolonier og tap av tysk territorium til Polen, den tyske byen Danzig med elvedeltaet til Weichsel-elven ved Østersjøen ble erklært som Fristaden Danzig, under Folkeforbundets og polsk autoritet. Den 1. september 1939 intervenerte Tyskland mot Polen. I overensstemmelse med Molotov-Ribbentrop-pakten tok Sovjetunionens Røde Armé deretter (17. september) kontroll over den østlige delen av Polen. Storbritannia erklærte krig mot Tyskland (men ikke mot Sovjetunionen) og den europeiske delen av andre verdenskrig var et faktum. Tyskland og deres hovedallierte Italia og Japan tapte krigen i 1945. Store deler av Europa, ikke minst Tyskland, lå i ruiner. Krigen førte til en total ødeleggelse av Tysklands politiske og økonomiske infrastruktur, deling av landet og store tap av områder i øst, samt enorme menneskelige lidelser. Tyskland i etterkrigstiden. På Potsdam-konferansen ble Tyskland delt i fire okkupasjonssoner, de tre vestlige ble senere organisert som Forbundsrepublikken Tyskland, de østlige områdene ble de facto-annektert av okkupantene og de sentrale områdene ble til Den Tyske Demokratiske Republikk (DDR). Utviklingen i vest ble preget av rask økonomisk utvikling og gjenoppbyggelse. Marshallhjelpen fra USA bidro til å få landet hurtig på benene igjen og Vest-Tyskland ble medlem av NATO i 1955. Samtidig havnet landet i midten av stridighetene under den kalde krigen, og det spente forholdet til østblokken førte til at kommunistene oppførte Berlinmuren. Separasjonen varte til den kalde krigens slutt ved Berlinmurens fall i 1989 og Tysklands gjenforening 3. oktober 1990. Tyskland etter gjenforeningen. Gjenforeningen av landet kostet mye penger. Skattene i vest måtte økes for å finansiere sammenslåingen. Dette førte til at mange i vest spurte seg selv om det var verdt det, når gledesrusen hadde gitt seg. Gjenoppbygningen i øst har vært mye vanskeligere enn hva mange hadde trodd på forhånd. Versailles. Versailles er en forstad til Paris som ligger 23 km sørvest for bysenteret. Byen ligger i den franske regionen Île-de-France og er hovedstad i departementet Yvelines. I 2004 hadde Versailles 85 900 innbyggere. Byen er mest kjent for et praktfullt slott, slottet i Versailles, bygget av solkongen Ludvig 14. på 1600-tallet. Til navnet knytter seg en rekke historiske begivenheter, først og fremst utropelsen av det tyske keiserrike i 1871 etter at Frankrike tapte den fransk-prøyssiske krig, samt den såkalte Versailles-traktaten etter første verdenskrig. Gdańsk. Gdańsk (, også kjent under sitt tyske navn Danzig; kasjubisk "Gduńsk") er Polens sjette største by. Den er hovedstad i det pommerske voivodskap og Gdańsk-erkebispedømmet, og har distriktsnivåstatus. Voldsomme kamper ved slutten av annen verdenskrig utslettet nesten hele sentrum, men omfattende gjenoppbygging etter krigen har gjenskapt mye av den gamle bygningsmassen. Gdańsk er et viktig kulturelt og vitenskapelig sentrum og et betydelig transportknutepunkt i det nordlige Polen. Byen ligger ved elven Motławas utløp til Wisła ved Gdańskbukten. Sammen med de to byene Gdynia og Sopot danner den storbyområdet Trippelbyen. Gdańsk var opprinnelig en slavisk bosetning, som på 1300-tallet kom under Den tyske Orden og forble frem til slutten av andre verdenskrig en overveiende tyskspråklig by. Den har i løpet av sin historie vært møteplass for den tyske, polske og kasjubiske kultur. Den er verdenskjent som fødestedet til Solidaritetsbevegelsen, som under ledelse av Lech Wałęsa bidrog betydelig til Jernteppets sammenbrudd i Polen og resten av Øst-Europa. Historie. Navnet nevnes for første gang i 999 hos benediktineren Jan Kanaparius som "Gyddanyzc urbs". Navnet "Gyddanyzc" kommer fra det gammelslaviske "Gdaniesk" ("Gdańsk"), og i begge formene finner man prefikset "gd", som er knyttet til «fuktighet» eller «våthet». I sin historie er navnet blitt skrevet på flere forskjellige måter – "Kdanzc" (1148), "Gdanzc" (1188), "Gdansk" (1236), "Danzk" (1263), "Danczk" (1311, 1399, 1410, 1414–1438), "Danczik" (1399, 1410, 1414), Danczig (1414), Gdansk (1454, 1468, 1484), Gdańsk (1590), Gdąnsk (1636), "Dantzigk" (1645). I latinske dokumenter finner man navnene "Gedanum" og "Dantiscum". Tidlig historie. Byen var i det 10. århundre hovedsete for de pommerske hertuger. Gdańsk ble offisielt grunnlagt i 997 av Mieszko I. I 1013 mistet Polen sin innflytelse over Pommerellen (Gdańsk-Pommern), men byen ble gjeninnlemmet i kongeriket i 1047 av Kasimir I Fornyeren. I 1120, etter seieren i krigen med pommeranerne, ble hele Pommerellen innlemmet i Polen av Bolesław III den skjevmunnede. I 1219 overtok Świętopełk styret over Pommerellen, og området begynte sakte å bli mer og mer uavhengig fra Polen. Den opprinnelige slaviske befolkning ble blandet med stadig nye tyske kjøpmenn og håndverkere som kom vestfra, først og fremst fra hansabyene Lübeck og Elbing, og med tiden ble byen i stor grad germanisert. Under Świętopełk II fikk byen Lübeck-rettigheter under navnet "Gdańsk" rundt 1227. På hans initiativ kom det samme år til byen dominikanere fra Kraków, for å styrke den ennå vaklende kristendommen i hans rike. I 1261–1263 fikk Gdańsk sine byrettigheter (av Lübeck-rettighetene). På den tiden fikk byen dessuten stor betydning som kjøpmanns-, handels- og havneby i østersjøområdet. I 1271 ble Gdańsk inntatt av brandenburgere, men med hjelp av Bolesław Pobożny klarte Mściwoj II av Pommern å gjenvinne Gdańsk, og overlot i 1282 makten over Pommerellen til Stor-Polens hertug Przemysł (senere konge over Polen som Przemysław II). Etter hans død i 1296 ble byen styrt av Bolesław II og Bolesław III, som var konger over Bøhmen og Polen. Under Den tyske orden. Etter Bolesław IIIs død ble byen på ny beleiret av brandenburgere i 1308, og byens dommer Bogusza (etter Władysław Łokieteks ordre) bad Den tyske orden om hjelp. Etter at korsfarerne beseiret brandenburgerne, forrådet de imidlertid Gdańsks rettsmessige hersker Łokietek, overtok og ødela byen, og drepte en del av dens befolkning (den såkalte «Gdańsk-pogromen»). Korsfarerne angrep også byens koloni av tyske håndverkere og kjøpmenn, som utgjorde konkurranse for Ordenens egen by Elbing (Elbląg). En klage ble sendt til pave Klemens V, og 1320–1321 opprettet pave Johannes XXII en domstol, som avgjorde at Pommerellen med Gdańsk skulle gis tilbake til Polen. Den tyske Orden ignorerte imidlertid dommen, og tapet av Pommerellen utløste en serie av konflikter mellom Polen og korsfarerne, som endte i freden i Kalisz i 1343. Kasimir III den store avstod da Pommerellen (med Gdańsk) til Den tyske Orden, som i sin tur avga Kujawy-området og Dobrzyń-landet. Dessuten beholdte den polske kongen tittelen «Hertug over Pommerellen», noe som kunne utgjøre grunnlaget til fremtidige erstatningskrav. Under Den tyske ordens styre ble byen med tiden kjent under navnet "Danzig". I begynnelsen stagnerte byens utvikling, da de nye herskerne ønsket å redusere dens økonomiske betydning. Med tiden måtte Den tyske orden imidlertid akseptere Danzig som den største og viktigste havneby i området etter Elbing. Byen ble fullverdig medlem av Hansaen i 1361 (og frem til 1669), skjønt handelsmennene fra Danzig ble fratatt alle politiske rettigheter, og fikk handle kun langs Wisła i Polen. I 1361, 1378, 1411 og 1416 gjorde Danzigs befolkning opprør som ble blodig slått ned av Den tyske orden. Under Polen og frem til første verdenskrig. Historisk bilde fra Danzigs havn. Den tyske ordens aggressive politikk mot Polen og Litauen førte til dannelsen av den polsk-litauiske union i 1386. Krigen med ordenen brøt ut på ny i 1409 da korsfarerne angrep polske landområder. Etter Den tyske ordens nederlag ved Tannenberg 1410 utnevnte byrådet i Danzig Vladislav II Jagello til sin nye hersker, med den polske kongen opphevet dette løftet i 1411 som følge av freden med Den tyske orden i Thorn (Toruń). I 1440 dannet Danzig sammen med de nærliggende hansabyene Elbing og Thorn Det prøyssiske forbund, som i 1454 gjorde opprør mot Den tyske ordens styre og søkte beskyttelse under den polske kongen Kasimir IV Jagielloneren. Samme år ble Pommerellen og Danzig gjeninnlemmet i Det polske kongerike. Den etterfølgende Trettenårskrigen (1454–1466) endte med Den tyske ordens nederlag og overgivelse til den polske krone (den andre freden i Thorn 1466). Byen fikk tildelt omfattende privilegier (som ble grunnlaget for dens blomstrende utvikling) av Kasimir IV Jagielloneren, som takk for dens økonomiske og politiske støtte i Trettenårskrigen. Takket være privilegiene og adgangen til det polske marked, utviklet Danzig seg til å bli en stor og velstående by, med mange og nære kontakter med de viktigste handels-, finans- og økonomisentrene i hele Europa. I sin storhetstid på 1500- og 1600-tallet var Danzig den mest befolkede byen i Det polsk-litauiske samvelde med nærmere 80 000 innbyggere, og var over ti ganger så stor som datidens Berlin, og mye større enn Hamburg. Under reformasjonen gikk byens tyske befolkning over til lutheranismen, og katolisismen ble en minoritetsreligion. Den polske kongen Stefan Báthory sikret Danzigs befolkning religionsfrihet. Byens gullalder dateres vanligvis til perioden 1580–1650, da kunsten, kulturen og vitenskapen utviklet seg kraftig. Her virket blant annet 3 150 kunstnere og over 20 000 håndverkere, som skapte de fremste verk i Polen og Europa. Ved siden av byens store andel tyskere, bidrog også andre etniske grupper (polakker, jøder og nederlendere) til Danzigs rike kultur i denne perioden. Danzig støttet Polen i mange sammenhenger, blant annet i den første polsk-svenske krig (1625–1629), da den ikke slapp inn svenskene gjennom sine murer. I den andre polsk-svenske krig 1655–1660 var Danzig den eneste by ved siden av Zamość og Jasna Góra i Częstochowa som ikke overga seg til svenskene. I 1734 ble byen beleiret av russiske og saksiske tropper. Den møtte vanskelige tider under Polens tre delinger, da den i 1793 ble annektert av kongeriket Preussen, til tross for at den tyske befolkningen ønsket å forbli uavhengig. Handelen og økonomien stagnerte fullstendig, da byen ble fratatt alle privilegier tidligere gitt av de polske kongene. Den forble i Preussen inntil 1919, med et kort avbrudd under Napoleonskrigen (da Napoleon Bonaparte dannet fristaten Danzig (1807–1814), og deretter igjen fra 1878 var Danzig hovedstad i provinsen Vest-Preussen, til stor misnøye blant byens befolkning. På 1800- og 1900-tallet var byen, til tross for sin hovedsakelig tyske befolkning, et sterkt polskhetssentrum, med mange polske organisasjoner i virksomhet. Styrkeforholdet mellom den tyske og polske befolkningsandelen er imidlertid omstridt. Ifølge den polske historikeren Drzycimski utgjorde polakker 16 % av byens befolkning i 1914. En folketelling fra 1923 viste imidlertid at av en samlet befolkning på 348 000 innbyggere regnet 95 % seg som tyskere og 3 % som polakker. Drøyt 97 % hadde tysk som morsmål. Mellomkrigsårene. Etter fredskonferansen i Versailles 18. januar 1919, ble Danzig med tilhørende områder en fristad under vern av Folkeforbundet, men utenrikspolitisk underlagt Polen. I mellomkrigsårene hadde fristaden Danzig vært en stadig kilde til tvistigheter, delvis av tollteknisk natur. Danzig var tilsluttet Polens tollområde, men hadde et eget tollvesen som sto under polsk overvåking. Denne noe kompliserte styringsstrukturen førte til at det oppstod 70 konflikter av juridisk og politisk natur mellom Polen og fristaden Danzig. Konfliktene ble ofte løst på det internasjonale forum, og var med på å svekke det tysk-polske forholdet. Etter at Hitler kom til makten i Tyskland i 1933, blusset det opp anti-polske stemninger i Danzig etter nasjonalistenes initiativ, i takt med byens påfølgende nazifisering. I 1933 fikk det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP 38 % av stemmene i Danzigs "Volkstag". Byens polakker (i første rekke polske tjenestemenn) og polske organisasjoner ble forfulgt, og "«Zurück zum Reich»" (Tilbake til riket) ble det dominerende slagordet brukt i propagandaen blant byens tyske innbyggere. Størsteparten av byens befolkning ønsket Danzig gjeninnlemmet i Tyskland. Den polske svarnoten 10. august ble også skarp. Den polske utenriksminister Józef Beck avviste Hitlers krav om "«en korridor gjennom korridoren»", og dette ble en foranledning til krigsutbruddet 1939. Under andre verdenskrig. Under krigen ble Danzig annektert av Tyskland, og fungerte som hovedstad i provinsen Danzig-Westpreussen. En av de første krigsforbrytelsene til de tyske nasjonalsosialistene var drapet på 39 polske postmenn som forsvarte Det polske posthus i Danzig. En av krigens første kamper utspilte seg også i Danzig, da det tyske slagskipet SMS «Schleswig-Holstein» åpnet ild mot den polske enklaven Westerplatte, og innledet slik slaget om Westerplatte som polske soldater klarte å forsvare i nesten syv dager. Etter Tysklands anneksjon av Danzig begynte brutale represalier mot den polske sivilbefolkningen. Polakker ble enten arrestert, fordrevet eller myrdet, der massemordet på den polske og kasjubiske intelligensen i skogene ved Piaśnica (rundt 14 000 offer) er et grusomt eksempel. En stor del av den polske befolkningen ble dessuten sendt til de nærliggende konsentrasjonsleirer eller til tvangsarbeid. Allerede siden 1936 hadde det tyske sikkerhetspolitiet observert byens polske miljøer, og samlet inn informasjon som i 1939 ble brukt til å utforme en liste over polakker som skulle arresteres eller henrettes i Operasjon Tannenberg. Mesteparten av byens jødiske befolkning, som i 1939 utgjorde 9 000 innbyggere, klarte å emigrere før represjonene begynte, men om lag 1 000 av Danzigs jøder ble fanget og mistet livet i tyske konsentrasjonsleirer. Mot krigens slutt i 1945 begynte Tyskland å evakuere den tyske sivilbefolkningen fra Danzig. Mesteparten av innbyggerne klarte å rømme fra byen (hovedsakelig til Schleswig-Holstein). Samme år ble byen etter Hitlers ordre utropt til festningsby ("Festung Danzig"). Etter fire dager med blodige og intensive kamper ble byen overtatt av sovjetiske styrker, og overlatt til plyndring og ødeleggelse, før den ble satt i brann. Under og etter beleiringen ble byens historiske sentrum (90 %) så å si jevnet med jorden, og av byens 12 600 bygninger ble 60 % fullstendig ødelagt. Rundt 100 000 mennesker omkom. Etter andre verdenskrig. Etter krigen ble byen som følge av Potsdamkonferansen innlemmet i Polen, og byens navn forandret til det opprinnelige polske «Gdańsk». Samtlige tyske gate- og stedsnavn ble endret, med ett unntak; Westerplatte, stedet der stridighetene om byen opprinnelig hadde begynt. Byen ble befolket med polakker som hadde blitt fordrevet eller sendt til arbeidsleirer av de tyske nasjonalsosialistene under andre verdenskrig, og dessuten fra områdene i øst annektert av Sovjetunionen. Den gjenværende tyske sivilbefolkningen ble fratatt all fast eiendom og deportert eller utvist. Rundt 1950 ble byens tyske eksilbefolkning anslått til ca. 285 000. Som et ledd i sin østpolitikk frafalt Vest-Tyskland med kansler Willy Brandt i 1970 de vesttyske territorialkravene på byen (Warszawatraktaten). Nesten hele Gamlebyen ble gjenoppbygd og rekonstruert i perioden 1950–1960 og fremstår i dag langt på vei slik den gjorde før krigen. I nyere tid er Gdańsk særlig kjent som stedet hvor fagbevegelsen Solidaritet ble grunnlagt i 1980. Det var også her Lech Wałęsa arbeidet på skipsverft som elektriker før han ble hovedmannen bak det polske Solidaritetsopprøret. Disse begivenhetene blir allment anerkjent som begynnelsen på slutten til det kommunistiske systemet i Øst-Europa. Severdigheter. Gdańsk regnes som en av Europas vakreste middelalderbyer, og utgjør et viktig severdighetskompleks i midteuropeisk sammenheng. Dette til tross for at mesteparten av den historiske gamlebyen ble gjenoppbygd etter andre verdenskrig. Mot slutten av middelalderen ble Gdańsk det viktigste kulturelle sentrum i Pommern. I renessansen og barokken virket her også fremragende kunstnere som Willem, Abraham og Izaak van den Blocke, Antoni van Obberghen eller Andreas Schlüter. De viktigste severdighetene i Gdańsk er hovedsakelig fra gotikken, sengotikken, senrenessansen samt manierismen, og befinner seg i Główne Miasto (Hovedbyen) og Stare Miasto (Gammelbyen). Byens kirker er for det meste bygd i gotikk. Av interesse er Mariakirken (verdens største mursteinskirke), Dominikanerkirken, St. Jan-kirken, St. Katarina-kirken, St. Peter og Paulus-kirken, Treenighetskirken, og Kongekapellet, sistnevnte bygd i barokkstil. I Gdańsk finner man bymurfragmenter fra gotikken med tårn og porter, blant annet Fengselstårnet, Bodporten, Kranporten, Den høye port, Den grønne port og Den gylne port. Av andre severdigheter kan nevnes hovedbyens gotiske rådhus, det manieristiske store arsenal og Gamlebyens rådhus, det sengotiske Artushovet, og et stort antall murhus med rekonstruerte fasader og karakteristiske bislag, blant annet Det gylne hus og kongehusene. Av spesiell interesse er også den såkalte Kongeveien, som strekker seg langs Gdańsks representative gate Ulica Długa og dens forlengelse Długi Targ. Kongeveien strekker seg fra Den høye port, gjennom Den gylne port og frem til Den grønne port. Bak Den grønne port strekker den maleriske promenaden Długie Pobrzeże seg langs elven Motława. Av andre kjente steder kan nevnes Westerplatte og Oliwa, den sistnevnte kjent for sitt katedralkompleks. Nikolaus Kopernikus. Nikolaus Kopernikus (født 19. februar 1473, død 24. mai 1543) var den første astronomen som i sitt banebrytende mesterverk "De revolutionibus orbium coelestium", "Om himmelsirklenes omdreininger" (utgitt 1543) utformet en moderne formulering av den heliosentriske teorien, i motsetning til den allmenne oppfatning om at solen og de andre planetene går rundt Jorden (det geosentriske system). Kopernikus var en av renessansens store polyhistorer. Han var astronom, matematiker, jurist, økonom, strateg, lege, poet, astrolog, tolk, kleriker, guvernør, administrator og soldat; skjønt det er utvilsomt som astronom han er blitt mest kjent. Hans formulering av Solen (fremfor Jorden) som universets sentrum betraktes som en av de viktigste vitenskapelige hypoteser i historien. Den skulle vise seg å legge grunnlaget for den moderne astronomi, og årstallet 1543 blir av historikere gjerne sett på som året den moderne vitenskapen ble grunnlagt, av noen kalt "Den kopernikanske vending". Familie og navn. Nikolaus Kopernikus ble født den 19. februar 1473 i et hus ved St. Annas gate (nå Kopernikus’ gate) i byen Toruń ("Thorn"). Toruń, plassert ved elven Wisła, lå på den tiden i Det kongelige Preussen, en provins i Kongedømmet Polen. Nikolaus ble oppkalt etter sin far, Niclas Koppernigk, en velhavende kjøpmann og embedsmann, som rundt 1458 hadde flyttet til Toruń fra Kraków i Lillepolen. Moren til Nikolaus, Barbara Watzenrode, var født i en velstående kjøpmannsfamilie som var del av byens patrisierklasse. Etter farens død ble Kopernikus tatt hånd om av sin onkel, Lukas Watzenrode den yngre, fyrstbiskopen av Ermeland, som tok seg av hans utdanning og videre karriere. Nikolaus var den yngste av fire søsken. Broren Andreas ble en augustinsk kannik i Frombork ("Frauenburg"). Søsteren Barbara (oppkalt etter sin mor) ble en benediktinsk nonne. Søsteren Katharina giftet seg derimot med Barthel Gertner, en handelsmann og byrådgiver. Flere utgaver av Kopernikus’ navn er dokumentert. Frem til midten av 1530-tallet undertegnet han seg som "Coppernic". Senere tok han i bruk den latiniserte utgaven av navnet sitt, "Nicolaus Copernicus", i samsvar med datidens akademiske skikk. I 1776 innførte Johann Gottfried von Herder skrivemåten "Nikolaus Kopernikus" (som erstattet hver "c" med "k") som ble populær i tyske skrifter. Den polske versjonen er "Mikołaj Kopernik"; etternavnet betyr «den som arbeider med kobber». Utdanning. I 1491 ble Kopernikus ferdig på sognskolen ved St. Jan kirke i Toruń, hvor han lærte seg latin, grunnleggende matematikk og astronomi. I årsskiftet 1491-1492 begynte han å studere ved Akademiet i Kraków (Det jagellonske universitet), i storhetstiden til den matematisk-astronomiske skole i byen. Han ble blant annet undervist av astronomen Wojciech Brudzewski. Han ble snart fascinert av feltet og begynte å samle skrifter om emnet. Biblioteksamlingen til Kopernikus skulle senere bli røvet av svenskene under den polsk-svenske krigen på 1600-tallet og er i dag å finne ved Uppsala universitetsbibliotek. Kopernikus ble ferdig med studiene etter fire år uten å motta tittelen "magister artium". I 1495 ble han ermelandsk kannik, men fikk ikke innta stillingen på grunn av motstand fra det ermelandske kapittelet. Takket være sin onkel Lukas begynte Kopernikus å studere jus i Bologna i 1496, og møtte der astronomen Domenico Maria Novara. Under hans innflytelse begynte Kopernikus å undersøke uoverensstemmelsene i teorien om månens bevegelse, først beskrevet av Klaudios Ptolemaios, hvis utgangspunkt lå i den geosentriske teorien. Den 9. mars 1497 gjennomførte han i Bologna en observasjon av Aldebaran, den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Tyren, en observasjon som bare styrket tvilen. Den 20. oktober 1497 overtok han det ermelandske kanoniet, men forble i Italia. I 1500 gjennomførte han sammen med broren Andreas Kopernikus sin juridiske praksis i det pavelige kanselliet i Roma, og gav også en rekke private forelesninger, der han undergravde datidens matematiske forutsetninger for astronomien. I 1501 kom Kopernikus tilbake til Ermeland, og fikk deretter lov av det ermelandske kapittelet å studere medisin og kontinuere jusstudiene i Padova. Han studerte også i Ferrara hos Giovanni Bianchini og mottok der doktorgrad i kirkerett. Et av fagene Kopernikus måtte ha studert på den tiden var astrologi, siden det ble betraktet som en viktig del av den medisinske utdanningen. Kopernikus synes imidlertid ikke å ha fattet stor interesse for feltet, i motsetning til de fleste andre store renessanseastronomer. Virke. Etter studiene i Italia reiste Kopernikus i 1503 tilbake til Det kongelige Preussen, Ermeland, hvor han levde for resten av sitt liv. Fra 1503 til 1510 var han personlig sekretær og lege for sin onkel Lukas Watzenrode, biskopen av Ermeland, og oppholdt seg i biskopslottet i Lidzbark Warmiński ("Heilsberg"), der han startet arbeidet med sitt heliosentriske verdensbilde. Han deltok også blant annet i kroningen av Sigismund I i katedralen på Wawel i 1507 og i Kraków-sejmen i 1509. Samme år utarbeidet han den såkalte "Commentariolus" om himmellegemenes bevegelser, et utkast til den heliosentriske teori, og gav ut flere kopier av den. Tyge Brahe plasserte et fragment av "Commentariolus" i sitt verk "Astronomiae instauratae progymnasmata", utgitt i Praha i 1602. I 1510 flyttet Kopernikus til Frombork, som i likhet med Toruń lå innenfor fyrstbispedømmet Ermeland. Fyrstbispedømmet utgjorde del av Det kongelige Preussen, en polsk provins, men bevarte stor grad av selvstendighet, med egen finans- og valutapolitikk, egen hær, egne mynter og eget rettssystem. Kopernikus forble for resten av sitt liv en ermelandsk borger. Under den protestantiske reformasjonen forble han lojal mot de katolske fyrstbiskopene og den katolske polske kongen. Da pave Leo X i 1514 oppfordret teologer og astronomer til å bidra til en presis fastlegning av påsken, ble Kopernikus involvert i arbeidet med å måle året og månedene presist ut fra observasjoner av himmellegemene. Samtidig mottok han et hus i Frombork av det ermelandske kapittelet, og kjøpte i 1514 det nordvestlige tårn innenfor de indre murene til Frombork-borgen. Der gjennomførte han rundt 30 registrerte astronomiske observasjoner, blant annet av Mars, Saturn og Solen. Han oppdaget da forandringer i Jordens eksentrisitet samt bevegelsen til Solapsisen i forhold til faste stjerner. I årene 1516-1521 var Kopernikus den økonomiske administrator for Ermeland ved Olsztyn-slottet, og slo tilbake mot angrep fra Den tyske orden. Under beleiringen av Olsztyn under krigen mellom Polen og Den tyske orden (1519–1521) ledet Kopernikus den polske kongelige hæren i forsvaret av Olsztyn og Ermeland, og deltok senere i fredsforhandlingene med høymester Albrecht av Preussen. Som anerkjennelse tildelte kapittelet ham tittelen «kommissær over Ermeland» med ansvaret for den økonomiske gjenoppbyggingen av Ermeland. Kopernikus arbeidet i flere år ved den kongelige prøyssiske riksdag, og med hertug Albrecht av Preussen. Han interesserte seg også for økonomiske problemstillinger, og gav den polske kongen, Sigismund I, råd om pengereformer. Som kannik var han ofte på reisefot med regjeringsspørsmål og som diplomat. Han deltok i diskusjonene i den østprøyssiske riksdag om pengereform i de prøyssiske provinsene, blant annet om hvem som hadde retten til å slå mynt. Saken ble løst etter mye diplomati, og Kopernikus oversatte sin pengereformtraktat til latin for ekstern bruk. I 1526 skrev Kopernikus en avhandling om pengers verdi, "Monetae cudendae ratio", hvor han formulerte grunnlaget for den monetariske reform som skulle styrke og standardisere den prøyssiske og den polske valuta. Her formulerte han også den økonomiske sammenheng at såkalt slett mynt fordriver god mynt fra sirkulasjonen. Denne loven er senere blitt kjent som Greshams lov. Han formulerte også en versjon av kvantitetsteorien for penger. Kopernikus formulerte også Kopernikus’ teorem. Død. Kopernikus døde i Frombork den 24. mai 1543. Det sies at han mottok den første utgaven av "De revolutionibus" samme dag som han døde, slik at han kunne ta farvel med sitt livsverk. Kopernikus ble angivelig gravlagt i katedralen i Frombork, hvor arkeologer uten hell forsøkte å finne hans levninger. August 2005 fant et team ledet av Jerzy Gąssowski, leder ved arkeologi- og antropologiinstituttet i Pułtusk, noe de tror er Kopernikus’ levninger, etter å ha gjennomført en scanning under katedralens gulv. Funnet var et resultat av årelang leting, og oppdagelsen ble kunngjort først 3. november 2008, etter ytterligere granskning. Den kriminaltekniske eksperten Dariusz Zajdel fra Det polske politis sentrale kriminaltekniske laboratorium brukte skallen til å rekonstruere et ansikt som samstemte godt med ansiktstrekkene på et selvportrett av Kopernikus – blant annet en brukken nese og et arr under det venstre øyet. Eksperten fastgjorde også at skallen tilhørte en mann som hadde dødd i en alder av rundt 70 år – i samsvar med Kopernikus’ dødsalder. Graven var i dårlig stand, og ikke alle delene av skjelettet ble funnet. DNA fra beinrestene funnet i graven samstemte med hår fra en bok som tilhørte Kopernikus, og som nå befinner seg ved Uppsala universitet i Sverige. 22. mai 2010 ble Kopernikus' levninger gravlagt på nytt, samme sted som de ble funnet i 2005. På gravsteinen blir Kopernikus identifisert som grunnleggeren av den heliosentriske teori. Det solsentrerte system. Forsiden av "Om himmelsirklenes omdreininger" Ideen til det heliosentriske verdensbilde hadde Kopernikus klar rundt 1507. Mye av "Om himmelsirklenes omdreininger" var ferdig i 1530. Kopernikus ventet med å utgi boken fordi han ikke kunne finne direkte bevis for at jorden beveger seg. Georg Joachim Rheticus publiserte et sammendrag av hans teori i 1540. Boken ble i sin helhet utgitt samme år som Kopernikus døde, i 1543. Ifølge bokens forord var den solsentrerte modellen ment som en regnemodell til å forutsi planetenes posisjoner, i tråd med hvordan mange astronomer i antikken og middelalderen hadde tenkt om tidligere modeller. Dette forordet var imidlertid skrevet av Andreas Osiander for å dempe eller om mulig unngå kritikk fra aristotelikere. At planetene går i bane rundt sola mente Kopernikus selv som en reell fysisk beskrivelse. I den grad Kopernikus fryktet noen reaksjon på sin bok ser det ut til å ha vært å bli til latter blant aristotelikere. Etnisitet og nasjonalitet. Kopernikus’ nasjonalitet og etnisitet har vært gjenstand for debatt. Hans far har vært beskrevet som polsk, mens moren hans hadde mest sannsynlig tysk bakgrunn. Familien kom opprinnelig fra den schlesiske landsbyen med samme navn (Coprnik, Copernik, Copirnik, Copernic, Kopernic, i dag Koperniki) i nærheten av Neisse. I det 14. århundre begynte familien å flytte til schlesiske og senere polske byer: Kraków (1367), Toruń (1400), og også Lwów. Kopernikus’ far kom fra Kraków, og nevnes i historiske kilder for første gang i 1448 som kobberhandler i Danzig (Gdańsk). Rundt 1458 flyttet han fra Kraków til Toruń, der han noen år senere giftet seg med Barbara, datter av Lucas Watzenrode den eldre. Watzenrode-familien hadde også sine røtter i Schlesien, i Świdnica-regionen (Schweidnitz), og bosatte seg i Toruń etter 1360. Kopernikus’ fødeby, Toruń, var i astronomens tid en selvstendig byrepublikk innenfor stenderstaten kalt Det kongelige Preussen, en provins i Kongedømmet Polen, og hadde et tysk befolkningsflertall. Som følge av konflikten mellom Den tyske orden og de prøyssiske stendene og lavadelen hadde byen akseptert den polske kongens overhøyhet. I dag er det vanligst å betrakte Kopernikus som polsk, men hvorvidt han burde tilskrives en nasjonalitet retrospektivt, er imidlertid omstridt. På Kopernikus’ tid spilte ikke nasjonaliteten en like viktig rolle som den gjør i dag, og folk betraktet seg vanligvis ikke primært som polakker eller tyskere. Frogner Hovedgård. a>. Gårdens tun og hage vises rett øst for Frognerdammen. Frogner Hovedgård sett fra motsatt side av Nedre Frognerdam i Frognerparken. a>, hvor Wegner bodde i sine første år i Norge. Paviljongen stammer fra 1820-tallet og er et klassisk åttekantet «rundtempel» med søylegang. Himlingen er malt som kopi i miniatyr av kuppelen over Pantheon-tempelet i Roma og gir en imponerende romeffekt. Veggene er trukne og malt perlegrå. Frogner Hovedgård, lindealleen i barokkhagen fra 1750-årene, sett mot hovedbygningen. Frogner Hovedgård, hovedbygningen sett fra gårdsplassen. Eldste del fra 1750 er midtpartiet med sju vindusakser. Bernt Ankers tilbygg til begge sider fra ca 1790 har avvikende bindingsverk. Før 1910 var alt bindingsverk dekket med kalkpuss. Frogner Hovedgård, hovedbygningens nordside mot barokkhagen. Frogner Hovedgård er en tidligere storgård i det gamle Aker herred, nå en del av Oslo. Gården strakte seg fra Frognerelven til Skillebekk og fra Frognerkilen til Majorstustrøket. Den omfattet også store deler av Frognerparken. Hovedgården dekket mesteparten av dagens Bydel Frogner, som den har gitt navn til, men ikke Bygdøy og arealene øst for Uranienborg og nord for Majorstuveien. Til eiendommen hørte Frognerseteren med Frognerseterskogene og fra 1788 halve nabogården Frøen vest for Frognerelven. De opprinnelige delene av gården øst for Frognerelven og Frognerdammene kom innenfor byens grenser ved byutvidelsen i 1878. Gården var lenge kirkegods og krongods. Fra 1600-tallet til slutten av 1800-tallet tilhørte gården velstående embetsmenn og byborgere i Christiania, bl.a. slekten Toller, Bernt Anker og Benjamin Wegner, men i 1896 ble den overtatt av kommunen. Mye av gårdens opprinnelige areal øst for Frognerelven ble på 1700-tallet forpaktet bort til byborgere som løkker. De siste eierne, Wegner og Gade, solgte etterhvert løkkene til byggetomter for den ekspanderende byen. Ved salget til kommunen i 1896 var alle arealer øst for Kirkeveien allerede privatisert. Gården fikk sin herskapelige bebyggelse rundt tunet sør i Frognerparken i 1750-årene, etter at major Hans Jacob Scheel som den første av eierne bosatte seg der og rev de eldre bygningene. Hovedbygningen ble utvidet til sin nåværende størrelse av Bernt Anker i 1792. Bygningene har siden 1909 huset Oslo Bymuseum og Oslo Museum. Herskapsbygningene og parken med Frognerdammen er motivet i maleriet «Frogner Hovedgaard» (1842) av I.C. Dahl, et hovedverk i norsk nasjonalromantisk malerkunst. Scheel anla i 1750-årene en barokkhage nord og øst for hovedbygningen. Under Wegner ble hageanlegget omdannet til en romantisk landskapspark rundt 1840. Etter at kommunen overtok gården ble store deler av de gjenværende arealene utlagt til offentlig park, Frognerparken, og Gustav Vigelands skulpturanlegg (Vigelandsanlegget) oppført i parkens sentrum i perioden 1928–1943. Tidlig historie. Frogner var en av de største og tidligst bosatte gårdene i Oslo-området, og dens historie kan strekke seg tilbake til eldre jernalder. I løpet av middelalderen ble den delt i flere bruk, etterhvert to, som fikk betegnelsene Nordre og Søndre Frogner. Gårdene ble i løpet av middelalderen kirkegods under Hovedøya kloster. I forbindelse med reformasjonen ble brukene inndratt under kronen i 1532. Som følge av krigene på midten av 1600-tallet ble Frogner-gårdene i 1659 pantsatt til den rike nederlandskfødte finansmannen Selius Marselis, generalpostmester i Norge. Ettersom kronen aldri innløste pantet, ble gårdene Nordre og Søndre Frogner etter Marselis' død i 1667 solgt til den velstående overhoffrettsassessor Niels Toller d.y., og hans etterkommere eide gårdene de følgende hundre årene. Frognergårdene ble dermed knyttet til hovedstadens fremste familiekretser. Etter Niels Tollers død ble Søndre Frogner overtatt av general Casper Herman Hausmann, som gjennom sitt rike giftermål med Tollers datter Karen Toller ble en betydelig godseier og trelasthandler samt Christianias største skipsreder. Hausmann var kommanderende general i Norge under Store nordiske krig. Den andre svigersønnen, general Hans Ernst von Tritzschler, gift med Anne Cathrine Toller, arvet Nordre Frogner. Anne Cathrine ble etter Tritzschlers død gift med Johan Henrik Garmann. De to gårdene Nordre Frogner og Søndre Frogner ble gjennom arv og kjøp samlet til én eiendom av oberstløytnant Ulrik Frederik de Cicignon, Hausmanns dattersønn, i 1744. Frem til ca. 1750 var Frogner en bondegård drevet av leilendinger, men ble deretter brukt som lystgård og sommerresidens av velstående Christiania-folk. Major Hans Jacob Scheel kjøpte gården i 1747 av sin svoger U.F. de Cicignon og brukte den fra 1750 som helårsbolig. I 1749 oppførte han et nytt våningshus i lafteverk, men kort tid etter må han ha besluttet å gjøre det om til en «herregård» etter dansk modell ved å forlenge det og bygge på en midtark. Hele bygningen ble samtidig omsluttet med nye yttervegger i utmurt bindingsverk, og alle vegger ble hvitkalket for å illudere murverk. Scheel oppførte også uthusbygningene som omga gårdsplassen på tre sider og anla barokkhagen nord og øst for hovedbygningen. I 1752 ble han oberstløytnant og sjef for de norske fortifikasjonene. Men byggearbeidene på Frogner oversteg hans økonomiske evne, og han rakk ikke å fullføre alle planer for anlegget før pengemangel tvang ham til å selge gården i 1760. Scheel fortsatte sin militære karriere og endte som generalmajor og kommandant i Fredrikstad, hvor han døde i 1774, dypt forgjeldet. Kjøperen ved salget av Frogner i 1760 var kjøpmann Friderich Clauson (1719–1773), som i flere år hadde forpaktet gårdens løkke Fredriksberg. Clauson fullførte Scheels uferdige byggearbeider før han flyttet inn med sin familie i 1766, og det er hans initialer som pryder vindfløyen på Frogners tårn. Han hadde som mål å utvikle gården til et mønsterbruk. I 1766 ble han medeier i Bærums Jernverk og i 1772 eneeier. Men Friderich Clauson døde allerede året etter, og hans enke Eleonora Leuch (1738–1786) giftet seg med sogneprest i Aker og slottsprest på Akershus festning Bernt Anker Sverdrup, som dermed ble eier i 1774. Neste eier fra 1787 til 1790 var rittmester Iver Elieson, som i sin korte eiertid utvidet gårdens areal betydelig ved å kjøpe halvparten av gården Store Frøen. Arealene vest for Frognerelven ble dermed slått sammen med den opprinnelige jordveien på Frogner og drevet under ett helt til kommunen anla Frognerparken. 1800-tallet: Anker, Wegner og Gade. I 1790 ble gården kjøpt av Bernt Anker, trelasthandler, skipsreder, jernverkseier og antagelig Norges rikeste mann i sin tid. Bernt Ankers yngre bror Peder Anker eide Bogstad gård, og begge bygget om gårdene sine på lignende måte. Bernt Anker utvidet hovedbygningen med tilbygg i utmurt bindingsverk på begge sider, så den fikk en samlet lengde på mer enn 54 meter. Den fikk da i hovedsak det utseendet den fortsatt har. Etter at Bernt Anker døde som barnløs enkemann i 1805, gikk gården i henhold til testamentet sammen med det meste av hans øvrige formue til Det ankerske Fideikommiss, som i 1807 solgte Frogner til hans nevø Morten Anker. De dårlige tidene etter Napoleonskrigene gjorde at grosserer Morten Anker måtte innstille sine betalinger, og i desember 1836 ble Frogner solgt på tvangsauksjon. Morten Anker selv fikk i henhold til auksjonsvilkårene rett til bosette seg på "Langeløkken" under Frogner for resten av sin levetid. Kjøperen i 1836 var industrimannen Benjamin Wegner (1795–1864), medeier av og direktør for Blaafarveværket på Modum. Han ble senere medeier i Hassel Jernværk og Hafslund hovedgård, og konsul og deretter generalkonsul i Norge for de tre hansabyene Hamburg, Lübeck og Bremen. Han var født i Königsberg og kom til Norge i 1821 med oppdrag å kjøpe Blaafarveværket for sin tyske arbeidsgiver. I 1828 giftet han seg med Henriette Seyler (1805–1875), som tilhørte en bankierfamilie i Hamburg som eide Berenberg Bank. Wegner rev sydfløyen i anlegget for å åpne tunet og gi utsikt til Frognerkilen, og tårnet som hadde stått over innkjørselen midt i sydfløyen ble flyttet og satt opp på hovedbygningen. Han omgjorde også den gamle barokkhaven til en romantisk landskapshave og erstattet Ankers gamle lysthus med en åttekantet paviljong i form som et romersk rundtempel. Wegner og de senere eierne videreførte tradisjonen fra Bernt Anker med storslått selskapelighet på Frogner. I hans tid ble det stadig drevet et utstrakt landbruk på gården, men løkkene på det opprinnelige gårdsarealet ble forpaktet bort og etterhvert solgt. På Ankers og Wegners tid hadde gården omkring 30 tjenestefolk. Wegners store industriinteresser førte til at han under en forbigående krise under det økonomiske tilbakeslaget i 1848 måtte selge Frogner, men han beholdt Frognerseteren med Frognerseterskogen (Trevollskogen), som dermed ble skilt fra gården. Gården ble kjøpt av kjøpmann "Fredrik Georg Gade" d.e. (1807–1859) fra Bergen for speciedaler. På grunn av sykdom overlot Gade forretningen i Bergen til sin sønn og slo seg ned på Frogner, hvor han gikk energisk inn for gårdsdriften og fornyet uthusene øst for anlegget. Arvingene overtok Frogner som sameie, administrert av sønnen "Gerhard Gade" (1834–1909), som bodde der til sin død. Han var amerikansk gift og konsul for USA, og han fikk i 1878 besøk av tidligere borgerkrigsgeneral og president Ulysses S. Grant under dennes reise i Europa. Presidenten med følge var gjester ved en stor gallamiddag på Frogner og ble underholdt av et kor av studentersangere. Wegners arvinger solgte Frognerseteren i 1864 til Thomas Heftye, og Heftyes arvinger solgte Frognerseteren til Kristiania kommune i 1889. Fra gård til bybebyggelse. I siste del av 1800-tallet ble mye av gårdens jordvei utparsellert til bybebyggelse (Frogner), og i 1896 solgte Gade-familien det gjenværende til Kristiania kommune, som hadde planer om videre utbygging og anlegg av kirkegård. I kjøpekontrakten hadde Gerhard Gade forbeholdt seg rett til å bli boende på gården til sin død. Gårdens areal utgjorde mer enn 1 000 mål, hvorav 560 mål var tilbake da kommunen overtok. Gades borett sammen med Kristianiakrakket i 1899 reddet gården fra å bli nedbygget, og snart våknet interessen for å bevare bebyggelsen som kulturminne og jordene som park og rekreasjonsområde. En liten del gikk med til anlegget av Vestre Gravlund, men det meste ble utlagt til offentlig park i 1902. Kommunen hadde planer om å gjøre gården til embetsbolig for Oslos borgermester Sofus Arctander, men dette ble forhindret av "Foreningen det Gamle Christiania", forløperen for Oslo Bymuseum, som åpnet sin første utstilling i hovedbygningen i 1909. Museet har siden hatt tilhold på Frogner og etterhvert tatt hele gårdsanlegget i bruk. Siden 2006 har Bymuseet vært en del av Oslo Museum. I 1914 ble den store jubileumsutstillingen anlagt i Frognerparken, på det arealet som fra 1920-årene ble brukt til Vigelandsanlegget. Frognerparken er idag Norges mest besøkte turistattraksjon. Barokkhagen nord for hovedbygningen har i årene 2005-2008 vært arkeologisk undersøkt, og det er lagt planer for en restaurering av hagen med delvis tilbakføring til situasjonen i Bernt Ankers tid omkring 1800. Kulturminne. Frogner Hovedgård ble fredet som kulturminne etter Lov um bygningsfreding i 1927. I 2009 ble hele Frognerparken fredet etter Lov om kulturminner. Gården har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Kongeriket Jerusalem. Kongeriket Jerusalem var et kristent kongerike som ble etablert i Midtøsten i 1099 etter det første korstoget. Riket besto, med forskjellig omfang og innflytelse, fram til 1291. Kongeriket Jerusalem hadde nære bånd til monarkiene i det vestlige Europa, men var et relativt lite kongedømme både sammenlignet med sine europeiske allierte og sine naboer i Midtøsten og Lilleasia. Den militære og økonomiske støtten fra Europa var skiftende, og kongeriket var svakt i perioder med manglende støtte. Kongedømmet Jerusalem hadde som sine nærmeste allierte kongedømmet Armenia og Det bysantinske riket. __NOTOC__ Etablering. Byen Jerusalem ble erobret av de kristne under det første korstoget i 1099. Kongeriket ble etablert samme år da Godfred av Bouillon tok tittelen "Advocatus Sancti Sepulchri" («beskytter av Den hellige gravs kirke») og ble kronet som hersker over Jerusalem i Fødselskirken i Betlehem. Året etter lot broren Baldwin I av Jerusalem seg krone til konge i Den hellige gravs kirke og tok kongetittelen. Vekslende territorium. Jerusalem var den naturlige hovedstaden for korsfarerriket fra til byen ble gjenerobret av muslimene under den store Saladin i 1187. Siden fulgte en rekke korstog hvor europeiske kristne forsøkte å gjenerobre Jerusalem, uten å lykkes. Kongedømmet Jerusalem levde imidlertid videre med sentrum i festningsbyen Acre ved Middelhavskysten frem til 1291. På høyden av sin makt dekket kongeriket et territorium som grovt sett var litt større enn dagens Israel og Palestina, det strakk seg fra et stykke inn i dagens Libanon sørover til Sinaiørkenen, og i øst inn i dagens Syria og Jordan. I begynnelsen lot det ikke til at de muslimske herskerne i området brydde seg nevneverdig om det mindre kongedømmet, men utover 1100-tallet ble begrepet jihad gjenoppvekket, og kongedømmets islamske naboer allierte seg og erobret gradvis tilbake territoriene som hadde blitt tapt. Jerusalem falt under Saladins felttog i 1187, og på 1200-tallet var kongeriket redusert til en smal kyststripe dominert av noen få byer. Avslutning. Kongedømmet ble endelig knust av mamelukkene da byen Akko falt i 1291. Monarker. De første kongene brukte tittelen "Rex Latinitas Ierosolimitanus" («konge over de latinske i Jerusalem»). De tok ikke sikte på å herske over de lokale kristne, muslimer eller jøder. Kongedømmet var delvis et valgmonarki og delvis gjennom arv. På høydepunktet i kongedømmets historie, på midten av 1100-tallet, var det en kongelig familie med en ganske klar arverekkefølge. Uansett ble monarken valgt, i hvert fall godkjent av den lovgivende forsamlingen Haute Cour. Kongen ble ansett som en primus inter pares («den første blant likemenn»). Det kongelige residensen var i citadellet i Davids tårn i Jerusalem. Kongeriket Jerusalem introduserte det franske føydale systemet til Levanten. Kongen hadde personlig flere len under sin eiendom, og disse kunne variere fra konge til konge. Han var ansvarlig for å lede kongedømmet i krig, selv om disse pliktene kunne bli delegert til en fullmektig. Głogów. Głogów (tsjekkisk "Hlohov", tysk "Glogau", ungarsk "Galagonyás") er en by i det sørvestlige Polen. Den ligger siden 1999 i det nederschlesiske voivodskap, og tilhørte i årene 1975–1998 voivodskapet Legnica. Befolkningstallet var i 2007 81 312. Historie. Głogów er en av de eldste byene i Polen, og ble grunnlagt av den slaviske dziadoszaner-stammen. Den første gangen byen nevnes er i Thietmars krøniker som "urbs Glogua" i 1010, da den ble inntatt av den tysk-romerske keiseren Henrik II. Tyske styrker beleiret igjen byen 9. august 1017, og slaget ved Głogów stod 14. august 1109 da Henrik V gikk til angrep, men ble stanset av polske styrker under Bolesław III den skjevmunnede. I 1157 ble byen brent av innbyggerne etter at Fredrik I Barbarossa hadde inntatt den. I 1180 ble den bygget opp igjen under Konrad I av Głogów, sønn av Władysław II den landflyktige, og ble hovedstad for et fyrstedømme. I 1252 ble Głogów innvilget byrettigheter av Magdeburg. I det 16. århundre døde den piastiske Głogów-grenen ut med Jan II av Głogów. Fra 1491–1506 ble byen styrt av Jan I Olbracht og Sigismund I den gamle. I 1526 kom den under de østerrikske habsburgerne, og ble kortvarig inntatt av svenskene i 1648. I 1742 ble den avstått til Preussen med resten av Schlesien som følge av den østerrikske arvefølgekrig, og ble kjent under sitt germaniserte navn "Glogau". Før 1945 lå Glogau i "Regierungsbezirk Liegnitz" i den prøyssiske provinsen Nedre Schlesien. Under andre verdenskrig ble den 95 % ødelagt. Etter krigen ble byen som følge av Jaltakonferansen innlemmet i Polen og den tysktalende delen av befolkningen fordrevet. De første polske nybyggerne kom til Głogów i mai 1945, bare for å finne ruiner. Vennskapsbyer. Amber Valley, Eisenhüttenstadt, Kamjanets-Podilskyj, Laholm, Langenhagen, Middelburg, Riesa Toruń. Toruń (; kasjubisk "Torń", tysk og historisk norsk "Thorn") er en by i det nordlige Polen med distriktsnivåstatus. Den ligger ved elven Wisłas bredder, og har 208 386 innbyggere, noe som gjør den til den nest største byen i det kujaviskpommerske voivodskap etter Bydgoszcz. Middelalderbyen Toruń, fødestedet til Nikolaus Kopernikus, er skrevet inn på UNESCOS liste over verdens kulturarv. Historie. Toruń (Thorn) ble grunnlagt av Den tyske orden på 1230-tallet. En teori er at byen er oppkalt etter korsfarerbyen Toron i kongeriket Jerusalem, mens andre peker tilbake på den lille landsbyen Toruń eller Toroń som fantes her før Den tyske ordens ankomst. Fra 1466 kom byen under polsk overhøyhet, men i Polens deling i 1793 ble den underlagt Kongeriket Preussen. I Napoleonstiden ble byen lagt under Hertugdømmet Warszawa, men fra 1814 kom den igjen innunder Preussen. Den forble en del av Preussen og senere en del av det tyske rike frem til slutten av første verdenskrig, da den ble overført til den nyopprettede polske staten. Under andre verdenskrig ble Thorn igjen innlemmet i Tyskland, men etter krigens slutt ble den en del av Folkerepublikken Polen. Vennskapsbyer. Philadelphia, Göttingen, Leiden, Tavastehus, Kaliningrad, Čadca, Swindon, Novo mesto Böhmen. Böhmen (tysk:"Böhmen"; tsjekkisk: "Čechy"; latin, engelsk o.a.: "Bohemia"; fransk "Bohême") er en historisk region i Sentral-Europa og et tidligere kongerike som i mange århundrer var en del av det tysk-romerske rike og Habsburgerriket (senere Østerrike). Den viktigste byen og historiske hovedstaden er Praha (Prag). Området ligger i dag i Tsjekkia, som også omfatter Mähren. Mährens historie er tett knyttet til Böhmen, selv om Mähren er en egen historisk region. Som geografisk region er Böhmen i dag også kjent under det tsjekkiske navnet "Čechy". Böhmen grenser i nord til den historiske regionen Schlesien (i dag i Polen), i øst mot Mähren, i sør mot Østerrike og i vest og nordvest mot Bayern og Sachsen (i dag i Tyskland). Böhmen var i nærmere et årtusen et tospråklig område; tysk var i mange århundrer adelens og borgerstandens språk, mens bondebefolkningen hovedsakelig snakket tsjekkisk. Det var vanlig å beherske begge språkene. Historie. Romerske forfattere er de første som nevner området, som hjemland for boierne, en keltisk stamme, som gjennom det latinske "Boiohaemum" har gitt regionen dens navn. I det første århundre før Kristus var området bebodd av germanske stammer, som senere emigrerte vestover, og i det 6. århundre e.Kr. ble erstattet av de slaviske forløperne for dagens tsjekkere. Etter å ha befridd seg selv fra avarene i det 7. århundre, kom Böhmen under Premyslide-dynastiets herredømme, som varte inntil 1306, da Václav III ble myrdet i Olomouc. Med omvendelsen til kristendommen i det 9. århundre, ble nære forbindelser knyttet til det østfrankiske kongedømmet, da tilhørende det karolingiske keiserdømme, senere kjent som det tysk-romerske rike, som Böhmen ble en del av fra det 10. århundre. I 806 ble "behaimiene" (= bøhmerne) etter lang tids motstand nødt til å underkaste seg karolingerne, og betale en årlig skatt på fem hundre mål sølv og 120 okser Tittelen "konge av Böhmen" ble allerede tildelt de premyslidiske hertugene Vratislav II (1085) og Vladislav II (1158), og ble arvelig i 1198 under Ottokar I, hvis sønnesønn Ottokar II grunnla et kortvarig imperium som også omfattet dagens Østerrike. I midten av det 13. århundre begynte en sterk tysk immigrasjon til områdene, som dels erstattet tapene etter den mongolske invasjonen i 1241. I 1347 ble Karl IV Böhmens konge; han grunnla i Praha det første sentral-europeiske universitetet i Praha i 1348. Böhmen kom frem til det tyvende århundre til å være sterkt preget av tysk kultur, og det offisielle språket var tysk fra begynnelsen av 1600-tallet. De tyskkulturelle innbyggerne utgjorde i stor grad eliten, som byborgere, adel og godseiere, mens bondestanden hovedsakelig var tsjekkisktalende. Ekteskap på tvers av folkegruppene var vanlig, og den nasjonale identiteten kunne være skiftende og avhengig av sosiale forhold. Böhmen forble et eget kongedømme underlagt den tysk-romerske keiser frem til 1627, og ble deretter et kongerike under Habsburgerne, dvs. et kronland i det østerrikske imperiet. Böhmen utviklet seg etterhvert til det mest velstående kronlandet i Østerrike, og den bøhmiske industrien var den ledende i Østerrike-Ungarn. Folketellingen 31. desember 1900 viste at Böhmen hadde 63 % tsjekkiskkulturell og 36 % tyskkulturell befolkning. 28. oktober 1918 ble Den tsjekkoslovakiske republikk grunnlagt. En dag senere ble Republikken Tysk Böhmen med hovedstad i Reichenberg utropt. Versailles-traktaten gav imidlertid Tsjekkoslovakia hele Böhmen. Området utgjorde sammen med Mähren det tyske riksprotektoratet Böhmen-Mähren 1939-1945, og ble så igjen en del av Tsjekkoslovakia, samtidig med at tyskere og ungarere ble fordrevet. Etter Sovjetunionens sammenbrudd ble området i 1993 en del av den nye staten Tsjekkia. Böhmen utgjør ikke noen administrativ enhet i dag, men er kun en historisk region. Kultur. Böhmens bidrag til den europeiske kulturarven er preget av regionens flerkulturelle, tysk-tsjekkiske historie. I det 19. og 20. århundre fostret Böhmen forfattere som Adalbert Stifter, Rainer Maria Rilke, Jaroslav Hašek, Franz Kafka, Max Brod, Karel Čapek, Franz Werfel, Johannes Urzidil og Friedrich Torberg og komponister som Bedřich Smetana, Antonín Dvořák, Leoš Janáček, Gustav Mahler og Viktor Ullmann. Den bøhmiske avisen Prager Tagblatt ble i sin tid regnet som en av de beste tyskspråklige avisene i Europa overhodet. Det bøhmiske kjøkken med sine melboller og "kraut", bøhmisk øl (pilsner) og den bøhmiske janitsjarmusikken er også berømt. De kulturelle tradisjonene i Böhmen er nært knyttet til tradisjonene i nabolandene Bayern og Østerrike. I det wienerske kjøkkenet ser man tydelig en bøhmisk innflytelse. Uttrykket bohem er avledet av det franske ordet for Böhmen, og kommer av at man tidligere trodde sigøynerne kom derfra. Berlin. Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og en av dets delstater. Det er Tysklands største by, og den nest største byen i Den europeiske union definert etter offisielle grenser. Byen er et av de viktigste sentre for europeisk politikk, kultur og vitenskap. Byen er et viktig transportknutepunkt i Sentral-Europa og har noen av verdens fremste universiteter, museer, teatre og orkestre, samt tre operaer. Den multikulturelle metropolen har innbyggere fra over 180 nasjoner, og er en magnet for mennesker som tiltrekkes av den liberale livsstilen, urbane smeltedigelen og kunstneriske friheten i byen. Den er berømt for sine festivaler, uteliv, samtidsarkitektur og avantgardekunst. Byens historie går tilbake til 1200-tallet. På 1400-tallet ble den residensby for kurfyrstene av Brandenburg, i 1701 ble den hovedstad i Kongeriket Preussen, og med den tyske rikssamlingen i 1871 rikshovedstad i nasjonalstaten Tyskland. Berlins historie i det 20. århundre var turbulent. Etter en blomstringsperiode som metropol i den første delen av århundret opplevde byen store ødeleggelser under andre verdenskrig. Etter å ha vært delt under den kalde krigen, siden 1960-årene av mur og minefelt, ble byen gjenforent og gjort til hovedstad igjen i 1990. Knapt noen by har så mange spor etter det tyvende århundre, og på 1990-tallet ble Berlin beskrevet som «verdens største byggeplass». Sammenlignet med resten av Tyskland er levekostnadene lave og byen er et av de viktigste turistmål i Europa. Geografi og klima. Berlin ligger i et temperert klimaområde på den nordtyske sletten, ved elvene Spree og Havel. Spree kommer inn fra Brandenburg sørøst i byen, i bydelen Treptow-Köpenick. Den fortsetter mot byens geografiske og historiske sentrum Mitte og tar opp i seg sideelvene Dahme, Neuenhagener Mühlenfließ, Wuhle og Panke. Elven fortsetter mot vest og munner ut i Havel i bydelen Spandau. Havel renner gjennom byens vestlige områder fra nord mot sør. Etter å ha passert grensen mot Brandenburg tar Havel etterhvert en nordlig retning og munner ut i Elben i Sachsen-Anhalt. Gjennomsnittstemperaturen i Dahlem er 8,9 °C og nedbørsmengden utgjør årlig 581 mm. De varmeste månedene er juli og august med gjennomsnittlig 18,5 og 17,7 °C og de kaldeste januar og februar med −0,6 og −0,3 °C. Den største delen av nedbøren faller i juli med gjennomsnittlig 70 mm, den minste i mars med gjennomsnittlig 31 mm. Beliggenhet. Berlins rådhus ligger ved. Byens største utstrekning i øst-vest-retning er omkring 45 kilometer, den største utstrekningen i nord-syd-retning omkring 38 km. Byens areal utgjør omkring 892 km². Berlin er fullstendig omkranset av delstaten Brandenburg. Bydeler. De tolv bydelene i Berlin Historie. Navnet Berlin er av vendisk opprinnelse og har en ukjent betydning. Berlin vokste frem som en dobbeltby, bestående av Berlin og Cölln. Cölln, som fikk byrettigheter i 1237, lå på en øy i elven Spree og Berlin lå på fastlandet. I 1307 fikk byene felles rådhus. I 1451 ble Berlin residensby for markgrevene og kurfyrstene av Brandenburg, og måtte gi avkall på sin status som fri hansestad. Brandenburg hadde siden 1415 blitt styrt av slekten Hohenzollern. Hohenzollern-slekten regjerte i Berlin frem til 1918, først som markgrever av Brandenburg, senere konger av Preussen og endelig tyske keisere. Den lutherske reformasjonen ble gjennomført i 1539 i Berlin. Under tredveårskrigen mellom 1618 og 1648 ble en tredjedel av byen ødelagt og befolkningen redusert til halvparten. Kurfyrst Fredrik Vilhelm av Brandenburg gav Berlins innbyggere stor religionsfrihet og oppmuntret til storstilt immigrasjon. Blant annet omfattet denne immigrasjonen franske hugenotter. I løpet av Fredrik Vilhelms regjeringstid økte Berlins befolkning til 20 000, hvorav en tredjedel var franskmenn. Også jøder ble gitt lov å slå seg ned i byen, og det kom mange innvandrere fra Bøhmen, Polen og Salzburg. I de følgende årene ble forstedene Friedrichswerder, Dorotheenstadt og Friedrichstadt grunnlagt. a>. Maleri av G. Flinck, 1652 I 1701 ble markgrevskapet Brandenburg og hertugdømmet Preussen slått sammen til et kongerike, og Fredrik I kronet til konge av Preussen. Den brandenburgiske residensbyen ble valgt til kongerikets hovedstad, og kom dermed til å spille en større rolle i europeisk politikk. Byen ble formelt slått sammen med forstedene Cölln, Friedrichswerder, Dorotheenstadt og Friedrichstadt til "Königliche Haupt- und Residenzstadt Berlin" i 1710. Det ble grunnlagt ytterligere forsteder som senere ble innlemmet i Berlin. Preussens konger oppførte en rekke monumentale bygninger på 1700- og 1800-tallet, særlig under ledelse av den berømte arkitekten Karl Friedrich Schinkel, som kom til å prege klassisismen sterkt. Berlin ble et sentrum for Europas såvel politiske som kulturelle liv, særlig kunst, arkeologi og musikk. Ved dannelsen av det tyske riket i 1871 ble byen gjort til rikshovedstad. Etter første verdenskrigs slutt i 1919 ble republikken utropt i Berlin. Byen var det året preget av uroligheter og kamper mellom revolusjonære og kontrarevolusjonære. I 1920 ble Berlin utskilt fra Preussen og ble en egen bystat. Samtidig ble store områder rundt Berlin innlemmet i byen gjennom loven om Stor-Berlin. Byens befolkning økte dermed til omkring fire millioner innbyggere. Som tysk hovedstad under den såkalte Weimarrepublikken opplevde Berlin en kulturell og økonomisk gullalder, til tross for landets problemer på riksnivå, og det ble sagt at byen hadde «forretninger som London og fornøyelser som Paris». Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen på 1930-tallet ville nasjonalsosialistene gjøre Berlin om til "Welthauptstadt Germania", en by ingen før hadde sett maken til, etter planer av i første rekke Albert Speer. Bare et fåtall av de enorme bygningene og monumentene ble påbegynt før alle ressurser måtte settes inn i det tyske krigsmaskineriet under 2. verdenskrig. Enkelte kjente bygninger, som Tempelhof lufthavn og Olympiastadion, ble likevel ferdigstilt på 1930-tallet. Berlin arrangerte olympiske sommerleker i 1936. I årene før og under andre verdenskrig forsvant Berlins jødiske befolkning på ca. 170 000 personer som følge av nasjonalsosialistisk forfølgelse. Mot slutten av krigen ble store deler av Berlin bombet og lagt i grus av allierte bombefly, og under slaget om Berlin i de siste dagene av krigen ble byen inntatt av den røde armé, som begikk mange krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen. Etter krigen måtte byen ta imot mange flyktninger fra østområdene og forholdene for befolkningen var svært vanskelige. Etter krigen ble byen, i likhet med resten av Tyskland, delt mellom de offisielle seiersmaktene i fire okkupasjonssoner. USAs, Frankrikes og Storbritannias soner (sektorer) ble kalt Vest-Berlin. Den sovjetiske okkupasjonssonen ble kalt Øst-Berlin og senere utropt til hovedstad i DDR, noe som likevel ikke var anerkjent i vest. Den vestlige delen av byen var en demokratisk bystat som i henhold til sin forfatning var en del av Forbundsrepublikken Tyskland. Dette var riktignok ikke akseptert av de vestallierte okkupasjonsmaktene, og Vest-Berlins representanter hadde ingen stemmerett i Forbundsdagen eller Forbundsrådet. Vest-Berlin ble sett på som en demokratisk utpost midt inne i det som ble Østblokken, og fikk derfor stor symbolbetydning under den kalde krigen. Det økende motsetningsforholdet mellom de allierte og Sovjetunionen førte til at sovjeterne sperret av områdene rundt Vest-Berlin den 24. juni 1948 og gjennom den såkalte Berlinblokaden forsøkte å sulte ut byens innbyggere. Forsøket på å presse ut vestmaktene varte til mai 1949, og innbyggerne i Vest-Berlin fikk i mellomtiden fløyet inn forsyninger via «luftbroen til Berlin». For å hindre at befolkningen flyktet fra DDR, bygget det sovjetisk-innsatte regimet i 1961 en 43 km lang mur, Berlinmuren, som delte byen i to. Muren, som kom til å symbolisere "jernteppet" og delingen av Europa, ble voktet med minefelt, piggtråd og soldater med hunder. Som svar på byggingen av muren holdt USAs president John F. Kennedy i 1963 sin berømte "Ich bin ein Berliner"-tale foran Vest-Berlins rådhus, Rathaus Schöneberg. Natten mellom 9. og 10. november 1989 falt muren, og året etter ble Tyskland – og Berlin – gjenforent. Det gjenforente Berlin ble faktisk hovedstad i et gjenforent Tyskland i juni 1991 (formelt var byen hele tiden hovedstad). Det var fra noen hold litt ubehag mot flyttingen også fordi Berlin med de nye tyske grenser lå enda mer geografisk usentralt i landet enn noensinne – alle tyske byer av noen størrelse ligger langt syd eller vest for Berlin. Men historien og tidligere beslutninger fikk råde. Mange departementer og en stor del av statsbyråkratiet flyttet til Berlin i 1999, men som et kompromiss ble en del værende igjen i Bonn. Fra 1990 har det foregått en omfattende byggeaktivitet i byen. Demografi. Berlin har en befolkning på knapt 3,4 millioner. Frem til midten av 1600-tallet var Berlin bare sparsomt befolket. Takket være kurfyrst Fredrik Vilhelm av Brandenburgs immigrasjonspolitikk økte befolkningen fra omkring 6 000 i 1648 til 57 000 i 1709. Ettersom det kom mange hugenotter som slo seg ned i byen har mange av innbyggerne i Berlin franske aner. Byen passerte 100 000 innbyggere i 1740 og milliongrensen i 1875. Ved utvidelsen av bygrensene til Stor-Berlin i 1920 økte befolkningen til omkring 4 millioner. Under annen verdenskrig falt befolkningen på grunn av sivile og militære tap og flukt. Siden har befolkningstallet ligget forholdsvis konstant på mellom 3,1 og 3,5 millioner. Berlin har alltid tatt imot immigranter. Etter hugenottene på 1600-tallet fulgte på 1800-tallet mange østeuropeere. Etter den andre verdenskrigen kom mange gjestearbeidere fra sør-Europa, særlig Italia og Tyrkia til Vest-Berlin. En relativt stor innvandring til Øst-Berlin kom fra Vietnam. Berlin tiltrekker seg mennesker også fra resten av landet som følge av sin kulturelle og politiske betydning. Under den kalde krigen var innbyggerne i Vest-Berlin fritatt for verneplikt, og mange medlemmer av 68-bevegelsen søkte til byen på grunn av dens liberale samfunnsklima. Bydelen Kreuzberg fikk etterhvert den største tyrkiske befolkning utenfor Tyrkia. Kreuzberg er kjent for sitt folkeliv, lave boligpriser og alternative kultur. Den stedsegne dialekten i Berlin kalles "Berlinisch". Religion. a>, en viktig protestantisk kirke i Berlin Av byens 3,4 millioner innbyggere er 60 % konfesjonsløse, 19,3 % protestanter, 9,3 % katolikker, 2,7 % tilhengere av andre kristne konfesjoner, 7,2 % muslimer, 0,3 % jøder, mens 0,6 % tilhører andre religioner. Berlin er sete for et protestantisk bispedømme, som tilhører Evangelische Kirche Berlin-Brandenburg-schlesische Oberlausitz. Videre er byen sete for et katolsk erkebispedømme, Berlin erkebispedømme. Som reaksjon på tvangsforeningen av den lutherske kirken og den reformerte (kalvinistiske) tradisjonen oppstod på 1800-tallet Selbständige Evangelisch-Lutherische Kirche, også kalt «den gammellutherske kirke». Fra 1800-tallet har også baptister vært representert i Berlin, og er med sine 36 menigheter den største frikirken i hovedstaden. De driver også flere diakonale institusjoner. Berlins jødiske menighet, som ble grunnlagt i 1671, har ca. 12 000 medlemmer, men antallet personer av jødisk opprinnelse er antakelig større. Byen har 11 synagoger og flere andre jødiske institusjoner, bl.a. to rituelle bad, jødisk sykehus, jødisk museum, jødisk gymnasium og den største jødiske gravlunden i Vest-Europa. Berlin har den raskest voksende jødiske befolkningen i verden utenfor Israel, etter at et stort antall jøder fra de tidligere sovjetrepublikkene har valgt å slå seg ned i byen etter kommunismens sammenbrudd. "Se også jødedom i Berlin." Den islamske menigheten ble grunnlagt i 1922. Moskeen i Wilmersdorf fra 1926 er byens eldste og i dag finnes det 76 moskeer i Berlin. Det finnes fem buddhistiske templer i byen. Tempelet Das Buddhistische Haus er fra 1924 og regnes som det eldste i Europa. Føderal politikk. Som føderal hovedstad er Berlin sete for Forbundsdagen, Forbundsrådet og den føderale regjeringen (deriblant Forbundskanslerens kontor). Forbundspresidentens residens, Schloss Bellevue, ligger også i Berlin. Forbundsrådet møtes i Preußisches Herrenhaus, det gamle prøyssiske overhuset, og Forbundsdagen i Riksdagsbygningen. De sentrale føderale institusjonene ble gradvis flyttet tilbake til Berlin fra Bonn på 1990-tallet. Berlin er likevel ikke noen veldig sentralistisk hovedstad, ettersom mange av ministeriene og andre føderale institusjoner fremdeles befinner seg i Bonn. Delstatspolitikk. Berlin er en av Tysklands delstater, og har sin egen forfatning, parlament, regjering og høyesterett. Berlins regjering er Berlins senat. Senatet ledes av en regjerende borgermester og består ellers av inntil åtte senatorer, som tilsvarer ministre i andre delstater. Senatet velges av Berlins parlament, som velges gjennom delstatsvalg hvert femte år. Klaus Wowereit har vært regjerende borgermester siden 2001. Han ble 24. november 2011 gjenvalgt av delstatsparlamentet for en tredje valgperiode, denne gang med støtte fra CDU. Partiene SPD, Die Linkspartei, CDU, De grønne og Piratpartiet er representert i parlamentet. Berlin er, og har alltid vært, en utpreget «rød» by, i den forstand at sosialdemokrater og sosialister her har et tyngdepunkt. Staten Berlin har i dag fire seter i det tyske Forbundsrådet. Våpen og flagg. Berlins våpen er en oppreist sort bjørn. Våpenets herkomst er uklar. Det har vært antatt at det kan være en henspilling på grunnleggeren av Mark Brandenburg, Albrecht «Bjørnen». Våpenmotivet har også vært forklart som en tolkning av byens navn, men det er mindre sannsynlig da navnet mest sannsynlig stammer fra ordet "brl", et slavisk ord som betyr myr. Bjørnen kjennes første gang fra et segl fra 1280. Gjennom historien har det forekommet i ulike kombinasjoner med Preussens og Brandenburgs ørner. Først på 1800-tallet ble bjørnen uomstridt som byens våpen fremfor den brandenburgiske ørnen. Berlins flagg viser bjørnen på hvit bakgrunn, med en rød stripe over og under. Flagget forekommer i to varianter. Byens ordinære flagg, det som Berlins innbyggere står fritt til å bruke, har bjørnen stående fritt i det hvite feltet. Berlins delstatsflagg som ble innført i 1954, har bjørnen i et kronet våpenskjold. Bydelene i Berlin har egne våpen og flagg. Våpnene er særegne for hver enkelt av de tolv distriktene, men de har alle en murkrone der skjoldet med bjørnen inngår. Bydelenes flagg har de respektive våpenskjold i en duk som tilsvarer byflaggets: Et vannrett midtre felt med smalere røde felter langs øvre og nedre kant. Forvaltning. Ettersom Berlin er en enhetskommune utgjør Berlins tolv bydeler ikke egne kommuner. De er derfor i sterk grad avhengige av senatet og senatsforvaltningen. Hvert bydel ("Bezirk") har en bydelsforsamling kalt "Bezirksverordnetenversammlung", som igjen velger en bydelsborgermester og fem byråder. Borgermestrene, ledet av den regjerende borgermesteren, utgjør borgermesterrådet, som gir råd til senatet. Bruttoinnlandsprodukt. Berlins bruttoinnlandsprodukt i 2010 var 94,7 milliarder €, en økning på 3,1 fra året før. Til sammenligning hadde i 2009 Hamburg, som er bare halvparten så stor som Berlin, et bruttoinnlandsprodukt på 83,8 milliarder €. Prisutvikling. Forbrukerprisindeksen ("Verbraucherpreisindeks") var i 2010 107,5 mot 100 i basisåret 2005. I kjøpekraft ligger Berlin litt under snittet i Den europeiske union, mens de fleste vesttyske byer ligger betydelig over. De største virksomhetene og arbeidsmarkedet. Over 80 % av bedriftene i Berlin tilhører tjenestesektoren, og hovedvekten ligger på kunnskaps-, teknikk-, design- og servicenæringer. Omkring 591 000 personer, eller 41 % av arbeidsstyrken, jobber i denne tjenestesektoren. Det fantes i 2010 i gjennomsnitt 231 304 arbeidsledige i Berlin og disse utgjorde 13,6 prosent av befolkningen. Besøkende. Berlin hadde i 2010 9 051 430 besøkende og det ble registrert 20 795 643 overnattinger. Messer og kongresser. Berlin er kjent for flere viktige messer, f.eks. Grüne Woche og Internationale Funkausstellung Berlin. Internationales Congress Centrum Berlin er et viktig sted for møter i næringslivet i Berlin. Medier. Berlin er sete for et stort antall mediebedrifter, deriblant de offentlige kringkastingsselskapene RBB, Deutsche Welle og Deutschlandradio, og private fjernsynsstasjoner som MTV, Nickelodeon, VIVA, Sat.1, N24 og TV.Berlin. Det finnes også et stort antall private radiokanaler. De store nasjonale fjernsynsstasjonene ARD, ZDF og RTL har også egne redaksjoner i Berlin. I Berlin utkommer dagsavisene "Berliner Zeitung", "Berliner Morgenpost" og "Der Tagesspiegel", samt aviser av nasjonal betydning som "Bild-Zeitung", "Die Welt", "die tageszeitung", "B.Z.". Forlagene Verlag Walter de Gruyter og Axel Springer AG har hovedkontor i Berlin. Teatre, operahus, film, orkestre og kor. Berlin er kjent for sine tallrike teatre og kunstscener. De mest berømte teaterscenene er Berliner Ensemble, Volksbühne am Rosa-Luxemburg-Platz, Schaubühne am Lehniner Platz, Theater des Westens, Renaissance-Theater, Deutsches Theater Berlin, Maxim-Gorki-Theater og GRIPS-Theater. Videre har Berlin tre operahus: Staatsoper Unter den Linden, Deutsche Oper og Komische Oper. Hvert år finner Den internasjonale filmfestivalen i Berlin (Berlinalen) sted, hvor Gullbjørnen og Sølvbjørnen deles ut. Berlin har også flere verdensberømte symfoniorkestre og kor, deriblant Berliner Philharmoniker (dirigent: Simon Rattle), Staatskapelle Berlin (Daniel Barenboim) og Konzerthausorchester Berlin, foruten en rekke kringkastingsorkestre og -kor, som Deutsches Symphonie-Orchester Berlin (Tugan Sokhiev), Rundfunk-Sinfonieorchester Berlin (Marek Janowski), Rundfunkchor Berlin (Simon Halsey) og RIAS Kammerchor (Hans-Christoph Rademann). Orkestrene og korene samarbeider ofte om konserter i f.eks. Konzerthaus Berlin og Berliner Philharmonie. Museer. Berlin er verdensberømt for sine 160 museer. Byens største museumskompleks ligger på Museumsinsel, «Museumsøya», på en øy i Spreekanalen i sentrum av byen. Museumsinsel ble anlagt fra 1841 av kong Fredrik Vilhelm III av Preussen. Den omfatter bl.a. Altes Museum i Lustgarten, Neues Museum, Alte Nationalgalerie, Bodemuseum og Pergamonmuseum hovedsakelig viser samlinger fra antikken. Museumsinsel ble i 1999 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Utenfor Museumsinsel finnes det museer som beskjeftiger seg med de mest forskjellige områder. Gemäldegalerie og Neue Nationalgalerie er kunstmuseer, Bauhaus-Archiv et arkitekturmuseum. Deutsches Historisches Museum i Berlins tøyhus i Unter den Linden viser 2 000 års tysk historie. Jüdisches Museum Berlin viser et like langt tidsrom med tysk-jødisk historie. Jagdschloss Grunewald inneholder en malerisamling fra det 15. til det 19. århundre. I Dahlem finnes det en rekke etnologiske museer. I Lichtenberg ligger Stasimuseet. Et nasjonalt minnesmerke over Berlinmuren finnes i Bernauerstrasse. Murmuseet ved «Haus am Checkpoint Charlie» tar også for seg Berlinmurens historie. En sentral institusjon i Berlins museumsverden er Stiftung Preußischer Kulturbesitz, en av verdens største kulturstiftelser. Den eier størstedelen av de offentlige museene. En annen viktig stiftelse er Stiftung Preußische Schlösser und Gärten Berlin-Brandenburg, som forvalter prøyssiske slott og parker. Berlins bymuseum er en stiftelse som eier og driver flere tradisjonsrike museer som viser Berlins historie, bl.a. Märkisches Museum, grunnlagt 1874. Bygninger. Brandenburger Tor, symbol på deling og gjenforening Brandenburger Tor (Brandenburg-porten) ble bygget av Carl Gotthard Langhans mellom 1788 og 1791, og er Berlins vartegn. Den er inspirert av propyleene på Akropolis, og er kronet med en kvadriga med seiersgudinnen Victoria, utført av Johann Gottfried Schadow. Porten var den vestlige enden av gaten Unter den Linden, som fører til Museumsinsel i Spree og Berliner Dom. Under den kalde krigen lå Brandenburger Tor på grensen mellom Vest-Berlin og Øst-Berlin. a> er blant de mest kjente gjenstander i Berlins museer. I samme område ligger Staatsoper Unter den Linden, bygget i rokokkostil i 1743, det prøyssiske statsbiblioteket, bygget 1774–1780, det barokke tøyhuset i Berlin, bygget 1695–1706 etter planer av Andreas Schlüter, og den katolske kirkes hovedkirke i Berlin, Sankt Hedwigkatedralen, bygget 1747–1773. Französischer Dom på Gendarmenmarkt var på 1600-tallet midtpunktet i det franske kvartalet. Humboldt-Universität zu Berlin ligger også ved Unter den Linden. En kjent handlepromenade i Berlin er Kurfürstendamm med mange hoteller, forretninger og restauranter. Den ødelagte Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche markerer boulevardens østlige ende. Kirkens tårnruin er bevart, og det er bygget en ny kirke ved siden av. Videre østover går Kurfürstendamm over i Tauentzienstraße, med KaDeWe, Europas største varehus og kjent for sitt eksklusive utvalg. Her ligger også Europa-Center, bygget mellom 1963 og 1965. Bygningen med 22 etasjer inneholder en rekke forretninger, restauranter, kontorer og en utsiktsplattform. I nordøstlig retning ligger Berlins største park, Tiergarten. I nærheten av Brandenburger Tor ligger Riksdagsbygningen, Forbundskanslerens kontor og den tyske presidentens residens, Schloss Bellevue. Oranienburger Straße var før annen verdenskrig sentrum i det jødiske kvartalet, og omfatter bl.a. den kjente Neue Synagoge bygget 1866 Kunsthaus Tacheles. Rykestrasse synagoge i Prenzlauer Berg er Tysklands største. Blant de mest kjente jødiske gravlunder er gravlunden i Mitte med blant andre Moses Mendelssohns grav, og gravlunden i Weissensee, den arealmessig største i Europa. Øst for Spreeinsel ligger Alexanderplatz, med tallrike forretninger og restauranter. I umiddelbar nærhet ligger Fernsehturm, med 368 meter Tysklands høyeste bygning. Der ligger også den gotiske Marienkirche og Rotes Rathaus, sete for byregjeringen i Berlin. To statuer, en mannlig og en kvinnelig, med blikket rettet mot rådhusinngangen, skal minne om alle ruinene etter krigen. I den østlige delen av Berlins sentrum er også den gamle bydelen Prenzlauer Berg spesielt severdig. Det samme gjelder forretningsgatene Schönhauser Allee og Kastanienallee. DDRs tidligere parlament, Palast der Republik, som sto på Spreeinsel ved siden av Museumsinsel, er revet og på tomten skal gjenoppføres Berliner Stadtschloss, Berlins byslott. Slottet var vinterresidens for Brandenburgs, Preussens og Tysklands herskere. Det er planer om å bruke slottet som museum, i utvidelsen av Museumsinsel. Potsdamer Platz er et trafikknutepunkt i Berlins sentrum, og her møtes flere store gater. Plassen ble anlagt av kong Fredrik Vilhelm I av Preussen i 1741. Frem til 1940 var Potsdamer Platz den travleste plassen i hele Europa. Etter krigen lå den i ruiner og ble delt av muren. Etter gjenforeningen ble plassen revitalisert, og det er bygget en rekke nye bygninger der med bl.a. mange forretninger og restauranter. Det er markert på bakken hvor muren gikk. I Charlottenburg-Wilmersdorf ligger Olympiastadion, bygget for de olympiske sommerlekene i 1936. I nærheten ligger også Funkturm (kringkastingstårnet), bygget 1924–1926 i forbindelse med den internasjonale kringkastingsutstillingen. Berlin har en rekke slott, deriblant Schloss Charlottenburg, et barokk representasjonsslott for Hohenzollerne bygget fra 1695, med en betydelig malerisamling. Andre slott omfatter Zitadelle Spandau, Schloss Schönhausen og det klassisistiske Schloss Tegel, bolig for naturforskeren og geografen Alexander von Humboldt. I bydelen Steglitz-Zehlendorf og i nabobyen Potsdam, finnes en rekke slott og parker som fra 1990 er oppført på UNESCOs liste over verdensarven under tittelen Slott og parker i Potsdam og Berlin. Fem store boligområder oppført i funksjonalistisk stil av arkitekter fra Bauhausskolen, ble i 2008 som det foreløpig siste anlegg i Berlin, oppført på UNESCOs verdensarvliste under overskriften Modernistiske boligområder i Berlin. Parkområder. Berlin har skoger i både vest og sørøst, og flere store parkområder inne i byen. Også fordi det står trær ved veldig mange av byens gater regnes Berlin som en meget «grønn by». De over 2 500 park- og grøntområdene i byen utgjør et areal på over 5 500 hektar og gir store muligheter til fritid og rekreasjon. I sentrum av byen ligger Großer Tiergarten. Det er den eldste, største og mest betydningsfulle park i Berlin. Parkens historie går over 500 år tilbake i tid, og den har et areal på 210 hektar. Opprinnelig var den et skogsområde utenfor byporten, brukt av Brandenburgs adelige som jakt- og utfluktsområde. Etterhvert som byen vokste ble Tiergarten gradvis omgitt av bybebyggelse. i dag strekker parken seg fra Bahnhof Zoo til Brandenburger Tor og ligger i umiddelbar nærhet av det føderale parlaments- og regjeringskvartalet. Noen store gater krysser parken, bl.a. Straße des 17. Juni. Gatene møtes ved Großer Stern, hvor Seierssøylen har stått siden 1939. Parken er utformet som naturlignende parklandskap, med store grøntarealer krysset av små bekker, tregrupper, småsjøer og tallrike broer og alleer. Ved siden av Tiergarten er Treptower Park i sydøst en av byens viktigste parker. Den ble anlagt mellom 1876 og 1882, og ligger ved elven Spree. I sørvest ligger Botanischer Garten Berlin, som ved siden av sin vitenskapelige funksjon også blir brukt som utfluktssted. Den botaniske haven ble opprettet i 1697 der hvor dagens Kleistpark i Schöneberg ligger, og i 1897 ble dagens hageområde i Dahlem bygget ut. Med et areal på 43 hektar og omkring 22 000 forskjellige plantearter er det den tredje største botaniske have i verden. Den har også verdens største veksthus. Berlin har også to zoologiske hager: Zoologischer Garten Berlin og Tierpark Berlin. Zoologischer Garten ble åpnet i 1844 i Tiergarten, og er Tysklands eldste zoo og den zoologiske hage med flest arter i verden. Den omfatter også Aquarium Berlin. Tierpark Berlin er Europas største landskapsdyrepark. En rekke andre parkanlegg preger også Berlin: Ved siden av slottshavene i Charlottenburg, Glienicke og på Pfaueninsel, hvorav de to siste hører til UNESCOs verdensarvliste, omfatter byens parker bl.a. anlegg som Lustgarten, Viktoriapark, Rudolph-Wilde-Park og Schillerpark, men også de tallrike folkeparkene. I sør ligger Britzer Garten, hvor den føderale park-, og hageutstillingen Bundesgartenschau fant sted i 1985. Marzahnparken øst i byen med hager fra mange deler av verden, ble etablert mens byen var delt, men er siden revitalisert og utbygget. Nyere parker omfatter Mauerpark i den tidligere dødsstripen ved Berlinmuren, Natur-Park Südgelände, Park Görlitzer Bahnhof og Spreebogenpark i nærheten av Hauptbahnhof og regjerings- og parlamentskvartalet. Fritid og rekreasjon. I Berlin er omkring 18 prosent av byarealet skog. Skogene dekker områder på tilsammen 290 000 dekar og utgjør det største skogsområde i noen tysk by. Den mest kjente skogen er Grunewald vest i byen, langs bredden av Havel. I Grunewald ligger en rekke av sjøer kjent som Grunewaldseenkette. Großer Wannsee er en stor sjø i bydelen Steglitz-Zehlendorf, og som krysses av elven Havel. Sjøen er 2 600 dekar stor. Området ved Wannsee er et av de mest eksklusive boligområder i Berlin, og for den innestengte befolkningen i Vest-Berlin var det under den kalde krigen et kjærkomment utfluktsområde. Müggelsee og Müggelberge i sydøst er også populære utfartssteder. Müggelsee er den største av sjøene i Berlin, og omfatter 7,4 km². Grosser Müggelberg er med 114 meter over havet, det høyeste naturlige punktet i Berlin. Bergene og sjøene oppstod under pleistocen. Natteliv og festivaler. Berlin har et av de mest mangfoldige og aktive uteliv i Europa. Etter murens fall ble mange bygninger i Mitte renovert, og mange tomme bygninger i den østlige delen ble tatt i bruk av ungdommer, hvor det oppstod sub- og motkulturscener. Kjente nattklubber omfatter Kunsthaus Tacheles, teknoklubbene "Tresor", "WMF", "Ufo", "E-Werk", Kitkatclub og Berghain. Det gamle Vest-Berlin har også flere kjente nattklubber, bl.a. SO36 i Kreuzberg. SOUND, som fra 1971 til 1988 lå i Tiergarten og i dag ligger i Charlottenburg, ble beryktet på slutten av 1970-tallet for bruken av narkotika, som beskrevet i boken "Wir Kinder vom Bahnhof Zoo". Linientreu, i nærheten av Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche, har siden 1990-tallet blitt kjent for teknomusikk. Diskoteket LaBelle ble mål for et terrorangrep i 1986. Årlig arrangeres Kulturenes karneval, en multietnisk gateparade i Kreuzberg, og de homofiles Christopher Street Day. Berlin er også kjent for kulturfestivalen Berliner Festspiele, som omfatter jazzfestivalen JazzFest Berlin. Sport. Det finnes tallrike sportsklubber i Berlin. De fleste er aktive innen breddesport, men flere driver også med profesjonell sport. Berlin er hjemby for Hertha BSC Berlin, et fotballag i Bundesliga, og 1. FC Union Berlin, og for ALBA Berlin, et basketballag, som vant det nasjonale mesterskapet alle år fra 1997 til 2003. Berlin var tildelt olympiske sommerleker for 1916, men lekene ble avlyst på grunn av den første verdenskrigen. Byen arrangerte imidlertid sommerlekene i 1936. I 2006 ble finalen i verdensmesterskapet i fotball spilt på Olympiastadion, som før mesterskapet var blitt fullstendig renovert. Berlin Marathon og friidrettsstevnet ISTAF finner årlig sted i byen. Da Berlin forsøkte å få OL i 2000, ble mange sportsanlegg bygget eller renovert. Blant de største idrettsarenaer i Berlin er Olympiastadion med 74 200 plasser, Friedrich Ludwig Jahn Sportpark med 19 000 plasser, Stadion An der Alten Försterei med 18 300 plasser, O2 World med 17 000 plasser, Velodromen med 12 000 plasser og Max Schmelinghallen med en kapasitet på inntil 11 900 tilskuere. Transport. a> ble åpnet i 2006 og er med hensyn til passasjerer Tysklands fjerde største jernbanestasjon Som en av de største byer i Europa utviklet Berlin allerede fra slutten av 1800-tallet et komplekst transportsystem. Under den kalde krigen ble Vest-Berlin adskilt fra omkringliggende områder, og måtte bygge ut sin egen infrastruktur. I DDR ble det bygget jernbaner og motorveier som gikk rundt den vestlige delen av byen. Gjenforeningen har ført til en reintegrering av byens transportsystem. Kollektivtransport og jernbane. Berlins kollektivtransportsystem omfatter Berlins undergrunnsbane (U-Bahn) med ni linjer, Berlins forstadsbaner (S-Bahn) med 15 linjer og Berlins sporvei med 22 linjer, i tillegg til 150 bussruter og seks fergelinjer. S-Bahn (egentlig lokaltog) drives av S-Bahn Berlin GmbH – et datterselskap av Deutsche Bahn, resten drives av det offentlige kollektivtransportselskapet BVG. Berlins hovedjernbanestasjon er Berlin Hauptbahnhof som ble åpnet sommeren 2006. Med 300 000 passasjerer daglig er den Tysklands fjerde største etter jernbanestasjonene i Hamburg, München og Frankfurt. Gjennom sentrum av byen går det en stor jernbanelinje i øst-vest-retning (Berliner Stadtbahn) som gir plass både til S-Bahn og regional- og langdistansetrafikk. Langs denne ligger de fleste av byens større jernbanestasjoner, deriblant Berlin-Charlottenburg, Berlin Zoologischer Garten, Berlin Hauptbahnhof, Friedrichstraße, Alexanderplatz og Berlin Ostbahnhof. To jernbanetunneler krysser byens sentrum i retning sør-nord: S-banetunnelen via Potsdamer platz, Friedrichstraße og Nordbahnhof, og den nye jernbanetunnelen for fjern- og regionaltrafikk under Tiergarten til Hauptbahnhof. Lufthavner. a>, kjent som «alle moderne lufthavners mor», ligger sentralt i Berlin Berlin har to kommersielle lufthavner: Tegel lufthavn og Schönefeld lufthavn. Schönefeld ligger rett utenfor byens sydøstlige grense i delstaten Brandenburg, mens Tegel ligger inne i byen. Frem til 30. oktober 2008 kunne en tredje flyplass medregnes: Den tradisjonsrike Tempelhof lufthavn, som lenge var den viktigste, men som hadde for korte landebaner for moderne passasjerfly og sikkerhetsforskrifter. Tempelhof er kjent som «alle moderne lufthavners mor» og fikk sin nåværende form på 1930-tallet. Den var hovedflyplassen der flyene landet under Berlinblokaden; da lettet og landet det ca. ett fly i minuttet på Tempelhof. Andre fly landet på Tegel og Gatow. Schönefeld bygges for tiden ut til å bli Berlins nye hovedflyplass, Berlin Brandenburg lufthavn, og når den er ferdig skal Tegel legges ned. Arbeidet ble begynt i september 2006, og planen er at flyplassen skal åpnes i oktober 2013. Berlins første flyplass ble åpnet i 1909 som Motorflugplatz Johannisthal-Adlershof. På Tempelhof var det bare zeppelinere på den tiden. I 1923 overtok Tempelhof for Johannisthal som hovedflyplass for moderne motorfly. Få andre storbyer, om noen, har hatt så mange flyplasser i sin nærhet. Før og under annen verdenskrig ble det anlagt svært mange flyplasser for det tyske Luftwaffe. Etter krigen ble det også bygget enkelte nye store flybaser. Etter Tysklands gjenforening er bare noen få tatt i militær bruk av tyske myndigheter, men mange av dem har småflytrafikk eller noe linjetrafikk for billigselskaper. Autobahn. Berlin er omgitt av en Autobahn-halvkrets (A 100, Berlins byring), som på sikt skal utbygges til en fullstendig ring. A 100 er en ren bymotorvei. Kanalskipsfart. Berlin ligger i sentrum av et omfattende nettverk av kanaler, og er Tysklands nest største kanalhavneby. Det er tre kanaler inn i Berlin som brukes til skipsfart. I tillegg kommer forbindelsen over Havel, Elbe-Havelkanalen og midtlandskanalen til Elben og Nordsjøen samt Weser og Rhinen. Oder-Havel-kanalen forbinder Berlin blant annet gjennom Berlin-Spandau skipskanal med den nedre Oder og Østersjøen. Mindre utbygget er kanalen Spree-Oder som forbinder Berlin med den øvre Oder og fører til Schlesien. Byen har fire kanalhavner: Østhavnen, Neukölln, Sydhavnen og Vesthavnen. Vesthavnen ligger i Moabit i den indre byen og er den største og viktigste. Vitenskap og utdannelse. Berlin har det høyeste antallet vitenskapelige institusjoner i Europa. Byen har tilsammen ca 135 000 studenter, fordelt på fire universiteter, tre kunsthøyskoler, syv høyskoler og ti private høyskoler. De medisinske fakulteter ved Freie Universität og Humboldt-Universität ble i 2003 slått sammen til Charité – Universitätsmedizin Berlin, som er Europas største medisinske fakultet. Over 50 000 mennesker arbeider ved de over 70 offentlig finansierte forskningsinstitusjonene utenfor universitetene. Store forskningsinstitusjoner som Fraunhofer-Gesellschaft, Helmholtz-Gemeinschaft, Leibniz-Gemeinschaft og Max-Planck-Gesellschaft er representert i byen med flere institutter. Berlin i kunsten. Berlin har vært omfattende behandlet i litteratur, film, billedkunst, og andre kunstformer. Romaner om Berlin omfatter bl.a. Alfred Döblins verdensberømte storbyroman "Berlin Alexanderplatz" fra 1929. Innen filmkunsten kan nevnes stumfilmklassikeren ' fra 1927. Nyere filmer som finner sted i eller tar for seg Berlin omfatter "Christiane F. – Å være ung er for jævlig" fra 1981, "Himmelen over Berlin" fra 1987, "Løp, Lola, løp!" fra 1998, "Good bye, Lenin!" fra 2003, "Alles auf Zucker" fra 2004 og "Knallhardt" fra 2006. Fjernsynsserien "Berlin, Berlin" (2002–2005) har blitt vist i mange land. Rudolf Steiner. Rudolf Steiner (født 25. februar 1861 i Murakirály i den ungarske delen av Østerrike-Ungarn, nå Kraljevec i Kroatia, død 30. mars 1925 i Dornach nær Basel i Sveits) var en østerriksk filosof, Goetheforsker, pedagog, kunstner, dramatiker, sosial tenker, anarkistisk orientert individualist og esoteriker. Steiner etablerte seg først som litteraturforsker og kulturfilosof. Ved begynnelsen av det 20. århundre grunnla han en ny spirituell bevegelse, antroposofi, som er en esoterisk filosofi med røtter i teosofi og tysk idealisme og goetheanisme. Steiner gjennomgikk flere livsfaser. I den første, mer filosofisk orienterte fasen som varte frem til 1902, forsøkte han å finne en syntese mellom naturvitenskap og åndelig opplevelse. Fra 1902 var han leder for den tyske seksjonen av Teosofisk Samfunn, og han begynte da å utvikle det han kalte antroposofi. I en tredje fase begynte Steiner å utvikle kunstneriske impulser innen drama, bevegelseskunst (der han utviklet den nye kunstformen eurytmi) og arkitektur. Arbeidet resulterte i byggingen av et kulturelt senter for å huse alle kunstene, "Goetheanum". Like etter første verdenskrig arbeidet Steiner for å finne praktiske anvendelser for antroposofien; og i samarbeid med pedagoger, bønder og leger grunnla han waldorfpedagogikken (steinerskolebevegelsen), biodynamisk landbruk, antroposofisk medisin og inspirerte nye retninger innen tallrike andre områder av menneskelig aktivitet som etisk bankvirksomhet og kristendom. Steiner gikk inn for en form for etisk individualisme, som han senere gav et mer eksplisitt spirituelt innhold. Hans epistemologi var basert på Goethes verdensbilde der «tenkning er et sanseorgan i samme grad som øyet og øret. Slik som øyet oppfatter farger og øret lyder, slik oppfatter tenkning idéer». En rød tråd fra hans tidligste filosofiske fase til hans senere spirituelle orientering er målet om å vise at det ikke er noen begrensninger for menneskelig kunnskap. Albert Schweitzer skrev i sin biografi "Aus meinem Leben und Denken" at han og Rudolf Steiner hadde det til felles at de begge arbeidet for å skape «en sann kultur levendegjort av humanistiske idealer, og til å oppmuntre mennesker til å bli virkelig tenkende individer». Barndom og utdannelse. Steiners far, Johann(es) Steiner (1829–1910), var opprinnelig jeger og forstmann i tjeneste hos grev Hoyos i Geras, men sluttet i denne stillingen for å kunne gifte seg med Franziska Blie (1834–1918), etter at grev Hoyos hadde nektet å gi tillatelse til ekteskapet. Han ble senere telegrafoperatør og stasjonsmester i den sydøsterrikske jernbane. Da Rudolf Steiner ble født, var faren stasjonert i Murakirály i Muraköz-regionen i Ungarn, et område som nå ligger i det nordlige Kroatia. I hans to første leveår flyttet familien to ganger, først til Mödling ved Wien og senere, da faren ble stasjonsmester, til Pottschach ved foten av Alpene i dagens Burgenland. Fra 1879 til 1883 studerte Steiner matematikk, fysikk og filosofi ved Technische Hochschule i Wien I 1882 anbefalte en av Steiners lærere ved høyskolen, Karl Julius Schröer, ham til Joseph Kürschner, redaktør for en ny utgave av Goethes arbeider. Steiner ble da bedt om å bli utgavens vitenskapelige redaktør. Rudolf Steiner som student i 1882 I sin selvbiografi skrev Steiner at han som 21-åring på toget mellom hjembyen og Wien møtte en enkel urtesamler, Felix Koguzki, som snakket om den åndelige verden «som en som hadde erfaring med den» Denne urtesamleren introduserte Steiner til en person Steiner bare identifiserte som en «mester», og som hadde stor innflytelse på Steiners senere utvikling, særlig på hans beslutning om å studere Fichtes filosofi. I 1891 tok Steiner doktorgraden i filosofi ved Universitetet i Rostock, med en avhandling om grunnspørsmål i erkjennelsesteorien med særlig fokus på Fichtes vitenskapslære, senere utgitt i utvidet form som "Wahrheit und Wissenschaft" (sannhet og vitenskap). Publisistisk og filosofisk virksomhet. I 1888, som følge av sitt arbeid med Kürschners Goethe-utgave, ble Steiner invitert til å arbeide som redaktør ved Goethe-arkivet i Weimar. Steiner var knyttet til arkivet frem til 1896. Han skrev introduksjoner og kommentarer til fire bind med Goethes vitenskapelige skrifter, samt to bøker om Goethes filosofi: "Grundlinien einer Erkenntnistheorie der Goetheschen Weltanschauung mit besonderer Rücksicht auf Schiller" (1886) og "Goethes Weltanschauung" (1897). I denne perioden deltok han også i arbeidet med fullstendige utgaver av verkene til Arthur Schopenhauer og Jean Paul, og bidro med artikler til en rekke tidsskrifter. I tiden han arbeidet ved arkivet skrev Steiner det han anså som sitt viktigste filosofiske verk, "Die Philosophie der Freiheit" (frihetens filosofi)(1894), en utforskning av epistemologi og etikk som antydet en vei til «åndelig frihet». I 1896 inviterte Elisabeth Förster-Nietzsche Steiner til å systematisere Nietzsche-arkivet i Naumburg. Hennes bror, Friedrich Nietzsche, var på denne tiden sinnslidende. Förster-Nietzsche introduserte Steiner til den sinnslidende filosofen, og Steiner, som var dypt beveget, skrev senere boken "Friedrich Nietzsche, ein Kämpfer gegen seine Zeit". I 1897 forlot Steiner Weimar-arkivet og flyttet til Berlin. Han ble eier, sjefredaktør og aktiv bidragsyter til litteraturtidsskriftet "Magazin für Literatur", og håpet å finne en leserkrets som var positiv til hans filosofi. Hans arbeid for tidsskriftet ble ikke positivt mottatt av leserne, og mange reagerte negativt på hans støtte til Émile Zola i Dreyfus-saken. Tidsskriftet mistet flere abonnenter da Steiner publiserte deler av sin korrespondanse med den anarkistiske forfatteren John Henry Mackay. Misnøyen med hans redaksjonelle stil førte til at han forlot tidsskriftet. I 1899 ble Steiner gift med Anna Eunicke; de ble senere separert. Anna døde i 1911. Steiner og Teosofisk Samfunn. Rudolf Steiner og Annie Besant I 1904 ble Steiner utpekt av Annie Besant til leder av den esoteriske seksjon, den indre krets i Teosofisk Samfunn i Tyskland og Østerrike. Den tyske seksjonen i Teosofisk Samfunn vokste raskt under Steiners ledelse, samtidig som han fortsatte sin foredragsvirksomhet i store deler av Europa over temaet åndsvitenskap. I denne perioden utviklet Steiner sin egen tilnærming, og byttet i stor grad ut Madame Blavatskys terminologi med sin egen. Han bygget sin lære på vestlige esoteriske og filosofiske tradisjoner, med sterke innslag av gnostisisme og rosenkors-mystikk. Madame Blavatsky var tildels fiendtlig overfor kristendommen, mens det for Steiner var et avgjørende vendepunkt i menneskehetens utvikling da den kosmiske Kristus for nærmere 2 000 år siden ble inkarnert i mennesket Jesus. Dette markerte for ham begynnelsen på en historisk periode der europeisk kultur var den foreløpig mest avanserte. Steiner anså esoteriske skoler fra tidligere kulturepoker som foreldet, og delte ikke teosofenes beundring for indisk spiritualitet. Han reagerte sterkt da C. W. Leadbeater og Annie Besant presenterte den indiske gutten Jiddu Krishnamurti som den kommende Verdenslærer, den nye Messias. Tilhengere av Krishnamurti ble nektet adgang til de tyske losjene av Teosofisk Samfunn, og det kom til åpent brudd mellom Steiner og teosofene i 1912-13. Steiner og de fleste medlemmene i den tyske seksjonen i Teosofisk Samfunn dannet da en ny organisasjon, Antroposofisk Selskap. Antroposofisk selskap og dets kulturelle aktiviteter. a> hørte til den indre kretsen rundt Steiner og bidro til å gi antroposofien sitt estetiske formspråk Antroposofisk selskap opplevde en rask tilslutning av nye medlemmer. Som følge av behovet for å finne et sted for deres årlige konferanser, med bl.a. oppsetninger av skuespill skrevet av Eduard Schuré og Steiner selv, ble det besluttet å bygge et teater og hovedkvarter for organisasjonen. I 1913 begynte arbeidet med det første Goetheanum i Dornach i Sveits. Bygningen, tegnet av Steiner, ble i stor grad bygget av frivillige som stilte håndverksferdighetene sine til rådighet eller var villige til å lære nye håndverk. Da første verdenskrig brøt ut i 1914, kunne de frivillige som arbeidet med Goetheanum høre kanondrønnene fra den andre siden av grensen, men til tross for krigen, kom mennesker fra hele Europa sammen i Dornach og arbeidet side om side med oppføringen av byggverket. Fra 1919 ble Steiner bedt om å bistå med en rekke praktiske aktiviteter, deriblant den første waldorfskolen (steinerskolen), som ble grunnlagt i Stuttgart. Hans foredragsvirksomhet økte også sterkt i omfang. Goetheanum ble samtidig utviklet som et allsidig kulturelt senter. På nyttårsaften mellom 1922 og 1923 brant bygningen ned etter en ildpåsettelse. Bare Steiners og Edith Maryons massive skulptur som forestilte de åndelige kreftene i verden, "Menneskehetens representant", ble berget. Steiner begynte umiddelbart arbeidet med å tegne det andre Goetheanum, bygget i det nye materialet betong i stedet for tre, som ble ferdigstilt i 1928, tre år etter hans død. Under Antroposofisk selskaps julekonferanse i 1923 grunnla Steiner Den frie høyskolen for åndsvitenskap, som et åpent universitet for forskning og studier. Høyskolen har i dag omfattende aktivitet innen steinerpedagogikk, antroposofisk medisin, biodynamisk landbruk, kunst, naturvitenskaper, litteratur, filosofi, sosiologi og økonomi. Både som filosof og samfunnsreformator var Steiner opptatt av at han ikke skulle tas bokstavelig av tilhengerne, og av at antroposofien måtte være i kontinuerlig utvikling: «Jeg ber dere (...) ikke godta noe av det jeg noen gang har sagt eller vil si, fordi dere stoler på meg som autoritet eller bare tror på meg. (...) jeg ber dere, ikke tro blindt på det, ikke godta mine ord fordi jeg er en autoritet. Jeg ber dere om å slutte med autoritetsdyrkelsen; for oss vil ikke autoritetsdyrkelsen gjøre annet enn skade». Spirituell forskning. Fra 1899 til sin død i 1925 artikulerte Steiner en rekke opplevelser som han hevdet var av den åndelige verden – opplevelser han sa hadde beveget ham fra en tidlig alder. Steiner søkte å bruke sin bakgrunn i matematikk, naturvitenskap og filosofi til å forklare disse opplevelsene vitenskapelig. Steiner hevdet å være innviet i en europeisk esoterisk tradisjon som tidligere var kommet til uttrykk gjennom rosenkorsbevegelsen på 1600-tallet. Han mente alle kan utvikle evnen til å oppleve den åndelige verden, samt sin egen og andres høyere natur gjennom etisk disiplin og meditasjon. Steiner trodde at slik disiplin og øvelse vil hjelpe en person å bli mer moralsk, kreativ og individuell – fri i betydningen at personen vil kunne handle utelukkende motivert av kjærlighet. Steiners idéer om det indre liv var påvirket av Franz Brentano, som han hadde studert under, og Wilhelm Dilthey, begge grunnleggere av den fenomenologiske strømning innen europeisk filosofi, samt av den transendentaliske strømning innen tysk filosofi representert av Fichte, Hegel og Schelling. Steiner var også påvirket av Goethes fenomenologiske tilnærming til vitenskap." Angrep, sykdom og død. Det var ingen tilfeldighet at Goetheanum ble satt i brann. Det hadde kommet offentlige trusler om å ødelegge bygningen fra høyreradikale nasjonalister, og det hadde også kommet trusler mot Steiner selv. Som en reaksjon på den katastrofale situasjonen i etterkrigstidens Tyskland, hadde Steiner gjennomført en omfattende foredragsturné hvor han argumenterte for sine sosiale idéer, tregrening, som innebar en grunnleggende annerledes politisk struktur. Han mente de kulturelle, politiske og økonomiske sfærene i samfunnet måtte være uavhengige av hverandre. Bare slik kunne katastrofer som Verdenskrigen forhindres. Han gikk også inn for en radikal løsning på konflikten om Oberschlesien, et område både Polen og Tyskland gjorde krav på. Steiner foreslo at området i stedet skulle få delvis selvstendighet, men under tysk overhøyhet. Dette forslaget falt ikke i god jord hos polsk-nasjonalistiske krefter. I 1921 skrev Adolf Hitler en artikkel i "Völkischer Beobachter", der han angrep Steiner for å være et redskap for jødene. Andre høyreekstreme krevde «krig mot Steiner». Ølkjellerkuppet i 1923 førte til at Steiner forlot Berlin; Steiner fastslo at «hvis disse herrer kommer til regjeringsmakt, kan jeg ikke lenger sette min fot på tysk grunn». Han advarte også mot konsekvensene det ville få for Sentral-Europa om nazistene kom til makten. Tapet av det første Goetheanum virket svekkende på Steiners helse. Fra 1923 ble hans tilstand stadig dårligere. Han fortsatte en omfattende foredragsvirksomhet; ofte holdt han to, tre eller fire foredrag på en dag. Mange av foredragene tok for seg praktiske livsområder, men Steiner holdt også foredrag hvor han presenterte sitt arbeid med reinkarnasjon og karma. Steiners siste foredrag fant sted i september 1924. Han fortsatte å skrive på sin selvbiografi de siste månedene han levde. Steiner døde 30. mars 1925. Goethes vitenskap. Rudolf Steiner i Berlin 1900 I sine kommentarer til Goethes vitenskapelige arbeider, skrevet mellom 1884 og 1897, presenterte Steiner Goethes tilnærming til vitenskap som fenomenologisk av natur, snarere enn teoretisk- eller modellbasert. Han utviklet denne anskuelsen videre i flere bøker, "Grundlinien einer Erkenntnistheorie der Goetheschen Weltanschauung mit besonderer Rücksicht auf Schiller" (1886) og "Goethes Weltanschauung" (1897), der han særlig vektla transformasjonen i Goethes tilnærming fra de fysiske vitenskapene, hvor eksperimentet hadde den sentrale rollen, til plantebiologien, hvor forestillingsevnen var nødvendig for å finde de biologiske arketypene («urplanten»), og postulerte at Goethe hadde forsøkt, men ikke klart, å finne den dypere transformasjonen i vitenskapelig tenkning som var nødvendig for å tolke og forstå dyreriket. Steiner forsvarte Goethes kvalitative beskrivelse av farve som et syntetisk resultat av polaritet mellom lys og mørke, i kontrast til Newtons partikkelbaserte og analytiske teori. Han vektla betydningen av evolusjonær tenkning i Goethes anatomiske lære. Kunnskap og frihet. Steiner nærmet seg filosofiske spørsmål som kunnskap og frihet i to faser. Den første var hans avhandling, utgitt i en utvidet utgave i 1892 som "Wahrheit und Wissenschaft". Her antyder Steiner en inkonsistens mellom Kants filosofi, som postulerte at den grunnleggende sannhet om verden var utilgjengelig for menneskelig bevissthet, og moderne vitenskap, som antar at ethvert fenomen kan erfares av det Steiner kaller den sinnlige og åndelige verden som vi har tilgang til. Steiner kaller Kants "Jenseits-Philosophie" en snublesten i forsøket på å oppnå et tilfredsstillende filosofisk ståsted. Steiner postulerer at verden er en udelelig enhet, men at vår bevissthet deler den opp i en sanselig fremtoning på den ene siden, og den formelle natur som er tilgjengelig for vår tenkning på den andre. Han ser tenkning i seg selv som en egenskap som kan styrkes og fordypes tilstrekkelig til å gjennomtrenge det som sansene ikke avslører for oss. Steiner avviser dermed et skille mellom tro og kunnskap, eller mellom den åndelige og naturlige verden. Deres tilsynelatende dualisme er betinget av vår bevissthets struktur, som skiller persepsjon og tenkning, men disse to størrelsene gir oss gjensidig utfyllende utsikt til den samme verdn; ingen har forrang og begge er nødvendige og tilstrekkelige for å oppnå en fullstendig forståelse av verden. Når man tenker over persepsjon (den naturvitenskapelige vei) og observerer tenkeprosessen (åndelig øvelse), er det mulig å oppnå en skjult indre enhet mellom de to poler i vår opplevelse av verden. Sannhet, for Steiner, er paradoksalt nok både en objektiv oppdagelse og samtidig «en fri frembringelse skapt av det menneskelige sinnet, som aldri ville kunne eksistere hvis vi ikke skapte det selv. Å forstå er ikke å reprodusere noe som allerede eksisterer, men å skape et et helt ny sfære, som sammen med den verdenen våre sanser erfarer utgjør den fulle virkelighet.» En ny fase i Steiners filosofiske utvikling er uttrykt i boken "Frihetens filosofi". Her utforsker han potensialet innen tenkningen: frihet, mener han, kan bare oppnås asymptotisk og ved hjelp av den «skapende aktiviteten» tenkning. Antroposofi eller åndsvitenskap – Steiners sene filosofiske fase. a> hadde en viktig rolle i skrittet fra teosofi til antroposofi I sin sene filosofiske fase, som varte fra århundreskiftet til hans død, fokuserte Steiner på å utvikle en spirituell filosofi, som han kalte antroposofi eller åndsvitenskap (Steiner brukte begrepene synonymt). I store trekk baserte Steiner denne filosofien på Madame Blavatskys teosofi. Han fjernet seg etterhvert fra Blavatsky og hennes etterfølgere og brøt helt med teosofene i 1912–1913, men Steiner holdt likevel fast ved teosofiens beskrivelse av menneskets og universets okkulte natur og av universets utvikling, herunder læren om de tapte kontinenter Hyperborea, Lemuria og Atlantis og doktrinene om reinkarnasjon og karma. Steiner hentet i likhet med teosofene vesentlige elementer fra klassiske greske myter. Han skilte seg særlig fra teosofene gjennom sin hovedvekt på kristendommens historiske rolle og sin betoning av de europeiske esoteriske tradisjoner, ikke minst rosenkreuzerne. Han mente de åndelige utviklingsmetodene og esoteriske teknikkene fra asiatiske tradisjoner som hinduisme og buddhisme var et skritt tilbake i utvikling, mens teosofene dyrket nettopp disse. I sin siste filosofiske fase tilla Steiner kristendommen, som han tolket på sin helt egen måte, en sentral betydning (se eget kapittel). I sine tidligste arbeider beskrev Steiner de «naturlige og åndelige verdener» som en enhet. Steiners verdenssyn karakteriseres derfor ofte som monistisk. Han hevder at det guddommelige er tilstede i alle deler av universet. Steiner har imidlertid en original vri, idet han hevder at mennesket kan lokkes på avveie av ikke bare én men to åndelige skapninger; Lucifer og Ahriman lokker mennesket til hver sin side; Lucifer mot det åndelige og Ahriman mot det materielle. For å utvikle seg på rett vis må mennesket finne en balanse mellom disse to åndskreftene. Steiner mente at alt som skjer i universet etterlater seg spor, og hevdet å være istand til å hente ut informasjon fra disse «Akashakrønikene» I sine foredrag og skrifter kunne han derfor fortelle detaljert om slike ting som menneskets utvikling, om forhistoriske begivenheter og om historiske personers tidligere inkarnasjoner. Steiner hevdet at han slik hadde tilgang til en objektiv, naturlig og åndelig verden. Videre hevdet han at enhver kan erfare denne åndelige verden og dens uinkarnerte vesener, forutsatt selvdisiplin og annen trening av samme kaliber som er nødvendig for å forstå naturvitenskapen. Det er på dette grunnlaget åndsvitenskap er mulig, mener Steiner, med et radikalt annerledes epistemologisk grunnlag enn naturvitenskapens. Idéhistorikeren Håkan Lejon mener antroposofien består av to idétradisjoner, som han kaller «bildningshumanism» og «antroposofisk esoterism», der den førstnevnte har sin idéhistoriske bakgrunn i nyhumanismen, mens esoterismen skal ses som en livsanskuelse med teosofiske røtter. Han mener den doble idétradisjonen har ført til langvarige motsetninger blant Steiners filosofiske etterfølgere. De «dannelseshumanistisk» orienterte antroposofene ønsker å nedtone esoterismen, mens andre er mer esoterisk orienterte. Steiner og kristendommen. I 1899 opplevde Steiner det han beskrev som et gjennomgripende indre møte med Kristus. Tidligere hadde ikke Steiner vist særlig interesse for kristendommen i noen form, men nå kunne han presentere sin personlige variant, slående annerledes enn konvensjonelle retninger innen kristendommen. Steiner gir Kristus en sentral plass i menneskelig evolusjon. Ifølge Steiner markerer inkarnasjonen av Kristus i Jesus en kursendring i menneskets utvikling, som var påbegynt i den Atlantiske periode. Kristi inkarnasjon markerer kulminasjonen av den fjerde post-atlantiske kulturperiode. Fra dette tidspunkt av utvikler menneskeheten seg mot det åndelige, og ikke lenger mot det materielle. "Den høje solånd Kristus kommer til Jorden, inkarnerer i mennesket Jesus av Nazareth." sier Steiner. Det kosmiske Kristusvesen som på denne måten griper inn i menneskehetens utvikling er sentralt for alle religioner, men kalles ved ulike navn, sier Steiner. Han mener at alle tidligere religioner er gyldige og sanne for sin tid og i den kulturelle kontekst der de har oppstått, men at hans variant av kristendom idag er nødvendig for å videreføre menneskehetens utvikling. Steiner ser den åndelige kjerne i alle religioner — og ikke en bestemt religiøs troslære — som den sentrale kraften i menneskets evolusjon. Han forstod likevel Kristi inkarnasjon som en historisk realitet, og en viktig hendelse i menneskets historie. «Kristi vesen» er for Steiner ikke bare frelseren fra syndefallet, men også selve meningen med jordens «evolusjonære» prosesser og all menneskelig historie. Essensen av å være «kristen» er, for Steiner, en søken etter balanse mellom motstridende ekstremiteter og evnen til å manifestere kjærlighet i frihet. Forskjeller fra tradisjonelle kristne retninger. Steiners syn på kristendommen adskiller seg fra tradisjonelle retninger på viktige punkter, og inkorporerer gnostiske elementer, så vel som reinkarnasjon og karma. Et av de punktene som har vakt mest oppsikt, er Steiners idé om at det var to Jesusbarn: et barn som nedstammet fra Salomon, som beskrevet i Matteus-evangeliet, og et barn som nedstammet fra Nathan, som beskrevet i Lukasevangeliet. Han trekker frem at genealogiene i de to evangeliene skiller seg omkring 30 generasjoner før Jesu fødsel. Ideen om to frelsere er langt eldre enn Steiner, og går helt tilbake til oldtiden; Dødehavsrullene (Damaskus-manuskriptet) taler om to messiaser, en av israelsk avstamning, og en av egyptisk opprinnelse, den ene kongelig og den andre en prestelig messias. Motiver med to Jesusbarn dukker også opp i italiensk renessansekunst. Steiner mener Kristi tilbakekomst ikke ville være fysisk, bare en manifestasjon i ikke-fysisk form som vil være synlig for de åndelige sanser. Kristensamfunnet. Tidlig på 1920-tallet ble Steiner kontaktet av Friedrich Rittelmeyer, en kjent luthersk prest og teologisk forfatter. Rittelmeyer spurte om det var mulig å skape en mer moderne form for kristendom. Snart sluttet en rekke andre yngre prester og teologistudenter seg til Rittelmeyer. De fleste av dem var protestanter, men det var også flere katolske prester og prestestudenter blant dem. Steiner gav råd om fornyelse av sakramentene, på en måte som kombinerte katolisismens vekt på ritualene innen en hellig tradisjon med tankefrihet og et personlig forhold til det religiøse livet karakteristisk for en moderne «Johannes-kristendom». Kristensamfunnet ble stiftet som trossamfunn i Sveits i 1922. På mange måter oppstod Kristensamfunnet som følge av første verdenskrig og stemningen i etterkant, der mange følte at den gamle verden lå i ruiner. Kristensamfunnet legger særlig vekt på Johannesevangeliet, som beskriver en fremtidig kristendom, preget av mer åndelighet. Steiner understreket imidlertid at hans bidrag til Kristensamfunnet var en personlig håndsrekning fra ham til en bevegelse grunnlagt av Rittelmeyer og andre uavhengig av Antroposofisk Selskap. Dette skillet var viktig for Steiner, fordi han søkte å utvikle en vitenskapelig og ikke trosbasert spiritualitet. Kristensamfunnet er altså ikke sammenfallende med antroposofien, men hører til det brede feltet av antroposofisk inspirerte aktiviteter. Kristensamfunnet forutsetter ikke noe forhold til antroposofien. Praktisk innflytelse. Steiner hevdet at menneskeheten i den nåværende "femte postatlantiske kulturperiode" har utviklet en en detaljert kunnskap om den fysiske verden, men mangler kontakt med de høyere verdener. Han ønsket å utvikle former for virksomhet som kan gjenetablere en forbindelse mellom de ulike livsverdener. Etter første verdenskrig bidro Steiner derfor til rekke kulturelle og praktiske anvendelser av sin åndsvitenskap. Han grunnla en skole, Waldorf-skolen, som raskt utviklet seg til en verdensomfattende skolebevegelse og pedagogikk (steinerskoler og steinerpedagogikk, i de fleste land kalt waldorfskoler og waldorfpedagogikk). Det landbrukssystem han grunnla, nå kalt biodynamisk landbruk, var en av de første former for, og har bidratt betydelig til utviklingen av, moderne økologisk landbruk. Hans tanker om medisin har bidratt til utviklingen av antroposofisk medisin, som omfatter en rekke komplementære behandlingsformer og kunstneriske støtteterapiformer. Camphill-bevegelsen henter også sin inspirasjon fra Steiner. Steiners kunstneriske arbeider har inspirert moderne kunstnere som Joseph Beuys. Hans to Goetheanum-bygninger er betydningsfulle verker innen moderne arkitektur og har vært skoledannende for goetheanistisk arkitektur. En av de første institusjonene som praktiserte etisk bankvirksomhet var en antroposofisk bank som bygget på Steiners ideer. Steiners litterære arv er omfattende. Hans skrifter er utgitt i omkring førti bind, og omfatter bøker, essays, skuespill («mysteriedramaer»), mantra-dikt og en selvbiografi. Hans nedskrevne foredrag utgjør ytterligere 300 bind, og tar opp en enorm mengde temaer. Steiners tegninger er utgitt i 28 bind. Mange verk har behandlet hans arkitektoniske arv og skulpturarbeid. Pedagogikk. Allerede som ung mann gikk Steiner inn for at utdannelsesinstitusjoner burde være uavhengige av myndighetene. I 1907 skrev han et langt essay om utdannelse i lys av åndsvitenskap, hvor han beskrev de sentrale fasene i barns utvikling, og foreslo at disse skulle være utgangspunkt for en sunn tilnærming til utdannelse. I 1919 inviterte Emil Molt Steiner til å forelese om sine tanker om pedagogikk til arbeiderne ved Molts Waldorf Astoria-fabrikk i Stuttgart. Resultatet av dette foredraget ble opprettelsen av en ny skole, Waldorf-skolen, som gav navn til skoleslaget og pedagogikken kjent som waldorfskoler og waldorfpedagogikk i det meste av verden, og som steinerskoler og steinerpedagogikk i enkelte land. Den første skolen i Stuttgart var opprinnelig en skole for arbeiderne ved Waldorf Astoria-fabrikken, men etter kort tid var de fleste elevene ikke fra familier knyttet til denne bedriften. Etter invitasjon fra professor Millicent Mackenzie presenterte Steiner sine pedagogiske ideer i Oxford sommeren 1922, og dette førte til en oppblomstring av steinerpedagogikk i Storbritannia. I Steiners egen levetid ble det dannet skoler som bygget på hans utdannelsesfilosofi i Hamburg, Essen, Haag og London, og flere nye skoler ble opprettet i årene etter hans død. Den første norske skolen, Rudolf Steinerskolen i Oslo, ble dannet året etter Steiners død av en arbeidsgruppe med bl.a. Bokken Lasson. Frem til 1970-tallet var det mindre enn hundre steinerskoler på verdensbasis, men antallet steinerskoler har siden 1970-tallet vært i sterk vekst. I dag finnes det over tusen steinerskoler i alle verdensdeler. De enkelte skolene er drevet som ideelle og selvstendige stiftelser, og har tradisjonelt overveiende vært finansiert av foreldrene og i ikke ubetydelig grad gjennom lærernes idealisme. I nyere tid har steinerskolene gradvis fått statsstøtte i mange vestlige land. I endel tilfeller har steinerskolene avstått fra statsstøtte, bl.a. i Sør-Afrika under apartheidtiden, fordi skolene avviste apartheidpolitikken. Sosial aktivisme. a>, en antroposofisk bank i Tyskland En periode etter første verdenskrig var Steiner svært aktiv innen sosiale spørsmål. En erklæring som gav uttrykk for hans idéer, og som ble signert av bl.a. Hermann Hesse, ble bredt distribuert. Steiners viktigste bok om sosiale spørsmål, "Mot en sosial fornyelse", ble solgt i store opplag. I dag er det en rekke banker, bedrifter, veldedige organisasjoner og tradisjoner innen nye kooperative økonomiske modeller som bygger på Steiners sosiale ideer. Steiner foreslo at de kulturelle, politiske og økonomiske sfærene i samfunnet burde være tilstrekkelig uavhengige av hverandre for å kunne gjensidig korrigere hverandre. Han mente det menneskelige samfunnet hadde utviklet seg langtsomt, gjennom årtusener, mot en deling av samfunnet i tre slike sfærer. I følge Steiner var tregrening ikke noen utopi som skulle oppnås over natten eller et århundre, men en gradvis prosess som han regnet med ville fortsette å utvikle seg i årtusener som kom. Steiner hadde likevel mange konkrete forslag til sosiale reformer som han mente ville styrke tregreningen av samfunnet. Han var tilhenger av menneskerettigheter i det politiske liv, frihet i det kulturelle liv (herunder kunst, vitenskap, utdannelse og religion), og frivillig samarbeid mellom produsenter, distributører og forbrukere på veien mot solidaritet i det økonomiske liv. Steiners sosiale idéer er forsøkt realisert gjennom en rekke sosiale initiativer, f.eks. gjennom etiske banker som GLS Bank i Tyskland og Cultura Bank i Norge. Arkitektur og billedkunst. Steiner tegnet 17 bygninger, deriblant det første og andre Goetheanum, ekspresjonistiske bygninger oppkalt etter Goethe i Dornach i Sveits. Tre av Steiners bygninger, blant dem begge Goetheanum-bygningene, regnes som sentrale verk innen moderne arkitektur. Det første Goetheanum, bygget mest i tre, var tenkt som et "Gesamtkunstwerk" fylt med spirituell mening. Det andre Goetheanum var nyskapende i sin bruk av synlig betong og har fått status som sveitsisk nasjonalmonument. Kunstkritikeren Michael Brennan har kalt bygningen «et sant mesterverk i det 20. århundres ekspresjonistiske arkitektur». Som skulptør skapte Steiner bl.a. "Menneskehetens representant" (1922) sammen med Edith Maryon, som er en ni meter høy treskulptur som er utstilt i Goetheanum. Steiners tegninger var trolig ikke opprinnelig tenkt som kunst. Josef Beuys' arbeid, som er sterkt påvirket av Steiner, har ledet til en moderne forståelse av tegningene som kunstneriske objekter. Scenekunst. Sammen med Marie von Sivers utviklet Steiner bevegelseskunsten eurytmi, tenkt som «synlig sang og tale». Eurytmi praktiseres både som scenekunst og for sin terapeutiske og pedagogiske verdi, og er skolefag i steinerskolene. Som dramatiker skrev Steiner fire mysteriedramaer mellom 1909 og 1913. Steiner grunnla også en ny kunstnerisk tilnærming til tale og drama. Metoden ble videreutviklet av Mikhail Tsjekhov, og er nå kjent som Tsjekhov-metoden. Antroposofisk medisin. Fra slutten av 1910-tallet samarbeidet Steiner med flere leger om en ny tilnærming til medisin. I 1921 gikk flere leger og farmasøyter sammen om å danne legelmiddelfirmaet Weleda, for å distribuere naturmedisinske produkter. På samme tid grunnla den kvinnelige legen Ita Wegman den første antroposofiske medisinske klinikken i Arlesheim i Sveits (nå kalt Ita Wegman-klinikken). Antroposofisk medisin er en filosofi og et perspektiv på det å behandle syke og omfatter i tillegg komplementære behandlings- og terapiformer. Antroposofisk medisin er derfor ikke ment å erstatte den tradisjonelle skolemedisinen, og i motsetning til de fleste former for alternativ medisin er antroposofisk medisin forankret i akademisk medisin gjennom at den praktiseres av legeutdannede personer. Medbestemmelse, autonomi og verdighet blant pasienter står sentralt innen antroposofisk medisin. Dette var en ny tilnærming på 1920-tallet, da pasienter hadde svært liten medbestemmelse på offentlige sykehus. Mange av disse ideene har etterhvert også fått gjennomslag i moderne helse- og omsorgstilbud utenfor de antroposofiske organisasjonene. På verdensbasis finnes det 28 antroposofiske sykehus og andre former for behandlingstilbud i 80 land. I Sveits og Tyskland er noen av de antroposofiske sykehusene statsfinansiert og tre har status som universitetssykehus. International Federation of Anthroposophical Medical Associations anslår at det er 2000 leger som praktiserer antroposofisk medisin på verdensbasis. Camphill-bevegelsen. Barnelegen Karl König, som en tid jobbet på Wegmans klinikk, grunnla Camphillbevegelsen, som hadde en ny tilnærming til psykisk utviklingshemmede, i Storbritannia i 1939, dit han kom som flyktning fra nazismen. Camphill-landsbyene tilbyr et helhetlig bo- og arbeidsfellesskap for unge og voksne med særlige omsorgsbehov. Denne tilnærmingen var unik på en tid der psykisk utviklingshemmede ble drept i det offentlige helsevesenets regi eller institusjonalisert under kritikkverdige forhold. De senere årtier har mange av ideene som Camphill-bevegelsen gikk i spissen for blitt integrert i omsorgstilbud til psykisk utviklingshemmede i offentlig regi i varierende grad. Biodynamisk landbruk. Biodynamisk landbruk er en metode for økologisk og bærekraftig landbruk, som omfatter mange av de samme ideene som moderne økologisk landbruk, men er en forløper til dette og har bidratt til utviklingen av det. I 1924 spurte en gruppe bønder som var bekymret for landbrukets fremtid Steiner om råd; Steiner svarte og holdt en serie foredrag om landbruk. Rudolf Steiners besøk i Norge. Rudolf Steiner besøkte Norge i alt åtte ganger fra 1908 til 1923. Det var den skandinaviske seksjonen i Teosofisk Samfunn som inviterte Rudolf Steiner til en nordisk foredragsreise våren 1908. Steiner holdt 20 foredrag, hvorav tre i Kristiania den 4. og 5. april, med et offentlig foredrag i Turnhallen om «Johannesevangeliet i teosofiens lys». Rudolf Steiner kom tilbake til Norge allerede 7. juli samme år og holdt en stor foredragsrekke over «Johannesevangeliet i tilknytning til teosofien» fra 7. til 21. juli på Nordstrand Middelskole (senere Rudolf Steinerskolen på Nordstrand). Ved Steiners neste besøk, 8. til 21. mai 1909, foreleste han om de gammelnordiske myter og deres forhold til kristendommen. I skaren av mennesker som var reist med ham fra Mellom-Europa for å høre hans foredrag, var en tysk dikter med spesiell tilknytning til Norge, Christian Morgenstern. Temaet de nordiske myter ble tatt opp året etter da Rudolf Steiner besøkte Norge fra 7. til 20. juni 1910 og holdt 11 foredrag i Nobelinstituttet. 2. til 12. juni 1912 kom Steiner på nytt til Norge og holdt ti medlemsforedrag i Nobelinstituttet over temaet «Mennesket i lys av okkultisme, teosofi og filosofi», og i 1913 besøkte han Norge fra 1. til 11. oktober – for første gang i Antroposofisk Selskaps regi – med en rekke på fem medlemsforedrag i Nobelsalen, med tittelen «Det femte evangelium», og et offentlig foredrag i Brødrene Hals’ lokale med tittelen «Dødens port». Denne gangen besøkte Steiner også Bergen og holdt et offentlig foredrag over «Livets gåter» og «Okkulte undersøkelser over livet mellom død og ny fødsel». På togreisen over fjellet til Bergen oppdaget han den karakteristiske Vosseskiferen. Han falt straks for dens blågrønne fargespill, og etter en tid avgikk et stort lass skifer til de to kuplene på den første Goetheanumbygget. Etter åtte års fravær, blant annet som følge av Første verdenskrig og byggingen av det første Goetheanum i Sveits, besøkte Steiner igjen Norge fra 23. november til 4. desember i 1921. Besøket hadde en halvoffentlig karakter og var anlagt for å gi en bred presentasjon av antroposofien og de impulser den hadde å bidra med på forskjellige områder, blant annet to foredragskvelder om temaet «Oppdragelses- og undervisningsmetoder på antroposofisk grunnlag» som senere dannet grunnlaget for Rudolf Steinerskolen i Oslo, grunnlagt 1926. Rudolf Steiner besøkte Norge for siste gang 14.-21. mai 1923, og i den forbindelse ble også Antroposofisk selskap i Norge grunnlagt 17. mai ved Steiners medvirkning. Religionsvitenskapelig vurdering. Religionsforskeren Olav Hammer karakteriserer i sin kritiske gjennomgang av de moderne esoteriske bevegelser Rudolf Steiner som den «utvilsomt [...] historisk og filosofisk mest sofistikerte talsmann for den esoteriske tradisjon». Han karakteriserer likevel Steiners bruk av naturvitenskapelig metodologi i beskrivelsen av spirituelle fenomener som scientisme, altså at Steiner bruker naturvitenskapelig terminologi for å forlene sine teorier med ufortjent autoritet. Hammer mener Steiners åndelige utviklingsmetoder er konstruert slik at de vil skape opplevelser som samsvarer med Steiners budskap. Videre peker han på flere eksempler på at den kunnskap Steiner har hevdet å hente fra Akashakrønikene er motbevist av historisk og arkeologisk forskning. Rase, folk og etnisitet. Steiner uttalte seg gjennom livet, i bøker, foredrag og artikler, flere ganger om temaet rase, folk og etnisitet, deres historiske utvikling og deres rolle i den menneskelige bevissthetsutvikling. Mange av uttalelsene peker i ulike retninger og uttalelsene har vært tolket på ulike måter. På grunn av kontrasten og motsigelsene mellom disse elementene er det «opp til hver enkelt lesers interesser om antroposofien skal tolkes som rasistisk eller ikke». Steiner mente at alle mennesker, i kraft av felles språk og kultur, hadde en unik essens, som han kalte sjel eller ånd, så rase som en fysisk manifestasjon av menneskenes åndelige evolusjon og plasserte tilsynelatende noen ganger raser inn i et komplekst hierarki som han i hovedtrekk hentet fra samtidige teosofiske anskuelser; samtidig nedtonet han konsekvent betydningen av arvelige faktorer som rase og etnisitet til fordel for individuelle utviklingsfaktorer. Menneskets individualitet var for Steiner forankret i personens unike spirituelle biografi, ikke kroppens tilfeldige kvaliteter. Steiner karakteriserte spesifikke raser, nasjoner og etnisiteter på måter som har blitt kalt rasistiske i ettertiden, bl.a. karakteriseringer av noen raser og etniske grupper som blomstrende, mens andre var stagnerte eller i ferd med å forsvinne, og videre hierarkiske syn på den spirituelle utviklingen av ulike raser. Anarkisten Peter Staudenmaier har i en rekke artikler kritisert uttalelser av Steiner for å være rasistiske (med vår tids øyne), og blitt imøtegått av bl.a. antroposofen Peter Normann Waage, som har pekt på at at begrepet rase dengang «delvis ble brukt med den betydning vi legger i 'etnisk'». Antroposofisk Selskap i Norge har uttalt at Steiner noen ganger brukte «en 
tidstypisk 
terminologi
 som 
gjør
 at 
enkelte
 av 
hans 
utsagn 
kan
 virke
 diskriminerende 
eller
 støtende». Til tider, men inkonsistent, gav Steiner uttrykk for at den hvite rase, europeisk kultur, eller germansk kultur, representerte det "foreløpige" høydepunktet i menneskelig utvikling, skjønt han understreket også at også disse ville bli forbigått av fremtidige kulturer. Hans syn på tysk kultur var ikke basert på etnisitet; han så denne kulturen, særlig Goethe og transcendentalistene, som kilden til spirituelle idealer som var av stor viktighet for hele verden. Steiner overtok fra teosofien teorien om menneskets utvikling gjennom sju "rotraser", som hver består av ulike underraser. Rundt 1909 forlot han denne terminologien og brukte i stedet begreper som "de ulike nasjoners ånd". Steiner hevdet bl.a. å kunne følge menneskehetens utvikling gjennom ulike tidsaldre gjennom de såkalte Akashakrønikene. Selv om Staudenmaier kritiserer Steiners uttalelser om spørsmålet, understreker han at det ikke kan påvises noen rasediskriminerende praksis i de institusjoner Steiners tilhengere har bygd opp. Under apartheidregimet i Sør-Afrika var steinerskolene de eneste skolene der svarte og hvite elever gikk i samme klasse (til tross for at dette førte til at skolene ikke fikk statsstøtte), og den steinerpedagogiske lærerskolen i Cape Town blir fremhevet av UNESCO som en organisasjon med stor betydning for overvinnelsen av apartheid. I hele sin levetid understreket Steiner det spirituelle fellesskapet mellom alle verdens folk, og kritiserte rasefordommer i skarpe ordelag. Han gav uttrykk for at individuell natur står høyere enn alle rasemessige, etniske, nasjonale eller religiøse tilknytninger; at rase og etnisitet er midlertidig og overfladisk, ikke essensielle egenskaper ved individet; at ethvert individ inkarneres blant mange ulike folkeslag og raser i løpet av sine mange liv, og dermed bærer i seg mange raser og folk; og at rase raskt er i ferd med å miste sin gjenværende betydning for menneskeheten. Fremfor alt anså Steiner «rase, folk, etnisitet og kjønn» for å være generelle, beskrivbare kategorier som individer kan velge å identifisere seg med, men som frie mennesker kan og vil frigjøre seg selv fra. Jødedommen. a>, ettersom han anså en overvinnelse av nasjonalstatsprinsippet som eneste mulige løsning på den arabisk-jødiske konflikten. Steiner la vekt på jødedommens sentrale betydning for konstitueringen av den nyere tid i Vesten: «Moses står der som grunnleggeren av den moderne intellektualiserte verdensanskuelse, som igjen vil lære menneskene å bringe sin livspraksis i samklang med naturfenomenene». Han betraktet skrittet fra pliktetikken til frihetsetikken som en konsekvent videreutvikling av jødedommen. Ved grunnleggelsen av Waldorfskolen inkluderte Steiner jødiske elementer i lærestoffet i et omfang som er uten sidestykke blant kjente pedagogiske retninger (dvs. utenfor jødiske samfunn). Fortellingene om Moses og dannelsen av det historiske Israel har en sentral plass i steinerpedagogikken både tankemessig og følelsesmessig. Jødisk mystikk har også inspirert antroposofien, ikke minst gjennom Kabbalas bidrag til kristen teosofi. Sentraleuropeiske jøder representerte en viktig del av den tidlige antroposofiske bevegelsen. Fra 1880-tallet skrev Steiner en serie artikler hvor han angrep ulike manifestasjoner av antisemittisme og kritiserte noen av de mest kjente antisemittene i samtiden, bl.a. den sosialistiske antisemitten Eugen Dühring, som han beskrev som «barbarisk og kulturfiendtlig». Steiner angrep «antisemittenes opprørende overgrep» og beskrev de «antisemittiske råtassene» som fiender av menneskeheten. Han gikk inn for jødenes fulle rettslige og sosiale likestilling, og skrev at «jødene trenger Europa og Europa trenger jødene» (1888). I forlengelsen av dette gikk han i debatter på 1880- og 1890-tallet inn for assimilering av jøder i de samfunnene de levde i, et synspunkt som den gang ble ansett som liberalt og som ble delt av liberale jøder, men som blir kritisert fra et sionistisk ståsted. Steiner gav uttrykk for at jødene (i likhet med andre folkeslag) burde gå opp i én almenmenneskelig kultur, fordi han mente deres særegne misjon i menneskehetens spirituelle utvikling var fullført, men har også gitt uttrykk for synspunkter som pekte i retning av at han fortsatt tilla jødene en spesiell rolle i forhold til Messias. Han var kritisk til sin samtidige Theodor Herzls mål om en jødisk stat, og til andre uttrykk for etnisk definerte stater, ettersom han anså etnisitet som en utdatert basis for samfunnslivet i dagens verden. «Steiner, og mange med ham, anså det som utidsmessig og bakstreversk å ville tviholde på sammenhengen mellom religion og stat, om det så dreide seg om en kristen eller jødisk religion». Steiner hadde likefullt tilhengere også blant sionister, slik som Hugo Bergmann som forsøkte å realisere Steiners politiske idéer i Palestina-mandatet. Mot slutten av Steiners liv, og etter hans død, organiserte ledere i den nazistiske bevegelsen massive svertekampanjer mot Steiner i pressen. De kritiserte Steiners tenkning, og antroposofien, for å være uforenlig med den nazistiske raseideologien, og hevdet at Steiner var påvirket av sin nære kontakt med jøder, og til og med at han var jødisk selv. I en avisartikkel fra 1921 beskrev Adolf Hitler «gnostikeren og antroposofen» Steiners ideer som «alle disse jødiske metoder» som «bidrar til å ødelegge folkenes normale åndsforfatning». Bibliografi. Utover 20 bøker har Steiner offentliggjort en lang rekke skrifter og artikler og avholdt omkring 5 900 foredrag i inn- og utland. Mange av disse er oversatt til en rekke språk – også dansk, norsk og svensk. I Norge er det Antropos forlag og bokhandel som utgir og selger Rudolf Steiners verk og bøker innenfor den antroposofiske tematikken. Polsk. Polsk ("język polski", "polszczyzna") er det offisielle språket i Polen. Språket er det fremste i den lekhitiske grenen av de vestslaviske språkene. Det oppstod i området som utgjøres i dagens Polen, fra flere lokale vestslaviske dialekter, først og fremst dem i Stor-Polen og Lille-Polen. Polsk var en gang et «lingua franca» i forskjellige områder i Sentral- og Øst-Europa, først og fremst på grunn av Det polsk-litauiske samveldets politiske, kulturelle, vitenskapelige og militære innflytelse. Skjønt språket ikke lenger har like stor innflytelse utenfor Polen, på grunn av det russiske språkets dominans, tales eller i det minste forstås det i de vestlige grensestrøkene i Ukraina, Hviterussland og Litauen som andrespråk. Det deler noe av ordforrådet med språkene i de nærliggende slaviske landene, først og fremst med tsjekkisk, slovakisk, ukrainsk og hviterussisk. Klassifisering. Polsk er det største språket i den lekhitiske undergruppen av de slaviske språkene. Denne undergruppen omfatter også kasjubisk (den eneste overlevende dialekt av det utdødde pommerske språket). Polsk og kasjubisk utgjør sammen med over- og nedersorbisk, tsjekkisk og slovakisk den vestlige grenen av de slaviske språkene. Geografisk fordeling. Man regner med at polsk er morsmålet til omtrent 50 millioner mennesker i verden, da først og fremst i Polen, men også blant polakker i utlandet. Polsk er det 21. mest utbredte språket i verden. Faktisk er Polen et av de mest homogene europeiske landene med hensyn til nasjonalspråket, ettersom nesten 97 % av de polske statsborgerne oppgir polsk som morsmål. Etter 2. verdenskrig beholdt de tidligere polske territoriene annektert av Sovjetunionen en stor del av den polske befolkningen, som ikke ville eller ikke kunne flytte til Polen av 1945. Selv i dag utgjør etniske polakker store minoriteter i Litauen, Hviterussland og Ukraina. I Litauen oppgav 9 % av befolkningen polsk som morsmål. Det er det største minoritetsspråket i Vilnius fylke (26 % av befolkningen, ifølge folketellingen av 2001), men finnes også i andre fylker. I Ukraina er polsk mest brukt i områdene omkring Lviv og Lutsk. Det vestlige Hviterussland har en stor polsk minoritet, spesielt i områdene omkring Brest og Grodno. Det er også et betydelig antall polsktalende i Argentina, Australia, Aserbajdsjan, Brasil, Canada, Estland, Finland, De forente arabiske emirater, Hellas, Israel, Irland, Kasakhstan, Latvia, New Zealand, Norge, Romania, Russland, Slovakia, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA og Østerrike. Alfabet. Bokstavene "q", "v" og "x" finnes per definisjon ikke i det polske alfabetet, men de brukes imidlertid i noen få lånord og utenlandske navn, i samsvar med den opprinnelige skrivemåten. Alle ord som utgjør det polske ordforrådet kan skrives ved bruk av den polske ortografien, og de tre bokstavene "q", "v" og "x" i lånord eller navn vil vanligvis omdannes til bokstavsammensetninger med grunnlag i det polske alfabetet – i takt med ordenes utbredelse. Denne omskrivningen er dessuten obligatorisk ved ordbøyninger. Et eksempel er Linux, som i genitiv entall blir "Linuksa". a á à ą b b’ c ć cz d dz dź dż é è ę f g h ch i j k l ł m m’ n ń o ó p p’ q r rz s ś sz t u v w w’ x y z ź ż Dialekter. Polsk ble mye mer ensartet i andre del av 1900-tallet, dels på grunn av allmenn skolegang, men også på grunn av masseforflytningen fra den østlige til den vestlige delen av landet, etter at de østlige delene ble annektert av Sovjetunionen i 1939. Standard polsk ("język literacki") blir fortsatt uttalt noe forskjellig i de ulike delene av landet, skjønt disse forskjellene er små. Det er aldri noe hinder for gjensidig forståelse, og ikke-innfødte er oftest ute av stand til å atskille dem uten å konsentrere seg. Moderne standard polsk tales eller i det minste forstås over hele landet, og i massemedia, undervisning og all offentlig informasjon er det utelukkende standard (overdialektalt) polsk som benyttes. Tradisjonelt sett har man i Polen også regnet kasjubisk som en polsk dialekt (dialekt kaszubski). Dens status er imidlertid ikke enstemmig definert, og i dag betraktes den vanligvis som et eget språk (egentlig en dialekt av det utdødde pommerske språk). I tillegg skiller man mellom en rekke blandingsdialekter, men disse er relativt nye og har oppstått som følge av befolkningsblandinger og påvirkning fra andre språk. Dialektenes grunnenheter utgjøres av "gwary" (entall "gwara"). "Gwara" er et mer spesifikt og underordnet begrep enn "dialekt", og betegner de ulike forskjellene innenfor dialektene. En dialekt er således en samling av "gwary" med felles kjennetegn. Avhengig av den geografiske lokalisering skiller man mellom gwary ludowe / gwary wiejskie (landdialekter) og "gwary miejskie" (bydialekter). De sistnevnte viser snarere forskjeller i fonetikk og ordforråd fremfor syntaks eller morfologi i forhold til standard polsk. En annen gruppe "gwary" er "gwary kresowe" (Kresy-dialektene), som tales av polakker i de tidligere polske områdene i Litauen (først og fremst i Vilnius fylke), Ukraina og Hviterussland. I motsetning til dialektene i Norge er ikke dialekter særlig utbredt i Polen. Fonologi. Den polske fonetikken omfatter 8 vokaler og et velutbygd konsonantsystem bestående av 43 konsonanter (63 hvis man tar hensyn til konsonantvariasjoner, allofoner). Av den grunn er polsk et konsonantisk språk. Uttalen følger mer eller mindre skrivemåten, men unntak består i konsonantassimilasjoner, uttalen av konsonanter i finitt utlyd samt uttalen av nasalvokalene i forskjellige posisjoner. Prosodi. Polsk har en langt enklere prosodi enn norsk. Språket mangler tonemforskjeller, trykket faller praktisk talt alltid på nest siste stavelse, og det skjelnes ikke mellom lange og korte vokaler. Polakker som lærer norsk, kan derfor ha problemer med å differensiere mellom "tak":"takk", "lek":"lekk" o.l. Det naturlige for en polakk er å uttale "lek" og "lekk" likt, som [lek] med en halvvlang vokal (slik vil forøvrig også "leg" og "legg" bli uttalt, siden stemte konsonanter mister stemtheten i utlyd). Prosodisk er polsk vesentlig lettere å tilegne seg enn slaviske språk som russisk, hvor trykket kan falle på en hvilken som helst stavelse i ordet og ofte flytter seg under bøyning, og tsjekkisk, hvor det skjelnes mellom lange og korte vokaler. Assimilasjoner. Polske konsonantgrupper kan i uttale være enten stemte eller ustemte, aldri begge deler. Assimilasjoner vil da forekomme når to eller flere konsonanter av forskjellig stemthetskvalitet (stemt og ustemt) står ved siden av hverandre, og går ut på at én eller flere av konsonantene forandrer sin stemthet slik at konsonantgruppen blir av én stemthetskvalitet. I finitt utlyd uttales de stemte konsonantene b, d, dz, dź, dż, g, w, z, ź, ż/rz henholdsvis som sine ustemte motparter p, t, c, ć, cz, k, f, s, ś, sz. Intern assimilasjon. Intern assimilasjon innebærer assimilasjon inne i et ord. På polsk kan den være både progressiv og regressiv. Vanligst på polsk er regressiv assimilasjon, som går ut på at stemthetsprosessen går bakover i ordet. Stemtheten til de foregående konsonanter tilpasses da stemtheten til den siste konsonanten i konsonantgruppen. Hvis en stemt konsonant (b, d, dz, dź, dż, g, rz, w, z, ź, ż) etterfølges av en ustemt konsonant (c, ć, cz, f, k, p, s, ś, sz, t), blir den således selv ustemt. På samme måte blir en ustemt konsonant (c, ć, cz, f, k, p, s, ś, sz, t) etterfulgt av de stemte konsonantene b, d, dz, dź, dż, g, s, ś, sz, t, ż selv stemt. Progressiv assimilasjon innebærer at stemthetsprosessen går forover i ordet. Stemtheten til de etterfølgende konsonanter tilpasses da stemtheten til den første konsonanten i konsonantgruppen. Progressiv assimilasjon oppstår kun når en ustemt konsonant etterfølges av de stemte w og rz (ikke ż!), som da blir ustemt. Ekstern assimilasjon. Ekstern assimilasjon innebærer konsonantassimilasjon mellom to ord (kun hvis det første ordet ender på konsonant, og det andre ordet begynner med konsonant). Den finitte konsonanten i det første ordet tilpasser seg alltid stemtheten til den første konsonanten på det andre ordet. Andre assimilasjoner. Reglene for intern (progressiv og regressiv) og ekstern assimilasjon gjelder også for den ustemte konsonanten ch, skjønt denne har vanligvis ingen stemt motpart. Konsonanten h er den historiske stemte motparten til den ustemte ch, men representerer i de fleste tilfeller samme fonetiske verdi som ch. Stemt h blir av polakker uttalt sjeldent (hvis i det hele tatt) – kun foran en stemt konsonant inne i et ord (et eksempel er navnet Bohdan, som uttales [bohdan], ikke [bochtan]), eller i eksterne assimilasjoner (for eksempel dach domu [dah domu]). De fleste polakker gjør derimot ingen forskjell på h og ch i andre posisjoner, og uttaler da h som ch. De stemte sonantene l, ł, r blir ustemt kun i utlyd etter en konsonant. Denne konsonanten kan i teorien være ustemt eller stemt, men i praksis vil den på grunn av sin posisjon alltid være (fonetisk) ustemt. Sonantene l, ł, r blir dessuten også ustemt mellom to ustemte konsonanter (som for eksempel i "krtań" eller "jabłko"). Ellers er de alltid av stemt kvalitet. Nasalvokalene. Polsk er det eneste slaviske språket som har bevart de gammelslaviske nasalvokalene. I skrift markeres de med det diakritiske tegnet "ogonek" (som ą og ę). I motsetning til nasalvokalene i for eksempel det franske språket, er de polske imidlertid asynkrone, det vil si at hver nasalvokal uttales først som en vokal etterfulgt av en nasal semivokal, eller en nasalvokal etterfulgt av en nasal semivokal. Derfor uttales ą snarere som fremfor. Grunnen til at nasal "o" uttrykkes i skrift som nasal "a" er rent historisk. På tiden da den polske ortografien ble normert, ble denne nasalvokalen uttalt som nasal "a", og denne skrivemåten er bevart frem til i dag. Ortografi. Det polske alfabetet er basert på det latinske alfabetet, men bruker diakritika slik som kreska, overstilt prikk og ogonek. Polsk er et av få slaviske språk skrevet med det latinske alfabet som ikke har tatt i bruk den tsjekkiske ortografien. De palataliserte konsonantene,, og skrives foran konsonanter og i utlyd henholdsvis som ć, dź, ń, ś, ź; foran vokaler (med unntak av "i") som ci, dzi, ni, si, zi; foran "i" som c, dz, n, s, z. Uttalen av doble konsonanter er tydelig forlenget, men den fører ikke til en reduksjon som ville gjøre at de to konsonantene kom sammen i én artikulasjonsenhet. Med forlengelse menes her derfor en gjentagelse av konsonanten. Dette gjelder både særegne polske ord (som "panna" eller "oddech") så vel som lånord ("lasso", "attyka"). Således bør "panna" uttales pan-na, med to "n"-er. I polsk kan doble konsonanter (det vil si konsonanter med samme "fonetiske verdi") forekomme i begynnelsen av et ord – for eksempel "czczenie", "dżdżownica", "ssak", "wwóz", "zstąpić" eller "zza". Grammatikk. Polsk sies ofte å være et av verdens vanskeligste språk. Dette er naturligvis avhengig av ens morsmål. Mens det er vanskelig for norsktalende, er det forholdsvis lett for brukere av andre slaviske språk. Alle disse setningene kan sies å være riktig på polsk, skjønt det er de fire første som høres mest naturlig ut. De to siste bør brukes kun for å legge spesielt trykk, hvis i det hele tatt. Verb. Aspekt er en grammatisk kategori av verbet, og så å si alle polske verb har to former – en imperfektiv ("aspekt niedokonany") og en perfektiv ("aspekt dokonany"). Noen få verb har to imperfektivformer. Det perfektive verbet er oftest et imperfektivt verb med et prefiks ("robić" – "zrobić" (å gjøre)), et suffiks ("kichać" – "kichnąć" (å nyse)) eller en stammeforandring ("oddychać "- "odetchnąć" (å puste)). Kondisjonalis og imperativ brukes både for verbets imperfektive og perfektive former, mens tilgjengeligheten av indikativens tidsformer avhenger av verbets aspektform, som følge av aspektenes grammatiske betydning. Verbenes imperfektive form har både nåtid, fortid og fremtid (sammensatt fremtid). Den sammensatte fremtiden finnes i to former som er fullstendig synonyme. Verbenes perfektive form har derimot kun fortid og fremtid (enkel fremtid). Begrepene sammensatt og enkel gjenspeiler her formdannelsen. Hvis man tar verbets aspekt i betraktning, kan man på polsk skille mellom fem (og ikke tre) tider. W Gdańsku żeśmy dawno nie byli Verb bøyes i henhold til person og tall i alle modi og genera verbi, og personlige pronomener brukes derfor kun i spesielle tilfeller, da de ellers er overflødige. Verbene bøyes også i henhold til kjønn, med unntak av (aktiv og refleksiv) nåtid og enkel fremtid samt imperativ. I passiv bøyes derimot også disse i henhold til kjønn. Det polske verbalsystemet har også et velutbygd upersonlig verbsystem, som grunnet sin funksjon finnes kun i aktiv, hvor det representeres fullstendig av både perfektive og imperfektive verb i indikativ, kondisjonalis og imperativ. Genussystem. Polsk sies å være et av de mest uregelrette språkene, og både deklinasjonen og konjugasjonen følger komplekse mønstre med mange unntak. Eksterne lenker. "Polsk utgave" av Wiktionary Tsjekkia. Tsjekkia (tsjekkisk: "Česko"), offisielt Den tsjekkiske republikk (tsjekkisk: "Česká republika"), er et land i Sentral-Europa. Det ligger i midten av Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Østerrike, i øst mot Slovakia og i nord mot Polen. Tsjekkia omfatter de historiske landskapene Böhmen ("Čechy"), Mähren ("Morava") og deler av Schlesien ("Slezsko"). Landets hovedstad og største by er Praha. Andre større byer er Brno, Ostrava, Zlín, Plzeň, Pardubice, Hradec Králové, České Budějovice, Liberec, Olomouc og Ústí nad Labem. På 800-tallet oppsto det tysk-slaviske kongedømmet Böhmen under Přemyslid-dynastiet, der Praha på 1300-tallet ble et politisk og kulturelt sentrum i det tysk-romerske riket. Kongedømmet hadde sin gullalder i det 14. århundre under kong Karel IV, men på grunn av flere epidemier (så som svartedauden), hungersnød samt hussittkrigene på 1400-tallet og tredveårskrigen på 1500-tallet begynte kongedømmet langsomt å bryte sammen. De tsjekkiske landskapene kom under habsburgerne fra 1526 og ble senere en del av keiserdømmet Østerrike og Østerrike-Ungarn. Den selvstendige republikken Tsjekkoslovakia ble opprettet i 1918 som følge av Østerrike-Ungarns oppløsning etter første verdenskrig. Som det eneste velfungerende demokratiet i Sentral-Europa i mellomkrigstiden var landet preget av økonomisk fremgang og politisk stabilitet, men også av interne stridigheter mellom de etniske grupperingene. Etter Münchenavtalen i 1938 ble Tsjekkoslovakia okkupert av Tyskland i 1939. I 1945 ble landet befridd av den sovjetiske røde armé, og ved valget i 1946 fikk kommunistene flertall. Etter statskuppet i 1948 ble Tsjekkoslovakia et kommunistisk «østblokkland» under sovjetisk kontroll. Etter forsøk på å reformere det kommunistiske diktaturregimet våren 1968 invaderte militære styrker fra Warszawapakten landet høsten samme år. Som følge av fløyelsrevolusjonen i 1989 brøt det tsjekkoslovakiske kommunistpartiets diktatur sammen og ble erstattet med en demokratisk valgt regjering. Den 1. januar 1993 ble landet delt på fredelig vis til republikkene Tsjekkia og Slovakia. Siden har Tsjekkia blitt et parlamentarisk representativt demokrati bestående av fjorten regioner som er medlem av EU. Landet er dessuten medlem i NATO, FN, OECD, WTO og flere andre internasjonale organisasjoner. Tsjekkia har gjennomført økonomiske reformer som rask privatisering og flat skatt. Den årlige BNP-veksten ligger rundt 6 %. Landet var det første tidligere medlemmet av Comecon til å oppnå status som et utviklet land (2006) ifølge Verdensbanken. Tsjekkia rangerer også best på HDI-indeksen sammenlignet med de andre tidligere Comecon-landene. Etymologi. Den tsjekkiske formen av den norske kortformen Tsjekkia er "Česko", men siden denne formen er lite populær, brukes ofte den offisielle betegnelsen "Česká republika", «Den tsjekkiske republikk». Naturgeografi. Tsjekkia ligger midt i Sentral-Europa og grenser til Østerrike i sør, Tyskland i vest og nordvest, Polen i nordøst og Slovakia i sørøst. Landet har et variert landskap og er hovedsakelig delt inn i de to områdene Böhmen og Mähren. Böhmen i vest er et område som blir drenert av elvene Labe (Elbe på tysk) og Vltava (Moldau på tysk), og er omringet av stort sett lave fjell som Sudetene. Krkonoše er en del av Sudetene, og her finnes det høyeste punktet i landet, Sněžka på 1 602 meter. Mähren, den østlige delen, er også forholdsvis åslendt og blir hovedsakelig drenert av elven Morava, men elven Odra (Oder på tysk) har også sitt utspring her. Vannet fra Tsjekkia renner ut i tre forskjellige hav: Nordsjøen (Elbe), Østersjøen (Oder) og Svartehavet (Morava via Donau). Demografi. Per år 2001 bestod hoveddelen av befolkningen i Tsjekkia av tsjekkere (94,24 %). Nasjonale minoriteter bestod av slovakere (1,89 %), polakker (0,51 %), tyskere (0,38 %), ukrainere (0,22 %), vietnamesere (0,17 %), ungarere (0,14 %), russere (0,12 %) og grekere (0,03 %). Den jødiske befolkningen på 118 000 mennesker per 1930 ble tilnærmet utslettet av nazistene under Holocaust. Per år 2005 var det 4000 jøder igjen i Tsjekkia. Fødselsraten er lav med 1,50 barn per kvinne. Innvandring økte befolkningen med nesten 1 % i 2007. Omtrent 77 000 av utenlandsk opprinnelse slår seg ned i Tsjekkia hvert år. Forhistorisk tid. Arkeologiske utgravninger viser at det var menneskelige bosetninger i områdene i dagens Tsjekkia allerede i neolittisk tid. I løpet av det 3. århundre f.Kr. innvandret boiere til det tsjekkiske landskapet og bosatte seg i Böhmen, etterfulgt av de germanske markomanner- og kvaderstammene i det 1. århundre f.Kr. Slavere (tsjekkiske stammer i Böhmen og vestslavere (moravere) i Mähren) innvandret til det tsjekkiske landskapet på 500-tallet. I henhold til historikeren Dušan Třeštík kom de første slavere gjennom Den moraviske porten eller Den mähriske porten (tsjekkisk "Moravská brána"), et dalområdet i Mähren i Tsjekkia, og i år 530 dro de videre inn i østlige Böhmen og langs elvene Elben og Vltava videre inn i midtre Böhmen. Det kom antagelig andre bølger av slavere innvandrende fra sør i løpet av første halvdel av 600-tallet. Kommunisttiden. Etter krigen nærmet Tsjekkoslovakia seg Sovjetunionen utenrikspolitisk som følge av Frankrikes og Storbritannias unnfallenhet overfor Tyskland under Sudetenkrisen. Ved parlamentsvalget våren 1946 fikk kommunistene 38 prosent av stemmene, og sammen med demokratene tok de halvparten av mandatene. Kommunistenes leder, Klement Gottwald, ble statsminister. I februar 1948 tok kommunistpartiet over makten i landet gjennom et statskupp støttet av Sovjetunionen, som gjorde landet om til et kommunistdiktatur. Gjennom en ny forfatning den 9. mai 1948 ble Tsjekkoslovakia utropt til «folkedemokrati». Det kommunistiske partiet fikk «en ledende rolle», hvilket betydde at demokratiske valg ble avskaffet og økonomien ble sentralstyrt. Gottwald styrte landet med jernhånd, hvor han internerte omkring 130 000 mennesker og drepte over 300 gjennom henrettelser eller i fengsler og leire. Etter Gottwalds død i 1953 fortsatte det kommunistiske diktaturet. På begynnelsen av 1960-tallet hadde Tsjekkoslovakias økonomi stagnert og den industrielle veksten var en av Europas laveste. I kommunistpartiet vokste det fram kritikk mot den økonomiske sentralstyringen. Førstesekretær Antonín Novotný og hans tilhengere ble utfordret høsten 1967 av den slovakiske partisekretæren Alexander Dubček. Dubček, som hadde vokst opp i Sovjetunionen, utmanøvrerte Novotný og ble ny førstesekretær den 5. januar 1968. I løpet av våren 1968 begynte Dubček å reformere det kommunistiske diktaturregimet, pressesensuren ble avskaffet og det ble mulig å kritisere forholdene i nabolandene. Men natten mellom 20. og 21. august 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert av tropper fra Polen, Ungarn, Bulgaria og Sovjetunionen. Dubček ble arrestert og de utenlandske troppene ble møtt av passiv motstand. Dubček ble tvunget til å gå av den 17. april 1969 og ble erstattet av Gustáv Husák. På begynnelsen av 1970-tallet ble hele samfunnet rensket for reformister. All form for opposisjon og motstand ble slått ned. Gjennom en forbedret økonomisk utvikling håpet man at motstanden skulle forsvinne, industriarbeidere fikk økt lønn, men oljekrisen i 1973 gjorde at de økonomiske problemene var åpenbare. I 1977 ble Charta 77 grunnlagt og Václav Havel, Jan Patočka og Jiří Hájek ble valgt til talsmenn. Charta 77 strebet etter et samfunn hvor sivile lover og menneskelige rettigheter ble respektert. Det hemmelige politiet overvåket medlemmene, og Havel ble arrestert noen dager senere. Myndighetene trakasserte medlemmene, og mellom 1977 og 1980 ble 61 av Charta 77s medlemmer dømt til fengsel. På slutten av 1980-tallet begynte generalsekretær for det sovjetiske kommunistpartiet Mikhail Gorbatsjov å vise interesse for reformer da det snart ble klart at den gamle politikken var over. Inspirert av dette og av Solidaritet i Polen begynte demonstrasjoner mot kommuniststyret i 1988, som fortsatte med økt styrke i 1989. Den såkalte fløyelsrevolusjonen begynte den 16. november med en fredelig studentdemonstrasjon i Bratislava. Dagen etter ble en annen fredelig studentdemonstrasjon i Praha slått hardt ned av politiet. Demonstrasjonene økte i antall og omfang sammen med en totimers generalstreik den 27. november. Den 20. november var antallet demonstranter steget til anslagsvis 500 000. Dette presset sammen med presset fra andre kommunistiske styrers fall rundt omkring i Europa førte til at det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet avskaffet artikkel 4 i forfatningen den 29. november, og kommunistpartiets maktmonopol ble fjernet. I desember ble en samlingsregjering med representanter fra opposisjonen og allmenne valg ble utlyst. Den 29. desember 1989 ble Václav Havel valgt til president. Tsjekkoslovakia oppløses. De første frie valgene i Tsjekkoslovakia siden 1946 foregikk i juni 1990 uten problemer og med mer enn 95 % valgdeltagelse. Ved 1992 ble Slovakias krav om større selvstyre blokkert i regjeringen. Føderalister som Havak var ikke i stand til å stoppe utviklingen mot et brudd mellom de to nasjonene Tsjekkia og Slovakia, og juli gikk han av. I løpet av den siste halvdelen av 1992 ble det oppnådd enighet om at de to nasjonene skulle gå hver sin veg i slutten av året. Medlemmene i Tsjekkoslovakias parlament var delt langs nasjonale skillelinjer og var knapt i stand til å samarbeide nok til å godkjenne loven som delte de to nasjonene. Den 1. januar 1993 ble de to republikkene Tsjekkia og Slovakia opprettet samtidig. Forholdet mellom de to nasjonene, til tross for en del strid om deling av regjeringseiendom og styringen av grensen, har vært fredelig. Begge statene ble anerkjent av USA og de europeiske statene. En demokratisk stat. Tsjekkia har utført økonomiske reformer som rask privatisering og flat skatt, og Tsjekkias økonomi er blitt en av de mest robuste i Sentral-Europa. I 1991 ble Tsjekkoslovakia medlem av Visegrádgruppen ("Visegrádská skupina"), og fortsatte deres medlemskap etter Tsjekkoslovakias oppløsning til Tsjekkia og Slovakia. 12. mars 1999 ble Tsjekkia et fullverdig medlem av NATO. I en folkeavstemning i 2003 stemte tsjekkerne så for medlemskap i EU, som Tsjekkia ble et fullverdig medlem av 1. mai 2004. Politikk og administrasjon. Det tsjekkiske parlamentets deputertkammer ("Poslanecká sněmovna"). Tsjekkias president er statsoverhode, men har liten formell makt. Presidenten foreslår høyesterettsdommere, kan utskrive nyvalg under gitte betingelser, og har utsettende veto. Václav Klaus ("Občanská demokratická strana") har vært president siden 2003. Statsministeren utpekes av presidenten, men velger selv sin regjering. Statsministeren har langt mer makt enn presidenten, både innenrikspolitisk og utenrikspolitisk. Mirek Topolánek har vært statsminister siden 2006. Parlamentet ("Parlament České republiky") har to kamre. Deputertkammeret, "Poslanecká sněmovna", velges for fireårsperioder og har 200 medlemmer. Senatet har 81 medlemmer, der senatorene sitter i seks år. En tredjedel av Senatet byttes ut annethvert år, og senatorene velges i enkeltmannskretser. Tsjekkias høyesterett velges av presidenten med Senatets godkjennelse. Høyesterett har 15 medlemmer, som sitter i ti år. Administrativ inndeling. Siden 1. januar 2000 har Den tsjekkiske republikk bestått av 14 regioner (i henhold til Tsjekkias lov 129/2000 "o krajích" (om regioner), som erstattet den gamle paragraf 1/1993 i Tsjekkias konstitusjon "o Vyšších územně správních celcích" ("om høyere geo-administrative enheter")). Den tsjekkiske republikk består av tretten "kraj" (vanligvis oversatt med region) og en hovedstad ("hlavní město"; som har status som kraj). De gamle 73 distrikter ("okresy", entall "okres") eksisterer fortsatt og har ulike deler av statsadministrasjonen, slik som det juridiske systemet. Næringsliv. Typisk tsjekkisk landskap; åskoller med små slott på toppene. Her sees slottet "Trosky" De viktigste jordbruksområdene er elvedalene og flatbygdene i Morava. Det blir særlig dyrket hvete, poteter, sukkerroer, frukt og humle. Jordbruket var tvangskollektivisert etter 1948, men er siden 1989 privatisert. Det er melkeproduksjon og meierier i vest, svineavl i øst. Nest etter DDR var Tsjekkoslovakia den mest industrialiserte stat i Østblokken. Industrien er eksportrettet: stål, verkstedprodukter (Škoda-verkene), sko, tekstiler, glass, trevarer m.m. Den tsjekkiske delen stod for nesten 75 % av Tsjekkoslovakias BNP og 80 % av dens eksport. Frihavnen Moldauhafen i Hamburg er Tsjekkias eneste havn ved et hav. Benjamin Wegner. Jacob "Benjamin" Wegner (født 21. februar 1795 i Königsberg, død 22. mai 1864 på Ladegårdsøen ved Christiania) var en norsk industrimann og godseier, opprinnelig fra Øst-Preussen. Han er mest kjent som mangeårig leder for, og en av de to eierne av, Blaafarveværket, Norges største industribedrift i første halvdel av 1800-tallet. Han var også eier av Frogner Hovedgård 1836–1848 (og av Frognerseteren 1836–1864), største eier av Hafslund hovedgård med skoger, trelasteksport, sagbruksvirksomhet mm. og medeier i Hassel Jernværk. Han var generalkonsul for de da selvstendige bystatene Hamburg, Lübeck og Bremen. Han var gift med Henriette Seyler (1805–75), datter av medeier i Joh. Berenberg, Gossler & Co. L.E. Seyler og Anna Henriette Gossler. Bakgrunn. Han vokste opp i Königsberg i Øst-Preussen i en skipsrederfamilie, og fikk en solid merkantil utdannelse, før han arbeidet i et større handelshus i Königsberg. I 1821 flyttet han til Berlin, hvor han fikk en ledende stilling i handelshuset Gebrüder Benecke. Hans arbeid bestod bl.a. i kontakt med det engelske handelshuset Solly og storeksport av korn og tømmer fra Østersjøområdet til England, og arbeidet innebar regelmessige opphold i England. Som venn og agent for den engelske kunstsamleren Edward Solly forhandlet han også frem avtalen med den prøyssiske stat om overtagelse av Sollys enestående kunstsamling, som dannet grunnstammen i Gemäldegalerie i Berlin. Blaafarveværket. I 1822 kjøpte Wegner Det Kongelige Modumske Blaafarveværk på vegne av et konsortium som til slutt bare omfattet ham selv og bankieren Wilhelm Christian Benecke. Han ble året etter generaldirektør for bedriften og slo seg derfor ned i Norge. De rundt 30 årene Wegner ledet bedriften blir gjerne omtalt som Blaafarveværkets storhetstid; det var på denne tiden verket var Norges største industribedrift, dekket 80 prosent av verdensmarkedet for koboltblått, omfattet rundt 40 enkeltgruver og sysselsatte omkring 2 000 mennesker. Wegner regnes som en av den norske velferdsstatens store foregangsmenn. Han innførte en rekke sosiale ordninger for sine arbeidere i første halvdel av 1800-tallet, som omfattet sykelønns- og pensjonsordninger, foruten en rekke andre tiltak for å bedre arbeidernes levekår. I 1849 gikk Blaafarveværket konkurs og ble overtatt av nye eiere. Under sine første år i Norge bodde Wegner på Fossum Hovedgård ved Blaafarveværket. Fra 1836 var han eier av Frogner Hovedgård i Aker, hvor han bodde sammen med sin familie. Sammen med bl.a. Herman Wedel-Jarlsberg og andre interessenter kjøpte han også Hafslund Gods, et rent kommersielt foretak som eide skoger som strakte seg over flere fylker og drev omfattende tømmereksport og sagbruksvirksomhet med utgangspunkt i de verdifulle fallrettighetene i Sarpsfossen. Etter noen år økte han sine parter i foretaket og ble den største eieren. Han eide også en halvpart i Hassel Jernværk, den andre eieren var Benecke. Jernverket var imidlertid et tapsprosjekt som i årevis belastet Blaafarveværkets økonomi. I tillegg var han generalkonsul for de hanseatiske bystatene Hamburg, Lübeck og Bremen. Wegner var en mesen og støttet en rekke kulturelle formål. Hans selskaper på godset Frogner Hovedgaard var populære blant 1800-tallets norske overklasse. Han holdt bl.a. store båtfester i dammen i Frognerparken. Den kjente maleren I. C. Dahl besøkte Norge i 1842 og var gjest på Frogner Hovedgård. Han sa da ja til å male det etterhvert meget kjente maleriet av gården. Wegner ble gift i 1828 med Henriette Seyler (1805–75) fra Hamburg, datter av Ludwig Edwin Seyler (1758–1836), medeier og leder for bankhuset Joh. Berenberg, Gossler & Co. og president for Hamburgs handelskammer (som også omfattet Hamburg-børsen), og Anna Henriette Gossler (1771–1836). På farssiden var hun barnebarn av den sveitsiske teatermannen Abel Seyler, og på morssiden tilhørte hun den hanseatiske bankierfamilien Berenberg/Gossler som etablerte Tysklands eldste eksisterende bank i 1590. Hennes far ble tatt opp som medeier i firmaet i 1788 av svigerfaren Johann Hinrich Gossler, og ble firmaets leder fra 1790 etter svigerfarens død. Henriette Seyler var bl.a. kusine til Hamburgs førsteborgermester Hermann Gossler. Farens søster Sophie var gift med dikteren Johann Anton Leisewitz. Wegner hadde tre sønner (Johann Ludwig, byfogd, gift med Blanca Bretteville, datter av statsminister Christian Zetlitz Bretteville, Heinrich Benjamin, grosserer (trelasthandler), gift med Henriette Vibe, datter av professor Frederik Ludvig Vibe, og George Mygind, høyesterettsadvokat, ugift) og to døtre (Sophie og Anna Henriette, gift hhv. Nørregaard og Paus). Han er stamfar for den norske slekten Wegner, som blant andre teller tre politimestre (Benjamin Wegner d.y., Rolf Benjamin Wegner d.e. og Rolf Benjamin Wegner). Han var morfar til bl.a. journalisten og krigskorrespondenten Benjamin Wegner Nørregaard, president i Norges Røde Kors Nikolai Nissen Paus, direktør i Norsk Arbeidsgiverforening George Wegner Paus, og høyesterettsadvokaten og kunstelskeren Harald Nørregaard (som i 1893 grunnla det som nå er Advokatfirmaet Hjort). Han var bl.a. oldefar til fjellklatreren og motstandsmannen Egmont Nørregaard. Wegner solgte det meste av Frogner Hovedgård i 1848, men beholdt eierandelen i Hafslund hovedgård samt Frognerseteren til sin død. Benjamin Wegner døde på sitt landsted Dronninghavn på Ladegårdsøen (Bygdø) i 1864. Gutzeit-familien. Benjamin Wegners halvbror Wilhelm Gutzeit slo seg ned i Drammen, ble formann for Drammen Handelsstands Forening og grunnla firmaet W. Gutzeit & Co., som av sønnen Hans Gutzeit ble flyttet til Finland og ble landets største skogsindustrikonsern. De norske aksjonærene ble kjøpt ut av den finske stat i 1919. Fra 1926 var selskapet kjent som Enso-Gutzeit Oy, og fra 1998 har det gjennom fusjonen med svenske STORA vært kjent som Stora Enso. Selskapet er verdens nest største skogsindustrikonsern og solgte i 2003 treprodukter for over 100 milliarder norske kroner i 40 land og hadde ca. 45 000 ansatte. Det hører med til historien at Hans Gutzeit tok med seg flere hundre norske arbeidere og ingeniører da han flyttet bedriften til Finland, bl.a. bestefaren til den senere finske presidenten Martti Ahtisaari. Praha. Praha eller Prag er hovedstaden og den største byen i Tsjekkia. Den ligger ved elven Moldau i den tidligere østerrikske provinsen Böhmen, som siden 1993 sammen med Mähren og Schlesien utgjør Tsjekkia. Siden 1992 har byens gamle sentrum stått på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Bøhmen var opprinnelig et selvstendig kongerike, men gjennom forskjellige giftemål ble landet en del av habsburgernes område (se 1275). På den måten ble landet en østerriksk provins, og Praha var i høy grad en tyskspråklig og tyskkulturell by. Fremtredende tyske forfattere og diktere, som Franz Kafka og Rainer Maria Rilke, ble født i Praha. Byens universitet, grunnlagt i 1348 av kong Karl IV, var det første universitet i Sentraleuropa. Byen er første gang nevnt i 965 av en arabisk kjøpmann, Ibraham Ibn Jakob, som snakker om «denne vakre by av sten». Han nevner også at jøder drev handel fra sin bosetning under borgen. Før Praha ble grunnlagt, lå bebyggelsen "Mezigradi" (= Mellom borgene) plassert mellom elvene Moldau og Botic. I 973 ble Praha bispedømme, og i 1172 ble Judith-broen - en av de første stenbroer i Europa - bygget. Praha har gjennom historien vært sete for de tsjekkiske fyrster og kongehuset. I dag er Praha særlig kjent for sine vakre og imponerende bygninger, som representerer alle stilarter. Byen er oppdelt i forskjellige områder: Den gamle bydel (fra 1200-tallet), Den nye bydel (fra 1300-tallet – så helt ny er den altså ikke) og Den jødiske bydel. Hradcany med sine katedraler og slottsområdet har vært sete for konger, keisere og presidenter siden det 9. århundre. Det som særlig slår en, er de mange tårn og spir som rager opp alle steder. I begynnelsen av 1800-tallet talte man dem til 103. I dag anslås antallet til å være mer enn 500. Byens gamle sentrum er fredet som historisk område. Historie. Byen ble grunnlagt på slutten av det 9. århundre, og ble raskt setet for kongene av Böhmen, hvorav noen senere også var keisere av det tysk-romerske rike. Byen blomstret under Karl IVs regjeringstid i det 14. århundre, blant annet med byggingen av bydelen Nové Město, Karlsbroen, St. Vitus-katedralen – den eldste gotiske katedral i Sentraleuropa, og Karlsuniversitetet, Sentraleuropas eldste universitet nord for Alpene. På denne tiden var Praha Europas tredje største by. Da dynastiet Habsburg befestet stillingen som innehavere av keiserverdigheten i Det tysk-romerske riket, ble deres arveland Böhmen og dermed også hovedstaden Praha fastere integrert i keiserriket, som fra 1806 ble kalt Østerrike. Landet besto i navnet som et separat kongedømme, men ble i realiteten styrt fra rikshovedstaden Wien. De fire uavhengige kommunene som tidligere utgjorde Praha, ble slått sammen til én by i 1784. Disse fire var 0269;any, (slottsdistriktet, vest og nord for slottet), Malá Strana (den mindre byen, sør for slottet), 0283;sto (gamlebyen, på østsiden av elva) og Nové Město (den nye byen, lenger sør og øst). Byen vokste videre med annekteringen av Josefov i 1850 og Vyšehrad i 1883, og i begynnelsen av 1922 ble ytterligere 37 kommuner innlemmet i byen, som dermed økte sitt innbyggertall til 676.000. Byen hadde også etter at den i 1918 ble hovedstad i den nye staten Tsjekkoslovakia en stor tyskspråklig befolkning, særlig jødisk (bl.a. Franz Kafka), og et rikt tysk kulturliv. Mesteparten av byens 50 000 jøder døde under holocaust under andre verdenskrig, noe som også i stor grad førte til slutten på byens tyske preg. I august 2002 opplevde byen en alvorlig oversvømmelse der deler av byen måtte evakueres. Flommen gjorde store skader, men ingen av de viktige landemerkene, slik som Karlsbroen, ble ødelagt. Severdigheter. Praha - postkort fra 1934 Praha er et populært turistmål. Der er store mengder gamle bygninger, mange av dem har vakre veggmalerier. Byen har en av verdens best bevarte og varierte samlinger av arkitektur, fra jugendstil til barokk, samt kubisk, gotisk, neoklassisk og ultramoderne arkitektur. Kultur. Elven Moldau (Vltava) i Praha Praha har historisk vært et av Europas viktigste kulturelle senter med mange teatre, operahus, konserthus, gallerier og musikklubber. Til byens mange kjente kunstnere hører Franz Kafka, Antonín Dvořák, Milan Kundera, Ivan Klima og mange andre. Høyskoler og universiteter. I tillegg til Karlsuniversitetet har byen sju andre universiteter og høyskoler, inkludert Det Tsjekkiske Tekniske Universitet grunnlagt i 1707. Film kan studeres ved FAMU, den tsjekkiske filmhøyskolen siden 1950-tallet. Transport. Offentlig transport i Praha består av tre undergrunnslinjer samt en rekke trikkelinjer og busslinjer. Utenfor byen ligger Ruzyně International Airport, som er hovedflyplass for det nasjonale selskapet ČSA Czech Airlines. Diverse. Praha er også sete for de fleste viktige kontor og institusjoner i Tsjekkia, inkludert presidenten, regjeringen og parlamentet, som består av to deler. Østpreussen. Østpreussen ("Ostpreußen"), sydøst ved Østersjøen, var en provins i kongeriket Preussen, og identisk med det tidligere hertugdømmet Preussen. Hovedstaden var Königsberg. Historie. Preussen ble erobret på 1200-tallet av den Den tyske orden, og var en religiøs stat kontrollert av denne ordenen, fra 1466 (Den andre Thorn-traktaten) riktignok endel redusert (unntatt f.eks. Ermland) og som len under den polske krone. Ordenens territorier ble sekularisert i 1525 da stormesteren Albrecht åpent bekjente seg om tilhenger av den lutherske reformasjonen. Preussen kom i 1618 i personalunion med Brandenburg under kurfyrstene Hohenzollern, som i 1701 utropte kurfystedømmet Brandenburg og hertugdømmet Preussen som kongeriket Preussen. Det østprøyssiske område ble inndelt i en rekke landskap, som 1648-kartet ved siden av gjengir: Schalauen, Nadrauen, Sudauen, Barten, Galindien, Sassen, store deler av Kulmerland, Pomesianien, Pogesanien, Ermland, Natangen og Samland. En alternativ betegnelse på den nordlige tredjepart av området var Lillelitauen "(Kleinlitauen)", et uttrykk som senere ofte også ble brukt eksklusivt om Memelland, området nord for elven Memel. Det gamle Preussen ble inndelt i Westpreußen og Ostpreußen i 1772 av kong Fredrik II. Som en del av kongeriket Preussen var Østpreussen etter det tysk-romerske rikes fall i 1806 del av den tyske konføderasjon (Deutscher Bund) 1815-66 og av det tyske keiserrike fra 1871. Etter første verdenskrig ble det en tysk enklave, etter at deler av Westpreußen måtte avstås til Polen (den polske korridor). Østpreussen var først og fremst et jordbruksdistrikt, ofte omtalt som Tysklands kornkammer. Provinsen var kjent for sine store skoger og vakre innsjøer (masuriske sjøer). Østpreussen hadde få store byer, men mange mindre landsbyer. Befolkningen var i all hovedsak bønder. Etter første verdenskrig ble den nordligste byen i Østpreussen, Memel, og området rundt, skilt ut fra Tyskland og satt under fransk og japansk administrasjon under Folkeforbundet. I 1923 gikk litauiske styrker til angrep og tok byen. På 20- og 30-tallet var den et viktig stridstema mellom Tyskland og Litauen. Seiersmaktene garanterte at tyskerne i Memelområdet skulle få autonomi under litauisk forvaltning, men det ble forhindret. Valgresultater viste klart tysk flertall. Da Litauen tok initiativ til forhandlinger, ble det holdt en folkeavstemning i 1938, hvor 88 % stemte for å bli en del av Tyskland og 12 % for Litauen. 22. mars 1939 reannekterte Tyskland Memel, etter en avtale med den litauiske regjeringen, der de lovet litauerne hjelp mot Polen, som holdt den litauiske hovedstaden Vilnius okkupert. Denne tyske innmarsjen må folkerettslig innordnes annerledes enn innmarsjen i deler av Tsjekkoslovakia litt før. Annen verdenskrig betydde slutten for Østpreussen. Provinsen var i de første krigsårene den delen av Tyskland som var mest uberørt av krigen, den lå utenfor de allierte bombeflyenes rekkevidde. Da de allierte bombeangrepene fra 1942 økte merkbart i intensitet, ble Østpreussen ansett som den sikreste delen av landet. Fra de mest bomberammede byene ble mange barn og eldre sendt til provinsen for å bo hos østprøyssiske venner og slektninger. I januar 1945 utløste Den røde hærs invasjon panikk. Styrkene rykket raskt frem og opptrådte svært brutalt overfor sivilbefolkningen. De sovjetiske soldatene plyndret og ødela, og begikk grove krigsforbrytelser. Det antas at tusener av sivile ble drept av Den røde hær. De tyske myndighetene hadde i liten grad forberedt noen evakuering av sivilbefolkningen, med den følge at den panikkartede flukten ble preget av kaos og stor lidelse. Mange frøs eller sultet ihjel under flukten. Hovedstrømmen av flyktninger gikk i nordlig retning mot kysten ved Frisches Haff hvor flyktningeskip gikk i skytteltrafikk mot sikrere områder lenger vest. Mange valgte også å flykte over isen og følge Frische Nehrung mot Pommern. I dag er det lite igjen som minner om Østpreussen. Stalin igangsatte en etnisk rensning og erstattet befolkningen med russere og polakker. De tyske stedsnavnene ble endret. De nordlige områdene av provinsen tilsvarer idag den russiske enklaven Kaliningrad oblast (da holdes Memelområdet utenfor, som er blitt del av Litauen). De sydlige områdene tilsvarer det polske Warminsko-Mazurskie Voivodskap. Den russiske delen er preget av forfall, sosial nød og fattigdom. Demografi. Folketellingen i 1875 viste at Østpreussen var bebodd av 73,48 % tyskere, 18,39 % polakker og 8,11 % litauere. Folketallet i 1900 var 1 996 626, hvorav 1 698 465 protestanter, 269 196 katolikker og 13 877 jøder. I 1939 var folketallet 2,49 millioner. Annen verdenskrig betydde slutten for Østpreussen. Mange døde under andre verdenskrig da Sovjetunionen invaderte provinsen, annekterte den og igangsatte en brutal etnisk rensning. Den gjenværende tyske sivilbefolkningen ble fratatt all fast eiendom og fordrevet vestover. Et betydelig antall ble drept, eller deportert til sovjetiske fangeleire. Provinsens befolkning ble erstattet av russere og polakker. Ottokar II av Böhmen. Přemysl Ottokar II (ca. 1230–1278), av det premyslidiske dynastiet, var konge av Böhmen (1253–1278), sønn av kong Wenzel I, og gjennom sin mor, Kunigunde, i familie med Hohenstaufen-slekten, dattersønn av den tyske kongen Philip av Schwaben. Ottokar II grunnla bl.a. Königsberg under sin reise til Preussen, som han hjalp den tyske ridderorden å erobre på 1200-tallet. Königsberg. Det gamle kongeslottet i Königsberg. Königsberg var en havneby ved Østersjøen og hovedstaden i den gamle tyske provinsen Østpreussen, det tidligere hertugdømmet Preussen. Elven Pregel rant gjennom byen som hadde en fortid som hansaby. Königsberg ble sterkt ødelagt ved slutten av annen verdenskrig, og deretter annektert av Sovjetunionen. Den fikk i 1946 navnet Kaliningrad etter Sovjetunionens daværende president Mikhail Kalinin. Byen ble gjenstand for etnisk rensning og nybefolket av russere. Idag er "Kaliningrad Oblast" en russisk eksklave mellom Polen og Litauen. Historie. Kanalen «Hundegatt» tilknyttet elven Pregel Königsberg ble grunnlagt i 1255 av den tyske ridderorden under dens erobring av Preussen, hvilket markerte begynnelsen på germaniseringen av området, som tidligere hadde vært bebodd av gammelpreussere, en baltisk stamme. Byen var oppkalt etter kong Ottokar II av Böhmen, som kom til området med baltiske eller nordiske korsfarere. Byen ble medlem av Hansaen i 1340. Etter tapet av Marienburg til Polen, ble Königsberg fra 1457 hovedstad i den religiøse staten under den tyske ridderorden, redusert til hertugdømmet Preussen ved den andre traktaten i Thorn i 1466. Ordenens territorier ble sekularisert i 1525, og Preussen kom i 1618 i personalunion med Brandenburg under kurfyrstene Hohenzollern, som i 1701 utropte hertugdømmet Preussen som kongeriket Preussen. Som en del av kongeriket Preussen, som nå omfattet hele statsdannelsen, var Preussen (eller nå Østpreussen) etter det tysk-romerske rikes fall i 1806 del av den tyske konføderasjon (Det tyske forbund) 1815–66, og av det tyske keiserrike fra 1871. Königsberg var kjent som en vakker by og et sete for kongemakt. Midt i sentrum kneiset et karakteristisk kongeslott fra 1255. Fredrik Vilhelm I av Preussen og Wilhelm I ble kronet i slottets kirke. Slottet rommet en kort periode også ravkammeret, et av kunsthistoriens tapte mesterverk. Ravkammeret forsvant mot slutten av andre verdenskrig. I tillegg til å være garnisonsby for den prøyssiske og senere tyske hær, var Königsberg et senter for kunnskap, og fostret bl.a. astronomer som Johann Müller Regiomontanus (1436–76), matematikeren Christian Johann Goldbach og filosofen Immanuel Kant. Det legendariske Albertina-universitetet ble etablert i 1544, og fikk særlig ry for sitt matematiske fagmiljø. I 1736 brukte Albertina-matematikeren Leonhard Euler arrangementene av broer og øyer ved Königsberg som utgangspunkt for de "syv königsbergske broer", et matematisk problem som ble grunnlaget for topologien. Königsberg hadde et kunstakademi med en samling av over 400 malerier med rundt 50 arbeider av gamle italienske mestere og sjeldne eksempler på tidlig nederlandsk malerkunst. I byen fantes også astronomen Friedrich Bessels observatorium, en botanisk og en zoologisk hage og to store teatre, "Stadt Theatre" og "Appollo". Som Østpreussens hovedstad var byen en av de rikeste handels- og utskipningshavner ved Østersjøen. Königsbergs næringsliv var sterkt involvert i produksjon og eksport av rav. Dampskip gikk i fast rutetrafikk til byer som Memel og Danzig. Et omfattende jernbanenett knyttet den mot slutten av 1800-tallet til byer som Breslau, Thorn, Tilsit, Berlin og St. Petersburg. Byen fikk elektrisk trikk i 1900 og flyplass i 1922. I 1900 talte befolkningen 188 000, men tallet steg senere betraktelig ved innlemmelse av tilgrensende områder. I 1925 talte innbyggertallet 287 000. Ved utskillelsen av Østpreussen til en tysk enklave etter Første verdenskrig, mistet byen landforbindelsen med resten av Tyskland. Adskillelsen hemmet til en viss grad den økonomiske utviklingen, men folketallet fortsatte likevel å stige. Ved utbruddet av annen verdenskrig bodde det 372 000 i byen. Den gamle Sackheim-porten i Königsberg Krigen betydde slutten for Königsberg. I de første krigsårene var byen stort sett forskånet fra ødeleggelser, dens beliggenhet lå lenge utenfor rekkevidden av De alliertes bombefly. I august 1944 la et luftangrep fra Royal Airforce store deler av sentrum i ruiner. Etter at Den røde hær krysset Østpreussens grense i januar 1945, utropte Hitler Königsberg til festningsby. Byen fyltes raskt av store mengder østprøyssere som søkte beskyttelse mot de raskt fremrykkende fiendtlige styrkene. Mange prøvde å komme med ett av togene eller flyktningeskipene som gikk i skytteltrafikk mot sikrere områder lenger vest. Wehrmacht klarte lenge å forsvare en tynn kyststripe langs Frisches Haff som tjente som eneste fluktrute ut mot havnebyen Pillau. Kampen om Königsberg ble spesielt voldsom. Den røde hær beleiret byen i to måneder. Det tyske forsvaret var tallmessig og utstyrsmessig underlegent, men hadde en midlertidig strategisk fordel av garnisonsbyens gamle festningsverker. 42 000 tyske soldater falt i sluttkampene. Det er anslått at ca. 130 000 sivile og 15 000 utenlandske slavearbeidere var innesperret i byen i mars 1945. Da den ble stormet 9. april var det omtrent 50 000 igjen. Et nærmest konstant sovjetisk bombardement hadde utslettet nesten hele bystrukturen, men tross ødeleggelsene valgte likevel mange av dem som hadde flyktet å vende tilbake da kampene var over. Königsberg ble nå åsted for ytterligere lidelser. De sovjetiske soldatene plyndret vilt og begikk grove krigsforbrytelser. Den gjenværende tyske sivilbefolkningen, som talte ca. 200 000, ble i årene 1945–49 fratatt all fast eiendom og enten drept, utvist eller deportert til sovjetiske fangeleire. Mange døde også av sult eller begikk selvmord. De siste tyskere ble utvist i 1950. I 1946 omdøpte Sovjetunionen byen til "Kaliningrad" etter stalinisten Mikhail Kalinin. Under gjenoppbyggingen gjorde de nye makthaverne intet forsøk på å gjenskape den tidligere arkitekturen. Norske adelsslekter. Norske adelsslekter har eksistert både i middelalderen og i nyere tid. Historikk. De fleste norske adelsslekter døde ut på 1500-tallet. Norge har likevel noen få nålevende slekter som opprinnelig kom fra utlandet, særlig fra Danmark, Slesvig og Holsten. Som i andre land ble adelskapet for disse slektene arvet agnatisk. Gjennom kvinneledd, kognatisk, nedstammer imidlertid et høyt antall nordmenn fra personer og slekter som hadde en eller annen form for adelig status. Grunnloven av 1814 forbød utnevnelse av ny adel, og de siste, ganske beskjedne, adelige privilegiene gradvis avskaffet med Adelsloven av 1821. Betegnelsen "adel" var ikke brukt i den norske middelalderen, og ble tatt i bruk senere, selv om samfunnsgruppen var den samme. Betegnelsen uradel ble lansert på 1800-tallet under påvirkning av tyske slektsforskere. Studier utført av "Jens Chr. Berg" i københavnske arkiver tyder på at det var 120 godseiendommer som såkalte setegårder i Norge på 1500-tallet, mange av dem i Båhuslen. Den norske adelen ble utarmet i løpet av 1500-tallet, med redusert antall, rikdom og innflytelse. Kong Frederik I ønsket å gi danske adelsmenn rettigheter i Norge. Det norske riksrådet holdt tilbake anerkjennelsen av den nye kongen. Selv om han ble kronet i København 5. august 1523, blir ikke det norske anerkjennelsesdokumentet ("håndfestingen") utstedt før i november 1524. Ved herredagen i København i 1536 ble det norske riksrådet avskaffet, og selv om Norge fortsatte å være et eget kongerike, forble det deretter uselvstendig og underlagt kongen og det danske riksrådet i København. Flere unionskonger lot seg hylle av den norske adelen, blant annet på Akershus festning. For å styrke eneveldet av 1660, innførtes i 1671 et nytt system med grevetitler og friherretitler i tillegg til adelsklassen. Uansett stand var den som eide nok jord i teorien kvalifisert til å motta tittelen greve. Tilsvarende ble tittelen friherre gitt til eiere av mindre godssamlinger.Et par utenlandske adelsmenn ble gitt titler til norske områder. Friherretittelen avløses senere av tittelen «baron». To grevskaper blir skapt: Laurvigen i 1671 for kongens sønn Ulrik Fredrik Gyldenløve, og Jarlsberg i 1673 for Peder Schumacher, bedre kjent som Griffenfeld. Etter at sistnevnte ble dømt for høyforræderi i 1678, ble grevskapet solgt til Gyldenløve, som solgte det videre til baron Gustav Wilhelm von Wedel som fikk tittelen greve Wedel-Jarlsberg. Et baroni i Rosendal ble opprettet i 1678 for Ludwig Rosenkrantz, som hadde giftet seg med en norsk adelskvinne, Karen Mowat, som arvet store eiendommer. Adel i middelalderen. Årsakene til at noen norske middelalderætter fikk framstående posisjoner i samfunnet gjennom flere generasjoner, kan ikke alltid kartlegges. Årsakene kan være slikt som samling av store jordeiendommer, lokalt etablerte høvdings- og lederposisjoner samt spesiell nærhet til konger som rådgivere og i krigstjeneste. Særlig titler som ridder, væpner, lendmann og baron, ble tildelt for tjenester til kongen. Lendmannen fikk rett til et landområde (len) og også rett til å inndrive skatter. Dette systemet minner om baroniene i det tyske og engelske adelssystemet. Slektene Bolt, Smør, Galte (senere: Galtung), Benkestok og Kane er noen av de norske adelsslektene i middelalderen. Stamfaren til ætten "Galte" skal være "Gaut på Ænes" i Hardanger, født cirka 1100. Han var lendmann og hans antatte sønn "Jon Gautsson" var lendmann hos kong Magnus Erlingsson. Stamfaren til slekten Bolt antas å være Alv Sigerstad, som holdt til på gården Sigerstad i nåværende Fredrikstad. Fra 1277 blir det bestemt at lendmannen skal kalles baron. Dette kan ha vært resultatet av hyppig kontakt med England og Skottland. I 1308 avskaffet Håkon V barontittelen. I Norge ble slike titler tildelt som personlige æresbevisninger, og de ble i mindre grad knyttet til landområder. Så lenge lendmannen giftet seg innen sin egen stand, gikk tittelen i arv til den eldste sønnen. Militær makt og velstand var viktigere enn formelle adelstitler. Allianser og ekteskap på tvers av de ledende familiene var den vanlige måten å sikre den sosiale posisjonen på. Mähren. Kart som viser nåværende provinser i Tsjekkia, med det historiske Mähren avmerket i grønt Mähren (tsjekkisk "Morava", latin "Moravia") er en historisk region i sentral-Europa. Dagens geografiske region i Tsjekkia, som imidlertid ikke utgjør noen administrativ enhet lenger, er kjent som Mähren eller Morava'". Sammen med den historiske regionen Böhmen utgjør den staten Tsjekkia siden opprettelsen i 1993. Regionens historiske hovedstad er Brno ("Brünn"). Regionen er oppkalt etter elven Morava (mars) som omgir den, hvor slaviske stammer slo seg ned på et tidspunkt etter år 500. Stor-Mähren var et slavisk kongerike som omfattet dagens Mähren og Slovakia mellom 833 og begynnelsen av det 10. århundre. Riket ble etterhvert svekket og madjarene (ungarere), som kom fra Asia, ødela det i 907. Den vestlige delen ble annektert av kongeriket Böhmen i 955, tatt over av Polen i 999 og ble endelig en del av Böhmen i 1019. Dens befolkning ble stort sett tsjekkifisert på 1800-tallet. Den østlige delen, dagens Slovakia, ble i syd erobret av madjarere i 920-årene, og i 1000 eller 1001 ble hele dagens Slovakia tatt over av Polen under Bolesław I. Polens overhøyhet tok slutt i 1025 eller 1029, og i 1030 ble den sydlige halvdelen igjen tatt av ungarerne som beholdt den til slutten av det 14. århundre. Mähren var senere en del av keiserriket Østerrike-Ungarn. Ved første verdenskrigs slutt gikk Østerrike-Ungarn i oppløsning og Mähren ble en del av Tsjekkoslovakia. Under andre verdenskrig var Mähren en del av det tyske protektoratet Böhmen-Mähren. Etter oppløsningen av Tsjekkoslovakia i 1993, var det tilløp til separatisme i Mähren. Det viste seg imidlertid snart at entusiasmen for å opprette et selvstendig Mähren var heller laber. Dialektene i Mähren (moravisk) regnes som overgangsformer mellom tsjekkisk og slovakisk språk. Kongeriket Preussen. Kongeriket Preussen var en statsdannelse som ble opprettet den 18. januar 1701. Statsdannelsen var en direkte etterfølger av personalunionen Brandenburg-Preussen (1618–1701). Denne personalunionen ble regjert av Hohenzollerne, som både var kurfyrster av Brandenburg og hertuger av Preussen. Ved kongekroningen av Fredrik III av Brandenburg til Fredrik I av Preussen i 1701, ble personalunionen opphøyd til kongedømme. Brandenburg var et keiserlig land, mens Preussen ikke var underlagt keiseren. Kongeriket Preussen, nå som betegnelse på hele statsdannelsen ble etter oppløsningen av Det tysk-romerske riket i 1806 den ledende tyske staten, som så samlet det tyske rike i 1871. Etymologi. Prøysserne var et baltisk folkeslag som ble assimilert av tyskerne. Det utdødde gammelprøyssiske språket tilhører den baltiske språkgruppen og er i slekt med språkene til latvierne og litauerne. Navnet dette folket brukte om seg selv var «Pruzzi», «Pruzzia», «Pruzzen» eller «Prutheni»; det første belegget finnes i et dokument fra 800-tallet. Ordet er muligens avledet av en latvisk rot som betyr «intelligens». Navnet Preussen eller Preußen stammer fra de latiniserte navneformene «Borussia» og «Porussia», som første gangen tatt i bruk av Peter av Dusburg (d. ca 1326) i verket "Chronicon terrae Prussiae". Den engelske navneformen "Prussia" ligger nær opptil den baltiske urformen "Pruzzia". På norsk bokmål og riksmål skrives det "Preussen"; adjektivsformen er imidlertid "prøyssisk", jf. "prøyssisk blå". Navnet Preussen ble tatt i bruk av hertugdømmet Preussen (1525–1618) og Brandenburg-Preussen (1618–1701), før opprettelsen av kongeriket Preussen i 1701. Fra 1918 til 1947 ble det også brukt av Fristaten Preussen. Bakgrunn. Flagget til det nydannede kongeriket i 1701 Rang, status og prestisje var viktige politiske faktorer på eneveldets tid. F.eks. hadde det meget rikere og mer betydningsfulle Markgrevskapet Brandenburg kommet i personalunion med hertugdømmet Preussen i 1618 gjennom Huset Hohenzollern i det såkalte Brandenburg-Preussen. Brandenburg skilte seg ut ved at det var et keiserlig land, mens Preussen ikke var underlagt keiseren. Som en følge av Karl Gustav-krigene, garanterte fredsavtalene i Labiau og Bromberg av 1656 og 1657 Hohenzollernes rett til hertugdømmet Preussen. Kurfyrste Fredrik III (1688–1713) benyttet derfor suvereniteten til hertugdømmet Preussen til å strebe etter kongemakt. Han konkurrerte i rang med kurfyrsten av Sachsen, som også var konge av Polen, og kurfyrsten av Hannover, som var arving til den engelske tronen. Som en motytelse til prøyssisk støtte mot Frankrike under Den spanske arvefølgekrigen, kunne keiser Leopold I av Det tysk-romerske rike gikk til slutt med på å gi ham kongemakt, og den 18. januar 1701 ble han kronet i Königsberg som Fredrik I, «konge i Preussen». Prisen for kongeverdigheten var at det nye kongeriket tok parti i alliansen mot Frankrike under den spanske arvefølgekrigen. Den innskrenkede tittelen «i Preussen», og ikke «av Preussen», var viktig, fordi kongemakten ikke omfattet hele det prøyssiske territoriet. Det kongelige Preussen, med Kulmerland, Fyrstebispedømmet Ermland og Pommerellen, tilhørte på denne tiden Polen, og keiser Leopold I ønsket ikke en konflikt med nabolandet hvor kongene gjorde krav på tittelen «konge av Preussen» helt frem til 1742. Fredrik I (1701–1713). Den nye kongeriket var svært fattig og utarmet etter ødeleggelsene under Tredveårskrigen, og spredt ut over et stort og spredt område over km fra hertugdømmets område i det sørøstlige Østersjøen, via Hohenzollernes hjemland i Brandenburg til eksklavene Hertugdømmet Kleve, Grevskapet Mark og Grevskapet Ravensberg i Rhinland. I årene 1708 til 1710 døde anslagsvis en tredel av befolkningen i en byllepest. Det svenske nederlaget i Den store nordiske krig gjorde det slutt på den svenske innflytelsen i det tyske Østersjøområdet, og åpnet for en økt prøyssisk innflytelse. Fredrik Vilhelm I (1713–1740). Kong Fredrik Vilhelm I var konge av kongedømmet Preussen i perioden 1713 til 1740. Han var sønn av Fredrik den store og innlemmet deler av Schlesien til det prøyssiske kongedømmet. Fredrik Wilhelm konsentrerte seg om å bygge opp Preussens militære makt. Han sentraliserte og forbedret den prøyssiske staten, erstattet tvungen militærtjeneste for middelklassen med en årlig skatt, opprettet obligatoriske grunnskoler, og sørget for å rebefolke Østpreussen etter at befolkningen hadde blitt redusert som følge av byllepesten i 1709 og 1710. Han levde spartansk for sin stand og likte best å være kledd i hæruniform. I motsetning til faren og bestefaren hadde han ikke mye til overs for kultur og motsatte seg offentlig pengebruk annet enn til militære formål. I hans levetid ble den prøyssiske hæren fordoblet og ble en sterk, stående hær. Fredrik Wilhelm og hans kone Sophie Dorothea av Hannover hadde åtte overlevende barn. Fredrik II (1740–1786). Fredrik den store, som kronprins Fredrik II ble konge i 1740, og han brukte en traktat fra 1537 (som keiser Ferdinand I hadde lagt ned "veto" mot) hvor deler av Schlesien skulle bli overført til Markgrevskapet Brandenburg dersom Huset Piast døde ut, noe som skjedde i 1707. han invaderte derfor Schlesien i 1740, i den såkalte Den første schlesiske krig, og dette skulle utløse Den østerrikske arvefølgekrig. Etter å raskt ha okkupert Schlesien, tilbød Fredrik å gi beskyttelse til Maria Teresia av Østerrike dersom provinsene ble overført til ham. Tilbudet ble forkastet, men Østerrike hadde så mange andre motstandere å møte, at området forble under prøyssisk kontroll og dette ble formalisert ved Freden i Berlin i 1742. Som gjenytelse forlot Preussen alliansen mot Østerrike. De utenrikspolitiske konstellasjonene gjorde at Fredrik II i økende grad føle seg truet. Etter at den tysk-romerske keiseren hadde mistet Bayern, og dermed sin territoriale maktbasis i riket, hadde Preussen grunn til å frykte at Maria Theresia ville benytte sin økte innflytelse til å kreve tilbake Schlesien fra Preussen. Fredrik II forsøkte derfor i det følgende å skaffe Preussen allierte, og fant endelig ved traktaten i Nymphenburg forbundsfellene Bayern, Frankrike og Spania, og senere sluttet også Sachsen, Sverige, det bourbonske kongeriket Napoli (Napoli), Kurpfalz og Köln seg til alliansen. I motsetning til sine planer klarte han imidlertid ikke å vinne Russland for sin sak, noe som i de kommende årene nesten skulle vise seg å bli fatalt for Preussen. Etter at Fredrik gjennom disse omfattende alliansene hadde sikret seg støtte, angrep han i august 1744 det østerrikske Böhmen og startet Den andre schlesiske krig. Denne endte med Den andre fredstraktaten i Aachen som bekreftet Preussens kontroll over Schlesien. Dette ble videre bekreftet gjennom Freden i Dresden av 25. desember 1745 mellom partene Østerrike, Sachsen og Preussen. I denne anerkjente Preussen Maria Teresias ektemann Frans I som tysk-romersk keiser, mot å beholde Schlesien. Syvårskrigen bekreftet Preussens kontroll over Schlesien. Preussen hadde overlevd en krig med flere av sine naboer, som hver især var større. Dette betød at Preussens innflytelse økte voldsomt på bekostning av Det tysk-romerske rike. Dette regnes som noe av opptakten til dannelsen av det forente Tyskland. Etter Preussens annektering av Det kongelige Preussen i 1772 som følge av Den første delingen av Polen, endret Fredrik sin tittel til «konge av Preussen» («König von Preußen»). Prøysserne hadde gjentatte ganger vært nær et fullstendig nederlag, og hadde alle fiendene invadert på samme tid er det tvilsomt om Fredrik kunne stått imot. Europas framtid ville da blitt drastisk forandret. Militært sett var høydepunktet i Fredriks krigføring ikke slagene, men de mange marsjene som han utførte på en utmerket måte. Hans mobilitet ble sterkt beundret av Napoleon, som forsøkte å benytte samme strategi i sine felttog. Fredrik klarte å forbedre Preussen fra å være en bakgård i Europa og gjorde landet til en økonomisk sterk og politisk reformert stat. Hans innlemmelse av Schlesien i det prøyssiske kongeriket var iscenesatt for å gi Preussens nye industrielle råmateraler, og han beskyttet disse industriene med høy toll og minimale restriksjoner på intern handel. Kanaler ble bygget, myrer ble drenert slik at de kunne bli til landbruksjord og nye avlinger, som potet og nepe, ble introdusert. Med hjelp fra franske eksperter, reorganiserte han systemet med indirekte skatt som gav staten mer inntekt enn direkte skatt. Han avskaffet tortur og gav vid religiøs frihet, selv om han selv ikke brydde seg noe særlig om religion. Han gav sin stat et moderne byråkrati, og lovene for embetsverket var basert på respekt for lov og etikk i tillegg til stolthet i ens yrke. Denne arven ble gitt videre til den moderne tyske stat og er hovedgrunnen til hvorfor han fremdeles blir sett opp til som en stor statsmann i Tyskland. Stagnasjon (1786–1807). Etter at den barnløse Fredrik den store døde i 1786 ble hans nevø Fredrik Vilhelm ny konge, og han videreførte delingene av Polen sammen med Russland og Østerrike. Men ved hoffet etablerte det seg for første gang i prøyssisk historie en hoffstat med elskerinner og favoritter. Samtidig vokste Berlin i betydning på bekostning av Potsdam og Schloss Sanssouci. Berlin ble utbygget, blant annet åpnet Brandenburger Tor i 1791, tegnet av Carl Gotthard Langhans. En rekke andre klassiske byggverk fulgte. Statsreformer og frigjøringskriger (1807–1815). Preussen etter Wienerkongressen i 1815 Fredrik Vilhelm III var sønn av Fredrik Vilhelm II. Ved oppløsningen av Det tysk-romerske riket i 1806, mistet han tittelen som kurfyrste av Brandenburg, men lyktes i å inkorporere sine områder med Brandenburg til kongeriket Preussen. Til tross for tapene i Napoleonskrigene ble Preussens territorier sterkt utvidet ved Wienerkongressen og gjorde Preussen til den dominerende makten i det nordlige Tyskland. Krig med Danmark. Kongeriket Danmark var på denne tiden i personalunion med hertugdømmene Schleswig og Holstein, som siden Ribebrevet av 5. mars 1460 skulle være "«op ewig ungedeelt»" (evig udelt). Holstein tilhørte det tyske forbund, mens Schleswig var et dansk len. Forsøkene til regjeringen i København på å slå sammen Schleswig og Holsteins innenfor en ny dansk nasjonalstat, førte i 1864 til at det tyske forbund under ledelse av Preussen og Østerrike startet den Andre slesvigske krig. Etter krigen måtte den danske kronen den 2. oktober 1864 undertegne Freden i Wien, som overførte Schleswig, Sachsen-Lauenburg og Holstein til det tyske forbund. I Gasteinkonvensjonen av 1865 falt Schleswig under prøyssisk, Holstein under østerriksk kontroll, mens Østerrike kjøpte retten til Sachsen-Lauenburg av den prøyssiske kronen. Krig med Østerrike. I Gasteinkonvensjonen av 14. august 1865 mellom Preussen og Østerrike, hadde disse blitt enige om fordelingen av råderetten over de tre Elbenhertugdømmene som tidligere hadde vært innenfor det danske interesseområdet: hertugdømmet Slesvig, hertugdømmet Holstein og hertugdømmet Sachsen-Lauenburg. Østerrikes forsøk våren 1866 på å ta dette spørsmålet opp i forbundsdagen for Det tyske forbund ble av Bismarck betegnet som en fiendtlig handling. Den 7. juni 1866 rykket prøyssiske tropper fra Schleswig inn i Holstein, og krig med Østerrike var nå uunngåelig. Etter den prøyssiske innmarsjen i Holstein som sto under østerriksk forvaltning, fattet forbundsdagen i Frankfurt et vedtak om å ekskludere Preussen fra Det tyske forbund. Preussen erklærte på sin side Det tyske forbund som oppløst, og reagerte med å besette kongedømmet Sachsen, kongedømmet Hannover, såvel som Kurhessen. I Tyskland hadde Preussen bare små nordtyske stater som Mecklenburg, og enkelte småstater i Thüringen som allierte. Også kongedømmet Italia tok Preussens side. Viktige land som Hannover, Sachsen, Bayern, Württemberg og Baden stod på Østerrikes side. De sistnevnte statene fryktet et prøyssisk hegemoni og en fransk intervensjon i sør-Tyskland i favør av Preussen. Dessuten forventet de en seier for Donaumonarkiet. Fristaden Frankfurt tok Østerrikes side, men forholdt seg offisielt nøytral. I det avgjørende slaget ved Königgrätz i Böhmen den 3. juli 1866, kjempet tre prøyssiske arméer under ledelse av general Helmuth von Moltke mot den østerrikske hæren. Slaget endte med seier for Preussen. I slaget ved Custozza den 24. juni og i sjøslaget ved Lissa den 20. juli 1866, var Donaumonarkiets hær og flåte overlegen mot Italia, men disse seirene var politisk betydningsløse, ettersom avståelsen av Venezia allerede var fastsatt gjennom avtaler. Den franske keiseren Napoleon III forsøkte å forlange det bayerske Pfalz og delene av Hessen vest for Rhinen som kompensasjon for de prøyssiske erobringer. Bismarck avverget dette, uten at regjeringen i Paris brøt forhandlingene. For å unngå flere invasjonsforsøk bragte Bismarck krigen til en rask slutt, og forlangte ingen landområder fra Østerrike eller de sørtyske statene. Det nordtyske forbund (1866). a> var blant de pragmatiske liberale som billiget Bismarcks indemnitetslov Så kom Freden i Praha den 23. august 1866. Det tyske forbund, der både Østerrike og Preussen var en del, ble formelt oppløst. Østerrike mistet sitt herredømme i det sentrale Europa, og måtte nå akseptere at de tyske forholdene ble omorganisert uten sin medvirkning. Preussen kunne diktere betingelsene for fred og kunne i det nordlige Tyskland legitimere sin omfattende annektering av kongeriket Hannover, kurfyrstedømmet Hessen-Kassel, hertugdømmet Nassau, hertugdømmet Schleswig, hertugdømmet Holstein og Fristaden Frankfurt. Fra disse tidligere landene ble de prøyssiske provinsene Hannover, Hessen-Nassau og Schleswig-Holstein dannet, og Preussen strakk seg nå sammenhengende fra Königsberg til Saarbrücken. Fem dager før fredsavtalen, sluttet Preussen og de mindre statene nord for elven Main seg sammen i det nordtyske forbund. Forbundet var i utgangspunktet bare en militær allianse. Den 1. juli 1867 trådte forbundets forfatning i kraft, som i hovedsak var utformet av Bismarck. Den definerte Preussen som den dominerende part, men åpnet samtidig opp for en føderal stat. Denne forfatningen foregrep på flere vesentlige områder det tyske keiserrike. Kongen av Preussen ble president, og den prøyssiske ministerpresidenten ble forbundskansler. Freden i Praha utelukket ingen «nasjonal forbindelse» mellom det nordtyske forbund og de fire sørtyske statene, og kravene om disse statenes «internasjonale uavhengige eksistens» var ikke lenger til stede. Overfor Frankrike anerkjente Bismarck «Mainlinjen» – elven Main, som den sørlige grensen for Preussens innflytelse; i all hemmelighet ble denne linjen likevel overskredet sensommeren 1866. Da ble det opprettet et «forbund for forsvar og angrep» ("Schutz- und Trutzbündnisse") mellom Preussen og de fire sørlige tyske statene som følte seg truet av de franske grensekravene. Partene lovet å respektere hverandres territorier og å beskytte hverandre militært i tilfelle krig. De sørtyske hæravdelingene ble også omorganiserte etter den prøyssiske modellen. Bismarcks popularitet etter den militære seieren over Østerrike, skapte et politisk stemningsskifte. Før grunnleggelsen av det nordtyske forbund hadde han bedt om tilbakevirkende immunitet for sine forfatningsstridige budsjettoverskridelser under opprustningen av den prøyssiske hæren i 1862 og den prøyssiske forfatningskonflikten samme år. Den 3. september 1866 fikk han presset gjennom en indemnitetslov som ga ham indemnitet for disse forholdene, med virkning fra 14. september samme år. Loven førte til politisk splittelse. Det liberalistiske "Deutsche Fortschrittspartei", som hadde vært i sterk opposisjon til Bismarck, ble delt ved at utbrytere som billiget lovforslaget grunnla det nasjonal-liberalistiske "Nationalliberale Partei" den 17. november 1866. Blant de liberale politikerne som billiget lovforslaget, var Rudolf von Bennigsen. Også i den konservative leiren var holdningene endret. Ernst Ludwig von Gerlach, som hadde vært motstander av Bismarcks politikk overfor Østerrike, stemte også for loven. Det politiske stemningsskiftet gjenspeilet seg også blant velgerne. Ved nyvalget til den prøyssiske Landdagen i 1867, vant de konservative 123 mandater. "Nationalliberale Partei" vant 97 mandater, mens "Deutsche Fortschrittspartei" mistet sitt flertall og satt igjen med 45 mandater. Gjennom harde forhandlinger med de sørlige statene, og etter press fra prøyssiske næringsdrivende, gjenopptok Bismarck i 1867 idéen om et tollparlament for de tyske tollforeningene. Tollparlamentet ble etablert i mars 1868 og var ment som en institusjon som var dominert av Preussen. Den opphevet makten til tollforeningene, som hadde sin base i sør, og som hadde hatt vetorett innenfor de enkelte statene. Valgene til tollparlamentet fant sted i februar og mars 1868, men bare i sør ettersom nord allerede var representert i den nordtyske Riksdagen. Valget ble en skuffelse for tilhengerne av «den lilletyske løsning»: De sørlige statene sendte 85 folkevalgte til tollparlamentet, men bare 26 ønsket en «lilletysk løsning». Patrioter i Bayern og Württemberg reagerte endog med å foreslå hjelp fra den franske keiseren Napoleon III. Men da han krevde territoriell kompensasjon, møtte forslaget mistro blant offentligheten i de sørtyske statene. Krig med Frankrike. Med vagt formulerte løfter ble Luxembourg til slutt overlatt til Frankrike, og Bismarck hadde på denne måten fått Napoleon III til å tolerere hans politikk overfor Østerrike. Frankrike ble nå møtt av et forsterket Preussen, som ikke lenger ville vite av de tidligere territoriale kravene. Forholdene mellom de to landene forverret seg stadig. Spania fremmet arveprinsen Leopold fra den katolske grenen av Hohenzollern-Sigmaringen som kandidat til å arve den spanske tronen. Den var blitt ledig etter at Isabella II av Spania ble styrtet under den spanske revolusjon i 1868. I februar 1870 ble den prøyssiske kongen, som overhode for dynastiet Hohenzollern, informert om dette av spanske generalen Juan Prim. Bismarck forsøkte å oppfordre Leopold til å akseptere nominasjonen og kong Wilhelm I til å godkjenne den. Han talte i denne forbindelse om politiske og økonomiske fordeler for Preussen, og en bedring av den utenrikspolitiske situasjonen til det nordtyske forbund. Freden i Frankfurt undertegnet med gylden fjærpenn Da nominasjonen ble kjent i Paris, slo den franske regjeringen umiddelbart inn på en hard linje. Frankrike gikk ikke bare inn for å hindre valget av Leopold, men også å påføre Preussen en politisk ydmykelse med krav om at den prøyssiske kongen for all fremtid forkastet kandidaturet. Vilhelm I, som befant seg i Bad Ems under et kuropphold, avviste dette kravet, og meddelte i et telegram til den franske ambassadøren at han "«ikke hadde noe mer å si»". Telegrammet ble kjent som "Ems depeschen", og Bismarck tilspisset striden om kronkanidaturet ved å revidere kongens formuleringer slik at de kunne tolkes som en krigserklæring. Den 19. juli 1870 erklærte Frankrike krig mot Preussen. Napoleon III unngikk enhver antydning til innrømmelser, fordi han fryktet for sin allerede svært prekære innenrikspolitiske posisjon. Ingen av partene planla noen langvarig væpnet konflikt; det dreide seg snarere om et øyeblikksbehov hos begge parter for å bevare prestisjen som stormakt. Frankrikes krav om ytterligere garantier isolerte landet politisk fra den europeiske offentligheten og deres regjeringer hadde ingen sympati for dette. Dette ble begynnelsen på en nasjonal krig, der det nordtyske forbund tok for gitt at de fire sørlige statene Baden, Hessen-Darmstadt, Württemberg og Bayern var deres allierte. Den militære strateg var enda en gang generalfeltmarskalk Helmuth von Moltke. Den prøyssiske hæren ble utplassert raskere enn den franske hæren, noe som forklarer den prøyssiske suksessen i de første kampene langs grensen. Under slaget ved Sedan den 2. september 1870 ble Napoleon III tatt til fange, og fraktet til Schloß Wilhelmshöhe i nærheten av Kassel. I Paris ble deretter den tredje franske republikk proklamert den 17. februar 1871. Bismarck bestrebet seg nå på å få en tidlig slutt på krigen, ettersom han ellers kunne regne med en intervensjon fra engelsk og russisk side, men troppene som var sendt av den nye franske regjeringen ytet hard motstand. Den 26. januar 1871 ble krigen avsluttet gjennom den foreløbige freden i Versailles, som ble etterfulgt av den definitive Freden i Frankfurt den 20. mai. Frankrike forpliktet seg til å betale en krigsskadeerstatning på 5 milliarder gullfranc over en periode på 3 år, og måtte avstå området Alsace og deler av Lothringen sammen med festningen Metz. Det franske ønske om å gjenvinne disse tapte territorier, var en medvirkende årsak til utbruddet av første verdenskrig i 1914. Grunnleggelsen av det tyske keiserrike i 1871. Mens krigen ennå pågikk, trådte den modifiserte konstitusjonen til det nordtyske forbund i kraft den 1. januar 1871 også for statene Baden, Hessen-Darmstadt og Württemberg, og den 1. februar for Bayern. Langvarige forhandlinger hadde pågått for å få disse statene inn i forbundet. Kansleren bestrebet seg etter å vinne de sørtyske regjeringene gjennom innrømmelser, også da han standhaftig fulgte fundamentet til det nordtyske forbund. I november 1870 var det inngått avtaler med de fire statene. Forbundet benyttet benevnelsen "forbundspresidium" om sin styreform. Otto von Bismarck tok imidlertid til orde for tittelen "Keiser", og appellerte på denne måten til de tyske, nasjonalistiske følelsene etter den raske seieren i krigen mot Frankrike. Med penger fra det såkalte Welfenfondet, greide Bismarck å kjøpe Ludvig II av Bayerns vilje til å godkjenne Wilhelm I som tysk keiser. Etter at Ludwig II i et brev til Wilhelm I endelig aksepterte keisertittelen, besluttet den nordtyske riksdagen den 10. desember 1870 å endre forbundets navn til Riket ("Reich"), og erstatte benevnelsen "forbundspresidium" med keisertittelen. Det tyske rike ble grunnlagt som en enhetlig nasjonalstat, etter modell av forslagene til Frankfurtparlamentet i 1848. Resultatet ble den kjente seremonien den 18. januar 1871 i speilsalen i Versailles, der Bismarck proklamerte at Vilhelm I «etter anmodning fra de forbundne tyske fyrster og byer» hadde «akseptert den tyske keiserverdigheten». En viktig symbolikk i dette, var at dette skjedde på 100-års dagen til kroningen av Fredrik I som konge av Preussen. Preussen i riket. Preussen etter krigen mot Frankrike i 1871 Fra 1871 påvirket Preussen såpass stor innflytelse på det tyske keiserrike, at dette antok en prøyssisk karakter. Kongen av Preussen var også Tysklands keiser, og den prøyssiske ministerpresidenten var som regel også rikskansler. Ministerpresidenten og kansleren behøvde likevel ikke være fra Preussen, noe vi ser av utnevnelsen av Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst i 1894. Etter grunnleggelsen av det tyske rike og etableringen av nye institusjoner, kunne man også fra den gammelprøyssiske siden fremlegge spørsmål som maktbalanse og hvorvidt Preussens interesser ble tilstrekkelig ivaretatt. Det ble også drøftet hvorvidt Wilhelm I på sine gamle dager ville overlate makten til en annen linje av huset Hohenzollern. Utad kunne det virke som om Preussen var i gode hender innenfor riket, og at riket kunne tjene som en base for både bevaring av nasjonale interesser og for modernisering. Den særegne prøyssiske favorisering av og lojalitet overfor sitt eget lederskap, manglet likevel paralleller i riket. Konsekvensene ble at riket ble en stagnerende faktor som ikke greide å gi nye impulser. Utenrikspolitisk førte riket til en forverring av Preussens situasjon i forhold til året 1863. Forholdet til Frankrike ble forverret etter at Elsaß-Lothringen ble tysk område gjennom Freden i Frankfurt i 1871. I 1866 og 1871 hadde Bismarck oppnådd territoriale utvidelser gjennom klassisk kabinettpolitikk. Noe slikt ble vanskeligere etter at revolusjonære ønsket folkeavstemninger om tilknytningen til Preussen i Schleswig-Holstein og det tidligere kongedømmet Hannover. I tillegg var personer av polsk nasjonalitet, som tidligere var under Preussens kontroll, nå blitt borgere i riket. Forvaltningsreformer. Gjennom et samarbeid med det nasjonalliberale partiet fikk Bismarck i stand en reform av forvaltningens provinser og kretser. Under innenriksminister Friedrich zu Eulenburg ble det foretatt kretsreformer i de seks østlige provinsene den 13. desember 1872. Godsherrenes politistyrker ("Polizeigewahlt") og det gamle lensvesenet ("Lehnschulzen") ble avskaffet, samtidig som oppgaver ble overført fra regjeringspresidenten til kretsene. På tross av sin statlige karakter var Landratsamtet fortsatt å regne som et slags reservat for jordeierne i landkretsene. Det juridiske studium ble likevel en avgjørende betingelse for politiske avgjørelser, og karrieren til høyere tjenestemenn ble nå nesten regelmessig innledet med erfaringer fra avsidesliggende kretser. Dette ga et grunnleggende kontaktnett som ofte ga livsvarige fordeler i deres yrkeskarriere. I kretsdagene ble godseiernes representasjon redusert med 20-30% av setene. I tillegg ble det mellom kretsene og kommunene opprettet "Amtsbezirke", som omfattet en gruppe kommuner på mellom 6000 og 8000 personer. Den nye kretsordningen ble godkjent av Preußisches Herrenhaus (førstekammeret) etter at Wilhelm I med en "«Pairs-Schub»" (25 nye seter) skapte et flertall for reformen. Provinsialordningen av 25. juni 1875 omdannet provinsene til forvaltningsenheter med regionalt selvstyre. Kulturkampf. Fra 1871 til 1887 førte Otto von Bismarck sin såkalte "Kulturkampf" for å skyve tilbake innflytelsen til den politiske katolisismen. Foranledningen var beslutningen på det første Vatikankonsil den 18. juli 1870 om pavelig ufeilbarlighet. Den katolske kirke beordret enkelte av sine offisielle representanter – teologiprofessorer, militære geistlige og lærere i skolen, til å trekke seg ut av de offentlige embedene. Preussen var en stat med konfesjonell paritet som tolererte ulike trosretninger innenfor kristendommen, og Bismarck nektet å følge kravet fra Roma. Tilføyelsen av §130a i "Strafgesetzbuch" i 1871 truet prester som i embeds medfør drev politisk agitasjon med to års fengsel. I 1872 ble biskopen av Ermland i Østpreussen, kardinal Philipp Krementz, rammet av denne paragrafen da han ekskommuniserte fem geistlige i sitt bispedømme som ikke godkjente infallibilitetsdogmet. Den 4. juli 1872 ble jesuittordenen forbudt, og deres medlemmer måtte forlate landet. Den 31. mai 1875 ble forbudet utvidet til å omfatte alle alle ordener eller ordenslignende sammenslutninger, bortsett fra de som pleiet syke. Forbudet rammet en rekke katolske ordener, og mange av ordenene flyttet inn i grensenære byer og landsbyer over grensen til provinsen Limburg i Nederland. Den 11. mai 1873 ble staten pålagt å nøye overvåke utdannelsen av prestene, og å kreve underrettelse om alle ansettelser av prester. Det ble innstiftet en sekulær rett for rettssaker som tidligere hadde sortert under kirkelige domstoler. En rikslov av 4. mai 1874 ("Expatriierungsgesetz") for forebygging av ulovlig kirkelig praksis, innebar muligheter for landsforvisning av katolske geistlige. Motstanden fra den katolske kirke innenfor og utenfor Preussen, førte til at mer enn 600 menigheter stod tomme. Dette var et brudd på Preussens tradisjonelle politikk med religiøs toleranse. Ved hoffet var kulturkampen ganske upopulær. Keiserinne Auguste Viktoria misbilliget flere ganger aggressiviteten hos Bismarck og hans ministre, på tross av hennes liberale religiøse sympatier. Med sine forhastede tiltak begynte Bismarck for mange å ligne på en intolerant og verdensfremmed byråkrat. Hans konfesjonspolitikk ble kjølig avvist av de prøyssiske konservative, og utvidelsen av kulturpolitikkens undertrykkende karakter frem til 1875 bidro til å skade Preussens omdømme. Motstanden fra den katolske delen av befolkningen, såvel som presteskapet, tvang Bismarck til å avslutte konfrontasjonen uten resultat. Gjennom en lovgivning av 31. mai 1882 ("zweite Milderungsgesetz") ble tidligere avsatte biskoper gjeninnsatte i sine stillinger, og gjennom de to "Friedensgesetze" av 1886 og 1887 var konflikten avsluttet. Pave Leo XIII erklærte den 23. mai 1887 slutten på en "«kamp som hadde skadet kirken, og som ikke var til nytte for staten»." I de landsdelene som hadde en overveiende polsk befolkning, pågikk kulturkampen hånd i hånd med forsøkene på en germaniseringspolitikk. Den prøyssiske bosetningskommisjon prøvde med begrenset hell å erverve seg polske landområder til tyske nybyggere. Etter Bismarcks avgang, ble germaniseringspolitikken forsøkt videreført av den tyske østmarkforening som ble grunnlagt i 1894 i Posen. Sosialpolitikk mot sosialistene. Rikslovsblad med "Lov mot de almenfarlige bestrebelsene til sosialdemokratiet" Den utløsende årsaken til kulturkampens opphør, var ikke av religiøs art. Årsaken var politisk. Den 19. oktober 1878 hadde Bismarck overtalt Riksdagen til å vedta «sosialistloven». Dens fulle tittelen var «Lov mot de almenfarlige bestrebelsene til sosialdemokratiet» ("Gesetz gegen die gemeingefährlichen Bestrebungen der Sozialdemokratie"). Loven var i kraft frem til 30. september 1890, og Bismarck kunne ikke forvente seg støtte fra Nationalliberale Partei til å forlenge dens gyldighet. Dette første til en politisk konflikt, også med keiser Vilhelm II. Bismarck hadde støtte fra de konservative og Nationalliberale Partei, bortsett fra bestemmelsen om at politiet kunne kaste sosialistiske agitatorer ut av deres hjem, en bestemmelse som hadde vært i hyppig bruk. Nationalliberale Partei kunne ikke gå med på denne bestemmelsen, mens de konservative og Bismarck ville ha lovgivningen igjennom samlet. Vilhelm hadde i mellomtiden engasjert seg i de sosiale forholdene for gruvearbeidere, som hadde vært i streik året før. Han blandet seg derfor inn i Bismarcks argumentasjon og ønsket en mer sosialt orientert politikk. I forhold til Sosialistloven, sto han på samme linje som Nationalliberale Partei, og nektet å legge ned det vetoet som Bismarck krevet da han ikke fikk hele lovgivningen samlet igjennom. Bismarck avslørte at hans hensikt var å provosere sosialistene fram til opprør, slik at de kunne knuses med makt, noe keiseren var sterkt i mot. For å motvirke sosialdemokratenes fremgang, innledet regjeringen en aktiv sosialpolitikk. Gjennom det keiserlige budskap ("Kaiserliche Sozialbotschaft") den 17. november 1881 ble det laget et program for arbeidende som skulle gi dem en viss trygghet ved sykdom, ulykker og alderdom. Dette ble fulgt opp gjennom innføring av sykeforsikring (1883), ulykkesforsikring (1884) og alders- og invalideforsikring (1889). Etterhvert kom også lover om søndagsfri og lønnsbeskyttelse (1891), beskyttelse av barn i arbeidslivet (1903/1904) og beslektede sosiale reformer. Det polske spørsmål. I de midterste og østlige prøyssiske provinsene var det blant den tyske befolkningen en frykt for polsk infiltrasjon. Det ble ikke bedre av at Polen i sine kart gjorde krav på områder med tysk bosetning. I provinsen Posen ble det i 1873 grunnlagt en polsk bondeforening, og i 1886 ble den polske samvirkeforetaksbanken grunnlagt. Polske representanter og representanter fra Deutsche Zentrumspartei i Riksdagen og i det prøyssiske underhuset talte de polske katolikkenes sak, og da spesielt de spesifikke interessene i Ermland og Østpreussen. Kulturkampen hadde skapt mer fremmedgjøring, og de fleste polske bønder støttet den polske nasjonalistbevegelsen. Den prøyssiske bosetningskommisjonen fra 1886 førte ikke med seg noen grunnleggende endring av dette. De prøyssiske konservative, som inntil 1860 ikke ville høre om noen «polsk nasjonalitets-svindel», hadde det polske spørsmål primært en landbrukspolitisk side. De polske sesongarbeiderne økte lønnsomheten til de store godsene i de østlige og sentrale strøk. På den annen side førte de militære reformene til at et økende antall polske katolikker følte seg som tospråklige «prøyssere» frem til 1914. Utbyggingen av det moderne trafikknettet i Posen og Vestpreussen fra 1871 til 1918 førte også til infrastrukturelle endringer i befolkningssammensetningen i form av flere bygg- og anleggsarbeidere. Fordelingen av land i de østlige og sentrale provinsene hadde siden 1850 skjedd i favør av de borgelige og adelige storgodseierne. I tillegg til en generell økning av gårdenes størrelser, ble de konsentrerte på noen få familier, gjennom arv og oppkjøp, noen med industriell kapital. Dette var en generell tendens i mellom-Europa, men i Preussen utløste den sosiale nød under industrialiseringen sterke politiske følelser. Økonomisk nød gjorde at mange enten søkte seg inn i de industrielt tettere befolkede områdene i vest eller utvandret. Etter Wilhelm I fulgte den allerede svært syke Fredrik III som konge. Han døde etter en regjeringstid på bare 99 dager. I juni 1888 («Trekeiseråret») besteg Wilhelm II tronen. I 1890 avsatte han Bismarck og bestemte deretter selv i stor grad landets politikk. Frem til hans avgang etter novemberrevolusjonen i 1918, forble prøyssisk politikk og rikspolitikken svært sammenknyttet. Den prøyssiske kongekronen befinner seg idag i slottet Hohenzollern i Hechingen. Slutten på kongeriket. Som følge av nederlaget i første verdenskrig og den tyske novemberrevolusjonen, abdiserte Wilhelm II i 1918 som tysk keiser og konge av Preussen. Dermed opphørte Preussens realunion med det tyske rike, som hadde eksistert siden Bismarcks dager. Landet ble proklamert som en selvstendig fristat innenfor Weimarrepublikken, og i 1920 fikk det en demokratisk forfatning. Provinser fra 1713. I 1740 ble de provinsielle myndigheter overført til krigs- og domenekamrene. Også deres form og innhold endret seg over de neste tiårene, etterhvert som flere områder ble innlemmet i Preussen, deriblant hertugdømmet Schlesien i 1742. Provinser etter Wienerkongressen i 1815. Etter den nyvunnede frihetskrigen mot Napoleon og de territoriale utvidelsene etter Wienerkongressen i 1815, gjennomgikk Preussen en forvaltningsreform. Reformen innebar en moderne organisering i provinser, regierungsbezirke og Landkreise. Med «Forordning for en forbedret innretting av de provinsielle myndigheter» ("Verordnung wegen verbesserter Einrichtung der Provinzialbehörden") av 30. april 1815, ble staten Preussen inndelt i 10 provinser. Med unntak av Østpreussen, Vestpreussen og provinsen Posen ble de alle innlemmet i Det tyske forbund. I 1822 fant det sted en sammenslåing av de to provinsene omkring Rhinen, og antallet provinser ble redusert til ni. Provinsene var det høyeste forvaltningsnivået. I spissen av hver provins stod en overpresident ("Oberpräsident", egentlig "Oberregierungspräsident") som ble utnevnt av den prøyssiske regjeringen (statsministeriet). Under overpresidenten var det et provinsialråd bestående av overpresidenten, et medlem utnevnt av innenriksministeren og fem medlemmer som ble valgt fra provinsialkomitéene. Fra 1875 fikk provinsene et utstrakt selvstyre, og ble regionale selvstyreenheter som sendte representative delegater fra rurale og urbane kretser ("Landkreise" og "Stadtkreise") til Provinsiallanddagen. Dette var en folkevalgt forsamling der representantene ble valgt for 6 år. Provinsiallanddagen valgte en "Landesdirektor" eller "Landeshauptmann" for 6-12 år til å lede denne selvstyrte enheten, og en provinsiell regjering ("Provinzialausschuss"). Provinsiallanddagen, dens "Landesdirektor" og dens provinsielle regjering hadde ansvaret for kultur- og helsepolitikk. Provinsiallanddagen valgte også embedsmenn som ble en del av den kongelige prøyssiske administrasjonen, og som innenfor provinsen hadde ansvaret for det andre forvaltningsnivået som bestod av Regierungsbezirke. Disse var inndelt i rurale kretser ("Landkreise") og urbane kretser ("Stadtkreise") som utgjorde det tredje forvaltningsnivået. Kommunene, kalt «forsamlinger» ("Gemeinde"), var det fjerde og laveste nivået i administrasjonen. Preussen var dermed inndelt i 12 provinser, og denne inndelingen varte helt frem til oppløsningen av kongeriket Preussen i 1918. Kommuner og Gutzbezirke. Herskapshuset Gut Panker i Schleswig-Holstein Det laveste forvaltningsnivået i Kongeriket Preussen bestod av kommunene ("Gemeinde") og "Gutzbezirke". Den kommunale strukturen var således preget av dualismen mellom landsbyer hvor frie bønder eide sine egne jordområder (kommuner) på den ene siden, og grender, landsbyer eller bydeler hvor adelen hadde sine egne hovedkvarter i riddergods med selvstendige "Gutzbezirke" på den andre. Riddergodsenes herskaplige grunneiendommer var basert på forfatningen til det gamle føydale lensvesenet i de tyske statene. Gutzbezirke eksisterte hovedsakelig i Mecklenburg og de andre nordlige delene av det prøyssiske området som ble betegnet Ostelbien. I Schleswig-Holstein gikk de under benevnelsen adelsgods. I oversikten nedenfor er kommuner og "Gutzbezirke" for enkelhets skyld slått sammen. Kongeriket Preussen hadde i 53 502 kommuner den 1. desember 1900. Antallet var redusert til 52 613 den 1. desember 1910. Folketall og areal. Økningen i folketallet på 1700-tallet hadde delvis sammenheng med utvidelser av Preussens territorium og en svært planmessig økning av bosetningen i folkeskrinne områder ("Peuplierung"). Gjennom bestemmelsene i Freden i Tilsit i 1807 skrumpet Preussen betydelig sammen, men fikk likevel tilbake sin tidligere omtrentlige størrelse ved Wienerkongressen i 1815. Den påfølgende befolkningsøkningen var en følge av territoriale utvidelser på grunn av de tyske samlingskrigene, i tillegg til den naturlig høye befolkningsveksten på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Adel. Adel er betegnelsen på en samfunnsklasse som, fortrinnsvis historisk, hadde særskilte juridiske privilegier. Tidligere innebar dette ofte skattefrihet i større eller mindre grad, men det kunne også innebære spesielle plikter. Ordet kommer av tysk «edel, egentlig, uforfalsket». Uttrykket ble alminnelig brukt fra 1600-tallet i Norden og er i norske kilder første gang belagt i 1513Når begrepet brukes om tiden før 1500-tallet refererer det vanligvis til verdslig aristokrati, til forskjell fra geistlig aristokrati. I europeisk middelalder var det en utbredt forestilling at samfunnet bestod av tre stender: de som sloss (adel), de som bad (geistligheten) og de som arbeidet (bønder og borgere). Dette samfunnssynet var det dominerende frem til Den franske revolusjon og nedfelte seg i nesten samtlige europeiske staters konstitusjoner frem til 1800-tallet. Adelsinstitusjonen var opprinnelig basert på at personer ydet krigs- eller annen tjeneste i bytte mot privilegier. Rettigheter og plikter var senere nært knyttet til personers medlemskap i denne samfunnsstanden sammen med nødvendig militær eller sivil utdannelse, og generelt kunne ikke uadelige entre adelen selv om personlige forutsetninger og meritter skulle være til stede. Denne gruppetilhørigheten gikk oftest i arv. Etter at de fleste stater i Europa innførte prinsippet om relativ likhet for loven i løpet av de siste to hundre år, har adelskap i de fleste europeiske land i stor grad blitt omdefinert til å bli en symbolsk status istedenfor å medføre økonomiske privilegier. Adelens opphav. Adelig status for en slekt kan ha blitt til på mange ulike måter. Adelen i moderne form oppstod i middelalderen som en formalisering av privilegier og en særskilt status for stormenn og krigere. Det ble etterhvert vanlig for monarker å tildele arvelig adelskap til fremtredende personer og som belønning for fortjenester. Mange slekter er blitt adelige ved rett og slett å påberope seg å være det (ofte på tynt grunnlag), og oppnå sosial/formell anerkjennelse av det. Adelskap eller adelige titler kunne være knyttet til det å eie en (større) jordeiendom eller følge med automatisk hvis man innehadde en høyere stilling eller mottok en bestemt orden. I mange stater kunne adelskap erhverves ved å betale monarken for det direkte eller indirekte (f.eks. gjennom donasjoner). I de fleste europeiske monarkier ble adelskap i sin tradisjonelle, arvelige form utdelt inn i det 20. århundre. Det er bare noen få land som fortsatt tildeler slik status eller titler, og da som oftest ikkearvelig (unntak forekommer). Prinsipper for definisjon av adel. Adelskap er i Europa i prinsippet basert på de saliske lover, slik at det kun nedarves gjennom agnatisk avstamning (sverdsiden, fra far til sønn/datter), det vil si farssiden (enkelte unntak forekommer). Norge, Finland, Danmark og Sverige tilhører den tysk-nordiske kulturkrets, således at det er den tyske adelsrett og tysk skikk som er gjeldende der. Den tysk-nordiske adelsrett avviker fra for eksempel den franske, skotske, spanske og italienske på noen områder, blant annet ved at alle medlemmer av en slekt i prinsippet ansees som like og alle mannlige medlemmer arver adelskapet (kvinner født av adelsmann er adelige, men de fører ikke adelskapet videre til sine barn) og eventuelle titler, med visse unntak for høyadelige slekter og for slekter adlet etter 1809 i Sverige og etter 1851 i Danmark. I Storbritannia arver kun eldste sønn, eller i visse særtilfeller også datter, og kun etter farens død, tittelen. Yngre barn har i de to høyeste adelsklassene ærestitler som "Lord" og "Lady", døtre endatil i de tre høyeste. Eldste sønn kan bruke farens lavere titler (såkalte "courtesy titles") inntil han arver; sistnevnte fenomen finnes også i en form i Frankrike, men med mer automatikk, der sønnene konsekvent bruker farens territorialtitel, men en rang lavere. Historie. Utfra et materialistisk historiesyn (jf. Karl Marx), eller historiografi inspirert av dels Karl Marx dels et sosialdarwinistisk perspektiv; vil en forsøke identifisere at adelskapet har oppstått som et redskap for familiefedre opprettholdelse av kontroll over sønnene i huset etter at disse fikk etablert sine egne gårdsbruk på farens område, eller grensende til farens område. Den sterkeste sønnen fikk følgelig overta denne rollen, oftest den eldste. En kan se for seg at det slik utviklet seg storfamilier, stammesamfunn eller klaner. Benevnelsen på en slik stamfar er i norsk en gaut (jf. Gud). Utviklingen av småsamfunn på denne måten er det naturlig å forestille seg ga trygghet, altså at det utviklet seg en krigerstand til å gi beskyttelse. Men ikke bare, folk ville også kunne erobre nytt land fra svakere grupper. I et område med flere småsamfunn ble den mest egnede "familielederen" områdets klanleder, høvding eller lignende. Spørsmålet om adelighet danner en hovedlinje i de fleste historiografier. Det dreies om hvordan forskjellige kulturkretser anser hvilke av sine slektslinjer som rene, enten i rasemessig/etnisk forstand eller i moralsk forstand. Adling beror med andre ord ikke nødvendigvis på blodslinje, men kan også oppnås gjennom gunst bestøvet av en med slik myndighet, f.eks. en konge. Legender og fortellinger, endog historien selv, slik den til enhver tid, og på ethvert kontinent framtrer, i kraft av historiske dokumenter, kalendre, datoer og så videre, skildrer forestillinger om det vedrørende folkets opprinnelse, og om organiseringen av det. Adelskap er grunnet i forståelsen og forestillingene om den, eller de øverste klassene, kastene i en kulturkrets. Noen ganger blir klassene/kastene begrunnet gjennom tilhørighet til klaner, etniske grupper eller rase underordnet i et rike, en sivilisasjon osv. De herskende stammene, klassene eller kastene begrunner som regel sin posisjon gjennom nettopp historieskrivningen. Jamfør uttrykket seierherrene skriver historien. I Norge regnes noen få nålevende slekter som norsk uradel. Slekten Galtung ble av den dansk-norske konge anerkjent som dette, da admiral Lauritz Galtung fikk stadfestet sitt adelskap. Vikingtiden. I perioder med stor befolkningsvekst utviklet samfunnene seg mot at områdene oftere fikk besøk av "områdeledere" fra områder som lå langt borte, spesielt da skipsbyggingsteknikken i Norden hadde utviklet båttyper som knarr. Knarrene gjorde det mulig for en "områdeleder", med sønner, nevøer, brødre, svogere og fettere å trekke seg raskt tilbake, om nødvendig. Dette bedret jo sjansene for overlevelse i slag, samt at disse båtene lastet mye. Disse "områdelederne" ble etter hvert kalt herser. Etter Norges første rikssamling, da Harald Hårfagre fikk alle landets herser til å anerkjenne seg som "overherse", eller konge ble Norge i mye større grad enn sine nordiske naboer et samfunn med et sterkt aristokrati. Hersene, eller drottene som enkelte ble kalt var nå ledere i de facto selvstendige småriker, med en kongemakt over seg som skulle hindre bytteraid og krig. Vikingraid hadde derimot pågått noen decennier mot Eirann ("Irland"), Anglerland ("England"), Skottland og Frankland ("Frankrike") Riket ble oppløst da Hårfagresønnene delte riket mellom seg. Kriger oppstod igjen. Despotiet som Harald Hårfagre hadde hatt som styreform, gjorde at noen herser tok land på Hjaltland ("Shetland"), Færøyar, Island,Grønland, Helluland og Vinland. Kongeverdigheten i Norge ble gjenstand for valg på ting, da herser og haulder ville ha med et ord i laget. Tross alt kunne en krigerkonge med sine menn kjempe seg til overhøyhet over et område eller tinglag, men han kunne lett styrtes, hersene kunne samle seg mot ham, og dessuten medførte jo kamp en risiko. Valget fikk preg av en kontrakt, denne avtalen ble kalt håndfestning. Var en konge valgt på et ting, ble han lettere valgt på neste, da hersene visste at han hadde avtale med hersene på det forrige tinget. Kongen lovte hersene at gamle skikker og avtaler skulle holdes, og kongen skulle garantere fred innad. For å slå tilbake angrep utenfra organiserte kongen skipreider og leidang. Hersene måtte stille med soldater i et slikt område, til forskjell fra det tidligere systemet med at våpenføre menn stilte ved tinget. Etterhvert ble avtaler og sedvaner som regulerte ofte forekommende problemer nedskrevet, det ble kalt lover. Kongen benyttet nå sin kongeverdighet til å innsette sysselmenn, lendmenn og til slutt jarler. Ofte var det herser eller folk fra hersefamilier som fikk disse embedene. Middelalderen. På 1200-tallet får vi den første hertugtittelen i Norge. Den skulle erstatte jarletittelen. Kongen hadde en del lendmenn og andre stormenn i sitt riksråd, disse skulle utgjøre stammen til det vi kan kalle den norske høyadelen. Resterende ledere i landdistriktene kan man kalle landadelen. Leidangsforsvaret hadde utspilt sin rolle, og en ny type dugnadsforsvar oppstod, et forsvar til hest med full rustning. De som ikke kunne stille måtte betale erstatning eller skatt. På samme tid oppnådde kirken i Norge skattefrihet, og kirkelige embeder ble lukrative da kirken hadde begynt med sin kirkeskatt på 10 prosent, tienden. Man kan altså på 1200-tallet se en fullt utviklet adel (som dog ikke betegnet seg selv som "adel"). For å tilhøre adelen måtte man også ha et levesett som betinget at man ikke arbeidet manuelt, eller som kjøpmann. Renter var forbudt, så formuen måtte vedlikeholdes med jordbruk, skatt på underlydende eller krigstokt. Etterhvert ble tingene avløst av herredager, og da kan man si at de som møtte der tilhørte høyadelen, men det kunne være ulikt hvem som møtte, så det var andre enn de som møtte der også. Norge hadde gått fra å være valgrike til arverike, til forskjell fra Danmark og Sverige som fortsatt var valgriker. Etter at Svartedauen kom til Norge i 1349, ble adelen muligens rammet hardere enn andre grupper, uansett så var mannefallet så stort at store deler av adelen ikke lyktes å holde sine gårder i fullt bruk. Svartedauden førte også til et drastisk fall i adelens inntekter, det såkalte landskyldfallet. Mange norske adelsslekter var ikke lenger rike og sank ned i bondestanden. Under møtet i Kalmar der dronning Margrete ble valgt til de tre rikenes husbond og regent, var de norske stormennene fraværende. At det norske riksrådet ble avskaffet på 1500-tallet spilte mindre rolle, Norge hadde til forskjell fra Sverige og Danmark ikke noe forbud mot at utenlandske adelsmenn giftet seg inn i norske slekter og overtok setegårdene, derfor var det mest dansker og tyskere i rådet allikevel. Dansketiden. Det hadde utviklet seg en skikk der kongen kunne utnevne riddere i sine egne ordener, (Elefantorden i unionsriket Norge-Sverige-Danmark), og gi skattefrihet (frelse) uten krav om hest og rustning. Dette var vel ment som belønning for ulike tjenester. Etterhvert mente man at kongen kunne adle hvem som helst, og at de hadde rett til å møte sammen med andre herrer. Den gamle adelen fikk da ofte titler som baroner og grever. Adelen fremstod som en samlet stand av kongens nåde. Adelen hevdet i Danmark-Norge overfor kongen sine privilegier og sin politisk-økonomiske makt gjennom danehof, riksråd og håndfestninger frem til eneveldet ble innført i 1660, hvoretter adelen blott ble en hoffadel underlagt kongen. I 1671 ble det opprettet en ny høyadel av lensgrever og lensbaroner. Det skjelnes mellom uradel og brevadel. Uradelen kalles ofte den adelen som kan føres tilbake til middelalderen. I Danmark-Norge regnes den adelen som kjennes fra før reformasjonen som uradel. Videre har man brevadelen, den adel som (i Danmark-Norge etter reformasjonen) har mottatt sitt adelskap som adelspatent. I Danmark-Norge regnes tradisjonelt den uradel som har hatt sete i Riksrådet som en del av høyadelen, uansett om den er betitlet. På 1600-tallet ble det hevdet at adelig var den som hadde samtlige oldeforeldre som hadde levd som adelige (rikdom uten kjöpmannskap eller tyveri), de som hadde far eller farfar som var eller hadde vært riksråd eller de som hadde kongelig brev på adelsskapet. De fleste norske adelsslekter var døde ut omkring 1500, mange ble rammet av Svartedauen i 1349-1350. Allikevel har vi i Norge en håndfull adelsslekter, for det meste danskættede. Ellers finnes en rekke slekter av tysk opprinnelse som gjør krav på adelskap, dessuten noen franske, foruten innflyttede svenske og svensk-finske slekter. Det finnes i dag ca. 200 danske og ca. 900 svenske adelsslekter. I Finland finnes ca. 148 nålevende adelsslekter. Utover dette finnes det ca. 26 finske adelsslekter boende utenfor Finland. Adelskapets opphevelse i Norge. Fra 1600-tallet var det i Norge bare tre adelige len: grevskapene Laurvigen og Jarlsberg, og baroniet Rosendal. Grunnloven av 1814 forbød opprettelse av nye grevskaper, baronier, stamhus og fideikommisser, samt titler som ikke var knyttet til noe embede. Adelsloven av 1821 iverksatte en langvarig avskaffelse av adelige titler og privilegier/forrettigheter. Adelsmenn og -kvinner som var født før lovens ikrafttreden, beholdt sin adelige status og eventuell tittel for sin levetid. Etter disse personenes død opphørte alt arvelig adelskap i Norge, ifølge lovens § 6. Se eksterne linker til adelsloven av 1821 og Stortingets vedtak av 1824 nederst på siden. I Danmark ble adelens privilegier opphevet i 5. juni grunnloven i 1849; i 1919 blev lenene fri eiendom. Nyere tid. I nyere tid forveksles adelen i Storbritannia ofte med "the Peerage" eller medlemskap i Overhuset (som heter "House of Peers" eller "House of Lords"). Adelen er større, og omfatter den historisk-politiske adel ("peers"), inntil nylig dommere ("law lords") og en del geistlige (biskoper, som ikke alltid er "peers" selv når de sitter i "House of Lords" mens i bispevervet). Adelen ("the aristocracy" eller "nobility") omfatter også den politisk-juridiske adels familier, riddere (knights), baronetter og landadel (gentry), spesielt de med tiltaleformer som "Lord", "Lady", "Sir". Lavadelige titler. I Storbritannia blir en knight tiltalt som "Sir" både i brev og tale. For eksempel: Sir John. Dette er uavhengig av om han er Knight Bachelor (uten ordenstilknytning), eller om han er Knight Grand Cross eller Knight Commander i en britisk orden. Tilsvarende for kvinner er "Dame". Baronet (forkortet "Bart" eller "Bt") er en britisk spesialitet, denne tiltales som "Sir", men har høyere rang enn alle riddere unntatt hosebåndsriddere og tistelriddere, og tittelen er arvelig på mannsiden. I Skottland er en "baron" lavadelig, og tituleres "laird", om han ikke har en annen tittel. Han kommer etter en "knight" i rang. Kvinners titler. Adelskap arves normalt agnatisk (mannslinjen), ikke kognatisk (kvinnelinjen). Det er imidlertid enkelte unntak fra dette, bl.a. i Storbritannia og Spania. Kvinner som tilhører betitlede adelsslekter får ofte titler ved fødselen. De beholder disse til de eventuelt gifter seg, mens deres egne barns eventuelle adelige status og tittel vil være avhengig av barnets far. En kvinne kan, i motsetning til menn, gifte seg til adelskap (fordi slektstilhørigheten og dermed adelskapet følger mannen). I Tyskland kalles en fyrstes hustru «fyrstinne». Fyrstens døtre kalles derimot «prinsesser». Baroners hustruer benytter tittelen "Baronin", mens friherrers hustruer er "Freifrau". Døtrene kalles "Baronesse" eller "Freiherrin"/"Freiinn". I Danmark og Norge kalles en greves hustru «grevinne». En greves døtre kalles derimot «komtesser». En barons døtre kalles «baronesser». Enkelte grevelige slekter har sitt adelspatent fastsatt slik at kun slektens hovedmann er greve, yngre medlemmer av slekten baroner. Kvinner som ikke selv er døtre av en greve, men av et yngre medlem av slekten (en baron) kalles «baronesser». En barons hustru kalles også «baronesse». I Storbritannia har en gift kvinne samme rang som sin ektemann (f.eks. er "Duchess" gift med en "Duke", "Countess" gift med en "Earl", og "Lady" gift med en "Lord"), men bare sammen med hans adelstittel eller etternavn. Barna til "peers" bruker høflighetstitler som "Lady", "Lord" eller "the Honourable" i henhold til farens rang, med spesielle titler/regler for eldste sønn. En ridders hustru blir tiltalt som "Lady", mens en kvinne som som selv har blitt tildelt en ridderorden blir tiltalt som "Dame". I Norge ble til 1600-tallet riddere tiltalt som "Herr" og deres kroner som "Fru", mens kvinner av væpnerfamilie kaltes "Hustru". Danmark. De danske titler lensgreve og lensbaron kan ikke uten videre innordnes i dette systemet. Titlene betyr at innehaveren har fått tildelt et len av kongen, i motsetning til de som kun er titulære grever eller baroner. I Danmark er adelen ikke avskaffet, bare dens forrettigheter i 1849, så titlene er det eneste som finnes. I Danmark bruker greves døtre tittelen "komtesse". Spania. Spanske titler kan være av Kastilja, Katalonia, hele kongeriket eller "grande" av 1., 2. eller 3. klasse. Disse "grandeer" kan være ubetitlet, og en ubetitlet "grande" er alltid av høyere rang enn en kastiljansk, katalonsk, eller adelsmann av kongeriket, selv om denne skulle være hertug. Dette gjelder uansett klasse på "grandeen". Riddere kalles i Spania "hidalgos". Italia. I Italia er adelen avskaffet, men det finnes byadelskap, landskapsadelskap, savoyisk adelskap, siciliansk adelskap. Disse titlene er nå en del av navnet. Tyskland og Østerrike. I Tyskland og Østerrike er adelens formelle stilling avskaffet, titler er nå en del av etternavnet i Tyskland og fullstendig avskaffet i Østerrike. Man regner riksadelskap, provinsadelskap og andre, og høyadelen har titler som fyrste, prins, erkehertug, markgreve osv. Adelen er tallrik og har stor sosial betydning i Tyskland og, hvis kjennelig, også i Østerrike. Frankrike. I Frankrike er adelen avskaffet, og hvem som helst kan kalle seg hva som helst, men det fantes to hovedformer for adelskap: "Ancien Régime" og "Régime Napoléon". Benelux-landene. I Belgia, Luxemburg og Nederland finnes fortsatt, som i Spania og Storbritannia, adel og adling. Sverige. I Sverige forsvant adelens politiske rettigheter i 1866, adling ble opphevet i 1974 (dog ble den siste adelsmann adlet i 1902), og de siste forrettigheter i 2003 (dog var disse forrettigheter ikke reelle). Så adelens status er lik den i Danmark fra 1. juli 2003. Norge. I Norge ble nyadling forbudt i 1814, mens alle særrettigheter (privilegier) og titler ble gradvis opphevet med Adelsloven av 1821, mot kongens ønske. De personer som da hadde tittel, kunne beholde disse i sin levetid dersom de ønsket det – i praksis ble dette bare enkelte medlemmer av slekten Wedel Jarlsberg med greve- og barontittel. Visse særregler finnes det imidlertid fortsatt i reglene som gjelder for innehaveren av Stamhuset Jarlsberg, bl.a. i en særlov av 4. juli 1927 nr 11 (arvefølgen), samt i skatteloven av 26. mars 1999 nr 14 § 2-33 (2) med skattlegging av besitteren av stamhuset som om vedkommende forpaktet eiendommen. Finland. I Finland ble adelens politiske makt avskaffet 1905, adlingen 1918 (siste adling 1912), og forrettighetene opphevet samme år. Titlene kan brukes, som i Sverige og Danmark. Storbritannia. Adelen eksisterer og opprettholdes i det britiske samfunn og av konstitusjonell (spesielt kongelig) praksis, f.eks. ved at monarken kan utdele arvelige adelstitler (spesielt til den kongelige familie). Likevel omfatter adelen idag ("the aristocracy") i Storbritannia først og fremst de mennesker som har fått titler gjennom slektskap, eller er i nær slekt eller gift med disse. Hvor nær slekt man må være for å være adelig er ikke definert. Adelskapet er derved idag i mindre grad knyttet til Overhuset ("House of Lords"). Nyutnevnte medlemmer ("life peers") og biskoper oppfatter seg sjelden som adelige. Noen arvelig-adelige har forsatt medlemskap i Overhuset på livstid, men (nesten) ingen kan lenger oppnå medlemskap i Overhuset gjennom arv. I tillegg sitter ikke nye Høyesteretts-dommere (tidligere kalt "law lords") i Overhuset lenger. Internasjonal courtoisie. Merkelig nok gir internasjonal courtoisie en del utslag på tittelbruk. I Sverige blir en tysker, som bare i navnet er "Prinz", benevnt prins ved Kungliga Hovet (spesielt om han er gift med en svensk prinsesse). Grunnen er at de tyske kongelige og adelige bruker titlene sine som en del av navnet. Et eksempel på dette er Ernst August Prinz von Hannover. Et annet eksempel er Karl-Theodor Maria Nikolaus Johann Jacob Phillipp Franz Joseph Sylvester Freiherr von und zu Guttenberg, som er tidligere næringsminister i Tyskland. Det samme gjelder i Norge, en utenlandsk adelstittel blir akseptert ved Det Kongelige Hoff, mens nordmenns eventuelle adelige titler ikke blir anerkjent. Publikasjoner. Dansk Adels Forening utgir "Danmarks Adels Aarbog" (DAA), som er den beste kilde til dansk-norske adelsslekter. Det finnes ellers et vell av andre adelskalendre, den viktigste i den tyske verden er Gothaen og den nåværende "Genalogisches Handbuch des Adels" (GHdA). Riddarhuset i Sverige utgir "Sveriges Ridderskaps- och Adelskalender", som inneholder «introduserte» slekter. Over «ikke-introduserte» svenske adelsslekter utgis "Sveriges ointroducerade adels kalender". Også Riddarhuset i Finland utgir en adelskalender over finske adelsslekter. Frankfurt (Oder). Frankfurt (Oder) er en by i staten Brandenburg i Tyskland, beliggende ved elven Oder, med et innbyggertall på 60 625 (2009). Historie. Byen ble grunnlagt på 1200-tallet. I senmiddelalderen dominerte den handelstrafikken på elven mellom Breslau og Stettin. Byen har hatt universitet siden 1500-tallet – Universität Viadrina –, som imidlertid ble stengt ved opprettelsen av "Humboldt-universitetet" i Berlin. Lærerstaben og utstyret ble flyttet til andre læresteder, særlig Breslau (polsk: Wrocław) i dagens Polen. I april 1945 ved avslutningen av andre verdenskrig brant praktisk talt hele byen opp. Da grensen mellom Tyskland og Polen ble trukket etter krigen, havnet bydelen Dammvorstadt på den polske siden av grensen og ble til byen Słubice. Grensen mellom Tyskland og Polen går i elven Oder (polsk: Odra) og byen har etter denne fått sitt tillegg i navnet, "(Oder)" (skrives alltid i parentes), også for å skille den fra byen Frankfurt am Main. Frankfurt am Main. Frankfurt am Main er den største byen i den tyske delstaten Hessen og den femte største overhodet i Tyskland. Byen var tidligere fri riksby, valg- og kroningsby for (tysk-)romerske keisere og selvstendig bystat. Frankfurt er den største finansmetropolen i kontinental-Europa og en av Europas viktigste kulturbyer. Den ligger ved elven Main, og har et innbyggertall på i underkant av 670 000. Tettstedbebyggelsen (engelsk: "urban area", tysk: "Ortschaft") går langt ut over bygrensene, denne har 2,295,000 innbyggere pr 2010, regionen Rhein-Main er med mer enn 5 millioner den nest største metropolregionen etter Rhein-Ruhr. Finans, transport og utstillinger er de tre pilarene i Frankfurts økonomi. Frankfurt har vært Tysklands finanshovedstad i flere århundrer, og er Europas rikeste by etter BNP pr. innbygger. Solnedgang over Main og Frankfurt Den europeiske sentralbank, Frankfurt-børsen, en av verdens største børser, og den tyske sentralbanken Deutsche Bundesbank holder til i byen. Det samme gjør storbankene Deutsche Bank, Dresdner Bank og Commerzbank. Byen er også verdens største forlagsby. Det er den eneste europeiske byen med et stort antall skyskrapere, den blir derfor ofte kalt Mainhattan. Av og til kalles den også Bankfurt. Europas høyeste skyskraper, foruten 8 av de 10 høyeste, finnes her, ellers er bare Düsseldorf som har høye skyskrapere i Tyskland. Frankfurt refereres noen ganger til som juvelen i kronen i et forent Europa. Den rike og velstrukturerte byen ligger i hjertet mellom Tyskland og Frankrike, og har bl.a. Europas nest travleste lufthavn etter Heathrow i London. Frankfurt bruker store summer på kunst og kultur og er en av de tyske byene med flest museer. Det best kjente museet er Städelsches Kunstinstitut und Städtische Galerie, kort "Städel", og Naturmuseum Senckenberg. Museum für moderne Kunst og Schirn Kunsthalle utmerker seg også. Frankfurt har dessuten en stor og berømt botanisk have, Palmengarten. Byen er også fødested for den verdensberømte forfatteren Johann Wolfgang von Goethe. Byens ledende sportsklubb heter Eintracht Frankfurt. Fotballaget spiller sine hjemmekamper på ny-restaurerte Commerzbank-Arena. Historie. I området omkring rådhuset "Römer" ble det etablert romerske bosetninger, antagelig i det første århundre etter Kristi fødsel. Enkelte ruiner fra disse er bevart. Bydelen "Bonames" har et navn som antagelig daterer seg tilbake til romersk tid. Navnet Frankfurt er utledet fra den germanske stammen frankernes "Franconofurt". Alamannere og frankere levde der, i 794 ledet Karl den store en riksforsamling der, hvor navnet tidligst nevnes. I det tysk-romerske rike var Frankfurt en av de viktigste byene. Siden 855 ble de tyske kongene og tysk-romerske keiserne valgt i Frankfurt. Lothar II var den første, og han ble deretter kronet i Aachen. Fra 1562 ble kongene og keiserne også kronet i Frankfurt, med Maximilian II som den første. Tradisjonen opphørte etter 1792, da Franz II ble valgt som den siste tysk-romerske keiser. Han valgte, med vilje, å bli kronet den 14. juli, årsdagen for stormen på Bastillen i Frankrike, som en mektig markering mot den franske revolusjon. Valget og kroningen fant sted i katedralen Kaiserdom St. Bartholomäus i Frankfurt. I denne verdensberømte katedralen er 10 tysk-romerske keisere blitt kronet. "Frankfurter Messe" nevnes første gang i 1150. I 1240 ga keiser Friedrich II dens besøkende keiserlig beskyttelse. Fra 1478 ble bokmessen, Frankfurter Buchmesse, holdt i Frankfurt. Den er idag fremdeles den viktigste bokmessen i verden. I 1372 ble Frankfurt en riksby, direkte underlagt keiseren. Frankfurt holdt seg nøytral under tredveårskrigen, men led likevel på grunn av pesten som fulgte med flyktninger til byen. Etter krigen gjenvant Frankfurt sin rikdom. Under napoleonskrigene ble Frankfurt okkupert eller bombardert av franske tropper flere ganger. Storhertugdømmet Frankfurt, en vasallstat av Frankrike, eksisterte kortvarig fra 1810 til 1813. Wienerkongressen oppløste denne staten, og Frankfurt ble en del av Det tyske forbund som en fri by. Den ble sete for "Bundestag" eller Forbundsdagen, parlamentet i det tyske forbundet. Etter den mislykkede 1848-revolusjonen var Frankfurt sete for den første tyske nasjonalforsamlingen, som residerte i Paulskirche og åpnet 18. mai 1848. Institusjonen mislyktes i 1849 da kongen av Preussen erklærte at han ikke ville akseptere en krone fra et parlament. Parlamentet hadde utarbeidet en konstitusjon for et forent Tyskland med den prøyssiske kongen som monark. Frankfurt mistet sin uavhengighet i 1866. Den østerriksk-prøyssiske krig var over, og Preussen annekterte en rekke mindre stater, bl.a. byen Frankfurt. Den ble en del av den prøyssiske provinsen Hessen-Nassau. I 1914 grunnla Frankfurts borgere et universitet, senere kalt Johann Wolfgang Goethe-Universität. Dette er den eneste borgerlige grunnleggelsen av et universitet i Tyskland; universitetet i Frankfurt er idag et av Tysklands største. Frankfurtdokumentene ble 1. juli 1948 overlevert av de vestlige okkupasjonsmaktene til ministerpresidentene i det daværende Vest-Tyskland. Dokumentene inneholdt anbefalinger for grunnleggelsen av en vesttysk stat og overleveringen fant sted i Poelzig-bygningen i Frankfurt. Et knapt år senere, 23. mai 1949 vedtok det parlamentariske råd den nye tyske grunnloven (Grundgesetz), med grunnlag bl.a. i Frankfurtdokumentene. Religion. Frankfurt var lenge en protestantiskdominert by. På 1800-tallet flyttet stadig flere katolikker til byen. Idag (2005) er 45 % av innbyggerne protestanter, 37 % katolikker. Andre religiøse grupper (tilsammen 18 %) inkluderer muslimer og jøder. Byen har det nest største jødiske samfunnet i Tyskland etter Berlin. Byens jødekvarter, "Frankfurter Judengasse", hadde i flere hundre år Tysklands største jødiske samfunn, og har bl.a. fostret den berømte Rothschild-familien. Opera. Det berømte operahuset i Frankfurt, "Alte Oper", ble bygget i 1880 av arkitekten Richard Lucae. Det var et av de største operahusene i Tyskland før det ble ødelagt under krigen. Det ble restaurert i 1981 og er nå et konserthus. Frankfurt har dessuten en aktiv opera, bygget i 1951. Kaliningrad. Kaliningradkatedralen fra 1300-tallet, tidligere Köningsbergerdomen. Kaliningrad (litauisk: "Karaliaučius", tysk: "Königsberg", polsk: "Królewiec", russisk (siden 1946): "Калининград"), etter Sovjetunionens president under den 2. verdenskrig, Mikhail Kalinin (ansvarlig for Katynmassakren), er administrativt senter i Kaliningrad oblast i Russland. Området er en eksklave mellom Polen (Østpreussen) og Litauen mot Østersjøen. Elva Pregolja renner gjennom byen. Området er siden 2004 helt omgitt av den europeiske union. Kaliningrad fikk sitt navn i 1946, under den russiske okkupasjonen av østre og sentrale Tyskland. Den tyske byen Königsberg ble annektert av Sovjetunionen. Stalin gjennomførte etnisk rensning og erstattet befolkningen med russere. Königsberg hadde en lang historie siden grunnleggelsen i 1255, og hadde en sentral plass i tysk politisk, kulturell og filosofisk historie. I etterkrigstida er Königsberg under navnet Kaliningrad først og fremst kjent som en flåtebase under den kalde krigen. Den har et modernistisk preg. Det er lite tilbake av byen slik den var før 2. verdenskrig; imidlertid har man begynt å bygge opp deler av byen etter klassisk tysk mønster igjen. Det er tatt et initiativ for å gi byen sitt gamle navn tilbake. Josef Stalin gav en rekke byer navn etter seg selv og sine medarbeidere, men disse navnene er siden blitt fjernet. Szczecin. Szczecin ((tysk og norsk: "Stettin", kasjubisk: "Sztetëno", latin: "Stettinum") er en distriktsnivåby og den syvende største byen i Polen, hovedstaden i det vestpommerske voivodskap. Szczecin ligger på begge sider av elven Oder, og på en rekke store øyer mellom den vestlige og østlige gren av elven, sør for Szczecin-lagunen og Pommernbukten. Den er en av de eldste og største byer i Polen. Historie. Byen var i begynnelsen hovedsenteret for en liten vestslavisk stamme som bodde mellom hovedgrenene til elvene Oder og Randów. Det er ikke sikkert om stammen var pommersk eller polabisk. Det er sannsynlig at Mieszko I, som i årene 967-972 erobret Pommern, også tok kontroll over Szczecin og Wolin. I andre halvdel av det 12. århundre slo en gruppe tyske handelsmenn seg ned i byen, som i 1268 fikk Magdenburgrettigheter. På den tiden var byens største etniske gruppe tyskere, mens dens slaviske befolkningen minket. Byen ble medlem av Hansaen i 1278, og ble fra 1309 til 1630-tallet styrt av det slaviske Gryf-dynastiet. Utover på 1630-tallet var byen med omkringliggende områder blitt fullstendig germanisert. Etter at Gryf-dynastiet døde ut, kom byen under Sverige som hovedstad i Svensk Pommern fra 1648 til 1720, og ble deretter en del av Preussen i 1720, og utviklet seg til å bli Det tyske keiserrikes tredje største havneby. Under andre verdenskrig ble byen sterkt skadet av de alliertes bombing og kamper mellom tyske og sovjetiske tropper. Innbyggerne flyktet fra byen før den ble inntatt av den røde armé i 1945. Det var usikkert om byen skulle være en del av Tyskland eller bli innlemmet i Polen, men ble til slutt polsk i 1946. En stor del av den tyske befolkningen som kom tilbake til byen etter krigen ble deportert tidlig på 1950-tallet. I deres plass kom polakker som hadde blitt forvist fra de tidligere polske områdene annektert av Sovjetunionen. Religion. Med reformasjonen ble Szczecins (Stettins) innbyggere i all hovedsak protestanter. Polakkene som kom etter 1946 er stort sett katolikker. Det finnes også et antall ukrainere, som er ortodokse. Navnet. Tidligere var byen på norsk, svensk, dansk og andre germanske språk kjent under det tyske navnet Stettin. Det brukes også vanligvis på svensk og dansk, da Sverige og Danmark har hatt stor kontakt med byen. De første nedtegnelsene av byens navn var på latin: "Stetin" 1133, "Stetyn" 1188, "Priznoborus vir nobilis in Stetin, Symon nobilis Stettinensis" 1234, "in vico Stetin" 1240, "Barnim Dei gratia dux Pomeranorum... civitati nostri Stetin" 1243, "Stityn" 1251, "Sigillum Burgoncium de Stitin". Det latinske ordet uttaltes omtrent som Szczecin gjør i dag. Det er usikkert hvor navnet Szczecin stammer fra. Utover på 1500-tallet ble det benyttet to forskjellige polske stavemåter for bynavnet. "Szczecin" og "Sztetyn" (sistnevnte er det tyske Stettin direkte oversatt til polsk). Vennskapsbyer. Berlin-Kreuzberg, Bremerhaven, Dalian, Esbjerg, Hull, Lübeck, Malmö, Murmansk, St. Louis Referanser. Stettin Stettin Den tyske orden. Den tyske orden (latin: Ordo Fratrum Hospitalis Sanctæ Mariæ Teutonicorum in Jerusalem, kortform "Ordo Teutonicus", på tysk kjent som "Deutscher Orden", "Deutschritterorden", "Deutschherrenorden" eller "Kreuzritterorden") ble stiftet som en hospitalsorden i 1190 for å ta seg av pilegrimer og sårede i Det hellige land under korsfarertiden. Den ble raskt omgjort til ridder- og presteorden (1199) som etterhvert fikk Øst-Europa som sitt virkefelt. Medlemmene avla ordensløfter. Etter reformasjonen var det bare den prestelige, ikke-militære, gren som overlevde. Den er i dag et mannlig katolsk ordenssamfunn som har (pr. 2004) 32 ordenshus og 82 medlemmer, hvorav 62 er prester og de øvrige er lekbrødre eller kandidater til prestevielse. Det finnes også 208 ordenssøstre, for det meste i Østerrike "(Schwestern vom Deutschen Haus Sankt Mariens in Jerusalem)". De lekmedlemmer uten regulære ordensløfter "(familiarer)" er drøyt 1 000 personer. En protestantisk gren med sete i Utrecht i Nederland ("Ridderlijke Duitsche Orde, Balije van Utrecht"), som avviste Mergentheims jurisdiksjon i 1581, har bevart sin tradisjonelle militære ridderordenkarakter og tar kun opp adelige medlemmer. Forhistorie. Allerede 80 år før Den tyske orden ble grunnlagt, hadde franske riddere i 1118 avlagt løfte overfor den latinske patriark av Jerusalem om å beskytte pilegrimenes adkomst fra middelhavskysten og opp til Jerusalem og de omliggende hellige steder. Dette var tempelridderne, og deres orden ble approbert av pave Honorius III. I 1128 fikk de sin ordensregel. I annen halvdel av 1100-tallet skal deres medlemstall ha vokst til hele 30 000, og ordenen hadde lagt til seg meget rikdom. Den neste store ridderordenen ble konstituert i 1135: Hospitaller-ordenen, også kalt Johanittene. Den tyske orden tok sine forbilder fra disse to ridderordenene. Det fantes allerede et tysk (teutonsk) hospital for pleie av syke tyske pilegrimer i Jerusalem da byen var hovedstad i korsfarerkongedømmet Jerusalem. Det hadde en kirke viet til den hellige Jomfru Maria. Dette hospitalet var underlagt johanitterordenens stormester. Men i 1187 gjenerobret muslimenes hærfører Saladin Jerusalem. Da oppfordret pave Gregor VIII til nytt korstog for å ta byen tilbake. Kort tid etter begynte det tredje korstog. Hospitalsordenen opprettes. Kjøpmenn fra Bremen og Lübeck som deltok på beleiringen av Akko i det nordlige Galilea, tok da (1189) initiativet til opprettelse av en tysk hospitalsorden, som skulle stå klar til å overta den videre drift av "Sanctae Mariæ Teutonicorum"-hospitalet etter at korsfarerne hadde klart å gjeninnta Jerusalem. Ordenen ble opprettet i 1190, utenfor Akkos murer. Pave Celestin III godkjenner ordenen Etter at Richard Løvehjerte hadde gjenerobret Akko i 1191 ble denne byen den nye hovedstad i korsfarerkongedømmet Jerusalem, og Den tyske orden fikk hovedsete der. Det skulle bli langvarig. Korsfarerne ville sannsynligvis ha klart å gjenerobre Jerusalem, men Richard Løvehjerte – som visste at de fleste av dem raskt ville ha vendt tilbake til Europa etterpå og at byen deretter ikke ville kunne motstått gjenerobringsforsøk – foretrakk å slutte fred med Saladin i 1192 og overlate byen i muslimenes hender mot løfte om at ubevæpnede kristne pilegrimer skulle få fri tilgang til byen og dens hellige steder. Pave Klemens III hadde i 1191 gitt hospitalordenen en foreløpig pavelig godkjennelse. Den tyske orden overtok Tempelriddernes grunnregel og Johannittenes karitative regler. I 1196 gjorde pave Celestin III godkjennelsen endelig. Men allerede to år etter skulle ordenen endre karakter. Hospitalsordenen blir militærorden. Deretter forlot mange korsfarere Det hellige land. Blant de tyskere som ble igjen, var mange som skulle utgjøre grunnstammen for Den tyske orden. Beslutningen om å omdanne sykepleieordenen til en militærorden ble fattet i 1198, og i 1199 fikk de pavelig approbasjon som ridderorden av pave Innocent III, etter modell av tempelriddernes orden og johanitterordenen. De etablerte seg militært på flere steder i og rundt Akka. Med støtte fra den tysk-romerske keiser Fredrik II innløste og overtok de føydalrettighetene til en rekke små føydalherrer. De overtok og bygde ut "Chastiau dou Rei" i 1220 («Kongens borg» – i dag en ruin som omgir den kristne landsbyen "Mi'lya") og etablerte seg i "Montfort"-borgen (tysk: "Starkenburg", arabisk "Qal'at el Qurein") ved Wadi Qarn, og borgen Judyn. Montfort var teutonernes viktigste befestning, men ble inntatt av bibarene i 1271. Ordenen organiserte seg territorielt (fra minste til største enhet:) i «kommender» (lokale ordenshus), «ballier» (provins), land og til øverste internasjonale nivå. Medlemmene på de forskjellige trinn var ledet av en komtur, landkomtur, landmester og stormester. Organisering og internasjonal vekst. I 1196 hadde ordenen ordenshus kun i Det hellige land, i Akko, Ashkelon og Rama. I 1197 ble det etablert ordenshus i Barletta og Palermo. Så fulgte den ene grunnleggelsen etter den annen: I det tyskspråklige område oppstod kommendene Halle (1200), Bozen (1202), Praha (1204), Reichenbach i Hessen (1207), Nürnberg (1209), Aichbach og Regensburg i Bayern (1210), Mergentheim (1219). De etablerte seg ellers i Hellas (1209), Burzenland (Siebenbürgen, 1211, "se nedenfor"), i det som nå er Belgia og i Holland (1218), i Sveits (1225), i Frankrike (1228), Preussen (1230, "se nedenfor") og i Livland (1237, "se nedenfor"). Ordenen overtok også øya Mainau i Bodensjøen i 1270. Ordenen fikk i 1299 også en kvinnelig gren, for nonner som drev hospitaler "(Schwestern vom Deutschen Haus Sankt Mariens in Jerusalem)". De åpnet sitt første hospital det året i Kunitz ved Bern, og snart kom flere til. I løpet av høy- og senmiddelalderen fikk den kvinnelige gren hus blant annet i Sterzing (Sør-Tirol), Utrecht, flere steder i Frisland og i Elsass, i Koblenz, Bern, Frankfurt am Main, Sachsenhausen (ved Frankfurt), Maastricht, Marburg, Wetzlar, Freiburg im Breisgau, Mühlhausen i Thüringen, Köln, Liége, Bernheim, Eger, Ellingen, Halle an der Saale, Mainz, Marienwerder, Speyer, Weinheim, Wien og Zwätzen. Ingen av dem overlevde Napoleonstiden, men den kvinnelige gren ble gjenopprettet i 1841. Omkring 1300 fantes det omkring 300 kommender. Ordenen var da representert fra Sverige i nord til Sør-Italia. Den hadde det kirkelige privilegium til å forkynne korsfareravlat, noe som bidro til deres inntekter og formuesoppbygning. Den tyske orden i Skandinavia. I 1262 opprettet Den tyske orden et komtur i Sverige. Hovedsetet var i Årsta slott i landskapet Södermanland. Derfra drev de handel i hele Sverige og rekrutterte medlemmer. Den tyske ordens engasjement i Sverige varte til 1467, da den svenske riksforstander Erik Axelsson kjøpte Årsta og ordenens øvrige gods i landet. Over halvpartene av eiendommene lå i området Österhaninge, og omfattet foruten Årsta blant annet også Vendelsö, Sandemar og Gålö. Fra 1398 til 1408 okkuperte ordenen også øya Gotland i Østersjøen "(se nedenfor)". I Ungarns tjeneste. Etter det tredje korstog bestemte ordenen seg for å tilby sine tjenester til kristne fyrster som ville bidra til kristningen av de områder i Øst-Europa der det fremdeles var ikke-kristne folkeslag. I 1211 tok kong Andreas II av Ungarn imot tilbudet, og gav dem området Burzenland (omtrent det senere Siebenbürgen) i Transilvania. De forsvarte kongedømmet Ungarn mot kumanerne. Samtidig pågikk den en systematisk innvandring til dette området av saksere og andre tyskere, og de etterstrebet en større grad av uavhengighet fra Ungarn. I 1224 bad Den tyske orden pave Honorius III om å bli stilt direkte under pavelig myndighet istedet for under Ungarn. Kong Andreas reagerte på det med å utvise dem i 1225. Sverdbrødrene og Dobrinerridderne strekker ikke til. I Polen stod hertug Konrad I av Masovia klar og inviterte samme år ordenen dit for å kjempe mot den baltiske stammen prøysserne. Konrad var ikke hersker over hele Polen, men den klart mektigste av de forskjellige landsdelsfyrstene. En annen ridderorden, Sverdbrødrene, var allerede aktive blant balterne, men de var lenger nord i Baltikum og hadde hendene fulle der. Denne ridderordenen var blitt opprettet av biskop Albert von Buxhoeven av Livland i 1202 (approbert av paven to år etter), i det øyemed å bekjempe de hedenske livlendere, kurlendere og estlendere. Konrad grunnla også en egen korsfarerorden med tanke på forsvaret mot prøysserne, Dobrinerridderordenen (slik kalt etter sitt sete i byen Dobrin, egentlig "Milites Christi Prucie"). Men den formådde ikke meget. Men så var de tross alt opprinnelig bare 15 riddere, fra Mecklenburg i Tyskland. Etterhvert ble de flere, men ikke så det monnet. Den tyske orden inviteres til Østersjøområdet. Den tyske ordens stormester på den tiden, Hermann von Salza (ordenens fjerde stormester, regjerte fra 1209 til 1239) kunne i 1225 legge grunnen for opprettelsen av en egen statsdannelse ettersom hertug Konrad hadde lovet dem Kulm-området (tysk: "Kulmerland") og de områder de måtte klare å erobre som motytelse for deres militære innsats mot prøysserne (nå gjerne kalt gammelprøysserne for å skille dem fra den senere tyske befolkning). Deres engasjement i området var begrunnet med at de baltiske stammene ikke bare vegret seg mot å ta imot kristendommen; de drepte også misjonærer og herjet og brente munke- og nonnekloster. Ordenens engasjement ble dermed etterspurt i lignende øyemed som det som var gjort gjeldende i Levanten: "Defensio Christianitatis". Allerede i 1228 hadde de etablert seg på borgen Nessau ved Visla, kort etter på borgen Vogelsang i samme område. Hermann var klok av skade etter den behandling ordenen hadde fått fra ungarerne etter deres innsats i Butzenland, og klarte å få keiser Fredrik II til å gi ordenen vidtgående fullmakter "(Gullbullen fra Rimini, 1226)". Denne bullen gav Den tyske orden samme grad av uavhengighet over sine «ordensland» som riksfyrstene i det tysk-romerske keiserdømme nøt godt av. Korstog mot prøyssere og litauere. Ridderen Hermann Balk ble utnevnt til provinsial for Preussen, og sammen med 28 andre korsriddere og en hel hær av korsfarere fra Tyskland innledet han to korstog med startpunkt i to byer de grunnla, henholdsvis Thorn (1231, ved Vislaflodens bredd vis-à-vis borgen Vogelsang) og Kulm (1233). Den lille dobrinerordenen ble rett og slett opptatt i Den tyske orden i 1235 – skjønt noen av dens riddere holdt det gående på egen hånd her og der i nok et tiår. Korstogene ble til en 25-årig krig, og ble etterfulgt av tysk kolonisering av deler av de områder de hadde underkastet seg. I 1234 kom Hermann von Salza til enighet også med den romerske kurie. De områder som Den tyske orden skulle erobre, skulle ikke legges inn under den tysk-romerske keisers myndighetsområde selv om det skulle ha status som del av keiserdømmet. Da hadde Den tyske orden allerede fått fotfeste øst for floden Visla. Korstoget mot prøysserne bølget frem og tilbake, og landet var ikke endelig erobret og sikret før i 1283. Året etter ble dessuten det vestlige Pomesania erobret ved slaget ved elven Sirgune (tysk: Sorge). Ordenen arbeidet systematisk for tysk innvandring og for germanisering, og slik kom de baltiske prøysserne etterhvert i mindretall, og ble samtidig germanisert. Byer grunnlagt eller overtatt av Den tyske orden. En rekke tyske byer ble grunnlagt i hele det området som skulle bli kjent som Preussen. Noen av de viktigste byer som ble grunnlagt av Den tyske orden, eller eksisterende byer eller landsbyer gitt byrett av ordenen, var Thorn (1231), Kulm (1233), Marienwerder (1233), Memel (1252), Braunsberg 1254, Königsberg (1255 – byen var oppkalt etter kongen Ottokar II av Böhmen), Frauenburg (1270) og Marienburg (1279). Bispedømmer organisert i Preussen. Mynt slått av Den tyske orden Mynt slått av Den tyske orden I 1243 organiserer den pavelige legat Vilhelm av Modena på oppdrag av pave Innocent IV fire bispedømmer i Den tyske ordens sør-baltiske områder; Kulm, Pomesania, Ermland og Samland. Det skulle imidlertid ta noen år før alle bispestolene var besatt. Opp gjennom historien ble disse bispestolene i regelen besatt av geistlige tilknyttet Den tyske Orden. Etablering i Livland. I 1237 kom Den tyske orden Livlands korsridderorden til unnsetning. Sverdbroderordenen var etterhvert blitt tappet for krefter og hadde tapt et viktig slag mot litauere og semgallere i 1236 ved Säule. Ettersom ordenen og det katolske Livland dermed svevde i stor fare, gav paven i 1237 sin tillatelse til at Sverdbrødrene inngikk i føderasjon med Den tyske orden. (Etterhvert smeltet de to ordenene sammen.) Dermed satt Den tyske orden nå plutselig også midt i Baltikum, og kontrollerte Kurland, Semgallia og Livland. Feilslått korstog mot russerne. Med nye krefter og ledet av biskop Hermann von Buxhoeven av Dorpat, bror av Albert av Riga, forsøkte Den tyske orden og Sverdbroderordenen sammen med danskene i Estland et fremstøt mot Novgorod, men den ca. 2 000 mann store styrken ble slått tilbake av rundt 6 000 russerne under Aleksander Nevskij av Novgorod ved slaget på den islagte Peipus-sjøen den 4. april 1242. Livland i utvikling og vekst. Ordenstaten på sitt største i 1410 Livland, og særlig Riga og Dorpat (estisk: Tartu), gjennomgikk en sterk økonomisk vekst under 1200-tallet, blant annet på grunn av russerhandelen med Novgorod. I 1255 ble bispedømmet Riga elevert til erkebispedømme, noe som også bidro til å gi Livland karakter av et selvstendig ordensland. Ordenens hovedsete flyttes fra Venezia til Marienburg. I 1309 fikk Den tyske orden også kontrollen med Pommerellen. Da overførte Den tyske ordens 15. stormester, Sigfried av Feuchtwangen, ordenens hovedkvarter fra Venezia til den tyske ordens feste i Marienburg umiddelbart øst for Pomerellen, og de bygde ut borgen til en mektig og imponerende festning. En viktig medvirkende årsak til flyttingen var at ordenen hadde sett hvordan det var gått med Tempelridderne, og derfor så seg tjent med et hovedkvarter langt unna de europeiske stormakter og deres intriger. Antallet ordensriddere oversteg aldri 1 000, men hele ordenslandet var militært organisert, om med den stadige ankomst av nye riddere (også fra andre ridderordener) var det ikke vanskelig for Den tyske Orden å hevde seg overfor nabolandene, særlig Litauen, der befolkningen var nært beslektet med prøysserne og hedenske som de hadde vært. Ekspansjon i nord, vest og øst. a> var ordenens østligste borg, og ble anskaffet 29. august 1346 I 1346 ervervet man i nord også Estland (som den gang omfattet den delen av dagens Estland som ligger mot Finskebukta) fra Danmark. Det gikk til ved at kong Valdemar IV Atterdag av Danmark var i pengenød og pantsatte Estland. Danmark klarte aldri å innløse pantet, og Estland ble raskt inkorporert i Livland. Under stormesteren Winrich von Kniprode blir teutonerriddernes ordensland utbygd til nye høyder. I 1370 vant ordensridderne (under Schindekopf) et avgjørende slag mot litauerne (under Olgierd og Kejstut) ved Rudau litt nord for Königsberg, i det nordlige Samland. Ordenen begynte da med en planmessig kolonisering også på landsbynivå – i alt ble 1 400 landsbyer grunnlagt på kort tid. Flere byer ble også grunnlagt, og hansaforbundet etablerte seg sterkere i området. Snart utviklet det seg imidlertid en sterk rivalisering mellom den tyske orden og hansaen. Litauerne ble kristnet få år senere, etter at deres storhertug Jagellon gikk over til den katolske tro da han giftet seg med kongeriket Polens tronarving Jadwiga i 1386. Dermed var det ikke lenger noen hedenske folkegrupper i denne delen av Europa lenger, slik at Den tyske orden egentlig mistet sin "raison d'être" i området. Stormester Konrad von Jungingen (1393–1407) fordrev i 1398 de såkalte vitaliebrødre (eller fetaliebrødrene), en slags sjørøverbande som opererte fra Visby på øya Gotland, og slik sikret Den tyske orden østersjøhandelen. Den avsatte svenske konge Albrecht av Mecklenburg hadde latt fetaliebrødrene, en gruppe sjørøvere, etablere seg på Gotland i 1396, og de herjet i hele Østersjøområdet. I mars 1398 sendte Den tyske orden en 84 segl sterk flåte med 4 000 mann og 400 hester til øya. Den 21. mars gikk de i land i Klintehamn og forsvarerne trakk seg til det godt befestede Visby. Den 5. april kapitulerte forsvarerne under Sven Sture. Den tyske orden etterlot en styrke på 200 mann, og Gotland forble deres frem til april 1408, da dronning Margrete av Danmark-Norge-Sverige kjøpte øya tilbake. Under Konrad von Jungingens lederskap ble ordensområdet også utvidet med ervervelsen av området "Neumark" i vest i 1402 (egentlig fikk ordenen det som pant av keiser Sigismund; dette området var det eneste som lå innenfor det tysk-romerske keiserrikets grenser). Dessuten lyktes Konrad – midlertidig – i å erobre Samaitia i 1404. Samaitia lå i øst, mellom det østlige Preussen og det sørlige Livland. Slaget ved Tannenberg og senere tilbakeslag. Noen ytterligere ekspansjon ble ikke mulig; dels fordi alle omliggende områder etterhvert var blitt katolske og således ikke med rimelighet kunne være korsfarermål, og dels fordi Polen og Litauen i 1386 inngikk union og dermed både ble militært sterkere enn ordensridderne og omgav det meste av ordensområdene mot øst slik at det ikke gjenstod noe ekspansjonsrom. Få år senere klarte en kombinert polsk-litauisk hærstyrke under ledelse av Ladislaus II (konge av Polen og storhertug av Litauen) å slå ordensridderne i slaget ved Tannenberg (Grunwald) den 15. juli 1410 så ettertrykkelig at de aldri mer skulle utgjøre noen trussel for sine polske og litauiske naboer. Den tyske Orden mistet 600 riddere i det slaget. Ved freden i Thorn i 1411 må de gi fra seg Samaitia, og ut med enorme krigserstatninger; deres finanser ble grundig svekket. For å dekke inn gjeld ila ordenen høye skatter og avgifter innen sine områder. Dermed fikk de den lokale landadel og byene imot seg, og gav dermed også polakkene en anledning til å fiske i rørt vann og nøre opp om splid og misnøye. I 1433 ble store deler av Neumark og Pommerellen i Preussen hjemsøkt av plyndrende og myrdende husitter. I Pommerellen gikk det særlig ut over området «Schlochauer Land». Ordenslandene under økt indre og ytre press. I 1440 opprettet en rekke byer og adelsmenn «Det prøyssiske forbund», rettet mot sine makthavere i Den tyske orden, og i 1454 gjorde de oppstand. De første kampene fant sted ved Schlochau og Konitz (1454: Slaget ved Konitz). På grunn av Polens inngripen skulle krigen vare i nesten 13 år. I 1455 solgte Den tyske orden tilbake til Brandenburg ved kurfyrst Fredrik II av Brandenburg. I 1466, ved den annen fredsavtale i Thorn måtte Den tyske orden avgi Pommerellen, Kulm, Michelau, Marienburg, Pomesania, Danzig, Elbing og Ermland til den polske krone. Ettersom de også mistet selve Marienburg, måtte stormesteren flytte til Königsberg. For å kunne hevde seg mot de stadig sterkere polakkene måtte de støtte seg mer og mer på tyske fyrster. Selve stormesterverdigheten ble overført til en tysk fyrste i 1497. Livland var ikke berørt av fredsavtalen i Thorn. Men tidlig på 1500-tallet kom også ordenslandet Livland under sterkt press – ikke fra polakkene, men fra russerne som ville sikre seg havner ved den baltiske østersjøkysten. Wolter von Plettenberg, Den tyske ordens landmester i Livland (1494–1535) klarte å stanse russernes første fremstøt ved slaget på Smolinasjøen i 1502. Men han maktet ikke å demme opp for ordensstatens gradvise sammenbrudd som ble forårsaket av interessemotsetningene mellom biskoper, byer (særlig Riga) og landadelen. Stormester Albrecht av Brandenburg-Ansbach blir lutheraner. Fra 1497 var det en tysk fyrste som innehadde embedet som stormester for Den tyske orden og dermed var herre over det som nå ble kalt Preussen. Men den annen av disse nye stormestrene, Albrecht av Brandenburg-Ansbach, utnyttet sitt embede (1510–1525) til å sekularisere Preussen (dvs. omgjøre til et verdslig fyrstedømme). Albrecht hadde ved sin tiltredelse nektet å avlegge troskapseden overfor den polske konge som han var skyldig ifølge fredsavtalen fra Thorn, og gikk til krig mot polakkene i 1519. Krigen kom til en foreløpig avslutning i 1521, da det ble inngått en fireårig våpenstillstandsavtale. Albrecht brukte tiden til å skaffe seg allierte i Tyskland, på riksdagen i Nürnberg 1522/23. Mens han var i Nürnberg, ble han vunnet over til den lutherske reformasjons sak ved Andreas Osianders prekener. I all hemmelighet kontaktet han Martin Luther i juni 1523 og bad om råd om hvordan han skulle gå frem for å få Preussen over på reformasjonens linje. Han avla i denne hensikt også Luther et hemmelig besøk i Wittenberg, i september 1523, og i det følgende fulgte han de rådene han hadde fått. Albrecht støttet reformasjonsprosjektet ved å innsette den tidligere fransiskanerpater Johannes Briessmann som dompredikant i Königsberg (1523), og likeledes Paul Speratus til hoffpredikant (1524), og Johann Poliander (Gramann) til sogneprest ved "Altständische Kirche" i Königsberg (1525). Under beskyttelse av de reformasjonsvennlige ordensbiskopene Georg von Polentz av Samland og Erhard von Queis av Pomesania utøvet de tre og deres medhjelpere en hektisk reformatorisk aktivitet. I april 1525 sluttet så Albrecht fred med Polen. Han nedla stormesterembedet og trådte ut av Den tyske orden, erklærte den for oppløst i Preussen, omdannet ordensområdene til et stort hertugdømme som len under Polen, og avla lenseden for kong Sigismund I. Han gjorde det utvidede Brandenburg (nå kalt Preussen) til et arvefyrstedømme for sitt eget fyrstehus, under den polske krones formelle lensoverherredømme. At den polske og katolske konge gikk med på dette, overrasket hele den katolske verden og særlig de pavelige og keiserlige hoff. Ordenens hovedkvarter flyttes fra Königsberg til Mergentheim. Da Den tyske ordens øvrige ledelse ble stilt overfor Albrechts apostasi og tapet av ordenslandet, fant de medlemmer som befant seg i de ikke-reformerte områder av Tyskland i 1526 en ny leder, Walter von Cronberg, som ble stormester til 1543. Keiser Karl V godkjente dette provisorisk i 1527, i 1529 var omstillingen formelt vedtatt i ordenen, og i 1530 ble det approbert både av keiseren og av Paven ved den pavelige legat erkebiskop Lorenzo Campeggio. Den trekonfesjonelle tid. På grunn av den høye anseelse Den tyske Orden nøt godt av, ønsket enkelte av de ordensbrødre som var gått over enten til den lutherske reformasjon eller til den kalvinistiske reformasjon å forbli ordensmedlemmer. Slik oppstod den ekstraordinære situasjon at det den katolske høymester (som stormesteren nå foretrakk å kalle seg) ledet en katolsk orden som også omfattet noen protestantiske riddere og geistlige. Denne fasen i ordenens historie kalles «den trekonfesjonelle tid». På 1600- og 1700-tallet brukte ordenen mange krefter og ressurser til å kjempe med de keiserlige styrker mot tyrkerne. Den tyske orden stilte regelmessig med troppekontingenter på mellom 500 og 1 000 mann når keiseren bad om det. Etter tyrkerkrigene fikk i annen halvdel av 1700-tallet rent verdslige oppgaver en større og større betydning for ordensridderne. Man skulle forvalte sitt ordensgods, og barokktidens idealer med de ombygginger og utbygginger av slott og borger det førte med seg, krevde oppmerksomhet og ressurser. Hele ordenen ble preget av høybarokkens glans. De ordensbrødre som var prester, engasjerte seg nå hovedsakelig i alminnelig sognesjelesorg og kirkelig forvaltning. Napoleonstiden. Napoleonstiden bragte med seg tunge tider for ordenen. Den ble forbudt, og i de napoleonske områder ble deres besittelser overført til de respektive sekulære myndigheter. Først mistet ordenen alt den eide vest for Rhinen ved traktaten i Lunéville (1801); i 1809 overførte Napoleon eiendommene øst for Rhinen til sine allierte i Rhinkonføderasjonen; ordensområdet Mergentheim ble lagt under den württembergske krone. Ordenen knyttes til Østerrike-Ungarn og habsburgerne. Det tyske orden fantes nå da bare i to ballier, ett for Tirol og ett for de øvrige østerrikske områder. Allerede i 1805 hadde høymesteren flyttet fra hovedsetet i Mergentheim; fra da av har ledelsen residert i Wien. Det var således bare i det østerrikske keiserrike at ordenen kunne fortsette. I forbindelse med disse omveltningene gikk også «den trekonfesjonelle tid» til ende, og Den tyske orden fremsto igjen som en 100 prosent katolsk orden. I 1839 sørget keiser Franz og statskansler Metternich for at ordenen fikk et nytt rettsgrunnlag, og ble nå for 80 år hetende Den tyske Ridderorden "(Deutscher Ritterorden)". Høymestrene, som alle var habsburgere, var samtidig østerrikske erkehertuger. Den tyske ordens kvinnelige gren gjenoppstår. Under erkehertug Maximilians ledelse ble ordenen oppdatert, han blåste i 1841 liv i den gamle grenen for ordenssøstre. Etter få år blomstret denne søstergrenen opp til et medlemstall på drøyt 1 000. Søstrene hadde over 60 apostolater; hospitaler, skoler, barnehager, og var aktive i menighetspleien. Det var også på denne tid (rundt år 1900) 1 000 riddere, familiarer og prester. De hadde ca 1910 fire geografiske enheter med hovedseter i Troppau (i Mähren, med to filialkonventer om 123 søstre); Lana (i Sør-Tirol, 15 filialhus, 89 søstre); Freudenthal (i østerriksk Schlesien, tre filialhus og 67 søstre; og Friesach (i Østerrike, med ett filialkonvent, og 29 søstre). Etter den første verdenskrig gikk dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn under, og det oppstod en rekke nye stater. Dermed falt Den tyske ordens medlemsmasse og besittelser i seks land. Høymesteren Eugen omgjorde da ordenen til en presteorden (riktignok med søstergren og grenen for "familiarer", men uten andre riddere enn såkalte "æresriddere"). Siden 1923 har høymesteren alltid vært en prest. Ordenens nye statutter ble endelig approbert av Pavestolen i 1929. Østerrike. Etter "Anschluss", da det nasjonalsosialistiske Tyskland marsjerte inn i og innlemmet Østerrike, kom ordenen på nytt i en trengt situasjon. I 1938 ble den forbudt av de nye nasjonalsosialistiske makthavere i "Ostmark" (Østerrike), og eiendommene deres tilfalt Det tyske rike. (I 1947 ble de gitt tilbake.) Tsjekkoslovakia. Året etter skjedde det samme i Sudetenland (og da tyskerne besatte resten av Böhmen og Mähren også der): Ordenen ble opphevet, eiendommene konfiskert, prester og nonner drevet bort fra sine menigheter. Etter krigen begynte ordenen å reetablere seg, men i 1946 fulgte de nye kommunistiske makthavere nasjonalsosialistenes eksempel – forbud, konfiskasjon. Mot slutten av 1940-tallet var de de fleste av Tsjekkoslovakias ordensmedlemmer flyktet til Vest-Tyskland, der de grunnla nye hus og institusjoner. Den nye tsjekkiske stat har ennå ikke (2004) restituert noe av det kommunistene overtok, med unntak av søsterklosteret i Opava/Troppau. Ikke bare ordenen som institusjon, men også mange ordensmedlemmer, måtte lide under forfølgelsene, og noen måtte bøte med sine liv. Hvorfor ble ordenen forfulgt? Grunnene til at både nasjonalsosialister og kommunister forfulgte ordenen, er sammensatte og ikke helt utgrunnelige. Men deres grunnprinsipper inngikk som delbegrunnelse, som f.eks. «forsvar av den kristne tro og Kirken mot alle kristendommens fiender» og «ubetinget troskap mot Paven». En annen grunn var med sikkerhet at den nasjonalsosialistiske propaganda hadde betjent seg rikelig av utvalgte elementer fra ordenens historie. Ettersom den moderne orden var forbudt og sjaltet ut var det naturligvis ingen som kunne gjøre noe med at ordenens militære forhistorie i baltiske og slaviske land ble utnyttet i tysk-nasjonalsosialistiske historisk propaganda. Til og med i vår tid sliter Den tyske orden med de skader den er blitt påført ved at nasjonalsosialistene eksempelvis misbrukte det 800 år gamle tyske ordenskors. Jugoslavia. Etter andre verdenskrig var det ikke bare det kommunistiske Tsjekkoslovakia, men også det kommunistiske Jugoslavia som lot ordenens besittelser bli statens eller kommunistpartiets eiendom. Klostre og skoler ble eller forble stengte. Mange prester, søstre og "familiarer" havnet i kommunistiske fengsler og fangeleirer. Situasjonen etter kommunismens fall. Etter fløyelsrevolusjonen i Tsjekkoslovakia senhøstes 1989 og Slovenias uavhengighet i 1991 var det mulig for ordenssentralen å gjenopprette kontakt med sine gamle medlemmer i disse områdene. Siden har ordenen opplevd betydelig tilvekst både i Tsjekkia, Slovakia og Slovenia. I Slovakia ble det på to år bygd et nytt ordenskloster i den lille byen Topolcany. Det ble innviet i august 1993. Klosteret driver barnehave, religionsundervisning, språk- og datakurs, og meget annet. Ordenen har (pr. 2004) også det sjelesørgeriske ansvar for 12 menigheter i Slovenia og noen i Tsjekkia. Søstergrenen kunne gjenoppta sitt arbeid ved klosteret i Troppau i Mähren. I 2004 var den mannlige hovedgrenen delt i fem provinser: Tyskland, Østerrike, Slovenia, Sør-Tirol, og Tsjekkia & Slovakia. Litt om titler og navn. Både ordenens navn og tittelen til ordenens øverste leder har variert noe opp gjennom tidene, og man har ikke alltid vært konsekvent. Ordenens navn: Ordenen ble til å begynne med kalt Ordo Fratrum Hospitalis Domus Sanctae Mariae Alemannorum Jerusolimitani, men ganske snart ble et annet av det latinske språks ord for tyskerne tatt i bruk. Nå heter ordenen Ordo Fratrum Hospitalis Sanctæ Mariæ Teutonicorum in Jerusalem. (Fra 1834 til 1929 brukte man på tysk offisielt tittelen "Deutscher Ritterorden", men deretter skulle det hete "Deutscher Orden". Lederens tittel: Den øverste lederen ble tidlig kalt "Magister" (mester, tysk "Meister"). "Stormester" er bare en måte å skille ham ut fra andre som kunne føre denne generiske tittelen, for alternativet ville vært å spesifisere hver gang: "Mester for etc. etc.". Den middelalderske tyske kortformen var "Deutschmeister" (tyskmester). Mellom 1530–1834 hadde man den offisielle kortformen "Hoch- und Deutschmeister" (høy- og tyskmester) eller "Supremus Magister" (øverstemester, stormester). Den offisielle tyske tittelen var det delvis anakronistiske "Administrator des Hochmeistertums in Preussen, Meister des Deutschen Ordens in Deutschen und Welschen Landen". Fra heter det "Hochmeister" eller "Supremus Magister". Den tyske ordens stormestre. a>, en av Den tyske ordens fremste stormestre Wolfram von Eschenbach. Wolfram von Eschenbach (død omkring 1220) var en tysk ridder og poet, og regnes som en av de største episke diktere i middelalderen ved siden av Hartmann von Aue og Gottfried von Strassburg. Som minnesanger skrev han også lyrisk poesi. Svært lite er kjent om Wolframs liv. Av hans navn har man sluttet seg til at han ble født i Eschenbach i nærheten av Ansbach, og det er kjent at han virket ved flere hoff i løpet av sitt liv. Idag er han først og fremst kjent for "Parzival", av mange ansett som det fremste episke verk fra denne tiden. Det er det eldste bevarte verk på tysk som omhandler den hellige gralen og for øvrig den eldste bevarte fullstendige gralsfortelling overhodet, og enkelte tror at Wolfram har hentet mye av historien i beretningen fra Chrétien de Troyes' "Comte del Graal". Wolfram angir imidlertid den helt ukjente poeten Kyot fra Provence som en viktig kilde. Helten i verket kalles Parzival, eller Parsifal på norsk. Eksterne lenker. Eschenbach, Wolfram von Peter Wessel Zapffe. Peter Wessel Zapffe (født 18. desember 1899 i Tromsø, død 12. oktober 1990 i Asker) var en norsk forfatter, filosof og fjellklatrer. Han var sønn av polfareren Fritz Gottlieb Zapffe og Gudrun Wessel. I 1923 tok Zapffe sin juridiske embedseksamen (som han skrev på rim), og han praktiserte som jurist i fem år. Filosofen. Zapffe var influert av blant andre Arthur Schopenhauer og Friedrich Nietzsche, men det var særlig biologen Jakob von Uexkûlls naturforståelse som satte grunnlaget for Zapffes egen biologiske eller biosofiske metode. Gjennom essayet Den sidste Messias (1933) kommer biosofien til uttrykk, og den filosofiske avhandling Om det tragiske som kom ut i 1941, er på mange måter en redegjørelse for tankene i Den sidste Messias. Men den ekstreme pessimismen fra Den sidste Messias – tanken om identiteten mellom livsmål og undergang – blir noe moderert i avhandlingen – der sier Zapffe at storhet disponerer en for undergang. Zapffes teori er at mennesket har overutviklede evner (forståelse og selvinnsikt) i forhold til de omstendighetene det lever under og derfor ikke passer inn i naturen. Mennesket streber etter en rettferdighet og mening som ikke kan oppnås, og derfor har menneskeheten behov som naturen ikke kan oppfylle. Friluftsmannen og fjellklatreren. Faren, Fritz Gottlieb Zapffe, var turner og friluftsmann og tok ofte med seg familien på turer i fjell og mark, sommer og vinter. Da Peter Zapffe kom til Oslo for å studere juss, søkte han ofte ut i marka. På Kolsås lærte han seg fjellklatring og her ble han også kjent med Arne Næss. I 1923 tok han juridisk embetseksamen. Det vakte endel oppsikt at han leverte en av sine eksamensbesvarelser på vers, den bar tittelen 'Om Præjudicater'. En annen gang skal han i en eksamenspause ha klatret opp en av søylene ved inngangen til Universitetet i Oslo. Etter å ha fullført juridisk embedseksamen reiste Zapffe tilbake til Tromsø, hvor han begynte som sakførerfullmektig. I denne perioden foretok han over 20 førstebestigninger og klatret en rekke andre ruter i fjell som var besteget tidligere, blant annet på Kvaløya, i Lyngsalpene, på Ytre Senja, i Ofoten og i Lofoten. På denne tiden var Tromsø et sentrum for polaraktivitet. Under letingen etter Umberto Nobile i 1928 ble Peter Zapffe med ishavsskuten DS «Isbjørn» til Kings Bay på Svalbard. To år senere ble han med samme skuta som fotograf til Kvitøya, der Bratvaag-ekspedisjonen hadde funnet restene etter Salomon August Andrées mislykkede ballongferd. Etter tre år i Tromsø innså Zapffe at juss ikke lå for ham og han forlot Tromsø for godt og dro tilbake til Oslo hvor han tok opp studier i litteratur. Dette resulterte ikke i eksamen i litteraturvitenskap, men i en doktorgrad i filosofi; Om det tragiske. Han skrev en rekke humoristiske essays og fortellinger om sine eskapader i naturen (samlet i boken "Barske Glæder"), med tilhørende tegninger. Rolf B. Wegner. Rolf Benjamin Wegner (født 27. oktober 1940) er en norsk jurist og pensjonert politimester. Wegner ble cand. jur. i 1967 og begynte karrièren som dommerfullmektig i Horten (1967–1969). Han var så politifullmektig ved Romerike politikammer (1969–1972) og deretter riksadvokatfullmektig (1972–1974). Fra 1974 til 1980 var han så politiadjutant og undervisningsleder ved Politiskolen, og skrev flere lærebøker. I 1980 ble han utnevnt til politimester i Bodø, og samtidig sjef for Hovedredningssentralen Nord-Norge og Overvåkningstjenesten i nord. Fra 1985 til 1990 var han ekspedisjonssjef i Justisdepartementet og direktør for Fengselsstyret, dvs. øverste leder for det norske fengselsvesenet. Fra 1990 til 1992 var Wegner sjef for Politihøgskoleprosjektet, og ledet dermed arbeidet med å forberede opprettelsen av Politihøgskolen. Fra 1992 til 2001 var Wegner politimester i Bergen, og ble svært populær blant bergenserne. I Bergen var Wegner kjent for å gå ut på gatene og snakke med vanlige folk. Han ble også kjent for å bruke tversoversløyfe. I 2001 gjennomgikk politiet en omorganisering som medførte større distrikter, og dermed færre politimestre. Wegner søkte om jobben som politimester for Bergen og Hordaland, men tapte da mot Vidar Refvik, som var ekspedisjonssjef i Justisdepartementet. Han fratrådte stillingen sin som politimester i Bergen ved årsskiftet 2001–02, men beholdt lønn og tittel som politimester. Han var fristilt politimester som stod til disposisjon for Justisdepartementet og Politidirektoratet frem til han gikk av med pensjon i 2010. Fagereng-saken og dens etterspill. Wegner ble kritisert for å blande seg inn i og forsinke etterforskningen av Ragnar Fagereng, som da var rådmann i Bergen. Våren 1997 ble han siktet av SEFO etter å ha blitt anmeldt av seks av sine ansatte. Han ble anklaget for å ha forsøkt å presse underordnede til å henlegge saken. Siktelsen mot Wegner ble til slutt henlagt av Riksadvokaten mot bevisets stilling. Han fikk vite fra Justisdepartementet at han hadde skadet politiets anseelse. Wegner nøt imidlertid en enorm folkelig popularitet i Bergen og gjorde det fortsatt da det ble kjent at etterfølgeren hans skulle gå av i 2004. BA parlamentet viste at mer enn 60% av bergenserne ønsket ham tilbake som politimester. I 2006 stod torpedoen Stian Njøten frem og fortalte at han hadde lurt politiet til å etterforske Ragnar Fagereng og hans kone, som senere ble dømt til fengsel for forsikringssvindel og falske anmeldelser, og at ekteparet Fagereng var uskyldig i alle anklagene. Wegner hadde fra begynnelsen vært overbevist om at ekteparet Fagereng var uskyldige. I 2010 ble Fagereng-saken besluttet gjenopptatt av Gjenopptagelseskommisjonen. Personlig. Wegner er sønn av politimester og senere sorenskriver Rolf Benjamin Wegner (1898–1986), og tippoldebarn av industriherren Benjamin Wegner (1795–1864), opprinnelig fra Königsberg, som kom til Norge i 1821 som generaldirektør for Blaafarveværket. Navnet Benjamin har vært gitt eldste sønn i alle generasjoner siden. Hans far med samme navn utgav en bok om slekten i 1963. Hans bror er tingrettsdommer Jens-Sveinung Wegner. Utmerkelser. Wegner ble i 1997 utnevnt til storridder av Den islandske falkeorden. I 2002 ble Wenger tildelt Politiets hederskors. Han er også ridder av Juristforeningen, Universitetet i Bergen. Paus. Paus (tidligere også skrevet Pauss og de Paus) er en norsk slekt. Den var en av de slektene som ble kalt patrisiere i Norge på 17–1800-tallet. Slekten blir ført tilbake til kannik ved Mariakirken i Oslo, Hans Olufsson (Paus) (1500–70), som var prest i Norge både før og etter Reformasjonen. Hans Olufssons prebende, som ble kalt Deleviks prebende etter gården Dillevik i Trøgstad, utgjorde inntekten av ikke mindre enn 43 gårder og gårdparter – i alt tilsvarende 36 huder skyld eller ni fullgårder – som etter hans død ble overtatt av Jens Nilssøn. Sønnen Povel Hansson (f. "ca." 1545–50) var borger i Oslo, handelsmann og skipsreder, og far til to prester som var stamfedre til hver sin linje av slekten: Hans Povelsson Paus (f. 1587), som var sogneprest i Fredrikstad, og Peder Povelsson Paus (f. 1590), som var prost i Øvre Telemark. I følge S.H. Finne-Grønn var Hans første gang «høyst sannsynlig» gift med en datter av borgermester i Oslo Anders Nilssøn (bror av biskop Jens Nilssøn), og andre gang med Ingeborg Lemmich. Peder var gift med Johanne Madsdatter, som i følge Finne-Grønn trolig tilhørte en familie «en god del høiere op end blandt det vanlige borgerskap». Hans Povelsson Paus' sønn Anders Hansson Paus (f. 1622) oppgav i en akademisk orasjon trykket på gresk ved Universitetet i Franeker i 1644 rikets kansler Jens Bjelke, Bjelkes værsønn Sten Willumsen Rosenvinge på Tose, Daniel Bildt på Hafslund og biskop Ole Boesen som velyndere av faren som bekostet hans utdannelse. «Skriftet slutter med et latinsk vers til talerens pris av den samtidige, ungarske studerende Nicolaus Szoboszlai, som uttaler de stolte ord at Paus' ære vil gjenlyde så lenge verden står», skriver Finne-Grønn. Slekten har i eldre litteratur blitt antatt å stamme fra en middelaldersk adelsslekt, men slektens forfedre i mannslinjen før kannikens far Oluf, trolig født en gang på eller noe etter midten av 1400-tallet, har ikke latt seg dokumentere. Kammerherre og godseier Christopher Tostrup Paus (1862–1943), som var arving til trelastfirmaet Tostrup & Mathiesen og konvertitt til katolisismen, ble tildelt tittelen greve (arvelig agnatisk-primogenitur) av pave Pius XI 25. mai 1923, en tittel som også var anerkjent av Kongeriket Italia. Ettersom han bodde i Sverige ble (den grevelige grenen av) familien medlem av Sveriges Ointroducerade Adels Förening i 1924. Den grevelige grenen døde ut med Christopher Paus, som var barnløs. Slektsmedlemmer har siden 1500-tallet vært bl.a. prester, jurister, skipsredere, kjøpmenn, bankierer, offiserer, stortingsmenn, proprietærer og godseiere, diplomater, leger, industrimenn og kunstnere. Mellom 1500-tallet og utgangen av 1800-tallet har en rekke slektsmedlemmer vært prester, dommere, kjøpmenn, skipsredere, proprietærer mm. i Bratsberg (Telemark). Flere slektsgrener er bosatt i Sverige, der slektsmedlemmer har eid flere herregårder. Godset Herresta utenfor Stockholm har vært i familiens eie siden 1923, og malte originalportretter av en rekke slektsmedlemmer, bl.a. dikterpresten Hans Paus (1656–1715), befinner seg der. Slekten er inngiftet i bl.a. familiene Wedel-Jarlsberg, Løvenskiold, von Munthe af Morgenstierne og Tolstoj. Paus & Paus er et tidligere industrikonsern med navn etter brødrene Alf Paus (1869–1945) og Nicolai Paus, grunnlagt i 1906. De var sønner av skipsreder Ismar Mathias Paus (1835–1907) og sønnesønner av skipsreder Nicolai Nissen Paus (1811–1877). Visesangeren Ole Paus er et kjent medlem av slekten. Dramatikeren Henrik Ibsen var etterkommer av slekten gjennom sin mormor Hedvig Paus (gift Altenburg), og i tillegg hadde hans far Knud Ibsen vokst opp hos Hedvigs bror, skipsreder Ole Paus, som Johanne Plesner var gift med i annet ekteskap; Pausfamilien var derfor Ibsen-familiens nærmeste slektninger. I et brev til Rasmus B. Anderson fra 1882 skrev Ibsen at Paus-slekten var en av «de patricier-familjer som dengang dominerte stedet og omegnen» (dvs. Skien da Ibsen var barn). Opprinnelsen til navnet Paus er uklar og flere teorier har vært fremsatt: Genealogen S. H. Finne-Grønn holder det for sannsynlig at slekten har navnet fra en (muligens beslektet) slekt på 1300-tallet med et tilsvarende navn, og at navnet kan være dannet som følge av påvirkning fra tysk i Norge i senmiddelalderen. Halvdan Koht mente at «ætta kunne godt vera ekte norsk trass i det framandforma namnet» og foreslo at navnet kunne være et patronymikon av fornavnet Paul. Navneforskeren Ivar Utne har foreslått at navnet kan være avledet av latin for «far» (dvs. samme ord som pave) og komme av tilnavn (f.eks. på prest). Våpen. Våpenet som i Christopher Paus' ex libris. Tegnet i en moderne stil med middelaldersk tønnehjelm og uvanlig hjelmklede, av Piotr Michał Jaworski To andre våpen ført av slekten er tatt med av Hans Krag i "Norsk heraldisk mønstring 1699–1730". Det ene våpenet, en villmann med klubbe, ble ført av sorenskriver Cornelius Paus (1662–1723). Det andre våpenet, en lindorm med en fugl stående med en mindre lindorm i munnen, ble ført av sorenskriver Peder Hansson Paus (1691–1759). Cornelius Paus med villmann-våpenet var tipp-tipp-tipp-oldefar til Christopher Paus, som fikk rekonstruert våpenet med oksehodet. Våpenet med oksehodet er ikke med i fortegnelsen over slektsvåpen i Hans Cappelens bok "Norske slektsvåpen" (først utgitt i Oslo 1969). I bokens forord, side 26, er våpenet gjengitt og omtalt med at figuren i de to seglene fra middelalderen også kan tolkes som å være et fuglehode, og at slektens medlemmer på 1600-tallet førte andre våpen. Blaafarveværket. Glasshytten ved Værket. Her ble kobolt blandet med pottaske og smeltet sammen til glass. Blaafarveværket (egentlig "Det Kongelige Modumske Blaafarveværk", senere "Modums Blaafarveværk") er en tidligere norsk gruvebedrift ved Åmot i Modum kommune i Buskerud. Det var Norges største industribedrift i første halvdel av 1800-tallet og brukte koboltmalm til fremstilling av koboltblått, som ble benyttet i papir-, porselens- og glassindustrien. Det norske Blaafarveværket ble grunnlagt av den dansk-norske kongen i 1770-årene og dekket på det meste 80 % av verdensmarkedet for blåfarve. Allerede i 1788 eksporterte verket blåfarve til Kina og Japan. Under Napoleonskrigene ble verket i 1813 pantsatt av kongen til den svenske kjøpmannen Peter Wilhelm Berg, og ettersom den norske staten ikke kunne løse inn pantet etter krigen, ble verket i 1822 solgt på auksjon. Kjøperen var et tysk-engelsk konsortium med den prøyssiske bankieren Wilhelm Christian Benecke som største interessent. Den 27 år gamle forretningsmannen Benjamin Wegner ble sendt til Norge for å gjennomføre kjøpet, og han bosatte seg i landet som verkets direktør og etterhvert medeier. Etter få år overtok Benecke og Wegner verket alene. Den perioden Wegner og Benecke eide og styrte Blaafarveværket (1822–1849) blir regnet som verkets storhetstid; på det meste sysselsatte verket over 2 000 mennesker. Som mange andre tradisjonelle gruvebedrifter bestod Blaafarveværket av en gruvevirksomhet under ledelse av en bergmester, som hentet malmen ut av fjellet, og et hyttevesen under ledelse av en hytteinspektør, som foredlet malmen til koboltblått. Blaafarveværket var under Wegners ledelse en foregangsbedrift i verdenssammenheng når det gjaldt arbeideres rettigheter, og Wegner regnes som en av den norske velferdsstatens store foregangsmenn. Han innførte i første halvdel av 1800-tallet en rekke velferdstiltak for sine arbeidere, som generøse sykelønns- og pensjonsordninger, foruten en rekke andre tiltak for å bedre arbeidernes levekår. Dette skjedde flere tiår før tilsvarende ordninger ble innført av Otto von Bismarck i Tyskland, ordninger som ble modell for mange andre europeiske land. Verkets storhetstid tok slutt i 1849, bl.a. på grunn av at koboltblått ble utkonkurrert av det langt billigere farvestoffet syntetisk ultramarin, som kom i produksjon fra 1834. Driften ble gradvis redusert til den ble stanset helt i 1898. Bygningsmassen og gruvene ble på 1970-tallet overtatt av "Stiftelsen Modums Blaafarveværk", som har gjort verket tilgjengelig for publikum som museum og kunstgalleri. Anlegget er gjenskapt som bergverksmiljø slik det var i tiden under Wegner og Benecke rundt 1840. Theodor Kittelsen-museet ligger også på Blaafarveværket. I dag er Blaafarveværket et av Norges mest besøkte museer. Oppdagelse. Våren 1772 fikk skjerperen Ole Witloch (1731–1788) ved Sølvverket på Kongsberg sparken på grunn av en forseelse. Han reiste da innover mot Modum i Buskerud, et område som i dag er kjent for sine rike forekomster av sjeldne bergarter og mineraler. Her fant Witloch en stein med noe han fikk mistanke om at kunne være sølv – noe han ble i fyr og flamme over, da sølv var et verdifullt mineral. a> Witloch hadde med seg flere steinprøver da han vendte tilbake til Sølvverket rundt juletider i 1772. Her fant man at prøvene inneholdt det langt mer verdifulle grunnstoffet kobolt, og man sendte umiddelbart flere folk for å undersøke området, under ledelse av Witloch selv. Prøvene de sprengte ut, var lovende. Sommeren 1773 sendte Oberbergamentet ved Sølvverket sin beretning til kong Christian VII. Kort fortalt stod der at det var gjort lovende funn av kobolt på Modum. Styresmaktene i Danmark-Norge hentet inn ekspertise fra Sachsen, hvor det fra før var store koboltverk. Fagfolkene fra Sachsen skulle finne ut om funnene på Modum var drivverdige. Samtidig fikk Peter Hofnagel, som i 1758 hadde anlagt Herrebøe Fajansefabrikk, i oppdrag «udi det allerhøist-kongelige Laboratorio på Kongsberg at undersøge de nye oppdagede Kongelige norske Cobold-Ertzers Gehalt og Forhold af Riighed på inneholdende blaat Farve-Væsen, og af samme Ertzer udlaboreret og fabriqueret første Safra, Safflor af blaae Farver, og med oljeblaat, der af den nye opdagede norske Cobolt-Ertz her i Riiget er fabriqueret og til Prøver paa Fayancer og Porcellæn andbragt til fornøielsee for Collegierne of til Oplysning og Efterretning for det derefter anlæggede norske kgl.Cobold—Farve-Værk paa Modum i Norge». I 1774 fremstilte Hofnagel «35 farveprøver på de høyeste og lifligste blaae Farver og Porcelain med Fajance Farver, samt Smaltzblaae.» Prøvedrift. Prøvedriften startet sent i 1773. Man grov og sprengte rett ned i fjellet, altså som et dagbrudd. Man anla også en dam og demmet dermed opp Skuterudtjern. Dette gav kraft til et lite pukkverk, som pukket malmen og fikk fram grovsortert kobolt. Kobolten ble så sendt til Hadeland Glassverk, hvor smeltediglene var stilt til Peter Hofnagels disposisjon. Prøvedriften var lovende, og den 1. april 1776 ble det Kongelige Modumske Blaafarveværk stiftet. Hvorfor kobolt? Blaafarveværkets første bestilling på blått fargestoff er fra høsten 1776. Bestillingen var fra en i dag velkjent bedrift: Kongelig Dansk Porcelainsfabrik; stiftet 1. mai 1775, det vil si allerede et år før Blaafarveværket formelt ble stiftet. Fabrikken ble startet uten at eieren, Franz Heinrich Müller, hadde tilgang til eller leveranseavtaler om det som trengtes for lage porselen; det han hadde sett seg ut var muligheten til å få laget blå dekor – og porselen med blå dekor var svært ettertraktet. Siden man måtte bruke kobolt til å lage blåfarge, og kobolt var vanskelig å utvinne, ble dette en svært dyr vare – et virkelig statussymbol. Grunnen til at kobolt var påkrevet, var at kobolt på denne tiden var det eneste mineralet som tålte de høye temperaturene som skal til for å brenne glasert porselen uten at fargen smelter og flyter utover. Først males porselenet med koboltfarget maling, deretter legges glasuren på, og så brennes porselenet. For å binde sammen glasuren og porselenet må det brennes ved 1 400 °C. Planlegging og bygging av Værket. Berghauptmann ved Kongsberg Sølvverk, Jørgen Hiort, ble gitt fullmakt fra regjeringen i København til å begynne byggingen og utviklingen av Blaafarveværket. Carsten Anker, som på denne tiden ledet de norske glassverkene, var også med – som leder av kongens koboltprosjekt. Han undersøkte markedet, og det var også han som skaffet Hofnagel tilgang til glasshytten ved Hadelands Glassverk. I 1777 ble det bestemt at selve fargeverket skulle legges til sletten nedenfor Haugfossen, som er den fossen på Østlandet med høyest fritt fall – 39 meter. Her lå gården Fossum, som ble kjøpt opp for 30 000 riksdaler den 22. mai 1778. Fossum ble da overtatt av Frantz Hank – hvis svigerfar var Jørgen Hiort, direktør på Sølvverket og nå også Blaafarveværket. 23. januar 1778 kjøpte kongen av Danmark-Norge Skuterud gård hvor koboltfunnene var gjort, og hvor det var påvist drivverdig kobolt. Gården ble kjøpt for 3 500 riksdaler. Det var antagelig på denne gården Peter Hofnagel bodde da han var med på prøvedriften av malm i området. Værket hentet kraft fra Haugfossen, som har det høyeste frie fossefallet på Østlandet med 39 meter. I bakgrunnen på bildet sees rennen som førte vann til Haugfoss Pukkverk. Høsten 1778 ble det lagt frem forslag til plan for Værket. Planen ble godkjent av Hiort og hyttemester Waitz, men skattmester i Danmark-Norge, Carl Schimmelmann, sendte opp en nær medarbeider, Schramm. Schramm utarbeidet sine egne planer, hentet inn anbud på materialer og arbeidskraft – og gjennomførte sine egne planer, uten å først konsultere Anker og Hiort. I ettertid har flere tatt til orde for at Schramms planer var bedre enn de opprinnelige. Blant annet sparte man med hans planer inn en tredel på bygningsmasse, sammenlignet med planene til Hiort. Gruvedrift og dagbrudd. Frem til 1827 ble det ikke drevet gruvedrift i tradisjonell forstand ved Blaafarveværket. Man drev derimot dagbrudd, store åpne bergverk rett ned i berget der man fant kobolt. Det ble således store mengder gråberg og mye unødvendig sprengning for å komme til koboltårene, som ofte var svært tynne og fattige. Karl Friedrich Böbert forteller fra sine "Haubtberichte" at malmen enkelte steder var så fattig at kun 0,2 % var ren kobolt. Nordgruvene på Skuterudsåsen, ett av de enorme dagbruddene. De store dagbruddene ble støttet opp av trestokker. Dette hindret at bergveggene falt sammen over arbeiderne som jobbet i dagbruddene og gav samtidig en viss varslingstid dersom berget skulle begynne å bevege seg. En skilte mellom varslingsstokker og støttebjelker: Varslingsstokkene var tynnere, og dersom disse knakk, måtte en komme seg ut fra dagbruddet (eller gruvegangen) så fort som mulig. Støttebjelkene skulle forhindre at berget falt sammen. Den 25. desember 1827 gav Böbert ordre om å begynne å bore en gruvegang. Grunnen til dette var, som han skrev: «Ubekvemmelighetene ved en slik bygging [dagbrudd], spesielt om vinteren, skal en ikke være blind for, og er også allment kjent, men uansett kan man ikke på forhånd vite om dette noen gang kan erstattes av innføringen av en underjordisk gruvedrift. Dersom dette lageret [koboltmalmen på Skuterud] er overensstemmende med lignende forekomster andre steder, og innehar den et ertslags alminnelige karakter, så må dens ertser utholde en dybde av minst 100 meter, selv om samme riktignok avvekslende vil kunne gjennombrytes av såkalte tomme bergarter.» Böbert lister videre opp seks viktige grunner til dette. Blant annet kan man utvinne malm, dersom man treffer på det, og han får ledet vannet som samler seg i dagbruddene ned til pukkverkene som trenger mer vannkraft. Stoll drevet ved hjelp av fyrsetting. Bildet er fra Clara Stoll på Blaafarveværket. Nordmennene hadde liten erfaring med stolldrift. Den eneste metoden de norske arbeiderne kjente til, var fyrsetting. Böbert gikk først inn for håndboring, slik han var vant til fra de tyske bergverk, men måtte etter hvert medgi at fyrsetting var en langt mer effektiv metode når det gjaldt å komme gjennom de harde bergartene i Norge. Stollen som ble påbegynt like etter 25. desember 1827 fikk navnet «Forhaabningstollen». Denne stollen ble åpnet for publikum i 1993 som den første etter opprettelsen av Stiftelsen Blaafarveværket i 1971. Senere skulle det vise seg at av anlegget av virkelige gruver gav en enorm avkastning. Gruvedriften gav mer effektiv utnyttelse av arbeidskraften, i og med at en slapp å bryte seg gjennom 100 meter gråberg før man kom ned til malmen. Nå kunne en i stedet grave seg rett innover, og deretter hule ut berget der det var malm. Slike store hulrom hvor malmen ble tatt ut kalles strosser. Böbert bygget på 1820-tallet også en gruvejernbane med støpejernssviller som brukt til å transportere malm. Böbert fikk også arbeiderne til å drive seks tommer mer, uten tillegg i lønnen. Böbert er i ettertid kalt et geni. Han ble ansatt på Blaafarveværket i svært ung alder og klarte med enkle grep å drive Blaafarveværket fra en underskuddsbedrift til et formidabelt overskuddsforetak. I 1840 gikk Böbert over til stillingen som direktør for Kongsberg Sølvverk, som han ledet i 30 år. Fra gruvene til Værket – malm til pigment. Et av skeidehusene like utenfor gruvegangene. Her ble steinmassene grovsortert - gråberget ble sortert bort, og en satt igjen med koboltholdige steiner som ble sendt til verket for foredling.Å få fram blått pigment var en lang prosess. Først ble malmen tatt ut fra berget, hvor den så ble skeidet like utenfor gruvegangene på Skuterudsåsen. «Zu scheiden» (tysk) betyr å skille, atskille. At malmen ble skeidet er altså at malmen ble skilt fra gråberget. Gråberg er ”alt det andre”, altså det unødvendige og uinteressante. På Skuterudåsene er der mange tusen tonn gråberg som ligger igjen etter 120 års drift. På fagspråket heter dette Felshauger, «Fels» på tysk betyr grunnfjell. Fels er, i motsetning til det mange tror, ikke det samme som slagg. Felshaugene på Blaafarveværket er altså ikke det samme som slagghaugene på Røros. Slagg er stein som er brent, det vil si smeltet fels. Slagget på Røros er også avfall fra et helt annet ledd i prosessen med å få frem det man var ute etter. Malm kalles erts – av tysk «Erz». En strosse i Clara Stoll. Etter at koboltmalmen var skilt grovt fra gråberget, ble dette kjørt ned fra Skuterudsåsen til pukkverket på nordøstsiden av Haugfossen. Senere kom også pukkverk nærmere gruvene, Bergan og Skuterud. Ved å knuse nærmere gruvene slapp man å kjøre store mengder unødvendig stein over lange strekninger. Gruvene ligger omtrent 5 kilometer fra selve Værket. I pukkverket ble malmen knust ved hjelp av store tømmerbjelker som var plassert på høykant ned mot et underlag av jern. Selve stokkene var også beslått med jern. Disse slo kontinuerlig ned på malmen som ble ført under, og knuste det til pukk. Etter at malmen var knust, måtte en skille gråberg (fels) fra kobolt – dette ble gjort ved flotasjon. Flotasjon er en måte å skille malm fra gråberg på. Metoden er i dag den samme rent prinsippmessig; I en lang vaskebenk, støtbenk, tysk: stossherder (stoss=støt) ble det drevet store mengder vann fram og tilbake, mens den knuste pukken lå i selve benken, under vann. De letteste partiklene ble ført med vannet og ut – det som ble liggende igjen var ’’koboltsligen’’(Se: slig). Fra pukkverket ble det som da ble benevnt slig ført over til selve Blaafarveværket. Blaafarveværket skulle omdanne sligen til blått pigment, og dette skulle aller helst være farge av høyeste kvalitet og internasjonal standard: Saksisk blå. Aller først måtte sligen røstes – det vil si oppvarming over lang tid for å fjerne det som var mulig å få bort av forurensning i koboltmalmen, så som svovel og arsenikk. 60-80 kg slig ble brent i en åpen flammeovn, i nærheten av det som kalles arsenikktårnet. Ovnen, røsteovnen, holdt 600 °C. Arsenikk og svovel begynte da å stige opp som en hvit røyk fra sligen. Røyken ble ledet først gjennom arsenikktårnet, og deretter opp et langt giftfang – en 289 meter lang røykkanal som ledet bort den hvite, giftige røyken. Her avsatte arsenikken seg som sot, og kunne feies ut og selges. Arsenikk var et verdifullt biprodukt, brukt til blant annet impregnering av treverk og som middel mot sopp og lopper. At arsenikk er giftig har vært kjent siden oldtiden, og arbeidere som ble gitt oppgaven med å feie giftfanget og arsenikktårnet, ble gitt ekstra betaling for risikoen de utsatte seg for. Etter røstingen skulle det ideelt sett ikke være noe forurensning igjen – altså skulle man kun sitte igjen med ren kobolt. Kobolten skulle nå smeltes sammen med kvartssand (finmalt kvartsitt) og pottaske. Pottaske er K2CO3, det vil si kaliumkarbonat. Kvartssand ble utvunnet fra egne forekomster like i nærheten av Værket, og også ved gruvene. Kvartsen måtte være så ren som mulig, ellers kunne det kunne gå ut over fargen og renheten på det ferdige produktet. Pottasken ble utvunnet av aske fra storbladede løvtrær, og ofte raffinert gjennom flere steg for å få frem mest mulig ren pottaske. Faktisk var pottaske en av de mest etterspurte kjemikaliene i Europa på denne tiden. En kjenner til at Blaafarveværket hadde problemer med å skaffe ren nok pottaske – pottaske ble produsert lokalt på Værket, det kom fra gårdene omkring, men ble også kjøpt fra Valdres, New York, Köln og St. Petersburg. En sylinder uten bunn ble plassert på et steinunderlag, hvor steinen hadde en fuge eller fordypning i seg, slik at den ledet produktet bort i en annen beholder. En la så et underlag av gress på bunnen, dekket av et lag kvister. Dette var filteret, som skulle hindre askerester i å renne ned i pottasken. Oppå dette «filteret», ble der helt vanlig aske fra brenning av bredbladede trær. Deretter ble det helt vann i sylinderen, og det som da blir kalt pottaske kommer rennende ut fra undersiden, og ned i en annen beholder. Det sier seg selv at dette produktet ville være av svært varierende kvalitet. Produktet kunne raffineres videre, for å oppnå større grad av renhet. Kvarts ble som sagt utvunnet fra forekomster like i nærheten av Værket, og visse steder i nærheten av gruvene. Kvartsen måtte også være helt ren, for å unngå misfarging av sluttproduktet. Kvarts ble brutt ut i stykker på størrelse med et menneskehode, stablet i kjegleform og utsatt for vedvarende sterk varme over tid. Ved omtrent 600 °C ble kvartsen mør. Den ble så avkjølt og malt til fin sand, og siktet for urenheter og for store stykker i tørrpukkverket. Etter å ha skaffet til veie disse råmaterialene var tiden kommet for å smelte det sammen. Den ettertraktede varen var i sin rene enkelhet egentlig bare finmalt glass. Blander en pottaske og kvarts og smelter det sammen, får en – glass. Uten elektrisitet trengte en store mengder ved for å varme opp glassblandingen, og det måtte være helt rett sammensetning på blandingen for at resultatet skulle bli perfekt. Glassmeltingen krevde også et stort hus, og på Blaafarveværket står Glasshytta den dag i dag. Slik den fremstår, har den verdens største åpne, søylefrie rom for bindingsverkhus. Dette var nødvendig for å skaffe tilstrekkelig plass til de to smelteovnene som var her inne. Hver av de to ovnene hadde plass til seks smeltedigler, potter av leire. I pottene ble det fylt 200 pund, med andre ord omtrent 91 kg (90,7), av blandingen pottaske, kvarts og koboltslig. Blandingen ble så utsatt for 1200 °C i 12 timer. Det dannet seg da en flytende, blå masse – rent, blått glass. Når de tilmålte 12 timer var omme, ble glassmassen helt over i kar med vann. Glasset sprang – det vil si, knuste i små biter på grunn av denne raske avkjølingen. Møllen ved Værket.Etter at en hadde fått frem blått glass, måtte dette tørke, i det som het «Trockenkammer» – fra tysk: tørkerom. Deretter bar det tilbake til pukkverket – det vil si glasspukkverket, denne gangen. Her ble det blå glasset grovpukket på samme måte som ertsen først ble pukket. Etter at pukkingen var unnagjort, ble glasset malt på store kvartssteiner, til forveksling lik dem vi kan finne i gamle kvernhus rundt i landet. Kvernsteinene var sammensatt av tre deler: en stor stein til underlag, 1 meter i diameter og 1,2 meter høy, og deretter en stein delt i to halvdeler oppå denne. De to halvdelene hadde også et spor på undersiden, for å dra med seg glassmassen over den digre steinen de gled over. De to halvdelene var bundet sammen med et jernbånd langs kanten, og ble drevet rundt av de samme møllehjulene som også drev glasspukkingen. Glassblandingen ble malt i fargemøllene med litt vann i 6 timer, hvorpå massen ble brakt over i sedimentasjonsbasseng. Poenget med disse karene var at de tyngste og groveste kornene skulle falle til bunnen. Når dette var unnagjort etter noen minutters tid, ble massen spylt videre til et nytt basseng, eller «sump» som det her ble kalt. Blåslammet som falt til bunns i sump nummer to var det som ble kalt normal kvalitet, Coleur. Videre ble slammet stående i sump nummer tre i 8-10 timer, hvor en fikk eschel, finmalt og lys blå. Fra sump nummer tre ble slam som fremdeles hadde farge satt ut i sumper ute, og ble stående i flere uker – ja, måneder. Alt som kunne brukes til noe ble solgt. Bødkerverkstedet. I dag er dette kafé, men tidligere ble her laget tønner som det ferdige fargepigmentet ble pakket i. Innenfor dette systemet var det igjen flere grader av finhet, avhenging av finheten på pulveret. Var produktet svært fint, benevnte man det med flere f-er. For eksempel produserte Blaafarveværket opp til 5FC – FFFFFC. Dette var en dyp blå vare, med svært fine korn. Produktet ble så pakket i tønner. Værket hadde eget bødkerverksted, en bygning som også står i dag. En kunne ikke bruke hvilket som helst treslag i tønnene, aller helst brukte man gran og bøk. Dette fordi andre tresorter utskiller blant annet terpentin, som kunne ødelegge fargen på den ferdige varen. Når varen var pakket og stappet i tønnene, brennmerket man disse med produkttype og produsent, og fargepigmentet var klar for levering. Blaafarveværket solgte i sin storhetstid fargepigment til så å si hele verden – faktisk forsynte Blaafarveværket alene 80 % av verdens totale marked for blått pigment. Eierforhold. Frem til 1821 ble Blaafarveværket eid av den dansk-norske og siden den norske staten. I 1813 ble Blaafarveværket pantsatt. Staten trengte penger til å betale for varer som Peter Wilhelm Berg hadde skaffet, på tross av engelsk blokade av Danmark-Norge. Ettersom staten ikke kunne betale, måtte den pantsette de to viktigste bedriftene den rådde over: Blaafarveværket på Modum og Vallø saltverk. Kongen forpliktet seg til å betale avdrag til Berg: 6 % renter og 4 000 riksdaler to ganger i året. Dette raknet imidlertid ved første avdrag, og Berg måtte holde seg til pantet han hadde fått. Privat drift under Wegner og Benecke – verkets storhetstid. 14. januar 1814, ved fredsslutningen i Kiel, ble unionen mellom Norge og Danmark oppløst, og senere samme år ble Unionen mellom Sverige og Norge opprettet. Med det gikk også Blaafarveværket (og Vallø Saltverk) over til den norske staten. Peter Wilhelm Berg brakte saken sin inn for forliksrådet i Modum, men forliksrådet nektet å behandle saken, og den endte etter hvert i Høyesterett. Slik gikk saken frem og tilbake noen år – spørsmålet stod om pantet fremdeles gjaldt, eller om det var den norske staten som eide Blaafarveværket. 18. mai 1818 tilkjente Overretten kjøpmann Berg retten til Blaafarveværket. Værket ble så solgt på auksjon i 1821 og ble kjøpt av Benjamin Wegner på vegne av et konsortium bestående av Wilhelm Christian Benecke, bankmannen Andreas Grüning, den russiske konsul Ernst Rohde, det engelske handelshuset Solly og ham selv. Wegner ble samtidig Blaafarveværkets direktør, mens Edward Solly ble fort utsjaltet på grunn av sine likvidetsproblemer. Böbert ble headhuntet til Blaafarveværket i 1827, og allerede tidlig i den nye etableringsfasen hadde man ansatt Friedrich Roscher som hytteinspektør, en stilling som gav Roscher ansvaret for selve produksjonen av blått pigment og hyttene på Værket. De andre interessentene trakk seg etterhvert ut, slik at Benecke og Wegner fra 1826 eide bedriften alene. Benecke ble adlet til baron von Gröditzberg i 1829. a>, verkets majoritetseier, bosatt i Berlin og på godset Gröditzberg i Schlesien I den 27 år lange perioden under Wegner og Benecke ble verket Norges største industribedrift og ekspanderte voldsomt på verdensmarkedene, samtidig som det skjedde store teknologiske og sosiale fremskritt i tilknytning til verket. Wegner og Benecke ansatte to fremsynte og effektive direktører under seg: Karl Friedrich Böbert som bergmester og Friedrich Roscher som hytteinspektør. I 1840-årene vokste det fram en syntetisk fargeindustri. Det ble funnet et billigere syntetisk blått fargestoff, ultramarin, som begynte å utkonkurrere kobolt som fargepigment. Fra 1846 merket man nedgang i salget, og de to neste årene ble kritiske for Blaafarveværket. Hverken ledere eller arbeidere hadde forutsett dette, ettersom Værket ble sett på som bedriften som ikke kunne bukke under. Da den internasjonale krisen rammet Europa i 1848, så det virkelig mørkt ut. Flere søkte seg over til andre bedrifter, mange av dem til Sølvverket, hvor Böbert på denne tiden var blitt sjef. Blaafarveværket leverte inn sitt bo til «Opbud-Skifte-behandling» den 16. januar 1849. Salget var da stanset helt, og kommisjonærenes lagre i Paris, London og Canton var helt fulle. Engelsk mellomspill. 20. juli 1849 ble Blaafarveværket nok en gang solgt på auksjon. Gustav Benecke og James Reeves fikk tilslaget – men dagen etter, 21. juli, overtok James Reeves selv Blaafarveværket for 80 000 spesiedaler. Værket ble da overtatt av firmaet Goodhall & Reeves. Håpet var at nye markeder for kobolt skulle åpne seg. Det viste seg at det fremdeles bare var koboltpigmentet som tålte de høye temperaturene for glasurbrenning, men det var fremdeles lavkonjunktur i hele Europa, og salget tok seg ikke opp igjen slik man håpet. Saksisk tid. Engelskmennene fant en stor forekomst av kobolt og begynte å ta ut malm fra den. I 1855 ble derimot hele Blaafarveværket kjøpt opp av Sächsischer Blaufarbenwerkverein. De drev Blaafarveværket videre. Hovedproblemet for sakserne var transportsystemet mellom gruvene. De store ortene inne i fjellet gjorde at en måtte hale malmen og gråberget oppover og ut gjennom Clara-stollen, som ligger 307 meter over havet. I tillegg var de innbyrdes gangene og tilkomstveiene mellom gruvene dårlig opplagt og planlagt etter mange års drift. De anla derfor Ludvig Eugen-stollen; utgangen til denne ligger 150 meter over havet. Dette lettet transporten ut betraktelig. Fra utgangen av Ludvig Eugen Stoll gikk det taubane ned til pukkverket ved Bergan. I 1870-årene fant man igjen store koboltforekomster, og det ble ansatt enda flere arbeidere. Igjen blomstret Blaafarveværket, og optimismen var stor. I 1885 ble det laget et grunnriss av gruvene, med planlagte prosjekter inntegnet. Dette viser at man tenkte på å anlegge en 1 000 meter lang stoll under Ludvig Eugen-stollen (800 meter lang), og rett ut til Bergan pukkverk. I tillegg tenkte man å anlegge en stoll på 1320 meter til Butjern, og ved å føre disse to stollene sammen sikre en stabil vannforsyning til Bergan pukkverk. Malmforekomstene viste seg etterhvert så ustabile, at det ble reist tvil om det i det hele tatt var forsvarlig økonomisk å begynne med så store prosjekter. Det fantes gode argumenter både for og mot, men den endelige beslutningen kom i 1898 – driften skulle legges ned. Sosiale forhold. I tilknytning til Blaafarveværket vokste det opp et gruvesamfunn med noen tusen innbyggere, som var verkets ansatte og deres familier. Blaafarveværket er sett på som en foregangsbedrift i verdenssammenheng når det gjaldt sosiale rettigheter for arbeidere. Denne utviklingen skjedde under den private stordriften da verket ble ledet av Benjamin Wegner. Boliger og boforhold. På Skuterudflata nedenfor gruvene bygget Værket opp en hel liten by til gruvearbeiderne. Her bodde også Böbert i sin tid som bergmester. I 1827 arbeidet der 500 mann i gruvene og på pukkverkene – i 1840, da Böbert gikk over til direktør ved Sølvverket, jobbet her 1205. Alt i 1784 ble det anlagt skole på Skuterudflata, og samtidig en på Nymoen. Blaafarveværkets ledelse la stor vekt på å ikke bare lære opp folk, men også beholde den kompetansen bergfamiliene hadde. Om far jobbet i gruvene, så var dette viktig lærdom han kunne lære videre til sin sønn, og så videre. Slik slapp man i stor grad å måtte lære opp nye folk etter hvert som de gamle falt fra, og som et resultat sparte man penger, og kunne utvinne mer malm. Arbeiderne og deres familier hadde også rett på «gode og rimeligst mulige kornvarer», å skaffe dette var bergmesterens oppgave. Værket hadde derfor egne kornmagasiner til sine arbeidere. Åsene rundt gruvene og Blaafarveværket var sådd med boliger, ikke bare arbeidernes boliger, men håndverkere som kunne yte tjenester til folkene i området. Her fantes hjulmakere, smeder (som smidde bor til gruvearbeiderne), pottemakere, skreddere og så videre. Et blikk inn i stuen i en arbeiderbolig på Nymoen, i dag åpen som museum. Her var ikke bare oppholdsrom for familien, men også soverom. Verket hadde bl.a. egen apoteker og lege. Fra 1839 var Heinrich Arnold Thaulow verkslege. Arbeiderboligene på Nymoen var bygget opp som tomannsboliger, med et enkekammer i tilknytning til hver bolig. Husene var på tilsammen 94 kvadratmeter, og stuen var ikke bare oppholdsrom for hele familien, men også soverom. De 94 kvadrat var altså delt inn i fire leiligheter, om vi teller med de små enkekamrene. Begge leilighetene delte på 1 mål med jord, hvor de dyrket grønnsaker, poteter og korn. I tillegg drev ofte mennene i husstanden jakt og fiske. Familien hadde som oftest noen husdyr, antageligvis kyr. De dyrket mest til eget bruk, men solgte også litt. Inntektene fra dette salget kunne godt komme opp i 1/3 av familiens totale inntekt. Levekårsundersøkelse. En i dag velkjent fransk sosiolog, Pierre Guillaume Frédéric le Play (1806–1882), besøkte Norge i 1845. Han undersøkte arbeideres levekår i Europa, og publiserte resultatene sine i 1855. Takket være hans bokverk "Les Ouvriers Européens", kjenner vi til forholdene i en typisk arbeiderfamilie på Blaafarveværket i 1845. Blaafarveværket var Norges største arbeidsgiver på den tiden, så det er ikke rart at nettopp Blaafarveværket ble valgt ut. Arbeideren Le Play valgte ut arbeidet ved smelteriet på Værket. Arbeidsdagen var 12 timers kontinuerlig skift – det ble altså jobbet ved smelteriet døgnet rundt. Dette måtte til for å holde bålet under smelteovnene ved like. Familien bodde i et hus likt det beskrevet over. Le Play førte statistikk over hva familien inntok i sitt kosthold, og også inntektene deres. Til sammen tjener familien 778,70 kroner i 1845. Mannens lønning er på 447,12 kroner, resten er huslig produksjon og salg av det de selv dyrker i hagen. Arbeidsgivers bidrag til understøttelse og sykehjelp beløper seg til 6 kroner og 12 øre. Boligen var gratis, lys og brensel var gratis, gratis legehjelp ved sykdom og medisiner, både for arbeideren og dennes familie. I tillegg fikk familien kjøpe korn fra Blaafarveværkets kornmagasin til redusert pris og den fikk gratis skolegang for alle barna. Det var egne ordninger for enker, bolig er en ting, og i tillegg hadde en pensjonsordninger. En arbeider hadde også full lønn i to måneder ved skade i arbeidet. Ved sykdom fikk arbeideren halv lønn i to måneder. Ble en arbeider som hadde jobbet ved Blaafarveværket i mer enn to år skadet i arbeidet, slik at dette førte til uførhet, fikk denne etter omstendighetene 1/3 eller 1/2 av sin opprinnelige lønn. Enker fikk enkepensjon, og barna hennes fikk pensjon til de var 14 år gamle. Familien i 1845 drakk ikke alkohol i det hele tatt – det vil si, kun svakt hjemmebrygget eller kjøpt øl. Dette var et resultat av Blaafarveværkets egen avholdskampanje og arbeidernes egen avholdslosje. Marcus Thrane jobbet ved Blaafarveværket som lærer på Nymoen skole ett år, fra 1847. Etter at driften ved Blaafarveværket ble nedlagt i 1898, fikk noen av arbeiderne jobb ved det nye Haugfoss Træsliperi, som Værket opprettet. Ved at Værket selv investerte i en ny bedrift ved Haugfossen, slapp eierne 5 års fattigvesenplikt etter konkurs eller nedleggelse av virksomhet. Alle arbeiderne kunne ikke få ny jobb ved tresliperiet. Noen fant nytt arbeid på et annet tresliperi, og mange flyttet fra Modum til jobb andre steder. Blaafarveværket i dag. Blaafarveværket en sommerdag i 2005. Bildet er fra Nyfossum. I september 1968 oppdaget Kjell Rasmus Steinsvik hva som var i ferd med å skje med det tidligere Blaafarveværket, og sammen med sin kone Tone Sinding Steinsvik, begynte han å kjøpe opp eiendommer i tilknytning til det som en gang hadde vært Blaafarveværket. Stiftelsen Modums Blaafarveværket ble grunnlagt i 1971. «Visjonen var klar: Skape forståelse for helhet og sammenheng i det store spennende Værket som var skapt og lever lokalt – og er 100 % avhengig av verden og det globale». Det ble konflikt mellom kommunens interesser for arbeidsplasser i området, og lokalbefolkningen var heller ikke ensidig positive til å bevare de gamle bygningene til fordel for arbeidsplasser – men i dag er Blaafarveværket et museum. Gruvene sikres og husene blir vedlikeholdt. Koboltgruvene ble gjenåpnet som museum av kong Harald i 1993, og stadig flere deler av gruvene har blitt tilrettelagt for publikum. Clara-stollen er åpnet for rullestolbrukere. I dag er det museum og årlige kunstutstillinger på Blaafarveværket, som er et av Norges 10 mest besøkte museer. Blaafarveværket er et intakt eksempel på et tidlig 1800-talls stort gruvesamfunn, og markedsføres som en del av «Kunstnerdalen». Museumsanlegget strekker seg over ca. 8 km. Kjell Steinsvik har fått Buskerud fylkes kulturpris to ganger, én av dem sammen med Tone Sinding Steinsvik, og ekteparet ble i 1993 utnevnt til riddere av 1. grad av Dannebrogordenen for sin innsats for å bevare Blaafarveværket. Blant de senere års utstillinger finnes kunstnerne som Vilhelm Hammershøi, Peder Balke, Carl Larsson, Peder Severin Krøyer, Adolph Tidemand, Hans Fredrik Gude, Xan Krohn, Prins Eugen, Harriet Backer og Nikolai Astrup. Samtidskunstnere som Ørnulf Opdahl, Håkon Gullvåg, Ulf Nilsen, Unni Askeland, Sverre Bjertnæs, Nina Sundbye og Odd Nedrum er de senere år satt i dialog med de eldre kunstnerne. På Nyfossum vises det samtidskunst i Tømmerlåven, mens direktørboligen har en permanent presentasjon av Ida Lorentzen. Theodor Kittelsen-museet. Naturen ved Blaafarveværket tiltrakk seg på 1800-tallet naturromantiske malere fra hele Europa. Også Theodor Kittelsen ble tiltrukket av området som i dag kalles Kunstnerdalen, og han hadde en kunstnerisk produktiv periode de ti årene han bodde på Lauvlia i Sigdal, omtrent 40 kilometer fra Blaafarveværket. Denne tilhørigheten til området er bakgrunnen for at Theodor Kittelsens familie i 1987 spurte om Blaafarveværket kunne åpne et permanent museum for Kittelsen. Det nasjonale Theodor Kittelsen-museet ved Blaafarveværket ble åpnet i 1993. Den permanente samlingen består av arbeider i olje og blandingsteknikker, tegninger, bøker, treskårne figurer og dekorasjoner, samt en rekke av kunstnerens personlige eiendeler. Museet viser årlig egne spesialutstillinger. I film. Spillefilmen ' er spilt inn i gruvene på Blaafarveværket. Eksterne lenker. Norge Den Norske Frimurerorden. Den Norske Frimurerordens våpen. Gitt av Kong Oscar II av Sverige og Norge, den 24. juni 1891 Den norske Frimurerordens lokaler i Oslo. Den Norske Frimurerorden ble etablert i 1891 av seks frimurerloger, den eldste av dem grunnlagt 24. juni 1749 på Ladegårdsøens Hovedgård, bedre kjent som Bygdø Kongsgård. Logens navn var St. Olaus, oppkalt etter Olav den Hellige. Ordenen i Norge arbeider etter «det svenske system» og har en klar kristen profil. For å bli medlem må man være fylt 24 år, være mann med godt omdømme og med en ordnet økonomi, gi sin tilslutning til den kristne tro (uten at det stilles krav til spesielle dogmer eller retninger) og bli anbefalt av minst to frimurere. Det svenske system består av 12 grader og arbeider i tre skifter: St. Johanneslogene, som også kalles «det blå frimureri», arbeider i de tre første gradene. St. Andreaslogene, som også kalles «det røde frimureri», arbeider fra fjerde til sjette grad. De seks høyeste gradene (kapittel-gradene) omfattes av Stewardslogene, Provinciallogene og Den Norske Store Landsloge. Stewardsloger av andre orden arbeider i syvende grad, mens Stewardsloger av første orden arbeider i syvende og åttende grad. Provinciallogene arbeider fra syvende til tiende grad, og styres av en Provincialmester av ellevte grad. Ellevte grad tildeles også alle brødre som er valgt inn i «Det Høye Råd». Stormesteren blir valgt av «Det Store Råd», og blir tildelt 12. grad ved tiltredelsen. «Stamhuset» ved siden av Stortinget i Oslo er Ordenens hovedsete. Her ligger Den Norske Store Landsloge og her har Ordenens Stormester, samt "Det Høye Råd" sine kontorer. Ordenen har i underkant av 20 000 medlemmer (2011). Logen «St. Olai» (1749). Den første frimurerlogen i Norge var «St. Olai Loge». Mange loger i Den Norske Frimurerorden har «St. Olai Loge», som moder-losje. I 1780 skiftet losjen navn til St. Olaus til den hvide Leopard. «St. Olai Loge» ble grunnlagt i 1749 i Christiania av Grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig, sannsynligvis med den danske Kong Fredrik V tilstede. «St. Olai Loge»s moderloge er den danske loge «St. Martin», og var frem til 1818 underlagt Logedirektoriet i København. Inntil 1782 praktiserte St. Olaus t.d.h. Leopard høygradene i Den strikte observans, og deretter i Det rektifiserte system. I 1818 ble logen underlagt Den Svenska Stora Landslogen / Svenska Frimurare Orden og Det svenske system ble innført. Kapitlet «Dovre» av den Hellige Kongelige Bue (1784-1803). Uavhengig av St. Olaus til den hvide Leopard eksisterte det i årene 1784–1803 kapitlet «Dovre» i Christiania. Kapitlet praktiserte Royal Arch, som er det eneste høygrads-systemet som idag anerkjennes av Den Engelske Storlosje. Kapitlet «Dovre» ble grunnlagt av Conrad Clausen, eier av Bærums Jernverk, verkseier Haagen Nilson og Peter Vogt Nilson. Grunnleggerne hadde en patent fra den Engelske Storlosjen som i 1751 ble grunnlagt i opposisjon mot den første Engelske Storlosje fra 1717. Patentet var datert den 21. august 1784, og losjen ble innviet den 6. desember 1784. Kapitlet hadde 24 medlemmer. Bernt Anker, som også var Ordførende Mester i «St.Olaus t.d.h. Leopard», var i denne forbindelse utnevnt til "Superintendant for Holy Royal Arch in Denmark and Norway". Andre sentrale medlemmer var Peder Anker, Peter Collett, John Collett og jurist Enevold Falsen. I den Norske Frimurerordens museum finnes et skjødeskinn fra kapitlet «Dovre», som har tilhørt Bernt Anker. Den Norske Store Landsloge (1891). Den Norske Frimurerorden ble opprettet under navnet den X provins den 24. juni 1891, bestående av fire St. Johanneslosjer, en St. Andreas losje og en Stewardsloge av første orden. Stewardsloge nr. 1 av første orden (VII-XI º) ble grunnlagt i 1856, underlagt Sverige som den IX frimurerprovins, og med Carl XV som stormester eller Viseste Salomo Vicarius (V.S.V.). I 1870 ble Stewardslogen opphøyd til Provincial-loge. Den 24. juni 1891 ble Provincial-logen opphøyd til Den Norske Store Landsloge. Norge ble da den X frimurerprovins med kong Oscar II som V. S. V. i både den IX (Sverige) og X provins (Norge). Den Norske Frimurerordens stamhus i Nedre Vollgate 19, Oslo. Den Norske Frimurerorden (1937). I 1937 ble Den X provins omdøpt til Den Norske Frimurerorden. Ordenen omfatter idag 94 loger, 3 deputasjonsloger og 30 broderforeninger. Broderforeningene arbeider etter de samme retningslinjer som logene, men kan ikke oppta nye medlemmer direkte. I tillegg finnes det 34 Frimurergrupper, som er for små til å utgjøre en broderforening. Fiducia. Fiducia er et velferdstilbud for å opprettholde sosial kontakt, enten i form av møter i logens lokaler eller reiser alene eller i grupper. Den Norske Frimurerorden tilbyr dette til enker av frimurere og eldre frimurere. Den enkelte loge bestemmer hvordan virksomheten skal ordnes. Navnet Fiducia er hentet fra Ordenens valgspråk. Humanitære St. Johannesloger i Norge (1881–1960). «A»-en dannet av en passer og et vinkelmål er et velkjent frimurersymbol Svenske frimurere mottok et Anerkjennelses-dekret fra London i 1770 for Sverige og dets besittelser. Da unionen mellom Sverige og Norge ble opprettet i 1814, påberopte svenske frimurere seg enerett på å opprette loger i Norge. Den 16. desember 1881 ble St Johanneslosjen St. Olaf til det gjenreiste Tempel dannet i Trondheim uavhengig av «den IX provins», Sverige. Utbryterne anerkjente intet svensk monopol på å opprette loger i Norge. Det gjorde heller ikke tyske storloger. Utbryterne ble tildelt en Konstitusjons-patent av storlogen «Zur Sonne» i Bayreuth. Det oppstod således en organisasjonsmessig splittelse i Norge mellom logene under svensk jurisdiksjon og de nye humanitære logene under tysk jurisdiksjon. Den Svenska Store Landslogen oppgav kravet om hegemoni i Norge (sprengelretten) i 1898, og anerkjente de nystiftede St. Johannes-loger som likeverdige med sine egne. I 1920 ble Den Norske Storloge «Polarstjernen» opprettet som en fri og autonom storloge for St. Johannesgradene og i 1947 ble storlogen «Polarstjernen» tilsluttet Den Norske Frimurerorden og dens medlemmer fikk adgang til å innvies i Den Norske Frimurerordens St. Andreas- og Steward-losjer. «Polarstjernen» ble oppløst som egen organisasjon i 1960, og arbeidet etter dette i de samme sermonielle rommene som de øvrige logene benytter. Unntaket er i Oslo hvor det ble bygget ny logesal i 1960/61 for de tre Polarstjernelogene i tredje etasje på «Stamhuset». Polarstjerne-logene har fått lov til å arbeide med ritualer som avviker noe fra ritualene i de andre St. Johannes logene. Den Norske Frimurerorden idag. Den Norske Frimurerorden har i underkant av 20 000 medlemmer (2011). Den har en kristen profil. Medlemslistene blir offentliggjort i "Frimurermatrikkelen". Under unionen med Sverige var den svensk-norske kongen ordenens Visesste Salomos Vicarius (V.S.V) som tilsvarer dagens Stormester embede. Johan Gottfried Conradi tok over etter Oscar II i 1905. I annen halvdel av det 20. århundre var Bernhard Paus den mest betydningsfulle stormester. Nåværende stormester er Tore Evensen, som ble valgt 4. oktober 2012. De som blir valgt til å bekle embedet kan sitte til de er 75 år. Den Norske Frimurerordens grader og embedstitler. Den Norske Frimurerorden praktiserer et høygradsystem, som er kalt det svenske system. Ordenens tre første grader praktiseres i «Verdige St. Johannesloger», også kalt «det blå frimureri». Disse gradene er felles for det internasjonale frimureri. Av historiske årsaker avviker likevel St. Johannes-frimureriet i Norge noe fra blant annet Englands forente storloge. Høygradene har sin opprinnelse i den strikte observans, Starcks klerikat, det rektifiserte system og Eckleffs system. Deres legender fører frimureriets opprinnelse tilbake til tempelridderordenen, rosenkorsordenen og Skottland. St. Andreasgradene praktiseres i «Lysende Skotske St. Andreasloger», også kalt de «røde loger». Fargen er rød til minne om Adonirams utgytte blod. St. Andresgradene knyttes noen ganger til Tistelordenen, som ifølge sine statutter går tilbake til 800-tallet under navnet «Andreasordenen». I embedskjedet til Ordførende Mester finnes 9 Andreaskors med en krans av tistler og Tistelordenens valgspråk "NEMO ME IMPUNE LACESIT" (ingen krenker meg ustraffet). En annen legende forteller at apostelen Andreas led martyrdøden under korsfestelsen. St. Andreas er Skottlands skytshelgen, og i Eckleffs system kalles disse gradene for «skotske grader». Kapittel-gradene praktiseres i Stewardsloger av 2. orden (VII º), Stewardsloger av 1. orden (VII º – VIII º), Provincialloger (VII º – XI º) og Den Norske Store Landsloge (VII º –XII º). I likhet med den strikte observans bygde kapittelet opprinnelig på legenden om frimureriets «ukjente ledere». Denne ble kalt «Viseste Salomo», og Stormesterens tittel frem til 1937 var «Viseste Salomos Vikarius» (V.S.V.). Kapittel-gradene knytter frimureriets opprinnelse til tempelridderordenen. Før sin død i 1314 hadde deres siste stormester Jacques de Molay, ifølge legenden, videreført frimureriet til nevøen Beaujeu, som bevarte frimureriet blant tempelriddere som flyktet til Skottland under forfølgelsene i Frankrike. I Eckleffs system går legenden ut på at tempelridderne videreformidlet en esoterisk lære som frimurere, som «skotske akasie-brødre» (Tistelordenen) og som rosenkorsere. Legenden er ikke akseptert av Englands forente storlosje. Ordenens Høye Råd. Det Høye Råd utgjør ordenens høyeste embedsmenn (ordens-officianter), og består av ni verdslige embedsmenn, to geistlige og tre provincialmestre. Alle embedsmenn er i XI º. Den Norske Store Landsloge. Embedsmennene i Den Norske Store Landsloge består av 12 storofficanter med XI º, 7 overofficianter med X º, 7 alminnelige officianter med IX º og 5 underofficianter med VIII º. Forholdet til andre ordener. Tempelridderordenen, Mariaordenen, Ordenen Riddere av det hvite kors, Druidordenen, Le Droit Humain er hermetisk lukkede ordener, som i noen tilfeller leier lokaler av Den Norske Frimurerorden. Kritikk av den norske frimurerordenen. Den 27. oktober 2008 viste TV 2 en dokumentar, der tidligere frimurere kritiserte ordenen. Roger Aase (tidligere frimurer i IX º) hevdet at de som stiller kritiske spørsmål ved ordenen blir frosset ut som fiender. Han forteller også om fordeler ved å være medlem, som da han ble stoppet av politiet for å kjøre for fort. Politibetjenten som stoppet ham var losjemedlem, og han slapp å betale boten. Han hevdet at dette var vanlig blant frimurere. Aase hevdet at medlemmer i politiet sjekker om nye medlemmer har plettfri vandel, noe som er et krav for å bli medlem. Leder for Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, mener dette er problematisk: "«Det er jo rimelig klare regler når du skal gå inn å søke i et politiregister og hva det skal brukes til, så det må jeg si jeg reagerer på.»" Pressetalsmann for Den Norske Frimurerorden, Helge Qvigstad, benektet at losjens politifolk sjekker vandelen til nye medlemmer i politiets register. Det som sjekkes er referanser som søkeren selv oppgir, ifølge Qvigstad, som ikke vil kommentere enkelttilfeller som Roger Aase. Jan Borgen i Transparency International mener at politifolk ikke bør være medlemmer, fordi det kan skade politiets arbeid: «Når du er underkastet av et til de grader hierarkisk system, så vil da vurderingsevnen svekkes, det er jeg helt overbevist om». Den Finance Credit-dømte Trond Kristoffersen (tidligere III º) hevdet i dokumentaren at frimurerne er usunn nettverksdannelse. Også den tidligere makkeren Torgeir Stensrud (tidligere X º) har bakgrunn som frimurer. Det hadde også tingrettsdommer Torstein Hellesnes, som avsa dommen i saken mot Kristoffersen. Mange frimurere var ansatte i Finance Credit, og et stort antall frimurere hadde kontrakter med selskapet. Kristoffersen mener det norske samfunnet er naive i forhold til frimureriet: "«Jeg stiller meg forundret over at norsk rettsvesen i sin visdom og allmektighet ikke har kommet opp med noen retningslinjer. En frimurerbroder som dommer, som forsvarer, som aktor, er de hildet til å føre en rettssak»", sier Kristoffersen, som synes det var betenkelig at en frimurerbroder skulle lede rettssaken mot to andre brødre. Torstein Hellesnes avviser påstandene og hevder at det ble tatt en rettslig avgjørelse på at han ikke var inhabil. Han uttaler videre at han kjente verken Stensrud eller Kristoffersen fra før, og ikke visste at sistnevnte var frimurer før saken kom opp. Henrik Ibsen. Henrik Johan Ibsen (født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Kristiania) var en norsk dramatiker og lyriker. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden, til og med mer spilt enn William Shakespeare. Ibsen blir ofte omtalt som det moderne dramas far. Hans mest kjente verk er "Brand", "Peer Gynt", "En Folkefiende", "Kejser og Galilæer", "Et dukkehjem", "Hedda Gabler", "Gengangere", "Vildanden" og "Rosmersholm". Det episk-lyriske diktet "Terje Vigen", med emne fra nødsårene før 1814 da helstaten Danmark-Norge var i krig med både England og Sverige, er et av de mest folkekjære enkelt-dikt i norsk litteratur. Ibsen har blitt beskrevet som en av de aller største dramatikerne i den europeiske tradisjonen. Richard Hornby beskriver ham som «en dypt poetisk dramatiker – den beste siden Shakespeare». Han har inspirert en rekke kunstnere fra George Bernard Shaw og Oscar Wilde til James Joyce. Mange kritikere regner ham som den største dramatikeren siden Shakespeare. De fleste av Ibsens skuespill foregår i Norge og Ibsen henter ofte motiver fra fødebyen Skien. Ibsens mest kjente skuespill ble skrevet under hans 27 år lange selvvalgte eksil i Tyskland og Italia. Ibsens verker utkom på det danske forlaget Gyldendal i datidens felles dansk-norske skriftspråk. Henrik Ibsen var far til statsminister Sigurd Ibsen. Familie, barndom og oppvekst 1828–1849. a> til venstre for Hedevig. Portrettet er det eneste som eksisterer av noen av Ibsens foreldre. Henrik Ibsen var sønn av Knud Ibsen og Marichen Altenburg, og begge foreldrene tilhørte handelspatrisiatet i Skien. I et brev til Georg Brandes fra 1883 skrev Ibsen at «mine forældre tilhørte både på fædrene og mødrene side datidens mest ansette familjer i Skien» og at han var i nær slekt med familiene Paus, Plesner, von der Lippe, Cappelen og Blom, «altså omtrent med alle de patricier-familjer som dengang dominerte stedet og omegnen». Dikterens farfar Henrich Ibsen førte sin egen skute «Caritas» (latin for barmhjertighet), og omkom da skuten forliste utenfor Hesnes ved Grimstad i 1797. Ett år senere giftet enken Johanne (født Plesner) seg med skipsreder og senere proprietær Ole Paus, og Knud Ibsen vokste opp på Paus' gård Østre Rising i Gjerpen. Han hadde fem yngre halvbrødre og fire halvsøstre, bl.a. Christian Cornelius Paus, Henrik Johan Paus og Christopher Blom Paus. I 1825 giftet Knud Ibsen seg med Marichen Altenburg, som var datter av Johan Andreas Altenburg og Hedevig Christine Paus. Marichen var niese av Knuds stefar (Ole Paus). Ekteskapet var «et perfekt familiearrangement»; bruden og brudgommen hadde vokst opp sammen og ble nærmest betraktet som søster og bror. Familiene Paus, Altenburg, Plesner og Ibsen var tett og tildels svært komplisert sammenvevd. Robert Ferguson skriver at Henrik Ibsen fra barndommen var fascinert av sine foreldres «merkelige nesten-incestuøse ekteskap»; Ibsen behandlet temaet ekteskap mellom nære familiemedlemmer i en rekke skuespill, bl.a. "Gengangere" og "Rosmersholm". Henrik Ibsen ble hjemmedøpt 28. mars 1828, og dåpen ble stadfestet i Christianskirken 19. juni samme år. Han ble oppkalt etter sin farfar Henrich Ibsen og sin morfar Johan Altenburg, og kanskje også etter sin onkel Henrik Johan Paus. Han var den eldste i en søskenflokk på fem (en eldre bror døde som spedbarn samme år som han ble født). Av søsknene stod han særlig nær søsteren Hedvig. Knud Ibsen startet selvstendig virksomhet som trelasthandler i 1825 og Marichens store farsarv – hennes far hadde vært en av Skiens rikeste menn – gjorde det mulig for ham å føre en stadig mer omfattende forretningsdrift på begynnelsen av 1830-tallet. Men etterhvert fikk han problemer, og i 1835 mistet Knud Ibsen omtrent alt han eide og familien måtte flytte ut på landstedet Venstøp noen få kilometer nord for Skien sentrum. De velstående slektningene begynte etterhvert å trekke seg unna; det sosiale fallet gjorde Knud Ibsen bitter og herskesyk, og han begynte å drikke. Marichen hadde siden barndommen vært sterkt interessert i teater og lekte med dukker selv som voksen. Hun tok med Henrik i teater når Skien fikk besøk av teatertrupper; Henrik arvet antagelig sine kunstneriske evner og interesser fra moren. Mannens fallitt gjorde henne stille og forknytt. Datteren Hedvig skrev om Marichen: «Hun var en stille, elskelig kvinne, sjælen i huset, alt for mand og børn. Hun bragte stadig sig selv som offer. Der fantes ikke bitterhed eller bebrejdelse i hende». Mange litterære figurer i Ibsens diktning er basert på eller oppkalt etter hans familiemedlemmer, ikke minst hans far og mor, som ble portrettert i sentrale roller i skuespill som "Peer Gynt", "Vildanden" og "Kongsemnerne". I oppveksten leste Henrik det han kom over av skjønnlitteratur, drev med dukketeater, tegnet og malte. Han begynte også tidlig å skrive dikt. Like etter at han var konfirmert i Gjerpen kirke 1. oktober 1843, flyttet familien tilbake til Skien. De bodde i et hus på Snipetorp som ble eid av Knud Ibsens elleve år yngre halvbror, skipsreder og kjøpmann Christopher Blom Paus. Den da femten år gamle Henrik forlot Skien sist i desember for å gå i apotekerlære i Grimstad. Familien Ibsen ble boende på Snipetorp til 1865. Apotekerlærling i Grimstad. Mens Henrik Ibsen var i Grimstad, fortsatte han i ledige stunder å dyrke sine litterære interesser. Han leste bl.a. Oehlenschläger, Kierkegaard, Welhaven og Wergeland, og han ble opptatt av Voltaire. Planen var imidlertid å ta Artium og studere medisin. Han begynte da også å lese latin. I 1846 fødte vaskekonen et barn som hun ga navnet Hans Jacob Henriksen, oppkalt etter Henrik Ibsen. Ibsen, som var ti år yngre enn Else Sophie, vedkjente seg farskapet, men han ville aldri senere ha noe med sønnen å gjøre, bortsett fra at han betalte bidrag frem til gutten var 14 år. "Catilina" av Brynjolf Bjarme. I Grimstad fikk Ibsen de intellektuelle vennene Christopher Due og Ole Schulerud. De tre var mye sammen og drøftet eksistensielle spørsmål. Ibsen var alt da mye av en opprører. I denne tiden skrev han, i tillegg til en rekke dikt, også sitt første drama, "Catilina", dels inspirert av latinpensum, dels av stemningene rundt revolusjonsåret 1848. "Catilina", en tragedie på blankvers, kom ut i Christiania i 1850 under pseudonymet Brynjolf Bjarme. Forfatteren var da 22 år gammel. Da det ikke var noe forlag som ville gi det ut, ble utgivelsen bekostet av Ole Schulerud som brukte en liten arv til formålet. Han innså at "Catilina" var et løfterikt arbeid. Det solgte imidlertid lite, og mye av opplaget endte som makulatur. Ibsen gjennomarbeidet stykket 25 år senere, og da kommenterte han sitt ungdomsarbeid på denne måten. Modningsårene 1850–1863. I 1850 flyttet Ibsen til Christiania. På vei til hovedstaden besøkte han hjemmet i Skien for siste gang. Familien hadde da sluttet seg Lammers-bevegelsen, en kristen vekkelsesbevegelse. Han hadde likevel siden sporadisk kontakt med søsteren Hedvig. Lammers-bevegelsen avskrev blant annet litteratur som djevelens verk. Da hans bror Ole en gang mange år senere bad ham legge et godt ord inn for seg i forbindelse med en søknad om å bli fyrvokter, skrev Ibsen: «Deres Excellence! Min eneste genlevende broder, Ole Paus Ibsen, bosat på Tjøme, søger en fyrvogterpost og beder mig om i denne sag at være hans talsmand hos Deres Excellence. Tør jeg i den anledning anholde om Deres Excellences velvillige gennemlæsning af indlagte brev og attester. Selv har jeg intet yderligere at anføre.» I Christiania gikk Ibsen på Heltbergs studentfabrikk for universitetskandidater, blant annet sammen med Bjørnstjerne Bjørnson, mens han leilighetsvis tjente penger som journalist. Han strøk i gresk og aritmetikk. I realiteten hadde han bare gått to uker på skolen. På denne tiden var fattigdom så utbredt at det ikke vakte oppsikt at han opptrådte i bybildet iført et ullteppe til frakk og bare med kalosjer på bena. Sko hadde han ikke råd til. Fiolinvirtuosen og kulturpersonligheten Ole Bull ga den 23 år gamle Ibsen en unik mulighet da han kalte ham til sitt nyopprettede teater i Bergen i 1851. Teaterstyret bevilget ham innledningsvis en stipendreise til København og Dresden for å studere teater. Ved Ole Bulls teater, Det norske Theater, fikk han bryne seg på oppgaver som sceneinstruktør og teaterdikter. Han hadde et særlig ansvar for dekorasjoner, kostymer, rekvisitter etc. og for person-arrangementet på scenen. Arbeidet ved dette pionerteateret i årene 1851-57 bidro sterkt til å legge fundamentet for Ibsens senere karriere som skuespillforfatter. Mens han var knyttet til teateret i Bergen, skrev han fire nye skuespill, dels inspirert av norsk folkediktning, dels av norsk historie. Det siste er merkbart i "Fru Inger til Østeraad" (1855). I 1857 returnerte han til Christiania etter å ha giftet seg med Suzannah Thoresen, stebarnet til forfatteren Magdalene Thoresen. Året etter ble deres eneste barn, Sigurd Ibsen, født, og Ibsen fungerte som instruktør på nye Christiania Theater i Møllergaten frem til 1864. Suzannah var en begavet kvinne og skulle vise seg å bety umåtelig mye for Henrik Ibsen som inspirator, kyndig lytter og kritiker så lenge han levde. Etter at Ibsen midlertidig hadde slått seg ned i Kristiania som gift mann, skrev han dramaene "Hærmændene paa Helgeland", inspirert av eddadiktningen, og "Kongs-Emnerne", med emne fra borgerkrigene på 1200-tallet, og dessuten samtidsstykket "Kjærlighedens komedie". Av disse verkene, er nok "Kongs-emnerne" det mest betydelige. I 1859 prøvde han seg også i opera-sjangeren, og begynte å skrive librettoen "Fjeldfuglen". Denne ble aldri fullført, han oppga prosjektet etter at han hadde startet på andre akt. Denne teksten ble først trykt i 1909, altså posthumt. Utlendighet. Ibsen malt ved skrivebordet av Carl Frithjof Smith, 1888. I 1863 fikk Ibsen tildelt et reisestipendium av Det akademiske Collegium på 400 spesidaler. Hustruen Suzannah og sønnen Sigurd reiste allerede samme høst til København, mens Ibsen ble igjen i Kristiania for å bistå Christiania Theater med iscenesettelsen av Kongs-Emnerne. Selv forlot han Norge 1. april 1864 med det første dampskip som brøt gjennom isen og hentet byen ut av sin lange vinterisolasjon. Ibsen tilbrakte nå en måneds tid med kone og barn i København før han bega seg videre alene gjennom Tyskland med jernbanen til Venezia, hvor han slo seg til i et par uker. Han kom til Roma 19. juni. I de første årene, etter at reisekassen var tømt, var det Bjørnstjerne Bjørnson og regjeringsadvokat Bernhard Dunker som samlet inn og sendte ham penger. De neste 27 år skulle han tilbringe i utlandet, bare med sjeldne og korte besøk til hjemlandet. I løpet av den tiden han bodde i Italia og Tyskland, skrev Ibsen sine best kjente arbeider. Først ut var "Brand" (1866), en symbolsk tragedie om en prest som følger sine høye prinsipper. Året etter skrev han sitt kanskje mest kjente verk, "Peer Gynt". Disse verkene gjorde ham til Skandinavias mest kjente forfatter, og fra 1866 fikk han Statens kunstnerlønn. Tilbake til Norge. Ibsenmuseet sett fra inngangspartiet i Henrik Ibsens gate 26. Ibsen bodde her fra 1895 til sin død 1906. Ibsen kom tilbake til Norge i 1891 hvor han fortsatte å skrive til 1900. Hans ekteskap var gledesløst, men et par episoder av vennskap med yngre damer brøt regelmessigheten. I 1893 ble han tildelt storkorset av St. Olavs Orden. I 1898 mottok han verdens hyllest i anledning sin 70-årsdag. I forbindelse med feiringen av åremålsdagen ble han av respektive den danske og svenske konge tildelt storkorset av Dannebrogordenen og storkorset av Nordstjerneordenen. Hilsenen til dr. med. Edvard Bull fra 1904 er Ibsens siste egenhendige brev. Bull hadde bedt ham øve seg med blyanten, noe dikteren fant forsmedelig. Skriften vitner om sviktende helse. Like etter et ball på slottet 12. mars 1900 ble Ibsen syk. I "Aftenposten" noen dager senere kunne man lese at han var «let angreben af Influenza» og at han derfor ikke kunne motta besøk på fødselsdagen 20. mars. I ettertid har flere Ibsen-kjennere spekulert i om dette representerte Ibsens første hjerneslag. I alle fall satte hans sviktende helse en stopper for videre litterære planer, selv om han fortsatte å formidle sine synspunkter gjennom en rekke intervjuer. På Bjørnsons 70-årsdag 8.desember 1902 avla han Ibsen visitt før han tok imot gjestene sine, siden Ibsen var for syk til å komme. Ibsen tok da hans hånd mellom begge sine og sa at av alle «husker jeg oftest deg. Du var meg kjærest. Det var også deg jeg tenkte på med han... badelegen...» «Badelegen?» undret Bjørnson, og de to satt en god stund og funderte før de kom frem til at det var jo snakk om dr Stockman i "En folkefiende". I 1903 hørte offentligheten fra ham for siste gang, for deretter ble Ibsen påført alvorlige begrensninger som følge av flere slagtilfeller. Siden bare fortsatte det å gå nedover med ham. Tre år senere, kl. 14:30 den 23. mai 1906, døde han i sin leilighet i Arbins gate 1 i Christiania, 78 år gammel. Ibsens lege dr. med. Edvard Bull forteller at Ibsens nærmeste familie hadde samlet seg rundt dikterens seng dagen før han døde. Trolig for å trøste ytret sykepleiersken at hun syntes doktor Ibsen så litt bedre ut i dag. Anekdoten forteller at han reiste litt på seg i sengen og sa et klart og tydelig: «Tvert imot!» Hvoretter han sank tilbake og falt i koma, og det falt ikke flere ord fra hans lepper. Legen mente dette ikke var noe svar på hva det var blitt talt om, og at de siste ord var en protest, passer godt for en mann som hele sitt liv protesterte, dementerte og var mot strømmen. Ibsens siste hjem ble i 1990 leid av skuespiller Knut Wigert og stiftelsen «Nasjonalmuseet Henrik Ibsen». I 1993 ble Norsk Folkemuseum gjort ansvarlig for driften. Etter å ha stengt dørene for publikum i februar 2005, gjenåpnet Ibsenmuseet i Oslo, i anledning hundreårsdagen for Henrik Ibsens død 23. mai 2006, et sterkt utvidet museum, med nye utstillingslokaler og et fullt tilbakeført dikterhjem. Begravelsen. a>, sannsynligvis høsten 1903. Ibsen hadde den ære å se seg selv på sokkel, etter at statuen av ham foran Nationaltheatret ble satt opp i 1899. Henrik Ibsen ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund fredag 1. juni 1906. Begravelsesseremonien foregikk i en fullsatt Trefoldighetskirke, hvor 20 000 mennesker antas å ha stått utenfor for å overvære begravelsen. Så mange som 44 kranser skal være blitt lagt ned ved kisten. Etterpå ble kisten båret i prosesjon opp Ullevålsveien, med følge av Stortinget, regjeringen, Høyesterett, kommunestyret i Oslo, representanter fra utlandet med flere. På kirkegården fant det sted en enkel seremoni, der «Vaag o sjæl o bed» ble sunget av Handelsstandens sangforening, og Brigademusikken spilte Edvard Griegs sørgemarsj over Rikard Nordraak. Kisten ble senket av maler Eilif Petersen, forfatter Wilhelm Krag, arkitekt Harald Olsen, komponist Ole Olsen, redaktør Nils Vogt og teatersjef Johan Fahlstrøm, samt to representanter fra Studentersamfundet. Sogneprest Christopher Bruun foresto jordpåkastelsen. "Kongs-Emnerne". "Kongs-Emnerne", som kom ut i oktober 1863 og hadde premiere 17. januar 1864, var Ibsens første store tragedie på 1860-tallet. Historien er fra første halvdel av 1200-tallet, der den tvisynte Hertug Skule kjemper om Norges trone med den unge kong Håkon Håkonsson, mens biskop Nikolas Arnesson intrigerer for å skape ondt blod mellom dem. Stykket er godt skrevet, med spennende intrige og mange slående replikker, og passet godt samtidas nasjonalromantiske smak. Det viste at Ibsen nå var i ferd med å bli en mesterlig dramatiker. Den største vansken på teatret er at det må skjæres en god del ned for å spilles på en kveld, likevel er det ikke så langt som Ibsens to neste stykker. I ettertida er "Kongs-Emnerne" likevel etterhvert blitt mindre populært enn stykkene som følger etter. Stykkets moral er blant annet en dyrking av den reine viljekraften som også finnes i "Brand", og som de fleste moderne tilskuere har vanskelig for å sympatisere med. Det er kanskje typisk at Vidkun Quisling var begeistret for stykket, og engang beskrev det som "Nasjonal Samlings program". Uten at Ibsen på noen måte kan mistenkes for fascistiske sympatier, uttrykker det nok at i "Kongs-Emnerne" fins en nasjonalistisk dyrkelse av mannsmot og blodig død som virker fremmed, 150 år etter. At biskop Nicolas ondskap og feighet koples til at han har forkrøplete kjønnsorganer, er også et poeng som virker veldig gammeldags, for å si det forsiktig. "Kongs-Emnerne" skulle bli Ibsens siste stykke fra det som i noe utvidet forstand kan kalles vikingtida, og hans nest siste stykke fra eldre historisk tid (det siste var "Keiser og Galilæer" (1873)). "Brand". Ibsens gjennombruddsverk som dramatisk forfatter var "Brand" fra 1866. Stykket handler om en rettlinjet prest, som stiller et problematisk hardt krav om konsekvens overfor seg selv og sine nærmeste. Dette kravet fører ham til slutt opp i en umulig situasjon, men som alltid hos Ibsen er slutten åpen, og den avsluttende replikken, «Han er Deus Caritatis [kjærlighetens gud]», kan tolkes på forskjellige vis. Hovedpersonen står som rak motsetning til den unnvikende og frafalne Peer Gynt. Dagens lesere har lett for å fordømme Brand, men Ibsens egne ord var: «Brand er meg selv i mine beste øyeblikk.» "Brand" er skrevet i en svært krevende form, med replikker som samtidig er verselinjer på rim. Dette var en form som Ibsen tidligere hadde brukt i Kjærlighetes Kommedie, og skulle gjenta i "Peer Gynt". At Ibsen faktisk klarte å få til dette og samtidig skrive replikker som er slagkraftige på en scene, viste hans språklige mesterskap. Stykket inneholder mange replikker som er gått inn i vanlig språkbruk som fyndord, ofte uten at folk vet hvor de kommer fra. Men verseformen er svært vanskelig å gjengi i oversettelse. Derfor er også fullgode oversettelser på rim til andre språk av Brand og Peer Gynt sjeldne, utenom svensk og nynorsk, der mange av Ibsens egne løsninger kan brukes. I denne forbindelse er det naturlig å nevne at dansker rimeligvis leser originalteksten bedre enn de fleste nordmenn. Boka vakte både begeistring og debatt i Danmark og Norge. I løpet av 18 år måtte skuespillet gis ut om igjen ti ganger. Stykket ble Ibsens første kommersielle suksess, og Ibsen selv endret etter dette både håndskrift og skjeggfasong. "Peer Gynt". Nasjonaleposet "Peer Gynt" (1867) var en satirisk fantasi om en skryteglad egoist, den lettsindige og uansvarlige Peer, en figur fra norsk folklore. Peer dagdrømmer seg gjennom livet og unngår alle personlige, individuelle valg. Det som til syvende og sist blir Peers frelsesmulighet er Solveig og hennes valg og kjærlighet til ham. Men knappestøperen lar slutten stå åpen også her: «Ved siste korsvei vi møtes, Peer / og så får vi se om ... jeg sier ikke mer». Det er liten tvil om at tematikken skrev seg fra Ibsens desillusjonering og forakt for sine landsmenn, et ambivalent forhold som var avgjørende i hans diktning. Peer Gynt ble skrevet i Roma, på Ischia og i Sorrento og ble utgitt 14. november 1867 i København. Førsteutgaven ble trykt i et opplag på 1 250, men etter fjorten dager ble ytterligere 2 000 eksemplarer trykt. Dette store salget skyldtes først og fremst den suksess skuespillet Brand hadde oppnådd. Peer Gynt kom som en naturlig konsekvens av Brand i Ibsens forfatterskap. Mens Brand var et drama Ibsen slet lenge med, kom Peer Gynt omtrent av seg selv. Dramaene står i et refleksjonsforhold til hverandre, og debatterer begge problemene omkring valg og mangel på valg, konsekvent handling eller fravær av konsekvent handling. Brand kritiserer unnfallenheten i de menneskene han møter, og blir tvunget til å ta et knallhardt oppgjør med seg selv. Peer Gynt representerer den unnfallenheten Brand tar avstand fra, og må på samme vis ta et oppgjør. Filosofisk står begge skuespillene i en dialog med Kierkegaards eksistensialisme. Stykkene gjorde Ibsen til en kjent dramatiker, og gav ham tilstrekkelig med inntekter. Ibsen oppfattet selv "Peer Gynt" som et lesedrama. Det er alt for langt til å spilles i sin helhet på en kveld. Verseforma og en del av de dramatiske scenene (som for eksempel to skipsforlis) kan også skape vanskeligheter. Likevel er Peer Gynt blant Ibsens mest spilte stykker. Den livlige handlinga, de glitrende replikkene og appellen til skikkelser som Peer og Mor Åse har gjort at teatre gjerne lager sine egne redigeringer av stykket ned til et format der det blir spillbart. I 1874 bestemte Ibsen seg for å lage en teaterversjon av Peer Gynt. Norges teatertradisjon på den tiden var basert på operetter og musikkspill, og Ibsen ante at dette stykket behøvde skikkelig musikk for å lykkes – og ba Edvard Grieg om å komponere denne. Den nye produksjonen ble først satt opp 24. februar 1876 i Christiania Theater. Enkelte av stykkene fra Griegs musikk er blitt norske klassikere, for eksempel I Dovregubbens hall og Solveigs sang. I den senere tid er det imidlertid sjelden at teaterstykket settes opp sammen med musikken som Grieg komponerte, blant annet på grunn av det man kaller en manglende helhet i teaterstykket og komposisjonen. Den tyske forfatteren Dietrich Eckart skrev like godt om hele stykket, basert på Christian Morgensterns oversettelse fra 1901. Eckart begrunnet dette med at skandinavene ikke forstod Peer Gynt, tvert om: «"Peer Gynt tilhører i sitt innerste vesen det tyske folk»". Han kunne ikke norsk og hadde aldri vært i Norge, så Gjendin gjengis som «in den Bergen», mens Solveigs familie kommer fra «Schwarzbachtal». I 1912 skrev han dog til Sigurd Ibsen for å få bekreftet at hans egen versjon av farens skuespill passet best for et tysk publikum, og Sigurd Ibsen sendte et meget diplomatisk svar. "De Unges Forbund". I "De unges Forbund", som hadde premiere på Christiania Theater i 1869, brøt Ibsen både med de historiske temaene og tragedien, og laget i stedet en samtidskomedie. Lystspillet er en politisk satire plassert på et storgods i nærheten av en østlands kjøpstad, der den unge, radikale "Sagfører Steensgaard" avsløres som en streber og opportunist, mens "Kammerherre Bratsberg", som representerer de eldre, aristokratiske og høyreorienterte, ender som helten. På denne tida hadde nettopp stortingsgruppa som skulle bli grunnlaget for partiet Venstre organisert seg, og i "Steensgaard" kjente folk igjen både Bjørnstjerne Bjørnson og andre ledende politikere på hans fløy. Bjørnson hadde få år tidligere gitt Ibsen hjelp til å reise til Italia, og stykket ble derfor også oppfattet som svært utakknemlig. Det vakte stor sinne på venstresida og ble møtt av organiserte pipekonserter på teatret. I samtida ble stykket berømmet for realistiske atmosfære og lette, muntlige replikker. For ettertida er miljøet blitt nokså fjernt, og intrigen er for mye preget av gammaldags forvekslings-komedie til at det kan gjøre noe sterkt inntrykk. Stykket inneholder likevel ansatser som skulle slå ut i full blomst i Ibsens samtids-tragedier ikke lenge etter. I noen replikker fra Bratsbergs svigerdatter "Selma" finnes skissen til en person som 10 år etter skulle gi Ibsen hans største suksess: "Nora" i "Et Dukkehjem". "Kejser og Galilæer". I 1873 skrev Ibsen det han selv mente var hans hovedverk, "Kejser og Galilæer". Dramaet er skrevet i to deler, og handler om keiser Julian «den frafalne» og hans eksistensielle vei bort fra kristendommen, og om hans økende selvbedrag. Diktverket regnes som svært krevende, men står i direkte sammenheng med "Brand" og "Peer Gynt" i Ibsens utvikling som dikter. Skal man forstå Ibsen kommer man i grunnen ikke utenom dette kjempeverket, som består av to skuespill: "Cæsars frafald", og "Kejser Julian". Likevel er verket blant de dårligst kjente av hovedverkene til Ibsen. Få har lest det, og det blir nesten aldri spilt på scenen. Som teaterstykke er "Kejser og Galilæer" for det første enormt langt. Det eneste kjente forsøket på å sette opp hele stykket på en kveld, en sterkt beskåret forestilling ved Det Norske Teateret i Oslo, tok over syv timer og hadde innlagt middagspause med lapskaus til publikum. For det andre opptrer det et mylder av personer med over hundre forskjellige navngitte rollefigurer. De færreste teatre har en stab som gjør det mulig å fylle alle disse rollene. På Det Norske Teatret ble problemet forsøkt løst både ved å skjære bort rollefigurer og la hver skuespiller spille flere roller. Det viste seg da at rollene også har den svakhet at mange av dem er svært like og derfor vanskelig for publikum å holde fra hverandre. Kejser og Galilæer er på mange måter et imponerende stykke litteratur. Som en storslått historisk roman, eller som en lang, fargerik fjernsynsserie, kunne det kanskje slå an. Men litteraturhistoriens dom er at stykket mislyktes som teater. I motsetning til "Peer Gynt" mente ikke Ibsen at "Kejser og Galilæer" skulle være et lesedrama, han ville at det skulle spilles. Slik gikk det ikke, og stykket er nesten aldri blitt satt opp. "Samfundets støtter". "Samfundets støtter" fra 1877 tar for seg en velstående og hyklersk forretningsmann, hvis risikable kurs nesten tar livet av hans sønn. Kvinnefrigjøring og de unges kamp for å frigjøre seg fra de gamle er også sentrale temaer. Etter "Kejser og Galilæer" representerte "Samfunnets Støtter" nærmest et fullstendig brudd. Stykket er på nesten alle områder det motsatte av det Ibsen hadde gjort i sitt forrige verk. For første og eneste gang i forfatterskapet hans gikk det hele fire år fra et teaterstykke til det neste. Fra sitt veldigste drama kom han tilbake med et "kort" stykke. Det har ganske få, og svært ulike personer. Stykket kan uten større tilpasninger spilles på en kveld, og har en svært teatervennlig tekst. Det er et samtidsdrama, konfliktene handler om penger og posisjon i samfunnet på en måte som tilskuerne umiddelbart kunne kjenne igjen. Her er ingen mystiske og overnaturlige hendelser. De moralske konfliktene er ikke abstrakte og allmene, men jordnære og dagligdagse. Enkelte kritikere har fremholdt at stykkets største svakhet er den lykkelige slutten: Etter å ha stått fram som en kynisk spekulant som er villig til å sende andre i døden, står «hovedskurken» fram som angrende synder, og alle forsones til slutt. Det gjør slutten lite troverdig. Samtidig har det vært hevdet at en mer besk slutt kunne bli for sterk og samfunnskritisk for mange på den tid da stykket ble skrevet. I motsetning til "Keiser og Galilæer" ble "Samfundets Støtter" straks en stor internasjonal suksess på teatrene. Av avgjørende betydning var det at dramaet slo an i Berlin, som var en av Europas kulturelle hovedsteder på denne tida. Konfliktene i stykket appellerte både til tyske liberalere og sosialdemokrater, som gjorde Ibsen til en sentral figur i samfunnsdebatten. Med Berlin og Tyskland som utgangspunkt skulle Ibsens ry etter hvert spre seg til resten av Europa og Nord-Amerika. "Samfundets støtter" skulle bli retningsgivende for hele resten av Ibsens dramatiske produksjon. Alle hans seinere stykker var samtidsdramaer. Ibsen skrev aldri mer komedie, og ga seg aldri mer ut på reise til fjerne tider og eksotiske land. Stykkene var svært lett spillbare. De hadde replikker som la seg etter det daglige talemålet, Ibsen skrev ikke lenger på rim, som i "Kjærlighetens Komedie", "Brand" og "Peer Gynt". Om de skilte seg fra "Samfunnets Støtter" på noen måte, så var det ved at de ble enda kortere, fikk færre og mer skarpt ulike personer, og i motsetning til dette stykket fikk de som regel en tragisk slutt. Det bør vel også legges til at av de tolv samtidsdramaene som avslutter Ibsens forfatterskap, er Samfundets Støtter det svakeste. "Et dukkehjem". "Et dukkehjem" kom to år etter i 1879 og er Ibsens mest berømte stykke. Nora og Torvald lever i et tilsynelatende lykkelig ekteskap helt til Nora får demonstrert Torvalds kynisme og forlater ham og deres tre barn for å finne sin egen vei til modenhet. Torvald representerer den konservative borgermoralen, Nora den frie vilje og individets rettigheter. "Et dukkehjem" blir ofte tolket som Ibsens viktigste innlegg i debatten om kvinnerettigheter og har lenge blitt hyllet av feminister som et stort bidrag til kvinnefrigjøringen. Ibsen selv sa seinere at han ikke hadde tenkt spesielt på kvinnefrigjøring da han skrev, men på menneskefrigjøring. Samtidig satte han stor pris på den støtten han fikk fra de radikale kvinneorganisasjonene, deltok gjerne på tilstelninger de laget til ære for ham og snakket blant annet om kvinnefrigjøring i den eneste politiske talen han holdt da han kom tilbake til Norge. Stykket er teatermessig bedre enn Samfundets Støtter, blant annet fordi det har færre personer, er strammere bygd opp og ikke er skjemmet av en lykkelig slutt. (Protester mot stykkets slutt fra en kjent tysk skuespillerinne gjorde riktignok at Ibsen skrev en alternativ slutt for henne, der Nora "ikke" går, men blir hos mann og barn, under protest! Mangelen på opphavsrettslig beskyttelse gjorde at tyskerne kunne ha endret slutten uansett, så Ibsen foretrakk å gjøre det selv, riktignok under protest, han også.) Det blander spenning, humor og tragedie på en mesterlig måte, som har gjort det elsket på teatrene. Om et Dukkehjem har noen svakhet, er det kanskje at Nora er for god og snill, slik at hun kan framstå litt uvirkelig. Hun mangler fandenivoldske og usympatiske trekk som nettopp finnes hos virkelige personer. Her kom Ibsen til å utvikle kvinneskikkelsene sine videre, senere. Stykket gjorde umiddelbart sensasjon. På et tidspunkt spilte fem teatre i Berlin stykker av Ibsen "samtidig"! Etter Berlin ble det satt opp i mange land i Europa og Nord-Amerika, og bidro til å gjøre Ibsen verdensberømt. Temaet, at en gift kvinne kan bli nødt til å gå fra mann og barn for å vinne sin personlige og moralske frihet, er det mest lett forståelige som Ibsen noen gang tok opp. Det har bidratt til å gjøre dette stykket til et av verdens mest spilte, med oppsetninger også i land og kulturer der mange av Ibsens andre stykker er vanskeligere tilgjengelige. "Et Dukkehjem" er også filmet mange ganger. "Gengangere". "Gengangere" fra 1881 rører ved en rekke kontroversielle og forbudte temaer som syfilis, incest, ekteskap som institusjon, barn utenfor ekteskap, sosiale konvensjoner som ødeleggere av frihet og et lykkelig liv, og ikke minst aktiv dødshjelp. Ibsen anvender en retrospektiv teknikk som på en meget effektiv måte utfordrer ikke bare stykkets karakterer og dets samtid, men også vår egen tid. Stykket er enda strammere, kortere og med færre personer enn Et Dukkehjem. Hovedrollen, fru Alving, er mer allsidig tegnet enn Nora, og er blitt en av de store drømmerollene for kvinnelige skuespillere. Slutten er kanskje den følelsesmessig sterkeste som Ibsen noen gang skrev. Gjengangere vakte mye voldsommere debatt enn noen av Ibsens stykker før eller siden. Mens han tidligere hadde angrepet korrupte rikfolk (i Samfunnets Støtter) og undertrykkende ektemenn (i Et Dukkehjem) ble dette stykket oppfattet som et angrep på "ekteskapet som institusjon". At personer i stykket sier at det er bedre å leve ugift i kjærlighet enn å forsøke å redde et forgiftet ekteskap, var blant det som i samtida ble oppfattet som "usedelig". At «skurken» i stykket er presten Manders, som framstår som en hykler som nedkaller ulykke over de andre hovedpersonene, ble spesielt fra konservativt, kristelig hold tatt som en krigserklæring. Stykket ble møtt med svært harde angrep, noe som gjorde at de færreste teatre våget å sette det opp. I Tyskland ble det forbudt, og spilt illegalt på hemmelige steder. I Norge kom det ikke opp før flere år senere, og da var det en omreisende svensk trupp som spilte det, ingen norsk teatersjef turte. Kanskje aller mest alvorlig for Ibsen var en bokhandlerboikott. Ibsen levde av salget av stykkene sine. Nå organiserte norske bokhandlere tilbakesending av "Gengangere" til forleggeren i København. Ulikt andre stykker av Ibsen, som solgte svært raskt, solgte førsteutgaven ikke ut før på 1890-tallet. Dette var en direkte trussel mot Ibsens økonomiske eksistens, mot at han kunne leve videre som forfatter. Ibsen oppfattet angrepene på stykket som et forsøk på å ødelegge ham sosialt, nærmest som en kamp på liv og død. Men på litt lengre sikt skulle denne kampen bidra til å øke beundringen for Ibsen enda mer. Blant ungdommen som vokste opp på 1880-tallet fikk Ibsen ry som en uforferdet forkjemper for frihet og sannhet, mot mørkemannsvelde og reaksjon. De gjorde Ibsen til sin store helt. Da denne generasjonen få år etter dominerte det intellektuelle livet, gjorde de også Ibsens posisjon urokkelig. "En Folkefiende". "En Folkefiende" kom i 1882, et år etter "Gengangere". Dette var eneste gang etter 1860-tallet Ibsen bare lot det gå et år mellom stykkene sine. Fortellingen om badelegen Dr. Stockmann som finner ut at badet hele byen lever av er forgiftet, og venter å bli feiret som en helt for oppdagelsen, er et av Ibsens bitreste. Stockmanns berømte uttalelser om at flertallet tar alltid feil og den står sterkest, som står alene, er blitt utlagt som et politisk credo fra Ibsen, og mange har oppfattet moralen i stykket som vanskelig å tolke. Det er rimelig å se En Folkefiende som et uttrykk for Ibsens ønske om å slå tilbake etter kritikerne av Gjengangere. Slik sett er En Folkefiende en allegori: Badet er samfunnet, eller kanskje en samfunnsinstitusjon som er «forgiftet» som det borgerlige ekteskapet. Badelegen er Ibsen, som avslører råttenskapen. Byens befolkning steiner Stockmann, som de konservative kritikerne av Gjengangere gikk til angrep på Ibsen. Men nettopp den som tør si sannheten i tross mot det massive flertallet er den eneste som er sterk nok til å tørre å ha rett. Stykket virker som om det er skrevet i hellig raseri, og Ibsen slår løs mot alle kanter. Radikalere og liberalere, som når samfunnskritikken koster noe velger å slutte seg til majoriteten, hadde han kritisert før i "De Unges Forbund" og han fortsatte kritikken seinere, blant annet i "Rosmersholm". De konvensjonelle, de servile og alle som fulgte dem var som alltid hans skyteskiver. Noen ganske få står igjen som Ibsens helter: Representanter for ungdommen, frigjorte kvinner representert ved Stockmanns datter Petra og «gatekjøterne», fattigfolks unger, er de eneste som finner nåde til slutt. Som skuespill er en folkefiende et nytt mesterverk, vittig, satirisk og grotesk, med en mye livligere ytre handling enn i de tre tidligere samtidsdramaene hans. Samtidig kom den bitre tonen til å prege de neste stykkene han skrev. "Vildanden". I 1884 kom "Vildanden", et psykologisk drama om "Hjalmar Ekdal" og hans familie. På loftet deres bor en villand sammen med Hjalmars sosialt ødelagte gamle far. Det blir avslørt at Hjalmars datter, "Hedvig", ikke er hans datter allikevel. "Gregers Werle", Hjalmars barndomsvenn, prøver å hjelpe familien Ekdal fram til «sannhet» gjennom å konfrontere alle de ubehagelige hemmelighetene og løgnene de omgir seg med. Til slutt råder han Hedvig til å ofre det dyrebareste hun eier, Villanden. I stedet skyter hun seg selv. Fra dette stykket kommer det kjente sitatet: "«Tar De livsløgnen fra et gjennomsnitsmenneske, tar De lykken fra ham med det samme.»" Denne merkelige fortellinga inneholder mye av den samme bitterheten som "En Folkefiende", og kan også leses som en fortsettelse av Ibsens svar på kritikken av "Gjengangere": Det nytter ikke å fortelle folk flest sannheten, det tåler de ikke. Dette kan også tolkes som at Ibsen geiper til standpunkter han før har forfektet, blant annet i "Brand". Vilje til sannhet er ikke det viktigste i verden, egentlig. Kanskje gjør den bare skade, som hos den overspente sannhetssøkeren Gregers Werle. Villanden er også et stykke som fengsler tilskuerne gjennom det rare og nærmest absurde miljøet: Kontrasten mellom villandens naturromantiske fantasiverden på loftet og det prosaiske, fattigslige og snusfornuftige livet i stua til Hjalmar Ekdal. Ibsen griper tilbake til noe drømmeaktig, poetisk som han har latt ligge i de tidligere samtidsdramaene. Han malte med breiere pensel enn før, og viste enda en gang at han klarte å holde et høyt tempo og samtidig fornye seg. "Rosmersholm". I "Rosmersholm" fra 1886 vender Ibsen tilbake til flere av temaene fra "Gengangere". På en gammel herregård på Sørlandet bor presten Rosmer, han har hatt konservative synspunkter men vil nå gå ut offentlig til støtte for frisinn. Rebekka West, hans sterke og selvstendige husholderske, elsker ham. Pastor Kroll, Rosmers gamle kampfelle, kan ikke godta at Rosmer har skiftet side og truer med å skandalisere ham og Rebekka West. Den liberale redaktøren, som svikter og går over til reaksjonen under press (en type som går igjen i flere Ibsen-stykker) er også med. Under presset fra samfunnets motstand bryter både Rosmer og Rebecca West sammen. Han gir opp alle sine store drømmer, hun avslører at hun har lurt Rosmers kone i døden for å vinne ham. Sammen går de to i fossen. Det er det gamle samfunnets fordommer og ideer, dets «gjengangere» som har knust dem. Stykket var preget av at Ibsen hadde vendt tilbake til Norge og opplevd kampen om parlamentarismen i 1884, den voldsomme partistriden sjokkerte ham. Den intolerante reaksjonære Kroll skal være bygget over en levende modell Ibsen traff. Rosmersholm er også det første store litterære verk i Norge i nyere tid som behandler "incest". Rebecca West får opplysninger som avslører for henne at hun kan være incestoffer, det bidrar til å drive henne i døden. Samtidig er incestofferet og mordersken West stykkets sterkeste, mest sympatiske og på mange måter beste person (ingen selvfølge på 1800-tallet, da det var vanlig å framstille incestofre som «skyldige»). Her tok Ibsen opp temaer som ikke ble vanlige i norsk litteratur før omtrent 100 år etter. Med Rebecca West gikk han også et langt skritt videre i å utvikle kvinneskikkelser som var like allsidige, motsetningsfylte og problematiske som de største mannlige litterære heltene. Rosmersholm (som i motsetning til Gjengangere har med et virkelig skrømt) inneholder også sterkere drag av mystikk enn noe Ibsen-stykke siden "Keiser og Galilæer". Fra "Samfunnets støtter" hadde Ibsen lagt det overnaturlige på hylla, nå tok han det fram igjen. Det bidro til å skape en naturmystikk, noe nærmest folkeviseaktig rundt tragedien, og gjøre Rosmersholm til et av Ibsens vakreste og mest særegne stykker. "Fruen fra havet". "Fruen fra havet" (1888) ble Ibsens lyseste og vennligste stykke på 1880- og 1890-tallet. Historien er enda et ekteskapsdrama fra en småby, der en kvinne har giftet seg med en mann hun ikke elsker for å komme unna en vanskelig fortid. Nå lever de to tilsynelatende ganske lykkelig sammen med mannens to døtre fra et tidligere ekteskap. Men er hun så lykkelig under overflaten, egentlig? Dessuten drømmer hun om en gammel elsker, en finsk morder med kniv, og en natt kommer han tilbake fra sjøen, Skal hun gå, eller skal hun bli? Dette lyder jo ikke akkurat muntert. Men det er noe forsonlig i atmosfæren, som mangler i de bitre, brutale tragediene Ibsen skrev i årene like før. Ektemannen, Dr. Wangel, er ikke slik en fæl fyr som ektemenn i de tidligere stykkene ofte var. Han er en ganske bra og klok kar, egentlig. Det er sommersol over landskapet, og noe lekent over bifigurene som går ut og inn av fortellinga. Det blir ikke så opplagt at Ellida Wangel absolutt må gå sin vei. Temaet er riktignok alvorlig nok. Det går an å se Fruen fra Havet som en kommentar til tidligere Ibsen-kvinner som Nora Helmer og Fru Alving, som stiller spørsmålet: Under hvilke forhold er det riktig av en kvinne å "bli" i et ekteskap? Svaret stykket kommer med, er: Hvis ektemannen har mot til å la henne gå. Hvis hun helt fritt kan bestemme det selv. "DA" kan hun bli. Samtidig som stykket sier dette, mer enn antyder det at unge jenter vil fortsette å gjøre mødrenes feil. Ibsen fortsetter sin flørt med det overnaturlige i dette stykket. Finnen med kniven, f.eks., er han et virkelig menneske eller en draug, som kommer tilbake fra et forlis på havet? Tilskuerne får egentlig aldri noe svar på dette (akkurat som de aldri får svar på mange andre mysterier i andre Ibsen-stykker). Fruen fra Havet er et av de to Ibsen-stykkene der som har samme viktige rollefigur: Dr Wangels yngste datter, den opprørske "Hilde Wangel". Hun kommer tilbake som den unge forførersken i stykket om "Byggmester Solness". "Hedda Gabler". "Hedda Gabler" (1890) er en studie av en kvinne som er opptatt av å bli en sosial suksess, men samtidig dypt utilfreds med det. Hedda er 29 år, har giftet seg med en mann hun ikke elsker for pengenes skyld, og er kanskje gravid med et barn hun ikke ønsker seg. Før hun ble gift, flørtet hun med den fordrukne skribenten Eilert Løvborg (som noen mener er et portrett av Ibsens yngre litterære utfordrer, August Strindberg). Når hun ikke kan få Løvborg, intrigerer hun for at han skal gå under. Hun lurer ham til å drikke igjen, og brenner manuskriptet som kan få ham sosialt på beina. Assessor Brack, en annen og mer kynisk gammel flamme, avslører at Hedda er medskyldig i Løvborgs selvmord på et bordell, Brack truer med å avsløre det offentlig hvis hun ikke vil bli hans elskerinne. Hun velger selvmord heller enn å havne i hans makt. Hedda Gabler er en slags Nora Helmer på vranga. Nora har romantiske ideer om ekteskap, kjærlighet, samliv og så videre. Hedda har et dypt kynisk syn på det alt sammen, hun ser på alt sånt som trappetrinn på vei til sosial status i et spill der hun satser alt for å vinne. Samtidig er hun dypt utilfreds med dette livet, og drømmer uklart om noe helt annet. Når Noras illusjoner brister overveier hun selvmord, men isteden går hun ut av det gamle livet sitt som en fri kvinne. Når Hedda oppdager at den sosiale klatringa hennes ikke kan gi henne noe av det hun ønsker seg ser hun ingen utvei, men skyter seg. Samtidig er Hedda på mange måter et mye mer levende menneske enn Nora. Noras litterære feil er at hun blir litt en-dimensjonal bare god og snill. Hedda er mye mer sammensatt: Hun kan være både snill og slem, egoistisk og idealistisk, kynisk og drømmersk samtidig. På teatret hadde bare menn fått lov til å ha slike allsidige personligheter før Ibsen begynte å skrive sine seine kvinneroller. Kvinner som er både intelligente, sympatiske, har store feil og spiller «skurkeroller», som Hedda på et vis gjør, er en oppfinnelse av den gamle Ibsen. Dette har gjort Hedda Gabler til en av de store ønskerollene for kvinnelige karakterskuespillere. I Ibsens samtid gjorde hun voldsomt inntrykk, ikke minst ved teatrene, der kvinneskikkelser som var søte, myke, snille og ofte dumme dominerte. I England fikk Hedda spesielt mye å si for en del radikale unge skuespillerinner. Noen av dem, som senere ble ledende i Suffragette-bevegelsen sa senere at å spille Hedda Gabler hadde vært viktig for at de ble suffragetter. "Hedda Gabler" ble første gang spilt i München i Tyskland, den 31. januar 1891 ved «Königliches Residenz-Theater». Den første forestillingen i Storbritannia var 20. april samme år på «The Vaudeville Theatre» i London. Stykket vakte sterk debatt, blant annet fordi noen (mannlige) kritikere mente Hedda var en «unaturlig» kvinne. Men den sterke støtten til stykket, ikke minst fra teaterfolk, bidro til at det snart ble allment anerkjent som et nytt, stort Ibsen-stykke. "Byggmester Solness". "Byggmester Solness" som kom i 1892, innledet en ny vending i Ibsens forfatterskap. Hovedpersonen er en gammel mann som har nådd toppen i sin karriere, men som oppdager at han ikke er tilfreds. Han synes at han egentlig ikke har oppnådd det han ville, hverken i kunsten eller i kjærligheten. Han frykter og undertrykker de som er yngre enn seg, men han lengter desperat etter ungdom, også. Den unge og forførende frekke "Hilde Wangel" (som også er med i "Fruen fra havet") trenger inn i livet hans og tvinger ham til å se alt dette i øynene. Mens Ibsens samtidsdramaer opp til nå har hatt enkle og klare sosiale konflikter, ekteskapsdramaer, økonomiske kriser og så videre, er Solness en person som er konfrontert med mer abstrakte eksistensielle dilemmaer. Han sier han har drømt om å bygge tårn, men har bygd hus. Det symbolske og det mystiske, som begynte å komme til syne i Rosmersholm, preger nå måten Ibsens bygger opp intrigen på. Det er rimelig at mange har spurt seg om Ibsen nå skrev om seg selv som gammel mann. Alle hans fire siste stykker handler om veletablerte menn som hadde feilet, i sine egne eller andres øyne. I tre av dem dør disse mennene før stykket er over. Mislykket kjærlighet, og gjerne lengsel etter ungdom, er også sentrale temaer. Andre om Ibsen. Edvard Grieg mente Peer Gynt var det mest umusikalske av alle sujetter, men scenemusikken han komponerte til verket er hans mest berømte. Peer Gynt-musikken ble også skrevet ut som orkestersuiter. Det var nok helst denne mer polerte utgaven av Peer Gynt-musikken teaterleder Hans Jacob Nilsen mente var upassende da han i 1948 ønsket å sette stykket opp på Det Norske Teatret. Til store protester ble Peer Gynt spilt på nynorsk med ny musikk av Harald Sæverud. Det var lagt stor vekt på å skape en "anti-romantisk" oppsetning, og måten dette ble gjort på skulle vise seg frigjørende for senere regissører og komponister. Den unge Knut Hamsun gikk til angrep på flere av datidens viktigste forfattere, og særlig Ibsen og hans diktning, i en serie litterære foredrag i 1891. Som en av de viktigste forfattere innen den litterære retning som senere har fått navnet nyromantikken, tok Hamsun et oppgjør med realismen, som han mente var gammelmodig. Han kritiserte den manglende psykologiske dybde i det han kalte Ibsens «dramatiserte tremasse», og dennes overfladiske og todimensjonale figurer. Ibsen var selv tilhører på første rad ved to av de tre foredragene som Hamsun holdt i Kristiania. Arven etter Ibsen. a>, og ble avduket 1. september 1899, samme dag som Nationaltheatret åpnet Museer. Ibsenmuseene i Norge er et formalisert nettverk av de tre museene i Skien, Grimstad og Oslo. Ibsen-prisen. Ibsenprisen ble opprettet 24. august 2006 og det skal hvert år settes av tre millioner kroner over Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Prisen som er på 1,5 millioner kroner og skal gå til en enkeltperson, organisasjon eller institusjon innenfor kunst og kultur som har gjort en bemerkelsesverdig innsats i Ibsens ånd. I tillegg til prisen skal det også tildeles stipendier på én million kroner til ulike Ibsen-prosjekter verden over. Peer Gynt-parken. Peer Gynt-parken er en skulpturpark på Løren i Oslo, anlagt for å hedre Henrik Ibsen. Peer Gynt-parken er en presentasjon av Henrik Ibsens verke Peer Gynt, akt for akt. Peer Gynt-parken ble etablert i Ibsenåret 2006 av Selvaag, selskapet som står bak boligbyggingen i Løren-området. Enkelte av skulpturene i parken er bestillingsverk, mens de fleste er et resultat av en internasjonal skulpturkonkurranse. Bibliografi. Henrik Ibsen fotografert av Gustav Borgen i 1898. Terrorangrepet i Colombo 6. juni 2008. Terrorangrepet i Colombo 6. juni 2008 skjedde da en bombe i veikanten rammet en sivil buss i Colombo, hovedstaden i Sri Lanka. Bakgrunn. Tamiltigrene har slåss siden 1983 for en uavhengig stat for Sri Lankas etniske tamilminoritet i nord og øst, etter tiår med å bli marginalisert av den Sinhalese-dominerte regjeringer. Kampen har krevd livene til mer enn 70 000 mennesker. Sentrale representanter for regjeringen har lovet å knuse opprørsgruppen innen 2008, og kampene har rast i månedsvis på frontlinjene av den de facto staten i nord. Den srilankiske hæren har i månedene før dette terrorangrepet drevet med flere militære offensiver nord i landet hvor Tamiltigrene er sterkest. I januar 2008 brøt regjeringen en våpenhvileavtale fra 2002. Myndighetene hevdet at våpenhvilen ble brukt av Tamiltigrene til å omorganisere seg og ruste opp. Angrepet. Terrorangrepet skjedde da en veikantbombe detonerte da bussen passerte i Moratuwa, nær Colombo, i rush-trafikken om morgenen. Skader. 20 ble drept og minst 40 andre skal ha blitt skadet i terrorangrepet. Ansvar. En militær talsmann hevdet at Tamiltigrene kunne stå bak angrepet. Referanser. Colombo-2008-06-06 Colombo-2008-06-06 Bernhard Paus. Bernhard Cathrinus Paus (født 9. november 1910 i Oslo, død 9. februar 1999 i Agadir) var en norsk lege, offiser, humanist og stormester i Den Norske Frimurerorden fra 1969 til 1990. Han tok examen artium i 1927, medisinsk embedseksamen i 1936, ble spesialist i generell kirurgi i 1946 og i ortopedisk kirurgi i 1953. I 1964 ble han dr. med. Han deltok som lege under vinterkrigen i Finland i 1939/1940, krigen i Norge i 1940, som kirurg og sjefkirurg ved Norsk Feltsykehus under Koreakrigen i 1951 (major) og 1953 (ob.lt), og deretter som overlege ved det skandinaviske sykehuset i Seoul, NMC, fra 1958 til 1960. Bernhard Paus hjalp mange hardt skadede koreanere med medisinsk hjelp og til et nytt liv i Norge. Han introduserte også Korea til vestens medisin og tok initiativer til moderne sykehusbygging. Norsk-koreaneren Lee Chul-ho har i intervjuer trukket frem Bernhard Paus og Trygve Lie som de to nordmenn som har gjort mest for Korea. Fra 1951 til 1958 var han legesjef ved Forsvarets sanitet. Han var formann i Norsk Militærmedisinsk Forening 1954–55. Han var administrerende overlege ved Martina Hansens Hospital i Bærum fra 1964 til 1980. Paus var president i Nordisk ortopedisk forening fra 1974 til 1976. Hans kone Brita Collett Paus startet Fransiskushjelpen i Norge som han var tilsynslege for fra 1980 til 1993, og ekteparet Paus bragte dermed hospicebevegelsen til Norge. Bernhard Paus og Fransiskushjelpen var blant pionerer når det gjaldt smertebehandling i Norge. Han var ridder av St. Olavs orden, ridder av Karl XIIIs orden, har mottatt Norges Røde Kors hederstegn, Mannerheims frihetskors m/sverd, Deltagermedaljen, FN-medaljen, USAs Bronze Star Medal, koreansk deltagermedalje, Den norske Koreamedalje og den koreanske Order of Diplomatic Service Merit. Han var Den Norske Frimurerordens første og eneste æresmedlem og var også æresmedlem i Norsk ortopedisk forening og den koreanske ortopediske forening. Videre har han hatt en rekke styreverv, blant annet var han styreformann for Statens Fysioterapiskole og medlem av styret for det skandinaviske sykehuset i Seoul og styret for Martina Hansens Hospital. Han var formann for Norske Korea Veteraners Forening fra starten i 1978. Han var norsk styremedlem i den internasjonale ortopediske forening fra 1968 til 1978. Under hans 21 år som Frimurerordenens stormester og høyeste styrer opplevde frimureriet i Norge stor vekst, og Paus tok initiativ til å avmystifisere ordensvesenet bl.a. gjennom å gjøre ordenens lover offentlig tilgjengelige. Han avskaffet også blodblandingen i forbindelse med de høyeste ordensseremoniene. I 1974 opprettet han et stipend ved Universitetet i Oslo som ble utdelt til arbeidet for å fremme gjensidig aktelse og forståelse mellom mennesker. Han var sønn av den kjente kirurgen Nikolai Nissen Paus som var president i Norges Røde Kors, var barnebarn av skolebestyrer og teolog Bernhard Cathrinus Paus og oldebarn av skipsreder Nicolai Nissen Paus. Bernhard og Brita Paus hadde seks barn, Lucie Paus Falck, ordfører og statssekretær, Bente, cand.mag og bed.økonom, Henriette, lærer, Nikolai, siv.ing og konsernsjef, Albert Collett Paus, seksjonsoverlege og dr.med., Lilian, sykepleier. Gawan. Herr Gawan (Gawain, Gawein, Gauvain) var en ridder av det runde bord ved kong Arthurs hoff. Han var sønn av den norske kongen Lot av Orknøyene, og nevø av Arthur. Han opptrer i mange romanser, den viktigste er "Gawan og den grønne ridder". Han er også en sentral figur i Chrétien de Troyes Gralsfortelling og Wolfram von Eschenbachs "Parzifal". Kaliningrad oblast. Kaliningrad oblast (russisk: "Kaliningradskaja oblast") er et lite russisk administrativt distrikt som omfatter de nordlige delene av den gamle tyske provinsen Østpreussen, fra Østersjøen opp til Litauen, som ble okkupert av Sovjetunionen etter Andre verdenskrig. Hovedbyen som distriktet består av bærer også navnet Kaliningrad, siden 1946, etter den tidligere presidenten i Sovjetunionen Mikhail Kalinin, og er identisk med det tidligere Königsberg, som ble ødelagt under krigen. Geografi. Kaliningrad oblast er en eksklave uten landveisforbindelse til det egentlige Russland, og er fra 2004 omgitt av EU-land og NATO-landene Polen og Litauen samt mot Østersjøen. Den største elven er Pregolja (russisk: Преголя, tysk: Pregel, litauisk: Prieglius). Den starter ved elveosene av elvene Instrutsj og Angrapa og renner gjennom Kaliningrad og inn i Østersjøen gjennom Wisłalagunen. Under navnet Pregolja er den 123 km, og regnet sammen med Angrapa er den 292 km. Økonomi. Isolasjonen av området fra det øvrige Russland ble tydeligere etter at begge de to nabolandene Polen og Litauen ble medlemmer av både NATO og Schengen, noe som medfører at Kaliningrad oblast også er fullstendig omgitt av disse organisasjonene. For å motvirke isolasjonen, ble området i 1994 erklært som såkalt «Spesiell økonomisk sone», med lavere skatter på det økonomiske livet. Dette har medført et økonomisk oppsving i området. Kaliningrad oblasts økonomi er også preget av faktorer som isfrie havner, verdens største rav-forekomster og nærheten til de europeiske landene. Regionen har etter Sovjetunionens oppløsning utviklet turistindustrien og turistfasilitetene, særlig knyttet til Den kuriske bunkten.. Det har blitt åpnet en stor flyterminal og Europakommisjonen gir støtte til forretningsutvikling under dets spesialprogram for området. Det har derfor blitt utviklet en økt handel med EU-landene og en økende økonomisk vekst og industriproduksjon. Viktige næringsveier er industriproduksjon, blant annet av anleggsutstyr og anleggs-kjøretøyer, utvinning av rav, fiske, særlig med utgangspunkt i de tradisjonelle fiskehavnene i Pionerskij (tidligere "Neukuhren"), men også fra Svetlyj (tidligere "Zimmerbude") og Rybachij (tidligere "Rossitten") Del av Øst-Preussen. Området som Kaliningrad oblast er en del av, ble i middelalderen befolket av stammer tilhørende Gammelprøysserne i den vestlige delen og av Litauere i de østlige. Den tyske orden erobret områdene og etablerte en ordensstat. På restene av en tidligere prøyssisk bosetning etablerte de i 1255 Königsberg, oppkalt etter kong Ottokar II av Böhmen, som kom til området med baltiske eller nordiske korsfarere. Området ble deretter befolket av tyskere og polakker, og den gammelprøyssiske befolkningen ble assimilert. De litauiske områdene ble kjent som Lillelitauen. Da Albrecht av Preussen sekulariserte den prøyssiske delen av Den tyske orden i 1525, og satte seg selv til hersker over det nye Hertugdømmet Preussen, ble også deler av dette området en del av det nye hertugdømmet. De polske lenene ble gjennom arv en del av Markgrevskapet Brandenburg. Preussen kom i 1618 i personalunion med Brandenburg under kurfyrstene Hohenzollern, som i 1701 utropte kurfystedømmet Brandenburg og hertugdømmet Preussen som kongeriket Preussen. I 1773 ble området reorganisert og den prøyssiske provinsen Øst-Preussen ble etablert. USA. USA, offisielt Amerikas forente stater (engelsk "United States of America"), er en forbundsrepublikk i Nord-Amerika som består av 50 delstater, forbundsdistriktet District of Columbia (som også er hovedstad og er bedre kjent under navnet Washington, D.C.) og en rekke mindre territorier. De 48 delstatene som utgjør det kontinentale USA grenser til Canada i nord og Mexico i syd. USA har et areal på kvadratkilometer. Det gjør USA til verdens tredje største land, etter Canada og Russland, og omtrent på størrelse med Folkerepublikken Kina. USA har rundt innbyggere, noe som gjør landet til verdens tredje mest folkerike, kun forbigått av Kina og India. Føderasjonen bestod opprinnelig av tretten kolonier som løsrev seg fra Storbritannia i 1776. I løpet av 1800-tallet ekspanderte USA kraftig mot vest, samtidig som landet tok i mot store mengder innvandrere fra hele Europa. Innvandrerne – som siden 1900-tallet har kommet fra hele verden – har gjort det amerikanske samfunnet demografisk svært heterogent, og landet består av svært mange forskjellige etniske og religiøse grupper. Etter andre verdenskrig ble USA én av verdens to supermakter sammen med Sovjetunionen, samtidig som amerikansk film, musikk og annen kultur fikk stor påvirkning på hele verden. Etter den kalde krigens slutt i 1989 har USA vært verdens klart ledende økonomiske og militære makt. Landet huser mange av verdens mest kjente universiteter og forskningsinstitusjoner, og er verdensledende innenfor høyteknologi. Som forbundsrepublikk er den politiske makten i USA delt mellom de føderale styresmaktene i Washington og delstatene. På føderalt nivå er makten delt mellom presidenten (siden 2009 Barack Obama), en kongress med to kamre og høyesterett. En tilsvarende struktur følges i store trekk i de fleste delstatene, med en politisk valgt guvernør, en delstatskongress og en delstatshøyesterett. De to store og dominerende partiene i USA kalles republikanerne og demokratene. Etymologi. Navnet «Amerika» ble på første gang brukt i et verdenskart laget av den tyske kartografen Martin Waldseemüller i 1507, og kommer etter oppdageren Amerigo Vespucci. Begrepet «De forente stater» ("The United States") ble for første gang brukt i uavhengighetserklæringen i 1776, og i grunnloven av 1777 (Konføderasjonsartiklene) ble navnet «Amerikas forente stater» ("United States of America") offisielt. På engelsk er formen «the United States» vel så mye brukt som «United States of America»-navnet, og vanlige kortformer er «the U.S.», «USA» eller bare «America». På norsk kalles en innbygger i USA for en «amerikaner», selv om begrepet i videre forstand også kan vise til folk fra andre land i verdensdelene Nord-Amerika og Syd-Amerika. Språkrådet introduserte i 2001 formen «USA-amerikaner» som likestilt form med «amerikaner». På norsk ble navnet Sambandsstatene tidligere brukt om landet, men denne formen er lite utbredt i moderne norsk. Naturgeografi. USA er verdens tredje største land i både areal (etter Russland og Canada) og etter innbyggertall (etter Kina og India). Landet er stort og har vidstrakte geografiske forhold. Landet ligger nesten i sin helhet på Den vestlige halvkule, og består av til sammen 48 fastlandsdelstater på det nordamerikanske kontinentet, delstaten Alaska vest for Yukon i Canada og øygruppa og delstaten Hawaii i Stillehavet. I tillegg kommer en rekke amerikanske territorier verden over, de fleste av dem i Stillehavet eller i Karibien. Territoriene inkluderer Puerto Rico, Guam, De amerikanske Jomfruøyene, Nord-Marianene, Amerikansk Samoa og en rekke andre. Landet har landgrenser til Canada og Mexico, i tillegg til sjøgrense med Russland. De 48 fastlandsdelstatene strekker seg fra Stillehavet i vest til Atlanterhavet i øst, med Mexicogolfen i syd. Alaska er den største delstaten og er separert fra fastlandsdelstatene med Canada. Alaska grenser til Stillehavet i syd og Arktis i nord. Klima. USA er kjent for store variasjoner i klima, og mange steder har raske vekslinger i været. Mesteparten av landet har innlandsklima, med ofte svært varme somrer, og store temperaturvariasjoner i løpet av døgnet. Vestkysten har et kystklima, med relativt milde vintre. Det er stor forskjell på den nordlige og sydlige delen av vestkysten, der de nordlige delene (Washington, Oregon og det nordlige California) har et maritimt klima. Disse områdene har ofte mye nedbør, spesielt om høsten. I det sentrale og sørlige California er det svært lite nedbør, og ofte sol året rundt. Et av verdens varmeste områder, Death Valley, ligger i Sør-California. Øst for Rocky Mountains ligger The Great Plains. Dette området består av store stepper, med et spesielt klima. Her møtes fuktig luft fra Mexicogolfen og kald luft nordfra, noe som fører til svært ustabilt vær. Området er kjent for tornadoer, og har også mange snø- og haglstormer. Midtvesten er kjent for sine korte vårer og høster, og har ofte lange vintre. I sørstatene langs golfen er klimaet varmt, ofte helt uten ordentlige vintre. Disse områdene plages ofte av orkaner om høsten, noe som kan forårsake store skader. På østkysten og i Appalachene er klimaet mer variert, ofte med mye nedbør. Østkysten er i mindre grad enn vestkysten preget av påvirkning fra havet, og har ofte et typisk innlandsklima. De nordøstlige deler av USA har ofte svært mye snø om vinteren, også langs kysten. Naturforhold. Landskapet på det amerikanske fastlandet kan deles inn i fem topografiske soner. Langs kysten av Atlanterhavet stiger en kystslette opp mot Appalachene. Kystsletten strekker seg ut i havet, noe som fører til øyer som Long Island. Østkysten har også store elvemunninger, som Chesapeake Bay ved Virginia og Maryland. Appalachene er en lang og uavbrutt fjellkjede som strekker seg fra Alabama til Canada. Fjellkjedene i stor grad dekket av løvskog, og har store kullforekomster. De østre delene av Appalachene kalles Blue Ridge Mountains, og er geologisk eldre enn resten av Appalachene. Appalachene har også flere større daler, som Shenandoah Valley. Vest for Appalachene ligger Midtvesten, et enormt, flatt område. Dette området strekker seg fra De store sjøer ned til Mexicogolfen, og går helt frem til Rocky Mountains i det vestlige USA. Midtvesten dreneres av flere store elver, som Ohio, Mississippi og Missouri. De østlige delene av midtvest-delstatene Ohio, Tennessee og Kentucky er noe mer kuperte enn præriedelstatene i vest. Midtvesten går over i Rocky Mountains. Overgangen er temmelig brå i New Mexico og Colorado, og noe mer gradvis lengre nord. «The Rockies» er kjent for flott natur, og har blant annet nasjonalparkene Yellowstone og Grand Canyon. Et annen spesiell del av Rocky Mountains er den store saltsjøen i Utah, Great Salt Lake. Vestkysten er også svært kupert. I Oregon og Washington finner man Cascade Range, som senere glir over i Sierra Nevada. I Cascade Range finnes flere vulkaner, blant annet Mount St. Helens. I Washington har man også de mektige Olympic Mountains. I California finnes San-Andreas-forkastningen langs kysten, et område med hyppige jordskjelv. Det mest kjente er jordskjelvet i San Francisco i 1906. Planteliv. a> er landets største nasjonalskog. Den har mange dyre- og plantearter som er svært sjeldne og utrydningstruede. I det fjellrike vest finnes det store barskoger og alpin vegetasjon. Det sydvestlige USA er svært tørt, med ørkenvegetasjon. Det er likevel et rikt planteliv i ørkenen, på tross av hva mange kanskje tror. California er kjent for sine mamuttrær, som kan bli hele 3000 år gamle. Hoveddelen av disse finnes i Redwood nasjonalpark. Prærien i Midtvesten er godt jordbruksland, men praktisk talt uten trær. Prærien er dekket av kort steppegress. Østkysten har i hovedsak bartrær. Disse har kommet til de siste par hundre årene, og i kolonitiden var det løvskog som dominerte landskapet. Dyreliv. Europeernes ankomst til USA førte til store omveltninger i dyrelivet i USA. Europeerne brakte med seg hester, sauer og kyr, samt flere fuglearter. Samtidig ble bison og prærieantilopen praktisk talt utryddet gjennom nybyggernes ekspansjon vestover på attenhundretallet. Disse sammen med blant annet pumaen og ikke minst den hvithodede havørnen er nå totalfredet for å hindre total utryddelse. Det nordlige USAs barskoger har elg, jerv, oter og rødrev. Større utbredelse har svartbjørn, rødgaupe, stinkdyr, opossum, bever og bisam. I de tørre områdene i sydvest finnes det en mengde krypdyr. I fjellene i Rocky Mountains finner man murmeldyr, snøgeit og pipehare. Demografi. a>. New York er spesielt kjent som kulturell smeltedigel. Folketallet i USA nådde 300 millioner i 2006, og det østlige USA er tettere befolket enn det vestlige, selv om senteret for medianen for innbyggertallet stadig beveger seg vestover. Befolkningen er svært heterogen, og består av svært mange etniske grupper, med hvite europeiskættede som den største. Den største gruppen er tysk-amerikanere, med 43 millioner. Andre store grupper er irer (30,5 millioner), afrikansk-amerikanere (25 millioner), engelsk-amerikanere (24,5 millioner), meksikanere (18,4 millioner) og italiensk-amerikanere (15,6 millioner). Omtrent 20 millioner beskriver seg som «amerikanere», uten noen spesifisert etnisk tilknytning. Andre store grupper er polakker, skotter, nederlendere og skandinaver. Etterkommere av de opprinnelige innfødte amerikanerne («indianere») utgjør en liten, men ikke ubetydelig del av befolkningen i landet. Europeiske immigranter holdt seg typisk sammen og slo seg ned på samme sted som sine landsmenn. For eksempel slo flesteparten av norsk-amerikanerne seg ned i Wisconsin og Minnesota, polsk-amerikanerne i Chicago og irsk-amerikanerne i Boston. Andelen hvite europeiskættede går stadig nedover, og gruppen som øker mest er hispanics, som pr. 2007 består av 25 millioner mennesker. De fleste amerikanere med opprinnelse i Latin-Amerika bor i de sydvestre deler av landet. Språk. Det er intet offisielt språk på føderalt nivå i USA, men engelsk er "de facto" det nasjonale språket. Det kreves en test i engelskkunnskaper for utlendinger som søker om amerikansk statsborgerskap. 29 delstater har imidlertid vedtatt at engelsk skal være delstatens offisielle språk. Tre delstater har også andre språk som offisielle: Hawaiisk på Hawaii, fransk i Louisiana og spansk i New Mexico. Pennsylvaniatysk snakkes av over i Pennsylvania, til tross for at det ikke er et offisielt språk i delstaten. Omtrent 82 % av befolkningen snakker kun engelsk hjemme. Engelsk er det vanligste språket utenfor hjemmet også blant de som ikke har engelsk som morsmål. Av andre språk er spansk det klart vanligste. Spansk er også det mest populære fremmedspråket i skolen. Tidligere ble det snakket en del andre språk blant europeiske immigrantgrupper, som blant annet italiensk, tysk og polsk. Bruken av fremmedspråk blant immigranter forsvinner imidlertid etter en generasjon eller to, og disse språkene er derfor i liten utstrekning i bruk i dag. Forskjellige indianergrupper har beholdt sine opprinnelige språk. Navajo er det mest utbredte, og brukes av personer. Andre språk er dakota, yupik og cherokee. Amerikansk tegnspråk estimeres til å ha en utbredelse på mellom og to millioner, hovedsakelig blant døve. Religion. Religion er en viktig del av dagliglivet i De forente stater, og samfunnet er langt fra like sekularisert som i Vest-Europa. Seks av ti amerikanere mener at tro er en svært viktig del av tilværelsen. Religiøs tilknytning måles ikke av United States Census Bureau, og tallene for religiøs tilhørighet er derfor noe usikre. CIA World Factbook anslår antallet troende mennesker i USA til 90 %. De fleste religiøse er kristne, der forskjellige protestantiske grupper utgjør 52 % av befolkningen. Deretter kommer katolikker med 24 %. USA har også 2 % mormonere, 1 % jøder og 1 % muslimer. Tradisjonell indiansk religion er forholdsvis lite utbredt som trossamfunn, men har en viss oppslutning. Kreasjonisme er svært utbredt i kristne miljøer i USA. Rundt 50 prosent av befolkningen tror at verden ble skapt for noen tusen år siden, mens kun 11 prosent av befolkningen i Norge ikke tror på at det i dyreriket har foregått evolusjon. Det er et skarpt skille mellom kirke og stat i De forente stater, noe som garanteres av grunnloven. Likevel brukes mye religiøs symbolikk, blant annet omtales USA som «én nasjon under Gud» i Pledge of Allegiance. Dessuten har landets pengesedler nasjonalmottoet «In God We Trust» påtrykket. Religion er også en viktig del av amerikansk politikk, og kandidaters tro er ofte et viktig spørsmål i valgkamper. Alle presidenter gjennom landets historie har kommet fra en protestantisk bakgrunn, med unntak av John F. Kennedy som var katolikk. Tilhengerne av Det republikanske parti har som regel en mer uttalt tilknytning til kristenkonservative miljøer enn tilhengerne av det demokratiske parti. Urfolk og europeiske nybyggere. De første menneskene som bosatte seg i Nord-Amerika kom antagelig over Beringstredet fra Sibir under istiden for ca. til år siden. Disse ble forfedrene til folkegruppen som senere ble kjent som indianere (eller "innfødte amerikanere"). Indianerne var på ingen måte ett ensartet folkeslag, og det var stor variasjon mellom de forskjellige førkolumbiske indianergruppenes kultur og levesett. Enkelte indianerfolkegrupper levde som halvnomadiske jegere og sankere, og inkluderer irokesere, sioux, apasjer, huroner og cherokeer. Andre grupper var igjen fastboende og levde av jordbruk, slik som Mississippi-kulturen og puebloindianere. De eldste påviste europeiske bosetningene i Nord-Amerika er funnet i L'Anse aux Meadows på Newfoundland og skriver seg fra ca. år 1000 e.Kr., men de norrøne bosetterne lykkes ikke i å skape levedyktige samfunn. Den første dokumenterte ekspedisjonen til det som senere ble fastlands-USA var ved den spanske conquistadoren Juan Ponce de Leóns landgang i Florida i 1513. Spanjolene etablerte også kolonier i områdene som i dag utgjør det sydvestlige USA. Senere kom Frankrike på banen, og ekspanderte kolonien Ny-Frankrike fra området ved De store sjøer via Mississippi og helt ned til Louisiana og Mexicogolfen. Den første vellykkede engelske bosetningen var ved Jamestown i Virginia-kolonien i 1607. I 1620 kom de første pilegrimene til Plymouth-kolonien, og ettersom flere religiøse emigranter kom til utviklet den større Massachusetts Bay-kolonien seg. Fra midten av 1600-tallet ble også store mengder britiske straffanger sendt til koloniene i Amerika, og frem til uavhengigheten kan så mange som ha blitt sendt over Atlanteren. Nederlenderne var også tidlig ute med kolonier i Nord-Amerika, men i 1664 ble Ny Amsterdam erobret av England og omdøpt til New York. I 1682 grunnla kvekeren William Penn Pennsylvania, og Georgia-kolonien ble grunnlagt i 1732 som et filantropisk alternativ til gjeldsfengsel. Slaveri var også en viktig kilde til arbeidskraft i de britiske koloniene, og frem til den transatlantiske slavehandelen ble forbudt i 1808 ble anslagsvis afrikanere solgt som slaver i USA. Uavhengighet og ekspansjon mot vest. Storbritannias seier i Den franske og indianske krig 1754–1763 gjorde at britene overtok nye landområder i Nord-Amerika langt utover De opprinnelige tretten koloniene. De nye områdene ble direkte underlagt den britiske kronen, men for å prøve å få tilbake de store krigskostnadene forsøkte britene å øke skattene i de allerede eksisterende koloniene. I Boston ble det reist krav om «ingen skattlegging uten representasjon», og motstanden mot det britiske styret økte. Uroen i de tretten koloniene førte til Den amerikanske uavhengighetskrigen (eller «revolusjonskrigen») 1775–1781. Koloniene gikk sammen i Den kontinentale kongress og etablerte en hær under George Washingtons ledelse, og i 1776 erklærte de tretten koloniene seg som uavhengige. Datoen for uavhengighetserklæringen, 4. juli 1776, har senere blitt USAs nasjonaldag. I 1777 samlet delstatene seg i et løst forbund gjennom de såkalte Konføderasjonsartiklene. Etter nederlaget ved Yorktown gav Storbritannia opp krigen og anerkjente USAs uavhengighet. Den nye konføderasjonen fikk samtidig kontroll over alt land øst for Mississippi. I 1787 kom en grunnlovsforsamling sammen i Philadelphia, og samme høst ble USAs grunnlov undertegnet. Den nye grunnloven førte med seg en langt sterkere sentralmakt enn i den opprinnelige konføderasjonen, og i 1789 ble George Washington den nye replikkens første president. Samtidig møttes Senatet og Representantenes hus for første gang. De første grunnlovstilleggene, kalt "Bill of Rights", ble ratifisert i 1791 og garanterte innbyggerne blant annet religionsfrihet, ytringsfrihet og rettssikkerhet. I løpet av 1800-tallet ekspanderte den unge nasjonen vestover, og perioden ble preget av stadige indianerkriger. Louisiana-kjøpet under president Thomas Jefferson i 1803 nær doblet USAs størrelse, og i 1819 måtte Spania avstå Florida. I 1845 annekterte De forente stater Republikken Texas, og året etter ble Oregonterritoriet amerikansk etter en avtale med britene. USAs seier i Den meksikansk-amerikanske krigen endte med at Mexico måtte avstå California og det som ble det sydvestlige USA. Gullrushet i California 1848–1849 i kombinasjon med jernbaneutbygging bidro til en storstilt folkeforflytning vestover, noe som ledet til nye konflikter med indianerne. Sentral i konflikten var nybyggernes nedslakting av store mengder bison, noe som ødela prærieindianernes livsgrunnlag. Borgerkrig og industrialisering. a> ble med falne den blodigste krigen i USAs historie. Inn på 1850-tallet økte motsetningene mellom de forskjellige delstatene og mellom nord og syd. De to delene av landet hadde grunnleggende forskjellige økonomiske systemer, med en plantasjeøkonomi basert på slavearbeid i syd og en mer moderne industriell kapitalisme i nord. Det var også strid om hvorvidt slaveriet skulle innføres i de nye delstatene som ble tatt opp i unionen, samt en prinsipiell uenighet om maktfordelingen mellom den føderale regjeringen og delstatsregjeringene. Det republikanske partiet var blitt grunnlagt i 1854, og var i stor grad basert på motstand mot slaveriet. Da republikaneren Abraham Lincoln ble valgt til president i 1860 svarte syv av sydstatene med å forlate unionen og danne Amerikas konfødererte stater. Bombardementet av Fort Sumter utløste Den amerikanske borgerkrigen, og snart gikk fire nye slavedelstater over på Konføderasjonens side. Etter fire år med blodig krigføring vant nordstatene krigen i 1865. Allerede i 1863 hadde Lincoln opphevet slaveriet i utbryterdelstatene, og nordstatenes seier gav fire millioner afrikansk-amerikanske slaver sin frihet. Etter borgerkrigen nådde tilstrømmingen av immigranter til landet nøye høyder, noe som var med på å fremskynde industrialiseringen. Sammen med høye tollmurer, investeringer i infrastrukturen og statlige reguleringer av bankvesenet la dette grunnlaget for USAs utvikling til en industriell og politisk stormakt. I 25-årsperioden frem mot 1890 ble USA det landet i verden med størst produksjon av industrivarer, etter å ha gått forbi både Storbritannia, Frankrike og Tyskland i industriell størrelse. Landets voksende makt gjorde det også mulig å overta nye terriotorier, slik som anneksjonen av Puerto Rico og Filippinene etter den spansk-amerikanske krig i 1898. Årene fra ca. 1890 til ca. 1920 kalles ofte «den progressive epoken». En oppblomstring i journalistikken satte korrupsjon i det offentlige på dagsordenen, samtidig som mange nye sosiale og politiske bevegelser ble dannet. Dette førte blant annet frem til kvinnelig stemmerett (1920), reformer av skolesystemet, innføring av direkte valg på senatorer (1913), de første primærvalgene (Oregon var først i 1910), en profesjonalisering av helsevesenet og forbud mot tilvirkning, omsetning og konsumpsjon av alkoholholdig drikke ("The Volstead act", 1919). Forbudstiden kom til å vare frem til 1933, og førte til en kraftig oppblomstring av mafiavirksomhet og annen organisert kriminalitet. Verdenskriger og depresjon. USA valgte å forholde seg nøytrale da første verdenskrig brøt ut i 1914. I 1917 gikk imidlertid landet med på ententemaktenes side, blant annet på grunn av den tyske senkingen av passasjerskipet «Lusitania». På tross av at den amerikanske presidenten Woodrow Wilson søkte en aktiv rolle i internasjonal politikk (blant annet med sine 14 punkter) etter krigens slutt gikk USA raskt i isolasjonistisk retning, og da det amerikanske senatet ikke ratifiserte Versaillestraktaten ble USA stående utenfor Folkeforbundet. 1920-tallet var preget av økonomisk fremgang, med et stadig økende overskudd i industrien. På tross av dette falt imidlertid inntjeningen i landbruket. Et opphetet aksjemarked gikk over ende på «Black Tuesday» i 1929, noe som ble startskuddet til den store depresjonen. Hoover-administrasjonen lyktes ikke å snu den økonomiske trenden, og i 1933 ble Franklin D. Roosevelt valgt til president. Roosevelt innførte snart sin «New Deal»-politikk for å hanskes med depresjonen, noe som medførte en kraftig økning i den offentlige styringen av økonomien. Landet var ennå ikke kommet ut av depresjonen da det ble tvunget med i andre verdenskrig etter det japanske angrepet på Pearl Harbor i 1941. Kort tid etter ble også USA involvert i krigen i Europa, da Hitler erklærte USA krig. USAs enorme industrikapasitet og tilgang på råvarer skulle vise seg å bli sentrale brikker i de alliertes seier over aksemaktene, og med Manhattanprosjektet ble landet verdens første atommakt. Fra og med invasjonen av Normandie i 1944 deltok USA for fullt i krigen på det europeiske fastlandet, og sammen med Storbritannia og Sovjetunionen lykkes man å vinne over Nazi-Tyskland i mai 1945. En fire år lang kampanje i Stillehavet kulminerte med atombombene over Hiroshima og Nagasaki i august, og den 15. august 1945 kapitulerte også Japan. Kald krig, økonomisk vekst og borgerrettigheter. Ved den andre verdenskrigs slutt i 1945 ble Europa delt mellom en vestlig, demokratisk del og en østlig sovjetiskkontrollert, kommunistisk del. Denne situasjonen ble kjent som den kalde krigen. Fra 1947 finansierte USA gjenoppbygningen av Vest-Europa gjennom Marshallplanen, og to år senere gikk USA og de fleste demokratiske landene i Europa sammen i forsvarsalliansen NATO. Under Koreakrigen fra 1950 til 1953 intervenerte USA på Sør-Koreas side, og i 1962 var verden på randen av atomkrig under Cubakrisen. Perioden var også preget av antikommunisme internt i USA, blant annet gjennom den såkalte McCarthyismen. Den massive industrioppbygningen under andre verdenskrig fikk også USA ut av depresjonen, og de første tiårene i etterkrigstiden var preget av stor økonomisk fremgang. Privatbilismen eksploderte, samtidig som folk fikk økt tilgang på forbruksvarer og husholdningsartikler slik som kjøleskap, vaskemaskiner og fjernsynsapparater. Folketallet i USA økte også kraftig i perioden, og de store barnekullene gav navn til «Babyboom-generasjonen». Etterkrigstiden bar også preg av at barnefamilier i stor grad flyttet fra sentrumsnære strøk i byene og ut i forstedene. Den nyvunnede rikdommen var imidlertid ikke jevnt fordelt, og spesielt afrikansk-amerikanerne slet med å komme ut av fattigdom. Samtidig ble svarte nektet politisk deltagelse igjennom såkalte "Jim Crow"-lover, noe som bidro til fremveksten av Borgerrettighetsbevegelsen. Sentralt for Borgerrettighetsbevegelsen var politiske rettigheter for den svarte befolkningen, en slutt på diskriminering i boligmarkedet, og desegregering av skoler og offentlig transport i Sydstatene (se artiklene Brown mot skolestyret, de ni fra Little Rock og bussboikotten i Montgomery). Etter attentatet mot John F. Kennedy i 1963 overtok Lyndon B. Johnson som president, og i henholdsvis 1964, 1965 og 1968 fikk Johnson igjennom "the Civil Rights Act", "the Voting Rights Act" og "the Fair Housing Act". Disse lovene forbød raseskiller og diskriminerende valgordninger og boliglover. Blant de mest sentrale svarte borgerrettighetsforkjemperne var W. E. B. DuBois, Malcolm X, Rosa Parks og Martin Luther King jr. Romkappløpet, Vietnamkrigen og den kalde krigens slutt. Romkappløpet begynte i 1957 da sovjeterne skjøt opp verdens første kunstige satellitt Sputnik 1. I 1961, 57 dager etter russeren Jurij Gagarin, ble Alan Shepard den første amerikaneren i verdensrommet. Samme år lovet president John F. Kennedy at USA «skulle forplikte seg til, innen utgangen av tiåret, å sende en mann til månen og hente ham trygt tilbake til jorden». Kennedys løfte ledet til Apollo-programmet, som med Apollo 11 i 1969 sendte de første menneskene til månen. Romteknologien fikk også militære anvendelser, og både USA og Sovjetunionen utviklet Interkontinentale ballistiske missiler til å bære kjernefysiske våpen. Det kjernefysiske kappløpet roet seg noe etter SALT-avtalene, men begge sider i den kalde krigen hadde uansett nok våpen til å utslette alt liv på jorden. Fra midten av 1960-tallet deltok USA på Sør-Vietnams side under Vietnamkrigen. På tross av en massiv militærkampanje lyktes ikke amerikanerne å vinne krigen, og i 1973 trakk de seg ut av landet. USAs involvering i Vietnam hadde ført til sterk motstand både i opinionen innenriks og fra andre land, og den manglende evnen til å vinne krigen ble et stort prestisjenederlag i den kalde krigen. I 1974 måtte president Richard Nixon gå av etter Watergate-skandalen. Etter presidentperiodene til Gerald Ford og Jimmy Carter overtok Ronald Reagan presidentposten i 1981. Reagan sørget for massive kutt i skatter og offentlige reguleringer (såkalt "Reaganomics"), samtidig som han eskalerte den kalde krigen. Mot slutten av 1980-tallet ble det klart at Sovjetunionen ikke klarte å henge med hverken militært eller økonomisk, og i 1989 falt Berlinmuren. I 1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning, og USA stod igjen som verdens eneste supermakt. Etter den kalde krigens slutt. I 1993 ble Bill Clinton valgt til president. 1990-tallet var preget av økonomisk fremgang, mens Dot com-boblen ved årtusenskiftet førte til noen år med dårlige økonomiske tider. På 2000-tallet merket amerikansk økonomi effektene av globaliseringen, i det mange ufaglærte arbeidsplasser forsvant til land med lavere lønninger. De siste årene av George W. Bushs tid som president (2001–2009) ble preget av nye økonomiske problemer med den såkalte finanskrisen, med fallende boligpriser, økende arbeidsledighet, uro i bank- og finanssektoren og dårlige tider i aksjemarkedet. Sikkerhetspolitisk ble de to første tiårene etter den kalde krigens slutt preget av økt fokus på Midtøsten. Under Gulfkrigen 1990–1991 ledet USA koalisjonen som kjempet mot Saddam Husseins Irak, og også i 1996 og 1998 gikk USA til militæraksjoner mot Hussein-regimet. USA ble i løpet av 1990-tallet i stadig større grad mål for internasjonal terrorisme, blant annet med bombingen av Verdens Handelssenter i 1993 og terrorangrepene i Kenya og Tanzania i 1998. Etter terrorangrepene den 11. september 2001 ble USA involvert i Krigen i Afghanistan, og i 2003 ledet USA en ny invasjon av Irak. Perioden fra ca. 1990 til i dag har også vært preget av en markant nedgang i kriminaliteten. I 2009 registrerte FBI ca. tilfeller av voldskriminalitet, noe som er en nedgang på 31 % fra 1991. Likevel har USA i perioden sett en rekke grove voldsepisoder som har sjokkert nasjonen, slik som raseopptøyene i Los Angeles i 1992 etter Rodney King-saken, Columbine-massakren i 1999 og Virginia Tech-massakren i 2007. Politikk og administrasjon. a>. Denne er verdens eldste fortsatt gjeldende konstitusjon, og skriver seg fra 1787. De forente stater er verdens eldste fortsatt eksisterende føderasjon, og er et representativt demokrati basert på USAs grunnlov. Grunnloven ble vedtatt i 1789, da den erstattet Konføderasjonsartiklene. Det er tre eller fire forvaltningsnivåer i USA. Det føderale nivået står øverst, men delstatene har svært stor makt. Delstatene er inndelt i fylker (i de fleste delstater kalt «counties»). Fylkenes oppgaver varierer fra delstat til delstat. Mange steder har en også kommune- og/eller bystyre som et fjerde nivå, mens enkelte tettsteder ikke har noe slikt nivå og ligger direkte under fylket. På alle nivåer velges politikere direkte av velgerne i hemmelige flertallsvalg, med unntak av ordningen med valgmenn som indirekte utpeker presidenten og visepresidenten. På føderalt nivå og i de aller fleste tilfeller på delstats- og lokalpolitisk nivå velger velgerne lederen for den utøvende makt (president, guvernører, byrådsledere o.l.), mens disse igjen utpeker medlemmene av administrasjonen. Det er ikke parlamentarisme i USA, og regjeringsmedlemmer står i hovedsak ansvarlig kun overfor presidenten. Mange steder velges også dommere, men i de fleste delstater utpekes disse av guvernøren. Det er svært mange embetsmenn og råd/styrer som velges direkte av folket i USA, slik som for eksempel lokale skolestyrer. De føderale myndigheter. De føderale myndigheter følger maktfordelingsprinsippet, og er inndelt i tre deler. Denne inndelingen kalles "checks and balances" på amerikansk, da inndelingen er ment å sørge for at ingen av delene blir for sterke i forhold til de andre. Grunnloven ligger til grunn for det amerikanske systemet, og regulerer de fleste forhold mellom de de føderale myndigheter og folket. Delstatene har sine egne grunnlover, som imidlertid ikke kan overstyre den føderale grunnloven. Den føderale grunnloven kan endres på to måter, og begge måtene krever at tre fjerdedeler av delstatene godkjenner tillegget. Grunnlovstillegg kalles "amendments" i USA. Det har vært 27 grunnlovstillegg, der "Bill of Rights" (ratifisert i 1791) er det mest kjente. De garanterer grunnleggende demokratiske rettigheter som ytringsfrihet, religionsfrihet og pressefrihet, i tillegg til ting som retten til å bære våpen. Andre viktige grunnlovstillegg er det trettende som opphevet slaveriet, og det nittende som gav kvinner stemmerett. Politiske partier. Amerikansk politikk domineres av to partier, Det republikanske parti og Det demokratiske parti. Disse to partiene deler de aller fleste posisjoner mellom seg, selv om uavhengige kandidater er noe vanligere på lokalt nivå. Generelt sett er republikanerne konservative og demokratene det som i amerikansk språkbruk omtales som «liberale» (sentrum-venstreorienterte), men begge partiene rommer et vidt spekter av ulike politiske oppfatninger. Av mindre føderale partier kan Det libertarianske parti, Konstitusjonspartiet og Green Party nevnes. Administrativ inndeling. USA består av 50 delstater, samt forbundsdistriktet District of Columbia (Washington, D.C.), som er landets hovedstad. 48 av disse ligger i det som kalles «det kontinentale USA», i tillegg kommer Alaska, som skilles fra resten av USA av Canada, og Hawaii, som ligger i Stillehavet. Rent formelt heter Massachusetts, Pennsylvania, Kentucky og Virginia «Commonwealth» istedet for delstater ("state"), men dette har ingen juridisk eller praktisk betydning -- i motsetning til Puerto Rico, som er definert som Commonwealth og derfor ikke har status som delstat. Kun "states" har rett til full representasjon i den føderale Kongressen. USA har også flere oversjøiske besittelser. Av disse er øyen Puerto Rico i Det karibiske hav den største. Andre områder tilhørende USA er De amerikanske jomfruøyene, Amerikansk Samoa, Guam, Nord-Marianene og enkelte småøyer som ikke er bebodd. Siden 1898 har også USA hatt en marinebase på Cuba, Guantanamo Bay Naval Station. Denne har en spesiell status, og styres av det amerikanske forsvaret. Forsvars- og utenrikspolitikk. a>. Hangarskipgruppene har en enorm slagkraft, og er en viktig årsak til USAs globale, militære dominans. De væpnede styrkene i USA er underlagt politisk kontroll, og Forsvarsdepartementet styrer de fire grenene hæren, marinen, marinekorpset og flyvåpenet. I tillegg finnes den femte grenen kystvakten, som ligger under Sikkerhetsdepartementet. I krigstid blir imidlertid kystvakten overført til Marinedepartementet. Det amerikanske forsvaret har en mannskapsstyrke på 1,4 millioner i aktiv tjeneste, i tillegg til flere hundre tusen i Nasjonalgarden og i reservestyrkene. USA har en profesjonell hær, men verneplikt kan innføres i krigstid. USAs forsvar er verdens sterkeste, og landet er verdens eneste supermakt. Forsvarsbudsjetter er på relativt beskjedne fire prosent av BNP, men dette utgjør hele 48 % av verdens forsvarsutgifter. Det amerikanske forsvaret har mer enn 700 baser rundt om i verden, og er operative verden rundt. USA har elleve aktive hangarskip samt en stor flåte strategiske ubåter, noe som gjør landets forsvarsevne svært fleksibel. USA var med på å grunnlegge NATO i 1949, alliansen har siden vært en hjørnestein i amerikansk sikkerhets- og utenrikspolitikk. Ved siden av landene i NATO er andre viktige allierte Japan, Australia og Israel. Blant NATO-landene er båndene til Tyrkia og Storbritannia av de sterkeste, og landene har et tett forsvarssamarbeid. Pr. 2010 leder USA den verdensomspennende Krigen mot terror, og er spesielt engasjert i Krigen i Afghanistan og Krigen i Irak. Næringsliv. a>», som gikk tapt med hele sitt mannskap i 2003. USA har en godt utviklet høyteknologisk industri, med verdens ledende selskaper både innenfor IT-, fly- og romsektoren. Økonomien i De forente stater er basert på kapitalisme, med trekk av blandingsøkonomi. USA er den ledende økonomiske stormakten i verden, og amerikanere har en gjennomgående høy levestandard. Medianinntekten for husholdninger er på cirka 280 000 kroner (ikke justert for kjøpekraft). Rikdommen er imidlertid noe ujevnt fordelt; de øverste 20 % har en husholdningsmedianinntekt på ca. 550 000 kroner, mens de fattigste 20 % har en medianinntekt på kroner pr. husholdning (alle tall fra 2005). Privat sektor står for hoveddelen av den amerikanske økonomien, men offentlig sektor er også stor med 36 %. Statlige reguleringer er noe mindre i USA enn i de fleste andre vestlige land. Arbeidsmarkedet er fleksibelt, og det sosiale sikkerhetsnettet er mindre enn i Europa. Offentlige trygde- og pensjonsordninger har imidlertid økt mye de siste 20 årene, både med utbygging av de føderale ordningene Medicare og Medicaid, og tvungne forsikringsordninger på delstatsnivå. Amerikanere jobber ofte svært mye, og har lite ferie sammenlignet med europeere. USAs sentralbank kalles Federal Reserve System, og er en blanding av offentlig og privat eiet. Sentralbanken er politisk uavhengig, og har vide fullmakter når det gjelder pengepolitikken. USA var verdens tredje største eksportnasjon i 2009, bak Folkerepublikken Kina og Tyskland. Den samlede verdien på eksporterte varer var 1,06 billioner dollar. I perioden august 2009 til juli 2010 hadde landet et underskudd på handelsbalansen på 604,7 milliarder dollar. Landbruk. a> egner seg godt til jordbruk. USA er en stor eksportør av landbruksvarer. Selv om landbrukets andel av BNP er nede i to prosent er landet fortsatt en ledende produsent av kjøtt, meieriprodukter, soyabønner, mais, havre, hvete, bygg, bomull, sukker og trelastprodukter. Over halvparten av USAs landområder brukes til landsbruksformål. Det har vært en sterk tendens til at landbruket har gått over fra arbeidsintensive småbruk til større, mekaniserte farmer, og det er derfor kun personer som arbeider i jordbrukssektoren. I 1860 var til sammenligning halvparten av landets befolkning sysselsatt i landbruket. Det mest fruktbare området i USA er området mellom Appalachene og Rocky Mountains. Mer dyrkes det hvete på prærien i Midtvesten, og mais i de sentrale lavlandsområdene. I sydstatene er bomull vanlig, blant annet i Mississippi og Arkansas. Det dyrkes tobakk i sydøst, der Virginia er det mest kjente produksjonsstedet. I syd dyrkes det også mye sukkerrør og peanøtter. California er store på dyrking av frukt og grønnsaker, og nyter godt av billig, meksikansk arbeidskraft. Også i Florida dyrkes det mye frukt, blant annet appelsiner. USA har en betydelig meieriproduksjon, sentrert i Wisconsin. Industri og ressurser. a> en sterk forsvars-, romfarts- og flyindustri. USA er rikt på naturressurser, og har blant annet gull, petroleum, kull og uran. Naturressursene er imidlertid ikke nok til å drive økonomien, og USA har et vedvarende handelsunderskudd. Spesielt er landet avhengig av olje fra blant annet Midtøsten, selv om det produseres mye olje og naturgass i Texas, Alaska og California. USA har omtrent en tredjedel av verdens kullreserver, og mesteparten er av svært god kvalitet. Mesteparten av kullet finnes i delstatene Pennsylvania, Ohio og Vest-Virginia. USA har tradisjonelt vært en sterk industrinasjon, og industrien står for en stor del av BNP. Imidlertid har det gått nedover med den tradisjonelle tungindustrien i nordøst, noe som har gjort at regionen har fått tilnavnet «Rustbeltet». Bilindustrien i Michigan har lange tradisjoner, og oppsto med Oldsmobile i 1897. Henry Ford var en pioner når det gjaldt moderne samlebåndsmetoder i bilindustrien, og var grunnleggeren av Ford Motor Company. Senere oppsto også andre bilgiganter som General Motors og Chrysler, alle i Michigan. De siste tiårene har bilindustrien i USA slitt tungt, spesielt med konkurranse fra japanske bilmerker som Toyota og Honda. USA er likevel landet med størst produksjon av personbiler, og har det siste tiåret tiltrukket seg flere utenlandskeide bilfabrikker, spesielt i sydstatene. Likevel faller landets bilproduksjon svakt, mens andre lands produksjon øker. Mens USA i 1970 produserte 28,2% av all verdens biler, er andelen i 2006 nede i 16,0%. USA har også en sterk forsvars-, romfarts- og flyindustri. Ledende selskaper i disse sektorene inkluderer Boeing, Lockheed Martin, General Dynamics og Northrop Grumman. Også innen annen høyteknologi har USA mange av verdens største selskaper. Amerikanske giganter innenfor programvare, microchips og telekommunikasjon er blant annet Microsoft, Apple, Google, IBM, Intel, Cisco, HP, Dell og Motorola. Mye av den høyteknologiske industrien befinner seg i Silicon Valley i California. Tross sin avanserte industri er USA en stor nettoimportør av både kontormaskiner, elektriske apparater, fjernsyn og video, møbler, sko, klær, maskiner, bildekk og biler. Landet er nettoeksportør av fly, flydeler, forsvarsmateriell, sigaretter og plast. Samferdsel og infrastruktur. USA hadde i 2008 ca. 6,5 millioner kilometer offentlige veier. Ryggraden i det amerikanske veinettet har sin opprinnelse i "Federal Aid Highway Act" fra 1956, da Eisenhower-administrasjonen skapte "Interstate Highway"-systemet. Veinettet i USA eies og vedlikeholdes av de enkelte delstater, selv om en stor del av finansieringen kommer fra de føderale myndigheter. Landet hadde i 2008 ca. 150 millioner registrerte motorkjøretøyer, noe som utgjør 15 % av verdens samlede bilpark. De forente stater hadde totalt 98 flyselskaper i 2006, hvorav 21 hadde en omsetning på over én milliard dollar. Til samme tid hadde landet offentlige flyplasser, hvorav 75 % hadde fast dekke. Et flertall av verdens største flyselskap målt i antall passasjerer hører hjemme i USA, og de største er Delta Air Lines, Southwest Airlines, American Airlines, United Airlines, Continental Airlines, US Airways og Northwest Airlines. Syv av verdens 20 travleste flyplasser ligger i USA: Hartsfield internasjonale flyplass (Atlanta, verdens travleste med 43 millioner årlige passasjerer), O'Hare internasjonale lufthavn (Chicago), Los Angeles internasjonale lufthavn, Dallas-Fort Worth internasjonale lufthavn, Denver internasjonale lufthavn, John F. Kennedy internasjonale lufthavn (New York) og George Bush interkontinentale lufthavn (Houston). Det amerikanske jernbanenettet domineres av det statlige selskapet Amtrak, som siden 1973 har hatt monopol på langdistansestrakninger. I 2008 opererte Amtrak 524 jernbanestasjoner i 46 forskjellige delstater. I tillegg til Amtraks linjer kommer ulike former for forstadsbaner i et drøyt dusin storbyer, samt undergrunnsbaner som New Yorks undergrunnsbane, BART i San-Francisco-området, MBTAs linjer i Boston, Chicagos 'L'-system og Washingtons metro. Turisme. Det var 57 millioner utenlandske feriebesøk til USA i 2008, og turismenæringen i landet sysselsatte til samme tid 5,9 millioner mennesker og omsatte for 767 milliarder dollar. Flesteparten av de utenlandske turistene kommer fra Europa, med Storbritannia (4,2 millioner unike reisende), Tyskland (1,3 millioner) og Frankrike (1 million) som de største avreiselandene (tall for 2007). I 2008 besøkte nordmenn USA, en økning på fra 2007. De fem mest besøkte turistattraksjonene i USA i 2008 var Times Square i New York, Las Vegas Strip i Nevada, National Mall and Memorial Parks i Washington, D.C., Faneuil Hall i Boston og Magic Kingdom i Disneyworld i Florida. Andre kjente steder på listen over de mest besøkte stedene er Niagara Falls, Grand Canyon, Fisherman's Wharf i San Francisco, Great Smoky Mountains nasjonalpark i Tennessee og Nord-Carolina og Universal Studios i Hollywood i Los Angeles. Utdanning. Ansvaret for utdannelsessystemet ligger på delstatene, selv om systemet delvis finansieres av føderale midler. Skoledistriktene har stor frihet til å bestemme pensum selv, og regler for skolegang varier fra delstat til delstat. Det er skoleplikt i USA, men alderstrinnene der skolegang er obligatorisk varierer fra delstat til delstat. Barn begynner typisk på skolen en gang mellom de er fem og syv år gamle, og går til de er seksten til atten. Grunnskolen («elementary school») består av de første seks til åtte årene. Her har elevene ofte samme læreren i alle fag, de fleste lærere er derfor utdannet allmennlærere. Mellomskolen («middle school», tidligere også kalt «junior high school») er fra to til fire år, avhengig av delstat. Her introduseres ofte (men ikke alltid) elevene for fremmedspråk, og kan typisk ta ett eller to valgfag. De siste fire årene av skolegangen er på videregående nivå («high school»). I mange delstater kan elevene slutte når de er 16, men de fleste delstatene krever at alle fullfører skolegangen helt ut. I motsetning til i de fleste andre land er det en liten grad av spesialisering på videregående skole-nivå, og de fleste skoler krever at alle elever tar naturvitenskap, matematikk og samfunnsfag alle årene. Høyere utdannelse i USA kalles som regel for «college». De fleste grader er fireårige, men det første året tar man som regel et bredt spekter av fag (det er ikke vanlig å søke seg inn på bestemte linjer rett fra videregående). Enkelte typer utdannelser, som medisinstudier og jusstudier, begynner man først på etter at man har en bachelorgrad i noe annet. USA er kjent for sine mange gode universiteter, og studenter fra hele verden reiser til USA for å utdanne seg. De beste universitetene er som regel private og svært kostbare, men det finnes også svært mange offentlige universiteter av høy kvalitet. Skolepengene for et privat universitet er typisk på godt over 100 000 kroner i året, mens de på offentlige universiteter er i størrelsesordenen 30 000 kroner. Massemedier. a> fra 1986 til 2011, og er en av de mektigste personene i mediebransjen i USA. USAs største massemedium er fjernsynet, og i 1999 hadde 98 % av alle amerikanske husholdninger TV. De tre store nettverkene ABC, CBS og NBC dominerte eteren fra 1950-tallet til 1970-tallet, men fra 1980-tallet har disse møtte stadig sterkere konkurranse fra kabel-TV. I 1975 ble Home Box Office det første TV-nettverket som distribuerte over satellitt, og i 1980 kom verdens første 24-timers nyhetskanal, CNN. Senere kom musikkkanalen MTV, som i 1993 hadde 46 millioner seere i USA og 32 andre land. USA har også et offentlig finansiert system med TV- og radiokanaler i PBS, grunnlagt 1969. Fox Broadcasting Company (grunnlagt 1986) har også hatt stor suksess, og utgjør sammen med ABC, CBS og NBC de fire ledende nasjonale fjernsynsnettverkene. De eldste avisene i USA kom allerede i kolonitiden, men dagsavisen som massemedium skriver seg i hovedsak fra midten av 1800-tallet. Viktige tidlige aviser var "New York Tribune" (1841) og "New York Times", "Baltimore Sun" og "Chicago Tribune" (alle grunnlagt på 1850-tallet). Etter den amerikanske borgerkrigen (1861–1865) fikk USA to store konkurrerende avisimperier under Joseph Pulitzer og William Randolph Hearst, og de harde konkurransen førte til utbredt sensasjonsjournalistikk – såkalt "yellow journalism". På tross av hard konkurranse fra TV klarte avisene seg relativt bra i etterkrigstiden, og i 1999 leste fortsatt mer enn av voksne amerikanere en avis på en gjennomsnittlig hverdag. Pr. 2010 er de største amerikanske dagsavisene "The Wall Street Journal" (2,1 millioner), "USA Today" (1,8 millioner), "The New York Times" (), "Los Angeles Times" () og "The Washington Post" () (avrundede gjennomsnittlige daglige opplagstall hentet fra Audit Bureau of Circulations). Det amerikanske avismarkedet er langt mer lokalisert enn i mange andre land, og lokal- og regionalaviser står for mesteparten av de samlede daglige opplagstallene. Med unntak av i store byer som New York, Boston og Chicago har lokalavisene i stor grad lokale monopoler. Konkurransen fra Internett har også rammet avisene hardt, og i perioden 2000–2008 ble inntektene fra annonsesalg halvert. 69 % av amerikanske husholdninger hadde i 2009 Internett-tilgang, men variasjonene er store mellom ulike demografiske grupper. Helse. Helsevesenet i USA er i hovedsak privat drevet og finansiert. Det er derfor nødvendig med helseforsikring for de fleste typer behandlinger, og omtrent 85 % av amerikanere har en eller annen form for slike forsikringer. Det vanligste er at helseforsikring dekkes av arbeidsgiver, dette gjelder for omtrent 60 % av befolkningen. Det finnes også offentlige helseforsikringer, slike omfatter Medicare, Medicaid og diverse militær helsehjelp, og omtrent 27 % av befolkningen dekkes av disse ordningene. Ca. 15 % av befolkningen hadde per 2007 ingen form for helseforsikring. Sent i 2009 ble det igangsatt en helsereform i USA hvor 45 millioner amerikanere uten forsikring ble omfattet av en offentlig sykeforsikring. Reformen ble vedtatt i mars 2010, og fases gradvis inn frem mot 2014. Kriminalitet. USA har noe høyere kriminalitet enn de fleste andre i-land. Spesielt er dødsfall i forbindelse med bruk av skytevåpen svært mye høyere i USA enn i blant annet Europa. For 2009 registrerte FBI omtrent 1,3 millioner tilfeller av voldskriminalitet, noe som tilsvarer 429 tilfeller pr. innbyggere. Kriminaliteten har falt kraftig den siste tyveårsperioden, og i 1991 var det til sammenligning 758 tilfeller pr. innbyggere. Fengselsbefolkningen i USA var ved utgangen av 2008 på ca. 1,6 millioner, hvorav omtrent sonet i føderale fengsler. Det tilsvarer at 1 av 198 amerikanere til en hver tid sitter i fengsel. De forente stater har en rekke forskjellige etterforskningsorganer og politietater på flere nivåer. På føderalt nivå finnes Federal Bureau of Investigation, Bureau of Alcohol, Tobacco, Firearms and Explosives, U.S. Marshals Service og Drug Enforcement Administration (alle underlagt Justisdepartementet), samt blant annet U.S. Customs and Border Protection, U.S. Immigration and Customs Enforcement, U.S. Secret Service, United States Coast Guard og Transportation Security Administration underlagt Sikkerhetsdepartementet. Alle delstater har også egne politistyrker, og i storbyområder har også fylker og kommuner eget politi. I en særstilling kommer sheriff-vervet, som de fleste steder er den høyest rangerte politimyndighet på fylkesnivå. Sheriffer blir valgt (som regel for fireårsperioder), og kan ha alt fra en ren seremoniell rolle til en aktiv og operativ rolle med tusenvis av sheriffbetjenter under seg (som i Los Angeles County Sheriff's Department). Største byer. a> kalles «Windy City» eller «Second City», og er kjent for sin spesielle arkitektur. a>, et av de sterkeste vekstområdene i De forente stater. a> har tradisjonelt vært senter for bilindustrien i USA, og kalles «Motown». USA har en rekke verdensbyer, der New York, Chicago og Los Angeles kanskje er de viktigste. Den følgende listen viser de 15 største byene i USA pr. juli 2009, estimert av United States Census Bureau. Oversikten viser kun innbyggertall innenfor bygrensene, byer som Los Angeles og Boston fremstår derfor som mye mindre enn de i praksis er. Musikk. Svært mange av musikksjangrene som er populære verden rundt har sin opprinnelse i USA. Spesielt sydstatene har stått i førersetet når det gjelder musikalsk innovasjon. Blues oppsto som arbeidssanger (såkalte "shouts") for svarte slaver. Musikkformen bygger på mønstre fra afrikansk musikk, og forteller gjerne om sangerens motgang og ulykke. Etter andre verdenskrig spredde bluesen seg nordover fra Mississippideltaet, og Chicago ble bluesens hovedstad. Kjente amerikanske bluesartister er blant annet John Lee Hooker og Muddy Waters. Også Rock and roll startet i afrikansk-amerikanske miljøer. Rocken ble en kommersiell verdenssuksess med Elvis Presleys gjennombrudd i 1956, og førte til at foreldregenerasjonen ble sjokkert av ungdommens (etter datidens standarder) seksualiserte dansing. Eksporten av rock var en viktig faktor i amerikaniseringen av store deler av Vest-Europas kulturliv etter andre verdenskrig. Rocken har holdt seg populær i den vestlige verden helt siden femtitallet, og hver generasjon har utviklet musikkformen videre. Sekstiåtterne hadde Jimi Hendrix og Bob Dylan med sine politiske antikrigsbudskap, mens slutten av syttitallet så fremveksten av arbeiderklasserock med blant annet Tom Petty og Bruce Springsteen. Med nittitallet kom grungen, med band som Nirvana og Soundgarden. a> på slutten av syttitallet, og har senere fått bred appell i mange ungdomsmiljøer. Country oppstod i immigrantgrupper syd og øst i USA, spesielt fra De britiske øyer. De viktigste artistene i den tidlige countrybevegelsen var Jimmie Rodgers og The Carter Family. Senere countrystjerner inkluderer Hank Williams og Johnny Cash. Country er svært populært i rurale deler av De forente stater, og Nashville i Tennessee regnes som countryens vugge. Jazzen oppstod i New Orleans på slutten av attenhundretallet. Musikksjangeren var en blanding av afrikanske rytmer og europeisk musikktradisjon. Sjangeren «ragtime» oppstod først i New Orleans på 1890-tallet, og ble senere popularisert av Irving Berlin og Scott Joplin. Fra bydelen Storyville i New Orleans kom også undersjangeren Dixieland. På tyvetallet flyttet jazzmiljøet nordover til Chicago, der artister som Joe «King» Oliver og Louis Armstrong blomstret. Samtidig vokste det frem et spennende musikkmiljø i New York, der den såkalte "Harlem Renaissance" førte med seg kulturell nyskapning med basis i de svarte delene av byen. Viktige jazzmusikere med base i Harlem var Count Basie, Fletcher Henderson og Duke Ellington. Litteratur og skriftkultur. I tiden rundt Den britisk-amerikanske krig 1812–1815 oppsto det økt behov for å markere en særegen amerikansk litteratur og kultur. En antall nye litterære navn markerte seg, kanskje mest framtredende var Washington Irving, William Cullen Bryant, James Fenimore Cooper, og Edgar Allan Poe. USAs to fremste poeter på 1800-tallet var Walt Whitman og Emily Dickinson. Mark Twain var den første betydelig amerikanske forfatteren som ble født et godt stykke unna Østkysten. Hans regionale mesterstykker var den biografiske "Livet på Mississippi" og romanen "Huckleberry Finn". F. Scott Fitzgerald ("Den store Gatsby") og Ernest Hemingway ("Og solen går sin gang", "Farvel til våpnene") regnes som de største amerikanske forfatterne på begynnelsen av 1900-tallet, mens John Steinbeck skrev om fattige og arbeidsfolk i forbindelse med den store depresjonen. Både Hemingway og Steinbeck vant Nobelprisen i litteratur, i henholdsvis 1954 og 1962. Kjente amerikanske samtidsforfattere omfatter blant annet Thomas Pynchon, Tim O'Brien, Robert Stone, Don DeLillo, Paul Auster, Toni Morrison, Philip Roth, Cormac McCarthy, Raymond Carver, John Cheever, Joyce Carol Oates og Annie Dillard. Billedkunst. Tidlig amerikansk kunst (syttenhundretallet og første halvdel av attenhundretallet) fokuserte på historie, da den unge nasjonen søkte etter en nasjonal identitet. Artister som John Trumbull malte motiver fra den amerikanske uavhengighetskrigen. Fra 1820 oppsto Hudson River School, en retning innenfor malekunsten som fokuserte på landskapsmalerier. Hudson River-kunstnerne inspirerte senere kunstnere som Winslow Homer og Thomas Eakins. Ekteparet Georgia O'Keeffe og Alfred Stieglitz var svært viktig for amerikansk kunst. Stieglitz var en pioner når det gjaldt fotografi som kunstform. O'Keeffe var en viktig modernistisk maler, og oppnådde rekordsummer for verkene sine på tyvetallet. Abstrakt ekspresjonisme oppsto i New York på førtitallet. Viktige amerikanske kunstnere innenfor denne retningen var Barnett Newman og Jackson Pollock. Som en reaksjon på den abstrakte ekspresjonismen utviklet popkunsten seg. Denne lånte elementer fra populærkultur, slik som reklame og tegneserier. Kjente amerikanske popkunstnere var Andy Warhol og Roy Lichtenstein. Film. a>s «gullalder» på 1950- og 60-tallet. Det har vært produsert filmer i USA helt siden slutten av 1800-tallet, og helt siden tiden rundt første verdenskrig har Hollywood vært symbolet på amerikansk filmindustri. Hollywoods gullalder var fra slutten av 1920-tallet (da lydfilmen kom med "The Jazz Singer" i 1927) til begynnelsen på 1960-tallet da industrien fikk økonomiske problemer. Kjente tidlige filmer fra USA er "En nasjons fødsel" (1915), "King Kong" (1933), "Tatt av vinden" (1939) og "Citizen Kane" (1941). I tiden rundt og etter andre verdenskrig var Hollywood dominert av westernfilmer (med blant annet John Wayne), mens 1950- og 60-tallet var tiden for historisk/episke storproduksjoner ("Ben-Hur", "Cleopatra", "Den lengste dagen"). På slutten av 1960-tallet ble amerikansk filmindustri inspirert av europeisk film, og "Bonnie and Clyde" (1967) ble den første i en ny generasjon av amerikanske filmer. Regissører som Francis Ford Coppola ("Gudfaren", "Apokalypse nå!"), George Lucas ("Star Wars", "Indiana Jones"), Martin Scorsese ("Taxi Driver"), Roman Polanski ("Chinatown") og William Friedkin ("Exorcisten") fornyet eksisterende sjangere og filmteknikker, og fra slutten av 1970-tallet ble Steven Spielberg ("Haisommer", "Nærkontakt av tredje grad", "E.T.") en av verdens mest innflytelsesrike filmskapere. 1980-tallet var tiden for actionfilmer med muskelbunter som Sylvester Stallone, Arnold Schwarzenegger og Bruce Willis, mens på nittitallet ble såkalt «uavhengig film» igjen mer populært. Kjente eksempler på sistnevnte er filmskaperne Quentin Tarantino og Michael Moore. Mat og drikke. a>. Den må i motsetning til andre pizzaer spises med kniv og gaffel. De forente staters multikulturelle arv gjør landets kjøkken svært variert. Mange av matrettene som i dag oppfattes som typisk amerikanske er egentlig bragt til landet av innvandrere, og senere tilpasset amerikansk kultur. Typiske amerikanske matretter omfatter smultringer, eplepai, pølse i brød, hamburger og pizza. Hamburgere og pizza kommer henholdsvis fra Tyskland og Italia, men har fått endret formen i USA. Typisk så endres gjerne størrelsen på rettene når mat blir «amerikanisert», da amerikanske porsjoner er kjent for å være relativt store. I de senere år har mat inspirert fra Mexico, såkalt Tex-Mex, blitt svært populært i USA. Matretter fra Mexico inkluderer blant annet taco og burrito. Idrett. Det er fire store idretter i USA. «De fire store» er amerikansk fotball (NFL), baseball (MLB), basketball (NBA) og ishockey (NHL). Dessuten får collegeidrett svært mye oppmerksomhet, med NCAA-systemet. Super Bowl er det største og mest sette sportsarrangementet i USA. Motorsport er også populært i USA. NASCAR-løp trekker store tilskuermengder, og er spesielt populært i sydstatene. De olympiske leker har blitt holdt åtte ganger i USA, det seneste i Salt Lake City i 2002. Siste sommer-OL var i Atlanta i 1996. USA har hatt stor suksess i OL, og er beste nasjon totalt under sommer-OL med 929 gull. I vinter-OL er USA på andreplass etter Norge, med 87 gull. Preussen. Preussen (eller "Preußen", latin "Borussia" eller "Prussia") var navnet på en geografisk region, et hertugdømme, og fra 1701 et kongerike, etter 1871 innenfor Det tyske rike. Navnet kommer fra gammelprøysserne, et baltisk folk beslektet med litauerne, som senere ble assimilert i den tyske kulturen. Geografi. Preussen begynte sin eksistens som et lite territorium omkring Königsberg, et område som senere ble kjent som Østpreussen. Det ble i høymiddelalderen et mål for tysk kolonisering. Ved slutten av første verdenskrig utgjorde Preussen stort sett hele Nord-Tyskland fra de franske, belgiske og nederlandske grenser i vest til den litauiske grensen og til territorier som nå tilhører det østre Polen. Preussens utbredelse var størst før 1918 og inkluderte også store deler av dagens vestre Polen. I en periode mellom 1795 og 1815 kontrollerte Preussen også det nåværende sentrale Polen, inkludert Warszawa. Frem til krigens slutt inkluderte Preussen, utover det «egentlige Preussen» (regionene Vestpreussen og Østpreussen), regionene Pommern, Schlesien, Brandenburg, Lausitz, Hannover, Schleswig-Holstein, Westfalen, Hessen, samt noen mindre tilknyttede områder i syd, som Hohenzollern, stamsete for Preussens kongehus. Som en overveiende nordlig og østlig tysk stat hadde Preussen en majoritet av protestanter, selv om det var en anselig andel katolikker i Rheinland, og i enkelte østlige provinser. Dette kan være en forklaring på hvorfor katolske sør-tyske stater som Østerrike og Bayern lenge bekjempet prøyssisk hegemoni. Til tross for sin overveiende tyske karakter brakte Preussens anneksjoner av territorium tildels befolket av polskspråklige folk på 1700-tallet med seg en større polsk minoritet. I 1918 ble størstedelen av territoriene med større grad av polskspråklig befolkning avstått til den nylig opprettede polske staten. Tidlig historie. Området ved Østersjøens sørøstlige hjørne var opprinnelig befolket av et baltisktalende folk, i slekt med latvierne og litauerne. På 1200-tallet inviterte Konrad av Mazovia den tyske ridderorden til å komme fra Transylvania og beseire de prøyssiske stammene ved grensene til hans rike. Etter å ha kjempet mot prøysserne i mer enn et århundre, opprettet ordenen en semi-uavhengig stat, som etter hvert kom til å kontrollere mesteparten av dagens Estland, Latvia og Litauen, samt områder som nå ligger i nordre Polen. De baltiske prøysserne som var igjen ble raskt absorbert i den tyske befolkningen, selv om navn med baltisk opphav ikke var uvanlig i regionen og visse kunnskaper om det gammelprøyssiske språket fortsatte å eksistere i flere århundrer. I 1525 ble ordenens stormester protestant, og proklamerte deler av ordenens territorier som hertugdømmet Preussen. Ordenens territorier var på denne tiden begrenset til området øst for munningen av Weichsel. I 1618 kom hertugdømmet i personalunion med det keiserlige kurfyrstedømmet Brandenburg, en stat sentrert rundt Berlin og siden 1400-tallet regjert av Hohenzollern-familien. Under Fredrik Vilhelm I, kjent som «den store kurfyrsten», ervervet Preussen stadig flere territorier, inkludert Magdeburg og områder vest for Rhinen. Kongeriket Preussen. I 1701 ble Brandenburg-Preussen utropt som Kongeriket Preussen av Fredrik I, med tillatelse av den tysk-romerske keiser. Under Fredrik II den Store erobret Preussen Schlesien fra Østerrike i den Østerrikske arvefølgekrig, og forsvarte området i Syvårskrigen som endte i 1763 med Preussen som den dominerende tyske staten. Gjennom ekteskap og arv kom Preussen også i besittelse av andre territorier, som Pommern. I løpet av denne perioden ble den slagkraftige prøyssiske arméen og det effektive statsbyråkratiet grunnlagt, institusjoner som ble sentrale i det tyske statsapparatet. Preussen utvidet sine territorier ytterligere i perioden 1772–95. Under Friedrich Wilhelm II gikk Preussen til krig mot det revolusjonære Frankrike i 1792, men ble slått i slaget ved Valmy og ble tvunget til å avstå de vestlige territoriene til Frankrike. Friedrich Wilhelm III gjenopptok krigen, men led en katastrofal skjebne ved slaget om Jena og trakk seg tilbake fra krigen etter å ha avstått enda mer territorium. I 1813 gikk Preussen inn igjen i krigen sammen med bl.a. Russland og England mot Napoleon Bonapartes Frankrike. Ved Wienerkongressen i 1815 fikk Preussen tilbake sine tapte territorier, samt hele Rheinland og Westfalen. Disse vestlige områdene var av stor betydning fordi de inkluderte Ruhr, som kom til å bli sentret for tysk industrialisering. Preussen kom ut av Napoleonskrigene som den dominerende makten i Tyskland, overskyggende sin rival Østerrike. I bytte trakk Preussen seg tilbake fra områder som ble til Kongress-Polen under russisk styre. Begynnelsen av det 19. århundre ble preget av strid mellom liberalistiske krefter, som ønsket et forent føderalt Tyskland under en demokratisk konstitusjon, og konservative grupperinger, som ønsket å bevare Tyskland som et lappeteppe av svake uavhengige stater, med Preussen og Østerrike som konkurrerende stormakter. I 1848 grep de liberale sjansen da 1848-revolusjonen brøt ut i Europa. En skremt Fredrik Vilhelm IV godtok å sammenkalle en nasjonalforsamling og gi en grunnlov. Men da Frankfurtparlamentet tilbød Fredrik Vilhelm tronen i et forent Tyskland, takket han nei på grunnlag av at en nasjonalforsamling ikke kunne tildele kongelige titler. Preussen fikk en halvdemokratisk konstitusjon, med et parlament (landdag) bestående av et underhus og et overhus (Herrenhaus), og den landeiende junkerklassen beholdt sin makt. Preussen i det tyske keiserrike. Preussen i det tyske keiserrike I 1862 utnevnte Wilhelm I Otto von Bismarck som prøyssisk statsminister. Bismarck var oppsatt på å beseire både de liberale og de konservative for å skape et sterkt og samlet Tyskland, dominert av den prøyssiske overklassens styre og byråkrati og ikke av de vest-tyske liberalistene. Dette oppnådde han ved å provosere tre kriger som han vant; med Danmark (1864), som gav Preussen Schleswig-Holstein, med Østerrike (1866), som tillot Preussen å underlegge seg Hannover og de fleste andre nordtyske områder, og med Frankrike (Den fransk-prøyssiske krig i 1870, som gav ham anledning å kreve at Mecklenburg, Bayern, Baden, Württemberg og Sachsen skulle gå sammen i et forent tysk rike, under lederskap av kongen av Preussen som tysk keiser. Dette var det største Preussen noensinne oppnådde, og hvis landet hadde hatt kloke ledere, ville antakelig Preussens økonomiske makt og politiske status gjort det til et fredelig sentrum av den europeiske sivilisasjon. Dessverre kom Wilhelm II til makten i 1888. Han var en uerfaren, trangsynt og reaksjonær mann med dårlig dømmekraft. Etter å ha avskjediget statsmannen Bismarck i 1890 satte han i verk en militarisering og aggressiv utenrikspolitikk som til slutt medvirket til at den katastrofale første verdenskrig brøt ut. De prøyssiske "junkere" og generaler dominerte krigføringen, så da den endte i nederlag måtte de ta ansvaret. Det prøyssiske monarkiet falt, i likhet med monarkiet i de andre tyske statene, og Tyskland ble republikk. Versaillestraktaten i 1919 skapte en ny polsk stat, og tvang Tyskland til å avstå store landområder til denne, hvor det også bodde flere millioner tyskere. Øst-Preussen ble avskåret fra resten av Tyskland av den polske korridor som ga Polen adgang til Østersjøen. Republikk og Preussens fall. Tyskland vurderte å dele Preussen opp i mindre stater, men til slutt var det tradisjonen som seiret. Preussen ble til Fristaten Preussen (Freistaat Preussen). Siden den omfattet både Ruhr og Berlin, var den Tysklands største delstat. Den var en venstrebastion med sosialdemokratisk styre i det meste av 1920-tallet. I 1932 ble den sosialdemokratiske statsministeren Otto Braun avsatt ved et statskupp ledet av Franz von Papen, og den siste rest av demokrati i Tyskland var borte. Etter nazistenes valgsseier ble Hermann Göring i 1933 innsatt som statsminister, en posisjon han brukte til å undertrykke all demokratisk opposisjon. I 1934 fratok nazistene de tyske delstatene alt selvstyre, men de fortsatte å eksistere som forvaltningsenheter. I 1945 okkuperte sovjetiske styrker hele det østlige og sentrale Tyskland. Områdene øst for Oder-Neisse-linjen ble satt under polsk forvaltning, den nordlige delen av Øst-Preussen under Sovjetisk. Dette, sammen med de alliertes nygrunnleggele av delstater på prøyssisk territorium i Vest-Tyskland, gjorde at Preussen de facto opphørte å eksistere. De jure eksisterte staten imidlertid til den formelt ble oppløst 25. februar 1947 av det allierte kontrollrådet ved lov nr 46. I loven heter det at Preussen «er en reaksjonær bærer av militarisme i Tyskland, og at den i fredens og sikkerhetens interesse, og for å gjenopprette demokratisk politisk liv, må oppløses». De tidligere prøyssiske områdene innenfor Forbundsrepublikken Tysklands grenser i dag omfatter i hovedsak Brandenburg, Sachsen-Anhalt, Nordrhein-Westfalen, Niedersachsen, Hessen, Rheinland-Pfalz, Saarland og Schleswig-Holstein. Iran. Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Midtøsten og den grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan og Armenia i nord og Tyrkia og Irak i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og det kaspiske hav i nord. Landet er en høyslette med ørkener og stepper, omgitt av fjell. Iran har et tørt klima med varme somrer og kjølige vintrer. Jordbruk med kunstig vanning er den viktigste næringsveien. Det dyrkes både hvete, ris, bygg, sukkerroe og sukkerrør. Husdyrholdet er viktig, spesielt sauer, geiter, og storfe. Iran har også en allsidig forbruksvareindustri. Iran har en meget gammel kunsthåndverkstradisjon, og er meget berømt for sine tepper. Oljekildene er landets økonomiske ryggrad, og oljen utgjør mesteparten, 80%, av landets eksportverdi. Deres største handelspartnere er Kina, Tyskland, Sør-Korea, Japan, Russland, Frankrike og Italia. Inntil 1979 var USA landets viktigste handelspartner. Iran regnes som en regional stormakt i Midtøsten og innehar en viktig rolle i verdens energibehov og verdensøkonomien på grunn av deres store reserver av olje og naturgass. Landets størrelse og geostrategiske posisjon er også viktige faktorer. Iran feirer nyttår, Norouz, 20.-21. mars. Landet rammes ofte av jordskjelv – kraftige skjelv i 1997 og i 2003 førte til omfattende ødeleggelser, og mange menneskeliv gikk tapt. Naturgeografi. Irans landskap er preget av røffe fjellrekker som deler forskjellige basseng eller platå fra hverandre. De folkerike vestlige delene er mest fjellrike med rekker som Zagrosfjellene og Alborzfjellene. Sistnevnte har også Irans høyeste punkt Damavand på Den østlige del består hovedsakelig av ubebodd ørkenbassenger med en og annen saltsjø. De eneste store slettene fins langs kysten mot det Kaspiske hav og ved den nordlige enden av Persiagulfen, hvor Irans grense går ved utløpet til Arvand-elven (Shatt al-Arab). Mindre, usammenhengende sletter fins langs den gjenværende kysten av Persiagulfen, Hormuz-stredet og Omansjøen. Det iranske klimaet er hovedsakelig tørt eller halvtørt, men subtropisk langs kysten av det Kaspiske hav. Klimaet gir hete somrer og kalde vintrer. Demografi. Majoriteten av Irans befolkning snakker et av de iranske språkene, men bare persisk er offisielt språk. Mens antallet, prosent og definisjoner på de forskjellige iranske folkegruppene er omstridt, er det største etniske gruppene i Iran persere aserbadsjanere gilakere og manzadanere kurdere arabere baluchere lurere turkmenere qashqaere, armenere, jøder, assyrere og andre.¹ ¹ "Numrene er ifølge 2004 utgaven av CIAs The World Factbook, som kan være mer nøytral enn andre kilder. Forskjellige kilder antyder høyere tall for persere og tilsvarende lavere tall for tyrkiske folkeslag eller et høyere tall for tyrkiskspråklige. Noen i den første gruppen hevder at CIA sin statistikk er basert på gjetninger rundt 1964, mens CIA hevder at utgaven er basert på informasjon fra januar 2004." Befolkningsvekst. Befolkningsutviklingen i Iran fra 1880-2005 Irans befolkningsstørrelse økte dramatisk i siste halvdel av det 20. århundre, fra 17 millioner i 1950 til 66 millioner i 2000. Veksten har imidlertid avtatt kraftig fra slutten av det 20. århundre. Befolkningsveksten nådde et høydepunkt i 1986 da den var på hele 3, men etter det har den falt dramatisk. I 2001 var den årlige veksten på bare og i 2008 var den sunket til Barn per kvinne sank i perioden 1986 til 2001 fra 7 til under 3, og i 2008 var den i følge CIA World Factbook sunket til 1,7 bpk (lavere enn f.eks.Norge, Danmark, Australia og USA). Det dramatiske fallet henger sammen med flere familieplanleggingsprogram fra slutten av 1980-tallet, som har fått sterk støtte fra de religiøse lederne. Kvinner ble blant annet oppfordret til å vente tre år mellom hver fødsel og å føde maksimalt tre barn. I 1993 vedtok regjeringen å trekke deler av den økonomiske støtten fra ektepar som fikk mer en tre barn. Befolkningen har også siden 1990-tallet hatt forholdsvis god tilgang på prevensjon, og både menn og kvinner må gjennomgå kurs/veiledning om prevensjon før de får tillatelse til å gifte seg. En kraftig nedgang i analfabetismen er også en medvirkende årsak. Fra 1970 og til 2000 økte antallet lesedyktige menn fra til og kvinner fra til Religion. Den persiske religionen var tradisjonelt zoroastrisk frem til 800-tallet, da araberne innførte islam, som siden da ble den styrende religionen. En del zoroastriske prester (mager eller magis) flyktet fra den islamske ekspansjonen til India. Disse kalles parser og lever et isolert liv i en del av Bombay. De fleste iranere er i dag muslimer. 89-90 % tilhører den sjiaislamske grenen av islam, den offisielle statsreligionen, og rundt 8 % hører til den sunniislamske grenen, som dominerer i den muslimske verden. Ikke-muslimske religiøse minoriteter i Iran inkluderer bahá'í, zoroastrisme, jødedom og kristne. Kristendom, jødedom og zoroastrismen er offisielt anerkjent som minoritetsreligioner og har reserverte seter i parlamentet. Bahá'í er en ikke godkjent minoritetsreligion og har blitt forfulgt under flere perioder. Historie. Iran kan spore sin nasjonale opprinnelse tilbake til Persia, avledet fra "Persis", det antikke greske navnet for Iran, som dukket opp i det 6. århundre f.Kr. under akamenidenes dynasti som et enormt imperium, som kontrollerte et område fra nordvestre India til Hellas. Det ble nedkjempet av Aleksander den Store etter tre forsøk, men kort tid etterpå gjenvant Persia sin uavhengighet i form av partherenes og sasanidenes imperium. Det siste ble slått av islamske arabiske styrker i det 7.århundre som ble fulgt av seljukkene, mongolene og Timur Lenk. I det 16. århundre opplevde iranerne fornyet uavhengighet med safavide-dynastiet og andre linjer av konger eller "sjaher". I løpet av det 19. århundre kom Persia under press fra både Russland og Storbritannia, og det ble påbegynt en moderniseringsprosess som fortsatte inn i det 20. århundre. Iranerne lengtet etter endring, og deres streben resulterte i den persiske grunnlovsrevolusjonen i 1905/1911. I 1953 ble Irans statsminister Muhammed Mossadegh, som hadde blitt valgt til parlamentet i 1923 og i 1944, og som hadde vært statsminister siden 1951, fjernet fra makten i et komplisert plott iscenesatt av britiske og amerikanske etterretningsorganisasjoner («Operasjon Ajax»). Mange lærde mistenkte at denne utvisningen var motivert av britisk og amerikansk misnøye med Mossadeqs forsøk på å nasjonalisere Irans olje. Etter Mossadeqs fall ble sjah Muhammed Reza Pahlavi mer og mer diktatorisk. Med sterk støtte fra USA og Storbritannia fortsatte sjahen moderniseringen av iransk industri, men han undertrykte den sivile friheten til folket. Han ble også beskyldt for korrupsjon og for å la Vesten utnytte landets oljerikdommer. Hans autoritære styre, som systematisk gjorde bruk av tortur og forbrøt seg på menneskerettighetene på andre måter, førte til den iranske revolusjonen og at hans regime ble kastet i 1979. Etter mer enn ett år med politisk kamp mellom en mengde med forskjellige grupper, ble en islamsk republikk etablert under Ayatollah Khomeini med folkelig støtte. Det nye teokratiske politiske systemet satte i gang noen konservative islamske reformer, og gikk inn på en anti-vestlig kurs, særlig mot USA pga dets involvering i kuppet i 1953, som hadde kastet den valgte regjeringen og sørget for sjahens undertrykkende regime i mer enn 25 år. Den nye regjeringen inspirerte forskjellige grupper som mange i den vestlige verden regner som fundamentalister. Som resultat av dette, regner stort sett den vestlige verden Iran for å være en fiendtlig stat. I løpet av 1970-årene mistet USA mye av sin innflytelse i en viktig del av Midtøsten. Iran var en viktig leverandør av olje til Vesten og hadde lenge vært en nær alliert av USA. Men herskeren sjah Mohammed Reza Pahlavi mistet popularitet. Fundamentalistiske muslimer ønsket at Iran skulle vende tilbake til sin gamle islamske samfunnsform. I 1978 brøt det ut opptøyer, og i januar 1979 flyktet sjahen av Iran. Snart vendte den muslimske imamen Ayatollah Khomeini tilbake fra eksil og opprettet en islamsk regjering som var fiendtlig innstilling til amerikanerne. I 1980 ble Iran angrepet av naboen Irak og den ødeleggende "Iran-Irak-krigen" fortsatte inntil 1988. I de siste årene har den demokratiske politiske strukturen ført til valget av mange reformvennlige politikere, inkludert president Muhammed Khatami. I løpet av det første tiåret i det 21. århundre fortsetter kampen mellom reformister og konservative over landets fremtid gjennom valgt politikk. Politikk og administrasjon. Iran er en konstitusjonell islamsk republikk, som har et politisk system som har sitt grunnlag i grunnloven av 1979 kalt "Qanun e Asasi". Iran har flere intrikat sammenbundne styringsorgan – noen er demokratisk valgte og noen velges på grunnlag av deres religiøse ekspertise. Øverste leder er en "rahbar" som er ansvarlig for Irans politikk. Han har kontrollen over etterretning og sikkerhet og er øverste leder for militæret. Han alene kan erklære krig. Presidenten (Ra'is-e Jomhour) har utøvende makt, men må rådføre seg med rahbaren når saker går inn på hans ansvarsområder. Presidenten blir valgt ved absolutt flertall for fire år og setter sammen sin regjering. Sammen med sine 8 visepresidenter og 21 ministere legger han frem sin politikk til godkjenning av parlamentet ("Majlis"). Parlamentet består av 290 medlemmer i ett kammer. Samlingen av eksperter er en gruppe på 86 «friske og lærde» som møtes en gang i året og godkjenner rahbarens handlinger. Ennå har ikke rahbaren fått sine handlinger godkjent. Det er også ekspertene som velger en rahbar fra sine egne rekker. Vokterrådet består av tolv jurister, hvorav seks utnevnes av rahbaren, som skal godkjenne alle presidenkandidater og kandidater til parlamentet. Amnesty International rapporterte i 2003 om angrep på ytringsfriheten gjennom arrestasjoner av studenter, akademikere og journalister. Årsrapporten forteller også om bruk av tortur og henrettelser av politiske fanger. Minst 113 mennesker, blant dem seks kvinner, ble henrettet i 2003. Mange av henrettelsene foregikk offentlig. Nobels fredspris 2003 ble gitt til den iranske advokaten Shirin Ebadi for sin innsats for demokrati og menneskerettigheter. Ebadi var Irans første kvinnelige dommer, men måtte gå av etter den islamske revolusjonen i 1979 da Ayatollah Khomeini tok makten. Til tross for flere anklager om brudd på menneskerettigheter og angrep på ytringsfriheten er Iran i dag det landet i Midtøsten, bortsett fra Israel, som har størst politisk frihet. Næringsliv. Økonomien er en blanding av sentral planlegging, statseierskap av olje og andre store selskaper, jordbruk styrt av landsbyer, og små private handels- og service-foretak. Den nåværende administrasjonen har fortsatt å følge reformplanene for markedet til den forrige og har indikert at den vil fortsette endringspolitikken for å gjøre Irans økonomi mindre oljeavhengig. Iran investerer midler de tjener på olje innen andre områder, bl.a. innen petrokjemisk industri. Iran håper også å tiltrekke seg milliarder av dollar av utenlandske investeringer gjennom å skape et mer attraktiv investeringsklima (bl.a. reduserte restriksjoner, importtoll, samt opprettelse av frihandels-soner). Iran er OPECs største oljeprodusent og er i besittelse av 19 % av verdens oppdagede oljereserver. Det har også verdens nest største naturgass-reserver (etter Russland). Det sterke oljemarkedet i 1996 lettet det finansielle presset på Iran og hjalp Teheran med å betale gjeldsavdragene i tide. Irans finansielle situasjon ble noe vanskeligere i 1997 pga lavere oljepriser. De stigende prisene i 1999/2000 gav Irans pusterom. Underskudd på statsbudsjettet har vært et kronisk problem, delvis pga store statlige subsidider, totalt 4,7 milliarder dollar i året, inkludert til matvarer og særlig drivstoff. Oljereservene og landets geografiske plassering ved Persiagulfen har gitt Iran en sentral politisk og økonomisk plass i verdenshistorien. USA har vært avhengig av olje fra Midtøsten, og Iran har gjentatte ganger stengt utløpet av Persiagulfen, slik at også Saudi-Arabia og Irak har blitt rammet av oljeblokade. Servicesektoren har sett den største langtidsveksten i del av BNP, men sektoren forblir varierende. Statlige investeringer har gitt et løft til landbruket, liberalisering av produksjon og forbedringer av pakking og reklamering hjelper å skape nye markeder. Store irrigasjonsplaner, sammen med videre produksjon av eksportbaserte landbruksprodukter som dadler, blomster og pistasjer, sørget for den raskeste økonomiske veksten i noen sektor i Iran gjennom 1990-årene, selv om etterfølgende år med tørke i 1999, 2000 og 2001 har holdt utbyttet kraftig tilbake. Landbruk forblir en av de største arbeidsgiverne og står for 22 % av alle jobber ifølge folketellingen i 1991. Iran eksporterer over av verdens safran. Landet eksporterer omtrent 160 tonn safran hvert år. Økonomisk virksomhet med norske interesser. Utenlandske og deriblant norske selskaper har vist interesse for å delta i Irans oljevirksomhet. Statoil har investert flere milliarder kroner i Iran. GGS har enerett på seismikk i persiagulfen og tilbyr data fra størstedelen av området til oljeselskaper. Kultur. Som alle antikke sivilisasjoner er kulturen samlingspunkt og hjerte av den iranske sivilisasjonen. Kunsten, musikken, arkitekturen, diktningen, filosofien, tradisjonene og ideologien til dette landet er hva som gjør iraneren til en stolt verdensborger. Iranere tror deres kultur er den eneste grunnen til at deres sivilisasjon har fortsatt å overleve kontinuerlig gjennom tusenvis av år med en mengde katastrofer. Folkeslag. Folk eller et folkeslag er en gruppe siviliserte, levende mennesker med samme kulturelle og etniske bakgrunn. Begrepet «folk» kan også referere til en gruppe personer med uspesifiserte egenskaper, eller den kan brukes i en mer vitenskapelig kontekst, for eksempel det tyske folk, det jødiske folk, og lignende. Ettersom ordet folk ofte referer til en abstrakt mengde og generaliserte typer av grupper, benyttes ordet personer tidvis istedenfor folk, særlig når konteksten er tvetydig (eksempelvis savnede personer isteden for folk). Folk kan kollektivt referere til alle mennesker eller det kan bli benyttet for å identifisere en bestemt etnisk eller religiøs gruppe. Filosofisk. Konseptet personifikasjon (om et menneske i et samfunn) er det fundamentale bestanddelen av ethvert selektivt konsept av folk. En sondring er opprettholdt i filosofi og lovverket mellom begrepene «menneske» og «person». Førstnevnte referer til arten mens det siste referer til en rasjonell representant (se eksempelvis John Lockes "Essay om menneskelig forståelse II 27", og Immanuel Kants "Introduksjon til moralenes metafysikk"). Sentrale interesseemner i henhold til folk er forståelsen av de menneskelige forhold og meningen med livet og overlevelse. Religion, filosofi, og vitenskap viser eller representerer metoder og aspekter av forespørsel som forsøker å undersøke og forstå naturen, oppførsel, og hensikten til folk. Sosiologi, økonomi, og politikk representerer tilsvarende metoder. Politisk. Solon blir regnet som demokratiets oppfinner. Han virket som statsmann og poet i Athen rundt år 500-400 f.Kr. På hans tid hadde Athen fem samfunnsklasser. To av mellomklassene gikk under fellesbetegnelsen «demos» (folket). Ulike utgaver av republikker styrer eller hevder å styre på vegne av folket. Både den romerske republikk og det romerske keiserstyret benyttet det latinske begrepet "Senatus Populusque Romanus" («Sentatet og folket i Roma»). Dette begrepet var festet til romersk legionærstandarder, og selv etter romerske keiserne hadde en stat med total personlig enevelde, fortsatte de å hevde at de styrte i navnet til senatet og folket i Roma. Folkerepublikk er typisk begrep for en marxistisk ettpartisystem som hevder å styre på vegne av folket. Populisme er et annet paraplybegrep for ulike politiske tendenser som hevder å representere folket, vanligvis med implikasjon at de tjener vanlige folk framfor en elite i nasjonen. I Norge har Fremskrittspartiet hevdet at de står for en politikk for «folk flest». Reise. En reise er en tur med en eller flere overnattinger til ett eller flere reisemål. Ved flere reisemål eller stoppested på samme reise taler man om en rundreise. Kortere reise kalles i stedet tur, mens lengre reise som krever relativt mye planlegging kalles ekspedisjon. Temaet behandles i reiselivsfaget og er organisert i reiselivsnæringen. Den som reiser kalles turist. Antarktis. Kart over Antarktis. Den grønne sonen markerer områdets nordlige avgrensning. Antarktis er området rundt Sydpolen. Navnet kommer fra det greske sammensatte ordet "Antarktiké" ("Aνταρκτική"), som betyr «omvendt av Arktis». Navnet "Antarktis" benyttes på norsk også noe ukorrekt om kontinentet Antarktika, og vice versa. Likesom Arktis har Antarktis lave temperaturer året rundt, særlig omkring juni måned når der er mørkt døgnet rundt på grunn av vinteren. Om sommeren omkring desember er det lyst døgnet rundt. Definisjonen for grensen til Antarktis er uklar. Noen benytter den antarktiske konvergens, et skille mellom kaldt havvann i sør og varmt havvann i nord, som naturlig grense. Denne grensen svinger mellom 50° og 60° sørlig breddegrad. Antarktistraktaten gjelder opp til 60° sørlig bredde. Den sørlige polarsirkel benyttes også som en grense. Antarktistraktaten ble undertegnet i 1959 av tolv land; idag har 45 land undertegnet traktaten. Traktaten forbyr militære aktiviteter og gruvedrift, støtter vitenskapelig forskning, og beskytter Antarktis' økosone. Pågående undersøkelser blir foretatt av mer enn 4000 vitenskapsmenn fra mange nasjoner og med forskjellige forskningsinteresser. Navnet "Antarktis" er en romanisert versjon av det greske sammensatte ordet "Αntarktiké" ("Aνταρκτική"), betyr «motsatt av Arktis». Antarktikas toppnivådomene er.aq. Geografi. Antarktika uten isdekket. Det er ikke tatt hensyn til havstigningen som ville følge av at all isen smeltet, eller at landmassen gradvis ville stige etter at isen var forsvunnet. Antarktis omfatter kontinentet Antarktika, som har et areal på 14,4 millioner km². Det er plassert på den sørlige halvkulen, nesten helt sør for den sørlige polarsirkelen, og er omkranset av Sørishavet. Omtrent 98 % av Antarktika er dekket av is, med en gjennomsnittlig tykkelse på minst 1,6 kilometer. Geologi. Antarktika består av prekambriske bergarter som er rester etter superkontinentet Gondwana. I vest er grunnfjellet dekket av omdannede mesozoiske sedimenter og intrudert av vulkansk materiale. Havbunnen omkring kontinentet består av basalt som er dannet som følge av havbunnsspredning. Dyre- og planteliv. Med unntak av sjøfuglene som hekker langs kysten eller i nunatak-området, finnes det ingen virveldyr på kontinentet. Den antarktiske mikrofaunaen består av protozoer, nematoder, hjuldyr og bjørnedyr, og leddyr som midd, colemboler og lopper. Dyreplanktonet ble dominert av krepsdyr som copepodar, amfipodar og euphasia-arter som krill. Krill er en nøkkelkomponent i det antarktiske marine økosystemet – særlig viktig er arten antarktisk krill ("Euphausia superba") som er primærføden for mange høyerestående arter i økosystemet. Andre viktige byttedyr er pilormer (Chaetognata), maneter (Scyphozoa, Siphonophorida), ribbe-maneter (Ctenophora), snegler og salper (Thaliacea). Bunnfaunaen består i hovedsak av svamper (Porifera) og mosdyr (Bryozoa). Sørishavet er rikt på blekksprut som er en viktig del av dietten for mange av de større pattedyrartene og sjøfuglene. Videre er det registrert om lag 200 fiskearter sør for den antarktiske konvergensen, 80-100 av disse er bunnfisk. Mange av artene er særegne for Antarktis. 75% av artene er medlemmer i fem familier som hører til i ordenen Notothenidae, men det finnes også skater (Rajiformes), ålebrosmer (Zoarchidae) og ringbuk (Liparidae). Vegetasjonen i Antarktis består av alger, lav og mose. Rundt 300 algearter er observert, ca. 20 av disse lever på eller i is og snø. Det er registrert 200 lavarter, 85 mosearter og 25 levermosearter. To arter av blomstrende planter ("Deschampsia antarctica" og "Colobanthus quitensis") er registrert i de nordligste områdene. 100 alge-arter (inkludert de som lever i/på havisen) utgjør hoveddelen av planteplanktonet i Sørishavet. Sammen med algene er flagellatene en viktig del av næringsgrunnlaget i det marine økosystemet. Polarforskning. Krav på landområder i Antarktis Norsk Polarinstitutt drifter den helårsbemannede forskningsstasjonen Troll sammen med andre institutter, blant annet Norsk institutt for luftforskning (NILU), samt den ornitologiske feltstasjonen Tor i Antarktis. Totalt har om lag 30 land tilsammen rundt 60 forskningsstasjoner i Antarktis. Territorialkrav i Antarktis. Territorialkrav i Antarktis er underlagt Antarktistraktaten, som skal sikre at kontinentet ikke bli brukt til finansiell eller militær vinning for administrerende land. Australia har det største territorialkravet i Antarktis. Norge har siden 1939 gjort krav på området Dronning Maud Land på ca. 2,7 mill km². Argentinas, Storbritannias og Chiles krav overlapper, og har ført til uoverensstemmelser. Australia, Frankrike, New Zealand, Norge og Storbritannia har gjensidig anerkjent hverandres krav. Offisielle territorielle krav. Det er i dag fortsatt uenighet om de territoriale områdene i Antarktis. Listen nedenfor viser en oversikt over hvilke land som har fremmet territoriale krav der. USA og Sovjetunionen har imidlertid protestert, noe som medførte Antarktistraktaten av 1959. Traktaten verken godtar eller forkaster de territoriale kravene, men legger dem på is så lenge traktaten gjelder. Traktaten legger til grunn at partene sammen skal vedta anbefalinger som landene skal forplikte seg til å følge i sine respektive områder i Antarktis. Dermed kan det hevdes at Antarktis er herreløst, men synet varierer mellom de ulike statene. Midtøsten. Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved den Persiske bukt. Det er ikke helt klart definert hvilke land som tilhører regionen. Midtøsten ligger i sydvestre del av Asia og i nordøstre del av Afrika. En eldre betegnelser for samme område er «Den Nære Orienten» og «For-Asia», noen ganger finner man «Levanten» som synonymt uttrykk. I antikken ble området betegnet som Asia Minor, gjerne oversatt med Lilleasia, et uttrykk som fortsatt går igjen. Beskrivelsen Midtøsten brukes som regel i politiske, økonomiske, historiske og lignende situasjoner. I geografiske sammenhenger anvendes ofte betegnelsen «Vest-Asia», her er dog landene beliggende i Afrika ikke inkludert. Eurosentrisme. Mange har kritisert navnet "Midtøsten" fordi det kan oppfattes som eurosentrisk. Regionen ligger i øst fra et vesteuropeisk ståsted, men for en inder, ligger den i vest. For en russer ligger den i sør. Forstavelsen "midt-" har også ført til en del forvirring, fordi før første verdenskrig, brukte en ofte uttrykket "Det nære østen" om Balkan og Det osmanske rike, mens "Midtøsten" refererte til Persia, Afghanistan og noen ganger Sentral-Asia, Turkestan og Kaukasus. Til forskjell fra "Det fjerne østen" som viste til landene i Øst-Asia som Kina, Japan, Korea, Hongkong, Taiwan osv. Etter Det osmanske rikets fall i 1918, sluttet man å bruke uttrykket "Det nære østen", mens "Midtøsten" i større grad ble brukt om de nye statene i Den arabiske verden. Land i Midtøsten. Land i Midtøsten markert med grønt. Befolkningsutviklingen i Midtøsten. Befolkningsutvikling i millioner fra 1950 til 2030 (prognose). En bredere definisjon av Midtøsten (The Greater Middle East). Det tradisjonelle Midtøsten pluss The Greater Middle East. Det var G8 som kom med denne definisjonen i 2004 Enkelte regner også land i det sørlige Kaukasus med i definisjonen. Land som Aserbajdsjan, Armenia og Georgia. Oseania. Oseania eller Oceania er den minste av de sju verdensdelene, og består foruten Australia hovedsakelig av grupper med større og mindre øyer i det sørvestlige Stillehavet. Begrepet «Oseania» ble første gang tatt i bruk av den franske oppdagereren Jules Dumont d'Urville. Oseanias grenser blir definert på flere ulike måter, men vanligvis blir deler av Australasia, slik som Australia, New Zealand og Ny-Guinea, også regnet som en del av verdensdelen i tillegg til de mindre øyene og øygruppene. Begrepet er i dag i bruk på en rekke språk for å omtale Australia og øygruppene rundt. Etnologisk blir de mindre øygruppene i regionen delt inn i Melanesia, Mikronesia og Polynesia. Mange tror at Indonesia er en del av Oseania men Indonesia tilhører verdensdelen Asia. Oseania har et flateinnhold på 9 008 458 km², mindre enn noen annen verdensdel, og har et folketall på 35 834 670, noe som også er minst hvis man ser bort fra Antarktis. Australia står for mesteparten av Oseanias areal og folketall med sine 7 686 850 km² og 19 546 792 innbyggere. Milton Friedman. Milton Friedman (født 31. juli 1912 i Brooklyn i New York i USA, død 16. november 2006 i San Francisco i California) var en amerikansk økonom. Han fikk i 1976 Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel for sine bidrag på områder som forbruksanalyse, valutahistorie og -teori, samt for å demonstrere kompleksiteten i stabiliseringspolitikk. Friedman er kjent for å være en sterk tilhenger av en fri markedsøkonomi, og skrev mange populærvitenskapelige debattbøker i tillegg til sin akademiske forskning. I alle debattbøkene tar Friedman til orde for større frihet for enkeltmenneskene. Han mente at myndighetene i alle vestlige land, også USA, dominerer det økonomiske livet for mye. Pengepolitikk. Friedman hadde en lang akademisk karriere, blant annet 30 år ved University of Chicago, der han var «Paul Snowden Russell Distinguished Service Professor of Economics». I tillegg har han vært rådgiver for flere amerikanske presidenter og hatt sentrale roller i en rekke rådgivende organer innen økonomisk politikk i De forente stater. En av hans viktigste akademiske prestasjoner er forsøket på å påvise at den store depresjonen på 1930-tallet ikke skyldtes banker, spekulanter og andre private aktører i markedet. Tvert i mot. Han og hans medforfatterinne Anna Schwartz argumenterte i boken "A Monetary History of the United States 1867-1960" (1963) at det var den amerikanske sentralbankens pengepolitikk som hadde skylden, og at depresjonen således skyldtes myndighetene, ikke markedet. Poenget til Friedman var at den økonomiske nedgangskonjunkturen fra 1929-30 var ganske normal. Det store problemet kom da det oppstod en krise i det amerikanske bankvesenet høsten 1930. Det var maktkamp i ledelsen av den amerikanske sentralbanken, og banken klarte derfor ikke å redde forretnings- og sparebankene. I krisen i 1907-08 hadde bankene reddet hverandre. (Denne krisen hadde ført til opprettelsen av den amerikanske sentralbanken.) I desember 1930 gikk 350 amerikanske banker konkurs. Våren 1931 gjentok det samme seg. Nye banker gikk konkurs. Dette førte til at kunder mistet pengene sine, og at betalingssystemet ble hemmet. Høsten 1931 satte sentralbanken opp renten mitt i krisetidene, da Storbritannia forlot gullstandarden. Vinteren 1933 ble bankene rammet av en ny konkursbølge. Til sammen forsvant 10 000 av USAs 35 000 banker mellom 1929 og 1933. Da Franklin D. Roosevelt tiltrådte, startet redningsaksjonene for bankene igjen. Samtidig unnlot Federal Reserve å øke pengemengden. På grunn av krisen hadde USA i årene etter 1929 et overskudd på handelsbalansen. Dette betød at gull strømmet inn, noe som vanligvis skulle føre til at sentralbanken økte pengene som var i omløp. Sentralbanken gjorde imidlertid ikke dette. Sammen med det store antallet konkurser i banknæringen, førte det til at pengemengden i USA falt med 35 prosent fra 1929-33. Det var dette fallet i pengemengden som gjorde at nedgangen i 1929 fikk utvikle seg til den store krisen, mener Friedman. Og dette fallet skyldes dårlig politikk fra de pengepolitiske myndighetene. Teoretisk tilhører han monetaristene. Han anbefalte myndigheter og stater å ikke sette i verk etterspørselsregulerende tiltak, men heller bare justere pengemengden (publikums likviditet) i forhold til endringer i produksjonen. På 1960-tallet var det mange land som førte en inflatorisk politikk. Tanken bak denne politikken var at det ville føre til lavere arbeidsledighet. Friedman mente at partene i arbeidslivet på sikt ville gjennomskue denne politikken, og at høyere inflasjon ikke kunne kjøpe lavere arbeidsledighet permanent. Tvert imot. Høyere inflasjon ville som regel bety mer variabel inflasjon, noe som vil føre til lavere investeringer, lavere økonomisk vekst og høyere ledighet. Friedman spådde derfor at denne politikken ville føre til stagflasjon. Han var sannspådd, og Paul Krugman har senere kalt denne spådommen for en av de store bragdene i den økonomiske vitenskap etter krigen. Permanentinntektshypotesen. Milton Friedman har også satt sitt navn under permanentinntektshypotesen (PIH). Ifølge denne hypotesen, vil en vanlig konsument glatte forbruket gjennom livet. I perioder med uvanlig lav inntekt, vil man bruker mer enn inntekten ved å låne eller trekke på tidligere sparing. I perioder med høy inntekt, vil forbruket være lavere enn inntekten. Gjennomgående vil en rasjonell konsument bruke en permanent andel av sin forventede totale livsinntekt hvert år. Opplyste og rasjonelle innbyggere innser at en plutselig økonomisk stimulans fra myndighetene, for eksempel i form av lavere skatt, er midlertidig. De vil derfor bare øke forbruket tilsvarende den permanente delen av denne stimulansen, som skal tilsvare renten av beløpet. En meget viktig implikasjon av denne hypotesen er derfor at en aktiv finanspolitikk ikke vil ha de ønskede resultater. For at en aktiv og stabiliserende finanspolitikk skal virke, må husholdningene bruke en stor del av en eventuell inntektsøkning. Det vil gi høyere etterspørsel direkte. De som selger produkter til husholdningene, får også økte inntekter, og vil øke sin etterspørsel, og så videre. Denne effekten kalles multiplikatoreffekten, og innebærer at den samlede etterspørselen vil øke langt mer enn statens stimulanser. Det gir i sin tur lavere arbeidsledighet, som oftest er målet med en aktiv finanspolitikk. Dersom husholdningene sparer mye av en plutselig inntektsøkning, som Friedman sier at de vil, vil multiplikatoreffekten være liten. Politisk aktivisme. I tillegg til sin vitenskapelige publisering, hadde Friedman en stor populærvitenskapelig produksjon, blant annet sammen med sin kone, Rose. Hans mest kjente verk var fjernsynsserien og boken "Free to Choose". Fjernsynsserien ble vist på PBS i 1980 og ble senere en populær bok. Serien ble også vist på NRK. Boken "Capitalism and Freedom" var også mye lest. Individets rett til selv å velge var Friedmans hjertesak, enten det dreide seg om kamp mot verneplikt, rett til fritt skolevalg, liberalisering av narkotikalovgivningen eller retten til selv å styre sin egen økonomi. Han var svært skeptisk til både fagforeninger og ikke minst byråkrater, og en sterk tilhenger av markedet som måten å produsere og fordele goder på. I tillegg til Nobelprisen, fikk han en rekke æresdoktorater fra forskjellige universiteter. Han mottok Presidentens frihetsmedalje i 1988, og var også senior research fellow ved Hoover Institution i USA. Milton Friedmans sønn, David, har fulgt opp sin fars forsvar av frie markeder og mennesker, og er en kjent libertarianer. David går imidlertid lengre enn sin far, og tar til orde for anarkokapitalisme. Friedman døde 16. november 2006 av hjerteproblemer, 94 år gammel. «Mirakelet i Chile». Friedman var kontroversiell i politiske miljøer, ikke bare fordi han tar til orde for en radikal liberalistisk politikk, men også fordi han har ble beskyldt for å støtte den chilenske diktatoren Augusto Pinochets regime på 1970-tallet. Friedman besøkte Chile i 1975 og holdt flere foredrag, og møtte i denne forbindelse Pinochet. «The Chicago Boys», som var en gruppe med chilenske økonomer som var sterkt inspirert av Friedmans økonomiske tanker, stod bak den økonomiske politikken som ble ført i Chile. Da han fikk Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel i 1976, møtte demonstranter opp for å protestere, fordi de mente at han var en støttespiller for Pinochets diktatoriske regime. Mange, deriblant Friedman selv, mente imidlertid at den økonomiske politikk som ble ført i Chile under Pinochets styre gjorde underverker for landet. Friedmans påstand var at frie markeder skaper den beste forutsetningen for demokrati og at der mennesker får makt over sine egne økonomiske valg, vil de kreve makt over de som utøver statens myndighet også. Friedman brukte selv begrepet «mirakelet i Chile» om utviklingen. Pinochets liberale økonomiske politikk ble i stor grad videreført av de neste statslederne, noe som førte til blant annet at fattigdommen i landet ble nesten halvert i perioden 1987–98 – fra 45 til 22%. Chile er i dag blant Sør-Amerikas rikeste land, og blir i regionen kun slått av Argentina på FNs HDI-rangering. Kritikk. Kritikere har på den annen side påstått at det såkalte mirakelet i Chile i virkeligheten forteller den motsatte historien: Da Pinochet grep makten gjennom sitt kupp i 1973, var arbeidsledigheten på 4,3%. Etter ti år med Friedman-inspirert økonomi hadde den steget til 22% i 1983. 20% av Chiles befolkning levde under fattigdomsgrensen i 1970, men da Pinochet gikk av i 1990 levde 40% av befolkningen under fattigdomsgrensen. Under militærdiktaturet sank reallønnen med 40%. Mens Friedmans chilenske studenter, «The Chicago Boys», fikk gjennomført en privatisering av offentlige pensjoner, 66 banker og 212 statlige industrier, hevder kritikerne at det var keynesisansk politikk som reddet Chile fra krisen i 1983 (da bruttonasjonalproduktet sank med 19% på ett år), ved at Pinochet-regjeringen gjennomførte en statlig innsats for å redde en halv million arbeidsplasser. Tiltaket ble etterfulgt av en renasjonalisering av pensjoner, banker (disse ble senere igjen privatisert på ny) og fremfor alt kobberindustrien, landets viktigste inntektskilde, som fremdeles er under statlig kontroll i dag. Den kanadiske forfatteren Naomi Klein leverer i sin bok en kritikk av den økonomiske doktrinen som «Chicago Boys» fikk gjennomført i Pinochets Chile, hvor bl.a privatisering, deregulering og skattelettelser inngikk som kur for landets økonomi. Klein viser til at de nyliberalistiske reformene ikke ble introdusert på demokratisk vis, men gjennom et sjokk. Nord-Amerika. Kart over det Nordamerikanske kontinentet Nord-Amerika er det tredje største kontinentet i areal, og det fjerde største i innbyggertall. Det er avgrenset av Nordishavet i nord, Atlanterhavet i øst, det Karibiske hav i sør, og Stillehavet i vest. Nord-Amerika okkuperer den nordlige delen av landmassen som er vanligvis referert til som «den nye verden» – den vestre hemisfære. Nord-Amerikas eneste landskobling er til Sør-Amerika. Klima. Omtrent alle jordas klimasoner er representert i Nord-Amerika. Det arktiske klimaet dekker et stort område fra Alaska til Labrador. Der finnes det Tundra, og isen på Hudsonbukta ligger til langt utpå sommeren. Sør for dette er det et belte tvers over Nord-Amerika med skog og temperert klima, bl.a. en stor del rundt de store sjøene. Videre sørover kan vi finne noe som man kan kalle steppeklimaer, som mange andre vil kalle for prærier. Videre har vi ørkenklima i Rocky mountain-høylandet, monsunlignende klima med sommerregn og tørrere perioder om vinteren nordvest for Mexicogolfen, subbtropisk klima over Sør-Mexico og Florida-området, samt mildt middelhavsklima med sommertørke og vinterregn i California. I Sentral-Amerika og Vestindia finnes tropisk klima. I det indre av Nord-Amerika er sommeren veldig varm og vinteren tøff. Kald vind fra de arktiske strøka i nord har fritt løp sørover det enorme slettelandet helt til Mexicogolfen. Temperaturen skifter til mye sterkere enn i Europa. Temperatursprang på over 30 grader i løpet av en dag er ikke uvanlig. Langs stillehavskysten i nordvest er det utprega kystklima lignende det på vestlandet, men med enda større nedbørmengder. Ellers er meridianen 100 grader vest et skille mellom nedbørrikt østområde fra 700 til 18 000 millimeter årlig, og tørrere strøk vestenfor, store deler under 250 millimeter. Planteliv. Plantelivet i Nord-Amerika oppviser en kort sagt utrolig artsrikdom og variasjon sammenlignet med hva vi finner f.eks. i Europa. Årsaken til dette er noe av det forskjellige miljøet innen verdensdelen, fra reint arktiske forhold i Alaska og det nordlige Canada til tropiske forhold i de sørlige deler, fra regnskog noen av de tørreste ørkenstrøk f.eks. i Sahara. En annen viktig årsak til det rike plantelivet i Nord-Amerika finner vi f.eks. i floraens historiske utvikling. Ved vekslende klimaforhold, F.eks. under istidsperiodene tertiær og kvartær, har nok vegetasjonsgrensene og grensene for de enkelte plantearter variert atskillig i nordsør retning. Men mens vi i Europa, hvor de østvest-løpende fjellkjedene demte opp for plantevandringene, fikk en forringelse av floraen, var det ingen sånne hindringer i veien i Nord-Amerika hvor de større fjellkjedene går sørover. Vegetasjonen varierer fra arktisk tundra i nord, store områder med barskog i Canada og i veststatene i USA, områder med sommergrønn løvskog i øststatene i USA, eviggrønn lavvokst krattskog som blir kalt Chaparral, og er i California. Og det sør Oregon, og steppe- og ørkenvegetasjon i sentrale og sørvestlige deler av USA. –På høyslettene i nordlige Mexico har vi ørkenvegetasjon hvor særlig kaktusarter er rikt representert. I det sørlige Mexico har vi vestsubtropisk og montan regnskog, i østtropisk regnskog og savanne-områder. I Rocky mountains og i de andre høyere, parallelle fjellkjedene går arktiske plantearter ganske langt mot sør. Sør-Amerika. Sør-Amerika er et kontinent som stort sett ligger på den sørlige halvkule. Det strekker seg fra grensen til Panama og de sørligste øyene i Karibia i nordvest og nesten helt til Antarktis i sør. Sør-Amerika grenser til Stillehavet i vest og Atlanterhavet i øst. Det finnes i alt 12 selvstendige stater i Sør-Amerika. Som en del av Amerika, er Sør-Amerika oppkalt etter Amerigo Vespucci som var den første europeeren til å antyde at Amerika ikke var østindia, men en ny verden ukjent for europeerene. Sør-Amerika har et areal på 17 840 000 km², eller nesten 3,5 % av jordklodens overflate. Befolkningstallet er anslått til å være mer enn 371 millioner  (2005). Sør-Amerika ligger arealmessig på en fjerdeplass etter Asia, Afrika og Nord-Amerika. Befolkningsmessig ligger den på en femteplass etter Asia, Afrika, Europa og Nord-Amerika. Sør-Amerika strekker seg fra Mellom-Amerika i nord og nesten til Antarktis i sør. Kriger utkjempet i Sør-Amerika. Sør-Amerika har vært skuested for flere kriger, delvis på grunn av spenning mellom landene, og delvis på grunn av brytekampen mellom de røde og de blå. Operativsystem. Et operativsystem (OS) er den grunnleggende "programvaren" på en datamaskin, og det som tildeler de forskjellige "ressursene" i datamaskinen til andre programmer. Én type ressurs er "eksterne enheter", som en skriver. Operativsystemet passer for eksempel på at to programmer ikke samtidig sender informasjon til samme skriver, men at de legges i en "venteliste" før utskrivning. En annen type ressurs er interne enheter som minne og prosessorer. Dette er svært grunnleggende komponenter som operativsystemet også holder styr på. Man kan betrakte programvare som å være én av to typer: applikasjonsprogramvare eller systemprogramvare. Applikasjonsprogramvare er slikt som tekstbehandlere, regneark og andre programmer som brukeren har direkte kontakt med. Av systemprogramvare er operativsystemet den viktigste. Det holder styr på systemressursene og gjør programmererens jobb enklere. Tilleggsenheter som er koblet til datamaskinen er ofte kompliserte å bruke. En harddisk, for eksempel, trenger detaljerte instruksjoner om å starte motoren sin, stoppe den, flytte på lesehodene og mye annet. Operativsystemet bruker harddisken ved å kommunisere på en standard måte med et driverprogram laget spesielt for enheten. Et annet program som ønsker å skrive noe til harddisken gir bare beskjed til operativsystemet om for eksempel «å skrive teksten 'kongle' til filen "kongle.txt" på katalogen c:\». Operativsystemet, i samarbeid med driverprogrammet, tar seg så av resten av oppgaven. Operativsystemet er et program som alle andre i datamaskinen. Det er skrevet i et programmeringsspråk og følger vanlige regler for programmer. Forskjellen er at det er det første som lastes inn i minnet når maskinen startes, og det styrer «hverdagen» for alle programmer som lastes inn senere. Vanlige operativsystem. Microsoft Windows er et av de mest brukte operativsystemene for personlige datamaskiner. Dets forløpere kom på begynnelsen av 1980-tallet med MS-DOS fra Microsoft og DR-DOS fra Digital Research. Forkortelsen DOS står for "Disk Operating System". Unix er blant de eldste operativsystemene som fortsatt er i bruk. Det frie operativsystemet Linux brukes også til personlige datamaskiner, men særlig tjenere, superdatamaskiner og forbrukerelektronikk. Linux er en avart av Unix. Blant andre Unix-varianter finner vi Berkeley Software Distribution (BSD). IBM hadde en periode suksess med sitt 2, og Macintosh-maskiner bruker Mac OS (tidligere rett og slett kalt "systemet"). Nye Macer kjører imidlertid Mac OS X, som er BSD-basert. Bakgrunn. Et moderne datasystem består av komponenter som prosessorer, hovedminne, klokker, inn- og utenheter, lagringsenheter med mer. Operativsystemet holder styr på komponentene og gir applikasjonsprogrammer tilgang til dem. På denne måten behøver ikke hver programmerer kjenne til detaljene ved å bruke de ofte komplekse enhetene, eller hvordan et program skal dele disse med andre programmer. Operativsystemet kan sees på som et lag som skiller applikasjonsprogramvaren fra den ofte mer komplekse maskinvaren. Forskjellige datamaskiner bruker forskjellige typer maskinvare. En applikasjon skrevet til en type datamaskin vil da ikke nødvendigvis kjøre på en annen. Imidlertid kan et operativsystem finnes til flere typer maskiner, noe som gjør at operativsystemet fungerer som en felles plattform utvikleren av en applikasjon kan benytte seg av, uten å tenke på de forskjellige typene maskinvare brukeren kan tenkes på ha. Kjente operativsystemer. Operativsystemer kan grupperes på flere måter. En av dem er etter bruksområde. Stormaskiner har operativsystemer som er tilpasset deres bruk, minimaskiner sitt og tjenere har sine operativsystemer. Felles for alle disse er at de ikke har interaksjon med brukeren som fokus. På skrivebord og i private hjem finner vi det som tidligere kaltes mikrodatamaskiner, senere kalt hjemmedatamaskin og så PC. Disse har egne operativsystemer, og fra sent på 1980-tallet ble Microsoft sine operativsystemer markedsledende der. Håndholdte enheter som PDAer og mobiltelefoner har operativsystemer som er spesielt tilpasset maskinvaren. En annen kategori OSer er sanntidsoperativsystemer. Disse siste tilbyr tjenester hvor de garanterer responstid. Eksempler er datamaskinen som kontrollerer tenning og drivstofftilførsel i en moderne bil. I tillegg til systemene nevnt i innledningen, som er de mest kjente, finnes det også flere alternative operativsystemer. Blant disse finner vi BeOS, som ikke lenger blir utviklet, men det er flere nye operativsystemer under utvikling som er kloner av eller inspirert av BeOS, et av disse er Haiku. Andre alternative operativsystemer under utvikling er Syllable og SkyOS. Også samtidens store teknologiske nyhet mobiltelefonen bruker operativsystem. Tidligere var disse ganske primitive, men etter hvert som mobilene har blitt kraftigere og fått flere bruksområder har også mobiltelefonoperativsystemene også blitt mer utbygde. Dette er særlig noe som har kommet samtidig med fargeskjermen og kameramobilene. Eksempler på operativsystemer for mobil er: Symbian, Windows CE,Linux, IOS Historie. Verdens første datamaskin, Charles Babbage mekaniske «analytiske maskin» fra 1800-tallet, brukte ikke et operativsystem. Babbage brukte mesteparten av sitt liv og sin formue på å få denne til å virke, men uten større suksess, da datidens mekaniske elementer ikke hadde presisjonen som krevdes. Etter dette var det liten utvikling fram til rundt andre verdenskrig, hvor blant annet Howard Aiken, John von Neumann, J. Presper Eckert og William Mauchley i USA og Konrad Zuse i Tyskland lagde datamaskiner som fylte hele rom med titusenvis av vakuumrør. Disse datamaskinene ble utviklet, bygget, programmert og driftet av den samme gruppen mennesker, og hadde heller ikke noe operativsystem å snakke om. All programmering skjedde i maskinspråk, ofte ved å plugge inn ledninger i riktige hull. Så å si alle problemene disse maskinene løste besto av enkel aritmetikk, som for eksempel å lage store tabeller av sinus og cosinus. På 1950-tallet ble transistoren oppfunnet, og bildet endret seg radikalt. Nå ble det forskjellige mennesker som sto for henholdsvis utvikling, bygging, programmering og drifting av datamaskinene, og programmer ble lagret på hullkort som de forskjellige utviklerne kunne ta med seg ned i datarommet og kjøre. Programmeringsspråk som Fortran dukket også opp. Siden mye tid gikk med til å bytte hullkort, behandle utskrifter og lignende, så man raskt at et bedre system trengtes. Dette ble "batchjobben", hvor en stabel hullkort ble lest inn på magnetisk tape og kjørt etter som datamaskinen ble ledig. Ofte var det flere datamaskiner involvert, én som var god på å lese hullkort og skrive tape og én som var god på å kjøre aritmetikk (for eksempel henholdsvis IBM 1401 og IBM 7094). En typisk batchjobb under FMS En typisk jobb er illustrert i figuren til høyre. Den besto av et input-kort, et kort med instruksjoner om hva som skulle lastes, en rekke kort som inneholdt programmet, et kort som fortalte datamaskinen at programmet som akkurat var kompilert skulle lastes i minnet, et kort som fortalte datamaskinen at programmet skulle kjøres, et sett kort med dataene som skulle brukes under kjøring og et kort som fortalte at stabelen med kort var slutt. Kontrollkortene kan sees på som en forgjenger til dagens skriptspråk og kommandotolker. Operativsystemer på denne typen inkluderte FMS (Fortran Monitor System) og IBSYS, IBM sitt operativsystem for 7094-modellen. På begynnelsen av 1960-tallet hadde de fleste produsenter to sett produkter; en datamaskinserie for bruk til vitenskapelig tallknusing en en datamaskinserie for bruk til lesing og sortering av data. Denne første typen ble brukt innenfor vitenskap og beregninger, og den andre ble brukt av banker og forsikringsselskaper. Det var dyrt å ha to separate produktserier, og IBM løste dette ved å introdusere 360. Denne ble levert i et antall forskjellige konfigurasjoner etter kundens behov, og skulle i teorien kunne kjøre samme programvaren uavhengig av akkurat hvilken konfigurasjon den hadde. 360 var den første serien datamaskiner som brukte integrerte kretser, og hadde en stor fordel på ytelse i forhold til pris foran forrige generasjon datamaskiner, som var bygget opp av individuelle transistorer. Operativsystemet 360 var flere størrelsesordener større enn forgjengerne, men løste oppgavene sin tross problemene størrelsen frembrakte med tanke på antall feil og vedlikeholdet som krevdes. Dette systemet kan betraktes som en "tredje generasjons" operativsystem, og det brukte flere teknikker som manglet i andre generasjons produkter som FMS. Den viktigste av disse var "multiprogrammering". På datamaskiner som IBMs 7094 måtte datamaskinen gå «på tomgang» hvis en jobb ventet på noen eksterne enheter. I tunge regneoperasjoner var dette relativt sjelden, mens brukere som banker som behandlet mye eksterne data opplevde at prosessoren sto ledig 80-90% av tiden. Dette var ikke holdbart, da det var svært kostbart å drifte disse maskinene. Løsningen var da at minnet ble delt i flere "partisjoner", slik at man kunne ha flere jobber inne samtidig. Spesiell maskinvare ble utviklet til tredjegenerasjonssystemer slik at jobbene ikke laget krøll i de andres minneområder. En annen teknikk var "spooling", som besto i av at man hentet inn jobbene på disk så snart hullkortene var brakt ned til datarommet. Dette medførte at en jobb kunne hentes inn i minnet så snart en annen jobb var ferdig. Dette eliminerte og mye bæring av tape fram og tilbake mellom lesemaskinen og regnemaskinen. a>-kobling til tjeneren. Nå ser man det som folk senere ville identifisert som en datamaskin, altså en boks som inneholder et tastatur og en skjerm. Disse to framskrittene førte til et problem for programmererne, som tidligere hadde hatt datamaskinen for seg selv da de kjørte jobbene sine, noe som gjorde feilfinning mye enklere. Nå var det ofte et flere timer mellom da jobben ble sendt ned til datasenteret og når utskriften kom tilbake. Dette gjorde at man utviklet systemer med flere terminaler, hvor hver programmerer kunne gi kommandoer til datamaskinen etter forgodtbefinnende. Siden en programmerer som feilsøker i et program gir kommandoer som kan utføres fort, altså ikke av typen «sortér en million felter i databasen», så fungerte dette greit. Dette ble kalt "timesharing". Etter dette forsøkte man å bygge enorme systemer hvor hundrevis av brukere hadde terminaler. Et eksempel er MULTICS (MULTIplexed Information and Computing Service), som skulle tilby datakraft til alle i Boston. Dette konseptet var vanskelig å sette ut i praksis, og medførte blant annet at General Electrics ga opp datamaskiner i det store og hele. MULTICS innførte dog en rekke ideer som ble brukt senere. En annen trend på tiden var stadig kraftigere og billigere minimaskiner som for eksempel DEC PDP-1 fra 1961. Disse ble brukt til all mulig slags databehandling som ikke krevde ekstrem «nummerknusing», og ble veldig utbredte. Et resultat av dette var at Ken Thompson, en av bidragsyterne på Bell Labs til MULTICS, fant en ubrukt PDP-7 og skrev en redusert enbrukersversjon av MULTICS. Dette arbeidet ble senere spiren til Unix. Bruken av Unix tok av og spredde seg til alle typer maskiner. Etter hvert fordrev de alle de proprietære operativsystemene fra stormaskiner, med unntak av IBMs MVS og DECs OpenVMS. MVS overlevde på grunn av antall installerte maskiner som brukte det, og OpenVMS overlevde i bank- og finansverdenen på grunn av pålitelighet, sikkerhet og bevaring av data. Etter hvert som integrerte kretser ble tatt i bruk i stor skala kom den personlige datamaskinen på markedet. Arkitekturen på personlige datamaskiner var ikke ulik minimaskiner, men prisen var mye lavere. En annen forskjell var at de var beregnet på brukere uten solide datakunnskaper, og sånn sett måtte være brukervennlige. Tidlig på 1980-tallet kom Commodore og Apple med OSer med et til dels grafisk brukergrensesnitt, henholdsvis for Commodore PET og Apple II. Digital Research kom med M, et enkelt operativsystem for forretningsbruk – men dette kunne også brukes på flere produsenters datamaskiner. Etter hvert som teknologien modnet så Commodore med sin Amiga, Atari med sin GEM og Apple med sine Lisa og Macintosh, og alle disse hadde fullt utbygde grafiske brukergrensesnitt. Det som i dag er programvaregiganten Microsoft kom etter hvert med MS-DOS, sterkt influert av CP/M, og Windows, sterkt influert av Macintosh. De forskjellige konkurrentene kom etter hvert i finansielle problemer, og Microsoft dominerer i dag markedet for personlige datamaskiner. Midt på 1980-tallet kom de første "datanettverkene" og "distribuerte operativsystemene". Dette førte til at operativsystemene måtte være klar over at nettverkene og andre datamaskiner fantes, og tillate brukerne å logge inn på andre maskiner for å for eksempel flytte filer. Et distribuert operativsystem synes ikke for brukeren; det lar ham bruke en datamaskin med flere prosessorer som om det skulle være én enkelt prosessor i en tradisjonell arkitektur. Dette siste konseptet er det mest kompliserte av de to, og krever nye paradigmer, ikke bare noen kodelinjer ekstra. GNU-prosjektet ble startet av aktivist og programmerer Richard Stallman og hadde som mål å skape et komplett og fritt alternativ til det proprietære UNIX-operativsystemet. Mens prosjektet var svært vellykket i å kopiere funksjonaliteten til ulike deler av UNIX, viste utviklingen av GNU Hurd-kjernen seg å være uproduktiv. I 1991 lanserte den finske informatikkstudenten Linus Torvalds, i samarbeid med frivillige som samarbeider over Internett, den første versjonen av Linux-kjernen. Den ble snart slått sammen med user space-komponentene og systemprogramvaren til GNU for å danne et komplett operativsystem. Siden da har kombinasjonen av de to viktigste komponentene vanligvis blitt referert til som bare "Linux" av programvareindustrien, en navnekonvensjon som Stallman og Free Software Foundation fortsatt er motstandere av, de foretrekker navnet GNU/Linux. The Berkeley Software Distribution, kjent som BSD, er et UNIX-derivat distribuert av University of California, Berkeley, som startet i 1970. Det er fritt distribuert og portert til mange minidatamaskiner, og har etterhvert også fått en fanskare for bruk på PC, i hovedsak som FreeBSD, NetBSD og OpenBSD. Tidslinje. Merk at tabellen mangler de fleste operativsystemer for stormaskiner, for eksempel ICL George, IBM MFT, IBM MVS, IBM VM, Univac, Tandem, og minidatamaskiner som Digital PDP, etc. Flere av disse har nå mest historisk betydning, da moderne trender er å kjøre Unix/Linux på stor- och superdatamaskiner. Oppbygging. Oversikt over lagene i et datasystem Oppbyggingen av et typisk datasystem vises i figuren til høyre. Underst er den fysiske "maskinvaren". Den består av kretser, kabler, strømforsyning og lignende fysiske innretninger. Over denne ligger det første, enkle programvarelaget, kalt et "mikroprogram". Denne ligger som oftest i minne som bare kan leses. Mikroprogrammet er en liten tolk, som henter inn maskinkodeinstruksjonene og sender de til prosessoren. For eksempel bestemmer mikroprogrammet hvordan to tall skal legges sammen, ved å hente en ADD-instruksjon, hente de to tallene fra sine plasser i minnet, legger de sammen og lagrer resultatet et sted i minnet. "Maskinspråket" består som regel av mellom 50 og 300 forskjellige instruksjoner, hvor de fleste brukes til å flytte rundt på tall, gjøre enkel aritmetikk og sammenligne tall. Som et eksempel kan man styre en ekstern enhet som en disk ved å flytte inn verdier i forskjellige "register", bestemte lokasjoner i minnet. Man putter kanskje inn verdier for adressen på disken, adressen i hovedminnet dataene skal flyttes til, antall bytes som skal flyttes og retningen disken skal leses. I praksis kreves enda flere parameter, og for mange eksterne enheter spiller også timingen en viktig rolle. En viktig oppgave for operativsystemet er å skjule alle denne kompleksiteten. For eksempel så er kommandoen LES DATABLOKK FRA DISK enklere å forholde seg til enn å sysle med posisjonen til lesehodet, ventetid før lesehodet er på plass og lignende. Oppå operativsystemet ligger resten av "systemprogramvaren". Her er kompilatorer, kommandolinjen, teksteditorier og lignende. Disse programmene er "ikke" en del av operativsystemet, selv om de ofte behandles som det i hverdagen. Operativsystemet er den delen av systemprogrammene som kjøres i "kjernemodus" eller "supervisor mode", altså en tilstand hvor den har tilgang til alt fysisk i datasystemet. Kompilatorer og lignende kjører i "brukermodus", altså hvor operativsystemet styrer tilgangen på ressurser. På toppen ligger "applikasjonsprogramvaren". Denne er til for at brukeren av systemet skal kunne løse sine problemer, om det er snakk om tekstbehandling, regneark eller høre på musikk. Hva som betraktes som en del av operativsystemet og hva som er applikasjonsprogramvare forandrer seg over tid. Tidlige operativsystemer var lite annet enn en samling rutiner som håndterte de forskjellige maskinvareenhetene. Etterhvert som forskjellige applikasjoner fikk forskjellige måter å behandle ting som filhåndtering, ble disse standardiserte og ble en del av operativsystemet. Microsoft Windows begynte som et skall som lå over operativsystemet MS-DOS (noe som gjorde Windows til en applikasjon), senere var det Windows som faktisk ble selve operativsystemet etter å ha svelget MS-DOS et sted på veien. På samme måte begynte nettlesere som applikasjoner, mens det i dag er en uklar linje mellom nettleseren og systemet i mange operativsystemer. Grunnleggende konsepter. Et grunnleggende konsept innenfor alle operativsystemer er "prosessen". En prosess er i utgangspunktet et program som kjører. Den har sin kjørbare kode, sine data og stakk, sin programteller og andre registre og all annen informasjon den trenger for å kjøre. Operativsystemet sysler med å styre prosessene, først og fremst ved å skape og terminere dem. Noen ganger kan en prosess lage andre prosesser, kalt "barn". Prosessene kommuniserer med hverandre med "signaler". En prosess som venter på at noe skal skje, for eksempel at en skriver skal gjøre jobben sin, kan gå i dvale og ble vekt opp igjen av operativsystemet når maskinvaren mottar et avbruddssignal. I et flerbrukerssystem har hver bruker et eierforhold til sine egne prosesser, noe som kan være med på å styre hva slags signaler prosessene i systemet kan sende til hverandre. Et annet grunnleggende konsept er "filer". Åpning og lukking, sletting og skriving av filer styres av OSet. De fleste operativsystemer i dag støtter "katalog"er for å gruppere filer sammen. Både prosessene og filene er gruppert hierarkisk, men mens filene har lang levetid (dager, måneder og år), så blir prosesser ofte skapt og destruert innenfor sekunder. Hver prosess har sitt eget arbeidsområde, altså den katalogen prosessen i utgangspunktet ser etter filer som ikke har et fullstendig filnavn i. OSet holder også rede på tilstanden til filene i tillegg til selve innholdet og plasseringen. For eksempel har filer i Unix et sett med boolske tilstander kalt RWX, hvor R er rett til å lese filen, W er rett til å skrive til filen og X er rett til å kjøre filen (altså om den anses som et program). For kataloger betyr X rett til å liste opp innhold. Filer eies av en eier og en gruppe, og det er et sett med RWX-tilstander for eieren, gruppen, andre enn disse, samt et sett som angir eventuelle spesialegenskaper. Slik sikres forskjellige brukere og deres prosesser fra å tråkke hverandre på tærne. Ofte er eksterne enheter også representert som filer, for å gjøre jobben til programmererne lettere. To typer slike filer finnes, med "blokkskriving" og "tegnskriving". Blokkskriving brukes til å modellere enheter hvor man kan bevege seg fram og tilbake og lese og skrive vilkårlig, slik som en harddisk. Tegnskriving innebærer at man må lese og skrive i en bestemt rekkefølge, slik som til en skriver. Den siste spesialfilen er en "pipe" (engelsk for "rør"). Denne kobler sammen to prosesser, slik at mens én prosess skriver til pipen som om det var en fil, leser en annen prosess fra den, også som om det var en fil. Brukernes programmer kommuniserer med operativsystem og ber om tjenester ved hjelp av "systemkall". For programmereren ser dette ut som vanlige prosedyrekall, mens operativsystemet kjører sine grunnleggende funksjoner på bakgrunn av kallet. Eksempler er skaping av prosesser, allokering av minne og behandling av eksterne enheter. Interaksjon med brukeren. Brukeren av en datamaskin kommuniserer typisk med maskinen gjennom brukergrensesnittet til en applikasjon. Men før applikasjonen kan kjøre, må brukeren kunne starte den. Brukeren må dessuten kanskje logge seg inn på systemet før han får kjørt noen programmer. Derfor må også brukeren kunne gi kommandoer direkte til operativsystemet. Operativsystemets "brukergrensesnitt" tar seg av interaksjon med brukeren. Det er to hovedmåter å gjøre dette på, enten ved hjelp av tekstkommandoer til et systems skall, eller ved hjelp av et grafisk brukergrensesnitt (GUI). Grafiske brukergrensesnitt krever lite brukeropplæring og er relativt enkelt å lære, men bruker mer systemressurser enn kommandoer til et skall. Historisk og strengt teknisk hører ikke brukergrensesnittet til operativsystemet, men bruker operativsystemet i stor grad og nevnes ofte sammen med operativsystemet når det omtales. Flere moderne operativsystem i unix-familien, slik som Linux og Solaris, kan i dag leveres med helt forskjellige grafiske grensesnitt – både X11-baserte og andre. Arkitektur. Med "arkitektur" menes den overliggende strukturen på hvordan operativsystemet er bygget. Et lite antall arkitekturer dominerer fagfeltet. I 2006 bruker Linux og Windows en "monolittisk" kjerne, mens Mac OS X er basert på Mach og bruker en "mikrokjerne". Monolittiske systemer. En enkel struktur for et monolittisk system Den mest vanlige arkitekturen er et "monolittisk" system. Her er det ingen bestemt struktur, da all funksjonaliteten til operativsystemet ligger i ett enkelt program. For å lage det faktisk kjørbare operativsystemet, blir alle individuelle filer med kildekode kompilert sammen og lenket sammen til én enkelt kjørbar fil. Grensesnittet til operativsystemet er da skrevet som et antall prosedyrer, og applikasjonsprogramvaren kaller prosedyrene. Når operativsystemet kalles, skiftes kjøremåten til datamaskinen fra brukermodus, hvor programvaren har en rekke begrensninger, til kjernemodus, hvor operativsystemet har tilgang på alle instruksjoner og eksterne enheter. Monolittiske systemer har som regel delt inn prosedyrene i flere typer eller lag. Man har hovedprosedyren, som kaller de forskjellige "tjenestene". Tjenestene består av prosedyrer som utfører systemkall. Tjenestene benytter seg av forskjellige "hjelpefunksjoner", som inneholder funksjonalitet som benyttes av flere tjenester. Fordelen med monolittiske systemer er at ytelsen blir noe bedre. Ulempene inkluderer at de tar større plass. Moderne monolittiske kjerner som Linux, FreeBSD og Solaris kan laste komponenter inn i minnet mens operativsystemet kjører, noe som reduserer størrelseskravet. Eldre eksempler på monolittiske kjerner er MS-DOS og Mac OS fram til versjon 8.6. Et eksempel på et OS til undervisningsbruk som nytter en monolittisk kjerne er Agnix. Hierarkiske systemer. En generalisering av lagdelingen innebærer å lage et hierarki. I en "lagdelt arkitektur" gjøres dette formelt, og hvert lag bygger på laget under det. Den første lagdelte strukturen kom fra operativsystemet THE, utviklet av Edsger Dijkstra og studentene hans på slutten av 1960-tallet. Systemet hadde seks lag, som vist i tabellen til høyre. Der hvor THE brukte lagdeling som en hjelp i utviklingen (alt ble uansett lenket sammen til én kjørbar fil), brukte MULTICS et system med ringer, hvor utenpåliggende ringer hadde mindre rettigheter enn innenforliggende, og denne strukturen var støttes av den underliggende maskinvaren. Klient-tjener-systemer. En tredje arkitektur kalles "klient-tjener" eller "mikrokjerne". Den tar lagdelingen et skritt videre. Her er så mye som mulig av funksjonaliteten flyttet fra operativsystemet, og det gjenværende kalles "kjernen". Man implementerer her mye av funksjonaliteten i brukerprosesser. En applikasjon (klienten) som trenger å bruke en tjeneste, for eksempel for å lese en fil, sender en forespørsel til tjenerprosessen, som gjør arbeidet og sender tilbake et svar. Alt kjernen ideelt sett gjør er å håndtere kommunikasjon mellom klienter og tjenere. På denne måten blir kjernen liten og håndterbar. En fordel med klient-tjener-modellen er at en feil i en komponent kan forårsake et kræsj av den tjenesten, men det vil vanligvis ikke føre til at hele maskinen stanser. En annen fordel er at klient-tjener-modellen kan lettere tilpasses bruk i distribuerte systemer. Et kall til operativsystemet i klient-tjener-modellen Eksempler på moderne mikrokjerne-systemer inkluderer QNX, Mach og senere Mac OS X. Et eksempel på et OS for undervisningsformål som har en mikrokjerne er Amoeba. Mangfoldet av operativsystemer og kompatibilitet. Programvare er generelt skrevet for bruk på et bestemt operativsystem, og noen ganger også for bestemt maskinvare. Når programmet porteres til å kjøre på et annen operativsystem kan funksjonaliteten programmet krever bli implementert annerledes av det andre systemet (navn på funksjoner, betydningen av argumenter osv.) Dette krever at programmet må tilpasses, endres eller annen måte opprettholdes. Kostnaden det innebærer å sørge for støtte i flere operativsystemer kan unngås ved i stedet å skrive programmer mot en programvareplattform som for eksempel Java, eller Qt for nettlesere. Disse abstraksjonene har allerede båret kostnadene ved tilpasning til bestemte operativsystemer og deres systembibliotek. Irak. Irak (arabisk:), offisielt Republikken Irak (arabisk:, turkmensk: "Irak Cumhuriyeti", kurdisk: كؤماری عێراق, "Komara Îraqê",)) er et land i Midtøsten. Det grenser til Saudi-Arabia og Kuwait i syd, Tyrkia i nord, Syria i nordvest, Jordan i vest og Iran i øst. Irak har ca. 29 millioner innbyggere (2009), og dekker et areal på km². Hovedstaden er Bagdad. Den bebodde delen av Irak domineres av elvene Tigris og Eufrat, og tilhører landområdet historisk kjent som «Den fruktbare halvmåne». Opp igjennom historien har Irak vært kjerneområdet for en rekke store sivilisasjoner og riker, slik som Babylonia, Sasanide-riket og Abbasid-kalifatet. Området kom senere under osmansk og britisk innflytelse, og ble et uavhengig kongedømme i 1932. I 1968 tok Ba'athpartiet makten i landet, og i 1979 tok Saddam Hussein makten i et internt kupp. Hussein styrte landet med jernhånd frem til 2003, da en amerikanskledet invasjon styrtet regimet. Invasjonen førte til at Irak ble omdannet til en demokratisk føderasjon, og i 2005 ble landets første frie valg avholdt. Den politiske situasjonen forble imidlertid fortsatt preget av mye vold og uroligheter, og store utenlandske troppestyrker var sterkt tilstede til i landet frem til 2011, da USA trakk sine stridende styrker ut. Krigen skapte også mange flyktinger, internt og eksternt, samt store materielle ødeleggelser. Naturgeografi. Store deler av Irak består av ørken, men området mellom de to elvene Eufrat og Tigris er fruktbart. Den nordlige kurdiske delen av landet er hovedsakelig fjellrikt, med Haji Ibrahim på 3.600 meter høyeste punkt. Irak har en kort kystlinje mot den Persiske Gulf. Innenfor kysten og langsmed Shatt al-Arab var det tidligere store sumpområder. Hovedparten av disse ble drenert i løpet av 1990-tallet, som ledd i Saddamregimets forfølgelse av de opposisjonelle sumparaberne. Klimaet preges av ørkenen med milde til kalde vintre og varme og tørre somre. Den nordlige fjellrike regionen kan ha vintre med snø, ofte med store oversvømmelser når snøen smelter. Hovedstaden Bagdad er plassert i sentrum av landet, ved Tigris' bredder. Andre vesentlige byer er Basra i sør og Mosul i nord. Den historiske byen Arbil (kurdisk: Hawler, turkmensk: Erbil) er sete for administrasjonen i den kurdiske autonome regionen. Demografi. "Etnisitet:" Store motsetninger mellom ulike kilder. I følge CIA World Factbook utgjør arabere 75-80 %, kurdere 15-20 %, irakiske turkmenere 3 %, assyrere 2 %. Irakiske turkmenere utgjorde 9 % av befolkningen ved folketellingen i Irak i 1957, og er oppgitt å utgjøre rundt 10 % i andre vestlige kilder. Turkmenere er veldig splittet mellom sunni og sjia-turkmenere og har derfor stilt på listene til andre partier og allianser. Rene turkmenske partier fikk litt over 1 % av stemmene ved parlamentsvalget i 2005, og turkmenere stilte ikke egne turkmenske lister i 2010. Det finnes i dag 9 turkmenske representanter i det irakiske parlamentet. Andre etniske grupper omfatter blant annet armenere og shabaker. Irak er et hovedsakelig muslimsk land med 60-65 % sjia-muslimer og 32-37 % sunni-muslimer, mens kristne utgjør ca 3% (assyrere og armenere. Det finnes også andre religiøse grupper som kurdiske yezidier, Shabaker og Kakkaier, samt mandeere). Historie. I det fruktbare området Mesopotamia mellom flodene Eufrat og Tigris oppsto noen av verdens eldste sivilisasjoner, så som sumererne, babylonerne og assyrerne. Dagens Irak regnes for å ha vært sete for skiftende høykulturer i minst 7000 år. Området var i lang tid en del av Persia, men i 656 ble det erobret av araberne, og i 762 flyttet kalifatet til den nye byen Bagdad (i nærheten av det gamle Babylon). I 1258 ble området okkupert av mongolene, som plyndret og ødela Bagdad. Denne byen forble likevel sentrum for den arabiske og den muslimske verden inntil den ble innlemmet i Det osmanske imperium i 1534. I 1915 erobret britiske tropper store deler av Mesopotamia fra osmanerne og slo de to osmanske vilayatene (provinsene) Bagdad og Basra sammen under navnet Irak. Senere ble også vilayaten Mosul, der de fleste innbyggerne var kurdere, lagt til den nye staten. Motsetningene mellom de ulike folkegruppene som på denne måten ble forenet, har preget landets seinere historie. Britene styrte, med hard hånd, landet som mandatområde fram til 1932 da Irak ble erklært som et selvstendig kongedømme under hasjemittkongen Faisal, og Irak ble dette året også medlem av Folkeforbundet. En gruppe militære under ledelse av nasjonalisten Abd al-Karim Qassim og Abd al-Salam Arif tok makten ved et kupp den 14. juli 1958, avsatte kongen og innførte republikk (kjent som 14. juli-revolusjonen). Bagdadpakten, som regulerte Iraks allianse med Vesten, ble opphevet, og politiske forbindelser ble opprettet med Sovjetunionen. I 1968 gjennomførte Ba'athpartiet et nytt kupp, og i 1979 tok Saddam Hussein makten i landet. Hussein satt med makten frem til den amerikanskledede invasjonen av landet i 2003. Krigen skapte den største flyktningestrømmen i Midtøsten siden 1948. Omlag 4 millioner flyktet i perioden 2003-07. Rundt en million av disse flyktet til Syria. Politikk og administrasjon. Den 30. januar 2005 ble det avholdt valg på ny nasjonalforsamling. Få sunniaraberne deltok i valget, derfor ble det sjia-arabere og kurdere som fikk flest mandater, men begge parter bestrebet seg på å trekke sunniarabere inn i grunnlovsforhandlingene. En ny grunnlov ble vedtatt med stort flertall ved folkeavstemning i oktober. En ny nasjonalforsamling ble valgt i desember 2005. Sunniaraberne deltok denne gangen også i den demokratiske prosessen, og fikk dermed økt representasjon i den nye nasjonalforsamlingen. Internasjonale observatører rapporterte i januar 2006 at det hadde vært enkelte uregelmessigheter ved gjennomføringen av valget, men ikke i en slik grad at det påvirket valgresultateter. Resultatene av valget i Irak den 15. desember 2005, som ble offentliggjort 20. januar 2006 viser at «Den forente irakiske sjia-allianse» vant 128 av 275 plasser i parlamentet, melder Reuters. «Den kurdiske alliansen» fikk 53 plasser, mens Kurdistans Islamske Union fikk 5. Tidligere statsminister Iyad Allawi og hans sekulære parti «Den nasjonale listen» fikk 25 plasser, mens de to viktigste sunni-arabiske gruppene «Sunnialliansen» fikk 44 og «Fronten for nasjonal dialog» fikk 11 seter hver. Nye parlamentsvalg i 2010 ga 91 plasser til "al Iraqiyya" og 89 til "State of law". Etter dragkamp ble det klart at Nouri al Maliki fra State of Law kunne fortsette som statsminister, med støtte fra blant annet den kurdiske blokken i parlamentet. Den kurdiske regionen. Store områder i Nordøst-Irak, som er befolket av turkmenere, kurdere og arabere, har siden 1991 vært kontrollert av kurdiske militsstyrker. Disse områdene ble sterkt utvidet etter den amerikanske invasjonen i 2003, som de fleste kurdere ønsket velkommen. Irakisk Kurdistan har unngått de urolighetene som har preget de arabiske delene av Irak. Kurderne har egne folkevalgte forsamlinger, eget språk og eget flagg og ønsker ikke å gi fra seg noe av sitt dyrt tilkjempede selvstyre. Grensene for den kurdiske regionen som formeltble fastsatt av Baath-regjereinga i 1970, skal ifølge grunnloven av 2005 revideres gjennom folkavstemninger i omstridte områder, herunder oljebyen Kirkuk og deler av provinsene Ninawa og Diyala, men noen slike folkeavstemninger har foreløpig ikke funnet sted. Administrativ inndeling. Irak er oppdelt i 18 provinser ("muhafazat", ental – "muhafazah"):. Næringsliv. Irak er svært avhengig av olje. Oljeeksporten står for 85 prosent av statens inntekter. Irak har verdens tredje største påviste oljereserver etter Saudi-Arabia og Iran. Landet har rikelige oljeforekomster både i sør, rundt Basra og i nord rundt Kirkuk. I seinere år er det også åpnet nye olje- og gassfelter i de kurdiske provinsene og i Ninawa. Råderetten over oljeforekomstene er et sentralt punkt i konfliktene mellom den kurdiske regionen og sentralregjeringa i Bagdad Oljeproduksjon. Ifølge en talsmann for Iraks oljedepartement, Assem Jihad, var den daglige eksporten på 2,06 millioner fat om dagen i februar 2010. Landet produserer totalt 2,4 millioner fat om dagen. Turisme. Iraks turistindustri ga tidligere store inntekter på grunn av Iraks mange steder av kulturell og historisk interesse. På 70-tallet var Irak et yndet feriemål. Krigen mot Iran, Gulfkrigen og senere invasjonen av Irak (våren 2003) har imidlertid redusert antallet turister veldig. Turistinntektene gikk ned fra 55 millioner US dollar i 1990 til 14 millioner i 2001. Til tross for nedgangen hadde Iraks Turistråd hele 2500 ansatte i 2005, og 14 regionskontorer. Antall besøkende gikk ned fra 340.000 i 1998 til 78.457 i 2000. Antallet holdes oppe av bl.a. pilegrimer fra andre arabiske stater, som besøker islamske helligdommer. Arkeologiske steder trekker også mange turister. Irak har ambisjoner om å øke turistnæringen sin igjen. Turistministeriets 417 ansatte (pr august 2007) forsøker å vri fokuset bort fra bomber og terror. Den autonome regionen Kurdistan, har stort sett vært fredelig siden 1998 og appelerer nå til turister som «The Other Iraq». Nordmenn må ha visum for opphold i Irak. Norsk virksomhet i Irak. DNO har gjort betydelige funn av olje utenfor Zakho i det kurdiske selvstyreområdet, og begynte kommersiell utvinning sommeren 2007. Oljen leveres dels til det lokale markedet, men blir i økende grad eksportert til Tyrkia via trailere og rørledninger. 1. desember. 1. desember er den 335. dagen i året og den 336. i skuddår. Det er 30 dager igjen av året. Navnedag. Arnold, Arnt, Arnljot Navnedagen er etter Fransiskanermunken Arnold som dro ut i 1303 som misjonær til Kina Merkedager. 01. desember Språkrådet. Språkrådet er den norske statens rådgivende organ i spørsmål som gjelder de norske målformene bokmål og nynorsk – både overfor offentlige institusjoner og allmennheten. Rådet etterfulgte i 2005 Norsk språkråd, som ble opprettet i 1972, og som i sin tur avløste Norsk språknemnd, som var opprettet i 1952. Språkrådet har 33 ansatte. Norsk språkråd. Norsk språkråd hadde i oppgave å verne om den kulturarv som norsk skriftspråk og talespråk representerer, fremme tiltak som kan øke kunnskapen om norsk språk, fremme toleranse og gjensidig respekt mellom alle som bruker norsk språk i dets forskjellige varianter, og verne om det enkelte menneskets rettigheter når det gjelder bruken av språket. Blant de viktigste oppgavene til rådet har vært normering av bokmål og nynorsk, språklig rådgiving og språklig kvalitetssikring av lærebøker. I 1994 fikk rådet i oppgave å føre tilsyn med statsorganer under departementsnivå når det gjaldt gjennomføringen av målloven. I 2000 fikk rådet også i oppgave å arbeide med norsk språk og informasjonsteknologi. Norsk språkråd registrerte nyord, la fram forslag til avløserord i stedet for engelske importord og fremmet tiltak for å sikre språklig likestilling mellom bokmål og nynorsk. Rådet utgav publikasjonene "Språknytt" og "Statsspråk". Norsk språkråd hadde de siste årene ca. 20 ansatte. De språkpolitiske og -normerende organisasjonene, slik som Riksmålsforbundet og Det Norske Akademi på riksmålssiden og Noregs Mållag på nynorsksiden, var representert i rådet. Språkrådet. Stortinget sluttet seg i 2003 til et forslag om å omdanne Norsk språkråd til et nasjonalt kompetansesenter for norsk språk. Det nye organet skal føre videre mange av de gamle arbeidsoppgavene. Det skal legges særlig vekt på styrking og vern av norsk språk og på språklig likestilling. Det nye organet ble opprettet 1. januar 2005. I mai 2005 ble det fastsatt at navnet på institusjonen skal være Språkrådet. Fra 2005 er språkorganisasjonene ikke lenger representert. I 2005 ble også språktjenesten for statsorganer opprettet etter et vedtak i Stortinget. Språktjenesten har to likestilte oppgaver, å arbeide for klarspråk, dvs. klarere og bedre språk i staten, og for jevnere fordeling mellom nynorsk og bokmål i statlige dokumenter. Språkrådets første direktør var Sylfest Lomheim. Han var direktør til 1. september 2010. Nestleder i styret, Magni Øvrebotten, var fungerende styreleder inntil 15. oktober 2010 etter at styreleder fra 2007, Ida Berntsen, trakk seg i august 2010. De øvrige medlemmene oppnevnt av Kulturdepartementet var inntil 15. oktober 2010: Jan Olav Fretland, Tor Fuglevik, Ottar Grepstad, Silje Solheim Karlsen. Øvrebotten, Fretland, Fuglevik og Karlsen trakk seg alle 15. oktober 2010 i protest mot kulturminister Anniken Huitfeldt og Kulturdepartementets prosess med å finne Sylfest Lomheims etterfølger. 28. februar 2011 ble det klart at Arnfinn Muruvik Vonen tiltrer som direktør i Språkrådet 1. juni 2011. Styret 2010–2014. Varamedlemmer: Lars Rottem Krangnes, Bente Christensen Se også. Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur Schlesien. Schlesien (schlesisk: "Ślůnsk", latin: "Silesia", polsk: "Śląsk", tsjekkisk: "Slezsko", ungarsk: "Szilézia") er en historisk region i det østlige Sentral-Europa, beliggende ved elven Oders øvre og mellomste løp. Størsteparten av området ligger nå i Polen med mindre deler i Tsjekkia og Tyskland. Schlesien er særlig kjent for sin velutbygde industri og rike naturressurser, spesielt malm. Navnet skriver seg trolig fra den østgermanske stammen kalt silinger, eller den vestslaviske stammen kalt ślężanere. Etymologi. Skulptur av bjørn i stein på toppen av fjellet Slęża. Skulpturen stammer fra Lausitz-kulturen. I alle disse tilfellene er navnene relaterte til elven Ślęza og fjellet Ślęża, sørøst for den moderne byen Wrocław (Breslau) i det midterste og det nedre Schlesien. De fleste språkforskere betrakter derfor navnet som et hydronym. I noen tilfeller er det også betraktet som et av de mange urindoeuropeiske topografiske navnene i denne regionen. Navnet Schlesien knyttes noen ganger til silingerne, en østgermansk stamme som opprinnelig kan ha vært en undergruppe av vandelene. Silingerne utvandret sørover fra Østersjøen i det 2. århundre langs elvene Elben, Oder og Wisła. Elven og navnet kan være oppkalt etter silingerne, som benyttet fjellet som et religiøst senter. Navnet er også blitt knyttet til den vestslaviske stammen "ślężanerne". Deres stammenavn var avledet av navnet på elven Ślęza eller fjellet Ślęża. Ifølge én teori stammer elvens og fjellets navn fra det gammelpolske ordet "Ślagwa", som betyr «fuktighet» og refererer til klimaet i området. Forskere strides om hvem av disse to som ga opphav til navnet Schlesien, selv om det knyttes til elven og fjellet. "Ślężanie" kan ha vært et forvrengt østgermansk navn, som ble adoptert av den vestslaviske stammen, etter at silingerne forlot området på 400-tallet, under folkevandringstiden. Enda en mulighet er at det var silingerne som lånte sitt stammenavn. Fjellet var et hellig sted for den forhistoriske Lausitzkulturen kanskje så tidlig som 1300 f.Kr., lenge før de østgermanske silingerne ankom området. Fjellet omtales allerede av Klaudios Ptolemaios i det 1. århundre. Det kan derfor ha vært silingerne som adopterte et lokalt navn på fjellet eller elven, og ikke omvendt. Endelig har nærværet av sterke festningsverk mot vest og sør – og ikke mot nord og øst, fått enkelte til å postulere at Schlesien var befolket av et vestslavisk folk allerede fra 400-tallet. Historie. Før folkevandringstiden var området befolket av germanere. Senere bosatte slavere seg i området. Schlesien kom under de polske piastenes styre på 1000-tallet. De piastiske fyrstene oppmuntret til tysk innvandring for å styrke økonomien, noe som gjorde at befolkningssammensetningen med tiden kom til å bestå av et tysk flertall. Schlesien kom under bøhmisk overhøyhet i 1335 og ble mot slutten av middelalderen en del av det tysk-romerske rike. Området kom i 1526 under de østerrikske habsburgerne. I 1742 ble Schlesien avstått til kong Fredrik den Store av Preussen som følge av den østerrikske arvefølgekrig, og ble senere inndelt i de prøyssiske provinsene Niederschlesien (Nedre Schlesien) og Oberschlesien (Øvre Schlesien). Hovedstaden i Schlesien var Breslau (Wrocław). Etter første verdenskrig ble Schlesien delt mellom Tyskland, Polen og Tsjekkoslovakia. Tyskland beholdt Nedre Schlesien som i sin helhet var befolket av tyskere. I Øvre Schlesien (polsk: "Górny Śląsk") bodde både tyskere og polakker, og provinsen ble derfor delt mellom Tyskland og Polen. Det området som var kjent som Mährisk Schlesien eller Østerriksk Schlesien, og som Østerrike hadde beholdt i 1742, tilfalt Tsjekkoslovakia. De nasjonale kampene blant de etniske gruppene i Øvre Schlesien foregikk frem til begynnelsen av 1920-tallet, og det ble dannet polske militser som forsøkte å løsrive området fra Tyskland og i sin tur tyske motmilitser som forsøkte å forhindre dette. Ved invasjonen av Polen 1939 ble den polske delen av Schlesien innlemmet i Tyskland. Mot slutten av annen verdenskrig ble Schlesien okkupert av Sovjetunionen, og det meste som følge av Potsdamkonferansen innlemmet i Polen, som erstatning for områdene Polen måtte avstå til Sovjetunionen i øst. Under sin invasjon av Schlesien gjorde den røde armé seg skyldig i grove krigsforbrytelser. Den tyske sivilbefolkningen, som talte over 3 millioner, ble fratatt all fast eiendom og tvangsfordrevet vestover. Mange ble også drept eller deportert til sovjetiske fangeleire. Bortsett fra Görlitzområdet, som nå er en del av den tyske delstaten Sachsen, og Těšín-området, som nå ligger i det nordøstlige Tsjekkia, er mesteparten av Schlesien i dag en del av Polen. Som følge av den lange sameksistensen mellom tyskere og polakker er den schlesiske befolkningen blandet, og har både tyske og polske røtter. Dette har også påvirket kulturen i Schlesien, og schlesiske autonomibevegelser har lang tradisjon. Schlesiske autonomister anser gjerne schlesierne som et eget folk, istedenfor som tyskere eller polakker. Ved nylige folketellinger i Polen erklærte 173 200 innbyggere sin nasjonalitet som schlesisk. Ruch Autonomii Śląska er et politisk parti i Schlesien som står i den autonomistiske tradisjonen og arbeider for at området skal bli uavhengig i rammen av et forent Europa. Schlesien er i dag hovedsakelig bebodd av polakker, med tyske, tsjekkiske, ukrainske og moraviske minoriteter. Administrativ inndeling før 1945. Fra 1818 til 1945 var Schlesien inndelt i tre provinser: Breslau, Liegnitz og Oppeln. Fra 1818 til 1820 fantes også provinsen Reichenbach og fra 1939 til 1945 provinsen Kattowitz. Danmark. Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa. Det er det sydligste av de nordiske landene, og ligger sydvest for Sverige og syd for Norge. Danmark har landgrense til Tyskland, og grenser også mot Nordsjøen og Østersjøen. Innbyggertallet er på ca. 5,6 millioner, og hovedstaden er København. Geografisk består Danmark av én stor halvøy, Jylland, og en rekke øyer, der Sjælland, Fyn, Lolland, Falster og Bornholm er de mest kjente. Kongeriket Danmark omfatter i tillegg til selve Danmark bilandene Grønland og Færøyene. Danmark er en velferdsstat med blandingsøkonomi. Levestandarden i landet er høy, og samfunnet er preget av små økonomiske forskjeller. Danmark er et konstitusjonelt monarki med parlamentarisme. Landet deles inn i fem regioner og 98 kommuner. Danmark har vært medlem av FN og NATO siden opprettelsen og av EU siden 1973, men er ikke en del av eurosonen. Siden 2011 har Helle Thorning-Schmidt (Socialdemokraterne) vært Danmarks statsminister. Nasjonalspråket dansk er i stor grad gjensidig forståelig med norsk og svensk, og har sterke historiske og kulturelle bånd til de andre nordiske språkene. Omtrent 82 % av befolkningen (og 90 % av de etniske danskene) er medlemmer i den lutherske Folkekirken. I 2009 hadde noe over en halv million dansker utenlandsk opprinnelse, hvorav omtrent halvparten fra andre europeiske land. Etymologi. Dansker som en etnisk gruppe ble omtalt allerede i antikken. I det 6. århundre skrev både den greske historieskriveren Procopius og den gotiske historikeren Jordanes om et folk i nord ved navn «danoi» og «dani». På norrønt ble folket i genitiv flertall kalt «danir», som kan bety noe i retning av «flatlandsbeboere». «Daner» er sannsynligvis en avledning av det indoeuropeiske "*dhen-", som betyr «flate, flatt brett». «Mark» ble i gammelhøytysk og i gammelengelsk brukt i betydningen «grenseland». Ordet "Danmark" betydde altså «flatlandsbeboernes grenseland» og var avgrenset til dagens Slesvig, altså danenes grenseland til tyskerne i sør. I frankiske riksårbøker ("Annales Regni Francorum") fortelles det at frankiske utsendinger i året 825 møtte deres konger «i deres mark» ("in marca eorum"). Det fortelles også at danene kom «til marken» ("ad marcam") for å angripe sakserne ved elven Eider i den nåværende tyske delstaten Schleswig-Holstein i året 828. Av Jordanes får vi inntrykk av at danene tilhørte den gotiske stammen "Suetidi" og kom fra det nåværende Sverige. De skal ha fordrevet herulene fra landet. Danene nevnes ikke av den romerske historikeren Tacitus i året 98, men han nevner goterne "(gothones)". Dersom danene ikke eksisterte i det 1. århundre, og skildringen til Jordanes er riktig, kan danene ha oppstått som etnisk gruppe i det 2. eller det 3. århundre. Enkelte eldre kilder antyder at danene var identisk med "geaterne". Den galliske historikeren og biskopen Gregorius av Tours beskrev i det 6. århundre hvordan danenes konge "Chochilaisus" ble drept i året 515 under et sjøslag langs den frankiske kysten. Gregorius kaller kongen for en dane ("dani"), men i Beowulf omtales han som en konge over geaterne under navnet Hygelac. I Liber Monstrorum er han kalt "rex Getarum", og i Liber historiae Francorum kalles han "rege Gotorum". Problemet med denne identifiseringen er at andre kilder som Prokopius og Jordanes skiller mellom geaterne og danene. Lærde strides om den etniske identiteten til geaterne, og det episke diktet Beowulf kan ikke ukritisk brukes som historisk kilde. Etter hvert som ordet «mark» gikk over til å bety hele landet, og ikke bare det nåværende Slesvig, ble dessuten navnet "Danmark" brukt om alle folkene i området, uavhengig av etnisk tilhørighet. Populært sies det at ordet «Danmark» første gang nevnes på Jellingesteinen omkring år 985. Danmark ("Denamearc") nevnes imidlertid allerede omkring år 890 av nordmannen Ottar i den oldengelske krønikeren Orosius, i fortellingen om hans reise fra Skiringssal i Vestfold til Hedeby. I Alfred den stores gjenfortelling fra omkring samme tid – Wulfstan fra Hedebys skildring av sin seilas fra Hedeby eller Slesvig og inn i Østersjøen, blir Langeland, Låland, Falster og Skåne omtalt som en del av Danmark ("Þas land call hyrað to Denemearcan", «alle disse land hører til Danmark»). Like etter år 908 skrev den østfrankiske krønikeren Regino av Prüm om et folk «fra Danmark» ("ex Denimarca") som angrep det nåværende Nederland fra nord. I året 965 omtalte et diplom tilhørende Otto I hans bispedømme som beliggende "in marca vel regno Danorum". Naturgeografi. Danmark er det minste og sørligste av de nordiske landene (men tettest befolket med 129 innbyggere pr. kvadratkilometer), like nord for sitt eneste naboland, Tyskland, sørvest for Sverige og sør for Norge. Danmark regnes som et skandinavisk land, selv om det ikke hører til den skandinaviske halvøya. Vest for Danmark ligger Nordsjøen, mens Østersjøen ligger i sørøst. Mellom Danmark og Sverige ligger Øresund og Kattegat, mens Skagerrak skiller Danmark fra Norge. Danmark består av halvøya Jylland og 443 navngitte øyer. Pr. 2009 er 72 av disse bebodde, og de største er Sjælland med over 2,1 millioner innbyggere Vendsyssel-Thy og Fyn, men øyene med størst befolkningstetthet er Sjælland og Amager - henholdsvis 325 og 1900 innbyggere pr. kvadratkilometer (København ligger på disse øyene). Øya Bornholm ligger øst for resten av landet i Østersjøen. Landskapstyper og geologi. a>, og faller opp til 120 meter ned i havet. Det danske landskapet preges av flatt, mildt lavland, med enkelte bakker, klinter og klitter særlig langs kysten. Men det finnes også mange områder med bakkelandskap. På Jylland finner vi blant annet Rebild Bakker i Rold Skov og området rundt Skamlingsbanken i Sønderjylland. Landskapet syd-øst for Silkeborg i retning Horsens og Skanderborg inneholder de høyeste bakkene i Danmark, som Ejer Bavnehøj, Møllehøj, Yding Skovhøj og Himmelbjerget. Også områdene Svanninge Bakker og De Fynske Alper på Fyn er preget av markante bakker. Møns Klint på øya Møn er Danmarks største naturattraksjon. Geologisk består mesteparten av Danmark av unge avleiringer fra kritt, tertiær og kvartær. De fleste bergartene er løse, og høydedragene i landet er dannet ved at isbreer under siste istid skjøv de løse bergartene sammen i hauger og rygger. Over Bornholm, øyene, Jylland og utover i Nordsjøen går det en grunnfjellrygg, Fyn–Ringkøbing-ryggen. Den følger den danske seksjonen av Thornqvist-forkastningen, en sprekkedannelse som går sørøstover helt ned til Ukraina. Fortsettelsen av denne danner skillet mellom den nordlige og sydlige delen av Nordsjøen, og det er i fortsettelsen av bassenget syd for denne ryggen eller i riften midt i Nordsjøen at de danske petroleumsforekomstene ligger. Vann og vassdrag. Danmark har ca. åpne vannløp. Omtrent halvparten av disse er naturlige, mens resten er kunstig opparbeidede grøfter og kanaler. Danmarks lengste elv er Gudenå, på omtrent 160 km. Andre danske elver av en viss størrelse er Odense Å, Vidå, Skjern Å og Suså. Det er totalt navngitte innsjøer i Danmark med et samlet areal på ca. 700 km². Dypest er Furesø med 36 m, mens Arresø er størst i areal med 39,5 km². Blant de andre større danske innsjøene er Esrum sø, Stadil Fjord, Mossø, Saltbæk vig og Tissø. Danmark har en rekke fjorder, selv om denne betegnelsen blir langt videre brukt på dansk enn på norsk. Limfjorden er kanskje den mest kjente, og er et 180 km langt sund som forbinder Nordsjøen (i Danmark ofte kalt Vesterhavet) med Kattegat. Andre kjente danske fjorder er Roskildefjorden og Ringkøbingfjorden. Klima. Danmark har et temperert klima. Som beliggende ved Nordsjøen nyter landet godt av nærheten til Golfstrømmen, og har relativt sett kjølige somre med middeltemperaturer på omkring 16°C og milde vintre med middeltemperaturer på omkring 0,5 °C. Danmark har også en del vind, spesielt om vinteren. Høstmånedene september til november har mest regn med et syttitalls mm hver, mens februar er måneden med minst nedbør med normalt 38 mm. Det er kun mindre regionale klimaforskjeller innenlands i Danmark. Temperaturene forandrer seg lite fra sted til sted, men ligger noe lavere i områdene lengst vekk fra havet. Om sommeren har Sydsjælland og Lolland-Falster de høyeste gjennomsnittstemperaturene. I kystnære strøk er forskjellen mellom sommer og vinter mindre på grunn av havets utjevnende virkning. Også nedbøren er relativt stabil fra sted til sted; mens områdene ved Storebælt har minst med ca. 500 mm årlig har de sydlige delene av Midtjylland mest med noe over 900 mm. Flora og fauna. Geologisk sett har det gått kort tid siden siste istid, noe som innebærer at utviklingen av arter ikke er avsluttet. Dessuten setter topografien vilkårene innenfor små avstander. Og endelig er det jordsmonnet som setter betingelsene for plantevekst på et gitt sted. I tillegg til alt dette må man se påvirkningen fra tusener av års jordbruk og snart 150 års industrialisering med alt dette har betydd for floraens vilkår. Grunnleggende hører imidlertid Danmark til i et stort område som strekker seg fra Atlanterhavet og helt inn til Ural, hvor den potensielle vegetasjonen er blandet løvskog. Danmark har ikke urskog, men Draved skov og Suserupskovene er naturskoger hvor den menneskelige påvirkningen har vært minimal. Hvis man vil oppleve hvordan det danske landskapet har sett ut før landbrukets tid, må man reise til Białowieżaskogen i det østlige Polen. Når man ser bort fra klitter, innsjøer, elver og havskrenter, er resten av Danmarks natur i virkeligheten et sammenhengende kulturlandskap hvor alt er resultatet av tilsiktet og utilsiktet menneskelig påvirkning. Det gjelder biotoper som mose, eng, hede, beite, åker og dyrket skog samt naturligvis parker og hager. Floraens sammensetning består derfor av et sett "muligheter" som er skapt av naturbetingelsene og noen "begrensninger" som settes av menneskenes aktiviteter. I tillegg til det direkte presset fra dyrking og forurensing utsetter utbyggingen av infrastrukturen floraen for en stadig mer omfattende oppsplitting i områder som holdes atskilt og som blir mindre og mindre. Det medfører at spredning og vedlikehold av genpuljer innenfor en art blir mer og mer umulig. Dette er den egentlige bakgrunnen for at mange arter er truet eller utdødd i Danmark. Landemerker og geografiske ytterpunkter. a> (147 moh.) var Danmarks høyeste punkt. Stedet er fortsatt et populært utfartssted. Danmarks nordligste punkt er Skagens odde (Skagens nordstrand) på 57° 45' 7" nordlig bredde, det sørligste er Gedser Odde (Falsters sørspiss) på 54° 33' 35" nordlig bredde, det vestligste Blåvandshuk på 8° 4' 22" østlig lengde, og det østligste Christiansø (Østerskær) på 15° 11' 55" østlig lengde. Danmarks laveste punkt er Lammefjord med –7,5 moh. Det høyeste naturlige punktet Møllehøj ligger 170,86 moh., fulgt av Yding Skovhøj (170,77 moh.), dernest Ejer Bavnehøj (170,35 moh.). Det berømte Himmelbjerget ligger 147 meter over havet. Et av Danmarks mest kjente menneskeskapte høye punkter er Storebæltsbroen som rager 254 moh. Allikevel er det Rø-senderen, en tv-, radio- og mobilmast, som er plassert midt på Bornholm, rett ved byen Årsballe, som er Danmarks absolutt høyeste faste punkt. Senderens topp er 431 meter over havet. Selve tårnet er 315,5 meter høyt. Demografi. Pr 1. januar 2011 hadde Danmark ifølge offisiell statistikk innbyggere. Med et areal på km² gir det en folketetthet på 129,0 innbyggere pr. kvadratkilometer, men folketettheten er over 315 innbyggere pr. kvadratkilometer på Sjælland. Folketallet har jevnt over steget siden 1970-tallet, med unntak av en kort periode på starten av 1980-tallet. Folkegrupper. 91,6 % av befolkningen er av dansk opprinnelse, mens 452 095 personer er innvandrere og deres etterkommere. Innvandrerne (inklusive etterkommere) kommer først og fremst fra øvrige nordiske land (41 306), Storbritannia (12 000), Tyskland (25 444), Polen (13 509), Bosnia-Hercegovina (20 875), øvrige land i det tidligere Jugoslavia (23 968), Tyrkia (54 859), Somalia (16 948), Irak (26 351), Iran (14 289), Libanon (22 232), Afghanistan (10 876) og Pakistan (19 301). Språk. Danmark har ett offisielt språk – dansk. Dansk er et nordgermansk språk, som har felles opprinnelse med islandsk, færøysk, norsk og svensk. Disse språkene begynte å spalte seg i 800-tallet, og fra ca. år 1100 var gammeldansken blitt distinkt forskjellig fra andre nordiske språk. Fra ca. 1550 snakker man om nydansk, da boktrykkerkunstens inntog gjorde at ortografien ble standardisert. Den standardiserte danske rettskrivningen tok utgangspunkt i språket i Christian IIIs bibel. Fra 1700-tallet taler man om yngre nydansk. I det nittende og tyvende århundre har dansk ortografi vært relativt konservativ, med det resultat at talespråket har beveget seg et godt stykke bort fra skriftspråket. Disse hovedgruppene kan igjen deles inn i finere undergrupper. For eksempel deles jysk inn i østjysk, sørjysk og vestjysk, og eventuelt også nordjysk. Spesielt skiller vestjysken seg fra øydansken, og har blant annet ingen forskjell mellom grammatiske kjønn i tradisjonell forstand, her heter det både "en" hus og "en" bil. Spesielt for sør- og vestjysk er også foranstilte artikler ("æ hus" i bestemt form). Den standarddanske skriftformen kalles "rigsdansk" eller "rigsmål". Denne tar utgangspunkt i språket i København-området, og fastsettes av Dansk Sprognævn. Riksdansken er totalt dominerende i den offentlige samfunnslivet, og det vil i dag være utenkelig for for eksempel toppolitikere å snakke bred dialekt slik vestjyden Knud Kristensen gjorde da han var statsminister så sent som på slutten av 1940-tallet. Dialektdøden har blant annet ført til at eldre verk skrevet på dialekt – blant dem Steen Steensen Blichers jyske historier og sanger – i dag er praktisk talt uleselig for yngre dansker. I Nordslesvig har Danmark en tysktalende minoritet. Det tyske mindretallets språklige rettigheter er beskyttet gjennom København-Bonn-erklæringene fra 1955. Erklæringene beskytter på tilsvarende måte det dansktalende mindretallet i Sydslesvig. Det bor også noen ti tusen færøysk- og grønlandsk-talende i Danmark, i tillegg til minoriteter som taler språk som urdu, arabisk og tyrkisk. Danske skoleelever introduseres for første fremmedspråk (engelsk) fra 4. klasse. På syvende trinn starter andre fremmedspråk som valgfag med et timetall på alt 11 uketimer over tre år. Andre fremmedspråk er obligatorisk for opptak til danske gymnas og har fortsettende løp der. Religion. Danmark gikk over til kristendommen fra 960-årene da Harald Blåtann lot seg døpe, og i løpet av 1200-tallet var overgangen helt fullført. Siden reformasjonen i 1536 har den evangelisk-lutherske kirke vært statsreligion, og landet har hatt full religionsfrihet siden grunnloven kom i 1849. Den danske kirken kalles Folkekirken, og har monarken som øverste leder. I det daglige styres imidlertid kirken av kirkedepartementet ved kirkeministeren, pr. februar 2010 Birthe Rønn Hornbech. Folkekirken er delt inn i 11 bispedømmer (dansk: «stift»), hvorav ett på Grønland. Pr. 1. januar 2009 hadde Folkekirken medlemmer, noe som utgjør 81,5 % av den danske befolkningen. Omtrent tre prosent av de nominelt kristne går regelmessig i kirken. Danmarks nest største religiøse gruppe er muslimene, som med personer utgjør 3,7 % av befolkningen. Danmarks muslimske befolkning er et resultat av innvandring i nyere tid, og er konsentrert om de største byene. Andre religiøse grupper i Danmark omfatter katolikker (personer), Jehovas vitner (), serbisk-ortodokse kristne (), baptister (), pinsevenner (), buddhister () og mormonere (). Fra forhistorie til vikingtid. Dansk forhistorie startet på forsiden av innlandsisen som begynte å trekke seg tilbake nordpå for ca. 15 000 år i forbindelse med en klimaendring. På dette tidspunktet levde reinsdyrsjegerne her og de ble avløst av andre jegerfolk som ernærte seg av jakt og fiske i årtusener. For ca. 6 000 år siden ble steinalderen langsomt avløst av den yngre steinalderen. 1800 f.Kr. ble denne igjen avløst av bronsealderen og 500 f.Kr. begynte jernalderen. Allerede på slutten av jernalderen, omtrent på 700-tallet, kan det ha eksistert en sterk dansk sentralmakt. Her kunne det kolossale forsvarsverket Dannevirke og Kanhavekanalen på Samsø være et «bevis». Imidlertid mener de fleste moderne historikere at nettopp Danmark som geografisk område nok snarere bør oppfattes som en del av det frankiske riket i denne perioden. Forhistorien sluttet med vikingtiden da danske vikinger begynte å herje og handle i det meste av Europa. De danske vikingene begynte å kreve såkalt Danegeld, som innebar at konger fra England betalte skatt til den danske kongen mot å unngå plyndringer. Danske og skandinaviske vikinger hadde en stormaktsrolle i Europa i det meste av vikingtiden blant annet på grunn av den sterke flåten. Danmark i middelalderen. Den danske historien innledes på 700-tallet da de første skriftlige kildene begynner å omtale forholdene i landet. Slik sett er vikingtiden en overgangsfase mellom forhistorien og den danske middelalderen som ble en periode, hvor kontakten med det øvrige Europa fikk stadig større betydning. Tre forhold veide tungt; kongenes forsøk på å øke sin makt innenriks, deres forsøk på å utvide maktområdet utenriks og striden med Hansaforbundet. Maktkampen innenriks sto først mellom stormennene på den ene siden og kongemakten på den andre. Senere ble det til en strid mellom kirken og kongemakten. Utenriks forsøkte man å skape og fastholde et Østersjørike, noe som kulminerte i Kalmarunionen av 1397. Samarbeidet med Hansaforbundet var en handelsmessig nødvendighet, men også et konstant økonomisk problem. Dette byforbundet fikk stor innflytelse på Danmarks forhold og var i perioder den reelle makten i landet. Reformasjon og enevelde. Renessansen innebar et markant skille i Danmarks historie særlig fordi reformasjonen ble en del av endringen. Kongen inndro kirkegodset og sto på den bakgrunn sterkt overfor adelen, men en stor del av rikdommen ble brukt til krigføring. Mest tydelig er dette eksemplifisert i renessansekongen Christian IV. Han fikk oppført mange vakre bygninger rundt i landet, men led alvorlige nederlag med sin deltakelse i Tredveårskrigen i Tyskland. Den fortsatte kampen med Sverige medførte nederlag på nederlag med stadige tap av territorier, først øyene i Østersjøen, men senere også danske kjerneprovinser som Skånelandene ved Freden i Roskilde i 1658. Adelens svik under Karl Gustav-krigene ga muligheten for et statskupp hvor kong Frederik III veltet den gamle forfatningen og innførte eneveldet med støtte fra borgerskapet. En ny embetsadel vokste frem med kongens gunst og borgerne i byene fikk etter hvert øket innflytelse. Landet var preget av den kulturelle påvirkningen fra Frankrike og av kongens tyskpregede forvaltning. Med opphevingen av stavnsbåndet og senere med andre reformer innenfor landbruket fikk landet en økonomisk fremgang. Framgangen ble avbrutt da engelskmennene tok den danske flåten. Dette og Københavns bombardement tvang Danmark i armene på Napoleon, mens Sverige allierte seg med England. Med freden i Wien i (1815) ble Danmarks union med Norge oppløst. Forut for dette kom statsbankerotten i 1813, men allikevel ble perioden en oppgangstid for f.eks. dansk filosofi, diktning og billedkunst (gullalderen). Demokrati, industrialisering og verdenskriger. Etter freden i Wien besto det danske monarkiet av kongeriket og hertugdømmene Slesvig, Holstein og Lauenborg samt koloniene. Slesvig har vært et dansk len med både dansk- og tysktalende befolkning, mens Holstein og Lauenburg var tyske len og dermed medlemmer av det tyske forbund. Tysksinnede i stenderforsamlingene i Slesvig og Holstein ønsket en sterkere tilknytning til Tyskland. Den danske politikken derimot var splittet mellom den konservative Helstatspolitikken og den nasjonalliberale Ejderpolitikk. Helstatsfolkene ville bevare den dansk-tyske helstaten med den danske kongen som hertug i Slesvig og Holstein. Ejderfolkene ville forene Slesvig med Danmark i en dansk nasjonalstat. Tyske og danske nasjonalliberale sto uforsonlig mot hverandre. Spørsmålet var om Slesvig skulle være dansk eller tysk. Dette førte til et opprør mot Danmark og den første slesvigske krig. Da Danmark fikk støtte fra England og da krigens forløp falt ut til dansk fordel, ble status quo gjenopprettet. I London-protokollen fra 1852 måtte Danmark love å ikke knytte Slesvig eller Sønderjylland nærmere til kongeriket enn Holstein. I forbindelse med revolusjonene i Europa i (1848) fikk Danmark en fri og demokratisk forfatning i 1849. De underliggende skillelinjene var imidlertid ikke fjernet, og i 1864 brøt den andre slesvigske krig ut. Nå hadde ikke landet engelsk støtte, skandinavismen førte heller ikke til militær hjelp og den danske hæren led en rekke ydmykende nederlag spesielt i kampene ved Dybbøl. Resultatet ble tapet av hertugdømmene inkludert den dansktalende delen av Slesvig. Dermed var Danmark blitt en fullstendig dansk småstat. Rundt 1870 kom industrialiseringen i gang i Danmark og den ble iverksatt ved at man anla et tett nett av jernbane-, ferge- og fraktbåtforbindelser mellom landsdelene. Samtidig innebar oppsvinget i landbruket en økning av kjøpekraften hos landbefolkningen. Og ettersom utstykningen medførte et overskudd av mennesker, fikk de næringsdrivende i byene en kjærkommen reserve av billig arbeidskraft. Å huse alle disse nye innflytterne skjedde svært tilfeldig og en rekke epidemier herjet København og de større provinsbyene. Ved hjelp av kloakksystemer, opprettelse av skoler og utbygging av helsevesenet fikk man etter hvert kontroll over sykdommene. På arbeidsmarkedsfronten lyktes det å dempe uroen ettersom det danske arbeidsmarkedet i forbindelse med Storkonflikten i 1899 fikk sin avtale hvor fagbevegelsen anerkjente arbeidsgivernes rett til å lede og fordele arbeidet og arbeiderne fikk rett til å organisere seg. Danmark holdt seg utenfor første verdenskrig og forsyninger til de krigførende landene ga arbeid og fortjeneste til mange. Etter hvert fikk kvinnene også stemmerett (1915). Det tyske nederlaget i 1918 medførte en folkeavstemning slik at Nord-Slesvig ved Slien ble gjenforent med Danmark, men avstemningsvilkårene innebar at det ble skapt et tysk mindretall i Danmark og et dansk i Tyskland. Den økonomiske krisen i 1930-årene medførte massearbeidsløshet, men også forbedring av «samfunnets støtter» til dårlig stilte. Med gjenoppbyggingen av de europeiske stormaktene kom det igjen fart i produksjonen i Danmark og ved krigsutbruddet i 1939 var det optimisme hos alle. Selv om Danmark ble okkupert i 1940 opprettholdt landet sin egen regjering inntil 1943, men det oppsto etter hvert en så sterk motstandsbevegelse at landet kunne telles med blant de allierte landene som opprettet FN i 1945. Den 17. juni 1944 erklærte Island seg som selvstendig nasjon og dette ble anerkjent av den danske regjeringen i 1945. Etterkrigstiden. a> ble dronning i 1972. Hun ble med det den første regjerende dronning av Danmark, da kvinner først fikk arverett til tronen i 1953. I årene etter var Europa delt, både ideologisk og etter landegrenser. Frykten for Sovjetunionen førte til at Norge og Danmark valgte å bli med i NATO i 1949. Det ga samtidig landet adgang til Marshallplanen som var ment som en støtte til gjenoppbygging av de europeiske landene. Det skapte gode tider i landet og kommunismen mistet etter hvert taket på de brede lag av befolkningen. Storpolitisk var situasjonen fastlåst og det ga svært få manøvreringsmuligheter i dansk utenrikspolitikk, men på det økonomiske området var det rom for endringer. I løpet av 1960-årene kom man i gang med forhandlingene om dansk deltakelse i EF (det senere EU) og i 1972 bekreftet en folkeavstemning Danmarks opptak i fellesskapet. Ved flere senere avstemninger ble samarbeidet utvidet trinnvis. Etter den kalde krigen. Med jernteppets fall i 1989, Tysklands gjenforening i 1990 og Sovjetunionens oppløsning i de følgende årene ble det skapt helt nye vilkår for dansk utenrikspolitikk som ble langt mer aktiv: Støtte til de baltiske landene, utvidelsen av NATO, øket integrering i EU og militær deltakelse i aksjoner på Balkan, i Afghanistan og Irak. I flere bølger fikk landet en sterk tilstrømning av utlendinger som kom dels som flyktninger og dels som innvandrere. I begynnelsen ble det betraktet som et rent praktisk problem å huse og integrere menneskene fra fremmede kulturer, men etter hvert viste det seg at innvandringen skapte enkelte problemer. Diskusjonen om hvilken politisk linje man skulle legge i innvandringsspørsmålet preget særlig folketingsvalget i 2001, men er stadig vekk et aktuelt debattema med høy temperatur i dansk politikk. Politikk og administrasjon. Danmark er et konstitusjonelt monarki, og landets politiske system tar utgangspunkt i landets grunnlov av 1849, senere revidert tre ganger. Siden revisjonen i 1953 har Danmark hatt et parlamentarisk ettkammersystem. Som i andre parlamentariske demokratier følges maktfordelingsprinsippet, og grunnlovens §3 setter rammene for de tre statsmaktene: den utøvende makt, som ligger hos monarken; den lovgivende makt, som ligger hos monarken og Folketinget i forening; og den dømmende makt, som ligger hos domstolene. Selv om den lovgivende makt formelt sett deles mellom parlament og monark er likevel monarkens rolle i praksis å undertegne de lover som Folketinget vedtar. Den utøvende makt er også bare formelt hos monarken, og etter det såkalte «systemskiftet» i 1901 har monarken utpekt ministre med basis i Folketingets politiske sammensetning. Statsoverhode og regjering. Som et konstitusjonelt monarki har Danmark en monark som statsoverhode. Denne er formelt leder for den utøvende makten, noe som i praksis gjøres gjennom at monarken, tronfølgeren og regjeringen møtes til statsråd én gang i måneden. Siden Påskekrisen i 1920 har disse møtene kun hatt en seremoniell funksjon, og monarken blander seg ikke inn i de politiske avgjørelsene. Siden 1972 har dronning Margrethe II vært dansk monark. På monarkens vegne ledes den utøvende makten av en statsminister, som også er regjeringssjef. Regjeringen trenger intet aktivt flertall i Folketinget, men må gå ved mistillitsforslag. Pr. 2011 har Danmark en koalisjonsregjering bestående av Socialdemokraterne, Socialistisk Folkeparti og Radikale Venstre. Helle Thorning-Schmidt (Socialdemokraterne) har siden 2011 hatt stillingen som Danmarks statsminister. Folketinget. Den reelle lovgivende makten i Danmark ligger hos parlamentet, som siden 1953 har hatt ett kammer – Folketinget. Før denne tid hadde landet også et overhus, Landstinget. Folketinget har 179 medlemmer, hvorav 175 kommer fra selve Danmark. De siste fire plassene deles mellom representanter valgt fra Færøyene og Grønland. 135 av Folketingsmedlemmene velges i forholdstallsvalg i 10 valgkretser, og fordelingen følger D'Hondts metode. Disse kalles "kretsmandater". De resterende 40 mandatene er såkalte "tilleggsmandater", som fordeles etter Sainte-Laguës metode blant partier som har enten 1) fått minst ett kretsmandat, 2) har fått minst like mange stemmer som det gjennomsnittlige antall gyldige stemmer i minst to av tre landsdeler, "eller" 3) fått minst to prosent av stemmene på landsbasis. Folketinget ledes av et presidium på én formann og fire nestformenn. Siden valget i 2011 har Mogens Lykketoft (Socialdemokraterne) vært Folketingets formann. Folketinget holder til på Christiansborg slott i det sentrale København, sammen med Højesteret og Statsministeriet. Politiske partier. Danmark har et flerpartisystem, og ved valget i 2007 ble åtte partier representert i Folketinget (i tillegg til to grønlandske og to færøyske partier). De fire mest tradisjonsrike partiene i Danmark er Venstre, Socialdemokraterne, Det Konservative Folkeparti og Det Radikale Venstre. Venstre er Danmarks største parti, og har siden 2001 hatt regjeringsmakten i samarbeid med Det Konservative Folkeparti. Førstnevnte er et sentrum-høyre-parti, og er det klart ledende partiet på ikke-sosialistisk side. Det ledes av tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen. Det Konservative Folkeparti er som navnet antyder basert på konservatisme, og ledes av Lene Espersen. Det største partiet på venstresiden er Socialdemokraterne, ledet av Helle Thorning-Schmidt. I perioden 1924-2001 var Socialdemokraterne Danmarks største parti, og hadde også de fleste regjeringene. Partiet har sterke historiske bånd til Landsorganisationen i Danmark, selv om disse ikke lenger formelt har tilknytning. Til venstre i Folketinget står Socialistisk Folkeparti, ledet av Villy Søvndal. Disse tilsvarer omtrent det norske SV. Enda lenger til venstre i Folketinget er Enhedslisten, et valgsamarbeid mellom Danmarks Kommunistiske Parti, Venstresocialisterne og Socialistisk Arbejderparti. De to sentrumspartiene representert i Folketinget er Liberal Alliance og Det Radikale Venstre. På den høyreradikale siden står Dansk Folkeparti, ledet av Pia Kjærsgaard. Sistnevnte springer ut av Fremskridtspartiet, som tidligere hadde tilsvarende rolle i dansk politikk. Administrativ inndeling. Danmark er delt inn i fem regioner og 98 kommuner. Regionene ble dannet i 2007, og erstattet 13 fylker (dansk: «amt»). Til samme tid foregikk det en omfattende kommunesammenslåing der 270 kommuner ble slått sammen til 98 større enheter. Hver region styres av et 41 medlemmer stort "regionsråd", hvis politiske leder har tittelen "regionsrådsformand". Den klart viktigste oppgaven til regionene er å organisere helse- og sosialvesenet. Regionene driver ikke inn skatt på egen hånd, men er finansiert via staten og kommunene. Danmarks kommuner fikk tildelt flere ansvarsområder i reformen i 2007, og de aller fleste kommunene har over innbyggere. Hver kommune ledes av et kommunestyre (dansk: «kommunalbestyrelse»), som velges hvert fjerde år. Kommunestyrene ledes av en ordfører (dansk: «borgmester»), som enten velges direkte av velgerne eller av kommunestyret. Kommuneadministrasjonene ledes av en kommunaldirektør. I tillegg er Færøyene og Grønland en del av kongeriket Danmark. Disse har begge utstrakt selvstyre i Det danske Riksfellesskap, men har ikke en selvstendig utenrikspolitikk. Riksfellesskapet. I tillegg til det Danmark som ligger i Skandinavia hører også de to selvstyrte områdene Grønland og Færøyene til gjennom Riksfellesskapet. Områdene hører ifølge grunnlovens §1 til Kongeriket Danmark og deler derfor grunnlov og statsoverhode med Danmark. De to områdene har imidlertid begge sin egen regjering ledet av henholdsvis en Landsstyreformann (Grønland) og en Lagmann (Færøyene). Færøyene fikk indre selvstyre i 1948 og Grønland i 1979. De to områdene er imidlertid ikke fullt ut uavhengige, for eksempel skal folkeskolene i tillegg til det lokale språket undervise i dansk, begge områder mottar subsidier (blokktilskudd) fra Danmark og utenriksforhold ivaretas som hovedregel av regjeringen i København. Forsvars- og utenrikspolitikk. Det danske forsvarsbudsjettet for 2010 hadde en total ramme på ca. 23 milliarder danske kroner, og forsvarsutgiftene utgjør dermed 1,06 prosent av BNP. Det danske forsvaret består av de fire våpengrenene Hæren, Hjemmeværnet, Søværnet og Flyvevåbnet. Danmark har verneplikt for menn, men langt fra alle må avtjene den – hvem som må inn avgjøres via loddtrekning på sesjon. Kvinner (og de menn som «vant» loddtrekningen) kan velge å avtjene frivillig militærtjeneste. Årlig avtjener omtrent unge danske kvinner og menn militærtjeneste. Tjenestetiden er på fire måneder. Danmark ble med i NATO ved opprettelsen i 1949. Etter den kalde krigens slutt har landet spilt en aktiv rolle i internasjonale operasjoner, blant annet i invasjonen av Irak, krigen i Afghanistan, Kosovo (KFOR) og Libanon (UNIFIL). I 1973 ble Danmark med i det daværende EF (EUs forløper), men danskene har siden vist seg å være noe lunkne til den europeiske integrasjonen. I 1992 stemte det danske folk nei til Maastricht-traktaten. Danskene har heller ikke sluttet seg til Eurosystemet, etter at 53,2 % stemte imot i en folkeavstemning i 2000. Danmark er blant de 51 land som har vært med i FN allerede fra FN-paktens ikrafttredelse i 1945. Danskene er også aktive i det nordiske samarbeidet i Nordisk råd, og NATO, EU, FN og Norden utgjør de fire hovedpilarene i dansk utenrikspolitikk. Danmark er i tillegg med i en rekke andre internasjonale organisasjoner, slik som Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet, Verdens handelsorganisasjon, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling og Europarådet. Flagg, symboler og ordener. a>" er et av verdens eldste flagg, og har i alle fall blitt brukt siden slutten av 1300-tallet. Danmarks flagg kalles "Dannebrog", og skal etter legenden ha falt ned fra himmelen under et av Valdemar Sejrs slag i Estland. Det regnes som Europas eldste offisielle flagg i kontinuerlig bruk. Dannebrog er et tradisjonelt nordisk korsflagg, og tjente blant annet som inspirasjon til Norges flagg. Danmarks riksvåpen består av tre gående, blå løver med røde tunger og er kronet med gyldne kroner. Det eldste dokumenterte bruk av riksvåpenet er fra Knut VIs regjeringstid i 1190. Riksvåpenets siste større endring kom i 1819, da den norske løve ble tatt ut. Elefantordenen er Danmarks høyeste utmerkelse. Den deles vanligvis kun ut til kun kongelige og statsoverhoder. Deretter kommer Dannebrogordenen. Blant de militære danske medaljene er Forsvarets Medalje, Forsvarets medalje for Tapperhed, Medaljen for udmærket lufttjeneste og Forsvarets Hæderstegn for god tjeneste. Forholdet til Norge. Danmark og Norge har alltid hatt tette politiske og kulturelle bånd. Allerede i norrøn tid var danskekongene reelle herskere over Norge i lange perioder, og spesielt Oslofjordområdet var lenge under dansk overherredømme. Med Kalmarunionen (innstiftet av dronning Margrethe i 1397) kom hele Norge under utenlandsk overherredømme, og etter unionsoppløsningen i 1536 ble Norge i praksis en dansk provins. Fra innføringen av eneveldet i 1660 ble hele Danmark-Norge gjort til en enhetlig stat, samtidig som riket i større grad ble sentralstyrt fra København. Unionen mellom Danmark og Norge varte helt frem til 1814, da kong Frederik VI som en tapende part i Napoleonskrigene måtte avstå Norge til Sverige igjennom Kielfreden. På 1800-tallet stod skandinavismen sterkt i Norden, og i 1848 deltok norske frivillige på dansk side under den første slesvigske krig. Under den andre slesvigske krig femten år senere ble imidlertid danskene overlatt til seg selv av svenskene og nordmennene, til store protester fra norsk åndsliv med Bjørnson og Ibsen i spissen. I 1876 gikk Norge med i den skandinaviske myntunionen, noe som gjorde at de tre nordiske landene hadde felles omløp av sedler og mynt frem til ca. første verdenskrig. Norsk litteratur var på denne tiden også preget av strømninger fra Danmark, blant annet med Georg Brandes som en stor inspirasjonskilde for Ibsen, Kielland og Lie. Bjørnsons riksmålsbevegelse så også til Danmark for inspirasjon, og riksmålet og den «dannede dagligtale» har klare røtter i dansk. Danmark og Norge ble begge okkupert av Tyskland under andre verdenskrig. I etterkrigstiden har landene hatt et nært og godt forhold, og samarbeider blant annet forsvarspolitisk gjennom NATO. Danmark og Norge er også viktige handelspartnere, og i 2007 var den samlede verdien av Norges totale vareeksport til Danmark på ca. 19 milliarder norske kroner. Dette gjorde Danmark til Norges sjette største eksportmarked. Viktige varer Norge eksporterer over Skagerrak er råolje, elektrisitet, fisk, halvfabrikater og verkstedprodukter. Danske turister er på sin side viktige for norsk turistnæring, og danskene utgjorde i 2006 nesten 14 % av alle utenlandske ferie- og fritidsankomster til Norge. Næringsliv. Vindmølleindustrien har stadig blitt en viktigere del av dansk økonomi. Med en eksport i 2009 på 41,7 milliarder danske kroner stod vindkraften for 8,5 % av den samlede danske eksporten. a>. Danske fiskere fanget i 2008 knappe tonn fisk, men overfiske og dertil lavere kvoter har gjort at totalfangsten har blitt mer enn halvert siden år 2000. Danmark har en blandingsøkonomi med stor grad av frihandel, og levestandarden er over gjennomsnittet i Europa. Landet hadde i 2007 et BNP på 311,6 milliarder amerikanske dollar (197,3 milliarder USD justert for kjøpekraftsparitet). Ifølge Verdensbanken har Danmark Europas mest fleksible arbeidsmarked, og det er enkelt både å ansette ny arbeidskraft og å nedbemanne. Denne politikken kalles «flexicurity». Den danske arbeidsstokken teller omtrent 2,9 millioner mann, og pr. desember 2009 var arbeidsledigheten på 7,4 % – omtrent 2,5 prosentpoeng under EU som helhet. Målt i andel av befolkningen som har høyere utdanning har danskene verdens best utdannede arbeidsstyrke. Danmark har verdens høyeste skattenivå, og for personer i de høyeste inntektsgruppene kan skatteprosenten komme opp i 62,3 (inkludert 8 % trygdeavgift). Toppskatten slår inn ved inntekter over danske kroner. Det er også skatt på finansinntekter slik som aksjeutbytte, her varierer skatteprosenten mellom 28 og 45. Dansk krone (valutakode: DKK, deles igjen inn i 100 øre) har vært Danmarks valuta siden 1874. Gjennom Den europeiske vekslingsmekanismen er den danske krona tett knyttet mot euroen, og vekslingskursen ligger alltid på omtrent 7,45 kroner pr. euro. Dette oppnår man ved å legge pengepolitikken svært tett opp imot Den europeiske sentralbankens politikk. Danmark møter kravene som skal til å ta del i eurosamarbeidet, men i en folkeavstemning i september 2000 valgte folket med knapp margin å beholde krona. Naturressurser. Danmark hadde i 2008 en samlet innvinning av mineralske råstoffer på ca. 40 millioner kubikkmeter. Hoveddelen av disse er sand, stein og grus, som benyttes i bygg- og anleggssektoren. Danmark er også en petroleumsnasjon, med en produksjon i Nordsjøen som i 2008 var på 16,7 millioner kubikkmeter olje og 8,9 milliarder normalkubikkmeter naturgass. Tempoet på oljeutvinningen er imidlertid synkende, og med kjente reserver av olje- og naturgass på henholdsvis 200 millioner m³ og 7,1 milliarder Nm³ vil Danmark ikke lenger være selvforsynt rundt 2020. I det danske jordbruket dominerer kornartene hvete og bygg. Det årlige utbyttet av disse har ligget på omtrent 9 millioner tonn siden 1990-tallet. Blant rotfruktene har imidlertid den årlige høsten gått ned fra ca. 12 millioner tonn i 1990 til 4 millioner tonn i 2008. Av fisk – hovedsakelig tobis, brisling, sild, blåskjell, kolmule og atlanterhavstorsk – fanget danske fiskere i 2008 knappe tonn; overfiske og dertil lavere kvoter har gjort at totalfangsten har blitt mer enn halvert siden år 2000. I skogbruksnæringen i Danmark ble det i 2008 avvirket ca. 2,37 millioner m³. Ca. 80 % av dette var barskog. Bankvesen. Den danske sentralbanken kalles Danmarks Nationalbank, og ble grunnlagt i 1818 for å bringe orden i økonomien etter statsbankerotten i 1813. Sentralbanken ble fullt ut uavhengig i 1936, og utformer pengepolitikken uavhengig av regjeringen og Folketinget. Bankens hovedoppgave er å opprettholde en stabil valuta samt å regulere pengesirkulasjonen og kredittmarkedet. De første danske bankene oppstod på 1700-tallet, men det var først på midten av 1800-tallet det ble fart i det private bankvesenet. På denne tiden oppstod Privatbanken, Den Danske Landmandsbank og Kjøbenhavns Handelsbank; tre forretningsbanker som kom til å dominere dansk bankvesen frem til 1990. På siden av forretningsbankene oppstod det også en mengde spare- og andelskasser. Disse rettet seg mot private husholdninger, håndverkere og landbrukssektoren, og hadde opprinnelig en langt mer moderat og konservativ profil enn de store bankene. I løpet av 1960-tallet minsket forskjellen på banker og sparekasser, og fra 1975 forsvant de juridiske begrensningene på sparekassenes virksomhet. De største bankene i Danmark er Danske Bank, FIH Erhvervsbank, Jyske Bank, Nordea Bank Danmark, Nykredit og Sydbank. Samferdsel. a>ene» som går i fast trafikk mellom Norge og Danmark. Det danske veinettet deles inn i statsveier og kommuneveier. Lengden på førstnevnte var pr. 1. januar 2008 på km, og de hører administrativt innunder det danske "Vejdirektoratet". 45 % av veitrafikken i landet avvikles på statsveiene, selv om disse kun utgjør 5 % av landets samlede veinett. De danske kommuneveiene hører til landets 98 kommuner, og har en total lengde på knappe km. Danmark har også anslagsvis km med privateide fellesveier. Av statsveiene har 1062 km status som motorvei, og halvparten av disse har minst fire kjørefelt. Fem europaveier går igjennom Danmark: E20 (Esbjerg–Øresundsbroen), E39 (Hirtshals–Aalborg), E45 (Frederikshavn–Padborg), E47 (Helsingør–Rødby) og E55 (Helsingør–Gedser). Danmark fikk sin første jernbanestrekning i 1847 da Vestbanen åpnet mellom København og Korsør. Senere har det danske jernbanenettet vokst til å ha en total sporlengde på km, med omtrent daglige tog og daglige ankomster og avganger. Mer enn 170 millioner passasjerer blir årlig transportert på det danske jernbanenettet. Det danske jernbanenettet styres og vedlikeholdes av Banedanmark. Nettet er bare delvis elektrifisert og medfører at hovedparten av intercity togene fremdeles drives av diesel, også på elektrifiserte strekninger. DSB (tidligere "Danske Statsbaner") er det statlige danske jernbaneselskapet, og disse har det operative ansvaret for offentlig passasjertrafikk i landet. DSBs virksomhet omfatter også S-togene, som er lokaltognettverket i København og omegn. Øresundsbanen (mellom København og Malmö i Sverige) opereres av datterselskapet DSBFirst. Med Københavns metro (åpnet 2002) har også Danmark fått tunnelbane. Dansk sivil flytrafikk er underlagt Statens Luftfartsvæsen (SLV). Landet har åtte flyplasser med rutetrafikk, der Københavns lufthavn (Kastrup) og Billund lufthavn er de største. Staten driver også Bornholms lufthavn, og det er dessuten tre flyplasser på Grønland og på Færøyene med internasjonal trafikk. Den danske stat eier 14,3 % av det fellesnordiske flyselskapet Scandinavian Airlines System. Sjøfart har alltid vært en viktig del av den danske økonomien. Den danske handelsflåten omfatter 500 skip på til sammen 10 millioner dwt, og har en gjennomsnittlig alder på ca. syv år. Som en øynasjon har Danmark også et omfattende fergenettverk, både innenriks og utenriks. Mellom Norge og Danmark er det fergeforbindelse på strekningene Frederikshavn–Oslo (Stena Line), Hirtshals–Kristiansand, Hirtshals–Larvik og København–Oslo. Turisme. Turister i Danmark omsatte i 2006 varer og tjenester for 72,6 milliarder danske kroner, omtrent likt fordelt mellom danske og utenlandske turister. Feriereisende stod for omtrent av denne omsetningen. Turismen i Danmark skaper direkte og indirekte omtrent arbeidsplasser og står for omtrent 3,9 % av landets samlede verditilvekst. Ferierende fra nabolandene Tyskland, Norge og Sverige står til sammen for av omsetningen i den danske turistnæringen. Kalender og helligdager. Danmark har siden 1. mars 1700 brukt den gregorianske kalender. Danske offisielle helligdager følger av Folkekirkens helligdager. Disse er i hovedsak sammenfallende med helligdager i Norge, med det unntak at Danmark også har Bededag fjerde fredag etter påske. Grunnlovsdagen (5. juni) er ikke lenger offentlig fridag, mens 1. mai kun er fridag for enkelte grupper. Som i Norge er det egentlig halv dag før helligdager (julaften og nyttårsaften), men de fleste dansker har likevel fri disse dagene. Forskning. Den offentlige finansierte forskningen i Danmark står for ca. årsverk, og mesteparten finansieres direkte over statsbudsjettet. I 2008 var denne potten på omtrent 15 milliarder danske kroner, hvorav 55 % gikk direkte til universitetene. Dette gjør at offentlige bevilgninger til forskning og utvikling ligger på ca. 0,9 % av BNP. Næringslivets utgifter til forskning og utvikling var i 2007 tilsvarende 1,9 % av BNP, og omfattet nærmere årsverk. De viktigste forskningsområdene, målt i antall vitenskapelige stillinger, var til samme tid medisin og naturvitenskap. Danske vinnere av nobelprisen i fysiologi eller medisin er Niels Ryberg Finsen (1903), August Krogh (1920), Johannes Fibiger (1926), Henrik Dam (1943) og Niels K. Jerne (1984). I fysikk har Niels Bohr (1922) og Aage Niels Bohr og Ben Roy Mottelson (1975) vunnet prisen, mens Jens Christian Skou vant i kjemi i 1997. Eldre danske forskere av betydning er blant annet fysikeren Hans Christian Ørsted og astronomene Tycho Brahe og Ole Rømer. Utdanning. Den danske "folkeskolen" består av en ettårig barnehageklasse, en niårig grunnskole og en ettårig frivillig 10. klasse. Fra skoleåret 2009/10 har barnehageklassen vært obligatorisk, slik at Danmark har ti års obligatorisk skolegang. Undervisningsplikten i Danmark begynner det året barnet fyller seks. Den offentlige skolen suppleres av såkalte "frie grundskoler" og "efterskoler", som finansieres delvis av det offentlige og delvis gjennom brukerbetaling. På videregående skole-nivå (dansk: "gymnasiale uddannelser") finnes det fire linjer. Tre av disse ("stx", "hhx" og "htx") er treårige, mens det fjerde ("hf") er toårig og beregnet på dem som har det ekstra, frivillige året i grunnskolen. Alle fire linjer fokuserer på forberedelser til høyere utdanning, men med noe forskjellig faglig fokus. Hver skole tilbyr også en rekke studieretnings- og valgfag innenfor hver linje. Ved siden av vanlig videregående skole finnes det også yrkesfaglig utdannelse (dansk: "erhvervsuddannelse"), som er svært praktisk rettet og individuelt tilpasset til den enkelte elevs interesser og ferdigheter. Høyere utdanning i Danmark blir kalt for "videregående uddannelse". Med Københavns Universitet, Aarhus Universitet, Syddansk Universitet, Aalborg Universitet, Roskilde Universitetscenter, IT-Universitetet og Danmarks Tekniske Universitet har landet syv universiteter, i tillegg til en rekke høyskoler. Høyskolene som tilbyr flere utdanninger omtales som CVU, "Center for Videregående Utdanning". All offentlig utdanning i Danmark er gratis. "Videregående uddannelse" kan deles inn i tre hovedretninger: korte, mellomlange og lange utdanninger. De korte utdanningene varer stort sett i to år, og er ofte innenfor fag som økonomi, helsefag, IT, design og teknologi. De mellomlange er ofte yrkesrettede, og går over tre til tre og et halvt år. De fleste mellomlange utdanningene har praksis under deler av studieløpet, og fører som oftest frem til en "professionsbachelor". Eksempler på mellomlange utdanninger er sykepleie, ingeniør, lærer og journalist. De lange utdanningsløpene går over fem til seks år og er av teoretisk karakter. Disse undervises typisk ved universitetene, og består av en treårig bachelorgrad og en toårig kandidatutdanning (sistnevnte tilsvarer mastergrad i Norge). Eksempler på de lange utdanningene er lege, tannlege, sivilingeniør og høyere grader i humaniora og naturvitenskap. Massemedia. Danmark har grunnlovsfestet presse- og ytringsfrihet, og i 2009 havnet Danmark på førsteplass på organisasjonen Reportere uten grensers pressefrihetsindeks. Danske dagsaviser omfatter "Morgenavisen Jyllands-Posten", "Berlingske Tidende", "Politiken", "Ekstra Bladet", "Dagbladet Information" og "B.T.". Av ukeavisene kan nevnes "Weekendavisen" og den engelskspråklige "The Copenhagen Post". Gratisavisen "metroXpress" har siden lanseringen i 2001 tatt det danske mediemarkedet med storm, og er pr. 2009 landets mest leste avis på hverdager. Danmarks Radio (DR) er Danmarks allmennkringkaster. DR er lisensfinansiert, og står bak TV-kanaler som DR1, DR2 og DR Update. DR har også fire landsdekkende radiokanaler: P1 som den «seriøse» nyhets- og debattkanalen; P2 som en kanal for smal kultur som klassisk musikk og jazz; P3 som en kanal for underholdning og populærmusikk; og P4 som en paraply for DRs lokalradio. DR-konkurrenten TV 2 ble etablert i 1988, og er landets mest populære TV-kanal. TV 2 er reklamefinansiert, og er som DR statseid. Det danske TV-markedet domineres stort av DR og TV 2, og andre kanaler (som TV3 og SBS' Kanal 4, Kanal 5 og 6'eren) er små i forhold. Danmark har ett nasjonal nyhetsbyrå i Ritzaus Bureau. Helse. Alle som bor i Danmark har rett til offentlig finansierte helsetjenester. Dette spenner fra gratis behandling hos allmennleger til tilskudd til ting som medisiner, tannlegehjelp og fysioterapi. Danmark har også en offentlig reisesykeforsikring. Danmark har fritt sykehusvalg, og pasientene kan også på visse vilkår få dekket behandling på private eller utenlandske sykehus. De danske regionene har ansvaret for sykehusdriften og for praktiserende leger, psykologer, kiropraktorer o.l., mens kommunene har ansvaret for hjemmesykepleie, behandling av rusmisbrukere, holdningsskapende tiltak og enkelte administrative oppgaver. Gjennomsnittlig levealder for danske menn er 76,3 år, mens det for kvinner er 80,7 år. Levealderen i Danmark har gjennomgått til dels kraftige variasjoner i etterkrigstiden. Mens levealderen i 1960 var blant de høyeste i verden, falt tallet til et av de laveste i Vest-Europa i følgende tiår. Senere har levealderen imidlertid økt igjen, og i perioden 1999-2009 har gjennomsnittlig levealder økt med 2,6 år for menn og 3,0 år for kvinner. Kreftsykdommer står for en fjerdedel av alle dødsfall i Danmark, og til sammen 55 % av alle dødsfall skyldes enten kreft eller hjerte- og karsykdommer. Antallet dødsfall som følge av hjertesykdommer har gått ned de senere år, mens antallet døde av kreft har hatt motsatt utvikling. Antallet registrerte dansker som lever med HIV/AIDS var i 2006 på 4746 personer. Tallet på HIV-positive har vært relativt stabilt siden midten av 1990-tallet, mens antallet som har blitt diagnostisert med AIDS har gått ned i samme periode. Likestilling og familiespørsmål. Lykke Friis er fra 2010 Danmarks likestillingsminister Dansk Kvindesamfund ble grunnlagt i 1871 av Mathilde Bajer og Venstre-mannen og den senere nobelprisvinneren Fredrik Bajer. Foreningen arbeidet for å gi kvinner rett til utdanning og lønnet arbeid. Fra 1883 kom kvinners politiske rettigheter i fokus, og i 1906 ble dens hovedmål å arbeide for kvinners kommunale og statspolitiske valgrett og valgbarhet. Også andre foreninger som arbeidet for kvinnelig stemmerett oppstod omkring 1900, hvorav den største var Landsforbundet for Kvinders Valgret. Danske Kvinders Nationalråd (i dag Kvinderådet) ble grunnlagt i 1899. Også den internasjonale kvinnestemmerettsalliansen var representert i Danmark. Danske kvinner fikk økonomiske rettigheter i 1857, og ble i 1880 sikret råderett over egen inntekt og personlige formue i den danske lovgivningen. I 1887 tok de første danske kvinnene studenteksamen. Danmark innførte kvinnelig stemmerett ved kommunevalg i 1908. Almen kvinnelig stemmerett ved Folketingsvalg ble innført i 1915. I 1919 ble det innført et likelønnsprinsipp for offentlige ansettelser; dog ikke for handels- og kontorfunksjonærer før i 1965. I 1921 ble det lovfestet at ingen kvinne kan nektes eller miste arbeidet fordi hun er gift eller mor. Familielovgivningene av 1922 og 1925 likestilte formelt kvinnen med mannen i ekteskapet, og i forhold til barna. I 1939 ble Mødrehjelpen grunnlagt. I 1947 fikk kvinner adgang til å ordineres som prester. Felles minstelønn for begge kjønn, og formell likelønn for likt arbeid ble i 1973 fremforhandlet mellom partene i arbeidslivet. Likestillingsrådet (1975–1999) hadde som formål å fremme likestilling både innenfor familielivet, innen undervisning og utdannelse, på arbeidsmarkedet, og i samfunnet generelt. I 1990-årene ble det også fokusert på menns likestilling under samlivsbrudd, når det gjaldt foreldremyndighet og andre rettigheter relatert til barn av separerte. Likestillingsrådets oppgaver ble i 1999 overført til den nyutnevnte Ligestillingsministeriet, med Jytte Andersen som første likestillingsminister. Danmark har hatt seks likestillingsministre siden embedet ble opprettet, alle kvinner. Nåværende likestillingsminister er Lykke Friis, som tiltrådte embedet den 23. februar 2010. Den 30. mai 2000 trådte en ny likestillingslov i kraft. Lovgivningen har vært endret flere ganger, senest 19. september 2007. Loven fastslår (§ Ia) at likestilling gjelder i alle offentlige institusjoner. Likestillingsnemden kan behandle klager fra lønnsmottagere som føler seg diskriminert, og skal årlig avgi rapporter om likestilling mellom kjønnene (kapittel 6). Utdannelsesnivået i Danmark er per 2009 noenlunde likt fordelt mellom kjønnene. Det er imidlertid fortsatt langt igjen til denne fordelingen reflekterer seg i lederstillinger på toppnivå og mellomledernivå. I 2007 var andelen av kvinnelige toppledere mindre enn 6 %, og av mellomlederstillingene var under 23 % besatt av kvinner. I 2006 hadde Danmark 5,3 % arbeidsledighet blant kvinner, mot 3,8 % blant menn. Lønnsforskjellene er minst i statlig sektor, hvor gjennomsnittslønnen til kvinner lå på 93 % av lønnen til menn i 2008. I kommunal sektor var tallet 84 %. Størst er forskjellene i privat sektor, hvor kvinners lønn lå på 79 % av menns lønn i 2008. I lokaldemokratiet har den kvinnelige representasjonen i folkevalgte organer vært jevnt økende siden 1970. I 1970 utgjorde kvinner mindre enn 6 % av politikerne i danske kommunestyrer. Under kommunevalget i 2009 var den 32 %. Den kvinnelige andelen folkevalgte politikere på regionalt nivå har likeledes økt i samme periode, fra under 9 % i 1970 til mer enn 33 % i 2005. Ved Folketingsvalget 2007 var andelen kvinnelige folkevalgte politikere nesten 38 %. Den jevneste fordelingen mellom kjønnene finner vi i Europaparlamentet, hvor 6 av 15 innvalgte var kvinner i 2009. Sivile organisasjoner. Den frivillige sektoren er stor i Danmark, og omtrent en tredjedel av befolkningen utfører frivillig arbeid. Den største andelen av disse er engasjert i idrettslag (11 % av befolkningen), mens nest størst er frivillige lag i lokalsamfunnet og organisasjoner innenfor helse og sosial (begge på ca. 6 % av befolkningen). De fleste som deltar i frivillig arbeid bruker mellom 10 og 15 timer i måneden på dette arbeidet. På grunn av et manglende sentralt register over frivillige organisasjoner er det noe usikkerhet omkring antallet slike organisasjoner i Danmark. I en omfattende registrering av sivile organisasjoner i Fyns amt i 2004 ble det imidlertid registrert 5764 lokale og regionale foreninger, 600 selveide institusjoner og 582 allmennyttige fond, og om disse tallene er representative for Danmark som helhet har landet ca. foreninger, 6800 selveide institusjoner og 6600 allmennyttige fond. I tillegg kommer knapt 3000 landsorganisasjoner. Dansken Fredrik Bajer vant i 1908 Nobels fredspris. Han ledet en rekke sosiale reformbevegelser og -organisasjoner, og var blant annet en av initiativtakerne for Det internasjonale fredsbyrå. Urbanitet. a> er landets største by, og omfatter med omegn over 1,1 millioner innbyggere. En stadig større andel dansker bor i byer. 4,8 millioner, eller 87 % av befolkningen, bor pr. 2009 på steder med mer enn 200 innbyggere. Over halvparten av befolkningen – 56 % – bor i en av de 63 byene i Danmark med mer enn innbyggere, mens 30 % bor i småbyer med mindre enn innbyggere. Andelen dansker som bor i landdistrikter har gått noe ned den siste tiårsperioden, fra 15 % i 1999 til 13 % i 2009. Danmarks helt klart mest urbaniserte område er det såkalte "Hovedstadsområdet", som inkluderer hovedstaden København og nabokommunene Frederiksberg, Albertslund, Brøndby, Gentofte, Gladsaxe, Glostrup, Herlev, Hvidovre, Lyngby-Taarbæk, Rødovre, Tårnby og Vallensbæk, i tillegg til byene Ishøj og Greve Strand og deler av Ballerup, Søllerød og Værløse. Dette området har nesten 1,2 millioner innbyggere, noe som svarer til 21 % av Danmarks samlede befolkning. Design. Designeren Georg Jensen (1866–1935) laget både smykker og annet kunsthåndverk. Særlig i etterkrigstiden hadde dansk design en høy stjerne internasjonalt. Scandinavian design var et kvalitetskjennetegn, og Lunningprisen var blant de høyeste utmerkelsene innen stilretningen. Arkitekten Jørn Utzon (1918–2008) er mest kjent for Operahuset i Sydney, mens arkitekten og møbeldesigneren Arne Jacobsen (1902–1971) laget både stoler, lamper og hus. Litteratur og skriftkultur. Det første litteraturen i Danmark stammer fra nedskrivninger av sagn og folkeeventyr man kjenner fra 1100-og 1200-tallet. En del av den første danske litteraturen er derfor også de islandske sagaer og Snorre Sturlasson, fordi den nordiske kulturarven og fortellerkunst var lik på dette tidspunktet. Absalons krønikeskriver fra 1100-tallet, Saxo Grammaticus, er den første store danske forfatter, selv om han skrev på latin. Noe dansk litteratur kjennes fra middelalderen ellers, men først i løpet av den gryende opplysningstiden begynte den danske litteraturen for alvor med Ludvig Holbergs komedier, som er like aktuelle i dag. Som forløper for romantikken kan nevnes Johannes Ewald og Jens Baggesen. Den internasjonalt best kjente dansken er nok forfatteren H.C. Andersen, som begynte å skrive i romantikken og som er kjent for sine eventyr som "Den lille Havfrue" og "Den stygge andungen." I forbindelse med Georg Brandes litteraturkritikk og «det moderne gjennombrudd» ble forfatterne Henrik Pontoppidan og J.P. Jacobsen toneangivende. Henrik Pontoppidan vant for øvrig sammen med Karl Adolph Gjellerup nobelprisen i litteratur i 1917, den samme ære skulle etter andre verdenskrig tilfalle en av det 20. århundres viktigste danske forfattere, Johannes V. Jensen. Andre kjente danske forfattere er Søren Kierkegaard, Gustav Wied, Martin Andersen Nexø, Tom Kristensen, Karen Blixen og Peter Høeg. Folklore. Anders Sørensen Vedels "It Hundrede I Vduaalde Danske Viser" (1591, populært kalt «Hundreviseboka») er det eldste tilfellet av systematisk innsamling av danske folkeminner, og var også første gang middelalderballader kom på trykk i Europa. Det var imidlertid først på 1800-tallet (etter modell av Brødrene Grimms tyske "Kinder- und Hausmärchen" 1812-15) at den danske innsamlingen av folkeminner satte i gang for fullt. Danske folkeeventyr kom ut for første gang i bokform i Mathias Winthers samling på 1820-tallet, og tråden ble tatt opp av Svend Grundtvig fra 1840-tallet og utover århundret. Likevel er det nok Evald Tang Kristensen som er den viktigste danske folkeminnesamleren, kjent for over åtti bøker med innsamlede viser, eventyr og sagn fra Jylland. Andre kjente danske folkeminnesamlere omfatter Axel Olrik, Peder Syv, Henning Frederik Feilberg og H.P. Hansen. Dansk Folkemindesamling ble grunnlagt i 1904 som et statlig arkiv over folkeliv og -kultur, og bevarer alminnelige danskers livshistorier, erindringer, tradisjoner og musikk for ettertiden. Musikk, dans og drama. a> er kanskje den mest kjente danske rockemusikeren. De første kjente komponistene fra Danmark var faktisk tyskere, C.E.F. Weyse og Friedrich Kuhlau fra slutten av 1700-tallet og fremover. Sammen med B.S. Ingemann og J.P.E. Hartmann ble Niels W. Gade toneangivende i dansk musikk på 1800-tallet. Carl Nielsen fra starten av 1900-tallet er den eneste internasjonalt kjente danske, klassiske komponist. I midten av 1900-tallet gjorde Bent Fabricius-Bjerre og Jørgen Ingmann seg bemerket internasjonalt. Av nyere dansk musikk kjent i Danmark eller internasjonalt kan nevnes: Alphabeat, Anne Linnet, Aqua, D-A-D, Infernal, Junior Senior, Nik & Jay, Kashmir, Mew, Michael Learns To Rock, Nephew, Outlandish, Safri Duo, Saybia, Shu-bi-dua, S.O.A.P., Trentemøller, The Raveonettes, tv·2, VETO, Volbeat og nasjonalskalden Kim Larsen. Landets største og mest prestisjefylte teaterscene er Det Kongelige Teater (grunnlagt 1748). Det holder til på Kongens Nytorv i København og organiserer både drama og andre former for scenekunst og musikk. Andre kjente teaterscener i Danmark omfatter blant annet Det ny Teater, Aarhus Teater og Aalborg Teater. Danmark har gjennom Den Kongelige Ballet et av verdens ledende ballettkompani. Det ble dannet allerede i 1771 som en del av Det Kongelige Teater, og har siden 2008 hatt Nikolaj Hübbe som kunstnerisk leder. Operaen på Holmen, innviet 2005, er Det Kongelige Teaters operabygning. Denne har plass til mellom 1 492 og 1 703 tilskuere, noe avhengig av orkestergravens størrelse. Kunstnerisk leder for operaen er Kasper Holten. Film. a>en har gjort dansk film verdensberømt. Dansk film har vært med siden den aller første stumfilm. Asta Nielsen var den første store danske skuespiller i stumfilmens dager. Nordisk Film ble grunnlagt i 1906. Mellomkrigstiden var preget av de store skuespilltalentene Liva Weel, Ib Schønberg og Poul Reichhardt. Fra denne perioden kjennes også film av Carl Th. Dreyer, hvis filmer særlig dreier seg om religiøse spørsmål og den menneskelige psyke. Etter krigen ble spesielt Morten Korch-genren og Far til Fire-filmene populære. Erik Balling kom til å prege 1970-årene med Olsen Banden-filmene og Lise Nørgaards Matador. I 90-årene ble Lars von Trier for alvor berømt med en rekke filmer og rundt århundreskiftet skulle Dogme-skolen komme til å gjøre dansk film verdensberømt og innlede en periode med stort fokus på dansk film. Store nålevende filmpersonligheter i Danmark innbefatter: Mads Mikkelsen, Iben Hjejle, Connie Nielsen, Jesper Christensen, Brigitte Nielsen, Sven-Ole Thorsen og Viggo Mortensen. Av nålevende instruktører kan nevnes: Lars von Trier, Bille August, Thomas Vinterberg, Lone Scherfig, Susanne Bier og Ole Bornedal. Mat og drikke. En dansk spesialitet er koldtbordet. Et dansk koldtbord består gjerne av kjøttpålegg, røkt fisk, oster, grønnsaker, brød, salater og et par varme retter. Sild i forskjellige varianter er en selvfølge; sild med rå løk er også mye brukt som forrett, spesielt til "frokost" (tilsvarende lunch i Norge – det som kalles frokost i Norge heter "morgenmad" på dansk). En ekte dansk frokost skal også inneholde øl og snapps. Danskene er et øldrikkende folkeslag, og i 2008 gikk det med ca. 520 millioner liter øl i Danmark. Trenden går imidlertid i retning av mindre øldrikking, og ølforbruket i Danmark har gått ned med 13 % siden 2003. Danskene drikker også til sammen 25 millioner brennevin i året, og hver danske over 14 år forbruker årlig øl, vin og brennevin tilsvarende 11,7 liter ren sprit. Kjente danske bryggerier omfatter Carlsberg, Tuborg og Faxe. Idrett. Den organiserte idretten i Danmark begynte allerede i 1861. Den første tiden var det vanlig med både skytte-, gymnastikk-, og idrettslag, og det var ofte en tett kobling mellom idrett og politikk til langt inn på 1900-tallet. Nå organiseres den danske idretten i de tre landsdekkende organisasjonene Danmarks Idræts-Forbund (DIF), Danske Gymnastik- og Idrætsforeninger (DGI) og Dansk Firmaidrætsforbund (DFIF). Disse samarbeider igjen i "Idrættens Fællesråd", og har som hovedinntektskilde spillemidler, da 39 % av overskuddet i det offentlige spillmonopolet Danske Spil går til idretten. Fotball er Danmarks mest populære idrett, og har hatt gode internasjonale resultater, med en kvartfinale mot i VM i 1998 og triumfen i EM i 1992 som høydepunkt. Landet har til tider også eksportert toppspillere, slik som blant annet brødrene Brian og Michael Laudrup og keeperkjempen Peter Schmeichel. En annen folkefavoritt er sykkelsport, med Bjarne Riis' seier i Tour de France 1996 som et soleklart høydepunkt. Seiling er også populært, der Paul Elvstrøm med sine gull i fire OL på rad ble en folkehelt på 1960-tallet. På kvinnesiden er kanskje håndball landets mest populære idrett, og det danske kvinnelandslaget har siden midten av 1990-tallet vunnet tre OL-, ett VM- og tre EM-gull, samt flere sølvmedaljer og bronsemedaljer. Billedkunst. De eldste funn i Danmark av dyrefigurer risset i horn og ben fra eldre steinalder viser at menneskene hadde kunnskaper og skaperevne til å lage både bilder og skulpturer. Mye senere vokste Nydamstilen frem. Den er kjennetegnet ved spiralornamentikk og en særegen form for dyrefigurer. Påvirkningen fra det sentrale Europa viste seg tidlig med tyske og nederlandske malere som kom til landet under Christian IV og Frederik III. Kunstnerne arbeidet i hovedsak med portretter, men også med andre uttrykksformer. Da Kunstakademiet i København ble opprettet i 1754 ble franskmannen Nicolas-Henri Jardin utnevnt som professor sammen med J.F.J. Saly og med dette gjorde klassisismen sitt inntog i landet. C.W. Eckersberg sto som den mest markante av de danske malerne i perioden og fikk stor innflytelse på sin samtid og sine mange elever. På samme tid vant Bertel Thorvaldsen berømmelse med sine skulpturer. I begynnelsen av 1900-tallet var andre kunstnere med på å sette preg på kunsten, blant annet Anne Marie Carl Nielsen med sine dyreskulpturer, Anders Bundgaard med Gefionspringvannet og Edvard Eriksen med Den lille havfrue. Av andre kunstnere i dette århundret kan nevnes Jens Ferdinand Willumsen og Joakim Skovgaard. Museer. Danmark har museer og utstillinger i alle varianter, både ute og inne. Flere steder i landet finnes kunstmuseer med verker av utenlandske og innenlandske kunstnere av verdensformat, lokalhistoriske museer og naturhistoriske museer. Det finnes museer som viser moselik og andre som viser vikingskip. Andre museer omhandler sjøfart, fiskeri og jernbaner samt leketøy og motorkjøretøyer. En del utradisjonelle museer kan man finne i slott, vanntårn og møller spredt over hele landet. Arkitektur. Dansk arkitektur har sine røtter tilbake i vikingtiden, men den ble mer utpreget i middelalderen da de første kirkene i romansk og gotisk stil ble reist flere steder i landet. Frederik III og Christian IV inviterte hollandske og flamske byggmestre og arkitekter til Danmark for å bygge slott i renessansestil. På slutten av sin regjeringstid kunne Christian IV også innføre barokkstilen. I nyere tid viste danske arkitekter sin fremgangsrike funksjonalisme. Dette har utviklet seg til dagens arkitektur med blant annet Storebæltsbroen og Operaen på Holmen. 28. april. 28. april er den 118. dagen i året, den 119. i skuddår. Det er 247 dager igjen av året. Hans Adolph Brorson. Hans Adolph Brorson (1694 - 1764) Hans Adolph Brorson (født 20. juni 1694 i Randerup, død 3. juni 1764) var en dansk teolog og biskop og en av Skandinavias største salmediktere. Brorson skrev særlig julesalmer. Oppvekst og utdanning. Han ble født på Randerup prestegård, i den daværende nordjyske enklaven midt på Nordslesvigs vestkyst. Hans far, Broder Brodersen, var prest i Randerup etter sin far, bondesønnen Broder Pedersen. Moren, Cathrine Margrethe, var datter til forvalteren på Trøjborg, Nicolai Clausen. Navnet "Brodersen", som han tok etter faren, og som han brukte i sin ungdom, forandret han seinere til Brorson. Den første undervisningen fikk han i hjemmet av sin far og seinere av sin stefar, presten Oluf Holbek. I 1712 ble han student ved Ribe skole sammen med sin noe eldre bror "Broder". Den eldste broren, "Niels" (Nicolai), var dimittert et par år i forveien. I København studerte han teologi. De to eldre brødrene fullførte utdannelsen på vanlig tid, men Hans Adolph fordypet seg i alle slags frie studier. Årene gikk uten at han fikk tatt eksamen. Han studerte naturvitenskap, historie og språk, og han var opptatt av samtidens verdenslitteratur. Våren 1715 fikk han plass på Borchs Kollegium, noe han hadde betalt 23 riksdaler for. Han mistet likevel denne plassen, og våren 1717 forlot han København uten eksamen. Etter et kortere opphold hos den eldste broren, Niels, som var blitt sogneprest i Bedsted, mellom Tønder og Aabenraa, og i Randerup hos stefaren, ble han huslærer hos sin onkel Nicolai Clausen. De fredelige omgivelsene i den lille byen og livet i en beslektet familiekrets ser ut til å ha gitt Brorson både ro i sinnet og trygghet i kirkens lære. "Han søgte at anvende sin Ensomhed til en inderligere Omgang med Gud i Christo, i hvilken Aandens Skole han under mange Prøvelser erfor Guds Troskab, ja ret fornam og saa, hvor venlig Herren er imod dem, som haabe paa ham." Brorson og pietismen. Den pietistiske bevegelsen som kom fra Tyskland grep Hans Adolph og hans brødre med stor kraft. Niels Brorson begynte å holde gudelige forsamlinger i Bedsted, og Hans Adolph utviklet seg som salmedikter hos Enevold Ewald i Øster Højst. Her oppholdt han seg i fire år i Løgumkloster. Randerup kirke, hvor Hans Adolph Brorson var prestEtter dette oppholdet ble Brorson i 1721 utnevnt til rektor i Holstebro av biskop Thura. Men samme høst fullførte han eksamen i København og overtok presteembetet i Randerup etter sin stefar våren 1722. Kort etter giftet han seg med sin niese, den 16-årige Cathrine Stenbæk Clausen, som han hadde vært lærer for i Løgumkloster. Samtidig var Broder Brorson blitt prest i Mjolden, nabosognet til Randerup. Salmedikteren. Det har vært flere momenter som har gitt grobunn for Brorsons rike salmediktning: Han vokste opp i et prestehjem og var selv prest. Han skal ha hatt et lykkelig familieliv. Det har vært åndelige brytninger i ungdomstiden. I diktningen hans finner man et vell av inderlig og dyp religiøs poesi, og han har et folkelig språk. Dette har gjort hans salmer til de best kjente og mest avholdte i den dansk-norske kirken. Brorson var glad i sang og musikk, og særlig likte han folkevisenes toner og andre gode melodier. Han hadde en trang til å sette andre andre ord til melodiene enn de tilfeldige, verdslige, og ofte støtende vers. Dette utgangspunktet gjorde at hans poesi ble godt mottatt, særlig av menigmann. De tanker og stemninger som han helst gav uttrykk for, var enkle å forstå for de ulærde, samtidig som de kunne deles av de mest utviklede og åndelig erfarne. Det var flere forhold som førte til at Brorson lot sine salmer komme offentlig frem. I oktober 1729 oppgav han sitt landsbykall for å bli dansk diakon i Tønder ved siden av den nylig ansatte presten J. H. Schrader. Schrader gav på denne tiden ut en omfattende tysk salmebok, og Brorson skal ha hjulpet ham i dette arbeidet. I hans egen menighet brukte de fremdeles tyske salmer ved den danske gudstjenesten, og det kan ha vært en grunnen til at ikke bare utgav egne salmer, men også oversatte en rekke salmer fra tysk. «Troens rare Klenodie». Brorsons "Troens rare Klenodie" (=troens sjeldne skatt) og "Svanesang".«Troens rare Klenodie» kom ut i sin fullstendige form i 1739, men ble først utgitt i en rekke små hefter. De sistnevnte hører til hans siste år og utkom først etter dikterens død, sammen med en rekke mindre betydelige under boktittelen: «Svanesang». Brorson blir biskop i Ribe. Kong Christian VI ble snart oppmerksom på de 3 begavede brødre, «det rare Kløverblad fra Randrup», som de ble kalt. 26. juli 1737 ble Broder kalt til biskop i Aalborg, og Hans Adolf ble utnevnt til hans etterfølger som stiftsprost i Ribe. 5. mai 1741 ble han biskop i Ribe etter M. Anchersen. Det fortelles at kongen var blitt grepet av det kjente vers: «Gik alle Konger frem i Rad osv.», og at det var årsaken til at Brorson fikk bispestolen. Men selv om det neppe kan ha vært den direkte årsaken, var det likevel mer salmedikteren enn presten, som ble kalt til stiftsprost og senere biskop. Ettermæle. Ribe domkirkeBrorsons embedsførsel ble i sin tid gjenstand for sterke angrep, men seinere opplysninger sier den var upåklagelig og velsignelsesrik. Han var en nidkjær tilsynsmann overfor prestene i sitt utstrakte stift. Til tider var han streng og myndig, men ikke mindre hensynsfull og kjærlig. Han skal ha hatt et våkent øye for det kirkelige liv i menighetene, ungdommens undervisning og bispeembedets verdslige forretninger. Samtidig fortelles det at hans preken i domkirken alltid samlet tallrike tilhørere, og mange kom langveis fra for å kunne delta i gudstjenesten. Selv hadde han et tungsindig temperament og hadde i sine senere år en svak helse. Likevel utførte han til det siste sine embedsplikter, hvis ikke sykdom gjorde det umulig for ham. Brorson var gift 2 ganger: Etter sin første hustrus død i 1741 giftet han seg med prestedatteren Johanne Christiane Riese fra Agerskov, datter av prost Riese. De fleste i hans tallrike barneflokk døde i ung alder. Hans eldste sønn, Nicolai, ble rammet av sinnssykdom i ung alder, og måtte etter hvert holdes i et bur på prestegården fordi han ødela alt rundt seg. Det er de som mener at salmen «Den store hvite flokk å se» er inspirert av sønnens skjebne; særlig linjen "her gikk de under stor forakt/men se dem nå, i deres prakt". I 1760 var det hundreårsfest for innføring av eneveldet i Danmark-Norge, og ved den anledning ble han kreert til doktor i teologi. Brorson døde 3. juni 1764, 70 år gammel. Han ble begravet i Ribe domkirke, hvor det ble murt inn en minnetavle 100 år etter hans død. Kulturkanonen. «Den yndigste Rose er funden» er tatt opp i den danske kulturkanonens lyrikkantologi. Sammenlignende politikk. Sammenlignende eller komparativ politikk er en faggren innen statsvitenskap, som er særmerket ved sin bruk av sammenlignende metode. Dette innebærer sammenligninger på tvers av politiske systemer. Sammenlignende politikk utgjør det systematiske studiet av politiske institusjoner, organisasjoner, prosesser og adferd på lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan. Spørsmål som stilles i faget er blant andre: Hva er betingelsene for demokratiske styreformer? Hvorfor fikk noen land tidligere utvikling i retning massedemokratier enn andre? Hva bestemte tempoet i denne utviklingen og hvorfor fikk vi demokratiske systemer med ulik form? Hvilke stadier har stats- og nasjonsbyggingen gjennomløpt i ulike land, og hva var drivkreftene bak denne prosessen? Hvilke prosesser førte til utviklingen av enhetlige nasjonalstater, og hvilke ga utvikling mot føderale statsdannelser eller andre former for stater som omfattet ulike nasjonale folkegrupper? Hva karakteriserer samspillet mellom staten og ulike interessegrupper og partier i stater med få og mange konfliktlinjer? Forskerne Seymour Martin Lipset og Stein Rokkan er med sine vitenskapelige arbeider regnet blant grunnleggerne av denne grenen av statsvitenskap. Vanligvis er sammenlignende politikk underlagt mer allmenn statsvitenskap, men på Rokkans eget universitet, Universitetet i Bergen, har de et Institutt for sammenliknende politikk der det blir undervist i som et eget fag. Unge Venstre. Unge Venstre (UV) eller Norges Unge Venstre er et norsk, liberalt ungdomsparti tilknyttet det politiske partiet Venstre, og ble stiftet 27. januar 1909, med Anders Kirkhusmo som den første lederen. Den nåværende lederen er Sveinung Rotevatn fra Nordfjordeid i Sogn og Fjordane. Ideologi. Unge Venstres ideologi tar utgangspunkt i liberalismen og tanken om det enkelte menneskes ukrenkelige frihet. Unge Venstre mener at hvert enkelt menneske har en grunnleggende rett til å bestemme over sitt eget liv, og at alle mennesker har og skal ha like rettigheter og lik verdi. Det liberale likhetsideal er at alle mennesker må ha like rettigheter og muligheter. En likhetstankegang utover dette vil komme i konflikt med menneskenes frihet. Når det oppstår en slik konflikt, settes frihet over likhet. Konsekvensen av at den enkelte har mulighet til frie valg skaper et mangfoldig og rikt samfunn. Unge Venstre kaller seg selv radikale, og skriver om sin ideologi: «Et liberalt samfunn er alltid i forandring, og liberalere vil alltid se med kritiske øyne på det bestående og se etter nye, radikale løsninger.» Unge Venstre har tradisjonelt sett kjempet for at Venstre skal omtale seg som liberale og ikke sosialliberale. Hovedsaker. Unge Venstres vedtatte hovedområder er utdanning, klima og EU. Politisk står Unge Venstre for en stor grad av personlig og økonomisk frihet for enkeltmennesket, og for en offentlig utdanning og velferdsordninger. Unge Venstre ser velferdsordninger som en måte å gi mennesker mer frihet. Miljøpolitikk er også et viktig politikkområde for Unge Venstre, fordi Unge Venstre ser det som en kamp for fremtidige generasjoners frihet. Den tidlige tiden. Unge Venstre ble stiftet den 27. januar 1909 på et møte i Det Norske Studentersamfundets gamle lokaler i Oslo, og er med det den nest eldste ungdomspolitiske organisasjonen i Norge. Oslo Unge Venstre hadde blitt stiftet året før, som en del av konsolideringen av Venstre i 1908. Formålet med stiftelsen av Unge Venstre var å drive opplysningsarbeid og valgkamp for Venstre, samt å «bevege ungdom for å interessere seg i politikk». Ved slutten av første verdenskrig var organisasjonen nesten blitt borte, men i 1920 ble det holdt nytt landsmøte for å reise organisasjonen. Dette lyktes bare i beskjeden grad og det måtte igjen innkalles til landsmøte for å reise organisasjonen i 1926. Denne gangen lyktes det å holde organisasjonen oppe, og man begynte med «Det Liberale sommerkursus» – forløperen til sommerleiren. Med den tyske okkupasjonen i 1940 ble de politiske partiene forbudt, og Unge Venstre kunne ikke drive aktivitet. Mange medlemmer av Unge Venstre ble del av den illegale pressen og Hjemmefronten under krigen, og mange ble arrestert og fengslet. Enkelte ble også sendt i konsentrasjonsleir eller dømt til døden. Venstre og Unge Venstres arkiv ble konfiskert og har aldri kommet til rette. Etterkrigstiden. Etter krigen samlet Unge Venstre seg til et nytt landsmøte i Sandefjord og valgte Helge Rognlien til ny leder. Unge Venstre holdt til i et kontor på Venstres Hus, som under krigen hadde blitt sabotert og derfor bare hadde to gjenværende etasjer. Med svært svak økonomi begynte man å opprette nye lokallag, arrangere sommersamlinger med de nordiske søsterorganisasjonene og man ga ut tidsskriftet «Von og Vilje». Unge Venstre lå den gang et stykke politisk til venstre for Venstre, og var sterkt preget av andre verdenskrig. Tre UV-ledere på 50-tallet hadde sittet sammen i fangeleiren Buchenwald: Helge Rognlien, Jon Ola Norbom og Simen Skjønsberg. Dette bidro til et sterk anti-totalitært miljø i Unge Venstre. I 1949 ble Unge Venstre tatt opp i World Federation of Liberal and Radical Youth, som senere utviklet seg til IFLRY. Unge Venstre var i etterkrigstiden svært opptatt av å bygge ned motsetninger mellom Øst og Vest, og hadde mye samarbeid med ungdom bak jernteppe. Allikevel var man veldig tydelig på ikke å lefle med sosialisme, noe som reflekteres i valget om å melde seg av festivaler som ble kuppet av sosialistiske ungdomsorganisasjoner. På grunn av denne kontakten med ungdom i Øst og Unge Venstres tidligere skepsis til NATO ble mange medlemmer overvåket av POT, deriblant Halle Jørn Hanssen som var leder fra 1964 til 1966. Allerede på 60-tallet gikk Unge Venstre inn for å fjerne den kristne formålsparagrafen i skolen (1963) og å tillate selvbestemt abort (1969). Motstanden mot Vietnam-krigen var stor, og ungdomspartiet var svært kritisk til Venstres deltakelse i Borten-regjeringen. Disse sakene gjorde at Unge Venstre var på kollisjonskurs med de konservative delene av Venstre, noe som gjorde at Unge Venstre i 1969 ikke drev valgkamp for Venstres konservative kandidater. EF-striden. Unge Venstre og Venstre var kanskje tydeligst for europeisk samarbeid etter andre verdenskrig, men i løpet av 60-tallet endret det seg. Fra landsmøtet i 1966 ble Unge Venstre mer og mer skeptiske til EF, og Venstre ble snart delt i spørsmålet. EF-saken forsterket det allerede konfliktfylte forholdet innad i Venstre, og Unge Venstre var en viktig del av denne konflikten. Da saken EF-spørsmålet endelig kom opp på Venstre-landsmøtet i Røros, ble Venstre splittet i to partier. Etter bruddet på Røros trengte Venstre en nyorientering og valgte å fokusere på miljøpolitikken. Unge Venstre hadde allerede fra slutten av 60-tallet begynt et sterkt fokus på miljøsaker, og ble sterkt preget av ideer om økologi. Man jobbet mye med å skape en «grønn pol» i norsk politikk og plasserte seg således i sentrum. Da Willoch-regjeringen startet i 1981 var Unge Venstre og Venstre i sterk opposisjon, og Venstre bestemte seg for å gå til valg på en støtte til Areiderpartiet, men verken opposisjonen til Høyre eller miljøpolitikken var nok til å vinne valget i 1985, og Venstre falt ut av Stortinget. 1980- og 1990-tallet. Etter katastrofevalget i 1985 gjorde man igjen en nyorientering som tonet ned den radikale miljøpolitikken og fokuserte på liberale verdier. Unge Venstre var fremdeles teknologi-pessimistrisk og fokuserte mye på økologi og miljø, men saker som felles ekteskapslov, å fjerne statskirken og avkriminalisering av narkotika kom også på dagsorden. Særlig narkotikapolitikken markerer et skille i Unge Venstres historie, da organisasjonen som tidligere jobbet tett med avholdsbevegelsen nå gikk inn for avkriminalisering og etterhvert tok eierskap til en nyorientering av norsk narkotikapolitikk. På 90-tallet kjempet Unge Venstre kamper som rett til adopsjon for homofile, avkriminalisering av narkotika og fritak for KRL-faget. I forbindelse med AUF-skandalen ble alle ungdomspartier kontrollert for medlemsskapsjuks, og alle ungdomspartiene mistet mange medlemmer. Unge Venstre måtte forklare seg til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité for at de ikke var villige til å gi fra seg medlemsoversikten på grunn av personvernshensyn. Den nye finansieringsordningen for ungdomspartiene gjorde det svært vanskelig for Unge Venstre, men på grunn av frivillig arbeid klarte man å redde organisasjonen fra å gå under. Etter 2000. På landsmøtet i Bergen i 2000 ble punktprogrammet endret, og Unge Venstre gikk inn for et klart ja til norsk EU-medlemskap. På landsmøtet i 2006 ble en enda klarere EU-politikk utformet og Unge Venstre er i dag føderalister. Venstre er fortsatt delt i synet på norsk EU-medlemskap. I 2001 vant Unge Venstre mange saker i forbindelse med det nye stortingsprogrammet, blant annet saken om homofil adopsjon. Fokuset på narkotikapolitikken fortsatte å stå sentralt og Unge Venstre fikk i 2008 gjennomslag i Venstre for heroinassistert behandling. Unge Venstre hadde på dette tidspunktet forlatt økologi-politikken, men fortsatte å være radikale på klima- og miljøspørsmål. Også NATO-skepsisen var borte, og Unge Venstre kjempet for frihandel og liberal innvandringspolitikk. Under Lars Sponheim hadde Venstre kommet tilbake i norsk politikk, og i regjering. Dette skapte utfordringer for Unge Venstre som igjen måtte forholde seg til et parti som måtte inngå kompromisser i regjering. Særlig var Erna Solberg upopulær i Unge Venstre på grunn av sine skjerpelser i innvandringspolitikken som kommunalminister. Forholdet til partileder Lars Sponheim var heller ikke lett: Unge Venstre støttet forslagene om å kaste Sponheim både i 2002 og 2004, men i 2005 kjørte Unge Venstre den mye omtalte «Viva Sponheim»-kampanjen som hyllet Sponheim. I løpet av 2000-tallet startet Unge Venstre en rekke internasjonale prosjekter, blant annet på Balkan (fra 2000), i Hviterussland (fra 2006) og i Vest-Sahara, og har jobbet mye med å skape oppmerksomhet rundt situasjonen i disse landene. Unge Venstre plukket også tidlig opp saken om datalagringsdirektivet og var den første ungdomsorganisasjonen som tok standpunkt mot implementering av direktivet i norsk lov. I både 2005 og 2009 var Unge Venstre få stemmer unna å snu Venstre i EU-spørsmålet på landsmøtet, men lyktes ikke. På landsmøtet i 2011 vedtok Unge Venstre en uttalelse om at Venstre måtte åpne for regjeringsforhandlinger med alle borgerlige partier gitt at Venstre fikk gjennomslag for sine saker. Dette skapte mye debatt rundt Venstres vei fram mot stortingsvalget i 2013, en debatt som endte med gjennomslag for Unge Venstres syn på moderpartiets landsmøte våren 2012. I etterkant av terrorangrepene 22.juli 2011 fikk alle de politiske ungdomsorganisasjonene mange nye medlemmer, dette gjaldt også for Unge Venstre som hadde en vekst i 2011 på 62,3 %. Unge Venstre har ikke hatt så mange medlemmer siden 1995, da Unge Venstre oppga 2522 medlemmer. Til sammenlikning hadde Unge Venstre i 1999 drøyt 200 medlemmer. Organisasjon. Unge Venstre er en selvstendig ungdomsorganisasjon og en av Venstres sideorganisasjoner. Unge Venstre er representert på alle nivå i Venstre, men Venstre har ingen formell påvirkning på Unge Venstres vedtak. Organisasjonens arbeid er i hovedsak basert på frivillig arbeid, og har bare to ansatte i dag. Formålsparagraf. "«Norges Unge Venstre bygger på den liberale ideologien. Organisasjonen arbeider for å fremme en liberal politikk, tufta på en radikal samfunnsforståelse. Formålet er å skape oppslutning om organisasjonens idéer blant ungdom. Norges Unge Venstre er en selvstendig ungdomsorganisasjon som samarbeider med Venstre." "Ungdom mellom 12 og 35 år kan bli medlemmer i Unge Venstre, forutsatt at de deler organisasjonens politiske syn.»" Internasjonale paraplyorganisasjoner. Unge Venstre er medlem av disse internasjonale organisasjonene 27. april. 27. april er den 117. dagen i året, den 118. i skuddår. Det er 248 dager igjen av året. Navnedag. Charles, Charlotte, Lotte Universitetet i Bergen. Universitetsledelsen ved UiB holder til i Muséplass 1 Universitetet i Bergen (UiB) er Norges nest eldste universitet, og ble opprettet i Bergen i 1946. Med sine 14 359 studenter og ca. 3 200 ansatte er det et mellomstort europeisk universitet. Det er et byuniversitet der sentrale deler av campus ligger nært de sentrale delene av Bergen. Universitetet i Bergen er både et lærested og en forskningsinstitusjon som dekker de fleste fagområder, organisert i seks fakulteter og rundt 60 institutter og faglige sentre. Universitetet i Bergen er lokalisert flere steder i Bergen, med universitetsområder på Nygårdshøyden, Marineholmen og Årstad med Haukeland. De juridiske, humanistiske, psykologiske, samfunnsvitenskapelige og matematisk-naturvitenskapelige fakultetene ligger på Nygårdshøyden. Årstadvollen er helsecampus for Universitetet i Bergen og dets medisinsk-odontologiske fakultet. Dette ligger tett ved universitetssykehusene Haukeland og Haraldsplass. I følge THE World University Rankings var UiB med en 135. plass i 2010 beste norske blant verdens 200 beste universiteter. UiB er vurdert som nummer 43. i Europa på Times Higher Educations World University Rankings for 2010. I QS World University Rankings for 2010 kom UiB på 133. plass. UiB ble i Kunnskapsdepartementets rapport "Forskningsbarometeret 2011" vurdert som det beste i Norge, forskning og utdanning sett i sammenheng. Historie. Universitetet ble opprettet ved stortingsvedtak av 9. april 1946. Lov om Universitetet i Bergen trådte i kraft 30. august 1946. I europeisk sammenheng er Universitetet i Bergen et ungt universitet. Men de akademiske røttene går dypere. Det har i lang tid foregått vitenskapelig virksomhet og undervisning ved Bergens Museum, etablert allerede i 1825. Etableringen ble delvis finansiert av filantropen Lauritz Meltzer som ga navn til Meltzerprisen. Fakulteter. Det juridiske fakultet sett fra Magnus lagabøtes plass. Ved opprettelsen i 1946 ble Universitetet i Bergen organisert med tre fakulteter: Det historisk-filosofiske, Det matematisk-naturvitenskapelige og Det medisinske fakultet. I 1970 ble Det odontologiske og Det samfunnsvitenskapelige fakultet etablert og ti år senere, i 1980, fulgte opprettelse av Det psykologiske og Det juridiske fakultet. Fra 2008 ble fakultetene for medisin og odontologi slått sammen til ett fakultet. Ved fakultetene drives forskning og utdanning på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Rangeringer. I en gjennomgang av kvaliteten ved norske universiteter foretatt av Kunnskapsdepartementet og publisert i rapporten "Forskningsbarometeret 2011", ble UiB vurdert som det beste universitetet i Norge, når indikatorer på både forskning og utdanning tas i betraktning og ses i sammenheng. • = Undersøkelsen ikke utført dette året. Universitetsbiblioteket. Bibliotek for humaniora, reist 1961 som hovedbygning for Universitetsbiblioteket i Bergen. Universitetsbiblioteket i Bergen (UBB) ble offisielt opprettet i 1948, to år etter universitetets offisielle grunnleggelse. Som universitetet er imidlertid biblioteket en videreføring av virksomheten ved Bergens Museums, der det fra 1825 også fantes et bibliotek. Først i 1961 fikk biblioteket sitt eget bygg, reist ved hjelp av en donasjon fra J.L. Mowinckels rederi. UBB gir informasjons- og dokumentasjonstjenester forskning og undervisning som drives ved UiB. Det er desentralisert med fakultetssamlinger og egne bibliotek for humaniora, realfag, medisinske fag, odontologiske fag, samfunnsvitenskap, juridiske fag og psykologi. UBBs samlinger består av omkring 1,78 millioner bind bøker og tidsskrifter. I tillegg kommer spesialsamlinger for manuskripter, diplomer og kart og billedsamlingen. Her finnes vel 3600 manuskripter og diplomer, ca. 42.800 kartblad og atlas, samt 240 000 bilder. Universitetsbibliotekets samling tilføres i stadig større grad elektroniske objekter og av UBBs 16 620 tidsskriftabonnementer, er 13 070 i elektronisk form. Universitetsmuseet i Bergen. De naturhistoriske samlinger holder til i Bergen Museums gamle bygning. Universitetsmuseet i Bergen eksisterer fortsatt som en egen enhet ved Universitetet i Bergen. Museet driver innsamling, dokumentasjon, bevaring, forskning og formidling og er organisert i to avdelinger. Ved De kulturhistoriske samlinger dekkes antropologi, arkeologi, kunst- og kulturhistorie. Her finnes også en egen og konserveringsseksjon. De naturhistoriske samlinger dekker botanikk, geologi og zoologi. Begge samlinger har museumsbygg på Nygårshøyden i Bergen sentrum, der det også er en botanisk hage i tilknytning til Naturhistorisk museum. De naturhistoriske samlinger omfatter også Arboretet og Botanisk hage på Milde. Sentre. I tillegg til fakultetene med ordinære institutter har Universitetet i Bergen en rekke frittstående sentre. Andre sentre er HEMIL-senteret for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil, Senter for vitskapsteori (SVT), Senter for Midtøsten og islamske studier, Senter for internasjonal helse (CIH), Senter for kvinne- og kjønnsforskning og Sarssenteret. Selmersenteret, der det hovedsakelig forskes på kryptografi og kodeteori, er oppkalt etter Ernst S. Selmer og ble opprettet 11. februar 2003. Oppdragsforskning er organisert i Uni Research, som har en rekke underavdelinger, deriblant Rokkansenteret og Unifob global. Johann Wolfgang von Goethe. Johann Wolfgang von Goethe (født 28. august 1749, død 22. mars 1832) var en tysk dikter, forfatter, humanist og naturvitenskapsmann. Som forfatter var Goethe en av de mest ruvende skikkelser i tysk litteratur og europeisk romantikk i det attende og nittende århundre. Goethes "Faust" regnes som et av de største litterære verker i historien. Goethe ble født i Frankfurt am Main. Hans far, Johann Caspar Goethe, var en betydningsfull og velstående jurist, som personlig overvåket sønnens tidligste skolegang. Den unge Goethe studerte ved universitetene i Leipzig og Strasbourg, og begynte å praktisere som advokat i 1772 i Wetzlar. På invitasjon fra Karl August, hertug av Sachsen-Weimar, flyttet han i 1775 til Weimar, hvor han innehadde flere politiske embeder og ble hertugens fremste rådgiver. Fra 1786 til 1788 reiste han i Italia, og var leder for det hertugelige teatret i Weimar. Han deltok i krigen mot Frankrike og innledet et vennskap med Friedrich Schiller som varte til dennes død i 1805. I 1806 giftet han seg med Christiane Vulpius. Fra omkring 1794 viet han seg stort sett til litteraturen, og etter et meget langt og produktivt liv døde han i Weimar. De viktigste av Goethes verker fra før han dro til Weimar, var tragedien "Götz von Berlichingen" (1773), som gjorde ham berømt, og Die Leiden des jungen Werthers, en roman som fikk enorm popularitet i den såkalte "Sturm und Drang"-perioden. Under årene i Weimar før han møtte Schiller, påbegynte han "Wilhelm Meister", skrev dramaene "Iphigenie", "Egmont" og "Torquato Tasso", og fortellingen "Reineke Fuchs". Til perioden etter at han hadde blitt kjent med Schiller hører fortsettelsen av "Wilhelm Meister", den vakre idyllen "Hermann und Dorothea", og de "Römische Elegien". I den siste perioden, mellom Schillers død og hans egen, kom "Faust", "Die Wahlverwandtschaften", den selvbiografiske "Dichtung und Wahrheit" og reisebeskrivelsen "Italienische Reise", foruten en rekke vitenskapelige verker, som f.eks. "Farvelæren" og "Plantenes metamorfose". Historisk betydning. Det er vanskelig å overdrive betydningen Goethe hadde på det 19. århundre. På mange måter var han opphavsmannen til – eller i hvert fall den første som uttrykte – mange av de idéene som skulle komme til å prege århundret. Goethe skrev dikt hele sitt liv, essay, kritikk og vitenskapelige verker: fargelære, mineralogi, evolusjon og lingvistikk m.m. Mineralet goethitt er oppkalt etter ham. Som forfatter var han en av nøkkelfigurene i overgangen fra opplysningstiden til romantikken, men først i den senere tid har hans naturvitenskapelige verker fått sin renessanse gjennom goetheanismen, som fortsetter der bl.a. hans «plantenes metamorfose» slapp. Bibliografi. En kronologisk oversikt over Goethes verk er vanskelig å stille opp; Goethe kunne la ferdige manus ligge i årtier før han sendte dem i trykken. Han kunne også foreta større revisjoner av allerede trykte verk. Eksterne lenker. Fødsler i 1749 Hessen. Hessen er en delstat i Tyskland. Den har et areal på 21 110 km² og over seks millioner innbyggere. Hovedstaden er Wiesbaden, og statsminister er Volker Bouffier (CDU). Hessen grenser mot de tyske stater Nordrhein-Westfalen, Niedersachsen, Thüringen, Bayern, Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz. De viktigste byer inkluderer Frankfurt am Main, Wiesbaden, Darmstadt, Marburg, Kassel, Gießen, Wetzlar, Offenbach og Fulda. Historie. I den tidlige middelalder var Hessen en del av Thüringen, men etter den thüringske arvefølgekrig (1247–64) ble Hessen et uavhengig grevskap innenfor det tysk-romerske rike. Staten eksisterte inntil 1567, da Philipp I av Hessen døde, og Hessen ble inndelt i fire småstater: Hessen-Kassel, Hessen-Marburg, Hessen-Rheinfels og Hessen-Darmstadt. Hessen-Rheinfels ble annektert av Hessen-Darmstadt i 1583. Hessen-Marburg av Hessen-Kassel i 1604. En utbryterlinje fra Hessen-Darmstadt førte til opprettelsen av Hessen-Homburg i 1622, slik at Hessen bestod av tre stater i slutten av det syttende århundre. Hessen-Kassel ble kalt et kurfystedømme (Kurhessen) fra 1803, og ble i 1866 sammen med Hessen-Homburg og hertugdømmet Nassau annektert av Preussen, som etablerte provinsen Hessen-Nassau. Hessen-Darmstadt ble kalt erkehertugdømmet Hessen fra 1806, og bevarte sin uavhengighet. Etter første verdenskrig ble erkehertugdømmet Hessen en "folkestat" (Volksstaat Hessen), mens Hessen-Nassau fortsatte å være del av republikken Preussen. I 1929 ble fristaten Waldeck og i 1932 også kretsen Wetzlar fra den prøyssiske Rhinprovinsen innlemmet i Hessen-Nassau. I 1944 ble Hessen-Nassau delt i provinsene Kurhessen og Nassau. Provinsen Nassau omfattet imidlertid også det tidligere kurhessiske Main-Kinzig-området (Hanau, Gelnhausen, Schlüchtern). Etter annen verdenskrig ble provinsene Nassau, Kurhessen og folkestaten Hessen slått sammen under navnet Storhessen (senere bare Hessen), bortsett fra deler av områder vest for Rhinen, som ble innlemmet i Rheinland-Pfalz. Rettsvesen. Hessen er den eneste av de tyske delstatene som fremdeles har dødsstraff, i henhold til statens grunnlov. Denne blir imidlertid ikke praktisert. Det er likevel ikke gjort noe forsøk på å fjerne dødsstraffen, siden grunnlovsendringer i Hessen krever folkeavstemning, og flertall for en avskaffelse av dødsstraffen ikke har vært regnet som sikkert. Demografi. Den største delen av befolkningen lever i den sydlige delen av staten i områdene ved Rhinen og Main (Rhein-Main-området), som er et av de mest folkerike metropolområder i Europa. I Nord-Hessen er området omkring Kassel det mest folkerike. Ca. 43 % av befolkningen i Hessen er protestantisk, mens 26 % er katolsk. Den protestantiske befolkningen tilhører landskirkene for Hessen-Nassau, Kurhessen-Waldeck og Rhinlandet, mens katolikkene tilhører de katolske bispedømmene Fulda, Limburg og Mainz. Hessisk, det vil si de nordlige dialekter av rhinfrankisk, tilhører den midttyske dialektgruppe. Dialektene varierer meget i de forskjellige landsdelene. Hessisk tales nord for linjen Wiesbaden-Aschaffenburg opp til Siegen og Kassel i nord. Sydlig for det dette området tales sydlige dialekter av rhinfrankisk. I tettbefolkede områder tales imidlertid sjelden dialekt, men snarere høytysk. Administrasjon. Frankfurt am Main var tidligere riksby. Brandenburg. Brandenburg (nedersorbisk: "Bramborska", nedertysk: "Bramborg/Brannenborg") er en delstat i det nordøstlige Tyskland. Landskoden er BB. Delstatens hovedstad er Potsdam, arealet er på 29 478,61 km², og folketallet 2 504 300 millioner innbyggere (per 30. november 2010). Geografi. Brandenburg grenser i nord til Mecklenburg-Vorpommern, i øst til Vestpommerske voivodskap og Lubusz voivodskap i Polen, i sør til Sachsen, i vest til Sachsen-Anhalt og i nordvest til Niedersachsen. Delstaten omgir Tysklands hovedstad Berlin, som er en egen delstat. Elven Oder dammer den østlige grensen og elven Elbe deler av den vestlige. Hovedelvene er Spree og Havel. I sørøst er det en elve- og kanalområde som heter Spreewald; området danner den nordlige delen av Lausitz, hvor den slaviske folkegruppen Sorbere historisk hører til og fortsatt bor. Dette medfører at området er to-språklig, dvs at både tysk og sorbisk fortsatt daglig blir brukt i dette området. Historie. Datoen for grunnleggelsen av det historiske Markgrevskapet Brandenburg regnes for å være den 11. juni 1157. På denne datoen ble området gjenerobret av Albrecht I. av Brandenburg fra huset Askanien og innlemmet i det tysk-romerske rike. Fra 1415 til 1918 var regionen underlagt fyrsteslekten Hohenzollern. Fra 1618 til 1701 var Markgrevskapet Brandenburg i personalunion med hertugdømmet Preussen, før det i 1701 ble innlemmet i kongeriket Preussen. I 1819 ble markgrevskapet erstattet av provinsen Brandenburg, som eksisterte innenfor kongeriket og senere Fristaten Preussen frem til 1946. Den østlige delen av provinsen Brandenburg (Neumark) ble i 1945 innlemmet i Polen. Med unntak av Neumark og området Altmark, ble provinsen Brandenburg i 1947 omdannet til den nye delstaten Brandenburg. I 1949 ble Brandenburg innlemmet i Den tyske demokratiske republikk, og under forvaltningsreformen i 1952 ble Brandenburg oppløst og erstattet av de tre distriktene bezirk Cottbus, bezirk Potsdam og bezirk Frankfurt (Oder). Etter Tysklands gjenforening ble den nåværende delstaten Brandenburg gjenopprettet den 14. oktober 1990. Den 5. mai 1996 ble et forslag om å gjenforene de tidligere prøyssiske områdene Berlin og Brandenburg, forkastet i en folkeavstemning. Siden 1990 har Brandenburg vært regjert av koalisjonsregjeringer med det sosialdemokratiske partiet SPD som største parti. Første ministerpresident var Manfred Stolpe (1990–2002). Ministerpresident siden 2002 er Matthias Platzeck. Del av ringmuren i byen Jüterbog Historisk var Brandenburg et uavhengig markgrevskap og kurfyrstedømme, styrt av huset Hohenzollern, men dog del av det tysk-romerske rike. I 1618 kom det i personalunion med hertugdømmet Preussen, og disse ble i 1701 i Königsberg og Berlin utropt som kongeriket Preussen av kong Fredrik I, hvorved Brandenburg ble en provins av dette. I 1945 ble provinsen "Mark Brandenburg" dannet, og denne besto av den prøyssiske provinsen med unntak av områdene øst for elven Oder. To år senere ble navnet endret til "Land Brandenburg". I 1952 var det en forvaltningsreform i det daværende Øst-Tyskland og Brandenburg ble delt opp i tre distrikter (tysk: "Bezirk"). Dette var distrikt Cottbus, distrikt Potsdam og distrikt Frankfurt (Oder), men noen kommuner ble flyttet fra det ene distriktet til det andre. Den 14. oktober 1990 ble delstaten Brandenburg skapt på nytt. I mai 1996 avslo en folkeavstemning med liten margin et forslag om å slå sammen Berlin og Brandenburg. Baden-Württemberg. Baden-Württemberg er en tysk delstat. Den ligger i det syd-vestlige Tyskland og grenser opp til Sveits mot syd, Frankrike mot vest, Rheinland-Pfalz og Hessen i nord, og Bayern i øst. Viktige byer er hovedstaden Stuttgart, Mannheim, Karlsruhe, Freiburg, Heidelberg, Heilbronn, Ulm, Pforzheim, Baden-Baden, Rottweil, Tübingen og Konstanz. Baden-Württemberg har ca. 10,5 millioner innbyggere, dekker 35.750 km², og er således den tredjestørste, i både befolkning og areal, av de 16 delstater. Ministerpresident er Winfried Kretschmann (Die Grünen), som leder en koalisjonsregjering mellom Bündnis 90/Die Grünen og SPD. Tradisjonelt er omtrent halvparten av befolkningen katolikker og halvparten protestanter. Staten Baden-Württemberg ble dannet den 25. april 1952 ved sammenslåing av de tre kortlivede delstatene Württemberg-Baden, Württemberg-Hohenzollern og (Süd-)Baden. Sett i et større perspektiv er Baden-Württemberg etterfølgeren til de tre gamle landene Baden, Württemberg og Hohenzollern. Baden-Württemberg er sammen med Bayern i dag det mest velstående og dynamiske tyske forbundsland og kalles ofte "das Musterländle", det lille mønsterlandet. På grunn av sterke lokale tradisjoner, blant annet i forbindelse med dialektbruk, er et annet lokalt slagord "Vi kan alt unntatt høytysk!". Dette slagordet møtes man med blant annet på flyplassen i Stuttgart. Baden-Württemberg har også mange gamle, velbevarte middelalderbyer og vakker natur. Særlig Bodensjøen, Schwarzwald og Heidelberg er populære reisemål. Politisk system. Baden-Württemberg er en parlamentarisk republikk og delstat i Forbundsrepublikken Tyskland. Regjering. Ministerpresidenten er valgt av delstatsparlamentet. Regjeringen er avhengig av tillit i parlamentet. Parlament. Baden-Württembergs landdag velger ministerpresidenten og er delstatens lovgivende forsamling. Valgperioden for landdagen er fem år. Politiske partier. Delstaten Baden-Württemberg er preget av en konservativ politisk innstilling. CDU og FDP har regelmessig hatt flertallet i landdagen, med CDU som det sterkeste partiet. SPD har gjennomgående hatt en lavere oppslutning enn landsgjennomsnittet for partiet. Siden 1980-tallet har partiet De Grønne stått sterkt og i 2011 ble Winifred Kretschmann valgt som ministerpresident, som den første for sitt parti i Tyskland. Administrativ inndeling. Baden-Württemberg er inndelt i 35 Landkreise og ni Stadtkreise, som tilhører fire Regierungsbezirke: Freiburg, Karlsruhe, Stuttgart og Tübingen. Bayern. Fristaten Bayern (latin "Bavaria") er den sørøstligste av de tyske delstatene. Den har et landområde på 70 553 km² og 12,5 millioner innbyggere. Hovedstaden er München. Bayern oppstod som hertugdømme i midten av det første årtusen, og på 1600-tallet ble hertugen av Bayern kurfyrste i det tysk-romerske rike. Fra 1806 til 1918 var Bayern et kongerike (Kongeriket Bayern), og har siden 1918 vært en "fristat", som betyr republikk. Selv om Bayern fortsatte å være et eget kongerike til 1918, inngikk landet fra 1871 som en forbundsstat i nasjonalstaten Tyskland og kongen av Bayern var en av hele fire forbundsfyrster med tittelen konge. Statsrettslig er Bayern i dag en delsuveren stat. Før 1871 var Bayern en fullt suveren stat. Bayern grenser mot tre suverene stater, Tsjekkia, Østerrike, Sveits, og mot de tyske delstatene Baden-Württemberg, Hessen, Thüringen og Sachsen. Mot Sveits har Bayern ingen grense over land, den går gjennom Bodensjøen. Elvene Donau og Main renner gjennom delstaten. Øvrige viktige byer foruten hovedstaden inkluderer Nürnberg, Augsburg, Würzburg, Ingolstadt, Regensburg, Fürth og Erlangen. En av Europas best bevarte og kjente middelalderbyer er den bayerske byen Rothenburg ob der Tauber. I delstaten lever det tradisjonelt tre folkestammer: Bayrere («gammelbayrere»), schwabere og frankere. Historie. Navnet Bayern brukes tidligst av frankerne i år 520. St. Bonifatius fullførte kristningen av landet i begynnelsen av det 8. århundre. Fra 550 til 788 hersket huset Agilolfing i hertugdømmet Bayern. Dynastiet endte med Tassilo III som ble avsatt av Karl den store. I de neste 400 årene hersket en rekke familier over hertugdømmet, men sjelden for mer enn tre generasjoner. Den siste, og en av de viktigste, av disse hertugene var Henrik Løve av Welferslekten, grunnlegger av München. Da Henrik Løve ble avsatt som hertug av Sachsen og Bayern av sin fetter, keiser Fredrik Barbarossa, i 1180, ble Bayern gitt som len til Wittelsbachfamilien, som styrte Bayern som hertuger, kurfyrster og konger sammenhengende fra 1180 til 1918. Bayern motstod reformasjonen og er sterkt romersk-katolsk. Under Napoleonskrigene kom Bayern under fransk innflytelse og ble tvunget til å bli med i Rhinkonføderasjonen. Bayern ble kongerike i 1806 etter det tysk-romerske rikes undergang. Ved Wienerkongressen kunne Bayern annektere Rhin-Pfalz. Det klarte å bevare sin uavhengighet takket være rivaliseringen mellom Preussen og Østerrike, men etter nederlaget i den østerriksk-prøyssiske krig, hvor Bayern deltok på Østerrikes side, valgte Bayern å slutte seg til det prøyssiskledede tyske keiserriket i 1871. a> pfalzgreve Otto av Wittelsbach med hertugdømmet Bayern. Kongeriket Bayerns mest folkekjære, og i dag også den mest kjente, konge er Ludwig II som var konge mellom 1864 og 1886. En av Wittelsbacherne, Christopher av Bayern, var norsk og skandinavisk konge på 1400-tallet, og slekten har også senere hersket over Sverige. Monarkiet tok slutt i 1918 da sosialister grep makten, og Bayern ble republikk under navnet Fristaten Bayern. Drapet på den sosialistiske ministerpresidenten Kurt Eisner førte til et kommunistisk opprør og etableringen av den bayerske sovjetrepublikken, som ble voldelig slått ned av konservative frikorpsstyrker. Etter annen verdenskrig opplevde, den tidligere svært landbruksbaserte staten, Bayern en rask industrialisering. München arrangerte olympiske sommerleker i 1972. Fristatens ministerpresident Edmund Stoiber forsøkte å bli tysk kansler i 2002, men tapte valget. I 2005 ble bayreren Joseph Ratzinger valgt til pave. Politikk. Bayern har et eget parlament, Landdagen, som velges ved delstatsvalget. Staten kjennetegnes som den mest konservative i hele Tyskland, og det konservative partiet CSU har rent flertall i parlamentet med 92 av 187 seter (valget fra 28. september 2008), med 43,4 % av stemmene. Lederen av regjeringen kalles ministerpresident, for tiden er det Horst Seehofer. Inntil desember 2000 var der også et senat, men etter et referendum i 1998 ble det avskaffet. "Se også: Bayerns ministerpresident, Bayerns senat, Bayerischer Verfassungsgerichtshof" Geografi. Videre inkluderer Bayern 25 uavhengige byer, som ikke tilhører noe distrikt. Religion, «stammer» og språk. Kultur og språk varierer meget i regionene (gammel-)Bayern, Franken og Schwaben. Av befolkningen er totalt 58,5 % romersk-katolsk, 23 % protestantisk (hovedsakelig i Franken) og 4 % tilhører andre konfesjoner og religioner. Folket i Bayern består av fire statlig anerkjente «stammer». Til de tre opprinnelige stammene hører gammelbayrere, frankere og schwabere. I tillegg kommer flyktninger og fordrevne. I Bayern gjelder dette særlig sudettyskere, som det kom ca. to millioner av i 1945. Dialektene deler seg i tre hovedfamilier: Bairisk tales i den største delen av landet (nord- og mellombairisch, og ved grensen til Tirol sydbairisch). Frankisk tales av ca. tre millioner i den nordlige og vestlige delen. Alemannisk tales av to millioner i Schwaben i den vestlige delen av landet. Enkelte mindre steder tales også sydøstthüringske og hessiske dialekter. Sudettyske dialekter har kun overlevet enkelte steder hvor større antall sudettyskere har slått seg ned. Kultur. Bayern er i henhold til sin forfatning en «kulturstat» og kan se tilbake på over tusens års kultur- og åndshistorie. Delstaten bruker årlig et større beløp på kunst og kultur. Museer. Bayern har mer enn 1 150 museer inkludert samlinger, slott, haveanlegg og private samlinger, og er dermed den stat med flest museer i Tyskland. Til de største og mest kjente museer hører Musikk. Bayern er velkjent for sin folkemusikk. Kjente bayerske klassiske komponister inkluderer Blant musikkfestspillene utmerker seg Festspillene i Bayreuth og Münchner Opernfestspiele. Giske. Øya Giske sett fra sukkertoppen i Ålesund. Vigra i bakgrunnen. Giske (uttales «jiske») er en øykommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal, like nord og vest for Ålesund og vest for Haram. I sør ligger kommunene Sula, Hareid og Ulstein. Øya Giske har 737 innbyggere pr 01.01.2012. Tettstedet Giske har innbyggere per 1. januar. Kommunen består av de to flate øyene Giske og Vigra og to mer ulendte, Godøya og Valderøya, samt en rekke mindre øyer. Kommunesenteret ligger på Valderøya, som er den mest folkerike øya, mens Vigra er den største øya. Ålesund lufthavn Vigra er en viktig arbeidsplass. Hovednæringer i kommunen er ellers fiske og jordbruk, fiskeoppdrett og noe mekanisk industri. Kommunikasjon. Giske kommune hører naturlig med i Ålesundregionen som utgjør et integrert bo og arbeidsområde med ca 65 000 innbyggere. Historie. Skjonghelleren på Valderøya er et verdifullt fortidsminne med avleiringer som blant annet viser hvordan den magnetiske Nordpolen har endret seg. Man har også funnet rester av fugler og dyr som er om lag 30 000 år gamle. Mange mener også det er funnet 10 000 år gamle spor etter mennesker her, men dette er svært omstridt. Øyene har flere minner fra vikingtida. På øya Giske ligger en av de eldste herregårdene i Norge. Den var hjemsted for den mektige Giske-ætta eller Arnungene fra 900-tallet til 1582. Giske kirke, Arnungenes tidligere gårdskapell, kledd i hvit marmor, vitner om rikdommen på øya på 1100-tallet. Øya Giske har flere kjente minnesmerker. Giske kirke, bygget rundt år 1030 er kanskje det mest kjente minnesmerket. Et annet er Mjelthaugen – en kjent gravplass fra vikingtiden, hvor flere historisk viktige funn er gjort. Både Ragnvald Mørejarl og normannerkongen Gange-Rolv var ifølge tradisjonen fra Giske. Helt nye arkeologiske avdekkinger for noen uker siden viser at øya Giske allerede i folkevandringstiden var en sentral og mektig øy. Flere nye områder med kulturlag fra denne tiden har blitt avdekket lag for lag. Store mengder av bein, potteskår fra romersk tid og en rekke kokegroper visere allerede nå at det foregikk mye virksomhet i området. Enkelte beinfunn skaper også spesiell oppmerksomhet bland arkeologene fordi man ikke har sett slikt i så stort omfang tideligere. En kan allerede nå hevde at lenge før vikingtid var Giske en aktiv og trolig rik bosetting. På sikt vil disse funnene kanskje kunne være med på å sette framveksten av Giskeætta inn i et nytt lys og gi ny forståelse. Tusenårssted. Giske kirke og spelplassen for Giskespelet ble opprinnelig valgt til kommunens tusenårssted. Kirken er en langkirke i marmor fra ca. 1170. Tanken var å anlegge en ny spelplass for Giskespelet bak kirken, men Riksantikvaren avviste planløsningen for dette. Pga. skrinleggingen av dette, ble det i kommunen aldri gjort noen spesiell markering av tusenårsstedet. Etter dette anses Giske kyrkje og området rundt som kommunens offisielle tusenårssted. På en murvegg nedenfor kirken er det offisielle tusenårsskiltet satt opp. Giskespelet. Giskespelet er en lokal teaterforestilling med historisk innhold som oppføres i kommunen hver andre sommer. Handlingen i spelet foregår i vikingtida og forteller om møtet mellom den mektige Giske-ætta Arnungane og Olav Haraldson. Tyskland. Tyskland (tysk: "Deutschland"), offisielt Forbundsrepublikken Tyskland (tysk: "Bundesrepublik Deutschland") er et land i Sentral-Europa. Landet er en føderasjon av 16 delstater og er et av verdens største industriland. Tyskland grenser i nord mot Nordsjøen, Danmark og Østersjøen, i øst mot Polen og Tsjekkia, i syd mot Østerrike og Sveits og i vest mot Frankrike, Luxembourg, Belgia og Nederland. Med over 82 millioner innbyggere er Tyskland Europas mest folkerike land, dersom man ser bort fra Russland, som delvis ligger i Asia. Tyskland er det største medlemslandet i Den europeiske union målt i bruttonasjonalprodukt. Naturgeografi. a> over Tyskland med viktige byer og delstatsgrenser inntegnet. Landskapstyper og geologi. Det tyske landskapet deler seg i tre områder. Den nordlige delen er et flatt sletteland som sjelden stiger til over 150 moh. Fra en linje mellom Dresden og Hannover går slettelandet over i Mittelgebirge med større høyder. I Bayern og til en viss grad i Baden-Württemberg går landskapet over i det mer fjellrike Alpeforlandet og lengst i sør i selve Alpene. Tyskland er geologisk svært sammensatt. Det nordtyske slettelandet er dekket av mektige løsavsetninger fra kvartær. De eldste bergartene finnes i Mittelgebirge. Her finnes for eksempel i Schwarzwald metamorfe bergarter fra jordas urtid. I Rheinland-Pfalz finnes skiferbergarter fra silur og devon. Nord for disse finnes formasjoner fra karbon med blant annet lag av steinkull som har gitt opphav til tungindustrien i Ruhr-området. Det sørlige Tyskland har bergarter vesentlig fra jordas mellomalder. Pfalz, Thüringen, deler av Bayern og Sachsen har sandsteiner fra trias, mens Schwäbische og Fränkische Alb består av kalksteiner fra jura og tilhører samme formasjon som Jurafjellene i Sveits/Frankrike. Tyskland ligger godt inne på den eurasiske litosfæreplata, og har ikke aktive vulkaner. Imidlertid finnes vulkanske bergarter av eldre dato, for eksempel i Vulkaneifel og Vogelsberg i Hessen. En karakteristisk landformasjon er den mektige Rheingraben, som ble dannet under tektonisk aktivitet i perm. Vann og vassdrag. Nesten hele Tyskland ligger innenfor nedbørfeltet til en av de seks store elvene Rhinen, Donau, Elben, Oder, Weser og Ems. Donau er med sine 2845 km fra kilden i Donaueschingen til utløpet i Svartehavet Europas nest lengste elv (etter Volga). De fem andre renner ut enten i Nordsjøen eller i Østersjøen; altså går hovedvannskillet i Europa gjennom Tyskland. Dette vannskillet går fra øst for Oberrheingraben over Schwarzwald og de schwabiske og frankiske alpene. Av de nordlige elvene er Rhinen den lengste med sine 1320 km, hvorav 865 km gjennom Tyskland. Rhinen har spilt en stor rolle for dannelsen av tysk identitet, og det knytter seg en lang rekke myter og sagn til Rhinen. Elbens kilder ligger i Riesengebirge på grensa mot Tsjekkia og Polen, og munner ut ved Cuxhaven på nordsjøkysten etter et løp på 1165 km, hvorav 725 km i Tyskland. Oder kommer fra de tsjekkiske Beskidene, og renner først gjennom Polen. Nedre del av Oder danner grense mellom Tyskland og Polen, mens utløpet ligger ved Szczecin på den polske østersjøkysten. Weser dannes ved at elvene Werra og Fulda løper sammen ved Hannovers Münden, og drenerer de sentrale delene av landet. Weser renner ut i Tyskebukta ved Bremerhaven. Ems renner gjennom det flate slettelandet i nordvestlige Tyskland, og renner ut i Nordsjøen ved Emden. De sørtyske innsjøene er et resultat av erosjon under istidene. De er smale og dype, og ligger i iseroderte dalbekkener. Den største av dem er Bodensjøen. På slettelandet i Nord-Tyskland finnes et nett av grunne sjøer, bl.a. Det mecklenburgske sjøplatået. Den største av disse innsjøene er Müritz i Mecklenburg-Vorpommern. Fjell. a> er med sine 2962 meter Tysklands høyeste fjell. I den tyske delen av Alpene ligger Tysklands høyeste fjell, Zugspitze, med sine 2962 moh. Den høyeste toppen i Mittelgebirge er Feldberg i Schwarzwald som rager 1493 moh. Også i Bayerischer Wald, i Erzgebirge, Fichtelgebirge, Schwabiske alper og i Harz finnes topper på over 1000 m. Det høyeste punktet på den nordtyske sletta er Hagelberg i Fläming med 200 m. Tysklands laveste punkt ligger 3,5 m under havnivå, ved Neuendorf-Sachsenbande i Wilstermarsken i Schleswig-Holstein. Klima. Klimaet er temperert, bortsett fra at de høyeste fjellene har alpint klima. Tyskland ligger (som Norge) i vestavindsbeltet, slik at været domineres av vandrende lavtrykk fra hovedsakelig vestlig kant, med høytrykk eller høytrykksrygger mellom. Av og til kan imidlertid et høytrykk forsterke seg, bli liggende og gi tørt, rolig og ofte pent vær i mange dager. Forskjellen nord–sør er mindre enn breddegradene skulle tilsi fordi landet gjennomgående hever seg mot sør. De varmeste områdene finner vi i sørvest. Nord-Tyskland, særlig nordsjøkysten, har et utpreget kystklima, dog ikke så utpreget som f.eks. på ytre strøk av Vestlandet. Østover blir klimaet mer kontinentalt, men temperaturforskjellene mellom lavlandsstrøkene i øst og vest er like fullt moderate. Hamburg har en middeltemperatur i den kaldeste måneden (januar) på 0,4 °C og i den varmeste (juli) på 16,6 °C. De tilsvarende temperaturer i München er henholdsvis -1,7 °C og 17,3 °C, Görlitz helt i sørøst har -1,5 °C og 17,3 °C, og Geisenheim ved Frankfurt am Main +1,2 og 18,6 oC. Som i mye av Europa for øvrig kan fremstøt av meget kald luft fra øst, særlig Russland, gi kuldebølger i hele Tyskland. Gjennomsnittlig årsnedbør i Hamburg er 744 mm, i München 948 mm, og i de tyske Alpene betydelig mer. Men ingen steder i lavlandet har tilnærmet slike nedbørmengder som visse steder på Vestlandet kan oppvise. Om sommeren kommer mye av nedbøren, særlig i innlandet, som kraftige byger, ofte med torden, av og til også med tornadoer. De siste er gjerne svært lokale, og generelt er klimaet mest vindfullt om vinteren fordi lavtrykkene gjerne blir sterkere da. Den tyske nordsjøkysten er nesten like forblåst som kysten på Vestlandet. Bygenedbør gir store lokale variasjoner, avhengig av bl.a. vindretning i forhold til åser og fjell. Bygene kommer ofte med kjølig og ustabil luft fra nord eller nordvest på baksiden av et lavtrykk (baksidevær), dvs. etter kaldfrontpassasjen – og når denne luften presses opp mot Alpene, forsterkes bygetendensen, så nordsiden av Alpene kan få flere dager med kraftig nedbør. Til gjengjeld gir sønnavind på de kanter tørt og varmt vær, ofte med føn. Tyskland får nedbør hele året, mest om sommeren de fleste steder. München får således ca. 140 mm nedbør i juli, og 50-60 mm månedlig i desember–mars. Berlin får ca. 70 mm i juli og ca. 30 mm i mars. Global oppvarming har bidratt til at middeltemperaturene også i Tyskland har steget de siste tiårene. Demografi. Tyskland har en befolkning på innbyggere. Språklig og kulturelt stammer tyskerne fra de gamle germanske stammer. Friserne er i nordvest, nedersakserne sydvest for Elben og frankerne, alemannerne og bayerne i sydlige deler av Tyskland, men også ikke-germanske folk har blitt assimilert i den tyske kulturen. Allerede tidlig kom gallere inn i de vestlige og sydlige deler av dagens Tyskland, og gjennom østekspansjonen fra middelalderen ble stadig flere slavere assimilert. I nyere tid har det kommet mange innvandrere fra Øst-Europa, særlig det tidligere Jugoslavia, fra Russland, og fra Tyrkia. Det bor mer 3 millioner tyrkere i Tyskland, men alle har ikke statsborgerskap. I 1990 bodde omtrent 62 millioner i de elleve gamle delstatene i den vestlige del av Tyskland, og omtrent 18 millioner i de fem nye i den delen som tidligere utgjorde DDR. Der er dog betydelige regionale forskjeller i befolkningstettheten. Større befolkningskonsentrasjoner finnes i Nordrhein-Westfalen, Rhein-Main-området omkring Frankfurt, i den nordlige og sentrale del av Baden-Württemberg og i Sachsen. Språk. Det offisielle språket er tysk. Minoritetsspråk som nedertysk (plattysk), frisisk, dansk og sorbisk er offisielt anerkjent, men ikke sidestilt med det nasjonale språket. Religion. Dette konfesjonskartet viser fordelingen mellom katolikker og protestanter i Tyskland. Mørkt blått viser et klart katolsk flertall, lyst blått og lys oransje viser en relativt jevn fordeling, mens mørk oransje viser et klart protestantisk flertall. Før andre verdenskrig var ca. to tredjedeler av den tyske befolkningen protestanter og den siste tredjedelen katolikker. Ser man til en viss grad bort fra storbyene kan man si at befolkningens konfesjonelle tilhørighet har fulgt de politiske grenser, fordi det var de lokale fyrster som fastslo hvilken religion befolkningen skulle ha. Det store flertall føyet seg etter hva som ble bestemt, bare i liten grad førte den politiske overstyring til folkeforflytninger. I dag tilhører ca. to tredjedeler av den tyske befolkningen offisielt en kristen kirke, tilnærmet jevnt fordelt mellom protestanter og katolikker (med et lite flertall for førstnevnte). Protestanter dominerer i nord, mens katolikkene har sitt tyngdepunkt i de sørlige statene og i de vestligste områdene. Et stort antall tyskere forlater sine trossamfunn fordi de dermed kan spare den såkalte kirkeskatten. I mange tilfeller vil disse utmeldte fremdeles betrakte seg selv som kristne. Ettersom religionsstatistikkene forholder seg til formelt medlemstall, er dermed statistikkene ikke av samme presisjonsgrad som før folk ble seg bevisst denne skattegevinsten. De tradisjonelt protestantiske områdene er mer sekularisert enn de katolske, dermed må man regne med at andelen personer med protestantisk opphav reelt sett er høyere. Tyskland har også i underkant av jøder, og hovedstaden Berlin har den raskest voksende jødiske befolkningen på verdensbasis. Flere jøder immigrerer for tiden til Tyskland enn til Israel. Jødene kommer hovedsakelig fra det tidligere Sovjetunionen. Det bor også 3,5 millioner muslimer i Tyskland, hovedsakelig av tyrkisk opprinnelse. I noen byer, som Offenbach i Hessen, eller bydeler, som Kreuzberg i Berlin, er den tyrkiske konsentrasjonen meget sterk. Germanerne. I løpet av det første århundre etter Kristus begynte germanerne å trekke vest- og sydover fra det sydlige Skandinavia og det nordlige Tyskland. Man vet relativt lite om germanernes tidlige historie, og kunnskapen man har stammer i hovedsak fra romerske kilder og arkeologiske utgravninger. I keiser Augustus regjeringstid gikk romerne under ledelse av Publius Quinctilius Varus til angrep på Germania. I år 9 etter Kristus ble romerne slått tilbake i Slaget ved Teutoburgerskogen, da cheruskere under Arminius tilintetgjorde tre romerske legioner. Dette gjorde at romerne måtte gi opp å utvide riket øst for Rhinen, slik at mesteparten av det moderne Tyskland falt utenfor Romerriket. Rundt år 100 e.Kr. ble Tacituss verk "Germania" nedtegnet. På denne tiden var germanerne nådd helt bort til Rhinen og til Donau, slik at de bebodde mesteparten av det moderne Tyskland. I løpet av det tredje århundre ble de store vestgermanske stammene (slik som alemannerne, frankerne, chatterne, sakserne, friserne, sugambrerne og thüringerne) stadig sterkere, og fra ca. 260 trakk germanerne over de romerske grensene og inn i selve Romerriket. Det tysk-romerske rike. Den 25. desember 800 grunnla Karl den store Frankerriket, men allerede ved Traktaten i Verdun i 843 ble riket delt. Den østlige delen av Frankerriket utviklet seg til å bli Det tysk-romerske rike, et rike som kom til å eksistere i forskjellige former frem til 1806. Riket strakte seg opprinnelig fra Eider i nord til Middelhavet i sør, men fikk fra høymiddelalderen grenser som i større grad sammenfalt med det moderne Tyskland, Østerrike og Tsjekkia. Under Hohenstaufen-keiserne (1138–1254) ekspanderte de tyske fyrstene østover, og i prosessen kjent som "Ostsiedlung" koloniserte tyske nybyggere store deler av dagens Polen og Baltikum. I Nord-Tyskland oppstod det mektige Hansaforbundet omtrent på samme tid. Det gikk imidlertid nedover med riket under Den store hungersnøden 1315–1317 og senere Svartedøden 1348–50, da folketallet i Tyskland gikk drastisk ned. Med Den gyldne bulle i 1356 ble den grunnleggende statsstrukturen i riket fastlagt. Keiserverdigheten skulle heretter ikke gå i arv, men skulle derimot utpekes av et valgkollegium av syv kurfyrster fra de mektigste fyrstedømmene og erkebispedømmene. Fra og med 1400-tallet og frem til rikets oppløsning kom praktisk talt alle keisere fra de østerrikske habsburgerne. Martin Luthers 95 teser i 1517 skulle bli startskuddet til den lutherske reformasjonen. Fra 1530 gikk mange tyske fyrster over til protestantismen, og religiøse spørsmål ble årsaken til mange kriger i tiden som fulgte. Den største av disse var Tredveårskrigen (1618–1648), da store deler av Tyskland ble lagt i ruiner. Med Freden i Westfalen i 1648 tok urolighetene slutt, samtidig som riket i praksis ble splittet opp i en mengde mer eller mindre uavhengige fyrstedømmer. Fra inngangen til 1700-tallet begynte det nye kongedømmet Preussen å utfordre Østerrikes tradisjonelt dominerende stilling i Tyskland, og tiden frem til oppløsningen av Det tysk-romerske rike i 1806 var preget av rivaliseringen mellom prøysserne og østerrikerne. Tysklands samling. Etter Napoleon Bonapartes fall i 1814 kom Wienerkongressen sammen for å gjenopprette status quo. Napoleon hadde oppløst Det tysk-romerske rike, og i dets plass opprettet kongressen Det tyske forbund, en løs konføderasjon av 39 uavhengige stater. I årene som fulgte oppstod den politiske liberalismen i Tyskland, en bevegelse som arbeidet for frihet og nasjonal samling. De nasjonale og liberale bevegelsene ble imidlertid hardt bekjempet av den svært konservative fyrst Metternich. Trenden gikk imidlertid mot et tettere tysk samarbeid, blant annet gjennom en tollunion. Mange tyskere var også blitt inspirert av Den franske revolusjon, og det var på denne tiden rødt, svart og gull ble de tyske nasjonale fargene. Februarrevolusjonen i Frankrike ble startskuddet til Revolusjonene i 1848. Gjennom Frankfurtparlamentet ble det forsøkt å skape en tysk grunnlov og en samlet tysk nasjonalstat, men da kong Fredrik Vilhelm IV av Preussen nektet å la seg utrope til keiser gikk luften ut av bevegelsen. I 1862 ble den erkekonservative Otto von Bismarck prøyssisk statsminister. Etter den andre slesvigske krig og Den østerriksk-prøyssiske krig fikk prøysserne dannet Det nordtyske forbund, noe som satte Østerrike på sidelinjen og etablerte Preussen som den klart dominerende tyske stormakten. Tysklands samling ble et faktum etter Den tysk-franske krig i 1870-71. Det nye tyske keiserriket ble ledet av de prøyssiske Hohenzollern-keiserne, med Berlin som hovedstad. Perioden som fulgte ble kjent som "Gründerzeit", og var preget av en kraftig industrialisering av Tyskland. Under Vilhelm I ble Tyskland en av Europas sterkeste stormakter, og skaffet seg også flere kolonier andre steder i verden. Gjennom Berlinkonferansen i 1884 delte de europeiske maktene Afrika seg imellom, og Tyskland fikk her kontrollen over Tysk Østafrika, Tysk Sydvest-Afrika, Kamerun og Togo. Internt ble Tyskland preget av den såkalte "Kulturkampf", der de protestantiske prøysserne aktivt bekjempet den katolske kirkes innflytelse på samfunnsutviklingen. Weimarrepublikken og Det tredje rike. a> og en rekke andre krigsforbrytelser i løpet av krigen 1939-45. Skuddene i Sarajevo i 1914 utløste første verdenskrig. Krigen endte i tysk nederlag, og høsten 1918 måtte keiser Wilhelm II gå av. Versaillestraktaten i 1919 påførte Tyskland store økonomiske problemer, og den nye, demokratiske Weimarrepublikken (etablert august 1919) fikk en vanskelig start. Tyskland ble i mellomkrigstiden preget av hyperinflasjon, ustabile regjeringer og et høyt politisk konfliktnivå. Mange tyskere trodde på den såkalte dolkestøtlegenden, der «forrædere» som kapitalister og jøder skal ha «dolket» Tyskland i ryggen. Weimarrepublikken kom under press fra begge sider av det politiske spekteret. Etableringen av Sovjetunionen gav det tyske kommunistpartiet vind i seilene, samtidig som ulike høyreradikale grupper – deriblant Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti – angrep de mer moderate og sosialdemokratiske makthaverne. Hitler hadde allerede i Ølkjellerkuppet i 1923 forsøkt å gripe makten, men etter det mislykkede kuppforsøket var nazistene blitt marginalisert på slutten av 20-tallet. Den store depresjonen ved inngangen til 1930-tallet gjorde imidlertid at det politiske landskapet snudde, og i 1930 var det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti blitt landets nest største. I løpet av årene som fulgte var det svært problematisk å danne en handlekraftig tysk regjering, og i januar 1933 valgte president Paul von Hindenburg å utpekte Hitler til rikskansler. Kort tid etter Hitlers maktovertagelse gikk Riksdagen opp i flammer. Gjennom Riksdagsbrannforordningen satte nazistene sentrale borgerrettigheter til side, og Hitler greide på kort tid å omdanne Tyskland fra en demokratisk republikk til en totalitær stat med ettpartistyre. I årene som fulgte rustet Hitler opp det tyske forsvaret, og i 1936 gjenokkuperte tyskerne Rhinland. Våren 1938 ble Østerrike annektert og innlemmet i Tyskland, og med Münchenavtalen i september tvang Hitler til seg viktige deler av Tsjekkoslovakia. Sensommeren 1939 kom Hitler med lignende krav overfor Polen, men denne gangen gikk ikke de vestallierte med på de tyske kravene. Andre verdenskrig begynte med invasjonen av Polen den 1. september, og i løpet av de første par krigsårene opplevde Tyskland en enorm suksess. Frankrike ble nedkjempet i løpet av seks uker våren 1940, og sommeren 1941 var praktisk talt hele kontinentaleuropa på tyske eller tyskallierte hender. Angrepet på Sovjetunionen i 1941 førte også med seg stor tysk fremgang de første par årene, men fra og med 1943 ble Tyskland gradvis slått tilbake på alle fronter. Sovjetunionen i øst og USA og Storbritannia i vest ble til slutt for sterke, og våren 1945 begikk Hitler selvmord da krigen var tapt. Gjennom det som senere ble kjent som Holocaust satte Hitler og nazistene i gang en industriell utrydding av jøder, sigøynere, homofile og andre «uønskede». Omtrent seks millioner jøder fra hele Europa døde i nazistenes dødsleirer, og alt i alt gikk flere titalls millioner menneskeliv tapt under andre verdenskrig. Etterkrigstiden. Tyskland lå i ruiner etter krigens slutt, samtidig som ti millioner tyske soldater og sivile var blitt drept. Samtidig mistet landet store landområder i øst, med det resultat at 15 millioner tyskere ble fordrevet. De resterende tyske områdene ble delt i fire allierte okkupasjonssoner. Den nye tyske grunnloven, kalt Grundgesetz ble vedtatt av Det parlamentariske råd og kunngjort 23. mai 1949. Den nye staten kalt Forbundsrepublikken Tyskland, omfattet de franske, amerikanske og britiske okkupasjonssonene, i dagligtale gjerne kalt Vest-Tyskland. I oktober samme år fulgte den sovjetiske sonen etter, og ble basisen for Den tyske demokratiske republikk (DDR, Øst-Tyskland). Den tidligere tyske hovedstaden Berlin ble delt, mens Øst-Berlin ble gjort til hovedstad i DDR ble Vest-Berlin liggende som en eksklave langt fra resten av Forbundsrepublikken. Ny hovedstad i vest ble Bonn. Vest-Tyskland ble en demokratisk, vestorientert stat med sterke bånd til USA, Storbritannia og Frankrike. Landet fikk en blandingsøkonomi, og så sterk økonomisk vekst i etterkrigstiden gjennom det såkalte "Wirtschaftswunder". I 1955 ble Vest-Tyskland med i NATO, og i 1957 var de en av grunnleggerne av det som senere ble Den europeiske union. Øst-Tyskland ble i praksis en sovjetisk satellittstat, der sovjet-russerne gjennom Warszawapakten hadde full politisk og militær kontroll over landet og de andre øst-europeiske kommuniststatene. På papiret var DDR en demokratisk stat, men i praksis ble alle avgjørelser tatt i lukkede rom i det sosialistiske enhetspartiet. Samtidig hadde regimet gjennom det hemmelige politiet Stasi full kontroll over landets innbyggere. Et problem i DDR var «republikkflukt», altså at velutdannede innbyggere flyktet til vest. I 1961 satte regimet opp Berlinmuren for å få slutt på problemet. Forholdet mellom de to tyske statene ble noe bedret på 1970-tallet gjennom Willy Brandts "Ostpolitik". Utover på 1980-tallet begynte problemene å tårne seg opp i Øst-Tyskland, og da Ungarn sommeren 1989 valgte å åpne grensene mot vest dra østtyskere i store mengder over grensen. Massedemonstrasjoner fulgte i flere byer i DDR, og den 9. november valgte regimet å åpne grensene. Store menneskemengder begav seg over den forhatte Berlinmuren, og i løpet av kort tid kollapset DDR-regimet. Den 3. oktober 1990 ble Tyskland igjen samlet, da de østtyske områdene ble tatt opp i Forbundsrepublikken. I 1994 ble Berlin gjort til hovedstad i det forente Tyskland. De nye forbundsstatene i øst slet imidlertid med store problemer etter gjenforeningen, med blant annet massearbeidsledighet, industridød og en bølge av fremmedhat. Helmut Kohl (CDU) ble den første felles forbundskansleren i Tyskland. I 1998 overtok imidlertid sosialdemokraten Gerhard Schröder makten, før høyresiden igjen tok over med Angela Merkel fra 2005. Tyskland har etter gjenforeningen også begynt å spille en mer aktiv rolle i internasjonal politikk, blant annet med militær deltagelse i Kosovokrigen og i Krigen i Afghanistan. Politikk og administrasjon. a>) har siden 2005 vært Tysklands forbundskansler. Valg til parlamentet, Bundestag, med sete i Berlin, finner sted hvert fjerde år. Siden 2009 har Tyskland hatt en sentrum-høyre-regjering bestående av partiene Christlich Demokratische Union/Christlich Soziale Union (CDU/CSU) og Freie Demokratische Partei (FDP). Konservative Angela Merkel (CDU) har vært forbundskansler siden 2005. Landets statsoverhode er forbundspresidenten, som velges av Forbundsforsamlingen for en periode på 5 år. Den tyske presidentens rolle er hovedsakelig av ikke-politisk og seremoniell art. Det er forbundskansleren som er sjef for regjeringen og som har den viktigste politiske posisjonen. Presidenten har makt til å oppløse parlamentet før utløpet av valgperioden. For å felle en tysk regjering kreves det «konstruktiv mistillit». Det vil si at en ny kandidat må foreslås før regjeringen kan gå av. Joachim Gauck ble valgt som president 18. mars 2012. Administrativ inndeling. Tyskland er en føderasjon av 16 delstater («Bundesländer») med utstrakt selvstyre. Forbundslandene er inndelt i kommuner («Landkreise») og selvstendige byer («Kreisfreie Städte»). Enkelte delstater har amt som regional enhet mellom landkrets og kommune. Berlin og Hamburg er spesielle ved at de kun består av én kommune («Stadtstaaten»). Forholdet til Norge. a>s periode som forbundskansler 1969–1974 ble forholdet endelig normalisert. Den tyske interessen og sympatien for Norge går langt tilbake i tid, og Tyskland og de nordiske landene har alltid (med unntak av andre verdenskrig og et par kriger under Bismarck) hatt nære og tette bånd. Allerede i middelalderen var det stor handel mellom Tyskland og Norge, blant annet med det mektige Hansaforbundet. Reformasjonen spilte også en viktig rolle i den tysk-norske kulturutvekslingen, da tyske salmer og religiøst litteratur kom til Norge via oversettelse til dansk. Tyskere var også viktige som offiserer i den dansk-norske hæren og som spesialister innenfor bergverk og byggekunst. På 1700-tallet gikk det norske fokuset noe bort fra Tyskland og i retning Storbritannia på grunn av felles sjøfartsinteresser, men fra andre halvdel av 1800-tallet fikk igjen Tyskland stor prestisje etter den tyske samlingen. Både den voksende arbeiderklassen og den borgerlige siden så til Tyskland for inspirasjon, og mot slutten av århundret var spesielt akademiske miljøer i Norge svært rettet mot Tyskland. Norske forfattere og komponister som Ibsen, Bjørnson, Kielland, Garborg og Grieg fikk alle et stort publikum i Tyskland ved inngangen til 1900-tallet. Den tyske kulturen var samtidig svært rettet mot Tyskland, og den norske utenriksministeren Jørgen Løvland skrev i 1906 at «våre jurister, filosofer, teologer og teknikere er nesten alle tysk oppdragne. […] Den tyske innflytelse er videre forgrenet og dypere i vårt land enn noen annen». Den norske høyere skolen la samtidig stor vekt på undervisning i det tyske språket. Første verdenskrig førte Norge mer i retning av Storbritannia, men på 1930-tallet ble Tyskland igjen forbildet for mange norske reaksjonære. Andre verdenskrig ble likevel et definitivt vendepunkt for Norges utenrikspolitiske og kulturelle tilknytning, og etter 1945 overtok engelsk som det ledende fremmedspråket i skolen. Etter krigen deltok Norge i den allierte okkupasjonen av Tyskland med Tysklandsbrigaden, og det var ikke før 12. januar 1952 at Kong Haakon erklærte at krigstilstanden mellom Norge og Tyskland var opphevet. Året før hadde Norge opprettet diplomatiske forbindelser med Vest-Tyskland. På denne tiden var imidlertid holdningene til Tyskland fortsatt svært lunkne i Norge, og under OL i Oslo i 1952 var det uaktuelt for de norske arrangørene å spille "Deutschlandlied" for de tyske medaljevinnerne. I 1957 demonstrerte 1500 personer mot den tyske NATO-generalen Hans Spiedel under et besøk i Oslo, og i mange bedrifter ble det gjennomført 15 minutters politisk streik. Statsminister Einar Gerhardsen hadde sitt første offisielle besøk i Tyskland i 1965, og med Willy Brandts besøk i Norge i 1970 ble det tysk-norske forholdet endelig normalisert. Senere har Forbundsrepublikken og Norge vært viktige samarbeidspartnere, noe som blant annet kom til uttrykk i at Kong Harald og Dronning Sonja la sitt første offisielle utenlandsbesøk utenfor Norden til Tyskland. Tyskland er en av Norges viktigste handelspartnere, og samhandelen mellom Norge og Tyskland var i 2006 på omtrent 150 milliarder norske kroner. Norge eksporterte det året varer og tjenester til Tyskland for 94 milliarder kroner, mens importen til samme tid var på 55 milliarder kroner. Olje og gass utgjør 69 % av den totale norske eksporten til Tyskland, mens Norge i hovedsak importerer kjøretøy, maskiner og utstyr, metaller og kjemiske produkter fra Tyskland. Tyskland var en av de første landene som opprettet diplomatiske forbindelser med Norge etter unionsoppløsningen i 1905, og hadde opprinnelig ambassade i Drammensveien 74 i bygningen som nå huser Russlands ambassade. Den nåværende tyske ambassaden ligger i Oscars gate 45, og ambassadør er Detlev Rünger. Den norske ambassaden i Berlin holder til sammen med de andre nordiske ambassadene, og Norges ambassadør i Tyskland er Sven Erik Svedman. Næringsliv. Tyskland utgjør sammen med USA, Kina og Japan de fire største industriland i verden. Den sosiale markedsøkonomi er grunnlaget for den økonomiske politikken. Tyskland er en av de viktigste handelspartnere for de fleste europeiske land, herunder Norge. Norsk-Tysk Handelskammer i Oslo hjelper norske bedrifter som vil inn på det tyske markedet. Blant de mest fremtredende industrigrenene er elektroteknisk industri, våpenindustri, bilindustri, maskinindustri og kjemisk industri. Bokindustrien er den største i verden. Sysselsettingen i 2011 var rekordhøy med 41,6 millioner mennesker i arbeid. Arbeidsledigheten var ved årsskiftet 2011/2012 2,976 millioner, det laveste på 20 år. Viktige eksportvarer er biler, maskiner, transportutstyr, elektrisk utstyr, metaller og tekstiler. Viktige importvarer er brenselstoffer, maskiner, matvarer og drikkevarer. Viktige handelspartnere er Frankrike, Storbritannia, USA, Nederland, Italia og Belgia. Landet var lenge verdens største eksportnasjon, men ble i 2009 forbigått av Kina. Samferdsel. Det store folketallet og den høye befolkningstettheten stiller store krav til samferdselen, både organiseringen av de store trafikkmengdene og hensyn til helse og miljø. Periodevis har Tyskland vært pionerer innen deler av samferdselssektoren. Jernbaner. Tysklands jernbaner (inkl. S-baner, men ikke tunnelbaner) utfører årlig et transportarbeid på ca. 75 milliarder passasjerkilometer, dvs. at hver tysker gjennomsnittlig kjører ca. 900 km årlig med tog. Markedsandelen var 7,7 % i 2006. Det er i overkant av gjennomsnittet i Vest-Europa, men lavere enn i bl.a. Sveits, Frankrike, Danmark og Sverige. Lokaltrafikken med tog (S-baner, av tysk S-Bahn, Stadtschnellbahn) er stort sett godt utbygd rundt de største byene. Dette gjelder særlig forbindelsene til og fra sentrum, mens tverrforbindelser ofte mangler selv i de største byene. S-togene fungerer i praksis mest som pendlertog og utgjør en viktig del av det tyskerne kaller Öffentlich Personennahverkehr (ÖPNV), dvs. kollektiv nærtrafikk. Tidlig på 1900-tallet var tyskerne pionerer innen datidens høyhastighetstog, både med verdensrekorder for forsøkstog og raske tog i vanlig trafikk (f.eks. Fliegender Hamburger). Slik er det ikke i dag, hvor bl.a. Frankrike, Japan og Kina ligger foran i sporet. Disse landene har lange høyhastighetsbaner med hastigheter på 300-350 km/t, mens de tilsvarende i Tyskland foreløpig er korte og fåtallige. Tysklands jernbanene ble forsømt i nazitiden (1933–45) og i øst også i DDR-tiden (1945–90) – i tillegg til at de viktigste trafikkstrømmene i Vest-Tyskland etter delingen i 1945 ble omstilt fra øst–vest (f.eks. Hamburg–Berlin) til nord–sør; etter Tyskland samling fikk så igjen øst–vest-forbindelse stor betydning. Mye av jernbaneinvesteringene måtte derfor brukes på gjenoppbygging og elektrifisering; f.eks. tok det over 60 år å få kjøretiden Hamburg–Berlin under det "Fliegender Hamburger" presterte tidlig i 1930-årene. Siemens' høyhastighetstog ICE 3 er mye brukt på tyske hovedlinjer og internasjonale forbindelser, i tillegg til at varianter av dette toget brukes bl.a. i Spania, Russland og Kina. Sporveier og tunnelbaner. I tiårene etter 1945 beholdt tyske byer (både i Øst- og Vest-) sporveissystemene i større grad enn i f.eks. Frankrike og Storbritannia. Det var tyskerne som i 1970-årene lanserte den forbedrede trikk, den moderne bybane (ordet ’’bybane’’ er et lån fra tysk ’’Stadtbahn’’). Tyskerne har også eksportert bybanevogner, bybaneteknologi og –ideologi. De eldre leddtrikkene i Oslo (SL-79) er således produsert av Siemens/Düwag, likeså trikkene i f.eks. San Diego. Også Tram-Train-konseptet, dvs. trikker som har flere strømsystemer så de også kan gå på ordinære jernbaner, stammer fra Tyskland og finnes bl.a. i Karlsruhe og Kassel. Det var også tyskerne som gjenopptok utviklingen av lavgulv (tysk Niederflur) i 1980-årene (jf. universell utforming). Tunnelbaner (tysk U-Bahn) finnes bare i de største byene, da de er temmelig kostbare å bygge; de har til gjengjeld høy kapasitet. De har gjerne kortere stasjonsavstander og lavere fart enn S-banene, og de går i mindre grad ut i forstedene slik at S-baner og tunnelbaner utfyller hverandre. Berlin og München har de mest trafikkerte S-bane og tunnelbanesystemene. Busser. Bussen er et viktig transportmiddel i alle europeiske land, og Tyskland er intet unntak. Medlemmene av Verband Deutsche Verkehrsunternehmen (VDV), som står for 95 % av landets kollektive nærtrafikk, transporterer på en vanlig arbeidsdag 28 mill. passasjerer i busser og 9,8 mill. i skinnegående transportmidler; i 2009 disponerte selskapene 37 000 busser, 7300 sporvogner og T-banevogner, og 19 000 jernbanevogner. Karl Benz fremstilte den første (motor)bussen i 1895, og hans selskap gikk senere inn i det som etter ytterligere oppkjøp og fusjoner er blitt til MAN SE. En annen betydelig bussprodusent er Daimler AG. I bytrafikken brukes busser særlig til de mindre trafikkstrømmene, f.eks. i de mindre byene, og tverrforbindelser mellom S-banelinjene i større byer. I tillegg er mange av jernbanens sidelinjer erstattet med busser. Bussene brukes også på en del lengre strekninger. De fleste bussene er dieseldrevne, men noen få byer har også trolleybusser, batteridrevne busser og/eller gassdrevne busser. Biltrafikk. Mer enn andre europeiske land omtales Tyskland som «billandet». Biltettheten i Tyskland er da også høy (556 biler pr. 1000 innbyggere i 2006, 450 i Norge), noe som sammen med den store befolkningstettheten gjør trafikkavviklingen ytterst krevende. Tyskland var tidlig ute med å produsere biler, og folk som Gottlieb Daimler, Karl Benz og Rudolf Diesel hører med blant bilismens pionerer. Tyskland begynte også tidlig å produsere motorveier. Den første parsellen ble åpnet av Konrad Adenauer i 1932 (også oppgitt til 1929), men Adolf Hitler var den første som (i 1933–1941) lot bygge motorveier i stor stil, nemlig 2128 km. I 1992 var en oppe i nesten 11 000 km motorvei, men deretter har utbyggingen pga. voksende miljøinteressegått langsommere, til 12 532 km i 2007. Det var også Hitler som grunnla Volkswagenwerke og byen Wolfsburg. Da byen ble grunnlagt, understreket arbeidsminister Robert Ley at byen skulle oppkalles etter ham. Tyskland er blant de få europeiske land som fortsatt har motorveier uten fartsgrenser. Dette gjelder ca. 2/3 av motorveinettet (også oppgitt til 53 %), som i stedet har en anbefalt fartsgrense (vanligvis 130 km/t), og enkelte har fartsgrenser under visse forhold som våt veibane. Miljøvernere og andre har gått inn for fartsgrenser. 120 km/t på motorveiene er beregnet å redusere biltrafikkens CO2-utslipp med 9–30 %. En slik fartsgrense vil også gi mindre lokale luftforurensninger, og betydelig mindre støy (når hastigheten øker fra f.eks. 100 til 200, firedobles bilstøyen). Men dette oppfattes som politisk ukorrekt (PUK) i Tyskland, hvor fri fart-lobbyen er meget sterk. Et utvalg i regi av regjeringen beregnet i 2005 dessuten at det ikke skjedde flere ulykker på motorveiene uten fartsgrenser enn på motorveier med fartsgrenser. Det kan skyldes bl.a. at fartsgrensen for tunge kjøretøy og kjøretøy med tilhenger er 80 km/t, at det i rettssaker og forsikringsoppgjør etter ulykker regnes som skjerpende om en har overskredet den anbefalte fartsgrensen – og at stadige bilkøer reduserer hastighetene. For øvrig er de generelle fartsgrensene henholdsvis 100 km/t og 50 km/t på landeveier og i byer. I 2006 omkom 5094 mennesker i trafikken, mot 11 300 i 1991. Nedgangen i denne perioden, da det ble åpnet få nye motorveier, var sterkere enn i de fleste vesteuropeiske land, og i forhold til folketallet hadde Tyskland i 2006 færre trafikkdrepte enn gjennomsnittet i EU. Enkelte byer, f.eks. München og Berlin, har innført lavutslippssoner, hvor bare biler med lave eller ingen utslipp slipper inn. Freiburgs bydel Vauban er tilnærmet bilfri. Skipsfart og vannveier. Tyskland har en betydelig kystlinje, selv om østersjøkysten ble forkortet etter nederlagene i verdenskrigene. Alle tyske storbyer unntatt München ligger ved sjøen eller ved seilbare elver. Hamburg ligger ca. 100 km fra sjøen, men er like fullt Europas største havn etter Rotterdam. Containerhavnen kan håndtere mer enn 25 000 TEU'er pr. døgn, og havnen håndterer 36 mill. tonn gods pr. år og er verdens største importhavn for bl.a. kaffe. Vannveiene spiller en viktig rolle for godstransporten – unntatt i sørøst, hvor vassdragene egner seg bedre til vannkraftproduksjon enn til transport. Rhinen er seilbar for mindre skip gjennom hele Tyskland til Basel. Donau har offentlig skipstrafikk med større fartøyer opp til Kelheim (like ovenfor Regensburg). Fra Kelheim går Main-Donau-kanalen via Main til Rhinen, så kanalen muliggjør en gjennomgående vannvei fra Nordsjøen til Svartehavet (og, via Kalatsj-na-Donu–Volgograd-kanalen, til Kaspihavet). Svært viktig er Kielkanalen, som forbinder Nordsjøen og Østersjøen. Sykkeltrafikk. Tyskland har et til dels godt utbygd sykkelveinett, også i storbyene, hvorav f.eks. München har 1200 km sykkelveier. I delstaten Nordrhein-Westfalen alene ble det i 2000-2004 bygget 801 km sykkelveier, og i 2005-2009 ytterligere 944 km sykkelveier. Sykkelandelene i f.eks. Münster og Freiburg, målt i antall reiser, er henholdsvis 35 % og 26 % (sammenlignet med 9 % i Trondheim, 6 % i Stavanger og 3 % i Bergen). Det finnes også et stort nett av langdistansesykkelveier (Radfehrnwege) mellom ulike landsdeler og disse er stort sett godt skiltet med spesielle sykkelskilt. Kalender og helligdager. Den tyske nasjonaldagen kalles "Tag der Deutschen Einheit", og feires den 3. oktober til minne om den tyske gjenforeningen på denne datoen i 1990. Med unntak av nasjonaldagen bestemmes alle andre helligdager på delstatsnivå. Ni andre helligdager feires i alle 16 delstater. Disse er langfredag, første og andre påskedag, 1. mai, Kristi himmelfartsdag, første og andre pinsedag, og første og andre juledag. De andre tyske helligdagene avgjøres i hovedsak av delstatenes tradisjonelle, religiøse tilknytning. For eksempel feires reformasjonsdagen (31. oktober) i de protestantiske delstatene i nord, mens allehelgensdag (1. november) er helligdag i det katolske Sør-Tyskland. Utdanning. a>, og er kanskje Tysklands mest innflytelsesrike universitet. Skoleplikten i Tyskland begynner det året barnet fyller seks år, og varer fra ni til tolv år. De første fire eller seks årene (avhengig av delstaten) går eleven i grunnskolen (tysk: "Grundschule"). Dette nivået kalles "Primarstufe". Etter grunnskolen er det tre hovedløp eleven kan ta: "Hauptschule", "Realschule" og "Gymnasium". "Hauptschule" er et yrkesfaglig løp, ofte i kombinasjon med praksis i en bedrift. "Gymnasium" er et teoretisk løp der man ved fullført "Abitur" kan søke opptak ved universiteter. "Realschule" er et sted i mellom "Hauptschule" og "Gymnasium", og bruks ofte som utgangspunkt for en teknisk utdannelse. Tyskland har en rekke universiteter som har vært i drift siden middelalderen. Eldst er Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg, grunnlagt i 1386. Det mest innflytelsesrike tyske universitetet har kanskje vært Humboldt-Universität zu Berlin, som er opphavet til Den humboldtske universitetsmodellen. Tilsammen hadde Tyskland i studieåret 2008/09 394 offentlig godkjente universiteter og høyskoler. Av disse hadde 104 status som universiteter, 6 var lærerhøyskoler, 14 teologiske høyskoler, 51 kunsthøyskoler, 189 faghøyskoler og 30 såkalte faghøyskoler for offentlig forvaltning. Massemedia. a>". De tyske dagsavisene når 75 % av befolkningen, og har et totalt daglig opplagstall på 21,66 millioner. Tyskland har en rik flora av dagsaviser, og daglig kommer det ut 359 forskjellige aviser. Disse når omtrent 75 % av befolkningen. Antallet nasjonale aviser er relativt lite, og omfatter "Bild", "Süddeutsche Zeitung", "Frankfurter Allgemeine Zeitung", "Die Welt", "Frankfurter Rundschau" og "die tageszeitung". Det er imidlertid et sterkt marked for lokale og regionale aviser. I 2005 var det totale daglige opplagstallet for tyske aviser på 21,66 millioner, mesteparten i form av abonnementsaviser. Det tyske radio- og TV-markedet består av en blanding av allmennkringkasting og private kanaler. Allmennkringkastingen organiseres på delstatsnivå, og finansieres av lisensavgifter. De tyske allmennkringkasterne er sammensluttet i ARD, og består av Westdeutscher Rundfunk, Bayerischer Rundfunk, Südwestrundfunk, Mitteldeutscher Rundfunk, Norddeutscher Rundfunk, Rundfunk Berlin-Brandenburg, Hessischer Rundfunk, Saarländischer Rundfunk og Radio Bremen. Disse organiserer også den landsomfattende kanalen "Das Erste". En annen landsdekkende kanal er ZDF. Deutsche Welle kringkaster også radio og fjernsyn, primært rettet mot et internasjonalt, tyskspråklig publikum. Urbanitet. Det finnes ingen klart dominerende by i Tyskland, og landet har en polysentrisk urban struktur. Enkelte tyske byer har de seneste årene gjennomgått stor vekst, mens andre igjen har gått mye tilbake. Dette skyldes en svært ujevn økonomisk utvikling i landet, der enkelte regioner har slitt med store økonomiske problemer. I det nordlige Tyskland har byer som Hamburg, Bremen og Hannover slitt med stagnasjon, mens byene lenger syd og vest – som München, Frankfurt am Main og Freiburg im Breisgau med omliggende områder – stadig er i vekst. I øst går innbyggertallene i byene stadig ned, blant annet i Magdeburg og Frankfurt an der Oder. Fraflytting har gjort at mange av byene i det tidligere DDR har fått store demografiske problemer, med en aldrende befolkning og en stor del av bygningsmassen ubebodd. Dette har igjen ført til økonomiske problemer for disse byene, da skattegrunnlaget forsvinner. I 2007 bodde 75 % av den tyske befolkningen i urbane strøk, og i perioden 1990–2007 hadde denne andelen en årlig vekstrate på 0,4 %. Hovedstaden Berlin er Tysklands største by med innbyggere (2007), og ligger øst i landet. Det vestlige delen av Tyskland har langt flere større byer enn den østlige delen, og av landets ti største byer ligger fire i delstaten Nordrhein-Westfalen i vest. Musikk, dans og drama. a> var en av de mest innflytelsesrike tyske dramatikere og poeter i det 20. århundre. Kjente tyskere komponister omfatter blant annet Johann Sebastian Bach, Georg Philipp Telemann, Johann Pachelbel, Georg Friedrich Händel, Johannes Brahms, Richard Wagner, Gustav Mahler, Robert Schumann og Ludwig van Beethoven. I mellomkrigstiden ble kabareten den første tyske formen for populærmusikk, blant annet med sangerinner som Marlene Dietrich og Margo Lion. I etterkrigstiden har mye av den tyske rock- og popmusikken vært engelskspråklig (slik som Scorpions), men tyskspråklige band som Rammstein,Die Toten Hosen og Tokio Hotel har også opplevd internasjonal suksess. "Neue Deutsche Welle" er en annen sjanger som har satt sitt preg på det tyske musikklivet, med artister som Nena og Kraftwerk. Sjangeren "Schlager" er også populær blant mange tyskere. Berlin er en av Europas kulturelle hovedsteder. Her finnes prestisjetunge tradisjonsrike institusjoner som "Deutsche Staatsoper", "Komische Oper Berlin" og "Akademie für alte Musik Berlin". Flere tyske byer har ballettensembler og symfoniorkestre av høy internasjonal klasse, disse omfatter blant annet "Bayerisches Staatsballett", "Staatsballett Berlin", "Berliner Philharmoniker", "Hamburger Symphoniker", "Dresdner Philharmonie" og "Bamberger Symphoniker". Tysklands mest kjente dramatiker er Bertolt Brecht, og den tyske teatermannen Claus Peymann omtalte Brecht som «den eneste tyske dramatiker med virkelig verdensomspennende berømmelse».. Andre tyske dramatikere er Jakob Michael Reinhold Lenz og Friedrich Maximilian von Klinger (fra "Sturm und Drang"-perioden) og Ernst Toller, Georg Kaiser, Ernst Barlach, Frank Wedekind og nobelprisvinneren Gerhart Hauptmann. Blant de tyske kjente teatrene er "Deutsches Theater Berlin", "Deutsches Schauspielhaus", "Münchner Kammerspiele" og "Schaubühne am Lehniner Platz". Litteratur og skriftkultur. Kjente tyske diktere og forfattere omfatter Johann Wolfgang von Goethe, Friedrich Schiller, Theodor Storm, Heinrich Heine, Theodor Fontane, Hermann Hesse, Thomas Mann, Wolfram von Eschenbach og Günter Grass. Blant tyske filosofer finnes Karl Marx, Immanuel Kant, Georg Wilhelm Friedrich Hegel, Friedrich Nietzsche og Johann Gottlieb Fichte. Billedkunst, byggekunst og museer. Blant de tyske malerne kan nevnes Albrecht Dürer, Caspar David Friedrich, Philipp Otto Runge og Franz Marc. Film. Den tyske filmindustrien kom i gang allerede på 1920-tallet med stilarten tysk ekspresjonisme, der blant annet Fritz Lang laget filmhistoriske milepæler som "Metropolis", "Dr. Mabuses testament" og "M". I Hitler-Tyskland var Leni Riefenstahl stor, blant annet med propagandafilmen "Viljens triumf". I etterkrigstiden har regissører som Volker Schlöndorff ("Blikktrommen" m.fl.) og Rainer Werner Fassbinder ("Berlin Alexanderplatz", "Lili Marleen", "Lola") bidratt til filmstilen «Ny tysk film». En annen kjent tysk regissør er Wolfgang Petersen, som fikk sitt store gjennombrudd med "Das Boot" i 1981 og siden har stått bak flere Hollywood-storfilmer som blant annet "Troy". Berlinale, en av verdens viktigste filmfestivaler, finner årlig sted i Berlin. Her deles den prestisjefylte Gullbjørnen ut. Idrett. Tysklands mest populære lagidrett er fotball, og mer enn seks millioner tyskere deltar i organisert fotball fordelt på idrettslag. Herrefotballens øverste divisjon kalles Bundesliga, og har blant verdens høyeste tilskuertall. Tysklands største fotballklubb er Bayern München med 20 nasjonale mesterskap og fire europacuptitler. er helt i verdenstoppen, og kom blant annet til finalen i EM i 2008. Også det tyske kvinnelandslaget har opplevd stor suksess, og har tatt alle EM- og VM-titler fra 2001 til 2009. Motorsport er en stor idrett i Tyskland, og landet har blant annet fostret den syvdoble Formel 1-verdensmesteren Michael Schumacher. Tysklands Grand Prix har blitt arrangert siden 1951, og bilsportserien Deutsche Tourenwagen Masters har også base i Tyskland. Blant vintersportene er skihopping populært, og Tyskland arrangerer sammen med nabolandet Østerrike den årlige Hoppuka. Kjente tyske skihoppere omfatter blant annet Martin Schmitt og Georg Späth, mens Sven Hannawald, Dieter Thoma og Jens Weissflog er gamle helter. Skiskyting er også stort i Tyskland både på dame- og herresiden, og kjente tyske skiskyttere er Magdalena Neuner, Frank Luck, Andrea Henkel, Daniel Graf, Ricco Gross, Sven Fischer og Uschi Disl. Tyskland har vært vertskap for tre olympiske leker – Garmisch-Partenkirchen og Berlin i 1936, og München i 1972. Til og med 2008 har tyske olympiadeltagere vunnet totalt medaljer, hvorav 518 gull. Samlet sett ville dette ha gitt en andreplass på den totale medaljestatistikken, men siden de tyske medaljene på denne statistikken er fordelt mellom Vest-Tyskland, Øst-Tyskland, Tyskland og Det fellestyske laget fra 1950- og 60-tallet er Forbundsrepublikken Tyskland «bare» på femteplass på medaljestatistikken. Russland. Russland (russisk, '), offisielt Den russiske føderasjon (russisk, '), er et land i det nordlige Eurasia. Russland er med sine drøye km² verdens største land og dekker en åttendedel av verdens landmasse, mens landets 142 millioner innbyggere gjør det til verdens niende mest befolkede. Russland grenser mot Norge, Finland, Estland, Latvia, Hviterussland, Ukraina, Georgia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Folkerepublikken Kina, Mongolia og Nord-Korea samt Litauen og Polen via Kaliningrad-eksklaven. Russlands hovedstad er Moskva, som ligger i den europeiske delen av landet. De vestlige delene av Russland dominerer både befolkningsmessig og økonomisk, mens områdene øst for Uralfjellene er langt tynnere befolket og preget av stepper og skogområder. Fra øst til vest strekker landet seg over km og har dermed, etter en endring i 2010, 9 tidssoner. Russland har et semipresidentialistisk politisk system, der Vladimir Putin og Dmitrij Medvedev siden 1999 har vekslet på å sitte som president og statsminister. Russland er en føderasjon med mange delrepublikker med egne politiske ledere og forsamlinger. Delrepublikkene er typisk knyttet opp imot de mange ikke-russiske etniske gruppene i landet og har utstrakt selvstyre. Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 har Russland i stor grad overtatt den tidligere supermaktens rolle i internasjonal politikk. Russland er fast medlem i FNs sikkerhetsråd og har også en ledende rolle i Samveldet av uavhengige stater (SUS). Landet er en av verdens sterkeste militærmakter og har verdens største arsenal av kjernefysiske våpen. Etymologi. Det russiske språket har to navn for «Russland». Navnet "Rossija" (Россия) ble konstruert i det sekstende århundre, og ble gradvis tatt i bruk i løpet av det syttende og attende århundre. Begrepet ble brukt til å beskrive det nye imperiet til Peter den store, og hadde som funksjon å minne folk om de nye politiske realitetene. Begrepet "Rossija" var ment å erstatte det eldre navnet "Rus`" (Русь), et navn som har vært i bruk siden midten av det niende århundre og som ble brukt om folkegruppene som bodde i Russland, Hviterussland og Ukraina på den tiden. Likevel lever "Rus`"-navnet videre, side om side med "Rossija". Mens "Rossija" betegner statsdannelsen, har "Rus`" en mer emosjonell betydning. Sistnevnte begrep er ofte brukt i litteraturens verden, der det signaliserer det «egentlige» Russland – folket, mentaliteten, kulturen. En innbygger i Russland kalles på norsk «russer». På russisk finnes det på samme måte som for "Rossija" / "Rus`" flere betegnelse på russere; demonymene "rossijkskij" (российский) og "rossijanin" (россиянин) leder tankene hen til en russer i betydningen «innbygger i Den russiske føderasjonen», mens begrepet "russkij" (русский) har samme konnotasjoner som "Rus`". Naturgeografi. a> og den europeiske delen av landet er langt flatere. Russland dekker det meste av de nordlige områdene av superkontinentet Eurasia. Siden Russland dekker så store områder, er det både ensformig og mangfoldig, og både topografien, klimaet, vegetasjonen og jordsmonnet er svært variert. Fra nord til sør er Den østeuropeiske slette dekket av tundra lengst nord, så kledd med barskog (taiga), så blandings- og lauvskog, sletter (steppe) og halvørken (ved Kaspihavet) ettersom vegetasjonen endrer seg med klimaet. Sibir viser en lignende inndeling. Landet inneholder 40 biosfærereservater definert av UNESCO. Russland ligger på nordlige og midlere breddegrader på den nordlige halvkule og er mye nærmere Nordpolen enn ekvator. Landet er enormt stort, til sammenligning nesten to ganger så stort som USA og omtrent 50 ganger så stort som Norge, og dekker et areal på 17,1 millioner kvadratkilometer. Fra vest til øst strekker landet seg fra Kaliningrad (eksklaven som siden 1991 har vært skilt fra resten av landet av Litauen) til øya Ratmanov (en av Diomedesøyene) i Beringstredet. Dette er omtrent samme avstand som fra Norge og vestover til Alaska. Fra nord til sør strekker landet seg fra de nordligste arktiske øyene i Frans Josefs land til sørenden av republikken Dagestan ved Kaspihavet, en avstand på 4 500 km med særdeles variert, og ofte ugjestmildt, terreng. Landskap og geologi. Geografer har tradisjonelt delt inn de enorme områdene i Russland i fem naturlige soner: tundrasonen, taiga- eller skogssonen, steppe- eller slettesonen, den halvtørre sonen og fjellsonen. Det meste av Russland består av to sletter (Den østeuropeiske slette og Den vestsibirske slette), to lavland (det nordsibirske lavlandet og Kolymalavlandet lengst nordøst i Sibir), to platå (Det sentralsibirske platå og Lenaplatået i øst) og en rekke fjellområder som hovedsakelig ligger lengst nordøst eller langs grensen i sør. Geologisk sett definerer to store deler av den prekambriske kontinentalplaten Russlands form: Den østeuropeiske kraton i vest og den sibirske kraton i øst. Disse skilles av det orogone beltet Ural-Okhotsk, som oppstod i sen prekambrisk tid og utviklet seg videre i Paleozoikum. I øst stopper den sibirske kraton i Stillehavsbeltet, der det fortsatt er stor geologisk aktivitet. Nord for det russiske fastlandet (i Arktis) ligger det eurasiske bassenget, som også lenge var preget av fjellkjedefoldinger. Vann og vassdrag. a>. Volga er Europas lengste elv, og har med sin store betydning som transportåre vært sentral i russisk historie. Kjente elver i den europeiske delen av Russland omfatter Volga, Don, Kama, Oka og Nordre Dvina. I tillegg kommer elver som Dnepr og Daugava, som har sin opprinnelse i Russland men renner gjennom andre land på veien ut til havet. I Asia er Ob, Irtysj, Jenisej, Angara, Lena, Indigirka og Kolyma viktige russiske elver. I den europeiske delen av Russland blir elvene drenert ut i Nordishavet, Østersjøen, Svartehavet og Kaspihavet, mens den asiatiske delen blir drenert ut i Nordishavet og Stillehavet. Mange av de elvene har opp igjennom historien tjent som sentrale kommunikasjonsårer for russisk handel og samferdsel, dette gjelder spesielt Volga i den europeiske delen av landet, men også elvene i Sibir i den grad de er isfrie. Størst utbygd vannkraft har elven Jenisej med sideelv Angara, etterfulgt av Volga-vassdraget, og i betydelig mindre grad Amur. a> med omgivelser sett fra verdensrommet. Bajkal er både verdens dypeste innsjø og verdens største ferskvannssjø i volum. Russland har flere av verdens største innsjøer. Spesiell er Bajkalsjøen, som er verdens største ferskvannssjø i volum. Denne er med en dybde på 1680 meter også verdens dypeste innsjø. Russland grenser også til Kaspihavet, som er verdens største innlandshav. Fjell. Russland har flere fjellrike områder. Sør i den europeiske delen av landet ligger fjellkjeden Kaukasus. Her ligger Elbrus, som Russlands høyeste fjell med meter over havet. Andre høye fjell i russisk Kaukasus er Dykh-Tau (moh.), Sjkhara (moh., delvis i Georgia) og Kosjtan-Tau (moh.). Uralfjellene regnes (sammen med Uralelven) som grensen mellom Europa og Asia. Uralfjellene strekker seg kilometer fra steppene i Kasakhstan til Nordishavet, med øyene Vajgatsj og Novaja Semlja som en fortsettelse av fjellkjeden. Narodnaja (moh.) er den høyeste fjelltoppen i Ural. Det sørlige Sibir er også et fjellrikt område. De sørsibirske fjellene strekker seg fra Sentral-Asia i vest til Okhotskhavet i øst, og deles igjen inn i flere spesifikke fjellkjeder. Blant disse er Kuznetsk Alatau, Abakanfjellene, Altaj og den platålignende Salairryggen. Kamtsjatkahalvøya helt øst i landet er også svært fjellrik, og har mange aktive vulkaner. Her ligger vulkanen Kljutsjevskaja Sopka (moh.), som også er det høyeste fjellet i det russiske fjerne Østen. Øya Sakhalin (som er Russlands største med et areal på km²) i Stillehavet er også fjellrik, med Lopatina (moh.) som høyeste punkt. Klima. Siden størstedelen av landet ligger mer enn 400 kilometer (og enkelte deler hele km) fra havet domineres Russland av områder med innlandsklima. De store fjellformasjonene i sør og i øst hindrer at Indiahavet og Stillehavet påvirker klimaet i spesielt stor grad, og det er dermed Atlanterhavet og Nordishavet som har størst innvirkning på Russlands klima. I praksis har landet bare to årstider, sommer og vinter. Våren og høsten i Russland er kun korte perioder med raske endringer i været. Store deler av Russland har en gjennomsnittlig dagtemperatur på over 20 ºC om sommeren, og det kan også inntreffe enkelte hetebølger. Tordenbygene blir sjelden kraftige bortsett fra i fjellområdene og på de sørlige steppene. Det kan være perioder med lett regn eller snø over store deler av landet, og selv om periodene kan vare ganske lenge kommer det sjelden store mengder. De eneste stedene som har en normal årsnedbør over 1000 mm er kysten av Stillehavet og enkelte stasjoner i fjellet. Flora og fauna. Fra nord til sør er Den østeuropeiske slette, også kjent som Den russiske slette, kledd med henholdsvis arktisk "tundra", barskog ("taiga"), temperert lauvskog, gressmark ("steppe") og halvørken som kommer etter hverandre, samtidig som endringer i vegetasjon reflekterer endringer i klima. Halvørkenene finnes først og fremst rundt Kaspihavet. I Sibir er det en lignende rekkefølge på vegetasjonstyper, men taiga dominerer. Russland har verdens største skogreserver og disse er kjent som «"Europas lunger"». Det er kun regnskogen i Amazonas som absorberer en større mengde karbondioksid. Dyrelivet i Russland er meget rikt, med 266 pattedyrarter og 780 fuglearter. I alt 415 dyrearter har blitt oppført i Russlands rødlistebok per 1997 og er nå vernet. Demografi. Russland har en befolkning på 142,9 millioner (Folketellingen i 2010). Folketallet er imidlertid på vei nedover, da landet har 12,1 fødsler og 14,7 dødsfall pr. 1000 innbyggere (2008). I sekstenårsperioden 1992–2008 falt folketallet i Russland totalt 12,3 millioner (ikke justert for migrasjon), og hovedårsaken til dette er lav fruktbarhet blant russiske kvinner. En annen viktig faktor i nedgangen i folketallet er den høye mortaliteten, spesielt for menn. I 2006 var forventet levealder for menn 60,4 år, mot 76,5 år i Vest-Europa. Kun halvparten av russiske 16 år gamle gutter kan nå forvente å bli 60, og om trenden fortsetter kan folketallet i 2050 komme ned i 100 millioner. Hoveddelen av befolkningen holder til i den europeiske delen av Russland, spesielt tett befolket er Moskva-området. Samtidig er store områder i blant annet Sibir mer eller mindre folketomme. Mens landet som helhet har en befolkningstetthet på åtte personer pr. kvadratkilometer har store deler av det rurale europeiske Russland en gjennomsnittlig befolkningstetthet på ca. 25 personer pr. kvadratkilometer. Mer enn av landet har imidlertid en befolkningstetthet på under én innbygger pr. kvadratkilometer. Folkegrupper. a>, og er spesielt kjent for ferdigheter på hesteryggen og i krig. Russland befolkes av et hundretall etniske grupper, og et titall nasjoner, men domineres av etniske russere. Dernest kommer nasjonaliteter fra de mange nabolandene, men også mange urbefolkningsgrupper fra blant annet Ural og Sibir. I folketellingen i 2002 var 79,83 % av befolkningen registrert som etniske russere. De største minoritetsgruppene var tatarer (3,83 %), ukrainere (2,03 %), basjkirer (1,15 %) og tsjuvasjer (1,13 %). Av spesiell interesse for nordmenn er gruppen kjent som kolanordmenn. Disse utvandret fra Norge til det nordvestlige Russland på slutten av 1800-tallet, og kom i medias søkelys på slutten av 1900-tallet, da det ble reist krav om at de skulle få norsk statsborgerskap. Språk. Russland har et stort antall etniske grupper, og det snakkes rundt 100 språk i landet. Det eneste offisielle statsspråket er russisk, et slavisk språk som snakkes av rundt 116 millioner mennesker innenfor landets grenser (2002), noe som utgjør omtrent 83 prosent av befolkningen. Mange delrepublikker har også gjort sine lokale språk medoffisielle. I før-revolusjonær tid var russisk først og fremst bøndenes og provinsbefolkningens språk i det kjernerussiske området. Borgerskapet i de vestlige byene snakket gjerne tysk, og den russiske (høy)adelen, herunder tsarfamilien, snakket vanligvis fransk eller tysk. Landets nest største språk er tatarisk, med 5,4 millioner brukere hovedsakelig i Tatarstan, etterfulgt av ukrainsk, med 2,9 millioner brukere, tsjuvasjisk (1,8 millioner), basjkirsk (1,4 millioner) og hviterussisk (800 000). Russlands minoritetsspråk representerer i hovedsak den indoeuropeiske, den uralske, den altaiske, den kartvelske, den pontiske og den dagestanske språkfamilien, i tillegg til at det fins enkelte paleosibirske og andre språk. Russisk skrives med kyrilliske bokstaver, og det russiske alfabetet fikk sin nåværende form i 1918. Andre språk i Russland skrives også med det kyrilliske alfabetet, mens enkelte av dem bruker andre alfabeter. Religion. a> er landets viktigste trossamfunn og har en spesiell plass i russisk offentlighet. Russlands klart dominerende religion er ortodoks kristendom. Omtrent 100 millioner russere anser seg som russisk-ortodokse kristne, selv om majoriteten av disse ikke er regulære kirkegjengere. Den største minoritetsreligionen er islam, med omtrent 23 millioner tilhengere. Det finnes også flere mindre kristne trossamfunn i landet, slik som protestanter, armensk-ortodokse og romersk-katolske. Russland har også såkalte «gammeltroende», som betegner tilhørerne til flere konservative kirkesamfunn som brøt med Den russisk-ortodokse kirke på 1600-tallet. Kristendommen kom til Russland på slutten av 900-tallet, da Vladimir I Svjatoslavitsj kristnet Kievriket. Russland har full religionsfrihet gjennom grunnloven og loven om religionsfrihet fra 1997, men loven nevner også den ortodokse kristendommens «spesielle bidrag» til landets historie og kultur. Den russisk-ortodokse kirkes overhode har siden 2009 vært patriark Kirill. Opprinnelse, Kievriket og invasjoner fra øst. Steppene i dagens Russland ble tidlig befolket av folkegrupper som blant annet skytere. Senere slo greske kolonister seg ned rundt Svartehavet og brakte med seg impulser fra den klassiske verden. Under folkevandringstiden ble også det senere Russland invadert av nomader som avarene og hunerne. Noe senere dannet khazarene et rike i det nordlige Kaukasus. Fra 500-tallet kom slavere fra Sentraleuropa, og i løpet av de neste par hundre årene ble de gradvis den dominerende folkegruppen i det vestlige Russland. Fra midten av åttehundretallet dominerte skandinaviske vikinger vannveiene i det vestlige Russland og Ukraina. Datidens krøniker forteller at en Rurik skal ha blitt konge i Novgorod rundt 860, og etterkommerne hans ekspanderte sørover til Kiev og flyttet maktsenteret dit. I løpet av de neste par hundre årene var Kievriket dominerende i Øst-Europa. I det ellevte og tolvte århundre ble slaverne invadert av tyrkiske folkegrupper som kiptsjakene og petsjenegene. Senere ble de tyrkiske rikene invadert av mongolene. Mongolene dannet staten Den gylne horde, som kontrollere mesteparten av Russland i tre hundre år. Storfyrstedømmet Moskva. Storfyrstedømmet Moskva var det mektigste av arvtagerne til Kievriket. Moskvas dominans økte gradvis, og rivaler som Tver og Novgorod ble etterhvert annektert. Mongolene (eller tatarene som de etterhvert ble kjent som) ble også gradvis drevet tilbake, og Ivan III («den store») firedoblet Moskvas territorium på andre halvdel av 1400-tallet. Ivan tok tittelen «storfyrste over alle russere», og bygde Moskvas Kreml. I 1547 ble Ivan IV («den grusomme») kronet til Tsar. Ivan innførte en rekke reformer – med Opritsjnina som den mest radikale – og Storfyrstedømmet Moskva ble omdannet til det multietniske imperiet Russland. På 1600-tallet ekspanderte Russland østover og dannet kolonier i Sibir og ved Stillehavet. Tsar-Russland. Fra 1613 til 1917 ble Russland styrt av Romanov-dynastiet. Samfunnet var patriarkalsk og sterkt rangdelt, med liten grad av økonomisk frihet. Størstedelen av befolkningen var rettsløse landarbeidere som levde under godseierne. Hvis et gods ble solgt, fulgte gårdsarbeiderne automatisk med som eiendom. Loven om at gårdsarbeiderne lå under godseierne (livegenskapet) ble avskaffet i 1861, men selv om folk ble frie, levde de fortsatt et svært kummerlig liv. De fleste var analfabeter, og det var ofte problemer med å skaffe nok mat. Russland fremsto på 1800-tallet som en av de ledende maktene i Europa og verden. Seieren over Napoleon og den påfølgende russiske okkupasjon av Paris var et høydepunkt for russisk stormakt. Russland ekspanderte på denne tiden også transkontinentalt med Det russisk-amerikanske kompani, men Russlands feste på det amerikanske kontinent endte da Alaska ble solgt til USA i 1867. Det vokste også fram betydelig indre opposisjon, ikke minst av agrar-populistisk karakter (narodnikene) og tidlige sosialistiske opposisjonsgrupper omkring de nye fabrikkbyene. Mye av motstanden mot tsar-styret var derimot religiøs og tilbakeskuende, og rettet seg imot vestliggjøringen som startet med Peter den store (1682–1725). Russlands svakhet ble stadig tydeligere på 1900-tallet. Nederlagene i den russisk-japanske krig i 1904 utløste et revolusjonsforsøk som ble slått ned i St. Petersburg i januar 1905. Deltakelsen på Ententens side mot Tyskland og sentralmaktene i den første verdenskrig viste hvor svakt samfunnet var. I februar 1917 gjorde militærstyrker, arbeidere og bønder opprør, og Tsar Nikolaj II ble tvunget til å abdisere. Dette forsterket motsetningene og oppløsningen av samfunnsmaskineriet. En midlertidig regjering ble innsatt i Petrograd (St. Petersburg), men denne maktet ikke å avslutte krigsdeltagelsen. Dette la grunnlaget for Oktoberrevolusjonen samme år, der bolsjevikene tok makten tross liten oppslutning i befolkningen. Tsaren og hans familie ble holdt fanget av bolsjevikene, før de ble likvidert natt til 17. juli 1918 i Jekaterinburg. Sovjetunionen. Gjennom andre trinn i Den russiske revolusjonen kom kommunistene under ledelse av Vladimir Lenin til makten 7. november 1917 (oktober etter datidens ortodokse kalender). De sluttet øyeblikkelig fred med Tyskland i Brest-Litovsk, en fred som innebar at store deler av det vestlige Russland midlertidig kom under tysk kontroll. Etter at kommunistene seiret i Den russiske borgerkrigen fra 1918 til 1922, ble Sovjetunionen etablert. Etter revolusjonen erklærte Finland seg uavhengig og kontrollen over landet gikk tapt, sammen med randstatene Estland, Latvia og Litauen, som i 1918 også erklærte selvstendighet. En krig med Polen i årene 1919 til 1921 ble avsluttet med Riga-freden, og fastsatte landets nye grenser i vest. De delene av det gamle tsarriket som var dominert av andre folkegrupper enn russere, fikk nå status som egne sovjetrepublikker, formelt likestilt med Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (RSFSR), men reelt avhengige av og fullt underlagt den russisk-dominerte Sovjetunionen fra 1923. RSFSR utgjorde av folketallet og over 70 prosent av landarealet i Sovjetunionen, og russere hadde de fleste lederposisjoner i partiet. I årene omkring 1930 klarte kommunistpartiets generalsekretær Josef Stalin i den interne maktkampen etter Lenins død å utmanøvrere mulige konkurrenter blant partifellene. Et system av tvangsarbeids- og fangeleirer ble i 1930 formalisert i Gulag, som inntil Stalins død i 1953 hadde 14 millioner fanger i leire og 4-5 millioner i kolonier. Under Moskvaprosessene i 1937–39 ble all opposisjon ryddet av veien, og Stalin etablerte et personlig diktatur. I august 1939 undertegnet Sovjetunionen og Tyskland Molotov–Ribbentrop-pakten, en ikke-angrepspakt som også delte Sentral- og Øst-Europa i innflytelsessfærer. I september-oktober 1939 okkuperte de to landene Polen og delte det mellom seg. Sovjetunionen angrep i slutten av november 1939 Finland, som etter vinterkrigen måtte avstå territorium. I juni 1940 ble Estland, Latvia og Litauen okkupert og innlemmet i Sovjetunionen. Tyskland brøt i juni 1941 ikke-angrepspakten og gikk til angrep på Sovjetunionen. Kampene mot Tyskland under andre verdenskrig ble en veldig påkjenning på Sovjetunionen, med et samlet tap på nesten 27 millioner mennesker, men seieren over aksemaktene gjorde landet til en av verdens to supermakter. I etterkrigstiden var store deler av verden delt mellom amerikansk og sovjetisk innflytelse, i det som ble kjent som Den kalde krigen. Sovjetunionen var det førende land i østblokken, militært gjennom Warszawapakten, økonomisk gjennom COMECON. Forsøk på å bryte den sovjetiske dominans, som ved oppstandene i DDR i 1953 og i Ungarn i 1956, og under Prahavåren i Tsjekkoslovakia i 1968, ble slått ned. Det sovjetiske samfunnet var basert på planøkonomi og kommunisme. På 1980-tallet begynte sprekkene i sovjetsystemet å vise seg, og vanlige borgere kunne føle problemene på kroppen. På slutten av 1980-tallet innførte Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov store økonomiske og politiske reformer i landet, kjent som "perestrojka" og "glasnost". Han fikk brakt den kalde krigen til en fredelig avslutning gjennom forhandlinger med USA om drastiske reduksjoner i de kjernefysiske våpenlagrene og ved å trekke de sovjetiske troppene tilbake fra satellittstatene i Øst-Europa. Da landene i øst ett for ett vendte seg bort fra kommunismen og åpnet seg for demokrati og markedsøkonomi, unnlot Gorbatsjov å gripe inn, men han ønsket ikke at det samme skulle skje med Sovjetunionen. I 1991 ble det tydelig at Gorbatsjovs økonomiske reformer ikke fungerte etter hensikten. Prisene på varer steg, og levestandarden sank. De politiske reformene var også mislykkete, sett fra kommunistpartiets synspunkt. I løpet av 1991 gikk Sovjetunionen i oppløsning. Russland etter Sovjetunionens fall. a>, Russlands første president etter unionsoppløsningen 25. desember 1991 Tiden etter unionsoppløsningen ble preget av brutal privatisering og økonomisk kaos. Bruttonasjonalproduktet ble halvert i første halvdel av 1990-årene, mens korrupsjon og organisert kriminalitet ble åpenlys. I 1993 var Russland på randen av borgerkrig mellom tilhengere av president Boris Jeltsin på den ene sida og de mer autoritære grupperingene i parlamentet på den andre. Jeltsin vant maktkampen, men fikk en turbulent tid som president med blant annet en blodig krig mot opprørere i den autonome republikken Tsjetsjenia. Jeltsin gikk av nyttårsaften 1999 og ble etterfulgt av Vladimir Putin. Putin ble våren 2000 valgt på et program for nedsettelse av skatter og avgifter og administrative forenklinger, og landet fikk et mer stabilt styre som sammenfalt med sterk økonomisk vekst. I takt med den økonomiske veksten økte kritikken fra USA og dets allierte, basert på påstander om bruk av udemokratiske midler. Putin ble i 2008 etterfulgt som president av Dmitrij Medvedev, men overtok stillingen som statsminister og beholdt den reelle politiske ledelsen. Etter presidentvalget i 2012 ble rollene reversert. Regjeringen har fortsatt politikken med styrking av sentralmakten i Moskva. Samtidig styrker den landets militære slagkraft og driver en mer offensiv utenrikspolitikk, som blant annet ga seg utslag i krigen mot Georgia i 2008. Politikk og administrasjon i Russland. Russland er en republikk med en sterk presidentmakt. Presidenten velges for fireårsperioder, og velges direkte av folket. Presidenten er statsoverhode, og kan stille til valg for to perioder på rad. Russlands nåværende (2012) president er Vladimir Putin Statsministeren utpekes av presidenten og godkjennes av parlamentet. Statsministeren er nummer to i rang i landet, og tar over for presidenten om han skulle dø. Siden 2012 har tidligere president Dmitrij Medvedev vært statsminister. Det russiske parlamentet har to kamre. Underhuset heter Statsdumaen, mens overhuset heter Føderasjonsrådet. Hver føderal enhet sender to representanter til Føderasjonsrådet, mens representantene til Statsdumaen velges i forholdstallsvalg. Boris Gryzlov har vært president for Statsdumaen siden 2003. Politiske partier. Russlands dominerende politiske parti er Forent Russland. Statsminister Vladimir Putin er partileder, og partiet fikk i dumavalget 2007 rent flertall med 64,30 % av de avgitte stemmene. Det største opposisjonspartiet er Den russiske føderasjons kommunistparti, ledet av Gennadij Ziuganov. Dette partiet regnes som etterfølgeren til Sovjetunionens kommunistiske parti. Det populistiske Russlands liberaldemokratiske parti, ledet av Vladimir Zjirinovskij, er landets tredje største. Russlands fjerde største parti er Rettferdig Russland, som regnes som et Putin-vennlig, venstreorientert parti. Med en relativt høy sperregrense på 7 prosent er det kun de fire nevnte partiene som er representert i Dumaen. Av de mindre politiske partiene er de liberale Jabloko det mest kjente. Administrativ inndeling. Det er opp til de enkelte føderale enheter å bestemme hvordan de deles inn administrativt på lavere nivåer. Den vanligste administrative enheten på lavere nivå er "rajon", som omtrent tilsvarer kommuner i Norge. Under dette igjen finnes det mange steder såkalte "selsovjeter", spesielt i rurale områder. Hver føderale enhet tilhører ett føderalt distrikt. Det er totalt syv føderale distrikter, der Russlands president utpeker den øverste administrative lederen. Hovedoppgaven til de føderale distriktene er å holde overoppsyn med at de føderale enhetene implementerer direktiver og innpasser endringer i føderasjonens sentrale lovverk inn i sine lokale lovverk. Russland deles også inn i 12 økonomiske regioner. Dette er en arv fra den sentralstyrte planøkonomien i sovjettiden, og regionene er ment å lette økonomisk samhandling og planlegging på makronivå. Forsvars- og utenrikspolitikk. a>, benyttes til store militærparader i Russland Det russiske forsvaret har de tre hovedgrenene Hæren, Marinen og Luftforsvaret. I tillegg kommer de strategiske rakettstyrkene, de militære romstyrkene og de luftbårne styrkene, som har en uavhengig stilling og ikke er underlagt noen av de tre forsvarsgrenene. Forsvaret er organisert under Forsvarsdepartementet, med Russlands president som øverstkommanderende. Russland har verneplikt, der menn har plikttjeneste i ett år og kalles inn i løpet av alderen 18 til 27 år. De årlige forsvarsutgiftene utgjør 3,9 % av BNP. Det er stadig synkende mannskapstall i det russiske forsvaret; mens forsvarsstyrkene i 1992 telte 2,8 millioner mann gikk tallet ned til 1,2 millioner i 1999 og til i 2003. Sovjetunionen var en av grunnleggerne av FN, og etter 1991 overtok Russland Sovjetunionens faste plass i FNs sikkerhetsråd. Russland er også medlem av Samveldet av uavhengige stater (SUS), Det nordatlantiske samarbeidsrådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Russland har også undertegnet en avtale med nabolandet Hviterussland som i prinsippet oppretter Unionsstaten Russland og Hviterussland, men denne avtalen har i liten grad blitt implementert. Russland har fortsatt stor politisk innflytelse på de andre tidligere sovjetrepublikkene, og har militærbaser i flere av dem. Svartehavsflåtens base i Sevastopol på Krim var lenge et stridstema i forholdet til Ukraina, men i 2010 kom de to landene til enighet om at basen kunne fortsette i minst 25 år til i bytte mot subsidiert russisk gass. De tidligere sovjetrepublikkene betraktes ofte som Russlands «bakgård», og Russland har vært involvert i flere militære konflikter i dem – senest i krigen mot Georgia i 2008. Russland er et av få land som anerkjenner utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia. Rettsvesen og menneskerettigheter. Det russiske rettsvesenet har i liten grad forandret seg siden sovjettiden, og innblanding i rettssaker fra statlige institusjoner er et problem. Domstolene er ofte lydige overfor den utøvende makt, samtidig som landets sikkerhetstjeneste, påtalemyndigheter og politi er svært politisert. Dette har ført til internasjonal kritikk mot at det russiske politiske lederskapet har benyttet domstolene til å bli kvitt brysomme konkurrenter, som blant annet i dommen mot forretningsmannen Mikhail Khodorkovskij i 2005. Amnesty International ser en rekke trusler mot grunnleggende menneskerettigheter i Russland. Amnesty kritiserer blant annet russiske myndigheter for manglende ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og organisasjonsfrihet, og er også kritiske til voldsbruken fra russiske myndigheter i forbindelse med konfliktene i Tsjetsjenia og andre steder i Nord-Kaukasus. Statens inntekter og utgifter. Den russiske staten hadde i 2008 totale inntekter på milliarder rubler (omtrent 3 billioner norske kroner, ikke justert for kjøpekraftsparitet), noe som utgjorde 38,4 % av BNP. Den største inntektskilden i statsbudsjettet er hva Russlands statistiske sentralbyrå omtaler som «eksterne økonomiske aktiviteter» (milliarder rubler), deretter følger skatter fra bedrifter (milliarder rubler) og inntektsskatt (milliarder rubler). Merverdiavgift og ulike importavgifter utgjorde henholdsvis og milliarder rubler. Til samme tid hadde den russiske staten totale kostnader på milliarder rubler. Av disse gikk milliarder rubler til ulike subsidier og investeringer, milliarder rubler til utdanningssektoren, milliarder rubler til helsevesenet, milliarder rubler til trygder, pensjoner og andre stønader, milliarder rubler til forsvaret, milliarder rubler til politi og sikkerhetstjeneste og milliarder rubler til å betale offentlig gjeld. Flagg, symboler og ordener. Russlands flagg ble først tatt i bruk i handels- og orlogsflåten fra slutten av 1600-tallet, og er en trikolor med tre horisontale flåter i hvitt, rødt og blått. Flagget ble imidlertid ikke offisielt nasjonalflagg før i 1896, tidligere ble Romanov-flagget brukt i offisielle sammenhenger. Etter Oktoberrevolusjonen ble trikoloren erstattet med Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikks flagg, før det opprinnelige flagget igjen ble tatt i bruk i 1991. Flaggdesignet gjennomgikk mindre endringer i 1993. Russlands riksvåpen viser en dobbeltørn, som på brystet har et skjold med St. Georg i kamp med dragen. Dobbeltørnen har vært et russisk statssymbol siden Ivan III på 1400-tallet, mens ryttermotivet skriver seg fra Storfyrstedømmet Moskva og finnes også i Moskvas byvåpen. Riksvåpenet ble tatt i bruk fra 1993. De russiske statsordenene har to distinkte opprinnelser. Noen har sin opprinnelse i Det russiske keiserriket, og ble nyinnstiftet etter Sovjetunionens fall på 1990-tallet. Mange ordener er også lett modifiserte versjoner av tidligere sovjetiske ordener. I førstnevnte kategori kan nevnes Andreasordenen og Sankt Georgsordenen, mens Helt av Den russiske føderasjon (etter modell av Helt av Sovjetunionen) er et eksempel på sistnevnte. I en mellomstilling kommer Aleksander Nevskij-ordenen, som opprinnelig kom i keisertiden, ble gjeninnført i 1942 under andre verdenskrig, og videreført i Den russiske føderasjon etter Sovjetunionens fall. Statistikkorganer. Det russiske statistiske sentralbyrået kalles Rosstat og har siden 1998 blitt ledet av Vladimir Sokolin. Rosstats hovedmålsetning er å stå til tjeneste for offentlige aktører på alle nivåer, media, forskningsmiljøer, næringslivet, internasjonale organisasjoner og allmennheten. Rosstat har omtrent ansatte, og er delt inn i 89 regionale kontorer og omtrent lokalkontorer. Organisert statistikkinnsamling i offentlig regi i Russland begynte i 1802. I 1811 ble en egen statistikkavdeling opprettet under Politidepartementet, og alle keiserrikets provinser fikk rapporteringsplikt til dette. Etter etableringen av Sovjetunionen ble de statlige statistikkorganene kraftig rustet opp, da tilgang på gode data var en forutsetning for en fungerende planøkonomi. Siden 1932 har Moskvas statsuniversitet for økonomi, statistikk og informatikk stått for utdanningen av kandidater til det sovjetiske og senere russiske statistiske sentralbyrået. Forholdet til Norge. Under den kalde krigen dominerte den militære trusselen fra Sovjetunionen norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Trusselbildet omfattet både det sterke russiske militære nærværet i grenseområdene mot Norge og det kjernefysiske kappløpet. For Norge ble NATO-medlemskapet ansett som den viktige avskrekkingsfaktor, men samtidig ønsket norske myndigheter også å berolige Sovjetunionen, blant annet gjennom selvpålagte restriksjoner. Avslutningen av den kalde krigen og oppløsningen av Sovjetunionen opphevet trusselen om invasjon, blant annet på grunn av nedrustningsavtaler og indre kaos i Russland. Likevel har russerne beholdt en betydelig militær kapasitet i nordområdene, noe som utgjør en potensiell sikkerhetspolitisk utfordring for Norge også etter den kalde krigen. Et sensitivt spørsmål er avgrensingen av kontinentalsokler og økonomiske soner i Barentshavet. Grensen mellom Norge og Sovjetunionen for territorialfarvannet i Indre Varangerfjord ble avklart i 1957. Etter mer enn tretti års forhandling, kom Norge og Russland til prinsipiell enighet i 2010 om en delelinje omtrent midt mellom Midtlinjen (Norges posisjon) og sektorlinjen (Russlands posisjon). Avtalen om delelinjen ble undertegnet i Murmansk 15. september 2010. Et relatert spørsmål har vært Svalbards posisjon, der Sovjetunionen og senere Russland lenge har hatt et nærvær og har ønsket samstyre og krav om særlig medbestemmelse. Russland har ikke alltid respektert Norges krav om retten til å regulere virksomheten i den såkalte Fiskevernsonen ved Svalbard, der blant annet den norske arrestasjonen av tråleren «Tsjernigov» for ulovlig fiske i 2001 førte til kraftige diplomatiske reaksjoner fra russerne. President Medvedev har alt i alt tatt flere initiativ til bedrede relasjoner, og i 2009-10 ble både delelinjeproblemet og den svært vanskelige saken mellom Telenor og Altimo løst, sistnevnte i motsetning til svenske TeliaSoneras fortsatte strid med Altimo om kontrollen over selskapet MegaFon. Statoil, som investerer store summer i Sjtokmanfeltet, vil også ha interesse av gode relasjoner mellom landene. Russland er også (sammen med Frankrike) det største eksportmarkedet for norsk fisk og sjømat, og i 2009 solgte Norge fisk til det russiske markedet til en verdi av 4,6 milliarder kroner. De store russiske miljøutfordringene på Kolahalvøya har vært et viktig samarbeidsområde mellom Russland og Norge helt siden 1980-tallet. I 1988 undertegnet de to landene en miljøavtale og opprettet en blandet miljøkommisjon som det sentrale organet for utvikling av miljøsamarbeidet, og i 1992 kom en ny og reforhandlet avtale på plass. En av de viktigste sakene i dette miljøvernsamarbeidet er utslippene fra Petsjenganikel-kombinatet i grensebyen Nikel. Et annet hovedelement i det norsk-russiske samarbeidet i nord er tiltak mot spredning av radioaktiv forurensning, og av en samlet norsk innsats på omkring tre milliarder kroner til prosjektsamarbeid med Russland i perioden 1993-2007 har ulike bilaterale og multilaterale atomprosjekter stått for en tredel. Russlands ambassade i Oslo ligger i Drammensveien 74 på Skarpsno, og Russlands ambassadør heter Sergej Andrejev. Norges ambassade i Moskva ligger i Ulitsa Povarskaja 7 sentralt i byen, og Knut Hauge er ambassadør. Norge har også generalkonsulater i Murmansk og i St. Petersburg. Økonomi og næringsliv. I Sovjetunionen var all økonomisk aktivitet styrt av staten, og etter unionens fall i 1991 har Russland slitt med overgangen fra en kommandobasert planøkonomi til en moderne markedsøkonomi. Den såkalte sjokkterapien under Boris Jeltsins første år ved makten kastet landet i et økonomisk kaos, med hyperinflasjon, massearbeidsløshet og en økende korrupsjon og organisert kriminalitet. Asiakrisen i 1997 fikk også store følger for Russland, og fallet i internasjonale råvarepriser førte til økonomisk krise i landet i 1998. Dette gjorde blant annet at Russland måtte gi opp å betjene den store utenlandsgjelden. En annen effekt var at industriproduksjonen, og dermed utslippene av klimagasser, falt sterkt. Etter 1998 opplevde Russland en stabil vekst. Inflasjonen nådde et håndterbart nivå, samtidig som gode råvarepriser på verdensmarkedet kom den russiske økonomien til gode. Etter den økonomiske oppgangen erklærte Verdensbanken at Russland hadde fått en «enestående makroøkonomisk stabilitet». Likevel rammet Finanskrisen 2007–2009 landet hardt, da utenlandsk kapital har forlatt landet og oljeprisen har blitt mer enn halvert. Russlands sentralbank ble opprettet i 1991 etter at den sovjetiske sentralbanken ble oppløst, og ledes av sentralbanksjef Sergej Ignatjev. Russlands valuta er rubel (valutakode: RUB). Pr. september 2010 er én rubel verdt ca. 20 norske øre. Industri, naturressurser og energi. a>, er svært viktig for russisk økonomi. Industrien omfatter produksjon av stål, tekstiler, landbruksmaskiner og næringsmiddelindustri. De fleste industrivarene lages i og omkring byene, hvor de desidert tyngste industriområdene er Moskva-regionen, Uralfjellene og enkelte industrisentra i det vestlige Sibir. De største oljeselskapene er Gazprom (inklusive Rosneft), Lukoil, og TNK-BP som er resultatet av en fusjon av BP Russland og oljevirksomheten til Alfagruppen. Mye av industrien har vært gjennom tøff omstilling og slitt økonomisk, eksempelvis våpen- og bilindustrien. Av de avanserte industrigrenene fra Sovjet-perioden har romfart hevdet seg med viktige inntekter fra oppskyting av satellitter, som russiske selskaper foretar fra Bajkonur-basen i nabolandet Kasakhstan. Russland har derimot i liten grad hevdet seg internasjonalt innen slike «nye næringer» som informasjonsteknologi og bioteknologi. Landet har rike mineralforekomster, spesielt i Sibir. Det finnes naturressurser som råolje, kull, naturgass, sink, jernmalm, bauksitt, kobber, bly, gull og andre edle metaller. Russland har verdens største naturgass-reserver og verdens nest største kull-reserver. Produksjonen av energi skjer først og fremst med vannkraft, oljekraft og kullkraft, mens kjerneenergien er relativt sett mindre viktig. I nyere tid er det også bygget ut noe gasskraft, men fortsatt blir det meste av gassen enten brent direkte i husholdninger og industri, eller eksportert til Europa. Alternative energiformer som vind, sol, geovarme og havenergi er nesten helt uutnyttet. Landbruk og fiske. Landbruk står for omtrent 5 % av landets bruttonasjonalprodukt. Hvete er landets viktigste jordbruksprodukt. Det dyrkes også en del bygg, sukkerrør og poteter. Mindre enn 10 % av Russland er dyrket opp til åkerjord og omtrent halvparten av kornet som trengs blir importert. I Russland og særlig i Sibir finnes det gigantiske skoger. I senere tid har det blitt hogget store mengder skog som har blitt solgt som tømmer. World Wide Fund for Nature mener at nesten halvparten av tømmeret har blitt hogget uten tillatelse. Inntektene fra tømmereksporten har økt fra 1,65 milliarder dollar i 1994 til 3,5 milliarder dollar i 2003. Dermed har de blitt mer enn doblet på 9 år. Fiskefangsten var på omtrent 3 millioner tonn i 2002. Fiskerinæringen ble privatisert i 1990 og etter dette har eksporten gått kraftig ned. En av grunnene er at fisken ble for dyr, og folk foretrakk å kjøpe fisk fra andre land som for eksempel Norge. Turisme. Russland satser tungt på turisme, og i 2007 besøkte nesten 19 millioner turister landet. Hovedstaden Moskva er motoren i turistnæringen, og byen hadde over fire millioner gjester i løpet av 2007. Dette tallet har økt med 10-15 prosent årlig siden årtusenskiftet. Det er flere klassiske turist-ruter i Russland. Førstegangsreisende velger typisk å ta en runde med (tidligere og nåværende) russiske hovedsteder, og besøker enten en eller flere av St. Petersburg, Novgorod, Moskva, Vladimir og Suzdal. De tre sistnevnte er også en del av «Den gyldne ring», en samling historiske byer med en spesielt rik arkitektonisk og kulturell arv. Et annet populært alternativ er å dra på elvecruise ned Volga, der man fra Moskva kan dra via Nizjnij Novgorod, tatar-hovedstaden Kazan og Volgograd (kjent fra Slaget om Stalingrad) ned til Astrakhan og Kaspihavet. Russland har også en av verdens mest klassiske togreiser med Den transsibirske jernbane, der man i løpet av ni døgn reiser fra Moskva i vest via byer som Jekaterinburg, Krasnojarsk, Irkutsk (like ved Bajkalsjøen), Ulan-Ude og Khabarovsk til endestasjonen Vladivostok ved Stillehavet. Russland har visum-plikt for turister fra de fleste land (inkludert Norge), noe som kan gjøre en Russlandstur til en byråkratisk affære. Visum må ordnes flere uker i forveien, og koster fra NOK 315. Det er også nødvendig å forhåndsbetale hotell for hele reisens varighet, eller eventuelt å reise i regi av et statsautorisert russisk reisebyrå. Samferdsel og telekommunikasjoner. Russland har det nest største jernbanenettverket i verden etter USA, med en samlet lengde på 85 500 km. Så å si all skinnegang er bredsporet (1 520 mm), og store deler av jernbaneinfrastrukturen er arvet fra Sovjetunionen. Jernbanen driftes av det nasjonale, statseide jernbaneselskapet "Rossijskije zjeleznye dorogi" (RŽD), som med sine 1,2 millioner ansatte er blant de største jernbaneselskapene i verden. De første skinnene ble anlagt allerede på 1830-tallet, men det var først i sovjettiden at utbyggingen av jernbane skjøt fart. Det er bygd ut noe bredbånd i Moskva og andre storbyer, men på grunn av at det russiske forsvaret legger beslag på viktige frekvenser har Russland ennå ikke bygget ut 3G-nettverk for mobilt bredbånd. Delvis kompenseres dette gjennom tjenester over CDMA. Det er noen små og tre store mobilselskaper, MegaFon (deleid av TeliaSonera), MTS og Vimpelcom (eid av Altimo og Telenor). Landet har også flere selskaper som opererer satellitter, hvorav selskapet Moskvasputnik leier ut kapasitet også til utenlandske aktører. Det monopolistiske flyselskapet fra Sovjet-perioden, Aeroflot, ble etter unionens fall splittet opp mellom sovjetrepublikkene, og det russiske selskapet beholdt navnet Aeroflot. Siden har deler av selskapet blitt skilt ut og nye flyselskap startet, hvorav Ural Airlines og Transaero er blant de større selskapene som også flyr utenlandsruter. Flyplassen Sjeremetsjevo i Moskva er blant verdens største, med stor innenriksfart og mange ruter til Europa og Asia. Den er en viktig transittplass for luftfarten mellom Asia og Europa. Russland hadde i 2007 verdens 31. største handelsflåte, og hadde da en samlet tonnasje på. De viktigste russiske havnebyene er St. Petersburg og Kaliningrad (Østersjøen), Novorossijsk og Sotsji (Svartehavet), Vladivostok, Nakhodka, Magadan og Petropavlovsk-Kamtsjatskij (Stillehavet) og Murmansk (Nordishavet). I 2000 hadde Russland et riksveinett på, hvorav hadde fast dekke. Russland har 213,5 motorkjøretøyer pr 1000 innbyggere (2008). Kalender og helligdager. a>en faller på 7. januar – to uker senere enn i Vest-Europa. Russland brukte opprinnelig en egen kalender, der årene var nummerert etter det påståtte tidspunktet for skapelsen av jorden. I 1699 sørget Peter den store for å innføre den julianske kalender, noe som gjorde at årstallet ved neste årsskifte gjorde et hopp fra 7208 ned til 1700. Samtidig endret Peter tidspunktet for begynnelsen av året fra 1. september til 1. januar. Denne kalenderen var i bruk frem til 1918, da russerne tok etter resten av Europa og innførte den gregorianske kalender. Russland har åtte offisielle helligdager. Årets første helligdag er nyttårsdagen, som innleder den ortodokse julen. Den russisk-ortodokse kirke følger forsatt den julianske kalenderen, noe som fører til at juledagen faller på 7. januar – to uker etter i Vest-Europa. Den 23. februar følger fedrelandsforsvarernes dag, der de som tjenestegjør eller har tjenestegjort i de militære styrkene feires. 8. mars – Den internasjonale kvinnedagen – er langt viktige enn i Norge, og feires Russland rundt. Tidligere var Arbeidernes internasjonale kampdag (1. mai) landets viktigste helligdag, med store opptog landet rundt. Etter Sovjetunionens fall har feiringene blitt tonet noe ned, og dagen er nå kjent som «vårens og arbeidets dag». 9. mai feires Seiersdagen, som markerer seieren i andre verdenskrig. Dagen feires med minnesmarkeringer, militærparader og fyrverkeri. 12. juni feires «Russlands dag». Denne dagen har blitt feiret siden 1992, og markerer at Russland erklærte sin uavhengighet fra Sovjetunionen 12. juni 1990. Russlands nasjonale enhetsdag den 4. november er årets siste helligdag, og minnes at Kuzma Minin og Dmitrij Pozjarskij drev polakkene ut av landet i 1612 og gjorde slutt på Den store urotiden. Utdanning. Skoleplikten i Russland begynner når barna er seks eller syv år gamle. Fullstendig skole opplæring varer i elleve år. De elleve skoleårene deles inn i tre grupper: Grunnskole (1.–4. trinn), middelskole (5.–9. trinn) og videregående skole (10. og 11. trinn). Skoleåret går fra 1. september til slutten av mai. Karaktersystemet er som følger: 1 (utilfredsstillende), 2 (utilfredsstillende) 3 (tilfredsstillende), 4 (godt) og 5 (utmerket), og elevene kan i liten eller ingen grad velge fag selv. Obligatoriske grunnleggende allmennutdanning varer i ni år. Nyutdannede av dette nivået kan fortsette sin utdanning ved Sekundær (fullstendig) allmennfaglig skole (videregående skole) for to år. De kan også gå på en fagskole eller ikke-universitet nivå høyere utdanningsinstitusjoner. Sistnevnte varianter går på grunn av den praktiske opplæringsdelen og varer fra 2 til 4 år. Etter bestått Enhetlig statlige eksamen (Unified State Exam) som tilsvarer omtrent Examen artium, nyutdannede fra en Sekundær (fullstendig) allmennfaglig skole kan søke om adgang til høyere utdanningsinstitusjoner. Fullstendig videregående opplæring fører til tildelingen av Attestat o Srednem (Polnom) Obshchem Obrasovanii bokstavelig oversatt som Attest om sekundær (fullstendig) allmennutdanning (Vitnemål). I prinsippet gir begge løpene mulighet for opptak til høyere utdanning, selv om dette er relativt uvanlig for elever med yrkesfaglig bakgrunn. Høyere utdannelse har tradisjonelt vært et offentlig anliggende i Russland, og landet har ca. 650 offentlige universiteter og høyskoler (sistnevnte ofte kalt «institutter»). Det ofte kreves egne opptaksprøver for å bli tatt inn ved offentlige universiteter og høyskoler. De de senere årene har landet også fått mange private institusjoner for høyere utdanning. Disse er i motsetning til de offentlige universitetene og høyskolene finansiert gjennom skolepenger. Russland har nå implementert Bologna-prosessen, og har i hovedsak det samme gradssystemet som Norge. Russlands største universitet er Statsuniversitetet i Moskva. Dette er sammen med Statsuniversitetet i Sankt Petersburg det mest prestisjefylte. Andre kjente høyskoler er MGIMO (for utenrikstjenesten) og Plekhanov-akademiet for økonomi. Forskning. Grobunnen for russisk vitenskap ble lagt ved «europeiseringen» til Peter den store. Peter grunnla blant annet Det russiske vitenskapsakademi, og fra midten av 1700-tallet vokste de første russiske universitetene frem. Den ledende russiske vitenskapsmannen fra denne perioden var Mikhail Lomonosov, som ved siden av sine naturvitenskapelige oppdagelser også grunnla Statsuniversitetet i Moskva. Andre sentrale personer innen matematisk-naturvitenskaplig forskning i Tsar-Russland var Nikolaj Lobatsjevskij (grunnleggeren av det matematiske fagfeltet ikke-euklidsk geometri) og Dmitrij Mendelejev («periodesystemets far»). Den russiske revolusjonen i 1917 førte til en politisk, sosial og økonomisk omveltning av samfunnet. Revolusjonære idéer fikk også stor innvirkning på russisk vitenskap gjennom den marxistiske vitenskapsfilosofien om dialektisk materialisme, som langt på vei ble den påtvungne filosofiske retningen for russiske forskere. På samme måte som marxistisk historieskrivning var all sovjetisk vitenskap svært fokusert på evolusjon – ikke bare i biologisk (darwinistisk) forstand, men også som forklaringsmodell på hvordan ikke-levende materie utvikler seg, helt fra de enkle kjemiske reaksjoner til det moderne mennesket og menneskets sosiale konstruksjoner. Et eksempel er sosialøkonomen Jevgenij Preobrazjenskij, som forfektet at sosialismen med kollektiv organisering av jordbruket ville overvinne den kapitalistiske (selveiende) organiseringen, gjennom å vise seg overlegen effektiv fra et ressursperspektiv («primitiv sosialistisk akkumulasjon»). Sovjetrusserne stod bak flere vitenskaplige gjennombrudd, spesielt innenfor atom- og romforskning. Obninsk kjernekraftverk sør for Moskva ble i 1954 verdens første kjernekraftverk tilpasset produksjon av elektrisk kraft i stor skala, og i 1957 sjokkerte russerne verden både med verdens første ballistiske missil R-7 Semjorka, den første kunstige satellitten Sputnik 1 og romhunden Laika. Senere sovjetiske triumfer i romforskningen var Jurij Gagarin, som i 1961 ble det første menneske i verdensrommet, og Saljut 1, som i 1971 ble verdens første romstasjon. Blant de mindre heldige sovjetrussiske forskningsprosjektene var Trofim Lysenkos variant av lamarckismen, der Lysenko med Stalins hjelp fikk forbudt landbruksforskning som ikke aksepterte idéen om at planter kunne videreføre tilegnede egenskaper til avkommet. Lysenkos teorier skapte store problemer for det russiske landbruket, som måtte slite med Lysenkos pseudovitenskap i forsøkene på å gjøre slutt på matmangelen i landet. Sovjetunionens oppløsning på begynnelsen av 1990-tallet gjorde langt på vei at Russlands sterke forskningsmiljøer kollapset. Mens bevilgninger til forskning og utvikling (FoU) i 1991 var på 4,3 % av BNP var samme tall i 1998 1,25 %. Levestandarden for russiske forskere falt kraftig, og i 1993 hadde 56 % av alle forskere en lønn under eksistensminimum. De senere år har imidlertid myndighetene igjen begynt å satse på forskning, og i 2010 bevilget regjeringen 90 milliarder rubler (18 milliarder kroner) til en opprustning av universitetssektoren. 23 russere har fått en nobelpris (inkludert vinnere av freds- og litteraturprisen, samt russiskfødte som senere virket i andre land). Den første russiske vinneren var Ivan Pavlov med Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1904, mens den foreløpig siste er (den russisk-polsk-amerikanske) Leonid Hurwicz med Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 2007. Massemedia. Den største russiske TV-kanalen er Pervyj kanal. Denne er en videreføring av det gamle sovjetiske kringkastingsselskapet, og er forsatt delvis i statlig eie. Den største utfordreren er kringkastingsselskapet VGTRK, som ble etablert i statlig regi i 1990. VGTRK har fem nasjonale TV-kanaler, to internasjonale, fem radiokanaler og over 80 regionale TV- og radionettverk. Russlands største dagsaviser er "Trud", "Komsomolskaja Pravda" og "Izvestija". Kommunistpartiets gamle organ "Pravda" kommer også fortsatt ut, men har mistet sin tidligere dominerende rolle i russisk media. Internasjonale organisasjoner, slik som Reportere uten grenser, rangerer Russland lavt når det gjelder pressefrihet. Hendelser slik som drapet av journalisten Anna Politkovskaja har videre ført til bekymring over pressefriheten i Russland verden over. Helse. På tross av at Russland har blant de beste forholdstallene mellom helsearbeidere og befolkning og blant de høyeste antall sykehusplasser i Europa, sliter landet med store sosialmedisinske problemer. Andelen av BNP brukt på helse blant de laveste i Europa. Den forventede levealderen i Russland er blant de laveste i Europa, og det er stor forskjell i levealder mellom menn og kvinner. Levealderen var i 2003 på 58 år for menn og 72 år for kvinner. Med en gjennomsnittlig levealder på 64,9 år er Russland omtrent fire år under gjennomsnittet for sammenlignbare land i Øst-Europa og i Sentral-Asia, og levealderen er hele 14 år under tilsvarende tall for Vest-Europa. Den forventede levealderen har falt betydelig siden sovjettiden, med hjerte- og karsykdommer og utbredt alkohol- og tobakkmisbruk som de viktigste risikofaktorene. Forekomsten av tuberkulose har økt kraftig siden 1990, og var i 2006 på 83 tilfeller pr. innbyggere. Dette er blant de høyeste i Europa, til sammenligning ligger tilsvarende tall i Vest-Europa på 7–10. Russland ligger også på Europatoppen i seksuelt overførbare sykdommer, og i perioden 1989–1997 var det en sekstidobling i forekomsten av syfilis. Frem til 1996 var aids et relativt ukjent fenomen i landet, men antallet smittede har senere økt kraftig, spesielt på grunn av økningen i antallet sprøytenarkomane. I 2005 ble det estimert at russere hadde HIV, og Russland har anslagsvis 1,5-3 millioner sprøytenarkomane. Likestilling og familiemønstre. a>, noe som blant annet kom til uttrykk i at ca. én million kvinner tjenestegjorde i de væpnede styrker under krigen I Russland er det vanlig å gifte seg atskillig tidligere enn i det vestlige Europa, og det er ikke uvanlig å ha stiftet familie allerede i tjuefemårsalderen. Det blir imidlertid gradvis mer vanlig med samboerskap, men fortsatt er bare 10 % av par som bor sammen ugifte. Barn er svært viktige i russisk familieliv, og utlendinger som besøker russiske hjem ser fort at barna ofte er sentrum for oppmerksomheten. Likevel er fødselstallene relativt lave; 33 % av russiske familier har bare ett barn, mens to barn finnes i 27 % av familiene. I familieforholdet mellom mann og kvinne dominerer en mer patriarkalsk holdningstype enn i mange andre europeiske land. Rester av gamle Domostroj-verdier henger ofte igjen, og ansvaret for hjem og barn har tradisjonelt sett falt på dobbeltarbeidende kvinner. Dessuten anser den eldre generasjon av russere det ofte som sosialt uakseptabelt for en mann å delta i «kvinnearbeid» i huset. Som mange andre steder i verden er imidlertid holdningene i endring, og trenden går på mer likestilte familieforhold og en utjevning av rettighetene mellom menn og kvinner. Historisk hadde russiske kvinner flere økonomiske og politiske rettigheter enn i andre deler av Europa. Den gang kvinner i vesten ikke kunne styre over egen økonomi hadde russiske kvinner rett til å disponere egen medgift, drive forretninger og kunne bruke bankvesenet uten mannens forhåndsgodkjenning. Sovjetmakten bidro videre til å styrke kvinners sosiale stilling, og kvinner i Sovjetunionen fikk for eksempel stemmerett 30 år tidligere enn i Frankrike, rett til arbeid og likelønn, og rett til utdannelse. Kvinnedagen ble tidlig gjort til offisiell høytidsdag og fridag, noe som fortsatt holdes i hevd i det moderne Russland. Kriminalitet. Antallet årlige drap i Russland er blant de høyeste i verden. I 2000 var det 30 drap pr. innbyggere, noe som var fem ganger så mye som i USA. Områdene øst for Ural er klart overrepresentert på drapsstatistikken. Korrupsjon har vært et stort samfunnsproblem i Russland helt siden sovjettiden. På Transparency Internationals CPI-indeks over korrupte land for 2008 ligger Russland på 147. plass av 180 land, og får samme vurdering som Bangladesh, Syria og Kenya. Den organiserte kriminaliteten i Russland oppstod på 1970-tallet i grenselandet mellom korrupte partifunksjonærer, bedrifter og kriminelle organisasjoner. Senere ble den organisert kriminaliteten mer voldelig av natur, og dagens kriminelle organisasjoner er på mange måter et samarbeidsprosjekt mellom korrupte politikere, byråkrater og kriminelle gjenger. De viktigste aktivitetsområdene for den organiserte kriminaliteten i Russland omfatter fiktive eiendomstransaksjoner, biltyverier og påfølgende -salg, alkoholsmugling, våpensmugling, gambling, prostitusjon, narkotikahandel og hvitvasking av penger. Den kriminelle aktiviteten har et stort omfang, og organisert kriminalitet har kontroll over 40–60 % av landets bedrifter og 60–80 % av bankene. Sivile organisasjoner. Antallet ikke-statlige organisasjoner (NGOer) som opererer i Russland estimeres til mellom og. Det russiske lovverket har imidlertid gjort det vanskelig for sivile organisasjoner å etablere seg i landet. I 2006 kom en ny lov som i praksis gir staten kontroll over store deler av organisasjonslivet. Loven har introdusert en enorm papirmølle som alle NGOer må igjennom, der over 100 sider med dokumentasjon og personlig informasjon om grunnleggere og medlemmer må leveres inn til myndighetene. Prosessen er svært kostbar og omfattende, og ved de minste feil kan organisasjonen risikere å bli tvangsoppløst. Byråkratiet er spesielt vanskelig å komme igjennom for utenlandske organisasjoner, som på detaljert vis må gjøre rede for sin finansiering. Loven førte til sterke reaksjoner fra internasjonale organisasjoner, som fryktet at de måtte trekke seg ut fra Russland. Det sivile samfunn i Russland er sterkt påvirket av tradisjonelle russiske filantropiske verdier. Over 80 % av russiske bedrifter donerer penger til ideelle organisasjoner og saker, i gjennomsnitt mellom 11 og 17 prosent av overskuddet. Den store majoriteten av russisk filantropisk virksomhet skjer i samarbeid med offentlige institusjoner eller andre offentlige programmer, for eksempel nyter barnehjem og sykehus godt av privat giverglede. Urbanitet. Mesteparten av Russlands befolkning er konsentrert i et triangel med St. Petersburg i nord, Sotsji i sør og Irkutsk i øst. Områdene utenfor dette triangelet er i stor grad ubeboelig, med permafrost i nord og ørken og halvørken i sør. 73 % av russerne er bosatt i urbane og 27 % i rurale strøk. På tross av at Sibir dekker nesten av Russlands landareal har området under en fjerdedel av innbyggerne. De vestre og sentrale delene av europeisk Russland er tettest befolket og mest urbanisert. I disse områdene er flesteparten av Russlands største byer og de tradisjonelle industri- og kultursentra. I Ural er befolkningen i stor grad bosatt mellom byene Nizjnij Tagil og Magnitogorsk. I Sibir bor befolkningen i stor grad langs den transsibirske jernbane og i Kuznetskbekkenet. Landet som helhet har tretten byer med mer enn én million innbyggere. Kultur. Russland har en svært rik kulturarv med berømt kunst, musikk, arkitektur og litteratur. Den ortodokse kirke, som bidro til å spre den bysantinske kulturen til de slaviske folkene, forbindes med sine kirker og ikoner ofte med Russland. Musikk, dans og drama. a> og ble grunnlagt i 1776. Russlands mange folkegrupper har hver sine distinkte tradisjoner innenfor folkemusikk. På 1800-tallet var det en åndskamp i det russiske musikklivet, mellom «De Fem» og Mikhail Glinka på den ene siden, og de mer konservative Nikolaj og Anton Rubinstein på den andre siden. Senere kom Pjotr Tsjajkovskij, en av de mest kjente romantikerne. Den russiske romantiske tradisjonen ble tatt videre av Sergej Rakhmaninov inn i det tyvende århundre. På 1900-tallet var Rakhmaninov, Aleksandr Skrjabin, Igor Stravinskij, Sergej Prokofjev og Dmitrij Sjostakovitsj russiske komponister i verdensklasse. I sovjettiden var den klassiske musikken i Russland under stramme tøyler, og var gjerne svært konservativ i tråd med doktrinen om sosialistisk realisme. Russland har fostret flere verdenskjente konsertsolister: fiolinisten David Ojstrakh, cellisten Mstislav Rostropovitsj, pianistene Vladimir Horowitz, Svjatoslav Richter og Emil Gilels, og sopranen Galina Visjnevskaja. Pjotr Tsjajkovskij stod bak verdens mest kjent balletter med "Svanesjøen", "Nøtteknekkeren" og "Tornerose". Tidlig på 1900-tallet ble ballettdanserne Anna Pavlova og Vatslav Nizjinskij verdensberømte, og senere ble tradisjonen tatt videre av dansere som Maja Plisetskaja, Rudolf Nurejev og Mikhail Barysjnikov. Bolsjoj i Moskva og Mariinskij i St. Petersburg er verdensberømte ballettscener. Innen populærmusikken hadde gruppen Akvarium kultstatus fra 1970-tallet og helt til nyere tid, med vekslende medlemmer. Under glasnost fikk de en kort tid utgi musikk på det statlige plateselskapet Melodija, etter uavbrutt ulovlige opptak siden 1972. Dette bandets posisjon i den sene Sovjetperioden kan trolig bare sammenliknes med Beatles' posisjon i Vesten på samme tid, mens tidens sentrale visesanger var den opposisjonelle Vladimir Vysotskij. I dag er jenteduoen T.A.T.u. Russlands største musikalske eksportvare. Av russiske rockeband er Mumij Troll kjente, og har en betydelig tilhengerskare i Skandinavia. Litteratur og skriftkultur. Russlands litterære historie skriver seg tilbake til det tiende århundre, og på starten av attenhundretallet hadde det utviklet seg en egen nasjonal litterær tradisjon. Aleksandr Pusjkin regnes ofte som grunnleggeren av den moderne russiske litteraturen. Andre kjente forfattere fra den såkalte «gullalderen i russisk litteratur», er Mikhail Lermontov, Ivan Turgenev, Lev Tolstoj, Nikolaj Gogol og Fjodor Dostojevskij. På 1880-tallet var den russiske litteraturen i endring, og romaner ble erstattet av poesi og noveller som de dominerende sjangere. En av de mest kjente forfatterne i denne andre halvdel av «gullalderen» var Anton Tsjekhov. Mellom 1893 og 1914 ble også realisme erstattet av symbolisme i litteraturen. Etter gullalderen fulgte «sølvalderen», som tilsvarer "Fin de siècle" eller "Belle Epoque". Kjente forfattere fra denne epoken er Andrej Belyj, Aleksandr Blok, Dmitrij Merezkovskij, Fjodor Sologub, Anna Akhmatova, Osip Mandelstam, Leonid Andrejev, Ivan Bunin og Maksim Gorkij Etter den russiske revolusjonen i 1917 og den påfølgende borgerkrigen ble det russiske åndslivet liggende nede. Den fremste bolsjevikiske hoffpoeten på denne tiden var Vladimir Majakovskij, med hylningsdiktet «150 millioner» stående som et av de sentrale poetiske revolusjonsepos. En ny generasjon forfattere kom på 1920-tallet, og fikk stor kunstnerisk frihet. Under Josef Stalin ble imidlertid den sosialistiske realismen den foretrukne skrivestilen. Det var først etter Stalins død at sensuren og restriksjonene ble myket opp noe. Blant de ledende forfatterne fra sovjettiden var Jevgenij Zamjatin, Isaak Babel, Ilf og Petrov, Vladimir Nabokov, Mikhail Bulgakov, Boris Pasternak, Aleksandr Solzjenitsyn, Vladimir Majakovskij, Mikhail Sjolokhov, Jevgenij Jevtusjenko og Andrej Voznesenskij. Av regimekritiske dissidenter må særlig nevnes Vladimir Vysotskij, visesanger, forfatter, dikter og sporadisk skuespiller som skrev under konstant overvåking fra Sovjetstaten. Slik undergrunnslitteratur var kjent som "samizdat", og andre kjente opposisjonelle forfattere var Aleksandr Ginsburg og Roj Medvedev. Aleksandr Solzjenitsyn, vinner av Nobelprisen i litteratur i 1970, ble fratatt statsborgerskapet sitt i 1974 og tvunget i eksil. Lignende skjebner møtte også nobelprisvinnerne Boris Pasternak (1958, tvunget av sovjetmyndighetene til å avslå prisen) og Josif Brodskij (1987, utvist fra Sovjetunionen i 1972). Post-sovjetisk litteratur har blomstret innen blant annet kvinne-noveller og science fiction-genren, med Viktor Pelevin som sentral forfatter i sistnevnte gruppe. Folklore. Det finnes få tidlige nedtegnelser av russisk folklore. Dette kommer av folkekulturens hedenske opprinnelse, noe som gjorde at den russisk-ortodokse kirke var lite begeistret for den. Med unntak av enkelte krøniker fra middelalderen var det først i det syttende århundre at man i større grad begynte å nedtegne verk fra den muntlige tradisjonen. Tidlige pionerer var britene Richard James, som samlet inn russiske sanger i 1619–20, og Samuel Collins, som utgav en samling russiske folkeeventyr i 1671. På midten av attenhundretallet ble en større samling episke folkeviser utgitt, tilskrevet en kosakk ved navn Kirsja Danilov. Disse skal ha vært samlet inn i det vestlige Sibir. Innsamlingen av russisk folklore skjøt fart utover århundret, og mot slutten av det nittende århundre var boksamlinger med folkesanger og folkeeventyr i vid sirkulasjon. Ved inngangen til 1900-tallet fikk folkekulturen innpass i scenekunsten, og folkesanger og -danser ble populære elementer i operaer og vaudeviller. Billedkunst, byggekunst og museer. a> og ble arrestert flere ganger. Den tidlige russiske billedkunsten har sine røtter i Det bysantinske rike, blant annet med ikoner, mosaikker og fresker. Den betydeligste russiske ikon- og freskomaleren fra middelalderen var Andrej Rubljov. Fra og med Peter den store ble den russiske kunsten mer vestvendt, og kjente russiske kunstnere fra 1700-tallet omfatter Aleksej Antropov, Fjodor Rokotov, Dmitrij Levitskij og Vladimir Borovikovskij. På andre halvdel av 1800-tallet var "Peredvizjniki"-bevegelsen sentral i russisk kunst. Sentrale "Peredvizjniki"-kunstnere omfatter Ilja Repin, Ivan Kramskoj, Vasilij Surikov og Nikolaj Ge. Omkring 1900 ble "Mir iskusstva"-bevegelsen toneangivende, en gruppe som blant annet omfattet Leon Bakst og Aleksandr Golovin. Fra 1920 kom «Ruter knekt-malerne», med Mikhail Larionov, Natalja Gontsjarova, Marc Chagall, Vasilij Kandinskij, Kasimir Malevitsj og Vladimir Tatlin. Den russiske arkitekturen er spesielt kjent for kirker og klostre. Tidlige eksempler omfatter St. Sofia-katedralen i Novgorod, Uspenskijkatedralen i Moskva og Troitse-Sergijeva Lavra-klosteret i Sergijev Posad. Senere ble kirkene enda mer overdådige, med Kazan-katedralen i Moskva og Vasilijkatedralen som de mest kjente eksemplene. Med Peter den store og senere også Katarina den store kom barokken til Russland, noe som blant annet resulterte i palasset Tsarskoje Selo og en rekke sentrale bygg i St. Petersburg. Inn mot 1800-tallet kom klassisismen til Russland, noe som ble den dominerende retningen for gjenoppbyggingen av Moskva etter at byen ble svidd ned i forbindelse med Napoleons felttog i 1812. Mot slutten av 1800-tallet kom nasjonalromantikken til russisk byggekunst, men etter Oktoberrevolusjonen og etableringen av Sovjetunionen kom konstruktivismen til å dominere. Under Stalin kom den sosialistiske klassisismen, som kom til uttrykk i blant annet «Stalin-skyskraperne» i Moskva. Russland har en rekke museer i verdensklasse. Best kjent er kanskje Eremitasjen i St. Petersburg. Dette museet omfatter hele seks bygninger, med Vinterpalasset som det mest kjente. I tillegg til russisk kunst slik som Fabergés berømte egg er Eremitasjen store på vesteuropeisk kunst, og har blant annet verdens største Rembrandtsamling. Av museene med fokus på russisk kunst er Tretjakovgalleriet i Moskva størst, med en samling bygget opp siden midten av 1800-tallet. Samlingen omfatter nå over verker, og inneholder alt fra Rubljov-ikoner, Kandinskij-malerier og avantgarde-verker av Kasimir Malevitsj. Russland har totalt 23 steder på UNESCOs verdensarvliste. De første kom i 1990 med gamlebyen i St. Petersburg, Kreml i Moskva og Kirkegruppen på Kizji. Senere har blant annet Solovkiklosteret, Kristi himmelfartskirke i Kolomenskoje, økosystemet på Vrangeløya og urskogene i Komi kommet med på listen. Film. Etter Oktoberrevolusjonen i 1917 ble montasjefilm den viktige filmatiske uttrykksformen i Russland og Sovjetunionen. Sovjetiske regissører ble kjente for innovative filmer som "Panserkrysseren Potemkin", og arbeidene til blant annet Sergej Eisenstein, Lev Kulesjov og Andrej Tarkovskij ble kjent langt utenfor landets grenser. Vladimir Gardin grunnla samtidig verdens første filmskole i Moskva. I 1932 gjorde Stalin den sosialistiske realismen til landets eneste tillatte sjanger, men etter Stalins død blomstret igjen filmkunsten i Sovjetunionen. Leonid Gajdajs komedier fra 60- og 70-tallet ble enormt populære, og filmene hans selger fortsatt bra i det tidligere Sovjetunionen. I 1969 kom Vladimir Motyl med filmen "Ørkenens hvite sol", noe som skapte sjangeren «Ostern», Sovjetunionens svar på Westernfilmer. Filmskaperen Andrej Kontsjalovskij hadde stor suksess med den episke langfilmen "Siberiade" i Sovjetperioden (1979), hvorpå han emigrerte til USA og blant annet stod bak actionfilmen "Runaway Train" (1985). I 1979 kom også kult-serien "Møtested kan ikke forandres", med den regimekritiske sangeren Vladimir Vysotskij i den umåtelig populære hovedrollen, inntil Sovjetledelsen forbød serien vist på russisk TV. 1980- og 90-tallet var roligere år for den sovjetrussiske filmindustrien, men siden årtusenskiftet har bransjen vært i kraftig vekst. Russland produserer nå flere filmer hvert år enn Storbritannia og Tyskland. Den Sovjet-kritiske ungdomsfilmen "Hipster" var hovedfilm på Tromsø internasjonale filmfestival i 2010. Mat og drikke. Det russiske kjøkken er som i mange andre steder i Øst-Europa kjent for relativt fet mat og utstrakt bruk av kjøtt. Blant de tradisjonelle russiske middagsrettene finnes gryteretten "zjarkoje", kylling Kiev (som på tross av navnet ikke er ukrainsk) og den opprinnelig tatariske kebabvarianten "sjasjlyk". Blant suppene er "sjtsji" (basert på kål), grønnsaksuppen "okrosjka" (laget på kvass) og "borsjtsj" (laget på rødbeter) de mest populære. Fisk er også en viktig del av det russiske kostholdet, og populære fiskesorter omfatter stør, gjedde, laks og karpe. Alkohol er en viktig del av den russiske kulturen. Det klassiske brennevinet er vodka, som lages på hvete, rug eller poteter. Russisk vodka tilsettes ofte forskjellige smaker etter destilleringen, ofte tranebær, pepper, eple, pære eller sitron. Øl er også populært blant russere, med Baltika som markedsleder. Blant alkoholfrie drikker er te utbredt, og er tradisjonelt laget i en samovar. Drikken kvass er også vanlig, og brukes ofte som et alternativ til brus. Russisk kaviar er en delikatesse i Russland. Idrett. Av lagidrettene er ishockey blant de mest populære i Russland. 21 av 24 lag i Kontinental Hockey League er russiske, og det russiske landslaget har hatt stor suksess i internasjonale mesterskap, senest med gullmedaljen i VM i 2009. Tidligere var Sovjetunionens ishockeylandslag verdens desidert beste, med syv gull, én sølv og én bronse på ni olympiske deltagelser. Den dominerende russiske ishockeyklubben har tradisjonelt vært CSKA Moskva, som også vant Europacupen 20 av 22 ganger i perioden 1969-90. Russlands herrelandslag i fotball er pr. september 2009 rangert på sjetteplass på FIFAs verdensranking. I Euro 2008 tok laget bronsemedalje, noe som var Russlands beste plassering siden Sovjetunionens fall. Det gode spillet i mesterskapet gjorde også at flere russiske spillere nå spiller på europeiske topplag, dette gjelder blant annet Jurij Zjirkov på Chelsea og Andrej Arsjavin på Arsenal. Likevel er den russiske toppserien pengesterk og holder et høyt nivå, og de fleste landslagsspillerne spiller derfor i hjemlandet. Tradisjonelt har Moskva-klubbene CSKA, Lokomotiv, Spartak og Dynamo vært de sterkeste, men de siste årene har St. Petersburg-baserte Zenit utfordret moskovittenes dominans. Av de individuelle idrettene har tennis blitt stadig mer populært siden 1990-tallet, noe som i stor grad kan tilskrives tidligere president Boris Jeltsins interesse for sporten. De senere årene har de beste russiske tennisspillerne vært i verdenstoppen, med blant annet Jevgenij Kafelnikov på herresiden og Anastasija Myskina, Anna Kurnikova og Marija Sjarapova på kvinnesiden. Blant vinteridrettene har Russland hatt stor suksess i langrennssporet, kanskje spesielt på kvinnesiden. Jelena Välbe og Ljubov Jegorova dominerte stort på 1990-tallet, senere kom blant annet Larisa Lazutina, Julija Tsjepalova og Jevgenija Medvedeva-Abruzova. På herresiden har blant annet Aleksej Prokurorov og Mikhail Ivanov utmerket seg med sterke resultater; den etniske russeren Vladimir Smirnov hadde også suksess på 1980- og 90-tallet, men valgte å konkurrere for Kasakhstan etter at Sovjetunionen ble oppløst. Tilsammen har Russland tatt 323 medaljer i sommer-OL og 76 medaljer i vinter-OL (inkludert Det russiske keiserrike til og med 1912). I tillegg kommer Sovjetunionen, med totalt 1204 medaljer (sommer og vinter kombinert) i perioden 1952-88, og SUS med 135 medaljer i 1992. Legger man sammen alle disse vil Russland komme på andreplass (bak USA) i antall medaljer samlet i alle olympiske leker; hvis man bare regner med de medaljer utøvere fra den russiske føderasjonen har tatt som selvstendig nasjon fra og med 1994 kommer russerne på femtendeplass. Russland (da en del av Sovjetunionen) arrangerte sommer-OL i 1980. Lekene ble avholdt i Moskva, men ble redusert av en internasjonal boikott der blant annet Norge holdt seg hjemme. Vinter-OL 2014 vil avholdes i Sotsji i det sørvestlige Russland. Russland skal også arrangere VM i fotball i 2018. Eritrea. Eritrea (arabisk: إرتريا "Iritrīyā", tigrinya:) offisielt Staten Eritrea, er et land i Nordøst-Afrika. Landet grenser til Sudan i vest, Etiopia i sør, Djibouti i sør-øst og har kystlinje mot Rødehavet som strekker seg over 1,347 km i øst, rett overfor Saudi-Arabia og Yemen. Dahlakøyene og flere av Hanishøyene er en del av Eritrea. Hovedstaden er Asmara. Eritrea har en størrelse på ca. 117 600 km² (45 406 sq mi) med en anslått befolkning på 6 millioner. Eritrea er en av verdens yngste nasjoner, landet fikk sin selvstendighet i 1993. Eritrea er medlem i den afrikanske union, FN, IGAD og har observatørstatus i den arabiske liga. Historie. Sammen med Nord-Somalia, Djibouti og Sudans Rødehavskyst, ansees Eritrea som den mest sannsynlige lokaliseringen av landet kjent for de gamle egypterne som Punt (eller "Ta Netjeru", «Guds Land»). Punterne hadde nære forbindelser med oldtidens Egypt under perioden med farao Sahura og dronning Hatshepsut. D'mt var et kongedømme i Eritrea og nordlige Etiopia som eksisterte under det 8. og 7. århundre f.Kr. Med sin hovedstad på Yeha, utviklet kongedømmet irrigiasjonssystemer, brukte ploger, dyrket hirse og lagde redskaper og våpen av jern. Etter D'mt-riekst fall i det 5. århundre f.Kr., kom platået til å bli dominert av mindre etterfølgende riker, helt til Det aksumittiske kongedømmet i det første århundre, var i stand til å gjenforene området. Historien om Eritrea er bundet av sin strategiske beliggenhet ved Rødehavet strandsonen, med en kystlinje som strekker seg mer enn 1000 km. Mange forskere mener at det er fra dette området som anatomisk moderne mennesker først utvandret ut av Afrika. Fra over havet kom ulike inntrengere og kolonisatorer, slik som Sør-arabere, fra dagens Jemen-område, samt ottomanske tyrkere, portugisere fra Goa (India), egypterne, britene og, i det 19. århundre, italienerne. Gjennom århundrene, har inntrengerne også kommet fra nabolandene i Afrika, som Egypt og Sudan i vest og nord, samt Etiopia i sør. Imidlertid er dagens Eritrea i stor grad påvirket av de italienske kolonistene fra og med 1800-tallet. I perioden etter åpningen av Suez-kanalen i 1869, da de europeiske stormaktene krabbet for territorium i Afrika og forsøkte å etablere stasjoner for sine skip, invaderte Italia Etiopia og okkuperte Eritrea. 1. januar 1890, ble Eritrea offisielt en koloni av Italia. I 1936 ble det en provins av italiensk Øst-Afrika, sammen med Etiopia og Italiensk Somaliland. Ved 1941 Eritrea hadde rundt 760 000 innbyggere, inkludert 70 000 italienere. I 1941 kom Slaget ved Keren, de britiske styrkene beseiret de italienske og utviste italienerne og britene tok over administrasjonen av landet. Britene fortsatte å administrere territorium under et FN-mandat til 1951, da Eritrea ble forent med Etiopia per FNs resolusjon 390A (V) under spørre i USA vedtok i desember 1950. Den strategiske viktigheten av Eritrea, på grunn av kystlinjen ved Rødehavet og mineralressurser, sammen med deres felles historie, var den viktigste årsaken til føderasjon med Etiopia, som i sin tur førte til Eritreas annektering som Etiopias 14. provins i 1952. Dette var kulminasjonen av en gradvis prosess med overtakelsen av den etiopiske myndigheter, en prosess som inkluderte et 1959 edikt etablere obligatorisk undervisning i amharisk, hovedspråket i Etiopia, i alle eritreiske skoler. Mangelen av hensyn til den eritreiske befolkningen førte til dannelsen av en frigjøringsbevegelse i begynnelsen av 1960 (1961). Krigen brøt ut da Hamid Idris Awate og hans følgesvenner avfyrte de første skuddene og ble avsluttet i 1991, da de eritreiske opprørerne beseiret de etiopiske regjeringsstyrkene. Etter en FN-overvåket folkeavstemning i Eritrea der det eritreiske folk overveldende flertall stemte for uavhengighet, erklærte Eritrea sin uavhengighet og fikk internasjonal anerkjennelse i 1993. Etter selvstendighet har Eritrea deltatt i flere kriger, blant annet mot Jemen om Hanish-øyene i 1996. Eritrea mente at de var deres, grunnet at under frigjørings krigen hadde opprørsgruppen EPLF flere baser ved øyene. Under kolonitiden var øyene styrt av italienerne. Tiltross for disse argumentene var det Jemen som fikk øyene. I 1998 brøt det ut en to år lang krig med Etiopia om flere grensebyer, blant annet Badme. I 2000 skrev partene under på en våpenhvile, og FN sendte inn fredsbevarende styrker. Disse styrkene står fremdeles. Krigen krevde 70 000 menneskeliv. Senere ble det opprettet en grensekommisjon som fastslo at grensebyen Badme tilhører Eritrea. Etiopia har per idag kontroll over byen. Politikk. a> har vært president siden 1993. Eritrea styres av Peoples Front for Democracy and Justice (PFDJ). Nasjonale valg har flere ganger blitt tillyst, men hver gang avlyst "av hensyn til rikets sikkerhet". All makt i landet ligger hos president og leder av det styrende partiet, PFDJ, Isaias Afwerki. Opposisjonelle fengsles og tortureres, og det finnes ingen frie media. Uavhengig media har vært ulovlig i landet siden 2001, og alle typer media er kontrollert av myndighetene og underlagt streng sensur. Reportere uten grenser rangerte i 2010 Eritrea på 178. plass av 178 land etter pressefrihet, den laveste mulige rangeringen, og under det totalitære Nord-Korea. I følge BBC er Eritrea det eneste landet i Afrika uten uavhengige, privateide media. I følge Reportere uten grenser finnes det ingen utenlandske korrespondenter i Asmara, mens eritreisk media gjør «ingenting annet enn å videreformidle regimets krigerske og ultranasjonalistiske framstilling». Grunnlov. I mars 1994 etablerte den provisoriske regjeringen i Eritrea en grunnlovskommisjon. Den resulterende grunnlov ble innført i 1997, ett år senere enn planlagt. Selv om grunnloven har blitt ratifisert, har det ennå ikke fullt implementert, og generelle valg har ikke blitt holdt, til tross for ratifikasjon av en valgloven i 2002. Nasjonalforsamlingen. Nasjonalforsamlingen (Hagerawi Baito) har 104 medlemmer, 64 medlemmer oppnevnt og 40 medlemmer som representerer medlemmene av sentralkomiteen i People's Front for Democracy and Justice. Ifølge IPU har parlamentet 150 indirekte valgte medlemmer. Nasjonalforsamlingen ble komponert i februar 1992. AFP rapportert at eritreere har valgt 399 representanter i landets seks regioner i en langvarig prosess som vil føre til dannelse av en grunnlovgivende forsamling. De regionale valgene startet den 4. januar 1997 i enkelte deler av landet og ble fullført i andre innen 1. mars 1997. Valg. Valg ble satt for 1997, og deretter utsatt til 2001, det ble da besluttet at fordi 20% av Eritreas land var under okkupasjonen at valget ville bli utsatt til konflikten med Etiopia ble slutt. Lokalvalg har fortsatt i Eritrea. Den siste runden av fylkestingsvalg og kommunestyrevalg ble holdt i mai 2003. Administrativ inndeling. Eritrea er delt inn i seks regioner ("zobas") og delt inn i distrikter("sub-zobas") Økonomi. Siden løsrivelsen fra Etiopia, har Eritrea slitt med økonomien. I de siste årene har det derimot vært en voldsom vekst i økonomien. Eritrea hadde den raskest økende økonomien i verden med 17%, mye fra gullforekomstene. Eritreas betydelige mineralforekomster har stort sett vært uutforsket som en konsekvens av den lange kolonitiden. Ifølge den eritreiske regjeringen, ble det i 1998 samlet rundt 573,4 kg gull. Eritrea er anslått å ha noen ukjente kilo total gull reserver. Vestlige observatører har også bemerket Eritreas utmerket potensial for utvinning av marmor og granitt. Pr. 2001 hadde om lag 10 gruveselskaper (inkludert kanadiske og sørafrikanske bedrifter) innhentet lisenser til prospekt for forskjellige mineraler i Eritrea. Regjeringen i Eritrea er angivelig i ferd med å gjennomføre en geologisk undersøkelse for bruk av potensielle investorer i gruvesektoren. Tilstedeværelsen av hundretusener av landminer i Eritrea, spesielt langs grensen til Etiopia, presenterer et alvorlig hinder for framtidig utvikling av gruvesektoren. Nevsun avsluttet sitt Bisha gruveprosjektet i begynnelsen av 2011. Beregnet produksjon vil være 350 000 unser gull per år frem til gull renner ut, og da vil gruva produsere kobber og sink. Naturgeografi. Eritrea ligger i det nordøstlige Afrika med Etiopia i sør, Djibouti i sørøst, Sudan i nordvest, Rødehavet i øst og tvers over Rødehavet Saudi-Arabia og Yemen. Det høyeste fjellet er Emba Soira (3018 moh) i det sentrale Eritrea. Geologi. Høylandet i nord er en del av det nordetiopiske platå (De etiopiske høylandene). Platået går i Eritrea nesten helt ut til kysten av Rødehavet. Langs den nordlige del av kysten er det en smal stripe sletteland før fjellene reiser seg nesten loddrett opp til platået. Utenfor kysten er det flere øyer, bl.a. Dahlakøyene og Hanishøyene, og korallrev. Det sørlige Eritrea er stort sett preget av et lavland som er en del av Danakilørkenen, som til dels ligger under havets nivå, med enkelte høyere partier i innlandet. Klima. Lavlandsområdene er svært varme, med en årstemperatur på over 30 °C, som tidvis kan stige opp til nesten 50 °C. I høylandet er klimaet mer moderat. I hovedstaden Asmara (2320 moh.) er middeltemperaturen for hele året 16 °C, med svært små årstidsvariasjoner. I lavlandet er nedbøren er ubetydelig, og det er nesten ingen vegetasjon. Asmara får 560 mm nedbør i året, mesteparten i juli-august. Flora og fauna. I lavlandet i øst er det treløs steppe- og ørkenvegetasjon. Høylandet har også steppevegetasjon som er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. I de lavere områdene mot Sudan vokser det tresavanne med akasiearter og områder med åpen skog med løvfelling i tørketiden. Eritreas dyreliv minner mye om det vi finner i tilgrensende områder av Etiopia, men med et noe lavere artsantall og mangel på mange av de etiopiske endemiske artene. Blant de vanligste pattedyrene finnes gnagere, små kattedyr, sjakaler, vortesvin og gaseller. I tillegg forekommer det mer enn 500 fuglearter, bl.a. struts, gribber, ørner, trapper, sandhøns, bietere og blåråker. Rødehavskysten har korallrev og forekomst av sjøkuen dugong og havskilpadder. Etniske grupper. Landets folkegrupper er Tigrinyaትግርኛ 50-60%, Tigreቤኒ ዓምር 31%, Sahoሳሆ 5%, Afarዓፋር 5%, Hedareb(Beja)ሃረረንድዋ 2.5%, Rashaidaራሻይዳ 2.5%, Bilenብሌን-አገው 2%, Kunamaኩናማ 2%, and Naraናራ 1.5 % Det eritreiske samfunnet er etnisk heterogen. En uavhengig folketelling er ennå ikke gjennomført, men tigrinya-folket utgjør ca 50% og tigre-folket utgjør om lag 30% av befolkningen. Disse danner hoveddelen av landets overveiende semittisk-talende befolkning. Araberne i Eritrea er Rashaida-folket som kom til Eritrea fra Saudi-Arabia etter opprør i deres gamle hjemland. I dag er de fleste Rashaidafolkene eritreere, men det finnes små grupper av dem i Sudan og Saudi-Arabia. Rashaida-folket er nomader og de fleste av dem er analfabeter. De snakker arabisk. Resten av befolkningen er fra andre Afro-asiatiske grupper, som Saho, Hedareb, Afar og Bilen. Det finnes også en rekke nilotiske minoriteter som er representert i Eritrea ved Kunama og Nara. Hver etnisitet har sitt eget morsmål, men mange av minoritetene snakker mer enn ett språk. Språk. De offisielle språkene i Eritrea er Tigrinja og Arabisk. Engelsk og italiensk er også allment forstått. Mesteparten av språkene som snakkes i Eritrea stammer fra den semittiske grener av den afro-asiatiske språkfamilien. De semittiske språkene i Eritrea er Tigre, Tigrinja, den nylig anerkjent Dahlik og Arabisk (snakkes av Rashaida araberne); disse språkene (primært Tigre, tigrinja og arabisk) snakkes som morsmål av over 80% av befolkningen. Religion. Eritrea har to dominerende religioner, kristendommen og islam. De kristne består i hovedsak av den Den eritreiske ortodokse kirke, som er den lokale orientalske ortodokse kirken, mens store grupper av katolikker (inkludert italiensk eritreere), protestanter og andre kirkesamfunn finnes også. De fleste muslimer følger sunniislam. Siden mai 2002 har regjeringen i Eritrea offisielt anerkjent den eritreiske ortodokse kirke, sunniislam, katolisisme, og den evangelisk-lutherske kirken. Alle andre trosretninger og kirkesamfunn er pålagt å gjennomgå en registreringsprosess. Blant annet krever regjeringens registreringssystem at religiøse grupper sender inn personlig informasjon om medlemmene. De få organisasjonene som har møtt alle registeringskravene har fortsatt ikke mottatt en offisiell anerkjennelse. Utdanning. Det er fem nivåer av utdanning i Eritrea: førskolen, grunnskole, midten, sekundær, og etter videregående. Det er nesten 238 000 elever i grunnskolen, midtre og videregående utdanningsnivå. Det er rundt 1546 skoler i Eritrea og to universiteter (Universitetet i Asmara, og Institutt for vitenskap og teknologi), samt flere mindre høyskoler og fagskoler. En av de viktigste målene for Eritreas utdanningspolitikk er å gi grunnutdanning i hvert av Eritreas morsmål, samt å utvikle en selv-motiverte og pliktoppfyllende befolkningen til å bekjempe fattigdom og sykdom. Videre er det etterbehandles for å produsere et samfunn som er utstyrt med de nødvendige ferdigheter til å fungere i den moderne økonomien. Utdanningssystemet i Eritrea er også designet for å fremme privat sektor skolegang, lik tilgang for alle grupper (dvs. å hindre kjønnsdiskriminering, etnisk diskriminering, og klasse diskriminering) og fremme videreutdanning, både formelt og uformelt. Utdanning i Eritrea omfatter barnehagen for små barn av begge kjønn. Helse. Eritrea har oppnådd betydelige forbedringer i helsevesenet og er en av de få landene til å være på målet om å oppfylle sine tusenårsmål (MDG) mål i helse, spesielt barns helse. Forventet levealder ved fødselen har økt fra 39,1 i 1960 til 62,7 år i 2010, mødre-og barnedødeligheten har falt dramatisk og helse infrastrukturen har blitt utvidet. På grunn av Eritreas relative isolasjon, informasjon og ressurser er svært begrenset og ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) fant i 2008 gjennomsnittlig forventet levealder å være ca 63 år. Vaksinasjon og barns ernæring har blitt håndtert ved å jobbe tett med skoler i en multi-sektorovergripende tilnærming, antall barn vaksinert mot meslinger nesten doblet på syv år, fra 40,7% til 78,5% og undervektige prevalens blant barn redusert med 12% i 1995 -2002 (alvorlig undervektig prevalens med 28%). The National Malaria Protection Unit av Helsedepartementet har registrert enorm forbedring i å redusere malaria dødelighet med så mye som 85% og antall tilfeller med 92% mellom 1998 og 2006. Den eritreiske regjeringen har forbudt kjønnslemlestelse (FGM),og sier at praksisen var smertefullt og setter kvinner i fare for livstruende helseproblemer. Media. All media i Eritrea er kontrollert av staten, altså Informasjondepartmentet. Landet er rangert som verdens aller verste når det gjelder pressefrihet; "Reporters Without Borders" plassere Eritrea som nr 178 av 178. Radio. Det er tre radiostasjoner i Eritrea. Radio Bana tilbyr utdannende radio kringkasting på fem språk.Radio Zara er bare tilgjengelig på Tigrinja, mens Dimtsi Hafash er tilgjengelig på alle de ni språkene i Eritrea. Dimtsi Hafash og Radio Zara er tilgjengelig via parabolantenne. TV. Det er to TV-stasjoner i landet. Eri-TV1, mer kjent som Eri-TV er tilgjengelig globalt via satellitt, mens Eri-TV2 er bare tilgjengelig i Eritrea, begge er operert av Informasjondepartementet fra Asmara.I oktober 2011 avslørte informasjonminister Mr. Ali Abdu Ahmed at hans departement har planer om å innføre seks nye TV-kanaler og en rekke FM-radiostasjoner i nærmeste fremtid. ERI-TV-kanaler bli gruppert i åtte forskjellige program kanaler og ville bli navngitt som ERI-News, ERI-Culture, ERI-Nature, ERI-Education, ERI-Diaspora, ERI-Sport, ERI-Movie og ERI-Children. Eri-TV er tilgjengelig innen Eritrea og utland via parabolantenne 24 timer i døgnet. Mange av TV-eiere i Eritrea bruker parabolantenner. World Wide Web. Internetts historiske logo, formgitt av Robert Cailliau World Wide Web, gjerne forkortet www eller W3 er den engelske betegnelsen på det globale informasjonsrom som gjør tekstdokumenter, bilder, multimedia og mange andre typer informasjon tilgjengelig over Internett. Alle disse typene informasjon betegnes som "ressurser", som refereres til ved hjelp av "uniforme ressursidentifikatorer" eller URI; dette gjør at en kan la ressurser refereree til hverandre på en enkel måte – noe som utgjør basis for all den indeksering, søking og kryssreferering som gjør «veven» til en dekkende betegnelse. Det har vært forsøkt lansert flere norske betegnelser på World Wide Web, som for eksempel «verdensveven», men i dagligtale betegnes den bare som «nettet», noe som øker begrepsforvirringen mellom Internett og World Wide Web; WWW er bare en av de mange tjenestene som kan tilbys over Internett. Å bruke disse tjenestene på en fornuftig måte krever digital dannelse, noe som blir en viktig utfordring for et samfunn å skaffe til veie for sine innbyggere etter hvert som nettet i økende grad preger dagliglivet i samfunnet. Kort introduksjon. a> som verdens første Web server. Den er nå utstilt i CERN sitt computer center World Wide Web er en tjeneste som opprinnelig ble utviklet i 1989 av Tim Berners-Lee ved fysikkinstituttet CERN i Sveits for bruk til intern informasjonsfremvisning der. Den 30. april 1993 ble den gjort offentlig tilgjengelig i Internett. Den ble raskt populær, og kan tilskrives en viktig del av æren for at Internett deretter fikk en eventyrlig rask utbredelse. Den første nettadressen var http://info.cern.ch/ som gikk online den 6. august 1991. Den første grafiske webleseren var Mosaic. Informasjon presenteres i form av "webside" eller riktigere nettside. En slik side kan bestå av tekst og andre former for informasjon. Den kan lokaliseres, hentes inn og presenteres av en datamaskin med et program kalt "nettleser" (engelsk "web browser"). Siden kan være lagret i en datamaskin hvor som helst i nettet, og lokaliseres ved en pekeadresse kalt URL ("Uniform Resource Locator"). Nettleseren betjenes typisk ved hjelp av en "mus". Teksten i websider kan også inneholde URL-adresser til andre websider. Ved å "peke og klikke" med musen på en slik adresse på dataskjermen kan brukeren hente en inn en annen side osv. På kort tid kan brukeren hente inn informasjon fra «hvor som helst i verden», en aktivitet som gjerne omtales som å «surfe på Internett». Populære nettleserprogrammer for tiden (2009) er Chrome, Internet Explorer, Firefox, Opera og Safari. Det finnes flere mer og mindre avanserte programmer for å lette utvikling og redigering av websider. En webside benytter en rekke spesialiserte tegn og koder for å gi siden den ønskede form med plassering av bilder, URL-pekere osv. Man kan få et inntrykk av disse kodene for en nettside ved å klikke på "view source" (se kilde) i nettleseren. Forkortelsen WWW. Mens "World Wide Web" har tre stavelser, har forkortelsen WWW (dobbelt-V, dobbelt-V, dobbelt-V) hele ni stavelser. Internett. Internett er et verdensomspennende datanettverk og danner basisen for en rekke kommunikasjonstjenester. De viktigste er World Wide Web (før midten av 1990-tallet hadde Gopher denne rollen), e-post, chat, filoverføring, IP-telefoni og videosamtale. Nettet har omfattende anvendelser og er et viktig hjelpemiddel for informasjonsspredning, kommunikasjon, handel, og forvaltning. Internett ble tatt i bruk i akademiske miljøer tidlig på 1980-tallet, men etter at World Wide Web ble oppfunnet i 1991 og Microsoft inkorporerte en nettleser for Web i Windows i 1995, fikk nettet en eksplosiv økning i trafikk og utbredelse og er fortsatt i vekst. Stadig flere anvendelser kommer til ved bruk og behandling av informasjon. Vanlige former for informasjon er tekst, bilder, lyd og video. Forskjellige handlinger kan også utføres via nettet. Eksempler er overføring av pengebeløp, elektronisk handel, fjernstyring av tekniske innretninger, observasjon og rapportering av tilstander, osv. Internett har hatt en enorm økning i antall brukere siden World Wide Web ble lansert i 1991. I 1995 lå antallet brukere på ca 30 millioner på verdensbasis. I år 2000 hadde dette økt til 250 millioner og innen utgangen av 2010 hadde antallet nettbrukere økt til 2,08 milliarder (57% av dem i utviklingsland). Det landet som lenge hadde størst antall brukere var USA. Sommeren 2008 ble de imidlertid forbigått av Kina som ble registrert med 253 millioner brukere (mot USAs 223 millioner brukere). USA hadde imidlertid en større andel av befolkningen på nett enn Kina (71% i USA mot 19% i Kina). Universalverktøy uten grenser. Internett er et verdensomspennende datanettverk basert på en standard kommunikasjonsprotokoll (IP). Denne gjør det mulig for datamaskiner å kommunisere på tvers av en rekke forskjellige fysiske nett som f. eks. kabel, fiber, radiolink, satellitt og trådløst nett, og er grunnlaget for at datamaskiner kan kommunisere over hele verden. De mest utbredte anvendelser av nettet er Web – for innhenting og levering av informasjon i mange former, og e-post – for sending av meldinger til adressater. Internett har ingen enkelt eier. Internett er en sammenkobling av en rekke nett som bygges og drives av teleselskaper og spesialiserte Internettleverandører. Som bruker av Internett anskaffer man gjerne en PC og tegner abonnement hos et tjenesteyterfirma gjerne kalt ISP ("Internet Service Provider"). PC-en tilkobles telenettet og innstilles til å kommunisere med tjenesteyterens tjenermaskin som formidler overføringen videre. Den tekniske utvikling av Internett foregikk hovedsakelig i perioden 1968 – 1980 under ledelse av det amerikanske "Advanced Research Projects Agency" –. Arbeidet skjedde i et samarbeide mellom et titalls forskningsmiljøer i USA samt et i England og et i Norge. Samtidig koblet et antall andre forskningsmiljøer i USA seg til nettet og begynte mange samarbeidsprosjekter omkring anvendelser. I perioden 1980 – 1991 skjedde en videre utbredelse til akademiske miljøer verden over. Fra 1991 var anvendelser ikke lenger begrenset til akademiske formål. Deretter skjedde en eksplosiv vekst i antallet datamaskiner, anvendelser og trafikk. Teknikken representerer flere nye metoder i forhold til de tradisjonelle innen telekommunikasjon og datateknikk. Etablerte miljøer, teleindustri og teleoperatører var skeptiske til internettutviklingen helt frem til omkring 1995. Siden da har Internett hatt betydelig påvirkning både på teleindustrien, dataindustrien og menneskers bruk av informasjon og telekommunikasjon. Internett har forårsaket endring av flere forhold i samfunnet ved å gjøre formidling av informasjon lettere, raskere og mindre avhengig av geografiske begrensninger. Disse mulighetene har påvirket næringsliv og mellommenneskelige forhold i store deler av verden. Utviklingen fortsetter og gjør seg gjeldende på flere av livets områder og i flere former. Teknikk og tjenester i Internett. Teknisk er Internett et samkjøringsnett av datamaskiner kalt vertsmaskiner. Disse utveksler informasjon på digital form via et overføringsnett. Dette består av overføringskanaler av ulike slag knyttet sammen via spesialiserte datamaskiner kalt rutere. Forskjellige vertsmaskiner med ulike formål kan utveksle informasjon av alle typer som kan kodes digitalt. Vertsmaskinene kan lagre, bearbeide og presentere informasjon. Mange vertsmaskiner er personlige datamaskiner (eng: personal computers – PC) også kalt arbeidsstasjoner. De brukes av enkeltpersoner for å hente informasjon og presentere den i egnet form. Videre brukes de ved utarbeidelse av tekst og andre typer informasjon som skal overføres og lagres. Andre vertsmaskiner brukes til felles formål og kalles tjenermaskiner (eng: "servers"). Disse kan være spesialisert for enkeltformål, eksempelvis store for arkivering eller tunge beregninger, eller små for fjernstyring eller fjernmåling. Sammenkobling av datamaskiner er karakterisert ved overføringskapasitet, hvor meget informasjon som kan overføres pr tidsenhet. Overføringstiden for en melding av en gitt størrelse – antall bit – fra en vertsmaskin til en annen begrenses av flere faktorer, hovedsakelig overføringsnettets kapasitet, vertsmaskinenes kapasitet og trafikkbelastning i øyeblikket. Overføringens kapasitet angis som båndbredde – bit pr sekund. Overføring av informasjon. Internett bygger på telekommunikasjon og datateknikk slik de var i bruk og utvikling siste halvdel av 1900-årene samt videreutvikling av teknikker for samvirke mellom «åpne systemer». Dvs. prosesser for informasjonsbehandling i samhandling mellom datamaskiner. Transporten av informasjon skjer gjennom kanaler av mange typer. Spesielt nevnes faste linjer med forskjellig kapasitet, radioforbindelser av ulike slag, satellitter og lokale kabelnett. Betegnelsen Internett betyr opprinnelig «nett av ulike nett» (interconnected networks). Digital informasjon. All informasjon som overføres må være på digital form, dvs. den er representert ved serier av binære siffer. Et slikt siffer kalles et bit (av "binary digit") og kan ha verdi 0 eller 1. All informasjon, f.eks. tekst, lyd, bilder kan representeres slik, dvs. i form av serier – "strenger" – av nuller og enere – 01... –. Gjennom kanalen sendes en slik streng eksempelvis som et tilsvarende mønster av – strøm-ikke-strøm... –, – tone-ikke-tone... – eller lignende. Slik digital informasjonstransport viser seg å ha mange fordeler fremfor alternativet, som kalles analog, som når strømmen i ledningen varierer i styrke analogt med fasongen på lydbølger i tradisjonell telefoni. Overføringsnettet. Overføringsnettet som transporterer informasjon i Internett består av ulike kanaler knyttet sammen av rutere til et maskenett. En ruter (eng: "router") er en datamaskin som er programmert til å formidle overføringen via ulike kanaler. Transporten skjer ved såkalt pakkesvitsjing. En melding, som skal overføres, kodet som en streng av bit stykkes opp i pakker. En pakke består av et stykke av strengen f.eks. 4048 bit, pluss en «innpakning» av noen tilleggsbit med adresser og kontrollkoder. Ruterne benytter denne innpakningen til å avgjøre hvordan pakken skal sendes videre i maskenettet. Transportkanalene mellom ruterne kan være av ulike typer – linjer i telenettet, radiokanaler, satellittkanaler, lokale kabler, osv. Felles for dem er at de kan overføre digitale signaler, dvs. strenger av bit – enere og nuller – med en båndbredde angitt som antall bit pr sekund. Overføring medfører mulighet for feil som følge av støy, svake forbindelser, etc. Vertsmaskinene er utstyrt med feilrettingsprogrammer som oppdager og retter feil. En vertsmaskin kobles til en ruter og samhandler med ruteren og med andre vertsmaskiner via nettet i henhold til standardiserte prosedyrer kalt protokoller. De mest kjente er "Transmission Control Protocol" (TCP) og "Internet Protocol" (IP). Disse prosedyrene sørger for at pakkestrømmene kommer frem til riktige destinasjoner og at overførte informasjonsstrenger gjenoppstår korrekt. Web. Web (eng: "World Wide Web"), er for mange blitt synonymt med Internett, men er allikevel en av mange tjenester. Den kan behandle mange typer informasjon og den kan både presentere informasjonen for bruker og medvirke til at brukeren kan levere informasjon, eksempelvis ved å besvare spørsmål, og – ikke minst – ved å hente frem annen informasjon ved hjelp av hypertekst. En PC tilkoblet Internett gir brukeren tilgang til informasjon lagret i tjenermaskiner i nettet. Tallrike nettleserprogrammer og informasjonslagre utgjør Web. Samlet er Web den tjeneste som særlig har forårsaket kraftig vekst og har fått størst oppmerksomhet. Tjenesten ble opprinnelig utviklet av "Tim Berners Lee" ved fysikkinstituttet CERN i Sveits for bruk til intern informasjonstjeneste der. Fra 1992 ble den gjort tilgjengelig i Internett. Den ble raskt populær, og kan tilskrives en stor del av æren for at Internett deretter fikk en eventyrlig rask utbredelse. Informasjon presenteres i form av dokumenter kalt nettsider. En slik side kan bestå av tekst og andre former for informasjon. Den kan lokaliseres, hentes inn og presenteres av en datamaskin med et nettleserprogram (eng: "browser") i brukerens PC. Det er et program som hjelper brukeren med å finne frem til og få presentert informasjon. Siden kan være lagret i en datamaskin hvor som helst i nettet, og lokaliseres ved en adresse kalt URL "(Uniform Resource Locator)." Nettleseren betjenes ved hjelp av en mus. Det er en innretning som brukeren holder i hånden for å "peke og klikke" på detaljer vist på dataskjermen. Teksten i websider kan også inneholde lenker til andre websider. Ved å peke og klikke med musen på en slik lenke på dataskjermen kan brukeren hente inn en annen side. Denne kan inneholde nye lenker osv. På kort tid kan brukeren slik oppsøke og hente inn informasjon fra «hvor som helst i verden», en aktivitet som gjerne omtales som å «surfe på Internett». Flere mer og mindre avanserte programmer finnes for å lette utvikling og redigering av websider. En webside benytter en rekke spesialiserte tegn og koder for å gi siden den ønskede form med plassering av bilder, lenker osv. Hypertekst. Hypertekst er tekst, lagret i en datamaskin, hvor enkelte lenker – elementer i teksten spesielt markert med farge og/eller understrekning – skjuler en peker til en annen tekst. Den andre teksten kan være i samme eller et annet dokument i samme eller en annen vertsmaskin tilgjengelig i nettet. Ved å peke og klikke på lenken får brukeren nettleseren til å hente inn og presentere den andre teksten. Hypertekst er en viktig bestanddel av Web. Søk. Søk etter informasjon i Web kan utføres via nettleseren. Ved å sende nøkkelord til en søkemotor mottar man en liste av henvisninger til websider hvor nøkkelordet forekommer. Søkemotoren er et program gjerne i en spesialisert vertsmaskin. Den arbeider kontinuerlig med å innhente informasjon som er tilgjengelig i Web og ordner den slik at søk kan gjøres meget raskt og gir resultat av søket omgående. Eksempler på søkemotorer er Google og Kvasir. Elektronisk post. E-post (eng: "e-mail") kan sendes og mottas av en PC som er tilknyttet nettet og utstyrt med en e-postleser. E-posttjenesten består i å overføre meldinger fra en avsender-PC til en eller flere mottager-PC-er. Meldingen består av et hode og et innhold samt eventuelt ett eller flere vedlegg. E-postleseren er et program i PC-en, som kan motta og presentere meldinger. Programmet har funksjoner til hjelp for å komponere meldinger samt for å arkivere osv. Meldingens hode består av overskrift samt navn og adresse til avsender og mottager, og teknisk informasjon om hvordan meldingen skal behandles i nettet. Typisk er innholdet tekst, men det kan også være bilder og lyd. Teksten kan varieres noe med farger, skrifttyper etc. Vedlegg kan være av mange typer, eksempelvis avansert oppsatt tekst, bilder, lyd og meget annet. Eksempler på e-postleserprogrammer er Outlook Express, Mozilla Thunderbird og. En e-postadressat er identifisert ved sin e-postadresse. Den består av navn@adresse. Navn og adresse består hver av en eller flere deler atskilt med punktum, eksempelvis fornavn.etternavn@tjenesteyternavn.landskode. Standarden tillater stor frihet i hva som kan brukes som navn, og det er i alminnelighet ikke mulig å gjette seg til en persons e-postnavn og -adresse. Adressen består av domener med underdomener. Eksempelvis betyr adressen online.no «underdomenet online i landsdomenet no (Norge)». Til forskjell fra tradisjonell post er domene ikke et geografisk begrep, men kan være knyttet til firma, forening, type anvendelse eller annet. Tegnet @ uttales "at" på engelsk, på norsk ofte "krøllalfa" eller "alfakrøll". Det kunne på norsk like gjerne uttales "på". Tjenesteytere har tjenermaskiner som håndterer utgående og innkommende meldinger. Innkommende meldinger lagres hos tjenesteyteren inntil adressatens PC er aktiv og brukeren ber sin e-postleser om å hente dem. Flere tjenester. I Internett eksisterer en rekke andre tjenester og anvendelser, og nye utvikles stadig. Ulike former for diskusjonsgrupper og spill benytter Internett med varierende forhold til tid og sted. En utbredt anvendelse for dialog er chat. Telefoni via Internet er i rask vekst. Et populært telefoniprogram er Skype. Nettmøter kan benytte kombinasjoner av levende bilder og lyd samt andre samhandlingsverktøy. Handel med varer og tjenester benytter gjerne Web med videreutviklede funksjoner for reklame, katalogfunksjoner, bestilling og betaling. Bibliotektjenester benytter Internett for tradisjonelle handlinger, som nå er basert på datateknikk. I økende grad gjøres fullstendige tekster tilgjengelig via Internett. Vei gjennom nettet. Brukere trenger adresser for e-post og Web. Nettet finner veien automatisk. Brukerne trenger derfor ikke å vite følgende: Et antall navnetjenermaskiner i nettet har informasjon om adresser og veier – ruter – i nettet. Andre tjenermaskiner, for e-post og Web, benytter seg av navnetjenere for å kunne sende informasjon på riktig vei gjennom nettet frem til adressaten. Nettet er maskeformet, dvs. der er alternative ruter fra et sted til et annet. Navnetjenerne forutsettes til enhver tid å ha informasjon om nettets topografi. De oppdaterer sin informasjon om ruter og aktuell trafikkbelastning. Og de gjør den tilgjengelig i form av foreslått rute eller deler av ruten frem. Tele og data samvirker. Internetteknikken er et samvirke mellom telekommunikasjon og datateknikk. Informasjon kan behandles ved samhandling mellom datamaskiner uavhengig av avstand. Telenettets ulike muligheter og begrensninger utnyttes nå ved at datamaskiner som del av nettet søker optimal utnyttelse av transportkanaler og kan garantere ønskelig ytelse og kvalitet så vidt mulig. Helt siden Internett ble alminnelig kjent, i midten av 1990-årene, har dette betydd et viktig nytt element i teleteknisk og datateknisk utvikling. Den underliggende teknikk i Internett er fleksibel og kan forventes å bli benyttet til nye anvendelser. Fleksibiliteten gjelder også muligheten for optimalisert bruk av ulike transportkanaler. Trafikktyper kan ha varierende krav til overføringstid og eventuelt tillatte feil. Dette gir bl.a. muligheter for å gjøre god bruk av transportkanaler med stor feilsannsynlighet, for eksempel støybelastede radiokanaler. Følgende eksempel kan illustrere det. Selv om en transportkanal har stor feilsannsynlighet, kan overføringsmekanismen sørge for automatisk å sende pakker om igjen til meldingen er feilfritt overført. Noen trafikktyper kan være bedre tjent med å overføre snarest og tillate en viss mengde feil. Ved betaling må beløpet være riktig, men tåler forsinkelser på noen sekunder. Lyd tåler lite forsinkelse, men kanskje litt støy. Virus og spionprogrammer. Det er mulig å lage dataprogrammer som kan reprodusere seg selv og kan sende sine avleggere til andre vertsmaskiner hvor de lager nye avleggere osv. Forskjellige slike programmer forekommer. De kalles virus og kan være skadelige, lammende eller ødeleggende for maskiner som blir infisert. Utvikling av slike programmer krever betydelig teknisk innsikt og ferdighet og er en form for sport. Den kan føre til vidtrekkende skader. Spionprogrammer (eng: "spyware") er programmer som opptrer som ubudne gjester i datamaskiner. De kan eksempelvis rapportere til oppdragsgivere om en PC-brukers aktiviteter. Slik «spionasje» kan ha flere formål. Blant de mindre anstøtelige er kanskje de som samler statistikk om brukerens vaner og preferanser slik at maskinen etter hvert tilpasser seg brukerens ønsker. Slik statistikk brukes bl.a. for markedstilpasning av tilbud til kundegrupper. Antivirus- og er tilgjengelig og anbefales installert i PC-er. De arbeider automatisk i bakgrunnen for å forhindre skader. Leverandørene av slike programmer overvåker nettet for å oppdage nye typer skadeprogrammer og tilbyr automatisk oppdatering av sine «anti-programmer». Spesialiserte nett. Mange ideer ble diskutert og prøvet opp gjennom 1960-årene om muligheter ved å samkjøre datamaskiner i nett hvor maskinene kunne utveksle informasjon. Flere former for slik samkjøring var tidlig i bruk også internasjonalt. Spesielt viktig var samkjøringsnett for reservasjon av seter for flyreiser, samt driftstekniske behov for flyselskaper. Felles for tidlige datanett var at de forutsatte likeartet datamaskintype, operativsystem (programmet for utnyttelse av maskinens egne ressurser) og driftsform. Firmaet IBM og andre ledende fabrikanter av datautstyr hadde tidlig geografisk utstrakte nett av mange av sine maskiner. Fra midten av 1960-årene kom tidsdeling av datamaskiner i bruk. Det er operativsystemer som tillater flere brukere samtidig å kommunisere direkte med en datamaskin for programutvikling og informasjonsbehandling. Spesielle elektriske skrivemaskiner, fjernskrivere (eng: "teletype terminals") og senere skjermterminaler ble brukt til det via telenettet. Datatjenester ble tilbudt i kommersielle datanett. Utviklingen av internett-teknikken ble imidlertid ikke gjort av de daværende ledende data- eller teleselskaper. Frem til omkring 1980 pågikk diverse uavhengige utviklingsprosjekter og standardiseringsarbeider om datanett både ved universiteter, datafirmaer og teleoperatører. Kontakten mellom disse og internettutviklingen var liten. Internett-teknikken ble utviklet i 1970-årene av en gruppe akademiske miljøer i samarbeide. Teknikken tillater effektiv samkjøring av datamaskiner som kan være helt forskjellige. Den bygger på åpent tilgjengelige standardiserte metoder som er uavhengig av anvendelser og maskintyper. Dette er en viktig forutsetning for nettets bemerkelsesverdige fremgang og vekst. Grunnleggende ideer. Visjonære forskere hadde fremkastet viktige ideer i de første decennier etter annen verdenskrig. Mange nye og spennende visjoner og konkrete ideer til anvendelser ble utviklet av – en høyt prisbelønnet forsker. Han gjorde en berømt demonstrasjon ved Stanford University i 1968 av egne og andre ideer. Han kalte sitt prosjekt «Økning av menneskets tankekraft med datamaskiner» ("Computer augmentation of the human intellect"). Demonstrasjonen gjaldt en rekke muligheter som da virket uoppnåelige. De viktigste mulighetene er etter hvert blitt selvfølgeligheter i Internett. og presenterte ideer til generalisert samkjøring av datamaskiner i en artikkel offentliggjort i 1974. De var grunnlaget for utviklingen av internett-teknikken. Kahn og Cerf har mottatt mange priser og utmerkelser for sin innsats. Målsetning med utviklingen. Visjoner og ideer til ressursdelende nett ble etter hvert konkretisert i form av tekniske forutsetninger og mål. Nettet skulle være robust og uten sentral styring, det skulle kunne utnytte godt ulike transmisjonsmedier – transportkanaler – også internasjonalt, og formidle effektivt forskjellige typer trafikk med ulike behov. Organisering og gjennomføring. En inspirerende og løst, men faglig sterkt ledet samarbeidsprosess mellom forskere i en håndfull tekniske miljøer sto for utviklingen i en periode fra ca 1968 til ca 1980. Utviklingen av nett-teknikken gjorde bruk av bl.a. teoretiske analyser, simuleringer og virkelig trafikk – både kunstig generert og «naturlig trafikk» mellom mange universiteter som samarbeidet om anvendelser. Nett-utviklingen ble ledet og gjennomført av sivile institusjoner og forskere i en åpen og kreativ teknisk utforskende sammenheng med sikte på videst mulig brukbarhet. Arbeidet hadde karakter av langsiktig grunnleggende teknisk forskning uten restriksjoner av kommersiell eller militær art. Det var en virkeliggjørelse av ideer fremkastet og diskutert i flere miljøer i perioden 1960 – 1980. Prosjektet kan oppfattes som et godt eksempel på fri teknisk forskning i et beundringsverdig samarbeide. Fra 1968 hadde spesielt grupper ved forskningsmiljøene "Stanford University" –, "Stanford Research International" –, "University of California Los Angeles" –, og firmaet "Bolt Beranek and Newman" – viktige roller. I 1969 ble et samkjøringsnett mellom fire miljøer i California og Utah bygget. Nettet ble kalt Arpanet. Det vokste raskt og fikk en viktig rolle frem til 1982. "Advanced Research Projects Agency" – (senere omdøpt til DARPA – "Defense Advanced..") er en sivil enhet som ligger administrativt under USAs forsvardepartement. En rekke fremstående forskere deltok i de samarbeidende miljøer. Fra 1973 ble samarbeidet utvidet til et titalls forskermiljøer hvorav et i England og et i Norge. De dannet sammen en faglig samarbeidsgruppe som i noen sammenhenger omtalte seg som "Packet Switching Project Working Group" – PSPWG. Et litt varierende antall – 20-40 – forskere samarbeidet faglig nært i den gruppen til ca 1980. Samarbeidet omfattet forslag, felles eksperimenter, analyser og forsøk. En grundig «prøve og feile prosess» pågikk. De forskjellige miljøene, geografisk spredt, kommuniserte daglig via elektronisk post og møttes på omgang tre-fire ganger i året. Forslag og resultater ble diskutert og dokumentert. Dokumenter ble samlet i et felles åpent tilgjengelig "Network Information Center" – NIC – ved SRI. De hadde form av notater kalt "Request for Comments" – RFC. Etter hvert fikk de samlede resultater form av praktiske tekniske standarder. De fleste og en stor mengde andre dokumenter er tilgjengelig via Internet. De har historisk interesse. Arbeidet har fortsatt og fortsetter. En god kilde til informasjon er "Internet Society" –. En rekke tekniske spørsmål bearbeides av "Internet Engineering Task Force" –. Mange har antydet at nettet ble etablert for militære formål, men det er neppe riktig. Ingen militære eller militærtekniske problemstillinger ble behandlet i utviklingsarbeidet. Men internett-teknikken, slik den ble definert og var åpent tilgjengelig dokumentert, dannet senere utgangspunkt for et eget nett for amerikanske militære formål. Det ble etablert i 1983 og kalt Milnet. Arpanet og Internettutvikling. Utviklingen av datanett-teknikk skjøt for alvor fart i 1968 da ARPA besluttet å sponse et «ressursdelende nett» kalt Arpanet. Det viktigste nye var at vidt forskjellige datamaskiner – vertsmaskiner (eng: "hosts") med forskjellig formål og driftsform kunne samkjøres. Hovedmålsetningen ble omtalt som ressursdeling, noe som kan oppfattes i vid forstand. Viktige visjoner og ideer lå til grunn for de tekniske prinsippene. En forskergruppe ved Stanford University og en annen ved Stanford Research International utformet grunnleggende ideer. Selve den praktiske implementering ble utført på kontrakt av firmaet "Bolt Beranek and Newman" –, Massachusetts, USA i nært samarbeide med forskergruppene. Selve overføringsnettet besto av nett-datamaskiner kalt «IMP» eller «TIP» knyttet sammen med leide overføringslinjer. Hver vertsmaskin ble tilknyttet direkte en IMP eller TIP på en standardisert måte. Denne atskillelsen av overføringsnettet og vertsmaskinene styrket mulighetene for mer generalisert samhandling mellom ulike vertsmaskiner. Videre ble nettet gjort maskeformet, dvs. trafikken hadde alternative ruter gjennom nettet. Dette styrket driftssikkerheten i forhold til hva som ellers var vanlig da, i stjerneformede nett. Særlig viktig for utviklingen var at nettets virkemåte – nett-datamaskinene IMP og TIP – kunne omprogrammeres, og trafikken observeres i detalj fra et "nettverk kontrollsenter" – NCC. Det gjorde at nye ideer kunne utprøves og evalueres effektivt og hurtig trass i den store geografiske utstrekning. NCC ble bygget og betjent av BBN. Arbeidet med Arpanet var et prosjekt under ARPAs «kontor for informasjonsbehandlende teknikker». "Lawrence (Larry) Roberts" var leder av det kontoret til 1973. Utviklingen ble fra 1972 til 1985 ledet av. Nettet ble etablert i 1969 og fungerte som et effektivt og inspirerende laboratorium under den videre utvikling. Et annet viktig forhold var den store og økende interesse fra sterke fagmiljøer, både i tekniske og andre fag. Mange ulike akademiske miljøer i USA ble tilknyttet og etablerte samarbeide og samkjøring over nettet. Dette bidro både med inspirasjon, ideer og korrektiver til den tekniske utvikling av selve nett-teknikken. Arpanet fungerte derfor som et laboratorium, samtidig med at nettet var i praktisk bruk og etter hvert ble forandret teknisk under utviklingen. En allsidig og imponerende utstilling av muligheter med ressursdeling via Arpanet ble arrangert i Washington, DC i oktober 1972. ARPA inviterte i 1972 til internasjonal deltagelse i utvikling av ressursdelende nett. De videreutviklede teknikkene som ligger til grunn for Internett ble prøvet ut ved flere tilkoblede nett av ulike typer. Det gjaldt lokale radionett, lokale kabelnett og interkontinentale satellittnett. Utviklingen tok grundig hensyn til mange ulike trafikktyper og trafikksituasjoner. Etter hvert ble Internett-metodene tatt i praktisk bruk i nettet. I 1983 hadde Arpanet fullført sin rolle, var erstattet av Internett og ble nedlagt som laboratorium. Arpanet september 1974. Leide linjer mellom knutepunktene «IMP» og «TIP». Tilknyttet knutepunktene var vertsmaskiner og enkle skrivemaskinterminaler (ikke vist). Milepæler i Internetts historie. 1962: Visjonen om et "intergalactic network" – et verdensomspennende nettverk av datamaskiner hvor alle raskt kunne aksessere data og programmer fra er hvilket som helst sted – ble skapt av J.C.R. Licklider, leder av Information Processing Techniques Office ved ARPA. 1967: Plan for ARPANET ble publisert. 1968: ARPA's program plan for ARPANET, kalt "Resource Sharing Computer Networks" ble etablert. Kontrakter ble tildelt noen forskningsmiljøer som de første ARPANET sitene for å etablere ARPANET. 1969: Kommunikasjon mellom de fire første nodene i ARPANET ble etablert ved University of California Los Angeles (UCLA), Stanford Research Institute (SRI), University of California Santa Barbara og University of Utah. Remote login (Telnet) var første anvendelse. 1972: Elektronisk post ble introdusert på ARPANET. @-tegnet ble introdusert som ”at” i e-post adressene. 1972: ARPA starter programmet Internetting. Behov for å koble sammen flere nett basert på ulik teknologi (tele, radio, satellitt) skapte et behov for en overliggende nettverksarkitektur (open-architecture networking). Utviklingen av TCP/IP ble startet. 1973: Første internationale forbindelse til ARPANET: NORSAR i Norge og University College of London. Forbindelsen gikk via satellitt. NORSAR hadde allerede i 1970 overført seismiske data til USA via satellitt, og fikk i oppdrag å etablere de første internasjonale forbindelsene til ARPANET. Flere norske forskningsmiljøer knyttet seg etterhvert til denne forbindelsen. 1973: Første versjon av TCP/IP (Transfer Control Protocol/Internet Protocoll) ble definert av Robert E. Kahn, ARPA og Vincent G. Cerf, Stanford. Dette er basisprotokollene i dagens Internett. Den ble spesifisert med 32 bits adresser som fortsatt er gjeldende – en hodepine idag med Internetts enorme utbredelse. 1977: Den første demonstrasjonen av trippel nettverk Internett basert på TCP/IP. Kommunikasjon over ARPANET, SATNET (satellitt) og mobilt Radio Packet Network ble demonstrert. Kommunikasjon fra en bil på San Francisco Bayshore Freeway gikk over Radio Packet Network til BBN, videre over ARPANET til London med satellittlink til Norge (NORSAR) og kabel til London. Deretter videre over SATNET (Atlantic Packet Satellite Network) til ARPANET i USA og gjennom ARPANET til USC Information Sciences Institute. Ikke ett bit ble borte! Implementeringen var utført av Stanford, BBN og University College London. 1979: ARPA etablerer Internet Configuration Control Board (ICCB). 1980: TCP/IP ble adoptert som standard for det amerikanske forsvaret. 1982: ARPA sponset University of Berkeley for å legge TCP/IP inn i deres UNIX variant. Berkeley UNIX var utbredt ved en rekke universiteter i USA, og gjorde det enkelt å ta ibruk TCP/IP. 1983: ARPANET, som 113 universiteter og forskningsmiljøer da var tilkoblet, ble konvertert fra den opprinnelige protokollen NCP til TCP/IP. Dette ble nøye planlagt over flere år. ARPANET ble splittet i ARPANET og MILNET (forsvarsrelatert forskingsnett). 1984: Britiske JANET besluttet å benytte TCP/IP i sitt forskningsnett som skulle dekke alle høyere undervisningsinstitusjoner i Storbritannia. Dette var en viktig milepæl for utbredelsen i Europa. 1984: Domain Name System (DNS) introdusert. DNS er en distribuert Internett katalogtjeneste som oversetter domenenavn til IP-adresser. 1985: U.S. National Science Foundation (NSF) besluttet å benytte TCP/IP i NSFNET som skulle dekke alle høyere utdanningsinstitusjoner i USA. $200 millioner ble brukt i perioden 1986-1995 for utbygging av NSFNET. En rekke andre land knytter seg etterhvert til NSFNET som blir ryggraden i Internett. Også kommersiell virksomhet tillates tilknyttet. 1988: Første Interop utstilling ble holdt. 50 bedrifter viste at deres produkter kunne spille sammen vha. TCP/IP. Dette var en viktig milepæl for den kommersielle utbredelsen av Internett. 1990: ARPANET nedlagt. De fleste nodene er flyttet til NSFNET. 1990: Første kommersielle Internett aksess leverandør (world.std.com). Tilbyr oppringt samband til Internett. 1991: World Wide Web lanseres av engelskmannen Tim Berners-Lee, CERN (det europeiske laboratorium for partikkelfysikk). HTML (HyperText Markup Language), HTTP (HyperText Transfer Protocol) og URL (Universal Resource Locator) var definert og en nettleser utviklet. Drømmen bak Web var å skape et globalt informasjonsrom på Internett hvor hypertekstlinker gjør det enkelt å finne informasjon overalt på nettet. HTML var basert på SGML og beregnet på å definere struktur i form av kapitler, underkapitler og avsnitt. Det var opptil den enkelte nettleser å velge hvordan det skulle presenteres. Det ble raskt utviklet nettlesere i flere forskningsmiljøer. 1992: Nettleseren Mosaic ble utviklet av Marc Andresen og Eric Bina ved National Center for Supercomputing Applications ved University of Illinois at Urbana-Champaign. Denne ble den mest populære nettleseren. De fleste kommersielle nettlesere (inklusive Internett Explorer og Netscape Navigator) er basert på NCSA Mosaic. Dette er årsaken til at mange tror Web ble oppfunnet av NCSA. 1993: Mosaic tar Internet med storm; WWW-trafikken øker med 341 000% på ett år. 1993: Internet Talk Radio begynner kringkasting. 1994: Netscape lanserer Navigator, den første kommersielle nettleseren. 1994: Første nettbutikker kommer på nettet. 1994: First Virtual, den første nettbanken, åpner. 1994: World Wide Web Consortium (W3C) blir dannet. Dette er et åpent forum hvor bedrifter og organisasjoner kommer sammen for å enes om nye standarder for Web. W3C ledes av Tim Berners-Lee, oppfinneren av World Wide Web. 1995: NSFNET går tilbake til å bli et rent forskningsnett. Kommersiell Internett trafikk er overtatt av sammenkoblede nettverksleverandører. 1995: Sun lanserer JAVA. Java er et generelt programmeringsspråk som er helt maskinuavhengig og beregnet for bruk over Internett. Java gjør det mulig å utvikle programmer som kan lastes ned fra Internett og kjøres på en hvilken som helst maskin uansett operativsystem. JAVA programmer kjøres gjerne fra en nettleser. 1995: Microsoft lanserer Internett Explorer og leverer det som en del av Windows. Dette medfører at alle PCer med Windows (og det er de fleste), lett får tilgang til Web. 2000: Web passerer én milliard web-sider. Suksessen er et faktum. Lickliders visjon har gått i oppfyllelse – i allfall på jorden. Norsk deltagelse i utviklingen. Utviklingen av selve Internett-teknikken ble ledet av og foregikk fra 1973 i et samarbeide mellom et titalls forskningsmiljøer, hvorav et i England, under ledelse av ved "University College London" –, og et i Norge, ledet av Yngvar Lundh ved "Forsvarets forskningsinstitutt" –. Norge var det første landet i verden etter USA til å komme på internett, 20 minutter før England. Lundh ble fenget av ideene som ble presentert på konferansen i Washington i 1972. En fast forbindelse til det øvrige Arpanet ble etablert ved at en eksisterende fast leiet linje mellom Kjeller og et sted i USA, for et annet samarbeidsprosjekt, ble forsterket og multiplekset, dvs. delt til å fungere som to uavhengige linjer. En nettmaskin – en såkalt TIP – ble installert og tilknyttet via den nye linjen. Det var første del av Arpanet i Europa. Den tillot direkte tilkobling av dataterminaler til Arpanet. Umiddelbart deretter ble en tilsvarende maskin etablert ved UCL i London via en linje fra Kjeller. Neste tilknytning til nettet utenom USA skjedde først i 1980 til et institutt i Vest-Tyskland. TIP-maskinen ble plassert på Kjeller i 1973 hos FFIs nabo, et seismologisk institutt. Dermed unngikk man de hindringer det ville innebære for videre samarbeide å ha adkomsten til nettet innenfor gjerdet til FFI, som er militært område. Det var et sterkt ønske fra ARPA så vel som fra FFI å få med andre norske miljøer i samarbeidet, men det lyktes ikke å skape interesse før Internett var etablert og mer allment interessant, i åttiårene. Televerket bidro fra 1975 med lån av en ledig satellittkanal for eksperimenter. Det lyktes heller ikke å skape særlig interesse for prosjektet hos mulige norske brukere av teknikken. Prosjektet hadde derfor små ressurser innenfor FFIs budsjett. Den egentlige drivkraft var forskernes tekniske visjoner og interesse. Deltagere var vernepliktige soldater med datafaglig bakgrunn, hovedfagsstudenter og etter hvert to forskere ved siden av Yngvar Lundh. På det meste deltok fem personer. Fra 1975 deltok. Han ble den norske forsker som bidro mest og i lengst tid. Fra 1980-årene var han sterkt engasjert med å legge til rette for tilknytning av flere akademiske miljøer i Norge. Innføring av Internett i Norge. Universitetene i Norge arbeidet med ulike andre datanetteknikker i 1970-årene og etablerte et firma og et nett kalt. Fra midten av 1980-årene øket interessen for Internett innen miljøene i Norge og via Uninett ble de fleste norske høgskoler tilknyttet nettet tidlig på 1990-tallet. Av norske bedrifter var Norsk Hydro tidlig ute med tilnytning til Internett. Allerede i 1987 var Hydros forskningsavdeling i Bergen tilknyttet via UiB og i 1989 fikk data-avdelingen etablert linje til UiO. Norsk Hydro var også det første firmaet i Norge som fikk etablert sitt domenenavn under.com toppdomenet. Fra 1994 og utover startet også kommersiell bruk av Internett i Norge, først via Oslonett, og siden med stadig større aktører; etter hvert også Telenor. Firmaet Oslonett ble startet 1991 av en gruppe forskere ved Universitetet i Oslo med interesse for datanett. De gjorde spesielt en vellykket og populær presentasjon av teknikken ved å formidle sportsresultater under de olympiske vinterleker på Lillehammer i 1994. Kort tid deretter ble Internett et kjent begrep. Antall brukere i Norge. Målinger utført på 1990-tallet viste at antallet ukentlige brukere av internett i Norge lå på 5% i 1995, 10% i 1996 og 15% i 1997. I begynnelsen av 1999 var tallet på ukentlige brukere økt til 30,7% (over 1,3 millioner mennesker). Norge lå dermed helt på verdenstoppen (sammen med Finland) i andelen ukentlig brukere. Til sammenligning lå USA på 29,1% og Sverige på 29,2% i 1999. I løpet av 1993 økte internett-trafikken i Norge med 106%. Ved årsskifte hadde rundt 30 000 maskiner, og anslagsvis 200 000 personer, tilgang til nettet. IP versjon 4. Internetworking Protocol (IP) er den grunnleggende kommunikasjonsprotokollen i Internett. Den beskriver hvordan data pakkes i pakker som påføres en mottaker-adresse og en avsender-adresse. Routerne i nettet bruker adressene til å sende pakkene videre til de kommer frem til mottaker-datamaskinen. I dag (2009) benyttes fortsatt versjon 4 av IP som ble tatt i bruk i 1983. Adressene er 32 bit som gir et maksimalt antall adresser på 232 = 4,294,967,296 (eller ca 4,3 milliarder adresser). Dette er et mye større antall enn antall datamaskiner i verden. Men fordi nettet er segmentert og et gitt antall adresser tildeles hvert segment, blir på langt nær alle adresser utnyttet. F. eks. er Norge et segment og et stort bedriftsnett et undersegment. Ettersom Internett har vokst, har det blitt mangel på IP-adresser. Dette løses foreløpig ved dynamisk tildeling av adresser, dvs. at en datamaskin som slås av mister sin adresse og får tildelt en ny når den slås på igjen slik at den ikke opptar en adresse når den ikke er i bruk. Nettet vokser stadig og før eller senere blir 32 bits adresser for lite. IP versjon 6. IPv6 er etterfølgeren til IPv4. Hovedgrunnen for å utvikle en ny standard var å håndtere mangelen på IP-adresser. Adressene er økt fra 32 til 128 bit hvilket gir 2128 (ca 3.4×1038) adresser. Samtidig er flere mangler ved IPv4 utbedret. Seks av verdens 13 root-servere (aug 2008) som holder Internett er til nå oppgradert for å støtte IPv6. Utfordringen med IPv6 er at den ikke er kompatibel med IPv4. For å benytte IPv6, må både avsendermaskin, mottakermaskin og alle mellomliggende routere håndtere IPv6. En avsender med IPv6-adresse kan ikke sende til en mottaker med IPv4-adresse og omvendt. Dette innebærer at det IPv6-baserte nettet blir et helt nytt nett adskilt fra Internett. Ved bruk av datamaskiner som håndterer begge deler og med bruk av gateways er det mulig å overføre data fra det ene til det andre nettet. IPv6 ble spesifisert i 1998. Pr. desember 2008 var fortsatt langt under 1% av trafikken basert på IPv6. Asia. Verdenskart med Asia i grønt. Asia er en verdensdel som består av den østlige delen av kontinentet Eurasia. Vestgrensen dannes av Uralfjellene ned til Svartehavet, kystlinjen rundt Tyrkia og sørover til Suez-kanalen. Rødehavet og Det indiske hav utgjør sørgrensen, mens Stillehavet er grensen mot øst. Asia utgjør med sine 44,4 millioner km² ca 29,4 prosent av jordens landområde og er dermed den største verdensdelen. Med over 60 prosent av jordens befolkning, over 4 milliarder mennesker, er den også den mest folkerike. Verdensdelen omfatter 54 land. Geografiske områder. Hongkong ble innlemmet i Kina i 1997, og var tidligere koloni tilhørende Storbritannia. Macao ble innlemmet i Kina i 1999, og var tidligere koloni tilhørende Portugal. Oldtiden. De første organiserte sivilisasjoner vi kjenner til oppstod i Asia, nærmere bestemt i det området som kalles «den fruktbare halvmåne» i Midtøsten. Her ble landbruk utviklet for første gang, og viktige husdyr som kua ble temmet. Landbruket dannet det økonomiske grunnlaget for bystatene, blant annet i Jeriko. Kina ble tidlig verdens mest avanserte nasjonalstat. Allerede rundt Kristi fødsel hadde kineserne utviklet kruttet, trykkekunsten og merverdiavgiften. Storrikene omkring år 750. På 700-tallet fantes det flere store riker i Asia. Det største av dem var det arabiske kalifatet. Det strakte seg fra det nåværende Pakistan i øst, til Spania i vest. Den arabiske ekspansjonen mot vest ble stanset av Karl Martell. I nordøst hadde araberne nådd frem til kineserne, som også hadde et stort rike. Kineserne hadde utvidet sitt rike vestover langs Silkeveien, den gamle karavaneveien igjennom Sentral-Asia. I slaget ved Talas i 751 ble kineserne stoppet og beseiret av araberne. Lengre vestover har kineserne aldri kommet. Mongolrikene omkring år 1300. På 1300-tallet skapte mongolene det største rike som noensinne har eksistert bortsett fra Sovjetunionen. Mongolene var et rytterfolk som levde av sin buskap på slettene nord for Kina. Høvdingen Djengis Khan forente mongolene tidlig på 1200-tallet. Siden angrep han nabofolkene og beseiret dem ett etter ett. Etter Djengis Khans død fortsatte erobringene, og selv Kina ble erobret. Men da hadde det enorme riket allerede begynt å deles opp i mindre deler, som bare var løst sammenbundet. Moderne tid (1800 – i dag). Ved inngangen til moderne tid var Kina, det mest avanserte landet i Asia, helt på høyden med de europeiske landene hva angår sosial organisering og teknologisk utvikling. Utover på 1800-tallet ble imidlertid Europas teknologiske og økonomiske forsprang stadig større. Dette dannet grunnlaget for at store deler av Asia, særlig i kyststrøkene, kom under europeisk dominans i løpet av 1800-tallet. Dette gjaldt ikke minst India, som ble samlet som en britisk koloni. Etter den andre verdenskrig har en lang rekke land i Asia blitt selvstendige. Det osmanske riket ble delt opp allerede før første verdenskrig, men i Midtøsten og Sør-Asia styrte England og Frankrike fortsatt. India og Pakistan ble selvstendige i 1947, og senere frigjorde landene i Sørøst-Asia seg fra kolonimaktene. Frigjøringen kom i noen tilfeller etter blodige selvstendighetskriger, som i Vietnam. Men selv etter frigjøringen var det få asiatiske land som levde i demokratier. India var et viktig unntak, og landet kan fremdeles kalle seg verdens største demokrati. Også Japan, Taiwan og Sør-Korea fikk relativt demokratiske styresett tidlig. Flere land i Asia har i løpet av de siste 50 årene opplevd overgangen fra økonomisk fattigdom til velstand. Overgangen har skjedd raskest og sterkest i Japan, Sør-Korea og Singapore, som i dag er blant verdens aller mest velstående land. Også flere andre land i Øst-Asia, som Thailand, Indonesia og Malaysia har opplevd økende rikdom. Den seneste bølgen av nye frie stater kom i 1991, da Sovjetunionen avskaffet seg selv. Mange av de nye landene i Sentral-Asia er relativt autoritære. Økonomi. I 2007 estimerer man at Kina vil ha den største nasjonale økonomien i Asia om man måler med PHP, men måler man i brutto nasjonalprodukt (BNP) blir Japan Asias største økonomi. Etter Kina kommer India, så Japan. Siden tidlig på 1990-tallet har Kina og Indias økonomi vokst med høy hastighet med en gjennomsnittlig vekst på ca. 8 prosent. På slutten av 1980 og tidlig på 1990-tallet var Japans økonomi nesten like stor som resten av kontinentet tilsammen. I 1995 var Japan økonomi på størrelse med USAs og hadde nådd sitt høydepunkt. Siden da har den Japanske valutaen stabilisert seg og Kina har vokst til den nest største økonomien i Asia. Det er beregnet at Kina vil passere Japan i 2030. Naturressurser. Asia er det største kontinentet i verden og er rikt på naturressurser som olje og jern. Det er høy produktivitet innen jordbruk, spesielt dyrking av ris, noe som muliggjør en høy befolkningstetthet i de varme og fuktige delene av kontinentet. 90 % av all ris produseres i Asia. Andre viktige jordbruksprodukter er hvete og kylling. Skogbruk er en stor næring i mesteparten av Asia bortsett fra de sørvestre og sentrale delene. Fisk er en viktig matvareressurs, spesielt i Japan. Industri. Industrien i Asia har tradisjonelt vært sterkest i Øst- og Sørøst-Asia, spesielt i Kina, Taiwan, Japan, Sør-Korea og Singapore. Industrien varierer fra produksjon av billige varer som leker til høyteknologiske produkter som datamaskiner og biler. Mange europeiske, amerikanske og japanske firmaer har stor produksjon i Asias utviklingsland for å utnytte den store tilgangen på billig arbeidskraft. Tekstilindustrien er en av de største industriarbeidsgiverne i Asia. Store deler av verdens kles- og skoproduksjon foregår nå i India og Sørøst-Asia. Finans og annen næring. Asia har tre finansielle hovedsentre: Hongkong, Singapore og Tokyo. Kundestøtte via telefon og andre "outsourcing"-tjenester er i ferd med å bli store næringer i India og Filippinene på grunn av den store tilgangen på høyt utdannede, engelskspråklige arbeidere. India og Kina er i ferd med å ta innpå de andre finansielle hovedsentrene på grunn av denne næringen. Bangalore kalles gjerne Indias "Silicone Valley" på grunn av den store og konkurransedyktige IT-industrien der. Religion. Alle de store verdensreligionene kommer fra Asia. Hinduismen og buddhismen utviklet seg i India, mens jødedommen, kristendommen og islam ble til i Midtøsten. Religionsmangfoldet i verdensdelen er stort. Det finnes mange sjamanistiske tradisjoner og også mindre religioner som sikhisme og jainisme. Klima. Klimaet i Asia har et av de mest varierte og kontrastfylte klima i verden. Asia utgjør den største landmassen i verden, og er dobbelt så stort som Nord-Amerika, fem ganger så stort som Australia eller om lag 150 ganger større enn Norge. På den ene siden finner man Det indiske hav og det tropiske Stillehavet, som har de varmeste havoverflatetemperaturene i verden på åpent hav. På den andre siden finner en den arktiske kysten som har vinter året rundt. I hjerte av Asia finner en Himalaya og Tibetplatået. Det er like stort som Sentral- og Vest-Europa tilsammen og har en gjennomsnittlig høyde på nær 5000 m. Tibetplatået tvinger enorme luftmasser rundt seg, og bestemmer en viktig del av klimaet i store deler av Asia. Områdene nær kysten i sørøst plages ofte av tropiske stormer i perioden september-november. Tett befolkede områder både i lavlandet og på sletteland forøvrig. kan bli hardt rammet, og mange mennesker mister livet. På grunn av lavt lufttrykk, sterk pålandsvind og sterkt regn blir det ofte store katastrofer. Orkaner fra Det indiske hav kalles sykloner mens de som kommer fra Stillehavet kalles tyfoner. De mindre ekstreme er monsunregntid. Japan. Japan ("Nippon" eller "Nihon": 日 (sol) 本 (opphav), bokstavelig «solens opphav») er et land i øst-Asia som befinner seg ved Stillehavet, øst for den koreanske halvøy. Japan består av en kjede av øyer. De største av dem er, fra sør til nord: Kyushu (九州), Shikoku (四国), Honshu (本州, den største øya) og Hokkaido (北海道). Etymologi. Navnet, ofte oversatt som «Soloppgangens land», kommer fra Kina og refererer til Japans posisjon øst for det asiatiske kontinentet. Før Japan hadde relasjoner med Kina, var det kjent som "Yamato" (大和). "Wa" (倭) var et navn tidlige Kina brukte for å referere til Japan, rundt «de tre kongerikers periode». De japanske navnene på Japan er "Nippon" og "Nihon", som begge blir skrevet likt på japansk. Det japanske navnet "Nippon" blir brukt i de fleste offisielle henseender, for eksempel penger, frimerker og internasjonale sportsarrangementer. "Nihon" er et mer dagligdags navn brukt i Japan. For eksempel kaller japanere seg "Nihonjin" og språket sitt "Nihongo"; bokstavelig oversatt «Japan-mennesker» og «Japan-språk». Det norske navnet for Japan kom til Vesten via tidlige handelsruter. Det tidlige kinesiske ordet for Japan som ble skrevet ned av Marco Polo var "Cipangu". Imidlertid er det kantonesiske navnet for Japan, som ordet "Japan" antagelig kommer fra, "Jatbun". På Malaysia ble det kantonesiske ordet til "Japan", og det antas at det slik ble brakt videre til Europa av portugisiske handelsmenn i Malakka i det 16. århundre. Det ble først sett på engelsk i 1577, stavet "Giapan". På norsk og de fleste andre europeiske språk blir landet simpelthen kalt «Japan». Det offisielle japanske navnet er "Nipponkoku" (日本国), bokstavelig oversatt «solopphavsland». Naturgeografi. Omtrent 3000 øyer regnes til øygruppen som utgjør hele Japan. Omtrent 73 % av landet er fjellrikt, med en fjellkjede løpende gjennom hver av de viktigste øyene. Japans høyeste fjell er det berømte Fuji-fjellet ("Fuji-san, Fujiyama") på 3776 m. Siden det finnes svært lite flatmark, blir mange åser og fjellsider oppdyrket helt til toppen. Da Japan befinner seg i et vulkansk område langs Stillehavsdypet, kan en registrere hyppige, svake jordskjelv og tidvis vulkansk aktivitet på øyene. Ødeleggende jordskjelv inntreffer flere ganger hvert århundre, og resulterer ofte i veldige flodbølger ("tsunami"). Varme kilder er tallrike, og har blitt utviklet som ferietilbud. Den 11. mars 2011 klokken 06:46 norsk tid, ble Japan utsatt for et jordskjelv som ble målt til en styrke på 9,0 MW. Den japanske øygruppen strekker seg fra nord til sør langs den østlige kysten av det eurasiske kontinent, den vestlige kysten av Stillehavet. Japan er et temperert område med fire distinkte årstider, men på grunn av sin store lengde fra nord til sør, varierer klimaet fra område til område. Sent i juni og tidlig i juli er regnsesong (unntatt på Hokkaido og øyene i nord), da en regnfront eller "baiu zensen" (梅雨前線) ligger over Japan. På sensommeren og tidlig på høsten utvikler tyfoner seg grunnet tropiske lavtrykk som oppstår nær ekvator og beveger seg fra sørvest mot nordøst. Disse tar ofte med seg store mengder regn. Japans varierte geografiske egenskaper deler det inn i hovedsakelig seks klimatiske områder. Naturkatastrofer. Den seismiske aktiviteten er høy og lavintensive jordskjelv forekommer i hele landet. Det registreres opp mot 1 500 i året, noe som gjør Japan til et av verdens mest jordskjelvutsatte områder Ut over det rammes Japan ofte av tyfoner og også av tsunamier. I 1923 inntraff det store Kanto-jordskjelvet nær Tokyo som la store deler av byen i ruiner og forårsaket rundt dødsfall. Dette er skjelvet med det høyeste registrert dødstallet i Japans historie. Ikke like mange omkom da Japan 11. mars 2011 ble rammet av et nytt stort skjelv. Jordskjelvet ved Tōhoku satte likevel rekord da det var det kraftigste som noen gang var målt på momentmagnitudeskalaen. Jordskjelvet med de følgende etterskjelvene skapte omfattende tsunamibølger som skylte inn over store deler av den japanske kysten, og blant annet forårsaket et kjernekrafthavari. Demografi. a>-alter av den typen som finnes i japanske hjem. Det japanske samfunnet er kjent for å være veldig etnisk og språklig homogent, med små folkegrupper av primært nord- og sørkoreanere (1 million), okinawaere (1,5 millioner), kinesere og taiwanere (0,5 millioner), filippinere (0,5 millioner) og brasilianere (250 000), samt urfolket Ainu i Hokkaido. 99 % av befolkningen snakker japansk som førstespråk. Den japanske befolkningen er en av de raskest aldrende på jorden. Fruktbarhetsstatistikken sank etter 2. verdenskrig, og sank igjen på midten av 1970-tallet, da flere kvinner ble på arbeidsplassen og lot være å gifte seg. Japan har nå også den høyeste antatte levealderen i verden. Innen 2007, når Japans befolkningsvekst er forventet å stoppe helt og holdent, vil over 20 % av befolkningen være over 65 år gamle. Den japanske regjeringens økonomiske planleggere fører for tiden en opphetet debatt om hvordan problemet skal håndteres. De fleste japanere bekjenner seg ikke til noen spesiell religion. Imidlertid er shintoistisk og buddhistisk lære dypt sammenflettet med japanernes dagligliv. Historie. Arkeologisk forskning indikerer at Japan allerede hadde vært bebodd av tidlige mennesker for minst 35 000 år siden, under den sen-paleolitiske periode. I løpet av gjentatte istider de siste millioner årene var Japan regelmessig tilsluttet det asiatiske kontinentet gjennom landbroer (Sakhalin i nord, og antakelig Kyushu i sør), noe som gjorde det lett for mennesker, dyr og planter å spre seg til den japanske øygruppen fra området som nå utgjør Kina og Korea. Med slutten av den siste istiden og den generelle oppvarmingen av klimaet oppstod Jomon-kulturen omkring 11 000 f.Kr., karakterisert av en mesolittisk til neolittisk semi-sedentær jeger-samler-livsstil og tilvirkningen av den tidligst kjente keramikk i verden. En tror at Jomon-befolkninger var forfedrene til proto-japanerne og dagens ainuer. Starten på Yayoi-perioden rundt 300 f.Kr. markerte inntoget fra det asiatiske kontinentet av nye teknologier som risdyrking, samt temmelig massiv innvandring fra forskjellige deler av Asia som Korea og Kina, spesielt rundt Beijing og Shanghai, og fra sør via sjøveien. Imidlertid har flere nye undersøkelser påpekt at Yayoi-perioden er 500 til 600 år lenger enn man tidligere trodde, slik at massiv innvandring er unødvendig for å forklare befolkningsøkningen. Ifølge tradisjonell japansk mytologi ble Japan grunnlagt i det 7. århundre f.Kr. av forfaderen og keiseren Jimmu. I løpet av det 5. og 6. århundre e.Kr. ble det kinesiske skriftspråket og buddhismen introdusert sammen med annen kinesisk kultur, først via den koreanske halvøy og senere direkte fra Kina. Keiserne var overhoder i navnet, men den faktiske makten lå som regel hos mektige adelsmenn ved hoffet, regenter, eller "shoguner" (militære guvernører). Japans eldre politiske struktur tilsa at så snart kamper mellom rivaler var over, ville den seirende shogun flytte til hovedstaden Heian (hvis fulle navn, "Heian-kyoto", betyr "fredens hovedstad" og senere ble forkortet ned til endelsen "Kyoto") for å styre under keiserens nåde. Imidlertid ble general Minamoto no Yoritomo i 1185 den første til å bryte denne tradisjonen da han nektet å flytte og satt ved makten i Kamakura i Kanagawa, like sør for dagens Yokohama. Selv om dette Kamakura-shogunatet var delvis stabilt, oppstod det snart krigende fraksjoner som førte Japan inn i det som kalles "de krigende staters periode", eller Sengoku-perioden. I år 1600 vant shogun Tokugawa Ieyasu slaget ved Sekigahara, ved enten å slå eller slå seg sammen med sine fiender, og formet Tokugawa-shogunatet i den lille fiskelandsbyen Edo (tidligere transkribert som 'Yeddo'), som nå er kjent som Tokyo, "«den østlige hovedstaden»". Siden den andre halvdelen av det 16. århundre begynte handelsmenn fra Portugal, Spania, Nederland og England å komme, såvel som kristne misjonærer. I den første delen av det 17. århundre mistenkte shogunatet at katolske misjonærer faktisk var forløpere for en militær erobring fra iberiske myndigheter, og forbød til sist alle relasjoner med europeerne unntatt svært begrenset kontakt med protestantiske nederlandske handelsmenn på øya Dejima ved Nagasaki, selv om kinesiske skip ble tillatt adgang til Nagasaki, og koreanske utsendinger fikk fortsette til hovedstaden. Denne isolasjonen varte i 251 år, inntil kommandør Matthew C. Perry framtvang åpningen av Japan mot Vesten med Kanagawa-konvensjonen i 1854. I mange år forårsaket fornyet kontakt med Vesten dype endringer i det japanske samfunnet. Etter "Boshin-krigen" i 1867-1868 ble shogunatet tvunget til å gå av, og keiseren fikk igjen makten. Meiji-gjenoppbyggingen i 1868 satte i gang mange reformer. Føydalsystemet ble avskaffet og tallrike vestlige institusjoner ble innført, blant annet et vestlig rettsvesen og regjering, sammen med andre økonomiske, sosiale og militære reformer som gjorde keiserdømmet Japan om til en verdensmakt. Som et resultat av den sino-japanske krigen og den russisk-japanske krigen, kom Japan i besittelse av Taiwan, Sakhalin og Kurilene, og annekterte senere Korea i 1910. I løpet av det tidlige 20. århundre kom Japan under en økende påvirkning fra et ekspansjonistisk militære, noe som ledet til invasjonen av Mandsjuria og en ny sino-japansk krig (1937). Under massakren i Nanjing i 1937 ble anslagsvis over 300 000 mennesker drept i løpet av kun seks uker på de verst tenkelige måter; kokt levende, brent i hel, overkjørt av stridsvogner og andre forferdelige metoder. Forholdet mellom Japan og Kina er fortsatt anstrengt som en delvis følge av det som skjedde i Kina før og under den andre verdenskrig, og måten Japan har behandlet dette på i ettertid. Mens tyskerne har betalt milliarder i erstatning, bygd minnesmerker og bedt om unnskyldning, mener enkelte at Japan fornærmer sine ofre ved å tilbe krigsforbrytere som guder.Japan allierte seg med Tyskland og Italia. Japanske ledere følte det var nødvendig å angripe den amerikanske marinebasen på Pearl Harbor (1941) for å sikre japansk overherredømme i Stillehavsområdet. Imidlertid tippet USAs inntreden i 2. verdenskrig sakte balansen i Stillehavet i de alliertes favør. Etter en lang kampanje i Stillehavet tapte Japan Okinawa i Ryukyu-øyene, og ble drevet tilbake til de fire hovedøyene. USA gjennomførte kraftige angrep på Tokyo, Osaka og andre byer gjennom strategisk bombing, og mot Hiroshima og Nagasaki med to atombomber, de eneste tilfeller i historien av bruk av kjernefysiske masseødeleggelsesvåpen i krig og til å drepe sivile. USAs bombing av Tokyo drepte minst 300 000 sivile i ildstormene som oppstod. Japan gikk til slutt med på en uforbeholden overgivelse til USA den 15. august 1945. a> minner om ødeleggelsene i Hiroshima. Japan forble under amerikansk okkupasjon inntil 1952, hvorpå det gjennomgikk en bemerkelsesverdig økonomisk gjenoppbygging som brakte velstand tilbake til øyriket. Suksessen til de olympiske lekene i Tokyo i 1964 blir sett på av mange som tegnet på at Japan endelig hadde gjenvunnet sin nasjonale status. Ryukyu-øyene forble under amerikansk okkupasjon inntil 1972 for å stabilisere Øst-Asia, og en stor militær tilstedeværelse finnes der den dag i dag. Tilbakeføringen av øyene inkluderte de omstridte Senkakuøyene, som både Folkerepublikken Kina og Taiwan krever som en del av sitt territorium under navnet "Diaoyutai". Sovjetunionen tok kontroll over Kurilene (på japansk "Chishima retto / 千島列島") nord for Hokkaido ved slutten av 2. verdenskrig. Japan krever fortsatt de sørligste av disse øyene, men til tross for Sovjetunionens sammenbrudd og vennlige forhold mellom landene har Russland nektet å levere disse øyene tilbake. Japan har også en territorialdisputt over "Takeshima" med Sør-Korea. Politikk og administrasjon. Japan blir generelt ansett for å være et konstitusjonelt monarki med et todelt parlament, "Kokkai" (国会), som betyr riksdag. Det japanske parlamentet ble skapt etter tysk forbilde. Noen få japanske akademikere mener imidlertid at Japan er en republikk. Japan har en keiserfamilie ledet av en keiser, men under den nåværende grunnloven har han overhodet ingen makt. Parlamentet, er delt i et representantenes hus ("Shugi-in") som har 480 plasser valgt ved folkeavstemning hvert 4. år, og et råd ("Sangi-in") med 242 plasser (redusert fra 247 i 2004), hvis folkevalgte medlemmer sitter i 6 år. I hvert hus blir medlemmer valgt enten direkte eller proporsjonelt etter parti. Den utøvende delen er ansvarlig overfor parlamentet, og utgjøres av "kabinettet" (regjeringen) og ministre, som alle må være sivile. Statsministeren må være et medlem av parlamentet, og blir utnevnt av sine kollegaer. Statsministeren har makt til å utnevne og fjerne ministre, og et flertall av disse må være medlemmer av parlamentet. Det er allmenn stemmerett for voksne med hemmelig valg for alle folkevalgte stillinger. Japans liberaldemokratiske parti har dominert japansk politikk i etterkrigstiden. Ved valget 30. august 2009 ble det på forhånd ventet at Japans liberaldemokratiske parti kunne miste sitt flertall også i underhuset, og vike plassen som regjeringsparti til Japans demokratiske parti. Ved opptellingen fikk liberaldemokratene 119 representanter, mens Det demokratiske parti fikk 308 av de totalt 480 setene i nasjonalforsamlingens underhus. Den 16. september 2009 ble en koalisjonsregjering av Det demokratiske parti, Det sosialdemokratiske parti og Folkets nye parti innsatt og Yukio Hatoyama valgt til Japans statsminister. Administrativ inndeling. Politisk og kulturelt deles Japan vanligvis inn i ti regioner. Fra nord til sør er disse Karafuto, Hokkaido og Chishima, Tohoku, Hokuriku, Kanto, Chubu, Kinki (ofte kalt Kansai), Chugoku, Shikoku, Kyushu og Okinawa, hovedøyen blant Ryukyu-øyene. Næringsliv. Noen nevneverdige momenter ved økonomien er samarbeidet mellom produsenter, leverandører og distributører i tett sammensveisede grupper kalt keiretsu, de mektige fagorganisasjonene shunto, og livstidsansettelse for en stor andel av arbeidstakerne i byene. Mange av disse momentene er imidlertid i ferd med å forsvinne, og økonomien preges for tiden av stagnasjon. Industrien, den viktigste økonomiske sektoren, er sterkt avhengig av importerte råmaterialer og drivstoff. Den mye større landbrukssektoren er sterkt subsidiert og beskyttet, med avlinger blant de største i verden. I tre tiår var den økonomiske veksten spektakulær: gjennomsnittlig 10 % på 1960-tallet, gjennomsnittlig 5 % på 1970-tallet og gjennomsnittlig 4 % på 1980-tallet. Veksten saktnet merkbart på 1990-tallet, stort sett som følge av overinvestering sent på 1980-tallet og motstridende innenrikspolitikker med sikte på å tyne spekulativ profitt ut av aksje- og eiendomsmarkedet. Regjeringens innsats for å gjenopplive den økonomiske veksten har hatt liten suksess, og ble videre forhindret i 2000–2001 av nedgangen i USAs og Asias økonomi. Japan er likevel en av verdens sterkeste økonomier. Landet regnes som en av tre poler i den globale triade. Kultur. Tradisjonell japansk danser. Japansk kultur har gjennomgått en sterk utvikling gjennom tidens løp, fra landets opprinnelige Jomon-kultur til dets moderne kultur, som kombinerer en rekke påvirkninger fra Europa, Amerika og Øst-Asia. Kina og Korea var historisk sett de mest betydningsfulle påvirkningskreftene fra begynnelsen av Yayoi-kulturen fra rundt 300 f.Kr. Klassiske greske og indiske kulturelle tradisjoner, kombinert i "greco-buddhisme", påvirket japansk kunst og religion fra det 6. århundre e.Kr., noe som nådde sitt høydepunkt ved Mahayana-buddhismens inntog. Fra det 16. århundret dominerte europeisk påvirkning, som ble avløst av amerikansk påvirkning etter andre verdenskrig. Japan har utviklet en unik kultur innen områder som kunst (ikebana, origami, ukiyo-e), forestillinger (Gagaku, no), kabuki), folkedans, håndverk (dukker, lakkarbeid, keramikk), opptredener (bunraku), og tradisjoner (spill, onsen, sento, teseremoni), samt en unik japansk mattradisjon (se for eksempel sushi). Nasjonalmonumenter. Flere hunderaser stammer opprinnelig fra Japan, men fire av dem er så unike i verdenssammenheng at de har blitt erklært som nasjonalmonumenter i hjemlandet. Idrett. Sumobryterne samler seg i en ring rundt dommeren i en åpningsseremoni for kampene begynner Etter Meijirestaurasjonen i 1867-69 ble Japans tradisjonelle kampdisipliner modifisert til disipliner med sportspregede trekk etter vestlig konsept, for eksempel sumobryting, judō og den moderne kendō. Det finnes likevel fortsatt budo-grupper innenfor de omtalte disiplinene som ikke ønsker denne moderniseringen, til tross for de japanske anstrengelsene. Den disiplinen som har endret seg mest markant i en sportslig -vestlig- retning er judo. Judo har da i dag også status som olympisk kampsportsdisiplin. Den moderne formen for kendo avventer opptak i det olympiske programmet, mens den tradisjonelle formen for kendo ikke ønsker deltagelse. Baseball er den mest populære tilskuersporten i Japan, hvor den profesjonelle baseballen ble etablert i 1936 En av de mest berømte japanske baseballspillere er Ichiro Suzuki, som spiller i North American major league baseball, etter at han vant prisen "Japans Most Valuable Player" tre år på rad (1994, 1995 og 1996). Siden etableringen av en profesjonell fotballiga i Japan i 1992 har fotball også fått mange tilhengere. Japan avholdt Intercontinental Cup fra 1981 til 2004 og var medarrangør på VM i fotball 2002 sammen med Sør-Korea. Japan har et av de mest suksessrike i Asia, og har vunnet AFC Asian Cup tre ganger. Golf er også populært i Japan, og det samme gjelder motorsport. Vatikanstaten. Vatikanstaten (italiensk: "Stato della Città del Vaticano") er en innlandsstat i Sør-Europa og ligger i Roma og grenser dermed kun til Italia. Staten er verdens minste etter både areal og folketall. Staten har setet for paven, katolisismens øverste leder og er et valgmonarki. Vatikanet brukes noen ganger på norsk om staten, men også om pavens embete og tjenesteapparat den hellige stol. Staten er nært tilknyttet Italia og det meste av kommunikasjon går på italiensk, men latin er statens offisielle språk. Historie. Pavestatens historie går langt tilbake, og var tidligere en stor, verdslig stat som omfattet hele Midt-Italia. Da Italia ble samlet i 1861, ble mesteparten av Kirkestaten en del av den nye statsdannelsen, men ved hjelp av militær støtte fra keiser Napoleon III, beholdt paven kontroll over Roma og nærmeste omegn (Latium). De franske troppene ble trukket ut under den fransk-tyske krig i 1870, og italienske soldater rykket inn. 13. mai 1871 vedtok den italienske stat den såkalte "Garantiloven" som skulle sikre pavens ukrenkelighet innen Vatikanet og gi ham visse rettigheter, blant annet retten til eget diplomati og livgarde gjennom Sveitsergarden. Kirken nektet å anerkjenne Garantiloven da den mente at den måtte være uavhengig av enhver politisk og verdslig myndighet i sitt åndelige virke. Pave Pius IX isolerte seg i Vatikanet og betraktet seg selv som "fanget på Vatikanhøyden". Det italienske herredømmet over Roma ble ikke anerkjent av pavestolen før i 1929. Da undertegnet pave Pius XI og Mussolini den såkalte Lateranoverenskomsten. Samtidig anerkjente Italia Vatikanstaten som en egen stat. Staten er suveren og paven er overhode. Vatikanstaten er på bare 0,44 kvadratkilometer og har heller ikke innen dette området full jurisdiksjon; italiensk politi har ansvar for lov og orden i området, som har godt under tusen innbyggere. På tross av størrelsen har den sine egne euro-mynter, eget postvesen, egen radio- og fjernsynsstasjon, og egen avis ("L'Osservatore Romano"). Den har også en liten jernbanestasjon like bak Peterskirken, og 862 meter med jernbane. Den er knyttet til linjen mellom Roma og Viterbo, men brukes i dag bare til godstrafikk. Sveitsergarden består av 100 gardister. Garden, som er pavens personlige livvakt, oppstod på 1500-tallet, da sveitsiske leiesoldater var vanlige. Nå må alle som vil være med i sveitsergarden både være av sveitsisk nasjonalitet og bekjenne seg til den katolske tro. I tillegg er man helst fra syd i Sveits, og sveitsisk førstegangstjeneste bør være fullført. Av kjente bygninger i Vatikanstaten er Peterskirken den mest kjente. Den er den største kirkebygningen i verden og er bygget over apostelen Peters grav. Andre kjente bygninger er Vatikanbiblioteket og Vatikanmuseene. Petersplassen foran Peterskirken er også svært kjent. Paven styrer i prinsippet Vatikanstaten eneveldig. Han er også den Den katolske kirkes øverste leder. I følge katolsk lære er Pavedømmet innstiftet av Jesus Kristus selv (Matt. 16, 13-19). Kort tid etter hans død stod Peter frem som leder (biskop) for den kristne menigheten i Roma. Tradisjonen tro var Romas biskop hele den kristne kirkes øverste leder. Etter hvert ble Romas biskop kalt pave. Ordet pave betyr kort og godt far. Som leder for den katolske kirke må paven klargjøre viktige trosspørsmål. Når kirken gjennom paveembetet definerer viktige lærespørsmål, f.eks dogmer, "ex cathedra" ansees avgjørelsen som ufeilbar. Paven har to krevende embeter, han er både statsleder i Vatikanstaten og overhode for Den katolske kirke. Vatikanstaten er verdens minste stat, men langt ifra den minst kjente, og den er blitt et populært turistmål. Som et kuriosum kan nevnes at Italias ambassade i Vatikanstaten ligger i Roma, utenfor Vatikanstaten. Dette er den eneste ambassaden i verden som ligger i samme land som den representerer. I følge Laterantraktaten kan heller ikke samme ambassadør være akkreditert Italia og Den hellige stol; Norges diplomatiske representasjon til Vatikanet er følgelig ikke noe som hører under ambassaden i Roma, men ivaretas av Norges ambassade i Bern, Sveits. Politikk og administrasjon. Paven, som velges av og blant det hellige kardinal-kollegium for livstid utøver i prinsippet all myndighet innen Vatikanstaten og i administrasjonen av kirken mer allment. Administrasjonen av Vatikanstaten tar imidlertid lite av pavens tid. Det meste av denne oppgaven er delegert til en pavelig kommisjon på sju kardinaler, som igjen leder en stab av legmenn, som er ledet av en spesialdelegat. Det meste av pavens tid går med til å lede pavestolen, altså kirken. I dette arbeidet assisteres han av et kollegium og det kirkelige byråkrati, den romerske kurie med over 3000 geistlige og ikke-geistlige ansatte. Kurien har både lovgivende, utøvende og dømmende funksjoner. Det første utøves av ni kongregasjoner, hver ledes av en prefekt. Her har det vært en viss demokratisering siden 1967, ettersom biskopen til dels har fått anledning til å være til stede. De utøvende funksjoner er lagt til ulike sekretariater og kommisjoner. Viktigst av disse er stats-sekretariatet, som fungerer som et slags statsministerium. Det ledes av en kardinal. De dømmende funksjoner knyttet til samvittighetsspørsmål, spørsmål om oppløsninger av ekteskap og spørsmål om formulering av petisjoner utøves av ulike tribunaler, alle ledet av kardinaler. Forfremmelser og utnevnelser i kurian er sterkt preget av nettverk og forbindelser, den domineres helt av italienere. I tillegg til den 130 mann store politistyrken Corpo della Gendarmeria dello Stato della Città del Vaticano bidrar Sveitsergarden til Vatikanstatens sikkerhet, mens italiensk politi deltar i kriminaletterforskning. Næringsliv. Inntektskildene er i sin helhet knyttet til forvaltning av gaver (f.eks. de såkalte peterspenger), renter av investeringer og annen finansiell virksomhet, samt salg av publikasjoner, frimerker og inngangspenger til museene. Ved inngangen av 1990-året var Vatikanets økonomi i store vanskeligheter blant annet som følge av bankskandaler og dårlig tilsyn med økonomien i 1980-årene. Representanter for den katolske kirke over hele verden møttes i 1991 for å diskutere muligheten for å støtte Vatikanets økonomi. I 1993 kunne man imidlertid, for første gang på 23 år, fremvise et lite overskudd i statsregnskapet. Zambia. Zambia er en republikk i Afrika, som grenser mot Angola, Botswana, Den demokratiske republikken Kongo, Malawi, Mosambik, Namibia, Tanzania og Zimbabwe. Landet har ikke egen kyststripe, og het tidligere Nord-Rhodesia. Sør i Zambia utgjør en del av Zambezielven, med av verdens største fosser, Victoriafallene, grensen mot Zimbabwe. Naturgeografi. Zambia er en innlandsstat i det sørlige Afrika, det vil si at den ikke grenser til hav. Zambia har et tropisk klima og består hovedsakelig av høyt platå med noen høyder og fjell. Zambia har to betydelige elvebasseng, Zambezi-bassenget i sør og Kongo-bassenget i nord. Av de to bassengene, utgjør Zambezi-bassenget tre fjerdedeler av landet. Resten av landet er del av Kongo-bassenget. Bassengene hadde storflom etter kraftig regnvær i desember 2008 og begynnelsen av januar 2009 som ødela veier, bruer, jordbruksområder, vannkilder, brønner og skoler. Zambezi-bassenget. I Zambezi-bassenget er der fire betydelige elver som enten renner gjennom Zambia eller danner landets grenser med dets naboer: Kafue, Luangwa, Cuando og Zambezi. De siste tre danner deler av Zambias sørlige grenser. Cuando-elven danner Zambias sørvestlige grense med Angola, renner så østover langs den nordlige grensen til Namibias Caprivi-stripen, før den renner ut i Linyanti-myrene som til slutt renner østover ut i Zambezi. Fra dens sammensmeltning med Cuando renner Zambezi østover og danner hele Zambias grense med Zimbabwe. De to andre elvene, Kafue og Luangwa, ligger helt innenfor Zambia og er betydelige sideelver for Zambezi. De flyter sammen med Zambezi på grensen til Zimbabwe ved Chirundu (Kafue) og byen Luangwa (Luangwa). Før de flyter sammen danner Luangwa-elven deler av Zambias grense med Mosambik. Fra byen Luangwa forlater Zambezi Zambia og flyter inn i Mosambik og renner til slutt ut i Indiahavet ved Mosambikkanalen. Zambezi faller 100 m over de 1,6 km brede Victoriafallene som ligger i det sørvestlige hjørnet av landet og fyller senere den mektige, oppdemmete Kariba-innsjøen. Zambezi-dalen som går langs den sørlige grensen, er både dyp og vid. Nordover endrer terrenget seg til et høyt platå som går fra 900–1200 moh opp til 1800 moh i den nordlige delen av Copperbelt. I øst bukter Luangwa-dalen seg sørover med høyder på begge sider før den kommer til Zambezi. I vest er landet preget av store sletter. De vestlige slettene overflømmes i den årlige regntiden (vanligvis oktober til april). Kongo-bassenget. Zambia har to betydelige elver fra Kongo-bassenget, Chambeshi og Luapula. Den siste utgjør Zambias grense med Den demokratiske republikken Kongo. Chambeshi ligger helt innenfor Zambia og er den fjerneste hovedstrømmen av Kongo. Den flyter inn i Bangweulu-sumpen som gir vannet som danner Luapula-elven. Luapula flyter sørover og så vestover før den vender nordover til den når Mweru-innsjøen. Kalungwishi-elven renner også ut i innsjøen. Luvua-elven renner ut av Mweru i den nordlige enden. Tanganyikasjøen er den andre betydelige vannkilde som tilhører Kongo-bassenget. Innsjøens sørøstlige ende får vann fra Kalambo-elven som utgjør deler av Zambias grense med Tanzania. Denne elven har Afrikas nest høyeste foss, Kalambofallene. Demografi. Zambias befolkning består av rundt 72 bantu-språklige etniske grupper, men nesten 90 % av zambierne tilhører åtte etnologiske hovedgrupper, som er bemba, nyanja-chewa, tonga, lunda, luvale, kaonde, nkoya og lozi. Hver etnisk gruppe er konsentrert i en spesifikk geografisk region i landet og mange grupper er veldig små og ikke så godt kjent. Den dominerende religionen er kristendom som også er den offisielle nasjonale religionen. Innbyggere av britisk (rundt) eller sørafrikansk avstamning, lever hovedsakelig i Lusaka og i Copperbelt i det nordlige Zambia, hvor de er ansatt i gruvene og lignende foretak. Zambia har også en liten, men økonomisk viktig, asiatisk befolkning, de fleste indere. I senere år har over 300 fortrengte hvite landbrukere forlatt Zimbabwe på invitasjon fra den zambiske regjeringen og har startet landbruk i den sørlige regionen. 35 % av befolkningen lever urbant. Religion. Zambias grunnlov identifiserer landet som en kristen nasjon, men det eksisterer en stor variasjon av religiøse tradisjoner. Tradisjonelle religioner blander seg enkelt med kristen tro i mange av landets synkretiske kirker. Islam har også en synlig tilstedeværelse, særlig i urbane områder. Innenfor det kristne samfunnet, finnes en rekke retninger: romersk-katolske, anglikanere, pinsevenner, lutheranere og forskjellige evangeliske retninger. Disse vokste og tilpasset seg fra de opprinnelige misjonærbosetningene (portugisere og katolikker i øst fra Mosambik) og anglikanere (engelsk og skotsk innflytelse) fra sør. Etter at pinsevennen Fredrick Chiluba ble president i 1991, har pinsebevegelsen hatt stor fremgang rundt omkring i landet. Historie. De opprinnelige khoisan-innbyggerne i Zambia begynte å bli erstattet eller absorbert av teknologisk mer avanserte migrerende stammer for rundt 2000 år siden. De betydelige bølgene av bantu-språklige immigrantene, bantu-ekspansjonen, begynte i det 12. århundre. Blant dem var tonga-folket, også kalt batonga, de første til å slå seg ned i Zambia og er antatt å ha kommet langt fra øst nær den «store sjøen». Nkoya-folket har også kommet med forslag om at de kom tidligere fra Luba-Lunda kongedømmene i nord. Andre grupper fulgte med den største migrasjonen som kom mellom sent i det 17. og tidlig i det 19. århundre. Disse sene immigrantene kom hovedsakelig fra Luba- og Lunda-stammene i det sørlige Kongo og nordlige Angola, men ble fulgt av ngoni-folkene fra sør i det 19. århundre. Innen sent i det århundret, var de forskjellige folkeslagene i Zambia stort sett etablert i områdene som de nå okkuperer. Med unntak av en og annen portugisisk oppdager, lå området urørt av europeere i århundrer. Etter midten av det 19. århundre, ble det penetrert av vestlige oppdagere, misjonærer og handelsfolk. I 1855 ble misjonæren og oppdageren David Livingstone den første europeer som så de fantastiske fossefallene ved Zambezi-elven. Han kalte dem Victoriafallene etter dronning Victoria. Fallene er kjent i Zambia som Mosi-O-Tunya, «røyken som tordner» på dialekten i Lozi eller Kololo. Byen Livingstone nær fallene er oppkalt etter ham. Koloni av Storbritannia. Cecil Rhodes skaffet seg mineralrettigheter fra lokale høvdinger i 1888 og fremmet på denne måten britiske kommersielle og politiske interesser i Sentral-Afrika. Samme år ble Nord- og Sør-Rhodesia, nå kalt Zambia og Zimbabwe, proklamert å være innenfor britisk interessesfære. Det sørlige Rhodesia ble annektert formelt og gitt selvstyre i 1923, og administrasjonen av det nordlige Rhodesia ble overført til det britiske kolonikontoret i 1924 som et protektorat. Gruvedrift startet i Copperbelt-provinsen i 1934. Nord-Rhodesia ble slått sammen med Sør-Rhodesia og Nyasaland (nå Malawi) og dannet Føderasjonen av Rhodesia og Nyasaland. Nord-Rhodesia var åstedet for mange uroligheter og kriser som karakteriserte føderasjonen i dens siste år. Kjernen for problemene var bestemte afrikanske krav om større deltagelse i styringen og europeisk frykt for å miste politisk kontroll. Det todelte valget som ble holdt i oktober og desember 1962 resulterte i en afrikansk majoritet i det lovgivende rådet og en skjør koalisjon mellom de to afrikanske nasjonalistpartiene. Rådet godkjente resolusjoner som ba om at Nord-Rhodesia skulle få trekke seg fra føderasjonen og krevde full internt selvstyre under en ny grunnlov og en nasjonalforsamling basert på en bredere, mer demokratisk grunnlag. 31. desember 1963 ble føderasjonen oppløst, og Nord-Rhodesia ble Republikken Zambia 24. oktober 1964. Uavhengigheten. Ved uavhengigheten ble det holdt frie valg og United National Independence Party (UNIP) vant. Kenneth Kaunda ble premierminister og ble gjenvalgt. I den voksende polariseringen under kalde krigen kom Zambia under kommunistisk innflytelse og ble etterhvert en ettpartistat under UNIP og med Kaunda som president. Zambia hadde ved uavhengigheten de samme problem som mange andre tidligere kolonier. Kunnskapen for å styre landet lå hos kolonialherrene og befolkningen var ikke utdannet nok for å overta, både administrativ og økonomisk. Ekspertise for utvinning av de betydelige mineralforekomster måtte hentes fra utlandet. I tillegg forble tre av dets naboer, Sør-Rhodesia og de portugisiske koloniene i Mosambik og Angola, dominert av hvitt styre og etterhvert involvert i frigjøringskriger. Sør-Rhodesias hvitt-styrte regjering erklærte uavhengighet uten internasjonal anerkjennelse i november 1965. Zambia delte også grense med det sørafrikansk-kontrollerte Sørvest-Afrika (nå Namibia). Zambias sympati var hos krefter som motsatte seg kolonistyre eller hvitt-dominert styre, særlig i Sør-Rhodesia. I løpet av det neste årtiet støttet det aktivt bevegelser som National Union for Total Independence of Angola (UNITA), Zimbabwe African People's Union (ZAPU), African National Congress i Sør-Afrika (ANC) og South West Africa People's Organization (SWAPO). 1970-tallet. Konflikter med Rhodesia (som nå hadde endret navn fra Sør-Rhodesia) førte til at grensen ble stengt, med påfølgende alvorlige problemer for internasjonal transport og kraftforsyning. Men hydrokraftverket Kariba-demningen ved Zambezi-elven hadde stor nok kapasitet til å dekke landets behov for elektrisitet, til tross for det faktum at kontrollsenteret for kraftverket lå på rhodesisk side av grensen. En jernbane som ble bygget til havnen Dar-es-Salaam i Tanzania, bygget med hjelp fra Kina, reduserte Zambias avhengighet av jernbanelinjene sørover til Sør-Afrika og vestover gjennom et økende urolig Angola. Før jernbanen ble fullført var Zambias hovedpulsåre for import, og den kritiske eksporten av kobber, langs TanZam-veien, som gikk fra Zambia til havnene i Tanzania. Samtidig ble det bygget en oljeledning fra Dar-es-Salaam for å dekke landets behov for olje og bensin. Sent i 1970-årene hadde Mosambik og Angola oppnådd uavhengighet fra Portugal. Zimbabwe ble uavhengig etter Lancaster House-avtalen i 1979, men Zambias problemer ble ikke mindre. Borgerkriger i de tidligere portugisiske koloniene skapte en strøm av flyktninger og et fortsatt transportproblem. Benguela-jernbanen som gikk vestover gjennom Angola, ble stort sett stengt for trafikk fra Zambia innen sent på 70-tallet. Zambias sterke støtte for ANC som hadde sitt eksterne hovedkvarter i Lusaka, skapte sikkerhetsproblemer ettersom Sør-Afrika angrep ANC-mål i Zambia. 1980 og 1990-tallet. I midten av 80-årene fikk prisen på kopper, Zambias hovedeksportvare, en alvorlig nedgang på verdensbasis. I Zambias situasjon var transportutgiftene av kopper på grunn av store avstander til markedet et tilleggsproblem. Zambia vendte seg til utenlandske og internasjonale lånere for avlastning, men ettersom kopperprisene forble lave, ble det stadig vanskeligere å betjene den voksende gjelden. Innenriks skapte dette også uro med protester og streik utover 1980-tallet. I 1991 ga Kaunda og UNIP etter og et nytt grunnlov som tillot flere partier ble vedtatt. I det påfølgende valget vant Movement for Multiparty Democracy (MMD) med partilederen Frederick Chiluba. Til tross for et kuppforsøk i 1997 og rykter om at UNIP ville forsøke å ta over makten igjen utviklet seg Zambia til et forholdsvis stabilt, parlamentarisk demokrati. Økonomisk var landet hardt presset og regjeringen privatiserte kobberminene i midten av 1990-tallet. Disse hadde gått med store underskudd og var medansvarlig for oppbyggingen av statsgjelden. Innen midten av 1990-årene forble Zambias utenlandsgjeld per innbygger blant de høyeste i verden, til tross for begrenset gjeldssanering. Etter 2000. Siden 2004 har kobberprisene bedret seg og landet har de seneste årene sett en betydelig vekst i bruttonasjonalproduktet (cirka 6% per år 2005-2008). I 2005 ble 6 milliarder US$ utenlandsgjeld slettet under Heavily Indebted Poor Countries initiativet. Strukturelt er landets kopperavhengighet en fortsatt stor utfordring. Zambia ble rammet av flom etter kraftig regnvær i desember 2008 og begynnelsen av januar 2009. Ødelagte veier, bruer, jordbruksområder, vannkilder, brønner og skoler. Kina er ett av landene som særlig har engasjert seg i utviklingen av det zambiske næringslivet. Politikk og administrasjon. Zambia har er en republikk med et representativt demokrati. Landet har president. Presidenten i Zambia er både statsoverhode og regjeringssjef. Regjeringen har utøvende makt, lovgivende makt er fordelt mellom regjeringen og parlamentet. Zambia ble republikk umiddelbart etter at landet fikk uavhengighet i oktober 1964. Administrativ inndeling. Map of the Provinces of Zambia Næringsliv. Over 70% av zambierne lever i fattigdom. Inntekt per innbygger er for tiden $395, rundt halvparten av nivået var da landet ble uavhengig. Dette plasserer landet rundt verdens fattigste nasjoner. Sosiale indikatorer fortsetter å synke, særlig i forventet levealder (rundt 37 år) og barseldødelighet (729 per 100 000 graviditeter). Landets økonomiske vekst kan ikke støtte rask befolkningsvekst eller påkjenningen fra HIV/aids-relaterte problemer (økende medisinske kostnader, nedgang i arbeidseffektivitet) på styresmaktens ressurser. Zambia er også en av subsaharisk Afrikas mest urbaniserte land. Nesten halvparten av landets 10 millioner innbyggere er konsentrert i noen få urbaniserte soner langs de viktigste transportkorridorene, mens landbruksområdene er underbefolket. Arbeidsledighet og mangel på arbeidskraft er alvorlige problemer. Verdensbanken. Landet var en gang et middelsinntektsland, men begynte å gli inn i fattigdom i 1970-årene, da kopper-prisene gikk ned i verdensmarkedet. Den sosialistiske regjeringen justerte fallende inntekter ved å forsøke IMFs strukturjusteringsprogram (SAP), men disse tok slutt etter store protester fra folket. Etter demokratiske flerpartivalg kom Chiluba-regjeringen (1991–2001) til makten i november 1991 og forpliktet seg på et økonomisk reformprogram. Regjeringen privatiserte de fleste av de statseide korporasjonene, beholdt positiv realrenter, eliminerte vekslingskontroll og oppmuntret til frimarkedsprinsipper. Korrupsjon vokste dramatisk under Chiluba-regjeringen. Det gjenstår å se om Mwanawasa-regjeringen vil aggressivt fortsette den økonomiske reformen. Zambia tar seg fremdeles av økonomiske reformsaker som størrelsen på offentlig sektor og i å forbedre Zambias sosialsektor. Organisasjoner og andre grupper har hevdet at SAPene, i Zambia og andre steder, har hatt svært liten effekt for de fattige. Zambias totale utenlandsgjeld oversteg $6 milliarder da landet kvalifiserte for gjeldsavlastning gjennom "Highly Indebted Poor Country Initiative" (HIPC) i 2000], på visse prestasjonskriterier. Innledningsvis håpet Zambia å nå HIPCs fullførelsespunkt og trekke fordel av betydelig gjeldssanering sent i 2003. I januar 2003 informerte den zambiske regjeringen IMF og verdensbanken at landet ønsket å reforhandle noen av de avtalte prestasjonskriteriene for å privatisere den zambiske kommersielle nasjonalbanken og nasjonale telefon og elektrisitetsverktøyer. Selv om det ble nådd enighet i disse sakene førte etterfølgende overforbruk på velferdstjenestens lønn til forsinkelse i Zambias endelige gjeldssanering fra sent i 2003 til tidlig i 2005, på det tidligste. I et forsøk på å nå fullføring av HIPC i 2004, la regjeringen frem et revidert statsbudsjett for 2004 som frøs lønningene i velferdstjenestene og økte et antall skatter. Arbeiderbevegelsen og andre komponenter i samfunnet har protestert mot offeret i budsjettet og, i noen tilfeller, rollen til de internasjonale finansinstitusjonene som krevde revidering. Gruveindustri. Den zambiske økonomien har historisk sett vært basert på industrien rundt kopperutvinning. Utvinningen av kopper har sunket til rekordlave 228 000 tonn i 1998, etter en tretti år lang nedgang på grunn av manglende investeringer, lave kopperpriser og usikkerhet over privatiseringen. I 2002, etter privatisering av industrien, har kopperproduksjonen steget til 337 000 tonn. Forbedringer i verdens koppermarked har forsterket effekten av denne økningen på inntekter og inntjening i utenlandsk valuta. Zambia er verdens fjerde største produsent av kopper og verdens største produsent av kobolt (2007). Andre næringer. Den zambiske regjeringen følger et økonomisk mangfoldiggjøringsprogram for å redusere økonomiens avhengighet på kopperindustrien. Dette initiativet forsøker å utnytte andre komponenter av Zambias rike ressurser ved å oppmuntre til landbruk, turisme, edelstensgruver og vannkraft. I 2003 hadde eksporten av andre varer enn metall økt med 25 %, og denne eksporten stod for 38 % av den totale eksporten, noe som er en stigning fra 35 %. Helse. HIV/aids-epidemien herjer Zambia. Nesten en million zambiere er HIV-positive eller har aids. En antar at mennesker har mistet livet av sykdommen per 2004. Over en halv million zambiske barn har blitt foreldreløse, og 17 % av den voksne befolkningen er rammet. HIV/aids vil fortsette å herje Zambias økonomi, politikk, kultur og sosiale utvikling i uoverskuelig fremtid. Kultur. Dagens kultur i Zambia viser en blanding av historiske og kulturelle trekk fra fortiden i tillegg til dagens. Tradisjonelle afrikanske skikker og forståelser fortsetter å ha innflytelse på mange sider ved Zambias kultur. Kolonitidens påvirkning kan også sees i folkenes liv. Dagens globale uttrykk og krefter bidrar også til det kulturelle landskapet. 16. november. 16. november er den 320. dagen i året og den 321. i skuddår. Det er 45 dager igjen av året. Navnedag. Navnedagen er etter Edmund erkebiskop av Canterbury som døde denne dagen i 1240 Den demokratiske republikken Kongo. Den demokratiske republikken Kongo (fransk: "République démocratique du Congo"), også Kongo-Kinshasa eller forkortelsen DR Kongo er en republikk i Sentral-Afrika og grenser til Den sentralafrikanske republikk i nord, Sør-Sudan i nord-øst, Uganda, Rwanda, Burundi og Tanzania i øst, Zambia og Angola i sør og Republikken Kongo i vest. Landet har også en kort kyststripe ut til Atlanterhavet i vest. Landet fikk sin uavhengighet fra Belgia i 1960, og har tidligere hatt navnene "Fristaten Kongo", "Belgisk Kongo" og "Zaïre". Per 1000 innbyggere er det 2,6 personbiler, 79,5 radioapparater, 0,5 fjernsynsapparater, 0,8 telefoner og 2,7 aviser. 77,3% av befolkningen over 15 år er lesekyndige. Viktige eksportvarer er kobber, diamanter, råolje, kaffe og gummi. Viktige importvarer er maskiner, transportutsyr, matvarer, levende dyr og kjemikalier. Viktige handelspartnere er Belgia, Sør-Afrika, USA, Frankrike og Tyskland. Jernbanenettet har en total lengde på 5088 km. Veinettet har en total lengde på 146 800 km, hvorav 2% er asfaltert. Det er bygd 12 flyplasser med regulær trafikk. Naturgeografi. Den demokratiske republikken Kongo omfatter størstedelen av nedslagsfeltet til elva Kongo, som dekker et område på nesten 1 000 000 km2. Landets eneste tilgang til Atlanterhavet er en smal stripe land på nordsiden av denne elva. Det store, lavtliggende sentrale området er et platå som skråner mot vest, dekket av tropisk regnskog og et stort nettverk av elver. Et stort område av dette har blitt kategorisert av World Wildlife Fund som økoregion. Skogen i sentrum er omgitt av fjellterrasser i vest, platå som flettes inn savanner i sør og sørvest, og tette gressletter som strekker seg forbi Kongo i nord. Høye fjell på litt over 5000 m ligger på den østlige grensen mot Rwanda og Uganda. Landet har også flere aktive vulkaner. DRC ligger på ekvator, med en tredjedel av landet nord og to tredjedeler sør for ekvator. Klimaet er stabilt varmt og fuktig i elvebassenget og kjølig og tørt i det sørlige høylandet, med et kaldt, alpint klima i fjellene. Sør for ekvator varer regntiden fra oktober til mai, og nord for ekvator fra april til november. Langs ekvator er nedbøren ganske regelmessig gjennom hele året. I løpet av den våte sesongen er tordenværene ofte voldsomme, men de varer sjelden mer enn noen timer. Den gjennomsnittlige nedbøren for hele landet er ca 1070. Til tross for at landet ligger på ekvator hender det at det faller snø på de høyeste fjellene. Demografi. Befolkningstallet lå i 2007 på 62,6 millioner (estimert av FN). I forhold til befolkningstallet i 1997, som var på 46,7 millioner, viser dette en rask utvikling. I 2009 ble veksten estimert til 3,20 %. Gjennomsnittlig levealder er 55 år, mens gjennomsnittsalderen i befolkningen er 16,4 år (median). Over 200 etniske grupper har blitt identifisert og navngitt, der de største i antall personer er kongofolket, luba-folket og mongo-folket. Det er rundt 600 000 pygmeer, som utgjør DR Kongos urinnbyggere. Landets offisielle språk er fransk, men også de fire nasjonale hjelpespråkene kongo, tshiluba, swahili og lingala er utbredt. I tillegg finnes det rundt 700 lokale språk og dialekter. 95,1% av befolkningen er kristne. 1960–1994. Etter uavhengighet fra Belgia i 1960, ble landet umiddelbart rammet av opprør i hæren, og et forsøk på å løsrive den mineral-rike provinsen Katanga. I 1961 ble statsministeren Patrice Lumumba henrettet av tropper lojale til hærsjefen Joseph Mobutu. I 1965 tok Mobutu så makten selv, forandret navnet på landet til Zaïre, og tok selv navnet Mobutu Sese Seko. Han snudde Zaïre om til et springbrett for operasjoner mot det Sovjet-støttede Angola, og sikret seg derfor amerikansk støtte under den kalde krigen. Mobutu gjorde samtidig Zaïre om til et synonym for korrupsjon. 1994–2004. DR Kongos nåværende problemer stammer fra folkemordene i Rwanda i 1994. Noen av milits-gruppene som var ansvarlige for drapene på ca 800 000 etniske tutsier og hutuer rømte over grensen inn i DR Kongo. Fra 1996 til 1997 pågikk det som har blitt hetende den første krigen i Kongo. Rwanda-støttede opprørere kastet presidenten Mobutu Sese Seko, etter at kongolesiske Interahamwe-opprørere gjentatte ganger hadde angrepet Rwanda fra Kongo. Laurent Kabila ble innsatt som ny leder, og landet ble igjen omdøpt til Kongo. I 1998 prøvde de samme Rwanda-støttede opprørere å kaste sin gamle allierte Kabila, med anklager om at han nå støttet de gjenværende restene av Interahamwe-styrkene. Men denne gangen ble styrkene med støtte fra Rwanda stoppet av intervensjon av styrker fra Angola, Zimbabwe og Namibia. En 4 år lang stand-off, gjerne kalt den andre krigen i Kongo, begynte. FN anklaget i denne perioden flere høytstående politiske og militære embedsmenn fra Rwanda, Uganda og Zimbabwe for å ha utnyttet sin intervensjon i DR Kongo for å plyndre den enorme mineralske rikdommen der, spesielt diamanter. Alle landene og opprørsgruppene innblandet i krigen i DR Kongo gikk til slutt med på å stoppe kampene, og en delt regjering ble satt inn. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er om lag 5,4 millioner mennesker på flukt i eget land. Om lag 5,4 millioner mennesker er omkommet siden krigen startet i 1998. Til tross for at en fredsavtale er undertegnet, blusser det stadig opp harde kamper som presser nye tusener på flukt. FN-styrken MONUC. FN har utplassert ca 17 000 FN-soldater i Kongo. Dette gjør den til den største FN-styrken i verden. Pr 30 November 2005 består MONUC av 16 561 total uniformert personell, inkludert 15 051 tropper, 724 militære observatører, 786 politifolk. Disse er støttet av 816 internasjonale sivilt politi-personell, 1 338 lokale sivile stabsfolk og 482 FN-frivillige. Oppgaven til MONUC er å sikre freden i landet, etter at Den demokratiske republikken Kongo og fem andre stater signerte en våpenhvileavtale i Lusaka i juli 1999. ble etablert 30. november 1999 av FNs sikkerhetsråd. Mandatet og størrelsen til MONUC ble utvidet 24. februar 2000. Demokratiske valg 2006–. De første demokratiske valgene siden 1961 var planlagt til 30. juli 2006. 32 kandidater stilte opp mot sittende president Joseph Kabila i den første runden av presidentvalget. Administrativ inndeling. Kart over de nye provinsene i Den demokratiske republikken Kongo. Tidligere var landet inndelt i elleve provinser: Kinshasa, Province Orientale, Kasai-Oriental, Kasai-Occidental, Maniema, Katanga, Sud-Kivu, Nord-Kivu, Bas-Congo, Équateur og Bandundu. Etter konstitusjonen, vedtatt i 2005, ble landet inndelt i 26 ganske selvstendige provinser, inkludert hovedstaden, Kinshasa. Inndelingen skulle gjelde fra 18. februar 2009 (innen 36 måneder). Imidlertid fungerer de tidligere 11 provinsene fremdeles som administrative enheter. Provinsene er igjen inndelt i 192 territorier. Næringsliv. I 2011 ble banken Trust Merchant Bank kåret til Beste bank i Den demokratiske republikken Kongo av magasinet EMEA Finance. Samme år ble banken i konkurranse med over 100 andre banker som en av fem nominert til prisen Beste lokalbank i Afrika av The Afrikan Banker, et magasin utgitt av Financial Times. Liste over stater. Dette er en liste over stater per september 2012, det vil si selvstendige politiske enheter i det internasjonale systemet, som oppfyller Montevideo-konvensjonen og er anerkjent av minst én annen stat. Se også listen over FNs medlemsland. Palestina og Vest-Sahara er ikke med på denne listen, ettersom de er under fremmed okkupasjon. Somaliland er heller ikke tatt med, siden det ikke er anerkjent av noen andre stater. Strømmestiftelsen. Strømmestiftelsen er en frivillig organisasjon grunnlagt 21. september 1976. Strømmestiftelsen er en norsk utviklingsorganisasjon som gir fattige mennesker i Sør hjelp til å klatre ut av fattigdom gjennom utdanning og mikrofinans. Strømmestiftelsens visjon er en verden uten fattigdom. Strømmestiftelsen driver langsiktig utviklingsarbeid sammen med lokale partnerorganisasjoner i Sør. Ved å gi folk blant annet kunnskaper og ferdigheter, tilgang til små lån og sparemuligheter, bidrar stiftelsen til at det blir mulig for fattige mennesker å forbedre og bygge ut sitt livsgrunnlag slik at de kan klare seg selv uten veldedig hjelp. Utdanning er av de mer effektive redskapene for å utrydde fattigdom. Når folk får mer kunnskap, skaffer deg seg samtidig et grunnlag for å kunne gjøre noe med sin egen situasjon. Utdanning kan dessuten være med på å forbedre folks helse og sosiale kår. Prosjekter som Hurtigskole (Speed Schools) og Shonglap er noen av de mest kjente. Mikrofinans er et annet redskap for å hjelpe folk ut av fattigdom. Gjennom for eksempel små lån, sparemuligheter og opplæring i markedsmekanismer, kan fattige starte opp egne småbedrifter og skape seg en sikker inntekt. Organisasjonen har virksomhet i 12 land hvor de driver ulike utviklingsprosjekter innen utdanning og mikrokreditt/mikrofinans. Organisasjonen legger vekt på hjelp til selvhjelp og benytter seg av lokale samarbeidspartnere. Hovedkontoret er i Kristiansand, Norge. Navnet kommer fra Olav Kristian Strømme, prest og kapellan i Oddernes kirke, som drev et utstrakt innsamlingsarbeide. Strømmestiften deler ut «Hjelp til selvhjelp-prisen». Prisen ble gitt til fredsprisvinner Muhammad Yunus i 1997. Strømmestiftelsen ble i 2006 av Nordic Consulting Group, på oppdrag fra Norad, kåret til den mest veldrevne mikrofinansorganisasjon blant organisasjoner som mottar direkte støtte fra Norad og Utenriksdepartementet. (Rapporten omfattet ikke prosjekter som er finansiert av andre norske mikrokredittinstitusjoner som Norfund og Kolibri Kapital). I 2008 slo en ny Norad-rapport fast at organisasjonen har en "imponerende god økonomistyring". Strømmestiftelsen har fire regionskontorer. Disse er i Lima (Peru), Bamako(Mali), Kampala (Uganda) og Colombo (Sri Lanka). De har valgt å ha lokalt ansatte ved regionkontorene. Dette bidrar til å blant annet holde administrasjonskostnadene nede. Men hovedgrunnen er at Strømmestiftelsen mener de lokale kjenner forholdene best, og de vet hvor hjelpen trengs mest. Inntektene fra Operasjon Dagsverk i 2008 gikk til Strømmestiftelsens prosjekt for ungdom i Bangladesh, Shonglap. Strømmestiftelsen har sin egen linje, Act Now, ved skolen Hald Internasjonale Senter, som organisasjonen driver sammen med Det Norske Misjonsselskap og Laget. Strømmestiftelsen fremhever menneskelig verdighet, rettferdighet, likeverd mellom kjønnene, deltakelse, åpenhet og bærekraft som strategiske bærebjelker i kampen for å utrydde fattigdom. Strømmestiftelsen bygger sin virksomhet på kristne verdier, men er religiøst og politisk nøytral i sitt utviklingsarbeid og valg av samarbeidspartnere. Den norske legeforening. Den norske legeforening (fra 1886 til 2008 Den norske lægeforening, også kalt Legeforeningen eller Dnlf) ble stiftet i 1886. Foreningen organiserer 26 411 eller omkring 95 prosent av alle norske leger og studenter (11. september 2009). Legeforeningen utgir "Tidsskrift for Den norske legeforening". Legeforeningens sekretariat ligger i "Legenes hus" i Akersgata 2 ved Christiania torv; huset er fra 1996 og er tegnet av Torstein Ramberg. Sekretariatet har omkring 135 ansatte (11. september 2009). Den norske legeforening er både en fagforening som arbeider for legenes rettigheter og økonomiske interesser, men arbeider også for å fremme medisinsk utdannelse og forskning, samt for å bedre befolkningens helse gjennom å delta i den helsepolitiske debatten. Den norske legeforening har ansvaret for spesialistgodkjenninger. Foreningens president er Hege Gjessing. Visepresident er Trond Egil Hansen. Navneendring i 2007–2008. Forslag om å endre Den norske lægeforenings navn til Den norske legeforening hadde vært fremsatt en rekke ganger gjennom en tredveårsperiode, men hver gang møtt sterk motstand fra tradisjonalistene i foreningen og blitt nedstemt. Bl.a. ble slike forslag avvist i 1987 og 1993. På et landsstyremøte i 1987 ble de «forskjellige avdelinger av Den norske lægeforening [stilt] fritt med hensyn til spørsmålet om å bruke Æ eller E» i sine egne navn. Men i 2007 gikk navneendringstilhengerne av med seieren i en knapp avstemning. Som konsekvens endret både foreningen og "Tidsskrift for Den norske lægeforening" navn i løpet av 2008. Lokalforeninger (19). Det finnes en lokalforening i hvert fylke (19). Spesialforeninger (20). I tillegg kommer Norsk medisinstudentforening (Nmf). Wolfram. Wolfram er et grunnstoff med atomnummer 74 og kjemisk symbol W. I den fransk- og engelskspråklige delen av verden kalles stoffet «tungsten» (fra svensk: "tung sten"). I Sverige brukes imidlertid navnet volfram. Historie. I 1779 gjettet Peter Woulfe at han hadde å gjøre med et nytt grunnstoff da han undersøkte mineralet wolframitt. I 1783 lyktes de spanske brødrene José og Fausto Elhuyar å isolere det nye stoffet. De er kreditert oppdagelsen av wolfram. Navnet kommer av tysk "wolf schaum", senere "wolf rahm" som betyr «ulvefråde». Under 2. verdenskrig spilte wolfram en stor rolle på grunn av sine mange anvendelsesmuligheter i rustningsindustrien. Nøytrale Portugal som hadde de største europeiske forekomstene av wolframitt-malm, ble satt under press fra begge sider i konflikten. Egenskaper. Rent wolfram er et hardt stålgrått til tinn-hvitt transisjonsmetall som kan kuttes med skjærfil. Av grunnstoffene har wolfram det nest høyeste smeltepunktet (etter karbon), det laveste damptrykket og den høyeste strekkfastheten (4 200 N/mm²). Wolfram har videre den laveste termiske utvidelseskoeffisienten av alle rene metaller. I uren form er det sprøtt og vanskelig å bearbeide. Det er meget korrosjonsbestandig, og det angripes nesten ikke av syrer. I romtemperert luft dannes et passiviserende oksidsjikt, men wolfram oksiderer ved høyere temperaturer. Isotoper. Naturlig forekommende wolfram består av 5 isotoper, 3 stabile: 180W (0,13%), 182W (26,3%), 186W (28,6%) og 2 ustabile: 183W (14,3% og halveringstid 1,1 · 1017 år) og 184W (30,67% og halveringstid 3 · 1017 år). De lange halveringstidene gjør at de 2 ustabile isotopene ofte betraktes som stabile. I tillegg finnes 30 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper hvorav de mest stabile er 181W – halveringstid 121,2 døgn, 185W – halveringstid 75,1 døgn, 188W – halveringstid 69,4 døgn, og 178W – halveringstid 21,6 døgn. De resterende isotopene har alle halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time. CAS-nummer: 7440-33-7 Forekomst. Wolfram forekommer ikke i ren form naturlig, men finnes i mineraler som wolframitt ((Mn, Fe)WO4), scheelitt (CaWO4), stolzitt (PbWO4) og tuneptitt (WO3 · H2O). Wolframinneholdet i jordskorpen er omkring 0,0001 vektprosent. De største forekomstene finnes i Kina (med omkring 57% av forekomstene), USA, Korea, Bolivia, Kasakhstan, Russland, Østerrike og Portugal. Verdens gjenværende reserver anslås til 2,9 millioner tonn rent wolfram. I 2006 ble det produsert 73 300 tonn rent wolfram på verdensbasis. Den suverent største produsenten er Kina med over 80% av verdensproduksjonen. Kommersiell fremstilling foregår ved kjemisk reduksjon av wolframoksid med hydrogen eller karbon. Anvendelse. Wolfram benyttes til glødetråd i lyspærer. Lyspæreprodusenten Osram har hentet sitt navn fra grunnstoffene osmium og wolfram. Det brukes også i TIG-sveising (Tungsten Inert Gass) og som ballastvekt i høyteknologiske motorsporter som formel 1 og NASCAR. I legeringer gir wolfram økt varmebestandighet og hardhet og blir derfor blant annet mye brukt i verktøystål. I nyere tider har wolfram blitt benyttet i haglepatroner, da metallet har egenskaper som gjør det meget godt egnet til jakt kontra stål og andre alternativer. Det gir mindre rikosjettfare, samt at det er mykere og sliter ikke ut løp eller trangboringer like fort. Latin. Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen. Latin var opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn), og var senere dominerende i den vestlige del av Romerriket. Det latinske alfabetet, som ble utviklet fra det greske, er fremdeles verdens mest brukte alfabet. Selv om latin nå er et utdødd språk, har det hatt stor påvirkning på mange levende språk, og brukes fortsatt i akademiske miljøer. Alle romanske språk nedstammer fra vulgærlatin, og mange latinske ord finnes i norsk. I mer enn tusen år var latin et "lingua franca" i den vestlige verden, før det ble erstattet av fransk på 1700-tallet og engelsk på slutten av 1800-tallet. Kirkelatin er fremdeles det formelle språket i den katolske kirken, og dermed det offisielle språket i Vatikanet. Kirken brukte latin som sitt fremste liturgiske språk inntil Andre Vatikankonsil på 1960-tallet. Latin brukes også til å danne nye vitenskapelige ord og navn, spesielt ved klassifisering av dyr og planter. Historie. Latin er et medlem av den italiske språkgruppen, og skrives i det latinske alfabetet, som er basert på det gammelitaliske alfabetet. Dette stammer igjen fra det greske alfabetet. Latin ble først bragt til den italienske halvøy ved innvandrere fra nord, som slo seg ned i Latium (nå kalt "Lazio"), spesielt rundt elven Tiber, hvor den romerske sivilisasjonen utviklet seg. Latin ble påvirket av keltiske dialekter og det ikke-indoeuropeiske språket etruskisk i Nord-Italia, og av gresk i Sør-Italia. Selv om det meste av den overlevende latinske litteraturen er skrevet på klassisk latin, et litterært språk fra 100-tallet f.Kr., var det egentlige talespråket i Romerriket vulgærlatin, som var forskjellig fra klassisk latin i grammatikk, ordforråd og etter hvert også i uttale. Vulgærlatinen ser vi spor etter i f.eks komediene og Petronius' "Satyricon". Cicero gjaldt som språklig ideal, og hans samtidige, forfatteren Marcus Terentius Varro, fremholdt i sitt verk "De lingua latina" at å snakke latin godt, var å snakke «romersk». Man kjente igjen romeren på at han uttalte innledende "h" og de avsluttende "s"-ene. Catullus gjør i et dikt narr av en uskolert mann, Arrius, som prøver å virke dannet ved å uttale "h" der den ikke skal være, som hvis vi uttalte «oppe» som «hoppe». En gravstele fra Tarragona bærer innskriften "Have Volusia" (= Adjø, Volusia), der det skulle stått "Ave Volusia". Ut fra alle språkfeilene han hørte hos sine samtidige, bekymret Varro seg for fremtiden til det latinske språket. Latin ble utbredt i den vestlige delen av Romerriket, og gjennom tiden utviklet vulgærlatin seg og ble til dialekter i de forskjellige områdene. Det kompliserte kasussystemet brøt gradvis sammen i folkemålet, og ordstillingen i steden for bøyningen kom til å avgjøre ordets funksjon i setningen. (Lingvister kaller dette en overgang fra syntetisk språk til analytisk språk.) Da Romerriket brøt sammen, og de enkelte provinsene falt i hendene på ulike germanske konger, begynte det latinske språket å splittes opp i en rekke vulgærlatinske dialekter, som til slutt var så ulike at der var snakk om ulike språk, de romanske språkene, der man hadde sluttet å uttale innledende "h". Latin "habére" (= å ha) ble etterhvert til italiensk "avére" og fransk "avoir". Fra omkring 300 e.Kr. ble latin vestkirkens språk, en stilling det beholdt gjennom hele middelalderen. Latin ble dermed det internasjonale språket som Vestens lærde kommuniserte på. Latin opphørte å være morsmål ca år 600. Vi har imidlertid svært få skriftlige kilder til vulgærlatinens utvikling. Traktaten i Verdun fra 842, hvori Frankerriket ble delt, er den første kilde hvor en kan få innblikk i at vulgærlatin hadde utviklet seg til et romansk språk (gammelfransk). I Italia ble det skapt et syntetisk språk basert på latinskættede dialekter først med Dante på 1200-tallet. Fra omkring 800-tallet ble dialektene etter hvert distinkte romanske språk. I flere århundrer var disse bare talespråk, siden latin ble brukt som skriftspråk. For eksempel var latin det offisielle språket i Portugal inntil 1296, da det ble erstattet med portugisisk. Latin har også blitt benyttet som offisielt språk når det nasjonale språket har vært forbudt. I Polen var latin offisielt språk frem til 1795, for å unngå at russisk eller tysk i stedet ble påtvunget befolkningen. I Ungarn var latin administrativt språk frem til 1844. Ungarsk var forbudt av myndighetene, og for å slippe å måtte bruke erobrernes språk, tysk, benyttet ungarerne seg heller av latin. I Norge var latin-artium en forutsetning for nærmest enhver embetskarriere fra tidlig 1700-tall og til real-artium ble godtatt som alternativ grunnopplæring på 1880-tallet. Latin var også diplomatiets språk inntil fransk overtok denne posisjonen på midten av 1600-tallet. Inntil midten av 1700-tallet var latin også språket forskningsresultater og vitenskap ble publisert på. Fra omkring 300 e.Kr. var latin den vestlige kirkes språk. Men det ble ikke kirkens offisielle språk før på 1900-tallet, da latinen ble et internasjonalt språk som lærde og vitenskapsmenn i Europa utvekslet tanker og oppdagelser med. Først på midten av 1800-tallet begynte latinen å miste fotfeste i skolene. Frem til Andre Vatikankonsil ble alle katolske messer feiret på latin. Messen feires nå i de fleste deler av verden på det lokale språket. I EU er alle medlemslandenes offisielle språk gjort til offisielle EU-språk. Dette medfører at minst 40% av de administrative kostnadene i EU går til oversettelse og tolketjeneste. Den italienske representanten Mario Capanna har holdt en tale på latin i Europa-parlamentet. Han ble oppfordret til å bruke et mer tidsmessig språk, men Capanna påpekte at ingen forskrifter forbød ham å bruke latin, og fikk støtte fra den tyske representanten Otto von Habsburg – på latin. Også den svenske latin-professoren Birger Bergh støtter tanken om latin som nytt fellesspråk i Europa, siden latin fungerte slik over lenger tid enn engelsk og fransk til sammen har gjort. Den danske vitenskapsmannen Ole Borch uttalte i 1680 at på samme måten som egyptiske mumier ødelegges hvis man rører ved dem, ødelegges latin av endringer. Etterligning, først og fremst av Cicero, var etter Borchs mening idealet. Men hvis man ikke kan skrive noe på latin som Cicero ikke kunne ha skrevet, er latin til liten nytte. Erasmus av Rotterdam protesterte mot sin tids ciceronianere ved å skrive om aktuelle temaer på latin. Den finske professoren Tuomo Pekkanen fra universitetet i Jyväskylä har oversatt de ca 22.000 versene i "Kalevala" til latin, utarbeider sammen med en kollega nyheter på latin for finsk radio, og har tilrettelagt dikt av Horats til jazz-sanger. Likeså utkom en samling Catullus-dikt med tittelen "Variationes Catullianae jazzicae". Lydsystem og uttale. Latin er ikke ett utdødd språk. Det finnes mange type uttaler, to av er definert offisielle: kirkelatin, og klassisk latin. Uttalen varierer fra land til land. Kirken har sin egen rettesnor, nemlig kirkelatin. Man kjenner imidlertid den klassiske uttalen av latin temmelig nøyaktig, takket være de tallrike vitnesbyrdene de latinske forfatterne har etterlatt seg, og man kan rekonstruere den ved hjelp av sammenligningsmetoden. Nedenfor indikerer en linje over vokalen (en makron) at vokalen skal være lang. Symbolene i hakeparenteser og slashes følger IPA-standarden. Uttalen i dag. Også kjent som Italiensk latin eller kirkelatin. Vokaler i dagligs uttale. Latin har korte og lange vokaler. Lange vokaler er: "ā", "ē", "ī", "ō", og "ū". Korte vokaler er: "a", "e", "i", "o", "u", og "y". Diftonger i dagligs uttale. Vokal gruppene ae og oe er IKKE diftonger, men de leses alltid /e/. Finner mann to prikker over en "o", som dette → "ö" i "oe" diftongen skal man uttale hver vokal. Konsonanter i dagligs uttale. Dobbeltkonsonanter skal uttales lange: "mittere", "crassus", "reppěri". Gammel/ Klassisk uttale. Den klassiske i bruk i romarike. Vokaler. Latin har de korte vokalene "a", "e", "i", "o", "u" (og "y"), og de lange vokalene "ā", "ē", "ī", "ō", "ū". Noen steder betegner "i" og "u" kanskje "māximus" / "māxumus". Konsonanter. Dobbeltkonsonanter skal uttales lange: "mittere", "crassus", "repperit". "c", "p" og "t" skal alltid uttales uten aspirasjon (slik det også er i moderne romanske språk). Aksent. Ord som består av flere stavelser, får aksent på penulten (den nest siste stavelsen) eller antepenulten (stavelsen før den nest siste). Aksenten skal stå på penulten hvis ordet bare har to stavelser ("Rōma"), eller hvis penulten er lang (av natur eller stilling: "candēla", "incautus", "abesse"). For øvrig settes aksenten på antepenulten (en lukkelyd og en likvid regnes ikke som lange av stilling): "exercitus", "integrī". Det er usikkert om latin hadde trykkaksent eller tonelagsaksent. Morfologi. Latin er et syntetisk bøyningsspråk. Affikser settes til stammer for å uttrykke kjønn, tall og kasus i adjektiver, substantiver og pronomen; dette kalles deklinasjon. I verb uttrykkes person, tall, tid, genus, modus og aspekt; dette kalles konjugasjon. Verbalsystem. Latin har et omfattende verbalsystem. Foruten obligatorisk kongruens i person og tall med setningens subjekt, karakteriseres det latinske finitte verbet av tre trekk: modus, tid og diatese. De tre modi er indikativ, konjunktiv og imperativ. Verbtidene deles som regel i et presenssystem og et perfektumsystem etter hvilken bøyningsstamme som brukes. Presenssystemet inneholder tidene presens, imperfektum og futurum, og perfektumsystemet perfektum, pluskvamperfektum og futurum exactum. Diatesene er aktiv og passiv, men passivformene i perfektumsystemet dannes perifrastisk. I tillegg mangler det latinske verbet formene futurum og futurum exactum i konjunktiv, og i imperativ bøyes verbet kun i presens og futurum. Av infinitte former har seks verbalsubstantiver og fire verbaladjektiver. Verbaladjektivene er de aktive presens og futurum partisipp, det passive perfektum partisipp, samt gerundiv som har et visst modalt innhold. Av verbalsubstantivene er tre infinitiver (presens aktiv og passiv, og perfektum aktiv). Disse suppleres av perifrastiske former for perfektum passiv og futurum aktiv og passiv, men siden den latinske infinitiven ikke kan bøyes i kasus brukes den såkalte gerundium som suppletiv i de tilfellene hvor man har bruk for infinitiver i en oblik kasus. Til slutt kommer 1. og 2. supinum (språkhistorisk henholdsvis akkusativ og ablativ av et bøyelig verbalsubstantiv etter fjerde deklinasjon). De latinske verbene deles som regel inn i fire grupper (konjugasjoner), avhengig av hvordan de bøyes i presenssystemet. Dessverre beskriver ikke denne inndelingen verbformene utenfor presenssystemet særlig godt, så det er tre former man trenger for å beskrive alle formene til et latinsk verb: presens indikativ aktiv, perfektum indikativ aktiv og 1. supinum eller perfektum partisipp nominativ entall hankjønn. Å bøye et verb i disse tre formene kalles gjerne å bøye verbet "a verbo". Syntaks. Det latinske språks komplekse fleksjonssystem har en sterk innvirkning på setningsoppbygningen. Kasuslære. Latin har som nevnt seks kasus: Nominativ (og vokativ) kalles ofte "casus rectus" (den rette kasus), de andre "casus obliqui" (de skjeve kasus): Akkusativ, genitiv, dativ og ablativ. Vokativ. Denne kasusen brukes bare i tiltale og utrop, og omfatter stort sett hankjønnsord i 2. dekl og noen pronomen og adjektiver. Eksempeltekst. "Gallia est omnis divisa in partes tres, quarum unam incolunt Belgae, aliam Aquitani, tertiam qui ipsorum lingua Celtae, nostra Galli appellantur. Hi omnes lingua, institutis, legibus inter se differunt. Gallos ab Aquitanis Garumna flumen, a Belgis Matrona et Sequana dividit. Horum omnium fortissimi sunt Belgae, propterea quod a cultu atque humanitate provinciae longissime absunt, minimeque ad eos mercatores saepe commeant atque ea quae ad effeminandos animos pertinent important, proximique sunt Germanis, qui trans Rhenum incolunt, quibuscum continenter bellum gerunt." Gallia er delt i tre deler. I den ene bor belgierne, i en annen aquitanerne, og i den tredje de som kalles keltere på sitt eget språk, gallerne på vårt eget. Disse skiller seg fra hverandre med hensyn til språk, skikker og lover. Elven Garonne skiller gallerne fra aquitanerne, Marne og Seine fra belgierne. Av disse er belgierne de sterkeste, på grunn av at de er lengst fra provinsens menneskelighet og stas, at handelsmenn sjelden kommer til dem og importerer det som fører til at ånden blir kvinneliggjort, og at de er nærmest germanerne, som bor på andre siden av Rhinen, og som de fører uavbrutt krig med. Sverige. Sverige (svensk: "Sverige"), offisielt Kongeriket Sverige (svensk: "Konungariket Sverige") er et nordisk land og ligger på den østlige delen av den skandinaviske halvøy. Det har landegrenser til Norge i vest og Finland i nordøst. Landet er knyttet til Danmark i sørvest ved Øresundsforbindelsen. Med et areal på nesten 450 000 km² er Sverige det femte største i Europa, og det har en befolkning på om lag 9,5 millioner mennesker (mars 2012). Landets hovedstad og største by er Stockholm, med om lag 900 000 innbyggere, deretter følger Göteborg og Malmö. Den nordlige delen av landet er dekket av skog. Der utvinnes det jern, og av skogenes trær produseres papir. Den sentrale delen av landet har fruktbare jorder ut mot kysten og er landets industrielle sentrum – især metallurgisk industri. Den sørlige delen av landet er primært involvert i landbruksproduksjon: Hvete, potet, sukkerroer samt kvegproduksjon. Det er samtidig landets tettest befolkede del. Sverige ble et selvstendig rike på 1500-tallet og i stormaktstiden på 1600-tallet kontrollerte landet det meste av kystlinjen i Østersjøen. Ved flere kriger med Russland mistet Sverige det som idag er de baltiske landene, og den østlige delen av riket kom under russisk styre etter Finskekrigen 1808-1809. Sveriges siste krig var i 1814 hvor landet invaderte Norge for å tvinge landet inn i en personalunion. Sverige er et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk styresett og en høyt utviklet økonomi. Sverige er formelt nøytralt, men ble medlem av EU i 1995. Etymologi. Navnet "Sverige" er første gang dokumentert i det anglosaksiske episke diktet Beowulf, i et manuskript fra 1000-tallet, under navneformen "Swēorice". Fra slutten av 1200-tallet er det dokumentert under formen "Swerike" langs bottenviken. Det beteget "Svearnas rike" i området Svealand. Mot slutten av 1400-tallet hadde navnet endret seg til "Swerighe", på 1600-tallet ble det så endret til "Swerghe" og "Swirghe", Gustav II Adolf brukte formen "Swirge", i dag brukes den senmiddelalderske formen "Sverige". Naturgeografi. a> viser Sverige midt i bildet. Sverige ligger i nord-Europa, på den østre delen av den skandinaviske halvøy og i flateinnhold er landet det femte største i Europa. Landet grenser til Norge i vest (mye av grensen går langs De skandinaviske fjellene), Finland i nordøst (Muonio älv og Torne älv), samt Danmark i sørvest via Øresundsforbindelsen. I tillegg til fastlandet kommer de store øyene Gotland og Öland. I den delen av landet som ligger nord for polarsirkelen, går solen ikke ned i løpet av sommeren, og natten varer hele døgnet om vinteren. Landet har også maritime grenser til Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tyskland og Russland (Kaliningrad). De omkringliggende havområdene er Bottenvika, Bottenhavet og Østersjøen i øst og sør, samt Skagerrak, Kattegat og Öresund i sørvest. Sverige utgjør en del av det geografiske området Norden. Landskapstyper og geologi. Terrenget er for det meste flatt eller med lave åser, unntatt i De skandinaviske fjellene langs grensen mot Norge. Riksgrensen har siden 1700-tallet fulgt vannskillet i disse fjellene ganske nøyaktig. Elvene i nord flyter dermed som regel østover, og de rekker i mange tilfeller å bli ganske brede. Øst for Sverige ligger Østersjøen og Bottenviken, noe som gir landet en lang kystlinje. Mot vest ligger Kjølen, den skandinaviske fjellkjede, som skiller Sverige fra Norge. Den sørlige delen av landet er oppdyrket, med mer og mer skog jo lengre man kommer nordover i landet. Befolkningstallet følger det omvendte mønster, med en høy befolkningstetthet i sør, spesielt omkring dalen ved sjøen Mälaren og i Øresundsregionen. Lengre mot nord er befolkningstettheten mindre. Vann og vassdrag. Sveriges høyeste fjell heter Kebnekaise og er 2 111 moh. Sveriges 10 største sjøer i fallende størrelsesorden: Vänern, Vättern, Mälaren, Hjälmaren, Storsjön, Siljan, Torneträsk, Hornavan, Uddjaure og Bolmen. Sveriges 10 største øyer i fallende størrelsesorden: Gotland, Öland, Orust, Hisingen, Värmdön, Tjörn, Väddö och Björkö, Fårö, Selaön og Gräsö. Sveriges 10 lengste elver: Klarälven, Torne älv, Dalälven, Ume älv, Ångermanälven, Lule älv, Vindelälven, Kalix älv, Ljusnan og Indalsälven. Klima. Sverige har tross sin nordlige beliggenhet et primært temperert klima. Dette skyldes hovedsakelig Golfstrømmen. I Sveriges nordlige del som er preget av fjell, har landet et subarktisk klima, med lengre, kaldere og mer snørike vintre. Årsnedbøren ligger normalt rundt 1 000 mm, med relativt større mengder over det smålandske høylandets vestre deler og langs vestkysten. Døgnmiddeltemperaturen i januar varierer fra rundt 0 grader i sør, noen minusgrader i landets midtre del til -16°C i det nordlige Sverige. I juli er det rundt 16-17°C i Götaland og Svealand og straks over 10°C i den nordligste delen av Sverige. Sveriges laveste temperatur ble målt til -52,6°C, i Vuoggatjålme, Lappland, den 2. februar 1966, mens den høyeste var 38°C, målt i Ultuna, Uppland, 9. juli 1933. Flora og fauna. I det sørlige Sverige dominerer løvtrær; i de nordlige områder er det gran og bjørk. Omlag 65 % av landet er dekket av skog, og mens jordbruk dominerer i det sørlige Sverige er skogbruket viktigere i den midtre og nordlige delen av landet. Sveriges fauna defineres av klimaet og landets historie siden siste istid og av menneskelig bosetning. Ulv var truet av utryddelse på 1900-tallet, men øker nå i antall og utbredelse i de midtre og nordlige delene av landet. Sverige har store bestander av elg, reinsdyr, rev og hare. Folkegrupper. Utenom svensker (ca. 85 %) lever det finner (5%) og samer i den nordlige delen av landet. De seneste tiårene har mange ifra Italia, Danmark, Norge, Tyskland, det tidligere Jugoslavia, Iran, Libanon, Vietnam, Chile, Irak og ellers folk fra Midtøsten immigrert til landet. I den nordlige delen av Sverige lever et lite antall samer. Samene bor i små lokalsamfunn langs de vestlige grensefjellene Kjølen fra Könkämaälven ned til Idre øverst i Dalarna. Samene lengst i nord, i bygder som Karesuando og Jukkasjärvi, snakker nordsamisk. Samene i Jokkmokk-området snakker lulesamisk. Lenger sør snakkes det pitesamisk og umesamisk av svært små grupper. Den sørligste gruppen snakker sørsamisk. I Tornedalen, som ligger langs grensen mot Finland i nordøst, samt lenger nordvest mot Gällivare, er finsk det opprinnelige språket, og har en historie som går lengre tilbake enn svensk. Tornedalsfinsk kalles meänkieli. Langt de fleste finsktalende er innvandrere eller etterkommere etter innvandrere som kom fra Finland i årene etter andre verdenskrig, og de fleste bor i industribyer i Sør- og Midtsverige. Tidligere fantes det også en annen finsktalende gruppe, nemlig på Finnskogen, grenseområdet mellom Värmland og Hedmark på den norske siden. Denne gruppen vandret inn fra Savolax (fi. Savo) i Finland fra 1620-tallet av og holdt på det finske språket til etter 1900. Det bor om lag 2 millioner innbyggere i Storstockholm og ca. 900 000 i Storgöteborg. Sveriges demografiske midtpunkt er definert til et sted som heter Hjortkvarn. Religion. Sverige var blant de landene i Nord-Europa som først gjennomførte reformasjonen, og i århundrer var den evangelisk-lutherske religionen, eller Svenska kyrkan eneste tillatte religion. Først på 1800-tallet vokste det frem religiøse minoriteter, først og fremst ved at noen gikk ut av Svenska Kyrkan for å danne ulike frikirker. I tillegg fikk Sverige en innvandring av jøder. I årene etter 2. verdenskrig fikk Sverige en stor og mangeartet innvandring, noe som også endret det religiøse landskapet. Religioner som katolisismen, den ortodokse kirken, islam, buddhisme og hinduisme har blitt viktige minoriteter, men størst er fortsatt den evangelisk-lutherske kirke. Den samiske minoriteten er preget av den læstadianske vekkelsesbevegelsen som oppsto i Karesuando på 1840-tallet. Historie. a> ble valgt til svensk konge den 6. juni 1523, en dato som nå er Sveriges nasjonaldag, maleri av Jakob Binck fra 1542 Det finnes arkeologiske vitnesbyrd om at det området som utgjør det nåværende Sverige fikk sine første innbyggere under steinalderen, etter hvert som innlandsisen fra den siste istiden trakk seg tilbake. De første innbyggerne var jegere og samlere, som særlig levde av rikdommene i Østersjøen. En rekke arkeologiske funn fra store handelssamfunn støtter teorien om at det sørlige Sverige var tett befolket under bronsealderen. Gjennom det niende og tiende århundret var vikingkulturen dominerende i Sverige med handel, plyndringer og koloniseringer mot øst, spesielt i de baltiske landene, Russland og Svartehavet. På 1200-tallet ble landskapslover og rikslover innført, blant annet av Magnus Eriksson. På 1300-tallet ble kongemakten styrket og Norrlands kystkområder ble kolonisert og forsvensket. I 1397 ble de tre landene Norge, Danmark og Sverige forent under en konge. Kalmarunionen var ikke en politisk union men en personalunion, og gjennom det 15. århundret forsøkte Sverige å motstå et dansk sentralisert styre under den danske kongen. Sverige brøt ut av Kalmarunionen i 1523, da Gustav Eriksson Vasa, senere kjent som Gustav I av Sverige, gjenetablerte den svenske krone. I det 17. århundre ble Sverige en av stormaktene i Europa, etter at landet med suksess hadde deltatt i 30-årskrigen. Denne posisjonen forsvant i det 18. århundret da Russland tok makten i den store nordiske krig. Den seneste svenske historie har vært fredfylt. Den siste større krigen var mot Russland i 1809, den såkalte Finskekrigen da Sverige tapte Finland. Den siste krigen var mot Norge sommeren 1814, i Sverige kalt "fälttåget mot Norge". Krigen endte med konvensjonen på Moss, hvor Sveriges kronprins aksepterte den nye norske grunnlov av 17. mai og Norges konge gikk med på å abdisere for å gjøre en personalunion med Sverige mulig. Krig truet med å bryte ut i 1905 da det norske Stortinget erklærte unionen med Sverige for oppløst. Krigen ble unngått ved forliket i Karlstad i 1905. Sverige forble nøytral under første og andre verdenskrig og under den kalde krigen. Den første Nobelprisseremonien ble avholdt i Stockholm i 1901. Fra 1902 er de vitenskapelige prisene formelt blitt utdelt av den svenske kongen, mens fredsprisen utdeles av det norske Storting. Politikk og administrasjon. Sverige har vært et monarki i nesten ett årtusen med skiftende kontroll av en Riksdag. Den lovgivende makt har vært delt mellom kongen og Riksdagen. Den utøvende makt var delt mellom kongen og et adelsråd inntil 1680, etterfulgt av et eneveldig kongedømme. Som en reaksjon på nederlaget i den store nordiske krig begynte "frihetstiden" i 1719, etterfulgt av tre organisatorisk forskjellige konstitusjonelle monarkier i 1772, 1789 og 1809, der den siste inneholdt flere borgerlige rettigheter. Parlamentarismen ble gjenintrodusert i 1917 da kong Gustav V av Sverige, etter en lang kamp, aksepterte å utnevne regjeringen ved flertallsavgjørelser i Riksdagen. Senere, i 1918–1921, ble den allmenne stemmerett innført. Parlamentarismen ble bevart av kongens etterfølger Gustav VI Adolf av Sverige inntil en grunnlov i 1975 i praksis fjernet kongens politiske makt. Monarkiet ble bevart som en formell, men rent symbolsk statsoverhodeinstitusjon, med hovedsakelig seremonielle plikter. Ifølge grunnloven er den øverste myndighet i Sverige Riksdagen som har 349 medlemmer. Riksdagen kan endre grunnloven. For at Riksdagen kan endre grunnloven kreves et dobbeltvedtak, og det skal avholdes et riksdagsvalg mellom disse to vedtakene. Lovgivning kan fremlegges av regjeringen eller av en gruppe eller enkeltrepresentanter fra Riksdagen. Medlemmene av Riksdagen velges etter et proporsjonalt valgsystem for en fireårsperiode. Det juridiske system er oppdelt i rettsinstanser som håndhever henholdsvis sivile rettssaker og straffesaker, samt spesialrettsinstanser som har ansvaret for det juridiske forhold mellom offentligheten og regjeringen eller andre offentlige myndigheter. Sveriges rettssystem er oppdelt i instanser bestående av lokale rettsinstanser (byretter), regionale appellrettsinstanser (landsretter) og en høyesterett. Administrativ inndeling. Sverige er oppdelt i 21 fylker eller län. I hvert fylke finnes en fylkesadministrasjon eller länsstyrelse, utnevnt av regjeringen. I hvert fylke er det også et landsting som er den lokale befolknings representasjon. Denne velges av de valgte representanter for den lokale befolkningen. Hvert län er ytterligere oppdelt i en rekke kommuner, i alt 290 pr. 2009. Tidligere har det også vært andre historiske oppdelinger av Sverige i fylker og regioner (landskap). Næringsliv. Understøttet av fred og nøytralitet gjennom hele det 20. århundret har Sverige oppnådd en meget høy levestandard. Dette er bygget opp ved en blandingsøkonomi av kapitalisme og utdeling av betydelige velferdsgoder gjennom en skattefinansiert omfordeling av landets rikdommer. Landet har et moderne distribusjonssystem, gode interne og eksterne kommunikasjonsmidler og en velutdannet arbeidsstyrke. Tømmer, vannkraft og jernmalm er viktige naturressurser i en økonomi som er sterkt orientert mot handel med utlandet. Private selskaper står for cirka 90 % av landets industrielle produksjon. Maskinindustrien står for 50 % av produksjonen og eksporten. Landbruket utgjør alene 2 % av brutto nasjonalprodukt og sysselsetter også kun 2 % av arbeidsstyrken. Den svenske regjerings besluttsomhet om styr på de offentlige finanser førte til et vesentlig overskudd i 2001, som riktignok ble halvert i 2002. Den svenske nasjonalbank fører en inflasjonsstabiliserende politikk med en målsetning om en årlig inflasjon på 2 %. Kommunikasjons- og transportsystemet i Sverige er vesentlige elementer i landets velutbyggede infrastruktur. Kalender og helligdager. Den svenske regjeringen bestemte i 1699 at den gregorianske kalenderen skulle innføres, men motstanden mot en kalender utviklet av katolikker var stor i det protestantiske Sverige og det drøyde inntil 1753 før den endelig ble innført. Den svenske helligdagskalenderen består hovedsakelig av kristne helligdager. Hoveddelen av disse består som en fortsettelse av før-kristne høytideligheter, som midtsommerdagen. Nasjonaldagen er den 6. juni, den kalles Svenska flaggans dag og er offentlig fridag siden år 2005. Massemedia. Svensker er blant de som kjøper mest aviser i verden og nesten hver by dekkes av en lokalavis. Landets viktigste morgenaviser er Dagens Nyheter (liberal), Göteborgs-Posten (liberal), Svenska Dagbladet (liberalkonservativ) og Sydsvenska Dagbladet (liberal). De to ledende tabloidavisene er Aftonbladet (sosialdemokratisk) og Expressen (liberal). Den annonsefinansierte gratisavisen Metro ble opprinnelig startet i Stockholm i 1995. Sendinger i radio startet i Sverige i 1925, kostnadene ble dekket av lisensavgift og det statlige selskapet Radiotjänst (fra 1957 Sveriges Radio) sto for sendingene, samme selskap startet opp fjernsynssendinger i 1956. Sendingene både i radio og fjernsyn var reklamefrie. Kultur. Tradisjonell svensk rødmalt hus på landet, i dag en vanlig «sommarstuga» for mange svenske byboere Svensk kultur er en del av de nordiske, germanske og vestlige verdens kulturområde og svenske kulturuttrykk innen kunst, musikk og litteratur tilslutter seg fremst til disse tradisjonene. August Strindberg ansees som den fremste forfatter innen Svensk litteratur, mens Astrid Lindgren er verdenskjent for sine barnebøker. Svenske forfattere har oppnådd en lang rekke nobelpriser i litteratur, blant de Selma Lagerlöf og Harry Martinson. Av svenske billedkunstnere er særlig Alexander Roslin, Anders Zorn og Carl Larsson kjent, blant billedhuggere Carl Milles og Johan Tobias Sergel. Svensk kultur i det 20. århundret er kjennetegnet ved pionerarbeid i filmens tidlige dager av Mauritz Stiller og Victor Sjöström. Senere gjorde Ingmar Bergman og skuespillere som Greta Garbo, Ingrid Bergman og Anita Ekberg karriere også utenfor landets grenser. Sanger av Bellman, Evert Taube og Birger Sjöberg er internasjonalt kjent. ABBA settes ofte lik ny svensk populær musikk, men nye grupper som The Cardigans, Roxette og The Hives har også i det siste oppnådd internasjonal anerkjennelse. 2003. 2003 (MMIII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en onsdag. Første kvartal. Et sykehus i Taiwan utstyrt for å ta imot SARS-ofre David Kelly (mikrobiolog). David Kelly (født 17. mai 1944, død 18. juli 2003) var en britisk vitenskapsmann (mikrobiologi) og våpenekspert. Han ble utpekt som opphavsmann til rapporten om atomvåpen som England og USA støttet seg til for å rettferdiggjøre et angrep på Irak. Dr. Kelly begikk abgivelig selvmord sommeren 2003, etter et offentlig forhør der han nektet å være innblandet i saken. I sammenheng med Kellys dødsfall ble spørsmålet om massemediene presset Kelly for hardt stilt, og kritikere krevet den britiske statsministeren Tony Blairs avgang. Den 20. juli 2003 forklarte TV-kanalen BBC at David Kelly var opphavsmannen til rapporten. Det hersker usikkerhet rundt hans død og i 2010 hevdet flere medisinske eksperter at det var usannsynlig av Kelly hadde begått selvmord. Kelly arbeidet som våpeninspektør i Irak i 1991 og 1998, etter den første gulfkrigen. I årene 1994–1999 var han rådgiver i biologiske stridsmidler i Irak for FN. Han har også bakgrunn innen jordbruksforskning. Siden 1999 var han et hengivent medlem i International Bahá'í Community i England. Tony Blair. Anthony Charles Lynton «Tony» Blair (født 6. mai 1953) er en britisk politiker og jurist. Han var statsminister i Storbritannia fra 2. mai 1997 til 27. juni 2007. Han var medlem av det britiske Underhuset mellom 1983 og 2007. Han var talsmann i arbeidsspørsmål fra 1989 til 1992. I perioden 1992–1994 var han ansatt som innenrikspolitisk talsmann frem til han overtok som leder for det britiske arbeiderpartiet i 1994 etter at John Smith brått døde av hjerteinfarkt. Blair fortsatte med John Smiths arbeid med å omforme Labour partiet og føre partiet i en mer sentrumsorientert retning, reformen blir gjerne kalt New Labour. Hans etterfølger som statsminister ble Gordon Brown, som den 24. juni 2007 også arvet jobben som Labours leder. Ved valget i 1997 gjorde Labour sitt beste valg noensinne og fikk 419 mandater inn i Underhuset. Ved valget i 2001 beholdt partiet nesten den samme stillingen med 413 mandater. Ved valget 2005 ble Tony Blair den første Labour-lederen som vant valget tre ganger på rad, men Labours flertall ble betydelig lavere denne gangen, med 356 mandater. Blair var de første par årene av sin regjeringstid en av de mest populære statsministre noensinne i landet. Dette skyldtes både hans konstitusjonelle reformer, fremskritt i den fastlåste situasjonen i Nord-Irland og hans personlige stil. Etter hvert sank hans popularitet, bl.a. ble han kritisert for hans svært autoritære lederstil. Blair er en av Europas ledende reform-sosialdemokrater og hans navn er særlig knyttet til "New Labour". Etter terrorangrepet 11. september har han vært dypt involvert i krigen mot terror og er en av George W. Bushs viktigste allierte, han har blant annet sendt britiske soldater til Irak og Afghanistan. Han er utdannet jurist med arbeidsrett som spesiale. Blair gjennomførte mange reformer innen britisk statsskikk, blant annet med eget parlament for Skottland, en nasjonal forsamling i Wales og han reduserte makten for det britiske Overhuset. Valget 2001 ble vunnet av Labour, bl.a. på løfter om bedre skoler og et bedre helsevesen. Like før hans avgang sommeren 2007 fikk Blair på plass en ny samlingsregjering i Nord-Irland. Blair fremstod etter terrorangrepene 2001 som USAs viktigste allierte i Europa og han var en viktig pådriver for det allierte felttoget i Irak som begynte i 2003, noe som også førte til hans stadig synkende troverdighet og popularitet på hjemmebane. Hele hans siste år som statsminister var preget av gjentatte spekulasjoner om hans avgang. Blair annonserte sin avgang som statsminister i juni 2007. Vissheten om hans nærliggende avgang førte til en politisk lammelse i flere måneder før den egentlige avgangen, og hans popularitet sank til et nytt bunnivå. Samme dag som han gikk av som statsminister, ble Blair utnevnt til Midtøsten-utsending av den såkalte Midtøsten-kvartetten, bestående av FN, EU, USA og Russland. Barndom og oppvekst. Blair ble født i Edinburgh i Skottland, hans far var advokat og aktiv i det konservative partiet. Blair ble utdannet ved Fettes College i Edinburgh (også kjent som «Skottlands Eton»). Tony Blair har en eldre bror, Sir William Blair, som var en dommer for Høyesterett, og han har en yngre søster, Sarah. Tony Blair tilbrakte de første 19 månedene av sitt liv i familiens hjem i Paisley Terrace i Willowbrae-området i Edinburgh. I 1950-årene, bodde hans familie tre og et halvt år i Adelaide, Australia, hvor hans far arbeidet som foreleser i juss ved University of Adelaide. Blair-familien bodde i nærheten av universitetet, i forstaden Dulwich. Familien returnerte til Storbritannia i 1950. Tony tilbrakte resten av sin barndom i Durham, England, hvor hans far underviste ved Durham University. Religion. Han er gift med advokaten Cherie Booth, en praktiserende katolikk, og deres barn oppdras katolsk. Tony Blair ble oppdratt som anglikaner men har gått til messe i den katolske Westminster-katedralen hver søndag, og har også blitt observert til messe alene. Han har uttrykt ønske om å få katolsk kommunion, men ble forklart at eukaristien er reservert for døpte katolikker. I de siste årene har det vært spekulert i om Blair ønsker å konvertere til katolisismen, og fredag 21. desember 2007 konverterte han under en seremoni i London. Blair er den britiske statsminister med den tetteste forbindelse til den katolske kirke siden reformasjonen. Om han hadde konvertert under sin regjeringsperiode ville dette skapt sterke politiske bølger ettersom det er en lang historie med konflikter mellom katolikker og protestanter på de britiske øyer, noe som har skapt regjeringskriser både i middelalderen og i nyere tid, som i Nord-Irland. Aftenposten. "Aftenposten" er Norges største avis, etter VGs betydelige opplagsfall i 2010. Den er også den største norske abonnementsavis, og utkommer i Oslo. Avisen er den eneste norske avis som gir ut to daglige utgaver tirsdag, onsdag og torsdag. Morgenutgaven er riksdekkende, mens ettermiddagsutgaven, "Aften", er lokalavis for Oslo og omegn. I opplagssammenheng regnes Aften som egen tittel og er landets tredje største avis. Aftenposten er hovedproduktet til Mediehuset Aftenposten, en del av Media Norge ASA der Schibsted er hovedeier. Aftenposten har også en digital utgave, Aftenposten.no. Nettsiden har over 78 millioner sidevisninger i måneden, og i underkant av unike brukere daglig. Da avisen ble grunnlagt av Christian Schibsted 14. mai 1860 het den "Christiania Adresseblad", men navnet ble endret til "Aftenposten" fra og med 1. januar 1861. Tradisjonelt har avisen vært regnet som konservativ, og den var tidligere knyttet til partiet Høyre. Avisen har redaksjonslokaler i Posthuset i Oslo. Historie. Aftenpostens forside fra den 2. januar 1879 Avisens første navngitte redaktør var student Elling Kristoffersen. Avisen var opprinnelig upolitisk, og det var først i 1880-årene at avisen i større grad fikk en politisk profil i konservativ retning. Avisen fikk et oppsving da Schibsteds sønn, Amandus, i 1879 arvet avisen. Han forble eier og redaktør frem til sin død i 1913. Han var et journalistisk talent og tilførte "Aftenposten" både nyhets- og reportasjestoff som bidro til å øke avisens popularitet og legge grunnlaget for det som i mange år kom til å bli landets største avis. Dels grunnet lokal aviskonkurranse øket avisen utgivelsesfrekvensen med en morgenutgave i 1885 som kom ut alle ukens dager. Søndagsutgaven ble imidlertid innstilt 13. april 1919, men kom ut igjen 2. desember 1990. Andre verdenskrig og avisoppgjøret. Etter den tyske okkupasjonen av Norge i 1940 var "Aftenposten" en av svært få norske aviser som fikk fortsette å komme ut. Ved nyordningen av 12. september 1941 ble avisens redaktørstillinger tvangsbesatt av folk fra det nazivennlige partiet Nasjonal Samling. Mange av medarbeiderne i den nye NS-lojale ledelsen kunne hentes fra redaksjonens allerede eksisterende stab, noe som er blitt betegnet som et ømt punkt i avisens historie. Henry E. Endsjø var da sjefredaktør og hadde Arne Pauss Pausett og Simon Flood som redaksjonssekretærer. Avisen ble et viktig organ for så vel Nasjonal Samling som den tyske okkupasjonsmakten. Den ble underlagt streng sensur, som dels hadde form av forhåndssensur. Mellom 13. september 1941 og 7. mai 1945 sto på trykk i avisen 1 200 politiske ledere, som ble spredt til avisens 100 000 abonnenter og mange flere lesere. Reichskommissar Josef Terboven fikk hver dag levert avisens ledere i oversatt versjon hjem til seg på Skaugum. Samtidig ble avisens fasiliteter brukt til å gi ut flere illegale aviser. Blant annet hadde den illegale avisen "London kl. 8" én av sine to redaktører i "Aftenposten", som også fungerte som hoveddistribusjonssted for avisen. Fra 1944 ble avisen også redigert i "Aftenposten". Også flere andre aviser hadde medarbeidere i "Aftenpostens" stab eller ble distribuert med "Aftenpostens" biler. Under avisoppgjøret etter krigen inngikk "Aftenposten", som hadde hatt en samlet omsetning på 60,9 millioner kroner under krigen, og et anslått overskudd på 3,5 millioner, høsten 1949 en konfidensiell avtale om å betale kr. 100 000 til statskassen. Til sammenligning betalte "Bergens Tidende" og "Adresseavisen", som begge hadde hatt betydelig mindre inntekter enn "Aftenposten", henholdsvis kr. 194 000 og kr. 600 000. Dette hadde sin årsak i at avtalene var konfidensielle, og at avisene derfor ikke kjente til hvor mye de andre hadde måttet betale. Innholdet i disse avtalene ble først kjent i 1990. Overtagelsen av VG. Avisen "Verdens Gang" ("VG"), som ble etablert i 1945, har siden 1962 blitt trykket hos Aftenpostens trykkeri. Dette var en del av en trykkeri- og kredittavtale som ble inngått samme år. "Aftenposten" hadde behov for et lokale hvor de kunne plassere trykkeripressen for "A-magasinet", mens "VG" var i en dyp likviditetskrise og fikk som ledd i avtalen en kreditt på én million kroner. Heller ikke overgangen til tabloid i 1963 bedret VGs økonomi. I 1966 overtok Aftenpostens eiere hele avisen som betaling for utestående trykkeriregninger. Aftenpostens eiere forsøkte etter kort tid å få innsatt den senere Aftenposten-redaktøren Trygve Ramberg som ny ansvarlig redaktør i "VG", men den sterke motstanden fra VGs redaksjon førte til at planene ble skrinlagt. Oppkjøpet av avisen ble likevel et forretningsmessig kupp for "Aftenposten", ettersom investeringene som ble gjort i "VG" raskt ga avkastning i form av opplagsøkning og store overskudd. I 1972 passerte "VG" konkurrenten "Dagbladet" i opplag og i 1981 mistet "Aftenposten" sin posisjon som Norges største avis til "VG". Det trykktekniske samarbeidet holdt frem etter overtakelsen. I 1976 begynte begge med offsettrykk. I 1999 ble trykkingen av "Aftenposten" flyttet fra Linderud til Nydalen. Andre utgivelser. Avisen har i dag et eget helgemagasin, "A-magasinet", som kommer med morgenutgaven hver fredag. Dette ble første gang lansert i 1927, men ble som følge av papirmangel under krigen stanset i 1944. Det kom igjen ut i 1963, men utgivelsen ble igjen stanset i 1993, denne gangen som en del av kostnadskutt i avisen. Magasinet ble relansert fredag 21. oktober 2005. I 1890 ble "Ukens Nytt" etablert med tre ukentlige utgaver spesielt beregnet for lesere i utlandet og utenfor Oslo. Senere etablerte avisen også de faste bilagene "Lørdagsbilaget" og "Radiobladet". Avisen har siden 1936, med unntak av krigsårene (1940–1945), utgitt årsleksikonet "Hvem Hva Hvor", der foregående års viktigste hendelser omtales. I 2008 ble "Aftenposten Innsikt" utgitt for første gang, og inneholder en samling artikler, kommentarer og analyser fra foregående måneds Aftenposten og internasjonale aviser, med sterkt fokus på internasjonale saker. Morgenutgaven. I september 2003 ble formatet på deler av morgenutgaven endret fra fullformat til tabloid. Den nye tabloiddelen het "idag", og var ment å skulle være et hendig supplement til avisens hoveddel, som kunne leses for eksempel på trikken. Den inneholdt et énsides nyhetssammendrag, kulturstoff og TV-program. Fra 2. januar 2005 kom morgennummeret i sin helhet i tabloid. Per i dag kommer avisen i tre faste seksjoner: en hoveddel med nyheter og sport, en kulturdel som også omfatter lederartikler, kronikker og debattstoff, og en økonomidel på hverdager. Én gang i uken medfølger også en egen boligseksjon, og på lørdager en featuredel, "Fri". Med denne omleggingen fulgte en omorganisering og modernisering av hele avisen, noe som var en medvirkende årsak til at avisens opplagstall økte med nesten 3000 eksemplarer i 2005. Aftenutgaven. "Aftenposten" er eneste norske avis med to daglige utgaver. Morgenutgaven er gitt en riksdekkende profil, mens aftenutgaven, "Aftenposten Aften", fra 1. februar 2006 kun kalt "Aften", hovedsakelig inneholder lokale Oslo-nyheter. Frem til mai 2009 kom aftenutgaven ut alle hverdager, men fra mai 2009 ble utkom Aften tre ganger i uken fra tirsdag til torsdag. I april 2006 ble aftenavisen enda mer lokalt orientert da torsdagsutgaven ble delt i fire lokale utgaver, en for sentrumsbydelene, en for Oslo vest, en for de fire bydelene i Groruddalen og en for Oslo sør, med lokale nyheter og annet stoff. Fra januar 2013 vil Aften opphøre. Lokale hyheter vil da følge som innstikk i morgenutgaven. Til november 1990 utkom Aften også på lørdager, i tabloidformat. Tabloidutgaven ble fra 1990 flyttet til fredager i forbindelse med relanseringen av morgenavisen på søndager. Fra 2. januar 1997 ble alle ukens utgivelser trykket i tabloidformat. I januar 2006 begynte Aftenposten å distribuere aftenutgaven gratis til alle husstander i Oslo, Asker, Bærum og Follo på onsdager, med et opplag på cirka 400 000 aviser. Fra mars ble denne utgaven trykket i forskjellige utgaver med tilpassede annonser. Aften var i første kvartal i 2008 Norges tredje største avis. Organisasjon. "Aftenposten" var lenge i privat eie og man hadde over lengre tid lett etter en annen løsning på organisasjonsspørsmålet da Aftenposten A/S ble etablert som et heleid datterselskap av Schibsted i 1988. Samtidig ble Schibsted omgjort til almenaksjeselskapet Schibsted ASA, som ble børsnotert i 1992. 25. juni 2009 ble Media Norge ASA etablert med Schibsted som hovedaksjonær (80,1 %) og Aftenposten ble en del av virksomheten sammen med en rekke andre store aviser: Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad samt rubrikknettstedet Finn.no (62 %). Media Norge har hovedkontor i Bergen, med Didrik Munch som konsernsjef. Administrerende direktør i Aftenposten er siden 2007 Kristin Skogen Lund. Mediehuset Aftenposten har omkring 800 ansatte og omsatte i 2008 for 2 421 millioner kroner. Etter å ha holdt til i Akersgata i 127 år flyttet redaksjonen i 2003 til nye lokaler i åtte etasjer i det nyrenoverte Postgirobygget, som nå er kjent som Posthuset. "Aftenposten" var tidligere kjent som «tanta i Akersgata», hvor også de konkurrerende avisene "Dagbladet" og "VG" hadde tilhold. Politisk ståsted. I den første tiden etter etableringen i 1860 forholdt avisen seg passiv i indrepolitiske spørsmål, men når det gjaldt utenrikspolitikk holdt avisen en klar profil: Den uttrykte en fiendtlig innstilling mot alle nye sosiale bevegelser i utlandet. Aftenposten i mellomkrigstiden og under andre verdenskrig. "Aftenposten", som fra begynnelsen var antikommunistisk, var tidlig ute med støtte til de fascistiske regimene i Italia, Tyskland og Spania, i likhet med andre borgerlige aviser og organisasjoner. Allerede i 1933 hilste "Aftenposten" den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen i Tyskland velkommen, og skrev rosende om regimet ved mange anledninger i løpet av 1930-tallet. Avisen fortsatte å komme ut under hele andre verdenskrig, mye fordi den lojalt støttet opp om Nasjonal Samlings regjering i Norge. Ettersom mange andre aviser måtte stanse driften etablerte Aftenposten i løpet av krigen et tilnærmet annonsemonopol som la grunnlaget for avisens dominerende stilling også i etterkrigstiden. I forbindelse med avisoppgjøret etter andre verdenskrig inngikk avisen et hemmelig forlik om å betale en erstatning på 100 000 for avisens rolle under okkupasjonen. 7. mai 1945 trykket "Aftenposten" på førstesiden Knut Hamsuns nekrolog over Adolf Hitler, som hadde begått selvmord i Berlin 30. april. Aftenposten under den kalde krigen. Under den kalde krigen var "Aftenposten" sterkt antikommunistisk og pro-amerikansk. Avisen hørte til de sterkeste kritikerne i Norge av Josef Stalin og det norske kommunistpartiet, NKP. Fra begynnelsen støttet avisen helhjertet opp om NATO. Avisen markerte seg også tidlig som en tilhenger av europeisk integrasjon, og har alltid støttet norsk medlemskap i EU. Monarkivennlig. Som en borgerlig avis har "Aftenposten" alltid støttet monarkiet, og har en fyldig dekning av kongefamilien. Avpolitisering. I tråd med avpolitiseringen av landets aviser forsvant også Høyre-stempelet på "Aftenposten" gradvis utover 80-tallet. I de senere år har flere personer med en fortid i Arbeidernes kommunistparti hatt sentrale stillinger i ledelsen, som for eksempel fungerende sjefredaktør Hilde Haugsgjerd og Olav Mugaas, som var administrerende direktør inntil 2007. I 2011 kritiserte Jon Hustad i Dag og Tid Aftenposten for å ha fremmet konspirasjonsteorier i Treholt-saken siden 2010. I følge Hustad hadde avisen «gått av skaftet» i saken, basert på «ei kjelde som det ikkje fanst prov for at eksisterte». Målform. Aftenposten utkom fra grunnleggelsen i 1860 til 1923 på en språkform som i det vesentlige var identisk med dansk (det ble kalt norsk i Norge, og fra 1890-tallet ble det også kalt riksmål). Dette betød ikke at skriftspråket ikke endret seg; det felles dansk-norske skriftspråket gjennomgikk en viss, stort sett sammenfallende utvikling i begge landene. I 1923 tok Aftenposten i bruk rettskrivningen av 1907, som bl.a. innebar en overgang fra «bløde» til hårde konsonanter og visse grammatiske endringer, men som ellers var forholdsvis likt dansk. Den 9. juni 1918 viet avisen hele sin førsteside og en leder til Knut Hamsuns angrep på hva han mente var målfolkets urimelige innflytelse på riksmålet gjennom «språknemnda». Hamsuns artikkel Sproget i fare vakte stor debatt, og ble senere utgitt i bokform. I 1928 tok Aftenposten i bruk deler av rettskrivningen av 1917. 1917-rettskrivningen har vist seg svært stabil og er med få unntak sammenfallende med dagens riksmål. Aftenposten gikk under andre verdenskrig over til å bruke rettskrivningen av 1941, innført av Nasjonal Samling, som omfattet en del «nasjonale» former som "heim", "no", "veg", "fram", "bjørk" og "snø". I de første etterkrigsårene fortsatte avisen å bruke enkelte av disse formene, men tidlig på 1950-tallet hardnet frontene i den norske språkstriden, som konsekvens av Arbeiderpartimyndighetenes samnorskpolitikk som søkte å slå sammen bokmål og nynorsk. Dette førte til at motstanderne av denne politikken utvidet sine egne normeringsorganer og videreførte riksmålsnormeringen. I 1952 begynte Aftenposten å følge rettskrivningen i "Riksmålsordlisten", som utkom det året under redaksjon av Arnulf Øverland. Aftenposten ble den ledende avisen på riksmålssiden, gjennom å bruke riksmålet som normert av Det Norske Akademi som redaksjonelt språk, og gjennom sterk retorisk støtte til riksmålsbevegelsen. Språkstriden var sterkest på 1950-tallet. I løpet av 1960-tallet ble det klart at samnorskpolitikken var mislykket, på grunn av voldsom motstand særlig fra riksmålsbrukerne, men også på grunn av begrenset oppslutning fra nynorskhold. Vogt-komiteens arbeid ledet til at bokmål nærmet seg riksmål igjen, og på 1980-tallet ble både bokmålet «liberalisert» gjennom å tillate mange riksmålsformer, samtidig som Det Norske Akademi vedtok en ny rettskrivning for riksmål, rettskrivningen av 1986, som sidestilte flere «bokmålsformer» med de tradisjonelle riksmålsformene. Det gjaldt f.eks. de tradisjonelle «faneordene» for riksmål, "sprog, efter" og "nu", der det nå også ble tillatt å skrive "språk, etter" og "nå". Aftenpostens daværende sjefredaktør Egil Sundar var sterk tilhenger av de tradisjonelle riksmålsformene, og Aftenposten fortsatte derfor å bruke riksmålet etter normeringen fra før 1986 som redaksjonelt språk frem til 1990, da Egil Sundar gikk av som sjefredaktør. I 1990 gikk Aftenposten, med ny ledelse, så over til riksmålsrettskrivningen av 1986. Endel journalister fortsatte å bruke de tidligere faneordene i noen år, men disse ble stadig sjeldnere på 1990-tallet. Avisen brukte riksmålsrettskrivningen fra 1986 frem til 2006. På 1990-tallet ble imidlertid korrekturavdelingen sterkt redusert, og fra årtusenskiftet skjedde det utglidninger i språkbruken. I 2006 fikk avisen så utarbeidet en egen rettskrivning, publisert som "Aftenpostens rettskrivningsordliste". Denne rettskrivningen bygget på riksmålstradisjonen og 1986-rettskrivningen, og på den moderate tradisjonen innen bokmålet og den nye bokmålsrettskrivningen av 2005. Den ble utarbeidet for Aftenposten av Tor Guttu, den mest fremtredende leksikografen i riksmålsbevegelsen, og journalist Ole Nygaard. Avisen valgte imidlertid fra 2006 å kalle det redaksjonelle språket «moderat bokmål». Finn-Erik Vinje uttalte seg stort sett positivt om den nye rettskrivningen, men hadde noen kritiske synspunkter, og foreslo enkelte korrigeringer i en senere versjon av ordlisten. Morgenutgaven "Aftenposten". I 1939 var opplaget 98 500 (lørdager: 124 000), i 1945 (på slutten av året) og i 1946. PlotArea = left:50 bottom:15 top:10 right:20 Ettermiddagsutgaven "Aften". PlotArea = left:50 bottom:15 top:10 right:20 1. oktober. 1. oktober er den 274. dagen i året og den 275. i skuddår. Det er 91 dager igjen av året. Helligdager. 01. oktober Glock 23. GLOCK 23 (G23) er en halvautomatisk pistol ifra GLOCK, Østerrike. Pistolen er en kompakt versjon av GLOCK 22 i kaliber .40 S&W. Magasinet er to-radet og tar 13 patroner. Pistolen ble introdusert i 1990. Storbritannia. Storbritannia (engelsk: "United Kingdom", «Det forente kongeriket»), offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland (engelsk: "United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland") er et land i Vest-Europa. Storbritannia utgjør mesteparten av øygruppen De britiske øyer, og er et konstitusjonelt monarki som omfatter England, Skottland, Wales og Nord-Irland. Naturgeografi. England består for det meste av lavland, med noe mer fjellterreng i nordvest (Cumbriafjellene i Lake District) og nord (Penninene), og kalksteinsåser i Peak District. Man finner også flere områder med lave kalksteinsåser, som Purbeck, Cotswolds, Lincolnshire med flere. Det finnes ingen topper over 1000 meter i England. De viktigste elvene er Themsen og Severn, og man regner gjerne også med fjorden Humber i denne gruppen. Det største byområdet er Stor-London, som også er hovedstad. Gjennom Kanaltunnelen er det landforbindelse til Frankrike. Skottland har en variert geografi, med lavland i sør og øst og høyland i nord og vest. Det høyeste fjellet i Storbritannia ligger i det skotske høylandet; Ben Nevis rager 1344 moh. Det er mange lange og dype fjorder og innsjøer. Over 800 øyer tilhører Skottland, deriblant Hebridene, Orknøyene og Shetland. Største by er Glasgow, mens hovedstaden er Edinburgh. Wales består for det meste av fjellterreng. Den høyeste toppen er Snowdon, på 1085 moh. Nord for fastlandet ligger øya Anglesey. Hovedstaden Cardiff er største by, og ligger i den sørlige delen av Wales. Nord-Irland består for det meste av åslandskap. De største byene er hovedstaden Belfast og Derry (Londonderry). Storbritannias største innsjø, Lough Neagh, ligger i Nord-Irland og har et overflateareal på 388 km². Det er anslått at det er i underkant av 1100 små øyer eller holmer som tilhører Storbritannia. Noen av disse er kunstige "crannogs", som ble anlagt for å gjøre det lettere å forsvare hjemmet i urolige tider. Demografi. Ved folketellingen i april 2001 hadde Storbritannia et befolkningstall på 58 789 194. Dette var tredje høyest i EU etter Tyskland og Frankrike og 21. høyest i verden. I 2004 ble det anslått at tallet hadde økt til 59 834 300, ifølge Office for National Statistics. Befolkningstettheten er blant de høyeste i verden. Omkring en fjerdedel av befolkningen bor i den sørøstlige delen av England, deriblant over 7 millioner i London. Graden av analfabetisme er på i underkant av 1 %, hvilket tilskrives innføringen av allmenn grunnskole i 1870 og allmenn ungdomsskole i 1900. I Skottland ble allmenn grunnskole innført allerede i 1696. Skolegang er obligatorisk fra fem til seksten års alder. De britiske øyer har gjennom historien blitt utsatt for flere invasjoner og migrasjonsbølger, spesielt fra Skandinavia og det europeiske kontinentet. Før romerne kom var øyene bosatt av keltere, samt at det fantes rester av pre-keltiske folk av ukjent opphav. Den romerske okkupasjonen varte i flere århundrer, og deretter tok angelsaksere og vikinger over som dominerende grupper. I 1066 kom normannerne. I nyere tid har mange innvandrere kommet til øyene, spesielt fra de tidligere britiske kolonier, men også fra de fleste andre land. Dagens briter kan sies å utgjøre en blanding av pre-keltisk, keltisk, romersk, angelsaksisk, norrønt, normannisk og skandinavisk opphav, med et betydelig innslag av ikke-europeiske folkeslag. Språk. Det dominerende språket i Storbritannia er engelsk, som er et vestgermansk språk. Den eldste formen av et eget engelsk språk kalles gammelengelsk, deretter fulgte mellomengelsk og så dagens moderne engelsk. Det er betydelige dialektforskjeller innen det engelske språket. Disse deles gjerne i de overordnede gruppene hibernoengelsk (Nord-Irland), skotsk engelsk, walisisk engelsk og «Englandsengelsk». Det finnes også flere keltiske språk som er hjemmehørende på øyene: walisisk, kornisk, irsk og skotsk gælisk. Andre hjemmehørende språk er skotsk, som er nært beslektet med engelsk, romani og britisk tegnspråk (nordirsk tegnspråk regnes også ofte som et eget språk). I Cumbria holdt keltiske innflytelser seg lenge i dialekten, spesielt i form av et unikt tallsystem som ble brukt for å telle sauer. De største innvandrerspråkene er gujarati, hindi, punjabi, urdu, bengali og kantonesisk. Religion. Den største religionen i Storbritannia er kristendommen. Den ble innført av romerne, døde så mer eller mindre ut da den romerske overklassen forlot landet, og ble gjeninnført av Augustin av Canterbury og hans misjonærer fra 597 og utover. Den anglikanske kirke er det største kirkesamfunnet. Den sporer sitt opphav til Augustins misjon, men oppstod i dagens form ved reformasjonen i 1534. Hver av de fire nasjonene har sitt eget kirkelige hierarki. Den engelske kirke er en statskirke med den britiske monarken som overhode og erkebiskopen av Canterbury som øverste åndelige overhode. Den skotske kirke er ikke en statskirke, da den er presbyteriansk og avviser statskirkeordninger. Den britiske monarken er i kraft av sitt embete medlem av kirken. Hun eller han har ingen spesiell maktposisjon, men må avlegge en ed om å «forsvare kirkens sikkerhet». Kirken i Wales ble utskilt fra Den engelske kirke i 1920-årene. Erkebiskop Rowan Williams av Canterbury tilhører Kirken i Wales. I Nord-Irland er Den irske kirke det nest største protestantiske kirkesamfunnet. Den er felles for Republikken Irland og Nord-Irland. De presbyterianske kirkesamfunn er større. Det nest største kirkesamfunnet er Den katolske kirke, som også har sine røtter i Augustins misjon. Ved reformasjonen ble det lagt store begrensninger på katolsk trosutøvelse, og disse ble stadig mer restriktive slik at det under Elizabeth I ble helt forbundet med dødsstraff for høyforræderi dersom en katolsk prest virket i England. I 1850 ble forbudet opphevet, og kirken opprettet separate hierarkier i de fire nasjonene (Nord-Irland og Irland er under samme hierarki). Utover dette finnes en rekke andre protestantiske og ortodokse kirkesamfunn av varierende størrelse. I andre del av det 20. århundre var det omfattende innvandring fra samveldenasjoner, og dette første til at en rekke andre religioner ble introdusert. De største er islam, hinduisme, sikhisme og buddhisme; en rekke andre er også representert i landet. Religioner som hevder å stamme fra pre-keltiske briter, som wicca og ny-druidisme, har en del tilhengere. Noe over tre fjerdedeler av befolkningen oppgav en religiøs tilhørighet i folketellingen i 2001. Tallet på personer som tilhører et trossamfunn er sannsynligvis noe høyere, da det var frivillig å svare på dette spørsmålet, og mange motsatte seg å gjøre det av prinsipielle grunner. På den annen side har undersøkelser vist at opptil 35 % av befolkningen anser seg for å være ateister. Det er således en betydelig gruppe som nominelt er medlem av et trossamfunn, men som ikke er troende. Mindre enn 20 % av befolkningen deltar regelmessig i religiøs aktivitet, noe som er blant det laveste i verden. Historie. Tradisjonelt har historikere og arkeologer antatt at Storbritannias tidlige historie var preget av invasjoner og fortrengninger av tidligere befolkningsgrupper, men dette synet er nå mer omdiskutert. For eksempel møtte den romerske invasjonen i det første århundret f.Kr. utpreget keltisk samfunn og kultur, men det er uklart om dette skyldes tidligere erobring eller fredelig kulturpåvirkning. I det 5. århundre ble de britiske øyer invadert av germanske stammer, først og fremst anglere og saksere fra dagens Nord-Tyskland, men også jyder fra dagens Danmark. Disse germanske stammene la grunnlaget for den engelske nasjonen, og bragte med seg sitt gammelsaksiske språk som utviklet seg til dagens engelsk. I 1066 ble angelsakserne erstattet av de skandinaviske normannerne fra det franske landskapet Normandie som den herskende klassen, etter Vilhelm Erobrerens erobring av England. Normannerne snakket fransk,slik at fransk for en lengre periode i middelalderen ble overklassespråket. Etter hvert smeltet angelsaksere, jyder og normannere sammen til ett folk, slik også språket smeltet sammen. Det engelske språk har i dag mange innslag av fransk (spesielt innenfor det engelske kjøkken), men der de folkelige germanske språk dominerer. På 1800-tallet var Storbritannia den dominerende handels- og sjømakten i verden med et imperium som strakte seg over en tredjedel av kloden. Blant annet var India, Canada, Australia og større deler av Øst-Afrika og Sør-Afrika underlagt den britiske kronen. Imperiet ble avviklet etter 2. verdenskrig, der det britiske India fikk selvstendighet i 1947 som flere nye stater, mens de afrikanske koloniene fikk selvstendighet i løpet av 1950- og 60-tallet. Men fremdeles er den britiske monarken formelt statsoverhode i mange tidligere kolonier. Politikk og administrasjon. a>) har vært Storbritannias statsminister siden mai 2010. Storbritannia er et enhetlig monarki med parlamentarisk styringssett. Landet har ingen skreven konstitusjon, men bygger på tradisjon og landets lovverk. Det formelle statsoverhodet er den britiske monarken. I realiteten er monarken i hovedsak kun en seremoniell institusjon. Monarken fungerer som et symbol på statsmakten, og «utøver» sin makt gjennom parlamentet ("Crown-in-Parliament"), som er statens suverene makt, med både lovgivende, utøvende og dømmende makt. Storbritannia har vært regjert av tyske fyrsteslekter siden 1714. Da arvet Hannovers kurfyrste Georg Ludwig tronen. Med dronning Victoria døde huset Hannover ut, og tronen gikk til hennes manns slekt, den albertinske linjen av det saksiske Wettin-dynastiet, Sachsen-Coburg-Gotha. Kongehuset i landet har siden 1917 (som følge av første verdenskrig) brukt navnet Windsor uavhengig av hvilket hus som sitter på tronen. Med dronning Elisabeth II vil huset Sachsen-Coburg-Gotha miste den britiske tronen, som vil passere til huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, som tidligere regjerte Hellas, prins Philips fødeland. Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg regjerer også i Danmark og Norge. Administrativ inndeling. Historisk var alle de fire nasjonene delt inn i grevskaper. Disse brukes fortsatt som geografiske områder, men det er kun i England at de også er administrative enheter, og heller ikke der er de den eneste enheten som brukes. Fordi England har en svært høy befolkningstetthet, har nasjonen blitt delt inn i ni regioner, som et nivå mellom stat og grevskap. Under disse ligger så grevskapene og enhetlige myndigheter. Grevskapene er i sin tur delt inn i distrikter (de enhetlige myndighetene er også distrikter, men er uavhengige av grevskapene). Som i andre engelsktalende land bruker man to forskjellige typer bystatus, "city" og "town ". En town inngår som del av et distrikt, mens en city utgjør en egen administrativ enhet. Det er pr. 2006 66 steder i Storbritannia med status som city, derav femti i England, seks i Skottland, fem i Wales og 5 i Nord-Irland. Denne statusen gis i kongelig charter. Britisk oversjøisk territorium. Et britisk oversjøisk territorium (engelsk: "British overseas territory"; tidligere kjent som biland, koloni eller kronkoloni) er et territorium som er underlagt britisk overhøyhet uten å være en del av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Britiske oversjøiske territorier må holdes adskilt fra kronbesittelser, som har et annet konstitusjonelt forhold til Storbritannia, og protektorater, som formelt ikke var underlagt britisk overhøyhet. De må heller ikke forveksles med samvelderiker, som er suverene stater med den britiske monarken som statssjef. Tidligere ble kronkolonier administrert direkte fra tjenestemenn utpekt av den britiske regjeringen. Idag er imidlertid de fleste britiske oversjøiske territorier mer eller mindre selvstyrte, kun avhengig av Storbritannia med hensyn til forsvar, utenrikssaker og handel. Oversjøiske territorier har aldri vært ansett som del av Storbritannia og har aldri hatt representasjon i det britiske parlamentet, med den begrunnelse at de er separate jurisdiksjoner. Dronning Elizabeth II er statssjef i de oversjøiske territoriene som dronning av Storbritannia, ikke som dronning av hvert territorium. Dette til forskjell fra samvelderikene, som Canada eller Australia, der dronningen har en uttrykkelig rolle i hvert kongerike som «dronning av Canada» eller «dronning av Australia». Dronningen utnevner en guvernør for hvert territorium som handler på hennes vegne og er ansvarlig for territoriets interne sikkerhet, samt opptrer som en delegat mellom territoriet og den britiske regjeringen. Han har myndighet til å oppløse territoriets lovgivende forsamling og må sanksjonere alle nye lover. Guvernøren er vanligvis fra Storbritannia. Forsvars- og utenrikspolitikk. Storbritannias forsvar kalles offisielt "Armed Forces of the Crown", men er også kjent som "British Armed Forces" eller "Her Majesty's Armed Forces". Den britiske monarken er øverstkommanderende, mens Ministry of Defence har det politiske og administrative ansvar gjennom Defence Council of the United Kingdom. Lederen for Defence Council er "Air Chief Marshall" Sir Jock Stirrup. Forsvarets hovedoppgaver er å beskytte riket og dets oversjøiske territorier, å fremme rikets sikkerhet og å støtte internasjonale fredsbevarende operasjoner. Storbritannia er en aktiv deltager i NATO og andre koalisjoner. Det britiske forsvaret regnes for å være et av de sterkeste i verden. Per 2005 hadde British Army 102 440 soldater, Royal Air Force 49 210 og Royal Navy 36 320. Sistnevnte våpengren kontrollerer Storbritannias strategiske atomvåpen, som består av fire Trident-ubåter som fører atomraketter. Marineinfanteriet Royal Marines er også underlagt Royal Navy. Det totale antall soldater er omkring 190 000. Styrkene er per 2006 utplassert i over åtti land, de fleste av dem samveldenasjoner. 9 % av de regulære mannskapene er kvinner, og i reserven finner man noe høyere kvinneandel. Storbritannia har ikke hatt verneplikt siden avskaffelsen av National Service i 1960. Det finnes flere spesialstyrker, hvorav Special Air Service under British Army og Special Boat Service under Royal Navy er de mest kjente. De britiske spesialstyrkene regnes for å være blant de fremste i verden. Royal Navy er den nest største marine i verden etter tonnasje. Tradisjonelt er det marinen som har vært den viktigste garantist for Storbritannias sikkerhet. Storbritannia er også et av de fem land i verden med et omfattende atomarsenal. De bruker missilsystemet Trident II fra ubåter av Vanguard-klassen. Den siste krigen hvor britiske styrker møtte fienden alene var Falklandskrigen i 1982. I alle senere konflikter har Storbritannia inngått i koalisjoner. Rettsvesen. Storbritannia har tre separate sett lovgivninger: Engelsk lov i England og Wales, nordirsk lov og skotsk lov. De to førstnevnte er basert på angloamerikansk rett ("common law"), mens Skottland har et system som er en hybrid mellom angloamerikansk rett og et system basert på romerretten. Årsaken til dette er at "Act of Union 1707" garanterte fortsettelsen av egen lovgivning for Skottland, mens Nord-Irland fikk en separat ordning da provinsen ble opprettet. House of Lords er høyeste domstol for alle straffe- og privatrettslige saker i England, Wales og Nord-Irland, og for privatrettslige saker i Skottland. I 2009 ble dette endret ved opprettelsen av en ny Høyesterett. I England og Wales er høyeste regulære rettsinstans Supreme Court of Judicature of England and Wales, som er inndelt i Court of Justice, High Court of Justice (for privatrettslige saker) og Crown Court (for strafferettslige saker). På lavere nivå har man grevskapsdomstoler. I Skottland er de høyeste instansene Court of Sessions for privatrettslige saker og High Court of Justiciary. På lavere nivå finner man sheriffdomstoler. Privy Councils juridiske komité er høyeste appellrett for flere uavhengige samveldeland, Storbritannias oversjøiske territorier og kronkoloniene. Nasjonale symboler. a>, et mye brukt symbol på Storbritannia. Unionsflagget, mest kjent som Union Jack, er Storbritannias flagg. Det kombinerer Englands flagg, Skottlands flagg og Irlands gamle flagg. Britannia er en gudinne, eller strengt tatt en personifikasjon av øya, som stammer fra den romerske okkupasjonen. Hun fremstilles som en ung kvinne med korintisk hjelm, en trefork, et gresk hoplitskjold (som i moderne tid er dekorert med Union Jack) og hvite gevanter. Storbritannia har formelt sett ingen nasjonalsang, men "God Save the Queen" er "de facto" nasjonalsang. Et høyst uformelt symbol for Storbritannia er en bulldog, i noen tilfeller med en bowlerhatt på hodet. Næringsliv. a>, det største finanssenteret i Europa Britisk økonomi er basert på kapitalisme etter angelsaksisk modell, fokusert på markedsliberalisering, lavt skattetrykk og regulering. Statlig kontroll over økonomien ligger hos "Chancellor of the Exchequer", for tiden Alistair Darling. Storbritannia har den femte største økonomien i verden , den nest største i Europa etter Tyskland og den sjette største i henhold til kjøpekraftparitet. De britiske øyer har gått fra å være selvforsynte til å være avhengig av utenlandshandel etter hvert som folketettheten har økt. Storbritannia var det første landet i verden som gikk inn i den industrielle revolusjonen og konsentrerte seg om tungindustri som de fleste sammenlignbare nasjoner på den tiden. Dette var industrier som skipsbygging, kullutvinning, stålproduksjon og tekstiler. Imperiet laget et eksportmarked for britiske produkter, noe som gjorde at britene dominerte internasjonal handel på 1800-tallet. Etter hvert som andre nasjoner ble industrialisert og overskuddet av arbeidskraft fra landbruket gikk ned, mistet Storbritannia forspranget sitt. Som en følge av dette gikk det nedover for industrien på 1900-tallet. Den britiske tjenesteytende sektoren hadde dog i samme periode en betydelig vekst, og utgjør nå omtrent 73 % av BNP. Den tjenesteytende sektoren er dominert av finansnæringen, spesielt innen bank og forsikring. London er et av verdens ledende finanssentra, med London Stock Exchange, London International Financial Futures and Options Exchange og Lloyd's of Londons forsikringsbørs. De siste ti årene har et konkurrerende finanssenter vokst fram i havnestrøket i byen med HSBC, Citigroup og Barclays Bank som store aktører. Den skotske hovedstaden Edinburgh har også en utbygget finansnæring, den sjette største i Europa. Turisme er viktig for den britiske økonomien, og over 27 millioner turister er innom hvert år. Storbritannia er det sjette største turistmålet i verden. Den britiske industrien har hatt en nedtur siden andre verdenskrig. Den er fremdeles en betydelig del av økonomien, men sto bare for en sjettedel av nasjonal verdiskapning i 2003. Den britiske bilindustrien er en betydelig del av denne sektoren, selv om all produksjon av et visst volum eies av utenlandske interesser. Flyindustrien er dominert av BAE Systems og det europeiske konsernet Airbus. Rolls-Royce er en stor internasjonal aktør innenfor flymotorer. Kjemisk og farmasøytisk industri er også sterk, med verdens andre og tredje største farmasøytiske firmaer (GlaxoSmithKline og AstraZeneca). Den britiske landbrukssektoren er liten i europeisk målestokk, med bare 0,9 % av BNP. Storbritannia har fremdeles store reserver av kull, gass og olje. Primærproduksjon av energi står for omtrent 10 % av BNP, en av de største andelene i noen industrialisert stat. Valutaen i Storbritannia er pound sterling, representert ved symbolet "£". Bank of England er sentralbanken og utgir valutaen, selv om banker i Skottland og Nord-Irland har rett til å trykke egen valuta så lenge de har reserver av Bank of England-sedler. Storbritannia valgte å ikke gå inn i euro-samarbeidet. Storbritannia ble relativt hardt rammet av finanskrisen 2007-2008, med 12,7 % nedgang i industriproduksjonen fra april 2008 til 2009. Men våren 2009 begynte industriproduksjonen å øke igjen etter 14 måneders sammenhengende nedgang. Utdanning. Radcliffe Camera, en av de mest kjente av Oxforduniversitetets bygninger Storbritannia har noen av verdens ledende og mest kjente universiteter, deriblant University of Cambridge, University of Oxford, University of London og University of Glasgow. Blant kjente britiske vitenskapsmenn finner man Isaac Newton, Charles Darwin, Stephen Hawking, Adam Smith, James Clark Maxwell, Lord Kelvin og Isambard Kingdom Brunel. Mange kjente oppfinnelser har også sitt opphav i Storbritannia, blant annet lokomotivet, vaksinering, fjernsyn, jernbane, intern forbrenningsmotor og jetmotor. Den første programmerbare datamaskinen var også britisk; "Colossus" på Bletchley Park ble bygget i 1944 og så holdt topphemmelig til 1970-årene. I 2006 skal Storbritannia ha hatt det nest mest produktive forskermiljøet etter USA, med 9 % av verdens forskningsrapporter og 12 % av referansene. Massemedia. Storbritannia har omfattende medievirksomhet med stor spennvidde. Ettersom engelsk er et internasjonal språk, er engelske medier også kjent over store deler av verden. BBC er landets offentlige radio- og fjernsynsselskap, og er verdens eldste kringkastingsselskap. Det finansieres gjennom tvungen fjernsynslisens, og driver flere fjernsyns- og radiokanaler både i Storbritannia og i utlandet. BBC World Service sender på 33 språk over hele verden. BBC News er tilgjengelig i svært mange land, og regnes av mange som en av de sikrere nyhetskilder. Blant private fjernsynskanaler med bakkesendinger finner man ITV, Channel 4 og five. Av satellittkanaler er Britisk Sky Broadcasting den største. Størsteparten av digitale kabeltjenester leveres av etter at NTL og Telewest ble slått sammen i mars 2006. Britisk radio domineres av BBC Radio, som har ti nasjonale og 40 regionale kanaler. Den mest populære målt etter antall lyttere er BBC Radio Two, som først og fremst sender populærmusikk og er beregnet på det midtre aldersmessige segmentet av lyttere. BBC Radio One er rettet mot lyttere i alderen 15–24, og var tidligere markedsledende. Kommersielle kanaler er i de fleste tilfeller regionale, men Virgin Radio og Classic FM sender nasjonalt. Blant de mest populære regionale kanalene er Capital FM i London, Heart i London og Midlands, Galaxy i Birmingham, Magic i London og Nord-England og Radio Clyde i Glasgow. Britiske aviser deles ofte i seriøse aviser og tabloider. Dette skillet går i mindre grad enn tidligere på fysisk format, ettersom flere av de seriøse avisene har skiftet til et mer kompakt format. The Sun har det største opplaget, med omkring en fjerdedal av antall solgte aviser, mens søsteravisen News of the World er den største søndagsavisen. Begge aviser bruker mye kjendis- og skandalestoff. Blant seriøse aviser er Daily Telegraph, som politisk befinner seg noe til høyre for sentrum, den mestselgende etter å ha gått forbi The Times og The Guardian. Den viktigste finansavisen er Financial Times, som er lett gjenkjennelig med sitt lakserosa papir. Musikk. a> er den mest populære gruppen gjennom historien, med over 1 milliard solgte plater verden over. Innen klassisk musikk finner man en rekke kjente britiske komponister, som William Byrd, John Taverner, William Lawes, John Dowland, Thomas Tallis og Henry Purcell fra 16. og 17. århundre, og i senere århundrer personer som sir Edward Elgar, sir Arthur Sullivan, Ralph Vaughan Williams og Benjamin Britten. Georg Friedrich Händel tilbrakte det meste av sitt aktive yrkesliv i England. Storbritannia var sammen med USA et viktig sted for utviklingen av rock. Blant kjente artister og grupper innen denne og relaterte musikkstiler finner man The Beatles, David Bowie, Elton John, Ozzy Osbourne, Queen, Deep Purple, Led Zeppelin, Pink Floyd, Genesis, Rolling Stones, The Who, Duran Duran, The Smiths, Depeche Mode, The Cure og mange andre. Innen punk var Storbritannia lenge i første rekke, med band som Sex Pistols og The Clash. Det samme gjaldt i en periode heavy metal, med bl.a. Judas Priest, Black Sabbath, Motörhead og Iron Maiden. I midten av 1990-årene begynte skjøt fenomenet britpop ny fart, med band som Oasis, Blur, Spice Girls, Radiohead og Coldplay. Storbritannia har også ligget langt fremme innen electronica, med for eksempel The Prodigy, Chemical Brothers, Faithless og Aphex Twin. På grunn av de mange innvandrere fra Karibia har karibisk musikk, særlig i form av reggae og indie rock, også vært utbredt i Storbritannia. Blant utøvere finner man Kaiser Chiefs, Franz Ferdinand, The Libertines, Bloc Party, Arctic Monkeys og Keane. Litteratur og skriftkultur. 1500-tallsdramatikeren William Shakespeare er sannsynligvis den mest kjente engelske forfatter. Blant andre kjente forfattere og diktere som har bidratt til å forme bildet av det britiske, finner man søstrene Charlotte, Emily og Anne Brontë, Jane Austen, Virginia Woolf, J.K. Rowling, J.R.R. Tolkien, P.G. Wodehouse, C.S. Lewis, John Milton, Oscar Wilde, H.G. Wells, sir Walter Scott, Charles Dickens, J.M. Barrie, sir Arthur Conan Doyle, George Orwell, Geoffrey Chaucer, William Blake, Lord Byron, Robert Burns og Lord Tennyson. Idrett. Flere store idrettsgrener har sitt opphav i Storbritannia, blant annet fotball, rugby, golf, cricket, tennis, boksing, bandy og landhockey. Fotball er den sport som tiltrekker flest deltagere og tilskuere. Storbritannia konkurrerer ikke som ett land i internasjonale turneringer, i stedet er det de fire nasjonene som stiller hvert sitt lag. På grunn av dette har Storbritannia aldri deltatt i fotball under de olympiske leker, men under sommer-OL 2012, som ble holdt i London, ble det satt sammen et britisk lag spesielt for anledningen. Englands og Nord-Irlands fotballforbund deltok i dette, mens det walisiske og det skotske forbundet takket nei. Mange kjente fotballklubber er hjemmehørende i Storbritannia, som Manchester United,Arsenal FC og Liverpool FC i England og Celtic FC og Rangers FC i Skottland. De konkurrerer i nasjonale ligaer, og en del er med i europeiske tevlinger. Britiske lag har ofte gjort det svært godt i europeisk sammenheng. I mange europeiske land er det vanlig at fotballfans følger både sitt lokale lag og et engelsk lag, og mange reiser til England ens ærend for å gå på fotballkamp. Snooker (en britisk biljardvariant) er Storbritannias mest populære innendørssport og nest mest populære TV-sport (etter fotball). Denne populariteten ble spesielt godt illustrert under VM-finalen i 1985, hvor det ble satt flere seerrekorder med 18.5 millioner seere under matchens klimaks: største britiske sportspublikum på TV, største publikum på BBC Two, og største publikum etter midnatt. Fra Wimbledon Championships i 2004 Wimbledon Championships er en internasjonal tennisturnering som holdes i Wimbledon i London hver sommer. Den regnes som en av de mest prestisjefylte tennisturneringene. Royal and Ancient Golf Club of St Andrews regnes som golfens fødested. Både Skottland og England har mange golfbaner, og for mange golfspillere er en rundtur på de skotske banene en drøm. Hesteveddeløp er også en populær idrett. Under Karl II fikk den status som «Kongenes idrett», og har fortsatt en særstilling for kongefamilien. Blant de mest kjente løpene er Grand National og Epsom Derby. Cricket fremstår for mange som den mest britiske av alle sporter. I internasjonale tevlinger stiller Wales og England sammen, Skottland stiller for seg selv, mens Nord-Irland stiller i et all-irsk lag. Idretten er desidert mer populær i England enn i de andre nasjonene. I Nord-Irland er de tradisjonelle irske idrettene gælisk fotball og hurling populære. Særlig Tyrone og Armagh har hevdet seg innen gælisk fotball. Motorsport er populært i Storbritannia, med en rekke lag og førere i Formel 1 og World Rally Championship. I tillegg til at flere løp innen internasjonale konkurranser arrangeres i Storbritannia, er det også et eget britisk Touring Car Racing-løp, BTCC. Blant kjente førere finner man Mike Hawthorn, Graham Hill, Jim Clark, John Surtees, Jackie Stewart, James Hunt, Nigel Mansell og Damon Hill innen Formel 1, og Colin McRae og Richard Burns innen rally. London. London er hovedstaden i Storbritannia og ligger sør i England ved elven Themsen. London er en av de største byene i Europa, og har en historie som strekker seg to årtusener tilbake. Den er i moderne tid et av verdens viktigste politiske og økonomiske og kulturelle sentre. Dette henger ikke minst sammen med at London var hovedstad for det britiske imperiet, og dermed i nesten tre århundrer maktsenter for store deler av kloden. Selve byen har omkring 7,8 millioner innbyggere (2009), men regner man hele storbyområdet Londons pendlerbelte kommer man opp i mellom 12 og 14 millioner. Byen regnes som den største i EU etter folketall. Definisjon. Med "London" mener man vanligvis området kjent som Stor-London, som både er et grevskap og en region. Midt inne i dette området finner man City of London, som er et eget grevskap, lokalt kjent som "the City" eller "the Square Mile". Det urbane området vokste kraftig i viktoriansk tid og igjen i mellomkrigstiden. I 1940-årene førte først andre verdenskrig, og deretter lovgivning omkring det grønne beltet, til at veksten stoppet opp. Det finnes mange mulige definisjoner på området London, for eksempel postdistriktet, politidistriktet (Metropolitan Police District), området som har London-retningsnummer og Londons pendlerbelte. Disse har sjelden vært overlappende. Omkring 40 % av Stor-London dekkes av Londons postområder. Området med London-retningsnummer dekker et omtrent like stort område som Stor-London, men grensene avviker noe. En definisjon som har blitt tatt i bruk i mange sammenhenger er området innenfor ringveien M25, og grensen for Stor-London har i noen steder blitt flyttet for å tilpasse den til veien. Byens nominelle sentrum er ved Charing Cross, like ved Trafalgar Square, på omkring 51°30′29″N, 00°07′29″W. Status. a>. London er Storbritannias hovedstad ut fra gammel sedvane. Hele det urbane området kalles ofte for en "city" ut fra en geografisk definisjon. Administrativt og formelt er dette ikke korrekt; Stor-London er en region som blant annet omfatter to "cities", City of London og City of Westminster, flere "towns" (byer av lavere status), og andre områder. I engelsk dagligtale brukes "The City" om den første av disse, og mer spesifikt om byens finansdistrikt i en ikke-geografisk betydning. Londons status som Storbritannias hovedstad har aldri formelt blitt tildelt eller godkjent skriftlig, men tilhører den uskrevne, sedvanebestemte delen av Storbritannias konstitusjon. Dette fulgte av at monarken flyttet fra den tidligere hovedstaden Winchester til London; i middelalderen var hovedstaden gjerne definert som den byen monarken bodde i. Geografi. Stor-London dekker et område på 1 579 km², hvilket gjør byen til en av verdens største etter areal. Et hovedelement i byens geografi er Themsen, som renner gjennom byen fra sørvest mot øst og er farbar for båter hele veien. Thames Valley er en flat dal avgrenset av slake åser som Parliament Hill, Addington Hills og Primrose Hill. Ettersom det ikke finnes noen naturlige begrensninger for byens vekst ut fra det historiske sentrum, har den beholdt en praktisk talt sirkulær form. Themsen var engang langt bredere og grunnere, og rant gjennom myrlandskap. Gjennom omfattende bygging av diker har den blitt smalere. Mange av de mindre elvene som renner ut i Themsen i London er lagt i rør. Themsen er en tidevannselv, og byen er derfor sårbar for oversvømmelser. På grunn av en senkning av landskapet – Storbritannia stiger i nord og synker i sør – har denne faren økt over tid. I 1974 begynte man byggingen av Thames Barrier ved Woolwich for å kontrollere vannstanden. Det antas at man kan få behov for enda en demning lenger ned i elven i nær fremtid. Themsen krysses av en rekke med broer og tunneler, som London Bridge. Nullmeridianen, som lengdegradene regnes ut fra, går gjennom Greenwich i London. Siden 1884 har dette stedet vært utgangspunktet for all fastsettelse av lengdegradsposisjoner. Geologi. I kenozoikum var England tektonisk hevet langs gamle svakhetssoner fra den kaledonske fjellkjede og den varisciske fjellkjede lang tid i forveien. De hevede områdene ble så erodert, og mer sedimenter ble avsatt over Sør-England med bl. a. London Clay. Ved Alpin orogenese for omkring 50 millioner år siden ble Londonbassenget dannet som synklinal og med Weald antiklinal i sør. Londonområdet består som følge av denne geologiske historien av unge, myke bergarter og med avleiringer etter siste istid øverst. Klima. London har et temperert klima med regelmessig, lett regn gjennom hele året. Juli er varmeste måned, med gjennomsnittstemperatur ved Greenwich på 13,6 °C til 22,8 °C. Den kaldeste måneden er januar, med gjennomsnittlig 2,4 °C til 7,9 °C. Gjennomsnittlig årlig nedbør er 583,6 mm, og februar er normalt den tørreste måneden. Snø er uvanlig i selve London, selv om det regelmessig er snø i området rundt; dette skyldes at den ekstra varmen storbyen genererer gjør byen omkring 5 °C varmere enn omkringliggende områder på vinteren. Demografi. London var blant de ti største byene i Europa da folketallet passerte 100 000 på slutten av 1500-tallet. I 1750 var tallet nesten 700 000 og London hadde passert Paris. Med 960 000 mennesker i 1800 var London verdens største by, i et Europa der bare 23 byer hadde mer enn 100 000 innbyggere. Verdens mest folkerike var den inntil 1925, da den ble passert av New York. Det høyeste registrerte folketallet var 8 615 245 i 1939. Da gjenoppbyggingen startet etter andre verdenskrig, kom ikke befolkningstallet opp til førkrigsnivå igjen, blant annet fordi mange valgte å bosette seg i forsteder og nye byer. I 2005 var beregnet antall innbyggere i Stor-London 7 517 700. Tar man med hele det urbane området, etter en tettstedsdefinisjon, blir tallet 8 278 251 ved folketellingen i 2001. Tar man med hele Londons pendlerbelte, et utvidet storbyområde, blir tallet mellom tolv og femten millioner avhengig av hvordan det defineres. London er rangert som verdens femtende største by både etter befolkning innenfor offisielle grenser og befolkning innenfor det urbane området. Regionen dekker 1 579 km², hvilket gir en befolkningstetthet på 4 761/km². Dette er mer enn ti ganger så høyt som noen annen britisk region. London er en av verdens dyreste byer å leve i, ved siden av Moskva og Tokyo. Nasjonalitet og etnisitet. Ifølge tall fra Office for National Statistics inkluderte befolkningen 2 288 000 utenlandsfødte i 2006, det vil si 31 %. Dette tallet hadde steget fra 1 630 000 i 1997. Tabellen til høyre viser befolkningen inndelt etter fødeland, med de landene som er hyppigst forekommende. Tabellen oppgir kun fødeland, ikke etnisitet eller statsborgerskap. En viss andel av de som er oppgitt som født utenfor Storbritannia er barn av britiske borgere, for eksempel britiske soldater som gjorde tjeneste i Tyskland. Likeledes omfatter tallet for Storbritannia barn av utenlandske borgere. Skotter og walisere utgjør tilsammen omkring 200 000 blant de britiskfødte. London er en av de mest multikulturelle byer i den industrialiserte verden, med mer enn 300 morsmål og mer enn 50 etniske grupper med mer enn 10 000 personer. Mange av gruppene har samlet seg i visse bydeler, hvor deres tilstedeværelse er synlig blant annet i utvalget av butikker og spisesteder. Denne fordelingen er basert på befolkningens egne svar under folketellingen, noe som åpner for uklare definisjoner, men da antallet svar er meget høyt, må det antas at det gir et statistisk sett riktig bilde av befolkningssammensetningen. Religion. St. Pauls katedralen er Londons eldste domkirke. London har tradisjonelt vært dominert av kristendom, og har et stort antall kirker; det er spesielt tett mellom kirkene i City of London. Den anglikanske kirke har to katedraler, St. Pauls katedral og Southwark-katedralen. Erkebiskopen av Canterbury har sitt sete i Canterbury i Kent, men hans offisielle residens er Lambeth Palace i London. Westminster Abbey er formelt sett et kongelig kapell, men fungerer som en «tredje katedral» for den anglikanske kirke. Den katolske kirke har også to katedraler i byen, Westminsterkatedralen og St. Georgs katedral. De fleste kristne er det først og fremst i navnet, og tallene for deltagelse i gudstjenester er lavere enn i andre deler av landet. De fleste andre kristne samfunn er også representert i London. London har også betydelige innslag av islam, hinduisme, sikhisme og jødedom. Særlig bydelene Tower Hamlets og Newham har stor andel muslimer, og den største moskeen er Baitul Futuh Mosque. Hinduene er særlig synlige i Harrow og Brent, og i sistnevnte bydel finner man Neasden Temple, et av de største hinduistiske templer i Europa. Sikhene er mer spredd, men finnes særlig i østlige og vestlige bydeler. Et av de største sikhtempler utenfor India ligger i London. Flertallet av Storbritannias jøder bor i London, og det er større jødiske samfunn i Stamford Hill (som regnes som et av de mest ortodokse jødiske områder utenfor New York og Israel), St. John's Wood, Golders Green og Edgware. Økonomi. London regnes blant et av verdens finansielle «kommandosentre» sammen med blant annet New York City og Tokyo. Byen har den største omsetningen av noen europeisk by, og står for omkring 19 prosent av Storbritannias brutto nasjonalprodukt, i 2005 219 milliarder pund. Tar man med hele det urbane området, med omkringliggende byer, var resultatet 345 milliarder pund i 2005, det vil si omkring 30 prosent av BNP i Storbritannia. London gikk over til en hovedsakelig tjenestebasert økonomi tidligere enn mange andre europeiske byer; denne overgangen skjedde særlig i årene etter andre verdenskrig. Det er flere faktorer som har gjort London til et så viktig økonomisk senter. Som hovedstad for Det britiske imperiet hadde man et kontaktnett over hele verden som i stor grad er blitt bevart og utvidet. Engelsk er blitt et lingua franca i internasjonal handel, og engelsk kontraktsrett blir mye brukt i internasjonal handel. London er også en multikulturell by hvor utenlandske næringsdrivende kan finne en infrastruktur de er fortrolige med, og som har et skattenivå som er forholdsvis lavt (spesielt for utenlandske selskaper og organisasjoner). Nære og gode forhold til USA og mange asiatiske land spiller også inn. Lokale og nasjonale styringsorganer er innstilt på å sette næringslivets behov høyt (spesielt i City of London, hvor det er selskapene som velger medlemmer til City of London Corporation). Til slutt kan det nevnes at kommunikasjonsstrukturen er svært godt utbygd. Mer enn 85 prosent av arbeidstagerne i Stor-London, ca. 3,2 millioner, arbeider innen tjenesteytende næringer, mens de resterende er jevnt fordelt mellom andre produksjons- og konstruksjonsnæringer. Det er fem spesielt viktige forretningsdistrikter i byen: City, Westminster, Canary Wharf, Camden & Islington og Lambeth & Southwark. Transport. Transport i London er underlagt borgermesteren. Hans forvaltning har allikevel begrenset kontroll over økonomiske forhold, og ingen kontroll over jernbanenettverket, bortsett fra jernbanelinjene som utgjør London Overground. Transport for London (TfL) har fått ansvaret for å administrere både undergrunnsbanen, bussnettet, drosjeløyver, Docklands Light Railway, London Overground og annen offentlig transport i byen. Bane. London har et stort t-banenett, London Underground. Dette er det eldste t-banenettet i verden, grunnlagt i 1863. Det har tolv linjer, og blir stadig utvidet. Det er daglig ca fem millioner reisende i nettverket, hvilket gir godt over en milliard passasjerer årlig. Undergrunnsbanen er spesielt godt utbygget i sentrum og i de nordlige bydelene, mens man sørover er mer avhengig av jernbanenettet. Docklands Light Railway er et metrosystem med små, lette, førerløse togsett som særlig betjener det østlige London. Jernbanetrafikken er fordelt på fjorten terminalstasjoner som er spredd rundt i det sentrale London. Det har siden begynnelsen av 1990-årene blitt arbeidet med en jernbaneforbindelse (Crossrail) som skal krysse byen mellom øst og vest, slik at passasjerene slipper å flytte seg med andre transportmidler mellom stasjoner for å krysse byen. I 2007 tok byens transportmyndigheter over kontrollen av et antall jernbanelinjer, som i dag er kjent som London Overground. Dette nettverket vil omsider kunne avlaste undergrunnsnettet ved hjelp av ruter som går i ring rundt de sentrale områdene. Utover pendler- og intercitytog er det også togforbindelse til Frankrike og Belgia. Buss. London er kjent for de røde toetasjesbussene, her i den klassiske utformingen. Bussnettet er svært omfattende, med mer enn 700 ruter. Det er over seks millioner passasjerer daglig, og i regnskapsåret som endte i mars 2005 var det blitt fraktet 1,79 milliarder passasjerer på Londonbussene. De første bussene i London kom i 1905. Luft. Byen har åtte lufthavner, hvorav de fem største er London City Airport, Stansted, Luton, Gatwick og den største, London Heathrow Airport, som er en av verdens travleste lufthavner. De tre mindre flyplassene, Ashford, Biggin Hill, Northolt, har langt mindre trafikk. Ashford og Northolt har bare innenrikstrafikk, mens de andre seks er internasjonale flyplasser. Vei. Rushtrafikkavgiften "Congestion Charge" skal minske personbiltrafikken i det sentrale London. Mens de fleste velger kollektivtilbud i det sentrale London, er det i ytre bydeler biler som dominerer. Byen har flere ringveier: en indre ring som går rundt sentrum, North og South Circular Road i forstedene og M25 rundt Stor-London. Det var i 1960-årene planer om å forlenge flere motorveier inn i sentrale områder, men man gikk bort fra det meste av dette i 1970-årene. I 2003 ble det innført en rushtrafikkavgift, "Congestion Charge", som skal minske personbiltrafikken i sentrum. Administrasjon. London består av 32 bydeler, hver styrt av sitt eget valgte bydelsstyre. I perioden 1986–2000 var det bydelene som styrte London, hver på sitt område, uten et felles bystyre. Det er fortsatt et visst lokalt selvstyre i bydelene. Hver bydel er for eksempel ansvarlig for renovasjon og en del andre offentlige tjenester. De er delt i to grupper, indre London og ytre London. City of London er ikke en bydel på lik linje med de øvrige, men en selvstendig by beliggende midt i London. City of Westminster har også egen bystatus, men administreres som en vanlig bydel. Den sentrale administrasjonen, Stor-Londons myndigheter (Greater London Authority), består av borgermesteren og Londonforsamlingen. Den ble innført i 2000. Utdanning og forskning. London har et stort tilbud innen høyere studier, med en rekke universiteter og høyskoler. Det er omkring 378 000 studenter i byen, og byen er også et sentrum for forskning innenfor mange områder. Grunnskolesystemet er praktisk talt det samme som i resten av England, med en blanding av offentlige og private skoler. University of London er med 125 000 studenter det største universitetet i Europa ut fra antall studerende. Det består av tyve kollegier og flere mindre institutter som har en høy grad av autonomi, og studentene knyttes direkte til en av disse mindre enhetene. Noen av dem, som Imperial College London, London School of Economics og London Business School, er blitt regnet med blant verdens beste læresteder; blant annet ble Imperial rangert som nummer 9 og LSE som nummer 17 i "Times Higher Education Supplement". Financial Times rangerte London Business School's MBA og EMBA-programmer som nr 1 i verden i 2009. Det finnes også andre universiteter, som Brunel University, City University, London Metropolitan University, Middlesex University, University of East London, University of Westminster og London South Bank University. Noen av dem er svært gamle, mens andre er høyskoler som i 1992 fikk universitetsstatus. Mange av museene i London er i tillegg til å være turistattraksjoner også sentrale innen forskning. Dette gjelder ikke minst Natural History Museum, Science Museum, Victoria and Albert Museum og British Museum. British Library er landets nasjonalbibliotek, med 150 millioner bind. Historie. Den forrige London Bridge (bilde fra 1890) ble demontert og sendt til USA, der den ble gjenoppbygd i Lake Havasu City i Arizona i 1971 Da romerne kom til de britiske øyer var det som skulle utvikle seg til London en liten landsby i trinovantenes område. Byen regnes gjerne som grunnlagt av romerne, ca. år 50 e.Kr., da under navnet "Londinium". I 61 ble byen brent ned av icenerne, men den ble raskt gjenoppbygget. Den eldste delen av byen lå nord for Themsen, særlig i dagens City of London. Byen ble tidlig i det 2. århundre hovedstad for provinsen Britannia. Fra 800-tallet og utover ble byen gjentatte ganger herjet av danske og norske vikinger.I 846-848 var det faktisk vikinger som kontrollerte og patruljerte London. Den siste invasjonen fant sted i 1066, da Vilhelm Erobreren vant slaget ved Hastings og overtok makten. I 1078 ble Tower of London påbegynt. På 1100-tallet ble Westminster sete for regjeringen og senere for parlamentet. Tower of London er Englands best bevarte middelalderfestning. Den mest sentrale delen av festningen, "The White Tower", sto ferdig i 1097. The White Tower har opp gjennom årene vært kongebolig, fengsel, våpenlager og oppbevaringsted for kronjuveler. I 1665 ble byen rammet av pest og 70 000 mennesker døde. Året etter rammet den store bybrannen London og bare en femtedel av byen sto igjen etter at over 13 000 hus og 84 kirker var brent ned. På slutten av 1800-tallet var London verdens største by, som senter for det britiske imperiet var den verdens ledende handels-, industri-, finans- og havneby. Under andre verdenskrig ble London hardt rammet av bombing. Store områder ble lagt i grus; både industri, offentlige bygg og boligområder ble rammet under "Blitzen", da London og andre britiske byer ble bombet 57 netter på rad. Med skiftende intensitet varte bomberaidene helt til krigens sluttfase. Dette har bidratt sterkt til å forme dagens London. Tett befolkede slumområder i det østlige London ble hardt rammet på grunn av nærheten til industri og havner, og mange av de evakuerte som hadde mistet alt ble gitt nye hjem i offentlige boligområder i forstedene. I 1965 ble byens område kraftig utvidet, ved at Stor-London, som er både grevskap og region, ble opprettet. Størsteparten av Middlesex og deler av Essex og Surrey ble da inkludert i byen. 6. juli 2005 ble et nytt kapittel innledet i Londons historie, ved at byen ble utpekt til å arrangere de olympiske sommerlekene for 2012. Det pågår nå et stort arbeid for å legge til rette for at dette arrangementet gjennomføres. London har tidligere arrangert OL i 1908 og 1948. Dagen etter, 7. juli 2005, ble London rammet av det største bombeangrepet siden andre verdenskrig, der 52 mennesker mistet livet og mer enn 700 ble skadet. Byplanlegging og -utvikling. Det romerske Londinium var liten i forhold til dagens London. Den omfattet et område som omtrent svarer til City of London. Dette ble omgitt av en bymur, og på romersk vis ble det anlagt et tilnærmet rettvinklet gatenett. Den mest dramatiske hendelsen i denne perioden var nedbrenningen av byen i 61. Gjenoppbyggingen ser ut til å ha fulgt omtrent samme mønster. På denne tiden var det kun ett krysningssted over Themsen i London, en bro som ble bygget omkring år 46. Med romernes tilbaketrekning fra Britannia på begynnelsen av det 5. århundre kom angelsakserne til makten i området. Hvor raskt forfallet av den romerske byen og fremveksten av det angelsaksiske London foregikk er uklart, men det synes klart at gatenettet ble stadig mer uregelmessig. Det kom etterhvert, særlig fra 800-tallet og utover, til mange kirker i byen. Det er verdt å merke seg at London ennå ikke hadde blitt rikets hovedstad. Med erkebispesetet i Canterbury og Winchester som kongens sete var London først og fremst et handelssentrum på grunn av Themsen, og ikke maktens by. Etter normannernes erobring av England i 1066 endret dette seg. Tower of London ble et viktig kongelig slott, og Westminsterpalasset ble sete for regjeringen. Dermed begynte en ny fase i utviklingen av byen, med flere palasser, administrasjonssentre og kraftigere befolkningsvekst. Denne utviklingen foregikk ikke etter noen plan. De sentrale områder av London ble sterkt fortettet, med smale gater og høy befolkningstetthet. Utviklingen omfattet i liten grad de ytre deler av dagens London; inntil jernbanen kom var det fortsatt en dagsreise til Watford Gap som i dag ligger rett utenfor byens grenser. Områdene utenfor sentrum forble derfor stort sett landsbygd med noen spredte byer inntil det 19. århundre. John Evelyns plan for gjenoppbygging av London etter brannen i 1666. Etter at store deler av byen brant ned i 1666 begynte man straks å legge planer for en kontrollert gjenoppbygging. Det skulle bli rette gater for å lette trafikkpresset – allerede i hestekjerrenes tid hadde London store trafikkorker – og husene skulle ha større avstand og være bygget av mindre brennbart materiale for å hindre en ny storbrann. Det skulle også gjøres noe med sanitærforholdene, det hadde pesten året før vist nødvendigheten av. Men planleggingen dro ut, og på en tid hvor reguleringslover var vage eller ikke-eksisterende begynte befolkningen å bygge opp byen etter eget forgodtbefinnende. Gatenettet i City of London er derfor like uregelmessig som det hadde vært i middelalderen, og det er ikke få smug med kort avstand mellom husene som har overlevd. Det var naturlig at det ble slik; tomtegrensene var bestemt av det gamle veinettet, og så lenge myndighetene ikke grep inn i tide med virkemidler for å rette ut grensene bygde folk på sine branntomter. London Bridge i 1745, mens den fortsatt var eneste bro over Themsen i London. Først i 1750 kom en ny bro over Themsen på plass, etter at London Bridge hadde vært enerådende siden romersk tid. På andre steder hadde man blitt rodd over av en av de mange ferjene som lå langs elvebredden. Flere broer skulle følge slik at byen ble knyttet tettere sammen. Den neste store utviklingen kom i det 19. århundre, da jernbanen kom. Avstander betydde plutselig mindre, og man begynte å anlegge jernbanelinjer som kunne brukes av pendlere. Londons undergrunnsbane åpnet som verdens første i 1863, og selv om rutenettet var bare en ørliten del av dagens, betød det at pendlernes tid hadde kommet. London begynte å spre seg utover, utenfor Middlesex og inn i Surrey, Kent, Essex og Hertfordshire. Etter første verdenskrig kom en ny fase i byens utvikling. I de ytre bydelene begynte man å anlegge store boligområder. Dette ble gjort særlig for å fjerne slumområdene på Londons østkant. Enkelte boligområder ble også anlagt spesifikt for å gi hjem til veteraner fra krigen. Folk ble også trukket inn til byen fra andre områder, og London vokste dermed både i areal og folketall. Denne utviklingen ble fornyet og forsterket etter andre verdenskrig, da behovet for gjenoppbygging var stort etter bomberaidene. Det er i det 21. århundre få områder innenfor Stor-Londons grenser som minner om landsbygd; inntil 1930-tallet hadde man hatt flere gårdsbruk der det nå er moderne boligområder og handlegater. I etterkrigstiden kom også de nye byene, byer som ble grunnlagt for å avlaste eksisterende, fortettede byer. I 1965 kom Milton Keynes, omkring en times kjøring nord for London, og en betydelig andel av befolkningen der har flyttet fra London. Man har også fått vekst i andre byer i takt med utflytting fra London. London hadde i den siste halvdelen av det 20. århundre et fall i befolkningstallet på omkring en million som følge av denne utviklingen. I sentrum har man lenge vært tilbakeholdne med å bygge i høyden, fordi man ønsket å bevare byens profil. Stort press på eiendomsmarkedet, spesielt i City, har ført til at det har blitt lempet på disse restriksjonene. Flere skyskrapere har blitt reist siden 1970-tallet, og det er planer om flere. Det har også blitt utført fornyelsesprosjekter flere steder, med det tidligere havneområdet Docklands som et av de mest kjente eksemplene. Sommer-OL 2012. Olympiaparken i London er et nytt sportskompleks som skal bygges i Stratford i Øst-London for Sommer-OL 2012. London var også stoppested for Fakkelstafetten til sommer-OL 2008. Underholdning og uteliv. I City of Westminster finner man West End. Dette området, som ligger rundt Leicester Square og Piccadilly Circus, er Londons viktigste underholdningsdistrikt med blant annet teatergaten Shaftesbury Avenue og kultursenteret Covent Garden. London regnes som en av de fremste musikal- og teaterbyer i verden. På østkanten, særlig i Shoreditch og Hoxton, finner man et underholdningsdistrikt med en noe mindre eksklusiv karakter. Den to kilometer lange Upper Street i Islington har flere barer og restauranter enn noen annen gate i Storbritannia. Oxford Street regnes gjerne som Europas travleste handlegate. Med en lengde på nesten to kilomenter kan den også sies å være verdens lengste handlegate. Mer eksklusive butikker finner man særlig i Knightsbridge, med Harrods som den mest kjente. Det er også en rekke gatemarkeder, som Camden Market, Portobello Road Market og Borough Market. Den store etniske spennvidden i byens befolkning betyr at man finner mat fra de fleste av verdens land. Noen områder er blitt gastronomiske sentre, som Chinatown med sine mange kinesiske restauranter, Brick Lane med mange bangladeshiske og Edgware Road med mange libanesiske og arabiske spisesteder. London har også svært mange indiske restauranter, med mattradisjoner fra alle deler av landet representert. Mange steder avslører restauranter og butikker hvilke etniske grupper som dominerer i området. Tradisjonelle engelske puber finner man overalt i byen. Flere av dem er kjente og tradisjonsrike steder, som Ye Olde Cheshire Cheese hvor Samuel Johnson var stamgjest og Pillars of Hercules som Charles Dickens nevner i en av sine bøker. Det er mange årvisse festivaler og hendelser. Karnevalet i Notting Hill er den karibiske befolkningens største fest. I november holdes Lord Mayor's Show, en flere århundrer gammel seremoni i forbindelse med utnevnelsen av ny overborgermester i City of London. Trooping the Colour i juni er en militær parade med mye pomp og prakt i forbindelse med monarkens offisielle fødselsdag. Litteratur og film. Charles Dickens er en av forfatterne som har satt London på det litterære verdenskartet. London har vært scenen i mange litterære verker. Blant de forfatterne som sterkest forbindes med byen er Samuel Pepys, som i sin dagbok blant annet gir en øyevitneskildring av bybrannen i 1666, og Charles Dickens som beskrev skyggesidene i det viktorianske London. I James Boswells biografiske "Life of Johnson" foregår handlingen i London, og boken er kilden til et kjent sitat om byen: Samuel Johnson sa at «Når en mann er trett av London, er han trett av livet; for i London finnes alt livet kan ønske». Daniel Defoe var også fra London, og skrev i sin "Journal of the Plague Year" en skjønnlitterær beretning om pesten i London 1665. William Shakespeare tilbrakte store deler av sitt liv i byen, noe også hans samtidige kollega Ben Jonson gjorde. Arthur Conan Doyles romaner om Sherlock Holmes har satt tydelige spor, blant annet er adressen 221b i Baker Street hvor den fiktive hovedpersonen bodde innredet som museum. Tor Åge Bringsværd sin roman "Den som har begge beina på jorda står stille" foregår også i London. Den britiske filmindustrien har vært sentrert omkring London, med større studioer i Pinewood, Shepperton, Elstree og Leavesden kort vei utenfor byen. Svært mange filmer har handling lagt til London. London Film Festival holdes hvert år i oktober. Det er også en rekke skoler innen teaterkunst, som Central School of Speech and Drama, London Academy of Music and Dramatic Art og Royal Academy of Dramatic Art. Mange av de mest kjente britiske skuespillerne er utdannet ved en av disse høyskolene. Musikk. a> er en av verdens mest kjente konsertsaler. London er en av verdens musikkhovedsteder, både innen klassisk musikk og moderne musikkformer. Et av verdens fem største musikkforlag, EMI, har sitt hovedkvarter i byen. Det er to store operahus i London: Royal Opera House og Coliseum Theatre. Man finner også Royal Ballet og English National Ballet, som opptrer på Royal Opera House, Sadler's Wells Theatre og Royal Albert Hall. De største konsertarenaene innen moderne musikk er Earls Court Exhibition Centre og Wembley Arena. Det er også flere kjente, mer intime saler, som Brixton Academy og Hammersmith Apollo. Området rundt Charing Cross Road er kjent for å ha mange butikker som selger moderne instrumenter og lydutstyr. Byen har, som landets største urbane område, vært sentral i utviklingen av britiske musikkstiler som drum and bass, UK garage, grime og dubstep. Ifølge en undersøkelse foretatt blant 600 internasjonale DJ-er av "DJ Magazine" i 2006 hadde London tre av verdens beste nattklubber: Fabric, The End og Turnmills. I 2007 hadde Fabric falt til annenplass og The End til fjerdeplass. Seks andre klubber i London var med blant de femti beste. Idrett. London har vært vertskap for sommer-OL to ganger, i 1908 og 1948. I juli 2005 ble byen tildelt sommer-OL 2012, og London blir dermed den første byen som har arrangert OL tre ganger. Den var også vertskap for British Empire Games i 1934. Den mest populære idretten i London er fotball. Byen har 13 klubber i The Football League, hvorav fem i FA Premier League (Arsenal, Chelsea, Fulham, Tottenham Hotspur, Queens Park Rangers og åtte i de lavere divisjonene, (West Ham, Barnet, Brentford, Charlton Athletic, Crystal Palace, Leyton Orient, Millwall, og Watford). Det er også mange klubber utenfor ligaen. Fotball har vært spilt i London siden middelalderen; den første dokumentasjonen for dette er fra 1314, da spillet ble forbudt. I det 16. århundre skal Richard Mulcaster, rektoren på St Paul's School, ha organisert den tidlige mobbfotballen til et regulert spill med lag og dommere. Londonborgeren Ebenezer Cobb Morley var i 1863 blant grunnleggerne av Football Association, og var en av de første som foreslo et styrende organ innen idretten. Han skrev de første moderne fotballreglene i sitt hjem i Barnes. London har også fire rugbyklubber i Guinness Premiership (London Irish, Saracens, Wasps og NES Harlequins); riktignok er det nå bare Harlequins som har hjemmebane i Stor-London mens de andre har flyttet ut. Byen har flere rugbylag i lavere ligaer. Wembley Stadium er den nasjonale fotballarenaen, og er også finalebane for FA Cup og rugbyens Challenge Cup. Twickenham Stadium er den nasjonale rugbyarenaen, med en kapasitet på 82 000 tilskuere. De viktigste cricketbanene er Lord's i St John's Wood og The Oval i Kennington. Wimbledon Tennis Championships er et av de mest kjente årlige idrettsarrangementene i London. Andre årvisse arrangementer er London Marathon med rundt 35 000 deltagere og Oxford vs. Cambridge Boat Race på Themsen mellom Putney og Mortlake. Arne Paus. Arne Paus (født 2. mai 1943) er en norsk figurativ maler. Arne Paus tok sin utdannelse ved Kunstakademie Düsseldorf under Joseph Beuys i årene 1964–1966 og ved Statens Kunstakademi under Aage Storstein og Alf-Jørgen Aas i årene 1967–1970. Han debuterte på Høstutstillingen i 1966. Gjennom 1960-, 1970-, og 1980-årene arrangerte Arne Paus, sammen med blant andre Bjørn Fjell, Karl Erik Harr og Odd Nerdrum, en serie utstillinger under tittelen «Romantikk og realisme». Paus har stilt ut i Belgia, Nederland og England og flere steder i Norge. Han er kjent for sin tilknytning til Aurdal i Valdres, men henter også sine motiver fra Vestlandet, Nord-Norge, Frankrike, Spania, Italia og Hellas. I 2007 skal Paus lage Vinmonopolets etiketter for årets akevitt og kvitvin. Lanseringen skjer 3. november under Norsk rakfiskfestival. Arne Paus er far til maleren Bodil Cecilie Paus. Hartvig Nissens skole. a> var bestyrer ved skolen fra 1872 til sin død i 1907 og skolens siste personlige eier Øvre Vollgate 15, skolens bygning i årene 1860-1899, nå Bokhandelens hus Hartvig Nissens skole (også kjent som «Nissen») er en videregående skole i Niels Juels gate på Frogner i Oslo. Skolen ble etablert i 1849 som Nissens Pigeskole (senere skrevet Nissens Pikeskole), og var opprinnelig en privat pikeskole som var eid av sine bestyrere. Det var den første institusjonen som tilbød høyere utdannelse for kvinner i Norge, i form av lærerinneskolen. Skolen ble overtatt av kommunen i 1918, sammen med naboskolen Frogner skole. Gutter fikk adgang til skolen i 1955 og den skiftet navn fra Nissens Pikeskole til Hartvig Nissens skole i 1963. Hartvig Nissens skole overtok fra 1970 også lokalene til tidligere Frogner skole. Skolens har opplæringstilbud innen studiespesialisering og musikk, dans og drama. Skolen tilbyr også studiespesialisering for minoritetsspråklige elever og særskilt tilrettelagt opplæring i mindre grupper. Historie. Den ble grunnlagt av Hartvig Nissen som "Nissens Pigeskole" (senere skrevet "Nissens Pikeskole") i 1849, og var opprinnelig en privat pikeskole. Det var den første høyere skolen for jenter i Norge, og lot elevene ta middelskoleeksamen og senere artium. Den eksklusive privatskolen var likevel kun åpen for overklassens kvinner. Skolen var også den første som tilbød høyere utdannelse for kvinner gjennom etableringen av landets første lærerinneseminar, "Nissen Lærerinneskole". Skolen var frem til 1903 eid av sine bestyrere: Hartvig Nissen, J. C. Keyser, Einar Lyche og Bernhard C. Paus, samt kortvarig Andreas Martin Corneliussen. Skolen ble så overtatt av "Frogner skoles interessentskap". Christiania (nå Oslo) kommune begynte med kommunale gymnasklasser i 1916, og i 1918–1919 kjøpte den tre av de høyere privatskolene, Vestheim, Frogner og Nissens pikeskole. I 1955 ble skolen åpnet også for gutter, og i 1963 skiftet den navn fra Nissens Pikeskole til Hartvig Nissens skole. Eiendommen i Niels Juels gate hvor skolen nå ligger ble kjøpt av Bernhard Cathrinus Paus og Andreas Martin Corneliussen høsten 1897, og den nye skolebygningen tegnet av Hartvig Nissens sønn, arkitekt Henrik Nissen og oppført av murmester Harald Kaas. Bygningene til Frogner realskole og gymnas og Frogner handelsskole ble innlemmet i Hartvig Nissens skole i 1991. Hartvig Nissens var den første skolen i Norge som opprettet egen musikklinje, og skolens dramalinje og skolerevy er godt kjent. Nissens pikeskole var også i 1919 den første skole i Norge som opprettet et elevråd, etter initiativ fra skolens rektor Christen Mellbye. Om navnet. «Nissen» er et dansk slektsnavn (opprinnelig et patronym) som betyr «sønn av Nis»; Nis var endel brukt som fornavn i Midt- og Sønderjylland. Skolens grunnlegger Hartvig Nissen tilhørte Nissen-slekten fra Fredericia. Den senere eieren Bernhard Paus (faren og sønnen hadde mellomnavnet Nissen) var etterkommer etter Nissen fra Sønderjylland. Nissenrevyen. Skolerevyen ved Hartvig Nissens skole har lange tradisjoner. Arthur Schopenhauer. Arthur Schopenhauer (født 22. februar 1788 i Danzig, død 21. september 1860) var en tysk filosof, sønn av Johanna Schopenhauer. Schopenhauers filosofi tar utgangspunkt i Immanuel Kants filosofi og viderefører den så i retning buddhisme og andre østlige tankeganger. I likhet med Kant mener han at sansene våre bedrar oss, at det vi oppfatter av verden aldri kan gi visshet om den, at det Kant kalte "Das Ding an sich" (tingen i seg selv) er skjult bakenfor våre sanseinntrykk. Men når Kant stopper der, går Schopenhauer videre og sier at vi faktisk kan vite noe om denne tingen. Argumentet er forenklet slik: Alt i verden er i et subjekt-objekt-forhold. Subjektet, det såkalt transcendentale subjektet, kan aldri se seg selv. Det vi som subjekter oppfatter av objektene vil dermed være indirekte, mediert av subjektets tolkninger eller oppfattelser av objektet. Alt vi oppfatter av verden er innenfor tid, rom og styrt av kausalitet, det vil si de kategoriene Kant mente tilkom tingen i seg selv bare gjennom vår objektgjøring av den. Men, sier Schopenhauer, det er en måte vi kan komme bakenfor dette, bakenfor tid og rom og kausalitet. Siden tingen i seg selv er alt (utenfor tid og rom er ingenting forskjellig fra noe annet), er vi også tingen i seg selv, på et nivå. Og den måten vi merker dette nivået, er i vår "vilje". Dette viljesbegrepet hos Schopenhauer er den ikke-kantianske delen av filosofien hans. (Den kantianske er "forestilling" (på tysk "Vorstellung"), det er derfor hovedverket hans heter "Verden som vilje og forestilling".) Det er et begrep som Friedrich Nietzsche senere videreutviklet (vilje til makt) og som på visse måter foregriper det vitenskapelige begrepet energi. Da Schopenhauer skrev sitt hovedverk var han ennå ikke fylt 30 år, og så selvsikker var han at han la sine forelesninger på samme tid som den store og berømte filosofen Hegel. Det gikk dårlig, både med forelesningene og med mottakelsen av det filosofiske verket. Først som gammel mann ble Schopenhauer berømt, særlig med de to aforismebindene "Parerga und Paralipomena", og fra hans død og fremover feide det en veritabel Schopenhauer-feber over Europa. At Schopenhauer har hatt mye å si for vitenskapen eller fagfilosofien er derimot en overdrivelse. Tre store filosofer har mottatt avgjørende impulser av ham: Friedrich Nietzsche, Henri Bergson og Ludwig Wittgenstein, ellers har fagfilosofer stort sett ignorert ham. Men forfattere og kunstnere (og en psykolog) har hele tiden funnet veien til hans verker. Samuel Beckett, Jorge Luis Borges, August Strindberg, Richard Wagner, Thomas Mann, Italo Svevo, Leo Tolstoj, Marcel Proust, Sigmund Freud: alle disse og mange andre kunstnere har lest Schopenhauer og blitt fengslet av hans pessimisme, hans opphøyning av kunst (og særlig musikk) i sitt filosofiske system, hans misogyni, hans prosa som mange har betegnet som noe av den tyske kulturhistoriens fineste. For "Über die Freiheit des menschlichen Willens" fikk han gullmedalje fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Paust. Paust er en norsk slekt med medlemmer som blant andre har vært skipsredere i Oslo, med "Dagfinn Paust" som den mest kjente. Den norske politikeren og drapsofferet Anne Orderud Paust var inngiftet i slekten. Hun var gift med diplomaten Per Paust. Slektsnavnet er blitt forvekslet med Paus, men det er visstnok ikke påvist noen slektsforbindelse. Både slektsnavnet Paust og Paus(s) er muligens forkortelse eller dannet av patronymikon av Paul. 9. februar. 9. februar er den 40. dagen i året. Det er 325 dager igjen av året, 326 i skuddår. Navnedag. Lone, Leikny Dødsfall. 09. februar Günter Grass. Günter Grass (født 16. oktober 1927 i Fristaden Danzig) er en tysk forfatter og mottager av Nobelprisen i litteratur for 1999. Han er best kjent for sin første roman, "Blikktrommen", et av de viktigste verker innen europeisk magisk realisme, og hans romaner henter ofte motiver fra fødebyen Danzig. Liv og verk. Grass vokste opp i Fristaden Danzig som sønn av den protestantiske tyske kjøpmannen Willy Grass og Helene Grass, født Knoff, som var katolikk av kasjubisk opprinnelse. Familien hadde en forretning med en toroms leilighet hvor de bodde i Danzig-Langfuhr. I 1930 fikk han en søster. Han gikk på Danzigs Conradinum-gymnasium. Under annen verdenskrig meldte han seg frivillig til ubåttjeneste, men marinen ville ikke ha en så ung rekrutt, og han ble utskrevet til riksarbeidsjenesten i 1942 og meldte seg frivillig til tjeneste i Waffen-SS i 1944, da han var 17 år gammel. Dette holdt han skjult for offentligheten helt til 2006. I Waffen-SS tjenestegjorde han som panservognskytter fra februar 1945 til han ble skadet 20. april samme år og havnet i amerikansk krigsfangenskap. Under krigsfangenskapet skal han bl.a. ha blitt kjent med den senere pave Benedikt XVI. Etter krigen ble han og hans familie i likhet med nesten hele Danzigs tyske befolkning fordrevet fra hjembyen, og kom som flyktninger til Vest-Tyskland etter at moren var voldtatt av sovjetiske soldater.. I 1946 og 1947 arbeidet han i en gruve og utdannet seg til stenhugger. I mange år studerte han skulpturkunst og grafikk, først ved Kunstakademie Düsseldorf og senere Universität der Künste Berlin. I 1954 ble han gift med den sveitsiske ballettstudenten Anna Schwarz. 1956–1960 var Grass bosatt i Paris. Fra 1956 begynte Grass å publisere tekster i tillegg til å holde skulptur- og grafikkutstillinger i Stuttgart og Berlin. Frem til 1958 skrev han kortprosa, dikt og teaterstykker, som Grass beskrev som poetisk eller absurd teater. I 1959 kom hans gjennombrudd som forfatter med romanen "Blikktrommen", hvor historiske begivenheter presenteres med et surrealistisk-grotesk billedspråk. Romanen var samtidig en stor historie-roman om tiden mellom de to verdenskrigene i Danzig. Gjennom hele etterkrigstiden har han vært en av de fremste forfattere og kulturpersonligheter i Tyskland, og har utgitt en rekke bøker. Grass var president for Berlins kunstakademi fra 1983 til 1986. Han har også markert seg som støttespiller for SPD, og som sterk kritiker av både høyre- og venstreekstremisme, spesielt kommunisme. I 1993 ble Grass æresborger av Gdansk. Han gikk sterkt inn for krigen mot Serbia i Kosovokrigen i 1999, og støttet aktivt Gerhard Schröders økonomiske reformer, Hartz IV. I 2002 utkom "Im Krebsgang", hvor temaet er flukten og fordrivelsen fra Øst-Tyskland. Tittelen henspiller på krabbens bevegelser, og Grass beskriver den russiske senkningen av skipet Wilhelm Gustloff i Østersjøen, hvor omkring 9 000 tyske flyktninger, de fleste kvinner og barn, omkom. Det samme året ble "Blikktrommen" kåret til et av litteraturhistoriens 100 viktigste verker da den ble valgt inn i Verdensbiblioteket. 13. januar 2005 var han i Norge og leste fra sin bok "Mein Jahrhundert" ("Mitt århundre") i universitetets aula i Oslo. 4. april 2012 publiserte Grass det politiske prosadiktet «Was gesagt werden muss» (norsk: «Det som må sies»). I diktet hevder Grass at staten Israels atomvåpenpolitikk er en fare for verdensfreden. Han tematiserer i sammenhengen også leveransen av tyske ubåter i Dolphin-klassen til den israelske marine. Som følge av diktet ble Grass erklært persona non grata i Israel. Nobelprisen i litteratur. Nobelprisen i litteratur (svensk: "Nobelpriset i litteratur") er den viktigste litteraturprisen i verden, både når det gjelder anseelse og pengebeløp. Prisen ble innstiftet som én av flere nobelpriser av industrimannen Alfred Nobel. Ifølge Nobels testamente skal Nobelprisen i litteratur gå til «den som innenfor litteraturen har produsert det mest utmerkede i idealistisk retning». Utmerkelsen har blitt delt ut av det svenske litterære selskapet Svenska Akademien hvert år siden 1901 og har gått til noen av de betydeligste forfatterne i den moderne verdenslitteraturen. Nobelprisen i litteratur har tre ganger gått til norske forfattere, nemlig til Bjørnstjerne Bjørnson i 1903, Knut Hamsun i 1920 og Sigrid Undset i 1928. Den alvorligste kritikken mot prisen var i mange år at Akademin var svært nærsynt i sine valg av prismottakere, en kritikk som toppet seg i 1974, da ytterligere to svenske forfattere mottok prisen. Den sterke nordeuropeiske dominansen av prismottakere, historisk sett, har avtatt betraktelig i de siste 20–25 årene, en periode hvor Akademin bevisst har funnet prismottakere fra nye regioner og språkområder. Flere av de seneste tildelingene (1987, 1991, 1998, 2000, 2004 og 2005) har gått til forfattere som er eller har vært omstridt i sine hjemland, dels som opposisjonelle overfor myndighetene, dels for meninger i strid med den alminnelige opinion. Medalje og diplom. Prisen består av en medalje, et diplom og en pengesum. Medaljen er i gull (inntil 1979 i 23 karat, deretter i 18 karat) og er 66 mm i diameter. På adversen bærer medaljen Alfred Nobels venstrevendte portrett. Til venstre står innskriften «ALFR • / NOBEL» over to linjer og til høyre over seks linjer innskriften «NAT• / MDCCC / XXXIII / OB • / MDCCC / XCVI» (Nobels fødselsår 1833 og dødsår 1896). Reversen bærer et motiv der en mannsfigur sitter ved et laurbærtre; foran ham står en kvinnefigur med en lyre. De to symboliserer poeten og musen. Det hele er omgitt av omskriften «INVENTAS • VITAM • IUVAT EXCOLUISSE • PER • ARTES» i øvre bue og «ACAD • SUEC •» på rett linje nederst. Innskriften i øvre bue er et sitat fra Vergils verk Æneiden: «inventas vitam juvat excoluisse per artes», som betyr «og de som forbedret livet på jorden med sine nyvunnede ferdigheter»." Innskriften nederst står for Svenska Akademien, som plukker ut prisvinneren. Medaljen er utformet av Erik Lindberg i 1902. Medaljen for prisene i fysikk og kjemi er identiske, mens medaljene for medisin og litteratur har identisk advers, mens ulik revers. Medaljen for fredsprisen har en helt egen utforming av både advers og revers. Det eksisterer eksemplar av medaljen i sølv og forgylt sølv, blant annet i museer og samlinger. For prisvinnernes familiemedlemmer lages det inntil fem medaljer i forgylt bronse. Medaljene er laget ved det svenske Myntverket. Diplomet for prisvinnerne i medisin består av to deler, en side med prisens og prisvinnerens detaljer påskrevet og en kunstnerisk billedside, som hvert år utformes av en ny kunstner. Mottakere. Den første Nobelprisen i litteratur ble tildelt i 1901 til Sully Prudhomme fra Frankrike. Hver mottaker mottar en medalje, en diplom og en pengesum som har variert gjennom årene. I 1901 mottok Prudhomme SEK, som tilsvarer SEK i desember 2007. I 2008 ble prisen tildelt Jean-Marie Gustave Le Clézio fra Frankrike, som ble tildelt prispenger på SEK. Prisen blir tildelt i Stockholm under en årlig seremoni den 10. desember, årsdagen for Nobels død i 1896. Per 2010 har Nobelprisen i litteratur blitt tildelt 107 mottakere. Under tildelingen av prisen i 1958 ble russisk-fødte Boris Pasternak tvunget til å avslå prisen etter press fra regjeringen i Sovjetunionen. I 1964 nektet Jean-Paul Sartre å akseptere Nobelprisen i litteratur på samme måte som han hadde avslått alle tidligere offisielle tildelinger. Tolv kvinner har vunnet Nobelprisen i litteratur, mer enn noen annen nobelpris, med unntak av Nobels fredspris. I løpet av alle de årene Nobelprisen i litteratur har blitt tildelt har der kun vært fire hendelser hvor prisen har blitt gitt til to personer (1904, 1917, 1966 og 1974). Der har vært syv år hvor Nobelprisen ikke har blitt tildelt (1914, 1918, 1935 og 1940–1943). Elias Canetti. Elias Canetti (født 25. juli 1905 i Ruse, Bulgaria, død 14. august 1994 i Zürich) var en tyskspråklig, bulgarskfødt, sefardisk-jødisk forfatter, og mottaker av Nobelprisen i litteratur for 1981. I 1911 emigrerte han med sin familie til England, men han bodde også en årrekke i Wien, hvor han utdannet seg til kjemiker. Canetti skrev på tysk, og "Die Blendung" (1936), norsk oversettelse "Forblindelsen" (1993), regnes for å være hans hovedverk. "Masse und Macht" (1960), som også regnes for å være et av hans største verk, tar utgangspunkt i hans interesse for massepsykologi og fascismens tiltrekning på folk. Nobelprisen. Nobelprisene er fem priser innstiftet av industrimannen Alfred Nobel som utdeles årlig av svenske og norske komiteer som anerkjennelse av kulturelle, vitenskapelige og politiske fremskritt. Nobel etablerte prisene gjennom sitt testamente i 1895. De fem prisene, i fysikk, kjemi, fysiologi eller medisin, litteratur og fred, ble første gang utdelt i 1901. Fredsprisen deles ut i Oslo, mens de andre prisene deles ut i Stockholm. Hver nobelpris er regnet som den mest prestisjetunge prisen innenfor sitt område. Kungliga Vetenskapsakademien velger i henhold til testamentet ut vinnerne av nobelprisene i fysikk og kjemi. Nobelförsamlingen vid Karolinska Institutet ved Karolinska Institutet velger vinnerne av nobelprisen i medisin, Svenska Akademien velger vinnerne av nobelprisen i litteratur og Den norske Nobelkomite, utpekt av Stortinget, velger vinnerne av Nobels fredspris. Hver mottaker, eller prisvinner, mottar en gullmedalje, et diplom og en sum penger som avhenger av Nobelstiftelsens inntekt det året. I 2010 var hver premie verdt 10 millioner svenske kroner. Prisen kan ikke deles ut posthumt med mindre vinneren av prisen har dødd etter at tildelingen ble kunngjort. En pris kan heller ikke deles mellom flere enn tre personer. Gjennomsnittlig antall vinnere per pris har økt betydelig over det 20. århundre. I 1968 innstiftet Sveriges Riksbank prisen Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel. Den første prisen ble tildelt i 1969. Prisvinnerne velges av Kungliga Vetenskapsakademien. Selv om det ikke er en nobelpris, blir den utdelt under det samme arrangementet som de fire nobelprisene i Stockholm. Historie. Alfred Nobel ble født 21. oktober 1833 i Stockholm, Sverige, og inn i en familie av ingeniører Han var kjemiker, ingeniør, og oppfinner. I 1895 kjøpte Nobel Bofors jern- og stålmølle, som han omgjorde til en stor våpenfabrikk. Nobel oppfant også ballistitt, en forløper til mange røykfrie militære eksplosiver, spesielt korditt, det britiske røykfrie kruttet. Nobel var selv involvert i et søksmål for brudd på patentloven med korditt. Nobel la seg opp en formue mens han levde, det meste av det fra hans 355 oppfinnelser hvorav dynamitt er den mest berømte. I 1888, hadde Nobel den ubehagelige overraskelsen av å lese sin egen nekrolog med tittelen "Dødens handelsmann er død" i en fransk avis. Det var imidlertid Alfred Nobels bror Ludvig Nobel som var død. Artikkelen satte Nobel ut av fatning og det gjorde ham bekymret for hvordan han ville bli husket. Dette inspirerte ham til å endre sitt testamente. 10. desember 1896 døde Alfred Nobel i sin villa i Sanremo, Italia etter en hjerneblødning, 63 år gammel. Til utbredt overraskelse spesifiserte Nobels testamente at hans formue skulle brukes til å lage en rekke priser for dem som gjør de «største framskrittene for menneskeheten» i fysikk, kjemi, fred, medisin, og litteratur. Nobel skrev flere testamenter i sin levetid, og det siste ble skrevet et år før han døde og undertegnet i den svensk-norske klubben i Paris 27. november 1895. Nobel testamenterte 94 % av sin forvaltningskapital, 31 millioner svenske kroner (ca.  $ i 2008), for å etablere de fem nobelprisene. På grunn av skepsisen rundt testamentet, var det ikke før den 26. april 1897 at det ble godkjent av Stortinget i Norge. Forvalterne av Nobels testamente, Ragnar Sohlman og Rudolf Lilljequist, dannet Nobelstiftelsen for å ta vare på Nobels formue og organisere tildelingen av premier. Etter Nobels instruksjoner ble det opprettet en norsk Nobelkomité for å tildele fredsprisen, hvor medlemmene ble oppnevnt kort tid etter at testamentet ble godkjent i april 1897. Like etter ble de andre organisasjonene for tildeling etablert. Disse var Karolinska Institutet (7. juni), Svenska Akademien (9. juni), og Kungliga Vetenskapsakademien (11. juni). Nobelstiftelsen inngikk en avtale om retningslinjer for hvordan prisene skulle deles ut, og i 1900 ble Nobelstiftelsens nylig opprettede statutter kunngjort av Kong Oscar II. I 1905 ble unionen mellom Sverige og Norge oppløst. Deretter ble den norske Nobelkomite ansvarlig for tildeling av Nobels fredspris og de svenske institusjonene beholdt ansvaret for de andre prisene. Tildelingsseremoniene. Fra tildelingsseremonien i Stockholm i 2010 Bortsett fra Fredsprisen, blir nobelprisene presentert i Stockholm under den årlige prisutdelingen 10. desember, på årsdagen for Nobels død. Mottakernes forelesninger avholdes normalt i dagene før prisutdelingen. Fredsprisen og mottakernes forelesninger blir presentert på den årlige prisutdelingen i Oslo, den 10. desember. Prisens seremonier og tilhørende banketter er typisk store internasjonale arrangementer. Seremoniene i Sverige avholdes i Stockholms konserthus med påfølgende nobelbankett ved Stockholms stadshus. Nobels fredspris har blitt tildelt ved Det Norske Nobelinstitutt (1905–1946), ved auditoriet på Universitetet i Oslo (1947–1989), og i Oslo rådhus (1990–). Høydepunktet ved nobelprisutdelingen i Stockholm er når hver nobelprisvinner mottar prisen fra hendene til kongen av Sverige. I Oslo presenterer lederen for den norske Nobelkomite Nobels fredspris i nærvær av kongen av Norge. Siden 1902 har kongen av Sverige presenterte alle premiene, bortsett fra fredsprisen, i Stockholm. I starten var ikke Kong Oscar II spesielt glad i tildelinger av store premier til utlendinger, men skal ha ombestemt seg etter at han ble oppmerksom på verdien av publisiteten disse prisene tilførte Sverige. Nobelbanketten. Etter prisutdelingen i Sverige avholdes det en bankett på Stockholm stadshus med den svenske kongefamilien og rundt  gjester til stede. Banketten har en treretters meny, underholdning og dans. Banketten blir i stor utstrekning dekket av lokale og internasjonale medier. Før 1930 ble banketten i Sverige holdt i ballsalen på Stockholms Grand Hotel.. Before 1930, the banquet in Sweden was held in the ballroom of Stockholm's Grand Hotel. Fredsprisbanketten avholdes på Grand Hotell i Oslo etter utdelingen. I tillegg til prisvinneren inkluderer gjestelisten Stortingspresidenten, statsministeren, representanter fra næringsliv og (siden 2006) Kongen og Dronningen av Norge. Totalt er det ca. 250 gjester til stede, som alle får et femretters måltid. For første gang i historien ble banketten kansellert i Oslo i 1979, fordi prisvinneren Moder Teresa nektet å delta, og sa at pengene ville bli bedre brukt på de fattige. Moder Teresa brukte istedenfor 7000 dollar fra banketten for å holde en middag for  bostedsløse på første juledag. Nobelforedrag. a>s nobelforelesning i Aula Magna i Stockholm i 2008 Ifølge vedtektene for Nobelstiftelsen må prisvinner gi en offentlig forelesning på et emne relatert til temaet i prisen deres. Disse forelesningene forekommer normalt i løpet Nobeluken, før prisutdelingen, men dette er ikke obligatorisk. Prisvinneren er kun forpliktet til å gi forelesningen innen seks måneder etter å ha mottatt prisen. Noen har også holdt dem enda senere. For eksempel vant USAs president Theodore Roosevelt fredsprisen i 1906, men ga sitt foredrag i 1910 etter sin presidentperiode. 16. juni 2012 holdt Aung San Suu Kyi sitt nobelforedrag i Oslo rådhus, over tjue år etter at hun ble tildelt Nobels fredspris. Forelesningene er organisert av den samme foreningen som velger prisvinnerne. Fredspriskonserten. Siden 1994 har det i Oslo vært arrangert en konsert til ære for årets vinner av fredsprisen. Arrangementet, som kalles Nobels fredspriskonsert, har med internasjonale artister og kringkastes i mange land. Prisen. Prisen består av en medalje, et diplom og en pengesum. Prisen kan deles ut til privatpersoner eller organisasjoner. Prisen tildeles enkeltvis, eller kan deles av to eller tre mottakere, men kan aldri mottas av mer enn tre vinnere. Regelen om at høyst tre personer innen hvert fagområde kan dele en pris har i nyere tid blitt et problem, ettersom forskning i dag ofte gjøres som et lagarbeid. Nobelmedaljen. Nobelprisens medaljer, i Sverige preget av Myntverket (1902–2010) og Svenska Medalj (fra 2012) og i Norge av Den Kongelige Mynt og Det Norske Myntverket, er registrerte varemerker for Nobelstiftelsen. Hver medalje har et bilde av Alfred Nobel i venstreprofil på den ene siden. Medaljene for fysikk, kjemi, medisin og litteratur har identiske baksider, med bildet av Alfred Nobel og hans fødsels- og dødsår. Nobels portrett vises også på forsiden av fredsprismedaljen og medaljen for økonomi, men med et litt annet design. For eksempel er prisvinnerens navn gravert på kanten av økonomimedaljen. Bildet på baksiden av en medalje varierer i henhold til hvilken institusjon som tildeler prisen. Baksidene av medaljene for kjemi og fysikk har samme design. Alle medaljer laget før 1980 ble laget av 23 karat gull. Siden da har de blitt slått i 18 karat grønt gull belagt med 24 karat gull. Vekten av hver medalje varierer med verdien av gull, men gjennomsnitt på 175 g for hver medalje. Diameteren er 66 mm. og tykkelsen varierer mellom 5,2 og 2,4  mm. På grunn av den høye verdien av gullinnholdet og at de ligger ute på offentlig visning, er Nobelmedaljer utsatt for medaljetyveri. Under andre verdenskrig ble medaljene til de tyske vitenskapsmennene Max von Laue og James Franck sendt til København for sikker oppbevaring. Da Tyskland invaderte Danmark løste kjemikeren George de Hevesy dem opp i kongevann for å forhindre at de ble konfiskert av Nazi-Tyskland og for å forebygge juridiske problemer for eierne. Etter krigen ble gullet utvunnet fra løsning og medaljene lagd på nytt. Nobeldiplomet. Diplomet deles i Sverige ut av den svenske kongen, og i Norge av lederen av den norske Nobelkomite. Hvert diplom et spesielt utformet av institusjonen som deler ut prisen, og de inneholder et bilde og en tekst som slår fast hvem som har vunnet prisen, gjerne med en tekst som forklarer hvorfor. Ingen av Nobels fredsprisvinnerne har noen gang hatt et sitat på sine diplomer. Prispenger. Prisvinnerne blir tildelt en sum med penger i form av et dokument som fastslår hvilken sum som er tildelt når de mottar sine priser. Størrelsen på pengesummen varierer i tråd med hvor mye Nobelstiftelsen kan dele ut, men var i 2010 på 10 millioner svenske kroner. Dersom prisen deles mellom to personer i en spesiell kategori, deles også pengesummen likt mellom mottakerne. Dersom det er tre vinnere, kan komiteen velge å gi den ene halvparten til én av mottakerne og dele den andre halvparten mellom de to andre. Det er vanlig at fredsprisvinnerne donerer bort prispengene til et veldedig formål. Mottakere. Mellom 1901 og 2010 er det delt ut 543 nobelpriser til 840 mottakere. Av disse er bare 41 kvinner, noe som betyr at bare 4,88 prosent av alle nobelprisvinnere er kvinner. Avslag på nobelpriser. To prisvinnerne har frivillig avslått Nobels fredspris. Jean-Paul Sartre ble tildelt litteraturprisen i 1964, men nektet å ta imot. Han uttalte da at «en forfatter må nekte seg selv å bli forvandlet til en institusjon, selv om den foregår i den mest ærefulle form». Den andre er Le Duc Tho, som ble tildelt fredsprisen i 1973 for sin rolle i de vietnamesiske fredsforhandlingene i Paris-avtalen. Han avslo, og hevdet at det ikke var noen faktisk fred i Vietnam. Under det tredje riket hindret Adolf Hitler Richard Kuhn, Adolf Butenandt, og Gerhard Domagk i å akseptere sine priser. Alle ble tildelt sine diplomer og gullmedaljer etter andre verdenskrig. I 1958 avslo Boris Pasternak sin pris for litteratur på grunn av frykt for hva den sovjetiske regjeringen ville gjøre hvis han reiste til Stockholm for å ta imot premien. Til gjengjeld, avslo det svenske akademiet at han avslo og sa at «dette avslaget endrer, selvfølgelig, på ingen måte gyldigheten av prisen». Akademiet annonserte med beklagelse at tildelingen av litteraturprisen ikke kunne skje det året, og tok vare på den frem til 1989. Nobels minnepris i økonomi. I 1968 feiret Sveriges Riksbank sitt 300-årsjubileum ved å donere en stor sum penger til Nobelstiftelsen, som skulle brukes til å opprette en pris til ære for Nobel. Året etter, ble Nobels minnepris i økonomi delt ut for første gang. Det kongelige svenske vitenskapsakademiet ble ansvarlig for å velge prisvinnere. De første prisvinnerne ble Jan Tindbergen og norske Ragnar Frisch «for å ha utviklet og anvendt dynamiske modeller for analyse av økonomiske prosesser». Selv om det ikke teknisk er en nobelpris, er den identifisert med tildelingene. Dens vinnerne blir annonsert med de øvrige mottakerne, og prisen blir tildelt på den svenske tildelingsseremonien. Styret i Nobelstiftelsen bestemt at etter denne tilføyelsen, ville det ikke tillate ytterligere nye premier. Hvorvidt Sveriges Riksbanks økonomipris kan omtales som en «Nobelpris» har opp gjennom årene vært gjenstand for debatt. Prisen er ved flere tilfeller blitt kritisert, bl.a. av enkelte medlemmer av Nobel-familien, for ikke å være i Nobels ånd, sist i forbindelse med utdelingen i 2004. I 2001 krevde fire av Nobels slektninger (juristen Peter Nobel, språkprofessoren Anders Ahlqvist, medisinprofessoren Jophan Ahlqvist og juristen John Hylton, alle oldebarn av Ludvig Nobel) at prisen ikke skulle deles ut på Nobeldagen og at den ikke skulle omtales som en «Nobelpris». Peter Nobel mente at «Alfred Nobel ville aldrig ha något Nobelpris i ekonomi». Da prisen ble innstiftet i 1968 var Alfred Nobels eneste gjenlevende niese, dr. Marta Nobel-Oleinikoff, imot prisen og skrev til Nobelstiftelsen at den «under inga omständigheter fick benämnas ett Nobelpris». Også i 1993 tok flere medlemmer av Nobelfamilien kontakt med Nobelstiftelsen og forlangte at prisen ikke skulle deles ut samtidig med nobelprisene. Tysk. Tysk («"Deutsch"», uttales [dɔʏtʃ]) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Nederland, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det nest største vestgermanske språket, etter engelsk, og har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk. Utbredelse. I forbindelse med andre verdenskrig endret det tyske språkområdet seg raskt og radikalt. Situasjonen i dag. Tysk er det eneste offisielle språket i Tyskland, Østerrike og Liechtenstein. Det er det viktigste av de fire språkene i Sveits. Også i Luxembourg har tysk offisiell status ved siden av fransk og luxemburgsk I Belgia er tysk det minste av tre offisielle språk, og snakkes av 70 000 mennesker. I den italienske regionen Trentino-Alto Adige brukes tysk som offisielt språk ved siden av italiensk. I Sønderjylland, rundt byer som Sønderborg (ty. Sonderburg) og Tønder (ty. Tondern), brukes tysk av 20 000 mennesker. I Frankrike snakker opptil en million mennesker elsassertysk. I Øvre Schlesien (ty. Oberschlesien) i Polen, rundt byen Opole (ty. Oppeln), snakker en gruppe på noen hundre tusen tysk. Det finnes også et stort antall tyskere i landene i det tidligere Sovjetunionen, først og fremst i Russland og Kasakhstan. I Romania bor det ennå noen av den en gang så viktige tyske minoriteten i Transilvania (tysk: Siebenbürgen) og i Banat. Også Ungarn har en minoritet på rundt 200 000 mennesker. I den tidligere tyske kolonien Namibia snakker en del av den hvite befolkningen tysk. Millioner av mennesker i USA, Canada,Brasil, Argentina, Chile og Australia har tysk opphav. Tysk språk er fremdeles i bruk i noen lokalsamfunn, for eksempel på den amerikanske prærien og i avsides lokalsamfunn i det sørlige Chile. Det tyske språkområde i Mellomeuropa etter midten av det 20. århundre. Områder hvor tysk ikke har offisiell status eller hvor det er et minoritetsspråk, er vist i lyseblått. Tysk før andre verdenskrig. Det tyske språkområde i Mellomeuropa i 1910 Før andre verdenskrig var det tyske språkområdet i Mellom- og Østeuropa langt større enn det er i dag. En stor andel av befolkningen i dagens Tyskland stammer fra de såkalte "Vertriebenen", de fordrevne, og svært mange omkom også som følge av krigshandlinger, utmattelse og rene massakrer. Pommern, Schlesien, Vest- og Østpreussen. Før andre verdenskrig tilhørte regionene Pommern, Schlesien og Østpreussen Tyskland. Før 1. verdensskrig hørte også området Vestpreussen med byene Danzig og Thorn, samt Posen-området med til Tyskland. Posen-området var overveiende polskspråklig, mens det i Vestpreussen ble snakket både polsk, kasjubisk og tysk. Pommern, Østpreussen og nedre Schlesien var alle bebodd av tysktalende, med kun mindre grupper polskspråklige. I Øvre Schlesien snakket derimot en stor del av befolkningen en polsk dialekt hjemme, men brukte tysk som standardspråk. Germaniseringen av disse områdene startet i tidlig middelalder. På 1400-tallet gikk polsk språk igjen fremover, mens Polens deling på slutten av 1700-tallet satte fart i germaniseringen. I 1944–1945 flyktet de fleste fra disse områdene, og de som ble igjen ble enten drept, utvist eller deportert til Sibir. I Øvre Schlesien ble imidlertid de fleste værende, fordi de behersket polsk og kunne kalle seg polakker under de nye forholdene. Mange i denne gruppen har imidlertid utvandret til Tyskland fra 1980 og fremover. Böhmen, Mähren og Slovakia. Før andre verdenskrig bodde det 3 millioner tysktalende i Böhmen og Mähren. De böhmiske tyskernes historie gikk tilbake til middelalderen og området hadde i mange hundre år hørt til Østerrike. Etter 1. verdenskrig utgjorde de den nest største befolkningsgruppen i Tsjekkoslovakia, og var tallmessig sterkere representert enn slovakene. De var konsentrert rundt grensefjellene Sudetene i sør, vest og nord i den vestre, tsjekkiske delen, og dermed ble de tysktalende områdene kalt Sudetenland. Mindre språkøyer fantes også inne i tsjekkisk- og slovakiskspråklige områder, og storbyer som Praha (Prag), Brno (Brünn) og Bratislava (Pressburg) hadde betydelige tyske befolkningsgrupper. Den tyske befolkningsgruppen ble utvist i 1945. Balkan. Den eldste tyske befolkningsgruppa på Balkan er «Siebenbürger Sachsen», som slo seg ned i Transilvania i Romania etter invitasjon fra den ungarske kongen fra 1100-tallet av. De kom opprinnelig fra Rhinland (Sachsen er en misforståelse). I tida etter andre verdenskrig utgjorde de ca. 300 000 mennesker, men nå er det kun noen få tusen igjen, de fleste er emigrert til Tyskland. En annen, mindre befolkningsgruppe var innbyggerne i Gottschee, på grensen mellom Slovenia og Kroatia. Den største tyske befolkningsgruppa er imidlertid «Donauschwaben», en gruppe som vandret inn fra Rhinland, Bayern og Sørvest-Tyskland i perioden etter den østerrikske gjenerobringen av store ungarske områder fra tyrkerne rundt 1700. Store, folketomme, krigsherjede områder fikk en tysktalende befolkning, men ofte bodde ungarske, serbiske, kroatiske, rumenske og andre grupper side ved side. I perioden før andre verdenskrig bodde det over en halv million tysktalende i Jugoslavia, over 300 000 Donauschwaben i Romania (hvor de sammen med Siebenbürger Sachsen utgjorde en minoritet på nær 700 000) og over 300 000 i Ungarn. Tyskerne ble regelrett utvist av Jugoslavia i 1945. Noen reiste også fra Ungarn og Romania, men her ble også mange værende. De fleste tyskerne forlot så Romania i løpet av 1980- og 1990-tallet. I Ungarn er imidlertid de fleste blitt værende, og språk og kultur har fått en ny blomstring med friheten fra 1990 og utover. Baltikum. Den tyske befolkningen i Estland og Latvia stammer helt fra 1200-tallet. Da ble de to landene erobret av tyske korsriddere, og tyske godseiere, tyske kjøpmenn og tyske geistlige utgjorde eliten, mens de opprinnelige esterne og latvierne var landarbeidere. Den priviligerte stillingen varte ved også etter at fremmede makter som Sverige (fra slutten av 1500-tallet) og Russland (fra 1710) erobret området, og i det russiske tsarriket på 1800-tallet blomstret tyskspråklig kultur i byer som Tallinn og Riga. I de fleste byene i området utgjorde tyskerne flertallet fram til urbanisering og industrialisering endret befolkningsstrukturen mot slutten av 1800-tallet. Tysk-balterne ble hentet «Heim ins Reich» (hjem til riket) av Adolf Hitler ved begynnelsen av andre verdenskrig. Russland. Tyskere ble invitert til å slå seg ned i Russland på 1700-tallet. Her slo de seg ned i to hovedområder; Sør-Ukraina var nylig erobret fra Tyrkia, og var krigsherjet og folketomt. Et annet hovedområde var områdene ved Midtre Volga, rundt byen Saratov, og her slo de såkalte volgatyskerne seg ned. Mindre grupper fantes også andre steder, for eksempel rundt St. Petersburg, på Krim og i Nord-Kaukasus. En spesiell gruppe var de såkalte Wolhyniendeutsche, som bodde helt i vest i riket, i dagens Hviterussland. Alle gruppene ble imidlertid deportert til Sibir i forbindelse med det tyske angrepet i 1941, og i dag finnes det et stort antall tyskere i Sibir og i Kasakhstan. I det førrevolusjonære Russland var tysk mye brukt i de vestlige byene og av borgerskapet. F.eks. var flertallet av tsartidens diplomater og offiserer i Russland tysktalende. Status. Tysk er et av EUs offisielle språk og et av de tre arbeidsspråkene, og er det mest utbredte språk i Europa uten Russland. Det er det tredje mest utbredte fremmedspråk på verdensbasis. I land som Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia, Kroatia og Romania kommer man ennå i dag ofte lengre med tysk enn med engelsk. Historisk sett var tysk første fremmedspråk i såvel disse landene som i de baltiske statene, Finland, Sverige, Danmark, Norge, Nederland, Serbia og den nordøstre delen av Italia. Tyrkia, som i det 19. århundre benyttet mer fransk, har store tyskkunnskaper i befolkningen, noe som skyldtes gjestearbeidere i Tyskland. Høytysk og dialekter. Oversikt over det tyske språkets historiske utbredelse (før annen verdenskrig). Områdene i orange er nedertyskspråklige områder, områdene i blå er midttyske områder og områdene i grønn er overtyske områder. Det lyseorange området er nederlandskspråklig. Det tyske standardspråket ble til på 1500-tallet, og ofte har Martin Luthers bibeloversettelse blitt sett på som opprinnelsen til det felles skriftspråket. Hans standard er basert på et kompromiss mellom dialektene i Sachsen og Bayern. Før dette ble det også skrevet litteratur og sakprosa, men da ble det gjerne skrevet på ulike dialekter. Standardspråket slik det har blitt brukt etter 1700, kalles «Neuhochdeutsch», nyhøytysk. Standardtysk kalles i dagligtale «Hochdeutsch» – høytysk. Dialektene er imidlertid svært ulike, både i uttale, grammatikk og ordforråd. Nord for den såkalt Benrath-linja betegnes dialektene som nedertysk, eller plattysk. Nedertysk er svært ulikt høytysk, og høytysk ble tidligere lært som et fremmedspråk i nord. I dag er bruken av nedertysk svært begrenset, det høres kun i landdistriktene. Folkemålet i hovedstaden Berlin er i dag høytysk med noen nedertyske innslag, og berlinerne er kjent for å utelate dativ til fordel for akkussativ. De bruker også det nordtyske «ick» i stedet for «ich» ("jeg"). Dialektene i Mellom-Tyskland, bl.a. i Luxembourg, Rhinland, Hessen, Thüringen og Sachsen kalles «Mitteldeutsch» – mellomtysk. Siden disse ligger noe nærmere standardspråket, har de kunnet eksistere bedre side om side med skriftspråket. Dialekter som Kölsch (fra Köln) og sächsisch (fra Sachsen) har blitt brukt mye i rocketekster osv., og er godt kjent og rimelig godt forstått av alle. Dialektene i sør kalles overtysk, som snakkes i ulike dialekter: Alemannisk i Baden-Württemberg, Sveits, Vorarlberg i Østerrike og Alsace/Elsass, frankisk i den nordlige halvparten av Bayern og bairisk i det sørlige Bayern, det meste av Østerrike (østerriksk) og Sør-Tirol. Noen av dialektene oppviser svært alderdommelige trekk, mest utpreget i fjelldialektene i Wallis/Valais i Sør-Sveits og Nord-Italia. Bruken av dialekter er svært utbredt i sør. I Sveits snakker absolutt alle dialekt, og dialektbruken er også svært utbredt i Østerrike, Bayern og deler av sørvest. Disse dialektene blir derimot dårlig forstått av andre tysktalende, og jo lenger sørfra dialekten kommer, jo dårligere blir den forstått. Standardiseringen har vunnet fram i tida etter andre verdenskrig. Dette skyldes selvsagt TV og trykte medier, men i tillegg kommer det store antallet flyktninger fra tidligere tysktalende områder i Polen, Tsjekkia, Serbia, Baltikum osv. Disse flyktningene var fremmede for den stedlige dialekten, og dermed måtte mange mennesker bruke mye høytysk i dagliglivet. Man hører ofte at "den beste tysken" snakkes i Hannover. Hannoveranerne har imidlertid forlatt sin opprinnelige nedertyske dialekt og har lært seg standardtysk til fingerspissene. Også språket i byer som Hamburg, Kiel og Münster regnes ofte som "fint". Dialekter med lav status er for eksempel dialektene i Sachsen og i Rhinland. I Alsace/Elsass, som ble fransk i 1648, snakker store deler av befolkningen ennå den gamle, alemanniske dialekten, nokså lik den som snakkes i Baden på andre sida av Rhinen, kun ispedd en del franske ord. Når elsasserne trenger et standardspråk, bruker de imidlertid fransk, og høytysk brukes lite. I Luxembourg brukes det en mellomtysk dialekt som minner om den i Moseldalen. I 1984 fikk den skrevne formen av denne dialekten offisiell status i Luxembourg ved siden av høytysk og fransk. I den nordlige tredjedelen av den italienske regionen Trentino-Alto Adige (Syd-Tirol) snakker et flertall av befolkningen en tirolsk dialekt. Her tones imidlertid regionalismen ned, og sør-tirolerne understreker sitt språklige og kulturelle fellesskap med Østerrike. Slektskap med andre språk. Tysk tilhører den germanske språkfamilien, og sammen med engelsk, frisisk og nederlandsk klassifiseres det som vestgermansk. Frisisk blir ofte kalt en tysk dialekt, men er egentlig nærmere i slekt med engelsk. Det nederlandske språket er imidlertid en nærmere slektning. I dag er det en klar og distinkt forskjell mellom høytysk og standardnederlandsk, de to er ikke dialekter av hverandre, og de er i sin muntlige form ikke umiddelbart gjensidig forståelig. Dersom man ser på dialektene, er det imidlertid en mer flytende overgang. Nederlandsk, nedertyske dialekter og høytysk utgjør et dialektkontinuum, og de nedertyske dialektene i Nordvest-Tyskland ligger svært nært opp til dialektene i den østlige og sørøstlige delen av Nederland. Siden også standardnederlandsk blir mer utbredt i hele Nederland, blir også statsgrensen langsomt til en skarpere språkgrense. Jiddisch er et språk basert på tysk. I middelalderen og rundt reformasjonen ble jødene kastet ut av storbyene i Sør-Tyskland og dro da østover til Polen, Litauen, Hviterussland og det vestre Ukraina. I isolasjon utviklet så jiddisch mange særtrekk, og blir ofte sett på som et eget språk. På grunn av jødeutryddelsen og den senere utvisningen av jøder fra østeuropeiske land, hvor jiddisch var mest brukt, er jiddisch i dag et språk som brukes lite. I byer som New York og Montréal brukes jiddisch i noen jødiske miljøer, det snakkes også en del i Russland. I de opprinnelige områdene i Ukraina, Hviterussland, Litauen og Polen er det imidlertid svært få som kan det. Substantiver, deres artikler og kasus. Substantivene i tysk skrives alltid med stor forbokstav: "Ich habe eine F'"reundin." («Jeg har ei venninne.»). Videre deles substantivene i tre kjønn: maskulinum, femininum og neutrum. De substantivene som slutter med -ung, -schaft, -heit eller -keit er hunkjønnsord, mens endinger som -chen eller -lein er intetkjønn. Hankjønn derimot har etter sigende bare én fast endelse; -ismus (isme). Når det gjelder yrkeslivet, er det fastlagt å vite om det er en kvinnelig eller en mannlig yrkesutøver. For eksempel der Arzt (mannlig lege), die Ärztin (kvinnelig lege). (Omlyd oppstår oftest når det er en "a" i substantivet) I tillegg har man fire kasus: nominativ, akkusativ, dativ og genitiv. I hovedregelen bruker man kasus for å vise hvilken funksjon et setningsledd har i en setning. For eksempel: «"Ich habe einen Hund."» (Jeg har "en" hund) der "ich" er subjektet og står følgelig i nominativ. "Einen Hund" er derimot direkte objekt i setningen, og står dermed i akkusativ. I setningen «"Ich gebe einem Hund das Fleisch."» (Jeg gir "en" hund kjøttet) er "ich" subjektet i setningen og står dermed i nominativ. "Einem Hund" er indirekte objekt og står derfor i dativ mens "das Fleisch" er direkte objekt og står i akkusativ. I tysk er det substantivene, pronomenene, adjektivene og artiklene (determinativene) som bøyes i kasus. Da en del kasusendelser gjennom språkhistorien er gått tapt, fungerer determinativet/artikkelen i moderne tysk som egentlig kasusmarkør. Det vil si at det er artikkelen som i hovedsak forandrer seg for å markere sin kasus. I «"ein Hund"» ("en hund"), markerer artikkelen ein (en) at substantivet "Hund" (hund) er i nominativ, mens einen viser at substantivet («"Hund"») er i akkusativ i «"Ich habe einen Hund"». Dessuten etterfølges ulike preposisjoner av ulike kasus. En endring i preposisjon kan da medføre en annen kasusbruk. Det vil si: til tross for at det egentlig er et indirekte objekt, og følgelig i utgangspunktet settes i dativ, er det noen preposisjoner som styrer akkusativ. Dermed kan det indirekte objektet ende opp med å stå i akkusativ, som i eksempelvis «"Ich habe ein Geschenk für dich"». I denne setningen er "ein Geschenk" direkte objekt, og står i akkusativ, men det gjør det indirekte objektet ("dich") også. Dette er fordi at etter preposisjonen "für", brukes akkusativformen til tross for at det er snakk om indirekte objekt. I den første setningen nedenfor, står det indirekte objektet i dativ etter hovedregelen fordi man bruker dativsformen etter preposisjonen "mit". I den andre setningen står derimot det indirekte objektet i akkusativ fordi man bruker akkusativsformen etter preposisjonen "gegen". Nominativ. Nominativ brukes for subjektet i setningen, samt for subjektspredikativen. eks. «"Ich bin Norweger."» («Jeg er en nordmann.») Akkusativ. Akkusativ brukes for det direkte objektet, eller setningsobjektet. eks. «"Ich kenne einen Norweger."» («Jeg kjenner en nordmann.») Etter preposisjonene "an", "auf", "hinter", "in", "neben", "über", "unter", "vor", "zwischen" kan både akkusativ og dativ etterfølge. Hvis det er "handling", eller "bevegelse" skal det være akkusativ. Dersom det er stedet det handler om, er det dativ. (Se eksempel under:) «"Das Buch steht auf dem Tisch"» - dativ: «boka står (op)på bordet» → det snakkes om HVOR bøkene står, altså STED. Bøkene er ikke i noen bevegelse av noe slag; de står på bordet. «"Ich stelle das Buch auf den Tisch"» - akkusativ: «jeg setter/legger boka på bordet» → det snakkes om at noen utfører en HANDLING. Bøkene er i bevegelse; de settes på bordet. Dativ. Dativ brukes typisk på det indirekte objektet. Preposisjoner der dativ etterfølger: "aus", "bei", "mit", "nach", "seit", "von", "zu". Etter preposisjonene "an", "auf", "hinter", "in", "neben", "über", "unter", "vor", "zwischen" kan både akkusativ og dativ etterfølge. Hvis det er "handling", eller "bevegelse" skal det være akkusativ. Dersom det er stedet det handler om, er det dativ. (Se eksempel under:) «"Das Buch steht auf dem Tisch"» - dativ: «boka står (op)på bordet» → det snakkes om HVOR bøkene står, altså STED. «"Ich stelle das Buch auf den Tisch"» - akkusativ: «jeg setter/legger boka på bordet» → det snakkes om at noen utfører en HANDLING. Genitiv. I moderne tysk dagligtale blir genitiv-formen gjerne erstattet av dativ sammen med vanlige preposisjoner. Derimot legger den skriftlige tradisjonen svært stor vekt på en korrekt bruk av genitiv. eks. «"Ich bin der Schwager eines Norwegers."» («Jeg er en nordmanns svoger»). «"Auf Grund"des Wetters hat das Flugzeug Verspätung."» («På grunn av været er flyet forsinket.») Determinativ. Determinativ er ord som står til et substantiv, og som på en eller annen måte bestemmer substantivets antall og tilhørighet. F.eks i norsk "huset mitt", "ei dame", "et barn", "den mannen". Ubestemt determinativ. Ubestemt determinativ er der man i norsk vil si «et hus», «ei bok» og «en mann». "Ein Mann" på tysk, tilsvarer "en mann" på norsk. Ordene som er brukt i tabellen er "«Mann»" («mann»), "«Frau»" («dame/frue/kvinne») og "«Kind»" («barn/unge»). Bestemt determinativ. Der man i norsk sier «huset», «boka» og «mannen», uttrykkes på tysk ved å sette artikkelen i bestemt determinativ. "«Der Mann»" tilsvarer "«mannen»" på norsk. Ordene som er brukt i tabellen er "«Mann»" («mann»), "«Frau»" («dame/kvinne/frue»), "«Kind»" («barn/unge») og "«Leute»" («folk/mennesker»). Eiendomspronomen. Eiendomspronomen dannes ved å legge til suffikset/endelsen av eiendomspronomen med genitivpronomenet i tabellen under personlige pronomen (over) NB: det blir de samme endelsene for dein-, sein-, ihr- osv. F.eks «"Mit deinem Bruder"» (med din bror) eller «"Mit seinem Bruder"» (med sin bror) Relativpronomen. «"Her er ballen (som) jeg fant"» blir til «"Hier ist der Ball,den ich fand"» «"Byen (som) jeg bor i'", er liten."» blir til «"Die Stadt, in der ich wohne, ist klein.» NB: "alles, das, etwas, nichts, vieles → was" «"Das ist alles, was ich sagen kann."» «"Ich kenne den Mann, dessen Frau gestorben ist."» («"Jeg kjenner mannen, hvis kone er død."») «"Ich kenne die Frau, deren Mann gestorben ist."» («"Jeg kjenner kona, hvis mann er død"») Verb. Som på norsk, skilles det på tysk mellom finitte og infinitte verbformer. - «"Ich singe"» («jeg synger»), «"ich sang"» («jeg sang»), «"ich habe gesungen"» («jeg har sunget»). - «"Ich fahre"» («jeg farer, reiser»), «"ich fuhr"» («jeg for, jeg reiste»), «"ich bin gefahren"» («jeg er foren, jeg har reist»). Tysk skiller også mellom indikativ og konjunktiv i aktiv bruk. Konjunktiv I betegner nøytral gjengivelse («"er sei krank"» = «han sies å være syk»). Konjunktiv II betegner hypotese («"wenn ich krank wäre"» = «hadde jeg vært syk» (men jeg er ikke det)). Dativ-Verb. «Das Buch "gehört" mir» («Boka tilhører meg») «Wir "helfen" deinem Bruder» («Vi hjelper broren din») Subkonjunksjoner. og da står verbet (det personbøyde) til slutt, uansett om leddsetningen kommer først eller sist. «Wenn du Lust "hast", gehen wir ins Kino.» «Ich weiß, dass er krank gewesen "ist".» Det er komma etter hovedsetning foran leddsetning på tysk. Dette er forskjellig fra norske kommaregler. Setningsbygning. Tysk er et SOV-språk og et V2-språk. I en hovedsetning står det finitte verbet på andreplass i setninga (som i norsk), mens evt. infinitte verb står til slutt i setninga. Hvis et annet ledd enn subjektet står først, kommer subjektet etter det finitte verbet og før adverbial eller objekt har samme betydning. Normalt kommer allikevel subjektet før objektet, og å bytte om på dette innebærer ei fremheving av objektet. mens man på skriftlig tysk insisterer på Uttale. Tysk uttale avviker en del fra norsk. Vokalsymboler. Man kan finne mange av de tyske lydene på dansk, og i noen dialekter på Sørvestlandet. Konsonantsymboler. De fleste konsonanter uttales som på norsk. Et generelt unntak er de bløte konsonanter ("b","d","g") som uttales hardt i slutten av et ord ("p","t","k"), f.eks. uttales «ab» (av) som [app], «Hand» (hånd) som [hant] og «Zweig» (kvist) som [tsvaik]. Tysk i norsk skole. Tysk som skolefag har lange tradisjoner i Norge. Tysk var på 17- og 1800-tallet det foretrukne fremmedspråket, og vitenskapelige arbeider osv. ble gjerne utgitt på tysk. Dette var også situasjonen helt fram til mellomkrigstida. Etter andre verdenskrig er imidlertid tysk blitt erstattet av engelsk som 1. fremmedspråk, men har frem til nå vært det viktigste andre fremmedspråket i grunnskole og videregående skole. I den siste tiden har språket imidlertid tapt terreng til fransk og spansk. Faget er i den offentlige ungdomsskolen og den videregående skolen et valgfag. I noen privatskoler er det obligatorisk. På ungdomsskolen består valgfag som oftest av fordypning i norsk, fordypning i engelsk eller å lære (nytt) fremmedspråk (tysk, fransk, spansk eller andre). I videregående skole er det linjene studiespesialisering, musikk, dans og drama og idrettsfag som krever at elevene lærer et tredje språk i tillegg til norsk og engelsk. I 2004 var det om lag 60 % som valgte tysk. Dansk. Dansk er et østnordisk språk av den østskandinaviske (kontinentale) gruppe som tales av rundt 6 millioner mennesker, fortrinnsvis i Danmark, i Sydslesvig, på Færøyene, Grønland og på Island. Språket er meget sterkt påvirket av nedertysk. Typiske egenheter. Dansk regnes som det mest progressive av de nordgermanske språkene. Siden norrøn tid har det gjennomgått en del vokalendringer som blant annet har gjort at historisk lang a nå uttales som IPA [ɛ] eller [æ]/SAMPA [{] eller [E], og mange historiske diftonger har blitt til monoftonger, for eksempel har "stein" gått over til "sten". Varighetsforskjellene i norrønt mål, som utviklet seg til tonelag i norsk og svensk, uttrykkes i dansk med såkalt "stød", eller fraværet av dette. "Stød" er et særegent fonetisk fenomen som ikke er blitt entydig sidestilt med andre fenomener i noe annet språk. Det later til å bestå i et stemmebåndslukke eller knirkestemme i slutten av en vokal. Historiske forhold. I mange århundrer var nedertysk lingua franca i hele Nord- og Østersjøområdet, inkludert Skandinavia og England. Dansk har en svært stor del av sitt ordforråd fra nedertysk. Dansk og norsk. Da Norge ble forent med Danmark ved Kalmarunionen, ble dansk etter hvert offisielt språk i begge rikene. Den danske fonologien påvirket ikke den norske uttalen i særlig grad, men det meste av ordforrådet, grammatikken og rettskrivningen i moderne norsk skriver seg fra dansk. Skriftlig riksmål var inntil rettskrivningsreformen i 1907 en variant av dansk, men ordforrådet inkluderte mange norske innslag. Dansk tellemåte. Den danske tellemåten er delvis basert på tjuetallsystemet. "Halvtredje", "halvfjerde" og "halvfemte" er eldre betegnelser for henholdsvis 2½, 3½ og 4½ (jf. norsk "halvannen" med betydningen 1½). Norsk. Norsk er et nordisk språk som snakkes som morsmål av rundt 4,5 millioner mennesker, først og fremst i Norge, hvor det er offisielt språk. Det snakkes også av over 50 000 norsk-amerikanere i USA, spesielt i de nordligste delstatene. Norsk, svensk og dansk utgjør sammen de "fastlandsnordiske" språkene, et kontinuum av mer eller mindre innbyrdes forståelige dialekter i Skandinavia. Norsk kan føres tilbake til de vestnordiske dialektene av norrønt, som også islandsk og færøysk har utgått fra, men avstanden til disse "øynordiske" språkene er i dag langt større enn avstanden til de østnordiske språkene dansk og svensk. Det er vanskelig å avgrense norsk mot svensk og dansk etter rent språklige kriterier, i praksis kan norsk sies å være de skandinaviske dialekter og standardspråk som har geografisk tilknytning til Norge. Norsk har to offisielle målformer, bokmål og nynorsk. Disse normene blir forvaltet av Språkrådet, statens fagorgan i språksaker. Rundt 87–89 % bruker i dag bokmål som sitt viktigste skriftspråk, mens resten bruker nynorsk. Det fins ingen offisiell standard for muntlig norsk, og de fleste norsktalende bruker sin lokale dialekt i alle situasjoner. I 2007 var det cirka 140 læresteder med høyere utdanning utenfor Norge som tilbøy undervisning i norsk språk og norske emner. Genetisk klassifisering. Norsk er et nordisk språk i den germanske gruppa i den indoeuropeiske språkfamilien. Tradisjonelt har språket vært klassifisert som et vestnordisk språk sammen med islandsk og færøysk, mens dansk og svensk har vært klassifisert som østnordiske språk. Dette er basert på fonologiske forskjeller som oppsto tidlig i norrøn tid. Denne klassifiseringa er problematisk fordi den tillegger dialektforskjeller innenfor det fastlandsnordiske dialektkontinuumet større vekt enn skillet mellom tydelig adskilte språk fordi de førstnevnte forskjellene er eldre enn de sistnevnte. Dessuten går noen av skillene mellom vest- og østskandinavisk tvers igjennom det norske språkområdet, og videre har bokmål mange østnordiske trekk på grunn av sitt nære slektskap med dansk. Etter en nyere klassifisering basert på dagens nordiske språk, utgjør norsk og svensk "nordskandinavisk". Nordskandinavisk utgjør sammen med "sørskandinavisk" (dansk) fastlandsnordisk, som sammen med øynordisk danner den nordiske undergruppa av germansk. Dialekter. Norsk talespråk er i synkront perspektiv kjennetegnet av relativt store dialektforskjeller og sterke, livskraftige dialekter. Dialektforskjellene kan blant annet tilskrives store geografiske avstander, og at fjellandskapet har begrenset kontakten mellom folk i tidligere tider. Det spesielle med Norge er likevel den sterke stillinga dialektbruk har fått i nyere tid. Med unntak av situasjoner hvor man er bundet av manus, er det relativt uvanlig å legge om til et av «standardspråkene», selv i mer formelle sammenhenger. Man skiller mellom to hovedgrupper av dialekter i Norge, østnorsk og vestnorsk. De østnorske dialektene snakkes på Østlandet, i Trøndelag og på Nordmøre; de vestnorske dialektene snakkes i Agder-fylkene, på Vestlandet inkludert Sunnmøre og Romsdal, og i Nord-Norge. Hovedkriteriet for skillet er den såkalte "jamvektsloven": i østnorske dialekter ble de trykklette endevokalene fra norrønt svekket til "e" eller fullt bortfall i ord med lange (og dermed mer betonte) rotstavelser, men holdt seg uendret i ord med korte rotstavelser. Et annet særtrekk ved østnorske dialekter er at de har tykk l der skriftbildet har «l» eller «rd». Den mest iørefallande forskjellen er imidlertid at østnorske dialekter har lavtone, mens vest- og nordnorske har høytone, det vil si at et ord som «Bergen» har initial lav tone i øst men høy eller fallende i vest og nord. Det østnorske dialektområdet kan igjen deles inn i østlandsk og trøndersk. Det vestnorske området kan på sin side deles inn i vestlandsk og nordnorsk. I mange byer er talemålet delt inn i sosiolekter der det høyere talemålet er en variant av bokmål. Den østlandske varianten kalles "standard østnorsk". Det høyere talemålet skiller seg særlig i morfologien fra de omkringliggende dialektene, og hører verken til østnorsk eller vestnorsk dialektsystem. Alfabet. Det norske alfabetet har 29 bokstaver. Det bygger på det latinske alfabetet, og har i tillegg de tre vokalene "æ", "ø" og "å", som har sin plass i slutten av alfabetet. Bokstavene "c", "q", "w", "x" og "z" brukes nesten utelukkende i lånord. Enkelte norske etternavn blir også skrevet med disse bokstavene. Noen vokaler kan modifiseres ved å bruke diakritiske tegn: "é", "è", "ê", "ó", "ò", "â", og "ô". På nynorsk kan også "ì", "ù" og "ỳ" forekomme. De diakritiske tegnene er ikke obligatoriske, men kan i noen tilfeller skille mellom ulike betydninger av ordet, for eksempel "for", "fór", "fòr" og "fôr" på nynorsk. Noen lånord blir skrevet med andre diakritiske tegn, særlig "ü", "á" og "à". Bokmål og nynorsk. De to offisielle skriftlige målformene for norsk er bokmål og nynorsk, og de er likestilte i henhold til Jamstillingsvedtaket av 1885. Språkrådet bestemmer de offisielle rettskrivningene, grammatikkene og vokabularene, etter at forslagene først blir godkjent av Kulturdepartementet. Både nynorsk og bokmål har mange valgfrie former. Bokmål som bruker former som ligger nær riksmål kalles "moderat" eller "konservativ", mens bokmål som bruker former som ligger nærmere nynorsk kalles "radikal". Nynorsk har former som ligger nær det opprinnelige landsmålet, og former som ligger nær bokmål. Riksmål og høgnorsk. Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur forvalter en uoffisiell rettskrivning som etter de seinere bokmålsreformene fra 1981 og 2005 ligger nært opptil moderat bokmål. Denne normalen promoteres av Riksmålsforbundet under navnet riksmål. Noen få nynorskbrukere skriver varianter av nynorsk som ligger nær den offisielle nynorsken fra før 1938. Disse variantene promoteres av Ivar Aasen-sambandet under navnet høgnorsk. Bruk av målformene. Av de 431 kommunene i Norge, har 160 bokmål som offisiell målform, 114 nynorsk, mens 157 kommuner er språklig nøytrale. De fleste kommunene med nynorsk som målform ligger på Vestlandet, Sørlandet, i Gudbrandsdalen, Hallingdal og Vest-Telemark. Per 1. juli 2009 har de tre fylkene (Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland) med nynorsk som målform 829 417 innbyggere. De to fylkene (Østfold og Vestfold) med bokmål som målform har 500 254 innbyggere. De fire fylkene (Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland) med nynorsk som flertallsmålform har 1 253 610 innbyggere. De ni fylkene (Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Vest-Agder, Nordland og Finnmark) med bokmål som flertallsmålform har 2 140 590 innbyggere. Rundt 86,1% av grunnskoleelevene i Norge hadde bokmål som opplæringsmål i 2007, mens 13,9% hadde nynorsk som målform. 11,1% av de vernepliktige oppga nynorsk som målform i 2005. Dette var en stigning på 1,7% fra året før. Rundt 89% ber om å få selvangivelsen på bokmål. 9% av bøkene som ble gitt ut på norsk i 2003 var på nynorsk. 89% prosent av avisene i Norge redigeres på bokmål, 6% på nynorsk og 5% på begge målformene. Urnordisk. Norsk har utviklet seg fra det felles skandinaviske språket "urnordisk" som ble brukt i perioden 200 til 500. Skriftlige kilder av urnordisk finner vi i runeinskripsjoner. Urnordisk må ha vært gjensidig forståelig med de vestgermanske språkene, som blant annet engelsk, tysk og nederlandsk har utviklet seg fra. Synkopetida. Omkring år 500 gikk urnordisk inn en periode med bortfall av stavelser, den såkalte "synkopetida". For eksempel ble de urnordiske navnene "AnulaibaR" og "HarjawaldaR" forkortet til "Óláfr" og "Haraldr" (i dag "Olav" og "Harald"). Disse forandringene var så omfattende at språkene før og etter synkopetida ikke ville vært gjensidig forståelige, men nordisk og vestgermansk skilte likevel ikke fullstendig lag på grunn av språkkontakt og parallell utvikling. Norrønt. a>, og det grønne området er utbredelsen til andre germanske språk som norrønt fremdeles var gjensidig forståelig med til en viss grad. Fra omkring 700 kaller vi språket "norrønt". I norsk språkvitenskap blir "norrønt" først og fremst brukt om språket i Norge og på Island, selv om dialektforskjellene i det nordiske språkområdet var minimale, og språket i samtiden ble oppfattet som ett språk, kalt "norrǿna" eller "dǫnsk tunga". Fra 700-tallet oppstod allikevel visse dialektforskjeller, og det er vanlig å snakke om en vestnordisk dialekt i Norge og på Island og Færøyene og en østnordisk dialekt i Sverige og Danmark. For eksempel ble de gamle diftongene monoftongert i øst, slik at der svensk og dansk i dag har "sten", "røs" og "løs", har mange norske dialekter "stein", "røys" og "laus". Også islandsk og færøysk beholdt diftongene. Norrønt språk hadde på grunn av vikingenes reiser og erobringer sterk innvirkning på gammelengelsk på denne tida, og det bidro til å opprettholde den gjensidige forståeligheten. Forskjellen kan ha vært omtrent som forskjellen mellom norsk og svensk i dag. Fra omkring 1200 skilte dansk seg stadig mer fra norsk og svensk. Dansk mistet skillet mellom ulike vokaler i grammatiske endelser, slik at der norsk og svensk veksler mellom "e", "a" og "o" har dansk bare "e". Dansk fikk også en særegen fonologisk utvikling, blant annet får dansk sine "bløde konsonanter" og det danske "stød" oppsto på denne tida. Dette dialektskillet er større enn det eldre skillet mellom øst og vest, og det er først og fremst dette som gjør at nordmenn har vanskeligere for å forstå muntlig dansk enn svensk. De norske norrøne dialektene fram til rundt 1350 kalles gammelnorsk. Gammelnorsk ble skrevet både med runer og med det latinske alfabetet som ble innført sammen med kristendommen på 1000-tallet. Da mange av de skrivekyndige døde i svartedauden i 1349 ble det norske skriftspråket svekket. Mellomnorsk. Det norske språket fra svartedauden til reformasjonen i 1536 kalles "mellomnorsk". På nytt gikk norsk inn i en periode med store forandringer og forenklinger. De samme endringene skjedde i stor grad i svensk og dansk, slik at avstanden mellom disse språkene ikke økte betydelig. En viktig drifkraft i språkendringene i denne perioden var den utstrakte kontakten med hanseatiske handelsmenn, det vil si nordtyskere, og deres nedertyske språk. Ikke minst gjelder det ordforrådet som i stor grad ble byttet ut. Skandinaver og nordtyskere kunne således forstå hverandre, men med det resultat at avstanden til de øynordiske språkene islandsk og færøysk økte, og det nordiske språkområdet ble definitivt delt. På grunn av kalmarunionen fra 1397 og deretter unionen med Danmark ble dansk skriftspråk stadig mer brukt i Norge. Norsk holdt seg best i de såkalte bondebrevene, som i hovedsak var saksdokumenter fra rettsvesenet. Her finner man skriftlig norsk fram til utpå 1600-tallet. Nynorsk. Fra 1500-tallet fikk de skandinaviske språkene en form som dagens skandinaver ville ha kunnet forstå. Dette stadiet av norsk språk kalles nynorsk. Siden norrøn tid er kasussystemet sterkt svekket, selv om enkelte dialekter fremdeles har bevart skillet mellom nominativ og dativ. De personlige pronomen har også beholdt et todelt kasussystem som i skillet mellom "du" og "deg". Den første systematiske granskninga av det nynorske språket ble utført av Ivar Aasen. På 1840-tallet reiste han rundt i landet og studerte dialektene. I 1848 publiserte han Det norske Folkesprogs Grammatik og i 1850 kom Ordbog over det norske Folkesprog. Dette arbeidet ble møtt med stor velvilje i samtiden, og han regnes nå som grunnleggeren av norsk språkvitenskap. I 1852 skapte Aasen målstrid da han uttrykte ønske om å lage en normalform av folkespråket til allmenn bruk. Noen skriftnormal fantes ennå ikke, og Aasen var derfor ikke klar for kamp og prøvde å avdramatisere saken. Den første skissa av en normal kom i 1853 med "Prøver af Landsmaalet i Norge". Den første virkelig store striden oppstod høsten 1858 da journalisten og dikteren Åsmund Olavson Vinje startet opp ukebladet Dølen, den første periodiske publikasjon på det nye landsmålet. Aasen fullførte landsmålsnormalen med publiseringa av Norsk Grammatik i 1864 og Norsk Ordbog i 1873. Partiet Venstre tok opp målsaken, og i 1885 ble landsmålet sidestilt med det danske skriftspråket, eller "vort almindelige Skrift- og Bogsprog" som det het i stortingsvedtaket. Den første offisielle rettskrivningen kom i 1901, og i 1907 ble det innført obligatorisk eksamen i landsmålet ved examen artium. Dansk-norsk. Med reformasjonen og boktrykkerkunsten økte skriftspråkets betydning, og mange av Europas skriftspråk fikk sin moderne form i arbeidet med bibeloversettelsene på denne tida. I Skandinavia fikk vi to standardskriftspråk, et svensk basert på dialektene i og omkring Stockholm, og et dansk basert på dialekten i København. I Norge befestet dansk sin stilling. På 1600-tallet utviklet det seg et "høytidsspråk" i Norge med skriftspråket som rettesnor. En skriftrett leseuttale av dansk ble brukt som prekespråk i kirkene og seinere i konfirmasjonsundervisninga og skolene. I skolene vedvarte dette til Stortinget i 1878 vedtok at undervisninga skulle gis på «Børnenes eget Talesprog». Å snakke slik ble ifølge Jonas Ramus' ordliste fra Ringerike i 1698 kalt å "knote", med «hand har lært at knote» som eksempel. "Klokkerdansk" er også brukt om dette talespråket. Ved siden av høytidsspråket utviklet det seg en dansk-norsk dagligtale som etter hvert ble morsmål for den norske overklassen. Utviklinga begynte trolig på 1600-tallet, men så seint som på 1800-tallet kunne det fremdeles være sterkt dialektpreg i denne såkalte "dannede dagligtale". Det dansk-norske talespråket var på sitt mest dansknære på slutten av 1800-tallet. Dansk-norsken var et koinéspråk, det vil si en blanding av gjensidig forståelige dialekter, men "transplantert" inn i et område der det skiller seg ut fra dialektene som omgir det. For eksempel hadde dansk-norsken i motsetning til dialektene i Oslo og området rundt ikke noe jamvektsystem, bare én vokal ('e') i grammatiske endelser, monoftonger for de fleste gammelnorske diftonger, lite bruk av retroflekser og tjukk l, og det hadde i noen grad bløte konsonanter. a> var en av dem som sto i spissen i kampen for et norsk skriftspråk. Selv om det alt før 1814 var kjent blant språkinteresserte embetsmenn at norsk kunne kalles et eget språk med like stor rett som dansk og svensk, og selv om norske diktere siden midten av 1700-tallet hadde benyttet særnorske ord i det danske skriftspråket, er det først på 1830-tallet at ønsket om et norsk skriftspråk blir klart uttrykt. Det begynte med Henrik Wergeland, som forsvarte bruken av norske ord i diktning og folkeopplysning med det mål å skille ut et selvstendig norsk skriftspråk. Mens Wergeland begrenset seg til en leksikalsk fornorsking, tok først Ludvig Kristensen Daa og seinere særlig Knud Knudsen til orde for ortofone eller "lydrette" rettskrivingsprinsipper etter inspirasjon av den danske ortofonibevegelsen. Et sentralt spørsmål var hvilket talemål som skulle ligge til grunn for den lydrette skrivemåten. Knudsen argumenterte etter hvert mot høytidsspråket, fordi ingen hadde det som sitt naturlige talemål, og kom fram til prinsippet om å basere skriftspråket på «den almindeligste Udtale af Ordene i de dannedes Mund», med andre ord den dansk-norske dagligtalen. Knudsen så for seg en gradvis fornorsking i denne retninga, men fikk ikke oppleve det selv. Den første rettskrivningen basert på hans prinsipper kom i 1907 og grunnla det som i dag heter bokmål. Han kalles derfor ofte "bokmålets far". 1900-tallet. Om Knudsen er bokmålets far, må Moltke Moe være "samnorskens far". Han var en av mennene bak Rettskrivningen av 1907, men alt i 1900 skrev han at han så en rettskrivning basert på Knudsens prinsipper som «det første store steg henimot en målform som én gang kan "samle" vort land, med rum for "alt" norsk, for by som for bygd, mot et mål som med rette kan kaldes " 'riksmål, med rette " 'landsmål' "– "fordi det er Norges lands, Norges rikes mål".» Inspirert av suksessen i 1907 fortsatte Moe å arbeide for nye språkreformer med tanke på en framtidig sammensmeltning. I 1909 brukte han ordet "samnorsk" om dette framtidsspråket. Tradisjonelt har han derfor blitt regnet som opphavsmannen til samnorskbegrepet, men Arne Garborg brukte det alt i 1877 i omtrent samme betydning. Moe døde i 1913, men ideene ble videreført av Stortinget, som dette året på regjeringas anmodning bevilget 6 000 kroner til en komité «til at ta under overveielse spørsmaalet om en revision av saavel landsmaalets som riksmaalets retskrivning». Komiteens mandat er det første stortingsvedtaket som kan sies å underbygge den kommende samnorskpolitikken: «Endelig kan det kanske ogsaa være spørsmal om en viss tilnærmelse i grammatisk henseende mellem de to maalformer, forsaavidt en saadan tilnærmelse kan bygge paa levende taleform.» I Stortinget falt forslaget om å avvise reformen med 58 mot 68 stemmer, et forslag om utsettelse falt med presidentens dobbeltstemme. Norges Lærerlag støttet reformen og hadde i forkant av debatten oppfordret Stortinget til ikke å kalle den tilbake. Etter avgjørelsen skjøt innføringa av de valgfrie tilnærmingsformene i skolene fart. Høsten 1920 la Østlandsk reisning fram en liste over de 305 av landets 674 kommuner som hadde vedtatt å ta dem i bruk, 86 av disse hadde landsmål i minst én krets. Dette året ble Riksmålsvernet stiftet, noe som markerer starten på den private normeringa av riksmålet. Ellers var Aftenposten blant de sterkeste motstanderne av offisiell normeringspolitikk og tok i bruk 1907-rettskrivningen først i 1923 og 1917-rettskrivningen i 1928. I forbindelse med endringer i lærerskoleloven i 1929 kom spørsmålet om navnet på målformene opp. Landsmålet byttet navn til "nynorsk", mens navnet "bokmål" ble videreført fra tidligere lovpraksis, selv om skriftnormen siden 1907 hadde vært kalt "riksmål". Forslag om å bruke "riksmål" eller "dansk-norsk" i stedet for "bokmål" falt med henholdsvis 13 mot 22 og 17 mot 18 stemmer i Lagtinget. Dette har siden vært regnet som den offisielle avgjørelsen på navnespørsmålet. Etter dette har riksmålsbevegelsen brukt navnet "riksmål" om sin private norm i motsetning til den offisielle bokmålsnormen. I 1938 kom rettskrivingsreformene i bokmål og nynorsk som i dag blir husket som de store samnorskreformene. Hovedarkitekten var historikeren, målmannen og arbeiderpartimannen Halvdan Koht. Prinsippene reformen bygde på var som i 1917 samordning av skrivemåter i målformene og felles tilnærming til østlandsdialektene. For å rydde opp i den store valgfriheten som 1917-rettskrivningen hadde innført, ble de tillatte formene delt i to: hovedformer og sideformer. Hovedformene skulle brukes i lærebøker, mens sideformene var tillatt å bruke for elever. For bokmålets del var det nytt at mange former uten basis i den «dannede tale» eller "standard østnorsk" ble eneformer eller eneste hovedformer. Bl.a. ble "ramn", "vatn", "botn" og "fram" eneformer, mens "mjøl" og "mjølk" ble hovedformer (med "mel" og "melk" som sideformer). Dette vakte svært sterke reaksjoner i riksmålsbevegelsen. I nynorsken var det også de tradisjonelle formene som ble fjernet eller satt i klammer. I Noregs mållag var man delt i synet på reformen, og det brøt ut intern strid. Det endte med et kompromiss som i praksis aksepterte tilstanden. Nynorsken hadde siden begynnelsen av 1900-tallet vært på frammarsj i Norge. I forbindelse med at lærebøkene måtte skiftes ut etter 1938, valgte enda flere skolekretser å gå over til nynorsk. I 1943 brukte halvparten av landets skolekretser nynorsk, noe som omfattet en tredjedel av elevene. Etter krigen intensiverte Riksmålsforbundet under ledelse av Arnulf Øverland kampen mot det de kalte «samnorskrettskrivningen». De organiserte foreldreaksjonen mot samnorsk i 1951 og stiftet Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur i 1953. Denne motstanden må sies å ha vært en hovedårsak til at myndighetene etter hvert ga opp tilnærminga fra bokmålets side. I 1952 ble Norsk språknemnd opprettet med mål om å fremme tilnærming mellom de to skriftmålene på folkemålets grunn. I 1959 kom den nye læreboknormalen for begge målformer. For nynorskens del betydde den en ytterligere tilnærming til bokmål. Denne gjelder fremdeles for nynorsk, bare med mindre endringer. For bokmålets del ønsket nemnda å være mer forsiktig på grunn av den sterke motstanden etter 1938, og noen tradisjonelle riksmålsformer kom tilbake. Men samtidig ble valgfriheten i læreboknormalen redusert ved at flere riksmålsformer ble gjort til sideformer. Derfor møtte også denne reformen sterk motstand fra riksmålsbevegelsen. I 1959 ble Landslaget for språklig samling stiftet, og i 1966 lanserte de det første fullstendige forslaget til en samnorsknormal eller samlenormal, men denne fikk aldri noen stor betydning. I 1972 tok Norsk språkråd over for Norsk språknemnd. I 1981 ble tilnærmingspolitikken i praksis oppgitt ved at mange tradisjonelle riksmålsformer igjen ble hovedformer i bokmål. Samme år tok Det Norske Akademi over ordboks- og normeringsarbeidet fra Riksmålsvernet. Tilnærmingspolitikken ble offisielt opphevet av Stortinget i 2002, og i bokmålsrettskrivningen av 2005 ble skillet mellom hovedformer og sideformer opphevet. Vokaler. De fleste norske dialekter har 18 monoftonger og seks diftonger. Det er en del variasjon dialektene imellom når det gjelder realisering av vokalene, men variasjonen når det gjelder diftonger er større. De seks diftongene blir skrevet "ei, øy, au, ai, oi, ui". De tre første er vanlige, de går tilbake til urnordiske diftonger, og flere østlige dialekter har monoftong i stedet for diftong her (for eksempel "stenrøs" for "steinrøys". Østlandsk bymålsuttale av diftongene er, trøndersk uttale av de tre første er. Diftongene har en del fellestrekk, for eksempel er alle stigende, bortsett fra den siste, som er avvikende både ved å ha to høye vokaler, og ved at den er representert i ordforrådet med bare et par ord: "(å) huie" og "(i) hui (og hast)". Konsonanter. Noe forenklet kan man regne tre konsonantsystemer i norske dialekter. I sør- og vestlandsk har man det enkleste systemet. Østlandsk har i tillegg retroflekser, og nordafjells har man både retroflekser og palatalisering. Retrofleks flapp eller "tykk l" (//) er en relativt sjelden språklyd på verdensbasis. Den finnes i alle østnorske dialekter og i noen vestnorske dialekter i grenseområdene til østnorsk, nemlig romsdalsk og sørlig nordlandsk. Tradisjonelt har standard østnorsk unnveket retrofleksene, men disse er nå i stor grad aksepterte i samsvar med de omkringliggende dialektene. Unntaket er tykk l som fremdeles unngås der skriftspråket har «rd». Lengde. Norske vokaler kan være korte eller lange. Fonologisk sett har norske konsonanter ikke lengdeforskjell. Selv om det er mulig å måle en liten forskjell i lengde mellom konsonanter, er dette alltid avhengig av vokallengde, og forskjellen er langt mindre enn den er det for lange og korte vokaler. Forskjellen mellom lette og tunge stavelser er avhengig av lengde. En tung stavelse i norsk er en stavelse med konsonant og/eller med lang vokal i rimet i stavelsen. Trykk. I sammensetninger faller hovedtrykket på første ledd av sammensetningen, senere ledd får bitrykk. For en del ord gjelder ikke denne regelen. Disse må bli markert som unntak i leksikon, slik at siste stavelse av stammen er «usynlig» for trykkplassering. Det gjelder blant annet lånord på "-or", og en del andre ord. Tonelag. I de fleste norske dialekter blir hovedtrykk realisert på en av to ulike måter, enten som "tonelag 1" eller som "tonelag 2". Tonelag 2 går historisk tilbake til ord som hadde to stavelser i gammelnorsk. Dermed har de fleste flertallsformene tonelag 2 ("²hester, ²piler"). Omlydssubstantiv hadde flertallsending uten konsonant, og har dermed tonelag 1 i dag ("¹føtter, ¹hender"). Nye lånord får som regel tonelag 1 ("¹kajakk, Tim¹buktu"). Tonelag i sammensatte ord er fordelt etter et komplisert mønster, der tendensen er at hvis konsonantene rundt sammensetningsfugen er ustemte og/eller obstruenter, er det mer sannsynlig med tonelag 1. Det er som om en stor hindring er med og deler ordet i to, slik at det blir tonelag 1, mens stemte konsonanter er med og holder ordet sammen, prosodisk sett. Således heter det "¹ferskfisk" men "²villaks". I dialektene blir tonelagene realisert ulikt, men den leksikalske tilordninga er stort sett den samme fra dialekt til dialekt. Hovedinndelinga går mellom lavtonedialekter (Østlandet og Trøndelag) og høytonedialekter (Vestlandet og Nord-Norge). Lavtonedialekter realiserer tonelag 1 som lavtone og tonelag 2 som fallende tone, mens høytonedialekter realiserer tonelag 1 som høytone og tonelag 2 som stigende tone. Dette er en forenkling; særlig i grenseområdene mellom de to hovedsystemene er forholdene mer komplekse. Ikke alle dialekter har tonelag. Tonelag mangler i dialektene rundt Bergen, og i Nord-Norge fra Nord-Troms og nordover. Begge disse områdene er områder som har hatt stor grad av språkkontakt med andre språk, og i alle fall for Nord-Norge er nok finsk og samisk substrat grunnen til det manglende tonelaget. Substantiv. Norske substantiv blir bøyd i bestemthet (bestemt/ubestemt), numerus (entall/flertall) og kasus (nominativ/genitiv). Som i de fleste andre indoeuropeiske språk er substantivene i norsk delt inn i bøyningsklasser, først og fremst genus og sterk/svak bøyning. Norske substantiv har tre kjønn: hannkjønn, hunnkjønn og intetkjønn. Unntak er bergensdialekten og konservative varianter av bokmål, som bare har hannkjønn og intetkjønn. Bøyninga av regelmessige substantiv avhenger av kjønnet. Fra og med 1. juli 2005, kan alle hunnkjønnssubstantiv på bokmål bøyes som om de var hannkjønn. På noen varianter av nynorsk er det et sterkt og et svakt bøyningsmønster for hunnkjønns- og intetkjønnsubstantiv. Adjektiv. Norske adjektiv blir bøyd i grad ("fin – finere – finest") og genus. Med unntak av "liten" ("lita, lite"), og i noen dialekter andre adjektiv på -en, er opposisjonen mellom maskulinum og femininum nøytralisert, og bare nøytrumsformen er avvikende. Bøyning i kjønn gjelder bare adjektiv i positiv ubestemt entall, gradbøyde adjektiv, og adjektiv i flertall og/eller bestemt form ("finere, finest, fineste, fine") har ikke genusbøyning. Adjektivene blir bøyd i bestemthet og numerus, som substantiv. De skiller seg likevel fra hverandre ved at de ved substantivene er inherente kategorier der adjektivene retter seg etter substantivet. Eksponentene for de ulike trekkene i hver kategori er også helt ulike de eksponentene som finnes innenfor substantivbøyninga. Flertall blir uttrykt med "-e" for adjektivene, men med blant annet "-er" for substantivene ("gule soler"). Verb. Regelmessige norske verb har sju bøyingsformer, med verbet "leve" som eksempel er det disse formene: fire finitte former: "lever" (presens), "levde" (preteritum), "leve" (optativ), "lev" (imperativ) og tre infinitte former: "leve" (infinitiv), "levende" (presens partisipp) og "levd" (perfektum partisipp). I skolegrammatikken blir den imperfektive partisippen kalt «presens partisipp». Verb kan deles i ulike bøyningstyper, i "svake" og "sterke", etter om de danner preteritum med suffiks eller ikke. Svake verb danner preteritum med suffiksene "-a/et" eller "-te/-(d)de", fordelingen dem i mellom er avhengig av fonologiske eigenskapar ved stammen. Enstavede stammer ("å nå") har suffikset "-dde", stammer med trykk på siste staving og tonelag 1 ("å reparere") har suffikset "-te", det samme har stammer med visse fonologiske strukturer. Alle andre svake verb danner preteritum med "-a/et". Sterke verb danner preteritum med vokalveksling i stammen, såkalt avlyd. Norske verb kan også deles inn i hovedverb og hjelpeverb. Hjelpeverbene er en lukket klasse av verb som blir brukt dels til å lage sammensatte tidsformer ("Vi har gått"), og dels til å markere talerens innstilling til innholdet i setningen ("Vi må gå nå"). Syntaktisk skiller hjelpeverbene seg fra andre verb ved at de tar infinitiver som komplement uten infinitivsmerke, jf. "Vi prøver å gå nå", der "prøver", til forskjell fra "må", ikke er et hjelpeverb. Lukkede ordklasser. Norsk har sju lukkede ordklasser, det vil si ordklasser som har grammatisk funksjon, og som har et endelig antall medlemmer. Adverb, determinativ, interjeksjoner, konjunksjoner, preposisjoner, pronomen og subjunksjoner utgjør disse ordklassene i norsk. De personlige pronomenene bøyes i to ulike kasus: nominativ og akkusativ. Noen dialekter har dativ istedenfor akkusativ. Adjektiv samsvarsbøyes med pronomen på samme måte som med substantiv. Av pronomenene er det bare de personlige som har bøyning. De fleste determinativer bøyes etter kjønn og tall i samsvar med argumentet sitt. Noen determinativ bøyes ikke. De fem øvrige lukkede ordklassene har ingen bøyning. Indoeuropeiske arveord. Grunnstammen av norske ord er arveord fra indoeuropeisk. De lukkede ordklassene er de som har overlevd lengst, mens åpne ordklasser er mer utsatte for utskiftinger. De aller fleste sterke verb er arveord fordi bøyningsmønsteret ikke har vært produktivt på svært lenge. Avlyd er også såpass gammelt at de fleste ord med avlyd i bøyningsmønsteret er arveord (for eksempel "å drive – dreiv"). Lånord. Språksamfunn låner ord fra mer prestisjefylte språksamfunn via tospråklige talere. Studier av lånord i norsk speiler dermed samfunnsmessige forhold i Europa opp gjennom hundreårene. Med innføringa av kristendommen kom det en god del lånord inn i norrønt. Av lånordene i Fritzners "Gammelnorsk Ordbog" er cirka 61 % fra latin, 25 % fra gammel- og mellomhøytysk, 7 % fra gammelfransk og under 5 % fra gammelengelsk. De fleste latinske lånordene er knyttet til kristendommen, mange tyske ord til handel, og mange franske ord til hoffliv. Hovedtyngden av lånordene i mellomnorsk kom fra lavtysk. Det har blitt anslått at halvparten av ordforrådet i norsk kommer fra lavtysk. Mengden nye lånord har vokst kraftig siden midten av det 20. århundre, og ikke minst etter at fjernsynet og seinere Internett ble vanlig i norske hjem. Det er særlig engelsk det hentes inn ord fra. Like før andre verdenskrig registrerte filologen Aasta Stene omkring 530 engelske ord som var i bruk i norsk. Lignende undersøkelser er foretatt senere, og det ble klart at trenden var at stadig flere engelske ord kom i bruk. "Anglisismeordboka" fra 1997 har omkring 4000 oppslagsord, det vil si omkring sju og en halv gang så mange som Stene fant. Engelske ords andel blant lånord har også steget markant, og utgjør i "Bokmålsordboka" og "Nynorskordboka" henholdsvis cirka ti og tolv prosent av lånordene. Mens lånordene fra engelsk i 1950-årene i svært stor grad var knyttet til ungdomskultur, har fenomenet spredt seg også til andre felter. Mens ungdomskultur fremdeles er et viktig område, finner man også særlig ord knyttet til teknologi, fritidsaktiviteter, sport og næringsliv. Norvagisering. Norvagisering er å gi lånord norsk skrivemåte. De aller fleste gamle lånord har norsk skrivemåte, men for nye lånord kan det være betydelig motstand mot å fornorske skrivemåter etter at den utenlandske skrivemåten først er etablert. Mens skrivemåter som "sitron", "sjåfør" og "kul" for "citron", "chauffeur" og "cool" ikke skaper særlig oppmerksomhet, ble forslag om norvagiseringer som "sørvis", "sirka", "beiken" og "pøbb" til dels latterliggjort da Språkrådet foreslo dem i 1996. Fornorsking. Fornorsking er å finne og ta i bruk avløserord i stedet for lånord. Eksempler er "idémyldring" for "brainstorming", "nettleser" for "(web) browser" eller "kringkasting" for "broadcasting". Et avløserord kan lages på flere ulike måter, hovedsaken er at man forstår hva ordet dreier seg om. Det kan lages avløserord på hovedsakelig to forskjellige måter. En måte er å oversette direkte. "Mountain bike" oversettes med "fjell-/terrengsykkel" og "boarding card" med "ombordstigningskort". Andre ganger må det tys til litt mer fantasi, "feedback" og "corner" blir neppe forstått på norsk hvis det oversettes med "tilbakemating" eller "hjørne". "Tilbakemelding" og "hjørnespark" er derimot mye mer forståelige. Nyansene er derfor viktige når nye avløserord skal lages. I Norge er det Språkrådet som har tatt ansvaret for å komme på nye avløserord i. Glock 24. GLOCK 24 (G24) er en halvautomatisk pistol ifra GLOCK, Østerrike. Pistolen ble introdusert i 1994, og er en konkurransemodell, tilsvarende GLOCK 17L, men i kaliber .40 S&W. Magasinet er to-radet og tar 15 patroner. Pistolen utgikk offisielt i 1998 da GLOCK 35 overtok etter denne. Svensk. Svensk () er et østnordisk språk som snakkes først og fremst i Sverige, på Åland og i deler av Finland av rundt 9 000 000 mennesker. Det er i nær slekt med dansk og norsk, og brukere av de tre språkene har som regel små vanskeligheter med å forstå hverandre. Svensk skiller seg ut blant annet med sin prosodi, som kan variere markant mellom ulike dialektområder. I dette inngår både aspekter som trykk og i visse fall tone. Språket har et relativt stort antall vokaler, som har både korte og lange varianter, og danner til sammen 18 vokalfonemer. Et unikt aspekt av svensk er også den såkalte "sje-lyden" (den første lyden i ordet «skjuta»), som finnes i mange ulike dialektale varianter. Selv om lignende lyder, med tydelig labialiserende uttale, finnes i mange språk, er svensk muligens det eneste språket i verden som benytter lyden som et fonem. Også den svenske uttalen av den skrevne vokalen "u" (både som lang og kort) er globalt sett uvanlig, selv om uttalen i ulike svenske dialekter varierer. "Rikssvensk" er den vanlige benevnelsen på standardspråket som brukes i medier, presse og kommunikasjon mellom personer fra ulike dialektområder, og er basert på dialektene rundt Stockholm og Mälardalen. Selv om distinkte regionale varianter basert på lokale dialekter brukes, er både det talte og skrevne riksspråket standardisert og enhetlig i hele landet. Noen av de mer tradisjonelle bygdedialektene skiller seg markant fra rikssvensken i grammatikk, ordforråd og også fonologi, og noen kan være vanskelige for utenforstående å forstå. Disse dialektene kalles av språkforskere bygdemål, "sockenmål" eller "bondska", og tales av relativt få mennesker i små bygder, ofte med lav sosial mobilitet. Selv om mange av disse dialektene ikke risikerer å dø ut innen nær framtid, har dialektenes utbredning minska i løpet av 1900-tallet, til tross for at de er vel kartlagt og ofte oppmuntres av lokale myndigheter i Sverige. Klassifikasjon og slektskap. Svensk er et indoeuropeisk språk som tilhører den nordgermanske grenen av de germanske språkene. Sammen med dansk tilhører det den østnordiske undergruppa, som skiller disse to språkene fra de vestnordiske språkene norsk, færøysk og islandsk. En moderne oppdeling av språkene baserer seg på gjensidig forståelighet og deler de nordiske språkene inn i en fastlandsskandinavisk gruppe som inkluderer dansk, norsk og svensk, og en øyskandinavisk gruppe som inkluderer færøysk og islandsk. Dette fordi norsk, i likhet med svensk og dansk, har tatt inn mange lavtyske lånord, og i større grad enn de andre vestnordiske språkene har fått forenklet morfologi. Ifølge de fleste vedtatte kriterier for gjensidig forståelighet kan de fastlandsskandinaviske språkene betraktes som dialekter av samme språk. Men på grunn av århundrer med konflikter mellom spesielt Danmark-Norge og Sverige, som utkjempa en lang rekke kriger fra 1500-tallet til 1814, og de nasjonalistiske idestrømningene som var mest aktuelle i løpet av 1800- og 1900-tallet, har de tre språkene ulik ortografi, ordforråd, grammatikk og ulike språkmyndigheter. Dansk, norsk og svensk beskrives derfor fra et lingvistisk perspektiv derfor best som en gruppe nært beslektede dialekter av «skandinavisk», og mange dialekter av nasjonalspråkene kan beskrives som en mellomting mellom to språk, som for eksempel de svenske dialektene som blir talt i Dalsland og Värmland nær grensa til Norge. Geografisk utbredelse. Svensk er nasjonalspråk i Sverige og morsmål for nesten samtlige av de åtte millioner innbyggerne, og andrespråk for omkring én million innvandrere. I Finland blir svensk talt av en minoritet som omfatter ca. 5,5 % (290 000 personer) av den totale befolkninga. Svensk forstås eller tales i noen grad også av en del finsktalende finner. Den finlandssvenske minoriteten er konsentrert til kystområdene i Österbotten, Åboland, hovedstadsregionen og skjærgårdsområdet i sørvestlige Finland. I disse områdene dominerer ofte svensk, og i enkelte kommuner er svensk det eneste administrative språket. En betydelig migrasjon mellom de nordiske landene har pågått lenge og pågår stadig, men på grunn av likhetene i kultur og språk assimileres ofte disse innvandrerne, og de framstår ikke som etniske minoriteter. Også i Estland finnes fortsatt noen tusen personer med svensk som morsmål visse steder i landets historiske svenskebygder, langs den nordvestlige kysten og på øyene (Aiboland). Blant øvrige estere regner 2 % seg som svenskspråklige (2003). Tidligere har den svenskspråklige delen av befolkninga i Finland og Estland blitt oppgitt til å være 15–25 %, men svenskenes bosetning i det krigs- og farsottutsatte kystområdet, samt emigrasjon, har gjort at andelen har minska. I følge en folketelling i 2000 taler ca 67 000 mennesker bosatt i USA svensk. Derutover er det ca 200 000 svensker som i følge Statistiska centralbyrån bor utenfor Sverige. Historiske språkminoriteter. Tidligere fantes det vidstrakte svenskspråklige områder i Estland, spesielt langs den nordvestlige kysten og på øyene Dagö (Hiumaa), Ösel (Saarema) og Ormsö (Vormsi). Den svensktalende minoriteten var representert i parlamentet og hadde rett til å bruke språket i offentlige taler og debatter. I middelalderen antas svenskene å ha utgjort 10 % av Estlands befolkning. Etter den svenske overgivelsen av Baltikum til Russland på 1700-tallet, ble rundt 1 000 estiske svensker tvangsflytta fra Dagö til Ukraina, hvor de grunnla byen Gammalsvenskby på Krimhalvøya. Av deres etterkommere finnes fortsatt et fåtall eldre personer som har svensk som morsmål, følger den svenske kalenderen og følger svenske skikker, og den veldig gammeldagse svenske dialekten kommer med sikkerhet til å dø ut innen en generasjon. I Estland ble den svensktalende minoriteten godt behandla i mellomkrigstida, men på 1930-tallet gjorde estisk nasjonalisme seg gjeldende, og man tvang fram navnebyttekampanjer, der nyoppfunnede estisk-lignende navn skulle erstatte de opprinnelige svenske steds-, gårds- og familienavnene. Kommuner der svensktalende var i majoritet hadde svensk som administrativt språk og estlandssvensk kultur hadde et mindre oppsving. Etter andre verdenskrig, da Estland ble annektert av Sovjetunionen, flytta de fleste estlandssvenskene (ca. 80 % av dem) til Sverige, og de ca. 1 500 som ble igjen i det sovjetiskokkuperte Estland hadde små muligheter til å bevare sin identitet og sitt språk på grunn av det sovjetiske synet på svenskene som potensielle spioner og forrædere. Mange valgte å kvitte seg med sin svenske identitet og bytte språk til estisk for å unngå forfølging og yrkesforbud. På grunn av dette er det i dag kun en håndfull eldre som taler en genuin dialekt. I Nord-Amerika har det til tider vært svensktalende grupper, på 1600-tallet i nåværende Delaware (på den tiden kolonien Nya Sverige), på 1800-tallet for eksempel i Bishop Hill og i Chicago, men disse har som regel blitt assimilert og har tatt i bruk det omgivende majoritetsspråket, engelsk, i løpet av én eller to generasjoner. På slutten av 1800-tallet skal det også ha vært et betydelig antall svensktalende innvandrere i det nåværende Namibia, men disse skal også ha gått over til majoritetsspråkene tysk eller engelsk. Offisiell status. Sverige har hatt en forholdsvis homogen kultur med svensk som det overlegent dominerende språket i lang tid. Minoritetsspråkene samisk og meänkieli (i Tornedalen) har ofte blitt marginalisert, i løpet av 1800- og 1900-tallet også effektivt undertrykt, og de har aldri utgjort noen betydelig andel av den svenske befolkninga. Selv om svensk har vært offisielt administrativt og liturgisk språk siden tidlig 1500-tall, har man ikke sett det nødvendig å fastsette språkets status som offisielt språk i Sverige. Senest den 7. desember 2005 bestemte Sveriges riksdag, med 147 mot 145 stemmer at svensk ikke skulle være offisielt majoritetsspråk, men kun benevne svensk som hovedspråk. Beslutninga er blitt kritisert, blant annet av Sture Allén, leder av Svenska Akademien. Regjeringa beslutta 8. februar 2007 å sette i gang en utredning som skal utarbeide et forslag til en språklov der det svenske språkets status reguleres. Svensk er det eneste offisielle språket på Åland, en autonom del av Finland der 95 % av de 26 000 innbyggerne har svensk som morsmål. I Finland er svensk offisielt språk, og i alle sammenhenger sidestilt med finsk. Svensk er også ett av mange offisielle språk i EU. Språkmyndigheter. Det finnes ingen offisielt fastslått instans for regulering av svensk i Sverige. Språkrådet har imidlertid halvoffisiell status som språkorgan og finansieres av den svenske regjeringa, men har ingen ambisjoner om å utøve direkte kontroll over språket, slik for eksempel "Académie française" har. Språkrådet består av representanter fra en rekke ulike organisasjoner, inkludert Svenska Akademien. Dets fremste middel for å regulere språket er ordbøker som "Svenska Akademiens ordlista" (SAOL), samt en rekke ulike håndbøker i grammatikk, staving og rettskriving. Selv om SAOL ofte betraktes som normerende, er dets funksjon først og fremst å beskrive den samtidige språkbruken. I Finland reguleres språket av Svenska språkbyrån som har offisiell status som språkmyndighet. Blant dets høyest prioriterte oppgaver er å se til at finlandssvensken ikke fjerner seg fra sverigesvensken i for høy grad. Språkbyrån har for eksempel gitt ut "Finlandssvensk ordbok" som belyser de forskjellene som finnes mellom svensk i Finland og Sverige. Østnordisk. a>ene, som på denne tiden lå mye nærmere de skandinaviske språkene enn de gjør i dag. På 700-tallet hadde det germanske språket som tales i Skandinavia (urnordisk) gjennomgått større forandringer. Dette språket begynte å gjennomgå forandringer som ikke var likeartede i hele dialektområdet, og dette resulterte i at det på 800-tallet ble utvikla to ulike dialekter, en vestlig og en østlig: vestnordisk (norrønt) og østnordisk. Østnordisk deles ofte inn i "runedansk" og "runesvensk" i Danmark, selv om disse i prinsipp var ganske like fram til 1100-tallet. Dialektene har dette navnet fordi de ble skrevet med runer. Til forskjell fra urnordisk, som ble skrevet med den eldre fuþarken, ble norrønt, runedansk og runesvensk skrevet med den yngre fuþarken, som kun hadde 16 bokstaver. På grunn av det begrensede antallet tegn ble mange runer brukt for mange ulike fonemer. For eksempel ble runen som som ble brukt for vokalen "u" også brukt for å skrive "o", "ø" og "y", og runen for "i" ble også brukt for "e". Når det gjelder konsonanter ble både stemte og ustemte varianter av samme konsonant skrevet med samme rune (f.eks. "t" og "d", eller "p" og "b"). For å tydeliggjøre runene ble det senere utvikla et system med runer med prikk, der flere runer også finnes i to varianter (én uten og én med prikk i), for å minske antallet fonemer per rune, og dermed gjøre tolkninga av runene lettere. Gammelsvensk. På 1100-tallet begynte dialektene som ble brukt i nåværende Sverige og Danmark å skille seg fra hverandre, og på 1200-tallet delte de seg i gammelsvenske og gammeldanske dialekter. En viktig forskjell er at gammeldansk, i motsetning til gammelsvensk, fullstendig hadde monoftongert de primære diftongene "æi", "au" og "øy" til "e" og (de to siste) "ø". Gammelsvensk er betegnelsen som brukes om det middelaldersvenske språket som hadde sin begynnelse rundt 1225. Blant de viktigste dokumentene fra denne perioden er den eldste av landskapslovene, "Vestgøtaloven", som finnes bevart i fragmenter datert til 1250. Den største innflytelsen på denne tiden kom med etableringa av den katolske kirken og dens ulike klosterordener, som introduserte mange nye lånord fra gresk og latin. I og med hansaens oppsving som økonomisk, politisk og militær stormakt på slutten av 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet satte tysk, spesielt nedertysk, tydelige spor i både svensk og dansk. Hansaens innflytelse bidro til at Sverige tok imot et stort antall tyskspråklige innvandrere innen tjenester som handel og administrasjon. Foruten et stort antall lånord med tilknytning til krigføring, handel, håndverk og byråkrati, ble også grunnleggende begreper, som grammatiske endelser og til og med konjunksjoner, tatt rett inn fra tysk. "Be-", "ge-" og "för-" i begynnelsen av dagens svenske ord kommer ofte fra nedertysk "be-", "ge-" og "ver-". Mange ord med tilknytning til sjøfart ble også lånt inn fra nederlandsk. Den tidlige middelaldersvensken skilte seg seg markant fra det moderne språket. De kanskje tydeligste forskjellene var grammatiske, med et mye mer komplisert kasus- og kjønnssystem. Substantiver, adjektiver, pronomen og visse telleord ble bøyd i fire kasus, som utenom de moderne nominativ og genitiv omfattet dativ og akkusativ. Kjønnssystemet minte mer om det som finnes i moderne tysk. De fleste av hankjønns- og hunkjønnssubstantivene falt senere sammen i ett kjønn, felleskjønn. Verbbøyninga var også mye mer kompleks, da man hadde både indikativ og konjunktiv, og verb ble bøyd både etter person og antall. Mot 1500-tallet hadde grammatikken i hverdagsspråket og i litteraturen blitt forenkla og mer lik dagens svensk. De gamle bøyningene ble imidlertid brukt i en viss utstrekning i høytidelig prosa fram til 1600-tallet, og i visse genuine dialekter finnes de fortsatt. En forandring i det latinske alfabetet som ble brukt i Norden var bruken av ligaturer, som "æ". Kombinasjonene "aa" og "oe" ble ofte skrevet ved at den ene bokstaven ble skrevet over den andre, og disse ble senere til bokstavene "å", "ä" og "ö". Nysvensk. Perioden som bærer benevninga nysvensk begynner med innføringa av trykkpressen og reformasjonen. Etter å ha grepet makta og blitt valgt til konge bestilte Gustav Vasa en svensk bibeloversettelse. En versjon av Det nye testamentet kom ut i 1526 og ble i 1541 fulgt av en fullstendig bibeloversettelse, kalt Gustav Vasas bibel. Denne oversettelsen ble allment ansett som så vellykket at den forble den mest brukte bibeloversettelsen fram til 1917. De personene som sto bak det meste av oversettelsen var Laurentius Andræ og brødrene Laurentius og Olaus Petri. Samtlige oversettere var fra midt-Sverige, noe som trolig påvirka bibelspråket til å være mer tro mälardaldialekten. Gustav Vasas bibel anses i allmennhet å være et meget rimelig kompromiss mellom gammelt og nytt språk. Selv om den ikke stemte overens med samtidens talespråk, var den ikke overdrevet konservativ i sin språkbruk. Den tok et stort skritt mot en mer konsekvent svensk staving, og etablerte for eksempel bruken av vokalene "å", "ä" og "ö", samt stavinga "ck" istedet for "kk" etter kort vokal. Sverige og Danmark var i nesten konstant feide fram til 1700-tallet, og et av målene var derfor muligens å øke avstanden mellom svensk og dansk. Selv om Gustav Vasas bibel satte sterkt preg på ortografien, var stavinga mot slutten av 1500-tallet likevel noe inkonsekvent. Det var ikke før på 1600-tallet, etter at de første svenske grammatikkene ble skrevet, at man for alvor begynte å diskutere rettskrivingsspørsmålet. Strider om ulike stavingsforslag pågikk fram til tidlig 1800-tall, og først mot slutten av århundret framtrådte en mer allment akseptert standard. Bruken av versaler var for eksempel ikke standardisert. For det meste var det avhengig av den enkelte skribentens meninger, og påvirkninga fra tysk, hvor samtlige substantiver skrives med stor forbokstav, var stor. En viktig forandring i uttalen i den nysvenske perioden var den gradvise assimileringa av mange ulike konsonantsamlinger til /ʃ/ (og også /ɧ/ i sørlige dialekter) og «oppmykninga» av /g/ og /k/ til /dʒ/ och /tʃ/ (og noen steder /j/ og /ɕ/) foran fremre vokaler. Dagens svensk. Dagens svensk er det språkstadiet som moderne svensk tilhører, og det hadde sin begynnelse rundt 1900. Med industrialiseringa og urbaniseringa av Sverige, som var godt i gang fra de siste tiåra av 1800-tallet, begynte en ny type skribenter å sette spor i svensk litteratur. Mange nye forfattere, politikere og andre offentlige personer hadde stor innflytelse på det nasjonalspråket som ble utvikla. De som vil ha ett årstall for begynnelsen av denne perioden pleier å sette 1872, året for utgivelsen av "Röda rummet" og romangjennombruddet for August Strindberg (1849–1912), en av de mest innflytelsesrike forfatterne. En rettskrivingsreform, bebudet av kirkeminister Fridtjuv Berg i 1906, satte en grense for det som senere ble kalt «gammelstaving»: "haf" ble "hav", "stjerna" ble "stjärna" og så videre. Den da ganske nyformulerte skriveregelen, som skilte mellom partisipp- og supinumformer: "huset är måladt", "jag har målat", var det imidlertid noen som savna, men avviklinga av hv-stavinga i f.eks. spørreord som "hvem", "hvar", ble savna av flere, da den innebar at språket fjerna seg fra norsk og dansk. Det var i løpet av 1900-tallet at et felles, standardisert riksspråk ble tilgjengelig for den store majoriteten av svensker. Stavinga var til slutt standardisert, og nesten enhetlig ved rettskrivingsreformen i 1906. Med unntak av flertallsformer av verb (som «vi gingo» mot det moderne «vi gick») og andre forskjeller i ordstilling, spesielt i skriftspråket, var språket i prinsipp identisk med den svensk som tales i dag. Flertallsformene ble igjen, men ble mindre og mindre populære, og ble til slutt avskaffa i 1950, da de siste offisielle anbefalingene angående bruk av dem falt bort. En viktig forandring i språket skjedde på 1960-tallet med den såkalte "du-reformen". Tidligere hadde det blitt ansett som mest passende å tiltale personer av samme eller høyere sosiale status med tittel og etternavn. Bruken av «herr», «fru» og «fröken» var for det meste begrenset til innledning av samtaler med personer hvis yrke, akademiske tittel eller militær rang taleren ikke kjente til. At den som ble talt til skulle tiltales i tredje person, gjorde saken enda mer komplisert. I årene rundt 1900 ble det gjort et mislykka forsøk på å erstatte det kompliserte systemet av titler med «Ni», lik det som finnes i fransk og tysk. «Ni» ble imidlertid heller brukt som en noe mindre arrogant versjon av «du» for å tiltale personer av lavere sosial status. I og med liberaliseringa og radikaliseringa av det svenske samfunnet i andre halvdel av 1900-tallet ble disse klasseskillene mindre relevante, og «du» ble brukt også i de fleste formelle og offisielle sammenhenger. Skriftsystem. Det svenske alfabetet består av 29 bokstaver, hvorav 26 er fra det grunnleggende latinske alfabetet, og de tre siste, "å", "ä" og "ö", er tilleggsbokstaver som er konstruert i nyere tid. Disse tilleggsbokstavene regnes som egne bokstaver, ikke som diakritiske modifiseringer av andre tegn, og har sin plass i slutten av alfabetet, i den nevnte rekkefølga. Fram til utgivelsen av den 13. utgaven av Svenska Akademiens ordlista i april 2006, ble "w" regna som en variant av "v" som kun ble brukt i egennavn og utenlandske ord, og ble sortert sammen med "v". Diakritiske tegn er uvanlige på svensk, og brukes stort sett som på norsk. "É" er den vanligste modifiserte bokstaven, og brukes av og til for å indikere at trykket faller på den siste stavelsen i et ord som ender på "e", særlig hvis trykket gjør at ordet får en annen betydning ("ide/idé"). Akutt og grav aksent brukes noen ganger på andre vokaler i noen egennavn og utenlandske ord. "À" brukes for angivelse av enhetspris, på samme måte som på norsk. Tysk "ü" regnes som en variant av "y", og beholdes av og til i utenlandske egennavn. En dierese brukes i noen få spesialtilfeller (for eksempel i «Aïda»). Bokstavene "ä" og "ö" kan være resultatet av en fonetisk prosess som kalles omlyd, hvor "a" eller "å" blir til "ä" i bøyning ("natt – nätter", "tång – tänger"), og "o" blir til "ö" ("bok – böcker"). Dette er imidlertid bare en liten del av bruken av disse bokstavene. I tillegg blir "u" til "y" ("ung – yngre") i adjektiv med omlyd. Den tyske konvensjonen om å skrive "ä" og "ö" som "ae" og "oe" hvis disse bokstavene ikke er tilgjengelige er like uvanlig på svensk som på norsk, og i domeneadresser brukes vanligvis "a" og "o" i stedet for "å", "ä" og "ö". I svensk ortografi brukes kolon stort sett på samme måte som på norsk, men med enkelte unntak. Kolonet brukes for å angi priser, for eksempel "10:50 kronor" for "10 kronor och 50 öre"; i forkortelser som "1:a" for "första" og "S:t" for "Sankt"; og før alle typer endelser som kan legges til tall, bokstaver og forkortelser, slik som "53:an" for "femtitrean" ("53-eren"), "första a:t" for «den første a-en» og "tv:n" for "televisionen" ("tv-en"). Lydlære. Svensk utmerker seg gjennom et stort vokalforråd som består av 9 vokaler, som til sammen danner 18 fonemer. Det finnes til sammen 18 konsonantfonemer, hvorav /r/ og spesielt /ɧ/ har et stort antall allofoner som varierer ikke bare avhengig av dialekt, men også av kjønn, alder, sosial stilling og sosial sammenheng. Svenskens prosodi (ordmelodi) er et annet utmerkende trekk som også skaper de tydeligste forskjellene mellom ulike dialekter. Personer som flytter fra ett dialektområde til et annet tilpasser ofte talen til å stemme overens med lydene i den nye dialekten, men ordmelodien blir ofte igjen. Vokaler. Vokalene i svensk kontrasterer i visse tilfeller når det gjelder kvalitet, men egentlig mest som et biprodukt av kontrasterende kvalitet (vokallengde), og de fremre vokalene har rundede/urundede par. Trykksvak uttales som (ofte kalt schwa) i de fleste dialekter, og en senking av vokaler foran forekommer nesten universelt. Mange dialekter har også diftonger, spesielt i gotlandsk og skånsk merkes dette tydelig. Konsonanter. Det unike svenske fonemet, eller en ustemt palatal og velar frikativ, og dets påståtte doble artikulasjonssteder, er et vanskelig og komplisert emne som fortsatt er noe omstridt blant fonetikere. Selv om de akustiske elementene i de ulike variantene av er relativt like, skiller uttalen seg markant avhengig av dialekt, sosial status, alder, kjønn og sosial kontekst, og er notorisk vanskelig å beskrive og transkribere. Den vanligste uttalen er en -lignende lyd, med unntak av i Norrland og i finlandssvensken. Også uvular uttale, brukes i mange varianter som er påvirket av innvandrerspråk som arabisk, kurdisk og persisk. Uttalen av varierer også i høy grad. I mellomsvenske dialekter kan den uttales som en av frikativene og og ganske ofte som approksimanten. Selv tapper som er vanlige. I sørlige Sverige brukes skarrende -uttale som og. I smålandsk forekommer en blanding av skarre-r og tungespiss-r, avhengig av stillinga i ordet; for eksempel uttales den første r-en i ordet "röra" som tungespiss-r, og den andre skarrende, mens det i vestgötsk er motsatt. Til forskjell fra dialekter i Midt-Sverige, Norrland og Finland assimileres heller ikke med supradentale konsonanter i de sørlige dialektene. uttales altså dermed. Prosodi. De fleste dialektene skiller også mellom to ulike såkalte "tonale ordaksenter". Disse benevnes ofte som "akutt" og "grav aksent", men også "aksent 1" og "aksent 2", og kan ofte være relativt vanskelige å oppfatte for ikke-svensker. I dialekter som finlandssvensk og visse varianter av dalmål er forskjellen fraværende, eller kan kun påvises ved en meget detaljert fonetisk analyse. Presensbøyde verb med "-ar" har i de fleste varianter av svensk grav aksent: "hoppar", "räknar", "talar". De med "-er" har som oftest akutt aksent: "åker", "springer". Fonotaks. Dette betyr at et svensk enstavelsesmorfem kan ha opptil tre konsonanter foran og etter stavelseskjernen (som alltid er en vokal). Alle konsonanter utenom kan forekomme i begynnelsen av morfemer, og det finnes sammenlagt seks mulige konsonantkombinasjoner på tre bokstaver i forstilling, som alle begynner med, og sammenlagt 31 ulike konsonantkombinasjoner på to bokstaver. Alle konsonanter utenom og forekommer i sluttstilling, og antall sluttkombinasjoner er sammenlagt 62. I enkelte tilfeller kan dette føre til ord som er vanskelige å uttale, som «västkustskt», som består av ordet «västkust» (vestkyst) med adjektivendelsen «-sk-» og intetkjønnsendelsen «-t» og det (for det meste teoretiske) eksempelet «herbstskts» med samme endelser som i forrige eksempel, men med enda en «-s» for å markere eieform. Samtlige vokalfonemer, korte og lange, forekommer i trykksterke stavelser. Trykksvake stavelser kan kun være korte, og kort samt sammenfaller derfor. I stavelser der det forekommer en trykksterk stavelse, er samtlige vokaler utenom og differensierte. Trykksvake stavelser etter trykksterk stavelse får suksessivt færre alternativer, og i den tredje trykksvake etter trykksterk forekommer kun, og. Grammatikk. Til forskjell fra engelsk og mange andre europeiske språk brukes ikke perfektum partisipp for å uttrykke nåtid eller datid. I stedet brukes hjelpeverbet «ha» med verbet bøyd i supinum, som kun brukes til dette formålet (selv om det i visse tilfeller er identisk med perfektum partisipp). Det svensk mangler når det gjelder kasusbøyning, kompenseres av et stort antall ulike preposisjoner som «i», «på» og «efter». Disse styrte en gang i tiden visse kasus, som i moderne tysk, men i dag finnes dette kun igjen i faste uttrykk som «till sjöss» (til sjøs; genitiv) eller «mann ur huse» (mann av huse; dativ entall), som imidlertid er i vanlig bruk. Som germansk språk deler svensk syntaktiske trekk med såvel engelsk som andre germanske språk på kontinentet. Ordstillinga er subjekt–verb–objekt, og akkurat som i tysk brukes V2-regelen i hovedsetninger, det vil si at verbsatser settes etter adverbial og bisatser. Preposisjonsuttrykk plasseres i ordninga "rom–måte–tid", som i engelsk, og adjektiver står alltid foran det ordet de bestemmer. Ordforråd. Det svenske ordforrådet er for det meste av germansk opprinnelse, enten gjennom nedarvede urgermanske ord eller gjennom tysk og i visse tilfeller engelsk lån. Eksempler på ord av germansk opprinnelse er «hus», «kung» (konge) og «gås». Det meste av det religiøse og vitenskapelige ordforrådet er av latinsk eller gresk opphav, ofte lånt via fransk og, mer nylig, via engelsk. Visse sammensetninger er "oversettelseslån", som «bomull» fra tysk «Baumwolle» (bokstavlig oversatt: «trädull» (treull). Finlandssvensken har ofte egne termer som står nærmere tilsvarende finske ord. Et vesentlig antall franske ord ble lånt inn i løpet av 1700-tallet. Noen av disse ble senere transkribert for bedre å avspeile den svenske uttalen, som for eksempel «paraply» (fr. "parapluie"), «nivå» (fr. "niveau") og «ateljé» (fr. "atelier"). Nye ord kan lett dannes ved hjelp av sammensetninger, som i mange andre germanske språk. Som i både tysk og nederlandsk kan disse ofte bli meget lange, og eksempler på helt korrekte, men upraktiske sammensetninger er mange (som t.ex guldflaggstångsknoppsputsarinna). En meget produktiv metode for å danne nye ord er også å legge endelsen «-a» til et ord, og dermed danne et nytt verb, som i «bila» (kjøre bil) eller «pakta» (inngå pakt). Det motsatte er også mulig, som for eksempel det relativt nytilkomne ordet «tänk», som et synonym til «tankesätt» (tenkemåte). Dialekter. Den lingvistiske definisjonen av en svensk dialekt er de lokale variantene som ikke har blitt sterkt påvirka av standardspråket, og som har et utspring som kan spores tilbake til norrønt. De kalles ofte "bygdemål" eller "sognemål". Mange av de mer genuine dialektene som tales på steder som Orsa i Dalarna eller Närpes i Österbotten har ofte meget særpregede fonetiske og grammatiske aspekter, som opprettholdelsen av eldre kasussystemer. Disse dialektene kan være nesten uforståelige for de fleste svensker, og de fleste talerne behersker også rikssvensk. Dialektene er ofte så lokale at de kan begrenses til enkelte sogn. Dialektene deles generelt opp i seks større dialektområder, som seg i mellom har likeartede trekk i grammatikk, uttale og ordforråd. Selv om hvert eksempel anses som representativt for nærliggende dialekter, er det egentlige antallet flere hundre, dersom hvert enkelt sted anses å utgjøre et eget dialektområde. Rikssvensk. Rikssvensk er den vanligste termen for det standardspråket som har oppstått først og fremst av de dialektene som tales i og rundt stockholmsregionen. Dette er det målet som brukes av den store majoriteten av svensker samt finlandssvensker. I Finland eksisterer fortsatt termen "högsvenska" (høysvensk) for å skille det finlandssvenske standardmålet fra det i Sverige, der "högsvenska" anses som en gammeldags term. Rikssvensken har mange ulike regionale varianter som er typiske for visse deler av landet (regioner, landskap, steder). Selv om disse variantene ofte er påvirka av de mer genuine bygdemålene, er grammatikk og lydverk i høy grad mellomsvensk. I massemedier er det for tiden vanlig at journalister taler med en distinkt regional aksent, selv om det vanligste og mest normerte fortsatt anses å være de mellomsvenske dialektene. Selv om rikssvensken og dens definisjon er etablert blant språkforskere og tydelig definert, er de fleste svensker uvitende om denne definisjonen, og henviser ofte til regionale varianter som «dialekter». I en undersøkelse som ble gjennomført av Handelns Utredningsinstitut (HUI) i desember 2005, fremgikk det at 54 % av de som svarte anså at «rikssvensk» var den varianten av svensk de helst ville høre fra en telefonselger. Dette til tross for at f.eks. «gotlandsk» og «skånsk», som bør betraktes som regionale varianter av standardsvensk, var gitt som alternativer i undersøkelsen. Finlandssvensk. Finland var fra middelalderen en del av det svenske riket, men ble avstått til Russland i 1809. Svensk fortsatte å være det eneste administrative språket fram til 1902, og det dominerende kultur- og utdanningsspråket fram til Finlands selvstendighet i 1917. I 2004 snakka 5,53 % av Finlands befolkning svensk som morsmål, i følge offisiell statistikk. Siden en utdanningsreform på 1970-tallet er både svensk og finsk obligatoriske skolefag på fastlandet. Fram til 2004 var begge obligatoriske for å ta studenteksamen; studenter velger nå selv om de vil ta eksamen i begge språkene eller bare ett. Obligatorisk svensk ble innført for å motvirke nedgangen i antall svensktalende og for å unngå å skape store språkkløfter innen befolkninga. Finsk, som er et uralsk språk, er ikke beslekta med svensk, og det er ingen innbyrdes forståelighet mellom språkene. Det finnes imidlertid store mengder svenske lånord i finsk, som inkluderer relativt nye lån i for eksempel den slangen som snakkes i Helsingfors. Eksempler på denne slangen er «stadilainen» (byboer, fra "stadsbo") eller «vallesmanni» ("befallningsman", embetstittel). Også en betydelig del av de finske stedsnavnene i svenskspråklige områder har utspring i svensk, for eksempel «Helsinki» (Helsingfors) eller «Porvoo» (Borgå). Det autonome landskapet Åland er enspråklig svensk og hører dialektmessig ikke til de finlandssvenske områdene. Ålandsk minner først og fremst om den svenske upplandsdialekten. Estlandssvensk. Estland hadde tidligere, i likhet med Finland, en svenskspråklig minoritet. I Estland ble svensk talt langs den nordvestlige kysten og på øyene, for det meste på Ormsö, Dagö, Nuckö, Rågöarna, Odensholm, Rickull, Sutlep, Vippal, Korkis, Nargö og Runö. Dagens Nuckö kommune (slått sammen av tidligere Rickull, Sutlep og Nuckö kommuner) er tospråklig. För dialektprover, bilder, historia, berättelser, filmer och folkmusik från svenskestland, se Den Andra Stranden Innvandrerdialekter. Professor i nordiske språk Ulla-Britt Kotsinas har studert ungdommenes språk i forstadene. Ifølge Kotsinas brukes shobresvensk som en markering mot resten av samfunnet. Mange av disse ungdommene kan snakke «normalt» ungdomsspråk, og også ungdommer med svensk bakgrunn kan gli over i shobresvensk. Shobresvensk skal imidlertid ikke sees som et enhetlig språk, men er preget av språket i de lokale omgivelsene – stockholmsk, gøteborgsk eller Malmö-dialekt. Germanske språk. Germanske språk er en gruppe beslektede språk som er en grein av den indoeuropeiske språkfamilien. Språkenes felles opphav er urgermansk som ble talt av germanske folk i siste halvdel av det første årtusen før Kristi fødsel i jernalderens Nord-Europa. Urgermansk og dets etterkommere karakteriseres av et antall unike lingvistiske fenomener, som inkluderer et konsonantbytte som er kjent som Grimms lov. Tidligere variasjoner over germansk er kjent fra de germanske folkene som slo seg ned ved Romerrikets nordlige og østlige grenser fra det 2. århundre. De største moderne germanske språkene er engelsk og tysk, med henholdsvis 380 og 120 millioner morsmålstalere. Andre større germanske språk inkluderer de nedertyske språkene nederlandsk og afrikaans, og de skandinaviske språkene med norsk, dansk og svensk. "Ethnologue" anfører at det finnes 53 forskjellige germanske språk og dialekter. Klassifisering. Lista viser klassifiseringa av de moderne germanske språka og dialektene. Alle dialektene kan også deles inn ytterligere. Lingvistisk sett er det umulig å trekke skiller mellom hva som er egne språk og hva som er dialekter, ettersom det i de fleste tilfellene er snakk om et dialektkontinuum. Skillene mellom språk og dialekt blir derfor kun politiske. Varianter som vanligvis klassifiseres som egne språk, av politiske eller historiske grunner, er i lista markert med feit skrift. Utdødde språk som har utvikla seg til språk som snakkes i dag er ikke markert med feit skrift. Den utdødde østgermanske greina er ikke tatt med i lista. Man er usikre på den nøyaktige inndelinga av denne. De østgermanske språka man kjenner til, er gotisk, vandalsk, burgundisk og krimgotisk. Alternativ klassifisering. Et debattert spørsmål blant moderne lingvister er hvordan "moderne norsk" (dvs. talemålet i Norge som helhet i moderne tid) skal klassifiseres. Norsk språk i historisk-lingvistisk forstand oppfattes tradisjonelt som et i hovedsak vestnordisk språk, men innen "moderne norsk språk" finner man også talemålet standard østnorsk, som mange lingvister regner som en gren av dansk språk, dvs. østskandinavisk, i lingvistisk forstand. Generelt er norsk preget av å ligge på grensen mellom østskandinavisk og vestskandinavisk, og en del tradisjonelle norske dialekter, bl.a. den fra Båhuslen, ligger trolig nærmere østskandinavisk enn vestskandinavisk. I tillegg har norske talemål (andre enn standard østnorsk) blitt så sterkt påvirket av østskandinavisk, og ikke minst er skriftspråket så likt dansk, at en gruppering av norsk sammen med islandsk og færøysk separat fra dansk og svensk anses som lite relevant i dag. Klassifiseringen av hele det norske språket som vestskandinavisk er derfor problematisk, og moderne lingvister deler derfor ofte inn språkene på en måte som oppfattes som mer relevant, basert på moderne språk (altså hvor nære de ulike språkene anses å stå hverandre i dag) snarere enn genealogi (språklig stamtre). Det avgjørende blir dermed at norsk, svensk og dansk som "moderne språk" har utviklet seg til språk som er så like at de bør klassifiseres i samme gruppe, mens islandsk og færøysk har utviklet seg så langt bort fra norsk at de bør klassifiseres i en egen gruppe. Riksmål. Med riksmål menes i Norge siden midten av det 20. århundre først og fremst den private rettskrivningsnormen som er fastlagt av Det Norske Akademi og fremmet av Riksmålsforbundet. Dagens riksmål er en videreføring av de offisielle riksmålsrettskrivningene fra 1907 og 1917 som i 1929 skiftet navn til bokmål, og det er etter rettskrivningsendringene i bokmål i 2005 med små unntak sammenfallende med den moderate versjon av dagens bokmål. Riksmål skiltes ut som egen, uoffisiell målform etter 1938, da det offisielle bokmålet gjennomgikk omfattende endringer som av mange riksmålsfolk, toneangivende medier og befolkningen forøvrig var ansett som for radikale eller for store på så kort tid. Tidlig på 1950-tallet tilspisset striden mellom riksmålsbevegelsen og myndighetene seg på grunn av samnorskpolitikken, og riksmålsbevegelsen etablerte et eget normeringsorgan, Det Norske Akademi, og startet en kampanje for å rette skolebøker til Det Norske Akademis rikmålsnormal gjennom Foreldreaksjonen mot samnorsk. En tilsvarende reaksjon skjedde på nynorskhold, gjennom etableringen av høgnorskbevegelsen, men denne var langt mindre slagkraftig og har hos Språkrådet bare fått gjennomslag for noen få, små endringer. Riksmål og moderat bokmål er basert på den danske skrifttradisjonen i Norge og den fornorskningslinjen Knud Knudsen la grunnlaget for, men uten de langsiktige og betydelig mer radikale ideene hans (slik som et eget hunnkjønn og skille mellom endelsene "-ar" for "-er"). Det dansk-norske koinéspråket ofte kalt «dannet dagligtale» lå til grunn for reformene i 1907 og 1917. I motsetning til bokmål har ikke riksmål senere vært influert av samnorsktanken. Samnorskpolitikken ble etterhvert ansett som feilslått, og som følge av etableringen av Vogt-komitéen («språkfredskomitéen») har bokmål og riksmål gradvis nærmet seg hverandre, særlig gjennom reformer av bokmål i 1981 og 2005, og en mindre reform av riksmål i 1986. I hovedsak er det bokmålet som har tatt inn igjen riksmålsformer, mens mange samnorskformer og noen andre lite brukte former har blitt avskaffet. Enkelte ord og bøyinger som ikke fins i nynorsk har kommet inn for å gjenspeile talemålet, deriblant er "skøyt" (likestilt med "skjøt", nynorsk "skaut") og "(har) røyka" (likestilt med "røykte", nynorsk bare "røykte"). Førstnevnte etterspurte Riksmålsforbundet og Riksmålsvernet allerede i 1936 (som «skøit»). Navnet "riksmål" ble innført i Norge av Riksmålsforbundets grunnlegger Bjørnstjerne Bjørnson i 1899 etter mønster fra dansk, hvor det fra slutten av 1800-tallet ble brukt om skriftspråket og fra 1890 om det landsgyldige standardtalemålet i Danmark. Riksmålsforbundet definerer riksmålet som «den moderne norske normalformen av det skriftspråket som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjon på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det. Kort sagt: det skrevne og talte norske standardspråket.» Denne vide definisjonen omfatter hele skriftspråket kjent som riksmål og moderat bokmål og talt standard østnorsk. I lingvistisk forstand er det talemålet som bygger på dannet dagligtale, altså riksmålstalemålet på Østlandet/standard østnorsk, å anse som et dansk språk, til forskjell fra de talemålene (også på Østlandet) som bygger på norske dialekter. I språklig forstand kan "riksmål" også bety et hvilket som helst riksspråk i et land. Tidlig historie. Riksmål og bokmål har sitt opphav i den danske skrifttradisjonen i Norge og det dansk-norske talemålet som utviklet seg fra det. Historien til det dansk-norske språket er beskrevet i artikkelen norsk og i mer detalj i artikkelen bokmål. Riksmål og bokmål skiller lag. I utgangspunktet var "bokmål" og "riksmål" ulike navn på samme språkform. For eksempel ble "bogmaal" brukt i landsskoleloven av 1889, der det i § 73 heter at «Skolestyret bestemmer, om Skolens Læse- og Lærebøger skal være affattede paa Landsmaal eller i det almindelige Bogmaal». I 1899 grunnla Bjørnstjerne Bjørnson riksmålsbevegelsen og introduserte – etter dansk mønster – navnet "rigsmaal". Navnet "riksmål" fikk gjennomslag, og Kirkedepartementet valgte å bruke det om rettskrivningene av 1907 og 1917. Riksmålsfolket var delt i synet på disse reformene. Deler av riksmålsbevegelsen ivret for Knud Knudsens reformtanker som nå ble realisert, mens andre motsatte seg både 1907- og 1917-reformene. Eksempelvis tok Aftenposten 1907-rettskrivningen i bruk først i 1923 og 1917-rettskrivningen i 1928. Bjørnson, som døde i 1910, var også motstander av 1907-reformen. Det var også dem som ikke ønsket å stanse fornorskingen ved den dannede dagligtale. Blant dem var Moltke Moe, en av arkitektene bak 1907-reformen og ideologene bak samnorskpolitikken. Han døde i 1913, men hans ideer ble videreført i 1917-rettskrivningen som i tillegg til obligatoriske endringer basert på dannet dagligtale, innførte valgfrie fellesformer med nynorsk og fra østlandsdialektene. De første antydningene til det kommende skillet mellom bokmål og riksmål ser man etter 1917, da riksmålsbevegelsen for alvor begynte å yte motstand mot den offisielle språkpolitikken og avviste de valgfrie formene. Det definitive bruddet kom imidlertid først med 1938-reformen da det offisielle bokmålet avskaffet flere former fra det høyere talemålet og innførte flere former fra østlandsdialektene og fellesformer med nynorsken. Skillet mellom "navnene" riksmål og bokmål oppstod etter 1929, da Stortinget i forbindelse med en revidering av lærerskoleloven vedtok at språkets navn fremdeles skulle være "bokmål" i lovverket. Forslagene om å bruke "riksmål" eller "dansk-norsk" falt med henholdsvis 13 mot 22 og 17 mot 18 stemmer i Lagtinget. Dette har siden vært regnet som den offisielle avgjørelse på navnespørsmålet. Språklig representerte ikke 1929 noe skjellsettende brudd; det var myndighetenes normering av bokmålet, og avvisningen av de valgfrie formene innført i riksmålet i 1917, som førte til at det etter det offisielle navneskiftet ble tatt initiativ til alternativ språknormering under navnet "riksmål". Siden den gang har "riksmål" betegnet den konservative retningen innenfor den dansk-norske tradisjonen. Moderne riksmål. For å beskytte riksmålet mot den offisielle samnorskpolitikken begynte riksmålsbevegelsen sitt eget normeringsarbeid. Riksmålsvernet gav ut de første fire bind av Norsk Riksmålsordbok i perioden 1937 til 1957, men et mindre hefte kom alt i 1930. Riksmålsvernet ble innlemmet i Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur i 1981, og to supplementsbind ble utgitt i 1995. Riksmålet har også gjennomgått noen rettskrivningsendringer. I 1986 ble de tidligere radikale formene "nå", "etter" og "språk" innlemmet i normalen ved siden av "nu", "efter" og "sprog". Aftenposten, den største publikasjonen på riksmål, tok i bruk rettskrivningen av 1986 i 1991, og gav samtidig opp de tradisjonelle symbolformene i all hovedsak (enkelte journalister fortsatte å bruke dem i noen år). Aftenpostens sjefredaktør Egil Sundar var en sterk tilhenger av de tradisjonelle formene, noe som var en viktig årsak til at avisen ventet til 1991 med å ta i bruk 1986-rettskrivningen. Vogt-komiteen ble nedsatt på 1960-tallet for å gjennomgå språksituasjonen i Norge, og et av resultatene var Norsk språkråd, hvor riksmålsorganisasjonene lot seg representere. I 1981 ble mange tradisjonelle riksmålsformer som hadde vært i vanlig bruk helt siden 1938 gjeninnført i bokmål. I 2005-rettskrivningen er skillet mellom hovedformer og sideformer opphevet i bokmål, noe som åpner for at alle riksmålsformer innenfor bokmålsnormalen kan brukes i lærebøker og offentlig språkbruk. Fra 1980-tallet er det typiske radikale bokmålet blitt stadig mindre brukt, og samtidig er antallet forfattere som bruker de typiske signalordene for riksmål redusert. Dermed har bokmål og riksmål nærmet seg hverandre fra hver sin kant. Selv om visse forskjeller fortsatt består, er skillene mellom målformene idag av vesentlig mindre betydning. Tidligere kulturminister Lars Roar Langslet (H) mente i en kronikk i Aftenposten i 2004 at det moderate bokmål nå lå så nære det moderne riksmål at med noen mindre modifikasjoner kunne man «avskaffe den fornærmelige glosen "bokmål" og gjeninnføre "riksmål" som rette navn på vårt hovedspråk». Også språkprofessor Finn-Erik Vinje har gitt uttrykk for det samme. I en kronikk i Aftenposten i 1999 mente han at «når riksmålsnormen nå har flyttet inn i bokmålet, samtidig som bokmålet kvitter seg med de mest outrerte samnorskformer, burde det være på tide å gi riksmålet tilbake dets gamle navn. Bokmål er ikke noe navn, det er en sjikane» Talt riksmål. Det mest utbredte talemålet i Norge kalles ofte standard østnorsk og ligger nært opptil leseuttale av moderat bokmål og riksmål. Man kan også regne den «høyere» sosiolekten i flere norske byer (penbergensk, fintrønder) til det samme talemålet, men siden intonasjon og fonologi i stor grad er regionalt særpreget, er navnet standard østnorsk lite treffende. Det er imidlertid ikke vanlig å skille mellom moderat bokmål og riksmål i tale, og det er uvisst hvor mange som regner seg selv som riksmålstalere. Man kan heller se på riksmål og moderat bokmål som alternative normer for standard østnorsk. Mens man kan skrive relativt umarkert i begge normaler, åpner bokmålets radikale former for noe mer preg av dialekt og «lavere» sosiolekt i skriftbildet, mens riksmålets konservative former går lenger i å tillate markering av utpreget høyere stildrag. Dagens bruk av riksmål. Riksmål brukes bevisst av blant annet Aftenposten, en rekke forfattere og skribenter og mange privatpersoner. I tillegg står riksmålsnært bokmål sterkt, men det er uvisst hvor mange som regner seg selv som riksmålsbrukere. Språkforskeren og forfatteren Helene Uri skrev i 2004 kronikken «Ut av språkskapet», der hun definerte seg som riksmålsbruker. Forskjeller mellom riksmål og andre norske målformer. Ved hjelp av kombinatorikk gir dette hele 108 former på det meste og 48 former i dag. Eksempelvis kunne det på bokmål hete «skaubotnen vart dekka av dogg», men også «skogbunnen ble dekket av dugg» (som på riksmål og tidlig bokmål). Det er heller ikke «forbudt» å blande nynorsk og dansknorsk skrifttradisjon vilkårlig, og det kan derfor også hete «skaubunnen blei dekket av dogg». Tilsvarende er både "helmjølken" og "heilmelka" to av i alt åtte godkjente former i bokmål. Grammatiske forskjeller. I likhet med dansk og moderat bokmål, men i motsetning til radikalt bokmål, nynorsk og alle norske dialekter utenom bergensk, har riksmål bare to grammatiske kjønn: felleskjønn og intetkjønn. Felleskjønn erstatter hankjønn og hunkjønn, og tar på dansk bøyingsmønsteret til hunkjønnsord. I riksmål sammenfaller bøyingsmønsteret isteden med det norske bøyingsmønsteret for hankjønn. En del substantiv kan likevel ende på -a i bestemt form i riksmål: "kua", "øya", "jenta". Ifølge Tor Guttu dreier det seg om rundt 150 stykk. Det er likevel ikke tale om hunkjønn, ettersom alle ord som samsvarsbøyes med substantivet, bøyes likt for de to kategoriene. Grammatisk sett er det kun tale om ulike bøyingsmønster for bestemt form av substantiv i felleskjønn. For eksempel heter det både "en liten gutt, den lille gutten" og "en liten jente, den lille jenta" i motsetning til "et lite barn, det lille barnet". Dette er ulikt nynorsk og dialektene, der et hunkjønnsord styrer bøyingen av andre ord slik: "ei lita jente" (nynorsk hovedform). I dagens breie bokmålsnormal er begge systemene tillatt. Det eneste marginale tilfellet av trekjønnssystem i riksmål er når determinativen "min", "din" eller "sin" kommer etter et substantiv med bunden form på -a: det heter "kua mi", ikke "*kua min", selv om det heter "se kua, den er min". Riksmål har videre mange pronominaladverb som "hvorefter" eller "hvoretter", "hvori", som mangler helt i nynorsk og delvis i bokmål. Stilistiske forskjeller. Siden riksmålet bygger på både en dansk og en norsk språktradisjon, inneholder det en rekke «leksikalske dubletter» med beslektet, men ikke helt lik betydning. Eksempler er "ond" (metafysisk) vs. "vond" (fysisk) og "meget" vs. "mye". Disse er i bruk i like stor grad i bokmål, men sjelden i nynorsk. Ortografiske forskjeller. Riksmål har beholdt stum "h" i noen tilfeller der den er fjernet eller blitt valgfri i bokmål: "hvalp" (bokmål "valp"), "hveps" eller "veps" (bokmål "veps"), "hverken" (bokmål "verken" eller "hverken"), "hvirvel" (bokmål "virvel"), "hvis" (bokmål "hvis" eller "viss", egentlig av nedertyske "wes"). Fellesformene uten "h" ble innført i 1959 i både bokmål og nynorsk som en del av samnorskpolitikken. Allerede i 1936 hadde Riksmålsforbundet og Riksmålsvernet gått enstemmig inn for å stryke stumme h-er også i ord som "hvad" (seinere "hva"), "hvem" og "hvilken", men fikk ikke gjennomslag for dette. Med hensyn til fornorsking av ord med utenlandsk (særlig engelsk) opphav, har man innen riksmålstradisjonen vært noe mer forsiktig med å normere forut for faktisk bruk. I visse tilfeller har riksmålet åpnet for en rettskrivning som ligger nærmere uttalen i standard østnorsk, for eksempel heter det "kræsje" i riksmål i motsetning til "krasje" i bokmål og nynorsk. Derimot har bokmål "sjanger" (eller "genre"), mens riksmål bare har "genre". Kjente riksmålsforfattere og -diktere. Dagens norske forfattere som skriver radikalt eller moderat bokmål eller riksmål står i en ubrutt litterær tradisjon som går tilbake til dansketiden. Denne dansk-norske tradisjonen omfatter kjente navn som Ludvig Holberg, Johan Sebastian Welhaven, Henrik Wergeland, Camilla Collett, Peter Chr. Asbjørnsen, Jørgen Moe, Henrik Ibsen, Alexander Kielland, Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg (som riktignok er mest kjent som landsmålsforfatter), Knut Hamsun og Sigrid Undset. Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur. Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur, ofte bare kalt Det Norske Akademi, er et norsk lærd akademi. Akademiet ble grunnlagt i 1953 etter initiativ fra blant andre Arnulf Øverland, Sigurd Hoel, A.H. Winsnes, C. J. Hambro, Cora Sandel og Francis Bull, for å «skape en stabiliserende faktor i sprogutviklingen og gjenreise respekten for skriftsproget» og «til vern om det norske riksmål og dets litteratur og til fremme av et fritt og allsidig åndsliv i Norge». Forbildet var de nasjonale akademiene i Frankrike (Académie française) og Sverige (Svenska Akademien). Akademiet ledes av et valgt presidium, som består av Nils Heyerdahl (preses), Karin Gundersen, Per Qvale, Helene Uri og Tor Guttu. Aktiviteter. Akademiets viktigste oppgave er å utarbeide riksmålsnormeringen, og akademiet har dermed et nært forhold til Riksmålsforbundet. Forskjellen på de to organisasjonene er at Riksmålsforbundet er en politisk organisasjon som jobber for riksmål, mens Det Norske Akademi er et vitenskapelig akademi. Det Norske Akademi utgir Norges mest omfattende ordbok og det eneste litterære ordbokverk på norsk, og støtter også utgivelsen av klassisk litteratur på riksmål, gjennom Thorleif Dahls Kulturbibliotek. Det deler ut Det Norske Akademis Pris, og medlemmene deltar gjerne i den offentlige samtalen om kulturelle og sproglige temaer. Riksmålsvernet, stiftet 1919, gikk inn i Akademiet i 1981, og Akademiet overtok da ansvaret for Norsk riksmålsordbok. I 1995 gav Akademiet ut to supplementsbind til verket. Verket har fått status som ett av fire nasjonale bokprosjekter som norske myndigheter skal satse på frem mot 2014, og vil utkomme i elektronisk utgave under tittelen "Det Norske Akademis store ordbok". Riksmålsordlisten blir godkjent av Det Norske Akademi og følger akademiets normering. Akademiet har tidligere godkjent skolebøker (f.eks. André Bjerkes ABC). I 2004 markerte Akademiet 50-årsjubileet med utgivelsen av diktsamlingen "50 år – 50 dikt". Det Norske Akademi var fra 1972 til 2005 representert med to representanter i Norsk språkråd. Nåværende akademimedlemmer. Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur har 49 medlemmer, som dekker fagområder som nordisk, tysk, engelsk og fransk litteratur og sprog, historie, statsvitenskap, filosofi, jus, scenekunst og diktekunst. Akademiet er selvsupplerende, slik at nye akademimedlemmer velges på livstid av de eksisterende medlemmene. Andre akademimedlemmer. For en liste over alle nåværende og tidligere (avdøde) medlemmer, se "Liste over medlemmer av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur". Preses. Akademiets preses velges av medlemmene. Selv om medlemskapet i akademiet er på livstid, kan preses velge å fratre som preses og fortsette som vanlig medlem. Hittil har alle valgte preseser valgt å fratre som preses. Liste over språkfamilier. Dette er en liste over verdens språkfamilier. Største språkfamilier. Kart over de største språkfamilienes utbredelse Etter antall morsmålstalere. Dette er en liste over de ti språkfamiliene i verden med flest morsmålstalere. Sortert geografisk. Dette er en ufullstendig liste over verdens språkfamilier sortert geografisk. Den inneholder også språkfamilier som ikke alle forskere er enige om. Familiene er sortert etter områdene de opprinnelig hører hjemme. Overskriftene er kun ment for å gjøre lista mer oversiktlig, og er ikke forslag til såkalte «makrofamilier». Mellom- og Sør-Amerika. Språkfamilier Akademisk grad. En akademisk grad er en tittel en person oppnår som følge av studier og avleggelse av eksamener eller gjennom forsvar av en avhandling ved et universitet. I de fleste land er akademiske grader inndelt i lavere grader (f.eks. bachelorgrader), høyere grader (f.eks. kandidatgrader og mastergrader) og forskningsgrader (doktorgrader av ulike slag, lisensiatgrad, magistergrad m.fl.). Forskningsgrader bygger utelukkende på forskningsarbeid som holder vitenskapelig nivå. Akademiske grader er et av flere elementer som avgjør akademisk kompetanse, men stort sett på lavere- og mellomnivå. Akademiske grader føres før eller etter innehaverens navn. Det er mest vanlig å «føre» akademiske grader på denne måten hvis man har en høyere grad eller en doktorgrad. I skandinavisk tradisjon er det vanligst å bruke tittelen foran navnet (cand. philol. Kari Nordmann), men det går også an å bruke den etter navnet (Kari Nordmann, cand. philol.). I engelskspråklig tradisjon føres graden som regel etter navnet (f.eks. Bob Bobson, PhD). Personer med doktorgrad kan føre den fulle tittelen (dr. philos. Jens Jensen) eller bare doktortittelen (dr. Jens Jensen). I Norge er det mindre vanlig å bruke bare doktortittelen og mer vanlig å bruke den formelle graden, mens det i engelskspråklig tradisjon er forholdsvis vanlig å bruke bare doktortittelen foran navnet ("Dr Bob Bobson"). I noen land, f.eks. Danmark, gir ikke ph.d.-grad rett til å bruke tittelen doktor/dr. Utenfor Norge. Det er vanlig, spesielt i utlandet, å bruke («føre») den akademiske graden eller tilhørende tittel i sosiale og/eller profesjonelle sammenhenger, særlig når det dreier seg om høyere grader og doktorgrader. For eksempel vil en ingeniør med doktorgrad i de fleste tilfeller bli titulert som "Dr John Smith". I noen land, deriblant Tyskland, brukes en doktortittel ofte også i sosiale sammenhenger, og den kan også føres i innehaverens pass (dr.med. Max Mustermann). Språk. a>, men muntlig språk regnes å være flere titusener av år eldre enn skriftspråket. Språk (på riksmål også sprog) er et dynamisk sett av synlige, hørbare eller følbare kommunikasjonssymboler og elementer som brukes for å manipulere dem. "Språk" kan også referere til bruken av slike systemer som et generelt fenomen. Eksempler på språk er naturlig språk (menneskelige enkeltspråk, f. eks. norsk), kunstige språk (f. eks. esperanto) og programmeringsspråk (f. eks. Java). Menneskespråk. Menneskespråk omtales vanligvis som naturlige språk, og vitenskapen om menneskespråk kalles lingvistikk. Den vanligste progresjonen for menneskespråk er at de først snakkes, deretter skrives, og at grammatikken så blir studert. Naturlige språk lever, dør ut, endrer seg og flytter seg fra sted til sted. Et språk som ikke lenger endrer seg regnes som et utdødd språk. Språk som er levende, som altså er i stadig endring, kalles moderne språk. Språk som opprinnelig stammer fra det samme språket, tilhører samme språkfamilie. De største språkfamiliene er indoeuropeiske språk, sinotibetanske språk og niger-kongo-språk. Å sette et prinsipielt skille mellom to språk er ofte umulig. For eksempel er noen dialekter av tysk veldig like noen dialekter av nederlandsk. Overgangen fra ett språk til et annet i samme språkfamilie er ofte gradvis. Det finnes flere tusen språk i verden i dag, men det nøyaktige antallet er omstridt. Konstruerte språk. Flere personer eller grupper har konstruert sine egne kunstige språk, av praktiske, eksperimentelle, personlige eller ideologiske grunner. Internasjonale hjelpespråk blir som regel laget med tanke på at de skal være lettere å lære enn naturlige språk, for eksempel esperanto. Andre blir konstruert for å skulle være mer logiske enn naturlige språk; et eksempel på dette er lojban. Diverse forfattere, som for eksempel J.R.R. Tolkien, har skapt forskjellige fantasispråk. Et av Tolkiens språk heter quenya. Det har sitt eget alfabet, finsk ble brukt som modell for fonologi og syntaks. James Doohan fra serien Star Trek fant opp klingonsk, som seinere har blitt utvikla videre av andre. Formelle språk. Matematikk og informatikk benytter formelle språk. De er konstruerte språk, som for eksempel programmeringsspråk eller beskrivelsesspråk. Som regel er de sammensatt av tegnkjeder, definert av en formell grammatikk og med mer eller mindre utførlig semantikk. Programmeringsspråk. Et programmeringsspråk er et spesialtilfelle av formelle språk som kan brukes til å kontrollere oppførselen til en maskin, vanligvis en datamaskin, og få den til å utføre spesifikke oppgaver. Programmeringsspråk defineres med syntaktiske og semantiske regler, for å definere henholdsvis strukturen og betydninga til språket. Kommunikasjon mellom dyr. Begrepet «dyrespråk» blir ofte brukt for måten dyr kommuniserer på. De aller fleste lingvister regner ikke disse kommunikasjonsmetodene som «språk», men betegner dem som «dyrekommunikasjon», fordi kommunikasjonen mellom dyr er grunnleggende forskjellig fra menneskelig språk. Noen forskere har imidlertid forsøkt å motbevise dette gjennom eksperimenter med å lære sjimpanser å snakke. Karl von Frisch mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1973 for sitt bevis på at bier har språk og dialekter. Eksterne lenker. NB: De fleste lenkene er på engelsk. 1. november. 1. november er den 305. dagen i året og den 306. i skuddår ifølge den gregorianske kalenderen. Det er 60 dager igjen av året. Helligdager. Allehelgensdag (Ominum sanctorum, Omnes Sancti, Helgemesse, aldermesse, alle helgeners dag). Helligdag i alle katolske land. 01. november Free Software Foundation. Free Software Foundation (FSF) er en amerikansk stiftelse med det formål å utbre fri programvare og beskytte rettighetene til brukere av slik programvare. FSF ble stiftet den 4. oktober 1985 av Richard M. Stallman, og holder til i Boston. Gjennom 1980- og deler av 90-tallet arbeidet FSF hovedsakelig med utviklingen av det frie operativsystemet GNU, mens de de senere årene har hatt størst fokus på juridiske og filosofiske saker knyttet til fri programvare. Det finnes også to søsterorganisasjoner til Free Software Foundation, FSF Europe og FSF India. GPL-håndtering. Free Software Foundation forvalter opphavsrettighetene til mesteparten av GNU-prosjektet, og arbeider med å sørge for at distribusjonen av GNU-komponenter overholder GNU General Public License (GPL). Dette har blant annet gjort at FSF har trukket selskapet Cisco for retten for påståtte brudd på GPL. GNU/Linux. FSF søker å utbre bruken av GNU-systemet, men er mer restriktive når det gjelder promoteringen av Linux-distribusjoner. Mens de anbefaler distribusjoner som gNewSense og Ututo, støtter de ikke populære GNU/Linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og Fedora siden disse enten inkluderer eller legger til rette for bruk av proprietær programvare. Free Software Foundation mener også at «GNU/Linux» er det korrekte navnet på systemene som i dagligtalen ofte bare kalles «Linux». De argumenterer blant annet med at GNU-delene av en GNU/Linux-distribusjon typisk er ti ganger større enn Linux-delene (målt i kildekode), og at man ved å utelate GNU-navnet fjerner fokus fra etiske spørsmål som frihet for brukere av programvare. Andre aktiviteter. FSF deler hvert år ut prisen FSF Award for the Advancement of Free Software til en person som har hatt betydning for fri programvare-bevegelsen. Prisen ble første gang utdelt i 1998 og gikk da til Larry Wall. Free Software Foundation er også involvert i en rekke forskjellige kampanjer relatert til fri programvare. Disse omfatter blant annet kampen mot DRM (som av FSF konsekvent omtales som «Digital Restrictions Management», "Digital restriksjonsadministrasjon"), motstand mot patenter på programvare og kampen for åpne standarder som Ogg. Færøyene. Færøyene (færøysk: "Føroyar", dansk: "Færøerne", betyr «saueøyene» eller «de fjerne øyene») er en øygruppe som ligger nord for Skottland og omtrent 600 km vest for Bergen. Øyene var tidligere en del av Norgesveldet, men har siden 1814 vært en del av Kongeriket Danmark. Færøyene ble likevel allerede i 1709 administrativt lagt til Sjælland stift. Siden 1948 har øyene hatt indre selvstyre, med et folkevalgt Lagting, en egen regjering og to representanter i det danske Folketinget. Administrativt er Færøyene inndelt i 30 kommuner. Færøyene er ikke medlem av Den europeiske union, til tross for at Danmark er det. Færøyene består av 18 øyer av vulkansk opprinnelse, og klimaet preges av beliggenheten i Golfstrømmen, som medvirker til å gi milde vintre og kjølige somre. Skydannelser omkring de høye fjellene og tåke forekommer hyppig. Øyene er hovedsakelig gresskledte med en utbredt forekomst av villblomster. Det finnes trær, men disse er ikke en del av den opprinnelige naturen. De fleste av fuglene er sjøfugler, og tidligere har fuglefangst vært en viktig binæring. I dag er fiskeindustrien største næringsvei på Færøyene, mens sauehold, som inntil 1800-tallet var hovednæringen, nå har liten kommersiell betydning, skjønt den stadig har stor kulturell og sosial betydning. Den ikke-kommersielle hvalfangsten i øyenes indre farvann har lange historiske og matkulturelle tradisjoner. Fangstmetoden er i dag unik i verdenssammenheng, men har blitt kritisert internasjonalt. Øygruppen ble først bosatt av irske munker omkring år 625, og disse gav antagelig øyene deres navn. Dagens befolkning på rundt 50 000 innbyggere stammer fra keltiske og norske bosettere, og sistnevnte slo seg ned på øyene i tiden etter år 850. Færøyingene snakker det vestnordiske språket færøysk, som er det minste germanske språket og stammer fra norrønt. Foruten færøysk er dansk offisielt språk, men brukes ikke som daglig talespråk av færøyinger. 17 000 mennesker bor i og rundt hovedstaden Tórshavn, oppkalt etter den norrøne guden Tor, og byen er Færøyenes definitive kulturelle, økonomiske og trafikale sentrum. Naturgeografi. De nordligste delene av Færøyene sett fra luften. Kart over Færøyene med navn på alle øyene. Færøyene ligger på 62 grader nordlig lengde og 7 grader vestlig bredde i Nord-Atlanterhavet. Øyene ligger nord for Hebridene, nordvest for Shetland, vest for Norge og sørøst for Island. Øygruppen er med sine 18 øyer og 11 holmer, fra Kapp Enniberg på Viðoy i nord til Sumbiarsteinur sør for Suðuroy, 118 km lang. Kystlinjen er på 1 117 km. Særlig vestkysten er markant med sine høye, loddrette fuglefjell. Den gjennomsnittlige fjellhøyde er 300 m over havet. Slættaratindur (880 moh.) er det høyeste fjellet. Kapp Enniberg på Viðoy (754 moh.) er en av Europas høyeste klipper. Lengste avstand til kysten er 5 km. De fleste bebyggelser ligger beskyttet på østkysten ved en bukt eller fjord, unntatt Fámjin og Sumba, som er beskyttet av vestlige skjær, samt Vatnsoyrar som er den eneste innlandsbygda. De fleste bygdene har naturnavn som er lette å tyde med grunnleggende kjennskap til geografiske uttrykk på færøysk. Geologi. Øyene oppsto for om lag 60–70 millioner år siden under tertiærperioden i geologisk historie. Øygruppen ble skapt av vulkansk aktivitet som en del av en opptil 4 000 meter høy rygg som strakte seg fra Grønland til Irland og Skottland. Av den avkjølte lavaen dannet den typiske færøyske basalten seg som gjentatte ganger ble krysset av tynne tufflag fra askeregn. I en vulkansk pause fantes det tropisk vegetasjon, herunder store trær, på Færøyene, noe kullagene viser. Gjennom erosjon forsvant det meste at høysletten. Det som ble igjen av ryggen var øyene, i hovedsak Hebridene, Færøyene og Island. Istiden formet restene av høysletten, Færøyene, i dagens karakteristiske daler i sydøstlig-nordvestlig retning. Mange av dalene ble fylt med vann og dannet dagens færøyske fjorder. Det myke tufflaget lå eksponert for bølgeslag og det tøffe klimaet og ble med tiden vasket bort og etterlot den sterkere basalten. Slik oppsto de typiske trappestrukturene i innlandet og de voldsomme klippene og kystlandskapet vest og nord på øygruppen, slik som for eksempel Beinisvørð og Kapp Enniberg. I tillegg til nevnte, fattige kullforekomster har øygruppen ingen naturlige ressurser av større betydning. Det har blitt funnet olje på kontinentalsokkelen, men så langt har ingen av funnene vist seg å være drivverdige. Fjell. Det høyeste fjellet er Slættaratindur på Eysturoy, ved bygda Funningur, som rager 880 meter over havet. Seks av de ti høyeste fjellene ligger på Kunoy, mens resten ligger på Eysturoy, med unntak av Villingadalsfjall ved Viðareiði på Viðoy. Man trodde lenge av Skælingsfjall på Streymoy var det høyeste fjellet, helt til man fikk mer nøyaktige målinger og kunne slå fast at Skælingsfjall bare var det 19. høyeste fjellet. Flora. Arktiske planter kan ha overlevd på topper som stakk gjennom den 400 meter tykke isbreen over Færøyene i istiden. Da breene trakk seg tilbake kom nye planter fra det norske fastlandet og De britiske øyer, blant annet tatt med av sjøfugler. Øyriket har en forholdsvis rik flora, det er registrert over 400 arter karplanter, over 400 arter moser og om lag 250 lavarter. Vegetasjonen domineres av gresshei som i høyden går over i fjellvegetasjon. Lynghei med røsslyng og blåbær er vanlig, det er også noe krattvegetasjon med vier og einer. Færøyenes nasjonalblomst er bekkeblom (soleiehov) (latin: "Caltha palustris L."). Store arealer er myrlendte. Den færøyske naturen er karakteristisk i sin mangel på trær, som har veldig dårlige vekstforhold grunnet et ekstremt atlanterhavsklima med vinder som blander store mengder havsalt i luften. Slik sett minner naturen om Connemara og Dinglehalvøya i Irland og de skotske øyene. Funn av stammer fra dunbjørk og grener i jorden, datert til ca. 2300 år f. Kr., og funn av pollen fra hassel, indikerer at det i det minste var noen områder med bjørk og hassel på Færøyene før mennesker bosatte seg på øyene. På flere av øyene er det plantet bartrær, hvorav de aller fleste artene er av ikke-europeisk opprinnelse. Det meste av lavlandet er gresskledt, og røsslyng dominerer mye av det ulendte kystlandskapet. Fauna. Etter siste istid kom også insekter og seler til øygruppen, i tillegg til fuglene, men dyrelivet var begrenset. De første menneskene møtte et land uten landpattedyr, krypdyr eller høye trær. Alle landpattedyr, i all hovedsak rotter, mus og harer, har derfor blitt introdusert av mennesker. Færøyenes avsideliggenhet og barske klima gjør at få arter lever på land, og noen underarter er endog endemiske, slik som færøyponnien. Insekter som fluer, møll, edderkopper, biller, snegler og makk er opprinnelige arter i den færøyske faunaen, mens iberiasnegler og vepser har blitt introdusert i senere tid og blitt deler av den naturlige faunaen. Frosker er nå å finne på Nólsoy, mens kaniner flere ganger har etablert seg for å så dø ut igjen. Gråselen er svært utbredt, og det finnes flere hvalarter i farvannene, deriblant kortfinnet grindhval, grindhval og spekkhogger som de meste vanlige. Havet er dessuten rikt på en lang rekke fiskearter, og de massive fuglebergene langs kysten huser derfor store mengder sjøfugl. I alt er det snakk om 110 forskjellige fuglearter på øyene, og i løpet av de siste 150 årene har over 260 arter blitt observert. Det er om lag 40 vanlige hekkefugler, herunder havhest (600 000 par), lundefugl (550 000 par), stormsvale (250 000 par), krykkje (230 000 par), lomvi (175 000 par) og havlire (25 000 par). Symbolsk viktig er også nasjonalfuglen tjelden, hvis årlige tilbakekomst rundt 12. mars feires av færøyingene som begynnelsen på våren. Demografi. Utvikling i folketallet på Færøyene fra 1961 til 2003 Færøyene hadde 48 574 innbyggere den 1. januar 2011, hvorav 12 333 bodde i hovedstaden Tórshavn (ikke medregnet omegnen) og 4 565 i Klaksvík. 98 prosent av innbyggerne er riksborgere, det vil si fra enten Færøyene, Grønland eller Danmark. Islendinger (0,4 %) utgjør den største gruppen av utlendinger, fulgt av nordmenn og polakker med 0,2 prosent hver. Ved utløpet av 2003 bodde det mennesker fra 77 forskjellige stater på Færøyene. Utvikling i folketallet. Norske vikinger var den første store befolkningsgruppen som flyttet til Færøyene, og etter noen hundre år var befolkningen kommet opp i 4 000. Omkring 1349-1350 ble befolkningstallet halvert på grunn av Svartedauden. Senere innvandring fra Shetland, Orknøyene og Norge gjorde at befolkningstallet stabiliserte seg på ca. 5 000 innbyggere. Etter at man startet med havfiske, ble man mindre avhengig av landbruket og av kystfiske, i tillegg ble det forbedringen av befolkningens helsetilstand. Dette bidro til at folketallet ble tidoblet i løpet av 200 år fra 1700-tallet. På slutten av 1980-tallet ble Færøyene rammet av en økonomisk krise som medførte høy arbeidsløshet. Dette medførte til at 10 prosent av befolkningen utvandret, halvparten til Danmark. Krisen var over i 1995 og mange av de utvandrede har siden flyttet tilbake. Språk. a> var en av pionerene bak utviklingen av det færøyske skriftspråket Færøysk er språket som blir mest brukt i dagligtale på Færøyene. Færøysk er en del av den vestnordiske språkgrenen, som omfatter islandsk, færøysk, det utdødde språket norn og til dels norsk. Den nordiske språkgrenen tilhører den germanske gruppa av den indoeuropeiske språkfamilien. Som islandsk har færøysk utvikla seg fra de gammelnorske dialektene som nybyggerne i vikingtiden hadde med seg fra det vestlige Norge. Færøysk snakkes av 80 000 mennesker, i første rekke på Færøyene, hvor det har vært offisielt språk siden 1937. Færøysk er, sammen med islandsk og noen norske målfører, det eneste nordiske målet som ennå har de fire germanske kasusene: nominativ, akkusativ, dativ og genitiv. Genitiv blir for det meste kun brukt i faste uttrykk. Religion. Fra rundt år 625 antar man at keltiske munker var de første fastboende mennesker på Færøyene. Mytene forteller at de ble fordrevet av de hedenske vikingene fra Norge, som mer eller mindre frivillig ble kristnet av vikinghøvdingen Sigmundur Brestirson. Færøyene var inntil reformasjonen underlagt biskopen i Nidaros. Nesten alle færøyinger er kristne. 84 % tilhører den evangelisk-lutherske folkekirken. Ca. 7 % tilhører Plymouthbrødrene, som oppstod i 1900, inspirert av den skotske vekkelsespredikanten William Gibson Sloan. 5 % tilhører andre kirkelige retninger som Pinsemenigheten og Syvendedagsadventistene (som også driver en større privatskole i Tórshavn). Den katolske menighet i Tórshavn har 70 medlemmer. Menigheten driver også en større barnehage med blant annet nonner fra fransiskanerordenen som pedagoger. Det finnes dessuten en liten gruppe som bekjenner seg til Bahá'í-troen. Kulturen på Færøyene er, sammenlignet med den norske, preget av en nokså pietistisk kristendomsforståelse. Av kjente kirker kan nevnes Ólavskirkjan og kirkeruinen Magnuskatedralen i Kirkjubøur, Tórshavn domkirke, Mariukirkjan i Tórshavn (katolsk), Christianskirkjan og ved siden av de gamle færøyske trekirker fra 1800-tallet, som bygdekirkene i Vágur, Fámjin, Gøtugjógv og på Toftir. Bibelen ble i 1948 oversatt til færøysk av Victor Danielsen fra Brøðrasamkoman og i 1961 av Jákup Dahl og Kristian Osvald Viderø fra Fólkakirkjan. Historie. Et historisk kart over Færøyene fra 1673 Irske munker bosetter seg på Færøyene. Da Færøyene for første gang ble besøkt av vikingene i 795 traff de munker fra Irland, som levde en eneboertilværelse på øyene. Disse munkene fant ingen urbefolkning som de kunne omvende. De tilbragte tiden med å drive sauehold og plantedyrkning (blant annet dyrket de havre). Man antar at de irske munkene kom omkring år 625. Sannsynligvis flyttet munkene videre til Island i tiden rundt nordmennenes ankomst til øyene. Norsk kolonisering. Øyene ble kolonisert av nordmenn på 800-tallet, og det antas at de første bosetterne kom i tiden etter år 825. Disse var hovedsakelig vikinger fra Norge, samt skotter og irer. Det er rimelig å regne med at det ensidige næringsgrunnlaget på øyene, i all vesentlighet sauehold, kystfiske og fuglefangst, allerede fra vikingtiden gjorde dem avhengige av tilførsler fra Norge, hvilket bidro til å styrke de politiske og kirkelige båndene landene imellom. For å opprettholde lov og orden ble Alltinget etablert i år 900 etter mønster fra de norske tingene på denne tiden, som Frostatinget. Alltinget er med sitt nåværende navn Lagtinget verdens eldste lovgivende forsamling, også eldre enn det islandske Alltinget. Alltinget ble samlet om sommeren på halvøya Tinganes ved Tórshavn. Stedets sentrale beliggenhet og øya Nólsoy som beskytter stedet mot de verste stormene fra øst, var avgjørende for tingets plassering. Alltingets forhandlinger ble ledet av en lagmann. På Alltingets møter tok man seg av landets anliggender, vedtok lover og meglet ved stridigheter og forente dermed både den utøvende, den lovgivende og den dømmende makt. At alle frie menn var like for loven, var et sentralt begrep. Det antas at det fantes lokale ting i hver av de seks regionene: Suðuroy, Sandoy, Vágar, Streymoy, Eysturoy og Norðoyar. Kristendommen innføres. I 999 kom vikinghøvdingen Sigmundur Brestisson på kongebud for å forkynne læren om "Hvíta Krist", og med våpenmakt tvinge færøyingene til å gå over til kristendommen. Med 30 menn møtte høvdingen Tróndur i Gøta på Lagtinget på Tinganes, men Tróndur og de øvrige færøyinger i forsamlingen avviste den nye læren. De så på kristendommen som Sigmundurs unnskyldning for å ta makten over øyene. Sigmundur valgte da en annen metode i sitt misjonsarbeid. I nattens mulm og mørke seilte han med sitt mannskap til Gøta og inn på Tróndurs gård, hvor han hev Tróndur ut av sengen og ga ham valget mellom å bekjenne seg til den kristne tro eller å bli halshugget. Tróndur var pragmatisk og valgte det første, men ifølge Færøyingesagaen svor Tróndur hevn. I 1005 samlet han sine menn i en nattlig aksjon for å angripe Sigmundur på Skúvoy, hvor de tok Sigmundur på sengen. Sigmundur og hans tro følgesvenn og fetter Tóri Beinirsson sprang i havet sammen med karlen Einar fra Suðuroy. Deres legendariske svømmetur er blant annet gjengitt i kvadet "Sigmundarkvæði yngra" (det yngre kvad om Sigmundur), som alle skolebarn på Færøyene stifter bekjentskap med i undervisningen. Mens Tóri og Einar døde på svømmeturen, lyktes det Sigmundur å nå Sandvík på Suðuroy, men der ble han drept av bonden Torgrímur Illi, som var en av Tróndurs menn. Færøyene blir norsk len. Olav den hellige oppfordret noen viktige menn fra Færøyene, lagmann Gilli, Tórolvur Sigmundsson og Leivur Øssursson, om å komme til Norge for å bli hans hirdmenn i 1024. Men så lenge Tróndur i Gøta levde, klarte ikke Olav den hellige å få full kontroll over Færøyene. Etter Tróndur i Gøtas død i 1035 tok Leivur Øssurson Færøyene i len av den norske kongen Magnus den Gode samme år. Dette markerer slutten på både vikingtiden på Færøyene og på Færøyenes selvstendighet. Kirkjubøur bispedømme ble grunnlagt i 1111 med sete i Kirkjubøur, og var fra 1152 underlagt Nidaros erkebispedømme. I Kirjubøur skrev Biskop Erlendur i 1298 Færøyenes eldste kjente dokument, Fårebrevet. Han påbegynte også Magnuskatedralen, som i dag er en kirkeruin. Kong Sverre kom til fostring i Kirkjubøur på Færøyene fem år gammel i 1156. Han må ha vært spesielt evnerik, for biskop Roe på Færøyene satte ham i prestelære. Som voksen skal Sverre ha fått høre av sin mor at han var sønn av kong Sigurd Munn. Om dette stemte eller ikke er uvisst, men det gav i hvert fall legitimitet til et mer storstilt prosjekt enn en karriere innen kirken. Sverre tok kontakt med den ledende opprørsflokken i landet, Birkebeinerne, som stod uten høvding etter at Øystein Møyla hadde falt i slaget på Re. De tok Sverre til høvding, og han viste seg raskt som en taktisk dyktig hærfører. I løpet av kort tid greide han å få seg selv hyllet som konge på Øyratinget, men det tok flere år før kongsmakten var endelig sikret. I 1274 trådte den Yngre Gulatingslov i kraft. Lagmannen, som hittil hadde vært folkevalgt, ble fra nå av kongelig embedsmann. Alltinget ble omdannet til et Lagting, som kun hadde rett til å dømme og ikke utforme lover. Færøyene blir mindre viktig for Norge. Da Håkon V Magnusson ble konge i 1299, valgte han Oslo og Akershus festning som kongesete. I 1314 gjorde han Oslo til rikets hovedstad. De utenrikspolitiske linjene ble rettet østover, noe som gikk imot den tidligere utenrikspolitiske retningen som kongemakten hadde fulgt, med sterk satsing på de nordatlantiske områdene i vest for å holde på og sikre Norgesveldet. Norge mistet kontakten med Shetland og Orknøyene, og enda viktigere, med Færøyene og Island. Kalmarunionen. I 1380 går Norge sammen med sine kolonier, Færøyene, Orknøyene, Hjatland, Island og Grønland, inn i en union med Danmark. 17 år senere, i 1397, dannes Kalmarunionen hvor også Sverige inngår. Kalmarunionen er en personalunion hvor landene har felles konge. Imidlertid var det et norsk riksråd som ved kongevalgene fra 1380 til reformasjonen i 1536 i prinsippet kunne ha valgt en annen konge enn den man hadde i Danmark. Etter reformasjonen ble det norske riksrådet nedlagt og Norge og dets kolonier underlagt Danmark. Reformasjon og monopolhandel. Reformasjonen nådde Færøyene i 1538, to år etter Danmark. Øyene ble et prosti under Bergens biskop. Kongen overtok 2/3 av jorden. Bispesetet og prestestolen i Kirkjubøur ble nedlagt, og i 1547 ble latinskolen grunnlagt. Begynnelsen av reformasjonen markerer starten på det danske språks periode, da dansk ble innført som kirke- og amtsspråk. Perioden varte til midten av 1800-tallet. I 1579 fikk den færøyske sjøhelten Magnus Heinason handelsmonopol på all handel til og fra Færøyene og han oppførte festingen Skansin i Tórshavn som et vern mot sjørøvere. Magnus Heinason mistet handelsmonopolet etter fire år, etter beskyldninger om svindel og dårlige varer. Heinason ble dømt til døden for sjørøveri i nederlandsk tjeneste, og ble henrettet den 18. januar 1589 i København. Etter sin død ble han frifunnet for anklagene. København overtok handelsmonopolet fra Bergen i 1619, og i 1620 kom den færøyske kirken under Sjællands biskop. Gabeltiden omtales som den mørkeste perioden i Færøyenes historie. Den varte fra 1655, da Christoffer Gabel ble lensherre på Færøyene, til 1709 da hans sønn Frederik Gabel døde. I 1662 fikk Gabel også handelsmonopolet og Færøyene ble nærmest styrt som en privat koloni. Presten Lucas Debes var en av Gabels største motstandere og han reiste med en færøysk delegasjon til København i 1673, hvor han fortalte kongen om Gabels vilkår. Da en kongelig kommisjon kom frem til Færøyene samme år, ble Tinganes rammet av en brann hvor de fleste handelsbygninger og dokumenter gikk med. Noen hevdet på den tiden at Gabels menn stod bak brannen. I 1709 overtok den danske stat handelsmonopolet, et monopol som varte til 1856. Nólsoyar Páll var motstander av handelsmonopolet og kjempet for frihandel og selvstendighet for Færøyene. Hans "Fuglakvæði" er en vise hvor tjelden symboliserer ham selv, og dermed også den frie færøying. I 1804 bygde han sammen med Royndin Fríða Færøyenes første selveide skip siden Magnus Heinasons tid. Hans skip kom godt med da Færøyene i 1807 var truet av hungersnød under krigen mellom Danmark og England. Nólsoyar Páll satte inn sitt skip for å skaffe korn til øyfolket. Han omkom i et forlis vinteren 1808/1809 og er nå Færøyenes nasjonalhelt. Del av Danmark etter Kielfreden. Lagtingshuset (1906). I bakgrunnen det nåværende danske riksombudsmannens hus Ved Kielfreden i 1814 mistet Danmark Norge til Sverige, mens Færøyene, Island og Grønland ble igjen i det danske riket. I 1816 nedlegges det færøyske Lagtinget etter ordre fra den danske kongen Frederik VI etter å ha eksistert i 900 år. Færøyene blir et dansk amt styrt av fire danske embetsmenn, og enhver færøysk innflytelse på landets styring fjernes. Den dømmende funksjonen ivaretas av sorenskriveren, som eneste dommer i alle rettssaker. Færøyingene ønsker å få gjenopprettet Lagtinget, men dette blir avslått av Stænderforsamlingen i Roskilde i 1844 og 1846. 26. mars 1852 underskriver Frederik VII loven om Lagtingets gjenopprettelse. Lagtinget skal fungere som et amtsråd og fikk kun rådgivende myndighet i færøyske anliggender. Den eneste Lagtinget fikk råderett over, var kirkens midler. Loven om Lagtingets gjenopprettelse trådte i kraft to år senere, i 1854, men det første Lagting ble samlet allerede i 1852 etter lagtingsvalget den 30. juni. Nasjonal vekkelse. Frimerke med den opprinnelige notisen i avisen om julemøtet i 1888 Fra midten av 1800-tallet økte den nasjonale bevisstheten gradvis på Færøyene. Venceslaus Ulricus Hammershaimb startet arbeidet med å skape det færøyske skriftspråket og utga en rettskrivningsstandard i 1854. Selv om dette kunne ha vært en mulighet til å skape en lydnær rettskrivning, som i walisisk, valgte han å legge frem en rettskrivning sammenfallende med en ubrutt skriftlig tradisjon fra det gamle norrøne målet. Hammershaimbs grammatikk ble møtt med litt motstand, fordi den var så innfløkt, og en rivaliserende rettskrivning ble konstruert av Jakob Jakobsen. Jakobsens versjon lå nærmere det talte språket, men ble aldri tatt i bruk av folk flest. Etter en nasjonal vekkelse på Julemøtet i 1888 ble den færøyske forening Føroyingafelag stiftet få uker senere. Det færøyske selvstendighetspartiet Sjálvstýrisflokkurin ble stiftet i 1906. Partiet ble stiftet som en motvekt til det liberale danskvennlige partiet Sambandsflokkurin, som ville opprettholde "den nuværende statsretslige stilling". Til å begynne var hovedstriden mellom de to partiene den færøyske språkstriden. Striden ble tilspisset da den danske regjeringen, etter samråd med Sambandspartiet, i 1912 bestemte at undervisningsspråket i den færøyske grunnskolen skulle være dansk. Denne bestemmelsen ble opphevet i 1938. For å markere ønsket om færøysk selvstendighet ble Dannebrog firt under en høytidelig åpning av Lagtinget under Ólavsøkan i 1930, og det uoffisielle færøyske flagget heist. Den høyeste danske embetsmann på Færøyene, amtmann Hjalmar Ringberg, forlot stedet i protest. Episoden omtales i dag som «Flaggskandalen». Britisk okkupasjon under andre verdenskrig. Britiske soldater på Færøyene under andre verdenskrig vist på et frimerke fra 2005 Færøyenes strategiske plassering i Nord-Atlanterhavet gjorde at Storbritannias statsminister Winston Churchill 11. april 1940 i en radiotale på BBC kunngjorde at de ville sende to destroyere til Tórshavn for å okkupere Færøyene 12. april 1940, tre dager etter Tysklands okkupasjon av Danmark. Churchill hadde fått forsikringer fra færøysk hold at britiske soldater var velkomne. Øyene som tidligere var avhengig av økonomiske overføringer fra Danmark, var nå helt avhengig av Storbritannia. Britene befestet stillinger på strategisk viktige steder. Sund og fjorder ble minelagt, og på Vágar bygde britiske ingeniørsoldater en militær flybase. 8 000 britiske soldater var stasjonert på Færøyene, som den gang hadde 30 000 innbyggere. Selvstendighetsbevegelsen hadde stor fremgang ved valget i 1943, men britene tillot ingen endring i øyenes forhold til Danmark, før Danmark var et fritt land. Forfatningskrise og indre selvstyre. Kong Christian X oppløste det færøyske lagtinget etter at det ble flertall for løsrivelse fra Danmark Etter andre verdenskrig ville ikke Færøyene tilbake til sin gamle status som et dansk amt. Den danske regjeringen inviterer den færøyske lagtingsdelegasjonen ned til København i 1946 for å forhandle om Færøyenes fremtidige styreform. Lagtingsdelegasjonen og den danske regjering ble ikke enige og man besluttet i fellesskap å avholde en folkeavstemning 14. september 1946. Valget stod mellom den danske delegasjonens betingelser eller "løsrivelse". Det ble flertall for uavhengighet (5 656 for og 5 490 imot). Fire dager senere, 18. september utroper lagmann Thorstein Petersen Færøyene som en selvstendig nasjon. Opposisjonen hevder at beslutningen er grunnlovsstridig og får støtte fra den danske regjering. Den danske kongen, Christian X av Danmark, oppløser det færøyske lagtinget 23. september med støtte fra samtlige partier i Folketinget og presiserer at Danmark kun kan akseptere færøysk selvstendighet ved gjensidig forhandling. Det skrives ut nyvalg og de partier som ønsker fortsatt å være en del av det danske rike får et flertall på fire mandater. Den nye lagtingsformannen Jákup Frederik Øregaard utbringer en hyllest "Leve kongen, for Færøyene, for Danmark", noe som aldri før har skjedd i lagtinget. Etter nye forhandlinger ble det i 1948 vedtatt en lov om indre selvstyre. Færøysk ble godkjent som offisielt språk, Færøyene fikk egne pengesedler, færøysk krone og embedet som lagmann (løgmaður, Færøyenes statsminister) ble igjen innført. Forsvars- og utenriksforhold er ikke omfattet av det indre selvstyret, men Fámjinserklæringen fra 29. mars 2005 åpnes det for økt færøysk innflytelse på øyenes utenriks- og sikkerhetspolitikk. Opprøret i Klaksvík. I 1955 gjorde innbyggerne i Klaksvík opprør, etter at overlegen på byens sykehus, Olaf Halvorsen, en tidligere aktiv nazist, ble avskjediget mot innbyggernes vilje. For å dempe uroen ble 100–200 politifolk sendt til byen, med det resultat at innbyggerne minela innseilingen til havnen. Før det kom til konfrontasjon, ble det inngått et politisk forlik. Legesaken var den utløsende faktor for opprøret, men den underliggende årsaken var spørsmålet om Færøyene uavhengighet. Politikk og administrasjon. Færøyenes inndeling i kommuner fra 1. januar 2009. Siden 1948 har Færøyene hatt selvstyre på alle områder, bortsett fra forsvars- og utenriksforhold. Færøyene er dermed ikke noe biland. Forholdet til Danmark, graden av selvstyre, og takten i utviklingen av eventuelt utvidet selvstyre er den vesentligste skillelinjen i færøysk politikk. Dog finnes ingen politiske bevegelser av betydning som ønsker en innskrenkelse av selvstyret. Færøyenes nasjonalforsamling er Lagtinget, som består av 33 medlemmer, som i utgangspunktet er valgt for fire år. Disse fordeler seg i dag på de politiske partiene Sambandsflokkurin (8), Fólkaflokkurin (8), Tjóðveldi (6), Javnaðarflokkurin (6), Framsókn (2), Miðflokkurin (2) og Sjálvstýrisflokkurin (1). Partiene plasserer seg ikke bare på en høyre- og venstreakse, men også på en samhørighets- og selvstyreakse, slik at Lagtinget har både et selvstyreparti og et samhørighetsparti for venstresiden, sentrum og høyresiden. Fra Lagtinget utgår Færøyenes regjering (eller "landsstýri", «landsstyre»), som fra 2011 består av Sambandsflokkurin, Fólkaflokkurin, Sjálvstýrisflokkurin og Miðflokkurin. Statsminister (eller "løgmaður", «lagmann») er Kaj Leo Johannesen fra Sambandsflokkurin, mens visestatsminister er sosialminister Annika Olsen fra Fólkaflokkurin. Regjeringen består, bortsett fra statsministeren, av syv ministre som har ansvaret for hvert sitt departement. Fra 1998 har departementsstrukturen ligget temmelig fast, slik at blant annet kontinuiteten i arbeidet er sterkere ivaretatt. Fra 2005 har regjeringen også fått større ansvar for utenrikspolitikken. Færøyene er ikke medlem av Den europeiske union (EU), og en egen tilleggsartikkel i Roma-traktaten slår fast at danske statsborgere bosatt på Færøyene ikke skal anses som danske statsborgere i traktatøyemed. Det vil si at danske statsborgere bosatt på Færøyene er ikke EU-statsborgere, mens andre EU-nasjoners statsborgere som bor på øyene anses som EU-statsborgere. Færøyene har vært en del av Den nordiske passunionen siden 1966 og Schengenområdet siden 2001. Nasjonaldagen er den 29. juli, som sammenfaller med tusenårige nasjonalhøytiden Ólavsøka. Administrativ inndeling. Færøyene er fra 1. januar 2009 inndelt i 30 kommuner, med omkring 120 byer og tettsteder. Det ventes at antallet kommuner vil reduseres til mellom 7 og 15 i de kommende årene, i takt med en tiltagende sentralisering av sosiale tjenester, politiske og folkelige forventninger til kvaliteten i tjenesteytingen samt effektivisering i offentlig sektor. Kommunene har i utgangspunktet ansvar for en rekke basisoppgaver som folkeskole, barnehager, primærhelsetjeneste, arealplanlegging og tekniske tjenester, men velger ofte å samarbeide om flere av disse med nabokommunene. Tradisjonelt er også Færøyene inndelt i syv regioner eller sysler ("sýslar"): Norðoyar (KG), Eysturoy (FD), Norðurstreyoy (VN), Suðurstreymoy (TN), Vágar (VA), Sandoy (SA) og Suðuroy (TG). Under vikingtiden hadde hver region sitt eget ting. I dag er regionene mest synlig i kjennetegn for skip, men er fremdeles i utstrakt bruk som referansepunkter. Frem til 2008 sammenfalt regionene også med valgkretsene ved valg til Lagtinget, og frem til en reform innen politietaten i 2010 sammenfalt regionene med politidistriktene (med hver sin sysselmann). Fra 2010 er det fem sysselmenn fordelt på tre politidistrikter. Flagg og symboler. Færøyenes flagg ("Merkið", «Merket») er et nordisk korsflagg, først presentert den 22. juni 1919 og i offisiell bruk siden 1940. Merkið ble laget av tre færøyske studenter i København våren 1919: Jens Olivur Lisberg, Janus Øssursson og Pauli Dahl. Det ble bragt til Færøyene i juni samme år, og først heist i bygda Famjin 22. juni 1919. Til olsok i 1930 ble flagget tatt i bruk i en offisiell anledning, og fra 1931 kom flagget i vanlig bruk, men fremdeles uoffisielt. Bruken var en kilde til uenighet mellom danske og færøyske myndigheter gjennom 1930-tallet. Da Danmark ble okkupert av tyske styrker i april 1940, tok britiske styrker kontroll over Færøyene. Det ble da nødvendig å etablere en flaggskikk som skilte skip fra britisk-kontrollerte områder fra danske/tyske-kontrollerte skip. 25. april 1940 anerkjente Storbritannia Merkið som Færøyenes flagg. Siden 1947 har 25. april vært nasjonal høytidsdag til minne om flagget. Med Hjemmestyreloven av 23. mars 1948 ble flagget anerkjent som øyenes offisielle flagg. Næringsliv. Trålere i Sandur på Sandoy. Færøyene var inntil begynnelsen av 1900-tallet et landbrukssamfunn, basert på fåreavl, kystfiske og fangst av fugler. I 1845 var 68 % av de yrkesaktive beskjeftiget i landbruket. Dette har nå endret seg, og Færøyene er i dag en fiskerinasjon med en moderne flåte av trålere og fiskeforedlingsindustri. Med endringer i fiskerigrensene i 1970-årene utviklet Færøyene en særegen økonomisk modell av korporatistisk og planøkonomisk tilsnitt, men finanskrisen i 1990-årene førte til et oppgjør med denne, og i dag er subsidiene og regjeringsgarantiene avviklet, fiskeriet regulert og fiskerettighetene kapitalisert. Eksporten fra fiskerisektoren utgjør 98 % av den totale eksporten. Øyenes avhengighet av fiskerinæringen er ikke uproblematisk, fordi økonomien er sårbar overfor svingninger i fangst og priser. Overfisking og innskrenkninger i kvoter er på sikt en trussel for samfunnet. Hensynet til fiskerinæringen veide tungt da Færøyene valgte å stå utenfor EU, og dermed ikke være underlagt EUs felles fiskeripolitikk. Færøyene har et tett samarbeid med Island i fiskerirelaterte spørsmål. Et annet trekk ved den færøyske økonomien er den store sysselsettingen i offentlig sektor, og det årlige tilskuddet fra Danmark gjør at Færøyene kan opprettholde en stor ikke-tjenesteytende sektor og en stor offentlig administrasjon. Det finnes også et betydelig offentlig eierskap, for eksempel i selskaper som Posta, Føroya Tele, Rúsdrekkasøla Landsins og Atlantic Airways. Færøyingene håper at olje i fremtiden vil bli en viktig industri. Åtte oljeselskaper, inkludert det norske oljeselskapet Statoil, er tildelt letelisenser i færøysk farvann og vil starte leting våren 2006. Til sammen vil det i perioden frem til 2008 bli utført ti boreforsøk i området, fem på færøysk side og fem på britisk side. Tidligere leteboringer har ikke gitt drivverdige funn. Fiskeoppdrett. Fiskeoppdrettet gjorde sitt inntog på Færøyene i slutten av 1970-årene, hovedsakelig på grunn av en nedadgående vekst i de internasjonale fiskeprisene og økonomien for øvrig, samt stadig minkende fiskekvoter. Dermed begynte man for alvor å investere store summer i oppdrettsanlegg, primært for laks og ørret, slik at færøyingene slapp å seile ut for å fange fisk. Næringen har siden starten vært regulert av Færøyenes regjering, med påkrevde tillatelser for å drifte anlegg. Enkelte ganger i 1980-årene utgjorde eksporten av oppdrettsfisk helt opp til 20 % av Færøyenes samlede eksport, men eksporten falt til et bunnivå under krisen i 1990-årene, før næringen deretter tok seg opp igjen. I 1998 ble subsidiene til næringen avskaffet, og i 1999 eksporterte man 30 000 tonn oppdrettsfisk, en dobling fra året før. I de senere år har næringen vært noe plaget av lakselus. Oppdrettsnæringen er i dag Færøyenes nest største eksportnæring, etter havfiskeriet, og det største lakseoppdrettsselskapet, Bakkafrost, står alene for en produksjon på 30 650 tonn sløyd vekt. Tradisjonell småhvalfangst. Den tradisjonelle færøyske grindhvalfangsten ("grindadráp", «grindedrap») foregår hovedsakelig i øyenes indre farvann. Den har lange, historiske og matkulturelle tradisjoner, og kan dateres tilbake til 1584. Fangsten er strengt lovregulert, og overvåkes alltid av den lokale sysselmannen, tilsvarende en lensmann. Rundt 950 grindhvaler blir fanget årlig, hovedsakelig i sommermånedene. Fangsten er ikke-kommersiell og organisert av de enkelte bygdene. Alle kan delta, og hele fangsten blir fordelt likt mellom alle i bygdas manntall i etterkant. Fangstmennene omringer grindhvalene med en stor halvsirkel av båter, og driver så hvalene inn i en bukt eller en fjord. Når de kommer nært nok land, blir hvalene fanget og slaktet av fangstmenn på land. Fangsten antas å utgjøre rundt 25 % av kjøttforbruket på øyene. Internasjonale dyrevernaktivister kritiserer fangsten, og beskriver den som kaldblodig og unødvendig, mens deltakerne til gjengjeld hevder at de utenlandske journalistene som rapporterer fra fangsten ikke har nok kunnskap om fangstmetodene og dens økonomiske betydning. Kraftforsyning. Rørledninger for Fossá kraftverk i Vestmanna i 1950-årene. Oljeleting. Færøyene øyner muligheten for store forekomster av olje og naturgass, siden både Norge og Storbritannia har store funn i Nordsjøen. Oljeselskapene har siden 1990-tallet vurdert mulighetene for å finne olje på færøysk sokkel og i 2000 fikk norske Statoil som et av tolv oljeselskaper tildelt til sammen sju letelisenser. Området dekket 14 000 km² sørøst for Færøyene, et område som ligger 100 km nord for et britisk felt i nærheten Shetland, hvor det ble funnet drivverdige olje- og gassfelter tidlig i 1990-årene. Området på den færøyske siden er teknisk utfordrende siden store deler av sokkelen er dekket av et tykt hardt lag med lava. Havbunnen ligger 1 000 meter under havet og det bores ytterligere 3 000 meter ned i havgrunnen. Den første lisensrunden tilførte 1,6 milliarder kroner til det færøyske samfunnet, mye av årsaken til dette er at oljeselskapene er forpliktet til å bruke færøysk arbeidskraft i de tilfeller det er mulig. I løpet av den første fireårsperioden etter tildelingen av letelisensene har det blitt boret i fire av syv letelisenser, men ingen av funnene i denne runden har vist seg å være drivverdige. Det amerikanske oljeselskapet Amerada Hess fant betydelige mengder olje i 2004, men det er foreløpig (mai 2005) uklart om feltet er drivverdig. ChevronTexaco har sammen med blant annet Statoil gjort betydelige olje- og gassfunn mellom Færøyene og Shetland, men det skal ytterligere undersøkelser til før man vet hvor mye olje og gass feltet inneholder og om feltet er drivverdig. I 2005 sendte Statoil tre nye letefartøyer til området, etter at Lagtinget tildelte selskapet fire av totalt syv nye letelisenser. Utdannelse. I 1979 ble det innført et selvstendig utdanningssystem på Færøyene. Antallet utdanningsmuligheter er allikevel begrenset, og mange må reise til utlandet for å studere. Årlig tar omkring 500 færøyinger høyere utdanning på Færøyene, mens rundt 1 000 studerer i Danmark. Med Hjemmestyreloven av 1948 ble færøysk hovedspråk på Færøyene, mens dansk ble det offisielle andrespråket og har fortsatt en sentral rolle. Dansk er det første fremmedspråket færøyske barn blir lært opp i, fra 3. klasse, og fra 4. klasse blir de også undervist i engelsk. Fra 8. klasse er det også mulighet for å lære seg andre fremmedspråk som tysk, fransk eller spansk. Den obligatoriske folkeskolen ("fólkaskúlin") går frem til 10. klasse. I 1937 ble det opprettet en videregående skole i form av et kurs. I 1964 ble kurset utvidet til et reelt gymnasium som fortsatt befinner seg i Hoyvík, nemlig Føroya Studentaskúli og HF-skeið, som i dag er Færøyenes største videregående skole. I Tórshavn ligger også handelsskolen Føroya Handilsskúli som tilbyr en rekke utdannelser, en teknisk skole, samt navigasjons- og maskinmesterskolen Vinnuháskúlin. Byen huser også Fróðskaparsetur Føroya, som ble grunnlagt den 20. mai 1960 og fortsatt er det eneste universitetet på Færøyene, samt folkehøyskolen Føroya Fólkaháskúli. Forskning og statistikk. Universitetet, Fróðskaparsetur Føroya, er det fremste stedet for forskning på Færøyene, særlig med hensyn til maritime fag, men også færøysk språk og litteratur, samt færøysk og global historie. Forskerne ved universitetet samarbeider internasjonalt, samt med Hagstova Føroya. Hagstova Føroya er den sentrale færøyske institusjonen for innsamling, bearbeiding og formidling av offisiell statistikk. Viktige statistikkområder er befolkning (herunder også navn), kriminalitet, valg, miljø, utdanning, innvandring, arbeidsmarked, helse og lønn. Hagstova Føroya har dessuten værstatistikk tilbake til 1961 fra Akraberg, Mykines og Tórshavn. Massemedier. Almenkringkasteren Kringvarp Føroyas hovedkvarter i Tórshavn. Færøyene ble det siste landet i Europa som fikk en nasjonal fjernsynskringkaster, nemlig Sjónvarp Føroya (SvF) i 1984. Før dette hadde radiokanalen Útvarp Føroya (ÚF) kringkastet sine sendinger siden 1957. Andre radiokanaler er Rás 2 og Lindin, hvor sistnevnte er en kristen radiostasjon, mens førstnevnte ble opprettet som et alternativ til Útvarp Føroya da Atlantic Radio ble nedlagt. Sjónvarp Føroya og Útvarp Føroya er siden 2005 samlet i det offentlige mediekonsernet Kringvarp Føroya (KvF). De eldste mediene på øyene er allikevel avisene. "Dimmalætting", opprinnelig et organ for Sambandsflokkurin, ble første gang trykt i 1878, og blir i dag utgitt fem ganger i uken. Hovedkonkurrenten er "Sosialurin", som ble etablert som organ for Javnaðarflokkurin i 1927 og i dag blir utgitt fem ganger i uken. Partipressen omfattet også "14. september", "Dagblaðið" og "Tingakrossur", som var organ for henholdsvis Tjóðveldisflokkurin, Fólkaflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin, men disse kom alle i økonomisk uføre under krisen i 1990-årene. "Dimmalætting" og "Sosialurin" ble deretter erklært partipolitisk uavhengige og solgt til private, skjønt arven fra partipressens dager somme tider kommer til syne. "Norðlýsið" er en regionavis for Norðoyar med base i Klaksvík. Av andre publikasjoner finnes blant andre todagersavisen "Oyggjatíðindi", kvinnemagasinet "Kvinna", det populærvitenskapelige tidsskriftet "Frøði" og litteraturtidsskriftet "Varðin". Sosialpolitikk. Tórshavn med Tinganes i forgrunnen. Færøyene er en av de mer konservative landene i Nord-Europa. Som på Island, Åland og i Finland er selvbestemt abort også ulovlig på Færøyene, og har vært ulovlig siden 1959, og kan utelukkende innvilges av medisinske hensyn. Færøyene har dermed Nordens strengeste abortlovgivning, og har kun fire abortinngrep per 100 fødsler. Det er få særlig fremtredende politikere som åpent støtter eksempelvis homofiles rettigheter i noen stor grad. Nå avdøde Finnur Helmsdal tok imidlertid til orde for å la homofile inngå godkjent partnerskap på lik linje med heterofile. Dette har vært tilfelle i Danmark siden 1989, men er ennå ikke innført på Færøyene. Homofili i seg selv ble lovlig ved en felles lovendring i 1933. Diskriminering mot homofile og lesbiske er sjelden, men ble en mye omtalt sak i september 2006 etter at den 25-årige, åpent homofile musikeren og radioprogramlederen Rasmus Rasmussen ble overfalt av fem menn i Tórshavn. Politiet var tilbakeholdne med å etterforske saken som relatert til diskriminering, da diskriminering mot homofile ikke var ulovlig på Færøyene på det tidspunktet. 15. desember 2006 ble et lovforslag om å inkludere «seksuell orientering» i Færøyenes antidiskrimineringslov, paragraf 266b, vedtatt av Lagtinget med 17 mot 15 stemmer. Som følge av dette meldte to politikere sin avgang fra Lagtinget, blant annet Alfred Olsen fra Sambandspartiet. Færøyene ble da det siste landet i Norden til å forby diskriminering av homofile. 58 % av færøyinger støttet lovendringen. Færøyenes diskriminering av homofile har vært diskutert av blant annet Amnesty International, menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg og Nordisk råd i København. Det vekket også internasjonal oppsikt i 2010 da Islands homofile statsminister, Jóhanna Sigurdardóttir, besøkte Færøyene. Lederen av det færøyske Senterpartiet, Jenis av Rana, møtte ikke opp i middagen med Sigurdardóttir og begrunnet dette med følgende uttalelse til media: "Jeg reagerer på at Islands statsminister vil ha med en kvinne som følge, og som partileder kan jeg ikke akseptere det". Politikeren Alfred Olsen fra Sambandspartiet omtalte også hennes besøk som "en provokasjon". Tettsteder. Hovedstaden Tórshavn hadde 12 333 innbyggere den 1. januar 2011, mens hele Tórshavnar kommuna har 19 919 innbyggere. Tórshavn ligger sør på Streymoy, og er sentrum i Suðurstreymoy. Den nest største byen er Klaksvík på Borðoy, med sine 4 665 innbyggere. Klaksvík er Færøyenes fiskerihovedstad og sentrum på Norðoyar. Kultur. Den færøysk kulturen har sine røtter fra den norrøne kulturen. Færøyene var lenge isolert fra store kulturelle omveltninger og bevegelser som feide over Europa. Dette betyr at færøyingene har ivaretatt en stor del av sin tradisjonelle kultur. Det færøyske språket har sin opprinnelse i det vestnorrøne språket som ble snakket i Norge i tidlig middelalder. Det er i nær slekt med islandsk og det utdødde norn på Shetland og Orknøyene. Norn var gjensidig forståelig med færøysk, slik moderne islandsk til en viss grad er det i dag. Inntil 1400-tallet hadde færøysk en ortografi som lå nært opp til islandsk og norsk, men etter reformasjonen i 1538, ble bruk av færøysk i skoleverket, kirken og offentlig administrasjon forbudt av danskene. Selv om en rik muntlig tradisjon overlevde, ble ikke språket skrevet i mer enn 300 år. Formidling av dikt og fortellinger ble gjort muntlig. Disse verkene ble delt inn i "sagnir" (sagn), "ævintýr" (eventyr) og "kvæði" (kvad). Sistnevnte ble ofte satt sammen med musikk og middelaldersk kjededans. Disse ble etter hvert nedskrevet på 1800-tallet. Oder. Oder (tsjekkisk og polsk "Odra") er en elv i Sentral- og Øst-Europa. Den renner gjennom Polen og langs grensa mellom Polen og Tyskland før den munner ut i Østersjøen. Glock 25. GLOCK 25 (G25) er en halvautomatisk pistol ifra GLOCK, Østerrike. Pistolen er tilsvarende GLOCK 19, men i kaliber 9 x 17 mm Browning (.380 ACP). Magasinet er to-radet og tar 15 patroner. Pistolen er populær i land der militære kalibre er forbudt for sivile. Afghanistan. Afghanistan, offisielt Den islamske republikken Afghanistan (dari/pashto: "Afghānestān"), er en innlandsstat på grensen mellom Sentral-Asia og Sør-Asia. Landet grenser til Pakistan, Iran, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan og Folkerepublikken Kina. Tre fjerdedeler av landet består av vanskelig tilgjengelige fjellområder. Afghanistan, som betyr «Afghanernes land», har vært et gammelt midtpunkt på Silkeveien og for migrasjon. Landet har en viktig geostrategisk beliggenhet i og med at det forbinder Øst-, Sør-, Vest- og Sentral-Asia, og har vært hjemmet til ulike folkeslag gjennom tidene. Regionen har vært et mål for ulike inntrengere siden antikken, blant annet de antikke makedonerne ledet av Aleksander den store, muslimske hærer, mongolene og andre. Afghanistan har også fungert som et dannelsessted for mange kongeriker som for eksempel Det gresk-baktriske kongedømmet, Kush-riket, heftalittene, samanidene, Ghaznavid-riket, Timurid-dynastiet og andre. Den politiske historien til det moderne Afghanistan begynner i det 18. århundre med pashtunske stammer (kjent som "afghanere" på persisk) på fremmarsj, da Hotaki-dynastiet i 1709 etablerte sitt styre i Kandahar og mer spesifikt da Ahmed Shah Durrani i 1747 skapte Durrani-riket, som var forløperen til det moderne Afghanistan. I 1776 ble hovedstaden flyttet fra Kandahar til Kabul, og samtidig ble de fleste av rikets territorier avstått til de omkringliggende dynastiene innen 1893. På slutten av det 19. århundre ble Afghanistan en bufferstat i «det store spillet» mellom det britiske og russiske imperiet. Den 19. august 1919, etter den tredje anglo-afghanske krig, oppnådde landet full uavhengighet fra Storbritannia omkring dets utenrikssaker. Etter uavhengigheten og frem til opprettelsen av Afghanistans Demokratiske Republikk i 1978 ble landet styrt som et monarki med stadige maktskifter og turbulente omveltninger. Det var likevel kong Zahir Shah som satt lengst ved makten. Siden slutten av 1970-tallet har Afghanistan lidd under vedvarende og brutale borgerkriger, som omfattet utenlandsk innblanding i form av blant annet den sovjetiske invasjonen i 1979. I 1980-årene kjempet mujahedin, støttet av Pakistan, Saudi-Arabia og USA, mot sovjetstyrkene. Delingen av makten mislyktes på grunn av rivalisering; den fundamentalistiske, islamske bevegelsen Taliban kom til makten og innførte en radikal tolkning av islam og sharia med strenghet. Etter terrorangrepet 11. september 2001 i USA har Taliban-regimet, som skal ha gitt husly til medlemmer av ulike terrororganisasjoner, blitt kraftig svekket av den amerikansk-ledede krigen mot terror. Den internasjonale krigsinnsatsen klarte å avsette Taliban-regjeringen, men Taliban har imidlertid tidvis lyktes med å føre sin geriljataktikk i samarbeid med andre radikale islamistgrupper i området. Landet blir gjenoppbygd sakte med støtte fra det internasjonale samfunnet og har siden 2004 vært en islamsk republikk med president Hamid Karzai, som ble gjenvalgt 2. november 2009. Etymologi. Navnet "Afghanistan" betyr bokstavelig talt «Afghanernes land». Endeleddet -"stān" er her det persiske uttrykket for «land». Ordet "afghaner" forstås i denne sammenheng ikke som det moderne uttrykket for statsborgere av Afghanistan, men det viser spesielt til pashtunerne og deres tilhørende stammer. Disse blir omtalt som "afghanere" i det persiske språket og på tvers av nærliggende land, mens på det indiske subkontinentet brukes betegnelsen "pathaner" om dette folket. Pashtunere regnes som grunnleggerne av det moderne Afghanistan. I 1801 ble navnet "Afghanistan" nevnt offisielt for første gang i den anglo-persiske fredsavtalen i forbindelse med de pashtunske bosetningene. Før det hadde navnet allerede blitt brukt om pashtunerne i de chagataiske memoarene til Babur i det 16. århundre, men den gang i begrenset forstand ved at det kun dreide seg om pashtunere bosatt sør for Kabul. Frem til det 19. århundre ble navnet bare brukt om de tradisjonelle landområdene til pashtunerne, mens riket som helhet var kjent som kongeriket Kabul eller Kabulistan som foretrukket av den britiske statsmannen og historikeren Mountstuart Elphinstone, selv på 1900-tallet. Andre deler av landet var i visse perioder anerkjent som selvstendige kongedømmer, slik som "kongeriket Balkh" sent i det 18. og tidlig i det 19. århundre. Det mest kjente, historiske navnet på denne regionen er likevel Khorasan, som i flere århundrer ble brukt i den islamske og persiske storhetstiden. Nordlige og vestlige deler av dagens Afghanistan utgjorde viktige områder i det historiske Khorasan-området. Med ekspansjonen og sentraliseringen av landet, besluttet afghanske autoriteter å vedta å utvide navnet "Afghanistan" til å gjelde hele kongeriket, og det viste nå til landområder som var underlagt det pashtunske Barakzai-dynastiet. Den engelske oversettelsen hadde før dette allerede dukket opp i forskjellige avtaler mellom Britisk India og Qajar-dynastiet. "Afghanistan" som navn på hele riket ble nevnt av Friedrich Engels i 1857. Det var først i 1919, da Afghanistan løsrev seg fullstendig fra det britiske imperiet, at navnet "Afghanistan" ble offisielt anerkjent av verdenssamfunnet. I landets første grunnlov av 1923 ble navnet som sådan bekreftet. Naturgeografi. Afghanistan er en innlandsstat av strategisk betydning i regionen. Den grenser til Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan i nord, Iran i vest, Pakistan i sør og Folkerepublikken Kina i øst. Afghanistan er for det meste fjellrikt, men det finnes sletter i nord og sørvest. Mindre enn 10 % av landets samlede areal ligger under 600 moh. Fjellene i Hindu Kush (opp i mot 7 500 meter høye) og Safed Koh strekker seg over store deler av landet. Det høyeste punktet er Nowshak, som ligger 7 485 moh i Hindu Kush. Elvesletten rundt Amu-Darja på grensen til Turkmenistan ligger 285 moh og er dermed det laveste punktet i Afghanistan. Det samlede arealet på 647 500 km² gjør Afghanistan til verdens 41. største land (etter Burma). Klimaet varierer etter region og har en tendens til å endre seg ganske raskt. Store deler av landet er tørt, og ferskvannstilgangen er begrenset. Det finnes kun sletter langs Amu-Darja i nord og ørkenaktige områder i sørvest. I sørvest ligger en slette med myrområder på grensen til Iran. Den lengste elven er Helmand, som har sitt utspring i nærheten av hovedstaden Kabul øst i landet. Afghanistan er først og fremst et fjelland i østlige deler av Det iranske høylandet. I nordøst strekker Hindu Kush seg gjennom landskapet. Mellom bekkenet rundt Kabul og den nordlige delen av landet har det siden 1964 vært en vinteråpen veiforbindelse over fjellryggen med en nesten 3 km lang tunnel. Det endorheiske Sistan-bekkenet er et av de tørreste områdene i verden. Den sørlige delen av Hindu Kush faller bratt ned i landskapet i Nuristan, som fremdeles er delvis dekket av barskog. Landskapet mellom hovedstaden Kabul og Khyberpasset på grensen til Pakistan er det politiske og økonomiske kjerneområdet i landet. I vestlige Afghanistan er befolkningen konsentrert i og rundt byen Herat. Det sørlige og sørvestlige Afghanistan består av ørkener og stepper, og krysses kun av elven Helmand. Helmand ender i saltsjøen i Sistan på grensen til Iran. Øst for Helmand ligger ørkenen Dasht-e Lut, mens på vestsiden ligger Dasht-e Margoh som i hovedsak består av grus og leire. Band-e Amir-innsjøene i Bamiyan-provinsen er blant de mest berømte severdighetene i landet. Klima. Afghanistan har kontinentalklima med varme somre og kalde vintre. Det er svært kalde vintre i de sentrale strøkene, fjellene i nordøst (rundt Nuristan) og Wakhan-korridoren. I disse områdene ligger den gjennomsnittlige temperaturen i januar under ÷15°C. I motsatt tilfelle er det varme somre i de lavtliggende områdene Sistan-bekkenet i sørvest, Jalalabad-bekkenet i øst og Turkestanslettene langs Amu Darja-elven i nord, der temperaturen i gjennomsnitt ligger over 35°C i juli. De vinterlige vestavindene bringer med seg moderate nedbørsmengder, mens somrene er tørre, og det er kun helt i sørøst at monsunregn forekommer. På grunn av landets beliggenhet i høyt terreng forekommer det store snøfall i nord, men også i dalene kan det snø sporadisk. Klimatisk sett tilhører de sørlige delene av landet den subtropiske sonen der dyrking av daddelpalmer er mulig, mens nordområdene ligger i den tempererte sonen. Temperaturforskjellen er den største i verden: Den varierer mellom ÷50°C og +53°C. I 2000 led halvparten av befolkningen under hyppig og sterk tørke. Afghanistan blir jevnlig rystet av mindre jordskjelv, hovedsakelig i den nordøstlige delen av Hindu Kush. Rundt 125 landsbyer ble ødelagt og 4 000 mennesker drept av jordskjelvet 31. mai 1998. Demografi. Gutter og jenter i Kabul ikledd lokale tradisjonelle klær Et FN-anslag fra 2009 viser at den afghanske befolkningen er 28 150 000, med rundt 2,7 millioner afghanske flyktninger som for tiden bor i Pakistan og Iran. Med et areal på 647 500 km² gir dette en folketetthet på 43,5 innbyggere pr. kvadratkilometer. En delvis folketelling gjennomført i 1979 viste at innbyggertallet i Afghanistan var 13 051 358. Det forventes at befolkningen vil øke til 82 millioner innen 2050. Siden 1980 har mer enn seks millioner afghanere flyktet til nabolandene Pakistan og Iran. Mange kommer greit tilbake, men de militære kampene etter 2001 skapte en ny flyktningstrøm; hundretusener har blitt internt fordrevne. UNHCR har siden 2002 hjulpet rundt fire millioner afghanske flyktninger med å vende tilbake til hjemlandet. Frem til i dag har de klart å få 3,2 millioner flyktninger tilbake fra Pakistan og 860 000 fra Iran. Om lag tre millioner registrerte afghanere var fortsatt i eksil i slutten av 2007, hvorav om lag to millioner i Pakistan, særlig i Peshawar, og 910 000 i Iran. Programmet for frivillig hjemreise fra Pakistan ble videreført i mars 2008. Folkegrupper. Afghanistans etnisk og lingvistisk blandede befolkning reflekterer dets plassering hvor historiske handelsveier og invasjonsruter ledet fra Sentral-Asia inn i sørlige og sørvestlige Asia. Befolkningen er delt inn i et stort antall etniske grupper og stammer. Av historiske grunner blir pashtunerne ofte sett på som landets fremste statsborgere. Ofte lever flere etniske grupper blandet i boligområdene, og i slike områder er det bare folketallet som kan beregnes og ikke eksakte tall for hver folkegruppe. Kategoriseringen i etniske grupper er heller ikke entydig, siden selvidentifisering og fremmedbeskrivelse ofte er forskjellig. Nøyaktige tall på størrelse og sammensetning av forskjellige etniske grupper finnes ikke siden det ikke har blitt holdt systematisk folketelling på flere tiår. De fleste tallene er derfor bare omtrentlige. Persiskspråklige utgjør den største gruppen og er anslått til å være over 50 % (hazarere, tadsjikere, turkmenere og usbekere snakker dari) av befolkningen. Med 42 % utgjør pashtunerne (historisk «afghanerne») den største etniske gruppen, og disse er grunnleggerne og navngiverne av landet. Den nest størst gruppen er tadsjikere (27 %) etterfulgt av usbekere og hazarere (9 % hver). Deretter kommer stammen aimagh (4 %), turkmenere (3 %) og balucher (2 %). De resterende 4 % tilhører andre etniske grupper eller stammer. Afghansk jente fra pashtun-stammen i Kabul. Pashtunerne er videre delt inn i flere nomadiske stammer, og kuchi-folket er blant de største med ca. fem millioner mennesker. Disse er under artikkel 14 av Afghanistans grunnlov gitt spesiell beskyttelse og stemmerettigheter. "Tadsjiker" er en generell beskrivelse av den persiske befolkningen i Afghanistan og de kalles ofte "Parsiwan" («persisktalende»), eller "Dihgan" og "Dihwar" («Landsbyeier», «slå seg ned» i rett forstand) som de kalles i øst og sør. I streng forstand er ikke tadsjikerne en etnisk gruppe, ettersom en gjenkjennbar kulturell, sosial eller politisk avgrensning i forhold til de andre gruppene ikke eksisterer. I vestlige Afghanistan er det en direkte videreføring av den persiske befolkningen i Iran og i nord en videreføring av den persisktalende befolkningen i Sentral-Asia. De utgjør flertallet i de fleste byer. Begrepet «tadsjiker» blir vanligvis brukt av andre som et analytisk begrep for folk som ikke er hører til et stammesamfunn, er persisktalende og i hovedsak følger sunnimuslimsk tro. Andre persiskspråklige grupper som for eksempel qizilbash identifiserer seg selv som tadsjikere i økende grad. Hazarere er hovedsakelig sjiamuslimer. Etter 1992 har etniske konflikter mellom mujahedin tilhørende de ulike gruppene preget situasjonen i landet. De tradisjonelle herskerne i Afghanistan var pashtuner, og disse utgjør også størsteparten av Talibans medlemmer. Taliban-regimets fall i 2001 ga en allianse av tadsjikere, hazarere og usbekere muligheten til å komme frem til en avtale om maktdeling. Siden den gang føler pashtunerne at de har blitt angrepet til gjengjeld. Under Taliban-styret oppstod det i tillegg en konflikt mellom sunnier og sjiaer. Språk. I Afghanistan snakkes det ca. 49 talespråk og over 200 ulike dialekter. Av disse er dari (også kjent som østpersisk) det mest vanlige talespråket med omtrent 50 % av befolkningen som brukere, mens pashto benyttes av ca. 35 % av innbyggerne. Begge er indoeuropeiske språk fra underfamilien iranske språk, og offisielle språk i landet. Disse språkene brukes blant annet under det store møtet Loya jirga. Andre førstespråk er tyrkiske språk (i hovedsak usbekisk og turkmensk; 11 %) og 30 andre mindre språk, først og fremst balutsji og pashai (4 %). I tillegg brukes mindre språk som nuristani (askunu, kamkata-viri, vasi-vari, tregami og waigali), pamiri (shughni, munji, ishkashimi og wakhi), brahui, hindko, kirgisisk etc rundt omkring i landet. Et mindre antall etniske minoriteter, først og fremst sikher og hinduer, snakker punjabi. Det er vanlig å være tospråklig i Afghanistan. Religion. Over 99,9 % av befolkningen i Afghanistan er muslimer, hvorav om lag fire femtedeler (80 %) er sunnimuslimer, en femtedel (19 %) er sjiamuslimer og 1 % er andre. Frem til 1890-årene var området rundt Nuristan kjent som Kafiristan («kafirenes land») på grunn av dets innbyggere, nuristani-folket, et etnisk distinkt folk som praktiserte animisme, polyteisme og sjamanisme. Frem til midten av 1980-tallet var det muligens rundt 50 000 hinduer og sikher som bodde i forskjellige byer, hovedsakelig i Kabul, Kandahar, Jalalabad og Ghazni. I dag finnes det også hindu- og sikh-minoriteter, omtrent 15 000 hinduer og noen få hundre sikher. Det var også et mange hundreår gammelt jødisk samfunn på flere tusen i Afghanistan som utvandret til Europa, Israel og USA ved slutten av forrige århundre, og bare ett jødisk individ, Zablon Simintov, bor fortsatt i landet. Utvandringen skjedde blant annet som følge av den sovjetiske invasjonen og borgerkrigen i 1990-årene. Kristne står for høyst 0,1 % av befolkningen og det er bare én kirke som er akseptert av myndighetene. Den ligger i den italienske ambassaden i Kabul. Antageligvis er det mange «underjordiske kirker» i Afghanistan. Hele Bibelen er oversatt til dari og Det nye testamentet er oversatt til pashto. Myndighetene i Afghanistan nekter afghanske statsborgere å være kristne, og dersom noen konverterer kan de risikere dødsstraff. Hvis en afghaner ikke går i moskéen ofte blir det med en gang satt mistanke om at personen har konvertert. Islam tolkes og forstås forskjellig etter etnisk gruppe, geografisk område og/eller utdanningsnivå. De pre-islamske skikkene spiller en viktig rolle for befolkningen, blant annet den iranske nyttårsfeiringen (Norouz) etter den iranske kalenderen eller troen på at virak (røkelse) bringer velsignelse. Begge de nevnte eksemplene er zoroastrianske skikker. Historie. Afghanistan blir ofte omtalt som «veikrysset i Sentral-Asia», og landet har en turbulent historie som oppmarsjområde for invasjoner. I oldtiden var landet kjent som "Ariana" eller "Bactria", i middelalderen som "Khorasan". Regionen som i dag heter Afghanistan har i gamle dager vært en del av Perserriket og har opp gjennom tidene blitt okkupert av mange styrker, inkludert Aleksander den store, Djengis Khan, Det britiske imperiet og Sovjetunionen. Den afghanske staten slik vi kjenner den i dag, oppstod i 1746 under Durrani-dynastiet, men kontrollen over landet ble gitt til Storbritannia helt frem til kong Amanullah kom på tronen i 1919. Til tross for at den moderne staten Afghanistan ble opprettet i 1746 har landet en meget gammel historie og ulike tidslinjer over forskjellige sivilisasjoner. Arkeologisk utgraving på prehistoriske steder utført av Louis Dupree, University of Pennsylvania, Smithsonian Institution og andre indikerer at mennesker bodde i det som nå er Afghanistan for minst 50 000 år siden, og at jordbrukssamfunn i området var blant de første i verden. Afghanistan er et land med en unik beliggenhet der mange sivilisasjoner har omgått hverandre, ofte kjempet, og var et viktig sted for tidlig historisk aktivitet. Regionen har vært hjemmet til ulike folkeslag gjennom tidene, blant dem gamle ariske stammer, som i dominerende grad la grunnlaget for at indoiranske språk fikk fotfeste i området. I enkelte deler av historien ble landet erobret og innlemmet i store imperier, blant dem Akamenide-dynastiet, det makedonske riket, Mauryariket, det muslimsk-arabiske riket, Sasanide-dynastiet og en rekke andre. Mange dynastier og kongeriker kom også til makten i det som nå er Afghanistan, som for eksempel gresk-baktrianerne, kushanerne, indosasanidene, saffaridene, samanidene, ghaznavidene, ghuridene, kartidene, timuridene, mogulene og til slutt Hotaki- og Durrani-dynastiene, som markerte starten på det moderne Afghanistans politiske historie. Fra antikken til moderne tid. Det området som i dag utgjør Afghanistan, altså den østlige delen av det iranske høylandet, tilhørte det persiske riket i antikken. Senere oppstod et gresk-baktrisk kongedømme i Baktria, og dette riket ble styrt av etterkommerne av troppene til Aleksander den store. Etter dette ble området kontrollert av parterne og dernest det persiske Sasanide-dynastiet. Etter Sasanide-dynastiets fall i kjølvannet av de muslimske arabernes invasjon, og den langsomme oppløsningen av Abbaside-kalifatet, ble området dominert av lokale, persiske dynastier som nominelt sett var underlagt kalifatet i middelalderen. Islam fikk fotfeste i denne regionen relativt sakte. Ifølge en islamsk krønike skal de fleste menneskene i området Ghowr (mellom Herat og Kabul) ha blitt muslimer først når de tyrkiske nomadene og krigsfangene (under blant annet ghaznavidene og seldsjukkene) erobret regionen mot slutten av det 10. århundre. Fra det 16. til 18. århundre var området midtpunkt for konflikten mellom de persiske safavidene i vest, det indiske Mogulriket i sørøst og det usbekiske Shaibanid-dynastiet i nord. Pashtunernes fremmarsj. Historien til det moderne Afghanistan er uten tvil knyttet til pashtunernes nasjonale historie. Utallige pashtunske opprør mot respektive herskere (persiske safavider og indiske moguler) endte med Ghilzai-stammens opprør i 1719, som i sin tur ledet til fallet av safavidene i Persia i år 1722. Dette var en seier for pashtunerne, men den ble kortvarig. Bare syv år senere ble de beseiret av Nadir Shah og fordrevet tilbake til Kandahar. Gjennom Nadir Shahs etterfølgende erobringer i perioden 1736-1747 fikk det persiske riket midlertidig tilbake kontrollen over regionen som i dag heter "Afghanistan". Etter mordet på ham overtok Durrani-stammen, som var alliert med Nadir Shah og kjempet under hans kommando mot Ghilzai, selv makten. Statsdannelse og navngiving. Etter Nadir Shahs død i år 1747 grunnla pashtuneren Ahmed Shah Durrani et uavhengig, pashtunsk rike øst for sitt kongedømme. Det nyetablerte riket kan ses på som en forløper til den moderne staten Afghanistan. Av den grunn regnes Durrani vanligvis som grunnleggeren av Afghanistan. Senere brøt dette riket sammen på grunn av interne stridigheter og innblandinger utenfra. Litt senere kom Afghanistan under innflytelse av det stadig ekspanderende britiske imperiet. Navnet «Afghanistan» ble innført først i det 19. århundre og vedtatt som statsnavn først i 1919. Britisk og russisk innflytelse. I Afghanistan kolliderte russiske og britiske koloniale interesser, og "The Great Game" er betegnelsen på denne strategiske rivaliseringen og konflikten mellom det britiske og russiske imperiet om herredømmet i Sentral-Asia. Helt siden etableringen av den keiserlige russiske marine av tsar Peter den store hadde marinens mål vært å ekspandere sin innflytelsessfære til Indiahavet og bygge en isfri havn der. For å komme Russland i forkjøpet skulle Afghanistan erobres og annekteres som en del av det britiske imperiet, og senere innlemmes i Britisk India. I perioden 1839-1842 kjempet i tillegg en stor angloindisk hær i den første anglo-afghanske krig mot relativt dårlig utstyrte afghanere. Britene var i stand til å okkupere regionen, men ikke oppnå sine mål. I 1842 kom en våpenhvile på plass og britene gikk med på å trekke sine tropper tilbake. Disse troppene ble imidlertid kort tid etterpå utsatt for et angrep i Khyberpasset, og dette resulterte i at alle de 12 000 sivile, 690 britiske og 2 840 indiske soldatene ble drept. Som svar på dette nederlaget dro en straffeekspedisjon under generalmajor George Pollock til Afghanistan og ankom Kabul 15. september 1842. Den 11. oktober 1842 trakk britiske styrker seg ut av Kabul, og senere også ut av hele landet. Denne krigen fikk den britiske koloniforvaltningen til ikke å gjennomføre ytterligere direkte operasjoner i Afghanistan på lang tid. Den vanskeliggjorde også britenes politisk-økonomiske tiltak, som for eksempel kontroll av handelsrutene i Sentral-Asia og britenes forsøk på å angripe det kinesiske Qing-dynastiet gjennom disse rutene. Katastrofen i Afghanistan trakk også til seg mange indere ettersom den britisk-indiske hæren i stor grad bestod av balutsjer. I frustrasjon over den tidligere ydmykelsen erklærte den britiske regjeringen i 1878 nok en gang krig mot Afghanistan. Til tross for afghanernes små militære suksesser under andre anglo-afghanske krig, som i slaget om Maiwand i 1880, ble motstanden knust av britene, som til gjengjeld satte fyr på hovedstaden Kabul og innsatte en marionett som konge. Samtidig drev Storbritannia den afghanske utenrikspolitikken i de neste 40 årene. På grunn av mange opprør i Afghanistan ble landet i 1893 delt av britene ved hjelp av Durand-linjen, og det sørøstlige området (dagens pakistanske provinser Khyber Pakhtunkhwa, FATA og en liten del av Balutsjistan) ble overført til den indiske kronkolonien. For å bevokte grenselinjen ble den paramilitære styrken Khyber Rifles, bestående av afridier tilhørende en pashtun-stamme, opprettet i 1880. Denne styrken skulle sørge for at bare lokalbefolkningen kunne bevege seg fritt i området. Regimentet eksisterer fremdeles som en del av den pakistanske hæren. Den tredje anglo-afghanske krig i mai 1919 – et siste forsøk fra afghansk side på å frigjøre seg fra Storbritannia – førte gjennom omfattende forhandlinger med de afghanske diplomatene under Amanullah Khan til slutt til Rawalpindi-traktaten. Den 8. august 1919 ble Afghanistan anerkjent som en suveren og uavhengig stat av Storbritannia. Under forhandlingene i forkant av traktaten hadde afghanerne truet med å skape tettere forbindelser til Russland dersom Storbritannia ikke ga opp sin utenrikspolitikk i Afghanistan. Dermed hadde Afghanistan oppnådd full uavhengighet etter mer enn 60 år med britisk styre, mens en stor del av de områdene som hadde blitt innlemmet i Britisk India senere ble en del av Pakistan. Det uavhengige Afghanistan utgjorde en buffersone mellom i det storpolitiske spillet mellom britiske og russiske interesser. Dette kunne også legges merke til på grensen og viser seg i dag fortsatt i Wakhan-korridoren. Afghanistan etter uavhengigheten. Sovjetiske styrker trekker seg ut av Afghanistan i 1988. Fra 1933 til 1973 var Afghanistan et konstitusjonelt monarki (Barakzai-dynastiet) med Mohammed Zahir Shah i spissen. Dette var også den foreløpig siste stabile perioden i landet. I 1946 ble Afghanistan medlem av FN. I 1973 måtte kongedømmet vike for en republikk etter at kongens svoger, Mohammed Daoud Khan, gjennomførte et kupp. Daoud og hele hans familie ble myrdet i 1978 da kommunistene kom til makten i 1978, men som imidlertid bare kunne holde seg ved makten med sovjetisk hjelp. Med den sovjetiske invasjonen i desember 1979 utviklet borgerkrigen seg til en ti år lang stedfortrederkrig, den afghansk-sovjetiske krig, mellom den sovjetiske okkupasjonsmakten og mujahedin støttet av USA, Pakistan, Saudi-Arabia og en rekke andre land. Krigen endte med tilbaketrekning av sovjetiske tropper i 1989. Den sovjet-støttede regjeringen under president Najibullah kunne fortsatt holde til i Kabul, til tross for mujahedins erobring av byen i 1992. De forskjellige mujahedin-gruppene begynte å bekjempe hverandre umiddelbart i etterkant. Det brøt ut en annen borgerkrig, som varte frem til rundt 1995. I 1995 begynte den radikale, islamistiske bevegelsen Taliban, med røtter i Pakistan, å erobre landområder i Afghanistan. I løpet av 1995 hadde de overtatt byene Kandahar og Jalalabad og i september 1996 erobret de hovedstaden Kabul, samtidig som de erklærte landet som Det islamske emiratet Afghanistan. Mot slutten av 2000 hadde Taliban fått kontroll over 95 % av landet. Den eneste gjenværende opposisjonen, Nordalliansen, klarte bare å holde et lite stykke land nordøst i Afghanistan. Under Talibans syv år lange regime opplevde store deler av befolkningen restriksjoner på sin frihet og brudd på sine menneskerettigheter. Blant annet ble musikk, sport, bilder og fjernsyn forbudt, nesten alle skoler og universiteter stengt, menn tvunget til å bære skjegg og kvinner fikk kun forlate huset burkakledd med en mannlig ledsager. I tillegg fikk jenter og kvinner ikke lov til å gå på skole og arbeid. Kommunistene ble systematisk utryddet og tyver ble straffet med amputering av en av deres hender eller føtter. I løpet av 2001 klarte Taliban å opphøre nesten all opiumproduksjon i Afghanistan. Etter terrorangrepet 11. september 2001. Taliban har fortsatt sterkt fotfeste i store deler av landet. Bildet er fra 2001. Etter terrorangrepet i USA 11. september 2001 begynte amerikanske og britiske luftstyrker å bombe Afghanistan under Operasjon Enduring Freedom. På bakken samarbeidet amerikanske og britiske spesialstyrker med team tilhørende CIAs Special Activities Division og den tadsjiksk-dominerte Nordalliansen om å iverksette en militær offensiv for å styrte regimet. Disse angrepene førte til fallet av Mazar-e Sharif og deretter Kabul i november 2001, samtidig som Taliban trakk seg tilbake fra mesteparten av Nord-Afghanistan. ISAF ble opprettet av FNs sikkerhetsråd i desember 2001 for å sikre Kabul og de omkringliggende områdene. I samme måned ble også Karzai-administrasjonen etablert for å styre landet. Ettersom flere koalisjonsstyrker ble med i krigen og Nordalliansens styrker kjempet seg sørover, trakk Taliban og Al-Qaida seg tilbake mot det fjellendte grenseområdet rundt Durand-linjen, mellom Afghanistan og Pakistan. Fra 2002 og fremover fokuserte Taliban på å overleve og gjenoppbygge sine styrker. I mellomtiden tok NATO kontroll over ISAF i 2003. Fra 2003 og fremover økte Taliban antallet angrep ved hjelp av opprørskrig. Taliban, som var fast forankret i grensetraktene mellom Afghanistan og Pakistan, opplevde en oppblomstring og viste at det kunne innlede store, koordinerte og effektive angrep mot koalisjonsstyrker og afghanske styrker. I løpet av årene gjennomførte NATO-ledede styrker flere offensiver mot befestede Taliban, men disse viste seg ikke å være i stand til å fjerne Taliban-opprørerne fullt ut. I løpet av 2009 begynte en Taliban-ledet skyggeregjering å danne sin egen fullkomne versjon av meklingsinstans. Den 1. desember 2009 kunngjorde den amerikanske presidenten Barack Obama at han ville øke det amerikanske militærets engasjement ved å utplassere ytterligere 30 000 soldater over en periode på seks måneder. Han foreslo også å begynne tilbaketrekking av tropper 18 måneder fra den dagen. Under Afghanistan-konferansen i London den 26. januar 2010, som samlet 70 land og organisasjoner, fortalte den afghanske presidenten Hamid Karzai verdens ledere at han sikter på å nå ut til ledersjiktet i Taliban med et fredsinitiativ i løpet av noen uker. Karzai satte rammen for dialog med Taliban-ledere da han gikk inn for at gruppens ledelse skulle ta del i et «loya jirga» - eller en samling av de eldre - for å sette i gang fredssamtaler. Politisk system. Det afghanske parlamentet i 2006 Historisk sett har den afghanske politikken bestått av maktkamper, blodige statskupp og ustabile maktoverføringer. Med unntak av en militærjunta har landet blitt styrt med så å si alle styreformer, blant annet som et monarki, en republikk, et teokrati og en kommuniststat. I perioden 1978-87 var landet en folkerepublikk etter tradisjonelt sovjetisk mønster, og fra 1992 var det en islamsk republikk. Denne republikken ble styrt av den fundamentalistiske Taliban-bevegelsen fra 1996 til 2001. Siden den sovjetiske invasjonen i 1979 har ingen myndighet hatt kontroll over hele landet. Etter regimeskiftet ble det i 2002 opprettet en grunnlovgivende forsamling, Loya jirga, og en grunnlovskommisjon, som i november 2003 la frem et forslag til ny grunnlov. Forslaget ble vedtatt av Loya jirga i januar 2004. Grunnloven som erstattet den gamle fra 1964 og som ble ratifisert av Loya jirga i 2004, omstrukturerte staten som en islamsk republikk bestående av tre grener; utøvende, lovgivende og dømmende makt. Den tidligere grunnloven hadde i praksis vært ute av kraft siden monarkiets fall 1973. Landets grunnlov anses som en av de mest demokratiske i den islamske verden og sørger for likestilling av folk tilhørende alle religioner og etniske grupper, samt mellom kjønn. Den nye grunnloven fastslår at den utøvende presidenten og de to visepresidentene skal velges direkte av folket for en periode på fem år. Etter to perioder kan ikke presidenten og visepresidentene stille til valg igjen. En presidentkandidat må være en muslim, afghansk statsborger og minst 40 år gammel. Presidentkandidaten nominerer to kandidater til stillingen som visepresident. Presidenten er både stats- og regjeringsoverhode, samt øverstkommanderende for landets væpnede styrker. Han har også makt til å bestemme over sin regjering, samt tildeling av stillinger i militæret, politiet og provinsielle regjeringer med samtykke fra parlamentet. Presidenten er ansvarlig for å utpeke de 25 ministrene som må godkjennes av nasjonalforsamlingen, "Meli Shura". Forsamlingen består av to kamre: Senatet ("Meshrano Jirga") og folkekammeret ("Wolesi Jirga"). Wolesi Jirga velges i direkte valg for fem år og har (etter valget i 2005) 249 medlemmer; 68 av plassene er reservert for kvinner og ti plasser er reservert for minoriteten av nomadiske kuchi-folk. Meshrano Jirga har 102 medlemmer, hvorav en tredjedel er representanter for provinsene (med en funksjonstid på fire år), en tredjedel for distriktene (for tre år) og en tredjedel er utpekt av presidenten (for fem år). Halvparten av de sistnevnte skal være kvinner. Sammen med medlemmene av nasjonalforsamlingen utgjør provins- og distriktsguvernørene Loya jirga, som kan sammenkalles av regjeringen ved behov for å diskutere grunnleggende spørsmål om nasjonal selvstendighet og suverenitet. Den fungerer også som riksrett. Den dømmende myndighet består av "Stera Mahkama" (høyesterett), lagmannsretten og domstoler på lavere nivå. Høyesteretten består av ni dommere som presidenten utnevner for en periode på fem år og som godkjennes av parlamentet. Dommerne må være minst 40 år gamle før tjenestegjøring, ikke tilhøre noe politisk parti og må ha en grad i rettsvitenskap eller islamsk lovgivning. Stera Mahkama har også prøvelsesrett. Statsoverhode og regjering. Hamid Karzai ble tatt i ed 7. desember 2004 etter at han hadde vunnet presidentvalget. Presidenten er som nevnt statsoverhode i Afghanistan. Landet ledes for tiden av Karzai-administrasjonen med Hamid Karzai som president og leder siden 20. desember 2001. Han ble håndplukket av Bush-administrasjonen til å lede et interimsstyre etter Talibans fall. Det nåværende parlamentet ble valgt i 2005. Blant de valgte representantene var det tidligere mujahedin, Taliban-medlemmer, kommunister, reformister og islamske fundamentalister. 28 % av representantene som ble valgt var kvinner, tre prosent mer enn kravet på minst 25 % kvinner fastsatt i grunnloven. Dette plasserte Afghanistan, lenge kjent under Taliban for dets undertrykkelse av kvinner, på 30. plass med hensyn til prosentandel kvinnerepresentasjon i regjeringen. Karzais nåværende regjering består av medlemmer av Nordalliansen og en blanding av andre regionale og etniske grupper fra overgangsregjeringen som ble dannet av Loya jirga. Den tidligere monarken Mohammed Zahir Shah reiste tilbake til landet etter eksil i Roma, men ble ikke gjeninnsatt som konge og var til stede kun ved seremonier. Politiske partier. Afghanistan har et flerpartisystem med flere politiske partier i utvikling, der ofte ingen parti har en mulighet til å ha all makt alene og partiene må samarbeide med hverandre for å danne koalisjonsregjeringer. Et politisk parti som anses for å gå i mot islamsk moral på en hvilken som helst måte, har ikke lov til å eksistere. De viktigste partiene i landet er Hizb ut-Tahrir («Frihetspartiet»), Hezb-i-Islami («Det islamske partiet»), Harakat-e Islami-yi Afghanistan («Afghanistans islamske bevegelse») og Hizb-i-wahdat («Afghanistans islamske enhetsparti»). Ingen av disse partiene har imidlertid stor innflytelse siden de er små og må gå sammen for å danne koalisjoner. Blant disse er United National Front en av de største. Et fåtall politiske partier er forbudt, enten på grunn av deres ideologi eller tidligere historie. Communist (Maoist) Party of Afghanistan («Det afghanske kommunist(maoist)partiet»), Taliban («De som søker kunnskap») og Sazman-i Rihayi Afghanistan («Afghanistans frigjøringsorganisasjon») hører med blant disse. Administrativ inndeling. Afghanistan er administrativt inndelt i 34 provinser ("velayat"), som hver har en hovedstad. Hver provins er delt inn i mange provinsielle distrikter, og hvert distrikt dekker vanligvis en by eller flere bydeler. Landet har i dag 398 distrikter, men dette tallet er ventet å øke med fremtidig omorganisering av den administrative inndelingen. I hver provins er det en guvernør ("waali") som blir utnevnt av det afghanske innenriksdepartementet, mens prefekter for distriktene i provinsen utnevnes av provinsguvernøren. Guvernøren er representant for den sentrale regjeringen i Kabul, og er ansvarlig for alle administrative og formelle saker. Regjeringen i Kabul har imidlertid ikke kontroll over hele landet. Den provinsielle politimesteren utnevnes også av innenriksdepartementet, og arbeider sammen med guvernøren i alle politirelaterte saker for alle byene eller distriktene i den bestemte provinsen. Det er et unntak i hovedstaden (Kabul) der ordføreren velges av den afghanske presidenten, og er helt uavhengig av prefekturet Kabul. Forsvars- og utenrikspolitikk. Det afghanske forsvarsbudsjettet for 2008 hadde en total ramme på ca. 172 millioner amerikanske dollar, og forsvarsutgiftene utgjorde dermed 2,2 % av BNP. Det afghanske forsvaret består av de to våpengrenene Nasjonalhæren og Luftkorpset. I tillegg eksisterer Afghanistans nasjonalpoliti og grensepoliti, samt autoriserte militser rundt om i landet. Siden Afghanistan er en innlandsstat har den ingen marine. Det er allmenn verneplikt for menn og kvinner i en fireårsperiode fra fylte 22 år. Nasjonalhæren har for tiden (per januar 2010) ca. 108 000 soldater, men det er planer om å øke styrken til 260 000 innen 2014. De afghanske styrkene trenes i hovedsak av ISAF og det amerikanske forsvaret. Luftkorpset har en mannskapsstyrke på ca. 8000 og råder over 40 fly og helikoptre, de fleste fra sovjettiden. På grunn av det foreldede utstyret er luftvåpenet i stor grad ubrukelig. Grensevakten har en styrke på ca. 12 000 og paramilitære styrker/politi på ca. 70 000. Det nasjonale forsvaret plages av ineffektivitet og endemisk korrupsjon. Desertering er et annet betydelig problem i den afghanske hæren. Frem til september 2009 sluttet en av fire soldater i aktiv tjeneste i den afghanske hæren i løpet av tolv måneders perioden, ifølge data fra det amerikanske forsvarsdepartementet og generalinspektøren for rekonstruksjon i Afghanistan. Helt siden Taliban-regimet ble fjernet har Afghanistans nye regjering opprettholdt tette bånd til USA og andre medlemmer av NATO. Mer enn 22 NATO-land har sendt tusenvis av soldater til Afghanistan som en del av International Security Assistance Force (ISAF). Utenom nære militære forbindelser har Afghanistan også sterke økonomiske forbindelser med NATO-medlemmer og andre allierte. USA er den største bidragsyteren til Afghanistan, fulgt av Japan, Storbritannia, Tyskland og India. Forholdet mellom Afghanistan og nabolandet Pakistan svinger ofte. Pakistan hadde stor innflytelse i Afghanistan på grunn av nære forbindelser med de fleste Taliban-lederne. Denne innflytelsen har imidlertid gradvis gått nedover siden Talibans fall. Likevel er det tette sikkerhetsmessige og økonomiske bånd mellom nabolandene i dag. Afghanistan har også sterke historiske og kulturelle forbindelser med nabolandet Iran, ettersom begge landene var en del av Stor-Iran. I tillegg har landet gode relasjoner til en rekke tidligere sovjetstater, særlig Russland, Usbekistan, Tadsjikistan og Turkmenistan. Afghanistan ble medlem av FN i 1946 og er med i de fleste av FNs særorganisasjoner, som for eksempel Verdensbanken. Landet har observatørstatus i WTO og er med i ICC. Afghanistan er i tillegg med i en rekke andre internasjonale organisasjoner, slik som Den islamske konferanse, Den islamske utviklingsbank (IDB), Colombo-planen og ECO. Flagg, symboler og ordener. Det afghanske nasjonalflagget har blitt skiftet mer enn 20 ganger siden 1900. De fleste flaggene hadde tre horisontale eller vertikale striper i grønt, hvitt (eller rødt) og svart, noen med islamske inskripsjoner, andre med statens våpen i midten. Dagens flagg ble godkjent av interimregjeringen og innført 26. januar 2002. Det er stort sett identisk med flagget som ble benyttet under kongedømmet fra 1930 til 1973. Flagget er en vertikal trikolor i svart, rødt og grønt (regnet fra stangen), med det hvite riksvåpenet i midten. I likhet med nasjonalflagget har også riksvåpenet til Afghanistan blitt endret flere ganger. Afghanistans nåværende riksvåpen ble tatt i bruk i 2002 og modifisert i 2004. Det består av en stilisert moské med en bønnenisje og alter, flankert på begge sider av flagg på flaggstenger. Over moskeen står det «Allahu Akbar», arabisk for «Gud er stor». Moskeen er omkranset av et ombundet hveteaks, der det nederst er skrevet «Afghanistan». Øverst, der aksene møtes, er det en inskripsjon av shahadah på arabisk. Under moskeen står årstallet 1298, som i den islamske solkalender tilsvarer 1919, da landet oppnådde uavhengighet fra Storbritannia. Forholdet til Norge. Norge har ikke hatt noen direkte politiske og/eller kulturelle forhold til Afghanistan, men har gjennom bidrag til krigen i Afghanistan skapt gode bilaterale forbindelser mellom landene. Disse forbindelsene er skapt gjennom blant annet FN og NATO. Afghanistankomiteen i Norge (AiN) er et eksempel på en norsk hjelpeorganisasjon som driver diverse nødhjelpsprosjekter i landet. Norge har hatt tilstedeværelse i Afghanistan i form av uavhengige hjelpeorganisasjoner i mer enn 30 år. I de senere år har den norske tilstedeværelsen i Afghanistan vært ekstra sterk, med omfattende sivilt og militært nærvær. Rundt 500 menn og kvinner deltar for tiden i den internasjonale stabiliseringsstyrken (ISAF). Regnskapsførte merkostnader direkte knyttet til Norges deltagelse i militære operasjoner i utlandet var 1 315 millioner kroner i 2008. I Afghanistan var det norske bidraget en stabiliseringsstyrke i Meymaneh i Faryab-provinsen, en utrykningsstyrke basert i Mazar-e-Sharif og en spesialstyrke i Kabul-området. Den norske bistanden har tre hovedsatsinger: Landsbyutvikling, skole og et godt styresett. Afghanistans betydning i norsk utenrikspolitikk fører til hyppige og høytstående besøk til landet, både fra militær og sivil side. Afghanistan er representert i Norge med ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Afghanistan gjennom ambassade i Kabul. Den sistnevnte ambassaden ble opprettet i 2001, og er én av Norges største ambassader. Næringsliv. Den afghanske økonomien er i stor grad avhengig av jordbruk og fedrift. Afghanistan er medlem av Den sørasiatiske regionale samarbeidsorganisasjonen (SAARC), ECO og Den islamske konferanse (OIC). Landet er veldig avhengig av dyrking og husdyrhold. I 2010 lever 40 % av befolkningen under fattigdomsgrensen. To tredjedeler av befolkningen lever på mindre enn to amerikanske dollar om dagen. Økonomien har lidd kraftig av den sovjetiske invasjonen i 1979 og etterfølgende kriger, mens ekstrem tørke vanskeliggjorde landets økonomiske situasjon ytterligere i perioden 1998-2001. I 1970-årene var Afghanistan i hovedsak selvforsynt med mat, og noe gikk til eksport. Da Sovjetunionens okkupasjon tok slutt i 1989, var matproduksjonen redusert til mindre enn halvparten, og husdyrholdet til ca. to tredjedeler av førkrigsnivå. Etter kommunistregimets fall i 1992 har økonomien vært kaotisk. I 1990-årene hadde Afghanistan flere regionale økonomier som fungerte uavhengig av hverandre; i enkelte tilfeller med egne valutaer. Landets grensetrakter og ytterområder ble knyttet økonomisk stadig sterkere til nabolandene. Ifølge Verdensbanken «har den økonomiske veksten vært sterk og gitt bedre levekår siden 2001». Landets næringsliv begynte å forbedre seg i 2002 på grunn av tilførsel av flere milliarder amerikanske dollar gjennom internasjonal bistand og investeringer, samt migrantoverføringer fra afghanere i utlandet. Det skyldes også dramatiske forbedringer i jordbruksproduksjonen og slutten på en fire år lang tørkeperiode i det meste av landet. En av de viktigste drivkreftene for den nåværende økonomiske gjenoppbyggingen er tilbakevendingen av over fem millioner afghanske flyktninger fra nabolandene, som brakte med seg frisk energi, entreprenørskap og nyttige ferdigheter, i tillegg til trengende midler for å starte opp bedrifter. Det som også hjelper er internasjonal bistand på to-tre milliarder amerikanske dollar hvert år, den delvise gjenoppbyggingen av jordbrukssektoren og gjenåpningen av markedsinstitutter. Private utbygginger er også satt i gang. I 2006 åpnet en Dubai-basert afghansk familie et Coca Cola-anlegg i Afghanistan til en verdi av 25 millioner amerikanske dollar. Før krigen var nesten halve jordbrukarealet dyrket ved hjelp av kunstige vanningssystemer (kareezer). I 2004 fungerte de kunstige vanningssystemene på bare rundt halvparten av tidligere irrigerte områder. Store jordbruksarealer var dessuten fortsatt minelagt. Et omfattende program for minerydding har pågått siden 1990-årene, men er delvis sabotert ved at nye miner er lagt ut. Mellom 1998 og 2001 ble Afghanistan rammet av den alvorligste tørken på flere tiår. Omkring en million mennesker mistet sitt næringsgrunnlag, etter at avlingene visnet og buskapen døde. Hundrevis av provisoriske nødleirer ble satt opp rundt de større byene, og mer enn en tredjedel av maten måtte importeres. Mens landets betalingsbalanse i stor grad finansieres av donorpenger, går bare en liten del – omtrent 15 % – direkte til statsbudsjettet. Resten går til ikke-budsjettmessig forbruk og donorbaserte prosjekter gjennom FN-systemet og ikke-statlige organisasjoner. Statsbudsjettet utgjorde kun 350 millioner amerikanske dollar i 2003 og anslagsvis 550 millioner i 2004. Landets valutareserver utgjør ca. 500 millioner amerikanske dollar. Inntekter kommer hovedsakelig fra toll, mens skatteinntekter er ubetydelige. Kaoset i økonomien var lenge preget av inflasjon; periodevis opptil 200 % per år. Inflasjonen ble forverret ved at enkelte krigsherrer lot trykke egne sedler av fellesvalutaen afghani, slik at en kolossal mengde sedler kom i omløp. En ny afghani (valutakode: AFN, deles igjen inn i 100 puls), verd tusen ganger mer enn den gamle, ble derfor innført 2002. Den er i dag Afghanistans gjeldende valuta. Innføringen av de nye sedlene kombinert med den relative stabiliteten i forhold til tidligere perioder har bidratt til å stabilisere prisene, samt redusere dem mellom desember 2002 og februar 2003. Siden den gang har indeksen vist stabilitet, med en moderat økning mot slutten av 2003. Den yrkesaktive befolkningen i 2002 var om lag elleve millioner (av et estimert folketall på 29 millioner). Per 2005 er den offisielle arbeidsledigheten på 40 %. Ca. 70 % av den arbeidsføre befolkningen er sysselsatt med jordbruk og fedrift, som tidligere svarte for nesten halve eksporten og mer enn halve BNP. Antallet ufaglærte unge mennesker er anslått til tre millioner, noe som sannsynligvis vil øke med rundt 300 000 per år. BNP ble i 2006 anslått til 8,4 milliarder amerikanske dollar. Jordbrukssektoren står for ca. 60 % av BNP, industrien for ca. 15 % og tjenestesektoren for ca. 25 %. Den virkelige verdien av BNP, uten inntekter fra narkotika, økte med 29 % i 2002, 16 % i 2003, 8 % i 2004 og 14 % i 2005. Så mye som en tredjedel av Afghanistans BNP kommer fra dyrkede valmuer og illegale narkotikastoffer som opium og dens to derivater, morfin og heroin, samt hasjproduksjon. Ifølge FN satte opiumsproduksjonen i Afghanistan ny rekord i 2007 med en økning i produksjon på mer enn en tredjedel fra det foregående året. Om lag 3,3 millioner afghanere er nå involvert i opiumsproduksjon. Produksjonen av opiumsvalmuen er 20 ganger høyere siden krigen i 2001 og utgjør over 90 % av verdensproduksjonen. FN anslår at verdien av eksporten av opium utgjorde fire milliarder amerikanske dollar i 2007, dvs ca. 50 % av BNP. Det meste ender i Vesten som heroin. For mange afghanske bønder har opiumdyrking periodevis vært viktigste inntektskilde. Den antas å gi fra tre til seks ganger høyere inntekt per arealenhet enn annen grøde. Illegal eksport av afghansk opium skal i 2002 ha innbrakt ca. 2,5 milliarder amerikanske dollar, mens internasjonale narkotikahandlere skal ha innkassert ca. 20 milliarder ved videresalg. Et mektig og stekt nettverk av smuglere, handlere, produsenter og foredlere strekker seg over etniske og nasjonale grenser. Krigen har medført store miljøskader, ikke minst når det gjelder skogen. I 2004 dekket skogen mindre enn halvparten av arealet i 1990. Bare 1 % av landet var da dekket av produktiv skog. Naturressurser. Afghanistan har store forekomster av mineralske ressurser, men utnyttelsen av disse er begrenset av mangel på lokale markeder og vanskelige transportforhold. Det er forekomster av naturgass ved Shibarghan i nord, 70 km fra grensen til Turkmenistan. Kull brytes flere steder, blant annet ved Mazar-e Sharif, og det er store jernmalmleier nordvest for Kabul. Det er forekomster av kobber, bly, sink, strontium med mer. I Badakshan finnes de rikeste forekomster av lapis lazuli (lasurstein), som har vært utvunnet i mer enn 4 000 år. Ifølge Amerikas forente staters geologiske undersøkelse og det afghanske departementet for gruvedrift og industri kan Afghanistan være i besittelse av opp i mot 1 000 km³ naturgass, 3,6 milliarder fat (570 millioner m³) petroleum og opp i mot 1 325 millioner fat (2,107 x 108 m³) våtgass. Dette kan markere et vendepunkt i gjenoppbyggingen av Afghanistan. Energieksport kan generere de inntektene den afghanske staten trenger for å modernisere landets infrastruktur og gi befolkningen flere økonomiske muligheter. Andre rapporter viser at landet har store mengder gull, kobber, kull, jernmalm og andre mineraler. Den afghanske regjeringen er i ferd med å hente ut eksportere landets kobberreserver, noe som vil gi royalty tilsvarende 1,2 milliarder amerikanske dollar hvert år i de neste 30 årene. Kobberdriften vil også sørge for 3 000 faste arbeidsplasser. a>r fra østlige Afghanistan som skal eksporteres til Dubai Åkerbruk og husdyrhold har stor betydning for det afghanske folket. Drøye 10 % av det samlede arealet er dyrkbar mark. Kunstig vanning er helt nødvendig de aller fleste steder, og av det dyrkede arealet blir vanligvis ca. to tredjedeler kunstig vannet. Selv om det er lite dyrkbar mark i Afghanistan arbeider størsteparten av befolkningen (67 % i 2001) innen jordbrukssektoren. Jordbruket domineres av familiedrevne småbruk som er lite mekaniserte. Okser og esler er hyppig i bruk som trekkdyr. Hvete er viktigste kornslag. I tillegg dyrkes mais, poteter, bygg, ris, frukt, vindruer, bomull og sukkerbeter. Pistasjnøtter dyrkes for eksport. Nomadene driver oppdrett av sauer (blant annet karakul-lam) og geiter, og holder også hester og kameler. Det foregår også betydelig opiumsdyrking i landet. Industrien er lite utviklet, og baserer seg først og fremst på foredling av jordbruksprodukter. Det produseres blant annet bomullsprodukter, kunstgjødsel, sement og sukker. I forbindelse med landets mange basarer er det en stor håndverksindustri (ofte hjemmeindustri) som fremstiller mange konsumvarer. Det tradisjonelle håndverket omfatter teppeveving, metallarbeid, glassblåsing, lærarbeid og gullsmedkunst. Afghanistan har en beskjeden utenrikshandel. De største avtakere av landets eksport er Pakistan, India, USA og land i Europa. Frukt og nøtter, tepper, huder og skinn og halvedelstener er de viktigste eksportproduktene. Afghanistan har også store inntekter fra den uoffisielle opiumeksporten. Det importeres blant annet matvarer, petroleumsprodukter og forskjellige forbruksvarer. Størstedelen av importen kommer fra Pakistan, Japan og Vest-Europa. Energiproduksjon og -bruk. Kajaki-demningen, som ble bygget i 1953, er et av få vannkraftverk i Afghanistan. Etter flere tiår med borgerkrig er den elektriske infrastrukturen ødelagt i mange områder. I 2004 hadde bare ca. 6-7 % av befolkningen tilgang til elektrisitet, men dette var bare rundt fire timer om dagen. 30 % av alle elektriske forbindelser i landet var i Kabul, og de daværende 42 kraftverkene hadde en installert effekt på kun 240 MW i stedet for den nominelle effekten 454 MW. Et landsdekkende distribusjonsnett finnes ikke, men det er foreslått bygging av småkraftverk for lokal forsyning. Enkelte kraftverk er allerede realisert. Ved utgangen av 2006 hadde Afghanistan inngått avtaler med nabolandene for import av elektrisitet. Landet har stort potensial for å utnytte vannkraft. Det er planer om å utvide det eksisterende Kajakai vannkraftverk. I mellomtiden har det skjedd store fremskritt på dette området: I 2009 ble et landsdekkende distribusjonsnett satt i drift, noe som gir store deler av befolkningen tilgang til elektrisitet. Bankvesen. Den afghanske sentralbanken kalles Da Afghanistan Bank, og ble etablert i 1939 for å regulere alle bank- og pengeoperasjoner i landet samt for å opprettholde en stabil valuta. Sentralregjeringen satser på økt effektivitet og bedre innsamling av skatt og tollavgifter. Ombygging av den finansielle sektoren synes å ha vært vellykket så langt. Penger kan nå overføres inn og ut av landet via offentlige bankkanaler. Siden 2003 har over 16 nye (private) banker åpnet i landet, blant annet Afghanistan International Bank, Kabul Bank, Azizi Bank, Pashtany Bank, Standard Chartered Bank, First Micro Finance Bank og andre. Samferdsel. Topografien, de store avstandene og et lite utbygd samferdselsnett har gjort transport både vanskelig og dyrt i Afghanistan. Samferdselen var tidligere betegnet som karavanefrakt. Dette har avtatt, men nomadene står fortsatt for en del av varetransporten. Lastebiler, busser, kameler og esler er de viktigste transportmidlene. Afghanistans internasjonale bilkjennetegn er AFG. Veinettet er under utbygging og skal utvides. Før den russiskbygde veien og tunnelen gjennom Salangpasset (3 363 moh) ble åpnet i 1964, var store deler av nordområdene avstengt fra Kabul og resten av landet om vinteren. I løpet av 1960- og 1970-årene ble veinettet sterkt forbedret, men senere igjen rasert. Den såkalte «ringveien» er hovedfartsåren i landet, og rundt 60 % av befolkningen bor innenfor denne. Frem til 2007 hadde 715 km av den allerede blitt oppgradert. Ferdigstillingen av den siste strekningen på 400 km nordvest i landet er forsinket på grunn av den lokale sikkerhetssituasjonen. I tillegg ble 800 km med andre veier oppgradert eller bygget. Grenseelven Amu-Darja og dens tilløpselv Pjandzj er en naturlig hindring for landtransport til nabolandene Usbekistan og Turkmenistan, siden det bare finnen noen få broer over begge elvene. Videre er det stor minefare i enkelte områder, og mange veier er ofte underminert på spesielle tider av året. De fleste som reiser fra en by til en annen tar bussen. I senere tid har biler blitt mer tilgjengelig med blant annet Toyota-, Nissan- og Hyundai-forhandlere i Kabul. Et stort antall brukte biler importeres også fra De forente arabiske emirater. Ariana Afghan Airlines, det nasjonale flyselskapet I Afghanistan er det over 60 flystriper og flyplasser, men de fleste av disse har dekke av grus. Bare i noen få byer finnes det større flyplasser med fast dekke, men disse brukes hovedsakelig av US Air Force. Kabul og Kandahar har internasjonale lufthavner. Over et dusin flyselskaper flyr til destinasjoner i Afghanistan. Det nasjonale flyselskapet i landet er Ariana Afghan Airlines, som flyr innenriks mellom Kabul, Kandahar, Herat og Mazar-e Sharif. Selskapet har også internasjonale ruter til blant annet Dubai, Frankfurt og Istanbul. Andre flyselskaper som flyr noen innenriks- og utenriksavganger er Kam Air, Pamir Airways og Safi Airways. Det afghanske jernbanenettet er begrenset til 24,6 km og forbinder med Turkmenistan. Tidligere var det en mindre forbindelse mellom den afghanske byen Hairatan (ved Amu-Darja nord for Mazar-e Sharif) over til den usbekiske byen Termez. Fra Turkmenistan, Usbekistan og Pakistan fører anleggsbaner til Afghanistan, og banen over Khyberpasset til den pakistansk-afghanske grensebyen Landi Khana er stengt. Det er for tiden to pågående jernbaneprosjekter, et mellom Herat og den iranske byen Mashhad og et annet mellom Kandahar og Quetta i Pakistan. Bare Amu-Darja, grenseelven i nord, er seilbar for litt større fartøyer. Elvehavner langs Amu-Darja har veiforbindelser til Kabul. Karachi (i Pakistan) er normalt den viktigste transitthavnen for skipstrafikk. Afghanistan har i flere tiår blitt betraktet som et potensielt transittland for fossilt brensel, først og fremst på grunn av sin beliggenhet mellom de turkmenske olje- og gassfeltene i Det kaspiske hav og Det indiske hav. Utbygging av en rørledning mellom Turkmenistan, Afghanistan og Pakistan har blitt foreslått lenge, og denne vil mest sannsynlig sørge for transport av turkmensk gass til India og Pakistan. Prosjektet var uklart, men ble på grunn av den usikre sikkerhetssituasjonen og finansieringen utsatt på ubestemt tid, og skal kanskje ikke gjennomføres allikevel. Byggingen av rørledningen vil skape tusenvis av arbeidsplasser og hvert år bringe staten gode fortjenester på 100-300 millioner amerikanske dollar i form av transittavgifter. Turisme. I Kabul er enkelte hoteller og gjestgiverier åpne for utlendinger. Reiser utenfor hovedstaden er farlige. Mange kulturskatter, slik som de berømte Buddha-statuene i Bamiyan, har blitt ødelagt eller plyndret. Dette har svekket turismen betraktelig. Afghanistan publiserer ikke offisielle tall for turismenæringen. I 1960- og 1970-årene førte den såkalte hippie trail fra Europa til Sør-Asia gjennom Afghanistan. Utlendingsdirektoratet har advart mot å reise til Afghanistan. Reiser anses som farlige og frarådes på det sterkeste, siden redningsarbeid i tilfelle ulykke bare er mulig under "ekstreme forhold" og "ikke kan garanteres". Samfunn. Afghanistan er et av verdens fattigste land. Gjennom historien har landet vært preget av indre og ytre konflikter. Landbefolkningen har tradisjon for lokalt selvstyre basert på familiedynastier, stammeledere og opposisjon til sentralmyndighetene. Størstedelen av befolkningen er sunnimuslimer, som praktiserer religionen i streng tradisjonell form med stor grad av atskillelse mellom menn og kvinner. Islam i Afghanistan har gjennom århundrer blitt tolket meget konservativt av afghanerne fordi den pashtunske stammeloven har en spilt en sentral rolle. Spesielt i byer og større tettsteder kan kvinner stort sett bare forlate huset med burka. Imidlertid er dette bare vanlig i urbane strøk. På landsbygda var burka ikke en vanlig praksis fordi det var til hinder i for eksempel feltarbeid. Bare i den korte perioden med kommunistisk regime i 1978 og gjennom støtte av sovjetiske tropper i 1979 fikk kvinner formell uavhengighet, frihet og utdanning. Senere tvang Taliban alle kvinner til å bære burka, men denne forpliktelsen opphørte offisielt i 2001. Likevel er burka kvinnenes alminnelige klesplagg og det er fortsatt uvanlig å se dem uten ansiktsdekkende slør. Kalender og helligdager. Den iranske kalenderen er den offisielle kalenderen i Afghanistan siden 1922. Alle nasjonale helligdager og administrative begivenheter følger denne kalenderen. Islamsk kalender brukes fortsatt i religiøs sammenheng, mens gregoriansk kalender brukes parallelt med den iranske kalenderen for å holde tidsregningen i overensstemmelse med den øvrige verden. I Det islamske emiratet Afghanistan under Taliban ble den islamske månekalenderen brukt til fordel for den iranske solkalenderen. Siden Loya jirga i 2004 er bruken av iransk solkalender grunnlovsfestet. Afghanistans offisielle helligdager er 21. mars ("norouz"), 1. mai (arbeidernes internasjonale kampdag) og 19. august (nasjonaldag). Den 28. april hvert år feires mujahedins seiersdag, da afghansk mujahedin i 1992 veltet kommunistregimet i landet. Selv om denne dagen feires som en helligdag av folket, regnes den ikke som en offentlig høytidsdag. Utdanning. Sovjetinvasjonen, den 20 år lange borgerkrigen, Taliban-regimet og flyktningproblemet har hatt store negative konsekvenser for utviklingen av utdanningssystemet i Afghanistan. De fleste afghanske barn og unge har i dag ingen tilgang til utdanning. Kvinner er spesielt utsatt. Under Taliban-regimet ble all undervisning av jenter og kvinner forbudt. Andelen analfabeter blant den voksne befolkningen er blant de høyeste i verden. Analfabetisme på ca. 70 % er svært høy i internasjonal målestokk. Den nasjonale lesekyndigheten er beregnet til å være kun 34 %. UNICEF anslår at mer enn 80 % av de voksne kvinnene og rundt 50 % av de voksne mennene mangler tilgang til utdanningsinstitusjoner. Ifølge FN har 700 skoler blitt stengt i landet på grunn av dårlig sikkerhet. Analfabetismen er en av de største hindringene for å gjenoppbygge landet. Etter den internasjonale intervensjonen i høsten 2001 stod oppbygging av utdanningssystemet sentralt i gjenoppbyggingen av Afghanistan og fredsprosessen i landet. Som ledd i alfabetiseringsprosessen satte UNESCO i gang "The Literacy and Non-Formal Education Development in Afghanistan Project" i januar 2003. Med utenlandsk hjelp har mange nye skoler blitt bygget, og disse drives av velutdannede lærere. Med dette har en stor andel barn og unge, særlig jenter, fått tilgang til utdanning. Per 2009 ble var mer enn fem millioner mannlige og kvinnelige studenter immatrikulert i skoler over hele landet. Det er imidlertid fortsatt betydelige hindringer til utdanning i Afghanistan, alt fra manglende finansiering, utrygge skolebygninger og kulturelle normer. Videre er det stor mangel på kvalifiserte lærere, spesielt i landlige strøk. Mangel på kvinnelige lærere er et annet problem som angår noen afghanske foreldre, særlig i mer konservative områder. Enkelte foreldre tillater ikke at deres døtre blir undervist av menn. Et annet aspekt ved utdanning som er i rask endring i Afghanistan er høyere utdanningsinstitusjoner. Etter Talibans fall, ble Universitetet i Kabul gjenåpnet for både mannlige og kvinnelige studenter. I 2006 åpnet også American University of Afghanistan dørene med hensikt å tilby et engelskspråklig, pedagogisk læringsmiljø i verdensklasse. Universitetet tar i mot studenter fra Afghanistan og nabolandene. Universitetet i Balkh utvides kraftig med hjelp fra USA og Tyskland. En ny militærskole har også blitt satt opp for å trene og utdanne afghanske soldater. Massemedia. I enkelte deler av Afghanistans historie, som for eksempel under Taliban-regimet, var alle typer medier under streng kontroll av staten, mens i andre deler av historien stod mediene relativt fritt. Under Taliban ble fjernsyn forbudt fra 1996, og trykte medier fikk forbud mot å publisere kommentarer, bilder eller leserinnlegg. Den statlige Radio Afghanistan ble omdøpt til Radio Shari'as stemme. Dette var den eneste tillatte radiostasjonen og den sendte kun religiøse programmer og propaganda, ingen musikk. Etter Talibans fall skjedde det en frigjøring av mediene. Radio Afghanistan ble gjenopprettet, og musikk, som hadde vært forbudt i fem år, ble igjen sendt. Private medier kom også på banen. Litt senere ble Kabul TV gjenopprettet og en kvinne ble ansatt som nyhetsoppleser. Både radio og fjernsyn står direkte under kommunikasjonsdepartementet. Radioen sender i hovedsak på dari og pashto, men enkelte sendinger skjer på andre minoritetsspråk. Landets fjernsynssendinger ble startet i 1961, og fargesendinger ble innført i 1978. Presse- og ytringsfrihet er fremmet i grunnloven av 2004 og sensur er forbudt, men krenkelse av enkeltpersoner eller produksjon av innhold som strider mot islamske prinsipper er forbudt. I 2008 rangerte organisasjonen Reportere uten grenser det afghanske mediemiljøet på 156. plass av i alt 173 plasser, der førsteplass betyr størst pressefrihet. 400 publikasjoner er nå registrert og 60 radiostasjoner, en viktig kilde til informasjon, finnes i dag. Utenlandske radiostasjoner, slik som BBC World Service, sender også sendinger. Afghanistan hadde tidligere 14 dagsaviser med et samlet opplag på 180 000 samt en rekke periodiske publikasjoner. Under borgerkrigen sluttet de fleste å komme ut på regulær basis, eller gikk inn. Etter Talibans fall i høsten 2001 har mange aviser, ukeblader og tidsskrifter kommet i gang igjen, eller er blitt nystartet. Viktigst er de tre Kabul-avisene "Hewad" («hjemland», statlig), den statlige engelskspråklige avisen "Kabul Times" og avisen "Shari'at". "Kabul Weekly" er for tiden den mest utbredte avisen i landet. På midten av 1980-tallet var "Haqiqat-e Inquilab-e Saur" en av de mest innflytelsesrike avisene i Afghanistan. Helsevesen. Mødre og spedbarn får helsehjelp i Kabul Befolkningen i Afghanistan har i gjennomsnitt kort levealder, faktisk blant de korteste i verden. Gjennomsnittlig levealder for afghanske menn er 43,9 år, mens det for kvinner er 43,8 år. Med tanke på HDI er Afghanistan det nest minst utviklede landet i verden. Mye av dette skyldes landets dramatiske historie, dårlig utbygde helsevesen, tøffe arbeidsforhold og klima. Siden 2002, da FN begynte å fokusere på situasjonen i Afghanistan etter Operasjon Enduring Freedom, har en rekke forbedringer blitt gjort i landets helsevesen. Til tross for omfattende internasjonal bistand, forventet ikke WHO i 2004 at Afghanistans helseindikatorer skulle forbedre seg vesentlig i løpet av de ti årene. Hver halvtime dør i gjennomsnitt en afghansk kvinne som følge av graviditetsrelaterte komplikasjoner, en annen av tuberkulose og 14 barn, hovedsakelig av unngåelige sykdommer. Åtte år etter Talibans fall forblir det humanitære og utviklingsmessige behovet i Afghanistan akutt. Ifølge en UNICEF-rapport fra november 2009 er Afghanistan nå det farligste stedet i verden for et barn å bli født. Afghanistan har den høyeste barnedødeligheten i verden – 257 dødsfall per 1 000 levendefødte – og 70 % av befolkningen mangler tilgang til rent vann. I landlige områder dør én av fem barn før fylte fem år. På grunn av dårlige sanitære forhold og utilstrekkelig tilgang til rent drikkevann er infeksjons- og parasittsykdommer som malaria og diaré svært vanlige. Feilernæring og dårlig ernæring er også utbredt. Tørken i 1999-2002 forsterket disse forholdene. Den afghanske regjeringen har ambisiøse planer om å redusere barnedødeligheten fra 1 600 til 400 for hver 100 000 levendefødte innen 2020. Anslagsvis har 80 000 afghanere mistet lemmer, i hovedsak på grunn av landminer. Etter flere år med krig i Afghanistan er det anslagsvis en million handikappede. Dette er en av de høyeste prosentandelene i verden. Største byer. Den eneste byen i Afghanistan med over en million innbyggere er hovedstaden Kabul. Andre store byer i landet (etter folketall) er Herat, Kandahar, Mazar-e Sharif, Jalalabad, Ghazni og Kunduz. Urbane områder opplever sterk befolkningsvekst etter opprettelsen av den islamske republikken i 2002. Kultur. Afghanerne viser stolthet i deres religion, land, avstamning, og fremfor alt, sin uavhengighet. Som andre høylendere kan afghanere karakteriseres med deres blandet angst og nedlatenhet, stort hensyn til personlig ære, sin lojalitet overfor klaner og beredvillighet til å bruke våpen for å avgjøre uenigheter. Siden klankriger og interne vendettaer har vært et av deres viktigste yrker i uminnelige tider, har denne individualistiske egenskapen gjort det vanskelig for utenlandske angripere å holde regionen. Afghanistan har en kompleks historie som har overlevd enten i sine nåværende kulturer eller i form av ulike språk og monumenter. Imidlertid har mange av landets historiske monumenter blitt skadet i de senere krigene. De to kjente statuene av Buddha i Bamiyan-provinsen ble ødelagt av Taliban, som betraktet dem som avgudsdyrkende. Andre kjente steder er byene Kandahar, Herat, Ghazni og Balkh. I Haridalen ligger minareten i Jam, som i likhet med Buddha-statuene er oppført på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. En kappe som visstnok ble bært av Mohammed skal være oppbevart inne i den berømte Moskéen for Profeten Muhammads kappe (eng. "Mosque of the Cloak of the Prophet Mohammed") i byen Kandahar. Musikk, dans og drama. Musikktradisjonene i Afghanistan varierer regionalt og etnisk, og gjenspeiler bånd til sentralasiatisk, orientalsk og indisk kultur. Hver etniske gruppe fremviser egne musikalske stiltrekk, spesielt i folkemusikken. Luttinstrumenter i mange forskjellige utforminger, størrelser og etniske varianter (robab, tanbur, dambura og dutar) er svært populære. Fløyter og trommer er andre instrumenter som også er vanlige. Ellers finnes ulike fløytetyper, obo-lignende blåseinstrumenter (zurna), munnharpe, fingersymbaler, trommer og andre rytmeinstrumenter. Tradisjonelt er de fleste musikere menn, samtidig som musikerrollen har lav sosial status. Siden 1950-tallet har bruken av musikk i afghansk radio ført til et bedre syn på musikerrollen og samtidig formidlet en sterkere innflytelse fra andre land, blant annet fra indisk populærmusikk. Fremføring av legendene fra bl.a. Irans nasjonalepos "Shahname" er en del av den afghanske tradisjonen. Musikkulturen i Afghanistan er stadig preget av de negative holdningene til musikk som ofte følger med islamsk ortodoksi. Disse holdningene kom til uttrykk i sin mest ekstreme form etter Talibans maktovertakelse i 1996, i form av forbud mot musikkutøvelse. Før Taliban tok makten var byen Kabul hjem for mange musikere som mestret både tradisjonell og moderne afghansk musikk, særlig under norouz-feiringen. Kabul i midten av det 20. århundre har blitt sammenlignet med Wien i det 18. og 19. århundre. Gateopptredener med fortellerteater har vært en del av den afghanske teatertradisjonen. De opptredende bærer lange kostymer som ligner på de som kjennes fra det gamle Hellas. Fortellerne resiterer på en syngende måte dikt om religiøse helter og deres gjerninger. Sanger som bringer nytt om kjente personer er også vanlig, men fremføringen av ballader som handler om krig står sentralt. Fremføring av legendene fra "Kalilah va Dimnah" («Dyrenes bok») og "Shahname" («Kongenes bok») er en del av tradisjonen. Teater i moderne vestlig forstand ble introdusert i Kabul på slutten av 1920-årene under regjeringen til Amanullah Khan, som gjorde forsøk på å vestliggjøre Afghanistan. Et nasjonalteater ble bygd tidlig i 1940-årene, og her ble det spilt skuespill både fra vestlige land og fra Sovjetunionen. Nasjonalteateret i Kabul ble sterkt ødelagt under de mange krigshandlingene, men er blitt gjenåpnet etter Taliban-regimets fall. Flere vestlige teatre har bidratt til gjenetablering av teateret, deriblant også Den Nationale Scene i Bergen. Litteratur og skriftkultur. Av de offisielle språkene i Afghanistan har pashto en relativt beskjeden litterær tradisjon tilbake til 1500-tallet, mens dari har meget rike litterære tradisjoner felles med persisk og tadsjikisk. De østlige dialektene av det persiske språket er kjent som "dari". Selve navnet stammer fra "Pārsī-e Darbārī" som betyr «det kongelige hoffs persisk». Det gamle uttrykket "Darī " – et av de opprinnelige navnene til persisk – ble tatt i bruk igjen i den afghanske grunnloven av 1964, og var ment å markere at «afghanerne betraktet deres land som språkets vugge. Derfor unngås i stor grad navnet "Fārsī", språket i Fārs». Til tross for at lesekyndigheten er lav spiller klassisk persisk poesi en meget viktig rolle i den afghanske kulturen. Poesi har alltid vært en av de store pedagogiske pilarene i Iran og Afghanistan, til det nivået at den har integrert seg i kulturen. Persisk kultur har alltid hatt stor innflytelse på afghansk kultur. Private poesikonkurranser kjent som "musha’era" er ganske vanlige selv blant vanlige folk. I nesten hvert eneste hus finner man en eller flere diktsamlinger av en eller annen type, selv om de ikke leses ofte. a>, en berømt lege og filosof, skrev skrifter som fikk stor innflytelse i hele datidens kjente verden. Mange av de kjente persiske poetene fra det 10. til 15. århundre stammer fra Khorasan (i dag kjent som Afghanistan), slik som Jalal al-Din Muhammad Balkhi (også kjent som Rumi eller Mawlana), Rabi'a Balkhi (den første dikteren innen persisk poesi), Khwaja Abdullah Ansari, Nasir Khusraw, Jami, Ali-Shir Nava'i (den berømte visir av Timurid), Sanā'ī Ghaznawi, Abu-Mansur Daqiqi, Ferdousi, Farrukhi Sistani, Unsuri Balkhi, Anvari og mange andre. Dessuten er Khalilullah Khalili, Sufi Ashqari, Sarwar Joya, Qahar Asey og Parwin Pazhwak noen av de moderne persiskspråklige dikterne og forfatterne som er relativt godt kjent i den persisktalende verden. I tillegg til diktere og forfattere vokste mange persiske forskere og filosofer opp og arbeidet i regionen som i dag utgjør Afghanistan. Mest kjent var Avicenna (Abu Ali Hussein ibn Sina). Ibn Sina, som senere i livet reiste til Isfahan for å åpne en medisinsk skole der, betegnes som «faren til moderne medisin» av noen forskere. George Sarton kalte Ibn Sina «den mest berømte vitenskapsmann innen islam og en av de mest kjente blant alle raser, steder og tider». Hans mest kjente verker er "The Book of Healing" («Boka om healing») og "Medisinens Kanon", også kjent som "Qanun". Ibn Sinas historie fant også veien til samtidig engelsk litteratur gjennom Noah Gordons "The Physician", nå utgitt på mange språk. Al-Farabi var en annen kjent filosof og forsker i 9. og 10. århundre, som ifølge Ibn al-Nadim var fra Faryab-provinsen i Afghanistan. Andre kjente forskere og filosofer var Abu Rayhan Biruni, Abu Zayd al-Balkhi, Abu Ma'shar al-Balkhi og Al-Sijzi. Kunst og arkitektur. Fra første årtusen e.Kr. oppstod det, under vekslende dynastier, interessante møter mellom gresk-romersk, indisk og buddhistisk kunst, særlig i det som kalles Gandhara-perioden. Det finnes fremdeles rester av buddhistisk kunst og arkitektur, selv om mye ble ødelagt av Taliban-opprørerne, som betraktet det som avgudsdyrkende. Det billedfiendtlige regimet gikk hardt til verks mot landets billedkunst, både den som var i museer og andre steder. Det mest kjente tilfellet var de store Buddha-statuene i Bamiyan-dalen, de største Buddha-statuene i verden. Her lå det en gammel klippehelligdom med de to store statuene fra 100-tallet e.Kr. hugd ut i fjellveggen; statuene var påvirket av iransk kunst. I mars 2001 sjokkerte Taliban-regimet den kulturinteresserte verden ved å sprenge og skyte dem i stykker. En annen kultur det finnes spor etter, er den persisk-sassanidiske fra omkring år 870. Dette sees blant annet i arkitektoniske løsninger på kuppelbygninger. Fra 900-tallet styrket islam sin stilling, og ble etter hvert den dominerende religionen og den kulturelle kraften i landet. Det viktigste byggverket fra denne tiden er en moské i Mazar-e Sharif, viet til kalifen Ali. Dessuten finnes flere praktfulle minareter. Herat i den vestlige delen av landet var en viktig by fra 1000-tallet, og på 1400-tallet begynte dens blomstringstid. Byen hadde mange monumentalbygg, og var dessuten et viktig senter for produksjon av finere stoffer. Iransk stil dominerte i billedkunst og arkitektur. Moskeen i Herat er et eksempel på timuridisk arkitektur fra tidlig på 1400-tallet. Herat var også kjent for sine miniatyrmalerier. Det meste var illustrasjoner til litteratur, særlig poesi. Perspektivet ble innført etter mongolsk forbilde. Arbeidene fra Herat er mer detaljerte og levende enn tilsvarende arbeider fra Shiraz i Iran, som var det andre viktige senteret for illuminasjonskunst. Behzad var den fremste av malerne i Herat. På 1900-tallet ble malerkunsten i Afghanistan ofte brukt til å uttrykke ulike nasjonalistiske synspunkter. Den var da inspirert av både vestlige retninger og eldre islamsk kunst, for eksempel Herat-stil. Mat og drikke. Afghanistan har variert topografi, noe som gjør det mulig å dyrke mange forskjellige avlinger. Afghansk mat er i stor grad basert på nasjonens viktigste avlinger, det vil si korn som hvete, mais, ris og bygg. Landets kulinariske spesialiteter reflekterer dets etniske og geografiske mangfold, og har likheter med nabolandet Pakistan, Iran, Tadsjikistan, Usbekistan og Turkmenistan. Det afghanske kjøkken har mye til felles med kjøkkenet i Sentral-Asia og Midtøsten. Blant de kulinariske spesialitetene i det afghanske kjøkken har man for eksempel qabili pilaff med delikat grønnsakssaus, Badenjan-Burani (kokt aubergine med rømmesaus) og ashak. Idrett. Afghanerne er dyktige ryttere. Buzkashi er nasjonalsporten i Afghanistan. Den ligner polo og blir spilt av ryttere i to lag, der hver rytter prøver å få tak i og holde kadaveret av en kalv, og deretter få den bort fra de andre spillerne eller kaste den over en mållinje. Det afghanske fotballandslaget ble grunnlagt i 1933 og var inaktivt i perioden 1984-2002 på grunn av indre og ytre uroligheter. I dag er laget igjen aktivt og deltar i internasjonale arrangementer. Afghanistan har per desember 2009 ikke et eget kvinnelandslag. Afghansk mynde (en type familiehund) har sin opprinnelse i Afghanistan. Afrikaans. Afrikaans er et vest-germansk språk som tales i Sør-Afrika og Namibia, og som er utviklet fra, og svært likt, nederlandsk. Språket viser størst likheter med dialekter i Nord-Holland og Sør-Holland som ble talt på 1700-tallet, men har også vært under innflytelse av dialekten i Zeeland. Sammenlignet med disse har Afrikaans en svært forenklet grammatikk. Samtidig brukes en rekke lånord fra engelsk, fransk, malai og afrikanske språk. Utbredelse. Afrikaans tales av 6 millioner mennesker. Det er morsmål for ca. 60% av hvite sørafrikanere (ca. 3 millioner) og ca. 80% av fargede (mennesker av blandet opphav) sørafrikanere (ca. 2,6 millioner). I Sør-Afrika tales afrikaans hovedsakelig i de to vestlige Kapprovinser. Språket tales også i Namibia, hovedsakelig landets to sørlige provinser, og er anerkjent som et nasjonalt, men ikke offisielt, språk. Frem til 1990 hadde afrikaans status sammen med tysk som offisielt språk i landet, i tillegg til engelsk. Afrikaans ble også talt i Rhodesia, men etter Robert Mugabes maktovertagelse i 1980 forlot de fleste landet og det er bare noen få igjen i det som nå er Zimbabwe. Videre brukes afrikaans også av ca 100 000 i Storbritannia, 20 000 i Botswana, 13 000 i Australia, 3800 i New Zealand og 2400 i Canada. Afrikandere utgjør bare drøyt halvparten av den afrikaanstalende befolkningen. Resten er såkalte farvede. Historie. Afrikaans skriver seg tilbake til en liten gruppe nederlendere som slo seg ned ved Kapp det gode håp i 1652. Denne minikolonien fungerte som en provianteringsstasjon for skutene som passerte forbi på sin vei til Ostindia. Disse nederlenderne talte diverse dialekter seg imellom, med hovedtrykk på tungemålet fra Syd-Holland. I løpet av kort tid utviklet afrikaans seg veldig, og allerede på midten av 1700-tallet var afrikaans et selvstendig språk. Språkutviklingen. Per dags dato har ikke forskere greid å enes om hva som er grunnen til den veldige språkutviklingen over kort tid i afrikaans. Noen kaller språket for «avansert kreolsk», og mener at den nederlandske minoriteten måtte tilpasse seg en «polyglott» befolkning, sammensatt av handelsmenn og slaver. Denne teorien bygger på den raske forenklingen av nederlandsk som kom til uttrykk i et «pidgin-lingua-franca», som er det eneste fellespråket for nederlendere, malay-portugisere, hottentotter og franske hugenotter. Andre eksperter, spesielt blant afrikanderne, mener afrikaans er nederlandsk som har gjennomgått en helt naturlig utvikling, og henviser til forandringer i engelsk i tidligere århundrer. Dette er dog et vanskeligforstått argument, da nederlandsk utviklet seg til afrikaans iløpet av et fåtall generasjoner. Det er i hvert fall sikkert at afrikaans ikke i noen særlig grad har blitt påvirket av de andre nasjonalitetene i Syd-Afrika. Fra et malayisk-portugisisk blandingsspråk, som ble talt i kapprovinsen på 1600-tallet, har man blant annet lånt "baie" («meget») (egentlig et malaysisk ord) og de kjente ordene "kraal" («innhegning») og "mielies" («mais») (egentlig to portugisiske ord, "corral" og "milho"). Afrikaans er klart mest nederlandsk i sitt vokabular. Skriftspråket. Sent på 1800-tallet begynte afrikaans å få en posisjon som skriftspråk. Da hadde standard-nederlandsk dominert, men til tross for motstand fra de engelske samt de konservative afrikanderne (særlig innen kirken), oppnådde de å bli anerkjent fullt ut. I 1914 ble afrikaans skolespråk, i 1925 offisielt parliamentspråk og i 1933 fikk afrikanderne sin egen bibel. Etter apartheids fall på begynnelsen av 1990-tallet fikk Sør-Afrika en mengde offisielle språk, og afrikaans ble et av dem. Grammatikk. Afrikaans er analytisk, blant de mest analytiske av de indoeuropeiske språkene. Verb i afrikaans har ingen forskjell mellom infinitivs- og presensform, og bøyes ikke forskjellig etter hva subjektet er, akkurat som norsk. Afrikaans mangler også preteritum perfektum. Istedenfor er preteritum perfektum, som preteritum, uttrykt ved bruk av perfektum. I motsetning til nederlandsk og norsk har ikke substantiv i afrikaans grammatiske kjønn, men det er forskjell mellom entalls- og flertallsformene av substantiv. Den mest vanlige flertallsmerkeren er suffikset -e, men flere vanlige substantiv former sin flertallsform ved å legge til en -s isteden. Adjektiv derimot kan bøyes når de kommer foran et substantiv. Som en generell regel er flerstavelsesadjektiv vanligvis bøyd når de brukes som attributive adjektiv. Enstavelsesattributive adjektiv kan kanskje eller kanskje ikke bøyes likevel, det spørs for det meste på et sett med heller komplekse fonologiske regler. Når et adjektiv bøyes så får det vanligvis endingen -e og en serie morfologiske endringer kan følge. For eksempel, den siste t-en som følger en /x/-lyd, som forsvinner i ubøyde adjektiv som "reg" (jf. nederlandsk "recht"), er gjeninnført når adjektivet er bøyd ("regte"). Afrikaans har en streng ordstilling, beskrevet av mange sørafrikanske tekstbøker ved å bruke den såkalte STOMPI-regelen. Navnet på regelen indikerer rekkefølgen som de forskjellige delene av setningen skal komme i. Ordstillingen i afrikaans følger hovedsakelig de samme reglene som i nederlandsk: i hovedsetninger så kommer det endelige verbet i «andre posisjon» (V2-ordstilling), mens underordnende setninger (f.eks. bisetninger og relative setninger) har subjekt-objekt-verb-rekkefølge, med verbet ved (eller nære) enden av setningen En særegenhet med afrikaans er dets bruk av dobbel nektelse, noe som er fraværende i andre vestgermanske standardspråk. Den doble nektelseskonstruksjonen har blitt fullstendig grammatisert i standard afrikaans og dens ordentlige bruk gir et sett av ganske komplekse regler. Cape Town. Cape Town, også kjent som Kappstaden (afrikaans: "Kaapstad", engelsk: "Cape Town", xhosa: "eKapa") er med sine rundt 3 millioner innbyggere den tredje mest folkerike byen i Sør-Afrika. Byen er sete for den sørafrikanske nasjonalforsamlingen (den sørafrikanske regjeringen holder til i Pretoria) og er hovedstad i provinsen Western Cape. Cape Town er blant annet kjent for den 1000 meter høye karakteristiske fjellformasjonen Table Mountain og fangeøya Robben Island der store deler av ledelsen i frigjøringsbevegelsen ANC satt fengslet under apartheidregimet. Den blir ofte regnet som en av verdens flotteste byer på grunn av sin geografi og er det mest populære turistmålet i Sør-Afrika. Cape Town utviklet seg opprinnelig som en forsyningsstasjon for nederlandske skip på vei til Øst-Afrika, Nederlandsk-India og Asia. Jan van Riebeeck kom til stedet 6. april 1652 og etablerte den første permanente europeiske bosetningen i det subsahariske Afrika. Byen var den største byen i Sør-Afrika før den ble forbigått av Johannesburg etter at gull og diamanter ble funnet i Transvaal i 1887. Historie. De første kjente innbyggerne i Western Cape-området ankom fra nord for rundt 100 000 år siden. Lite vites om historien til regionens første innbyggere siden det ikke finnes nedskrevne beretninger før de nevnes av den portugisiske oppdageren Bartolomeo Dias i 1486. Vasco da Gama beretter om Kapp det gode håp i 1497, men området hadde ikke fast kontakt med europeere før 1652 da Nederlands Jan van Riebeeck og andre ansatte i det nederlandske Ostindiske kompani (nederlandsk: "Vereenigde Oostindische Compagnie", VOC) ble sendt til Cape for å etablere en forsyningsstasjon for skip på vei til Nederlandsk Øst-India. Byen vokste sakte i denne perioden. Grunnen til dette var at det var vanskelig å finne nok arbeidere, noe som førte til import av slaver fra Indonesia og Madagaskar. De opprinnelige beboerne i området, khoisan, av nederlenderne omtalt som "hottentotter", ble i løpet av få år underlagt den nederlandske kolonimakten. Slavene smeltet etter hvert sammen med den opprinnelige befolkningen og en del europeiske kolonister til en ny underklasse i det nederlandske kolonisamfunnet, de såkalte «fargede» ("Cape-fargede") som ennå er den dominerende folkegruppen i Cape Town. Cape Town forble under nederlandsk kontroll frem til 1780-årene da Nederland gikk inn i den amerikanske revolusjonskrigen sammen med franske herskere mot britene. Resultatet av at nederlenderne gikk inn i krigen, var at Frankrike invaderte Nederland i 1795. På denne tiden hadde VOC mistet nesten hele sin innflytelse i Cape Town og var nesten konkurs. Da Nederland falt til franskmennene, ble britiske soldater flyttet til Cape i en garnison for å forhindre en fransk invasjon. Britene lyktes i å skaffe seg kontroll over Cape Town i 1795 under slaget ved Muizenberg. I betingelsene til fredsavtalen etter krigen, ble Cape gitt tilbake til nederlenderne i 1803. Krigen blusset opp igjen tre år senere og varte til 1814 med britisk seier. Britenes seier førte til at Cape ble permanent innlemmet i det britiske imperiet. Ettersom territoriet vokste seg større under britisk kontroll, ble Cape Town hovedstaden i den nydannede Kappkolonien. Table Mountain, kjent landemerke i Kappstaden Funn av gull og diamanter ved Witwatersrand nær dagens Johannesburg førte til et massivt gullrush. Johannesburg vokste raskt da landet ble fylt av immigranter. Spenningen steg også mellom boerne som hadde deltatt i Great Trek og etablert republikker i landets sentrale områder, de nye migrantene kjent som uitlandere og den britiske kolonistyresmakten. Konflikten resulterte i to anglo-boer kriger. Etter at britene vant begge krigene, forente de Kappkolonien med Sørafrikanske republikk, Natalia og Oranjefristaten og dannet Unionen Sør-Afrika som ble opprettet i 1910 med Cape Town som sin lovgivende hovedstad. I 1948 ble Nasjonalistpartiet valgt på valgløfter om rasesegregeringslover som senere ble kollektivt kjent med afrikaans-ordet "apartheid". Som en konsekvens av gruppeområderloven som klassifiserte alle områder i landet og byen etter rase, var at tidligere flerkulturelle drabantbyområder ble enten renset for ulovlige innbyggere eller fjernet. Det mest kjente eksempelet på dette i Cape Town er distrikt seks som ble revet i 1965 og førte til tvangsflyttingen av over 60 000 innbyggere etter at det ble erklært som en "kun-for-hvite" region. Mange av disse innbyggerne ble flyttet til Cape Flats. Under apartheid, ble Cape regnet som et «fargede arbeidere foretrukket område», til eksklusjon for svarte afrikanere. Cape Town var hjembyen til mange ledere av antiapartheid-bevegelsen. Mange av gruppens ledere ble satt i fengsel på Robben Island, en fengselsøy 10 km ut i sjøen fra byen. Her ble mange kjente politiske fanger holdt i mange år. I et av de mest kjente øyeblikkene som markerte slutten på apartheid, holdt Nelson Mandela sin første offentlige tale på flere tiår den 11. februar 1990 fra balkongen på Cape Town City Hall timer etter at han var blitt løslatt. I talen proklamerte han begynnelsen på en ny tidsepoke i landet, og det første demokratiske valget ble holdt fire år senere den 27. april 1994. Siden 1994 har byen kjempet med store problemer som HIV/AIDS, tuberkulose og økning i narkotika-relatert kriminalitet som har gitt byen en av de høyeste drapstallene i verden. Samtidig har økonomien blomstret til et nivå den aldri før har vært på grunn av eksplosjonen i turisme og eiendomsmarkedet. Til tross for opphevelsen av raseskillelovene gjør denne delingen av byen seg i stor grad også gjeldende i dag. Økende innvandring, særlig av xhosaer fra provinsen Eastern Cape, har i de siste åra ført til at folketallet har steget kraftig og endret den etniske sammensetningen i byen. I dag har 41 % av befolkningen afrikaans, 29 % xhosa og 28 % engelsk som morsmål. Geografi og klima. Sentrum av Cape Town ligger i den nordlige enden av Cape-halvøya. Table Mountain danner en dramatisk bakgrunn for bykjernen, med sitt platå som er mer enn 1000 meter høyt. Platået er omringet av nesten vertikale klipper, Devil's Peak og Lion's Head. Noen ganger dannes det en tynn stripe av skyer over fjellet som blir kalt «table-klær». Halvøya består av en dramatisk fjellrygg som går sørover ut i Atlanterhavet og ender ved Cape Point. Der er over 70 topper på over 304,8 m (den amerikanske definisjonen på et fjell) innenfor Cape Towns offisielle bygrenser. Mange av drabantområdene til Cape Town ligger på den store sletten Cape Flats som knytter halvøya til fastlandet. Cape-halvøya har middelhavsklima med tydelige årstider. Om vinteren som varer fra mai til august, kommer store kaldfronter over Atlanterhavet med tung nedbør og sterke nordvestlige vinder. Vintermånedene er kjølige med en gjennomsnittstemperatur på 7°C. Det meste av byens årlige nedbør kommer om vinteren, men på grunn av den fjellrike topografien i byen, kan nedbør for spesifikke områder variere dramatisk. Dalene og kystslettene får i gjennomsnitt 515 mm nedbør per år, mens fjellområdene kan ha et så høyt gjennomsnitt som 1500 mm per år. Sommeren som varer fra november til februar, er varm og tørr. Halvøya får jevnlig sterke vinder fra sørøst, lokalt kjent som "Cape Doctor" siden den blåser vekk forurensning og rensker luften. De sørøstlige vindene skapes av et høytrykksystem som ligger sør i Atlanterhavet vest for Cape Town. Somrene er milde med en gjennomsnitttemperatur på 26°C. Styresmakt. Cape Towns lokale styresmakt er City of Cape Town som er en metropolkommune. Cape Town styres av et byråd med 210 medlemmer som har et 28 medlemmer stort utøvende råd. Det utøvende rådet ledes igjen av en utøvende borgermester og en byleder. Byen er delt inn i 105 valgkretser. Hver valgkrets velger direkte et medlem til rådet, mens de andre 105 representantene er valgt gjennom et partilistesystem. Borgermesteren er valgt av byrådet. Borgermester for tiden (2006) er Helen Zille fra Democratic Alliance. I lokalvalgene i 2006, var Democratic Alliance det største partiet med 90 av de 210 representantene i rådet, foran African National Congress med 81 seter, men uten at noe parti hadde flertall. Et etterfølgende suppleringsvalg har økt DAs representanter til 91. Før samlingen av Cape Towns lokale styresmakt til en såkalt «unicity», var den delt inn i seks regionale administrasjoner. Mange av funksjonene til unicity er fremdeles oppdelt etter det gamle administrasjonsmønsteret. Administrasjonene inkluderer "Cape Town", som har regionene til City Bowl, bredden mot Atlanterhavet, de sørlige drabantene, Pinelands, Langa og Mitchell's Plain. "South Peninsula" inkluderer Hout Bay, Wynberg, Constantia, Fish Hoek, Kommetjie, Noordhoek og Simon's Town. "Blaauwberg-regionen" inkluderer Milnerton, Tableview og Bloubergstrand. "Tygerberg" har sin egen region med Durbanville, Bellville og Khayelitsha lagt til. "Oostenberg" inkluderer Kraaifontein, Brackenfell, Kuilsrivier, Blue Downs og Eerste Rivier. Den siste administrasjonen, "Helderberg", inkluderer Somerset West, Strand og Gordon's Bay. Demografi. Geografisk fordeling av morsmålene i Cape Town. Ifølge folketellingen i Sør-Afrika i 2001, har Cape Town 2 893 251 innbyggere. Der er 759 767 formelle husholdninger hvor 87,4% har vannklosett eller kjemisk toalett og 94,4% får fjernet avfall av kommunen minst en gang i uken. 80,1% av husholdningene bruker elektrisitet som viktigste energikilde. 16,1% av husholdningene har kun en person. Fargede utgjør 48,13% av befolkningen, fulgt av svarte afrikanere med 31%, hvite 18,75% og asiater 1,43%. 46,6% av befolkningen er under 24 år, mens 5% er over 65 år. Gjennomsnittsalderen er 26 år, og for hver 100 kvinner, er der 92,4 menn. 19,4% av byens innbyggere er arbeidsledige. 58,3% av disse er svarte, 38,1 % fargede, 3,1% hvite og 0,5% asiater. 41,4% av innbyggerne snakker afrikaans hjemme, 28,7% xhosa, 27,9% engelsk, 0,7% sesotho, 0,3% zulu, 0,1% setswana og 0,7% av befolkningen snakker et ikke-offisielt språk hjemme. 76,6% av befolkningen er kristne, 10,7% har ingen religion, 9,7% er muslimer, 0,5% jøder og 0,2% hinduer. 2,3% har andre eller ubestemt tro. 4,2% av innbyggerne på 20 år og eldre har ikke fått utdanning, 11,8% har fått noe grunnskole, 7,1% har kun fullført grunnskolen, 38,9% har hatt noe videregående utdanning, 25,4% har fullført videregående skole og 12,6% har en utdannelse utover videregående skole. Totalt har 38,0% av innbyggerne fullført videregående skole. Gjennomsnittsinntekten for voksne i alderen 15-65 år som er i arbeid er på 25 774 ZAR. Menn har en gjennomsnittsinntekt på 28 406 ZAR og kvinner har 22 265 ZAR. Økonomi. Cape Town er det økonomiske senteret i Western Cape og tjener som det regionale foredlingssenteret. Byen har også den primære havnen og lufthavnen i Western Cape. Det store nærværet til styresmakten i byen, både som hovedstad i Western Cape og setet til nasjonalforsamlingen, har ført til økte inntekter og vekst i industrier som betjener styresmakten. Cape Town gjester mange konferanser, særlig i det nye Cape Town International Convention Centre som åpnet i juni 2003. Byen har nylig opplevd en eksplosiv vekst i eiendoms- og byggemarkedet, mange kjøper sommerhus i byen i tillegg til de som flytter dit på permanent basis. De sentrale forretningsdistriktene gjennomgår omfattende urbane fornyingsprogrammer, hvor tallrike nye bygninger og renovasjoner finner sted under rådgivning fra Cape Town Partnership. Andelen som tar videregående utdanning og byens godt etablerte høyere utdanningsstruktur har hjulpet Cape Town til å trekke til seg utenlandske investorer, siden der er folk med internasjonalt anerkjente sertifiseringer og diplomer. Western Cape står også for en fjerdedel av den sørafrikanske landbrukssektorens totalinntekter og mer enn halvparten av Sør-Afrikas eksport. Mye av frukten og grønnsakene transporteres gjennom Port of Cape Town eller Cape Town International Airport. De fleste betydelige verftselskapene har kontorer og produksjonslokalene i Cape Town. Provinsen er også et energisenter i Sør-Afrika. Koeberg atomkraftverk produserer energi som dekker det meste av Cape Towns behov for elektrisitet. Nylig har forskere oppdaget olje og naturgass utenfor byen i Atlanterhavet. Western Cape er en viktig turistregion i Sør-Afrika. Turismeindustrien står for 9,8% av BNP i provinsen og sysselsetter 9,6% av provinsens arbeidsstyrke. I 2004 besøkte 1,5 millioner internasjonale turister området. Turisme. a> og dets karakteristiske "table-kledet i bakgrunnen. a> er en av de mest besøkte områdene i Cape Town. Cape Town er et av de mest populære turistmålene i Sør-Afrika på grunn av sitt gode klima, naturlige miljø og relativt velutviklede infrastruktur. Byen har flere velkjente naturlige trekk som tiltrekker seg turister, særlig Table Mountain som utgjør hoveddelen av Table Mountain National Park og danner bakteppe for City Bowl. Fjellet kan bestiges ved å gå opp eller ved å ta Table Mountain Cableway. Cape Point er anerkjent som den dramatiske overskriften på enden av Cape-halvøya. Mange turister kjører også langs Champman's Peak på en trang vei som forbinder Noordhoek med Hout Bay på grunn av utsikten over Atlanterhavet og nærliggende fjell. Det er mulig å enten kjøre eller gå opp Signal Hill for å få nærmere utsikt over City Bowl og Table Mountain. I østflanken på Table Mountain, i et av Cape Towns forsteder ligger den verdenskjente Kirstenbosch Garden botaniske hage, nå senter for de nasjonale botaniske hagene. Hagen er kjent for sine mange sjeldne og endemiske arter og for sin blomsterprakt i oktober. Mange turister besøker også Cape Towns strender som er populære blant lokalbefolkningen. På grunn av byens unike geografi, er det mulig å besøke flere forskjellige strender på samme dag, hver med forskjellig miljø og atmosfære. Strender som ligger langs Atlanterhavskysten har en tendens til å ha veldig kaldt vann siden vannet hovedsakelig er smeltevann fra isbreer i Antarktis. Vannet i False Bay-strendene er ofte opp til 10°C varmere. Begge kystene er like populære, selv om strendene i velstående Clifton og andre steder på Atlanterhavskysten er mer utviklet med restauranter og kaféer. Den mest berømte stranden i Cape Town, Boulders Beach, er kjent for sin koloni av kappingviner. Surfing er også populært og byen gjester surfekonkurransen Red Bull Big Wave Africa hvert år. Byen har også flere betydelige kulturelle attraksjoner. Victoria & Alfred Waterfront, bygget på toppen av deler av kaiene i Cape Towns havn, er nå en av byens mest populære handleområder med flere hundre butikker og Two Oceans Aquarium. Deler av V&A sin sjarm, som den er kjent som lokalt, er at havnen fortsetter å operere og besøkende kan se skip komme inn og forlate området. V&A inneholder også Nelson Mandela Port der ferjer går til Robben Island. Det er mulig å ta ferjen fra V&A til Hout Bay, Simon's Town og kolonier av sørafrikansk pelssel på Seal og Duiker-øyene. Flere selskaper tilbyr omvisning av Cape Flats, en hovedsakelig farget bydel, og Khayelitsha, en hovedsakelig svart bydel. Cape Town er også kjent for sin arkitektoniske arv med den høyeste tettheten av Cape-nederlandsk bygningsstil i verden. Stilen som kombinerer arkitektoniske tradisjoner fra Frankrike, Nederland og Tyskland, er mest synlig i Constantia, de gamle styresmaktsbygningene i det sentrale forretningsdistriktet og langs Long Street. Den årlige Coon Carnival, også kjent med sitt navn på afrikaans, "Kaapse Klopse", er en stor minstrelfestival som feires 2. januar eller «Tweede Nuwe Jaar» (afrikaans: "andre nyttår"). Konkurrerende lag av minstreler paraderer i fargerike kostymer som enten bærer fargerike paraplyer eller spiller en rekke musikkinstrumenter. Artscape Theatre Centre er hovedområdet for utøvende kunst i Cape Town. Cape Towns transportsystem binder byen sammen med resten av Sør-Afrika. Det tjener som port til andre reisemål i provinsen. Cape Winelands og særlig byene Stellenbosch, Paarl og Franschhoek er populære mål for dagsturer fra byen for sightseeing og vinsmaking. En populær aktivitet blant turister er å se på hvaler. Retthvaler fins utenfor kysten i parringstiden (august til november) og brydehvaler kan sees hele året. Byen Hermanus i nærheten er kjent for sin hvalfestival, men hvaler kan også sees i False Bay. Heaviside-delfiner holder til i området og kan sees fra kysten nord for Cape Town. Svartdelfiner lever langs den samme kysten og kan av og til sees fra ferjen til Robben Island. Media. a>, de største mediaselskapene i Cape Town. Flere aviser, magasiner og trykkerier har sine kontorer i byen. Independent News & Media gir ut de største engelsk språklige avisene i byen, "Cape Argus" og "Cape Times". Naspers, det største mediakonglomeratetet i Sør-Afrika, gir ut "Die Burger", den største avisen på afrikaans. Cape Town har mange lokalaviser. Noen av de største lokalavisene på engelsk er "Athlone News" fra Athlone, "Atlantic Sun", "Constantiaberg Bulletin" fra Constantiaberg, "City Vision" fra Bellville, "False Bay Echo" fra False Bay, "Helderberg Sun" fra Helderberg, "Plainsman" fra Michells Plain, "Sentinel News" fra Hout Bay, "Southern Mail" fra den sørlige halvøya, "Southern Suburbs Tatler" fra Southern Suburbs, "Table Talk" fra Table View og "Tygertalk" fra Tygervalley/Durbanville. Lokalaviser på afrikaans inkluderer "Landbou-Burger" og "Tygerburger". "Vukani", basert i Cape Flats, gis ut ¨på Xhosa. Cape Town er også senteret for kringkastingsmedia og har flere radiostasjoner som bare kringkaster lokalt. Good Hope FM og KFM spiller for det meste popmusikk. Voice of the Cape og Cape Talk er de største diskusjonsstasjonene. Idrett. Cape Towns mest populære idretter er cricket, fotball, svømming og rugby. Stormers representerer Western Province og Boland i den sørlige delen av Super 14 rugby-konkurransen. Cape Town er hjembyen til Western Province rugby som spiller på Newlands Stadium og deltar i Currie Cup. Fotball som er bedre kjent i Sør-Afrika som "soccer", er populært. To fotballklubber fra Cape Town spiller i Premier Soccer League (PSL), Sør-Afrikas øverste divisjon.Disse lagene er Ajax Cape Town som ble dannet i 1999 etter Seven Stars og Cape Town Spurs ble slått sammen, og Santos. Cape Town vil også gjeste flere av kampene i VM i 2010 som skal arrangeres i Sør-Afrika. I cricket representerer Cape Cobras byen på Newlands Cricket Ground. Laget ble opprettet etter sammenslåingen av lagene Western Province Cricket og Boland Cricket. De deltar i Supersport og Standard Bank Cup Series. Transport. Cape Town internasjonale lufthavn betjener både nasjonal og internasjonale flygninger. Det er den nest største flyplassen i Sør-Afrika og tjener som en betydelig inngangsport for reisende til Cape-regionen. Cape Town har direkte flygninger til de fleste byer i Sør-Afrika i tillegg til et antall internasjonale reisemål. Cape Town International Airport blir (per juni 2006) oppgradert til å ta seg av en forventet økning i lufttrafikken ettersom turismen vil stige oppmot verdensmesterskapet i fotball i 2010. Renoveringene inkluderer flere nye parkeringsanlegg, en oppgradert innenriks avgangsterminal og en ny internasjonal terminal. Flyplassens godsfasiliteter blir også utvidet og flere store tomme tomter blir utviklet til kontorer og hoteller. Cape Town har en lang tradisjon som havneby. Byens hovedhavn ligger i Table Bay rett nord for forretningsdistriktet. Havnen er en mellomstasjon for skip i det sørlige Atlanterhavet. Den ligger langs en av de travleste skipsleiene i verden. Havnen i Cape Town er også en travel kontainerhavn, og det er bare Durban som er større i Sør-Afrika. I 2004 tok den seg av 3161 skip og 9,2 millioner tonn last. Simon's Town Harbour ved kysten i False Bay på Cape-halvøya er hovedbasen til Sør-Afrikas marine. "Shosholoza Meyl" er jernbanes passasjeroperasjoner til Spoornet og tar seg av to langdistansetjenester fra Cape Town, en daglig avgang til og fra Johannesburg via Kimberley og en ukentlig tjeneste til og fra Durban via Kimberly, Bloemfontein og Pietermaritzburg. Disse togene har sin endestasjon på Cape Town Railway Station og gjør en kort stopp på Bellville. Cape Town er også endestasjon på den luksuriøse turistorienterte Blue Train. Metrorail driver et regiontog i Cape Town og det omkringliggende området. Nettverket til Metrorail består av 96 stasjoner spredt utover drabantene og utkanten av Cape Town. N1 og N2 starter begge i det sentrale forretningsdistriktet og deler seg øst for distriktet hvor N1 fortsetter mot nordøst, mens N2 går sørøst forbi Cape Town International Airport. N7 starter i Mitchells Plain og går nordover, krysser N1 og N2 før den forlater byen. Cape Town har også et system med motorveier og firefelts motorveier (M-veier) som forbinder forskjellige deler av byen. M3 deler seg fra N2 og går sørover langs de østlige skråningene på Table Mountain, og forbinder City Bowl med Muizenberg. M5 deler seg fra N1 lenger øst enn M3 og forbinder Cape Flats med det sentrale forretningsdistriktet. R300 som uformell er kjent som "Cape Flats Freeway" forbinder Mitchells Plain med Bellville, N1 og N2. Golden Arrow Bus Services driver rutebuss i byområdet. Flere selskaper driver langdistanseruter fra Cape Town til andre byer i Sør-Afrika. Cape Town har to typer drosjer: Drosjer med taksameter og delte drosjer (minibusser). Ulikt mange byer har ikke drosjene lov til å kjøre rundt i byen for å skaffe seg oppdrag, men må ringes opp for å komme til et spesifikt sted. Delte drosjer er standardformer for transport da flertallet i befolkningen ikke har råd til å ha egne kjøretøyer. Mange av disse drosjene er ofte dårlig vedlikeholdt. Disse drosjene gjør jevnlige stopper for å plukke opp passasjerer, noe som fører til ulykker når bilførere bak ikke klarer å stoppe tidsnok. Med det høye behovet for transport i arbeiderklassen i Sør-Afrika, er ofte minibussene fylt over deres lovlige passasjerantall, noe som fører til høye skadetall når minibusser er involvert i ulykker. Minibussene eies og drives vanligvis i bilparker, og vold mellom operatører flammer opp fra tid til annen, særlig når markedskriger skjer over lukrative drosjeruter. Universiteter. Cape Town har en velutviklet høyere utdanningssystem av offentlige universiteter. Cape Town har to offentlige universiteter, University of Cape Town (UCT) og University of the Western Cape (UWC). Stellenbosch University ligger i tillegg 50 km fra City Bowl og har avdelinger som Tygerberg helsefakultet og Bellville forretningspark nærmere byen. Både University of Cape Town og Stellenbosch University er ledende universiteter i Sør-Afrika. Dette skyldes hovedsakelig betydelig finansiering av både det offentlige og den private sektor. Siden African National Congress kom til regjeringsmakten, har noe omstrukturering av universitetene i Western Cape funnet sted, tradisjonelt ikke-hvite universiteter har fått økte bevilgninger, noe som University of the Western Cape har dratt nytte av. Det offentlige Cape Peninsula University of Technology ble opprettet 1. januar 2005 da to separate institusjoner, Cape Technikon og Peninsula Technikon, ble slått sammen. Det nye universitetet tilbyr utdanning hovedsakelig på engelsk, selv om en kan ta kurs på alle Sør-Afrikas offisielle språk. Institusjonen deler vanligvis ut National Diploma. Nordiske språk. Nordiske språk eller nordgermanske språk er en undergruppe i den germanske språkgruppen, og stammer fra et felles urnordisk språk. I dag er de forskjellige språkene norsk, svensk, dansk, færøysk og islandsk. Til sammen har i overkant av 20 millioner mennesker et nordisk språk som sitt morsmål. De nordiske språkene kalles også for skandinaviske språk, selv om dette begrepet av og til kun brukes, bl.a. av Nordisk råd, om dansk, svensk og norsk, som er gjensidig forståelige og tales i Skandinavia. Begrepet "skandinaviske språk" er mest brukt utenfor Norden. Inndeling. De nordiske språkene har utviklet seg i to undergrupper; østnordiske språk, eller kontinentalnordiske språk, og vestnordiske språk. Politiske endringer har seinere påvirket nordiske språk slik at de også kan inndeles etter hvilke språkgreiner de har utviklet seg mot. Slektskap. De nordiske språkene er beslektet med de to andre gruppene av germanske språk, nemlig vestgermanske og østgermanske språk. Slektskapet er kanskje nærmest med den siste gruppen; tidligere ble denne og den nordgermanske gruppen regnet for å være underlagt den østgermanske. Nord-Carolina. Nord-Carolina (engelsk: "North Carolina") er en delstat i USA og er en av de opprinnelige 13 kolonier som i 1776 undertegnet den amerikanske uavhengighetserklæring, og som ved opprettelsen av USA i 1789 sluttet seg til den nye forbundsstaten. Nord- og Sør-Carolina var en koloni fram til 1729. Staten har et behagelig klima, er verdensledende innen tobakksproduksjon, og var arnested for historiens første flyvning i 1903, da brødrene Wright tok til vingene i Kitty Hawk. Statens kallenavn er «Tar Heel State» og «Old North State». Geografi. Nord-Carolina grenser til Sør-Carolina og Georgia i sør, til Tennessee i vest og Virginia i nord. Staten består av 100 fylker. Hovedstad er Raleigh, men den største byen er Charlotte. I øst har Nord-Carolina kystlinje mot Atlanterhavet. Samtidig ligger også det høyeste fjellet både øst for Mississippi og i Appalachene innenfor statens grenser; Mount Mitchell på 2,037 meter. Demografi. Bureau of the Census estimerte at befolkningen i Nord-Carolina var på den 1. juli 2011. Det var en befolkningvekst på 1,27 % siden folketellingen i 2010. Av innbyggerne som bor i Nord-Carolina er 58,5 % født i delstaten, mens 33,1 % er født i en annen delstat og 7,4 % av innbyggerne er født i utlandet. Økonomi. Kilde: "The World Almanac 2008", side 45 og 555-587. Nord-Carolina dyrke mer tobakk en noen annen stat i USA. Møbel produksjon er en viktig industri i Nord-Carolina, men i de siste årene så har mange jobber blitt flyttet til andre land som for eksempel Kina og India. Den største byen i Nord-Carolina, Charlotte, er landets nest største finanssenter bak New York. BB&T, Bank of America og Wachovia har alle hovedkontoret sitt i byen. Teknologi er også veldig viktig for økonomien til Nord-Carolina. Det er mange selskaper som lager videospill og programvare i staten. I juli 2011 var arbeidsløsheten i staten på 10,1 %. Canada. Canada, offisielt The Dominion of Canada (engelsk) eller Le Dominion du Canada (fransk) er et land i Nord-Amerika. Landet er en føderasjon bestående av ti provinser og tre territorier, med Ottawa som hovedstad. Med en landmasse på nesten 10 millioner km² er Canada verdens nest største land etter Russland. Canada grenser til USA i sør og i nordvest (mot Alaska), og har kystlinjer mot Atlanterhavet, Stillehavet og Nordishavet. Etymologi. Navnet «Canada» kommer fra ordet "kanata" som er et indiansk ord for «landsby» og ble brukt om Stadacona, en landsby der dagens Québec City ligger. Kart laget av franske og engelske oppdagelsesreisende viser at navnet "Canada" var brukt om elven Ottawa. En teori er at elven fikk navnet sitt etter landsbyen og at området deretter fikk samme navn. Naturgeografi. Canada strekker seg over den nordlige del av det nordamerikanske kontinent og har et flateinnhold på km². Landet er det nest største i verden, etter Russland. Fra øst til vest omfatter Canada seks tidssoner. Canada er delt inn i syv regioner, hver av dem med meget forskjellig topografi og klima. Canadas motto, «fra hav til hav», er geografisk sett noe upresist. I tillegg til landets kystlinjer mot Atlanterhavet og Stillehavet, har Canada en tredje kystline mot Nordishavet, noe som gjør at Canada har verdens lengste kystlinje, på km. I syd har Canada en km lang grense mot USA, samt km mot Alaska, en delstat som hører til USA. I nord ligger de arktiske øyer mindre enn 800 km fra Nordpolen. På den andre siden av Nordishavet har Canada Russland som nabo. Overfor Baffinbukta ved Canada ligger det avhengige området Grønland (Kalaallit Nunaat) som er en selvstyrt del av Danmark, og utenfor øya Newfoundland ligger øygruppa St.-Pierre-et-Miquelon som er et oversjøisk territorium tilhørende Frankrike. Manitoba og nordlige Ontario er preget av innsjøer. Det er anslått at Canada har av verdens ferskvannskilder. I tillegg til Great Lakes, som landet deler med USA, har Canada mange store elver og innsjøer. Canadas høyeste punkt er Mount Logan, med meter over havet. På grunn av det barske nordlige klima er bare 12 % av landet egnet for jordbruk, hvorav kun 7 % (km² pr. 1993) av landets totale areal er dyrket. Skog utgjør 54 % av landområdene. Således bor de fleste av landets 30 millioner innbyggere innen noen hundre kilometer fra den sydlige grense hvor klimaet er mildere, på et langt tynt belte som strekker seg fra Atlanterhavet til Stillehavet. De viktigste byene er Toronto, Montréal, Vancouver, Calgary, Ottawa, Halifax, Edmonton, og Winnipeg. Landets viktigste naturressurser er olje, naturgass, fisk, salt, jern, nikkel, sink, gull, bly, sølv, tømmer, grus og sand. Demografi. Canadiere kaller seg «canadiere», «canadisk», «nord-amerikanere» og «nord-amerikansk», men aldri «amerikansk» og «amerikanere», som, for canadiere (og meksikanere), er det folket som bor sør for Canada i De forente stater. Å kalle en som er født og bor i Canada (evt en som er født og bor i Mexico) for en amerikaner kan oppfattes som en fornærmelse. De fleste canadiere i dag er etterkommere av innvandrere fra Europa. Som en motsetning til begrepet «melting pot», det vil si «smeltedigelen», som blir brukt om befolkningen i andre engelsktalende land, som Australia, snakker canadiere om «the Canadian mosaic», altså «den kanadiske mosaikken» der hver folke- og språkgruppe tradisjonelt har fått være seg selv, har hatt sin plass i samfunnet og til sammen danner et felles bilde. Språk. Canadas to offisielle språk er engelsk og fransk. Gjennom Official Languages Act i juli 1969 ble fransk likestilt med engelsk i de statlige myndighetene, hvilket ble innledningen på en prosess som gjorde at Canada omdefinerte seg som tospråklig og mangekulturelt. I dag har fransk samme status som engelsk i parlamentet, i føderale domstoler og alle andre føderale institutter; alle innbyggere har rett til å få sin sak prøvd på enten engelsk eller fransk. Alle offisielle språkminoriteter har i de fleste provinser og territorier rett til skolegang på sitt eget språk, ved skoler som tilhører gruppen man tilhører. Selv om Canada offentlig fører en «mangekulturell» politikk, må man kunne snakke enten fransk eller engelsk for å bli canadisk innbygger. Engelsk og fransk er morsmålet til henholdsvis 59,7 % (17 694 835) og 23,2 % (6 864 615) av befolkningen, og språkene blir snakket hjemme av henholdsvis 68,3 % og 22,3 %. 98,5 % av den canadiske befolkningen snakker engelsk eller fransk (67,5 % snakker kun engelsk, 13,3 % snakker kun fransk, og 17,7 % snakker begge). Engelske og franske offisielle språksamfunn, definert av First Official Language Spoken, består av henholdsvis 73,0 % og 23,6 % av befolkningen. I Quebec er fransk det eneste offisielle språket (85 % av den fransktalende befolkningen bor her), i samsvar med "Charte de la langue française" som Parti Québécois innførte i 1976. Staten garanterer likevel den engelskspråklige befolkningen samt urbefolkningen visse rettigheter, og de fleste samfunnstjenester er tilgjengelig på begge språkene. Det finnes, i tillegg til den franskspråklige befolkningen i Quebec, også minoriteter i New Brunswick, østre og nordlige Ontario, Saskatchewan og sørlige Manitoba. Den eneste provinsen der begge språkene er offisielle på provinsnivå er New Brunswick, men mange provinser tilbyr samfunnstjenester på begge språkene. 5 470 820 personer oppga et ikke-offisielt språk som førstespråk, hvorav de største var kinesisk (835 745), italiensk (469 485), tysk (738 080) og punjabi (271 220). Urfolk. I Canada er det definert tre urbefolkningsgrupper: indianere (i dag kalt First Nations), inuiter og métiser. Urbefolkningen i Canada har en nesten dobbel så høy befolkningsvekst som den øvrige befolkningen. Av 790 000 (3 % av Canadas befolkning) er 69 % indianere, 26 % métis og 5 % inuiter. Disse gruppene snakker mer enn 50 ulike språk, hvorav de fleste fremdeles snakkes i Canada, men likevel er på vei til å dø ut. De eneste urbefolkningsspråkene som viser en stabil utvikling er ojibwe; cree, brukt av til sammen rundt 150 000 innbyggere; inuktitut, snakket av rundt 29 000 innbyggere, for det meste i Northwest Territories; Nunavut, Nunavik og Nunatsiavut. I noen områder har noen av disse eller andre språk en form for offisiell anerkjennelse, hvilket for eksempel kan bety at offentlige samfunnstjenester må tilbys på disse. Religion. Det er svært store forskjeller i det religiøse landskapet i Canada. Andelen kristne varierer fra 97,1% i Newfoundland og Labrador til 54,9% i Britisk Columbia. I landet som helhet er det i følge foketellingen i 2001, 77,1% kristne (43,2% katolikker, 29,2% protestanter, og 1,7% ortodokse), 16,5% ikke-religiøse, 2,0% muslimer, 1,1% jøder, 1,0% buddhister, 1,0% hinduer, og 0.9% sikher. Blant de protestantiske kirkesamfunnene var 9,6% med i United Church of Canada, 6,9% i Anglican Church of Canada, (2,6% beskrev seg som apostler, født-på-ny kristne og evangeliske kristne) 2,5% baptister, 2,0% lutheranere, 1,9% bare prostestanter, og 1,4% presbyterianere. Historie. Man mener at urbefolkningen kom fra Asia for 30 000 år siden ved hjelp av en landbro mellom Sibir og Alaska. Noen av dem slo seg ned i Canada mens andre valgte å fortsette sydover. Da de europeiske oppdagelsesreisende kom til Canada var landet befolket av forskjellige urbefolkningsgrupper som, avhengig av miljøet, levde som nomader eller i faste bosetninger, var jegere, fiskere eller bønder. Den første kontakten mellom urbefolkningen og europeerne fant trolig sted for omkring 1000 år siden da nordmenn fra Island slo seg ned på Newfoundland for en kort periode. Men det tok enda 600 år før den europeiske utforskning av Canada begynte for alvor. De første koloniutposter. Franske og engelske oppdagelsesreisende som lette etter en bedre sjøvei til de rike markedene i det Fjerne Østen brukte de nord-amerikanske elvene og sjøene flittig. De etablerte mange utposter, franskmennene særlig langs St. Lawrenceelven, Great Lakes og Mississippielven, og de engelske omkring Hudson Bay og langs Atlanterhavskysten. Selv om oppdagelsesreisende som Cabot, Cartier og Champlain aldri fant veien til Kina og India, fant de noe som var like verdifullt: rike fiskebanker og myldrende stammer av bever, rev og bjørn som alle hadde verdifull pels. Permanent fransk og engelsk bosetting startet tidlig på 1600-tallet og økte utover hele århundret. Med bosettingen fulgte økonomisk aktivitet men New France- og New England-koloniene forble økonomisk avhengig av pelshandelen og politisk og militært avhengig av sine moderland. Det var uunngåelig at Nord-Amerika ble brennpunktet for en bitter rivalisering mellom England og Frankrike. Etter Québec bys fall i 1759, tildelte Paris-traktaten alle franske landområder øst for Mississippi til England, unntagen øyene St. Pierre og Miquelon utenfor Newfoundland. De 65 000 fransktalende innbyggerne i Canada som nå kom under britisk styre, hadde et eneste mål: å holde på sine tradisjoner, språk og kultur. I 1774 vedtok England Quebec Act som innrømmet offisiell anerkjennelse av fransk sivilrett og garanterte språk- og religions-frihet. Et stort antall engelsktalende kolonister, som ble kalt Loyalists fordi de ønsket å forbli tro mot det britisk imperium, søkte tilflukt i Canada etter at USA vant sin uavhengighet i 1776. De slo seg for det meste ned i Nova Scotia og New Brunswick og langs Great Lakes. Økningen i folketallet førte til dannelsen av Upper Canada (nå Ontario) og Lower Canada (Quebec) i 1791. Begge koloniene fikk sin egen styrings-institusjon med valgte representanter. Opprør i Upper og Lower Canada i 1837 og 1838 drev engelskmennene til å forene de to kolonier og den forenede kanadiske provins ble dannet. I 1848 ble det innført parlamentarisme i denne forenete koloni, utenrikssaker kom utenom. Canada vant enda mer selvstendighet men forble en del av det britiske imperium. Et land blir født. Storbritannias nord-amerikanske kolonier – Canada, Nova Scotia, New Brunswick, Prince Edward Island og Newfoundland – vokste og blomstret uavhengig av sitt moderland. Men da USA fikk mer makt, etter den amerikanske borgerkrig, følte en del politikere at en union av de britiske kolonier var den eneste utvei for å stå imot en eventuell annektering. 1. juli 1867 ble Canada East, Canada West, Nova Scotia og New Brunswick forenet ved British North America Act og ble til Dominion of Canada. Det nye lands regjering var basert på det britiske parlamentariske system med en generalguvernør (Kronens representant) og et parlament som bestod av Underhuset og Senatet. Parlamentet hadde den lovgivende makt i saker av nasjonal interesse (som strafferett, handel og nasjonalt forsvar) mens provinsene ble gitt lovgivende makt i saker av «spesiell» interesse (som eiendom, borgerrett, sykehus og utdanning). Utvidelse vestover. Straks etter konføderasjonen ble Canada utvidet mot nordvest. Canada kjøpte Rupert's Land, et område som strakte seg syd og vest i tusenvis av kilometer fra Hudson Bay, av Hudson's Bay Company som var blitt gitt det veldige området av Kong Charles av England i 1670. Utvidelsen vestover fant ikke sted uten motstand. I 1869 ledet Louis Riel et Métis-opprør i et forsøk på å forsvare sine forfedres landrettigheter. Det ble oppnådd et kompromiss i 1870, og en ny provins, Manitoba, ble opprettet av en del av Rupert's Land. British Columbia, som hadde vært en kronkoloni helt fra 1858, bestemte seg for å gå inn i Dominion i 1871 etter løfte om å få jerbaneforbindelse med resten av landet; så fulgte Prince Edward Island i 1873. I 1898 ble det nordlige territoriet Yukon etablert for å sikre kanadisk jurisdiksjon over området under gullrushet i Klondyke. I 1905 ble to nye provinser opprettet av Rupert's Land: Alberta og Saskatchewan, mens resten av landet ble Northwest Territories. Newfoundland foretrakk å forbli en britisk koloni inntil det ble Canadas tiende provins i 1949. Etableringen av nye provinser falt sammen med en økende immigrasjon til Canada, særlig til den vestlige del. Immigrasjonen var på sitt høyeste i 1913, da 400 000 mennesker kom til Canada. I førkrigsperioden nøt Canada godt av den blomstrende verdensøkonomien og etablerte seg som en industri og jordbruksmakt. En nasjon modnes. Canadas betydelige rolle under den 1. verdenskrig ble belønnet med egen representasjon, adskilt fra England, i Folkeforbundet etter krigen. Landets uavhengige stemme gjorde seg mer og mer gjeldende, og i 1931 ble Canadas konstitusjonelle uavhengighet fra England bekreftet ved at Statute of Westminster ble vedtatt. I Canada som andre steder føltes depresjonen fra 1929 hardt. Så mange som en av fire arbeidere var uten arbeid, og Alberta, Saskatchewan og Manitoba ble hjemsøkt av tørke. Ironisk nok var det behovet for soldater til de allierte under den 2. verdenskrig som fikk Canada ut av depresjonen, og etter krigen fremstod landet som den fjerde største industrimakt. Siden den 2. verdenskrig har Canadas økonomi fortsatt å ekspandere. Denne vekst, kombinert med statlige sosiale programmer som barnetrygd, alderspensjon, allmenn helseomsorg og arbeidsledighetstrygd har gitt kanadiere en høy levestandard og den ønskelige livskvalitet. Merkbare forandringer har skjedd i Canadas immigrasjonsmønster. Før den 2. verdenskrig kom de fleste immigranter fra De britiske øyer eller øst-Europa. Siden 1945 har stadig flere syd-europeere, asiater, syd-amerikanere og folk fra De karibiske øyer beriket Canadas flerkulturelle mosaikk. Ettersom nasjonen har utviklet seg og modnet, har den også vunnet anerkjennelse og innflytelse på den internasjonale arena. Canada har vært med i FN siden starten og er den eneste nasjon som har deltatt i alle FNs større fredsbevarende operasjoner. Landet er også medlem av Commonwealth, Francophonie (de fransktalende land), G7-gruppen av industrialiserte land og NATO. Ny føderasjon i emning. I løpet av de siste 25 år har kanadierne igjen kjempet med fundamentale spørsmål om nasjonal identitet. Utbredt misnøye blant de fransktalende quebecerne resulterte i en folkeavstemning i provinsen i 1980 om hvorvidt Quebec burde bli mer politisk uavhengig i forhold til Canada, men flertallet stemte for den nåværende ordning. I 1982 kulminerte prosessen mot en større konstitusjonell reform i undertegningen av "Constitution Act" hvor "British North America Act" av 1867 med forskjellige lovendringer ble omdannet til "Constitution Acts, 1867-1982". Constitution (grunnloven), dens "Charter of Rights and Freedoms" og dens generelle lovendringer redefinerer funksjonene og fullmaktene til den føderale regjering og provins-regjeringene og stadfester individets og etniske gruppers rettigheter. Det er gjort to kraftanstrengelser for å forbedre det konstitusjonelle system: i 1987 med Meech Lake-avtalen, som ikke ble gjennomført fordi den ikke ble rettslig godkjent av alle provinsene, og i 1991 med Charlottetown-avtalen. Sistnevnte avtale ville ha gjennomført reformer i Senatet og foretatt større endringer i grunnloven. Den ble imidlertid forkastet av kanadierne i en folkeavstemning den 26. oktober 1992. Senere, den 2. februar 1996, vedtok det kanadiske parlament et lovforslag som garanterer Canadas 5 største regioner at ingen grunnlovsendring som berører dem vil bli foretatt uten deres enstemmige samtykke. Mindre enn en måned etter folkeavstemningen om Quebecs suverenitet den 30. oktober 1995, vedtok også parlamentet en resolusjon som anerkjenner Quebec som et særskilt samfunn i Canada. Etablert av to folkeslag som historisk sett står skarpt mot hverandre, beriket av mange kulturer, språk og religioner, og karakterisert av en topografi som er svært variert, er og blir Canada et kompromissets land. Samhold i mangfoldighet kunne vært Canadas motto. En bærende kraft av moderasjon og toleranse karakteriserer den kanadiske føderasjon og sikrer dens eksistens. Politikk og administrasjon. Canada er et konstitusjonelt monarki med et politisk system basert på parlamentarisme. Landet har lange demokratiske tradisjoner og er en forbundsstat der provinsene har stort indre selvstyre. Statsoverhode og regjering. Canadas statsoverhode er Dronning Elisabeth II, som også er overhode for Storbritannia og en rekke andre tidligere britiske kolonier rundt om i verden. Den kanadiske monarken har stort sett seremonielle oppgaver og utpeker en generalguvernør på føderalt nivå og flere viseguvernører på provinsnivå som står for det praktiske rundt de seremonielle oppgavene. David Lloyd Johnston har vært Canadas generalguvernør siden 1. oktober 2010. Den utøvende makten ledes av en folkevalgt statsminister, som er Canadas regjeringssjef. Statsministeren kommer vanligvis fra partiet som har flertallet i Underhuset, og både statsministeren og regjeringsmedlemmene er vanligvis valgt inn i Underhuset. Siden 2006 har Stephen Harper fra Canadas konservative parti vært statsminister. Parlamentet. Det kanadiske parlamentet har to kamre; et valgt underhus (engelsk: «House of Commons», fransk: «Chambre des communes») og et Senat hvor medlemmene blir utpekt. Medlemmene i underhuset velges i flertallsvalg i enkeltmannkretser. Det er den sittende regjeringen som har ansvaret for å skrive ut valg, noe som må gjøres senest fem år etter forrige valg. Det kan også skrives ut nyvalg hvis regjeringen mener den ikke har det nødvendige parlamentariske grunnlaget for å fortsette. Administrativ inndeling. Canada består av ti provinser og tre territorier. Provinsene har større selvstyre fra de føderale myndighetene enn det territoriene har. Tidligere statsminister i Canada Paul Martin uttalte i 2006 at han ønsket at territoriene på lengre sikt skulle få status som provins. Nasjonalsymboler. Canadas nasjonalsymboler har sin bakgrunn i naturen, historiske og First Nations-kilder. Bruken av lønneblad som Canadas symbol dateres tilbake til det tidlige 18. århundret. Lønnebladet finnes på Canadas nåværende og tidligere flagg, den canadiske "penny"-mynten og i Canadas riksvåpen. Andre viktige symboler er beveren, kanadagåsa, islommen, kronen, RCMP (Canadas ridende politi) og mer nylig totempålen og inukchuk. Næringsliv. Canada er en av verdens rikeste nasjoner, og hadde i 2011 et BNP på omtrent 1,75 billioner amerikanske dollar, og dermed en en meget høy inntekt per innbygger. Landet er et medlem av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og G8, og er en av verdens topp ti handelsnasjoner. Canada har en blandet økonomi, og er rangert over USA og de fleste vesteuropeiske land på Heritage Foundations indeks over økonomisk frihet. De største utenlandske importørene av kanadiske varer er USA, Storbritannia og Japan. I det siste århundret har veksten innen Canadas industri, bergverk, og tjenesteytende sektorer forvandlet nasjonen fra en hovedsakelig rural økonomi til en avansert, urbanisert og industriell økonomi. Som mange andre vestlige nasjoner er den kanadiske økonomien dominert av servicesektoren, som sysselsetter om lag tre firedeler av landets arbeidsstyrke. Canada skiller seg imidlertid fra andre utviklede land i det at betydningen av primærnæringene er større, her er tømmerhogst og petroleumsindustrien er to av de mest fremtredende elementene. Canada er en av de få utviklede land som er nettoeksportører av energi. På østkysten av Canada ligger det enorme mengder av naturgass under havbunnen, og Alberta har også store olje- og gassressurser. Det store Athabasca Tjæresand-området gir Canada verdens nest største påviste oljereserver etter Saudi-Arabia Canada er i tillegg en av verdens største leverandører av landbruksprodukter, den kanadiske prærien er en av de viktigste globale produsenter av hvete, raps, og andre kornsorter. Canada er den største produsenten av sink og uran i verden, og er også en ledende eksportør av mange andre naturressurser, som for eksempel gull, nikkel, aluminium og bly. Mange byer i Nord-Canada, der jordbruk er vanskelig, er bærekraftig på grunn av nærliggende gruver eller større tømmerforekomster. Canada har også en betydelig produksjonssektor sentrert i det sørlige Ontario og Quebec, med biler og luftfart som særlig viktige næringer. Canadas økonomiske integrasjon med USA har økt betydelig siden andre verdenskrig. En rekke næringsspesifikke avtaler sørget for dette fram til en frihandelsavtale mellom landene i 1988 eliminert toll og avgifter mellom de to landene. I 1994 ble frihandelssonen utvidet til å inkludere Maexico gjennom North American Free Trade Agreement (NAFTA). På midten av 1990-tallet begynte Canada, under ledelse av Jean Chrétien, å vise til årlige budsjettoverskudd, og har siden jevnt betalt ned den nasjonale gjelden. I 2008 importerte Canada varer til en verdi på over $, hvorav $ stammet fra USA, $ 11,7 milliarder fra Japan, og $ 11,3 milliarder fra Storbritannia. Landets handelsunderskudd utgjorde i 2009 4,8 milliarder kanadiske dollar, sammenlignet med et overskudd på 46,9 milliarder i 2008. Finanskrisen i 2008 forårsaket en større resesjon, noe som førte til økende arbeidsledighet i Canada Pr. oktober 2009 var Canadas nasjonale ledighet på 8,6 prosent. Ledighetsratene lokalt varierte fra 5,8 prosent i Manitoba til en topp på 17 prosent i Newfoundland og Labrador Mellom oktober 2008 og oktober 2010 mistet det kanadiske arbeidsmarkedet årsverk og totalt faste arbeidsplasser. Canadas nasjonale gjeld er anslått til totalt $ for regnskapsåret 2010-11, opp fra $ i 2008-09. Canadas netto utenlandsgjeld økte med $ 41 milliarder til $ i første kvartal 2010. Vitenskap og teknologi. Canada er en industrialisert nasjon, med en av verdens mest utviklete vitenskaps- og teknologisektorer. I 2011 ble nesten 1,88% av Canadas BNP allokert til forskning og utvikling. Landet har produsert ti Nobelprisvinnere i fysikk, kjemi og medisin, og er hjem til en rekke ledende globale teknologiselskaper, for eksempel smarttelefonprodusenten Research In Motion som står bak BlackBerry. Canada rangerer på tolvteplass i verden på listen over internettbrukere i prosentandel av befolkningen, med 28 millioner brukere (tilsvarende 84,3% av den totale befolkningen). Canadian Space Agency driver et av verdens mest aktive romprogrammer, og Canada deltar også på den internasjonale romstasjonen ISS. De er pionerer innen romrobotikk, etter å ha bygget Canadarm, Canadarm2 og Dextre robotmanipulatorer. Siden 1960 har Canadas romfartsindustri designet og bygget 10 satellitter. Canada har også produsert en vellykket og mye brukt sonderakett, Black Brant-raketten. Over 1000 Black Brants har blitt skutt opp siden raketten ble introdusert i 1961. Kultur. Canadisk kultur har gjennom historien blitt påvirket av britisk, fransk og urfolkenes kultur og tradisjoner. Den har også blitt påvirket av amerikansk kultur, både fordi USA ligger nær Canada og grunnet migrasjon mellom disse landene. Amerikanske media og underholdning er populære, om ikke dominerende, i den engelskspråklige delen av Canada. Samtidig kan det også diskuteres hvorvidt canadiske kulturelle produkter og underholdning er populære i USA og resten av verden. Mye kultur blir merket samlet som «nord-amerikansk» eller «global». Føderale regjeringsprogrammer, lover og institusjoner finnes for å støtte og opprettholde canadisk kultur og kulturskaping, slik som for eksempel Canadian Broadcasting Corporation (CBC), National Film Board of Canada (NFB) og Canadian Radio-television and Telecommunications Commission (CRTC). Canada er et geografisk stort og etnisk blandet land. Canadisk kultur har også blitt veldig påvirket av immigranter fra hele verden. Mange canadiere setter pris på det flerkulturelle samfunnet og ser på canadisk kultur som multikulturell. Den flerkulturelle arven blir definert i "Section 27 of the Canadian Charter of Rights and Freedoms". Idrett. Canadas offisielle nasjonalidretter er ishockey om vinteren og lacrosse om sommeren. Ishockey er også den mest populære sporten i landet. Canadas sju største storbyområder – Toronto, Montreal, Vancouver, Ottawa, Calgary, Edmonton og Winnipeg – har rett til plass i Ligue Nationale de Hockey (NHL), og det er flere canadiske spillere i ligaen enn fra alle andre land til sammen. Etter hockey og lacrosse er andre populære idretter curling og Amerikansk fotball. Sistnevnte spilles også profesjonelt i Canadian Football League (CFL). Golf, baseball, ski, fotball og basketball blir spilt mye av ungdom og på amatørnivå, men profesjonelle ligaer er ikke utbredt. Ett basketballag, Toronto Raptors, spiller i NBA. Flere høyt profilerte internasjonale idrettsarrangementer har funnet sted i Canada, inkludert Sommer-OL 1976, Vinter-OL 1988 og U20-VM i herrefotball 2007. Vinter-OL 2010 og de Paralympiske leker ble avholdt i Vancouver, Canada. Canada vant 14 gullmedaljer på hjemmebane, blant annet i curling og ishockey i OL. New Mexico. New Mexico er en delstat i det sørvestlige USA. New Mexico grenser til Texas i øst og sør, Mexico i sørvest, Arizona i vest, Utah i nordvest, Oklahoma i nordøst og til Colorado i nord. Geografi. New Mexico har et variert landskap fra ørkenområder i sør til skogsområder og snøkledde fjelltopper i nord. Et markant trekk ved geologien i New Mexico er store kalksteinsgrotter, slik som Carlsbad Cavern og Lechuguilla Cave. Historie. I den europeiske middelalderen var New Mexico åsted for den såkalte Pueblo-kulturen. Ulike urfolk dyrket mais og bygde firkantede hus i soltørket leire, såkalt adobe. Ennå i dag finnes det samfunn i flere deler av New Mexico som har vært bebodd i hundrevis av år. På 1500-tallet kom de første spanjolene på besøk. I 1608 grunnla de byen Santa Fe, som siden da har vært hovedstad i staten, og senere kom byer som Taos og Albuquerque. I 1680 gjorde pueblo-folket opprør mot spanjolene, som måtte flykte til El Paso (i dag i Texas), i 1692 kom imidlertid spanjolene tilbake. Stadige angrep fra apasje- og comanche-indianerne gjorde at denne nordlige utposten ikke utviklet seg særlig raskt. Da Spania måtte oppgi sitt kolonistyre i Mexico, fulgte New Mexico med inn i den nye meksikanske republikken. New Mexicos østlige deler fulgte med Texas ut av Mexico i 1836, mens de sentrale delene rundt Santa Fe ble okkupert av amerikanske styrker under den meksikansk-amerikanske krigen i 1846. I 1848 ble New Mexico en del av USA i følge fredsavtalen i Guadalupe-Hidalgo. I 1912 ble New Mexico, etter å ha vært et territorium, anerkjent som USAs 47. stat. Demografi. Bureau of the Census estimerte at befolkningen til New Mexico var på den 1. juli 2011. Det var en befolkningsvekst på 1,12 % siden folketellingen i 2010. 51,4 % av New Mexicos innbyggere var født i New Mexico, mens 37,9 % var født i en annen stat i USA og 9,7 % var født i utlandet. 1 juli 2008 estimerte Bureau of the Census at befolkningen til New Mexico var på, noe som er en befolkningsøkning på innbyggere eller 9,1 % fra år 2000. Det var inkludert en naturlig tilvekst på (det er fødsler minus døde) innbyggere. Mellom 2000 og 2008 hadde staten en netto innvandring på personer, av disse innvandret fra utlandet, mens innvandret fra andre deler av USA. 7,5 % av New Mexicos befolkning er under 5 år gamle, mens 25,3 % er under 18 år og 13,1 % er 65 år eller eldre. Kvinner utgjør 50,7 % av befolkningen. New Mexico er den staten som har den største prosentandelen latin-amerikanere i USA. Latin-amerikanere utgjør 46 % av New Mexicos befolkning. New Mexico er sammen med Hawaii, Texas og California de eneste statene i USA der latin-amerikanerene er den største etniske gruppen. New Mexico har også en stor andel indianere, 9,3 % av befolkningen. Det er den nest største prosentandelen i USA, bare forbigått av av Alaska. indianere bor i New Mexico. Språk og kultur. Spansktalende utgjør over 40 % av befolkningen i New Mexico, og de fleste av dem er etterkommere etter de opprinnelig spansktalende som bodde her før området ble del av USA, og som stort sett bor i den nordlige delen av staten. Deres spansk har utviklet seg i isolasjon, og har en rekke ord fra navajo og andre urspråk, samt har beholdt trekk fra eldre spansk. De har fått selskap av meksikanske immigranter, som stort sett bor i de sørlige delene av delstaten. Maten i delstaten er også påvirket av det spanske, og meksikanske favoritter av tortillas og bønner spises av alle, uansett opprinnelsen. Staten har også en spesiell arkitektur. Byggemåten adobe, altså soltørket leire, ble adoptert av spanjolene, og byer som Santa Fe og Taos har kirker, offentlige bygninger og gamle bolighus i adobe. I de historiske byene må ny arkitektur tilpasse seg adobebyggeskikken. New Mexico har ikke noe offisielt språk. Siden det ble snakket spansk her i 250 år før noen begynte å snakke engelsk, har imidlertid staten alltid utgitt alle offisielle dokumenter på både spansk og engelsk. Statssangen har tekst både på spansk og engelsk. Økonomi. New Mexico har et stort landbruk, med det femte største jordbruksarealet i USA. Gårsbrukene er i gjennomsnitt de nest største i landet, og landbrukssubsidiene er svært små. Kjøttproduksjonen dominerer sammen med mais og fôrproduksjon. Det er 1,6 millioner storfe i delstaten, hva gjør den til en relativt stor kjøttprodusent i amerikansk sammenheng. Kilde: "The World Almanac 2008", side 45 og 555-587. Colorado. Colorado er en delstat i USA. Geografi. Colorado er som Wyoming formet som et «rektangel». Staten grenser mot Utah i vest, Wyoming i nord, Nebraska i nordøst, Kansas i øst og New Mexico og Oklahoma i sør. Staten deler også et hjørne med Arizona i sørvest. Colorado er mest kjent som en fjellstat, og den vestre halvdelen av staten domineres av fjellkjeden Rocky Mountains. Østre del av staten er dominert av høysletter. Colorado er den eneste delstaten i USA hvor alt areal ligger over 1000 moh. Befolkningen er for det meste konsentrert om de store byene Denver og Colorado Springs midt i staten, på østsiden av fjellene. Historie. Det var en del oppdagelsesreisende som dro til Colorado fra 1830-tallet, men det var oppdagelsen av gull som fikk igang den store innflyttingen. I 1859 begynte det store Colorado-gullrushet, men da gullet tok slutt tidlig på 1860-tallet ble mange av byene forlatt. Colorado ble en stat i 1876, 100 år etter at USA ble uavhengig. Colorado kalles derfor ofte The Centennial State. Økonomi. Det viktigste jordbruket i Colorado er storfeproduksjon og korn. Gårdsbrukene er relativt store, og landbruksarealet er også ganske stort i amerikansk målestokk. Mye er derimot beitemark. Føderale myndigheter har flere viktige institusjoner i Colorado, blant annet er både luftforsvarsakademiet og luftforsvarskommandoen, NORAD plassert i nærheten av Colorado Springs. Denver er et viktig transport- og finanssentrum. Turisme er også viktig for Colorados økonomi, med skisentere i byer som Aspen. Kullkraft er den suverent største energikilden, med en produksjon på 35,8 mrd kWh i 2006. Kilde: "The World Almanac 2008", side 45 og 555-587. Politikk. Politisk regnes Colorado som en vippestat som sender både demokrater og republikanere til Kongressen. I 2004 gikk staten så vidt til George W. Bush. Colorado sender en demokrat og en republikaner til Senatet mens statens delegasjon i Representantenes hus fra januar 2007 har fire demokrater og tre republikanere (i forrige periode var styrkeforholdet omvendt). Begge kammer i delstatsforsamlingen har et flertall av demokrater, i senatet er fordelingen 20-15, i annetkammeret 39-26. Demokratene erobret også guvernørembetet ved valget i 2006. Barack Obama vant de ni valgmennene i 2008, og staten var dermed blant dem som vippet fra republikansk til demokratisk. Demokratene hadde samme år lagt partikonventet sitt til Denver. Fylker. Colorado består av 64 fylker (counties); det nyeste, Broomfield fylke ble dannet i 2001. New Jersey. New Jersey er den fjerde minste, men tettest befolkede delstaten i USA. Navnet stammer fra øya Jersey i Den engelske kanal. New Jersey grenser i nord til New York, i øst til Atlanterhavet, i sør til Delaware og i vest til Pennsylvania. Høyeste punkt er High Point, som ligger 550 moh. Geografi. New Jersey grenser mot nord og nordøst til delstaten New York, mot øst til Atlanterhavet, mot syd og sydøst til Delaware og mot vest til Pennsylvania på den anden siden av Delaware-elven. New Jersey består i hovedsak av fem regioner: "Gateway Region" i det nordøstlige av delstaten ligger i New Yorks storbyområde, og noen innbyggere pendler herfra til byen for å arbeide. "Skylands" i den nordvestlige delen er sammenlignet med regionen i nordøst mere skogkledt, landlig og bakkete. "Shore" ligger langs Atlanterhavet mot sydøst, og regionen i sydvest er en del av "Philidelphias" storbyområde. Den femte regionen, "Pine Barrens", i den innerste sydlige delen af delstaten, er for det meste dekket av skog, og har en lavere befolkningstetthet enn resten av staten. Det høyeste punktet i staten er "High Point" i Sussex County med 550 m.o.h. Klima. New Jersey har et fuktig subtropisk klima i det meste av staten, mens det er et fuktig innlandsklima mot nordvest. New Jerseys klima påvirkes i høy grad av Atlanterhavet. Sommerene er meget varme og fugtige med gjennomsnitlige maksimumtemperaturer på 26-30 °C og minimumtemperaturer på 15-21 °C. Temperaturer over 32 °C forekommer i gjennomsnitt 18-25 dager hver sommer. Vintrene er ofte kalde, men mildere i de sørlige områdene. Været om våren og høsten er mer uforutsigbart, og varierer fra kjølig til varme temperaturer. De årlige nedbørsmengden i staten er ca. 1.100 mm nedbør 6-9 dager i måneden og ca 38-78 cm snø hver vinter. Det er mer snø i den nordlige delen av staten, og snøen faller normalt mellom november og mars måned. Demografi. a> utgjør majoriteten (52 %) av befolkningen. Innbyggere i staten. United States Census Bureau har anslått at totalbefolkningen i staten New Jersey var 8 821 155 den 1. juli 2011, en 0,33% økning siden folketellingen i 2010. Innbyggerne bestod av 68,8 % hvite, 13,7% afroamerikanere, 0,3% indere, 8,3% asiatiske, 6,4% fra andre raser, og 2,7% fra to eller flere raser. 17,7% var latinamerikanske. Innbyggerne i New Jersey kalles for "New Jerseyans" or "New Jerseyites". I 2010 var det anslagsvis 550 000 ulovlige innvandrere i staten, noe som utgjorde ca. 6,4% av befolkningen. Dette var den fjerde høyeste prosentandelen av noen stat i USA. New Jersey er den tettest befolkede staten med 458 innbyggere per kvadratkilometer, og den nest rikeste delstaten. Etnisitet. New Jersey er en av de mest multikulturelle statene i landet. Per 2011 hadde 56,4% av innbyggerne under ett år minoritetsbakgrunn. Staten har den nest største jødiske befolkningen (etter New York), den nest største muslimske befolkningen (etter Michigan), den største bosetningen av personer fra Costa Rica i USA, den største befolkningen av cubanere utenfor Florida, den tredje høyeste prosentvise delen av asiatere og den tredje høyeste befolkningen av italienere. Afrikanske amerikanere, latinamerikanere og arabere har også høy andel bosatt i New Jersey. Staten har i tillegg den tredje høyeste indiske befolkningen av noen stats tall. Staten har den tredje største koreanske befolkningen, den fjerde største filippinske befolkningen og den fjerde største kinesiske befolkningen. De fem største etniske gruppene er: italienere (17,9%), irer (15,9%), afrikanere (13,6%), tyskere (12,6%) og polakker (6,9%). Nøkkeltall. New Jerseys bruttodelstatsprodukt ble i 2006 anslått til å være 434 milliarder amerikanske dollar. Den gjennomsnittlige lønnsinntekten per innbygger var 41.636 USD i 2004, noe som var den nest høyeste i hele USA og 26% høyere enn det nasjonale gjennomsnittet på 33.041 USD. Median-inntekten per husholdning på 55.146 USD er den høyeste i USA. Ni av New Jerseys fylker ligger blant de 100 rikeste fylkene i USA. Til tross for dette er byen Newark den fjerde fattigste byen i landet. Kilde: "The World Almanac 2008", side 45 og 555-587. Industri. New Jerseys økonomi er sentrert rundt den farmasøytiske industri, kjemisk utvikling, telekommunikasjon, næringsmiddelindustri, elektronisk utstyr, trykking og publisering og turisme. New Jerseys jordbruksprodukter omfatter hageplanter, hester, grønnsaker, frukt og nøtter, fiskeri og meieriprodukter. New Jersey har flere forskere og ingeniører per kvadratmeter enn noe annet sted i verden. New Jersey har en sterk vitenskapsøkonomi. Flere store farmasøytiske selskaper ligger i New Jersey, slik som som Johnson & Johnson, Sanofi-Aventis, Novartis, Pfizer, Merck, Wyeth, Hoffman-La Roche, Bristol-Myers Squibb og Schering-Plough. Store teleselskaper som Verizon Wireless, Avaya, Alcatel-Lucent og AT & T Communications ligger også i New Jersey. Flere hovedkvarter, inkludert 24 selskaper fra Fortune 500, ligger i New Jersey. Transport. New Jerseys største ressurs er deltstatens beliggenhet, noe som har gjort den til et handelssentrum. En annen handelsfordel er delstatens utbyggede transportsystem som gjør at en fjerdedel av USAs innbyggere kan nås på kun én natt. Ferieområder som Atlantic City gjør også at New Jersey har den femtestørste inntekten fra turisme av USAs delstater. New Jersey er preget av å være en sovekommune, siden mange pendler til arbeid i storbyene New York City og Philadelphia. New Jersey yter derfor stor grad kun rene tjenester til innbyggerne. Flyplassen Newark Liberty internasjonale lufthavn betjener årlig ca 29 223 171 passasjerer fordelt på ca 405 846 flybevegelser. Dette gjør den til den femte mest trafikkerte flyplassen i USA og blant de 20 travleste flyplassene i verden. På grunn av statens strategiske beliggenhet er også transportnæringen sterk. Det meste av transporten styres av Port Authority of New York and New Jersey, et samarbeid mellom statene New Jersey og New York. Havnen Port Newark-Elizabeth Marine Terminal var verdens første containerhavn da den ble bygget og er fortsatt en av de største i dag. New Jersey er bundet sammen med New York via ulike broer og tunneler. George Washington-broen binder sammen New Jersey til Manhattan i New York City og har den tyngste biltrafikken på noen bro i verden. Naturresurser. Selv etter 3 århundrer med utvikling er nesten halvdelen av New Jersey fortsatt dekket av skog. Det mest utbredte treet mot nord er eik, og i den sørlige delen er det furu. New Jerseys mineralressurser er ikke store. Delstaten smelter og raffinerer stort sett mineraler fra andre delstater. Tidligere var Franklin Furnace i lengre tid et sentrum for produksjon av zink, og det finnes fortsatt en begrenset minedrift i dag. Ødeleggelser etter orkanen «Sandy» i 2012. «Orkanen Sandy» ødela store deler av New Jersey og New York de siste dagene av oktober 2012. Flere nabolag ble brent ut og oversvømmelser medførte opprydningsarbeid for flere millioner kroner. Store gateområder ble dekket av sand, og området Queens ble lagt under vann. Sju personer i delstaten mistet livet. Byen Hoboken ble nær totalødelagt.. Totalt var nærmere mennesker uten strøm som følge av orkanen. I byen Atlantic City stod alle hovedgatene under vann. New Hampshire. New Hampshire er en delstat i USA. Den ligger nordøst i landet ved Atlanterhavet og grenser mot Canada i nord, Maine i øst, Massachusetts i sør og mot Vermont i vest. Den har tilnavnet "Granite State" Historie. New Hampshire-kolonien ble grunnlagt av kaptein John Mason og først bosatt i 1623, bare tre år etter at pilegrimene landet i Massachusetts, og den var en av de tretten koloniene som gjorde opprør mot britisk styre i den amerikanske revolusjon. New Hampshire var den første staten som erklærte sin uavhengighet. Det historiske angrepet på Fort William and Mary (nå Fort Constitution) hjalp til med å forsyne kanoner og ammunisjon som trengtes i slaget om Bunker Hill som fant sted nord for Boston noen få måneder senere. I 1830-årene så New Hampshire to betydelige hendelser, grunnleggelsen av Republic of Indian Stream på sin nordlige grense med Canada over den uløste grensetvisten fra tiden etter den revolusjonære krigen og grunnleggelsen av det moderne Republikanske parti av Amos Tuck og vennene. New Hampshire vokste som kjerneområde for abolisjonistiske følelser frem til den amerikanske borgerkrigen og deltok i «The Underground Railroad» med å skaffe sikre ruter inn i Canada, primært via Connecticut-elven. I det 20. århundre er New Hampshire politisk kjent for å avholde de første primærvalgene i prosessen som nominerer de store partienes presidentkandidater. En kommune i delstaten avholder dessuten presidentvalget like etter midnatt på valgdagen, og er således den første valgkretsen som telles opp. Bosetning. Bureau of the Census anslo i juli 2011 at innbyggerantallet i New Hampshire var, noe som tilsvarte en økning på 0,13 % fra folketellingen i 2010. Religion. Selv om protestantene samlet sett er i absolutt flertall, er den største enkeltkonfesjon Den katolske kirke. Økonomi. Kilde: "The World Almanac 2008", side 45 og 555-587. Nord-Dakota. Nord-Dakota (engelsk: "North Dakota") er en delstat i den nordamerikanske staten USA. Den ligger i den delen av USA som kalles Midtvesten og har grense mot Minnesota i øst, Sør-Dakota i sør, Montana i vest og mot Canada i nord. Den vestlige halvdelen av staten er også en del av The Great Plains. Hovedstaden er Bismarck, mens den største byen er Fargo. University of North Dakota ligger i byen Grand Forks, mens North Dakota State University ligger i Fargo. Historie. Nord-Dakota var opprinnelig bosatt av Mandan-folket. Nybyggerne bosatte seg senere og noen av disse var blant andrenordmenn. I dag har 30 % av befolkningen norske aner. Nord-Dakota ble opptatt som USAs 39. stat 2. november 1889. På 1800-tallet ble Nord-Dakota regnet som en del av den ville vesten. Tidligere var staten en del av Dakota-territoriet (navngitt etter indianerstammen Dakota). Geografi. Missourielven renner gjennom delstatens vestlige del, og danner innsjøen Lake Sakakawea. Den vestlige delen av staten har et kupert landskap, og har naturressurser som kull og olje. I øst har Red River of the North formet Red River Valley. Denne regionen er et fruktbart jordbruksområde. Landbruk har lenge dominert økonomien og kulturen i Nord Dakota. Økonomi. Nord-Dakota har det sjuende største jordbruksarealet i USA, med fokus på kornproduksjon – hvete, mais og soyabønner. Med 1,9 millioner storfe er staten blant de større kjøttprodusentene i USA. Gårdsbrukene er relativt store, slik at behovet for landbrukssubsidier er mindre enn i mange andre av de store amerikanske jordbruksstatene. Nord-Dakota har USAs nest største bygg-dyrking og den største produksjonen av hvete. Kilde: "The World Almanac 2008", side 45 og 555-587. Fylker. Det er 53 fylker i Nord-Dakota California. California er en delstat som ligger helt vest i USA. Den grenser til Mexico i sør, Oregon i nord, Nevada og Arizona i øst og Stillehavet i vest. California ble avstått av Mexico i 1848 og ble den 31. delstat i USA 9. september 1850. Hovedstaden i California er Sacramento. Største byer er Los Angeles, San Diego, San Jose og San Francisco. Silicon Valley ligger også i det solrike California. Etymologi. Stedsnavnet "California" brukes på tre nord-amerikanske delstater: California i USA, samt Baja California og Baja California Sur i Mexico. Fellesnavnet for disse tre er Las Californias. Stedsnavnet var tidligere brukt om hele California, Californiahalvøya, Nevada, samt deler av Arizona og Utah. Navnet stammer ifra spanjoler, som trodde California var et paradis bebodd av svarte amasonere. Stedsnavnet var først brukt i 1510, og er derfor en av de eldste europeiske stednavnene i USA. Stedsnavn som "Arizona", som er av indiansk opprinnelse, er tusner av år eldre. Befolkning. Befolkningsestimatet for 2005 var 36 132 147, noe som gjør California til den desidert mest folkerike staten i USA. California er et svært flerkulturelt samfunn. Gruppene hvite uten latinamerikansk bakgrunn og personer med latinamerikansk bakgrunn er de to største. Innvandring fra Mexico gir mye av forklaringen for at latinere er den nest største gruppen og at spansk er hovedspråket til omtrent en fjerdedel av alle innbyggerne. Ellers er det en betydelig andel av asiater og svarte. I 1879 nektet Californias delstatsforfatning å gi stemmerett til «innfødte fra Kina». Befolkningen er konsentrert langs Stillehavskysten, med størst tetthet omkring Los Angeles og San Francisco-bukten. Los Angeles er den største byen i California og den nest største byen i USA. San Francisco er den fjerde største byen i California og den 14. største i USA. Østre del av California er svært tynt befolket. Rase/etnisitet. California er en såkalt minority-majority delstat, det vil si at hvite uten latinamerikansk bakgrunn utgjør flertallet, omtrent 60 %. Dette er den nest høyeste minoritetsandelen av alle delstater i USA etter Hawaii, med New Mexico like bak. Også Washington DC har høyere minoritetsandel. 75 % av barna under ett år er av minoritetsbakgrunn. 27.2 % av befolkningen er utenlandsfødt. Språk. I følge en undersøkelse fra American Community Survey i 2005 var andelen av befolkningen over 5 år som snakket engelsk hjemme 57.59 % mens 42.40 % snakket andre språk, først og fremst spansk. Videre fulgste japansk, armensk, persisk, russisk, fransk og arabisk. Geografi. San Francisco-bukten bryter seg inn i landet fra Stillehavet mot Silicon Valley. Denne forsenkningen utgjør en forkastningssone som strekker seg videre nordover til fjellene som kalles San Andreasforkastningen. Forkastningen har medført betydelige jordskjelv opp gjennom historien. San Francisco ble ødelagt av et jordskjelv i 1906. Fylker. California er delt inn i 58 fylker (counties). Fylkene er ansvarlige for lokale tjenester og politi innenfor deres grenser samt lokale domstoler. De første 27 fylkene ble opprettet i 1850, først 18, deretter 9 senere på året. Los Angeles fylke, med nesten ti millioner innbyggere, er det fylket som har flest innbyggere i hele USA. Byer. Listen under viser de 20 største byene basert på folketall. Politikk. California har i tillegg til de to plassene i Senatet, hele 53 plasser i Representantenes hus. California er for det meste en demokratisk stat, og de 55 valgmennene har gått til den demokratiske presidentkandidaten i de fire valgene siden 1992. 34 av plassene i Representantenes Hus og begge plassene i Senatet besittes av demokrater. Mye av den demokratiske tendensen er takket være støtte i Los Angeles og rundt San Francisco. I byer som San Diego og i distriktene utenfor de største byene har gjerne republikanerne et lite overtak. I delstatssenatet har demokratene 25 og republikanerne 15 plasser, mens i annetkammeret har demokratene 48 mot republikanernes 32 medlemmer. Tidligere var California en mer sentrumsorientert stat, der også konservative republikanere kunne vinne. Den republikanske presidenten Richard Nixon var fra California og Ronald Reagan var guvernør mellom 1967 og 1975. Nåværende guvernør er demokraten Jerry Brown, som 3. januar 2011 tok over for den moderate republikaneren Arnold Schwarzenegger, mest kjent for å spille hovedroller i actionfilmer som "Terminator" (hvilket har gitt ham det spøkefulle navnet «Governator»). Schwarzenegger ble valgt etter at demokratiske Gray Davis fikk sin periode avbrutt i en folkeavstemning grunnet beskyldninger om handlingslammelse i en kraftkrise, og store budsjettunderskudd. Økonomi. California har USAs største og verdens åttendestørste økonomi – større enn økonomien i Spania. California er senteret for verdens dataindustri, med Silicon Valley som hovedsenteret for amerikansk IT-industri. Media- og underholdningsindustrien i Los Angeles har også meget høy verdiskaping. Landbruket legger ikke beslag på veldig store arealer, det er konsentrert om Sacramento-dalen mellom statens fjellkjeder. verdiskapingen fra jordbruket er derimot meget høy, på grunn av verdifull produksjon av tropiske fruktslag og vin, og en omfattende kjøttindustri. Med 5,5 millioner storfe og 23,3 millioner kyllinger er California blant de fremste kjøttstatene i USA. Havnen i Long Beach er nummer 5 i USA målt etter godstrafikk, mens Los Angeles er nummer 12 blant USAs godshavner. California er blant de få delstatene i USA hvor vannkraft er største energikilde, med 47,7 mrd kWh produsert i 2006, mot 32 mrd kWh fra kjernekraft og 16,3 mrd kWh fra gasskraftverk. California er blant verdens strengeste stater hva angår miljøkrav til lavutslipp fra industri og biler. Kilde: "The World Almanac 2008", side 45 og 555-587. Kjente band. The Eagles, Metallica, Guns'n Roses, Red Hot Chili Peppers, Creedence Clearwater Revival, Toto, No Doubt, Blink 182, The Doors, Lifehouse, Green Day, Black Eyed Peas, Van Halen, Queens of the Stone Age, The Calling, Counting Crows, Megadeth, Slayer, Faith No More, KoЯn, System of a Down, Train, Linkin Park, Avenged Sevenfold og Journey. Rhode Island. Rhode Island (offisielt State of Rhode Island and Providence Plantations) er en delstat i USA. Med et totalareal på 4 005 km² er Rhode Island den minste delstaten i USA. Historie. I 1614 besøkte den nederlandske oppdageren Adriaen Block øya som nå kalles Block Island. Roger Williams ble i 1635 bannlyst fra den puritanernes Massachusetts Bay-kolonien for kjetteri og for å ha uttalt at den engelske kongen ikke hadde noen rett til å utstede skjøter på jord som tilhørte indianerne. Han bodde en stund blant indianerne, før han i 1636 bosatte seg ytterst i Narragansett Bay nær Moshassuck-elven. Han kalte stedet Providence (= forsyn) og erklærte den for et sted med religiøs frihet for baptist-bosettere. Historisk er området unikt, da det ble kjøpt to ganger, en gang fra kongen av England og en gang fra innfødte amerikanske stammer som levde der. Anne Hutchinson ble bannlyst fra Massachusetts høsten 1637 fordi hun hevdet at bare Guds nåde gav frelse, og at gode gjerninger ikke hadde noen innvirkning på muligheten for å få evig liv. Ingen kunne sette henne fast i lærespørsmål, men guvernør John Winthrop som var tiltagende maktglad, hadde nå også tatt tittel av justisminister, og mente at hun som kvinne var «trådt ut av sin naturlige plass», et argument som i de følgende århundrer ble brukt mot kvinner og minoritetsgrupper straks de ytret en mening om noe. Hutchinson fortsatte å uttrykke sin tro på at folk kunne snakke med Gud selv, ikke nødvendigvis gjennom en prest. Hun og noen andre, inkludert William Coddington og John Clarke, grunnla byen Portsmouth på Aquidneck Island. I 1639 forlot Coddington Portsmouth og grunnla Newport på Aquidneck Island. Samme år ble et formelt styre etablert for øya. Coddington ble den første guvernøren og Philip Sherman den første sekretær. I 1643 grunnla Samuel Gorton Shawomet, som nå kalles Warwick. Aquidneck Island ble forandret til Rhode Island i 1644. 18. mai 1652 innførte Rhode Island den første loven i Nord-Amerika som forbød slaveri. Karl II av England gav John Clarke en kongelig kontrakt 8. juli 1663 til Rhode Island og Providence plantasjene som forente de to koloniene til en. Rhode Island var den eneste av de tretten koloniene som hadde fullstendig religiøs frihet. Under kontraktens betingelser, kunne bare landeiere stemme. Før den industrielle revolusjonen, da de fleste menneskene var landbrukere, var dette regnet som demokratisk. Den kongelige kontrakten ble brukt som statens konstitusjon til 1842. 1664 ble koloniens emblem adoptert. Det viser et anker og ordet "HOPE". Kong Filips krig fant sted i 1675–1676. Kong Filip (Metacomet) var høvdingen av Wampanoag-indianerne. Bosetterne i Portsmouth hadde kjøpt sitt land fra hans far, Massasoit. Kong Filip gjorde opprør mot engelskmennene. De første angrepene var rundt Narrangansett Bay, men spredte seg gjennom New England. Rhode Island var den første av de britiske koloniene i Amerika som erklærte sin uavhengighet 4. mai 1776. Rhode Island var den siste av de opprinnelige 13 statene som ratifiserte USAs konstitusjon (29. mai 1790), og gjorde dette kun etter å ha blitt truet av å få sin eksport tollbelagt som en utenlandsk nasjon. Etter som den industrielle revolusjonen flyttet store antall av arbeidere inn i byene, utviklet en permanent landløs og derfor stemmeløs klasse seg. I 1829 kunne ikke 60 % av statens frie hvite menn stemme. Flere forsøk ble gjort for å ta seg av dette problemet. I 1842 skrev Thomas Dorr et utkast til en liberal konstitusjon som ble vedtatt gjennom folkeavstemning. Men den konservative sittende guvernøren, Samuel Ward King, motsatte seg folkets ønsker, noe som førte til Dorr-opprøret. Selv om dette kollapset, ble en modifisert versjon av konstitusjonen vedtatt i november som tillot alle hvite menn å stemme som eide land eller kunne betale $1 i stemmeskatt. Befolkning. United States Census Bureau anslår befolkningstallet den 1. juli 2011 i Rhode Island til å være, en nedgang på 0,12 % fra folketellingen i 2010. Fylker i Rhode Island. Det er kun fem fylker i Rhode Island, kun Delaware med tre, har færre fylker enn denne lille delstaten. Økonomi. Kilde: "The World Almanac 2008", side 45 og 555-587. Religion. Rhode Island har den høyeste prosentandel katolikker blant alle USAs delstater, noe som skyldes den historisk sterke innvandring fra Irland, Italia, det fransktalende Canada, Polen og Libanon (maronitter), og senere fra Portugal og fra Latin-Amerika. Men selv om dette er slik, når ingen av statens fylker opp på listen over de ti mest katolske fylker i USA. Rhode Island og Utah er de eneste to delstater der over halvparten av befolkningen tilhører ett enkelt trossamfunn. Glock 26. GLOCK 26 (G26) er en halvautomatisk pistol ifra GLOCK, Østerrike. Pistolen ble introdusert i 1995 i kaliber 9 x 19 mm Luger, og er i den minste rammen til GLOCK. Pistolen er meget populær for skjult bæring, og brukes endel av Politi i USA som tilleggsvåpen. Magasinet er to-radet og tar 10 patroner. Vest-Virginia. Vest-Virginia (engelsk: "West Virginia") er en delstat i den nordamerikanske staten USA. Staten var opprinnelig en del av Virginia, men under den amerikanske borgerkrigen nektet fylkene som nå utgjør Vest-Virginia å rive seg løs fra føderasjonen. Den ble anerkjent som egen stat 20. juni 1863. Det er den eneste staten som ble opprettet som et direkte resultat av borgerkrigen. Vest-Virginia grenser til Pennsylvania i nord, Ohio i nordvest, Kentucky i vest, Maryland i nordøst, og Virginia i øst og sør. Elvene Ohio og Potomac danner deler av grensene. Vest-Virginia er den eneste staten som ligger helt innenfor fjellkjeden Appalachene. Hele staten er preget av fjell-landskap, og den har tilnavnet «Fjellstaten» (engelsk: "The Mountain State"). Demografi. I følge The United States Census Bureau var den totale befolkningen i Vest-Virginia 1.juli 2011 1 855 364. I følge folketellingen fra 2010 med justerte anslag i 2011 var 93.% av befolkningen hvite uten latin-amerikansk bakgrunn, 3.5 % var svarte eller afro-amerikanere, 1.4% var av to eller flere raser og 1.3 % var latinos av hvilken som helst rase. Resten var amerikanske indianere eller asiater. Den etniske opprinnelsen flest påberopte seg ved folketellingen i 2000 var amerikansk (18.7 %), tysk (14 %), engelsk (9.7 %, irsk (11 %) og indiansk (4.4 %). (Det kan velges mer enn en etnisitet). Bare 1.2 % av befolkningen var i 2010 født i utlandet, som er den laveste prosentandelen i USA. Vest-Virginia har også den laveste andelen personer som snakker et annet språk enn engelsk hjemme (2.3 %). Gjennomsnittsinntekten pr.person (2006-2010) var $21,232 som er under landsgjennomsnittet på $27,334. Andelen som levde under fattigdomsgrensa var 17.4 % mot 13.8 % for USA totalt. Økonomi. Kilde: "The World Almanac 2008", side 45 og 555-587. Delstat. En delstat er en semi-autonom stat som tilhører en føderasjon. Eksempler på delstater er Bayern i Tyskland, Queensland i Australia, Tirol i Østerrike og California i USA. Liste over delstater Pennsylvania. Pennsylvania (Commonwealth of Pennsylvania) er en av fire delstater i det nordamerikanske landet USA som blir kalt "commonwealth". Pennsylvania blir kalt hjørnesteinsstaten. Selv om svensker og nederlendere var de første europeiske bosetterne, var det kvekeren William Penn som gav området navnet Pennsylvania, en latinsk frase som betyr «Penns skoger», til ære for sin far. I dag dominerer to storbyer delstaten, Philadelphia, hjemmet til Liberty Bell, Independence Hall og et vrimlende metropolområde og Pittsburgh, en travel elvehavn i innlandet og et betydelig senter for utdanning og teknologisk utvikling. Poconos-fjellene og Delaware Water Gap gir populære rekreasjonsaktiviteter. Pennsylvania har en av de rikeste historiene til USAs delstater. Philadelphia blir ofte kalt den amerikanske nasjons vugge. Det var her at USAs uavhengighetserklæring ble trukket opp av de grunnleggende fedre. Den såkalte «nederlandske Pennsylvania»-regionen sentralt i sør Pennsylvania er en annen turistattraksjon. Tyske Pennsylvania, inkludert amish-folket og mennonittene, dominerer området rundt byene Lancaster, York og Harrisburg, med et mindre antall nordøst for Allentown-Bethlehem-Easton–området opp til Susquehanna-dalen. Noen av den gamle ordenen av amish-folket har forlatt området, men mange mennonitter er der fortsatt, særlig i Lancaster County. Noen har gitt avkall på moderne bekvemmelighet og bruker hestedrevet landbruksutstyr og vogner, mens andre ikke kan skilles fra resten av befolkningen. Begrepet «Dutch» (nederlandsk) er misvisende da ingen av disse gruppene er av nederlandsk opprinnelse. Det tyske adjektivet "Deutsch" ble forvekslet med «Dutch» og navnet ble stående. Slagskipet USS "Pennsylvania" som ble skadet ved Pearl Harbor ble oppkalt etter delstaten, i tillegg til flere andre marinefartøyer. Det ble reparert ved det tidligere "Sun Ship Yard & Dry Dock" i Chester. Historie. Kart over Pennsylvania fra 1752 Før delstaten eksisterte, var området hjemmet til Delaware (også kjent som Lenni Lenape), Susquehanna, Irokesere, Eriez, Shawnee og andre innfødte amerikanske stammer. I 1643 ble den sørøstlige delen av delstaten, i nærheten av Philadelphia, bosatt av svensker, men kontrollen over området gikk over til Nederland og videre til England (senere Storbritannia). 4. mars 1681 gav Karl II av England en kontrakt til William Penn over området som nå inkluderer Pennsylvania. Penn grunnla så en koloni i området, som et sted for religiøs frihet for kvekerne, og gav den det latinske navnet som betyr «Penns skoger». En stor del av landet nord og vest for Philadelphia, i Montgomery, Chester og Delaware-fylkene, ble bosatt av walisiske kvekere og området ble kalt «den walisiske trakten». Selv i dag bærer mange byer og landsbyer navnene til walisiske områder. De vestlige delene av Pennsylvania var blant de omstridte territoriene mellom britene og franskmennene under krigen mot franskmenn og indianere. Franskmennene etablerte tallrike festninger i området, inkludert Fort Duquesne som byen Pittsburgh ble bygd over. Koloniens rykte om religiøs frihet trakk også til seg betydelige befolkninger av tyskere og skotsk-irske bosettere som hjalp til med å forme kolonitidens Pennsylvania og senere gikk videre med å befolke nabodelstatene videre vest. I 1704 fikk de «tre lavereliggende fylkene» New Castle, Kent og Sussex en separat lovgivning, og i 1710 fikk de et separat utøvende råd og dannet den nye kolonien Delaware. Pennsylvania og Delaware var to av de tretten koloniene som gjorde opprør mot britisk styre i den amerikanske revolusjon i 1776. Pennsylvania ble den andre delstaten 12. desember 1787 (fem dager etter Delaware ble den første). Pennsylvania var også åstedet for slaget ved Gettysburg nær Gettysburg. Mange historikere regner dette slaget som det vendepunktet i den amerikanske borgerkrig. De døde fra dette slaget er begravd i Gettysburg National Cemetery, stedet for Abraham Lincolns Gettysburg-tale. I den siste halvdelen av det 19. århundre ble den amerikanske oljeindustrien født i det vestlige Pennsylvania, som forsynte store deler av amerikansk parafin i årene etterpå og så fremveksten og fallet til oljebyer. I løpet av det 20. århundre ekspanderte Pennsylvanias jernindustri til betydelig stål-produksjon. Skipsbygging og tallrike andre former for industri blomstret i den østlige delen av delstaten, og kull-gruver var også ekstremt viktige i mange regioner. Sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet fikk Pennsylvania store antall av immigranter fra Europa som søkte arbeid. Dramatiske, noen gang voldelige, konfrontasjoner mellom organiserte arbeidere og delstatens industrieiere fant sted. Pennsylvania ble hardt rammet av nedgangen i stål-industrien og andre tunge amerikanske industrier mot slutten av det 20. århundre. Lov og styresmakt. Som alle USAs delstater er styresmakten i Pennsylvania delt inn i en utøvende, en lovgivende og en dømmende makt. Makten og pliktene til hver av disse er etablert av Pennsylvanias konstitusjon. Hovedstaden i Pennsylvania er Harrisburg. Utøvende makt. Lederen for den utøvende makten er guvernøren som per i dag er demokraten Edward G Rendell, tidligere borgermester i Philadelphia. De andre valgte embetsmennene som utgjør den utøvende makten er viseguvernøren, justisministeren, "auditor general" og finansministeren. Guvernørens kabinett består av de atten utnevnte lederne av Pennsylvanias statsdepartement: Sekretæren for "Commonwealth", generaladjutanten, utdanningssekretæren, forsikringskommisæren, banksekretæren, landbrukssekretæren, helsesekretæren, statspolitikommisæren, arbeids- og industrisekretæren, sekretæren for offentlig velferd, inntektssekretæren, handelssekretæren, sekretæren for samfunnssaker, transportsekretæren, miljøressurssekretæren, sekretæren for generelle tjenester, alderdomssekretæren og korreksjonssekretæren. Lovgivende makt. Pennsylvania har hatt en forsamling med to kammer siden 1790. "Pennsylvania General Assembly" består av et senat med 50 medlemmer, hvorav 29 republikanere og 21 demokrater og et representantenes hus med 203 medlemmer, hvorav 101 republikanere og 102 demokrater. Til tross for det demokratiske flertallet, førte interne stridigheter til at republikaneren Dennis O'Brien i januar 2007 ble valgt til Speaker i Huset. Dømmende makt. Pennsylvania er delt inn i 60 justisdistrikter, der mesteparten (unntatt Philadelphia og Allegheny-fylkene) har distriktsdomstoler (tidligere kalt fredsdomstoler) som dømmer hovedsakelig i mindre kriminalsaker og små sivile søksmål. Philadelphia byrett og Pittsburgh politidomstol har lignende jurisdiksjon, men er begrenset til de stedene. Siden Philadelphia tilsvarer Philadelphia-fylket, er politidomstolen i Pittsburgh den eneste virkelige domstolen som er begrenset til en by i delstaten. De generelle rettssalene der de fleste straffe- og sivilrettssakene starter er "Courts of Common Pleas". De tjener også som appelldomstoler til distriktsdomstolene og for lokale byråbesluttninger. Disse domstolene betjener områder der fylkene i Pennsylvania er delt inn i spesialiserte avdelinger. Delstaten har to appelldomstoler på mellomnivået, "Superior Court" og "Commonwealth Court". De femten dommerne i Superior Court hører alle appellene fra Courts of Common Pleas som ikke rettes til Commonwealth Court eller høyesterett. De hører også opprinnelige jurisdiksjon for å se gjennom rettsavgjørelser for avlytting og overvåkning. Jurisdiksjonen til de ni dommerne i Commonwealth Court er begrenset til appeller fra endelige avgjørelser fra visse statsbyråer og visse saker fra Courts of Common Pleas. Commonwealth Court fungerer også som rettsaksdomstol i noen sivile søksmål, inkludert saker der delstaten eller dens embetsmenn deltar som part i saken og noen tilfeller som gjelder hele delstatens valg. Hele justissystemet i Pennsylvania er under oppsyn av høyesteretten i Pennsylvania, som også er den endelige ankedomstolen for både Superior Court og Commonwealth Court. Den hører også anker direkte fra Courts of Common Pleas i enkelte saker, inkludert morddommer hvor beslutningen er dødsstraff, retten til offentlige embeter, kriminell forakt for retten og alle saker hvor Court of Common Pleas har dømt at en av delstatenes lover var brudd på grunnloven. Som alle dommere i Pennsylvania, blir de syv dommerne i høyesteretten valgt gjennom offentlige valg. "Chief Justice" er dommeren med høyest senioritet. Representasjon i den føderale styresmakt. Pennsylvanias to senatorer er demokraten Bob Casey, Jr. og republikaneren Arlen Specter. Pennsylvanias 19 representanter i representantenes hus er Bob Brady (D, 1. distrikt), Chaka Fattah (D, 2. distrikt), Phil English (R, 3. distrikt), Jason Altmire (D, 4. distrikt), John E. Peterson (R, 5. distrikt), Jim Gerlach (R, 6. distrikt), Joe Sestak (D, 7. distrikt), Patrick Murphy (D, 8. distrikt), Bill Shuster (R, 9. distrikt), Chris Carney (D, 10. distrikt), Paul E. Kanjorski (D, 11. distrikt), Mark Critz (D, 12. distrikt), Allyson Schwartz (D, 13. distrikt), Mike Doyle (D, 14. distrikt), Charlie Dent (R, 15. distrikt), Joe Pitts (R, 16. distrikt), Tim Holden (D, 17. distrikt), Tim Murphy (R, 18. distrikt), og Todd Russell Platts (R, 19. distrikt). Politikk i Pennsylvania. Pennsylvania er regnet som en vippestat da dens politikk ikke domineres av et enkelt parti. Før valget i 2006 kontrollerte det republikanske parti begge kamrene i statsforsamlingen, begge setene i det føderale senatet og 13 av delstatens 19 seter i det føderale representantenes hus. Men det demokratiske parti har guvernøren og deres kandidat har vunnet delstaten i de siste fire presidentvalgene. Bill Clinton vant delstaten to ganger, Al Gore vant her i 2000 slik John Kerry gjorde det i 2004 med 50,9 % av stemmene. Demokratene har majoriteten i Philadelphia-området, i tillegg til Allentown, Scranton og Wilkes-Barre i øst, i sørvest, Pittsburgh-området i vest og Erie i nordvest. De sentrale landbruksområdene av delstaten har en tendens til å være svært konservativt. James Carville, den frittalende demokratiske strategen, oppsummerte politikken i Pennsylvania med «Philadelphia på en side, Pittsburgh på den andre, med Alabama i midten.» Geografi. Byer og elver i Pennsylvania Pennsylvanias kallenavn «hjørnesteinsstaten» er ganske passende da deltaten danner en geografisk bro mellom de nørdøstlige og sørlige delstatene og mellom atlanterhavskysten og midtvesten. Den grenser til New York i nord og nordøst, New Jersey i øst på den andre siden av Delaware-elven, Delaware, Maryland og Vest-Virginia i sør, Ohio i vest og Eriesjøen i nordvest. Delaware, Susquehanna, Monongahela, Allegheny og Ohio-elvene er betydelige elver i delstaten. Youghiogheny og Oil Creek er mindre elver som spilte en viktig rolle i utviklingen av delstaten. Hovedstaden er Harrisburg, Pennsylvania. Pennsylvania er 290 km fra nord til sør og 500 km øst til vest. Det totale landområdet er 119 283 km² stort der 2 990 km² består av vann. Det er den 33. største delstaten i USA. Det høyeste punktet er Mount Davis som er 979 moh. Pennsylvanis ligger i den østlige tidssonen. Den vestlige tredjedelen av delstaten er svært forskjellig fra resten av delstaten og kan best beskrives atskilt. Flere viktige komplekse faktorer skiller det vestlige Pennsylvania på mange måter ut fra øst, som den opprinnelige vanskelige tilgangen over fjellene, tilgangen til Mississippi-elvens bielver og fremfor alt den komplekse økonomien involvert i oppkomsten og nedgangen til den amerikanske stål-industrien som er sentrert rundt Pittsburgh. Andre faktorer, som en markert forskjellig type landbruk, oppkomsten av olje-industrien, tømmerhogsten og den gamle trekjemiske industrien og til og med innen lingvistikken, den lokale yinzer-dialekten, alt dette gjør at dette store området noengangen virker som en «stat innenfor staten». Pennsylvania er delt i to diagonalt av rekkene til Appalachene-fjellrekken fra sørvest til nordøst. Nordvest for fjellene ligger Allegheny-platået som fortsetter inn i det sørvestlige og sørlige sentrale New York. Dette platået er så oppdelt av daler at det også virker fjellrikt. Platået består av sedimentære lag som bærer rikelige mengder av fossiler i tillegg til naturgass og petroleum. I 1859 boret Edwin L. Drake den første oljebrønnen i USA nær Titusville i disse lagene. Lignende steinlag inneholder også kull sør og øst for olje og gassforekomstene. I det metamorfe foldede beltet blir hardt kull gravd ut nær Wilkes-Barre og Hazleton. Disse fossile drivstoffene har vært en viktig ressurs for Pennsylvania. Tømmer og melkeprodukter er også viktige næringskilder i midtstaten og det vestlige Pennsylvania. Langs kysten av Lake Erie i nordvest finnes frukt og grønnsaksproduksjon og vinproduksjon. Pennsylvania grenser i 150 km langs Delaware-elvens bredder men er en landlåst stat uten kystlinje langs Atlanterhavet. Pennsylvania er den eneste virkelig landlåste delstatene av de opprinnelige tretten delstatene, selv om Connecticut, som ligger ved Long Island-sundet, heller ikke har noen faktisk kystlinje. Delstaten har en av de største sjøhavnene i USA i Philadelphias havn. I vest er havnen til Pittsburgh også svært stor og overgår til og med Philadelphia i årlig tonnasje på grunn av det store volumet av råkull som blir skipet ut på lekter ned Ohio-elven. Chester, som ligger nedover elven fra Philadelphia, og Erie er mindre men likevel viktige havner. Pennsylvania var åstedet for noen av de mest forferdelige økologiske katastrofene i USA. I 1989 brast demningen «South Fork Dam», som demmer opp en rekreasjonsinnsjø for sport i fjellene, etter kraftig nedbør og flommen ødela industribyen Johnstown og drepte over 2 200 innbyggere i den beryktede Johnstown-flommen. Byen ble senere gjenoppbygd og er et stort samfunn i dag i de sentrale fjellene. I 1961 tok en avdekket åre med kull fyr ved Centralia, Pennsylvania og tvang til slutt nesten hele samfunnet å oppgi sin bosetning. Kullbrannen brenner fortsatt i dag og er anslått til å vare i 100 år ennå. I 1979 kostet atomulykken ved Three Mile Island nær hovedstaden Harrisburg, selv om den ikke var så ødeleggende for lokalsamfunnet, nesten $1 milliard i opprenskning og forandret offentlighetens syn på atomkraft i en langt mer negativ retning. Økonomi. Pennsylvanias bruttonasjonalprodukt i 1999 var på $383 milliarder, noe som plasserte den som nr. 6 i landet og gjennomsnittsinntekten i 2000 var $29 539, den 18. største i landet. Landbruksprodukter er melkeprodukter, fjørfe, storfe, oppdrett, sopp, gris og høy. Industriproduktene er matforedling, kjemiske produkter, maskineri, elektrisk utstyr og turisme. Pennsylvania har en stor variert gruppe av foredlingsselskaper og innen denne gruppen er det noen produkter som har blitt husholdningsord, symboler på vanlig amerikansk liv. Blant disse produktene er Hershey-sjokolade fra Hershey Chocolate Company i Hershey, Heinz-ketsjup og Heinz-57 saus fra H. J. Heinz Company i Pittsburgh, Crayola-produkter fra Binney & Smith Inc. i Easton og Zippo-lightere fra Zippo Manufacturing i Bradford. Små selskap som Pennsylvania Dutch Candies eksisterer også i Pennsylvania. Lancaster County er velkjent for sin kvalitet innen treprodukter som møbler, hytter og leketøy. Slike enheter blir sendt over hele landet (og verden) fra Lancaster County. De fleste av disse produktene er produsert av amish og mennonitt-arbeidere. Noe kommersielt fiske eksisterer på Lake Erie, den viktigste fangsten er abbor. Kilde: "The World Almanac 2008", side 45 og 555-587. Demografi. Ifølge "U.S. Census Bureau" (folketellingsbyrået i USA) hadde Pennsylvania per 2004 en befolkning på 12 406 292. Dette inkluderer 568 800 mennesker født i utlandet (4,6 % av delstatens befolkning). Den har en av de raskest voksende asiatiske og spansktalende befolkningene i landet. I løpet av 70- og 80-tallet vokste Pennsylvania tregt. I 90-årene og frem til i dag begynte flere mennesker å flytte fra andre delstater til Pennsylvania. Immigrasjon fra utlandet har også tatt seg opp for første gang siden andre verdenskrig. Pennsylvania er hovedsakelig hvit i enkelte områder som lengst i nordøst, det nordlige sentrale området og noen områder rundt Pittsburgh. Philadelphia Metro og de omkringliggende fylkene og delstaten som helhet er en smeltedigel med store antall svarte, spansktalende, sørasiater, østasiater og arabere. Rase og opphav. De fem største opphavsgruppene i Pennsylvania er: tyske (25,4 %), irske (16,1 %), italienske (11,5 %), afro-amerikanere (10 %), engelske (7,9 %). Innbyggere av tysk opphav lever hovedsakelig i områdene utenfor Philadelphia. Det nordøstlige Pennsylvania har innbyggere av britisk opphav ved grensen til New York og der er mange polsk-amerikanere i Scranton-området. Philadelphia har et svart flertall og mindre svarte befolkninger er lokalisert i Pittsburgh og Harrisburg. Irsk-amerikanere er den klart største opphavsgruppen i Delaware County og byområdet til Philadelphia som en helhet. Pennsylvania har flere slovaker og walisere enn noen andre delstater. Pennsylvania har også den største befolkningen av tyskere, irer, italienere og russere enn noen andre delstater og flest ukrainere med unntak av New York. 5,9 % av Pennsylvanias befolkning var rapport å være under 5 år, 23,8 % under 18 og 15,6 % var 65 år eller eldre. Kvinner utgjorde rundt 51,7 % av befolkningen. Religion. Historisk søkte kvekerne en politikk med religiøs toleranse da de grunnla Penns koloni (Pennsylvania) som eldre grupper nøt godt av, som lutheranere fra Ny Sverige-bosetningen, og som tiltrakk seg religiøse flyktninger fra det europeiske kontinentet, som amish og mennonitter. Andre grupper slo seg også ned, inkludert den moraviske bretherene som grunnla og ga navn til dagens Bethlehem, Pennsylvania og skotsk-irske presbyterianerne som slo seg ned ved grenseområdet. Dette var en nokså sammensatt gruppe av avvikere etter standarden i de 17. og 18. århundrene og vitner om en tolerant administrasjon gjennomført av Penn. Etter industrialiseringen begynte immigranter fra katolske land i Europa å komme i store antall til Pennsylvania. I Philadelphia står i dag et kapell og en gravplass til sankt John Neumann, som var en tsjekkisk immigrant, som arbeidet for forbedring for de nyankomne og som grunnla det amerikanske lokale skolesystemet. Pennsylvania har en av de største jødiske befolkningene i landet, med rundt 440 000 mennesker. Masseimmigrasjon til Pennsylvania i de siste 20 årene har brakt store antall buddhister, hinduer, muslimer og sikher til delstaten. Viktige byer og områder. "De 10 øverste og nederste i gjennomsnittlig inntekt per innbygger:" Mecklenburg-Vorpommern. Mecklenburg-Vorpommern er en delstat i Tyskland, og har et areal på 23 170 km², og 1,79 millioner innbyggere. Ministerpresident er Erwin Sellering (SPD), som leder en SPD/CDU-koalisjonsregering. Kultur. Gjennom historien har Mecklenburg-Vorpommern utvikla og opprettholdt en særegen regional kultur. Man kan beskrive kulturen som typisk nordtysk og den har store lingvistiske og historiske likheter med andre nordtyske stater som for eksempel Schleswig-Holstein. Folk fra Vorpommern er mer preget av Berlin og Brandenburg enn folk fra Mecklenburg, mye fordi Vorpommern var prøyssisk provins. Arkitektur. Byggestilen rundt om i byene er hanseatisk, samme som man kan finne i andre tyske byer (Lübeck for eksempel) og i andre land som Estland og Latvia. En stil man ofte finner i Mecklenburg og Vorpommern er gotiske mursteinskirker bygget i middelalderen. De gamle byene er bygget rundt en eller flere markedsplasser der man også ser en kirke eller rådhuset. Byene ble ofte plassert ved Østersjøen, eller ved de mange sjøene eller elvene. Dette med tanke på handel. Hamburg. Hamburg (norsk, høytysk) eller Hamborg (dansk, nedertysk), offisielt Freie und Hansestadt Hamburg, er en bystat i Nord-Tyskland og en gammel hansaby. Dagens jurisdiksjon ble fastsatt i "Loven om Stor-Hamburg" fra 1937, og i tillegg til selve byen Hamburg omfatter delstaten Altona, Wandsbek, Bergedorf og Harburg-Wilhelmsburg. Hamburg er med 1,7 millioner innbyggere den nest største tyske byen, og også en av de mest velstående. Den ligger der hvor elvene Alster og Bille renner ut i Elben, 110 km fra Nordsjøen. Byen Hamburg har en av de største havnene i verden. Byens skytshelgen heter Hammonia. Bydeler (Bezirke). I tillegg tilhører også noen øyer i Nordsjøen også denne delstaten som eksklaver som ble administrert av Hamburg-Mitte. Politikk. Hamburgs regjering kalles Senatet og ledes av Førsteborgermesteren. De øvrige senatorene har vanlige ministerporteføljer. Bystatens parlament kalles Hamburgs borgerskap. Senatet og Hamburgs borgerskap holder til i Hamburg rådhus. Internasjonale institusjoner. Det finnes 97 diplomatiske representasjoner i Hamburg og Den internasjonale havrettsdomstolen har sitt hovedkontor i byen. Niedersachsen. Niedersachsen ("Nedre Sachsen", "Nedersachsen") er en delstat i det nordvestlige Tyskland med ca. 8 millioner innbyggere og et areal på 47 600 km². Den grenser til Nordsjøen, Schleswig-Holstein, Hamburg, Bremen, Mecklenburg-Vorpommern, Brandenburg, Sachsen-Anhalt, Thüringen, Hessen, Nordrhein-Westfalen og Nederland. Hovedstaden er Hannover og andre viktige byer inkluderer Braunschweig, Osnabrück, Oldenburg og Göttingen. Nordrhein-Westfalen. Nordrhein-Westfalen er Tysklands mest folkerike delstat med 18 millioner innbyggere og et areal på 34 080 km². Det er også Tysklands største økonomi med betydelig industri. Den grenser mot Belgia, Nederland, Niedersachsen, Hessen og Rheinland-Pfalz. Hovedstaden er Düsseldorf og den største byen er Köln. De viktigste elvene er Rhinen og Ruhr, og delstaten er sentrert rundt det urbaniserte Rhin-Ruhr-området, som i tillegg til hovedstaden og Köln inkluderer byer som Vest-Tysklands tidligere hovedstad Bonn og Mönchengladbach og industriområdet Ruhr med byer som Essen, Dortmund, Duisburg, Bochum og Gelsenkirchen. Delstaten omfatter den tidligere prøyssiske provinsen Westfalen, den nordlige delen av den tidligere prøyssiske Rhin-provinsen, og det tidligere fyrstedømmet Lippe. Delstatens flagg er en trikolor med de samme farvene som i Italias flagg, bare horisontalt vendt. Farvene er en kombinasjon av Rhinlands og Westfalens provinsfarver (grønn-hvit og hvit-rød). Statens våpen viser Rhinlandets og Westfalens historiske våpen med det tidligere fyrstedømmet Lippes rose nederst. Rheinland-Pfalz. thumb Rheinland-Pfalz er en tysk delstat med nærmere fire millioner innbyggere og et areal på 19,846 km². Den grenser til Nordrhein-Westfalen, Hessen, Baden-Württemberg, Frankrike, Saarland, Luxembourg og Belgia. Hovedstaden er Mainz. Administrasjon. Delstaten er inndelt i 24 Kreise (distrikter). Videre er det tolv uavhengige byer som ikke tilhører noe distrikt. Historie. Staten Rheinland-Pfalz ble etablert i 1946 ved sammenslåing av Rhein-Pfalz med de sydlige delene av den prøyssiske Rheinprovins og deler av det vestlige Hessen. Saarland. Saarland er en tysk delstat med et areal på 2 570 km² og med litt mer en million innbyggere. Hovedstaden er Saarbrücken. Staten grenser til Frankrike i syd, Luxembourg i vest og Rheinland-Pfalz i nord og øst. Den er oppkalt etter elven Saar, som er en sideelv til Mosel og som renner gjennom staten fra syd til sydvest. De fleste innbyggerne i delstaten bor rundt hovedstaden Saarbrücken som ligger ved grensen mot Frankrike. Historie. Områdene innenfor dagens Saarland var før 1815 dels selvstendige og tilhørte dels andre stater, de fleste av dem tyske. Tidvis var områdene under fransk innflytelse, spesielt på slutten av 1600-tallet. Etter første verdenskrig ble området gjort autonomt under navnet "Saargebiet" (Saarområdet), og satt under Folkeforbundets administrasjon. I 1935 ble det holdt en folkeavstemning, der 90,3 % stemte for å bli en del av Tyskland igjen. Området ble da ikke gjenforent med Preussen eller Bayern, som det før hadde vært en del av, men ble beholdt som en selvstendig politisk enhet under navnet "Saarland". Etter annen verdenskrig ble Saarland igjen gjort autonomt, samtidig som det kom i en økonomisk union med Frankrike. Etter en folkeavstemning i 1955 ble Saarland i 1957 gjenforent med Tyskland. Delstatsparlamentet. Delstatens folkevalgte, lovgivende forsamling er landdagen i Saarland og holder til i Saarbrücken. Trafikk. Saarland gjennomskjæres av flere motorveier: A1 begynner i Saarbrücken og ender i Nordtyskland ved øya Fehmarn. A8 fører fra Luxembourgs grense gjennom Saarland til München og Østerrike. A6 går fra den franske grensen, der den kommer som A4 fra Paris, til grensen med Tsjekkia. A620 er Saarbrückens bymotorvei som går langs Saar-elven fra kryssen med A6 i sørøst av byen gjennom Völklingen og ender ved Saarlouis, der den møter A8. Saarbrücken har en egen internasjonal lufthavn i bydelen Ensheim som tilbyr forbindelser innom Tyskland, bl.a. til Berlin, Hamburg og München, men også til andre europeiske land, særlig feriedestinasjoner som Tyrkia eller Mallorca. I nærheten av Saarland finnes det lufthavnene i Frankfurt-Hahn, Zweibrücken, Luxembourg og Metz (Frankrike). Sachsen. Fristaten Sachsen (tysk "Freistaat Sachsen", sorbisk "Swobodny Stata Sakska"), forkortet Sachsen eller Saksen, er en delstat i det østlige Tyskland. Delstaten grenser i øst mot Schlesien i Polen, og i sør mot Bøhmen i den tsjekkiske republikk. I nord grenser den mot de tyske delstatene Thüringen, Sachsen-Anhalt og Brandenburg og i vest mot Bayern. Sachsen har en mer enn tusenårig historie, som begynner med Hertugdømmet Sachsen-Wittenberg (1260–1356) og Markgrevskapet Meißen (965–1423). Historien fortsetter med Kurfyrstedømmet Sachsen (1356–1806) og Kongeriket Sachsen (1806–1918). I 1918 ble Sachsen en "fristat", som er det tyske ordet for republikk. I 1949 ble fristaten innlemmet i den tyske demokratiske republikk, hvor den ble oppløst i 1952. Etter Tysklands gjenforening i 1990 ble Fristaten Sachsen gjenopprettet. Fristaten Sachsen har et areal på 18 415 km² og 4 151 000 millioner innbyggere per 30. november 2010. Historie. a> krones til hertug av Sachsen a> er verdens største protestantiske katedral. Forhistorie. Sachsen har noen av de største av sentraleuropeiske, monumentale oldtidstempler som stammer fra det 5. årtusen f.Kr. Viktige arkeologiske funn ligger i Dresden og byen Aythra ved Leipzig. Grunnleggelsen av den første saksiske staten. Sachsen er oppkalt etter sakserne. Sakserne var et germansk folkeslag, og ga opphav til en rekke statsdannelser og geo-politiske territorier. De kan ha vært identiske med folket "Aviones" som ble omtalt av Tacitus i året 98. "Aviones" var dyrkere av gudinnen Nerthus, og deres navn kan indikere at de bebodde den Jyllandske halvøya, og muligens de nordfrisiske øyene, i nærheten av anglerne. I det andre århundre omtalte deretter historikeren Klaudios Ptolemaios de såkalte "Saxones" i området nord for den lavere delen av elven Elben. I dette kjerneområdet oppstod det som etterhvert ble kalt gamle Sachsen og som eksisterte frem til året 785. Mellom år 772 og 804 ble dette habitatet av saksere erobret av Karl den store og innlemmet i Frankerriket. I året 804 oppstod den første saksiske statsdannelsen – stamhertugdømmet Sachsen, i den nordlige delen av dagens Tyskland, mellom elvene Rhinen og Unterelbe. Hertugdømmets kjerneområde befant seg mellom elvene Elben og Saale i den vestlige delen av dagens Niedersachsen og i dagens Nordrhein-Westfalen, og strakte seg i nord til det meste av dagens Schleswig-Holstein. Statsdannelsen ekspanderte gradvis østover og sørover og utviklet seg til et av datidens mektigste riker i Europa. Riket opphørte i året 1260 og ga opphav til hertugdømmet Sachsen-Wittenberg som eksisterte fra 1260 til 1356. I det 10. århundre var hertugene av Sachsen samtidig romerske konger og keisere (ottonerne eller det saksiske dynasti). På denne tiden mottok en saksisk adelsslekt, Billungene, omfattende len i Sachsen, og keiseren gav dem etter hvert tittelen hertug av Sachsen. Etter at slekten døde ut på sverdsiden tilfalt hertugdømmet til Lothar av Supplinburg, som også ble keiser for en kort tid. I 1137 kom Sachsen under det welfiske dynasti. Welferne nedstammet både fra Wulfhild Billung, datter av den siste Billung-hertugen, og fra Lothar av Supplinburgs datter. Hertugdømmet nådde sin storhetstid under hertug Henrik Løve, men etter hans død ble det i økende grad svekket. Henrik Løve hadde nektet å delta i sin lensherres (Fredrik Barbarossa) italienske kriger. Keiseren hevnet seg og sendte sine tropper for å avsette Henrik. I 1180 ble store deler av hertugdømmet vest for Weser avstått til fyrstbiskopen av Köln, men noen sentrale områder mellom Weser og Elbe forble under Welferne, og ble senere til hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg (det senere kongeriket Hannover). De gjenværende østlige landområdene, sammen med tittelen hertug av Sachsen, kom under det askaniske dynasti (som nedstammet fra Eilika Billung, Wulfhilds yngre søster) og ble delt i 1260 i de to små statene Sachsen-Lauenburg og Sachsen-Wittenberg. Sachsen-Lauenburg ble senere omdøpt til Lauenburg. Hertugen av Sachsen-Wittenberg ble anerkjent av keiseren på 1300-tallet som arving til tittelen som hertug av sakserne. Grunnleggelsen av den andre saksiske staten. Sachsen-Wittenberg, som ligger i dagens Sachsen-Anhalt, kom under markgrevskapet Meissen og ble styrt av huset Wettin fra 1423. En ny mektig stat ble etablert, og omfattet store deler av dagens Sachsen, Thüringen og Sachsen-Anhalt. Selv om denne statens senter lå langt sydøst for det tidligere Sachsen, ble den referert til som Øvre Sachsen og senere simpelthen Sachsen. De tidligere saksiske territoriene ble kalt Nedersachsen. I 1485 ble Sachsen delt da en yngre linje av Wettin-prinsene mottok landområder hovedsakelig i dagens Thüringen og grunnla en rekke små stater. En av disse linjene av Wettin-familien kom senere i besittelse av den britiske tronen. Den gjenværende saksiske staten derimot styrket sin makt betraktelig. I 1517 innledet Martin Luther reformasjonen i Wittenberg, som da lå på saksisk territorium. Mellom 1648 og 1650 var enkelte deler av Sachsen okkupert av Sverige. Fra 1709 til 1710 bodde den svenske kongen Carl XII. i Altranstädt like ved Leipzig. På 1700-tallet kom hertugen av Sachsen for en tid i besittelse av Polens krone, og Sachsen og Polen var dermed i personalunion. Fra denne tiden var Sachsen kjent for sitt fremragende kulturliv. Likevel var Sachsen underlegen både Preussen og Østerrike, som presset hertugdømmet fra hver sin side. Sachsen i det 19. og 20. århundre. Da det tysk-romerske rike ble oppløst i 1806, ble Sachsen et kongerike, og kurfyrst Fredrik August III ble kong Fredrik August I. Kongen gjorde den feil å forbli lojal mot Napoleon for lenge, og ble tatt til fange og hans landområder beslaglagt av de allierte (Preussen, England, Russland m.v.) i 1813. Meningen var at Preussen skulle annektere Sachsen, men på grunn av motstand fra Østerrike, Frankrike og Storbritannia ble Fredrik August gjeninnsatt på tronen ved Wienerkongressen, men Sachsen måtte avstå den nordlige delen av kongeriket til Preussen. Disse områdene ble til den prøyssiske provinsen Sachsen (dagens Sachsen-Anhalt). Det gjenstående kongerikets grenser er i hovedsak de samme som idag. I det 19. århundre var Sachsen en av de regioner som opplevde en rask industrialisering. Sachsen hadde en lang tradisjon innen arbeiderbevegelsen, og det sosialdemokratiske partiet SPDs forgjenger ADAV ble grunnlagt i Leipzig. Under revolusjonene i 1848-49 var Sachsen et viktig revolusjonært senter, og anarkister som Mikhail Bakunin og demokrater som Richard Wagner og Gottfried Semper deltok i mai-opprøret i Dresden i 1849. Sachsen sluttet seg til det tyske keiserriket som ble dannet i 1871. I 1918 måtte Wettin-familien abdisere og Sachsen ble republikk under navnet Fristaten Sachsen. Sachsen ble okkupert av Sovjetunionens militære styrker ved den annen verdenskrigs slutt, og inkorporert i den sovjetiske klientstaten DDR. Sachsen som stat ble oppløst av okkupantene i 1952 og inndelt i tre distrikter. I 1989 begynte den demokratiske revolusjonen mot DDR-regimet i Leipzig med "Montagsdemonstrationen" (mandagsdemonstrasjoner). I 1990 ble fristaten Sachsen gjenopprettet. I tillegg til det tidligere territoriet ble enkelte schlesiske områder rundt byen Görlitz som hadde tilhørt Preussen innlemmet i Sachsen. Demografi. Befolkningen i Sachsen er hovedsakelig etterkommere av sakserne og andre germanske stammer. Dessuten lever den største delen av det vestslaviske sorbiske folket i Sachsen, og sorbisk språk brukes som administrasjonsspråk sammen med tysk i noen områder. Leipziger Tieflandsbucht. Det vidstrakte låglandet omkring Leipzig, som strekker seg sørover mot Altenburg, sank inn i løpet av tertiær, og ble oversvømt av Nordsjøen. Etter at havet trakk seg tilbake, ble mye av området omdanna til myrer og våtmarker, som igjen har gitt opphav til brunkullagene i regionen. De største istidene i kvartær strekte seg så langt sør som til Leipzig – den sørligste endemorenen fra kvartærtida ligger ved Rückmarsdorf. Foruten tallrike moreneavsetninger preges regionen av elvesletter. Elveslettene er stedvis dekt av blandingsskog; ellers er regionen særs skogfattig. Gjennom de siste 150 årene har dagdrift etter brunkull satt sitt preg på store områder. I dag ligger mange av dagbruddene forlatt, eller de er forsøkt tilbakeført til skog- eller jordbruksdrift. Nedenfor Grimma er Muldas elveslette et rikt våtmarksområde med meandere og kroksjøer. Øst for Mulda stiger landet mot de karrige og sandige Dübener Heide og Dahlener Heide. Erzgebirgforlandet. Sør for Leipziger Tieflandsbucht stiger landskapet mot Erzgebirgsvorland, som er et platå på 300-350 moh. Området ligger mellom Zwickau i vest og Flöha i øst. Platået gjennomskæres av dalførene til Zwickauer og Freiberger Mulde, Flöha og Zschopau, mange steder med bratte, skogkledde dalsider. Platået er dekt med løssleire, og er for en stor del oppdyrka og har et heller ensformig preg. Erzgebirge. Erzgebirge ved i Altenberg om vinteren Erzgebirge er den sørligste og mest fjellrike delen av Sachsen. Erzgebirge stiger i vest fra Vogtland uten noen skarp grense, og faller i nordøst like udramatisk mot Elbedalsonen. Området framstår som ei høgslette med til dels dypt nedskårne elvedaler. Høgeste punkt i Erzgebirge – og i hele Sachsen – er Fichtelberg på grensa til Tsjekkia (1215 moh.) Erzgebirge er et resultat av platebevegelser som fant sted i tertiær for ca. 30 mill. år sia, da hele området ble heva mer enn 1000 m og skråstilt mot nordvest. Gjennom de siste 1-2 mill. år har elvene som renner mot nord over dette skråstilte platået skåret seg dypt ned i underlaget. Særlig markert er Flöhadalen, som deler Erzgebirge i en østlig og en vestlig del. Virkelig fjellkjedepreg har området der erosjonen har etterlatt kun smale høyderygger mellom nabodaler. Dalsidene er skogkledd, mens platået for det meste er oppdyrka til åker eller beite, særlig i øst. Vogtland. Vogtland på grensa mot Thüringen og Bayern er – som Erzgebirge – et platå som er heva mest i sør og danner ei slak helling mot nord. Weisse Elster, Trieb og Göltzsch har erodert djupe daler i platået. Den naturlige blandingsskogen er i nyere tid erstatta med gran. I grensetraktene mot Thüringen kjennetegnes landskapet av rask veksling mellom skog og åpent land. Niederlausitz. Landskapsbildet i Niederlausitz er lite markant. Høgdedrag av hardere bergarter, som Schwarze Berg (413 m) og Hutberg (293 m) stikker opp over de flate omgivelsene. Jorda er utvaska og lite fruktbar, og skogbildet domineres av furu. Den sterke utnyttelsen av brunkulleiene har endra områdets karakter betraktelig, særlig omkring Hoyerswerda. Oberlausitz. Oberlausitz byr på et særdeles avvekslende landskapsbilde. Berggrunnen er overveiende granitt, som har gitt opphav til vidt bølgende høydedrag mellom Dresden, Görlitz og Zittau. Selv de høyeste toppene – Faltenberg på 587 m og Czorneboh på 554 m – er prega av rolige overflateformer. Det moderate relieffet og fraværet av djupe daler har bidratt til en sterk jordbruksmessig utnyttelse, og granskog av noe omfang finnes bare i vest og på bergryggene i det indre av området. Den eldre berggrunnen er gjennomsatt av basaltkjegler som står opp som enkeltstående høgdedrag (Burgberg Stolpen, Löbauer Berg og Landeskrone Görlitz). På den mer næringsrike jorda her vokser lauvskog. Elbedalsonen. Den saksiske delen av Elbedalen strekker seg fra Riesa i nordvest over Meissen og Dresden mot Bad Schandau i sørøst. Elbedalen skiller seg klart fra platålandskapet på begge sider av dalen. I de sørvendte dalsidene mellom Pillnitz og Meissen er både lokalklima og jordsmonn svært godt, og her finnes Sachsens eneste vinområde av betydning. Den mest særprega delen av Elbedalen og et av Sachsens vakreste landskap er Elbesandsteinsbergene (Elbsandsteingebirge) mellom Pirna og grensa mot Tsjekkia – også kalt «Sachsens Sveits» (Sächsische Schweitz). Her har Elben med sideelver arbeidet seg ned i løsere sandsteinslag overlagret av mer motstandsdyktige lag, og på den måten etterlatt et labyrintisk byggverk av mer enn hundre meter høge, loddrette sandsteinsvegger over et område på flere hundre km². Vegetasjonen i Elbesandsteinsbergene er like omskiftelig som landskapet. Varmekrevende bestand av vintereik kjennetegner områdene nærmest Elben. Oppe på de gjenstående partiene av den gamle overflata byr den porøse sandsteinen på halvørkenaktige vekstvilkår med furuskog. I de høgereliggende østlige områdene finnes bøkeblandingsskog. Administrativ inndeling. De 3 "Direktionsbezirke" i Sachsen, med inndelingen i kretsfrie byer (rødt) og Landkreise i henholdsvis grønt, blått og gult for Direktionsbezirk Chemnitz, Dresden og Leipzig. Fristaten Sachsen er et av de få forbundslanda som har en mangehundreårig historie som suveren stat. I 1952 ble staten Sachsen oppløst av myndighetene i DDR, og erstattet av de tre distriktene Bezirk Leipzig, Bezirk Karl-Marx-Stadt (Chemnitz) og Bezirk Dresden. Deler av Thüringen (omkring Altenburg), Sachsen-Anhalt (vest og nord for Leipzig) og Brandenburg (mellom Torgau og Görlitz) ble lagt til disse distriktene, og dette ble også videreført etter Tysklands samling med virkning fra 1. januar 1991, under betegnelsen Direktionsbezirk, en forvaltningsorganisasjon lik de vest-tyske Regieringsbezirke og på et nivå over Landkreise (fylkene). Etter den siste forvaltningsreformen av 28. januar 2008 føres også de tre regionene videre. Ved Tysklands gjenforening og nyordningen av forvaltningen i 1990, ble fristaten gjenopprettet ved en sammenføyning av distriktene Leipzig, Chemnitz og Dresden. Området omkring Altenburg ble igjen overført til Thüringen, mens områder omkring Hoyerswerda og Weisswasser ble lagt til Sachsen. Landshovedstad ble Dresden. Her ligger parlament og regjeringskontorer såvel som de fleste av landets viktige administrative organer. Etter 1990 har Sachsen gjennomgått to større administrative omstruktureringer. Under kretsreformene i 1994 og 1996 ble 48 kretser erstattet av 22 nye kretser (Landkreise), og antallet kretsfrie byer ble økt fra 6 til 7. Under kretsreformen i 2008 ble deretter 22 kretser gjennom sammenslåinger redusert til 10 kretser, og antallet kretsfrie byer redusert fra 7 til 3. Byer og forsamlinger. Sachsen består pr 1. september 2010 av til sammen 485 politisk sjølstendige byer og forsamlinger (Gemeinden). Disse fordeler seg som følger: 178 byer, herav 3 kretsfrie byer og 50 store kretsbyer (Große Kreisstädte), og 125 mindre byer, og 307 øvrige kretstilhørige forsamlinger. Interkommunalt samarbeid er utbredt: Mange byer og forsamlinger har opprettet felles administrasjoner i form av forvaltningsfellesskap og forvaltningsforbund. Politikk. Neste valg er høsten 2009. Sachsen har 4 stemmer i Forbundsrådet. Regjering. Siden 28. mai 2008 er Stanislaw Tillich statsminister i Sachsen. Han leder en koalisjonsregjering av CDU og SPD og hans kabinett består av Historikk. I Sachsen utvikla det seg allerede i middelalderen en stor, alternativ næringsveg til det vanlige sjølforsyningsjordbruket. De rike malmforekostene i Erzgebirge har fra 1100-tallet og langt opp mot vår egen tid vært en grunnpillar i Sachsens næringsliv. Som en følge av gruvedrifta oppsto ulike handverk og handel, og på 1400-tallet var Leipzig blitt et handelssentrum av europeisk rang. I perioder med nedgang i bergverkene falt befolkninga tilbake på ulike former for spesialiserte handverk, og den dag i dag sysselsetter leketøysproduksjon, kniplingsbroderi, veving og instrumentbygging et betydelig antall i småbedrifter eller som hjemmeproduksjon. 1800-tallet brakte industrialisering i stor stil til Sachsen. Tekstil- og maskinindustri, seinere finmekanikk, elektroindustri og – for Dresdens vedkommende – grafisk industri fikk et slikt oppsving at Sachsen før 2. verdenskrig var en førende industriregion i Tyskland med stor innovasjonsgrad. I Sachsen så speilreflekskameraet, reiseskrivemaskinen og det første moderne kondom dagens lys. I DDR-perioden endra industrimønsteret seg lite. Sachsen sto for hele 40% av industriproduksjonen i Øst-Tyskland, og hovedvekten lå på tekstilindustri, bilproduksjon (Trabant) og annen mekanisk industri. Før Berlin-murens fall og Tysklands gjenforening («die Wende») var over halvparten av de yrkesaktive sysselsatt i industrien. Omstilling etter 1990. Efter Tysklands samling blev det raskt klart at store deler af den saksiske industrien var lite konkurransedyktig. Mange virksomheter hadde vært nesten utelukkende retta mot det sovjetiske og østeuropeiske markedet, og da dette falt sammen, fikk mange bedrifter store problemer. I perioden 1989 til 2004 falt tallet på industriarbeidsplasser fra 1,5 millioner til 550 000. Likeledes falt sysselsettinga i jordbruket kraftig, og sjøl om det er skapt 100 000 nye arbeidsplasser i tjenestesektoren, har Sachsen i åra etter gjenforeningen tapt nesten 1 million arbeidsplasser. Sachsen har hatt en viss suksess med å trekke til seg store internasjonale selskaper i seinere år. Volkswagen har overtatt bilproduksjonen i Zwickau, og har åpna sin «glassfabrikk» i Dresden. I Eilenburg har det finsk-svenske skogindustriselskapet Stora Enso reist en av Europas største og mest moderne papirfabrikker (Sachsen Mill). Svenske Vattenfall har kjøpt seg tungt inn i energiproduksjonen, og driver flere moderne varmekraftverk øst i landet. Som et eksempel på nyetablering i tjenestesektoren kan nevnes postordrefirmaet Quelles gigantanlegg for pakking og vareforsendelse i Leipzig. I forhold til de andre nye statene i det tidligere Øst-Tyskland innehar Sachsen fortsatt en ledende stilling, og den årlige veksten i Sachsens andel av bruttonasjonalproduktet har siden 1991 ligget på nærmere 5%. Industri. Transportmidler og anden mekanisk industri er stadig en vigtig bransje i Sachsens industri, sjøl om den i antall sysselsatte har gått markant tilbake. Tyngdepunktet for denne ligger langs aksen Chemnitz-Zwickau. Leipzig er et sentrum for grafisk industri, men også maskinindustri, mens Dresden utmerker seg med elektromekanisk og elektronisk industri. Ellers har den en gang så velutvikla stålindustrien og annen tungindustri gått merkbart tilbake etter gjenforeningen. For øvrig sysselsetter nærings- og nytelsesmiddelindustrien mange over hele landet. Tradisjonelt har de mer perifere delene av Sachsen (Erzgebirge, Vogtland og Oberlausitz) spesialisert seg på handverk og småindustri av forskjellig slag, som leketøysproduksjon, instrumentbygging og tekstiler. Gruvedriften i Erzgebirge har århundrelange tradisjoner, men hadde allerede før krigen i lang tid vært i tilbakegang. De siste gruvene (Altenberg og Ehrenfriedershof) ble lukket i 1991. I DDR-perioden opplevde Erzgebirge en ny form for gruvedrift, nemlig brytinga av uranholdig malm, ved det tysk-sovjetiske selskapet Wismut. En periode var Wismut den tredje største uranprodusenten i verden, og hele produksjonen gikk til den sovjetiske militære og sivile atomindustrien. Etter at virksomheten opphørte, har forbundsstaten overtatt ansvaret for sikring og rehabilitering av de radioaktivt forurensa feltene og produksjonsanleggene. Jordbruk. Det saksiske jordbruket har siden 1945 gjennomgått to store strukturomlegginger. Under DDR-tida ble nesten alt jordbruk nasjonalisert og organisert gjennom ca. 800 store landbrukskollektiver (LPG-er). Etter oppløsninga av DDR er disse dels omgjort til ca. 650 agrarforetak, dels til ca. 8000 private gardsbruk. Samtidig er jordbruket blitt kraftig effektivisert. Hovedproduktene fra det saksiske landbruket er korn, ost og frukt – særlig epler. I husdyrholdet har det vært ei omlegging fra svinehold til fedrift, men husdyrtallet er gått kraftig tilbake etter 1990. Turisme. Sachsen har på grunn av sine naturskjønnheter et stort potensial for turisme. Naturlig nok er reiselivsnæringa ennå ung, men det har vært en fordobling i antall besøkende til Sachsen i siste tiårsperiode. Med opprettelsen av turistruter som Sächsische Silberstrasse og Sächsische Weinstrasse og utbygging av sykkelvegnettet håper en at tilstrømninga skal fortsette å øke i de kommende åra. Språk og kultur. Språket som brukes i Sachsen, hovedsakelig meissiske og lausitzske dialekter, hører til den østmiddeltyske dialektgruppen. Det eksisterer også vogtlandske og erzgebirgske dialekter som blandingsformer med østfrankisk og nordbayersk. Religion. Sachsen er overveiende protestantisk (evangelisk-luthersk), og andelen katolikker er forholdsvis liten. Andre religioner som islam og jødedom er også representert. Som følge av 40 års kommunisme er imidlertid større deler av befolkningen i vesentlig grad sekularisert, og kirkesøkningen er betydelig mindre enn i det vestlige Tyskland. Kultur. Arkitekter med tilknytning til Sachsen: George Bähr. Bildende kunstnere med tilknytning til Sachsen: Caspar David Friedrich, Max Klinger, Ernst Ludwig Kirchner, Oskar Kokoschka, Otto Dix. Forfattere med tilknytning til Sachsen: Erich Kästner, Gotthold Ephraim Lessing, Karl May, Stefan Heym. Familien Tolkien (bl.a. J.R.R. Tolkien) stammet fra Sachsen. Komponister med tilknytning til Sachsen: Johann Sebastian Bach, Robert Schumann, Heinrich Schütz, Richard Wagner, Felix Mendelssohn-Bartholdy. Schleswig-Holstein. Schleswig-Holstein (skandinavisk: Slesvig-Holsten, nedertysk: "Sleswig-Holsteen") er den nordligste tyske delstaten. Historisk omfattet Schleswig-Holstein også Sønderjyllands amt i Danmark (Nord-Slesvig). De tidligere hertugdømmene Slesvig og Holsten var lenge i personalunion med Danmark og Norge, og er historisk og kulturelt svært nært knyttet til de skandinaviske landene, særlig Danmark. En minoritet har dansk som førstespråk. Geografi. Schleswig-Holstein utgjør i Nord-Tyskland geografisk den sydlige del av halvøyen Jylland, og grenser mot Nordsjøen i vest, Østersjøen og Mecklenburg-Vorpommern i øst, Hamburg og Niedersachsen i syd og Danmark i nord. Kystlinjen tilsvarer 3,2 % av den samlede europeiske kystlinjen. Landskapet Schleswig-Holstein inndeles i, fra vest til øst, marskland, geest og bakkelandskap (med bl.a. Angeln og Holsteinische Schweiz). Den største floden er Ejderen (tysk Eider), og det høyeste punket er Bungsberg (168 moh.). Østkysten er gjennom fjorder og bukter inndelt i landskapene Angeln, Schwansen, Dänischer Wohld og halvøyen Wagrien. Historisk-politisk har Schleswig-Holstein det siste årtusen bestått av to deler, Schleswig og Holstein. Grensene mellom landskapene markeres av Ejderen og Levensau. Hertil kommer hertugdømmet Lauenburg (siden Kielfreden i 1815) og hansestaden Lübeck (siden 1937). Nasjonalparken "Schleswig-Holsteinisches Wattenmeer" er den største nasjonalpark i Sentral-Europa. Demografi. Schleswig-Holsteins befolkning utgjør 2,82 millioner mennesker. Befolkningstettheten er den 6. tynneste i Tyskland. I delstaten lever både danske (hovedsakelig i Syd-Slesvig) og frisisiske (hovedsakelig ved den nordlige Nordsjøkysten) minoriteter. Ved slutten av annen verdenskrig tok Schleswig-Holstein imot et stort antall flyktninger fra de tyske østområdene, særlig fra Pommern. Språk. Høytysk (standardtysk) er offisielt språk i staten. I tillegg finnes nedertysk, dansk, frisisk og sønderjysk (plattdansk). Dansk og frisisk benyttes hovedsakelig i Schleswig. I kretsen Nordfriesland er geografiske skilt tospråklige. Den sørøstlige del av landet var frem til 1100-tallet befolket av slaviske folk. Det dreide seg om vendere som senere ble assimilert i den tysk-danske befolkningen. Den slaviske opprinnelse kan fremdeles ses på mange stedsnavn, bl.a. Lübeck, Eutin, Preetz og Ratzeburg. Religion. Schleswig-Holstein er i likhet med de skandinaviske land overveiende protestantisk. I 2000 tilhørte 63,8 % av befolkningen den evangelisk-lutherske kirke, mens 6,1 % var katolikker. Frikirkene har rundt 15 000 medlemmer, den danske kirken har rundt 6 800 medlemmer, 15 000 mennesker er muslimer og 1 800 jøder. Valget i 2009. Etter valget til delstatsparlamentet, Schleswig-Holsteins landdag 27. oktober 2009, besto regjeringen av medlemmer fra CDU og FDP, ledet av ministerpresident Peter Harry Carstensen. Koalisjonen hadde én representant mer i parlamentet enn de øvrige partiene. Opposisjonen var ledet av Ralf Stegner fra SPD. Valget i 2012. Torsten Albig var førstekandidat for SPD i delstatsvalget 6. mai 2012 og partiet oppnådde 30,2 % av stemmene. Dette var mindre enn CDU som fikk 30,8 %. FDP som regjerte sammen med CDU, falt imidlertid i oppslutning fra 14,9 til 8,2 % og dermed mistet regjeringen sitt flertall. Som følge av Piratpartiets inntog kunne det heller ikke bli noen koalisjon mellom SPD og de Grønne. Sammen med SSW kunne imidlertid SPD og de Grønne danne et flertall med 35 av 69 stemmer. Albig ble deretter valgt til statsminister, forøvrig med et flertall på 37 stemmer og dermed med to stemmer også fra opposisjonen. Administrativ inndeling. Regional- og lokalforvaltning i Schleswig-Holstein Schleswig-Holstein er inndelt i elleve landkretser (Landkreise) som igjen er delt i 119 amt og 1130 kommuner (Gemeinde). De fire største byene er egne administrative enheter – såkalte kretsfrie byer (Kreisfreie Städte). Historie. Fra bronsealderen til vikingtiden utviklet det seg i dagens Schleswig-Holstein fire språk- og folkegrupper: Nordgermanske dansker (i Slesvig eller Sønderjylland), friser (i Nordfrisland), vestgermanske sakser (i Holstein) og slaviske obodriter (i Østholstein). Mellom år 768 og 811 kom det stadig til konfrontasjoner mellom den kristne keiser Karl den Store og de hedenske nordgermanerne (skandinavene). I 811 ble det i en fredsavtale bestemt at Ejderen skulle være grense mellom Karolingerriket og Daneriket. Grensen mistet senere sin praktiske betydning, men eksisterte juridisk frem til Det tysk-romerske rikes oppløsning i 1806. Fra 1111 økte på begge siden av Ejderen selvstendigheten, og grevskapene og senere hertugdømmene Schleswig og Holstein ble i likhet med så mange andre tyske fyrstedømmer etterhvert suverene stater. Samtidig var den politiske og økonomiske kontakt mellom områdene tett. På begynnelsen av 1200-tallet forsøkte den danske konge å innlemme Holstein i sitt rike, men mislyktes tross seier ved slaget ved Bornhøved som følge av motstand fra nordtyske fyrster. I 1386 ble Schleswig og Holstein første gang forent i våpen. Holsteins senere historie er preget av tallrike arvedelinger og hjemfall. I 1460 valgte adelen og borgerskapet etter schauenburgernes utdøelse på sverdsiden den danske konge Christian I, av det tyske fyrstehuset Oldenburg, til hertug. Dermed oppstod "Schleswig-Holstein" som de facto forent stat, selv om Slesvig ble et dansk og Holstein et tysk len. Personalunionen med Danmark varte til 1864, da hertugdømmene ble erobret av Preussen og Østerrike under Andre slesvigske krig, og to år senere innlemmet i Preussen som Provinsen Schleswig-Holstein. Etter folkeavstemmningen i 1920 kom den nordlige del av Schleswig (Nordslesvig, Sønderjylland) tilbake til Danmark. Flagg. Flagget er en trikolor. Den øverste stripe er blå, den midterste hvit og den nederste rød. Farvene stammer fra våpenet. Flagget ble første gang brukt i 1840 da det i hertugdømmene var forsøk på å rive seg løs fra den danske kongens herredømme. Etter gjenopprettelsen av Schleswig-Holstein som stat ble flagget innført i 1949. Våpen. Schleswig-Holsteins våpen viser viser i venstre felt to blå brølende løver over hverandre stående vendt mot høyre på gyllen bakgrunn, og i høyre felt et sølv nesleblad på rød bakgrunn. Løvevåpenet er Schleswigs våpen, neslevåpenet Holsteins. I Schleswigs «normale» våpen er løvene egentlig vendt mot venstre, men av «heraldisk courtoise» (høflighet) er løvene som følge av en forordning fra Otto von Bismarck i 1880-årene vendt mot det andre våpenet. Hymne. Schleswig-Holsteins nasjonalsang heter offisielt «Wanke nicht mein Vaterland», men omtales i alminnelighet som «Schleswig-Holstein meerumschlungen». Teksten er forfattet av Matthäus Friedrich Chemnitz og melodien komponert av Carl Gottlieb Bellmann. Glock 17L. GLOCK 17L (G17L) er en halvautomatisk pistol ifra GLOCK, Østerrike. Pistolen ble introdusert i 1988 i kaliber 9 x 19 mm Luger, som en konkurransemodell. Pistolen er en lengre utgave av GLOCK 17, med både lengre sleide og løp. Magasinet er to-radet og tar 17 patroner. Pistolen er utgått, og ble erstattet av GLOCK 34 i 1998. Thüringen. Thüringen (offisielt: Fristaten Thüringen) ligger i sentrum av Tyskland og er blant de mindre av landets 16 delstater med et areal på 16 200 km² og 2,26 millioner innbyggere. Hovedstaden er Erfurt. Thüringen grenser mot Niedersachsen, Sachsen-Anhalt, Sachsen, Bayern og Hessen. Viktige byer foruten hovedstaden inkluderer Gera, Jena, Weimar, Gotha, Eisenach og Suhl. Administrativ inndeling. Thüringen er inndelt i 17 landkretser. Det er videre 6 uavhengige byer, som ikke tilhører noe distrikt. Landskap. Thüringen har et svært variert og omskiftelig landskap. Her veksler Mittelgebirge med høytliggende sletteland og markante daler med vide dalsenkninger. To store elver preger i særlig grad Thüringens landskap: Saale i øst og Werra i vest. Saales snirklete og dypt nedskårne løp gjennom Thüringer Schiefergebirge regnes som en av Tysklands vakreste dalstrekninger. Det samme kan også sies om Schwarzatal mellom Schwarzburg og Bad Blankenburg. Til de mest ruvende Mittelgebirge hører Harz i nord, Rhön i sørvest og Thüringer Wald i sør. Her ligger Thüringens høyeste punkt, Grosse Beerberg, med 982 m. Thüringer Wald er Tysklands største sammenhengende skogområde. Mot øst går Thüringer Wald over i de lavere og mindre oppskårne Thüringer Schiefergebirge. Mindre høydedrag er Hainich, Dün, Eichsfeld, Hainleite, Schmücke, Finne og Kyffhäuser. I den sørøstre delen er «Thüringer Meer» et dominerende landskapselement. Dette er betegnelsen på Tysklands to største oppdemte vannreservoarer – Bleilochtalsperre og Hohenwartetalsperre. Som et tiltak mot ødeleggende oversvømmelser lengre ned i Saaledalen ble disse og flere andre demninger anlagt i tidsrommet 1919 til 1963. Mellom Harz og Thüringer Wald greiner det fruktbare slettelandet Thüringer Becken seg ut omkring elva Unstrut med sideelver. Landskapsvern. En ikke ubetydelig del av Thüringen er underlagt en form for vern. Thüringen har én nasjonalpark, den 76 km² store Hainich mot grensa til Hessen i vest. Dette er et stort lauvskogsområde som tidligere var militært område, og som derfor er blitt bevart mot utbygging. Videre er to områder definert som biosfærereservater: Vessertal (170 km²) og Rhön (490 km² i Thüringen). For mer spesifikt vern av mindre områder er det oppretta i alt 250 naturreservater (Naturschutzgebiete) De fire naturparkene Eichsfeld-Hainich-Werratal (870 km²), Kyffhäuser (300 km²), Thüringer Wald (2 200 km²) og Thüringer Schiefergebirge/Obere Saale (800 km²) kan sammenliknes med norske landskapsvernområder, der friluftsliv og tradisjonell næringsvirksomhet inngår i kombinasjon med vern av natur- og kulturlandskaper. Økonomi og næringsliv. Næringslivet i Thüringen bygger på lange handverkstradisjoner, og både før og etter den industrielle revolusjon har thüringerne levert produkter som har vært solgt langt utover landets grenser. I flere århundrer var Thüringen et kjerneområde for blått lerret, framstilt handverksmessig på et stort antall steder og farga med planten vaid. Dyrking av vaid til farging er kjent i Thüringerbekkenet helt fra 1200-tallet, og særlig byen Erfurt slo seg opp på salg av vaid og lerret til hele Europa. Bürgelerkeramikk fra byen Bürgeler er en keramikk med blå dekor som også har vært populær i flere hundre år. Særlig er Thüringen kjent for glass i mangearta og spesialiserte former. I Lauscha ble julekulene i glass skapt. Utover på 1800-tallet ble de en lukrativ geskjeft for glassblåserne i Thüringen, og helt fram til 2. verdenskrig hadde julekuler fra Thüringen nærmest monopol på verdensmarket. Stützerbach regnes som arnestedet for moderne laboratorieglass, og her så de første tyske termometre, lyspærer og røntgenrør dagens lys. I Jena framstilte Carl Zeiss, Ernst Abbe og Otto Schott verdenskjente optiske instrumenter og ildfast glass. Etter at Tyskland ble delt i 1945 utvikla det seg til en kamp mellom øst og vest om retten til patenter og verdenskjente merkenavn; særlig bitter var striden om Carl Zeiss-navnet. Men også andre typer industri har lange tradisjoner. I Eisenach har det vært bilproduksjon nesten sammenhengende siden 1898, og byen følger opp sine tradisjoner med nybygd Opel-fabrikk. Næringslivet i Thüringen har gjennomgått en omfattende omstrukturering etter Tysklands gjenforening. Av tekstilindustrien, som var betydelig i flere byer, er det bare rester igjen. Eldre smelteverk, våpenindustrien i Suhl og en del annen maskinindustri er nedlagt, det samme er kaligruvene ved Werra og Sondershausen. Brunkullbruddene ved Altenburg og urangruvene til Wismut ved Ronneberg er avvikla, og staten setter inn store summer for å reparere sårene som de store dagbruddene har etterlatt i landskapet. I dag ser en at universitetsbyene Jena, Weimar, Ilmenau og Erfurt igjen er blitt sentra for industriell innovasjon, med et fruktbart samvirke mellom offentlig og privat forskning og utvikling, kombinert med befolkningas industritradisjoner. I Jena leverer Jenoptik, som viderefører arven etter den østtyske delen av Zeiss-konsernet, optikk og sensorsystemer på høyeste teknologiske nivå. I Ilmenau framstilles laserinstrumenter for luft- og romfartsindustrien. Jordbruk. Om lag halvparten av Thüringens areal er dyrka, og en tredel er skogkledd. De beste jordbruksområdene er Thüringerbekkenet og Altenburger Land lengst i øst. Det dyrkes korn, poteter, sukkerroer og raps. Omkring Erfurt finnes en del blomsterdyrking; dessuten har Thüringen lange tradisjoner for dyrking av krydderurter. I dag er krydderproduksjonen spesialisert og foregår dels på friland, dels i drivhus, og hos krydderprodusentene finner en f.eks. kamille, mynte, perikum, sitronmelisse og vendelrot. Historie. Landet er oppkalt etter det thüringske folket som bebodde det omkring 300 e. Kr. Thüringen kom under frankisk herredømme i det sjette århundre, og ble en del av (fra 1130 et markgrevskap i) det tysk-romerske rike. Den vestlige halvdelen av riket ble uavhengig etter den thüringske arvefølgekrig, da den liudolfske linjen av grevene døde ut, og ble en uavhengig stat kjent under navnet Hessen. Den resterende del av Thüringen ble regjert av Wettin-dynastiet fra Meissen, det senere kongeriket Sachsen. Med delingen av slekten i 1485 ble Thüringen etter hånden oppdelt i en rekke mindre stater, og «Thüringen» ble fortrinnsvis et geografisk begrep. Thüringen ble en del av den napoleonske Rhinkonføderasjon, organisert i 1806, bekreftet på Wienkongressen 1814-15 ved dannelsen av den tyske konføderasjon. De thüringske statene innenfor det tyske keiserrike var Sachsen-Weimar(-Eisenach), Sachsen-Meiningen, Sachsen-Altenburg, Sachsen-Coburg-Gotha (Sachsen-Coburg og Gotha), Schwarzburg-Sondershausen, Schwarzburg-Rudolstadt og de to fyrstedømmene Reuss. Alle disse dynastiske småstatene ble avskaffet under Weimarrepublikken, og Thüringen ble igjen en politisk enhet i 1920. Bare Sachsen-Coburg stemte for å bli en del av Bayern. Byen Erfurt forble en del av Preussen, og Weimar ble Thüringens hovedstad. Etter annen verdenskrig ble Erfurt en del av Thüringen, og landets nye hovedstad. Under DDR var Thüringen delt i tre Bezirke: Erfurt, Gera og Suhl. Thüringen ble reetablert etter gjenforeningen. Føderasjon. En føderasjon (eller føderalstat) er en statsdannelse bestående av delvis autonome, men ikke fullstendig suverene, delstater med separate regjeringer og dels egen lovgivning. Føderasjoner skiller seg fra enhetsstater ved at den utøvende og lovgivende makt er delt mellom en sentralregjering og delstatene. Suvereniteten er altså delt mellom de to nivåene, og delstatenes makt vil normalt være sikret gjennom en konstitusjon, som ikke kan endres uten samtykke fra begge nivåer. Konstitusjonen vil avgjøre hvilke typer av vedtak som kan treffes av de respektive nivåene. Det vil normalt være slik at det er sentralregjeringen som har ansvar for forholdet til andre stater. Eksempler på føderasjoner er Tyskland og USA, mens Norge og Frankrike er er eksempler på sentralstater. Begrepet "konføderasjon" betegner en løsere allianse enn føderasjoner. Mens en føderasjon er en forbundsstat, så er en "konføderasjon" et statsforbund, der suvereniteten er lagt til medlemmene. Den europeiske union. Den europeiske union (EU; el. Europaunionen) er et traktatfestet statsforbund mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa. Unionen har sine røtter i De europeiske fellesskap som ble dannet av seks stater i 1951 og 1958. I årene som fulgte har flere land sluttet seg til, og samarbeidet har økt i omfang. Unionen fikk sitt nåværende navn gjennom Maastricht-traktaten i 1993. EU styres av institusjoner som har fått delegert myndighet av medlemslandene, og er både overnasjonal og mellomstatlig i sin utforming. EUs viktigste institusjoner er Europakommisjonen, Den europeiske unions råd, Det europeiske råd, Den europeiske unions domstol og Den europeiske sentralbank. Borgerne velger sine representanter i Europaparlamentet hvert femte år. Innen unionen er et vidtfavnende samarbeide skredet frem. I dette inngår et fellesmarked som sikrer rettigheter til fri bevegelighet for personer, varer, tjenester og kapital på tvers av medlemsstatenes nasjonale grenser. Grensekontroll er dessuten avskaffet innen Schengen-området, samtidig som sikkerheten ved de felles yttergrenser er styrket. Unionen forvalter felles handels-, jordbruks- og fiskeripolitikk, samt bl.a. programmer for distriktsutvikling og sosial og økonomisk utjevning i Europa. I 1999 ble den felleseuropeiske myntenhet, euro, innført. Denne er hittil kommet til anvendelse i sytten medlemsstater. Utenrikspolitikk på noen områder gestaltes av unionen og dens operative utenrikstjeneste, med enstemmighet blant medlemsstatene som det gjeldende krav for politikkutformingen. Muligheten til å føre egen utenrikspolitikk er opprettholdt for den enkelte medlemsstat. Unionen har 501 millioner innbyggere (2010), og dens verdiskapning utgjorde omtrent 31 % av verdens BNP (€11,8 / US$16,6 trillioner) i 2007. Unionen representerer sine medlemsstater i Verdens handelsorganisasjon (WTO) (samtidig som medlemsstatenes respektive WTO-medlemskap opprettholdes), er deltager ved G8-møter, og observatør i De forente nasjoners (FN) generalforsamling. Tjueen medlemsstater er tilsluttet Den nordatlantiske allianse (NATO). I 2012 ble Den europeiske union tildelt Nobels fredspris. Den norske Nobelkomité begrunnet dette med at «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.» Idéen om Europa. Tanken om et samlet Europa ble for første gang for alvor lansert i 1923 med Richard Nikolaus von Coudenhove-Kalergis bok "Paneuropa", som førte til opprettelsen av Pan-Europa-bevegelsen. Mange kjente størrelser på den tiden, som Fridtjof Nansen, Thomas Mann og Johan Ludwig Mowinckel, sluttet seg til denne bevegelsen. Pan-Europa-bevegelsen så for seg et føderalt, liberalt og demokratisk Europa, idealer som var vanskelige å få gjennomslag for i en tid der stadig flere land hadde fascistiske eller kommunistiske styresett. Bevegelsen var en tidlig pionér for politiske tanker som først skulle bli satt ut i livet etter andre verdenskrig i Vest-Europa. Pan-Europa-bevegelsen ble ledet av Coudenhove-Kalergi helt til hans død i 1972, og deretter av Otto von Habsburg. 1945–1957: Et integrert Vest-Europa som en garanti for fred. "Den høye myndighet" holdt opprinnelig til i denne bygning i Luxembourg. Den politiske konstruksjon som senere utviklet seg til Den europeiske union har sitt utspring i kjølvannet av Den annen verdenskrig, da Europa hadde lidd store menneskelige og økonomiske tap. Et integrert Europa ble ansett for en løsning på alle de krigene som hadde herjet verdensdelen i århundrer, og mer spesielt som en måte å oppnå forsoning mellom Tyskland og Frankrike på etter flere kriger mellom disse landene siden Napoleonskrigene. Samtidig ble Italia og Benelux-landene raskt trukket inn i det tette fransk-tyske samarbeid, og disse landene ble samlet kalt de indre seks. En sentral begivenhet i utviklingen av EU var Haag-kongressen i 1948, som foreslo et politisk, økonomisk og monetært forent Europa og som konkret førte til opprettelsen av Europabevegelsen og Europa-colleget på slutten av 1940-tallet. I årene som fulgte ble det tatt en rekke politiske initiativer for å binde Europa sammen i tråd med forslagene fra kongressen. Den 9. mai (senere feiret som Europadagen) 1950 la den daværende franske utenriksminister Robert Schuman frem en erklæring, utarbeidet av statsmannen Jean Monnet. Dette var en plan som i første rekke innebar en sammenknytning av de nasjonale tungindustrier – hvis betydning var avgjørende i krigføring – underlagt kontroll av felles institusjoner, deriblant Den høye myndighet; Europakommisjonens forløper. Hensikten med planen var å gjøre det «ikke bare utenkelig, men også praktisk umulig» for nasjonalstatene å kunne kaste kontinentet ut i enda en storkrig. Bruk av våpenmakt skulle for fremtiden synes irrasjonelt fordi sammenslutningen ville skape gjensidig avhengighet og solidaritet. Fellesinstitusjonene skulle gis overnasjonal beslutningsmyndighet og således være styringsdyktige og ikke la seg dirigere av nasjonale stormakters interesser. Denne bindende form for samarbeide kontrasterte Folkeforbundets modell, som med sitt rent mellomstatlig samarbeide hadde vist seg komplett handlingslammet under forspillet til Den annen verdenskrig. Planen vant tilslutning, og førte til at Frankrike, Tyskland, de tre Benelux-land og Italia inngikk Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) ved Paris-traktaten av 1951. Jean Monnet, Robert Schuman, Paul-Henri Spaak, Alcide De Gasperi, Johan Willem Beyen, Joseph Bech og Konrad Adenauer er for ettertiden ansett for å ha spilt avgjørende roller for opprettelsen av den europeiske konstruksjon som startet med kull- og stålunionen. 1957–1973: Økonomisk fellesskap med «fire friheter». I 1957 signerte de samme seks land Roma-traktaten, og opprettet dermed Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC), samt atomenergi-organisasjonen Euratom. I EØF-samarbeidet inngikk grunnprinsippene om fri bevegelighet for personer, varer, tjenester og kapital på tvers av medlemsstatenes nasjonale grenser («de fire friheter»). Medlemsstatene forpliktet seg ensidig til å avstå fra å innføre toll mellom landene og gradvis å nedbygge eksisterende indre tollsatser til null. Et grunnprinsipp i Roma-traktaten var at det skulle bli forbud mot å forskjellsbehandle handel basert på nasjonalitet med mindre tvingende hensyn tilsa det motsatte. Ved Brussel-traktaten av 1965 (også kjent som Samlingstraktaten) ble regelverkene for henholdsvis EKSF, EØF og Euratom tilpasset hverandre, og underlagt paraplybetegnelsen "De europeiske fellesskap" og felles institusjoner. I 1962 la den franske president Charles de Gaulle overraskende ned veto mot Storbritannias innlemmelse, hvorpå også Norge, Danmark og Irland trakk sine søknader om medlemskap. 1973–1993: Fra «eurosklerose» til fellesmarked. Kommisjonspresident Jaques Delors' initiativer til reform gav integrasjonen et enestående løft (1988) Med Charles de Gaulles avgang i 1969 var den siste hindring fjernet for Storbritannia, Irland og Danmark i deres bestrebelser på å få innvilget medlemskap. Den første utvidelse av fellesskapet ble således gjennomført i 1973. Tiden som fulgte utvidelsen var preget av en treg integrasjons- og utvidelsesprosess, og svak økonomisk utvikling, blant annet grunnet oljekrisen og begrenset handlingsrom. Det første direkte valg til Europaparlamentet ble gjennomført i 1979. Dette understreket at fellesskapets lovgivningsprosess ikke skulle forbli utelukkende mellomstatlig, skjønt forsamlingen var fremdeles et forum med liten lovgivningsmakt og sterkt begrenset innflytelse. I 1985 overtok Jacques Delors presidentembedet i Europakommisjonen. Det samme år ble Schengen-avtalen for fjerning av interne grensekontroller inngått mellom fem vesteuropeiske land, uavhengig av EF-systemet. Dette ble ansett for et gjennombrudd for samarbeidet, men for å få ytterligere bukt med den såkalte «eurosklerosen» av treg utvikling, igangsatte Delors arbeidet med å utforme et reelt og effektivt indre marked som kunne innfri Roma-traktatens intensjon. Dette resulterte i signeringen av Den europeiske enhetsakt i 1986. Det samme år trådte de nye demokratiene Spania og Portugal inn i fellesskapet. 1993–2003: Union med utvidet kompetanse. Prosessen for å etablere en felles valuta var fullbyrdet da euroen ble lansert, stegvis i henholdsvis 1999 og 2002. Delors-kommisjonen gjenopptok arbeidet for å realisere visjonen om en europeisk valutaunion, og bidro således til at Maastricht-traktaten av 1992 la nødvendige premisser for den myntenhet som senere ble døpt til euro. Med Maastricht-traktaten ble dessuten "Den europeiske union" opprettet som en overbygning på de såkalte "tre søyler": hhv. "De europeiske fellesskap", "De rettslige- og indre anliggender" (justis- og politisamarbeid) og "Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk". Førstnevnte søyle var etablert allerede ved Samlingstraktaten, og innebefattet kompetanseområder der Europakommisjonen hadde sin overnasjonale beslutningsmyndighet. De to sistnevnte utgjorde formaliserte rammeverk for mellomstatlig samarbeid på det europeiske plan, på politikkområder som tradisjonelt var ansett for nasjonalstaters eksklusive domene. Helmut Kohl og François Mitterrand ble sett som de fremste politiske pådriverne for Maastricht-traktaten. I 1995 fikk Østerrike og de to nord-europeiske landene Sverige og Finland, innvilget medlemskap i Unionen. Til tross for Maastricht-traktatens nyvinninger på utenriksfeltet, viste Unionen seg å være handlingslammet da voldelige konflikter oppsto i kjølvannet av Jugoslavias fall. Det forhold at Europaunionen ikke på egenhånd evnet å ta affære mens massakre og krigshandlinger foregikk i dens bakgård, ble bakgrunnen for at Amsterdamtraktatens ytterligere forsterkning av EUs sikkerhetspolitiske rammeverk. Denne traktaten (signert i 1997) innebar også innlemmelsen av Schengen-avtalen i Unionens første søyle, samt den endelige tilrettelegging for innføringen av euro. Valutaen ble lansert som en elektronisk valuta i 1999 og senere som et fysisk betalingsmiddel i femten medlemsstater i 2002. Fra 2003: Østeuropeisk tilslutning. Frykt for at stadige utvidelser ville redusere EUs institusjonelle styringsdyktighet var bakgrunnen for at Nice-traktaten (signert 2001, ikrafttredelse 2003) på flere politikkområder erstattet krav om enstemmighet med regler om flertalls-avstemning. Europaparlamentet ble gjennom denne traktatendring tildelt reell lovgivningsmakt i visse sammenhenger. Den 1. mai 2004 ble den hittil største utvidelse fullbyrdet, da ti land – hovedsakelig fra den tidligere Østblokken – trådte inn i EU. I 2007 fulgte Romania og Bulgaria etter. I 2009 trådte Lisboa-traktaten i kraft. Den enighet som var medlemsstatene seg imellom om at Nice-traktaten ikke hadde vært drastisk nok i sine endringer førte til at Lisboa-traktaten tok opp den samme tråd, og plasserte Europaparlamentet på like fot med nasjonale regjeringer (Rådet) i lovgivningsprosessen på mange politikkområder, og forenklet Rådets stemmeregler ytterligere. Også EUs rammeverk for agering utad ble strømlinjeformet ved denne traktatendringen, ved at Europakommisjonens og Rådets relevante kompetanser på dette området skulle driftes samlet. Traktater og kompetansefordeling. Den europeiske unions rettsgrunnlag er dannet av to forfatningstraktater som alle medlemsstatene er tilsluttet: Traktaten om Den europeiske union (Maastricht-traktaten) og Traktaten om Den europeiske unions funksjonsmåte (Roma-traktaten). Disse grunnleggende traktater er flere ganger blitt endret ved at medlemsstatene har inngått nye traktater som endrer forfatningstraktatene setning for setning. Budsjett. EUs budsjett omfatter en relativt liten del av medlemsstatenes økonomi. Budsjettet er begrenset oppad til 1,27 % av medlemsstatenes totale BNP. Budsjettet som vedtas på sjuårsbasis utgjør i 2007 til sammen 862 milliarder euro. Medlemsstater. a> er det landet som har kommet lengst i forhandlingene. EU har en 66 000 km lang kystlinje. 27 suverene nasjonalstater har tilsluttet seg EU siden Unionens "de facto" opprinnelse i 1951, som Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF). Siden medlemstallet opprinnelig var på seks, har det blitt gjennomført i alt seks suksessive utvidelser av EU. Den mest omfattende ble gjennomført 1. mai 2004 da ti nye land ble innlemmet. I dag består EU av tjue republikker, seks kongedømmer og et storhertugdømme. Bulgaria og Romania er de nyeste medlemmene, da de fikk medlemskap 1. januar 2007. Forhandlinger pågår også med andre land. Utvidelsesprosessen er noen ganger omtalt som "europeisk integrasjon". Dette uttrykket er imidlertid også brukt om dybden i samarbeidet mellom EUs medlemsstater som øker i takt med nasjonale regjeringers harmonisering av lover seg imellom. For at et land kan bli medlem av Unionen må det oppfylle økonomiske og politiske krav, kjent som "København-kriteriene". Disse krever i generelle trekk at kandidatlandet har et sekulært og demokratisk statsapparat. Det legges også vekt på rettsstat og friheter. Enhver utvidelse av Unionen er avhengig av enighet blant medlemsstatene samt Europaparlamentet. a 1990 ble Tyskland gjenforent, og Øst-Tyskland ble en del av EU b Befolkningstallet inkluderer hele dagens Tyskland Nye medlemsstater. Kroatia fullførte medlemsskapsforhandlingene med EU den 30. juni 2011. Dette landets tilslutningstraktat ble undertegnet den 9. desember samme år, og godkjent i en bindende kroatisk folkeavstemning den 22. januar 2012. Medlemskapet venter for tiden på at den formelle ratifisering skal gjennomføres av de 27 nåværende medlemsstatene, og Kroatia antas å bli Unionens 28. medlem den 1. juli 2013. Det indre marked. EU har en rekke handelsavtaler med eksterne land. I Europa har mange av de potensielle medlemsstatene på Vest-Balkan og i Øst-Europa for eksempel skrevet avtaler med Unionen for å lette toll og øke handel. En rekke land skrev i 1992 under på EØS-avtalen med EU. Denne avtalen sikret at landene i traktaten har tollfri adgang til EUs fellesmarked, mot at landene også tilpasser seg EUs regelverk, med unntak på områdene fiskeri, landbruk og fellesvaluta. Etter at Sveits gjennom folkeavstemning valgte å ikke ratifisere avtalen, er bare Norge, Island og Liechtenstein medlemmer av EØS. De fleste andre landene fra 1992 er i dag blitt fullverdige EU-medlemmer. EU- og EØS-landene betegnes samlet som EU-området. Klimapolitikk og energi. 31 % av strømmen i EU blir produsert ved atomkraft. Frankrike er den største atomkraftmakten i EU. EU har satt seg klimamål om 20 % reduksjon av CO2-utslipp fra 1990-nivå, og å ha 20 % fornybar energi, innen 2020. Norge og EU. Norge har søkt tre ganger om medlemskap i unionen. Den første søknaden i 1962 ble stoppet av Frankrikes president Charles de Gaulle da han ensidig la ned veto mot britisk medlemskap. Etter de Gaulles avgang ble det på nytt levert en søknad i 1970, denne ble stoppet av en folkeavstemning i 1972 da 53,5% av de som stemte gikk mot, og valgdeltagelsen var på 79,2%. Det ble en ny folkeavstemning i 1994 etter at Norges tredje søknad hadde blitt levert to år tidligere. Denne gangen var deltagelsen ved avstemningen enda høyere, og resultatet enda jevnere. 88,6% av Norges stemmeberettigede møtte opp, og bare stemmer skilte ja fra nei i avstemningen som endte med 52,2% flertall for å avvise medlemskap. Til tross for at befolkningen har avvist medlemskap har Norge likevel et tett samarbeid med EU. Gjennom EØS-avtalen som ble signert i Porto i 1992 sikret Norge seg tilgang til EUs indre marked. I tillegg omfatter EØS-avtalen også samarbeide innenfor forskning, utdannelse, miljøvern, sosiale spørsmål og kultur. Avtalen omfatter imidlertid ikke fisk og landbruk. Selv om det ikke er noen formell kontingent i EØS bidrar Norge økonomisk til EU og EUs medlemsland. Overføringene beløp seg i 2010 til rundt 5 milliarder kroner, men en del midler blir også ført tilbake til Norge i form av diverse programmer i EU-regi, så nettokostnadene var på ca 3,4 milliarder. EØS-midlene går blant annet til prosjekter innen miljø og klimatiltak, helse, kulturarv, forskning, trening og utveksling, sivilt samfunn, regionalt og grensekryssende samarbeid. 25. mars 2001 trådte Schengen-avtalen i kraft for Norge, noe som førte til at norske statsborgere kunne reise uten pass innenfor det som er kjent som "Schengen-området". Avtalen er gjensidig, så statsborgere fra Schengen-området kan også komme inn i Norge uten pass. Avtalen, og dermed også området, omfatter i dag 26 land og over 400 millioner mennesker. Som en del av samarbeidet med EU har Norge en egen delegasjon til EU. Dette er Norges største utenriksstasjon og har i overkant av 50 ansatte. Tilsvarende har EU en egen delegasjon til Norge med kontorer i Oslo. Hirse. Hirse er en gruppe planter i gressfamilien. Bruk. Ulike korn kalles hirse. Flere typer dyrkes i Afrika og i Asia og Europa. Alle hirsetypene er naturlig fri for gluten. Mange ulike hirseplanter finnes. De er ikke i slekt seg i mellom. Finner du en oppskrift med «hirse» må du finne ut hvilken hirsetype det er: perlehirse, «vanlig» hirse, fingerhirse eller til og med sorghum kalles av og til for hirse. Det er svært forskjellige planter og de kan ikke nødvendigvis brukes om hverandre. Den planten vi i Norge vanligvis kaller hirse, kan også kalles romersk hirse, siden romerne dyrket den. Det selges i dag hirse i både helsekostforretninger (romersk hirse) og i innvandrerbutikker (fingerhirse i tamilske butikker kalt kurukkan, perlehirse i pakistanske butikker kalt bajra, sorghum som heter jowar på hindi). Hirse trenger tørt klima for å vokse. Bedreviter. En bedreviter, eller på tysk Besserwisser, er en person som fremstår som en som vet alt så meget bedre enn alle andre. Bedreviter brukes ofte i nedsettende betydning om personer som tror de selv vet best. Bedreviten kan på norsk også betegnes med det tyske "Besserwissen" eller "besserwisseri". Høyre. Høyre (H) er et norsk, konservativt politisk parti dannet i 1884. Partiet er medlem av Den internasjonale demokratiske union. Det er registrert i Partiregisteret. Høyre er et tradisjonelt høyreparti og er også det eneste partiet på det norske Stortinget som plasserer seg selv til høyre. Erna Solberg fra Bergen har vært partileder siden partiets landsmøte i mai 2004. Jan Tore Sanner fra Bærum er 1. nestleder og Bent Høie fra Randaberg er 2. nestleder. Paul Joakim Sandøy er leder for partiets ungdomsorganisasjon, Unge Høyre, Morten Olimb er formann for partiets studentorganisasjon, Høyres Studenterforbund, og Julie Brodtkorb er kvinnepolitisk leder. I perioden 2001-2005 var Høyre, som det største partiet, med i Kjell Magne Bondeviks andre regjering sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre. Høyres stortingsgruppe består av 30 representanter etter stortingsvalget 2009. Partileder Erna Solberg er også parlamentarisk leder for stortingsgruppen, med Jan Tore Sanner som parlamentarisk nestleder. Høyre er det 3. største partiet i Stortinget etter Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Høyre har tre aktive sideorganisasjoner – Unge Høyres Landsforbund, Høyres Studenterforbund og Senior Høyres Landsforbund. Tidligere fantes også Høyrekvinners Landsforbund. Disse sideorganisasjonene utgjør en viktig del av Høyre, og har egne, landsomfattende organisasjonsnett. De står fritt i forhold til hovedpartiet. Innen rammen av Høyres formålsparagraf vedtar de egne programmer som danner grunnlaget for deres politiske virksomhet. De har stor politisk innflytelse både innad i Høyre og utad overfor politiske myndigheter. Sideorganisasjonene er representert i partiets arbeidsutvalg eller styre på de fleste nivåer. Formålsparagraf. «Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.» Politisk plattform. a> har ledet Høyre siden 2004. Høyre presenterer seg som et sosialt reformparti som arbeider innenfor de konstitusjonelle rammer et parlamentarisk demokrati setter. Partiet har lenge rommet både verdikonservative og mer liberalkonservative fløyer. På 1800-tallet var Høyre først og fremst et verdikonservativt parti. På 1900-tallet har de liberalkonservative innslagene blitt mer fremtredende. Høyre i dag bekjenner seg først og fremst til Edmund Burkes konservative tradisjon. Historie. Høyre ble etablert i juni 1880, mens i fullt organiserte former først fire år senere ved sammenslutningen av 174 Høyreforeninger - eller "grunnlovsforeninger" som de også ble kalt. Sammenslutningen skjedde 25. august 1884, etter at grunnlaget for innføringen av parlamentarismen i Norge var lagt. Emil Stang ble valgt til partiets første formann, i konkurranse med den mer konservative C. A. Selmer, som samme år var blitt avsatt som statsminister ved riksrett. Historikerne har kalt tiden fra 1884 til 1905 for «embetsmannstaten», og Høyre var framfor noen embetsmannspartiet, i opposisjon mot «bondepartiet» Venstre. I årene rundt 1900 tok Høyre initiativ til å bygge ut et moderne samferdselsnett, med veier og jernbane. Etter første verdenskrig ble det i første rekke Høyres oppgave å gjenreise statens finanser. På 1920-tallet gikk Norge inn i parikrisen i forsøket på å gjenopprette kroneverdien etter gullstandarden, og både stat og kommuner slet med stor gjeld. Statens finanser var først i 1936 blitt så gode at Høyre-regjeringen anså det forsvarlig å iverksette eget prinsippvedtak fra 1923 om innføring av alderstrygd. Fra 1935 startet en langvarig periode hvor Arbeiderpartiet styrte, og de borgelige partiene var lite samlet. Med Kings Bay-saken i 1963 endret dette seg da Høyres John Lyng maktet å danne en riktignok kortvarig regjering. Fra og med 1965 var borgerlige samlingsregjeringer igjen vanlig, med Høyre som deltaker men ikke i lederrollen. Per Borten (SP) og Lars Korvald (KrF) ble statsministre i de to første relativt varige, borgerlige regjeringer etter krigen. Først med den såkalte høyrebølgen i Europa fikk norske Høyre igjen stor oppslutning, under trioen Erling Norvik sompartileder, Jo Benkow som parlamentarisk leder, og Kåre Willoch som statsministerkandidat. Partiet kritiserte regjeringen for å føre dårlig krisepolitikk, og tok til orde for liberalisering av mediepolitikken, åpningstidene, osv. Valget i 1981, hvor Høyre fikk 31,7 %, var Høyres beste siden valget i 1924. Partiets viktigste politiker på 1980-tallet var Kåre Willoch, som var statsminister fra 1981 til 1986. I 1980-årene hadde partiet også sin historiske toppnotering i antall betalende medlemmer, som da var omkring 100 000 personer. Ved valget i 1997 fikk Høyre 14,3 % – det til da dårligste valget siden 1945. Partiet gjorde imidlertid et godt valg i 2001, og kom i regjering sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre. I 2005 gjorde partiet nok et dårlig valg, og fikk det historisk dårligste resultatet på 14,1 %. Utover 1980-tallet og særlig 1990-tallet oppstod et stort, konkurrerende høyreparti med Fremskrittspartiet, som Høyre lenge strevde med å avklare sitt forhold til. Med FrPs vekst økte presset på Høyres kompromissvilje, partiet satt i regjering med partier til venstre for seg selv på den politiske skala, mens Fremskrittspartiet markerte mer rendyrkede høyresaker i opposisjon. Først etter gjenvalget av Jens Stoltenbergs regjering i 2005 ble det realitet i borgerlige samlingsframstøt som også omfattet Fremskrittspartiet. Oppslutningen om Høyre har variert betraktelig. Størst andel velgere hadde Høyre i 1894 da 49,4 % stemte Høyre; da var det dog kun to partier å velge mellom. Høyre har aldri hatt rent flertall på Stortinget. Høyre gikk betydelig tilbake i mellomkrigstiden, bl.a. som følge av at nye partier kom til. Fra 1945 til 1970 økte partiets oppslutning jevnt og sikkert for så å skyte fart etter valget i 1973. Valghistorikk. Stortingsvalgene: For 1906 Samlingspartiet. For 1909-1936 medregnet stemmer på felleslister med Frisindede Venstre. Kommunevalgene: Inkluderer ikke stemmer avgitt ved flertallsvalg før 1967 og ikke stemmer som tilfalt borgerlige felleslister der Høyre var med i en rekke kommuner. Glock 27. GLOCK 27 (G27) er en halvautomatisk pistol ifra GLOCK, Østerrike. Pistolen ble introdusert i 1995 i kaliber .40 S&W, og er i den minste rammen til GLOCK. Pistolen er meget populær for skjult bæring, og brukes bl.a av Politi i USA som tilleggsvåpen. Magasinet er to-radet og tar 9 patroner. Magister. Magister (latin for «lærer» eller «mester») er en tradisjonsrik akademisk grad, brukt i Europa siden middelalderen. Innholdet i graden har variert, men den har som regel hørt til de høyere akademiske gradene, enten sidestilt med doktorgrad eller plassert rett under. Historisk var magistergraden i de fleste land lenge den øverste graden ved det filosofiske fakultet. Graden ble innført i Danmark–Norge i 1479 som høyeste grad ved det filosofiske fakultet ved Københavns Universitet og var likestilt med doktorgradene i teologi, jus og medisin. I moderne tid var magister i Danmark og Norge betegnelsen på gradene "magister artium" («lærer i (de frie) kunstene», forkortet mag. art., artium er en genitivsform av "artes", «kunstene») og "magister scientiarum" («lærer i (natur)vitenskapene», forkortet mag. scient.), som var forskningsgrader som normalt utgjorde syv–åtte års universitetsstudier totalt, og som omfattet en vitenskapelig avhandling (magisteravhandling) som normalt utgjorde tre–fire års forskning. I likhet med doktorgrader ble det ikke gitt karakterer, men godkjente magisteravhandlinger ble regnet som laudable. Det var i tillegg krav om godkjent prøveforelesning, som skulle vise kandidatens evne til å forelese på universitetsnivå. Magistergraden må ikke forvekles med candidatus magisterii (cand. mag.), som er en lavere grad i Danmark og Norge. Den tidligere danske og norske magistergraden var en «forskerutdannelse» beregnet på en karriere i akademia; graden «tilsvarer omtrent en amerikansk PhD», og oversettes tradisjonelt til engelsk som PhD; graden ble regnet som jevnbyrdig med PhD i USA. Mag. scient. ble avskaffet i Danmark og Norge på slutten av 1970-tallet (og erstattet av dr. scient.-graden i Norge), mens mag. art.-graden nesten gikk ut av bruk tidlig på 1990-tallet og ble endelig utfaset ved årtusenskiftet. Den har i praksis blitt erstattet av ph.d.-graden (i dansk og norsk variant), som er en utdannelse av omtrent samme omfang som magistergraden. Magistergraden i Danmark og Norge hadde omtrent samme funksjon som doktorgraden i Tyskland og USA, som den avsluttende graden man tok i begynnelsen av en forskerkarriere. Utenlandske doktorgrader som amerikansk PhD og tysk doktorgrad har blitt godkjent som likeverdig med norsk magistergrad i Norge. Internasjonal historie. Helt siden middelalderen var magistergraden og doktorgraden likestilte, og skilte seg kun etter disipliner. Da ble doktorgraden tildelt innen teologi, medisin og jus, mens magistergraden (latin, "magister artium liberalium", som også kunne skrives "artium liberalium magister", «lærer i de frie kunstene») ble brukt innen filosofi (dvs. ved det filosofiske fakultet, som historisk omfattet alle andre fag). Den klassiske magistergraden. Ved Københavns Universitet var magistergraden (latin, "magister artium liberalium"), også kalt den filosofiske magistergrad, frem til 1824 den øverste akademiske graden ved det filosofiske fakultet, og svarte til doktorgraden ved de andre fakultetene. Etter 1824, da den filosofiske doktorgrad ble opprettet som en høyere grad, svarte magistergraden til lisensiatgraden ved de øvrige fakultetene. I 1854 ble den klassiske magistergraden avskaffet i Danmark, og det ble samtidig bestemt at alle som tidligere hadde tatt magistergraden skulle få graden dr. phil. Perioden 1775–1787 bød på et lite mellomspill i magistergradens historie i Danmark–Norge, da man i 1775 innførte den "filologiske" magistergrad, og man derfor i denne periode kun unntaksvis tildelte den filosofiske magistergrad og da nærmest som en æresbevisning. Den filologiske magistergrad var forutsetningen for skoleembeder, og den ble erhvervet ved at kandidaten – etter bestått examen philologicum med godt resultat – i dekanens hus skulle forfatte en avhandling om et emne gitt av dekanen med et godt latinsk leksikon som eneste tillatte hjelpemiddel. Ved universitetsfundasen av 1788 ble den avskaffet og den filosofiske magistergrad fikk sin gamle rolle tilbake. Den moderne magistergraden (mag. art., mag. scient. og mag. scient. soc.). En ny type magistergrad, omtalt som magisterkonferens, men senere vanligvis bare magister, ble innført i Danmark i 1848. Denne magistergraden kom i tillegg til de seksårige kandidatgradene. Noen ganger ble magistergraden tatt etter at man allerede hadde en kandidatgrad. Magistergraden var innrettet med tanke på en karriere i akademia, og omfattet opprinnelig en utvidelse av spesialavhandlingen for kandidatgradene. I så måte hadde den sine røtter i den klassiske magistergraden, og kom til å innta en lignende rolle, men underordnet den nye filosofiske doktorgraden. I Norge hadde universitetsfundasen fra 1824 bestemmelser om både den tradisjonelle magistergraden slik den ble brukt i København og lisensiatgraden, men gradene ble fjernet i 1845. Den moderne magistergraden, etter dansk mønster, ble innført i Norge i 1921 som et alternativ til embedseksamen, med større vekt på den vitenskapelige avhandlingen. I det 20. århundre var det vanlig at de som ville bli forskere tok magistergrad innen de fagområdene denne graden ble brukt. Det var ikke vanlig, hverken i Danmark eller Norge, å ta doktorgrad før man var et godt stykke ut i karrieren – mange var blitt professorer før de tok doktorgrad. Doktorgradene i Danmark og Norge ble regnet som høyere grader enn doktorgrader i mange andre land, slik at en magistergrad godt kunne være en vel så høy grad som en utenlandsk doktorgrad. Magistergraden fikk omtrent den funksjonen som doktorgraden hadde i Tyskland, mens den filosofiske doktorgraden mer fungerte på samme måte som den sentraleuropeiske habilitasjonen og var noe man tok senere i karrièren. I Norge brukte man betegnelsen "magister artium" (forkortet mag. art.) hvis graden ble tatt innen humaniora eller samfunnsvitenskaper, og "magister scientiarum" (mag. scient.) hvis graden ble tatt i naturvitenskapelige fag. De samme betegnelsene ble brukt i Danmark, bortsett fra at man hadde en egen grad (mag. scient. soc.) for sosiologi. "Magister artium" betyr «lærer i (de frie) kunstene», og er en forkortelse for tidligere tiders "magister artium liberalium". Magistergraden hadde ikke opprinnelig noen tidsnormering, men det var i andre halvdel av det 20. århundre normalt å bruke 7–8 år på graden, hvorav omtrent tre–fire år på avhandlingen. I Norge utgjorde det normerte løpet til magistergrad etterhvert enten 7 eller 7,5 års studier totalt, hvorav arbeidet med avhandlingen var normert til tre års forskning. I likhet med doktorgrader og lisensiatgrader ble det ikke gitt karakterer ved tildeling av magistergraden, men kun operert med bestått og ikke bestått. Bestått innebar alltid et laudabelt resultat. Det var derfor ikke mulig å ta magistergrad med en ikke-laudabel avhandling. Den første mag. art.-eksamen i Norge ble avlagt i nordisk arkeologi i 1923, og den første mag. scient.-grad i 1927. Innen nye fag som psykologi, sosiologi og statsvitenskap ble studiene i Norge lagt opp til magistergrad før det ble etablert hovedfags- og embedseksamen i fagene, og magistergradsordningen var derfor særlig brukt innen samfunnsvitenskap. Magistergraden hadde sin storhetstid ved midten av 20. århundre, og ble etter 1970-tallet gradvis mindre vanlig. Mag. scient.-graden ble avviklet i Norge i 1977, i forbindelse med nyordningen av realfagsstudiet og opprettelsen av dr.scient.-graden som en mindre omfattende doktorgrad enn den filosofiske doktorgrad. Graden mag. art. ble avviklet i Norge etter midten av 1990-tallet, med noen få tildelinger av graden frem til årtusenskiftet. I Danmark ble mag. scient. avviklet i 1978 og mag. art. avviklet i 2007. Magistergraden kan sammenlignes med PhD-gradene i bl.a. USA og Storbritannia (der det finnes et gradsnivå over PhD, og der PhD ofte tildeles uten disputas), og også langt på vei ph.d.-grader innført i andre land i senere tid, slik som Ph.d. (Danmark) og Ph.d. (Norge)). I norsk sammenheng er magistergraden høyere enn kandidat- og mastergraden (for det meste med mellom 1–2 og 2–3 år). Utenlandske mastergrader ble regnet som lavere enn norske magistergrader, slik at nordmenn som tok mastergrad i utlandet og som gikk videre med forskning gjerne valgte å ta magistergrad etterpå. Det er lang tradisjon for å oversette dansk og norsk magistergrad til engelsk som PhD; f.eks. oversetter Johan Galtung sin mag.art.-grad fra 1957 som PhD i engelskspråklige sammenhenger. Sverige. I Sverige var "filosofie magister" frem til 1863 en grad som tilsvarte doktorgrad ved de andre fakulteter. Graden ble deretter erstattet med graden filosofie doktor. Sentral- og Øst-Europa. I Tyskland, Østerrike, Tsjekkia, Polen, Slovakia, Slovenia og Latvia er magister ("Magister Artium", forkortet Mag. Art. eller M.A.) i moderne tid betegnelsen på en grad som tilsvarer et hovedfag eller en mastergrad, med en lengde på mellom fire og seks år. Den er mest brukt innen humaniora og samfunnsvitenskap. Graden er i Tyskland sidestilt med diplomeksamen, statseksamen og mastergrad, og er der en femårig grad. Doktorgrad. a> og svart og skarlagensrød akademisk kappe. Doktorgrad er i mange land "betegnelsen" på den høyeste akademiske grad man kan oppnå, men "doktorgrad" er ikke noen enhetlig grad og innhold og nivå på grader betegnet som doktorgrad varierer sterkt både mellom land, institusjoner og i tid. Doktorgrad kan være et av flere elementer som avgjør akademisk kompetanse, men i dag stort sett bare på lavere- eller mellomnivå i en forskerkarriere. Tradisjonelt ble doktorgraden oppnådd gjennom at en doktorgradskandidat (doktorand) muntlige forsvarte et arbeid i en disputas (men det var ikke nødvendigvis samme person som hadde forfattet doktorgradsarbeidet). Historisk ble doktorgraden kun tildelt innen teologi, jus og medisin, og var sidestilt med magistergraden som ble tildelt ved det filosofiske fakultet (dvs. innen alle andre fag). Ordet doktorgrad kommer fra latin "docere", «å undervise», og har blitt forkortet fra latin "licentia docendi", «lisens til å undervise», og betød at man hadde rett til å forelese ved universitetene. Doktorgraden som "forskningsgrad", i sin moderne typiske form, innebærer for det meste at man gjennomfører forskning av et visst omfang og skriver en doktorgradsavhandling. I sin nåværende form har denne graden utspring i tysk universitetstradisjon fra 1800-tallet og spredte seg etterhvert til USA. I løpet av 1900-tallet har doktorgrader, særlig i den amerikanske formen ph.d. (PhD), fått stort gjennomslag på verdensbasis som en forskningsgrad man tar i begynnelsen av sin forskerkarriere. Ph.d.-grader etter amerikansk modell innebærer ikke alltid noen disputas. I mange land, bl.a. Norge og Storbritannia, var doktorgrad likevel inntil forholdsvis nylig en grad man eventuelt tok sent i karrieren og ikke noen forutsetning for en forskerkarriere. I norsk sammenheng fantes det flere eldre grader, slik som lisensiatgrad og magistergrad, som hadde den funksjonen «doktorgrad» hadde i bl.a. Tyskland og USA, som ble regnet som jevnbyrdige med grader betegnet som doktorgrad i utlandet, og som omfangsmessig tilsvarer den nyere ph.d.-graden. I Norge ble PhD-grader fra USA og Storbritannia og doktorgrader fra Tyskland ved mange anledninger bedømt som tilsvarende norsk magistergrad eller lisensiatgrad frem til 2003. Doktorgrad kan også vise til et "kompetansenivå" uavhengig av formell grad; man kan oppnå "doktorgradskompetanse" (jf. førstestillingskompetanse) uten å avlegge en formell doktorgrad gjennom å publisere forskningsarbeider av samme omfang og kvalitet som en doktorgrad, i dag som oftest i form av fagfellevurderte vitenskapelige artikler, evt. bøker (en norsk doktorgrad i dag tilsvarer for det meste fire vitenskapelige artikler). Det er ingen forskjell på kompetansenivået til personer med formell doktorgrad i forhold til personer som har oppnådd samme kompetanse gjennom publisering av forskningsarbeider og bedømmelse som doktorgrads"kompetent" (i Norge gjerne førsteamanuensiskompetent). Ordet doktor kan også inngå i profesjonelle grader, dvs. grader som ikke er forskningsgrader. Tittelen doktor blir også tildelt som en æresbevisning (æresdoktor). Historie. Doktorgradens opprinnelse finnes i tittelen "ijazat attadris wa 'l-ifttd" («lisens til å undervise og utstede juridiske betenkninger»), som ble tildelt av islamske læresteder. Graden oppstod i det 9. århundre etter opprettelsen av madhab-læresteder. For å oppnå graden måtte man normalt studere i fire år på lavere nivå og minst ti år på høyere nivå. Graden ble tildelt etter en disputas; en muntlig eksamen der originaliteten ved kandidatens teser og kandidatens evne til å forsvare sine teser mot alle innvendinger ble vurdert. Kandidatene fikk etter disputasen titler som "faqih", "mufti" eller "mudarris", som ble oversatt til latin som magister, professor og doktor. Doktorgraden som konsept ble innført i middelalderens Europa som konsekvens av kontakten med den islamske verden som ble etablert under korstogene, og oppdagelsen av islamsk vitenskap. I Europa var doktorgraden knyttet til retten til å undervise ved universiteter. Den første kjente tildelingen av en doktorgrad skjedde i Bologna i 1219, etter at pave Honorius III hadde bekreftet Bologna-universitetets doktorgradsordning. I middelalderen var doktorgraden den høyeste akademiske graden. Den ble kun brukt av de teologiske, juridiske og medisinske fakulteter; filosofiske fakulteter tildelte gradene baccalaureus og magister, der magister var likestilt med doktorgraden. I 1603 ble den dansk-norske legen Villads Nielsen den andre som ble promovert som doktor ved det medisinske fakultet ved Københavns Universitet. Det skjedde etter at han forsvarte teser forfattet av Thomas Fincke. Først 50 år senere ble det vanlig at doktorander forfattet sine avhandlinger selv. Innholdet i doktorgraden har variert betydelig med tid og sted. Frem til det 20. århundre hadde f.eks. få universitetsansatte i engelskspråklige land doktorgrad. Doktorgraden slik den kjennes i dag i det meste av verden, utviklet seg i Tyskland rundt 1800, der den som ville undervise ved et universitet, måtte ha gjennomført et forskningsarbeide som ledet til en doktorgrad. Etter tysk forbilde spredte denne praksisen seg til universiteter i de fleste europeiske land og mye av verden forøvrig i løpet av 1800- og 1900-tallet. I noen land brukes ordet «doktor» fortsatt også i grader som ikke er vitenskapelige doktorgrader, f.eks. i de amerikanske gradene Juris Doctor (JD) og Medicinæ Doctor (MD), som er utdannelser tilsvarende embedseksamen. I de fleste engelskspråklige land er filosofisk doktorgrad etterhvert den vanligste vitenskapelige doktorgraden. I Storbritannia ble uttrykket doktorgrad tradisjonelt brukt om høyere doktorgrader som Doctor of Letters og Doctor of Science; disse gradene var ikke noen forutsetning for en forskerkarriere, men ble for det meste tildelt som en æresbevisning til høyt meritterte akademikere (for det meste professorer). PhD-graden ble innført i Storbritannia i det 20. århundre som en «lavere doktorgrad» for å tiltrekke seg amerikanske studenter og forskere, og innebar sjelden noen disputas; graden hadde et omfang som tilsvarte norsk magistergrad og ble i Norge regnet som en grad på samme nivå som magister. Det er først de siste årene at det har blitt normalt i Storbritannia å ta en PhD-grad som en inngangsbillett til en forskerkarriere, og eldre professorer har i mange tilfeller ikke doktorgrad. Norge. Det finnes en rekke doktorgrader, og grader på tilsvarende nivå, i Norge. Gjennomsnittsalderen ved tildeling av doktorgraden er innen de fleste fagområder ca. 41 år. Eldre doktorgrader. De følgende gradene har eksistert helt siden grunnleggelsen av Københavns Universitet i 1479 og er de opprinnelige doktorgradene. De ble i Norge avskaffet i 2008. Den følgende doktorgraden ble opprettet i 1824 (både i Norge og Danmark) etter tysk forbilde, og har sine røtter i den humboldtske universitetstradisjonen. Graden erstattet den tidligere magistergraden som øverste grad ved det filosofiske fakultet. Graden er etter 2008 en av to doktorgrader som fortsatt tildeles i Norge. De følgende gradene er nyere, fagspesifikke doktorgrader, opprettet i perioden mellom 1950-tallet og 1990-tallet, og i alle tilfellene avskaffet i 2008. Ny doktorgrad. I 2003 ble det i Norge innført en ny versjon av den filosofiske doktorgrad. Etter 2008 er denne graden ved siden av dr. philos. en av to doktorgrader som fortsatt tildeles. Ph.d.-graden kan gis innen alle fagområder. I forbindelse med innføringen av graden ble de tradisjonelle gradene, med unntak av dr.philos., avviklet. Dermed tilstrebes det i Norge å heretter kun tildele to versjoner av den filsofiske doktorgrad, skrevet philosophiae doctor (ph.d.) eller doctor philosophiae (dr.philos.) Forskjellen på de to doktorgradene er at ph.d. gis den som deltar i organisert doktorgradsprogram, mens dr.philos. gis den som kvalifiserer seg for doktorgrad på den tradisjonelle måten, uten å delta på slikt program. De tradisjonelle doktorgradene ble utdelt i perioden 2003–2008 til personer som påbegynte sin doktorgrad før omleggingen. Ph.d. er normert til tre år, selv om de fleste bruker langt mer enn dette, mens dr. philos. ikke har noen tidsnormering. Eldre grader på nivå som internasjonalt tilsvarer doktorgrad. De følgende gradene, som eksisterte i Danmark-Norge fra 1479 til omkring årtusenskiftet, har internasjonalt blitt ansett som grader på ph.d.-ekvivalent nivå og ofte oversatt som PhD internasjonalt. Den nye ph.d.-graden er å oppfatte som en avløser til bl.a. disse gradene. Språk. Inntil 1845 ble alle doktorgrader i Norge avlagt på latin. Det er anledning til å levere doktorgrader innen alle fagområder på alle de tre skandinaviske språkene, engelsk, tysk og fransk. Andre språk kan benyttes i unntakstilfeller, på grunn av fagområde eller etter søknad. I 2008 var de fleste doktorgrader skrevet på engelsk. Danmark. I Danmark er "ph.d. (Danmark)" innført som erstatning for lisensiatgraden, og går uoffisielt under betegnelsen «den lavere doktorgrad» eller «den lille doktorgrad», selv om den ikke formelt regnes som doktorgrad. De høyere, tradisjonelle doktorgradene (i hovedsak identisk med de norske) er også beholdt. Kandidat. En kandidat (latin: "candidatus" (menn) eller "candidata" (kvinner)) er en betegnelse brukt på ulike akademiske grader av varierende omfang. Betegnelsen er bl.a. brukt i de skandinaviske landene og flere andre land. I videre forstand brukes ordet om ethvert kandidatur, som til en utmerkelse, en politisk stilling, osv. "Candidatus" kommer fra det latinske ord «candida», som betyr hvitt. I antikkens Roma var det gjengs at menn som aspirerte mot et politisk embede bar togaer som var kalket eller bleket helt hvite. Slik kunne de tilkjennegi sitt "kandidatur" når de holdt taler eller deltok i debatter eller i andre sammenhenger fremstod i forsamlinger der de kunne legges merke til for folk som valgte eller utpekte til den ettertraktede stilling. Ordet ble dermed ensbetydende med "embedssøker". Danmark og Norge. I Danmark-Norge ble betegnelsen kandidat brukt i de såkalte embedsgradene fra 1700-tallet, dvs. opprinnelig gradene i teologi, jus og medisin. Senere ble flere andre kandidatgrader innført. Kandidatgradene ble i Norge tildelt frem til 2007, da de ble erstattet av mastergrader. I Danmark tildeles kandidatgradene fortsatt, og betegnelsen anses som synonym med mastergrad. Sverige. I Sverige tilsvarer den akademiske kandidatgraden en bachelorgrad. Leksikon. Leksikon (fra gresk λεξικόν, ‘ordsamling’), flertall leksikon el. leksika, er oftest et større oppslagsverk med større eller mindre saksforklaringer. Historia naturalis (ca. 70 e.Kr.) av Plinius den eldre blir ofte regnet som det første leksikon. Et leksikon vil i dagligtale være det samme som en encyklopedi. Innen lingvistikk er leksikon et språks forråd av ordstammer og avledningsformer. Typer leksikon. Det er mange ganger hensiktsmessig å skille mellom De største norske leksika. Det ligger nasjonal prestisje i de riktig store leksika, men også stor økonomisk risiko og ikke alltid gevinst. Omfattende, nyskrevne norske leksika fra 10 bind og oppover, er blitt utgitt av Aschehoug (fra 1907) og Gyldendals (fra 1933). I 1975 gikk de sammen og grunnla Kunnskapsforlaget som idag utgir "Store norske leksikon" og andre oppslagsverk og ordbøker. Et spesielt verk er den nynorske "Norsk allkunnebok" fra 1948-1964. Før Aschehougs initiativ i 1907 var Salmonsens konversationsleksikon dominerende i det norske markedet, og Salmonsen fortsatte å konkurrere med Aschehoug i noen tiår. Andre norske alminnelige leksika. Cappelen har utgitt flere middelstore norske leksika (Fokus, Combi, Media) som er oversettelser eller bearbetninger av verker fra den svenske leksikografen Sven Lidman. "Arbeidernes leksikon", som er verdens første marxistiske leksikon utenfor Sovjetunionen. Bandy. VM i bandy 2004 for kvinner. Bandy er en lagsport på is mellom to lag som hver består av elleve spillere. Alle spillerne bruker skøyter, og alle utenom målvakten har kølle. Spillets formål er å bruke kølla til å slå en ball inn i motstanderlagets mål. Det laget som gjør dette flest ganger vinner kampen. Bandy kan kategoriseres som en ballsport og en vintersport. Bandy er forløperen til ishockey, og det var ikke noe klart skille mellom de to idrettene fram til 1920-tallet. Videre har bandy også slektskap til innebandy og landhockey. De to sistnevnte idrettene er organisert i Norge som særidretter under Norges Bandyforbund. Regler. Den russiske bandyspilleren Rinat Sjamsutov i aksjon. Tidlig opprinnelse. Spor og ruiner av bandylignende aktivitet kan finnes i Iran (Persia), Egypt og Hellas. På veggene i grav nr. 16 i Beni Hassan i Nildalen, nær Minia, vises et tablå der to spillere med bandykøller er i ferd med å starte en kamp med noe som synes å være en ball. Et ferskere veggmaleri fra ca 480 f.Kr. i Hellas viser seks spillere i omtrent samme situasjon, kampstart. Idrettens røtter har tatt forskjellige former og forskjellige navn i mange deler av verden: Historikere nevner fransk «hocquet», irsk «hurling», skotsk «shinty», engelsk «hawkey» og «hockey», walisisk «bandy», georgisk «lelo» og islandsk «knattleikr». Bandy, hockey, knattleikr og shinty har blitt spilt på sletter på sommerstid og på is på vinterstid. Det walisiske ordet «bandy» er muligens hentet fra det teutoniske «bandja» (en kroket kjepp). I boken «Sports and Pastimes» fra 1801 beskriver Joseph Strutt bandykølla som «the bandy», (pl. bandies) og skriver om et spill kalt «bandy-ball» fra det 13. århundre. Bury Fen er vuggen til det moderne spillet på is, og det kan dateres tilbake til ca. 1750, med Bury Fen Bandy Club som den mest kjente klubben. Enkelte velkjente fotballklubber (Sheffield United (opprinnelig Sheffield Southerand and Bandy Club, 1855) og Nottingham Forest, 1865) hadde «bandy» i sine navn. Den første bandykamp mellom to London-lag ble spilt i 1875. Tidligere kamper var blitt spilt mellom blant andre Bury Fen BC, Virgina Water BC, Wenchester BC, og Northampton BC. Reglene. Reglene ble skrevet ned i 1891 da «National Bandy Association» ble stiftet i England. Tidligere hadde lagene blitt enige om midlertidige regler foran hver kamp. To lange grener ble frosset fast i isen, og bøyet sammen for å lage «tverrligger». Målene ble plassert så langt fra hverandre som isen tillot (en innsjø, for eksempel). Kølla var vanligvis av alm eller ask, bøyd i bladet for å gi en større flate å treffe ballen med. Utbredelse. Bandyspillet, eller «hockey på is» ble introdusert til Sverige i februar 1894 av en Bury Fen-spiller ved navn C. G. Tebbutt, som også organiserte den første internasjonale kamp i 1891 mellom Bury Fen og nederlandske Haarlem. Svensken Clarence von Rosen startet den første svenske klubben i Stockholm i 1895. Organisert bandy forekom i en viss grad i Sveits, Tyskland og Nederland i 1890-årene. Russland introduserte bandy i 1888, Norge i 1903 og Finland i 1908. Sporten inntok sin nåværende form i 1955 da det for første gang ble internasjonal enighet om reglene, Det Internasjonale Bandyforbundet (IBF) ble stiftet, og VM spilt for første gang. «Bandy» og «Hockey» som benevnelse ble brukt parallelt i mange år. Et britisk flåtelag spilte i 1890-årene oppvisningskamper i Nova Scotia, og de amerikanske lagene kunne bare stille med syv spillere. De hadde plunder med å treffe ballen, og skar en skive av den, altså en puck. Dermed var avleggeren ishockey skapt. Derfra har de to spillene bandy og ishockey utviklet seg i hver sin retning på hver sin side av Atlanteren. Amerikansk hockey ble spilt med syv spillere helt til depresjonen i 1930-årene, da de ble for dyrt å reise med så mange spillere. Dermed ble antallet spillere redusert til de nåværende seks. England vant det åtte nasjoner store European Bandy Championships i 1913, men etter første verdenskrig forsvant interessen i Mellom-Europa og England. Fra 1920 og i mange år framover var det kun Norge, Sverige, Finland og Russland som fortsatte å dyrke sporten. Bandy er i dag så godt som ukjent i England. Historie i Norge. Det er ukjent når bandy-/hockeysporten først kom til Norge. Det er imidlertid kjent at Christiania Footballclub bestilte hockeyutstyr fra England i 1888. I 1903 ble Christiania Hockeyklub dannet. Norgesmesterskap ble arrangert fra og med 1912, men idretten ble i starten organisert under Norges fotballforbund. Det hadde lenge vært et ønske blant de lag som drev hockeysporten å få et eget forbund. Den 17. oktober 1920 møttes ni klubber i Kristiania, og de vedtok å danne et eget forbund. Navnet ble Norges Ishockeyforbund. De ni klubbene var: Drafn, Drammens Idrettsforening, Frigg, Hasle, Kjapp-Rjukan, Mercantile, Rapp-Trondheim, Ready og Trygg. Forbundet ble innmeldt i Landsforbundet 21. oktober 1920 og offisielt tatt opp på Idrettstinget i juli 1921. Stiftelsen av et nytt særforbund fikk god mottakelse i pressen. "Tidens Tegn" skrev: «Den sunde og utviklende ishockey vinner stadig større og større utbredelse og det nye forbund vil bli hilst med glæde i norsk idræt.» I Aftenposten het det: «Dannelsen av det nye forbund vil utvilsomt bety at hockeysporten nå for alvor bryter igjennem.» 1920-1934: Skillet fra ishockey. Et tilbud om å delta i verdensmesterskapet i canadisk ishockey ble avslått i 1921. Derimot godtok man et forslag fra Svenska Fotbollsförbundet om en landskamp i 7-manns bandy. Kampen som ble spilt på Dælenengen i februar 1921, vakte stor interesse. Det var mange tilskuere, og arrangementet var en suksess både sportslig og økonomisk. Sverige var representert ved årets Stockholmsmestere «AIK», og det norske laget besto av spillere fra Trygg og Ready. Nordmennene overrasket og vant stort, 7-3. Kampen er dog ikke innregistrert som landskamp, idet svenskene rett før kampen nektet å godkjenne den som sådan. Pressen slo seieren stort opp, men i Idrettsliv og i dagspressen for øvrig kom flere innsendere inn på at man med en gang måtte gå over til 11-mannsspillet, idet man da ville få flere tilhengere. I 1929 ble navnet endret fra Norges Ishockeyforbund til Norges Bandyforbund. I de følgende år utkrystalliserte det seg et skille mellom de som ønsket å spille etter reglene som Akershus Bandykrets hadde skrevet i 1929, og de som ønsket å spille canadisk ishockey. I 1934 ble Norges Ishockeyforbund stiftet, og idrettene bandy og ishockey ble helt skilt fra hverandre. 1934-1970. Etter skillet fra ishockey, ble det dannet bandykretser over store deler av landet. Under krigen fortsatte spillet under illegale forhold, og rekrutteringen fortsatte. I 1945 hadde Norges Bandyforbund 150 klubber med i alt 6900 medlemmer. I de følgende årene ble kampene fortsatt avviklet på islagte vann, og dårlige vintere ødela rekrutteringen. I 1953 hadde medlemstallet sunket til 3100 medlemmer. Norges landslag deltok også i landskamper i denne perioden, men med vekslende hell. Ofte var deltagelse i internasjonale kamper og mesterskap betinget av god økonomi hos Bandyforbundet. Til tross for at bandykretser og -klubber var etablert over store deler av landet, var det i Drammensområdet og Osloområdet at idretten sto sterkest. I årene 1930-1970 var samtlige norgesmestre og finaledeltagere fra disse områdene. Bandy var oppvisningsidrett under Vinter-OL 1952. Norge tapte den første kampen på Dælenenga med 3-2 for Finland etter å ha ledet 2-0. Dagen etter var det duket for Norge mot Sverige. Kampen ble sett av ca 3000 tilskuere, hvorav ca 1000 svenske. Mest prominent var nok prins Bertil av Sverige som var godt plassert på ærestribunen. «Norsk bandys største dag» endte med 2-1 seier til Norge. Dette var den første norske landskampsseieren noensinne, 25 år etter den første landskampen ble spilt mot Sverige på Frogner stadion 6. februar 1927. Sverige mot Finland ble spilt på Bislett. Svenskene vant kampen hele 4-0 og til slutt OL-turneringen med Norge på andreplass. Norge tok sin første VM-medalje i 1965 etter uavgjort 2-2 mot Sverige og 2-1 seier over Finland. Dette var første gang det ble spilt bandy-VM i Sovjetunionen. Det skulle gå 28 år til neste medalje. Bandy-VM i 1993 ble spilt i Vikingskipet på Hamar. Norge slo Finland 5-3 i bronsefinalen. Bandy for damer. Damelandslaget feirer bronsemedaljen i VM 2007.Bandy for damer ble introdusert i Norge vinteren 1979/80 av Asbjørn Karlberg og Boye Skistad. Landslaget debuterte i en internasjonal turnering i Örebro i mars 1980. Turneringen ble spilt som rinkbandy. Norges første mål i damebandy ble scoret av Turid Blixt fra Bergen. Sesongen 1980/81 ble det spilt serie med 6 deltakere: Vålerenga, Drafn, Star, Mjøndalen, Løren og Haslum. Vålerenga vant serien med Drafn på andreplass. Sesongen 1980/81 ble det spilt en internasjonal damebandyturnering i Furusethallen, der de samme fire nasjoner deltok. Sverige vant nok en gang overlegent. I 1981/82 ble en tilsvarende turnering spilt i Eindhoven i Nederland, der Norge endte på 2. plass. Bandy for damer spilles nå i syv land. Sverige, Russland, Finland, Canada, Norge og USA var alle med i bandy-VM for kvinner i Drammen i Norge i februar 2010. Norge kom for tredje gang på bronseplass. Utbredelse i dag. Det internasjonale bandyforbundet har de siste årene fått stadig flere medlemsland, og har i dag 25 medlemmer. Forbundet har arrangert Bandy-VM siden 1957. Fra og med 2003 har mesterskapet blitt arrangert årlig. I det siste verdensmesterskapet for menn deltok 13 land: Finland, Hviterussland, Kasakhstan, Norge, Russland og Sverige spilte i A-puljen. Estland, Latvia, Mongolia, Nederland, Ungarn, Canada og USA spilte i B-puljen. Kart over de land som inngår i Federation of International Bandy. De siste medlemslandene som har sluttet seg til det internasjonale bandyforbundet er Kirgisistan, India, Polen,Italia, Irland, Serbia, Sveits, Australia, Argentina, Armenia, Litauen og Ukraina. Kina har startet et bandyprogram og Brasil har blitt interessert. Bahá'u'lláh. Bahá'u'lláh i 1863, mens han var landsforvist til Adrianopel Bahá'u'lláh (بهاءالله «Guds herlighet» på arabisk) (født 12. november 1817 i Teheran som Mírzá Husayn-'Alí (Persisk: میرزا حسینعلی), død 29. mai 1892 i Akko, Israel), var grunnleggeren av bahá'íreligionen. Bahá'í er en av de yngste religionene, og regner sin opprinnelse til 21. april 1863, da Bahá'u'lláh kunngjorde sin misjon, bygget på visjoner som ham og forløperen Báb (1819–1850) hadde mottatt siden 1844. Begge hadde sjiamuslimsk bakgrunn, og bahaireligionen fremsto først som en kommentar til dette. Unge år. Han vokste opp i en overklassefamilie, og kunne etter normale mål forvente seg en karriere i regjering eller forvaltning. Han skal imidlertid ha forlatt denne karriereveien for å vie seg til veldedighet og barmhjertighetsarbeid. Da han i 1844 fikk høre om Bábs åpenbaring, sluttet han seg tidlig til ham, og ble en ivrig talsmann for den nye læren, kalt babisme. Han ble arrestert og fengslet i Teheran i fire måneder i 1852. Hele familiens eiendommer ble konfiskert og han ble av sjahen utvist av landet. Både før og etter at han i 1863 sto fram med sin egen lære ble han forfulgt av de iranske myndighetene. De landsforviste ham fra Iran i 1853, via Bagdad, Konstantinopel, Adrianopel (i det daværende osmanske rike, i dag i Tyrkia); til fangebyen Akko i Palestina der han døde i 1892. Forkynnelse. Den 21. april 1863 åpenbarte han seg som den «lovede for alle tidligere religioner» og ble gradvis kjent under navnet Bahá'u'lláh (Guds Herlighet). Han sto fram med en lære med budskapet om enhet, et felles grunnlag for alle religioner, rasjonalitet, likeverd, verdensfred og høye etiske idealer. De fleste av Bábs tilhengere gikk over til å følge Bahá'u'lláh. Datoen har siden blitt en helligdag for alle bahá'íer, og brukes til flere overgangsprosesser. I tillegg til å undervise sine tilhengere hadde han også ambisjoner om å «påvirke verdensordenen og oppfordre til nytenkning». Allerede fra 1867 av skrev han personlige brev til statsoverhoder som dronning Victoria, keiser Wilhelm I, Napoleon III, tsaren, paven og keiser Franz Josef. Han advarte mot krig og sosiale tragedier, og oppfordret til fred, rettferdighet, nedrustning og internasjonalt samarbeid. Tekster. Hans viktigste bok er "Kitab-i-Aqdas", som består av 190 vers med utførlige kommentarer. Denne betraktes innen bahá'í som verdenscharteret for menneskeheten, og «legger grunnlaget for de lover og prinsipper og praktiske forordninger som blir retningsgivende for bahai-samfunnet». "Kitab-i-Iqan" eller "Visshetens Bok" er en utgreiing av gudsbilde. "De skjulte ord" inneholder etiske hovedpunkt i Bahá'u'lláhs lære. Advanced Audio Coding. Advanced Audio Coding (AAC'") er et filformat for digital komprimert lyd, og er en del av MPEG-standarden. Den har blitt populær gjennom Apples iTunes, som bruker filendelsen.m4a for disse filene. AAC er patentert av Fraunhofer IIS, som også eier rettighetene til MP3. AAC er lisensiert av organisasjonen bak de nye tredje-generasjons mobilnettene (3GPP), og er også tilgjengelig i HD-DVD-kompatible spillere. Standarden åpner for tredje-parts DRM ("Digital Rights Management"), eksempelvis Apples Fairplay DRM-løsning. Digital Verdensradio vil også bruke AAC. AAC har en bedre lydgjengivelse enn MP3 på samme "bitrate". AAC er også ratifisert som en ISO-standard. Det er ikke åpent, men det finnes frie kodeker for det. Jon Lech Johansen. Jon Lech Johansen (født 18. november 1983 i Harstad), også kjent som «DVD-Jon», utviklet det grafiske brukergrensesnittet til DeCSS, som omgår kopisperren på DVD-plater og gir mulighet til å kopiere dem. I 2002 ble han stilt for retten for å ha gjort det mulig å omgå denne kopisperren, men ble frifunnet av Oslo tingrett. Dommen ble anket av Økokrim. 22. desember 2003 ble han på nytt frikjent av lagmannsretten på alle punkter. 5. januar 2004 besluttet Økokrim seg for å ikke anke avgjørelsen i saken, som anses å være av stor prinsipiell betydning. Johansen har nylig lansert programmet QTFairUse, som åpner sperren på Apples iTunes' AAC-filer. Zimbabwe. Republikken Zimbabwe, tidligere Sør-Rhodesia, Rhodesia og Zimbabwe-Rhodesia, er en republikk i det sørlige Afrika. Zimbabwe grenser opp mot Zambia, Mosambik, Sør-Afrika og Botswana. Navnet Zimbabwe er hentet fra ruiner som ligger i landet, fra en kultur som eksisterte i middelalderen. Ruinene kalles Great Zimbabwe. I Zimbabwe er det jernbanenett på totalt 3700 km. Veinettet har en total lengde på 90 000 km, hvorav 19 % er asfaltert, og det er bygd 7 flyplasser med regulær trafikk. Viktige eksportvarer er tobakk, gull, nikkel, bomull, asbest, sukker, mais, frukt og grønnsaker. Viktige importvarer er maskiner og transportutstyr, drivstoff, tekstiler, garn, matvarer og levende dyr. Viktige handelspartnere er Sør-Afrika, Storbritannia, Japan, Tyskland og USA. Naturgeografi. Bridal Veil-fallene i det østlige høylandet. Zimbabwe er omringet av Sør-Afrika i sør, Botswana i vest, Zambia i nordvest og Mosambik i øst og nordøst og har ingen kystlinje. Den nordvestlige grensen er definert av Zambezielven. Victoriafallene er et populært turistmål ved Zambezi. I sør er Zimbabwe separert fra Sør-Afrika av Limpopoelven. Zimbabwe deler også en kort grense med Namibia i vest via en smal landkorridor. Demografi. Ifølge FNs Verdens helseorganisasjon er forventet levealder 46 år, et av de laveste i verden i 2008. Historie. a> i 1887, året før kolonialiseringen til Cecil Rhodes De tidligste innbyggerne i området var khoisan jegere og samlere. De ble stort sett fortrengt av bantu-stammer i en serie migrasjoner. Den sørlige delen av landet ble kalt matabeleland etter ndebele-stammen som okkuperte området på begynnelsen av 1800-tallet under en løs konføderasjon av ndebele-språklige stammer ledet av khumalo-stammen under deres sjef Mzilikazi. Det har vært spenning helt opp til vår tid mellom denne folkegruppen og de shona-språklige stammene i Mashonaland, den nordlige delen av Zimbabwe. Landet har sitt navn etter Store Zimbabwe, en oldtidsby i det sørlige Afrika som var sentrum for et stort rike kjent som Munhumutapaimperiet. Kolonitiden. I 1888 signerte Cecil Rhodes en avtale med ndebelenes kong Lobengula som hadde etterfulgt Mzilikazi. Den førte til omfattende britisk intervensjon i området, og dets formål var hovedsakelig utvinning av mineraler. I 1889 skaffet Rhodes seg en kontrakt for British South Africa Company (BSAC) for å okkupere og administrere det som senere ble kjent som Rhodesia og for å utvinne gull og andre mineraler. I 1895 okkuperte en avdeling på 200 bevæpnede hvite menn rekruttert av BSAC i Sør-Afrika Mashonaland og oppmuntret til kolonisering av regionen og dets landområder, arbeidskraft og mineralressurser. I 1896–1897 utførte ndebelene og shonaene mislykkede opprør mot de hvite kolonistenes ran av deres opprinnelige land. Dette ble senere kjent som den første "chimurenga" («frigjøringskrig»). Nehanda Nyakasikana, Chaminuka, Muponda og andre shona åndemedier og herskere var lederne i dette opprøret, og ble senere fanget og henrettet. Shonaene og ndebelene med deres spyd og batonger var sjanseløse mot tungt bevæpnede British South Africa Police (som politistyrken i Rhodesia ble kalt) som hadde hester, skytevåpen og kanoner. Sør-Rhodesia ble administrert av Rhodes sitt BSAC frem til 1922. I en folkeavstemning det året avslo bosetningsbefolkningen et forslag for å bli innlemmet i den sørafrikanske union, og ble istedet en britisk selvstyrt koloni. Sør-Rhodesia, Nord-Rhodesia (nå kalt Zambia) og Nyasaland (nå kalt Malawi) dannet i 1953 Føderasjonen av Rhodesia og Nyasaland, også kalt den Sentralafrikanske Føderasjonen. Etter at føderasjonen ble oppløst i 1963, krevde den hvite minoritetsadministrasjonen i Sør-Rhodesia (kalt Rhodesia fra 1964) uavhengighet, men den britiske regjeringen hadde startet politikken ingen uavhengighet før afrikansk majoritetsstyre. På samme tid ble frigjøringsgrupper grunnlagt, Zimbabwe African National Union (ZANU) og Zimbabwe African People's Union (ZAPU). Selverklært uavhengighet. I respons til dette erklærte statsminister Ian Smith Rhodesia uavhengig 11. november 1965. Storbritannia kalte erklæringen en opprørshandling og Samveldet av nasjoner innførte økonomiske sanksjoner. I 1968 stemte FN for å gjøre sanksjonene obligatoriske, men de var stort sett lite effektive. I et forsøk på å distansere landet fra Storbritannia, erklærte Smith Rhodesia en republikk i 1970, men dette førte ikke til internasjonal anerkjennelse. Smith fortsatte å administrere et stort sett segregert sosialt samfunn som i prinsippet var et apartheid-regime. Uavhengigheten ble aldri godkjent av andre land enn apartheid-regimet i Sør-Afrika, da det hvite mindretallet kun erklærte selvstendighet for å holde på et hvitt, rasistisk mindretallsstyre ikke ulikt Sør-Afrikas. I motsetning til Sør-Afrika, der hvite hadde levd i flere hundre år og utgjorde en betydelig folkegruppe, var de hvite i Rhodesia forholdsvis nyankomne og utgjorde under en prosent av befolkningen. Motstanden mot det hvite styret vokste seg sterkere, og begynte med en trefning ved Chinoyi hvor seks krigere fra Zimbabwe African National Liberation Army (ZANLA) kjempet mot regjeringsstyrker. ZANLA og Zimbaber People's Revolutionary Army (ZIPRA) brukte geriljataktikker som minnet om Viet Cong under Vietnamkrigen. Bevegelsen for like rettigheter for afrikanere i Afrika og i diasporaen ble intensivert i den andre halvdel av det 20. århundre verden over. Med slutten på portugisernes styre i nabolandet Mosambik i 1975, gav frigjøringsfronten i Mosambik (Frelimo) ledet av president Samora Machel støtte til ZANLA, og motstanden ble intensivert til et opprør i stor skala som ble kalt den andre Chimurenga. De rhodesiske sikkerhetsstyrkene hadde operasjonelle suksesser mot de kommuniststøttede geriljaene. Selv under presset av de økonomiske og militære sanksjonene, utførte rhodesiske styrker svært effektive angrep på geriljabaser i Zambia og Mosambik. Opp gjennom 70-tallet ble geriljakrigføringen mot Ian Smiths UDI-regjering intensivert. Som resultat av dette åpnet Smith-regjeringen for forhandlinger med lederne av Patriotic Fronts — henholdsvis ZANU som var ledet av Robert Mugabe og ZAPU som var ledet av Joshua Nkomo. I mars 1978, da Smith-regimet var på sammenbruddets rand, signerte Ian Smith en avtale med tre svarte ledere, med biskop Abel Muzorewa i spissen. Disse lovte sikkerhet for den hvite delen av befolkningen. Som en følge av avtalen ble det avholdt valg i april 1979. Partiet United African National Council (UANC) vant valget, og 1. juni 1979 ble partileder Abel Muzorewa innsatt som statsminister, og landet skiftet navn til Zimbabwe-Rhodesia. Avtalen lot de hvite fortsette å ha kontroll over landets politi, sikkerhets-styrker, embetsverket og rettsvesenet, samt sikret de hvite omkring en tredjedel av setene i parlamentet. Muzorewa hadde støtten til Smith og den sørafrikanske regjeringen, men manglet troverdighet blant betydelige deler av landets egen befolkning. Muzorewa–regjeringen fikk raskt problemer. Mot slutten av 1979 ba den britiske regjeringen alle parter om å komme til Lancaster House i London for å forhandle frem en avslutning av borgerkrigen. Internasjonal anerkjennelse av uavhengighet og fremveksten av ZANU. Etter konferansen som ble holdt i 1979–1980 ble Storbritannias Lord Soames utnevnt til guvernør for å overvåke avvæpningen av revolusjonsgeriljaen, gjennomføring av valg og til å gi uavhengighet til koalisjonsregjeringen med Joshua Nkomo, leder av Zimbabwe African People's Union (ZAPU). I de frie valgene i februar 1980 vant Robert Mugabe og hans Zimbabwe African National Union (ZANU) et valgskred, og Mugabe har vunnet alle valg siden, selv om de fleste valg ikke har blitt regnet som «frie og rettferdige» ifølge internasjonale standarder. Det har blitt hevdet at velgere har blitt truet og medlemmer av opposisjonen har blitt trakassert. 80-tallet: fremgang og kamper mellom ZANU og ZAPU. 80-årene var preget av stabilitet og økonomisk oppsving i Zimbabwe. Mugabe utviklet blant annet Afrikas mest effektive skole- og helsesystem. Zimbabwe var på denne tiden et mønsterland i vestlig syn, og var for eksempel et hovedsamarbeidsland for Norad. Mellom 1982 og 1985 satte imidlertid Mugabe i gang en hemmelig utryddelseskrig mot sine tidligere allierte Zapu. Opp mot 10 000 ZAPU-tilhengere ble drept, andre kilder angir enda høyere tall. Nkomo ble kastet fra sitt kabinett i 1982 da et lager av våpen fra krigen ble oppdaget på eiendommer han og hans øverste løytnanter eide, noe som satte i gang kamper mellom ZAPU–tilhengere i den sørlige ndebele–språklige regionen av landet og det styrende ZANU. Der var utstrakte angrep på hvite jordeiere og shonaer i mindre deler av Masvingo, sentrale områder og provinsene i Matabeleland. Den mest kjente var Gwesela som førte sine tilhengere i angrep mot shonaene. Regjeringen mobiliserte den femte brigaden ledet av oberst Perence Shiri for å slå ned urolighetene. I februar 1983 dro de til Tsholotsho i det nordlige Matabeleland og dro videre over Manzamnyama–elven inn i den sørlige delen i 1984. I hendelsenes løp ble det utført flere ugjerninger mot ndebelene. Til slutt avholdt Mugabe og Nkomo fredsforhandlinger som gjeninnførte fred og gjenforente den patriotiske fronten. Det ble gitt benådning til de som hadde utført ugjerninger på begge sider. Fredsavtalen i 1987 førte til at ZAPU og ZANU i 1988 ble slått sammen til Zimbabwe African National Union – Patriotic Front (ZANU–PF). 2000-2005: Landreformer. Tørken i det sørlige Afrika, kanskje den verste på et århundre, hadde så stort effekt på Zimbabwe at det ble erklært en nasjonal katastrofe i 1992. Tørken sementerte landets gjeldskrise. Den påfølgende IMF-støttede økonomiske justeringen og strenge strukturtilpasningsprogram førte til vanskelige tider for befolkningen. Utover 1990-tallet stagnerte Zimbabwes økonomi, og motstanden mot Mugabe økte. Han hadde skaffet seg næmest eneveldig makt, og han avfeide all opposisjon. Da han i 2000 tapte en folkeavstemning om grunnlovsendringer, valgte han som et politisk grep å vende seg mot de om lag 4500 hvite stor-farmerne. Mugabes regjering satt dermed igang de såkalte landreformene. Selv om majoritetsstyre var innført i 1980, fortsatte de hvite å dominere nasjonens økonomi. Cirka 4500 hvite farmere var i besittelse av 70 % av landets dyrkbare jord. Av denne hadde bare en liten del blitt kjøpt opp av staten og fordelt ut til svarte siden uavhengigheten i 1980, til tross for at det ble gitt millioner av pund i hjelp fra britene til dette formålet. Av de få gårdene som ble kjøpt, endte mange opp som eiendommen til høytstående militære og politiske personer. Men Lancaster House avtalen la også sterke begrensninger på regjeringens muligheter for oppkjøp de første 10 årene, og selv om de hvite hadde liten direkte politisk makt, hadde de kontrollen over vesentlige deler av økonomien. Behovet for landreformer var anerkjent av store deler av samfunnet i lang tid, men lite ble foretatt – både av regjeringen og av de hvite eierne av store, kommersielle gårder. Dette var et forhold som ikke kunne vare, og derfor et tema som stadig vekk "ulmet" i ulike sammenhenger. Omfordelingen av landbruksjorda fra de store kommersielle farmene ble igjen en politisk sak i 1999. Protester i utlandet mot menneskerettighets-overgrep i Zimbabwe. Det er risikabelt å gjennomføre denne type protester i Zimbabwe. Den tvungne fjerningen av hvite jordeiere førte til skarp prisstigning i landbruksvarer som korn og sukker, og Zimbabwes økonomi kollapset. Zimbabwe var tidligere en viktig mateksportør i regionen, men i de siste årene har hungersnød vært utbredt på grunn av Mugabes landreformspolitikk som omfordelte jorda til politiske støttespillere som ikke dyrker jorda effektivt. Dette har etterlatt den store majoriteten av jordløse svarte i en verre forfatning på grunn av et katastrofalt fall i produktiviteten, hyperinflasjon og utstrakt arbeidsløshet. I etterspillet til Mugabes håndtering av jordkrisen som omfordelte jord til utvalgte svarte ved å fjerne eierne med makt uten kompensasjon, ble Zimbabwe suspendert fra Samveldet av nasjoner anklaget for brudd på menneskerettighetene og valgfusk i 2002 som inkluderte utstrakte trusler og vold mot støttespillere av opposisjonspartier. Zimbabwe trakk seg ut av Samveldet 7. desember 2003. I de senere årene har ytringsfrihet, presse- og forsamlingsfrihet blitt sterkt innskrenket. Omfanget av menneskerettighetsbrudd er betydelig. Selv om vestlige medier har hatt mye omtale av tvangsfordrivingen av de hvite stor-farmerne, er det utvilsomt mange vanlige, ofte fattige, zimbabwere som har lidt de største overgrepene – som har gjort deres situasjon enda mer vanskelig med kollapsen i økonomien. Operasjon Murambatsvina. Regjeringen i Zimbabwe startet Operasjon Murambatsvina i mai 2005. Hjem skulle ødelegges og store mengder mennesker skulle tvangsflyttes fra urbane områder til landsbygden. 19. mai 2005 startet raseringen og brenningen av fattigstrøkene i Harare. Aksjonen spredde seg til hele landet. I løpet av noen uker arresteres titusener av mennesker mens hundretusener blir hjemløse og like mange mister levebrødet. Flere barn omkommer fordi vegger på hus som rives, faller ned over dem. EU og FN fordømmer rivingen av de fattige områdene. Utover høsten gjennomføres det flere aksjoner mot disse områdene. Ifølge FNs spesialutsending Tibaijuka mistet 700 000 mennesker enten huset eller levebrødet sitt, mange begge deler. Til sammen ble over to millioner berørt av aksjonen. 2005-2009: Hyperinflasjon. Landreformen førte til en dramatisk reduksjon i produksjon av jordbruksprodukter, landets viktigste kilde til utenlandsk valuta. Landets ustabile situasjon svekket også turistsektoren. Etterhvert førte disse problemene til en omfattendede inflasjon som sentralbanken under ledelse av Gideon Gono håndterte ved å trykke mer penger. Devalueringen av den zimbabwiske dollaren skjøt fart, inflasjonen begynte å galoppere og kom opp i mange millioner prosent i 2008. Zimbabwes økonomi kollapset, og ved siden av landbruks- og turistnæringen ble også den tredje store grenen av landets økonomi rammet: gruvesektoren. Handel med landets egen valuta ble etterhvert svært omstendelig på grunn av de store seddelmengdene. Regjeringen gjorde i denne tiden ingen grep som kunne stoppe eller bremse utviklingen. Offentlige tjenester fungerte svært dårlig inkludert helse- og skolevesen og lønningene var nesten verdiløs. Også vedlikehold av infrastrukturen er svært dårlig, noe som blir ansett som medansvarlig for koleraepidemien i 2008. I denne situasjonen ble det avhold valg i landet i mars 2008. Valgene i 2008, "The Global Agreement" og samarbeidsregjeringen. Valgene 29. mars 2008 på president og til parlamentet var forholdsvis frie, ZANU-PF hadde ikke brukt så mye vold som tidligere. Partiet ble overrasket av resultatene, men måtte medgi at opposisjonen hadde vunnet parlamentsvalget. Resultatet av presidentvalget ble ikke presentert før i begynnelsen av mai og manipulasjoner av valgresultatet må mistenkes. Ingen av de to hovedkandidatene Robert Mugabe (43,2%) eller Morgan Tsvangirai (47,9%) hadde oppnådd flertall. En ny valgrunde ble derfor nødvendig og denne gangen ble en massiv voldskampagne rettet mot MDC tilhengere, særlig utenfor byene. Volden førte til at Tvangirai trakk seg som kandidat og Mugabe ble erklært til vinner. Opposisjonspartienes seier i parlamentsvalget og fremgang i presidentvalget, samt landets katastrofale situasjon og utenlandsk press førte til at Mugabe og ZANU-PF i september 2008 undertegnet en avtale hvor de gikk inn for å styre landet sammen, kalt «The Global Agreement». Avtalen ble fremforhandlet av Sør-Afrikas avtroppende president Thabo Mbeki på oppdrag fra SADC. Likevel tok det til februar 2009 før en ny avtale var presset frem av Sør-Afrika og SADC som endelig satt hovedpunktene i The Global Agreement ut i livet. Robert Mugabe fikk holde frem som president og regjeringssjef. Den 11. februar ble Morgan Tsvangirai utnevnt til statsminister, og skulle bli leder for et ministerråd, som skulle stå for den daglige regjeringsdriften. Han skulle også være regjeringssjefens nestkommanderende. Avtalen har blitt motarbeidet av Mugabe og ZANU-PF fra første stund. Det var sterke uenigheter om hvordan makten skulle fordeles. Under regjerningsdannelsen tok Mugabe ensidig alle omstridte ministerier utenom finansministeriet. Det var særlig innenriksministeriet (ansvarlig for politi) og informasjonsministeriet som var omstridt. I etterkant har hovedstridspunktene mellom de to partene vært Mugabes ensidige bekreftelse av Sentralbankens president Gideon Gono, hvis pengepolitkk blir ansett som viktig årsak til hyperinflasjonen og innsettelse av landets øverste dommer. Dessuten nektet han å tar Roy Bennett i ed som stedfortredende landbruksminister, istedenfor ble Bennett innviklet i en lang rettssak med falske bevis. I tillegg utropte Mugabe alle guvernører i landet, noe som også var mot avtalen. Utover det skjer regelmessig overgrep ovenfor MDC medlemmer og journalister. I mars 2009 ble Tsvangirais bil påkjørt på en landevei i høy fart. Tsvangirais kone døde og han selv fikk alvorlige skader. Omstendigheten rundt ulukken er omdiskutert. Selv etter manipulerte og tapte valg sitter ZANU-PF fortsatt med det meste av makten. Likevel har MDC fått betydelig innflytelse, blant annet med finansminister Tendai Biti som fikk suspendert landets valuta som et av sine første tiltak. Det skapte ro for en viss økonomisk fremgang siden begynnelsen av 2009. Politikk og administrasjon. Zimbabwe er en republikk med en utøvende president og et parlament med to hus. Under grunnlovsendringene i 2005 ble et overhus, senatet, gjeninnsatt. Folkeforsamlingen er underhuset i parlamentet. Robert Mugabe, valgt til statsminister i 1980, reviderte grunnloven i 1987 for å bli president. President Mugabes parti har vunnet alle valg siden uavhengigheten 18. april 1980. I noen leire har han blitt anklaget for korrupsjon og for å ha drevet valgfusk. Særlig valget i 1990 ble fordømt nasjonalt og internasjonalt, hvor det nest største partiet, Edgar Tekeres "Zimbabwe Unity Movement", vant kun 20 % av stemmene. Presidentvalg ble sist holdt i 2002 og var preget av beskyldninger om stemmeendringer, trusler og fusk. Det neste presdientvalget ble holdt i 2008. Det største opposisjonspartiet var i 2005 Movement for Democratic Change (MDC) ledet av Morgan Tsvangirai. For tiden (november 2005) er MDC delt i to fraksjoner. En fraksjon, ledet av Welshman Ncube bestrider valgene til senatet, mens den andre, ledet av Tsvangirai, er imot å bestride valgene og hevder at deltakelsen i et forhåndsbestemt valg er det samme som å godkjenne Mugabes påstand om at valgene i Zimbabwe er helt frie og rettferdige. De to leirene i MDC hadde tidligere i 2005 sine kongresser hvor Tsvangirai ble valgt til å lede den største gruppen som har blitt mer populær enn den andre gruppen. Professor Arthur G.O. Mutambara, professor i robotikk og tidligere spesialist i robotikk i NASA, har blitt utpekt til å erstatte Ncube som var interimlederen etter splittelsen. Mutambara-fraksjonen har riktignok blitt sveket av deserteringer av folkevalgte og individer som er disillusjonert av deres manifest. Det Tsvangirai-ledede MDC har blitt den mest populære med folkemengder så store som 20 000 som deltar på deres samlinger til sammenligning med splittelsesgruppens 500 til 5000. Parlamentsvalget i 2005 ble avholdt 31. mars. Mens den afrikanske union ikke rapporterte om noen uregelmessigheter, har opposisjonsfigurer som erkebiskop Pius Ncube fremsatt påstander om stemmefusk. Administrativ inndeling. Kart over Zimbabwe med provinsene nummerert Kilde: Central Statistical Office of Zimbabwe Landet er videre delt inn i 59 distrikter og 1200 kommuner. Næringsliv. Zimbabwe har etter 2. verdenskrig hatt en forholdsvis bra økonomi sammenlignet med andre afrikanske land. Den var og er basert på utvinning av naturressurser som gull, platin og nikkel og i det siste også diamanter. Turisme var også en betydelig inntektskilde. Landet har hatt en sterk landbrukssektor som har sviktet etter Mugabes katastrofale landreformpolitikk etter 2000. Det store diamantfunnet fra 2006 ved Marange har potentiale å forbedre landets økonomiske situasjon betydelig, men på grunn av svært utstrakt korrupsjon har bortimot alle inntekter derfra havent i lommene til makteliten. Økonomiske utfordringer. Regjeringen i Zimbabwe står derfor ovenfor en rekke forskjellige økonomiske problemer etter nesten 20 år med økonomisk nedgang som nådde bunnen med hyperinflasjon i begynnelsen av 2009. Etter at man forlot landets egen valuta, Zimbabwisk dollar, i februar 2009 til fordel for Sør-Afrikansk Rand, Amerikansk dollar og Botswansk Pula har landets økonomi stabilisert seg, dog på et lavt nivå. Med svært lave skatteinntekter og en arbeidsløshet på 80% har staten få muligheter å stimulere økonomisk vekst. Hyperinflasjon. Mange årsaker ledet til hyperinflationen i 2007/2008. Det kan nevnes mange år med korrupsjon og dårlig økonomisk styring, deltakelse i krigen i den demokratiske republikken Kongo i 1998–2002, som trakk flere hundre millioner dollar ut av økonomien, men kanskje først og fremst kollapsen i den svært viktige landbruksektoren som stod for mesteparten av landets eksport. Ifølge offisielle tall, steg inflasjonen fra en årlig rate på 32 % i 1998 til 1193,5 % i mai 2006, en tilstand av hyperinflasjon. Samtidig falt vekslingskursen fra 24 Zimbabwe dollar per amerikansk dollar til 101 195,54 Zimbabwe dollar per amerikansk dollar (offisiell kurs) og 315 000 Zimbabwe dollar per amerikansk dollar (parallell kurs) i den samme perioden. Tall som ble offentliggjort i juli 2008 viste at inflasjonen var kommet opp i 2 200 000 %, og at verdien av vekslingskursen hadde falt til ca 100 mrd Zimbabwe dollar pr US dollar. I november 2008 hadde inflasjonen økt videre, til 13,2 mrd % pr mnd, dvs 516 trillioner prosent (516 000 000 000 000 000 000 %) pr år. Kun Ungarn like etter 2. verdenskrig har registrert høyere inflasjon enn dette. Landreform siden 2000. En annen katastrofe er landreformen der den alvorlige skjevfordelingen av land skulle opprettes. I 1980 eide de under 2% hvite i landet ca. 30% av grunnen og 70% av den beste landbruksjorden. Siden 1980 hadde man prinsippet "villig selger og villig kjøper" og betydelig økonomisk hjelp fra Storbritannia for å rette opp skjevheten uten å har fått en gjennomgripende forbedring. I 2000 skiftet regjeringen til den såkalte "fast-track" landreform som foregikk forholdsvis uorganisert og til dels voldelig. De hvite farmerne ble fordrevet, deres mange ansatte som regel arbeidsledig. Omfordelingen av de store eiendommene var ustrukturert og i betydelig grad korrupt. Selv om mange svarte Zimbabwanere har fått et stykke land havnet mange gårder uavkortet i hendene til sentrale politikere, militære etc. Siden disse ikke hadde kunnskap og ofte ikke vilje til å videreføre den intensive, industrialiserte landbruken til de hvite farmerne kollaberte totalproduksjonen og Zimbabwe ble for første gang etter annen verdenskrig en nettoimportør av mat. Den 1. november 1989 la en tidligere Rhodesisk minister, Denis Walker, frem en rapport i London for "Conservative Monday Clubs" utenrikskomité om "landreform i Zimbabwe". I hans siste del sa han, med tydelig innsikt, at som hendelsene har vist at «når jorda er omfordelt, vil de kommersielle gårdene bli brutt opp og de gjenværende hvite gårdbrukerne vil bli redusert gjennom eksil og fengsling. Zimbabwes regjering, som allerede moralt sett er konkurs, vil gå mot økonomisk kollaps.» Gruvedrift. I en nylig etterforskning i "The Independent" ble det avdekket at mange statskontrollerte gruver har blitt solgt billig til kinesere i et desperat forsøk på å skaffe utenlandsk valuta. Det ble bemerket at Mugabes regime har gitt fra seg mye av kontrollen av de økonomiske ressursene som vil forhindre Zimbabwe fra å gjenoppbygge økonomien selv om MDC skulle ta over kontrollen. Bruttonasjonalproduktet har siden år 2000 falt år for år, og målt epr innbygger var det 447 US$ i 2000 og nede i 169 US$ per innbygger i 2005 ("UNDP Database", 2005). Helse. Zimbabwe har hatt et forholdsvis velfungerende helsevesen på 1980 og 1990-tallet, et arv fra rhodesisk tid. Utdanning av helsepersonell var velorganisert i denne for afrikanske forhold velutdannet befolkning. Sviktende økonomi, særlig etter 2000 la dette til grus. Mange velutdannete helsearbeidere vandret ut for å kunne nære sine familier. Sykehusene ble stengt i slutten 2008 og helsevesene hørte mer eller mindre opp å eksistere. Etter valutareformen i 2009 har det kommet i gang igjen, men på et lavt nivå. Et stort helseproblem er AIDS og det har vært hovedansvarlig for landets nedgang i gjennomsnittsalder. I 2001 regnet en med at mer enn 30 % av den voksne befolkningen er smittet og fram til samme år hadde mennesker mistet livet av sykdommen. I 2010 regner man fortsatt med at 15,3 % av befolkningen er smittet. Dårlig vedlikehold av vannforsyning og kollapsen av helsesektoren i slutten av 2008 utløste en kolera-epidemi med omtrent 100.000 tilfeller og nesten 5.000 dødsfall. Andre diaresykdommer på bakgrunn av dårlig vannkvalitet er vanlig. Særlig i lavlandet og lengs elvene Zambesi og Limpopo er malaria et problem. Encyklopedi. Encyklopedi (fra gresk εγκύκλιος παιδεία, "enkyklios paideia", «i en sirkel av læring») var opprinnelig et begrep brukt av Hippias av Elis om universell dannelse. I dag refererer begrepet til en strukturert og omfattende fremstilling av menneskelig viten i en utførlighet som oppfyller et dagligdags informasjonsbehov. Det skilles mellom universelle og fagspesifikke encyklopedier. Den første forsøker å fremstille flest mulig kunnskapsområder, mens den siste behandler enkeltområder, men til gjengjeld gjerne betydelig mer utførlig. En encyklopedi inneholder noe lengre og mer utdypende artikler enn et konversasjonsleksikon. Wikipedia er et eksempel på en meget generell encyklopedi som har som mål å dekke alle emneområder. Historie. Tanken bak en 'encyklopedi' strekker seg tilbake til opplysningstiden og til Frankrike. En del opplysningsfilosofer skrev litteratur og tekster som var kritiske og drøftende, og målet var å få folk til å revurdere sitt syn på aktuelle saker og problemstillinger. Det var da opplysningsfilosofen og forfatteren Denis Diderot sammen med 200 medarbeidere startet på det omfattende arbeidet med å samle all verdens kunnskap inn i et stort leksikon – en encyklopedi. Disse forfatterne ble kalt encyklopedistene. Arbeidet tok over 30 år og ble solgt i store opplag, først i 1772, under tittelen "Encyclopédie, ou dictionnaire raisonné des sciences, des arts et des métiers". Også britene var tidlig ute med sin Encyclopædia Britannica, som ble utgitt i Edinburgh i Skottland allerede i 1771. Dette var allerede en meget omfattende encyklopedi, hvor særdeles dyktige medarbeidere hadde sammenfattet sin tids viten, især også når det gjaldt "naturvitenskap", men også meget omfattende innenfor områder som "geografi". Derfor blir "Britannica av 1771" utgitt den dag i dag som et meget lesverdig sammendrag av 1700-tallets kunnskap på disse områdene. Innholdet i opplysningstidens leksikon hadde ofte et kritisk syn på kirken og adelen, eksempelvis Diderot's leksikon som tok stilling for Newton og måtte skrives av anonyme forfattere for å unngå kirkelig forfølgelse. Gjennomført hadde teksten i de tidligste encyklopedier ofte nokså liberale grunntanker. Sovjetunionen. Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet (russisk: Сою́з Сове́тских Социалисти́ческих Респу́блик [СССР], Unionen [eller Samveldet] av sosialistiske rådsrepublikker [USSR eller SSSR]; i dagligtalen ofte bare kalt Sovjet) var en sosialistisk stat i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991. Sovjetunionen var et samvelde av 15 på papiret autonome republikker, med Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk som den største og klart dominerende delrepublikken. Den russiske sovjetrepublikkens store dominans gjorde at Sovjetunionen ofte ble omtalt som «Russland» eller «Sovjet-Russland» i Vesten, selv om denne betegnelsen ikke var nøyaktig. Sovjetunionen vokste frem i etterkant av første verdenskrig, da det gamle russiske keiserriket gikk under i Den russiske revolusjon. Etter en kaotisk periode kjent som Den russiske borgerkrigen fikk Vladimir Lenins bolsjeviker makten over mesteparten av det gamle russiske riket. Etter Lenins død gikk makten etterhvert til Josef Stalin, som med sin kommandoøkonomi og brutale metoder fikk landet gjennom en storstilt industrialisering, samtidig som han førte en ekspansiv utenrikspolitikk. Etter å selv ha angrepet bl.a. Polen, Finland og de baltiske landene i 1939–1940, ble Sovjetunionen i 1941 imidlertid angrepet av Tyskland, som Sovjetunionen hadde hatt en ikke-angreps-pakt og delt Polen med. Til tross for at anslagsvis 20 millioner borgere omkom under annen verdenskrig, sto Sovjetunionen igjen som en av verdens to supermakter, og hadde utvidet sin maktsfære til størstedelen av Øst-Europa, som nå ble styrt av sovjetlojale autoritære regjeringer. Etterkrigstiden ble preget av den kalde krigen, en ideologisk og politisk maktkamp mellom Sovjetunionen og mange sosialistiske land på den ene siden og USA og mange vestlige land på den andre siden. Utover på 1980-tallet ble det klart at Sovjetblokken tapte denne kampen, og da Mikhail Gorbatsjov overtok makten i Sovjetunionen i 1985 var det klart at det var nødvendig med grunnleggende reformer i samfunnsstrukturen. Gorbatsjov mislyktes i å samle landet, og i løpet av 1990-91 gikk Sovjetunionen i oppløsning. Sovjetunionen under Stalin regnes som en totalitær stat, og gjennomførte omfattende overgrep mot egne innbyggere. Millioner ble sendt i konsentrasjonsleirsystemet Gulag og utryddet. Sovjetunionen gjennomførte også folkemord og etnisk rensning i en rekke land i Europa, særlig under og etter andre verdenskrig. Anslagene over dødsofre under Stalin er beregnet til 20 millioner mennesker. Det sovjetiske samfunnssystemet var dominert av Kommunistpartiet, et parti som anså at det bygde på marxist-leninistiske prinsipper. Kommunistpartiet var landets statsbærende parti, og var det eneste tillatte partiet. Generalsekretæren i partiet var Sovjetunionens mektigste person, og hadde i mesteparten av Unionens eksistens langt mer makt og innflytelse enn regjeringen og parlamentet. Sovjetunionen var verdens største planøkonomi, der alle aspekter av det økonomiske livet ble styrt sentralt fra hovedstaden Moskva blant annet gjennom såkalte femårsplaner. Landet var preget av liten politisk frihet der blant annet KGB aktivt overvåket store deler av samfunnet. Landet hadde i sin storhetstid derimot et vel utbygget sosialt system med et godt utbygget helsevesen og sosiale støtteordninger. Geografi. Sovjetunionen var med sine 22 402 200 kvadratkilometer verdens største stat, og dekket en sjettedel av verdens bebodde landområde. Størrelsen på landet kan sammenlignes med Nord-Amerika. Den vestre delen av Sovjetunionen lå i Europa og utgjorde omtrent 25 % av landets areal, og var landets kulturelle og økonomiske tyngdepunkt. Den asiatiske delen av Sovjetunionen strakte seg til Stillehavet i øst og til Iran og Afghanistan i syd, og var langt tynnere befolket enn den europeiske delen. Fra Kaliningrad i vest til Diomedesøyene i øst var det over 10 000 kilometer og 11 tidssoner, og fra Nordishavet i nord til Kusjka ved den afghanske grensen var det nesten 5 000 kilometer. Sovjetunionens grenselinjer målte over 60 000 kilometer, og var verdens lengste. Landet grenset til Nord-Korea, Folkerepublikken Kina, Mongolia, Afghanistan, Iran og Tyrkia i Asia, mens det i Europa grenset til Romania, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Polen, Finland og Norge. Helt i øst skilte Beringstredet på 86 kilometer Sovjetunionen fra USA. To tredjedeler av grenselinjen var kystlinje, der mesteparten lå ved Nordishavet. De fleste naturgeografer delte landet inn i fem distinkte klimasoner. I nord lå tundraen, treløse områder med permafrost. Deretter kom taigaen, det sibirske barskogsområdet. Syd for taigaen lå de gigantiske steppene, skogløst sletteland der mesteparten av jordbruket foregikk. Lenger syd lå tørre områder med mye ørken. De sydligste områdene av Sovjetunionen var dominert av fjell, både i Kaukasus og i Sentral-Asia. Sovjetunionens lengste elv var Irtysj, som sammen med Ob dannet verdens syvende lengste vassdrag på 5 410 kilometer. Deretter kom Lena på 4 472 kilometer og Amur (delvis langs grensen til Folkerepublikken Kina) på 4 444 kilometer. Sovjetunionens høyeste fjell var Kommunistfjellet (dagens "Pik Ismail Samani") i Tadsjikistan på 7 495 meter. Nest høyest var Seierstoppen i Kirgisistan på 7 439 meter, med Leninfjellet på grensen mellom Tadsjikistan og Kirgisistan som nummer tre med 7 134 meter. I den europeiske delen av Sovjetunionen var Europas høyeste fjell,Elbrus, det høyeste fjellet med sine 5 642 meter, mens Europas lengste elv,Volga, på 3 692 kilometer var den lengste elven. Sovjetunionen hadde også flere av verdens største innsjøer. Verdens største innsjø, Kaspihavet, lå hovedsakelig i Sovjetunionen (sydkysten grenset mot Iran). Andre store innsjøer var Bajkalsjøen, som også er verdens dypeste, og Aralsjøen, som var verdens fjerde største innsjø i 1960, men som siden nesten har forsvunnet. Demografi. Folketettheten i Sovjetunionen i 1974. Grønt viser de tettest befolkede områdene, gult de tynnest befolkede. Sovjetunionen hadde omtrent 293 millioner innbyggere i 1991, og var da verdens tredje mest folkerike stat etter Folkerepublikken Kina og India. Dette gav en folketetthet på 13 personer pr. kvadratkilometer. Befolkningen var ujevnt fordelt, og folketettheten gikk fra 129 personer pr. kvadratkilometer i Moldova til seks personer pr. kvadratkilometer i Kasakhstan. Det var 23 byer med mer enn én million innbyggere i Sovjetunionen i 1989. Landets største by og hovedstad var Moskva med ni millioner innbyggere, mens Leningrad (nå St. Petersburg) var nest størst med fem millioner. Blant de andre større byene var delrepublikkhovedstedene Minsk, Kiev, Baku og Tasjkent. Etniske grupper. Etniske russere utgjorde majoriteten av Sovjetunionens innbyggere. Den relative andelen av russere gikk imidlertid stadig nedover, og i 1989 var tallet nede i 50,8 %. Andelen slavere (hovedsakelig ukrainere, hviterussere og russere) var på samme tidspunkt på 69,74 %. De sentralasiatiske muslimene utgjorde sammen med aserbajdsjanere 14,30 %, armenere og georgiere til sammen 4 %, moldovere 1,9 % og de baltiske folkegruppene til sammen 1,94 % av den totale sovjetiske befolkningen (alle tall fra 1989). De fleste ikke-russiske folkegruppene bodde stort sett i sine respektive sovjetrepublikker og andre autonome områder. Blant de etniske russerne var det imidlertid mange som bodde utenfor den russiske sovjetrepublikken. I Ukraina var andelen russere i 1989 21,1 %, mens den i Latvia og i Estland var henholdsvis 32,8 % og 27,9 %. I Kasakhstan var andelen russere faktisk større enn andelen kasakher, med henholdsvis 40,8 % mot 36 %. Sovjetiske forskere mente lenge at urbaniseringen i landet ville føre til at de forskjellige etniske gruppene ble integrert rundt et felles sett med homogeniserte «sosialistiske verdier», der folket ville dele felles, urbaniserte opplevelser, i tillegg til å ha felles faglige mål, kulturelle preferanser og familieverdier. Dette ville ifølge sovjetisk teori føre til at etniske motsetninger forsvant ettersom «yrkeskulturen» i byene erstattet «folkekulturen» på landsbygda. Dette viste seg å være en myte, og sovjetmyndighetene greide ikke å gi det multietniske samfunnet en felles sovjetisk nasjonalitetsfølelse. Religion. Det ble ikke publisert offisielle tall over religiøs tilhørighet i Sovjetunionen, og landet var offisielt ateistisk. Vestlige kilder anslo imidlertid at omtrent en tredjedel av innbyggerne hadde en aktiv religiøs tilhørighet. De viktigste religionene i landet var kristendommen og islam. Innenfor kristendommen var det den russisk ortodokse kirke som hadde størst oppslutning, men landet hadde også andre ortodokse kirker, romersk- og gresk-katolske og forskjellige protestantiske trossamfunn. Flesteparten av muslimene i landet tilhørte sunniislam. Majoriteten i Aserbajdsjan var sjiamuslimer, mens sufisme var representert i Kasakhstan og Tsjetsjenia. Det var også en jødisk minoritet i landet. Det var store forskjeller i hvor stor grad religionen berørte dagliglivet til sovjetborgerne. Siden islamsk religiøs doktrine og muslimers sosiale verdier ofte er sterkt beslektet, er det antatt at religion var viktigere for de muslimske innbyggerne enn for kristne og andre religiøse grupper. Likevel var et klart flertall av innbyggerne ikke-religiøse, spesielt medlemmer av kommunistpartiet og andre i høye statlige stillinger. Ateisme ble fremhevet i skoleverket, og staten undertrykte religion i varierende grad gjennom hele Sovjetunionens levetid. For eksempel var kun 500 av de 54 000 kirkene i landet fra før revolusjonen åpne i 1941. Språk. Russisk var det dominerende språket i Sovjetunionen, og ble brukt i næringslivet, forsvaret, partiet og i statsforvaltningen. Alle hadde imidlertid ifølge loven rett til å bruke sitt eget morsmål. Likevel ble russisk i offisiell språkbruk omtalt som «språket for vennskap og samarbeid for folkene i Sovjetunionen». I 1975 uttalte Brezjnev at I Sovjetunionen ble det snakket hundrevis av forskjellige språk og dialekter fra flere forskjellige språkgrupper. De østslaviske språkene russisk, hviterussisk og ukrainsk dominerte i den europeiske delen av Sovjetunionen, mens de baltiske språkene litauisk og latvisk og det finsk-ugriske språket estisk ble brukt ved siden av russisk i Baltikum. I Kaukasus ble det tyrkiske språket aserbajdsjansk brukt ved siden av armensk og georgisk. I de russiske nordområdene var det flere minoritetsgrupper som snakket forskjellige uralske språk, mens de fleste språkene i Sentral-Asia var tyrkiske. Unntaket i Sentral-Asia var tadsjikisk, som er et iransk språk. I 1918 ble det sendt ut et dekret som sa at alle nasjonaliteter i Sovjetunionen hadde rett til opplæring på sitt eget språk. Dette førte til at det også måtte utarbeides skriftspråk for alle språkene som ikke hadde det. Det fonemiske prinsippet ble lagt til grunn for alfabetiseringen. De nye ortografiene brukte enten det det kyrilliske, det latinske eller det arabiske alfabetet, avhengig av språkbrukernes geografiske tilholdssted og kulturelle tilknytning. Etter 1937 gikk man over til å bruke det kyrilliske alfabetet for alle språkene som hadde fått nytt skriftspråk etter 1917. Hovedgrunnen til dette var at det skulle bli lettere for de språklige minoritetene å lære skriftspråket til både russisk og sitt eget morsmål. I 1960 ble skolelovene endret, og opplæringen ble mer dominert av russisk. Undervisningen på minoritetsspråk gikk kraftig ned. I slutten av sovjetperioden foregikk nesten all undervisning på russisk i hele unionen. Levealder og spedbarnsdødelighet. Etter kommunistenes maktovertagelse gikk forventet levealder markant opp for alle aldersgrupper. Et nyfødt barn hadde i 1926–27 en forventet levealder på 44,4 år, opp fra 32,3 år tretti år tidligere. I 1958–59 var den forventede levealderen for nyfødte oppe i 68,6 år. Denne forbedringen ble brukt av sovjetmyndighetene til å «bevise» at det sosialistiske samfunnssystemet var overlegent det kapitalistiske systemet. Trenden fortsatte inn i 1960-årene, da den forventede levealderen i Sovjetunionen gikk forbi den forventede levealderen i USA. Fra 1964 snudde trenden. Mens levealderen for kvinner holdt seg noenlunde stabil gikk den dramatisk ned for menn. De fleste vestlige kilder la skylden på økende alkoholmisbruk og et dårligere helsevesen, og denne teorien ble også implisitt godtatt av de sovjetiske myndighetene. Forbedringen i spedbarnsdødeligheten flatet etter hvert også ut, og etter en stund begynte spedbarnsdødeligheten til og med å stige. Etter 1974 sluttet myndighetene å publisere statistikker over dette. Denne utviklingen kan delvis forklares med at antallet barnefødsler gikk drastisk opp i de asiatiske delene av landet der spedbarnsdødeligheten var høyest mens antallet barnefødsler gikk markant ned i den mer utviklede europeiske delen av Sovjetunionen. For eksempel gikk antallet fødsler pr. innbygger i Tadsjikistan opp fra 1,92 til 2,91 fra 1958–59 til 1979–80, mens tallet i Latvia var nede i 0,91 i 1979–80. Emigrasjon. På tross av strenge regler som skulle hindre emigrasjon var det mange sovjetborgere som ønsket å søke lykken andre steder. Ønsket om å utvandre gjaldt spesielt jøder, da disse ofte følte seg fremmedgjort av antisemittiske holdninger i samfunnet og tidvis også antijødiske kampanjer fra Sovjetstaten. I Stalin-tiden og like etterpå var mulighetene for å forlate landet små, men fra midten av 1960-årene åpnet det seg muligheter for å utvandre til Israel. Flesteparten av jødene som emigrerte i denne perioden kom fra de vestlige områdene av Sovjetunionen som hadde blitt erobret i forbindelse med andre verdenskrig, og disse emigrantene hadde ofte sionistiske motiver. Etter 1973 skjedde det en markant endring i det jødiske utvandringsmønsteret, heretter var det stort sett bedre assimilerte jøder fra den russiske delen av Sovjetunionen som emigrerte. Disse hadde en mindre markant jødisk nasjonalitetsfølelse, og forlot som regel Sovjetunionen av kulturelle eller politiske grunner. Flertallet av disse dro til USA. I toppåret 1979 var den jødiske utvandringen på omtrent 50 000 personer i året, før denne falt kraftig inn i 1980-årene til under 1000 i 1984. Under Gorbatsjovs "glasnost"- og "perestrojka"-politikk økte den jødiske emigrasjonen til gamle nivåer igjen. Historie. Sovjetunionen anses vanligvis som etterkommer av Det russiske keiserdømmet og de kortlivede provisoriske regjeringene til Georgij Lvov og senere Aleksandr Kerenskij. Den siste tsaren, Nikolaj II, styrte Russland frem til mars 1917 da han ble tvunget til å gå av. I oktober 1917 tok Vladimir Lenin makten i det som ble kjent som Oktoberrevolusjonen. Fra 1917 til 1922 var Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk og de andre sovjetrepublikkene uavhengige land, før de gikk sammen i Sovjetunionen i desember 1922. Revolusjonen og dannelsen av Sovjetstaten. a> taler til massene i 1920 Moderne revolusjonære tendenser i det russiske riket begynte med Dekabristopprøret i 1825. Selv om livegenskapet ble avskaffet i 1861 var det på dårlige vilkår for bøndene, noe som gav næring til revolusjonære bevegelser. I kjølvannet av 1905-revolusjonen ble et parlament – Statsdumaen – opprettet i 1906, men tsaren motstod forsøket på å omdanne landet til et konstitusjonelt monarki. Den sosiale uroen fortsatte, og problemene ble etter hvert forsterket av tapene i første verdenskrig og matmangelen i de større byene. En spontan folkeoppstand i Petrograd i mars 1917 gjorde slutt på tsarens styre, i det som ble kjent som Februarrevolusjonen. Tsarens autoritære styre ble erstattet av en mer liberal, provisorisk regjering, men denne trakk ikke landet ut av verdenskrigen. Samtidig vokste det opp arbeiderråd (såkalte «sovjeter») i hele landet, der bolsjevikene under Lenins ledelse arbeidet for en ny, sosialistisk revolusjon. I Oktoberrevolusjonen i november 1917 tok bolsjevikene makten fra den liberale regjeringen. Oktoberrevolusjonen ble etterfulgt av Den russiske borgerkrigen, en blodig krig som på tross av utenlandsk intervenering endte med seier for sovjetstyret i 1921. En krig med Polen ble avsluttet med Riga-freden samme år, og fastsatte landets nye grenser i vest. Samlingen av sovjetrepublikkene. I slutten av desember 1922 gikk delegasjoner fra Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk, Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk og Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk sammen og fremforhandlet en unionsavtale. Avtalen ble godkjent av Den første sovjetkongress og endelig undertegnet den 30. desember. Den første fremmede staten som anerkjente Sovjetunionen var Den irske republikk. Den 1. februar 1924 ble Sovjetunionen anerkjent av Det britiske imperiet. Allerede fra starten av satte bolsjevikene i gang en massiv omveltning av samfunnssystemet. I 1920 kom GOELRO, en plan som blant annet innebar en intensiv elektrifisering av landet og en påfølgende omstrukturering av økonomien. Gjennom planen ble det bygget ut en lang rekke store vannkraftverk, blant annet Dneproges i Ukraina, og vannkraften muliggjorde en påfølgende industriutbygging. GOELRO ble prototypen for de senere femårsplanene. Stalin kommer til makten. a> i Moskva i 1931. Organisert religion ble undertrykket i Sovjetunionen, og mange kirkebygg ble lagt i ruiner eller omgjort til andre formål. Etter den russiske revolusjon ble Stalin valgt til generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti i 1922. Mot slutten av Lenins liv var han ofte i konflikt med Stalin. Lenin mente blant annet at Stalin var en alt for grov type til å passe som generalsekretær. Allerede siden 1917 fantes det en liten gruppe innen sentralkomiteen med det uoffisielle tilnavnet "triumviratet". Den bestod av Stalin, Kamenev og Zinovjev. Zinovjev var leder for Komintern, mens Kamenev fungerte som leder for Politbyrået i Lenins sykefravær. Kort før Oktoberrevolusjonen hadde Lenin forsøkt å få et partiutvalg til å ekskludere Zinovjev og Kamenev fra partiet, fordi de skulle ha røpet bolsjevikenes planer om revolusjon for den borgerlige regjering. Dette ble imidlertid avverget av Stalin. Triumviratets hovedmotstander var Lev Trotskij. Den 16. desember 1922 var det av sykdomsgrunner slutt på Lenins lederrolle. Kort tid etter var Lenin ute av stand til å arbeide, og slik forble det frem til hans død. Legene forbød ham enhver anstrengelse, for slikt ville fremskynde hans død. "Triumviratet" befestet nå sin stilling, og klarte å holde trotskistene unna reelle maktposisjoner. Lenin døde i 1924, og det var duket for maktkamp. I et skriv til sentralkomiteen, anklaget Trotskij "triumviratet" for å være fjernere fra arbeiderstatens idealer enn krigskommunismens regime under borgerkrigen. Han oppfordret den gamle garde til å slippe frem de yngre generasjoner. Dette endte med at Trotskij selv ble ekskludert fra partiet ved utgangen av 1927. Han ble først forvist til sovjetrepublikken Kasakhstan, og senere landsforvist fra Sovjetunionen. Men omtrent samtidig brøt også triumviratet sammen: Kamenev og Zinovjev kom i opposisjon til Stalin, som fant nye støttespillere i Nikolaj Bukharin, Jan Rudzutak, Mikhail Frunze og Feliks Dzierżyński. Kamenev og Zinovjev ble fjernet fra maktposisjonene i 1926. Under Moskvaprosessene rundt ti år etter ble de dødsdømt og henrettet. I 1927 hadde Stalin fått all makt i Sovjetunionen. Offisielt nøyde han seg med vervet som generalsekretær i kommunistpartiet, men alle avgjørelser av betydning måtte innom Stalin. Industrialisering, kollektivisering og utrenskninger. Etter den såkalte krigskommunismen under borgerkrigen hadde Lenin innført NEP-politikken i 1920-årene for å gjenreise økonomien. Stalins visjon var annerledes – han mente det på kort tid var nødvendig å bygge opp et sterkt statsapparat for å forberede Sovjetunionen til en fremtidig krig. Han mente at utviklingen mot et sosialistisk samfunn kunne forseres ved å mobilisere landets ressurser gjennom sterk statlig styring. Han fikk partiet til å vedta femårsplaner for industrialisering, med hovedvekt på å bygge ut tungindustrien, grunnlaget for militær opprustning. Som del av denne politikken ble jordbruket tvangskollektivisert. For å finansiere den kraftige industribyggingen skulle den velstående delen av bondeklassen utarmes, og jordbruket skulle mekaniseres slik at det ble frigitt arbeidskraft for industrien. Store deler av de rikeste bøndene («kulakker» i offisiell språkbruk) ødela avlingene og slaktet dyrene så de ikke skulle bli overtatt av staten. Tvangskollektiviseringen førte til at store deler av kulakkene ble sendt i tvangsarbeidsleirer eller drept. Industrialiseringen var i stor grad vellykket. Sovjetunionen bygget ut store industrivirksomheter og kraftverk som forsynte bedriftene og husholdningene med strøm. Fra 1925 til 1940 økte industriproduksjonen kraftig, selv om den offisielle statistikken antagelig overdrev veksten betydelig. Kollektiviseringen av landbruket møtte stor motstand, men denne ble slått ned med knallharde virkemidler. I 1932–1933 sørget Stalin for å øke eksporten av korn fra Ukraina til 44 prosent, i et forsøk på å knekke de ukrainske bøndenes motstand mot kollektiviseringen. Bøndene ble overvåket av kommunistpartikommisærer, NKVD og regulære hærstyrker som sørget for at bøndene ikke gjemte unna korn, og at den oppsatte produksjonskvoten ble møtt. Det ble innført et internt pass som gjorde det umulig for bøndene å flytte på seg for å finne mat andre steder. Resultatet ble en hungersnød i Ukraina, Nord-Kaukasus og nedre Volga som krevde 7−10 millioner menneskeliv, hvorav de aller fleste var ukrainere. Ifølge historikeren Alan Bullock var kornhøsten ikke verre enn den i 1931. Det var ikke uår, men de hensynsløse innkrevninger fra staten som kostet mange millioner ukrainske bønder livet. Stalin nektet å frigi store reservelagre av korn som kunne ha lindret hungersnøden, og fortsatte med å eksportere korn til utlandet. Han var overbevist om at ukrainske bønder gjemte unna korn og sørget for at drakoniske nye antityverilover ble håndhevet på kollektivbrukene. I siste halvdel av 1930-tallet startet Moskva-prosessene. En lang rekke mennesker ble dømt for mer eller mindre fiktive forbrytelser. Mange ble dømt til døden. Blant annet ble mye av eliten, både innen hæren og i intelligentsiaen, utryddet under disse prosessene. Andre verdenskrig. Den sovjetiske utenrikspolitikken hadde hatt som mål å unngå en ny krig med de kapitalistiske stormaktene, og om mulig etablere en buffersone av kommunistiske satellittstater rundt Sovjetunionen. Etter at forsøket på å inngå avtaler med Storbritannia og Frankrike hadde mislyktes, undertegnet landet i august 1939 en ikke-angrepspakt med Hitler. Samtidig med at Hitler angrep Polen vestfra, okkuperte Den røde armé den østlige delen av landet, og innlemmet området i Sovjetunionen. Deretter okkuperte landet de baltiske statene og Nord-Romania (Moldova), som etter Molotov-Ribbentropavtalen var definert som Sovjetunionens interessesfære. Et forsøk på å okkupere Finland mislyktes under den finske vinterkrigen. Ikke-angrepspakten med Tyskland varte ikke lenger enn til 22. juni 1941, da Tyskland invaderte Sovjetunionen. Den sovjetiske hæren var dårlig organisert og ikke forberedt på angrepet, og tyskerne rykket raskt dypt inn på sovjetisk territorium og nådde utkanten av Moskva i desember 1941. Da krigslykken gradvis snudde utover i 1942, skyldtes dette hovedsakelig en omorganisering av det sovjetiske offiserskorpset, blant annet ved at arresterte offiserer ble benådet og sendt til fronten. Tvangsutskriving av sivile og fanger sikret Den røde armé en nærmest ubegrenset tilgang på nye rekrutter. Betydelige leveranser av militært utstyr, særlig lastebiler og uniformer, fra de vestlige allierte spilte også en viktig rolle. Sovjetledelsen tonet også ned sin klassekampretorikk og fremholdt at nasjonen var i fare, det var livsviktig at alle samfunnslag forsvarte landet. a> ble vendepunktet på Østfronten under andre verdenskrig. Det tyske angrepet medførte at Sovjetunionen gikk med i alliansen mellom Storbritannia og Frankrike i kampen mot Tyskland og Italia. Under ledelse av dyktige generaler som blant andre Zjukov presset de sovjetiske styrkene etterhvert tyskerne tilbake, etter at krigslykken hadde snudd etter slaget om Stalingrad. På toppmøtene i Teheran (1943) og Jalta (1945) ble det lagt et avgjørende grunnlag for flere av de territorielle erobringer som Sovjetunionen skulle gjennomføre i etterkant av krigen. Sovjetunionen annekterte byen Königsberg med omgivelser fra Tyskland, og presset også vestgrensen vestover på bekostning av Polen. Latvia, Litauen og Estland var også blitt innlemmet i Sovjetunionen sommeren 1940. Grenseforflytningene førte med seg en omfattende etnisk rensning, der millioner av mennesker ble deportert eller drept. 60 millioner døde under andre verdenskrig Den kalde krigen, Sovjetunionen som supermakt. Den kalde krigen (1948–1989) var rivaliseringen som utviklet seg etter den andre verdenskrig mellom nasjoner som praktiserte ulike ideologier og politiske systemer. På den ene siden var Sovjetunionen og dens allierte, kalt Østblokken. På den andre siden var USA og dens allierte, ofte referert til som Vestblokken. Konflikten ble kalt den kalde krigen fordi den aldri førte til direkte kamper eller en «varm» krig. Begge parter støttet likevel andre land og organisasjoner, både økonomisk og militært, som kriget mot den andre parten eller krefter som den andre parten støttet. Man sier gjerne at den kalde krigen endte i 1989, da Berlinmuren falt, eller i 1991, da Sovjetunionen ble oppløst. Som resultat av seirene på slagmarken tok Den røde armé kontrollen over store deler av Øst- og Sentral-Europa. Den sovjetiskkontrollerte delen av Tyskland ble senere til Den tyske demokratiske republikk («Øst-Tyskland»), mens sovjetvennlige kommunististregimer ble installert i de andre østeuropeiske landene. Finland ble innrømmet selvstyre, men Stalin sørget for at landet var politisk isolert fra vestverdenen og var økonomisk avhengig av Sovjetunionen. I Hellas, Italia og Frankrike hadde nasjonale sovjetiskvennlige kommunistpartier vind i seilene, og fikk stor, som regel fordekt, støtte fra Sovjetunionen. De vestalliertes samkjøring av okkupasjonssonene i Vest-Tyskland og amerikanernes støtte til den antikommunistiske side under den greske borgerkrig endret styrkeforholdene. Som de hadde lovet vestmaktene, så gav ikke Sovjetunionen noen militær støtte til de kommunistiske styrkene i Hellas. Derimot blokkerte Stalin Vest-Berlin, som var under britisk, fransk og amerikansk okkupasjon. Håpet var at vestmaktene skulle oppgi byen. Blokaden slo feil på grunn av de alliertes luftbro. I 1949 skjønte Stalin at han hadde tapt, og opphevet blokaden. Også i Asia hadde Sovjetunionen utenrikspolitisk fremgang. Da krigen mot Tyskland var over, hadde Sovjetunionen erklært krig mot Japan, og i Operasjon Auguststorm okkuperte de den japanske delen av øygruppen Kurilene nordvest for Hokkaido. Japans nederlag førte også til at de kinesiske kommunistene med sovjetisk støtte kunne gå på offensiven. Mao Zedongs kinesiske kommunister klarte med sovjetisk støtte i 1949 å beseire det pro-vestlige og veststøttede Kuomintang-styret under den kinesiske borgerkrig. Sovjetunionen anerkjente raskt Folkerepublikken Kina, som ble en tro Stalin-alliert. Både i Korea og i Vietnam fikk den sovjetisk-kinesiske alliansen konsekvenser. Sovjetunionen hadde allerede fylt tomrommet etter at Japans dominans på den koreanske halvøya hadde tatt slutt, og støttet både de nordkoreanske kommunistenes etablering av en egen stat og den etterfølgende krigen mot det USA-støttede Sør-Korea. Khrusjtsjov og Brezjnev. I maktkampen i Sovjetunionen etter Stalins død i 1953 tapte Stalins fraksjon. Nikita Khrusjtsjov ble Sovjetunionens nye leder, og konsoliderte sin stilling i en tale til den tyvende sovjetkongress i 1956 der han kritiserte Stalins forbrytelser. Dette startet avstaliniseringen, og markerte begynnelsen på en periode med et åpnere kultur- og samfunnsliv i Sovjetunionen. Khrusjtsjov-epoken var preget av store innenrikspolitiske eksperimenter, blant annet med vidtrekkende jordbruksreformer slik som Jomfrulandplanen. Khrusjtsjovs utenrikspolitikk huskes best for U2-affæren, der et amerikansk spionfly på vei fra Pakistan til Bodø i Norge ble skutt ned over sovjetisk luftrom, og Cubakrisen, der verden var på randen av atomkrig. Khrusjtsjov satt frem til 1964, da han ble kastet fra makten av Leonid Brezjnev og Nikolaj Podgornyj. Sammen med Aleksej Kosygin dannet disse et nytt lederskap. Brezjnev gjenopptok Stalins linje med fokus på tungindustri. Han forsøkte også å myke opp forholdet til USA, blant annet gjennom Salt-avtalene. Avspenningspolitikken tok slutt omtrent ved inngangen til 1980-årene, da krigen i Afghanistan og sovjetisk opprustning førte til en ny og kaldere periode i forholdet til USA. Brezjnev-epoken så også økonomisk stagnasjon, noe som førte til folkelig misnøye mot statsledelsen. Romkappløpet. Parallelt med våpenkappløpet var den også et kappløp mellom USA og Sovjet om å komme først til månen. Romkappløpet var en uformell rivalisering mellom USA og Sovjetunionen som varte fra rundt 1957 til 1975. Stormaktene konkurrerte om å utforske verdensrommet og få første kunstige satellitt og menneske ut i rommet, og deretter få mennesker til månen. Bakgrunnen til romkappløpet var spenningene mellom supermaktene etter andre verdenskrig. Kappløpet startet da Sovjet skjøt opp Sputnik 1 den 4. oktober 1957. Romkappløpet ble en viktig del av den kalde krigen, og bidro blant annet til å høyne moral og utvikle ny våpenteknologi. Sovjeterne tapte kampen om å komme først til Månen, men var blant annet først ute med å sende et menneske ut i verdensrommet (Jurij Gagarin i 1961) og først ute med en romvandring (Aleksej Leonov i 1965). Gorbatsjovs reformer og Sovjetunionens fall. På 1980-tallet var Sovjetunionens økonomiske situasjon dyster, og det ble etter hvert satt i gang et lappeteppe av reformer for å forbedre situasjonen. Etter Brezjnevs død hadde man et kort mellomspill med Jurij Andropov og Konstantin Tsjernenko, før Mikhail Gorbatsjov ble generalsekretær i 1985. Gorbatsjov igangsatte omfattende økonomiske reformer ("perestrojka"), og myket også opp systemet med offentlig sensur ("glasnost"). På slutten av 1980-tallet begynte delrepublikkene i Sovjetunionen prosessen med å løsrive seg fra unionen, da den sovjetiske grunnloven åpnet for utmelding. Den 7. april 1990 ble det vedtatt en ny lov som gav delrepublikkene lov til å melde seg ut etter folkeavstemninger med minst to tredjedels flertall for uavhengighet. Mange delrepublikker holdt også for første gang i unionens historie frie valg til nasjonalforsamlingene samme år. De nyvalgte nasjonalforsamlingene vedtok snart lover som gikk i mot det sentrale lovverket. I 1989 ble Boris Jeltsin valgt til leder i det nyopprettede russiske parlamentet, og den 12. juni 1990 erklærte det russiske parlamentet av russiske lover skulle ha forrang foran sovjetiske lover. Den uoversiktlige juridiske situasjonen fortsatte i 1991 mens sovjetrepublikkene sakte men sikkert "de facto" ble uavhengige. Den 17. mars 1991 ble det avholdt en folkeavstemning om hvorvidt unionen skulle fortsette. I ni av femten sovjetrepublikker ble det flertall for fortsatt union, noe som styrket Gorbatsjovs stilling noe. Sommeren 1991 ble det fremforhandlet en ny unionsavtale, som ville omdanne Sovjetunionen til et løsere forbund av halvveis uavhengige stater. Selv om åtte av sovjetrepublikkene godtok avtalen ble avtalen ødelagt av kuppforsøket mot Gorbatsjov i august 1991. De konservative kuppmakerne ønsket å stoppe Gorbatsjovs reformprosess, og var beredt til å bruke makt til å holde unionen samlet. Kuppet feilet, men Gorbatsjov var likevel den store taperen på bekostning av Jeltsin. Maktbalansen var nå i delrepublikkenes favør, og i 1991 fulgte Estland og Latvia Litauens eksempel fra året før og erklærte sin uavhengighet. De 12 gjenværende sovjetrepublikkene fortsatte forhandlingene om en ny union, uten å bli enige. Den 8. desember 1991 undertegnet presidentene i Russland, Ukraina og Hviterussland Minsk-avtalen. Denne etablerte Samveldet av uavhengige stater (SUS). Den 21. desember ble det undertegnet en lignende avtale mellom alle sovjetrepublikkene unntatt Georgia, noe som førte til at Sovjetunionen gikk i oppløsning. Den 25. desember gjorde Gorbatsjov det uunngåelige og gikk av som Sovjetunionens president. Dagen etter valgte Det øverste sovjet å oppløse seg selv, samtidig som de godtok oppløsningen av unionen. Selv om mange offentlige sovjetiske institusjoner bestod en tid til før de ble overført til de nye, uavhengige landene regnes 26. desember 1991 som dagen for Sovjetunionens oppløsning. Politikk. a>, landets eneste tillatte politiske parti. Gjennom hele Sovjetunionens levetid var sovjetisk politikk dominert av Sovjetunionens kommunistiske parti, det eneste tillatte politiske partiet. Partiet anså seg som Marxist-Leninistisk, og basert på Lenins prinsipp om demokratisk sentralisme. Under Khrusjtsjov og Brezjnev ble kommunistpartiets dominans enda sterkere enn under Stalin. Den nye sovjetiske grunnloven fra 1977 definerte partiet som «den ledende kraft i Sovjetsamfunnet» og «kjernen i dets politiske system», og sørget for partiets dominans i alle stats- og samfunnsorganisasjoner. Partiets øverste administrative organ var politbyrået. Partiets ledende rolle gjorde at dette forumet også ble det øverste statsadministrative maktorgan. Politbyrået skulle i teorien velges av partiets sentralkomité, men fungerte i praksis som et selvsupplerende organ. Under politbyrået kom ministerrådet og partiets sekretariat. Partiets sekretariat hadde hovedansvar for å kontrollere at administrasjonen fulgte opp politiske vedtak, og koordinerte økonomien og samfunnslivet. Sekretariatet la også frem forslag til politbyrået. Sekretariatet ble ledet av generalsekretæren, som var landets mektigste person. Alle ansettelser i høyere stillinger i statsapparatet måtte også godkjennes av partiets sekretariat. Ministerrådet var nominelt sett Sovjetunionens regjering. Under Brezjnev hadde den over 100 medlemmer, og bestod av ministere, statsministrene i delrepublikkene og formenn for forskjellige statlige komiteer (slik som Gosplan), i tillegg til et formannskap ledet av unionens statsminister. Ministerrådet skulle lede den daglige administrasjonen av landet, med partiets sekretariat i en kontrollerende funksjon. Ministerrådet kunne også forberede og legge frem forslag til politbyrået. Den øverste lovgivende makten i Sovjetunionen var Det øverste sovjet. Parlamentet møttes imidlertid bare to ganger i året, og vedtok alltid partiets og regjeringens forlag uten å protestere. Det øverste sovjet hadde også et valgt presidium, der lederen var Sovjetunionens president og dermed landets formelle statsoverhode. Presidiet kunne utstede lover når Det øverste sovjet ikke var samlet. Medlemskap i internasjonale organisasjoner. Sovjetunionen var en av statene som grunnla De forente nasjoner i 1945, og landet fikk fast plass i sikkerhetsrådet med tilhørende vetorett. Ved siden av Sovjetunionen som helhet fikk også Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk og Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk plass i hovedforsamlingen. Stalin hadde opprinnelig krevd at alle seksten sovjetrepublikkene skulle få plass i FN. Under Jaltakonferansen gjorde Roosevelt det klart at da måtte også alle amerikanske delstater få plass. Kompromisset ble dermed at kun Ukraina og Hviterussland ble med, noe som gav Sovjetunionen tre stemmer i hovedforsamlingen. Ukrainas og Hviterusslands medlemskap i FN gav liten mening fra en juridisk synsvinkel, men siden Stalin fryktet at FN ville bli alt for dominert av vestmaktene valgte Roosevelt og Churchill delvis å imøtekomme Stalins krav. Østblokkens motstykke til Det europeiske økonomiske fellesskap var COMECON. COMECON ble stiftet i 1949 etter initiativ fra Stalin, og skulle roe ned satellittstatene som ikke fikk ta del i Marshallhjelpen. Organisasjonen vokste etterhvert ut over Europas grenser, og omfattet 450 millioner mennesker i ti land på tre kontinenter. Gjennom COMECON fikk medlemslandene koordinert femårsplanene sine med tanke på utenrikshandel, utvekslet forskningsresultater og teknologi, utvekslet arbeidskraft og muligheten til å samarbeide om utvinningen av naturressurser. I 1955 undertegnet østblokklandene «Traktaten for vennskap, samarbeid og gjensidig assistanse», vanligvis kjent som Warszawapakten. Traktaten var ment som et svar på vestens NATO, som ble dannet i 1949. Warszawapakten var fullstendig dominert av Sovjetunionen, og fungerte i praksis som et verktøy for å holde de andre landene i Øst-Europa politisk og militært i sjakk. Warszawapakten hadde ingen egen kommandostruktur, men var underlagt det sovjetiske forsvarsdepartementet. Pakten bidro til å danne en fasade av en felles beslutningstakingsprosess i øst, mens den i praksis ga Sovjetunionen full kontroll over de militære styrkene til sine allierte. Administrativ inndeling. Sovjetunionen var formelt en føderasjon. Mellom 1956 og 1991 bestod unionen av 15 nasjonale sosialistiske sovjetrepublikker (eller unionsrepublikker), som på papiret kunne trekke seg ut av unionen. Hver sovjetrepublikk hadde sin egen hovedstad, mens Moskva var hovedstad for hele Sovjetunionen. Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk hadde i tillegg en spesiell status. Hver av republikkene hadde sin egen forfatning, som sammen med Sovjetunionens sentrale grunnlov la opp til maktfordelingsprinsippet. I praksis fattet regjeringen i Moskva alle beslutninger av betydning, og de regionale styresmaktene hadde svært liten innflytelse. Innenfor republikkene fantes det såkalte "autonome sosialistiske sovjetrepublikker" (for eksempel Nakhitsjevan), "autonome regioner" (for eksempel Den jødiske autonome oblast) og "autonome distrikter". Disse enhetene hadde delstatskarakter, men med mindre selvstyre enn sovjetrepublikkene. Forskjellige tolkninger av Sovjetunionens grunnlov av 1977 er en viktig faktor i flere konflikter i post-sovjetiske stater. Dette gjelder blant annet Abkhasia, som var en autonom republikk, og Nagorno-Karabakh, som var en autonom region. Unionsrepublikkene i 1991 og nåværende stater. Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 ble alle sovjetrepublikkene selvstendige stater. De baltiske statene ble senere med i NATO og EU, mens resten av etterfølgerstatene gikk inn i Samveldet av uavhengige stater (SUS). Tidligere sovjetrepublikker har også gått inn i en mengde andre mellomstatlige organisasjoner, blant annet GUAM og Shanghai-gruppen. Tabellen under viser de tidligere sovjetrepublikkene og de nåværende landene, og oppsummerer deres viktigste mellomstatlige organisasjoner. Sovjetledere. Som sentralt maktapparat utpekte politbyrået Sovjetunionens leder. Samtidig eksisterte de formelle embedene kommunistpartiets generalsekretær, Sovjetunionens statsminister og formannen av det øverste sovjet. Josef Stalin og andre utøvde formelt makt som kommunistpartiets generalsekretær. Vladimir Lenin og Georgij Malenkov var formelt statsministre. Som kommunistpartiets generalsekretær ble Mikhail Gorbatsjov i 1985 utpekt som sovjetleder. Den 13. mars 1990 overførte han kommunistpartiets konstitusjonelle rolle som styrende organ til det øverste sovjet. Den 15. mars samme år ble embedstittelen «formann av det øverste sovjet» endret til «president av Sovjetunionen» (russisk: Президент на СССР, "Prezident na SSSR"). Forsvar. Det sovjetiske forsvaret hadde stort fokus på forsvar av eget luftrom, og opererte verdens mest omfattende nettverk av antiluftskyts og jagerfly. Sovjetunionens forsvar hadde fem grener: De strategiske rakettstyrkene, hæren, flyvåpenet, luftforsvarsstyrkene og marinen. Den sovjetiske hæren var kjent som Den røde armé, og begynte som bolsjevikenes styrker under borgerkrigen. Hæren var våpengrenen med mest politisk innflytelse, og hadde i 1989 to millioner mann under våpen fordelt på 150 motoriserte rifledivisjoner og 52 panserdivisjoner. Den sovjetiske marinen var frem til starten av 60-tallet en relativt lite utbygget forsvarsgren, men etter Cubakrisen ble den kraftig utvidet under Sergej Gorsjkovs ledelse. Sovjetmarinen var spesielt kjent for missilkryssere og ubåter, og hadde en mannskapsstyrke på 500 000 mann (1989). De strategiske rakettstyrkene rådet over mer enn 1 400 interkontinentale ballistiske missiler (ICBM) fordelt på 28 baser og 300 kommandosentre. Størstedelen av styrken var tunge R-36 (NATO-betegnelse SS-18) og UR-100N (NATO-betegnelse SS-19) ICBMer, men på slutten av unionens levetid skiftet fokuset til en viss grad til lettere og mer mobile enheter. Det sovjetiske luftvåpenet hadde hovedfokus på strategiske bombefly, og skulle i en krigssituasjon slå ut fiendtlig infrastruktur og kjernefysisk kapasitet. Flyvåpenet hadde også jagerbombere og taktiske bombefly som skulle støtte hæren i kamp. Den femte våpengrenen var luftforsvarsstyrkene, som ble skilt ut som en egen våpengren i 1948. Disse opererte verdens mest omfattende nettverk av antiluftskyts og jagerfly, og hadde ansvaret for å beskytte sovjetisk infrastruktur, industri og strategiske rakettstyrker i tilfelle invasjon. Det øverste forsvarspolitiske organet i Sovjetunionen var Forsvarsrådet. Dette bestod av en blanding av fagmilitære og politikere, og ble ledet av generalsekretæren i partiet. Forsvarsrådet tok seg av koordineringen med forskningsmiljøene og forsvarsindustrien, bestemte de overordnede militære doktrinene, utformet forsvarsbudsjettet, styrte utplasseringen av sovjetiske styrker i utlandet, og var de med myndighet til å beordre bruk av atomvåpen. Underlagt Forsvarsrådet var tre militære organisasjoner: Hovedmilitærrådet, Forsvarsdepartementet og Generalstaben. I tillegg til den praktiske gjennomføringen av Forsvarsrådets vedtak hadde disse tre en rådgivende funksjon. Hovedmilitærrådet bestod av toppledelsen i Forsvarsdepartementet, og hadde ansvaret for trening og mobilisering av militære styrker. Forsvarsdepartementet hadde ansvaret for den daglige oppfølgingen av forsvaret. I tillegg til en politisk utpekt forsvarsminister (se liste over Sovjetunionens forsvarsministre) bestod departementsledelsen av tre førsteviseministre (hvorav én var øverstkommanderende for Warszawapakten), og elleve viseministre fra forskjellige deler av forsvarsapparatet (både fra den operative biten og fra avdelinger med støttefunksjoner). Generalstaben var inndelt i fem hoveddirektorater og fire direktorater, og stod for strategisk og operativ forskning og planlegging, etterretning og analyse. De hadde også ansvaret for kommunikasjon med pressen og for militærattachéer i utlandet. I krigstid fikk Generalstaben overansvaret for utføringen av militære planer og koordineringen av forsvarsgrenene. Sovjethæren var direkte involvert i flere militære operasjoner utenlands i etterkrigstiden. Blant disse var oppstandene i Øst-Tyskland (1953), Ungarn (1956) og Tsjekkoslovakia (1968). Sovjetunionen var også deltagende i borgerkrigen i Afghanistan i ni år fra 1979. Sovjetunionen hadde almen verneplikt for menn, og omtrent 75 % av de militære mannskapene var soldater i førstegangstjeneste. Verneplikten varte til soldatene fylte 50 (65 for offiserer), og reservestyrkene bestod av omtrent 50 millioner mann. Det var også repetisjonsøvelser med jevne mellomrom. Kvinner kunne gjøre frivillig tjeneste, men ble ikke brukt i kamp. Unntaket fra dette var under borgerkrigen og under andre verdenskrig, da tilsammen 800 000 kvinner var innrullert, mange i stridende avdelinger. Det fantes svært få kvinner i offiserskorpset. Økonomi. Etter den såkalte krigskommunismen under borgerkrigen hadde Lenin innført den såkalte «nye økonomiske politikk» (NEP) i 1920-årene for å gjenreise økonomien. Stalins visjon var annerledes – han mente at utviklingen mot et sosialistisk samfunn kunne forseres ved å mobilisere landets ressurser gjennom sterk statlig styring. Han fikk partiet til å vedta femårsplaner for industrialisering, med hovedvekt på å bygge ut tungindustrien, fundamentet for militær opprustning. Den første femårsplanen ble lansert i 1928. Under andre verdenskrig ble mye sovjetisk industri flyttet langt østover for å unngå at den skulle falle i hendene på tyskerne. Etter krigen ble mye tysk industri tatt som krigsbytte, sammen med kunnskapsrike tyske ingeniører og vitenskapsmenn. Etter NEP-perioden hadde Sovjetunionen en sentralstyrt økonomi – såkalt planøkonomi. All økonomisk virksomhet fant sted etter planer fra byrået Gosplan. Før kollapsen var den sovjetiske økonomien den største planøkonomien i verden. Sovjetunionens bruttonasjonalprodukt (BNP) var estimert til 2,4 billioner USD (1986), noe som tilsvarte 8 375 USD pr. innbygger. Den økonomiske veksten (justert for inflasjon) var på samme tid ca. 1,5 %. Til sammenligning hadde Norge i 1989 et BNP på 75,8 milliarder USD (17 900 pr. innbygger) og en økonomisk vekst på 5,7 %, mens USA hadde BNP på $5,2 billioner USD (21 082 pr. innbygger) og en økonomisk vekst på 2,9 %. Det sovjetiske jordbruket var hovedsakelig basert på kollektivbruk og statsbruk, disse stod for mesteparten av produksjonen av hvete, poteter, sukker, bomull, solsikker og lin. Private jordstykker var også viktige i matproduksjonen, her ble det spesielt produsert kjøtt, melk, egg og grønnsaker. Det var stadig underproduksjon av mat, og store mengder korn og kjøtt måtte importeres. Selv om jordbruket stadig ble prioritert fra statens side var det mange strukturelle svakheter i systemet, blant annet utilstrekkelig gjødsling, manglende kjølesystemer, dårlig lagring og transport, samt urealistisk planlegging og styring av landbrukssektoren. Videre hadde kun 1,1 % av jordbruksarealet optimale nedbørsmengder, noe som gav sterkt varierende kornhøster. Store deler av landet lå også for langt nord til å kunne brukes til effektivt jordbruk. Hovedårsaken til matknappheten var imidlertid korrupsjon, lav arbeidsmoral og svinn. Én tredjedel av produserte varer på kollektivbrukene og statsbrukene forsvant på veien fra jordet til konsumentene. Samtidig hadde bønder liten grunn til å slite seg ut på kollektivbrukene; en bonde i 1950 fikk av inntekten sin fra å jobbe på sitt lille private jordstykke på fritiden og kun fra fulltidsjobben i stats- eller kollektivbruket. Når bøndenes små, private jordstykker i 1950 stod for 38 % av landets samlede matproduksjon er det tydelig at produktiviteten på fellesjorden var langt lavere enn den kunne ha vært. Selv om Khrutstsjov i 1960 erklærte at Sovjetunionen skulle gå forbi USA i kjøttproduksjon innen 1980 var det lite som endret seg. På begynnelsen av 80-tallet stod de 4 prosentene av de totale dyrkede landområdene som ble drevet privat for 60 % av potetavlingene, 40 % av frukt og grønnsaker og mellom 30 og 40 % av produksjonen av kjøtt og egg. Samtidig gikk tallet på kollektivbrukbønder ned fra 17 millioner på midten av 60-tallet til 9 millioner i 1980, noe som ytterligere bidro til problemene i jordbruket. Sovjetunionen hadde verdens største havgående fiskeflåte, som ble etterfulgt av store, moderne fiskeforedlingsskip. Mesteparten av fisket foregikk i Atlanterhavet og i Stillehavet, kun 10 % av fisket ble gjort i innsjøer og i elver. Sovjetisk industri vokste etter hvert og gjorde landet til det nest største industrilandet i verden. Graden av industrialisering varierte stort innad i landet, de mest industrialiserte delene av Sovjetunionen var det nordvestlige Russland, områdene like øst for Ural og det østlige Ukraina. Minst industrialisert var Sentral-Asia, Moldova, Hviterussland og det vestlige Ukraina. De høyest prioriterte industrisektorene var maskinindustrien og metallindustrien, i tillegg til produksjonen av forsvarmateriell. Produksjonen av forbruksvarer ble i liten grad prioritert. Mesteparten av forskningsressursene ble brukt i forsvarssektoren. Sovjetunionen var selvforsynt med energi og var en viktig eksportør av kraft. Landet var på slutten verdens største produsent av olje og naturgass, og verdens nest største produsent av kull. De viktigste kildene til elektrisk strøm var kull, petroleum, atomenergi og vannkraft. Det var et mål for sovjetmyndighetene å være selvforsynte, og utenrikshandelen spilte derfor en mindre rolle for landets næringsliv. I 1985 var importen og eksporten samlet på 185,9 milliarder USD, noe som kun utgjorde 4 % av BNP. Landets viktigste handelspartnere var de andre kommunistiske landene i Øst-Europa, handelen med disse utgjorde 67 % av utenrikshandelen. Av den resterende utenrikshandelen var 22 % med i-land og 11 % med u-land. De viktigste eksportvarene var petroleumsprodukter, industriutstyr, metaller, tømmer, landbruksvarer, maskinutstyr og våpen og annet militært utstyr. De viktigste importvarene var korn og andre jordbruksvarer, stål (spesielt rørledninger), industrivarer og forbruksvarer. Handelen med andre kommunistiske land foregikk på bilateral basis, der importen og eksporten var like stor. Med vesten var det stadig underskudd i handelsbalansen, men dette ble oppveiet av inntekten ved våpeneksport til den tredje verden. Kjente sovjetiske eksportvarer inkluderte bilmerkene Lada og Moskvitch, lastebilene Kamaz og Ural, våpen som automatgeværet AK-47 og stridsvognen T-55, kameramerket Zenit og andre. Veksten støtte på problemer fra 1970-tallet, hvor industrivekst basert på mengde med arbeidskraft og tilgjengelige råvarer ikke lenger var mulig. Kvaliteten måtte heves for å hevde seg på eksportmarkedet, noe som viste seg vanskelig å få til. Produksjonen av forbruksvarer var alltid mindre enn etterspørselen, noe som førte til en vedvarende vareknapphet. Kvaliteten på mat, klær, husvære og tjenester var også ofte utilstrekkelig for innbyggerne. Sent på 1980-tallet ble det innført økonomiske reformer, spesielt under Gorbatsjovs "glasnost", hvor sentral styring ble redusert til fordel for økt lokalt selvstyre og en viss markedstilpasning. Sovjetunionens valuta het "rubel" (valutakode: SUR), og var delt inn i 100 kopek. Det var ikke lov å omsette rubler utenfor landets grenser, og innenlands ble vekslingskursen bestemt av myndighetene. Under valutareformen i 1961 ble kursen satt til 90 kopek for én dollar. Kursen kunne variere fra år til år, for eksempel gikk den gradvis fra 0,838 rubler for én dollar i 1985 til 0,580 rubler for én dollar i 1990. Siden vekslingskursen mot andre valutaer var satt urealistisk høyt vokste det frem et stort svartbørsmarked for handel med utenlandsk valuta i Sovjetunionen. Sovjetunionen hadde i 1991 ca. 1 100 flyplasser med permanent dekke. Flyflåten var på ca. 4 000 sivile fly. Jernbanenettet var på samme tid på totalt 147 400 kilometer, hvorav 53 900 var elektrifisert. Veinettet var på 1 757 000 kilometer, hvorav 1 310 600 hadde fast dekke. Landet hadde 123 700 kilometer med navigerbare vannveier (ikke inkludert Kaspihavet). Sovjetunionens viktigste havnebyer var Leningrad, Riga, Tallinn, Kaliningrad, Liepāja, Ventspils, Murmansk og Arkhangelsk. Det sovjetiske handelsflåten var på ca. 2 500 havgående fartøyer. Utdanningssystem. «Borgere av Sovjetunionen har rett til utdanning. Denne retten er sikret ved gratis bestemmelser i alle typer utdanning, implementering av universell obligatorisk sekundær opplæring for ungdom, omfattende utbygging av yrkesfaglig, spesielt videregående og høyere utdanning hvor undervisningen er til liv, med produksjon: utvikling av ekstramural og kvelds utdanning, bestemmelse av statlige stipend og privilegier for studenter; gratis utgave av skolebøker, muligheten for skolegang på sitt eget språk, skape betingelser for selvutdanning». - Grunnloven av Sovjetunionen i 1977 Skoleplikten i Sovjetunionen begynte da barna var syv år, og varte frem til og med videregående skole da elevene var sytten eller atten. Grunnskole var felles for alle elever, mens det var fire valgmuligheter for de siste to årene. 60 prosent valgte å bruke de to siste årene på allmennfag, noe som gav rett til å ta opptakseksamen til universiteter og høyskoler. Det gikk også an å ta en mer spesialisert og teoretisk utdannelse på videregående skole-nivå og gå ut i jobb uten høyere studier, dette tok tre eller fire år. Det fantes også yrkesskoler med studieløp over to til fire år. Det siste alternativet var å gå rett ut i en industrijobb etter åttendeklasse, men man skulle da fullføre skolegangen gjennom kveldskurs eller fjernundervisning. Imidlertid mislyktes halvparten i sistnevnte gruppe i å fullføre videregående opplæring. Læreplanene i skolen var styrt fra sentralt hold, det samme var lærebøker, oppmøtepolitikk og eksamener. Det ble stilt høye krav til elevene med hovedvekt på realfag og språk, opplæringen i første fremmedspråk gikk over seks år. De humanistiske fagene var også ideologisk baserte, med stort fokus på marxisme. De siste to trinnene var alle elever pålagt å ha to uketimer med militær trening. Grunnloven garanterte alle innbyggere skolegang på morsmålet, men dette gjaldt ikke alltid i praksis for brukere av mindre språk eller for elever bosatt utenfor eget språkområde. For ikke-russere var det også obligatorisk undervisning i russisk. Siden den store majoriteten av høyere utdanning foregikk på russisk valgte også mange å sende barna sine på russiskspråklige grunnskoler. Høyere utdanning var delt inn i to systemer – universiteter og høyskoler (kalt «institutter»). I Sovjetunionen var en ett-trinns system for høyere utdanning hvoretter Specialistgrad (diplomert specialist) ble overdratt noe som omtrent tilsvarte integrerte masterprogram. En universitetsutdannelse varte typisk i fem år, og var i hovedsak svært spesialisert. Likevel var studentene pålagt å ta emner i ideologiske temaer (marxisme, kommunistpartiets historie), ta ett fremmedspråk og ha obligatorisk fysisk fostring. Etter studier kunne man gå videre til aspirantura – en "Kandidat nauk"-grad, bokstavelig oversatt som "Kandidat av vitenskaper" noe som omtrent tilsvarte doktorgrad. Den høyeste vitenskapelige graden var "Doktor nauk" bokstavelig oversatt som "Doktor av vitenskaper" som omtrent tilsvarte til Habilitasjon i det europeiske systemet. Opptak til universiteter skjedde to ganger årlig etter tøffe opptaksprøver. Man søkte seg inn på spesifikke studieprogrammer, og opptaksprøvene varierte med studieprogrammet. Grunnet mange søkere var det også vanskeligere å komme seg inn på spesielt prestisjefylte universiteter, blant disse utmerket Statsuniversitetet i Moskva og Statsuniversitetet i Leningrad seg som spesielt vanskelige å komme inn på. Antallet studieplasser innenfor hvert fagområde ble bestemt sentralt av Departementet for høyere utdannelse i Moskva etter de til en hver tid rådende prognoser for industriens fremtidige behov. Søkere med minoritetsbakgrunn hadde også en egen kvote ved opptak til universiteter. All høyere utdanning var finansiert over offentlige budsjetter, og det ble ikke betalt skolepenger. Studentene fikk også stipender til livsopphold, og studenter med gode resultater fikk høyere stipender. Det var i liten grad overlapp mellom utdannelsene som ble tilbudt ved universiteter og ved høyskoler, alle profesjonsutdannelser (som medisin og arkitektur) hørte hjemme i høyskolesystemet. Høyskolene var alltid spesialiserte og hadde undervisning kun i ett fagområde (med unntak av de obligatoriske emnene i ideologi, fremmedspråk og fysisk fostring). Høyskolene var også mer praktisk rettet enn universitetene. Høyskoleutdanning varte i fem eller seks år. Universitetene og høyskolene jobbet tett sammen med industrien, og uteksaminerte kandidater ble beordret i jobb av spesielle ansettelseskommisjoner. De nyutdannede kunne til en viss grad komme med ønsker til kommisjonen, men kommisjonens avgjørelse var alltid absolutt. Dette gjorde at ektefeller kunne bli beordret til forskjellige kanter av landet. Pliktarbeidsperioden varte i to år, etter dette kunne man hovedsakelig velge hvor man ville søke arbeid. Media. a>"-forside fra 1950-tallet. "Pravda" var Sovjetunionens viktigste dagsavis med 20 millioner daglige lesere. Sovjetunionens massemedier fungerte som kommunistpartiets forlengede arm, og hadde som oppgave både å kontrollere og mobilisere samfunnet. Allerede fra revolusjonen av var Lenin og bolsjevikene avhengig av medienes støtte for å vinne støtte i folket. Gjennom radio, aviser og andre publikasjoner oppfordret myndighetene folket til å «bygge sosialismen» samtidig som partilinjen ble gjort kjent. Senere ble filmer, TV og datamaskiner viktige deler av sovjetmyndighetenes propaganda, og alle medier ble brukt til å spre marxistisk-leninistiske verdier til folket. Den teknologiske utviklingen gjorde det imidlertid vanskeligere å beholde grepet over massekommunikasjonen, blant annet gjorde hjemmevideosystemene på 1980-tallet det vanskelig å kontrollere sirkulasjonen av forbudte videokassetter. I 1988 hadde Sovjetunionen mer enn 8 000 dagsaviser på ca. 60 språk. Disse hadde et samlet opplagstall på omtrent 170 millioner eksemplarer. Riksdekkende aviser var alltid på russisk, på tross av at kun halvparten av befolkningen var etniske russere. Andre språk stod for omtrent 25 % av det samlede opplaget. Alle avisjournalister og redaktører var medlemmer av den partikontrollerte fagforeningen for journalister, og 80 % var partimedlemmer. Alle ansettelser av redaktører kom fra partiet. Journalistutdannelsen var også sterkt politisk styrt, og den vanligste veien inn i avisbransjen var gjennom instituttet for journalistikk ved Statsuniversitetet i Moskva der studentene fikk god opplæring i partilinjen. Av dagsavisene var "Pravda" den største og viktigste, med 20 millioner daglige lesere. "Pravda" hadde hovedfokus på hendelser i kommunistpartiet og innenriks- og utenriksnyheter. Andre viktige aviser var "Izvestija" (utgitt av presidiet i Det øverste sovjet, 8-10 millioner daglige lesere), "Trud" («Arbeid», utgitt av fagforeningene, 8-9 millioner daglige lesere) og "Komsomolskaja Pravda" (utgitt av Komsomol, 9-10 millioner daglige lesere). Fra og med 1970-tallet ble fjernsynet det viktigste massemediet. I 1988 hadde omtrent 75 millioner husholdninger fjernsynsapparat, og det anslås at 93 % av befolkningen så på TV. Sovjetunionen hadde fire TV-kanaler som sendte et femtitalls timer daglig. Alle kanalene hadde tilholdssted i Moskva. Omtrent 20 % av sendingene var nyheter, med programmet "Vremja" som flaggskipet. "Vremja" ble sett av mellom 80 og 90 % av husholdningene, og ble sendt klokken 21.00 Moskva-tid. Hovedfokuset for nyhetene lå innenriks, og det var i liten grad meldt om sportsnyheter. Det viktigste programmet for utenriksnyheter var "Vokrug sveta" («Verden rundt»), som med sine to sendinger hver ettermiddag og kveld daglig tiltrakk seg mellom 60 og 90 millioner seere. Alle TV-programmer skulle ha en ideologisk vinkling, spesielt var det viktig å oppfordre seerne til å arbeide hardere. TV-filmer handlet ofte om heltedåder fra andre verdenskrig eller politiets og sikkerhetstjenestens kamp mot «imperialistiske trusler». Barneprogrammene var alltid av ikke-voldelig natur, mens underholdningsprogrammene la vekt på riktige sosiale verdier. Som med fjernsyn og aviser hadde også radiosendingene en ideologisk natur. Myndighetene sendte tilsammen 1 400 timer radio daglig over hele landet. De viktigste radiostasjonene sendte fra Moskva, der åtte stasjoner sendte 180 timer om dagen. Blant de var Radio Moscow World Service som var sovjetstatens offisielle talerør utad, og som på høyden på 1970-tallet sendte 254 timer daglig på tilsammen 77 ulike språk. Myndighetenes kontroll over eteren var imidlertid ikke tilnærmet absolutt slik den var med fjernsynet (i Estland fikk deler av landet inn finsk fjernsyn), og de statskontrollerte stasjonene måtte konkurrere med utenlandske stasjoner på tross av sovjetmyndighetenes forsøk på å blokkere dem. Viktige utenlandske stasjoner som kunne tas inn i Sovjetunionen var Radio Free Europe, Voice of America, BBC og Deutsche Welle. Det estimeres at to til tre millioner sovjetborgere lyttet til utenlandsk radio regelmessig. Helsevesen. Allerede i 1918 ble det etablert et sentralt sovjetisk helsekommissariat. I forbindelse med første verdenskrig og borgerkrigen var ti millioner mennesker døde av epidemier, og i 1920 erklærte Lenin at «enten vil sosialismen knuse lusa, eller så vil lusa knuse sosialismen!» De ti første årene med sovjetmakt tredoblet antall leger, og på slutten av 1920-tallet var epidemitrusselen i hovedsak borte. Under Stalin ble det lagt fokus på helsetjenester ved bedriftene, med det mål å øke produktiviteten for å nå de ambisiøse industrielle produksjonsmålene. Den samfunnsmedisinske fremgangen fortsatte under Khrusjtsjov, blant annet var spedbarnsdødeligheten i Sovjetunionen lavere på 60-tallet enn den var i vesten. Det sovjetiske helsesystemet var basert på et høyt antall legesentre i boligstrøk der borgerne kunne få poliklinisk behandling. Innbyggerne kunne velge om de ville motta legetjenester der eller i bedriftshelsetjenestene. Det var ikke brukerbetaling, men for medisiner var det en liten egenandel. Det var sykehus i de fleste byer, men kvaliteten var varierende. Tannhelsetjenester var lite prioritert, og lå i kvalitet langt etter hva de gjorde i vesten. Som på andre områder i sovjetsamfunnet var de beste sykehusene reservert for partifunksjonærer og andre samfunnstopper. Legetettheten var høy i Sovjetunionen. På slutten av 1980-tallet hadde landet dobbelt så mange leger pr. innbygger som USA. Dette tallet lyver imidlertid litt, da sovjetiske leger ofte hadde arbeidsoppgaver som i andre land ble utført av annet helsepersonell slik som fysioterapeuter. Legeyrket ble ansett som et kvinneyrke i Sovjetunionen, allerede fra 1930-tallet var over 70 prosent av legene kvinner. Dette tallet holdt seg stabilt helt til 1980-tallet. Leger hadde langt lavere status og lønn enn i vestlige land. På 1980-tallet var en gjennomsnittlig legelønn på 183 rubler i måneden, noe som var langt lavere enn gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Boligpolitikk. a>"-prinsippet, der det aldri skulle være mer enn fem hundre meter fra et boligbygg til servicetilbudet i nabolaget Boligbygging ble med unntak av i NEP-perioden sett på som en offentlig oppgave. Under Stalin var industriutbygging prioritert på bekostning av nye boliger, men fra 1957 ble boligbygging en sak med høy prioritet. Frem til 1970 ble det bygget 34 millioner boligenheter i landet, noe som gav nytt husrom til halvparten av Sovjetunionens innbyggere. En gjennomsnittlig leilighet bygget i Khrusjtsjov- eller Brezjnev-tiden var på 45 kvadratmeter, og huset typisk fire til seks personer. Fokuset lå på kvantitet fremfor kvalitet samtidig som vedlikeholdsbudsjettene var ikke-eksisterende, noe som har gitt et stort vedlikeholdsetterslep som mange av de tidligere Sovjetrepublikkene fortsatt sliter med. De tette boforholdene i kombinasjon med utbredt alkoholisme gav grobunn for familievold, og bidro også til den høye skilsmissestatistikken – over ett av tre ekteskap gikk i oppløsning på 1980-tallet. Boliger ble tildelt av lokaladministrasjonene. Det var vanlig med to eller tre år på venteliste for nygifte par før de ble tildelt sin første bolig. For ugifte var situasjonen enda mer håpløs, og mange måtte bo på sovesaler i tilknytning til arbeidsplassen i påvente av å bli tildelt bolig. Det var imidlertid mulig å gå sammen i boligkooperasjoner for å bygge sine egne boligblokker, selv om dette var relativt uvanlig. All omsetting av boliger måtte også godkjennes av spesielle boligkommisjoner, noe som skulle holde prisene nede og hindre boligspekulasjon. Staten så imidlertid igjennom fingrene med et utstrakt sort marked med boligbytte, så lenge dette skjedde uten økonomisk vinning. Husleier i Sovjetunionen var fastsatt politisk, og boliger ble kraftig subsidiert. Politi og sikkerhetstjeneste. Det vanlige politiet i Sovjetunionen var kjent som «milits». Det lå under innenriksdepartementet, men de lokale politienhetene var også til en viss grad ansvarlige overfor sine lokale sovjeter. I tillegg til vanlige politioppgaver som å håndheve alminnelig orden, trafikk, etterforskning av kriminalsaker og registrering av motorkjøretøyer hadde militsen flere arbeidsoppgaver som skilte dem fra politistyrker i vesten. Blant den viktigste var å kontrollere utlendingers reisevirksomhet innad i Sovjetunionen. Utenlandske statsborgere i Sovjetunionen hadde ikke lov til å bevege seg mer enn 40 kilometer unna stedet de var registrert. Militsen hadde derfor kontrollposter utenfor de større byene der de sjekket biler på vei ut for uautoriserte utlendinger. Reisevirksomhet utenfor 40-kilometersgrensen måtte klareres med militsen på forhånd, og 97 % av landet var stengt for utlendinger. Sovjetiske borgeres reisevirksomhet var også underlagt restriksjoner, og militsen hadde ansvaret for å utstede innenrikspass for innbyggere over 16 år. Militsen holdt også vakt utenfor ambassader i Moskva for å hindre «uautoriserte» besøk fra sovjetiske borgere. Den sovjetiske sikkerhetstjenesten (KGB, «komiteen for statens sikkerhet») var på mange måter en stat i staten, og var myndighetenes viktigste redskap for å holde opposisjonen i sjakk. Partiets kontroll over KGB gikk via sentralkomiteens avdeling for administrative organer, som måtte godkjenne alle utnevnelser til høyere verv i sikkerhetstjenesten. KGB fikk en stadig viktigere rolle i sovjetisk politikk opp igjennom unionens levetid. Under Brezjnev økte organisasjonen kraftig i anseelse og autoritet og fikk mange nye ansvarsområder, noe som banet vei for KGB-lederen Jurij Andropovs inntog i sovjetisk toppolitikk. Dette førte naturlig nok til en enda sterkere rolle for KGB i sovjetisk politikk. KGB hadde sin opprinnelse i tsjekaen, innstiftet av Lenin seks uker etter Oktoberrevolusjonen i 1917 med det formål å hindre «kontrarevolusjon» og sabotasje. Under Stalin ble sikkerhetstjenesten omdøpt til NKVD og fikk sitt mandat kraftig utvidet, og var blant annet ansvarlig for driften av gulag-systemet. På 1930-tallet var NKVD Stalins verktøy i en serie av utrenskninger, etter at han hadde gitt ordre om at «politiske kriminelle» skulle arresteres og stilles for retten så fort som råd var. Det var ingen ankemulighet, og etter forhåndsavgjorte farseaktige rettssaker ble de dømte gjerne skutt i løpet av 24 timer. Etter Stalins død ble sikkerhetstjenesten omorganisert, og KGB ble opprettet i 1954. Organisasjonen vokste seg etterhvert svært stor, og på 1980-tallet hadde KGB over hundre tusen ansatte i inn- og utland, i tillegg til et stort antall informanter. KGB var inndelt i forskjellige direktorater, blant de viktigste var det tredje og det femte. Tredje hoveddirektorat var ansvarlig for å overvåke og indoktrinere de væpnede styrker, og hadde offiserer i alle militære avdelinger ned på kompaninivå. Det femte hoveddirektorat hadde som oppgave å overvåke sovjetiske borgere. Dette innebar også ting som å knuse ulovlige organisasjoner, infiltrere kirken, hindre kontakt mellom sovjetere og utenlandske statsborgere og bekjempelse av ulovlig utgitt litteratur. Andre viktige avdelinger i KGB var første hoveddirektorat, med ansvar for hemmelige operasjoner i utlandet slik som industrispionasje, og åttende direktorat, som drev overvåkning i utlandet. Mesteparten av den militære overvåkningen ble imidlertid utført av den militære etterretningstjenesten GRU. KGB-offiserer hadde høy sosial status i Sovjetunionen, og tilgang til mange goder vanlige borgere ikke hadde. I tillegg til at lønnen typisk lå 2-3 ganger høyere enn i sivile sektorer hadde KGB-folk adgang til egne butikker med langt bedre varer enn ellers i landet, i tillegg til spesielle feriesteder og andre fritidstilbud. KGB hadde også etter hvert stor politisk innflytelse, under Brezjnev ble det vanlig med en KGB-representant i partikomiteer på alle nivåer. Etter at den tidligere KGB-sjefen Andropov ble generalsekretær ble det også en trend at KGB-offiserer gikk inn som partisekretærer og eksekutivkomité-formenn ute i regionene. Lov og rett. Sovjetunionens rettssystem var i utgangspunktet basert på kontinentale, europeiske prinsipper, et såkalt "civil law"-system. Parallelt med det vanlige rettssystemet eksisterte det også et eget system for å slå ned på kritikere av regimet. Grensene for de to rettssystemene var ofte diffuse, og «vanlige» saker kunne raskt falle utenfor det vanlige rettssystemet dersom de hadde politisk karakter. I følge marxistisk teori var kriminalitet et resultat av klassemotsetninger, og under sosialismen ville derfor kriminaliteten forsvinne. I den kaotiske situasjonen i etterkant av Oktoberrevolusjonen ble imidlertid Lenin nødt til å sette opp domstoler, spesielt for å bekjempe økonomisk kriminalitet. De første domstolene hadde et uformelt preg, og bar ofte preg av rene folkeforsamlinger. Under Stalin ble systemet mer formelt, men samtidig begynte det parallelle systemet for å knekke politisk opposisjon å utvikle seg. Under justisminister Andrej Vysjinskij ble det satt opp spesialtribunaler med fullmakt til å utdele fengselsstraffer på opptil fem år for alle de mente var «sosialt farlige». Stalin brukte også rettsvesenet til å kvitte seg med resten av det sovjetiske lederskapet under de såkalte «Moskvaprosessene», der andre medlemmer av politbyrået og ledende offiserer ble beskyldt for «høyreavvik» og «trotskisme» og henrettet. Etter Stalins død ble tilstandene normalisert, og Khrusjtsjov innførte en lang rekke juridiske reformer. Sikkerhetspolitiet kunne ikke lenger arrestere folk etter eget forgodtbefinnende, og påtalemyndighetens rolle ble styrket. Samtidig kunne rettssystemets prinsipper bli mer åpent diskutert i samfunnslivet. Khrusjtsjov desentraliserte dessuten rettsvesenet, og oppmuntret arbeidsplasser og nabolag til å danne folkedomstoler som kunne ta seg av hverdagskriminalitet. Disse mistet imidlertid sin rolle etter at Brezjnev tok makten. Påtalemyndigheten var den viktigste institusjonen i det sovjetiske rettssystemet i den andre halvdel av unionens levetid. Denne var hierarkisk bygget opp med en riksadvokat på toppen. Påtalemyndigheten var involvert i alle stadier av etterforskninger, og hadde makt til å overstyre politietterforskere. Påtalemyndigheten hadde også ansvaret for fengselsvesenet, kunne avvise anker både i straffesaker og privatsaker, og ansvaret for å sjekke at regler ble fulgt både i offentlige og frivillige organisasjoner. Påtalemyndigheten var det mest prestisjetunge stedet å arbeide for jurister. Advokatstanden (russisk: "advokatura") var delt inn i «kollegier» med ca. 150 advokater i hver, og hvert kollegium organiserte advokatkontorer i et gitt geografisk område. Her kunne folk få juridisk assistanse, og advokatprisene var kraftig subsidiert av staten. Grunnloven av 1977 garanterte også fri rettshjelp i straffesaker. Dommere ble på papiret valgt av folket til perioder på fem år, men som med alle andre valgte embeter i Sovjetunionen ble de i praksis utpekt av kommunistpartiet. Alle innbyggere over 25 år som hadde stemmerett var valgbare, men i praksis hadde de aller fleste dommere juridisk embetseksamen. I første rettsinstans var fagdommeren supplert av to lekdommere, som deltok på lik linje med fagdommer både i behandlingen av saker og i straffeutmålinger. Lekdommerne ble valgt på arbeidsplasser, kollektivbruk og i borettslag for perioder på to år. Høyere rettsinstanser hadde ikke lekdommerordning. Kriminaliteten var på mange områder lav i Sovjetunionen. All kriminalitetsstatistikk ble utarbeidet av staten og er derfor upålitelig, men det var sannsynligvis mindre drap, ran og annen voldskriminalitet enn i vesten. Mesteparten av slik kriminalitet var alkoholrelatert, og unge menn var overrepresentert. Den økonomiske kriminaliteten var imidlertid svært stor i Sovjetunionen. Spesielt var tyveri fra arbeidsplassen et stort problem. Fengselsvesenet bestod stort sett av arbeidskolonier, og det var bare de antatt farligste forbryterne som ble plassert i rene fengsler. Tilbakefallsprosenten var langt lavere enn for eksempel i USA. Straffene var også vanligvis lave sammenlignet med i USA, og maksimumsstraffen for førstegangsforbrytere var i utgangspunktet femten år. Innsatte kunne prøveløslates etter halvveis sonet straff. Dødsstraff var begrenset til høyforræderi, spionasje, terrorisme og overlagt drap under særdeles skjerpende omstendigheter, selv om det også ble brukt på partifunksjonærer som ble kjent skyldige i tyveri av offentlig eiendom i større skala. Partimedlemmer og ansatte i statsadministrasjonen var pliktige til å oppføre seg forbilledlig, og ble svært strengt straffet om de ble tatt for å berike seg selv på det offentliges regning. Likevel var korrupsjonen i offentlig sektor stor, og fra og med Khrusjtsjov-tiden var Sovjetunionen plaget av organisert kriminalitet med forbindelser høyt oppe i det politiske systemet. Miljøproblematikk. a> fra et koppersmelteverk i nærheten, har drept all vegetasjon. Offisiell sovjetisk miljøpolitikk la alltid stor vekt på handling, der mennesket aktivt skulle forbedre naturen. Lenins sitat «kommunisme er sovjetmakt og elektrifiseringen av landet!» oppsummerer på mange måter fokuset på modernisering og industriutbygging. Under den første femårsplanen fra 1928 gikk Stalin inn for å industrialisere landet for enhver pris. Verdier som miljø- og naturvern ble totalt ignorert i kampen for å danne et moderne industrisamfunn. Etter Stalins død ble det noe mer fokus på miljøproblematikk, men de grunnleggende oppfatningene av verdien av miljøvern forble de samme. Sovjetisk media la alltid vekt på landets enorme størrelse og nærmest uutømmelige naturressurser. Dette skapte en følelse av at forurensning og rovdrift på naturen var uproblematisk. Sovjetstaten hadde også stor tro på at vitenskapelige og teknologiske fremskritt skulle løse alle problemer. Den offisielle ideologien sa at under sosialismen ville miljøproblemene enkelt overvinnes, i motsetning til i kapitalistiske land der problemene visstnok ikke kunne løses. Sovjetiske myndigheter hadde en nærmest bunnløs tro på at mennesket kunne overvinne naturen. Da myndighetene ut på 1980-tallet likevel måtte innrømme at det også var økologiske problemer i Sovjetunionen, ble problemene forklart med at sosialismen ennå ikke var fullt utviklet; forurensning i et sosialistisk samfunn var bare en midlertidig anomali som ville bli løst når sosialismen gikk fremover. Tsjernobylulykken i 1986 satte en støkk i verdenssamfunnet. Dette var den første større ulykken i et sivilt atomkraftverk noe sted i verden der det ble sluppet ut et større antall radioaktive isotoper i miljøet. Likevel var de radioaktive dosene som ble spredt langt avgårde relativt små. Det største helseproblemet etter ulykken er 4000 nye tilfeller av skjoldkjertelkreft, men dette har ført til relativt få dødsfall (tall fra WHO, 2005). Likevel er langtidsvirkningene av ulykken usikre. Etter Sovjetunionens fall kom det frem at miljøproblemene var større enn hva sovjetiske myndigheter hadde innrømmet. Blant stedene med klare miljøutfordringer var Kolahalvøya ved grensen mot Norge. Rundt industribyene Nikel og Montsjegorsk var all skog drept av forurensning, samtidig som også Norden og andre deler av Russland ble rammet av utslippene. I løpet av 1990-tallet ble man i vesten også bekymret over strålingsfare fra kjernefysiske installasjoner, kasserte atomubåter og behandlingen av kjernefysisk avfall og brukt kjernebrennstoff. Tidlig på 1990-tallet ble det også kjent at Sovjetunionen dumpet radioaktivt materiale i Barentshavet og Karahavet, noe som senere ble bekreftet av det russiske parlamentet. «Kursk»-ulykken i 2000 bidro videre til bekymringene i vest. Kultur. a> var den ledende kunstarten i Sovjetunionen. Denne hadde som mål å «i folket inspirere en kjærlighet til arbeideren og dennes oppgave å bygge opp kommunismen». Kulturlivet i Sovjetunionen gjennomgikk flere faser. I perioden 1918–1929 var det relativt frie forhold og kunstnere eksperimenterte med forskjellige stilretninger på søken etter en distinkt sovjetisk kunstnerisk stil. Lenin ønsket at kunst skulle være tilgjengelig for massene. Myndighetene tolererte flere trender, forutsatt at de ikke åpenbart stod i opposisjon til regimet. Innen kunst og litteratur blomstret det opp flere forskjellige skoler, enkelte tradisjonelle, andre radikalt eksperimentelle. Kommunistiske skribenter som Maksim Gorkij og Vladimir Majakovskij var aktive i denne tidsperioden. Filmproduksjon, som ble ansett å være et nyttig propagandaverktøy for å kunne nå de brede lag av befolkningen som var analfabeter, ble oppmuntret av staten. Den sovjetiske montasjefilmen hadde sin glanstid i perioden fra 1920 til 1932. I denne perioden utviklet de sovjetiske filmskaperne et nytt nivå med sin særegne interesse for filmens montasje eller klipping. Mange av filmprodusenten Sergej Eisensteins beste arbeider er fra denne perioden, blant annet "Panserkrysseren Potemkin". Siden fikk Eisenstein i likhet med flere problemer på grunn av åpen og skjult kritikk i sine kunstneriske arbeider. Kunsten ble også mer ensrettet, og hadde som mål å vise kommunismens overlegenhet overfor alle andre styringsformer. Etter den såkalte «Khrusjtsjov-våren» på slutten av 1950- og tidlig 1960-tallet ble sensuren mindre omfattende (men ble aldri fullstendig fjernet). Større eksperimentering innenfor kunstlivet ble på ny tillatt, med det resultat at man så produksjon av mer sofistikerte og svakt regimekritiske arbeider. Regimet løsnet sitt fokus på den sovjetiske realismen, med det resultat at f.eks. mange hovedpersoner i romaner av forfatteren Jurij Trifonov beskjeftiget seg med problemer i dagliglivet snarere enn å bygge det sosialistiske samfunn. En undergrunnsbevegelse av dissidenter, kjent som "samizdat", vokste frem mot slutten av denne tidsperioden. Idrett. a>, verdensmester 1985 og europamester 1984, 1987, 1988 og 1989. Det var alltid en klar sammenheng mellom idrett og politikk i Sovjetunionen. Den første større partiresolusjonen om idrett gjorde det klart at «idrettsaktiviteter skal ikke bare sees på fra folkehelse- og fysisk trening-synsvinklene, ikke bare som som et aspekt i den kulturelle, økonomiske og militære treningen til ungdommen, ikke bare som et middel i å sosialisere massene... men som et middel i å samle bønder og arbeidere til forskjellige parti-, arbeiderråd- og fagforeningsorganisasjoner, slik at de kan trekkes inn i sosiale og politiske aktiviteter.» Sovjetunionens idrettsliv var organisert under Komiteen for kroppskultur og sport, som lå under regjeringen. Denne komiteen hadde igjen 36 idrettslag under seg, der alle unntatt to var knyttet til fagforeninger. Eksempler på kjente idrettslag knyttet til fagforeningene var Lokomotiv, (jernbanearbeidere), Burevestnik (studenter) og Spartak (personer ansatt i blant annet helsevesenet, handelsnæringen, utdanningssektoren og i kulturlivet). Det var også to idrettslag utenfor fagforeningenes kontroll; Dynamo (politiet og KGB) og «Arbeidsreserven» (studenter ved tekniske høyskoler). Utenfor dette rammeverket av organisert idrett stod CSKA, sportsklubben til hæren. Jevnt over var klubber i CSKA- og Dynamo-systemet de med mest sportslig suksess. Innenfor individuelle idretter fantes det et system for rangering av idrettsutøvere, "masterstvo". Disse kunne få forskjellige grader, som gikk fra «Sovjetisk sportsmester, internasjonal klasse» og «Sovjetisk sportsmester» på toppen ned til «Tredjegrads junior sportsmann» (i aldersbestemte klasser) i bunn. Innenfor breddeidretten fantes det et annet system, "massovost", der folk kunne få gull- og sølvmerker for "all-round"-egenskaper i sport i kombinasjon med dokumenterte kunnskaper i hygiene og førstehjelp. Begge disse systemene ble innstiftet allerede i 1930-årene. Utover i Sovjetunionens levetid ble det også stadig vanligere med et system der talentfulle barn allerede i ung alder fikk tett oppfølging og intensiv trening, gjerne ved egne idrettsgrunnskoler eller ved spesielle kostskoler. Når elevene ble eldre fortsatte de ofte som fulltids idrettsutøvere, mens amatørstatusen gjerne ble opprettholdt ved at de fikk nominelle jobber i forsvaret eller studentstatus, slik at de kunne delta i internasjonale konkurranser som forutsatte amatørstatus (noe blant annet deltagelse i Olympiske leker gjorde). Frem til andre verdenskrig stod Sovjetunionen utenfor den internasjonale idrettsbevegelsen. I 1951 ble imidlertid Sovjetunionens olympiske komité stiftet, og i 1952 i Helsingfors og 1956 i Cortina d'Ampezzo ble landet med i henholdsvis Sommer-OL og Vinter-OL for første gang. Sovjetunionen gjorde raskt internasjonal suksess, og ble nest beste nasjon i Helsingfors og beste nasjon i Cortina på medaljestatistikken. Frem til og med Sommer-OL i Seoul og Vinter-OL i Calgary i 1988 tok Sovjetunionen til sammen 395 gullmedaljer i Sommer-OL og 78 gullmedaljer i Vinter-OL. De mest dominante sovjetiske grenene var turn med 73 gull og friidrett med 65 gull under sommerleker, og langrenn med 25 gull og hurtigløp på skøyter med 24 gull under vinterleker. I 1980 var Moskva vertsby for sommerlekene, men arrangementet ble boikottet av blant annet USA, Norge og andre vestlige land i protest mot den sovjetiske krigføringen i Afghanistan. Som en reaksjon på dette boikottet Sovjetunionen og en rekke østblokkland Los Angeles-lekene i 1984. 18. november. 18. november er den 322. dagen i året og den 323. i skuddår. Det er 43 dager igjen av året. Den Store Danske Encyklopædi. "Den Store Danske Encyklopædi" (SDE, Danmarks Nationalleksikon) er et dansk leksikon på 21 bind. Det inneholder 115 000 artikler. Første bind kom i 1994, det 20. kom i 2001. I tillegg er det utgitt et supplementsbind fra desember 2002 (bind 21) og i desember 2003 utkom to indeksbind til verket. Mer enn 3 000 sakkyndige har medvirket under ledelse av professor i dansk språk Jørn Lund. Det er også utgitt i elektronisk form (CD-ROM) i 2004. SDE utkom til dels samtidig med den svenske Nationalencyklopedin og tredje utgave av Store norske leksikon. I alle tre land hadde man samtidig en offentlig debatt om behovet og rammene for nasjonale standardleksika, og de tre verkene har observert hverandres rolleforståelse og redaksjonelle prinsipper. SDE har fått omfattende støtte både til sitt papirbaserte leksikon og sin nettutgave fra Augustinus Fonden. Statsvitenskap. Statsvitenskap (utenfor Norge også av og til kalt "politologi", cf. det engelske navnet "political science") er studiet av politikk og av politiske systemers oppbygning og virkemåte på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Faget er opptatt av hvordan samfunn organiseres og styres politisk og av samfunnsborgernes politiske atferd. Statsvitenskap kan være samtidshistorisk orientert, men favner også historiske perspektiver gjennom studiet av forhold som har lagt grunnen for og påvirket politiske institusjoner og prosesser i vår tid. Betegnelsen "statsviter" kan enten brukes om personer som er aktive innen statsvitenskapelig forskning, eller om personer som minst har høyere grads eksamen i statsvitenskap. Faghistorie. a>, en av mange betydningsfulle personer innen statsvitenskap Statsvitenskap er en av flere samfunnsvitenskapelige disipliner som vokste fram fra slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall. I faghistorien blir ofte klassiske forfattere som Platon («Staten») og Aristoteles, og senere filosofer som Niccolò Machiavelli («Fyrsten»), Hobbes («Leviathan») og Locke trukket frem. I tillegg til filosofi har statsvitenskapen hentet mye inspirasjon fra rettsvitenskapelig orientert statslære, sosiologi og historie. Faget har, slik vi ser det i dag, vokst frem i tradisjonen fra tysk Staatswissenschaft, franske sciences politiques og britisk og amerikansk political science. Som universitetsfag er statsvitenskap forholdsvis ung. En av de eldste lærestoler i faget, det skytteanske professorat, ble opprettet ved Uppsala Universitet i 1622. Mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet kom faget inn på universitetene i Storbritannia, Tyskland og USA, mens faget i Danmark og Norge først ble etablert etter Den andre verdenskrig. Studier innen statsvitenskap. En person som minst har hovedfag, mastergrad eller tilsvarende utdannelse i statsvitenskap blir kalt "statsviter". Betegnelsen "statsviter" brukes i en snevrere forstand, særlig knyttet til universitets- og høyskolesektoren, fortrinnsvis om personer som er aktive innen statsvitenskapelig forskning, dvs. som har en vitenskapelig kompetanse i faget. Statsvitenskapsstudiet består av flere fagdisipliner, som ofte har utydelige grenser: politisk teori, sammenlignende politikk, internasjonal politikk, organisasjonsteori samt offentlig politikk og -administrasjon. Samtidig ligger statsvitenskap nær andre samfunnsvitenskapelige fagfelt, som sosiologi, i særdeleshet historisk sosiologi og politisk sosiologi, politisk økonomi og politisk geografi. Fagskillene kan her være små. Faget står også rettsvitenskapen nær. Definisjonen av politikk kan være både bred og smal. Øyvind Østerud, professor i internasjonale konfliktstudier ved institutt for statsvitenskap (Universitetet i Oslo,) opererer med en bred (1) og en snever (2) definisjon: (1) politikk er alle sosiale forhold som innebærer makt, styre og autoritet. (2) politikk er offentlig beslutningsaktivitet og de rammene som leder individers og gruppers handlinger frem til offentlige vedtak (Østerud, Øyvind (2007). "Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse". Oslo: Universitetsforlaget) Metodisk kan man dele faget inn i en kvantitativt orientert statsvitenskap og en kvalitativt orientert statsvitenskap. Den kvantitative er opptatt av å studere noen variablers effekt på mange enheter, mens den kvalitative er mer opptatt av å studere mange variablers effekt på en eller noen få enheter. Førstnevnte er statistisk orientert og sistnevnte er historiefaglig orientert i sin metodiske tilnærming. Statsvitenskap i Norge. I Norge ble faget etablert i tiden etter andre verdenskrig. Opprinnelig hadde det sitt pensum hentet fra politisk historie, folkerett og politisk idehistorie. Blant andre var Frede Castberg, Jens Arup Seip, Henry Valen og Stein Rokkan sentrale i utviklingen de første tiårene. Statsvitenskap som universitetsfag ble først etablert i 1947 ved Universitetet i Oslo. Initiativ kom fra juristen Frede Castberg. Undervisningen ble det første tiåret forestått av jurister og historikere. Faget hørte først til Det historisk-filosofiske fakultet, men ble i 1956 flyttet til Det juridiske fakultet. Et eget Institutt for statsvitenskap ble opprettet i 1957 og det ble samme år ansatt en egen dosent, Thomas Christian Wyller. Det statsvitenskapelige instituttet ved Universitetet i Oslo flyttet i 1963 til Det samfunnsvitenskapelige fakultet, som det siden har tilhørt. I 1965 ble Knut Dahl Jacobsen utnevnt til den første norske professor i statsvitenskap. Året etter ble det opprettet et professorat i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, besatt av Stein Rokkan. I 1968 fulgte et professorat i offentlig administrasjon- og organisasjonskunnskap, som Knut Dahl Jacobsen tiltrådte. Disse to fagfeltene var den første tiden tilknyttet Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen, men ble fra 1980 av organisert i to statsvitenskapelige institutter: Institutt for sammenliknende politikk og Institutt for offentlig administrasjon og organisasjonskunnskap, nå Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap. Faget har senere ekspandert og det er etablert et Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og et Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Ved Universitetet i Agder finnes Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag. Det tilbys i dag utdanning innen statsvitenskap ved alle de fleste norske universiteter og høgskoler. Norsk statsvitenskapelig forening organiserer personer som har høyere utdannelse i statsvitenskapelige fag. Teknologi. Teknologi er praktisk utførelse, anvendelse av og kunnskapen om redskaper, maskiner, teknikker, systemer eller metoder i håndverk eller industri i den hensikt å løse et problem eller utføre en særskilt funksjon. Det kan også referere til bearbeidelse av råvarer og anvendelse av vitenskapelig resultater for å oppnå bestemte mål, foruten til en samling av redskaper, maskineri og prosedyrer. Teknologi har betydelig innvirkning på mennesker foruten også andre levende veseners mulighet til å kontrollere og tilpasse seg deres naturlige miljø. Menneskers bruk av teknologi begynte med omformingen av naturlige ressurser til enkle redskaper, som steinaldermennesker som fra å bruke en hvilken som helst stein, valgte ut en særskilt stein, som flint, og til å bearbeide og spisse denne steinen til et særskilt redskap. Den forhistoriske oppdagelsen av muligheten til å kontrollere ild økte tilgjengeligheten av matressurser og oppdagelsen av hjulet lettet muligheten for å reise og frakte med seg gjenstander over lengre distanser og i å kontrollere miljøet. Nyere teknologiske utviklinger, inkludert trykkepressen, telefonen, og Internett, har minsket de fysiske skrankene og avstandene til å kommunisere, og har gjort det mulig for mennesker å samhandle fritt på en global skala. Imidlertid blir ikke all teknologi benyttet i fredelig hensikt; utviklingen av våpen og våpensystemer i en stadig økende destruktiv kraft har hatt jevn økning gjennom historien, fra enkle klubber til kjernefysiske våpen. Teknologi har hatt betydelig innflytelse på samfunnet og dets omgivelser i et antall måter. I mange samfunn har teknologi hjulpet til å utvikle mer avanserte økonomier (inkludert dagens globale økonomi) og har gjort det mulig med en underholdningsindustri. Mange teknologiske prosesser produserer samtidig uønsket biprodukter som eksempelvis forurensning og uønskede effekter som utarming av naturlige ressurser, som er skadelig for Jorden og for dens miljø. Ulik iverksettelse og implementering av teknologi har påvirket samfunnets verdier og ny teknologi fører ofte til diskusjon om nye etiske eller moralske spørsmål eller problemstillinger. Eksempler omfatter blant annet forestillinger om effektivitet i henhold til menneskelig produktivitet, et begrep som opprinnelig ble benyttet kun i henhold til maskiner, og til utfordringen av tradisjonelle regler og konservative forestillinger om dens effekt på samfunnet, eksempelvis innføring av transportmidler som bil og kunnskap- eller underholdningsmedier som film. Filosofiske debatter har oppstått over dagens og framtidens bruk av teknologi i samfunnet, hvor det er uenighet om teknologi forbedrer de menneskelige forhold og betingelser, eller om de tvert imot forverrer dem. En del religiøse grupper, som amisher i USA, forsøker å låse eller fastholde den teknologiske utviklingen på et bestemt utviklingstrinn, eksempelvis ved å akseptere transport med hest, men ikke motorfartøyer, aksepterer strøm, men ikke over et strømnett. Nyluddisme, anarkoprimitivisme og lignende bevegelser kritiserer teknologi som uønsket i samfunnet ved at det skader miljøet og fremmedgjør mennesker; det motsatte, talsmenn av framskrittsvennlige ideologier ser teknologisk progresjon som hovedsakelig fordelaktig for menneskelige samfunn og menneskelige betingelser. Utviklingen av teknologi har inntil nylig vært sett som begrenset til kun mennesker, men nyere vitenskapelige undersøkelser indikerer at enkelte andre pattedyr har utviklet enkle redskaper og lært seg å videreføre kunnskapen om dem til nyere generasjoner. Definisjon og bruk av begrepet. Ordet teknologi kommer fra greske τεχνολογία ("technología"); fra τέχνη ("téchnē"), i betydningen «kunst, dyktighet, håndlag, ferdighet», og --λογία (-"logía"), i betydningen «studiet av -». Begrepet kan også bli benyttet i generelt eller til særskilte områder; eksempelvis "konstruksjonsteknologi", "medisinsk teknologi", og "informasjonsteknologi". I forskningssammenheng benyttes tidvis mer særskilte begreper som ingeniørvitenskap eller teknikkvitenskap. Begrepet teknologi kan også benyttes som en generell betegnelse på den tekniske kunnskapen som finnes i et samfunn. En person som har en kvalifisert utdannelse innenfor teknologi kalles vanligvis for ingeniør, mens benevnelsen teknolog reserveres for en person med teknologisk utdanning, eller er en teknologisk fagperson. Vitenskap, teknikk og teknologi. Skillet mellom vitenskap, teknikk og teknologi er ikke alltid klart. Vitenskap er begrunnet forskning eller undersøkelse av fenomener som tar sikte på å oppdage varige prinsipper blant elementene i et fenomenperspektiv ved å bruke formelle teknikker som vitenskapelig metode. Teknologier er vanligvis ikke utelukkende produkter av vitenskap, fordi de må tilfredsstille krav som nyttefunksjon, brukervennlighet og sikkerhet. Teknikk er den målrettede prosessen med å utforme og lage verktøy og systemer for å utnytte naturlige fenomener for praktiske menneskelige formål, ofte (men ikke alltid) ved hjelp av resultater og teknikker fra vitenskapen. Utvikling av teknologi kan bygge på mange felter av kunnskap, det være seg vitenskapelig, engineering, matematisk, språklig og historisk kunnskap for å oppnå noen praktiske resultater. Teknologi er ofte en konsekvens av vitenskap og teknikk - selv om teknologien som en menneskelig aktivitet kommer før de to andre. For eksempel kan vitenskapen studere strømmen av elektroner i elektriske ledere ved hjelp av allerede eksisterende verktøy og kunnskap. Kunnskap som oppnås ved hjelp av dette kan deretter brukes av ingeniører til å lage nye verktøy og maskiner, for eksempel halvlederdatamaskiner, og andre former for avansert teknologi. I denne forstand kan både forskere og ingeniører anses som teknologer, de tre feltene blir ofte regnet som ett i forbindelse med forskning og referanse. De nøyaktige forholdet mellom vitenskap og teknologi i særdeleshet har vært diskutert av forskere, historikere og politikere siden slutten av det 20. århundre, blant annet fordi debatten kan påvirke finansiering av grunnforskning og anvendt vitenskap. I kjølvannet av andre verdenskrig ble det for eksempel i USA ansett at teknologien rett og slett var «anvendt vitenskap» og at å finansiere grunnforskning var å høste teknologiske resultater etter en tid. En artikulering av denne filosofien kan bli funnet eksplisitt i Vannevar Bush' avhandling om etterkrigstidens forskningspolitikk, "Science - The Endless Frontier": «Nye produkter, nye næringer, og flere jobber krever kontinuerlig tillegg til kunnskap naturlovene... Denne viktige nye kunnskapen kan bare oppnås gjennom grunnleggende forskning.» På slutten av 1960-tallet kom dette synet under direkte angrep, noe som førte til tiltak for å finansiere forskning på bestemte oppgaver (tiltak som møtte motstand i de vitenskapelige miljøene). Spørsmålet forblir omstridt, selv om de fleste analytikere ikke anerkjenner en modell der teknologi rett og slett er et resultat av vitenskapelig forskning. Teater. Teater, (fra fransk "théâtre" via gresk "theatron", θέατρον, «skueplass» eller "theasthai", θεάομαι, «se (på)» eller drama eller skuespill, er en form for scenekunst hvor hensikten er å framstille eller fortelle en historie, ide eller følelser for et publikum. Et teaterstykke kan bestå av monolog (enetale) eller dialog (samtale). Et mangfold av dramatiske virkemidler kan bidra til en teaterforestilling, blant annet stemmebruk, gestikulering, sang, musikk og dans, men ikke nødvendigvis samtidig. Teater kan samvirke med et antall andre visuelle elementer, slikt som scenografi, lyssetting, scenekulisser, kostymer, sminke, lyd, spesialeffekter og rekvisita for å fremme dramaturgien. Hva som framstilles er som regel innøvd og fastlagt ved hjelp av et ferdig skrevet teatermanuskript, men skuespillere kan også improvisere en forestilling uten fastlagt manus. De bruker da sin erfaring og dyktighet som skuespillere. Selve bygningen eller scenen hvor framføringen av teater skjer eller hvor det holdes en forestilling, kalles også for et teater eller et teaterhus. «Å gå i teateret» henviser til stedet hvor en teaterforstilling blir holdt. Teaterstykket spilles vanligvis på en scene som er en avgrenset plass eller område godt synlig for publikum. Fram til 1500-tallet var en arenalignende scene det vanligste, men senere ble titteskapteateret mest vanlig. I moderne tid kan scenen utformes på ulikt vis og samtidig integrere publikum. Framføring av teater forsøker tradisjonelt å skape en illusjon eller følelse av virkelighet for publikum, selv om man er medvitende at det er på liksom eller et kun spill. Publikum gjør bevisst unntak fra virkelighetsoppfatningen og aksepterer at eksempelvis at skuespillerne snakker høyere enn normalt, at de er sminket, og at sceneriet gjør raske endringer i tid og rom. Det gjelder også den fjerde veggen, det vil si den veggen som mangler i teaterrommets virkelighet og som publikum kan se gjennom. Moderne vestlig teater er i stor grad avledet og utviklet fra antikkens greske teater som dets tekniske terminologi er lånt fra, klassifisering i sjangrer, og mange av temaene, faste karakterer, og handlingsmønstre og intriger. Teaterforskeren Patrice Pavis definerer det teatralske, teaterspråket, sceneskriving, og teaterets særegenheter som felles uttrykk som skiller teateret fra andre former for utøvende kunst, litteratur og kunst generelt. Teaterets begynnelse i oldtiden. Menneskehetens historie begynte i Afrika, og de første kjente dramatiske framføringer begynte i nordlige Afrika, samtidig med kulturen langs elven Nilen i oldtidens Egypt, for så mye som 5000 år siden, muligens så tidlig som 3300 f.Kr. De to grunnleggende fundamentene til teateret er ritualer og historiefortelling. Sistnevnte er antagelig enda eldre enn teaterforestillingen. Mens ritualer kan samle et publikum, krever historiefortellingen et publikum. Historiefortellingen fører med seg elementer som karakterframstillinger: framstilling av stemmer, fakter, mimikk og ansiktsuttrykk som reflekterer personlighetene eller figurtypene som portretteres. Oldtidens drama, som dansedrama, begynte i kombinasjonen religiøse ritualer og historiefortelling, spredte seg til stammekulturer over hele verden. Sjamanen har blitt identifisert i stammekulturer i minst siden 13 000 f.Kr. Ettersom sjamanens transe fører ham til en annen verden, hadde hans framføring en magisk framtoning. Kostymer, kroppsmaling, hodepynt og særlig masker var en del av sjamanens framtoning. Masken har vært vanlig i nær sagt alle stammekulturer, og har overlevd de ritualer som skapte dem, og er i dag det primære symbolet på teatralsk drama verden over. i Hellas. Det har plass til 15 000 tilskuere og har en enestående akustikk Det vestlige teater har sin opprinnelse i bystaten Athen. Teateret var en del av den bredere kultur av framføringer som omfattet festivaler, religiøse ritualer, politikk, lov, idrett, musikk, poesi, bryllup, begravelser og "symposia". Deltagelse i bystatens mange festivaler — oppmøte i byens Dionysia som tilskuer (eller selv som deltaker i teaterproduksjonene) i særdeleshet — var en viktig del av borgerretten. Det innebar også å deltagelse i evalueringen av retorikken til talerne i rettssalen eller i den politiske forsamlingen, begge deler forstått som analogt til teateret og i økende grad kom til å absorbere dets dramatiske ordforråd. Grekerne utviklet også konseptene med dramatisk kritikk, skuespillere som en profesjonell karriere, teaterarkitektur, og sjangrebevissthet. Teateret i antikkens Hellas besto av tre typer drama: tragedie, komedie, og satyrspill. Den attiske tragedie — den eldste bevarte form for tragedie — har sine røtter både i den doriske korlyrikk og i det joniske epos. Tragedie betyr egentlig «bukkesang» ved at den oppsto i primitive, ville sanger og danser ved fruktbarhets- og vinguden Dionysos' årlige fester. De opptrådte koret var utkledd som geitebukker, "satyrer", med hale og horn. Rundt år 500 f.Kr. ble tragediene til kunstdiktning i Athen i forbindelse med Dinoysosfestene om våren. Tre dager varte oppførelsene hvor byens mannlige befolkning kom sammen under åpen himmel i teateret i skråningen ved Akropolis. Hver dag ble det oppført tre tragedier og et muntrere satyrspill. Oppførelsene ble en tevling ("agon") og den forfatter som ble tilkjent førsteprisen ble belønnet med en eføykrans. Tragedien er en form for dansedrama og oppsto fra korsangen. Korsangens lyriske partier er framtredende i de eldste tragedier. Teaterets utvikling er antatt at det skjedde da en av dem trådte fram foran resten av koret og sang vekselsang med det. Først da dramatikeren Aiskhylos innførte to skuespillere, begynte samtalen, "dialogen", å vokse på korets bekostning. Dialogen ble tidvis brutt av lange fortellinger. Høydramatiske begivenheter, mord og andre voldshandlinger, ble aldri vist direkte på scenen, det ble betraktet som dårlig smak. De ble skildret enten bak et teppe, eller i meddelt av sendebud som fortalte i episk stil. Etter å ha oppstått en gang i løpet av 500-tallet f.Kr., blomstret det på 400-tallet og fra slutten av århundret spredte seg over hele den gresktalende verden, og fortsatte å være populært til begynnelsen av hellenistisk tid. Ingen tragedier fra 500-tallet f.Kr. og kun 32 fra de mer enn et tusen som ble oppsatt i løpet av 400-tallet har blitt bevart for ettertiden. Det finnes fullstendige tekster av Aiskhylos, Sofokles, og Euripides. Oppsetninger av tragedier kan ha begynt så tidlig som 534 f.Kr.; de offisielle nedtegnelsene ("didaskaliai") begynte fra 501 f.Kr. da satyrspillet ble introdusert. De fleste athenske tragedier var dramatiske hendelser fra eposer eller gresk mytologi, unntatt en oppsetning av Aiskhylos, "Perserne", som hadde sin handling fra nyere hendelser. Stykket har ikke et eneste gresk navn. Hele handlingen foregår i Persia og forteller om den persiske reaksjonen til nyheten om deres militære nederlag mot grekerne i slaget ved Salamis i 408 f.Kr., hvor dramatikeren Aiskhylos selv skal ha deltatt, 45 år gammel. Da Aiskhylos vant førsteprisen for "Perserne" ved urbane Dionysia i 472 f.Kr. hadde han skrevet tragedier i mer enn 25 år, dog er dette stykkets tragiske behandling av nyere historie det tidligste eksempelet på drama som er bevart for ettertiden. Mer enn 130 år senere analyserte den greske filosofen Aristoteles 400-tallets athenske tragedie i den eldste bevarte verk om dramatisk teori, hans "Poetikken" (ca 335 f.Kr.). Athensk komedie kom konvensjonelt til å bli delt i tre perioder: «Gammel komedie», «midtre komedie», og «ny komedie». Gammel komedie har blitt bevart i dag i hovedsakelig 11 skuespill av Aristofanes mens midtre komedie er hovedsakelig gått tapt (bevart kun i relativt korte fragmenter hos skribenter som Athenaios fra Naukratis). Ny komedie er kjent primært fra papyrusfragmenter med tekster av Menandros. Aristoteles definerte komedie som en representasjon av latterlige mennesker som ble involvert i en form for fadeser eller fæle ting som ikke i seg selv førte til smerte eller katastrofe. Komediens opphav var også knyttet til Dionysosfestenes prosesjoner ("komoi") som blant ble ledsaget av spottesanger, og komedien (egentlig «opptogsang») bevarte trekk fra den opprinnelige dionystiske kulten. I sin eldste form besto den av løst sammenhengende scener med kor, fantastiske kostymer, og med løssluppen, kåt spott, grove virkemidler og hvor ingen slapp unna hånen, selv ikke gudene, til tross for at forestillingene ble oppført til deres ære. Romersk teater. Tidlige framføringer eksisterte også i Roma med gateteater, nakendans, akrobater og annen framføring. Den romerske historikeren Titus Livius skrev at romerne først opplevde teater på 300-tallet f.Kr. ved en framføring med etruskiske skuespillere. Romas befolkning ble underholdt av folkefester, "ludi", med hesteveddeløp og nevekamper, men også dramatiske oppsetninger. En stedegne sjanger er nevnt, en kort rustikk farse kalt for "fábula atellána". Første stavelse, "fabula", er det latinske begrepet for skuespill, andre knytter an til byen Atella i Campania. Farsen ble spilt av noe få stående figurer med groteske masker, som "Maccus", en dum klovetype, og "Pappus", en lettlurt gammel mann. Selv om romerne hadde en egen tradisjon med framførelser, fikk helleniseringen av romersk kultur på 200-tallet f.Kr. en gjennomgående og energisk effekt på romersk teater. Både gjennom de greskpåvirkede etruskerne og fra de greske koloniene i Sør-Italia fikk romerne påvirkning fra gresk kultur. Fra grekerne fikk de alfabetet, og fødselen av den latinske litteratur kan dateres til den greske krigsfangen Livius Andronicus som etter at han ble frigitt underviste i gresk og oversatte greske tragedier og komedier til latin fra år 240 f.Kr. Gammelromersk motvilje mot alt som minnet om luksus førte til at teateret under den romerske republikken var meget enkle, og permanente teaterbygninger kom først på 100-tallet f.Kr. Skuespillernes kostymer dannet kriteriene for sjangreinndelinger. Dramaer lokalisert i (fiktive) greske omgivelser, ble spilt i gresk drakt som ble kalt for pallium, og het "fabula palliáta", mens en romersk komedie spilt i romersk miljø fikk navn etter togaen, og ble kalt "fabula togáta". Romersk underholdning var mangfoldig og kampen om publikums oppmerksomhet var langt hardere enn hva tilfellet var med det greske publikumet i Athen. Romerne bare gikk sin veg til mer fristende former for underholdning om komedien ikke holdt det den lovte. I Roma fikk tragedien aldri den samme betydning som komedien. Komedieforfatterne var derimot tallrike, men kun to overskygget de andre og har fått verker bevart for ettertiden: Titus Maccius Plautus (Plautus) og Publius Terentius Afer (Terents). Av Plautus er det bevart rundt tyve komedier fra 200-tallet f.Kr. De er preget av den gresk-romerske sammensmeltningsprosessen, og emnene er tatt fra den yngre attiske intrigekomedie preget faste typer: skrytehalsen, snyltegjesten, den sure gamlingen, den listige slaven (som siden inspirerte Ludvig Holberg). Plautus er langt mer sprelsk enn sine greske forgjengere, både i dramatisk oppbygning og i replikkene, blant annet for at han måtte kjempe om publikums gunst. Terents var Plautus' yngre etterfølger, ca 160 f.Kr., og de fleste av hans komedier bygget på frie omarbeidelser av greske Menandros, men han døde ung og etterlot seg kun seks komedier som var preget av forfinelse og nyansert psykologi. Senere, ved keisertidens begynnelse, ble romerske folkelige mime mer populært hos publikum som var en undersjanger av komedien. Mimeaktørene gikk uten sko, antagelig for at dans og akrobatikk var en del av deres forestilling, og uten maske, men brukte ulike kostymer. En var "centunculus", kledt i et lappekostyme av ulike farger, det som siden ble harlekins kjennetegn i "commedia dell'arte". Middelalderens mysteriespill. Mysteriespill og mirakelspill er blant det tidligste formelt utviklede teater i middelalderens teater. Den katolske kirke var ikke glad for teatret, men aksepterte etter hvert folkelige teater som fokuserte på representasjoner av fortellinger fra "Bibelen" som ble satt opp av entusiastiske amatører i byer og landsbyer, eller håndverkslaug utenfor kirkene, ledsaget av vekselsang. De utviklet seg fra 900- og fortsatte fram til 1500-tallet, og hadde sin største blomstring på 1400-tallet før de ble foreldet ved framveksten av profesjonelt teater med verdslige emner. Hendelsene rundt påskeuken var et vanlig tema med en undergruppe kalles for "påskespill" eller "pasjonspill", men også mange andre bibelske fortellinger ble benyttet. Etter vært deltok også geistlige i oppsettelsene. Scenen foran kirken var som regel oppdelt med handlingen plassert sentralt og en himmel og et helvete på hver side hvor de hellige og synderne respektivt endte opp. Et velkjent pasjonspill som fortsatt fremføres er "Oberammergau" i Tyskland. Mysteriespill ble utviklet noen steder til en serie av skuespill som handlet om alle de viktigste hendelser i den kristne kalender fra Skapelsen til Dommedag. Ved slutten av 1400-tallet ble fremføringen av disse stykkene satt opp i sykluser under festivaldager som eksempelvis Corpus Christi i flere steder i Europa. Hvert stykke framførte på en dekorert vogn kalt skuespillvogn eller praktopptog ("vandreteater") som flyttet seg rundt i byen for at ulikt publikum skulle kunne se hvert stykke. Hele syklusen kunne ta opp til tyve timer å framføre og kunne bli spredt utover flere dager. I enkelte europeiske land i dag skjer det tidvis med moderne rekonstruksjoner av gamle spill. Commedia dell'arte. Commedia dell'arte var en form for folkelig markedsteater med faste rolleskikkelser og komisk handling, framført av typekarakterer gjenkjent ved sine masker, og som begynte i renessansens Italia på 1500-tallet. Både kvinnelige skuespillere og improviserte forestillinger basert på sketsjer eller scenario ble fremmet av denne formen. Den nærmeste oversettelsen er «komedie av improvisasjonens håndverk», eller enklere «håndverkerkomedie», i betydningen komedie skapt av håndverkere (profesjonelle skuespillere) i motsetningen til amatører. Tidlig i perioden ble begrepet "commedia all'improviso" («improvisert komedie») benyttet for skille fra "commedia erudita" («lærd komedie») som var skrevet av akademikere og framført av amatører. Commedia dell'arte ble framført av profesjonelle skuespillere ("comici") som perfeksjonerte en særskilt rolle eller maske. Commedia dell'Arte var minner av den romerske komedie, og var kanskje også knyttet til tradisjonen med middelalderens sjonglører og prototyper i middelalderens mysteriespill, som en av kildene til figuren harlekin. Sjangeren hadde et fast figurgalleri av herrer, tjenere, elskede, leger, soldater og mer som ble satt i stadige nye situasjoner og forviklinger. Det var omreisende teatergrupper, "compagnie", som spilte pantomimeteater for folk flest og lavere samfunnsgrupper. De forsøkte tidvis å provosere aristokratiet ved å mime forestillinger om ulike samfunnsgrupper hvor de kloke tjenerne narret de lærde og rike. Jo rikere figuren var, jo mer vulgær og avskylig ble han framstilt. Især figuren den gamle kjøpmannen "Pantalone" som med sitt framskutte underliv stadig krafset på tjenestepikene og kommanderte tjenerne. De konvensjonelle handlingsgangen roterte rundt temaer som utroskap, sjalusi, gammel alder og kjærlighet, og seksuelle undertoner bidro til å fange publikums oppmerksomhet. Forestillingene ble satt opp på markedsplassene. Publikum kom og gikk. Skuespillerne hadde ofte den samme rollen i mange år inntil alderen tvang dem til å finne en annen. Hver rolle hadde en rekke "lazzi", et slags gjøglernummer som kom underveis i stykket. Det kunne være alt fra at sjonglører med epler til å falle-på-baken-komikk. Det var ikke et fastlagt manuskript, men en overordnet handlingskisse preget av improvisasjon og i samspill med publikums respons. Skuespillerne ble betraktet som en lavere samfunnsklasse, nesten på samme nivå som tiggere. Den dag i dag spiller det danske Pantomimeteatret i Tivoli i København og på Dyrehavsbakken de fire mest kjente rollene fra 1500-tallet: Pjerrot (Pagliaccio), Colombine, Harlekin (Arlequin) og Pantalone. Commedia dell'Artes grunnelementer finnes i Molières, Goldonis og Holbergs komedier og videre i vaudevilletradisjonen til Brødrene Marx og Charlie Chaplin. Elizabethanske teater i England. a> i London, åpent tak og med publikum rundt i tre etasjer På slutten av 1400-tallet og begynnelsen av 1500-tallet fikk teaterkulturen i London en voldsom blomstring. Forfattere som Christopher Marlowe (1564-1593), Ben Jonson (1572-1637) og ikke minst William Shakespeare (1564-1616) skrev storslåtte historiske dramaer som ble satt opp til sceniske fortellinger som trollbandt et bredt publikum. De dramatiske verkene gjorde flittig bruk av oldtidens mytologi og historiske fortellinger, men skapte også noe helt nytt: det psykologiske portrett med mennesket i sentrum og forskjøv det religiøse ut i periferien. De ulike teaterselskaper var støttet av en adelsmann, og disse profesjonelle skuespillerne reiste på turné og dette erstattet gradvis fremføringen av mysteriespill og moralspill med lokale skuespillere. Myndighetene i London var stort sett fiendtlig innstilt til offentlige framføringer, men dette ble motvirket av dronningens glede over skuespill og støtten fra det kongelige råd. Det vokste fram flere teatre i Londons utkant, særlig på sørsiden av elven Themsen, hvor byborgerne lett kunne bli rodd over og således var utenfor bymyndighetenes autoritet. Under Elizabeth I var dramaet et felles og klasseløst kunstnerisk uttrykk: hoffet så på de samme skuespill som vanlige folk. Londons voksende befolkning og den økende velstanden, sammen med folks interesse for det spektakulære, førte til produksjon av en dramatisk litteratur med bemerkelsesverdig variasjon, kvalitet og omfang. Selv om de fleste skuespill som ble skrevet for den elisabethanske scenen har gått tapt, er det likevel bevart over 600 manuskripter. William Shakespeare produserte færre enn 40 stykker i en karriere som strakte seg over mer enn to tiår; han var finansielt suksessfull ettersom han også var skuespiller, og enda viktigere det faktum at han også eide andeler i selskapet som han spilte for og i de teaterhus de brukte. De fleste skuespill som ble skrevet i denne epoken var et resultat av samarbeid mellom flere. Sjangre i denne perioden inkluderer historiske drama som fortolket engelsk eller europeisk historie. Shakespeares skuespill om livene til de britiske kongene. Tragedier var en populær sjanger og den aller første engelske tragedie er antagelig "Gorboduc (skuespill)", som ble fremført for dronning Elisabeth den 18. januar 1562. Komedier var også vanlige. En gang etter 1610 fikk en ny hybridsjanger, tragikomedien, nyte en viss blomstring, noe også maskeraden fikk via periodene til de to første Stuart-kongene, Jakob I og Karl I. Den framvoksende protestantiske puritanistbevegelsen i England var fiendtlig innstilt til teatrene, som de av flere grunner betraktet som synd. Den vanligst refererte grunnen var at unge menn kledde seg i kvinneklær for å spille kvinneroller. Teatrene lå dessuten i de samme strøkene av byene som bordellene og der hvor andre former for kriminalitet florerte. Da den puritanske fraksjonen av parlamentet fikk kontroll over London på begynnelsen av den engelske borgerkrigen, ble det gitt ordre den 2. september 1642 om at alle teatre skulle stenges. Frankrike og opplysningstiden. Fram til 1620-tallet var det ikke Paris som var dramaets sentrum i Frankrike. Mange ambulerende teaterselskaper holdt til i distriktene. I Rouen i Normandie ble det mellom 1610 og 1620 trykket dobbelt så mange teaterstykker som i Paris. Her vokste også fransk teaters store navn, Pierre Corneille, opp. En annen var Alexander Hardy. Franskmannen Jean Baptiste Poqeulin, bedre kjent som Moliere, reiste på 1600-tallet rundt i Frankrike med sin teatertropp før han slo igjennom i Paris og satte opp egne skuespill basert på tradisjonen fra comedia dell'Artens persongalleri kombinert med forfinet fransk komedie. Senere i livet konsentrerte Molière på å skrive musikalske komedier som var drama avbrutt av sang og dans. Blant hans fremste verker, særlig de satiriske farsene, var "Misantropen" (1666) som handlet om Alcestes hat mot menneskeheten og som insisterte hele tiden å si sannheten, uansett om den skadet hans venner eller ikke. Det ga ham ikke bare problemer med kjærlighetslivet, men også med lovens lange arm. Moliere, som er betraktet som en komediens store forfattere, gikk langt videre enn bare å underholde. Flere av hans oppsetninger, eksempelvis "Don Juan" og "Tartuffe", balanserte på kanten av de komiske og det biske, og rammet tidens dobbeltmoral at han for en tid ble forvist fra Paris. Moliere ble et forbilde for det teater som dansk-norske Ludvig Holberg skapte på Grønnegadeteatret i København i 1720-tallet, og hadde generelt stor innflytelse på europeiske scener. Inspirasjonen kan tydelig bli sett hos de italienske komedieskrivere Carlo Gozzi og Carlo Goldoni. I Tyskland bygde Gotthold Ephraim Lessing videre på Molieres teater og førte den inn i opplysningstiden. Vestens teater mot moderne tid. Portrett av August Strindberg, 1905 Teateret tok mange ulike former i Vesten mellom 1500- og 1800-tallet. Den generelle tendensen var bevegelse vekk fra grekernes og renessansens poetisk drama, og mot en mer naturalistisk prosastil i dialogen, særlig etter den industrielle revolusjon. Gjennom 1800-tallet var de populære teaterformene tilhørende romantikken, melodrama, viktoriansk burlesk, og det som franskmennene kalte "la pièce bien faite" («velgjorte stykker»), en dramatisk form som Eugène Scribe første bestemte og som Victorien Sardou utviklet, og således åpnet døren til de mange problemdrama innenfor naturalisme og realisme. I tillegg kom Richard Wagners operadrama, musikkdramaet (innbefattet Gilbert og Sullivans lette operaer). En attraktiv underholdende form for lystspill var salongkomediene til Francis Burnand, W. S. Gilbert og Oscar Wilde. Moderne tid. Mot slutten av 1800-tallet var tiden åpenbart moden for et mer realistisk drama som kunne gjenspeile virkeligheten til middelklassen og dens verdensbilde. Dagligstuedramaet vokste fram især representert ved norske Henrik Ibsen (1828-1906) og svenske August Strindberg (1848-1912) som satte Skandinavia på det dramatiske kartet og kjennetegnet ved en etter tidens oppfattelse av en ytterliggående realisme. Denne virkeligheten kom blant annet til uttrykk gjennom skuespillernes opprettholdelse av «den fjerde vegg», det vil si at skuespillerne framstilte det som om det var et område mot publikum dekket av en tenkt vegg som ville ha eksistert om det hadde vært en virkelig dagligstue. På 1900-tallet kom det mange nye teaterformer, en del eksperimentelle, som avløste hverandre i stadig kortere tidsintervall. Århundret begynte med symbolske dramaer til blant annet Strindbergs "Ett drömspel" og den belgiske dramatikeren Maurice Maeterlincks verker. Realistisk teater ble videreutviklet av Konstantin Stanislavskij og Lee Strasberg. Etter den første verdenskrig var tiden på 1920-tallet moden for det politiske teater fra blant annet fra Vsevolod Meyerhold, Bertolt Brecht og Erwin Piscator; fra USA kom to betydningsfulle retninger: det musikalske drama musikalen med stor appell hos publikum, samt den psykologiske realisme representert ved blant annet Eugene O'Neill og Tennessee Williams. På 1950-tallet blomstret det absurde teater i Europa hvis fremste navn var Samuel Beckett ("Mens vi venter på Godot", 1948), Harold Pinter og Eugene Ionesco. Mot slutten av århundret ble de trange sjangrene oppløst og en rekke eksperimenter fant sted, og nær slik at enhver ny forestilling oppfant seg selv som sin egen sjanger og definerte sin kontakt med publikum på egne betingelser. Blant disse var de kollektive selskapene bestående av skuespillere og regissører som Joan Littlewoods "Theatre Workshop", de postmoderne, eksperimentelle teatrene til Robert Wilson og Robert Lepage, de postkoloniale teatrene til August Wilson eller Tomson Highway, og Augusto Boals "De undertryktes teater". Ikkevestlige teatertradisjoner. Teatertradisjonen er ikke utelukkende en vestlig tradisjon. Også andre deler av verden har hatt en rik tradisjon med dramatiske framføringer for et publikum. Teateret i Asia har et mangfold av rike tradisjoner og former som skiller seg stort fra de vestlige, og fra hverandre. Asiatisk dramatiske former overholder seg generelt til bestemte prinsipper som blant annet rytmisk og melodisk dramaspråk, enstonig sang, dans, sangdialog, stilisering, og er visuelt og sensuelt framfor å framheve det litterære eller intellektuelle. Den tidligste form for teater i India var sanskrits dansedrama. Det begynte etter utviklingen av det greske teater og romerske teater en gang mellom 100-tallet f.Kr. og 100-tallet e.Kr., og blomstret særlig på i tiden mellom 100- og 900-tallet e.Kr. Det var en periode preget av relativ fred i India og som frambrakte flere hundre teaterstykker. En nyere frambringelse, "Kathakali", er det mest populære indiske dansedrama i dag. Tekstene ble sunget av to sangere til akkompagnement av klokker, trommer og cymbaler mens dansere danser og mimer den dramatiske handlingen tatt fra de store indiske epos. Japanske teaterformer som kabuki, nō, og kyōgen ble utviklet på 1600-tallet e.Kr., men har opprinnelse i tidligere tider. Kabuki er det klassiske japanske dansedramaet og kjent for sin stilisering og detaljerte sminke som skuespillerne benyttet. Nō-dramaet er bygd opp rundt fire faste roller eller rollegrupper som blir kalt "shitekata". Kyōgen var en annen form for tradisjonelt teater som utviklet seg ved siden av nō, og ble framført som en form for pauseinnslag mellom aktene. I Kina kom "Xiqu" («melodisk teater»), eller mer kjent som kinesisk opera, til i over hundrevis av år å komme i en rekke regionale variasjoner, den best kjente er Pekingopera. Ettersom fortellingene og intrigene i framføringene er godt kjente for det kinesiske publikumet, er fokuset plassert på skuespillernes individuelle dyktighet i synging, tale, framføring og bevegelse, foruten også kampkunst og akrobatikk. Virtuos framføring skjer i en sammenheng av visuell og auditiv begeistring med skinnende og storslåtte kostymer og sminke, dynamiske bevegelser, ekstrem falsettsang, og klirring med klokker, cymbaler og trommer. Pekingoperaen vokste fram på midten av 1800-tallet og utkonkurrerte raskt den inntil da dominerende operaformen "kunqu", den eldste fortsatt spilte operaformen i Kina med historie tilbake til 1400-tallet i regionen Wu. Teater i den islamske verden eksisterte i den såkalte gullalderen i form av dukketeater, skyggespill og marionetter. Det eksisterte også former for pasjonspill kjent som "ta'ziya", hvor hendelser fra muslimsk historie ble framstilt. Særlig innenfor sjiaislam ble det framstilt episoder fra "Shahid", arabisk for «vitne», men innebærer også martyrdom, med offerdøden til sønnene til Ali. Sekulære spill var kjent som "akhraja", nedtegnet i middelalderens "adab"-litteratur, men var langt sjeldnere enn dukketeater og "ta'ziya"-teater. Menneske. Mennesker (vitenskapelig navn "Homo sapiens", av latin: «tenkende menneske») er en art tobeinte primater i familien menneskeaper. Beskrivelse. Mennesket har mulighet for å bruke språk på et meget høyt nivå, og har en høyt utviklet hjerne som er i stand til utstrakt abstrakt tenkning og bevissthet. Denne mentale kapasiteten, kombinert med en oppreist kroppsholdning som frigjør dets øvre lemmer til andre aktiviteter enn gange, har gjort mennesket i stand til å bruke verktøy i større grad enn noen annen kjent dyreart. DNA-baserte beviser indikerer at moderne mennesker oppstod i Afrika for omtrent 200 000 år siden . Mennesker befolker nå samtlige kontinenter og har per 2011 en total befolkning på over 7 milliarder individer. Studiet av mennesket skjer både i naturvitenskapene (humanbiologi), samfunnsvitenskapene (antropologi) og medisin (inkl. psykologi). Menneskets evolusjon og systematikk. Biologisk sett utgjør helheten av alle mennesker en art. Denne har av Linné fått det vitenskapelige navnet "Homo sapiens" (latin: det tenkende mennesket). Menneskets plass i naturen. Menneskets plass i naturen har fra oldtiden av vært et stridstema. I mange religioner, eksempelvis åsatru, gresk mytologi, kristendom og islam blir mennesket beskrevet som en skapning som er skapt (eller har oppstått) spesielt og løsrevet fra den øvrige naturen. Likevel er likhetene med andre levende organismer ikke til å overse, og allerede Aristoteles grupperte mennesket i dyreriket. Carl von Linné plasserte i sin "Systema Naturae" menneskene blant herredyrene (primater), i samme slekt som sjimpanse og orangutan. Denne plasseringen var omstridt i hans samtid, men på forespørsel fra biskopen i Uppsala, skrev han: "Jeg kan ikke se at det er noen generiske forskjeller". Med «generisk» viste han til de egenskapene som skiller en slekt ("genus" på latin) fra en annen. Ideen om mennesket som en primat har holdt stand også i lys av de siste to hundre års forskning, selv om det i dag er vanlig å regne mennesket som en egen slekt, men grupperes sammen med sine utdødde forgjengere og de andre menneskeapene i menneskeapefamilien. Med Charles Darwins evolusjonsteori fikk man for første gang en etterprøvbar teori om stamtrær og slektskap, og menneskets fortid er i dag ganske godt beskrevet gjennom fossilfunn. Rike Animalia (Dyreriket) Menneske hører også med i en rekke grupper som faller mellom de formelle kategoriene, slik som underorden aper, underklasse placentale pattedyr, overklasse amniondyr, overrekke deuterostomier, gruppen opisthokonter og eukaryoter. Veien til nåtidsmennesket. a>". Tallene viser hvor lenge siden menneskene først ankom forskjellige områder. Siden dette kartet ble laget i 2000, har det skjedd en stor utvikling i forståelsen av menneskenes vandringer a>. Tallene er tusen år, bokstavene viser til forskjellige genetiske markører. Blant menneskeapene er de to artene av sjimpanse våre nærmeste slektninger. Inntil for om lag 12 millioner år siden delte menneskene sin evolusjonære historie med sjimpansene og gorilla. Mennesket og sjimpansene har hatt en komplisert artsdannelsesprosess fra 8 til 4 millioner år siden, der populasjoner ser ut til å ha skilt lag for så å blande seg igjen i flere omganger. Etter dette «skilte de lag», dvs. at menneskene fikk en stamform som de ikke deler med andre menneskeaper. Det finnes flere Fossiler som er kandidat til stamformen til menneske og sjimpanser, men disse er svært fragmentariske og det er per i dag usikkert nøyaktig hvem som representerer våre forfedre, sjimpansens forfedre og utdødde sidegreiner. Det finnes derimot godt med fossilt materiale fra utdødde arter som står nærmere mennesker enn andre aper, slik som "Australopithecus afarensis" og "Homo erectus". Noen av disse er utdødde sidegrener, som vil si at de ikke etterlot seg avkom som har overlevd til i dag. Andre er menneskenes direkte stamformer. Disse er ikke i egentlig forstand «dødd ut» (fordi de jo har etterlatt seg avkom), men har gjennomgått så store endringer at man ikke pleier å regne dem til de moderne menneskene. For mange av disse fossile artene er imidlertid statusen usikker. Det vil si at man ikke med sikkerhet vet om de representerte en sidegren, eller om de kan ha bidratt med avkom til nåtidens menneskeart. Hva som har utgjort arter og hva som bare har vært variasjoner innfor en gruppe er også usikkert. Noen av "Australopithecus"-artene, som levde for 4,2–1,2 millioner år siden, er f.eks. med sikkerhet sidegrener (bl.a. "A. boisei" og "A. robustus"), andre kan ha vært menneskenes stamformer (bl.a. "A. anamensis" og "A. afarensis"). Den første arten som regnes til menneskeslekten, "Homo", er "Homo habilis" som levde for ca. to millioner år siden. Både denne og f.eks. "Homo erectus" regnes som menneskenes stamformer. Når det gjelder neandertalerne ("Homo neanderthalensis") er man imidlertid fortsatt usikker om denne representerte en sidegren eller ikke. Den nyoppdagete "Homo floresiensis" regnes også som en sidegren. Gjennom tidene har det vært flere teorier om det moderne menneskets opprinnelse. I dag er de fleste forskere enige om at moderne "Homo sapiens" ble utviklet på den afrikanske savannen for mellom 200 000 og 150 000 år siden. For om lag 100 000 år siden vandret grupper ut fra Afrika og spredte seg, først i tropiske strøk, og for kanskje så mye som 70 000 år siden begynte de også å besette kaldere områder. Mennesket nådde polare områder for rundt 15 000 år siden og nådde derved de amerikanske kontinentene via Sibir. I dag er mennesket naturlig utbredt på alle kontinenter utenom Antarktis. Etter hvert som mennesket spredte seg, fortrengte det de tidligere menneskeartene, neandertalere i Europa, Mapa-folket i Asia,"Homo erectus" i Sørøst-Asia og "Homo floresiensis" på Flores. Den første representanten for nåtidsmennesket er i Europa Cro-Magnon-mennesket, oppkalt etter et funnsted i Frankrike. Der fant man de første restene etter disse menneskene i 1868. Cro-Magnon spredte seg trolig inn i Europa for omkring 40 000 år siden. Artens inndeling. Man regner i dag med kun én nålevende underart av mennesket, nåtidsmennesket "Homo sapiens sapiens". Tidligere tiders antropologer har delt inn mennesket i flere raser, noe man i dag har gått bort fra (se menneskeraser). Dette ikke for å benekte at det finnes variasjon innenfor menneskene (se menneskets kropp), men av politiske og etiske hensyn, spesielt på grunn av misbruk av rasebiologien på første halvdel av 1900-tallet. Menneskets kropp. Et voksent menneske har ca. 1,8 m² hud, 32 tenner, ca. 600 muskler, ca. 206 knokler, over 100 ledd, 90 000 km blodårer samt 13 milliarder nerveceller. Mennesket har 4-6 liter blod som inneholder omtrent 25 billioner røde blodlegemer. Hjernen veier gjennomsnittlig 1350 gram. Mennesket har opp til 5 millioner hår, like mange som en sjimpanse eller gorilla. I motsetning til hos dem, er kroppshårene hos menneske tynne og kortvokste, slik at mennesket framstår som nakent i forhold til sine slektninger. Mennesket er en svært variabel art. Gjennomsnittsvekten på voksne individer varierer mellom 40 kg hos noen tropiske folkeslag til opp mot 70 kg hos enkelte nordlige grupper. Størrelsesforskjellen på kjønnene er omkring 20 %, større enn hos sjimpanse, men mindre enn det vi finner hos gorilla og orangutang. Med unntak av ryggsøylen og den store hjerneskallen er menneskekroppen lite spesialisert, og likner den vi finner hos de fleste primater. Øynene er foroverrettet. Tannsettet er noe redusert i forhold til primitive pattedyr, og mangler de lange hjørnetennene som er vanlig for øvrige primater. Dette er trolig en tilpasning til å spise mat som må tygges "sideveis", slik som frø og røtter. Fordøyelsessystemet er ganske enkelt og mangler tilpasninger for mer næringsfattig kost slik vi finner det hos gressetere. Som andre primater har mennesket relativt lite spesialiserte lemmer med fem fingre/tær på hver ekstremitet og kragebein. Menneskets føtter et tilpasset til å gå på hele fotsålen (sålegjenger), og mangler tilpasning til klatring slik vi finner hos andre primater. Menneskelige særtrekk. Mennesket er kjennetegnet ved en del egenskaper som er sjeldne eller fraværende blant andre dyr. Tobent gange. Mens andre menneskeaper fortsatte å leve et overveiende klatrende liv i trær, kom menneskenes stamfedrene og -mødrene ned fra trærne og begynte å gå på to bein. Dette resulterte bl.a. i skjelettendringer i hoften, ryggen, beina og føttene. Hender. Den oppreiste måten å bevege seg på frigjorde hendene til andre ting enn å gå. Dette fikk avgjørende betydning for senere menneskegrupper, og kan ha vært det steget i menneskets evolusjon som hadde størst effekt: Hendene kunne spesialiseres til å gripe og utvikle en finmotorikk som hadde vært umulig ellers. Hjernen. I tråd med menneskenes forfedres økende kunstferdighet begynte også hjernen å bli større og mer kompleks. Det er fortsatt uavklart hva som satte i gang denne utviklingen, men kosthold, samarbeid, jakt og muligheten til å bruke hendene kan alle ha spilt en viktig rolle i dette. Språk. Også språkets utvikling må ses i sammenheng med hjernens. Det er vanskelig å si hva som kom først. Sannsynligvis skjedde det en sam-evolusjon: Hjernen gjorde det mulig å kommunisere mer kompliserte forhold, noe som i sin tur stilte nye krav til tenkning og hjernen. Abstrakt tenkning. Menneskets evne til abstrakt tenkning har dermed sannsynligvis sitt opphav i språkbruk. Mens språkbruk med sikkerhet var adaptiv, kan evnen til abstrakt tenkning ha vært en «bieffekt» av denne ferdigheten. Vanskelig fødsel. En stor hjerne krever et stort hode med et stort kranium. Samtidig er størrelsen på hodet begrenset hos en art som må føde sitt avkom. Menneskelige fødsler er vanskeligere, og forbundet med større fare for komplikasjoner enn det som er normalt for andre dyr. Dette kommer av at menneskebarn blir født med såpass store hoder, og at fødselskanalen ikke har utviklet seg i takt med hodestørrelsen. Lang barndom. En tilpasning til fødselsproblemene et stort hode skaper, er at fødselen ble fremskyndet i tid. Den menneskelige graviditeten på ni måneder er veldig kort sammenlignet med andre pattedyr. Ut ifra størrelsen skulle man forvente at graviditeten varte ett år lenger. Mennesket har m.a.o. «forskjøvet en del av fosterutviklingen ut av morskroppen». Dette forklarer at mennesker er så hjelpeløse det første leveåret. Men også ellers er barndommen veldig lang. Evne til læring. Mennesket er kanskje naturens mest «plastiske» eller «formbare» art. Mennesket er utrolig tilpasningsdyktig og ressursrik. Selv med før-industriell teknikk lever det mennesker i alle de klimaene jorda har å by på. Menneskets utrolige suksess som art skyldes dets høyt utviklede evne til å lære og overføre kunnskap; kultur. Menneskets avhengighet av kultur og læring er en viktig årsak til den lange barndommen. En del ferdigheter, særlig språk, kan bare læres i visse tidligere faser av livet. Barn som har vokst opp uten menneskelig kontakt (Feral child) viser at mange av de grunnleggende menneskelige trekk læres i tidlige år. «Ulvebarna» har også vist at mennesket er i stand til å leve og vokse opp blant andre arter, en nesten utrolig prestasjon som sier en god del om hvor ressurssterkt og fleksibelt mennesket er som art. Astronomi. a>s skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene "astron" (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling). Den befatter seg med himmellegemers utvikling, fysikk, kjemi, meteorologi og bevegelser, så vel som universets utforming og utvikling. Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk. Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet i observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, mens observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater. Amatørastronomer har bidratt med mange viktige astronomiske oppdagelser, og astronomi er en av de få vitenskapene hvor amatører fortsatt spiller en viktig rolle, spesielt når det gjelder oppdagelser og observasjoner av midlertidige fenomener. Den gamle astronomien må ikke forveksles med astrologi, som er en tro om at menneskelige forhold er korrelert med posisjoner av himmellegemer. Selv om de to feltene deler en felles opprinnelse og en del av metodene (bruk av efemeridene), er de forskjellige. Terminologi. Ordet "astronomi" betyr bokstavelig «stjernenes lov» (eller «stjernenes kultur», avhengig av oversettelsen), og er avledet fra det greske αστρονομία ("astronomia"), fra ordene άστρον (astron, «stjerne») og νόμος ("nomos", lover eller kulturer). Generelt kan både begrepene «astronomi» og «astrofysikk» anvendes for å beskrive fagfeltet, men mer spesifikt er astrofysikk en omfattende gren av astronomien. «Astronomi» kan knyttes til «studiet av objekter og materie utenfor jordens atmosfære samt deres fysikalske og kjemiske egenskaper» mens «astrofysikk» omhandler «oppførsel, fysikalske egenskaper og dynamiske prosesser hos astronomiske objekter og fenomener». I visse tilfeller brukes «astronomi» for å beskrive de kvalitative studiene av fagfeltet mens «astrofysikk» brukes for å beskrive den fysikk-orienterende delen av fagfeltet. Ettersom en stor del av moderne astronomisk forskning i dag behandler fagfeltet knyttet til fysikk brukes imidlertid astrofysikk ofte som en generell benevnelse for astronomi. Tidlig historie. a> og flere andre tidige monumenter antas å ha hatt bruksområder innen astronomi. Tidlige kulturer identifiserte himmellegemer med guder og ånder. De satte disse objektene og deres bevegelser i forbindelse med fenomener som regn, tørke, årstider og tidevann. Det er en generell antakelse at de første «profesjonelle» astronomene var prester, og at deres forståelse av himlene ble ansett for å være «guddommelig», derav astronomenes opprinnelige forbindelse til det vi nå kjenner som astrologi. Enkelte steder, som i tilfellet med Stonehenge, har tidlige kulturer reist store monumenter som sannsynligvis også hadde bruksområde innen astronomi. I tillegg til sine seremonielle studier kunne monumentet brukes til å beregne årstider, noe som er viktig for når man skal så, og også til å beregne lengden av ett år. Etterhvert som de tidligste sivilisasjonene utviklet seg, spesielt i Mesopotamia, Kina, Egypt, Hellas, India og Sentralamerika, ble det bygd tidlige observatorier og utforskningen av universet ble påbegynt. Den største delen av tidlig astronomi besto i kartlegging av stjerners og planeters posisjoner, en vitenskap som nå heter astrometri. Ut fra disse observasjonene ble det utformet tidlige ideer om planetenes bevegelser, og jordens, solens og månens plass i universet ble utforsket filosofisk. Jorden ble i antikken ansett for å være universets midtpunkt med solen, månen og stjernene i bane rundt seg. Dette er kjent som den geosentriske modell eller "det ptolemeiske verdensbilde", oppkalt etter Ptolemaios. Det ble gjort noen få betydningsfulle astronomiske oppdagelser før teleskopets tid. Vinkelen på jordens aksehelning, som er årsaken til årstidene, ble oppdaget så tidlig som omkring 1000 f.Kr. av kineserne. Kaldeerne i Mesopotamia oppdaget at måneformørkelser opptrådte i en tilbakevendende syklus kalt saros-syklusen. Den greske astronomien. På 100-tallet f.Kr. ble månenes størrelse og avstand fra jorden beregnet av Hipparkhos. De fleste astronomer i antikken begrenset seg til å lage matematiske modeller av planetene og fiksstjernene, fordi himmellegemene var så fjerne og opphøyde at sikker kunnskap om dem ikke kunne nås langs vitenskapens vei. Fenomenenes dypere årsaker var forbeholdt filosofene og fornuften, der mange støttet seg til Platon eller Aristoteles. Aristoteles mente jorda var i sentrum av universet, og all bevegelse fra månens bane og utover gikk i sirkelforma baner og med jevne hastigheter. Den greske astronomiens forskningsprogram var dermed å redusere bevegelsene til kombinasjoner av jevne sirkelbevegelser. Dette ble gjort i spenningsfeltet mellom nøyaktighet og enkelthet, da astronomiens viktigste oppgave var å gi det matematiske grunnlaget for astrologi. Det fantes flere alternative modeller av universet i gresk astronomi, den viktigste og den som etter hvert ble det dominerende var det ptolemeiske verdensbilde. I middelalderen. Under middelalderen skjedde det lite innen astronomien i Europa, ihvertfall fram til 1200-tallet da «de alfonsinske tabellene» ble tatt frem. Den greske astronomien blomstret imidlertid videre i islamsk astronomi og andre deler av verden. Noen av de fremstående muslimske astronomene som sto bak viktige bidrag til astronomien var perserne Abu Rayhan Biruni, Al-Battani og Thābit. Astronomer på den tiden innførte arabiske navn på mange av stjernene, hvorav de fleste av disse fortsatt er i bruk. Eksempler på slike er Altair og Aldebaran, hvis navn kan henledes til de arabiske ordene for henholdsvis "Den flyvende ørnen" og "(for)følgeren". I løpet av siste halvdel av 900-tallet ble det bygd et større observatorium i nærheten av Teheran av astronomen al-Khujandi, som også beregnet jordaksens helning i forhold til solen. I Persia satte Omar Khayyám sammen en rekke tabeller og reformerte kalenderen, noe som gjorde den mere nøyaktig enn den julianske kalenderen, og snarlik den gregorianske kalenderen. Hans beregning av årets lengde til 365,24219858156 dager var bemerkelsesverdig korrekt, og det store antall desimaler tyder på stor selvsikkerhet i beregningene. I dag vet man at verdien endres på sjette desimalen i løpet av under et menneskes livslengde; på slutten av 1800-tallet var året beregnet til 365,242196 dager, mens tallet nå beregnes til 365,242190 dager på ett år. Også i Det bysantinske rike blomstret den antikke greske astronomien. På 1300-tallet forbedret Gregorius Chioniades den ptolemaiske modell, han forbedret også beskrivelsene av månens og Merkurs bane. Den vitenskapelige revolusjonen. På 1500-tallet kom det flere forslag til modeller. Nikolaus Kopernikus foreslo i sin bok «"De revolutionibus orbium coelestium"» en heliosentrisk modell av solsystemet, hvor man betraktet solen for å være i sentrum istedenfor jorden. Hans arbeid ble forsvart, utvidet og korrigert av Johannes Kepler og Galileo Galilei. Galileo revolusjonerte astronomien gjennom sin bruk av teleskop for å forsterke observasjonene. Han oppdaget på denne måten blant annet Jupiters fire største måner, og også at Venus framsto i faser, slik som jordens måne. Disse oppdagelsene forsterket oppfatningen av den heliosentriske teorien. Kepler var først ute med et system som på en riktig måte fremstilte detaljer rundt planetenes bevegelse med solen som sentrum, noe han gjorde ved hjelp av Tycho Brahes omhyggelige og nøye observasjoner. Han lyktes imidlertid ikke med å utforme en teori bak de lovene han beskrev. Dette gjorde istedet Sir Isaac Newton i forbindelse med oppdagelsen av sine bevegelseslover og tyngdekraften i en endelig forklaring av planetenes bevegleser. Newton utviklet også speilteleskopet. Videre oppdagelser fulgte i takt med at størrelsen og kvaliteten på teleskopene utviklet seg. Mer omfattende oversikter over stjerner ble laget av Lacaille. Astronomen William Herschel laget på sin side en detaljert tabell over stjernetåker og stjernehoper, og oppdaget også planeten Uranus. Avstanden til en annen stjerne ble beregnet for første gang i 1838 da Friedrich Bessel målte opp tilsynelatende forflytningen av 61 Cygni mot eksterne stjerner i bakgrunnen når jorden beveget seg rundt solen. Det vil si, når jorden beveger seg rundt solen ser vi målstjernen i noe ulike vinkler mot bakgrunnen. Denne vinkelen kalles parallakse og er direkte relatert til avstanden til stjernen. I løpet av 1800-tallet førte økt oppmerksomhet rundt trelegemeproblemet av Euler, Clairaut og D'Alembert til mere nøyaktige forutsigelser av månens og planetenes bevegelser. Dette arbeidet ble ytterligere forbedret av Lagrange og Laplace, som beregnet månens og planetenes masser ved hjelp av perturbasjoner, det vil si forstyrrelser i deres baner. Moderne astronomi. Det ble gjort store framskritt innen astronomi i forbindelse med introduksjonen av ny teknologi som spektroskopi og fotografi. Fraunhofer oppdaget under studier av solens spektrum 1814-15 om lag 600 emisjonslinjer, som Kirchhoff i 1859 tilskrev eksistensen av ulike grunnstoff i solen som årsak. Med denne informasjonen kunne man bevise at stjernene lignet vår egen sol, men med en stor variasjon av temperatur, masse og størrelse. At galaksen som jorden tilhører, Melkeveien, er en separat samling stjerner ble ikke bevist før på 1900-tallet. Samtidig ble eksistensen av andre galakser påvist, og man kom snart fram til at universet ekspanderte ettersom de fleste andre galakser forflyttet seg bort fra oss. Jo lengre unna de var, jo raskere forflyttet de seg bort fra oss. Moderne astronomi har også muliggjort oppdagelsen av mange eksotiske objekter, som kvasarer, pulsarer, blasarer og radiogalakser. Disse observasjonene har blitt brukt for å utvikle fysikkteorier for å beskrive enkelte av disse objektene i form av sorte hull og nøytronstjerner. Kosmologien gjorde enorme framskritt i løpet av 1900-tallet, med modellen av Big Bang vel understøttet av bevis fra astronomi og fysikk, for eksempel ved kosmisk bakgrunnsstråling, Hubbles lov og den kosmologiske sammensetningen av grunnstoffer i verdensrommet. Observasjonsastronomi. Innen astronomi samles informasjon først og fremst gjennom mottak og analyse av synlig lys og andre typer elektromagnetisk stråling. Observasjonell astronomi kan inndeles etter de ulike delene i det elektromagnetiske spekteret. Enkelte deler av spekteret kan ses fra jordoverflaten, mens andre bare kan observeres fra høyere beliggenheter, eller aller helst fra rommet. Spesifikk informasjon om underfeltene følger under. Radioastronomi. Innen radioastronomi studeres stråling fra verdensrommet med bølgelengder større enn én millimeter. Radioastronomi skiller seg ut fra de fleste andre områdene innen observasjonell astronomi ved at de observerte radiobølgene kan behandles som bølger heller enn distinkte fotoner. Det er derfor relativt lett å måle både amplituden og fasen hos radiobølgene, noe som ikke gjøres like lett for kortere bølgelengder. Selv om enkelte radiobølger skapes av astronomiske objekter i form av termisk stråling, er den største delen av observerte radiobølger i form av synkrotronstråling. Denne dannes av elektroner som akselereres til ekstremt høye hastigheter, og som går gjennom magnetfelt som bøyer av deres baner. I tillegg til denne, kommer en rekke spektrallinjer fra interstellar gass, blant annet hydrogenlinjen ved 21 cm, som er synlig ved radiobølgelengder. En stor del av de astronomiske objektene er observerbare ved radiobølgelengder, inklusive supernovaer, interstellar gass, pulsarer og aktive galaksekjerner. Infrarød astronomi. Innen "infrarød astronomi" behandles stråling fra rommet innenfor det infrarøde spektret (bølgelengder lengre enn rødt lys). Bortsett fra ved bølgelengder i nærheten av synlig lys, absorberes den infrarøde strålingen i stor grad av atmosfæren, og denne danner også i sin tur betydelige mengder infrarød stråling. Som en konsekvens av dette plasseres observatorier for infrarød astronomi på høyereliggende og tørre plasser, eller om mulig i verdensrommet. Infrarød astronomi er særskilt anvendelig for observasjon av galaktiske regioner som er delvis formørkede av romstøv, samt for studier av molekylære gasser. a> (høyre) som utelukkende benytter seg av infrarødt lys. Visuell astronomi. "Visuell astronomi", også kalt "optisk astronomi", er den eldste formen for astronomi, og behandler observasjoner og analyser av synlig lys. Optiske bilder ble opprinnelig tegnet for hånd. På slutten av 1800-tallet begynte man etterhvert i stedet å anvende fotografisk utstyr etterhvert som teknologien ble utviklet. Moderne bilder tas ved hjelp av digitale sensorer, spesielt av typen CCD. Selv om synlig lys har bølgelengder mellom og  Å (mellom 400 og 700 nm), kan utstyr for optisk lys også benyttes til observasjon for enkelte ekstreme bølgelengder av ultrafiolett og infrarødt lys. Ultrafiolett astronomi. "Ultrafiolett astronomi" benytter observasjoner gjort ved ultrafiolette bølgelengder, mellom 100 og  Å. Lys med disse bølgelengdene absorberes raskt av jordens atmosfære, så observasjoner av ultrafiolett stråling må derfor utføres fra den øvre delen av atmosfæren, eller fra verdensrommet. Disse observasjonene er framfor alt anvendelige for å studere termisk stråling og spektrallinjer fra varme blå stjerner (O-stjerner og B-stjerner, se spektralklasse) som er veldig lyse ved disse bølgelengdene. Dette innbefatter blå stjerner i andre galakser, som har vært målet for flere ultrafiolette studier. Andre objekter som ofte studeres i ultrafiolett lys er planetarisk tåke, supernovarester og aktive galaksekjerner. Ultrafiolett stråling absorberes imidlertid lett av interstellart støv og målinger i ultrafiolett lys må korrigere for denne såkalte ekstinksjonen av lyset. Røntgenastronomi. Innen "røntgenastronomi" studeres astronomiske objekt ved røntgenbølgelengder. Vanligvis sender objekter ut røntgenstråling som synkrotronstråling, det vil si termisk stråling fra tynne gasser (Bremsstrahlung) som holder en temperatur på over ti millioner Kelvin, samt termisk stråling fra tette gasser (stråling fra svarte legemer) med samme temperatur. Ettersom røntgenstråling absorberes av jordens atmosfære gjøres alle observasjoner ved disse bølgelengdene enten fra den øvre delen av atmosfæren, eller fra verdensrommet. Betydelige kilder til røntgenstråling i rommet er røntgenbinærer, pulsarer, supernovarester, elliptiske galakser, galaksehoper og aktive galaksekjerner. Gammaastronomi. Innen "gammaastronomi" behandles studier av objekt ved de korteste bølgelengdene i det elektromagnetiske spekteret, gammastråling. Disse kan observeres direkte av satellitter som Compton Gamma Ray Observatory, eller ved hjelp av spesialiserte teleskop kalt atmosfæriske Tsjerenkovteleskop. Tsjerenkovteleskop detekterer egentlig ikke gammastråling direkte, men lysglimtene av synlig lys som dannes når gammastråling absorberes av jordens atmosfære. De kraftigste kjente kildene til gammastråling i verdensrommet, de såkalte gammaglimtene, sender ut gammastråling i en kort periode fra millisekunder til tusenvis av sekunder før de forsvinner. Bare 10 % av kildene til gammastråling er konstante. Til disse hører pulsarer, nøytronstjerner og sorte hull-kandidater. Andre observasjonskilder. Foruten via fotoner, finnes noen ytterligere metoder for å samle informasjon om avsidesliggende astronomiske objekter. Astrometri og himmelmekanikk. Et av de eldste feltene innen astronomi, og innen vitenskap over hodet, er målinger av objekters posisjoner på himmelen. Gjennom historien har pålitelig kunnskap om posisjonene til solen, månen, planetene og stjernene vært avgjørende for astronomisk navigasjon. Nøyaktige målinger av planetenes posisjoner og bevegelser har ført til en solid forståelse av gravitasjonelle perturbasjoner (forstyrrelser av planeter og andre objekters omløpsbane) og en evne til å forutse planetenes tidligere og fremtidige posisjoner med stor nøyaktighet, en undergren kjent som himmelmekanikk. I moderne tid gjøres slike beregninger ofte for å forutse mulige kollisjoner mellom jorden og såkalte jordnære objekter, det vil si asteroider, kometer og større meteorider hvis bane er farlig nær jorden. Målinger av parallakse, en metode der man observerer et objekt fra ulike vinkler for å beregne avstanden til objektet, i nærliggende stjerner har skapt et godt grunnlag for å forstå kosmiske avstander i universet. Disse målingene av nærliggende stjerner kan deretter bestemme avstanden til enda mer fjerne stjerner, fordi deres egenskaper kan sammenlignes. Måling av radialhastighet og egenbevegelse viser bevegelsene hos disse stjernesystemene i Melkeveien. Astrometriske resultater brukes også til å studere hvordan mørk materie, den mystiske formen av materie som dominerer massen i universet, er fordelt i galaksen. På begynnelsen av 1990-tallet ble astrometriske teknikker brukt for å oppdage ekstrasolare planeter rundt nærliggende stjerner. I dag er flere hundre slike planeter blitt oppdaget gjennom astrometri. Teoretisk astronomi. Den teoretiske astronomien har egne verktøy som brukes i forskningen, blant annet analytiske modeller og numeriske simuleringer, for å lage en modell over hvordan en stjerne utvikles. Hver og en har sine fordeler. Analytiske modeller av en prosess er generelt sett bedre for å få innsikt i kjernen av hva som skjer. Numeriske modeller kan avsløre eksistensen av fenomener og effekter som ellers ikke ville ha vært oppdaget. Teoretikere innen astronomi søker å skape teoretiske modeller og forutsi de observasjonelle konsekvensene av disse. Dette hjelper observatørene i observasjonell astronomi å lete etter data som kan støtte eller motbevise de ulike modellene. Teoretikere søker også å endre modeller og ta hensyn til nye data. I tilfeller hvor det oppdages en uoverensstemmelse søker man generelt å gjøre så små endringer som mulig på modellen for å få den til å samstemme med de nye innsamlede dataene. I noen tilfeller kan en større mengde avvikende data føre til at en modell blir avvist og må forkastes. Emner som studeres av teoretiske astronomer inkluderer også ulike aspekter av astrofysikk og plasmafysikk: stjernedynamikk og utvikling; hvordan galakser skapes og utvikles; universets storskalastruktur (fordelingen av materie i universet); opprinnelsen til kosmisk stråling; generell relativitetsteori, inkludert strengkosmologi eller astropartikkelfysikk. Big Bang, kosmisk inflasjon, mørk materie og grunnleggende teorier innen fysikk (se også Lambda-CDM-modellen) hører også til godt aksepterte studier og teorier innen astronomien. Solfysikk. Solfysikken omhandler solen som av forklarlige grunner er den mest velstuderte stjernen. Den er en typisk hovedseriestjerne av spektralklasse G2V med en alder på rundt 4,6 milliarder år. Solen anses ikke å være en variabel stjerne, men den fremviser likevel en viss periodisk variasjon; den tydeligste av disse er solflekksyklusen som er en 11-årig variasjon av antall solflekker. Solflekker er regioner med en lavere temperatur enn gjennomsnittet og hører sammen med intensiv magnetisk aktivitet. Solen har kontinuerlig økt sin lysstyrke gjennom hele sin levetid, totalt sett med rundt 40 % siden den ble dannet som en hovedseriestjerne. Solen gjennomgår også periodiske forandringer i luminositet som kan ha stor betydning for jorden. For eksempel Maunders minimum, en periode mellom ca 1645 og 1715 med nesten ingen solflekker, anses å være en trolig årsak til den lille istiden. Den synlige overflateregionen av solen kalles fotosfæren. Over dette laget er en tynn region som kalles kromosfæren. Utenfor dette ligger en overgangsregion av raskt økende temperatur til den ekstremt varme koronaen. I senter av solen finnes kjerneregionen, et område med tilstrekkelig høy temperatur og trykk til at fusjon kan opprettholdes. Utenfor kjernen ligger strålingssonen der plasma transporterer energien ut mot overflaten ved hjelp av stråling. De ytterste lagene danner en konveksjonssone der gasslignende materie transporterer energien først og fremst gjennom fysisk forflytning av gassen. Det antas at denne konveksjonen forårsaker den sterke magnetiske aktiviteten som ligger bak solflekkene. En solvind av plasmapartikler strømmer konstant ut fra solen og fortsetter ut i rommet til den når heliopausen. Denne solvinden samvirker med jordens magnetosfære og skaper Van Allen-beltene og også nordlys der linjene hos jordens magnetfelt ferdes ned gjennom atmosfæren. a>, ett av mange objekt som studeres av den planetære astronomien. Planetær astronomi. Det astronomiske feltet planetær astronomi undersøker planeter, måner, dvergplaneter, kometer, asteroider og andre objekter som befinner seg i bane rundt solen, såvel som eksoplaneter. Solsystemet har blitt relativt grundig undersøkt, først ved hjelp av avanserte teleskop og senere først og fremst ved hjelp av romsonder. Dette har gitt en relativ god forståelse for hvordan solsystemet ble dannet og hvordan det utvikles, men mange nye oppdagelser gjøres stadig og der finnens fremdeles en rekke ubesvarte spørsmål. Solsystemet deles ofte opp i de indre planetene, asteroidebeltet og de ytre planetene. De indre jordlike planetene består av Merkur, Venus, jorden og Mars. De ytre gasskjempene er Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Bortenfor Neptun ligger Kuiperbeltet og til slutt Oorts sky, som antas strekke seg så langt som ett lysår fra solen. Planetene ble skapt fra en protoplanetarisk skive som omringet den tidlige solen. Gjennom en prosess som inkluderte gravitasjon, kollisjoner og akkresjon dannet skiven klumper av materie som, etter hvert, utviklet seg videre til protoplaneter. Strålingstrykket fra solvinden trykte senere bort størstedelen av den materien som ikke hadde samlet seg og bare de største planetene lykkes i å beholde sine store gassatmosfærer som de hadde samlet seg. Planetene fortsatte å samle opp, eller kaste bort, gjenværende materie under en svært intensiv periode med en rekke kollisjoner som man den dag i dag kan se spor av i form av nedslagskratre på visse objekter i solsystemet. I løpet av denne perioden kolliderte en del av protoplanetene med hverandre, og blant annet antas det at en kollisjon mellom jorden og den hypotetiske planetene Theia er opphavet til månen. Når en planet har oppnådd tilstrekkelig stor masse begynner en prosess i dens indre som segregerer materiet avhengig av densitet, noe som kalles planetær differensiering. Denne prosessen kan danne en stein- eller metallrik kjerne omringet av en mantel og en ytre overflate. Kjernen kan inneholde både faste og flytende regioner og visse planetkjerner, for eksempel jordens, forårsaker sitt eget magnetfelt som beskytter dens atmosfære fra solvinden. En planets eller månes indre varme ble skapt fra de kollisjonene som dannet himmellegemet, radioaktive grunnstoff som uran og thorium samt gjennom tidevannskrefter. Enkelte planeter og måner har tilstrekkelig høy indre temperatur til å drive geologiske prosesser som vulkanisme og tektonikk. De som danner eller beholder en atmosfære kan også gjennomgå en erosjon på overflaten fra vind eller vann. Mindre himmellegemer, uten tidevannskrefter, kjøles ned relativt raskt og de geologiske aktivitetene begrenses til nedslag av andre objekter. a>, også kalt "Burst-Eight"-tåken da den i visse bølgelengder ser ut som et åttetall. Materiet ferdes fra den døende stjernen i midten med en hastighet på 14,5 kilometer per sekund. Stjernefysikk. Studier av stjerner og utviklingen av stjernene er grunnleggende for at vi skal forstå universet. Astrofysikken hos stjernene har blitt kartlagt gjennom observasjoner og teoretiske modeller, samt datasimuleringer av stjernenes indre. Solfysikken (se over) kan anses å være en del av stjernefysikken. Stjerner dannes i området med forholdsvis store tettheter av gass og romstøv, kalt mørke tåker. Når disse skyene av en eller annen grunn ødelegges kan delere av skyen miste stabiliteten og kollapse på grunn av gravitasjonen og danne en protostjerne. I den tette og varme kjerneregionen påbegynnes fusjon og på den måten har en hovedseriestjerne blitt dannet. Det som avgjør stjernetypen er først og fremst dens masse. En stjerne med høy masse har tilsvarende høyere luminositet (lysstyrks) og raskere forbruk av hydrogenet i kjernen, noe som får den til å eldres raskere. Til slutt har alt hydrogen i kjernen blitt omvandlet til helium og stjernen går inn i sin neste fase med fusjon av helium. Dette krever høyere temperaturer og det medfører at stjernens størrelse og kjernens tetthet øker. Stjernen kalles nå en rød kjempe som kun overlever en kort periode før også heliumet er brukt opp. Svært massive stjerner kan fortsette å fusjonere alle tyngre grunnstoff helt frem til en massiv kjerne av jern har blitt dannet. Videre fusjon er endotermisk, noe som innebærere at den krever energi istedet for å frigjøre energi og prosessen kan dermed ikke fortsette. Den endelige skjebnen for stjernene avhenger også av dens masse. Mindre stjerner danner planettåker og utvikles til hvite dverger. For stjerner med større en rundt åtte ganger solens masse kommer kjernen til å kollapse når brenslet er slutt og forårsaker en supernovaeksplosjon. Restproduktene av en slik eksplosjon er en nøytronstjerne, eller om stjernen hadde en masse på over rundt 20 solmasser, et sort hull. I disse eksplosjonene dannes også de grunnstoffene som er tyngre enn jern. Nærliggende dobbeltstjerner kan følge et mer komplisert utviklingsmønster som overføring av materie til en hvit dverg, noe som iblant kan forårsake en supernova. Planettåker og supernovaer er nødvendige for dannelsen og spredningen av metaller og andre tyngre grunnstoff til det interstellare rommet. Uten denne prosessen ville alle nye stjerner, og deres planetsystem, helt bestå av hydrogen og helium (samt mindre mengder lithium) de grunnstoffene som har funnets siden Big Bang. a> ville se ut for en observatør i en annen galakse. Bildet er altså ikke et "ekte" bilde men baseres på de observasjonene som er gjort. Galaktisk astronomi. Galaktisk astronomi handler om Melkeveien, den galaksen som vårt solsystem befinner seg i. Melkeveien er en stavgalakse og en av de fremtredende medlemmene av den lokale gruppen. En galakse er en enorm roterende masse av gass, støv og andre objekter som holdes sammen av en felles gravitasjonskraft. Ettersom jorden befinner seg i de støvrike ytre armene er store deler av Melkeveien skjult for observasjoner. I Melkeveiens sentrum finnes en kjerne, en stavformet byll som antas ha et supermassivt sort hull i midten. Denne kjernen omgis av fire store armer som går ut som en spiral fra dette sentrumet. I disse områdene dannes store mengder stjerner og de inneholder mange yngre populasjon I-stjerner. Skiven omgis av en halo med eldre populasjon II-stjerner såvel som større mengder av relativt tette konsentrasjoner med stjerner, såkalte kulehoper. Mellom stjernen finnes det interstellare materiet, en region med sparsomme mengder materie. I de tetteste regionene kan molekylskyer av hydrogen og andre grunnstoff danne områder hvor nye stjerner kan dannes. Disse begynner som en uregelmessig mørk tåke som konsentreres og kollapser (i volumer som avgjøres av "Jeans-lengden") og danner kompakte protostjerner. Alt ettersom flere massive stjerner dannes omvandler de skyen til en H II-region av glødende gass og plasma. Stjernevinden og supernovaeksplosjoner fra disse stjernen kommer til slutt til å avlive skyen som etterlater seg en eller flere unge åpne stjernehoper av stjerner. Disse hopene avlives også med tiden og stjernene spres ut blant alle andre stjerner i Melkeveien. Kinematiske studier av materiet i Melkeveien og andre galakser har vist at det finnes mer masse en den synlige materien kan stå for. En halo med mørk materie antas å domminere massen, men hva denne massen består av er fremdeles ukjent. Utenomgalaktisk astronomi. a>. Bildet, kalt "Hubble ultra deep field", viser mengder med galakser av alle slag, mange lika store eller større enn Melkeveien. Studier av objekter utenfor vår egen galakse er en gren av astronomien som omhandler hvordan galakser dannes, deres morfologi og klassifisering, undersøkelser av aktive galakser samt galaksehoper. Dette er viktig for å forstå universets storskalastruktur. De fleste galaksene deles inn etter distinkte former i et klassifikasjonssystem. De vanligste er spiral-, elliptiske og irregulære galakser. Som navnet antyder har en elliptisk galakse formen av en ellipse. Stjernene forflytter seg langs med tilfeldige baner uten noen dominerende retning. Disse galaksene inneholder forholdsvis lite interstellart støv, får regioner hvor stjerner fremdeles dannes og generelt sett mest endre stjerner. Elliptiske galakser finnes oftest i kjernen av galaksehoper og det antas at de dannes ved sammenslåing av andre galakser. En spiralgalakse er en galakse med en flat roterende skive, vanligvis med en kule eller stav i midten og etterslepende spiralarmer utover. Disse armene er støvrike regioner for store unge stjerner gir området en blåaktig tone. Spiralgalakser er vanligvis omgitt av en halo med eldre stjerner. Både Andromedagalaksen og Melkeveien er spiralgalakser. Irregulære galakser har et kaotisk utseende og er enten spiralformede eller elliptiske. Rundt en fjerdedel av alle galakser er irregulære og disse formene kan være forårsaket av gravitasjonell påvirkning mellom ulike galakser. En aktiv galakse sender ut en betydelig andel av sin energi fra andre kilder enn stjerner, støv og gass. De drives av en kompakt region i kjernen som gjerne regnes sentrert rundt et supermassivt sort hull som sender ut stråling fra innfallende materie. Kosmologi. Kosmologi (fra gresk "κοσμος" "verden, univers" og "λογος" "ord, studie") kan anses være studien av universet som helhet. Observasjoner av storskala strukturer i universet har ført til at man antar at man vet omtrent hvordan universet har utviklet seg og hvordan det kan ha blitt skapt. Grunnlegende i den moderne kosmologien er den godt aksepterte teorien om Big Bang, der universet oppstod fra et enkelt punkt i tiden og deretter ekspanderte over 13,7 milliarder år til det universet vi ser i dag. Ideen bak Big Bang kommer fra oppdagelsen av den kosmiske bakgrunnsstrålingen i 1965. I løpet av denne ekspansjonen antar man å kunne identifisere en rekke evolusjonære trinn. I universets tidligste stunder antas det å ha vokst svært raskt gjennom en kosmisk inflasjon, noe som homogeniserte startforholdene. Deretter skapte nukleosyntese fordelingen av grunnstoff i det tidlige universet. Når de første atomene ble skapt ble rommet gjennomsiktig for stråling og slapp energien som i dag kan sees som bakgrunnsstråling. Det ekspanderende universet gjennomgikk nå en "Mørk tid" på grunn av mangelen på stjerner. Fra ekstremt små forskjeller i tettheter til materien samlet masse seg sammen og dannet skyer av gass, hvor de første stjernene senere ble dannet. Disse supermassive stjernene forårsaket en prosess med reionisering og antas å ha dannet mange av de tyngre elementene i det tidlige universet. Til slutt ble disse materiehopene samlet i filament med tomrom i mellom. Gradvis ble gass og støv organisert og dannet de første primitive galaksene. Gjennom historien har disse samlet mer materie som igjen har ført til galaksehoper som samles i storskala superkynger. Grunnleggende for universets struktur er eksistensen av mørk materie og mørk energi. Disse anses nå å være de dominerende komponentene i universet og å stå for 96 % av all tetthet. Av denne grunn er det lagt ned mye arbeid i å forstå fysikken til disse komponentene, så langt med få konkluderende resultater. Dette og andre uklarheter i standardmodellen gjør at et fåtall forskere fremdeles søker å utvikle alternative modeller. En av de mest kjente kalles MOND (MOdified Newtonian Dynamics), som istedet antyder at naturlovene ikke fungerer som vi forventer i visse situasjoner. Romfart. a>, det første mennesket i rommet. Romfart er anvendelsen av astronomi og romteknologi for å utforske verdensrommet. Utforsking skjer både av menneskelig spaceflights og ved ubemannede romsonder. Observasjoner av objekter i rommet har pågått lengre enn den nedskrevne historien. Det var imidlertid først på 1900-tallet da store rakettmotorer ble utviklet at det ble mulig å sende objekter og mennesker utenfor jordens atmosfære. Motivasjonen til å nå ut i rommet har vært utviklingen av vitenskapen, forening av ulike land, å sikre menneskets overlevelse og å utvikle militære fordeler over andre land. Vanlig kritikk mot romfarten er at kostnadene er høye og sikkerheten lav. Romfarten ble brukt under den kalde krigen som en arena der USA og Sovjetunionen viste sine styrker og tekniske kunnskaper. Denne perioden anses å ha startet med oppskytningen av den sovjetiske satellitten Sputnik 1 4. oktober 1957 og endte med den første månelandingen av den amerikanske Apollo 11 20. juli 1969. Det sovjetiske romprogrammet nådde mange av sine store triumfer under ledelse av Sergej Koroljov og Kerim Kerimov, deriblant oppskytingen av det første mennesket i rommet (Jurij Gagarin ombord i Vostok 1) i 1961, den første romvandringen (av Aleksej Leonov) i 1965 og konstruksjonen av den første romstasjonen (Saljut 1) i 1971. De første objektene konstruert av mennesker med formål å nå rommet var imidlertid Nazitysklands V2-raketter som ble konstruert allerede under andre verdenskrig. Etter den kalde krigens slutt har romfart vært mer rettet mot samarbeide mellom land, for eksempel med den internasjonale romstasjonen, men i senere tid har land som India og Kina vist en økende vilje til å demonstrere sin tekniske kunnskap gjennom egne oppdrag i rommet. Vitenskapelig sett har de ubemannede romsondene, robotene og satellittene gitt astronomien uvurderlige data, noe som raskt utviklet kunnskapen om universet og fremfor alt solsystemet. Samtlige planeter i solsystemet har fått besøk av romsonder. Kjente oppdrat ut i solsystemet er for eksempel de sovjetiske Venera-sondene som kartla Venus, de amerikanske tvillingrobotene Spirit og Opprotunity som har undersøkt Mars' overflate lengre enn noen trodde de skulle overleve, europeiske Cassini-Huygens som har gitt oss omfattende kunnskap om Saturn samt Voyager-sondene som har tatt bilder av de ytre planetene og nå er i ferd med å forlate solsystemet. Satellitter som har blitt plassert i baner rundt jorden har også bidratt mye, ikke minst har såkalte miljøsatellitter gitt oss store kunnskaper om selve jorden, men også de mest avsidesliggende delene av universet kartlegges fra jordbundne satellitter. Den mest kjente av disse er Hubble Space Telescope. Amatørastronomi. Amatørastronomer observerer en rekke objekter og fenomener på himmelen, iblant med utrustning de selv har lagd. Vanlige mål for amatørastronomer er Månen, planeter, kometer, meteorsvermer, stjerner, stjernehoper, galakser og stjernetåker. En gren av astronomien, amatørastrofotografi, handler om å ta bilder av nattehimmelen. Mange amatører spesialiserer seg på spesifikke objekter, typer objekter eller typer av hendelser som interesserer dem. De fleste amatører arbeider med synlige bølgelengder, men et mindre antall eksperimenterer med bølgelengder utenfor det synlige spektret. Det kan for eksempel handle om infrarøde filtre på vanlige teleskoper og også bruk av radioteleskop. Pioneren blant amatørastronomene var Karl Jansky som begynte å observere himmelen ved radiobølgelengder på 1930-tallet. Amatørastronomer benytter enten hjemmelagde radioteleskop eller slike som opprinnelig er konstruert for forskning, men som nå er tilgjengelige for allmennheten (for eksempel One-Mile Telescope). Amatørastronomene fortsetter den dag i dag å gjøre viktige vitenskapelige bidrag til astronomien. Det er en av få vitenskapelige disipliner hvor amatører fremdeles kan bidra i større omfang. En vanlig oppgave for amatørastronomer er å spane etter ukjente kometer og asteroider samt å gjennomføre regelmessige studier av variable stjerner. Astronomiens uløste spørsmål. Selv om astronomien har gjort enorme fremskritt med forståelsen av universet og dets innhold, gjenstår visse viktige uløste spørsmål. For å svare på disse kan det kreves konstruksjoner av nye mark- eller rombaserte instrumenter og nye fremskritt innen teoretisk og eksperimentell fysikk. Arkitektur. Operaen i Sydney et eksempel på moderne arkitektur Arkitektur er i utgangspunktet kunsten å planlegge, utforme og oppføre byggverk, og ordet kan betegne både prosessen fram til ferdig byggverk, det ferdige byggverket og kunnskapen om bygging. I tidens løp har begrepet utvidet seg til også å omfatte all utforming av menneskers fysiske miljø, både landskap, byer, interiører, møbler og gjenstander. Den svenske arkitekturhistorikeren Elias Cornell har definert begrepet i denne kjente kortversjonen: «arkitektur er estetisk organisering av praktisk virkelighet». Som oftest blir arkitektur plassert mellom teknikk og humaniora og knyttes til ulike byggeoppgaver. Den kunstneriske delen av arkitekturfaget finner vi i begrepet "byggekunst", og den kommer til uttrykk i "lov om åndsverk", som gir arkitekturen status som åndsverk med opphavsrett for skaperen av verket. Grensene mellom "arkitektur" forstått som "byggekunst" i motsetning til folkelig byggeskikk og alminnelig nyttebetont "bygging" er uklar og omstridt. Arkitekten og forfatteren Odd Brochmanns definisjon er beslektet med Elias Cornells: «Arkitektur er en organisasjon av det fysiske miljø med den hensikt samtidig å tilfredsstille rådende praktiske og åndelige behov.» Problemet med denne definisjonen er at den også kan inkludere folkelig byggeskikk og andre former for byggevirksomhet, slik at den tilslører både sampillet og motsetningene mellom de to viktige tradisjonene i bygningshistorien. Etymologi. Ordet «arkitektur» er avledet av latin "architectura", som er lånt fra det greske ordet "αρχιτέκτων" (arkhitékton), sammensatt av "αρχι-" (archi-), «hoved- eller sjef-», og "τέκτων" (tékton), «taktekker, tømrer, murer eller byggmester». Grunnbetydningen er altså en «overbyggmester». Arkitektur og byggeskikk. 24. juli 1827 vedtok Stortinget en bygningslov for Christiania. Innstillingen angir fem formål: brannforebyggelse, fri ferdsel og god adkomst til eiendommer, sykdomsforebyggelse, soliditet og sluttelig «at Bygningsmaaden ikke fornærmer Publicums æsthetiske Sands». Stortingskomiteen skilte mellom «den alminnelige bebyggelse» som skulle underlegges strenge regler, og «den skjønne bygningskunst», som krevde lempeligere bestemmelser. Dette er kanskje det tidligste skriftlige vitnesbyrd i Norge om en bevisst distinksjon mellom to nivåer av bebyggelse. Uttrykkene kunne like gjerne ha vært omskrevet med «byggeskikk» og «arkitektur», men byggeskikksbegrepet var ennå ukjent. Distinksjonen mellom to nivåer har lang hevd også på engelsk. I "Seven Lamps of Architecture" (1848) definerer John Ruskin arkitektur som tilføyelsen av skjønnhet og andre aktverdige trekk ut over det nødvendige i en bygning, og Nikolaus Pevsner poengterer den bevisste hensikt å oppnå en estetisk virkning som gjør tingen til noe mer enn bare en bygning. Han bruker Katedralen i Lincoln som eksempel på et arkitekturverk, mens sykkelskuret utenfor bare er en bygning. Den svenske arkitekturforskeren "Björn Linn" nevner disse to som talsmenn for en "eksklusiv" arkitekturdefinisjon, i den grad de hevder at bevisst estetiserende hensikt bare kan påvises for visse objekter. Problemet er at den store gruppen bygninger de utdefinerer fra arkitekturen, ikke får noen annen betegnelse enn «bygning». Arkeologi. Arkeologi (fra gresk "αρχαίος" = gammel og "λόγος" = ord/tale/lære, altså læren om det gamle) er studiet av menneskelig aktivitet, primært gjennom erverv, dokumentasjon og analyse av menneskers materielle kultur slik som artefakter, biofakter og menneskelige levninger. Studier av miljø og landskap er også viktig for å forstå fortiden. Arkeologiens hovedmålsetning er å dokumentere og forklare menneskenes opprinnelse og utvikling, å forstå kulturers historie, å forklare kulturell evolusjon og å studere menneskers adferd i historiske og forhistoriske samfunn. Metode. Utgravning av hesteskjelett fra romersk tid i London. Et moderne rør strekker seg gjennom sjakten. Like viktig som funnene man tar med seg er kartleggingen av utgravningen som viser konteksten. Et arkeologisk prosjekt starter normalt med innsamling av informasjon om nærområdet; om det er funnet gjenstander i nærheten eller om det er utført undersøkelser tidligere. Man undersøker også gjerne den lokale topografien for å vurdere sannsynlighetene for å påtreffe arkeologiske funn. Deretter går man igang med forundersøkelser i felt, hvor man kartlegger og gransker strukturer i tillegg til å samle inn artefakter. Hovedtanken bak denne tilnærmingen er å danne seg et bilde av utstrekning og bevaringsforhold, slik at man lettere kan anslå budsjett og tidsrammer. Hvordan disse undersøkelsene gjøres i praksis avhenger av hva slags funnsted man skal undersøke, hva slags budsjett man har og andre faktorer. De fleste prosjekter gjennomføres i forbindelse med utbyggingsprosjekter, og kan da helt eller delvis være betalt av utbygger. Det første skrittet er ofte en overflateundersøkelse, enten for å finne ut om det er behov for utgravning, eller for å identifisere de stedene hvor man ønsker å grave. Dette gjøres blant annet gjennom å gjennomføre en såkalt åkervandring over området og registrere funn på overflaten, granskning av luftfoto hvor strukturer kan være synlige. I denne fasen forholder man seg i stor grad passiv til funnstedet, idet man bare observerer og ikke gjør inngrep. Et vanlig unntak er jordprøver, som kan avgjøre om det ligger kulturlag under overflaten, og eventuelt hvor dypt disse ligger. På steder hvor det kan finnes skriftlige kilder eller lokale historier som kan bidra til å avklare situasjonen blir også disse tatt med i betraktningen. Neste skritt vil gjerne være enten å ta et prøvestikk, en utgravning i et svært begrenset område, eller å sette igang med maskinell sjakting, der sjakter på mellom 2 og 5 meters bredde graves med 5 til 10 meters mellomrom gjennom området som skal undersøkes. På denne måten kan man danne seg et bilde av mengden arkeologi i området, og man kan velge ut områder hvor det virker hensiktsmessig å åpne større områder. Dette gjøres ved maskinell flateavdekking der dette lar seg gjøre, eller manuell fjerning av overflatejorden der maskinelt arbeid er praktisk vanskelig eller det er fare for å ødelegge strukturer eller artefakter som ligger nær overflaten. Etter at kulturlag og strukturer er avdekket dokumenteres de omhyggelig i plan ved hjelp av tegning og foto. Deretter begynner den fasen de fleste forbinder med utgravninger, en kontrollert graving ved hjelp av små håndholdte redskaper. I tillegg til å granske selve funnene som avdekkes dokumenteres også profilene, det vil si de vertikale sidene i strukturene og rundt sjakten. Gjennom farge- og strukturforskjeller i jordlagene kan man ved hjelp av dette kartlegge forskjellige aktivitetsfaser på funnstedet; dette er særlig effektivt på steder hvor det har vært menneskelig aktivitet gjennom flere århundrer slik at man får en klar stratigrafi. Under og etter utgravningen pågår registrering og en første vurdering av funnene, samt feltkonservering (stabilisering) av sårbare artefakter. Deretter følger et langvarig studium av artefakter og innsamlede data. Det er ikke uvanlig at det går flere år fra utgravningen er ferdig til det foreligger en publikasjon. En viktig side ved denne fasen er arbeidet er sammenligning med data fra andre funnsteder. Det kan samtidig pågå et arbeid med konservering av artefakter, og eventuelt forberedelse til utstilling av viktigere funn; disse oppgavene utføres normalt av andre faggrupper. Feltarkeologi i Norge. De fleste arkeologiske prosjekt i Norge er forvaltningsprosjekt som gjennomføres som et resultat av utbygging. Dette er prosjekter hvor tiltakshaver eller i enkelte tilfeller staten står for finansieringen av prosjektet. Det finnes imidlertid også enkelte forskningsprosjekter som finansieres av museumsmyndighetene. Under forundersøkelsene, som utføres av fylkeskommunenes eller byantikvarenes arkeologer, blir området der det skal bygges undersøkt ved saumfaring av området for synlige kulturminner. I dyrket mark tar man også i bruk maskinell sjakting, mens man i utmark også bruker prøvestikk. I tillegg blir tidligere funn og undersøkelser tatt i betraktning. Blir det funnet fredete kulturminner under forundersøkelsene blir saken sendt over til Riksantikvaren, som i samarbeid med de nasjonale museene bestemmer om området skal graves ut. Utgravninger i dyrket mark foregår som regel ved maskinell flateavdekking, der matjorden fjernes systematisk over store områder. Slik kan man se nedgravninger og forandringer i farge og konsistens i den naturlige undergrunnen. Poenget med å åpne store områder er at man kan se sammenhengen mellom forskjellige arkeologiske strukturer og lag, og på denne måten bestemme hvor forskjellige aktiviteter har funnet sted. Etter at strukturene har blitt avdekket med gravemaskin, blir de renset frem med krafser og graveskjeer. Deretter dokumenteres strukturene i plan ved fotografi og tegning. Strukturene måles så inn på et digitalt kart ved hjelp av en totalstasjon for videre behandling i et GIS. For å finne ut av hvordan strukturene er konstruert blir de deretter snittet, det vil si at den ene halvdelen blir gravd ut og profilen dokumentert ved tegning og foto. Tilslutt tas det prøver av profilen til for eksempel datering eller funksjonsbestemmelse. Ved utgravning av steinalderlokaliteter blir området delt inn i kvadrater, oftest 25 x 25 cm eller 50 x 50 cm, som graves ut i 5 – 10 cm lag og hvor jorden såldes for artefakter. Funn fra hvert lag og kvadrat oppbevares separat, og kan senere studeres blant annet ved sammenliming, såkalt refitting. Utgravninger av enkeltliggende strukturer eller anlegg som for eksempel gravhauger eller kullgroper, foregår som regel ved snitting der den ene halvdelen graves vekk for å dokumentere profilen. Historie. Utgravning av fornminner og innsamling av artefakter fra tidligere tider har foregått i flere tusen år, men før moderne tid var formålet først og fremst å finne gjenstander av monetær eller estetisk verdi, og etter hvert til en viss grad også å knytte tråder tilbake til tidligere forfedrene. Først i det 19. århundre begynte man med et systematisk studium av fortiden gjennom dens levninger. Et av de tidligste organiserte tiltak innen arkeologi var Instituto di corrispondenza archeologica (Instituttet for arkeologisk korrespondanse), som ble grunnlagt av Eduard Gerhard og andre i Roma i 1829. Man begynte også å utvikle arkeologisk metode, der blant annet Augustus Pitt Rivers og William Flinders Petrie var sentrale. Heinrich Schliemann (1822–1890) regnes ofte som den moderne arkeologiens far; han gjorde viktige bidrag innen utgravningsmetoder, gjennom å vise at man gjennom en kontrollert utgravning kunne dokumentere et steds historie gjennom lang tid. Prosessen fortsatte i det 20. århundre, hvor man i den tidligste delen av århundret kan trekke frem blant annet sir Mortimer Wheeler som gjennom sin strengt disiplinerte tilnærming til utgravninger sterkt forbedret kvaliteten på dataene som ble samlet inn. Mot slutten av det 20. århundre hadde mange land fått lover som krevde at det før alle større utbyggingsprosjekter skal gjennomføres en arkeologisk undersøkelse. Slike undersøkelser, og de nødutgravninger eller redningsutgravninger som følger der man finner fornminner, har ført til at funnsteder som ellers ikke ville blitt gravd ut har forsynt arkeologene med enorme mengder data. Arkeologiske metoder har også blitt tatt i bruk for å studere moderne historie, såkalt industriell arkeologi. Denne disiplinen befatter seg med tiden etter den industrielle revolusjon og kan favne funnsteder med aktivitet langt inn i det 20. århundre. Dette har kastet nytt lys over mange sider ved moderne historie, spesielt i forhold til infrastruktur, levekår og annet som de skriftlige kildene gir et ufullstendig bilde av. Antropologi. Antropologi er læren om mennesket. Begrepet er fra greske "anthrōpos" (ἄνθρωπος), mann, forstått som mennesker eller menneskeslekten, og "-logia" (-λογία), lære eller forskning. Antropologi er vitenskapen om mennesker, menneskeslekten og menneskesamfunn, og generelt om alt som er karakteristisk for den menneskelige erfaring, fra psykologi og de evolusjonære opprinnelsene til sosiale og kulturelle organiseringen av menneskesamfunn, foruten også de individuelle og kollektive former for menneskelig erfaring. Som akademisk fag har antropologien bakgrunn i humaniora, naturvitenskap, og samfunnsvitenskap. Antropologien forsøker gi en forståelse av sammenhengen mellom de ulike sidene av den menneskelige tilstedeværelse og dens natur, eller mangel på en sådan natur. Sentralt står studiet av kulturen (sosialantropologi). Det legges stor vekt på at mennesker i alle samfunn skaper symboler for å kommunisere med andre eller for å beskrive, tolke og forstå seg selv og sin omverden. Antropologiens grunnleggende anliggende er definisjonen av menneskelig liv og opprinnelse, hvordan sosiale forhold mellom mennesker er organisert, hvem forfedrene til dagens homo sapiens er, hva som karakteriserer den menneskelige psyke, hvordan mennesker oppfører seg, hvorfor de er ulikheter mellom ulike grupper av mennesker, hvor den evolusjonære fortiden til homo sapiens har påvirket menneskenes sosiale organisering og kultur. Opprinnelsen til antropologi som akademisk fag er det kolonialistiske møtet mellom mennesker fra Vesten og mennesker i koloniene i andre deler av verden da europeerne forsøkte å forstå opprinnelsen til de observerbare kulturelle mangfold. I dag er antropologi et globalt fag som blir studert av både mennesker fra Vesten og fra andre deler av verden. Det er ulike nasjonale fagtradisjoner. I Europa var antropologi opprinnelig definert som etnologi og forskningen på sosial organiseringer i samfunn ikke organisert i stater, men senere redefinert som sosialantropologi. Sosialkulturell antropologi er mest framtredende i Europa, og i de deler av verden som er påvirket av den europeiske tradisjon. I USA hvor antropologi først ble definer som et akademisk fag, er det tradisjonelt delt inn i fire delområder: "kulturell antropologi", "arkeologisk antropologi", "lingvistisk antropologi" og "biologisk antropologi". Også i Norge (definert som akademiske fag tilgjengelig) er antropologi et eget fag, på Universitetet i Oslo kalt for "generell antropologi" men også inndelt i ulike faglige undergrupper som blant annet: "Psykologisk antropologi" (forskning som er inspirert av psykologiske modeller og teori); "medisinsk antropologi" (tverrfaglig i skjæringspunktet mellom medisin, samfunnsvitenskap, historie, særlig kulturelle og historiske dimensjoner av helse og sykdom); "biologisk antropologi" (menneskets evolusjonshistorie, individets vekst og utvikling og den anatomiske og fysiologiske variasjonen gjennom tid og rom); "sosialantropologi" (sammenlignende studium av kultur og samfunn), herunder også "politisk antropologi" (makten og dens legitimeringer som en generell antropologisk interesse og det spansktalende Amerika i særdeleshet); GNU fri dokumentasjonslisens. GNU Free Documentation License (GFDL, GNU fri dokumentasjonslisens på norsk) er en lisens for åndsverk. Den er i likhet med programvarelisensen GNU General Public License en såkalt copyleft-lisens. Lisensen har blitt utarbeidet for GNU-prosjektet av Free Software Foundation. Lisensen ble opprinnelig laget for manualer og annet referanse- og instruksjonsmateriell, men kan brukes for alle tekstbaserte verk, uansett emne og innhold. Den fastsetter at alle kopier av det lisensierte materialet, selv om det er modifisert, må bli gitt ut under den samme lisensen. Disse kopiene kan bli solgt, men de må bli gjort tilgjengelig i et format som gjør videre redigering mulig dersom de blir produsert i større opplag. Wikipedias innhold utgis under GFDL, noe som sikrer at materialet er og alltid vil forbli fritt tilgjengelig. Lisensen kan leses her: GNU FDL Psykologi. Psykologi kan defineres som det vitenskapelige studiet av adferd og mentale prosesser, og den som utøver faget kalles en psykolog. Psykologer er blant annet opptatt av mekanismene bak menneskelig samhandling og kommunikasjon, hvordan tenking foregår, hva som skjer i hjernen når vi sanser, tenker, føler og handler, samt barns utvikling og psykiske lidelser. Forløpere til psykologi. I det 17. århundre introduserte filosofen Rene Descartes begrepet dualisme, som fremholder at kropp og sinn er to separate enheter som tilsammen danner menneskelig erfaring. Psykologi som vitenskap. Psykologiske fenomener er gjennom tidene blitt studert innen fag som filosofi, medisin og fysikk, men man regner etableringen av Wilhelm Wundts laboratorium i Leipzig i 1879 som starten på psykologi som selvstendig vitenskapelig disiplin. Herman von Helmholtzs målinger av nerveimpulser i Tyskland og William James' arbeid ved Harvard i USA på omtrent samme tid regnes som andre avgjørende hendelser i psykologiens barndom. Den østerrikske legen Sigmund Freud fremsatte på begynnelsen av 1900-tallet en teori om personlighet som understreket betydningen av det ubevisste sinn for menneskelig atferd. Like etter oppsto en ny vitenskapelig skole, behaviorisme, som avviste betydningen av både det bevisste og det ubevisste sinn for menneskelig utvikling. I stedet ble betydningen av den observerte atferd fremhevet på bakgrunn av teorien om klassisk betinging av Ivan Pavlov. Denne såkalte atferdspsykologien slo igjennom spesielt i USA og ble utdypet av psykologene John B. Watson og B. F. Skinner. Moderne psykologi. Psykologi som fag har alltid vært preget av forskjellige perspektiver. De aller fleste psykologer er dog enige om at det mest fundamentale spørsmålet i psykologi er hvordan man kan beskrive, predikere og endre tanker, følelser og handlinger hos grupper og individer. Fra midten av 1900-tallet ble humanistisk psykologi den dominerende teoretiske retningen. Carl Rogers la vekt på menneskets frie vilje og selvbestemmelse. Denne teorien ble understøttet av Maslows behovspyramide. Psykologi som yrke. Autoriserte psykologer arbeider på en rekke ulike arenaer i både privat og offentlig sektor. For å bli autorisert psykolog må en ha utdanning som gir grunnlag for autorisasjon utsendt av SAFH «http://www.safh.no». For å bli godkjent psykolog, må en ha profesjonsstudiet i psykologi. Utdanningen har en varighet på totalt 6 år etter ferdig videregående skole. Opptakskriteriene varierer fra universitet til universitet. Det er mulig å utdanne seg til psykolog i utlandet, og senere arbeide i Norge. Flere psykologer velger å ta videreutdanning gjennom Norsk Psykologforening etter endt utdannelse. Psykologer jobber med og rundt mennesker. Det er derfor viktig å ha gode sosiale egenskaper dersom en vil jobbe som psykolog. Arbeidet kan være variert og utfordrende fordi oppgavene gjerne mangler en fasitløsning. Dette skyldes at hver pasient trenger en unik behandling, som er tilpasset individets styrker og begrensninger, samt vedkommendes livsfase og konteksten vedkommende befinner seg i. I gruppebasert eller systembasert psykologifaglig yrkesutøvelse blir det en utfordring å finne løsninger som tar hensyn til flere parter. Det kan derfor være en fordel for en psykolog å ha god systemforståelse, og et blikk for dynamisk samspill. Ettersom det er såpass stor variasjon i type arbeidsoppgaver en psykolog kan utføre i sitt daglige virke, er det stor sannsynlighet for å finne en type arbeid som man trives med. Psykologers kunnskap kan nok i mange tilfeller være en uutnyttet ressurs i samfunnet. De fleste psykologiske tidsskrifter har naturvitenskapelig forskning som modell og forbilde, og psykologisk forskning følger i all hovedsak varianter av hypotetisk-deduktiv metode. Forskere som ønsker å bli lest av et stort publikum, må altså forholde seg til en vitenskapelig modell som følger de positivistiske tradisjonene. Det finnes imidlertid tradisjoner som avviker fra disse, og som har egne tidsskrifter. Motsetninger innen psykologien. Psykologisk forskning blir ofte utfordret på om de rådende positivistiske tradisjonene er av en slik art at de kan øke forståelsen av hvordan terapeutisk praksis skal foregå. Argumentet som gjerne brukes er at mennesker er selvreflekterende og meningsskapende vesener, og at positivismen forutsetter et menneskesyn som er for mekanistisk til at dette kan fanges opp. Viktige reaksjoner mot de positivistiske tradisjonene er humanistisk psykologi, eksistensiell psykologi og sosialkonstruksjonisme. Psykoterapi. Blant folk flest forbindes nok psykologer i hovedsak med terapeuten, selv om dette bare er en av mange arbeidsoppgaver for psykologer. Alle som ikke er fradømt retten til det kan drive med terapi og kalle seg terapeuter, men bare utdannede psykologer med godkjenning fra Statens helsetilsyn har lov å benytte yrkestittelen "psykolog". Psykologer forsker på hvilke metoder som er mest virksomme, og hvorfor de er det. I de senere år har man også forsket stadig mer på hvilke faktorer som er virksomme på tvers av terapiretninger. Begrepet klinisk psykologi ble først brukt i en artikkel fra 1907 av den amerikanske psykologen Lightner Witmer (1867–1956). Witmer var i 1896 med å grunnlegge verdens første psykologiske klinikk ved University of Pennsylvania i USA. Lik psykiatri dreier klinisk psykologi seg om behandling av psykisk lidelse, men i motsetning til psykiatere, som er leger av utdannelse, driver psykologer bare ikke-medikamentell behandling. I dag er klinisk psykologi mer enn tidligere preget av evidensbaserte (vitenskapelig funderte) terapier. Man har i større grad trukket inn en mer ressursorientert terapi (i motsetning til patologisering og sykdomstenkning), og mange er kritiske til nytteverdien av å sette enkelte diagnoser. Tre hovedretninger innenfor terapi er psykodynamisk terapi, kognitiv terapi og humanistisk/eksistensiell/klientsentrert terapi. Dynamisk terapi er tradisjonelt langvarig og har som mål å avdekke og forløse intrapsykiske konflikter som kan skyldes traumatiske relasjoner eller hendelser. Korrigerende erfaringer, "katarsis" og nye fortolkninger kan hjelpe klienten til økt innsikt i egen psykiske og relasjonelle fungering. Denne retningen bygger på, og innbefatter psykoanalysen som ble utviklet av Sigmund Freud. For å bli psykoanalytiker må man være psykolog eller lege. Systemisk/kognitiv/løsningsorientert terapi tar utgangspunkt i klientens nåværende opplevelse av egen livssituasjon. Terapeuten og klienten undersøker sammen klientens egne forsøk på å løse problemene. Terapeuten fungerer som en virkelighetsorienterende diskusjonsparter som støtter klienten til å refortolke og skape en mer hensiktsmessig forståelse av sin egen situasjon og mestringsforventninger. De fleste terapeuter jobber eklektisk, det vil si at de gjør bruk av et bredere spekter av tilnærminger tilpasset den aktuelle klienten, i stedet for å bekjenne seg strengt til en metode. Andre terapiformer er dialektisk atferdsterapi, systemisk terapi og kroppsorientert terapi. Ikke-terapi. Psykologer virker innenfor mange andre områder enn som forskere og terapeuter. Andre oppgaver psykologer gjerne har er Psykologiutdanning i Norge. Man kan velge å studere psykologi ved å ta bachelor (tre års universitetsstudium) og master i psykologi (fem års universitetsstudium). Dette er rent akademiske studier på linje med andre fag som for eksempel sosiologi eller biologi, og kan velges hvis man ønsker å fordype seg innen et bestemt område i psykologien uten å bli psykolog. Disse utdannelsene gir ikke kompetanse eller rett til å kalle seg psykolog fordi man da ikke har fått opplæring i klinisk psykologi. Mange med denne utdannelsen velger å satse på en karriere som organisasjons- og bedriftskonsulenter. To psykologiske forskningsfelt som deles med andre profesjoner er utviklingspsykologi og klinisk psykologi. Utviklingspsykologi er en viktig del av pedagogikken, og forskere med pedagogisk bakgrunn spiller en viktig rolle innen dette feltet. Kompetansen til psykiatere og psykologer overlapper på mange områder. Man har i Norge to forskjellige utdannelser innen psykologi. Den ene er profesjonsutdannelsen som leder til autorisasjon, og den andre er masterutdannelsen som leder til graden Master i psykologi. Psykolog er en lovbeskyttet tittel, og "bare" personer som har tatt profesjonsstudiet i psykologi, som leder fram til tittelen cand.psychol., kan kalle seg psykolog i Norge. Profesjonsutdannelsen er en generalistkompetanse innen klinikk og forskning og tilknyttet teori, metode og praksis. Dette gir via autorisasjon tillatelse til å praktisere og tilby psykoterapi (klinisk-psykologiske behandlinger og intervensjoner). Gjennom en senere spesialisering kan psykologene imidlertid gå videre innen områder som organisasjonspsykologi, samfunnspsykologi, klinisk nevropsykologi osv. En psykologisk samfunnsviter/Master i Psykologi derimot er mer spesialisert tidligere i utdanningen rundt et bestemt felt innen psykologien. De har ofte en mer avgrenset og tydeligere spisskompetanse på bestemte interesseområder, slik som organisasjonspsykologi, personlighetspsykologi, kognitiv psykologi, biologisk psykologi, helsepsykologi, sosialpsykologi, utviklingspsykologi etc. Profesjonsstudiet er et 6-årig utdannelse. Masterstudiet er 5-årig, hvor ett år eller mer kan benyttes til å studere en støttedisiplin (f.eks. sosiologi eller sosialantroprologi), dette er derimot ikke et krav. Et annet aspekt som særskiller de to utdanningsløpene er at profesjonsstudiet er praktisk lagt opp og studentene får praktisk trening i klinisk psykologi, arbeids- og organisasjonspsykologi, nevropsykologi, biologisk psykologi og samfunnspsykologi. Masterutdannelsen er i hovedsak et teoretisk studium, spesielt innrettet mot forskning. Hovedforskjellen mellom en psykiater og en psykolog er at sistnevnte har studert psykologi, mens en psykiater er en lege som har studert medisin. Både psykologer og psykiatere har spesielle rettigheter (og plikter) innen psykisk helsevern (tidligere kalt psykiatrien). Det er bare psykologer og leger som kan stille diagnoser. Både psykiatere (legespesialister) og psykologspesialister kan være faglig ansvarlige for vedtak i spesialisthelsetjenesten, etter psykisk helsevernloven. Psykiatere kan også i kraft av å være leger forordne medikamenter. I psykisk helsevern kombineres ofte forskjellige former for behandling, og behandlingen er derfor også tverrfaglig, på tvers av profesjonsgrupper. Teologi. Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud. Selve begrepet er dannet av gresk "theos" gud og "logos" ord, lære. De som bedriver teologi kalles teologer. Fra Friedrich Schleiermacher og Immanuel Kants tid gikk fagområdet innenfor den protestantiske tradisjon mer til å bli forstått som en beskrivelse av kristendommens syn på Gud og ikke minst kristendommens forståelse av seg selv som religion. Man forsto dermed faget teologi mer i fenomenologisk forstand. I en vestlig kontekst er teologi en akademisk fagdisiplin som bedrives ved teologiske fakulteter og seminarer over hele verden. Denne bruken av ordet forstår teologi som et rasjonelt, systematisk og vitenskapelig studium av en bestemt religion. Én oppfatning av teologiens oppgave er at den også omfatter den aktuelle religionens påvirkning på mennesker og samfunn, mens andre mener at dette er tema for andre studier, f. eks. religionsvitenskap eller sosiologi. Teologi kan også brukes som betegnelse på de trosutsagn eller læreinnhold som uttrykker den aktuelle religionen i et innenfraperspektiv, eller som er ment å skulle uttrykke den. Kristen teologi. De fleste forbinder nok teologi med den akademiske disiplin som vokset frem ved universitetenes fremvekst, og som har røtter i den jødisk-kristne tradisjon og det greske akademia. Det er vanlig å organisere teologien i kristendommen etter de tre oldkirkelige trosbekjennelser (symboler), og da i en treleddet struktur: Gud Fader – Jesus Kristus – Den hellige Ånd Jerusalem. Jerusalem (hebraisk, "Yerushalayim" el., arabisk, transkr. "al-Quds", norsk historisk navn "Jórsalir" eller "Jórsalaborg") er Israels regjeringssete og største by. Vest-Jerusalem er anerkjent som en del av Israel, mens Øst-Jerusalem er anerkjent som en del av de okkuperte palestinske områdene. Jerusalem er sannsynligvis også verdens mest omstridte by, noe som blant annet gjenspeiles i at dens status som Israels hovedstad ikke er generelt anerkjent internasjonalt. Byen har ca. 724 000 innbyggere. Som hovedstad i det historiske Judea har den stor betydning både for jødedommen, kristendommen og islam. Jerusalem er et av de viktigste «hellige stedene» pilegrimene reiser til. Byen ansees som viktig både for jøder, kristne og muslimer. Ifølge Bibelen ble Jerusalem gjort til hovedstad for omkring 3 400 år siden av kong David. De kristne ser på Jerusalem som stedet hvor Jesus ble korsfestet og stod opp fra de døde, og der Gud sendte sin hellige ånd over apostlene. De betrakter denne byen som der kristendommen begynte. Gjennom nesten to tusen år har kristne dratt på pilegrimsferd til Jerusalem. Muslimene har bygd Al Aqsa-moskeen på tempelhøyden, der de mener Muhammed fór opp til himmelen. Jødene betrakter Klagemuren, den siste rest av Herodes den stores Tempel, som deres viktigste hellige sted. Navn. Det hebraiske navnet "Yerushalayim" kan oversettes med «grunnlag for dobbelt fred». Ordet "yireh " kan bety «å se». "Shalom" betyr fred, og endelsen "-ayim" er dualis. Navnet er kjent i formen "Urušalim" fra de egyptiske Amarnabrevene. Den arabiske betegnelsen "al-Quds" betyr simpelthen «den hellige» eller «helligdommen». Historie. Jerusalem kan føre sin historie tilbake til ca. 3000 f.Kr. Byen ble ødelagt i 587 f.Kr., da Nebukadnesar II av Babylonia hærtok byen og la tempelet i ruiner. I antikken. I 538 f.Kr., etter 50 år i babylonsk fangenskap, tillot den persiske kong Kyros den store å reise tilbake til Juda for å gjenreise tempelet. Byggingen av Det andre tempelet ble fullført i 516 f.Kr., under Dareios I's regjeringstid, 70 år etter ødeleggelsen av det første tempelet. Circa 445 f.Kr. utstedte Artaxerxes I et dekret hvor gjenoppbygging av byen og dens murer ble tillatt. Jerusalems rolle som Judas hovedstad og senter for jødisk tilbedelse ble gjenopprettet. Da Aleksander den store erobret det Persiske riket, falt Judea og Jerusalem under makedonisk kontroll, og ble etterhvert underlagt Ptolemeerdynastiet under Ptolemaios I. I 198 f.Kr. tapte Ptolemaios V Jersualem og Judea til selevkierne under Antiokos III. Det selevkiske forsøk på å omforme Jerusalem til en hellenistisk bystat tilspisset seg i 168 f.Kr., da makkabeerne, ledet av Mattatias og hans fem sønner, gjorde opprør mot Antiokos IV, med grunnleggelsen av det Hasmonske dynasti i 152 f.Kr. med Jerusalem som hovedstad som resultat. I år 63 f.Kr. intervenerte Pompeius i en intern maktkamp om tronen og erobret Jerusalem, noe som også gav romererne innflytelse over Judea. Etter en kortvarig invasjon av Parterne, som støttet de rivaliserende hasmoniske herskerne, ble Juda et åsted for en maktkamp som pågikk mellom pro-romerske og pro-partiske styrker. Edomitten Herodes ble utnevnt av det romerske senat til jødenes konge, og det herodiske dynastiet ble grunnlagt. Romernes beleiring og ødeleggelse av Jerusalem (David Roberts, 1850) Da Romerrikets innflytelse hadde økt, ble Herodes jødenes vasallkonge. Herodes henga seg til utvikling og forskjønnelse av byen. Han bygde murer, tårn og palasser, og utvidet tempelområdet, som ble forsterket med steinblokker med en vekt på opptil 100 tonn. Under Herodes ble tempelplassen doblet i størrelse. Kort tid etter Herodes' død, i år 6 e.Kr., ble Judea underlagt Romersk styre direkte, som romersk provins, men Herodes' etterkommere gjennom Agrippa II forble vasallkonger i omkringliggende provinser fram til år 96 e.Kr. Romernes styre over Jerusalem og området forøvrig gjennom Den første jødisk-romerske krigen, som resulterte i ødeleggelsen av Det andre templet i år 70 e.Kr. Jerusalem ble igjen Judeisk hovedstad under det tre år lange Bar Kokhba-opprøret, som startet i 132 e.Kr. Romerne lyktes å slå ned opprøret i 135 e.Kr. I de fem følgende århundrene etter Bar Kokhba-opprøret, forble byen under romersk, og deretter bysantisk kontroll. I det fjerde århundre anla den romerske keiser Konstantin kristne områder i Jerusalem, som Den hellige gravs kirke. Jerusalem nådde et høydepunkt i størrelse og antall innbyggere mot slutt av perioden for Det andre tempelet, da byen dekket et område på to kvadratkilometer og hadde 200 000 innbyggere. Senere historie. I 638 ble Jerusalem erobret av de fremadstormende muslimske araberne. De kristne pilegrimene fikk imidlertid fortsatt fritt leide til de hellige stedene i Jerusalem. Men i 1055 tok de mer fundamentalistiske seljuk-tyrkerne makten i Bagdad, og de skapte problemer for pilegrimene. Da den byzantinske hær ble knust ved Manzikert i 1071 og hele det indre av Anatolia ble erobret av seljuk-tyrkerne, henvendte den byzantinske keiser seg til de vest-europeiske fyrstene med oppfordring om å komme til unnsetning. I håp om å vekke deres entusiasme viste han til vanskene tyrkerne skapte for pilegrimene til Jerusalem. Paven i Roma benyttet seg av anledningen til selv å anspore til strid mot tyrkerne i 1095. Dette førte til det 1. korstog, som endte med at Jerusalem ble erobret av korsfarerne i 1099. Byen ble gjort til hovedstad i korsfarerriket «Kongeriket Jerusalem». Byen ble gjenerobret av muslimene under den store Saladin i 1187. Siden har en rekke korstog forsøkt å gjenerobre Jerusalem, uten å lykkes. Kongedømmet Jerusalem levde imidlertid videre med sentrum i festningsbyen Acre ved Middelhavskysten frem til 1291. Siden 1187 har Jerusalem vært under muslimsk styre helt til etter 1. verdenskrig, da Jerusalem ble Britisk Mandatområde. Det Ottomanske Riket, som tok kontrollen over jerusalem i 1516, havnet på feil side i verdenskrigen, og ble straffet av seierherrene med å tape Midtøsten, som ble gjort til mandatområder under Frankrike og Storbritannia. I 1947 ble den jødiske staten Israel opprettet på den vestre halvdelen av Palestina, mens Vestbredden ble okkupert av Jordan. Etter FNs delingsplan skulle Jerusalem være internasjonal by under FNs overhøyhet, men etter en kort krig mellom det nyopprettede Israel og de muslimske nabostatene, som ville forhindre at den jødiske staten skulle få etablere seg, ble Jerusalem delt mellom Israel og Jordan. Etter 6-dagerskrigen i 1967 okkuperte Israel hele byen, og erklærte straks byen som Israels «evige og udelelige hovedstad». FN anerkjenner ikke Israels krav, og FNs sikkerhetsråds resolusjon 478 avviser kravet. I resolusjonen bestemte FNs sikkerhetsråd at den israelske loven som erklærte Jerusalem som Israels hovedstad var «null and void and must be rescinded forthwith». Resolusjonen bad også medlemslandene som hadde ambassader i Jerusalem om å trekke disse ambassadene ut av byen. Som resultat flyttet alle de 13 landene som frem til da hadde ambassader i Jerusalem sine ambassader til Tel Aviv, Israels internasjonalt anerkjente hovedstad. Med unntak av Costa Rica og El Salvador ligger idag alle lands ambassader fortsatt i Tel Aviv. Også palestinerne ønsker Jerusalem som sin hovedstad i en eventuelt fremtidig stat. Demografi. I mai 2007 hadde Jerusalem en befolkning på 743 000, hvorav 68 % var jøder, 30 % var muslimer og 2 % var kristne, og befolkningstettheten var på 5 750.4 innbyggere pr. kvadratkilometer (14 893.5/km²) I 2005 kom det 2 850 immigranter til Jerusalem, hvorav nesten tre fjerdedeler av dem kom fra USA og Frankrike, samt tidligere innbyggere i Sovjetunionen. Innen Israel overgikk emigranter fra Jerusalem innvandrerne til byen. I 2005 emigrerte over ti tusen israelere til Jerusalem, mens seksten tusen forlot byen. Befolkningen i Jerusalem fortsetter likevel å stige på grunn av høye fødselsrater, spesielt blant araberne og harediske jødiske samfunn (hvor fødselsraten er høyere enn gjennomsnittet i Israel). På grunn av dette er den totale fødselsraten i Jerusalem (4,02) mye høyere enn andre sammenlignbare byer i regionen, som Tel Aviv (1,98) og også ganske mye høyere enn landsgjennomsnittet på 2,90. På samme måte er den gjennomsnittlige størrelsen på Jerusalems 180 000 husholdninger 3,8 mennesker. I 2005 hadde det totale antallet bosatte i Jerusalem økt med omtrent 13 000 (1,8 %, like mye som det israelske gjennomsnittet. Mens byen har fortsatt å vokse, har den religiøse og etniske sammensetningen i Jerusalem likevel fortsatt å forandre seg. Selv om jødene utgjør majoriteten i Jerusalem, tilhører kun 31 % av barna under 15 denne gruppen. Disse dataene bekrefter observasjoner om at den jødiske prosentandelen i Jerusalem har sunket de siste fire tiårene. I 2004 utgjorde jøder 66 % av befolkningen, mot 74 % i 1967 da Seksdagerskrigen fant sted. Denne nedgangen blir forklart med den stigende bokostnaden i Jerusalem, det mindre jobbmarkedet og den økende religiøse karakteren av byen. Mange unge mennesker flytter til forstadene for å skaffe seg billigere bosteder og mer verdslig livsstil, tilbudt av andre byer. Demografi og skillet mellom den jødisk-arabiske befolkningen fortsetter å spille en stor rolle i krangelen om Jerusalem. I 1998 foreslo Jerusalems utviklingsinstans å utvide bygrensene mot vest for å inkludere flere områder med høy jødisk befolkning. Lokalstyre. Jerusalems bystyre (i Israel) har trettien valgte medlemmer, hvorav et av dem er borgermesteren. Borgermesteren har vervet i en periode på fem år, og utpeker seks stedfortredere. Den nåværende borgermesteren i israelsk Jerusalem, Uri Lupolianski, ble valgt i 2003. Guvernøren for palestinsk Jerusalem er Adnan al-Husayni. Bortsett fra borgermesteren og stedfortrederne, får medlemmene av bystyret ingen lønn og jobber frivillig. Teddy Kollek er borgemesteren i Jerusalem som har innehatt vervet lengst, i 28 år – i seks perioder. De fleste av møtene i Jerusalems bystyre er private, men hver måned blir det holdt et møte som er åpent for offentlighet. Innen kommunestyret utgjør religiøse politiske partier en spesiell sterk faktor, og disse utgjør en stor del av kommunestyret. Jerusalems israelske kommunestyre og borgermesterens kontor er på Safra Square ("Kikar Safra") ved Jaffa-gata. Det nye rådhuset består av to moderne bygninger og ti renoverte historiske bygninger som omgir en stor plass, og ble åpnet i 1993. Byen faller under Jerusalem-distriktet (i Israel) og Jerusalem-guvernementet (i de palestinske områdene), med Jerusalem som distriktets hovedstad. Kommunikasjon. Jerusalem er nå i gang med bygging av første del av et light rail-system (en bybane) (hebraisk: / Rakevet kala) som i alt vil omfatte 8 linjer med 75 stasjoner fordelt på et banenett på 50 km om utbyggingen blir videreført. Den første linjen fra Pisgat Ze'ev i nord til Herzlfjellet passerer nær Gamlebyen (Damaskusporten), og åpner ventelig våren 2011. Traséen er 13.8 km lang med 24 stasjoner Som ordfører i Jerusalem var Ehud Olmert en av pådriverne for utbyggingen. Idrett. De to mest populære idrettsgrenene i Jerusalem er fotball og basketball. Beitar Jerusalem Football Club er en av de mest kjente fotballagene i Israel. Blant Beitar Jerusalems fans er det kjente politikere, som ofte er tilskuere til klubbens fotballkamper. Jerusalems andre store fotballag, og en av Beitar Jerusalems fremste rivaliserende klubb, er Hapoel Jerusalem. Mens Beitar Jerusalem har vunnet den israelske cupen sju ganger, har Hapoel Jerusalem kun vunnet cupen en gang. Beitar Jerusalem har vunnet den israelske serien seks ganger, Hapoel Jerusalem har aldri vunnet denne. For tiden spiller Beitar Jerusalem i Ligat ha'Al, som er øverste serien i Israel, mens Hapoel Jerusalem spiller i divisjonen under. Siden Teddy Stadion ble åpnet i 1992, har denne vært Jerusalems fremste fotballstadion, med en tilskuerkapasitet på 21 600. Den mest populære palestinske fotballklubben er Jabal Al Mukaber, som spiller i Vestbredden Premier League. Klubben, med base i Skopusfjellet i Jerusalem, er en del av Asian Football Confederation, spiller hjemmekampene sine ved Faisal Al-Husseini Internasjonale Stadion i Al-Ram, på andre siden av Israels barriere på Vestbredden. I basketball spiller Hapoel Jerusalem i Israels øverste divisjon, Ligat HaAl. Klubben har vunnet den israelske cupen i basketball tre ganger, og vant også europaligaen i basketball i 2004. Jerusalems halv-maraton er en årlig begivenhet, hvor løpere fra hele verden i en løype som passerer noen av byens mest kjente steder. I tillegg til løpet på 21,0975 km, som utgjør en halvmaraton, har løpere muligheten til å gå for en raskere variant på ti kilometer. Begge løpene starter og slutter i et stadion i Givat Ram. Utdannelse. Barn i et barnehagerom i Frankrike. Utdannelse eller utdanning referer til spesifikke ferdigheter og kunnskaper foruten å utøve «god dømmekraft» som oppnås via læring og mestring. Formell utdannelse. Formell utdannelse refererer til retten en utdanning eller eksamen som gir til yrkesutøvelse eller videre utdanning. Den opparbeidede rettigheten vil være basert på de evner, kvalifikasjoner eller kompetanse utdanningen eller eksamen har gitt. En formell utdannelse skjer oftest på en systematisk måte, oftest emnevis. Den foregår på ulike måter, med så forskjellige modeller som en lærer (underviser) for hver student, eller flere studenter per lærer (elevsystem), på arbeidsplassen ved hjelp av en erfaren person i yrket (mentor), eller en kombinasjon av det praktiske og teoretiske (lærlingeprogram). I elevmodellen foregår ofte utdannelsen i spesielle lokaler for utdannelse (dog finnes det ulike former for fjernundervisning). Sammen med lærerne (lærerkollegiet/fakultetet) utgjør disse lokalene en utdannelsesinstitusjon. Disse institusjonene kan bære ulike betegnelser som skole, høyskole, lycée, gymnas, institutt, akademi og videre. Bedrives det forskning ved institusjonen kvalifiserer de ofte til å være universitet. Både høyskoler og universitet tildeler akademiske grader. Alle disse institusjonene har de siste 200 årene benyttet seg av ulike prøver "(examina)" for å fastslå hvor mye av emnet studenten har tilegnet seg. Dette gjelder også doktorgraden i mange land.Dog har de mer klassiske universitetene krav om en selvstendig avhandling (med forskning) for å oppnå doktorgraden. Det foregår da en såkalt disputas (vurderende diskusjon) med en opponent (som er en anerkjent akademiker innenfor området) til avhandlingen. Yrkesutdannelse. Yrkesutdannelse er grunnleggende utdannelse for å være i stand til å utføre arbeid innenfor et bestemt yrke. Over tid skjer det endringer i måten skolesystemet er organisert på. I tillegg endres omfanget av undervisningen, og det skjer forskyvninger i antall mennesker som arbeider innen yrkessektorer som forvaltningen, primærnæringene, industrien, handelsnæringen, håndverk og andre grupper. Historisk har Norge hatt en periode med sterk kategorisering av yrkesutøvere etter utdannelse, spesielt i den siste delen av forrige århundre frem til 1994. Yrkene ble da plassert i kategori i skolesystemet etter om det var en akademisk retning, en merkantil retning eller en yrkesfagretning, og skolene var organisert tilsvarende. Fremdeles finnes denne strukturen i skolesystemet, men alle videregående skoler bruker i dag navnet videregående skole, og forskjellene finnes i skolenes tilbud av undervisningsretning. Handelsskole. Handelsgymnaset kvalifiserer til videre studium innen handelsfag. Yrkesskole. Yrkesskolen var orientert mot håndverksarbeid. Utdannelsen bestod av teoretisk og praktisk skole og gjennomføring av fagprøve i et bestemt yrkesfag. I yrkesfagene tas også mesterbrev som gir kvalifikasjon til å drive håndverksbedrift som egen næringsvirksomhet, avhengig av hva som gjelder i forskjellige yrker. Sjømannsskole. En skipsbesetning besto tidligere av rundt 50 mann avhengig av skipstypen og skipsstørrelsen. I dag brukes generelt større skip enn tidligere og besetningen er litt redusert. Den norske handelsflåten er blant de største i verden. Landbruksskole. Innen landbruksfag skjer det undervisning i landbruksskoler. Landbruket har hatt en rolle som betydelig arbeidsgiver. Mekanisering og automatisering skaper endringer som rasjonaliserer landbruket på tilsvarende måte som andre sektorer i næringslivet. Realkompetanse. Realkompetanse refererer til den kunnskap, erfaring og fagkompetanse man tilegner seg gjennom yrkespraksis, ulike former for ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid, praktisk utdanning eller på annen måte. 6. desember. 6. desember er den 340. dagen i året etter den gregorianske kalenderen, og den 341. i skuddår. Det er 25 dager igjen av året. Navnedag. Nikolai, Nikolas, Nils Navnedagen er etter den hellige biskop Nikolaus av Myra Sankt Nikolas, opphavet til Santa Claus og vår nisse Helligdager. 06. desember Sachsen-Anhalt. Sachsen-Anhalt (nedertysk: "Sassen-Anhalt"), offisielt Land Sachsen-Anhalt, er en delstat i Tyskland. Den grenser mot Niedersachsen i vest, Brandenburg i øst, Fristaten Sachsen i sørøst og Thüringen i sørvest. Den har et areal på 20 446,31 km² og omkring 2,4 millioner innbyggere (2009). Sachsen-Anhalt har sin historiske opprinnelse som den nordlige delen av kongeriket Sachsen. I 1816 måtte Sachsen avstå området til kongeriket Preussen, hvor det eksisterte som Provinsen Sachsen frem til 1945. Da Preussen ble oppløst som en konsekvens av 2. verdenskrig, ble delstaten Sachsen-Anhalt opprettet i 1947. I 1949 ble den innlemmet i Den tyske demokratiske republikk, og som følge av en administrativ reform i 1952 ble Sachsen-Anhalt oppløst og erstattet av distriktene Bezirk Magdeburg og Bezirk Halle. Etter Tysklands gjenforening i 1990 ble delstaten gjenopprettet. Delstatens riksvåpen gjenspeiler dens historie som en del av både Sachsen og Preussen. Dets øverste halvdel er en kopi av Sachsens riksvåpen, med ørnen i flagget til kongeriket Preussen innflettet i høyre felt. I riksvåpenets nederste halvdel er det avbildet en vandrende bjørn, som symboliserer den øst-saksiske fyrsteslekten askanerne. Muren som bjørnen vandrer på, symboliserer den tidligere Fristaten Anhalt som ble opprettet av denne fyrsteslekten i 1212. Hovedstaden i Sachsen-Anhalt er Magdeburg. Historie. Sachsen-Anhalt har sin historiske opprinnelse som den nordlige delen av kongeriket Sachsen. I 1816 måtte Sachsen avstå området til kongeriket Preussen, hvor det eksisterte som Provinsen Sachsen frem til 1945. I juli 1944 ble den tidligere prøyssiske provinsen Sachsen, bestående av Magdeburg, Merseburg og Erfurt, oppdelt i de to provinsene Magdeburg og Halle-Merseburg. "Regierungsbezirk" Erfurt ble underlagt Riksstattholderen i Thüringen. I 1945 ble den nye provinsen Sachsen dannet av disse to provinsene (men ikke "Regierungsbezirk" Erfurt), samt Fristaten Anhalt, Fristaten Braunschweig (Calvörde og den østlige delen av Blankenburg am Harz), og byen Allstedt som tidligere hadde tilhørt Thüringen og som utgjorde en enklave i den sovjetiske militære administrasjonen i Tyskland. I 1946 skiftet den navn til provinsen Sachsen-Anhalt. Ved oppløsningen av Preussen i 1947 ble den omdøpt til Land Sachsen-Anhalt, med hovedstad i Halle ettersom Magdeburg på denne tiden var sterkt ødelagt av krigshandlinger og som sådan uegnet som hovedstad. Landet hadde et areal på 24 576 km². Området ble en del av den tyske demokratiske republikk (DDR) i 1949, og i 1952 ble den gjennom en forvaltningsreform oppdelt i de to distriktene Bezirk Halle og Bezirk Magdeburg. Dette medførte grense-endringer, der byer og kommuner fra nabokretser enten ble fraskilte eller innlemmet i hverandre samtidig som grensene til de nye "bezirke" delte tidligere kretsgrenser. Etter Tysklands gjenforening i 1990 ble Land Sachsen-Anhalt gjenopprettet gjennom en sammenslåing av Bezirk Halle (med unntak av Kreis Artern), Bezirk Magdeburg og Kreis Jessen, med Magdeburg som hovedstad. Begynnelsen av 1990-tallet var preget av hyppige utskiftninger av regjeringer og vekslende politiske koalisjoner. Det regjerende politiske partiet CDU tapte det andre Landsdagsvalget etter gjenforeningen, til fordel for SPD, som regjerte i en mindretalls-koalisjon sammen med Die Grünen med støtte fra Die Linkspartei. Ministerpresidenten Reinhard Höppner styrte delstaten i to perioder med store omstruktureringer i næringslivet og arbeidsmarkedet, og deretter i en tredje periode hvor SPD regjerte alene med støtte fra Bündnis 90/Die Grünen og Die Linkspartei. Sachsen-Anhalt hadde da den høyeste arbeidsledigheten i alle tyske delstater, og det høyre-ekstreme politiske partiet Deutsche Volksunion ble innvalgt i Landdagen. Denne partigruppen gikk snart i oppløsning grunnet indre stridigheter, og ble ikke innvalgt på nytt i 2002. Den pågående økonomiske krisen førte likevel i 2002 til et nytt regjeringsskifte, først gjennom en koalisjon mellom CDU og FDP, og deretter siden 2006 gjennom en koalisjon mellom CDU og SPD, ledet av Wolfgang Böhmer og siden 2011 af Reiner Haseloff. Filosofi. Filosofi, fra gresk "philosophia" (φιλοσοφία), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», "Hvem er jeg?", "Hva gjør vi her?" og lignende spørsmål. Filosofi er knyttet til spørsmål om eksistensen, kunnskap, verdier, fornuft og språk, og skiller seg fra andre måter å adressere slike problemer ved kritisk og systematisk tilnærming som bygger på rasjonelle argument. En filosof har sin bakgrunn i den greske vismann i oldtiden. Filosofen er den som søker kunnskap ved logisk spekulasjon og observasjon framfor å stole på overleverte mytiske eller mytologisk tradisjoner. Vestens filosofi oppsto i antikkens Hellas hvor det omfattet studiet av all kunnskap i samtiden, og ble således også begynnelsen på vitenskapen. Fra filosofien ble ulike disipliner etter hvert skilt ut: logikk, matematikk, psykologi, sosiologi og andre, som egne kunnskapsområder og arbeidsområder. Som en konsekvens av dette kan man i dag si at filosofien først og fremst studerer de problem og begrep som ikke behandles av de andre vitenskapene, selv om filosofien grenser opp til disse og tidvis ligger til grunn for dem. Siden Aristoteles har filosofien vært delt opp i praktisk og teoretisk filosofi. Målet for de praktiske vitenskapene er handling, mens målet for de teoretiske vitenskapene er viten eller kunnskapen i seg selv. Siden renessansen er også faget filosofihistorie kommet til. Den teoretiske filosofien inndeles ofte inn i erkjennelsesteori, metafysikk og vitenskapsfilosofi. Den praktiske filosofien inndeles ofte inn i etikk, metaetikk, politisk filosofi og estetikk. Logikken behandler de formelle forutsetningene (premisser) for at slutningen (konklusjonen) skal være korrekt, og spiller en sentral rolle i filosofisk diskusjon. Filosofi grener mot andre fagområder som eksempelvis lingvistikk, psykologi og pedagogikk. I dagligtale kan «filosofi» benyttes i en løsere og bredere mening, som i sammensetningen «en filosofi» eller «flere filosofier» i meningen et sammenhengende tankesystem, en ideologi eller en filosofisk skole/retning. Viktig opprydning: Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å fikse dette. Abstraksjon. Når spørsmålene er abstrakte, så menes det at man forsøker å se på bort fra de ulike aspektene ved det man behandler for å komme frem til en renere forestilling. Det kan for eksempel være en forestilling som sirkelen i sin alminnelighet eller et begrep som «vennskap». Ved abstraksjon forsøker vi å løse forestillingen eller begrepet fra sin konkrete omstendighet og gi det en allmenn behandling. Abstraksjon er et spørsmål om grad, og et fullstendig abstrakt spørsmål er stilt i form av kategorier som ikke synes å være en del av en annen kategori (Ordet kategori anvendes av Aristoteles på de mest abstrakte begrepene). Hvis spørsmålet om hvorfor epler faller til jorden (konkret omstendighet) stilles så er det vitenskapelig spørsmål, hvis derimot spørsmålet om hvorfor det finnes hendelser (abstrakt kategori) så er det et filosofisk spørsmål. Grunnleggende. Det er mennesker som bedriver filosofi, og mennesker er rasjonelle skapninger. Menneskenes søken etter kunnskap er basert på forestillingen om at verden kan gis en rasjonell forklaring på eksistensielle spørsmål. Er våre erfaringer bare skyggebilder av atomer? Eller: Bygger våre erfaringer på bruddstykker som kan settes sammen vitenskapelig til å beskrive vår virkelige eksistens? Finnes det en grunnleggende og opprinnelig grunn og årsak? Sannhet. Filosofiens søken etter sannhet er noe som skjelner filosofien fra mange beslektede områder innenfor menneskets tanker. Fiksjon, myter og kunst vil kunne inneholde sannhet, men ikke i den forstand at deres sannhetsgestalt kan vurderes på bakgrunn av faktisk sannhet. Det betyr ikke igjen at de forkastes fordi de ikke kan sette frem argumenter. I filosofi er det derimot slik at sannhet strukturerer fagdisiplinen. Gyldighet defineres normalt innenfor sannhet, og et gyldig argument er ikke et argument der premissene er sanne og konklusjonen er usann. Selv de som bestrider at filosofiske spørsmål har svar bestrider ikke dette, og selve «oppdagelsen» av at de ikke kan gi svar på spørsmålene er bare gjort mulig ved søken etter et sant svar. Filosofiens inndeling. Det er mulig å dele inn filosofien på forskjellige måter. Eksempelvis deler Stoikerne og Epikur inn filosofien i logikk, fysikk, naturfilosofi og etikk. Den mest vanlige inndelingen i nordisk filosofi er likevel den som stammer fra Aristoteles og Kant. Siden Aristoteles har filosofien vært delt opp i teoretisk og praktisk filosofi. Vi kan med Kant si at de teoretiske vitenskapers mål inneholder reglene for forstanden (viten), mens de praktiske vitenskaper inneholder reglene for viljen (handling). Siden renessansen er også disiplinen filosofihistorie kommet til, men regnes vanligvis til filosofiens grunnlagsspørsmål og innføring. Den teoretiske filosofi deles ofte opp i Den praktiske filosofi deles ofte opp i Men også for eksempel kulturfilosofi, historiefilosofi, pedagogisk filosofi kan regnes hertil. Filosofi grenser mot andre fagområder som f.eks. lingvistikk, sosiologi, psykologi og pedagogikk. Filosofiens historie (vestlig). a>."Se hovedartikkel: Filosofiens historie" Antikken. Vestlig filosofi regner sin opprinnelse til oldtidens Hellas. Førsokratikerne. De første filosofene var førsokratikerne som også karakteriseres som naturfilosofene, og det er vanlig å regne Thales fra Milet som den første, og etter ham følger de andre to innenfor den miletiske skole Anaximander og Anaximenes. Etter disse første vokser filosofien frem, Pythagoras som opprinnelig var fra Samos, men som bosatte seg i Sør-Italia, i Kroton. Det er vanlig å betegne hans filosofi som orfisk da den var preget av både tallmystikk som matematikk. Etter Pythagoras kom Xenofanes, som også bosatte seg i Sør-Italia, Heraklit fra Efesos, Parmenides fra Elea i Sør-Italia og Empedokles fra Akragas på Sicilia. Etter den orfiske filosofien kom de såkalte atomistene med Leukippos fra Milet og hans elev Demokrit fra Abdera i Thrakia. Den klassiske filosofien. Heretter fulgte Sokrates, som vendte filosofien bort fra naturen og mot mennesket. Sokrates' elev var idealisten Platon og dennes elev var Aristoteles, som forsvarte empirien mot idealismen. De tre regnes som oftest for vestens første store filosofer. Hellenismen og senantikken. I stor grad var hellenismens filosofer videreførte av de klassiske filosofer, og det var retninger mer enn enkeltpersoner som står frem. Det gjelder først og fremst kynikere, epikureere og stoisismen, men også nyplatonikeren Plotin i Sen-Antikken. Selv om alle 3 var store filosofere, hadde de også forskjellige syn på forskjellige ting. F.eks. var de ikke enige i metafysikken. Kirkefedrene. Blant de tidlige kirkefedre var Justin Martyr, Ireneus av Lyon, Origines og Tertullian. Noe senere er det innenfor den vestlige kirke teologene og filosofene Ambrosius og hans elev Augustin som legger grunnlaget for mye av middelalderens filosofi. Skolastikken. I skolastikken møter vi Johannes Scotus Eriugena, Anselm av Canterbury, Peter Abelard, Thomas Aquinas, Roger Bacon, Johannes Duns Scotus og William av Ockham. Universaliestriden skulle prege mye skolastikernes filosofiske refleksjon. Moderniteten. I kjølvannet av renessansen, reformasjonen og den vitenskapelige revolusjonen oppstod de to filosofiske retningene rasjonalisme, framført av blant annet franskmannen René Descartes, sakseren/(tyskeren) Gottfried Wilhelm Leibniz og nederlenderen/jøden Baruch de Spinoza, og empirisme, framsatt av blant annet engelskmannen John Locke, iren George Berkeley og skotten David Hume. Disse la hovedvekt på henholdsvis fornuften og erfaringen. Ved slutten av opplysningstiden smeltet Immanuel Kant disse to retningene sammen til en syntese, ved å legge vekt på aktiv bearbeiding av sanseinntrykkene (Kants trancendentale metafysikk). Tiden etter ham ble i stor grad preget av idealismen med representanter som Hegel og Schopenhauer, og marxismen med Karl Marx. Det tyvende århundres filosofi har vært dominert av filosofer som Henri Bergson, Gottlob Frege, William James, John Dewey, Bertrand Russell, Ludwig Wittgenstein, Edmund Husserl, Martin Heidegger,Michel Foucault,Karl Popper og Thomas Kuhn. Sosiologi. Sosiologi er et samfunnsvitenskapelig fag. Et mangfold av definisjoner har blitt foreslått når det gjelder hva sosiologi er i seg selv og hvilke objekter og/eller fenomener i verden den studerer. En vanlige forståelse av hva sosiologi beskjeftiger seg med er at sosiologi er "læren om eller det vitenskapelige studiet av mennesket i samfunnet og samfunnet i mennesket". Dette innebærer at man i sosiologi studerer hvordan mennesker påvirker samfunnet, men også hvordan samfunnet påvirker det enkelte mennesket gjennom en rekke ulike sosialiseringsprosesser. Det vil med andre ord være en toveis interaksjonsprosess mellom individet og kollektivet som til sammen danner grunnlaget for sosiologiens studieobjekt. Det finnes imidlertid en annen forklaring av hva sosiologi er som på mange måter utfyller den første definisjonen ved å utdype at sosiologi er "en refleksjon over moderniteten". Således forstås studieobjektet å være en del av historien, og dermed også en tidsepoke. Sosiologien skal med andre ord her forstås som en måte å studere den nyeste tiden (samtiden) på, og vil dermed være særdeles dynamisk i sitt vesen. Sosiologi regnes forøvrig som det bredeste av samfunnsvitenskapene siden sosiologiens fokus er relasjonene mellom menneskene som individer, grupper og til slutt hele samfunnet. Dette reflekterer sosiologiens analysenivåer der man prøver å forstå samfunnet ut ifra mikronivå (individene), mesonivå (grupperinger og fellesskap) og endelig makronivået (hele samfunnet og i ytterste konsekvens verdenssamfunnet). Sosiologiens oppgave er å beskrive de sosiale relasjonenes struktur, funksjoner og utvikling. Det sosiologiske arbeidet består derfor i å undersøke samfunnet, i alle dets deler, og så prøve å skape et mest mulig helhetlig bilde ut av det gjennom teori og metode. Sosiologiens teorier skal også kunne beskrive sosiologien selv, siden sosiologien i seg selv er et resultat av sosial samhandling. Betegnelsen "sosiolog" kan enten brukes om personer som er aktive innen sosiologisk forskning, eller om personer som minst har høyere grads eksamen i sosiologi. Historie. Sosiologi er et relativt nytt fag sammenlignet med andre samfunnsvitenskaper som økonomi, antropologi, statsvitenskap og psykologi. Uttrykket sosiologi ble skapt av Auguste Comte. Comte så for seg en ny vitenskap som inkluderte både historie, psykologi og økonomi; sosiologien skulle binde sammen all annen vitenskap til et sammenhengede hele. Han fremhevet arbeidsdelingen, språket og religionen som samfunnets grunnleggende elementer: arbeidsdelingen skapte avhengighet, språket muliggjorde læring og religionen la grunnlag for fellesskap og mening. Comtes sosiologiske syn var preget av opplysningstiden. Han hevdet at hele menneskeheten passer de samme historiske trinnene. Hvis man klarte å forstå dette, mente Comte at man kunne forebygge og rette på mange av samfunnets negative sider. I stedet for å erstatte de andre fagene endte sosiologien opp blant dem, med sin egen distinkte metode for å forklare verden. Retninger. I og med at sosiologien ikke begrenser seg til å studere én bestemt del av samfunnet eller enkeltprosesser som foregår blant mennesker, er faget bredt. Slik sett vil sosiologi lett komme til å studere områder der andre vitenskaper og fag er mer spesialiserte. Man kan på mange måter si at sosiologien samler kunnskaper fra andre fag for å få et integrert og helhetlig bilde av samfunnet. Overgangene til andre fagdisipliner markeres ofte med det som betegnes som bindestrekssosiologi som for eksempel utdanningssosiologi (grenser mot pedagogikk) og kultursosiologi (grenser mot sosialantropologi). Funksjonalisme (sosiologi) Funksjonalisme betegner i samfunnsforskning (særlig sosiologi og sosialantropologi) oppfattelsen at kollektive handlemønstere og institusjoner bør forklares med henvisning til deres funksjon eller rolle innenfor en større sosial sammenheng. er et felt i skjæringspunktet mellom psykologi og sosiologi. Psykologien har tradisjonelt vært opptatt av å beskrive enkeltmennesket, mens sosiologien har vært opptatt av å beskrive grupper av mennesker. Økonomisk sosiologi handler om hvordan menneskers økonomi påvirker deres måte å delta i samfunnet på. Økonomisk makt er sentralt. Politisk sosiologi ligger i grenseområdet mellom sosiologi og statsvitenskap og tar for seg innvirkningen fra kulturen og de sosiale strukturene på politisk adferd og på de politiske institusjonene. Historisk sosiologi innebærer studier av historiske emner med bruk av en sosiologisk tilnærming. Dette medfører tverrfaglig samarbeid mellom historie og sosiologi, der historikere gjør bruk av sosiologiske begreper, teorier og modeller, mens sosiologer tar opp historiske emner med sine tradisjonelle metoder. Man bruker altså den samme forklaringslogikken og studerer de samme struktureringsprosessene. er det vitenskapelige faget som tar for seg medienes rolle i samfunnet og hvordan mediene spiller en rolle for relasjoner mellom mennesker og grupper som utgjør samfunnet. er studiet av samhandlinger mellom mennesker og dyr og beskrives også som vitenskapen som fokuserer på alle sider ved menneske-dyr-binding[1] og som er en bro mellom natur- og samfunnsvitenskapene[2]. Matematisk sosiologi Analytisk sosiologi Forbrukersosiologi – kan forstås som studiet av menneskelig samhandling i lys av kjøp og salg av produkter og tjenester. "Å konsumere er en måte å oppdage, utforme og bekrefte en sosiokulturelt formidlet verden" – Dag Østerberg. Noen kjente forskere med bidrag til forbrukersosiologien er Adam Smith, Marx, Pierre Bourdieu, Zygmunt Bauman, den norsk-amerikanske Thorstein Veblen som kom med teorien om prangende forbruk og Jean Baudrillard. Sosiologer. Kjente internasjonale sosiologer inkluderer Theodor W. Adorno, Louis Althusser, Zygmunt Bauman, Reinhard Bendix, Peter Blau, Pierre Bourdieu, Auguste Comte, Charles Horton Cooley, Ralf Dahrendorf, Émile Durkheim, Norbert Elias, Friedrich Engels, Harold Garfinkel, Anthony Giddens, Erving Goffman, Jürgen Habermas, David Harvey, Ibn Khaldun, David Lockwood, Niklas Luhmann, Karl Mannheim,Karl Marx, Marcel Mauss, Robert K. Merton, C. Wright Mills, Vilfredo Pareto, Robert E. Park, Talcott Parsons, Pierre Guillaume Frédéric le Play, John Rex, Georg Simmel, Albion Woodbury Small, Pitirim Sorokin, Ferdinand Tönnies, Peter Wagner og Max Weber. Kjente norske sosiologer inkluderer Johan Galtung, Vilhelm Aubert, Ewald Bosse, Jon Elster, Gudmund Hernes, Sverre Lysgaard, Peter A. Munch, Dag Østerberg, Per Otnes, Eilert Sundt. Publisering. Innen sosiologi det både vanlig å skrive bøker og publisere vitenskapelige artikler i tidsskrifter eller antologier. Noen forskere skriver mest bøker (monografier), mens andre bare skriver artikler. De siste årene har artikler blitt mer vanlige enn bøker i mange land, bl.a. Norge. Det mest sentrale nordiske tidsskriftet er Acta Sociologica. Norske tidsskrifter innen faget er Sosiologisk tidsskrift, Sosiologi i dag og Sosiologisk årbok. Det finnes mange mer spesialiserte tidsskrifter som fokuserer på bestemte områder av sosiologien, og i tillegg publiserer sosiologer også forskningsresultater i mer generelle samfunnsvitenskapelige tidsskrifter (i Norge f.eks. Tidsskrift for samfunnsforskning), tverrfaglige tidsskrifter eller tidsskrifter innen andre samfunnsvitenskaper. Kritisk styringspunkt. Kritisk styringspunkt – "Critical Control Point (CCP)" er betegnelsen på en punkt i en produksjonsprosess som utgjør et kritisk fare for sluttproduktet. Dette punktet må kunne styres for å forebygge, fjerne farer som kan gi utrygg mat, eller redusere faren(e) til et akseptabelt nivå. Dette punktet bør kunne overvåkes hyppig og/eller kontinuerlig og det må kunne fastsettes kritiske grenser. Et eksempel på et kritisk styringspunkt er en metalldetektor som kontrollerer om det har kommet metallpartikler i maten. Bestemmelse av kritiske styringspunkter er en av prinsippene i HACCP-systemet. Casola in Lunigiana. Casola in Lunigiana er en kommune i Provinsen Massa-Carrara i den italienske regionen Toscana. Den ligger omkring 100 km. nordvest for Firenze og omkring 20 km. nord for Massa. Kommunen har et areal på 42,4 km² og 1 207 innbyggere (2004). Casola in Lunigiana oppstod rundt et slott; av dette er bare et tårn bevart. Casola in Lunigiana grenser til kommunene Fivizzano, Giuncugnano og Minucciano. Regnbuefisker. Regnbuefisker er en gruppe piggfinnede fisker som lever i found nordlige og østlige Australia og Ny-Guinea, og på øyer i Sørøst-Asia. De er små, fargerike ferskvannsfisk som er populære akvariefisk. Sosva. Sosva (russisk: Сосьва) er ei elv i Sverdlovsk oblast i Russland. Den er det høyre av elva Tavdas to tilløp. Elva er 635 km lang, med et nedslagsfelt på 24 700 km². Sosva har sitt utspring rundt 6-700 moh, på østsiden av Uralfjellene gjennom de to korte (under 20 km) tilløpselvene Store ("Bolsjaja") og Lille ("Malaja") Sosva, og den renner deretter gjennom en til tider smal og bratt dal i fjellområdet Denesjkin Kamen (1492 moh). Deretter renner Sosva i sørlig, og senere nordøstlig retning gjennom de vestligste delene av det vestsibirske lavlandet, til den 12 km nord for Gari til slutt løper sammen med Lozva og danner elva Tavda. Ved bosetningen Sosva, rundt 160 km før munningen, har elva en middelvannføring på 123 m³/s (minimum i mars med 17 m³/s, maksimum i juni med 453 m³/s). Vannstanden i de midtre og nedre delene av elva kan variere med 5-6 meter i løpet av året. I de nedre delene er elva 80-100 m bred, 3 m dyp, og med en strømhastighet på 0,3 m/s. De viktigste sideelvene er Vagran, Turja, Kakva og Ljalja. Sosva er frosset over fra først i november til vårløsningen i april. Sosva er seilbar på de nederste 333 km, opp til samløpet med sideelva Kakva nær Serov, men regnes for tiden bare som offisiell vannvei på de nederste 160 km, opp til bosetningen Sosva. Finse stasjon. Finse stasjon er en jernbanestasjon på Bergensbanen. Stasjonen ligger i Ulvik kommune i Hordaland, mellom stasjonene Hallingskeid i vest og Ustaoset i øst. Med 1222,22 moh. er Finse Norges høyest beliggende stasjon. Tidligere var det snøryddingsbase på Finse, driften av denne ble nedlagt da Finsetunnelen ble åpnet i 1993. Stasjonen har ikke forbindelse med veinettet. Slum. Noen av de største slumområdene i verden Slum defineres av FN som «fattige, overbefolkede samfunn som mangler tilfredsstillende tilgang til trygt drikkevann og sanitet, offentlige tjenester, grunnleggende infrastruktur og kvalitetslosji». 90% av verdens slumområder befinner seg i utviklingsland. Fremleie. Fremleie er betegnelse på det forhold at en leietaker leier ut den leide gjenstand til en tredje person. Det utgjør et eget kontraktsforhold i tillegg til det forhold som er mellom utleier og leier. Vanligvis ikke tillatt uten samtykke fra den opprinnelige utleier. Tanel Kangert. Tanel Kangert (født 11. mars 1987) er en estisk landeveissyklist som sykler for Astana. Han ble profesjonell i 2008, og ble samme år estisk mester på tempo. Aleksandr Pljusjkin. Aleksandr Pljusjkin (Александр Плюшкин) (født 13. januar 1987) er en moldovsk bane- og landeveissyklist som sykler for Leopard-Trek Continental. Han startet sin profesjonelle karriere i AG2R - La Mondiale i 2008. Jean-Charles Sénac. Jean-Charles Sénac (født 23. mai 1985) er en fransk landeveissyklist som syklet for AG2R - La Mondiale i 2008 og 2009. Cédric Pineau. Cédric Pineau (født 8. mai 1985) er en fransk landeveissyklist som sykler for det franske laget FDJ. Old school-brett. Et Old school-brett kan være et gammelt rullebrett som ikke lenger er moderne, eller det kan i dag være en spesifikk type rullebrett som var populære på tidlig og midtre 80-tall. Disse brettene har liten front, og som regel en firkantet bakpart. Brettene kan være helt flate eller være lett konkave. Old School-brett ble på nytt etterspurt etter Stacy Peraltas rullebrettfilm "Dogtown & Z-Boys" fra 2001. Dagmar Hagelin. Dagmar Hagelin (født 29. september 1959 i Buenos Aires i Argentina, trolig død i 1977) var en argentinsk kvinne med svensk bakgrunn. Under det argentinske militærdiktaturets "guerra sucia" («Den skitne krigen») mot politiske motstandere, ble Dagmar et av mange uskyldige ofre da hun 27. januar 1977 ble kidnappet i Buenos Aires av argentinske sikkerhetsstyrker og trolig drept. Hennes far Ragnar Hagelin arbeider fremdeles for at de skyldige skal stilles for retten. Sammen med Svante Grände er hun en av to svenske statsborgere som fremdeles er savnet i Argentina. Mannen som ble utpekt som skyldig i Hagelins død er marineoffiseren Alfredo Astiz som i 1990 i Frankrike ble dømt in absentia for drapet på to franske nonner. I 2011 ble Astiz stilt for retten i Buenos Aires og i oktober samme år dømt til fengsel på livstid for kidnappninger av og mord på fem personer. Eksterne lenker. Hagelin, Dagmar Hagelin, Dagmar Forstuelse. Forstuelse er en smertefull skade på ledd, som ofte oppstår etter en rask bevegelse og eller stor belastning. Skaden har mange likhetstrekk med beinbrudd, men er normalt mindre alvorlig. I alvorlige tilfeller kan en forstuelse føre til at muskelen eller senen blir revet av. Ved slike tilfeller må man operere. El Paso. thumb El Paso (spansk for «passet») er en by i delstaten Texas med en befolkning på rundt (2010). Byen ligger ved Rio Grande og grenser til den meksikanske delstaten Chihuahua. På den andre elvebredden ligger den meksikanske byen Ciudad Juárez. Historie. Arkeologiske funn tyder på at mennesker har levd i regionen i tusenvis av år. De første gruppene en kjenner til fra området er manso-, suma- og jumanoindianere, de fleste av disse ble etter hvert assimilert inn i nybyggerbefolkningen. Amerikanske nybyggere begynte å slå seg ned i regionen i 1848. Under Republikken Texas var det strid mellom Mexico og Texas om El Paso. Byen var juridisk sett en del av Mexico, men Sam Houston mente at byen var en del av Texas. Under Den amerikanske borgerkrigen var Texas en del av Amerikas konfødererte stater, og byens vekst kom for alvor etter borgerkrigen. 758 Mancunia. 758 Mancunia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 18. mai 1912 av Harry Edwin Wood fra Union Observatory i Johannesburg. Navnet er latin for Manchester, som var Woods hjemby. 759 Vinifera. 759 Vinifera er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 26. august 1913 av Franz Kaiser fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter "Den europeiske vinplanten", Vitis vinifera. – Kaisers forfedre var vinbønder. 760 Massinga. 760 Massinga er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 28. august 1913 av Franz Kaiser fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den tyske astronomen Adam Massinger. Alina Kabajeva. Alina Maratovna Kabajeva (russisk: Алина Маратовна Кабаева; født 12. mai 1983 i Tasjkent) er en tidligere rytmisk gymnast fra Russland. Hun er Russlands mest suksessfulle rytmiske gymnast, samt en av de mest meritterte rytmiske gymnaster gjennom historien. I 1998 vant den 15 år gamle Kabajeva sensasjonelt EM i Portugal. I 1999 ble hun Europamester for andre gang og vant samtidig VM i Osaka, Japan. Gjennom karrieren vant hun EM sammenlagt fem ganger. I 2003 tok hun en ny VM-tittel i Budapest, Ungarn. I 2001 under Goodwill Games i Brisbane, Australia, testet hun og lagvenninnen Irina Tsjasjtsjina positivt på det vanndrivende middelet furosemid. Under Sommer-OL 2004 i Athen tok hun individuell sammenlagttittel, med poengsummen 108.400, sølvmedaljen gikk til lagveninnen. 761 Brendelia. 761 Brendelia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaga den 8. september 1913 av Franz Kaiser fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den tyske astronomen Martin Brendel. 762 Pulcova. 762 Pulcova er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 3. september 1913 av Grigorij Neujmin fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter Pulkovo ved St. Petersburg hvor Russlands første observatorium ble bygd. 763 Cupido. 763 Cupido er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 25. september 1913 av Franz Kaiser fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den romerske guden Cupido. 764 Gedania. 764 Gedania er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 26. september 1913 av Franz Kaiser fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Gdansk. 765 Mattiaca. 765 Mattiaca er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 26. september 1913 av Franz Kaiser fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. "Mattiacum" er et latinsk navn på Kaisers hjemby Wiesbaden. 766 Moguntia. 766 Moguntia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 29. september 1913 av Franz Kaiser fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. "Moguntia" er et latinsk navn for Mainz, der Kaiser underviste ved universitetet. 767 Bondia. 767 Bondia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 23. september 1913 av Joel Hastings Metcalf fra Winchester i Massachusetts. Den er oppkalt etter William Cranch Bond og hans sønn George Phillips Bond, som begge var amerikanske astronomer. 768 Struveana. 768 Struveana er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. oktober 1913 av Grigorij Neujmin fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter Friedrich Georg Wilhelm Struve, hans sønn Otto Wilhelm Struve og sønnesønnen Hermann Struve, alle baltisk-tyske astronomer. 769 Tatjana. 769 Tatjana er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 6. oktober 1913 av Grigorij Neujmin fra Simeiz-observatoriet på Krim. Bakgrunnen for navnet er uklar. Den er enten oppkalt etter en venninne av Neujmin, eller en sikkelse fra Aleksandr Pusjkins roman "Jevgenij Onegin". 770 Bali. 770 Bali er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 31. oktober 1913 av Adam Massinger fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Bali, daityaenes konge i de hiduistiske puranaene. 771 Libera. 771 Libera er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. november 1913 av Joseph Rheden fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Rhedens enke ble bedt om å velge navnet og oppkalte den etter en venn av parret. 772 Tanete. 772 Tanete er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. desember 1913 av Adam Massinger fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er usikker, men Tanete er navnet en by på Sulawesi. Wasabi (plante). Wasabi er en plante i korsblomstfamilien, som også omfatter blant annet kål, sennep og pepperrot. Planten vokser naturlig langs fjellbekker i daler i Japan. Roten til wasabi-planten blir brukt til krydder, og har en ekstremt sterk smak. Bruk. Man kan kjøpe wasabi som hel rot, eller som ferdiglaget pasta på tube. Fersk wasabi må raspes på en meget fin rasp før bruk, og må holdes tildekket til den skal brukes, siden smaken fordamper lett. Ferdigpreparert wasabi på tube inneholder som oftest ikke wasabi i det hele tatt og består i stedet av pepperrot, sennep og fargetilsetning. Wasabi blir servert sammen med japansk mat, spesielt sushi og sashimi, som en tykk saus i tillegg til soyasaus, eller som en wasabi-soya-blanding. Men siden ekte wasabi er svært dyrt, blir det selv i restauranter ofte brukt etterligninger. Også innen medisin blir wasabi brukt. Wasabi har en viss antibiotisk effekt, og kan hindre matforgiftning. Det blir også hevdet at wasabi kan hjelpe mot diaré, blodpropp, inflammasjon og astma. Nyere studier indikerer også at et kjemikalium i wasabi kan bli brukt for å hindre vekst og spredning av kreft. På grunn av den antibiotiske effekten, ble wasabiroten servert sammen med rå fisk helt siden Nara-perioden (710-793). Uttrykket wasabi er benyttet i "Honzo-wamyo" fra 918, den eldste botaniske ordboken sammensatt i Heian-epoken (794-1185), med beskrivelse av 1025 japanske planter og urter. 773 Irmintraud. 773 Irmintraud er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. desember 1913 av Franz Kaiser fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. "Irmintraud" er et tysk jentenavn, men den konkrete bakgrunnen for valget av dette navnet er ikke kjent. 774 Armor. 774 Armor er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. desember 1913 av Charles le Morvan fra Observatoire de Paris i Paris. Den er oppkalt etter den galliske oltidsregionen Armorica, som svarer til Bretagne og den vestlige delen av Normandie. 775 Lumière. 775 Lumière er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 6. januar 1914 av Joanny-Philippe Lagrula fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter de franske oppfinner-brødrene Auguste og Louis Lumière. 776 Berbericia. 776 Berbericia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 24. januar 1914 av Adam Massinger fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den tyske astronomen Adolf Beberich. 777 Gutemberga. 777 Gutemberga er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 24. januar 1914 av Franz Kaiser fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Johann Gutenberg. 778 Theobalda. 778 Theobalda er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Theobalda. Den ble oppdaga den 25. januar 1914 av Franz Kaiser fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Kaisers far, "Theobald Kaiser". 779 Nina. 779 Nina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 25. januar 1914 av Grigorij Neujmin fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter Neujmins søster, "Nina Neujmina". 780 Armenia. 780 Armenia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 25. januar 1914 av Grigorij Neujmin fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter landet Armenia. 781 Kartvelia. 781 Kartvelia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 25. januar 1914 av Grigorij Neujmin fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter kartvelerne - det vil si georgierne Differensiering. Differensiering er ikke-reversibel spesialisering av funksjon eller utseende grunnet selektiv utrykking av gener. 782 Montefiore. 782 Montefiore er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 18. mars 1914 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter Arthur Montefiore, som var sekretær for Frederick George Jacksons arktiske ekspedisjon 1894–1898. 783 Nora. 783 Nora er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 18. mars 1914 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter hovedpersonen i Henrik Ibsens skuespill «Et dukkehjem». 784 Pickeringia. 784 Pickeringia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 20. mars 1914 av Joel Hastings Metcalf fra Winchester i Massachusetts. Den er oppkalt etter de amerikanske astronombrødrene Edward Charles og William Henry Pickering. 785 Zwetana. 785 Zwetana er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 30. mars 1914 av Adam Massinger fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Tsvetana Popova, datter av K. Popov fra Sofia i Bulgaria. 786 Bredichina. 786 Bredichina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 20. april 1914 av Franz Kaiser fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den russiske astronomen Fjodor Aleksandrovitsj Bredikhin. Neoplasi. Neoplasi er ny, abnorm proliferasjon av vev (undratt normal vekstregulering). Danner svulster. Kan være benigne eller maligne. Benigne svulster er velavgrenset og invaderer ikke omliggende vev. Maligne svulster er ikke velavgrenset, ødelegger omliggende vev og kan infiltrere og metastasere. 787 Moskva. 787 Moskva er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Maria. Den ble oppdaga den 20. april 1914 av Grigorij Neujmin fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter byen Moskva. 788 Hohensteina. 788 Hohensteina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 28. april 1914 av Franz Kaiser fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Hohenstein i Hessen, hjembyen til Keisers kone. 789 Lena. 789 Lena er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaga den 24. juni 1914 av Grigorij Neujmin fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter Neujmins mor, "Jelena Petrovna Neujmina". 790 Pretoria. 790 Pretoria er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 16. januar 1912 av Harry Edwin Wood fra Union Observatory i Johannesburg. Den er oppkalt etter den sørafrikanske byen Pretoria. 791 Ani. 791 Ani er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Meliboea. Den ble oppdaga den 29. juni 1914 av Grigorij Neujmin fra Simeiz-observatoriet på Krimhalvøya. Den er oppkalt etter Ani, en armensk ruinby i Tyrkia. 792 Metcalfia. 792 Metcalfia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 20. mars 1907 av Joel Hastings Metcalf fra Taunton i Massachusetts, USA. Den er oppkalt etter Metcalf, i likhet med astroiden 726 Joëlla. 793 Arizona. 793 Arizona er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 9. april 1907 av Percival Lowell fra Lowell Observatory i Flagstaff. Den er oppkalt etter Arizona, den amerikanske delstaten der Flagstaff ligger. 794 Irenaea. 794 Irenaea er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 27. august 1914 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter Irene, datter av den østerrikske astronomen Edmund Weiss. – Det var allerede en astroide kalt 14 Irene. 795 Fini. 795 Fini er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 26. september 1914 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent, men "Fini" er tysk kallenavn for Josephine. 796 Sarita. 796 Sarita er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 15. oktober 1914 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 797 Montana. 797 Montana er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 17. november 1914 av Holger Thiele fra Hamburger Sternwarte i Hamburg-Bergedorf. Navnet er ment som en latinisering av navnet på bydelen Bergedorf i Hamburg, siden den var den første astroiden oppdaget derfra. Den er altså ikke oppkalt etter den amerikanske delstaten. 798 Ruth. 798 Ruth er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 21. november 1914 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Rut fra Ruts bok i Bibelen. 799 Gudula. 799 Gudula er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 9. mars 1915 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for at astroiden ble gitt dette tyske kvinnenavnet er ukjent. 800 Kressmannia. 800 Kressmannia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 20. mars 1915 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter A. Kressmann, som var en velgjører for Heidelberg observatoriet. 801 Helwerthia. 801 Helwerthia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaga den 20. mars 1915 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Wolfs mor, "Elise Helwerth-Wolf". Gold Against the Soul. "Gold Against the Soul" er det andre musikkalbumet av Manic Street Preachers, utgitt i 1993. 802 Epyaxa. 802 Epyaxa er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 20. mars 1915 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Epyaxa som var gift med kong Syennesis av Kilikia. 803 Picka. 803 Picka er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. mars 1915 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter den tsjekkiske legen Friedrich Pick. 804 Hispania. 804 Hispania er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Brasilia. Den ble oppdaga den 20. mars 1915 av Josep Comas Solá fra Observatori Fabra i Barcelona. Hispania er latin for Spania. Det var den første astroiden som ble oppdaget fra det landet. 805 Hormuthia. 805 Hormuthia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 17. april 1915 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter astronomen August Kopffs kone, "Hormuth Kopff". 806 Gyldenia. 806 Gyldenia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 18. april 1915 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den finsk-svenske astronomen Hugo Gyldén. Strybarkmåler. Strybarkmåler ("Alcis jubata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne forholdsvis sjeldne, grå arten har larver som lever på lav, særlig skjegglav og strylav ("Usnea" spp.). Den er funnet nord til Nord-Trøndelag i Norge, men mangler helt på Vestlandet. Arten blir vurdert som Nær truet (NT) på den norske rødlisten fra 2010. Utseende. En middelsstor (vingespenn 28 – 33 mm) og middels slank, lysgrå måler. Hannen har fjærformede antenner. Forvingen er lysgrå med to utydelige, uregelmessige, mørke tverrbånd, en mørk flekk rundt midten av vingen og en ved fremkanten nær vingespissen. Forvingens ytterkant er for det meste mørk. Bakvingen er gråhvit med et tynt, mørkt tverrbånd. Larven er karakteristisk, naken og ganske kraftig bygd til målerlarve å være. Den er grågrønn med tre svarte flekker på siden av hvert kroppsledd. Levevis. Strybarkmåleren finnes i skog med rikelig lav-vekst på trærne. Larvene lever på strylav og skjegglav. De voksne målerne flyr om natten og hviler gjerne på lavkledte trestammer om dagen, der de er meget godt kamuflerte. Denne arten er avhengig av lavartene den lever på, og fordi disse mange steder har gått tilbake på grunn av luftforurensing, er den regnet som en truet art i mye av Europa. Utbredelse. Strybarkmåleren lever i Europa. I Norge er den funnet på Østlandet vestover til Aust-Agder og i Trøndelag, men mangler helt på Vestlandet. 807 Ceraskia. 807 Ceraskia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 18. april 1915 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den russiske astronomen Vitold Karlovitsj Tseraskij. The Holy Bible. "The Holy Bible" er det tredje studioalbumet av Manic Street Preachers, utgitt i 1995. Dette er forøvrig det siste albumet der Richey James Edwards medvirker før han forsvant 1. februar 1995. 808 Merxia. 808 Merxia er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Merxia. Den ble oppdaga den 11. oktober 1901 av Luigi Carnera fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Carneras svigerfar, Adalbert Merx. 809 Lundia. 809 Lundia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 11. august 1915 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter observatoriet ved Lunds universitet i Lund i Skåne. 810 Atossa. 810 Atossa er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 8. september 1915 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Atossa, en persisk prinsesse som var datter av Kyros den store og gift med Dareios den store. 811 Nauheima. 811 Nauheima er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaga den 8. september 1915 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Bad Nauheim. Everything Must Go. "Everything Must Go" er det fjerde musikkalbumet av Manic Street Preachers, utgitt i 1996. Dette er det siste Manic Street Preacher-albumet med bidrag fra Richey James Edwards. 812 Adele. 812 Adele er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaga den 8. september 1915 av Sergej Beljavskij fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter Adele Schopenhauer, søster av Arthur. 813 Baumeia. 813 Baumeia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 28. november 1915 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter H. Baum, en astronomistudent som falt i Første verdenskrig. 814 Tauris. 814 Tauris er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 2. januar 1916 av Grigorij Neujmin fra Simeiz-observatoriet på Krimhalvøya. Tauris er et gammelt navn på Krimhalvøya. This Is My Truth Tell Me Yours. "This Is My Truth Tell Me Yours" er det femte musikkalbumet fra Manic Street Preachers, utgitt i 1999. 815 Coppelia. 815 Coppelia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 2. februar 1916 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Léo Delibes' ballett Coppélia. 816 Juliana. 816 Juliana er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 8. februar 1916 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter dronning Juliana av Nederland. 817 Annika. 817 Annika er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaga den 6. februar 1916 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. Know Your Enemy. "Know Your Enemy" er det sjette musikkalbumet av Manic Street Preachers, utgitt i 2001. 818 Kapteynia. 818 Kapteynia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. februar 1916 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den nederlandske astronomen Jacobus Kapteyn. 819 Barnardiana. 819 Barnardiana er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 3. mars 1916 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den amerikanske astronomen Edward Emerson Barnard. 820 Adriana. 820 Adriana er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 30. mars 1916 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. Lifeblood. "Lifeblood" er det sjuende musikkalbumet av Manic Street Preachers, utgitt i 2004. 821 Fanny. 821 Fanny er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 31. mars 1916 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 822 Lalage. 822 Lalage er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 31. mars 1916 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 823 Sisigambis. 823 Sisigambis er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 31. mars 1916 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Sisygambis, moren til Dareios III av Persia. 824 Anastasia. 824 Anastasia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 25. mars 1916 av Grigorij Neujmin fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter Anastasia Semenoff, en venn av Neujin, eller mindre trolig etter den myrdede storfyrstinnen Anastasia Nikolajevna av Russland. 825 Tanina. 825 Tanina er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 27. mars 1916 av Grigorij Neujmin fra Simeiz-observatoriet på Krim. Bakgrunnen for navnet er usikker. 826 Henrika. 826 Henrika er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 28. april 1916 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 827 Wolfiana. 827 Wolfiana er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 29. august 1916 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter den tyske astronomen Max Wolf. 828 Lindemannia. 828 Lindemannia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 29. august 1916 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter den tysk-britiske oppfinneren og amatør-astronomen Adolph Friedrich Lindemann. 829 Academia. 829 Academia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 25. august 1916 av Grigorij Neujmin fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter Det russiske vitenskapsakademi, i anledning av akademiets 200-års jubileum. Eldbjørgdagen. Eldbjørgdagen (også kjent som "Eldborgs skål", "eldsdagr jola", "St. Knut", "ildbergingsdag", "avfaredagen" eller "englefaredag") er merkedag som har blitt feiret i Norge og i Bohuslän siden 1300-tallet. Den ble tradisjonelt feiret 7. januar. Dagen markerte at julefeiringen var over og at gjestene kunne reise hjem. Tradisjonen var at man drakk «eldbjørgminne», og noen steder utbragte husmoren en skål til Eldborg og ofret øl, brød og kjøtt på ilden og sa «So høgt min eld, men inkje høgare og heitare hell». Dermed skulle ilden forbli en venn, slik at den både holdt huset varmt og unnlot å skade folk, fe og bolig. Dagen ble også feiret til minne om Knud Lavard som ble drept 7. januar 1131. Den er også navnedag for Knut og Eldbjørg. Primstavsmerket for dagen var et lite kors, en klokke eller et svøpe. Dagen var også værtegn for mars og april. Slik været var på formiddagen 7. januar skulle det bli igjen i mars, og slik det var på ettermiddagen skulle været bli i april. Enkelte steder ble det sagt at denne dagen snudde bjørnen seg i hiet. 830 Petropolitana. 830 Petropolitana er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 25. august 1916 av Grigorij Neujmin fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter St. Petersburg – "Petropolis" på latin. Sandraudiga. Sandraudiga er en germansk gudinne, kun nevnt på en sten funnet i Nord-Brabant i Nederland. Stenen bærer en latinsk inskripsjon, og er i dag i Rijksmuseum van Oudheden, Leiden, Nederland. Navnet hennes betyr "hun som rødfarger sanden". 831 Stateira. 831 Stateira er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 20. september 1916 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Stateira, dronningen til kong Artaxerxes II av Persia. 832 Karin. 832 Karin er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaga den 20. september 1916 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Karin Månsdotter, gift med kong Erik XIV av Sverige. 833 Monica. 833 Monica er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 20. september 1916 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 834 Burnhamia. 834 Burnhamia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 20. september 1916 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den amerikanske astronomen Sherburne Wesley Burnham. 835 Olivia. 835 Olivia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 23. september 1916 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 836 Jole. 836 Jole er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 23. september 1916 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Iole, en av Herakles' koner i gresk mytologi. 837 Schwarzschilda. 837 Schwarzschilda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 23. september 1916 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den tyske astronomen Karl Schwarzschild. 838 Seraphina. 838 Seraphina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 24. september 1916 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 839 Valborg. 839 Valborg er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eunomia. Den ble oppdaga den 24. september 1916 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter heltinnen i Adam Gottlob Oehlenschlägers skuespill "Axel og Valborg". 840 Zenobia. 840 Zenobia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 25. september 1916 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er uklar. Zenobia er et klassisk navn og den mest kjente bæreren er dronningen av Palmyra. 841 Arabella. 841 Arabella er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 1. oktober 1916 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter tittelpersonen i Richard Strauss' opera Arabella. Endor (måne). Endor er en fiktiv måne fra Star Wars-universet. Månen er en av gasskjempen Endors måner, og ligger ute i de ytre territoriene. Månen er dekket av jungelvegetasjon, hvor det blant annet lever ewoker. Historie. Det mest kjente ved månen er at det var åstedet for slaget som i praksis avgjorde borgerkrigen – samt drepte keiseren og Darth Vader. På grunn av sin avsidesliggende plassering i galaksen ble Den andre Dødsstjernen bygd i bane rundt månen, mens det på selve månen ble plassert en stor og kraftig skjoldgenerator som skulle beskytte kampstasjonen under byggingen. For å gjøre slutt på borgerkrigen lot keiseren rebellene få vite dette, og satte med det opp en felle som skulle bli til det viktigste slaget i hele borgerkrigen. Ting gikk imidlertid ikke helt som forventet for keiseren. Nøkkelen til å vinne slaget for opprørerne lå i å ødelegge skjoldgeneratoren, da den ufullendte kampstasjonen ville være ferdig uten. Dette trodde keiseren aldri kunne skje, men ved hjelp av de innfødte ewokene klarte general Han Solo dette. Dermed var det fritt fram i rommet for general Lando Calrissian og admiral Ackbar til å fly inn og ødelegge supervåpenet, noe som altså ble gjort – disse hendelsene er blitt kjent som slaget ved Endor. 842 Kerstin. 842 Kerstin er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 1. oktober 1916 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 843 Nicolaia. 843 Nicolaia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 30. september 1916 av Holger Thiele fra Hamburger Sternwarte i Hamburg-Bergedorf. Den er oppkalt etter Thieles far Thorvald Nicolai Thiele, som selv var astronom, så vel som matematiker. 844 Leontina. 844 Leontina er en asteroide i det ytre av hovedbeltet og et medlem av asteroidefamilien Veritas. Den ble oppdaga den 1. oktober 1916 av Joseph Rheden fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Navnet er en latinisering av Lienz, Rhedens hjemby, og ble valgt av hans enke. 845 Naëma. 845 Naëma er en hovedbelteasteroide. Den er navneopphavet til asteroidefamilien Naema. Den ble oppdaga den 16. november 1916 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er uklar. 846 Lipperta. 846 Lipperta er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 26. november 1916 av K. Gyllenberg fra Hamburger Sternwarte i Hamburg-Bergedorf. Den er oppkalt etter Eduard Lippert, en tysk forretningsmann som var en velgjører for observatoriet. 847 Agnia. 847 Agnia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Liberatrix. Den ble oppdaga den 2. september 1915 av Grigorij Neujmin fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter den russiske legen Agnia Ivanovna Badina. 848 Inna. 848 Inna er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 5. september 1915 av Grigorij Neujmin fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter den russiske astronomen Inna Leman-Balanovskaja. 849 Ara. 849 Ara er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 9. februar 1912 av Sergej Beljavskij fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter den amerikanske hjelpeorganisasjonen American Relief Administration, i takknemlighet over deres bidrag til å bekjempe hungersnøden i Sovjetunionen 1922–1923. 850 Altona. 850 Altona er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 27. mars 1916 av Sergej Beljavskij fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter Altona, og arbeidet den tyske astronomen Heinrich Christian Schumacher utførte ved observatoriet der. 851 Zeissia. 851 Zeissia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 2. april 1916 av Sergej Beljavskij fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter optikkselskapet Carl Zeiss AG. 852 Wladilena. 852 Wladilena er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 2. april 1916 av Sergej Beljavskij fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter Vladimir Lenin. 853 Nansenia. 853 Nansenia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 2. april 1916 av Sergej Beljavskij fra Simeiz-observatoriet på Krim. Asteroiden er oppkalt etter Fridtjof Nansen. 854 Frostia. 854 Frostia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 3. april 1916 av Sergej Beljavskij fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin Brant Frost. 855 Newcombia. 855 Newcombia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 3. april 1916 av Sergej Beljavskij fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter den amerikanske astronomen Simon Newcomb. 856 Backlunda. 856 Backlunda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 3. april 1916 av Sergej Beljavskij fra Simeiz-observatoriet på Krimhalvøya. Den er oppkalt etter den svensk-russiske astronomen Johan Oskar Backlund. 857 Glasenappia. 857 Glasenappia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 6. april 1916 av Sergej Beljavskij fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter den russiske astronomen Sergej Glasenapp. 858 El Djezaïr. 858 El Djezaïr er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 26. mai 1916 av Frédéric Sy fra Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. El Djezaïr, også stavet "Al-Jazair", er det arabiske navnet på Alger. 859 Bouzaréah. 859 Bouzaréah er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 2. oktober 1916 av Frédéric Sy fra Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. Den er oppkalt etter Bouzaréah. 860 Ursina. 860 Ursina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. januar 1917 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. Brettemesse. Brettemesse (også kalt "Brettesmesse", "Brettifumesse", "Brittifumesse", "Brictiva virgo", "Brigida virgo" eller "Brettiva virgo") er en norsk merkedag som ble feiret 11. januar til minne om den keltiske helgenen Brictiva (Brettifa) som ble henrettet med øks. I Norge var det tradisjon for at restene av julematen skulle "brettes" (dvs brekkes) i biter, kokes i gryte og spises denne dagen sammen med resten av juleølet. Primstavsmerket var en øks, en hest, et flagg eller et kors. Dagen var værtegn for mars og april. Slik været var på formiddagen 11. januar skulle været bli i mars og slik været var på ettermiddagen 11. januar skulle været bli i april. Ifølge gammel overtro kunne ting lett gå i stykker denne dagen og man skulle ikke kjøre med hest, ellers kunne den brekke beinet. 861 Aïda. 861 Aïda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. januar 1917 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter tittelpersonen i Giuseppe Verdis opera Aïda. 862 Franzia. 862 Franzia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 28. januar 1917 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Max Wolfs sønn Franz. 863 Benkoela. 863 Benkoela er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 9. februar 1917 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er trolig oppkalt etter Bengkulu på Sumatra. 864 Aase. 864 Aase er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 30. september 1921 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter "Mor Aase" fra Henrik Ibsens dramatiske dikt Peer Gynt. 865 Zubaida. 865 Zubaida er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 15. februar 1917 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en skikkelse i Carl Maria von Webers opera Abu Hassan Hertugdømmene Modena og Reggio. Flagg for Hertugdømmet Modena, 1830-1859 Hertugdømmene Modena og Reggio, kort Hertugdømmet Modena, var en liten stat i dagens Italia som eksisterte fra 1452 til 1859, med et avbrudd mellom 1796 og 1814. Hertugdømmet ble opprinnelige opprettet for Estefamilien, som styrte i Ferrara inntil 1597. I 1796 ble hertugdømmet okkupert av franske revolusjonsstyrker, og innlemmet i Den cispadanske republikk. Den siste hertugen av Estefamilien ble hersker over tidligere østerrikske områder i det sørvestlige Tyskland (Breisgau) og døde i 1803. Etter hans død ble Modena arvet av hans svigersønn, erkehertug Ferdinand av Østerrike-Este. Etter Napoleons nederlag i 1814 ble Ferdinands sønn, Frans IV, hertug av Modena. Han arvet senere også Hertugdømmet Massa og Carrara fra sin mor. Habsburgerne ble kortvarig avsatt både i 1831 og 1848, men raskt gjeninnsatt på tronen. Etter den fransk-piemontesiske krigen mot Østerrike i 1859 ble hertugen tvunget på flukt. I desember samme år ble Modena slått sammen med Storhertugdømmet Toscana og Hertugdømmet Parma til De forente sentralitalienske provinsene, som igjen ble annektert til Kongeriket Sardinia i mars 1860. Eksterne lenker. Massa 866 Fatme. 866 Fatme er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 25. februar 1917 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en skikkelse i Carl Maria von Webers opera Abu Hassan. Anastasija Kapatsjinskaja. Anastasija Aleksandrovna Kapatsjinskaja (russisk Анастасия Александровна Капачинская, født 20. november 1979 i Moskva, Russland) er en russisk friidrettsutøver. Under VM i friidrett innendørs i 2004 vant hun opprinnelig 200 meter, men ble diskvalifisert etter å ha testet positivt på stanozolol, og utestengt i to år. Kelli White, vinner på 200 meter under VM i 2003, mistet gullet til nettopp Kapatsjinskaja, etter hennes tilknytning til BALCO-laboratoriet. 867 Kovacia. 867 Kovacia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Hygiea. Den ble oppdaga den 25. februar 1917 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter Friedrich Kovacs, en lege som behandlet Palisas kone. 868 Lova. 868 Lova er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 26. april 1917 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 869 Mellena. 869 Mellena er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 9. mai 1917 av Richard Reinhard Emil Schorr fra Hamburger Sternwarte i Hamburg-Bergedorf. Den er oppkalt etter Werner von Melle, borgermester i Hamburg og en forkjemper for etableringen av Universitetet i Hamburg. 870 Manto. 870 Manto er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 12. mai 1917 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter seersken Manto fra gresk mytologi. 871 Amneris. 871 Amneris er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Amneris. Den ble oppdaga den 14. mai 1917 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en skikkelse i Giuseppe Verdis opera Aïda. 872 Holda. 872 Holda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. mai 1917 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den amerikanske astronomen Edward Singleton Holden. 873 Mechthild. 873 Mechthild er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. mai 1917 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den tyske mystikeren Mechthild av Magdeburg. 874 Rotraut. 874 Rotraut er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 25. mai 1917 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent – Rotraut er et tysk kvinnenavn. 875 Nymphe. 875 Nymphe er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Maria. Den ble oppdaga den 19. mai 1917 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter nymfene fra gresk mytologi. 876 Scott. 876 Scott er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 20. juni 1917 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter den britiske polfareren Robert Falcon Scott. 877 Walküre. 877 Walküre er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 13. september 1915 av Grigorij Neujmin fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter Valkyrjene fra norrøn mytologi. 878 Mildred. 878 Mildred er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Nysa. Den ble oppdaga den 6. september 1916 av Seth Barnes Nicholson fra Mount Wilson Observatory i Mount Wilson. Den er oppkalt etter en datter av den amerikanske astronomen Harlow Shapley. 879 Ricarda. 879 Ricarda er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Maria. Den ble oppdaga den 22. juli 1917 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den tyske poeten Ricarda Huch. Hertugdømmet Parma. Hertugdømmet Parma var en stat i dagens Italia som oppstod i 1545, gjennom at den delen av Hertugdømmet Milano som lå sør for Po, sentrert rundt byen Parma, ble gitt i len til pave Paul IIIs illegitime sønn, Pier Luigi Farnese. I 1556 fikk den andre hertugen, Ottavio Farnese, i tillegg byen Piacenza, og ble dermed i tillegg "hertug av Piacenza". Staten ble dermed formelt kjent som "Hertugdømmene Parma og Piacenza". Farnesefamilien styrte hertugdømmene til familien døde ut i 1731. Hertugdømmene ble da arvet av en yngre sønn av Filip V av Spania og Elisabeth Farnese, Karl. Han styrte frem til Den polske arvefølgekrig i 1735, da Parma ble avstått til keiser Karl VI i bytte mot De to Sicilier. Habsburgerne styrte bare til undertegnelsen av Aachen-traktaten i 1748, da hertugdømmene ble gitt tilbake til huset Bourbon; Karls yngre bror Filip av Parma. Han ble stamfar for linjen Bourbon-Parma. Hertugdømmene Parma og Piacenza (i rødt) innenfor Italia slik det så ut på slutten av 1700-tallet I 1796 ble hertugdømmene okkupert av franske styrker under Napoleon Bonaparte. Gjennom Aranjuez-traktaten i 1801 overlot hertug Ferdinand av Parma hertugdømmene til Napoleon. Området ble en del av Den cisalpinske republikk, frem til 1802, og deretter av Den italienske republikk, fra 1802 til 1805, og senere av Kongeriket Italia, fra 1805 til 1808. Endelig ble området annektert av Frankrike som "departementet" Taro I 1814 ble hertugdømmene gjenopprettet. Napoleons hustru, Marie Louise av Østerrike, ble innsatt som regjerende hertuginne. Staten skiftet samtidig formelt navn til "Hertugdømmene Parma, Piacenza og Guastalla", et navn hertugdømmene beholdt i resten av sin historie. Etter Marie Louises død i 1847 ble hertugdømmene igjen overført til huset Bourbon-Parma, som hadde styrt det lille Hertugdømmet Lucca. Bourbonerne styrte frem til 1859, da de ble drevet på flukt etter en revolusjon som følge av Kongeriket Sardinias seier i krigen mot Østerrike. Hertugdømmene Parma, Piacenza and Guastalla og Hertugdømmet Lucca ble sammen med Storhertugdømmet Toscana og Hertugdømmet Modena innlemmet i De forente sentralitalienske provinser i desember 1859. I mars 1860 ble de annektert til Kongeriket Sardinia. Massa 880 Herba. 880 Herba er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. juli 1917 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den oppgis å være oppkalt etter Herba, en greske gudinne for fattigdom og elendighet. 881 Athene. 881 Athene er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. juli 1917 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den greske gudinnen Athene. 882 Swetlana. 882 Swetlana er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 15. august 1917 av Grigorij Neujmin fra Simeiz-observatoriet på Krim. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent – Svetlana er et vanlig russisk kvinnenavn. 883 Matterania. 883 Matterania er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 14. september 1917 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter August Matter, som lagde fotografiske plater for Wolf. 884 Priamus. 884 Priamus er en trojansk jupitertrojan og ligger i L5-lagrangepunktet til Jupiter. Den har således noenlunde samme omløpstid og avstand til sola som planeten. Den ble oppdaga den 22. september 1917 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter kong Priamos av Troja, fra gresk mytologi. Eksterne lenker. Priamus 885 Ulrike. 885 Ulrike er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 23. september 1917 av Sergej Beljavskij fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter en rollefigur i Giuseppe Verdis opera "Maskeballet". 886 Washingtonia. 886 Washingtonia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. november 1917 av George Henry Peters fra U.S. Naval Observatory i Washington. Den er oppkalt etter USAs første president, George Washington. Pier Luigi Farnese. Pier Luigi Farnese (født 19. november 1503 i Roma, død 10. september 1547 i Piacenza) var utenomekteskapelig sønn av Alessandro Farnese, den senere pave Paul III, og den første hertugen av Parma. Biografi. Etter at faren i 1534 hadde blitt valgt til pave, utnevnte han i 1537 sønnen til kirkens gonfaloniere, hertug av Castro og gav ham samtidig store besittelser. Pier Luigi Farnese opptrådte som formidler mellom paven og keiser Karl V, og ble i 1538 også utnevnt til markgreve av Novara. I 1545 fikk han Hertugdømmet Parma for seg og sine etterkommere, og overgav Hertugdømmet Castro til sin tredje sønn Orazio. Pier Luigis forsøk på å ta Hertugdømmet Parma i besittelse, endte med at han ble drept av adelen i Piacenza. Hertugdømmet ble tatt med makt av keiserlige tropper to dager senere. 887 Alinda. 887 Alinda er en Amor-asteroide. Amor-asteroidene er ei gruppe nærjordsobjekt. De har en store halvakse større enn 1 AE og perihel (minsteavstand til Sola) på mellom 1,017 og 1,3 AE. Den ble oppdaga den 3. januar 1918 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Alinda, en oldtidsby i Karia i Lilleasia. 888 Parysatis. 888 Parysatis er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 2. februar 1918 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Parysatis, kong Dareios II av Persias dronning. 889 Erynia. 889 Erynia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 5. mars 1918 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter erinyerne fra gresk mytologi, som tilsvarer furiene i romersk mytologi. 890 Waltraut. 890 Waltraut er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Eos. Den ble oppdaga den 11. mars 1918 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en karakter i Richard Wagners opera Götterdämmerung. 891 Gunhild. 891 Gunhild er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 17. mai 1918 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Bakgrunnen for navnet er ikke kjent. 892 Seeligeria. 892 Seeligeria er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 31. mai 1918 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den østerriksk-tyske astronomen Hugo Hans Ritter von Seeliger. 893 Leopoldina. 893 Leopoldina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 31. mai 1918 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Det tyske vitenskapsakademi Leopoldina. 894 Erda. 894 Erda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. juni 1918 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den germanske gudinnen Erda, kjent som Jord i Norden. 895 Helio. 895 Helio er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 11. juli 1918 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter grunnstoffet helium. 896 Sphinx. 896 Sphinx er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 1. august 1918 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter sfinksen fra gresk mytologi. 897 Lysistrata. 897 Lysistrata er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Maria. Den ble oppdaga den 3. august 1918 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter tittelpersonen i Aristofanes' skuespill Lysistrata. 898 Hildegard. 898 Hildegard er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 3. august 1918 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den tyske mystikeren Hildegard av Bingen. 899 Jokaste. 899 Jokaste er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 3. august 1918 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Iokaste, Oidipus' mor og kone, fra gresk mytologi. 900 Rosalinde. 900 Rosalinde er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 10. august 1918 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en rollefigur fra operaen Flaggermusen av Johann Strauss d.y.. Flå stasjon. Flå stasjon er en jernbanestasjon på Bergensbanen. Stasjonen ble tatt i bruk i 1907 da Bergensbanen ble åpnet til Gulsvik. Ustaoset stasjon. Ustaoset stasjon er en jernbanestasjon på Bergensbanen. Stasjonen ligger i Hol kommune i Buskerud, den ble åpnet i 1912 fordi det hadde oppstått en hytteby på stedet. Kari Storhaug. Kari Storhaug (født 1937 i Stavanger) er en norsk tannlege, helsearbeider og menneskerettighetsaktivist. Storhaug er utdannet tannlege og avla cand.odont.-graden ved Universitetet i Oslo i 1968. Hun har arbeidet ved Statens senter for epilepsi og ved Frambu, kompetansesenteret for sjeldne og lite kjente funksjonshemninger. Storhaug har også virket ved Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, der hun har vært instruktørtannlege ved Klinikk for barnetannpleie, arbeidet ved Tannpleierutdanningen og vært førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsodontologi. I 1989 forsvarte Storhaug avhandlingen "Disability and oral health. A study of living conditions, oral health and consumption of social and dental services in a group of disabled Norwegians" for dr.odont.-graden ved Universitetet i Oslo. Hun er siden 1993 avdelingssjef ved TAKO-senteret for oral helse ved sjeldne medisinske tilstander ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. I sitt virke har Storhaug særlig hatt betydning for arbeidet hun har gjort for munnmotorisk trening og stimulering, noe som er særdeles viktig for mange funksjonshemmedes helse, trivsel og sosiale funksjon. Storhaug har et bredt samfunnsengasjement og har spesielt vært aktiv i arbeid for menneskerettighetene. Hun ble engasjert i Amnesty International i 1965 og ble i 1968 valgt inn i styret. Fra 1969 til 1972 var hun leder for Amnesty Internasjonal i Norge og i 1971 ble gun innvalgt i Amnestys internasjonale styre, der hun satt til 1974. I Amnesty arbeidet Storhaug særlig for å fremme kampen mot tortur og dødsstraff. Storhaug har videre vært aktiv i kampen mot apartheid i Sør-Afrika. Hun gikk i 1975 ut av Amnesty på grunn av organisasjonens strenge ikke-voldslinje i forhold til kampen mot raskeskillergimet i Sør-Afrika. Storhaug var norsk representant i International Defence and Aid Fund for Southern Africa. Storhaug ble i 1999 hedret med Hjelpestikker-prisen for sin humanitære og sosiale virksomhet. Kongen utnevnte 13. september 2007 Storhaug til ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for innsatsen hun har gjort for funksjonshemmedes tannhelse. Arowanaer. Bentungefiskfamilien, også kjent som arowanaer, er en gruppe beintungefisker. De har en avlang kropp dekket med store skjell. Rygg- og gattfinnen har lange baser og myke finnestråler. Bryst- og bukfinnene er små. Navnet beintungefisk kommer av et taggete bein i bunnen av kjeften, «tungen», utstyrt med tenner som biter mot tenner i ganen. Fiskene kan oppta oksygen fra luft ved å suge luften inn i svømmeblæren. De er kjøttetere, ofte spesialiserte på å finne mat i vannflaten. De er dyktige til å hoppe, og kan ta insekter og små fugler mer enn én meter over vannet. Arowanaer kan bli over en meter lange i fangenskap. Flere av artene viser yngelpleie. De bygger reder og beskytter yngelen etter klekking. Noen arter er munnrugere, foreldrene kan holde hundrevis av egg i munnen. Yngelen tar flere prøvende småturer ut for å utforske omgivelsene, før de forlater munnen for godt. Arne Bendik Sjur. Arne Bendik Sjur (født 9. mai 1941 i Oslo) er en norsk grafiker og billedkunstner. Han debuterte i 1967 og har siden da hatt en rekke utstillinger. Han er mest kjent for sine koldnålsraderinger, der han arbeider fram et motiv, tar trykk, og fortsetter å arbeide på samme platen, slik at han lager en serie. I følge ham selv er han opptatt av å vise «hvor skjørt livet er». Han har illustret bøker og stilt bilder til utstilling i Nasjonalgalleriet, foruten andre kunstinstitusjoner i Norden og England. Arne Bendik Sjur har for tiden ingen utstilling. Terrorangrepet i Kandy 6. juni 2008. Terrorangrepet i Kandy 6. juni 2008 skjedde da en bombe rammet en sivil buss i Kandy sentralt i det regjeringskontrollerte området av Sri Lanka. Bakgrunn. Tamiltigrene har slåss siden 1983 for en uavhengig stat for Sri Lankas etniske tamilminoritet i nord og øst, etter tiår med å bli marginalisert av den Sinhalese-dominerte regjeringer. Kampen har krevd livene til mer enn 70 000 mennesker. Sentrale representanter for regjeringen har lovet å knuse opprørsgruppen innen 2008, og kampene har rast i månedsvis på frontlinjene av den de facto staten i nord. Den srilankiske hæren har i månedene før dette terrorangrepet drevet med flere militære offensiver nord i landet hvor Tamiltigrene er sterkest. I januar 2008 brøt regjeringen en våpenhvileavtale fra 2002. Myndighetene hevdet at våpenhvilen ble brukt av Tamiltigrene til å omorganisere seg og ruste opp. Angrepet. Et tilsvarende angrep mot en sivil buss skjedde samme dag i hovedstaden Colombo. Angrepet i Kandy skjedde i rushtrafikken om ettermiddagen (lokal tid), og skjedde da en bombe drammet en sivil buss. Skader. 2 ble drept og minst 20 andre skal ha blitt skadet i terrorangrepet. Ansvar. Ingen tok på seg ansvaret for angrepet umiddelbart, men en militær talsmann hevdet at Tamiltigrene kunne stå bak terrorangrepet i Colombo tidligere på dagen. Referanser. Kandy-2008-06-06 Kandy-2008-06-06 Geilo stasjon. Geilo stasjon er en jernbanestasjon på Bergensbanen. Stasjonen ligger i Hol kommune i Buskerud, den ble åpnet som Gjeilo stasjon i 1907 da Bergensbanen ble åpnet til Gulsvik. I april 1921 ble navnet endret til Geilo. Ål stasjon. Ål stasjon er en jernbanestasjon på Bergensbanen. Stasjonen ligger i Ål kommune i Buskerud, den ble åpnet i 1907 da Bergensbanen ble åpnet til Gulsvik i nordenden av Krøderen. Ål stasjon var tidligere et viktig knutepunkt på Bergensbanen. Ål ligger ca midt mellom Bergen og Oslo. De gamle damplokomotivene trengte vedlikehold etter 25 mil fra utgangsstasjonen og på Ål var det lokstall og bytte av lok. I mellomtiden kunne passasjerene kjøpe en papptallerken med suppe. Ofte var det også bytte av mannskap på toget og mange jernbanefolk bosatte seg på Ål. Tilsvarende vedlikeholdstasjoner var Otta stasjon på Dovrebanen og Koppang stasjon på Rørosbanen. Gol stasjon. Gol stasjon er en jernbanestasjon på Bergensbanen. Stasjonen ligger i Gol kommune i Buskerud, den ble åpnet i 1907 da Bergensbanen ble åpnet til Gulsvik. Nesbyen stasjon. Nesbyen stasjon er en jernbanestasjon på Bergensbanen. Stasjonen ligger i Nes kommune i Buskerud, den ble åpnet i 1907 da Bergensbanen ble åpnet til Gulsvik. Fylkesvei 663 (Vest-Agder). Fylkesvei 663 (Fv663) i Vest-Agder går mellom Hananger og Grimsby i Farsund kommune. Veien er 2,8 km lang. Eksterne lenker. 663 Per Blom. Per Søren Blom (født 5. mai 1946) er en norsk filmregissør og skuespiller. Han ble særlig kjent for filmen "Isslottet" i 1987, hvor han stod for regi og manus etter Tarjei Vesaas sin roman med samme navn. Filmen vant «Flanders International Film Festival» Grand Prix i 1988. Blom er bosatt på Dokka i Oppland Nype. thumb En nype er den runde eller ovale frukten til planter i roseslekta, og er typisk rødlige til orange i farge. Avblomstrede roser utvikler seg i siste stadium til nyper som med sin karakteristiske sursøte smak brukes i syltetøy og supper. Nyper har et meget høyt innhold av vitamin C. Fylkesvei 666 (Vest-Agder). Fylkesvei 666 (Fv666) i Vest-Agder går mellom Vatsend og Havik i Farsund kommune. Veien er 7,4 km lang. Eksterne lenker. 666 Hertugdømmet Lucca. Hertugdømmet Lucca var en liten stat i dagens Italia, sentrert rundt byen Lucca, som eksisterte fra 1815 til 1847. Hertugdømmet ble opprettet under Wienerkongressen, og omfattet den tidligere Republikken Lucca og Fyrstedømmet Lucca, som hadde blitt regjert av Elisa Bonaparte. Det nye hertugdømmet ble gitt som kompensasjon til Huset Bourbon-Parma, for tapet av Hertugdømmet Parma, som ble gitt til Napoleons hustru, Marie Louise av Østerrike. I 1817 tok Maria Louisa, den tidligere dronningen av Etruria, over styret i Hertugdømmet Lucca. Hun var mor til Karl Ludvig, bourbonernes arving til Parma. Traktaten i Paris (1817) bekreftet både Maria Louisas suverenitet som hersker over Lucca, og hennes sønns status som arving til Parma etter Marie Louise av Østerrike. Karl Ludvig overtok som regjerende hertug av Lucca i 1824, etter morens død. I 1847 døde Marie Louise, og Karl ble hertug av Parma. Hertugdømmet Lucca ble etter dette annektert av Storhertugdømmet Toscana. Flagg. Fra 1815 til 1818 bestod Luccas flagg av gule og røde horisontale striper. Fra 7. november 1818 til 1847 var flagget hvitt, med Maria Louisas våpen og det gul-røde flagget i kantonen. Benjamin Sjur Blom. Benjamin Sjur Blom (født 13. februar 1972) er en norsk klipper og CGI-artist (3D-designer). Han er sønn av grafikeren Arne Bendik Sjur og forfatteren Kirsti Blom. I 1996 begynte Benjamin å jobbe for AnimagicNet (senere Multimedia Capital, og enda senere Storm Studios) med norske filmproduksjoner, blant annet langfilmen "Solan, Ludvig og Gurin med reverompa". Han jobbet også på "To trøtte typer" til Christopher Nielsen. Rundt år 2000 begynte Blom for Filmkameratene AS og har jobbet flere år som blant annet compositør, klipper og klippeasistent, på filmer og tv-serier som: "IZZAT", "Kvinnen i mitt liv", "Karlsson på taket", "Elias, den lille redningsskøyta", "Elias og Kongeskipet" og "Max Manus". Han er nå i gang med ny film om Elias, og en live action film for kino. Blom har også jobbet for Mikrofilm og Qvisten animasjon. Irbit (elv). Irbit (russisk: Ирбит) er ei elv i Sverdlovsk oblast i Russland. Den er ei sideelv til Nitsa. Elva har sitt utspring nær byen Sukhoj Log og renner i hovedsakelig nordøstlig retning til den munner ut i Nitsa ved byen Irbit. Anders Johansson (journalist). Anders Johansson (født 1942) er en svensk journalist og forfatter. Johansson arbeidet i avisen "Dagens Nyheter" i over 35 år der han blant annet var korrespondent i i Afrika og riksredaktør i Mälardalen. Han har forfattet en rekke bøker, blant annet "Den glömda armén: Norge-Sverige 1939-1945" (2005), og har vært aktiv for å fremme forholdet mellom Sverige og Norge. Kongen tildelte 22. januar 2008 Johansson ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for sin innsats for norsk-svenske forbindelser og kulturutveksling mellom de to land. Storhertugdømmet Toscana. Storhertugdømmet Toscana (it. "Granducato di Toscana") var en stat i dagens Italia som eksisterte fra 1569 til 1859. Storhertugdømmet erstattet Hertugdømmet Firenze, som hadde oppstått fra den tidligere Republikken Firenze i 1532, og som hadde annektert Republikken Siena i 1557. Storhertugdømmet omfattet det meste av dagens Toscana, bortsett fra de nordligste delene, som tilhørte Hertugdømmet Massa og Carrara og Republikken og Hertugdømmet Lucca (til 1847). Hovedstaden i storhertugdømmet var Firenze. Medicifamilien styrte storhertugdømmet til slekten døde ut i 1737. Storhertugdømmet ble da arvet av Frans Stefan av Lothringen, svigersønn til keiser Karl VI. Frans Stefan, som selv ble tysk-romersk keiser i 1747, styrte Toscana til sin død i 1765, da han ble etterfulgt av sin yngre sønn Peter Leopold. Han styrte til 1790, da han etterfulgte sin bror som keiser. Storhertugdømmet Toscana i Italia, 1796 I 1786 ble Storhertugdømmet Toscana den første staten som avskaffet dødsstraffen, påvirket av Cesare Beccarias "Dei delitti e delle pene" (1764). Leopold ble etterfulgt av sin yngre sønn, Ferdinand III, som ble drevet ut av franskmennene etter Traktaten i Aranjuez (1801), for i stedet å bli kurfyrste i Salzburg. Storhertugdømmet ble etter dette oppløst og erstattet av Kongeriket Etruria, styrt av medlemmer av huset Bourbon-Parma. Kongeriket Etruria ble i sin tur annektert av Frankrike i 1807 og omdannet til departementene Arno, Méditerranée og Ombrone. Etter Napoleons nederlag i 1814 ble Ferdinand gjeninnsatt som storhertug og regjerte til sin død i 1824. Hans sønn, Leopold II, styrte til april 1859, da han ble drevet på flukt etter en revolusjon som følge av østerrikernes nederlag i krigen mot franskmennene og piemonteserne. I juli samme år abdiserte Leopold fra sitt eksil i Wien til fordel for sønnen Ferdinand IV, som imidlertid aldri regjerte. Toscana var under Kongeriket Sardinias administrasjon, og Ferdinand ble formelt avsatt av den faktiske regjeringen 16. august. I desember 1859 opphørte Storhertugdømmet Toscana å eksistere, og det ble sammen med Hertugdømmet Modena og Hertugdømmet Parma innlemmet i De forente sentralitalienske provinser, som igjen ble annektert av Kongeriket Sardinia noen få måneder senere, i mars 1860. Michael Barnes (professor). Michael Barnes (født 28. juni 1940) er en britisk professor (emeritus) i skandinaviske studier. Barnes arbeidet i mange år med forskning og undervisning i norsk språk og litteratur. Han var i flere år leder for Scandinavian Department ved University College London. Barnes har publisert omkring 150 arbeider om skandinaviske språk, og har også arbeidet med runeinnskrifter på de britiske øyer og studert det norrøne språket på Orknøyene og Shetland. Han gikk av med pensjon i 2005. Kongen tildelte 14. januar 2008 Barnes ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for hans arbeid med fremme kunnskap om norsk språk og kultur i Storbritannia. Col du Galibier. Col du Galibier (2645 moh.) er et fjellpass i den sørlige delen av de franske Dauphiné-Alpene nær Grenoble. Det er ofte det høyeste punktet i Tour de France. Passet forbinder Saint-Michel-de-Maurienne og Briançon via Col du Télégraphe og Col du Lautaret. Detaljer om stigningen. Fra nord med start i Saint-Michel-de-Maurienne (via. Col du Télégraphe), er stigningen 34,8 km, 2120 høydemeter (gjennomsnitt 6,1%). Den virkelige stigningen starter i Valloire og er 18,1 km (1245 høydemeter, 6,9%). Maksimum stigningsprosent er 10,1% ved toppen. Fra sør starter stigningen fra Col du Lautaret (2058 moh.) og er 8,5 km, med stigningsprosent på 6,9% (585 høydemeter) med maksimum 12,1% ved toppen. Tour de France. Col du Galibier ble først brukt i Tour de France i 1911; første rytter over toppen var Emile Georget, som sammen med Paul Duboc og Gustave Garrigou var de eneste rytterne som ikke gikk. På toppen er det et monument for Henri Desgrange, Tour de Frances første direktør. «Souvenir Henri Desgrange» blir tildelt den rytteren som er først over det høyeste fjellet i hvert års Tour, og det er ofte Col du Galibier. Siden 1947 har Col de Galibier blitt kjørt 31 ganger i Tour de France. I 2011-utgaven gikk løypa over Col du Galibier to ganger, inkludert den første målgangen noensinne på den 18. etappen. Dette var også den høyeste målgangen i Tour de France-historien. Arapaima gigas. "Arapaima gigas" er en art i gruppen arowanaer. Den er en av verdens største ferskvannsfisker. "Arapaima gigas" kan bli over tre meter lang og veie opptil 200 kg. Den er en av Sør-Amerikas mest ettertraktede matfisk, og fanges blant annet med garn og med spyd. Den lever av fisk og andre smådyr, også fugler. Den har evnen til å puste luft fra overflaten. Den kan dermed overleve lengre perioder med tørke ved å trekke inn luft og grave seg ned i mudderet. Den har blitt introdusert i Thailand og Malaysia for sportsfiske. Marie Wells. Marie Wells er en britisk professor i skandinaviske studier. Wells virket ved Cambridge University og University College London og har i sin forskning særlig vært opptatt av Ibsen. Hun har publisert et trettitalls arbeider om norsk språk, litteratur og kunst. Wells var "W. P. Ker Lecturer in Norwegian" ved University College London inntil hun avgikk med pensjon i september 2007. Barnes ble av kongen 14. januar 2008 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for fremme av kunnskap om norsk språk og kultur i Storbritannia. Heterotis niloticus. "Heterotis niloticus" er en art i gruppen arowanaer. Det er en tropisk ferskvannsfisk som blir opptil en meter lang og over 10 kg tung. Kroppen er grå, brun eller bronsefarget. Den er avlang og har store skjell. "Heterotis niloticus" er den eneste arowana-arten som lever av plankton. Den er nærmere beslektet med "Arapaima gigas" enn med de andre arowanaene. Arten har blitt introdusert i Madagaskar, og i noen tilfeller har dette vært negativt for de lokale økosystemene. Dynamics. Dynamics er Microsofts merkevare for forretningssystemer. Produkter i serien. Microsoft Dynamics AX: ERP applikasjon, tidligere kalt Axapta. Dette er Microsofts mest omfattende ERP system. Stammer fra oppkjøpet av Navision. Applikasjonen er bygd av Damgaard som fusjonerte med Navision ett år før Microsoft kjøpte det fusjonerte selskapet. Microsoft Dynamics NAV: ERP applikasjon, tidligere kalt Navision. Dette er Microsofts mest utbredte ERP system. Stammer fra oppkjøpet av Navision. Microsoft Dynamics GP: ERP applikasjon, tidligere kalt Great Plains. Selges først og fremst i USA. Stammer fra oppkjøpet av Great Plains. Microsoft Dynamics SL: ERP applikasjon, tidligere kalt Solomon. Selges først og fremst i USA. Stammer fra oppkjøpet av Great Plains. Microsoft Dynamics CRM: CRM applikasjon som kjører selvstendig, bygd på Microsoft Outlook og Microsoft Exchange. Osteoglossum. "Osteoglossum" er en gruppe arowanaer som består av to arter. Det er tropiske ferskvannsfisk som lever i Amazonas og nærliggende elver samt innsjøer i Guyana. Sølvarowana ("Osteoglossum bicirrhosum") er den største av artene. Den kan bli over 120 cm lang. Den er sølvfarget. Svart arowana ("Osteoglossum ferreirai") er også sølvfarget, men har svarte felter ved hodet og halen som ung. Navnet "Osteoglossum" kommer fra det latinske ordet "osseus" som betyr «beinete» og det greske "glossa" som betyr «tunge». David M. Brohel. David Michael Brohel er en forretningsmann fra New York, USA. Brohel begynte i firmaet Norseland, et datterselskap av TINE, i 1980 og ble året etter direktør og styreleder. Han beholdt disse posisjonene inntil han ble pensjonist i 2006. Under Brohels ledelse har Norseland importert og markedsført norske meieriprodukter, i særdeleshet Jarlsbergost, på det amerikanske markedet. Brohel har hatt ledende verv i det norsk-amerikanske handelskammeret. Han har arbeidet for å videreutvikle handels- og kulturforbindelsene mellom USA og Norge. Kongen tildelte 13. februar 2008 Brohel utmerkelsen ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for fremme av norske interesser innen handel og kultur i USA. Fattigvesenet. Fattigvesenet er en betegnelse på et tidligere offentlig organ i Norge. I middelalderen var det kirkens oppgave å ta seg av de fattige i samfunnet. En fjerdedel av tiendeskatten ble gitt til de fattige. I 1714 ble Fattigkommisjonen i Oslo opprettet. Senere ble Fattigvesenet etablert i Akershus (1741), Bergen (1755), Kristiansand (1786) og i Trondheim (1789). Senere ble ansvaret overført til sognene og kommunene (1837). Fattiglover. Gulatingsloven fra omkring 900-tallet påla folk å hjelpe de som ikke kunne brødfø seg selv. Lignende regler finnes i Frostatingsloven fra omkring 1100-tallet og i Magnus Lagabøtes landslov fra 1274. I 1845 kom "Lov angaaende Fattigvæsenet i Kjøbstæderne". Denne ble avløst av "Lov om Fattigvæsenet i Kjøbstæderne" i 1863 igjen av "Lov om fattigvesenet" i 1900. Nåværende "Lov om sosiale tjenester" ble vedtatt i 1964. Nasjonal administrasjon. Den nasjonale administrasjonen av fattigvesenet lå i Kirke- og undervisningsdepartementet. Fram til 1850 ble fattivesenet administrert i departementets sekretariat, med unntak av årene 1843–1845 da det lå under Medisinalkontoret. I perioden 1851–1866 lå ansvaret i Skole- og fattigkontoret, og i perioden 1866–1916 i et kontor for fattigvesenet og offentlige stiftelser. Kontoret ble i 1916 overført til Sosialdepartementet. I 1939 ble kontoret en del av departementets nye trygdeavdelig og fikk navnet endret til Forsorgs- og legatkontoret. Oslo. Fattigkommisjonen i Oslo endret i 1948 navn til Forsorgsstyret, og i 1964 til Sosialstyret. Helse- og sosialkomiteen i Oslo bystyre tok over ansvaret i 1988. Oppgaver. Til å begynne med støttet fattigvesenet kun fattige, men friske og arbeidsføre personer, som løsarbeidere og tiggere. I Fattigloven av 1863 var typene fattige klienter fattigvesenet skulle hjelpe utvidet til å dekke foreldreløse barn, sinnssyke, gamle, syke, vanføre, enker med barn, ugifte kvinner med barn og forlatte koner med barn. I tillegg skulle det gis støtte til innlagte på sykehus, sinnssykeasyl og anstalter, og til betaling av legetimer, medisiner, jordmor, fødselshjelp og gravferd. Støtte ble hovedsakelig gitt som penger, men fattige kunne også plasseres på fattigstuer, arbeidshus eller i private hjem. François Weill. François Weill er en fransk forretningsmann. Han er direktør for France Ferries et Croisières og var tidligere leder for Hurtigruten France. Han arbeidet i sistnevnte egenskap for å markedsføre Norge som reisemål i allmennhet og Hurtigruten i særdeleshet. Weill ble av kongen 10. januar 2008 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for fremme av norsk reiseliv i Frankrike. Gymnarchus niloticus. "Gymnarchus niloticus" er en art i gruppen beintungefisker. Det er den eneste arten i gruppene "Gymnarchus" og Gymnarchidae. Den er nattaktiv og ser dårlig. Den blir over 150 cm lang og 19 kg tung. Den orienterer seg og jakter i mørket ved hjelp av et svakt elektrisk felt, på lignende måte som elektrisk ål. Christopher S. Hale. Christopher S. Hale (født 1942), Edmonton, Alberta, er en kanadisk professor i skandinaviske studier. Hale avla i 1972 doktorgraden ved University of Chicago i USA med avhandlingen "Place names in the parish of Andebu, County Vestfold, Norway". Han har senere virket ved Department of Modern Languages and Cultural Studies, University of Alberta, der han er leder for programmet i skandinaviske studier. I sitt akademiske virke har Hale arbeidet med norsk språk og skandinavisk filologi, litteratur og kultur. Hales arbeider har spent fra norsk og islandsk navnegranskning over skandinavisk innvandring til Canada og til Aksel Sandemoses forfatterskap. Hale har også oversatt Sandemose til engelsk. Kongen utnevnte 10. januar 2008 Hale til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for fremme av kunnskap om norsk språk og kultur i Canada. Malena Ernman. Malena Ernman, egentlig "Sara Magdalena", (født 4. november 1970 i Uppsala) er en svensk operasanger (mezzosopran). Malena Ernman er utdannet ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm, musikkonservatoriet i Orléans og ved Operahögskolan i Stockholm. Ernman har blant annet sunget tittelrollen i Carmen og Figaros bryllup og Rosina i Barberen i Sevilla. Hun er en mangesidig artist som i tillegg til operaroller også synger chansons, cabaret, jazz og musicaler. Malena Ernman er idag en av Sveriges internasjonalt mest ettertraktede sangere. Hun er gift med skuespilleren Svante Thunberg. Ernman representerte Sverige i Eurovision Song Contest 2009 etter å ha vunnet den svenske Melodifestivalen 2009. I Moskva oppnådde hun en 21. plass med 33 poeng. Bezalel Academy of Art and Design. Bezalel Academy of Art and Design (hebraisk: בצלאל) er Israels nasjonale kunstakademi. Det har sitt navn etter den bibelske personen Bezalel, sønn av Uri (hebraisk: בְּצַלְאֵל בֶּן־אוּרִי), som Moses gav i oppdrag å ha oppsyn med byggingen av Tabernakelet (2. Mos. 35:30). Kunstakademiet ligger på Skopusberget i Jerusalem, og har 1 500 studenter. Det tilbys utdannelse i skjønne kunster, arkitektur, keramisk design, industridesign, smykkekunst, fotografi, visuell kommunikasjon, animasjon, film og kunsthistorie/kunstteori. Lærestedet tildeler gradene "Bachelor of Fine Arts" (B.F.A.), "Bachelor of Architecture" (B.Arch.) og "Bachelor of Design" (B.Des.), samt "Master of Fine Arts" i samarbeid med Det hebraiske universitetet i Jerusalem. I tillegg tildeler kunstakademiet to forskjellige mastergrader i design (M.des). Historie. Akademiet ble grunnlagt i 1903 av Boris Schatz, og åpnet i 1906 sentralt i Jerusalem. Båndene til akademiets støttespillere i Europa ble brutt under annen verdenskrig, og kunstakademiet stengt i 1929 etter økonomiske problemer. Mange tidlige sionister, som Theodor Herzl, mente at Israel måtte ha en nasjonal kunststil som kombinerte jødiske, midtøstlige og europeiske tradisjoner. Lærerne ved akademiet utviklet en distinkt kunstskole, kjent som Bezalelskolen, hvor kunstnere behandlet både bibelske og sionistiske temaer påvirket av europeisk jugendstil (art nouveau) og tradisjonelle persiske og syriske kunststiler. I likhet med Wiener Werkstätte i Wien, William Morris-firmaet i England og Tiffany Studios i New York, skapte Bezalelskolen dekorativ kunst i en rekke materialer: sølv, lær, tre, messing, tekstil. Kjente kunstnere innen Bezalelskolen omfatter Meir Gur Aryeh, Ze'ev Raban, Boris Schatz, Jacob Eisenberg, Jacob Steinhardt og Hermann Struck. I 1935 ble kunstakademiet gjenåpnet som "New Bezalel School for Arts and Crafts". Mange jødiske flyktninger fra Tyskland, tidligere lærere og studenter ved Bauhausskolen, som var blitt stengt av nazistene i 1933, ble knyttet til akademiet. I 1969 ble kunstakademiet omdannet til en statsstøttet institusjon, og fikk sitt nåværende navn. Det flyttet til sin nåværende campus på Skopusberget i 1990. Det er imidlertid planer om å flytte kunstakademiet tilbake til Jerusalems bykjerne. Louis Kvalstad. Louis Kvalstad (født 17. november 1905 i Overhalla i Nord-Trøndelag, død 1952) var en norsk lyriker. Han var tvillingbror til Elliot Kvalstad. Det står en byste av Louis Kvalstad i en park i Namsos sentrum. I 1936 hadde han sin offisielle debut med diktsamlingen "Kornsus". Hans eneste dramatiske verk var "Skuronn", en idyllisk-poetisk skildring av en dag i høyslåtten på en trøndersk storgård. Radioteatret besluttet seg for å satse på et eksperiment i 1940: Hørespillet skalle tas opp utenfor studio i juli fra en gård på Østlandet. Det ble første gang sendt i slåttemåneden september samme år og i reprise i 1941, 1945 og 1994. Elliot Kvalstad. Elliot Kvalstad (født 17. november 1905 i Overhalla i Nord-Trøndelag, død i 1938) var en norsk maler. Han var tvillingbror til Louis Kvalstad. American University in Cairo. The American University in Cairo (AUC) er et privat universitet i Kairo i Egypt. Universitetet tilbyr utdannelse etter vestlig standard til et bredt spekter av studenter fra Egypt og fra andre land. Undervisningsspråket er engelsk, og universitetet har studieprogrammer på alle nivåer. Universitetet holder til sentralt i Kairo. Det var i 2008 knapt 4 000 studenter på lavere nivå og vel 1 000 studenter på høyere nivå. Universitetet ble grunnlagt i 1919 av amerikanere som var bosatt i Midtøsten. Den første rektoren, Charles A. Watson, mente at et slikt universitet blant annet ville bidra til å forbedre USAs forståelse av Midtøsten og omvendt. Radio Broadland. Radio Broadland (tidligere "Broadland 102") en en del av det nasjonale engelske radionettverket GCap Media. Det er en kommersiell radiostasjon for Broadland-området i Norfolk og Nord-Suffolk, samt Norwich, Great Yarmouth og Lowesoft. Radio Broadland eies av Global Radio. Radiokanalen ble startet opp av en lokal gruppe. Gruppen hadde noe erfaring innenfor media, hovedsakelig avis og TV-kringkasting, men lite innenfor radio. Det ble kalt inn personer som hadde kunnskaper innenfor radiodrift, og Radio Broadland ble startet den 1. oktober 1984. I 1990 tok Radio Broadland over Radio Orwell og Saxon Radio i nabogrevskapet Suffolk, og Suffolk-stasjonene ble omdøpt SRG. Senere, i 1993, lanserte SGR en søsterstasjon i Colchester etter å ha vunnet radiolisensen. Fylkesvei 669 (Vest-Agder). Fylkesvei 669 (Fv669) i Vest-Agder går mellom Farbrot og Udestad i Farsund kommune. Veien er 5,7 km lang. Eksterne lenker. 669 Smala Sussie. "Smala Sussie" er en svensk film fra 2003, regissert av Ulf Malmros. Filmen handler om en ung mann som vender tilbake til hjembyen sin for å finne sin savnede søster og hele historien rundt hva som skjedde med søsteren og alle karakterene rundt. Handling. Erik (Rimeika) har bodd i Stockholm i tre år, men blir nødt til å dra tilbake til hjemstedet sitt i Värmland, med navnet "Bruket", på grunn av at lillesøsteren hans, Sussie (Novotny), har forsvunnet. Erik finner raskt ut at mye har forandret seg hjemme siden han vokste opp der. Det er få synes å bry seg om at Sussie er borte, og Erik aner at noe dramatisk har skjedd. Handlingen i filmen starter på slutten. Og den handler om at Erik må fortelle alt som har skjedd til en politietterforsker som mistenker at det er han som har noe å gjøre med at søsteren har blitt borte. Inntrykket han hadde av den snille og uskyldige søsteren sin blir borte jo mer han graver for å oppklare mysteriet. Sussie viser seg å ha forandret seg til en dop-misbrukende rocke-groupie. Dette skjedde etter at hun begynte å tilbringe mye tid med Eriks gamle kamerat Pølsan, som etter en stund fører til at hun begynner å få medisiner fra de gamle på gamlehjemmet hvor hun jobber. I tillegg viser det seg at eieren av den lokale videobutikken, Gerd (Dahlman),er en stor kriminell som slipper unna med det meste ved å bestikke den lokale politimannen. Erik kaller henne den største doplangeren i byen og Sussie bruker henne for å få dekket hele behovet. Billy Davidson (Bergqvist), som er den eneste politimannen i byen er som sakt mer interessert i å skjule ulovlighetene som foregår der enn å oppklare dem. Dette kommer tydelig frem flere ganger i filmen. Nyutgivelse. Ulf Malmros har solgt filmrettighetene til et amerikansk selskap. To år etter premieren i Sverige ble Smala Sussie gitt ut på DVD i USA. Det vurderes nå å lage en amerikansk nyutgivelse av filmen, som da trolig vil bli kalt "Slim Susie". Knivbladfisker. Knivbladfisker er en gruppe beintungefisker. Det er små fisk som lever i fersk- eller brakkvann. De er avlange i form, og de uparede finnene løper langs hele kroppslengden, noe som gir dem et kniv-aktig utseende. Navnet knivbladfisker kan føre til forvirring med knivfiskene. Selv om de svømmer på en lignende måte, er ikke gruppene nært beslektet. Knivbladfisker har spesialiserte svømmeblærer. Organet strekker seg gjennom kroppen og i noen tilfeller helt ut i finnene. Svømmeblæren kan absorbere oksygen fra luften. Den brukes også til å lage lyd. Noen av de større artene, spesielt "Chitala chitala", er matfisk og noen ganger akvariefisk. Fylkesvei 589 (Vest-Agder). Fylkesvei 589 (Fv589) i Vest-Agder går mellom riksvei 43 og Agnefestveien i Alleen i Lyngdal kommune. Veien er 490 meter lang. Eksterne lenker. 589 Tivat lufthavn. Tivat lufthavn (serbisk: Аеродром Тиват/Aerodrom Tivat, kroatisk: "Zračna luka Tivat") er den internasjonale flyplassen i Tivat, Montenegro. Flyplassen ligger 4 km fra sentrum av byen og er den ene av to internasjonale flyplasser i landet, i tillegg til Podgorica lufthavn. Begge drives av det statlige selskapet "Aerodromi Crne Gore". Tivat lufthavn betjente 573 914 passasjerer i 2007. Gnathonemus. "Gnathonemus" er en gruppe elefantfisker. Det er tropiske ferskvannsfisk som finnes i Afrika. De har en forlenget munn med elektroreseptorer som de bruker blant annet til kommunikasjon og til å lete etter føde. Den lille prinsen. "Den Lille Prinsen", på fransk "Le Petit Prince", er den franske piloten Antoine de Saint-Exupérys mest berømte bok. Han skrev den sommeren og høsten 1942 mens han bodde i Asharoken, New York, etter å ha forlatt Frankrike i kjølvannet av landets kapitulasjon til Tyskland under 2. verdenskrig. Saint-Exupéry tegnet selv illustrasjonene til boken, og det er disse som gjengis i de aller fleste utgivelser. Boka ble utgitt første gang i 1943. Boken er oversatt til over 180 språk og dialekter så langt, og har solgt over 50 millioner eksemplarer. Den Lille Prinsen tar for seg en rekke kompliserte temaer, og behandler disse ut ifra det man kan se på som et barns synspunkt. Blant annet presenteres holdninger til livet, og mellommenneskelige relasjoner. Bokens budskap kan sies å være "Du kan bare se klart med hjertet, det essensielle er skjult for øyet" ("On ne voit bien qu'avec le cœur, l'essentiel est invisible pour les yeux.") Selv om Den Lille Prinsen må sies å være en barnebok, har voksne som barn trykket den til sitt bryst helt siden første utgivelse, og i Frankrike sees den på som mer eller mindre et moderne nasjonalepos – forfatteren figurerte blant annet på 50-franc-seddelen før man gikk over til euro. Fylkesvei 328 (Rogaland). Fylkesvei 328 (Fv328) i Rogaland går mellom Lura og Soma i Sandnes. Veien er 2,3 km lang. Eksterne lenker. 328 Fylkesvei 253 (Rogaland). Fylkesvei 253 (Fv253) i Rogaland går mellom Øksnevad og Orstad i Klepp kommune. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 253 Fylkesvei 256 (Rogaland). Fylkesvei 256 (Fv256) i Rogaland går mellom Storhaug og Grude i Klepp kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 256 Hovda. Hovda er en ca. 17 km. lang elv som starter fra Stor-Hovden og munner ut i Glomma. Den øvre delen av vassdraget nås ved å ta sæterveien som starter ved Strand kirke. Nedre delen nås ved å bruke Hovddalsveien. Óengus I av piktere. Óengus, sønn av Fergus (hypotetisk piktisk form "Onuist map Urguist"; gammelirsk "Óengus mac Fergusso", anglifisering "Angus mac Fergus"), var konge av piktere fra år 732 og hans død i 761. Hans kongedømme kan bli rekonstruert i en del detaljer fra ulike kilder. Óengus ble enekonge av Piktland etter en periode av intern uro og borgerkrig på slutten av 720-tallet. I løpet av hans kongedømme ble nabokongedømmet Dalriada underkastet og kongedømmet Strathclyde ble angrepet, men med mindre hell. Som den mektigste herskeren i Skottland i over to tiår var han involvert i kriger i Irland og i England. Konger fra Óengus' familie dominerte Piktland inntil 839 da de gikk på et katastrofalt nederlag mot norrøne angripere, vikinger, som sendte Piktland inn i en ny periode av uro og ustabilitet som endte da Cináed mac Ailpín (Kenneth I av Skottland) tok makten. Kilder og bakgrunn. Utvalgte politiske grupper i nordlige Storbritannia omkring 740 e.Kr. Bevarte piktiske kilder fra perioden er få, begrenset til en kongeliste, originalen ble delvis gjort tidlig på 720-tallet, og et antall fremstillinger som angikk grunnleggelsen av kirkestedet St. Andrews, da kalt for Cennrígmonaid. Utenfor Piktland er hovedkildene de irske annalene, hvor Ulster- og Tigernach-annalene er de mest pålitelige. Disse omfatter materiale fra en annen krønike som ble gjort ved klosteret på Iona i dagens Skottland. Óengus og piktere opptrer stundom i walisiske kilder, eksempelvis "Annales Cambriae" og enda hyppigere i northumbrianske kilder hvor Bedes kirkehistorie og "Historia Regum Anglorum" tilskrevet Symeon av Durham er de viktigste. Pikterne var den ene av fire politiske grupper i nordlige Britannia tidlig på 700-tallet. Piktland strakte seg fra elven Forth og nordover, og omfatter Orknøyene, Shetlandsøyene og de vestlige øyene, Ytre Hebridene. Før vikingtiden synes den mest betydelige makten i Piktland å ha vært kongedømmet Fortriu. Kjente steder med høy status i Fortriu omfattet Burghead og Craig Phádraig ved Inverness. Piktland synes å ha hatt en biskop med sete i Rosemarkie. Fra Forth og sørover til elven Humber lå kongedømmet Northumbria (bokstavelig «Nord for Humber»). En gang en dominerende maktfaktor i Britannia og forble et mektig kongedømme, men ved slutten av det gamle dynastiet av konger med dødsfallet til Osric i 729 førte til en konflikt mellom rivaliserende familier for tronen. Den voksende makten til kongedømmet Mercia i sør førte til nye problemer for kongene i Northumbria. I løpet av Óengus' regime var Northumbria styrt av den dyktige kong Eadberht Eating. Sørvest for Piktland var irsk-gælerne i Dalriada, skoterne, hvor kongedømmet lå i strid mellom Cenél Loairn i nordlige Argyll og Cenél nGabráin av Kintyre. I 723 abdiserte Selbach mac Ferchair som overhode for Cenél Loairn og konge av Dalriada til fordel for sin sønn Dúngal, men ble fordrevet fra Dalriada av Eochaid mac Echdach av Cenél nGabráin i 726. Dúngal og Eochaid var fortsatt i konflikt så sent som 731 da Dúngal brente stedet Tarbert. Historien til den fjerde gruppen, britonene av Alt Clut, det senere kongedømmet Strathclyde, har etterlatt få spor i de skriftlige kildene. Kong Teudebur map Beli hadde styrt fra festningen Dumbarton Rock siden 722 og fortsatte å gjøre så til sin død i 752 da hans sønn Dumnagual etterfulgte ham. Stigning til makt. Satellittbilde av nordlige Storbritannia og Irland som viser det omtrentelige området for Dalriada (skygge). Irske slektslister gjorde Óengus til et medlem av Eóganachta, en slekt med sin base i Munster. En avdeling av slekten fra hvor han var lokalisert i et område kjent som Circinn, vanligvis antatt å være dagens Angus og Mearns. Hans tidlige liv er ukjent, og han var middelaldrende da han kom inn i historien. Hans nærmeste slekt omfattet minst to sønner, Bridei (død 736) og Talorgan (død 782), og to brødre, Talorgan (død 750) og Bridei (død 763). Kong Nechtan, sønn av Der-Ile, abdiserte for å gå i kloster i 724 og ble satt i fangenskap av hans etterfølger Drest i 726. I 728 og 729, kjempet fire konger for makten i Piktland: Drest; Nechtan; Alpín, om hvem disse er svært lite kjent, og til slutt Óengus, som var en kriger for Nechtan, og kanskje hans utpekte arving. Fire slag var store nok til å bli nedtegnet i Irland ble utkjempet i årene 728 og 729. Alpín ble beseiret to ganger av Óengus og hvor Nechtan igjen kunne komme til makt. I 729 skjedde et slag mellom tilhengerne av Óengus og Nechtans fiender som ble utkjempet ved Monith Carno (tradisjonelt Cairn o' Mount, i nærheten av Fettercairn) hvor tilhengerne til Óengus var seierrike. Nechtan overtok på nytt tronen, sannsynligvis helt til hans død i 732. Den 12. august 729 beseiret og drepte Óengus sin motstander Drest i et slag ved Druimm Derg Blathuug, et sted som ikke har blitt identifisert. «Percutio Dal Riatai». På 730-tallet kjempet Óengus mot kongeriket Dalriada da disse tradisjonelle overherrer og beskyttere i Irland, Cenél Conaill, var blitt betydelig svekket. En flåte fra Dalriada kjempet for Flaithbertach mac Loingsig, høvding av Cenél Conaill, i dennes krig mot Áed Allán av Cenél nEógan, og fikk store tap i 733. Dalriada ble styrt av Eochaid mac Echdach av Cenél nGabráin som døde i 733, og kongelisten er uklar på hvem, om noen, som etterfulgte ham som enekonge. Cenél Loairn fra nordlige Argyll ble styrt av Dúngal mac Selbaig som Eochaid hadde avsatt som overkonge av Dalriada på 720-tallet. a>.Steinkirker bygget for Nechtan, og kanskje Óengus' kirke ved St. Andrews, er antatt å ha vært tilsvarende. Kampene mellom piktere, ledet av Óengus' sønn Bridei, og Dalriada, ledet av Talorgan mac Congussa, er nedtegnet i 731. I 733 skal Dúngal mac Selbaig ha «vanhellighet (helligdommen) ved Tory Island (i Irland) da han trakk Bridei ut av det». Dúngal, tidligere avsatt som overkonge av Dalriada, ble kastet overende som konge av Cenél Loairn og erstattet av sin fetter Muiredach mac Ainbcellaig. I 734 ble Talorgan mac Congussa utlevert til piktere av hans bror som druknet ham. Talorgan, sønn av Drostan, ble tatt til fange i nærheten av Dún Ollaigh. Han synes å ha vært konge av Atholl, og ble druknet på ordre av Óengus i 739. Også Dúngal var et mål i dette året. Han ble såret festningen Dún Leithfinn (ikke identifisert) ble ødelagt, og han «flyktet til Irland» for å unnslippe Óengus’ makt. Annalene rapporterer om et andre hærtokt som Óengus utførte mot Dalriada i 736. Dúngal, som hadde kommet tilbake fra Irland, ble tatt til fange sammen med sin bror Feradach og lagt i lenker. Festningene Creic og Dunadd ble erobret. Muiredach av Cenél Loairn var ikke lenger suksessfull, beseiret med store tap av Óengus’ bror Talorgan, kanskje ved Loch Awe. Et endelig hærtokt i 741 førte til at Dalriada igjen ble beseiret. Dette ble nedtegnet i "Ulster-annalene" som "«Percutio Dál Riatai la h-Óengus m. Forggusso»", «Dalriada slått av Óengus, sønn av Fergus». Med dette nederlaget forsvinner Dalriada fra de historiske kildene for en hel generasjon. Det kan være mulig at Óengus førte krigen fra Skottland og til Irland, kanskje kjempet han med Áed Allán, eller mot ham som en alliert med Cathal mac Finguine. Bevisene for at Óengus førte krig i Irland er begrensete. Det er en tilstedeværelse av Óengus' sønn Bridei ved Tory Island på nordvestkysten av Donegal i 733, tett ved landområdene til Áed Alláns fiende Flaithbertach mac Loingsig. Mindre sikkert er "Irlands fragmentariske annaler" som rapporterer tilstedeværelsen av en piktisk flåte fra Fortriu som kjempet for Flaithbertach i 733 heller enn imot ham. Alt Clut, Northumbria, og Mercia. I 740 brøt det løs en krig mellom piktere og menn fra Northumbria hvor Æthelbald, konge av kongeriket Mercia, dro fordeler av fraværet til Eadberht av Northumbria til å dra inn i Northumbria og herje landområder og kanskje brenne byen York. Grunnen for krigen er uklart, men det har blitt foreslått at den hadde sammenheng med drapet på Earnwine, sønn av Eadwulf, på ordre av Eadberht. Earnwines far hadde vært i landflyktighet i nord etter hans nederlag i borgerkrigen i årene 705–706, og det kan ha vært Óengus, eller Æthelbald, eller begge, som hadde forsøkt å plassere ham på Northumbrias trone. Kamper mellom piktere og britonere fra Alt Clut er nedtegnet i 744 og på nytt i 750 da området Kyle ble tatt fra Alt Clut av Eadberht av Northumbria. I et slag i 750 mellom britonere og piktere ved et sted kalt Mocetauc (kanskje Mugdock i nærheten av Milngavie) ble Talorgan, bror av Óengus, drept. I kjølvannet av nederlaget i 750 nedtegner "Ulster-annalene" om «tilbakegang for Óengus’ suverenitet». Dette er antatt å referere til den voksende maktfaktoren Áed Find, sønn av Eochaid mac Echdach, i hele eller i deler av Dalriada, og dennes avvisning av Óengus' overherredømme. Ulikt den endeframme og direkte fortellingen om angrepene på Dalriada har det blitt foreslått en rekke fortolkninger på relasjonene mellom Óengus, Eadberht og Æthelbald i denne perioden fra 740 til 750. Et forslag er at Óengus og Æthelbald var allierte mot Eadberht, eller at de praktiserte et felles styre over Britannia, eller kanskje et «bretwalda», et angelsaksisk begrep for overherre. Óengus samlet anerkjennelse og skatt nord for elven Humber og Æthelbald sør for Humber. Denne antagelsen hviler hovedsakelig på en forvirrende setning i Symeon av Durhams "Historia Regum Anglorum", og det har i nyere tid blitt foreslått en annen fortolkningen av historikeren Frank Stenton, basert på at det er en tekstfeil i "Historia Regum Anglorum", og således at Óengus og Æthelbald på ingen måte var tilknyttet i en form for felles overherredømme. At Ouania er Govan er i dag rimelig sikkert, men lokaliseringen av Newanbirig er mindre klart. Selv om det er mange steder som heter Newburgh er det Newburgh-on-Tyne i nærheten av Hexham det stedet som har blitt sett på som mest rimelig. En alternativ fortolkning av hendelsene i 756 har blitt fremmet: Newanbirig er Newborough i kongedømmet Mercia. Et nederlag her for Eadberht og Óengus av Æthelbalds mercianere ville samsvare med kravet i legenden om grunnleggelsen av Saint Andrews at en konge ved navn Óengus, sønn av Fergus, grunnla kirken der som takksigelse til sankt Andreas (anglifisert som "Andrew") for å ha reddet ham mot et nederlag i Mercia Kulten om St. Andrews. Fortellingen om grunnleggelsen av St. Andrews, opprinnelig Cennrígmonaid, er ikke en samtidskilde og kan inneholde mange fiktive innslag. Irske annaler rapporterte om dødsfallet til «Tuathalán, abbed av Cinrigh Móna» i 747, noe som gjør det ganske sikkert at St. Andrews hadde blitt grunnlagt før denne dato, sannsynligvis av Óengus eller av hans etterfølger Nechtan, sønn av Der-Ilei. Det er generelt antatt at St. Andrews Sarcophagus, som fortsatt kan bli sett i katedralmuseet, ble utført på vegne av Óengus. Senere generasjoner kan ha forvekslet og slått sammen denne kong Óengus med en senere konge fra 800-tallet med samme navn. Sarkofagen, dedikert til sankt Andreas, er dekket av gammeltestamentlige ikonografi og avbilder kong David, selve ikonet på middelalderens kongedømme. Valget av David som modell er, i henhold til historikeren Alex Woolf, meget passende da Bibelens David også var en usurpator (tronraner). Kulten om St. Andrews kan ha kommet til Piktland fra Northumbria. Det skjedde med kulten om sankt Peter som Nechtan hadde foretrukket. Kulten kan ha kommet spesielt fra klosteret ved Hexham som var dedikert til sankt Andreas. Denne åpenbare forbindelsen med den northumbrianske kirken kan ha etterlatt en skriftlig nedtegnelse. Óengus, som sine etterfølgere og antatte slektninger Caustantín og Eógan, er nedtegnet prominent i "Liber Vitae Ecclesiae Dunelmensis", en liste på rundt 3000 velgjørere for hvis bønner ble lest for i religiøse hus knyttet til Durham. Død og ettermæle. "Den piktiske krønike"s kongeliste vil ha det til at han ble etterfulgt av sin bror Bridei. Hans sønn Talorgan ble senere konge, og han er den første sønn av en piktisk konge som er kjent for å bli konge. Å bedømme Óengus er problematisk, ikke minst da de annalistiske kildene gir svært lite informasjon om Skottland i de påfølgende generasjoner. Hans tilsynelatende irske forbindelser kommer i tillegg til den lange liste av argumenter som utfordrer ideen om «gæliseringen» av østlige Skottland begynte på tiden med Cináed mac Ailpín. Det er gode grunner for å tro at denne prosessen begynte før Óengus' kongedømme. Mange av de piktiske kongene fram til Eógan mac Óengusa døde i 839 tilhørte Óengus’ familie, spesielt 800-tallets sønner av Fergus, Caustantín og Óengus. Den mengde med informasjon som har blitt bevart om Óengus sammenlignet med andre piktiske konger, det vesen og den geografiske rekkevidden av hans aktiviteter og lengden på hans kongedømme er en kombinasjon som gjør kong Óengus til en av de mest betydningsfulle herskere i Storbritannia i løpet av den tidlige middelalderen. Kongeriket Etruria. Kongeriket Etruria (italiensk "Regno di Etruria") var en napoleonsk klientstat som omfattet det meste av Toscana, og eksisterte fra 1801 til 1807. Den tok navnet sitt etter Etruria, det gamle romerske navnet for etruskernes land. Kongeriket ble opprettet gjennom traktaten i Aranjuez, som ble undertegnet 21. mars 1801. Som ledd i en større avtale mellom Napoleons Frankrike og Spania, ble huset Bourbon-Parma kompensert for tapet av sine territorier, som hadde vært okkupert av franske tropper siden 1796. Som gjenytelse for at Ferdinand av Parma gav avkall på sine krav, ble hans sønn Ludvig innsatt som konge av det nye Kongeriket Etruria. For å få til dette måtte den habsburgske storhertugen av Toscana, Ferdinand III av Toscana, avsettes. Han ble kompensert med de sekulariserte landområdene til Fyrsterkebispedømmet Salzburg. Den første kongen døde ung i 1803, og hans unge sønn, Karl Ludvig, etterfulgte ham som Ludvig II. Hans mor, Maria Louisa av Spania, styrte som regent. I 1807 oppløste Napoleon kongeriket igjen, og innlemmet det i Frankrike som tre forskjellige departementer. Kongen og hans mor ble lovet tronen i det nye Kongeriket Nord-Lusitania i det nordlige Portugal, men denne planen ble aldri satt ut i livet på grunn av et brudd mellom Napoleon og de spanske bourbonerne i 1808. Etter Napoleons nederlag i 1814 ble Storhertugdømmet Toscana gjenopprettet og habsburgerne gjeninnsatt. I 1815 fikk huset Bourbon-Parma Hertugdømmet Lucca som en midlertidig kompensasjon, inntil de i 1847 igjen kunne innsettes som hertuger i Hertugdømmet Parma. DJ Aligator. DJ Aligator (egentlig Ali Movasat) ble født i Tehran, Iran 10. mars 1975. Han bor for tiden i Sverige etter å ha bodd i Danmark i mange år. Blant annet har han laget sangen «The Whistle Song». Scleropages. "Scleropages" er en gruppe arowanaer. Det er tropiske fisk som lever i ferskvann. Alle artene er kjøttetere og er dyktige til å hoppe. De fleste er truet i større eller mindre grad. "Scleropages"-arter er høyt verdsatte akvariefisk. Tidligere regnet man med tre arter i denne gruppen: Asiatisk arowana ("Scleropages formosus"), australsk arowana ("Scleropages jardinii") og "Scleropages leichardti". I 2003 ble en studie publisert hvor det ble fastslått at flere naturlige fargevarianter av asiatisk arowana faktisk utgjorde fire forskjellige arter, noe som brakte antallet arter i gruppen opp til seks. Forløperen til australsk arowana og "Scleropages leichardti" skilte seg fra forløperen til asiatisk arowana for ca. 140 millioner år siden, rundt eldre kritt. De morfologiske likhetene mellom alle de seks artene viser at disse fiskene har gjennomgått små evolusjonsmessige endringer den siste tiden. Jon Øyvind Andersen. Jon Øyvind Andersen (født), mest kjent under artistnavnet «Jardar», er en norsk black metal-gitarist. Han var en av de opprinnelige medlemmene i bandet Old Man's Child, sammen med Galder og Tjodalv. Han har spilt på alle bandets album, med unntak av "Ill-Natured Spiritual Invasion" (1998) og "Vermin" (2005), hvor Galder var eneste gitarist. Jardar har foruten gitar også bidratt som backingvokalist, og han var også medkomponist på to låter på "In Defiance of Existence". I 2005 dannet han bandet Insidious Disease, sammen med gitaristen Silenoz fra Dimmu Borgir, bassisten Shane Embury fra Napalm Death og trommeslageren Tony Laureano. Nyurbanisme. Nyurbanisme, eller på amerikansk new urbanism, er en retning innen byplanlegging som oppstod i USA omkring 1990. Ifølge nyurbanismen er byens gater, plasser og fellesarealer rom (uterom), noe som fordrer at bygningene omkring utgjør vegger i disse rommene. Det fører til at byer, som ideelt sett bør være små, må bebygges tett, og ikke med punktbygg på store tomter (slik som etterkrigstidens drabantbyer). Byene skal heller ikke sonereguleres, slik at kontorer, butikker, serveringssteder, verksteder, småindustri og boliger ligger i gangavstand i forhold til hverandre. Dette skal gjøre byen til et mer miljøvennlig, praktisk og hyggelig sted. Navnet nyurbanisme kommer av at det er en renessanse for måten byer ble utviklet og bygget på i tiden frem til 1930-tallet. Peter den stores bukt. Den sentrale delen av Peter den stores bukt, med Amurbukta (t.v.) og Ussuribukta. Vladivostok kan ses midt i bildet. Peter den stores bukt (russisk: Залив Петра Великого) er den største bukta i Japanhavet, og strekker seg langs kysten av Russlands Primorskij kraj. Den er rundt 80 km lang og 200 km bred, med et areal på ca. 6 000 km². Muravjov-Amurskijhalvøya (hvor byen Vladivostok ligger) og en kjede av utenforliggende øyer deler den sentrale delen av bukta i to: Amurbukta i vest og Ussuribukta i øst. Kystlinjen på rundt 1500 kilometer er oppstykket av mange mindre bukter, hvorav de viktigste er Zolotoj Rog, Diomedebukta, Ulyssesbukta, Nakhodkabukta, Posjetbukta, og Sjamora, med sine flotte sandstrender. De viktigste øyene i bukta er Rimskij-Korsakov-øyene, Askoldøya, Putjatinøya og Russkijøya (som er skilt fra Muravjov-Amurskijhalvøya av Østre Bosporos). Rundt 630 km² av bukta er vernet som Fjerne Østen marine naturreservat. Om vinteren er de nordlige buktene vanligvis sperret av is. Muravjov-Amurskijhalvøya. Muravjov-Amurskijhalvøya (russisk: Полуостров Муравьёва-Амурского) er ei halvøy i Primorskij kraj i Russland. Den ligger i Peter den stores bukt som blir delt i to av halvøya, med Amurbukta i vest og Ussuribukta i øst. Halvøya er omtrent 30 km lang og 12 km bred. Den er oppkalt etter Grev Nikolaj Muravjov-Amurskij. Ytterst på halvøya ligger byen Vladivostok. Sundet Østre Bosporos skiller byen og halvøya fra Russkijøya i sør. Rold Skov. Rold Skov, som ligger sentralt i Himmerland mellom Arden og Skørping, er Danmarks største sammenhengende skogkompleks med ca. 8 600 ha. I skogen ligger Den Jyske Skovhave og Rebild Bakker. Rold Skov har opp gjennom tidene vært forbundet med røveri og voldelige overfall. På 1830-tallet lyktes det å opptrevle en større bande, som førte til rettssaker som pågikk syv år fra 1837 til 1844. En av de dømte hadde tilnavnet "Bettefanden" og ble senere beskrevet av Steen Steensen Blicher i novellen med samme navn i 1846. Rold Skov er sterkt kupert, hvilket gir forutsetninger for kildevann og innsjøer. Kildene omfatter Lille Blåkilde, som tross navnet gir 150 liter per sekund, Ravnkilde, Gravlevkilden og Egebækkilden. Madum Sø øst for skogen er den største sjøen med mulighet for bading, størrelsesmessig etterfulgt av "Store Økssø" og "Mossø". Ved skogens nordvest-kant ved Gravlev er Gravlev Sø i Lindenborg Ådal under reetablering etter å ha vært drenert i en årrekke. 75% av skogen er privateid, hvor Lindenborg Gods, Nørlund Gods og Willestrup Gods tegner seg for hovedparten, og den danske stat eier de resterende 25%. Statens andel administreres av Buderupholm Statsskovdistrikt. Idrettsskole. Idrettsskole er en barneidrettsskole med at allsidig aktivitetstilbud rettet mot barn. En idrettsskole kan også være en skole som tilbyd idrettsfaglig utdanning, eksempelvis Valentin Ernst Löscher. Valentin Ernst Löscher, født 29. desember 1673 i Sondershausen, død 12. februar 1749 i Dresden, var en tysk luthersk teolog. Löscher studerte ved det mot pietismen fiendtlig innstilte Universitetet i Wittenberg. Han ble i 1698 pastor og superintendent i Jüterbog, 1701 superintendent i Delitzsch, 1707, professor i Wittenberg, 1709 pastor ved Korskirken i Dresden, samt superintendent og medlem av domkapitlet samme sted. Allerede i Jüterbog hadde han begynt å gi ut et teologisk tidsskrift – det første i sitt slag – som kom ut under ulike titler. Nyheten vakte interesse og gjennom sitt fyldige og saklige innhold fikk tidsskriftet stor anseelse. Spesielt betydningsfull var den granskning Löscher gjorde av den pietistiske retningen. Löscher ble etter hvert den egentlige lederen på den lutherske ortodoksiens side. Til tross for sitt negative syn på pietismen i teologisk henseende, satt Löscher pris på retningens praktiske nytte. Hans antipietistiske hovedverk "Vollständiger Timotheus Verinus" er selv i dag basis for den vitenskapelige oppfatningen av pietismen. Löscher opptrådte også som skarpsynt kritiker av den romersk-katolske kirke og den Leibniz-Wolfske filosofien. Han opparbeidet seg også renommé som en flittig kirkehistorisk forsker, spesielt av reformasjonens historie. Lillemork. Lillemork er en liten bygd som ligger i Averøy kommune i Møre og Romsdal. Stedet ligger på sørsiden av Averøya, ca. 1 mil fra Kårvåg. Herfra kan man ta seg en tur over Kornstadkleiva, som er en fjellveg over fjellet fra Kornstad til Folland som ligger ved Kårvåg. Folk i Lillemork må til Bruhagen, Kårvåg eller Steinsgrenda for å handle, da det ikke er butikk på stedet. Nærmeste byer er Kristiansund og Molde. Conrad Nicolai Schwach. Portrett av Schwach fra 1850 Conrad Nicolai Schwach (født på kapellangarden Dusgård i Ringsaker 28. mars 1793, død i Skien 9. september 1860) var en norsk jurist, forfatter og oversetter. Han var en produktiv dikter og er opphavet til blant annet sangen "Mens Nordhavet bruser". I moderne tid har han fått status som kultforfatter på grunn av sin uvanlig åpenhjertige selvbiografi "Erindringer af mit liv". Schwach ble i 1820-årene regnet som en stor poet, og utgjorde sammen med Maurits Hansen (1794–1842) og Henrik Anker Bjerregaard (1792–1842) et litterært trekløver i den nye nasjonen Norge. Hans litterære anseelse sank imidlertid fort på 1830-tallet, da det ble stilt nye krav til kunstnerisk virke, og dikterne Welhaven og Wergeland kom til å dominere den litterære scene. Schwach utga andres diktning (Jens Zetlitz, Henrik Anker Bjerregaard, Henrik Wergeland, Maurits Hansen), han oversatte fra latin, tysk engelsk og svensk og skrev kulturhistoriske avhandlinger. Som jurist arbeidet Schwach i Christiania, Arendal, Trondheim og Skien. Han var bl.a. en tid dommer («assessor») i Trondheims stiftssoverrett og senere sorenskriver i Nedre Telemark med bosted i Skien.I Oslo og Trondheim finnes gater oppkalt etter Schwach. I 1848 satte Schwach seg ned for å skrive sin selvbiografi, som han kalte «Erindringer af mit Liv (indtil Ankomsten til Trondhjem, 1830)». I den perioden erindringene omhandler, 1790-1830, var Schwach i sentrum av sentrale politiske og kulturelle begivenheter. Hans vilje og evne til å fortelle «alt», og hans enorme kontaktflate gjorde at "Erindringer af mit Liv" kom til å representere et unikt historisk dokument. Erindringene er en av svært få kjente førstehånds-skildringer av livet i Norge før, under og etter 1814, og gjennom sitt private og offentlige virke møter – og skildrer – Schwach mennesker fra alle samfunnslag. Manuskriptet var ukjent inntil det i 1963 dukket opp i et antikvariat og befinner seg nå i Aust-Agder Arkivet. Erindringene utkom som bok første gang i 1992 i en forkortet utgave. Schwach er den første som på norsk skrev en oversikt over heraldikken (våpenskjoldene som fagfelt). På rundt 50 små boksider og med 6 plansjer skriver han nøkternt og konsentrert om bl.a. våpnenes historikk, systematikk, faglitteratur og terminologi. Han har også med noen norske eksempler: Hellig Olavs kors, Skiens byvåpen med ski, Videnskabsselskabets segl med en rose, Cort Adelers sverd med hode på spissen, Peter Wessel Tordenskiolds lynstråle, halvmånen i Monrads slektsvåpen, med flere. Gunn Nyborg. Gunn Lisbeth Nyborg (født 21. mars 1960) er en norsk, tidligere fotballspiller. Hun spilte 17 sesonger for Asker FK (1975–1992), én sesong for danske Fortuna Hjørring (1987) og fire sesonger for Nikko fra Japan (1992–1996). Hun spilte NFFs 110 første kvinnelandskamper på rad og scoret 20 mål. Hun ble europamester og dansk cupmester i 1987, japansk cupmester i 1993, vant uoffisielt VM-gull i 1988, var EM-finalist i 1989, og EM- og VM-finalist i 1991. Hun ble norgesmester med Asker FK 1984, 1990, 1991, seriemester med Asker FK 1988, 1989 og 1991. Gunn Nyborg mottok FIFAs Order of Merit i 1994. Sportsdrikk. Sportsdrikk er en type energidrikke som ofte drikkes til trening. Sportsdrikkene inneholder karbohydrater og elektrolytter og skal sørge for at væskebalansen i kroppen blir opprettholdt, og at kroppen får tilført ny energi under treningen. Daglig bruk av sportsdrikker kan ødelegge emaljen på tennene på grunn av det høye syrenivået. Lavalturbin. Lavalturbin er en tidlig type dampturbin som ble utviklet i 1880-årene av den svenske oppfinneren Carl Gustaf de Laval (1845 – 1913). Han konstruerte turbinen for å drive en melkeseparator han selv hadde utviklet. Lavalturbinen egner seg best for lave ytelser, men er videreutviklet til flertrinns dampturbiner med større ytelse. Virkningsgraden til lavalturbinen er lavere enn andre typer dampturbiner, noe som gjorde at den ble utkonkurrert av mer effektive turbin-designer. Virkemåte. Lavalturbinen er en hurtigroterende liketrykksturbin med opptil 30 000 omdreininger per minutt, noe som gjør at nedgiring vanligvis er nødvendig for å nyttiggjøre turbinens kraft. Den har ett enkelt løpehjul med skovler i ytterkanten som omdanner dampens bevegelsesenergi til en roterende bevegelse. Dysene som omdanner dampens trykk til kinetisk energi i lavalturbinen er lavaldyser, og disse ble også utviklet av Carl Gustaf de Laval, og patentert i 1883. Klimakonferansene i Sarpsborg. Klimakonferansene i Sarpsborg eller CC8 og CC9 (forkortelse for Climate Conference 08/09 (klimakonferanse 08/09)), er to konferanser avholdt på Hafslund hovedgård i Sarpsborg. Konferansene har fokus på klima og miljø. CC8 ble avholdt 5.–6. juni 2008, mens CC9 ble arrangert 4.–5. juni 2009. Arrangørene er Club de Madrid, Bellona og Hafslund ASA. CC8. CC8 ble avholdt 5. (verdens miljødag) til 6. juni 2008. Den var en del av forhandlingene om en ny klimaavtale som skal erstatte Kyoto-avtalen. Forhandlingene avholdes generelt av FN, og ble startet ved klimatoppmøtet på Bali i 2007, og skal fullføres ved et nytt toppmøte i København i 2009. Konferansen samlet forskjellige internasjonale representanter fra ulike områder innen politikk (herav mange statsledere), klima, næringsliv, utdanning og andre organisasjoner, blant annet Ricardo Lagos, Gro Harlem Brundtland (begge spesialutsendinger for klimaendringer i FN), Lord Nicholas Stern, Göran Persson, Jennifer Mary Shipley og Kjell Magne Bondevik, samt flere representanter for Bellona, herunder lederen Frederic Hauge. Konferansen avsluttet med en felles uttalelse fra de ulike deltakerne, utformet som et åpent brev til verdens ledere. Brevet besto av fem punkter: Teknologisk utvikling, forskning og investeringer, prioritering av lavkarbon teknologi, effektiv internasjonal pengebistand og nasjonale allianser i klimakampen. Klimakonsert. Lørdag 7. juni ble det avholdt konsert med blant annet Madcon, Surferosa, Henning Kvitnes, Bertine Zetlitz, Ida Maria, deLillos'85, CC Cowboys og Kaizers Orchestra. Konferansierer var Thomas Numme og Harald Rønneberg. Verdens miljødag. Verdens miljødag er en FN-dag som har blitt markert i hele verden den 5. juni hvert år siden den ble innstiftet etter FNs miljøvernskonferanse i Stockholm 1972. Verdens miljødag blir organisert av FNs miljøprogram, FNs organ innen miljøarbeid. Norge ble i 2007 valgt til å markere Verdens miljødag, og Tromsø ble valgt til vertsby. Sesil Karatantsjeva. Sesil Karatantsjeva (bulgarsk Сесил Каратанчева, født 8. august 1989 i Sofia, Bulgaria) er en bulgarsk profesjonell tennisspiller. 11. januar 2006, ble hun utestengt i to år for bruk av nandrolon. Espe rundt. Espe rundt er et trimløp som arrangeres hver torsdag kl 1800 fra påske til elgjakta starter. Starten er i Nordåsen (Nordåsveien 43) på Birkeland og er på 7 km. Løpsrekorden har Hans Gunnar Omdal på 28.51. Løpet har gått i 19 år og gir en fin opplevelse i vakker natur på Birkeland. Halina Karnatsevitsj. Halina Karnatsevitsj (hviterussisk Галiна Карнацэвiч, født 2. november 1969) er en hviterussisk maratonløper. Hennes fremste prestasjon er tolvte plass på maraton under VM 2005 med tiden 2:27:14 timer, som også er personlig rekord. I 2006 testet Karnatsevitsj positivt på stanozolol, og ble utestengt i to år. Leptolebias. "Leptolebias" er en gruppe killifisker som lever i Brasil. Det er små tropiske fisk som lever i ferskvann. En studie fra 2008 indikerer at gruppen ikke er monofyletisk. Iktyologen Wilson Costa har beskrevet den nye slekten "Notholebias" og flyttet artene "Leptolebias minimus", "Leptolebias fractifasciatus" og "Leptolebias cruzi" dit. "Leptolebias leitaoi" har en usikker taksonomisk plassering da alle kjente preserverte eksemplarer har gått tapt og arten kan være utryddet. Aud Marit Wiig. Aud Marit Wiig (født 29. juli 1953). Hun jobber som diplomat, og har jobbet i utenrikstjenesten fra 1983. Hun var avdelingsdirektør i UD i tre år fra 2001 til 2004. I 2007 begynte hun å jobbe som ambassadør i Islamabad. Fylkesvei 165 (Rogaland). Fylkesvei 165 (Fv165) i Rogaland går mellom Søyland og Kaffiholen i Hå kommune. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 165 Fylkesvei 174 (Rogaland). Fylkesvei 174 (Fv174) i Rogaland går mellom Søyland bru og Njærheim i Hå kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 174 Yang Jiechi. Yang Jiechi (kinesisk: 杨洁篪, pinyin: "Yáng Jiéchí", født i mai 1950 i Shanghai i Folkerepublikken Kina) er utenriksminister i Folkerepublikken Kina. Han tiltrådte embedet den 27. april 2007. Biografi. Yang har utdannelse fra University of Bath og London School of Economics fra 1973 til 1975. Han tjenestegjorde som diplomat i USA, som annensekretær i 1983 og en senere runde som ambassadør fra 2001 til 2005. Han har også vært viseutenriksminister med særlig ansvar for Latin-Amerika, Hongkong, Macao og Taiwan. Under sin tid som ambassadør i Washington DC bidro Yang til å dempe spenningen mellom USA og Kina etter kollisjonen i 2001 mellom et amerikansk EP-3 spionfly og et kinesisk jagerfly nær øya Hainan i Sørkinahavet. I april 2007 overtok Yang etter Li Zhaoxing, som hadde tjent som utenriksminister siden 2003. Han ble Folkerepublikkens tiende utenriksminister. Fylkesvei 154 (Rogaland). Fylkesvei 154 (Fv154) i Rogaland går mellom Dalen og Reiestad i Hå kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 154 Alex Capus. Alex Capus (født i 23. juli 1961 i Mortagne-au-Perche, Frankrike) er tyskspråklig forfatter fra Sveits. Han utgav den første boken sin i 1994. De fleste bøkene han har skrevet er enten romaner eller noveller. Mange av bøkene hans er oversatt til mange andre språk. Romanen "Tror du det var kjærlighet?" kom ut i Norge i 2007. i 2009 utga hans nyeste roman "Et spørsmål om tid". Alex Capus har etter hvert blitt en veldig fremtredende person i den sveitsiske moderne litteraturen. Fylkesvei 135 (Rogaland). Fylkesvei 135 (Fv135) i Rogaland går mellom Ogna og Hylland i Hå kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 135 Fylkesvei 134 (Rogaland). Fylkesvei 134 (Fv134) i Rogaland går mellom Sirevåg og Sirevåg havn i Hå kommune. Veien er 918 meter lang. Eksterne lenker. 134 Fandens fødselsdag. Fandens fødselsdag er en betegnelse på de danske og norske merkedagene 11. juni og 11. desember. Det ble i 1656 bestemt at disse datoene skulle være termindager for betaling av renter og avdrag. Første skriftlige omtale med navnet «fandens fødselsdag» er fra 1888. Ifølge folketroen ville man ikke få annet enn enn berggylt, fjesing og knurr dersom man prøvde å fiske på fandens fødselsdag. Reynosa. Reynosa er en by i delstaten Tamaulipas nordøst i Mexico. Byen befinner seg på grensen mot delstaten Texas i USA. Innbyggertallet ble i 2005 estimert til 507 998 og det gjør byen til den største i Tamaulipas. 901 Brunsia. 901 Brunsia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 30. august 1918 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den tyske astronomen Ernst Heinrich Bruns. 902 Probitas. 902 Probitas er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 3. september 1918 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Navnet er latin for "redelighet", "rettskaffenhet". 903 Nealley. 903 Nealley er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 13. september 1918 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den skal være oppkalt etter en amatør-astronom fra New York. 904 Rockefellia. 904 Rockefellia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 29. oktober 1918 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den amerikanske forretningsmannen og filantropen John D. Rockefeller. 905 Universitas. 905 Universitas er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 30. oktober 1918 av Friedrich Karl Arnold Schwassmann fra Hamburger Sternwarte i Hamburg-Bergedorf. Navnet hedrer Universität Hamburg. 906 Repsolda. 906 Repsolda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 30. oktober 1918 av Friedrich Karl Arnold Schwassmann fra Hamburger Sternwarte i Hamburg-Bergedorf. Den er oppkalt etter Johann Georg Repsold. 907 Rhoda. 907 Rhoda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 12. november 1918 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter kona til den amerikanske astronomen Edward Emerson Barnard. 908 Buda. 908 Buda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 30. november 1918 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den historske ungarske byen Buda, som nå er en del av Budapest. 909 Ulla. 909 Ulla er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 7. februar 1919 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Ulla Ahrens, datteren til en venn av Reinmuth. Shirley Douglas. Shirley Douglas (født 2. april 1934 i Weyburn i Saskatchewan i Canada) er en kanadisk filmskuespiller og aktivist. Hun har en sønn Thomas fra første ekteskap, og tvillingene Rachel og Kiefer Sutherland fra sitt annet ekteskap, hun var gift med skuespilleren Donald Sutherland i tidsrommet 1966–1971. 910 Anneliese. 910 Anneliese er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 1. mars 1919 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en venn av den tyske astronomen Julius Dick. 911 Agamemnon. 911 Agamemnon er en gresk jupitertrojan og ligger i L4-lagrangepunktet til Jupiter. Den har således noenlunde samme omløpstid og avstand til sola som planeten. Den ble oppdaga den 19. mars 1919 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter kong Agamemnon av Mykene, fra gresk mytologi. Fylkesvei 177 (Rogaland). Fylkesvei 177 (Fv177) i Rogaland går på Nygård i ved Sirevåg i Hå kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 177 Fylkesvei 67 (Rogaland). Fylkesvei 67 (Fv67) i Rogaland går mellom Hellvik og Trossavik i Eigersund kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 067 912 Maritima. 912 Maritima er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 27. april 1919 av Friedrich Karl Arnold Schwassmann fra Hamburger Sternwarte i Hamburg-Bergedorf. Den ble navngitt til ære for Universität Hamburgs årlige skipstur på Nordsjøen for studenter. 913 Otila. 913 Otila er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaget den 19. mai 1919 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den hellige Otila. 914 Palisana. 914 Palisana er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. juli 1919 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den østerrikske astronomen Johann Palisa. 915 Cosette. 915 Cosette er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 14. desember 1918 av François Gonnessiat fra Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. Den er oppkalt etter Gonnessiats yngste datter. Ibsenfestivalen (Oslo). Nationalthetret pyntet i forbindelse med Ibsenfestivalen i 2002, fotografert 11. september samme år Ibsenfestivalen ved Nationaltheatret er en norsk festival knyttet til den kjente, norske dramatikeren Henrik Ibsens forfatterskap. Ibsenfestivalen ble første gang avholdt ved Nationaltheatret i 1990. I starten var festivalen en årlig begivenhet, men gikk raskt over til å bli avholdt hvert annet år. Ved siden av teaterets egne produksjoner blir det også inviterte utenlandske Ibsenforestillinger. Blant de mer eksotiske innslag har vært "Peer Gynt" og "En Folkefiende" fra Burkina Faso og "En Folkefiende" og "Hedda Gabler" fra Kina. Teaterfrynser. I tillegg til Nationaltheatret har også Torshovteatret og Ibsenmuseet, som også bistår med mottakelse for tilreisende teaterfolk, journalister og Ibsenstafetten, stått for forestillinger og foredrag, noe som i det offisielle programmet er blitt omtalt som «teaterfrynser». I 2006 var også Riksteatret med i arrangementet, men også de øvrige teatrene i Oslo (Centralteatret og Det norske teatret) har fra tid til annen fulgt opp festivalen med egne Ibsenproduksjoner. Ibsenfestivalen 2008. Ibsenfestivalen omfattet i 2008 cirka førti arrangementer. På programmet sto som vanlig gjestespill fra utlandet, egenproduksjoner fra Nationaltheatret samt samarbeidsproduksjoner og symposier både i Oslo og i Ibsenhuset i Skien (arrangert av The Ibsen Awards). Ibsenstafetten for skoleungdom ble også, slik tradisjonen tilsier, avholdt med semifinale i Skien og kåring av vinner etter finalen i Nationaltheatret. Nye innslag i Ibsenfestivalen for 2008 var utdelingen av den første internasjonale Ibsenprisen til den britiske regissøren Peter Brook, og åpningen av Ibsenstien, med gateteater spilt over åtte av de i alt 169 sitatene som er lagt ned med metallbokstaver i granitthellene mellom Grand Café og Ibsenmuseet. Skuespillerne Nils Ole Oftebro, Marian Saastad Ottesen og Thorbjørn Harr, med museumsleder Erik Henning Edvardsen som forteller mellom innslagene, sto for de kunstneriske innslagene, og tanken er at dette skal gjentas i forbindelse med kommende Ibsenfestivaler. Ibsenfestivalen 2012. Ibsenfestivalen arrangeres i 2012 fra 23. august til 9. september. 916 America. 916 America er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. august 1915 av Grigorij Neujmin fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter Amerika, mer spesifikt til ære for American Relief Administration, i takknemlighet over deres arbeid for å bekjempe hungersnøden på Krim på 1920-tallet. Yläne. Yläne er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen hadde cirka 2 100 innbyggere og et areal på 364,6 km². Yläne var en finskspråklig kommune. Den 1. januar 2009 ble Yläne tatt opp i Pöytyä kommune. Fylkesvei 66 (Rogaland). Fylkesvei 66 (Fv66) i Rogaland går mellom Hellvik og Hellvik stasjon i Eigersund kommune. Veien er 246 meter lang. Eksterne lenker. 066 917 Lyka. 917 Lyka er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 5. september 1915 av Grigorij Neujmin fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den skal enten være oppkalt etter en venn av Neujmins søster eller en skikkelse i Henryk Sienkiewicz' roman Quo vadis. 918 Itha. 918 Itha er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 22. august 1919 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den hellige Itha. 919 Ilsebill. 919 Ilsebill er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 30. oktober 1918 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en skikkelse i brødrene Grimms eventyr "Fiskeren og kona hans". 920 Rogeria. 920 Rogeria er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 1. september 1919 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Det er ikke kjent hvorfor astroiden fikk dette navnet. 921 Jovita. 921 Jovita er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. september 1919 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den hellige Jovita. Fylkesvei 63 (Rogaland). Fylkesvei 63 (Fv63) i Rogaland går mellom Gjermestad og Tengesdal i Eigersund kommune. Veien er 5,1 km lang. Eksterne lenker. 063 922 Schlutia. 922 Schlutia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 18. september 1919 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den tyske forretningsmannen Edgar Schlubach og den britiske bankmannen Henry Frederic Tiarks, som sammen finansierte en ekspedisjon for å studere en solformørkelse på Java i 1922. 923 Herluga. 923 Herluga er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 30. september 1919 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den hellige Herluga. 924 Toni. 924 Toni er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 20. oktober 1919 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Det er ikke kjent hvorfor astroiden er gitt dette kvinnenavnet. 925 Alphonsina. 925 Alphonsina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 13. januar 1920 av Josep Comas Solá fra Observatori Fabra i Barcelona. Den er trolig oppkalt etter Alfonso X av Castilla eller Alfonso XIII av Spania. 926 Imhilde. 926 Imhilde er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 15. februar 1920 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den hellige Irmhilde. 927 Ratisbona. 927 Ratisbona er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 16. februar 1920 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Navnet er latin for Regensburg. 928 Hildrun. 928 Hildrun er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 23. februar 1920 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den hellige Hildrun. 929 Algunde. 929 Algunde er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 10. mars 1920 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den hellige Algunde. 930 Westphalia. 930 Westphalia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 10. mars 1920 av Walter Baade fra Hamburger Sternwarte i Hamburg-Bergedorf. Den er oppkalt etter Westfalen. 931 Whittemora. 931 Whittemora er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. mars 1920 av François Gonnessiat fra Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. Den er oppkalt etter den amerikanske fysikeren Thomas Edward Whittemore. 932 Hooveria. 932 Hooveria er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 23. mars 1920 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter Herbert Hoover, ikke i egenskap av amerikansk president men i taknemlighet over hans hjelp til Østerrike som utenriksminister etter Første verdenskrig. 933 Susi. 933 Susi er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Erigone. Den ble oppdaga den 10. februar 1927 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter kona til den tyske astronomen Kasimir Graff. 934 Thüringia. 934 Thüringia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 15. august 1920 av Walter Baade fra Hamburger Sternwarte i Hamburg-Bergedorf. Den er ikke oppkalt direkte etter den tyske regionen Thüringen, men etter et skip Baade seilte med til New York. Skipets kaptein, som var hobbyastronom, fikk navngi en astroide. Fylkesvei 81 (Rogaland). Fylkesvei 81 (Fv81) i Rogaland går mellom Lundeelva bru og Varbergveien i Egersund. Veien er 789 meter lang. Eksterne lenker. 081 935 Clivia. 935 Clivia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 7. september 1920 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter blomsterslekten Clivia. 936 Kunigunde. 936 Kunigunde er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 8. september 1920 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den hellige Kunigunde av Luxemburg, keiserinne av Tyskland. 937 Bethgea. 937 Bethgea er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 12. september 1920 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den tyske poeten Hans Bethge. 938 Chlosinde. 938 Chlosinde er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 9. september 1920 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den hellige Chlosinde. Fylkesvei 55 (Rogaland). Fylkesvei 55 (Fv55) i Rogaland går mellom Egersund sør og Hestnes i Eigersund kommune. Veien er 2,5 km lang. Eksterne lenker. 055 939 Isberga. 939 Isberga er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 4. oktober 1920 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den hellige Isberga. 940 Kordula. 940 Kordula er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 10. oktober 1920 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den hellige Cordula, en av St. Ursulas ledsagere. 941 Murray. 941 Murray er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 10. oktober 1920 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Den er oppkalt etter Gilbert Murray, en britisk diplomat som hjalp Østerrike gjennom Folkeforbundet. Edvard Fliflet Bræin. Edvard Fliflet Bræin (født 1924 i Kristiansund, død 30. april 1976) var en norsk komponist og hørte til en av de eldste musikerslekter i Norge. Han studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo i 1942–45, samt med Bjarne Brustad (komposisjon) og Odd Grüner-Hegge (dirigering). Bræin avla organisteksamen i 1943 og debuterte som dirigent i Bergen 1947. Videre fulgte komposisjonsstudier ved MK i Paris med Jean Rivier 1950–51 med stipendium fra Norsk Komponistforening. Bræin virket som kor- og orkesterdirigent i Kristiansund og Oslo. Han slo igjennom som komponist med det fargerike orkesterverket "Konsertouverture" (op. 2, 1948), men allerede i sitt første opus – "De glade musikanter" (1947) for klarinett og tre strykere – hadde han vist sin forkjærlighet for det diverterende og det musikantiske. Med utgangspunkt i romantikkens tonespråk skapte han en personlig stil hvor det melodiske står sentralt, gjerne med trekk fra norske folketoner og ikledd en kontinental neoklassisk form. Burlesk humor og brå innfall er ikke uvanlig i hans verker. Den diverterende stil går igjen i komposisjoner som "Serenade for orkester" (op. 5, 1952) og "Capriccio for klaver og orkester" (op. 9, 1958), og den får sin fullendelse i hans siste store verk, operasuksessen "Den stundesløse" (op. 21, uroppført ved Den Norske Opera høsten 1975) til Hans Kristiansens libretto (etter Ludvig Holbergs skuespill). Mer alvorlig preget er "Adagio for strykere" (op. 6, 1953) og symfoni nr. 2 (op. 8, 1954) i tre satser. Her er det musikantiske avløst av et episk, dyptloddende tonespråk av stor virkning. Det samme er tilfelle i hans andre betydelige opera: "Anne Pedersdotter" (op. 18, uroppført ved Den Norske Opera 1971), også til libretto av Hans Kristiansen (etter Wiers- Jenssens skuespill). Bræin har også skrevet vel 20 romanser og en rekke korsanger, og flere av disse er blitt folkeeie. Mest kjent er «Ut mot havet». Tekster hentet han gjerne fra Jacob Sande, Einar Skjæraasen og Johan Herman Wessel. Bræin oppnådde å bli en populær komponist i ordets egentlige og rette betydning. I dag regnes han som en av Norges fremste komponister i etterkrigstiden. Edvard Fliflet Bræin var gift med Karen Frivold, og de fikk tre barn. Skuespilleren Andrea Bræin Hovig er barnebarn. Hustruen Karen var i mange år sekretær for operasjefen ved Den norske Opera. Sønnen Hans Christian er professor i klarinett og kammermusikk ved Norges Musikkhøgskole og datteren Anne er cellist i Kristiansand Symfoniorkester. Fylkesvei 54 (Rogaland). Fylkesvei 54 (Fv54) i Rogaland går mellom Hadland og Åse i Eigersund kommune. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 054 942 Romilda. 942 Romilda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. oktober 1920 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den hellige Romilda. 943 Begonia. 943 Begonia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 20. oktober 1920 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter blomsterslekten Begonia. 945 Barcelona. 945 Barcelona er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 3. februar 1921 av Josep Comas Solá fra Observatori Fabra i Barcelona. Den er oppkalt etter Barcelona. 946 Poësia. 946 Poësia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 11. februar 1921 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Poësia, poesiens gudinne. 947 Monterosa. 947 Monterosa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 8. februar 1921 av Friedrich Karl Arnold Schwassmann fra Hamburger Sternwarte i Hamburg-Bergedorf. Den er oppkalt etter et skip brukt av Universität Hamburg til Nordsjøutflukter. Fylkesvei 53 (Rogaland). Fylkesvei 53 (Fv53) i Rogaland går mellom Mjåvatn og Mong i Eigersund kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 053 948 Jucunda. 948 Jucunda er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 3. mars 1921 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den hellige Jucunda av Nikomedia. 949 Hel. 949 Hel er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 11. mars 1921 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den norrøne gudinnen Hel. 950 Ahrensa. 950 Ahrensa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 1. april 1921 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter familien "Ahrens", som var venner av Reinmuth. 951 Gaspra. 951 Gaspra er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 30. juli 1916 av Grigorij Neujmin fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter byen Gaspra på Krim. 952 Caia. 952 Caia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 27. oktober 1916 av Grigorij Neujmin fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter en skikkelse i Henryk Sienkiewicz' roman Quo vadis. 953 Painleva. 953 Painleva er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 29. april 1921 av Benjamin Jekhowsky fra Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. Den er oppkalt etter den franske matematikeren Paul Painlevé. Kongō-klassen. Kongō-klassen er en japansk klasse destroyere som består av fire skip. Den er en modifisert utgave av den amerikanske Arleigh Burke-klassen. Skipene i klassen vil bli oppgradert med SM-3 anti-ballistiske missiler. 954 Li. 954 Li er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 4. august 1921 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Reinmuths kone, "Lina Alstede Reinmuth". Fylkesvei 906 (Vest-Agder). Fylkesvei 906 (Fv906) i Vest-Agder går mellom Midbø og Roligheten i Flekkefjord kommune. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 906 955 Alstede. 955 Alstede er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 5. august 1921 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Reinmuths kone, "Lina Alstede Reinmuth". 956 Elisa. 956 Elisa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 8. august 1921 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Reinmuths mor, "Elisa Reinmuth". 957 Camelia. 957 Camelia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 7. september 1921 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er navngitt etter blomsterslekten Camellia. 958 Asplinda. 958 Asplinda er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 28. september 1921 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den svenske astronomen Bror Ansgar Asplind. 959 Arne. 959 Arne er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 30. september 1921 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter sønnen til den svenske astronomen Bror Ansgar Asplind. Fylkesvei 923 (Vest-Agder). Fylkesvei 923 (Fv923) i Vest-Agder går mellom Midtfjellså og Øvstefjellså i Flekkefjord kommune. Veien er 5,2 km lang. Eksterne lenker. 923 960 Birgit. 960 Birgit er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 1. oktober 1921 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en datter av den svenske astronomen Bror Ansgar Asplind. 961 Gunnie. 961 Gunnie er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 10. oktober 1921 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter en datter av den svenske astronomen Bror Ansgar Asplind. 962 Aslög. 962 Aslög er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaga den 25. oktober 1921 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter Åslaug Sigurdsdatter. 963 Iduberga. 963 Iduberga er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 26. oktober 1921 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den hellige Iduberga (Itta, Ida) av Nivelles, gift med Pipin av Landen. 964 Subamara. 964 Subamara er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 27. oktober 1921 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Navnet betyr "svært bitter", og skal være en kommentar til forholdene ved observatoriet. Fylkesvei 926 (Vest-Agder). Fylkesvei 926 (Fv926) i Vest-Agder går mellom Eigebakken og Helle i Flekkefjord kommune. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 926 965 Angelica. 965 Angelica er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 4. november 1921 av Juan Hartmann fra La Plata Astronomical Observatory i La Plata Observatory. Den er oppkalt etter Hartmanns kone "Angelica Hartmann". Jan Hemsvik. Jan Hemsvik (født 1924, død 2008) var en norsk friidrettsfunksjonær tilknyttet Idrettsklubben Tjalve. Han døde i nyttårshelgen 2007/2008, 83 år gammel. Han jobbet både på riks- og lokalplanet, og innehadde mange forskjellige verv i Norges Friidrettsforbund. Hemsvik var i mange år speaker for Holmenkollstafetten, og han var også speaker for andre stevner som NM i friidrett og Bislett Games der han var speaker fra starten i 1953 til 2007. I 1995 ble Hemsvik tildelt St. Hallvardsmedaljen. På 80-årsdagen sin ble han tildelt NIFs hederstegn. Hemsvik ble i mange nekrologer karakterisert som «friidrettens hedersmann». 966 Muschi. 966 Muschi er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 9. november 1921 av Walter Baade fra Hamburger Sternwarte i Hamburg-Bergedorf. Muschi, tysk for pus, var Baades kallenavn på kona. 967 Helionape. 967 Helionape er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Flora. Den ble oppdaga den 9. november 1921 av Walter Baade fra Hamburger Sternwarte i Hamburg-Bergedorf. Navnet er en gresk oversettelse av etternavnet til den østerrikske skuespilleren Adolf Ritter von Sonnenthal 968 Petunia. 968 Petunia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 24. november 1921 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter blomsterslekten Petunia. 969 Leocadia. 969 Leocadia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 5. november 1921 av Sergej Beljavskij fra Simeiz-observatoriet på Krim. Bakgrunnen for at astroiden er gitt dette kvinnenavnet er ukjent. Fylkesvei 925 (Vest-Agder). Fylkesvei 925 (Fv925) i Vest-Agder går mellom Trolldalen og Lauvik i Flekkefjord kommune. Veien er 3,1 km lang. Eksterne lenker. 925 970 Primula. 970 Primula er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 29. november 1921 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter blomsterslekten Primula. 971 Alsatia. 971 Alsatia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 23. november 1921 av Alexandre Schaumasse fra Observatoire de Nice i Nice. Den er oppkalt etter Alsace. 972 Cohnia. 972 Cohnia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 18. januar 1922 av Max Wolf fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den tyske astronomen Fritz Cohn. 973 Aralia. 973 Aralia er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 18. mars 1922 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter planteslekten Aralia. 974 Lioba. 974 Lioba er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 18. mars 1922 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den hellige Lioba av Tauberbischofsheim. 975 Perseverantia. 975 Perseverantia er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaga den 27. mars 1922 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Navnet betyr «standhaftighet», en egenskap som er blitt tilskrevet Palisa. 976 Benjamina. 976 Benjamina er en asteroide i det ytre av hovedbeltet. Den ble oppdaga den 27. mars 1922 av Benjamin Jekhowsky fra Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. Den er oppkalt etter Jekowskys sønn av samme navn. 977 Philippa. 977 Philippa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 6. april 1922 av Benjamin Jekhowsky fra Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. Den er oppkalt etter bankmannen Philippe de Rothschild. 978 Aidamina. 978 Aidamina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 18. mai 1922 av Sergej Beljavskij fra Simeiz-observatoriet på Krim.Den er oppkalt etter "Aida Minaievna", en venn av Beljavskijs familie. 979 Ilsewa. 979 Ilsewa er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 29. juni 1922 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter "Ilse Waldorf", en bekjent av Reinmuth. 980 Anacostia. 980 Anacostia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. november 1921 av George Henry Peters fra U.S. Naval Observatory i Washington, DC. Den er oppkalt etter bydelen Anacostia i Washington, DC og elven, som den har sitt navn fra. 981 Martina. 981 Martina er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 23. september 1917 av Sergej Beljavskij fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter den franske revolusjonære Henri Martin. 982 Franklina. 982 Franklina er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 21. mai 1922 av Harry Edwin Wood fra Union Observatory i Johannesburg. Den er oppkalt etter den britiske astronomen John Franklin Adams. 983 Gunila. 983 Gunila er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 30. juli 1922 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den skal være oppkalt etter den hellige Gunila. Gammelirsk. Gammelirsk er det navn som er gitt den eldste form av det irske språket, eller heller de goideliske språk, hvor det finnes omfattende skriftlige tekster. Gammelirsk var i bruk fra 500-tallet og fram til 900-tallet da det gikk over til mellomirsk. En enda eldre form for irsk er kjent som primitiv irsk. Fragmenter av primitiv irsk, hovedsakelig personlige navn, er kjent fra inskripsjoner på stein skrevet med alfabetet ogham. Disse inskripsjonene dateres fra 300-tallet og fram til 500-tallet. Primitiv irsk er meget beslektet med felleskeltisk språk, forløperen til alle keltiske språk. Gammelirsk opptrer først i margene av latinske religiøse manuskripter så tidlig som 500-tallet. Et stort antall tidlige irske tekster, dog nedtegnet i manuskripter i den mellomriske perioden (slike som "Lebor na hUidre" og "Leinsterboken") er i alt vesentlig gammelirsk i sitt vesen og karakter. Gammelirsk er forløperen til moderne irsk, skotsk-gælisk og mansk (som ble talt på øya Man i Irskesjøen). Imidlertid er atskiller det seg fra disse, og både grammatikk og lydsystemer av moderne språk er langt enklere enn hva gammelirsk var. Samtidig gammelirsk forsking er fortsatt meget påvirket av verkene til en lite antall forskere som var aktiv på slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, blant dem Rudolf Thurneysen (1857–1940) og Osborn Bergin (1873–1950). Deres bøker er sett på som essensielt for enhver entusiast av gammelirsk selv i dag. 984 Gretia. 984 Gretia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 27. august 1922 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den tyske astronomen Albrecht Kahrstedts svigerinne Formel 1-sesongen 1998. Formel 1-VM 1998 var det 49. Formel 1 verdensmesterskapet arrangert av FIA. Det startet 8. mars og ble avsluttet 1. november, totalt ble det kjørt 16 formel 1-løp. 985 Rosina. 985 Rosina er en marskrysserasteroide. Det vil si at banen dens i løpet av et kretsløp krysser banen til Mars. Den ble oppdaga den 14. oktober 1922 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den skal være oppkalt etter den hellige Rosina. 986 Amelia. 986 Amelia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 19. oktober 1922 av Josep Comas Solá fra Observatori Fabra i Barcelona. Den er oppkalt etter Solás kone. 987 Wallia. 987 Wallia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 23. oktober 1922 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den skal være oppkalt etter den hellige Wallia. 988 Appella. 988 Appella er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 10. november 1922 av Benjamin Jekhowsky fra Observatoire astronomique d’Alger - Bouzaréah i Alger. Den er oppkalt etter den franske astronomen Paul Émile Appell. 989 Schwassmannia. 989 Schwassmannia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 18. november 1922 av Friedrich Karl Arnold Schwassmann fra Hamburger Sternwarte i Hamburg-Bergedorf. Den er oppkalt etter Schwassmann. 990 Yerkes. 990 Yerkes er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 23. november 1922 av George Van Biesbroeck fra Yerkes Observatory i Williams Bay. Den er oppkalt etter observatoriet. Fylkesvei 288 (Rogaland). Fylkesvei 288 (Fv288) i Rogaland går mellom Lima og Gjesdal kirke i Gjesdal kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 288 991 McDonalda. 991 McDonalda er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 24. oktober 1922 av Otto Struve fra Yerkes Observatory i Williams Bay. Den er oppkalt etter McDonald Observatory i Texas, som igjen er oppkalt etter bankieren William Johnson McDonald. 992 Swasey. 992 Swasey er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 14. november 1922 av Otto Struve fra Yerkes Observatory i Williams Bay. Den er oppkalt etter Ambrose Swasey, produsent av astronomiske instrumenter, og sammen med forretningspartneren Worcester Reed Warner grunnlegger av Warner and Swasey Observatory. 993 Moultona. 993 Moultona er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Koronis. Den ble oppdaga den 12. januar 1923 av George Van Biesbroeck fra Yerkes Observatory i Williams Bay. Den er oppkalt etter den amerikanske astronmen og matematikeren Forest Ray Moulton. 994 Otthild. 994 Otthild er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 18. mars 1923 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den skal være oppkalt etter den hellige Otthild. Fylkesvei 287 (Rogaland). Fylkesvei 287 (Fv287) i Rogaland går mellom Lommelandsvik og Bjellandshei i Gjesdal kommune. Veien er 3,3 km lang. Eksterne lenker. 287 995 Sternberga. 995 Sternberga er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 8. juni 1923 av Sergej Beljavskij fra Simeiz-observatoriet på Krim. Den er oppkalt etter den russiske astronomen Pavel Sjternberg. 996 Hilaritas. 996 Hilaritas er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Themis. Den ble oppdaga den 21. mars 1923 av Johann Palisa fra Universitäts-Sternwarte Wien i Wien. Navnet betyr tilfredshet på latin. 997 Priska. 997 Priska er en hovedbelteasteroide og et medlem av asteroidefamilien Adeona. Den ble oppdaga den 12. juli 1923 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den hellige Priska. Fylkesvei 285 (Rogaland). Fylkesvei 285 (Fv285) i Rogaland går mellom Rage og Oltesvik i Gjesdal kommune. Veien er 2,9 km lang. Eksterne lenker. 285 998 Bodea. 998 Bodea er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 6. august 1923 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den tyske astronomen Johann Elert Bode. 999 Zachia. 999 Zachia er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 9. august 1923 av Karl Wilhelm Reinmuth fra Landessternwarte Heidelberg-Königstuhl i Heidelberg. Den er oppkalt etter den tyske astronomen Franz Xaver von Zach. Lørenbyen. Lørenbyen er et boligutbyggingsprosjekt i på Løren i Oslo i regi av Selvaagbygg. I Lørenbyen skal det bygges mer enn 1600 boliger innen 2012. En stor del av Lørenbyen bygges i gamle Løren leir. Sentralt i Lørenbyen ligger Peer Gynt skulpturpark og Kanonhallen, en fredet bygning fra 2. verdenskrig som nå er gjort om til kulturhus. Fylkesvei 291 (Rogaland). Fylkesvei 291 (Fv291) i Rogaland går mellom Kjærvoll og Gilja i Gjesdal kommune. Veien er 2,8 km lang. Eksterne lenker. 291 Karl Friedrich Reiche. Karl Friedrich Reiche (født 31. oktober 1860 i Dresden, død 26. februar 1922 München) var en tysk botaniker. Verker. Reiche, Karl Reiche, Karl Kanonhallen. Kanonhallen er et kulturhus på Løren i Oslo. Hallen, som ligger mellom Peter Møllers vei (adresse til nr 2) og Lørenparken, ble bygget av tyskerne i Løren leir under andre verdenskrig for produksjon og vedlikehold av kanoner og annet lett artilleri. Kanonhallen ble fredet av Riksantikvaren i 2002. De siste årene er Kanonhallen utviklet til et kulturhus midt i Lørenbyen og har huset mange arrangementer. La liberazione di Ruggiero. "La liberazione di Ruggiero dall'isola d'Alcina" («frigjøringen av Ruggiero fra Alcinas øy») er en komisk opera i fire akter av Francesca Caccini, med libretto av Ferdinando Saracinelli. Den hadde première 3. februar 1625 i Villa del Poggio Imperiale i Firenze. Operaen er basert på Ludovico Ariostos "Orlando Furioso". "La liberazione di Ruggiero" er den første operaen skrevet av en kvinne, og ble lenge ansett som den første italienske operaen som ble satt opp utenfor Italia. Operaen ble skrevet i anledning et besøk fra Vladislav IV Vasa under karnevalet i Firenze i 1625. I 1628 ble operaen satt opp i Warszawa. Operaen ble bestilt av erkehertuginne Maria Magdalena av Østerrike (1589–1631), hustru til Cosimo II de' Medici, storhertugen av Toscana. "La liberazione di Ruggiero" var den andre operaen som ble trykt i Italia, og er den eneste operaen av Francesca Caccini som er bevart. Den er skrevet i "stile moderno", dvs. i stilen til Claudio Monteverdi, men er kanskje mer påvirket av Jacopo Peri. Operaen bruker, uvanlig for perioden, ikke kastratsangere I operaen kjemper Melissa, en heller androgyn trollkvinne som også opptrer i mannlig form, for å frigjøre Ruggiero fra den onde og sensuelle Alcinas trolldom. Fylkesvei 986 (Vest-Agder). Fylkesvei 986 (Fv986) i Vest-Agder går mellom Suleskar i Sirdal og fylkesgrensen mot Rogaland ved Grøneknuten. Veien er 14,7 km lang. Eksterne lenker. 986 Dazed and Confused. «Dazed and Confused» er en sang av det britiske hardrockbandet Led Zeppelin, fra deres debutalbum "Led Zeppelin", utgitt i 1969. Den ble skrevet av Jimmy Page kort tid etter at The Yardbirds ble oppløst. Sangen «I'm Confused» ble ofte spilt av Jimmy Page og The Yardbirds under konserter i 1968, en sang som opprinnelig var en noe omskrevet versjon av sangen «Dazed and Confused» av John Holmes. Page ble en stund etter utgivelsen av "Led Zeppelin" kontaktet av Jake Holmes, da Holmes mente at Pages «Dazed and Confused» var nærmest et plagiat av hans egen sang med samme navn. Page svarte aldri på henvendelsen, og det er heller ikke tatt ut noe søksmål. Jimmy Page har i flere intervjuer nektet for at det er snakk om noe plagiat. Sangen er også kjent for fiolinbue-soloen til Page. Cosimo II de' Medici. Cosimo II de' Medici (født 12. mai 1590 i Firenze, død 28. februar 1621 samme sted) var et medlem av Medicifamilien og storhertug av Toscana fra 1608 til sin død i 1621. Han etterfulgte faren Ferdinando I de' Medici. Høsten 1610 utnevnte han sin tidligere lærer Galileo Galilei til hoffmatematiker og hoffilosof, og til den første matematikkprofessoren i Pisa, skjønt uten undervisningsplikt. Cosimo gav Galilei full frihet til å vie seg til forskningen, og beskyttet ham senere mot Inkvisisjonen. På grunn av magesår, tuberkulose og artrose døde Cosimo II 28. februar 1621 i Firenze. Cosimo II. de' Medici Cosimo II. de' Medici Heartbreaker. «Heartbreaker» er en låt av det britiske hardrockbandet Led Zeppelin. Den er fra deres album "Led Zeppelin II", utgitt i 1969. Alle de fire bandmedlemmene er kreditert som låtskrivere. Den ble innspilt i New York mens bandet var på sin andre turné i USA. Den er kjent for gitarriffet, og den utrolige raske soloen til Jimmy Page. Den ble ikke komponert men ble helt improvisert under innspillingen. Denne soloen skal ha inspirert Eddie Van Halen til å begynne med sin egen Tapping-teknikk. Antakya. Provinsen Hatays beliggenhet i Tyrkia Antakya (arabisk: أنطاكيّة "Antākiyyah", gresk: Ἀντιόχεια "Antiókheia") er en by i søndre Tyrkia, nær grensen til Syria. Byen er administrasjonssete for provinsen Hatay. I oldtiden het byen Antiokia og var historisk viktig for kristendommen, da dette var byen der tilhengerne av den nye religionen første gang kalte seg "kristne". Byen og festningen var også viktig under korstogene. Geografi. Byen ligger ved elva Nahr al Asi (Orontes), 22 km fra munningen, i et fruktbart slettelandskap. Et mindre fjellområde kalt Staurin-fjellet eller Silpion-fjellet (509 moh) i retning nordøst-sørvest gir byen naturlig beskyttelse i to retninger. Byen hadde 46 000 innbyggere i 1970, økt til 139 000 innbyggere i 2001, men er fortsatt langt mindre enn i oldtiden. Historie. Antiokia fra nordvest. Grafisk blad av William Miller publisert 1866. Grunnlagt 300 f.Kr. av Selevkos I Nikator og oppkalt etter hans far, var Antiokia hovedstad for selevkide-dynastiet. Byen vokste raskt, og ble en av de viktigste byene for gresk kultur i konkurranse med Alexandria. Den greske historiker og geograf Strabo (død 24 e.Kr.) kalte Antiokia for Tetrapolis ("«Fire-by»"). Byen besto da av fire byer med hver sine murer, som igjen var omgitt av en sammenhengende 12 km lang ringmur. Fra 64 f.Kr. var byen hovedsete for romerske stattholdere i provinsen Syria. Flere ganger hadde også romerske keisere residens i byen. I romertiden var det omkring 500 000 innbyggere med omfattende handels- og næringsvirksomhet, keiserrikets tredje største by etter Roma og Alexandria. Under keiser Tiberius ble byen utvidet nordover, fikk en sammenhengende ringmur, og et sentrum dominert av en 30 meter bred aveny parallelt med elva, omkranset av 3 200 søyler. Byplanen ble etter hvert kopiert av de fleste byene i Midtøsten. Bibelen forteller om den tidlige kristne misjon i byen. Først forkynte man kun blant jødene, deretter kom kristne fra Kypros og Kyrene og forkynte også for de gresktalende. Fra Jerusalem ble apostelen Barnabas sendt (Apg. 11,19-23). Også Paulus virket i byen. Apostelen Peter ble utnevnt til Antiokias første biskop av den lokale fyrsten etter å ha gjenoppvekket sønnen hans som hadde vært død i fjorten år. Antiokia ble svært tidlig sete for et kristent patriarkat som støttet Peters apostolat. Ved begynnelsen av 2. århundre var kirken i Antiokia velorganisert med St. Ignatius som biskop. Som sete for en av den katolske kirkens fem patriarker, var byen samlingssted for ti kirkemøter mellom 252 og 300. Byen var en av de første i Romerriket som fikk bygget en katedral med kuppel og mosaikker (mellom 327 og 341). Kalifen Omar erobret Antiokia i 637. Byens betydning var da allerede redusert. De neste 350 årene var byen på frontlinjen mellom to konkurrerende stormakter. Erobret av Bysants 969, armensk styre 1078, under seldsjukkene 1084. I det første korstoget fikk korsfarerne opprettet fyrstedømmet Antiokia 1098, som varte til ny erobring ved mamelukkene 1268, og fra disse av tyrkerne 1517. Fra da av var Aleppo den viktigste byen i regionen. I 1938 ble det ved folkeavstemming avgjort at Antakya og området rundt skulle forbli en del av Tyrkia. Folkeforbundet godkjente avgjørelsen, men Syria gjør fortsatt krav på det som nå er provinsen "Hatay". Antakya har flere gang blitt ødelagt av jordskjelv, siste gang 1872. Tidligere skjelv med store ødeleggelser av betydning for byens utvikling kom i 148 f.Kr., 37, 115, 526 (250 000 omkomne), 528, 588..., og 1822. Utsikten over Antakya fra St. Peters kirke Severdigheter. Alteret i St. Peters kirke Whole Lotta Love. «Whole Lotta Love» er en av de mest kjente låtene av det britiske hardrock bandet Led Zeppelin. Den er åpningssporet på bandets andre album, "Led Zeppelin II", og var gruppas første hit-singel. Singelen ble innspilt i mai 1969 ved Olympic Studios i London. «Whole Lotta Love» har sin opprinnelse i låten «You Need Love», skrevet av Willie Dixon, og innspilt av Muddy Waters i 1962. Dixon forlangte låtskriverkreditering, og gikk til søksmål. I 1985 ble det inngått avtale om dette uten rettssak. I 2004 ble den rangert som nr 75 på Rolling Stone's liste over "the 500 Greatest Songs of All Time", og i 2005 plasserte Q magazine den på 3. plass over "the 100 Greatest Guitar Tracks". Fylkesvei 804 (Telemark). Fylkesvei 804 (Fv804) i Telemark går mellom Førstøyl og Heimdal i Tokke kommune. Veien er 5,8 km lang. Eksterne lenker. 804 Rivuliner. Rivuliner er en gruppe tannkarper som lever i fersk- eller brakkvann. Navnet kommer fra det latinske "rivus" som betyr «elv». De varierer i lengde fra 22 mm til 22 cm. De fleste artene blir under 10 cm lange. Melhus skysstasjon holdeplass. Melhus skysstasjon er en holdeplass på Dovrebanen. Stasjonen ligger i tettstedet Melhus litt sør for Melhus gamle stasjon. Kotsøy stasjon. Kotsøy stasjon er en holdeplass på Rørosbanen i Midtre Gauldal kommune i Sør-Trøndelag fylke. Stasjonen hadde opprinnelig status som holdeplass, i 1919 ble den oppgradert til stasjon. I dag har den status som holdeplass igjen. Singsås stasjon. Singsås stasjon er en stasjon på Rørosbanen på Singsås i Midtre Gauldal kommune i Sør-Trøndelag fylke. Fireøyefisker. Fireøyefisker er en gruppe tannkarper som lever i fersk- og brakkvann. De lever stort sett av insekter og andre smådyr. Øynene sitter på forhøyninger på hodet. Hvert øye er todelt og gjør det mulig for fisken å se under og over vann samtidig. Langlete stasjon. Langlete stasjon er en holdeplass på Rørosbanen i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag fylke. Langlete var opprinnelig opprettet som stasjon, hjelpelokomotiv for stigningene videre oppover dalen var stasjonert her. Stasjonen ble nedgradert til holdeplass i 1970. Ålen holdeplass. Ålen holdeplass er en holdeplass på Rørosbanen i Holtålen kommune. Fylkesvei 743 (Rogaland). Fylkesvei 743 (Fv743) i Rogaland går mellom Østbø ved Sandeid og Høyekvam i Vindafjord kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 743 Henning Braaten. Henning Braaten (født 21. juni 1979 i Ammerud, Oslo) er en norsk profesjonell skater. Han er født på Ammerud men bor nå i Gjerdrum med sin samboer. De har en sønn. Han begynte å skate i 1989 og blir regnet som den beste street-skater i Norge. Han har fire NORB NM titler i street og han har vunnet den prestisjetunge Norske konkurransen Bernhard Invitational to ganger. I Mai 2009 ble Norges dyreste og mest profesjonelle skateboardfilm gjennom tidene produsert, Delta Charlie II, lansert, hvor Henning bidro både som skater og produsent. Sponsorer. Neff Headwear, Oakley eyewear & apperal, DC shoes, Expedition skateboards, Nixon watces, Royal trucks, Djuice, Nokia. Fylkesvei 746 (Rogaland). Fylkesvei 746 (Fv746) i Rogaland går rundt Ølmedalsvatnet i Vindafjord kommune. Veien går fra Imsland til Haugaland og tilbake igjen til Imsland. Veien er 6,5 km lang. Eksterne lenker. 746 Russkijøya. Russkijøya (russisk: о́стров Ру́сский – oversatt: "Russisk øy") er ei øy i Peter den stores bukt i Primorskij kraj i Russland. Øya er skilt fra Muravjov-Amurskijhalvøya og byen Vladivostok av sundet Østre Bosporos. Innen 1889 var Russkijøya en del av forsvarsverkene til festningsbyen Vladivostok. Over en periode på mange år ble de opprinnelige trebygningene erstattet med byggverk i stein og mur. I 1992 sultet fire soldater som tjenestegjorde på øyas isolerte garnison i hjel, og flere titalls andre ble lagt inn på sykehus på grunn av sult og underernæring. Deres overordnede hadde i månedsvis unnlatt å sende dem matforsyninger, og saken ble en nasjonal skandale. Den britiske avisa "The Guardian" rapporterte 31. januar 2007 at president Vladimir Putin utviklet planer for utbygging av øya som et stort turiststed. Det ble rapportert at planen var et svar på økende kinesisk økonomisk makt i regionen og frykt for et mulig kinesisk økonomisk hegemoni. Fylkesvei 699 (Rogaland). Fylkesvei 699 (Fv699) i Rogaland går mellom Sand og Eide i Suldal kommune. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 699 Fylkesvei 689 (Rogaland). Fylkesvei 689 (Fv689) i Rogaland går mellom Litlehaga og Grov i Suldal kommune. Veien er 4,3 km lang. Eksterne lenker. 689 Håndarbeid. Denne artikkelen gir kun en oversikt over ulike håndarbeidsteknikker. For mer detaljerte beskrivelser vises det til artikler om de enkelte teknikkene. Er linken rød? Hjelp ved å lage en artikkel om teknikken! Spinning. Spinning er å lage tråd av fiber ved hjelp av en håndtein eller en spinnerokk. Fibret kan være enten dyrefiber som ull og silke, eller plantefiber som lin eller bomull. Toving. Toving er en teknikk som brukes til å lage tekstil av ull ved å fukte ullen og bearbeide den slik at hårene blir filtet sammen. Ullen kan være i form av ubehandlet ull som legges utover i flak som toves sammen til en filt. Strikkede eller heklede produkter kan også toves for å gi en tettere og stødigere tekstur. Søm. Søm er alle typer arbeid utført med nål, både nyttesøm for produksjon av klær og lignende og broderi til pynt og dekor. Applikering. Applikering er å feste lapper, bånd, blonder eller liknende på et bakgrunnsstoff, ved å sy det fast eller feste det på annen måte. Lappeteknikk. Lappeteknikk er sammensying av lapper, gjerne i enkle geometriske former, uten å bruke noe bakgrunnsstoff. Lappeteknikk kan brukes til å lage større tepper eller tredimensjonale figurer, som for eksempel en ball av likesidede femkanter (dodekaeder). Quilting. Quilting er å sy sammen flere lag stoff, med vatt eller annet mellomlag mellom. Det øverste laget er ofte et lappeteppe i lappeteknikk, men kan også være ensfarget eller et annet egnet mønstret tøystykke. For å holde lagene sammen sys det stikninger som enten følger mønsteret i det øverste laget, eller lager mønster i seg selv. Broderi. Broderi er dekor på stoff som lages ved hjelp av tråd. Det finnes en rekke ulike broderiteknikker som korssting, plattsøm og hardangersøm, og mange flere. Farging og trykk. Stoff og garn kan dekoreres ved å enten farge det i en uniform fagre eller ved å lage mønstre på ulike måter Stofftrykk. Stofftrykk er mønstre påført ved en trykketeknikk, som for eksempel silketrykk, sjablongtrykk. Silkemaling. Silkemaling er en dekorteknikk brukt fortrinnsvis på silkestoffer. Fargene som påføres trekker langt ut i stoffet og farger flyter over i hverandre. For å få skarpe skiller mellom brukes en gutta til å lage linjer som hindrer at fargen flyter over. Batikk. I batikkteknikker farges et tøystykke i ett eller flere fargebad. Flerfargede mønstre kan komme fram på ulike måter. I knytebatikk snurres stram tråd rundt deler av tøystykket og den stramme tråden hindrer at fargen når til deler av tøyet. Med voksbatikk legges (bi)voks på de delene av tøystykket som ikke skal farges. Ved å veksle mellom å legge på voks og i fargebad kan man få fram flerfargede mønstre. Voksen fjernes når fargingen er ferdig. Med tråd. Kanskje litt upresist siden tråd går igjen flere steder. Fletting. Fletting er teknikker hvor tre eller flere tråder flettes sammen til en tykkere snor eller et bånd. Det finnes en rekke ulike fletteteknikker. Veving. Veving er teknikker hvor en tråd (innslag) går over og under flere parallelle tråder (renning).Resultatet kan være alt fra bånd til store stoffstykker. Det finnes en rekke typer vever og vevteknikker. Sprang. Sprang eller bredging er en blanding av fletting og vev. Man setter tråden opp på en oppstadvev eller tilsvarende og fletter trådene sammen til et bånd eller stoffstykke. Siden tråden er festet oppe og nede, blir det to speilvendte stykker arbeid. Disse kan enten brukes hver for seg, eller, dersom flettingen lukker mellomrommet mellom dem, som ett stykke. Kniplinger. Kniplinger lages ved at tråder som slynges og flettes om hverandre og festes med knuter. Trådene er viklet opp på pinner kalt kniplepinner. Arbeidet festes undervegs rundt nåler som er satt etter et mønster inn i en kniplepute og som dermed er med på å forme mønsteret. Resultatet blir blonder som brukes som pynt på tekstiler eller som frittstående produkter fra små motiver via duker til sjal. Nålebinding. Nålebindinger en teknikk hvor man lager tekstil som minner om strikking, men som utføres av en stor nål av tre, ben eller metall. Tråden legges i løker, og løkkene føyes inn i hverandre ved hjelp av nålen. Nålebinding anses å være en forløper til strikking. Strikking. Strikking er en teknikk hvor man lager tekstil ved å trekke rekker av garnløkker gjennom hverandre ved hjelp av pinner kalt strikkepinner. Tekstilene kan være alt fra sokker i grovt garn til blondeaktige duker og sjal strikket i tynt garn. Knuter. Knuter kan enten brukes som avslutning av et arbeide i en annen teknikk, som ved å lage frynser av renningen på en tepperye, eller som elementer i et arbeid med knuter. Nupereller. Nupereller er dobbeltknuter satt sammen til ringer og buer av ulik størrelse. Dobbeltknutene skilles av og til med pikoter som brukes enten som dekor eller til sammenføyning. Nupereller kan brukes som dekor på tøy, blonde eller som brikker og duker i ulik størrelse. Makramé. I makramé knytes knuter rundt en innleggstråd. Trådene kan veksle mellom å være arbeidstrådene knutene lages av og innleggstråder. Det brukes noen få enkle knuter som varieres slik at resultatene kan være alt fra skire smykker til matter og hengekøyer. Filering. Filering kan også kalles "netting". Denne teknikken er mest brukt til fiskegarn, men ved å lage finmaskede nett og legge til ekstra løkker og annen dekor, kan teknikken også brukes til andre ting. Slike nett kan også brukes som nett for filetbroderi. Tauverkskunst. Tauverkskunst er kunstferdige avslutninger på tau og rep, laget enten som dekor eller for å lette bruken av tauet. Eksempler er matter, apehåndsknuten og andre forseggjorte knoper. Teppeknytting. Tråd knyttet fast til stramei eller renning på vev slik at den lager en frynset overflate. Med krok. Tehnikker som utføres med krok som helpemiddel. Hekling. Hekling utføres med en pinne med krok i den ene enden, en heklekrok. Arbeidet foregår ved at løkker av garn trekkes gjennom andre løkker av garn. Heklingen består av ulike masketyper. Kroken kan inneholde flere løkker undervegs, men når en maske er fullført, er det bare en løkke på kroken. Hekling kan brukes til alt fra klesplagg til blondeduker. Hakking. Hakking utføres med en lang pinne med krok i en eller begge ender, en hakkekrok. Arbeidet begynner med at det hekles en rad luftmasker. Så plukkes løkker opp i luftmaskene slik at det er like mange løkker på kroken som det var luftmasker. Deretter hekles løkkene av. Hakking brukes til tette tekstiler som for eksempel klesplagg. Pjoning. Pjoning likner hekling av kjedemasker, hvor det hekles i bare fremre eller bakre del av kjedemasken. Man kan bruke enten heklekrok eller en egen pjonekrok. Gimping. Gimping, også kalt hårnålshekling, utføres ved at man lager løkker rundt en U-formet nål. Løkkene festes i hverandre ved å hekle fastmasker mellom benene i U-nålen. To gimpede rader festes til hverandre ved å hekte løkkene inn i hverandre. Med perler. Perler brukes ofte til pynteformål, enten ved at de sys fast på et underlag, ved at de tres på tråd i kjeder eller sys sammen i med kompliserte mønstre ved hjelp av tråd. Å jobbe med perler i en eller annen teknikk, kalles ofte for perling Perlekjeder. Perlekjeder kommer i mange varianter, fra en enkel rekke like perler trædd på en tråd, til perler i ulike farger og fasonger sydd sammen til komplekse smykker. Perlevev. Perlevevarbeider lages vedhjelp av en vev eller ramme med renning som man syr Perlebroderi. Perlebroderi kan enten være perler sydd fast i tøy, eller perler festet til hverandre i tette arbeider ved hjelp av nål og tråd. Bakırköy. Bakırköy plassering i dagens Istanbul Bakırköy er en bydel og kommune i den asiatiske delen av Istanbul. Kommunen grenser mot Marmarahavet i sør. Kommunen har 214 821 innbyggere, fordelt på 35 km². Historie. Bakırköy var i antikken kjent som "Makriköy". Irans sentralbank. Irans sentralbank (persisk: Bank Markazi Jomhouri Islami Iran, eng: The Central Bank of the Islamic Republic of Iran) er sentralbanken i Iran. Historie. Sentralbanken ble etablert i 1960 (solår 1339 i den iranske kalenderen). Penge-og bankloven (Monetary and Banking Act of Iran – MBAI), som regulerer sentralbanken, ble vedtatt 9. juli 1972 (Tir 18, 1351 i den iranske kalenderen). Målsettinger. Ifølge penge- og bankloven er sentralbanken ansvarlig for å designe og implementere penge- og kredittpolitikken, i tråd med landets generelle økonomiske politikk. Sentralbanken designer i dag pengepolitikken i tråd med regjeringens 5-års utviklingsplaner og årlige budsjetter. Pengepolitikken må også være i tråd med Loven mot ågerrente av 1983, Banknasjonaliseringsloven av 1979 og Loven for administrasjon av bankvesenet av 1979. Penge- og bankloven. Etter den islamske revolusjonen i 1979, der Ayatollah Khomeini tok makten, fikk også sentralbankloven tillegg slik at loven ble tilpasset Irans grunnlov. Penge-og bankloven definerer også verdien av rialen til å være 0,0108055 gram gull. Pengepolitikk under Islam. Islam forbyr bruk av renter på lån, det ses på som "haram". Ågerrenteloven i Iran, artikkel 2, pålegger landets bankvesen å "innvilge lån og kreditt uten renter, i overensstemmelse med lover og forskrifter. I motsetning til i ikke-islamske land har derfor ikke Irans sentralbank dette pengepolitiske virkemidler. Sentralbanken har to direkte virkemidler. Den kan regulere bankenes resultatgrad, både ved å sette minimum- og maksimumgrenser. Disse grensene settes av et råd; Money and Credit Council (MCC). Det andre virkemidlet er å begrense bankenes utlån. Dette kan også reguleres pr sektor. Sentralbanken har tre indirekte virkemidler. Den kan bestemme bankenes reservekrav; penge- og bankloven gir sentralbanken muligheten til å sette dette fra 10% til 30%. Dernest kan sentralbanken, i mangel av muligheten til å drive en rentepolitikk eller påvirke markedet ved å utstede statsobligasjoner, påvirke pengemengden ved å utstede såkalte "CBI Participation Papers". Dette er verdipapirer som gir en andel av overskuddet i f.eks. prosjekter, noe som er tillatt innenfor Shariah-lovene. Bruken av disse vil kunne påvirke pengemengden, og dermed inflasjonen. Det tredje indirekte virkemidlet er såkalte "åpent depot" kontoer (Open deposit account), som er kontoer der bankene kan gjøre innskudd, mot å få avkastning i gjengjeld. Dette anses ikke å være rente, men en andel av den avkastningen pengene skaffer der de investeres. Iran hadde en inflasjon på 20,2% fra mars 2007 til mars 2008. Fra oktober 2009 til oktober 2010 var inflasjonen 11,9%. Sentralbanksjef. Pr januar 2012 er Mahmud Bahmani sentralbanksjef. Han ble innviet i september 2008, da han overtok etter Tahmasb Mazaheri. Vise-sentralbanksjef («Deputy Governor») er Seyed Hamid Pour Mohammadi. Debutalbum. Debutalbum er det første musikkalbum et band eller en musikkartist utgir, deres debut. Kortere musikkalbum slik som EP-er regnes normalt ikke som debutalbum, derimot regnes en artists første studioalbum som debutalbumet. Eksempelvis regnes Mercyful Fates selvtitulerte første utgivelse, "Mercyful Fate", ikke som debutalbum da dette er en fire spors EP, men det neste albumet, "Melissa", regnes som debutalbumet, da det er et studioalbum med full lengde. Circuit Gilles Villeneuve. Circuit Gilles Villeneuve (tidligere Île Notre-Dame circuit) er en racerbane i som ligger i Montréal, Québec, Canada. Det kjøres Formel 1, NASCAR Nationwide Series og NASCAR Canadian Tire Series løp. Fra 2002-2006 ble det kjørt Champ Car World Series her. Banen. Banen ligger på den menneskeskapte øya, Île Notre-Dame, i Mortreal, ble opprinnelig kalt Île Notre-Dame circuit, men ble omdøpt til ære for den canadiske Formel 1-føreren Gilles Villeneuve etter hans død i 1982. Banen er en rask bane, samtidig som det er en slags gatebane. Banen er designet for billøp, men er offentlig vei resten av året. Barrierene er veldig nær veien, noe som fører til at flere kjører av. Selv mange erfarne førere blir tatt ut av dem. Den siste sjikanen er kjent for å føre til at førere må bryte og ble dermed kalt «Mur du Québec» (Quebec Wall). I 1999 kjørte verdensmestrene Damon Hill, Michael Schumacher og Jacques Villeneuve samt Ricardo Zonta av der. Siden da har muren fått kallenavnet «The Wall Of Champions». I senere år har Jenson Button (2005) og Vitantonio Liuzzi (2007) kjørt i denne murveggen. Torshov kirkepark. Torshov kirkepark, sett mot øst og Haarklous plass a> ligger på høyden nord i parken Torshov kirkepark er en park på Torshov i Oslo. Terrenget i parken skråner fra nordvest mot sydøst. Parken avgrenses av Åsengata i nordvest, Lammers gate i syd, Nordkappgata i øst og bebyggelse i nord. Nordvest i parken ligger Torshov kirke, innviet 1958, og i sydvest ligger Åsenhagen barnehage. Parken har ikke offisielt navn og kalles lokalt både Torshov kirkepark og Kirkeparken. Parken inngår i den planlagte Grønn rute mellom Sinsenkrysset og Skøyen. Hossein Ghazavi. Hossein Ghazavi (født 1966) er en iransk økonom. Han er vise-sentralbanksjef i Irans sentralbank. Ghazavi er Master of Science i samfunnsøkonomi fra Imam Sadeq University i 1986. I 1999 presenterte han sin doktoravhandling. Før han begynte å jobbe i sentralbanken har han jobbet i økonomi- og finansministeriet. Han begynte der i 1989, og har hatt flere roller der, bl.a. syv år som generaldirektør. I 2005 ble han generaldirektør for det nyetablerte enheten for lån, internasjonale organisasjoner og institusjoner, og i 2006 fikk han plass i styret i "Irans Eksportutviklingsbank" (Export Development Bank of Iran). Østre Bosporos. Østre Bosporos (russisk: Босфор Восточный – "Bosfor Vostotsjnyj") er et sund som skiller Muravjov-Amurskijhalvøya og Russkijøya i Primorskij kraj i Russland. Det knytter sammen Amurbukta og Ussuribukta. Sundet er 9 km langt og bare 800 meter bredt på det smaleste. Det finnes mange planer for bygging av en bro eller tunnel mellom Russkijøya og Vladivostok. Tahmasb Mazaheri. Dr. Tahmasb Mazaheri (født 1953) er en iransk økonom. Han er sentralbanksjef i Irans sentralbank. Han har vært sentralbanksjef siden september 2007. Han er Master of Science innen byggeteknikk, og har i tillegg en doktorgrad fra University of Tehran. I tillegg til å være sentralbanksjef er Mazaheri adm.dir. i Islamic Development Bank, senior viseminister i økonomi- og finansministeriet i Iran, og adm.dir. i Export Development Bank of Iran (EDBI). Han sitter også i styret i bl.a. Irans eksportgarantifond og Irans børs. Tagil. Tagil (russisk: Тагил) er ei elv i Sverdlovsk oblast i Russland. Den er 414 km lang, med et nedslagsfelt på 10 100 km². Middelvannføringen er på 40 m³/s. Elva har sitt utspring på østhellingen av Uralfjellene, øst for Verkhnij Tagil. Tagil renner derfra nordover mot Nizjnij Tagil, deretter i en nordøstlig retning til den munner ut i Tura. Fyrstedømmet Antiokia. Fyrstedømmet Antiokia var den andre av korsfarerstatene, opprettet under det første korstoget. Opprettelsen. Beleiringen av festningsbyen Antiokia fra 21. oktober 1097 ble nesten det første korstogets endeligt. Etter en anstrengende kampanje gjennom Anatolia ble korsfarerne oppholdt i en langstrakt beleiring av byen. Balduin av Bourgogne ble imellomtiden greve av Edessa. Etter erobringen 2. juni 1098 møtte de fornyet muslimsk motstand fra Kerbogha, atabegen av Mosul. "Oppdagelsen" av den hellige lansen (brukt mot Kristus på Golgata-korset) i juni 1098 høynet moralen. Selv etter at Kerboghas hær var drevet tilbake, varte det helt til november 1098 før toget fortsatte mot Jerusalem. Korstogets leder, biskopen Adhemar døde av tyfus 1. august. Det var stor uenighet mellom generalene om eden om vasallskap til keiser Alexios I var gyldig. Normanneren Bohemond av Taranto ble igjen i Antiokia. Der erklærte han det nye fyrstedømmet i januar 1099. Tittelen fyrste ble valgt i direkte opposisjon til keiserdømmet i Bysants. Et nytt patriarkat ble opprettet med velsignelse fra paven, og patriarken med gresk-ortodoks tilknytning ble sendt i eksil til Konstantinopel 1100. Korsfarerstaten. Bohemond I, fyrste 1098 – 1111, utvidet fyrstedømmet ved å innta Edessa 1100, men ble tatt til fange kort etter av den tyrkiske emiren Malik Ghazi. I hans fravær styrte nevøen Tancred, som førte krig mot keiser Alexios, og inntok flere festningsbyer i Kilikia. Bohemond kjøpte seg fri ved løsepenger i 1103, og ledet deretter erobringen Muslimiye og Basarfut mot øst i mars 1104. Det avgjørende "slaget ved Harran" ble utkjempet 7. mai 1104 utenfor byen Ar-Raqqah. Der gikk korsfarerne for første gang på et stort tap overfor muslimske styrker. Bysantinerne benyttet seg av nederlaget til igjen å ta kontroll over Kilikia. Bohemond dro tilbake til Frankrike for å skaffe forsterkninger. Ved det franske hoffet argumenterte han overbevisende om at keiser Alexios opptrådte i allianse med muslimene. Han fikk velsignelse av paven til å lede et nytt korstog, fikk den franske kongens eldste datter Constance til ekte, og en yngre datter som hustru til Tancred. Med en hær av normannere og franskmenn beleiret han den bysantinske byen Durrachium i over ett år, før han ble slått og måtte anerkjenne keiserens overhøyhet 1108. Bohemond kom aldri tilbake til Antiokia, og Tancred tok aldri hensyn til avtalen med keiser Alexios. Sønnen Bohemond II ble titulert fyrste 1111 – 1130, men var bare 3-4 år da faren døde. Som 18-åring tok han over styringen av fyrstedømmet, nå som vasallstat under kongeriket Jerusalem. Krigen ble ført på tre fronter: I Kilikia, mot Edessa og mot Damaskus. Da han falt i kamp mot danisjmendene 1130, ble hodet hans balsamert, lagt i et sølvskrin, og sendt som gave til kalifen i Bagdad. Bohemond II rakk å få en datter, Constance, som overtok fyrstinnetittelen i 1130, bare to år gammel. Enken etter Bohemond II, Alice, ville gjerne ha makten for seg selv, men gikk over streken da hun søkte allianse med en av de muslimske nabofyrstene. Kongen av Jerusalem arrangerte da bryllup for Raymond av Poitiers, av fremste franske adel. Bruden viste seg å være ti år gamle Constance, istedet for Alice. Raymond var fyrste fra 1138 til han ble drept i kamp 1149. Constance giftet seg da i hemmelighet med en lavere fransk adelsmann, Raynald. Som regent måtte Raynald på nytt underkaste seg keiseren i Konstantinopel. Han satt som fange hos muslimene i Aleppo 1160 – 1176, og døde 1187 etter slaget ved Hattin, da også kongedømmet Jerusalem falt til Saladin. Constance døde 1163. Bohemond III, sønn av Constance og Raymond, ble innsatt som fyrste 1163 av kongen av Jerusalem. Da Jerusalem felt greide han både å skjerme fyrstedømmet og sikre seg makt over Tripoli. Da Fredrik Barabarossa druknet i begynnelsen av tredje korstog 1190, ble han gravlagt i Antiokia, men fyrstedømmet hadde en tilbaketrukket rolle i korstoget. De lokale alliansene med Saladin og Armenia var blitt viktigere enn korstog. Bohemond IIIs sønn Bohemond IV var innsatt som greve av Tripoli etter slaget ved Hattin 1187. Ved farens død 1201 overtok han også fyrstedømmet Antiokia. Lokale allianser holdt fortsatt liv i fyrstedømmet i tre generasjoner. Fyrstedømmets fall. Bohemond VI kom til fyrstemakten 1252 under Ludvig 9.s beskyttelse. Sammen med kongen av Armenia gikk han i vassalskap under mongolene 1260. Da mongolene led nederlag kort tid etter var muslimene blitt forent under mamelukkenes ledelse. Antiokia falt 1268. Fyrsten holdt stand i Tripoli helt 1287. Den tomme fyrstetittelen falt deretter til kongen av Kypros. Atholl. Våpenskjoldet til hertugen av Atholl. Atholl eller Athole (skotsk-gælisk "Athall"; gammelgælisk "Athfhotla") er en stort historisk områdeinndeling på Det skotske høylandet. I dag danner det nordlige delen av Perth and Kinross, grenseområdene mot Marr, Badenoch, Breadalbane, Strathearn, Perth og Lochaber. Atholl var historisk sett en mormaerdømme, senere et jarldømme. Den første nedtegnede eller bokførte jarl av Atholl var Matad, jarl av Atholl, en gang på 1100-tallet. I 1703 ble tittelen omgjort til et hertugdømme ved dronning Anne av Storbritannia. Tittelen holder også en rekke pretensiøse subsidiære titler som kommer tillegg. Disse omfatter "marki av Atholl" (opprettet 1676), "marki av Tullibardine" (1703), "jarl av Atholl" (1629), "jarl av Tullibardine" (1606 og 1676), "jarl av Strathtay og Strathardle" (1703), "vicomte av Balquhidder" (1676), "lord Murray av Tullibardine" (1604), "lord Murray, Balvenie og Gask" (1676) og "baron Percy" (1722). Baroniet Percy danner del av Storbritannias adelskalender, alle andre titler tilhører den skotske adelskalender. Retten for jarlene av Atholl å holde tinghus for området ble avsluttet i 1746 ved Vedtak om arvelig jurisdiksjon ("Heritable Jurisdictions Act"), og distriktet ble deretter en del av en sheriff-rettskrets og senere fylket Perthshire. På skotsk-gælisk er navnet "Athall", som er avledet fra gammelirsk "Ath-fhotla", «annet» eller «nye Irland». "Fotla" er det tradisjonelle navnet for Irland. Byer og landsbyer i Atholl innbefatter Aberfeldy, Ballinluig, Blair Atholl, Dunkeld, Logierait, Pitlochry og Weem. Salda. Salda (russisk: Салда) er ei elv i Sverdlovsk oblast i Russland. Den er ei sideelv til Tagil (i Obs nedslagsfelt). Elva har sitt utspring i Uralfjellene. Den er 122 km lang med et nedslagsfelt på 1770 km². Middelvannføringen er 7,2 m³/s (4 km før munningen). Salda fryser til i månedsskiftet oktober/november, og er frosset over til vårløsningen i april. Ved elva ligger byene Verkhnjaja Salda og Nizjnjaja Salda. Alton B. Parker. Alton Brooks Parker (født 14. mai 1852 i Cortland i New York i USA, død 10. mai 1926) var en amerikansk politiker og advokat. Han var Demokratenes presidentkandidat i 1904. Parker arbeidet som advokat i Kingston i New York, og satt i New Yorks høyesterett fra 1885 til 1889. Mellom 1889 og 1904 var han justitiarius i United States Court of Appeals i New York. Han ble i denne perioden regnet som en støttespiller for David Bennett Hill, en såkalt "«Bourbon Democrat»". I 1904 stilte han til valg som USAs president, og fant støtte hos tidligere president Grover Cleveland. Han gav samtidig opp sine tidligere offentlige verv. I årene 1896–1900 hadde det imidlertid oppstått en splid blant demokratene på grunn av forskjellige syn på den økonomiske politikken. Flere håpet at Parker skulle bli en kandidat som kunne samle partiet. Dette skjedde likevel ikke; Parker klarte ikke å få alle demokratene på sin side. Uenigheten i partiet førte til at han tapte valget mot den sittende presidenten, Theodore Roosevelt. Etter valgnederlaget arbeidet Parker som advokat. Winfield Scott Hancock. Winfield Scott Hancock (født 14. februar 1824 i Montgomery Square i Pennsylvania, død 9. februar 1886 på Governors Island i New York City) var en amerikansk general og politiker. Han var Demokratenes presidentkandidat i 1880. Han tjenestegjorde som offiser i fire årtier, deriblant under Den meksikansk-amerikanske krigen og Den amerikanske borgerkrigen, som general i Unionshæren. Han utmerket seg spesielt under Slaget ved Gettysburg i 1863, og gikk under tilnavnet «Hancock the Superb». Etter borgerkrigen spilte han en vesentlig rolle i gjenoppbyggingen av de militære styrkene i sørstatene. Ryet han fikk under borgerkrigen og hans tro på konservative konstitusjonelle prinsipper gjorde ham til et populært valg som presidentkandidat, og i 1880 valgte Demokratene å nominere ham. Til tross for en god valgkampanje ble han slått av republikaneren James Garfield med den minste marginen i antall stemmer i amerikansk historie. SCADA. SCADA er en forkortning for Supervisory Control And Data Acquisition, og er et system brukt for å kontrollere og overvåke kontrolsystemer. SCADA brukes for det meste i industrielle kontrollsystemer eks: et datasystem som overvåker og kontrollerer en prosess. SCADA brukes også til overvåkning og kontroll av infrastruktur eks: trafikksignaler, strømforsyninger, gasslinjer, vannverk, lufttransport mm. Orfeo. Tittelbladet på utgivelsen fra 1609 De to første linjene av prologen til Orfeo Orfeo (SV 318; originaltittel "L'Orfeo, Favola in Musica") er en tidlig opera med musikk av Claudio Monteverdi og libretto av Alessandro Striggio den yngre. Francesco Gonzaga, hertugens 21 år gamle sønn, bestilte operaen til underholdningen ved karnevalet i 1607. Urfremførelsen ble holdt i hertugpalasset i Mantova den 24. februar 1607 for det vitenskapelige selskapet "Accademia degli Invaghiti", som gonzagaene var medlemmer av. Handling. Operaen består av en prolog og 5 akter basert på det greske sagaen om Orfeus og Eurydike. etter at Eurydike dør vil Orfeus forsøke å redde henne ut fra Hades. Prologen. "La Musica" (musikkens muse) trer frem og forteller at vi nå skal høre historien om Orfeus. Musikken hans var så mektig at både ville dyr og guder ble rørt av den, og Orfeus vant seg følgelig et udødelig ry. Første akt. Gjeterne og nymfene feirer bryllupet til Orfeus og Eurydike. De to synger om sin glede. Koret av nymfer og gjetere avslutter akten og synger at Orfeus er så lykkelig at han ikke har noe mer å lengte etter. Andre akt. Eurydike og følget hennes plukker blomster til bryllupskransen mens Orfeus fortsetter med å synge om sin lykke. Et sendebud forteller at Eurydike er død etter et slangebit og Orfeus bestemmer seg umiddelbart for å reise til Hades. Om han ikke får lov å bli der sammen med sin kjære, vil han forsøke å bringe henne tilbake. Orfeus synger resitativet og arien "Tu se' morta" ("Du er død, mitt liv, og jeg puster fortsatt"). Tredje akt. Håpet følger Orfeus helt til inngangen til underverdenen. Charon vokter inngangen og Orfeus forsøker med sin sang å slippe inn. Han lykkes ikke. Når Orfeus tar i bruk lyren makter han å få Charon til å sovne og kan fortsette ferden inn i Hades. Fjerde akt. Proserpina, dronningen av Hades, lar seg påvirke av musikken til Orfeus. Hun overtaler Plutone (Pluto), kongen av Hades, til å la Eurydike slippe ut. Pluto setter en betingelse, Orfeus må ikke se tilbake på Eurydike på vei tilbake ut av Hades. Etter en stund makter ikke Orfeus å motstå tvilen, han snur seg for å se henne, og hun forsvinner tilbake til underverdenen. Fortvilet returnerer Orfeus til Jorden. Femte akt. Appolo, far til Orfeus, stiger ned fra himmelen og bringer den sørgende Orfeus med tilbake dit. Der kan han se sin elskede Eurydike i stjernene. Mette Heeno. Mette Heeno (født 1976) er en dansk manuskriptforfatter. Hun har blant annet skrevet manuskript til spillefilmene "Terkel i knipe" (2004), "Fakiren fra Bilbao" (2004), "Nynne" (2005) og "Supervoksen" (2006). Hun har også skrevet manuskripter til avsnitt av "Langt fra Las Vegas". En bonde i vår by. En bonde i vår by er en sanglek som oftest brukes i musikkopplæring med barn i barnehage- eller småskolealder. Leken begynner med at "bonden" står i midten, mens de andre barna går i ring rundt og synger. Hver gang teksten nevner at en av karakterene "tar" noen, velger vedkommende ut en i ringen, og vedkommende går inn, og blir den neste som velger noen. Den siste som velges ut ("osten") blir den nye bonden. David Hollatius. David Hollaz (alternativt: Hollatz, latin: Hollatius) (født 1648 i Wulkow nær Stargard i Pommern, død 17. april 1713 i Dobrzany, Kr. Saatzig i Pommern) var en tysk luthersk teolog og dogmatiker. Hollaz var sønn av Michael Hollaz, og studerte ved skolene i Stargard og Gorzów Wielkopolski. Besøkte gymnaset i Erfurt, og ble innskrevet den 17. juni 1668 ved Universitetet i Wittenberg. Der var Abraham Calov, Johann Andreas Quenstedt, Johann Christian Kirchmayer og Johannes Meisner hans teologiske lærere. I 1670 ble han predikant i Pützerlin nær Stargard Szczeciński, i 1681 overtok han i Stargard Szczeciński og i 1863 avanserte han til assistentrektor på stedet. Den 24. april 1683 ble han uteksaminert fra Universitetet i Wittenberg med den akademiske graden Magister, og ble 1684 rektor ved Lyceums teologiske fakultet i Kolberg. For sine elever skrev han i 1707 "Examen theologicum acroamaticum universam theologiam thetico-polemicam complectens", som er det siste dogmatikken innen den strenge lutherske ortodoksien. Hollatz kjente til pietismen, men omtaler den ikke, selv om han avviser mystikken. I 1692 ble han utnevnt til prest i Jakobshagen og det embete innehadde han til han døde 65 år gammel. Hollaz ble gift med Elisabehtn Tesmar, datter til kollegaen Joachim Tesmar i Pützerlin. Det andre ekteskapet inngikk han med Elisabehtn Schöning, datter til prosten i Dobrzany. I 1693 ble han gift med Ilse Wirbitz. Sammen med sine tre ektefeller fikk han 13 barn. Moby Dick (Led Zeppelin). «Moby Dick» er en instrumental låt av det britiske hard rock bandet Led Zeppelin fra deres album "Led Zeppelin II", utgitt i 1969. Alternative titler på låten er «Pat's Delight» og «Over the Top», som ble benyttet av Led Zeppelin ved forskjellige anledninger. Låten består hovedsakelig av en trommesolo av John Bonham, og et gitarriff av Jimmy Page. Låten kunne under konserter bli opp til 30 minutter lang, men studio versjonen er bare 4 minutter lang. Låten ble innspilt i Los Angeles som et resultat av flere jam sessions som ble spilt inn og senere redigert sammen. Den finnes også på live-albumet "How the West Was Won" fra 1972. Interaktiv tavle. a>. En kan tegne på tavlen med en plastpinne som har samme form og som en whiteboardpen. Alternativt kan en skrive direkte med en finger a> som viser hvordan en «whiteboardpenn» eller finger virker som ei datamus på ei interaktiv tavle Interaktiv tavle, også kalt digital tavle, elektronisk tavle, eller interaktiv whiteboard, er en tavle som enten er utstyrt med en prosjektør som kan vise skjermbildet fra en tilkoblet datamaskin eller som er en stor, berøringsfølsom LCD-skjerm med samme funksjon. Med LCD-skjerm kan en velge om en vil skrive og tegne på svart eller hvit bakgrunn tilsvarende kritttavle eller whiteboard. Det er mulig å styre programmene med en plastpinne med samme form som en tusjpenn. En kan også benytte en finger. En kan da for eksempel markere og tegne oppå eksisternde tegninger, starte og stoppe videofremvisninger, fryse bilder, markere tall i regneark eller skrive og endre tekst ved hjelp av skjermtastatur som ligger klart i en del operativsystem, eller som bl.a. er tilgjengelig i en del operativsystem for tablet eller notatblokk PC. Slike tavler kan monteres på en vegg eller et gulvstativ og brukes i skoler, møterom og forelesningssaler. En interaktiv tavle kan via datamaskinen også kobles til internett, en skriver og annet datautstyr. For øvrig har det siden tidlig på 1980-tallet blitt laget whiteboardtavler som kan lage papirkopier av det som blir skrevet og tegnet på tavla. I dag kan en skrive ut kopier eller sende e-post ved å klikke direkte på skjermen. Dermed kan alle tilstedeværende få samme notater og informasjon. Interaktive tavler er innført i flere norske skoler som en moderne erstatning for tradisjonelle krittavler og hvite tusjtavler I pedagogisk bruk kombinerer rimelige interaktive tavler de positive brukeregenskapene ved krittavler og PC med prosjektør. Som krittavler har de lav brukerterskel, slik at det er lett å skrive og tegne på dem – både for lærere og elever. Samtidig kan man for eksempel hente inn læringsressurser og annen informasjon fra internett. For bedrifter som skal presentere for eksempel regneark, tegninger fra /Solid Works eller data fra eget regnskapsprogram, vil en LCD-skjerm med touch-funksjon brukes omtrent som når en sitter på arbeidsplassen og benytter vanlig datamus. Ved flyttingen til Fornebu var Telenor et firma som installerte SMARTboards i stort antall i 2001. Etter noen uker ble disse tavlene i liten grad benyttet som annet enn som lerret for projektorer. I stedet ble det flere steder montert opp klassiske whiteboards ved siden av «projektortavlene» slik at en på skjermen viste de «statiske» forutsetningene mens en på klassisk whiteboard drev idéskapning. En ulempe en ser ved overgang til interaktive tavler i stedet for vanlig lerret for projektor er at tavlene ofte er mindre enn hva en ellers ville valgt. Ved visning av regneark og tekstdokumenter blir derved teksten ofte svært liten. Kritikk av interaktive tavler. I følge Larry Cuban, professor emiritus ved Standford University; «There is hardly any research that will show clearly that any interactive whiteboards will improve academic achievement.» (Det finnes knapt noen forskningsresultater som viser at interaktive whiteboards vil forbedre den akademiske utvikling) Dette i ifølge en artikkel i Washington Post i 2011. «Mange akademikere stiller spørsmålstegn ved studier, sponset av industrien, som synes å gi bedre resultater ved bruk av deres produkter. Enkelte går enda lenger i sin beskivelse av interkative tavler – tavler som i praksis er en PC med en gigantisk skjerm som utraderer klassiske tavler over hele Amerika. Disse låser lærerne inne i en undervisningsmåte fra det 19. århundre i motsetning til en mer gruppeorienter undervisningsform som mange reformer mener er en forbedring.» Det er imidlertid sener utviklet enkelte modeller som mener å komme en gruppeorientert undervisning mer i møte. SMARTboard som i 2011 finnes i ca 17000 klasserom i Norge er ikke blant disse. Fjellheisen. Fjellheisen i Tromsø er en Gondolbane som går fra Solliveien i Tromsdalen til fjellhylla Storstein på Fløya. Den nedre stasjon ligger 50 meter over havet i Tromsdalen og den øvre stasjonen (fjellstua) ligger 421 m over havet. Turen opp tar fire minutter. Øvre stasjon er et populært turistmål, og tilbyr besøkende utsikt over Tromsø, de omkringliggende øyene og fjordene fra et utendørs visningsdekk. Man får kjøpt mat og drikke i Fjellstua restaurant. Mange passasjerer bruker fjellheisen som et startpunkt for turer til ulike fjell i området, blant annet Tromsdalstinden, fjellet med en høyde på 1238 moh som er lett synlig fra byen. Sesong. Sesongen starter når skisesongen starter for alvor, og heisen holder helgeåpent i mars. Fra april er heisen åpen daglig, og blir da godt besøkt av skiturister som ønsker å gå på ski på de slakere områdene bak Øvre Stasjon. I høysesongen for turisme fra seint i mai, i juni, juli og fram til midten av august er heisen åpen hele dagen fram til klokka 01:00, og er et populært utsiktssted. På dagtid har heisen stor trafikk av cruisegjester og andre turistgrupper. Om kvelden kommer så vel lokalbefolkningen som turistene for å se midnattssola. Heisen holder åpent ut september, men i perioden fra oktober til februar er heisen stengt. Et unntak her er nyttårsaften, da Fjellheisen brukes til å frakte opp fjellfyrkeriet som er en fast del at Tromsøs nyttårsfeiring. Historie. Byggingen av Fjellheisen begynte i 1960. Byggherren var Brødrene Jakobsens Rederi, som den gang drev stort innen polar fangst, fiske og ekspedisjoner i Arktis og Antarktis, noe vi i dag ser på utsmykningen av selve gondolene. Heisen åpnet offisielt 22. februar 1961 av Anton Jakobsen. Kaféen brant ned natt til 10. juni 1979. I 1992 ble kaféen gjenoppbygget. Fjellheisen eies av Skips AS Nordfisk og drives av Utelivsbyen AS. Henri Coandă. Henri Coandă, (født 7. juni 1886 i București, Romania, død 25. november 1972 i București) var en rumensk fysiker og pioneer innen aerodynamikk. Coandă konstruerte den første jetmotoren (uten bevegelige deler), han har også gitt navn til "coandaeffekten". Ciudad Obregón. Ciudad Obregón er den nest største byen i den meksikanske delstaten Sonora. Byen befinner seg i kommunen Cajeme syd i Sonora. Cajeme var også navnet på byen frem til den fikk sitt nåværende navn fra Álvaro Obregón i 1928. Oda Helen Sletnes. Oda Helen Sletnes (født 10. februar 1953) er norsk arkitekt og diplomat. Bakgrunn. Sletnes påbegynte i 1972 studier ved Norges tekniske høgskole og avla i 1977 eksamen som arkitekt. Etter avlagt eksamen arbeidet hun fra 1977 til 1981 som arkitekt i byplanavdelingen i Stavanger. Hun tok i 2001–2002 mastergrad i endringsledelse ved BI. Diplomatisk karriere. Sletnes begynte å jobbe i utenrikstjenesten i 1981 og gikk Utenriksdepartementets aspirantkurs. Fra 1983 til 1986 var hun stasjonert ved ambassaden i Paris og ivaretok samtidig oppgaver i forhold til UNESCO. Etter noen år ved presse-, informasjons- og kulturavdelingen i Oslo fulgte ny postering i Ottawa (1988–1990). Tilbake igjen i Oslo var Sletnes fra 1991 til 1994 olympiadekoordinator i presse-, informasjons- og kulturavdelingen i Utenriksdepartementet. Hun fikk deretter oppgaver i forbindelse med Norges forhandlinger om medlemskap i EU og var fra 1994 til 1997 leder for Europaavdelingen. Sletnes ble deretter minister og nestleder ved Norges delegasjon til EU i Brussel, en post hun hadde fra 1997 til 2001. Fra 2002 til 2003 var hun engasjert i EØS-spørsmål og deretter til 2005 leder for Europaavdelingen med ansvar for spørsmål knyttet til Norges forhold til EU, EØS, EFTA Europarådet, nordisk samarbeid og OSSE. Fra 9. januar 2006 var Sletnes Norges ambassadør til EU og er nå president i EFTAs overvåkingsorgan (ESA) med virkning fra 1. juli 2011. Utmerkelser. Sletnes ble i 2007 av kongen utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for embetsfortjeneste». Sletnes ble i 1997 utnevnt til storridder av Den islandske falkeorden og i 2004 ble hun utnevnt til storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden. Mazatlán. Mazatlán er en by i den meksikanske delstaten Sinaloa. Folketellinger fra 2005 viser et innbyggertall på 352 471 i byen. Mazatlán er en viktig havne- og turistby. a> befinner seg midt i byen. Choummaly Sayasone. Choummaly Sayasone (født 6. mars 1936 i Attapu) er president i Laos. Han ble valgt til landets nye president 8. juni 2006. Han ble medlem av kommunistpartiet i 1991, og ble generalsekretær i 2006. Kornstadkleiva. Kornstadkleiva er en fjellvei kjørbar med bil. Veien går fra Kornstad til Folland. Det går en del turstier opp i fjellet ifra veien, bl.a til Gulltanna. Ifra Kornstadsiden begynner Konrnstadkleiva rett ved Kornstad kirke Harry Lindstrøm. Forsiden av byråsjef Harry Lindstrøms forsvarsskrift mot «Fleischer-kommisjonens» gransking av Industridepartementet og Lindstrøm i Kings Bay-saken. Harry Lindstrøm (født 30. juli 1916 i Stavanger, død 26. februar 1987 i Oslo) var en norsk embetsmann som etter gruveulykken 5. november 1962 og senere Kings Bay-saken i 1963 ble avskjediget ved kgl. res 25. oktober 1963 og i 1967 dømt til 2,5 års ubetinget fengsel for grov utroskap mot Staten, erstatning på 90 000 kroner (i dagens kroneverdi rundt 750 000 kroner) til staten og fradømt lønn og pensjon. Saken var og er omstridt, og det har vært hevdet at Lindstrøm ble en syndebukk for å redde sentrale politikere med statsminister Einar Gerhardsen i spissen. I 1983 skal Gerhardsen ha kommet med en privat unnskyldning til Lindstrøm for de belastninger han og hans familie ble utsatt for. Bakgrunn. Lindstrøm var befal i Bergkompani 2 under andre verdenskrig og deltok sammen med sovjetiske styrker i frigjøringen av Finnmark i 1944–45. Etter krigen ble han først utdannet som bergverksingeniør fra NTH, og deretter jurist og bedriftsøkonom. Med sine gode papirer gjorde han raskt karrière innen den offentlige forvaltningen. Han ble ansatt som avdelingsingeniør i Industridepartementet den 1. september 1954 og ble byråsjef i 1957. Han ledet planleggingen av koksverket i Mo i Rana og var sentral ved avviklingen av Kongsberg Sølvverk det året han ble byråsjef. Han var sekretær i avviklingsstyret for sølvverket 1956–1959 som forøvrig høyesterettsadvokat Alf Nordhus ledet. Lindstrøm satt som byråsjef i "Bergverkskontoret" og var ansvarlig for statens gruver i det daværende Industri- og bergverksdepartementet da gruveulykken i Kings Bay inntraff i 1962. Kings Bay-ulykken. 5. november 1962 mistet 21 gruvearbeidere livet i Kings Bay-gruven «Esther I» på Svalbard. Årsaken til denne ulykken ble aldri helt klarlagt, men det antas at gruven var i altfor dårlig stand og hadde en altfor høy konsentrasjon av metangass. Saken fikk store politiske konsekvenser, og regjeringen Gerhardsen måtte året etter gå av som følge av ulykken. Den parlamentariske situasjonen på Stortinget var imidlertid ikke endret, og etter en kort periode med Lyng-regjeringen på sensommeren 1963 dannet Arbeiderpartiet ny regjering. Avskjedigelse, gransking og dom. Rapporten fra sorenskriver Per Tønseth, som skulle avdekke ansvarsforholdene rundt ulykken, ble lagt fram sommeren 1963. Lindstrøm gikk hardt ut mot denne og ønsket en mer faglig basert undersøkelse av hva som hadde utløst ulykken. Dette kom i tillegg til et påstått motsetningsforhold mellom Lindstrøm og statsråd Trygve Lie som kom inn som ny sjef for departementet sommeren 1963 etter at Kjell Holler hadde søkt avskjed etter ulykken. Lindstrøm ble samme høst fradømt sin stilling som byråsjef. Ved kgl. resolusjon 15. november 1963 ble det nedsatt en granskingskommisjon ledet av byrettsjustitiarius Carl Johan Seckman Fleischer, og ellers bestående av departementsråd Agnar Kringlebotn og høyesterettsadvokat Finn Arnesen. Denne såkalte «Fleischer-kommisjonen» rettet kritikk mot Lindstrøm og stadfestet i hovedsak Tønseths rapport. Lindstrøm fikk trykket opp et forsvarsskrift. Lindstrøm hevdet her blant annet at et av medlemmene av Fleischerkommisjonen var inhabil, som fetter av en representant for et britisk firma som hadde blitt avvist i et anbud som Lindstrøm avgjorde i.f.m. byggingen av Norsk Koksverk i Mo. Lindstrøm ble i 1967 dømt for økonomisk utroskap. Han hadde opparbeidet seg en del motstandere som nå kom på banen med ulike beskyldninger. Bevisene og dokumentasjonen for disse er blitt trukket i tvil med påstander om at dette var vikarierende begrunnelser for å bli kvitt en egenrådig og politisk brysom embetsmann. Rettsdokumentene i saken er underlagt taushetsplikt. Dommen mot Lindstrøm var knusende for ham personlig, og han ble i ettertid sittende med sluttansvaret for ulykken som kostet 21 mennesker livet. Høyesterettsadvokat Alf Nordhus uttalte at Lindstrøm ble «grillet på Kings Bay-affærens brennalter». Etter avtjent soning brukte Lindstrøm mye av sin energi på injuriesaker mot pressen – med en visst hell- og klarte seg slik økonomisk. Sakene endte vanligvis med forlik eller seier. De etterlatte etter Lindstrøm har begjært saken gjenopptatt overfor Gjenopptakelseskommisjonen. Omsundet kunstgressbane. Omsundet kunstgressbane er et fotballstadion i Kristiansund, og ligger i Omsundet på Frei. Banen er hjemmebanen til Frei FK, samt fungerende hjemmebane for Kristiansund BK. Tilskuerrekorden på stadionet er på 3000 tilskuere og ble satt i 2008, da Kristiansund BK møtte Rosenborg i cupens 2. runde. Appenzeller Sennenhund. Appenzeller sennenhund er en mellomstor hunderase som opprinnelig stammer fra Appenzell-området i østre Sveits, der den har fungert som gårds og kveghund. Opprinnelse og alder. Opphavet til Appenzeller Sennenhund er uklart, men den har trolig en felles progenitor med de andre sennenhundene. Mest sannsynlig er det at den nedstammer fra mellomstore såkalte "sveitsiske slakterhunder", som fantes der alt i middelalderen. Noen kynologer har også antydet blodslinjer fra tibetansk mastiff og nordiske hunderaser, men et slikt slektskap er aldri blitt dokumentert. Appenzeller Sennenhund ble etablert som egen hunderase i 1898 og er således den eldste av sennenrasene hva rasestandard angår, men rasen som sådan er trolig allikevel den mest sjeldne av dem utenfor hjemlandet. Rasestandarden ble i sin tid fastsatt av Max Siever. Den første raseklubben ble etablert i 1906. Utseende, anatomi og fysikk. Appenzeller Sennenhund beskrives i gamle kilder som en «flerfarget mellomstor hund» som er «svært lydig». Den er betydelig mindre enn Grosser schweizer Sennenhund og finnes i de to grunnfargene sort og havannabrun, begge med symmetriske rustrøde og hvite tegninger. Pelsen består av to lag (dekkhår og underull). Dekkhårene vokser tett og er tykke og skinnende. Underullen er tykk og skal være enten sort, brun eller grå (men må ikke synes gjennom dekkhårene). Hannen blir omkring 52-56 cm (± 2 cm) i skulderhøyde og tispen cirka 2 cm mindre. Vekten ligger normalt omkring 22-25 kg, avhengig av kjønn og type. Bruksområde. Appenzeller sennenhund er en ypperlig brukshund med en rekke kvaliteter, også som trekkhund og kløvhund. Størrelsen gjør den også til en praktisk familiehund. Lynne og væremåte. Appenzeller sennenhund er en livlig, temperamentsfull, selvsikker, lojal og modig mellomstor hund, som kan være noe reservert ovenfor fremmede. Den fungerer godt som familiehund, men trenger godt med mosjon for å trives godt. Pelsen krever normalt vedlikehold. Ephemera (døgnfluer). "Ephemera" er en slekt av døgnfluer i gruppe duskgjelledøgnfluer. Som imago har de mørke markeringer på undersiden av kroppen. Albino Superstars. Albino Superstars er en norsk musikkduo bestående av Fridtjof Støre og Andreas Schuller. Albino Superstars lager musikk som kan plasseres i sjangrene pop, disco og dance. Fridtjof er låtskriver og vokalist, mens Andreas er låtskriver, komponist og spiller synthesizer. Bakgrunn. Fridtjof er født i 1987, og jobber utenom artisttilværelsen som håndverker. Andreas studerer ved prestisjetunge Paul McCartney School i Liverpool. Begge to er fra Drøbak i Akershus. Utgivelser. Albino Superstars har platekontrakt hos MTG Music, og har hittil sluppet tre singler fra sitt kommende album. Låta «Popular» var den første og lå 3 uker på VG-lista med #11 som beste plassering i 2007. Deretter kom låta «My Girls» som lå 7 uker på lista med #6 som beste plassering, og i 2008 kom singelen «Team Disco» som lå 6 uker på lista med # 7 som beste plassering. Seouls undergrunnsbane. Seouls undergrunnsbane er en av verdens mest benyttede undergrunnsbaner med over 8 millioner reisende daglig på et linjenett som omfatter 10 linjer, 266 stasjoner og 287 km med spor. Systemet drives av de tre operatørselskapene Seoul Metro, Seoul Metropolitan Rapid Transit Corporation og Korail (den koreanske jernbanen). Systemet transporterer mennesker i Seoul, Incheon, samt Gyeonggiprovinsen og nordre del av Sør-Chungcheong og er sammenknyttet med Incheons undergrunnsbane. Det er også en forbindelse til Incheon internasjonale lufthavn. Over 70 prosent av skinnene ligger under bakken. Den første undergrunnslinja ble åpnet i 1974. Undergrunnssystemet er ansett som brukervennlig for utlendinger ettersom alle skilt er skrevet både på koreansk og engelsk. Også all muntlig annonsering av kommende holdeplasser og overgangsmuligheter blir gjort tospråklig. Ett unntak er på line 2 der passasjerer på to overgangsstasjoner blir bedt om å forlate toget og ta neste for å benytte linjas to sidelinjer. Annonseringen om dette skjer bare på koreansk. Historie. Korail begynte som operatør på line 1 i 1974. Linjene 2, 3 og 4 ble ferdigstilt mot slutten av 1970-tallet og på 1980-tallet. Seoul Metropolitan Rapid Transit Corporation (SMRT) ble etablert i 1994 for å drive linjene 5, 6, 7 og 8. Linje 2 (ringbane) ble påbegynt 3. mars 1978. En del av linja ble åpnet 22. mai 1984. Hela den grønne linja ble åpnet for trafikk samtidig med at linje 3 og 4 ble åpnet 18. oktober 1985. Linje 2 ble knyttet til den nye Bundanglinja på stasjonen Seolleung 29. august 2003. Linje 3 og 4 ble påbegynt 26. februar 1980 og ble åpnet 18. oktober 1985. Linje 5 ble påbegynt 2. juni 1990. De 14 første stasjonene fra Wangsimni til Sangil-dong ble åpnet for trafikk 15. november 1995. Trafikken på hele linja ble åpnet 30. desember 1996. Linje 6 ble påbegynt 8. januar 1984. De 6 første stationene, fra Bonghwasan til Sangwolgok ble satt i drift 7. august 2000. Hele linja ble satt i drift 9. mars 2001. Linje 7 ble påbegynt 28. desember 1990. De 19 første stasjonene ble åpnet 11. oktober 1996 mellom Jangam og Konkuk-universitetet. Resten av linja åpnet 1. august 2000. Linje 8 ble påbegynt 29. desember 1990. De 13 første stasjonene ble åpnet 23. november 1996 mellom Jamsil og Moran. De fire siste stasjonene ble åpnet 2. juli 1999. Bundanglinja ble åpnet 1. september 1994 mellom Suseo og Ori. Den ble forlenget til Seolleung 29. august 2003. 21. desember 2005 ble linja forlenget med ytterligere 2,5 km til endestasjonen Bojeong. I 2009 planleggesen forlengingg til Wangsimni. Junganglinja mellom Cheongnyangni på gateplan og Deokso ble innviet 16. desember 2005. Fram til 2009 planlegges en forlengelse. Incheons undergrunnsbane ble åpnet 10. oktober 1999 og den knyttes til Seouls undergrunnsbane ved Bupyeong Billettpriser. Prisene på billettene starter på 1000 won for en reise på opptil 10 km. Ut over dette koster det 100 won per 5 km. Barn betaler halv pris. Det finnes ulike kort en kan benytte mot å få rabatt på reisa. Byregjeringen planlegger å benytte Seoul Citypass som et felles kortbasert betalingssystem. Eldre og handikapede reiser gratis. Tunnelbanekart. Kart over Seouls og Incheons undergrunnsbane med Bundanglinja og Junganglinja. Palestinas historie. Palestinas historie omfatter historiske hendelser i Palestina-området, inkludert Vestbredden og Gazastripen og til dels i sørlige Levant, for det meste med fokus på nyere tids hendelser. Forhistorisk periode. I periodene paleolitikum og neolitikum kom de første kjente innbyggerne til området, datert til ca. 200 000 f.Kr. – de mousteriske neandertalerne. Det første anatomiske moderne mennesket i området var kebaranene (tidspunktet er omdiskutert, men kan estimeres til ca. 18 000–10 500 f.Kr.. I nyere tid er det også foreslått at kebaranene kom så tidlig som 75 000 år f.Kr., og delte området med neandertalere i årtusener, før sistnevnte døde ut.) De ble etterfulgt av natufian-kulturen (ca. 10 500–8500 f.Kr.) i mesolitikum-perioden. I den neolittiske perioden (8500–4300 f.Kr.) ankom yarmukianerne, og folk begynte å dyrke jorda. I løpet av kobberalderen (4300–3300 f.Kr.) kom ghassulianerne, folk ble urbanisert og bodde i bystater, blant annet i Jeriko. Nasjonen Israel ble første gang etablert ca 1312 f.Kr. Nebuchadnezzar invaderte landet i 586 f.Kr. Mange jøder ble fortsatt boende i Palestina etter dette. Ødeleggelse av Israel, sionisme og det osmanske riket. Jødisk bonde i Palestina, tidlig nittenhundretall. Helt siden Jerusalems ødeleggelse i år 70 og det endelige nederlaget med Bar Kochba-opprøret i år 135, har jødene levd spredt over hele verden. Jøder fortsatte å leve sammenhengende i Palestina også etter Bar Kochba (for eksempel ble den palestinske talmud nedskrevet i århundrene etter opprøret), men det foregikk over flere århundrer en gradvis nedgang i tallet på palestinske jøder. Denne nedgangen kan knyttes til Hadrians knusing av Bar Kochba-opprøret, den arabiske erobringen av Palestina på 600-tallet, korsfarernes krigføring på 1100-tallet og de vanskelige forholdene under Det osmanske riket på 1500-tallet. Under det osmanske riket hadde landjorden blitt lite fruktbar og økonomien var på frysepunktet. På 1800-tallet vokste den moderne nasjonalismen fram i Europa, og hos jødene fikk dette sitt motstykke i sionismen. I 1896 gav den østerrikske journalisten Theodor Herzl ut boken "Der Judenstaat", og året etter ble verdens første sionistkongress arrangert. Opprettelsen av en egen jødisk stat i Palestina ble det sentrale målet for den sionistiske bevegelsen. I første del av 1900-tallet så man en økende jødisk utvandring til Palestina, som ennå var en del av det osmanske riket. Store landområder ble kjøpt opp av jøder og egne jødiske jordbrukssamfunn, kalt kibbutzer, ble etablert på disse. Blant sionismens pionerer var blant annet russiskfødte Eliezer Ben Jehuda som allerede i 1881 flyttet til Jerusalem for å gjenreise Israels språk, hebraisk. De fleste europeiske jøder talte på denne tiden jiddisk, men Eliezer Ben Jehuda og tilhengerne hans arbeidet for å fremme en modernisert form for bibelhebraisk. På tross av Theodor Herzls forsøk på å gjøre tysk til sionistbevegelsens offisielle språk, ble hebraisk innført som offisielt språk hos sionistbevegelsen, og mange jøder tok også nye hebraiske navn. Takket være Eliezer Ben Jehudas arbeid, hadde den kommende jødiske staten allerede fått sitt eget nasjonalspråk da Balfour-deklarasjonen av 1917 så dagens lys. Mandatperioden. Palestina ble etter første verdenskrig et britisk mandat, opprettet av Folkeforbundet med det formål å gi jødene et «nasjonalt hjem» i Palestina. På 1920-tallet flyttet 100 000 jøder til Palestina, samt 6000 fra andre folkeslag. Den første hebraisktalende byen, Tel Aviv, vokste nå fram. Til å begynne med møtte immigrasjonen lite motstand fra de palestinske araberne, men etter hvert som antallet immigranter økte, ble araberne stadig mer misfornøyde. Palestinske muslimske ledere oppfordret til voldsbruk mot den jødiske befolkningen, og økende motsetninger mellom jøder og arabere førte på 20- og 30-tallet til en rekke arabiske angrep på sivile jøder. Den mest kjente arabiske pogromen er trolig pogromen i Hebron i 1929 der 67 jødiske menn, kvinner og barn ble massakrert av araberne. Det jødiske samfunnet i Hebron hadde holdt til i byen i århundrer. I 1920 opprettet jødene den paramilitære organisasjonen Haganah. I 1936 grunnla utbrytere fra Haganah den jødiske terrorgruppen Irgun, som stod bak en rekke aksjoner både mot britiske og arabiske sivile mål. Jewish Agency tok avstand fra Irguns strategi, likevel samarbeidet Haganah med Irgun ved en rekke anledninger. En annen jødisk gruppe, Lehi (av britene kalt «Stern-gjengen»), ble opprettet i 1940 etter en splittelse innad i Irgun. Lehi var i mandatperioden kjent for å utelukkende angripe britiske mål. Både Irgun og Lehi ble av britene erklært for å være terrororganisasjoner. I 1936 hadde den jødiske befolkningen vokst til nesten 400.000. Immigrasjonen var stor, og primært gjaldt dette jøder som flyktet fra naziregimet i Tyskland og fra økende antisemittisme i Europa. I 1936 startet også det arabiske opprøret som ble kjent som «the great uprising». Opprøret ble ledet av stormuftien av Jerusalem, Haj Amin al-Husseini. Araberne følte de ble marginalisert i sitt eget land, og tydde til både fredelige og voldelige protester. Som et svar på den økende arabiske misnøyen, vedtok britene å sette restriksjoner på jødisk innvandring. Jøder som var på flukt fra forfølgelsene i Europa ble dermed nektet å komme inn i Palestina. Jøder som forsøkte å ta seg inn i landet ble internert og deportert til steder som Mauritius. Forbitrelsen blant jødene var stor, og i 1939 begynte sionistene å organisere illegal immigrasjon til Palestina. De smuglet jødene inn med båter og reddet på denne måten tusenvis av mennesker fra nazismen. Det siste skipet som forsøkte å nå Palestina under krigen var båten «Struma», som ble torpedert i Svartehavet av en sovjetisk ubåt. Etter krigen fortsatte den illegale immigrasjonen. På denne tida var 250 000 jødiske flyktninger plasserte i ulike leire i Europa. På tross av sterke oppfordringer fra USAs president Harry S. Truman, nektet de britiske myndighetene å oppheve immigrasjonsforbudet og slippe 100 000 flyktninger inn i Palestina. De jødiske undergrunnsgruppene gikk derfor sammen om en rekke angrep mot britiske mål. I 1946 ble King David Hotel i Jerusalem sprengt i lufta og 92 mennesker drept. Etter hvert innså britene at situasjonen hadde kommet ut av kontroll, og de kunngjorde at de ville terminere Palestina-mandatet og trekke seg ut i mai 1948. Etablering av Staten Israel (1948). I 1947 gikk britene med på å trekke seg tilbake fra mandatet Palestina, og FNs delingsplan av samme år delte landet inn i en jødisk og en arabisk del. Jødene, som da utgjorde ca. 40 % av befolkningen i området og eide en enda mindre del av landeiendommene, fikk 53 % av arealet. Omkring 60 % av den jødiske staten besto av Negevørkenen. Begge land fikk kyststripe mot Middelhavet. Araberne avviste denne planen mens jødene aksepterte den (Helt fram til 1988 var de palestinske arabernes posisjon at de ikke kunne godta en slik delingsplan. Araberne kunne forhandle om våpenhvileavtaler, men ikke om noen varig fred med Israel. I artikkel 2 i PLOs charter fra 1968 ble fastslått at «Palestina, med grensene det hadde under det britiske mandatet, er en uavhengig territoriell enhet». Staten Israel ble proklamert den 14. mai 1948 på området tildelt etter delingsplanen. Dette førte til opprør blant araberne, og fire arabiske stater intervenerte til støtte for araberne. Israel forsvarte seg med våpen som de hovedsakelig hadde fått fra Tsjekkoslovakia og Frankrike, men de fikk også støtte av andre europeiske land. Krigen endte med at Israel annekterte ytterligere 26 % av det palestinske mandatområdet fra 1922. Mellom 600 000 og 900 000 arabere flyktet og endte opp i flyktningleire i arabiske naboland. I dag utgjør de opprinnelige palestinske flyktningene og deres etterkommere 4–5 millioner mennesker. 11. desember 1948 vedtok FNs hovedforsamling den rådgivende resolusjon 194 som sa at flyktningene som ønsket å vende tilbake til sine hjem og leve i fred med sine naboer burde få lov til å gjøre det snarest mulig. FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA) ble opprettet av FN for å ta av seg de palestinske flyktningene. I 1945 var det rundt 870 000 jøder i ulike arabiske land. Allerede før FNs delingsplan ble vedtatt, kom FN-delegater fra Egypt og Irak med advarsler om at opprettelsen av Israel ville få konsekvenser for deres egne jøder. I årene som fulgte tiltok jødeforfølgelsene i de arabiske landene. Omfanget av dette er omdiskutert, men det er ikke tvil om jødene ikke følte seg hjemme i arabiske land etter den første krigen mellom Israel og araberlandene. Det var antijødiske opptøyer i Aden, Egypt, Libya, Syria og Irak. Dette førte til at de fleste jødene i perioden frem til 1970-tallet enten flyttet eller ble forvist fra arabiske land, og av disse reiste ca 600 000 til Israel. De jødiske flyktningene ble etter hvert integrert i det israelske samfunnet, mens det palestinske flyktningproblemet i arabiske land har vedvart. Overgrep mot sivile under uavhengighetskrigen. Fra uavhengighetskrigen i 1948 er det dokumentert en rekke mer eller mindre store overgrep mot sivile, både fra arabisk side og israelsk side. Konvoimassakren, der arabiske militsfolk gikk til angrep på en ubevæpnet konvoi med jødiske sykepleiersker på veg mot Hadassah-sykehuset og drepte 77 mennesker, er blant de best kjente eksemplene på arabiske overgrep mot sivile. Et annet eksempel er Kfar Etzion-massakren der arabiske styrker gikk inn i kibbutzen Kfar Etzion og drepte nesten 130 innbyggere som hadde overgitt seg. Massakren i Deir Yassin, der mellom 107 og 120 mennesker ble drept av jødisk milits (Irgun og Lehi), er blant de best kjente eksemplene på israelske overgrep mot sivile. Den israelske historikeren Benny Morris mener å ha dokumentert 24 israelske massakrer på palestinske arabere i 1948. Ifølge Benny Morris selv innbefatter de nevnte massakrene fra israelsk side alt fra drap på fire personer til 80. Til sammen utgjør dette, massakrer på krigsfanger og sivile i løpet av et helt år, omkring 800 drepte på arabisk side. Til anklagene om etnisk rensking fra israelsk side hevder Morris videre at de fleste araberne flyktet før det var noen angrep eller i løpet av angrep, og ble ikke kastet ut. Flere tusen mennesker skal ha blitt instruert av sine ledere, lokale arabiske ledere og offiserer, til å flytte, flykte eller sende bort kvinner og barn fra landsbyer og byer som skulle bli kampsoner. Helt fra starten av krigen la de jødiske styrkene stor vekt på å ikke drepe kvinner og barn. Slik var den operative ordren for Haganah. Palestina-araberne, på den andre side, tok aldri slike hensyn. De drepte jøder, sivile og soldater, hvor de fikk sjansen, hevder Morris. I månedene før og etter at Staten Israel ble erklært opprettet i hva som til da hadde vært Palestina, flyktet omkring 700 000 palestinere fra sine hjem i det som ble den jødiske staten. Fra israelsk side har det hele tiden vært hevdet at flukten skjedde på oppfordring fra arabiske ledere. Morris har også funnet materiale som til en viss grad støtter opp om den israelske påstanden. Det gjelder palestinske ordrer om å fjerne kvinner, barn og eldre fra landsbyer som ville ligge i ildlinjen. På den annen side har han avdekket at «det var langt flere tilfeller av israelske massakrer enn jeg tidligere hadde trodd», fortalte han i et omfattende intervju med avisen Haaretz. Den israelske historikeren Ilan Pappe har gått enda lenger og hevdet i sin bok "The Ethnic Cleansing of Palestine", fra 2006, at det var jødenes etniske rensing av den arabiske befolkningen i Palestina som førte til krigen i 1948–49. Han hevder videre at Israels første leder, David Ben-Gurion, innså at de bare kunne opprette en levedyktig jødisk stat i Palestina ved å fjerne størsteparten av den arabiske befolkningen. Derfor iverksatte de en systematisk etnisk rensing som var planlagt i god tid før FN i november 1947 vedtok å anbefale deling av landet, og som startet lenge før staten Israel ble formelt opprettet i mai året etter. Pappe hevder at den tradisjonelle israelske påstanden om at palestinernes flukt skjedde på oppfordring fra deres egne ledere ble avslørt som en løgn allerede for snart et halvt århundre siden. Pappe påviser i sin bok hvordan Israels første leder, David Ben-Gurion, og hans kolleger allerede fra 1930-tallet besluttet at araberne i Palestina «må vekk, men vi trenger et passende øyeblikk for å få det til, som en krig», slik Ben-Gurion skrev i et brev til sin sønn i 1937. Mens det i Norge langt på veg har blitt framstilt som om Ilan Pappe med "The ethnic cleansing of Palestine" en gang for alle hadde dokumentert at Israel drev med etnisk rensing i 1948, har utgivelsen blitt mottatt mer kritisk i andre europeiske land. Da boka kom ut på tysk, som "Die etnische säuberung Palästinas", hevdet blant annet professor Dietmar Herz sin bokmelding i ukeavisa Die Zeit at «Ilan Pappe taler om en systematisk fordrivelsespolitikk overfor palestinerne, men har fortsatt til gode å føre bevis for denne». Konfrontasjoner på Vestbredden. Etter den første krigen mellom Israel og arabiske naboland ble det stadig foretatt palestinske infiltrasjoner inn i Israel fra baser på Vestbredden. De palestinske infiltrørene stod bak en rekke drap på israelske sivile. I 1951 ble 137 israelere, de fleste sivile, drept av slike infiltrører. Året etter var dødstallet 162. I 1953 ble 160 israelere drept. Som et svar på disse aksjonene ble Spesialkommandoen «101» stiftet i 1953, ledet av unge Ariel Sharon. 14. oktober samme år gikk spesialkommandoen inn i landsbyen Qibya og forårsaket det som ble kjent som Qibya-massakren. 45 hus ble sprengt i luften, og i disse husene befant det seg også kvinner og barn. Totalt ble 69 palestinske sivile drept under denne aksjonen. Det var også andre aksjoner fra både Israels og arabernes side. PLO (1964–). I 1964 opprettet arabiske stater organisasjonen PLO. I PLO-charteret fra 1968 slår organisasjonen fast at deres mål er utslettelse av staten Israel og opprettelse av en arabisk stat i hele det tidligere mandatområdet. Først mot slutten av 1980-tallet begynte PLO å bevege seg i retning av anerkjennelse av Israel. I 1988 gikk PLO med på å legge FN-resolusjon 181 (delingsplanen fra 1947) til grunn for en eventuell fredsavtale med Israel. I 1996 vedtok de å erklære de mest kontroversielle seksjonene i Charteret ugyldige, dette er også redegjort for i brevs form fra Arafat til tidligere president Bill Clinton. I vedtaket het det at «[t]he Palestinian National Charter is hereby amended by canceling the articles that are contrary to the letters exchanged the P.L.O. and the Government of Israel 9-10 September 1993». Det ble samtidig vedtatt å oppnevne en komite som skulle gjøre de nødvendige endringene og presentere utkast til nytt PLO-charter. Arbeidet i komiteen stoppet imidlertid opp, og det ble aldri produsert noen ny tekst. Dette er bakgrunnen for den fortsatte kontroversen kring charteret. PLO og beslektede organisasjoner som PFLP og PFLP-GC stod på 70-tallet bak en rekke internasjonale terroraksjoner og flykapringer for å rette oppmerksomheten mot det palestinske problemet. Okkupasjonen av Vestbredden og Gaza (1967–). Under Seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel Øst-Jerusalem, Vestbredden, Gaza og Golanhøydene. 12 000 palestinske flyktninger ble igjen fordrevet fra sine hjem. Øst-Jerusalem og Golanhøydene ble siden annektert av Israel, men anneksjonene har blitt fordømt av det internasjonale samfunn og blitt erklært ugyldige av FNs sikkerhetsråd. I 1988 brøt den første palestinske intifadaen ut på Vestbredden og Gaza. Etter at Jordan hadde sagt fra seg alle territorielle krav på Vestbredden, utropte PLO den 15. november 1988 en palestinsk stat på Vestbredden og Gazastripen, med Jerusalem som sin hovedstad. Siden PLO ikke kontrollerte disse områdene, var erklæringen rent symbolsk. Høsten 2005 trakk Israel ut både sine militære kontrollposter, soldater og bosettinger av Gaza etter mye protester og kritikk fra verdenssamfunnet. Mye av den israelske infrastrukturen, som for eksempel høyteknologiske drivhus, ble etterlatt til bruk for palestinerne. Israel anser i dag okkupasjonen av Gaza for avsluttet, mens det internasjonale samfunnet er splittet. Palestinerne selv og FNs spesialrapportør for menneskerettighetene i de palestinske områdene mener de fortsatt er under militær okkupasjon så lenge Israel opprettholder den militære kontrollen over kystlinjen, luftrommet og landegrensene. Israel kontrollerer eksport og import av varer inn og ut av Gaza, og kan når som helst stoppe importen/eksporten og ramme palestinsk økonomi. Felttoget i Libanon og massakrene i Sabra og Shatilla. På 1970-tallet hadde PLO i Libanon utviklet seg til å bli «en stat i staten». Fra baser i Sør-Libanon gjennomførte palestinske grupper stadige angrep inn i Israel. Spesielt førte DFLP an med terroraksjoner rettet mot israelske skoler og boligkomplekser og der flere titalls israelske barn ble drept (se Avivim-massakren, Ma'alot-massakren og Kiryat Shmona-massakren). Som et svar på disse aksjonene gikk Israel i 1978 inn i Sør-Libanon for å opprette en 10 km bred sikkerhetssone langs grensa (Operasjon Litani). I 1982 iverksatte Israel Operasjon Fred i Gallilea der de invaderte landet for å drive ut PLO. Her allierte Israel seg med den libanesiske falangistmilitsen i kampen mot palestinerne. I september 1982, under Israels felttog i Libanon, gikk libanesisk falangist-milits gikk inn i flyktningleirene Sabra og Shatila og massakrerte sivile. Militsen stod under direkte kommando under Elie Hobeika, som seinere ble libanesisk parlamentsmedlem og i 1990 også statsråd. Antallet drepte er omdiskutert, og anslagene varierer helt fra 700 til 3500. BBC hevdet at minst 800 mennesker var blitt drept. Palestinsk Røde Halvmåne hevder at over 2000 mennesker var blitt drept. Le Monde-journalisten Amnon Kapeliouk hevdet at så mange som 3500 mennesker kunne vært drept. Det vanlige er å oppgi tallet til minst 800. Den israelske Kahan-kommisjonen slo fast at ingen israelsk soldat hadde vært involvert i massakren. Likevel ble forsvarsminister Ariel Sharon holdt indirekte ansvarlig for denne massakren, fordi området var under israelsk kontroll, og fordi Israel ikke grep inn for å hjelpe palestinere verken før eller etter at angrepene hadde startet. Derfor blir Israel av mange ansett som medskyldig i massakren. Mens Israel iverksatte grundige undersøkelser av det som gikk for seg, ble det på arabisk side gjort lite for å identifisere de skyldige. I Al Jazeera-dokumentaren "The War of Lebanon" (Arabisk tittel: "Harab Libnan") fra 2001 hevdes det at det var mer politisk opportunt å legge skylden for det hele på Israel enn å sette i gang seriøse undersøkelser der ledetrådene også kunne føre til arabiske personer og grupper. Første intifada (1987–1993). Den første intifada startet 8. desember 1987, da en trafikkulykke skjedde i Gaza. En israelsk bil kjørte inn i en annen bil med palestinske arbeidere. Fire ble drept, og andre ble alvorlig skadet. I radioen ble ulykken omtalt som en vanlig ulykke, men raskt spredte det seg et rykte om at det var en hevnakt utført av en israeler som hadde opplevd å få en slektning stukket ned på markedsplassen i Gaza. Samme kveld ble det spredt løpesedler om de fire forulykkede palestinerne, og protestdemonstrasjoner og uroligheter spredte seg over hele Gaza. Bare etter få dager kunne hele verden se TV-opptak av store barn og unge som kastet stein mot israelske soldater, som ofte svarte med å skyte tilbake. Intifadaen bestod av protester, demonstrasjoner og sivil ulydighet fra palestinsk side, men Israels brutale håndtering av protestene førte til at landet tiltrakk verdens kritikk mot seg igjen. I løpet av intifadaens to første år ble 500 palestinere drept, av disse mange barn, og 8500 ble såret. Ifølge Btselem ble totalt 1378 palestinere drept av israelske styrker i perioden fra desember 1987 til september 2000. Btselem hevder videre at 281 av disse var under 17 år. Oslo-avtalen (1993). Etter Oslo-avtalen fra 1993 har palestinerne formelt hatt selvstyre på Vestbredden og Gaza. Oslo-avtalen slo fast at spørsmålet om en palestinsk stat og grenser for denne skulle avgjøres i de fremtidige sluttstatusforhandlingene. I 1994 fikk Yasir Arafat Nobels fredspris sammen med de israelske lederne Shimon Peres og Yitzhak Rabin for inngåelsen av Oslo-avtalen. I 1994 ble Hebron igjen vitne til en ny massakre, denne gangen fra jødisk side. Den delte synagogen/moskeen over Abrahams grav, som er hellig både for muslimer og jøder, var åstedet for en større massakre da den jødiske nybyggeren Baruch Goldstein skjøt ned og drepte 29 palestinere. Dette førte til opprettelsen av den internasjonale observatørstyrken TIPH. Oslo-prosessen brøt sammen etter de mislykkede Camp David-forhandlingene sommeren 2000. Partene klarte ikke å bli enige om Jerusalems endelige status og om hva som skulle skje med de palestinske flyktningene og deres etterkommere. Israel mente at flyktningene måtte repatrieres i den kommende palestinske staten mens PLO fortsatte å insistere på kravet om alle flyktningenes «rett til å vende tilbake» til staten Israel. Det var også uenighet angående bruk av elver og grunnvann som lå på de okkuperte territoriene. Begge parter har skyldt på hverandre for å ha sabotert fredsprosessen. Bill Clinton, som ledet forhandlingene på Camp David, har i sin selvbiografi gitt Yasir Arafat hovedansvaret for at partene ikke ble enige. Hillary Clinton bekrefter i sin selvbiografi at det var Arafat som nektet å godta fredsavtalen. Fra palestinsk hold har det blitt hevdet at Israel med sin bosettingspolitikk har underminert fredsprosessen. Den stadige utvidelsen av jødiske bosetningene, samt etablering av nye, var ifølge palestinerne en meget viktig faktor som bidro til å rive tiliten vekk. Siden Oslo-avtalen i 1993 og frem til 2002 hadde bosettingsaktiviteten økt med 52 prosent, og det ble i tillegg etablert flere nye bosettinger. På Gazastripen var det 17 bosetninger, som dekket 40 % av området i 2001. På Vestbredden alene økte antallet jødiske bosettere med 144 prosent siden Oslo-avtalen ble undertegnet i 1993 og frem til 2003. I følge Jerusalem Post økte befolkningen innenfor Israels grenser i samme periode med bare 32 %. Under de mislykkede Camp David-forhandlingene sa Israel seg imidlertid villig til å evakuere de fleste bosetningene, og å bytte resterende bosettingsblokker mot territorium i Israel proper på en en-til-en-basis. Benjamin Netanyahu, som satt som statsminister i Israel fra 1996 til 1999, gikk i 1996 til valg på et politisk program som var kritisk til Oslo-avtalen. Netanyahu vant valget etter at Hamas hadde gjennomført en rekke vellykkede terroraksjoner mot sivile israelske mål. Den israelske avisa Haaretz beskrev Netanyahu og hans regjering som «en mine på veien mot regional fred». Ariel Sharons besøk på Tempelhøyden og reaksjonene like etter. Kort tid etter at Camp David-forhandlingene mislyktes, brøt det ut nye palestinske opptøyer. Opptøyene ble i media framstilt som spontane reaksjoner på Ariel Sharons spasertur på Tempelhøyden (Haram Al Sharif), og oppstanden ble dermed kalt for Al Aqsa-intifadaen, mer kjent som den andre intifada. Mange mener at Sharon med denne handlingen ville vise at Israel fortsatt hadde kontrollmyndighet på området. Frankrikes president Jacques Chirac kalte Sharons besøk for en uansvarlig provokasjon mot palestinerne. I løpet av den første uken etter Sharons besøk ble rundt 80 mennesker drept (de fleste palestinere) i ulike sammenstøt mellom palestinere og israelske politi. Den 8. oktober vedtok Sikkerhetsrådet en resolusjon som som fordømte Israels overdrevne maktbruk mot sivile palestinere. Resolusjonen la også indirekte skylda på opposisjonslederen Ariel Sharon for å ha provosert fram urolighetene og sammenstøtene den siste uka. To uker senere vedtok FNs generalforsamling en resolusjon som fordømte Israels overdrevne maktbruk mot sivile palestinere. Til da hadde over 100 mennesker, de fleste av dem palestinere, blitt drept og flere tusen andre såret. Den palestinske kommunikasjonsministeren Imad Falouji erklærte imidlertid at opptøyene ikke var spontane, men hadde vært planlagt mange måneder i forveien. Fremtredende Fatah-ledere sa da oppstanden startet, at spørsmålet om Jerusalem nå ble flyttet fra forhandlingsbordet og ut på gatene. Etterdønningene. Islamistiske grupper som Hamas og Islamsk Hellig Krig, men også PLO-affilierte grupper som Al Aqsa-martyrbrigadene, gjennomførte etter hvert en rekke aksjoner mot sivile israelere. Selvmordsbombere gikk til angrep på israelske busser, kafeer, handlegater, diskoteker, kjøpesentre og andre steder der store folkemasser samles. Ifølge den israelske stiftelsen One Family Fund har 1106 israelere blitt drept av palestinske grupper i perioden 2000–2006. Angrepene ble fordømt av det internasjonale samfunnet, også av en rekke muslimske land. Aksjonene toppet seg i påsken 2002 da over 40 israelere ble drept i løpet av en uke. Israel satte da i gang Operation Defensive Shield der de gikk inn i palestinske byer for å nedkjempe palestinske grupper, men mange av Israels palestinske ofrene var i likhet med i andre israelske kamper sivile. De hardeste kampene foregikk i byen Jenin, hovedkvarteret for Islamsk Hellig Krig. De palestinske selvstyremyndighetene hevdet at Israel hadde begått en massakre i Jenin, men en etterforskningskommisjon nedsatt av FN konkluderte med at kun 52 palestinske hadde blitt drept, av disse var 22 ubevæpnede sivile, de andre var stridende palestinske aktivister. Israel mistet 23 soldater i de samme kampene. Ifølge den israelske menneskerettighetsorganisasjonen Btselem har 3377 palestinere blitt drept av israelske sikkerhetsstyrker i perioden 2000–2006. Av disse var 692 mindreårige. Forholdet mellom drepte palestinere og israelere er således 3 til 1. Kampene mellom israelske styrker og palestinske grupper har ofte blitt ført i tettbebygde områder, spesielt gjelder dette Gaza-stripen. Fra israelsk hold har det vært hevdet at palestinske militante blander seg med sivilbefolkningen for at israelske angrep lettere skal ramme sivilbefolkningen, og Israel dermed lettere skal bli utsatt for kritikk av vestlig media. Derimot har både FN og menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International flere ganger anklaget Israel for «overdrevne maktbruk mot sivile palestinere». De har også fordømt Israels likvidasjoner av ettersøkte palestinske militante som «utenomrettslige henrettelser». Samtidig er det på det rene at de israelske aksjonene de siste årene har ført til en kraftig reduksjon i vellykkede palestinske væpnede aksjoner. Ifølge israelske kilder blir 90 % av de palestinske kjempende stanset før de når sine mål. Barrieren på Vestbredden (2002–). I juni 2002 begynte Israel å bygge en barriere som den israelske regjeringen omtaler som «Sikkerhetsgjerdet», og som en god del av Israels motstandere kaller for «Apartheid-muren». Offisielt var formålet å hindre infiltrasjon av palestinske terrorister som forsøkte å ta seg inn i staten Israel. Barrieren er tenkt å løpe rundt grensen mellom Vestbredden og Israel, men store deler av barrieren går nå også inne på selve Vestbredden. Der den omringer blant annet israelske byer og veier, og sperrer palestinske byer og områder ute. Ifølge israelske kilder vil seks prosent av Vestbredden havne på israelsk side når barrieren er ferdigstilt. Mange kritikere ser på dette som en ren anneksjon fra Israel sin side, og Israel får kraftig kritikk fra det internasjonale samfunnet. Plansje. a> der muskelmodellen selv holder både kniven og huden. a>en formidler på en forbilledlig estetisk måte detaljer og hovedtrekk. Plansje er en grafisk plate eller klisjé som brukes til å trykke bilder fra, eller et avtrykk fra en slik trykkplate. Ordet brukes også om illustrasjoner og bilder som er trykt for seg i en bok, om bildeoversikter og diagrammer i ulike medier, veggplansjer, plakater med pedagogisk innhold og annet. Begrepet Plansjeliknende bildetrykk, gjerne av populære motiver i farger og solgt som løse bildeark, oppstod allerede med trykkunsten på 1400-tallet, Plansjer, plakater og tilsvarende trykk ble imidlertid for alvor utbredt da litografi-teknikken kom på 1800-tallet og en kunne trykke store opplag av fargetegninger billigere enn før. Ordbakgrunn. Ordet "plansje" er lånt fra det franske "plance" som igjen har fått ordet fra det latinske "planca", det vil si «planke», et ord som også er i slekt med «plan». På engelsk kalles «veggplansje» "wall chart", «plansje i bok» "plate" og «plansjediagram» "chart". «Bildeplansje» kalles på tysk "Bildtafel", mens «plansje med tegninger» på fransk heter "planche à dessin". Psykofysikk. Psykofysikk er en underdisiplin av psykologi som omhandler forholdet mellom fysiske stimuli og deres subjektive innbyrdes forhold eller persepter. Begrepet «psykofysikk» ble skapt i 1860 da Gustav Theodor Fechner publiserte "Elemente der Psychophysik". I dette verket formulerte han mange av teknikkene og teoriene i psykofysikk som senere ble regnet til de klassiske. Videre beskrev han i verket forskning som omhandlet fysiske stimuli og hvordan disse oppfattes. Fechner tillegges å ha lagt grunnlaget for den filosofiske basisen for feltet gjennom "Elemente der Psychophysik". I dag er dette en del av persepsjonspsykologien. Entlebucher Sennenhund. Entlebucher Sennenhund (FCI #047), også skrevet "Entelbucher Sennenhund", er en mellomstor hunderase som opprinnelig stammer fra Entlebuch i Luzern-området i Sveits, der den har fungert som gårds- og kveghund. Opprinnelse og alder. Opphavet til Entlebucher sennenhund er uklart, men den har med stor sannsynlighet felles progenitor med Appenzeller sennenhund. Mest sannsynlig er det at begge nedstammer fra mellomstore såkalte "sveitsiske slakterhunder", som fantes der alt i middelalderen. Noen kynologer har også antydet blodslinjer fra tibetansk mastiff og nordiske hunderaser, men et slikt slektskap er aldri blitt dokumentert. Entlebucher Sennenhund forsvant som type mot slutten av 1800-tallet, men den gjenoppsto i 1913. Navnet er først nevnt i 1889, da "Franz Schertenleib" la ned mye arbeid i spore opp og dokumentere denne hunden. Fram til 1926 ble den imidlertid regnet som en variant av Appenzelleren. Utseende, anatomi og fysikk. Entlebucher Sennenhund, som skiler seg klart fra Appenzelleren gjennom sin kortere hale (såkalt "stubbsvans" eller "stumphale") og mer variert størrelse (den er dessuten gjennomgående mindre), beskrives som betydelig mindre enn Grosser schweizer Sennenhund og finnes i grunnfargen sort, med symmetriske gule til rustrøde og hvite tegninger. Pelsen består av to lag (dekkhår og underull). Dekkhårene vokser tett og er tykke og skinnende. Underullen er tykk og skal være sort eller grå (men må ikke synes gjennom dekkhårene). Hannen blir omkring 40-50 cm i skulderhøyde og tispen cirka 2 cm mindre. Vekten ligger normalt omkring 15-25 kg, avhengig av kjønn og type. Bruksområde. Entlebucher Sennenhund er en ypperlig brukshund med en rekke kvaliteter, også som trekkhund og kløvhund. Størrelsen gjør den også til en praktisk familiehund. Lynne og væremåte. Entlebucher Sennenhund er en livlig, temperamentsfull, selvsikker, lojal og modig mellomstor hund, som kan være noe reservert ovenfor fremmede, men gjerne ikke i samme grad som Appenzelleren. Den fungerer godt som familiehund, men trenger godt med mosjon for å trives godt. Pelsen krever normalt vedlikehold. Naman Keita. Naman Keïta (født 9. april, 1978) er en fransk friidrettsutøver. Under OL 2004 i Athen, Hellas vant han bronsemedalje på 400 meter hekk. I EM 2006 endte han på fjerdeplass på samme distanse. Før VM i 2007 i Osaka, Japan ble Keïta tatt for bruk av testosteron. Mennesker. Mennesker (vitenskapelig navn "Homo") er en gruppe aper som inkluderer det moderne mennesket og dets nære slektninger. Slekten er ca. 2,5 millioner år gammel, og utviklet seg fra "Australopithecine"-forfedre da "Homo habilis" dukket opp. Mennesker oppsto samtidig med at de første steinredskapene (Oldowan-kulturen), og dermed per definisjon ved begynnelsen av tidlig Paleolitikum. Alle artene unntatt "Homo sapiens" (det moderne mennesket) er utryddet. Neandertaleren regnes som den siste overlevende slektningen og døde ut for 24 000 år siden, mens en ny oppdagelse indikerer at en annen art, "Homo floresiensis" kan ha levd så sent som for 12 000 år siden. Ordet "homo" er latin for «mann», «menneske» eller «person». Eksterne lenker. a>. Den duger ikke som mer enn et symbol, fordi den ikke viser artsmangfoldet, gir inntrykk av en målrettet evolusjon, og kan gi lesere med manglende kunnskap om emnet inntrykk av at evolusjon foregår på individnivå. Daniel Kenedy. Daniel Kenedy Pimentel Mateus dos Santos, (født 18. februar 1974 i Bissau), er en fotballspiller fra Guinea-Bissau/Portugal som spiller for Ergotelis F.C. i gresk super liga. Kenedy, oppkalt etter tidligere president i USA, John F. Kennedy, har mellom annet spilt for toppklubbene SL Benfica, FC Porto og Paris SG. Han var med i sin tropp under OL 1996. Under VM i 2002 var han en del av Portugal sin landslagstropp, men ble avskjediget etter en positiv dopingtest like før mesterskapet. Maestrale-klassen. Maestrale-klassen er en italiensk fregattklasse som består av åtte skip. Skipene er først og fremst utrustet for antiubåtkrigføring, men har også kapasiteter for luft- og overflatekrigføring. Debbie Stabenow. Deborah Ann «Debbie» Stabenow (født "Deborah Ann Greer" 29. april 1950) er en amerikansk politiker for Det demokratiske parti. Hun har representert Michigan i USAs senat siden 2000, da hun slo den sittende republikanske senatoren Spencer Abraham. Debbie Stabenow er den første kvinnelige senatoren fra Michigan, og sammen med Maria Cantwell (Washington) de første kvinnene som slo sittende senatorer i et ordinært valg. Hun ble gjenvalgt som senator for en ny periode i 2006. Stabenow har tidligere jobbet som sosialarbeider. Luca Antonini. Luca Antonini født (4. august 1982 i Milano). Han er en italiensk fotballspiller som spiller for Serie A klubben AC Milan. Karriere. Luca Antonini startet karrieren i AC Milans ungdomsstystem. Han ble lånt ut til Padova, Prato(Serie C2) og Ancona (Serie B) for å få mer erfaring. Sommeren 2003 gikk Sampdoria inn i et deleierskap med Milan om spilleren.Han fikk sin Serie A debut mot Perugia 13. desember 2003.Han ble sendt videre på lån i flere forskjellige klubber mellom 2004-2007, før Empoli kjøpte opp Sampdorias del i 2007.8. juni 2008 ble det klart at Milan hadde kjøpt opp hele Empolis del av Antonini. Antonini ble tildelt rollen som Serginhos erstatter, etter at han la opp ved 2007/08 sesongens slutt. Luca Antonini har spilt for aldersbestemt landslag for. Gregorio Allegri. Gregorio Allegri (født 1582 i Roma død 17. februar 1652) i Roma var en italiensk komponist og tenorsanger fra senrenessansen og tidlig barokk. Han var korgutt ved San Luigi de Francesci fra 1591, og lik sin bror "Domenico Allegri" (1585–1629) elev av Giovanni Maria Nanino. Fra 1607 til 1621 var Gregorio kapellmester ved domkirken i Fermo, og fra 1629 sanger i det pavelige orkester i tjeneste hos pave Urban VIII. Hans mest berømte komposisjon er den nistemmige Miserere som han endret og utvidet mange ganger i løpet av livet. Stykket ble framført hvert år i Det sixtinske kapell i den stille uke helt fram til 1870. Det var forbudt å kopiere stykket, men det fortelles at det 14-årige Wolfgang Amadeus Mozart hørte stykket to ganger i 1770 og skrev det ned etter hukommelsen. "Miserere" gjorde også inntrykk på Johann Wolfgang von Goethe og Felix Mendelssohn-Bartholdy. Allegri komponerte også messer, motetter, et Te Deum, et Magnificat og en firestemmig strykersonate. Harald Bredrup. Harald Bredrup (født 1966) er administrerende direktør i Macks Ølbryggeri i Tromsø. Han er femte generasjon i familien som innehar direktørjobben. I ungdomstiden hadde han sommerjobb på bryggeriet for fordi hans far ønsket at han skulle lære bedriften fra «gulvet». Bredrup utdannet seg til bedriftsøkonom og sivilingeniør på NTH, og jobbet deretter som forsker på SINTEF. Han tok doktorgrad i bedriftsøkonomi i 1995 med avhandlingen «"Performance measurement in a changing competitive industrial environment - breaking the financial paradigm" I 1995 flyttet han til Tromsø der han begynte som driftsjef i Mack. Etter fire år overtok han som administrerende direktør, mens hans far Haakon Bredrup gikk over til å bli styreleder. Solveig Zempel. Solveig Pauline Tweet Zempel (født 1939 i Roseau, Minnesota) er en professor i norsk ved St. Olaf College, Minneapolis, USA. Zempel studerte norsk og skandinaviske språk ved St. Olaf College og University of Minnesota. Hun oppnådde graden Master of Arts fra University of Minnesota i 1971 på en masteroppgave med tittelen "Letters from America translated from the Norwegian of O.E. Rølvaag with an Introduction". Dette gradsarbeidet omhandlet det litterære verket til Zempels, den norsk-amerikanske forfatteren Ole Rølvaag. I 1980 avla hun phd-graden ved University of Minnesota på avhandlingen "Language Use in the Novels of Johannes B. Wist: A Study of Bilingualism in Literature". Fra 1976 til 1981 arbeidet Zempel som norsklærer ved St. Olaf College. Etter oppnådd doktorgrad fortsatte Zempel arbeidet med norsk språk, litteratur, historie og kultur og har en omfattende liste publikasjoner innen disse feltene. Hun har siden 1971 vært tilknyttet University of Minnesota, fra 1995 professor. Zempel er professor ved Institutt for norsk og samtidig visedekan for tverrfaglige og allmenne studier ved St Olaf College. Zempel har gjort en betydelig innsats for forsknings- og universitetssamarbeid mellom USA og Norge. Kongen utnevnte 7. januar 2008 Zempel til ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av kunnskap om norsk språk og kultur i USA». Giovanni da Montecorvino. Giovanni da Montecorvino (født 1247 i Montecorvino i Italia, døde 1328 i Khanbaliq (i dag Beijing) var en fransiskansk misjonær som grunnla den katolske misjonen i India og Kina. Han ble også erkebiskop av Beijing/Khanbaliq, og hadde stor betydning for kinesisk kirkehistorie. Levned. Giovanni tidlig i livet soldat, lege og dommer, men bestemte seg så for å tre inn i fransiskanerordenen. Enhetsarbeide mellom den bysantinske keiser og paven. Fransiskanerne sendte ham til Østromerriket. Der fikk han i 1272 i oppdrag av den bysantinske keiser, Mikael VIII Palaiologos om å reise til pave Gregor X som keiserens forhandler i spørsmålet om en mulig gjenforening av den greske (ortodokse) og latinske kirke. Misjonær til Armenia og Persia. I 1279 ble han sendt som misjonær til Armenia og Persia. Derfra ble han sendt av den armenske konge Hayton II (også kalt Hethum, 1289-1293) og den mongolske ilkhanfyrsten Arghun (1284–1291) som hersket over Persia, på diplomatisk oppdrag til det pavelige hoff i Rieti. Det dreide seg blant annet om en beskjed fra Kina der Storkhanen ønsket at paven skulle sende misjonærer til hans hoff. Misjonsutsendelse til Kina. I 1289 ble Giovanni utsendt som misjonær av den første fransiskaner på Peters stol, pave Nikolas IV (1288–1292), til storkhanen Kubilai (Kublai Khan) i Beijing (som den gang het "Dadu" eller "Khanbaliq". Han skulle overrekke storkhanen noen pavelige brev. Kublai Khan var barnebarn av Djengis Khan. Han hadde gjort Beijing, som Djengis Khan hadde erobret i 1215 til mongolernes hovedstad for det som ble deres eget dynasti i Kina, Yuan-dynastiet. Giovanni reiste i følge med dominikaneren Nikolaus av Pistoia, som imidlertid døde underveis. På veien østover dro Giovanni via Antiokia, Sis, Tebris, Sultanieh, Hormus og så sjøveien til Quilon i Kerala sør i India. I tretten måneder oppholdt han seg i India. I 1294 kom Giovanni av Montecorvino sjøveien fra Meliapur i India til Zaitun i Fujian og derfra tok han seg nordover til Khanbaliq. Kublai Khan hadde gjort buddhismen til statsreligion, Han var avgått med døden den 18. februar 1294. Så det ble hans etterfølger på tronen, Timur Khan (1294–1307), som mottok Giovanni av Montecorvino. Giovanni fremla sitt anbefalelsesbrev fra paven, der paven viste til Kubilais budskap som var blitt formidlet via den før nevnte «storslagne og berømte tartarenes fyrste» Arghun og der Kubilai hadde uttrykt sin aktelse overfor paven, den romerske kirke og mot katolikkene, og hadde bedt om at det skulle utsendes katolske munker til hans hoff. Den nye storkhanen innrømmet så Giovanni full frihet i hans misjonærsvirksomhet. Virke i Kina. I Kina møtte Giovanni heftig motstand fra syro-orientalerne, kristne med røtter i det gamle perserriket og som allerede lenge hadde etablert seg i Kina, men ble likevel godtatt av hoffet. I 1299/1300 hadde han bygd en kirke med klokketårn og tre klokker i Khanbaliq. Religiøse skrifter ble utgitt. Frem til 1305 hadde han døpt omkring 6 000 konvertitter, og i 1306 var en annen kirke klar i hovedstaden, rett overfor det keiserlige palass. Der var det også verksteder og boliger for to hundre personer. Fra ikke.-kristne familier kjøpte han gradvis 150 gutter på fra syv til elleve år, underviste dem i gresk og latin, skrev salmer og hymner for dem og opplærte dem til å gjøre altertjeneste som ministranter og til å synge i koret. Giovanni arbeidet i tolv år alene som prest, men unntak av to år da han var hjulpet av en Arnold av Köln. Paven hadde riktignok sendt av sted flere prester som forsterkninger, men de andre kom seg enten ikke av gårde eller falt fra (antagelig døde) under ferden østover. Giovanni av Montecorvinos virke var svært fruktbart, og den 23. juni 1307 utnevnte pave Klemens V (1305–1314) ham til erkebiskop i Kina med fullmakter til å etablere og organisere kirkelige strukturer. Bispevielsen fant sted i 1310 under nærvær av den daværende storkhanen, Külüg Khan (keiser Wuzong), da tre av de seks biskopene – alle fransiskanere: Gerardus, Peregrinus and Andreas av Perugia – som ble sendt for å ordinere ham og forsterke misjonen endelig ankom. Mellom 1309 og 1313 ankom det enda flere fransiskanere. Det siste året var det minst en biskop med i følget. To katolske bispedømmer ble opprettet. Det første var erkebispedømmet "Cambalue" (Khanbaliq, Běijīng) i 1307, og seks år etter fikk Sørøstkina et katolsk bispesete i landsdelens viktigste havneby, Zaitun (nå Quanzhou) i Fujian. Den første biskopen i sistnevnte by, Gerardus, var en av de tre som var kommet i 1310, og da han døde overtok den annen (Peregrinus), og da han døde i 1323 den tredje og siste (Andreas av Perugia). Misjonen i begge bispebyene var svært fremgangsrik. Tungdepunktet for misjonene var i Nord- og Østkina. En av de mest kjente av fransiskanermisjonærene var Oderik av Pordenone, som virket fra 1322 til 1328, som skulle bli saligkåret i 1755. Kirkens institusjoner og virksomhet ble støttet finansielt av keiserne. Skjønt en fransiskansk tradisjon om at erkebiskopen ca 1310 konverterte den daværende storkhanen, Külüg Khan (1307–1311) er svært usikker og omstridt. Da erkebiskop Giovanni døde i 1328 (eller noen år senere) hadde hans 34 års virke i hovedstaden ført til et katolsk fellesskap på flere titusener, med mange kirker, klostre, skoler og andre institusjoner. Bibelen (muligens kun Det nye testamente) var også oversatt, skjønt til det mongolske erobrerfolkets språk og ikke til kinesisk. Salmenes bok, prestenes bønnebok og liturgiske hymner kom på öngütenes språk. En skole ble etablert i Khanbaliq der gutter ble opplært også i gregoriansk sang, med tanke på den liturgiske korsang og nok også i håp om at noen av dem ville vise seg egnet for prestekallet. Da Giovanni de Montecorvino døde, antagelig den 3. januar 1328, så både kristne og mange ikke-kristne på ham som en hellig mann. Etterfølgelse. Keiser Toghun Temür sendte i 1336 en delegasjon til paven, da Benedikt XII i Avignon, for å be om en etterfølger for Johannes, da ikke noen var kommet (i virkeligheten hadde paven sendt av sted en, Nikolaus, som synes å ha dødd på veien dit). Sendeferden var ledet av en genoveser i det mongolske Yuan-dynastiets tjeneste, Andrea di Nascio, og som ledsager hadde han en annen genoveser, Andalò di Savignone. I brevene de bragte med fremholdt keiseren at det nå var gått åtte år siden Giovanni av Montecorvinos død, og at de troende var uten en åndelig overhyrde og sårt ønsket en. Paven svarte på brevene i 1338, og utpekte fire prelater som sin legater til Yuan-hoffet. Han sendte biskop Giovanni de Marignolli, som reiste ut fra pavens by Avignon samme år som del av et følge på femti fransiskanere, og var på plass i Khanbaliq i 1342. Erkebiskop Giovanni de Marginolli returnerte i 1353 til Avignon med et brev fra keiseren til pave Innocent VI. Ikke lenge etter gjorde kineserne opprør mot det mongolske fremmedstyre og utdrev alle sammen. Dermed kom det kinesiske Ming-dynastiet til makt (1368). I 1369 besluttet Ming-herskerne seg for å utvise de kristne, både katolikkene og de syro-orientalske. Saligkåringsprosess. Den katolske kirke har igangsatt en granskning med tanke på en mulig saligkåring av Giovanni de Montecorvino. Litteratur. Manuskripter med Giovanni de Montecorvino "brev" finnes i det lauretanske bibliotek i Firenze (mht. India) og i Bibliothéque Nationale i Paris, 5006 Lat.- se "Liber de aetatibus," fols. 170, v.-172, r. (for Kina). De er publisert i printed i Wadding, "Annales minorum (A.D." 1305 og 1306) vi. 69-72, 91-92 (red. av 1733, &c.), og i "Miinchner gelehrte Anzeigen" (1855), nr. 22, og tildels in. pp. 171175. Engelske oversettelser med verdifulle kommentarer i sir H. Yules "Cathay," i. 197-221. Łukasz Garguła. Łukasz Garguła (født 25. februar 1981 i Polen) er en polsk fotballspiller. Han spiller sentral midtbane for den polske klubben Wisła Kraków. Landslagspill. Han fikk sin debut på landslaget 21. august 2006 av trener Leo Beenhakker, for å spille i gruppespill kamp for EM 2008. Han scoret sitt første landslagsmål på sin debut. Han er også med i troppen til i Sveits. Kamper for Polen. De forente arabiske emirater- 2:5 Hans Olav Karde. Hans Olav Karde (født 1946) har vært direktør i SpareBank 1 Nord-Norge siden 1989. Karde er utdannet sosialøkonom og har tidligere jobbet i Kommunaldepartementet og rådmannstillinger i Tromsø og Harstad kommune. Fra 2012 til 2013 er Karde leder av regjeringens nordområdeutvalg Karde har også vært styreleder for Tromsø 2018. Glock 28. GLOCK 28 (G28) er en halvautomatisk pistol ifra GLOCK, Østerrike. Pistolen er i den minste rammen til GLOCK, og i kaliber 9 x 17 mm Browning (.380 ACP). Magasinet er to-radet og tar 10 patroner. Pistolen er populær i land der militære kalibre er forbudt for sivile. John Hamre. John J. Hamre (født 3. juli 1950) er en akademiker og politiker fra USA. Hamre tok i 1972 bachelorgrad i statsvitenskap og økonomi ved Augustana College i Sioux Falls, South Dakota. Han var deretter Rockefeller-fellow et år ved Harvard Divinity School. I 1978 avla Hamre doktorgraden ved School of Advanced International Studies, Johns Hopkins University. Harmre arbeidet i ti år for Senatets komite for de væpnede styrker. Fra 1978 til 1984 arbeidet han ved senatets budsjettkontor, der han ble assisterende direktør for nasjonal sikkerhet og internasjonale spørsmål. Han var viseforsvarsminister i president Clintons administrasjon fra 1997 til 1999. Hamre er siden januar 2000 leder for Center for Strategic and International Studies in Washington, DC. Siden 2007 har Hamre vært formann for Defense Policy Board. Kongen utnevnte 10. januar 2008 Hamre til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for sin innsats for fremme av norsk-amerikanske forbindelser». Glock 29. GLOCK 29 (G29) er en halvautomatisk pistol ifra GLOCK, Østerrike. G29 er en kaliber 10 mm Auto pistol i den minste rammen til GLOCK. Den ble introdusert i 1996. Pga kraftigere oppbygning er pistolen 2,5mm bredere og litt lengre enn GLOCK 26, som er tilsvarende modell i 9 x 19 mm Luger. Glock 30. GLOCK 30 (G30) er en halvautomatisk pistol ifra GLOCK, Østerrike. Pistolen er en .45 ACP versjon av GLOCK 26, designet primært for å bæres skjult på kroppen. Magasinet er to-radet og tar 10 patroner. Glock 31. GLOCK 31 (G31) er en halvautomatisk pistol ifra GLOCK, Østerrike. Pistolen ble introdusert i 1998 i kaliber .357 SIG, og er i den store rammen til GLOCK. Pistolen ble designet fordi Politi i USA fant ut etter tester at dette pistolkaliberet var det som kom nærmest .357 Magnum, som de mente var det mest optimale for politibruk. Magasinet er to-radet og tar 15 patroner. Glock 32. GLOCK 27 (G27) er en halvautomatisk pistol ifra GLOCK, Østerrike. Pistolen ble introdusert i 1998 i kaliber .357 SIG, og er i den kompakte (mellomste) rammen til GLOCK. Pistolen er en nedskalert versjon av GLOCK 31. Magasinet er to-radet og tar 13 patroner. Kim Young-seok. Kim Young-seok er en sørkoreansk diplomat og var Sør-Koreas ambassadør til Norge fram til 2007. Kim ble i 2007 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Dolphin-klassen. Dolphin-klassen er en ubåtklasse produsert i Tyskland for Israels marine. Den ligner på den tyske Type 209-klassen i designet, men har blant annet et annet fremdriftssystem. Finansiering. De to første båtene var en gave fra Forbundsrepublikken Tyskland til Israel, mens Tyskland betalte halvparten av den tredje båten. For de senere to båtene bestilt i 2005 og den sjette i 2006, finansierte Tyskland ca en tredel av kjøpesummen. Den femte og sjette båten leveres i henholdsvis 2012 og 2013. Chitriya Pinthong. Chitriya Pinthong er en thailandsk diplomat. Han var ambassadør til Norge fram til 2007. Pinthong ble i 2007 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Jostein Helge Bernhardsen. Jostein Helge Bernhardsen (født 18. juni 1945 i Meland) er en norsk diplomat. Han er Norges ambassadør til Belgia. Bernhardsen gjennomførte førstegangstjenesten ved Forsvarets russiskkurs og er utdannet cand.mag. fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Han avla i 1973 mastergrad i statsvitenskap og filosofi ved University of Minnesota, USA. Samme år gikk han inn i utenrikstjenesten. Fra 1975 til 1977 var han andresekretær ved Norges delegasjon til NATO. Deretter arbeidet han 1977–1979 med nedrustningsspørsmål ved Utenriksdepartementet i Oslo. Fra 1980 til 1983 tjenestegjorde Bernhardsen som førstesekretær ved ambassaden i London. Deretter var han leder for NATO og forsvarsavdelingen ved departementet fra 1985 til 1989. I årene 1989-1992 var han rådgiver ved NATO-delegasjonen i Brussel. Bernhardsen var deretter ministerråd ved Norges FN-delegasjon i Genève. Fra 1995 til 2001 arbeidet han med import- og eksportkontroll i Oslo. Bernhardsen ble i 2001 ambassadør til Ukraina og i 2004 Norges ambassadør til Belgia. Bernhardsen ble i 2007 utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Ekstern lenke. "Noorwegen – de officiële website in België" Mariusz Jop. Mariusz Jop (født 3. august, 1978 i Ostrowiec Świętokrzyski) er en polsk fotballspiller som spiller forsvar for Górnik Zabrze. Han har tidligere spilt for det i perioden 2003 til 2008, og var med i den polske troppen både til VM i fotball 2006 og EM i fotball 2008. Han startet karrieren i lokalklubben KSZO Ostrowiec Świętokrzyski. Han vant den Polske ligaen med Wisła Kraków i sesongene 2000/01, 2002/03 og 2003/04. Etter overgangen til Russland og spill der, så ble han den første polakken til å score mål i den russiske toppdivisjonen. Han ble tatt ut blant de 23 som skulle representere Polen i 2006 FIFA World Cup i Tyskland. Han ble også tatt ut av Leo Beenhakker til og representere Polen i EM 2008 i Østerrike og Sveits. Heftig og begeistret. "Heftig og begeistret" er en norsk film fra 2001 regissert av Knut Erik Jensen. Den hadde premiere under Tromsø Internasjonale Filmfestival i januar 2001. Filmen er en dokumentar om sangerne i Berlevåg Mannsangforening. Filmens handling veksler mellom intervjuer med korsangerne, naturskildringer av Finnmark og opptak av korsang (gjerne utendørs og i ruskevær). Filmen regnes som både en publikums- og kritikersuksess. Filmen vant to Amanda-priser for beste film og beste dokumentar i 2001. Senere ble det laget en oppfølger, "På sangens vinger", som ikke ble like godt mottatt. Heftig og begeistret ble lansert i engelsktalende land med tittelen "Cool and Crazy" Jean-François Battail. Jean-François Battail (født 8. februar 1939) er en fransk professor emeritus i skandinavistikk. Battail var inntil han gikk av med pensjon professor i Skandinavias språk og sivilisasjon ved Université de Sorbonne. Han har også vært tilknyttet Linköpings universitet og Universitetet i Tartu. Ved siden av sitt faglige arbeid og forfatterskap har Battail også utgitt reisebøker. Battail er æresdoktor ved Uppsala Universitet og Linköpings universitet. Han er medlem av Kungliga Vetenskapsakademien og Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien. Kongen utnevnte 8. oktober 2007 Battail til ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av norsk kultur i Frankrike». Trømborg. Trømborg er et tettsted i Eidsberg kommune i Østfold. Tettstedet ligger syv kilometer sør for kommunesenteret Mysen, og har innbyggere per 1. januar. Trømborg har en barneskole og Trømborg kirke. Korsegård. Korsegården er en liten del av Askim kommune. Her finner du et flott treningsfelt og barneskolen Korsgård skole fra 1956 som ble totalrenovert fram til sommeren 2009. Landstrykere (film). Landstrykere er en filmatisering fra 1989 av Knut Hamsuns romanserie "Landstrykere". Romanen ble tilrettelagt for film av Lars Saabye Christensen. Filmen skildrer Nordland under overgangen mellom «nessekonge-tiden» og moderne tid på 1860-tallet. Filmen kostet 31,2 millioner å spille inn (tilsvarer 49 millioner kr med 2009 verdi). Den spilte inn 6 millioner kroner og ble senere solgt som tv-serie til NRK og Tysk fjernsyn. TV-serien var på fire 45-minutters episoder, en time lengre enn filmversjonen. Filmen ble utgitt på DVD i 2009. Isabelle Duault. Isabelle Duault er en fransk kulturarbeider. Duault har vært sentral Den nordiske filmfestivalen i Rouen, der hun blant annet har vært leder og programansvarlig. Hun har også utenom festivalen arbeidet med å utbre norsk og nordisk film i Frankrike. Kongen utnevnte 8. oktober 2007 Duault til ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av norsk kultur i Frankrike». Brødskala'n. Brødskala’n er en merkeordning for mel- og bakeribransjen som viser hvor mange prosent hele korn, sammalt mel og kli (kornskall) det er i et brød. Det er dette som bestemmer hvor «grovt» brødet er. Brødskala’n er utarbeidet av Næringsmiddelbedriftenes Landsforening og Baker- og Konditorbransjens Landsforening i samarbeid med Forbrukerrådet, Sosial- og helsedirektoratet og Mattilsynet. Jean Michel Mongrédien. Jean Michel Mongrédien (født 1950) er en fransk filmkunstner og kulturarbeider. Mongrédien har vært sentral Den nordiske filmfestivalen i Rouen, der han blant annet har vært leder. Han har også utenom festivalen arbeidet med å utbre norsk og nordisk film i Frankrike. Kongen utnevnte 8. oktober 2007 Mongrédien til ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av norsk kultur i Frankrike». Medardus. Medardus er en merkedag som ble feiret 8. juni til minne om den hellige Medardus av Noyon (ca 473 – ca 560) som var biskop i Noyon. Dagen markeres fortsatt blant nordfranske bønder, men er ellers ikke lenger særlig kjent. Dagen er også kalt " Medardus og Gilardus". Tradisjonelt ble det sagt at slik været var på Medardus skulle det bli i fire uker fremover. Det var også tradisjon for at den mest eksemplariske jenta i menigheten fikk en krone av roser og penger denne dagen. Primstavmerket var en fiskekrok, og indikerte at laksefisket startet på denne tiden eller at man skulle sette nye kroker på fiskeredskapen. Marianne Siebke. Marianne Siebke er en norsk journalist og programleder i Kulturnytt i NRK P2. Hun har jobbet i NRK siden 1992, blant annet i Dagsnytt, Østlandssendingen og P1. Ugo Fermariello. Ugo Michele Fermariello (født 29. oktober 1969) er en norsk radiomann, journalist og programleder i Kulturnytt, NRK P2. Han har tidligere bl.a. vært hallomann og jobbet i Dagsnytt. Vevang. Vevang er en liten bygd som ligger ved Atlanterhavsveien i Eide kommune. Vevang ligger helt ute på mørekysten ved Atlanterhavet og nærmeste byer er Kristiansund og Molde. Historie. Vevang har navnet sitt fra før kristen tid og består av ve som betyr, "eg. 'helligdom', i hedensk tid 'fredhelget sted' " og vang som betyr "gressgrodd slette". Det er også gjort funn av en rekke steinrøyser og graver som stammer fra nyere steinalder. Vevang har flere bunkere som er rester fra 2. Verdenskrig da nazistene okkuperte Norge. Abbasidene. Abbasidenes kalifat ved sin største utstrekning hvor det kontrollerte det meste av dagens Midtøsten og Nord-Afrika Abbasidene er det dynastiske navnet som vanligvis gis Kalifen i Bagdad, det andre av de to store muslimske kalifatene i det arabiske imperiet, som fortrengte Umayyaddynastiet, bortsett fra al-Andalus. Dynastiet ble etablert av etterkommere av Muhammeds yngste onkel, Abbas ibn Abd al-Muttalib og dets hovedstad var Harran fra år 750 etter Kristus, og flyttet hovedstaden i år 762 til Bagdad. Den kanskje mest kjente av dynastiets herskere var Harun al-Rashid, som ofte nevnes i det kjente litterære verket Tusen og en natt. Dynastiet blomstret i om lag 200 år, men kom etter hvert i skyggen av den tyrkiske hæren det hadde etablert, Mamelukkene. 150 år etter at kalifatet hadde fått kontroll over Persia ble det gradvis tvunget til å avgi kontroll til lokale emirer, som bare formelt anerkjente kalifatets overherredømme og Al-Andalus til en etterkommer av Umayyaddynastiet. Abbasidenes styre endte i 1258 da den mongolske fyrsten Hulagu Khan erobret og plyndret Bagdad. Selv om de fortsatte å påberope seg autoritet i religiøse spørsmål fra Egypt så hadde dynastiets sekulære maktbase forsvunnet. Etterkommere etter Abbasidene er blant annet stammen al-Abbassi som lever nordøst i dagens Irak, i byen Tikrit. Av støv er du kommet. "Av støv er du kommet" er et TV-manus skrevet av Bing & Bringsværd og var ment å være oppfølgeren til TV-serien "Blindpassasjer". Imidlertid ble den aldri produsert. Manuset gir svar på hva som skjedde med besetningen på stjerneskipet Marco Polo etter at biomaten ble avslørt i "Blindpassasjer". Manuset ble gitt ut på Pax forlag i 1990. Pituffik. Pituffik er en fraflyttet bygd på vestkysten av Grønland. Bygda ligger i Qaanaaq kommune, men ble tvangsfraflyttet da USA fikk lov til å bygge Thule Air Base i 1951. Innen 1953 var alle innbyggerne i Pituffik og bygda Dundas (Uummannaq) forflyttet 130 km lenger nord, til Qaanaaq, som også gjerne kalles «New Thule». Pituffik er ikke en del av den kommunale inndelingen på Grønland, og er en enklave som omtales som et «dansk-amerikansk forsvarsområde» i lovverket. For å ivareta innbyggernes interesser, ved å få til et demokratisk samspill med Hjemmestyret, er det etablert et "Borgerråd", som velges for en 4-årsperiode. Rådet overtok i 2007 ansvaret for kultur- og fritidsvirksomheten i Pituffik. De har spesielt jobbet tett med tidligere Qaanaaq kommune (i dag en del av Qaasuitsup) for å bedre transportmulighetene mellom Qaanaaq og Pituffik, i den hensikt å øke antallet Qaanaaq-innbyggere som jobber i Pituffik. Pituffik hadde 235 innbyggere i januar 2005. Meimad. Meimad (hebraisk מימד, akronym for מדינה יהודית, מדינה דמוקרטית, "Medina Jehudit, Medina Demokratit", dvs. «jødisk stat, demokratisk stat») er et venstreorientert israelsk parti, grunnlagt som organisasjon i 1988 av rabbineren Yehuda Amital og som parti i 1999. Partiet er opptatt av å forene jødisk lov, Halakhá, med demokratiske prinsipper, og fremstiller seg som et religiøst, sionistisk alternativ til Det nasjonalreligiøse parti. Partiet samarbeider ofte med Arbeiderpartiet, og inngikk i 1999 et valgsamarbeid med dette. Med unntak av i religiøse spørsmål står partiet for mange av de samme verdiene som sosialdemokratiske partier. I konflikten mellom Israel og palestinerne har partiet et sentrumsorientert ståsted. Den tidligere norske overrabbineren, Michael Melchior, har vært leder for Meimad siden 1996, og har siden 1999 representert partiet i Knesset. Han hadde forskjellige funksjoner i regjeringen i perioden 1999–2006. Under Melchiors ledelse har Meimad beveget seg til venstre, særlig i innenrikspolitikken. Partiet fikk flere bystyremedlemmer i Tel Aviv ved valget i 2003. I Haifa samarbeider Meimad med partiet Meretz-Yachad. Ilkka Kanerva. Ilkka Armas Mikael Kanerva (født 28. januar 1948 i Lokalahti, Finland) er en finsk politiker (Samlingspartiet). Kanerva er utdannet statsviter fra Åbo Universitet (1980). Han var i årene (1972–1976) formann for Samlingspartiets Ungdomsförbund. Kanerva ble i 1975 innvalgt i riksdagen og har sittet som representant siden. Fra 2003 til 2007 var han andre visetalmann i Riksdagen. Kanerva har innehatt en rekke regjeringsposter. Fra 1987 til 1990 var han kanselliminister i regjeringen Holkeri og fra 1991 til 1995 arbeidsminister i regjeringen Aho. I 2007 ble han utenriksminister i regjeringen Vanhanen-II. Kanerva gikk av fra denne posten 1. april 2008, etter den såkalte SMS-skandalen. Han ble etterfulgt av Alexander Stubb. Kanerva ble i 2007 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Jacek Bąk. Jacek Bąk (født 24. mars, 1973 i Lublin) er en polsk tidligere fotballspiller som sist spilte forsvar for Austria Wien og det. Han begynte sin fotballkarriere i andredivisjonslaget Motor Lublin. Etter et kort opphold i KKS Lech Poznań, der han vant polsk seriegull, gikk han videre til den franske ligaen. Olympique Lyonnais. Jacek Bąk ble kjøpt av Lyon etter lån fra KKS Lech Poznań i juli, 1995. I løpet av oppholdet for klubben, spilte han 114 kamper og scoret 4 mål for Olympique Lyonnais. Han var også med på å vinne UEFA Intertoto Cup gullet i 1997 med Olympique Lyonnais. RC Lens. Vinteren 2002 ble Bąk overført fra Lyon til RC Lens. Han oppnådde 2. plass i fransk Ligue 1 med laget sitt i 2002. I April 2005 gikk kontrakten hans ut med Lens og han gikk til over til den Qatarske ligaen med laget – Al-Rayyan i April 2005. Han spilte 85 kamper og scoret 2 for RC Lens. Al-Rayyan. Han ble den 2 polske spilleren til og spille for den Qatarske klubben, før han spilte Piotr Rowicki her i (1999). Jacek vant den Qatarske cupen med klubben i 2006, og spilte 72 kamper og scoret 3 mål for klubben. FK Austria Wien. Etter Oppholdet i Qatar ble Jacek kjøpt av Austra Wien på "free-transfer" og kom til klubben i juni 2007. Jacek blir den 5. polakken til og spille for klubben. Han spiller sammen med landslagskamerat Arkadiusz Radomski i klubben. Landslagsspill. Han debuterte på A-landslaget til Polen, 1. februar 1993, i en vennskapskamp mot Kypros. Hans første landslagsmål kom 17. august 1994 mot Hviterussland. Jacek er polens 3. mest spillende fotballspiller for Polen med sine 95 kamper pr 8. juni 2008, bare Kazimierz Deyna (97 kamper) og Grzegorz Lato (100 kamper) har spilt mer enn han. Målet hans er å bli mest spillende fotballspiller gjennom tidene. Han deltok i fotball VM både i VM i fotball 2002 (Japan/Korea) og VM i fotball 2006 (Tyskland) og deltar i EM i fotball 2008 (Østerrike/Sveits). Meritter. Lech Poznań Olympique Lyonnais RC Lens Lignin. En mulig struktur for et ligninmolekyl Lignin er fellesnavnet på en gruppe kompliserte kjeder av aromatiske alkoholer som inngår i planters cellevegger. Forbindelsen er et av de mest allment forekommende organiske fobindelsene i naturen. Lignin inngår i gruppen polysykliske biopolymerer. Egenskaper. Lignin bidrar til å gi tre sin mekaniske styrke. Til forskjell fra cellulose som er en langt rettkjedet polymer, som danner krystallstrukturer, er ligninet amorft og kraftig forgrenet. Lignin danner kovalente bindninger til vedens polysakkarider og kan kryssbinde disse. Man kan sammenligne tre med et komposittmateriale, der cellulosen fungerer som forsterkende fibre, og ligninet er et fleksibelt bindemiddel. Lignin bygges opp av tre monomerer, p-kumarylalkohol, koniferylalkohol og sinapylalkohol. Monomerene i lignin er sammenbundet av ulike typer eter- og karbon-karbonbindninger, som er tilfeldig fordelt. Lignin danner også tallrike kovalente bindninger (etre och estre) med polysakkarider – spesielt til hemicellulose. Det mest bemerkelsesverdige med lignin er at polymeren er optiskt inaktiv, til tross for at den inneholder fler kirale sentre. Forklaringen på disse uvanlige egenskaper er at den dannes gjennom en okatalysret polymerisering av resonansstabiliserte radikaler. I papir- og celluloseindustrien. Ligninet har en negativ påvirkning på papirets kvalitet. Ved kjemisk massefeemstilling må ligninet løses ut gjennom kokning med sulfid i sulfatprosessen eller sulfitt i sulfittprosessen. Blekning oksiderer bort de siste restene av lignin. Lignin er uløselig i vann og kan utvinnes av svartlut, respektive brunlut. Lignin kan anvendes som energikilde ved varmeproduksjon siden brennverdien er høy og er relativt billig. Sulfonert lignin kan også utvinnes fra lutene i sulfittprosessen. Ved produksjon av mekanisk masse blir ikke ligninet løst ut og man får ett høyere utbytte, men papiret blir av lavere kvalitet. Sollys gulner lignin og er årsaken til at f. eks. avispapir, som lages av mekanisk masse, gulner. Økologi. I dyreriket er det kun insekter som, ved hjelp av bakterier, kan nyttegjøre seg lignin. Enkelte sopper (som mange kjuker) kan også bryte ned lignin, og danner «hvitråte». Hvit eller brunråte er et viktig artskjennetegn hos kjuker. Annoatok. Annoatok (eller Anoritooq) er et fraflyttet jaktsted i Qaanaaq kommune. Bygda ligger ved Smithsundet, ca 9 km nord for Etah. Annoatok ble brukt av Frederick Cook på hans arktiske ekspedisjon i 1908-1909, da han påstod at han nådde Nordpolen. Barnabas apostel. Barnabas apostel (også kalt "Barnabas ap" eller "Barnabas, apostel og martyr") er en merkedag som ble feiret 11. juni eller 11. april til minne om den hellige apostelen Barnabas (ca 1-61). Barnabas var med på Paulus' første misjonsreise og ble ifølge folketroen stenet til døde i 61 for sin kristne tro. Philip Brunelle. Philip Brunelle (født 1943) er en dirigent, pianist og musikkhistoriker fra USA. Brunelle har arbeidet som kunstnerisk leder og dirigent for en rekke orkestre og kor. Han har dirigert New York Philharmonic, Minnesota Orchestra, Houston Symphony, Berkshire Choral Festival og ved Oregon Bach Festival i 2007. Han har i sitt virke i USA også bidratt til å presentere norske komponister og utøvere, da i særdeleshet kirke- og kormusikk, opera og nyere norsk musikk. Kongen utnevnte 4. september 2007 Brunelle til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for fremme av norsk musikkliv i USA. Brunelle er også æresmedlem av Order of the British Empire (Storbritannia) og innehaver av Nordstjerneordenen (Sverige). Han er æresdoktor ved St. Olaf College, Gustavus Adolphus College, St. John's University og United Theological Seminary. Kap Alexander. Kap Alexander (grønlandsk: Ullersuaq, Uvdlerssuak eller Sarfalik) er det vestligste punktet på Grønland. Her ligger bl.a. den fraflyttede bygda Etah. ASA (bil). ASA var en bil fra den italienske bilprodusenten Bizzarrini, som ble produsert fra 1964 til 1969. Bilen ble første gang presentert i 1962, men produksjonen startet ikke før to år senere. Den lille, men raske, bilen ble markedsført som en «drømmebil», og var utstyrt med en 1,0-liters firesylindret motor med overliggende kamaksel. Claire McCaskill. Claire McCaskill (født 24. juli 1953) er en amerikansk politiker for Det demokratiske parti. Hun har representert Missouri i USAs senat siden 3. januar 2007, etter å ha vunnet over republikaneren Jim Talent i valget i 2006. 3. august 2004 vant McCaskill primærvalget mot den sittende demokratiske guvernøren i Missouri, Bob Holden, men tapte 2. november samme år det egentlige valget mot den republikanske kandidaten Matt Blunt med 47,9 mot 50,8 % av stemmene. Gardaland. Gardaland er en stor turistattraksjon som ligger mellom Peschiera og Lazise,, Nord Italia. Gardaland ligger ved Gardasjøen. Dette er et stort område med masse av aktiviteter. Parken åpnet i 1975, og har ekspandert i størrelse og besøkstall sakte men sikkert. I 2007 hadde parken 3,4 millioner besøkende. Parken har berg- og dalbaner, «Neptuns paradis», cowboy-salooner, og andre attraksjoner. Duncan Campbell, 1. Lord Campbell. a>, her feilaktig kalt Archibald. Til venstre står Colin av Glenorchy. (Beskrivelse etter Boardman, "The Campbells".) Duncan Campbell, 1. Lord Campbell (klassisk gælisk: "Donnchadh mac Cailein", også kalt Donnchadh na-Adh, engelsk: "Duncan the fortunate") av Lochawe (død 1453), var en viktig person i skotsk anliggende i den første halvdel av det femtende århundre. Han var også Justiciar av Argyll. Han var overhode for klanen Campbell i førti år. Familie. Duncans fødselsdag er ukjent. Han var sønn av Colin Campbell, lord av Argyll (kalt Colin Iongantach, og 'Colin den gode ridder') og Mariota, datter av John Campbell, arving til landene Ardscotnish og Glen Orchy. Sjóvar kommuna. Sjóvar kommuna er en kommune på Færøyene. Kommunen omfatter stedene Strendur (senter), Innan Glyvur, Selatrað, Morskranes og Kolbanargjógv. Navnet på kommunen har sitt opphav i Sjóvar sogn, som var et kirkesogn med grenda Sjógv i Strendur som sentrum. 1. januar 1952 ble Sjóvar kommuna delt, og Skáli og Skálabotnur dannet den nye Skála kommuna (siden 2005 en del av Runavíkar kommuna). De gjenværende bygdene dannet den nåværende Sjóvar kommuna. 1. januar 2010 hadde Sjóvar kommuna 1 005 innbyggere. Politikk. Siste kommunestyrevalg ble gjennomført 11. november 2008, og valgte kommunestyre med virkning fra 1. januar 2009. Det bosporanske rike. Tidlige greske kolonier på nordsiden av Svartehavet Det bosporanske rike var en gresk statsdannelse på østsiden av Krim og på Tamanhalvøya, på hver side av Kertsjstredet. Kongeriket var basert på eksport av hvete, fisk og slaver og denne handelen brakte velstand som fremdeles finnes under arkeologiske utgravinger i området. I Eremitasjen finnes en rekke spektakulære objekter funnet i gravplasser i området og ruiner av gresk arkitektur finnes i byen Kerch. Det var greske kolonier i området allerede om lag 700 før Kristus, inntil området ble erobret av Hunnerne rundt 375-76. Noen århundrer etter blomstret området igjen opp under beskyttelse av Bysants. Cyprinodontidae. Cyprinodontidae er en gruppe tannkarper. Tross navnet er denne gruppen ikke nært beslektet med karpefamilien (Cyprinidae). De lever i fersk- og brakkvann, de fleste artene i Amerika, men noen få arter finnes også i den gamle verden. 7 Up. 7 Up er en brus med smak av sitron og lime. Den ble introdusert for første gang i 1921 i USA som "Lithiated Lemon". I dag eies rettighetene til brusen av Dr Pepper Snapple Group i USA og PepsiCo i resten av verden. 7 Up distribueres også på det norske markedet. På grunn av nedgang i salget var kun den sukkerfrie varianten i salg i Norge mellom 2001 og 2009. Sommeren 2009 ble sukkerversjonen gjeninnført i norske butikkhyller. Logoen til 7 Up inneholder et rød sirkel mellom '7' og 'Up'; denne røde sirkelen har blitt animert og brukt som maskotten til merket Cool Spot. Historie. 7 Up ble oppfunnet av Charles Leiper Grigg som grunnla selskapet sitt, The Howdy Corporation i 1920. Grigg laget en oppskrift for en sitronbrus i 1929. Produktet, opprinnelig kalt "Bib-Label Lithiated Lemon-Lime Soda", ble lansert to uker før Wall Street-krakket i 1929. Den inneholdt lithium citrate, ett humør-stabiliserende narkotikum. Den ble veldig populær som medisin, og ble markedsført som en kur for bakrus. Glock 33. GLOCK 33 (G33) er en halvautomatisk pistol ifra GLOCK, Østerrike. Pistolen ble introdusert i 1998 i kaliber .357 SIG, og er i den minste rammen til GLOCK. Pistolen ble designet fordi politi i USA fant ut etter tester at dette pistolkaliberet var det som kom nærmest .357 Magnum, som de mente var det optimale for politibruk. Magasinet er to-radet og tar ni patroner. Pistolen er populær blant enkelte polititjenestemenn i USA som våpen nr. to. pga størrelsen. Skopun. Skopun (, dansk: "Skopen") er den nordligste bygda på Sandoy, en av Færøyene. Skopun ligger i Skopunar kommuna, og er den eneste bygda i kommunen. 1. januar 2009 bodde det 504 personer i Skopun, mot 608 i 1985. Skopun er eneste bebyggelse i Skopunar kommuna. Samfunn. Skopun ble grunnlagt 1. april 1833, men stedet var også bebodd allerede i middelalderen. Tradisjonelt har innbyggerne i Skopun vært sjømenn, dette forklarer hvorfor husene der ligger så tett sammen. I 1887 var det duket for byggingen av bygdas første kirke. Som seg hør og bør, sparte man godt på tømmeret i det ellers så trefattige Færøyene (hvor det ikke finnes naturlig skog), så man tok like gjerne tømmeret fra en gammel kirke i Vestmanna, da man skulle bygge en ny kirke der. Gravplassen i Skopun ligger i nabokommunen Sandur, siden grensen mellom de to kommunene, av én eller annen grunn, er trukket mellom selve Skopun og bygdas gravplass. Samferdsel. Den første veiforbindelsen mellom to bygder på Færøyene ble anlagt mellom Skopun og Sandur i 1926. Havnen i Skopun ble påbegynt i 1924, og ferdigstilt i 1926. Den har blitt forbedret og utvidet mange ganger på grunn av de vanskelige værforholdene. I 1982 fikk havnen en sjøport som kan stenges når været er dårlig. Den gamle bilfergen i Skopun forbandt bygda direkte med hovedstaden Tórshavn, men siden 1991 har forbindelsen gått til fergehavnen Gamlarætt på Streymoys vestkyst. I oktober 2004 ble en studie for første gang foretatt for å se på mulighetene for å anlegge den nye "Sandoyartunnilin", Sandoytunnelen. Denne 9 kilometer lange undersjøiske tunnelen vil bli verdens lengste i sitt slag. Anita Westgaard. Anita Westgaard (født 23. mai 1970 i Spydeberg) er en tidligere norsk fotballspiller som spilte for Kolbotn IL fra 1991 til 1997. Midtstopperen var flere ganger nære en landslagsplass, men tross for sitt gode spill var hun aldri med i troppen. Hun var også innom Spydeberg IL. Skopunar kommuna. Skopunar kommuna er en kommune på Færøyene. Med sine 9 km² store areal er kommunen den minste på Færøyene, men omfatter til gjengjeld bare bygda Skopun nord på Sandoy. 1. januar 2009 bodde det 504 personer i kommunen, mot 608 i 1985. Kommunen ble opprettet i 1930, da den ble skilt ut fra Sands kommuna. Politikk. Gerhard Lognberg har sittet i kommunestyret siden valget i 1984, og har vært borgermester siden 1992. Han ble også gjenvalgt med stor margin ved kommunevalget i 2008. Glock 34. GLOCK 34 (G34) er en halvautomatisk pistol ifra GLOCK, Østerrike. Pistolen er en konkurransemodell og ble introdusert i 1998 for å overta etter GLOCK 17L. Pistolen er en lengre utgave av GLOCK 17, men kortere en forløperen GLOCK 17L. Magasinet er to-radet og tar 17 patroner. Pistolen har forlenget magasinløser og sleideutløser. Den har også lettere avtrekk pga den har 3.5 punds connector som standard kontra 5.5 pund som GLOCK 17 har. Pistolen har også bedre presisjon pga lengre løp og lengre avstand mellom siktene. Pistolen brukes bl.a av enkelte SWAT politistyrker i USA pga presisjonen, og av sportskyttere over hele verden. Roslagen. Kartskisse over det såkalte Folklanden i Svitjod hvor det gule området omtrent tilsvarer dagens Roslagen Roslagen er idag navnet på skjærgården utenfor kysten av landskapet Uppland i Sverige og fastlandet rett innenfor øyene. Det er ingen eksakte grenser for Roslagen, som omtrent omfatter området fra Danderyd i sør til og med Östhammar i nord. De største øyene i Roslagen er Gräsö, Singö og Väddö. Norrtälje kalles iblant for Roslagens hovedstad. Andre større steder i Roslagen er Hallstavik, Rimbo, Vaxholm, Åkersberga, Älmsta, Öregrund og Östhammar. Historie. Roslagens opprinnelige navn, Roden, er et svært gammelt begrep og betegnelsen på kystlandskapet i Svitjod, såvel som strandlandskapet inn i Mälaren, tidvis også kysten ned til Östergötland og skjærgården Sankt Anna. Stedsnavnet Roslagen har blitt til ved en relativt sen (1400-tallet) sammenslåing av «Roden» og «Skeppslag». Roden har tilknytning til kystbefolkningen, de som ror. På runestenen Håkansstenen ved Hovgården ved Adelsö nevnes "bryten Tolir" som "Bryte i Roden". I middelalderens Östgötalagen nevnes også jarls bryte i Rodens bo. I skriftlige kilder nevnes Roslagen første gang i 1493. Mange historikere mener at Roslagen kan ha gitt navn til det svenske folket ruserne og Kievriket som på russisk heter Rus. Tilsvarende heter Sverige Ruotsi på finsk og Rootsi på estisk. Glock 35. GLOCK 35 (G35) er en halvautomatisk pistol ifra GLOCK, Østerrike. Pistolen er en konkurransemodell og ble introdusert i 1998. Pistolen er identisk til GLOCK 34, men i kaliber .40 S&W. Magasinet er to-radet og tar 15 patroner. Pistolen har forlenget magasinløser og sleideutløser. Den har også lettere avtrekk pga den har 3.5 punds connector som standard kontra 5.5 pund som GLOCK 17 har. Pistolen har også bedre presisjon pga lengre løp og lengre avstand mellom siktene. Pistolen brukes bl.a av enkelte SWAT politistyrker i USA pga presisjonen, og av sportskyttere over hele verden. Porkeri. Porkeri (, dansk: "Porkere") er en bygd i Vágsfjørður på Suðuroy, en av Færøyene. Nabobygder er Vágur og Hov. Porkeri er den eneste bygda i Porkeris kommuna, som ble opprettet i 1908. Bygdas største attraksjon er nok den gamle trekirken fra 1847, men man finner også et bygdemuseum i Porkeri. 337 innbyggere i 2008. Historie. Sagnet forteller at de første nordboerne som bosatte seg i området fant små knokler av griseføtter (færøysk: "purkur") i jorden, som de videre bygde et steingjerde rundt. Derfor fikk bygda navnet "Purkurgerði", som senere ble til "Porkeri". Gamle ruinrester fra 700-tallet i området tyder på at keltiske eneboere har bodd der. Arkeologene har, ved siden av kirken, funnet tegn på at nordboere har bosatt seg der omkring år 1000. Der er planer om utgravinger. Første gang Porkeri er nevnt i skrifter er i en kongelig jordebok fra 1350, i de såkalte "Hundebrevene", som omtaler en hundeeier. De fleste mener at det helt opp til nyere tid var bare noen få bebodde hus. Det er restaurert to steinhus fra 1570, og et fra 1850 er under restaurering. De tre husene vil bli en attraksjon for hele Færøyene. I 1801 var det i 95 innbyggere fordelt på 16 hus i bygda. I 1950 var det 461 innbyggere, og 337 i 2008. Det nåværende Porkeri består hovedsakelig av hus som er bygd fra 1890 og frem til i dag. Man kan fortsatt se de maleriske kapteinsboligene oppført fra ca. 1900 til 1935, som ligger i en lang rekke fra havnen og opp mot bygdas sentrum. De fleste familier var tidligere avhengige av havet, med fiske, fuglefangst, hvalfangst og torvproduksjon. Torvbåtene ble ofte overlastet; den siste alvorlige ulykken skjedde i 1952, da en båt forulykket i stille vær, og en besetning på fire omkom. Mange fiskere og sjøfolk fra Porkeri har gjennom tidene fått sin grav på havet, og disse har fått sitt eget felles minnesmerke (med navnet på alle sammen) i bygda. Porkeri er kjent for at bygdas menn fra ca. 1880 dro på fiske til Island, Grønland (se Kangerluarsoruseq, også kjent som "Føroyingahavnin") og Newfoundland med skonnerter og slupper, enten i egne båter, eller som mannskap og styrmenn. Det gav en så godt avkastning at mange fikk råd til at bygge sitt eget hus. Nåtidens Porkeri er fortsatt delvis en sjøfartsby. Mange etterkommere av sjøfolk har fortsatt de samme funksjonene i nåtidens moderne fiske- og handelsflåte. En del personer er sysselsatt i fiskeindustrien og med fiske generelt. Bygda var kjent som en av de beste kornplassene i øyriket. Helt opp til 1950-årene hadde hver familie en ku. Da det i 1960 ble opprettet et meieri for hele Færøyene i Tórshavn, gikk man i Porkeri over til utelukkende å avle sau, mest til egen forsyning. Porkeris kommuna. Porkeris kommuna er en kommune på Færøyene. Den omfatter bygda Porkeri på Suðuroy. 1. januar 2009 hadde kommunen 334 innbyggere, mot 355 i 1985. Kommunens samlede areal er på 14 km². Borgermester siden 1. januar 2005 er Mikkjal Sørensen. Glock 37. GLOCK 37 (G37) er en halvautomatisk pistol ifra GLOCK, Østerrike. Pistolen er en .45 GAP versjon av GLOCK 17. Kaliberet ble designet nettopp for denne pistolen i, og hensikten var å kamre en pistol med egenskapene til .45 ACP i en ramme på samme størrelse som GLOCK 17, da GLOCK 21 er vesentlig større enn GLOCK 17. Magasinet er to-radet og tar 10 patroner. Lars Sandness. Lars Audun Sandness (født 19. juni 1973 i Narvik) er en DJ kjent fra gruppen Tungtvann, der han gikk under tilnavnet Poppa Lars. Sandness vokste opp i Harstad og ble i 1984 grepet av gjennombruddet til break dance. De fire hiphop-elementene graffiti, dans, rap og dj appellerte ham sterkt, selv om han og lot seg begeistre av hardrock-musikk av for eksempel gruppen Kiss. Poppa Lars regner de amerikanske rap-gruppene Public enemy og N.W.A som noen av hans viktigste inspiratorer. Glock 38. GLOCK 38 (G38) er en halvautomatisk pistol ifra GLOCK, Østerrike. Pistolen er kamret i kaliber .45 GAP og er i mellomste rammestørrelsen til GLOCK. Hensikten med denne er å kamre en pistol med en patron med egenskapene til .45 ACP i en ramme på samme størrelse som GLOCK 19. Magasinet er to-radet og tar 8 patroner. Glock 39. GLOCK 39 (G39) er en halvautomatisk pistol ifra GLOCK, Østerrike. Pistolen er kamret i kaliber .45 GAP og er i den minste rammestørrelsen til GLOCK. Hensikten med denne er å kamre en pistol med en patron med egenskapene til .45 ACP i en ramme på samme størrelse som GLOCK 19. Magasinet er to-radet og tar 6 patroner. Whoops Apocalypse. "Whoops apocalypse" er en britisk TV-serie i seks deler fra 1982. Det er en sort komedie av Andrew Marshall og David Renwick, laget av London Weekend Television for ITV. Marshal og Renwick jobbet sammen senere og laget en filmversjon i 1986 som er svært annerledes fra TV-serien, selv om et par av de opprinnelige skuespillerne fra serien også dukker opp i filmen. Tv-serien gikk på NRK under tittelen "Hurra! Endelig nullløsning!" Plot. Serien tar for seg de siste ukene før kjernefysisk apokalypse. Den viser en kaotisk og økende ustabil global politisk situasjon der varsler om kjernefysisk krig nesten blir utløst av feilfungerende Space Invaders-spill og hvor den naive amerikanske presidenten Johnny Cyclops (en parodi på Ronald Reagan) har en sinnssyk høyrevridd kristen fundamentalist som rådgiver som går under navnet "The Deacon" og som hevder å ha direktelinje til gud. Figuren "The Deacon" fikk navnet sitt på grunn av at skuespilleren som spiller ham (John Barron) tidligere hadde spilt Cathedral Dean i situasjonskomedien All Gas and Gaiters. Manusforfatterne bak "Whoops apocalypse" hevdet at de på tiden serien ble laget, ikke var klar over at Alexander Haig, Reagans sikkerhetsrådgiver, gikk under navnet "The Vicar" i det hvite hus. Den sovjetisk ministerpresidenten, Dubienkin, er egentlig en serie kloner som til stadighet dør og blir erstattet. Situasjonen blir ytterligere komplisert ved utviklingen av et nytt superkraftig amerikansk atomvåpen. Denne blir til og begynne med kalt «Johnny Cyclops-bomben», men senere, når presidenten finner ut at han misliker navnet, døpt om til Quark-bomben, tidligere kjent som Johnny Cyclops-bomben, etter presidenten av samme navn. Den nyvalgte Labour-statsministeren i Storbritannia, Kevin Pork, melder ikke bare landet inn i Warszawapakten, men viser seg også å lide under den vrangforestillingen at han er Supermann. Referanser til DC-Comics. Forfatterne av serien har flere steder referanser til DC Comics. Den britiske statsministeren tror han er Supermann, hans medarbeidere tror de er henholdsvis Grønne Lykt og Hauken. Statsministerens hund går med kappe og blir referert til som Krypto. Hunden kastes til slutt ut av Downing Street no 10 med beskjeden: «Fly rundt kvartalet!» Supermanns fiender nevnes ofte, feks Doctor Destiny og Brainiac. Et sitat fra statsministeren: «Rekker ikke spørretimen, Brainiac har unnsluppet fra spøkelsessonen!» Den iranske mullahen blir sagt å være kledd som Akvamann; Ed Bishops nyhetsoppleser heter Jay Garrick, det samme navnet som Golden Age-versjonen av Lynet; det eldre amerikanske paret som blir holdt fanget i Kreml heter Martha og Jonathan, navnene på Kansas-ekteparet som er Supermanns jordiske adoptivforeldre. VHS-utgivelser. Serien er gitt ut på VHS. Serien er så langt ikke gitt ut på dvd, men finnes tilgjengelig som VHS-rip på diverse nettsider. Alt om Eva. "Alt om Eva" (engelsk: "All About Eve") er en amerikansk dramafilm fra 1950 regissert og skrevet av Joseph L. Mankiewicz og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Bette Davis, Anne Baxter, George Sanders, Celeste Holm, Gary Merrill og Hugh Marlowe. Filmen handler om en ung og tilsynelatende uskyldig kvinne som innynder seg med en eldre og berømt skuespillerinne. Manus er basert på novellen «The Wisdom of Eve» skrevet av Mary Orr. Filmen ble hyllet av kritikerne da den ble sluppet i 1950. Den ble også nominert til 14 Oscar, der den vant seks, inkludert Oscar for beste film. Nå regnes filmen som en klassiker og er nummer 28 på Det amerikanske filminstituttets liste over 100 beste amerikanske filmer. Handling. Den aldrende Margo Channing er en av de største sjernene på Broadway. En kveld etter en forestilling blir hun inrodusert for den unge Eve Harrington, som er en stor fan av henne. Eve forteller om et vanskelig liv og får stor sympati fra Margo og hennes venner. Margo bestemmer seg derfor for å ansette henne som personlig assistent. I begynnelsen går alt strålende og Margo er svært fornøyd med Eve, men etter hvert begynner hun å bli sjalu. Margo er overbevist om at Eve prøver å stjele kjæresten hennes, Bill Sampson, og oppfører seg stadig mer fiendtlig ovenfor henne. Ting blir ikke bedre da Eve sørger for å bli Margos reserve i teaterstykket hennes. Etterhvert bestemmer Margos venner, som lenge har irritert seg over oppførselen hennes, seg for å lære henne en lekse. De sørger for at Margo blir forhindret fra å møte på jobb en kveld, noe som fører til at Eve får ta over rollen hennes. De har også sørget for å invitere en rekke kritikere til forestillingen denne kvelden. Etter forestillingen prøver Eve å forføre Bill, men blir avvist. Neste dag får Eve strålende kritikker for sin innsats og dramatikeren Lloyd Richards ønsker å la henne spille hovedrollen i hans nye teaterstykke. Hans kone Karen, Margos beste venninne, protesterer kraftig ettersom den rollen var lovet til Margo. Samme kveld er ekteparet på restaurant sammen med Margo og Bill. Karen blir brakt en lapp om at Eve ønsker å snakke med henne på toalettet. Selv om hun ikke lenger har særlig høye tanker om Eve, bestemmer hun seg for å høre hva hun vil. Eve ønsker å spille hovedrollen i Lloyds nye teaterstykke og truer med å avsløre hva som egentlig skjedde den kvelden Margo ble forhindret fra å møte på jobb. Karen vet ikke hva hun skal gjøre. Tilbake ved middagsbordet blir hun reddet da Margo annonserer at hun og Bill er forlovet og at hun slett ikke ønsker å spille i Lloyds nye teaterstykke. Hovedrollen går dermed til Eve som raskt blir en stjerne. Etterhvert forfører hun Lloyd som er villig til å forlate sin kone for henne. Ting går likevel ikke helt som planlagt; En kveld blir Eve konfrontert av den beryktede filmkritikeren Addison DeWitt. Han har funnet ut at alle historiene fra hennes vanskelige liv er løgn. Han truer med å avsløre dette dersom hun ikke aksepterer at hun tilhører han og avslutter forholdet til Lloyd. Hun innser at hun ikke har noe valg. Senere mottar Eve Sarah Siddons Award for sin innsats i teaterstykket. Da hun kommer hjem samme kvelden finner hun en ung kvinne, Phoebe, i leiligheten sin som forteller at hun er en stor fan av henne. Da det ringer på døren tilbyr den Phoebe seg å åpne. Det er Addison som har kommet med prisen som Eve vant, hun hadde glemt den i drosjen. Phoebe tar den imot. Alene foran speilet tar hun på seg noen av Eves klær og poserer med prisen. Opprinnelse. Historien til "Alt om Eva" kommer fra en anekdote om skuespillerinnen Elisabeth Bergner. Mens hun spilte i Broadway-teaterstykket "The Two Mrs. Carrolls", i 1943 og 1944, møtte Bergner en ung kvinnelig fan som pleide å stå utenfor teateret hver kveld. Kvinnen fortalte at hun hadde flyktet fra England til USA i frykt for en tysk invasjon. Bergner ble rørt av historien og ansatte henne som sekretæren til sin ektemann Paul Czinner. Han var produsent for "The Two Mrs. Carrolls". Kvinnen gjorde en god jobb, og kom godt overens med ekteparet som prøvde å hjelpe henne med å få sin debut på Broadway. Da fant de imidlertid ut at hun hadde løyet om bakgrunnen sin og ikke var engelsk, men amerikansk. Den unge kvinnen prøvde også å forføre Czinner. Bergner fortalte historien om den unge kvinnen til Mary Orr, som brukte det som basis i sin novelle «The Wisdom of Eve». I hennes versjon ble den unge kvinnen, som hun kalte Eve Harrington, gitt en mer ubarmhjertig karakter, og tillates å stjele karrieren til den eldre skuespillerinnen som hun kalte Margola Cranston. Novellen ble publisert for første gang i mai 1946-utgaven av "Cosmopolitan". En radioteaterversjon av novellen ble fremført på NBCs "Radio Guild Playhouse" 21. januar 1949 med Claudia Morgan og Marilyn Erskine i hovedrollene. Orr spilte rollen som Karen Richards. I denne versjonen var rollefiguren Margola Cranstons navn endret til Margo Cranston, og hun går også glipp av en forestilling på teateret, noe hun ikke gjorde i novellen. Kort tid senere kjøpte 20th Century Fox filmrettighetene til «The Wisdom of Eve» for 5000 dollar. Joseph L. Mankiewicz leste novellen og tok kontakt med produksjonssjef Darryl F. Zanuck. Mankiewicz' første versjon av manuset hadde tittelen "Best Performance". Han endret navnet på hovedkarakteren fra Margola Cranston til Margo Channing og droppet ektemannen hennes, Clement Howell, fra historien. I tillegg ble hun gjort noen år yngre enn det hun var i novellen. Rollefigurene Eve Harrington, Lloyd og Karen Richards og frøken Caswell ble beholdt. I tillegg ble rollefigurene Bill Sampson, Addison DeWitt, Birdie Coonan, Max Fabian og Phoebe lagt til. I novellen var rollefiguren Karen Richards en skuespillerinne, og fungerte også som fortelleren. Mankiewicz endret dette til at hun var en hjemmeværende kone, og rollefiguren Addison DeWitt overtok som fortelleren. Etter å ha lest manuset kom Zanuck med flere forslag til å forbedre det. I noen tilfeller mente han at manuset til Mankiewicz var for lite subtilt, og ga for mange opplysninger. Han foreslo å tone ned rollefiguren Birdie Coonans sjalusi overfor Eve Harrington, slik at publikummet ikke skulle se på henne som en skurk før senere i filmen. Forholdet mellom rollefigurene Eve Harrington og Lloyd Richards ble også tonet ned. Zanuck foreslo også tittelen "All About Eve", tatt fra åpningsscenen der Addison DeWitt sier at han snart «skal fortelle mer om Eva... Faktisk alt om Eva». Rollene. Katharine Hepburn, Ginger Rogers, Greer Garson, Joan Fontaine, Joan Crawford, Paulette Goddard, Rosalind Russell, Hedy Lamarr, Gloria Swanson og Norma Shearer ble vurdert i rollen som Margo Channing. Zanucks førstevalg i rollen var Marlene Dietrich. Han vurderte også Claudette Colbert og Barbara Stanwyck. Det ble til slutt Colbert som fikk rollen, men da hun skadet ryggen under innspillingen av "Dager jeg aldri glemmer", måtte hun trekke seg. Mankiewicz hadde opprinnelig ønsket Susan Hayward i rollen som Margo Channing, men bestemte seg etterhvert for at hun var for ung. Han tilbudte rollen til Gertrude Lawrence, men hun takket nei. Bette Davis fikk da tilbud om å overta, til tross for hennes meget anstrengte forhold til Zanuck. Davis hadde de siste årene spilt i en rekke mindre suksessfulle filmer, og takket straks ja til denne rollen etter å ha lest manus. Ann Blyth, Elizabeth Taylor, June Allyson, Olivia de Havilland, Donna Reed og Mona Freeman ble vurdert i rollen som Eve Harrington. Zanucks førstevalg i rollen var Jeanne Crain, mens Mankiewicz ønsket seg Anne Baxter. Ifølge Baxter fikk hun rollen etter at Crain ble gravid. Clifton Webb, Claude Rains, Basil Rathbone, Charles Laughton, Vincent Price og Adolphe Menjou ble vurdert i rollen som Addison DeWitt. Zanucks førstevalg i rollen var José Ferrer. Den gikk til slutt til George Sanders. Han var gift med Zsa Zsa Gabor, som ønsket seg rollen som Phoebe, men ble også, uten å selv være klar over det, vurdert som frøken Caswell. Andre som ble vurdert i denne rollen var blant annet Barbara Britton, Marie McDonald, Joi Lansing, Adele Jergens, Marilyn Maxwell, Gale Robbins, Lois Andrews, Angela Lansbury, Cleo Moore, Dolores Moran og Marjorie Reynolds. Det ble til slutt Marilyn Monroe som fikk rollen som frøken Caswell, mens Barbara Bates fikk rollen som Phoebe. Ronald Reagan, Montgomery Clift, Robert Cummings, William Holden, Edmond O'Brien, Zachary Scott, Glenn Ford og Robert Young ble vurdert i rollen som Bill Sampson. Zanucks førstevalg i rollen var John Garfield. Mankiewicz tilbudte rollen til Gary Merrill som takket ja. I rollen som Max Fabian ble Everett Sloane, Walter Slezak, Fred Clark, George Jessel og Zero Mostel vurdert. Den gikk til slutt til Gregory Ratoff. Nancy Davis, Alexis Smith, Ann Sothern, Shirley Booth, Patricia Neal, Margaret Sullavan, Ruth Warrick, Jessica Tandy, Barbara Bel Geddes, Arlene Dahl og Joan Fontaine ble vurdert i rollen som Karen Richards. Hugh Marlowe og Celeste Holm var Zanucks førstevalg i rollene som Lloyd og Karen Richards. Mankiewicz skrev rollen som Birdie Coonan spesielt til Thelma Ritter. Innspilling. Scenene som foregikk inne på teateret ble filmet i Curran Theatre i San Francisco. Utsiden av teateret man får se i filmen er imidlertid John Golden Theatre på Broadway. Innspillingen av filmen startet 11. april 1950 i San Francisco. Da Davis våknet den dagen oppdaget hun at hun hadde mistet stemmen etter en høylytt krangel med ektemannen William Grant Sherry noen dager tidligere. Mankiewicz likte imidlertid den hese stemmen hennes og insisterte på at hun måtte beholde den slik resten av innspillingen. Journalister som besøkte settet ble informert om at hun hadde slitt ut stemmen under innspillingen av den forrige filmen sin, "Betal mitt liv". Til tross for at Davis og Baxter spilte rivaler på film kom de godt overens privat og utviklet et livslangt vennskap. Davis og Holm kom dårlig overens helt fra begynnelsen. Holm uttalte senere: «Bette Davis var så frekk. Hele tiden frekk.» Davis kom heller ikke overens med Sanders. Han uttalte senere: «Hennes mangel på grunnleggende høftlighet overfor sine medskuespillere synes jeg var avskyelig.» I tillegg mente han at det ikke var rollefiguren Margo Channing som var heltinnen i historien, men rivalen hennes Eve Harrington. Han begrunnet dette med at Margo Channing var «en forfengelig, aldrende, flamboyant og temperamentsfull dame (...) Hvor mange i publikum kunne, eller ønsket å identifisere seg med henne?» Alle kom imidlertid godt overens med Ritter. Davis og Merrill innledet raskt et forhold til tross for at de begge var gift på hver sin kant. Hun uttalte senere at det siste stedet hun hadde forventet å finne kjærligheten var på filmsettet. Hun innrømmet også at hun hadde problemer med å skille mellom Merrill og rollefiguren Bill Sampson, som var kjæresten til Margo Channing. Innspillingen av filmen ble fullført i begynnelsen av juni 1950. I slutten av juli hadde både Davis og Merrill skilt seg fra sine ektefeller og giftet seg med hverandre. Ekteskapet varte i ti år. Kort tid etter at de hadde blitt skilt møttes Davis og Mankiewicz på en fest. Hun hadde lenge forsøkt å overtale han til å lage en oppfølger til "Alt om Eva", for å finne ut hva som skjedde videre med Margo Channing og Bill Sampson, men fortalte han at hun hadde ombestemt seg: «Du kan glemme oppfølgeren, Joe. Gary og jeg spilte i den og det funket ikke.» Mottakelse. Filmen ble hyllet av kritikerne da den ble sluppet. Den spilte inn 2,9 millioner dollar i USA og 4,2 millioner på verdensbasis. "Variety" mente det var en flott film som ble krydret med strålende skuespillerprestasjoner. Spesielt Davis' og Baxters innsats ble trukket frem. De påpekte også at den hadde en dyp og heldekkende dramatisk og romantisk substans, og Zanuck og Mankiewicz fikk ros for sin fantastiske produksjon. "New York Morning Telegraph" mente at "Alt om Eva" «mest sannsynlig var den vittigste, mest effektive, mest voksne og mest opplysende filmen som noensinne har hatt noe å gjøre med New Yorks teaterscene». I tillegg mente de at Davis gjorde sin «beste prestasjon noensinne på filmlerretet». "Time" kåret den til en av årets ti beste filmer. Davis selv mente at hun hadde sin beste rolle i filmen og takket Mankiewicz for å ha «vekket meg fra de døde». I ettertid har filmen blitt en klassiker som stadig blir rost av kritikerne. Filmen er nummer 28 på Det amerikanske filminstituttets liste over 100 beste amerikanske filmer, mens rollefiguren Eve Harrington er nummer 23 på deres liste over 50 beste skurker i amerikanske filmer. I 1990 ble filmen utvalgt til bevaring i det amerikanske National Film Registry. Sarah Siddons Award. Den fiktive Sarah Siddons Award, som blir presentert i filmen, ble i 1952 virkeliggjort av en gruppe anerkjente teaterpublikummere fra Chicago. Selve statuetten ble utformet for å ligne den som rollefiguren Eve Harrington mottar i filmen. Prisen deles ut årlig og tidligere prisvinnere er blant annet Bette Davis, Anne Baxter og Celeste Holm. Andre versjoner. Den 8. mars 1951 ble en radioteaterversjon av "Alt om Eva" fremført på "The Screen Guild Theater". Bette Davis, Anne Baxter og George Sanders gjentok rollene som de hadde spilt i filmen. En annen radioteaterversjon ble fremført på "Theatre Guild on the Air" 16. november 1952 med Tallulah Bankhead i rollen som Margo Channing og Mary Orr som Karen Richards. Den 30. mars 1970 hadde "Applause", en musikal basert på filmen, premiere på Broadway med Lauren Bacall, Len Cariou, Bonnie Franklin, Penny Fuller, Brandon Maggart, Robert Mandan, Lee Roy Reams, Ann Williams og Bill Allsbrook i hovedrollene. Produksjonen ble avsluttet 27. juli 1972 etter 896 forestillinger. I populærkulturen. Historien fra filmen har blitt brukt flere ganger i senere tid, gjerne som en direkte hyllest til originalfilmen. Det mest kjente eksempelet er episoden «A New Sue Ann» fra "The Mary Tyler Moore Show" i 1974. I denne episoden ansetter Sue Ann Nivens, en populær vertinne for et lokalt matprogram, en ung og pen fan som hennes lærling og assistent. Den unge jenta ønsker imidlertid å ta over jobben til Nivens, og begynner kjapt å sabotere for hennes læremester. I motsetning til Margo Channing, slår Nivens tilbake og stopper den unge jentas forsøk. I "Simpsons"-episoden «All About Lisa» får Lisa Simpson jobb som assistenten til Krusty the Clown. Det ender med at hun tar over for han på TV og mottar en pris. Den store urotiden. Den store urotiden (russisk Смутное время, "Smutnoje Vremja") er betegnelse på en periode i Russlands historie, fra 1598 til 1613 og som kjennetegnes ved en stor politisk, sosial og økonomisk krise som førte til en midlertidig kollaps for den russiske staten. En rekke herskere tok makten og ble like raskt avsatt, kortest tid på tronen hadde Fjodor II av Russland som regjerte i 49 dager. I tillegg forsøkte «falske Dmitrij II» å hevde sin rett til tronen og noe senere forsøkte svenskene å innsette tronarvingen Karl Filip som russisk Tsar. Polen-Litauen invaderte Russland men ble slått tilbake i 1612 av en russisk folkehær ledet av Kuzma Minin og Dmitrij Pozjarskij. Mikhail Romanov ble så valgt til ny Tsar og la grunnlaget for huset Romanov. Y Gododdin. En side (i gråtoner) fra "Aneirins bok" som viser den første delen av teksten som er lagt til av Skriver B. Y Gododdin (uttales //) er et middelalderdikt som består av en rekke elegier (klagedikt) til mennene fra det britonske kongedømmet Gododdin og deres allierte som, i henhold til konvensjonell fortolkning, døde i kamp mot anglere fra kongedømmene Deira og Bernicia på et sted kalt "Catraeth". Bakgrunn for diktet. Det er generell enighet blant forskere at slaget som diktet minnes ville ha skjedd en gang rundt år 600 (skjønt datoen diskuteres fortsatt). Noen forskere har kommet fram til at diktet ble komponert i sørlige Skottland kort tid etter slaget, men andre mener at det har sin opprinnelse i Wales på 800- eller 900-tallet. Om det er fra 800-tallet er det ett av de tidligste dikt som er skrevet i en form av walisisk og det eldste bevarte dikt fra Skottland. Diktet er tradisjonelt tilskrevet skalden Aneirin og ble bevart i et manuskript kalt "Boken til Aneirin" som i dag er i et bibliotek i Cardiff. Kongedømmet Gododdin, kjent i romerske tider som Votadini, holdt områder i det som i dag er sørøstlige Skottland, befolket av en stamme som talte et brytoniske språk. Diktet forteller om hvordan en styrke på 300 utvalgte krigere ble samlet, noen så langt unna som Piktland i nord og Gwynedd i sør. Etter et år i gilde ved "Din Eidyn", dagens Edinburgh, angrep de Catraeth, et sted som antagelig er dagens Catterick i North Yorkshire. Etter flere dager med kamp mot overveldende odds var det til slutt kun kriger som kom tilbake i live. En annen versjon var det 363 krigere og tre som kom tilbake. Diktet er tilsvarende i etos (kulturelt særpreg) til heroisk diktning i henhold til helter som kjemper for æren alene, skjønt diktet er ikke fortellende. Diktet er kjent fra et manuskript som er datert fra andre halvpart av 1200-tallet, delvis skrevet i mellomwalisisk rent ortografisk og delvis i gammelwalisisk. Om det er datert til slutten av 500-tallet vil det opprinnelig ha vært komponert i et kumbrisk språk, beslektet til gammelwalisisk språk, også kalt for «arkaisk ny-brytonisk». Manuskriptet inneholder flere vers som ikke har noen forbindelse med Gododdin og er derfor betraktet som innskudd. Et vers i "Y Gododdin" nevner kong Arthur, noe som har fått stor betydning ved å være den eldste kjent referanse til sagnhelten om det er riktig at verset kan dateres til slutten av 500-tallet eller tidlig på 600-tallet. Manuskript. Det er kun et tidlig manuskript av "Y Gododdin", antatt å dateres fra den andre halvparten av 1200-tallet; "Boken til Aneirin". Det er i dag en akseptert oppfatning at dette manuskriptet er arbeidet til to skrivere, kjent som «Skriver A» og «Skriver B». Skriver A skrev ned 88 vers av diktet, deretter etterlot han en blank side før han skrev ned fire relaterte dikt kjent som "Gorchanau". Denne skriver skrev ned sin tekst i en mellomwalisisk ortografi. Skriver B la til tekst senere, og hadde tilsynelatende tilgang til et tidligere manuskript ettersom den teksten som denne teksten er i gammelwalisisk ortografi. Skriver B skrev 35 vers, noen av disse var varianter av vers tidligere gitt av Skriver A mens andre var selvstendige. Det siste verset er ufullstendig og det er tre folioer, blad, som mangler fra slutten av manuskriptet, og således er noe materiale beviselig gått tapt. Det er forskjeller innenfor materialet gitt av Skriver B. De første 23 versene av Bs materiale viser tegn på delvis modernisering av ortografien mens de gjenværende viser en mer bibeholdelse av gammewalisiske egenskaper. Dette kan være at Skriver B begynte med delvis modernisering av ortografien mens han kopierte versene, men gikk etter en tid trett av dette og skrev av den gjenværende versene slik de var i de eldre manuskriptet. Forskeren Isaac har foreslått at Skriver B benyttet to kilder, kalt B1 og B2. Om dette er korrekt vil det bety at "Aneirins bok" har sin opprinnelse i tre kilder. Diktet. a> sett fra Princes Street. En gang rundt år 600 kan dette ha vært stedet for Mynyddog Mwynfawrs hall, hvor krigerne hadde gilde før de dro i kamp. Versene som gjør diktet til hva det er er en rekke elegier eller klagesanger for krigere som falt i et slag mot en betydelig overlegen hær. Noen av versene refererer til hele hærskaren, andre samler seg om de enkelte helter. De forteller om hvordan kongen av Gododdin, Mynyddog Mwynfawr, samlet krigere fra flere britoniske kongedømmer og ga dem et storslått gilde for et helt år med festing og drikking av mjød i hans haller ved Din Eidyn før de dro på et hærtokt hvor bortimot de alle ble drept i kamp mot overlegne overmakt. I et vers er det sagt at det fienden besto av 100 000, i et annet at det var 180 for hver av Gododdins krigere. Diktet er basert på et fast antall stavelser, skjønt det er en del uregelmessigheter som kan forklares med moderniseringen av språket i løpet av en muntlig videreføring av diktet til det ble skrevet ned. Det benytter rim, både enderim og indre rim, og noe er også med allitterasjon (enderim). Et antall vers kan åpne med de samme ordene, eksempelvis «Gwyr a aeth gatraeth gan wawr» («Mennene gikk til Catraeth ved gryningen»). Samlingen synes å ha blitt sammen fra minst to forskjellige versjoner: i henhold til noen vers var det 300 menn fra Gododdin, og kun en mann, Cynon fab Clytno, overlevde; i andre vers var det 363 krigere og tre som overlevde, i tillegg til poeten som øyensynlig ikke ville ha blitt telt som en av krigerne (norrøne skalder deltok derimot aktivt i slag, da gjerne så nær kongen som mulig for å være øyenvitner). Navnene på omtrent 80 av krigerne blir navngitt i diktet. D. Simon Evans har foreslått at de fleste, om enn ikke alle, referansene som peker mot kristendom er senere tillegg. Forskeren Short har kommentert at «Mange av verdiene i Gododdin er uttrykkelige hedenske. Når, for eksempel, vi leser at en kriger er i forfølgelse "... var nådeløs til hans blod dryppet..." eller hører en mann priset for hans grusomhet, da vet vi at dette er en verden hvor kristne dyder om medlidenhet og nåde ikke ble høyt verdsatt». Mange av krigerne var ikke fra landområdene til Gododdin. Blant de steder som er nevnt er Aeron, antatt å være i området rundt elven Ayr og Elfed; området rundt Leeds er fortsatt kalt for Elmet. Andre kom mer langveisfra, eksempelvis fra «bortenfor Bannog», en referanse til fjellene mellom Stirling (antatt å ha vært området Manaw Gododdin) og Dumbarton (hovedfestningen til det britonske kongedømmet Strathclyde) – denne krigeren må ha kommet fra Piktland. Andre kom fra Gwynedd i nordlige Wales. Innskudd. Et annet vers synes å danne en del av et annet diktsyklus assosiert med Llywarch Hen. Det tredje innskuddet er et dikt kalt «Dinogad's Smock», en krybbesang rettet til et spedbarn ved navn Dinogad som beskriver hvordan hans far går på jakt og fiske. Innskuddene er tenkt å ha vært lagt til diktet etter at det har blitt skrevet ned, disse versene ble først skrevet ned der de var åpen plass i manuskriptet, deretter ble det satt inn diktet av en senere skriver som ikke forsto at de ikke hørte til verket. Verset om Strathcarron, eksempelvis, er det første verset til B-teksten av Aneirins bok, og Jackson har foreslått at det hadde sannsynligvis blitt satt inn på en åpen plass på toppen av den første siden av det opprinnelige manuskriptet. I henhold til Kochs rekonstruksjon er dette verset bevisst lagt til teksten i Strathclyde. Datering. Et emne som har gitt diskusjoner blant forskere siden begynnelsen av 1800-tallet er datering av "Y Gododdin". Om diktet ble komponert kort tid etter slaget må det ha skjedd etter 638 da Din Eidyn falt i løpet av kongedømmet til Oswiu av Northumbria, konge av Bernicia, en hendelse som er antatt å ha betydd sammenbruddet til kongedømmet Gododdin. Om diktet er av en senere komposisjon kan det bedømmes ut fra ortografien til den andre delen av skriver Bs tekst. Det er antatt å ha skjedd på 800- eller 900-tallet, skjønt noen forskere har ikke avskrevet at det kunne ha skjedd på 1000-tallet. Koch selv antar at en betydelig del av diktet kan bli datert til 500-tallet. Forskeren Greene betraktet i 1971 at språket i diktet var 800-tall heller enn 500-tall, og Isaac skrev i 1999 ved å hevde lingvistiske bevis ikke nødvendigvis daterte diktet som helhet før 800-tallet eller 900-tallet. Dumville, i kommenteringen av disse forsøkene på å etablere diktets historiske korrekthet i 1988, uttalte at «I tilfelle av autentisitet, uansett hva vi mener med det, er ikke bevist; men det betyr ikke at det ikke kan bli det». Det faktum at det store flertallet av krigere nevnt i diktet ikke er kjent fra andre kilder har blitt fremmet av flere forfattere som et argument mot ideen at diktet kan være en senere komposisjon. Diktene som er kjent for å være senere «forfalskninger» har opplagt blitt skrevet for en hensikt, eksempelvis for å forsterke kravene til et bestemt dynasti. De menn som blir minnet i "Y Gododdin" opptrer ikke i noen slektslister for noe walisisk dynasti. Breeze har kommentert at «det er vanskelig å se hvorfor en senere dikter skulle ta på seg bryet å minnes menn som bortsett fra diktet selv var blitt glemt». Bakgrunn. Diktet er plassert i det område som i dag er sørlige Skottland og nordøstlige England. En gang rundt året 600 omfattet dette området et antall brytoniske kongedømmer eller stammer. Utover Gododdin opptok kongedømmet Alt Clut området rundt Strathclyde og kongedømmet Rheged dekket deler av Galloway og Cumbria. Lengre sør lå kongedømmet Elmet i området som i dag kalles for Leeds. Disse områdene dekket som senere ble kjent på walisisk som «Yr Hen Ogledd» («Det gamle nord»). Gododdinene, kjent som votadiniene i det romsersk-britiske tiden dekket et område fra fra Firth of Forth og så langt sør som elven Wear i det nordøstlige England. I moderne begreper omfattet deres landområder mye av Clackmannanshire, Lothian og grenseområdene (Scottish Borders). Deres hovedstad (uten at det var by normal forstand) var sannsynligvis Din Eidyn, i dag kjent som Edinburgh. I løpet av denne tiden hadde det området som senere ble kjent som Northumbria blitt bosatt og økende dominert av angelsaksiske kongedømmene Deira og Bernicia. Ingenting har blitt bevart av verkene til Talhaearn, Blwchfardd og Cian, men diktene tilskrevet Taliesin ble utgitt av Ifor Williams i "Canu Taliesin" og ble betraktet av ham for å være sammenlignbar i oldtiden til "Y Gododdin". Denne diktningen priser Urien av Rheged og hans sønn Owain, og referer til Urien som herre av Catraeth. Fortolkning. "Y Gododdin" er ikke et fortellende dikt, men rekke klagesanger (elegier) for helter som døde i et slag. Denne historien ville ha vært velkjente for de opprinnelige tilhørerne. Diktets sammenheng og kontekst må utarbeides fra teksten i seg selv. Det har blitt forskjellige tolkninger til hendelsene som blir gjengitt i diktet. Thomas Stephens, en walisiske forsker fra 1800-tallet, identifiserte gododdinene med votadiniene og "Catraeth" som Catterick i North Yorkshire. Han knyttet diktet til slaget ved Degsastan en gang i år 603 mellom kong Æthelfrith av Bernicia og gælere under Áedán mac Gabráin, konge av Dalriada. Gwenogvryn Evans i sin utgave og oversettelse av "Aneirins bok" fra 1922 hevdet at diktet refererte til et slag rundt området Menai Strait (Afon Menai), stredet mellom Anglesey og fastlandet Wales, i 1098, og endret teksten for å tilpasse denne teorien. Den mest generelt aksepterte tolkningen for slaget ved Catterick er den som er blitt fremmet av Ifor Williams i hans "Canu Aneirin" som først ble utgitt i 1938. Williams tolket "mynydawc mwynvawr" i teksten til å være en referanse til en person, "Mynyddog Mwynfawr" på moderne walisisk. Mynyddog var i Williams versjon konge av Gododdin med sitt hovedsete i Din Eidyn (dagens Edinburgh). En gang rundt år 600 samlet Mynyddog rundt 300 utvalgte krigere, noen så langveisfra som Gwynedd. Han bød dem et gilde ved Din Eidyn for et år og ledet dem deretter på et angrep på Catraeth, som Williams er enig med Stephens kan identifiseres med Catterick og som var angelsaksisk. Disse utvalgte krigerne ble møtt av en betydelig større hær fra de angelsaksiske kongedømmene Deira og Bernicia. Slaget ved Catraeth har blitt betraktet som et forsøk å motstå framgangen til anglerne som sannsynligvis hadde besatt tidligere Votadini-landområder i Bryneich i dagens nordøstlige England og gjort det til anglernes kongedømme Bernicia. En tid etter slaget absorberte anglerne kongedømmet Gododdin, muligens etter at deres hovedstad Din Eidyn falt i 638, og lot det bli en del av kongedømmet Northumbria. Denne fortolkningen har blitt akseptert av de fleste moderne forskere. Jackson aksepterer fortolkningen, men mener at en styrke på 300 menn ville ha vært altfor liten til å påta seg den oppgave som var pålagt dem. Han mener at 300 krigere til hest ville ha blitt fulgt av et større antall fotsoldater, men som ikke ble betraktet verdig til å bli nevnt i diktet. Jarman følger også Williams' fortolkning. Jackson foreslår at etter kongedømmet Gododdin falt og ble erobret, i eller rundt år 638, ble diktet bevart i Strathclyde som opprettholdt sin uavhengighet i flere århundrer. Han mener at det først ble skrevet ned i Strathclyde etter en periode av muntlig overlevering og på slutten av 800-tallet. Det vil være av betydelig interesse i emner og diktning knyttet til Gododdin i Gwynedd ettersom det walisiske kongedømmets opphavsmyter besto av at Cunedda Wledig kom sørover fra Manaw Gododdin. Alternativ fortolkning. Det er også en referanse til "Catraeth" i et noe senere dikt, "Moliant Cadwallon", et panegyrisk dikt adressert til Cadwallon ap Cadfan av Gwynedd, antatt å ha vært diktet en gang rundt 633. To strofer i dette diktet er oversatt av Koch som «fierce Gwallawc wrought the great and renowned mortality at Catraeth» («"bistre Gwallawc rystet den store og kjente dødelighet ved Catraeth"»). Han identifiserer Gwallawc som «Guallauc» som var en av de konger som kjempet mot Bernicia i allianse med Urien. Koch trekker oppmerksomhet til omtalen av «meibion Godebawc» («sønnene til Godebog») som en fiende i vers 15 i "Y Gododdin" og peker på at i henhold til gamle walisiske slektstavler var Urien og andre britonske konger etterkommere av «Coïl Hen Guotepauc». Han mener at i lys av referansene i tre dikt at det er mulig å identifisere angrepet på Catraeth som er nedtegnet i Y Gododdin med slaget ved Gwen Ystrat. Dette ville datere diktet til rundt 570 heller enn til ca 600 som ble favorisert av Williams og andre. Han tolker gododdinene som å ha kjempet britonene fra Rheged og Alt Clut i en maktkamp i Elmet med angelske allierte på begge sider, Rheged i en allianse med Deira. Han peker på at i henhold til Historia Britonnum var det Rhun, sønn av Urien Rheged, som døpte prinsesse Aenfled av Deira, hennes far Edwin og 12 000 av hans undersåtter i 626 eller 627. Urien Rheged var således den egentlige seierherre i slaget. "Mynyddog Mwynfawr" er ikke et personnavn, men en personlig beskrivelse i betydningen «fjellgilde» eller «fjellhøvdingen». Noen aspekter av Kochs syn på den historiske sammenhengen har blitt kritisert av både Oliver Padel og Tim Clarkson. Sistnevnte har eksempelvis hevdet at referansen i Gweith Gwen Ystrat er til «mennene fra Catraeth»; det uttrykker ikke at slaget var kjempet ved Catraeth og at i henhold til Bede var det Paulinus, ikke Rhun, som døpte det store følget fra Deira. Utgaver og oversettelser. Den første kjente oversettelsen av "Y Gododdin" var ved Evan Evans («Ieuan Fardd») som trykte ti vers med en latinsk oversettelse i hans bok "Some Specimens of the Poetry of the Antient Welsh Bards", utgitt i 1764. Den komplette teksten ble første gang trykt av Owen Jones i "Myvyrian Archaiology" i 1801. Engelske oversettelser av diktet ble utgitt av William Probert i 1820 og av John Williams (Ab Ithel) i 1852, fulgt av oversettelser av William Forbes Skene i hans "Four Ancient Books of Wales" (1866) og av Thomas Stephens for Cymmrodorion Society i 1888. Gwenogvryn Evans produserte en faksimilekopi av "Aneirins bok" i 1908 og et utgave med en oversettelse i 1922. Den første pålitelig utgave var "Canu Aneirin" av Ifor Williams med et noteregister på walisisk, utgitt i 1938. Nye oversettelser basert på dette verket ble utgitt av Kenneth H. Jackson i 1969 og, med ny modernisert walisisk tekst og ordliste, av A.O.H. Jarman i 1988. En faksimileutgave i farger av manuskriptet med en introduksjon av Daniel Huws ble utgitt av South Glamorgan County Council og Det nasjonale bibliotek i Wales i 1989. John Kochs nye utgave med det mål å gjenskape den opprinnelige teksten kom i 1997. Det har også vært en antall oversettelser med det mål å presentere "Y Gododdin" som skjønnlitteratur heller enn som en forskningsrapport. Eksempler er oversettelser av Joseph P. Clancy i "The earliest Welsh poetry" (1970) og Steve Shorts oversettelse fra 1994. Kulturell innflytelse. Det er et antall referanser til "Y Gododdin" i senere walisisk poesi fra middelalderen. I det velkjente diktet "Hirlas Owain" fra 1100-tallet av Owain Cyfeiliog priser poetens hans egen hær og sammenligner dem til heltene i "Y Gododdin" og benytter det som en modell. En noe senere dikter, Dafydd Benfras, har i en lovprisning adressert til Llywelyn den store fremmet ønsket om å bli inspirert til «to sing as Aneirin sang / The day he sang the Gododdin» («å synge som Aneirin sang / Dagen han sang Gododdin»). Etter denne perioden synes det som om "Y Gododdin" ble fullstendig glemt i Wales i flere århundrer inntil Evan Evans (Ieuan Fardd) gjenoppdaget manuskriptet på slutten av 1700-tallet. Fra tidlig på 1800-tallet og framover kom det flere hentydninger og referanser til "Y Gododdin" i walisisk poesi. På engelsk var "Y Gododdin" en betydelig innflytelse på den lange diktet "In Parenthesis" (1937) av David Jones hvor han reflekterer over det blodbad og nedslaktning som han var vitne til under den første verdenskrig. Jones benytter et sitat fra "Y Gododdin" i begynnelsen av hvert av de syv seksjonene i sitt eget verk. En annen poet som skrev på engelsk, Richard Caddel, benyttet "Y Gododdin" som grunnlag for sitt vanskelige, men meget lovpriste dikt "For the Fallen" (1997), skrivet til minne av hans sønn Tom. Diktet har også inspirert et antall historiske romaner, blant annet "The Shining Company" (1990) av Rosemary Sutcliff. I 1989 utga det britiske industribandet Test Dept et album med tittelen "Gododdin" og hvor ord fra diktet ble satt til musikk, delvis i original og delvis i engelsk oversettelse. Dette var et samarbeid med det walisiske avantgarde teatergruppen Brith Gof, og ble framført i Wales, Tyskland, Italia, Nederland og Skottland. Something's Got to Give. "Something's Got to Give" er en amerikansk komedie fra 1962 regissert av George Cukor og produsert av 20th Century Fox som aldri ble fullført. Filmen er en nyinnspilling av "My Favorite Wife" fra 1940. I hovedrollene spiller Marilyn Monroe, Dean Martin og Cyd Charisse. Monroe døde før filmen ble fullført og den har derfor i ettertid blitt en av de mest omtalte uferdige filmer i Hollywoods historie. Handling. Nicholas «Nick» Arden får sin kone Ellen, som har vært savnet i fem år etter en båtulykke, erklært død. Han gifter seg samtidig med sin nye kjæreste Bianca. Det han ikke vet er at Ellen slett ikke er død, men har vært på en øde øy i alle de årene og at hun nå har kommet tilbake igjen. Mens «Nick» og Bianca er på bryllupsreise reiser Ellen hjem. Der møter hun hennes to små barn, som ikke kjenner henne igjen. Hunden Tippy derimot blir glad for å se henne. Da de nygifte kommer hjem fra bryllupsreisen, utgir hun seg for å være en barnepike. «Nick» vet ikke hvordan han skal fortelle hans nye kone hva som har skjedd, og utsetter det derfor hele tiden. Bianca på sin side blir bekymret over hennes manns manglende interesse på soverommet. Ved en tilfeldighet får «Nick» vite at Ellen var sammen med en annen mann på den øde øyen, og at de to pleide å kalle hverandre «Adam» og «Eva». Fra seg av sjalusi prøver han å finne denne andre mannen, som han har fått vite heter Steven Burkett. Steven viser seg å være ung, veltrent og svært populær hos damene. Ellen på sin side legger en plan for å berolige «Nick»: Hun finner en sjenert, middelaldrende skoselger som hun overtaler til å utgi seg som hennes «Adam». Når hun presenterer han for «Nick» vet hun ikke at han vet sannheten. «Nick» spiller likevel med når de to forteller om livet på øyen. Bakgrunn. Filmen skulle bli en nyinnspilling av "My Favorite Wife" fra 1940. Fox hadde økonomiske problemer grunnet innspillingen av storfilmen "Cleopatra" og ønsket at stjernen deres, Marilyn Monroe, skulle hjelpe dem ved å spille i denne nyinnspillingen. Monroe selv var ikke overbegeistret over manus, men måtte likevel takke ja grunnet kontraktforpliktelser. Regissør George Cukor, som tidligere hadde jobbet sammen med Monroe i filmen "Let's make love" fra 1960, var motvillig til til å lage en ny film sammen med henne, men også han måtte takke ja grunnet kontraktforpliktelser. Monroe hadde ikke spilt inn film på over et år og hadde i løpet av denne tiden hatt både psykiske og fysiske lidelser. Året før hadde hun blitt skilt for tredje gang, vært innlagt på psykiatrisk sykehus, og både blitt operert for en fortetning i egglederne og operert i galleblæren. Hun hadde også gått ned over 10 kilo, noe som var den laveste vekten gjennom hele hennes voksne liv. Fox var bekymret for at Monroes personlige problemer skulle skape problemer under innspillingen, og tok kontakt med psykiateren hennes, Dr. Ralph Greenson. Legen benyttet anledningen til få byttet produsent for filmen fra David Brown til hans venn Henry T. Weinstein. Cukor var svært misfornøyd over utskiftingen. De to var likevel enige om at manus ikke var bra nok, og manusforfatter Nunnally Johnson, som blant annet hadde skrevet manuset til "Gift med en millionær", ble ansatt. Cukor ble ikke fornøyd med Johnsons versjon, som han mente var alt for ulikt det opprinnelige fra "My Favorite Wife", og manusforfatter Walter Bernstein ble ansatt for å overta. På grunn av endringene i manus hadde filmen allerede på dette tidspunktet gått over budsjettet. Noen uker før filmingen skulle begynne var det kostymeprøver på settet, som var en kopi av Cukors hjem i Beverly Hills. Monroe møtte opp presis og virket i fin form. Kostymene hennes bestod av både klær fra hennes private garderobe og klær tildelt fra Fox, og inkluderte en svart og hvit silkekjole, en grønn bikini og en svart ulldrakt som hun tidligere hadde brukt i sluttscenen i filmen "Let's make love". I tillegg var det en parykk med langt hår som hun skulle bruke i begynnelsen av filmen. Weinstein innså likevel at Monroe hadde store problemer da han oppsøkte henne senere, og fant henne bevisstløs etter en tilsynelatende overdose. Han prøvde til ingen nytte å få filmingen utsatt. Monroe informerte Weinstein om at hun hadde fått tilbud fra Det hvite hus om å synge for president John F. Kennedy på hans bursdagsfeiring i Madison Square Garden 19. mai 1962, før filmingen begynte. Han mente at dette ikke skulle bli noe problem og gav henne tillatelse til å delta. Innspilling. Søndag 22. april 1962, dagen før første innspillingsdag, hadde Monroe pådratt seg influensa under en tur til New York hos skuespillerinstruktøren hennes, Lee Strasberg for å øve på rollen. Fox sendte legen Lee Siegel for å undersøkte henne, og hans diagnose var at filmingen måtte utsettes en måned på grunn av hennes tilstand. Cukor ønsket ikke å vente så lenge og begynte derfor å filme scener der Monroe ikke trengte å delta. Den første scenen som ble filmet var da Dean Martins rollefigur og hans nye kone kommer hjem fra bryllupsreisen og møter igjen barna. Neste dag møtte Monroe heller ikke opp, til tross for et planlagt besøk på settet av sjahen av Iran, Muhammed Reza Pahlavi og hans kone Farah. Sjahen og hans kone fikk se innspillingen av en scene der Bianca (Cyd Charisse) klager seg til psykiateren sin (Steve Allen) over hennes ektemanns manglende interesse på soverommet. Monroe møtte ikke på jobb resten av uken grunnet bihulebetennelse. En uke etter at innspillingen hadde begynt møtte Monroe igjen opp på jobb. Hun spilte inn scenen der hun kommer hjem til huset sitt for første gang på fem år. Neste dag møtte hun på jobb klokken 07.00, men kollapset etter kort tid og var ikke i stand til å møte opp resten av uken. Cukor fortsatte å spille inn scener der Monroe ikke trengte å delta. Første dagen i tredje innspillingsuke møtte Monroe fortsatt ikke på jobb grunnet sykdom og dagen etter, tirsdag 8. mai, hadde Cukor gått tom for scener som kunne filmes uten henne. Produksjonen måtte derfor settes på vent. Monroe møtte opp igjen første dagen i fjerde innspillingsuke, mandag 14. mai, og jobbet de neste dagene uten problemer. Torsdag samme uken ble det klart at hun måtte være borte noen dager i forbindelse med presidentens bursdagsfeiring i New York. Weinstein, som tidligere hadde godkjent dette, prøvde nå å hindre henne i å reise, men til ingen nytte. Både Weinstein, Cukor og studiosjefene ble rasende. Mandag 21. mai møtte Monroe igjen opp på jobb og gav beskjed om at nærbilder av henne var utelukket ettersom hun var utmattet. Neste dag møtte Dean Martin på jobb forkjølet og med feber, noe som førte til at Monroe nektet å jobbe med ham de neste tre dagene i frykt for å bli smittet. Nærbilder av henne ble filmet med filter for å skjule hennes utmattelse. Monroe gav filmen mye omtale da hun skulle spille inn den beryktede svømmebassengscenen. I denne scenen skulle Monroes rollefigur prøve å lokke ektemannen sin ut fra huset ved å svømme naken i svømmebassenget deres. En hudfarget badedrakt ble laget til henne, men hun valgte å ikke bruke den. Bare de mest nødvendige fikk være på settet under innspillingen av denne scenen, men Monroe hadde invitert fotografer som fikk ta bilder av henne. Dersom filmen hadde blitt utgitt ville Monroe blitt den første etablerte amerikanske skuespillerinnen som hadde vist seg naken på film. Etter at Monroe hadde vært på jobb en uke i strekk begynte de involverte i filmen å bli optimistiske, men etter å ha reist hjem fredag 25. mai var hun umulig å få tak i hele helgen. Mandag 28. mai møtte ikke Monroe opp grunnet sykdom. Da hun kom på jobb neste dag virket hun ufokusert, og klokken 17.00 måtte innspillingen stanses på grunn av hennes utmattelse. Dagen etter møtte hun opp igjen og innspillingen foregikk uten problemer, på tross av at hun virket sliten. Fredag 1. juni var Monroes 36 års dag. Hun spilte inn scenen der hennes rollefigur introduserer hennes ektemann for en skoselger som hun utgir for å være «Adam». Etter at innspillingen var ferdig for dagen fikk Monore kake og kort fra de andre involverte i filmen. Samme kvelden deltok hun på et veldedighetsarrangement som samlet inn penger til barn med Duchennes muskeldystrofi på Dodger Stadium. Den kalde luften gjorde at bihulebetennelsen blusset opp igjen. Produksjonen avsluttes. Mandag 4. juni meldte Monroe igjen fra om at hun ikke kunne møte opp grunnet sykdom. Dette var 17. gangen hun var borte fra jobb, og hun hadde bare vært tilstede 13 av 30 innspillingsdager. Filmen hadde nå gått 1 million dollar over budsjettet. Ryktene begynte å gå om at hun kom til å bli erstattet. Dr. Greenson overbeviste studiosjefene om at han kunne få henne til å møte opp, men hun møtte likevel ikke opp neste dag. Den 6. juni hadde studiosjefene et møte for å diskutere Monroes fremtid. Cukor mente at det var nødvendig å erstatte henne. Etter møtet lekket han nyheten om at hun skulle erstattes, til sladrespaltisten Hedda Hopper. Han fortalte også at hennes karriere i Hollywood var over. To dager etter møtet, 8. juni ble Monroe offisielt sparket og Fox begynte arbeidet med å finne hennes erstatter. Etter at Kim Novak og Shirley MacLaine hadde takket nei, gikk rollen til slutt til Lee Remick. Motspiller Dean Martin som hadde i sin kontrakt at han fikk godkjenne den kvinnelige hovedrollen, nektet å spille inn filmen dersom Monroe ikke hadde hovedrollen. Han valgte derfor å slutte. Den 11. juni ble produksjonen nedlagt og alle de 104 involverte ble suspendert. Monroe som fikk skylden, svarte med å stille opp i et åpenhjertlig intervju med "Life" der hun fortalte om hennes tanker om livet som kjendis. Hun startet også en kampanje for å få fortsette produksjonen av "Something's Got to Give" sammen med motspillerene sine. Noen få uker etter at fikk sparken fikk Monroe jobben tilbake. En ny kontrakt ble forhandlet frem, med kompromisser på begge sider: Monroe fikk ikke lenger ha skuespillerinstruktøren sin Paula Strasberg på settet, mot at Cukor ble erstattet av Jean Negulesco som regissør. Monroe hadde tidligere jobbet sammen med ham i filmen "Gift med en millionær". Kontrakten ble underskrevet 1. august og planen var at filmingen skulle gjenopptas så snart som mulig. Få dager senere, 5. august 1962, døde Monroe av en overdose sovemedisin, og produksjonen av "Something's Got to Give" ble lagt ned for godt. Fullført nyinnspilling. En fullført nyinnspilling av "My Favorite Wife" ble ugitt i 1963 under tittelen "Flytt deg elskling". I hovedrollene spiller Doris Day, James Garner og Polly Bergen. Denne filmen var mer tro mot manuset til originalen, enn det "Something's Got to Give" hadde vært. Utgivelse. Opptakene fra "Something's Got to Give" ble liggende på lager i årevis, med unntak av korte klipp ble vist i diverse dokumentarer. I 1999 begynte så arbeidet med å sette de 9 timene med opptak sammen til en film. Det ferdige resultatet ble en film på 37 minutter som ble inkludert i dokumentaren "Marilyn Monroe: The Final Days". Dokumentaren ble første gang vist på TV den 1. juni 2001, dagen Monroe ville ha fylt 75 år, og ble senere utgitt på DVD. Referanser. "Marilyn Monroe: The Final Days" (2001). ASIN B0009S2K9W. Den ingermanlandske krigen. Den ingermanlandske krigen var en væpnet konflikt mellom Sverige og Russland som pågikk mellom 1610 og 1617. Krigen sluttet med at Sverige vant store landområder i freden i Stolbova og var med og la grunnlaget for den svenske stormaktstiden. Bakgrunn. Under Den store urotiden i Russland, sendte Karl IX av Sverige en styrke under ledelse av Jacob De la Gardie for å erobre den russiske festningen ved Staraja Ladoga. Da de ankom Ingermanland, ba innbyggerne i Novgorod den svenske kongen om at en av hans sønner, Karl Filip eller Gustav Adolf ble innsatt som deres konge, og på denne bakgrunnen overleverte de byen til De la Gardie. Den russiske tsaren Vasilij IV satt beleiret av opprørere i Moskva, og hadde store nok problemer som følge av den pågående krigen med Polen. Han fant derfor å måtte alliere seg med den svenske kongen for å få militær hjelp mot opprørerne og Polen-Litauen, mot å gi svenskene kontroll over Korela festning (Keksholm) i Priozersk ved Ladoga, noe som skulle bli til Kexholms län. De la Gardie sluttet da sine styrker til styrkene under kommando av den russiske kommandanten Michail Skopin-Sjujskij og marsjerte mot Moskva for å frigi tsaren. Den svenske intervensjonen i den russiske konflikten ga Sigismund Vasa anledning til å erklære krig mot Russland, og de polske styrkene slo de svensk-russiske styrkene i slaget ved Klusjino i 25. juni 1610, ikke langt fra Smolensk. Store deler av den svensk-russiske styrken ble knust, og de gjenværende styrkene, herunder de svenske leiesoldatene, overga seg. Nederlaget førte til at bojarene avsatte tsaren og polakkene besatte Kreml i Moskva. Krigen. Den svensk/russiske alliansen opphørte ved at tsaren ble avsatt, og i 1611 overtok Gustav Adolf den svenske tronen. Han prøvde å få sin bror på den russiske tronen etter at polakkene ble drevet ut av Moskva etter et opprør i 1612, og Mikhail Romanov var blitt valgt til ny tsar i 1613. De la Gardie satt fortsatt med en svensk styrke i Novgorod og Ingermanland, og satte denne i bevegelse mot de russiske posisjonene. I 1613 ble Tikhvin beleiret, men de svenske styrkene ble slått tilbake. Den russiske motoffensiven maktet imidlertid ikke å gjenerobre Novgorod. Tsaren var forsiktig med å involvere sine styrker i åpen kamp, og krigen hadde liten aktivitet fram til svenskene erobret Gdov i 1614. Året etter innledet svenskene en beleiring av Pskov, men kampene ble avsluttet da partene inngikk fredsavtalen i Stolbova. Virkninger. Fredsavtalen gjorde Russland til en innlandsstat vestover da de mistet adgangen til Østersjøen ved at Sverige fikk kontroll over Ingermanland og Ivangorod, Jama, Koporje og Nöteborg. Novgorod og Gdov ble tilbakelevert til Russland. Videre førte krigen til en økt rivalisering mellom Sverige og Polen-Litauen om Østersjøen. De svenske ambisjonene om å gjøre dette til et svensk innlandshav første til den svenske innblandingen i den kommende Tredveårskrigen og konflikt med Polen, Danmark og Det tysk-romerske rike gjennom hele 1600-tallet. Det ble Michael Romanovs sønnesønn, Peter den store som klarte å bryte den svenske barrieren mot Østersjøen for russerne, og anla byen St. Petersburg ved Østersjøen for å styrke den russiske posisjonen langs kysten. Arirang. Arirang er den mest populære og best kjente koreanske folkesangen, både innenfor og utenfor Koreas grenser. Arirang er et gammelt koreansk ord som ikke har noen direkte moderne betydning. "Ari" betyr «vakker», mens "rang" kan bety «kjær». Disse to ordene gjør at en vanligvis oversetter Arirang til «vakker kjær». Det eksisterer mange variasjoner av sangen. Orkesterversjonen kan høres i filmen ', der koreaneren Chiun, spilt av Joel Grey, synger sangen. På spørsmål om det gjør vondt, svarer Chiun at han synger en gammel koreansk kjærlighetssang. Den originale Arirang er Jeongseon Arirang, som har blitt sunget i Jeongseon i mer enn 600 år. Men det er versjonen som synges i Seoul som er den mest kjente, og som kalles "Bonjo Arirang" ("bonjo"; 본조; 本調; «standard»), selv om den egentlig ikke er standardversjonen. Den kalles stort sett bare for "Arirang" og er av nyere dato. Den ble populær som tema i filmen "Arirang" (1926). Denne versjonen av sangen blir av og til refert til som "Bonjo Arirang," "Sin Arirang" ("Sin/Shin;" «ny»), eller "Gyeonggi Arirang", sistevnte fordi Seoul tidligere var en del av Gyeonggiprovinsen. Titlene benyttes også i enkelte tilfeller på andre versjoner av sangen. "Paldo Arirang" brukes av og til for å erstatte alle de regionale versjonene av sangen. Den amerikanske komponisten John Barnes Chance, baserte sin konsertversjon fra 1967, "Variations on a Korean Folk Song", på en versjon av "Arirang" fra midten av 1950-tallet. I "Korean Cultural Series Vol. V, Korea Sings Folk and Popular Music and Lyrics" (민요와 현대가요), publisert av Tae Hung Ha (하태흥), Yonsei University Press, 1960, 1968, 1970, 1971, 1978, inneholder Arirang som et eksempel på Koreanske folkesanger. Utgaven inneholder "Arirang", "Miryang Arirang" og "Kangwon-do Arirang". Teksten (engelsk/koreansk). Arirang Pass is the long road you go. If you leave and forsake me, my own, Ere three miles you go, lame you'll have grown. Wonderous time, happy time -- let us delay; Till night is over, go not away. Arirang Mount is my Tear-Falling Hill, So seeking my love, I cannot stay still. The brightest of stars stud the sky so blue; Deep in my bosom burns bitterest rue. Man's heart is like water streaming downhill; Woman's heart is well water -- so deep and still. Young men's love is like pinecones seeming sound, But when the wind blows, they fall to the ground. Birds in the morning sing simply to eat; Birdes in the evening sing for love sweet. When man has attained to the age of a score, The mind of a woman should be his love. The trees and the flowers will bloom for aye, But the glories of youth will soon fade away. Look on me! Look on me! Look on me! In midwinter, when you see a flower, please think of me! O'er Arirang Pass I long to cross today. Moonkyung Bird Pass has too many curves-- Winding up, winding down, in tears I go. Carry me, carry me, carry me and go! When flowers bloom in Hanyang, carry me and go. Castor and camelia, bear no beans! Deep mountain fair maidens would go a-flirting. Ari-Ari Pass I cross and go. Though I pray, my soya field yet will bear no beans; Castor and camelia, why should you bear beans? When I broke the hedge bush stem, you said you'd come away; At your doorway I stamp my feet, why do you delay? Precious in the mountains are darae and moroo; Honey sweet to you and me would be our love so true. Come to me! Come to me! Come and join me! In a castor and camelia garden we'll meet, my love! Bakgrunnen for sangen. I mange versjoner av sangen beskrives de vanskelighetene som sangens hovedperson opplever under kryssningen av et fjellpass. Fjellpasset går under navnet "Arirang" og gir sangen sin tittel. I noen versjoner vises det til fjellpasset Mungyeong Saejae i det tidligere Joseon på en vei mellom Seoul og sørøstre Gyeongsang. Men det er mange fjellpass i Korea som går under det samme navnet. Ett av disse ligger det nordøstre Seoul, men dette het opprinnelig "Jeongneung" og fikk nytt navn i 1926 i forbindelse med filmen "Arirang". Refrenget. I alle versjoner av sangen er verset og refrentet like langt. I noen av versjonene som i standarsvetsjonene og i "Jindo Arirang" kommer det første refrenget før det første verset. I andre, som for eksempel "Miryang Arirang" kommer første refreng etter første vers. Trolig er den enkleste måten å skille versjonene på, bortsett fra melodien, er teksten i refrenget. I standardversjonen og noen til er den første linja «Arirang, Arirang, arariyo...» mens i både "Jindo Arirang" og "Miryang Arirang" (som forøvrig er svært ulike), er første linja i refrenget «Ari arirang, seuri seurirang...» («Arariyo» og «seurirang» er meningløse ord som spiller på "Arirang".) Tekst. I tabellen nedenfor ligger teksten i refrenget (de første to linjene, der refrenget kommer før første vers) og første vers (tredje og fjerde linje) i standarsversjonen i Hangul, romanisert koreansk og en oversettelse til engelsk. Andre versjoner. Standardversjonen av "Arirang" har tre vers, men som oftest er det bare første vers som synges. Just as there are many stars in the clear sky, There are also many dreams in our heart. There, over there that mountain is Baekdu Mountain, Where, even in the middle of winter days, flowers bloom. Fundulidae. Fundulidae er en gruppe tannkarper. De finnes i Nord-Amerika så langt sør som Yucatán, samt Bermuda og Cuba. Artene i denne gruppen er små; mens "Fundulus grandissimus" og "Fundulus catenatus" blir opptil 20 cm lange, blir de fleste artene under 10 cm. De finnes både i ferskvann og i marine habitater. Arirangfestivalen. Arirangfestivalen (engelsk: "Grand Mass Gymnastics and Artistic Performance Arirang", koreansk: 아리랑 축제) er en festival arrangert på Rungnado 1. mai stadion i Pyongyang i Nord-Korea til ære for den nå avdøde Kim Il-sungs fødselsdag 15. april. Festivalen varer i to måneder og er best kjent for det enorme mosaikkbildet på stadionens ene langside laget av tusener av ungdommer, som holder opp fargelagte kort på kommando for å lage nye bilder eller bevegelser i bildet. Dette skjer samtidig som hundrevis av nøye koreograferte mennesker danner ulike mønstre samtidig som de beveger seg rundt på stadion. Mellom 60 000 og 100 000 mennesker er involvert i massegymnastikken. I august 2007 ble Arirangfestivalen notert i Guinness rekordbok som det største arrangementet i sitt slag i verden. De siste årene har Nord-Korea åpnet landet for turister som vil følge en eller flere oppvisninger. Dette gjelder også statsborgere fra USA og Sør-Korea som ellers ikke får komme til landet på turistvisum. I 2007 ble festivalen arrangert i april og mai. I 2008 var det planlagt start 1. august med daglige oppvisninger fram til 10. september. Sonic Youth. Sonic Youth er et amerikansk alternativ rock-band dannet i New York i 1981. Bandets originalmedlemmer var Thurston Moore, Kim Gordon, Lee Ranaldo, Anne DeMarinis og Richard Edson. Før de ga ut sitt debutalbum, Sonic Youth, forlot Anne Demarinis, som var bandets keyboardist, og Lee Ranaldo, som tidligere hadde spilt i Glenn Brancas gitarensemble sammen med Thurston Moore, ble med. Etter det første albumet har flere medlemmer kommet og gått, særlig stor utskifting har det vært av trommeslagere. Men fra og med 1985 har Steve Shelley spilt trommer. Selv om om det er vanskelig å kategorisere et band som dette, kalles deres musikk ofte for «noise rock» eller «art rock» etter deres gitar-sound. Bandet fikk et oppsving under grungen på begynnelsen av 90-tallet og anses for å ha vært en av forgjengerne til sjangeren, selv om Sonic Youths musikk er betydelig mer eksperimentell enn de fleste grungebandene. Det var etter Sonic Youths anbefalinger at Nirvana signerte med Geffen Records. Sonic Youth har også turnert med Nirvana. Sonic Youth eksperimenterer med lyd, på samme måte som Velvet Underground og Glenn Branca gjorde i sin tid. De er også inspirerte av The Stooges harde garasjerock. Sonic Youth er kjent for sitt spesielle sound, som de skaper gjennom utradisjonelle måter å spille gitar med. Dessuten bruker de forskjellig verktøy til å lage bakgrunnslyder. Sonic Youth har i tillegg også vært gjester i The Simpsons «Homerpalooza» (sesong #7 episode #24 avsnittsnummer #152 (3F21)). Bandets hovedverk regnes av mange å være dobbel-LPN Daydream Nation fra 1988. Splittfinner. Splittfinner er en gruppe tannkarper som lever i Mexico og noen områder av Amerikas forente stater. De lever stort sett i ferskvann, med noen arter i brakkvann. Gruppen har fått navn etter iktyologen George Brown Goode. De siste årene har bestandene av disse fiskene blitt betraktelig redusert, hovedsakelig på grunn av menneskelig påvirkning som forurensning, eutrofiering og uttørking. Flere arter er utrydningstruet eller utryddet. Juchetårnet. Juchetårnet (eller rettere Jucheidétårnet) er et monument på østbredden av Taedongelva i Pyongyang i Nord-Korea, oppført i anledning av Kim Il-sungs 70-årsdag i 1982. Tårnet skal minne den nordkoreanske befolkningen om Kims politiske mål og idé; "Juche" (sjølberging). På motsatt side av Taedongelva ligger Kim Il-sung-plassen og Folkets store studiehall Det hevdes at tårnet er designet av Kim Jong-il. Den 170 meter høye strukturen består av et 150 meter firekantet og høyt spir, som består av 22 550 byggesteiner i granitt, en for hver dag Kim har levd (365*70, skuddårsdag ikke inkludert), med et ytre av hvit stein, delt i 70 belter rundt spiret, ett for hvert av Kims år. På toppen står en 20 meter høy og 45 tonn tung metallflamme, som kan lyses opp om kvelden med noe som ser ut som en levende flamme. Under fakkelen er det en 360 graders utkikksplattform. Det går en direkteheis fra bunn av monumentet til utkikksplattformen, som trolig kan tilby en av de beste måtene å observere Pyongyang på. En antar at monumentet har hatt Washingtonmonumentet som modell, ettersom Juchetårnet er en knapp meter høyere. I tilknytning til tårnet står en 30 meter høy statue av tre figurer, en som holder en hammer, en holder en sigd og en holder en pennespiss, som representerer arbeideren, bonden og den intellektuelle; Nord-Koreas tre offisielle klasser. Det finnes seks mindre grupper med statuer, hver 10 meter høy, som symboliserer andre sider ved Kim´s ideologi. I tårnets sokkel finnes en vegg med 82 vennskapsplaketter, trolig fra utenlandske supportere og studiegrupper av Juche-ideen. Dessuten er det paviljonger og fontener i tilknytning til anlegget. Tårnet er oppkalt etter Kim Il-sungs politiske ide om sjølberging – "Juche" – som er en blanding av autarki, selvstendighet, isolasjonisme, koreansk tradisjon og Marxismen-leninismen. Monumentet er et av de prioriterte stedene i byen. Det har alltid vann i fontenen og lys i fakkelen selv om byen forøvrig skulle være vann- og strømløs. Triumfbuen (Pyongyang). Triumfbuen er et monument i Pyongyang i Nord-Korea, oppført i anledning av Kim Il-sungs 70-årsdag i 1982. Monumentet består av 25.500 granittblokker, en for hver dag Kim hadde levd. Inne byggverket ligger en 27 meter høy bue. Triumsfuen er reist ved foten av Moranhøyden og er ment å hylle Kim Il-sungs rolle i kampen mot den japanske okkupasjonen. Byggverket er dekorert med bilder fra kampen mot Japan under okkupasjonen (1910-1945). Monumentet er 60 meter høyt, eller tre meter høyere enn Triumfbuen i Paris, som er den i Pyongyang sitt forbilde og modell. Inne i byggverket finnes det flere rom, balustrader, utkikkspunkt og heiser. Blant inskripsjonene på buen er teksten til den revolusjonære hymnen «General Kim Il-sungs sang», samt året 1925 (året da nordkoreanske historiebøker sier at Kim startet gueriljakrigen mot okkupantene) og 1945 (avslutningen på den andre verdenskrig som også avsluttet den japanske okkupasjonen). Triumfbuen i Pyongyang er alltid med på de guidede turene i byen. Kim Il-sung-plassen. Kim Il-sung-plassen (koreansk: 김일성광장) er en stor plass i den nordkoreanske hovedstaden Pyongyang. Plassen er gitt navn etter landets første leder, Kim Il-sung. Plassen ligger på østbredden av Taedongelva, på motsatt side av der Juchetårnet står. Plassen benyttes til militærparader og andre oppvisninger. Plassen er verdens 16. største i sitt slag med sine 75 000 m². På den andre siden av plassen ligger Folkets store studiehall. Koigen. Koigen er et friområde ved Mjøsas bredd i Hamar by hvor det er lagt til rette for en rekke aktiviteter og fritidssysler. Hamar kommune brukte 17,2 millioner kroner på anlegget og det var åpning 23. september 2005. Koigen har vist seg som et populært rekreasjons- og aktivitetsområde, spesielt i sommerhalvåret. Om sommeren er det kiosk som selger is ved stranda. Kim Il-sung-universitetet. Kim Il-sung-universitetet er et universitet i Pyongyang, Nord-Korea. Det ble etablert 1. oktober 1946 og er det første universitetet som er reist i landet. Beslutningen om å etablere universitetet ble tatt i juli 1946 av Nord-Koreas arbeiderparti. Universitetet fikk navn etter Nord-Koreas første leder, Kim Il-sung. Anlegget består av flere bygninger, en bronsestatue av universitetets grunnlegger Kim Il-sung, samt flere relikvier fra studentårene til Kim Jong-il som ble uteksaminert fra farens universitet. I 1964 ble språkskolen Pyongyang universitet for internasjonale studier skilt ut fra universitetet. Kim Il-sung-universitetet er en eliteskole for de mest partitro studentene. For å møte opptaksvilkårene kreves en anbefaling både fra rektor ved studentens tidligere høgskole, samt et medlem av Koreas arbeiderparti. Opptak baseres på tre kriterier; akademiske meritter, hvordan en har skikket seg i forhold til partiet og samfunnet, samt søkerens status. Sistnevnte er avhengig av foreldrenes engasjement i partiet og om de ble ansett som proletarer ved partiets etablering. Universitetet har i gjennomsnitt 12 000 studenter og 1 200 ansatte som fordeler seg på 14 fakulteter og 10 forskningsinstitutter. Et IP-nettverk knytter universitetet sammen med Folkets store studiehall og Kim Chaek tekniske universitet. Universitetets campus er 1 560 000 m² stort og består av et vitenskapelig bibliotek med over 2 millioner verk, en idrettsanlegg, museer, trykkeri og sykehus. Universitetets internat kan huse 10 000 studenter. Kim Chaek tekniske universitet. Kim Chaek tekniske universitet er et universitet i Pyongyang, Nord-Korea, som ligger ved elva Taedong. Universitetet regnes for å være det fremste teknologiske universitet i landet. Universitetet har 10 000 studenter og 2 000 ansatte. Universitetet var opprinnelig en del av Kim Il-sung-universitetet, men ble skilt ut i 1948 som "Pyongyang teknologiske høgskole". Under Koreakrigen i 1951, ble navnet endret til "Kim Chaek tekniske høgskole". Kim Chaek (Kim Ch’aek) var en kommandant i Den koreanske folkearméens fronthovedkvarter og døde under krigen. I 1988 ble høgskolen klassifisert som universitet. Fra 2007 har universitetet fått konkurranse fra det nyetablerte Pyongyang vitenskapelige og teknologiske universitet. Et IP-nettverk knytter sammen universitetet med Folkets store studiehall og Kim Il-sung-universitetet. Universitetets studenter og forskere har tilgang på 2 millioner fysiske bøker samt og 10 millioner elektroniske bøker gjennom det oppsatte LAN-nettverket. Rungrado 1. mai stadion. Stadion sett på nært hold. Rungrado 1. mai stadion er verdens største arena for friidrett og fotball målt etter sittende tilskuertall. Arenaen ble åpnet 1. mai 1989 og ligger på øya Rungrado i Taedongelva som renner gjennom Pyongyang i Nord-Korea. Stadion ble opprinnelig bygget som hovedarena for den 13. verdensungdomsfestivalen i 1989. Navnet kommer fra øya og fra 1. mai. Stadionanlegget er på 22 500 m², mens det totale gulvarealet er på 207 000 m² over åtte etasjer. Tilskuerkapasiteten er 150 000 sittende mennesker. Taket over deler av arenaen er oppbygd av 16 buer som gjør at stadion fra utsiden ser ut som en blomst. Stadionanlegget er ett av Pyongyangs to store, det andre er Kim Il-sung stadion. Rungrado 1. mai stadion er kanskje først og fremst kjent som åstedet for Arirangfestivalen som hyller den nordkoreanske leder Kim Jong-il og den koreanske nasjonen. Festivalen ble arrangert første gang i mai 2002 i anledning Kims 60-års dag og involverte 100 000 deltagende i massegymnastikk, noe som gjorde at over 250 000 mennesker befant seg innenfor stadionveggene så lenge arrangementet pågikk. Arrangementet åpnet også veien for utenlandske besøkende, selv fra USA og Sør-Korea, noe det ellers sjelden gis anledning til. Kritikerne ville ha det til at arrangementet ble iscenesatt i et forsøk på å avlede oppmerksomheten fra VM i fotball 2002 som gikk av stabelen i Sør-Korea og Japan like etter, samt som en måte å skaffe landet hard valuta på. I år 2000 underholdt Kim Jong-il den amerikanske utenriksminister Madeleine Albright med et tilsvarende show da hun besøkte landet mot slutten av Bill Clintons presidentperiode i USA. Bagram Theater Internment Facility. Bagram Theater Internment Facility (tidligere "Bagram Collection Point", også kjent som "Salt Pit") er en omstridt amerikansk fangeleir i Afghanistan. Fangeleiren var opprinnelig ment som et oppsamlingssted for fanger før overføring til andre fangeleirer, men den fikk tidlig status som hovedleir i Afghanistan for fanger tatt under krigen mot terror, og det regnes i 2008 som sannsynlig at leiren vil ha denne statusen i overskuelig fremtid. Det har fremkommet en rekke beskyldninger om bruk av tortur i fangeleiren. Blant USAs mange fangeleirer er Guantánamo og Abu Ghraib (fengsel/fangeleir) de mest kjente, med Bagram på en svak tredjeplass. I følge en rapport fra Amnesty International representerer disse likevel bare en liten del av USAs minst 70 000 fanger tatt under "krigen mot terror". Andre nevneverdige steder er Kandahar Air Base (Kandahar International Airport) i Afghanistan, Camp Bucca i Irak, samt et stort antall såkalte Black Sites, hemmelige internasjonale CIA-fengsler. Tusener av fanger holdes også av andre land på vegne av USA. Overgrep og tortur. Skisse av Thomas V. Curtis, tidligere sersjant. Viser hvordan fangen Dilawar ble lenket til taket. I 2005 offentliggjorde The New York Times en intern militær rapport som forteller om overgrep og/eller tortur i fangeleiren, blant annet at det er vanlig å slå og sparke fangene, og at flere fanger har blitt slått til døde. En av disse ble slått i hjel på tross av at fangevokterne og avhørsspesialistene var overbevist om at fangen ikke var skyldig og heller ikke hadde informasjon - mishandlingen beskrives mer som underholdning. Rapporten utdyper og bekrefter en tidligere uttalelse gjort av US Army. Ved siden av slag og spark nevnes bruk av fysisk ubehagelige posisjoner som lenking av fanger i taket og på dører i dagevis, frarøving av søvn i opptil 36 timer, frarøving av åndedrett, tvang til å lete etter ting som er begravd i latriner, frarøving av sansestimulering og andre tilsvarende metoder. I henhold til artikler publisert i The New York Times hevder både fanger som har blitt holdt begge steder og amerikanske militære talsmenn at forholdene i leiren er verre enn på Guantanamo. Amnesty International hevder at fanger er blitt torturert, og at USA er ansvarlig. Forsøk på å stenge fangeleiren. Bush-adminsitrasjonen og USAs militære ledelse har vært under sterkt press fra menneskerettighetsgrupper og advokater om å oppgi fangeleirene sine. Dette presset har vært sterkest mot leiren på Guantánamo, og fra 2004 har antallet fanger sunket der. Parallelt har fangetallet økt tilsvarende mye på Bagram. USA forsøker å få Afghanistan til å overta fangene på Bagram, men Afghanistans regjering har ikke vært villig til å adoptere USAs bruk av fangestatusen "fiendtlig kjempende", som både fratar fangene rettighetene som krigsfanger og som sivile fanger. Superdelegater. «Superdelegater» er en uoffisiell benevnelse på enkelte av delegatene til det demokratiske partiets nominasjonslandsmøte, der presidentkandidaten til det demokratiske partiet blir offisielt nominert. Forpliktede delegater. Under nominasjonsprosessen blir de fleste delegatene til det demokratiske partiets nominasjonslandsmøte valgt direkte av velgerne, gjennom direkte demokrati, i hver enkelt delstat og amerikansk territorium. Dette skjer enten ved primærvalg eller caucuser. Disse folkevalgte delegatene kalles «forpliktede delegater». Forpliktede delegater har på forhånd kunngjort sin støtte til en bestemt presidentkandidat, og fordeles mellom kandidatene basert på deres oppslutning blant velgerne. I det demokratiske partiets regelverk fra 2006 heter det: "«Delegater som er valgt til det nasjonale konvent, og som har forpliktet seg til en presidentkandidat, skal etter beste samvittighet gjenspeile dommen til de som valgte dem.»". Og videre: "«Ingen delegat... skal ifølge loven eller partiets regelverk ha mandat til å stemme i strid med vedkommendes valg av presidentkandidat som ble kunngjort da delegaten ble valgt.»" Antall forpliktede delegater fra hver delstat er fastsatt før nominasjonsprosessen i det demokratiske partiet innledes. «Superdelegatene». De såkalte «superdelegatene» er ikke forpliktet til å stemme på noen bestemt kandidat. De foretar sine selvstendige valg, uavhengig av nominasjonsvalgene. Det demokratiske partiet bruker ikke offisielt benevnelsen «superdelegater»; navnet var opprinnelig et skjellsord som ble introdusert av feministen "Susan Estrich" fra Massachusetts. Hun hevdet at ordningen med slike delegater favoriserte menn fremfor kvinner, og hvite fremfor afro-amerikanere. Etterhvert ble navnet innarbeidet i språket, og brukes i dagligtale av amerikanske aviser og TV-stasjoner, deriblant CNN, uten noen nedsettende betydning. Den første kategorien kan endog stemme på kandidater som har trukket sitt kandidatur. Mens antall forpliktede delegater er fastsatt for hver enkelt delstat, kan antall «superdelegater» i teorien forandre seg i løpet av valgkampen. Under nominasjonen av demokratenes kandidat til presidentvalget i 2008, sendes det totalt 4 434 delegater til det demokratiske partiets nominasjonslandsmøte. Av disse er 3 406 forpliktede delegater, mens 1 028 er «superdelegater». Antall delegater som behøves for å vinne nominasjonen er 2 118. Historie. Etter Demokratenes nominasjonslandsmøte i 1968 ble reglene for utvelgelse av delegater endret ved å følge anbefalingene fra McGovern-Fraser kommisjonen. Hensikten var å gjøre delegatene mindre avhengige av partilederne og mer i takt med grasrota i partiet, som hadde stemt på ulike kandidater ved primærvalg eller caucuser. Enkelte demokrater hevdet at disse forandringene svekket valgkampen til de demokratiske presidentkandidatene George McGovern i 1972 og Jimmy Carter i 1980. Partiet utnevnte en kommisjon ledet av "Jim Hunt", guvernør av North Carolina, som i 1982 fikk medhold i at et antall delegater skulle utgjøres av uforpliktede medlemmer av Kongressen, samt ledere og nestledere av partiets delstatsavdelinger. Da ordningen ble en realitet i 1984, utnevnte demokratene 164 superdelegater, eller 14% av delegatene. Antallet har stadig økt, og utgjør i 2008 ca 20% av delegatene. Under presidentvalget i USA 1984 var Gary Hart og Walter Mondale hovedmotstandere under nominasjonsprosessen. Resultatene fra primærvalg og caucuser var jevne, men Mondale ble nominert på grunn av støtte fra nesten samtlige superdelegater. I 1984 var delstatspartienes ledere og nestledere obligatoriske superdelegater. Av de øvrige ble 60% valgt av demokrater i kongressen, mens resten var delstatsguvernører og storbyborgermestere, som ble valgt av delstatenes partiavdelinger. I 1988 ble 80% av de øvrige superdelegatene valgt av demokrater i kongressen. Dette året ble også «fremtredende partiledere» tilføyd som grunnlag for å bli superdelegat. Tidligere deltagere i demokratenes landsmøte ble tilføyd i 1996, og i 2000 ble minoritetsledere i Representantenes hus og Senatet tilføyd som superdelegater. Litteratur. [Dem2006] Democratic National Committee, 19. august 2006: "Delegate Selection Rules for the 2008 Democratic National Convention". Dmitrij Pozjarskij. Dmitrij Mikhajlovitsj Pozjarskij (russisk: Дмитрий Михайлович Пожарский; født 17. oktober 1577, død 30. april 1642) var en russisk fyrste. Han ledet folkeoppstanden mot det polsk-litauiske styret under perioden kjent som Den store urotiden. Sammen med Kusma Minin og med støtte fra patriark Filaret dannet Pozjarskij en frivillig hær i Nizjnij Novgorod. Hæren var under Pozjarskijs kommando, og sammen med Moskvas innbyggere greide den russiske hæren i 1612 å befri hovedstaden. I august samme år slo Pozjarskij en polsk-litauisk styrke under Jan Karol Chodkiewicz. Etter seieren ble det laget en monument til ære for Pozjarskij og Minin på Den røde plass i Moskva. For å minnes seieren fikk også Pozjarskij bygget Kazan-katedralen i Moskva. Viva la Vida or Death and All His Friends. "Viva la Vida or Death and All His Friends" (eller bare "Viva la Vida") er et album utgitt i 2008 av det britiske rockebandet Coldplay. Viva la Vida er spansk og direkte oversatt betyr det «lev livet». Men i de fleste sammenhenger brukes det i betydningen «lenge leve», som f.eks. «Viva la revolution» («lenge leve revolusjonen»). Albumillustrasjonen er hentet fra bildet «Liberty Leading the People» som er malt av den franske kunstneren Eugène Delacroix. Maleriet er inspirert av den franske revolusjonen. Sporliste. Alle sanger skrevet av Guy Berryman, Jon Buckland, Will Champion og Chris Martin, dersom ikke annet er nevnt. Strandarve. Strandarve (latin: "Honckenya peploides") er en kyst- og strandplante i nellikfamilien som vokser på karrig mark og i sand, med krypende, lyse røtter og grønne, sukkulente (kjøttfulle) små blader som er spisse ytterst. Høyden er 4-10 cm, og planten er bestanddannende og kan danne lave "tepper" på bakken. Strandarve bryter opp fra sanden og danner tepper som i Sør-Norge blomstrer i juni. Blomstene hos hunnen er svært små, og hvite. Hannblomstenes kronblad er klart større, inntil 4 mm lange. Strandarve har 3 grifler, og en frøkapsel som ved modning deler seg i tre med krokete spisser. Strandarve er flerårig og nøysom, den vokser på sandgrunn langs strender i hele kysten. Den binder sanddyner, ogfte sammen med strandreddik eller strandrug. Et viktig kjennetegn er at de hvite blomstene er svært små på hunnblomstene, og sitter innimellom gulgrønne begerblad (4 mm), samt at selve de sukkulente bladene sitter i grupper på stilken slik at de ovenfra ser ut som en firkantet bladstruktur. Strandrug. Strandrug (latin: "Elymus arenarius") er en flerårig gressart med karakteristiske blågrønne, lange og spisse blader, og et kornstrå med aks som kan minne om rug. Rotsystemet er forgrent og sprer planten som bindeplante langs sandstrender. Høyden er 40-70 cm. Strandrug danner tepper av blågrønne strå på sandstrender. Bladene er ca 40 cm høye, kornstråene ca 70 cm høye. Bladene er 8-15 mm brede, spisse ytterst og hule nederst, og kan rulle seg til sylinderformasjon i sterkt sollys for å holde på fuktughet. Bladnervene er relativt grove. Aksene er 15-30 cm høye, og går fra grønt til halmgult i løpet av sommeren. Aksene vokser med 2-4 småaks per ledd på kornstilken. Strandrug er blant de mest nøysomme plantene i sandstrender, men plasserer seg likevel gjerne ytterst (mot strandsiden) for å nye godt av fruktbar dans og jord som blåser inn over stranden. Planten vokser langs strender i hele kyst-Norge, samt langs elvebredder i innlandet. I nødsår har strandrug vårt brukt som basis for mel i Norge. Pyongyang vitenskapelige og teknologiske universitet. Pyongyang vitenskapelige og teknologiske universitet (engelsk: Pyongyang University of Science and Technology, forkortet PUST) er et høyere grads teknologisk universitet i Pyongyang i Nord-Korea, som fokuserer på ingeniørmessige kjernefag som IT-forskning, elektronikk, industri-ingeniør og landbruksingeniør. Det skal etter hvert også undervises i fremmedspråk, arkitektur og andre disipliner. Universitetet ble etablert i 2001 av det sørkoreanske Northeast Asia Foundation for Education and Culture (NAFEC), som også driver Yanbian vitenskapelige og teknologiske universitet (YUST) i Kina. Initiativet til universitetet ble tatt i 2000, og de første studentene ble tatt opp i 2008. Tanken er å knytte bånd til teknologiske universiteter i Asia og USA, samt å komplettere det statlige Kim Chaek tekniske universitet. Det er meningen at lærestedet skal danne basis for en moderne, industrielt cluster. Universitetet. som har internasjonalisering som et mål, blir det første i Nord-Korea som skal tilby en internasjonal MBA. Det er åpent for å ansette vitenskapelige ansatte fra utlandet. Det skal gis høyere grads studier, opp til doktorgradsnivå. Den amerikanske forskeren og økonomen Malcolm Gillis, tidligere rektor ved Rice University har knyttet seg til det nye universitetet, og var en avgjørende kraft for å sluttfinansiere byggingen. Det samme har en rekke koreanske forskere som har studert i USA. Ranuccio I Farnese. Ranuccio I Farnese, hertug av Parma og Piacenza Ranuccio I Farnese (født 28. mars 1569, død 5. mars 1622) var sønn av den spanske hærfører Alessandro Farnese, hertug av Parma og Piacenza. Han etterfulgte faren som hertug ved farens død 3. desember 1592. Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet. Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (RSDAP, russisk: Российская социал-демократическая рабочая партия "Rossijskaja sotsial-demokratitsjeskaja rabotsjaja partija", RSDRP) var et russisk politisk parti. Partiet ble dannet i Minsk i dagens Hviterussland i 1898. Navnet på partiet signaliserte at det var et parti for alle folkeslag i det russiske imperiet, ved at de brukte den territorielle benevnelsen "rossijskaja" og ikke den etniske benevnelsen "russkaja". Blant de fremste medlemmene var Julius Martov, Lev Trotskij og Vladimir Lenin. Partiet var fra begynnelsen illegalt. De russiske sosialdemokratene ble snart delt i to hovedretninger, bolsjeviker og mensjeviker, som etter hvert fungerte mer og mer som to selvstendige og ulike parti. Mensjevikene stod for en linje lik den arbeiderbevegelsen i Vest- og Sentral-Europa representerte, mens bolsjevikene under Lenins ledelse utviklet den moderne kommunismen. Bolsjevikene droppet da også navnet RSDRP(b) i 1918, etter revolusjonen året før, og begynte heller å kalle partiet kommunistisk. Mensjevismen ble forbudt i Sovjet-Russland fra 1920. Etter at kommunistlederen Mikhail Gorbatsjov opphevet det sovjetiske kommunistpartiets maktmonopol på slutten av 1980-tallet ble det opprettet flere sosialdemokratiske partier i Russland og andre tidligere sovjetrepublikker. Ett av de russiske sosialdemokratiske partiene har den samme Gorbatsjov som framstående medlem, men ingen av dem har blitt store parti i det post-kommunistiske Russland. Odoardo Farnese. Odoardo Farnese (født 28. april 1612 i Parma i Italia, død 11. september 1646 i Piacenza) var hertug av Parma og Piacenza fra 1622 til sin død. Odoardo var den eneste legitime sønnen av Ranuccio I Farnese og Margherita Aldobrandini. Etter at Ranuccios utenomekteskapelige sønn, Ottavio, en mulig rival, ble kastet i fengsel, regjerte Odoardo som hertug først med onkelen kardinal Odoardo Farnese som regent, og etter onkelens død med sin mor, Margherita Aldobrandini, som regent. Han ble myndig i 1628, og giftet seg samme år med Margherita de' Medici, datter av storhertugen av Toscana, Cosimo II de' Medici. Hans første viktige handling som regjerende hertug var å inngå en allianse med Frankrike i 1633, for å motvirke Spanias innflytelse i det nordlige Italia. Han tok opp lån for å styrke hæren, men militært lyktes han dårlig; spanjolene okkuperte Piacenza og hæren ble slått av Francesco I d'Este. I 1637 overtalte pave Urban VIII ham til å inngå en fredsavtale med Spania. En konflikt om byen Castro med familien Barberini, som pave Urban tilhørte, førte til at han ble ekskommunisert i 1641. Han svarte med å alliere seg med Venezia, Firenze og Modena, og invaderte det nordlige Lazio med 7 000 mann. Han klarte imidlertid ikke å ta kontroll over Castro. Men ved en fredsavtale i 1644 fikk han tilbake byen, og ble tatt opp i det kirkelige fellesskap igjen. Odoardo døde overraskende i Piacenza, sin yndlingsresidens, i september 1646. Nord-Kaukasus. Nord-Kaukasus er den nordlige delen av Kaukasusområdet mellom Europa og Asia. Uttrykket blir også benyttet som synonym for den økonomiske regionen Nord-Kaukasus i Russland. Politisk inneholder Nord-Kaukasus (området nord for fjellkjeda Store Kaukasus) de russiske republikkene i Nord-Kaukasus i tillegg til flere regioner i Georgia og Aserbajdsjan. Den russiske delen er en del av Juzjnyj (Sør-Russland) og består av Krasnodar kraj, Stavropol kraj og de autonome republikkene Karatsjajevo-Tsjerkessia, Kabardino-Balkaria, Adygia, Nord-Ossetia, Ingusjetia, Tsjetsjenia og Dagestan. I Georgia utgjør Nord-Kaukasus regionene Tusjeti, Khevsureti og Khevi. Geografisk utgjør Nord-Kaukasus nordsiden og de vestligste områdene av fjellkjeden Store Kaukasus, i tillegg til deler av sørsiden i vest (frem til elva Psou). Steppeområdet For-Kaukasus blir noen ganger omtalt som en del av Nord-Kaukasus, selv om den nordlige geografiske grensen vanligvis blir regnet for å være Kuma-Manytsjsenkningen. I vest grenser området til Azovhavet og Kertsjstredet og i øst til Kaspihavet. Mikhail Khodorkovskij. Mikhail Borisovitsj Khodorkovskij (russisk: Михаи́л Бори́сович Ходорко́вский; født 26. juni 1963 i Moskva) er en russisk forretningsmann. Han var tidligere eier av oljeselskapet Yukos og blant verdens rikeste menn, men sitter nå i fengsel etter en dom for økonomisk kriminalitet i 2005. I ungdomstiden var Khodorkovskij aktiv i Komsomol. I "perestrojka"-tiden brukte han kontakter fra Komsomol til å begynne privat næringsvirksomhet, og fikk etterhvert startet Bank Menatep, en av landets første private banker. Under Anatolij Tsjubajs' massive privatiseringskampanje på nittitallet fikk Khodorkovskij kontroll over Yukos. Etter finanskrakket i 1998 gikk Yukos inn i et par turbulente år. Khodorkovskij greide imidlertid å snu trenden, og ved å innføre en uvanlig stor grad av åpenhet, vestlig lederskap og GAAP-prinsipper trakk han igjen til seg utenlandske investorer. Khodorkovskij ble arrestert i 2003 og siktet for svindel og skatteunndragelse. Den russiske statsadvokaten uttalte at Khodorkovskij hadde lurt staten for milliarder av kroner i tapte skatteinntekter, mens Khodorkovskij selv hevdet at prosessen mot ham var politisk motivert. Muhamed Keita. Muhamed Maudo Keita (født 2. september 1990) er en norsk fotballspiller som spiller for Strømsgodset, etter å ha tilbragt ungdomstiden i Drafn. Han har også hatt treninger med italienske Parma. Muhamed er kantspiller, og ble tatt opp i Strømsgodsets A-stall foran 2008-sesongen. Han debuterte for Godset 14. april 2008 i bortekampen mot Brann, en kamp som endte 1–1. Keita fikk sitt første seriemål mot Stabæk 26. april 2009 etter å ha skrudd ballen på et frispark rett i krysset. Han fikk sitt gjennombrudd i 2009. Han scoret blant annet to av målene da SIF slo Fredrikstad FK 4–1, og endte sesongen med fem mål. I 2010 var han med på å bli norgesmester for Strømsgodset. Muhamed Keita har kamper for Norges G18-landslag og Norges U21-landslag. Kjetil Lundebakken. Kjetil Lundebakken (født 6. juni 1990) er en fotballspiller som spiller for Notodden FK, på lån fra Strømsgodset. Lundebakken er midtbanespiller. Han debuterte i cupkampen mot KFUM 4. juni 2008, og ble tatt opp i A-stallen dagen etter. Hans moderklubb er Vestfossen. Danske dialekter. Det danske språket har flere dialekter eller såkalte folkemål. Danske dialektgrupper er østdansk (i Skåne, Halland, Blekinge og på Bornholm), øydansk (på Sjælland, Fyn og øyene) og jysk (i Jylland). I de danske dialektene finnes det både et, to og tre grammatiske kjønn, og artikkelen kan være foranstilt eller etterstilt. Østdansk. Østdansk er en dansk dialektfamilie, som tradisjonelt har blitt talt av folk i Skåne og på Bornholm. Mange forskere regner fortsatt skånsk som en del av den østdanske dialektgruppa, men skånsk har blitt sterkt påvirka av svensk. Fynsk. Fynsk er en fellesbetegnelse på de danske dialektene som tales på Fyn og nærliggende øyer. Et karakteristisk trekk ved fynsk – og spesielt vestfynsk – er, at substantivene har tre kjønn; "en mand", "en kone" og "et hus" uttales her henholdsvis [i må'], [æn kown] og [æd hyws]. Substantiver i bestemt form får endelsene "-i" for hankjønnsord, "-en" for hunkjønnsord og "-et" for intetkjønnsord. Det er dessuten vanlig å utelate den «bløde d» og «bløde g» i dialektene på den nordlige delen av øya, sånn at for eksempel riksdanske ord som "gade" og "kage" blir uttalt som "ga'e" og "ka'e". Critérium du Dauphiné Libéré 2008. Critérium du Dauphiné Libéré 2008, den 60. utgaven av sykkelrittet Critérium du Dauphiné Libéré foregikk fra 8. til 15. juni 2008 i Frankrike. Alejandro Valverde vant sammenlagt, 39 sekunder foran Cadel Evans. Eksterne lenker. Critérium du Dauphiné 2008 Kate. Kate er en opprinnelig engelsk kortform av kvinnenavnet "Katharina", som er dannet av det greske ordet "katharos", «ren». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Gane. Gane (palatum på latin) er skilleveggen mellom munnen og nesehulen. Ganen består for det meste av muskler og bein. Ganen er nødvendig for å kunne snakke, og for å kunne svelge normalt. En vanlig sykdom som er knyttet til ganen er hareskår. Valenciidae. "Valencia" er en gruppe tannkarper. Det er den eneste undergruppen av Valenciidae. Den består av to arter som lever i ferskvann i Italia, vest i Hellas og sørøst i Spania. Begge artene blir ca. 8 cm lange. Konrad. Konrad er et mannsnavn med opprinnelse i gammelhøytyske "kuoni", «modig», og "rat", «råd». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kibera. Kibera (nubisk: jungel) er Øst-Afrikas største og Afrikas nest største slum med om lag en million beboere. Bare Soweto i Sør-Afrika er større. Kibera er i dag en bydel i Nairobi, men var opprinnelig et område som i 1918 ble gitt til nubiske soldater som hadde kjempet i første verdenskrig som belønning for innsatsen. Disse leide ut bolig til andre nubiere, etter hvert også til folk fra andre stammer. I dag er Kibera et etnisk mangfold, noe som førte til mange konflikter i 2008, da Nairobi eksploderte i vold og etnisk hat. Kibera er 2,5 kvadratkilometer stort, og ligger om lag 5 kilometer sør for sentrum av Nairobi. Man har beregnet at 25% av byens befolkning bor her. Det går jernbane gjennom området, men det meste av trafikken skjer med busser. På grunn av manglende kloakksystem, renner kloakken i åpne grøfter i slummen. Sot fra åpne ildsteder, støv og og annet avfall bidrar til at sykdommer lett sprer seg. Man har anslått at 1/5 av de 2. 2 mill kenyanere som lever med hiv, bor i Kibera. Salem Mandal. Salem Mandal er en lokal menighet i bevegelsen De Frie Evangeliske Forsamlinger (DFEF) i Norge. Menigheten holder til i Mandal i Vest-Agder. Menigheten Salem har ca. 150 tilhørige. Salem driver et aktivt barne- og ungdomsarbeid, med både søndagsskole, junior og ungdomssamlinger. Salem har faste samlinger flere ganger i uken. Menigheten ledes av et eldsteråd etter modell fra Bibelen. Historie. Den Frie Evangeliske Forsamling i Mandal daterer sin virksomhet tilbake til omkring år 1917. De første årene kalte menigheten seg offisielt for "De Frie Troende venner uten fast organisasjon i Mandal", vanligvis forkortet "Frie venner". Der er ingenting skriftlig fra denne tiden, første protokoll sees å være på begynt i den tiden menigheten fikk eget lokale i Furulundsgaten i 1932. Den første dåpshandling foregikk i 1917 på Lunde 7 km vest for byen, der 2 personer ble døpt med full neddykkelse. Sommeren 1918 var det igjen dåp og da foregikk dåpshandlingen ved bankebroa. Omkring 1919 begynte evangelist Erik Skoie og flere andre å samles til møter i hjemmene. Mange åpnet sine hjem for møter, og da venneflokken økte og stuene ikke var store nok, ble det til at Totallokalet ble leid. Ved enkelte anledninger var det så mange samlet at folk stod i gårdsrommet og ute på gaten. "Gjendøperene hadde i går stevne her i byen med deltagere fra strekningen Spangereid-Kristiansand. Som et ledd i stevnet ble det i går ettermiddag ved halv 4-tiden foretatt voksendåp oppe ved Buøen. Denne begivenhet hadde lokket hundreder av nysgjerrige deropp. Det var 5 personer som ble døpt ved å dyppes helt under i elven." I 1930 bestemte menigheten seg for å bygge sitt eget lokale. Lokalet Salem i Furulundsgaten ble da bygd. Lokalet ble innviet 6.mars 1932. Under 2.verdenskrig ble lokalet beslaglagt av tyskerne. 1970-tallet var en kraftig vekst tid for menigheten. Det var flere vekkelser i denne tiden. I 1975-77 ble lokalet også modernisert og utvidet. Flipsyde. Flipsyde er et amerikansk rap / R&B band fra Oakland, California. De har turnert sammen med Fort Minor, The Black Eyed Peas og Snoop Dogg. Singlen «Someday» ble valgt som NBCs temasang for Vinter-OL 2006 i Torino, Italia Colin Campbell, 1. jarl av Argyll. Colin Campbell, 1. jarl av Argyll, 2. Lord Campbell (ca. 1433 – 10. mai 1493) var en skotsk adelsmann. Han var sønn av Archibald Campbell, mester av Campbell og Elisabeth Sommerville (datter av John Sommerville, 2. Lord Sommerville og Helen Hepburn). Han etterfulgte sin bestefar Duncan Campbell, 1. Lord Campbell i 1453 og ble gjort til jarl av Argyll i 1457 og Lord Lorne, etter konens onkels fratredelse Walter Steward, 3. Lord Lorne, som etter dette ble Lord Innermeath. Campbell hadde støttet kong Jakob II mot "Black Douglases", ledet av William Douglas, 8. jarl av Douglas. Som takk for dette ble han gitt jarlsdømmet av Jakob III. Jakob gav ham også posisjonen som Lord Chancellor av Skottland, men i 1484 var Colin med på mordet på Jakob III. I 1888 ble han Lord Chancellor igjen, denne gangen ble stillingen gitt ham av Jakob IV av Skottland. Colin ble gift med Isabelle Stewart, datter av John Stewart, 2. Lord Lorne i 1465. Hans eldste sønn var Archibald Campbell, 2. jarl av Argyll, hans mellomste sønn var Thomas Campbell, og hans yngste var Sir Colin Campbell av Glen Orchy (som var forfader til jarlene av Breadalbane). Ortofoni. Ortofoni er lydrett skrivemåte, det vil si at skriftspråket i stor grad tilsvarer uttalen av et språk. En bokstav i skriftspråket skal representere ett fonem i talespråket. En motsatt normeringsmåte er etymologisk skriftspråksnormering. Fordelen med ortofon språksnormering er at det blir lettere for talerne av språket å lese og skrive det. Ulempene er at det som regel fins mange ulike måter å snakke et språk på (hovedsakelig på grunn av dialekter), slik at det å finne en felles ortofon skriftnorm er vanskelig eller umulig. Endringer i talemålet gjør også at skriftspråket enten må endres ofte eller bli mindre ortofont med tida. Den danske språkforskeren Rasmus Rask la fram en ortofon tilnærmingsmåte til skriftspråksnormering der han mente at forholdet mellom språklyder og bokstaver skulle være en til en. Den norske læreren Knud Knudsen tok utgangspunkt i denne læra da han utvikla bokmålet ut fra talemålet til «de dannede» i Norge. En forløper til Knudsen var Christian Kølle. Norsk språkråd lanserer med jevne mellomrom norvagiserte stavemåter av utenlandske ord som har blitt tatt opp i språket. Selv om slik norvagisering har foregått lenge (for eksempel med ord som "ekspedisjon" ("expedition") og "sjalu" ("jaloux") fra hendholvis engelsk og fransk) skjer det ikke uten oppstyr når Språkrådet lanserer nye stavemåter. Det vakte oppsikt da de i 1996 tillot å skrive "sørvis" i stedet for "service" og "gaid" i stedet for "guide". Mamadou Diallo. Mamadou Diallo (født 21. august 1971 i Dakar) er en tidligere senegalesisk fotballspiller. Diallo var angrepsspiller og spilte sist for Djoliba Athletic Club. Han har tidligere spilt på. Diallo kom til Norge i 1997 fra den tyrkiske klubben Zeytinburnuspor for å bli Frank Strandlis erstatter i Lillestrøm. Diallo ble en umiddelbar suksess, og scoret 19 mål på 29 seriekamper på Romerike. Diallo scoret blant annet fire mål i 5-1-seieren over Vålerenga på Bislett. I januar 1999 ble Diallo leid ut til MSV Duisburg. Avtalen gjaldt i utgangspunktet ut den tyske sesongen, men Duisburg fikk også opsjon på kjøp. Diallo trivdes imidlertid ikke i Tyskland, og ba i april om å få komme tilbake til Lillestrøm. Lillestrøm var imidlertid i pengenød, og NFF-regler for bruk av spillere fra utenfor EØS-området gjorde også at klubben ikke kunne ha både keeper Emile Baron og Diallo på banen samtidig. Duisburg sendte Diallo hjem etter sesongslutt, og da han kom til Gardermoen ble han møtte av Kanarifansen og en gigantisk Lillestrøm-trøye spredt utover ankomsthallen. Diallo gjorde comeback mot Vålerenga i Egil «Drillo» Olsens avskjedskamp før han skulle dra til Wimbledon. Diallo hadde lovet flere scoringer før kampen, men på tross av godt spill i 4-1-seieren gikk han målløs av banen. Diallo viste seg å være en dyr mann for LSK, og i slutten av juni ble det fart i spekulasjonene om utleie. Diallo sa selv nei til en overgang til islandske Akranes, og vurderte selv en overgang til finske HJK Helsingfors. Diallo bestemte seg så for å bli på Åråsen, men var kommet i konflikt med trener Arne Erlandsen. Dette førte til at Diallo ble vraket fra laget. Vålerenga. I august 1999 gikk Diallo til Vålerenga på lån. Diallo debuterte med scoring borte mot Rosenborg, og ble hyllet i mediene etterpå. Diallo scoret også i sin første hjemmekamp på Bislett mot Viking. Diallo ble etterhvert svært viktig for VIF, og mange mente at han reddet Oslolagets plass i Tippeligaen på egen hånd. VIF-leder Jon H. Nordbrekken uttalte etter siste seriekamp der VIF reddet plassen at «det er mye takket være Diallo at vi opplever dette. Han har vært utrolig god siden vi hentet ham». Blant hendelsene Diallo huskes best for fra tiden i VIF er feiringen da han hadde scoret to mål mot gammellaget Lillestrøm på Bislett, og feiret 2-1-scoringen med slengkyss foran Kanarifansen. Vålerengas nye trener Tom Nordlie ville gjerne beholde Diallo, men lønnskravet på to millioner i året var for høyt for VIF. Samtidig truet Lillestrømfansen med opprør om Diallo gikk til erkerivalen. Overgangsstriden endte i at Diallo dro på prøvespill i klubben Tampa Bay Mutiny i Major League Soccer, der han ble kjøpt for to millioner kroner i slutten av mars. Tampa. Diallo scoret sine to første mål i midten av april da Tampa Bay slo Colorado. Diallo ble raskt en suksess i USA, og var i juni på toppen av toppscorerlisten. I august ble han kåret til banens beste i den årlige allstar-kampen i Major League Soccer. I en kamp mot NJ MetroStars var Diallo innblandet i en stygg episode. Etter en duell lå motstanderlagets keeper nede med tre knuste ribbein, brukket kjeve og punktert lunge. MetroStars-spilleren Lothar Matthäus mente angrepet på keeper var overlagt, og mente at Diallo burde utestenges fra all fotball på livstid. Tidlig i 2001-sesongen var Diallo innblandet i nye kontroverser, da han angrep en tilskuer. Hendelen førte til at Diallo ble bøtelagt fra MLS og utestengt i tre kamper. Etter oppholdet i Tampa Bay ble Diallo utlånt til den franske klubben Metz. Diallo har deretter spilt for en rekke forskjellige klubber rundt om i verden, blant annet i svenske IFK Göteborg i 2003. Bonnie Bryant. Bonnie Bryant er en amerikansk forfatter av barnebøker. Hun er mest kjent for å skrive serien "The Saddle Club", som ble publisert fra oktober 1988 til april 2001. Serien heter på norsk "Stallgjengen" og ble utgitt av Pennyklubben i årene 1991 til 2003. Bokserien er også filmatisert. Bryant ble født og vokste opp i New York City. Hun møtte sin framtidige mann, Neil W. Hiller, på college. De fikk to barn før Niel Hiller døde i 1989. Flere av bøkene til Bonnie Bryant er dedikert til han. Loddefjord skole. Loddefjord skole er en kommunal barneskole i Loddefjord i Laksevåg bydel i Bergen kommune. Loddefjord skole ligger i Elvetun 27, like over Loddefjorddalen, ovenfor Sandgotna skole. Skolen er innrettet for 300 elever fra 1. til 7. klassetrinn og har også en spesialavdeling med en stor gruppe elever med funksjonshemninger. Elevene som går på skolen kommer i hovedsak fra Vestre Vadmyra, Klasatjønnveien og Loddefjorddalen. Elevene på spesialavdelingen kommer fra flere bydeler i Bergen Vest. Historie. En utviklingsplan for spesialpedagogiske tiltak hadde foreslått at en spesialskole for funksjonshemmede burde integreres eller bygges i tilknytning til den vanlige grunnskolen. Loddefjord skole ble den første "integrerte barneskole" i Norge, der man ville forsøke å få i stand felles undervisning og sosialt samhold mellom «evneveike» og andre barn. Til dette foregangsarbeid ble universitetslektor Sven Svebakk brukt som pedagogisk-psykologisk rådgiver. Bygningen. Skolen ble tegnet av arkitektene Helge Borgen, Bertram Brochmann, Svein Hatløy i Cubus a.l. Det omfattende planarbeidet inkluderte studieturer i inn- og utland som blant annet inkluderte besøk til Kristofferskolan (1965–67) i Stockholm, tegnet av Erik Asmussen (1913–1998). Byggingen av Loddefjord skole startet sommeren 1972 og rundt juletider 1973 sto bygget ferdig. I januar 1974 startet undervisningen opp for noen få klasser og fra skoleåret 1974/1975 var det full drift på skolen. Skolen hadde et romprogram på 3492m2 og inkluderte blant annet større undervisningslandskap, helsestasjon, gymnastikksal, førskole, tannlege, svømmehall, grupperom, klasserom, bibliotek-mediatek, lærerarbeidsrom og administrasjon. Skolen er plassert i et bilfritt område med åpne friarealer og vegetasjon. Bygningen er svært godt tilpasset det omkringliggende terreng, plassert lineært på en langstrakt ås. Underetasjen er laget som en tjenende sone (administrasjon) som vender utover mot Loddefjorddalen, mens undervisningsarealene er lagt i hovedetasjen, vendt ut mot skolegården og boligområdet Vadmyra. Skolens planløsninger er preget av en kombinasjon av store og små lukkede rom og større, åpne landskap. Undervisningsrommene ligger sidevis langs åsen og får sin identitet og særpreg gjennom sin lokale tilknytning til landskapet og sin spesielle utforming fra sin funksjon. Hver undervisningsgruppe har sine egne innganger. De desentraliserte inngangspartiene har også egne toaletter. Skolen ble på denne måten bygget som «en liten skole» i den store skolen. Planløsningen er ellers preget av irregulært formede rom med lysinnslipp fra flere sider. Det bølgende taklandskapet har også store åpninger som slipper lys ned i undervisningsarealene. Materialbruken i interiørene er preget av ubehandlet furu og betong. Bygningens sentrale dører er visuelt markert med kunstnerisk utsmykning utført av Olav Herman Hansen. I 1988 ble arkitektene tildelt A. C. Houens fonds diplom for utformingen av skolen. Gratiale. Et gratiale [gra(t)siale] (av latin: "gratia") eller en gratifikasjon (av latin "gratificari", via fransk "gratification") er en ekstra påskjønnelse, enten i form av pengebeløp eller andre gaver. Arbeidsgivere gir normalt gratialer til sine ansatte som oppmuntring, belønning eller erkjentlighet ved siden av lønnsslippen. I privat sammenheng er det rundt juletider vanlig med "julegratiale". Tanais. Elva Tanais og den greske kolonien med samme navn, samt andre greske kolonier ved nordkysten av Svartehavet. Tanais (gresk: Τάναϊς) er det tidligere navnet på elva Don i Russland. Strabo ("Geografika" 11.1) betraktet den som grensa mellom Europa og Asia. I antikken var Tanais også navnet på en by i Dons delta, helt nordøst i Azovhavet, som grekerne kalte "Meotissjøen". Tanais lå rundt 30 km vest for dagens Rostov-na-Donu. Det sentrale byen ligger på et platå med en høydeforskjell på opp til 20 meter i sør. Den avgrenses av en naturlig dal i øst, og ei kunstig grøft mot vest. Tanais' historie. Utgravninger har vist at stedet hvor Tanais lå var bebodd har vært bebodd siden bronsealderen, lenge før grekerne grunnla et emporium der. Greske handelsmenn ser ut til å ha hatt kontakt med nomader i distriktet så tidlig som på 600-tallet f.kr., men uten en formell, permanent bosetning. Antikkens greske kolonier ble dannet på to forskjellige måter, "apoikiai" som ble dannet av innbyggere fra hjemsteds-bystaten, og "emporia" som var rene handelsstasjoner. Tanais ble grunnlagt sent, på 200-tallet f.kr, av handelsmenn og eventyrere fra Milet, og utviklet seg raskt til et "emporium" ved det hellenistiske kulturområdets aller nordøstligste ytterkant. Den var et naturlig sted først for handelen med steppene, som strakte seg østover som et sammenhengende gresshav helt til Altai, skyternes hellige land, og dernest for handelen på Svartehavet, som var omringet med gresk-dominerte havner, og for det tredje for handel fra det ugjennomtrengelige nord, med pelsverk og slaver fraktet nedover Don. Strabo nevner Tanais i sin "Geografika" (11.2.2). Byen, som ble styrt av en archon, lå i den østligste utkanten av territoriet til kongene av Det bosporanske rike. En større endring i sosial betydning vises i de arkeologiske utgravningene ved at propyleaporten som knyttet havneområdet til byens agora ble fjernet, og dette åpne senteret for offentlig liv ble i Romertiden bebygget av et palass-bygning for kongene av Bosporos. For første gang var det nå klientkonger i Tanais: Sauromates (175-211) og hans sønn Rescuporides (ca 220), som begge to etterlot seg offentlige inskripsjoner. I 330 ble Tanais ødelagt av goterne, men stedet var sammenhengende bebodd helt til andre halvdel av 400-tallet. Men gradvis ble vannveien opp til byen gjenfylt av silt og mudder, sannsynligvis som følge av avskoging, og senteret for aktivitet i området flyttet, muligens til byen Azov, halvveis til Rostov. Arkeologi i Tanais. I 1823 var I.A. Stempkovskij den første til å knytte stedets synlige arkeologiske minner, som stort sett var fra romertiden, til det «Tanais» som ble nevnt i gamle greske kilder. Systematiske arkeologiske utgravninger begynte i 1955. Et felles russisk-tysk lag har nylig foretatt utgravninger i Tanais, med målsetningen å avdekke byens sentrale agora, og å definere utstrekningen av hellenistisk påvirkning på urbanismen i den Bosporos-greske byen, samt å studere byens defensive strategier mot de omkringliggende nomadekulturene. I dag ligger det en arkeologisk park og museum i Tanais. I hans siste bok "Jakten på Odin" argumenterte Thor Heyerdahl for en hypotese om forbindelser mellom Tanais og forhistoriens Skandinavia. Under forarbeidet til boken utførte han endel arkeologisk forskning i Tanais. William Carey (misjonær). William Carey (født 17. august 1761 i Paulerspury i Northamptonshire i England, død 9. juni 1834 i Serampore i Bengal i (India) var en britisk baptistisk predikant, misjonær, bibeloversetter og professor i sanskrit. Carey var lenge skomaker, men opptrådte samtidig som predikant og viste interesse for det da slumrende spørsmålet om hedningemisjonen. I 1792 lyktes han med å få opprettet det engelske baptistmisjonsselskap, og kort deretter følgte opprettelsen av andre engelske kirkesamfunns misjonsselskap. Carey dro selv ut som misjonær for hinduene i Bengal. I 1793 ankom han India. Ettersom Det britiske østindiakompaniet hadde forbudt sine skipskapteiner å fa ham med seg, ble han nødt til å reise ut på et dansk fartøy. Han led først megen nød, men ble etterhvert oppsynsmann for en indigofabrikk og fikk dermed også tilgang til å arbeide som forkynner blant indere. Da fabrikken imidlertid skulle nedlegges ble det verre. Carey flyttet derfor i 1800 til den danske kolonien Serampore, hvortil det noe tidligere var kommet noen andre misjonærer som Det britiske østindiakompani hadde bortvist fra sine områder i India. Samme år døpte Carey sin første tidligere hindu. Allerede i England hadde Carey med stor letthet lært seg hebraisk, gresk, fransk og latin. Nå tilegnede han seg atskillige av Indias språk og bidro ved utgivelse av grammatikker og ordbøker til kunnskapen om flere av disse språk, som for eksempel sanskrit, bengali og marathi. Han gjorde flere gammelindiske verker kjent i Europa i engelsk språkdrakt. I 1801 utga han fra sitt misjonstrykkeri Det nye testamente på bengali. Dette gjorde den indiske koloniforvaltning mer oppmerksom på ham, og han ble kort etter utnevnt til professor i sanskrit og bengali ved det nyopprettede universitetet i Fort William (Calcutta). Med hjelp fra flere misjonærer og indiske «punditer» fortsatte han parallelt med sin professortjeneste med stadig flere bibeloversettelser, og ved sin død i 1834 hadde han avsluttet oversettelsen av hele Bibelen på seks språk, av Det nye testamente på ytterligere 23, og dessuten mindre bibeldeler på ytterligere noen flere språk. Det var så langt blitt trykket 212.000 bibelekemplarer ved hans misjonstrykkeri. Mot slutten av hans liv drev man misjonsarbeid fra sytten stasjoner, langs Gangesfloden dalslette opp til Delhi, samt i Assam og Arracan. De fleste misjonærer var hindier eller «eurasiere» (noe som i denne sammenheng betyr indiskfødte barn av europeiske foreldre). Alt i 1817 var omkring 1 200 personer blitt døpte og over 10 000 barn hadde fått undervisning ved misjonsskolene. Ti år etter var tyve pikeskoler blitt grunnlagt i India. Et teologisk seminar hadde 58 studenter i 1827. Carey gjorde også en avgjørende innsats for å utvirke et forbud mot enkebrenning. Statsbesøk. a> under statsbesøk i april 2009 a> under statsbesøk i Liberia 3. april 1978 Statsbesøk er et offisielt besøk som et statsoverhode avlegger hos statsoverhodet i en annen stat etter invitasjon fra denne. Et statsbesøk avsluttes vanligvis med at det gjestende statsoverhode gir sitt vertskap invitasjon til gjenbesøk. Statsbesøk er den høyeste form for diplomati mellom to stater og er preget av seremoniell og formaliteter. Dette omfatter en offisiell mottakelse med et visst seremoniell, gjerne også med parade der gjesten gis militær æresbevisning, og offisielle middager (banketter) gitt av både vertskap og gjester der de to lands statsoverhoder er æresgjester. Bekransning av nasjonalmonument eller annet minnesmerke er en vanlig del av statsbesøk. Videre omfattes statsbesøk av et offisielt program med besøk hos nasjonale institusjoner av politisk, kulturell og økonomisk betydning. Statsoverhodet og vedkommendes følge av ministre og andre representanter kan holde offisielle samtaler med sine motparter. Det organiseres gjerne et eget parallelt program for statsoverhodets ektefelle. Videre kan statsbesøket inneholde et program som omfatter en utvidet delegasjon satt opp for å fremme forbindelsen mellom de to land innen handel, kultur, og lignende. I forbindelse med statsbesøk tildeler de to lands statsoverhoder som regel hverandre en av landets høyeste ordener. Øvrige medlemmer av delegasjonene, samt personer som har utført viktige oppgaver i forbindelse med statsbesøket, tildeles også ordener i ulike grader og klasser. I parlamentariske demokratier sendes og mottas invitasjoner til statsbesøk etter avklaring og godkjennelse fra regjeringen. Det er kun besøk mellom statsoverhoder som betegnes statsbesøk. Når representanter med lavere rang, for eksempel regjeringssjefer eller ministre, avlegger besøk hos offisielle representanter i utlandet, brukes i stedet betegnelsen offisielt besøk. Statsbesøk i Norge. I Norge er det regjerende monark som er vert for utenlandske statsoverhoder ved statsbesøk og som selv reiser på statsbesøk til andre land. Ved begynnelsen av en monarks regjeringstid avlegger monarken som regel først statsbesøk i de nordiske naboland. I Norge er det vanlig at fremmed lands statsoverhode besøker Stortinget, der vedkommende tas imot av stortingspresident, og Høyesterett. Når besøkende statsoverhode er president, møter vedkommende statsministeren til offisielle samtaler. Antallet statsbesøk har blitt hyppigere med årene. Haakon VII mottok i sin regjeringstid elleve utenlandske statsoverhoder til statsbesøk i Norge og reiste selv på 13 statsbesøk til utlandet. Olav V var vert ved 30 statsbesøk og dro selv på 33 statsbesøk til andre land. Under Harald V har Norge inntil utgangen av 2011 mottatt 37 utenlandske statsoverhoder til statsbesøk i Norge og kongen har avlagt 40 statsbesøk i utlandet. Nylandsveien (Oslo). Nylandsveien er en vei i Oslo som løper fra Bjørvikshavna til Tøyen. Det sør-nordgående veiløpet utgjør Riksvei 4s førsteetappe, og kan sies å representere grensa mellom administrative Oslo Sentrum og bydel Gamle Oslo (siden Akerselva er lagt i rør og dermed ikke synlig i Bjørvika). Nylandsveien har kun fire adresser: 20A, 20B, 28 og 32, som alle ligger ved Operahuset i Oslo. Nylandsveiens forløp. Trafikkmaskinen hvor RV4 begynner, og veien treffer på E18 Nylandsveien begynner ytterst på Bjørvikautstikkeren. Derfra går den nordover via trafikkmaskinen Bispelokket ved Oslo S en etasje over den østvestgående Bispegata (her Europavei 18). Den går på bro over jernbaneskinnene, krysser Schweigaards gate (her Riksvei 162/Ring 1), og fortsetter så videre nordøstover. Nylandsveien krysses av flere gater før den ender opp i møte med Urtegata. På nordsiden av Urtegata fortsetter veiløpet som Vahls gate. Veisystemet rundt Nylandsveien i framtida. I 2010 skal E18 gjennom Bjørvika flyttes fra Bispegata til Bjørvikatunnelen. I kjølvannet skal Bispelokket, trafikkmaskina ved Oslo S, rives. Bispegata skal bli lokalvei, og den delen av Bispegata som går gjennom Bjørvika skal omdøpes til Dronning Eufemias gate. På østsiden av krysset med Kong Håkon 5.s gate (i dag Sørenggata), vil Bispegata beholde sitt gamle navn med referanse til Bispeallmenningen som var navn på Bispegata mellom Bjørvika og Oslo torg i middelalderen. Når det gjelder Nylandsveien vil den beholde sitt tidligere forløp, men gå på bakkeplan fram til jernbaneområdet. Over jernbanesporene skal den gå nordover på bro som før. Liste over statsbesøk under Harald V. Referanser. Statsbesøk under Harald V Statsbesøk Grunnfond. Et grunnfond er den opprinnelige startkapitalen i banker eller andre gjensidige selskaper. For å opprettholde kapitalen i grunnfondene blir det blant annet utstedt egenkapitalbevis til investorer. I Norge er det hovedsakelig sparebankene som har grunnfond. Liste over statsbesøk under Olav V. Se også. Statsbesøk under Olav V Statsbesøk Liste over statsbesøk under Haakon VII. Se også. Statsbesøk under Haakon VII Statsbesøk Våer. Våer er en liten bygd i Tinn, like ved Norsk Industriarbeidermuseum fem kilometer fra Rjukan. Idag er Våer et boligområde. Tidligere hadde Våer egen skole og Dagligvareforretningog da var bebyggelsen var spredd på begge sider av Vemorkjuvet, under Norsk Hydros fabrikk for fremstilling av tungtvann. Vemorkbrua mellomVåer og Vemork har Norges råeste strikkhopp, juvet er over 90 meter dypt. Idag finner du cvernattingsstedet Climb-Inn på Våer. Våer ligger 5 kilometer fra Rjukan sentrum. Bybussen og Rjukan-Ekspressen stopper ved Våer. Malaysias Grand Prix 2005. Malaysias Grand Prix 2005 var et Formel 1-løp arrangert 18. mars – 20. mars 2005 på Sepang International Circuit i Malaysia. Det var det andre løpet i Formel 1-sesongen 2005. Eksterne lenker. 2005 Liste over tildelinger av Den Kongelige Norske Fortjenstorden under Harald V. Liste over tildelinger av Den Kongelige Norske Fortjenstorden under Harald V omfatter tildelinger av Den Kongelige Norske Fortjenstorden i Harald Vs regjeringstid inndelt etter år. "Oversikten er ikke fullstendig." Eksterne lenker. Tildelinger av Den Kongelige Norske Fortjenstorden under Harald V Hittegods. Hittegods er løsøre som blir funnet og beholdt etter at eieren ufrivillig har kommet bort fra eiendelen. Hittegodsloven fastsetter regelverket knyttet til blant annet tilbakelevering og finnerlønn. Finneren har krav på godtgjørelse før eiendelen leveres tilbake. Ved uenigheter kan politiet avgjøre størrelsen på beløpet, som regel med hjemmel i hittegodslovens §9. Liste over tildelinger av St. Olavs Orden under Harald V. Liste over tildelinger av St. Olavs Orden under Harald V er en oversikt over tildelinger av St. Olavs Orden under Harald V inndelt etter år. "Oversikten kan være ufullstendig." Eksterne lenker. St. Olavs orden Fasaner. Fasaner eller fasanfamilien (Phasianidae) er en gruppe med praktfulle hønsefugler (Galliformes). De har varierte levevis og hekkestrategier. De fleste artene er standfugler, men det er noen arter som trekker langt. Fasanfamilien inneholder forholdsvis mange arter som ikke er monogame (det vanligste paringssystemet blant fugler). De lager vanligvis rede på bakken. Så mange som 18 egg kan bli lagt i redet, men 7-12 er et vanligere antall. Tropiske arter legger generelt færre egg. Hos nesten alle arter er hunnen alene om å ruge på eggene, noe hun gjør i 14-30 dager avhengig av art. Sveits Grand Prix. Sveits Grand Prix er et Formel 1 løp som inngikk i verdensmesterskapet i årene 1950-1954 og 1982. Løpet ble kjørt på Bremgarten-banen til den sveitsiske regjeringen bannlyste racerkjøring i landet. I 1982 ble Sveits Grand Prix arrangert på Dijon-banen i Frankrike. Fylkesrådmann. En fylkesrådmann er den øverste administrative sjefen i en fylkeskommune. "Fylkesrådmann" må ikke forveksles med "fylkesmann". Fylkesrådmannen har det overordnede ansvaret for å iverksette fylkestingets vedtak og gjennomføre den daglige driften av fylkeskommunen. Den politisk valgte lederen i fylkeskommunen kalles fylkesordfører og er fylkesrådmannens sjef. Folkets store studiehall. Folkets store studiehall ligger i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang og er landets nasjonalbibliotek. Biblioteket ligger sentralt i byen vest for Kim Il-sung-plassen, og åpnet 1. april 1982 etter nesten to års byggearbeid. Bygningen er oppført i en tradisjonell-moderne arkitekturstil og huser studieplasser og administrasjon for fjernundervisning. Grunnflata er 100 000 m² og offisielle tall sier at biblioteket alene har 30 millioner bøker. Biblioteket er landets største og mest prestisjefylte. Bygningen inneholder 600 rom, deriblant lesesaler, arkiver og hyllerom, kartotek, språklaboratorium og datarom, og kan håndtere 12 000 daglige besøkende. Biblioteket er et senter for etterutdanning og fjernundervisning. Hvor mange som mottar tjenester fra biblioteket finnes det ingen etterrettelige tall på. Et IP-nettverk knytter Folkets store studiehall sammen med Kim Il-sung-universitetet og Kim Chaek tekniske universitet. Bruhagen sentrum. Bruhagen ligger i Averøy kommune i Møre og Romsdal fylke. På Bruhagen ligger ABC Senteret som er Averøyas største kjøpesenter. Kjøpesenteret har: kiosk (MIX), Matvare (Kiwi), Posten, parfymeri, apotek, lekebutikk, sport, bakeri, jaktbutikk, frisør og noen kontorer. Rett ved kjøpesenteret er det en elektrobutikk og en bilbutikk. På Bruhagen ligger også Averøy Ungdomsskole, hvor det også er en kunstgressbane I 2008 ble Atlanterhavstunnelen ferdig. Den går fra Nordspissen av Averøya til Kristiansund. Liste over Islands monarker. Dette er en liste over Islands regenter'". Liste over Islands monarker mellom 1262 og 1944. Listen er en innfallsvinkel til Islands historie: Den beskriver utviklingen av statsmakten på Island: fra rikssamling, gjennom middelalderens kirke- og kongeroller under Norge, via Kalmarunionen og enevoldstiden, omskiftinger i kjølvannet av den franske revolusjon og Napoleonskrigene fram til dagens republikk. Skinnarbu. Skinnarbu er et alpinsenter ved Møsvatn i Vinje kommune vest for Rjukan, 1000 moh. Skinnarbu ligger ved riksvei 37 mellom Rauland og Rjukan og er et populært sted å gå på ski for folk som bor i Tinn. Her ligger Skinnarbu Høyfjellshotell med 250 senger, og fra Skinnarbu Landhandel, like nedenfor hotellet, går MB Fjellvåken II turer på Møsvatn om sommeren. Svadde. Svadde er et industriområde på Rjukan med en rekke industribedrifter. I området finnes også Bjørn Myhres plass, som er en fotballbane hvor Rjukan IL spiller og trener. Svadde ligger sør for Tvergrot og Bjørkhaug Eka Chemicals er et av de store industribedriftene på Svadde, sammen med Heger som produsere sykehusvarer. Bøen. Bøen er sentrumsområdet på Rjukan. Byområdet er kjent for sin arkitektur og byggeplikt. Det har to handlegater, Sam Eydesgate og Storgata. Statuen av Sam Eyde har fått sin plass på Rjukan torg. Rådhus, kirke, politi og Rjukan sjukehus ligger i sentrum. Mange av byggene er vernet. Turstier. Rjukan er nominert på UNESCOS verdensarvliste. Tveito (Tinn). Tveito er den største bydelen på Rjukan, Tinn kommune, sett med folketall. Rjukan ungdomsskole og gamlehjem ligger der, samt en rekke småbedrifter. Eurovision Song Contest 1984. Eurovision Song Contest 1984 var den 29. Eurovision Song Contest og ble arrangert i Luxembourg den 5. mai 1984. 19 år gamle Désirée Nosbusch var programleder, og hun ledet programmet på en mer tilbakelent måte enn hva som var vanlig på den tiden. Hun viste også sin språkmektighet ved å bytte mellom fire ulike språk under sendingen: engelsk, fransk, tysk og luxembourgsk. Bandet Herreys ledet Sverige til sin andre seier med sangen Diggi-Loo Diggi-Ley. Dollie De Luxe fra Norge ble nummer 17, med sangen «Lenge leve livet». Israel og Hellas var landene som ikke var med fra konkurransen i 1983. Salvadoransk colón. Colón (flertall spansk "colones") var valutaen i El Salvador fra 1. oktober 1892 til 1. januar 2004. Myntenheten er oppkalt etter Christofer Columbus (på spansk Cristóbal Colón). Myntenheten i Costa Rica har også samme navn. Amerikansk dollar (USD) ble myntenheten i El Salvador gjennom en ny lov om monetær integrasjon vedtatt 29. november 2000. I loven ble det besluttet at amerikanske dollar skulle brukes side om side med colones fra og med 1. januar 2001. Det blir i dag ikke produsert flere colones i El Salvador, og fra 2004 er de tatt ut av sirkulasjon. Amerikansk dollar er i dag offisiell valuta i El Salvador. Prøysenhuset. Prøysenhuset er et kulturhus og museum på Rudshøgda i Ringsaker. Museet ligger ikke langt fra husmannsplassen Prøysen og Præstvegen, hvor dikteren Alf Prøysen vokste opp. Hoveddelen i museet er en permanent utstilling som forteller historien om Alf Prøysens liv og forfatterskap. Utstillingen "Musehullet" gir en opplevelse av hvordan det var å være så liten som en teskje. Her er alt mye større enn den besøkende. Hvert år arrangerer Prøysenhuset Prøysenfestivalen Blåklokkevikua. Prøysenhuset er en del av Hedmark fylkesmuseum. Ingvar Lundberg. Ingvar Lundberg (født 1934, død 24. april 2012) var en svensk professor i psykologi. Han var særlig opptatt av utviklingspsykologi og var knyttet til Umeå universitet fram til 1995. Deretter var han ved Göteborgs universitet hvor han var engasjert i et forskningsprogram om kommunikasjonshinder og sosial tilpasning. Hans forskning er først og fremst innrettet mot leseinnlæring. Hva er de kognitive, språklige og sosiale forutsetningene for en god leseutvikling? Kan man forebygge lesevansker? Hva er egentlig dysleksi? Hvordan henger regnevansker og lesevansker sammen? Lundberg var medlem av en rekke akademier og lærde selskap, bl.a. Academia Europaea og Rodin Academy. Han var æresdoktor i pedagogikk ved Åbo Akademi. Javakampfisk. Javakampfisk er en art i gruppen kampfisker. Det er en munnrugende fisk som finnes i Java og Sumatra i Indonesia. Javakampfisk lever i ferskvann og blir ca 6 cm lang. Hannen har flekker på ryggen, ulikt de andre kampfiskene. Tay Zonday. Adam Nyerere Bahner, (født 6. juni 1982, USA), bedre kjent under artistnavnet Tay Zonday er en YouTube-kjendis som er mest kjent for sangen «Chocolate Rain». Han er anabaptist og av afrikansk avstamming. Chocolate Rain. I sangen «Chocolate Rain» prøver han å skildre regn av sjokolade som påvirker miljøet rundt oss. Sangen er en metafor for raseproblemer i USA og det store antallet afroamerikanere som sitter i fengsel. Etter at musikkvideoen ble lagt ut på YouTube 22. april 2007 fikk han mye mediaoppmerksomhet, gjestet flere riksdekkende TV-programmer og kom på bl.a. på forsiden av Los Angeles Times 12. august 2007. I South Park-episoden «Canada On Strike!» ble han og andre internettfenomener parodiert. Fulleren. Fullerener er en form for karbon, som forekommer naturlig i naturen. Molekylene har form som en kule, ellipsoide eller sylinder. Hvert karbonatom er bundet til tre andre atomer gjennom en enkeltbinding samtidig som det bidrar med et elektron i en felles "suppe" av elektroner på samme måte som for aromatiske hydrokarboner. Det vanligste og mest kjente fullerenet kalles Buckminsterfullerener og har kjemisk formel(C60). Karbonatomene er bundet sammen i 12 femkanter og 20 sekskanter og ser ut som en fotball. I fremtiden satser man på å benytte fullerener som byggemateriale i form av karbonnanorør. Nederlands Grand Prix. Nederlands Grand Prix er et Formel 1-løp som ble arrangert mellom 1952-1985. Løpet ble kjørt på Circuit Park Zandvoort. Spasms. "Spasms" er en canadisk skrekkfilm fra 1983 regissert av William Fruet. Hovedrollene spilles av Peter Fonda, Oliver Reed, Kerrie Keane og Al Waxman. Handling. En gigantisk giftslage blir fanget på en øy i Ny-Guinea. Monsteret blir ansett som hellig av øyas innbyggere, men blir allikevel fraktet til USA for nærmere undersøkelser. Den hevngjerrig britiske millionæren Kincaid (Reed) vil ha beistet fordi hans bror ble drept av slangen. Han ble ble selv bitt med den virkningen at giften gav ham telepatiske evner som gjør at han kan følge beistets handlinger. I tillegg til dette er en religiøs kult, ledet av pastor Thomas Thanner, ute etter slangen da de tror den er en reinkarnasjon av deres leder. Tilbake i USA forsøker kulten å stjele beistet, men den ender i steden opp med å rømme. Da det enorme beistet begynner å drepe mennesker får forretningsmannen Kincaid hjelp av en amerikansk forsker (Fonda) med jakten. Om filmen. "Spasms" ble nominert til en Grand Prize ved Avoriaz Fantastic Film Festival i 1984. Filmen fikk ikke kinovisning i Norge, men ble utgitt på video i 1984. Trivia. Filmprosjektet gikk tom for penger på slutten av inspillingen slik at de ble tvunget til å benyttet tidligere filmende scener av slangen i sluttscenen. Archibald Campbell, 2. jarl av Argyll. Archibald Campbell, 2. jarl av Argyll (døde 9. september 1513) var en skotsk adelsmann og politiker. Han var den eldste sønn av Colin Campbell, 1. jarl av Argyll og Isabel Stewart, datter av John Stewart, 2. Lord Lorne. Han var også guvernør av Tarbert Castle, og hans klan hadde sin motstander i Klan Gordon. I slaget ved Flodden ble han (og hans svoger, jarlen av Lennox) drept sammen med Jakob IV av Skottland. Konen hans (som var datter av John Stewart, 1. jarl av Lennox) fødte ham ni barn blant dem Colin Campbell, 3. jarl av Argyll, Donald Campbell. Tveitoparken. Tveitoparken er den største parken i Rjukandistriktet. Den har et tjern midt i parken, og her i parken feiret Rjukan sitt 100-årsjubileum i 2007, der 3-4000 deltok. Jorun Stiansen var en av de som opptrådte på dette arrangementet. Det er både fotballbane og sandvolleyballbane her. Rjukan Rockefestival skal arrangeres i Tveitoparken i 2009 til 10-årsjubileumet. Gunnar Sønstebys park. Gunnar Sønstebys park, som tidligere het Adminiparken, er en park i Rjukan sentrum. Parken er oppkalt etter motstandsmannen Gunnar «Kjakan» Sønsteby. Navnebyttet var en hyllest til Sønsteby ifm. hans 90-årsdag i 2008. Robert Kvavik. Robert B. Kvavik (født 1942) er en professor i statsvitenskap fra USA. Kvavik avla i 1971 doktorgraden i statsvitenskap ved Stanford University på en avhandling om korporativisme i Norge: "Interest groups in Norway. A study of corporate pluralism". Fra 1968 har han vært tilknyttet University of Minnesota som spesialist i sammenlignende politikk. Kvavik har videre en lang karriere som forskningsadministrator og er visepresident ved University of Minnesota, der han også har innehatt en rekke andre ledende stillinger. Han har i de senere år særlig arbeidet med informasjons- og kommunikasjonsteknologi i universitetsutdanningen. Kvavik har vært leder for Society for the Advancement of Scandinavian Study og har vært aktiv for å fremme amerikanske universiteters internasjonale forbindelser, herunder forsknings- og studentutveksling mellom amerikanske og norske universiteter. Kongen utnevnte 11. september 2007 Kvavik til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av forsknings- og universitetssamarbeidet mellom USA og Norge». Bryllupsdag på Troldhaugen. Bryllupsdag på Troldhaugen er et kjent lyrisk stykke komponert av Edvard Grieg. Det er det sjette klaverstykket i det åttende heftet, som bærer opusnummer 65. I faglitteraturen har det blitt en viss diskusjon om stykkets kvalitet og proporsjon i forhold til hele heftet. Stykket het først "Gratulantene kommer" og ble komponert i forbindelse med feiringen av 50-årsdagen til Nancy Giertsen, en av Nina og Edvard Griegs nære venner. Nancy og Børre Giertsen hørte til den nærmeste vennekretsen rundt Nina og Edvard Grieg på Troldhaugen. Nancy var for øvrig søster av Marie Beyer som var gift med Frants Beyer, Griegs beste venn. I anledning av 50-årsdagen som ble feiret på Fossli Turisthotel ved toppen av Vøringsfossen den 29. juli 1896 ble det laget en gratulasjonsbok der alle gjestene kom med sine bidrag. Fremst i denne boken har Grieg skrevet inn hele dette stykket, som står der med sin opprinnelige tittel. Først året etter, 1897, fikk komposisjonen sin nåværende tittel. Den feststemte A-delen skildrer gratulantenes opptog. I kontrast til den står en rolige, reflekterende B-del. A-delen gjentaes deretter. Dale Bakhus. Dale Bakhus er et boligområde øst for Rjukan sentrum med om lag 300-400 innbyggere. Stedet ligger ved oppkjøringen til Gaustablikk. Boligstrøket er det nyeste i Rjukans historie. Det strekker seg oppover skråningen og nede ved hovedveien riksvei 37 til Rjukan. Boligstrøket var et eget tettsted med skole, før Rjukan vokste seg sammen med Dale og Bakhus. Bydelen har den beste utsikten til Gaustatoppen. Krosso. Krosso er et boligområde vest for Rjukan. Krossobanen begynner der og går opp til endestasjonen på over 900 mho. Krosso er den bydelen som ligger høyest opp i dalføret. Historie. Rundt år 1909 under industriutviklingen på Rjukan, var det de rike som var bosatt oppe i Villaveien opp mot Krosso. Sykehuset på Rjukan lå nede i Villaveien, som tok av seg de som skadet seg på Hydro. Rallarene (arbeiderne) bodde i brakker borte ved Hydro. Hill & Knowlton. Gambit Hill & Knowltons tidligere lokaler i Oslo. Hill & Knowlton er verdens eldste PR-byrå, børsnotert i USA og Storbritannia. Det eies av britiske WPP Group. Selskapet ble grunnlagt av journalisten John F. Hill fra Cleveland, Ohio i 1927, og ble i 1930-årene etablert i New York av Hill og bankforbindelsen Donald Knowlton. I 2011 fusjonerte Hill & Knowlton med Public Strategies under navnet Hill+Knowlton Strategies. Hill+Knowlton Strategies har 83 kontorer i 40 land. Hill+Knowlton i Norge. I Norge har Hill+Knowlton virksomhet under navnet Gambit Hill+Knowlton, med kontorer i Rådhusets borggård i Oslo og om lag 75 ansatte. PR-byrået Gambit ble startet av Lars Erik Grønntun, Frank Rossavik og Odd-Magnar Brubæk høsten 1994/vinteren 1995. Selskapet ble kjøpt opp av WPP og Hill&Knowlton i august 2002. Daglig leder er nå Ole Tom Nomeland, mens Gambit-gründer og tidligere daglig leder Lars Erik Grønntun er en av to ledere for Hill+Knowlton Strategies i Europa. Gambit H+K er medlem av Norske informasjonsrådgivere (NIR). I tillegg til hovedkontoret i Oslo har Gambit Hill+Knowlton et kontor i Stavanger. Selskapet har avdelinger for samfunnskommunikasjon, selskapskommunikasjon og markedskommunikasjon. Internasjonalt. Morselskapet Hill+Knowlton Strategies driver blant annet utstrakt kriserådgivning. og var forøvrig global kommunikasjonsrådgiver for Sommer-OL 2008 i Beijing. Internasjonalt ledes Hill+Knowlton Strategies av Jack Martin. I Washington, DC driver Hill & Knowlton politisk rådgivning under merkenavnet Wexler & Walker. Shanna Moakler. Shanna Lynn Moakler (født 28. mars 1975) er en amerikansk modell, skuespillerinne og TV-kjendis. Mange nordmenn kjenner henne nok best som Monica fra den populære TV-serien Pacific Blue. Tidlig liv. Shanna ble født i Providence i Rhode Island, som den yngste av 4 barn. Moakler gikk på Barrington High School, etter videregående flyttet hun til Miami for å satse på en karriere som modell. Karriere. Som 17-åring fikk Shanna sjansen til å bli USAs Miss Teen, da hun fikk delta som Rhode Islands representant. Her kom hun helt til semifinalen og endte på syvende plass totalt. Tre år senere ble hun utnevnt til Miss New York USA, senere samme år ble hun Miss USA. Hun har dessuten blitt utnevnt til Playmate of the Month av bladet Playboy, en prestisjetung tittel for amerikanske modeller. Men i Norge er nok skjønnheten mest kjent for sin rolle i Pacific Blue. Her spiller hun den syklende politidamen Monica Harper. Moakler har også hatt mange filmroller, i blant annet The Wedding Singer fra 1998. Forhold. Shanna har vært i en del forhold, og det er særlig rockestjerner hun har falt for. I 1997 hadde hun et forhold med legendariske Billy Idol. Nylig har hun vært gift med tidligere trommeslager i gruppa Blink 182, Travis Barker. I tillegg har hun vært sammen med bokseren Oscar de la Hoya og skuespilleren Dennis Quaid. Stortorvets Gjæstgiveri. Stortorvets Gjæstgiveri med Grubbegata til venstre. Stortorvets Gjæstgiveri er et norsk, tradisjonsrikt spise- og bevertningssted i Grensen 1 i Oslo. Det ligger med det ene hjørnet ut mot Stortorvet øst i sentrum av hovedstaden, vis-à-vis Christiania Glasmagasin. Bygningen er i bindingsverk i to etasjer, har saltak tekket med tegl og er fra tidlig på 1700-tallet. Den sto ferdig omtrent på samme tid som Vår Frelsers kirke på motsatte siden av torvet. Det har vært drevet restaurantvirksomhet i bygningen siden 1800-tallet. Bygningen rommer både gjestgiveriet (restaurant), festlokale i 2. etasje, og utestedet "Gamle Christiania («Gamla»)" i 1. etasje, samt strippeklubben "Blaze Go-Go Bar" i kjelleren. Stortorvets Gjæstgiveri er blant annet knyttet til Torgslaget, og konfrontasjonen mellom Blitzere og politi ved demonstrasjoner på 1980-tallet. Stortorvets Gjæstgiveri er et fredet kulturminne. Licciana Nardi. Licciana Nardi er en kommune i Provinsen Massa-Carrara i den italienske regionen Toscana. Den ligger ca. 110 km. nordvest for Firenze og ca. 25 km. nordvest for Massa. I 2007 hadde kommunen 4977 innbyggere. Den har et areal på 55 km². Kommunen ligger i Lunigianaområdet ved grensen mellom Toscana og Liguria. Den grenser til kommunene Aulla, Bagnone, Comano, Fivizzano, Monchio delle Corti, Podenzana, Tresana og Villafranca in Lunigiana. Før 1933 het kommunen kun "Licciana". Den fikk sitt nåværende navn til ære for Anacarsi Nardi (1800–1844). Fosdinovo. Fosdinovo er en kommune i Provinsen Massa-Carrara i den italienske regionen Toscana. Den ligger omkring 110 km. nordvest for Firenze og omkring 15 km. nordvest for Massa. I 2004 hadde kommunen 4 609 innbyggere. Den har et areal på 48,7 km². Fosdinovo grenser til kommunene Aulla, Carrara, Castelnuovo Magra, Fivizzano, Ortonovo og Sarzana. Montignoso. Montignoso er en kommune i Provinsen Massa-Carrara i den italienske regionen Toscana. Den ligger omkring 90 km. nordvest for Firenze og omkring 3 km. sørøst for Massa. I 2004 hadde kommunen 10&nnbsp;143 innbyggere. Den har et areal på 16,6 km². Montignoso grenser til kommunene Forte dei Marmi, Massa, Pietrasanta ogSeravezza. Mulazzo. Mulazzo er en kommune i Provinsen Massa-Carrara i den italienske regionen Toscana. Den ligger omkring 120 km. nordvest for Firenze og omkring 35 km. nordvest for Massa. I 2004 hadde kommunen 2 570 innbyggere. Den har et areal på 62,6 km². Mulazzo grenser til kommunene Calice al Cornoviglio, Filattiera, Pontremoli, Rocchetta di Vara, Tresana, Villafranca in Lunigiana og Zeri. Podenzana. Podenzana er en kommune i Provinsen Massa-Carrara i den italienske regionen Toscana. Den ligger omkring 110 km. nordvest for Firenze og omkring 25 km. nordvest for Massa. I 2004 hadde kommunen 1 947 innbyggere. Den har et areal på 17,3 km². Podenzana grenser til kommunene Aulla, Bolano, Calice al Cornoviglio, Follo, Licciana Nardi og Tresana. Villafranca in Lunigiana. Villafranca in Lunigiana er en kommune i Provinsen Massa-Carrara i den italienske regionen Toscana. Den ligger ca. 120 km. nordvest for Firenze og omkring 35 km. nordvest for Massa. I 2004 hadde kommunen 4 651 innbyggere. Den har et areal på 29,5 km². Villafranca in Lunigiana grenser til kommunene Bagnone, Filattiera, Licciana Nardi, Mulazzo, Tresana. Kommunen ligger ved Via Francigena, og har bevart sin historiske bykjerne fra middelalderen. I Mocrone, en "frazione" som tilhører kommunen, ligger kirken "San Maurizio" fra 12-1300-tallet. Tyson Beckford. Tyson Craig Beckford (født 19. desember, 1970 i Bronx i New York) er en supermodell og skuespiller fra USA. Han er kjent som modell for Ralph Lauren, sin rolle i filmen "Into the Blue". Liv og virke. Tyson Beckford vokste opp i Rochester i New York. Han var aktiv innen amerikansk fotball og friidrett mens han gikk på high school. Begge foreldrene er fra Jamaica, mens hans bestemor er kinesisk og bestefar er fra Panama. Hans brede etniske bakgrunn har gitt et Beckford et eksotisk utseende. I 1991 ble Tyson Beckford lagt merke til av en talentspeider som han tilfeldigvis møtte i en park i New York. Han ble da plukket ut til å være med i hip hop-magasinet "The Source". I 1993, ble Beckford rekruttert av Ralph Lauren som den ledende modellen for mannlig sportstøy under kleslinjen Polo. TV-kanalen VH1 kåret Beckford til «Man of the Year» i 1995, og han kom på "People" sin liste over de femti vakreste i verden samme år. I juni 2005 ble Beckford skadet i en bilulykke nær sitt hjem. Bilen tok fyr, men han klarte å krype ut av bilen før flammene brente ut hele bilen. Beckford pratet om ulykken på "The Oprah Winfrey Show". I 2000 startet Beckford også en karriere innen film, som skuespiller. Filmen "Into the Blue" fra 2005 er en av de mest kjente. Han er forventet å komme med filmen "The 1 Second Film" i 2009, som hovedrolleinnehaver og produsent. Beckford arbeider for tiden sammen med modellkollega Niki Taylor på en virkelighets TV-serie kalt "Make Me A Supermodel" (Gjør meg til en supermodell) på TV-kanalen "Bravo". Han har nå signert hos modellbyråene "Nous Model Management" i Los Angeles, og "Independent Models" i London. Xenotoca. "Xenotoca" er en gruppe splittfinner. Det er små fisk som lever i ferskvann og finnes i sentrale høyland i Mexico. Navnet kommer av gresk "xenos", «fremmed» og "tokos", «fødsel». Goodeinae. Goodeinae er en gruppe splittfinner. Det er små fisk som hovedsakelig lever i grunt ferskvann i Mexico, spesielt rundt Meseta Central, vest for Mexico by. Enkelte arter finnes i brakkvann på både øst- og vestkysten. Gododdin. Gododdin var et brytonisk folk i nordøstlige Britannia (i dagens nordøstlige England og sørøstlige Skottland) i tiden etter den romerske tiden og tidlig middelalder, best kjent som emne for walisiske diktet "Y Gododdin" fra kanskje begynnelsen av 500-tallet, tilskrevet dikteren Aneirin. Navnet Gododdin er en moderne walisisk form, avledet, via gammelwalisisk "Guotodin" fra det brytoniske ordet Votadini, attestert i latinske tekster. Kongedømmet Gododdin. Det er ikke nøyaktig kjent hvor stort kongedømmet Gododdin var, men det strakte seg muligens fra området Stirling til kongedømmet Bryneich (Bernicia), og omfattet det som i dag er Lothian og de skotske grenseområdene i det østlige Skottland. Det grenset i vest til det brytoniske kongedømmet Strathclyde, og i nord til Piktland. De som levde i området Clackmannanshire var kjent som "Manaw Gododdin". I henhold til tradisjonen levde de lokale kongene i denne perioden både ved Traprain Law og Din Eidyn (i dag Edinburgh, fortsatt kjent som "Dùn Éideann" på skotsk-gælisk), og sannsynligvis også ved bygdeborgen Din Baer (Dunbar). I dragsuget av den romerske tilbaketrekning rundt år 410 synes det som om Coel Hen (også kjent i den tradisjonelle barnesangen "Old King Cole"), som forskeren John Morris foreslo kunne ha vært den siste av de romerske "Duces Brittanniarum" ("hertuger av britonene"), å ha tatt kontrollen over den nordlige hovedstaden ved Eburacum (York) og blitt noe tilsvarende som en overkonge av nordlige Britannia («Britannia» i denne sammenhengen innbefattet ikke landområdene til pikterne helt nord i dagens Skottland), og hersket over hva som hadde vært de nordlige provinsene, muligens også landområdene til votadiniene. Dette området ble kjent i senere diktning som "Hen Ogledd". Etter at han døde ble de nordlige områdene delt. Rundt 470 var det meste av votadinienes landområder blitt til kongedømmet Gododdin, mens den sørlige delen av deres områder mellom elvene Tweed og Tees (omtrentlig dagens moderne Northumberland og grevskapet Durham) synes å ha blitt et eget kongedømme som da ble kalt for Bryneich (senere Bernicia). Kongene av Gododdin. Gododdins konger har blitt identifisert med de av Lothian og det er antatt at det er de som er nedtegnet i en eksisterende stamtavle. Kong Leudonus, som har gitt navn til Lothian, er husket i en lokal legende om sankt Kentigern (også kjent ved hans tilnavn "Mungo"). Cunedda, den legendariske grunnleggeren av kongedømmet Gwynedd i nordlige Wales, er antatt å ha vært en krigsherre fra Manaw Gododdin som utvandret sørvestover omtrent på denne tiden. Senere historie. På 500-tallet ble Bryneich invadert av anglere, og landet ble deretter kjent som Bernicia. Anglerne fortsatte å presse videre mot nord. Rundt år 600 skal rundt 300 utvalgte krigere fra Gododdin ha falt i slaget ved Catraeth (bortimot sikkert Catterick i North Yorkshire), noe som ble nedtegnet og hyllet i Aneirins poetiske syklus "Y Gododdin". I 638 kom festningen Din Eidyn under beleiring og kan ha falt til anglerne, ettersom det synes som om Gododdin kom under styret til Bernicia på samme tid. I hvilken grad befolkningen ble erstattet eller assimilert er ukjent. Bernicia ble deretter en del av det angelsaksiske Northumbria, og i 954 ble det erobret av det norrøne kongedømmet York. Kort tid etter ble York underlagt et samlet England før kong Malcolm II i 1018 la områdene helt ned til elven Tweed under skotsk styre. Hotel Royal Christiania. Clarion Hotel Royal Christiania er et norsk hotell i Oslo som tilhører Choice Hotels Scandinavia. Det befinner seg nord for Europarådets plass, like ved Oslo City i sentrum. Hotellet er Norges nest største, med 532 værelser og 21 konferanserom. Hotellet har betydelige konferansefasiliteter, og er et mye brukt kongress- og konferansehotell. Det var tidligere Hotel Viking som ble bygget til Vinter-OL 1952. Clarion Hotel Royal Christiania gjennomgikk skal gjennomgå en totalrenovering, og hotellet utvider til rundt 870 rom. Renoveringen og utbyggingen skal ferdigstilles i 2015, og hotellet vil da gå forbi Oslo Plaza og bli Norges største hotell målt i antall rom. Dette i allefall enn så lenge, da Oslo Plaza planlegger en utvidelse til rundt 1000 rom. Hotellbygningen eies i dag av Vital Forsikring, som leier ut til Choice Hotels Scandinavia, som igjen driver hotellet under navnet Clarion Hotel Royal Christiania. Styreleder i driftsselskapet er Leif Sigurd Lindland, mens Knut Eivind Berg er hotelldirektør. (pr. desember 2010) Eksterne lenker. Royal Christiania Kim Chaek. Kim Chaek (koreansk: 김책, eller Kim Ch’aek) (født 14. august 1903, død 30. januar 1951) var en kommandant i Den koreanske folkearméens fronthovedkvarter og døde under Koreakrigen. Han har fått universitetet Kim Chaek tekniske universitet, kalt opp etter seg. Også byen Songjin fikk nytt navn etter Kim Chaek død, og heter nå Kimchaek. Ateneum. Ateneum er Finlands nasjonalgalleri. Kunstmuseet ligger ved jernbanetorget i Helsingfors, dets bygning er tegnet av arkitekt Theodor Höijer og ble ferdigstilt i 1887. Bygningen inneholder i dag kunstmuseet Ateneum, Billedkunstens sentralarkiv ("Kuvataiteen keskusarkisto") og Konstmuseenes utviklingsenhet ("Taidemuseoalan Kehittämisyksikkö Kehys"). Alle disse er enheter av "Statens kunstmuseum" ("Valtion taidemuseo"). Kunstmuseet omfatter også samtidskunstmuseet Kiasma og kunstmuseet Sinebrychoff. Bygningen. Ateneums fasade er dekorert med skulpturer og relieff. Over hovedinngangen, i andre etasjes nivå, finnes byster av tre kjente kunstnere fra antikken: Bramante, Rafael og Fidias. Over dem igjen står fire kariatyder som bærer pedimentet. De fire symboliserer de fyre klassiske kunstartene arkitektur, maleri, skulptur og musikk. Fasadens høydepunkt er pedimentet, der Kunstens gudinne velsigner verk fra de ulike kunstartene. Disse skulpturene og relieffene er skapt av Carl Sjöstrand. Mellom vinduene i andre etasje finnes flere relieffer av finske og utenlandske kunstnere; utført av Ville Vallgren. Under pedimentet står skrevet med gullbokstaver "Concordia res parvae crescunt" (I samklang spirer den lille); dette antas å henspille på den lange kampen for å få etablert et kunstakademi. Det finske kunstakademiet Kuvataideakatemia hadde tidligere tilhold i bygningen, sammen med Konstindustriella högskolan ("Taideteollinen korkeakoulu"). Samlingene. Samlingene omfatter ca 20 000 arbeider, og er for en stor del bygget på donasjoner, hvorav en gave fra samleren "H.F. Antell" regnes som den viktigste. Blant kunstnere som er representert i museet kan nevnes Hans Norsbo, Hugo Simberg, Pekka Halonen, Albert Edelfelt, Ferdinand von Wright (blant annet "Stridande tjädertuppar"), Magnus von Wright, Marcus Collin, Akseli Gallen-Kallela (blant annet triptyket "Aino"), Werner Holmberg, Helene Schjerfbeck (blant annet med "Rekonvalesenten" og flere selvportrett) og Eero Järnefelt (blant annet med "Svedjebruk"), Johan Jakob Tikkanen. Skulptøren Johannes Takanen er også representert. Best stasjon. Best Stasjon AS er en forhandlerkjede for bensin i Norge, eid av forhandlerne selv. Den har om lag 125 bensinstasjoner i hele landet. Kjeden har delvis oppstått som reaksjon på oljeselskapenes og spesielt Shells forretningsvilkår for norske forhandlere. Selskapet har inngått avtale med Statoil Fuel & Retail om leveranse av drivstoff og oljeprodukter til stasjonene. Best Stasjonene har også kassesystem i fra Statoil Norge og man kan derav også benytte Statoilkort, NAF og Coop kort hos Best. Best har hovedkontor i Oslo, og Alexander Münster er daglig leder. Tronstad Gård. Tronstad Gård er en storgård langt sør i Hurum kommune i Buskerud, nesten helt ytterst på Hurumhalvøya. Den ligger 3 km vest for Tofte og 2 km nord for Ertsvika. Det er både innmark (korn) og skog til gården, som forpaktes og drives i samband med eiendommene under Kjos gård litt lengre øst. Det drives også kurs- og konferansevirksomhet. Tronstad skriver seg fra vikingtiden, og har vært i adelig besittelse siden renessansen, først og fremst i Bolt- og Huitfeldt-familienes eie gjennom 400 år. På 1600-tallet ble det bygd og utrustet dansk-norske orlogsskip i Ertsvika med basis i Tronstad Gård. Hurum Historielag har et lokalt historisk museum for Hurum i driftsbygningen på Tronstad, og dette er åpent på søndager etter forespørsel. Museet har om lag 1.500 gjenstander. Piranha, Piranha! "Piranha, Piranha!" er en amerikansk-venezuelansk drama-thriller fra 1972 regissert av William Gibson. Hovedrollene spilles av William Smith, Peter Brown og Ahna Capri. Filmen er også kjent under tittelen "Piranha". Handling. Jim (Brown) og Terry (Capri) er to villmarksfotografter og eventyrere som er på et oppdrag i regnskogen i Amazonas. Der får de etterhvert problemer med noen morderiske jegere som først fanger dem for så å sette dem fri i den hensikt å jage dem til døde. Om filmen. En lavbudsjettfilm med en noe misvisende tittel. Pirayaene i filmen spiller en heller liten rolle i handlingen. Filmen har fått mye dårlig omtale på IMDb. Skumrede. a> ("Betta splendens") med skumrede, sett fra siden Skumrede er et rede av bobler som enkelte fisker bygger for å beskytte eggene og yngelen sin. Flere arter av labyrintfisker er skumredebyggere, samt asiatiske bladfisker, noen pansermaller og elektrisk ål. I tillegg finnes det solabborer og ciklider som bygger skumrede. Eksempler på skumredebyggende labyrintfisker, er "Betta brownorum", blå gurami ("Trichogaster trichopterus"), dverggurami ("Colisa lalia"), kjempegurami ("Osphronemus goramy"), leppegurami ("Trichogaster labiosus"), paradisfisk ("Macropodus opercularis"), perlegurami ("Trichogaster leeri") og siamesisk kampfisk ("Betta splendens"). Skumredet blir som oftest laget av hannen, som blåser små bobler av et spesielt slim han har i munnen. Etter alt fra noen timer til noen dager er hunnen klar, og de setter i gang med å leke. Etter hvert som eggene slippes, tar foreldrene dem i munnen og plasserer dem i skumredet. Etter akten er det typisk at hannen passer på yngelen i dette redet, og skremmer bort alt som kommer i nærheten (også hunnen). Han spiser opp syke egg og passer på at eggene ikke faller ut. Etter noen dager er yngelen frittsvømmende, og i naturen sprer de seg ut fra redet. Hannen har ikke lenger noe der å gjøre, og er troende til å ete den yngelen han måtte komme over. I et akvarium er dette selvsagt et større problem for yngelen enn det er i naturen. Redet bryter sammen og forsvinner av seg selv i løpet av kort tid når hannen ikke lenger vedlikeholder det. Titelitue. "Titelitue" er et musikkalbum spilt inn i 1975 med Helge Sverre Nesheim og Harald Gundhus. Sætreelva (Hurum). Sætreelva er en 2 km lang elv i Hurum kommune i Buskerud, på Hurumhalvøya. Elva renner fra Movannet og har utløp 2 km lengre øst i Oslofjorden i sentrum av Sætre. Berggrunnsmessig tilhører Årosvassdraget Oslofeltet med Drammensgranitt og kambrosilurbergarter. Tross sin beskjedne lengde har Sætreelva tilsig av betydelige vannmengder fra innsjøene som skaper dens utspring midt på Hurumhalvøya. Orkel. Orkel AS er en norsk industribedrift som produserer landbruksmaskiner. Orkel ligger i Fannrem i Orkdal kommune i Sør-Trøndelag. Bedriften ble etablert i 1949 av Johan Gjønnes, og er en hjørnesteinsbedrift i Orkdal. Den er blant de største gjenværende industribedriftene i Sør-Trøndelag. Orkel er, sammen med Kverneland Group i Rogaland, den eneste, større gjenværende produsenten av landbruksmaskiner i Norge. Hovedproduktene er traktortilhengere, snøfresere og rundballepresser. Rundballepresser er et produkt som har stor eksportandel, og en finner Orkel-produkter i 45 land rundt omkring i hele verden. Kverneland Group. Kverneland Group er en norsk industribedrift på Øksnevad i Klepp kommune i Rogaland. Det er verdens største produsent av jordbruksutstyr, med fokus på gårdsmaskiner. Selskapet har 2 650 ansatte, hvorav 80% i salgs- og produksjonsledd utenfor Norge. Kverneland ble grunnlagt i 1879, av O.G Kverneland, og børsnotert på Oslo børs i 1983. Bedriften produserer utstyr under merkenavnene "Kverneland", "RAU" og "Taarup". Produksjonen skjer ved fabrikkanlegg i Norge, Danmark, Frankrike, Tyskland, Nederland, Italia og Russland. Kverneland er, sammen med Orkel AS i Orkdal kommune, den eneste av to gjenværende, større maskinprodusenter for jordbruket i Norge. Kverneland er en hjørnesteinsbedrift med betydelig forsknings- og utviklingsvirksomhet. Villøk. Villøk ("Allium oleraceum") er viltvoksende plante i løkfamilien. Den er utbredt på tørre steder i Nord-Europa og Asia. Den finnes også i Nord-Amerika i USA (Illinois). Levested. Villøk foretrekker vokse steder med mye sollys der jordsmonnet er litt tørt og leireholdig. Villøk sprer seg villig. Den danner nye planter ved å spre frø fra små kapsler som dannes i blomsten. South Uist. Stedsplassering av South Uist på Hebridene. South Uist (skotsk-gælisk Uibhist a Deas) er en øy på Ytre Hebridene i Skottland. I henhold til folketelling av 2001 var det en befolkning på 1 808. Det er et naturreservat og et antall steder av arkeologisk interesse, blant annet det eneste sted i Storbritannia med forhistoriske mumier har blitt funnet. Omtrent 90 prosent av befolkningen er romersk-katolske. Øya er som resten av Hebridene et av de siste gjenværende stedene hvor skotsk-gælisk fortsatt blir oppretthold som levende språk i Skottland. I 2006 var South Uist og de nærliggende Benbecula og Eriskay involvert i Skottlands største oppkjøp av landområder til dags dato. I nordvest er det et teststed for utskytninger av missiler. Geografi og geologi. «Our Lady of the Isles»; "Vår frue av Øyene".I vest er "machair" (fruktbart lavtliggende kystområde) med en sammenhengende sandstrand mens østkysten er fjellendt hvor fjelltoppene Beinn Mhòr og Hecla når henholdsvis 620 og 606 meter over havet. Det mest betydningsfulle landsbyen på øya er Lochboisdale ("Loch Baghasdail") hvor ferger går til Oban på fastlandet og til Castlebay ("Bàgh a' Chaisteil") på Barra. Øya er også forbundet til Eriskay og Benbecula med vegforbindelse. Mindre bosetninger er Daliburgh ("Dalabrog"), Howmore ("Tobha Mòr") og Ludag. Økonomi. Turisme er viktig for øyas økonomi og blant attraksjonene er Kildonan Museum som huser steinmonumentet Clanranald Stone fra 1500-tallet og ruinene av huset hvor Flora MacDonald ble født. South Uist har også golfbanen Askernish Golf Course som er den eldste golfbanen på Ytre Hebridene, formgitt av Gamle Tom Morris som også arbeidet ved Old Course i St. Andrews. Golfbanen som eksisterer intakt inntil 1930-tallet er nå blitt restaurert til Morris’ opprinnelige formgivning, skjønt dette blir bestridt av lokale golfere. Deler av golfbanen ble ødelagt for å gi plass til en veg og dens identitet forble skjult i mange år for den ble gjenoppdaget, men dette blir bestridt av mange lokale. Etter en langvarig kampanje tok innbyggerne på South Uist kontroll over øya den 30. november 2006 i Skottlands største landkjøp til dags dato. De tidligere landeierne, et sportssyndikat, solgte 372 km² av eiendom for £4.5 millioner til et samfunnsselskap kjent som "Stòras Uibhist" som ble opprettet for å overta eiendommer og beholde dem i perpetuitet. Oppkjøpet resulterte i at det meste av South Uist og de nærliggende Benbecula og hele Eriskay kom under lokalsamfunnets kontroll igjen. Forslaget for at lokalsamfunnet skulle være eier hadde møtt overveldende støtte på øyene som så fram til å kunne delta i muligheter å fornye lokaløkonomien, å omstøte tilbakegangen og avbefolkningen, redusere avhengigheten og bevare miljømessige behov, kultur og historie på øyene. Selskapets navn Stòras Uibhist symboliserer håp for framtiden om rikdom og framgang for øyene. Naturreservat. Blomster på det lavtliggende kystområdet, "machair", ved Loch Druidibeg. som ligger i nord på øya er et nasjonalt naturreservat eid og administrert av Scottish Natural Heritage. Reservatet dekker 16 770 000 m2 av "machair", myr, lyng, åskammer og innsjøer. Det finnes over 2000 blomster, noen som er nasjonalt sjeldne. South Uist er betraktet som det beste stedet i Storbritannia for akvatiske planten som på engelsk kalles "Slender Naiad" ("Najas flexilis") og som er en listet på Europas beskyttede arter. Nasjonalt viktig er populasjoner av vadefugler, blant annet rødstilk, myrsnipe, vipe og sandlo. Det er også hjem for grågås ved innsjøene og om somrene åkerrikse på "machair". Oter og myrhauk er også sett. Det har vært betydelig strid om piggsvin på South Uist. Dyrene er ikke innfødte på øya og ble først satt ut på 1970-tallet for å redusere hageutøy. De representerer nå en trussel for eggene for fugler som ruger i reservatet. Arkeologi. Utsyn vestover til Nicolson's Leap. I bakgrunnen sees fjelltoppene Beinn Mhór til venstre, og Hecla til høyre.Det såkalte "SEARCH"-prosjektet (forkortelse for "«Sheffield Environmental and Archaeological Research Campaign in the Hebrides»") på South Uist har utviklet en langtidsperspektiv på endringene i besetningen og husformene fra bronsealderen og fram til 1800-tallet. Organisasjon innenfor jernalderens atlantiske rundhus synes å ha vært svært forskjellige fra 1800-tallets svarthus hvor boligen ble delt med husdyrene. Å dele bosted med husdyrene er ofte sett på som et tradisjonelt hebridisk ordning som reflekterte norrøn påvirkning. Lokalbefolkningen nedstammer i stor grad fra den tidligere norrøne befolkningen som bosatte seg på øyene fra og med vikingtiden. Mange av stedsnavnene reflekterer dette, blant annet Hecla, Eriskay og andre. På vestsiden av Loch Kildonan ligger ruinene av en norrøn kirke ved navn Cille Donnain og noen bygninger i nærheten, Eilean Mor, var et betydningsfullt religiøst og politisk senter på 1100-tallet, sammenlignbart med Finlaggan på Islay, og kan ha vært et sete for en norrøn biskop. Kirken ligger ved en tidligere bygdeborg-lignende struktur (dun). Det arkeologiske stedet Cladh Hallan er det eneste stedet i Storbritannia hvor forhistoriske mumier har blitt avdekket. Rakettutskytningsbase. På øyas nordvestlige side er det en rakettutskytninsbase for testing av missiler som ble bygget i årene 1957–1958. Det skjøt opp missilen "Corporal", Storbritannia og USAs første styrte nukleære våpen. Utviklingen skjedde til tross for betydelige protester hvor noen lokale fryktet at skotsk-gælisk ville lide under trykket fra engelsktalende militærpersonell. De britiske myndigheter hevdet at det var en «altoverskyggende nasjonal interesse» i å få etablert et test sted for raketter, spesielt for deres nye missil Corporal, et våpen som var i fronten for den kalde krigen. Basen er fortsatt operativ. Avspenningspolitikk. a> var blant forgrunnsfigurene på vestlig side under avspenningspolitikken Avspenningspolitikk eller «Détente» er et fransk begrep på perioden med mindre spenning under den kalde krigen. Generelt kan begrepet brukes om enhver internasjonal situasjon hvor tidligere fiendtlige stater nærmer seg hverandre. Termen er imidlertid klart knyttet til den kalde krigen, og avspenningsperioden mellom Sovjetunionen og USA fra slutten av 1960-tallet inntil begynnelsen av 1980-tallet. Den Sovjetiske invasjon i Afghanistan og den påfølgende afghansk-sovjetiske krig var blant de viktigste faktorer for å avslutte avspenningspolitikken. Cinematic World. Cinematic World er et band fra Alta dannet i 1989. Deres første plate "Searching for Gold" var den første CD-utgivelsen som ble produsert i Finnmark. I kjølvannet av plateutgivelsen hadde de TV-opptreden i NRK programmet Panorama med programlederne Robert og Harald Stoltenberg. Platen ble utgitt på plateselskapet Spectrum. I 1995 kom platen "Cinematic World". Sangen «Little Girl» lå flere uker på Norsktoppen og bandet hadde flere TV-opptredener, blant annet i NRK-programmet Wiese. Foreløpig siste plateutgivelse er "Faded Picture" fra 2007. Kiptsjaker. Kiptsjaker i Eurasia rundt 1200 Kiptsjaker (tyrkisk: "Kypchak", kasakhisk: Қыпшақ, russisk: Половцы "Polovtsy", arabisk: القفجاق, bysantinsk: "Kuman" eller "Cuman") var en konføderasjon av gjeter- og krigerfolk av tyrkisk herkomst. De var opprinnelig en del av kimek-tyrkerne, som holdt til i Sibir, langs elvene Irtysj og Ob. Rundt midten av 1000-tallet skilte de lag med resten av kimekene og satte av sted i retning mot Europa. De vestlige kiptsjakene ble kalt kumaner (eller kuner) i Vest-Europa og polovtsy (polovtsere, polovtsianere) i Ukraina og Russland. Språket deres var kiptsjakisk. Historie. Noen av stammene i kiptsjak-konføderasjonen kom sannsynligvis fra områder ved grensen mot Kina, og etter at de innen 800-tallet hadde innvandret til vest-Sibir, vandret de videre til Trans-Volgaregionen (i dag det vestlige Kasakhstan). De bodde i jurter (filttelt), over et enormt, vidstrakt territorium på den eurasiske steppe. Det strakte seg fra nord for Aralsjøen vestover til slettene nord for Svartehavet (nå i Ukraina og sør-Russland). Kiptsjakene grunnla en nomadisk stat, ("Desht-i Qipchaq"). De invaderte territoriene til det nåværende Moldavia, Vallakia og deler av Transilvania på 1000-tallet, hvorfra de foretok plyndringstokt mot Det bysantinske riket og Kongedømmet Ungarn. På slutten av 1000- og begynnelsen av 1100-tallet ble de involvert i en rekke konflikter med bysantinerne, Kievriket, ungarerne og petsjenegene, og de allierte seg til forskjellige tider med en eller flere av disse. I 1089 ble de beseiret av Ladislaus I av Ungarn, og igjen av Kievrikets knjaz, Vladimir Monomakh på 1100-tallet. De plyndret Kiev i 1203, men ble endelig knust av mongolene i 1241. Etter oppsplittingen av det mongolske imperiet ble kiptsjakene en del av khanatet som omfattet Russland, Ukraina og Kasakhstan, og som ble kalt Den gyldne horde. Kumanene, eller de vestlige kiptsjak-stammene, flyktet til Ungarn, og noen av krigerne deres ble leiesoldater for korsfarere og for bysantinerne. Bahri-dynastiet, det første Mamelukk-dynastiet i Egypt, var kiptsjaker. Et av dets mest kjente medlemmer var Sultan Baybars, som var født i Solhat på Krim. Språk og kultur. Kiptsjakene snakket et tyrkisk språk. Det viktigste skriften som har overlevd til i dag er Codex Cumanicus, ei ordbok fra sent 1200-tall med ord på kiptsjakisk og latin. Tilstedeværelsen av tyrkisktalende mamelukker i Egypt stimulerte også samlingen av kiptsjakisk-arabiske ordbøker og grammatikker som er av stor betydning i studiet av flere gamle tyrkiske språk. I følge Mahmud Kashgari skilte kimeker og oghuzer seg fra de øvrige tyrkiske nasjonene ved overgangen fra initiell "y" til "j" ("dj"). Det er kjent at kiptsjakene konverterte til kristendommen rundt 1000-tallet, etter forslag fra georgierne som de var alliert med i kampen mot muslimene. Et stort antall ble døpt etter ønske fra den georgiske kongen David IV, som også giftet seg med en datter av kiptsjak-khanen Otrok. Fra 1120 eksisterte det en nasjonal kiptsjakisk kristen kirke og et fremstående presteskap. Men i løpet av 1100- og 1200-tallet overtok gradvis islam som kiptsjakenes religion. Nyere tid. Dagens nordvest-tyrkiske språk er oppkalt etter kiptsjakene. Noen av kiptsjakenes etterkommere er i dag kjent som sibirske tatarer, nogajer, basjkirer, kasakher, kirgisere, tatarer (delvis), krimtatarer (delvis), karatsjajer (delvis), krymtsjaker, karaimer (delvis) og kumyker (delvis). Kiptsjakene er til en viss grad blitt omformet til dagens kasakhiske og kirgisiske befolkninger. Kiptsjak er navnet på en stamme innen det kasakhiske folk, og også navnet på en kirgisiskstamme i dagens Kirgisistan. Marita. Utbredelse. "Marita" var et populært navn på norske jentebarn født på 1980-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. ABM-avtalen. Testutskyting av ABM-rakett i 2001 fra Kwajalein Missile Range i Stillehavet ABM-avtalen eller "Anti-Ballistic Missile Treaty" var en avtale mellom USA og Sovjetunionen om begrensning av anti-rakettsystemer brukt for å beskytte områder mot raketter med kjernefysiske ladninger. Avtalen ble undertegnet den 26. mai 1972 av USAs president Richard Nixon og Sovjetunionens generalsekretær Leonid Brezjnev. Avtalen var virksom i 30 år, fra 1972 til 2002. Den 13. juni 2002, etter å ha gitt de nødvendige 6 måneders forhåndsvarsel, trakk USA seg ensidig fra avtalen. Toxoplasma gondii. "Toxoplasma gondii" er en encellet parasitt som kan forårsake sykdommen toksoplasmose hos både mennesker, husdyr og ville dyr. På verdensbasis er trolig rundt 30 % av alle mennesker infisert av denne parasitten. Abort og hjerneskade. Parasitten er i følge Folkehelseinstituttets statistikk ansvarlig for at minimum 29 barn dør eller får hjerneskade hvert år på grunn av smitte med denne parasitten mens moren er gravid. Dette er det som oppdages og registreres som skader eller død på grunn av katteparasitten, her er nødvendigvis mørketall. Flere kan ha abortert eller barnet har hjerneskader der man ikke oppdager eller tenker på at dette er årsaken. Senskader eller utbrudd hvis immunforsvaret svekkes, kan forekomme hos så mange som 80%. Har kvinnen derimot vært smittet tidligere, vil hun være immun mot parasitten. Adferdsendringer. Parasitten forårsaker adferdsendringer hos smittede rotter. Den får rottene til å bli tiltrukket lukten av katt. Hos mennesker er ikke adferdsendringer påvist sikkert, men det har vært studier som har funnet korrelasjoner mellom toksoplasmose og bl.a. schizofreni, senket reaksjonsevne, trafikkulykker og selvmord. Katt sprer parasitten. Katteparasitten "Toxoplasma gondii" har katt som hovedvert, dvs den kan bare formere seg i katt og det er katt som sprer eggene. Parasitten kan bruke en sekundærvert (mus, sau, menneske) som så må bli spist av katten igjen for å kunne fullføre sirkelen og igjen formere seg. Parasitten kan også vandre mellom sekundærverter, som hvis vi spiser dårlig oppvarmet sauekjøtt hvis sauen er smittet av parasitten fra katt – da vil parasitten vandre fra vår mage/tarm og vandre rundt i oss til den kapsler seg inn i vårt kjøtt. Mennesker blir litt syke av parasitten, men dette er ikke alvorlig for voksne. For førstegangssmittede gravide, derimot, er dette alvorlig. Det skal ikke være nødvendig å kvitte seg med katten når man er gravid, men man bør ta forholdsregler som å holde seg unna katteavføringen. Parasittens cyster kan overleve i jord i lang tid, og man kan derfor også bli smittet ved å spise uvaskede grønnsaker. Fordi sykdommen vanligvis er symptomfri, er man oftest ikke klar over at man har sykdommen, men influensalignende symptomer kan forekomme. Kjøtt fra dyr som er smittet (en stor del av sau, også gris) kan også være en potensiell smittekilde, så gravide og personer med nedsatt immunforsvar bør holde seg unna kjøtt som er rått eller ikke helt gjennomstekt. Parasitten finnes på gårdsbruk med katter i Norge, der den blant annet forårsaker toksoplasmose hos sau, en svært vanlig årsak til kasting (abort) hos sau. Først og fremst blir foster og fosterhinne angrepet. Rundt 40%nbsp; av sauene i Norge er smittet med toksoplasmose. Trikinose. Trikinose er en infeksjon av en art i trikinslekten ("Trichinella"). Trikiner er en slekt, som er en liten gruppe av en stor gruppe kalt rundorm rekken (nematoder). Alle artene i trikinslekten er parasitter, der "Trichinella spiralis" er vanligst. Parasitten smittes igjennom inntak av infisert kjøtt, som er for dårlig varmebehandlet. Idag er hovedtyngden av funn gjort i kjøtt fra isbjørn og gris. Griser blir smittet ved at de kan spise mus eller rotter de kommer over i grisehuset, eller der de går ute. Alle dyr som skal slaktes i Norge må testes for trikinose når de slaktes. Ved at det tas vevsprøve fra mellomgulvet, som er muskelen som skiller bukhulen og brysthulen, som deretter blir studert i mikroskop for parasitten. Slike tester ble innført under den andre verdenskrig, da tyske soldater ble syke av kjøtt som inneholdt trikinose. Det første symptomet på smitte av parasitten, er stort sett en voldsom diaré etter to dager etter smitte. Senere kan den forårsake smerter i muskler og ledd, og litt feber. Men den kan også føre til hevelser i ansiktet og skader på nyrene. Sykdommen kan også i sjeldne ganger føre til dødsfall. Døden skjer da mellom tre til seks uker etter man er smittet. Alle sykdomssymptomer gir seg etter fra fire til seks måneder. Etter dette merker man stort sett ingen ting. Og er man først smittet, har man sykdommen så lenge parasitten lever, som kan dreie seg om 30 år. Parasitten finnes nesten bare på noen provinser i Kina, Balkan og i Øst-Europa. I Norge og de fleste andre land i den vestlige verden forekommer den svært sjeldent. Clostridium perfringens. "Clostridium perfringens" er en av bakteriene som forekommer til flest sykdommer i den vestlige verden. Bakterien finnes nesten alltid i tarmen hos de fleste dyr. Den forårsaker sjelden dødsfall, og det må til mange bakterier av denne typen for i det hele tatt kunne gi sykdom.Symptomene på denne bakterien er som regel kvalme og oppkast. Bakterien kan overleve koking, og klarer seg uten oksygen. Den trives best mellom 43 og 47 grader. Matvarer det er påvist mange clostridium-bakterier i er kylling og lapskaus. Toksin. Varselsymbol for giftig stoff eller miljø. Toksin (gresk:, "toxikon", lit. (gift) for bruk på piler) er biologisk gift som blir produsert av organismer og celler. Slike biotoksiner finnes både i kjøtt, melk, grønnsaker og sjømat. Ofte er det nødvendig å forebygge at maten inneholder biotoksiner slik at mennesker ikke blir syke av maten de spiser. Bacillus cereus. "Bacillus cereus" er en bakterie som i motsetning til de fleste andre bakterier klarer å overleve koking. Denne bakterien klarer å formere seg både med og uten oksygen, og den formerer seg best når temperaturen ligger mellom 28 og 35 varmegrader. Noen stammer av "Bacillus cereus" kan forårsake matforgiftning, mens andre er probiotika for dyr. "Bacillus cereus" er en av de vanligste bakteriene som forårsaker sykdommer hos mennesker. Den finnes ofte i potetmel og vaniljesaus. Den fører veldig sjelden til dødsfall. De vanligste symptomene er oppkast og sterke magesmerter. Den er en gram-positiv, aerob basill. René. René er en opprinnelig fransk form av det latinske mannsnavnet "Renatus", «født på ny». Navnet skrives også "Rene". Navnet er også noe brukt som en alternativ skrivemåte av kvinnenavnet "Renée". Kjente menn med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kjente kvinner med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Norges Fondsmeglerforbund. Norges Fondsmeglerforbund (stiftet 5. oktober 1915 som "Fondsbørsens Meglerforening") er en næringsorganisasjon for norske verdipapirforetak. Historikk. Norges Fondsmeglerforbund er en av landets eldste næringsorganisasjoner. Forbundet er et resultat av en sammenslutning mellom Fondsbørsens Meglerforening som ble stiftet 5. oktober 1915 og Norske Fonds- og Aktiemegleres Landsforbund som ble stiftet 18. juni 1918. Fondsbørsens Meglerforening fungerte som kursnoteringsutvalg på Kristiania Børs. Norske Fonds- og Aktiemegleres Landsforbund var en forening av 17 lokale fonds- og aksjemeglerforeninger. Norske Fonds- og Aktiemegleres Landsforbund endret navn til Norges Fondsmeglerforbund i 1975. I 1978 fusjonerte Fondsbørsens Meglerforening og Norges Fondsmeglerforbund. Ørnulf Elseth. Ørnulf Axel Elseth (født 15. oktober 1952) er prest i Den norske kirke. Han startet sin yrkeskarriere som sogneprest i Varteig. Senere var han stiftskapellan hos biskopen i Borg, generalsekretær i KFUK/KFUM, og domprost i Bergen. Engsmelle. Engsmelle ("Silene vulgaris") er en flerårig plante (staude) av smelleslekta "(Silene)" i nellikfamilien (Caryophyllaceae) som varierer i høyde fra 10 til 60 cm. Planten er lett kjennelig på det oppblåste begeret. Bladene er spisse og lansettformede, og står motsatt av hverandre. Det er flere blomster på hver stengel (viktig skille fra strandsmelle "S. uniflora" som kun har en). Blomstene lukker seg ikke nattestid som flere andre hvitblomstrende sneller gjør. Blomstene har fem frie kronblader og sammenvoskt beger med markerte, lilla-brune nervetråder. Blomsterbegeret kan "smelles" slik som en papirpose eller tangblære. Engsmelle vokser i enger, veikanter og skrotemark i hele lavlandet og den er trolig innført til Norge. Langs kysten finnes den trolig opprinnelige strandsmelle som ligner ganske mye og som av noen oppfattes som en underart av "S. vulgaris". Finnes opp til 1330 moh. Egil Morland. Egil Morland (født 23. mars 1950) er tidligere rektor for Norsk Lærerakademi i Bergen, hvor han nå er førstelektor og foreleser. Han har tidligere virket som prest i Den norske kirke, og har vært leder for Den norske kirkes presteforening. Rød jonsokblom. Rød jonsokblom ("Silene dioica") er en flerårig plante (staude) av smelleslekta "(Silene)" i nellikfamilien som varierer i høyde fra 25 til 70 cm. Planten er lett kjennelig på de sterkt rød-rosa blomstene og blomsterbegeret med hårete stengel og motsatte, lansettformede blad. Blomstene kan også være hvite. Rød jonsokblom er særbu, dvs. at det er hunnplanter og hannplanter. Hunnplantene kjennes igjen på de fem arrflikene som stikker ut av kronrøret og at begeret er mer oppblåst pga. kapselen som utvikles. Hannplantene har blomster uten oppblåst beger og lysegule pollenknapper som er synlige i kronrøret. Den skjelnes fra engtjæreblom på at sistnevnte har svarte, klebrige partier på stilkene like nedenfor blomsterstanden. Rød jonsokblom vokser i hele landet i veigrøfter, i all kulturmark (beitemark, eng, åker) og på avfallsplasser og rundt industrifelt. Den kan forekomme i høyder nesten opp til 1780 moh. Drammen Fotballklubb. Drammen Fotballklubb (stiftet i 2005) er en fotballklubb fra Drammen. Formålet er å være overbygningsklubb for en del av Drammens eksisterende fotballklubber, og etablere seg som byens nr. 2-klubb. A-laget ble kretsmester i 2006 og rykket opp til 6. divisjon. I 2008 spilte laget fortsatt i denne divisjonen. Etter sesongen slo de seg sammen med Glassverket, Skiold og Åskollen og overtok sistnevntes plass i 2. divisjon. Åskollen rykket opp fra 3. divisjon i 2008 etter seier mot Førde. Skogstjerneblom. Skogstjerneblom (latin: "Stellaria nemorum"), også kalt Skogstjerne, er en av 13 arter i Stjerneblomslekten "(Stellaria)", som tilhører nellikfamilien. Den vokser i skog, raviner og i bjørkeskog i fjellet opp til 1.400 moh. Den danner mattestrukturer ved at røttene spres horisontalt og skyter opp nye skudd. Skogstjerne har brede eller etterhvert smalere, lansett- til hjerteformede blader, og tynn, hårete stengel. Andre varianter av stjerneblomster har mindre kraftige og smalere blader. Blomstene har fem spaltede, hvite kronblader som kan se ut som ti smale kronblad. Det sitter gjerne flere (2-4) blomster på hver stilk. Blomsten har også dekkblader, og tre griffeler. Frøkapslene sprekker i seks deler før spredning. Identifikasjon av arten. Flere av artene i stjerneblomslekten, smelleslekten og storarveslekten kan være vanskelige å skille fra hverandre. nedenfor gjengis de viktigste trekk for å gjenkjenne og skille de vanligste artene fra hverandre. Operasjon Auguststorm. Operasjon Auguststorm (russisk:, ', «Den mandsjuriske strategiske offensive operasjon») var et sovjetisk angrep på Japan i sluttfasen av andre verdenskrig og begynte 9. august 1945 med sovjetiske troppers innmarsj i det japanske lydriket Mandsjukuo. Hele operasjonen omfattet det nærliggende Mengjiang, såvel som det nordlige Korea, det sørlige Sakhalin og øygruppen Kurilene. Under Jaltakonferansen hadde Sovjetunionen godtatt allierte planer for å avslutte landets nøytralitetspakt med Japan og angripe landet ikke senere enn tre måneder etter krigen var avsluttet i Europa. Operasjonen må ikke forveksles med de sovjetisk-japanske grensetrefningene som endte med japansk nederlag i 1939. Invasjonen startet ved daggry den 9. august 1945, nøyaktig tre måneder etter at Tyskland hadde kapitulert. Samme dag slapp USA den andre og siste atombomben over den japanske byen Nagasaki, et angrep som ikke var koordinert med sovjetledelsen. Japan bestemte seg for å kapitulere før dimensjonene i det sovjetiske angrepet var kjent. Hadde krigen fortsatt hadde Sovjetunionen planer om å invadere Hokkaido før de vestallierte invaderte Honshū. Auguststorm Auguststorm Sverre Petterssen. Sverre Petterssen (født 19. februar 1898 i Hadsel, død 31. desember 1974 i London) var en norsk meteorolog, kjent for sine bidrag til vitenskapen samt militære operasjoner. Han fanget interesse for faget etter en forelesning av Tor Bergeron (1923), ble cand.real. (1926) og dr.philos. (1933), og ansett som en del av Bergensskolen innen meteorologi. Petterssen var ved Geofysisk institutt i Tromsø blant annet delaktig i Umberto Nobiles planarbeid (1924–31). Deretter var han bestyrer ved værvarslinga på Vestlandet, i Bergen (1931–39) og hadde flere besøk til USA der han foreleste om norsk meteorologi for blant annet US Navy og California Institute of Technology (1935–38). Deretter var han ved Massachusetts Institute of Technology som professor (1940–42) og skrev to verker. Resten av den andre verdenskrig jobbet han i England sjef for deres "Upper Air"-avdeling i Royal Air Force, samt som oberstløytnant i Forsvarets Overkommandos Tekniske Utvalg (FOTU, 1942-45). Hans prognoser var viktige bidrag i aksjonen mot Tirpitz, ved Operasjon Shingle i Italia, samt bidro til utsettelsen av Operasjon Overlord under D-dagen i Normandie. Etter en tid som riksværvarslingssjef ved Meteorologisk Institutt (1945–48) returnerte han til USA der han jobbet som forskningsleder innen meteorologi for US Air Force (1948–52) og University of Chicago (1953–63), der han mot slutten var dekan for instituttene i meteorologi og geofysikk. Tveskjeggveronika. Tveskjeggveronika (latin: "veronica chamaedrys") er en flerårig plante i gruppen veronika av kjempefamilien, og blir 10-30 cm høy. Den er lett kjennelig på at det ene av de fire, mørk blå kronbladene i blomsten er smalere enn de tre andre. Planten har tre utstående grifler, og motsatt stilte, grovtannede brede blad uten stilk. Tveskjeggveronika tilhørte tidligere maskeblomstfamilien, men etter moderne taksonomiske utredninger ved hjelp av genetiske metoder er den omplassert til kjempefamilien. Tveskjeggveronika vokser i hele landet, ikke minst i kulturområder, veikanter, småskog og helt opp i fjellet. Høyeste habitater i Sør-Norge er om lag 1.100 moh. Slektningen Legeveronika "(Veronica officinalis)" har mindre blomster, og klebrig, mer hårete stilk. Andre liknende slektninger er Orientveronika, bakkeveronika, austveronika og snauveronika. Andre navn. Tveskjeggveronika blir også blant annet kalt Jesu blå øyne, katteøye, blåveis, blåøye, pikeøyne, himmelblå, enkemannssorg, djevleøye. Det sier noe om hvor populær denne fine juniblomsten er. Øst-Pyongyang store teater. Øst-Pyongyang store teater er en teaterbygning med plass til 2500 tilskuere i Nord-Koreas hovedstad, Pyongyang. Teatret ligger nordøst i byen, på østbredden av Taedongelva, nær Rungnabrua. Teatret var åsted for New York-filharmonikernes konsert 26. februar 2008. Konserten var den mest omfattende kulturutveksling mellom USA og Nord-Korea siden Koreakrigen. Teatret ble reist i 1989 og benyttes vanligvis til forestillinger for å hylle de nordkoreanske lederne og nasjonens prestasjoner, og «revolusjonær opera som viser Nord-Koreas kamp i sang og dans». I desember 2007 ble det arrangert en konsern til ære for den nordkoreanske leder Kim Jong-ils mor, Kim Jong-suk. Etter et restaureringsarbeid ble det 1. nyttårsdag 2007 gjennomført et arrangement av Mansudae Art Troupe. Teatrets massive sceneareal har innbygd et akustisk skjell for å bringe lyden fra scenen og ut i salen. Teatret ble spesielt valgt ut av New York-filharmonikernes dirigent Zarin Mehta i forkant av konserten i februar. Han ville ikke benytte lokalet til den nordkoreanske statssymfonien, som var for liten. Gulvarealet er på tilsammen 62 000m². I hallen er det på den ene veggen malt et bilde av Ulrimfossen. Ifølge en journalist fra Reuters er bygningens arkitektur «kommunistisk». Orkla eiendom. Orkla Eiendom (OE) er Orklakonsernets eiendomsselskap. Orkla foretok sitt første eiendomskjøp allerede i 1941 gjennom kjøpet av Klingenberggt. 4. Siden den tid har Orkla vært aktive innen eiendomsutvikling og eiendomsinvestering. Orkla Eiendom fokuserer i hovedsak på utvikling av eiendom, men har også noe eiendom under forvaltning. OE inngår som en del av Orkla Financial Investments sammen med Aksjeporteføljen. Orkla Eiendom driver i samarbeid med sine tilknyttede selskaper og samarbeidspartnere utvikling av eiendom innen både bolig, kontor, handel, hotell og infrastruktur. Orkla Eiendom har vært gjennom flere faser av realisering og nyutvikling av eiendom siden starten i 1941. I 1991 kjøpte Eiendomsspar det vesentlige av Orkla Eiendom sine eiendommer, men allerede i 1993 gikk Orkla igjen tungt inn i eiendomsutvikling gjennom kjøpet av Skøyen Næringspark. Orkla Eiendom har skapt betydelige merverdier også de senere årene og det samlede resultat før skatt for Orkla Eiendom var i 2007 ca. 360 MNOK (145 MNOK i 2006). De største utviklingsprosjektene pr i dag er Ringnes Park og Idun Industri Eiendom AS hvor det totalt skal utvikles nær 100 000 m2 bolig og næring i samarbeid med Macama AS. I tillegg har OE en betydelig utviklingsportefølje gjennom sine tilknyttede selskaper under FG Eiendom. Eugenio Montejo. Eugenio Montejo (født 18. november 1938 i Caracas, Venezuela, død 5. juni 2008 i Valencia, Venezuela) var en venezuelansk poet og diplomat, og vinner av Octavio-Paz-prisen i poesi 2004. Freddy. Freddy og Freddie er opprinnelige engelsk kjæleformer av mannsnavnene "Fred" eller "Frederick", som begge er knyttet til betydningen «fred». "Freddie" brukes også noe som kvinnenavn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Femårsplanen. Femårsplanen eller offisielt «Femårs plan for den nasjonale økonomi i USSR» var en serie generelle planer for den økonomiske utviklingen av hele Sovjetunionen. Planverket ble utviklet av Gosplan basert på kommunistpartiets generelle retningslinjer for økonomisk utvikling. Å oppfylle planen, helst før tiden, ble sentralt innen det sovjetiske byråkratiet. Samme metode for økonomisk utvikling ble også tatt i bruk av andre såkalte sosialistiske land og en del andre land, som India. Tanken om sentraliserte utviklingsplaner for økonomien har også influert kapitalistiske land, ved at en setter integrerte økonomiske mål for en bestemt periode. Den første sovjetiske femårsplanen ble innført av Josef Stalin i 1929, kun to år etter han ble leder av unionen. Målet var en rask industrialisering av Sovjetunionen. Tungindustri som kraftverk, gruver og smelteverk samt elektrifisering ble prioritert foran forbruksvarer. Resultatet av dette var at jordbruket ble samlet i kollektivbruk for å effektivisere produklsjonen, og arbeidskraften som ble overflødig ble tvangsbeordret til å delta i industrialiseringen ved å arbeide på fabrikker. Man økte eksporten av landbruksprodukter enormt, selv om produksjonen gikk ned så mye som 30% enkelte steder. Dette førte til hungersnød i Nord-Kaukasus og Ukraina, og millioner døde som resultat av dette. Industrialiseringen i seg selv var forøvrig vellykket og ble gjennomført på kun fire år, ikke fem som planlagt. I alt var det 13 femårsplaner i Sovjetunionen. Den siste femårsplanen dekket perioden fra 1991 til 1995 og ble aldri fullført da Sovjetunionen ble oppløst i 1991. Basilisker. Basilisker er en familie av iguaner. Det har vært vanlig å regne dem som en underfamilie av en stor familie som omfatter alle iguaner, men nå blir denne gruppen plassert i en egen familie. Gruppen omfatter middels store arter, som klatrer i trær. Basiliskene er generelt langbente, raske dyr; de raskeste løper så fort at de kan få fraspark på vannflaten, og kan derfor «gå» på vannet. Typisk for gruppen er de hjelmlignende utvekstene på hodet. De fleste artene lever i Mellom-Amerika, men utbredelsen strekker seg til Mexico, og det nordvestre Sør-Amerika. JAK. JAK Medlemsbank er en svensk bank, som ønsker å skape en rettferdig økonomi. Banken eies av medlemmene, og medlemmene sparer penger uten å få renter og låner penger uten å betale renter. Navnet er hentet fra den klassiske nasjonaløkonomiens produksjonsfaktorer: "jord, arbeid og kapital". Historie. JAK-bevegelsen ble startet i Danmark i 1931, under den store depresjonen, med samvirket «Jord Arbejde Kapital». Foreningen utstedte en populær lokalvaluta, som imidlertid ble forbudt av de danske myndighetene i 1933. I 1934 etablerte foreningen et rentefritt låne- og sparesystem og en byttering. Begge deler måtte siden nedlegges, men gjenoppstod i 1944. De økonomiske eksperimentene i Danmark inspirerte en svensk gruppe, som i 1965 etablerte «Jord Arbete Kapital – riksförening för ekonomisk upplysning». Målet var å øke kunnskapen om rentenes skadevirkninger og skape en rentefri økonomi. I 1969 gav foreningen sitt første lån. JAK Ekonomisk förening tok over virksomheten i 1993. En lovendring gjorde det nødvendig at foreningen ble en bank – dette skjedde i 1997. Pr. 2006 hadde banken rundt 33 000 medlemmer. Omsetningen lå i 2003 på ca. en milliard SEK. På begynnelsen av 1990-tallet forsøkte en arbeidsgruppe å etablere en JAK-bank i Norge, men forsøket mislyktes ettersom Norge implementerte EU-regler i finansnæringen som forhindret et fritak fra kravet om å stille et betydelig garantibeløp. Thodoris Zagorakis. Thodoris Zagorakis (gresk: Θοδωρής Ζαγοράκης; født 27. oktober 1971 i Kavala) er en gresk tidligere fotballspiller. Han ble kåret til beste spiller i EM 2004. Zagorakis spilte 120 kamper for og scoret 3 mål. Etter at han i 2007 la opp som aktiv fotballspiller, ble han styreforman i klubben PAOK. Statped. Statped (Statlig spesialpedagogisk støttesystem) er et nasjonalt tjenesteytende system som skal bistå skoleeiere med å legge til rette for kvalitativ god opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Statped består av 13 statlige spesialpedagogiske kompetansesentre og fem spesialpedagogiske sentre som det kjøpes tjenester av. Statped er fra 15. juni 2004 underlagt Utdanningsdirektoratet, som igjen er underlagt Kunnskapsdepartementet. Organisering. Statped har som overordnet oppdrag å gi veiledning og støtte til de opplæringsansvarlige instansene lokalt. Statped skal tilby spesialpedagogiske tjenester som det ikke er rimelig å forvente at det kommunale nivået kan yte på egen hånd. Subjekt (grammatikk). Subjekt er en grammatisk funksjon på linje med verbal, objekt, predikat og adverbial. Egenskaper ved subjekt. Setningsleddet subjekt er som regel en substantivfrase (også kalt nomenfrase), dvs. en frase som har enten et substantiv eller et pronomen som kjerne. Alle fullstendige og selvstendige setninger er satt sammen av et subjekt og et predikat. Predikatet uttrykker handlingen/hendelsen det er snakk om (det utsier noe om noe). Subjektet uttrykker den mest prominente deltakeren i handlingen/hendelsen (noe som det blir utsagt noe om). I setningen «De små barna synger fint». er "De små barna" subjektet og "synger fint" predikatet. Dersom vi tar bort subjektet i denne setningen, blir den ufullstendig. Det blir ofte sagt at subjektet er «den som utfører handlingen», men dette stemmer ikke alltid. Subjektet kan vise til begge de semantiske rollene agens (den «handlende») og patiens (den handlingen går utover). I følgende eksempler ser vi nettopp dette: I setning (1) er mannen subjekt (og fisken objekt), men i setning (2) er fisken subjekt. (1) Mannen kokte fisken i stykker. Subjekt i norsk. For å finne subjektet i en setning på norsk, kan vi gjøre den om til et ja/nei-spørsmål. (3) "Fisken" kokte i stykker. —> Kokte "fisken" i stykker? (4) "Fisken" ble spist av katten. —> Ble "fisken" spist av katten? Selv om katten spiser fisken, og utfører handlingen, er det likevel fisken som er subjektet. Subjektet kan derfor defineres som den nomenfrasen som står rett etter det finitte verbet i et direkte ja/nei-spørsmål. (Et finitt verb er et verb som står i presens eller preteritum). En setning som «Marit likte Per godt» er tvetydig på norsk fordi den kan leses med enten Marit eller Per som subjekt. For å få en entydig setning, kan vi sette inn et finitt (hjelpe)verb: «Marit har likt Per godt». (Marit=subjekt) vs. «Marit har Per alltid likt godt». (Per=subjekt). Dersom setningen har flere verb, vil subjektet enten stå først i setningen eller mellom det finitte (hjelpe)verbet og det infinitte (hoved)verbet. Pronomen som fyller subjektsfunksjonen har på norsk nominativ kasus (ofte kalt «subjektsform» i skolegrammatikken). Med utgangspunkt i setningen «Marit liker Per godt», kan vi lage utvetydige versjoner dersom vi bytter ut navna med pronomen: «Jeg liker deg godt» vs. «Meg liker du godt». (i) Omskriving til et ja/nei-spørsmål. Subjektet vil da stå rett etter det finitte (tempusmarkerte) verbet. Moderne norsk har et krav om at alle setninger skal ha et realisert subjekt (med unntak av imperativ- og infinitivssetninger). Det gjør at vi må sette inn det formelle subjektet "det" når subjektet ikke blir tildelt noen semantisk rolle fra verbet (som i «Det regner»). I norsk kan subjektet defineres ut fra posisjon. I andre språk vil det kunne defineres ut fra andre kriterier slik som f.eks. kasusbøyning. Colin Campbell, 3. jarl av Argyll. Colin Campbell, 3. jarl av Argyll (ca. 1486 – 9. oktober 1529) var en skotsk adelsmann og soldat. Han var sønn av Archibald Campbell, 2. jarl av Argyll og Elizabeth Stuart, datter av John Stuart, 1. jarl av Lennox. I 1506/1507 giftet Colin seg med Lady Jean Gordon, eldste datter av Alexander Gordon, 3. jarl av Huntly. F. Melius Christiansen. Fredrik Melius Christiansen cirka 1926 Fredrik Melius Christiansen (født 1. mai 1871, Eidsvoll, død 1. juni 1955) var en norsk-amerikansk fiolinist, kordirigent, arrangør og komponist. Han fikk sin første musikkundervisning i organist Oscar Hansens musikksal i Colin Archers gate 1. Christiansen var én av USAs mest kjente kordirigenter i den lutherske tradisjonen, og en genuin nyskaper på sangkorets område. Selv om hans første kjærlighet var til fiolinen oppnådde han internasjonal berømmelse som dirigent og grunnlegger av St. Olaf Choir ved St. Olaf College i Northfield, Minnesota 1912–1944. Christiansen studerte ved Augsburg College og ved det kongelige konservatoriet Leipzig, Tyskland, og ble betraktet som en pioner innen a cappella (uakkompagnert) korsang. Han arrangerte og komponerte mer enn 250 korverker, deriblant et korarrangement til "Deilig er jorden" (engelsk: "Beautiful Savior"). Christiansens korteknikker ble spredt over hele USA av tidligere elever ved St. Olaf College. Hans kortradisjon er et anerkjent trekk ved amerikansk lutherdom. Christiansen flyttet til Larvik som femåring, hvor han vokste opp i glassverkmiljøet, og utvandret til Washburn, Wisconsin i 1888. Hans to sønner Olaf Christiansen og Paul Christansen ble begge kordirigenter: Olaf var dirigent for St. Olaf Choir, mens Paul var dirigent for Concordia Choir. Christiansen var Ridder av St. Olav. Vestmaktenes svik. Storbritannias statsminister Churchill, USAs president Roosevelt og Sovjets generalsekretær Stalin under Jaltakonferansen, for mange i østeuropa symbolet på vestmaktenes svik Vestmaktenes svik eller Jaltasviket er en vanlig betegnelse i mange sentraleuropeiske land, spesielt i Polen og Tsjekkia, men også i de baltiske statene Estland, Latvia og Litauen. Begrepet bygger på de vestlige stormaktenes handlinger før, under og etter andre verdenskrig, fra vestmaktenes overgivelse av Tsjekkoslovakia til Tyskland i 1938, manglende vestlig støtte til Polen i 1939 og delingen av Europa under Jaltakonferansen. Łukasz Nadolski. Łukasz Nadolski (født 3. september 1987) er en polsk fotballspiller som sist spilte som midtstopper for Sogndal. Nadolski startet sin karriere i Polonia Gdańsk, og spilte i polsk 2. divisjon. Han ble kort tid etterpå hentet til norsk liga, i 2007 fikk Nadolski sin debut i norsk fotball og på A-laget hos Sogndal. Etter 2009-sesongen ønsket ikke Sogndal å forlenge kontrakten med Nadolski. Bent Patey. Bent Patey (britisk statsborger, født 12. juni 1952 i Oslo) er en norsk blues og jazz-gitarist, komponist og skribent. Han er fra Club 7 miljøet, med bakgrunn i grupper som Bazar, Susanne Fuhr Band, Lotus og Bryggerigangen Bluesband. Musikerkarriere. Patey har bidratt på over 30 plateinnspillinger for andre artister, og har også alltid hatt sitt eget prosjekt, med egne låter og varierende besetninger. Patey's Pipe. Tidlig på 80-tallet turnerte han landet rundt med sitt eget band Patey's Pipe, sammen med keyboardist Brynjulf Blix, bassist Geir Holmsen og trommeslager Bjørn Jenssen. Senere har en lang rekke andre kjente musikere vært innom dette bandet. Soloalbum. I 1982 kom det første soloalbumet "Ocean Front Walk" (EMI) og Patey ble nominert til Spellemannprisen som årets komponist. 14 musikere var med på denne plata, og blant dem sangerne Terry Mccullough, Sidsel Endresen og Lynni Treekrem, saksofonistene Sigurd Køhn, Arne Frang og Morten Halle, trombonisten Torbjørn Sunde og trommeslager Jon Christensen. Tre år senere kom plata "Bang 85" med blant andre Håkon Iversen på vokal, Brynjulf Blix på keyboards, Øivind Madsen bass, og Paolo Vinaccia på trommer. USA. I 1986 flyttet Patey til Venice Beach, Los Angeles, og fortsatte med Patey's Pipe, med amerikansk besetning. I USA skrev Patey mange musikerportretter for norske publikasjoner. Blant intervjuobjektene var The Grateful Dead, The Beach Boys, Jimmy Smith, Larry Carlton, Abraham Laboriel og Robben Ford. Tilbake i Norge. Da han vendte tilbake til Oslo syv år etter sin første soloplate "Ocean Front Walk", gikk han i gang med platen "Seven Years" sammen med keyboardistene Brynjulf Blix og Per Kolstad, bassist Øivind Madsen og trommeslager Rune Arnesen. Bryggerigangen Bluesband. Patey var også med å starte Bryggerigangen Bluesband i 1978, og i forbindelse med gruppas 20-års jubileum, ble LP-platen "Blått Brygg" fra 1979 relansert på CD på Notodden Bluesfestival i 1999. I Blues Music Club ble platen kåret til månedens klassiker, noe som førte til at "Blått Brygg", til tross for sin alder, ble landets 3. mest solgte bluesplate i 2000. Senere tid. I de senere årene har Patey gjort mange featureintervjuer med artister i Norge for bladet Musikkpraksis. I tillegg har han skrevet en mengde avisartikler og kronikker med i hovedsak kulturpolitisk innhold. Patey's Pipe spiller fortsatt på klubber og festivaler over hele landet. Krigskommunisme. Krigskommunisme eller «militærkommunisme» er betegnelsen vestlige historikere bruker når de viser til perioden 1918-1921 i Sovjetunionen. I følge sovjetisk historeskriving ble denne politiske linjen valgt av Bolsjevikene for å kontrollere byer og for å forsyne Den røde armé med våpen og mat, under forhold hvor alle vanlige økonomiske mekanismer var ødelagt av borgerkrigen. Perioden med krigskommunisme begynte i juni 1918, proklamert av det øverste økonomiske råd, kjent som Vesenkha og ble avsluttet den 21. mars 1921 med NEP (Ny Økonomisk Politikk) som varte inntil den første femårsplanen ble iverksatt i 1929. Dol Amroth. Dol Amroth var en havneby i Gondor. Byens prins i ringkrigens tid var prins Imrahil. I Slaget på Pelennor-enga var det Prins Imrahil, Gandalv og hans riddere av Dol Amroth som red ut og avskår deler av Mordors hær noen ganger. Det var også sagt at folket i Dol Amroth hadde litt Alvisk blod. Dette var fra den til Nimrodel en Silvan alv spredte sine gener der. Narodnik. Narodnikene (russisk: Наро́дники, "narodiki"; fra "narod" som betyr «folk») var russiske intellektuelle som på andre halvdel av 1800-tallet prøvde å gå ut til bøndene og få dem til å gjøre opprør mot tsarismen og godseierveldet. Bakgrunn. Narodnikene mente at de russiske landsbyfellesskapene, "mir", kunne være grunnlaget for en sosialistisk samfunnsordning, slik at man ikke trengte å gå omveien via kapitalisme. Narodnikene var blant annet inspirert av Mikhail Bakunin, som mente de russiske bøndene var spontant sosialistisk innstilte, på grunn av det gamle mir-fellesskapet. Tenkeren Alexander Herzen utviklet denne ideen og blei viktig for narodismen (den russiske bondepopulismen). Forholdene for de russiske bøndene var i virkeligheten blitt forverret etter opphevingen av livegenskapet i 1861, da de måtte kjøpe seg fri fra godseierne og dermed fikk gjeld til dem. Bevegelsen. Et økende antall studenter fra middelklassen i det russiske samfunnet ble radikalisert, og det ble dannet en hemmelig organisasjon kalt "Jord og Frihet" som skulle prøve å samordne de lokale bondeoppstandene og gi dem politisk rettledning. Noen av disse studentene konsentrerte seg likevel mye om sin egen frigjøring fra alle gamle og ikke-vitenskapelige verdier, og ble kalt "nihilister" fordi de tok et oppgjør helt til grunnen (ad nihilum). Det var mange kvinner med i narodnikbevegelsen, mange av dem fra adelen selv. Blant mennene var middelklassen i flertall. Implementasjon. Men da ideene skulle settes om i praksis, og studentene møtte virkelige bønder, ble møtet ofte skuffende. Bøndene var særdeles mistroiske mot dem og protesterte sjelden når de blei arresterte av politiet. Narodnikene gav likevel ikke opp, på tross av manglende støtte fra bøndene og rettslig forfølgelse. Noen av dem tok også til terrorisme som middel i kampen. Dette kom til uttrykk i attentater mot ledende medlemmer av den herskende klasse, som politisjefen i St. Petersburg, som ble skutt av den unge kvinnen Vera Sasulitsj. Det var delte meninger innad i narodnikbevegelsen om terrorismen. I 1879 ble "Jord og frihet" delt. De som ville prioritere arbeidet blant bøndene, dannet organisasjonen "Svart utskifting", som arbeidet for deling av jorda blant «det svarte folket», som bøndene i Russland kalte seg selv. De som ville satse på terrorismen, dannet gruppen "Folkeviljen", og erklærte dødsdom mot tsaren, Alexander II. "Svart utskifting" ble ikke noen suksess, og gikk snart i oppløsning. "Folkeviljen" fortsatte virksomheten, men som en slags bygeriljagruppe, uten noe samarbeid med bondemassene. De klarte å drepe tsaren i 1881, men etter arrestasjonene som fulgte døde også denne gruppen ut. Ettervirkninger og arv. I resten av århundret ble ideene til narodismen holdt levende av forfattere, historikere og journalister, innafor legale rammer. Hovedideen var som før at kapitalistisk industrialisering ikke passet i Russland, og var unødvendig som forutsetning for sosialisme. I 1901 ble Det sosialistrevolusjonære partiet (PSR), også kalt "de sosial-revolusjonære", dannet. Dette partiet stod klart i narodnik-tradisjonen, og ble et virkelig masseparti med stor støtte fra de russiske bøndene. I 1917 var PSR det største partiet i Russland, men det var løst organisert med stor avstand mellom ulike fløyer. Venstre-SR var vinteren 1918 i regjering med bolsjevikene, men brøt med dem våren 1918 i protest mot Brest-Litovsk-freden med Tyskland. Very Close Encounters of the 4th Kind. "Very Close Encounters of the 4th Kind" (originaltittel: "Incontri molto ravvicinati del quarto tipo") er en italiensk sex-komedie fra 1978 regissert av Mario Gariazzo. Filmen er også kjent under den engelske tittelen "The Coming of Aliens" (USA). Handling. Tre nerdete universitetsstudenter har lyst på å ha sex med den kvinnelige astronomi-læreren (Maria Baxa) som underviser dem. De klekker derfor ut en omfattende plan der de kler seg ut som vesener fra det ytre verdensrommet i håp om å få henne til sengs. En rekke pussige situasjoner oppstår i forbindelse med deres listige plan. Om filmen. En italiensk sex-komedie som tydelig forsøker å spille på den amerikanske storfilmen "Nærkontakt av tredje grad" (1977). Filmen gikk ikke på norske kinoer, men ble utgitt på video av svenske Walthers Video rundt 1981. Kadettpartiet. Kadettpartiet (egentlig Det konstitusjonell-demokratiske parti, russisk Конституционная Демократическая партия) var et russisk politisk parti. Det ble ledet av Pavel Miljukov, og eksisterte fra 1905-revolusjonen til den russiske revolusjonen da det ble forbudt av bolsjevikene. Etter at tsar Nikolaj II var blitt tvunget til å undertegne Oktobermanifestet i oktober 1905 oppstod det en rekke nye politiske partier i Russland. Kadettene krevde i utgangspunktet allmenn stemmerett (også for kvinner) og opprettelsen av en grunnlovsforsamling. Kadettene ble invitert inn i et regjeringssamarbeid av statsminister Sergej Witte høsten 1905, men forhandlingene brøt sammen på grunn av Kadettenes etter datidens standarder radikale krav. I valget til den første Statsdumaen i februar 1906 fikk Kadettene 37% av stemmene i byene og dermed 30% av plassene i parlamentet. Sammen med Trudovik-fraksjonen fikk de flertall, men da regjeringen nektet å godkjenne deres politiske plattform ble det til at Kadettene konsekvent stemte imot alle regjeringens forslag. Den 9. juli erklærte regjeringen av Dumaen ikke var vedtaksdyktig, og valgte å oppløse den. Kadettene og Trudovikene svarte med å møtes i Finland der de undertegnet et manifest der de oppfordret folk om ikke å betale skatt, snike seg unna verneplikten og passivt motarbeide myndighetene. Manifestet ble i det store og hele ignorert av massene, og førte bare til at ledelsen i Kadettpartiet ble forbudt å delta i fremtidige parlamentsvalg. I 1906, etter at revolusjonsfaren foreløpig var over, gikk Kadettene inn for en mer moderat linje der de støttet et konstitusjonelt monarki. Myndighetene var likevel skeptiske til Kadettpartiet. Før det andre dumavalget i 1907 var Kadettene i en vanskelig posisjon. Lederskapet i partiet var holdt utenfor parlamentet etter fiaskoen med manifestet i 1905, og antallet parlamentsmedlemmer fra Kadettene var redusert til 100. Kadettene var fortsatt den største gruppen i Dumaen, men hadde mistet mye av makten. Etter at Kadettene nektet å stemme for en resolusjon som fordømte revolusjonær vold fikk statsminister Pjotr Stolypin et påskudd til å oppløse Dumaen, for deretter å innføre en ny valglov som sterkt hemmet liberale og venstreorienterte partier. I den tredje Dumaen (1907–12) fikk derfor Kadettene bare 54 representanter, og falt dermed ut av de viktigste komiteene. Fra 1908 ble Kadettene enda mer moderate, og søkte i utstrakt grad et samarbeid med regjeringen. Partiet ble også kompromissvillig i arbeidet i Dumaen, og søkte samarbeid med sentrumsfraksjoner og høyreorienterte fraksjoner. Dette førte til at Kadettene fikk igjennom flere liberale lover om blant annet religiøse friheter, trykkefrihet og organisasjonsfrihet, men disse ble senere underkjent i overhuset eller stoppet ved veto av tsaren. Dette satte Kadettene i dårlig lys, da resultatene fra deres nye strategi ble svært magre. De neste årene ble det store interne stridigheter i partiet. Venstresiden ønsket en slutt på samarbeidet med regjeringen, mens andre ledende Kadetter ønsket å gå enda lenger til høyre. Etter utbruddet av første verdenskrig ble imidlertid uenighetene lagt på is, da Kadettpartiet betingelsesløst støttet regjeringen. Etter at krigslykken snudde gikk Kadettpartiet inn i den såkalte «progressive blokk» i Dumaen. Denne blokken var sterkt kritiske til myndighetenes håndtering av krigen, og ønsket en regjering basert på parlamentariske prinsipper. Da tapene i krigen bare økte ble kritikken fra Kadettene stadig sterkere, noe som kulminerte med Miljukovs tale i Dumaen i oktober 1916 da han gikk langt på vei i å beskylde flere regjeringsmedlemmer for forræderi. Under Februarrevolusjonen i 1917 gikk Kadettene inn i en midlertidig regjering under Georgij Lvov. Regjeringen gikk inn for å slutte all særbehandling basert på religion eller nasjonalitet, og økte det lokale selvstyret. De økte også det polske selvstyret, men dette hadde mest symbolsk betydning da polen var okkupert av Sentralmaktene. Denne linjen ble imidlertid snart tonet ned, siden mange fryktet et riket kunne gå i oppløsning. Kadettene var nå blitt et helt annet parti enn bare elleve år i forveien. Det tidligere så radikale partiet var nå det mest høyreorienterte større partiet, siden alle monarkistiske partier var blitt oppløst. Etter at Miljukov hadde lovet Ententen å fortsette krigen i april 1917 gikk Russland inn i en regjeringskrise. Dette førte til at moderate sosialister ble invitert inn i regjeringen. I juli ble Aleksandr Kerenskij ny statsminister med støtte fra Kadettene. Etterhvert ble Kadettdeltagelsen i regjeringen en belastning for sosialistene, og etter Oktoberrevolusjonen ble partiet undertrykket av bolsjevikene. Etter den russiske borgerkrigen ble partiledelsen tvunget til å forlate landet, og partiet gikk i oppløsning. Bukovina. Kartskisse over dagens Bukovina, delt mellom Romania i sør og Ukraina i nord Bukovina (ukrainsk: "Буковина, Bukovyna"; rumensk: "Bucovina"; tysk og polsk: "Bukowina") er en historisk region på nordsiden av den nordøstlige delen av fjellkjeden Karpatene. Under Østerrike-Ungarn var Bukovina en region i keiserriket, men er idag delt mellom Romania i sør og Ukraina i nord. Opprinnelig var Bukovina den nordlige del av Moldavia, men ble annektert av det habsburgske monarki i 1775. I 1918, etter første verdenskrig, ble det innlemmet i Romania. De nordligste distrikter, som er bebodd av ukrainere, ble annektert av Sovjetunionen i 1940, tapt til Romania igjen i 1941, og gjenannektert i 1945, og er nå del av det uavhengige Ukraina. Ekudden. Ekudden eller "Villa Ekudden" (finsk "Tamminiemi") er en villa i Helsingfors' bydel Mejlans. Villaen er kjent som tidligere presidentbolig, og er i dag museum. Villaen ble bygd i 1904 av arkitektbyrået Sigurd Frosterus og "Gustaf Strengell" for den danskefødt forretningsmannen "Jørgen Nissen". Etter flere eiere ble villaen i 1940 donert til staten av den daværende eieren Amos Anderson, en kjent forretningsmann og mesén. Anderson var en venn av daværende president Kyösti Kallio, og tanken var å la boligen bli presidentens embetsbolig. Kallio rakk imidlertid aldri å bosette seg på Ekudden, før han døde i embetet i desember 1940. Ekudden var embetsbolig for presidentene Risto Ryti (1940–44) og Mannerheim (1944–46), mens J. K. Paasikivi (1946–56) foretrakk å bo i palasset i Helsingfors sentrum. Urho Kekkonen bodde i huset i sin embetsperiode fra 1956 til 1981; og da han måtte trekke seg fra embetet på grunn av sykdom, ble det besluttet at han skulle få bo i huset så lenge han ønsket. Etter Kekkonens død i 1986 har Ekudden blitt et museum, og det er innredet slik det var i den legendariske presidentens tid. Ekudden nås fra sentrum med "Buss nr 24"; og ligger nær "Helsingfors bys kunstmuseum" og friluftsmuseum Fölisön. Den nåværende presidentboligen "Talludden" ligger også i samme bydel. François Hollande. François Gérard Georges Nicolas Hollande (født 12. august 1954 i Rouen, Seine-Maritime) er Frankrikes president. Han beseiret tidligere president Nicolas Sarkozy i det franske presidentvalget 6. mai 2012, og han ble innsatt 15. mai 2012. Hollande var leder for det franske sosialistpartiet (PS) fra 1997 til 2008. Fra 2001 til 2008 var han ordfører i Tulle. Han var innvalgt i den franske nasjonalforsamlingen 1981-1993 og 1997-2012. Han er den syvende president i den femte franske republikk. Tidlig bakgrunn og familie. François Hollande ble født i Rouen i 1954. Hans far Georges Hollande var lege og stilte i 1959 som kandidat i et lokalvalg for et ytre høyre parti. Hans mor Nicole Tribert var sosialarbeider og stemte sosialistisk. I 1969, da Hollande var 13 år, flyttet familien til den rike forstaden Neuilly utenfor Paris. Navnet Hollande er antatt å stamme fra kalvinistiske forfedre som flyktet fra Nederland til Frankrike på femtenhundretallet. Hollande vokste opp som katolikk. Hollande er samboer med journalisten Valerie Trierweiler. Han har tidligere vært langvarig samboer med Ségolène Royal som han har fire voksne barn sammen med. Utdannelse og karriere. Francois Hollande er utdannet ved noen av Frankrikes eliteinstitusjoner «Grandes écoles». Der studerte han ved Sciences Po (Institut d'études politiques de Paris), HEC Paris (École des Hautes Études Commerciales de Paris) og gikk ut fra ENA (École nationale d'administration) i 1980. Han har senere vært karrierepolitiker, men også undervist i økonomi ved Science Po fra 1988–1992. I 1979 ble han knyttet til Jacques Attali og ved Francois Mitterands valgseier i 1981 ble han del av administrasjonen i Elysee-palasset hvor han bl.a. jobbet som økonomisk rådgiver for Mitterand. I 1983 ble han stabssjef for først Max Gallo og senere Roland Dumas som begge virket som pressetalsmann for statsminister Pierre Mauroy. Hollande stilte for første gang til valg til den franske nasjonalforsamlingen i 1981, men tapte for Jacques Chirac. Han ble innvalgt som representant fra Corrèze i 1988. I 1993 tapte han dette mandatet, men var igjen innvalgt fra 1997 til 2012. Fra 1997 til 2008 var Hollande leder av det franske sosialistpartiet PS, og i tidsrommet 2001–2008 var han ordfører i Tulle. I mars 2008 ble han valgt til president for den folkevalgte forsamlingen for departementet Corrèze. Presidentvalget 2012. Hollande vant sosialistpartiets åpne primærvalg i 2. valgomgang 16. oktober 2011 etter å ha fått 56 % av stemmene og dermed beseiret sin motkandidat Martine Aubry som ble regnet som en mer tradisjonell sosialist. Tidligere sjef for Verdensbanken, Dominique Strauss-Kahn hadde vært favoritt til å vinne dette primærvalget før han ble arrestert i New York, mistenkt for voldtekt. I presidentvalgets første runde fikk Hollande størst oppslutning av alle kandidatene med (28,63 %) av de avgitte stemmene. I den avgjørende valgomgangen møtte han sittende president Nicolas Sarkozy og vant valget mot ham 6. mai 2012 med 51,63% av stemmene. En del av den politiske plattformen til Hollande under valgkampen var skatteøkninger, særlig for velstående, hvor inntektene bl.a. er ment å skulle bidra til å redusere underskuddet på statsbudsjettet samt jobbskapende prosjekter. Han lovet å reversere Sarkozys økning i pensjonsalderen fra 60 til 62 år. Han signaliserte at han ønsket EUs økonomiske politikk skulle fokusere mer på vekststrategier, ved siden av budsjettdisiplin og innstramninger. Hollande ønsker å gi homofile rett til å gifte seg og adoptere barn. Han ønsker å redusere den delen av det franske energiforbruket som kommer fra kjernekraft fra ca. 75 % i dag til ca. 50 % i 2025. Han går også inn for å trekke franske styrker ut fra Afghanistan raskere enn nåværende planer legger opp til. Presidentperiode. Hollande ble innsatt som president 15. mai 2012. Han utnevnte parlamentarisk leder for det franske sosialistpartiet (PS) Jean-Marc Ayrault til statsminister og ga ham oppdraget å danne ny regjering. 16. mai ble den nye franske regjeringen presentert. Laurent Fabius ble utenriksminister, Pierre Moscovici finansminister og Manuel Valls innenriksminister. De Grønnes partisekretær Cécile Duflot ble boligminister og Christiane Taubira, som frem til utnevnelsen representerte Fransk Guyana i nasjonalforsamlingen og leder eget parti, ble ny justisminister. Av de 24 ministrene var halvparten kvinner, men de tyngste postene ble i stor grad besatt av menn. Den blodige søndagen (1905). Demonstrerende arbeidere marsjerer til Vinterpalasset Den blodige søndagen var en hendelse den i St. Petersburg i Russland, hvor ubevæpnede, fredelige demonstranter som ønsket å overlevere en petisjon (et bønneskrift) til tsar Nikolaj II av Russland ble meiet ned av tsarens vaktstyrker. Det nøyaktige antall døde er ikke kjent, offisielle kilder på den tiden anga 96 døde og 333 sårede, mens grupper fiendtlig innstilt overfor regimet påsto at var drept. Moderate anslag er at rundt ble drept og såret, både av geværskudd og i panikken som oppsto. Demonstrasjonen ble ledet av presten Georgij Gapon som var en dobbeltagent for tsarens hemmelige politi, Okhrana. Den blodige søndagen var en stor fiasko for Okhrana og en hendelse med store konsekvenser for tsarregimet, da den mangelen på respekt for vanlige menneskers liv undergravde regimet. Søvn hos dyr. Denne definisjonen, med vekt på atferd, er ulik en nevrofysiologisk definisjon, der søvn defineres ut fra hjerneaktivitet, øyebevegelser og muskeltonus. Organismer må likevel ha et nervesystem for å sove. En søvndefinisjon som er basert på atferd er den enaste som kan brukes hos svært enkle dyr. Det er ikke engang sikkert at aktivitet hos de enkleste dyrene er det samme som det å være våken hos høyere dyr. Det har ikke kunnet bli påvist at alle dyr sover, men mange ulike slags dyr gjør det. Forsking på søvnens rolle i læring og minne viser motstridende resultater. Likevel vet man at enkelte dyr som hindres i å sove, dør etter cirka to uker. Vi har ennå ikke presis og fullstendig kunnskap om funksjonen til søvn hos mennesker og dyr. Søvn hos virvelløse dyr. Et elektrofysiologisk studium av søvn hos små virvelløse dyr er vanskelig. Likevel sover selv slike enkle dyr som bananfluer. Når de er systematisk hindret fra å sove, fører dette til nedsatt kognisjon. Det er flere måter å måle slike funksjoner hos bananfluer. En vanlig metode er å la fluene velge om de vil fly gjennom en lys eller en mørk tunnel. Fluer vil normalt fly mot lys. Om noe som fluene ikke liker er plassert i enden av den lyse tunnelen og sukker er plassert i enden av den mørke, lærer fluene etter hvert å fly mot mørke heller enn mot lys. Fluer som ikke får nok søvn bruker lengre tid på å lære seg dette, og de glemmer det raskere. Dersom et leddyr i laboratoriet holdes våken lenger enn det er vant til, vil den hvileperioden som følger vare lenger enn vanlig. Hos kakerlakker er hvileperioden karakterisert ved at antennene ligger nede og responsen på stimuli fra omgivelsene er nedsatt. Søvn hos kreps har også vært studert: dyret er passivt, har økt terskel for stimulering av sansene og har et EEG (elektroencefalogram) mønster som tydelig er ulikt mønstrene i kreps når de er vakne. Søvn hos fisk og krypdyr. Søvn hos fisk har ikke vært studert spesielt mye. Forskning viser at mesteparten av fiskeartene sover. Det finnes indikasjonar på at enkelte fisker ikke sover, for eksempel blinde fisker som lever i hull eller grotter. En gruppe som sover er karpefisk. Som mange mer avanserte dyr gjør faller de raskere i søvn, og sover lengre enn vanlig, når de har blitt holdt våkne lenger enn vanlig. På krypdyr (eller reptil) har det blitt gjennomført elektro-fysiologiske studier av søvnen, det vil si at elektrisk hjerneaktivitet har blitt registrert mens dyrene sover. EEG-mønstret skiller seg en god del fra det som man ser hos patte- og andre høyere dyr. Det har blitt observert mer søvn hos reptiler etter at dyrene har blitt holdt våkne og også at kraftigere stimuli trengs for å vekke dem da; dette siste taler for at søvnen etter søvndeprivering er kompensatorisk dypere. Søvn hos fugler. Fugler kompenserer for tap av søvn ved å sove en dypere og mer intens ikke-REM-søvn i begynnelsen av den neste søvn-episoden, mye likt måten pattedyr kompenserer. Både REM- og ikkje-REM-søvn hos fugler viser EEG-mønstre som ligner de samme stadiene hos pattedyr. Noen fugler sover mange timer om dagen, andre færre. De samme sammenhengene mellom størrelse (kropp eller hjerne) og stoffskifte som man ser hos pattedyr er ikke funnet. En forklarende faktor for variasjonene i søvnmengde mellom ulike arter er at fugler som sover i miljø der rovdyr ferdes, har kortere episoder med dypsøvn enn fugler som sover i tryggere miljø. Søvn med halve hjernen. a> med minst den ene hjernehalvdelen våken, da det synlige øyet er åpent En egenskap som fugler deler med sjøpattedyr, og kanskje også med visse øglearter (det siste er fremdeles usikkert), er det å kunne sove unihemisfærisk'", det vil si at halve hjernen sover mens den andre halvdelen er våken. (Mer om dette nedenfor.) Når bare den ene hjernehalvdelen sover vil det kontralaterale øyet være lukket; det vil si at når den høyre hjernehalvdelen sover er det venstre øyet lukket, og omvendt. Hvor mye fugler sover med hele hjernen eller bare halvparten, og fordelingen mellom de to halvdelene, kommer an på både hvilken halvdel som har vært mest aktiv i våkeperioden som gikk forut (den halvdelen vil sove dypest) og på om dyrene føler seg utrygge for angrep fra rovdyr. Ender som er i utkanten av flokken, og således de som trolig først vil oppdage slike angrep, viser mer unihemisfærisk søvn enn de som sover midt i flokken, og de reagerer på faretruende stimuli sett av det åpne øyet. Hverken fugler eller andre dyr kan sove REM-søvn med bare den ene halvparten av hjernen mens den andre halvparten er våken; REM-søvn krever at hele hjernen sover og at begge øyene er lukket. Fugler kan sove ikke-REM-søvn med hele hjernen eller med bare den ene hjernehalvdelen. Søvn i lufta? Det finnes delte meninger om søvn hos trekkfugler; det er usikkert om de kan sove mens de flyr eller ikke. I teorien kan visse former for søvn være mulig da. Det har ikke vært mulig å registrere hjerneaktiviteten til fugler mens de flyr av tekniske grunner. Man vet fra studier av delfiner, som også sover unihemisfærisk ikke-REM-søvn, at de kan svømme ved hjelp av den muskulaturen som styres av den sovende hjernehalvdelen, og de kan også samtidig holde kontakt med flokken. Man har derfor resonnert at fugler på lignende måte kan fly og sove samtidig. Den våkne hjernehalvdelen ved unihemisfærisk søvn er i en tilstand mellom sovende og våken. Selv om man vet at fugler kan reagere på for eksempel rovdyr i synsfeltet til det åpne øyet, er det usikkert om de kan klare å legge merke til mer subtile endringer i omgivelsene eller klare å navigere mens halve hjernen sover. Det kan videre være viktig for fugler hvilken hjernehalvdel som tar imot synsinntrykk ved navigering. Duer for eksempel har lettere for å navigere om man dekker til det venstre øyet enn om man dekker til det høyre. Man kan også tenke seg at fugler kortvarig kan våkne til for å orientere seg, for deretter å sovne igjen; dette er enn så lenge kun en hypotese. Det er mindre trolig, men ikke utelukket, at fugler kan erfare REM-søvn mens de flyr. Muskeltonus er nedsatt under REM-søvn og begge øyene er lukket. Likevel har fugler mindre tap av muskelaktivitet enn de fleste pattedyrene har - de sover gjerne stående, og REM-søvn hos fugler varer ofte svært kort, ned i et par sekunder. Noen fugler, der kanskje tårnseileren ("Apus Apus") er den mest kjente, kan være i luften i mer enn et år uten å lande. Studier viser at fugler trolig kan minske behovet for søvn under flukt ganske kraftig og likevel gjøre det bra på kognitive tester. Det er altså ikke sikkert at fugler kan sove mens de flyr. Søvn hos pattedyr. Som for fugler er grunnregelen for pattedyr (med visse unntak, se nedenfor) at de har to prinsipielt ulike søvnstadier: REM og ikke-REM. Søvnmengde. En del dyr, som for eksempel flaggermus, sover 18 til 20 timer i døgnet, mens andre, som for eksempel sjiraffen, sover bare 3 eller 4 timer i døgnet. Det kan også finnes store forskjeller mellom dyr som er nært i slekt. a> som sover. Man ser på ørene at katten opplever ikke-REM-søvn, i REM-søvn ville ørene ha ligget nede på grunn av den funksjonelle paralysen som kjennetegner REM-søvn hos pattedyr. Matvanene til dyr har sammenheng med søvnmengden deres. Kjøttetere trenger mest daglig søvn; altetere trenger mindre og planteetere trenger minst. Mennesket sover hverken uvanlig mye eller uvanlig lite sammenlignet med andre dyr, men vi sover mindre enn mange andre altetere Mange planteetere, som for eksempel drøvtyggere, halvsover mye av tiden, noe som kanskje kan forklare det relativt lave behovet for søvn. Hos planteetere er det ofte slik at store dyr sover mer enn små; dette kan forklare cirka 25% av forskjellen i søvnmengde mellom ulike dyrearter. I tillegg har lengden på en søvnsyklus (REM + ikke-REM) forbindelse med størrelsen til dyrene, slik at større dyr i snitt har lengre søvnsykluser enn små dyr. Søvnmengde er også forbundet til faktorer som basalt stoffskifte, hjernemasse og relativ hjernemasse. Med hensyn til mengde REM-søvn, som prosent av den daglige søvnen, har pattedyr som blir født godt utviklet, som hest og giraff, som regel mindre REM enn arter som er mindre utviklet ved fødselen, som for eksempel katter og rotter. Dette kan sies å reflektere den større mengden REM-søvn hos nyfødte enn hos vaksne hos de fleste pattedyr. Søvn hos kloakkdyr. Kloakkdyr, pattedyr som legger egg, regnes for å være den evolusjonært sett eldste gruppen av pattedyr. De har derfor blitt studert med spesiell interesse innenfor studiet av søvn hos pattedyr. Da de tidligste studiene ikke kunne utvetydig påvise REM-søvn hos disse dyrene, opererte man først ut fra den feilaktige teorien at REM-søvn oppstod etter at kloakkdyrene hadde skilt seg ut fra de andre pattedyrene. Det er nå klart at EEG-registreringer fra hjernestammen til kloakkdyr viser et mønster som ligner svært på det som man ser ved REM-søvnen hos høyere pattedyr. Det er faktisk det australske nebbdyret som har mest REM-søvn av alle dyr som har blitt studert. Søvn hos sjøpattedyr. Blant andre er seler og hval medlemmer av gruppen sjøpattedyr. To av selfamiliene, "øreseler" og "ekte seler", har løst problemet med søvn i vann på ulike måter. Ekte seler sover med hele hjernen, bihemisfærisk, som de aller fleste andre pattedyr gjør. De kan holde pusten mens de sover nede i vannet og må da våkne med jevne mellomrom for å gå opp for å puste. De kan også sove på land eller hengende ved vannoverflaten, puste der og ha både REM- og ikke-REM-søvn. De har ikke REM-søvn nede i vannet. Øreseler, som hvaler, kan sove unihemisfærisk. Den halvparten av hjernen som sover, våkner ikke når selen eller hvalen går opp for å puste. Når den ene halvparten av hjernen sover er loffene og værhårene på motsatt side av selkroppen slappe. Det halve året dyrene lever og sover til havs har disse selene nesten utelukkende ikke-REM-søvn; de klarer seg uten REM-søvn i ukesvis. Så snart de flytter på land sover de som landdyr, inklusive REM-søvn, og forskere er overrasket over at de ikke viser en kompensatorisk økning i REM-søvn for å ta igjen den tidligere mangelen. Til sammenligning viser rottestudier at rotter som helt frarøves REM-søvn dør innen få dager, selv om de uhindret får sove ikke-REM-søvn. Det har ikke blitt påvist REM-søvn hos flere enn en type hval: en av grindhvalene "(pilot whale, Globicephala scammoni)". Andre hvaler ser ikke ut til å ha REM-søvn og ser heller ikke ut til å lide av dette. REM-søvn kan være vanskelig til havs for dyr som må puste, da REM-søvn medfører en funksjonell paralyse av skjelettmuskulaturen. Unihemisfærisk søvn. Unihemisfærisk søvn, søvn med den ene halvdelen av hjernen om gangen, er observert i fugler og i sjøpattedyr. Om de fleste krypdyr også sover unihemisfærisk er fremdeles uklart: flere av dem ser ut til å sove med halve hjernen, men EEG-studier gir motstridende resultater. Denne typen søvn har trolig utviklet seg for at sovende dyr skal kunne ta imot stimuli, for eksempel om farer, og for at de skal kunne fly eller gå regelmessig opp til vannoverflaten for å puste. Når bare halve hjernen sover, er det bare ikke-REM-søvn, aldri REM-søvn. Det ser ut til å finnes et kontinuum med hensyn til forskjellen mellom halvdelene, alt fra dyp til lett søvn i den ene halvdelen mens den andre er våken. Dersom forskere lar den ene halvdelen sove, men vekker dyret så snart den andre halvdelen faller i søvn, vil mengden dyp søvn øke i den halvdelen som ikke fikk sove når dyret atter får sove fritt. Den nevrologiske bakgrunnen for unihemisfærisk søvn er ikke klarlagt. Hos katter har man ved kirurgi ødelagt forbindelsen mellom de høyre og venstre delene av hjernestammen; da kan de to hjernehalvdelene sove uavhengige av hverandre. Hos disse kattene kunne den ene hjernehalvdelen sove ikke-REM mens den andre enten var våken eller sov REM-søvn. Det ble aldri observert at kattene sov REM-søvn med halve hjernen mens den andre halvdelen var våken. Det man vet er at dette siste ikke skjer i naturen heller. Søvn hos dyr som går i dvale. Dvale er ikke søvn. Dyr som ligger i ekte dvale er nærmest i koma: kroppstemperaturen kan nærme seg frysepunktet, hjertet slår sakte og stoffskiftet er nesten stanset. Dyrene trenger da mye mindre søvn enn vanlig, men et par ganger om vinteren «våkner» de nettopp for å sove. Bakgrunnsstoff. Yokogawa T, Marin W, Faraco J, Pézeron G, Appelbaum L, et al. (2007) "Characterization of Sleep in Zebrafish and Insomnia in Hypocretin Receptor Mutants." PLoS Biology Vol. 5, No. 10, e277 doi:10.1371/journal.pbio.0050277 Abolisjonisme. "«Am I Not A Man And A Brother?»", «Er jeg ikke et menneske og en bror?», symbol på antislaveri og abolisjonisme fra 1700-tallet. Abolisjonisme var en politisk bevegelse på 1700- og 1800-tallet som arbeidet for å avskaffe slaveriet. I vestlige Europa og Nord- og Sør-Amerika var abolisjonisme en historisk bevegelse for å gjøre slutt på slavehandelen og samtidig løslate og frigjøre eksisterende slaver. Bevegelsen begynte allerede med en tidlig spansk lov på midten av 1500-tallet, og fortsatte særlig under opplysningstiden på 1700-tallet. Storbritannia forbød slaveri for Det britiske imperiet i 1833 og Det franske koloniriket fulgte etter med samme forbud femten år senere mens slaveri først ble forbudt i USA så sent som i 1865 med 13. tillegg til USAs grunnlov. Før den tiden hadde aktivister, menneskerettighetsforkjempere og abolisjonister kjempet en lang kamp for å nå disse målene. Kampen mot slaveriet. Mishandling av slave i Brasil. Illustrasjon av Jean-Baptiste Debret (1768-1848). Abolisjonisme i Vesten, kampen mot slaveriet, fikk en tidlig start med "Leyes Nuevas" («De nye lover») som ble utstedt den 20. november 1542 av den tysk-romerske keiser Karl V som konge av Spania. Denne beslutningen var inspirert av Salamancaskolen og skriftene til den spanske dominikanermunken Bartolomé de las Casas, en tidlig abolisjonist, som var blitt sjokkert over behandlingen av de innfødte i Den nye verden. Loven var rettet mot de spanske kolonier for å forhindre grov utnyttelse av den innfødte befolkningen av "Encomienda", store sammenslutninger av landeiere. I praksis erklærte keiser Karl V alle innfødte amerikanske slaver for frie, forbød slaveri av de innfødte, og erklærte dem som borgere av det spanske riket med fulle rettigheter. Loven møtte stor motstand, og var i det hele lite suksessfullt, skjønt mange innfødte slaver ble satt fri, men spanske landeiere omgikk loven ved å erstatte innfødte søramerikanske slaver med slavearbeidere som ble ført over fra Afrika. Loven klarte således ikke å forby slaveri, og ble tilsidesatt i 1545, men en svakere utgave ble utstedt i 1552. På 1600-tallet fordømte kvekerne og andre religiøse grupper i Storbritannia slaveriet ved at det ikke var kristent. På 1700-tallet, under opplysningstiden, kritiserte rasjonalistiske opplysningstenkere slaveriet for at det var et brudd på menneskerettighetene. Selv om det var utstrakt fordømmelse av slaveriet på slutten av 1700-tallet særlig i Storbritannia, og til dels også i noen miljøer i de amerikanske Nordstatene, hadde det lite effekt på hovedsentrene for slaveriet: Karibia, Sør-Amerika, og Sørstatene i USA. Somersettsaken i 1772 frigjorde i praksis slavene i England. Det var en berømt rettsavgjørelse i engelsk rettssal som slo fast at slaveri ikke var støttet av lovverket i England og Wales, skjønt ikke andre steder i Det britiske imperiet. Bedømmelsen, som ble gjort av dommeren lord Mansfield, slo fast slaveri er av et slikt vesen som ikke er støttet av noen deler av lovverket, og «uansett hvor brysomt det må være» må «den svarte bli frisatt». Bakgrunnen for rettsavgjørelsen var at en slave, James Somersett, fra Boston i USA, den gang en kronkoloni av Storbritannia, ble ført til England i 1769. I 1771 rømte Somersett, men ble tatt til fange og fengslet om bord på et skip tilhørende kaptein John Knowles som skulle seile til den britiske kolonien Jamaica. Imidlertid henvendte tre engelskmenn seg til kongens rett i henhold til "Habeas corpus", det juridisk prinsipp om at enhver person som er fengslet eller på annen måte frihetsberøvet, har rett til å bli stilt for en domstol. Kaptein Knowles ble beordret til å framskaffe Somersett for retten som skulle bedømme om fengslingen av ham var lovlig. I mellomtiden hadde saken fått stor omtale i avisene, og en aktivist, abolisjonisten Granville Sharp, støttet Somersett, og da saken kom opp i retten sto ikke færre enn fem advokater som forsvarte Somersett ved tre adskilte høringer, en av dem var Francis Hargrave, en ung advokat som skapte seg en berømmelse på denne saken. Domsavgjørelsen ble "«therefore the black must be discharged»", «derfor må den svarte bli løslatt», ved at en slave ikke kunne bli fjernet fra England mot sin egen vilje, selv om dommen "ikke" slo uttrykkelig fast at slaver automatisk ble fri straks de satte sin fot på engelsk jord. Uansett var eksempelvis amerikanske slaver trygge mot utlevering til fortsatt slaveri i USA hvis de klarte å komme seg til England. Denne saken har en tidlig parallell avgjørelse ved en fransk domstol i 1738, «Jean Boucaux mot Verdelin», men selv om slaven Boucaux ble satt fri, endret den franske dommen ikke statusen for slaveri i Frankrike før senere. Slavemarkedet, maleri av Jean-Léon Gérôme, ca 1866. Den amerikanske kolonien Pennsylvania vedtok en lov for gradvis avskaffelse av slaveriet i 1780. Storbritannia forbød import av afrikanske slaver til sine kolonier i 1807, og USA fulgte etter med samme lov i 1808. De franske kolonier forbød import av slaver femten år senere, og først i 1865, etter den amerikanske borgerkrigen, ble slaveri forbudt i USA med et tillegg i grunnloven. I Øst-Europa spilte abolisjonismen i bevegelser som forsøkte å få slutt på slaveriet av romanifolket (sigøynere) i Valakia og Moldova i dagens Romania. Tilsvarende bevegelser i tsardømmet Russland for å frigjøre livegne som levde under slavelignende forhold. Den russiske reformloven om emansipasjon (frigjøring) i 1861 (egentlig Крестьянская реформа 1861 года, bokstavelig «bondereformen av 1861») var den første og viktigste av liberale reformer som ble satt i gang under styret til tsarAleksander II av Russland. Reformen innebar en avvikling av livegenskapet som system for bønder i Russland. I en del områder av riket ble livegenskapet forbudt tidligere. Ironisk nok at mens slaveriet langsomt ble forbudt i Vest-Europa, og til dels i Øst-Europa, og til sist også i Nord- og Sør-Amerika, fortsatte den i muslimske land. Mens slavehandelen over Atlanterhavet ble forbudt, økte den østover. For en stor del afrikanere førte ikke forbudet mot den atlantiske slavehandelen til frihet, kun at deres bestemmelsessted ble endret. Slaveri var vanlig i førislamske tider, og fortsatte uforminsket da landene ble muslimske, og ble dessuten akseptert i mange lovverk under islam. I motsetningen til den atlantiske slavehandelen, gjorde muslimer folk til slaver fra mange kulturer i tillegg til afrikanere, blant annet fra Balkan, Sentral-Asia, og fra europeiske land mot Middelhavet. Mange ble tatt til fange og ført til slaveri så langt borte fra som Island og Færøyene. At profeten Muhammed selv kjøpte, solgte, og eide slaver kan forklare hvorfor slaveriet i muslimske land varte fram til langt ut på 1800-tallet, og senere i andre land. Det politiske presset til å forby slaveri kom dog i liten grad fra egne abolisjonister, men hovedsakelig fra vestlige kolonimakter. I dag er barnearbeid og voksne slaver og tvangsarbeid forbudt i de fleste land, foruten også å være ulovlig i henhold til internasjonal lov. Kristian Laake. Kristian Kristiansen Laake (født 9. april 1875, død 3. august 1950) var en norsk offiser som holdt posten som kommanderende general i perioden fra 1931 til 10. april 1940, da han ble erstattet av oberst Otto Ruge. Tidlig karriere. Kristian Kristiansen Laake ble født på Laake gård i Hovin sogn i Ullensaker 9. april 1875. Mellom 1931 og 1933 var han sjef for generalstaben, og fra 1931 var han også kommanderende general (KG). Som KG utarbeidet han hærordningen av 1933 for Forsvarsdepartementet. Som øverste militære ansvarlig for hærens mobilisering viste han lite initiativ i dagene før 9. april 1940, selv om han støttet generalstabssjef oberst Rasmus Hatledals mobiliseringsforslag. Angrepet på Norge i 1940. Etter mobiliseringsbeslutningen om morgenen den 9. april maktet han heller ikke å sikre generalstabens oppsetting til Hærens Overkommando, og oppholdt seg ikke ved staben de første timene. Om ettermiddagen ankom han staben som da hadde tatt tilhold på Eidsvold Landsgymnas, men ble bedt av forsvarsminister Birger Ljungberg om å møte regjeringen på Hamar. Regjeringen flyktet videre til Elverum, hvor også Laake kom senere på kvelden. Generalstabssjef Hatledal hadde dirigert generalstaben til Elverum via Skarnes, og først om natten lyktes det å samle avdelingslederne på Rena. Staben hadde sitt første møte på Rena om morgenen 10. april, og senere samme dag et møte med justisminister Terje Wold. I disse møtene ser det ut til at Laake var så oppgitt over regjeringen at han mente at videre motstand var håpløs og meningsløs. Om morgenen dagen etter ble han kalt til regjeringen på Nybergsund, og bedt om å søke avskjed. Etter at Laake hadde fratrått ble oberst Otto Ruge utnevnt til kommanderende general. Politisk sognet Laake til Venstre, og begrunnelsen for hans opptreden var ikke politisk sympati for angriperne. Han anses for å være blant gruppen av eldre offiserer i 1940, som i mange år hadde advart mot nedbyggingen av forsvaret, og nå følte en veldig oppgitthet over å bli satt til side av de politiske myndigheter som var ansvarlige for nedbyggingen. Blant annet hadde han vært i Tyskland på 30-tallet og sett styrkeoppbyggingen til nazistene men når han kom hjem og rapporterte om dette til regjeringen Nygaarsvold ble han avvist med at dette kun var spill for galleriet av tyskerne. Dette passet ikke inn i «det brukne geværs» politikk. Som KG manglet Laake Ruges evne til å ta initiativ til improvisert motstand, på tvers av de i fred forberedte reglementer. Undersøkelseskommisjonen av 1945 kritiserte Laake, men siden innstillingen var hemmeligstemplet frem til 1978, ble ikke kritikken offentlig kjent. De fleste historikerne i perioden skrev derfor bare om Laake at han gikk av for aldersgrensen 9. april. Dette var imidlertid ikke den virkelige grunn. Laake døde 3. august 1950 og ligger gravlagt på Vestre Gravlund i Oslo. Hockenheimring. Hockenheimring er en racerbane i Hockenheim, Tyskland. Her arrangeres Tysklands Grand Prix i Formel 1 og Deutsche Tourenwagen Masters. 1930 - 1960. Hockenheimring ble opprinnelig bygget i 1932 ved å bruke veier i skogen som et alternativ til en bane i Karlsruhe, da denne ble forbudt brukt som racerbane av tyske offiserer. Banen ble brukt til motorsykkelløp og ble utvidet for å kunne brukes som testbane for Mercedes-Benz og Auto Union i 1936. I 1938 endret banen navn til "Kurpfalzring" og ble kalt dette til 1947. Etter krigen ble det arrangert tyske motorsykkel-Grand Prix-løp, som byttet på å bruke Hockenheimring og andre baner. Den originale banen var neste åtte kilometer lang og bestod av to rettstrekker forbundet med et «østlig» hjørne i skogen og en U-sving i Hockenheim. 1960 - 2000. I 1965, da den nye motorveien A 6 separerte landsbyen fra hoveddelen av banen, ble en ny versjon av Hockenheimring bygget, inkludert den nye stadion-delen. Etter at Jim Clark ble drept i 1968 i et Formel 2-kræsj, ble det i tillegg bygget to sjikaner og satt opp autovern. Det ble satt opp et lite minnesmerke for Jim Clark ved den første sjikanen hvor han døde. I 1980 ble det lagt til enda en sjikane i Ostkurve etter at Patrick Depailler døde der. Denne versjonen av banen var veldig stor, med en veldig lang, rask seksjon som gikk gjennom skogen og bestod av fire rettstrekker på cirka 1,3 km hver, separert av en sjikane etterfulgt av en smalere og svingete seksjon inne på stadion. Dette førte til at det var vanskelig å velge oppsett på bilen; enten måtte man velge et oppsett med lite marktrykk for å få mest fart på rettstrekene og mindre grep i stadion-delen, eller omvendt. 2000-. Tidlig på 2000-tallet krevde F1-styret at banen måtte bli kortere og truet med å avslutte løp her, ettersom det var konkurranse fra andre baner som EuroSpeedway Lausitz og baner i Asia. Styret i Baden-Württemberg sikret finansiering til nytt banedesign ved hjelp av Hermann Tilke for Tysklands Grand Prix 2002. Stadion-delen ble for det meste beholdt som den var, med unntak av nytt veidekke og en trangere første sving ("Nordkurve"). Banen ble dramatisk forkortet ved at den lange, rette skogsdelen ble fjernet til fordel for flere krappe svinger. Den gamle banedekket i skogen ble revet opp og beplantet med trær. Det har vært mye kritikk av banens nye design, men en trang hårnålssving etter en svært lang rettstrek gir større muligheter til forbikjøring. Chris Knight. Chris Knight (født 24. juni 1960) er en musiker fra Kentucky i USA. Han har blitt sammenlignet med Steve Earle og John Prine gjennom sin musikalske karriere. Han vokste opp i gruvebyen Slaughters i Kentucky. Da han var tre år gammel fikk han en plastgitar til jul. I en alder av 15, begynte han å lære seg John Prine-sanger på storebrorens gitar. Han har utdannelse i landbruk fra Western Kentucky University. Han jobbet nærmere ti år som gruveinspektør og konsulent. I 1986, etter fullendt utdanning, hørte han Steve Earle på radioen, og bestemte seg for å prøve seg på å skrive sanger. Seks år senere dro han til Nashville hvor han fikk platekontrakt. Han dro deretter hjem igjen og fortsatte å skrive. I 1998 kom hans selvtitulerte debutalbum ut. Steve Earle. Steve Earle (født 17. januar 1955) er en songwriter fra USA. Han koret sammen med Emmylou Harris på Guy Clark første album. Hans første egentlige album, "Guitar Town" samt det senere albumet "Copperhead Road", solgte til gull i USA. Han var med i filmen "Talladega Nights" i 2006. I 2007 var sangen «Someday» fra "Guitar Town" med på lydsporet til filmen "Broen til Terabithia". Han har også hatt en rolle i TV-serien The Wire. Tryvandshøiden stasjon. Tryvandshøiden stasjon var en planlagt stasjon på Holmenkollbanen, og skulle ligge i nærheten av Tryvannstårnet. Oslo kommune og S Holmenkolbanen hadde planer om å bygge hotell samt bane fram til et skøytestadion, hvor den nåværende parkeringsplassen ligger. Skøytebanen ble ingen suksess. Den lå for utsatt til for vær og vind, og uten stadion ble det ikke bygget noe hotell. Den første planen om å bygge en stasjon på Tryvannshøgda ble dermed lagt på is. Da man forlenget banen fra Holmenkollen stasjon (nåværende Besserud) i 1916, bygget man dobbeltspor fram til Frognerseteren, og så enkeltspor til Tryvannshøgda. Man bestemte seg for å ikke trafikkere den siste delen inntil videre. Banen til Tryvannshøgda ble brukt til materialfrakt ved byggingen av radiomastene på Tryvann rundt 1918. Skinnegangen rundt Øvresetertjern ble fjernet i 1939. I 1960 inngikk kommunens skogvesen avtale med Holmenkollbanen om at banetrasèen skulle gruses om til turvei. Inntil da hadde den toppdekke av jernbane-pukk, og den tidligere drømmen om en stasjon ble lagt til side. På 2000-tallet ble det igjen foreslått å forlenge banen til Tryvannshøgda for å betjene Tryvann Vinterpark. Forlengelsen ble anbefalt av flere politikere, men det ble aldri fast bestemt. Ruter As hevdet i 2008 at en Tryvannsbane blir «så ulønnsom at den vil kreve et tilskudd på minst 1 500 kroner pr. reise». Selskapet sier at byggingen av banen er kostnadsberegnet til 150 millioner kroner. Høsten 2010 fikk Tryvann Vinterpark klarsignal til å ytterligere utvide parken, og da spesielt Wyller-området i forbindelse med at Oslo har fått Snowboard-VM i 2012. Fornyelsen av vinterparken skulle gjøre anlegget mer attraktivt for byens innbyggere, men skulle også skape trafikk fra mer fjerntliggende områder. Blodig Halloween. "Blodig Halloween" (originaltittel: "Trick or Treats") er en amerikansk skrekkfilm fra 1982 regissert av Gary Graver. I noen av hovedrollene finner vi Jackie Giroux og Peter Jason. Handling. På selveste Halloweenaftenen rømmer den psykiatriske pasienten Malcholm (Peter Jason) fra mentalsykehuset han har være innesperret i fem år. Han ble feilaktig innlagt der av sin utspekulerte kone, Joan (Carrie Snodgress), som ønsket ham av veien slik at hun kunne leve sammen med sin elsker og på sin manns formue. Han ankommer huset sent om kvelden, men oppdager at det bare er hans 10-årige sønn (Chris Graver) og hans barnepike Linda (Jackie Giroux) som er hjemme. Hans sønn fordriver kvelden med å skremme barnepiken halvt til døde med sine practical jokes, men da natten senker seg ankommer Malcholm for å spille et langt mer skremmende spill. Om filmen. "Trick or Treats" er en nyinnspilling av den britiske skrekk-thrilleren "Fright" fra 1971. Det eksisterer også en norsk innspilling av denne historien kalt "Angst", fra 1976. Årsbogen. Årsbogen er en plass på Vevang i Eide kommune. I Årsbogen er det tre bedrifter, HG Oppdrettservice, Viken Slip og Jangaard Export. På HG Oppdrettservice lager de garn og nøter. De har også en butikk hvor man selger arbeidsutstyr, klær, gaveartikler, kniver og fiskeutstyr. Rallarparken. Rallarparken er en park i Rjukan sentrum som er oppkalt etter Rallaren. Det er en statue av Rallaren midt i parken. Historie. Rallaren var kallenavnet på arbeiderne som bygde fabrikk og jernbaneanlegget på Rjukan. De bodde i brakker borte i gamlebyen på Hydroområdet. Parken ligger rett ved Kjakanparken. Mashup (internett). En mashup (norsk oversettelse ikke fastsatt) er en vevapplikasjon som integrerer data fra flere forskjellige kilder og presenterer disse på en felles side. Et typisk eksempel kan være et nettsted som kombinerer data over boliger til salgs fra eiendomsmeglere og plotter disse inn på kart ved hjelp av Google maps. Begrepet mashup var opprinnelig et musikkutrykk for å mikse lydklipp fra forskjellige kilder. Datakilder brukt i mashups stammer ofte fra offentlige APIer. De hyppigst brukte er Google maps (kart), Amazon (salg), eBay (auksjoner), Flickr (bilder), Yahoo og YouTube. Ellers kan nyhetskilder i RSS-format benyttes som datakilde. Enkelte regner ikke data som stammer fra ikke-åpne kilder inn under mashup-begrepet. Det blir også av og til skilt mellom embedding (innkapsling av innhold) og mashup. Eksempler på det første å legge inn videoer eller kart som en upåvirkelig del av en nettside. Dekabristopprøret. Dekabristopprøret (russisk: Восстание декабристов, Vosstanije dekabristov) var et mislykket forsøk på en palassrevolusjon i Russland i 1825, iverksatt av de russiske gardetroppene og det siste kuppforsøk av denne typen i landets historie. Opprøret fant sted på senattorget (russisk: Сенатская площадь) i St. Petersburg, Russlands daværende hovedstad, den og kom som en følge av protester mot at Nikolaj I overtok tronen etter sin eldre bror storfyrste Konstantin Pavlovitj som hadde sagt fra seg tronen allerede to år tidligere. Opprøret skilte seg fra tidligere tilsvarende opprør ved det store antall deltakere, det var om lag 3 000 soldater på torget foran senatet og opprøret sluttet med at 1 271 av dem ble drept. De som deltok i opprøret ble kalt dekabrister, begrepet kommer av «Dekabristy» (russisk: Декабристы) som betyr desember. Bakgrunn. Den europeiske adelen søkte utover 1700 og 1800-tallet å få tilbake makt fra de eneveldige monarkene og ønsket større politisk frihet. Utover på 1800-tallet lyktes også den russiske adelen å få framgang på området. Det ble blant annet anledning til å arve eiendommer, tidligere hadde disse kun blitt delt ut av tsaren mot en forpliktelse om å tjene staten. Sammen med eiendommene fulgte de livegne bøndene som hørte til den enkelte eiendommen. Til slutt ble adelen også fritatt fra plikten å måtte tjenestegjøre for staten. Etter hvert som avhengigheten av tsaren ble mindre, økte også kravet om å få ta del i landets styring. Dette kom i første omgang til uttrykk i en rekke militærkupp, men behovet for å få konstitusjonelle ordninger økte. Det var derfor store forhåpninger knyttet til Aleksander I da han overtok tronen i 1801 etter at faren Paul I hadde blitt myrdet i et kupp som kom i stand med adelens hjelp. Men etter de opprinnelige reformene, fortsatte disse bare til en viss grad fram til 1812, da Aleksander I snudde og skiftet standpunkt i hvordan riket skulle styres. Etter krigen mot Napoleon i 1812 ønsket han en all-europeisk ordning innenfor en såkalt «hellig allianse». Dekabristenes opprinnelse. Oberst Pavel Ivanovitj Pestel (1793-1826) var en del av den sørlig grenen av bevegelsen Frelsesunionen ble stiftet 1. februar 1816 i Sankt Petersburg og besto hovedsakelig av offiserer fra den keiserlige garden, totalt omkring 30 personer som hadde deltatt i krigen mot Napoleon i 1812 og i militæraksjonene de kommende to årene. Foreningens vedtekter ble skrevet av Pavel Ivanovitj Pestel (1793–1826), og var influert av tidligere frimurerselskap. Medlemmene planla militærkupp i forbindelse med skifte av monarker, og ville innføre konstitusjonelt monarki og avskaffe livegenskapet. Intern uenighet førte til at selskapet ble oppløst høsten 1817, mens i 1818 ble "Frelsesunionen" omskapt til "Fremskrittsunionen" som var et større hemmelig selskap som telte over 200 medlemmer. Bevegelsen var delt i en nordlig og sørlig gren. Den nordlige delen som hadde sin base i St. Petersburg, hadde særlig fokus på ønsket om et konstitusjonelt monarki etter modell av Storbritannia, mens den sørlige delen, med base i den lille garnisonsbyen Tulsjyn i Ukraina, var mer radikale og ønsket å avskaffe monarkiet, innføre republikk og gjennomføre en landreform. I ledelsen i den nordlige delen var offiserer i den keiserlige garden, blant dem Nikita Muraviev, prins Sergej Petrovitj Trubetskoj og prins Eugene Obolenskij. Det ble arbeidet for større politiske reformer, og i 1819 ble blant annet den liberale Mikhail Speranskij utnevnt til guvernør i Sibir, samt tsaren hadde året før initiert arbeid med en ny konstitusjon. Men uro både innenlands og utenfor Det russiske imperiet, som tsar Aleksander mente skyldtes liberaliseringen, førte til at dette arbeidet ble reversert. Opprøret. Da tsar Aleksander døde gjorde den keiserlige garden seg klar til å sverge lojalitet til hans antatte etterfølger, storhertug Konstantin. Men han kunngjorde da at han allerede to år i forveien hadde avstått fra arveretten til tronen, og Nikolaj I trådte da fram som den nye tsaren. Dette satte hovedstaden i en midlertidig forvirring, og lojalitet var allerede sverget til Konstantin fra noen. Dekabrister hadde hemmelige møter med med regimentssjefer for å få dem til ikke å sverge lojalitet til Nikolaj. Disse aktivitetene ledet fram til selve opprøret. Mange av de ledende dekabristene hørte til det høyeste aristokratiet og disse valgte prins Sergej Petrovitj Trubetskoj som midlertidig diktator. Pjotr Grigorjevitj Kachovskij skjøt grev Michail Miloradovitj under opprøret Om morgenen samlet en styrke med soldater og offiserer seg på Senatsplassen, hvor de nektet å sverge lojalitet til den nye tsaren Nikolaj, og hevdet i stedet lojalitet til Konstantin og til grunnloven. De fikk imidlertid ikke oppslutning fra de øvrige militære styrkene i St. Petersburg, som de hadde regnet med. Opprøret ble videre hemmet av at dere antatte leder, prins Trubetskoj sviket dem, og kom ikke til Senatsplassen, heller ikke hans nestkommanderende, oberst Bulatov var til stede. Etter en hastig rådslagning bestemte dekabristene å utnevnte prins Eugene Obolenskij i stedet. Kavaleriangrepet på et maleri av Vasili Timm I flere timer sto de opprørerne mot styrker lojale til den nye tsaren utenfor senatsbygningen, hvor noen tilfeldige, målløse skudd ble avfyrt fra opprørssiden. Til stede var også en voksende mengde skuelystne sivile, som uttrykte støtte til opprørerne, uten å bli oppfordret slutte seg til dette av opprørernes ledere. Etter hvert dukket også den nye tsar Nikolaj personlig opp på plassen, og sendte St. Petersburgs generalguvernør, grev Michail Miloradovitj, en krigshelt som var svært respektert blant soldatene, til å forhandle med opprørerne. Mens Miloradovitj holdt en liten tale, ble han skutt og dødelig såret av offiseren Pjotr Grigorjevitj Kachovskij. Samtidig tok en av opprørernes avdelinger, under ledelse av løytnant Nikolaj Panov, seg inn i Vinterpalasset men lyktes ikke å overta det, og trakk seg tilbake. Etter at nesten hele dagen hadde gått med til resultatløse forhandlinger, beordret Nikolaj et kavaleriangrep, som imidlertid ble mislyktes på grunn av issvullene, og dette trakk seg noe kaotisk tilbake. Nikolaj var klar over at han var upopulær innen hoffet, og hadde først etter store vanskeligheter besteget tronen dagen før. Han ville unngå å forverre sin situasjon gjennom stor blodutgytelser, og håpet i det lengste å få en fredelig løsning på situasjonen, til tross for drapet på Miloradovitj. På hans ordrer gjennomførte kavaleriet flere ganger «psykiske angrep» på opprørerne, uten resultat. Mot slutten av dagen beordret Nikolaj tre artillerienheter om å åpne ild, med ødeleggende effekt. Opprørsoldatene besvarte med geværild. For å unngå massedrap, brøt imidlertid opprørerne opp og flyktet. Det ble gjort noen forsøk på å regruppere styrken på isen på elva Neva, men også disse ble truffet av artilleriet med store skader som resultat. Artilleriet brøt også opp isen, og mange av de døde og dødelig sårede havet i det kalde vannet. Etter opprenskningsaksjoner av lojale styrker og politienheter var opprøret slått ned. Det lå på torget og gatene omkring rundt 25 lik. De fleste av ofrene hadde blitt trampet ihjel av folkemassene som hadde flyktet i panikk. De arresterte ble samlet ved Vinterpalasset. Rettergang. Opprørernes alvorligste forbrytelser var drapet på generalguvernør Miloradovitj, samt å forstyrre den allmenn orden, noe som hadde ført til at en rekke mennesker ble drept. Domstolsbehandlingen favnet imidlertid svært bredt, hvor en rekke personer uten tilknytning til opprøret ble arrestert og dømt, videre ble det ved domstolsbehandlingen den kommende sommeren ilagt oppsiktsvekkende strenge straffer. a> i St. Peterburg hvor de fem dødsdømte ble hengt i det som ble Russlands siste offentlige henrettelser Dette ga tsar Nikolaj I anledning til å vise mildhet, og reduserte samtlige straffer. Dødsdommene mot Pestel, Rylejev, Sergej Muravjov-Apostol, Bestuzjev-Rjumin og Kachovskij ble opprettholdt, men endret fra den særdeles pinefulle hengning, trekking og kvartering til hengning. Henrettelsene ble utført på Peter-Paul festningen i nærvær en av stor folkemengde. Dette skulle vise seg å bli Russlands siste offentlige henrettelser. En årsak kan være at tauene røk da de fem skulle henges, og skulle da etter gammel skikk bli benådet. Det gikk derfor et sukk av lettelse gjennom tilskuerne. Tsar Nikolaj beordret imidlertid at henrettelsene skulle gjennomføres med nye tau. De øvrige dømte ble fratatt titler, militær grad, eiendommer og forvist til Sibir, Kasakhstan og Det fjerne østen. Mange av eksilantene forble i Sibir da den idømte eksilperioden var over, og foretrakk den relative store friheten de hadde, framfor intrigene og konfliktene i St. Petersburg og Moskva. Mange av dem hadde også i eksilperioden slått seg opp som landeiere og bønder, og hadde lite å vende tilbake til. Senere skulle de bli forbilder for populistbevegelsene på 1860- og 1870-tallet, gjennom deres reformarbeid og deres sterke arbeid mot slaveriet. Dette ble satt stor pris på av mange av disse forkjemperne i ettertiden, blant dem Leo Tolstoj. Da Aleksander II ble kronet som tsar innførte han et allment amnesti for alle deltakere i opprøret, hvilket også fikk virkning for deltakernes etterkommere. The Majestic. "The Majestic" er en amerikansk dramafilm fra 2001, regissert av Frank Darabont, etter et manus av Michael Sloane, med Jim Carrey, Bob Balaban, Jeffrey DeMunn, Laurie Holden og Martin Landau i noen av rollene. Handling. Filmen henter sin handling i USA i 1950-årene. Filmskribenten Peter Appleton, våkner opp på en strand, og har mistet hukommelsen om hvem han er. Han blir brakt til en liten by ved navn Lawson, der folk feilaktig tror at han er Luke Trimble, en av byens sønner, som gikk tapt under 2. verdenskrig for 9 år siden. "Luke" flytter inn hos sin "far", Harry Trimble, eier av kinoen «The Majestic», samt med andre gamle kjente i byen, inklusive sin "gamle kjæreste" Adele Stanton. I mellomtiden leter Komiteen for uamerikansk aktivitet etter Appleton, da han er mistenkt for kommunistiske sympatier, og han forsvant like før han skulle vitne for komiteen. Advanced combat direction system. Advanced combat direction system (ACDS) er et amerikansk militært kommando-og-kontroll system som samler og koordinerer informasjon for skip som ikke bruker AEGIS-kampsystemet. Det er en oppgradering av Naval Tactical Data System (NTDS) til bruk på hangarskip og amfibiske landingsskip. ACDS identifiserer, klassifiserer, prioriterer og angriper mål ved hjelp av skipets sensorer og våpensystemer. Systemet utveksler også informasjon mellom de forskjellige enhetene i en kampgruppe. Zalesje. Gammel russisk by om vinteren Zalesje (oversatt: «forbi skogene») eller Opolje (oversatt: «i markene») er en historisk region i Russland, bestående av den nordre og vestre delen av Vladimir oblast, nordøstdelen av Moskva oblast og den sørlige delen av Jaroslavl oblast. Området utgjorde kjerneområdet i middelalderstaten Vladimir-Suzdal, og spilte gjennom dette en vital rolle i utviklingen av den russiske staten. Navnet henviser til de dype skogene som i middelalderen pleide å danne skillet mellom Fyrstedømmet Rostov, Republikken Novgorod og fyrstedømmene ved Dnepr. Før slaverne innvandret på 800-tallet var området befolket av finske stammer, som Merja og Muroma. Etterhvert blandet de slaviske og finske folkegruppene seg etnisk og kulturelt, og ga derigjennom opphav til dagens russiske nasjon. På 1100-tallet ga dette fruktbare området, som av skogene var godt beskyttet mot tyrkiske angrep, en fordelaktig oase for slaviske folk på flyttefot fra Kievrikets sørlige grenseområder. Befolkningen i området økte raskt og nådde innen 1124 et nivå hvor Jurij Dolgorukij fant det formålstjenlig å flytte sitt fyrstesete fra Rostov ved øvre Volga til Suzdal i Zalesje. Suzdal var den eldste og fremste byen i Opolje. Andre viktige urbane sentra ble etablert av Jurij i Pereslavl-Zalesskij (grunnlagt 1152), Jurjev-Polskij (1152), Dmitrov (1154), Starodub-na-Kljazme (1152), Vladimir-Zalesskij (1108), Ksnjatin (1136) og Jaropoltsj-Zalesskij (1136). Navnetilleggene "Zalesskij" («forbi skogene») og "Polskij" («i markene») ble brukt for å skille nye byer fra byer med samme navn i områdene hvor innvandrerne kom fra, hovedsakelig dagens Ukraina. Jurij var konstant på kant med de mektige bojarene i Suzdal, og vurderte å flytte hovedstaden fra Suzdal til den nye byen Pereslavl-Zalesskij. Hans uventede dødsfall medførte at ideen ble skrinlagt, men Jurijs sønn Andrej Bogoljubskij flyttet til slutt fyrstesetet til en annen ny by, Vladimir. Den gamle adelen i Rostov og Suzdal, sørget for å få Andrej myrdet, og en kort borgerkrig for overhøyhet i Zalesje fulgte. Under Mongolenes invasjon av Russland, da skogene gradvis ble ryddet og nye sentra utviklet seg i Moskva, Tver og andre steder, avtok Zalesjes strategiske betydning. Nye urbane sentra ble bygget rundt kjente klostre (som Sergijev Posad og Kirzjatsj) eller kongelige residenser (som Aleksandrov og Radonezj). Noen ganger blir uttrykket Zalesje brukt om hele Øvre Volga og Nedre Kljazma-regionen. I denne betydningen samsvarer Zalesje med territoriet som ligger innenfor Den gyldne ring i Russland. Kamilavka. Kamilavka eller kamilavkion er en hodebekledning som brukes av geistlige i den ortodokse kirke. Kamilavkaen har mer eller mindre form som en sylindrisk hatt uten brem. Formen varierer noe i de forskjellige kirkenes tradisjoner. Utenpå kamilavkaen kan det bæres et slags slør kalt epanokamelavkion. Kamilavka med epanokamelavkion kalles klobuk. Stuttgarts forstadsbaner. Forstadsbanetog på linje U1 endeholdeplass Stuttgart Stadtbahn er en fellesnevner for forstadsbanene i Stuttgart. Selskapet som driver dem heter Stuttgarter Straßenbahnen AG (SSB), og er også ansvarlig for bussene. Nettet strekker seg over mesteparten av Stuttgart og forstedene Fellbach, Gerlingen, Leinfelden-Echterdingen, Ostfildern og Remseck am Neckar. Linjeføring. Forstadsbanenettet har en utstrekning på hele 92 kilometer. Banen går nesten alltid under bakken, i bykjernen og rundt om i forstedene. Noen steder går banen oppå bakken langsmed hovedveier, som en alminnelig dobbelsporet jernbane, med planoverganger for annen trafikk. Banen bruker "U"-logoen som de fleste andre forstads-, bybanene U-Bahn i tyske byer. Denne "U"-en står ikke for "untergrund" (undergrunns) men for "unabhängig" (uavhengig, altså uavhengig fra annen trafikk). Tilsammen finnes det 164 vogner, som kjører på normalspor, og er elektrifisert på 750 volt. Stuttgart Stadtbahn er i drift fra 04:45 - 24:00, med 10-minuttersfrekvens på alle linjer ved dagstid, og 15-20 minuttersfrekvens etter 20:00. Det kjøres to eller flere linjer på de fleste sentrumsruter, slik at det kommer et tog hvert femte minutt på de fleste stasjoner. Áed mac Boanta. Áed mac Boanta (død 839) er antatt å ha vært en konge av Dalriada. Den eneste referansen til Áed er i de irske årbøkene som er funnet i "Ulster-annalene" hvor det er nedtegnet at «Eóganán mac Óengusa, Bran mac Óengusa, Áed mac Boanta, og andre bortimot talløse» falt i et slag som ble utkjempet av krigere fra Fortriu mot norrøne krigere, vikinger, i år 839. "Duan Albanach" lister en «Áed An» som regjerte over Dalriada i fire år og i henhold til en synkronisering av dikteren Flann Mainistrech plasserer ham mellom Caustantín mac Fergusa og Eóganán mac Óengusa, sistnevnte en nevø av Caustantín. Det er tvilsomt om Caustantín og Eóganán styrte over Dalriada, men det er antatt at Áed gjorde så. Áed kan ha blitt etterfulgt som konge av Domnall mac Caustantín. Det er ikke kjent hvilke konger som etterfulgte ham, om noen, før hele området ble erobret og dominert av norrøn-gælere som Uí Ímair på siste halvdel av 800-tallet. Stavreviken. Stavreviken er et svensk tettsted i Timrå kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I år 2005 hadde tettstedet 231 innbyggere. Bergeforsen. Bergeforsen er et svensk tettsted i Timrå kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I år 2005 hadde tettstedet 1 535 innbyggere. Söråker. Söråker er et svensk tettsted i Timrå kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I år 2005 hadde tettstedet 2 271 innbyggere. Chained Heat. "Chained Heat" er et amerikansk-tysk actiondrama og fengselsfilm fra 1983 med Linda Blair, John Vernon og Sybil Danning i hovedrollene. Regi er ved Paul Nicholas. Handling. Carol (Linda Blair) har aldri vært i fengsel før, men skjønner snart at kampen for å overleve der er hardere enn noen drømmer om. Fengselsdirektøren misbruker jentene, står bak narkotikasalget og leier ut fangene som prostituerte. Carol nekter å bukke under for systemet og snart står hennes liv i fare. I tillegg til å kjempe mot fengselsdirektøren og hans lakeier blir hun også trukket inn i striden mellom de ulike fraksjonene blant de innsatte. Etterhvert skjønner hun at hun må ta i bruk de samme våpenene som fienden for å overleve. Om filmen. "Chanined Heat" er en film som hadde middelmådig kommersiell suksess og spilte inn drøyt $6 millioner på amerikanske kinoer. Den fikk jevnt over dårlige kritikker og har kun oppnådd 20% på Rotten Tomatoes. Filmen blir oppfattet som en såkalt «Sexploitationfilm». Den fikk to oppfølgere, i 1992 og 1998. I Norge. Filmen fikk ikke kinovisning, men ble utgitt på video i 1984 av C.P. Entertainment. Flagell. En flagell er en lang, tynn piskehale som henger på en celle. Organellene blir vanligvis brukt til bevegelse, men det finnes også organismer som benytter dem til formering, opptak av føde eller til å feste seg til underlaget. Når en celle har én eller flere flageller, sier man at den er flagellert. Eukaryoter med flageller blir ofte kalt flagellater. Celler med flageller kan både ha én eller flere av dem, og de kan være festet flere steder på cellen. Flagellene ble tidligere ofte brukt i biologisk systematikk for å klassifisere encellede organismer, men dette har man gått mer bort fra i DNA-alderen. Det finnes to grunnleggende ulike former for flageller hos henholdsvis bakterier og eukaryoter. Bakterieflageller. Bakterieflagellene består av tre hoveddeler: en hul tråd av proteinet "flagellin", en basalkropp og en krok til å koble disse to sammen. Basalkroppen består av et sett ringer og er mer kompleks i Gram-negative enn i Gram-positive bakterier. Når bakterien spinner flagellene sine mot klokken, svømmer den i motsatt retning enn den flagellene peker mot. Når den spinner flagellene med klokken, skifter den til en tilfeldig annen retning. Flagellene drives ofte av såkalt PMF, "proton motile force". Dette innebærer at den får energi fra protoner som går gjennom cellemembranen ved flagellenes basalkropp. Noen bakterier i basiske miljøer har en flagell som drives av natrium-ioner. Eukaryote flageller. Eukaryoter med flagell har den samme trådlignende strukturen i flagellene sine som bakterier, men måten de er bygget opp på er radikalt annerledes. Sett i tverrsnitt ser man at de er bygget opp av to sentrale "mikrotubuler", omkranset av en sirkel av ni andre par. Disse er laget av et protein som kalles "tubulin". Til forskjell fra bakterieflagellene slår eukaryotflagellene i bølger heller enn å rotere. De er ikke avhengige av basalkroppen for å sette i gang bevegelse, og kan fint røre seg selv etter å ha blitt kappet av morcellen. Eksempler på eukaryoter med flageller er mange alger og protozoer, i tillegg til noen celler hos dyr. Det mest kjente eksemplet er spermien. Plante-flagellater kan iblant opptre i så store mengder at vannet tar farge. En gruppe flagellater som lever i havet, gir fra seg lysglimt når vannet er i bevegelse. De kalles morild. Noen flagellater lever som parasitter. I Afrika skaper de sovesyke hos mennesker og nagana-syken hos husdyr. Mange av de viktigste gruppene av fytoplankton er flagellater. Flageller og kreasjonismen. Innenfor kreasjonismen brukes bakterieflageller ofte som eksempler på såkalt "irredusibel kompleksitet", det vil si en struktur som er for kompleks til å ha oppstått gjennom naturlig utvalg i flere mindre skritt. Hvis dette hadde vært riktig, hadde argumentet vært et gyldig vitenskapelig motbevis mot at evolusjonen er den eneste gode forklaringen på biologisk mangfold. Det viser seg derimot at flere ulike bakterier faktisk ennå benytter basiskomponentene til flageller til andre ting enn bevegelse; for eksempel blir PMF brukt til å danne ATP. Vladimir-Suzdal. Fyrstedømmet Vladimir-Suzdal (Rostov-Suzdal) innen Kievriket på 1000-tallet Fyrstedømmet Vladimir-Suzdal (russisk: Влади́миро-Су́здальское кня́жество, – "Vladimiro-Suzdalskoje knjazjestvo") var et fyrstedømme som etterfulgte Kievriket som den mektigste østslaviske staten på slutten av 1100-tallet, og det varte til slutten av 1300-tallet. Vladimir-Suzdal blir tradisjonelt oppfattet som vuggen til russisk språk og nasjonalitet, og utviklet seg gradvis til å bli Storfyrstedømmet Moskva. Opprinnelse. Fyrstedømmet omfattet et enormt territorium nordøst i Kievriket, omtrentlig avgrenset av elvene Volga, Oka og Nordre Dvina. På 1000-tallet var den lokale hovedstaden Rostov den store, og de viktigste byene var Suzdal, Jaroslavl og Belozersk. Da Vladimir Monomakh sikret sine rettigheter til fyrstedømmet i 1093 flyttet han hovedstaden fra Rostov til Suzdal. Femten år senere grunnla han byen Vladimir ved elva Kljazma, 30 km sør for Suzdal. Hans sønn Jurij Dolgorukij flyttet fyrstesetet til Vladimir i 1157. Bojarene i Rostov og Suzdal var imidlertid uvillige til å avstå suverenitet, og en kort borgerkrig fulgte. På midten av 1100-tallet, da Kievrikets sørlige landområder ble systematisk plyndret av tyrkiske nomader, begynte befolkningen å flytte seg nordover. I de tidligere skogsområdetZalesje ble det etablert mange nye bosetninger. Grunnleggingen av Pereslavl, Kostroma, Dmitrov, Moskva, Jurjev-Polskij, Uglitsj og Tver er tilegnet (gjennom krøniker eller folkelig legende) til Jurij, hvis tilnavn, «den langarmede», hentyder til hans ferdighet i å manipulere politikken til det fjerne Kiev. Gullalder. Maria Himmelfarts-katedralen i Vladimir ble bygget 1158–1160, og fungerte som Russlands moderkirke på 1200-tallet. Det er Jurijs sønn Andrej den fromme som bør krediteres for løfte Vladimir til toppen av sin politiske makt. Andrej var en særdeles dyktig hersker, som behandlet de gamle maktsentrene (som Kiev) med forakt. Etter å ha brent ned Kiev i 1169 nektet han å godta Kievs trone, og fikk sin yngre bror tronet der i stedet. Hans hovedstad Vladimir opptok han langt mer, og han dekorerte byen med steinkirker og klostre. Andrej ble drept av bojarer i sin residens i Bogoljubovo i 1174. Etter en kort mellomperiode sikret Andrejs bror Vsevolod III seg tronen. Han fortsatte mesteparten av sin brors politikk, og overvant igjen Kiev i 1203. Vsevolods viktigste fiender var imidlertid det sørlige Fyrstedømmet Rjazan, som lot til å oppildne til uenighet i fyrstefamilien, og den mektige tyrkiske staten Volga-Bulgaria, som grenset til Vladimir-Suzdal i øst. Etter flere militære felttog ble Rjazan brent ned til grunnen, og bulgarerne tvunget til å betale skatter. Vsevolods død i 1212 forårsaket en alvorlig dynastisk konflikt. Hans eldste sønn, Konstantin skaffet seg støtte fra de mektige bojarene i Rostov og Mstislav den modige av Kiev, og fordrev den rettmessige arvingen, hans bror Jurij II, fra Vladimir til Rostov. Bare seks år senere, etter Konstantins død, klarte Jurij å vende tilbake til hovedstaden. Jurij viste seg å være en slu hersker som endelig beseiret Volga-Bulgaria, og innsatte sin bror Jaroslav i Novgorod. Hans regjeringstid endte imidlertid i katastrofe, da de mongolske hordene under Batu Khan inntok og brente Vladimir i 1238. De fortsatte deretter med å ødelegge andre større byer i Vladimir-Suzdal under mongolenes invasjon av Russland. Det mongolske åk. Hverken Vladimir eller noen av de eldre byene klarte å komme tilbake etter den mongolske invasjonen. Fyrstedømmet oppløste seg i elleve små fyrstedømmer: Moskva, Tver, Pereslavl, Rostov, Jaroslavl, Uglitsj, Belozersk, Kostroma, Nizjnij Novgorod, Starodub-na-Kljazme og Jurjev-Polskij. Alle sammen anerkjente nominelt overhøyheten til storfyrsten av Vladimir, som var utnevnt av Storkhanen selv. Selv den populære Aleksander Nevskij av Pereslavl måtte dra til khanens hovedstad i Karakorum for å bli innsatt som storfyrste av Vladimir. Ved slutten av århundret var det bare tre byer — Moskva, Tver og Nizjnij Novgorod — som fremdeles kjempet om storfyrstetittelen. Men da de ble innsatt som storfyrster av Vladimir brydde de seg ikke engang å forlate sin hovedstad og bosette seg fast i Vladimir. Da metropolitten av Russland flyttet sitt sete fra Vladimir til Moskva i 1321 var det klart at Storfyrstedømmet Moskva i praksis hadde etterfulgt Vladimir som det viktigste maktsenteret i det nordøstre Rus. Nils Jernsletten. Nils Jernsletten (født 14. september 1934, død 20. mai 2012 ) var en norsk professor i samiske språk ved Universitetet i Tromsø. I årene 1964–1966 var Jernsletten redaktør i bladet Ságat. Jernsletten avla i 1974 magistergraden ved Universitetet i Oslo på avhandlingen "Hállangiella: En undersøkelse av prosodiske faktorer i samisk i Tana." I 1974 ble han ansatt ved Universitetet i Tromsø, der han i 1990 ble den første professor i samisk språk. Jernsletten var aktiv i samiske saker. Han var medlem av Sametinget, var medlem av Samerettsutvalget og var den første lederen i Samisk kirkeråd. Jernsletten var leder for arbeidet med å oversette Det nye testamentet til samisk. Kong Harald V utnevnte ham 31. oktober 2005 til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden «for hans samfunnsnyttige virke». Storkonvall. Storkonvall (latin: "Polygonatum multiflorum") er en plante som blir 30-80 cm høy. Den har store, avlange blad langs en side av stengelen, de er spisse og bredt lansettformede. Slektningen kantkonvall derimot har butte blader. Og i motsetning til kantkonvall som har 1-2 blomster per stilk, så har storkonvall de hvite blomstene i klaser à 2-4 blomster, som henger ned fra stilken ved bladhjørnene. Frukten, som utvikler seg fra blomsten og er et mørk blått bær, er giftig. Den er større enn hos kantkonvall, og storkonvallens frukt har to «sømmer» eller kanter som mangler hos kantkonvall. Storkonvall vokser vilt langs Oslofjorden og nedover kysten til Arendal, på skyggefulle og fuktige skogbunner. Den liker næringsrik jord og er en mye brukt hageplante. Transpirasjon. Transpirasjon er fordamping av vann (H2O), fra blader på trær og planter. Dette er ugunstig for vegetasjonen fordi den ønsker å holde på all fuktighet. Planter trenger også vann for å kunne drive fotosyntese. Derfor har de aller fleste planter utviklet et fettlag over bladene sine for å hindre slik fordampning selv om det likevel skjer, men i en mye mindre grad. Kantkonvall. Kantkonvall (latin: "Polygonatum odoratum") er en plante som blir 10-20 cm høy. Den har store, avlange blad langs to sider av stengelen, de er butte ytterst og bredt lansettformede. I motsetning til slektningen storkonvall har kantkonvall de hvite blomstene enkeltvis eller i klaser på maksimalt to, mens storkonvall har blomster i klaser à 2-4 blomster. Dessuten har storkonvall spisse blader. Blomstene henger ned fra stilken ved bladhjørnene, og avgir en god duft (derav det latinske navnet), også dette i motsetning til storkonvall. Den tiltrekker gjerne humler. Blomsten utvikler seg til et mørkt bær. Kantkonvall vokser vilt i Oslofjorden og på Østlandet og Sørlandet, og er særlig utbredt i kyststrøk. Den er hardfør og kan vokse på relativt skrinn grunn i skjærgården i Sørøst-Norge. På mange øyer kan den være ganske dominant. Gåsemure. Gåsemure ("Potentilla anserina" eller "Argentina anserina") er en flerårig blomst av slekten mureslekten i rosefamilien (Rosaceae) som er 5-10 cm høy, men har inntil 50 cm lange utløpere fra røttene. Blomstene er sterkt gule, og de mørke grønne bladene er lett gjenkjennelige med sine markerte flikete finner. Gåsemure på sandbunn ved strand, Hurum. Gåsemuren vokser på steder med tett og nitrogenholdig jord, gjerne i veigrøfter eller ute ved kysten. Den trives på strender med noe jord og stein, og danner tepper som kan bli relativt dominerende i lav høyde. Bladene er karakteristiske, de sitter vannrett langs den liggende stengelen i grupper på om lag 10-20, og er sterkt flikete eller tannete med små finner imellom. De er mørkt grønne på oversiden, men har hvite eller grå dekkhår på undersiden hvor de fremstår som lysere. Blomstene har fem kronblad og er sterkt gule eller gul-oransje. De danner runde fruktstender med små nøtter som sitter i klaser. Sandnesavisen. Sandnesavisen er en byavis for Sandnes og omegn. Den distribueres gratis til 20 000 husstander i kommunen. Avisa har hovedkontor i Sandnes. Ansvarlig redaktør er Atle Stava. Avisen startet opp som en ren nettavis i april 2007. Den utviklet seg senere til å bli en papiravis, og kom i november 2007. Utansjö. Utansjö er et svensk tettsted i Härnösand kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland. I år 2005 hadde tettstedet 209 innbyggere. Ramvik. Ramvik er et svensk tettsted i Härnösand kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland. I år 2005 hadde tettstedet 743 innbyggere. Älandsbro. Älandsbro er et svensk tettsted i Härnösand kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland. I år 2005 hadde tettstedet 834 innbyggere. Skvallerkål. Skvallerkål (vitenskapelig navn "Aegopodium podagraria") er en flerårig plante i skjermplantefamilien, som blir 30-100 cm høy og har hvite blomster i skjermer. Stilken er glatt, hul innvendig, og har langsgående furer. Bladene sitter på en forgrenet bladstilk i grupper av oddetall, ofte 3 eller 7 blader. Bladene er lansettformede og svakt taggete. Skvallerkål er svært utbredt og sprer seg raskt. Den liker skyggefullt kratt, veigrøfter, skogbryn, hager, parker og strandvoller. Den er relativt vanlig i Norge i lavlandet, og går opp til om lag 750 moh. I Nord-Norge finnes den bare svært spredt. Planten er et problem i hager og parker der man ønsker at andre vekster skal vokse og blomstre. Bekjempelse. De underjordiske røttene er omfattende og planten lar seg vanskelig utrydde. Mekanisk fjerning er vanskelig. Selv korte rotrester spirer raskt. Gjentatt fjerning av plantedelene over jordflata vil over tid (typisk over en hel vekstsesong) fjerne planten. Skvallerkål i plen er mulig å bekjempe effektivt ved å klippe plenen kort, regelmessig og hyppig over lang tid. Planten er mulig å bekjempe ved sprøyting med glyfosat, på det norske markedet tilgjengelig bl.a. gjennom produktet Roundup. Kulturplanter er som regel mer følsomme for Roundup enn skvallerkål, og må derfor skjermes godt mot sprøyting. Skvallerkål er en spiselig plante, de unge bladene er gode i salat eller i omelett. I gamle dager ble omslag av planten brukt mot podagra, derav plantens vitenskapelige navn. Strandkål. Strandkål ("Crambe maritima") er en flerårig plante av korsblomstfamilien, som vokser langs kysten ved strender. Den er 25-75 cm høy og har en rekke, hvite små blomster. Bladene er tykke, krøllete og grønnblå, og godt spiselige som salat. Frukter ("nøtter") av strandkål, samme eksemplar som avbildet i taksoboksen, 14 dager senere. Planten er rikt forgreinet, kraftig og kjøttfull. Fargen er overveiende "kålgrønn" – det vil si blågrønn. Bladene er trekantede eller uregelmessig formede, krusete og sterkt varierende i form. Nedre bladplater er tykke, inntil 50 cm lange, og står på lange bladskaft. Blomstene er hvite eller melkehvite og har fire små kronblad, 5-10 mm lange, med grønn blomsterbunn og gule fruktlegemer. Blomstene sitter i stort antall i en blomsterskjerm. Blomstringen skjer i juni-juli, noen steder fra mai. Om høsten omdannes de til enkeltstående, 10-14 mm lange skulper eller fruktlegemer ("nøtter"), som er toleddet. Det nederste leddet er lite og innsnevret, det ytterste er rundt og gulgrønt, om lag og 6-10 mm i diameter. Bare det øverste leddet bærer frø, og blir brunt utover sensommeren. Skulpene spres delvis over havet. Navnet "Krambe" er gresk for en kålart som Hippokrates anvendte som medisinsk plante ca 400 f. Kr. Bladene kan fint blandes i en salat eller i suppe. Arten spres nå raskt langs kysten, etter å ha vært sjelden på Østlandet i mellomkrigstiden. Den er likevel regnet som relativt sjelden fortsatt, og skal ikke plukkes i store mengder. Den vokser særlig på strender, som lett får stort brukspress fra mennesker. Utbredelse. I Norden vokser strandkål spredt langs kysten av det aller sørligste Finland og kysten av Baltikum, Sverige fra Stockholms skjærgård til norskegrensa, og derfra til Jæren og med spredte forekomster nord for dette. Hele Danmark unntatt vestkysten mot Nordsjøen har spredte forekomster. Strandkål er ganske sjelden i Norge, og vokser på strandområder med stein, grus eller sandvoll. I Norge fantes det etter krigen forekomster i hele Oslofjorden ned til Skåtøy (Kragerø), og det var ellers forekomster ved Vestre Moland (Arendal), Fjære (Grimstad), og på Lista. I den siste tiden har utbredelsen økt noe, med forekomster også i Dalane, Jæren, Randaberg, i Sunnhordland og på Frøya. Strandvortemelk. Mai - blomster uten frøkapsler. Juni - blomst blir til frøkapsler Strandvortemelk ("Euphorbia palustris") er en opprett, flerårig plante i vortemelkfamilien. Den er 40-80 cm høy, har lange, slange lansettformede blad og gule blomster med gulgrønne dekkblad i skjermliknende klaser. Bladene er 1-3 cm brede, mellomgrønne, og lansettformede med tydelig midtnerve. De starter gulgrønne men blir mørkere med sesongen og til slutt nesten rødaktige. Jo nærmere man kommer blomstertoppen, desto bredere og lysere er bladene, og øverst omkranser bladene de gule blomstene slik at det er vanskelig å skjelne gul blomst fra gulgrønt støtteblad. Blomstene er gule og små, kronbladet blir derimot større utover juni og når om lag 2 cm lengde. Om høsten utvikler blomsten seg til en frøkapsel som er sterkt grønn med mange kapselaktige vorter. Planten trives på strender, blant stein og annet kystunderlag, og er rimelig hardfør. Strandvortemelk er bestanddannende og selv om planten er enkeltstående, står den ofte i en gruppe fra rotsystemet. Den sprer seg raskt og kan bli relativt dominant. Strandvortemelk er spredt fra svenskegrensen og Oslofjorden til Mandal. Bjørn Skaar. Bjørn Johnny Skaar (født 14. august 1971 i Oslo) er en norsk næringslivsmann og politiker (H). Skaar var nestleder i Norges Gymnasiastsamband og tapte kampen om ledervervet i organisasjonen mot Gine Wang i 1991. I 1991 var han nestleder og en periode fungerende leder i Oslo Unge Høyre. I 1992 ble Skaar innvalgt i Unge Høyres sentralstyre. Skaar var Unge Høyres leder 1996–1998. Skaar var en av hovedarkitektene bak Unge Høyres ideologiske program "Grenser for politikk", hvilket inneholdt en klar målsetning om redusert offentlig inngripen, som ble vedtatt Unge Høyres landsmøte i 1996. Han var 7. vararepresentant til Stortinget fra Oslo 1997–2001. Skaar var politisk rådgiver i Miljøverndepartementet 2001–2004 og Nærings- og handelsdepartementet 2004–2005 samt departementskonstituert statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet i 2005. Han har også vært sekretær for Oslo Høyres bystyregruppe, medlem av Oslo bystyre samt byrådsssekretær. Skaar er informasjonssjef i Norsk Hydro. Han har også vært selvstendig næringsdrivende. Henrik Asheim. Henrik Asheim (født 21. august 1983) er en norsk politiker (H). Han er oppvokst på Jong i Bærum kommune i Akershus. Han har studiekompetanse fra Valler videregående skole fra 2002, og har jobbet i SFO, barneskole og som personalkonsulent i Adecco 2006–2008. Asheim studerer til bachelorgrad i retorikk, kommunikasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI fra 2012. Asheim meldte seg inn i Unge Høyre i etterkant av stortingsvalget 2001. Han var leder i Bærum Unge Høyre 2003–2004, ungdomssekretær 2003–2004, nestleder 2004–2005 og leder 2005–2006 i Akershus Unge Høyre, gruppesekretær og valgkampsekretær i Akershus Høyre 2004–2006 samt medlem av Akershus fylkesting og Bærum kommunestyre 2007–2011. Asheim var 2. nestleder i Unge Høyre 2006–2007, 1. nestleder 2007–2008 og leder 2008–2012. Fra 2009 er han 3. vararepresentant til Stortinget fra Akershus. Han er medlem av Høyres programkomité fra 2011 og ansatt som kampanjerådgiver i Høyres Hovedorganisasjon fra 2012. Asheim er homofil, men har uttalt at han ønsker å bli forbundet med sin politikk heller enn sin legning. Arthur Zwane. Arthur Zwane (født 20. september 1973 i Soweto, Gauteng) er en sørafrikansk fotballspiller (midtbanespiller), som spiller for Kaizer Chiefs og Sør-Afrikas fotballandslag. I 2004, ble han utestengt i to år etter å ha testet positivt på Metyltestosteron. Hovid. Hovid er et svensk tettsted i Sundsvall kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I 2005 hadde tettstedet 229 innbyggere. Hovid ligger cirka femten kilometer nordøst for Sundsvall. Gustavsberg (Medelpad). Gustavsberg er et svensk tettsted i Sundsvall kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I 2005 hadde tettstedet 235 innbyggere. Nedansjö. Nedansjö er et svensk tettsted i Sundsvall kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I 2005 hadde tettstedet 267 innbyggere. Nedansjö ligger cirka 25 kilometer vest for Sundsvall. Liden. Liden er et svensk tettsted i Sundsvall kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I 2005 hadde tettstedet 269 innbyggere. Liden ligger cirka 45 kilometer nordvest for Sundsvall. Klingsta och Allsta. Klingsta och Allsta er et svensk tettsted i Sundsvall kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I 2005 hadde tettstedet 305 innbyggere, som navnet tilsier består tettstedet av to steder som har vokst sammen. Juniskär. Juniskär er et svensk tettsted i Sundsvall kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I 2005 hadde tettstedet 333 innbyggere. Lucksta. Lucksta er et svensk tettsted i Sundsvall kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I 2005 hadde tettstedet 349 innbyggere. Tunadal. Tunadal er et svensk tettsted i Sundsvall kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I 2005 hadde tettstedet 367 innbyggere. Kovland. Kovland er et svensk tettsted i Sundsvall kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I 2005 hadde tettstedet 476 innbyggere. Vattjom. Vattjom er et svensk tettsted i Sundsvall kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I 2005 hadde tettstedet 499 innbyggere. Vattjom ligger cirka 15 kilometer vest for Sundsvall. Stöde. Stöde er et svensk tettsted i Sundsvall kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I 2005 hadde tettstedet 543 innbyggere. Stöde ligger cirka 42 kilometer vest for Sundsvall. Fanbyn. Fanbyn er et svensk tettsted i Sundsvall kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I 2005 hadde tettstedet 569 innbyggere. Indal. Indal er et svensk tettsted i Sundsvall kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I 2005 hadde tettstedet 666 innbyggere. Indal ligger cirka 25 kilometer nordvest for Sundsvall. Domnall mac Caustantín. Domnall mac Caustantín er antatt å ha vært en konge av Dalriada på begynnelsen av 800-tallet. Om Domnall noen gang har eksistert og faktisk er en historisk person er dog ikke bevist. Hans eksistens er basert på forsøk på å bringe verker fra 1100-tallet overensstemmelse, verker som diktet "Duan Albanach" og synkroniseringen av dikteren Flann Mainistrech sammen med vitnemål i irske årbøker. "Duan Albanach" sier at Domnall styrte i 24 år og plasserer ham mellom «Aodh», Áed Find, og de to med samme fornavn, Conall mac Taidg og Conall mac Áedáin. Flann Mainistrech oppgir at navnet på Domnalls far var «Constantine». Den eneste person som har et noenlunde uvanlig navn er Caustantín mac Fergusa, konge av piktere fra 792 til 820. Ettersom Áed Find døde i 778 og hans bror Fergus mac Echdach var konge av Dalriada fram til sin død i 781 er det antatt som usannsynlig at Caustantíns sønn kunne ha vært konge så tidlig som i 781. I tillegg er det rapportert om en konge ved navn Donncoirce som døde i 792, og da Conall mac Taidg døde i 807, er det svært vanskelig å tilpasse et kongedømme på 24 år i løpet av denne tiden. Ettersom ingen konge av Dalriada er kjent for perioden fra 811 da det fire år lange kongedømmet til Conall mac Áedáin er antatt å ha endt, og det fire år lange kongedømmet til Áed mac Boanta, som døde 839, kan Domnall mac Caustantín ha vært konge fra år 811 til rundt 835, en relativ lang tidsepoke for en konge. Essvik. Essvik er et svensk tettsted i Sundsvall kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I 2005 hadde tettstedet 818 innbyggere. Khalid Zoubaa. Khalid Zoubaa (født 27. april 1977 i Sète) er en fransk langdistanseløper. I EM 2006 kom han på femte plass på 5000 meter, samt sjetteplass under IAAF World Cup senere på året. Han har en personlig rekord på 13:11.97 minutter, oppnådd i juni 2006 i Huelva.I 2007 testet Zoubaa positivt på EPO, og ble utestengt i tre år. Ankarsvik. Ankarsvik er et svensk tettsted i Sundsvall kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I 2005 hadde tettstedet 882 innbyggere. Dingersjö. Dingersjö er et svensk tettsted i Sundsvall kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I 2005 hadde tettstedet 906 innbyggere. Svartvik. Svartvik er et svensk tettsted i Sundsvall kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I 2005 hadde tettstedet 991 innbyggere. Skottsund. Skottsund er et svensk tettsted i Sundsvall kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I 2005 hadde tettstedet 1 052 innbyggere. Njurundabommen. Njurundabommen er et svensk tettsted i Sundsvall kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I 2005 hadde tettstedet 1 959 innbyggere. Njurundabommen ligger cirka 15 kilometer sør for Sundsvall. Sundsbruk. Sundsbruk er et svensk tettsted i Sundsvall kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I 2005 hadde tettstedet 2 098 innbyggere. Sundsbruk ligger cirka 12 kilometer nord for Sundsvall. Stockvik. Stockvik er et svensk tettsted i Sundsvall kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I 2005 hadde tettstedet 2 165 innbyggere. Johannedal. Johannedal er et svensk tettsted i Sundsvall kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I 2005 hadde tettstedet 2 592 innbyggere. Johannedal ligger cirka ti kilometer nord for Sundsvall. Kvissleby. Kvissleby er et svensk tettsted i Sundsvall kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I 2005 hadde tettstedet 2 633 innbyggere. Kvissleby ligger cirka femten kilometer sør for Sundsvall. Matfors. Matfors er et svensk tettsted i Sundsvall kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I 2005 hadde tettstedet 3 239 innbyggere. Matfors ligger cirka femten kilometer vest for Sundsvall. Vi (Medelpad). Vi er et svensk tettsted i Sundsvall kommune i Västernorrlands län i landskapet Medelpad. I 2005 hadde tettstedet 4 757 innbyggere. Vi ligger cirka ti kilometer nordøst for Sundsvall. Stratego. Stratego er et brettspill mellom to hærer, vanligvis rød og blå. Det spilles på et brett med 10x10 felter og hver spiller har 40 brikker hver, som symboliserer offiserer og soldater av forskjellig rang, samt flagg og bomber. Midt på brettet er det to innsjøer på 2x2 felter, som brikkene blir nødt til å gå rundt. Målet med spillet er å erobre motstanderens flagg, eller ta så mange av motstanderens brikker at han/hun ikke har noe lovlig trekk. Slik spiller man. Begge spillerne stiller opp brikkene sine som de vil på de bakerste fire radene på sin halvdel av brettet. Spillerne kan ikke se hverandres brikker, da brikkenes verdi kun er trykt på baksiden. I første del av spillet prøver spillerne gjerne å identifisere hverandres brikker, slik at de kan legge en plan for fortsettelse og avslutning av spillet. Etterhvert som flere og flere brikker blir kjent går spillet over i en mer offensiv fase der spillerne angriper hverandre direkte. Et angrep foretas ved å flytte en av sine brikker til samme felt som en av motstanderens brikker, hvoretter man avslører brikkene for hverandre. Den som har brikken av høyest rang vinner og motstanderens brikker fjernes fra brettet. Er brikkene like høye, fjernes begge fra brettet. Dersom det viser seg at man angriper flagget, har man vunnet. Man trekker etter tur og kan flytte en brikke et felt horisontalt eller vertikalt i hvert trekk. Unntaket er speiderne, som kan bevege seg så langt de vil i en retning (som tårnet i sjakk), samt bombene og flagget, som ikke kan flyttes i det hele tatt. Ingen brikke kan flyttes diagonalt. To brikker av forskjellig farge kan heller ikke bevege seg fram og tilbake mellom de samme feltene mer enn fem ganger. I det sjette trekket må spilleren i tur flytte i en annen retning eller flytte en annen brikke, selv om det medfører at han taper brikken sin. Strategi. Godt minne og strategisk tenkning er viktig i Stratego, sammen med bløff og psykologiske aspekter. Det kan være farlig å plassere spionen for langt framme, f.eks. kan en speider plutselig komme susende. Men det er heller ikke lurt å plassere den for langt bak. Da kan det være vanskelig å få tak i den når du trenger den. Speidere er nyttige for å kartlegge motstanderens brikker i begynnelsen, men de kan også være dødelige våpen i mot slutten av spillet, så det lønner seg ofte å gjemme noen av dem langt bak på brettet til avslutningen. Historie. Spillet ble oppfunnet av nederlenderen Jacques Johan Mogendorff etter 2.verdenskrig. Det ble først utgitt av Jumbo i Nederland i 1947 og ble utgitt av Milton Bradley i USA i 1961. Stratego er imidlertid svært likt spillet L’Attaque, oppfunnet av Hermance Edan i 1908. "It was in fact designed by a lady, Mademoiselle Hermance Edan, who filed a patent for a 'jeu de bataille avec pièces mobiles sur damier' (a battle game with mobile pieces on a gameboard) on 11-26-1908. The patent was released by the French Patent Office in 1909 (patent #396.795). Hermance Edan had given no name to her game but a French manufacturer named "Au Jeu Retrouvé" was selling the game as "L'Attaque" as early as 1910... " Varianter. Det har i årenes løp blitt lansert flere varianter av Stratego, men ingen har vunnet samme popularitet som moderspillet. De siste årene har også dukket opp mer kommersielle varianter av spillet, som ”Lord of the Rings”, Star Wars og Transformers. Det fins også en variant for fire spillere. Og ikke minst kan man spille levende Stratego, der hver spiller er en brikke i spillet og får utlevert et kort med en verdi. Turneringer og mesterskap. Det spilles nasjonale og internasjonale mesterskap i Stratego. I 2008 ble det for første gang arrangert NM. Kim André Li fra Arendal ble norgesmester. VM ble arrangert første gang i 1997. Presidentvalget i USA 2008. Presidentvalget i USA 2008 var det 56. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 4. november 2008, og Barack Obama ble valgt som USAs 44. president. Med ham ble også Joe Biden valgt som visepresident for perioden 2009–2013, og de to inntok sine embeter den 20. januar 2009. Valget falt sammen med en rekke andre valg avholdt samme dag, heriblant valg til Senatet i 33 delstater, til Representantenes hus i alle delstater og dessuten en rekke lokale valg. Velgerne stemte på 538 valgmenn fra de 50 amerikanske delstatene. En presidentkandidat trenger 270 valgmenn for å vinne valget. Kandidatene til de to største partiene, Demokratene og Republikanerne, var henholdsvis Barack Obama og John McCain. Joe Biden var Demokratenes visepresidentkandidat, mens Sarah Palin var Republikanernes visepresidentkandidat. Bakgrunn. Landets grunnlov tillater ikke at embetsinnehaveren George W. Bush stiller til valg flere ganger, ettersom han har sittet i to mandatperioder. Visepresident Dick Cheney klargjorde før valget at han ikke hadde til hensikt å stille som kandidat til presidentposten. Dermed ble presidentvalget i november 2008 det første siden 1928 der verken den sittende president eller visepresident konkurrerer om å bli nominert av sitt parti, og dessuten det første siden 1952 der ingen av dem stilte opp som kandidat for sitt parti. I tillegg var nominasjonsprosessen til Det demokratiske parti spesiell ved at begge toppkandidatene hørte til samfunnsgrupper som ennå aldri har bekledt presidentposten: en kvinne, Hillary Clinton, og en afroamerikaner, Barack Obama. Dan Quayle og Sarah Palin. Palin ble, etter annonseringen som McCains visepresidentkandidat, raskt sammenlignet med Dan Quayle, og Kongressens majoritetsleder, Steny Hoyer (D), mente Palin var enda verre enn Quayle. Allikevel ble Quayle tatt i forsvar ettersom han hadde 12 års erfaring fra Kongressen da han ble valgt. Quayle uttalte til Los Angeles Times at mediestormen omkring Palin virket lik den han selv opplevde i 1988. Senere ble det kjent at Quayle hadde snakket med Palin, og gitt henne og råd og oppfordring om å «være seg selv». The Big Nowhere. "The Big Nowhere" er en amerikansk roman fra 1988 skrevet av James Ellroy og andre bind i hans L.A Kvartett, en serie romaner med handling fra Los Angeles på 1940/50-tallet. Plot. Boken starter med to adskilte plot som etterhvert vikles sammen. Handlingen er sentrert rundt anstrengelsene en betjent ved Los Angeles County Sheriff Department gjør for å fakke en brutal sexmorder samtidig som han motvillig må fungere som lokkedue i en statskontrollert operasjon for å knekke en kommunistring i Hollywood. Den unge betjenten, som heter Danny Upshaw, oppdager at han har slått inn på en vei som vil tvinge ham til å konfrontere hemmeligheter han har skjult, også for seg selv, hele livet. To andre hovedpersoner, den korrupte eks-politimannen Turner «Buzz» Meeks som arbeider for Howard Hughes og Mickey Cohen og den ambisiøse politioffiseren Mal Considine som slåss fortvilet for å få foreldreretten til sin adopterte sønn, prøver med varierende hell å gjøre det rette i en atmosfære av bedrag, paranoia og brutalitet. Historien startet nyttårsaften 1949 og gir et livaktig portrett av Los Angeles på denne tiden med bebop som blir spilt på jazzklubbene på Central Avenue og fagforeningsknusing i Hollywoods filmstudioer. Hele historien knytter an til det beryktede Sleepy Lagoon-drapet og de etterfølgende Zoot Suit-opptøyene, hendelser som hjemsøkte Los Angeles i årevis. Temaer og språk. I romanen fremstiller Ellroy heksejakten på kommunister som en svindel som ble brukt for å fremme politiske karrierer og øke filmmogulers og gangsteres formue. Samtidig tar han ikke lettere på kommunister og kommunist-sympatisører i drømmefabrikken, som fremstilles som dekadente hyklere, som lett lar seg presse til å angi kamerater for å skjule egne skitne hemmeligheter. Som i de fleste andre av Ellroys bøker anvendes den brutale sjargongen fra den tiden romanen foregår i. Homoseksuelle er «fruits», «homos» og «nances». Svarte omtales som «boogies» og «jigs» og den svarte bydelen er «Darktown». Romanen er ansett som en språklig fest hva angår forskjellige sosiolekter og Ellroy brilljerer med dialoger som viser personenes sosiale bakgrunn. Zoot Suit-opptøyene. Zoot Suit-opptøyene var en serie opptøyer som brøt ut i Los Angeles under den annen verdenskrig mellom sjømenn/soldater som var stasjonert i byen og ungdommer av sydamerikanske opphav, som var lett gjenkjennbare på grunn av zoot suits som de bar. Mens det først og fremst var mexikanske ungdommer som ble angrepet, var også ungdommer av afro-amerikansk og filippinsk opphav innblandet. Zoot suits. En soldat inspiserer zoot suits i Washington D.C. i 1942. Unge amerikanske menn utkledt i zoot suits 2007. Zoot suit, også skrevet zuit suit, var en overdreven dresstil på 1930- og 40-tallet i USA, brukt hovedsakelig av ungdommer med sydamerikansk, afro-amerikansk, filippinsk og italiensk opprinnelse. Zoot-stilen framstod som karikerte varianter av samtidens herremote. Særlig typisk var svært stoffrike «gangsterdresser», ofte i kraftige farger. En slik ekstravagant klesstil skal ha stått i kontrast til datidens ressursknapphet og nøysomhet. Stilen er kjent i moderne populærkultur blant annet gjennom kostymet til hovedpersonen i den amerikanske komedien «Masken» fra 1994. Anne-Lise Berntsen. Anne-Lise Berntsen (født 28. august 1943) er en norsk sanger (sopran). Bakgrunn og arbeid. Berntsen vokste opp i fjellbygda Eggedal i Buskerud, og ble antatt ved Akademie Mozarteum i Salzburg da hun var nitten år gammel. Her ble hun snart kalt «die kleine Flagstad» og spådd en lysende fremtid. Men etter vel fire års studier hadde Berntsen fått nok av miljøet. Hun valgte derfor å avbryte studiene og stifte familie. Sammen med arkitekten Øyvind Gunnarsjaa har hun datteren Ida Berntsen som er forlagssjef for dokumentarlitteratur i Cappelen Damm. Etter mange år gjenopptok hun imidlertid sangstudiene privat, og konsertdebuterte i 1978. Deretter brukte hun flere år på å fordype seg i barokksang. Hun studerte en tid ved konservatoriet i den Haag, og var medstifter av det norske barokkensemblet Oslo Consort. En nyvakt interesse for opera førte henne til Operahøyskolen i Stockholm i 1982. I 1984 opera-debuterte hun på Kungliga Teatern. Opera fortsatte deretter å være Berntsens arbeidsfokus i ti år. I 1988 hadde hun stor suksess med tittelrollen i Puccinis "Turandot" på Folkoperan i Stockholm. Andre operapartier ble blant annet Mère Marie i Poulencs "Karmelittersøstrene", Ariadne i Strauss` "Ariadne på Naxos", Marie i Alban Bergs "Wozzek", Carmen i Bizets "Carmen", Lollo i Hans Gefors`"Vargen kommer", Costelnicka i Janaceks "Jenufa" – alt ved de store operahusene i Skandinavia. Blant orkestrene hun har opptrådt med, er RAI i Milano, operaorkestrene i Skandinavia, UNAM i Mexico by, Taipei S.O. i Taiwan, symfoniorkestrene i Buffalo, Virginia, Long Beach og San Josè i USA, symfoniorkestrene og Det Norske Kammerorkester i Norge, samt ulike orkestre i Danmark og Sverige. Samtidsmusikk har vært viktig for henne gjennom hele karrieren. Mange komponister har skrevet – og skriver – spesielt for hennes stemme, bl.a. Lasse Thoresen, Arne Nordheim, Hans Gefors, Nils Henrik Asheim, Henrik Hellstenius, Mel Powell og Trygve Seim. Hun arbeider i dag også med improvisasjon. Berntsen har deltatt på CD-innspillinger for ulike plateselskap, blant annet på Victoria, Kirkelig Kulturverksted og Simax. "Engleskyts" (med Nils Henrik Asheim) og "ierrot Lunaire" (med Cikada) har vært nominert til Spellemannprisen. I 2007 ble det gitt ut to nye CDer: "Orkan" med musikk av Nils Henrik Asheim; med komponisten selv, Øysten Birkeland og Ketil Skøien, samt "Ja!" med sanger av Hanns Eisler; med pianist og arrangør Trygve Brøske. Av TV-virksomhet har hun blant annet spilt inn seks kortprogrammer med musikk av unge norske komponister. For svensk TV spilte hun inn Hans Gefors' opera "Vargen kommer", i den kvinnelige hovedrollen. Berntsen spilte i 1992 inn kortfilmen "Deraillement" i Unni Straumes regi. I 1998 hade hun en rolle i Hilde Heiers film "Sufflösen". Mestre. Mestre er en by i regionen Veneto i Italia, og en frazione av kommunen Venezia, med ca 170 000 innbyggere. Byen ligger på fastlandet, ca 10 km vest for Venezia. Bil- og togbroen Ponte della Libertà går fra Mestre over til Venezia. Mestre er den største byen i Italia som ikke har kommunestatus. Byen har mye tung industri, en av Italias mest trafikkerte jernbanestasjoner og en stor havn. Middelalder. Ifølge legenden ble Mestre grunnlagt av Mesthles. Mesthles var en følgesvenn av Antenor, en mytisk figur som rømte fra Den trojanske krig, og grunnla Padova og ga regionen navnet Veneto. Mestres opphav er usikkert, men byen har trolig vært invadert av romere, som bygde et fort her, som trolig ble ødelagt av Attila og bygd opp igjen i det 10. århundre. Den første skriftlige kilde på Mestres eksistens stammer fra et skriv fra Otto III i 994 hvor Rambaldo, greven av Treviso, blir tildelt land i området. I 1152 anerkjenner pave Eugenius III biskopen av Treviso som overhode over Mestre, og nevner katedralen San Lorenzo, et slott og en havn ved elva Marzenego. En brann ødela slottet i 1274, og innbyggerene flyttet til en nærtliggende plass, "Castelnuovo". Det finnes ikke spor etter slottet idag. Mestres økonomi vokste på denne tiden raskt takket være havna, som var viktig for Venezias kontakt med fastlandet. Mestre ble på 1300-tallet involvert i krigen mellom Alberico da Romano og hans bror Ezzelino da Romano. Alberico bekjempet Treviso (og derfor også Mestre), men Ezzelino okkuperte Castelnuovo fra 1245 til 1250. Brødrene kom senere til enighet, og makten ble overgitt fra biskopen til sivil makt i Treviso. I 1317 opprustet Treviso sine styrker som svar på Cangrande I della Scalas trusler. Della Scala-familien prøvde flere ganger i 1318 å erobre byen, men noe overraskende sto byen imot hver gang. Soldatene plyndret derimot omliggende områder, og skapte en økonomisk krise. I 1323, utmattet av den lange krigen, kapitulerte de og overgav Treviso og Mestre til veronesisk dominans. Venezia anså della Scalas kontroll over Mestre som en trussel mot deres handelsinteresser på fastlandet. 29. september 1337 beseiret ventianerne "Castelnuovo", og senere, i desember 1338, også Treviso. En fredsavtale året etter satte en stopper for fiendskapet mellom Venezia og Verona. Økt handel mellom Mestre og Venezia på 1300-tallet resulterte i byggingen av "Canal Salso", fra Venezialagunen og rett inn i hjertet av byen. Nyere tid. På 1700-tallet var tilstanden til "Castelnuovo" dårlig, og store deler ble revet. Det eneste som står igjen i dag er Torre dell'Orologio. Venetianernes kontroll over byen endte med Napoleon Is okkupasjon av Venezia 16. juli 1797, da mesteparten av Veneto ble gitt til Østerrike. Et opprør i 1848 under ledelse av Daniele Marin gjorde forsøk på å proklamere en ny venetiansk republikk. Mange patrioter fra Mestre var med på å ta kontrollen over østerrikernes fort i nabobyen Marghera. Østerrikerne gjenvant allikevel kontrollen over Mestre like etter. Frigjøringen av Mestre 27. oktober 1848 Et forsøk på å befri Mestre ble gjort fra fortet i Marghera 27. oktober 1848. 2 000 menn, under løytnant Antonio Olivis kommando, seiret over østerrikerne på "Piazza Maggiore" (i dag "Piazza Ferretto"). Med en styrke på over 22 000 menn og 200 kanoner tok østerrikerne tilbake byen året etter. Fortet i Marghera ble holdt under beleiring fra 4. til 26. mai, og ble truffet av over 70 000 kanonkuler. Rundt 500 på italiensk side ble drept eller skadet. De overlevende trakk seg tilbake til Venezia, som etterhvert kapitulerte den 24. august 1849. Etter Venetos innlemming i Kongedømmet Italia i 1866 forble Mestre en egen kommune. 24. august 1926 ble byen, sammen med Chirignago, Zelarino og Favaro Veneto slått sammen med Venezia kommune. Mestre i dag. Mestre har sett en formidabel vekst i innbyggertall de siste 60 årene, over 220 000 på det høyeste. I de årene har den manglet et sentralt styre. Kommunens administrasjon har lagt vekt på å løse Venezias problemer. I motsetning til Mestre og Marghera, som lever på industri, er Venezia avhengig av sin turisme. Enkelte grupperinger har gått for egen kommunestatus for Mestre, men fire forskjellige folkeavstemminger i 1979, 1989, 1994 og 2003 har gått imot en oppdeling. En krise i kjemiindustrien og omorganisering av de største byene i nord har i det siste ført til tilbakegang i innbyggertallet, men den er fremdeles blant de største byene i Italia. Bridei IV av piktere. Bruide mac Der-Ilei (død 706) var konge av piktere. Han ble konge da Taran avsatt i 697. Han var bror av sin etterfølger Nechtan. Det har blitt foreslått at Bruides far var Dargart mac Finguine (død 686) av Cenél Comgaill, en slekt i Dalriada som kontrollerte Cowal og øya Bute. Opphavet til hans mor Der-Ilei dog ikke kjent. Som med Nechtan kan et antall andre brødre, halvbrødre eller fosterbarn av Bruide bli forsøksvis identifisert i irske annaler: "Talorgan, sønn av Drest; Congus, sønn av Dargart"; og "Cináed, sønn av Der-Ilei". Bruide var en av mange betydningsfulle menn i Irland og Skottland som garanterte "Cáin Adomnáin" ("De uskyldiges lov", "Lex Innocentium", se også Adomnán av Iona) ved Birr i 697. Et slag utkjempet mellom piktere og saksere i 698 ble Beornhæth drept, noe som blir nevnt av irske kronikører. Et nederlag for Dalriada er rapportert i 704, enten ved Loch Lomond eller ved elven Leven, men det er mer sannsynlig å ha skjedd ved inngripen av britonene fra Alt Clut enn piktere. Det er rapportert i "Chronicon Scotorum" at vinteren var så kald i år 700 at «sjøen frøs mellom Irland og Skottland». Bruide døde i 706, og hans død ble nedtegnet i "Ulster-annalene" og "Tigernach-annalene". Han ble etterfulgt som konge av sin bror Nechtan. Inger Marie Gundersen. Inger Marie Gundersen (født 1959) er en jazzvokalist ifra Arendal. Plateutgivelser. Etter 25 år i bransjen med blant annet egen jazzkvintett «My Favorite Strings», ble debutalbumet hennes, "Make This Moment" utgitt i 2004. Albumet ble etter hvert utgitt i over 25 land, og hun har turnert både i Asia og i Europa. Hun har slått spesielt godt an i flere land i Østen, som blant annet Sør-Korea og Japan. I april 2007 hadde hun åtte utsolgte konserter på fire dager på den berømte «Cotton Club» i Tokyo. I samme måned i 2008 var hun tilbake og spilte åtte nye konserter på samme plass. Etter to konserter og tre TV-opptredener i Korea høsten 2005, lå albumet på bestselgerlista i et halvt år etterpå. Plate nummer to, "By Myself", har endel eget materiale, men også låter ifra Hank Williams, Rod Stewart og U2. Albumet ble innspilt i Göteborg, Sverige, med den anerkjente danske produsenten Søren Sigumfeldt. Hun hadde med håndplukkede musikere fra Arendal, og den svenske gitaristen Ulf Wakenius i studio. Albumet "For You" fra 2011 ble i mai 2012 det bestselgende jazzalbumet hos FNAC Champs-Élysées i Paris. Will you still love me tomorrow. Sangen «Will you still love me tomorrow» fra debutalbumet ble innspilt i NRK studioet i Kristiansand 5. juni 2004 og ble listet på NRK P1. Den har blitt utgitt på fire samlealbum, sist på «Close to you», utgitt 22. mars 2008 i Hongkong, av Universal Music Group. Eksterne lenker. __NOTOC__ Petter Hansson. Petter Hansson (født 14. desember 1976 i Söderhamn) er en svensk fotballspiller. Hansson startet karrieren i Söderhamn FF. I 1998 gikk han til Halmstads BK, og debuterte i Allsvenskan 4. oktober samme år. To år senere var han med på å bli svensk mester, og 1. februar 2001 debuterte han på i en kamp mot. Hanssons første utenlandske klubb var nederlandske SC Heerenveen, der Hansson raskt etablerte seg i startoppstillingen. Han var med i Sveriges tropp under EM 2004, men fikk ikke spille noen kamper. Under VM 2006 fikk han bare spille i en kamp, da han kom innpå som innbytter for Kim Källström i åttendedelsfinalen mot, en kamp Sverige tapte 0-2. Sommeren 2007 utløp Hanssons kontrakt med Heerenveen, og han gikk til den franske klubben Rennes. Han ble tatt ut i Sveriges tropp til EM 2008, og takket for tilliten ved å score Sveriges andre mål i åpningskampen mot tittelforsvarer, som Sverige vant 2-0. Olivia (film). "Olivia" er en amerikansk-tysk skrekk- og thrillerfilm fra 1983 regissert av Ulli Lommel. Hovedrollene spilles av Suzanna Love og Robert Walker Jr. Handling. En amerikansk ingeniør som er i London for å demontere og flytte London Bridge til Arizona, innleder et forhold til en ung britisk kvinne som blir dårlig behandlet av sin ektemann. Voldsomme omstendigheter gjør at de adskilles. Noen år senere har han forflyttet seg til broas nye beliggenhet i Arizona. Der oppdager han en dag en kvinne med britisk aksang og som er forbausende lik henne han møtte i London. De to innleder et forhold og etterhvert avslører Olivia at hun er den samme kvinnen og at hun flyktet fra alt da hennes mann falt i elva under basketaket mellom ham og hennes elsker. Problemer oppstår imidlertid da fortiden innhenter henne. Hun plages stadig av traumer fra barndommen og mystiske stemmer fra fra hennes forlengst avdøde mor. I tillegg blir hun overvåket av en mystisk fremmed. Om filmen. Filmen ble relansert på DVD-region 2 i 2002 av britiske Vipco under tittelen "Prozzie". Den ble relansert på DVD-region 1 i 2000 under tittelen "Olivia". Luftens dæmoner. "Luftens dæmoner" (engelsk: "Hell's Angels") er en amerikansk dramakrigsfilm fra 1930 regissert og produsert av Howard Hughes. I hovedrollene spiller Ben Lyon, James Hall og Jean Harlow. Filmen følger flygere under første verdenskrig og på grunn av livsfarlige stuntscener i fly, internasjonale innspillingssteder og at deler av filmen er innspilt i farger, var dette den dyreste filmen som hittil var produsert da den kom ut. Handling. Roy og Monte Rutledge er to meget forskjellige brødre som studerer ved Universitetet i Oxford ved utbruddet av første verdenskrig. Rolige og pliktoppfyllende Roy er opp over ørene forelsket i kjæresten Helen. Broren Monte derimot er en uansvarlig kvinnebedårer. Den tyske studenten Karl er bestekamerat med dem begge. Da Storbritannia og Tyskland blir med i første verdenskrig befinner de tre kameratene seg på motsatt side i krigen. Karl blir innkalt til det tyske forsvaret, mens de to brødrene verver seg til det britiske flyvåpenet. Roy ønsker å tjene landet sitt, mens Monte verver seg for å få et kyss fra en jente på rekrutteringsstasjonen. I et selskap like etter blir Monte introdusert for Helen og de to havner til sengs uten at Roy får vite om det. I mellomtiden tjenestegjør Karl ombord en Zeppeliner som har i oppdrag å bombe London. Karl saboterer oppdraget på grunn av hans kjærlighet til England, men før hans overordnede finner ut hva han har gjort blir de angrepet av britiske fly, blant dem Roy og Monte. Selv om britene vinner dette slaget blir brødrenes fly skutt ned, noe som gir Monte sterk angst. Etterhvert begynner ryktet å gå om at Monte er en feiging, noe hans bror gjerne vil ha slutt på. Roy og Monte melder seg derfor frivillig til et farlig bombetokt over Tyskland, et oppdrag de sannsynligvis ikke kommer til å overleve. Før de skal fly ut ønsker Roy å ta farvel med Helen, men finner henne sammen med en annen mann. Hun ydmyker han offentlig og avslutter forholdet. Brødrenes bombetokt er suksessfullt, men flyet deres blir skutt ned og de blir tatt til fange av tyskerne. De får valget mellom å bli drept eller gi fra seg informasjon som kan skade deres egne soldater mot at deres liv blir spart. Monte ønsker å snakke, så Roy blir tvunget til å drepe broren for å redde tusenvis av britiske soldater. Han blir selv drept til slutt, da han nekter å gi informasjon. Like etterpå angriper britiske soldater den tyske fronten. Bakgrunn og produksjon. Howard Hughes ønsket å produsere den beste flyfilmen noensinne og brukte tre år på å få den ferdig. Filmen ble påbegynt som en stumfilm, men ble etterhvert endret til en talefilm for å følge med i den teknologiske utviklingen. Dette førte til at den norske stumfilmskuespillerinnen Greta Nissen måtte erstattes av Jean Harlow i rollen som Helen, da hennes aksent ikke gjorde henne troverdig i rollen som britisk aristokrat. En rekke regissører assisterte Hughes på ulike tidspunkt under filmingen, inkludert Luther Reed, Edmund Goulding, Marshall Neilan, Howard Hawks og James Whale. På grunn av livsfarlige stuntscener i fly, internasjonale innspillingssteder og at deler av filmen er innspilt i farger, endte produksjonskostnadene på 3 950 000 dollar, noe som var rekordhøyt da filmen kom ut. De tre pilotene Al Johnson, C. K. Phillips og Phil Jones døde under innspillingen av filmen. Da stuntmennene nektet å utføre et av flystuntene som Hughes ville ha utført, gjorde han det selv. Han fikk scenen, men kræsjet likevel flyet. En åtte minutter lang scene filmet i farger, er det eneste fargefilmopptaket som eksisterer av Jean Harlow. Mottakelse. På grunn av de høye produksjonskosnadene gikk ikke filmen med overskudd da den først ble sluppet. Filmkritikeren Dennis Schwartz roste filmens kampflyscener og kalte de «førsteklasses». Ellers var det imidlertid lite han lot seg imponere over; ifølge Schwartz er kjærlighetshistorien «uinteressant» og dialogen «komisk». Produksjonen gjengis å være storslått, men likevel «sirkusaktig». Platinum Blonde. "Platinum Blonde" er en amerikansk romantisk komedie fra 1931 regissert av Frank Capra og produsert av Columbia Pictures. I hovedrollene spiller Loretta Young, Robert Williams og Jean Harlow. Filmen handler om en journalist som gifter seg med en rikmannsdatter, men har problemer med å passe inn i hennes verden. Manus er skrevet av Jo Swerling, Dorothy Howell og Robert Riskin, basert på en fortelling skrevet av Harry Chandlee og Douglas W. Churchill. Handling. Journalisten Stew Smith møter rikmannsdatteren Anne Schuyler under et oppdrag der han skal skrive en artikkel om broren hennes. Til tross for klasseforskjellen blir de to forelsket, og ender opp med å gifte seg. Anne gjør det klart at Stew må flytte inn i hennes families hus, da hun ikke kan bo i hans enkle leilighet. Stews beste venn og kollega, Gallagher, er glad på hans vegne, selv om hun har følelser for ham. Det går ikke lang tid før Stew mistrives sterkt i rollen som «herr Anne Schuyler». Hans kone prøver å forandre ham for å få han til å passe bedre inn i hennes verden, men han kjeder seg i de snobbete sosietetsfestene. Det hele topper seg en kveld han er alene hjemme, og inviterer noen venner over til det som skal være en liten fest. Det kommer imidlertid langt flere enn gjester enn planlagt, og festen sklir fullstendig ut av kontroll. Stew trekker seg tilbake på rommet sitt sammen med Gallagher, for å jobbe med et teaterstykke som han har lyst til å skrive basert på ekteskapet hans. Da familien Schuyler kommer hjem igjen blir de rystet over synet som møter dem. Anne blir også rasende over å finne Stew alene sammen med Gallagher. Etter en heftig krangel gjør Anne det klart at han ikke kan gjøre hva han vil i hennes hjem. Dette blir dråpen for Stew som flytter tilbake til sin egen leilighet. Han fortsetter arbeidet med teaterstykket sitt sammen med Gallagher, men har problemer med å finne en passende slutt. Plutselig finner han ut at den mannlige hovedrollen i teaterstykket kan ende opp med å gifte seg med en som han alltid har elsket, uten å ha innsett det. Gallagher skjønner hvem Stew sikter til og gir han en klem. Bakgrunn og produksjon. Jo Swerling, Dorothy Howell og Robert Riskin baserte manus på en fortelling skrevet av Harry Chandlee og Douglas W. Churchill. I ettertid har det kommet frem at seks andre jobbet med manus, men disse ble ikke kreditert for deres innsats. Navnene har heller ikke blitt fastslått. Opprinnelig skulle filmens tittel være "Gallagher", oppkalt etter Loretta Youngs rollefigur. For å promotere Jean Harlow gav Howard Hughes, som hun hadde filmkontrakt med, publisitetssjefen i Caddo Company, Lincoln Quarberg, i oppgave å finne et passende kallenavn på henne. Han endte opp med «Platinum Blonde». Hughes overbeviste deretter Columbia Pictures-sjefen Harry Cohn til å endre tittelen på filmen til "Platinum Blonde". Caddo Company organiserte også over tre hundre «Platinum Blonde»-klubber over hele USA, og tilbød 10 000 dollar til den som kunne matche Harlows blonde hårfarge. Det ble ikke kåret noen vinner, men salget på blekemidler økte med 35 prosent. Etterspill. Robert Williams ble hyllet av kritikerne som Hollywoods neste store stjerne, men han døde 34 år gammel av blindtarmbetennelse bare fire dager etter at filmen hadde premiere. Jean Harlow døde av nyresvikt seks år senere, 26 år gammel. Mottakelse. Filmen ble for det meste godt mottatt av kritikerne. "The New York Times" mente filmen var et «ganske kaldt komediedrama» og fremhevet filmens manglende samtidsoptimisme grunnet den store depresjonen. Harlows rolletolkning trekkes frem som «overraskende realistisk», mens Williams' rollefigur beskrives som «irriterende». Lars Lagerbäck. Lars Lagerbäck (født 16. juli 1948 i Katrineholm) er en svensk fotballtrener som er nåværende landslagstrener i fotball for herrer for. Han har tidligere blant annet vært landslagstrener for og. Han hadde denne sistnevnte stillingen fra 2000–2009. I 1998 ble Lagerbäck assisterende forbundskaptein for Sveriges landslag, og i årene 2000-2004 ble jobben som hovedtrener delt mellom Lagerbäck og Tommy Söderberg. Da Söderberg sluttet etter EM 2004 fikk Lagerbäck eneansvaret med Roland Andersson som assistent. I 2009 valgte han å gi seg som landslagssjef for Sverige, og året etter ble han utnevnt til ny trener for Nigeria. Sintasjta. Kartskisse over Sintasjta-Petrovka eller Andronovokulturen, Sintasjta-Petrovka markert med rødt Sintasjta er restene etter en befestet bosetning i det sørlige Ural og er datert til 2000-1600 før kristus. Bosetningen ble utgravd mellom 1968 og 1986 og ga navnet til Sintasjta-Petrovka eller Andronovokulturen og ligger i Tsjeljabinsk oblast. Bosetningen er tilnærmet lik, i form og størrelse, på den nærliggende i Arkaim, selv om den sistnevnte har blitt mye bedre bevart. Sintasjtas karakteristiske trekk er den avgrensede befestningen med diker og festningsvoller og et gjerde eller en mur med enhetlige mursteiner av leire, kombinert med treverk. Det befestede området var mellom 6 000 og 30 000 kvadratmeter. Det var tårn som voktet inngangene til leiren. Husene var rektangulære, størrelsen var mellom 25 og 130 kvadratmeter. Det ble også funnet smelteovner for metall. Begravelsesritualer for hester i bosetningen var spesielle, bena ble plassert som for å vise at de løp. Ialt 6 vogner datert 1700-1500 før kristus ble funnet ved Sintasjta. Norsk Akustisk Selskap. Norsk Akustisk Selskap (etablert 28. mars 1955 i Oslo) arbeider for nordisk og internasjonalt samarbeid som fremmer vitenskap og teknikk innen faget akustikk. Det ble startet som ledd i etableringen av Nordisk Akustisk Selskap, og er i tillegg medlem i European Acoustics Association og International Commission for Acoustics. Opptak krever akademisk grad eller realkompetanse. Medlemsbladet NAS utkommer tre ganger årlig. Styreleder er Svein Arne Nordby (2007). Referanser. Akustisk selskap Porthøgda. Porthøgda er en ås i Oslo. Porthøgda er 621 meter høy og den nest høyeste åsen i Oslo kommune etter Kjerkeberget. Den ligger mellom Sandungskollen og Kikuttoppen, nord for Bjørnsjøen i Nordmarka. Det står en 21 meter høy kommunikasjonsmast på toppen. Fanagoria. Fanagoria (også skrevet Phanagoria) var i antikken den største greske kolonien på Tamanhalvøya ved Kertsjstredet, og var en betydelig handelsby gjennom flere hundre år. Den var nest etter Pantikapaion en av hovedbyene i Det bosporanske rike. Beliggenhet. Fanagoria og andre greske kolonier ved nordkysten av Svartehavet. Fanagoria ligger på østsiden av Kertsjstredet (i antikken kalt Det kimriske Bosporos), som knytter Svartehavet til Azovhavet. Byen ble bygget på nordsiden av spissen på Tamanhalvøya, noen få kilometer øst for Hermonassa. Rundt en tredjedel av det tidligere byområdet ligger i dag under vann. Antikken. Fanagoria ble grunnlagt i 543 f. kr. som en koloni av Teos. På 400-tallet ble byen innlemmet i Det bosporanske rike. Den var deretter stadig truet av angrep fra skyterne. Etter at det herskende dynastiet døde ut falt riket i 107 f. kr. til Mithridates VI av Pontus, som innsatte sin sønn Mankares som konge. Under De mithridatiske kriger stilte Fanagoria seg på romernes side og var i forbund med Roma etter dette. På 300-tallet ble byen ødelagt av hunerne. Middelalder. På 600-tallet ble Fanagoria hovedstad i Det storbulgarske rike som ble grunnlagt av Kubrat. Den siste bulgarske herskeren var Khan Batbajan (eller Vatbajan), sønn av storkhanen Kubrat. Senere falt byen under khasarisk og bysantinsk innflytelse. Den bysantinske keiseren Justinian II bodde der rundt 700 som flyktning og svoger til khasarenes hersker. På 900-tallet ble området erobret av Kievriket, og Fanagoria ble fortrengt av Tmutorokan, som ble bygget på ruinene av Hermonassa. Rundt 1000-tallet ble byen et handelspunkt for venezianerne og genoveserne, og ble i 1349 sete for erkebispedømmet Matrega. På 1400-tallet havnet den under krimtatarisk og ottomansk herredømme og forsvant etter dette fra historien. Arkeologi. Etter at området ble erobret av Russland i 1792 ble det på 1800-tallet påbegynt utgravningsarbeider, som førte til at en del av byen og nekropolen ble frilagt. På 1900-tallet ble også bydelene som lå under vann utforsket. Parachromis. "Parachromis" er en gruppe ciklider. Det er fisk som lever i ferskvann i Mellom-Amerika. Noen arter finnes i Nicaraguasjøen og Managua-sjøen. Alle artene er store rovfisk. "Parachromis friedrichsthalii" har en uvanlig jaktteknikk. Den ligger på bunnen og spiller død, og når en mindre fisk kommer for å plukke på skrotten, overrasker "Parachromis friedrichsthalii" offeret. Tamanhalvøya. Tamanhalvøya ligger øst for Krim Tamanhalvøya er ei halvøy i Krasnodar kraj i Russland. Den ligger på østsiden av Kertsjstredet mellom Svartehavet og Azovhavet, som skiller Tamanhalvøya fra Krimhalvøya i Ukraina i vest. Tamanhalvøya er rundt 30 kilometer lang (øst-vest) og rundt 12 kilometer bred (nor-sør). Historie. I antikken lå det flere greske kolonier på halvøya, først og fremst Hermonassa og Fanagoria. Halvøya har siden ligget under en lang rekke stater og folk som har invadert området gjennom århundrene, blant annet Romerriket, hunerne, khazarene, Kievriket, Det storbulgarske rike, Genova og Det ottomanske rike. Under andre verdenskrig ble halvøya besatt av Wehrmacht, under oppmarsjen mot Kaukasus i 1942. Tilbaketrekningen fulgte i 1943. Kertsjstredet. Kertsjstredet (russisk: Керченский пролив – "Kertsjenskij proliv", ukrainsk: Керченська протока – "Kertsjenska protoka", krimtatarisk: "Keriç boğazı") er et sund mellom Svartehavet og Azovhavet, og skiller Kertsjhalvøya på Krim i vest fra Tamanhalvøya i øst. Stredet er 4,5 til 15 km bredt og opp til 18 meter dypt. Den viktigste havna er byen Kertsj. Stredet ble i antikken kalt "Det kimriske Bosporos", som ga navn til Det bosporanske rike. Heksesot. Heksesot er et fenomen der klebrig sot fester seg på overflater i hus. Fenomenet oppstår gjerne der det er benyttet løsemiddelfrie produkter ved oppussing. Fenomenet oppsto første gang på 1990-tallet. De løsemiddelfrie produktene bruker lang tid på avdampingsprosessen og etterlater et klebrig belegg som sot fester seg i, særlig på kalde flater som for eksempel dårlig isolerte yttervegger og der kuldebroer finnes. Fenomenet tiltar ved bruk av peisvarme, stearinlys, sigarettrøyking eller andre sotkilder. Synderen er TMPD-MIB. I august 2011 konkluderte et prosjekt gjennomført av Mycoteam i samarbeid med NILU at det er molekylet "2,2,4-trimetyl-1,3-pentandiol monoisobutyrat", forkortet TMPD-MIB, med kjemisk formel C12H24O3, som er synderen. Stoffet finnes i enkelte malingtyper, gulvpolish, trykkfarger og andre materialer vi omgir oss med i hverdagen. «Når det er "kaldt ute" og "tørr luft inne", legger dette molekylet seg på gipsveggene og gjenstander av plast, og det blir sort». Vanlig interiørmaling for tak og vegg, inneholder ikke dette stoffet. Ola Bratteli. Ola Bratteli (født 24. oktober 1946 i Oslo) er en norsk matematiker, kjent for "Bratteli-diagrammene" som benyttes i gruppeteori. Hans far var statsminister Trygve Bratteli. Etter Oslo katedralskole studerte han til cand.mag. og cand.real. i matematikk ved Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo (1967–71). Avhandlingen "Inductive limits of finite dimensional C* -algebras" omhandlet operatoralgebraer og Bratteli-diagrammer, og ga karakteren 1.1 skriftlig og 1.0 muntlig. Arbeidet har gitt mange teoretiske anvendelser og han har over hundre publikasjoner, mange med sin veileder Erling Størmer, og derved tilegnet seg et Erdős-tall lik 3. Bratteli jobbet som stipendiat ved New York University (1971–73) og avla sin dr.philos. ved Universitetet i Oslo (1974). Utover en rekke kortere opphold som professor og forsker verden over, har Bratteli har jobbet fast som professor ved NTH (1980–91) og professor ved Universitetet i Oslo (1991–). Steinerskolen Gjøvik / Toten. Steinerskolen Gjøvik/Toten er en stiftelse som ble opprettet i 1987 etter initiaiv fra foreldre i nærområdet. Skolen hadde de første årene lokaler i Kapp Melkefabrikk og ble etterhvert flyttet til Østre Totenvei på Gjøvik hvor den i dag holder til. På Steinerskolen spiller foreldrene til elevene en viktig rolle i stiftelses organisasjonsstruktur. Foreldrene organiserer frivillig og nødvendig arbeid for skolens vel. Pazyryk. En Pazyryk rytter, fra om lag år 300 før Kristus Pazyryk (Russisk: Пазарык) er betegnelsen på en gammel nomadisk folkegruppe som levde Altajfjellene i den sibirske delen av dagens Russland, sør for byen Novosibirsk, mot grensen til Kina, Kasakhstan og Mongolia. I denne delen av Ukokplatået er det funnet mange gravhauger fra bronsealderen, hvor jord har blitt dekket over med lag av trestokkker og stein. Gravhaugene tilsvarer de som er funnet etter skyterne lenger vest. Funnområdet for gravplassene er inkludert i «de gylne fjell i Altaj» som står på UNESCOs verdensarvliste. Aziz Zakari. Aziz Zakari (født 2. september 1976 i Accra, Ghana) er en ghanesisk friidrettsutøver, spesialist på 100 meter. Under OL i 2004 overgikk han seg selv i de innledende runder, kom til finalen, hvor han til slutt endte på åttende plass. Dette i et felt hvor seks av syv sprang på 10.00 sekunder eller raskere. I VM 2005 i Athen, sprang han for første gang under 10.00 sekunder, med tiden 9.99 sekunder, i dette løpet satte Asafa Powell ny verdensrekord. Den ghanesiske rekorden på 100 meter tilhører Leonard Myles-Mills med 9.98 sekunder. I juli 2006, testet Zakari positivt på stanozolol., og han ble utestengt i to år. Suspensjonen blir opphevet like før OL 2008 i Beijing. Degernes Idrettslag. Degernes idrettslag er et idrettslag fra Degernes i Østfold, og ble stiftet 3. desember 1933. Hovedaktivitetene i idrettslaget i dag er håndball og fotball. Motgift. Motgift er er substans som kan motvirke en form for forgiftning. Noen ganger produseres motgiften for et spesielt toksin ved å injisere toksinet inn i et dyr i små doser, og deretter trekke ut antistoffene fra dyrets blod. Giften fra noen slanger, edderkopper og andre giftige dyr kan ofte behandles med disse motgiftene, skjønt flere av dem mangler motgift. Arkaim. Arkaim er et arkeologisk funnsted sør på steppene i Ural, i Tsjeljabinsk oblast, nær grensen til Kasakhstan. Funnene på stedet er stort sett datert til 1700 f.Kr. og stedet var en bosetning for Sintashta-Petrovka kulturen. Bosetningen er imidlertid mye bedre bevart enn den tilsvarende i Sintasjta. Oksana Jarygina. Oksana Jarygina (født 24. desember 1972) er en russisk friidrettsutøver. Opprinnelig representere hun Usbekistan. I 1993 vant hun sølvmedalje under Asiamesterskapet, og gull i 2004 under Asialekene, med 64.62 meter (den gamle spydtypen, hvor Petra Felke har rekorden med 80.00 meter). I OL 2004 representerte hun Russland, uten å kvalifiserte seg for finalen. Hennes personlige rekord er 64.34 meter, oppnådd i mai 1999 i Krasnodar. Jarygina var utestengt for doping i to år, fra 2005 til 2007. Russkaja pravda. Russkaja pravda (Russisk: Ру́сская пра́вда; eldre skrivemåte: Правда Роська, Pravda Ros'ka); Ukrainsk: Руська Правда, Rus'ka Pravda) var lovboken i Kievriket og de etterfølgende russiske fyrstedømmer gjennom middelalderen. Selv om Russkaja pravda deler trekk med tilsvarende Vest-Europeiske lovbøker som den Saliske lov så skiller den seg også ut ved en rekke særegenheter, som fravær av dødsstraff. Saliske lov. Den saliske lov "(Pactus Legis Salicae)" ble nedskrevet i årene 507-511 på befaling av merovingerkongen Klodvig I. Dermed er den en av de eldste, bevarte lovsamlinger. Den hører til blant de såkalte «germanske stammelover». I den saliske lov ble den gamle, muntlig overleverte sedvanerett blant de «saliske franker» nedskrevet for første gang. Selv om den sannsynligvis er yngre enn både den visigotiske samling, "Codex Euricianus", og den burgundiske "Lex Burgundionum", rommer den flere opprinnelige germanske trekk, fordi frankerne ikke var romanisert i så høy grad på dette tidspunkt. Artiklene dreier seg om alle mulige rettsforhold, og det fremgår at den skyldige – hvis han var fri mann – nesten alltid måtte betale en pengebot. De ufrie derimot ble straffet med fysisk straff så som pisk eller slag med stokk og i noen få tilfelle også med dødsstraff. Det var altså forskjell på straffene alt etter, hvem som var den skadelidte. Eksempelvis fikk man en bot på 67,5 skilling, hvis man hadde drept en ikke-franker eller romersk borger. Drap på en fri franker ble derimot straffet med en bot på 200 skilling. Med nesten moderne forutseenhet var det bøtestraff for bruk av hånende bemerkninger, og f.eks. ordet «ludder» ble straffet med en bot på 45 skilling. Dessuten inneholdt den saliske lov bestemmelser om arverett og organisering av domstolen. I tilknytning til disse arverettsbestemmelsene ble tronfølgen i mange europeiske monarkier fastlagt slik, at kvinner ikke kunne arve kronen, selv ikke når det manglet mannlige arvinger. Denne særlige bestemmelse i den saliske lov blir i dag ofte forstått som hele innholdet av loven. Bestemmelsen gjelder ennå i visse monarkier, som f.eks. i Liechtenstein, og som husorden i de fleste tyske adelshus. Mange av de monarkier, som brukte den saliske lov gjennom århundrer, har i dag åpnet for kvinnelig arvefølge. Gry Solberg. Gry Solberg (født 1966) er en norsk bildekunstner og grafisk designer fra Nannestad. Hun er utdannet ved Parsons School of Design i Paris. Hennes arbeider er innkjøpt av en rekke institusjoner og firmaer. Hun har siden 1998 drevet eget firma. I sine akvareller viser hun en naiv og underlig verden, full av glede og sterke farger. Teknikken er akvarellfarger og blekk. Hun har mye fantasi i bildene. Stein A. J. Møllerhaug. Stein Arve Jacobsen Møllerhaug (født 1954) er en norsk forfatter, ekspert på datasikkerhet og WhiteHat-hacker. Møllerhaug har skrevet fire romaner, alle omtales som teknothrillere. "Cracker" og "Byteman" blir lagt ut i pdf-format på forfatterens hjemmeside i løpet av 2011. Møllerhaugs siste roman, "Tors hammer" er kun utgitt på denne måten. Han er også en PADI IDC Staff Instructor. Han begynte å dykke i 1996. Frogner (strøk). Frogner (lokal uttale «Frång-ner») er et strøk i Oslo, som både befinner seg i og har gitt navn til bydel Frogner. Strøket er meget kjent, og er relativt stort. Nabolagene Elisenberg og Gimle ligger også i strøket. Avgrensning. Oslo byleksikon beskriver Frogner som «området mellom Frognerkilen og Frognerelva og støter mot nord og øst til Majorstua, Briskeby/Uranienborg og Homansbyen.» Områdeavgresningen vil imidlertid bli nokså forskjellig ut ifra hvem man spør. Grunnet høy status, boligpriser og kjent merkenavn er det også mulighet for at grensene siger inn på nabostrøkenes område, gjerne ved hjelp av eiendomeglernes klassifisering og fordi folk bruker de strøksnavnene de kjenner. Det historiske Frogner er altså ikke nødvendigvis sammenfallende med det nåværende. Historie. "Hovedartikkel: Frogner Hovedgård" Frogner var en gård i den tidligere Aker kommune, nå kjent som Frogner Hovedgård. Gården strakte seg fra Frognerbekken til Skillebekk og fra Frognerkilen til Uranienborg og Majorstustrøket. I sin storhetstid på 1700- og begynnelsen av 1800-tallet var gården eid av familien Anker og deretter familien Wegner. Til slutt var den eid av familien Gade. Det meste av gården ble innlemmet i byen ved utvidelsen i 1878. Mye av arealet ble utparsellert i 1800-årene, og det gjenværende ble kjøpt av Kristiania kommune i 1896 og inngår i Frognerparken. Dagens Frogner. Frognerstrøket er dominert av villabebyggelse mot parken, med leiegårder mot sydøst. Strøket er et av de dyreste i Oslo, grunnet sentrumsbeliggenheten, nærhet til park, og pen arkitektur. Frogner er også et ambassadestrøk. The Vision Bleak. The Vision Bleak er et gothic metal band fra Tyskland dannet i 2000. Bandet består av tidligere medlem i Empyrium, Ulf Theodor Schwadorf, og tidligere Nox Mortis-medlem Allen B Konstanz. Bandets tema er mest orientert rundt grøssere. Ingerid Dal. Ingerid Blanca Juell Dal (født 2. august 1895 i Kristiania, død 27. februar 1985) var en norsk filosofiorientert språkforsker, kjent for sine bidrag til germansk lingvistikk. Hun tok examen artium (1914) og studerte filologi ved Universitetet i Oslo. Etter den første verdenskrig studerte hun matematikk og lingvistikk ved Universitetet i Heidelberg, som med avhandlingen "Lasks Kategorienlehre im Verhältnis zu Kants Philosophie" om Immanuel Kant ga doktorgrad (1925). Hennes andre doktorgrad tok hun ved Universitetet i Oslo som ga henne dr.philos. for avhandlingen "Ursprung und Verwend ung der altnordischen Expletivpartikel of, um" (1930). Dal overtok professoratet i germansk filologi etter Jakob Sverdrup samme sted (1939–65). Hun var spesielt interessert i Thomas Mann, Ernst Cassirer og Wilhelm von Humboldt, og forfatter blant annet en ordbok som ble mye brukt i Norge og Tyskland. Hennes interesser omfavnet også engelsk, gotisk, nordisk, høytysk, nedertysk og nederlandsk, og hun var en forkjemper for riksmål. Legatet "Professor Ingerid Dal og søster Ulrikke Greve Dals pris for humanistisk forskning" (200 000 kroner i 2007) Joe Erling Jahr. Joe Erling Jahr (født 11. november 1981) ble i 2002 først dømt til 16 års fengsel for sin rolle i det rasistisk motiverte Holmlia-drapet, et drap som vakte stor medieoppmerksomhet. Jahr ble dømt sammen med medtiltalte Ole Nicolai Kvisler og hans daværende kjæreste, Veronica Andreassen. De fikk henholdsvis 15 og 3 års fengsel. Jahr og Kvisler anket dommen til Lagmannsretten og fikk ytterligere to år skjerpelse der. Anken til Høyesterett ble avvist. En dom på 18 og 17 år ble dermed gjeldende for Jahr og Kvisler. Jahr er selv voldsoffer idet han, i en alder av 14 år, ble overfalt på T-banen og banket opp av en gjeng barneranere med somalisk bakgrunn. Det er denne episoden som skal ha motivert ham for å søke til det nynazistiske miljøet. Ole Nicolai Kvisler. Ole Nicolai Kvisler (født 23. juli 1979) ble i 2002 først dømt til 15 års fengsel for sin rolle i det rasistisk motiverte Holmlia-drapet, et drap som vakte stor medieoppmerksomhet. Kvisler ble dømt sammen med medtiltalte Joe Erling Jahr og sin daværende kjæreste, Veronica Andreassen. De fikk respektivt 16 og 3 års fengsel. I straffesaken ble Kvisler forsvart av Geir Lippestad. Kvisler og Jahr anket dommen til Lagmannsretten og fikk ytterligere to år skjerpelse der. Anken til Høyesterett ble avvist. En dom på 17 og 18 år ble dermed stående for Kvisler og Jahr. Omstridt arv. Sommeren 2008 ble det kjent at en Ole Nicolai Kvisler ville tildeles 250 000 kroner av en omstridt arv. Dette førte til sterk kritikk fra flere hold, og ikke minst fra Kvistlers drapsoffers mor. Selv om bakgrunnen for tildelingen var hans synspunkter, var det rettssaken som var den umiddelbare årsaken. Pengene stammet fra en arv fra Oslo-kvinnen Clara Weltzin hadde etterlatt for fordeling til "«...organisasjoner og personer som arbeider mot fremmedinnvandring til Norge»". Komiteen som sto for tildeling besto av Erik Gjems-Onstad, Egil Karlsen, Bjarne Pettersen og Norvald Aasen, Pettersen hadde blant annet også foreslått å tildele penger til nazisympatisøren Tore Tvedt, den politiske organisasjonen NorgesPatriotene og lederen Øyvind Heian, men ble frøset ut av styret etter at Gjems-Onstad og Aasen motsatte seg dette. Gjems-Onstad argumenterte for tildeling til Kvisler med at det bare hadde vært ført bevis for at den andre drapsdømte, Joe Erling Jahr, hadde utført drapet. Reaksjonene fra SOS Rasisme var sterke, og i brevs form krevde de at Kongen i statsråd må frata Gjems-Onstad Krigskorset og andre krigsmedaljer. De viste til et punkt i statuttene for Krigskorset: «Hvis en som har Krigskorset viser seg uverdig til å bære det, kan H M Kongen i Statsråd frata ham korset». SOS rasisme skrev at Gjems-Onstads engasjement i arvesaken ble oppfattet som belønning til en av Benjamin Hermansens drapsmenn: «"Hvordan kan da en mann som er dekorert for sin innsats mot nazismen i årene 1940 til 1945, beskjeftige seg med å etterkomme ønskene til mennesker som fremdeles forfekter slike holdninger?"». Gjems-Onstad skrev til sitt forsvar at «"hvis noen i dag støtter Kvisler økonomisk, er det ikke for å støtte drap, men for å hjelpe til å få gjenopptatt straffesaken, til å gjøre opp gjelden til Benjamins mor, Marit Hermansen, og for at Kvisler ikke må leve som gjeldsslave når han slipper ut om en del år"». I slutten av januar 2009 avgjorde Forsvarsdepartementet at Gjems-Onstad skulle få beholde utmerkelsene. Juristene som ble satt på saken grunnla avgjørelsen med at Gjems-Onstads uttalelser lå ved, men samtidig også innenfor ytringsfrihetens rammer. Asgeir Spange Brekke, seniorrådgiver i kommunikasjonsenheten til Forsvarsdepartementet presiserte samtidig at det er veldig viktig for departementet å understreke at «dette på ingen måte, overhodet ingen måte, er en støtte til uttalelsene som Gjems-Onstad har kommet med». SOS Rasisme mente at Forsvarsdepartements behandling av klagen hadde vært slett. Sony Ericsson C902. Forside og bakside av Sony Ericsson C902 Sony Ericsson C902 er en mobiltelefon fra Sony Ericsson. Kamera er satt i fokus. Den har et Cyber-shot kamera på 5.0 mpx. C902 Ukokplatået. Ryttar, filstykke av pazyryk fra 300-tallet f.Kr. Ukokplatået (russisk Укок) er et fjerntliggende og urørt slettelandskap i hjertet av det sørvestlige Sibir, i Altajfjellene i Russland, nær grensen til Kina, Kasakhstan og Mongolia. Pazyryk er navnet på folket som levde i Altajfjellene på dette platået og som en har funnet flere flotte gjenstander etter, inkludert mumier som er bevart i permafrosten. Mange gamle gravrøyser fra bronsealderen er funnet i området og er knyttet opp til pazyrykkulturen, som kan minne om den sagnomsuste Skythia i vest. Uttrykket "kurgan" blir som regel brukt om slike gravplasser. Utgraving i dette området har ført til mange fascinerende funn. Et av de mest kjente funn ble kalt «Isprinsessen» og ble gravd ut av den russiske arkeologen Natalia Polosmak. Tre tatoverte mumier (om lag 300 f.Kr.) ble gravd ut fra permafrosten på Ukokplatået på andre halvdel av 1900-tallet. Ukokplatået er en del av UNESCOs verdensarvsted kallt De gylne fjellene i Altaj, som blir ansett som en viktig miljømessig skatt. Her finner en flere globalt utryddingstruede dyrearter, som snøleopard. Andre utryddngstruede dyr i området som trenger vern er Argalisauen, Steppeørn og Svartstork. I dag er Ukokplatået truet av planer om å bygge en gassrørledning mellom Kina og Russland. Området er også truet av planer om en vei over platået, i tillegg til at de lokale bøndene driver området for hardt. Isprinsessen og andre arkeologiske funn ble funnet like innenfor et landområde som Russland og Kina er uenige om. Innbyggerne i Den altaiske republikken krever tilbake gjenstandene som er tatt fra gravhaugene og som for tiden oppbevares i Novosibirsk. Jakob Sverdrup (1881–1938). Jakob Sverdrup d.y. (født 1881 i Leikanger, død 1938 i Oslo) var en norsk språkforsker. Etter militær utdanning tok han språkhistorisk embetseksamen (1908) og doktorgrad med avhandlingen "Zum germanischen Verbalsystem" (1929). Han ble tilsatt som professor i germansk filologi ved Universitetet i Oslo (1929–38) der han bidro til faget og skrev lærebøker. Hans bok om tysk syntaks ble fullført av hans etterkommer, professor Ingerid Dal. Hans far var statsråd Jakob Liv Rosted Sverdrup, og hans bror var religionsprofessor Georg Johan Sverdrup (1885–1951). Darren Aronofsky. Darren «Dare» Aronofsky (født 12. februar 1969 i Brooklyn, New York) er en amerikansk filmregissør, manusforfatter og filmprodusent Han debuterte i 1998 med filmen «π» (Pi), som handlet om matematikeren Maximillian Cohen. Edvard Eriksen. Edvard Eriksen (født 10. mars 1876, død 12. januar 1959) var en dansk-islandsk billedhugger. Hans mest kjente verk er statuen "Den lille havfrue". Eriksen ble utdannet ved Kunstakademiet 1895–99 og fikk sitt gjennombrudd fem år senere med kunstgruppen "Haabet" (Håpet), hvorpå han ble tildelt akademiets årsmedalje. I 1902 holdt han utstilling på Charlottenborg. Fra 1908 ble han æresprofessor ved akademiet i Carrara i Italia. Ved siden av "Den lille Havfrue" har han skapt Kolosalstatuene til Christian IX, samt Dronning Louises dobbeltsarkofag i Roskilde domkirke, som ble hogget i marmor over tre år fra 1914. Dessuten har han utsmykket "Ny Carlsberg Glyptotekets" nord- og sydvendte fasader med 10 sandstensrelieffer med symboler for kunst og vitenskap. I 1930 ble han ansatt som konservator ved Thorvaldsens Museum og ble to år senere tildelt Dannebrogordenen. Pong. Pong er et videospill som opprinnelig ble lansert som et arkadespill til spilleautomater av Atari den 29. november 1972. Pong er basert på bordtennis og er oppkalt etter lyden som kommer når en bordtennisball blir slått. Pong var et av de første videospillene i hele verden, og det første som oppnådde stor popularitet på både spilleautomater og hjemmekonsoller. I dag er det utviklet utallige versjoner av Pong, og ordet Pong blir oftere sett på som en kategori innen videospill enn som det originale spillet fra 1972. Jeg lovet deg aldri en rosenhave. Jeg lovet deg aldri en rosenhave (originaltittel: "I never promised you a rose garden") er en delvis selvbiografisk bok av den amerikanske forfatteren Joanne Greenberg, skrevet under pseudonymet Hannah Green. Utgitt i 1964. Boka tar opp temaer som schizofreni og psykiatrisk helsevern i USA på 40-tallet. Boka ble filmatisert i 1977. Joanne Greenberg lå selv på psykiatrisk sykehus i fire år, fra hun var 15 til hun var 19. Handling. Deborah er bokas hovedperson, en 16 år gammel jødisk jente som blir innlagt på en psykiatrisk institusjon med alvorlig schizofreni. Hun skader seg selv, blir ofte lagt i tvangstrøye og knytter også etterhvert sosiale bånd med de andre på institusjonen. Hun blir værende der i tre år. New York Giants. New York Giants er et amerikansk fotballlag basert i East Rutherford, New Jersey, som ble etablert i 1920. Laget har hovedkvarter, trener, og spiller hjemmekamper på New Meadowlands Stadium på Meadowlands Sports Complex. Spillerstall. Forklaring på posisjoner se denne linken her. Drakt/uniform. New York Giants har tre drakter tilgjengelig. Giants Fredag (navn). Fredag er et svært sjeldent færøysk, svensk og dansk mannsnavn. Betydningen av navnet er usikker, men er kanskje knyttet til dagen fredag. Merk allikevel at dagen fredag heter "fríggjadagur" på færøysk. "Fredag" er også et populært navn på hester. Utbredelse. "Fredag" som mannsnavn er svært sjeldent, men er i bruk på Færøyene og i Sverige. Det er også kjent brukt i Danmark på 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Andre navn som betyr «fredag». "Paraskevi" er et gresk kvinnenavn som kan bety «fredag». "Gomaa" er et egyptisk mannsnavn som betyr «fredag». Mannsnavnet "Kofi" og kvinnenavnet "Afua" betyr «født på en fredag» på akan, og kvinnenavnet "Mwanajuma" betyr det samme på swahili. Svjatoslav I av Kiev. a> kontrollerte når han ble kronet er markert med rødt, mens det området han erobret er markert med oransje. Bysants er markert med lilla mens de mindre Kazarfyrstedømmene er tegnet med blått. Svjatoslav Igorevitsj (Gammel øst-slavisk: С~тославъ (Свąтославъ) Игорєвичь (Sventoslavŭ Igorevitsjǐ), russisk: Святослав Игоревич, ukrainsk: Святослав Ігорович, bulgarsk: Светослав, gresk: Σφενδοσθλάβος (Sfendoslavos); født 942, død 972) var fyrste i Kievriket. Svjatoslav var sønn av Igor av Kiev og Olga, og ble kjent for sine energiske felttog mot øst og sør, som bidro til at to store østeuropeiske stater kollapset, Khazarriket og Det første bulgarske riket. Svjatoslav undertrykket også Volga-Bulgarerne, Alanerne, og forskjellige østslaviske stammer. Tidvis var han i allianse med Petsjeneger og Madjarer. Svjatoslavs tiårige styre over Kievriket ble preget av rask ekspansjon inn i områdene rundt elven Volga, Den pontisk-kaspiske steppe og Balkan. Mot slutten av sitt korte liv hadde han skapt den største staten i datidens Europa, og han flyttet hovedstaden i riket fra Kiev til Perejaslavets ved Donau i 969. I motsetning til moren som lot seg kristne, forble Svjatoslav med sine forfedres tro. Grunnet hans plutselige død på slagmarken ble ikke erobringene konsolidert til ett rike og uten en ordnet arverekkefølge ledet det til borgerkrig blant hans etterfølgere. Os stasjon. Os stasjon er en jernbanestasjon på Rørosbanen ved Os i Hedmark fylke. Stasjonen ble opprettet ved Rørosbanens åpning i 1877. Ny stasjonsbygningen ble bygd i 1958 rundt hundre meter lengre nord. Norge under Sommer-OL 2008. Norge under Sommer-OL 2008. 85 utøvere fra Norge deltok under Sommer-OL 2008 i Beijing fra 8. til 24. august 2008. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité plukket 10. juni 2008 ut 50 idrettutøvere til den norske troppen., Den 1. juli 2008 offentliggjorde Olympiatoppen tre nye navn til den norske Beijing-troppen som dermed bestod av 61 utøvere, før de siste utøverne ble tatt ut 23. juli. De norske utøverne deltok i tilsammen 16 idrettsgrener, og tok ni medaljer, hvorav tre gull. Piktogram fotball Fotball. Norge slo USA og New Zealand, og ble nummer 2 i gruppe G, men røk ut i kvartfinalen mot Brasil. Piktogram Håndball Håndball. Norge vant alle kampene i gruppespillet, og slo deretter Sverige i kvartfinalen, Sør-Korea i semifinalen og Russland i finalen. Rekorder. OR: Olympisk rekord, ER: Europeisk rekord, NR: Norsk rekord Piktogram landeveissyklingLandevei. Den 1. august trakk Thor Hushovd seg fra konkurransen på grunn av sykdom og ble erstattet av Nordhaug. Frogner (Sørum). Frogner er et tettsted i Sørum kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent 14 kilometer nordvest for kommunesenteret Sørumsand. Kløfta ligger ca. syv kilometer nordover, mens Leirsund ligger fire kilometer sør for Frogner. Fylkesvei 171 går gjennom Frogner. Tettstedet ligger i vestre del av kommunen og er det første tettstedet en kommer til etter avkjøringen fra Europavei 6. Tettstedet. Her ligger Frogner skole, Melvold ungdomsskole, samt flere kommunale og private barnehager. Frogner stasjon, Frogner gamle kirke og Frogner nye kirke ligger også her. Områdene Heksebergåsen (Vardefjellet), Lindeberg og Lunderåsen er boligområder som hører til Frogner-distriktet. Alle barn fra Hekseberg og Lindeberg går på både barneskole (Frogner skole) og ungdomsskole (Melvold ungdomsskole) på Frogner. Barn fra Lunderåsen går på barneskolen Vesterskauen skole som ligger mellom Frogner og Lørenfallet, men de går på Melvold ungdomsskole. Idrett og kultur. På Frogner er det et meget aktivt idrettslag med et flott idrettsanlegg, idrettshall og flerbrukshus. Vegg i vegg med idrettshallen ligger Frogner Grendehus. Det er mange lag og foreninger på Frogner, blant annet et svært aktivt skolekorps, sanitetsforening, menighetsarbeid med Frogner menighetshus som aktivitetssenter, bygdelag, Lionsklubb, velforening og «Stasmusikken» for å nevne noen. Det er fine muligheter for friluftsaktiviteter både sommer og vinter. Spania under Sommer-OL 2008. Spania var en av deltakernasjonene under Sommer-OL 2008 i Beijing i Kina 8.–24. august. 286 sportsutøvere deltok i tjuefem sporter. Spania kom på femtende plass med fem gull-, ti sølv og tre bronsemedaljer. Padleren David Cal var landets flaggbærer under åpningsseremomien Basketball Basketball. Spanias herrelandslag i basketball kvalifiserte for OL da de vant verdenmesterskapet i basketball for herrer 2006. Dette er 11. gang herrelandslaget deltar i OL. Kvinnelandslaget kvalifiserte seg gjennom en egen kvalifiseringsturnering. Boksing Boksing. Én spansk bokser har kvalifisert seg til OL, Kelvin de la Nieve. Sykling. Samuel Sánchez tok gull i landeveissykling. Tennis. Rafael Nadal vant gull i tennis i sommer-OL 2008 i Beijing ved å beseire chilenske Fernando González. Gjenkjøpsavtale. En gjenkjøpsavtale (også kalt repoavtale) er i finans en avtale, som regel kortsiktig, hvor det ved salg av et verdipapir avtales et tidspunkt for tilbakekjøp til en avtalt (normalt høyere) pris. Tilbakekjøpskursen er den prosentvise forskjellen på beløpene ved salg og tilbakekjøp. Slike avtaler kan dermed anses som et midlertidig bytte av verdipapirer mot likvide midler, og har klare likhetstrekk med et vanlig lån. Tidligere brukte Norges Bank gjenkjøpsavtaler for norske statsobligasjoner som en del av likviditetsstyringen, før disse ble erstattet av såkalte F-lån. Jobriath. Jobriath var scenenavnet til artisten Bruce Wayne Campbell, født 14. desember 1946 i Philadelphia, død 3. august 1983. Campbell var glamrockartist i årene 1973-1974. Biografi. Bruce Wayne Campell ble født på landsbygda i Pennsylvania og levde der med sine brødre og far etter at moren Marion drog. Etter et kort opphold i hæren, drog han til California. Han begynte å referere til seg selv som Jobriath, en sammentrekning av "Job" og "Goliath". Hans pianospill og sangstemme imponerte produsentene bak Hair og han ble en del av det berømte Aquarius-ensemblet og spilte rollen som Woof inntil han ble sparket for å ha "dratt oppmersomheten vekk fra andre skuespillere". Han ble deretter med i rockebandet Pidgeon. Coverarbeidet til Pidgeon ble nominert til en Grammy men gruppens unisex-image imponerte ikke platekjøpere. Decca Records droppet dem. Campbell signerte en kontrakt med Elektra Records verdt 500 000 dollar og ble markedsført som den største amerikanske glamartisten av sin manager Jerry Brandt. En stor kampanje ble satt i gang, med Jobriaths nakne torso på busser, musikkmagasiner og på store billboard på Times Square. Hans første LP (Jobriath) ble godt mottatt av kritikere, men var ingen kommersiell suksess. Publikum virket forundret over denne artisten som sang om seksuelle temaer, fremstilte seg selv som en utenomjordisk (ikke ulik David Bowie, Klaus Nomi og Zolar X), og sang i svært ulike stiler og tonelag. Han gikk ikke av veien for å ta opp så pass ulike personer som Jesus og Marlene Dietrich. Jobriath blir sett på som den første popartisten som var åpenlyst homofil. Brandt mistet interessen for artisten og kansellerte deres mye omtalte show. En LP nr 2, Creatures of the Street ble sluppet, men genererte ikke stor interesse. Glam var i ferd med å slukne som genre og hadde rundt 1974 så godt som forsvunnet. Jobriath og hans band la ut på en kort amerikansk turne og deretter var det over for showet. Medlemmer av bandet var Jim Gregory, Steve Love, Greg Diamond og Hayden Wayne. I løpet av de neste tiårene ble Jobriath husket som en av platebransjens dyreste tabber. Han hadde imidlertid en kult av beundrere, særlig blant britiske popartister som Morrissey, Mark Stewart fra The Pop Group, Siouxsie Sioux, Neil Tennant fra Pet Shop Boys og Gary Numan. Jobriath prøvde selv å distansere seg fra sin solokarriere og antok et nytt navn; Cole Berlin. Han antok også en ny stil-kabaret. Resten av sitt liv bodde han fast på Chelsea Hotel og spilte i en lokal diner og i selskaper. Han hadde en 10 års kontrakt med Brandt og kunne derfor ikke spille inn musikk men arbeidet privat på en serie musicals, inkludert den mye omtalte "Popstar". På den tiden hans kontrakt gikk ut var han imidlertid døende av AIDS, en sykdom som til slutt tok hans liv i august 1983. Arv. I november 2004 var Morrissey med på å plukke ut sanger til den første relanseringen av Jobriath-sanger til en CD-utgivelse. Morrissey hadde tidligere prøvd å hyre Jobriath som ekstraartist for sin Your Arsenal-turne, uvitende om at sangeren faktisk var død. Begge studioalbumene som Jobriath hadde gitt ut ble til slutt gitt ut som CDer på slutten av 2007. Begge var remastret og ble gitt ut som mini-vinyl replikaer. Filmen Velvet Goldmine er delvis inspirert av Jobriaths liv. Archibald Campbell, 4. jarl av Argyll. Archibald Campbell, 4. jarl av Argyll (ca. 1507 – 1558) var en skotsk adelsmann og politiker. Han var den eldste sønn av Colin Campbell, 3. jarl av Argyll og Jean Gordon, datter av Alexander Gordon, 3. jarl av Huntly. Archibald ble mistenkt av kong Jakob V av Skottland og hans råd for å ha forårsaket uro på de skotske øyer. Han ble stilt foran kongen og ble mulig satt i fengsel (han ble frigitt og fikk igjen sine posisjoner etter Jakob døde). Han var gift to ganger. Archibald Campbell, 5. jarl av Argyll. Archibald Campbell, 5. jarl av Argyll (1532/1537–1573) var en ledende figur i skotsk politikk i regjeringstiden til Maria Stuart, skottenes dronning, og den tidlige regjeringstiden til Jakob VI. Han fikk jarltittelen etter faren døde i 1558. Da han arvet Argyll ble han den mest mektige adelsmannen i kongedømmet Skottland. Som en gudfryktig protestant ble han snart en av lederne av Herrene av den skotske kongregasjonen sammen med svogeren James Stewart, 1. jarl av Moray, utenomekteskapelig sønn av Jakob V av Skottland. Disse to mennene forhandlet med William Cecil, dronning Elisabeth I av Englands fremste rådgiver, for å sikre engelsk hjelp mot Skottlands herskende regenten, franske Maria av Guise, i Maria Stuarts fravær i Frankrike. De var delaktig og ansvarlige for forhandlingene som førte til Edinburgh-traktaten i 1560. En konsekvens var at engelske og franske tropper i Skottland ble trukket ut. Da den unge skotske dronningen kom heim til Skottland i 1561 gjenvant Argyll og Stewart, nå jarl av Moray, igjen deres viktige posisjoner i landet. Engelskvennligheten som fantes ble bekjempet. Deres berømmelse fikk en brå slutt i 1565 da dronningen giftet seg med Henry Stuart, Lord Darnley. Henry gjorde krav på den britiske tronen og gjorde seg dermed til en fiende av dronning Elisabeth I. Han ledet Argyll og andre protestantiske ledere mot opprør. Archibald døde barnløs i 1573 og hertugtittelen passerte videre til lillebroren Colin. Colin Campbell, 6. jarl av Argyll. Colin Campbell, 6. jarl av Argyll (ca. 1541/1546 – oktober 1584) var en skotsk adelsmann og politiker. Han ble utnevnt til Lord Chancellor of Scotland. Han var den eldste sønnen av Archibald Campbell og hans tredje kone Margaret Graham. Han var en yngre halvbror av Archibald Campbell, 5. jarl av Argyll. Colins besteforeldre på morsiden var William Graham, 3. jarl av Menteith og Margaret Moubray. Colin ble først gift med Joan Stewart. Hun var datter av Henry Stewart, 1. Lord Methven og hans andre kone Janet Stewart. Hennes besteforeldre var John Stewart, 2. jarl av Atholl og Lady Janet Campbel, Archibald Campbell, 2. jarl av Argyll og Elizabeth Stewart (Elizabeth var datter av John Stewart, 1. jarl av Lennox og Margaret Montgomerie). Archibald Campbell, 7. jarl av Argyll. Archibald Campbell, 7. jarl av Argyll (ca 1575 – 1638), også kalt "Gillesbuig Grumach", var en skotsk adelsmann, politiker og militær leder. Han var sønn av Colin Campbell, 6. jarl av Argyll og konverterte til katolisismen, allikevel kjempet han og hans kongelige armeer mot katolske opprørere i 1594 i slaget ved Glenlivet. Han kjempet spesielt mot Gordons of Huntly. I 1619 overtok sønnen Archibald Campbell eiendommene til jarlen. Han ble gjort til ridder av Ordenen det gylne skinn i 1624. Han var i slekt med William Alexander, 1. jarl av Stirling. Archibald Campbell, 1. marki av Argyll. Archibald Campbell, 1. marki av Argyll Archibald Campbell, 1. marki av Argyll (1607 – 21. mai 1661) var "de facto" statsoverhode av Skottland i løpet av trekongekrigen. Han var den mest innflytelsesrike skikkelsen i Covenanterbevegelsen som kjempet for den presbyterianske religionen og skotske interesser i løpet av den engelske borgerkrigen i 1640- og 1650-årene. Archibald Campbell, 9. jarl av Argyll. Archibald Campbell, 9. jarl av Argyll, med kona Archibald Campbell, 9. jarl av Argyll (ca. 1629–1685) var jarl fra 1663 da tittelen ble gjenopprettet to år etter at faren, markien av Argyll, ble henrettet for forræderi. Selv om han ikke hadde de helt samme politiske synspunktene som faren, han støttet ikke opp under covenantene, ble han også henrettet for forræderi etter å ha ledet et mislykket høylandopprør mot kong Jakob VII i 1685. Misnøyen mot kongen fikk ennå et utløp i et opprør ledet av James Scott, 1. hertug av Monmouth. Galitsj-Volynia. Galitsj-Volynia i det 13-14. århundre Galitsj-Volynia (eller Halytsj-Volynia) var et fyrstedømme i middelalderens Øst-Europa. Det oppstod i forbindelse med oppløsningen av Kievriket på slutten av 1100-tallet og eksisterte frem til midten av 1300-tallet. Fyrstedømmet strakk seg fra elvene San og Wieprz i det som i dag er Polen i vest til Rokitno-myrene (I dagens Hviterussland) og Søndre Bug (i Ukraina) i øst. Sammen med Vladimir-Suzdal og Novgorod blir Galitsj-Volynia regnet som de viktigste etterfølgerstatene til Kievriket. Erasmus-programmet. Erasmus-programmet er et utvekslingsprogram for studenter innen EU-området og EØS-området. Programmet ble etablert i 1987. Det har som målsetting å støtte oppbygging av høyere utdanning og gjøre Europa til et attraktivt område for høyere utdanning. Studenter kan få støtte til å studere i en annet land enn hjemlandet, bidraget til norske studenter har de siste årene vært på 1500 kroner pr. måned pluss utenlandsstøtte i Lånekassen. Deltakelse. I studieåret 2006/2007 var det 160 000 studenter og 26 000 lærere som deltok i programmet, og bevilgningene var 450 millioner euro. Dette året kom om lag 2500 utenlandske studenter til Norge, og ca. 1250 norske studenter deltok i Erasmus-programmet, noe som var en nedgang fra tidligere år, da det gjerne var 1500 norske studenter som tilbrakte et semester i et annet europeisk land. Det er ikke bare den norske deltakelsen som har gått ned, også Spania, Irland, Malta, Kypros, Danmark, Finland og Island har hatt færre studenter de siste årene, mens Tyskland, Nederland og Sverige har hatt stagnasjon i deltakelsen. Det er imidlertid økt deltakelse fra land i tidligere Øst-Europa, så det totale antallet holder seg. Tyskland sender flest deltakere på Erasmus-programmet, hele 24 000 studenter deltar årlig, mens Spania mottar flest, over 27 000. Man må ha ett års studiebakgrunn for å kunne søke på et Erasmusopphold. Også lærere ved institusjoner innen høyere utdanning kan delta i opplegget. Navnet. Programmet er oppkalt etter Erasmus fra Rotterdam. Jungelkrigerne. "Jungelkrigerne" (originaltittel: "Euer Weg führt durch die Hölle") er en engelskspråklig tysk action- og eventyrfilm fra 1984 regissert og produsert av Ernst R. von Theumer. Hovedrollene spilles av Sybil Danning, John Vernon, Woody Strode og Paul L. Smith. Filmen er mest kjent under den engelsklydende tittelen "Jungle Warriors". Handling. Et team med kvinnelige fotomodeller skal på location i den mellomamerikanske jungelen. Flyet blir imidlertid skutt ned og kvinnene blir fanget av krigsherren og narkobaronen Cesar Santiago (Smith) og hans private hær. Modellene er uforvarende kommet bort i en kjempemessig narkotikaplantasje som ledes den mystiske Cesar og hans halvgale søster Angel (Danning), som mishandler kvinnene. I det mafiaen ankommer for å hente kokainen setter kvinnene i gang en storstilt flukt som innbefatter en åpen krig med narkobaronens hær. Det oppstår full panikk der alle mer eller mindre skyter på alle. Om filmen. Filmen gikk på norske kinoer i en klippet utgave i 1984. Den ble året etter sluppet i en uklippet versjon utgitt av Nord Video. Sergij Radonezjskij. Sergij Radonezjskij (russisk: Сергий Радонежский; født 1319 i Rostov, død 1392 i Sergijev Posad) var en russisk munk og senere helgen i Den russisk-ortodokse kirke. Sergij grunnla Troitse-Sergijeva Lavra, det viktigste åndelige senteret for den russiske kirken. I 1380 velsignet Sergij Dmitrij Donskoj før Slaget ved Kulikovo. Slaget endte i russisk seier, og ble begynnelsen på befrielsen av Russland fra tartarene. Svøping. Svøping eller reiving er en gammel måte å pakke inn spedbarn på, med tettsittende pledd eller tøy slik at barnet nesten ikke kan bevege kroppen. I gamle dager ble det også brukt bånd for å begrense bevegelsene, og det ble trodd at svøping var viktig for utviklingen av barnets kroppslige holdning. Gaute T. Einevoll. Gaute T. Einevoll (født 1962) er professor i fysikk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Hans forskningsområde er beregningsorientert nevrovitenskap, dvs. matematisk modellering av hjernen og nervesystemet. Einevoll studerte ved Norges tekniske høgskole (NTH), der han i 1985 ble sivilingeniør ved linje for teknisk fysikk. I 1991 ble han doktor ingeniør ved NTH. Deretter var han fra 1991 til 1994 postdoktorstipendiat, hovedsakelig ved Department of Physics ved University of California, San Diego. Einevoll ble i 1994 førsteamanuensis i fysikk ved Institutt for matematiske realfag ved Universitetet i Tromsø, der han senere ble professor. Siden 1996 har Einevoll vært professor i fysikk ved Institutt for matematiske realfag og teknologi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Medfar. Medfar er i kjønnsnøytral ekteskapslov betegnelsen på den av fedrene som ikke har bidratt med sæd til produksjonen av barnet. Drang nach Osten. Drang nach Osten (tysk for «suget mot østen») var et begrep brukt av 1800-tallets intellektuelle og senere i nazistenes propaganda for å forklare Tysklands behov for land og innflytelse i Øst-Europa, begrepet Lebensraum er også knyttet til dette. I noen tilfeller viser begrepet også til den tyske ekspansjonen østover i middelalderen, på tysk benevnt Ostsiedlung og som dekket områder fra Estland i nord til Slovenia i sør. T-Pain. T-Pain (født Faheem Najm'", 30. september 1985 i Tallahassee) er en amerikansk rapper og RnB artist. Han er kjent for sin bruk av auto-tune. T-Pain rapper, synger og er produsent. Hans karriere startet da han lagde en remix på sangen «"Locked up"» til Akon, og fikk Akon til å interessere seg. Nå er han en del av Konvict Muzik sammen med Nappy Boy Entertainment og er blitt kjent verden rundt. Thr33 Ringz. Thr33 Ringz er T-Pains tredje album. Det ble utgitt 11. november 2008. Første singelen er «"Can't believe it"» med Lil Wayne, og den andre er «"Chopped And Screwed"» med Ludacris. Den tredje singelen er «"Freeze"» med Chris Brown. T-Pain er også med på musikkvideoen til Ludacris' «"One More Drink"» og DJ Khaleds «"Go Hard"» sammen med Kanye West. Nappy Boy Entertainment. Nappy Boy entertainment er T-Pain sitt plateselskap. Nappy Boy Allstars Mixtape Vol.1. Nappy Boy Allstars Mixtape Vol.1 er den første mixtape plata med Nappy Boys. Auma stasjon. Auma stasjon er en jernbanestasjon på Rørosbanen i Tynset i Hedmark fylke. Stasjonen ble bygget i 1877 og oppført i panelt tømmer etter tegninger av Peter Andreas Blix. Auma dannet modell for mange av stasjonene langs Rørosbanen. Stasjonen har sidespor til Auma tømmerterminal. Persontrafikken var nedlagt en tid, men ble gjenopptatt i 2006. Auma stasjon ble forsøkt vernet, men ble, grunnet mangel på vedlikehold, revet i 2008. Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk. Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk (Hviterussisk: Беларуская Савецкая Сацыялістычная Рэспубліка [БССР] Belaruskaja Savetskaja Satsyjalistytsjnaja Respublika [BSSR]; Russisk: Белору́сская Сове́тская Социалисти́ческая Респу́блика [БССР] Belorusskaja Sovetskaja Sotsalistitsjeskaja Respublika [BSSR]) var en av 15 delrepublikker i Sovjetunionen. Republikken var en av de fire opprinnelige republikkene som dannet Sovjetunionen i 1922 sammen med Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk og Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk. Historie. Hviterussland var før første verdenskrig en del av det russiske keiserdømmet, og erklærte seg selvstendig for første gang 25. mars 1918 under navnet Den hviterussiske folkerepublikken. Republikken fikk imidlertid ikke leve lenge, og ble gitt tilbake til russerne like etter at krigen tok slutt. 1. januar ble Den sosialistiske sovjetrepublikken Hviterussland oppretta. Den levde heller ikke lenge, og ble etter kort tid en del av Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk og den nyoppretta Litauisk-hviterussiske SSR. Den sistnevnte republikken gikk i oppløsning samme året, 1919, da den polsk-sovjetiske krig pågikk. Da krigen mot Polen tok slutt i 1921, ble det hviterussiske territoriet fordelt mellom Polen, Russland og den gjenoppretta Sosialistiske sovjetrepublikken Hviterussland, som ble med på å grunnlegge Sovjetunionen i 1922 og endra navn til Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk. Det polske autonome distriktet ble oppretta i Hviterussiske SSR i 1932, men mista den autonome statusen i 1935. I september 1939 annekterte Sovjetunionen det polskstyrte Vest-Hviterussland og gjorde det til en del av Hviterussiske SSR. En del av området ble seinere overført til Litauiske SSR. Da FN ble oppretta etter andre verdenskrig, ble Hviterussiske SSR tildelt et sete i generalforsamlinga, sammen med Sovjetunionen og Ukrainske SSR. Etter augustkuppet i 1991, erklærte Hviterussand seg selvstendig fra Sovjetunionen 25. august. Republikken fikk navnet "Republikken Hviterussland" 19. september samme år. 8. desember undertegna Hviterussland Minsk-avtalen sammen med Russland og Ukraina, som gjorde at Sovjetunionen ble erstatta av Samveldet av uavhengige stater (SUS). Demografi. Ifølge sovjetiske tall fra 1959, var 89 % av innbyggerne i Hviterussiske SSR hviterussere, 16 % var polakker, rundt 1 % var ukrainere, mens under 1 % var russere. De største byene var Minsk, Brest, Gomel, Hrodna, Mogilev, Vitebsk og Bobruisk. Sovjetrepublikk Hviterussland Hviterussland Alvdal stasjon. Alvdal stasjon er en av de opprinnelige jernbanestasjonene på Rørosbanen. Den ble åpnet da Rørosbanen ble satt i drift, og ligger i Alvdal i Hedmark fylke. Bellingmo holdeplass. Bellingmo holdeplass er en stopp på Rørosbanen som ligger i Alvdal i Hedmark fylke. Fra 1904 til 1967 var Bellingmo et betjent stoppested. Oktobermanifestet. Oktobermanifestet (russisk: Октябрьский Манифест, Манифест 17 октября) ble utstedt den av tsar Nikolaj II av Russland etter råd fra statsminister Sergej Witte som en respons på 1905-revolusjonen. Dokumentets offisielle navn er "Manifestet for forbedring av statens tilstand" (russisk: Манифест об усовершенствовании государственного порядка). Manifestet imøtegikk den sosiale uro i Russland og lovet å gi sivile rettigheter til folket, blant annet rettssikkerhet, religionsfrihet, trykkefrihet, forsamlingsfrihet og frihet til å organisere seg. Folkelig representasjon i statsdumaen ble også nevnt, videre alminnelig mannlig stemmerett og at ingen lov skulle tre i kraft uten godkjenning av statsdumaen. Manifestet var en forløper for den første russiske konstitusjonen. I realiteten betød ikke manifestet og konstitusjonen så mye, da tsaren fortsatt hadde vetorett over statsdumaens vedtak og oppløste den en rekke ganger. Manufaktur. Manufaktur ("fra lat. manus – hånd, lat. factura – fremstilling") er i Norge brukt om en velassortert forretning som selger klær og hatter, gjerne i samme selskap med et skredderverksted. Tjønna. Badeplassen tjønna med Trysilfjellet i bakgrunnenTjønna ("Dialekt: tjernet") er et tjern i Nybergsund i Trysil kommune i Hedmark fylke. Tjernet er forbundet med Trysilelva med et innløp og utløp. I sørenden av tjernet er det anlagt en badeplass med sandstrand, flytebrygge, hus med WC, kiosk og skifterom. Vanntemperaturen er som regel noe høyere i Tjønna enn i Trysilelva, noe som gjør Tjønna til en av de mest populære badeplassene langs elva. Julius Martov. Julius O. Tsederbaum, med dekknavn Martov Julius Martov (egentlig Julius O. Tsederbaum, født 24. november 1873 i Konstantinopel, død 4. april 1923 i Schömberg) var en russisk politiker. Han var leder for mensjevikene i Russland på starten av 1900-tallet. Martov kom tidlig med i det illegale arbeidet mot tsarismen, som medlem i Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartietet (RSDAP). Han ble forvist til Sibir, ikke langt unna en annen forvist sosialdemokrat ved navn Vladimir I. Uljanov. Disse to hadde en viss kontakt, og forholdet mellom dem skulle bli livslangt men konfliktfylt. Tsederbaum, som brukte dekknavnet «Martov», dro etter forvisningen i eksil og ble sammen med Uljanov (bedre kjent som Lenin) med i styret for partiavisen Iskra (Gnisten). De politiske motsetningene mellom de kom for en dag på partikongressen i London i 1903. Lenins forslag til nye strenge organisasjonsprinsipp ble først nedstemt, men tilhengerne hans fikk flertall under valgene, og kalte seg deretter bolsjeviker, flertalsmenn. Martov og mindretallet ble kjent som mensjeviker, mindretalsmenn. Partiet var fra da delt i to fraksjoner, som senere ble to ulike parti, selv om leninistene/bolsjevikene ikke begynte å kalle seg kommunister før i 1918. Martov argumenterte sterkt mot at partiet skulle styres etter en slags unntakslover som ga ledelsen farlig stor makt. Han fikk støtte bl.a. fra Lev Bronstein (Lev Trotskij) og Rosa Luxemburg. Da første verdenskrig begynte, stemte begge de sosialdemokratiske fraksjonene i nasjonalforsamlinga Dumaen mot krigskreditter. Men snart utviklet det seg en «defensistisk» fløy blant mensjevikene. Martovs venstre-mensjeviker holdt likevel fast på krigsmotstanden. I mars 1917 brøt tsarstyret sammen, og det ble opprettet en provisorisk regjering. Samtidig gjenoppstod arbeiderråd, («sovjeter»), som hadde oppstått første gang under revolusjonsforsøket i 1905. Den provisoriske regjeringen var svak. Dens fremste feil var at den forsøkte å fortsette krigen. I november gjennomførte bolsjevikene sitt kupp under parolen «All makt til sovjetene», og den provisoriske regjeringen falt nesten uten kamp. Martov, som var enig i at en ny midlertidig regjering måtte utgå fra sovjetene, krevde regjeringsrepresentasjon fra alle partiene som var representerte der, og ikke bare ett. Valget til grunnlovgivende forsamling ble holdt. Men da det viste seg at bolsjevikene bare fikk 25 prosent av stemmene, og bondepartiet SR fikk over 50 prosent, oppløste bolsjevikene forsamlingen. Martov protesterte, og krevde en samlingsregjering av alle venstrepartiene. De mensjevikiske avisene ble stengt en etter en, selv om Martov da borger- og intervensjonskrigen begynte fordømte de såkalte «hvite» generalene og deres vestlige hjelpere, og oppfordret til aktivt forsvar for revolusjonen og sovjet-regjeringen. Mens borgerkrigen varte, ble Martovs mensjeviker halvveis tolerert. Men da den var over ble mange arrestert eller drevet i eksil, blant dem Martov. Ved borgerkrigens slutt var stemningen i Russland ifølge historikeren Isaac Deutscher slik at mensjeviker og anarkister uten tvil ville vunnet et fritt valg. Men Lenin og Trotskij sto nå fast på ettpartidiktaturet. Martov slo seg ned i Berlin, der han fremdeles var aktiv, både i den mensjevikiske eksilorganisasjonen og i den såkalte To-og-en-halv-internasjonalen av venstresosialistiske parti, til han døde i 1923. Sky skole. Sky skole er en modellskole som ligger i Larvik, Vestfold. Sky skole er modellskole for fysisk aktivitet og skolemåltider. Skolen ligger ideelt til med flott og spennende natur i nærheten. Uteområdet har ingen grenser og har mange utfordringer til lek sommer og vinter. Skolen har asfaltert akebakke, sandkasser, klatrestativer, husker, basketballbaner, håndballbane, fotballbaner og et flott skileikanlegg. Skolen har også to gapahuker i et område med enkle lekekonstruksjoner. Sky skole bruker utemiljøet som en fast læringsarena. Skolen evner å legge til rette for fysisk aktivitet samtidig som det faglige ivaretas. Grethe T. Bergan er rektor for denne skolen, og holder skolen godt i gang. Mange elever på Sky skole ønsker å skate i friminuttene, og dette ble tatt opp i elevråd. Skatingen har pågått siden våren 2007, og man ser at det er en positiv aktivitet for elevene. Skolen har derfor fast plass til dette, og den har også fått tildelt ei skaterampe av DNB-Nor. Bomullstopptamarin. Bomullstopptamarin (latin: "(Saguinus oedipus) ") er en utrydningstruet vestape som opprinnelig har tilhold i området fra Costa Rica til Colombia i Sør-Amerika. I dag finnes den i vill tilstand bare i Colombias nordligste skogsområder. Det antas å være ca 3 000 eksemplarer igjen av arten, som er representert i Kristiansand Dyrepark. Dyret er et dagdyr, og lever i trær. Apen blir ca 40 cm lang, og veier noe under 500 gram (1/2 kg). Individene kan oppnå en alder på inntil 16 år. Ved fire-seks ukers alder begynner de å ete planteføde. Bomullstopptamarin lever av skudd, frukter, sevje og blader av om lag 50-60 tresorter, og trues av tropisk skogshogst. Apene lever i vill tilstand i grupper på ca 10 individer. Hanestad stasjon. Hanestad stasjon er en av de opprinnelige jernbanestasjonene på Rørosbanen. Den ble åpnet da Rørosbanen ble satt i drift, og ligger i Rendalen i Hedmark fylke. Stasjonen er ikke lenger betjent, men har døgnåpent venterom med WC. Hanestad er en «kulturstasjon» i et samarbeid mellom Jernbaneverket og Kultur og Fritid på Hanestad. Kultur og fritid står for servering og service på stasjonen. Det sosialistrevolusjonære partiet. Valgplakat for det sosialistrevolusjonære partiet ved valget i 1917 Det sosialistrevolusjonære partiet (PSR, SRs, eller Esers; Russisk: Партия социалистов-революционеров (ПСР), эсеры) var et stort politisk parti i Russland på begynnelsen av 1900-tallet. Partiet ble stiftet i 1901 og var demokratisk sosialistisk og dets viktigste velgergrunnlag var leilendingene på landsbygden. Partiet bygget direkte på narodnikbevegelsen som anså at det viktigste potensialet for endring lå hos bøndene. Partiet spilte dessuten en viktig rolle i 1905-revolusjonen. Etter Februarrevolusjonen i 1917 delte det makten med andre demokratiske og liberale krefter i den Russiske provisoriske regjering. I november 1917 vant de flertallet av de nasjonale stemmene i Russlands aller første demokratiske valg (i den russiske konstituerende forsamling), men ble snart splittet og ble så beseiret og ødelagt av bolsjevikene i løpet av den russiske borgerkrigen og påfølgende forfølgelse (den røde terroren). Løvetamarin. Løvetamarin ("Leontopithecus rosalia") er en vestape i gruppen "silkeaper", som opprinnelig holder til i det sørøstre Brasil. Den er ca 40 cm lang (pluss tilsvarende hale), veier 600-700 gram og kan nå en alder på 10-15 år. Løvetamarin (eller løveape) er den største av de såkalte silkeapene. Løvetamarin er en dagaktiv ape som lever i trær, og spiser insekter, edderkopper, padder, egg, små virveldyr, skudd, frukter og blader. Ulike de fleste aper har den klør i stedet for negler. Hanner og hunner ser helt like ut, den er altså ikke dimorf. Hunnene går drektige i 5 måneder. Arten lever i familiegrupper, og holder til høyt oppe trekronene – om lag 30 meter oppe eller mer. Den er truet av skogshogst, og finnes bl.a i Ålborg Zoo og Kristiansand Dyrepark. I vill tilstand er det bare 200-300 individer igjen. Løvetamarin har gylden manke og hode, men lys gylden til hvit kropp. Arten likner den nære slektningen (varianten) Gyldenhode-løvetamarin "(Leontopithecus rosalia chrysomelas)", men sistnevnte har svart kropp og gylden manke. Killer Nun. "Killer Nun" (originaltittel: "Suor Omicidi") er en italiensk thrillerfilm fra 1978 med Anita Ekberg i hovedrollen. Regi er ved Giulio Berruti. Filmen ble i Skandinavia også kjent under den svenske tittelen "Mord i Klostret". Handling. Ekberg spiller rollen som Sister Gertrude, en nonne og sjefssykepleier på et sykehus der en rekke uforklarlige og grusomme drap skjer. Etter en vellykket operasjon sklir hun stadig lengre ut i morfinmissbruk, sinnssykdom og tilfeldig sex med begge kjønn. Hennes irrasjonelle adferd fører til at hun blir mistenkt for å stå bak de grusomme drapene som skjer på eldre mannlige pasienter ved hospitalet. Etterhvert griper sjefen for nonnene inn overfor henne, men det reises tvil om hun virkelig er morderen. Om filmen. "Killer Nun" blir ofte klassifisert som en såkalt «nunsploitation» og «giallo». Filmen ble kontroversiell på 1980-tallet på grunn av dens grafiske skildringer av drap og sex, og ble derfor forbudt eller sluppet i klippet versjon i flere land. "Killer Nun" ble utgitt på DVD i 2004. I Norge. Filmen fikk ikke kinovisning, men var fra desember 1981 å finne på video i en svensk versjon kalt "Mord i Klostret", utgitt av svenske Mariann Video. Denne versjon ble i Norge distribuert av Arne Bendiksen Video AS. Filmen ble omtalt som såkalt «video-nasty» i Storbritannia på 1980-tallet, men det er usikkert om den ble forbudt i Norge. Better Together. «Better Together» er en sang skrevet og sunget av Jack Johnson. Det er første spor på albumet "In Between Dreams", som ble gitt ut i februar 2005. Det ble gitt ut som singel i januar 2006. Sangen nådde plass #24 i Storbritannia. UK Singles Chart. UK Singles Chart er den offisielle britiske single-hitlisten, og lages av The Official UK Charts Company (OCC), basert på den britiske plateindustrien. Listeukene går fra søndag til lørdag, og listene publiseres i Music Week-magasinet, samt online på Yahoo! Music UK (tidligere Dotmusic). Slavofil. Slavofil er betegnelse på tilhengere av en intellektuell bevegelse på 1800-tallet som hevdet at Det russiske keiserdømmet måtte utvikles basert på verdier og institusjoner utviklet fra dets tidlige historie. Slavofile var særlig kritisk til vesteuropeisk kultur og dens innflytelse på Russland. Den slavofile bevegelsen utviklet seg på 1830-tallet i Moskva og blant de viktigste tidlige bidragsyterne var poeten Aleksej Khomjakov og filosofen Ivan Kirejevskij. Bevegelsen hadde stor innflytelse på russisk kultur og også en viss politisk innflytelse. Konstantin Pobedonostsev. Konstantin Petrovitsj Pobedonostsev (russisk: Константин Петрович Победоносцев; født i Moskva, død i St. Petersburg) var en russisk statsmann og jurist. Han fungerte som rådgiver for tre tsarer og overprokurator for Den allerhelligste synode, og regnes som en av mest innflytelsesrike russiske konservative tenkere. I 1861 ble Pobedonostsev privatlærer for kronprins Nikolaj. Etter Nikolajs død fortsatte Pobedonostsev som lærer for Nikolajs yngre bror Alexander (den senere Alexander III). Alexander og Pobedonostsev kom til å stå hverandre nær livet ut. Pobedonostsev var professor i privatrett ved Statsuniversitetet i Moskva 1860-1865, før han ble professor emeritus. I 1868 ble han senator i St. Petersburg, og fra 1874 medlem i statsrådet (den øverste gruppen rådgivere til monarken). I 1880 ble han overprokurator, og dermed øverste verdslige leder for den russiske kirke. Pobedonostsev utgav også en rekke juridiske bøker som fikk stor innflytelse på det russiske rettsystemet før Den russiske revolusjonen. Grønn dvergacara. Grønn dvergacara er en art i gruppen "Nannacara". Det er en fisk som lever i ferskvann fra Aruka-elven i Guyana til Marowijne-elven i Surinam. Den finnes ofte på oversvømte savanner ved kysten. Den blir ca. 8 cm lang og regnes dermed som en dvergciklide. Hannen er større og mer fargerik enn hunnen, og de uparede finnene er lengre. Den lever av makk, krepsdyr og insekter. Grønn dvergacara er en populær akvariefisk og regnes som enkel å drette. De holdes i par eller med en hann og flere hunner. Normalt er det hunnen som pleier yngelen. I denne tiden er hun svært aggressiv. Hannen og eventuelle andre hunner bør derfor flyttes til et annet akvarium mens hunnen har yngel å passe på. Det vitenskapelige navnet kommer av "Nanna" som betyr «liten» på latin, og acara. Epitetet "anomala" er også latin og betyr «usedvanlig» eller «unormal». Spoon Train Audio. Spoon Train Audio er et Oslo-basert uavhengig norsk plateselskap som startet opp i 2007. Det fungerer også som et musikalsk kollektiv og management. Labelet huser blant annet artister som Einar Stray, Lama (Nils Martin Larsen), My Little Pony, Megaphonic Thrift, Cold Mailman og The Little Hands of Asphalt. Spoon Train Audio slo i 2009 seg sammen med bookingbyråene O My Soul og Paper Moon og dannet Spoon Train Live, et bookingbyrå som gjør booking for et titalls norske band, samt setter opp konserter med utenlandske band rundt i Norge. Indiekollektivets største arrangement til nå er Band of Horses i Oslo Spektrum 20. februar 2011. Targowica-konføderasjonen. Symbolsk henging av lederne for Targowica-konføderasjonen, maleri av Jean Pierre Norblin de la Gourdaine (1745-1830) Targowica-konføderasjonen (Polsk Konfederacja targowicka) var en konføderasjon mellom Polen og Litauen, avtalt mellom ledere fra de to land i St. Petersburg den 27. april 1792, med støtte av keiserinne Katarina II av Russland. Konføderasjonen motsatte seg den polske grunnloven vedtatt av Sejmen den 3. mai 1791, særlig bestemmelsene som begrenset adelens privilegier. Teksten som konføderasjonen bygde på ble skrevet av en av generalene til marskalk Grigorij Potemkin. Den 14. mai ble konføderasjonen kunngjort i den lille byen Targowica i Ukraina og den 18. mai invaderte Russland Polen og startet en ny krig uten krigserklæring. Styrkene til Targowica-konføderasjonen slo styrkene som var lojale overfor Det polsk-litauiske samvelde, Sejmen og kong Stanisław August Poniatowski av Polen i den polsk-russiske krigen av 1792. De russiske styrkenes seier fullførte den andre delingen av Polen-Litauen og la grunnlaget for den tredje delingen i 1795 hvor samveldet opphørte å eksistere. Dette resultatet var en overraskelse for de fleste polsk-litauiske tilhengerne av konføderasjonen, deres mål var oppheve grunnloven av 3. mai og gjenopprette status quo. Esplanadparken. Esplanadparken, eller bare Esplanaden ("finsk Esplanadin puisto", populært "Espen") er en park i sentrum av Helsingfors, avgrenset av gatene "Norra Esplanaden" og "Södra Esplanaden", av Svenska Teatern og Mannerheimvägen i vest, og av Salutorget i øst. Parken fremkom første gang i Helsingfors' byplan fra 1812. Parken er en av byens mest populære. På nordsiden av parken står en rekke av byens fineste nyrenessansebygninger. Parken består av tre deler, inndelt av de gatene som krysser parken. Den vestligste delen er "Teateresplanaden" ved Svenska Teatern. I denne delen finnes de to statuene "Saga och sanning" (1932) over Zacharias Topelius og Eino Leino-statuen (1953). Statuen til minne om Topelius vakte reaksjoner da den ble avduket, og en ny, portrettlik statue ble i løpet av kort tid laget. På nordsiden av Norra Esplanaden ligger Stockmanns varehus. Mellom Mikaelsgatan og Fabiansgatan ligger "Runebergsesplanaden". Her står statuen over Finlands nasjonalskald Johan Ludvig Runeberg (1885), utført av Runebergs sønn Walter Runeberg. Runebergs navn finnes ikke på statuen av ham, bare teksten "Suomen kansa maamme laulajalle - Av Finlands folk" Den østlige delen av parken er "Kapellesplanaden", som har fått sitt navn fra restaurant Kapellet, bygd i 1867. I denne delen av parken finnes en fontene omgitt av to statuer av Viktor Jansson. Ville Vallgrens populære fontenestatue Havis Amanda fra 1908 danner overgang mellom parken og Salutorget/havneområdet. Invasjonen av Island i 1940. Operasjon Fork var kodenavnet på den britiske invasjonen av Island, utført av Royal Navy og Royal Marines under andre verdenskrig. Invasjonen begynte tidlig om morgenen 10. mai 1940 med at britiske tropper ble landsatt i Reykjavík, hovedstaden på Island. Uten å møte motstand, gikk troppene i gang med å rive ned kommunikasjonsnettverk, sikre strategiske steder og arrestere tyske borgere. Etter å ha rekvidert lokale transportmidler rykket troppene ut mot Hvalfjörður, Kaldaðarnes, Sandskeiði og Akranes, for å sikre landgangsområder mot muligheten for tyske motangrep. I de følgende dagene ble luftvernsutstyr lagret i Reykjavík og en enhet ble sendt til Akureyri. Kvelden 10. mai utstedte regjeringen på Island en protest som sa at Islands nøytralitet hadde blitt krenket på det groveste, og krevde at de skulle kompensere for all skade gjort. Britene lovet kompensasjon, gode forretningsavtaler, ikke-innblanding i islandske affærer og tilbaketrekning av alle styrker ved krigens avslutning. De islandske myndighetene resignerte i henhold til den pågående situasjonen, samarbeidet de med invasjonsstyrken, selv om at de formelt fulgte en konsekvent nøytralitetspolitikk. Invasjonensstyrken besto av 746 dårlig utrustede og hovedsakelig utrente marinesoldater. Selv om at de lyktes i sin oppgave, var ikke styrken nok til å forsvare en øy på 103 000 km². Den 17. mai ble styrken avløst av 4000 soldater fra British Army, og senere overtok amerikanske styrker, som okkuperte Island for resten av krigen. Bakgrunn. a>" «mindre upopulær på Island enn noen annen dansk monark noen gang hadde vært». Men flertallet av islendingene var ivrige etter å etablere en republikk. Den 9. april 1940 ble både Danmark og Norge invadert av Tyskland, da Wehrmacht igangsatte Operasjon Weserübung. Danmark ble i løpet av fire timer overrennt av tyske tropper. På Island merket man på ikke så mye til krigen, bortsett fra at telegrafforbindelsen med Danmark ble avbrutt. Den 10. april erklærte det islandske parlamentet, Alltinget, Kong Christian X som uegnet til å utføre sine konstitusjonelle plikter, og tilordnet dem til regjeringen på Island, sammen med alle de andre pliktene som tidligere hadde blitt utført av Danmark på vegne av Island. Island var nå helt på egen hånd. Den 12. april utførte Storbritannia Operasjon Valentine, hvor to britiske destroyere anløp Tórshavn og krevde at færøyingene omgående forberedte seg på å ta imot britiske soldater. Dette var begynnelsen på britenes okkupasjon av Færøyene, som først ville ende ved krigens avslutning. Siden 1918, etter en lang periode med dansk styre, hadde Island vært en selvstendig stat i en personlig union med Danmark og med felles håndtering av utenrikspolitikken. Det nylig opprettede kongeriket Island hadde erklært seg som en nøytral stat uten eget forsvar. Unionsloven tillot en revisjon som skulle påbegynnes i 1941 og for en ensidig oppsigelse tre år etter at hvis ikke avtalen ble nådd. I 1928 var alle de politiske partiene på Island enige om at unionsloven skulle avvikles så snart som mulig. Etter den tyske invasjonen av Danmark og Norge ble den britiske regjeringen stadig mer bekymret for at Tyskland snart ville prøve å etablere et militært nærvær på Island. For britene utgjøre dette en utålelig trussel mot britisk styre i Nord-Atlanten. Britene var også ivrige etter å få opprettet baser på Island for selv å kunne dekke GIUK-gapet. Den 9. april sendte den britiske regjeringen en melding til den islandske regjeringen, om at Storbritannia var villig til å hjelpe Island med å opprettholde sin uavhengighet, men krevde til gjengjeld å få opprettet anlegg i Island for å gjøre det. Island var invitert til å delta med Storbritannia i en krig «som krigførende og som alliert». Den islandske regjeringen avviste tilbudet. Patrick Kluivert. Patrick Kluivert (født 1. juli 1976 i Amsterdam) er en tidligere nederlandsk fotballspiller og nåværende assistenttrener for NEC Nijmegen. Kluivert slo gjennom som tenåring på AFC Ajaxs A-lag, og debuterte samtidig på. Kluivert spilte sin første store turnering under EM 1996, da Nederland nådde kvartfinalen. Han deltok også under VM 1998 og EM 2000. I 2000 ble Kluivert toppscorer i EM. Etter flere fremgangsrike år i FC Barcelona førte en mindre vellykket sesong til at Kluivert gikk til Newcastle United. Etter ni måneder flyttet Kluivert tilbake til Spania, denne gang til Valencia CF. Etter ett år der flyttet Kluivert tilbake til Nederland og PSV Eindhoven, og ble på nytt seriemester i nederland. I 2007/2008 sesongen spilte Kluivert for den franske klubben Lille OSC. Flere år med skader og personlige tragedier bidro til at Kluivert aldri helt fant tilbake igjen til sitt toppnivå. I april 2008 tilbø det nederlandske fotballforbundet ham et eksklusivt trenerkurs for nederlandske spillere som har spilt i fem europeiske finaler. Januaroppstanden. «Polen 1863», maleri av Jan Matejko, polske opprørere venter på transport til Sibir Januaroppstanden (Polsk: Powstanie Styczniowe, Litauisk: 1863 m. sukilimas) var et opprør fra innbyggerne i det forhenværende Det polsk-litauiske samvelde (dagens Polen, Litauen, Hviterussland, Latvia og deler av Ukraina og vestlige deler av Russland). Opprøret startet 22. januar 1863 og varte inntil de siste opprørerne ble fanget i 1865. Opprøret begynte som en spontan protest fra unge polakker mot militærtjeneste i den russiske hæren og fikk snart støtte fra høytstående Litauiske offiserer og politikere. Opprørerne var imidlertid i mindretall og hadde underlegne våpen og måtte falle tilbake på geriljataktikk. De klarte ikke å vinne noen store slag eller å ta større byer eller russiske fort. Men opprøret forstyrret effekten av Tsarens avskaffelse av livegenskap, som var ment å få bøndene til å støtte ham. Harde represalier, som offentlige henrettelser og deportasjon til Sibir fikk mange til å oppgi kampen og heller ty til holdningsarbeid med økonomisk og kulturelle forbedringstiltak. Frank Aleksandersen. Frank Aleksandersen (født 30. mai 1953 i Namsos) er en norsk sanger, trommeslager og låtskriver. Han var en periode trommeslager i det jazzinspirerte bandet Vanessa. Han er søskenbarn til trønderrockeren Åge Aleksandersen. I dag arbeider han for Estetik AS. Albumutgivelser. Frank var med på Venessa-albumet "City Lips" som kom i 1975. Første soloalbumet som sanger var "Tilbake til meg selv", og var et pop-album. Albumet kom i 1979, med påfølgende nytt album 2 år senere, "Krampe". Tredje album, "Frank", kom i 1982, og musikken gikk nå i mer retning av av rock. Han turnerte på den tiden under navnet Frank Aleksandersen Band. På albumet "Vi e som vi e", innspilt i Trondheim i 1985, fikk han hjelp av bl.a. Åge Aleksandersen, Marius Müller og Jonas Fjeld. I 1991 kom platen "Rundt i ring", og han sang nå på bokmål og østlandsdialekt istedenfor på trøndersk. Dette albumet var også mer pop-fokusert enn de tidligere. I 1995 kom albumet "Det æ har å gi". I 2005 spilte han inn nytt album, "Uhørt", i Fagerborg Studio i Oslo. Dalsbygda. Dalsbygda finnes flere steder i Norge. Maioppstanden i Dresden. Maioppstanden i Dresden fant sted i Dresden i Tyskland i 1849 og var en av de siste hendelsene i det som senere ble kjent som Revolusjonene i 1848. Oppstanden var et forsøk på å tvinge gjennom grunnloven som hadde blitt vedtatt av Frankfurtparlamentet. Opprøret ble slått ned av prøyssiske og saksiske soldater og over 200 opprørere ble drept. Nannacara aureocephalus. "Nannacara aureocephalus" er en art i gruppen ciklider. Det er en fisk som finnes i ferskvann i Fransk Guyana, hvor den lever på grunt vann ved bredden av sumper og stillestående vann i skogselver. Hannen blir ca. 9 cm lang, hunnen ca. halvparten. Superstition. "Superstition" er en kanadisk grøsserfilm fra 1982 regissert av James W. Roberson. Hovedrollen spilles av James Houghton. Filmen er også kjent under tittelen "The Witch". Handling. Den unge pastoren George Leahy (James Houghton) og familie flytter inn i et gammelt og øde hus i New England som ryktes å være besatt av en ond ånd. Huset har stått tomt i en årrekke og ytterst få av stedets lokale innbyggere tør nærme seg stedet da en rekke mystiske dødfall har rammet tilfeldig besøkende. Etterhvert som den nye familien flytter inn begynner en rekke merkelige og uhyggelige ting å skje. Mennesker forsvinner eller blir drept på de mest uforklarlige og groteske måter. Da Leahy begynner å granske husets forhistorie finner han ut at tomta i 1692 var åsted for henrettelsen av en heks. Nå ønsker heksas ånd hevn over de som har bosatt seg der og pastorens og hans familie står midt i «skuddlinjen». Om filmen. "Superstition" fikk på grunn av dens voldsskildringer problemer med filmsensuren i flere land. I Storbritannia ble den raskt klassifisert som videovold (Video-nasty) og trukket tilbake fra videomarkedet. Filmen har tydelig hentet inspirasjon fra den langt mer kjente grøsseren "The Amityville Horror" fra 1979. I Norge. Filmen fikk ikke kinovisning, men ble i 1983 utgitt på video av Novio AS. Den ble etterhvert dratt inn i videovolds-debatten og ble forbudt rundt midten av 1980-tallet. Røykdykker. thumb thumb En røykdykker brukes i brann- og redningssammenheng både av offentlige brannvesen og industribrannvern. Røykdykkere er iført en vanlig brannmannsbekledning som består av varmebestandig goretexklær med et såkalt "airlocksystem". På ryggen har røykdykkeren en pusteluftflaske som inneholder komprimert luft. Han bruker også en heldekkende ansiktsmaske som festes i hjelmen. Ansiktsmasken lager et overtrykk slik at røykdykkeren hele tiden har tilgang på frisk luft. Dette holder også varme og giftige branngasser unna åndedrettsystemet. Røykdykkere brukes i røykfylte og varme områder, både ved søk og redning og til slokking. Kongeriket Island. Kongeriket Island var et konstitusjonelt monarki som eksisterte fra 1. desember 1918 til 17. juni 1944, da det ble en uavhengig republikk. Opprinnelse under dansk styre. Island hadde vært underordnet det danske kongehuset siden 1380, selv om det formelt var en norsk besittelse og en del av Norgesveldet inntil 1814. I 1874, ett tusen år etter at den første bekreftede islandske bosettingen ble opprettet, ble Island bevilget en viss form for selvstyre av Danmark, og utvidet i 1904. Forfatningen av 1874 ble revidert i 1903, og en minister for islandske anliggender ble plassert i Reykjavík, og gjort ansvarlig overfor Alltinget. Unionsloven av 1. desember 1918 anerkjente Island som suveren stat, men forent med Danmark under felles konge, Christian X av Danmark, som på Island fikk gikk under navnet Kristján X. Island tok i bruk sitt eget flagg, men Danmark krevde fortsatt å styre Islands utenrikspolitikk og militærvesen. Unionsloven skulle opp til revisjon i 1940, og kunne bli opphevet tre år senere dersom man ikke kom frem til en avtale. Dalsbygda (Rauma). Dalsbygda er en liten bygd i Rauma kommune. Bygda er omkranset av høye fjell. Dalsbygda ligger i en sidedal sørøst for Isfjorden. Helt innerst deler dalen seg til de to dalene "Kvanndalen" og "Erstadalen". Lengst inne i "Erstadalen" ender dalen i "Tverrfjellet", en bratt fjellvegg tvers over dalen. Det er to vanlige stier seg opp på fjellet, en på hver side av "Tverrberget". I sør via "Saufonnholet" og i nord "Gluterholet". Lars Dahle vokste opp i Dalsbygda og reiste senere ut som misjonær. Airpics.com. Airpics.com er en norsk nettside, med engelsk innhold og språk, bygget rundt en bildedatabase med godt over 100.000 fly- og flyrelaterte bilder verden over. Fotografer laster opp bilder gjennom sin egen fotograf-konto, og bildene går igjennom en screeningprosess før de aksepteres på siden. Pr 11. juni 2008 ligger det 114 972 bilder fra 2967 forskjellige flyplasser verden over i basen. Mittet. Mittet er en bygd nord i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Mittet er et dalføre som starter nede ved Langfjorden og går sørover. Lengst inne i "Mittetdalen", i sør, starter en sti til turisthytten "Måsvassbu" og over fjellet til Isfjorden. I øst grenser Mittet til Nesset kommune og bygden Vistdal. I vest grenser stedet til Holm og Åfarnes. Kirke for Mittet er Holm kirke. Marstein. Marstein er en gård i Medalen, i Møre og Romsdal. Marstein ligger omtrent midt i Romsdalen cirka én mil sør-øst for Åndalsnes. Nechtan mac Der-Ilei. Nechtan mac Der-Ilei eller Nechtan mac Dargarto ("OIr Nechtan mac Der-Ilei" eller "Nechtan mac Dargarto") (født før 686 – død 732) var pikternes konge tidlig på 700-tallet. Han etterfulgte sin bror Bridei i 706. Han er knyttet til betydelige religiøse reformer i Piktland. Han abdiserte i 724 til fordel for sin nevø og ble selv munk. I årene 728-729 kjempet han han krig på fire fronter for atter å bli konge av Piktland. Bakgrunn. Det har blitt argumentert at Nechtan, sønn av Derile, burde bli identifisert med Nechtan, sønn av Dargart, som er nevnt i "Ulster-annalene" i 720. Dargart er blitt tatt for være Dargart mac Finguine, som døde i 686, et medlem av Cenél Comgaill som var slektsknyttet til Dalriada. På dette grunnlaget, og ettersom den angelsaksiske forfatteren Bede nevner at piktere tillot arvefølge via kvinneledd i unntakstilfeller er det antatt at Der-Ilei var Nechtans mor. Andre brødre og halvbrødre av Nechtan og Bridei ville omfatte Ciniod eller Cináed, drept i 713, Talorgan, sønn av Drest, en halvbror eller fosterbror, holdt fanget av Nechtan det samme året, og kanskje også Congas, sønn av Dar Gart, som døde i 712. En antall senere personer, blant annet Talorgan, sønn av Drest, konge av Atholl, henrettet ved drukning i 739, og Talorgan, sønn av Congus, beseiret i 731 og likeledes druknet i 734, og hans bror som vi ikke kjenner navnet på, kan ha vært assosiert med Nechtans familie. Bede hevdet at forholdene mellom piktere og angelsakserne i Northumbria var fredelige på hans tid. Imidlertid rapporterer "Ulster-annalene" for året 711 om et piktisk nederlag for northumbrianere, ved «Mag Manonn», antagelig i området rundt Stirling hvor kongedømmet Manau en gang hadde vært, og hvor Finnguine, sønn av Deile Roith, ble drept. Ingenting annet er kjent om Finnguine, men ettersom han bar navnet til Nechtans bestefar på farsiden kan bety at han var en slektning av den piktiske kongen. Religiøse reformer. Bedes kirkehistorie ("Historia ecclesiastica gentis Anglorum") inneholder et brev fra abbed Ceolfrid av tvillingklostrene Monkwearmouth og Jarrow til Nechtan om stridsspørsmålet om dateringen av påsken, sendt en gang rundt år 710. Ceolfrid forutsetter at hans mottaker er en utdannet mann, og bekrefter forskeren Thomas Owen Clancys beskrivelse av Nechtan som filosofikongen. Nechtan ble overbevist av Ceolfrid og forvisningen av prester og geistlige assosiert med Iona i 717 kan ha vært knyttet til striden om påsken og munkenes kronraking, men kan også ha vært av andre grunner. Foruten å skaffe Nechtan retningslinjer i henhold til dateringen av påsken sendte Ceolfrid murere og håndverkere for å bidra å bygge steinkirker. At Bede hevdet at Nechtan dedikerte sin kongedømme til sankt Peter har førte til at Nechtan er blitt knyttet til kirkene dedikert til sankt Peter, "Peterkirks", i Rosemarkie, Duffus, Restenneth og andre steder i nordøstlige Skottland. Tronfrasigelse og tilbakekomst. Det er antatt at to av sønnene til Nechtan døde i 710, og det er ikke kjent om han andre overlevende sønner eller døtre. "Tigernach-annalene" noterer i 724 at Nechtan gikk i kloster og overlot tronen til Drest. Selv om identifikasjonen er usikker er det antatt at denne Drest er sønnen av Nechtans halvbror. Kong Drest kan ikke ha hatt et sikkert grep om makten. En Simul, sønn av Drest, kanskje til og med en annen bror av Nechtan ble holdt fanget av Drest i 725. I det samme året døde Brec av Fortriu. Han er antatt fra sammenhengen å ha vært biskop av Fortriu, og da ganske sikkert utnevnt av Nechtan, og den tidligste kjente biskop av Piktland. I 726 fikk Drest satt Nechtan i fangenskap. Dette kan ha involvert ikke noe annet å fjerne den tidligere kongen fra et kloster, hvor han hadde venner og innflytelse, og til et annet hvor Drest hadde kontrollen. I 728 beseiret Óengus, sønn av Fergus, den dunkle historiske skikkelsen Alpín. Det synes som om at på denne tiden, om ikke tidligere, hadde Nechtan forlatt klosterlivet og var i krig med Drest og Alpín. Etter at Alpín var blitt beseiret for andre gang forteller "Tigernach-annalene" at Nechtan igjen ble konge av pikterne. Et slag mellom Óengus’ krigere og Nechtans fiender ved Monith Carno (kanskje Cairn O' Mounth i nærheten av Fettercairn) endte med et nederlag for Nechtans fiender, blant disse er det navngitt Biceot, sønn av Moneit, Finguine, sønn av Drostan, og Feroth, sønn av Finguine. Etter å ha sikret seg kongsmakten igjen regjerte Nechtan fram til han døde i 732 og ble etterfulgt av den handlekraftige Óengus. Ettermæle. a>.Det har blitt foreslått at sarkofagen St Andrews Sarcophagus ble bestilt av Óengus for å oppbevare Nechtans lik, skjønt det er hyppigere blitt antatt at sarkofagen var for Óengus selv. Nechtans tilknytning til sankt Peter kan ha forledet senere krøniker, skrevet i en periode da sankt Andreas (engelsk "Saint Andrew") var av langt større betydning, og til å fremheve konger på 800-tallet som hadde støttet Andreas’ kult. Et antall av senere tradisjoner knyttet tidligere piktiske konger ved navn Nechtan til klostergrunnleggelsen ved Abernethy og kan ha forvekslet disse med denne Nechtan. Nechtans kirkereformer er sett på som en grunn til at det må ha vært knyttet tettere bånd mellom Piktland og Northumbria med merkbare resultater i kunstneriske og håndverksmessige former. Hans forvisning av geistlige fra Iona, heller enn å underkaste seg Roma og Northumbria, markerer begynnelsen på den kommende uavhengige piktiske kirken som uansett forble tett assosiert til Iona, Irland og den keltiske kirkebevegelsen. I tillegg viser det til betydelig kongelig kontroll over kirken i Piktland, en kontroll som synes å ha fortsatt inn i på 800-tallet. Satireroman. En satireroman er en roman som er skrevet ved bruk av det litterære hjelpemiddelet satire. Folk som skriver satireromaner kalles satirikere. Kokand. Kokand (alternativt: Khokand, Khoqand; usbekisk: Quqon; russisk: Коканд; tadsjikisk/persisk: Куканд/کوکند; chagatai: خوقند) er en by i Ferganaprovinsen i det østlige Usbekistan, på den sørvestre kanten av Ferganadalen. Kokands befolkning var 192 500 i 1999 og byen ligger på 409 meter. Kokand ligger i krysningspunktet for gamle handelsveier og langs to viktige veier i Ferganadalen. Kokands eksistens har vært kjent siden 900-tallet, under navnet Khavakend og ble ofte nevnt av reisende med karavanrutene mellom India og Kina. Mongolske styrker ødela byen på 1200-tallet. Dagens by begynte som en befestning i 1732, på ruinene av et eldre fort. I 1740 ble det hovedstaden i et usbekisk fyrstedømme, Khanatet Kokand og det var det religiøse senteret i Ferganadalen, med over 300 moskeer. I 1876 ble byen erobret av russiske styrker under general Mikhail Skobelev og ble en del av russisk Turkistan. Khiva. Khiva (usbekisk: Xiva, Хива; russisk: Хива, Khiva; persisk: خیوه Khiveh); alternative eller historiske navn er blant annet Khorasam, Khoresm, Khwarezm, Khwarizm, (arabisk: خوارزم), Khwarazm, Chiwa, og Chorezm) var hovedstaden i Khwarezm og Khanatet i Khiva og er idag en del av provinsen Khorezm i Usbekistan. Itchan Kala i Khiva var det første stedet i Usbekistan som ble oppført på UNESCOs verdensarvliste, det skjedde i 1991. Peggy. Peggy er en opprinnelig engelsk kjæleform av kvinnenavnet "Meg", som er en engelsk kjæleform av "Margaret". Dette navnet har opprinnelse i greske "Margarites", som er dannet av persiske "margaron", «perle». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. 5S. 5S er en metode med referanse til en liste av fem japanske ord, som oversatt starter med bokstaven S. Metoden karakteriseres ofte som «standardisert opprydding», men er mye mer enn dette. 5S er en filosofi og en måte å organisere og administrere arbeidsplassen og arbeidsflyten med den hensikt å forbedre effektiviteten ved å eliminere sløsing, forbedre flyt og redusere overflødig prosessering. Hva er 5S? 5S er en metode for å organisere en felles arbeidsplass for å gi best mulig moral og effektivitet. Målet er at alle til enhver tid vet hvor alt er og ikke bruker tid på å lete. Det skal være raskt å se at noe mangler fra sin dediserte plass. 5S fokuserer på "hva" som skal beholdes, "hvor" det skal oppbevares og "hvordan". De 5S-ene står for. Fase 1 – Seiri (整理) Sortere: Gjennomgå alt verktøy, materiell, utstyr, mm. på arbeidsplassen og beholde kun det nødvendigste. Alt annet kastes eller lagres et annet sted. Fase 2 – Seiton (整頓) Systematisere: Fokuserer på effektivitet ved å organisere verktøy, materiell og utstyr på en slik måte at arbeidsflyten blir mest mulig effektiv ved å ha alt utstyr på riktig plass der det trengs. Fase 3 – Seisō (清掃) Skinne: Systematisk rydding slik at alt utstyr blir satt tilbake på sin opprinnelige plass etter bruk. Dette skal være en del av de daglige rutinene og ikke basert på skippertak med rydding når det er blitt rotete. Fase 4 – Seiketsu (清潔) Standardisere: Standardisere arbeidsoppgaver og rutiner slik at enhver vet eksakt hva eget ansvarsområde er. Fase 5 – Shitsuke (躾) Sikre: Vedlikeholde og forbedre standarder og rutiner. Straks de foregående 4S-er er innført, blir de den normale arbeidsformen. Det skal sikres at fokus beholdes og at en ikke sklir tilbake til gamle arbeidsformer. Transkaukasus. Kart over Transkaukasus under Sovjetsamveldet Transkaukasus eller Sør-Kaukasus (russisk: Закавказье – "Zakavkazie", oversatt: "På andre siden av Kaukasus") er et geografisk område som ligger mellom Russland i nord og Tyrkia og Iran i sør, og omfatter landene Armenia, Georgia og Aserbajdsjan. Transkaukasus består av den sørlige delen av fjellkjeden Kaukasus i nord, det armenske høylandet og Talysjfjellene i sør, og lavland og sletteområder mot Svartehavet i vest og Det kaspiske hav i øst. Etter at Det russiske keiserrike brøt sammen, ble Den transkaukasiske demokratiske føderale republikk etablert i februar 1918, men denne opphørte allerede i mai samme år, som følge av krigføringen mot Det osmanske riket i første verdenskrig og de store indre motsetningene. Området var i perioden 1922 til 1934 en felles republikk innen Sovjetunionen under navnet Den transkaukasiske SFSR, som senere ble delt opp i tre separate sovjetrepublikker. Hele Transkaukasus lå under Sovjetunionen frem til 1991, da de tre landene ble selvstendige. Etter samveldets oppløsning har det vært en rekke konflikter i området, blant annet Abkhasia og Sør-Ossetia som søker selvstendighet fra Georgia, og Nagorno-Karabakh som Armenia og Aserbajdsjan strides om. Landene i området produserer olje, mangan, te, sitrusfrukter og vin. Goethemedaljen. Goethemedaljen (etablert 1955) deles årlig ut av det tyske Goetheinstituttet til utlendinger (unntaksvis også tyskere) som har gjort en fortjenstfull innsats til pleie av tysk språk utenlands, og for å støtte opp under internasjonalt kulturelt samarbeid. Siden 1975 har Goethemedaljen hatt status av en offisiell utmerkelse i Tyskland. Utdelingen skjer på Goethes fødselsdag. Tilsammen har 312 kvinner fra 57 land mottatt medaljen (2006). Den norske Ingerid Dal er en av dem. Finlandiahuset. Finlandiahuset er et konserthus- og kongresssenter ved Tölöviken i Helsingfors. Huset ble tegnet av Alvar Aalto og sto ferdig i. Konsertsalen har plass for 1700 tilhørere. Kongresshallen har rom for mellom 450 og 900 personer, avhengig av type arrangement. Finlandiahusets åpningskonsert ble holdt 2. desember 1971. Kongressfløyen ble åpnet i 1975, like før OSSE-toppmøtet i Helsingfors 1975, med 32 statsledere til stede. Slutterklæringen fra møtet ble underskrevet i Finlandiahuset. Arkitektur og design. Alvar Aalto fikk til oppdrag å planlegge et konsert- og kongresshus, som skulle være første del av en større byutviklingsplan for området rundt Tölöviken, en plan som Aalto hadde presentert i 1961. Planen inneholdt forslag om flere kulturbygg langs vikens vestre strand, men Finlandiahuset er det eneste som ble realisert i forhold til denne planen. Bygget karakteriseres av en lang bygningskropp, med et auditorium som skyter opp over den horisontale taklinjen. Fasaden er dekket av marmor fra Carrara i Italia, mens taket er dekket med kobber. Vindusinnfatningene er av teak. Marmor brukes også i interiøret, sammen med detaljer i tre og keramikk. Inne i konsertsalen veksler hvit marmor med koboltblå vegger. Finlandiahuset har vært plaget av noen konstruksjonsfeil. De 3 cm tynne marmorskivene fikk bølgeform og ble vridd. På 1990-tallet ble man nødt til å skifte ut platene, fordi det også var en fare for at de kunne løsne og falle av. Det ble vurdert å bruke hvit finsk granitt til erstatning, men Museiverket og Alvar Aalto-selskapet mente at dette ville være i strid med byggets arkitektur. Ny, tykkere marmor ble montert i 1998, men pr 2006 ble det rapportert at problemet hadde kommet tilbake. Flere av Aaltos andre marmorkledte bygninger i Helsingfors er berørt av det samme problemet. Konsertsalens akustikk har også blitt kritisert. Dens form, som Aalto hentet fra et klassisk gresk amfiteater, er velegnet for muntlig fremføring, men fungerer dårligere for store konserter. Aleksandr Herzen. Aleksandr Ivanovitsj Herzen (russisk: Александр Иванович Герцен; født i Moskva, død i Paris) var en ledende russisk, vestlig orientert, skribent og filosof, kjent som «den russiske sosialismens far». Herzen har blitt sett som den som la det politiske grunnlaget for at livegenskapen for russiske bønder ble opphevet i 1861. Anton Jervell. Anton Jervell (født 14. juni 1901, død 29. desember 1987) var en norsk overlege og professor, kjent for sine bidrag til vitenskapen. Han tok medisinsk eksamen (1925) og studerte ellers i Wien, Paris, England og USA, samt dr.med. på avhandlingen "Elektrokardiographische Befunde bei Herzinfarkt" (Kistes forlag, 1936) om bruk av elektrokardiografi ved hjerteinfarkt. Med Fred Lange-Nielsen oppdaget han «Agdergenet» også kjent som «Jervell og Lange-Nielsens syndrom» (JLNS) (1953). Jervell hadde sin kliniske utdannelse fra Ullevål sykehus, Rikshospitalet og Gades patologiskanatomiske Institutt ved Haukeland sykehus. Siden virket han som overlege ved medisinsk avdeling, Tønsberg sykehus (1938–56) og Ullevål sykehus (1956–71), samt utnevnt til professor ved Universitetet i Oslo (1956–71). Etter pensjonering praktiserte han indremedisin (1971–80). Han var langtids medlem av Statens Sykehusråd, styreformann i Norsk Medisinaldepot, formann i Det norske råd for hjertekarsykdommer (1966–69), og medlem av Den faste Farmakopekommisjon. Han var far til medisinprofessor Jak Jervell. Mount Cook. Aoraki/Mount Cook er New Zealands høyeste fjell. Det er 3754 meter høyt og befinner seg på Sørøya. Den er del av fjellkjeden Søralpene. Indravarman I. Indravarman I var konge i Khmerriket i det som i dag er Kambodsja fra 877 til 890. Indravarman I overtok etter sitt søskenbarn Jayavarman III. I løpet av sin regjeringstid klarte han å utvide riket uten å krige, og han satte igang store byggeprosjekter finansiert av handel og jordbruk. I 879 bygget han tempelet Preah Ko ved Roluos, hovedstaden som lå i nærheten av dagens Phumi Rôluos, og dette tempelet viser en ny fase innen Khmerarkitektur. Han fikk bygget en kunstig innsjø som fungerte som et reservoar der, en del av et omfattende irrigasjonssystem. Han grunnla også byen Hariharalaya hvor han bygde Bakongtempelet i 881. Indravarman I ble etterfulgt av sin sønn Yasovarman I. Ivan III av Russland. Ivan III Vasiljevitsj (russisk: Иван III Васильевич) (22. januar 1440 – 27. oktober 1505), også kjent som Ivan den store, var storfyrste (russisk: вели́кий князь – "velikij knjaz") av Storfyrstedømmet Moskva, og brukte også den mer storslåtte tittelen «storfyrste av hele Russland» (i vestlig litteratur ofte feilaktig oversatt som «alle Russland»). Ivan III kalles også «samleren av de russiske land», da han tredoblet landets territorium, og la grunnlaget for den russiske nasjonalstaten. Han var med 43 års regjeringstid den lengst herskende monark i Russlands historie. Under han regjeringstid ble Novgorod erobret, den gyldne horde knust, og den ortodokse kirkens senter ble flyttet til Moskva etter Konstantinopels fall. Han førte en ekspansjonspolitikk mot vest og hans kamp om Østersjøen førte til konflikt med Litauen, Sverige og Livland. Han lokket også dyktige italienske byggmestere til Moskva, som fikk i oppdrag å renovere og omskape Moskvas Kreml. Under Ivan III's styre ble også byens første bygninger i stein oppført. Bakgrunn. Ivans foreldre var Vasilij II og Maria av Borovsk. Han var samregent med sin far de siste år av hans liv, og etterfulgte han i 1462. Ivan holdt urokkelig fast ved samlingspolitikken til sine forgjengere, men var likevel forsiktig, på grensen til det engstelige. Han unngikk så langt som mulig voldelige konfrontasjoner med sine naboer helt til alle omstendigheter var særdeles gunstige, og foretrakk alltid heller å oppnå sine mål gradvis og via omveier. Storhertugdømmet Moskva var på denne tid blitt en kompakt og mektig stat, mens dets rivaler var blitt svekket; en meget fordelaktig tilstand for de spekulative aktivitetene til en statsmann av Ivan III's bemerkelsesverdige karakter. Erobringen av Novgorod. Hans første foretak var en krig med Republikken Novgorod, som hadde utkjempet en rekke kriger helt tilbake til i hvert fall Dmitrij Donskojs regjeringstid over Moskvas religiøse og politiske suverenitet generelt og mere spesifikt over Moskvas forsøk på å erobre landområder fra Novgorod i Nordre Dvina-regionen. Novgorod var urolig over Moskvas voksende makt, og hadde forhandlet med Litauen i håp om å kunne plassere seg selv under beskyttelse av Kasimir IV, konge av Polen og storfyrste av Litauen, en potensiell allianse som Moskva så på som apostasi fra Den ortodokse kirke. Ivan gikk til felts mot Novgorod i 1470, og etter at hans generaler to ganger i løpet av sommeren 1471 hadde beseiret republikkens styrker, ved Slaget ved Sjelon-elva og deretter ved Nordre Dvina, var Novgorod tvunget til å akseptere en fredsavtale, hvor de gikk med på å avslutte sin tilnærming til Litauen og måtte avstå en betydelig del av sine nordlige territorier, samt å betale en krigserstatning på 15 500 rubler. a> (1487–91) ble bestilt av Ivan fra italienske arkitekter. Ivan besøkte byen Novgorod flere ganger i løpet av de neste årene, og arresterte flere pro-litauiske bojarer og konfiskerte eiendommene deres. I 1477 kom det to utsendinger fra Novgorod, som hevdet å være sendt av erkebiskopen og hele byen, og tiltalte Ivan i en offentlig audiens som "Gosudar" (hersker eller monark) i stedet for det vanlige "Gospodin" (herre). Ivan grep straks tak i dette som en anerkjennelse av hans overhøyhet. Da Novgorod avviste utsendingene (en av dem ble drept på vetsjen sammen med flere andre av pro-Moskva fraksjonen) og åpent sverget foran Moskvas ambassadører at de ville vende seg mot Litauen igjen, marsjerte han mot dem igjen. Novgorod innså at de var forlatt av Kasimir IV og omringet på alle sider av Moskvas armeer, som okkuperte de største klostrene rundt byen, og anerkjente Ivans direkte styre over byen og dens enorme oppland i et dokument undertegnet og beseglet av erkebiskop Feofil av Novgorod (1470–1480) den 15. januar 1478. Påfølgende opprør (1479–1488) ble straffet ved at alle de rikeste og eldste familiene i Novgorod ble tvangsflyttet til Moskva, Vjatka og andre sentralrussiske byer. Erkebiskop Feofil ble også sendt til Moskva for å ha konspirert mot storfyrsten. Fullføring av samlingen av de russiske land. Den rivaliserende Republikken Pskov kunne tilskrive sin egen fortsatte politiske eksistens til den iveren de la for dagen i å hjelpe Ivan mot sine gamle fiender. De øvrige fyrstedømmene ble praktisk talt absorbert, ved erobring, kjøp eller giftemål: Jaroslavl i 1463, Rostov i 1474, og Tver i 1485. Ivan nektet å dele erobringene med sine brødre, og hans påfølgende innblanding i de interne politiske forholdene i brødrenes egne, arvede fyrstedømmer, gjorde at han ble innblandet i flere kriger mot dem, som han gikk seirende ut av, til tross for at brødrene fikk hjelp av Litauen. Som en konsekvens av krigene mot brødrene fastsatte Ivan en ny regel, formelt fastsatt i hans testamente, som medførte at domenene til alle hans slektninger ved deres død skulle gå direkte til den herskende storhertugen, i stedet for som tidligere å gå til fyrstenes arvinger. Dette satte et endelig punktum for alle disse halv-uavhengige småfyrstene. Innenlandsk politikk. Portrett av Ivan III fra 1600-tallets "Tituljarnik" Moskvas regjeringsform endret seg i høy grad under Ivan III, og antok en ny autokratisk form. Dette var ikke bare en naturlig konsekvens av Moskvas nyvunne hegemoni over de andre russiske landene, men skyldtes også nye ønsker om og krav på imperiestatus. Etter Konstantinopels fall var Den ortodokse kirkes kanonister tilbøyelige til å anse Storhertugene i Moskva som etterfølgere til de bysantinske keiserne. Ivan selv ser ut til å ha ønsket ideen velkommen, og han begynte å titulere seg som tsar i sin korrespondanse med utlandet. Denne utviklingen sammenfalt med en endring i Ivan III’s familieforhold. Etter dødsfallet til hans første kone, Maria av Tver (1467), giftet Ivan seg (etter forslag fra pave Paul II i 1469, som derved håpet å binde Russland til Den hellige stol) med Sofia Paleologa (også kjent under sitt opprinnelige greske og ortodokse navn Zoe Palaiologina). Hun var datter av Thomas Palaiologos, despoten av Morea, som gjorde krav på Konstantinopels trone som bror av Konstantin XI, den siste bysantinske keiser. Men prinsessen frustrerte pavens håp om å forene de to trosretningene ved å bifalle den ortodokse kirke. På grunn av sine familietradisjoner oppmuntret hun til imperiale tanker i sin ektemanns hode. Det var gjennom hennes innflytelse at Konstantinopels seremonielle etikette ble antatt ved hoffet i Moskva (sammen med den keiserlige dobbeltørn og alt som det impliserte). Og det var hennes sønn Vasilij, ikke Maria av Tvers sønn, Ivan, som til slutt ble kronet som sin fars samregent 14. april 1502. Storhertugen holdt seg i stadig større grad på avstand fra og hevet over sine bojarer. Det gamle patriarkalske styresystemet forsvant. Bojarene ble ikke lenger konsultert i statens anliggender. Monarken ble hevet over kritikk og påvirkning, mens bojarene ble redusert til avhengighet av monarkens vilje. Bojarene motsatte seg naturligvis denne omveltningen og kjempet mot den, til å begynne med med en viss suksess. Det var under Ivan III at den nye russiske Sudebnik, eller lovbok, ble samlet av den russiske skribenten Vladimir Gusev. Ivan gjorde sitt ytterste for at hans hovedstad skulle bli en verdig arvtaker til Konstantinopel, og med det for øye inviterte han mange utenlandske arkitekter, mesterbyggere og kunstnere til å bosette seg i Moskva. Den mest kjente av disse var den italienske Aristotile Fioravanti, som bygget flere katedraler og palasser i Kreml, blant annet Uspenskijkatedralen, hvor de fremtidige tsarene skulle krones. Disse ekstraordinarære monumentene innen Moskva-kunsten forblir et varig symbol på Ivan III’s makt og storhet. Politikk overfor utlandet. "Ivan III river i stykker brevet fra khanen" Det var under Ivan III at Russland kastet av seg «Tatarenes åk.» I 1480 nektet Ivan å betale den sedvanlige skatten til storkhanen Ahmed. Men da storkhanen kom marsjerende mot han begynte Ivans mot å svikte, og bare de sterke oppfordringene til den modige og høysinnede biskopen i Rostov, Vassian Patrikejev, klarte å få han til å gå i felten. De russiske og tatariske armeene møttes og sto på høsten mot hverandre på hver sin side av elva Ugra. Men etter å ha stått og stirret på hverandre noen dager, trakk Ahmed seg 11. november tilbake til steppene. Det påfølgende året, mens han forberedte en ny ekspedisjon mot Moskva, ble storkhanen plutselig angrepet, jaget og drept av Ibak Khan av Nogaj-horden, hvoretter Den gyldne horde gikk i oppløsning. I 1487 ble Kazan-khanatet, en av hordens avleggere, av Ivan III redusert til en vasallstat, som dog i hans siste år brøt seg løs fra hans overhøyhet. Med de andre muslimske makthaverne, khanen av Krim-khanatet og sultanene i Det osmanske riket, var Ivans forhold fredfulle og endog vennskapelige. Krimkhanen, Meñli I Giray, hjalp han mot Storhertugdømmet Litauen og muliggjorde åpning av diplomatiske forbindelser mellom Moskva og Istanbul, hvor den første russiske delegasjonen dukket opp i 1495. Under Ivans styre begynte også de kristne herskerne i Kaukasus å anse de russiske monarkene som deres naturlige allierte mot de regionale muslimske maktene. Det første forsøket på å smi en allianse ble gjort av Aleksander I, konge i det lille georgiske kongedømmet Kakheti, som sendte to delegasjoner til Moskva, i 1483 og 1491. Men ettersom russerne fremdeles var for langt unna Kaukasus, hadde ingen av disse reisene noen innvirkning på hendelsesforløpet i regionen. I Norden inngikk Ivan III en offensiv allianse med Hans av Danmark, og holdt regelmessig korrespondanse med Keiser Maximilian I, som kalte han en "bror". Han bygget en sterk festning i Ingria kalt Ivangorod etter seg selv, som viste seg å være av stor betydning for russerne i den krigen mot Sverige 1496-1499, som kom etter Ivans fengsling av de Hanseatiske handelsmennene i Novgorod. Den neste utvidelsen av Moskvas domene ble muliggjort av Kasimir IV’s død i 1492, da Polen og Litauen igjen skilte lag. Den litauiske tronen var nå besatt av Kasimirs sønn Aleksander, en svak og letargisk fyrste som var så ute av stand til å forsvare sine territorier mot de iherdige russiske angrepene at han forsøkte å berge dem gjennom en ekteskapskontrakt, og giftet seg med Ivans datter Helena. Men Ivans tydelige besluttsomhet på å tilegne seg så mye av Litauen som mulig tvang til slutt Aleksander til i 1499 ty til våpen mot sin svigerfar. Litauerne ble jaget på flukt ved Vedrosja (14. juli 1500), og i 1503 var Aleksander fornøyd med å kjøpe seg fred ved å avstå til Russland Tsjernigov, Starodub, Novgorod-Severskij og seksten andre byer. Flake (sang). «Flake» er en sang skrevet og sunget av Jack Johnson. Det er Johnsons debutsingel og ble sluppet i 2002 som den første og eneste singelen fra albumet "Brushfire Fairytales". «Flake» var en mindre suksess for Johnson i USA, hvor han for første gang kom på U.S. Billboard Hot 100, plass #73. Sangen ble også stor i New Zealand, hvor den som høyeste plassering kom på #6. «Flake» er fortsatt blant Jack Johnsons 10 største singler, og den mest kjente singelen i New Zealand. Preah Ko. Preah Ko (Khmer ប្រាសាទព្រះគោ "Den hellige okse") var det første tempelet som ble bygget i den historiske og nå forlatte byen Hariharalaya (i området som i dag er kjent som Roluos), og det ligger omtrent 15 km sørøst for hovedgruppen av templer i Angkor, Kambodsja. Tempelet ble bygget i 879 under Khmerkongen Indravarman I til ære for medlemmer av kongens familie, som i tempelet blir satt i sammenheng med hinduguden Shiva. Etymologi. Preah Ko har fått sitt navn etter de mange statuene av okser som står på framsiden av tempelet vendt mot templets hovedtårn. Man tror at disse statuene skulle representere Nandi, oksen Shiva ofte red på. Historie. Preah Ko er kjent for de vakre og intrikate utskjæringene Indravarman I, nevøen til Jayavarman II som regnes som Khmerrikets grunnlegger, overtok tronen i 877, og satte raskt i gang med flere store byggeprosjekter. Det første av disse var Preah Ko, som sto ferdig i 879. Templet ble i 880 dedikert til en "devaraja" av kong Indravarman I. Tempelet. Preah Ko består av seks mursteinstårn, plassert i to rekker med tre tårn i hver, på en plattform av sandstein. Tårnene vender mot øst, og det forreste tårnet i midten er det høyeste. Dette tårnet er dedikert til Jayavarman II. Tårnet til venstre er dedikert til Prithivindreshvara, Indravarmans far, og tårnet til høyre til Rudreshvara, hans bestefar. De tre tårnene i bakerste rekke er dedikert til konene til disse tre. Alle tårnene har avbildninger av Shiva. Litteratur. Michael Falser: The Pre-Angkorian Temple of Preah Ko. A Sourcebook of the History, Construction and Ornamentation of the Preah Ko Style. White Lotos Publication. Bangkok 2006. (200 pages, ISBN 974-4800-85-2) Réka. Réka er et ungarsk kvinnenavn fra 1100-tallet. Navnet har hunisk opprinnelse, og lød opprinnelig "Rika", avledet av det tyrkiske navnet "Arikan". Over tid har navnet skiftet til ulike former som "Kreka" eller "Rekam" og til sist "Réka". Navnet har avledede kjælenavnsformer som "Réki" and "Rékus". Den første kjente person med dette navnet er datteren til hunerprinsen Keve og den første konen til hunerkongen Attila. "Réka" har ungarske navnedager 6. februar og 10. november. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Englandsfarten. Englandsfarten og sjeldnere Nordsjøfarten er navn brukt på båttrafikken mellom det okkuperte Norge og Storbritannia (særlig Shetland, Orknøyene og Skottland) under andre verdenskrig. Personer som reiste med båtene ble gjerne betegnet som englandsfarere. Historie. Flyktningetrafikken fra vestlandskysten startet allerede våren 1940, mens kampene fremdeles pågikk i Nord-Norge. I begynnelsen ble hver enkelt båtlast improvisert, etterhvert ble det dannet løst organiserte «eksportorganisasjoner». Trafikken gikk stort sett med fiskeskøyter, men flere tok seg over Nordsjøen på egen hånd i åpen båt, til og med i robåter. En regner med at 3293 englandsfarere kom til alliert havn i sivile båter. I tillegg ble under okkupasjonen 336 bragt ut med fiskeskøyter rekvirert av norske eller britiske militære, eller ombord på norske krigsskip. Totalt regner en med 3629 registrerte englandsfarere. Omkring 300 båter deltok. Den 26. september 1941 forordnet reichskommisar Josef Terboven dødsstraff for «den som uten tillatelse forlater de besatte norske områder i den hensikt å begi seg til en fiendestat eller til områder som er besatt av fiendestater, eller treffer forberedelser hertil». I 1942 ble eksportorganisasjonene bak englandsfarten rullet opp av tysk etterretning og Gestapo med god hjelp av Henry Rinnans agenter. I perioden 1941–42 ble 121 nordmenn tatt av tyskerne i forbindelse med englandsfarten. 51 nordmenn ble dødsdømt og henrettet som flyktninger eller for å ha forberedt flukt over Nordsjøen. Ytterlige 5 ble henrettet for å ha deltatt i organisasjon av flyktningerutene. En ble skutt under flukt. Flere døde i fangenskap. Den siste store flyktningetransporten med fiskeskøyter fant sted i februar 1942, da 41 flyktninger tok seg til Lerwick ombord i motorkutter «Rupee». Etter dette opphørte i all hovedsak den sivile flyktningetrafikken over Nordsjøen. Den ble erstattet av operasjoner utført av Shetlandsgjengen – først med fiskeskøyter, fra 1943 med ubåtjagerne KNM «Hitra», KNM «Hessa» og KNM «Vigra». 16 båter totalforliste og 137 mennesker omkom i forlis eller ulykker. Relatert til englandsfarten, men ikke regnet med i tapstallene ovenfor, er også Telavåg-tragedien. Ettermæle. I de første årene etter andre verdenskrig ble et omfattende norsk og britisk arkivmateriale omkring flyktningetransporten over Nordsjøen destruert av plasshensyn. Den som særlig har æren for at englandsfarten er dokumentert, er historikeren Ragnar Ulstein som på 1960-tallet la ned et stort arbeide med lydbåndintervju av deltakerne og innsamling av arkivfragmenter, dagbøker, brev og private rapporter. Dette arbeidet er nedfelt i hans verk "Englandsfarten I og II" (1965-–67). I litteraturen er englandsfarten først og fremst kjent gjennom Sigurd Evensmos dramatiske roman "Englandsfarere" (1945), bygget på egne opplevelser. Romanen er også filmatisert (1946). I 1995 ble det avduket et monument over englandsfarerne på Skateflukaia i Ålesund. Monumentet er utført av skulptøren Olav Stavseng. Opprøret i Astrakhan. Astrakhan på 1800-tallet, en havneby i periferien av Tsarveldet Opprøret i Astrakhan – også benevnt Bulavinopprøret var et opprør mot Det russiske keiserdømmet i områdene rundt byen Astrakhan og varte fra 1707 til 1709. Opprøret ble ledet av Kondraty Bulavin, en Don-kosakk. Opprøret var bygget på misnøye med livegenskapen og begynte med attentatet på prins Jurij Dolgorukov av Atamaner under Bulavins kontroll. Opprøret svant hen etter Bulavins død i 1708. Andrusovo-traktaten. Andrusovo-traktaten (polsk: Rozejm w Andruszowie, russisk: Андрусовское перемирие ("Andrusovskoje peremirie"), ukrainsk: Андрусівське перемир'я, ("Andrusivske peremirja")) var en våpenhvile på 13 og et halvt år, undertegnet i 1667 mellom Storfyrstedømmet Moskva og Det polsk-litauiske samvelde, som en avslutning på en krig som hadde pågått siden 1658 over områdene som dekker dagens Ukraina og Hviterussland. I praksis ble traktaten en oppsummering av utfallet av krigene fra 1654 etter Perejaslav-traktaten, i og med at Niemież-traktaten fra 1656 var kun av midlertidig karakter. Den var også knyttet til Sveriges militære suksesser i Karl Gustav-krigene, som utgjorde en trussel mot begge nasjonene. Traktaten ble undertegnet den 30. januar 1667 i landsbyen Andrusovo, nær Smolensk, fra russisk side signerte diplomaten og statsmannen Afanasij Ordin-Nasjtsjokin mens Jerzy Chlebowicz signerte for Det polsk-litauiske samvelde. Polen-Litauen godtok å avgi Smolensk og Tsjernihiv voivodskap og aksepterte russisk kontroll over Ukraina øst for Dnepr. Vest for Dnepr og Hviterussland skulle fortsatt være under polsk-litauisk styre. Byen Kiev skulle kun ligge under Russland til 1669, men Russland klarte å beholde byen ved å undertegne Den evige fredstraktaten med Polen-Litauen i 1686, som også stabiliserte den østlige grense mellom de to nasjonene i nesten 100 år, frem til Polens første deling i 1772. Området Zaporizjzja skulle være under felles styre mens de to landene skulle samarbeide om å forsvare seg mot Det osmanske rike. Traktaten medførte store territoriale tap for Polen-Litauen, og ble en endelig stopper for samveldets aktive politikk i øst. Til tross for indre konflikter greide Russland, takket være ytre forhold som Khmelnytskyj-oppstanden og den såkalte Syndfloden, å overvinne Storhertugdømmets nesten 100-årige dominans og gikk slik over til offensiv politikk, i tillegg til å danne et grunnlag for den senere ekspansjon som gav Russland status som europeisk stormakt. I Russland ble avtalen stort sett lovprist og dessuten sett som et viktig steg for å slå sammen tre øst-slaviske nasjonaliteter; ukrainere, hviterussere og russere innenfor en stat, Det russiske keiserdømmet. I Ukraina blir traktaten ofte sett som et ledd i delingen av Ukraina mellom dets mektige naboer. Befolkningskart. Et eksempel på befolkningskart, dette viser hvilke deler av Oslo som er tettest befolket Befolkningskart er kart som skal vise spesielle forhold som for eksempel hvor stor befolkningstetthet det er, og hvor mange husholdninger og boligbygg som finnes i et bestemt område. I Norge blir slike kart produsert av Statistisk sentralbyrå. Skoleporten. Skoleporten er en nettjeneste der skoler og skoleeiere kan finne data om grunnopplæringen. Målet med Skoleporten er at skoler og skoleeiere skal få tilgang til informasjon til det lokale kvalitetsvurderingsarbeidet, jf Opplæringslovens § 13-10 og forskrift om virksomhetsbasert vurdering. Skoleporten er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS) og inneholder data innenfor områdene læringsutbytte, læringsmiljø, gjennomføring i videregående opplæring, ressurser og skolefakta. Skoleporten ble lansert første gang i 2004. Skoleporten ble revidert og relansert 13. desember 2007. Henning Hai Lee Yang. Henning Hai Lee Yang er en norsk forfatter, astrolog og spåmann. Han har også hatt et par roller i film og TV. Bøkene har temaer som kinesisk og vestlig astrologi, spåing, ansiktsanalyse og håndanalyse. Han er mest kjent i Norge som spåmann. Politikk. Henning Hai Lee Yang er medlem i Fremskrittspartiet. Yang har forsvart ettpartistaten Folkerepublikken Kina og kalt fredsprisen til Liu Xiaobo for en uanstendig pris gitt til «en kriminell». Videre sammenlignet han USA med Kina for å ha «faktisk langt flere samvittighetsfanger i sitt land enn [Folkerepublikken] Kina». Han begrunner det med at Kina trenger ikke å bli delt opp og ende opp som sosial klient slik som Tsjekkia og Slovakia er blitt. Nytt digitalt nødnett. Nytt digitalt nødnett er et kommunikasjonsnett for nød- og beredskapstjenester i Norge. Det skal sikre effektiv og sikker kommunikasjon internt i blålysetatene, som før har hatt hver sine kommunikasjonsnett. Historie og formål. Beslutningen om å bygge det nye nødnettet ble fattet av Stortinget 2. desember 2004, og vel to år senere,18. desember 2006, ble det vedtatt at et første utbyggingstrinn for det nye nødsambandet skulle igangsettes. Kontrakten for utbyggingen av det nye, digitale nødnettet ble tildelt og signert 22. desember 2006. Kontrakten er Europas til nå største nødnettkontrakt. Et eget direktorat, Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK), ble opprettet 1. april 2007 for å styre utbyggingen av det nye, digitale kommunikasjonsnettet. Direktoratet er underlagt Justisdepartementet og skal forvalte nettet når det er ferdig. Arbeidet med å innføre nødnett i politi- (SAMPOL), brann- og helsetjenesten gjennomføres som et samarbeid mellom justis- og helsesektorene hvor Helsedirektoratet, Politidirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har etablert egne prosjekter for å ivareta krav og forpliktelser. Målet med det digitale nødnettet er først og fremst å tilrettelegge for mer effektiv og sikker kommunikasjon internt i og mellom, politi-, brann- og helsetjenesten. Innføring av nettet vil gi nødetatene et felles kommunikasjonsnett, i motsetning til dagens samband hvor hver enkelt etat har separate, analoge radionett. Det digitale nettet vil utnytte frekvensressursene bedre enn de gamle analoge nettetene og tillate flere brukere pr. MHz. Det vil også gi bedre talekvalitet og umuliggjøre avlytting av sambandstrafikken. I tillegg til de tre nødetatene (Politi, Helsevesen og Brannvesen) vil potensielle brukere av nødnettet være Forsvaret, Sivilforsvaret, Fengselsvesenet og frivillige organisasjoner. Kontrakten for utbygging av nødnettet er i 2012 overtatt av Motorola Solutions. Utbygging. Det digitale kommunikasjonsnettet bygges og idriftsettes trinnvis, distrikt for distrikt. Utbyggingsperioden pågår mellom 2008 og 2015. Utbygging av første trinn (fase 0) er avsluttet og omfatter 54 kommuner i Østfold, Follo, Oslo, Romerike, Asker, Bærum og Søndre Buskerud. Det nye nødnettet ble offisielt åpnet i Fredrikstad 17. august 2010. Basert på evaluering av første utbyggingstrinn samt enstemmig innstilling fra Stortingets Transport og Kommunikasjonskomité, vedtok Stortinget 9. juni 2011 landsdekkende utbygging av Nødnett. Per mai 2011 har Politiet, inkludert UP og PST, tatt i bruk det nye, digitale nødnettet i de seks politidistriktene som inngår i første utbyggingstrinn. I brannvesenet har Alarmsentral Brann Øst i Moss og Oslo brann- og redningsetat (OBRE) koblet seg på det nye nettet. I helsevesenet har AMK-sentralene i Østfold, Oslo/Akershus og Buskerud tatt systemet i bruk, samt ambulansetjenesten og deler av akuttmottakene og legevaktsentralene i området. Teknisk oppbygning. Nødnettet overvåkes fra et sentralt driftssenter. Teknologi. Nødnettet baseres på TETRA-teknologi levert av Motorola. TETRA-standarden er utviklet spesielt for nødkommunikasjon, og er brukt av flere andre land i Europa. Brukerutstyr. Nødnettet kan benyttes fra to typer brukerutstyr: Radioterminaler (håndholdte eller kjøretøymonterte) og operatørutstyr i en kommunikasjonssentral. Det vil leveres om lag 40 000 terminaler til nødetatene for bruk i nødnettet. Det skal også leveres betjeningsutstyr til sentralene der nødetatene styrer sin operative virksomhet; politiets operasjonssentraler og lensmannskontorer, brannvesenets fagsentraler og helsevesenets akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK), akuttmottak og legevaktsentraler. Bedre informasjonssikkerhet. Det nye, digitale nødnettet vil gi bedre informasjonssikkerhet enn dagens analoge nettverk. I hovedsak er det to typer sikkerhetsmekanismer som vil sørge for sikker flyt av informasjon mellom brukere. Den ene er autentisering, den andre kryptering. Autentisering innebærer at hver radioterminal identifiseres i nettet, samtidig som terminalen selv gjenkjenner og aksepterer nødnettet før pålogging. Kryptering vil si at man gjør informasjon på nettet, både tale og data, uforståelig for alle som ikke har korrekt nøkkel for å gjøre informasjonen tilgjengelig igjen. Nødnettet bruker flere krypteringsmekanismer for å stenge uvedkommende ute. En av krypteringsmekanismene som brukes er luftgrensesnittkryptering. Luftgrensesnittkryptering gjør at all telekommunikasjon mellom radio og basestasjon er sikret. I tillegg gir nødnettet mulighet for ende-til-ende-kryptering, som innebærer en ytterligere sikring av kommunikasjon mellom sluttbrukere, der all teletrafikk krypteres hele veien fra sender til mottaker. Krypteringsmulighetene vil brukes forskjellig i de ulike etatene, men alle brukerne kan være trygge på at uvedkommende ikke kan lytte til samtalen deres. Tapte eller stjålne terminaler vil kunne stenges ute fra nettverket. Diskusjonen rundt strålefaren knyttet til de nye radioterminalene benyttet i nødnettet. Flere lokal- og regionalaviser har siden utbyggingen av det nye nødnettet startet, formidlet saker der naboer til nye eller eksisterende radiomaster har vært bekymret for strålefaren knyttet til basestasjoner som vil bli benyttet i det nye nødnettet. Vurderinger gjort av Statens strålevern viser at antenner for det nye nødnettet plassert på master, hustak eller fasader normalt ikke vil utsette publikum for nivåer som overstiger grenseverdiene for stråling. For utstyr basert på TETRA-teknologi, har strålingen vist seg å være lavere enn for konvensjonelle GSM-basestasjoner. På bakgrunn av undersøkelsene har Strålevernet fastslått at det ikke ser ut til å være noen særskilt helserisiko for befolkningen generelt. Jan Myrheim. Jan Myrheim (født 14. februar 1948 i Røyrvik) er en norsk fysiker, kjent for Han studerte til cand.real. i fysikk ved Universitetet i Oslo (1972) og tok jobb samme sted som vit.ass. Sammen med Jon Magne Leinaas gjorde han grunnleggende funn i faget fraksjonell statistikk, og avdekket at det i tillegg til boson og fermion kunne finnes en tredje type partikkel (1976). Typen ble senere bekreftet, og navngitt anyoner av den senere vinner av nobelprisen, Frank Wilczek ved University of California (1982). Siden hadde Myrheim forskeropphold ved CERN i Genève og Niels Bohr Instituttet i København. Etter flytting til Trondheim (1984) har han arbeidet ved NTH (1985–), med opphold ved MR-senteret (1987–90). Med forskerstipend (1990–93) studerte han kvanteteorien for vekselvirkning mellom identiske partikler i en og to dimensjoner, som er mye mer rikholdig enn i tre dimensjoner. Dette ga dr.philos. (1994) og han ble dertil professor (1994). Grunnopplæring. Grunnopplæring er i Norge det 13-årige løpet som består av grunnskole og videregående opplæring. Grunnskole. Grunnskoleopplæringen i Norge er tiårig, og elevene starter på skolen det kalenderåret de fyller seks år. Grunnskolen bygger på prinsippet om likeverd og tilpasset opplæring for alle i et skolesystem bygd på det samme læreplanverket. Alle barn og unge skal få del i et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag. Det ble innført skole for alle barn i Norge i 1739. Fra 1889 var grunnskolen syvårig, i 1969 ble den niårig og i 1997 ble den utvidet til ti år for alle som er født i 1991 eller senere. Grunnskolen er delt inn i to hovedtrinn: barnetrinnet (1.–7. trinn) og ungdomstrinnet (8.–10. trinn). Videregående opplæring. Videregående opplæring omfatter all kompetansegivende opplæring mellom grunnskolen og høyere utdanning. Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende har rett til tre års videregående opplæring som skal føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Alle har rett til inntak på ett av tre alternative utdanningsprogram som de har søkt på, og til to års videre opplæring som bygger på utdanningsprogrammet. Elever som tar yrkesfaglig utdanning, kan skaffe seg kompetanse for inntak til universiteter og høyskoler (studiekompetanse) ved å ta et påbyggingskurs til generell studiekompetanse. Fylkeskommunen har lovfestet plikt til å følge opp ungdom mellom 16 og 21 år som ikke er under opplæring eller i arbeid Ansvar. Staten har det overordnede ansvar for opplæringsloven med forskrifter, innhold og finansiering av grunnopplæringen. Fylkesmannen skal være et bindeledd mellom Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet på den ene siden, og utdanningssektoren i kommunene og fylkeskommunene på den andre. Fylkesmannen har ansvar for tilsyn og klagebehandling i forhold til regelverket, medvirkning til kvalitetsutvikling, informasjon, veiledning og ulike forvaltningssaker. Kommunene har ansvar for drift og administrasjon av grunnskolene, mens fylkeskommunene har ansvar for videregående opplæring. Lover og forskrifter,herunder læreplanverket, gir forpliktende rammer, men innenfor disse kan kommunen eller fylkeskommunen, skolen og lærerne øve innflytelse på hvordan opplæringen gjennomføres. Den enkelte skole ledes av en rektor og har ulike råd og utvalg. Utdanningsdirektoratet er en etat for grunnskole og videregående opplæring under Kunnskapsdepartementet. Direktoratets hovedoppgaver er å fremme kvalitetsutvikling, kvalitetsvurdering, analyse og dokumentasjon i grunnopplæringen, utføre forvaltningsoppgaver knyttet til grunnopplæringen, samt lede tilsynet med grunnopplæringen fra nasjonalt nivå. Andreas Bjarke. Andreas Bjarke (født 14. mars 1908, død 6. mars 1969) var en norsk skuespiller som var en årrekke ved Den Nationale Scene. Bjarke scenedebuterte i 1929 ved Det Norske Teatret og var der inntil han i 1935 ble ansatt ved Den Nationale Scene. Han medvirket i løpet av sin karriere i både lystspill, operetter og dramastykker. Fikk sitt gjennombrudd i 1940 som presten i Kaj Munks "Kjærlighet", og gjorde seg senere bemerket som Stivhatten i "Kranes Konditori". Hans siste store rolle var Firs i Tsjekhovs "Kirsebærhaven" i 1968. Bjarke medvirket i filmer som "En glad gutt" (1932), "Syndere i sommersol" (1933) og hadde hovedrollen i "Blodveien" (1955). På TV var han å se i Fjernsynsteatrets oppsetning av "Den stundesløse" i 1963. Bjarke var gift med skuespilleren Hjørdis Bjarke (1909–2001) til sin død i 1969. De hadde to barn. Israels okkuperte områder. Israels okkuperte områder refererer til områdene som ble okkupert av Israel fra Egypt, Jordan og Syria under Seksdagerskrigen i 1967. Uttrykket refererer vanligvis til Vestbredden, Gazastripen, Øst-Jerusalem og, frem til 1979, Sinaihalvøya. Etter okkupasjonen ble disse områdene også bosatt av israelske innbyggere. FNs sikkerhetsråd vedtok Resolusjon 242 etter krigen i 1967, der det ble fremhevet et ønske «grunnleggelsen av en vedvarende fred i Midtøsten» ved at Israel trakk seg tilbake fra områder de okkuperte i 1967, slik at de mistet all status som en stridslysten stat, alle stater i områdets uavhengighet ble respektert, samt retten til å leve i fred med sikre og anerkjente grenser. Israel ga Sinaihalvøya tilbake til Egypt som en del av Den egyptisk-israelske fredsavtalen, og trakk seg tilbake fra Gaza i 2005. Historie. Befolkningen på Vestbredden er primært arabiske palestinere, inkludert historiske bosetninger i områdene og flyktningene fra Israels uavhengighetskrig. Fra okkupasjonen i 1967 frem til 1993 har palestinerne som bodde i disse områdene vært under israelsk, militært styre. Etter en brevveksling mellom Israels regjering, statsminister Yitzhak Rabin og Palestinas frigjøringsorganisasjons formann Yasir Arafat, datert 9. september 1993, kom det meste av den palestinske befolkningen og de palestinske byene under den palestinske selvstyremyndighetens embetsområde, kun med delvis israelsk militærkontroll, selv om Israel ved mange anledninger har omplassert sine tropper og gjeninnført full militær styring i krisesituasjoner. Som svar på stadig flere angrep som en del av andre intifada startet Israels regjering byggingen av Israels barriere på Vestbredden, som i følge Israels motstandere for det meste er bygd innenfor Vestbredden. I 2005 flyttet Israel alle innbyggerne og styrkene fra Gazastripen, samt fire bosetninger på Vestbredden som en del av en plan for å flytte den israelske befolkningen fra Gazastripen til det nordlige Vestbredden. Politisk status. Den nåværende og fremtidlige politiske statusen til disse områdene er kontroversiell. Spesielt omdiskutert er legaliteten rundt at Israel oppmuntrer bosetninger og legger beslag på vannressursene i området, at Israel lovlig sett er en okkupasjonsmakt etter Den fjerde Genèvekonvensjonen, og om en uavhengig palestinsk stat skal opprettes i disse områdene. Arabiske palestinere og israelsk rett. Til forskjell fra israelske arabere, er ikke arabere fra Vestbredden og Gazastripen innbyggere av Israel, og derfor ikke underlagt de samme politiske rettigheter, frihet og beskyttelse under israelsk rett som israelske statsborgere som bor i de samme områdene. Dette inkluderer at de hverken har rett til å flytte fritt eller rett til å delta ved valgene i Israel. Israel har egne sivile lover for Golanhøyden og Øst-Jerusalem. Lovene implementerer områdene som en del av landets territorium og tilbyr innbyggerne israelsk statsborgerskap. I motsetning til dette er Vestbredden forblitt under militær kontroll, og er bredt ansett – av Israel, palestinerne og det internasjonale samfunnet – som område for en fremtidig, palestinsk stat. De fleste forhandlingene relatert til områdene er basert på FNs sikkerhetsråds resolusjon nr. 242, som anmoder Israel om å trekke seg tilbake fra okkuperte områder i bytte mot fred med arabiske stater. Israels politiske system. Israels politiske system tar utgangspunkt i en parlamentarisk, representativ og demokratisk republikk, hvor statsministeren er regjeringssjef, og i et flerpartisystem der partiene velges av borgerne. Den utøvende makten, ved Regjeringen, den lovgivende makten, ved Knesset og den dømmende makten, ved Israels rettsvesen, er uavhengige av hverandre for å sikre gjensidig kontroll og balanse i systemet. Det politiske systemet i Staten Israel og hovedprinsippene er bestemt i 11 grunnleggende lover, i tillegg til prinsippene i selvstendighetserklæringen fra 14. mai 1948 og en rekke andre vedtatte lover. Men en grunnlov i vanlig forstand har man ikke kunnet bli enige om. I selvstendighetserklæringen forlangte man at lovene fra det tidligere britiske mandatsystemet fortsatt skulle være gyldige, så vidt lovene ikke stred mot bestemmelsene vedtatt for å opprette Staten Israel i 1948 eller kom i konflikt med nye lover vedtatt av den lovgivende forsamlingen. Lovgivende myndighet. Knesset er Israels lovgivende forsamlingen. Den består av 120 medlemmer og er et et-kammerssystem som tar sine beslutninger i plenarforsamlinger, og hvis verv utføres av 15 utvalgte. Knessets medlemmer velges demokratisk ved valg hvert fjerde år. Hele landet består av én valgkrets. Sperregrensen til Knesset er på 2 % av de avgitte stemmene. Valgdagen er en helligdag. Statsministeren eller et flertall i Knesset kan utsette valg innenfor en valgperiode (i utide), hvilket har skjedd syv ganger siden mai 1948. Alle israelske statsborgere (jøder, arabere, med flere) over 18 år har stemmerett. Som israelsk statsborger kan man velges til Knesset fra man er 21 år gammel (med enkelte unntakelser). Hvis man har hatt en offentlig stilling som president, dommer, høytstående offiser i hæren eller lignende kan man først velges når man har forlatt stillingen minst 100 dager før valget. Man kan heller ikke velges om man har en kriminell bakgrunn. Utøvende myndighet. Den utøvende forsmalingen, regjeringen, er ansvarlig ovenfor Knesset og avhengig av parlamentariske tillitserklæringer. Regjeringen ledes av statsministeren, som skal være medlem av Knesset. De øvrige ministrene behøver ikke være folkevalgte, selv om de som regel er det. Regjeringen ivaretar inn- og utenlandske forhold samt sikkerhetsspørsmål. Regjeringen skal ha et flertall på minst 61 medlemmer av Knessets 120 medlemmer for å kunne regjere. Ingen partier har noen gang hatt alene flertall i Israels historie. Alle regjeringer har vært basert på en koalisjon mellom flere partier. Dømmende myndighet. Den dømmende myndigheten er uavhengig av både de lovgivende og utøvende myndighetene. Dette gjelder også de sekulære og religiøse domstolene for de forskjellige religionene i Israel. Systemet består av 3 nivåer av domstoler. Dommerne utnevnes av presidenten etter anbefaling fra en offentlig innstillingskomité. I desember 1985 informerte Israel FN-sekretariatet om at det ikke lenger ville akseptere å være underlagt Den internasjonale domstolens avgjørelser. Domstoler. Religiøse domstoler er unikt for det israelske rettsvesenet, og avgjør saker som har med lover om personlig status, spesielt ting som har med familie å gjøre. Tradisjonen har sine røtter fra tiden da området var underlagt Det osmanske riket, og ble videreført i Palestinamandatet under Storbritannia. Presidenten. Israels president er landets statssjef, og velges av Knesset for en mandatsperiode på syv år. Tidligere var mandatperioden på fem år med muligheten til omvalg. Presidentens oppgave er blant annet å skrive under på alle lover, å etter parlamentsvalg utse en person til å danne regjering, utse dommere til Høyesterett etter forslag fra statsministeren, utse styrelsesordfører i riksbanken etter forslag fra statsministeren samt at presidenten har rett til å benåde fengslede. Foruten dette representerer presidenten landet utad, blant annet ved å ta imot diplomatiske besøk og skrive under avtaler med andre land. Statsministeren. Israels statsminister er den demokratiske valgte lederen av Israels regjering. Vanligvis er denne leder for det største partiet eller den største koalisjonen i Israels parlament, Knesset. Etter parlamentsvalg utnevner Israels president en person til å danne en regjering, og om denne kan danne en regjering som består av en majoritet i Knesset blir denne statsminister. I 1992 ble loven endret slik at statsministeren ble valgt direkte av folket. I 1996, 1999 og 2001 ble statsministeren valgt på denne måten, men i 2001 gikk man tilbake til det tidligere systemet da det ble vanskeligere å danne en regjering. Politiske partier. Israelsk politikk er preget av unike omstendigheter, og utfordrer ofte enkle måter å klassifisere et parti i det politiske spekteret. De ulike gruppene blir noen ganger assosiert med høyre- eller venstresiden, spesielt i internasjonal sammenheng, ettersom hvor de står i forhold til Midtøsten-konflikten. Administrative distrikter. Administrativt er landet delt inn i seks områder, "mehoz": Sentraldistriktet, Haifa-distriktet, Jerusalem-distriktet, Norddistriktet, Sørdistriktet og Tel Aviv-distriktet. Administrasjonen av distriktene er fastsatt av Innenriksdepartementet. Forsvarsdepartementet er ansvarlig for administrasjonen av de okkuperte områdene. Utenrikspolitikk. Staten Israel ble medlem av FN den 11. mai, 1949. I dag har Israel diplomatiske relasjoner med 162 stater. Antallet er forholdsvist lavt, da en stor del av Den muslimske verden ikke anerkjenner Israel som en legitim stat. Innen israelsk utenrikspolitikk er forsøkene med å få fred med arabiske land som de har kjempet mot dem siden deres etablering, og å etablere kommersielle og kulturelle bånd med nasjoner rundt om i verden, høy prioritet. Israel er medlem av en rekke internasjonale organisasjoner, inkludert flere europeiske som observatør. Malmfälten. Malmfälten er en betegnelse som innbefatter både Gällivare og Kiruna kommuner i Sverige. Begrepet ble tatt i bruk rundt 1900 som et samlende begrep for det gruvetette området (mest jernmalmgruver) i den nordligste delen av Sverige. Den første jernmalmgruven som ble åpnet i Malmfälten var gruven i det nåværende bygda Masugnsbyn, hvor driften startet på midten av 1600-tallet. The All-American Rejects. The All-American Rejects (TAAR) er et amerikansk rockeband fra Stillwater, Oklahoma. Bandet ble startet i 2000 og består av vokalist og bassist Tyson Ritter, sologitarist Nick Wheeler, rytmegitarist Mike Kennerty og Chris Gaylor på trommer. Bandet har gitt ut tre studioalbum, The All-American Rejects, Move Along og When the World Comes Down. TAAR har solgt over 10 millioner plater verden over og ble ranket som nummer 73 ved «Hot 100 Artists of the 2000s» og nummer 183 ved Billboards liste «Billboards 200 Artists of the Decade». Opprinnelse og "The All-American Rejects" (2000-2004). The All-American Rejects ble dannet av Tyson Ritter og Nick Wheeler, mens de fortsatt var high school-elever. Våren 2000 spilte The All-American Rejects inn en albumdemo bestående av 12 sanger som ble selvtitulert kalt "The All-American Rejects". Albumet ble presentert på lokale radiostasjoner i Oklahoma og medførte at TAAR fikk mange tilhengere i den amerikanske staten. Med dette fikk bandet økt presseomtale, sanger ble spilt på større radiostasjoner og TAAR fikk muligheten til å varme opp for større band gjennom MTVs program "Undressed". Albumdemoen refereres til idag som "The Blue Disc" eller "The Blue Album". Flere sanger fra denne ble senere utgitt på TAAR første EP, "Same Girl, New Songs". Sommeren 2001 ga TAAR ut EP-en "Same Girl, New Songs" og turnerte i USA. Etter turneen signerte bandet en platekontrakt med selskapet Doghouse Records. I 2001 ble deres første studioalbum, "The All-American Rejects", utgitt. Produsent var Tom O'Hier. Albumet, samt deres første singel «Swing, Swing», ble utgitt i oktober 2002. Med dette albumet ble signerte TAAR for det større plateselskapet DreamWorks Records. Med nytt plateselskap ble albumet produsert og utgitt på nytt i mars 2003. «Swing, Swing» kom som høyest på 60. plass ved den prestisjefylte hitlisten Billboard Hot 100 samt oppnådde en 8. plass ved Billboard Modern Rock Tracks. Debutalbumet oppnådde en 25. plass som høyeste plassering ved den amerikanske albumlisten Billboard 200. Singel nummer to fra debutalbumet, «The Last Song», oppnådde en 25. plass som beste på Billboard Modern Rock Tracks. Våren 2003 la TAAR ut på turneen "Too Bad for Hell Tour" i forbindelse med deres første studioalbum. "Move Along" (2005-2006). I juli 2005 ga TAAR ut sitt andre studioalbum, "Move Along", produsert av Howard Benson. Albumets første singel, «Dirty Little Secrets», ble utgitt samtidig med albumet. Albumet solgte til 2x platina i USA (2 000 000 eksemplarer), til platina i Canada (100 000 eksemplarer) og til gull i Storbritannia (100 000 eksemplarer) Albumet holdt seg på den amerikanske albumlisten Billboard 200 i 97 uker, med 6. plass som høyeste plass albumet oppnådde. I Storbritannia oppnådde albumet en 45. plass som bestenotering på den britiske albumlisten. Fra platen ble det gitt ut fire singler. Første singel, «Dirty Little Secrets» ble gitt ut i juni 2005, og oppnådde å toppe hitlisten Billboard Hot Digital Songs, samt en 9. plass på Billboard Hot 100. Februar 2006 ble singel nummer to fra albumet gitt ut. Singelen hadde samme navn som albumtittelen, «Move Along». Singelen oppnådde en 15. plass på Billboard Hot 100 og den har solgt mer enn 2 000 000 nedlastninger alene. Tredje singel «Top of the World» ble gitt ut i juli 2006, og albumets fjerde singel, balladen «It Ends Tonight» ble gitt ut i september 2006. Den siste singelen nådde 8. plass på Billboard Hot 100, noe som var TAARs daværende bestenotering på den amerikanske hitilsten. Senere samme år la The All-American Rejects ut på turné, "Tournado", i forbindelse med albumet. 13. desember 2005 ga TAAR ut EP-en "The Bite Back" som kun er tilgjengelig på iTunes. "When The World Comes Down" (2007-2009). Tre år etter forrige studioalbum ga The All-American Rejects ut sitt tredje studioalbum, "When the World Comes Down". Det ble utgitt 16. desember 2008. Tilknyttet dette albumet turnerte TAAR både i USA og internasjonalt. I debutuken solgte albumet mer enn 112 000 eksemplarer i USA. Det var betydelig bedre enn dere forrige album, "Move Along", som solgte 90 000 eksemplarer den første uken. Etter det rekordhøye salgstallet for TAAR dabbet noe av interessen av og et halv år senere hadde albumet solgt til 422 000 eksemplarer i USA, noe som står i kontrast til begge tidligere album som kun trengte to måneder til å selge over 500 000 eksemplarer. Likevel var albumet en suksess fro The All-American Rejecets og Billboards «200 albums of the year» ranket albumet som det 69. beste. Nåværende medlemmer. Tyson Jay Ritter er føst 24. april 1984 i Stillwater, Oklahoma. Han er den ene av to grunnleggere av bandet The All-American Rejects. Han bodde i Destin i Florida, men flyttet til Los Angeles i California etter suksessen med bandet. Ved siden av sitt arbeid i TAAR har Ritter arbeidet som film- og TV-skuespiller. Han spilte blant annet seg selv i episoden «Fetal Position» i sykehusdramaet "House, M.D." Han spilte også i TV-serien "Smallville" i seriens 6. sesong (5. episode). Nicholas Don Wheeler ble født 20. mars 1982 i Stillwater, Oklahoma. Han bor i Florida og er den andre grunnleggeren av bandet The All-American Rejects. Michael Brian Kennerty er født 20. juli 1980 i Houston, Texas. Han vokste opp i Edmond i Oklahoma og ble med i TAAR i 2002. Han startet punkbandet These Enzymes i 2003 sammen med bandmedlem Chris Gaylor i TAAR som et sideprosjekt til The All-American Rejects. Christopher James Gaylor er født 11. april 1979. Han bor i Edmond i Oklahoma. Han ble et bandmedlem i TAAR i 2002. Han er også grunnlegger og medlem av punkbandet These Enzymes sammen med bandmedlemmet i TAAR, Mike Kennerty. Heinrich Ignaz Biber. Heinrich Ignaz Franz Biber von Bibern (døpt 12. august 1644 i Wartenberg, Böhmen; død 3. mai 1704 i Salzburg) var en böhmisk barokk-komponist og fiolinvirtuos. Biografi. Biber fikk sin musikkutdannelse ved et jesuittkollegium i Troppau i tsjekkiske Schlesien. Her ble han kjent med trompeteren Pavel Josef Vejvanovský som senere ble kapellmester hos erkebiskopen i Kremsier. Antakelig fikk Biber ytterligere undervisning hos Johann Heinrich Schmelzer eller hoffkapellmester Antonio Bertali i Wien, men dette er ikke sikkert. Bibers første komposisjon stammer fra 1663, en "Salve Regina" for sopran, fiolin, gambe og orgel. I 1668 ble han ansatt som hoffkapellmusiker og kammertjener hos erkebiskop Karl Liechtenstein-Kastelkorn i Olmütz og Kremsier. Han sluttet i disse postene ved å ikke returnere fra en reise til Innsbruck. På reisen traff han tidens mest berømte fiolinbygger, Jakob Stainer, som senere skrev at han hadde blitt kjent med "«der vortreffliche Virtuos Herr Biber»". Fra 1670 gikk Biber i tjeneste hos erkebiskop Max Gandolph Graf von Kuenburg i Salzburg hvor han i 1678 ble visekapellmester og rundt 1684 kapellmester. Biber ble i denne stillingen resten av sitt liv. I 1715 overtok sønnen Carl Heinrich Biber (1681–1749) kapellmesterposten som faren hadde hatt. Biber ble regnet som en genial fiolinvirtuos, og for komposisjonene hans gav keiser Leopold I av Det tysk-romerske rike ham i 1690 adelstittelelen "Truchsess". Det innebar et betydelig sprang på den sosiale rangstigen og han kunne deretter smykke seg med navnet "Biber von Bibern". Hans månedlige inntekter var nå 60 Gulden, fri kost, losji, vin og brensel. Musikk. I sine tidlige verk brukte Biber ofte skordatur (omstemming). Hensikten var å oppnå spesielle klangeffekter eller for å gjøre vanskelige grep spillbare i nedre posisjoner og med løse strenger. Biber skrev tallrike konserter for flere instrumenter og med en varierende besetning. Han skrev messer, et rekviem, tallrike fiolinsonater og taffelmusikk. Hans mest monumentale verk er den 53-stemmige "Missa Salisburgensis" som han skrev i 1682 i anledning 1100-års feiringen av fyrstebispedømmet Salzburg. Dessverre er størstedelen av hans kirkemusikk så godt som ukjent. En av hans operaer er kjent: "Chi la dura la vince". Få samtidige fiolinister og komponister benyttet så ofte dobbeltgrep, tre- og firestrengsakkorder som Biber. Han behersket fiolinspill i syvende posisjon, også det en sjeldenhet på hans tid. Bibers musikk har fått en renessanse, delvis pga Rosenkranssonatene. Dette usedvanlige settet med 16 sonater kalles også "Mysteriesonatene" fordi sonatene refererer til nøkkelhendinger i Jomfru Marias og Jesus Kristus' liv. Biber benytter seg av ulik skordatur i sonatene, i den 11. sonaten krysser han de to midterste strengene for å symbolisere Jesu oppstandelse. Instrumentalmusikk. Stemmingene på Bibers 16 Rosenkranzsonater Klar for den 11. Rosenkranzsonate Mamadou Sakho. Mamadou Sakho (født 13. februar 1990 i Paris) er en profesjonell fransk fotballspiller med senegalesiske aner. Han spiller for tiden for Paris Saint-Germain, hvor han spiller med draktnummer 3. Han spiller også på Frankrikes landslag (5 kamper). Mamadou Sakho har vært i PSG siden han var 11 år. Før Mamadou Sakho kom til PSG spilte han for ungdomslagene til Paris FC. Opprinnelig kom han som spiss, men problemer i forsvaret hos ungdomslaget til PSG gjorde at han ble omskolert til forsvarsspiller. Han har utviklet seg til å bli en meget spennende venstreback, men han har etterhvert blitt flyttet inn sentralt i forsvaret. Han er kaptein for Paris Saint-Germains førstelag. Han var PSGs og Ligue 1s yngste kaptein noen sinne, kun 17 år og 8 måneder. Sakho debuterte for PSGs førstelag 14. februar 2007 i en UEFA-Cup-kamp mot AEK Athen. Debuten i Ligue 1 kom bare noen dager senere. På landslagsnivå har Sakho ledet Frankrike U-17 som kaptein under U-17 VM i Sør-Korea i 2007. Han debuterte for Frankrikes landslag mot England den 17. november 2010. Utenfor fotballbanen har han skaffet seg en eksklusiv sponsoravtale med Adidas. I tillegg har han nylig opprettet en egen hjemmeside – www.mamadousakho.fr. Blant PSG-supporterne går han under kallenavnet «Kirikou». Det kommer av at han har samme hårfrisyre som en av figurene i animasjonsfilmen Kirikou og trollkvinnen. John Lawley. John Lawley, kjent sangforfatter i Frelsesarmeen, har skrevet fire sanger som fortsatt brukes i Frelsesarmeens sangbok. John Lawley ble født i Foulden i Norfolk 31. desember 1859. Familien flyttet til Bradford hvor han jobbet i en mølle. I 1877, da han var sytten år gammel, ble John omvendt av the Christian Mission, senere kjent som Frelsesarmeen ved James Dowdle, kjent som «den frelste jernbanevakten». John begynte snart som fulltids evangelist, den fjortende i misjonen. Lawley første oppdrag var å åpne Spennymoor kristne misjonsstasjon som åpnet søndag 28. april 1978. John Lawley var svært utradisjonell i sin forkynnelse. For å illustrere den bunnløse sjøen av Guds kjærlighet og tilgivelse så stupte han en gang fra scenen og ned blant stolradene, hvor han fortsatte sin tale mens han tok svømmetak på gulvet. Han skrev sin første sang i 1879 og er senere blitt kjent over hele verden som sangforfatter og sanger. I 1916 hadde 19 av hans sanger funnet veien inn i Frelsesarmeens engelske sangbok. I de siste tyve årene av Frelsesarmeens grunnlegger William Booth sitt liv var det John Lawley som var hans assistent og solosanger på møtene som William Booth holdt. John Lawley var med på kampanjer over hele verden, slik som Japan, Australia og Amerika. I sine siste år var kommandør Lawley soldat i Watford korps, hvor han også døde i en alder av 62 år. I begravelsen i Abney park kirkegård på ettermiddagen 14. september 1922 var det ikke mindre en åtte hornmusikkorkester som fulgte begravelsesfølget. General Bramwell Booth ledet minnestunden i Clapton Congress Hall den samme kvelden og han sa om kommandøren: «Han sang seg igjennom hele sitt liv og han vil synge igjennom hele evigheten». Terje Bjørkvold. Terje Bjørkvold (født 14. juni 1949) er en norsk danser og skuespiller som har være ved Det Norske Teatret siden 1977. Bjørkvold scenedebuterte i 1972 på Riksteatret og ble ansatt ved Det Norske Teatret i 1977. Ved siden av ensemblearbeider og sanger og danser ved teatrets musikalforestillinger har han på 1980-tallet gjort seg bemerket i kjente oppsetninger som "Cats" og "West Side Story". Han gjorde seg også bemerket i rollen som Anders i Tor Åge Bringsværds "Alice lengtar tilbake". Han hadde på 1980-tallet også gjesteopptredener i "A Chorus Line" på Chateau Neuf og som Pee Wee i "Jungelboka" på Bryggeteatret. Den polsk-russiske krig (1654–1667). Den polsk-russiske krig (1654–1667) er også kalt krigen for Ukraina og det var den siste store krigen mellom Storfyrstedømmet Moskva og Det polsk-litauiske samvelde. Krigen er kjent i Polen som en del av «syndfloden» og krigen endte med at Storfyrstedømmet Moskva økte landområdene og markerte begynnelsen på Russlands fremvekst som en stormakt i Øst-Europa. Spøkelsesstasjon. a> var tidligere en spøkelsesstasjon, men er nå gjenåpnet En spøkelsesstasjon er en jernbane- eller t-banestasjon, helst under bakken, som ikke er i bruk. Begrepet stammer fra Tyskland i etterkrigstiden, der ordet "Geisterbahnhof" ble brukt om stasjoner i Berlins t-bane- og forstadsbanesystem som ble stengt da byen ble delt i to. Bakgrunn. I august 1961 var det ikke lenger mulig å bevege seg fritt mellom Øst- og Vest-Berlin etter at Berlinmuren ble oppført av den øst-tyske regjeringen. Også Berlins kollektivtransportsystem, som tidligere hadde betjent begge deler av Berlin, ble delt i to. Noen U- og S-Bahn-linjer betjente kun den ene delen av byen, mens andre linjer ble delt ved grensen, slik at togene ikke lenger ble gjennomgående. Tre linjer (U-Bahn-linjene som i dag er nummerert U6 og U8 og S-Bahn-linjen fra nord til syd) gikk imidlertid for det meste gjennom Vest-Berlin, men relativt korte strekninger lå i den østre delen av byen. Disse linjene fortsatte å være åpne for vest-berlinere, men togene stoppet ikke på stasjonene som lå innenfor Øst-Berlins grenser. Disse svakt belyste og strengt bevoktede stasjonen fikk snart navnet "Geisterbahnhof" – spøkelsesstasjoner. Begrepet ble aldri brukt offisielt; på kart fra Vest-Berlin i denne perioden er stasjonene ganske enkelt markert som «"Bahnhöfe, auf denen die Züge nicht halten"» – stasjoner der togene ikke stopper. På kart fra Øst-Berlin ble verken linjene eller stasjonene vist i det hele tatt. Denne situasjonen skapte etterhvert flere problemer. De berørte linjene var en viktig del av Vest-Berlins transportnettverk, men det var vanskelig for personell fra den vestlige delen av byen å få gjennomført nødvendig vedlikehold av linjestrekningene som lå innenfor øst-tysk territorium. Hvis et tog brøt sammen innenfor Øst-Berlins grenser, måtte passasjerene vente på øst-tysk grensepoliti for å bli eskortert ut. Selv om Øst-Tyskland antydet at de kunne tenke seg å sperre linjene ved grensene og drive egen trafikk, besto denne situasjonen i hele den 28 år lange perioden Berlin var delt. Spesielle stasjoner. Friedrichstraße stasjon var ikke en spøkelsesstasjon, selv om den ble trafikkert av vestlige linjer og lå innenfor øst-tysk område. Stasjonen fungerte som en overgangsstasjon mellom linje U6 og flere S-Bahn-linjer. Passasjerene kunne bytte mellom forskjellige plattformer, men måtte ha de nødvendige papirene dersom de ønsket å komme opp til overflaten. Bornholmer Straße stasjon på S-Bahn var den eneste spøkelsesstasjonen som ikke lå i en tunnel. Stasjonen lå nær muren like ved Bornholmer Straße grensepost. Togene fra Vest-Berlin passerte stasjonen uten å stoppe. Tog fra Øst-Berlin passerte den samme stasjonen like ved på andre spor, separert med et høyt gjerde. Wollankstraße stasjon ble også berørt av den noe merkelige situasjonen. Stasjonen lå rett innenfor øst-tysk område, men ble trafikkert av tog fra vestsiden av byen. Stasjonen var likevel åpen for vest-berlinere fordi en av utgangene endte i vest-tysk område. Stasjonens andre innganger, som var fra Øst-Berlin, ble naturligvis sperret. Gjenåpninger. Jannowitzbrücke (U8) var den første av spøkelsesstasjonene som ble gjenåpnet. Dette skjedde 11. november 1989, to dager etter murens fall. I likhet med stasjonen i Friedrichstraße ble det etablert et kontrollpunkt, der Øst-Tysk toll og grensekontroll ble provisorisk satt opp. Håndskrevne destinasjonskilter ble hengt opp over de gamle fra før 1961, som ikke var oppdatert på 28 år. Den 22. desember 1989, ble Rosenthaler Platz undergrunnsstasjon (idag U8) gjenåpnet med en lignende ordning. Senere ble flere stasjoner åpnet. Den 1. juli 1990 kunne alle stasjonene på U6 og U8 åpnes uten kontrollpunkter, siden Øst-Tyskland da tok i bruk vest-tysk valuta, og grensekontroll ikke lenger var nødvendig. Stasjonene som hadde vært stengt, hadde fått stå uforandret gjennom hele den kalde krigen, og utdaterte reklamer og skilt hang fremdeles igjen fra da stasjonene ble stengt i 1961. I årene som fulgte, ble mye arbeid lagt ned i å gjenforene transportnettet i Berlin. I 1995 ble Warschauer Straße gjenåpnet på U1 og U-bahn-systemet var igjen på samme nivå som før muren. På S-bahn ble ringen gjenåpnet i 2002, men det er fremdeles strekninger som ikke er åpnet igjen. Fremtiden for disse strekningene er uklar. Fullstendig oversikt over spøkelsesstasjonene. Listen inkluderer kun stengte stasjoner på Øst-Tysk side der vest-tyske tog passerte. På begge sider av muren var det andre stasjoner som ble stengt på ubrukte strekninger. U6 U8 Andre byer. a> i Sverige har aldri blitt ferdigstilt. Etter den kalde krigen har begrepet spøkelsesstasjoner også blitt brukt generelt om stasjoner (også utenfor Berlin) som av ulike grunner har blitt forlatt. I Oslo finnes for eksempel to t-banestasjoner, Volvat og Valkyrie plass, som begge har blitt nedlagt på grunn av lavt passasjertall og for korte plattformer. I Sverige er det mest kjente eksempelet på en spøkelsesstasjon Kymlinge tunnelbanestasjon som er en på Stockholms tunnelbane i Sundbyberg. Det var planlagt et boligområde i en skog og man bygget da stasjonen samtidig som banen ble anlagt for å unngå trafikale problemer senere. Området ble aldri utbygd og stasjonen står i dag som råkonstruksjon, uten billetthaller, rulletrapper, heiser og annet utstyr. Pronova BioPharma. Pronova BioPharma ASA er et norsk legemiddelselskap, med hovedkontor på Lysaker i Bærum. Pronova er verdensledende innen forskning, utvikling og produksjon av marine omega-3 deriverte legemidler. Selskapet har ca. 300 medarbeidere. Eierforhold. har 100% eieandel i aksjene til datterselskapene, Pronova BioPharma Norge AS og Pronova BioPharma Danmark AS. Den største eieren av Pronova BioPharma ASA er Herkules Private Equity, som eier 50.01%. Pronova BioPharma er notert på Oslo børs under tickeren PRON, og er et selskap med solid økonomi. Pronova BioPharma Norge AS. Pronova har produksjonslokaler i Sandefjord i Vestfold der de produserer Omega-3. Pronova BioPharma Danmark AS. Pronova har også en fabrikk i Kalundborg i Danmark. Denne fabrikken stod ferdig i 2009, og bidro til å doble Pronovas produksjonskapsitet. Perejaslav-traktaten. Monument reist til markering av 325-årsdagen for traktaten Perejaslav-traktaten ble undertegnet i 1654 i den ukrainske byen Perejaslav-Khmelnytskyj (Perejaslav på den tiden) under et møte mellom zaporozje-kosakkene og Tsar Aleksej I av Russland, etter Khmelnytskyjopprøret. Kjent som Perejaslavrådet så sørget avtalen for at tsaren lovte å beskytte den ukrainske kossakkstaten. Deltakere til utarbeidelse av traktaten i Perejaslav inkluderte en rekke kosakker og en stor delegasjon fra Russland og deres oversettere. Originaleksemplarene av traktaten har forsvunnet og det nøyaktige innholdet i forholdet anslått i avtalen mellom Russland og Ukraina er noe de lærde strides om. Traktaten ledet til at det ble etablert en kosakkstat på østsiden av elven Dnepr under beskyttelse av russerne og til utbruddet av Den polsk-russiske krig (1654–1667). Blodberberis. Skudd av hekkplanten blodberberris før blomstring. Blodberberis (latin: "Berberis thunbergii 'Atropurpurea' " eller "...'Atropurmureum' ") er den mørk røde varianten av planten høstberberis (latin: "Berberis thunbergii") i slekten berberis, som inngår i berberisfamilien. Den er normalt beskåret 80-120 cm høy, og en vanlig hekkeplante i norske hager. Ved fri vekst blir den lett 4 meter høy. Blodberberis har blodrøde til lilla, avlangt runde eller eggeformede blader som smalner ned i kileform mot den korte bladstelgelen. Planten har skarpe, 1-2 cm lange pigger som stikker ut i hjørnet ved bladfestet. Piggene er lyse og står om lag 90 grader rett ut fra den rød-lilla, stive plantestengelen. Blomstene er gule eller gul-røde md blomstring ca 25. mai i Osloområdet (fire uker etter løvsprett), mens bærene er helt røde og 5-8 mm lange. Planten er nøysom og hardfør, den er opprinnelig en fjellplante fra Japan og tåler beskjæring godt. Blodberberis og høstberberis ble innført fra Japan til Russland av botanikeren Carl Johan Maksimovitsj fra 1864, og ble straks meget populær i hager og parker i Europa. Den kom til Nederland i 1913. Den er både hageplante og forvillet i Norge, og sprer seg ikke minst langs kysten. Jacopo Bassano. Nadverden av Jacopo Bassano fra ca. 1546 Bassano, Jacopo (Jacopo da Ponte) (født ca. 1510–1518 i Bassano del Grappa, død 1592 i Bassano) var en italiensk maler. Han var den mest kjente av malerfamilie som tok navnet etter byen Bassano, en liten by 65 km nordvest for Venezia. Tidlige år. Bortsett fra en periode i 1530-årene da han gikk i lære hos Bonifazio Veronese i Venezia, virket Jacopo i Bassano hele sitt liv. Faren Francesco den eldre (ca. 1475–1539), var landsbymaler og på tross av at Jacopo viser påvirkning av moderne etsninger av manieristen Parmigianino, beholdt han noe av bondekunstneren i seg livet ut. Selv om han bodde i en mindre by i utkanten av hovedstrømningene fulgte han nøye med i det som rørte seg i tiden, og lånte trekk og detaljer i sine portretter fra andre samtidige, som for eksempel Lorenzo Lottos arbeider. Pionerer innen sjangere som landskapsmaleri og etsninger som Albrecht Dürer, Raffael og Parmigianino fikk avgjørende betydning for av Bassanos stil. Utvikling. Omkring 1534 hadde han funnet sin plass og kurs i hovedstrømningen i kunsten til det nærliggende Venezia. Han lærte vel så mye av arbeidene til Titian om chiaroscuro og den ødsle fargebruken i den venetianske kunsten, som han gjorde av sine lærere. Han vant selv anerkjennelse og ble en av Venetos mest innflytelsesrike malere på midten av 1500-tallet. Jacopo var i besittelse av stor uttrykkskraft og evnen til å lansere nye ideer om komposisjon. Han var opplært i farens verksted og brøt av fra den plikttro og populære tradisjonen ved å studere trykk av Raffal og utviklingen innen manierismen. I sine tidligste manieristiske arbeider benyttet han langstrakte skikkelser og strålende farger. På 1540-tallet var Jacopo eksperimentell som maler, positurene til skikkelsene i bildene hans var tvungne og stillingene unaturlige. Denne fasen viste seg å bli avgjørende for hans egne, personlige stil hvor han kunne assimilere nye ideer og forvandle dem til kunst med en sterk formidlende kraft. Hans folkelige realisme var underbygget av en usedvanlig bruk av lysvirkninger og kjennetegnet av en naturtrohet i skikkelser og detaljer i bildene, særlig med hensyn til gjengivelsen av dyr. Den lokale smaken krevde at kunsten avbildet virkeligheten, og Jacopo hentet inspirasjon fra enkle, menneskelige situasjoner som livet på landet og sider ved naturen som han studerte i hjembyen. Videreføring. Jacopo hadde fire sønner som også ble malere og som videreførte farens stil. Det var Francesco den yngre (1549–1592), Gerolamo (1566–1621), Giovanni Battista (1553–1613), og Leandro (1557–1622). Francesco (som begikk selvmord ved å kaste seg ut et vindu) og Leandro oppnådde begge en viss popularitet og berømmelse da de virket i Venezia. Jacopos verksted var en mindre virksomhet i Bassano. Han fire sønner videreførte stilen inn i det neste århundret. Bassanofamiliens arbeider er godt representert i Museo Civico i Bassano. Betydning. Han føyde realisme og jordnærhet til manierismens energi og sammentrengte rom. Han fremstår som en ydmyk og forsiktig iakttaker. Det virker som om hans modeller er helt uvitende om hans nærvær. Han kom i økende grad til å benytte seg av religiøse og filosofiske emner som påskudd å male sjangerbilder og landskap. I årenes løp ble uttrykket i økende grad storslagent og dramatisk. Det begynte med alterstykker (i Bassano, Treviso, Padua og Belluno) som begynner rundt 1550 og videre gjennom hele karrieren. Han behandlet bibelske emner på samme måten som landsens motiver og gjenga ekte landsens typer og dyr med virkelig hengivenhet. På denne måten bidro han til å fremelske smaken for bilder hvor et element av stilleben tillegges større betydning enn de angivelig religiøse tema. Fra omkring 1560 blir arbeidene preget av mer uttrykt søken etter lysvirkninger, noe av Tintorettos iridiserende fargebruk. Tore Brovold. Tore Brovold (født 12. juni 1970 i Hamar) er en norsk sportskytter som internasjonalt konkurrerer i skeet, som er en form for lerdueskyting. Under OL 2008 i Beijing skjøt han seg til en individuell sølvmedalje i denne øvelsen. Han konkurrerer for Østlandske sportsskyttere. Hans tidligere klubb er Stange JFF. Brovold startet å skyte jegertrap i 1977, bare 7 år gammel, og skjøt sin første konkurranse to år senere. Han begynte å skyte grenen Nordic Trap i 1989, og i 1996 begynte han å skyte Skeet, som siden har vært hans hovedgren. Under EM i 2008 tangerte han verdensrekorden, både i innledende runder og inkludert finaleskuddene med henholdsvis 125 og 150 treff, noe som er maks oppnåelig poengsum. Brovold vant 16. august 2008 OL-sølv i skeet. Han skjøt ned samtlige 25 leirduer, men tapte etter omskyting mot amerikanske Vincent Hancock. I august 2008 vant Brovold NM-gull i skeet. Han er bosatt i Stange og har samboer. Myrerudtjern. Myrerudtjern (eller Myrerudtjenn) er et vann nord for tettstedet Lierfoss i Aurskog-Høland kommune i Akershus. Leopoldsordenen (Belgia). Leopoldsordenen (fransk "Ordre de Léopold", nederlandsk "Leopoldsorde") er en belgisk fortjenstorden. Det ble innstiftet 11. juli 1832 av kong Leopold I i det nylig uavhengige kongeriket Belgia. Leopoldsordenen regnes som den fornemste belgiske orden. Regjerende monark er ordensherre. Tildelinger gjøres til belgiere og utlendinger for innsats til statlig, militær eller sivil innsats for Belgia og belgiske interesser. Utdeling foretas to ganger i året, på kongens fødselsdag (nå 8. april), og på "kongedagen" 15. november. Inndeling. Den høyeste klassen tildeles medlemmer av Belgias kongehus og utenlandske statsoverhoder. Ordenstegn. Ordenstegnet består av et hvitemaljert malteserkors, som har grønnemaljerte grener av laurbær og eik mellom korsets armer. I midten av korset har en løve i gull mot svart, Belgias riksvåpen, omgitt av nasjonalmottoet på fransk og nederlandsk: "L'union fait la force", "Eendracht maakt macht". Korset har en kongelig krone på toppen. For militære og marine tildelinger har ordenstegnet sverd eller anker. Ordenskjedet er utstyrt med ni kroner og ni monogrammer av bokstavene "LR", for «Leopoldus Rex» en henvisning til ordenens innstifter, samt atten løver. Høstberberis. 200px Høstberberis (latin: "Berberis thunbergii") er en plante i slekten berberis, som inngår i berberisfamilien. Bladene er rød-grønne, eventuelt skiftevis røde med grønn farge nederst mot bladfestet ved kvisten. Den er 70-100 cm høy, og en vanlig hekkeplante i norske hager. Varianten blodberberis (latin: "Berberis thunbergii 'Atropurpurea' ") er den mørk røde varianten av høstberberis. Høstberberis har avlangt runde eller omvendt eggeformede blader som smalner ned i kileform mot den korte bladstelgelen. Planten har skarpe, 4-8 mm cm lange pigger som stikker ut i hjørnet ved bladfestet. Blomstene er gule eller gul-røde med blomstring ca 25. mai i Osloområdet (fire uker etter løvsprett), mens bærene er helt røde og 5-8 mm lange. Planten er nøysom og hardfør, den er opprinnelig en fjellplante fra Japan og tåler beskjæring godt. Høstberberis og blodberberis ble innført fra Japan til Russland av botanikeren Carl Johan Maksimovitsj fra 1864, og ble straks meget populær i hager og parker i Europa. Tønsberg Flyveklubb. Tønsberg Flyveklubb holder til på Jarlsberg flyplass, 4 kilometer nordvest for Tønsberg. Det er en aktiv flyklubb med for tiden 2 fly, en Cessna 172SP (LN-TFK) og en innleid Cessna 150 (LN-BGR). Tønsberg Flyveklubb er en av landets eldste flyklubber. Klubben ble stiftet den 18. mai 1937, og allerede den 4.juni samme år ble det første flystevnet avholdt på et av jordene til Jarlsberg Hovedgård. Datidens beste flygere fra hele Europa deltok og programmet var meget omfattende. Senere ble dette jordet leid av Tønsberg Flyveklubb og dette var opptakten til flyplassen på Jarlsberg. Klubben har hangar og klubbhus på Jarlsberg. Klubbens fly benyttes av medlemmene til tur- og skoleflyging. I tillegg opererer klubbens medlemmer flere privateide fly fra Jarlsberg. Klubben disponerer klubblokaler med god plass til sosiale aktiviteter samt kontorer og rom for undervisning og planlegging av flyturer. Tønsberg Flyveklubb har i dag ca. 70-80 aktive medlemmer. Foruten at klubbens medlemmer flyr tur- og skoleflyging blir det arrangert konkurranser i navigasjonsflyging og presisjonslandinger. Endel av klubbens medlemmer deltar også i konkurranser i inn- og utland. Noen av klubbens medlemmer flyr mer avansert akrobatikk og oppvisning. Medlemsmassen består av alt fra skoleungdom til yrkesflygere. Mange yrkesflygere har startet karrieren med et privatflysertifikat. Tønsberg Flyveklubb er det naturlige sted for alle som ønsker å skaffe seg informasjon om hva det innebærer å ta privatflygersertifikat. Flyklubben har flere aktive instruktører som utdanner flygere fram til PPL-A. Ta gjerne kontakt for å avtale en prøvetime i et av våre skolefly Berberis. "Berberis" er en slekt av planter som tilhører berberisfamilien, og som vokser i subtropene i alle verdensdelene. Slekten har om lag 450-480 arter, og de er normalt busker med runde eller omvendt eggformede blad, oftest med pigger. Den vokser vilt i subtropene inkl Japan, New Zealand, Asia, Europa og Sør-Amerika, og er dessuten mye brukt som hage- og parkplanter. De danner busker på 1-2 meters høyde, og har ofte pigger. De er nær beslektet med Mahonia, som også tilhører berberisfamilien. Bladene er svært ofte avlangt runde eller omvendt eggformede, og piggene er 3-30 mm lange. Ofte har buskene lange, stive kvister som vokser rett oppover eller ut i vifteform. I Iran dyrkes berberis-arter (særlig "B. vulgaris") som gir en frukt som tørkes, kalt "Zereshk". Den dyrkes og høstes samtidig med safran. Marcos Pontes. Marcos César Pontes (født 11. mars 1963 i Bauru, Brasil) er hittil den eneste brasilianske astronauten som har besøkt den internasjonale romstasjon ISS. Den 30. mars 2006 reiste Marcos Pontes ombord på Soyuz TMA-8 sammen med russeren Valery Tokarev og amerikaneren William McArthur. Den 8. april landet Soyuz TMA-7 trygt i Kasakhstan. Europeisk berberis. Blader og blomster av europeisk berberis. Europeisk berberis (latin: "Berberis vulgaris") er en buskplante i slekten berberis, som inngår i berberisfamilien. Busken kan bli opp til 4 meter høy. Den vokser i vill tilstand rundt hele Middelhavet, men er en vanlig hageplante i hele Europa. Bladene er klar-grønne og blanke, og ovale om lag 3-5 cm lange og 1-2 cm brede. Blomstene henger ned i klaser på en stengel og er gule eller svakt gul-grønne, og 4-6 mm lange. Bærene er røde og 7-10 mm lange. Planten med unntak av bærene er mildt giftig. Selv om bærene er bitre eller sure av smak, er de spiselige og svært rike på C-vitaminer. I Europa har bærene vært brukt i syltetøy. I Iran dyrkes planten kultivert og bærene tørkes under navent "zereshk ". De høstes sammen med, og samtidig med, safran. Sibir-khanatet. Sibir-khanatet i det 15.-16. århundre Sibir-khanatet var et mongolsk khanat i Sibir i dagens Russland. Landets hovedstad var Qashliq i nærheten av dagens Tobolsk. Sibir oppstod midt på 1400-tallet og var en etterfølgerstat av Den gylne horde. Staten skal ha blitt grunnlagt av khanen On. Befolkningen var av blandet opprinnelse og omfattet både tartarer, khantyer, mansier og nenetsere. Etter at Kazan-khanatet ble erobret av moskovittene økte presset mot Sibir. Kosakken Jermak Timofejevitsj ledet en ekspedisjon inn i de sibirske områdene, erobret Sibirs hovedstad og slo den siste khanen Küçüm i 1582. Küçüm kom seg imidlertid unna og fikk omgruppert styrkene sine, og to år senere beseiret sibirerne Jermak på slagmarken. Sibir ble igjen invadert i 1586, og i 1598 ble Küçüm slått for godt ved Ob. Sibir ble etter dette innlemmet i Russland. Ronny. Ronny og Ronnie er opprinnelig engelske kjæleformer av mannsnavnet "Ronald", den engelske formen av "Ragnvald", som har opprinnelse i norrøne "regin", "rọgn" eller gotiske "ragin", som alle betyr «råd, avgjørelse», og norrøne "valdr", germanske "waldaz" eller gammelhøytyske "waltan" som alle betyr «hesker» eller «herske». Ronnie er også en opprinnelig engelsk kjæleform av kvinnenavnet "Veronica", den latinske formen av det greske navnet "Pherenike", som har opphav i "phero", «å levere», og "nike", «seier». Utbredelse. "Ronny" var et populært navn på norske guttebarn født på 1970-tallet. Kjente menn med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Bratwurst. Bratwurst er en pølse laget av gris, okse og/eller kalv. Den tyske og opprinnelige bratwurst er oftest krydret med hvitløk, muskat, kryddernellik, kummin og i noen tilfeller merian. Den serveres stekt eller grillet, ofte med brød, potetmos, sterk sennep, tysk potetsalat og iblant, oftest i Tyskland, med varm surkål. Navnet stammer fra det gamle høytyske ordet "bräte" som betyr fint hakket kjøtt. "brat"- i bratwurst oppfattes ofte feilaktig som det tyske verbet "braten", steke. Bratwursten har antagelig sin opprinnelse i Thüringen der den er kjent som "Thüringer". Den eldste kjente oppskriften er fra 1432. Thueringer bratwursten er 15 til 20 cm lang, laget av urøkt kjøtt og tradisjonelt tilberedt på en kullgrill hvor øl og vann brukes til å justere temperaturen. Tradisjonell Thueringer bratwurst er marinert i en blanding av øl, sennep og løkringer 1 til 2 timer før grilling. Sakseid. Sakseid er et sted på Bømlo. Det er anlagt et industriområde her, og en rekke bedrifter har etter hvert etablert seg her, blant andre Bømlo-nytt. Opprinnelig var det en gård her, og mange folk tok gårdsnavnet som etternavn. 72 personer har Sakseid som etternavn i Norge i dag, de fleste bor i Hordaland og Rogaland, men navnet er også spredt til fem andre land. Fulufjellet. Fulufjellet et et fjell på grensen mellom Norge og Sverige. Den norske delen av fjellet ligger i Ljørdalen, øst i Trysil kommune. På vestsiden av Fulufjellet er det et alpinsenter med to heiser og ni nedfarter. Den lengste nedfarten er 1 600 m. I Fulufjellet ligger også en av Norges lengste kjelkebakker. Stord sjukepleiarhøgskule. Stord sjukepleiarhøgskule er en tidligere høgskole for sykepleierutdanning, etablert i Stord i 1977 under navnet "Stord sjukepleiarskole". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Haugesund. Skolen ble bygget og drevet av Hordaland fylkeskommune inntil den ble statlig høgskole i 1986; den fikk da navnet "Stord sjukepleiarhøgskule". Skolens første kull, som begynte i august 1977, hadde 24 elever. Den første rektoren var Magnhild Vestrheim. Voodoo science. "Voodoo science" (i engelsk språk) er en pejorativ neologisme som referer til forskning som ikke følger den vitenskapelige metode. Begrepet ble popularisert i boken "Voodoo Science: The Road from Foolishness to Fraud" av professor Robert L. Park. Andre forfattere har brukt begrepet, men det forblir tettest forbundet med Park. Begrepet forekommer også i en tidligere artikkel av W. Booth, «Voodoo Science», og tidligere i en 1984 amerikansk regjeringsrapport «Oversight Hearing on the Office of Juvenile Justice and Delinquency Prevention». Andoni Zubizarreta. Andoni Zubizarreta Urreta (født 23. oktober 1961 i Vitoria-Gasteiz (Álava) er en tidligere spansk fotballspiller. Zubizarreta er den spilleren som har spilt flest landskamper for. Han vokste opp i Aretxabaleta (Gipuzkoa). Zubizarreta begynte å spille for hjemmeklubben i Aretxabaleta (1977–79), før han gikk til Deportivo Alavés (1979–80). Han spilte deretter for Athletic Bilbao (1980–86), der han vant to La Liga-mesterskap på rad i 1983 og -84. Etter at han gikk til FC Barcelona (1986–94) vant han fire La Liga-mesterskap pluss europacupen i 1992. Hans siste klubb var Valencia CF (1994–98). Han har flere kamper i den spanske serien enn noen annen spiller (622). Han debuterte på landslaget 23. januar 1985 i en kamp der Spania vant 3-1 over. I løpet av landslagskarrieren representerte han landet i fire VM-sluttspill på rad: 1986, 1990, 1994 og 1998. Han spilte også i EM 1988 og EM 1996. Julianes berberis. Blader og blomster av Julianes berberis. Julianes berberis (latin: "Berberis julianae") er en buskplante i slekten berberis, som inngår i berberisfamilien. Busken kan bli inntil 2 meter høy. Den vokser i vill tilstand i Kina, særlig i Hubei-provinsen, men er også en ganske vanlig park- og hageplante i Europa. Bladene er mørkegrønne over og lysere grønne under, oversidene er blanke med synlige nervetråder. Bladene er ovale med noe spissing i begge ender. Blomstene er gule eller svakt gulgrønne, og skålformede med god duft. Bærene er røde og eggeformede. Stammens bark er først lysegrønn, senere i sesongen blir den lyst brun. Jakaya Kikwete. Jakaya Mrisho Kikwete (født 7. oktober 1950 i daværende Tanganyika) er Tanzanias president siden 21. desember 2005, og den fjerde siden landet ble selvstendig. Han var også formann i Den afrikanske union fra 31. januar 2008 til 2. februar 2009. Kikwete tilhører Tanzanias ledende parti, Chama cha Mapinduzi (CCM), som har hatt makta i landet siden det ble oppretta i 1977. Kikwete ble gjenvalgt for en andre periode i valget 31. oktober 2010. Władysław IV Vasa. Władysław IV Vasa (9. juni 1595 – 20. mai 1648) var sønn av Sigismund III av Polen og Anna av Steiermark. Władysław IV regjerte som storhertug av Litauen og konge over Det polsk-litauiske samvelde fra 8. november 1632 til sin død i 1648. I 1610 ble prins Władysław som da var 15 år valgt som tsar av Russland av de syv boyarer men tok ikke tronen i Storfyrstedømmet Moskva grunnet motstand fra hans far, og fra russere som ikke ønsket en polsk prins som tsar. Han brukte likefullt tittelen storfyrste av Moskva til 1634. Władysław klarte å holde det polsk-litauiske samveldet utenfor Tredveårskrigen som raste i Vest-Europa under hans tid som regent og hadde relativ stor suksess i å forsvare samveldet mot invasjoner. Han støttet religiøs toleranse og gjennomførte reformer i landets militærsystem. Władysławs død markerte slutten på gullalderen for samveldet, konflikter han ikke hadde løst under sitt styre ledet i 1648 til opprør blant kosakkene og til invasjon fra Sverige, begynnelsen på det en i Polen kjenner som Syndfloden. Falske Dmitrij I av Russland. Tegning som skal forestille Falske Dmitrij Falske Dmitrij I (født 1581, død) var tsar i Russland fra 21. juli 1605 til sin død den 17. mai 1606. Han var en av tre bedragere som krevde tsarkronen under Den store urotiden, da de påsto å være yngste sønn til Ivan IV, Dmitrij Ivanovitsj, som etter sigende hadde unnsluppet et attentat. Det er alminnelig akseptert at den virkelige Dmitrij Ivanovitsj døde under uklare omstendigheter i Uglitsj og at falske Dmitrijs virkelige navn var Grigorij Otrepjev. Fjodor I av Russland. Fjodor I av Russland (Russisk: Фёдор I Иоаннович) (31. mai 1557 -) var den siste tsar fra Rurikdynastiet, sønn av Ivan IV (den grusomme) og Anastasia. Fjodor I er kjent som «klokkeringeren», i det at han likte å reise rundt og ringe i kirkeklokkene i landet. Fjodor ble født i Moskva og ble kronet til tsar den 31. mai 1584. Fjodor, etter sigende mentalt tilbakestående hadde liten interesse for politikk. Han var en from person og brukte mye av sin tid til å be. Han hadde overtatt et land som var merket av hans fars harde regjeringstid og overlot styret til sin handlekraftige svoger, Boris Godunov. Fjodor giftet seg i 1580 med Irina Godunova, etter nesten 12 års ekteskap fikk de en datter, Feodosia som døde to år gammel, i 1594. Fjodor I ble således den siste av Rurikdynastiet som russisk tsar og hans død i 1598 var begynnelsen på den vanskelige perioden, kjent som Den store urotiden. Han fikk også bygget en kanon som veide hele 38 tonn. Den ble aldri brukt fordi den var for sprengefarlig å betjene. Han sa at den skulle brukes til å holde opprørere under sjakk. Astrakhan-khanatet. Astrakhan-khanatet var en tatarisk føydal stat som oppsto etter den gyldne horde kollapset. Khanatet eksisterte på 1400- of 1500-tallet i området rundt munningen av elva Volga, hvor byen Astrakhan i dag ligger. Khanatet ble opprettet i 1466 av Mäxmüd av Astrakhan. Hovedstaden var Xacítarxan, også kalt Astrakhan i russiske krøniker. Dets territorium omfattet Volgas nederste dalføre og Volga-deltaet, herunder storparten av dagens Astrakhan oblast og steppelandet på Volgas høyre bredd, i det som nå er Kalmykia. Mot vest grenset det til Krim-khanatet. Før khanatet. Området rundt nedre Volga var befolket av av forskjellige tyrkiske stammer i alle fall siden 400-tallet. Etter invasjonen av mongolske stammer fra øst, kom området under styret til Den gyldne horde. Da dette riket gikk under ble det halv-uavhengige Astrakhan-khanatet etablert av Qasim I rundt 1466. Beliggenheten ved Volgas munning og viktige handelsveier gjorde at det tiltrakk seg betydelig rikdom, men også oppmerksomheten til omkringliggende stater og nomadestammer, som utsatte khanatet for tallrike invasjoner. Meñli I Giray, khanen av Krim-khanatet, som hadde ødelagt Den store hordes hovedstad Sarai, forårsaket betydelige ødeleggelser i khanatet. Demografi og samfunn. Mesteparten av befolkningen i Astrakhan-khanatet var bofaste Astrakhan-tatarer og nomadiske nogajer. Nogajene drev for det meste med kveg, mens tatarene hovedsakelig var bønder, handelsmenn og håndverkere. Handelsmenn drev med transitthandel mellom Storfyrstedømmet Moskva, Kazan-khanatet, Krim-khanatet, Sentral-Asia og Transkaukasus-regionen. Adelen besto av føydale ranger, som fra høyest til lavest var: khan, sultan, bey og morza. Resten av befolkningen ble kalt "qara xalıq", "svarte folk" – det vanlige tyrkiske uttrykket for vanlige mennesker. Statsreligionen var islam. Historie. På 1530-tallet samarbeidet Astrakhan med Krim-khanatet og Nogaj-horden i et felttog mot Russland. Senere var Astrakhan innblandet i konflikter mot sine tidligere tatar-allierte. I 1552 ble Kazan erobret av Tsar Ivan IV av Russland, bedre kjent som Ivan den grusomme, og like etter overtok en gruppering som støttet Moskva makten i Astrakhan. Ivan sendte soldater til Astrakhan, og innsatte Darwish Khan som en vasallhersker over Astrakhan-khanatet i 1554. Moskva-tro adelsmenn og Nogajiske stammefolk støttet russiske styrker som okkuperte Astrakhan. Etter trusselen om angrep fra Krim mot Astrakhan hadde avtatt, konspirerte Darwish Khan med Krim-khanatet for å drive russerne ut av området. Ivan IV sendte russiske strelets- og kosakk-armeer, som erobret og annekterte området i 1556. Xacitarxan ble beleiret og brent, og khanatet oppløst. Darwish Khan flyktet til borgen Azov. Etter khanatets fall ble tatarer angrepet av kalmyker, som fordrev de nogajiske nomadene. Mange nogajer ble flyttet til Kasakhstan og Dagestan. Det bor imidlertid fortsatt rundt 70 000 Astrakhan-tatars i Astrakhan oblast. Hovedstaden i khanatet var Xacitarxan (or "Khadjitarkhan"), som lå rundt 12 km fra dagens Astrakhan. Darwin-berberis. Darwin-berberis er en plante i slekten berberis, som inngår i berberisfamilien. Darwin-berberis vokser i vill tilstand i det sørlige Chile og sørvestlige Argentina. Charles Darwin var den første vestlige vitenskapsmannen som studerte planten. Dette gjorde han under reisen med HMS «Beagle» i 1835. Darwin-berberis kan ble 3-4 meter høy og har mørkt grønne, blanke blad, og har lite utpregede torner. Bladenes lengde er 12-25 mm. Blomstene er mørk gule eller oransje. Bladpryden er tett helt fra bakken og opp. Bærene er purpur-fiolette eller nesten svarte, og inntil 7 mm i diameter. Planten er ekstra populær som hageplante i Storbritannia, men dyrkes også i Norge. Christine Jorgensen. Christine Jorgensen (født George William Jorgensen jr. 30. mai 1926 i Bronx, New York, USA, død 3. mai 1989) var en profilert amerikansk transkjønnet MtK. Hun ble verdensberømt etter at hun gjennomgikk kjønnsbekreftende behandling fra mann til kvinne på Rigshospitalet i København i 1952. Dette omtales ofte som det første vellykkede tilfelle av slik behandling, men det er bare delvis korrekt. Lhanbryde. St. Andrew's Road South er Lhanbrydes hovedgate. Lhanbryde (skotsk-gælisk "Lann Brìghde") er en landsby i Moray i Skottland, rundt 6,5 km øst for Elgin. Tidligere gjennomtrafikk av motorvegen "A96", men den tungt trafikkerte hovedvegen ble ledet i bue utenfor landsbyen tidlig på 1990-tallet. Historie. Lhanbryde har en historie som går tilbake mer enn 3000 år. Som bynavnet indikerer var stedet en gang et piktisk sete og det er også flere stående piktiske steinmonumenter som vitner om den piktiske kulturen. Lhanbryde betyr antagelig «Kirke(stedet) for sankt Bride», men det er uklart hvorfor navnet har blitt bevart i en walisisk form da det i 1215 ble nedtegnet som "Lamanbride", "Lambride" på slutten av 1300-tallet, "Lambry" på 1600-tallet og "Longbride" i 1750 Kirken som landsbyen er blitt oppkalt etter er bortimot helt forsvunnet. Kirkegården ligger på nordsiden av hovedgaten. Noen få ruiner av kirken som fortsatt er synlige, og den var sannsynlig den siste av en rekke kirkebygg på stedet, og var allerede i 1796 forlatt og revet. Et medlem av Tempelridderordenen er gravlagt i kirkegården. Arkeologiske utgravninger har frambrakt restene av en rekke vollgraver i Lhanbryde som har blitt tolket som øsesystem eller vannløp for en kvern eller mølle. På nordsiden er det rester av en mulig tørkeovn for korn hvor brent havre og keramikk indikerer 1200-tallet. Dagens Lhanbryde. Elever fra den lokale grunnskolen, "Lhanbryde Primary School", går nå enten til "Milnes High School" eller den ene av de to videregående skolene i Elgin, avhengig hvor de bor. Lhanbryde er også hjemstedet til den britiske DJen Steven Foy ("Foys Discotecka") og det var på "Elgin High School" hvor han framførte det sett som ga ham oppmerksomhet hos musikkprodusenten Mike Mahoolihan i Aberdeen. Befolkningen i Lhanbryde består i dag av rundt 2000 mennesker. Village Hall danner sentrum for Lhanbrydes moderne bosetning. Hovedgaten som går i en kurve har med tradisjonelle skotske småhus på begge sider. Det lokale fotballaget heter Lhanbryde United FC. Bar (Montenegro). Bar (serbisk: Бар, albansk: "Tivar", italiensk: "Antivari") er en by og kommune i det sørøstlige Montenegro. Navnet betyr bokstavelig talt "Overfor Bari", og henviser til byene som ligger på hver sin side av Adriaterhavet. Byen er oppbygget etter Andre verdenskrig, men naturen rundt er uberørt og severdig. Kommunen grenser i nordøst mot Shkodërsjøen og derigjennom mot Albania. Bar har ferjetrafikk til Bari i Italia og Korfu i Hellas. Bar har 13.719 innbyggere (2003), mens kommunen – som også inkluderer kystbyen Sutomore i nordvest – har en befolkning på 40.037. Folketallet er raskt økende. Montenegrinere utgjør 44%, serbere 25%, albanere 12%, og muslimer og bosniaker 9%. Historie. Det kan påvises bosetnigner siden eldre Neolittikum, og illyrerne etterlot seg fornminner i området. Bar kan ha tilsvart den romerske borgen "Antipargal" med gjenoppbygging på 500-tallet. navnet "Antibarium" er kjent fra 900-tallet. Akvadukt over gamle Bar - "Stari Bar". Slaverne dukekt opp i den tidlige middelalderen, mens Doclea-herskerne trolig tok kontroll med byen på 800-tallet. De har trolig hatt en slags hovedstad her. Doclea-herskerne flyttet stadig flere verdslige og kirkelige funksjoner til Bar ettersom bulgarerne og Bysants rykket nærmere. Prins Mihailo valgte Roma og den vestromerske kristendom som beskyttelse mot bysantinerne fra 1077. Derfor ble Bar erkebispedømme i 1089. I middelalderen hadde Bar eget flagg, våpen, og egne mynter. Etter et kort bysantinsk internesso 1166–1183 falt byen til den serbiske staten Raška. I renessansen fra 1443 styrte Venezia hele regionen som provinsen "Albania Veneta", men Bar kun fram til 1571. Da inntok ottomanerne byen og holdt den helt til 1878. Mellom Bari og Bar satte den italienske vitenskapsmannen Guglielmo Marconi opp en av verdens første trådløse telegrafer den 30. august 1904. Fire år senere startet byggingen av jernbane til Bar. Italia styrte i Bar fra 1941 gjennom Mussolinis okkupasjon, men det var blodige opprør mot det italienske styret i byen. Økonomi og næringsliv. Turisme er viktigste inntektskilde. Viktige badebyer er Dobre Vode, Sutomore og Čanj. Det er også gode forhold for fjellvanmdring og rekreasjon i Rumiljafjellene over byen, og på andre siden av fjellene i Shkodërsjøen. Det går jernbane til Beograd (åpnet 1976), og Bar har i tillegg den travleste havnen i Montenegro. Bar er en transitthavn for varer til Serbia, og har betydelig godstrafikk hele året. Beograd-Bar-banen opererer Serbias havgående utenrikshandel via Bar. Med Sozina-tunnelen ble bilveien til Podgorica redusert til 50 km. Landbruket er spesialisert – kommunen har meget stor produksjon av olivenolje og juice av sitrusfrukter. Instituttet "Senter for subtropiske kulturer" er fra 1937, og det eldste forskningssenteret i instituttsektoren i Montenegro. Sam Eydes gate. Sam Eydes gate er en gate på Rjukan. Historie (Rjukan). Sam Eydes gate har fått navnet etter Sam Eyde som grunnla Norsk Hydro og som bygde fabrikkene på Notodden, Glomfjord, Herøya, Rjukan og Karmøy. Etter at Sam Eyde døde kalte de hovedveien på Rjukan for Sam Eydes gate. I dag er Sam Eydes gate en av Norges lengste hovedveier. Den starter fra Dale (Nedre Rjukan) og går til Krosso, gjennom hele byen. Den er trafikkert og er den eneste veien som går rett gjennom byen. Den er 7 km lang. Sam Eydes gata finnes også på Herøya i Porsgrunn. Safari (dagligvarekjede). Safari er en dagligvarekjede som har forretningskontor i Bergen. Kjeden har ti butikker (2011) i Bergensområdet; Loddefjord, Olsvik, Laksevåg, Fantoft, Sandviken, Arna, Fjøsanger, Lagunen, Midtun og Knarvik, og forventer en omsetning i 2011 på 850 millioner kroner. Kjeden spesialiserer seg på ferskvarer, frukt & grønt, bakervarer og har et utvalg med stor bredde og dybde. Dessuten drives cateringvirksomhet. Våren 2008 tok virksomheten i bruk et nytt produksjons- og administrasjonsbygg i Olsvik. Safarikjeden er frittstående medlem i Norgesgruppen, og eies 100% av Arild Faugstad gjennom selskapet Safarigruppen AS. Selskapet har forretningskontor i Bergen. Historikk. Kjeden ble grunnlagt av Anton og Elna Faugstad i 1971 i bydelen Loddefjord (bydel i Bergen vest). Den første butikken lå et par år i et eget bygg i Loddefjord-området, og da kjøpesenteret Loddefjord torg ble etablert i 1973, flyttet butikken inn i senteret og har blitt der siden. Etter en omfattende ombygging av kjøpesenteret i 1989, skiftet det navn til Vestkanten senter. Her er altså den første Safari-butikken fortsatt i drift. Datterselskaper. Mattradisjon AS produserer kjøttvarer, hovedsakelig til Safari, og 52% av aksjene eies av Safarigruppen AS. Safari Catering produserer koldtbord m.m, og 100 % av aksjene eies av Safarigruppen AS. Zappa er et nytt dagligvarekonsept som i tillegg til å ha et utvalgt sortiment av dagligvarer tilbyr ferske brød og boller, påsmurte baguetter, ferdige salater – og annen enkel lunsjmat for folk i farten. Zappa holder til på Vestkanten og på Knarvik senter Egne merkevarer. Kjeden har i dag to egne merkevarer (EMV) ut mot forbruker; Safari (Brød, ferskvarer) og (Kjøttprodukter profilert med høy kvalitet) Xacitarxan. Xacitarxan eller Khadjitarkhan også kalt Actarxan ellerr Astrakhan, var en middelalderby på Volgas høyre bredd, beliggende rundt 12 km nord for dagens Astrakhan. Byen blir første gang nevnt i 1333. Den var en av de viktigste handels- og politiske sentrene til Den gyldne horde. I 1395 ble byen ødelagt av Timur Lenk. Xacitarxan ble gjenoppbygget etterpå, og ble hovedstad i Astrakhan-khanatet i 1459. I 1547 ble byen tatt av Krim-khanatets khan Sahib Giray. I 1556 ble Xacitarxan beleiret og brent av Ivan den grusomme. Stiftelsen Vikersund Hoppsenter. Stiftelsen Vikersund Hoppsenter er eier av hoppbakkene i Vikersund Hoppsenter. Eierskapet er organisert i en stiftelse bestående av Vikersund idrettsforening, Modum kommune og Buskerud fylkeskommune. Stiftelsen ble etablert 4. november 1998, og skal drifte, bygge ut og leie nasjonalanlegget for skiflyging, Vikersundbakken, samt de andre hoppbakkene og eiendommene som utgjør Vikersund Hoppsenter. Skiflygingsbakken er av Kulturdepartementet tildelt status som nasjonalanlegg fram til 31.12.2009. På skitinget 7. juni 2008 fikk skistyret fullmakt til å forhandle med Vikersund om forlengelse av denne avtalen. Plav. Plav (serbisk: Плав, albansk: "Plavë" eller "Plava") er en by og kommune i det østlige Montenegro, på grensen til Kosovo og Albania. Plav ligger under De fordømte fjellene (Prokletije-fjellene) ved den øvre del av elven Lim, hvor denne skaper den meget besøkte og vakre Plavsjøen ("Plavsko jezero") på 1,99 km² – landets femte største. Plavsjøen er den fremste attraksjonen, og byen Plav ligger ved denne. Sandžak-regionen med etniske forhold 2002-03. Plav inngikk fram til 1912 i Sanjak'en Novi Pazar, her i kart pr 1878. Byen ligger ved et berømt karstlandskap med naturlige hulebrønner. Villmarksliv og skiturisme er viktige inntektskilder i sesongene. Ellers er det gamle moskeer, bibliotek og museer i Plav kommune. Byen Plav har en befolkning på 3.616 i 2003. I kommunen ligger også den noe mindre, vestlgie nabobyen Gusinje med 1.704 innbyggere, og hele kommunen hadde samme året 13.805 innbyggere. Folketallet er sterkt synkende, det var oppe i nesten 20 000 i 1985. Bosniaker utgjør 49%, albanere 39%, og tyrkere 11% i 2003. Historie. Det antas at Plav tok navnet etter den romerske keiser Flavius. Kommunen tilhører den sørøstligste delen av den serbisk-montenegrinske grenseregionen Sandžak (etter tyrkisk: "Sanjak Novi Pazar"). Pitmedden. Hovedgate og kirke i Pitmedden Pitmedden er en landsby i Aberdeenshire i Skottland som ligger midt mellom Ellon og Oldmeldrum, omtrent 25 km unna Aberdeen. I tillegg til lokale butikker og grunnskole er landsbyen besøkt av turister for det store botaniske hageanlegg Pitmedden Gardens som består av 40 000 planter i sommermånedene. Hagen ble opprinnelig dannet av Alexander Seton i 1675, og hagen ble på 1950-tallet overtatt av National Trust for Scotland som gjenskapte anlegget tilbake til dens opprinnelige form fra 1600-tallet. Navnet Pitmedden, som alle skotske stedsnavn som begynner på «Pit-», indikerer en tidligere piktisk bosetning. I utkanten av landsbyen på sørøstsiden ved vegen "B999" ligger en liten steinhaug som lokal kalles for «Grannie's Steppies». Det er antatt å tidligere å ha vært en del av en forhistorisk steinsirkel. Ikke langt ligger en liten brønn fra 1700-tallet ved den samme vegen, som kalles for «Auld Nursies well», og som var vannkilden for en samling småhus rett ved som nå ikke lenger eksisterer. Brønnen ble også benyttet for reisende og deres hester. Av attraksjoner i landsbyen finnes Tolquhon Gallery, et kunstgalleri for samtidskunst. Klorid. Et klorid er et salt av saltsyre og inneholder et kloridion, Cl−. Kloridioner inngår også i saltsyre. Giuliano I de' Medici. Giuliano de' Medici (født 25. mars 1453, død 26. april 1478 i Firenze) var andre sønn av Piero I de' Medici og Lucrezia Tornabuoni. Han var medregent i Firenze sammen med broren Lorenzo de' Medici ("il Magnifico") fra 1449 til 1492. Giuliano ble myrdet under påskemessen i Santa Maria del Fiore av Francesco de Pazzi og Bernardo Baroncelli i forbindelse med Pazzi-sammensvergelsen; drapet på Giuliano markerte starten på opprøret. Sammen med broren er han begravet i Medici-kapellet i Basilica di San Lorenzo di Firenze. Begge gravene er utsmykket med «Madonna med barnet» av Michelangelo. Morza. Morza (i flertall "morzalar", fra persisk "mirza") var en adelstittel i tatarstater, så som Kazan-khanatet, Astrakhan-khanatet og andre, og senere i Det russiske keiserriket. Etter Kazans fall gikk noen morzalar inn i russisk tjeneste, mens andre ble henrettet. Andre morzalar mistet sine landeiendommer og ble handelsmenn. Under Katarina den stores regjeringstid fikk morzalar likestilte rettigheter med den russiske adelen. Etter Oktoberrevolusjonen emigrerte de fleste morzlalar. I dag organiserer «Foreningen av tatariske morzalar» resten av de overlevende morzalar. Medici-kapellet. Medici-kapellet (it. "Cappelle Medicee") er den største og mest berømte delen av kirken Basilica di San Lorenzo di Firenze. Det er imidlertid ikke tilgang til kapellet fra selve kirken; det har sin egen inngang. Medici-kapellet er gravsted for de senere fyrstene av Medicifamilien. Karel Poborský. Karel Poborský (født 30. mars 1972 i Třeboň) er en tidligere tsjekkisk fotballspiller. Karel har spilt flest kamper for, totalt 118. Klubbkarriere. Poborský har spilt for klubbene Dynamo České Budějovice, FK Viktoria Žižkov, Slavia Praha, Manchester United, Benfica, Lazio og Sparta Praha. Han avsluttet karrieren i Dynamo České Budějovice, klubben der han fikk sin profesjonelle debut. Han ble kjøpt til Manchester United med svært godt ry etter et bra EM i 1996, men klarte aldri å leve opp til forventingene, og ble solgt etter en drøy sesong hos de røde. Landslagskarriere. Han debuterte på landslaget mot 23. februar 1994, i det som var den første landskampen etter oppløsningen av Tsjekkoslovakia. Han spilte for landet under EM 1996, EM 2000 og EM 2004, og var med i Tsjekkias tropp under VM 2006, som var den siste turneringen før han la opp som landslagsspiller. Etter sesongen 2006/2007 la han opp som aktiv spiller. The Public Enemy. "The Public Enemy" er en amerikansk kriminalfilm fra 1931 produsert av Warner Bros. I hovedrollene spiller James Cagney, Jean Harlow, Edward Woods og Joan Blondell. Filmen ble Cagneys gjennombrudd som skuespiller. Manus er basert på romanen "Beer and Blood", skrevet av Kubec Glasmon og John Bright. Filmen er en av de tidligste gangsterfilmene fra Warner Bros. på 1930-tallet. Den ble omdiskutert på grunn av voldsbruken, selv om mesteparten av volden foregår utenfor kamera. Handling. Bestekameratene Tom Powers og Matt Doyle vokser opp i slummen i Chicago. Allerede som barn er de småkriminelle og selger tyvegods til gangsteren «Putty Nose». Da de blir voksne gir han dem deres første store oppdrag: De skal stjele pelser fra et lager. Dette går imidlertid ikke som planlagt og en politimann ankommer stedet. Vennen deres blir skutt og drept, og de to kameratene ender opp med å skyte politimannen for å komme seg unna. Etterpå oppsøker de «Putty Nose» for å få hjelp, men blir fortalt at han har stukket av, selv om han hadde lovet å stille opp for dem. Noen år senere, under forbudstiden, kommer de to kameratene i kontakt med mafialederen Samuel «Nails» Nathan, gjennom bareieren Paddy Ryan. «Nails» tjener store penger på å smugle alkohol og tvinge de lokale barene til å kjøpe hans varer, i stedet for å kjøpe av rivalen «Schemer» Burns. Tom og Matt begynner for første gang å tjene virkelig store penger, og får dermed muligheten til en luksuriøs livsstil. Toms eldre bror, Mike, er svært misfornøyd med lillebrorens kriminelle aktiviteter og de to ender opp med å krangle om dette hver gang de møtes. Moren deres synes det er trist at de ikke kommer overens, men er fullstendig naiv i forhold til hvor Tom får alle pengene fra. En kveld møter Tom og Matt de to venninnene Mamie og Kitty. Matt og Mamie finner tonen øyeblikkelig og innleder et forhold. Tom innleder et forhold til Kitty, men blir raskt lei av henne og avslutter forholdet ganske brutalt. Ikke lenge etter møter han den mystiske og forførende Gwen som han blir interessert i. Matt og Mamie bestemmer en liten stund for å gifte seg, og går ut for å feire sammen med Tom, Gwen og «Nails». På restauranten får Tom øye på «Putty Nose» og aner en sjanse til å få tatt hevn. På tross av protester fra Mamie forlater Matt stedet sammen med Tom for å følge etter «Putty Nose». De to kameratene tvinger han til å slippe dem inn i leiligheten hans, der Tom til slutt dreper han. En dag får de beskjed om at «Nails» har blitt drept i en rideulykke. De oppsøker stallen der den «ansvarlige» hesten står, kjøper den og dreper den. Med «Nails» ute av veien aner «Schemer» Burns en mulighet til å vinne gjengkrigen og bomber baren til Paddy Ryan. Mange av medlemmene i gjengen til «Nails» har allerede flyktet, så Paddy samler de som er igjen på et trygt sted og tar både penger og våpen fra dem. Det han ikke vet er at «Schemer» Burns vet hvor gjemmestedet deres er. Samme kvelden blir en døddrukken Tom forført av Jane, en aldrende prostituert som er der for å passe på dem. Neste morgen husker han ingenting helt til hun minner han på det. Tom blir rasende over oppførselen hennes og styrter ut, med Matt hakk i hæl. De kommer ikke langt før «Schemer» Burns-gjengen begynner å skyte på dem. Tom slipper unna, men Matt blir drept. Fast bestemt på å ta hevn skaffer Tom seg våpen og oppsøker «Schemer» Burns-gjengens tilholdssted. Etter en voldsom skuddutveksling utenfor kamera, kommer han ut igjen, livstruende såret og havner på sykehus. Under et besøk med familien ber han om unnskyldning til broren sin, til morens store glede. En kveld blir Mike oppsøkt av Paddy som sier at «Schemer» Burns-gjengen har kidnappet Tom fra sykehuset. Paddy hadde gitt dem et tilbud: Dersom de leverte Tom hjem igjen, så skulle han selv avslutte sine aktiviteter og flytte fra byen. En stund etterpå får Mike en telefon om at Tom er på vei hjem. Han forteller det til moren, som blir overlykkelig og begynner å gjøre ting klart til sønnens hjemkomst. En liten stund senere banker de på døren og Mike får levert Toms lik. Bakgrunn og produksjon. Filmen er basert på romanen "Beer and Blood" skrevet av Kubec Glasmon og John Bright, og ble tilrettelagt av manusforfatter Harvey F. Thew. Rollefiguren Tom Powers er basert på mafialederen Earl «Hymie» Weiss og alkoholsmugleren Charles Dean O'Banion, begge rivaler av Al Capone. Rollefiguren Samuel «Nails» Nathans dødsfall og etterspill har flere likhetstrekk med Samuel J. «Nails» Morton, et av medlemmene i O'Banions gjeng. Den virkelige «Nails» ble også drept i en rideulykke og flere andre medlemmer i gjengen tok hevn ved å drepe hesten. Edward Woods fikk opprinnelig rollen som Tom Powers og James Cagney fikk rollen som Matt Doyle, men da regissøren William A. Wellman ble kjent med dem og så dem på prøvene, innså han at Cagney passet mye bedre som Tom Powers og byttet rollene. Dette er grunnen til at de to kameratene har motsatt utseende som barn enn som voksne, ettersom disse scenene ble filmet før rollebyttet. Louise Brooks ble opprinnelig tilbudt rollen som Gwen, men da hun takket nei gikk den til slutt til Jean Harlow. Det finnes en rekke versjoner av opprinnelsen av den beryktede grapefruktscenen. En versjon som både Cagney og motspiller Mae Clarke er enige om, er at scenen opprinnelig skulle være en spøk for å se reaksjonene til de andre involverte i produksjonen. Det var ikke tiltenkt at scenen skulle brukes i filmen, men Wellman likte den så godt at han bestemte seg for å beholde den likevel. Sangen «I'm Forever Blowing Bubbles» spilles gjennom hele filmen. Mottakelse. Filmen fikk mye oppmerksomhet på grunn av voldsbruken og brutaliteten. Den beryktede og kjente grapefruktscenen fikk kvinnegrupper rundt om i USA til å demonstrere. I følge Cagney likte Clarkes eksmann scenen så godt at han flere ganger kjøpte billett til kinoen like før denne scenen ble vist, bare for å se den igjen. "The New York Times" mente at filmen var kraftfull, og roste Cagneys prestasjoner på følgende måte: «Cagney er så dynamisk i sin første hovedrolle, at han nærmest kommer flyvende ut av lerretet». Også birolleinnehaverne fikk ros, spesielt Kinnell. "Variety" beskrev filmen som «rå og brutal», men samtidig med humoristisk og underholdende verdi. Filmkritikeren Dennis Schwartz kaller filmen en milepæl innenfor kriminalfilmsjangeren, og påpeker at den var ganske røff i sin tid. Ifølge Schwartz har imidlertid ikke filmen aldret seg på noe godt vis: Utenom Cagneys solide prestasjon, så er de andre rollefigurene helt satt i skyggen. Da filmen ble utgitt på nytt i 1941, etter at den nye sensurloven hadde blitt innført, ble tre scener kuttet fra filmen. Den første var en scene med en homofil skredder som måler Tom for å sy en dress til han, den neste var en scene der Matt og Mamie ruller rundt i sengen og den siste var en scene der Tom blir forført mens han skjuler seg i en kvinnes leilighet. I 1998 ble filmen utvalgt til bevaring i det amerikanske National Film Registry. Ibanez MTM. Ibanez MTM er en serie signaturmodell-gitarer av Mick Thompson i Slipknot, produsert av Ibanez Den finnes i rødt (MTM1) og i sort (MTM2). Pejorativ. Et pejorativ (fra latin: "peior", mindre) er et adjektiv eller substantiv, som betyr «nedsettende» eller «noe nedsettende» i motsetning til "meliorativ". Ord og fraser er pejorativ hvis de impliserer underkjennelse. Når ordet brukes som adjektiv har pejorativ to betydninger: (1) tendere til å gjøre eller bli bedre, og (2) tendere til å oppmuntre og støtte. Når ordet brukes som substantiv betyr pejorativ en bagatellisering eller nedsettende ord eller uttrykk. Ikke alle forekomster av kritikk er pejorativ. Av og til kan et begrep i utgangspunktet være et pejorativt ord, men til slutt bli adoptert i en ikke-pejorativ forstand. I andre sammenhenger kan et ord oppfattes pejorativt av noen, men ikke alle. I atter andre sammenhenger har noen grupper forsøkt å gjenerobre nedsettende ord som er brukt mot dem. Uttrykk som f.eks. "nigger", "homo", "nerd", "geek" og "pakkis" kan bli oppfattet pejorativt hvis det brukes av folk som ikke er medlem av den aktuelle gruppen. Dayron Robles. Dayron Robles (født 19. november 1986) er en cubansk friidrettsutøver. Han løper korthekk, og satte verdensrekord på 110 meter hekk med tiden 12,87 under et stevne i Ostrava i Tsjekkia den 12. juni 2008. Under innendørs-VM 2006 i Moskva tok han sølv på 60 meter hekk med tiden 7,46, en tid han senere har forbedret til 7,33. Det er den nest raskeste tiden som er oppnådd, bare slått av Colin Jackson. Pittodrie Stadium. Pittodrie Stadium er en skotsk fotballbane som ligger i Aberdeen. Den ble først benyttet i 1899 og fra 1903 ble den hjemmebanen for fotballaget Aberdeen FC. Siden da har den har den blitt forbedret en rekke ganger og ble den første stadium som fikk kun sitteplasser i Storbritannia. Den er nå en av de største fotballbanene i Skottland og har en setekapasitet på 22 199 og hvor kun Hampden Park, Celtic Park og Ibrox Stadium er større. I tillegg til være hjemmearena for Aberdeen FC har den også hatt landskamper for Skottland foruten stundom å også være arena for rugby. Den har også blitt benyttet for konserter. Rett ved ligger et antall anlegg for konferanser og spisesteder i selve stadiumanlegget, foruten også en klubbutikk for Aberdeen FC. Navnet Pittodrie indikerer en forhistorisk piktisk bosetning på stedet, som alle stedsnavn i Skottland som begynner på "Pit*". Eksterne lenker. Detalj fra granittfasaden ved Merkland Stand. Axel Oxenstierna. (født 1583, død 1654), var en svensk statsmann. Da Gustav II Adolf besteg den svenske tronen, ble Oxenstierna gjort til rikskansler. I 1612 ledet han den svenske delegasjonen ved fredsforhandlingene i Knäred og inngikk fredsavtalen den 18. januar 1613. Etter kongens død og under dronning Kristinas formynderregjering var Oxenstierna Sveriges faktiske regent. På hans initiativ ble det svenske postverket grunnlagt i 1636. Oxenstierna var både lagmann i Norrland og generalguvernør i Preussen, arvelige titler som hans sønn – rikskansler Erik Axelsson Oxenstierna – senere arvet. Axel Oxenstierna hadde i alt 11 barn. Massakren i Novgorod. Massakren i Novgorod fant sted i byen Novgorod i Russland i 1570. Massakren startet 9. januar og foregikk til 12. februar. Den klassiske versjonen hevder at Ivan den grusomme var av den tro at byens Novgorods elite planla å gå over til Polen, og førte den 2. januar en arme til Novgorod for å stoppe dem. Ivans soldater bygget murer rundt byens omkrets for å hindre at folket i byen skulle rømme. Mellom 500 og 1000 mennesker ble samlet av troppene hver dag, og ble deretter torturert og drept foran Ivan og hans sønn. Enkelte av dagens forskere hevder imidlertid at massakren faktisk ikke var politisk ladet, men at den ble utført for å hindre at en pestepidemi, som kom til Novgorod via Europa, skulle spre seg til resten av Russland. Det offisielle dødstallet navnga 1500 av Novgorods aristokrati, og nevnte omtrent samme antall av andre. Nyere russisk forskning estimerer antallet ofre til et sted mellom 2500 og 12 000. (Etter hungersnøden og epidemiene på 1560-tallet var Novgorods befolkning ikke mer enn 10 000 – 20 000.) Etter å ha gransket rapporten fra "opritsjnik"-lederen Maljuta Skuratov og minnelister ("sinodiki") anser R. Skrynnikov at antallet ofre var 2–3 tusen. Den hellige synode. Den hellige synode (russisk: Священный синод – "Svjasjtsjennyj sinod") var den høyeste ledelsen for den administrative kirkelige makten i Russland mellom 1721 og 1917. Den ble opprettet av Peter den store etter at han først hadde avskaffet det tidigere patriarkatet. Den hellige synode ble styrt av en keiserlig overprokurator. AN/SPY-1. AN/SPY-1 er en amerikansk tredimensjonal luft- og overflateradar og en nøkkelkomponent i AEGIS systemet. John Fowles. John Robert Fowles (født 31. mars 1926, død 5. november 2005) var en engelsk romanforfatter og essayist. Han ble født i Leigh-on-Sea i Essex i England. Hans far var Robert J. Fowles, en velstående sigarhandler, og hans mor var Gladys Richards. På New College i Oxford leste han både fransk og tysk og fikk en bachelorgrad i fransk. Etter studiene arbeidet han som lærer i Frankrike, Hellas og England. I Hellas møtte han sin fremtidige kone, Elizabeth Whitton. I 1963 fikk han suksess med sin første roman "Samleren" ("The Collector"). Anerkjennelsen førte til at han droppet undervisningen og satset på en karriere som forfatter. I 1968 flyttet Fowles til Lyme Regis i Dorset – en by som han senere brukte som scene i romanen "Den franske løytnants kvinne" ("The French Lieutenant's Woman"). Samme år bidro han til filmatiseringen av "Magikeren" ("The Magus"), en roman fra 1965 som var løst basert på hans opplevelser i Hellas. Filmen ble ingen suksess. Det ble derimot Karel Reisz' filmatisering (med manuskript av Harold Pinter) av "Den franske løytnants kvinne" i 1981 med Meryl Streep i en av hovedrollene. Filmen ble nominert til en Oscar. Fowles' mest kjente ikke-fiksjonsverker er kanskje "The Aristos", en samling filosofiske betraktninger. Flere kritikere betrakter Fowles som en av opphavsmennene til britisk postmodernisme. Efter langt tids sykdom døde Fowles i sitt hjem i Lyme Regis 5. november 2005. Strathspey. Et av de tradisjonelle produksjonslokalene til destilleriet Balvenie som ligger i Strathspey. Strathspey (skotsk-gælisk "Srath Spè") er et område rundt dalføret som følger elven Spey i området Highland i Skottland. Anglifiserte navnutgave er «Speyside». Områdets hovedstad er Grantown-on-Spey. Det er også et betydelig område for produksjon av skotsk whisky med høy konsentrasjon av destillerier, blant annet Glenfiddich og Balvenie. Nausicaä – Prinsessen fra Vindens Dal. "Nausicaä – Prinsessen fra Vindens Dal" (japansk: 風の谷のナウシカ, "Kaze no tani no Naushika") er en animefilm av Hayao Miyazaki fra 1984, basert på mangafortellingen av samme navn. Filmens handling er tett knyttet til miljøvernproblematikken, som det i løpet av åttitallet vokste frem en økende bevissthet om. Selv om filmen ble laget før Studio Ghibli ble etablert, regnes den ofte som filmstudioets første film, siden den ble skapt av de samme personene som senere grunnla filmstudioet (Hayao Miyazaki, Isao Takahata og Toshio Suzuki). Filmen vant tidsskriftet Animages "Anime Grand Prix" i 1984. Filmen i sin helhet ble ikke lansert i vesten før i 2005, og er ofte kjent under sin engelske tittel utenfor Japan. I Norge hadde filmen kinopremiere 10. oktober 2008. Handling. Filmen utspiller seg på Jorden tusen år etter en enorm katastrofe som ødela den menneskelige sivilisasjon og mesteparten av Jordens økosystem. Det finnes fremdeles spredte bosetninger av mennesker, isolert fra hverandre av «giftige jungler». Filmens hovedperson, Nausicaä, er en karismatisk ung prinsesse fra den fredelige Vindenes dal ("Valley of the Wind"). Navnet hennes kommer fra prinsesse Nausikaa fra Odysséen, oversatt til japansk som ナウシカ. Hun er også delvis basert på en japansk heltefigur kjent som «prinsessen som elsket insekter». Warriors of the Wind. "Warriors of the Wind" var en kraftig redigert, forkortet og dubbet versjon av filmen som ble kinolansert i Nord-Amerika på 1980-tallet. Hayao Miyazaki har selv tatt avstand fra denne versjonen av filmen og bedt publikum se bort fra den. Møllafestivalen. Møllafestivalen er en uavhengig heavy metal musikkfestival i Gjerstad kommune, Aust-Agder, og ble første gang holdt i 2003. Om festivalen. Festivalen holdes på Prestfoss mølle, som ligger inne i skogen i Gjerstad, og er Knut Magne Valles musikkstudio, Prestfoss Mølle lyd og musikkstudio. Her ble blant andre musikkalbumet "Ordo Ad Chao" (2007) til Mayhem, og "Sideshow Symphonies" (2005) til Arcturus, spilt inn. Det greske bandet Ravencult spilte inn debutalbumet "Temples of Torment" der. Ingen får betalt på festivalen, heller ikke artistene. Festivalen har hjemmelagede høyttalere, og der er to spesialbygde sub-høyttalere som tidligere var verdens største. De er syv meter lange og er bygd under scenen og inn under huset. De er konstruert av professor Rune Skramstad ved Tanberg Elektro, og bygget etter tegningene hans. Anlegget er unikt og flere aviser og fagmagasiner har omtalt det. Knut Magne Valle er gift og har tre barn, og det er kona som står for maten, som er hjemmelagd. Speltsuppe, elgburger og elggryte ifra selvslaktet elg er blant rettene som har blitt servert, sammen med økologisk mat dyrket hjemme hos dem. Nausikaa. Nausikaa (gresk: Ναυσικάα, «skipsbrenner») var i gresk mytologi datteren av kong Alkinoos og dronning Arete på Scheria, og opptrer i sjette bok av Homers "Odysséen". Hun fant Odyssevs naken på stranden og førte ham til sine foreldres hus, der han ble tatt vel hånd om. Aberrasjon (optikk). En sfærisk linse med kort brennvidde klarer ikke å fokusere alle innkommende lysstråler til samme punkt. Aberrasjon er betegnelsen på avbildningsfeil i linser og speil. De vanligste typene optisk aberration er "sfærisk aberrasjon" og "kromatisk aberrasjon", men aberrasjon betegner også fenomenene tilt, koma og astigmatismering. Sfærisk aberrasjon. Sfærisk aberrasjon oppstår når lys brytes gjennom en linse som er av sfærisk form, fordi lys som innkommer fra ulike steder på linsen ikke fokuseres i samme brennpunkt. Dette resulterer i at man ikke får stilt inn fullstendig nøyaktig fokus, men heller må fokusere der majoriteten av brennpunktene finnes. Sfærisk aberrasjon kan minimeres ved å kombinere positive og negative linser, og/eller asfæriske linser. Denne kombinasjonen av linser kan da bryte lyset til et felles brennpunkt. Lys i ulike fargespektre kommer ut i ulike retninger fra linsen, selv når de kommer inn i samme punkt og i samme retning. Det nederste bildet viser kromatisk aberrasjon som har oppstått i et objektiv av relativt dårligere kvalitet enn det som er brukt ved det øverste. Kromatisk aberrasjon. Kromatisk aberrasjon, også kalt fargeblødning, fremkommer som feilaktige utgående linjer langs kanter med stor kontrast. Kromatisk aberrasjon oppstår ved at lys med forskjellig bølgelengde kan brytes ulikt, og at det dermed får forskjellige brennpunkt. Linjene er ofte nyanser av lilla på grunn av den korte bølgelengden til lilla lys. Kromatisk aberrasjon er utbredt blant objektiver av relativt dårlig kvalitet, da spesielt hos tidlige digitale kompaktkameraer. Skogbrannen i Froland 2008. Skogbrannen i Froland 2008 startet 9. juni 2008 i Mykland i Froland kommune; brannen dekket etter seks dager et område på om lag 30 km² (30 000 mål), før brannsmannskapene fikk kontroll 14. juni 2008. Dette gjorde den til den største skogbrannen i Norge siden andre verdenskrig. Brannen kan ha gjort skader for over 60 millioner kroner. Forløp. Skogbrannen startet 9. juni som følge av gnister fra en anleggsmaskin. Skogbrannen truet spesielt tettstedet Mykland i Froland kommune. Etter fire dager var så mange som 250 personer fra Heimevernet, brannvesenet og Sivilforsvaret involvert i slukkearbeidet. Flere helikoptre, bl.a to fra Forsvaret, deltok i slukkearbeidet. Brannen var så stor at røyklukten fra den kunne merkes i Kristiansand og på den andre siden av Skagerrak i Thisted, Danmark. Skader. Over 15 hytter brant ned til grunnen, eller ble sterkt skadet, som en følge av brannen. Fem høyspentmaster brant også opp i det rammede området, noe som førte til strømbrudd i noen områder. Et sted mellom og mål skog ble rammet av skogbrannen. Over 70 mennesker ble evakuert fra hjemmene sine. Det økonomiske tapet ble estimert til 30 millioner kroner etter tre dagers skogbrann. Innsats. Mannskaper fra lokalt og regionalt brannvesen styrte slukkingsinnsatsen, sammen med politiets innsatsledelse. I tillegg bidro mannskaper fra Sivilforsvaret, Heimevernet og Forsvaret ellers. Mengden mannskap ble trappet opp etterhvert som brannen utviklet seg, og på det meste var mellom 250 og 300 mennesker involvert. På et tidspunkt ble det etterlyst bedre slukkestøtte fra luften, og det ble vurdert å motta støtte fra EU. Italia stilte et brannfly til disposisjon, men Regjeringens kriseråd - med justisministeren Knut Storberget i spissen - mente det var tilstrekkelig med de 16 helikoptrene som etterhvert var i sving. Virkninger. I desember 2008 har NIVA konstatert at skogbrannen har fått en uventet og uønsket effekt på vannet i området. Sulfat i jorda, opprinnelig ankommet med sur nedbør, er i ettertid frigjort av ny nedbør og er nå havnet i bekker, vann og elver. Forsuringen er verre enn i 1980-årene. NIVA regner med at all fisk og amfibier er utryddet. Arne Bård Dalhaug. Arne Bård Dalhaug (født 6. mai 1954 i Målselv) er en norsk offiser. Siden 2005 er han generalløytnant. Han var sjef for Forsvarsstaben 2005-08, norsk representant i NATOs militærkomité fra 2008 til 2011. Dalhaug ble valgt til ny sjef for NATO Defence College, og tiltrådte 22. juli 2011. Dalhaugs utdannelse omfatter Krigsskolen, Hærens stabsskole, cand. mag. (1983). I 2005 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Youri Djorkaeff. Youri Djorkaeff (født 9. mars 1968 i Lyon) er en tidligere fransk fotballspiller. Han spilte i posisjonen som spiss eller offensiv midtbanespiller. Med var Djorkaeff med på å vinne VM 1998 og EM 2000. Djorkaeff startet karrieren i 1984 hos den franske klubben Grenoble, før han gikk til Strasbourg i 1989, Monaco i 1990 og deretter PSG i 1995. I 1994 var Djorkaeff toppscorer i Ligue 1 med 20 mål. I 1996 skrev han under for den italienske toppklubben Inter Milan, og i 1999 dro han videre til den tyske klubben Kaiserslautern. Deretter fulgte et opphold i England, først to sesonger i Bolton Wanderers. Han ble solgt til Blackburn Rovers foran sesongen 2004-05, men forlot klubben etter å ha spilt bare 3 kamper. Deretter signerte Djorkaeff for den amerikanske Major League Soccer-klubben MetroStars, og avsluttet karrieren i Red Bull New York i samme liga. Han la opp 29. oktober 2006 etter at han pådro seg en ankelskade. Meritter. Djorkaeff vant cupvinnercupen med PSG i 1996 og UEFA-cupen med Inter i 1998. Han spilte totalt landskamper og scoret 28 mål for Frankrike. I tillegg til VM- og EM-titlene i 1996 og -98, representerte han Frankrike under EM 1996, VM 1998, EM 2000 og VM 2002. Konsollrollespill. Et konsollrollespill (ofte forkortet CRPG eller kun RPG) er en videospillsjanger som har sin opprinnelse i spillkonsoller, og inkluderer spillmekanikk og ofte miljøer fra de tradisjonelle rollespillene. Begrepet brukes også til rollespill på håndholdte plattformer, som for eksempel Nintendo DS og PlayStation Portable. Villhest. Villhest ("Equus ferus") kalles også takhi, tarpan og przewalskihest'". Villhesten er en art i hestefamilien (Equidae), som tilhører ordningen upartåede hovdyr (Perissodactyla). Ekte villhester kan minne om en fjordhest i utseende, men villhesten er fysisk mindre og har en mer tønneformet kroppsbygning. Opprinnelse. Det fantes flere arter med villhester som var stedegne i Nord-Amerika og tallrike på dette kontinentet, både før og under siste istid. For omkring 10 000 år siden utvandret noen av disse hestene til Asia, gjennom å krysse Beringstredet. Der spredde de seg siden utover de eurasiske steppene, fra Sibir i øst og via Midtøsten til Polen og Tyskland i Europa i vest. Den eurasiske villhesten døde ut i vill tilstand for noen tiår siden, men 14 individer overlevde i dyrehager rundt om i verden. Disse dannet siden grunnlag for å restituere villhesten. Eksemplarer etter dette avlsarbeidet har siden blitt ført tilbake til sitt naturlige habitat i Mongolia, der villhesten nå trives og formerer seg fritt i naturen. Et program for å sikre at artens framtid som villhest skal bestå er også igangsatt. De hestene som ble igjen i Nord-Amerika døde derimot ut. Det er flere konkurrerende teorier om hvorfor dette skjedde. En teori hevder at klimaendringene som var knyttet til slutten av den siste istiden førte til at villhestene, mammutene og andre store landdyr døde ut. En annen teori hevder at det var de nylig ankomne menneskene som utryddet disse gjennom jakt eller en medbrakt biologisk faktor som førte til dyrenes utryddelse. Underarter. a>en er den eneste gjenlevende villhesten i verden Det har eksistert en rekke underarter av villhest, men kun tre overlevde inn i vår tid. En av disse døde ut på 1880-tallet, mens en annen var nær ved å dø ut på 1900-tallet. Den tredje underarten har imidlertid vært svært suksessfull og overlever nå i store antall verden rundt, etter å ha blitt domestisert for omkring 6 000 år siden. Tamhest. Tamhesten ("E. f. caballus") regnes som en underart av villhest, og den er utvilsomt den mest suksessfulle av underartene. Tamhesten skiller seg imidlertid fra villhesten på flere måter, blant annet gjennom å ha 64 par med kromosomer, mot villhestens 66 kromosompar. Blandinger mellom villhest og tamhest får 65 kromosompar og er forplantningsdyktige. Tamhesten har vært til uvurderlig hjelp for mennesket gjennom årtusner. Selektiv avl har lagt grunnlaget for mange ulike hesteraser. Noen er alet fram som trekkdyr, andre som ridedyr eller kløvdyr. Mange steder i verden er fortsatt tamhesten populær og nødvendig som arbeidsdyr i menneskets tjeneste, men i den industrialiserte delen av verden er hesten for lengst byttet ut med maskiner og motorkraft. Allikevel er den fortsatt svært populær der, men da som kjæledyr innen ulike former for hestesport. I så måte er også tamhesten ett (kanskje det viktigste) av flere dyr som brukes i totalisatorspill. Przewalskihest. Przewalskihesten ("E. f. przewalskii") er verdens siste overlevende villhest. Den var opprinnelig stedegen på steppene i Sentral-Asia. Underarten er meget sjelden og strekt truet av utryddelse, selv om det eksisterer et program for å sikre dens framtid. Przewalskihesten døde faktisk ut i vill tilstand og måtte gjenskapes, basert på eksemplarer som overlevde i ulike dyrehager rundt om i verden. I 1945 var det kun igjen 31 slike villhester i fangenskap, men tidlig på 1990-tallet var antallet steget til over 150. En liten gruppe av disse hestene ble gjenintrodusert i Mongolia, der hestene nå lever fritt igjen og formerer seg. Arbeidet med å redde og reintrodusere villhesten i sitt naturlige habitat ble ledet av "Jonathan Baillie" ved "Instituttet for Zoologi", en avdeling av Zoological Society of London. For å bevare denne unike villhesten har man beskyttet hestens naturlige beiteområder som nasjonalpark. I 2005 ble bestanden av villhester beregnet til 248 dyr. Per januar 2008 var det i følge IUCN omkring 325 frittlevende przewalskihester i Mongolia. I tillegg finnes det omkring 120 slike villhester som brukes i avl av kinesiske myndigheter. Tarpanhest. Tarpanhesten ("E. f. ferus" †), som opprinnelig var stedegen på steppene i det østre Europa og de vestligste delene av Asia, døde kanskje ut i Moskva zoo i 1887 (noen hevder 1918/1919 i Polen). Siden er den forsøkt gjenskapt ov flere, men selv om kroppsbygningen nok kan minne mye om den opprinnelige villhesten, avslører manen at dette ikke er en ekte villhest. Et fotografi av en tarpan tatt i 1866 viser en hest med lang man, men det er reist tvil om dyret var en ekte tarpan. Det var dette dyret som ble kjøpt av Moskva zoo og som siden død der. Tarpanen kan derfor ha dødd ut tidligere enn antatt. Hos villhesten er imidlertid manen kortere, og den vokser rett opp. Christian Jochum Pontoppidan. Christian Jochum Pontoppidan (født i Lille Næstved, Danmark i 1739, død den 10. februar 1807 i Ketting på Als, Lolland) var en dansk kartograf som i Norge er mest kjent for de tidligste detaljerte og nøyaktige kart over Sør-Norge i 1785 og Nord-Norge i 1795. Det finnes flere trykte 16- og 1700-talls kart fra Norge, men kartene til Pontoppidan regnes som de beste fra 1700-tallet. C.J. Pontoppidans far var kapellan og han skulle kanskje ha fulgt i farens fotspor, men han avbrøt sin skolegang i 18-årsalderen for å gå i utenlandske krigstjenester. Etter vel 15 års tjeneste vendte han tilbake til Danmark og ble i 1773 tegnemester ved det kongelige Landkadetkompagniet – senere kaldt Landkadetakademiet. Her arbeidet han fram til sin avskjed pga. svak helse i 1800. I tillegg til undervisning tegnet Pontoppidan en serie vakre og svært gode kart over Danmark, Sverige og Norge. Flere av disse be ledsaget av forklaringer hvor han bl.a. forteller oss hvordan kartene ble til, og hvilke kilder han brukte. Forklaringene gir også en mengde opplysninger om veier, fjell, innsjøer, gjestgiverier, grenser med mer. Norges militære- og geografiske oppmåling var blitt etablert i 1773, men de hadde ikke utgitt trykte landkart i 1785. Pontoppidan fikk adgang til å bruke opplysninger fra den militære oppmålingen. Kartet er tegnet i målestokk 1:850 000, og trykket i to blad. Det inneholder en mengde opplysninger som ikke fantes på de eldre kart. I tillegg til kartet ble det samtidig utgitt en bok, "«Geographisk Oplysning til Cartet over det sydlige Norge i trende Afdeelinger"». I 1795 utga han et kart over det nordlige Norge i målestokk 1:450 000. Hallfrid Christiansen. Hallfrid Christiansen (1886–1964) var en norsk germanist, allmennlingvist og målføregransker som særlig tok for seg talemålene i det nordlige Norge. Christiansen var født Andreassen på Gimsøya i Lofoten (dagens Vågan kommune). Hun var datter av lærer og klokker Peder Adolf Andreassen og Fredrikke Georgine Benjaminsen, og vokste opp som den eldste i en søskenflokk på sju. Etter avsluttet folkeskole gikk hun 1903–1904 på folkehøgskole på Ekren på Melbu. I 1906 begynte hun på Angells privatskule i Kvæfjorden. I 1907 giftet hun seg med styreren for denne skolen, Rasmus Chr. Angell, men hub mistet maken sin til tuberkulose allerede året etter. Christiansen tjente som huslærer flere steder i Lofoten og Vesterålen før hun reiste til Kristiania (Oslo). Der giftet hun seg med journalisten Olav Lüchen Kopstad, men også denne ektemannen døde tidlig. I 1925 giftet hun seg med arkitekten Julius Christiansen, og gjennom dette ekteskapet fikk hun muligheten til å begynne med universitetsstudier. Hun tok bifag i norsk og tysk, og leste gammalgermanske språk, gresk og sanskrit. I 1935 tok hun doktorgraden i filologi med en avhandling om talemålet på Gimsøya. Hallfrid Christiansen fikk aldri noen fast stilling ved universitetene i Oslo eller Bergen, til tross for at hun hadde doktorgraden. Hun holdt likevel en rekke forelesninger ved universitetene i emner med tilknytning til norske dialekter, og ved siden av undervisningen veiledet hun hovedfagsstudenter og skrev flere til dels lange vitenskapelige artikler, for nordiske og ikke-nordiske vitenskapelige tidsskrift. Av arbeidene hennes er trolig lærestoffet om norske dialekter (tre hefter utgitt 1946–1948) det mest kjente. Christiansen vikarierte i professoratet i allmenn lingvistikk for Alf Sommerfelt i årene 1941–1943, og for professor Carl Borgstrøm i ”det propedevtiske kursus” i allmenn lingvistikk høsten 1957. Faghistorikerne har pekt på to forhold som kan være årsaken til at Christiansen aldri fikk fullt innpass i det språkvitenskapelige miljøet. Det ene er at hun på flere måter stod for et faglig tradisjonsbrudd. Hun fulgte ikke den junggrammatiske linjen som var den rådende i norsk målføregranskning i mellomkrigstiden, men så i stedet til det strukturalistiske paradigmet. Det andre som kan ha hindret Christiansen i få en fast vitenskapelig stilling, var at hun beskjeftiget seg med nordnorske språkforhold. Dette gikk også imot tradisjonen, som gjerne holdt nordnorske dialekter utenfor fordi de ikke var egnet til å påvise de båndene som kunne dokumentere linjene tilbake til gammelnorsk tid. Hallfrid Christiansen ble medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i 1950. Jan Braathu. Jan Braathu (født i 1954) er norsk diplomat. Braathu begynte å arbeide i utenrikstjenesten i 1985. I 2006 ble han tildelt jobben som norsk ambassadør i Sarajevo. I 2011 ble han utnevnt til ambassadør i Kosovo. I 2012 fulgte utnevnelse til ambassadør i Albania. Han kommer fra Tomter i Hobøl kommune. Braathu ble i 2007 utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Sydkorsordenen. Sydkorsordenen (portugisisk: "Ordem Nacional do Cruzeiro do Sul") er en brasiliansk fortjenstorden. Den ble innstiftet av keiser Pedro I av Brasil på hans kroningsdag 1. desember 1822. Opprinnelig bar ordenen tittelen "Den keiserlige sydkorsorden". Ordenen ble suspendert i 1891, etter at Brasil to år tidligere gikk over til å bli republikk, men den ble gjenopptatt av president Getúlio Vargas i 1932. Ordenens navn viser til Brasils geografiske beliggenhet og til at de første europeiske utforskerne ga landet navnet Det hellige kors' land ("Terra de Santa Cruz"). Ordenen tildeles utelukkende utlendinger. Republikkens president er ordenens stormester og leder ordensrådet. Utenriksministeren er ordenskansler. Ordenens kanselli er plassert i utenriksdepartementets seremoniavdeling. Insignier. Ordensstjerne for Sydkorsordenen, øverst i keisertiden, under i republikansk versjon. a> bærer Sydkorsordenens kjede og ordensstjerne Ordenstegnet for Sydkorsordenen består av en femtagget hvitemaljert stjerne med tagger utformet som malteserkors. Taggene har gullkuler i endene. Stjernen er lagt på en krans av kaffegrener og hveteaks. Midtmedaljongen er himmelblå og bærer som motiv stjernebildet Sydkorset i hvit emalje. Konstellasjonen Sydkorset er et brasiliansk nasjonalsymbol, som blant annet er det sentrale motiv i landets riksvåpen. Medaljongen er omgitt av en mørk blå bord som bærer omskriften «BENEMERENTIUM PRAEMIUM» ("belønning for de fortjente"). Reversen har en medaljong med et kvinnehode, en personifikasjon av republikken. Borden bærer landets offisielle navn som innskrift. Siden 1971 er det «REPÚBLICA FEDERATIVA DO BRASIL». Før dette lød innskriften «REPÚBLICA FEDERATIVA DOS ESTADOS UNIDOS DO BRASIL». Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd utformet som en krans. Ordenstegnet er likt for de forskjellige gradene, men er opphengt i bånd av ulik utforming. Ordensstjernen er basert på ordenstegnet uten kransen og har gullstråler i vinklene mellom stjernens armer. I keisertiden bar ordenstegnet en brasiliansk keiserlig krone øverst. Midtmedaljongen hadde da et opprett latinsk kors bestående av hvite stjerner. Reversen bar keiserens portrett. En kort periode, fra 1889 til 1891, ble ordenen utdelt under den nydannede republikken. Ordenstegnene ble da utstyrt med en femtagget, rød stjerne i kransen over selve ordenstegnet. Tildeling. Den keiserlige Sydkorsordenen ble tildelt brasilianske borgere så vel som utlendinger. Dette ble endret da ordenen ble gjenopprettet i 1932 og Sydkorsordenen tildeles deretter bare utenlandske borgere. Ordenen tildeles for fortjenstfull innsats for Brasil og benyttes særlig i diplomatisk sammenheng. Både sivile og militære kan motta ordenen. Ordenens grader tildeles etter bestemte regler om hvilke grupper som kan tildeles hvilken grad basert på rang og status. Storkjede, ordenens høyeste grad, tildeles utelukkende fremmede lands statsoverhoder og dette bare i særlige tilfeller. Storkors kan tildeles statsoverhoder, regjeringssjefer, medlemmer av regjerende kongehus, personer som innehar ledende posisjoner i statlige institusjoner, ambassadører og de høyeste militæroffiserer. Graden storoffiser kan tildeles diplomater, politikere, statstjenestemenn og offiserer som rangerer et trinn lavere. Kommandørgraden kan tildeles bedriftsledere, parlamentsmedlemmer, diplomater og offiserer, ledere i vitenskaps- og litteraturakademier, samt professorer. Til offiserer kan utnevnes førstesekretærer ved ambassader, offiserer som ikke er admiraler eller generaler, statstjenestemenn, medlemmer av vitenskapelige, litterære eller næringslivsorganisasjoner, universitetsprofessorer og tilsvarende. Riddergraden kan tildeles andre og tredjesekretærer ved ambassader, konsuler, attachéer, militæroffiserer, gymnaslærere, kunstnere, idrettsfolk og personer av tilsvarende rang. Norske innehavere. Kong Harald V er innehaver av storkors med kjede av Sydkorsordenen. Haakon VII og Olav V. Dronning Sonja, kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit og prinsesse Ragnhild har alle blitt tildelt storkors. Einar Bull. Einar Marensius Bull (født 20. september 1942 i Alta) er en norsk diplomat. Etter utdannelse som siviløkonom 1968, jobbet han i Europabevegelsen i Norge 1968–70 og var i utenriksbevegelsen fra 1972, først stasjonert ved konsulatet i Genova. Så fulgte en tid som byråsjef i Utenriksdepartementet fra 1982 til 1985, han var medlem i Styret for veiledningskontoret for import fra utviklingsland. I 1985 ble han ambassadør i Nigeria, stasjonert i hovedstaden Lagos der han ble til 1988 med ansvar for å være sendemann også til Porto Novo i Benin, Yaoundé i Kamerun, Accra i Ghana og Lomé i Togo. Deretter ble han underdirektør i Utenriksdepartementet, fra 1988–92 i valutarådet. Fra 1992 var Bull ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet, og ledet også det faglige arbeidet med EØS-forhandlingene som ble undertegnet i mai 1992. Fra 1992 til 1996 var han i Norges Eksportråd, dels overlappende med tiden som spesialråd for handelssaker 1994–96. I 1996 etterfulgte han Eivinn Berg som ambassadør i EU sitt hovedkvarter i Brussel og satt til 2001. Han overtok etter Hannes Hafstein, da han 2002–06 var president i EFTAs overvåkningsorgan i Brussel, før han avsluttet karrieren med å være ambassadør ved Norges ambassade i Roma 2006–2011, i en leid bolig til 1,3 millioner kroner i årlig leie. Bull hevdet offentlig at Norge burde kjøpe residensen til Bull. Men, Bull bosatte seg etter oppholdet i Oslo, leiligheten utformet av arkitekt og Romakjenner Thomas Thiis-Evensen. Han er av slekten Bull. Hans tipptipp-oldefar var dikter og fogd på Sunnmøre, Ole Christian Bull (1762–1814), hvis ene sønn Fredrik Nannestad Wingaard Bull (1800–1893) bosatte seg i Alta og ble far til Ole Christian Bull (1838–1916). Arild Braastad. Arild Braastad (født 18. august 1946, død 29. juli 2011) var en norsk diplomat. Han arbeidet i Utenriksdepartementet fra 1979 til 2011. Han var ambassadør ved Norges ambassade i Seoul mellom 2001 og 2006, og ble utnevnt til ambassadør i Kuala Lumpur i 2006, og ble fra 2007 også utnevnt til Norges ambassadør i Bandar Seri Begawan. Braastad ble i 2007 utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Åserøya. Åserøya er ei lita øy i Sigerfjorden i Sortland kommune i Nordland. Øya er nokså rund i formen, med et areal på ca. 0,4 km² og høyeste punkt 111 moh. Åserøya er i dag ubebodd, men er beiteland for sauer om sommeren. På øya finnes enkelte granplantefelt. På 1800-tallet bodde en familie på Åserøya i noen år. Ivar Larsson Taskjelle (også kalt Ivar/Iver Larsen eller Ivar/Iver Harding) fra Granvin i Hardanger hadde giftet seg i Sortland i 1856, og bodde deretter på Åserøya sammen med familien. Livet på Åserøya var strevsomt og tungvindt, og familien flyttet til Ridderset lenger inn i Sigerfjorden i 1862. Husene på Åserøya ble revet og flyttet til Ridderset. 14. januar 1866 var han en av et mannskap på fem som omkom da en fembøring fra Sortland forliste i storm utenfor Høynes i Borge i Lofoten. Han var da 32 år gammel. Enka Nicoline ble boende på Ridderset etter at mannen omkom på havet. Dangerous minds – valget er ditt. "Dangerous minds – valget er ditt" (org. "Dangerous Minds") er en dramafilm fra 1995 basert på LouAnne Johnsons biografiske roman, hvor hun som tidligere marinesoldat forlater karrieren for å bli lærer ved en videregående skole – Parkmont High School – for elver fra en ghetto. Filmen, med Michelle Pfeiffer i hovedrollen, fokuserer på utfordringene ved å vokse opp i den indre byen av East Palo Alto, California. Stroganov-familien. Stroganov-familien (russisk: Строгановы, Строгоновы) var en russisk familie som med stor suksess engasjerte seg innen handel, industri, eiendommer og som etter hvert ble adlet. Stroganov-familien var opprinnelig rike pomorhandelsmenn, de første tekster som viser til familien er fra Novgorod mot slutten av 1300-tallet. Fjodor Lukitsj Stroganov bosatte seg i Solvytsjegodsk på 1400-tallet. I 1515 startet familien under Anikej Stroganov et saltverk i byen, noe som etterhvert utviklet seg til en stor industri og inntektskilde. I 1558 fikk familien store eiendommer langs elvene Kama og Tsjusovaja av tsaren, Ivan den grusomme. Stara Planina-ordenen. Ordenstegn for øverste klasse av Stara Planina-ordenen. Stara Planina-ordenen (bulgarsk: "Орден «Стара планина»") er en bulgarske orden. Navnet kan oversettes til "Balkanfjellenes orden". Ordenen ble innstiftet 4. august 1966. Den overlevde opphevelsen av det sosialistiske ordensvesenet i Bulgaria etter kommunistregimets fall og ble fornyet ved i 1994 og 2003. Stara Planina-ordenen er Bulgarias fornemste orden og rangerer foran Sankt Kyrillos og Sankt Methodios' orden, Den sivile fortjenstorden, Den militære fortjenstorden, Madararytterens orden og Ordenen for mot i landets ordensvesen siden 2003. Bakgrunn og utvikling. Stara Planina-ordenen ble innstiftet under Folkerepublikken Bulgaria til belønning av utenlandske borgere for styrking av bilaterale forbindelser mellom Bulgaria og andre land og for fremme av fred mellom folkene. Ordenen overlevde opphevelsen av det sosialistiske ordensvesenet i Bulgaria i 1991, ble fornyet i 1994 slik at den også kan tildeles bulgarske borgere, og sammen med andre ordener fra kongedømmets tid inkorporert i det nye bulgarske ordensvesenet av 2003. Inndeling. Ordenens 1. og 2. klasse er delt i to avdelinger: med og uten sverd. Insignier. Ordenstegnet for Stara Planina-ordenen øverste klasse består av en femtagget stjerne i gull med hvit emalje. Stjernen er opphengt i bånd til å bære over skulderen. Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd bestående av løven fra Bulgarias riksvåpen omgitt av en laurbærkrans. Til øverste klasse med bånd hører en ordensstjerne, også denne bestående av en femtagget hvitemaljert stjerne, som i midten bærer en grønn ring med innskriften «Стара планина» ("Stara Planina"). Stjernen er lagt på fem lange og fem korte stråler i gull. Ordenstegnene for 1. og 2. klasse er basert på krasjanen for øverste klasse, da slik at stjernen for 1. klasse er i hvit emalje på gyllent metall, mens den for 2. klasse er i rød emalje på hvitt (sølvaktig) metall. Ringen med innskriften er grønnemaljert for 1. klase og hvitemaljert for 2. klasse. Strålekransen stjernen er lagt på er for begge klasser i hvitt (sølvaktig) metall. For begge klasser er ordenstegnet opphengt i halsbånd i et ledd utformet som en bulgarsk løve i en krans. For 1. klasse er løven og kransen i gyllent metall, for 2. klasse i sølvfarget metall. Tildeling for militær innsats markeres med korslagte, opprette sverd bak løven og kransen. Fra innstiftelsen i 1966 og til begynnelsen av 1990-tallet hadde løven ingen krone og var ikke omgitt av krans. Stjernen var slankere og strålene den var lagt på hadde noe annerledes utforming. Ordensbåndet for Stara Planina-ordenen er i Bulgarias nasjonalfarger: Hvitt med smale striper i hvitt, grønt og rødt langs den ene kanten. Tildeling. Ordenens øverste klasse ble opprinnelig tildelt andre lands stats- og regjeringssjefer. Opprinnelig ble ordenen kun tildelt utlendinger, men siden 1994 tildeles den også bulgarske borgere. Stara Planina-ordenen tildeles bulgarske borgere, herunder statsoverhodet, regjeringssjef og statsråder, samt borgere som har utmerket seg innen politikk, kultur, i statsadministrasjon og det offentlige liv og som har ytt Bulgaria særlige tjenester. Andre lands borgere kan tildeles ordenen, særskilt med henblikk på bidrag til mellomstatlige forbindelser, fremme av sikkerhet og fred, samt beskyttelse av frihet og menneskerettigheter. Stara Planina-ordenen i bånd tildeles stats- og regjeringssjefer, mens 1. og 2. klasse tildeles ministre, diplomater, militære og religiøse ledere og fremtredende personer innen kultur og samfunnsliv. Norske innehavere. Kong Harald V, Dronning Sonja, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit er innehavere av Stara Planina-ordenen i bånd. Theofilos av Pskov. Theofilos av Pskov (eller Filofei) var en munk og Hegumen (abbed) ved Jeleazarovskijklosteret i Pskov på 1500-tallet. Han er kjent for "Legenden om den hvite hetten" og profetien om Moskva som «det tredje Roma», etter Konstantinopel som ble erobret av Det osmanske rike i 1453. Teorien om Moskva som det tredje Roma vant betydelig oppslutning som ideologi for russifisering og statsekspansjon fra 1500-tallet. Kyle XY. Kyle XY er en amerikansk TV-serie. Kyle XY handler om en tenåring, uten navn, ingen fortid. Han våkner opp på planeten vår og observerer menneskenes holdninger. Han lærer av menneskene og prøver selv å tilpasse seg levemåten. Han må lære å snakke, spise og alle de tingene som er helt normalt for et menneske. Ingen vet hvor Kyle kommer fra, alt de vet er at han er en psykisk geni og har fysiske krefter som overgår menneskene. Noe som går igjen i serien og som forvirrer Kyle veldig mye er at han ikke har noen navle, slik som de andre menneskene rundt ham har og det gjør at han blir lei seg, fordi han vil være mest mulig lik de menneskene han omgås. Han havner kommer inn til en hyggelig familie som skal ta vare på ham gjennom et program for barn uten foreldre. Familien oppdager fort kreftene til Kyle, men velger å holde det tett og heller hjelpe Kyle og finne ut hvem han egentlig er, hvorfor han er på jorden, og hvem som er hans biologiske foreldre. Serien ble i 2009 nedprioritert og bestemte seg for å legge ned etter å ha filmet drøye tre sesonger. De etterlot fansen med mange ubesvarte spørsmål. Episoder. Se: Liste over Kyle XY episoder Aleksij, metropolitt av Moskva. Aleksij, metropolitt av Moskva (før 1296 – 1378) var Metropolitt av Kiev og hele Russland (fra 1354) og ledet regjeringen i Moskva mens Dmitrij Donskoj var mindreårig. Aleksij forfattet en rekke bønner og ble helgenerklært av den russiske ortodokse kirken i 1448. Han er feiret som en av Moskvas skytshelgener. Torgeir Trapnes. Torgeir Trapnes (født 11. mars 1992) er en tegneserieskaper fra Steinkjer. Trapnes gjorde seg først bemerket på tegneserienettstedet "nettserier.no" med tegneserien "Agent 000". På dette nettstedet kom han i kontakt med flere unge serieskapere, noe som resulterte i en selfpublishing-utgivelse, Serieblekka, i desember 2006. Trapnes fikk senere serier i antologier på andre forlag, som Blodige Grøss hos Kelpie forlag og FLEIP hos Laksevåg forlag. Trapnes' foreløpig eneste soloutgivelse, fantasytegneserien "Ferden", ble utgitt av Kelpie Forlag påsken 2007. En periode i 2010 hadde også Trapnes stripeserien "Agent Max Fuzz" på trykk hver onsdag i Trønder-Avisa. Trapnes er også en av medstifterene i Steinkjer Serieliga Eksterne lenker. Trapnes, Torgeir Trapnes, Torgeir LouAnne Johnson. LouAnne Johnson er en amerikansk forfatter, lærer og tidligere marinesoldat. Best kjent er hun for boken "Dangerous Minds", som også ble filmatisert i 1995. Sigurd Kolsrud. Sigurd Kolsrud (1888–1957) var en norsk filolog og målføregransker som virket som professor ved Universitetet i Oslo i over tretti år (1923–1957). Kolsrud var født på Østre Toten, og var bror av kirkehistorikeren Oluf Kolsrud. Han var far til etnologen Knut Kolsrud. Kolsruds første arbeidsplass var Riksarkivet, og han fortsatte med å dyrke sine arkivariske interesser da han fikk etablert Norsk Målførearkiv i 1936. Samtidig var han en av de første lederne av Norsk Ordbok. Som professor i nynorsk skrev han om norske målføre, særlig på Østlandet, og gav ut språkhistoriske og kulturhistoriske kildeskrifter. Det har blitt innvendt at Kolsrud var noe av en tradisjonalist og at han hadde et konservativt faglig syn. Dette blir blant annet brukt til å forklare hvorfor det junggrammatiske teorigrunnlaget fikk et lengre liv innenfor den norske målføregranskingen enn det gjorde i mange andre land. Skolpenbanken. Skolpenbanken er en fiskebanke som ligger 75 nautiske mil nordøst for Varangerhalvøya og videre østover. Banken ble oppdaget under forsøksfiske i 1902, og fikk navn etter båten som oppdaget den, D/S «Skolpen», eid av Hindø Dampskibsselskap. Akebrett. Et akebrett er en kjelke som kan være et leketøy og lagd av plast, eller mer avansert og brukes i idrett. Lekeakebrettene er som regel et plast-rumpeakebrett, som bare er en rund plate med et håndtak på, eller man får plastikkrattkjelker med meier, sete, ratt og brems. Man får ikke store hastigheter på disse med mindre bakken er veldig lang og bratt, fordi det er relativt mye motstand mot underlaget i forhold til en stålkjelke. Idrettsakebrettene er av helmetall med veldig tynne og skarpe meier, og kan bare kjøre på preparterte isbaner. De kan til gjengjeld oppnå store hastigheter, opptil 100 km/t. En oppblåsbar gummiring (bathtube) kan også fungere som akebrett/ekstremsport. Snart 17. "Snart 17" er en norsk dramafilm fra 1984 med Gerd Brotnow i hovedrollen som den litt overvektige tenåringsjenta "Marianne". Regi er ved Laila Mikkelsen. Handling. Den snart 17-årige Marianne er for tykk, og sliter for å oppnå idealene for hva som gjør kvinner interessante for gutter og menn. I møte med brevvennen Svein oppdager hun andre verdifulle egenskaper ved seg selv. Nye problemer venter imidlertid når hun blir gravid med Svein, et faktum hun hverken tør betro ham eller foreldrene. Hennes isolasjon og manglende evne til å få oppmerksomhet fra de selvopptatte omgivelsene hindrer henne i å få støtte i en vanskelig situasjon. Etterhvert kretser spørsmålet om hun i denne situasjonen skal makte å ta avgjørelsen om en eventuell abort? Om filmen. Filmen kan beskrives som en historie om en ung jentes kamp for å leve opp til det konvensjonelle kvinneidealet. Filmanmelderne. Filmen fikk dårlig mottakelse av norske filmanmeldere. Arbeiderbladets Bjørn Granum skrev blant annet følgende: «Sjelden har vi sett en film til de grader ribbet til beinet – psykologisk, sosialt episk. Hadde regissøren hatt en aldri så liten meddiktende evne, kunne det kanskje ordne seg noenlunde». Dagbladets Thor Ellingsen var heller ikke nådig og skrev som følger: «Filmen bærer preg av lavbudsjett og enkle løsninger», og «Vi kommer ikke personen, det unge mennesket Marianne nærmere i løpet av filmen». Litterære referanser. Filmen er inspirert av Ingeborg Refling Hagens novelle Loke sår havre, som den også henter scener og replikker fra. Denne novellen handler om ei ung jente som får et uønsket barn, og hvordan hun selv tar ansvaret for det. I både novelle og film lar hovedpersonene gutten stå fritt. "Snart 17" er satt i moderne tid, og abort blir løsningen på problemet, mens jenta i den opprinnelige novellen kaster seg i et tjern med barnet sitt. Jimmy Greaves. James Peter «Jimmy» Greaves (født 20. februar 1940 i East Ham, London) er en engelsk tidligere fotballspiller. Chelsea, AC Milan og Tottenham. Greaves var en målscorer av rang, og scoret i debuten for Chelsea i 1957. I to av sesongene da han spilte for Chelsea, ble han toppscorer i den engelske toppdivisjonen. I sesongen 1960-61 scoret han 41 ligamål, noe som fremdeles er klubbrekord. Til tross for dette vant klubben ingen trofeer i løpet av Greaves' tid i klubben. I 1960 ble han den yngste spilleren i historien som hadde scoret 100 ligamål i engelsk fotball, i en alder av 20 år og 290 dager. I 1961 spilte han en kort periode for den italienske klubben AC Milan. Han spilte 12 kamper og scoret 9 mål, men fant seg ikke til rette i klubben, og dro snart tilbake til England, der han signerte for Tottenham. Greaves opplevde en fantastisk karriere hos Tottenham. Han spilte i klubben fra 1961 til 1970, og scoret 266 mål i løpet av 379 kamper, inkludert 220 ligamål i første divisjon. Greaves ble ligaens toppscorer fire ganger (1963, 1964, 1965 og 1969). Dermed var han blitt toppscorer seks ganger, en rekord som fremdeles står (per 2008). Med Spurs vant Greaves FA-cupen i 1962 og 1967. Han var også med på å vinne cupvinnercupen i 1963 – og scoret to ganger i 5-1-seieren over Atlético Madrid. Landslagskarrieren. Greaves debuterte på i 1959, og spilte totalt 57 kamper. Han scoret 44 mål, fem færre enn Bobby Charlton, men på langt færre kamper. Han er nummer tre på listen over Englands toppscorere, bak Charlton og Gary Lineker. Greaves innehar også rekorden for flest hattrick for Englands landslag - seks i alt. Greaves var førstevalget som spiss under VM 1966, men han pådro seg en skade i en kamp mot, og måtte erstattes. Erstatteren, Geoff Hurst, scoret seiersmålet i kvartfinalen mot, og beholdt plassen helt frem til finalen, der han scoret det berømte hattricket i Englands finaleseier. West Ham og Barnet. I 1970 signerte Greaves for West Ham United. Han scoret to mål i debutkampen mot Manchester City. Han la opp i 1971 etter å ha spilt 516 ligakamper og scoret 357 mål, flere enn noen annen. Greaves gjorde comeback i en alder av 38 år for Barnet FC. Deretter spilte han flere kamper for den halvprofesjonelle klubben Woodford Town FC før han la opp for godt. Meritter. Tottenham Hotspur Apgar-score. Å beregne en Apgar-score er en metode for å fastslå et nyfødt barns tilstand direkte etter fødselen. Metoden ble innført i 1952 av Virginia Apgar og er fortsatt i bruk ved landets sykehus. Et nyfødt barns Apgar-score er bygd opp ved å evaluere barnets tilstand innenfor fem forskjellige områder. Hvert område gir en score fra 0 til 2. Hver score legges sammen og man får en totalscore mellom 0 og 10. De fem områdene som evalueres er En samlet score på 3 eller under angir en kritisk tilstand for barnet, mens 7 eller over er normaltilstand. Barnet testes første gang før 1 minutt er gått, deretter etter 5 minutter. Barnet kan ha en lav score etter 1 minutt, for så å ha oppnådd normaltilstanden etter 5 minutter. Videre tester med 5 minutters mellomrom kan forekomme. Finlands hvite roses orden. Ordenstegn for Finlands hvite roses orden. Finlands Hvite Roses Orden (finsk: "Suomen Valkoisen Ruusun ritarikunta", svensk: "Finlands Vita Ros' orden") er Finlands fornemste sivile orden. Ordenen ble innstiftet 28. januar 1919 av riksforstander Carl Gustaf Mannerheim. Den er oppkalt etter de heraldiske rosene som finnes i Finlands riksvåpen. Republikken Finlands president er ordenens stormester og bærer storkorset med kjede. Inndeling. Finlands Hvite Roses Orden er inndelt i fem klasser og har i tillegg fortjenstkors og medaljer i tre klasser. Insignier. Ordenstegnet er et hvitt kors som har en hvit rose i midten. Øvre del av Finlands løve med pansret arm og hevet sverd er plassert mellom korsarmene. Ordensbåndet er mørkt blått. Ordenskjedet har også Finlands hvite rose vekselvis med et grankors. Tidligere fantes det hakekors i kjedet, men da dette etter Den andre verdenskrig ble oppfattet negativt utenlands, ble disse i 1963 erstattet med grankors. Ordensinsignierne ble utformet av kunstneren Akseli Gallen-Kallela. Ordenskjedet bæres av presidenten som stormester, men kan også tildeles utenlandske statsoverhoder. I særlige tilfeller kan storkjedet gis med briljanter. Tildeling. Finlands Hvite Roses Orden tildeles finske borgere for statsborgerlige fortjenester og til utlendinger for fortjenester for Finland. I krigstid kan ordenen også tildeles for tapperhet i strid. Norske innehavere. Kong Harald V er innehaver av storkors med kjede. Også Haakon VII og Olav V bar storkors. Det gjør også dronning Sonja, kronprins Haakon, prinsesse Märtha og prinsesse Astrid. Andre norske innehavere er Anders Aune, Fredrik Bull-Hansen, Johan Halvorsen, Carl Joachim Hambro d.e., Oluf Ludvig Jenssen, Wollert Keilhau, Christian Bjelland og Nils Lid. Hindø Dampskibsselskap. Hindø Dampskibsselskap A/S var et rederi i Vesterålen i Nordland. Selskapet drev bankfiske og sildefiske. Forløpet til rederiet begynte i 1875, da handelsmann Christoffer Gerhard Ellingsen på Kvitnes i Hadsel tok initiativet til å kjøpe det lille dampskipet «Kvik». Flere menn fra Vesterålen og Lofoten gikk sammen og kjøpte båten. I 1883 stiftet Christoffer Ellingsen og sønnene Karl og Jens et aksjeselskap med sikte på å skaffe et større skip. Året etter fikk selskapet navnet Dampskibet Hindøs interessentskap, og i 1893 ble navnet Hindø Dampskibsselskap A/S. Selskapets kontor flyttet i 1899 fra Kvitnes til Sigerfjord i Sortland. Dampskipsselskapet gikk godt, og nye skip ble anskaffet. I 1898 fikk selskapet fiskebåten «Skolpen», og drev i 1902 forsøksfiske på Finnmarkskysten. Fiskebanken Skolpenbanken ble funnet under dette fisket, og ble oppkalt etter båten. Sigerfjord hadde god vekst i folketallet i tiårene rundt århundreskiftet, fra 7-8 familier på 1880-tallet til ca. 600 innbyggere i 1916. Sigerfjord var med det det nest største stedet i Vesterålen, etter Andenes. Framgangen for stedet og rederiet fortsatte til 1920, da fiskeprisen gikk ned og sildefisket over flere sesonger slo feil. Hindø Dampskibsselskap benyttet seg av Nordlands Privatbank (nå Nordlandsbanken) i Bodø, og hadde alle sine lån og innskudd der. Hindø-selskapet tapte mye penger da banken ble satt under administrasjon i 1923. Alle tapene førte til slutt til at Hindø Dampskibsselskap måtte opphøre. Marc-Antoine Charpentier. Marc-Antoine Charpentier (f. 1634, d. 24. februar 1704) var en fransk barokk-komponist. I sin samtid var han mest kjent for sin vokale kirkemusikk, men etterlot seg verker i alle datidens sjangre. Sankt Martin im Innkreis. Sankt Martin im Innkreis er en kommune i distriktet Ried im Innkreis i Oberösterreich i Østerrike. Kommunen har en befolkning på 1 721 (2005) Sognekirken i Sankt Martin in Innkreiss Patrik Andersson. Patrik «Bjärred» Andersson (født 18. august 1971 i Borgeby) er en tidligere svensk fotballspiller. Både faren Roy Andersson og den yngre broren Daniel Andersson har spilt profesjonell fotball. Andersson spilte 96 landskamper for og scoret 3 mål. Han var med på å ta bronse under VM 1994. Han spilte også på laget som nådde semifinalen under EM 1992, EM 2000 og VM i fotball 2002, og spilte for det svenske laget som deltok i OL 1992 i Barcelona. Han startet karrieren i den lokale klubben Bjärreds IF, som han også fikk kallenavnet sitt fra, og gikk deretter til Malmö FF i Allsvenskan. I 1992 dro han til England og Blackburn Rovers, der han ble til 1993, da han dro til Tyskland for å spille for Borussia Mönchengladbach. Der vant han den tyske cupen med laget i 1995, men forlot laget da resultatene uteble, i 1999. Neste arbeidsgiver ble storklubben Bayern München. Her var han med på å vinne to Bundesligatitler, en cuptittel samt den gjeveste klubbtittelen i Europa – Mesterligaen. I 2001 dro Andersson til den spanske klubben FC Barcelona, og ble der i tre sesonger med til dels store skadeproblemer. Foran 2004-sesongen dro Andersson tilbake til Sverige og Malmö FF. To ganger er han blitt tildelt Guldbollen som årets svenske fotballspiller (i 1995 og 2001). Han la opp som toppspiller i august 2005, etter at han pådro seg en ny kneskade i en kvalifiseringskamp til Mesterligaen mot den sveitsiske klubben FC Thun. Den 22. august 2010 ble det offentliggjort at Andersson var ansatt som speider og rådgiver for Manchester United med fokus på Skandinavia. Falkirk. Falkirk er en by i det sentrale Skottland. Byen hadde 32 890 innbyggere i år 2004, med totalt 93 070 innbyggere i hele byområdet, inklusiv de nærliggende tettstedene Carron, Grangemouth, Polmont og Stenhousemuir. Robert Fico. Robert Fico (født den 15. september 1964) er politiker og jurist i Slovakia. Han er statsminister i Slovakia. Fico grunnla partiet Smer i 1999. Ved parlamentsvalget i Slovakia i 2006 fikk de 29% av stemmene, de ble dermed den parlamentsgruppen med flest mandater. Fico ble første gang valgt til statsminister i 2006, da han dannet en koalisjonsregjering med andre partier. Ved parlamentsvalget i 2010 tapte Smer flertallet og Fico tok vervet som visepresident i det slovakiske parlamentet. Parlamentsvalget i 2012 ga Smer 44,4 % av stemmene og gjorde partiet istand til å danne regjering alene. Fico ble 4. april 2012 igjen statsminister. Daniel Andersson (1972). Daniel Andersson (født 18. desember 1972 i Helsingborg) er en svensk fotballspiller. Han er målvakt i den svenske klubben Helsingborgs IF. Nambaryn Enkhbajar. Nambaryn Enkhbajar (født i juni 1958) er politiker i Mongolia. Opprinnelig jobbet han som redaktør, og han var utdannet i Moskva i Russland. Han ble kulturminister i 1996, og mellom 2000 og 2004 var han statsminister. Han ble valgt som president i Mongolia i mai 2005. I presidentvalget fikk han 53% av stemmene, og valgdeltakelsen var cirka 75% av befolkningen. Martin Julius Halvorsen. Martin Julius Halvorsen (el. M. Jul. Halvorsen) (født 4. november 1867 i Kristiania, død 7. mars 1951) var en norsk politiker i (Ap). Han satt på Stortinget fra 1913–1915, og var bl.a også ordfører i Ullensaker herredsstyre. Bakgrunn. Han var sønn av skomaker Johan H. Valstad (1839–1900) og Karen Olsen (1840–1899). Fra 1884 gikk han i boktrykkerlære ved Mallingske Boktrykkeri i Oslo. I 1889 reiste han til Tyskland som håndverkersvenn. Opprettet et mindre trykkeri 1897 på Jessheim (som han i 1902 flyttet til Jessheim stasjon). Den sovjetiske marine. Den sovjetiske marine (russisk: Военно-морской флот СССР, «SSSRs sjømilitære styrker») var sjøforsvaret i Sovjetunionen 1917–1991. Sovjetmarinen var delt inn i flere større grupper: Nordflåten, Østersjøflåten, Svartehavsflåten og Stillehavsflåten. Flotiljen i Kaspihavet hørte administrativt til Svartehavsflåten, mens skvadronen i Indiahavet hørte til Stillehavsflåten. Andre viktige komponenter i det sovjetiske sjøforsvaret var flåtens luftstridskrefter, marineinfanteriet og kystartilleriet. Borgerkrigen, mellomkrigstiden, og andre verdenskrig. Sovjetunionens marine ble formelt opprettet som "Arbeidernes og bøndenes røde flåte" i 1918. På 1920-tallet var flåten relativt svak, men med utviklingen av den sovjetiske tungindustrien på 1930-tallet økte også Sovjetflåten i størrelse og kvalitet. Den tyske invasjonen i 1941 satte imidlertid en stopper for skipsbyggingsprogrammet. Under andre verdenskrig ble mange sovjetiske sjøfolk satt opp i rene landmilitære avdelinger for å hjelpe til under kampene på østfronten. Den kalde krigen. I februar 1946 fikk marinen nytt navn, og det ble lagt mye ressurser i oppbygningen av en slagkraftig marine. I de første årene etter krigen ble mye av skipsbyggingen basert på tegninger beslaglagt fra den tyske Kriegsmarine. I den første halvdelen av Den kalde krigen var den sovjetiske ubåtstyrken relativt langt bak USA og NATOs ubåtstyrker i kvalitet, men stort fokus på forskning og spionasje gjorde at denne forskjellen etterhvert forsvant. Skipene i den sovjetiske Typhoon-klassen er fortsatt verdens største ubåter, og sovjetiske ubåter var spesielt kjent for stillegående reaktorteknologi og den avanserte skrogteknologien. Når det gjaldt støyutslipp lå imidlertid de sovjetiske ubåtene et stykke bak de amerikanske. Under ledelse av Sergej Gorsjkov satset den sovjetiske overflatestyrken tungt på missiler, og det var typisk for sovjetmarinen å ha store missiler på relativt små og raske skip. Samtidig hadde Sovjetunionen flere store missilkryssere med stor ildkraft, slik som skipene i Kirov-klassen og Slava-klassen. Sovjetmarinen delte ikke NATOs fokus på hangarskip, men utover på 70- og 80-tallet satset også sovjetrusserne delvis på slike. På 80-tallet ble «Admiral Kuznetsov» bygget, og som med krysserne var mye av fokuset på offensive missiler. Den sovjetiske marinen hadde også mindre hangarskip i Kiev-klassen, slik som «Minsk» og «Baku». Oppløsningen. Etter oppløsningen av Sovjetunionen ble flåten delt mellom de tidligere sovjetrepublikkene. Svartehavsflåten var en spesielt vanskelig sak å bli enig om, og det gikk flere år med forhandlinger før den ble delt mellom Russland og Ukraina. Størsteparten av den tidligere sovjetflåten kom til å danne basisen i Den russiske marine. Eksterne lenker. Marine Krigsseiler. a> som advarer folk mot uforsiktig prat, viser farene ved den sivile skipsfarten under krigen. Krigsseiler er en sjømann som seiler eller har seilt i utenriks fart under en krig. Uttrykket er særlig blitt brukt om norske sjøfolk som seilte ute på handelsskip under andre verdenskrig. Disse seilte ofte i konvoi med militære og sivile forsyninger til en av de krigende partene og var under stadig trussel om å bli senket av fiendtlige bombefly, torpedobåter og ubåter. I ettertid. Mange krigseilere fikk psykiske senskader av opplevelsene og følte seg delvis sviktet av det offentlige etter andre verdenskrig. I 1970 ble Norges Krigsseilerforbund dannet for å ivareta interessene deres. Gunnar Sønsteby og andre veteraner jobbet etter krigen aktivt for å skaffe krigspensjon til de norske krigsseilerne. Sønsteby, som selv er Norges høyest dekorerte borger, har uttalt at krigsseilerne var de eneste nordmenn som gjorde en innsats av betydning for krigens varighet. Frelserens orden. Ordenstegn for "Frelserens orden" fra tiden Hellas var et monarki. Under republikken er kongekronet erstattet med en krans av laurbær og eik, men er ellers likedan i utforming. Frelserens orden (gresk: "Τάγμα του Σωτήρος") er en gresk orden. Ordenen er gitt navn etter grekernes mirakuløse frelse fra det tyrkiske åk. "Frelserens orden" ble besluttet opprettet 31. juli 1829 og var tenkt benyttet som belønning for innsats i frihetskrigen. Den ble først reelt sett innstiftet av kong Otto I i 22. mai 1833. Ordenen har eksistert under skiftende statsformer og regimer, som landets fornemste orden. Regjerende monark var ordensherre inntil Hellas ble republikk. Nå er republikkens president stormester. "Frelserens orden" rangerer foran "Æresordenen", "Føniksordenen" og "Velgjørenhetens orden" i dagens greske ordensvesen. Ordenstegn. "Frelserens orden" har et ordenstegn som består av et malteserkors i hvit emalje en kranser av laurbær og eik mellom korsarmene. Opprinnelig hadde ordenstegnet kong Otto Is portrett som det sentrale motiv i en medaljong lagt på et hvitemaljert kors. Baksiden av medaljongen bar et hvitt kors belagt med Bayerns våpen, det hele mot blå bakgrunn. Kongens portrett bar omskriften "Otto, hellenernes konge". Blått og hvitt er fargene i det greske flagget og riksvåpenet. I 1863, da kong Otto forlot Hellas og landet fikk en dansk prins som ny konge, ble ordenstegnene endret og kongens portrett tatt bort. Midtmedaljongen fikk nå en avbildning av Frelseren. Medaljongen er omgitt av en bord i blå emalje der innskriften «Η ΔΕΞΙΑ ΣΟΥ ΧΕΙΡ ΚΥΡΙΕ, ΔΕΔΟΞΑΣΤΑΙ ΕΝ ΙΣΧΥΙ» står. Innskriften betyr "Din høyre hånd, Herre, er majestetisk i styrke." Baksiden fikk nå et rent hvitt gresk kors omgitt av omskriften «Η ΕΝ ΑΡΓΕΙ Δʹ ΕΘΝΙΚΗ ΤΩΝ ΕΛΛΗΝΩΝ ΣΥΝΕΛΕΥΣΙΣ ͵αωκθʹ» ("Hellenernes fjerde nasjonalforsamling på Argos, 1929"). I tiden Hellas var et kongedømme, hadde ordenstegnet også en kongekrone. Denne er, etter overgangen til republikk i 1975, fjernet fra insigniene. Fra 1984 er ordenstegnet opphengt i båndet i en krans av laurbær og eik. Ordensstjernen har grupper av åtte stråler. Den bærer medaljongen med portrettet av Kristus i midten. Ordensbåndet er lyst blått og har smale hvite kanter. Tildelinger. Ved opprettelsen var tanken at "Frelserens orden" skulle belønne dem som hadde kjempet for grekernes frihet fra tyrkerne. Da ordenen ble opprettet kom også andre fortjenester i betraktning, særlig innenfor forsvaret og offentlig tjeneste. Ordenen kunne også tildeles utlendinger. Den første tildeling kong Otto I foretok i 1833, var til sin far, Ludvig I av Bayern. Det ble i 1833 satt begrensninger på antallet tildelinger i hver klasse, ikke medregnet ordener tildelt medlemmer av kongehuset eller utlendinger. Etter disse begrensningene kunne det bare tildeles 12 storkors, foretas 20 utnevnelser til storkommandør, 30 til kommandør og 120 til gullkors. Sølvkorset hadde ingen begrensninger på antall tildelinger. Antallet tildelinger økte særlig under den første og den andre balkankrigen. Etter at Hellas gikk over til republikansk statsform forbød grunnloven av 1927 ordenstildelinger til greske borgere. Fram til 1935 ble "Frelserens orden" derfor kun tildelt utlendinger. Ved gjeninnføringen av monarkiet i 1935 ble tildeling til grekere gjenopptatt. Antallet tillatte tildelinger ble gradvis øker ettersom årene gikk, slik at det i 1960 kunne foretas 20 tildelinger av storkors, 45 utnevnelser til storkommandør, 150 til kommandør, mens det kunne tildeles 450 gullkors til grekere. Fra 1975 er begrensningene på antallet tildelinger i hver grad opphevet. Ordenen tildeles nå greske statsborgere som har utmerket seg i kamp for Hellas eller som har ytt særlige samfunnsnyttig innsats. Fra 1984 er det nedfelt i reglene at ordenen også kan tildeles kvinner. "Frelserens orden" kan også tildeles utenlandske statsborgere. Storkors tildeles i hovedsak bare utenlandske statsoverhoder. Norske innehavere. Kong Harald V og Dronning Sonja er innehavere av storkors. Også kong Haakon VII og kong Olav V bar storkors. Ludovic Magnin. Ludovic Magnin (født 20. april 1979 i Sion) er en sveitsisk fotballspiller. Han spiller for tiden for FC Zürich. Han har spilt 47 kamper og scoret 3 mål for det siden debutkampen i 2000. Han var en del av EM-troppen i 2008 hvor han fra første kamp tok over kapteinsbindet fra Alexander Frei som ble skadet i den kampen mot Tsjekkia. Han deltok også i EM 2004 og VM 2006. Den 4. februar 2008 signerte han en ny kontrakt med VfB Stuttgart som binder han til klubben ut sommeren 2010. Han har tidligere spilt for Werder Bremen, AC Lugano, Yverdon Sport, Lauseanne-Sports og FC Echallens. Det amerikanske akademi i Roma. Det amerikanske akademi i Roma – American Academy in Rome – er en forsknings- og kulturinstitusjon i Roma. Akademiet ligger på Janiculum-høyden rett vest for bydelen Trastevere. Akademiet ble grunnlagt i 1913 ved en sammenslutning av American School of Architecture (grunnlagt 1894) og American School of Classical Studies in Rome (grunnlagt 1895). I dag gir akademiet oppholds- og arbeidsmuligheter for forskere og kunstnere som har mottatt den prestisjetunge Rome Prize. I tillegg holdes sommerkurs innen klassiske studier, kunst og kultur. Hovedbygningen på Janiculum er oppført i 1914, og er tegna av det kjente amerikanske arkitektfirmaet McKim, Mead, and White. Akademiet eier også Villa Aurelia, en herskapsvilla utenfor Roma fra 1650. Kontrabande. Kontrabande (av gammelfransk: "contrebande", smugling, som er utledet via italiensk: "contrabando", fra latin "contra", mot, og middelalderlatin: "bannum", påbud) er en betegnelse på alle varer som er ulovlig å innføre, eie, besitte, omsette eller lignende grunnet sin illegale natur. Normalt brukes ordet om varer som er forbudt å bringe over landegrenser, kjent som smuglergods. I sjøfart er kontrabande alle former for illegal last. Steinkjer Serieliga. Steinkjer Serieliga er et tegneserienettverk bestående av tegneserieskapere i Steinkjer som ble stiftet i mars 2007 etter at tidligere Trondheimstegner Arne Bye flyttet nordover for å studere ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Foruten å bare være et sosialt nettverk har Steinkjer Serieliga to mål med sitt virke. Det ene er å spre interessen for tegneseriemediet i Nord-Trøndelag, og det andre er å sette Steinkjer på det norske tegneseriekartet. Steinkjer Serieliga har deltatt i den internasjonale 24 hour comics day med en påfølgende utstilling og arrangerte på Tegneseriens dag 2008 et sceneshow på Globus Storsenter i Steinkjer hvor de i samarbeid med publikum og Nordnorsk Teikneserielaug i Tromsø utførte et tegneseriemaraton, hvor annenhver side ble tegnet i Steinkjer og annenhver side ble tegnet i Tromsø. Tegneseriesidene ble senere auksjonert bort til inntekt for UNICEF. De har også utgitt et samlehefte, Hærværk, som ble lansert i forbindelse med Steinkjerfestivalen 15. august 2008 Tom Spilsbury. Tom Spilsbury (født i 1976 i Swindon i England) er en forfatter, redaktør og journalist. Han tok over som redaktør av "Doctor Who Magazine" da Clayton Hickman sluttet i august 2007. Spilsbury begynte å jobbe i "DWM" i 2003. Før dette var han redaktør av "TV Zone" i perioden 2001–2003. Han har også skrevet for mange andre publikasjoner, som for eksempel "Starburst", "Shivers", "Film Review", "Ultimate DVD" og "Cult Times". Blant hans intervjuobjekter finner man Graeme Harper, Andrew Cartmel og The League of Gentlemen. Spilsbury har også bidratt på DVD-utgivelsene av "Doctor Who". Han har blant annet blitt intervjuet i dokumentarene som er inkludert på utgivelsene av historiene "The Androids of Tara" og "The Armageddon Factor". Krigskontrabande. Krigskontrabande er alle varer som tilføres én av to krigførende parter fra en nøytral part og som erklæres forbudt av den andre, fordi tilførselen har styrkende betydning for den ene parten under krigføringen. Septimius Severus-buen. Septimius Severus-buen er en triumfbue i Roma, reist i 203 til minne om Romas seire over araberne og parterne i Mesopotamia i 195 og 197-198. Relieffene viser felttoget og innmarsjen i Roma. Buen er bygd i hvit marmor, og står i det nordøstre hjørnet av Forum Romanum. Buen ble innvidd av keiser Septimius Severus og hans to sønner Geta og Caracalla. I 212 lot Caracalla broren drepe, og sletta deretter navnet hans fra innskriften. Innskriften sier at Septimius og Caracalla er OPTIMIS FORTISSIMISQUE PRINCIPIBUS – «fremragende og tapre feltherrer». Buen har gjennom mange århundrer vært delvis begravd av et beskyttende jordlag, og er derfor godt bevart. Forum Romanum med Severus-buen midt i bildet Erdal kirke (Askøy). Erdal kirke er en kirke på Askøy i Hordaland. Kirken ble først vigslet i 1995 av biskop Ole D. Hagesæther. Da den ble tatt i bruk i 1995 var det bare første byggetrinn som stod ferdig, og kirken ble regnet som en interimkirke. Den hadde da 160 sitteplasser. I 2003 ble planene for byggetrinn 2 lagt fram. Dette trinnet var tegnet av arkitekt Jostein Tveit. Prosjektet ble kostnadsberammet til 24,5 millioner. Grunnsteinen for den nye delen av kirken ble lagt ned av biskop Hagesæther 6. september 2005. 3. september 2006 ble kirken vigslet av Hagesæther. Kirken er på 860 m² og har ca 500 sitteplasser. Kunsten i kirken er laget av Per Odd Aarrestad fra Sandnes i Rogaland. BBC Radio Norfolk. BBC Radio Norfolk er en britisk lokalradio eid av BBC, som kringkaster i grevskapet Norfolk, og sendes fra sammfunnshuset The Forum i Norwich. Radiostasjonen ble opprettet 11. september 1980 og kringkastet fra Norwich Tower i Surrey Street, men flyttet i 1992 til King's Lynn, og senere, i 2003 til The Forum. I 2008 hadde BBC Radio Norwich 15,1 % av markedsandelen av radiolyttere. Finlands nasjonalmuseum. Finlands nationalmuseum er et historisk museum som forsker i og formidler Finlands historie fra de tidligste tider til i dag. Museet ligger i Mannerheimvägen i Helsingfors. Bygget. Den nasjonalromantiske bygningen ble tegnet av de tre arkitektene "Gesellius, Lindgren og Saarinen". Byggets eksteriør etterligner middelalderske finske steinkirker og slott. Bygningens interiør er i jugendstil. Museet ble bygd fra 1905-1910 og ble åpnet i 1916. Museet fikk namnet Finlands nasjonalmuseum etter Finlands selvstendighet i 1917. I museets lobby er det fresker av Akseli Gallen-Kallela i taket. Freskene ble malt i 1928, etter forbilde av fresker i Finlands paviljong under verdensutstillingen i Paris 1900. Museet ble sist rehabilitert i 2000. Utstillinger. Museets faste utstillinger består av fem deler: "Finlands förhistoria", som er landets største arkeologiske utstilling; "Riket", som behandler kultur og samfunn i Finland fra middelalderen til 1900-tallets begynnelse; "Jorden och folket" viser livet på landsbygda før industrialiseringen; "1900-talets" avdeling skildrer det selvstendige Finland; og "Skattkammaren" som er en utstilling av mynter, medaljer, sølv, smykker og våpen. Basalmetabolisme. Basalstoffskifte eller "hvilestoffskiftet" eller "basalmetabolisme" er det mengden energi som kroppen forbrenner og den varmemengde som frigjøres når den hviler. Selv om kroppen hviler må vi puste, hjertet må slå, og kroppstemperaturen skal holde seg rundt 37 grader til enhver tid. Et voksent menneske trenger rundt 7000 kJ per døgn til basalstoffskiftet. Varmemengde til omgivelsene som tilsvarer varmeproduksjonen i kroppen slik at kroppstemperaturen holdes konstant. El Salvadors sentralbank. El Salvadors sentralbank (spansk Banco Central de Reserva de El Salvador'") er sentralbanken i El Salvador. Historie. Sentralbanken ble stiftet 19. juni 1934 som et aksjeselskap. Den ble opprettet for å styre kredittmengden og etterspørselen etter valuta i landet, for å stabilisere verdien av deres daværende valuta, salvadoransk colón. Etableringen skulle også styrke likviditeten til de kommersielle bankene. Sentralbanken fikk også en eksklusiv rett til å utstede valuta. 17. september 1970 ble det vedtatt en lov som ga myndighetene rett til å regulere aktiviteter innen penger, kreditt og valuta i landet. Tre år senere, 23. august 1973 ble et statlig valutaråd ("Monetary Board") etablert, som skulle formulere landets pengepolitikk. Sentralbanken skulle utøve denne politikken. Dette valutarådet overtok også oppgaven med å overvåke landets finansinstitusjoner. 7. mars 1980 gikk nasjonaliseringen et steg videre, da "Loven om nasjonalisering av kredittinstitusjoner og spare- og utlånsvirksomheter" ble vedtatt, og deres aksjer ble overtatt av staten. Statens konsolidering av forvaltningen av hele penge-, valuta- og kredittpolitikken ble fullført 25. mars 1982, da "Loven om pengestyring" (Monetary Regime Law) ble vedtatt. 1980-tallet ble preget av mangelfull økonomisk styring, politisk og sosial ustabilitet, konflikter og ødeleggelse av den økonomiske infrastrukturen. Dette gjorde mange banker og andre finansinstitusjoner insolvente. El Salvadors økonomi var teknisk sett konkurs. Det ble igangsatt et reformprogram, der bl.a. sentralbanken fikk en ny rolle, som bl.a. innbefattet overvåking av finansnæringen, forvaltning av lisenser for bankdrift og integrasjon av hele det finansielle systemet. Man fikk omdefinert penge-, kreditt- og valutapolitikken, og sentralbanken ble igjen privatisert. Den nye loven for overvåkning av finansnæringen ble godkjent i 1990, og etablerte sentralbanken som en selvstendig institusjon. Sentralbankens ansvar for kreditt mot privat sektor ble fjernet i 1994, da den nye "Multisectorial Investment Bank" ble etablert. 1. januar 2001 ble landets valutaintegrasjonsprosess fullført, ved at Valutaintegrasjonsloven trådte i kraft. Loven betød en fastkurspolitikk, der 1 USD settes lik 1 salvadoransk colón. I dag blir det ikke produsert flere colones i El Salvador, og fra 2004 er de tatt ut av sirkulasjon. Amerikansk dollar er i dag offisiell valuta i El Salvador. Sentralbanksjef. Sentralbanksjef er pr november 2011 Carlos Gerardo Acevedo. Han overtok etter Luz María Serpas de Portillo i 2009. Hans vise-sentralbanksjef er Marta Evelyn de Rivera, hun var også vise-sentralbanksjef under de Portillo. Republikanske partier. Det republikanske parti og liknende navn er betegnelse på konservative partier i flere land med ulike politisk program. Mest kjent er Republican Party i USA, ett av de to dominerende politiske partiene der. Partienes medlemmer kalles ofte «republikanere». Republikaner kan også bety «tilhenger av statsformen republikk». Liste over Formel 1-førere. Dette er en komplett liste over førere som har deltatt i Formel 1-løp siden 1950. Totalt har 799 forskjellige førere deltatt i minst ett Formel 1-løp, men 65 startet aldri et løp. Hovedgrunnen for dette er at de ikke klarte å kvalifisere seg til løpet. Føreren som har deltatt i flest Formel 1-løp er Rubens Barrichello, med 271. Til og med Formel 1-sesongen 1990 var ikke alle poengene gjeldende for føreren i Verdensmesterskapet. I tabellene nedenfor er tallene uten parentes de som har vært gjeldende i Førermesterskapet, mens tallene i parentes er alle poengene totalt. Verdensmestere er markert i blått. Førere som kun har deltatt i Formel 1-løp for å kjøre fredagstreninger (introdusert i 2003) er ikke inkludert. Denne siden er nøyaktig opptil og inkludert Brasils Grand Prix 2008 (3. november 2008). Etter nasjonalitet. Førere fra 37 forskjellige land har deltatt i et Formel 1-løp. Landet med flest førere er USA med 165 førere. Landet med nest flest førere er Storbritannia med 156, mens Italia er på tredje med 99 førere. Ni av disse nasjonene var med i det aller første løpet, Storbritannias Grand Prix 1950, og det nyeste landet til å komme på listen er Polen, med Robert Kubica som erstattet Jacques Villeneuve fra Ungarns Grand Prix 2006. Denne listen er riktig til og med 22. juni 2008. Referanser. førere Formel 1-førere Garmanngården. Garmanngården, Rådhusgata 7 i Oslo, er en av byens eldste stående bygninger, med bygningsrester som kan være så gamle som fra 1622 (altså fra før Oslo brant i 1624 og byen ble flyttet til motsatt side av Bjørvika og kalt Christiania). I alle fall er det bygningselementer fra 1625-1630-årene i den eksisterende hjørnebygningen. Den fikk i hovedsak sitt nåværende utseende i 1647, ifølge ankerjernene i fasaden mot Dronningens gate. Disse er sannsynligvis fra en påbygging. Dette året overtok landkommissarius Johan Garmann gården som privatbolig, og den har navn etter ham. I 1680-årene var bygningen bolig for stattholder Just Høeg, og utover på 1700-tallet ble det av ulike eiere foretatt en rekke ombygginger, særlig innvendig. Hjørnehuset hadde opprinnelig flere karnapper i gatefasadene, en høy gavl mot Rådhusgata og en midtgavl med heisinnretning mot Dronningens gate, og et trappetårn mot gården. Men disse bygningsdelene forsvant ved en ombygging i 1760. Bygningen ble av kong Christian VI gitt til byen som nytt rådhus i 1734, etter at byens første rådhus ved Christiania Torv var oppgitt på grunn av forfall. Møterom fra rådhustiden eksisterer fortsatt i gården, blant andre rådhussalen i 2. etasje mot Dronningens gate og Rådhusgata. Den ble brukt blant annet som rettssal, som møtelokale for borgerrepresentantene og magistraten, og som teater-, konsert- og festlokale. Gården inneholdt også politistasjon, arrestlokaler og fengselsceller, blant annet gjeldsfengsel på loftet. Legpredikanten Hans Nielsen Hauge hadde i årene 1804–1807 sin fengselscelle i en bakbygning som nå er gjenreist i «Gamlebyen» Norsk Folkemuseum. 29. juni 1822 ble Christiania Sparebank (senere Sparebanken NOR) etablert i en del av bygningens lokaler, som Norges første sparebank. Anlegget ble etterhvert for trangt for sine mange formål, og forskjellige rådhusfunksjoner måtte flytte ut, inntil den etter at Møllergaten politistasjon sto ferdig i 1866 bare rommet en underpolitistasjon som var operativ fram til 1963. I 1970 overtok dagens leieboere. Bygningen ble fredet i 1927 og huser i dag Forfatternes Hus, en felleslokalisering av Norsk kritikerlag, Den norske forfatterforening, Norsk Oversetterforening, Norske Barne- og ungdomsbokforfattere og Norske Dramatikeres Forbund. Kulturminne. Garmanngården er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Finlands nasjonalopera. Finlands nationalopera ("finsk": Kansallisooppera) i Helsingfors er Finlands ledende operahus. Den har tilhold i operahuset i Tölö, som åpnet i 1993. Huset har to saler; én med 1350 seter og en mindre sal med 300-500 seter. Operaen har 4-6 premierer årlig; hvorav en årlig uroppføring av en nyskrevet finsk opera. Den årlige spilleplanen omfatter 140 forestillinger, av 20 ulike oppsetninger. Operaens ballett fremfører 110 forestillinger årlig. I alt har operaen 250 000 besøkende årlig. Historie. De første regelmessige operaoppsetninger i Finland kom i 1873, da Kaarlo Bergbom grunnla "Den finske opera". Før dette hadde det vært sporadiske gjestende emsembler, og amatøroppsetninger. Den første amatøroppsetningen var "Barbereren i Sevilla" i 1849. Den finske opera ble i 1956 overtatt av "Stiftelsen Finlands nationalopera", og fikk sitt nåværende navn. Staben. Operaen har et samlet personale på mer enn 700; hvorav 30 soslister, et profesjonelt kor med 60 sangere, et 120 manns orkester og 90 dansere. Operaens kunstneriske ledere har de siste årene vært Okko Kamu (1996–2000); Muhai Tang (2003–2006); og fra 2006 Mikko Franck. Fredløsfamilien. Fredløsfamilien er en plantefamilie innenfor ordenen Ericales. Familien omfatter rundt 1435 arter fordelt på 41 planteslekter. En del arter vokser i Norge, mest kjent er skogstjerne ("Trientalis europaea"), som er en av de vanligste artene i norske barskoger. Også ulike arter av fredløsslekten "(Lysimachia)" vokser i Sør-Norge. Planteslektene Anagallis, Ardisiandra, Asterolinon, Coris, Cyclamen, Glaux, Lysimachia, Pelletiera og Trientalis ble tidligere regnet til Nøkleblomfamilien. Republikken Italias fortjenstorden. Insignier for Republikken Italias fortjenstorden Ordenstegn for Republikken Italias fortjenstorden, modell 1951–2001 Republikken Italias fortjenstorden (italiensk: "Ordine al merito della Repubblica Italiana") er Italias fornemste orden. Ordenen ble innstiftet 3. mars 1951, som erstatning for de kongelige ordner som forsvant med monarkiets avskaffelse. Republikken Italias president er stormester for ordenen. Ordenstegn. Insigniene for Republikken Italias fortjenstorden fikk i 2001 fornyet utforming. Ordenstegnet består av et utbøyd kors i hvit emalje som har Italias riksvåpen i midten. Riksvåpenet er omgitt av innskriften "AL MERITO DELLA REPUBBLICA". Korset er omgitt av en krans av laurbær og eik. Korset er satt i en stjerne. Ordenskjedet består av vekslevis stjerner og planteornamenter og har initialene RI, for "Repubblica Italiana", nederst der ortdenstegnet er opphengt. Ordensbåndet er grønt med smale røde og grønne kanter. Tildeling. Ordenen kan tildeles italienske statsborgere såvel som utenlandske. Den tildeles for fortjenstefull innsats innen vitenskap, kultur og næringsliv, for innsats innen sosial omsorg, for allmennyttig og humanitær virksomhet og for fremragende sivil eller militær tjeneste. Storkors med kjede tildeles andre lands statsoverhoder, samt til innehavere av storkors. Norske innehavere. Kong Harald V er innehaver av storkors med kjede. Dronning Sonja, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit er innehavere av storkors. Også Olav V var storkors av Republikken Italias fortjenstorden. Kjell Magne Bondevik og Børge Brende ble i 2004 tildelt ordenens storkors. Andreas Kjell Lund Ugland er kommandør. Thomas Thiis-Evensen er også ridder av denne orden. Trond Berg Eriksen ble i 2001 utnevnt til offiser av ordenen. Multiplikasjonstabell. En multiplikasjonstabell (også kjent som gangetabell, som blir brukt for å lære skolebarn multiplikasjon) er en tabell der kolonnene og radene er navngitt med tallene som skal multipliseres, og verdien i hver celle er produktet av rad- og kolonnenavnene. For å regne ut 3×6 følger man kolonnen (eller raden) 3 eller 6 er i, for så å ta ut tallet der de krysser, i dette tilfellet tallet 18. Gangetabellen inneholder ikke utregninger med tallet 0, fordi 0 ganger et reelt tall alltid er 0. Den delen av tabellen hvor faktorene er i området opp til og inkludert 10, kalles gjerne den lille gangetabellen. Jørgen Johnsen. Jørgen Johnsen (født 18. juni 1982 i Fredrikstad) er en norsk artist og DJ kjent som Name. Han som ble kjent i 2008 for låten Hand Me Down, som lå flere uker på VG-lista med 10. plass som beste plassering. Kommer med album 12 Januar 2009, "Drum". Som inneholder blant annet singlene Hand me Down, og alphabet love. Han DJ'er selv på sine sanger.Hadde sin første Live opptreden under Hove-festivalen 2008, da opptrådte han sammen med OnkelP, uten noen videre suksess med det. Inger-Margrethe Lunde. Inger-Margrethe Lunde (født 29. april 1953 i Minneapolis i USA) er en norsk dramatiker og leder av Norske Dramatikeres Forbund i perioden 2002–2006. Hun er utdannet cand.philol. med hovedemne: "Théâtre du Soleil, et kunstnerlaug" (1984). Hun har arbeidet som skribent og anmelder gjennom mange år. Hun debuterte med lyrikksamlingen "Hva er en kvinne" i 1990 (Aschehoug Forlag). Hun har siden skrevet flere tekster til teater- og danseforestillinger, hørespill og dramatiseringer. Moses fra Khoren. Moses fra Khoren var en armensk skribent som skrev om Armenias historie. Man mener at han levde på 400-tallet e.Kr., men han har også blitt datert til flere hundre år senere. Flere av opplysningene om hans liv, blant annet at han hadde vært lærling hos Mesrop Mashtots, regnes for usikre. Han krediteres for verket "Armenernes historie", som omhandler den historiske beretning fra den tidligste tiden og den legendariske forfaderen Haik, og frem til 300-tallet e.Kr. Søtkjeks. Søtkjeks ("Sium sisarum") er viltvoksende plante i skjermplantefamilien. Den er utbredt i Nord-Europa og Asia. Søtkjeks blir omtrent en meter høy. Den danner også noen ganger en rotfrukt. Søtkjeks er tolerant mot kulde. Den sprer seg villig og danner nye planter ved å spre frø eller med rotskudd. Eva Sevaldson. Eva Sevaldson. (født 1958) er en norsk dramatiker og skuespiller. Hun er utdannet skuespiller fra Statens Teaterhøyskole fra 1980 og debuterte som dramatiker i 1987. Hun fikk Ibsenprisen for "Fremtiden er avlyst" i 1994. Hun var leder av Norske Dramatikeres Forbund i perioden 1998–2002 og fungerte som generalsekretær samme sted høsten 2007. Hun har også jobbet som dramaturg og regissør. Krysantemumsordenen. Krysantemumsordenen (japansk: 大勲位菊花章 "daikun'i kikkashō") er Japans fornemste orden. Ordenene ble innstiftet i 1876 av Meijikeiseren Mutsuhito. Ordenen har navn etter keiserhusets «mon» eller emblem, som også er Japans riksvåpen. Krysantemumsordenen har bare én klasse, gjerne omtalt som storkors. Den tildeles bare til medlemmer av keiserfamilien og utenlandske statsoverhoder. Ordenstegnet består av en stjerne med 32 hvite stråler i emalje og har en rød skive i midten, en henvisning til den oppadstigende solen i Japans flagg. Stjernen er omgitt av fire krysantemumblomster med grønne blader. Ordensbåndet er rødt med fiolette kanter. Ordenen kan også tildeles med ordenskjede, som blant annet består av kanjitegnene "mei" og "ji" som en henvisning til perioden ordenen ble innstiftet i. Norske innehavere. Kong Harald V er storkors med kjede av Krysantemumsordenen. Kronprins Haakon er innehaver av storkors. Kong Haakon VII var storkors med kjede, mens kong Olav V var innehaver av storkors. John Slattery. John M. Slattery, Jr. (født 13. august 1962 i Boston i Massachusetts) er en amerikansk skuespiller. Slattery tok eksamen ved Catholic University of America i 1984. Bortsett fra Slatterys nåværende rolle i TV-serien "Mad Men", er han også notabel for roller som Al Kahn i "Homefront", Walter Mondale i "From the Earth to the Moon", gjesteopptreden som Sam Truman i "Will & Grace", gjesteopptreden som Michael Cassidy i "Judging Amy", gjesteopptreden som Bill Kelley i "Sex and the City", Dennis Martino i "Ed" og Peter Benedict i "Jack and Bobby". Fra mars 2007 har han også hatt en serie innhopp i "Desperate Housewives". John Slattery har også hatt noen mindre roller i noen filmer som "Mona Lisa Smile" og "Charlie Wilson's War". Han er med filmen "Iron Man 2" som Howard Stark, far til hovedfiguren Tony Stark. Slattery er gift med skuespiller Talia Balsam. De forlovet seg april 1998 og giftet seg 30. desember samme år. De har en sønn sammen. Scott Brown (DJ). Scott Brown er en skotsk DJ og musikk-produsent. Brown produserer og spiller musikk fra forskjellige sjangre som oftest blir kalt rave. Selv om han stort sett forbindes med techno, varierer hans musikksjangre fra happy hardcore via hardcore trance til gabber. Brown har produsert musikk med flere platestudioer (Evolution Records, Evolution Plus, Evolved, Evolution Gold, Poosh, Screwdriver and Twisted Vinyl), og under andre kallenavn som Plus System, sammen med sitt band Q-Tex. Og spesielt, hans arbeid har vært i Bonkers, til dags dato den bestselgende serien med hardcore. Browns mest kjente sanger er "Technophobia", "Fly With You", "Now Is The Time", "Elysium", "Neckbreaker", "Boomstick", "Fuzzy Muff", "Turn Up The Music", "Roll The Track" og "Taking Drugs?". Han fremfører på rave arrangemang i Storbritannia, Nederland, og ellers i verden. I 2006, ble hans hardcorehit "Elysium" tillagt vokal og gitt en tranceremix gjennomkjøring av Ultrabeat, for å oppnå mer suksess for en sang som er oppfattet av mange hardcorefans som en nasjonalistisk del av dance-musikk. Administrative inndelinger i Finnmark. Finnmark har flere ulike regionale inndelinger som administrerer tidligere og nåværende funksjoner. Næringsregioner. Finnmark har 3 næringsregioner; Vest-Finnmark, Midt-Finnmark og Øst-Finnmark. Finnmark Koryo Songgyungwan-universitetet. Kaesong i det sørlige Nord-Korea. Koryo Songgyungwan-universitetet (engelsk: Koryo Songgyungwan University) er et universitet den nordkoreanske byen Kaesong. Universitetet ble grunnlagt i 992 som Gukjagam. Navnet ble endret "Seonggyungam" i 1298 og senere til "Seonggyungwan" i 1308. Universitetet ble opprettet for å tilby embetsverk og statsadministrasjon konfuciansk utdanning etter klassisk kinesisk mønster, og all undervisning i middelalderen fokuserte på de kinesiske klassikerne. Bjørn T. Grydeland. Bjørn Trygve Grydeland (født 30. mai 1949 i Molde) er en norsk diplomat. Han var utenriksråd i Utenriksdepartementet fra 2008 til 2011. I 2011 ble han utnevnt til ambassadør i Italia, stasjonert ved Norges ambassade i Roma, Malta og San Marino. Grydeland er utdannet cand.polit. med hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (1979). Han var fra 1992 til 2001 departementsråd ved statsministerens kontor. Han var deretter Norges ambassadør til EU. Fra 2006 var han president i EFTAs overvåkningsorgan. Kongen utnevnte 12. juni 2008 Grydeland til kommandør med stjerne av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden «for embetsfortjeneste». I 2011 mottok han storkorset av Litauens fortjenstorden i forbindelse med statsbesøk fra Litauens president. Huichon teleuniversitet. Huichon teleuniversitet er et teknisk universitet i Huichon i det nordlige Nord-Korea. Det ble grunnlagt 1. september 1959. Universitetet gir utdanning innen kringkasting og telekommunikasjon, samt IT-fag og elektronikk. Det forskes og undervises også i trådløs radio- og bredbåndsteknologi. Nord-Koreas eneste statseide mobilnett er ikke åpent for sivil bruk. Rajin maritime universitet. Rajin maritime universitet er et teknisk universitet i kystbyen Rason (tidligere "Rajin-Sŏnbong") nordøst i Nord-Korea. Det ble grunnlagt i juli 1968, og gir utdanning innen maritim transport og ledelse. Pyongyang universitet for internasjonale studier. Pyongyang universitet for internasjonale studier er et universitet i hovedstaden Pyongyang i Nord-Korea. Universitetet ble opprettet ved at det ble skilt ut fra Kim Il-sung-universitetet som eget universitet i 1964. Universitetet tilbyr 5-årige studier i en rekke asiatiske og europeiske fremmedspråk. Det er egne fakultet for engelsk, russisk, kinesisk og japansk. Fakultetet for etniske språk tilbyr utdanning på ytterligere 18 språk, inkludert fransk, spansk, arabisk, thai, urdu, khmer og fra juli 2007 polsk og italiensk. Universitetets studier ikke har like høy prestisje som språkundervisningen ved Kim Il-sung-universitetet, der det stort sett er den politiske eliten som studerer med gode utsikter til arbeid som diplomater eller etterretninstjenesten. Pyongyang universitet for internasjonale studier utdanner studenter til i langt større grad operatvie stillinger. Småsyre. Småsyre (latin. "Rumex acetosella" eller "Acetosella vulgaris"), også kalt rødsyre, er en plante som tilhører syreslekta "(Rumex)" i slireknefamilien "(Polygonaceae)". Den er opprinnelig i hele Eurasia, men er innført også i Nord-Amerika. Den er 20-40 cm lang, opprett og har tynn, grønn stilk og svært små, røde eller mørkrøde blomster oppover store deler av stengelen. Bladene er grønne og pilspiss-formede med rund eller mer spiss tupp, og kan brukes i matlaging og i te. Den har vært brukt som medisinplante, bl.a mot kreft. Småsyre trives i fuktig jord langs elver og innsjøer, men vokser også mye i veigrøfter, kulturmark og i eng. Planten inneholder syre, og blant bønder er den en indikasjon på at jorda trenger kalking. Engsyre. Engsyre (latin: "Rumex acetosa"), også kalt matsyre og surblad, er en flerårig plante av syreslekta i Slireknefamilien. Den er 30-90 cm høy, har rødaktig, hul stilk og grønne pilformede blader, og grønn-røde eller mørk røde blomster i toppen av stilken. Stilken er ofte vridd. Engsyre vokser over hele Eurasia, og er innført på New Zealand. En nær slektning er fransk matsyre "(Rumex scutatus)". Den liker seg i nøytral eller litt sur jord, fra enger, veikanter og kulturmark i lavlandet, via skogsområder til fjellet i Sør-Norge inntil 1.900 moh. Bladene kan spises, og har vært brukt som medisinplante, bl.a med urindrivende effekt og mot feber. Planten er en god kilde til C-vitamin. Engsyre inneholder oksalsyre, og bør derfor (i likhet med gjøkesyre) inntas i små mengder. Vegard Sæther. Vegard Sæther (født 1967 i Stor-Elvdal) er en historiker og forfatter som arbeider med spørsmål rundt norske frontkjempere under andre verdenskrig. Sæther arbeider som lektor ved Ingieråsen skole i Oppegård kommune og har utdannelse med blant annet hovedfag i historie (Cand.philol.). Har skrevet ei bok tidligere "I grenseland. Den flygende kisten og andre historier om krigen i Østerdalen". Han jobber nå med ei bok som tar for seg norske krigsseilere, og har mottatt støtte for bokprosjektet fra Norsk Faglitterær Forfatterforening. Michael Rensing. Michael Rensing (født 14. mai 1984 i Lingen, Niedersachsen, Tyskland) er en tysk fotballspiller. Han spiller som målvakt på 1. FC Köln. Fölisön. Utsikt fra brua til Fölisön Et hus på Fölisöns museum Fölisön (finsk "Seurasaari") er ei øy i Helsingfors med et friluftsmuseum. Øya er 46 hektar stor. Øya består av bergknauser, fuktige kløfter og lunder. Det søndre stranda er et fuglevernområde. An andre dyr er det særlig ekorn som er mest synlige, og de er godt tilvent livet i menneskenes nærhet. Om sommeren beiter det sauer her. Fölisön brukes som friluftsområde og park: for spaserturer, solbad og piknik. I tillegg til museet finnes det også en restaurant og to badestrender. En av strendene er nudiststrand. Folkeparken har siden 1890-tallet vært et populært utfatsmål. Tidligere var øya bare tilgjengelig pr båt, men i 1891-92 ble det bygd bru dit. Nå besøkes øya av fler titusener hvert år. Den meste populære anledningen er "Fölisöns midsommar". Øya eies av byen, mens Museiverket har ansvar for friluftsmuseet. "Fölisöstiftelsen" har ansvar for arrangement og annen allmennnyttig virksomhet på øya. Man kommer til øya med "buss nr 24" fra sentrum. Kekkonen-museet Ekudden ligger like ved øya. Fölisöns friluftsmuseum. Friluftsmuseet ble etablert i 1909 da torpet "Niemelä" ble flyttet til øya. Maleren Akseli Gallen-Kallela og arkitekt "Yrjö Blomstedt" ønsket å bevare folkelig byggeskikk som var i fred med å gå ut av bruk og forsvinne. Dr philos. Axel Olai Heikel var på samme måte aktiv i innsamlinga av bygninger, og ble museets første konservator. Heikels ønske var å samle typiske bygninger fra alle deler av landet, og vise fram tradisjonell byggeskikk for byborgerne. På denne tiden var friluftsmuseer populære over hele Europa, og Skansen i Stockholm var et forbilde for Fölisön. Museet var fra begynnelsen privat, men ble overtatt av staten allerede i 1913. Fölisöns samlinger omfatter mer enn 30 bygningsmiljø og 86 enkeltbygninger fra 1600- til 1800-tallet. Mest kjent er Karuna kyrka (1686) fra Egentliga Finland; den er i sommerhalvåret ei populær bryllupskirke. Museumsgrunnleggeren Heikel ligger begravet ved kirka. Et kjent gårdsanlegg er "Niemelä torp" fra Konginkangas og "Anttis hus" med innebygget gårdstun fra Säkylä. Overklassens hus er representert med blant annet "Kahiluoto herregård" fra Tövsala og Idensalmi prestegård. Daniel Van Buyten. Daniel Van Buyten (født 7. februar 1978 i Chimay) er en belgisk fotballspiller som for øyeblikket spiller midtstopper for den tyske klubben Bayern München. Han har også landskamper for Belgias herrelandslag i fotball, og ble blant annet tatt ut i den belgiske troppen til VM i fotball 2002. José Ernesto Sosa. José Ernesto Sosa (født 19. juni 1985 i Provincia de Santa Fe i Argentina) er en argentinsk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den italienske klubben Napoli. Han ble olympisk mester for Argentina under OL i Beijing 2008. Irlands folkeavstemning om Lisboa-traktaten 2008. Resultatet av Irlands folkeavstemning 12 juni 2008 Irlands folkeavstemning om Lisboa-traktaten 2008 fant sted den 12. juni 2008. Valglokalene var åpne fra kl. 7 til kl. 22, lokal tid, og opptellingen av valgresultatet begynte kl. 9 den 13. juni. Resultatet av avstemningen ble offentliggjort av den irske valgkommisjonen i Dublin Castle senere på ettermiddagen, og viste et nei-flertall på 53.4%. Utfallet av folkeavstemningen. Utfallet av folkeavstemningen sies å være overraskende, ettersom nesten alle meningsmålinger tydet på et ja-flertall. Valganalytikere hevdet dessuten at et irsk «ja» til Lisboa-traktaten var avhengig av en høy valgdeltagelse. Ved folkeavstemningen om Nice-traktaten i 2001 ble det f.eks. et nei-flertall på 54% med en valgdeltagelse på 35%. Etter at Irland ble innrømmet visse unntak, førte den neste folkeavstemningen om Nice-traktaten i 2002 til et ja-flertall på 63% med en valgdeltagelse på 49 %. Velgerne synes å ha skiftet mening helt på tampen av valgkampen. Den 5. juni 2008 viste en meningsmåling fra TNS/mrbi for første gang et flertall for nei-siden. En måling fra Red C den 7. juni 2008 viste den knappeste ledelsen til ja-siden siden målingene startet i oktober 2007. Målingene fra begge instituttene tyder på at store velgermasser hadde vært i bevegelse i dagene like før avstemningen. Valgkampen. To av regjeringspartiene i Irland, Fianna Fáil og de Progressive demokrater (An Páirtí Daonlathach) var begge tilhengere av traktaten. Det tredje regjeringspartiet, miljøpartiet Den grønne allianse (Comhaontas Glas), var delt i synet. Miljøpartiets landsmøte den 19. januar 2008 ga et flertall på 63% støtte til traktaten. Dette var likevel ikke tilstrekkelig til å bli miljøpartiets offisielle standpunkt, ettersom dette krevde et kvalifisert flertall på 2/3 av partiets delegater. Samtlige medlemmer av miljøpartiet i Oireachtas hadde imidlertid gitt sin støtte til Lisboa-traktaten. Også de to viktigste opposisjonspartiene – Fine Gael og Labour Party (Páirtí an Lucht Oibre), var tilhengere av Lisboa-traktaten. Det eneste politiske partiet i Oireachtas, som var motstander av traktaten, var Sinn Féin. Den daværende Taoiseach Bertie Ahern advarte også mot å forsøke å bruke Irland som en «slagmark» for EU-skeptikere rundt omkring i Europa. Invitasjonen fra "The Law Society" ved University College Dublin til den franske nasjonalistiske ekstremisten Jean-Marie Le Pen, ble sett på som et eksempel på dette. Den irske regjeringen distribuerte tospråklige informasjonshefter om Lisboa-traktaten, skrevet på engelsk og irsk, til hver enkelt av de 2.5 millioner irske husstandene. Regjeringen ble imidlertid også kritisert for å ikke tilføye Roma-traktaten og Maastricht-traktaten som appendiks til heftene. Kritikere hevdet at Lisboa-traktaten ville forbli uforståelig i fravær av et kompendium som viste de to traktatene den var ment å forandre. Den 12. mars 2008 ble det startet en kampanje kalt «Fakta ikke politikk» "(Facts, not politics)" som kjempet for et nei-flertall ved folkeavstemningen. Kampanjen ble drevet av "Libertas" – en gruppe lobbyister blant næringsdrivende som var blitt grunnlagt av forretningsmannen Declan Ganley. I april 2008 sendte deretter Tysklands forbundskansler Angela Merkel en appell til det irske folk om å stemme ja ved folkeavstemningen, under et statsbesøk i Irland. Nei-siden reagerte med å anklage regjeringen og Fianna Fáil for en «U-sving» fra sin tidligere politikk om å fraråde utenlandske statsledere å besøke Irland under valgkampen. EU-kommissæren for det indre market, Charlie McCreevy, innrømmet i mai 2008 at han ikke hadde lest Lisboa-traktaten fra perm til perm, og hevdet også at «han ikke ville forvente at noen fornuftig person ville gjøre det.» Den 2. mai 2008 innledet deretter ja-siden, representert ved "Irish Alliance for Europe", sin valgkamp. Alliansen bestod av fagforeningsledere, næringsdrivende, akademikere og politikere. Dens medlemmer inkluderte personer som Garret FitzGerald, Ruairi Quinn, Pat Cox og Michael O'Kennedy. Den 13. mai truet Taoiseach Brian Cowen med å ekskludere parlamentariske representanter for Fianna Fáil fra partiet, dersom de motarbeidet partiets valgkamp. Den 21. mai 2008 gikk ledelsen av de irske fagforbundene "(Irish Congress of Trade Unions)" ut med en støtte-erklæring og anbefalte velgerne å stemme ja til Lisboa-traktaten. De fikk imidlertid ikke støtte fra "Technical, Engineering and Electrical Union" (TEEU), som anbefalte deres 45,000 medlemmer å stemme nei. I en erklæring som ble sendt ut fra den katolske kirke, etter en konferanse blant irske biskoper, ble det fastslått at Lisboa-traktaten ikke utgjorde noen trussel mot Irlands konstitusjonelle forbud mot abort. Konferansen anbefalte likevel verken å stemme ja eller nei. I begynnelsen av juni 2008 inngikk deretter Fianna Fáil, Fine Gael og Labour Party (Páirtí an Lucht Oibre), på tross av sine tidligere uoverensstemmelser, et valgteknisk samarbeid for å sikre et ja-flertall i opinionen. De to største landbruksorganisasjonene, "Irish Creamery Milk Suppliers Association" (ICMSA) og "Irish Farmers Association" (IFA) gikk også ut med en appell til velgerne om å stemme ja til traktaten. Den sistnevnte hadde fått forsikringer fra Taoiseach Brian Cowen om at Irland ville benytte sitt veto i EU hvis en avtale med World Trade Organization ble ansett som uakseptabel for IFA. Engkarse. Engkarse (latin: "Cardamine pratensis") er en plante av slekten (Cardamine) i Korsblomstfamilien. Planten er 20-55 cm høy og vokser på fuktige enger og i lyse løvskoger. Vokser over hele landet. Ofte finnes en skumdannelse – "gjøkespytt" – på planten. Som de fleste planter i korsblomstfamilien har den rosa blomsten fire kronblad, og de oddetallede bladene er runde til bredt klyubbeformede med flere på en bladstilk. Bladene på stengelen er lengre og smale. Skulpene (frøbørerne) er 4 cm lange. Tannrot. Tannrot (latin: "Cardamine bulbifera") er en plante av slekten (Cardamine) i Korsblomstfamilien. Planten er 30-80 cm høy og vokser i skyggefull løvskog og i barskog. Vokser over hele landet opp til 700 moh. Som de fleste planter i korsblomstfamilien har den rosa blomsten fire kronblad, og de oddetallede bladene er langem relativt smale, og finnete (sagtakkete) med flere blad på en bladstilk. Skulpene (frøbørerne) ruller seg opp ved modning og slynger frøene ut. Bekkekarse. Planten har en klase av blomster øverst på stengelen. Bekkekarse (latin: "Cardamine amara") er en plante av slekten (Cardamine) i Korsblomstfamilien. Planten er 30-35 cm høy og vokser ved bekker, eng, og i fuktig løvskog. Vokser over hele landet, men sjelden i nord ovenfor Trøndelag. Den er blitt påtruffet helt opp til 1.200 moh. Som de fleste planter i korsblomstfamilien har den hvite blomsten fire kronblad, og bladene er sagtakkede, og relativt smale. kronbladene kan ha et rødskjær ytterst, og pollenbærerne har fiolette knapper. Bladene på stengelen er lengre og smale. Gyldenlakk. Gyldenlakk (latin: "Erysimum cheiri") er en toårig eller flerårig plante i Korsblomstfamilien. Planten er 25-80 cm høy og vokser ved bekker, eng, og i fuktig løvskog. Vokser vilt i Europa, særig ved Middelhavet, men er innført til andre verdensdeler. Som de fleste planter i korsblomstfamilien har den gule, store blomsten fire kronblad, og bladene er lange og ganske smale, inntil 20 cm lange. Stengelen er hårete. Gyldenlakk blomstrer først i andre leveår, og er brukt som hageplante i en rekke land. Planten inneholder "Cheiritoxin" og er moderat giftig. Gyldenlakken er blant annet kjent fra Henrik Wergelands dikt "Til min Gyldenlak". Malin Jacob. Malin Jacob (født 12. mars 1989) er tidligere nestleder i ungdomsorganisasjonen Natur og Ungdom(2009). Hun ble kåret til Norges miljøhelt av Aftenposten 7. januar 2008. Årsaken til utmerkelsen er hennes engasjement rundt Hydros oljevirksomhet i Farsundsbassenget. Sammen med Reidar Strisland og Leif Harald Karlsen bygget hun opp en bred allianse, kalt Alliansen for et oljefritt Skagerrak. Motstanden fra alliansen fikk Miljøverndepartementet til å utsette boringen og utbedre oljevernberedskapen på Sørlandskysten. Hun var i 2010 dommer i TV-programmet Krafttaket på NRK. Innkapslede dyr. Innkapslede dyr er levende dyr (ofte padder) som visstnok har blitt funnet innkaplset i steinblokker, trær eller lignende. Det første tilfellet som kjennes til ble omtalt i "Scientific American" i 1890. Da skulle visstnok arbeidere i Varley & Everills kalksteinsbrudd ha delt opp en diger steinblokk. Mens dette arbeidet pågikk skal en frosk ha hoppet ut av en lomme i blokken. Frosken skal ha vært mindre enn vanlige frosker og helt hvit. Den hadde store, klare øyne, og var åpenbart blind. Frosken døde dagen etter, men ble tatt hånd om på det lokale museet og oppbevart i alkohol. Senere, i 1943, ble en hendelse omtalt i "The Unexplained", da en padde ble oppdaget i Algerie. Det fortaltes om en stor padde som satt inne i en lomme av blokken, ved siden av en firfirsle på ca. 20 centimeter. Hulrommet de befant seg i var over 66 meter under jordoverflaten. Det har også blitt funnet padder innkapslet i trær, hvorav et typisk tilfelle ble omtalt i "Annual Register" i 1791, da en fransk forsker hadde hogd ned et stort eiketre. De fant da en padde på størrelse med et hønseegg som hadde oppholdt seg i en uthulning cirka ti centimeter inn i treet, omtrent 40 centimeter over bakken. Det ble ikke funnet noen sprekker eller innganger til hulrommet. Disse funnene førte i sin tid til flere eksperimenter hvor man lukket frosker og padder inn i hermetisk lukkede bokser, men uten gode resultater. Teorier. En av de første som omtalte fenomenet var William fra Newburgh, som mente dette var djevelens verk. Dette var på 1100-tallet, og derfor i samsvar med datidens tenkemåte. Det ble senere, på 1700- og 1800-tallet (etter opplysningstiden) diskutert mer rasjonelle teorier. Karse. Karse (latin: "Lepidium sativum") er en flerårig liten grønnsaksplante i karseslekten "(Lepidum)", som tilhører Korsblomstfamilien. Den er beslektet med den akvatiske brønnkarsen, og har en pepperaktig, god duft og smak. Planten er 5-50 cm høy og vokser i fuktige områder i Eurasia, men er hos oss kjent bare som nytteplante for grønnsaksproduksjon. Som de fleste planter i korsblomstfamilien har den bittelille blomsten fire kronblad, men kommer sjelden til blomsterstadiet i norsk dyrking. Bladene er runde til omvendt eggeformede og smalner mot bladstengelen. Selvantennende mennesker. Selvantennende mennesker (spontan menneskeforbrenning; engelsk "spontaneous human combustion", SHC) er mennesker som tar fyr, tilsynelatende uten noen ytre tennkilde. I noen tilfeller har øyenvitner bekreftet at menneskene har tatt fyr. Andre ganger har en funnet mer eller mindre oppbrente lik, av og til uten at brennbare gjenstander i nærheten er skadet. Fenomenet er tilegnet paranormale årsaker som poltergeister, vampyrer og Guds vrede. Noen skeptikere, f.eks. rettsviteren og biologen Dr. Mark Benecke, mener fenomenet neppe er reelt. Andre godtar at det kan forekomme, men at det har en naturlig forklaring. De siste 300 år er ca. 200 tilfeller beskrevet. I dag blir gjerne alle branner politietterforsket, iallfall når de fører til død eller personskader – i motsetning til f.eks. de fleste poltereffekter og andre påstått paranormale fenomener. Dette tyder på at de fleste angivelige tilfeller faktisk blir registrert, og at fenomenet uansett årsak forekommer meget sjelden. Eksempler. Nyttårsdag 2002 kjørte en kvinne fra Brussel hjem fra stranden da hun plutselig tok fyr. Hun reddet livet, men fikk alvorlige brannskader på bena, fra ankler til lår. Tidligere på dagen hadde hun gått på stranden og samlet skjell, som hun hadde lagt i en lomme. På disse skjellene fant etterforskerne spor av natrium etter et fyrverkeri. Brannen ble forklart ved at dette natriumet hadde kommet i berøring med et fuktig lommetørkle, noe som i sin tur hadde ført til en utvikling av hydrogen som så ble antent av lysbuen fra en elektrostatisk utladning. I så fall var dette ikke en ekte spontan menneskeforbrenning. 2. juli 1951 ble restene av Mary Hard Reeser (f. 1884) funnet i hennes hjem i St.Petersburg, Florida. Alt var blitt til aske, unntatt skallen og en fot. Men brannen hadde ikke spredt seg i huset. FBI forklarte senere forbrenningen med at Mary Reeser, som brukte sovepiller, hadde sovnet mens hun røkte, hvoretter sigaretten hadde antent nattøyet hennes. Varmen hadde så begynt å smelte kroppsfettet, og det brennende tøyet hadde virket som en veke (se nedenfor). Veke-teorien og griseforsøket. Noen tilfeller er forklart ved at folk har falt om mens de har sittet og røkt, enten fordi de har fått slag eller et illebefinnende, eller sovnet under overstadig beruselse. Deretter har sigaretten falt og antent klærne – og så har varmen begynt å smelte kroppsfettet, mens klærne har fungert som en veke. På en rettsvitenskapelig kongress i Australia demonstrerte John De Haan fra USA en test som er brukt til å understøtte teorien: En død gris ble tullet inn i et teppe, som så ble vætet med noen få dråper bensin før det ble satt fyr på. Etter fem timer kunne en konstatere at restene av grisen minnet svært mye om de menneskerestene som er funnet etter slike ulykker. Stoffskifte-feil. Flere teorier menes å forklare fenomenet med sjeldne feil i stoffskiftet. Christijan Albers. Christijan Albers (født 16. april 1979 i Eindhoven) er en nederlandsk racerfører. Etter suksess i DTM kjørte han Formel 1 fra 2005 til Storbritannias Grand Prix 2007, kort tid etter at han ble droppet fra Spyker F1-laget. I 2008 returnerte han til DTM-serien som fører for Audi Futurecom TME. Tidlig karriere. Albers begynte med Gokart i ung alder, og vant det nederlandske mesterskapet i 1997. Samme år ble han kronet til Formel Ford 1800-mester i både Nederland og Belgia. Han deltok også i Renault Megane Marlboro Masters serien. I 1998 flyttet han opp til den tyske Formel 3-serien, og vant serien i 1999 med seks seirer og ti poles. I 2000 kjørte Albers i Formel 3000-mesterskapet som teamkollega til Mark Webber. Han klarte ikke å få noen poeng, men teamsjef Paul Stoddart signerte han igjen. Albers kjørte også Europeisk Formel Racing. DTM. Fra og med 2001 kjørte han Deutsche Tourenwagen Masters for Mercedes-Benz, i begynnelsen for et privat lag. Senere kjørte han for fabrikklaget til Mercedes-AMG, etter at Uwe Alzen forlot laget. Han ble raskt førsteføreren til laget og fikk en 2. plass i 2003-sesongen med fire seiere, etter og ha utforet Bernd Schneider som allerede hadde to titler. I 2004 var han igjen i toppen og ledet det meste av sesongen, men endte på til slutt på en 3. plass. Albers var Nederlands mest suksessrike føreren i DTM serien, med en 2. plass i 2003 sesongen. - Seirere: Adria, Nürburgring, Norisring, Zandvoort Minardi. Samtidig som han kjørte DTM, fortsatte han å være en kandidat for Minardi som testfører og reservefører, og han kjørte også lagets toseters F1 bil. November 2004, satte han den raskeste tiden på Misano di Gera d'Adda under Minardi testing. Han ble valgt av laget som fører for Formel 1-sesongen 2005. Under USAs Grand Prix 2005 fikk han sine første poeng med en femteplass, i et løp hvor bare seks biler startet. Midland/Spyker F1. 31. oktober 2005 ble Albers bekreftet som Midlands første offisielle fører. Midland, det gamle Jordan teamet, debuterte i 2006. Albers startet 2006 sesongen bra, og ut-konkurrerte lagkameraten Tiago Monteiro. Selv om han i de første løpene først og fremst kjempet mot Super Aguri, spesielt Takuma Sato. Under San Marinos Grand Prix 2006, krasjet Albers med Yuji Ide og rullet flere ganger. Heldigvis var han uskadd. Det var forvirring om Albers planer for 2007 sesongen etter at MF1 ble tatt over av Spyker, men etter hvert ble det klart at han skulle kjøre for Spyker F1 i 2007. Tidlig i 2007 ble han utkonkurrerte av lagkameraten og nybegynner Adrian Sutil. På Magny-Cours ignorerte han lollipopmannen som sa at han ikke skulle forlate pit, dette førte til at Albers kjørte avgårde med drivstoffslangen fortsatt koblet til. Albers uttrykte senere lettelse at ingen ble skadet, men fikk en straff på €5 000 for farlig kjøring. Niki Lauda beskrev hendelsen som det mest idiotiske tingen han hadde sett i Formel 1 noen sinne. Den 10. juli 2007, ble kontrakten hans brutt, på grunn av mangel på sponsorpenger, som kunne hindret lagets utviklingsprogram. Lagets eier, Michiel Mol, beskrev det som en av det vanskeligste avgjørelsene i hans karriere. Albers' erstatter under Europas Grand Prix 2007 var tidligere testfører for Spyker Markus Winkelhock. Deretter kjørte Sakon Yamamoto resten av løpene i sesongen. Albers returnerte til Spyker i forbindelse med det nederlandske gateløpet i Rotterdam, 18. – 19. august. Etter dette så Albers etter en fremtid i Formel 1 i andre lag enn Spyker. Albers var til stede under løpet i både Spa og Monza for å se etter en fremtidig karriere i Formel 1. Returen til DTM. Christijan Albers returnerte til DTM serien i desember 2007 da han ble invitert til Audi-teamet Futurecom TME for en ukes testing på Jerez de la Frontera. Han testet igjen på Mugello Circuit tidlig i mars. Han er bekreftet som fører for Futurecom TME teamet for 2008-sesongen. Han vil da kjøre sammen med Katherine Legge. Fantomrifler. Fantomrifler refererer til mystiske lyder av artilleriild i områder langt vekke fra militære øvelsesområder, steinbrudd eller andre steder hvor slike lyder naturlig kan forekomme. Fenomenet har blitt meldt om fra mange steder i verden, blant annet Irland, Australia og New York. Vanligvis skjer dette ved steder nære store ansamlinger av vann. F.eks. høres ofte dype drønn ved innsjøen Lake Seneca ved Syracuse i New York, som ved dette blitt en attraksjon. Ved Lough Neagh i Irland kan lydene fra mystiske gevær høres både sommer og vinter. Det foreligger flere troverdige rapporter om lyder «akkurat som geværild», som regel alltid tre skudd i rask rekkefølge, som regel i et voldsomt regnevær. Hva lydene skyldes er et mysterium, men spekuleres både i seismiske grunner og om det er gjenklang fra et tordenvær langt vekke. Ved Lake Seneca mener mange det er utslipp av naturgass som har skylden. EM i fotball 2008 Gruppe A. EM i fotball 2008s gruppe A. Lag som er kvalifisert til kvartfinale (laget som blir motstander i kvartfinalen) "Alle tider er lokale, og samme som i Norge (UTC+2)" Tim Russert. Tim Russert, 22. oktober 2007 Timothy John Russert jr. (født 7. mai 1950, død 13. juni 2008) var en amerikansk journalist som var vert for NBCs "Meet the Press". Han ledet sendingene i mer enn 16 år og var den som hadde ledet programmet lengst. Han var en god venn av Bruce Springsteen. Tosnutet hatt. a> i et historisk fantasifullt kostyme med sjørøverhatt dekorert med hodeskallesymbol Tosnutet hatt, også kalt tokantet hatt, napoleonshatt, snutehatt, admiralhatt, båthatt og annet, er ulike typer historiske hatter laget av filt der den store hattebremmen er brettet opp på to sider slik at hatten blir høy, bred og mer eller mindre halvmåneformet med to snuter i hver ende. Disse hattetypene oppstod som varianter av de vanlige trekanthattene sist på 1700-tallet og ble først og fremst båret som uniformshatter. Tosnutet hatt blir ofte kalt "bicorne" og liknende på fransk og engelsk. Snutehatt. En lavere variant av den tosnutede hatten med form som en hvelvet båt og med svakt oppbøyde snuter ble ofte kalt "snutehatt". Den ble tatt i bruk som admiralhatt fra midten av 1800-tallet og var i bruk til første verdenskrig. I dag. Den brede napoleonshatten utviklet seg til en variant som fortsatt er en del av den tradisjonelle uniformen for det italienske gendarmeriet, de såkalte "carabinieri". En lavere variant med høy stiv brem bak var også lenge hodeplagg for medlemmer av sivilgarden i Spania. Også admiralhatter er fremdeles i bruk som hodeplagg til enkelte gallauniformer, særlig innen marinen. Som embetsplagg var de en tid også i bruk blant for eksempel staskledte diplomater. Både tre- og tosnutede hatter inngår dessuten i enkelte tyske, franske og spanske folkedrakter. Noen kommer, noen går. «Noen kommer, noen går» er en novellesamling av Anne B. Ragde. Samlingen utkom i 1992. De fleste av novellene har vært publisert i magasiner som blant annet Vi Menn og Norsk Ukeblad, samt i diverse antologier. Når det gjelder handlingen i novellene kan man kanskje si at mange av dem tar for seg de mer mørke sidene ved mennesker og begjæret etter penger og status. Boka inneholder atten kriminalnoveller. Brigid av Kildare. Brigid av Kildare eller "Brigid av Irland" ("Brigida, Brigit, Bridget, Bridgit, Bríd" eller "Bride", irsk "Naomh Bhríde") (ca 451 – 525) var en irsk kristen nonne, abbedisse, og grunnlegger av flere nonneklostre og ble til slutt æret som helgen. Hun betraktes som en av Irlands skytshelgener sammen med Patrick og Columba. Hennes festdag er 1. februar, den tradisjonelle første vårdagen i Irland. Hennes navn står i "Martyrologium Romanum". Tidlig liv. Som med mange oldtidshelgener har biografien til Brigid av Kildare blitt komplisert over tid. Mange endringer har skjedd innenfor den mengden av informasjon som nå eksisterer. Ofte er skillelinjene mellom muntlig tradisjon, skriftlige kilder og nye avsløringer vanskelige å skille. De tidligste omfattende biografiene er "Vita Brigitae" av Cogitosus er antatt å ha blitt skrevet ikke senere enn 650. I henhold til tradisjonen ble Brigid født ved Faughart i nærheten Dundalk, grevskapet Louth på Irland. På grunn av de legendariske innslagene i de tidligste redegjørelsene av hennes liv er det mye debatt blant forskere og selv trofaste kristne om ektheten av hennes biografier. I henhold til hennes biografer var hennes foreldre Dubhthach, en hedensk høvding i Leinster, og Brocca, en piktisk kvinne som var blitt døpt av sankt Patrick. Noen fortellinger antyder at Brigids mor isteden var fra Portugal, kidnappet av irske pirater og brakt til Irland som slave på samme måte som Patrick. Brigid ble gitt det samme navnet som en av de mektigste hedenske gudinnene som hennes far dyrket; Brigid, gudinne for ild, hvis manifestasjoner var sang, håndverk og poesi, noe irlenderne betraktet som kunnskapens flamme. Helgenverdighet. 150pxOm Brigid ble oppdratt som kristen eller konverterte i 468 som noen fortellinger hevder er usikkert, men hun ble inspirert av prekenene til sankt Patrick fra tidlig av. Til tross for hennes fars motstand var hun bestemt på å leve et religiøst liv. Tallrike fortellinger vitner om hennes fromhet. Hun hadde et edelmodig hjerte og kunne aldri avvise de fattige som kom til hennes fars dør. Hennes veldedighet irriterte hennes far som mente at hun var altfor edelmodig overfor de fattige og trengende da hun ga melk og mel til alle. Da hun til slutt ga bort et juvelbesatt sverd til en spedalsk innså Dubhthach at hun tross alt var best egnet å leve livet som en nonne og Brigid fikk endelig ønsket sitt oppfylt om å bli nonne. Brigid mottok sløret av sankt Mel og ga nonneløftet. Fra dette punktet dynger hennes biografer på med fortellinger og legender om Brigid. Hun er antatt å ha grunnlagt et nonnekloster i Clara, grevskapet Offaly, hennes første, og andre grunnleggelser fulgte. Det var i Kildare at hennes viktigste grunnleggelse kom. En gang rundt 470 grunnla hun klosteret Kildare Abbey, et dobbeltkloster for både nonner og munker, på sletten "Cill-Dara" («Eikekirken»), da hennes celle var under et stort eiketre. Som abbedisse av dette klosteret hadde hun stor makt. Legender som omgir henne, selv hennes velsignelse som abbedisse av sankt Mel har en fortelling tilknyttet. I henhold til legenden skal den eldre biskopen uoppmerksomhet ha lest ritene for innvielse som biskop for henne ved hennes velsignelse, og at dette kunne ikke bli tilbakekalt ved noen omstendighet. Brigid og hennes etterfølgere som abbedisser ved Kildare hadde administrative autoritet tilsvarende til en biskop inntil kirkemøtet i Kells-Mellifont i 1152. Brigid var kjent for hennes sunne fornuft og framfor alt for hennes hellighet: i hennes levetid ble hun allerede sett på som en helgen. Klosteret i Kildare ble ett av de mest prestisjetunge klostre i Irland, berømt over hele Europa. I klosterets scriptorium hvor den tapte illuminerte manuskriptet "Kildareboken" kan ha blitt skrapt, om det ikke var for den eksisterte "Kellsboken", som mange antar. Død og ettermæle. Brigid døde ved Kildare en gang rundt 525 og gravlagt i en grav foran høyalteret i hennes klosterkirke. Etter en tid ble hennes levninger gravd opp og flyttet til Downpatrick for å hvile samme med Irlands to skytshelgener, Patrick og Columba. Hennes hodeskalle ble derimot fraktet til Igreja de Sao Joao Baptista (Lumiar) Lisboa, Portugal, av tre irske adelsmenn, og der er det fortsatt. Det er en utstrakt hengivenhet for henne i Irland hvor hun er kjent som «Maria av gælerne», og hennes kult ble brakt til Europa av irske misjonærer, som blant annet Foillan, i århundrene etter hennes død. I Belgia er det et kapell fra mellom 600-900-tallet dedikert for henne ved Fosses-la-Ville og hun er også skytshelgen for den hollandske byen Ommen. Sankt Brigids kors. Sankt Brigids kors eller "Crosóg Bhríde". Legenden vil ha det til at hun lagde et kors fra noen sivstengler som hun fant på bakken ved siden av en døende mann for å kunne omvende ham. Det er interessant at denne legenden ikke opptrer i noen av de eldste kildene og til denne dag er dens opprinnelse tapt i den muntlige tradisjonen. Sankt Brigids kors er en tradisjon i mange irske hus for å ære helgenen. Korset kan ha mange former og teknisk sett klassifisert av eksperter på folkelig håndverk som «flettet korndukke», skjønt teknikkene som benyttes kan gå fra fletting til veving og andre former. Mange av disse formene slik den ved «Guds øye» kan opptre i andre kulturelle sammenhenger. I henhold til tradisjonen skal hvert nye kors til hennes ære gjøres på helgenens egen dag (den 1. februar), og det gamle korset skal brennes for å holde ilden unna huset, skjønt sedvane og tradisjoner varierer i de ulike lokalområder og familier. Mange hjem har flere kors hengende i taket og hvor de eldste er svarte etter mange år av med sot fra ilden. Noen tror at hvis man henger korset i taket sikrer man at huset ikke blir brent av brann, noe som alltid er en betydelig trussel mot hus konstruert av takhalm og tretak. Forbindelsen mellom den hedenske og kristne Brigid. Ettersom Brigid deler både navn, festdag og egenskaper med den tidligere hedenske gudinnen Brigid kan indikere at sankt Brigid er delvis eller fullstendig en fiktiv figur basert på en hedensk figur av den hensikt å omvende irlendere til kristendommen. Å tilsløre og overta hedensk skikker og kulter var en bevisst praksis hos mange kristne misjonærer i middelalderen. I dette tilfellet kan det like gjerne være at hun tilfeldigvis hadde samme navn som gudinnen, men at det senere ble en bevisst eller ubevisst overtagelse og forveksling mellom helgenen og gudinnen. De fleste historikere synes å helle til at sankt Brigid tross alt var en reell historisk person hvis liv ble forskjønnet av fantasifulle biografer. Bevis for en politisk funksjon i fortellingene kommer fra en detaljert politisk analyse som demonstrerer at disse fortellingene har blitt enten skapt eller i det minste manipulert for å hevde og dokumentere Kildares makt over de omliggende regionene. Utvidet biografi. En, «Livet til Brigid», dateres fra slutten av 700-tallet, og blir bevart på det dominikanske klosteret ved Eichstatt i Bayern, Tyskland, og det fortolker det metriske livet til helgenen og er satt i latinske vers. Selv om sankt Brigid ble gitt sløret eller mottok av sankt Maughold (Macaille) ved Croghan, er det langt mer sannsynlig at hun ga sine løfter til sankt Mel av Ardagh som også ga henne klostermyndighet (sannsynligvis på grunn av hennes byrd). Hun fulgte sankt Mel til kongedømmet Teathbha som besto av deler av dagens Meath, Westmeath og Longford. Dette skjedde en gang rundt året 468. Brigid er kjent for å være den første og eneste biskop av den tidlige kirke. Det er sagt at da hun ga sine løfter ble sankt Mel inspirert av Gud til å gjøre henne til biskop. Brigids lille bedekammer ved Cill-Dara (Kildare) ble et sentrum for religion og lærling, og siden utviklet til en katedralby. Hun grunnla to klosterinstitusjoner, en for menn og en for kvinner, og utpekte sankt Conleth som åndelig prest for dem. Det har ofte blitt uttrykt at hun ga kirkerett til sankt Conleth, biskop av Kildare, men som erkebiskop Healy har poengtert, «hun valgte den person som kirken ga den retten», og hennes biografier forteller tydelig at hun valgte Conleth for «å styre kirken sammen med henne». Således ble Kildare i århundrer styrt av både en abbed og en abbedisse, og abbedissen av Kildare ble sett på som overordnet for alle nonneklostre i Irland. Brigid grunnla også en skole for kunsthåndverk, blant annet for metallarbeid og illustrasjon, som Conleth ledet. "Scriptorium" (skrivestue) i Kildare produserte "Kildareboken" som fikk storslåtte lovprisninger fra Giraldus Cambrensis, men boken forsvant i løpet av reformasjonen. I henhold til Giraldus var intet annet han hadde sett som kunne sammenlignes med denne boken. Hver side var storslagent illustrert og han konkluderte med å si at det innflettede arbeidet og fargenes harmoni etterlot et inntrykk som «alt dette er et verk av engler og ikke menneskelig dyktighet». Den sjette biografien om sankt Brigid er tilskrevet Coelan, en irsk munk på 700-tallet, og den er gitt spesiell betydning ved at den har et forord av sankt Donatus, en annen irsk munk som ble biskop ved Fiesole i Italia i 824. Donatus referer til tidligere liv av Ultan og Aileran. Døden nær ble Brigid besøkt av sankt Ninnidh, som siden ble kjent som «Ninnidh av Den rene hånd» ettersom han hadde sin høyre hånd dekket av metall for å forhindre at den noen gang ble skitnet til etter å ha vært medium for å administrere de siste riter til «Irlands skytshelgen». Brigid ble gravlagt til høyre for høyalteret i Katedralen i Kildare og en kostbar gravstein ble reist over henne. I løpet av årene har hennes helligdom blitt et mål for besøkende pilegrimer, spesielt på hennes festdag den 1. februar. En gang rundt 878, framskyndet av frykten for norske vikinger, ble hennes relikvier fraktet til Downpatrick hvor de hviler i graven til Patrick og Columba. Relikviene til de tre helgenene ble gjenoppdaget i 1185 og den 9. juni det påfølgende år ble gravlagt på nytt i Katedralen i Downpatrick. Ulike breviarere i Europa fra før reformasjonen minnes Brigid, og hennes navn er inkludert i en litani (bønn) i boken "Stowe Missal". I dagens Irland, etter 1500 år, er Brigid fortsatt en populær helgen, og navnet Brigid er et vanlig kristent navn for kvinner. Over hundre stedsnavn til hennes ære finnes over både Skottland og Irland; eksempelvis East Kilbride, Kilbride, Brideswell, Tubberbride, Templebride, og videre. Steder som Brideswell og Tupperbride minnes i sine navn en hellig brønn («Tobar» på gælisk) dedikert til Brigid, eller – hennes hedenske forgjenger. Brigids hånd er oppbevart i Lumiar i nærheten av Lisboa i Portugal siden 1587, og en annen relikvie finnes ved den tyske kirken Groß St. Martin i Köln. I henhold til den historiske Brigid synes det som om Faughart var hennes fødested. Kirken i Faughart ble grunnlagt av sankt Moninne av Killeavy til Brigids ære. Den gamle brønnen ved kirken som ligger ved siden av ruinene av kirken trekker fortsatt til seg pilegrimer. Det er bevis i boken "Trias Thaumaturga" for at Brigid oppholdt seg i Connacht, spesielt i grevskapet Roscommon og også ved de mange kirker som grunnlagt av henne i bispedømmet Elphim. Hennes vennskap med sankt Patrick er attestert av følgende avsnitt i "Armaghboken": «inter sanctum Patricium Brigitanque Hibernesium columpnas amicitia caritatis inerat tanta, ut unum cor consiliumque haberent unum. Christus per illum illamque virtutes multas peregit» ("«Mellom Patrick og Brigid, irlendernes søyler, var det et vennskap av så høy nestekjærlighet at de hadde kun et hjerte og et sinnelag. Gjennom ham og gjennom henne utførte Kristus mange mirakler»"). Ved Armagh var det et «Templum Brigidis», en liten klosterkirke kjent som «Regles Brigid» og som også etter sigende skal hatt noen relikvier etter helgenen, men ble ødelagt i 1179 av normanneren William Fitz Aldelm. I tillegg er Brigid holdt i høy ærbødighet av mange ortodokse kristne som en av de store vestlige helgener forut det store skisma i 1054 mellom de vestlige og østlige kirker. Hennes festdag er lik som i vest, den 1. februar, skjønt kirker som følger den julianske kalender, som i mange ortodokse nasjoner, feirer hennes festdag den 14. februar, den tilsvarende dagen i den julianske kalenderen. Trajans marked. Trajans marked (latin: "Mercatus Traiani", italiensk: "Mercati di Traiano") er et stort ruinkompleks i sentrum av Roma, nær den nordvestre enden av "Via dei Fori Imperiali". Bygningen ble oppført mellom 100 og 110, tegnet av keiser Trajans faste arkitekt Apollodorus fra Damaskus. Markedet ble i sin tid regnet blant underverkene i antikkens verden. Komplekset rommet 150 butikker og kontorer (disse administrerte trolig kornutdelingen tidlig på 100-tallet). Lagerkrukker i andre etasje tyder på at det ble solgt vin og olje der. Hovedgaten, "Via Biberatica", som går gjennom markedet, har navn etter skjenkestedene som befant seg langs den. Butikkene åpnet tidlig og lukket i tolvtiden. Kvinnene nøyde seg med å besøke skredder og skomaker, andre innkjøp ble oftest foretatt av menn. Blant butikkeierne i perioden 117-193 er de eneste kvinnene en fiskekone, en grønnsakhandlerske, to gullsmeder og tre ullselgere. I løpet av middelalderen ble anlegget påbygd med flere etasjer og forsvarsverker som "Torre delle Milizie" fra 1200. Chagang. Chagang ("Chagang-do") er en provins Nord-Korea. Den ligger nord i landet med Kina i nord, Ryanggang og Sør-Hamgyong og i øst, Nord-Pyongan i vest og Sør-Pyongan i sør. Regionen ble etablert i 1949 da den ble fradelt Nord-Pyongan. Regionhovedstaden er Kanggye. Administrativ inndeling. Regionen er delt inn i tre byer («si») og 15 fylker («kun»). Kangwon. Kangwon ("Kangwŏn-do") er en provins Nord-Korea. Den ligger sørøst i landet og grenser til Sør-Hamgyong i nord, Nord-Hwanghae og Sør-Pyongan i vest og Kaesong industriregion og Sør-Korea i sør. Før delingen av Korea i 1945 var Kangwon og den sørkoreanske regionen Gangwon (også uttalt "Kangwon") en koreansk provins som ikke inkluderte byen Wonsan. Wonsan er regionhovedstad i den nordkoreanske regionen i dag. I 2002 ble Kumgangfjellet turistregion skilt ut som et eget selvstyrt område. Fylkets geografi domineres av Taebaekfjellene. Høyeste fjelltopp er Kumgangfjellet («Diamantfjellet»). Provinsene Kangwŏn og Gangwon kalles for Gwandongregionen. Området vest for Taebaekfjellene kalles for Yŏngsŏ, mens området øst for fjellkjeden kalles for Yŏngdong. Administrativ inndeling. Regionen er delt inn i to byer («si») og 15 fylker («kun»).. Nord-Hamgyong. Nord-Hamgyong ("Hamgyong-pukdo") er en provins Nord-Korea. Den ligger nord i landet med Kina i nord, Ryanggang i vest og Sør-Hamgyong i sørvest. Regionen ble etablert i 1896 etter en fradeling av den nordlige delen av den tidligere koreanske regionen Hamgyong. Regionhovedstaden er Chongjin. Administrativ inndeling. Regionen er delt inn i tre byer («si») og 12 fylker («kun»). Ch'ŏngjin er videre inndelt i sju distrikt («kuyŏk»). Sør-Hamgyong. Sør-Hamgyong ("Hamgyong-namdo") er en provins Nord-Korea. Provinsen grenser til Ryanggang i nord og Nord-Hamgyong i nordøst, Sør-Pyongan i vest og Kangwon i sør. Regionen ble etablert i 1896 etter en fradeling av den sørlige delen av den tidligere koreanske regionen Hamgyong. Regionhovedstaden er Hamhung. Administrativ inndeling. Kart over den administrative inndelingen av Sør-Hamgyong Regionen er delt inn i tre byer («si»), distrikter (1 «ku» og 1 «chigu») og 15 fylker («kun»). Nord-Hwanghae. Nord-Hwanghae ("Hwanghae-pukto") er en provins Nord-Korea. Den grenser til Sør-Pyongan i nord, Kangwon i øst, Kaesong industriregion i sør og Sør-Hwanghae i sørvest. Regionen ble etablert i 1954 da den tidligere Hwanghae-provinsen ble delt i en nordlig og en sørlig del. I 2003 ble den tidligere direktestyrte byen Kaesong slått sammen med Nord-Hwanghae. I 2010 ble de tre fylkene Kangnam, Chunghwa og Sangwŏn, samt Sŭngho-guyŏk flyttet fra Pyongyang til Nord-Hwanghae, trolig i et forsøk på å bedre matvaresituasjonen i Pyongyang. Administrativ inndeling. Kart over Nord-Hwanghaes administrative inndeling. Regionen er delt inn i tre byer («si») og 22 fylker («kun»). Sør-Hwanghae. Sør-Hwanghae ("Hwanghae-namdo") er en provins Nord-Korea. Provinsen grenser til Nord-Hwanghae i nord og Sør-Korea og Kaesong industriregion i sør. Regionen ble etablert i 1954 da den tidligere Hwanghae-provinsen ble delt i en nordlig og en sørlig del. Administrativ inndeling. Kart over administrativ inndeling innen Sør-Hwanghae. Regionen er delt inn i en by («si») og 19 fylker («kun»). Nord-Pyongan. Nord-Pyongan ("P'yŏngan-pukto") er en provins i Nord-Korea. Provinsen grenser til Kina i nord, Chagang i øst og Sør-Pyongan i sør. Regionen ble etablert i 1896 ved en deling av den koreanske regionen Pyongan. I 2002 ble Sinuiju spesiell administrativ region ved den kinesiske grensa fradelt som en egen nordkoreansk region. Regionhovedstaden er Sinuiju. Administrativ inndeling. Kart over den administrative inndelingen av Nord-Pyongan. Regionen er delt inn i tre byer («si») og 22 fylker («kun»). Sør-Pyongan. Sør-Pyongan ("P'yŏngan-namdo") er en provins i Nord-Korea. Provinsen grenser til Nord-Pyongan og Chagang i nord, Sør-Hamgyong og Kangwon i sørøst og Nord-Hwanghae og Pyongyang i sør. Regionen ble etablert i 1896 ved en deling av den koreanske regionen Pyongan. Regionhovedstaden er Pyongsong. Administrativ inndeling. Kart over Sør-Pyongans administrative inndeling. Regionen er delt inn i en spesialby («t'ŭkpyŏlsi»), fem byer («si»), tre distrikter (ett «gu» og to «chigu») og femten fylker («kun»). Ryanggang. Ryanggang ("Ryanggang-do") er en provins i Nord-Korea. Den ligger nord i landet med Kina i nord og de nordkoreanske provinsene Nord-Hamgyong i øst, Sør-Hamgyong i sør og Chagang i vest. Ryanggang ble opprettet i 1954 ved en fradeling fra Sør-Hamgyong. Regionhovedstaden er Hyesan. I fylket Samjiyŏn ligger fjellet Paektufjellet, som er sentralt i nordkoreansk historie og liv. Det er forventet at alle nordkoreanere en gang i livet drar til dette fjellet og der er derfor etablert en egen flyplass i dette fylket. Administrativ inndeling. Kart over Ryanggangs administrative inndeling. Regionen er delt inn i en by (si) og elleve fylker (kun). Sinuiju spesiell administrativ region. Sinuiju spesiell administrativ region ("Sinŭiju T'ŭkpyŏl Haengjŏnggu") er en av nordkoreas spesielle regioner. Den ble opprettet i september 2002 som et forsøk med frie økonomiske soner, slik en blant annet hadde hatt suksess med i Kina. Regionen omfatter en del av grensebyen Sinuiju. Kaesong industriregion. Kaesong industriregion ("Kaesŏng Kongŏp Chigu") er en av Nord-Koreas regioner. Regionen ble opprettet i 2002 ved utskillelse av deler av byen Kaesong. I regionen ligger "Kaesong industripark", som ble etablert og opereres i samarbeid med Sør-Korea. Sørkoreanske bedrifter får etablere seg i parken med virksomheter som sysselsetter nordkoreanske arbeidere. Industriparken ligger bare en mil nord for den demilitariserte sonen, og er knyttet til Sør-Korea med både vei og jernbaneforbindelse. Arbeidet med parken startet i juni 2003 og de første bedriftene flyttet inn da parken ble åpnet i desember 2004. Kaesong har avanserte produksjonsbedrifter innen produksjon av hardglass, elektronikk og maskiner. I byen ligger også det meget avanserte tekniske Koryo Songgyungwan-universitetet, som særlig forsker innen industrianvendelser. Kumgangfjellet turistregion. Et familiehotel, som er en del av turistanlegget i Kungangfjellet. Kumgangfjellet turistregion ("Kŭmgangsan Kwan'gwang Chigu") er en av nordkoreas regioner. Den ble opprettet i 2002 etter en fradeling fra Kangwonregionen for å håndtere sørkoreanske turister som reiser på dagsturer til Kumgangfjellet i Nord-Korea. I 1998 ble sørkoreanske turister tillatt å besøke Kumgangfjellet første gang. De ble først fraktet fra Sør-Korea i skip, men i 2003 ble det åpnet en vei som krysset den demilitariserte sonen som skiller de to koreanske statene. I 2002 ble området rundt fjellet skilt ut fra Kangwonprovinsen for å bli et eget spesielt selvstyrt område i Nord-Korea. I november og desember i 1998 besøkte 15.500 turister området, i 1999 148.000 og i år 2000 endte besøkstallet på 213.000. I 2001 kom det til uenigheter over landtransport og besøkstallet sank til 58.000. Etter 2002 stabiliserte antallet seg på vel 240.000 turister hvert år. I juni 2005 offentliggjorde Hyundai Asan at besøkende nummer 1 million ble registrert. Området er åpnet av nordkoreanske myndigheter for skaffe til veie hard valuta. Besøkende kan derfor ikke betale med sørkoreanske won, ei heller med nordkoreanske won, men må benytte amerikanske dollar. I 2003 ble det tillatt at enkelte nordkoreanere solgte de sørkoreanske turistene mat og souvernirer. Men de fleste som arbeider på det nordkoreanske turistanlegget er kinesere av koreansk hærkomst, og som snakker koreansk. Området er utviklet av Hyundai Asan, som også har planer om å utvikle området med et eget skisenter og golfbane. Skyteepisode. Om morgenen den 11. juli 2008 ble en 58 år gammel sørkoreansk kvinne skutt og drept mens hun gikk på turistanleggets strand. Hun kom innenfor grensene til et militært område, og ble deretter skutt to ganger av nordkoreanske soldater. Nordkoreanske myndigheter hevder hun ikke stanset da hun ble bedt om det, og at dette førte til skyteepisoden. Sør-Korea krevde å få inspisere stedet, noe de ikke fikk anledning til. Nordkoreanske myndigheter mener ansvaret for hendelsen er både offerets og sørkoreanske myndigheters eget, og bygger dette på sakens fakta. Som en følge av skyteepisoden avbrøt Sør-Korea alle nye turistreiser over grensa til Kŭmgangsan. I mars 2010 truet nordkoreanske myndigheter med å sette i verk ekstraordinære tiltak om turistforbundet ikke ble hevet. 23. april 2010 konfiskerte Nord-Korea fem eiendommer eid av Sør-Korea på området, og forklarte dette med at det var kompensasjon for den skade Nord-Korea ble påført på grunn av opphøret av turiststrømmen. Konfiskeringen ble også sett på som et svar på at Sør-Korea beskylte Nord-Korea for senkningen av det sørkoreanske marinefartøyet Cheonan. Siden april 2010 har Nord-Korea tillatt bedrifter å arrangere turer fra den nordkoreanske siden, noe som gjør det stadig mindre sannsynlig at turene fra Sør-Korea vil gjenopptas. Imidlertid ble turistanlegget tatt i bruk i oktober og november 2010 for å gjennomføre en familiegjenforening av 200 koreanske familier som har levd adskilt siden Koreakrigen. Klima. Gjennomsnittstemperaturen over året ligger på 11°C og årlig gjennomsnittsnedbør er 1580,8 mm. Varmeste måned er august med et gjennomsnitt på 23,6°C, mens januar er kaldeste med −2,1°C. Francesco Toldo. Francesco Toldo (født 2. desember 1971 i Padua) er en tidligere italiensk fotballspiller som sist spilte for Serie A-klubben Internazionale. Klubbkarriere. Toldo har sin bakgrunn i AC Milan, men han spilte aldri A-lagskamper for klubben. Han ble utlånt til Trento og Ravenna fra 1991 til 1993. Toldo skrev deretter under for Fiorentina, og var i klubbens startoppstilling i åtte sesonger. I løpet av denne perioden vant klubben den italienske cupen (Coppa Italia) to ganger, og spilte en sesong i Mesterligaen for "Viola". Ett år før Fiorentina ble erklært konkurs, ble han overført til Internazionale i 2001, der han var nummer 1 inntil sommeren 2005, da den brasilianske målvakten Júlio César overtok Toldos plass. Han vant tilbake plassen som førstekeeper i februar 2006, og har undertegnet kontrakt med Inter frem til 2009. Landslagskarriere. Toldo har spilt 28 landskamper for. Til tross for hard konkurranse fra profilerte keepere som Gianluca Pagliuca, Angelo Peruzzi og Gianluigi Buffon ble Toldo tatt ut i førsteelleveren under EM 2000. Italia gikk helt til finalen, der de ble slått av. I semifinalen mot hjemmefavorittene reddet Toldo ett straffespark i ordinær tid og to i straffesparkkonkurransen. Han var ubenyttet reserve under EM 96, VM 1998, VM 2002 og EM 2004. Ordensregel. En ordensregel er de(n) leveregelen(reglene) som medlemmene av en religiøs orden lever etter. Chrodegang av Metz' regel gjaldt i første instans for kanniker og ikke for munker. Caesarius av Arles har også skrevet en ordensregel, men ingen kom til å leve etter denne. Ofte ble konstitusjoner, eller tolkninger, med mer detaljerte regler for dagliglivet opprettet. Disse var basert på ordensregelen og den ønskede strengheten i forhold til dagliglivet i klosteret. Takket være den store mengden benediktinerklostre var Benedikt av Nursias ordensregel lenge den mest utbredte. Under Karl den stores regjering var Benedikts ordensregel fastlagt som den gjeldende. Fra midten av det trettende århundret fastla paven at den mer generelle regelen til Augustin skulle brukes når nye klosterordener ble opprettet. Den regelen består av fem ulike tekster, et brev som omhandler klosterlivet finnes i to versjoner: en for kvinner og en for menn. Augustins regel brukes av flere ordener enn augustinerne, utenfor denne ordenen er det hovedsakelig tiggerordnene som lever etter den. Blant disse er det bare fransiskanerne som har en annen orden. Fransiskanernes søsterorden, klarissene følger deres grunnlegger, Klara av Assisis regel, med unntak av noen kongregasjoner som har skilt seg ut fra klarissene. Ordensreglene kan inneholde regler og bestemmelser for mange av klosterlivets aspekter. Basis er de evangeliske råd, leveregler fra evangeliene, kallet til å leve i lydighet, kyskhet og fattigdom. Hovedsakelig er det regler og retningslinjer for bønnetider, spesielt i forbindelse med tidebønnene og antallet salmer som skal bes. Av og til er også hvilke salmer som skal bes fastlagt. Andre regler omhandler novisiatet, hvordan måltidene skal avholdes, arbeid som skal utføres, forskrifter med hensyn til åndelig litteratur og meditasjon, fordeling av ulike oppgaver og roller innen klosteret og da særdeles med hensyn til abbeden. Rollene andre foresatte for klostersamfunnet innehar kan også behandles. Bortsett fra formelle regler har en del klosterordener og kongregasjoner også dokumenter som dekker ting som oppførsel og spiritualitet. Et eksempel på dette er dominikanerordenens konstitusjon. Klostrene som antok reglene etter reformasjonen som hadde funnet sted i klostrene i Gorze og Cluny i det tiende århundre fulgte egne "consuetudines", «vaner». I det tolvte åhundre spilte dokumenter som "Magnum exordium" og "Carta caritatis" (skrevet av Stephan Harding) en viktig rolle ved siden av Bernhard av Clairvaux'skrifter innen Cistercienserordenen. "The Spiritual Exercises of Saint Ignatius" er forpliktet lesestoff for medlemmer av jesuittordenen. Jeremy Yates. Jeremy Yates (født 6. juli, 1982) er en profesjonell syklist fra New Zealand. I 2004 ble han utestengt i to år for doping. Allen Whipple. Allen Oldfather Whipple (født 2. september 1881, død 6. april 1963) var en kirurg fra Amerikas forente stater, som ble kjent for sine operasjonsteknikk ved kreft i bukspyttkjertelen, som bærer hans navn (Whipples operasjon), i likhet med Whipples triade. Whipple ble født i Urmia i Iran (dengang Persia). Han ble professor i kirurgi ved Columbia University hvor han arbeidet fra 1921 til 1946. Han påbegynte sitt arbeide om prosedyren for fjernelse av bukspyttkjertelen (pancreaticoduodenectomi) i 1935, hans opprinnelige teknikk har siden dess blitt modifisert betydelig. I 1940 forkortet han prosedyren til en ett-trinns prosess. I løpet av sin karriere utførte Whipple 37 pancreaticoduodenectomier. Han er også kjent for å formulert den diagnostiske triaden insulinom, kjent som Whipples triade. Whipple ble senere president for the American College of Physicians and Surgeons. Han var også trustee ved Princeton University og mottok i 1958 Woodrow Wilson Award. Referanser. Whipple, Allen Whipple, Allen Whipple, Allen Armégruppe A. Armégruppe A tysk: "Heeresgruppe A", var en betegnelse på tre ulike tyske armégrupper under andre verdenskrig. Under Felttoget i Frankrike rykket Armégruppe A inn gjennom Ardennene under ledelse av Gerd von Rundstedt. Under framrykkingen på Østfronten ble Armégruppe Sør delt i forbindelse med Operasjon Blau, sommeroffensiven mot Kaukasus. Mens Armégruppe A under ledelse av først Wilhelm List og deretter Ewald von Kleist rykket mot Kaukasus, rykket Armégruppe B under ledelse av Maximilian von Weichs fram mot Volga og Stalingrad. Senere, 25. januar 1945 omdøpte Adolf Hitler tre armégrupper, hvor Armégruppe Nord ble Armégruppe Kurland, Armégruppe Senter ble Armégruppe Nord og Armégruppe A ble Armégruppe Senter, samtidig som Hitler avsatte Josef Harpe som kommandant for armégruppen som syndebukk for tilbakeslagene ved den sovjetiske Wisła-Oder-offensiven. Ricky Williams. Errick Lynne Williams, Jr. (født 21. mai, 1977 i San Diego, California) er en amerikansk profesjonell running back for Baltimore Ravens i National Football League. Han sliter med problemer knyttet til sosial angst og depresjoner, som han har vært åpen om. I 2006 ble Williams tatt for brudd på dopingbestemmelsene for fjerde gang. Han har tidligere spilt for New Orleans Saints og Miami Dolphins. Josef Harpe. Josef Harpe (født21. september 1886 ved Recklinghausen i Nordrhein-Westfalen, død 14. mars 1968 i Nürnberg i Bayern) var en tysk offiser som tjenestegjorde både i første og andre verdenskrig. Harpe begynte 28. september 1909 som Fahnenjunker i den prøyssiske hæren. Under første verdenskrig tjenestegjorde han i infanteriet som løytnant og kompanifører. I mellomkrigstiden fortsatte han i Reichswehr og var under psevdonymet "direktør Hacker" i ledelsen på den hemmelig russisk/tyske panserskolen i Kazan (Organisasjon Kama). Under felttoget i Polen i 1939 var han oberst og sjef for Panzerbrigade 1. Han ble utnevnt til generalmajor i august 1940 og generaloberst i mai 1944. Han ble tildelt Jernkorsets ridderkors med ekeløv og sverd i september 1943. Harpe ble avskjediget av Adolf Hitler som syndebukk for det sovjetiske gjennombruddet ved "Baranov-brohodet" over Wisła under Wisła-Oder-offensiven. Harpe tjenestegjorde i 5. panzerarmé da denne overga seg til amerikanske styrker i Ruhr-innringningen 17. april. Han satt i amerikansk krigsfangenskap fram til 14. april 1948. Han Stuster. Han Stuster, Jacobus Johannes (født 7. februar 1943) er en nederlandsk-norsk kunstmaler som bor i Ottestad, Norge. Han har bodd i Norge siden 2001 Lundstjerneblom. Lundstjerneblom (latin: "Stellaria holostea"), er en av 13 arter i Stjerneblomslekten "(Stellaria)", som tilhører nellikfamilien. Planten er om lag 30 cm høy. Den vokser i lys løvskog, og skogsbryn, samt langs kyst og i tettbygde strøk. Den danner mattestrukturer ved at røttene spres horisontalt og skyter opp nye skudd. Lundstjerneblom finnes i Norge kun på strekningen fra Grimstad til Karmøy. Lundstjerneblom har brede eller etterhvert smalere, lansettformede blader, og tynn, firkantet stengel. Blomstene har fem spaltede, hvite kronblader som fremstår som fem distinkte kronblad (i motsetning til hos skogstjerneblom, hvor de kan se ut som ti kronblader). Kronbladen er lengre enn dekkbladene, spaltet omtrent til midten, og står rundt ti pollenbærere. Det sitter gjerne flere (2-4) blomster på hver stilk. Blomsten har også dekkblader, og tre griffeler. Frøkapslene er brune og omtrent kulerunde – dekkbladene rundt dem sprekker i fire deler. Identifikasjon av arten. Flere av artene i stjerneblomslekten, smelleslekten og storarveslekten kan være vanskelige å skille fra hverandre. nedenfor gjengis de viktigste trekk for å gjenkjenne og skille de vanligste artene fra hverandre. Vassarve. Vassarve ("Stellaria media") er en ettårig plante, en av 13 arter i gruppen stjerneblomster (Stellaria), som tilhører nellikfamilien. Planten er krypende og om lag 10-15 cm høy. Den vokser i lys og næringsrik løvskog, hager, enger og åkermark, veikanter og ulik kulturmark. Vassarve finnes i hele Norge opp til 1.100 moh.. Vassarve har brede og runde eller spisst eggformede blader, og tynn, hårdekt stengel. Bladene sitter korsvis motsatt oppover stilken. Blomstene har fem spaltede, hvite kronblader. Kronbladene er lengre enn dekkbladene, spaltet nesten helt ned (ser ut som ti kronblad), og står rundt tre grifler og 3-8 pollenbærere. Frøkapslene er brune og lange og uanselige, delvis innelukket i begerbladene. Johann Jakob Heckel. Johann Jakob Heckel (født 23. januar 1790, død 1. mars 1857) var en østerriksk taksidermist, zoolog og iktyolog. Selv om han manglet formell utdannelse i zoologi, arbeidet han seg opp gjennom rekkene til han ble direktør for Naturhistorisches Museum i Wien. Til forskjell fra mange andre vitenskapsmenn på den tiden, foretok han ikke ekspedisjoner og reiser. Han forble i Wien hvor han studerte og katalogiserte eksemplarer som ble sent til ham fra felten. Fisk var hans spesialitet, og han arbeidet med mange av de største iktyologene på den tiden, blant andre Cuvier, Valenciennes, Bonaparte, Müller og Troschel. Han skrev mer enn 60 avhandlinger, hvorav den mest bemerkelsesverdige var "Die Süßwasserfische der österreichischen Monarchie" skrevet sammen med Rudolf Kner. Han arbeidet med dette i mer enn 24 år, men døde før det ble utgitt i 1858. Heckels ciklide ("Acarichthys heckelii") er oppkalt etter ham. Autornavnet Heckel må ikke forveklses med Haeckel. Gresstjerneblom. Gresstjerneblom (latin: "Stellaria graminea"), er en av 13 arter i stjerneblomslekten (Stellaria), som tilhører nellikfamilien. Den vokser i skog, beitemark og eng eller på næringsfattig grunn opp til 1.050 moh. Den er opprinnelig i Eurasia, og er innført i Nord-Amerika. Grasstjerneblom kjennes på den nesten bladløse øvre stilken, den sterke forgreningen, de snakpt synlige begerbladene, og den stoe vinkelen mellom forgrenede stilker. Planten har relativt smale lansett- til hjerteformede blader, og tynn stengel. Det er ørsmå, spisse øreblad ved hvert stilkdele, og planten har nesten bare blader på den nedre halvdelen. Kronbladene og begerbladene rundt dem er omtrent like lange. Blomstene har fem spaltede, hvite kronblader som kan se ut som ti smale kronblad. Det sitter gjerne flere (2-4) enslige blomster på hver stilk – en blomst på hver forgrening. Utbredelse. Gresstjerneblom vokser på tørr, kalkholdig eller humusrik jord, på enger, langs plener, veikanter, kulturmark, beiter, skogbryn, berg og elvebredder. I Norden finnes den i hele området unntatt sørlige Finnmarksvidda og det indre av Island. Ellers har den nesten total utbredelse i de nordiske landene, opp til høyfjellet ved 1.050 moh. Identifikasjon av arten. Flere av artene i stjerneblomslekten, smelleslekten og storarveslekten kan være vanskelige å skille fra hverandre. nedenfor gjengis de viktigste trekk for å gjenkjenne og skille de vanligste artene fra hverandre. Ove Andersson. Ove «Påven» Andersson (født 3. januar 1938, død 11. juni 2008) var en svensk rallyfører og stallsjef i rally og Formel 1. 11. juni 2008 omkom Ove Andersson i en trafikkulykke i tilknytning til Milligan Trial Oldtimer Rally i Sør-Afrika. Den sovjetisk-japanske grensekrig. Den sovjet-japanske grensekrig var en serie med slag mellom Sovjetunionen og Japan mellom 1938 til 1939. Bakgrunnen for konflikten var generell mistro mellom de to stormaktene, fra det keiserlige Russlands konflikt med Japan i 1904-1905, Den russisk-japanske krig. Etter okkupasjonen av Mandsjukuo og Korea vendte Japan sin oppmerksomhet mot sovjetiske områder og det var flere trefninger og slag i grenseområdene. Etter slaget om Khalkhin Gol i 1939 hvor de japanske styrkene led store tap undertegnet partene en våpenhvileavtale som holdt inntil Sovjetunionen angrep japanske styrker i august 1945. Spesielt Japans nederlag ved Khalkhin Gol hadde store strategiske ringvirkninger, det endret Japans ekspansjonsplaner fra en vestlig til en sørlig akse og gjorde at Sovjetunionen ikke var truet i øst da Tyskland angrep Sovjetunionen i 1941. Hans Theodor Kiær. Hans Theodor Kiær (født 9. desember 1891 i Fredrikstad, død 22. oktober 1973 i Rendalen) var en norsk ingeniør og forretningsmann innen trelastindustrien. Han var president i Norges Industriforbund på 1950-tallet. Kiær ble diplomingeniør i papirfaget i Dresden i 1914. Fra 1916 og i førti år var han direktør for Fredrikstad-firmaet And. H. Kiær & Co Ltd, og fra 1933 også i Torp Brugs Aktieselskab. And. H. Kiær var morfirma for en rekke andre bedrifter innen trelast (blant annet Van Severen & co), og Kiær var styreformann i flere av disse. Han hadde også sentrale verv i foreningene knytta til tømmervirksomheten på Glomma. Han var den første presidenten i Norges Trelastforbund (fra 1933), hvor han senere ble æresmedlem. Han var med å stifte Norges Treforedlingsråd og tidsskriftet "Norsk Skogindustri". Han var formann i De Norske Papirfabrikanters Forening og styremedlem i Papirindustriens Forskningsinstitutt. Kiær var president i Norges Industriforbund 1953–56 og formann i styret for Sentralinstitutt for industriell forskning 1956–62. Som pensjonist var han sentral i å etablere Norsk Skogbruksmuseum i Elverum (styremedlem 1954–61, formann 1962–71). Han var også en periode styremedlem i Norsk Teknisk Museum. Kiær satt i Fredrikstad bystyre fra 1926 til 1934. Han var en ivrig seiler og vant Coupe de France i 1921, 1922 og 1923. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1953 og til kommandør 1971. Han var også innehaver av Finlands hvite roses orden, den svenske Vasaorden og den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen. Han var i mange år nederlandsk visekonsul. Chrono. "Chrono" er en videospillserie eid av Square Enix (tidligere Square). Den startet i 1995 med konsollrollespillet "Chrono Trigger", som gikk ut på å reise frem og tilbake i tid. To fortsettelsestitler fulgte, ' og "Chrono Cross". En reklamerende anime kalt "Dimensional Adventure Numa Monjar" og en portering av "Chrono Trigger" ble også produsert. Per 31. mars 2003, var "Chrono Trigger", med 2,65 millioner solgte eksemplarer, Square Enix' tolvte bestselgende spill, og "Chrono Cross" var, med 1,5 millioner solgte eksemplarer, det 24. bestselgende spillet. Spillene har mottatt positive anmeldelser fra kritikere. Krabbekløver. Krabbekløver (vitenskapelig navn "Trifolium campestre") er en ett- eller toårig, gulblomstret kløver i erteblomstfamilien. Den likner svært på sneglebelg "(Medicago lupiluna)", men mangler nyreformede fruktbelger, har større blomsterhoder, og mister ikke kronbladene av når de visner. Den likner også mye på gullkløver "(Trifolium aureum)", men gullkløver er kortere (10-30 cm), mer spredt tuevoksende og har mindre blader og blomster. Krabbekløver blir 15-30 cm høy. Den opprette stengelen har smale avlange småblader som er mørk grønne og sitter tre og tre på hver bladstilk ("kløverblad"). Blomsten er klargul, med store blomsterhoder som består av 20-40 enkeltblomster. Planten trives i på tørre gressmarker, i skogkanter, enger og veikanter. Kløveren er viltvoksende i Europa og Vest-Asia, og ble introdusert i USA i 1800. Derfra har den også spredd seg til sørlige Canada. I Norge er den nokså vanlig i lavlandet Sør-Norge. Krabbekløver er svært viktig som beiteart i landbruket, selv om den ikke plantes aktivt. Husdyr liker denne kløveren svært godt. Ansiktet på Mars. Ansiktet på Mars, også kalt Mona Lisa fra Mars eller Cydonia Mensae, er en 1 600 meter lang formasjon funnet på planeten Mars med nese, munn, øyne og en tosidig symmetri som gjør at den er slående lik et menneskeansikt. Formasjonen ble oppdaget den 20. juli 1976 da instrumentseksjonen til marssonden "Viking 1" landet på Mars og sendte bilder til jorden. Flere mente dette kunne skylde lysforholdene, men en rekke bilder ble tatt fra forskjellige vinkler som viste at ansiktet var en realitet. Vincent DiPetro og Gregory Molenaar benyttet datateknologi for få frem detaljer ved bildene. I 1988 skrev de følgende i en rapport: «vårt standpunkt er at trekkene ikke virker naturlige og at det er nødvendig med mer forskning … Vi ønsker en vitenskapelig granskning av bildene velkommen, og vi imøteser flere data fra fremtidige romfartsprosjekter.» Likheten satte fart i konspirasjonsteoriene om intelligent liv på planeten og hvorvidt konturene kunne være spor etter en sivilisasjon. Spekulasjonene fortsatte til tross for at ferske bilder fra ekspedisjonen Mars Exspress i 2008 konkluderte med at det måtte ha vært bestemte lys- og værforhold som ga inntrykk av et ansikt. Jordbærkløver. Bilde av frukt og blomst av samme individ. Gullkløver ("Trifolium fragiferum") er en art i slekten kløvere i erteblomstfamilien. Planten er 10-30 cm høy, og vokser krypende omtrent på samme sett som hvitkløver. Begge har hvite, eggehvite eller rosa-hvite blomster, men hvitkløveren har større blomster. De runde småbladene kan ha lyse halvmånetegninger, som hos hvitkløver. Blomstene sitter på bladløse stengler som vokser opprett fra den krypende stengelen. Jordbærkløver har mørk grønne, relativt runde «kløverblad» som rødkløver, men den skiller seg sterkt ut fra andre kløverarter ved at den både har en «tradisjonell», hvit eller hvit-rosa klaseblomst (likner på hvitkløver), men samtidig omdanner denne blomsten ved modning til en frukt med jevn overflate som kan likne på et blekrosa jordbær eller moltebær. Arten er opprinnelig for Eurasia. Den trives på gressmarker langs kysten av det sørlige Sverige og sørlige Norge, på Østlandet og Sørlandet. Viking 1. Viking 1 var den første av to romsonder som ble sendt til Mars som en del av NASAs Viking-program. Sonden besto av to deler: en banesonde og en lander. Viking 1-landeren holder rekorden som den lengstlevende marslanderen med 2245 marsdøgn (til sammenligning hadde det robotiske marskjøretøyet Spirit per mai 2008 vært operativ i 1530 marsdøgn). Romsonden ble skutt opp av et Titan/Centaur-oppskytingsfartøy den 20. august 1975. Etter en ferd på ti måneder nådde sonden marsbanen den 19. juni 1976. Den 20. juli ble landingssonden separert ifra banesonden og landet tre timer senere på Chryse Planitia på Mars. Etter 1485 runder rundt mars ble banesonden tatt ut av drift den 17. august 1980. Viking 1-landeren var operativ fram til 13. november 1982, da den mistet kontakten. Chris Hemsworth. Chris Hemsworth (født 11. august 1983 i Melbourne) er en australsk skuespiller, best kjent for rollen som Thor i filmen med samme navn, men har også spilt i en rekke andre filmer/serier, deriblant filmen Star Trek fra 2009 og såpeserien Home and Away. Karriere. Chris Hemsworth spilte "Kim Hyde" fra 2004 til 2007 i såpeserien "Home and Away". Han gjorde opprinnelig audition for en annen rolle (som han følgelig ikke fikk), men imponerte produsentene såpass mye at de lagde en ny karakter spesielt for ham. Dette ble hans gjennombrudd som skuespiller i hjemlandet. Han har deretter spilt i flere amerikanske filmer. Han hadde en mindre rolle i "A Perfect Getaway" (2009) (hvor han spilte mot Steve Zahn og Milla Jovovich). Det hadde han også i storfilmen "Star Trek". Han hadde så en av hovedrollene i thrilleren "Ca$h" (2010), mot blant andre "Ringenes herre"-stjernen Sean Bean. Det store gjennombruddet i Hollywood kom imidlertid i filmen "Thor" (2011), hvor han spilte tittelrollen. Filmen, som ble regissert av Kenneth Branagh, hadde et budsjett på 150 millioner dollar og spilte inn det tredobbelte på verdensbasis. Hemsworth fikk mye skryt for sin macho tolkning av rollen. Andre som medvirket i filmen er skuespillere som Natalie Portman, Anthony Hopkins, Tom Hiddleston og Stellan Skarsgård. Hemsworth har også roller i actionfilmen "Red Dawn" (en nyinnspilling av filmen fra 1984) og skrekkfilmen "The Cabin in the Woods", som begge for lensgt er ferdiginnspilt, og som etter lang ventetid omsider har fått kinodistribusjon i USA, mye grunnet Hemsworths suksess med "Thor". Begge filmene kommer på amerikanske kinoer i løpet av 2012. Det er foreløpig ikke annonsert om de også dukker opp på kinoer i Norge. Den australske skuespilleren har også en av hovedrollene i den kommende "The Avengers", hvor han gjentar rollen som Thor. Han rotter seg i den filmen sammen med andre superhelter som Iron Man (Robert Downey Jr.), Captain America (Chris Evans) og Hulken (Mark Ruffalo) for å stoppe superskurken Loki (Tom Hiddleston). Etter suksessen med "Thor" ble også klart at han kommer til å spille Jegeren i Snehvit-versjonen "Snow White and the Huntsman", sammen med blant andre Kristen Stewart og Charlize Theron. Denne filmen kommer sommeren 2012. Det skal også komme en oppfølger til "Thor" i 2013, hvor Hemsworth gjentar tittelrollen. I tillegg har han flere storfilmer på plakaten de neste årene. Han har fått en av hovedrollene i "Rush", som er basert på rivaleriet mellom formel 1-førerne Niki Lauda og James Hunt på 70-tallet. Lauda krasjet og mistet nesten livet i 1976, men likevel kom han tilbake bak rattet for å utfordre rivalen Hunt om VM-tittelen kun uker etterpå. Hemsworth skal spille Hunt i filmen som kommer i 2013. I 2014 skal han spille i actionfilmen "Shadow Runner". Annet. Hemsworth var med i "Dancing with the Stars" – den australske versjonen av "Skal vi danse" – i 2006. Han hang med helt til program 7 i serien, hvor han ble slått ut. Han ble dermed nummer seks i konkurransen. Han er for øvrig bror av Liam Hemsworth, som har datet tenåringsstjernen Miley Cyrus og som skal spille i filmversjonen av boken "The Hunger Games". Hans eldre bror Luke er også skuespiller, men har foreløpig ikke slått til på samme måte som sine to berømte brødre. Chris Hemsworth har tidligere hatt et forhold til Isabel Lucas, som spilte Tasha Andrews i "Home and Away". Han er nå gift med skuespillerinnen Elsa Pataky. De møttes gjennom deres felles agent tidlig i 2010. De giftet seg i desember 2010, altså kun noen få måneder senere. Paret fikk barnet India i midten av mai. Husvik (Sør-Georgia). Kart over Sør-Georgia med tidligere hvalfangststasjoner og dagens forskningsstasjoner avmerket. Husvik er en tidligere hvalfangststasjon på nordkysten av Sør-Georgia i Søratlanteren. Hvalfangststasjonen ble etablert 24. desember 1907 av S Tønsbergs Hvalfangeri. Virksomheten i Husvik ble nedlagt i 1931. I de 24 årene det var drift i Husvik ble 16 200 hval fanget og 900 000 fat hvalolje og 380 000 sekker guano produsert. I 1945 ble fangsten til Husvik gjenopptatt, og med etablering av et stort kjøttfryseanlegg i 1957 startet den første norske kjøttproduksjonen i Antarktis. Kjøttproduksjonen ble kortvarig og i 1960 overtok Albion Star stedet. Stasjonen ble delvis demontert og kjøttfryseanlegget flyttet til Grytviken. I 1979 ble Husvik solgt til det skotske selskapet Christian Salvesen & Co. I 1992 ble stedet gitt tilbake til britiske myndigheter. I sesongen 2005-2006 ble norske håndverkere engasjert av South Georgia Heritage Trust for å restaurere noen av bygningene. I mars 2006 ble bestyrervillaen restaurert. To km sør for Husvik ligger en kirkegård med 34 graver fra perioden 1924 til 1959. Husvik har sitt navn etter Husvik i Slagen i Vestfold, hvor den første bestyreren Søren Berntsen kom fra. Vestfjordtunnelen. Vestfjordtunnelen (lokalt: "Vestfjarðagöng") er en veitunnel norvest på Island. Den er 9113 meter lang om man slår sammen lengdene i t-en og med det den lengste på Island. Tunnelen går under fjellene Breiðadalsheiði og Botnsheiði mellom fjordene Ísafjörður, Önundarfjörður og Súgandafjörður. Byggingen av tunnelen begynte i 1991, tunnelen ble tatt i bruk i desember 1995 og offisielt åpnet 14. september 1996. Tunnelen har tre armer, med et T-kryss midt inne i tunnelen. 2 km av nordøst tunnelen har to kjørefelt, mens resten av tunnelen har ett kjørefelt med møteplasser. Tunnelen er en del av riksvei 60 og 65. Høyeste punkt i tunnelen er 199 moh. Flaggciklider. Flaggciklider er en gruppe ciklider. Det er fisk som lever i bløtt, surt ferskvann i Sør-Amerika. Noen arter, spesielt flaggciklide, er populære akvariefisk. Gruppen inneholdt kun flaggcikliden frem til 1991, da arten ble revidert. Resultatet var at gruppen ble delt i fem: Flaggciklide ("Mesonauta festivus") fra sideelvene som strømmer inn i Amazonas i Bolivia og Paraguay, "Mesonauta acora" fra Tocantins og Xingu, "Mesonauta egregius" fra Orinoco i Columbia, "Mesonauta insignis" fra øvre Rio Negro og Orinoco, i nærheten av Casiquiare, og "Mesonauta mirificus" fra delstaten Amazonas i Peru. "Mesonauta guyanae" ble beskrevet i 1998. Husvik (Tønsberg). Hvalkokerier i opplag i Valløybukta utenfor Husvik ca. 1930. Husvik er et tettbebygd område og en grunnkrets i Slagen i Tønsberg kommune, ca. 5 km øst for Tønsberg sentrum. På Husvik ligger Husvik skole, som er en barneskole for 1-7. klassetrinn med skolefritidsordning. Fra Husvik er det broforbindelse til den tidligere industriøya Jarlsø, og fra Tangen ved Husvik er det fergeforbindelse til Husøy. Det ligger også flere populære båthavner og badeplasser på Husvik. Valløybukta mellom Husvik og Valløy var tidligere en opplagshavn for Tønsbergs flåte av flytende hvalkokerier. Husvik på Sør-Georgia i Søratlanteren, der S Tønsbergs Hvalfangeri drev en landstasjon, har fått sitt navn etter Husvik i Tønsberg. Flaggciklide. Flaggciklide er en art i gruppen ciklider. Det er en fisk som lever i ferskvann i Brasil, Peru og Bolivia. I 1991 ble "Mesonauta festivus" revidert. Resultatet var at gruppen "Mesonauta" ble delt i fem: "Mesonauta festivus" fra sideelvene som strømmer inn i Amazonas i Bolivia og Paraguay, "Mesonauta acora" fra Tocantins og Xingu, "Mesonauta egregius" fra Orinoco i Columbia, "Mesonauta insignis" fra øvre Rio Negro og Orinoco, i nærheten av Casiquiare, og "Mesonauta mirificus" fra delstaten Amazonas i Peru. Dvergtannkarpe. Dvergtannkarpe er en art i gruppen levendefødende tannkarper. Det er en av de minste tannkarpene, og blir ikke lenger enn ca. 35 mm. Tommi Mäkinen. Tommi Mäkinen (født 26. juni 1964 i Jyväskylä landkommune i Finland) er en finsk rallyfører. Han kjørte for Mitsubishi i årene 1995-2001 med Mitsubishi Lancer Evolution og for Subaru 2002-2003 med Subaru Impreza. Han vant verdensmesterskapet i rally fire år på rad 1996–1999. Han vant i 24 av de tilsammen 139 VM-deltagelsene han kjørre i løpet av sin karriere som han avsluttet i 2003. Heterandria. "Heterandria" er en gruppe levendefødende tannkarper. Andrej Arsjavin. Andrej Sergejevitsj Arsjavin (russisk: Андрей Сергеевич Аршавин) (født 29. mai 1981 i Leningrad) er en russisk fotballspiller som spiller for Arsenal i Premier League. Han er også kaptein på det. Han har vunnet UEFA-cupen og UEFA Super Cup med Zenit. Han ble i 2006 kåret til Årets russiske spiller. Zenit St. Petersburg. Han har per 25. juli 2008 scoret 47 mål på 217 kamper for denne klubben. Tidlig i juli 2008 kom Barcelona med et bud på 120 millioner kroner for Arsjavin, men Zenit avslo budet. En ikke navngitt engelsk klubb skulle ifølge Arsjavins agent ha bydd 200 millioner kroner. I slutten av juli 2008 ble det kjent at Arsjavin hadde forhandlet seg frem til en avtale med Tottenham Hotspur om sine personlige vilkår. Da Zenit avlyste et møte om Arsjavin med Spurs, gikk Andrej i august til det uvanlige skritt å gå til streik mot sin egen klubb i protest, da Arsjavin angivelig skulle ha blitt lovet å få forlate Zenit dersom det kom et bud på minst 120 millioner kroner, noe Spurs hadde oppfyllt. Arsenal FC. Tirsdag 3. februar 2009 bekreftet både Zenit og Arsenal at Arsjavin var blitt en Arsenalspiller. Overgangen var full av kaos pga forferdelig snøvær i London. På grunn av det, valgte The FA å forlenge fristen for Arsenal. Det startet mandag 2/2-09 med at Arsjavin hadde signert og gått gjennom legesjekken. Dette skjedde etter 18:00 og med det over deadlinen. FA måtte pga det, gå gjennom noen papirer som tok tid. Først tirsdag ettermiddag kunne Arsenal presentere Arsjavin med draktnummer 23. Mandagen var preget av mye frem og tilbake. Først var en talsmann fra Zenit ute og sa at avtalen var gått i vasken, men ikke lenge etter kom Wenger ut og sa at i løpet av kvelden ville han komme med positive nyheter. Hans første mål kom i en hjemmekamp 14. mars 2009 mot Blackburn Rovers, der han først skårte etter 2 minutter i seriekampen, før han doblet med nok et mål etter 65 minutter. Den 21. april klarte han bragden å skårte hele fire mål i 4-4 kampen for «The Gunners» i på Anfield mot Liverpool, der Benayoun og Torres skårte to hver for «The Reds». Landslagsspill. Arsjavin hadde sin landslagsdebut i mai 2002 i en kamp mot Hviterussland. Per 25. juli 16. september 2008 har han scoret tretten mål på 39 landskamper for Russland. Han spilte for i EM i fotball 2008, og imponerte med sitt spill, bl.a skårte Arsjavin et av målene da ble slått 2-0 i gruppespillet og dermed ut av EM, samt da ble slått 3-1 i kvartfinalen. tapte semifinalen 3-0 for de senere EM-vinnerene, og fikk bronsemedalje sammen med. Arsjavin var en av EM's aller beste spillere og det var tydelig. Bl. a Nils Johan Semb sa rett ut etter kampen mot Nederland: " Denne Arsjavin er rett og slett helt outstanding! Hvilken fotball vi får se av denne magikeren." Arsjavin ledet det russiske laget som kaptein i kvalifiseringen til VM i 2010. Laget endte på andreplass i sin gruppe og ble så slått ut av Slovenia i play-off. Arsjavin og Russland fikk dermed ikke delta i VM i Sør-Afrika. Personlig liv. Far til Andrej Arsjavin, Sergej, var en talentfull amatørfotballspiller. Det var hans far som overtalte ham til å spille fotball etter at han selv ikke slo gjennom. Sergej Arsjavin døde av hjertesvikt i en alder av 40. Andrej Arsjavin er gift med Julija og de har sønnen Artjom og datteren Jana sammen. Arsjavin er ambassadør for SOS Barnebyer og har sin egen kleskolleksjon. Godthul. Kart over Sør-Georgia som viser Godthuls plassering Godthul er en bukt på nordkysten av øya Sør-Georgia i Søratlanteren. Bukta er 1,6 km lang og ligger mellom Cape George og Long Point. I 1908 etablerte Bryde & Dahls Hvalfangerselskap et flytende hvalkokeri i bukta, og Godthul var det eneste stedet på Sør-Georgia under hvalfangsttiden hvor det ikke var slakting og koking av hval på land. Det ble anlagt kai, et par skur og et vannverk på land. I perioden 1917-22 var den ingen virksomhet i Godthul, da det flytende kokeriet ble flyttet til Sør-Shetlandsøyene. I løpet av 1920-årene gikk fangsten ned og selskapets eget utstyr var i ferd med å bli foreldet og selskapets lisens til å drive hvalfangstvirksomhet på Sør-Georgia i ferd med å utløpe. Driften i Godthul ble avviklet i 1929. Godthul fikk sitt navn etter en bukt på øya Veierland i Vestfold. Jihlava. Jihlava er en by i Vysočina regionen av Tsjekkia. Den ligger ved elven av samme navn, som tidligere var delt mellom provinsene Böhmen og Mähren i det tidligere tyske keiserriket. Viktigste næringsveier er produksjon av biler og tekstiler, samt en del turisme. Folk kommer for å se alle de gamle bygningene som fortsatt er intakte til tross for at de er flere hundre år gamle. På 1200-tallet var den viktigste næringen sølv. Komponisten Gustav Mahler stammer fra distriktet. Juha Kankkunen. Juha Kankkunen (født 21. april 1959 i Laukaa i Finland) er en finsk rallyfører. Kankkunen har vunnet verdensmesterskapstittelen i rally fire ganger: 1986, 1987, 1991 og 1993 samt Rally Dakar i 1988. Thunderking. Thunderking er navnet på en kraftig kinaputt, eller egentlig en 1-skudds bombe, som tidligere var populær bl.a. i Norge og Sverige, men nå er forbudt i salg. Men mange lignende 1-skudds bomber fås kjøpt til nyttårsaften, med noe mindre kruttmengder. Den fungerte ved at man tente lunten, som tente en drivladning i bunnen av papprøret som skjøt en grønnlysende effekt-kule opp i luften. Kulen hadde ingen pyrotekniske effekter utenom smellet fra eksplosjonen (som var svært kraftig), men ble likevel nærmest legendarisk for fyrverkeri-interesserte. Walter Röhrl. Walter Röhrl (født 7. mars 1947 i Regensburg) er en tysk rally- og racingfører. Röhrl arbeidet som ung som sjåfør for biskopen i Regensburg. Hans første egne bil var en Porsche 356. Röhrl ble verdensmester i rally to ganger: 1980 i en Fiat 131 og 1982 i en Opel Ascona 400. 1982 års seieren vakte oppmerksomhet da Röhrl vant oppmot Audis nye Quattro-modeller i sin tilalderkomne Ascona. Han vant Rally Monte Carlo fire ganger 1980, 1982, 1983, 1984. Under sin karriere kjørte Röhrl for Audi, BMW, Fiat, Ford, Lancia, Opel og Porsche. I dag arbeider Röhrl for Porsche. Kroppstemperatur. Kroppstemperaturen hos mennesket er normalt rundt 37 grader. Mennesket kan holde den temmelig stabil til tross for betydelige endringer i temperaturen i omgivelsene. Det er nødvendig for at kroppen skal fungere normalt. Altfor høy eller altfor lav temperatur kan likevel være direkte skadelig for kroppen. Når vi blir syke øker temperaturen. Regulering. Kroppstemperaturen styres av et senter i hjernen som fungerer som en fininnstilt termostat. Det viktigste den gjør for at kroppen skal holde temperaturen normal, er kanskje å få mennesket til å føle at det fryser når det er kaldt, slik at mennesket kler på seg, og føle varmen når det er varmt, slik at mennesket kler av seg. Men kroppen har også andre måter å regulere varmetapet og varmeproduksjonen på. Dette styres også av «termostaten» i hjernen. Huden spiller en viktig rolle i temperaturreguleringen, sammen med blodet. Når blodet strømmer gjennom muskler og de indre organer, varmes det opp. Når blodet strømmer gjennom huden, kjøles det ned igjen. Huden kan nemlig tape varme til omgivelsene på mange forskjellige måter. Jo mer blod som strømmer gjennom huden, desto større er varmetapet. Når det er kaldt, må varmetapet begrenses. Da bør lite blod strømme gjennom huden. Derfor trekker ringformede snøremuskler i blodårene i huden seg sammen og reduserer blodtilførselen til huden. Fettet i underhuden virker som isolasjon. I tillegg strammes små muskler som er festet til dunhårene, slik at de reiser seg. Dette kalles gjerne gåsehud. Håret reiser seg når det er kaldt, for å lage et stabilt, isolerende luftlag rundt kroppen. Dette er viktig hos dyr med pels. Menneskene har så lite hår på kroppen at det bare er på hodet at håret har betydning som beskyttelse mot kulde. Hvis kroppen taper mer varme enn den produserer, må den øke varmeproduksjonen. Kroppen har liten mulighet til å øke forbrenningen, og dermed varmeproduksjonen, i hvile. Derimot kan den øke aktiviteten. Da øker også varmeproduksjonen. Mennesket kan for eksempel bevege seg, slå floke eller bruke musklene på annen måte. Dessuten kan «termostaten» i hjernen sette i gang raske, små bevegelser i skjelettmusklene. Dette kalles skjelving. Skjelvingen øker kroppens varmeproduksjon mange ganger i løpet av kort tid. Den er ikke viljestyrt. Når det er varmt rundt kroppen, må den sørge for at kroppstemperaturen holdes i balanse, ved å tape nok varme til omgivelsene. Da slappes musklene rundt blodårene i huden av, slik at blodtilførselen øker. Dermed kan mye varme passere fra blodet ut gjennom huden. Dunhårene ligger inntil huden, slik at det ikke skal bli noe isolerende luftlag. Når luft som varmes opp av huden, raskt skiftes ut (for eksempel når det blåser), kan varmetapet bli stort. Svetteproduksjonen øker i varmen. Når vannet i svetten fordamper, avkjøles huden mer effektivt, og mennesket taper mer varme. Kroppen klarer å holde kroppstemperaturen i balanse hos en person uten klær, selv om lufttemperaturen varierer fra 15 til 55 grader, så lenge luften er tørr. Webapplikasjon. En webapplikasjon er et program som kan kjøres i en nettleser. Det er programmert i et språk som nettlesere støtter, som for eksempel HTML, JavaScript eller Java. En webapplikasjons store fordel er at brukerne slipper å installere programvaren. Utviklerne kan gjøre oppdateringer når som helst, uten å distribuere dette til den enkelte bruker. The Master Genealogist. The Master Genealogist (TMG) er et slektsforskningsprogram for Windows utgitt av Wholly Genes Software i Maryland, USA. Programmet er oversatt til norsk og flere andre språk. TMG ble først utgitt i 1993. Versjon 7 ble lansert i 2007. The Master Genealogist er et avansert slektsforskningsprogram, og har en høyere startterskel enn mange andre program. TMG støtter GEDCOM import og eksport, men kan ikke eksportere alle data som kan legges inn på grunn av begrensninger i GEDCOM-formatet. TMG er et Windows-program, men kan med hjelp av hjelpeprogram som Parallels eller Virtual PC brukes på Mac. TMG kan også brukes under Wine på Linux. Ole Petter Lossius. Ole Petter Lossius (født 8. april 1925 i Oslo, død 30. august 2007 i Sarpsborg) var en norsk lege og psykiater. Han var med i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig og ble av tyskerne i 1944 sendt til konsentrasjonsleiren Stutthof i Polen. Han ble reddet av Den røde hær og kom tilbake til Norge via Murmansk i 1945. Han begynte så å studere medisin og tok embetseksamen i 1952. Lossius-utvalget. Lossius var distriktslege på Rødøy, jobbet i Oslo Helseråd og Helsedirektoratet og fikk sin spesialistutdanning på Gaustad sykehus og Sentralsykehuset i Fredrikstad før han ble utnevnt til fylkespyskiater i Østfold i 1964. Som leder for «Lossius-utvalget» og «LossiusII-utvalget» utredet han «NOU 1985:34 Levekår for psykisk utviklingshemmede», som la grunnlaget for HVPU-reformen. I 1988 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull. Thunes mekaniske verksted. a>. Verkstedlokalene huser i dag bl.a. kontorer og butikklokaler.Kjelesmia på Thunes mekaniske verksted. Lokalene huser i dag bl.a. møbelbutikk og kontorer. Thunes mekaniske verksted var en norsk industribedrift som blant annet produserte lokomotiver. Historie. Bedriften kan spore sine røtter tilbake til verkstedet som ble grunnlagt av smeden Anders Paulsen Thune i 1815 i Drammen. Sønnen Halvor Thune overtok senere bedriften og i 1851 flyttet de til Kristiania. Etter 1870 lå produksjonsanlegget i Ruseløkkveien 8 og 10. I 1871 overtok Andreas Lauritz Thune, barnebarn av grunnleggeren. Produksjonen ble under hans ledelse sterkt utvidet og modernisert. Andreas Thune flyttet straks virksomheten til Munkedamsveien 3b og 5b, hvor han begynte en storstilt produksjon av landbruksmaskiner og etter hvert også dampmaskiner og lokomotiver. Etter hvert ble lokalene i Munkedamsveien for små for industriell produksjon i stor skala og fordi de lå i sentrum av byen, var det vanskelig å utvide. I stedet kjøpte Thune eiendommen Kjellebekk på Skøyen i daværende Aker, som da var en landlig kommune rett utenfor Kristiania. I tillegg ble Skøyen betjent av en jernbanestasjon. Thune flyttet til Skøyen i 1901, og all virksomhet i Munkedamsveien ble stanset i løpet av 1903. Etter å ha flyttet til Skøyen, startet verkstedet produksjonen av turbiner. I løpet av det første tiåret av 1900-tallet klarte Thune sammen med Hamar Jernstøberi og Mekaniske Verksted og bli de viktigste leverandørene av lokomotiver til norske jernbaner. Mellom 1901 og 1920 leverte disse to produsentene rundt 250 lokomotiver til Statsbanene, blant annet damploktypene 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27, 30, 31, 33, 40 og Hovedbanens litra A (senere NSB type 45). Utenlandske produsenter leverte også noen av disse damplokomotivene. Damplokproduksjonen kulminerte med de såkalte Dvoregubbene, NSB type 49 som ble konstruert sammen med Hamar Jernstøberi. Thune og Hamar leverte fem lokomotiver mellom 1935 og 1941. Men med motgang som følge av andre verdenskrig ble produksjonen av type 49 stoppet. Fire lokomotiver under bygging hos Thune ble aldri fullført. Thune bygget også den mekaniske delen til en rekke av NSBs elektriske lokomotivtyper: El 1, El 2, El 3, El 4, El 5, El 8, El 11, El 13, El 14, El 15 og El 16. Diesellokomotivtypen Di 2 til NSB ble også bygget av Thune i 48 eksemplarer. Thune gjenopptok aktiviteten etter krigen, og hadde på det meste omkring seks hundre arbeidere på 1950-tallet. Men i 1969 ble selskapet fusjonert med Eureka Mekaniske Værksted for å danne Thune-Eureka. Det flyttet til Tranby i 1976. Thune-navnet forsvant helt da Thune-Eureka ble kjøpt av Kværner aksjeselskap, og fortsatte under navnet Kværner Eureka. Det gamle produksjonsanlegget huser i dag kontorer, serveringssteder og butikker. Lokalt er området fortsatt kjent som Thune. Thune dukket opp igjen i Hamar på 90-tallet da Thune maskiner i Hamar ble kjøpt ut av Kværner igjen. Bedriften ligger nå i Hamar og heter Thune Produkter, og driver fortsatt innen mekanisk produksjon til industri og offshore. I tillegg forhandler Thune Produkter utstyr til sykehus og institusjoner. Thune Produkter AS har i dag (2009) ca 45 ansatte. Viking 2. Bilde tatt av Viking 2-landeren av marsoverflaten Viking 2 var en av de to romsondene som ble sendt til Mars som en del av NASAs Viking-program. Sonden bestod av to deler; en banesonde og en lander. Romsonden ble skutt opp den 9. september 1975 med et Titan/Centaur-oppskytningsfartøy. Etter en ferd på 333 dager begynte Viking 2-banesonden å returnere bilder fra Mars. Noen dager senere, den 7. august 1976, gikk sonden inn i bane rundt planeten. Den 3. september 1976 ble landeren separert fra banesonden, og landet noen timer senere på Utopia Planitia på Mars. Etter å ha returnert nesten 16 000 bilder og ha gjennomført 700–706 runder rundt Mars, ble banesonden skrudd av den 25. juli 1978. Landeren var operativ i nesten to år og til den og ble skrudd av den 11. april 1980 da batteriene feilet. Den hadde vært operativ i 1281 marsdøgn. Samfunnshus Vest. Samfunnshus Vest er et samfunnshus med bibliotek på Røa i Oslo. Det fungerer som samfunnshus for bydelene Vestre Aker og Ullern. Samfunnshus Vest var tidligere administrasjons- og primærtjenestelokale for Røa bydel og Vestre Aker bydel, inntil sistnevnte overtok bygningen til Forsvarets Overkommando på Huseby. Samfunnshus Vest har derimot opprettholdt bydelens bibliotek, og huser også en kommunal barnehage. Armégruppe Kurland. Armégruppe Kurland (tysk: "Heeresgruppe Kurland") var en tysk armégruppe på østfronten under andre verdenskrig. Den besto av de restene av armégruppe Nord som hadde blitt avskåret og isolert på Kurland av Den røde armé under deres offensiv mot Østersjøen høsten 1944. Sammensetningen av styrken ble gitt da Den røde armé nådde Østersjøen ved Memel 10. oktober 1944, og slik avskar denne delen av armégruppen plassert i Latvia fra resten av de tyske styrkene. Armégruppen ble formelt opprettet 25. januar 1945, da Adolf Hitler, på grunn av de endrede forholdene i felten, omdøpte tre armégrupper. Armégruppen fortsatte å eksistere som en isolert enhet helt fram til krigens avslutning i Europa. Alle enheter ble beordret til å overgi seg da Wehrmacht kapitulerte 8. mai 1945. Kl 23:00 den 8. mai overga general Carl Hilpert en styrke på 189 000 mann, herav 42 generaler. Albert Hammond. Albert Hammond (født 18. mai 1944 i London) er en britisk sanger, låtskriver og musikkprodusent som var en av de mest suksessrike låtskrivere og artist på 1960- og 1970-tallet. Som tospråklig artist nådde han et stort publikum over tre kontinenter gjennom fire årtier. Hammond ble født i London da familien hadde evakuert dit som følge av andre verdenskrig. Da krigen var over, flyttet familien hjem til Gibraltar hvor Hammond vokste opp og snakker derfor flytende spansk. Han begynte karrieren i 1960 da han spilte i den gibraltariske gruppen "The Diamond Boys", uten egentlig så mye kommersiell suksess men denne spilte en viktig rolle i introduksjonen av populærmusikk til Spania. Gruppen opptrådte hovedsakelig på nattklubber i Madrid som oppvarmingsband for spanske rockepionerer som Miguel Ríos. I 1966 flyttet han til London og var med på å stifte den britiske vokalgruppen The Family Dogg som hadde stor suksess i 1969 med sangen «A Way of Life». Denne nådde listeplassering på den britiske Topp 10-listen På samme tid begynte han å skrive sanger sammen med blant andre Mike Hazelwood. Etter flere suksesser som låtskriver, begynte han på en solokarriere i 1972 og oppnådde stor framgang med en egen framføring av popslagere som "It Never Rains in Southern California", som ble utgitt samme år og nådde en femte plass på Billboard Hot 100 i USA og var den første av en rekke på åtte singler som Hammond fikk inn på listene i de kommende fem årene.. Blant dem var "The Free Electric Band" som kom ut året etter, og dette er hans eneste nummer 1 plassering på de britiske listene. Han har siden først og fremst arbeidet som popkomponist. Albert Hammonds sønn Albert Hammond Jr, som ble født i 1979, har hatt suksess med indierockbandet The Strokes og som soloartist. I 2000 ble han tildelt Order of the British Empire og 19. juni 2008 ble han tatt opp i Songwriters Hall of Fame. I 2010 har Hammond skrevet sanger for det andre albumet til den walisiske sangeren Duffy. Kjente sanger. Noen av Albert Hammonds kjente sanger er Sergej Witte. Grev Sergej Juljevitsj Witte (russisk: Сергей Юльевич Витте; født i Tbilisi, død i Petrograd) var en russisk statsmann. Han var svært sentral i industrialiseringen av Russland og stod bak Oktobermanifestet, forløperen til Russlands første grunnlov. Witte var finansminister fra 1892 til 1903 og statsminister fra 1905 til 1906. Astronotinae. Astronotinae er en gruppe ciklider. Det er fisk som lever i ferskvann i Sør-Amerika. San Nicolás de los Garza. San Nicolás plassering i Nuevo León San Nicolás de los Garza er en by i delstaten Nuevo León nordøst i Mexico. Byen inngår i Monterreys storbyområde. Den ble grunnlagt den 5. februar 1597 og de siste folketellinger fra 2005 viser at det bor 476 761 innbyggere i byen. Dele. Dele er et eldre norsk uttrykk for skille, delelinje, demarkasjonslinje, grensemerke. Delet var viktig for å skille mellom «mitt» og «ditt», og mellom nabobygder. Der en ikke kunne bruke karakteristiske landemerker, var det vanlig med steinsetting. Det var forbundet med stor skam, og kunne utarte til kamp, dersom noen flyttet på delene (merkesteinene) mellom gårder. Andre feider og rettsstridigheter kunne oppstå ved at naturen ved et lune begynte å «ommøblere» delene ved å flytte på elveløp, djupål eller sandøyrer eller ved ras og lignende. Eidsvold. Eidsvold er en liten by i North Burnett-regionen i Queensland, Australia. Den ligger ved Burnett Highway ca. 430 kilometer nord for Brisbane. Byen kaller seg selv Beef Capital of the Burnett og er sentrum for den regionale kveg/kjøttindustrien. Ved folketellingen i 2001 hadde Eidsvold en befolkning på 459. Historie. Byen er oppkalt etter Eidsvold station, en eiendom rett utenfor sentrum. Det var brødrene Archer fra Larvik som anla eiendommen i 1848, og de kom til stedet 17. mai. Derfor ga de stedet navn etter Eidsvoll i Norge – der grunnloven ble utformet. Brødrene dro etterhvert videre nordover og grunnla i 1853 byen Rockhampton. Djupål. Djupål (også kortformen "ål") betegner det dypeste løpet i en bekk eller elv. I vanlig eiendomsforståelse fra gammelt av var eierforholdet slik at en eide til djupålen, mens naboen på hin side gjorde et samme. Dette er siden 1940 nedfelt som et bærende pinsipp i Vassdragslovens §2. Mere enn en nabofeide er oppstått ved at flomstore elver har skiftet løp eller gravd seg ny djupål, og dermed utvidet eller forminsket noens eiendom. I geomorfologisk og i hydrologisk fagspråk blir ofte det internasjonale ordet thalweg benyttet i samme betydning. Flere internasjonale grensedragninger følger thalwegprinsippet i en grenseelv og i noen tilfeller også i havet et stykke utenfor elvemunningen. Ett eksempel er Alger-overenskomsten av 1975 som definerer grensen mellom Irak og Iran ved Shatt al-Arab. Prinsippet gjelder også der Donau er grenseelv mellom land i Europa. Grensen mellom Sverige og Finland følger også den samme prinsippet etter en avtale av 1809 og blir justert hvert 25. år, sist i 2006. Grensen mellom Norge og Russland defineres etter thalwegprinsippet der den i lange strekk følger Pasvikelva eller Jakobselv. Dette ble første gang fastsatt i en avtale av 1826. Regelen ble anvendt ved en grensejustering i 1946. Gjennom innsjøene i grensevassdraget er grenselinjen trukket etter midtlinjeprinsippet. Franz Steindachner. Franz Steindachner (født 11. november 1834, død 10. desember 1919) var en østerriksk zoolog. Han var interessert i naturhistorie, og tok opp studiet av fossile fisk etter anbefaling av sin venn Eduard Suess. I 1860 ble han utnevnt til intendent for fiskesamlingen ved Naturhistorisches Museum, en stilling som hadde vært ledig siden Johann Jakob Heckel døde. Steindachners ry som iktyolog vokste, og i 1868 ble han invitert av Louis Agassiz til å ta en stilling ved Museum of Comparative Zoology ved Harvard University. Steindachner tok del i en ekspedisjon i 1871-1872. I 1874 kom han tilbake til Wien og i 1887 ble han utnevnt til direktør av det zoologiske departementet i Naturhistorisches Museum. I 1898 ble han forfremmet til museumsdirektør. "Steindachneridion" er en gruppe fisk fra Sør-Amerika som ble oppdaget av Steindachner og oppkalt etter ham. Pyongan. Pyongan var en av de åtte regionene i Korea i Kongedømmet Joseon. I dag utgjør området de to nordkoreanske regionene Nord-Pyongan og Sør-Pyongan. Hamgyong. Hamgyong var en av de åtte regionene i Korea i Kongedømmet Joseon. Fra 1896 utgjør området de to nordkoreanske regionene Nord-Hamgyong og Sør-Hamgyong. Området grenser til Kina og Russland i nord, med elva Tumen som grenseelv), Pyongan i vest, i sør av Hwanghae og Gangwon og i øst av Japanhavet. Hamhung, som i dag er Nord-Koreas nest største by var regionhovedstad. Regionen omfattet Hamgyongfjellene (det brune feltet på kartet til høyre) og kyststripen østenfor mot Japanhavet. Kyststripen er skogkledd og elvene som kommer fra fjellene er korte og bratte. Fjellområdet er ganske høyt, hele 72 topper er over 2000 meter, så de kalles ofte Koreas alper. Hwanghae. Hwanghae var en av de åtte regionene i Korea i Kongedømmet Korea. I dag utgjør området de to nordkoreanske regionene Nord-Hwanghae og Sør-Hwanghae. Adjø Las Vegas. "Adjø Las Vegas" (engelsk originaltittel "Leaving Las Vegas") er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1995. Manus og regi er ved engelskmannen Mike Figgis. Filmen handler om et kortvarig kjærlighetsforhold mellom en selvmorderisk alkoholiker og en medfølende prostituert i Las Vegas. Hovedrollene blir spilt av Nicolas Cage og Elisabeth Shue. Filmen ble nominert til fire oscarpriser, hvorav Cage vant som beste mannlige skuespiller. Handling. Filmen handler om Ben Sanderson (spilt av Nicholas Cage), en deprimert, alkoholisert manusforfatter fra Hollywood. Etter å ha mistet jobben og familien på grunn av rusmisbruk, kvitter han seg med alle eiendeler og bestemmer seg for å begå selvmord ved å drikke seg i hjel i Las Vegas. Der møter han den prostituerte servitøren Sera (spilt av Elisabeth Shue), og det oppstår snart et rørende vennskap og en dyp forståelse mellom dem. Handlingen bygger på "Leaving Las Vegas", en delvis selvbiografisk roman av amerikaneren John O'Brien (1960-1994). Han begikk selvmord like etter at filmingen tok til. Vulkanisering. Vulkanisering er en kjemisk prosess hvor gummi blir behandlet med høy temperatur og tilsetning av svovel eller andre tilsvarende stoffer. Polymermolekyler bindes til andre polymermolekyler med broer av svovelatomer eller karbon til karbon-bindinger. Resultatet er et hardere og mer slitesterkt materiale som også er mer motstandsdyktig mot kjemiske angrep. Prosessen har fått navn etter den romerske ildguden Vulcan. Mange produkter lages med vulkanisert gummi, blant annet pucker, dekk, skosåler, slanger og mye mer. Rudolf Vrba. Rudolf Vrba, fotografi tatt i 1987 Rudolf Vrba født Walter Rosenberg (11. september 1924 – 27. mars 2006) var professor i farmakologi ved University of British Columbia. Han ble kjent når han og en venn, Alfréd Wetzler, i april 1944 klarte å rømme fra utryddelsesleiren Auschwitz og ga informasjon til de allierte om massemyrderiene som fant sted der. De 32 sider med informasjon de to mennene dikterte til jødiske ledere i Slovakia ble kjent som Vrba-Wetzler rapporten. Det var den første detaljerte informasjonen de allierte mottok som de aksepterte som troverdig. Detaljer fra rapporten ble kringkastet av BBC den 15. juni 1944 og trykket den 20. juni av avisen "The New York Times", noe som fikk verdens ledere til å appellere til Ungarns diktator, Miklós Horthy om å stoppe deporteringen av ungarske jøder til Auschwitz, som da skjedde i et antall på rundt 12 000 om dagen. Deportasjonene ble stoppet den 9. juli, etter at 475 000 hadde blitt deportert, det reddet 200 000 jøder fra deportasjon. Tidspunktet for rapportens publisering er fortsatt omstridt. Rapporten ble gjort tilgjengelig for ledere i Ungarn og andre steder før deportasjonene startet, men utløste ikke handling før flere uker etter. Vrba trodde at flere liv kunne vært reddet hvis rapporten hadde blitt offentliggjort tidligere. Om Ungarns jøder hadde visst at de skulle myrdes, og ikke forflyttes, som de ble fortalt, ville de kanskje ha valgt å rømme eller å kjempe i stedet for å gå ombord i deportasjonstogene. Vrba hevdet at rapporten ble holdt tilbake med hensikt av den jødisk-ungarske «hjelp og redningskomiteen» for ikke å forstyrre komplekse, men til sist hensiktsløse forhandlinger mellom komiteen og Adolf Eichmann. Brown mot skolestyret. Brown v. Board of Education of Topeka (norsk: "Brown mot skolestyret") var en domsslutning (347 U.S. 483) den 17. mai 1954 i USAs høyesterett, som etablerte et forbud mot separate skoler for svarte og hvite i USA. Dommen opphevet formelt raseskillet i amerikansk utdanning, men det skulle ennå gå en stund innen raseskillet var reelt opphevet, særlig ved universitetene. Likevel ble dommen svært viktig for integreringen i grunnskole og på college-nivå og banet veien for den svarte borgerrettighetsbevegelsen i USA. Domsslutningen i høyesterett var enstemmig (9-0), anført av Earl Warren. Den viste til rettighetene i Fjortende tillegg til grunnloven. Dommen satte til side rettsregler, lover eller domsslutninger i delstatene der disse tillot raseskilte skoler, og høyesterett satte til side dommen fra saken Plessy v. Ferguson fra 1896. Saken startet med at den svarte familiefaren og sveiseren og pastoren Oliver Brown gikk til klassesøksmål mot Skolestyret i byen Topeka i 1951. Saken gjaldt formelt retten til å skrive inn barna ved hvite skoler som lå nærmere hjemmet enn svarte skoler. NAACP-advokaten Thurgood Marshall fulgte opp saken gjennom hele ankeprosessen, mens de svarte juristene George E. C. Hayes og James Nabrit førte saken i retten. Forsvarerne viste blant annet til UNESCO-uttalelsen "The Race Question" fra 1950, som en rekke land hadde sluttet seg til. Dommerne viste også til den svenske økonomen Gunnar Myrdals bok "An American Dilemma: The Negro Problem and Modern Democracy" (1944). Bush mot Gore. Bush v. Gore (norsk: "Bush mot Gore") var en domsslutning (531 U.S. 98) i USAs høyesterett 12. desember 2000, som avgjorde valgresultatet ved presidentvalget i USA i 2000 til fordel for George W. Bush. Med 7 mot 2 stemmer vedtok høyesterett at Floridas høyesteretts metode for nyopptelling av stemmer fra valget var grunnlovsstridig. Samtidig vedtok høyesterett med 5 mot 4 stemmer at ingen alternativ metode for sikker fastslåelse av valgresultatet i Florida kunne gjennomføres innen tidsfristen for Floridas valglovgivning. Dommens juridiske holdbarhet er omstridt. Med de 25 valgmennene fra Florida fikk dermed Bush 271 stemmer i valgmannsavstemningen, mot Albert Gores 266 endelige stemmer. Domsslutningen avgjorde dermed valgutfallet. Brother's Keeper. Brother's Keeper (BK) er et slektsforskningsprogram for Windows utgitt av John Steed fra Michigan, USA. Programmet er oversatt til norsk (bokmål og nynorsk) og flere andre språk. Det støtter import og eksport via GEDCOM-formatet. Det er et aktivt samarbeid mellom nordiske representanter for å utveksle erfaringer og på den måten i fellesskap kunne ta opp forhold som berører Norden og Skandinavia. Det finnes dessuten en nordisk e-postliste hvor brukere kan ta opp forhold man lurer på. I tillegg brukes e-postliste til informasjon om nye oppdateringer og lignende. BK er et av programmene som DIS-Norge anbefaler. For programmet er det en fadderordning i nesten alle fylker. I tillegg holdes kurs i bruk av programmet. Foruten den engelske manualen som følger med programmet finnes det også en dansk manual. I tillegg er det utgitt flere bøker, blant annet "Slektsgransking med dataveiledning" av Liv Marit Haakenstad, hvor bruken av blant annet Brother's Keeper er beskrevet. Apollo 13 (film). "Apollo 13" er en film fra 1995 som dramatiserer hendelsene rundt måneferden med romskipet Apollo 13 i 1970. Filmens manus ble skrevet av William Broyles jr. og Al Reinert basert på boken "Lost Moon" av Jim Lovell og Jeffrey Kluger. Filmen ble regissert av Ron Howard. Handling. Filmen tar for seg hendelsene i Apollo-programmet, fra brannen ombord på Apollo 1, frem til og med selve romferden med Apollo 13. Mesrop Mashtots. Mesrop Mashtots (d. 440) var en armensk lærd. Mesrop studerte teologi og språk. Han ble munk og arbeidet for å spre evangeliet. Han sies å ha funnet opp det armenske alfabetet. Han laget en oversettelse av Det nye testamente og Salomos ordspråk til armensk. Steindachneridion. "Steindachneridion" er en gruppe maller. Det er fisk som lever i ferskvann i Sør-Amerika, nærmere bestemt i kystelver i Brasil samt elvene Paraná og Uruguay. Gruppen inneholder seks nålevende arter og er oppkalt etter Franz Steindachner. "Steindachneridion" er store fisk og blir opptil en meter eller mer i lengde. "Steindachneridion doceanum" blir 42 cm lang, "Steindachneridion melanodermatum" blir ca. 53 cm og "Steindachneridion punctatum" blir ca. 70 cm lang. De har relativt små øyne og hoder. De har lange skjeggtråder. Prince Olav Harbour. Kart over Sør-Georgia med Prince Olav Harbours plassering avmerket i rødt. Prince Olav Harbour eller Prinsehavna er en tidligere hvalfangststasjon på nordkysten av øya Sør-Georgia i Søratlanteren. Stedet ligger på sørvestsiden av Cook Bay, som ligger mellom Point Abrahamsen og Sheep Point. Hvalfangststasjonen ble etablert av det sørafrikanske selskapet Southern Whaling & Sealing Co i 1911. Prince Olav Harbour ligger i en bukt ved innseilingen til Possession Bay og var den nordligste landstasjonen på øya. Området hvor Prince Olav Harbour ligger ble i 1907 vurdert av S Tønsbergs Hvalfangeri, men de valgte istedet å etablere en stasjon i Strømnesfjorden, da dette stedet var for værutsatt. Frem til 1919 var Prince Olav Harbour havn for flytende kokerier og først i 1919 var landstasjonen ferdigbygd. Samme år ble stedet solgt til Unilever. Unilever solgte stedet videre til Christian Salvesen & Co i 1934. Hvalfangsstasjonen var i drift frem til 1931 og stedet ble tilbakeført til britiske myndigheter i 1935, men Christian Salvesen & Co fikk flyttet hus og utstyr til Leith Harbour og Strømnes. Nordmannen Einar Abrahamsen var eneste bestyrer i Prince Olav Harbour fra starten i 1920 til nedleggelsen i 1934. Prince Olav Harbour har fått sitt navn fra daværende kronprins Olav av Norge. Legacy Family Tree. Legacy Family Tree (Legacy) er et slektsforskningsprogram for Windows utgitt av Millennia Corporation i Arizona, USA. Programmet er oversatt til bokmål og nynorsk så vel som flere andre språk. Programmet kommer i en "standardversjon" som er gratis (freeware) og en "deluxe-versjon" som man kan kjøpe en nøkkel for å ta i bruk. Legacy er et av programmene som DIS-Norge anbefaler. Trådmaller. Trådmaller eller antennemaller (Pimelodidae) er en gruppe maller. Det er fisk som lever i ferskvann i Sør- og Mellom-Amerika. Flere av artene blir store; for eksempel blir "Brachyplatystoma filamentosum" ca. tre meter lang. Antennemaller er også navnet på en annen gruppe maller som går ved det vitenskapelige navnet "Ancistrus". Solveig Gunbjørg Jacobsen. a>. Solveig Jacobsen var den første som ble født sør for den antarktiske konvergens. Solveig Gunbjørg Jacobsen (født 8. oktober 1913 på Sør-Georgia, død 25. oktober 1996 i Buenos Aires, Argentina. Gravlagt i Molde) var den første personen til å bli født sør for den antarktiske konvergens. Fødslen ble registrert av den britiske magistraten for Sør-Georgia, James Innes Wilson. Hennes far Fridthjof Jacobsen (1874–1953) flyttet til Sør-Georgia i 1904 for å bli underbestyrer for Grytviken hvalfangststasjon. Fra 1914 til 1921 var han stedets bestyrer. Fridthjof Jacobsen og hans hustru Klara Olette Jacobsen fødte to barn på øya. Dark Medieval Times. "Dark Medieval Times" (innspilt 1993, utgitt 1994) er debutalbumet til det norske bandet Satyricon. Historie. Satyricon har aldri offentliggjort de autoriserte sangtekstene, på coveret sto det ingen tekster, bare navnet på albumet og gruppen. Albumet ble godt mottatt av publikum og har inspirert mange andre band. Albumet er i dag sett på som en klassiker innen norsk black metal. Albumet har dynamiske og lange akustiske perioder og inspirasjon fra middelalderen. Da dette albumet ble gitt ut var Satyr bare 18 år. Produksjon. Det oppsto en konflikt under innspillingen av albumet da plateselskapet ikke betalte studioet honoraret sitt. Dette førte til at innspillingen ble stoppet. Plateselskapet ba Satyricon om å vente, noe som var uinteressant for både Satyr og Frost. De brukte sine personlige oppsparte midler, samt lån, og betalte studioet slik at de kunne få spilt inn resten av albumet. Etter dette var det flere plateselskap som tilbød dem kontrakt. Mange av dem ønsket å forandre albumet, noe Satyricon likte dårlig. De valgte istedenfor å slippe låten i et eget plateselskap de kalte Moonfog Productions, med kontakt til Tatra Productions. Fagerfredløs. Fagerfredløs ("Lysimachia punctata") er en flerårig plante i fredløsslekten av fredløsfamilien, som kan bli opp til 70 cm høy. Den har gule blomster med fem halvveis klokkedannende kronblad, som innerst i blomsterbunnen er oransje-rød. Blomstene sitter i de øverste bladhjørnene samt oppover hele toppen av stilken. Bladene er mørk grønne, spisse og relativt slanke og lange, og står ofte to og to i en krans om stengelen. Fagerfredløs trives som hageplante og i fuktig mark i skogsbryn og på myr og enger. Den vokser hovedsakelig på Østlandet. Fagerfredløs likner mye på fredløs "(Lysimachia vulgaris)", men fagerfredløs har mer bladfylte blomsterkranser med blader hele veien opp parallelt med blomstene helt til topps i stilken. Den har også svareprikkede undersider på bladene. Bladene er også mer slankt lansettformede enn hos fredløs. Luz María Serpas de Portillo. Luz María Serpas de Portillo (født 19. august 1961) er en økonom fra El Salvador. Hun var sentralbanksjef for El Salvadors sentralbank fra 2002 til 2009. Hun har økonomiutdanning fra Universidad Centroamericana "José Simeón Cañas", og har i tillegg hovedfag (postgraduate) innen bedriftsøkonomi fra samme universitet. Før hun ble sentralbanksjef var hun president for "Fondet for stabilisering og styrking av økonomien" (Fondo de Saneamiento y Fortalecimiento Financiero), senere ledet hun sentralbankens avdeling som hadde ansvaret for kredittvesenet. Hun har også ledet avdelingen for økonomisk utvikling, og hun har over 16 års erfaring fra sentralbanken. Hun ble utnevnt 1. august 2002 av president Francisco Flores. Hennes vise-sentralbanksjef var også kvinne; Marta Evelyn de Rivera. Hun fortsatte også som vise-sentralbanksjef under de Portillos etterfølger, Carlos Gerardo Acevedo. Fredløsslekten. Fredløs (latin: "Lysimachia") er en slekt av flerårige planter i fredløsfamilien, som vokser i fuktige habitater i Eurasia. I Norge kjenner vi særlig fredløs og fagerfredløs fra våtmarkesområder, enger og hager på Østlandet. Blomstene er ofte gule, har fem kronblader, og er halvt klokkeformede. Francisco Flores. Francisco Guillermo Flores Pérez (født 17. oktober 1959) er en salvadoransk politiker. Han var president i El Salvador fra 1999 til 2004. Representerte partiet Alianza Republicana Nacionalista (ARENA). Han har hovedfag i statsvitenskap fra Amherst College i Massachusetts i USA, og mastergrad i filosofi fra The World University i Arizona i USA. Kabwe. Kabwe er en by i Zambia. Byen ble grunnlagt i 1904. Zambia Rail har sine verksteder og hovedkvarter i denne byen. I 1921 ble det i denne byen funnet en hodeskalle av et menneske som mest sannsynlig var opptil 200 000 år gammelt. Gulflatbelg. Gulflatbelg, tidligere kalt gulskolm ("Lathyrus pratensis") er en plante i erteknappslekta, i erteblomstfamilien "(Fabaceae)". Den er 30-60 cm høy, og har klaseliknende stender av inntil 12 gule blomster, som kan minne om blomsterstanden til tiriltunge eller krabbekløver. Planten er lett kjennelig på de smale og lett hårete, utpreget spisse bladene, som sitter parvis midt på en 5 cm lang bladstengel, og som i fortsettelsen av bladstengelen har en krøllet slyngtråd som er karakteristisk. Bladnervene under bladet er meget tydelige. Når blomsten modner, utvikles den til en sort belg. Gulskolm vokser på fuktig og fruktbar eng, beitemark, i gressbakker og i veigrøfter. Den er sjelden nord for Troms, og finnes opp til om lag 1.050 meter over havet. Koreansk chejudo. Koreansk chejudo eller koreansk jeju-do er en av tre opprinnelig koreanske urhunder, sammen med koreansk jindo og sapsali. I hjemlandet Sør-Korea regners alle tre som nasjonalskatter, men bare de to siste er stambokførte. Chejudohund stammer fra øya Jeju (Chejudo), sør for det koreanske fastlandet, og er mindre enn sine to slektninger. Koreansk chejudo er en typisk spisshund av urhundtype. Den er med stor sannsynlighet en etterkommer av asiatisk dingo, men man vet lite om hundens «renhet» i forhold til dette slektskapet i dag. Det finnes imidlertid klare indikasjoner som peker mot et felles opphav med koreansk jindo. Koreansk chejudo er en liten-mellomstor urhundlignende spisshund med kort, glatt og tett tilliggende pels. Pelsen finnes i en rekke farger og kombinasjoner. Halen har buskete behåring på undersiden og bæres i en bue over ryggen. Skulderhøyden er typisk 40-46 cm og vekten normalt 10-18 kg, avhengig av type og kjønn. Koreansk chejudo regnes som en nasjonalskatt og brukes ikke som mathund i hjemlandet, der omkring en fjerdepart av befolkningen spiser hundekjøtt. Universidad Centroamericana «José Simeón Cañas». Universidad Centroamericana «José Simeón Cañas» (UCA) er et universitet i San Salvador i El Salvador. Universitetet er privat, men non-profit, og drives av Jesuittordenen. UCA har over 8 000 studenter. Se også. Liste over universiteter i El Salvador Centroamericana «José Simeón Cañas» Mount St. Catherine. Mount St. Catherine er et vulkansk fjell hvis topp er det høyeste punktet på den karibiske øya Grenada. Fjellet har en høyde på 840 moh. og er en stratovulkan. Man finner flere varme kilder i området. Mount St. Catherine er den yngste av fem vulkaner som tilsammen utgjør øya. Intermezzo II. "Intermezzo II" fra 1999 er det norske black metal bandet Satyricon sin andre EP-plate. Låten «I.N.R.I.» er originalt skrevet av bandet Sarcofago, men i denne EPn delvis omskrevet av Satyr. Vårerteknapp. Vårerteknapp ("Lathyrus vernus") er en plante i erteknappslekta, i erteblomstfamilien "(Fabaceae)". Den er 10-40 cm høy, og har stender av 3-10 purpurrøde eller dypt mørk-rosa blomster som sitter en og en eller i par omvendt oppover stengelen med 1-2 cm mellomrom (såkalt skaftet klase). Stengelen er litt kantete og skjev. Planten mangler klengetråder på blad og stengel. Blomstene starter purpurrøde, men med modningen blir de blå-lilla eller grønnblå. Når blomsten modner, utvikles den til en brun, 4-6 cm lang frøbelg (skolme) som slynger frøene ut. Planten har mellomgrønne blader som sitter parvis med 2-4 par på hver bladstengel. Bladene er bredt lansettformet eller eggeformet med en spiss brodd i enden. Vårerteknapp har bredere blader enn knollerteknapp, og bladene er tydelig bredere innerst ved stengelen enn ytterst. Vårerteknapp vokser på frodige og varme plasser i solsiden av skogsbryn, edelløvskog og lunder. Den er utbredt på Østlandet, og vokser spredt opp kysten til Beiarn i Nordland. Øvre grense er om lag 1 000 moh. i Sør-Norge. Planten foretrekker fuktig og fruktbar eng, beitemark, i gressbakker og i veigrøfter. Den er sjelden nord for Troms, og finnes opp til om lag 1.050 meter over havet. Vårerteknapp likner på knollerteknapp "(Lathyrus linifolius)", men denne er mindre med tydelige vingekanter på stengelen og smale og slanke blader som er mer blågrønne eller grønngrå av farge. Knollerteknapp har heller ikke den dråpeformen på bladene som vårerteknapp ofte har ytterst. Knollerteknapp har dessuten mer blå-fiolette eller grå-lilla blomster som sitter 2-6 i skaftet klase på stengelen. Skolmen hos sistnevnte er svartbrun. Oligopsoni. Oligopsoni er en markedsform med relativt få kjøpere i forhold til antall tilbydere (produsenter). Det er den rake motsetningen til et oligopol, hvor det er mange kjøpere og få tilbydere. Oligopsoni er en form for ufullkommen konkurranse. Et eksempel på denne markedsformen er det amerikanske tobakkmarkedet, der det er mange produsenter av tobakk, men hvor tre selskaper (kjøpersiden) står for over 90 % av de tilvirkede varene. Roland R-8. Roland R-8 (Human Rhythm Composer) er en trommemaskin fra Roland produsert fra 1989 til 1997. En ny versjon, kalt MK II, kom i 1992 med større minne og flere innebygde lyder. Med R-8 har en muligheten til å programmere loops på trykkfølsomme knapper. Lydstyrken på hver lyd justeres etter hvor hardt en slår eller trykker på knappen, for å få en etterligning av et menneskespilt trommesett. R-8 har åtte audio-utganger, opp til 32-stemmers polyfoni og plass til et ROM-kort med ekstra lyder. Det ble produsert elleve kort med ekstra lyder til R-8. På rack-versjonen R-8M, som er uten sequencer, har man muligheten til å benytte tre kort samtidig. Stadsbygd skole. Stadsbygd skole er en grunnskole (1-10 klasse) på Stadsbygd i Rissa kommune, Sør-Trøndelag Skolen ble etablert i 1895, og har i skoleåret 2012/2013 ca 270 elever og bortimot 60 lærere og assistenter. Elevantallet har økt jevnt og trutt de siste årene, og senest i 2008 ble gymnastikksalen gjort om til bibliotek og arbeidsrom og biblioteket ble gjort om til tre klasserom og to grupperom. Mount Cleveland. Mount Cleveland er en symmetrisk vulkan i Alaska som som utgjør den vestlige delen av øya Chuginadak, en av Aleutene. Den er en aktiv stratovulkan, og har hatt hyppige utbrudd de siste 200 år, senest i 2008. Eksterne lenker. Cleveland Knollerteknapp. Knollerteknapp ("Lathyrus linifolius") er en plante i erteknappslekta, i erteblomstfamilien "(Fabaceae)". Den er 10-35 cm høy, og har stender av 4-6 blå-lilla blomster som sitter en og en eller i par omvendt oppover stengelen med 1-2 cm mellomrom (såkalt skaftet klase). Blomstene blir relativt raskt grå-lilla utover sommersesongen. Knollerteknapp har slankere og mer smalt lansettformede blader enn vårerteknapp. Stengelen har tydelige vingekanter og er ikke så skjev som hos slektningen vårerteknapp "(Lathyrus vernus)". Vårerteknapp er større og mangler vingekanter på stengelen. Knollerteknapp har også mer smale og slanke blader som er blågrønne eller grønngrå av farge. Knollerteknapp har heller ikke den dråpeformen på bladene som vårerteknapp ofte har ytterst. Planten har mellomgrønne blader som er smalt lansettformede og slankere enn hos vårerteknapp, og som ikke er tydelig bredere innerst enn ytterst. Bladene sitter parvis med 2-3 par på hver bladstengel. Knollerteknapp har dessuten mer blå-fiolette eller grå-lilla blomster som sitter 2-6 i skaftet klase på stengelen. Skolmen hos sistnevnte er svartbrun. Når blomsten modner, utvikles den til en brunsvart, 4-6 cm lang frøbelg (skolme) som slynger frøene ut. Utbredelse. Knollerteknapp foretrekker mager jord, ofte eikeskog, skogsbryn, beitemark, eller veikanter. Knollerteknapp vokser på frodige og varme plasser i skogsbryn, løvskog og i lunder og raviner. Den er utbredt i Sør-Norge langs kysten og innover dalstrøkene opp til Hordaland, samt med mindre populasjoner i Sogn, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, sørligste Nordland, og kyststrøkene av sørlige Troms. I Norden lever den i hele Danmark, Sverige nord til Medelpad (Bottenhavet), og helt spredt i Norrbotten. I Finland finner vi den i sørvest og bare spredt i innlandet oppover mot midt-Finland. Fosen videregående skole. Fosen videregående skole er en videregående skole i Bjugn, Sør-Trøndelag. Skolen ble etablert i 2000, gjennom en sammenslåing mellom flere tidligere skoler. Skolens primæropptakssone er Ørland og Bjugn kommuner; skolen har også en betydelig tilfang av elever fra Fosen forøvrig, og fra andre steder i Trøndelag. Historie. Den eldste delen av skolen er Hovde husmorskole, etablert på Brekstad i 1923. Skolen tilbød husstellundervisning. Den fikk navnet Hovde videregående skole i 1976. Fosen yrkesskole ble etablert på Brekstad i 1960 som en interkommunalt eid skole. Skolen fikk navnet Brekstad videregående skole i 1976. Hovde og Brekstad hadde felles administrasjon fra 1977, og ble slått sammen til Ørland videregående skole i 1981. Fosen Gymnas ble etablert i Botngård i 1967, og fikk navnet Fosen videregående skole i 1977. Skolen tilbød allmennfaglig studieretning. Ørland videregående og Fosen videregående skoler ble sammenslått høsten 2000. Før dette var alle kurs i allmennfag gitt på Fosen videregående, mens alle yrkesfag Ørland videregående. Med sammenslåingen startet også byggingen av nytt skolebygg i Botngård. I byggeperioden hadde skolen tilhold i ØVS' lokaler på Brekstad. Skolens nybygg sto ferdig i 2002. Skolebiblioteket er kombinasjonsbibliotek med Bjugn folkebibliotek. Skolebygget rommer også en kultursal for offentlige forestillinger og andre kulturhusformål. Bukhanelva. Bukhanelva (eller Nord-Hanelva) er en sideelv til Hanelva som flyter fra Nord-Korea og ut i Vesthavet gjennom Sør-Korea. Elva renner igjennom den nordkoreanske provinsen Kangwon, samt de sørkoreanske provinsene Gangwon og Gyeonggi. Kilden til elva ligger i Nord-Korea, nær Kumgangfjellet. Den første delen av elva kalles da også for "Geumgangcheon" (Geumgang-strømmen). Elva renner gjennom grenseområdet til Hwacheon i Sør-Korea, deretter gjennom Chuncheon og vestover til Gapyeong. Der flyter elva sammen med Namhanelva i Yangseo-myeon, Yangpyeong og former Hanelva. Bukhan dekker 11.343 km², hvorav 7.788 km² i Sør-Korea. Strandflatbelg. Stranderteknapp ("Lathyrus japonicus") er en flerårig plante i erteknappslekta i erteblomstfamilien "(Fabaceae)". Den er en opprett inntil 50 cm høy, og en klatrende plante som trives langs kysten av Danmark og Sør-Sverige. Blomstringen skjer i juli-august, hvor de rødfiolette, uregelmessige blomstene sitter samlet i små klaser fra bladhjørnerne. Frukten er en bælg med mange frø. Stenglene er nedliggende, og kantete som hos vårerteknapp. Stengelen er grågrønn og som regel hårløs med blåaktig skjær. Bladene sitter spredt, og de er likefinnede med 3-5 par småblader. Bladspissen er omdannet til en slyngtråd, som tidvis er forgrenet. Småbladene er ovale og læragtige med hel rand. Både over- og undersidene er grågrønn med blåaktig dekke. Bladene har et enkelt eller forgrenet, omvendt bladsett som klatrer. Småbladene er ganske tykke, ovale eller omvendt eggeformede og sitter som regel vekselvis i bladfestet. Theodore Gill. Theodore Nicholas Gill (født 21. mars 1837, død 25. september 1914) var en iktyolog fra New York i USA. Gill var professor i zoologi ved George Washington University i Washington, D.C. Theodore Gill ga ut mer enn 500 vitenskapelige artikler, de fleste innen iktyologi, men fra 1870-årene studerte han også andre dyr. Han var aktet som taksonom og klassifiserte særlig familier og ordener. Gill beskrev blant annet dvergmallefamilien i 1861, familiene Hemiscyllidae i 1862, sabeltannkatter, Solenodontidae og Trichechidae i 1872 og Pholidae i 1893; slekten "Melanogrammus" i 1862; og artene "Prionurus punctatus" i 1862, "Simenchelys parasitica" i 1879, "Sphyraena lucasana" i 1863. Leonti Mroveli. Leonti Mroveli (georgisk: ლეონტი მროველი) var en historiker og prest som virket i Georgia på 1000-tallet. "Mroveli" er ikke hans etternavn, men kommer fra tittelen "biskop". Han var biskop i Ruisi, nær Urbnisi, en stilling han hadde per 1066. En annen, nyere transliterasjon av hans navn er Leontius av Ruisi. Han blir av noen historikere kreditert som forfatter av flere deler av en rekke gamle georgiske krøniker, kjent under navnet "Kartlis Cxovreba", mens andre bare anser han som en som samlet og satte sammen disse krønikene. Uansett hva som er riktig tolkning gjorde Leonti Mrovelis arbeid med krønikene at balansen i georgisk litteratur ble flyttet fra det kirkelige til det sekulære. Ocean Harbour. Kart over Sør-Georgia med Ocean Harbour avmerket i rødt. Ocean Harbour er bukt på nordkysten av øya Sør-Georgia i Søratlanteren, 2,4 km vestnordvest for Tijuca Point. I bukta var det en hvalfangststasjon i perioden 1909–1920. Hvalfangststasjonen ble etablert av S fra Larvik på initiativ fra Lauritz E. Larsen, Carl Anton Larsens fem år eldre bror. Han hadde arbeidet som underbestyrer i Grytviken og fikk lisens for å etablere en landstasjon i New Fortuna Bay fra 1. oktober 1909. Lisensen var gyldig fra 10. oktober 1909 til 1920, da stasjonen ble slått sammen med Strømnes. Ocean Harbour ble tilbakeført til britiske myndigheter i 1924. Tidligere ble navnene New Fortuna Bay og Neufortuna Bay brukt om området, sannsynligvis etter den norsk-argentinske hvalfangstskuta «Fortuna». Senere ble Ocean Harbour offisielt navn etter utstrakt bruk av hvalfangerne og for å unngå forveksling med Fortuna Bay 35 km i nordvest. Erteknappslekta. Erteknapper ("Lathyrus") er en slekt av stauder eller éttårige urter i erteblomstfamilien. De har kantede eller vingede stengler, og bladene er likefinnede og oftest parvise med noen få, buestrengede småblader. Blomstene er ofte rød-lilla eller blå-lilla og lett hjengende, festet på stengelen i skaftede klaser. Artene vårerteknapp og knollerteknapp er utbredt på Østlandet og spredt langs kysten til Nordland. Hanelva (Vietnam). Hànelva er en elv som renner i Danang, Nam Trung Bo i Vietnam. Elvas kilde er i Quang Nam og den munner ut i Sørkinahavet ved Danangbukta. Tien Son havn ligger ved elvas utløp. Under Vietnamkrigen var dette en viktig marinebase for den amerikanske marinen. Haik. Haik (også "Hayk", "Haig" eller "Haos") er en legendarisk skikkelse og forfader i Armenia. Han omtales i flere gamle krøniker, deriblant hos Moses fra Khoren. Han blir sagt å være sønn av Torgoma, som blir identifisert med Togarma i Bibelen. En av hans brødre er Kartlos, som regnes for en forfader til folk i Georgia. Haik sies å ha vært en god mann og en dyktig bueskytter. Haik var underlagt kong Bel (som krønikene identifiserer med Nimrod). Med tiden gjorde han opprør mot Bels onde styre. Han og en gruppe folk bosatte seg i Kaukasus, og det ble krig mellom ham og Bel. Haik oppdager Bel i et fjellpass, som blir identifisert med Dastakert i Syunik. I Slaget ved Dyutsaznamart, i nærheten av Julamerk sørøst for Vansjøen, treffer han Bel med et heldig pilskudd, og Bels styrke flykter. Han bosetter seg deretter i Haykaberd-borgen i Haykashen (i den nåværende provinsen Taron i Tyrkia). Fortunabreen. Fortunabreen er en isbre i Cumberland Bay på øya Sør-Georgia i Søratlanteren. Fortunabreen ble navngitt i 1912 og fikk sitt navn etter den norsk-argentinske hvalfangerskuta «Fortuna». Under Falklandskrigen krasjet to britisk helikoptre under værforhold med dårlig sikt og sterk vind på Fortunabreen. Helikoptrene fraktet marinesoldater fra Special Boat Squadron som var ute på oppklaringsoppdrag. Stensgata (Oslo). Stensgata er ei gate i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Den går fra Thereses gate ved Margrethe Munthes plass til Kirkeveien. Den har navn etter Sten gård som lå ved Stensparken i middelalderen. Stensgata består i hovedsak av boliggårder. Opp til Ullevålsveien er det stort sett leiegårder fra slutten av 1800-tallet. Husene videre er fra 1920-tallet. Nobelprisvinneren Sigrid Undset bodde som barn i nr. 5, og livet her er omtalt i boka "Tolv år". Denne gården – og mange andre i strøket – er tegna av arkitekt Frithjof Aslesen. Fra 1925 blei Møllers tran produsert i nr. 40. Gården brant i 1936, og det blei ikke tillatt å bygge fabrikken opp igjen. Nr 49 er Eugene Hanssens aldershjem. Kvartalet har flere eldreinstitusjoner. Stensgata sett nedover fra Ullevålsveien Sveits rundt 2008. thumb Sveits rundt 2008, den 72. utgaven av sykkelrittet Sveits rundt foregikk fra 14. til 22. juni 2008 i Sveits. Tsjekkeren Roman Kreuziger vant sammenlagt, foran Andreas Klöden. 7. etappe - 20. juni 2008 - Gruyères > Lyss, 171 km. a> kjørte i gul trøye på den 7. etappen Vansjøen. Vansjøen er Tyrkias største innsjø. Den ligger moh., og har et areal på ca. - km². Vansjøen er en saltsjø og et såkalt endorheisk bekken og har ingen utløp. Sevansjøen. Sevansjøen er den største innsjøen i Armenia. Den har en beliggenhet på 1905 moh. og dekker ca. 1360 km². Jurij Trofimov. Jurij Trofimov (Юрий Трофимов) (født 26. januar 1984) er en russisk, profesjonell syklist som sykler for Katjusja. Han er russisk mester i terrengsykling. Markedsform. En markedsform eller markedsstruktur er en gruppering av markeder med hensyn til den eksisterende konkurransen. De ulike formene defineres ut fra visse kriterier: antall og størrelse på tilbydere og kjøpere, grad av produktdifferensiering, tilgjengelig informasjon, samt inngangs- og/eller utgangsbarrierer i markedet. Arnstadt. Arnstadt er med 25 383 innbyggere den nest største byen i Ilm-Kreis, en landkrets i Thüringen. Byen nevnes første gang i 704 og er dermed det eldste tettstedet i Øst-Tyskland. Fra 1703 til 1707 var komponisten Johann Sebastian Bach organist i Arnstadt. Mange medlemmer av hans familie, som i generasjoner hadde bodd i og omkring byen, er begravet på den gamle kirkegården der. Idrett. Arnstadt huser det innendørs-høydehoppstevne Hochsprung mit Musik som hvert år trekker store deler av verdenseliten. Bauke Mollema. Bauke Mollema (født 26. november 1986 i Groningen) er en nederlandsk profesjonell syklist som sykler for Rabobank. I 2007 vant Mollema det prestisjefylte ungdomsrittet Tour de l'Avenir. Han ble profesjonell i 2008. I 2007 vant Mollema det prestisjefylte etapperittet Tour de l'Avenir og Circuito Montañés. Hans første gode resultat fikk han da han oppnådde en sjetteplass sammenlagt i Vuelta a Castilla y León i 2008. Han debuterte i ProTouren under Tour de Romandie 2008, men måtte bryte etter et fall som førte til brudd i kragebeinet. Han kom tilbake for fullt til Tyskland rundt 2008, hvor han stilte til start som Rabobanks lagkaptein og endte opp med en syvendeplass sammenlagt. Mollema kjørte sin første Grand Tour under Giro d'Italia 2010, hvor han til slutt ble nummer tolv. Jon Lovitz. Jonathan M. Lovitz (født 21. juli 1957 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller og komiker mest kjent for en av bidragsyterne på Saturday Night Live fra 1985 til 1990 og stemmen til Jay Sherman på "The Critic". Lovitz har hatt små roller i filmer som "The Wedding Singer" og "Little Nicky". Han har også vært på tv-serier som "Friends", "Seinfeld" og "Just Shoot Me". Jon Lovitz har hatt større roller i filmer som "Rat Race" og "The Producers". The Shadowthrone. "The Shadowthrone" (utgitt 1994) er det andre studioalbumet av det norske black metal bandet Satyricon. Albumet ble spilt inn i juni, og mikset av K. Moen i juli og august 1994 i Waterfall Studios. Keltisk kristendom. a> blir gjerne sett som et symbol på keltisk kristendom. Keltisk kristendom, også kalt for "den keltiske" eller "gæliske kirke" eller "øykristendom", referer til kristendommen rundt Irskesjøen i tidlig middelalder på 400-tallet og 500-tallet blant keltiske/britonske folk som irske, skotske, walisere, korniske, manske, kumbrianske, og galliske. Generelt omfattet den keltiske kristendommen også angelsaksere og til dels også piktere. I denne forstand adskilte den keltiske kristendom seg med bestemte, egenartede tradisjoner, spesielt i henhold til liturgi og ritualer, som var forskjellig fra de tilsvarende i den øvrige vestlige verden etter Romerrikets fall. Hovedsenteret for den keltiske kirke var Irland. Begrepet «keltisk kristendom» er noen ganger benyttet utover og etter 600-tallet for å beskrive den senere kristne praksis i de samme områdene. De irske, skotske, bretonske, korniske og maniske kirkene spredde seg betydelig etter 700-tallet, noe som resulterte i en større forskjell mellom selv konkurrerende irske tradisjoner, har historikere generelt forsøkt å unngå bruken av dette begrepet i denne sammenhengen. I tillegg er begrepet «den keltiske kirke» ikke fullstendig korrekt da det innebærer en forent og identifiserbar enhet atskilt fra den øvrige kristendommen i vesten, noe som bare delvis var tilfelle. Det er fortsatt forskning som gjenstår for å komplimentere bildet av såkalt keltisk kristendom og dens betydning. Identitet og terminologi. Det er lett å overdrive sammenhengen av de keltiske kristne samfunnene. Forskere har lenge anerkjent at begrepet «keltisk kirke» er ikke tilfredsstillende for å beskrive kristendommen blant hovedsakelig keltisktalende folk da dette begrepet innebærer en antagelse om enhet, eller en egen anerkjennelse av personlig helhet og eksistens som ganske enkelt ikke eksisterte. Som Patrick Wormald har forklart: «En av de vanlige misforståelser er at det var «romersk kirke» som den «keltiske kirke» var i nasjonal opposisjon imot». Keltisktalende områder var en del av en latinsk kristendom som en helhet, hvori det eksisterte en betydelig grad av liturgisk og strukturell forskjeller, og med en felles ærbødighet for biskopen av Roma (Paven) ikke var mindre intens. Uansett, det er mulig å snakke om bestemte tradisjoner i de keltisktalende landområdene, og en utvikling og spredning av disse tradisjonene, spesielt på 500-tallet og 600-tallet. Noene forskere har valgt begrepet "insular" eller "øykristendom" for denne kristne praksis som spredte seg rundt Irskesjøen, et kulturelt "nexus" (sammenheng) i tiden etter Romerriket i Storbritannia. Begrepet «keltisk kristendom» kan også peke på en mening av ulike katolske praksiser, institusjoner og helgener blant de hovedsakelig keltisktalende som kan benyttes meningsfullt også etter 600-tallet. Bakgrunn. Høykors på Rock of Cashel.Som den mest fjerne provinsen i Romerriket ble Britannia nådd av kristendommen i løpet av de første århundrene i den kristne tidsalder og hvor den første bokførte martyr i Britannia var sankt Alban (i løpet av regimet til keiser Diokletian). Misjoneringen ble mer intens i kjølvannet av legaliseringen av området under keiser Konstantin den store på 300-tallet, og av påfølgende kristne keisere. I 407 trakk Romerriket ut sine legionærer fra provinsen Britannia for å forsvare Italia mot angrep fra vestgotere. Byen Roma ble herjet i 410, og legionærene kom ikke tilbake til Britannia. Således ble den romerske regjeringen av Britannia avsluttet samtidig med den påfølgende tilbakegangen av Romerrikets politiske innflytelse. Britannia og de omliggende øyene og landområdene, som Irland, Wales og Skottland, utviklet seg videre med betydelig særpreg fra det øvrige vestlige Europa. Irland blir kristnet. De første kristne misjonærer kom antagelig til Irland fra Gallia på slutten av 300-tallet og begynnelsen av 400-tallet. Den første nøyaktige datoen er 431 da Palladius ble utpekt av paven som biskop for «de irlendere som tror på Kristus». Galliske misjonærer i østlige og sørlige Irland ble snart overgått av misjonærer fra Britannia, den mest berømte var sankt Patrick som synes mest aktiv i nord mellom Wexford og Galway. Den kult som oppsto rundt Patrick synes å overskygge det arbeid som andre gjorde, blant annet Auxilius og Secundinus. Irlands viktigste kirker ble styrt av et klosterhierarki, hvor mange ikke var biskoper, og hvor bestemte klostre er antatt å ha delt en felles grunnlegger som ble gruppert sammen i hva som kalles en "paruchia". Opprinnelsen til klosterbevegelsen kom fra Britannia. Sankt Enda grunnla et senter på avsidesliggende Inis Mór. De walisiske helgenene David og Cadoc var inspirasjon for Aedan (Maedoc) av Ferns, men klostersenter var ikke utelukkende for menn. Sankt Brigid ved Kildare dannet det mest berømte huset for nonner. Mens mange kirker lå tilgjengelig og ble rikt belønnet, og hadde uten tvil like mye kommersiell aktivitet som åndelig, lå Sceilg Mhicil avsidesliggende og tilbaketrukket ved kysten av Kerry. Gullalderen. Med kristendommen kom latinen, og med latin kom læring og litteratur. Ved en del klostre deltok en del av munkene i manuelt arbeid, men den største andelen av klostrene ble arbeidet gjort av en form for leilendinger, tjenere eller slaver som levde med sine familier på kirkejord og frigjorde tid for munkene til mer åndelige sysler. Den rikdom som ble fremskaffet skapte den irske «gullalderen», både i form av kopiering av betydningsfull litteratur, men også fremveksten av ny. Det bidro til en rik håndverkskultur som ikke bare skapte utsøkt metallarbeid, rikt utsmykkede keltisk høykors, men også bokkunst som i de irske alterbøkene og bibelmanuskripter, det mest fremragende var "Kellsboken". Et kulturelt sentrum rundt Irskesjøen. Irskesjøen ble et sentrum fra hvor en ny kultur ble utviklet blant de keltiske folkene, og kristendommen fungerte sentralt i denne prosessen. Denne formen for «øykristendom» fikk egen særskilte tradisjoner og praksis. Irland hadde aldri vært en del av Romerriket, og etablerte således en unik organisasjon rundt klostrene heller enn episkopal bispedømmer. Betydelig figurer i denne prosessen var helgenene Ninian, Palladius, og Patrick («Irlendernes apostel»), og foruten også den kvinnelige helgenen Brigid av Kildare. Samtidig med denne utviklingen var det en parallell utvikling av innvandring og bosetning til vestlige Britannia av angelsaksere fra nordlige, germanske Europa som etterhvert ble kristnet fra sør av kontinentale misjonærer. Spredning til Europa. På 500-tallet og 600-tallet etablerte irske munker klosterinstitusjoner utenfor Irland. Først fremmet av sankt Columba av Iona. Munker fra den lille øya Iona, som ligger mellom dagens Skottland og Irland, ble et betydelig sentrum for å spre seg videre. Først piktere i dagens Skottland fra 563. Munker fra Iona spredte seg over hele Skottland, og deretter ned i den angelsaksiske kongedømmet Northumbria hvor deres mest karismatiske leder sankt Aidan ble den første biskop av Lindisfarne (omtalt av Bede). Kanskje mest oppsiktsvekkende var spredningen til kontinentale Europa som "peregrini pro Christo" ("pilegrimer for Kristus"): sankt Fursa (eller Fursey) dro sørover til East Anglia etter å ha blitt gitt et klostersete på festningen Cnobesburh (nå Burgh Castle, Suffolk), og derfra vendte han seg mot Gallia hvor han og hans brødre ble kirkebyggere til han ble gravlagt i byen Péronne, en by som på grunn av sin tette forbindelser til irske munker og pilegrimer ble kjent som "Peronna Scottorum" ("Irlendernes Péronne"). Bymuren i Nürnberg fra middelalderen og i denne tyske byen etablerte irske munker et kloster. På denne tiden ble en stor strøm av irske misjonærer på kontinentet, ledet av Columbanus fra Bangor. Sammen med tolv disipler skal han ha reist fra Irland for Frankrike i 591, og grunnla klosteret Annegray i en forlatt romersk festning, og med nye tilhengere bygget han et nytt kloster i nærheten, Luxeuil, som ble en læresenter for nye rekrutter. Columbanus endte opp i Lombardia i nordlige Italia hvor han døde i sitt kloster Bobbio i 615. Sammen med sankt Benedikt av Nursia har han et ettermæle som grunnlegger av den vestlige klosterbevegelse. Irske misjonærer ledet an i reisningen av nye klostere, kjent som "schottenklöster", til langt ut på 1100-tallet, blant annet Erfurt, Nürnberg, Eichstätt, Regensburg og så langt unna som Wien i Østerrike. Den irske klosterbevegelsen ble fulgte av irske lærde i løpet av 800-tallet som fikk innpass som lærere ved skolene til kong Karl den store og hans etterfølgere. Den irske munken Dicuil skrev avhandlinger om geografi, grammatikk og astronomi. Noe senere var Sedulius Scottus en ledende lærd ved Liège som skrev dikt og om grammatikk, filosofi, og teologi. I den nordfranske byen Laon samlet irske lærde seg om den store Johannes Scotus Eriugena, Europas ledende nyplatonsk filosof. Betydningsfulle keltiske helgener som påvirket utviklingen av kristendommen blant de keltiskspråklige folkene var blant annet Dubricius, Illtud, David av Wales, Cadoc, Deiniol, Samson av Dol, Paulinus Aurelianus, Petroc, Piran, Ia av Cornwall, Brigid av Kildare, Moluag av Argyll, Kentigern, og Germanus av Auxerre. Til tross for den store europeiske kontakten kom den keltiske kristendommens egenart etterhvert i konflikt med den øvrige katolske kirke, spesielt i spørsmålet om den riktige dateringen av påsken. Det ble holdt kirkemøter i Irland, Gallia og i England, eksempelvis kirkemøtet i Whitby, hvor spørsmålet om påsken ble løst, og resulterte i godkjenningen av kun én måte å kalkulere påsken på. Egenarte tradisjoner. Ettersom keltisk kristendom er en bred og omfattende betegnelse er det vanskelig å definere presist hvilke praksiser som adskilte fra den øvrige latinske verden i Vest-Europa, unntatt i generelle vendinger. I følgende liste vil det være unntak. Episkopal struktur. I løpet av 600-tallet besto den etablerte kirkelige strukturen for katolisismen på kontinentet av en biskop for hvert bispedømme. Biskopen kunne residere på et «sete» eller en by som kunne underholde en katedral. Denne strukturen var delvis basert på den langvarige administrative organiseringen av Romerriket som hadde delt provinsene inn i «dioceses» (se "Romersk provins"). Det var etter at kristendommen hadde spredt seg over hele keiserriket, og spesielt etter den kristne keiser Konstantin den store at bispedømmer fikk en administrativ funksjon innenfor kirken. Det meste av den keltiske verden hadde derimot aldri vært underlagt Romerriket, og selv merkbare unntak som Wales, Devon og Cornwall var uansett uten byer i moderne forstand. Derfor var det behov for en helt annen kirkelig struktur for øykirstendommen, spesielt på Irland. Hva som kom ut av kristendommen på Irland var en struktur basert rundt nettverket av klostrene styrt av abbedene. Disse abbedene var av kongelig slekt. Adelen som styrte over de ulike stammene baserte sin makt på gårdsbruk og landbruk, og innenfor disse områdene installerte klostrene seg som kongelige hus og maktområder. Abbedene var klosterlig og derfor ikke nødvendigvis ordinert (de var ikke nødvendigvis prester eller biskoper), men biskoper var fortsatt nødvendige da visse sakramentale funksjoner var reservert for kun ordinerte; imidlertid, i motsetning til kontinentet, hadde disse biskopene liten autoritet innenfor den keltiske kirkelige strukturen. Kalkulering av påsken. En distinksjon ved keltisk kristendom var dens særskilte konservatisme, nærmest gammeldags i sitt uttrykk. Et eksempel er deres metode for å kalkulere datoen for påsken. Å kalkulere den riktige datoen for påsken var (og er) en komplisert prosess som innebærer en tidevannskalender. Ulike tabeller ble produsert i oldtiden som forsøkte å kalkulere påsken for en rekke år. Kristne institusjoner på De britiske øyer benyttet en beregningstabell («Celtic-84») som var tilsvarende til den som kirkefaderen Hieronymus benyttet. Imidlertid, i løpet av 500-tallet og 600-tallet hadde denne beregningstabellen blitt foreldet og ble erstattet av de til Victorius av Aquitaine og senere mer nøyaktig av de til Dionysius Exiguus. Etterhvert som den keltiske kirken etablerte fornyet kontakt med kontinentet ble man oppmerksom på avviket; de fleste grupper, som de i sørlige Irland, aksepterte oppdaterte beregningstabeller uten større vanskeligheter, med et merkbart unntak av munkene ved klosteret i Iona og dets mange underliggende klostre. Eksempelvis, de sørlige irlendere aksepterte felles påskeberegning ved kirkemøtet i Mag Léne en gang rundt 630, det samme gjorde de nordlige irlendere ved kirkemøtet i Birr en gang rundt 697, og det samme gjorde Northumbria ved kirkemøtet i Whitby i år 664. Og til slutt ble også Iona tvunget til å endre sin praksis i år 716. At det tok såpass mange år innenfor et relativt lite område fra 630 og til 716 tyder på at kalkuleringen av påsken var bare ett av mange kulturelle, politiske og teologiske motsetninger som den keltiske kirke sto overfor. Munkenes kronraking. Den romerske kronrakingen adskilte seg fra den irske som barberte av forhodet fra øre til øre. Irske munker hadde en egen kronraking, eller en egenartet metode for å klippe håret på, som skilte dem ut som munker i motsetningen til andre identiteter som krigere og bønder som bar annen hårpryd. Den kontinentale måten å rake av seg håret for munker, var å barbere av toppen av hodet og etterlate en glorie av hår. Dette skulle kanskje være som en etterligning av Kristus’ tornekrone. Den keltiske kronrakingen besto i å skjære bort alt håret på forhodet, fra øre til øre, og etterlate hår kun fra toppen og ned i nakken. Botsøvinger. På Irland utviklet det seg en egen for botsøving hvor bekjennelser ble gjort privat for en prest under en forsegling av diskresjon og hvor botsøvingen ble gitt privat og vanligvis utført like privat. Noen håndbøker som ble gjort, kalt «penitentialer», var formgitt som en rettledning for skriftefedre og som et middel for å regulere boten gitt for hver bestemte synd. I oldtiden ble bot gitt ved en offentlig ritual. Botferdige eller skriftbarn ble delt i adskilte deler av kirken i løpet av den liturgiske utøvelsen, og de kom til messen iført sekkestrie og aske i en prosess kjent som "exomologesis" som ofte innebar en form for generell bekjennelse. Det er bevis på at denne offentlige bot ble gikk forut en privat bekjennelse til en biskop eller prest ("sacerdos"), og det synes som at, for noen synder, at privat botsøvelse ble tillatt isteden. Uansett, botsøving og forsoning var oftest et offentlig ritual, stundom ikke gjentatt, og omfattet syndsforlatelse som dens konklusjon. Den irske botsøvelsen spredte seg over kontinentet hvor offentlig bot hadde fått mistillit. Sankt Columbanus har fått æren for å introdusere "medicamenta paentitentiae", «botsøvingens medisin», til Gallia på en tid hvor den hadde blitt neglisjert. Til tross for at den irske metoden møtte en del motstand var den ved år 1215 blitt etablert som standard ved det fjerde laterianske kirkemøte som etablerte en kirkerettslig vedtekt som krevde et minstemål av minst en hvert år. Landevinninger. Bridig av Kildare var den mest betydelige kvinnelige helgenen i Irland. De landevinninger for kristendommen i den keltisktalende verden er betydelige utover hva som kunne forventes. Det irske samfunnet hadde eksempelvis ingen lese- og skrivekyndighet før innføringen av kristendommen, likevel i løpet av et par generasjoner etter de første misjonærer hadde klostrene og geistlige på øya blitt integrert med den latinske bokstavkulturen. Foruten kun latin utviklet de irske geistlige et skriftlig gammelirsk språk. Likeledes tilpasset de den kristne episkopale strukturen til et miljø som var helt forskjellig fra den øvrige romerske verden. Irske munker dannet også et omfattende klosternettverk over hele Gallia og Northumbria, utøvde en inngående innflytelse større enn mange kontinentale religiøse sentre kunne som hadde antikkens tradisjoner i ryggen. Et eksempel er spredningen av kulten om sankt Peter i Gallia som hovedsakelig var et resultat av irsk innflytelse, og tilsvarende ærbødighet for pavedømmet. Således var den første utstedelse av pavelig rettighet gitt til kloster for å få frihet fra biskopelig overherredømme gitt av pave Honorius I gitt til et av Columbanus' klostre. Men kanskje det beste eksempelet er utviklingen av den irske botsøvelsen. Myter og symbolisme. Forestillingen om en «keltisk kristendom» og dens vesen har vært en pågående kilde til uenighet og symbolisme som begynte spesielt ved den protestantiske reformasjonen. En del romersk-katolske apologister har portrettert forestillingen om en atskilt tradisjon fra den romerske som anakronistisk og mytologisk, eksempelvis ved forfattere som George Buchanan som det er hentydet at han bidro til «den innledende propaganda for skaperne av den skotske kirke» ved å dikte opp forestillingen om nasjonal «keltisk» kirke i opposisjon til den «romerske». Enhver forestilling om en keltisk kirke eller en unik tradisjon er avvist hos en del forskere. Patrick Wormald har observert at «Det er vanskelig å motstå inntrykket at hva det protestantiske skriftemålet gjorde for forestillingen om en ‘keltisk’ kirke inntil 1960-tallet er nå blitt gjort av en ‘new age-hedendom’, basert på forestillingen av en form for ‘keltisk åndelighet’ angivelig atskilt av en unik ‘nærhet til naturen’». Imidlertid, hva som kan bli akseptert eller avvist som historisk fakta avleder ikke fra den symbolske egenskapen av en keltisk kirke som ble overtatt av en form for kristendom som kom med reformasjonen og andre tilsvarende politiske hendelser og som kunne bli fortolket som en tilbakevending til de sanne og opprinnelige kristne tradisjoner. En egen keltisk kirketradisjon eksisterte, beslutningen som ble gjort på kirkemøtet i Whitby om å støtte den romerske kirke resulterte i dens undertrykkelse, og en del tilhengere tok det nederlaget så tungt at de valgte å bli eremitter. I varierende grad etter reformasjonen har grunnlaget for en likestilt historisk, men midlertidig undertrykt protestantisk kirke basert på keltiske tradisjoner blitt fremmet. Den historiske berettigelse av dette er omdiskutert, men dens symbolisme er åpenbar og ble benyttet av tidligere motbevegelser i opposisjon til pavedømmet som lollardismen og tilhengerne av John Wycliffe. Nemrut (vulkan). Nemrut (tyrkisk: "Nemrut Dağı", armensk: Սարակն Sarakn, «Fjellkilde», kurdisk: "Çiyayê Nemrud") er slumrende vulkan i østlige Tyrkia, nært Vansjøen ved. Vulkanen er oppkalt etter den bibelske kong Nimrod som legenden hevder styrte over dette området på 2100-tallet f.Kr. Nemrut er også navnet på et annet fjell i Tyrkia, i Adiyaman. Sist vulkanen hadde et utbrudd, var på 1600-tallet. Beskrivelse. Nemrut-fjellet ligger i nærheten av Tatvan, en liten by i den østlige anatoliske provinsen Bitlis Fjellet stiger opp fra sørvestlige bredden av Vansjøen, og går inn i distriktet Ahlat i nord. Fjellet er 3 050 meter høyt og dens elliptiske krater har en diameter på mellom 7 og 8 km. Den vestlige delen av krateret inneholder en stort kaldtvannsinnsjø med rundt 155 meters dybde. Det er også en liten varmvannsinnsjø med temperatur som når 60 °C avhengig av vulkanens fortsatte aktivitet. King Edward Point. a>. Grytviken er markert med rødt. King Edward Point til venstre ved moloen. King Edward Point, Grytviken i venstre bildekant. King Edward Point (forkortet "KEP") er en odde på øya Sør-Georgia i Søratlanteren. Stedet har siden 1909 vært Storbritannias hovedsete på øya, hvor den britiske magistraten har sin administrasjon. King Edward Point ligger i Cumberland East Bay, like ved den tidligere hvalfangststasjonen Grytviken. Området ble kartlagt av en svensk antarktisekspedisjon i 1901-04 under ledelse av Otto Nordenskiöld. Stedet fikk sitt navn i 1906 etter Edvard VII av Storbritannia. King Edward Point ble av norske hvalfangere omtalt som Sauodden på grunn av at sauer beitet på denne odden. British Antarctic Survey har siden 22. mars 2001 drevet en forskningsstasjon her. Forskningsstasjonen har et mannskap på 18 om sommeren og ni om vinteren. I tillegg har de britiske myndighetene stasjonert to personer. Marta Evelyn de Rivera. Marta Evelyn de Rivera (født 11. november 1961) er en salvadoransk økonom. Hun har vært vise-sentralbanksjef i El Salvadors sentralbank siden 2004. Hun er utdannet fra Det polytekniske universitetet i El Salvador og Universidad Tecnológica, og har også utdanning innen totalkvalitet fra Fundación Empresarial para el Desarrollo Educativo. Evelyn de Rivera har også hatt flere andre lederstillinger i sentralbanken før hun ble vise-sentralbanksjef, bl.a. internasjonal direktør, og hun har ledet flere avdelinger. Raymond Poulidor. Raymond Poulidor, ofte med kallenavnet Pou-Pou, (født 15. april 1936) i Masbaraud-Merignat, Frankrike), er en tidligere profesjonell fransk syklist. Han var kjent som «den evige toer» etter å ha blitt nr. 2 i Tour de France tre ganger (og nr. 3 fem ganger). På tross av gode sammenlagtplasseringer og 14 deltakelser i Touren fikk han aldri sjansen til å kjøre i den gule trøya. Han vant Vuelta a España i 1964, og har blant annet en sølvmedalje og tre bronsemedaljer fra VM, fem seirer i Critérium International, to seirer i Dauphiné Libéré og to seirer i Paris-Nice. Nemesis Divina. "Nemesis Divina" (utgitt 1996) er det tredje albumet av det norske black metal bandet Satyricon. Det inneholder blant annet den populære låten «Mother North». Tekstene omhandler i all hovedsak kristendom og hvordan det etter deres mening har påvirket vårt samfunn i negativ retning. Albumet starter med at Styr sier setningen: «This is Armageddon» (dette er dommedag). Albumet ble innspilt i Waterfall Studios. Nord Lead. Nord Lead er en virtuelt analog subtraktiv synthesizer utviklet i Sverige av Clavia, og utgitt første gang i 1995. Nord Lead ble utviklet for å emulere de klassiske analoge lydene fra Roland TB-303 og Minimoogen. Nord Lead regnes av mange i dag for i seg selv å være en klassisk synthesizer. Ulikt analoge synthesizere benytter Nord Lead seg av digitale signalprosessorer programmert til å emulere både subtraktiv syntese og FM-syntese (engelsk: frequency modulation synthesis). Versjoner. Den første versjonen kom i 1995, og hadde 4 til 12 stemmer polyfoni, to oscillatorer, to LFOer og 48 veide tangenter. To år etter kom Lead 2, som bl.a hadde fått utvidet polyfonien til opp til 16 stemmer, samt én tangent mer enn originalen. Nord Lead 3 fra 2001 har 24-stemmers polyfoni, større knapper og kontrollere enn forgjengerne og et forbedret brukergrensesnitt med LED-display. Denne har også forbedret oscillasjon, med to separate grupper med seks bølgeformer hver. Clavia introduserte i 2003 Nord Lead 2x, en bedre utgave av Lead 2, med 20-stemmers polyfoni. Clavia valgte å gi ut en ny versjon av Lead 2 grunnet høy etterspørsel etter denne kombinert med høy pris på Lead 3. Alle Nord Lead finnes også i rack-versjoner. Nord Modular og Micro Modular. Nord Modular er en mini-variant av Nord Lead, med kun 25 tangenter. Ulempen, men for mange også fordelen, er at denne må kobles til en datamaskin. Micro Modular er uten tangenter og med redusert polyfoni, fra 32 stemmer til 4. Carl H. Eigenmann. Carl H. Eigenmann (født 9. mars 1863, død 24. april 1927) var en iktyolog som sammen med sin kone Rosa Smith Eigenmann beskrev mange av fiskene i Amerika. Han ble født i Flehingen i Tyskland. I en alder av 14 flyttet han til Rockport i Indiana. I løpet av noen år hadde han immatrikulert seg ved Indiana University, hvor han studerte under David Starr Jordan. Eigenmann tok bachelorgrad i 1886. Like etterpå dro han til California hvor han møtte Rosa Smith. De giftet seg 20. august 1887 og dro deretter til Harvard University hvor de studerte samlingene fra Louis Agassiz og Franz Steindachner, og produserte sine første samarbeidspublikasjoner. De flyttet til San Diego i 1888, hvor han arbeidet som kurator for et naturhistorisk samfunn. Han mottok doktorgrad fra Indiana i 1889 og tok en professorat i zoologi i 1891. I 1892 finansierte Albert C. L. G. Günther Eigenmanns første ekspedisjon, en tur gjennom vestlige Nord-Amerika hvor mange nye arter ble samlet inn. Senere ekspedisjoner fokuserte på de blinde fiskene og salamanderne i huler i Indiana, senere i huler i Texas, Missouri og Cuba. Etter en tur til Albert-Ludwigs-Universität Freiburg i 1905-7, ble Eigenmann i 1908 dekan for Indianas forskerskole. Samme år fikk han støtte fra Carnegie Museums of Pittsburgh for en tur til Sør-Amerika, og i september 1908 tok ekspedisjonen fatt. De kom tilbake med 25 000 spesimener, som førte til at 128 nye arter og 28 nye slekter ble beskrevet. Sener turer gikk til Colombia (1912) og Andes (1918). Rosa fortsatte å samarbeide med ham gjennom disse årene, men i mindre grad. Av deres fem barn var en datter funksjonshemmet, og Rosa tok mesteparten av arbeidet som dette medførte. Eigenmanns siste år brukte han på å skrive rapporter om sine tidligere ekspedisjoner, og hjelpe yngre kolleger i å forberede sine egne turer. Han ble valgt inn i United States National Academy of Sciences i 1923. Da Carl fikk slag i 1927, flyttet familien tilbake til San Diego. Han døde i april 1927. I 1970 ble et nybygget internat ved Indiana University Bloomington oppkalt etter Carl H. Eigenmann. Holmlia-drapet. a> 26. januar 2011, ti år etter han ble drept. Holmlia-drapet var et knivdrap 26. januar 2001 på Holmlia i Oslo hvor Benjamin Labaran Hermansen (født 29. mai 1985) døde. __NOTOC__ Drapet skjedde like før midnatt fredag 26. januar 2001. Det var personer fra den nynazistiske grupperingen BootBoys som stod bak ugjerningen. Joe Erling Jahr, Ole Nicolai Kvisler og Veronica Andreassen ble dømt til henholdsvis 18, 17 og 3 års fengsel for drapet. Ettersom drapet var rasistisk motivert, mobiliserte det store deler av Norge. Over hele landet ble det arrangert fakkeltog for å vise avsky mot drapet. Spesielt i Oslo var oppslutningen stor; 40 000 mennesker deltok i den nærmest spontane markeringen den 1. februar 2001 26. januar 2011, på dagen ti år etter etter det rasistiske drapet på Benjamin Hermansen gikk over 5000 mennesker i fakkeltog fra Youngstorget. Ettermæle. Hermansen ble gravlagt 6. februar 2001. Da ble sangen «Song to Benjamin» presentert for andre gang (første gang var for ungdommene i nærmiljøet). Sangen ble senere spilt inn i studio med artister som Noora Noor og Briskeby. Benjaminprisen. I 2002 ble det opprettet en egen pris til minne om Hermansen: Benjaminprisen. Den deles ut 27. januar hvert år i forbindelse med de sovjetiske styrkenes frigjøring av konsentrasjonsleirene Auschwitz og Birkenau denne dagen. Det ble også satt opp en minnestøtte for Benjamin like ved dødsstedet på Holmlia. Ideen kom fra vennene hans på Holmlia. Weltzin-testamentet. Clara Dorothea Weltzin (1925–2007) testamenterte 250 000 norske kroner til Ole Nicolai Kvisler, noe som skapte store overskrifter i norsk presse, og det var også tvil om lovligheten av dette. Rosa Smith Eigenmann. Rosa Smith Eigenmann (født 7. oktober 1858, død 12. januar 1947) var den første kvinnelige iktyologen som gjorde seg bemerket. Hun publiserte først alene, og senere med ektemannen Carl H. Eigenmann, noe som har ført til at rundt 150 arter av fisk i dag er kreditert til «Eigenmann & Eigenmann». Hun ble født i Monmouth i Illinois, den yngste av ni søsken. Familien kom opprinnelig fra California, og hadde flyttet til Illinois for å starte en avis, en Rosa hadde dårlig helse så de dro tilbake til California og bodde i San Diego. Hun var interessert i den lokale naturhistorien fra tidlig alder, og ble med i San Diego Society of Natural History. David Starr Jordan besøkte San Diego i 1879, og traff Smith da, enten på et møte i samfunnet eller fordi han leide hest og vogn hos faren hennes. På denne tiden hadde hun oppdaget den blinde fisken "Othonops eos" i huler under Point Loma. Jordan ble imponert og oppfordret henne til å studere med ham ved Indiana University. Hun tilbrakte to år der, men måtte returnere hjem på grunn av sykdom i familien. Mens hun var der møtte hun medstudenten Carl og fortsatte å korrespondere med ham etter at hun dro til San Diego igjen. Hun publiserte også en formell beskrivelse av "Othonops eos" og andre fisker. Carl kom til California etter at han hadde tatt sin bachelorgrad, og de giftet seg 20. august 1887. De dro deretter til Harvard University hvor de studerte samlingene, og Rosa ble den første kvinnen som gikk hovedfagskurs ved Harvard. De publiserte også de første av mange samarbeider. Etter flere år i San Diego ble Carl professor ved Indiana. Rosa fortsatte å samarbeide med ham gjennom disse årene, men i mindre grad. Av deres fem barn var en datter funksjonshemmet, og Rosa tok mesteparten av arbeidet som dette medførte. Da Carl fikk slag i 1927 flyttet familien til San Diego. Etter at han døde i april samme år, forble hun der, men ikke lenger aktiv innen vitenskapen. Karen Pinholt. Karen Pinholt (født 27. februar 1975 i Danmark) var fra 1. juli 2008 leder i LLH – Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Hun ble gjenvalgt på landsmøtet i juni 2010, med gikk av som leder med virkning fra 1.1.2011 etter eget ønske. Hun ble etterfulgt av Bård Nylund. Pinholt har bodd i Norge siden 1999. Hun er utdannet cand.polit. ved Universitetet i Oslo, og har vært rådgiver i Fiskeri- og kystdepartementet før hun ble valgt til leder i LLH. Hun ble valgt til medlem i LLHs sentralstyre i 2006. Pinholt har siden 2004 vært aktiv i Foreningen for Partnerskapsbarn, og har tidligere også vært politiker for Socialdemokratiet i Danmark. Pinholt arbeider i dag som kommunalsjef i Nittedal kommune. Polypol. Polypol er en markedsform med mange små tilbydere i form av produsenter og selgere. I en slik situasjon er ingen av markedsaktørene store nok til å kunne påvirke prisene i særlig grad. John Edward Gray. John Edward Gray (født 12. februar 1800, død 7. mars 1875) var en britisk zoolog. Han var storebror til George Robert Gray og sønn av farmakologen og botanikeren Samuel Frederick Gray. John Gray var zoologiinspektør ved British Museum i London fra 1840 til 1874. Han utga adskillige kataloger over museets samlinger, hvilke også inneholdt omfattende diskusjoner om dyregrupper samt beskrivelser av nye arter. Han forbedret de zoologiske samlingene og gjorde dem til noen av de beste i verden. Gray var født i Wallsall, men familien flyttet til London hvor han studerede medisin. Han hjalp faren med å skrive "The Natural Arrangement of British Plants" (1821). Gray ble ansatt ved British Museums zoologiske avdeling i 1824 for å hjelpe John George Children med å katalogisere reptilsamlingen. I 1840 overtok han Childrens post som zoologiinspektør. Gjennom de 50 år da han var ansatt ved British Museum skrev Gray nesten 500 avhandlinger, hvorav mange beskrev nye arter, bl.a. afrikansk palmeruller, baykatt, berghøne, karakal og tartarfalk. Han står også oppført som autor for grupper som eplesnegler, kenguruer, menneskeaper, pungrotter, storker og stålormer. De meste kjente krypdyrene i Australia er som regel beskrevet av Gray: krageagam, blåtungeskinker, torndjevel og gouldvaran. Duopsoni. Duopsoni er en markedsform med to etterspørrere (kjøpere) og mange små tilbydere (selgere). Det er den rake motsetningen til duopol, hvor det er bare er to selgere. Aktører i en duopsoni har stor innflytelse på selgerne og kan dermed presse prisene ned i stor grad. Edward Blyth. Edward Blyth (født 23. desember 1810, død 27. desember 1873) var en engelsk zoolog og kjemiker. Han er kjent som en av grunnleggerne av indisk zoologi. Han ble født i London. I 1841 reiste han til India for å bli kurator for Royal Asiatic Society of Bengal. Han oppdaterte museets kataloger og publiserte "Catalogue of the Birds of the Asiatic Society" i 1849. Han fikk ikke gjort mye feltarbeid selv, men mottok og beskrev mange fuglespesimener fra Allan Octavian Hume, Samuel Tickell, Robert Swinhoe og andre. Han var kurator til 1862, da dårlig helse tvang ham til å reise tilbake til England. "The Natural History of the Cranes" ble publisert i 1881. Graceland. Graceland var Elvis Presleys hovedhjem fra 1958 til hans død i 1977. Her ble han funnet død på badet av sin forlovede Ginger Alden på ettermiddagen den 16. august 1977. Graceland er idag åpnet for publikum som valfarter i tusentall årlig for å se hvordan «The King of Rock 'n' Roll» bodde og levde. De kommer også for å se hans grav i den store parken ved Graceland. Her er Elvis gravlagt sammen med sine foreldre og en av bestemødrene sine. Sirkulær sektor. Den grønne delen er en sektor av sirkelen Sirkulær sektor er en del av en sirkel delt ifra midten (kakestykke).Hvis en sirkel er delt opp i åtte deler, består den av åtte sektorer. Et eksempel på en by som er bygd etter sektorer, er Midgar i spillet Final Fantasy VII. Triopol. Triopol er en markedsform med tre dominerende tilbydere. Mindre markedsaktører kan forekomme, men disse vil ikke være store nok til å kunne påvirke prisene i særlig grad. Ufullkommen konkurranse. Ufullkommen konkurranse, også kjent som imperfekt konkurranse er en samlebetegnelse for alle markeder hvor betingelsene for fullkommen konkurranse ikke blir møtt. Fordi fullkommen konkurranse er en idealtype, vil markeder i praksis ha store vanskeligheter for å kunne praktisere dette, om i det hele tatt. Ufullkomne markeder kan bedres ved hjelp av offentlige reguleringer og tilsyn. I Norge har konkurransetilsynet som hovedoppgave å håndheve konkurranseloven som skal sørge for å fremme konkurranse. Carassius. "Carassius" er en slekt fisk i karpefamilien. De skiller seg fra de nært beslektede karpene ved at de ikke har skjeggtråder, samt at svelgetennene står i en enkel rad, fire på hver side. Artene i slekten er alle av relativt beskjeden størrelse i forhold til karpene. Den vanligste arten her til lands er karuss. Den klassiske gullfisken hører også hjemme i denne slekten. Dominique Arnold. Dominique Arnold (født 14. september 1973 Long Beach, California) er en friidrettsutøver (110 meter hekk) fra USA. Han har historiens tredje raskeste tid på distansen med 12.90 s (+1.1 m/s). Tiden er også nasjonal rekord i USA. GetBackers. "Get Backers" er en mangaserie skrevet av Yuya Aoki og illustrert av Rando Ayamine. Serien ble publisert mellom 1999 og 2007. Den oppnådde stor suksess og det ble utgitt hele 39 bøker i serien. Det ble laget en animert tv-serieversjon av serien i 2002 som gikk i omtrent et år over 49 episoder. Den gikk opprinnelig i Japan, men gjennom Animax har serien nådd andre deler av verden som Øst-Asia, Sørøst-Asia, Sør-Asia og Sør-Amerika. Bilateralt monopol. Bilateralt monopol er en markedsform hvor man har en situasjon med både monopol (én tilbyder) og monopsoni (én etterspørrer) i samme marked. Begge aktører har stor markedsmakt, men er samtidig svært avhengige av hverandre for å sørge for fremtidig drift. Prisene vil i et slikt marked avhenge av partenes forhandlingsevne og vil normalt ligge på et nivå som begunstiger begge parter til en viss grad. Sara Simeoni. Sara Simeoni (født 19. april 1953 i Rivoli Veronese) er en italiensk tidligere friidrettsutøver (høydehopper) som konkurrerte i 1970- og 1980-årene. Simeoni første mesterskapsmedalje var bronsen i EM 1974. Under OL 1976 i Montreal tok hun sølvmedaljen etter Rosemarie Ackermann. I EM 1978 i Praha fikk hun revansje på den østtyske utøveren, da hun ikke bare tok EM-gull, men samtidig satte ny verdensrekord med 2,01. Dette resultatet, Simeonis høyeste i løpet av karrieren, stod som italiensk rekord til 2007, da Antonietta Di Martino forbedret den. Høydepunktet i Simeonis karriere kom under OL 1980 i Moskva der hun vant gull. Under EM 1982 i Athen måtte hun nøye seg med tredjeplassen, og mistet samtidig verdensrekorden Ulrike Meyfarth som oppnådde 2,02 i finalen. Simeoni deltok også i OL 1984 i Los Angeles, der hun fikk sølv etter at hun igjen ble slått av Meyfarth. Etter EM 1986, der Simeoni ikke kom til finaleomgangen, valgte hun å avslutte karrieren. Monopsoni. Monopsoni (også kalt kjøpermonopol) er en markedsform med én stor, dominerende etterspørrer (kjøper). Denne kjøperen har stor markedsmakt og er i posisjon til å presse ned prisene i markedet. Det er den rake motsetningen til monopol, hvor det kun er én tilbyder. Nemrut (fjell). Den pyramideliggende toppen av fjellet Nemrut. Statuer av guder og konger, og pyramidelignende gravhelligdom for kong Antiochos som strekker seg opp bak, reist ved toppen av fjellet Nemrut. Nemrut (tyrkisk: "Nemrut Dağı"; armensk: Նեմրութ լեռ) er et 2 134 meter høyt fjell i provinsen Adiyaman i sørøstlige Tyrkia. Det er plassert på UNESCOs liste for verdensarven. Det er kjent for at ved toppen finnes det flere statuer fra antikken som ble oppført av kong Antiochos av Kommagene på 100-tallet f.Kr. rundt det som man antar er en kongelig grav. Nemrut er også navnet på et annet fjell i Tyrkia, se Nemrut i Bitlis. Lokalisering og beskrivelse. Fjellet ligger 40 km nord for Kahta i nærheten av byen Adıyaman. I 62 f.Kr. bygde kong Antiochos I av Kommagene på fjelltoppen en gravhelligdom flankert av en rekke store statuer på rundt 8 til 9 meter høye. De representerer ham selv, to løver, to ørner og ulike greske, armenske og iranske guder, slike som Herakles-Vahagn, Zevs-Aramazd eller Oromasdes (assosiert med den iranske guden Ahura Mazda, Tyche og Apollon-Mithras. Disse statuene var en gang anbrakt med navnene til hver gud innskrevet på dem. Hodene til statuene har ved et tidsrom blitt fjernet fra resten og ligger nå spredt utover området. Mønsteret i ødeleggelsen av hodene, merkbart særlig nesene, antyder at de ble bevisst ødelagt, antagelig grunnet overbevisning om ikonoklasme. Statuene har ikke blitt restaurert til deres opprinnelige posisjoner. Stedet har også steinplater med figurer i relieff på seg som man antar en gang utgjorde en store frise. Disse steinplatene viser forfedrene til Antiochos som omfatter både grekere og persere. De samme statuene og forfedrene funnet stedet kan også bli funnet i gravhaugen på stedet som 49 meter høy og 152 meter høy i diameter. Statuene synes å ha ansiktstrekk i gresk stil, men persiske klær og hårfrisyrer. Det vestlige området har en store steinplate med en løve som viser et arrangement med stjerner og planetene Jupiter, Merkur og Mars for 7. juli 62 f.Kr. Det kan være en indikasjon på når konstruksjonen for dette monumentet ble påbegynt. Den østlige delen er godt bevart og består av flere lag med fjell og en sti som følger fjellets sokkel, beviselig en gangveg med mur som knyttet de østlige og vestlige terrassene sammen. Mulig bruk av dette stedet er antatt å ha vært for religiøse seremonier grunnet det astronomiske og religiøse vesen til monumentet. Arrangementet av slike statuer er kjent ved begrepet "hierothesion". Tilsvarende opplegg har blitt funnet i Arsameia ved Nymphaios ved hierothesion for far til Antiochos, Mithridates I av Kommagene. Antikkens historie. Da det hellenistiske Selevkideriket ble beseiret av romerne i 189 f.Kr. i slaget ved Magnesia begynte deres rike å falle fra hverandre og nye kongedømmer etablerte seg av lokale høvdinger. Kommagene var et av de lokale rikene som oppsto fra det tidligere Selevkideriket, og utgjorde et kongedømme mellom Taurusfjellene og elven Eufrat. Innenfor dette området var det et mangfold av kulturer som etterlot dets hersker fra 62 til 38 f.Kr., Antiochos, til gjennomføre et særskilt dynastisk-religiøst program som omfattet ikke bare greske og persiske guddommer, men også Antiochos og hans familie. Dette religiøse programmet var muligens et forsøk på å forene sitt multietniske kongedømme og sikre sin slekt kongelig autoritet. Antiochos støttet kulten som fremmet lykke og frelse. Mange av monumentene på fjellet Nemrud er ruiner av Kommagenes kongelige kult. Det viktigste området for kulten var Antiochus' grav som var dekorert av enorme statuer av kalkstein. Selv kom kongekulten ikke varte lenge etter Antiochus, fikk flere av hans etterkommere bygget deres egne graver på Nemrud. Rundt halve året er fjelltoppen dekket av snø, noe som også har bidratt til statuene og monumentets forfall. Moderne historie. Stedet ble utgravd i 1881 av Karl Sester, en tysk ingeniør som egentlig bygde transportruter for det osmanske rike. Siden har tyrkisk, amerikanske og tyske arkeologer gjort mer faglig korrekte utgravninger, særlig ved Friedrich Karl Dörner og den amerikanske American Schools of Oriental Research, ledet av Theresa Goell i 1953. Påfølgende utgravninger har ikke avslørt Antiochus' grav. Den er uansett antatt å være stedet for hans gravleggelse. Statuene, som alle er blitt halshugd, har ikke blitt restaurert slik de en gang var. I 1987 ble helligdommen erklært som kulturarv i UNESCOs liste over verdens kulturarv. Regionen ble erklært en nasjonal park i 1988. Ulrike Meyfarth. Ulrike Nasse-Meyfarth (født 4. mai 1956 i Frankfurt am Main) er en tidligere tysk høydehopper, to ganger olympisk mester. Karriere. Meyfarth viste tidlig sitt store talent. Allerede som 15-åring ble hun overraskende nummer to i det tyske mesterskapet. Året etter gjentok hun bedriften, og kvalifiserte seg som den tredje tyske høydehopperen til Ol 1972 i München. I OL-konkurransen var Meyfarth en av få kvinnelige utøvere som benyttet seg av den nye teknikken som amerikaneren Dick Fosbury hadde introdusert fire år tidligere, "Fosbury flop". Foran hjemmepublikum greide Meyfarth å forbedre sin egen bestenotering med 5 cm til 1,90. Dette holdt til gullmedalje foran Bulgarias Jordanka Blagojeva og forhåndsfavoritten, østerrikske Ilona Gusenbauer. Mens publikum feiret seieren, la Meyfarth listen på ny verdensrekordhøyde, 1,92. Denne høyden gikk hun også over. Meyfarth er tidenes yngste vinner av en individuell friidrettsøvelse. Tenåringen hadde problemer å takle den plutslige populariteten og medieoppmerksomheten etter OL-gullet. I årene etter triumfen bremset karrieren opp. Resultatene uteble, og den personlige bestenoteringen greide hun ikke å forbedre før i 1978. Det ble etterhvert stilt spørsmålstegn bak hennes OL-gull som mange begynte å se på som flaks. Under OL 1976 i Montréal greide hun ikke å kvalifisere seg til finalen, og under EM 1974 og kom hun på syvende og femte plass. Comeback. Meyfarth svarte med å bytte trener og klubb til 1978 sesongen og å jobbe seg tilbake til bedre prestasjoner. Under EM i friidrett 1978 greide hun en femte plass med ny tysk rekord på 1,95 m. Deretter abonnerte hun på tyske mestertitler for de neste fem år. I juli 1980 greide hun for første gang å hoppe over 2 m. Under EM i Athen tok hun gull og forbedret verdensrekorden til 2,02 m. I 1983 tok hun sølv i det første verdensmesterskapet i friidrett i Helsingfors etter en spennende duell med russiske Tamara Bykova. 21. august 1983, under et friidrettsstevne i London, hoppet både Meyfarth og Bykova 2,03, 1 cm høyere enn den tidligere verdensrekorden. Fire dager senere forbedret Bykova rekorden med ytterligere én centimeter. OL 1984 i Los Angeles var den siste store konkurransen Meyfarth deltok i. Med et hopp på 2,02 sikret Meyfarth seg gullmedaljen foran italienske Sara Simeoni. 12 år etter lekene i München sikret hun seg dermed sitt andre OL-gull. Meyfart er gift og har to døtre. Hun er fortsatt populær i Tyskland og har engasjert seg i mange år for rekruttering til friidrett og kreftsyke barn. Hun jobber som trener og talentspeider for sin gamle klubb TSV Bayer 04 Leverkusen. Süphan. Süphan Dagi er et fjell i Tyrkia, nord for Vansjøen. Fjellet er 4058 moh. og er landets nest høyeste vulkan. Zafer Gözet. Zafer Gözet (født 21. september 1965 Konya i Tyrkia) er en tyrkisk marxist-leninist og tidligere leder av Norges Kommunistiske Parti (2001–2010). Gözet er leder for Buskerud og Vestfold NKP. Han er født og oppvokst i Tyrkia og han innvandret til Norge i femtenårsalderen sammen med sin familie. Etter lang kontakt med NKP gjennom hele 1980-årene, valgte han i begynnelsen av 1990-årene å melde seg inn. Han har vært fra 2000 leder av Buskerud og Vestfold NKP, og i 2001 ble han valgt som leder av NKP. Fra 1997 til 2002 var han også medlem av Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndigheter. Han er styremedlem i Buskerud SL og hovedtillitsvalgt i Drammen kommune, samt leder av foreningen Drammen og omegn SL (Skolenes landsforbund). Gözet var en av pådriverne i splittelsen med Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU), og var med i ungdomsutvalget som gjenreiste den kommunistiske ungdomsbevegelsen. Zafer Gözet står på 1. plass på NKPs liste i Buskerud ved stortingsvalget i 2009. Rasisme. Rasisme betegner oppfatningen om at arten "homo sapiens" – menneske – kan deles inn i forskjellige raser, hvorav noen er mer intelligente eller har andre egenskaper som gjør dem mer verdifulle enn andre. Rasistiske oppfatninger brukes av noen til å legitimere diskriminering rettet mot grupper eller individer med annen etnisk bakgrunn enn dem selv. Rasisme finner ofte grobunn i samfunn der økonomiske og sosiale forskjeller kan knyttes til visse folkegrupper. Begrepet rase er upresist og omdiskutert, og anvendt på mennesker betrakter de fleste biologer det i dag som meningsløst og uten vitenskapelig basis. Det er imidlertid et legitimt begrep innen humangenetikk og i omtale av tamdyr, der varianter er frembrakt ved planmessig avl. Et eksempel på dette er underarten tamhund, som deles inn i en rekke hunderaser. På engelsk avløste begrepet "racism" det tidligere "racialism", som "Oxford English Dictionary" definerte som «troen på en bestemt rases overlegenhet», med henvisning til første registrerte bruk i 1907. Kortformen "racism" oppsto i 1930-årene Oxford Dictionary angir 1936 som første registrerte forekomst av "racism" og definerer begrepet som «the theory that distinctive human characteristics and abilities are determined by race» og som synonym for "racialism". Begrepet rasisme skal også ha vært brukt av Lev Trotskij i 1930, i Istorija russkoj revoljutsii («Den russiske revolusjons historie». Rasisme kan også defineres til et "system" som medfører undertrykking basert på rasemessig forskjellsbehandling. Den personlige oppfatningen betyr i en slik definisjon lite, det er systemet (staten, organisasjonen osv.) som står for rasismen. Se forøvrig etnokrati. Begrepet rasisme oppsto først i venstreradikale kretser i det 19. århundre, men har senere blitt brukt for å beskrive forskere, politikere og enkeltmennesker som hevder at det finnes ulike menneskeraser med biologiske forskjeller. Til tross for at begrepet er ungt, er rasismen i seg selv eldre enn den vitenskapelige raseforskningen. De fleste folkegrupper og nasjoner gjennom tidene har diskriminert mot andre folkegrupper på bakgrunn av etnisitet eller nasjonal opprinnelse. Rasismen nådde sitt høydepunkt i nyere historie med den europeiske og amerikanske slavehandelen med afrikanere, holocaust og apartheid som noen eksempler. Rasisme oppstår oftest der det forekommer store demografiske endringer over kort tid, eller der det finnes store kulturelle og sosiale forskjeller mellom distinkte folkegrupper. Ordet og idéen «rase». Historikere er ikke enige om når begrepet «rase» oppstod blant mennesker. På den ene siden har man dem som mener at det alltid har eksistert, på den andre dem som som plasserer det så sent som i det 19. århundre. Inndelingen av mennesker i grupper basert på ytre, anatomiske trekk eller antatt geografisk opprinnelse er, uansett hvem som har rett, eldre enn begrepet rasisme. "Oxford English Dictionary" angir at ordet «rasisme» først ble brukt i 1930-årene og var distinkt fra «raseteori», som hadde blitt brukt i et århundre før dette. På fransk opptrer ordet første gang i en ordbok i 1932, da definert som «et navn som gis til tyske nasjonalsosialister, som angir ikke bare nazi-partiet NSDAP, men hele bevegelsen». Rasisme. Rasisme som idé står for troen på at det går å dele inn menneskeheten i ulike raser, hvorav noen er høyerestående og andre er laverestående. På 1800 tallet mente man innenfor vitenskapen at mennesker fra forskjellige steder i verden hørte til forskjellige menneskeraser. Disse forskjellige menneskerasene mente man hadde spesielle medfødte egenskaper som bare hørte til denne spesifikke rasen. Man mente at noen raser kunne være spesielt modige, eller at andre kunne være mer eller mindre intelligente enn de andre rasene. Forskere som er tilhengere av raseteorier deler gjerne menneskeheten inn i minst tre raser: den kaukasoide, den mongolske og den negroide rase. Dette var koblet sammen med blant annet geografisk utbredelse og enkelte utseendemessige kriterier. Det er i dag bred enighet om at det ikke finnes biologisk grunnlag basert på DNA alene for å dele menneskeheten inn i flere underarter eller «raser». I en artikkel «Rasisme i Finnmark» (1981) hevdet sosialmedisiner Per Fugelli at han hadde undersøkt fordommer mot samer blant norske. De var: «late, kravstore, dumme, upålitelige, urenslige og drikkfeldige». Den samme ramsen av adjektiver kommer ofte om ethvert minoritetsfolk. Han konstaterte i samme artikkel at selv om fordommene noen ganger kunne ytre seg som ren voldstrakasering, var det som oftest i form av vitsing og nedlatenhet. En undersøkelse gjort året etter, viste at 67% av det norske folk syntes fremmedarbeidere var et hyggelig innslag i våre gater, mens 47% mente de burde reise tilbake til sine egne land. Denne undersøkelsen tar forbehold om at en del av dem som svarte på undersøkelsen ikke hadde vært i kontakt med innvandrere, verken sosialt eller på arbeidsplassen. En undersøkelse gjort nylig av NOP Research Group i Storbritannia viste at kontoransatte kan bruke noe av arbeidstiden til å formidle e-poster med rasistisk innhold. Nesten 30% av deltagerne innrømmet at de hadde sendt e-post med rasistisk eller diskriminerende innhold, men i mange tilfeller var ordet rasisme ikke entydig definert for dem, slik at det ikke finnes vitenskapelig belegg for å hevde at deres e-poster faktisk var av rasistisk karakter. Etniske grupper. En gruppe mennesker som deler flere fellestrekk, for eksempel: språk, religion eller boligområde, kalles etniske grupper. De kan kun kalles etniske grupper hvis de selv mener de har en egen kulturtradisjon som skiller dem fra andre. Antisemittisme. Etter holocaust tok historikere fatt i forholdet mellom antisemittisme og annen rasisme. Man fant distinkte forskjeller mellom den tradisjonelle katolsk-kirkelige antisemittisme og den moderne rasisme; i førstnevnte var det religiøse faktorer mer enn rasetilhørighet som lå til grunn. Den moderne antisemittisme, derimot, kan enklere defineres som en spesifikk form for rasisme. Raseteoriene på 1800-tallet. Arthur de Gobineaus "Essai sur l'inégalité des races humaines" (1853–1855) var en milepæl i utviklingen av rasismen, sammen med Vacher de Lapouges "antropososiologi" og Herders anvendelse av rasebegrepet på nasjonalistisk teori, som førte til utviklingen av militant etnisk nasjonalisme. De forutsatte den historiske eksistensen av nasjonale raser som "tyskere" og "franskmenn", som hadde utviklet seg fra de opprinnelige raser, som "den ariske rase", og mente at politiske grenser måtte forholde seg til det de beskrev som rasemessige grenser. På 1900-tallet har historikere vurdert om tanken på rasemessige overlegenhet og underlegenhet kom fra Amerikas forente stater i årene etter den amerikanske borgerkrigen, og at den europeiske tradisjonen egentlig var mer basert på nasjoner enn raser frem til dette. En annen teori er at rasismen som ideologi oppstod under kolonitiden. Med kolonisering, utbytting, overgrep, jakt og drap av urbefolkning oppstod snart et behov for å legitimere disse handlingene. Dermed begynte forskere å arbeide for å påvise at hele folkeslag var født med forskjellige typer egenskaper. De hvite europeiske forskerne slo fast at nettopp hvite europeiske mennesker var født ærlige, intelligente og flittige, mens afrikanere var født dumme, løgnaktige og griske. Forskerne trakk opp grensene mellom forskjellige «menneskeraser». «Rasene» skulle også rangeres. Kanskje ikke veldig overraskende slo forskerne fast at «den hvite rasen», europeerne, sto øverst i rang. Fascisme og nasjonalsosialisme. Et vendepunkt i rasismens historie kom med nasjonalsosialismen, som baserte mye av sin politiske agenda på antisemittisk retorikk og teorier om rasemessig over- og underlegenhet. Forståelsen av den ytterste konsekvens av dette – holocaust – kom for de fleste først etter utbruddet av andre verdenskrig. Noen anti-nazistiske organisasjoner hadde blitt opprettet i løpet av 1930-årene, men med krigsutbruddet begynte den allierte propagandamaskinen å rette søkelyset mot rasismen i Tyskland. Ved krigens slutt hadde båndet mellom nazisme og rasisme blitt befestet i folks tanker, og det var en svært utbredt oppfatning at rasisme var noe som måtte bekjempes. Rasismen i USA. I USA var rasismen grunnfestet. Landet hadde brukt afrikanere som slaver siden 1600-tallet, inntil slaveriet ble opphevet i de ti oppørske sydstatene gjennom "proklamasjonen om emansipering" i 1863, og i de gjenværende slavestatene i nord ved den 13. grunnlovsendring i 1865. "Rekonstruksjonsperioden" etter borgerkrigen ga de tidligere slavene fulle politiske rettigheter, men dette førte til økende rasistisk motivert diskriminering i sydstatene. Mange stater innførte etter 1877 såkalte "Jim Crow-lover" som begrenset stemmeretten, og som befestet rasediskriminering i alle offentlige sammenhenger; på skoler, transportmidler, spisesteder og offentlige toaletter osv. Også i USAs forsvarsstyrker ble raseskillet gjennomført. Forsøk på å få disse lovene erklært som grunnlovsstridige ble lenge avvist av USAs høyesterett, fordi den konstitusjonelt garanterte «"likhet for loven"» ble tolket som tilfredsstillende ivaretatt gjennom tjenester som i navnet var «separate but equal» (adskilte, men likeverdige). Etter den andre verdenskrig vokste motstanden mot rasediskriminering blant svarte amerikanere som hadde tjenestegjort i krigen eller innvandret fra sydstatene for å bemanne krigsindustrien i nordstatene. Organisasjonen mot rasediskriminering, NAACP, førte i 1954 den første vellykkede rettssak mot skolestyret i byen Topeka og fikk medhold i høyesterett for at raseskillet i skolene var grunnlovsstridig. Flere tilsvarende rettssaker gjorde etterhvert slutt på "rettslig basert" rasediskriminering, men det tok (og vil ta) lang tid å fjerne "faktisk" rasediskriminering. Etter mange demonstrasjoner med til dels voldelige episoder i årene omkring 1960, og med Martin Luther King som en viktig pådriver, ble de siste raselovene opphevet gjennom "Civil Rights Act" i 1964 og "Voting Rights Act" i 1965. Sionisme. Sionisme er en ideologi som i det meste av den arabiske verden og mye av den tredje verden for øvrig ansees som synonymt med rasisme. FN vedtok i 1975 resolusjon 3379 at «sionisme er en form for rasisme og rasediskriminering». Resolusjonen ble tilbakekalt i 1991, men i arabiske land har fortsatt dette synspunktet stor gjennomslagskraft. Rasismens uttrykk. Rasisme kan uttrykkes individuelt (noen forskere er ikke helt enige i dette, jfr. innledningen) gjennom eksplisitte tanker og følelser og handlingene som springer fra disse. Den kan videre uttrykkes strukturelt eller institusjonelt. En studie utført i 2003 av Marianne Bertrand ved University of Chicago og Sendhil Mullainathan ved Harvard University kom frem til at jobbsøkere i USA som hadde navn som «hørtes svarte ut» hadde 50 % mindre sjanse enn andre til å bli innkalt til intervju, uansett hvordan deres CV så ut. En ekstrem form for strukturell rasisme fantes i apartheid-systemet som man hadde i Sør-Afrika. Antirasisme. FN går inn for at vi i dette tiåret skal få et bredere syn på rasisme. Dette inkluderer at vi må få en større forståelse for at rasisme påvirker samfunnet og hindrer det i å utvikle seg. Etnisk rensing og folkemord er ting som må tas alvorlig. Torborg Nedreaas. Torborg Nedreaas (født 13. november 1906 i Bergen, død 30. juni 1987 på Nesodden) var en norsk forfatter som debuterte med novellesamlingen "Bak skapet står øksen" i 1945. De fleste av novellene i samlingen henter motiv fra hendelser under andre verdenskrig. De er likevel ikke krigslitteratur i vanlig forstand, men forteller om situasjoner krigen skapte for mennesker som ikke var direkte involvert i krigshandlinger, men som likevel betalte en høy pris for å leve i et okkupert land. Torborg Nedreaas var født i Bergen. Under krigen, og frem til 1947 bodde hun på Stord i Hordaland. Da flyttet hun til Nesodden i Akershus. Hun var egentlig utdannet musikklærer, men skrev en rekke romaner, noveller, hørespill og stykker for Fjernsynsteatret. Flere av bøkene hennes har miljø- og naturskildringer fra Leirvik, der hun tilbrakte flere somre i barndommen. Klasseforskjeller og fattigdom er et sentralt tema i hele hennes forfatterskap. Hennes forfatterskap ble belønnet med flere priser, og i 1972 ble hun nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Hun var tydelig preget av krigen og dens følger for norske innbyggere. Nedreaas var en radikal kommunist og en fremtredende NATO-motstander. Dette kommer klart fram i "De varme hendene", som advarer mot den militære blokkdannelsen og beredskapslovene. Boken skilder et Norge med amerikanske militærbaser og undertrykking av venstreorienterte. Ekne. Ekne er et tettsted og ei jord- og skogbruksbygd i tidligere Skogn, nåværende Levanger kommune. Stedsnavnet (tidligere Eiknir) er utolka. Ekne grenser i sørvest til Frosta, i sør til Åsen, mot øst til Alstadhaug sokn i Skogn og i nord mot Trondheimsfjorden. Tettstedet Ekne har innbyggere per 1. januar. De største vatna er Byavatnet og Sønningen. På grensa mot Frosta ligger Storheia (368 meter over havet) samt innsjøen Sottjernet. Løkshammeren er en karakteristisk fjellhammer som henger ut over Trondheimsfjorden og synes på lang avstand. Vest for denne ligger bygdas vestligste bosetning; Purkvika som nå er fraflytta. Ekne er et sokn i Skogn prestegjeld. Foruten jord- og skogbruk har Ekne et variert næringsliv innen entreprenørvirksomhet, transport. service og handel. Ekne har også eget vassverk. Fylkesvei 61 og Fylkesvei 112 går gjennom Ekne og det er 17 km til kommunesenteret Levanger. Ekne deles uoffisiellt inn i grendene Vassbyga, Bergbygda, Øverbygda og Markabygda. Både Bakken og Falstad regnes til Vassbygda. Her finner man den overveiende delen av befolkninga. Bergbygda ligger langs Trondheimsfjorden, vest for Vassbygda. Markabygda ligger nord for Byavatnet, vest for Vassbygda. Øverbygda ligger lengst sør i Ekne sogn, mellom Vassbygda og Ronglan valgkrets. Ekne postkontor ble åpna i 1874 og lagt ned i 1997. Ekne hadde postnr. 7624 i perioden 1968-1997; gjeninnført i 2002. Bakken. Bakken er en nå bortkommen gård. Navnet brukes om grenda omkring nordenden av Byavatnet og sørenden av Byaelva. Grenda har også blitt kalt Bakkengrenda og Byagrenda. Bakken var tidligere Eknes bygdesentrum; nå avløst av Falstad. Bakken har hatt skole, meieri, mølle, butikk, postkontor, lege, bakeri, båtbyggeri, bigård, bank, skomaker, telefonsentral og el-verk. Solbakken skole på Bakken ble erstatta av Solvang skole på Falstad omkring 1940. I våre dager har Bakken gårdsbruk, bedebus og barnehage, og nytt el-verk er åpna. Falstad. Falstad er navn på tre gårder, og en lite brukt betegnelse på Eknes nåværende bygdesentrum. Falstad ligger innerst i Falstadbukta, ved Byaelvas utløp. Ekne kirke ble flytta dit i 1893, da kirka på Gevik (ved Vestrum i Bergbygda) ble revet. Hyttelva. Hyttelva ligger i Bergbygda. Gårdene Bakkheim og Vestli ligger ved Hyttelva, som går fra Sønningen med utløp ved Vestrumsbukta, ved nøst som tilhører Bakkheim. Det har vært et viktig industristed, med oppgangssag og mølle. Her var det også en smeltehytte; derav navnet. Skoler og kultur. Skiløperen Johan Kjølstad ble i 2003 juniorverdensmester i sprint før han gikk over til Skogn idrettslag. Grønland. Grønland (grønl. Kalaallit Nunaat'", «menneskenes land») er verdens største øy. Geografisk hører den til Nord-Amerika, men politisk til Europa. Grønland inngikk i Norgesveldet i 1261. I 1814 ble realunionen mellom Danmark og Norge oppløst som følge av Kieltraktaten, og Norge ble tvunget inn i en ny union med Sverige. De gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark og innlemmet i Det danske riksfelleskap. Grønland var frem til 5. juni 1953 en dansk koloni. Ved endringen av den danske grunnloven fikk øya da status som et dansk amt. Etter en folkeavstemning i 1978 fikk Grønland selvstyre med virkning fra 1. mai 1979. Den 21. juni 2009 fikk de utvidet selvstyre på de fleste områder, bortsett fra i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Dermed ble ytterligere makt og ansvar overført fra danske til grønlandske politiske myndigheter. Siden har Grønland gradvis overtatt mer og mer av det økonomiske og forvaltningsmessige ansvaret fra den danske staten. Historie. Det er usikkert når inuittene (som også ofte blir omtalt som eskimoer), vandret inn fra de kanadiske øyer, men mye tyder på at det skjedde ca. år 900. Klimaendringer og overbefolkning kombinert med den skrinne jorda skal sakte ha ødelagt livsgrunnlaget. Andre forklaringer fremhever mulige epidemier, indre stridigheter eller angrep fra inuitter eller sjørøvere. Den mest eksotiske teorien går ut på at de norrøne innbyggerne på 1400-tallet ble bortført av portugisiske sjørøvere som landsatte fangene på Tenerife hvor de levde videre som slaver på sukkerplantasjene. Denne teorien styrkes ved at forekomsten av multippel sklerose i dag er betydelig høyere her enn i andre deler av Spania. Sykdommen er kjent for oftere å ramme personer med nordisk-genetisk avstamning. Muligens ligger svaret på gåten i en kombinasjon av de nevnte årsakene. Det er heller ikke umulig at innbyggerne gradvis reiste tilbake til enten Island eller Norge. I 1814 ble unionen mellom Danmark og Norge oppløst som følge av Kieltraktaten, og Norge ble tvunget inn i en ny union med Sverige. De gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark, og var en dansk koloni frem til 1953, da den ble et vanlig amt. Det danske Folketinget vedtok å gi Grønland hjemmestyre i 1978 med virkning fra 1. mai 1979. Norge okkuperte deler av Øst-Grønland i perioden 10. juli 1931–1933 og kalte dette området "Eirik Raudes Land" som da ble styrt av en sysselmann. Danmark klaget saken inn for Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie, og Norge tapte saken i en kjennelse den 5. april 1933 som førte til at Norge så trakk seg ut. 25. november 2008 stemte et klart flertall av innbyggerne ja til økt uavhengighet fra Danmark. Selvstyret ble utvidet fra og med 21. juni 2009. Politikk. Grønland har hatt Hjemmestyre siden 1. januar 1979. Grønlands parlament er Grønlands Landsting, der alle beslutninger som angår Grønlands interne styring tas. Landstinget har 31 medlemmer, og møtes to til fire ganger i året, i Nuuk. Parlamentet er valgt for en fireårsperiode. Der er syv medlemmer i det nåværende Landsstyret («regjering»), som ble dannet 1. mai 2007. Fire medlemmer er fra partiet Siumut og tre fra partiet Atassut. Hans Enoksen (Siumut) er Landsstyreformand. Områder som angår både Grønland og Danmark kan kun avgjøres i samarbeid mellom Landstinget og Folketinget. Disse anliggender omfatter bl.a.: utenriks- og forsvarspolitikk, politi og domstoler, valuta og hele råstoffområdet. Grønlandsk krone var en planlagt framtidig valuta for Grønland, som i dag bruker danske kroner. I en avstemming i midten av oktober 2009, bestemte Grønland seg for å fortsette med danske kroner. Siden 1953 har Grønland som vedtatt i Grunnloven valgt to medlemmer til Folketinget i Danmark. Lars Emil Johansen fra Siumut og Juliane Henningsen fra Inuit Ataqatigiit (IA) representerer etter folketingsvalget den 13. november 2007 Grønland i Folketinget. Juliane Henningsen og Lars Emil Johansen utgjør sammen med Høgni Hoydal fra det færøyske partiet Tjóðveldi Den Nordatlantiske Gruppe i Folketinget. Geografi. En isbjørn på et typisk landskap på østkysten Hovedstaden er Nuuk (Godthåb). Grønland er verdens største øy (bortsett fra Australia) med et areal på 2 166 086 km², hvorav 410 449 km² er isfritt. Dermed er cirka 81 % av øya dekket av is. Arealet er 50 ganger større enn «moderlandet», Danmark. Befolkningen, som var 57 600 "(est. 2009)", er for det meste kun på vestkysten. Dette betyr at befolkningen på Grønland utgjør kun 1 % av Danmarks befolkning. Grønland er inndelt i 3 landsdeler (amt); Vestgrønland (Kitaa), Østgrønland (Tunu) og Nordgrønland (Avannaa). Disse var til og med 2008 inndelt i 18 kommuner, disse ble som en del av "Strukturreformen" samlet til fire nye kommuner fra 1. januar 2009; Kujalleq, Qaasuitsup, Qeqqata og Sermersooq. Sistnevnte er den største kommunen, som bl.a. dekker hovedstaden, Nuuk. Økonomi og næringsliv. Selv om Grønland har en næringsstruktur som dekker de fleste næringer, spiller naturalhusholdningen fortsatt en stor rolle. Naturalhusholdning er «ulønnet egeninnsats for å skaffe mat til eget forbruk». Store deler av befolkningen lever av egen jakt og fiske, slik at verdien av deres arbeid ikke blir tatt med i offisielle tallstørrelser som brutto nasjonalprodukt. Klimaendringer gjør at den tradisjonelle fangstkulturen er på vikende front. Varmere klima gjør det vanskeligere for inuittene å reise med hundeslede, og gjør bl.a. bjørnejakt vanskeligere. Varmere klima gir imidlertid mer åpent vann og mer fisk, noe som er gunstig for fisket, og da særlig fiske med båt. Man ser også en økende sentralisering der folk flytter fra bygdene til de større byene, noe som bekrefter denne effekten. Grønlands økonomi er i dag avhengig av fiske og fiskeeksport. Rekefangst er den desidert største inntektskilden her. Turismen, med fokus på overnatting, opplevelsesturer og naturopplevelser er en ikke ubetydlig, og voksende, inntektskilde. Denne er imidlertid begrenset på grunn av en kort turistsesong og høye kostnader. To næringer man ser på mulighetene for å gjøre økonomisk drivverdige er olje og gass og utvinning av mineraler. United States Geological Survey (USGS) anslår at rundt 25% av de gjenværende olje- og gassforekomstene i verden finnes i arktiske strøk. USGS har også gjort undersøkelser som antyder at det utenfor kysten av Øst-Grønland finnes ca. 31.400 MBOE (millioner tønner olje-ekvivalenter) med olje, gass og flytende naturgass. Det statlige oljeselskapet NUNAOIL er opprettet for å bistå i utviklingen av en olje- og gasssektor på Grønland. Utfordringen med både olje, gass og mineraler er at mengden må være stor nok samtidig som utvinningskostnadene må være lave nok til at driften skal bli lønnsom. Offentlig sektor, inklusive offentlig eide selskaper, spiller en stor rolle for Grønlands økonomi. Omkring halvparten av offentlige inntekter kommer som tilskudd fra den danske regjeringen, og er et viktig tilskudd til økonomien. Grønland hadde en nedgangskonjunktur i begynnelsen av 1990-tallet, men fra 1993 har økonomien bedret seg. Grønlands Hjemmestyre har ført en stram finanspolitikk siden slutten av 1980-tallet, noe som har gitt overskudd i statsbudsjettet og lav inflasjon. Fra 1990 har de hatt underskudd på handelsbalansen med utlandet, etter stengingen av den siste bly- og sinkgruven det året. For 2006 var underskuddet på 1 143 millioner dkr. Inflasjonen i 2006 var på 2,3 %, og arbeidsledigheten var 8,6 %. Grønland mottar 3,5 milliarder danske kroner fra Danmark hvert år, hvilket tilsvarer 40 prosent av Grønlands bruttonasjonalprodukt. Landet har forholdsvis store sosiale problemer, og forskjellene mellom fattig og rik ble i 2009 beskrevet som verre enn i USA. Statviter Pia Vedel Ankersen fra Det Grønlandske universitet uttalte i 2009 at mange vil sulte uten overføringene fra Danmark. Statsviteren mener videre at det kan ta rundt 50 år før landet kan klare seg på egen hånd og at de er avhengige av å finne olje i grunnen slik at de kan tjene penger. Grønlandseksperten Martin Paldam uttalte i 2009 at hovedproblemene på Grønland er at de statseide selskapene går med underskudd, befolkningen mangler høyere utdannelse og den mangeårige jakten på naturressurser som olje, gass og diamanter har så langt ikke ført fram. Grønlenderen Pia Vedel Ankersen mener likevel at selvstyret har flere positive sider og peker på at den nye selvstyrestatusen gir dem mulighet til å løsrive seg fullstendig fra Danmark når selv ønsker, samt at det øker nasjonalfølelsen og den grønlandske identitet. Turismestrategien. Ifølge Grønlands selvstyremyndigheter skal det skje en økning av utenlandske turister fra 141 000 i 2006 til 178 000 i 2010. Overnattingene har tiltatt med fire prosent de seneste årene. Myndighetene vil skru det opp til seks prosent de neste årene. Antall cruisebåter skal tilta mer enn de åtte prosentene som er ventet på verdensbasis. Ambisjonen er ti prosent økning hvert år fremover. I 2006 var det 22 000. Håpet for 2010 er 32 000. Det skal skje en markant økning av turistsektorens betydning for samfunnsøkonomien og i enda sterkere grad bli en bærebjelke i Grønlands økonomi. Jack Pierce. Jack Pierce (født 23. september, 1962 i Cherry Hill, New Jersey) er en friidrettsutøver (110 meter hekk) fra USA. Han har en av historiens raskeste tider på distansen med 12.94 s (+1.6 m/s). EM i fotball 2008 Gruppe B. EM i fotball 2008s gruppe B. Lag som er kvalifisert til kvartfinale (laget som blir motstander i kvartfinalen) "Alle tider er lokale, og samme som i Norge (UTC+2)" Østerrike - Tyskland. NB – Begge lags trenere ble sendt på tribunen av dommeren i det 41. minutt Matt Derbyshire. Matthew Anthony «Matt» Derbyshire (født 14. april 1986 i Blackburn, England) er en engelsk fotballspiller som spiller for Oldham Athletic, på lån fra Nottingham Forest, som oftest som spiss. Han er også far til to tvillinggutter. Klubbkarriere. Derbyshire kom billig til Blackburn Rovers fra den lokale klubben Great Harwood Town i 2003, etter å ha scoret 18 mål på 9 kamper. Manchester United var også ute etter unggutten, men Derbyshire valgte favorittklubben til fordel for storklubben, blant annet fordi han følte seg sikker på mer spilletid i Rovers. Han ble lånt ut til Plymouth Argyle, men klarte ikke å score ett eneste mål, og daværende Blackburn-manager Mark Hughes hentet Derbyshire tilbake til Blackburn før lånekontrakten gikk ut. I stedet gikk han på lån til Wrexham, der han endelig fikk sitt gjennombrudd, med 10 mål på 16 kamper. Vel tilbake i Blackburn, scoret han sitt første mål for Rovers 1. januar 2007. Da scoret han ett mål i 3-0-seieren mot Wigan Athletic. Seks dager senere scoret han 1-0-målet i 4-1-seieren mot Everton i FA-Cupens tredje runde. Uken etter, 13. januar, startet han sin første A-lagskamp, mot Arsenal, før han 20. januar scoret sitt tredje mål på fire kamper, mot Manchester City. 28. januar 2009 gikk Derbyshire til den greske toppklubben Olympiakos på lån ut sesongen. Låneperioden viste seg å bli en suksess, og 18. juni kom de to klubbene til enighet om å gjøre overgangen permanent. Han signerte en 4-års kontrakt med Pireus-klubben den 23. juni. 10.august ble Derbyshire klar for Championshipklubben Nottingham Forest FC Internasjonal karriere. 1. februar 2007 ble Derbyshire kalt opp til England U21s tropp av den da nye treneren Stuart Pearce. Anledningen var kampen mot Spania U21, 6. februar 2007. Dessverre ble Derbyshire skadet i en Blackburn-kamp 3. februar, og gikk glipp av kampen. Dermed ble hans landslagsdebut utsatt til 24. mars 2007, da England U21 spilte mot Italia U21 på nye Wembley Stadion. Derbyshire scoret Englands tredje mål i en spennende 3-3-kamp. Derbyshire spilte kamper for England i UEFAs Europeiske U21-mesterskap, der han blant annet scoret et kontroversielt mål mot Serbia U21. Den serbiske forsvarsspilleren Slobodan Rajković lå nede med en skade, uten at Derbyshire slo ballen ut over sidelinjen. I stedet scoret han, og i etterkant forklarte han seg med at han ikke hadde sett den skadde spilleren. Utenomsportslig. 23. februar 2008 fødte Matts kjæreste, Melissa, parets to tvillinggutter, Callum og Breidin. Canadas geografi. Canadas geografi er meget variert, ettersom landet strekker seg over den nordlige del av det nordamerikanske kontinent og har et flateinnhold på 9 970 610 km². Landet er det nest største i verden, etter Russland. Fra øst til vest omfatter Canada 6 tidssoner. Canada er delt inn i syv regioner, hver av dem med meget forskjellig topografi og klima. Det er mye bedre å utforske Canadas geografi på stedet enn å lese om den. Landets nasjonal- og provinsparker representerer alle landskapstyper og bevarer den opprinnelige villmarken i disse regioner: fra en fugleiakttakers paradis Point Pelée, et stoppested for trekkfugler som krysser Lake Erie, til isbreer og fjorder i Auyuittuq («landet som aldri smelter») på Baffin Island i Arktis; fra regnskog på Vancouver Island til steile klipper og høyland på Gros Morne vest i Newfoundland. Canadas motto, «fra hav til hav», er geografisk sett noe upresist. I tillegg til landets kystlinjer mot Atlanterhavet og Stillehavet, har Canada en tredje kystline mot Nordishavet, noe som gjør at Canada har verdens lengste kystlinje, på 243 791 km. I syd har Canada en 8 892 km lang grense mot USA, samt 2 477 km mot Alaska. I nord ligger de arktiske øyer mindre enn 800 km fra Nordpolen. På den andre siden av Nordishavet har Canada Russland som nabo. Manitoba og nordlige Ontario er preget av innsjøer. Det er anslått at Canada har 1/7 av verdens ferskvannskilder. I tillegg til Great Lakes, som landet deler med USA, har Canada mange store elver og innsjøer. Canadas høyeste punkt er Mount Logan, med 5 929 meter over havet. På grunn av det barske nordlige klima er bare 12 % av landet egnet for jordbruk, hvorav kun 7 % (7 100 km² pr. 1993) av landets totale areal er dyrket. Skog utgjør 54 % av landområdene. Således bor de fleste av landets 30 millioner innbyggere innen noen hundre kilometer fra den sydlige grense hvor klimaet er mildere, på et langt tynt belte som strekker seg fra Atlanterhavet til Stillehavet. De viktigste byene er Toronto, Montréal, Vancouver, Calgary, Ottawa, Halifax, Edmonton, og Winnipeg. Canadas naturressurser er i hovedsak olje, naturgass, fisk, salt, jern, nikkel, sink, gull, bly, sølv, tømmer, grus og sand. Stillehavskysten. Klimaet i Canvouver er så milt at det kan dyrkes palmetrær der Av Canadas regioner er det British Columbias kyst, med dype fjorder, beskyttet av Vancouver Island mot stillehavsstormene, som har det mest moderate kilma med varme, fuktige luftstrømninger fra Stillehavet. Vestkysten av Vancouver Island og Great Bear Rainforest får uvanlig mye regn som gir den et temperert regnskogklima. Selv om den ikke inneholder den mangeartede tropiske regnskogen har øyas vestkyst de eldste og høyeste trær i Canada: 1300 år gamle rød seder og Douglasgran som er 90 meter høy. Cordilleraen. Fra British Columbia til like øst for Albertas grense er landet ungt med forrevne fjell og høye platåer. Det er geologiske tegn på nylig vulkansk aktivitet i Garibaldi Provincial Park syd i British Columbia og ved Mount Edziza i nord. Rocky Mountains, Coastal Mountains og andre områder som går fra nord til syd laget store konstruksjonsproblemer for byggerne av den transkontinentale jernbane og motorveier. Imidlertid er ikke Canadas høyeste topper i Rocky Mountains, men i St. Elias Mountains, som er en forlengelse av Cordilleraen (spansk for "fjellkjede"), og strekker seg i nord inn i Yukon og Alaska. Det høyeste punktet i Canada, Mount Logan (6050 moh.), reiser seg i et vidstrakt område dekket av is i det syd-vestre hjørne av Yukon, den største iskalott syd for polarsirkelen. Innlandet i British Columbia varierer fra alpine områder dekket av sne til dype daler hvor det hersker ørkenlignende tilstander. På lesiden av fjellene, for eksempel, er det oppstått en regnskyggeeffekt som tvinger bøndene i Okanagan Valley til å vanne sine frukthager og vingårder. Prærien. Prærien er preget av store marker med hvete og raps. Prærielandet i Alberta, Saskatchewan og Manitoba er blant de rikeste kornproduserende områder i verden. Ved Brooks i Alberta ligger Red Deer River-dalen. Her, under ørken-lignende forhold, har vann og vind skapt rare formasjoner i sandstein som kalles «hoodooer». De samme erosjonskrefter har avdekket noen av de største konsentrasjoner av dinosaurfossiler i verden. Alberta er Canadas ledende produsent av petroleum. Sedimentære bergarter under prærien har betydelige forekomster av olje, naturgass og kaliumkarbonat. Det kanadiske skjold. Et enormt innlandshav som kalles Hudson Bay strekker seg inn i hjertet av Canada, og denne bukten er omringet av et fjellrikt område som kalles det kanadiske skjold. Dette er Canadas største geografiske særpreg og strekker seg i øst til Labrador, i syd til Kingston ved Lake Ontario og i nordvest så langt som til Nordishavet. Skjoldet blir betraktet som kjernen i det nordamerikanske kontinent og er laget av røtter av eldgamle fjell. Skjoldets gneiss og granitt er 3,5 milliarder år gamle, 3/4 av Jordens alder. Skrubbet av isbreer som vokser og minker har skjoldet bare et tynt lag av jord som ernærer en boreal skog av gran, furu og amerikalerk. Det er mye mineraler som gull, sølv, sink, kopper og uran i området, og Canadas store gruvebyer ligger her: Sudbury og Timmins i Ontario, Val-d'Or i Quebec, og Flin Flon og Thompson i Manitoba. De store sjøer – St. Lawrencelavlandet. I det sørlige Quebec og Ontario, hjertet av industriområdene i Canada, ligger Canadas to største byer, Montreal og Toronto. I dette lille distrikt bor 50 % av kanadierne og 70 % av Canadas ferdigvarer blir produsert her. Distriktet har også det viktigste jordbruksområde, f.eks. Niagarahalvøya. Ved de store flatene rundt Eriesjøen og Ontariosjøen er det lite frost, hvilket gjør det mulig å dyrke druer, fersken, pærer og andre frukter. De store sjøer og St. Lawrencedistriktet er området hvor lønnesirup blir laget. Om høsten gløder treets blader i rødt, orange og gult. Saften blir tappet om våren og fordampet for å bli til lønnesirup og sukker, en kulinarisk delikatesse som først ble tilberedt og brukt av urbefolkningen i Nord-Amerika. Atlanterhavsprovinsene – Appalacherdistriktet. New Brunswick, Nova Scotia, Prince Edward Island og Newfoundland er Canadas minste provinser og var de første hvor europeerne slo seg ned. Spor så langt tilbake som 1000 år f.Kr. er blitt funnet i norrøne bosetninger ved l'Anse aux Meadows på Newfoundland. Grand Banks er blitt kalt Newfoundlands «kornkammer». Denne grunne kontinentalsokkel strekker seg 400 kilometer utenfor østkysten hvor en blanding av havstrømmer har skapt en av verdens rikeste fiskebanker. Disse fiskebankene ble engang ansett som utømmelige, men representerer idag en sårbar ressurs som må forvaltes på en klok måte. Atlanterhavsprovinsene er en forlengelse av Appalachians, som er en eldgammel fjellkjede. Mye av området har lave, kuperte åser og platåer og en dypt innskåret kystlinje. Jordbruket blomstrer i fruktbare daler som Saint John River Valley i New Brunswick og Anapolis Valley i Nova Scotia. Prince Edward Island i St. Lawrence-gulfen har svakt kupert landskap med rik, rød jord. Denne fruktbare øya er Canadas minste provins og utgjør 0,1 % av landmassen. Arktis. Nord for tregrensen ligger et område med en ru skjønnhet. I løpet av den korte sommeren, når det nesten er kontinuerlig dagslys og et vell av blomster utfolder seg på tundraen, kan temperaturen komme opp i 30 grader C. Men vinterene er lange, iskalde, mørke og uforsonlige. Arktis er ikke lenger et utilgjengelig grenseområde. Det går vei til Inuvik, i Mackenziedeltaet, og hvert samfunn har flyforbindelse. De fleste har elektrisitet, butikker og helsetjenester. Nord for fastlandet er det en labyrint av øyer med stred og sund. De mest kjente av dem bindes sammen og former Nordvestpassasjen, veien til Østen som så mange oppdagelsesreisende lette etter. Inuittene (før kalt eskimoer) er i ferd med å skifte flere stedsnavn til sitt eget språk, inuktitut, som et resultat av større selvstyre. For eksempel bestemte innbyggerne i Frobisher Bay på Baffin Island å kalle sitt sted for Iqualuit, som betyr «fiskested». Helgesens gate (Oslo). Helgesens gate (3–85, 8–90) er ei gate i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Fossveien like ved Akerselva til parken rundt Tøyenbadet. Den har navn etter oberst Hans Helgesen. Gata består i stor grad av boliggårder. Fra Fossveien til Toftes gate. Helgesens gate starter tilsynelatende ved Kubaparken ved Akerselva, men det første kvartalet heter Bergverksgata. De påfølgende kvartalene inneholder i all hovedsak leiegårder fra rundt 1890-tallet. Nummer 12 og 14 er et stort kompleks med bygninger inne i kvartalet. Her hadde opprinnelig Oslo Samvirkelag sitt hovedkontor. Det var også pølsemakeri i anlegget. Nr 10–24 (like nummer) tilhører det særskilte verneområdet Birkelunden kulturmiljø. Ved Thorvald Meyers gate krysses trikkelinja over Grünerløkka. Her (i nr 18) ligger Sultan grønnsakhandel. I nr 21 har Norges Kommunistiske Parti kontorer. Langs Sofienbergparken. Nå følger et langt stykke der Sofienbergparken (med Sofienberg kirke og Sofienberg videregående skole) utgjør høyre side. På venstre side ligger først noen kvartaler dominert av eldre boliggårder i tre–fire etasjer og noe småindustri. Fra om lag 1900 lå Christiania Dørvrider- og Laasefabrik i bakgården (nå revet) til nr 30. Et minne om fabrikken er et nøkkelhullforma vindu i forgårdens første etasje. I nr 44 lå fra 1897 Rodeløkkens apotek (tidligere navn Flora apotek). På tomta til nr 52 ligger nå en del av Karlstadgata borettslag, et nybygg fra 1984 tegna av arkitektene Narud-Stokke-Wiig. Nr 60 er Rodeløkka trygdebolig. Nr 62 er Sofienbergsenteret (sykehjem) og Engelsborg eldresenter, begge drevet av Kirkens bymisjon. Nr 64 er Sofienberg menighetshus, som tidligere var barneasyl (oppført 1907, arkitekt Halfdan Berle). Fra Trondheimsveien. Videre passerer Helgesens gate en rekke teglsteins boligblokker. Nr 78 var den første blokka som blei bygd i Oslo etter andre verdenskrig (Obos 1946, arkitekt Jens Selmer). Denne og flere andre bygninger er gode eksempler på tidas sosiale boligbygging – med plantegninger basert på en stor boligundersøkelse som Selskabet for Oslo Byes Vel gjennomførte under krigen. Blokka har fasade mot Finnmarkgata, og den var første ledd i virkeliggjøringa av en reguleringsplan som gjorde den gata til en del av ei ringgate i indre Oslo. Etter hvert blei det bygd flere tilsvarende parallelle blokker. Nr 79 er tegna av Knut Knutsen (Obos 1952). Helgesens gate ender opp inne i parkanlegget nord for Tøyenbadet, som har adresse nr 90. Inuitter i Canada. Inuitter utgjør sammen med indianere urbefolkningen i Canada, ved sin unike tradisjonelle livsstil og kultur samt evne til å overleve og trives i det barske klima i nord-Canada. Canada er hjemlandet til en fjerdedel av verdens inuiter (tidligere kalt eskimoer). Idag lever de fleste i ca. 40 små og avsidesliggende samfunn langs nordkysten av det kanadiske fastland og på de arktiske øyer som spenner over 4000 km og fem tidssoner. Moderne teknologi har gjort livet lettere for inuitene («folket» på inuktitut) og forbedret transport, kommunikasjon, helseomsorg og beskyttelse mot det barske klima. Snøskutere, terreng-kjøretøy, biler og lastebiler har erstattet det tradisjonelle hundespannet, mens man bruker gevær i stedet for harpuner og moderne hus i stedet for den tradisjonelle iglooen. Men det moderne liv har også bragt med seg problemer. Som for mange urbefolkningsgrupper, må Canadas inuiter kjempe med den utfordringen det er å innordne seg livet i et industrialisert samfunn og samtidig holde på sine tradisjonelle sosiale og kulturelle røtter. Historie. Opprinnelsen til de kanadiske inuiter er ukjent. Man tror at deres forfedre kom til Nord-Amerika fra Asia og krysset en landbro mellom to kontinenter under den siste istid. Disse forfedre var innlandsjegere, men etter hvert som de beveget seg østover oppe i nord, tilpasset de seg kystforholdene og begynte å jakte på sel og hvalross. Den kulturen som kan beskrives som inuitenes er ansett å ha sprunget ut fra tilpassingen til jakt på havet og bruken av kajakk. Jakt forblir det mest sentrale i inuitenes liv. Samfunnet var faktisk bygget på denne aktivitet med familien som den grunnleggende enhet. Fordi jakt hovedsakelig var en aktivitet som ble gjort i samarbeid med andre, pleide flere husstander å utgjøre en jaktgruppe. Helt til godt inn i dette århundre fantes det 700 slike grupper av inuiter spredt over hele det nordlige område. Inuitene tilpasset sin livsstil til de forholdene som fantes. På Hudson Bays vestlige bredder hvor det var rikelig med vilt, levde Caribou inuitene som innlandsjegere og dro aldri ut til havet: i andre områder var sjøpattedyr og fisk den viktigste føde. Matforsyningen var balansert når det gjaldt næringsinnhold, selv om den var lite variert og ofte vanskelig å få tak i. Kontakt med utenomverdenen. I flere århundrer levde inuitene i Canada i nesten total isolasjon. Til tross for sporadisk og begrenset kontakt med tidlige oppdagelsesreisende, var det først i det 19. århundre med hvalfangstens komme at inuitene fikk en varig og viktig handel med europeerne. Den økende betydning av pelshandel bragte også inuitene i ytterligere kontakt med utenverdenen. Fordi pels alltid var en viktig del av inuitenes livsstil ble snarefangst snart en like viktig aktivitet som jakt. Overgangsperiode. Samkvem mellom inuitene og andre kanadiere økte raskt under og etter den 2. verdenskrig. Mindre flyplasser, værstasjoner og en radarkjede tvers over Canadas nordlige områder ble bygget. Statlige tjenester, gruveutvinning og utbygging økte og nylige oppdagelser av store olje- og gass-forekomster har bragt tusenvis av folk fra sør opp i nord. Det var i denne sistnevnte periode at den kanadiske stat erkjente behovet for helse-, utdanning- og andre sosiale tjenester til inuitene. Dette førte til økt statlig tilstedeværelse og varslet flyttingen av inuitene til et mindre antall av større og mer stabile samfunn med skoler, kirker, statlige kontorer og butikker. Inuittene i dag. Jakt og fiske forsyner den dag i dag inuitene med friske proteiner. En viss selfangst og snarefangst fortsetter, men anti-selfangst og anti-snarefangst kampanjer har minsket verdien av disse engang så lukrative næringer. Pelshandel er imidlertid stadig en del av inuitenes kultur, og jakt gir det meste av matforsyningene og er et godt tilskudd til manges inntekter. Inuitenes økonomiske fundament er mer variert idag enn det var tidligere. Internasjonale kjente billedhuggerarbeider og trykk laget av inuiter er meget etterspurt. De er en fast kilde til inntekter i mange samfunn og blir stort sett solgt gjennom inuitenes handelsforeninger. Veksten i inuitsamfunnene har gitt jobber i tjenesteytende næringer, samfunnstjeneste og i staten. Mange samfunn er for avsidesliggende til at inuitene kan få adgang til de store arbeidsmarkedene. Problemet med å skape variasjon i økonomien og skaffe meningsfylt arbeide for den unge og voksende inuit-befolkningen er stadig en utfordring. Politisk oppvåkning. Tradisjonelt hadde de kanadiske inuiter få formelle politiske organer. De sto stort sett utenfor de politiske system som ble innført med moderniseringen i nord. For eksempel hadde inuitene ikke stemmerett i kanadiske valg før 1962. Men fordi de er opptatt av å få tilbake kontrollen over sine egne liv og sin fremtid har inuitene blitt mer politiske aktive. De fleste samfunn er i dag registrert og styrt av valgte råd, lik de som styrer i de forskjellige kommuner omkring i Canada. I nordvest-territoriene, hvor inuitene og urbefolkningen danner flertall blant befolkningen, er inuitene godt representert i den lovgivende forsamling og på territorialt ministernivå. I Canadas parlament sitter idag inuiter både i Underhuset og Senatet. Den mest kjente av politiske organisasjoner som er dannet, Inuit Tapirisat of Canada, snakker med en stemme om viktige økonomiske, miljømessige og politiske saker som berører inuitene. Canadas inuiter har også slått seg sammen med inuitene på Grønland, i Alaska og i Russland for å danne Inuit Circumpolar Conference (en inuit-konferanse), et internasjonalt organ som tar seg av nøkkelsaker og forhold som berører hele den arktiske verden. En politisk avtale og derpå følgende lovgivning proklamert i juli 1993 vil føre til et nytt territorium i Canadas nordlige område innen 1999 bosatt overveiende av inuiter. Det nye territorium, som skal kalles Nunavut, vil omfatte den østlige halvpart av det nåværende Northwest Territories (ca. 3 ganger så stort som Frankrike) og vil få den samme grad av politisk og økonomisk suverenitet som de andre nordlige territorier. Landkrav. Etterhvert som de nordlige områder ble mer utviklet oppstod også konflikter om eierforhold og rettigheter til land. Som regel eies land som ikke er i privat eie, av den kanadiske stat. Men inuitene har et historisk krav på store områder av land i kraft av at de har oppholdt seg der og brukt områdene i flere århundre. Midler fra oppgjøret av landkravet fra inuitene i Inuvialuit (Vest-Arktis) i 1984 har også hjulpet til å åpne for flere muligheter for inuitene i dette område. Den endelige avtalen ga 2500 Inuvialuit-inuiter 91 000 km² i økonomisk kompensasjon, midler til sosial utvikling, jaktrettigheter og en større rolle i forvaltningen av villmarken og bevaring av miljøet. I 1993, ble det oppnådd en endelig avtale med Tungavik Federation of Nunavut, det største landkrav som noen gang er avgjort i Canada. Avtalen vil gi omkring 17 500 inuiter 350 000 kv.km med land, økonomisk kompensasjon, retten til å nyte godt av royalties når ressursene i deres område blir utnyttet, jaktrettigheter og en større rolle i forvaltningen av landområder og miljøet. Det er også oppnådd enighet om krav fra inuit-grupper i det nordlige område av Quebec. Og forhandlinger er i gang med Labrador Inuit Association som representerer 3800 inuiter som lever på kysten, i innlandet og utenfor kysten av nord Labrador (som er en del av Newfoundland and Labrador provinsen). Bevaring av miljøet. Under utviklingen av det nordlige Canada i moderne tid har inuitene vært de første til å rette en inntrengende henstilling til forsiktighet og hensyn når det gjelder virkningen av menneskelig aktivitet i det arktiske miljø. De har en dypt rotfestet tradisjon i å leve i harmoni med naturen og forstår bedre enn de fleste at det nordlige økosystemet er sårbart. Kanadierne er blitt klar over at nordområdene ikke lenger er et avsides, uberørt område som er immun mot virkninger fra det industrialiserte samfunn. Forurensning forårsaket av aktiviteter fra så langt borte som Europa, har dukket opp i miljøet og i inuitenes kost. I årene som kommer, kan klimaforandring og fenomen som drivhuseffekt komme til å forandre livet i nord. Inuitene i Canada arbeider sammen med territoriale og føderale myndigheter for å forstå og finne løsninger på miljøsaker som berører deres hjemland. Fremtiden. Canadas inuiter har vist en enestående ukuelighet i å motstå, absorbere og tilpasse seg en meget forskjellig kultur uten å miste hverken sine tradisjonelle verdier eller ønsket om å forbli et særskilt samfunn med tillit til seg selv. I de senere år har de oppnådd en betydelig grad av politisk kontroll. Oppgjøret om deres landkrav og arbeidet for å skape det nye Nunavut-territoriet vil gi dem et mer solid fundament til å planlegge sin egen fremtid. Indianere i Canada. Indianerhøvding ved den 13. årlige canadiske innfødtes festival Canadas historie går tilbake til uminnelige tider og indianerne danner en viktig og særskilt del av det kanadiske samfunn. Christopher Columbus ga dem feilaktig navnet «indianere» i 1492 fordi han trodde han var kommet til India. I dag lykkes indianerne i å minne andre kanadiere på at de en gang var et selvoppholdende folkeslag med sin egen form for styre, og det eksisterer fortsatt noen tradisjonelle styreformer. Kanadiske indianere, eller "First Nations", som er den benevnelsen de foretrekker, befinner seg i en overgangsperiode og søker å få til kulturell, sosial, politisk og økonomisk gjenoppliving. I Canada er det nesten 540 000 registrerte eller status-indianere (ca. 1,8 % av den kanadiske befolkning). Når de er «registrert» er det enkelte menneske anerkjent av den føderale lov som indianer og har krav på visse rettigheter, privilegier og goder. Ca. 55 % av de registrerte indianere lever i reservater, spesielle landområder som er reservert for deres bruk. Det er mer enn 2200 reservater over hele Canada for ca. 605 indianersamfunn. De fleste er i landlige omgivelser, mange er isolerte og noen er ikke bebodd. Opprinnelse. De fleste antropologer mener at den nord-amerikanske indianer kom via Beringstredet fra Sibir, for 10 000–30 000 år siden. Da de europeiske oppdagelsesreisende og nybyggere ankom, var Canada befolket av mange forskjellige slags urbefolkninger som, avhengig av omgivelsene, levet som nomader eller slo seg ned; de var jegere, fiskere eller bønder, krigerske eller fredelige. De delte og deler et dypt og spirituelt slektskap med landet og det liv det gir. Hver eneste kultur fra urbefolkningene hadde en særskilt spirituell tro og seremonier hvorav mange er bevart ved muntlig overgivelse gjennom generasjoner. Tidlig indiansk administrasjon. Storbritannia skaffet seg kontroll over det meste av Nord-Amerika i 1760, utferdiget Royal Proclamation tre år senere som reserverte landområder for indianerne og foreskrev at bare styresmaktene kunne forhandle med indianerne i saker som gjaldt landområder. Dette ga støtet til en serie landavståelses-traktater hvor indianerne frafalt sine krav om spesielle landområder mot engangsoppgjør og livrenter. Det ble også reservert landområder til reservater som var områder til bruk for indianerne som ikke ville bli tilgjengelig for nybyggere som kom til Canada fra Europa eller USA. Jakt- og fiskerettighetene til indianerne ble også traktatfestet. Fra og med 1830 startet bosetting i reservater i deler av det som idag er øst Canada under regjeringens formynderskap, og urbefolkningen ble gjort til statens myndlinger. Perioden etter konføderasjonen. I og med etableringen av konføderasjonen fikk den føderale regjering den lovgivende myndighet over «indianere og landområder reservert for indianere». Da den første "Indian Act" (Lov om indianere) ble vedtatt i 1876 fikk de føderale myndigheter stor makt til å kontrollere indianernes levemåte i reservatene: den bestemte hvem som var indianer og hvem som ikke var det; den kontrollerte all bevegelse fra reservatene; den bestemte når og hvor barna skulle gå på skole; og den fratok indianerne retten til å stemme. Deler av loven ga også regjeringen myndighet over indianere som ikke hadde noe reservert landområde. Selv om "Indian Act" ble endret ved mange anledninger for å fjerne disse urettferdighetene, gjelder flere av lovens bestemmelser av 1876 den dag idag. For eksempel krever loven at den føderale regjering overvåker valg, anerkjenner eller forkaster indianer- vedtekter, administrerer pengebeløp som tilhører indianerne og enkeltmennesker, overvåker deres eiendommer og forvalter indianernes landområder. Det ble gjort ytterligere anstrengelser for å assimilere indianerne med det vestlige samfunn i en frigjørings-prosess. Før konføderasjonen, ble Gradual Civilization Act av 1857 vedtatt og var et incentiv angående eiendoms- og penge-saker for å oppmuntre indianerne til å forlate stammesamfunnet og søke frigjøring. Meningen var at frigjøringen skulle være en belønning for å adoptere livsstilen og skikkene til de «siviliserte» innbyggerne. I 1859 ble Civilization and Enfranchisement Act vedtatt, men få indianere oppga sin status og sine rettigheter til fordel for frigjøring. Etter konføderasjonen, ble Enfranchisement Act av 1869 vedtatt hvis formål var å fri indianerne fra sin tilstand som statens myndlig. I 1940 og -50 årene var barnedødeligheten blant indianerne høy og levealderen lav. Flere utdanningsfremstøt, som f.eks et system for internatskoler, passet dårlig for indianerungdommen. Boligstandarden i reservatene var dårlig og problemer med alkohol og arbeidsledighet var alminnelig. Men i 1960 årene var det tegn til bedring i de sosiale og økonomiske forhold. Helsetjenesten ble forsterket og indianerbarn fikk større adgang til høyere utdanning. I slutten av 1960-årene hadde indianerne oppnådd fulle politiske og juridiske rettigheter. Selv om urbefolkningen idag er representert i nesten hver eneste sektor av arbeidsstyrken er det stadig alvorlige økonomiske og sosiale problemer. Arbeidsledighetsprosenten er høy sammenlignet med hva den er blant de vanlige innbyggerne og boligene er utilfredsstillende i mange reservater. Med hjelp fra de kanadiske myndigheter, arbeider indianerne med å ta fatt på disse sakene. Landkrav. I løpet av de to siste tiår har det vært en betydelig økning i urbefolkningens landkrav. Mange krav er gjort opp og forhandlinger fortsetter om andre krav. Kravene omfatter både "de omfattende krav", basert på urbefolkningens rett gjennom tradisjonell bruk av og opphold i landområder som ikke er dekket av traktater eller andre avtaler, og "de særskilte krav", som springer ut fra mangel på oppfyllelse av traktater eller påståtte forseelser fra Kronen når det gjelder administrasjon av indianernes land og andre goder. Begge typer krav gir anledning til å etablere en land- og økonomisk basis. På mange måter er de også viktige når det gjelder å realisere urbefolkningens selvbestemmelse, skjønt i seg selv utgjør de ikke noe selvstyre. Politisk utvikling. Konstitusjonelle endringer som anerkjenner urbefolkningens iboende rett til selvstyre er og blir et viktig mål for Canadas indianere. Noen av dem har allerede selvstyreordninger i sine samfunn som gir dem kontroll over saker forbundet med landområder og bruk av land, resurser, helse- og sosialtjenester, utdanning og lokal skattelegging. Vedtaket om å forf ølge samfunnsbasert selvstyre-avtaler er gjort av de enkelte indianersamfunn og avtalene er skreddersydd for å tilfredsstille de unike forhold i deres samfunn. Økonomi. Grundere blant urbefolkningen deltar i større grad enn noen gang i nasjonaløkonomien og i hver eneste sektor av arbeidslivet med støtte fra staten og den private sektor. Idag er 10 000 forretningsforetak eiet og drevet av personer som tilhører urbefolkningen. Resursutviklings-prosjekt berører mange sektorer inkludert kommersiell eiendomsutvikling, skogsdrift, turistnæring og gruvedrift. Utdanning og arbeid. Fordi indianerne nå har kontroll over utdanningsprogrammene i sine samfunn (329 av 363 skoler i reservater) er det økt tilgang av studenter og antallet studenter som faller fra har sunket. Mer enn 63 % av indianerne og inuitene i grunnskolen og den videregående skole får noe opplæring i sitt eget morsmål. I 1992-93 tok nesten 22 000 urbefolknings-studenter videre utdanning i handelsfag, forretningsdrift, ingeniørfag, realfag, teknologi og handel. Antall personer fra urbefolkningen med videreutdanning og faglærte folk tilpasset dagens behov i arbeidsstyrken er økende. Statlige program er også i ferd med å bedre arbeidsutsiktene og oppmuntrer til videre karriere blant urbefolkningen i den føderale offentlige tjeneste og private sektor. Sosiale forhold. På mange måter er levevilkårene til urbefolkningen dårligere enn vilkårene for den vanlige kanadier. Men i løpet av de siste 25 år er det gjort mye for å bedre levevilkårene i indianersamfunnene. I dag er administrasjonen av de fleste sosiale program blitt overført til indianske institusjoner. I 1960-årene bodde mange av urbefolkningen i virkelig dårlige boliger uten elektrisitet, vann eller kloakk. I dag har mer enn 80 % av hjemmene tilfredsstillende vann- og kloakk-forhold. Så å si alle samfunn har strøm, og mer enn 30 % av den nåværende boligmasse er bygget i løpet av de siste 5 årene og ytterligere 35% er blitt renovert. Fordi levevilkårene er forbedret har indianernes helse blitt betydelig bedre. Bedre tilgang på god helseomsorg og større medvirkning fra samfunnet i helse-utdanning og ytelse er også medvirkende faktorer. Den føderale regjering arbeider også med urbefolkningsgrupper og provinsene og territoriene for å sette det eksisterende system mer i samsvar med kulturen og tradisjonene til urbefolkningen. Urbefolkningssamfunnene har også anledning til å utvikle lokal polititjeneste for å imøtekomme de kulturelle behov. Miljø. Urbefolkningen har mye å bidra med i arbeidet for å bedre miljøet. Indianerne utarbeider sine egne planer for å håndtere miljøspørsmål og er med i regjeringsprogram for å forme politikk og tiltak som skal sikre en ansvarlig forvaltning og bevaring av miljøet. Kultur. I dag er urbefolkningskulturen i ferd med igjen å bli anerkjent som nøkkelen til samfunns-stolthet og selvtillit. Urbefolknings-språk, kultur og historieprogram er blitt innført i skolene. Sentra som fremmer urbefolkningskultur, språk og tradisjonell tro og praksis er å finne over hele landet og blir mer og mer brukt for å bekjempe sosiale problemer. De eldre spiller igjen en sentral rolle og binder generasjonene sammen. Mange urbefolkningsaviser og et utbredt nettverk av urbefolknings- radio og televisjons-tjenester sender program til sine samfunn på sitt eget språk. Arbeid fra kunstere fra urbefolkningen blir stadig mer akseptert av hovedstrømningene i det kunstneriske samfunn ellers i Canada og i utlandet. Beitar Jerusalem. Beitar Jerusalem FC (hebraisk:; Mōadōn Kadūregel Beitár Yerushaláyim) er en israelsk fotballklubb grunnlagt i 1936 og som er basert i Jerusalem i Israel. Det er en av de (eller den) israelske fotballklubben med flest supportere i landet, samt ansett å være den rikeste klubben i Israel takket være klubbens eier, Arcadi Gaydamak, en velstående russisk-israelsk forretningsmann. Club Kmp er spilt på Teddy Stadium i bydelen Malha i Jerusalem. Fotballbanen blir kalt for «Gehinom» (norsk «Helvete») av klubbens tilhengere på grunn av den fiendtlige atmosfæren som besøkende lagene og deres fans opplever. Desai Williams. Desai Williams (født 12. juni 1959 i Basseterre, St. Kitts og Nevis) er en tidligere friidrettsutøver fra Canada, som vant bronsemedalje på 4 x 100 meter stafett under OL i 1984 i Los Angeles, USA. Han har sine personlige rekorder fra VM 1983 i Roma, hvor han nådde semifinalen på 200 meter med tiden 20.29 sekunder, og 10.11 sekunder på 100 meter under OL 1988 i Seoul, Sør-Korea, hvor han endte på sjette plass i finalen. Williams var en del av dopingsregimet til George Astaphan, som også omfattet Ben Johnson. Janine Whitlock. Janine Whitlock (født 11. august 1973) er en britisk stavhopper. Hennes personlige rekord er 4.47 meter, oppnådd i juli 2005 i Crystal Palace, London, forøvrig i det samme stevnet hvor Jelena Isinbayeva ble første kvinne over 5 meter. I 2002 testet Whitlock positivt på methandieon under Samveldelekene, og ble utestengt i to år. Sapsali. Sapsali eller sapsaree er en mellomstor koreansk hund som minner mye om tibetansk apso (Tibetian KyiApso). I hjemlandet Korea ble den erklært å være en nasjonalskatt (#368) i 1992, men det hersker fortsatt stor uenighet omkring hundens opprinnelse. Mange mener den har eksistert gjennom århundrer, mens andre hevder den ble utryddet av japanerne og gjenskapt etter andre verdenskrig. Sapsali, som opprinnelig stammer fra Kyungpook provinsen, er en mellomstor pariahund med lang, ragget pels som finnes i en rekke farger og kombinasjoner. Den spesielle pelsen gir den et «labbetuss» uttrykk, ala Old english sheepdog, men Sapsaree bærer den buskete halen i bue over ryggen og er betydelig mindre av størrelse. Skulderhøyden blir typisk 49-55 cm, avhengig av type og kjønn. Til tross for sin anerkjennelsen som nasjonalskatt i hjemlandet har denne hunden ikke oppnådd internasjonal anerkjennelse som egen hunderase ennå. Koreanske hundeforbund, som Korean Canine Club (tilsluttet FCI) og Korean Kennel Club har imidlertid anerkjent rasen lokalt. Sapsali nevnes i koreansk historie som en hund med åndelige evner. Den kunne blant annet fordrive spøkelser. General Kim Yu-sin fra det tapte kongedømmet Silla var blant annet kjent for å ha bragt med seg slike hunder til slagmarken, nettopp på grunn av hundens åndelige egenskaper. Da japanerne inntok Korea under andre verdenskrig ble denne hunden en viktig kilde til varme klær. Den ble drept i store mengder for pelsen skyld. Debatten omkring hvorvidt dagens hund er ekte eller en gjenskapning har rot i denne handlingen, i det noen mener japaerne drepe alle, mens andre mener noen slapp unna nedslaktingen. Sapsali regnes om en ypperlig vakthund og en god familiehund i hjemlandet. Den er hengiven og trofast ovenfor sine egne, men svært voktsom ovenfor fremmede. Omkring en fjerdepart av den koreanske befolkningen spiser hundekjøtt, men Sapsaree er ikke en mathund, slik koreansk hund er. Det har blitt impotert slike hunder til USA, til tross for at det er strengt forbudt å eksportere dem fra hjemlandet. Didier Auriol. Didier Auriol (født 18. august 1958 i Montpellier) er en fransk rallyfører som vant rally-VM 1994. Apodaca. Apodacas plassering i Nuevo León Apodaca er en by og en kommune i delstaten Nuevo León nordøst i Mexico. Byen inngår i Monterreys storbyområde og er også tilholdssted for Mariano Escobedo Internasjonale Lufthavn, Nuevo Leóns viktigste lufthavn. Navnet "Apodaca" ble gitt byen for å hedre biskopen Salvador de Apodaca y Loreto. Svangerskapsforgiftning. Svangerskapsforgiftning ("preeklampsi" på latin, "pre" betyr "før" og "eklampsia" beskriver "krampetilstand") er en komplikasjon under graviditeten, under fødselen eller det første døgnet etter fødselen. Symptomer er hypertensjon over 145/95 mm Hg og protein i urinen. Fordi svangerskapsforgiftning viser til flere sett med symptomer, og ikke en spesifikk faktor, er det trolig mange grunner til tilstanden. Det er og sannsynlig at en eller flere stoffer i morkaken kan føre til endotelial dysfunksjon i blodårene til kvinnene som får tilstanden. Det er denne ødeleggelsen av blodåreveggen som fører til protein i urinen. I tillegg fører dette til en forstyrrelse av væskebalansen mellom blodbanen og vev. Dette viser seg i økt opphopning av væske i vevet, ødemer. Mens blodtrykksforhøyelse er det mest synlige tegnet på tilstanden, så involverer det også skade på morens nyrer og lever. Svangerskapsforgiftning kan forekomme fra den 20. svangerskapsuken, men den er ansett som tidlig om den forekommer før 32. svangerskapsuke, som også er forbundet med høyere dødelighet. Forløpet er forskjellig fra pasient til pasient, men de fleste tilfeller forekommer relativt tidlig. Bortsett fra keisersnitt eller medisinsk igangsettelse av fødsel, som da vil frigjøre morkaken, finnes det ingen kjent kur eller behandling. Preeklampsi er den vanligste av farlige fødselskomplikasjoner, og kan påvirke både moren og fosteret. Diagnose. Svangerskapsforgiftning er diagnostisert når en gravid kvinne utvikler høyt blodtrykk (to separate målinger med mer enn fire timers mellomrom på 145/95 eller mer) "og" 300 mg protein eller mer i urin målt over 24 timer. En forhøyelse av blodtrykk på 15 systolisk eller 15 diastolisk, uten å treffe den absolutte kriterien på 145/95 er fortsatt ansett som viktig å notere seg, men ikke lenger nok til å å stille diagnose. Hevelser eller ødem (især i ansikt eller hender) var tidligere ansett som et viktig tegn for diagnostiseringen av svangerskapsforgiftning, men i moderne legevitenskap er det bare høyt blodtrykk eller store mengder protein i urinen som er nødvendig for en diagnose. Store hevelser i hender, føtter eller ansikt, som forandrer form når den blir trykket på, bør likevel rapporteres til lege eller helsesøster. Svangerskapsforgiftning kan utvikle seg til graviditetskramper, karakterisert av anfall. Dette forekommer svært sjeldent. Selv om graviditetskramper er potensielt dødelige, så er svangerskapsforgiftning ofte asymptomatisk og diagnosen blir stilt på bakgrunn av medisinske undersøkelser. Sterke magesmerter som reflekterer økede leverenzymnivåer og er typisk for HELLP-syndromet blir ofte feiltolket som halsbrann, som er veldig vanlig under en graviditet. Forskjellen er at denne ikke kjennes "brennende", beveger seg ikke opp mot halsen, og gir seg ikke ved inntak av syredempende medikamenter. Denne tilstanden er veldig alvorlig. Beskrivelse. "Svangerskapsforgiftning" er en komplikasjon under svangerskapet som går ut på at den gravide kvinnen utvikler høyt blodtrykk, utskiller proteiner (eggehvite) i urinen og/eller kvinnen får hevelse/væskeopphopning i kroppen, hovedsakelig i ben, hender og ansikt. I alvorligere tilfeller får en hodepine, kvalme, og smerter øverst i magen. En slik forgiftning kan være farlig både for moren og fosteret. Forgiftningen forårsaker at fosteret slutter å vokse fordi det får for lite næring gjennom morkaken. Det eksisterer ingen behandling for svangerskapforgiftning, og forebygging er ikke mulig. Blir diagnosen stilt, følges mor og barn nøye. Alvorlige tilfeller krever innleggelse på sykehus samt eventuelt blodtrykksbehandling. Ved meget alvorlige tilfeller blir fødselen fremskyndet. I Norge forekommer svangerskapsforgiftning i cirka 5% av alle svangerskap. På verdensbasis tar hvert år svangerskapsforgiftning livet av cirka 40 000 gravide mødre. Kvinner som var undernærte da de ble født har større sjanse for å utvikle svangerskapsforgiftning under sitt første svangerskap. Gjennom å koble data fra medisinske fødselsregistre og Norsk Nefrologiregister har forskerne undersøkt sammenlagt 570 000 fødsler i årene 1967–1991. Kvinnene er i gjennomsnitt fulgt i sytten år etter første fødsel. Undersøkelsen viser at etter svangerskapforgiftning i første svangerskap er risikoen mer enn fire ganger høyere for nyresvikt enn for kvinner som ikke hadde dette. Svangerskapsforgiftning i to svangerskap forårsaker mer enn seks ganger høyere risiko for nyresvikt senere i livet. Katarr. Katarr er en lettere form for infeksjon i slimhinnenene, som ofte viser seg ved økt slimproduksjon. Infeksjonen kan noen ganger være en komplikasjon etter en forkjølelse. Strømnes. Strømnes (engelsk: "Stromness") er en tidligere hvalfangststasjon i Strømnesfjorden på nordkysten av øya Sør-Georgia i Søratlanteren. Strømnes ble etablert av Sandefjords Hvalfangerselskab i 1906. På grunn av manglende leierettigheter for landfast virksomhet var driften de første årene basert på flytende kokerier. I 1908 ble det påstartet bygging av anlegg på land, og Strømnes var ferdig utbygd i 1914–15. Hvalfangstvirksomheten i Strømnes opphørte i 1931, og stasjonen ble etter den tid benyttet som reperasjonsbase for hvalfangsbåtene frem til 1961. Det var til Strømnes Ernest Shackleton og hans mannskap på fem tok seg frem til i mai 1916, 16 måneder etter polarskipet «Endurance»s forlis. De hadde seilt fra Elefantøya som ligger 1 300 km sør i en seks meter lang livbåt. De ankom King Haakon Bay på den andre siden av Sør-Georiga 8. mai. 36 timer senere ankom de Strømnes. Dagen etter dro de tilbake til Elefantøya for å forsøke å redde resten av mannskapet. Strømnes ble i begynnelsen omtalt som Nansen Harbour etter Fridtjof Nansen, men fra om lag 1920 ble Strømnes det mest brukte navnet. Myrhatt. Myrhatt ("Potentilla palustris") er en flerårig mure i rosefamilien. Den kan bli 50 cm høy, og forgrener seg øverst i glisne, rødbrune blomsterstander. Begerbladene er rødlige, og det er som regel 5 begerblader og kronblader (men noen ganger 6). Myrhatt i blomst på Eftang ved Larvik. Bladene er finnete og sitter i grupper av 5-7 små blad nederst, som er lodne under og klargrønne på oversiden med tydelige nervetråder. Oppover stilken blir bladene noe større. Myrhatt trives i fuktug terreng, myr og sump, fuktige enger og langs bekker og innsjøer. Planten sprer seg raskt via de krypende røttene. Den vokser i hele landet opp til 1350 meter over havet, men er en truet bestand i Norge. Sør-Georgia museum. Sør-Georgia museum (engelsk: "South Georgia Museum") er et museum i den nedlagte hvalfangststasjonen Grytviken på øya Sør-Georgia i Søratlanteren. Museet ligger i den tidligere bestyrerboligen som ble bygd i 1916 og brukt av bestyreren og hans familie frem til nedleggelsen av virksomheten i 1964. Sør-Georgia museum ble etablert i 1992 av Nigel Bonner som et spesialisert hvalfangsmuseum. Senere ble museet utvidet til å inkludere temaer som øyas oppdagelse, selfangst, Falklandskrigen, Ernest Shackleton og naturhistorie. South Georgia Heritage Trust overtok driften av museet i juli 2006. Louise Ritter. Dorothy Louise Ritter (født 18. februar 1958 i Dallas, Texas) er en tidligere amerikansk høydehopper. Louise Ritter var fra 1979 til 1989 blant verdens fremste høydehoppere. Hun var kvalifisert til OL 1980 i Moskva, men på grunn av boikottaksjonen fikk hun ikke delta. I 1983 ble det for første gang arrangert VM i friidrett. Med et hopp på 1,95 tok hun bronsemedaljen bak Tamara Bykova fra Sovjetunionen og tyske Ulrike Meyfarth. Under OL 1984 i Los Angeles måtte hun nøye seg med åttendeplassen etter at hun gikk over 1,91. Under VM 1987 kom Louise Ritter på åttende plass. Øvelsen ble vunnet av bulgarske Stefka Kostadinova på ny verdensrekord (2,09). Kostadinova var også klar favoritt foran OL 1988. I juli hadde ritter satt ny amerikansk rekord på 2,03, og ble regnet blant medaljekandidatene. I finalen, som ble arrangert 30. september, gikk både Kostadinova og Ritter over samtlige høyder til og med 2,01 uten riv. Begge rev på tre ganger på neste høyde (2,03), og omhopping måtte til for å kåre OL-mesteren. Først rev Kostadinova også i fjerde forsøk på 2,04, mens Louise Ritter greide høyden i sitt fjerde forsøk. I 1989 la Louise ritter opp som aktiv utøver. Iwakuni. Iwakuni er en by i Japan, cirka 35 km fra Hiroshima. Byen ble grunnlagt i 1603, men ble ødelagt av en flom i 1950. Byen ble senere bygd opp igjen. Tidligere ble byen brukt som en militær flyplass for USA. Antall innbyggere er cirka 110 000. Granavollen. Granavollen er Gran kommunes tusenårssted. Stedet er et eldgammelt senter på Hadeland og Østlandet, antagelig mer enn 2000 år som religiøst, politisk og kulturelt senter. Sentralt på Granavollen ligger Søsterkirkene fra 1100-tallet, med Nikolaikirken og Mariakirken. Granavollen var en møteplass for pilegrimer til Nidaros og pilegrimsleden går over vangen. Men det var også et hvilested for reisende til Bergen som brukte den gamle Bergenske hovedveg som nettopp her krysser pilegrimsleden. Vegen til Bergen ble også kalt Kongevegen, som fra sør kommer fra Groruddalen i Oslo, går gjennom Nordmarka og via Lunner kirke og over Granåsen (Gran kommune). Granavollen består også av Steinhuset, en middelalderbygning som ligger like ved Gran prestegård. Prestegårdshagen ved Steinhuset er en gammel anlagt hage på ca. 6 mål med masse forskjellige planter, mange av dem vokser ikke naturlig i Norge. Granavolden Gjæstgiveri er et mer enn 300 år gammelt pensjonat som lensmann Gregers Granavolden fikk godkjenning av den dansk-norske kongen til å drive etter at han sammen med en gruppe bønder oppholdt tallmessig overlegne svenske dragonkompanier en hel dag på Harestuskogen i 1716. Slik fikk den norske hæren tid til å omgruppere seg og svenskene gikk så i et bakhold på Ringerike. Se Trefningen ved Harestua i 1716 og den store nordiske krig. Granavollen består også av gården og enkesetet Sjo, hvor Aasmund Olavsson Vinje døde. Han ligger begravet på kirkegården like ved. Det gamle kommunehuset i Gran ligger også på kirkevangen. Sanne skole rett nedenfor kirken, denne er under trussel om nedlegging, men med stor innsats fra lokalbefolkningen er denne nedleggingen foreløpig blitt reversert. Flere hoteller og pensjonater ligger i nærheten av Søsterkirkene, som Hotell Hadeland, Sanner hotell og Ringvold pensjonat. Götamål. Götamål er ett av det svenske dialektområdets seks ulike dialektområder. Disse dialektene tales først og fremst, eller opprinnelig, i Västergötland, Dalsland, nordre Halland, nordre Småland og sørvestre Östergötland. Götamål forekommer selv i Bohuslän og Värmland, og på Öland (ölandsk kan likevel også regnes blant de mellomsvenske mål). Eksempler på trekk ved götamål er vokalreduksjon, visse ord som "la" og "gôr", bestemt flertallsform, vokalforkorting foran endelser og bortfall av -"r" i endelser (som i "hästa"). Helteby. Helteby (russisk: город-герой, "gorod-geroj") er en ærestittel som ble gitt for ekstraordinær heltedåd under Den store fedrelandskrigen (den russiske delen av andre verdenskrig) fra 1941 til 1945. Tittelen ble gitt til tolv byer i Sovjetunionen, og i tillegg ble Brest-fortet tildelt en lignende tittel som "Heltefort". Ærestittelen for en by svarer til den individuelle utmerkelsen helt av Sovjetunionen. Ifølge forskriftene mottar heltebyen Leninordenen, Gullstjernemedaljen og et sertifikat for den heltemodige gjerningen ("gramota"). Likeledes bygges det en obelisk i byen. Homo sapiens idaltu. "Homo sapiens idaltu" er en utdødd grein av mennesket som levde for nesten 160 000 år siden i Pleistocen i Afrika. "Idaltu" er afar og betyr «eldre» eller «førstefødt». De fossile levningene av "Homo sapiens idaltu" ble oppdaget den 16. november 1997 av arkeologen Timothy D. White, ved Herto Bouri i nærheten av Awash ved Etiopias Afar-fordypning. Funnene omfattet tre kranier av to voksne personer og et 6-7 år gammelt barn, samt kranie-fragmenter og tenner fra syv andre individer av samme art. Det tok 7 år før oppdagelsen av de fossile levningene ble offentliggjort. Dette skyldtes blant annet at barnekraniet måtte rekonstrueres ut fra 200 000 fragmenter, som lå spredt innenfor et område på 200 meter. Oppdagelsen ble kunngjort under en pressekonferanse den 11. juni 2003 i Addis Abeba i Etiopia. Herto Bouri er en region av Etiopia med flere vulkanske lag. Ved å benytte radiometrisk datering er de vulkanske lagene hvor funnene ble foretatt, daterte til mellom 154 000 og 160 000 år. Det best bevarte kraniet, fra en voksen mann, hadde et hjernevolum på 1450 cm³. "Homo sapiens idaltu" skiller seg morfologisk fra senere former av "Homo sapiens", som f.eks. Cro-Magnon-typen, som er funnet i Europa og andre deler av verden. På tross av dette anser man "Homo sapiens idaltu" å være den direkte stamfaren til den moderne "Homo sapiens sapiens", som ifølge «Ut fra Afrika teorien» utviklet seg i Øst-Afrika like etter denne perioden. Apostasi. Apostasi (fra gresk: αποστασία) betyr frafall og brukes om frafall fra troen innenfor en gitt religion, og er normalt et uttrykk som brukes av de tilbakeblivende religionsutøvere om utbryterne. Typiske grunner til frafall er når troen hos personen blir til vantro eller ikke-tro, altså en avvisning av religionen, eller konversjon. Det kan imidlertid også skyldes ekskommunikasjon, forfølgelse eller hvis personens tro etter hvert avviker så mye i forhold til den ortodokse religion at det ses på som en ny religion. Apostasi i kristendommen. Derimot er det fra et kristent synspunkt nettopp kulminasjonen på jødedommen å ta imot den ventede Messias, altså Jesus Kristus. Ut over dette forekommer ordet apostasi (frafall) kun i Paulus' andre brev til tessalonikerne om forutsigelsen av et stort frafall i de siste tider. Imidlertid er frafall et stort tema i Det nye testamente, hvor det ofte advares mot alt som kan føre en bort fra troen. I kirkehistorien finnes likeså mange eksempler på apostasi, særlig i forbindelse med forfølgelse. Apostasi i islam. "Den som følger den rette vei, gjør det til egen fordel. Den som går på villstrå, gjør det til eget tap. Ingen bærer en annens byrde(...)" Flere muslimske ekstremister har påstått at frafall innen Islam skal føre til dødsstraff. De fleste muslimer i Norge mener at det ikke eksisterer slike vers i Koranen. Dette er et omstridt tema i den muslimske verden. I vesten går man ut ifra at Islam utfører apostasidødsstraff. Islam.no fordømmer slike handlinger og mener at dette ikke har noe med Islam å gjøre. 'Det er ingen tvang i religionen' som kommer fra kapittel 2 i Koranen, menes å være abrogert. Selv om muslimer mener at den som forkaster et ord fra Koranen regnes ikke som å være 1% muslim. Flere vers i Koranen starter med 'Herren sa englene' og deretter skrift som beskriver straff. Med dette mener muslimene at det skal skje i dommedag og ikke i nåtiden. Apostasidødsstraff skal med andre ord skje i dommedag, mener muslimer i Norge. Rebel Extravaganza. "Rebel Extravaganza" (utgitt 1999) er det fjerde studioalbumet til det norske black metal bandet Satyricon. Dette albumet førte til at Pantera valgte å invitere Satyricon som gjesteband på deres turne. CD-en har et gjemt spor som man finner når man starter den fra spor 10 til spor 1, det er en intro (3:17). Når albumet ble utgitt ble det også utgitt en bonus-CD kalt «The Scorn Torrent». Tematikk. Det første avsnittet av den siste låten «The Scorn Torrent» beskriver tematikken til dette studioalbumet veldig godt. «Break down all conventional forms and create Rebel against all circles and dead ends fight your way with your mind set on the massees Albumets tekster og instrumentale intensitet gir uttrykk for kulde og aggresjon. Bandet prøver med dette på å inspirere mot samfunnssystemet og dens mange fallgroper, ved at de river ned alle tradisjonelle former for black metal. Derfor kan vi finne tegn til blant annet hard rock i dette albumet. Stresa. Stresa er en liten by med om lag 5000 innbyggere langs Lago Maggiore og ved veien og jernbanen til Simplonpasset i regionen Piemonte i Italia. Siden tidlig på 1900-tallet har turisme vært den viktigste inntektskilden for byen. I likhet med andre byer langs Lago Maggiore har man et flott landskap og områder av historisk og arkitektonisk interesse. Byen nevnes først i dokumenter fra år 998. I 1958 arrangerte man Stresa-konferansen i byen for å utforme EUs felles landbrukspolitikk, ofte kalt CAP. Jon Fosse. Jon Olav Fosse (født 29. september 1959 i Haugesund) er en norsk forfatter og dramatiker. Han er oppvokst i Strandebarm i Kvam kommune i Hardanger og bor i Oslo, nærmere bestemt Statens æresbolig for fortjente kunstnere, Grotten. Jon Fosse har skrevet romaner, noveller, dikt, barnebøker, essays og skuespill, og hans utgivelser er oversatt til over førti språk. Fosses dramatikk har blitt oppført i store deler av verden, blant annet i Tyskland, Frankrike, Polen, USA, Japan og Malawi. Bakgrunn. Fosse tok examen artium i 1979 og flyttet deretter til Bergen for å studere. Han ble cand.philol. i 1987 med grunnfag i sosiologi og filosofi, og hovedfag i allmenn litteraturvitenskap. Virke som forfatter. Fosses debut som forfatter kom i 1983, da han utgav romanen "Raudt, svart", og ga deretter ut boken "Stengd gitar" (1985) og diktsamlingen "Engel med vatn i augene" (1986). Etter at hans forfatterskap hadde framgang, skrev han hovedsakelig bøker. I 1989 utgav Fosse barneboken "Uendelig seint", i samarbeid med Alf-Kaare Berg, og fikk for den Nynorsk barnelitteraturpris, noe som skulle bli den første av en rekke priser og utmerkelser. Virke som dramatiker. I 1994 ga han ut sitt første skuespill, "Og aldri skal vi skiljast". Skuespillene ble først framført på Den Nationale Scene i Bergen. Siden har Fosse skrevet over 30 skuespill, samt en rekke andre verk i flere sjangere og en rekke av disse er oppført i utlandet. Han mottok kritikerjubel i 2007 med fortellingen «Andvake» (Det Norske Samlaget). Fosse har spesialskrevet «Desse auga» for Rogaland Teater, som blir fremført som en del av «Eventyr i landskap» på Lundnesneset utenfor Stavanger. Det hadde premiere 19. august 2008. Annet virke. Fosse underviste ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland i perioden 1987-1993. Videre har han vært redaktør for en del bøker, og også oversatt dem til nynorsk. Han har videre vært redaktør for tidsskriftet "Bøk", sammen med Jan Kjærstad. Fosse har også vært medlem i Det litterære råd i Den norske Forfatterforening, i perioden 1989-1993, og har også vært med i Norsk kulturråds essayutvalg. Han har også oversatt eller skrevet versjoner av en lang rekke teaterstykker, for teatre i inn- og utland. The Forest Is My Throne. "The Forest Is My Throne" (utgitt 1993) er den andre (offisielle) demoen til det norske black metal bandet Satyricon. Det ble gitt ut vinteren 1993, og ble senere spilt inn sammen med black metal bandet Enslaved som samlealbumet «Yggdrassil». I denne demoen finner vi de første tegnene til Satyricon sitt særpreg. Det ble utgitt i alt 1500 kopier av denne demoen. Noen få kopier ble utgitt i rødt plateomslag. Albumet har på grunn av stor etterspørsel blitt gitt ut på nytt i ettertid. Stresa-konferansen. Stresa-konferansen var en EF-konferanse i den lille Italienske byen Stresa hvor man i 1958 diskuterte EUs felles landbrukspolitikk, ofte kalt CAP. Mellom 3. og 12. juli 1958 ble det holdt konferanse her for å diskutere Roma-traktatens etablering av den felles landbrukspolitikken (Common Agricultural Policy – CAP) og hvordan man kunne nå disse målsetningene. Blant møtedeltakerne var jordbruksministere, ledere i jordbruket og andre eksperter fra de seks medlemslandene. Nederlenderen Sicco Mansholt, som var visepresident for Kommisjonen og ansvarlig for CAP, ledet konferansen. Blant resultatene fra denne konferansen var blan annet avgjørelsen om å støtte jordbruket gjennom en ordning ed garanterte priser. All Evil. "All Evil" er den første (offisielle) demoen av det norske black metal-bandet Satyricon. Historie. Demoen ble gitt ut sommeren 1992, og ble laget først for eget bruk uten noen tittel. Den ble senere kopiert og distribuert i Europas undergrunnsmiljøer. Dette så Satyricon både kunne få tilbakemeldinger og for å etablere et navn i miljøene. Det ble laget omkring 1000 kopier av demoen. Tilbakemeldingene gjorde at to bandmedlemmer måtte gå og Satyr kom inn i stedet. Tekstene er skrevet av Lemarchand og Satyr. Paul-Henri Spaak. Paul-Henri Charles Spaak (født 25. januar 1899 i Schaerbeek, død 31. juli 1972 i Braine-l'Alleud) var en belgisk politiker og regnes som en av grunnleggerne i europeisk integrasjon. Han var både utenriks- og statsminister i Belgia ved flere anledninger før og etter andre verdenskrig. Under krigen var han utenriksminister i den belgiske eksilregjeringen i London. Ved opprettelsen av «De forente nasjoner» (FN) ble han utnevnt til den første presidenten for generalforsamlingen. Han var også president for Europarådets Rådgivende Forsamling, han fratrådte dette vervet under sesjonen i 1951. Vaterländische Union. Vaterländische Union (VU) ("Fedrelandsunionen") er et liberalistisk-konservativt politisk parti i fyrstedømmet Liechtenstein. Partiet ledes av Oswald Kranz og har siden valget i 2005 hatt 10 av 25 medlemmer i parlamentet. Historie. VU's historie går tilbake til det kristen-sosiale Liechtensteiner Volkspartei som ble stiftet i 1918. Dette parti slo seg i 1936 sammen med det lille, tysknasjonale og autoritære Liechtensteiner Heimatdienst til den nåværende Vaterländischen Union. Medstifter av det kristlig-sosiale folkeparti var Dr. Wilhelm Beck. Partiet var drivkraften bak de grunnleggende politiske og sosiale reformene i Liechtenstein på tidlig 1900-tallet og karakteriserte seg som arbeiderparti, som kjempet for flere demokratiske rettigheter, sosial sikkerhet, solidaritet og en sterkt differensiert økonomisk politikk. VU hadde i periodene 1970–1974, 1978–1993, 1993–2001 absolutt flertall i parlamentet. Ved valget i 2005 ble partiet utsatt for et historisk stemmefall og fikk bare 10 av 25 mandater i parlamentet. Finskekrigen. Finskekrigen (svensk: "Finska kriget", finsk: "Suomen sota", russisk: "Русско-шведская война 1808–1809") ble utkjempet mellom Sverige og Russland fra februar 1808 til september 1809. Bakgrunnen for konflikten var først og fremst Napoleonskrigene, der Sverige var alliert med Storbritannia, mens Russland på det tidspunktet var tvunget inn i en allianse med Frankrike. Russlands fremvekst som en europeisk stormakt og Sveriges relative tilbakegang var også en viktig faktor bak krigen. Det samme var Russlands behov for å sikre hovedstaden St. Petersburg. Etter halvannet år med stridigheter vant Russland krigen, hvilket blant annet førte til etableringen av Storfyrstedømmet Finland under Russlands kontroll. For Sverige var utgangen at «riket ble delt» og at landet mistet 1/4 av sin befolkning og 1/3 av sitt landområde. Krigen førte også til at den svenske kong Gustav IV Adolf ble avsatt. Den svenske riksdagen vedtok en ny grunnlov til erstatning for den gustavianske forfatningen fra 1772, og Huset Bernadotte ble etablert som Sveriges kongehus i 1818. Sveriges nederlag ledet til at landet søkte å få kontroll over Norge som erstatning for Finland, noe som delvis lyktes etter invasjonen i Norge i 1814. Den strategiske situasjonen i det nordlige Europa ble endret, og den svensk-norske nøytralitetspolitikken reduserte spenningen mellom Russland, Danmark og de forenede kongeriker Sverige og Norge. Ved 200-årsmarkeringen av krigens slutt i 2009 var det en rekke minnemarkeringer, i Sverige benevnt som Märkesåret 1809. 600 års felles historie. Området som i dag utgjør Finland, var fra historisk tid en del av det svenske kongeriket. De eldste skriftlige kilder går tilbake til 1200-tallet. Under den svenske stormaktstiden strakte riket seg østover og inn i hva som i dag er Russland, blant annet med festningen Nyenskans ved utløpet av elven Neva, i dag St. Petersburg. Sveriges dominerende posisjon rundt Østersjøen ble imidlertid truet av Russlands fremvekst. Den russiske erobringen av Ingermanland og Livland under Den store nordiske krig (1700–1721) sikret russisk kontroll med en stor del av Østersjøkysten. I en påfølgende krig med Russland i årene 1741–1743 mistet Sverige deler av dagens Finland. Sverige under Gustav III angrep på ny Russland i 1788, men Gustav IIIs russiske krig endte i 1790 uten grenseendringer. Den franske revolusjon (1789–1799), revolusjonskrigene (1792–1802) og utbruddet av Napoleonskrigene (1803–1815) påvirket de fleste land i Europa. Sverige søkte først å sikre seg i et nøytralitetsforbund med Danmark-Norge, Russland og Preussen. Da nøytralitetsforbundet etter britisk press brøt sammen deltok Sverige i den tredje og den fjerde koalisjonen mot Napoleon i den svensk-franske krigen (1805–1810). De franske styrkene seiret over de russiske og prøyssiske i Slaget ved Friedland 14. juni 1807, og den fjerde koalisjonen var beseiret. Den russiske tsar Aleksander I måtte undertegne Freden i Tilsit med Frankrikes keiser Napoleon, hvor tsaren blant annet forpliktet seg til å bidra til at Sverige sluttet seg til Kontinentalblokaden. Napoleons skygge over Norden. Maleri av møtet i Tilsit mellom den russiske tsar Aleksander I og Frankrikes keiser Napoleon. Avtalen mellom de to herskerne ble avgjørende for Finlands skjebne Etter press fra Napoleon foreslo tsaren overfor den svenske kongen Gustav IV Adolf at Sverige skulle slutte seg til blokaden av Storbritannia. Den svenske kongen var imidlertid sterkt negativ til Napoleon og så i stedet Storbritannia som Sveriges tradisjonelle allierte. Samtidig anså han blokaden for å være ødeleggende for landets maritime handel. Sverige innledet derfor i stedet forhandlinger med Storbritannia for å gjennomføre et felles angrep mot Danmark-Norge, i håp om at Sverige da kunne erobre Norge. I mellomtiden angrep den britiske marinen i august 1807 København i slaget om København (i Danmark og Norge kalt «flåteranet»), og den britisk-russiske krig brøt ut. Under henvisning til avtaler fra 1780 og 1800, krevde den russiske tsaren at Sverige skulle stenge Østersjøen for alle fremmede krigsskip. Etter to måneders overveielse meddelte Sverige at landet ikke kunne overholde avtalene da franske styrker behersket de viktigste østersjøhavnene. De russiske styrkene hadde god oversikt over Finlands topografi etter å ha invadert landet to ganger i løpet av de siste hundre årene. Russerne hadde også god innsikt i det svenske forsvaret i den finske delen av landet, blant annet gjennom flere svensk-finske offiserer som hadde gått i landflyktighet etter å ha vært med i Anjalaforbundet; den fremste blant dem var general Göran Magnus Sprengtporten. De fleste svenske offiserene var skeptiske til Sveriges mulighet til å stå mot den store og krigsvante russiske arméen, og mange svensker var allerede før krigsutbruddet overbevist om at den finske delen av riket før eller siden ville bli lagt under Russland. Den svenske kongen hadde imidlertid stor tro på landets forsvarsevne og var en sterk motstander av Frankrikes hersker Napoleon. I St. Petersburg ble den svenske kongens stahet sett som en god anledning til å angripe Finland og dermed flytte den svensk-russiske grensen lenger vestover. En slik grenseendring ville sikre den russiske hovedstaden, den russiske folkemeningen var imidlertid stort sett negativ til en angrepskrig mot Sverige. Ujevnt parti. Styrkeforholdet landene mellom var høyst ujevnt; mens Russland hadde om lag 40 millioner innbyggere, hadde Sverige rundt 3,2 millioner, av dem ca. 863 000 i den finske delen av riket. Russlands totale militære styrker var på 400 000 mann, men kun om lag 10 %, dvs rundt 40 000, var tilgjengelige for angrepet på Sverige, og styrken ved krigens utbrudd var 24 000 mann, mot svenskenes 21 000, hvorav om lag 10 000 fordelt på de to festningene Sveaborg og Svartholm. Sverige hadde en sterk alliert i Storbritannia, som i 1808 dekket rundt 40 % av Sveriges omkostninger ved krigen, men dels hadde britene begrensede hærstyrker, som grunnet motstand fra den svenske kongen ikke ble brukt, og dels hadde Storbritannia større fokus på sin allierte Portugal og Spanias motstand mot Frankrike. Ved et angrep vinterstid besto den svenske krigsplanen i under oppholdende strid å trekke seg tilbake til den nordvestlige delen av den finske delen av riket, mens festningen Sveaborg og Svartholm holdt ut beleiringer. Da våren kom og isen i Østersjøen gikk skulle da de svenske styrkene angripe både fra nordvest og ut fra festningene, støttet av forsterkninger fra den vestlige delen av riket. Forsvarsberedskapen på svensk side var imidlertid dårlig, i stedet for å styrke forsvaret av den finske delen av riket ble penger brukt på andre hold, mest oppsiktsvekkende var at tusentalls armégeværer og titalls kanoner ble solgt til russerne og prøysserne i årene før landet ble angrepet. Februar–mai 1808, svensk defensiv. Oversikt over krigens innledende fase, fra det russiske angrepet i februar fram til mai Den 21. februar 1808 angrep 24 000 russiske soldater under general Fredrik Vilhelm von Buxhoevden den finske delen av Sverige og erobret raskt Tavastehus. Det russiske angrepet kom i form av to akser; hovedstyrken under generalene Pjotr Ivanovitsj Bagration og Nikolaj Kamenskij rykket frem langs kysten, gjennom Abborrfors og Kymmene älv, mens den andre styrken angrep lenger nord og forfulgte Savolaxbrigaden gjennom landskapet Savolax. Sverige var ikke uforberedt på russiske aggressive handlinger, men var ikke forberedt på full krig. Den svenske utsendingen til det russiske hoffet, Kurt von Stedingk, hadde imidlertid rapportert både til Stockholm og til de svenske styrkene i den finske delen av riket om Russlands kapasitet og hensikter, samt oppmarsjen da den kom. Noen offisiell russisk krigserklæring kom ikke før i april. En varsling fra Stedink førte til at fungerende øverstkommanderende Karl Nathanael af Klercker mobiliserte i Finland før det russiske angrepet. En nyanlagt optisk telegraf som gikk fra den finske delen av riket via Åland til Grisslehamn i Sverige, sørget for at krigsutbruddet raskt ble varslet videre selv om Østersjøen var islagt. Sverige hadde 21 000 soldater i den finske delen av landet, mens resten av hæren ble holdt i det sørlige Sverige av frykt for et angrep fra Danmark-Norge. Danmark-Norge erklærte Sverige krig den 14. mars 1808, men det var bare mindre trefninger langs grensen til Norge, og britiske og svenske flåtestyrker forhindret en planlagt dansk-fransk invasjon av Skåne. Den svenske øverstkommanderende, general Wilhelm Mauritz Klingspors plan var å trekke seg tilbake til det sentrale Finland, det historiske landskapet Österbotten. De enkeltstående festningene Sveaborg ved Helsingfors og Svartholm ved Lovisa skulle holdes inntil forsterkninger kunne fremføres fra Sverige. I løpet av mars 1808 erobret de russiske styrkene Kuopio, Tammerfors og Jakobstad, Svartholm festning ble overgitt etter en kort beleiring, Helsingfors, Hangö, Gotland og Åland ble også raskt erobret. Den russiske generalen Buxhoevden beleiret Sveaborg, som overgav seg den 3. mai med 6 000 mann, 110 fartøyer og over 700 kanoner da festningens kommandant, viseadmiral Carl Olof Cronstedt, fant videre motstand nytteløs. Sveaborgs kapitulasjon var et hardt slag mot den svenske forsvarsplanen og ble av samtiden sett på som høyforræderi. Etter seieren i Slaget ved Siikajoki gikk den svenske arméen under Carl Johan Adlercreutz til motangrep, og den russiske offensiven ble stoppet. De russiske styrkene i det nordlige Finland under general Nikolaj Tutsjkov spredte sine styrker utover for å befeste tettstedene og reduserte derved sin hovedstyrke til 4 000 mann, for lite til å pasifisere den fiendtlige landsbygden. Finnene startet geriljakrigføring så langt øst som Fredrikshamn, hvor styrker tilhørende oberst Johan August Sandels var aktive. General Kulnevs styrke ble slått i slaget ved Siikajoki den 18. april 1808, mens general Bulatovs styrke ble slått i slaget ved Revolax den 27. samme måned. I mai led de russiske styrkene ytterligere nederlag da de ble drevet vekk fra Gotland, og på Åland ble den russiske kontingenten under oberst Vuich tvunget til å overgi seg av en svensk flotilje, støttet av lokalbefolkningen på øygruppen. Den 26. mai kom en britisk flåte med 14 000 mann til Göteborg, men grunnet uenighet med den svenske kongen ble ikke de britiske styrkene satt inn mot russerne. Svenskene fikk imidlertid støtte av 16 linjeskip og 20 andre britiske skip. Okkupasjon og samarbeid. De russiske styrkene som trengte inn i den finske delen av Sverige, oppførte seg stort sett pent mot sivilbefolkningen, noe som var en bevisst linje fra den russiske øverstkommanderende Buxhoevden. De gangene russiske styrker gikk hardt frem, var det knyttet til sivil motstand fra befolkningen, og noen tilfeller av plyndring forekom også. I løpet av mars 1808 bestemte imidlertid tsar Aleksander seg for å legge den finske delen av Sverige under Russland, og tsarens nye undersåtter ble avkrevd troskapsed. Blant de som fikk ansvar for troskapseden var Jacob Tengström, biskop i Åbo og på det tidspunkt den mest sentrale sivile embetsmann i landet. Krigen pågikk fremdeles, og troskapseden skapte usikkerhet blant sivilbefolkningen. Blant annet var redselen for russisk livegenskap stor. For å imøtekomme denne usikkerheten krevde blant annet Göran Magnus Sprengtporten at en lantdag skulle innkalles. Kravet om lantdag ble avvist av russerne, og i stedet ble finnene beordret til å velge en deputasjon fra ulike samfunnslag som så reiste til tsaren så han kunne høre deres ønsker. Den finske deputasjonen til tsaren ankom St. Petersburg i oktober 1808 anført av grev Carl Erik Mannerheim. Tsaren var imidlertid opptatt, og deputasjonen måtte vente til 30. november før de ble tatt imot. Mannerheim fastholdt overfor russerne at deputasjonen ikke hadde noe vidt mandat da de ikke var valgt i henhold til grunnloven. Etter møtet med tsaren innleverte deputasjonen en anmodning om innkalling av en lantdag, og allerede den 11. desember fikk de beskjed av Sprengtporten at tsaren hadde godtatt anmodningen. Erobringen av Finland hadde tatt vesentlig lenger tid enn beregnet, og som realpolitiker anså tsar Aleksander at dette kunne føre til en krig med Frankrike. Det var derfor viktig å trygge grensen mot Sverige og få det finske folket på sin side. August–september 1808, svensk sommeroffensiv. Situasjonen mai til oktober 1808 Ved den svenske sommeroffensiven ble de russiske styrkene presset tilbake mot det sentrale Finland og var fordelt langs linjen Björneborg – Tammerfors – Sankt Michel. De mottok store forsterkninger utover sommeren og nådde 55 000 mann, mot svenskenes 36 000. Den 14. august besluttet general Nikolaj Kamenskij seg for å benytte sin tallmessige overlegenhet til å starte en ny offensiv. Selv om svenskene under Georg Carl von Döbeln vant slaget ved Jutas den 13. september, vant Kamenskijs korps på 11 000 mann mer avgjørende seire ved Ruona og Salmi den 1–2. september. Den svenske arméen led et avgjørende nederlag i slaget ved Oravais 14. september. Svenske forsøk på å landsette tropper ved Åbo ble stoppet av general Bagrations raske reaksjon. I det østlige Finland ble geriljabevegelsen gradvis nøytralisert, og de russiske styrkenes situasjon i det sørlige Finland ble utover høsten 1808 betraktelig forbedret. Våpenhvilen i Lohteå. I det nordlige Finland var situasjonen mer komplisert. Tutjkovs hardt utsatte styrke kjempet for å holde stillingen mot oberst Sandels, mens en unnsetningsstyrke under general Aleksejev ble oppholdt av geriljastyrker. Det var ikke før 26. september at fyrst Dolgorukov (Aleksejevs etterfølger) klarte å trenge frem til Tutjkov og presse Sandels styrker tilbake. Tre dager etter, den 29. september, undertegnet øverstkommanderende, feltmarskalk Buxhoevden, en våpenstillstand i Lohteå, grunnet tidlig vinter. Avtalen innebar at våpenhvilen skulle gjelde inntil en av partene sa den opp, og stridigheter skulle tidligst innledes 8 dager etter. De svenske styrkene skulle forlegges i traktene ved Kalajoki, mens de russiske skulle holde seg ved Gamlakarleby. Tsaren nektet imidlertid å ratifisere våpenhvilen og erstattet Buxhoevden med en ny øverstkommanderende, general Bogdan von Knorring. Svensk tofrontskrig og russiske forsyningsproblemer. Sveriges situasjon var svak, da landet også var i krig med Danmark-Norge og dets allierte Frankrike og ble truet av invasjon fra Norge (36 000 soldater) og Danmark (45 000 franske og spanske soldater var stasjonert på Jylland under den franske marskalken Jean-Baptiste Bernadotte). Denne kombinerte trusselen tvang Sverige til å konsentrere sine styrker i den sørvestlige delen av landet og mot grensen til Norge (23 000 soldater). Etter Danmark-Norges krigserklæring ble det imidlertid bare mindre trefninger som hurtig ble slått tilbake langs grensen til Norge. Opprøret i Spania tok det meste av Napoleons oppmerksomhet fra april, og den britiske marine var en stadig trussel mot eventuelle troppetransporter fra Danmark til Sverige. Begge de stridende partene hadde store forsyningsproblemer, ettersom den finske delen av Sverige var et tynt befolket og fattig område, med få og dårlige veier. En stor del av forsyningene til arméene måtte bringes inn utenfra, og særlig de russiske forsyningslinjene var lange og ble tidvis truet og plyndret av mindre svenske avdelinger. I en rapport til tsaren i august 1809 skrev den russiske øverstkommanderende, feltmarskalk Buxhoevden, at man kjempet mot tre fiender: svenskene, opprørske bønder og mangel på forsyninger. Skjærgårdskrig og sjøkrig. I løpet av sommeren 1808 ble også den svenske Skärgårdsflottan satt inn i kampen mot den russiske invasjonen. I alt fire større landgangsoperasjoner ble gjennomført i Finland. Skärgårdsflottan bandt opp russiske styrker langs kysten, men den ble også delvis balansert av de fartøyene som de russiske styrkene hadde erobret ved overgivelsen av festningen Sveaborg. Flere forsøk på landstigning langs sørkysten av Finland fra fartøyer tilhørende Stockholmseskadren i Skärgårdsflottan ble slått tilbake av de russiske styrkene. Storbritannia bisto sin svenske allierte med en flåtestyrke (16 linjeskip og 20 andre britiske skip) under kommando av viseadmiral James Saumarez. Den blokkerte effektivt den russiske flåten i Baltischport (dagens estiske by Paldiski) og truet en eventuell invasjon av Sør-Sverige fra Danmark. Ved hjelp av fartøyene fra sin britiske allierte hadde Sverige delvis herredømme på sjøen, men utnyttet ikke dette effektivt. Landgangsoperasjonene var små og dårlig koordinerte og fordelen ved sjøveis forsyningstransporter ble også i for liten grad utnyttet. Vinteren 1808–1809, Finland erobret. Mot slutten av 1808 hadde russiske styrker erobret det meste av Finland. Den 19. november 1808 ble Konvensjonen i Olkijoki undertegnet av den svenske generalmajor Carl Johan Adlercreutz og den russiske generalløytnant Nikolaj Kamenskij og den svenske hæren måtte trekke seg ut av Finland. Den russiske tsaren var nå ivrig etter å fortsette krigen også inn i selve Sverige for å sikre en seierrik utgang på krigen. På denne bakgrunnen foreslo general Kamenskij en dristig plan, hvor de russiske styrkene skulle krysse den tilfrosne Bottenviken i to kolonner, en fra Vasa mot Umeå og en annen fra Åbo til Ålandsøyene og derfra videre mot Stockholm. En tredje enhet skulle avansere over land mot Torneå. Selv om general Knorring ble presset av tsaren til å iverksette planen så raskt som mulig, anså Bogdan von Knorring den som urealistisk og forhalte iverksettelsen ut februar. I begynnelsen av mars måned sendte imidlertid tsaren sin krigsminister, Aleksej Andrejevitsj Araktsjejev, for å presse Knorring til å iverksette planen. Våren 1809, den svenske delen av riket trues. Den 13. mars 1809 ble den svenske kong Gustav IV Adolf avsatt ved et kupp av ledende svenske offiserer ledet av general Carl Johan Adlercreutz, og kongens onkel ble utnevnt til konge som Karl XIII. Bakgrunnen for kuppet var stor misnøye med Gustav IV Adolfs styre. Den absolutte makt kongen hadde etter den gustavianske forfatningen av 1772 og tapet av den finske delen av riket ga en anledning for den svenske adelen til å ta tilbake makten. Gustav IV Adolf avsettes og arresteres. Etsning-dyptrykk fra 1800-tallet. Omtrent samtidig med statskuppet i Stockholm startet de russiske styrkene marsjen over den islagte Bottenviken mot Sverige. Den 17. mars besatte general Bagration Ålandsøyene med en styrke på 17 000 soldater, mens general Kulnev ledet en mindre styrke videre og nådde svenskekysten den 19. mars, bare 70 kilometer utenfor Stockholm. Da nyheten om Kulnevs ilandstigning nådde den svenske hovedstaden, sendte den nye kongen en forhandler til Knorring og ba om en våpenhvile. Den russiske øverstkommanderende aksepterte og kalte Kulnev raskt tilbake til Åland. I mellomtiden krysset en annen russisk styrke under generalløytnant Barclay de Tolly isen nord i Bottenviken, fra Vasa og nådde Umeå den 24. mars. Avstanden var ikke avskrekkende, om lag 80 kilometer, men isen var skrudd så marsjen var svært strabasiøs, det var kaldt og sterk vind. Barclay de Tolly tvilte på om det var mulig, men gjennomførte marsjen på tross av at hester og menn stupte. Tsar Aleksander I av Russland åpner Borgå lantdag den 29. mars 1809 En tredje styrke under grev Pavel Sjuvalov angrep Torneå, og på tross av bitende kulde omringet de en svensk styrke som kapitulerte den 25. mars. Seks dager etter ankom tsaren Åbo, og da han fikk vite om våpenhvilen avviste han den og utnevnte general Barclay de Tolly til ny øverstkommanderende. Kampene fortsatte til mai, da Sjuvalovs styrker også nådde Umeå. Borgå lantdag. Den 29. mars 1809 åpnet Borgå lantdag, oppkalt etter byen den ble avholdt i, den lille byen Borgå. Det var en finsk representativ forsamling innkalt i henhold til den svenske grunnloven, som også hadde vært gjeldende i Finland. Lantdagen ble innkalt av tsaren for å legitimere maktovertakelsen. For den finske delen av riket ble lantdagen godt mottatt da den gav Finland som storfyrstedømme en autonom status innen det russiske imperiet og ved avslutningen den 19. juli kommenterte tsaren at: «Nu är Finland upphöjt bland nationernas antal». Sommeren 1809, offensiven som feilet. I august 1809 forsøkte Sverige, nå under Karl XIII, en offensiv i det nordlige Sverige under general Sandels for å angripe general Kamenskis styrker, senere kjent som Västerbottenekspedisjonen. De siste kampene i krigen, slaget ved Sävar og trefningen ved Ratan, endret imidlertid lite, og Kamenski lyktes i å nøytralisere denne sene motoffensiven. Sandels offensiv var bare et forspill til fredsforhandlingene som ble innledet samme måned og som førte til Freden i Fredrikshamn. Fredsavtalen ble undertegnet den 17. september. Sverige måtte avstå hele den finske delen av riket og deler av lappland øst for Torne älv, Muonio älv og Könkämä älv til Russland, samt en tredjedel av arealet; en fjerdedel av befolkningen forsvant fra riket. Sverige måtte videre stenge sine havner for britiske skip og slutte seg til kontinentalblokaden, noe som ledet frem til en formell krigserklæring mot Storbritannia. Noen måneder etter, den 6. januar 1810, bidro den russiske regjeringen til å fremforhandle Parisavtalen, hvor krigstilstanden mellom Frankrike og Sverige ble avsluttet. Dødsfall og materielle tap. De militære tap i kamp var ikke så voldsomme: rundt 20 tusen svenske og russiske soldater døde i strid. Langt flere soldater og sivile døde imidlertid i sykdom knyttet til krigen: totalt inkludert sykdom regner en at rundt 60 tusen omkom. Spesielt dysenteri krevde mange liv, og bare i september 1808 døde 10 sivile av «rödsot» (den tidens svenske betegnelse på dysenteri) i det lille tettstedet Nykarleby på tross av smittehindrende tiltak. De materielle tap som følge av krigen var stedvis omfattende. Frontene hadde flyttet seg, og begge siders styrker hadde i stor grad fått forsyninger fra sivilbefolkningen, ofte ved tvangsutskriving. Selv om den russiske hærledelsen bevisst la an en forsiktig og forsonlig linje, så var det mange eksempler på plyndring, og ved et russisk tilbud om skadeerstatning kom det inn en mengde krav. Etterspill. Karl XIII som tok over etter Gustav IV Adolf, var gammel og barnløs. Til ny tronfølger valgte man derfor den danske prins Christian August, stattholder og øverstkommanderende i Norge, og høyt respektert for sin innsats i krigen med Sverige 1808–1809. Han døde imidlertid plutselig i 1810, og da ble den franske feltmarskalken Jean Baptiste Bernadotte tilbudt den svenske tronen. Mange i Sverige så dette som en mulig åpning for en gjenerobring av Finland, men den nye tronarvingen markerte snart at han hadde andre mål og så erobring av Norge som mer realistisk for Sverige. Etter en vellykket deltakelse i sluttstridene mot Frankrikes enehersker Napoleon fikk Sverige under Bernadotte drevet gjennom at Danmark-Norge i Kielfreden måtte avstå Norge. Ved det fikk Sverige fjernet en trussel mot sin vestlige grense, samtidig som landet endelig oppgav sine krav på Finland; de svenske stormaktsambisjonene var vekk. Begge deler bidro til å stabilisere det nordiske området og legge grunnlaget for en demilitarisering. Selv om Finland ble lagt under Russland, ble det et eget administrativt område, Storfyrstedømmet Finland, og hadde derved en egen og svært uavhengig stilling innen det russiske imperiet. Grunnlaget var dermed lagt for landets senere uavhengighet. For Russland betød utkommet av krigen at landets hovedstad St. Petersburg var langt bedre sikret mot angrep, hvilket betød at et langsiktig russisk utenrikspolitisk mål var nådd. Til overmål truet Russland ved sin kontroll over Åland Sveriges hovedstad Stockholm, noe som bidro til å tvinge Sverige til en vennligsinnet politikk overfor Russland. Utfallet av krigen sikret at de mange konfliktene med Sverige nå var historie, og styrkeforholdet var for ulikt til at Sverige igjen kunne bli en trussel mot Russland. Liste over høyadelstitler på de britiske øyer. Liste over høyadelstitler på de britiske øyer omfatter alle høyadelstitler som har eksistert og som fortsatt eksisterer på de britiske øyer. For de forskjellige landenes høyadel, se Englands høyadel, Skottlands høyadel, Irlands høyadel, Storbritannias høyadel og Det forente kongerikes høyadel. Markier i Englands adelskalender, 1385-1707. ! tittel !! Dato opprettet !! Etternavn !! Nåværende status !! Merknader Markier i Skottlands adelskalender, 1488-1707. ! tittel !! Opprettet !! Etternavn !! Status i dag !! Merknader Baronetter. For baronetter se egen liste: Liste over baronetter i adelskalendrene på de britiske øyer Sabiha Gökçen internasjonale lufthavn. Sabiha Gökçen internasjonale lufthavn er en av to flyplasser som betjener Istanbul, Tyrkia. Flyplassen er oppkalt etter Sabiha Gökçen, verdens første kvinnelige jagerpilot. Flyplassen ligger på den asiatiske siden av byen og ble bygget fordi Atatürk internasjonale lufthavn (på den europeiske siden) ikke var stor nok til å ta i mot passasjerveksten. Volcano (Satyricon-album). "Volcano" (utgitt 2002) er det femte albumet til det norske black metal bandet Satyricon. Albumet vant Spellemannprisen 2002 i klassen metal. Det inneholder blant annet den populære låten, som vant Alarmprisen 2003 i klassen metal som beste låt «Fuel for Hatred» som også eksisterer som musikkvideo. LPn til Moonfog Productions ga ut to bonuslåter. Med dette albumet erklærer Styr bandet som «the state of the art». Samuel Kuffour. Samuel Osei 'Sammy' Kuffour (født 3. september 1976 i Kumasi, Ghana) er en fotballspiller som spiller for AFC Ajax, på utlån fra den italienske klubben AS Roma. Bayern München. Kuffour ble hentet til Europa av Torino FC i 1991 da han var 15 år, etter å ha spilt juniorfotball for lokale klubber i hjemlandet. I 1993, da han var 17 år gammel, gikk han til FC Bayern München. Etter å ha vært på utlån til 1. FC Nürnberg i 1995–96, fikk han sitt gjennombrudd i Bayern. Kuffour tilbrakte 11 sesonger i Bayern Müunchen. Han var en viktig del av laget som vant Mesterligaen i sesongen 2000-01. Han var også med på laget som tapte Mesterligafinalen i 1999 for Manchester United. AS Roma. Etter elleve sesonger i München og 175 bundesligakamper, forlot Kuffour klubben i 2005 og signerte en treårskontrakt med Serie A-klubben AS Roma. Det andre året ble han utlånt til Livorno. Han spilte 21 kamper i sesongen 2005-06, etter å vært bort en periode av sesongen for å spille i Afrikamesterskapet. AFC Ajax. 28. januar 2008 bekreftet Ajax at Kuffour hadde signert en kontrakt på seks måneder, med mulighet for forlengelse i ytterligere to sesonger. Landslagskarriere. Kuffour spilte på i 13 år, og debuterte på landslaget 28. november 1993, bare 17 år gammel, i en kamp mot. Kuffour spilte en kamp under VM 2006, mot. Etter å ha gjort en tabbe i åpningskampen mot Italia, som Ghana tapte 0-2, ble han satt ut av laget. Juristdrakt. Juristdrakt et et begrep som viser til en rekke forskjellige embedsdrakter som bæres av jurister i formelle sammenhenger, særlig i rettssalen. Blant gruppene som bruker slike drakter er advokater og dommere. Historisk har det vært betydelig variasjon i hva slags embedsdrakter jurister har båret, men de siste århundrene har den sorte kappen fått gjennomslag de fleste steder. I noen land bærer advokater og dommere også hvit parykk. Den tynne røde linjen. "Den tynne røde linjen" (Originaltittel: "The Thin Red Line") er en amerikansk Oscar-nominert krigsfilm fra 1998 som forteller en oppdiktet historie om amerikanske soldater under Slaget om Guadalcanal i andre verdenskrig med fokus på soldatene i C Company, mest på menig Witt (James Caviezel) og hans blandede følelser om det å slåss i krigen, oberst Tall (Nick Nolte) og hans sterke ønske om å vinne slaget uten hensyn til kostnadene for å bli forfremmet, og om menig Bell (Ben Chaplin) og hans følelser og forhold til sin kone hjemme, mens han slåss i krigen. Volcano. Volcano er det engelske ordet for vulkan. Ordet er brukt i flere sammenhenger. Ten Horns – Ten Diadems. "Ten Horns – Ten Diadems" (utgitt 2002) er det andre samlealbumet til det norske black metal bandet Satyricon. Albumet finnes kun som CD, og inneholder blant annet den populære låten «Mother North» som også eksisterer som musikkvideo. Albumet har et hefte med omkring 30 sider med Satyriconbiografier, og bilder av bandmedlemmene. Supplì. Supplì er en type fylte riskroketter som brukes som en forrett i det italienske kjøkken, særlig i regionen Lazio. Risen tilberedes som risotto og iblandes revet parmesanost og egg som bindemiddel. Fyllet består som oftest av hakket og stekt løk, sopp, skinke, kjøttdeig, tomat og mozzarellaost. De fylte krokettene – som vanligvis er på størrelse med et egg – vendes i strøkavring og stekes i olje eller smult. Supplì kan sereveres alene eller sammen med en salat. Lloyd. Lloyd Harlin Polite, Jr. (født 3.januar, 1986 i New Orleans, Louisiana), mest kjent som Lloyd, er en amerikansk R&B sanger. Pasta alla carbonara. Pasta alla carbonara er en kjent italiensk pastarett. Den tilberedes vanligvis med spaghetti ("spaghetti alla carbonara"), men kan også lages med linguine eller bucatini. Over den ferdigkokte og helt varme pastaen helles en blanding av terninger av stekt flesk, revet parmesan, hakket hvitløk, fløte og vispede egg. Det finnes en rekke teorier om hvordan retten og navnet har oppstått. Carbonara kan være avledet av "carbonaro", som på romersk dialekt betyr "kullbrenner" eller "kullhandler". Det kunne også ha sammenheng med de hemmelige revolusjonære selskapene på 1800-tallet som kaltes Carbonariene. Imidlertid finnes det ingen kilder før andre verdenskrig hvor retten er beskrevet. En teori er derfor at retten har oppstått som en fusjon av italiensk spaghetti og amerikansk egg og bacon da Roma ble okkupert av de allierte i 1944. Han Nijssen. Han Nijssen er en nederlandsk iktyolog. Han er kurator ved Zoölogisch Museum i Amsterdam. Nijssen har jobbet mye med fisk fra Sør-Amerika, og han har beskrevet blant annet "Corydoras weitzmani" og "Corydoras xinguensis". I samarbeid med Isaac Isbrücker har han beskrevet blant annet gruppen "Hypancistrus", zebramallen ("Hypancistus zebra"), og panda-pansermalle. Han har også samarbeidet med Sven O. Kullander. Artene "Corydoras nijsseni" og panda-dvergciklide ("Apistogramma nijsseni") er oppkalt etter ham. Now, Diabolical. "Now, Diabolical" (utgitt 2006) er det sjette studioalbumet til det norske black metal-bandet Satyricon. Albumet inneholder blant annet de populære låtene «K.I.N.G.» og «The Pentagram Burns» som også eksisterer som musikkvideo. Albumet inneholder også bonussporet «Storm (Of the Destroyer)» på både LP-platen og Scarecrow Records sitt begrensede CD-opplag. Danja. Floyd Nathanial Hills (født 1982) er en amerikansk musikkprodusent mest kjent under sitt artistnavn «Danja». Han er kompanjong til den kjente produsenten Timothy «Timbaland» Mosley. Han er født i Virginia Beach i USA. Danjas og Timbalands plateselskap er Mosley Music Group. Danka har produsert låter sammen med Timbaland til stjerner som Justin Timberlake, Nelly Furtado og Keri Hilson. Han produserer album til bl.a. Britney Spears, Natasha Bedingsfield, Eve, Madonna, Simple Plan, Duran Duran, Chris Brown, Keri Hilson, Jessica Simpson, Missy Elliott og Nicole Scherzinger. Åmdal. Åmdal er et lite sted i Vennesla kommune med omtrent 30-40 beboere. Det er 6 hus på Åmdal, og Åmdal er kjent for gårdsdrift tidligere. Riksvei 403 starter her og går fra Åmdal gjennom Iveland kommune til Horne i Evje og Hornnes kommune hvor den møter Riksvei 9. Penne all'arrabbiata. Penne all'arrabbiata er en italiensk pastarett. Den hører særlig hjemme i Roma og Lazio, og har fått navnet sitt («rabiat») fordi det brukes chili i rikelig mengde. Sausen kokes av strimlet stekt flesk, moste tomater, løk, hvitløk og chili. Sausen helles over nykokt penne og overstrøs med revet pecorino- eller parmesanost og hakka persille. Léonin. Léonin (også kalt Leoninus, Leonius, Leo), født ca. 1150, død ca. 1201 var en fransk komponist som virket ved Notre-Dame katedralen i Paris. Léonin beredte grunnen for flerstemmighet i musikken. I hans tostemmige musikk lå en langsom liturgisk melodi i bunn, og over denne komponerte han overstemmer i ulike rytmemønstre. Hans verk "Magnus liber organi" (stor organum-bok) er en milepæl for den tidlige flerstemte musikken. Akkurat som i arkitekturen forsøkte Léonin å bygge stadig mer komplekse verk, og musikken hans klang mer fleksibelt og differensiert enn forgjengernes. Léonin ble holdt høyt av sine samtidige og omtalt som «Optimus Organista». Sammen med etterfølgeren Pérotin var Léonin den mest betydningsfulle komponisten i Notre-Dame skolen. Se også. Musikk i middelalderen Stracciatella. Stracciatella eller "Straciatalla alla romana" er en italiensk eggesuppe som særlig brukes mye i Roma. Godt piskede egg med revet parmesan og muskatnøtt vispes inn i kokende buljong, slik at eggemassen stivner til tynne tråder. Stracciatella brukes også som navn på vaniljeis med sjokoladespon. En viss type mozzarellaost kalles også stracciatella. Den er noe større enn vanlig mozzarella, og har en mykere og mer kremaktig kjerne. Annunziataordenen. Annunziataordenen, eller Den suverene orden av den hellige bebudelse (italiensk: "Ordine Supremo della Santissima Annunziata"), er en italiensk orden som ble innstiftet i 1364. Den ble offisielt tildelt så lenge Italia var et kongedømme og var da landets mest fornemme orden. Ordenen er knyttet til Huset Savoia, som har fortsatt å tildele ordenen etter å ha tapt Italias trone i 1946. Annunziataordenen regnes i dag som en dynastisk orden med Viktor Emanuel av Napoli som ordensherre. Ordenens historie og inndeling. Annunziataordenens historie går tilbake til 1362 da greve Amadeus VI av Savoia innstiftet en orden med navnet Kjedeordenen. Denne var viet til Jomfru Maria. Ordenen var opprinnelig begrenset til femten riddere. Antallet ble utvidet til av hertug Amadeus VIII i 1434. Ordenen ble reformert gjentatte ganger. I 1518 fikk ordenen sitt endelige navn. Annunziataordenen har bare en klasse, slik som i tilsvarende ordener som for eksempel Hosebåndordenen. Den var en av Europas fremste ridderordener, forbeholdt fyrstelige og høyadelige. Ordenstegn. Ordenstegnet for Annunziataordenen er et kjede med en medaljong som inneholder en billedlig fremstilling av bebudelsen der jomfru Maria kneler foran erkeengelen Gabriel og med Den Hellige Ånds due og stråler over. I tillegg har ordenen en ordensstjerne med samme motiv. Norske innehavere. Kong Haakon VII var medlem av Annunziataordenen. Nygårdshøyden. a> er en dominerende bygning på Nygårdshøyden. Nygårdshøyden er en av syv grunnkretser i strøket Nygård i Bergen sentrum. Nygårdshøyden avgrenses av Nygårdsparken og Møhlenpris i vest, grunnkretsen "Florida" i sør, Fosswinckels gate i øst og Sydneshaugen i nord. Nygårdshøyden er bymessig bebygget med en blanding av boliger, forretningsvirksomhet og kontorer. Her ligger Bergens Museums naturhistoriske avdeling i en bygning opprinnelig oppført 1865 og Muséhagen anlagt som botanisk hage i 1889. Her ligger også avdelinger av Universitetet i Bergen, som Det humanistiske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Studentsenteret. Salvatore Schillaci. Salvatore Schillaci (født 1. desember 1964 i Palermo) er en italiensk tidligere fotballspiller. Han ble toppscorer under VM 1990 med sine seks mål. Schillaci spilte først for amatørlaget Amat Palermo i hjembyen. I 1982 tegnet han kontrakt med den sicilianske klubben Messina, der han spilte til 1989. Han gikk deretter til Juventus i Torino, og debuterte i Serie A 27. august 1989. I sin første sesong scoret han 15 mål for klubben, som vant både Coppa Italia og UEFA-cupen. Deretter ble han tatt ut til å spille i VM 1990, som ble arrangert i Italia. VM 1990. Schillaci debuterte under VM 1990, da han kom inn for Andrea Carnevale under Italias første kamp mot Østerrike. Schillaci scoret det avgjørende målet, og kampen endte med italiensk seier 1-0. I neste kamp, mot USA, kom Schillaci igjen innpå som innbytter. I kampen deretter, mot, var Schillaci med i startoppstillingen, og dannet spissparet sammen med Roberto Baggio. Kampen endte 2-0, og Baggio og Schillaci scoret hvert sitt mål. I åttendedelsfinalen og kvartfinalen mot henholdsvis Uruguay og, scoret Schillaci igjen de avgjørende målene. I semifinalen mot Diego Maradonas, erstattet Gianluca Vialli Baggio, mens formspilleren Schillaci selvsagt spilte fra start. Schillaci scoret kampens første mål, men Claudio Caniggia sørget for utligning. Kampen gikk til straffesparkkonkurranse, og Argentina gikk seirende ut av duellen. I bronsefinalen mot, som Italia vant 2-1, scoret Totò det andre målet på straffespark, og ble turneringens toppscorer med seks mål. Schillaci scoret bare ett mål utenom verdensmesterskapet i løpet av karrieren. Etter VM 1990 spilte Schillaci ytterligere to år for Juventus, før han gikk til Inter Milan. I 1994 gikk han til den japanske klubben Jubilo Iwata, og ble dermed den første italienske spilleren i den japanske proffligaen. Han la opp i 1999. Saltimbocca. Saltimbocca alla romana («"hopp inn i munnen"») er en italiensk kjøttrett, laga av kalvekjøtt, spekeskinke og salvie. Saltimbocca alla romana regnes som en typisk rett for Roma og Lazio, men varianter finnes også i andre regioner, samt i Sveits, Spania og Hellas. En løvtynn skive av spekeskinke (helst parmaskinke) og et salvieblad festes til en tynn skive kalvesnitsel og stekes. Snitslene serveres med sjysaus, loff og erter. Begjær. Begjær er en sterk lengsel som styres av en indre drift. Begjær er lysten til sex som drives frem av kjønnshormoner. Forelskelse, som måles et annet sted i hjernen enn begjær, skyldes høye konsentrasjoner av dopamin og lav produksjon av stoffet serotonin i hjernen. Kjærlighet eller hengivenhet, som kan måles et tredje sted i hjernen, er lysten til etablering av et langvarig forhold, som hjelpes på vei av hormonet oxytocin. Det er innen katolsk teologi en av De syv dødssynder. Beate. Beate er en tysk og skandinavisk variant av kvinnenavnet "Beata" som er dannet av latinske "beatus", «velsignet» eller «lykkelig, salig». Navnet er relatert til betegnelsen "Beata Virgo", «den velignede jomfru Maria». "Beate" og "Betsy" har norsk navnedag 8. mars. Utbredelse. Navnet er kjent fra 1200-tallet, men har vært lite benyttet i Norge. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. The Forest Is My Throne / Yggdrassil. "The Forest is My Throne / Yggdrassil" (utgitt 1995) er det første split-albumet delt mellom de to norske black metal-bandene Satyricon og Enslaved. Albumet har blitt publisert som LP og 7" EP. Albumet har på grunn av stor etterspørsel blitt gitt ut i ettertid, i henholdsvis 1997, 2003 og 2007 av Moonfog Productions. Pardulas. Pardulas er en type små osteterter som brukes på Sardinia. Kakene har bunn og lokk av tertedeig, og har et fyll som består av egg, sukker og ferskost (cottage cheese), smaksatt med safran og revet skall av sitron og appelsin. Det kan også forekomme hakka nøtter i fyllet. EM i fotball 2008 Gruppe C. Fra kampen mellom Nederland og Italia. EM i fotball 2008s gruppe C. Lag som er kvalifisert til kvartfinale (laget som blir motstander i kvartfinalen) "Alle klokkeslett er lokale, og samme som i Norge (UTC+2)" Bridei I av piktere. William Holes oppdiktede beskrivelse fra 1800-tallet som avbilder sankt Columbas «konvertering» av den piktiske kong Bridei Bridei, sønn av Maelchon ("Bridei mac Maelchu") var konge av piktere til sin død en gang rundt 584–586. Bridei er først nevnt i irske annaler for årene 558-560 da "Ulster-annalene" slår fast at «vandringen for Máelchús sønn». Forfatteren av "Ulster-annalene" nevner ikke hvem som flyktet, men i den senere "Tigernach-annalene" referer til «flukten for skottene for Bruide, sønn av Máelchú» i 558. Dette har frembrakt betydelig spekulasjon i noen tilfeller, i en versjon kan "Ulster-annalene" assosiere dette med dødsfallet til Gabrán mac Domangairt. Som en samtidig og som en av høvdingekongene i Skottland opptrer Bridei i Adomnáns helgenbiografi over sankt Columba av Iona. Adomnáns redegjørelse av Bridei er problematisk ettersom den ikke forteller om Bridei allerede var en kristen, og i tilfelle ikke om Columba forsøkte å konvertere ham. Nyere arkeologiske oppdagelser ved Portmahomack viser at det var et klostersamfunn kanskje så tidlig som på slutten av 500-tallet, noe som kan gi støtte for synet at Bridei enten allerede var en kristen, i det misnte i navnet, eller ble konvertert av Columba. Det er et spørsmål om nedtegnelse at Bridei ikke var kun konge i Piktland. Dødsfallet til Galam — kalt for «Cennalath, konge av piktere» — er nedtegnet i år 560 av "Ulster-annalene", fire år før Brideis død. I tillegg, Adomnán nevner tilstedeværelsen av «underkonge av Orknøyene» ved Brideis hoff. "Ulster-annalene" rapporterer to ekspedisjoner til Orknøyene i løpet av Brideis kongedømme, eller, noe som synes like sannsynlig, en ekspedisjon som skjedde to ganger, i årene 580 og 581. Hovedkvarteret for Brideis kongedømme, som kan ha vært tilsvarende med det senere Fortriu, er ikke kjent. Adomnán forteller at etter å ha forlatt det kongelige hoffet, underforstått kort tid etter, kom Columba til elven Ness, og at hoffet var på toppen av en bratt fjell eller berg. Således er det antatt at Brideis hovedkvarter var Craig Phadrig til vest for dagens moderne Inverness med utsikt over sjøbukten Beauly Firth. Brideis død er nedtegnet å ha skjedd på 580-tallet, kanskje i slaget mot piktiske rivaler i Circinn, et område som er antatt å tilsvare dagens Mearns. Kongelisten i "Den piktiske krønike" bekrefter at Bridei ble etterfulgt av en Gartnait, sønn av Domelch. I henhold til en del historikere som eksempelvis John Morris var Bridei sønn av Maelgwn Hir ap Cadwallon, konge av Gwynedd. Juliet Marilliers romantrilogi "The Bridei Chronicles" er en fiktiv beskrivelse av denne kongens veg til makt og styring. Amy Morrison. Amy Morrison (født 18. juli 1984) er en newzealandsk skuespiller, best kjent for rollen som Zandra i TV-serien The Tribe. Hun har også bl.a hatt en mindre rolle i. Matthias Ettrich. Matthias Ettrich (født 14. juni 1972 i Bietigheim-Bissingen, sør i Tyskland) er en datatekniker, kjent for sine bidrag til KDE- og LyXprosjektet. Heaven Shall Burn. Heaven Shall Burn er et metalcore band fra, Tyskland. De kombinerer aggressiv metal med tekster som viser en militant støtte til anti-rasisme og bekjempelse av sosial urettferdighet. Alle medlemmene er vegetarianere. Biografi. I 1998 ga bandet ut en MCD kalt "In Battle There Is No Law" etterfulgt av en split-LP med "Fall of Serenity" i 1999. Etter disse utgivelsene signerte bandet med Lifeforce Records for deres debutalbum "Asunder". Det ble etterfulgt av en split-CD med deres gode venner Caliban i 2000 også albumet fra 2002, "Whatever It May Take". I 2002 ble "In Battle There Is No Law" utgitt på nytt gjennom Circulation Records. Ved utgivelsen av "Whatever it May Take" var Heaven Shall Burn på turne i England og Sør-Amerika, og tilslutt Island. Der traff de Olàfur Arnalds, som skrev tre klassiske mellomspill deler av deres kommende album "Antigone". Disse låtene er «Echoes», «Risandi Von» og «Deyjandi Von». Låtene er for det meste spilt med fiolin og piano, selv om i «Echoes» og «Risandi Von» kan du høre svak støy av krig i bakgrunnen. I 2004 ga bandet ut "Antigone" gjennom Century Media Records, mer melodisk på grunn av mer harmonisk og skandinavisk stil dobbelgitar. Albumet ble produsert av Patrick W. Engel og utviklet av Ralf Müller i Rape Of Harmony Studios, Tyskland. Den siste finpussen ble gjort av Tue Madsen ved Antfarm Studio, Danmark. I desember 2005 sluttet gitaristen Patrick Schleitzer. Han ble erstattet av Alexander Dietz, som allerede hadde vært gjestevokal i noen av bandets sanger. I 2006 ga bandet ut "Deaf to Our Prayers" gjennom Century Media Records. Det ble spilt inn og mikset av produsenten Jacob Hansen og etter det ble utgitt har "Deaf To Our Prayers" kommet på de offisielle LP listene i Tyskland på en 65. plass og i Hellas på en 50. plass. Etter dette dro bandet på en turne gjennom Europa med As I Lay Dying og Evergreen Terrace. Heaven Shall Burn turnerte med Caliban i desember 2006 og spilte på festivaler som Rock Hard Festival og Wacken Open Air i 2007. Det kritikerroste albumet "Whatever it May Take" ble utgitt på nytt i 2007. Hele albumet inneholdt de originale opptakene, og ingen spor eller ekstramateriale, med unntak av sporet «io» som var et akustisk stykke spilt av Patrick Schleitzer. Albumet var markert med et nytt omslag og en annen rekkefølge på låtene. I februar 2008 ble ' utgitt med positive vurderinger fra kritikere og fans. Coverlåter. Heaven Shall Burn har i mesteparten av albumene sine minst en coverlåt. Til nå har bandet disse sangene; «The Eternal Jihad» (Day of Suffering), «The IVth Crusade» (Bolt Thrower), «Battlecries» (Liar), «One More Lie» (Caliban), «Casa de Caboclo» (Point of No Return), «Dislocation» (Disembodied), «Not My God» (Hate Squad), «Straßenkampf» (Die Skeptiker), «Downfall of Christ» (Merauder), «Destroy Fascism» (Endstand) og «Black Tears» (Edge of Sanity). In Battle There Is No Law (EP). "In Battle There Is No Law" er Heaven Shall Burns første EP. Det ble utgitt i 1998 av Deeds of Revolution Records, og ble utgitt på nytt av Circulation Records i 2002. Kilder. fra Encyclopaedia Metallum Kaesong. Kaesong ("Kaesŏng si") er en by i provinsen Nord-Hwanghae i Nord-Korea. Kaesong er landets femte største by og er tidligere hovedstad i det koreanske riket under Goryeo. Byen ligger nær Kaesong industriregion og deler av byen ble fradelt til industriregionen i 2002. Industriregionen er et samarbeid med sørkoreanske myndigheter og bedrifter derfra har etablert seg med produksjon i en egen industripark i regionen. Deler av arbeidskraften som benyttes kommer fra byen Kaesong. I Kaesong finnes blant annet rester etter Manwoldaepalasset. Da Yi Songgye styrtet Kongedømmet Goryeo i 1392 og etablerte Kongedømmet Joseon, flyttet han samtidig hovedstaden fra Kaesong til Hanyang. Kaesong forble en del av provinsen Gyeonggi inntil Koreakrigen (1950–1953). I 1951 kom byen under kontroll av Nord-Korea og området rundt byen ble reorganisert til «Kaesongregionen» ("Kaesŏng Chigu;" 개성 지구; 開城 地區). I 1955 ble byen en direktestyrt by ("Kaesŏng Chikhalsi;" 개성 직할시; 開城 直轄市). I 2002 ble Kaesong industriregion fradelt byen. I 2003 ble den øvrige delen av byen lagt til regionen Nord-Hwanghae. Byen ligger nær den demilitariserte sonen som deler de to koreanske statene. Fra slutten av den andre verdenskrig og fram til Koreakrigens slutt lå Kaesong sør for den 38. breddegrad som var den første delelinjen mellom de to koreanske statene etter andre verdenskrig. Avhengig av hvordan en ser på det er Kaesong den eneste byen av en viss størrelse som fremdeles er okkupert eller frigjort av Nord-Korea. Mens byen var tidlig hovedstad i Korea, ble byen gitt navnet "Songdo". Byen er senter for landets ginsensproduksjon og er et sentrum for landets lettindustri. Av utdanningsinstitusjoner finner en Koryo Songgyungwan-universitetet, Kommunist-universitetet og en kunstskole i byen. Kaesong historiske museum har en rekke gjenstander og relikvier fra koreansk historie, inkludert Chomsongdae, Manwolpavilliongen, Kaesong Namporten, Anhwatempelet, graven til kong Wanggon og kong Kongmin. Administrativ inndeling. Byen er delt inn i 27 dong (nabolag) og 2 ri (landsby). Hamhung. Hamhung ("Hamhŭng si") er en by i provinsen Sør-Hamgyong i Nord-Korea. I 2005 ble byen Hungnam innlemmet i Hamhung som en kuyŏk (kommune). Hamhung ligger på vestbredden til Songchonelva på østsiden av Hamhungsletta, nordøst i landet. Mellom 80 og 90 prosent av byen ble ødelagt som en følge av Koreakrigen. Fra 1955-1962 ble det gjennomført et gigantisk oppbyggingsprogram for byen, utviklet av Øst-Tyskland. I programmet inngikk oppføring av ny industri, samt utdanning av koreanske konstruksjonsarbeidere, ingeniører, byplanleggere og arkitekter. prosjektet ble avviklet to år før planlagt og uten særlig oppstuss, på grunn av det stadig kjøligere forholdet mellom Folkerepublikken Kina og Sovjetunionen, der Nord-Korea og Øst-Tyskland tok hver sin side. Fra 1960 til 1967 ble byen administrert som en egen region adskilt fra Sør-Hamgyong, men har både før 1960 og etter 1967 vært en del av provinsen. I 1995 skjedde det foreløpig eneste forsøket på opprør mot det nordkoreanske lederskapet som en følge av matmangel og sult. Sultrammede soldater startet å marsjere mot Pyongyang, men ble stanset av andre soldater. Byen er sentrum for kjemisk industri i landet. Byen fungerer også som havn for eksport og import. Blant byens produksjon finnes blant annet syntetiske fibre til tekstiler, metaller, maskiner raffinert olje og ferdigmat. I byen finnes ute universiteter som underviser innenfor områdene pedagogikk, kjemi og medisin. Byen har også landets største teater. Byen er kjent for "naengmyeon" (kalde nudler). KDevelop. KDevelop er et integrert utviklingsmiljø for skrivebordsmiljøet KDE for Unix-lignende operativsystemer. KDevelop inkluderer ikke en kompilator; i stedet bruker den en ekstern kompilator som gcc for å produsere gjennomførbar (executable) kode. Den nåværende versjonen, 3.5.4-1, støtter mange programmeringsspråk som Ada, Bash, C, C++, Fortran, Java, Pascal, Perl, PHP, Python og Ruby. Utgis under GNU General Public License, KDevelop er fri programvare. Historie. KDevelop 1.x og 2.x ble utviklet over en periode på fire år. , den 30. mars, 2001. Den første utgaven kom sammen med KDE 3.2 i februar 2004. Utviklingen av KDevelop 3.x stoppet i 2008. KDevelop 4.x har vært under utvikling siden august 2005. Det er en fullstendig omskriving med en bedre kjerne og en mer objektorientert programmeringsmodell. Den første utgaven er planlagt til slutten av 2008. .480 Ruger. .480 Ruger er en patron for revolver. Patronen ble introdusert i 2003 av Sturm, Ruger og Hornady. Patronen var den første ifra Ruger, og på det tidspunkt den største serieproduserte revolverpatron (12 mm). Patronen er en nedkortet .475 Linebaugh, og kan skytes i revolvere kamret for denne. Bruksområdet til patronen er noe uklar, da den kun ved 400 grains kuler eller tyngre har større ytelse enn .44 Magnum. Etter at X-frame revolverne til Smith & Wesson kom, er det enda mer uklart hvilke fordeler denne patronen har. Demilitarisert sone (Korea). a>. Sonen er farget rosa, mens den militære demarkasjonslinja er svart. Den demilitariserte sonen i Korea er en landstripe som går tvers over Koreahalvøya, og representerer både en buffersone og en grense mellom Nord-Korea og Sør-Korea. Dagens demilitariserte sone følger fronten under Koreakrigen da våpenhvileavtalen ble signert. Den demilitariserte sonen passerer den 38. breddegrad på ett sted. Den vestre delen av grensa ligger sør for breddegraden, mens den østlige ligger nord for den. Grensa er 248 km lang og omtrent 4 km bred og er en av verdens mest befestede grenseområder. Historie. Joint Security Area, sett fra sør. Armbånd på en sørkoreansk militærpoliti. Den 38. breddegrad ble valgt som delelinje mellom det FN-kontrollerte Sør-Korea og det Sovjet-kontrollerte Nord-Korea av seiersmaktene etter den andre verdenskrig, som samtidig markerte slutten på Japans kolonialisering av Korea. Høsten 1948 proklamerte Sør-Korea og Nord-Korea seg som selvstendige stater, og den 38. breddegrad ble "de facto" internasjonal grense mellom statene. På grensa økte spenningen i takt med konfliktnivået under framveksten av den kalde krigen. De to ferske koreanske statene var i begynnelsen helt avhengige av sine respektive støttespillere, Sør-Korea først og fremst av USA, og Nord-Korea av Sovjetunionen. 25. juni 1950 startet Koreakrigen ved at Nord-Korea rykket inn i Sør-Korea med store militære styrker støttet materielt og finansielt av Sovjetunionen og den nyopprettede Folkerepublikken Kina. Krigen resulterte tre millioner døde, og sementerte delingen av den koreanske nasjonen i en nordlig og en sørlig del. Krigen i seg selv endret ikke vesentlig på grensa mellom de to koreanske statene. Ved signeringen av våpenhvileavtalen som trådte i kraft 27. juli 1953 ble partene blant annet enige om å trekke seg to km tilbake for å etablere en demilitarisert sone med en bredde på vel 4 km over hele den koreanske halvøya. Den militære demarkasjonslinja (MDL) går midt i den demilitariserte sonen og markerer den eksakte posisjonen til fronten under Koreakrigen da våpenhvileavtalen ble signert. Avtalen er aldri fulgt opp med en fredsavtale og de to koreanske statene er derfor teknisk fremdeles i krig med hverandre. Som en følge av dette og den generelle spenningen mellom de to koreanske statene er området rundt grenseområdet et av verdens mest bevoktede områder, med store troppestyrker stående på begge sider av grensa. Våpenhvileavtalen sier eksakt hvor mange soldater og hvilke våpen som er tillatt innenfor den demilitariserte sonen. Soldater fra begge sider kan patruljere innenfor sonen men ikke krysse MDL. Tross dette har det vært flere brudd på avtalen. Nordkoreanske soldater har så langt tatt livet av 500 sørkoreanske soldater og 50 amerikanske soldater langs grensa mellom 1953 og 1999. Joint Security Area. Inne i den demilitariserte sonen, på vestsiden av halvøya, ligger landsbyen Panmunjom og området Joint Security Area (JSA), som er det eneste området der det er jevnlig kontakt mellom de to koreanske statene. På området er det flere bygninger på begge sider av grensa, sju ligger oppå selve grenselinja. I JSA har all kontakt mellom de tidligere krigførende partene foregått siden 1953. Grensa mellom de to koreanske statene går midt over konferansebordet inne i en av bygningene, der nordkoreanere sitter på den ene siden av bordet og FN-kommandoen (i hovedsak sørkoreanere og amerikanere) sitter på den andre siden av bordet. Den demilitariserte sonen har vært åsted for mye sabelrasling mellom partene siden den ble opprettet. Små og større episoder og hendelser bryter stadig i det ellers så rolige området. Øksedrapet i august 1976, der en på sørsiden av grensa skulle hogge ned et tre som skjermet utsikten mot nord, resulterte i at de to amerikanske soldatene Arthur Bonifas og Mark Barrett ble drept av nordkoreanske soldater. Hendelsen var foranledningen til Operasjon Paul Bunyan. Før denne hendelsen kunne soldater fra begge sider passere den militære demarkasjonslinjen inne i JSA, noe som tok slutt etter drapene. En annen hendelse fant sted da et medlem av en sovjetisk delegasjon på besøk til JSA, med Nord-Korea som vertskap, sprang over den militære demarkasjonslinja mens han ropte høyt at han ville hoppe av. Nordkoreanske soldater skøy mot han og jaget han over grensa mot sør. Sørkoreanske soldater som forsøkte å beskytte avhopperen skjøt tilbake og omringet til slutt nordkoreanerne. En sørkoreansk soldat ble drept. Nordkoreanske soldater har ordre om å skyte alle som forsøker å krysse linja, før de når grensepunktet. Tunneler under den demilitariserte sonen. Den 15. november 1974 oppdaget sørkoreanske myndigheter den første av tilsammen fire tunneler som går under den demilitariserte sonen. Den første ble avslørt av sørkoreanske soldater som patruljerte grenseområdet, ved at de oppdaget damp som steg opp fra bakken. Deretter ble de sørkoreanske soldatene skutt på av nordkoreanske soldater. Fem dager etter ble en amerikansk og en sørkoreansk offiser drept i en eksplosjon i forbindelse med nærmere undersøkelser av tunnelen, mens seks andre ble skadd. Tunnelen var relativt liten, bare 0,9 x 1,2 meter og strakk seg 1000 meter forbi den militære demarkasjonslinja, eller den reelle delelinja mellom de to koreanske nasjonene. Da tunnelen ble oppdaget var den blitt forsterket med betongpilarer, hadde innlagt elektrisitet og lys, våpenlagre og soveområder, og hadde en liten jernbane med vogner, som det ble beregnet kunne transportere 2000 soldater per time. Den andre tunnelen ble oppdaget 19. mars 1975, og var av tilsvarende lengde, liggende mellom 50 og 160 meter under bakken, men med større diameter, 2 x 2 meter. den tredje tunnelen ble oppdaget 17. oktober 1978. Denne ble oppdaget etter et tips fra en nordkoreansk avhopper. Den var 1600 m lang og vel 150 m under bakken. En fjerde tunnel ble funnet 3. mars 1990. Den et nesten identisk med den andre og tredje tunnelen. Tunnelene ble laget av nordkoreanske myndigheter og er trolig for militær bruk som en mulighet for invasjon. Tunnelene er store nok til å transportere gjennom en militær divisjon i løpet av en time, og alle gikk i retningen nord–sør. Etter hvert ble tunnelarbeidet også bedre ved at for eksempel den tredje tunnelen hadde en helling som steg gradvis sørover for å hindre vannoppsamling inne i tunnelen. Ledninger til sprenglegemene som ble benyttet inne i tunnelene antyder at det er Nord-Korea som står bak. Da de ble oppdaget hevdet Nord-Korea at tunnelene var for kulldrift, men ingen kull ble funnet inne i tunnelene, som er laget i granitt. Noen steder var tunnelveggene malt svarte, for å se ut som kull. Den tredje tunnelen er i dag åpen for besøkende og turister i Sør-Korea. Status. Bortsett fra Panmunjom, Joint Security Area og to landsbyer er den demilitariserte sonen ikke bebodd. Området består av store mengder landminer, slik at heller ikke større dyr lever i området. De to koreanske statene har det meste av sine militære styrker mindre enn 160 km fra grenselinja. Dette representerer en million soldater på hver side samt et stort antall stridsvogner, artilleri og andre militære kjøretøyer. På mange måter er den demilitariserte sonen mellom Nord-Korea og Sør-Korea den siste fronten fra den kalde krigen. Landsbyer. Inne i den demilitariserte sonen ligger to små landsbyer, drevet av henholdsvis Nord-Korea og Sør-Korea. Begge ligger nær Joint Security Area. Daeseong-dong ligger i Sør-Korea og er en tradisjonell landsby under streng kontroll av myndighetene. De som bor der må ha direkte tilknytning til området, dette for å begrense befolkningen. Gijeong-dong ligger i Nord-Korea og kalles der også for «fredslandsbyen», og har en liten befolkning som ikke bor der, men arbeider i landbruksrelatert virksomhet. Nord-Korea mente en hadde samme rett til å ha en landsby inne i den demilitariserte sonen gjennom våpenhvileavtalen, på samme måte som Sør-Korea. FN-styrkene på sørsiden av grensen kaller landsbyen for propagandalandsbyen fordi menneskene der ikke gjør annet enn å gjøre rent og slå på og av lyset. Husene ser umoderne ut, og i kikkert ser en at de ikke har vindu. Nord-Koreansk propaganda har blitt sendt i retning Daeseong-dong for så mye som 20 timer hver dag, mens en fra sørkoreansk side har sendt tilbake popmusikk og slagord. Høytalerkrigen ble avsluttet i 2004 etter en gjensidig avtale. Bygninger. De nordkoreanske bygningene som står midt imot de sørkoreanske inne i Joint Security Area ble av og til referert til byggverk som står der, men heller ikke mer, en slags fasade satt opp for å virke stor og mektig. Turister som har besøkt den nordlige siden av grenseområdet har imidlertid rapportert at bygningene er reelle. Flaggstang. Gjennom 1980-tallet bygde sørkoreanske myndigheter en 98,4 m lang flaggstang i Daeseong-dong. Nordkoreanske myndigheter svarte med å bygge en enda lenger flaggstang, som da var verdens lengste på 160 m. I 2010 og 2011 har en flaggstangkrig mellom Aserbajdsjan og Tadsjikistan ført den nordkoreanske stanga ned på tredje plass. Koreamuren. Den såkalte Koreamuren er en betongbarriere bygd på sørkoreansk side av grenseområdet mellom 1977 og 1979. Nærmere data om muren er hemmeligstemplet, men det er snakk om et byggverk som skal hindre stridsvogner å passere. Bilder tatt av turister på nordkoreansk side på nordkoreansk oppfordring skal vise at muren eksisterer, selv om dens eksistens avvises i Sør-Korea. a>en på en utkikkspost. det er vanskelig å bedømme om det er snakk om en mur eller om det bare snakk om et område uten vegetasjon. Det sier heller ikke noe om størrelsen på byggverket. Nord-Korea hevder at muren er 240 km lang fra vest til øst, fem til åtte meter høy og 10 til 19 meter tykk ved foten og 3 til 7 meter på toppen. Den er besatt med piggtråd, skyteskår og utkikksposter. Fra nordkoreansk side heter det at det gikk med 800.000 tonn sement og 200.000 tonn med stål, samt 3,5 millioner m³ med grus og sand i byggingen. Nord-Korea benytter også anledningen til å sammenligne muren med Berlinmuren, og mener USA stod bak Koreamuren for å ydmyke og dele koreanerne, og en festning for å lette et angrep mot Nord-Korea. Skeptikere mener at dersom muren eksisterer og reist slik Nord-Korea hevder, så ville den være ubrukelig for et militært angrep, fordi kjøretøy ville falle ganske bratt ned på vei til Nord-Korea. Fra nordkoreansk hold påpekes det også at det inne i muren finnes stridsvogner, i strid med våpenhvileavtalen. Amerikanske myndigheter avviser at en mur eksisterer, men sier at det finnes en kortere anti-tankbarriere langs deler av grensa. Transport. Panmunjom er landsbyen der hvor våpenhvileforhandlingene under Koreakrigen ble avholdt. I dag er landsbyen sentrum for all menneskelig aktivitet i den demilitariserte sonen. Stedet er knyttet til både vei- og jernbanenett. Jernbanelinja ble kalt for Gyeonguilinja før delingen av Korea. Den heter det samme i Sør-Korea og P'yŏngbulinja i nord, og forbinder de to koreanske hovedstedene, Seoul og Pyongyang. Jernbanelinja var ikke i bruk på mange år, men ble gjenoppbygget som en del av den generelle forbedringen i forholdet mellom de to lansene på 2000-tallet. Veien er bare i bruk når det en sjelden gang skal transporteres mennesker mellom landene, eller når sørkoreanske fabrikker i Nord-Korea skal motta forsyninger. En helt ny vei og jernbane er på trappene på Donghae Bukbulinja. Natur. Bortsett fra området der en finner de to landsbyene, og Panmunjom, samt den nybygde jernbanelinja på øst-kysten, har den demilitariserte sonen vært forskånet for vesentlig menneskelig aktivitet på 50 år. Mange har tatt til ordet for at dette bør fortsette, selv etter en koreansk gjenforening, for å ta vare på den uberørte naturen i området. Yamaha V-max. V-max er en legendarisk motorsykkel japansk produsert av Yamaha og er kjent for sin kraftfulle V4 motor og sin volumiøse utseende. V-max er berømt (og beryktet) for sin akselerasjon, men er ofte kritisert for at kjøreegenskapene ikke er i samme klasse. Bakgrunn. John Reed, en engelsk designer bosatt i California, ble headhuntet av Yamaha for å designe den ultimate custom motorsykkelen. Han designet en muskelcruiser basert på motoren fra Yamaha Venture. V-max er solgt over hele verden, med kun mindre modifikasjoner siden lanseringen i 1985, noe som gjør den til en av historiens mest solgte japanske motorsykkel. Honda X-4 ble lansert som et svar på suksessen, men ble bare produsert i 6 år – uten å kunne komme i nærheten av V-max'ens popularitet og driftsikkerhet. I Norge og EU ble salget av V-max stoppet i 1997 ettersom den ikke tilfredsstilte nye utslippskrav, men i andre deler av verdenen (bl.a. Japan og USA) er den fortsatt i salg i 2008. V-max 1985. I 2005, på 39. Tokyo Motor Show, viste Yamaha en helt ny V-max konseptsykkel, og i 2008, nærmere bestemt 4. juni, lanserte Yamaha offisielt en helt nydesignet V-max i Europa og Nord-Amerika. Den vil komme i salg i 2009. Tandemhopp. Miss USA 2005, Chelsea Cooley, hopper tandem. To person er klare for å gjennomføre et tandemhopp. Bare instruktøren har fallskjerm, tandemeleven har kun et seletøy som festes til intruktørens seletøy. Et tandemhopp er et fallskjermhopp der to personer hopper sammenfestet med én fallskjerm. "Tandeminstruktøren" er en svært erfaren fallskjermhopper som er spesialutdannet til å gjennomføre denne type hopp, mens "tandemeleven" eller passasjeren oftest er uten fallskjermerfaring. Instruktøren kontrollerer hele hoppet fra utsprang, frittfall, skjermflygning til landing. Eleven trenger kun 15–30 minutter opplæring. Tandemhopp er en populær gave til jubilanter og som aktivitet i utdrikningslag. Tandemhopping kan også benyttes for å utdanne nye fallskjermhoppere, men i Norge benyttes andre opplæringsformer (linekurs, AFF-kurs). Utstyr. Tandemhopping krever spesialkonstruert fallskjermutstyr. Etter utspranget på instruktøren utløse en bremseskjerm (eng: "drogue") for å redusere hastigheten til ca. 200 km/h som er terminalhastigheten til single hoppere. Dette er påkrevet for å kunne få en trygg og behagelig skjermåpning, samtidig som det gjør det enklere for en fallskjermfotograf å forevige hoppet. Tandemskjermer er minst dobbelt så store som vanlige sportsfallskjermer for å kunne bære den økte vekten. Det har også vært gjennomført tandem BASE-hopp. Charles Konan Banny. Charles Konan Banny (født 11. november 1942) er en ivoriansk politiker. Han var statsminister i Elfenbenskysten fra 7. desember 2005 til 4. april 2007. Banny begynte å jobbe i Sentralbanken for de vestafrikanske statene (BCEAO) i 1976, og hadde ulike stillinger der. I 1988 ble han Spesialrådgiver for sentralbanksjefen i BCEAO, Alassane Ouattara. Da Ouattara ble statsminister i Elfenbenskysten ble Banny utnevnt til midlertidig sentralbanksjef 4. desember 1990. 22. desember 1993 ble han utnevnt til sentralbanksjef, en stilling han formelt overtok 1. januar 1994. Han ble gjenvalgt for en ny 6-årsperiode 17. juni 1999, denne perioden startet 1. januar 2000. Banny ble valgt som overgangs-statsminister etter Seydou Diarra 5. desember 2005. Han skulle ha denne stillingen til oktober 2006, da det skulle avholdes valg. Valget ble imidlertid utsatt, så Banny beholdt den midlertidige statsministerposten et år til, tilsvarende president Laurent Gbagbo. På grunn av sin posisjon som statsminister kunne ikke Barry stille som presidentkandidat. Etter fredsavtalen i mars 2007 ble New Forces' leder Guillaume Soro valgt som ny statsminister, og han overtok etter Banny 4. april. Walther GSP. Walther GSP er en tysk pistol for sportsskyting fra Carl Walther GmbH Sportwaffen. Pistolen kom opprinnelig i kaliber .32 S&W Long, .22 Long Rifle og .22 Short. En kan skifte kaliber ved å bytte topp og våpenmagasin. Det finnes også utskiftbare skjefter i forskjellige størrelser til våpenet. Pistolen har vært populær i en årrekke i grenen 25 m pistol. Det finnes også en noe mer avansert variant med navnet Walther GSP Expert. Christiania Footballclub. Christiania Footballclub ble stiftet 28. mai 1885 og var Norges første fotballklubb. Klubben arrangerte de første fotballkamper i Norge, men klarte ikke å opprettholde aktiviteten og ble oppløst i 1890. Stiftelsen. Christiania Footballclub ble stiftet av kontorsjef E. Salvesen og student John George Dahll, som begge hadde vært i Storbritannia og stiftet bekjentskap med fotballspillet. De fikk med seg en del av sine kjente, for det meste studenter og gymnasiaster, og satte igang med treninger. Klubben fikk leid Holteløkken ved Uranienborg kirke for fem kroner året. Medlemstallet i klubben kom i løpet av 1885 opp i 20, allerede året etter var tallet økt til 30. Christiania Footballclub fikk trykt opp norske regler og forsøkte å introdusere spillet i Norsk Idrætsblad, med vekslende hell. De første kampene. Den første fotballkampen i Norge ble spilt i forbindelse med et britisk flåtebesøk 7. oktober 1886. Foran om lag 2000 tilskuere seiret Christiania Footballclub 3-0 over et redusert britisk skipslag. De fleste permisjoner var inndratt på grunn av den svensk-norske kong Oscar den andres visitt om bord på marinefartøyene. Britene lånte sju norske reserver, men fikk skikkelig revansj dagen etter. I den kampen stilte begge lag med 13 spillere fordi samtlige briter forlangte å spille. To år senere, 16. mai 1897, deltok CFC i den første kamp mellom to norske lag. Motstander var nystartede Spring, og Christiania Footballclub vant 1-0. Kampen ble spilt på Gadeløkken på Majorstua. Hockey. Christiania Footballclub, startet også opp med bandy, eller hockey som idretten dengang ble kalt. Christiania Footballclub bestilte hockeyutstyr fra England i 1887-1888 og spilte bandy på Frognerkilen, men sporten døde ut igjen. Tennis. Klubben startet tennisavdeling i 1888 og fikk opprettet en tennisbane på Majorstua. Oppløsning. Etter et par år med jevn nedgang ble Christiania Footballclub oppløst i november 1890. Klubben solgte alle sine eiendeler og overlot pengene til sogneprest J.C. Heuch i Uranienborg «for at benytte til sognets fattige.» Future Radio. Future Radio er en britisk nærradiostasjon som holder til Norwich i Øst-England. Radiostasjonen kom på lufta for alvor 6. august 2007 etter å ha hatt midlertidig radiolisens seks ganger fra mai 2004. Stasjonen kringkastes på frekvensen 96.9 MHz. Future Radio har flere ansatte som driver stasjonen, men har i tillegg en del frivillige som får stasjonen til å gå rundt. Zosimus, metropolitt av Moskva. Zosimus Bradatyj (russisk: Зосима Брадатый; fødselsår ukjent, død 1494) var metropolitt av Moskva og Russland fra 1490 til 1494. Zosimus overtok etter metropolitten Gerontij, og ble den første metropolitten i russisk historie som ble utpekt av det russiske bisperådet, på ordre fra storfyrst Ivan III. HMS «Endurance» (1967). HMS «Endurance» var en isbryter tilhørende Royal Navy fra 1967 til 1991. HMS «Endurance» var det første fartøyet til Royal Navy med navnet "Endurance" og var tidligere i dansk eie under navnet "Anita Dan". Isbryteren ble bygd i 1956 ved Grogerwerft for Lauritzen Lines og solgt til Royal Navy i 1967, som bygde om isbryteren ved Harland & Wolff og ga isbryteren nytt navn. Fartøyet patruljerte i Antarktis og Falklandsøyene om sommermånedene og ga støtte til British Antarctic Survey. Royal Navy planla å ta HMS «Endurance» ut av tjeneste i 1982 etter en forsvarsstudie av John Nott, men beslutningen ble endret ved utbruddet av Falklandskrigen. Falklandskrigen. 19. mars 1982 var skipet i Stanley, Falklandsøyene og argentinske sivile hadde okkupert en hvalfangststasjon på Sør-Georgia. HMS «Endurance», under kommando av kaptein Nick Barker, ble sendt til øya for å beordre argentinere bort fra øya. HMS «Endurance» hadde en liten besetning med marinesoldater og fikk flere soldater fra Navy Party 8901, og seilte 21. mars til Sør-Georgia. 25. mars ankom isbryteren øya og landsatte sine soldater. Det argentinske troppefartøyet Bahia Buen Suceso ble observert da 100 soldater ble landsatt. 30. mars returnerte HMS «Endurance» til Falklandsøyene hvor hun hentet Special Boat Service-soldater, som 22. april ble ilandsatt i Hound Bay på Sør-Georgia. På grunn av frykt for argentinske ubåter dro de britiske krigsskipene til havs, men HMS «Endurance» forflyttet seg inn i sjøisen nær kysten. 25. april fløy to Wasp-helikoptre fra HMS «Endurance» for å assistere et angrep på den argentinske ubåten ARA «Santa Fe», som senere ble forlatt av mannskapet. Da de argentinske styrkene kapitulerte 26. april var HMS «Endurance» i nærheten av øya som vaktskip. Tiden etter Falklandskrigen. I 1989 seilte HMS «Endurance» på et isfjell og selv om skipet ble reparert ble det i 1991 konstatert at skipet ikke var sjødyktig til å dra ned til antarktiske farvann. Samme år ble skipet lagt i opplag og erstattet av MV «Polar Circle», senere omdøpt til HMS «Endurance». Triggerord. Triggerord er et begrep innen webkommunikasjon. Begrepet beskriver det ordet som brukeren har i hodet når han kommer til et nettsted, og som beskriver den informasjonen brukeren leter etter med brukerens eget ord. For eksempel: En bruker som oppsøker Oslo Kommune sine websider og leter etter informasjon om barnehager vil ha triggerordet "barnehage" i hodet. Dersom denne brukeren ser ordet "barnehage" i et menypunkt eller i en lenke, vil han klikke på det. En vanlig feil i webkommunikasjon er at man ikke benytter brukerens triggerord i menyer, men heller velger ord som ikke er i overensstemmelse med de begrepene bruker benytter. For eksempel vil en bruker som ønsker å kjøpe en peis søke etter og lete etter ordet "peis". Velger leverandøren i stedet å benytte ordet "ildsted" vil brukeren ikke nødvendigvis oppfatte at han selger det ønskede produktet. Dette er spesielt et problem i forhold til søkemotorer. I og med at søkemotorer kun gir treff på sider der søkeordet forekommer, vil ikke en potensiell kunde som søker på "peis" kunne få opp websiden til en leverandør som kun benytter ordet "ildsted". Begrepet triggerord stammer fra teorien om "Lukten av informasjon" som er utformet av selskapet User Interface Engineering i Boston, USA. Denne teorien er basert på flere tusen brukerobservasjoner over flere år, og regnes i dag som det nærmeste man kommer en dokumenterbar sannhet om hvordan brukere oppfører seg på web når de leter etter informasjon. er hjemmesiden til User Interface Engineering Uspenskijkatedralen (Moskva). Uspenskijkatedralen (russisk: Успенский Собор) eller Maria himmelfart-katedralen er en katedral i Kreml i Moskva. På 1300-tallet fikk metropolitten Peter overtalt Ivan I til å bygge en katedral etter modell av katedralen i Vladimir. Byggingen ble påbegynt i 1326. Året etter overtok Moskva som hovedstad i Vladimir-Suzdal. På slutten av 1400-tallet var katedralen falleferdig, og i 1472 ble byggingen av en ny katedral påbegynt. To år senere ble katedralen ødelagt i et jordskjelv, en svært uheldig hendelse i Moskva. Ivan III inviterte den italienske arkitekten Aristotele Fioravanti fra Bologna for å gjenoppbygge katedralen. Katedralen i Vladimir ble nok en gang modell for Uspenskijkatedralen i Moskva, og Fioravanti reiste derfor til Vladimir for å studere russiske byggetradisjoner. Gjenoppbyggingen tok til i 1475, og i 1479 ble den vigslet av metropolitten Gerontij. Kroningen av Russlands første tsar, Ivan IV, fant sted i Uspenskijkatedralen i 1547. Fra 1721 foregikk kroningene av de russiske keiserne her. Insettingsritualene for nye metropolitter og patriarker fant også sted her, og de ble også gravlagt her. De nye kommunistmyndighetene stengte katedralen i 1918, og i 1955 ble den gjenåpnet som museum. Siden 1990 har det igjen vært holdt gudstjenester her. Et hardnakket rykte sier at Stalin i dypeste hemmelighet arrangerte en gudstjeneste i katedralen høsten 1941, mens tyske tropper sto bare noen få mil fra Moskva. Gudstjenesten skal ha blitt holdt for å be Gud gripe inn og redde landet. Liste over sanger i Guitar Hero II. Følgende er en liste over sanger fra "Guitar Hero II", et musikkvideospill som er utviklet av Harmonix og distribuert av RedOctane. Spillet ble utgitt for Playstation 2 i 2006, og senere til Xbox 360 i 2007. Denne listen inneholder sangene man finner både på spilldisken, samt nedlastbare låter for versjonen til Xbox 360. "Guitar Hero 2" utfordrer spillerene til å gjenskape gitarstemmen på mange rockesanger ved å bruke en gitar-formet kontroller. Kontrolleren er enten basert på en Gibson SG, for Playstation 2 eller en Gibson X-Plorer for Xbox 360. Noter i en av fem forskjellige farger ruller ned skjermen, og spilleren må prøve å treffe både rett farge på gitarens hals, samt slå på knappen midt på gitaren, som skal erstatte strengene. Ved å treffe notene får spilleren flere poeng, og om man greier å treffe flere noter uten å bomme, vil man også få bonuspoeng. Om man bommer for mye, kan man bli kastet av scenen. Hver sang kan spilles på fire vanskelighetsgrader. Enkelt, Medium, Vanskelig og Ekspert. På Enkelt bruker man bare tre av de fem fargene, mens på medium bruker man fire. På vanskelig og Ekspert bruker man alle fem, men på ekspert spiller man alle notene i sangen, noe man ikke gjør på vanskelig. Det er 64 sanger totalt i Playstation 2 versjonen, men 74 på versjonen for Xbox 360, som kom ut senere. I tillegg kan man laste ned 24 sanger til fra Xbox Live, noe som gir en total av 98 sanger. Hovedsanger. Det er 40 sanger på karrieremodus for Playstation 2, og 48 for Xbox 360. Sangene er organisert inn i grupper på fem spor på Playstation og seks på Xbox 360. Disse gruppene er rangert fra enklere sanger til mer krevende etter hvert som man stiger. Man må greie mellom tre og fem sanger for å låse opp neste nivå. Antallet sanger man må spille gjennom varierer. Mesteparten av sangene er spilt inn av WaveGroup Sound, men det er også et par originale innspillinger, som vist i tabellen. Hver sang har to stemmer man kan spille, enten lead guitar eller rythm guitar, og bass. Sanger som ikke finnes på Playstation 2 vises med "--" i nivå-kolonnen. Bonussanger. Det finnes 24 bonussanger på versjonen for Playstation 2, og to ekstra på Xbox 360 sin versjon. Alle sangene kan låses opp ved å kjøpe dem i spillets butikk for penger man får for å spille sanger. Alle sporene er originale innspillinger. Nedlastbare sanger. Man kan laste ned sanger til Xbox 360 versjonen gjennom Xbox Live Marketplace. Sangene kommer vanligvis i pakker på tre og tre sanger. Noen av pakkene inneholder sanger man så i Guitar Hero. Disse er ikke originale innspillinger. De fleste av de nye sangene er derimot de originale innspillingene. Lukten av informasjon. Lukten av informasjon er en teori om hvordan brukere oppfører seg når de leter etter informasjon på web. Teorien er utformet av det amerikanske selskapet User Interface Engineering og sier som følger: En bruker orienterer seg på web på samme måte som en sporhund følger et spor. Brukeren "snuser seg fram" etter informasjon. Brukeren går fremover når lukten av informasjon blir sterkere, og går tilbake når lukten av informasjon avtar. Om brukeren "mister ferten" av den informasjonen han er på sporet av går han tilbake til det stedet der han sist hadde følelsen av å være på riktig vei. Deretter tar han opp et nytt "luktspor" derfra igjen. For å sikre at brukeren skal finne "lukten" av den informasjonen man har på sine sider, er det viktig at man benytter triggerord på en webside; spesielt i menypunkter og i lenker. Å tilrettelegge sider i henhold til teorien om lukten av informasjon innebærer ofte å lage såkalte link-rike websider. Henrik Svensmark. Henrik Svensmark (født 1958) er en dansk astrofysikker. I 1987 tok han licensiatgraden ved Danmarks Tekniske Universitet. Deretter hadde han et 3-års post doc. opphold ved University of California, Berkeley. Tilbake i Danmark hadde Stensmark flere midlertidige stillinger, blant annet ved Niels Bohr Instituttet. Deretter ble han ansatt ved Danmarks Meteorologiske Institut (DMI) som fysiker og leder i 2008 solklimaforskningen ved Danmarks Romsenter – en institusjon under Danmarks tekniske universitet. Henrik Svensmark ble i 1997 tildelt Højgaard & Schultz' jubileumspris for sin forskning. Denne prisen deles ut årlig til en forsker som har gjort banebrytende arbeid på nye områder. Svensmark har mottatt støtte til sin forskning fra Statens Naturvidenskapelige Forskingsråd og støttes nå med midler fra Ministeriet for Videnskab, Teknologi og Udvikling. Forskning. i 1997 offenliggjorde han sammen med Eigil Friis-Christensen, en artikkel med tittelen: "Variation of cosmic ray flux and global cloud coverage – a missing link in solar-climate relationships". (Variasjoner i kosmisk stråling og globale skydekker – et manglende ledd i sol-klima sammenheng). Artikkelen tok utgangspunkt i undersøkelser som indikerte en sammenheng mellom mengden av kosmisk stråling som treffer jorden og endringene i jordklodens klima. Perioder av høy strålingsintensitet sammenfaller med kjøligere klima enn ellers. I perioder med lavere intensitet har temperaturen vært mildere. Intensiteten av kosmisk ståling påvirkes av solens magnetfelt. Magnetfeltet skjermer til en viss grad Jorden. Feltet er ikke konstant, det er et resultat av solaktiviten, noe som kan observeres som en variasjon i antall solflekker. Hypotesen er at kosmisk stråling er viktigere enn drivhuseffekten i nyere tid. Kosmisk stråling dannes av stjerner som eksploderer, supernovaer som befinner seg mange lysår fra jorden. Strålingsintensiteten avhenger av antall og kraften i slike eksplosjoner. Videre av hvor vårt solsystem befinner seg i Melkeveien. Vår sol beveger seg omkring sentrum i Melkeveien med en omløpstid på ca 240 mill år. Svensmark postulerte at den kosmiske strålingen har påvirket livet på jorden helt siden det oppsto liv for mer enn 4 millioner år siden. Det antas en hittil ukjent sammenheng mellom mengden av liv på jorden og intensiteten av innfallende stråling gjennom hele vår planets historie. I de perioder da strålingen har vært intens, har mengden liv økt. I perioder med mindre stråling har mengden liv holdt seg konstant. SKY-eksperimentet. I 2000 fikk Svensmark ideen til et eksperiment som fikk navnet SKY. Her målte en de kjemiske reaksjonene som utløses i atmosfæren av kosmiske stråler. Eksperimentet ble avsluttet i 2006. Målingene påviser at kosmisk stråling øker forekomsten av aerosoler, små partikler. Aerosoler er forutsetningen for at vanndamp skal kondensere til vanndråper og danne skyer. Dermed har en påvist at kosmisk stråling kan være en faktor for dannelse av skyer og dermed påvirke jordens klima. Resultatene er publisert i Proceedings of the Royal Society A i London. Dokumentarfilm. En film om Henrik Svensmarks forskning med tittelen 'Klima-mysteriet' (engelsk titel:), prosusert av Lars Oxfeldt Mortensen hadde premiere på dansk TV2 den 16. januar 2008. I en anmeldelse av filmen i Ingeniøren sies det at filmen gir en god gjennomgang av Henrik Svensmarks teori, men har ikke gitt nevneverdig plass til videnskapelig kritikk. Vasilij III av Russland. Vasilij III Ivanovitsj (russisk: Василий III Иванович; født 25. mars 1479, død 4. desember 1533) var storfyrste av Moskva fra 1505 til 1533. Vasilij var sønn av Ivan III, og brukte mesteparten av sin regjeringstid på å konsolidere farens erobringer. Vasilij økte også rikets territorium, og overtok blant annet Fyrstedømmet Rjazan i 1521 og byen Novgorod-Severskij i 1522. Vasilij var barnløs i sitt første ekteskap, og skilte seg derfor fra Solomonia Saburova i 1526. Med den nye dronningen Elena Glinskaja fikk Vasilij en sønn i 1530, den senere Ivan IV. Brunnsberg. Brunnsberg er et svensk tettsted i Älvdalen kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 220 innbyggere. Brunnsberg ligger cirka femten kilometer nordvest for Älvdalen. Åsen (Dalarna). Åsen er et svensk tettsted i Älvdalen kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 262 innbyggere. Åsen ligger cirka 20 kilometer nordvest for Älvdalen. Evertsberg. Evertsberg er et svensk tettsted i Älvdalen kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 285 innbyggere. Evertsberg ligger cirka tolv kilometer sørvest for Älvdalen. Stedet er blitt kjent for at den fjerde av kontrollene under Vasaloppet befinner seg her. Innbyggerne her taler dialekten älvdalska. Evertsberg ligger i en gammel jordbruks- og skogbruksbygd og har et gammelt kapell – Evertsbergs kapell. I Evertsberg, som ligger midt mellom Berga by og Mora, står det en portal der den raskest løperen til Evertsberg i hvert Vasalopp mottar den såkalte "bergprisen" («bergspriset»). «Vasaloppsteinen» ved den gamle skolen er en sandsteinblokk, der navnet på samtlige vinnere av bergspriset siden 1970 er hogd inn. I 1539 ble navnet skrevet "Æffuidzbergh". Det kommer formodentlig av det gamle mannsnavnet "Övid". Västermyckeläng. Västermyckeläng er et svensk tettsted i Älvdalen kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 303 innbyggere. Rot (Dalarna). Rot er et svensk tettsted i Älvdalen kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 684 innbyggere. Gretchen C. Daily. Gretchen C. Daily (født 1964) er en amerikansk økolog og professor i biologi ved Stanford University i California. Gretchen Daily er en av verdens fremste forskere innen bevaring av biologisk mangfold og premissleverandør i debatten om en bærekraftig utvikling og bevaring av økosystemer. Daily har skrevet over 125 fagartikler og utgitt fire bøker, deriblant "The New Economy of Nature: The Quest to make Conservation Profitable" fra 2002. Der viser hun den virkelige pengeverdien til naturressursene og eksempler på hvordan en bærekraftig utvikling kan være økonomisk lønnsomt. Hun leder i dag et prosjekt for å sikre biodiversiteten i områder i Kina, Tanzania, California og Hawaii, et arbeid som utføres sammen med jordeiere, økonomer, jurister, forretningsfolk og statlige organer. Blant flere høythengende utmerkelser er Daily valgt inn i The American Academy of Arts and Sciences. Hun mottok Jostein Gaarders og Siri Dannevigs Sofiepris på 100 000 dollar (500 000 kroner) 12. juni 2008 i Gamle Logen i Oslo. Fin Gnatt. Fin Gnatt (født 19. mai 1960) er et norsk sportsanker for TV 2 og tidligere svømmer. Han vokste opp i Australia og New Zealand, men flyttet til Norge da han var 11 år. I perioden 1978–1980 var han med på det norske landslaget i svømming. I 1983 begynte han å jobbe som konsulent i Norges Svømmeforbund. I 1986 var han landslagssjef i svømming, og i året etter begynte han som profesjonell svømmetrener i Bergen. Samme år sluttet han som konsulent i Norges Svømmeforbund. Han fortsatte å jobbe som svømmetrener fram til 1992. Han hadde tidligere jobbet som frilansjournalist, men begynte å jobbe fast for TV 2 Sporten samme året TV-kanalen ble lansert. Per 2012 er han fast sportsanker for TV 2 Nyhetskanalen. Konsilet i Firenze. Konsilet i Firenze var et økumenisk konsil, avholdt i perioden 1431 til 1445. Konsilet ble avholdt delvis i Basel, Ferrara og Firenze. Konsilet ble kalt sammen av pave Martin V. De to hovedsakene under konsilet var en mulig samling av de katolske og ortodokse kirker (som hadde vært splittet siden Det store skisma i 1054 og forholdet til husittene. Den 6.juni 1439 ble partene enig om en gjenforening av østkirken og vestkirken. Patriark Josef II av Konstantinopel døde imidlertid to dager senere, og grekerne insisterte så på at avtalen måtte godkjennes av den østlige synode. I Konstantinopel møtte avtalen imidlertid på stor motstand både hos folket og i statsadministrasjonen (med unntak av hos keiseren), og avtalen har derfor aldri blitt anerkjent i Den ortodokse kirke. Vibeke Mohr. Vibeke Mohr er fra august 2011 avdelingsdirektør kultur i Norsk Kulturråd. Hun er født 1954, og tok i 1985 magistergrad i faget etnologi (kulturhistorie) ved Universitetet i Oslo med avhandlingen "Arbeidet til husflidens fremme. Om husflidens undervisningsarbeid 1890 – 1930." Mohr var direktør ved Telemark Museum fra 1995 til 2006. Hun var fra 2006 til 2011 direktør ved Oslo Museum. Vibeke Mohr har en rekke tillitsverv innen kultur og kulturminnevern. Hun har bl.a. vært styreleder for Fortidsminneforeningen fra 2000 til 2002, og fra 2004 har hun vært styreleder for Norges Husflidslag. Marcin Wasilewski. Marcin Wasilewski (født 9. juni 1980 i Kraków) er en polsk fotballspiller som spiller for RSC Anderlecht i Belgia. Karriere. Han startet sin karriere i lokalklubben Hutnik Kraków, og ble senere kjøpt opp av Śląsk Wrocław for senere å bli kjøpt opp av Wisła Płock som på den tiden spilte i Orange Ekstraklasa. Like etter var han på vei til Amica Wronki (Dagens KKS Lech Poznań). Da disse to klubbene slo seg sammen i den øverste ligaen i 2006 spilte han under Lech Poznań. Etter forhandlinger med RSC Anderlecht i 2006-sesongen, ble det enighet om at han skulle kjøpes opp i løpet av 2007-sesongen. I 2007 ble han solgt til fordel for RSC Anderlecht for 800.000 euro. Wasilewski er kjent for å være en god forsvarspiller som er truende med headingene sine. Landslaget. I 2002 fikk han sin debut på landslaget mot, og scoret sitt første mål for i 2006 mot De forente arabiske emirater, som endte 5-2 til Polen. Nanober. Nanober eller nanobakterier (nano, 1 milliarddel. Se nano) har blitt foreslått av noen mikrobiologer som en type "veldig" små bakterier i naturen. Grunnlaget for dette forslaget er svært små bakterieliknende strukturer som kan dukke opp i stein. Størrelsen på slike nanobakterier er antatt til å være under 0,1 µm for kokkeformet strukturer. Skeptikere mener nanobakterier er enkle mekanismer av kjemiske eller geokjemiske reaksjoner av ikke-levende materiale. De peker på at de minste bakteriene vi kjenner til er betydelig større enn disse antatte nanobakteriene. Et annet viktig argument er at de er for små til å inneholde essensielle biomolekyler for liv. Det er høyst usannsynlig at disse molekylene kan eksistere i et volum av 0,1 µm eller mindre. Spørsmålet om nanobakterier er liv eller geologi er ikke klarlagt, det samme gjelder spørsmålet om den nedre grensen for størrelsen på levende organismer. Blir nanobakterier påvist vil de være den minste formen for liv vi kjenner til. Nanober ble oppdaget i 1996 (publisert i American Mineralogist, vol 83., 1998) av, University of Queensland, Australia. De ble funnet voksende på steinprøver fra sandstein, som originalt ble hentet opp ved leting etter olje ved vestkysten av Australia. Dybden var mellom 3400 og 5100 meter under havet. I While Uwins "et al" blir det diskutert mot dette, at man ikke kan se bort fra at sandsteinprøvene ble kontaminert når de kom til overflaten. Toffen Gunnufsen. Toffen Gunnufsen (født 1. mars 1961 i Homborsund Grimstad) er en norsk bookingsjef for norske musikkfestivaler. Gunnufsen arbeider for Hovefestivalen i Arendal, som han var med å grunnlegge. I 15 år arbeidet han for Quartfestivalen i Kristiansand. Hans liv i forbindelse med Quart er delvis biografert i boken "Quart – Den usminkede historien om Norges viktigste festival" av Pål Hetland (ISBN 978-82-489-0801-2). Han står også bak selskapet "Toffen live" som skal arrangere konserter rundt om i Agder. Han har i de senere år bodd i Lillesand. Belizeelva. Belizeelva er ei 290 kilometer lang elv i Belize som renner gjennom mer enn en fjerdedel av landet. Den snor seg langs den nordlige enden av Mayafjellene tvers over den sentrale delen av landet og renner ut i havet nær Belize City. Belizeelva er også kjent under navnet «Den gamle elva». Den er navigerbar opp til grensen til Guatemala og var en veldig viktig for handel og transport mellom kysten og det de sentrale delene av landet fram til en god stund inn i det 20. århundret. Belizeelva starter hvor Mopanelva og Macalelva møtes i Guatemala. Den renner gjennom en elvedal som hovedsakelig består av tropisk regnskog. Elva brukes fremdeles til tømmertransport, særlig mahogni. Elva har gitt navn til byen Belize City, som også landet Belize har navnet sitt fra. Belizisk kreol. Belizisk kreol, også kjent som kriol, er et kreolspråk som er nært beslekta med andre kreolspråk i området. Kriol snakkes av rundt 350 000 mennesker i Belize (hvor det fungerer som et lingua franca og snakkes av 70 % av innbyggerne) og i det beliziske diaspora (for det meste i USA). Belizisk kreol er utvikla fra engelsk, og har bare hatt minimal innflytelse fra spansk. Substratspråka er det indianske språket miskito og flere vest-afrikanske språk som ble bragt til landet av slaver. Maxime Vachier-Lagrave. Maxime Vachier-Lagrave (født 21. oktober 1990) er en fransk sjakkspiller, og blant historiens yngste stormestre. Han fullførte sin tredje og siste stormesternorm i 2005, i en alder av 14 år og 4 måneder. I januar 2010 hadde han en FIDE-rating på 2730, og er med det Frankrikes høyest rangerte spiller, foran Etienne Bacrot, og nummer to på listen over verdens beste juniorspillere. I 2007 ble han fransk mester med en score på 7,5 (av 11), der han slo Vladislav Tkachiev i omspill. Natur & miljø. Natur & miljø er et norsk tidsskrift, utgitt av Naturvernforbundet. Det fungerer som medlemsmagasin, og kommer ut seks ganger i året. Magasinet distribueres til alle medlemmer, i tillegg til abonnenter. Opplaget for 2010 var 16 497. Redaktør er Kristian Skjellum Aas. Redaksjonen forøvrig består av Tor Bjarne Christensen. Tidligere produserte den samme redaksjonen også nyhetsmagasinet Miljøjournalen, som ble slått sammen med Natur & miljø i 2008. Natur & miljø er medlem av Den Norske Fagpresses Forening. Alexander Onischuk. Alexander Onischuk (ukrainsk Олександр Онищук – "Oleksandr Onisjtsjuk", født 3. september 1975 i Simferopol) er en amerikansk sjakkspiller. Onischuk immigrerte fra Ukraina til USA i 2001, og bor nå i Baltimore. I 2006 ble han amerikansk mester i sjakk. Han regnes som en av landets tre beste spillere, sammen med Gata Kamsky og Hikaru Nakamura. I 2007 deltok Onischuk i stormesterturneringen i Biel, der han kom på andre plass etter Magnus Carlsen. Han endte på samme poengsum som Carlsen (5,5 av 9), men tapte etter omspill. Oslo Kvinneparti. Oslo Kvinneparti (etablert 1927, nedlagt 1933) ble etablert av blant annet Nanna With som gikk ut av Frisinnede Venstre. Partiet stilte til kommunevalg (1928) men fikk ikke representasjon. Det tok initiativ til det kortlevde Norske Kvinners Politiske Landslag (1928–30). Holon. Holon (hebraisk:) er en by i Israel. Byen ligger i Tel Aviv-distriktet på Sharon-sletten. Den grenser til Tel Aviv i nord, Bat Yam i vest og Rishon LeZion i sør. Holon har et areal 19 km² og i 2006 hadde byen 167 300 innbyggere. Byen ble grunnlagt i 1935. Det er en samaritansk koloni i Holon, der det bor mange samaritanere. De viktigste næringsveiene er tekstil- og metallindustri, og byen er en av de største industrisonene i landet. Holon har mange parker og hager, og regnes også for å være en av de grønneste byene i Israel. North Sea Cycle Route. North Sea Cycle Route, eller Nordsjøsykkelruta på norsk, er en 6000 kilometer lang skiltet sykkelrute som går rundt Nordsjøen gjennom åtte land. Ruten går gjennom Belgia, Nederland, Tyskland, Danmark, Sverige, Norge, Skottland og England. Sykkelruten åpnet offisielt i 2001, etter internasjonalt samarbeid mellom landene og EU-prosjektet Interreg IIC i Nordsjøprogrammet og videreutviklet gjennom Interreg IIIB programmet mellom 2003 og 2006. Det er 68 partnere i de 8 landene som har samarbeidet om ruten. Traseen er skiltet og knytter sammen nye og eksisterende sykkelruter rundt Nordsjøbassenget. I 2003 kom ruta inn i Guinness Rekordbok som verdens lengste, sammenhengende skiltede sykkelrute. Målet med sykkelruten er å tilby miljøvennlig og bærekraftig turisme, og øke fokus på sykling i nærmiljøet og sykkelen som en sunn og bærekraftig transportform. Å sykle de 6000 km sammenhengende tar omtrent 100 dager. North Sea Cycle Route i Norge. I Norge går Nordsjøsykkelruta fra svenskegrensen til Bergen gjennom 7 fylker; Østfold, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. Sykkelruta er skiltet med røde/brune skilt med nasjonalrute nummer «1». Langs sykkelruten har det kommet flere Syklist Velkommen-bedrifter med overnattingssteder av ulike slag. Rogaland Fylkeskommune har hatt prosjektledelsen for Nordsjøsykkelruta. Flekkefjord til Haugesund. Strekningen Flekkefjord - Haugesund er 296 km lang og har en høydeforskjell på 300 m. Ruta går flere steder i strandsonen, både på grusvei og asfalt. Som del av Nordsjøruta inngår den delen av Vestlandske hovedvei som går mellom Ogna og Hegrestad. Syklist Velkommen. Syklist Velkommen er syklistvennlige overnattingssteder, merket av "Sykkelturisme i Norge" sine skilter. Prosjektet ble satt i gang av Stiftelsen Sykkelturisme i 1999. For å kvalifisere til å være en Syklist Velkommmen-bedrift kreves det blant annet trygg sykkelparkering, matservering til sent på kvelden, mulighet for laging av matpakke og mulighet for tørk av tøy og tilgang på vaskemaskin. Syklist Velkommen er et resultat av det internasjonale sykkelprosjeket North Sea Cycle Route (Nordsjøsykkelruta). Syklist Velkommen-steder er som oftest hoteller, moteller, pensjonater, campingplasser og vandrehjem. Valget i Sør-Afrika i 2009. Valgresultat etter valgkretser, lyse farger indikerer valgseier uten absolutt flertall Valget i Sør-Afrika 2009 ble avholdt 22. april 2009 for å velge ny regjering i Sør-Afrika og provinsiell lovgivningsmakt i hver provins. Dette var det fjerde parlamentariske valget holdt siden Apartheid ble avsluttet. Sør-Afrikas nasjonalforsamling består av 400 medlemmer valgt ved forholdstallsvalg. 200 medlemmer blir valgt fra nasjonale partilister, mens de andre 200 blir valg fra partilister i hvert av de ni provinsene. Presidenten i Sør-Afrika blir valgt av Nasjonalforsamlingen etter hvert valg. Tidligere president, Thabo Mbeki, stilte ikke til gjenvalg som president etter konstitusjonen av 1996. African National Congress' presidentkandidat er Jacob Zuma, leder for ANC i 2009. Referanser. 2009 Sør-Afrika Connie. Connie er en opprinnelig engelsk kjæleform av kvinnenavnet "Constance", som har opprinnelse i latinske "constans", «standhaftig». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Liste over band fra Manchester. Denne artikkelen er en liste over band fra Manchester, samt band fra Greater Manchester-området, England. Haukå (Verdal). Haukå (Haukåa) er ei lita grend i Verdal kommune, på vestsida av Leksdalsvatnet. Grenda grenser mot Steinkjer i nord. Fred Barron. Fred Barron er en tv-serie-produsent og manusforfatter som har skapt en rekke program slik som den populære situasjonskomedien "My Family" og vært produsent for andre som "Seinfeld". Ahmed Best. Ahmed Best (født 19. august 1973 i New York City i New York) er en amerikansk stemme-skuespiller mest kjent for sin rolle som Jar Jar Binks i "Star Wars"-filmene, som han fikk en Golden Raspberry for. Silas Carson. Silas Carson (født 1965) er en engelsk skuespiller mest kjent for rollen som jediridder Ki-Adi-Mundi og visekonge Nute Gunray i de tre nyeste "Star Wars"-filmene. I ' spiller Carson også to andre roller, nemlig som senator Lott Dod (skjønt stemmen var ved Toby Longworth) og andrepiloten i diplomatskipet som Qui-Gon Jinn og Obi-Wan Kenobi annkommer i helt i starten av filmen. Han har også hatt en gjesteopptreden i tv-seriene "Hustle", "Spooks" og "The IT Crowd". Han har spilt stemmen til flere forskjellige roller i episoder av "Doctor Who". LFO. LFO (Low-frequency oscillation) er et lavfrekvent lydsignal som lager en pulserende rytme fremfor en hørbar tone. LFO refererer først og fremst til en lydeffekt mye brukt innen elektronisk musikk. LFO svinger i en frekvens vanligvis under det et menneskeøre kan oppfatte, og er nyttig for å skape forskjellig lydeffekter, slik som f.eks vibrato og tremolo, eller hastigheten på arpeggio. En typisk LFO kan ha flere ulike bølgelengder, men de vanligste er sinusbølge, sagtannbølge, triangelbølge og firkantbølge. Kliment Vorosjilov. Kliment Vorosjilov (født, død 2. desember 1969) var en sovjetisk politiker og militær leder. Kliment Vorosjilov ble født nær Dnepropetrovsk i Ukraina, som da var en del av det russiske tsarriket. Han ble medlem i bolsjevikpartiet i 1903. Han ble innvalgt til sentralkomiteen i 1921 hvor han satt helt frem til 1961. Han ble utnevnt til marskalk i Sovjetunionen i 1935. Han var sterkt involvert i Stalins utrenskinger på 1930-tallet. Vovosjilov var øverstkommanderende for de sovjetiske styrkene under Vinterkrigen mot Finland, men ble avsatt grunnet inkompetanse. Ættestup. Ættestup er et begrep fra islandske sagaer og nyere sagn, som beskriver hvordan mennesker som var arbeidsuføre grunnet alderdom angivelig ble presset til selvmord ved å kaste seg utfor en klippe. I Norge fins det fra gammelt av en muntlig tradisjon både blant den norske og den samiske befolkningen om at enkelte steder er ættestup. Denne formen for ufrivillig eutanasi er behandlet i en islandsk saga fra vikingtiden, og er også beskrevet i andre kulturer. Myte og realitet. Sannsynligvis har ættestup ikke forekommet i virkeligheten i Norge. Fenomenet er kun kjent via sagn og da faktisk kun via Gautreks saga fra 1200-tallet. Når man på 1800-tallet, (og i dag) kan støte på lokale tradisjoner som fremholder enkelte steder som ættestup skyldes dette antagelig den senere svenske riksantikvaren Olof Verelius som i 1664 oversatte Gautreks saga og der skapte ordet ættestup (svensk:«ättastupa») ved å oversette det islandske «ætternisstapi», som egentlig betyr slektsklippe. Hans oversettelse fikk stor utbredelse og lærde begynte å undersøke steder i Sverige for å finne ættestup. De fant ingenting men 150 etterpå var landskapene fulle av angivelige ættestup. Ingen arkeologiske funn eller skriftlige kilder typer på at man i Skandinavia noensinne har praktisert noen form for eldredrap. Köniz. Köniz er en kommune og en liten by i kantonet Bern i Sveits. Med en folkemengde på over er området et av de meste folkerike i hele Sveits. Historie. Regionen har vært bebodd i lang tid. Det har blitt gjort funn en har datert tilbake til Bronse- og Jernalderen. Samtidig har man funnet rester av romerske villaer og gravplasser fra tidlig middelalder. Den eldste delen av den nåværende reformerte sognekirken dateres tilbake til 1100-tallet. Ifølge legenden ble kirken grunnlagt av kong Rudolf av Burgund og hans kone Bertha av Schwaben. Pai. En klassisk pai, i dette tilfelle en eplepai En pai er en terte med bakt deig over fyllet. En pai kan benyttes til desserter, normalt som søt og laget med f.eks. epler, pærer og bær, eller som hovedrett, med kjøtt, brokkoli, purre og lignende. Berkane. Berkane (Arabisk: بركان‎) er en by i den nordøstre delen av Marokko. Byen ligger i provinsen Berkane, som er en del av Oriental-regionen. Byen har 80.012 innbyggere (2004). Flekkmåler. Flekkmåler ("Arichanna melanaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten er umiskjennelig: forvingene er hvite, bakvingene gule, begge med amnge svarte flekker. Den finnes på Østlandet og Sørlandet i Norge og er dessuten registrert fra Hordaland. Utseende. En middelsstor (vingespenn 36 – 39 mm), slank måler. Hannen har fjærformede antenner, hunnen trådformede. Kroppen er gul med en svart flekk på hvert bakkroppsledd. Forvingen er gråhvit, tett dekket med gråsvarte flekker. Bakvingen er gul med noe mer sparsomme, svarte flekker. Larven er naken, nokså kraftig til målerlarve å være, kvitaktig med brune, svarte og blå lengdestriper. Hodet er brunt. Levevis. Denne arten finnes hos oss på torvmyrer, der larvene lever på blokkebær ("Vaccinium uliginosum") og finnmarkspors ("Ledum palustre"). I utlandet kan de også finnes på rhododendron ("Rhododendron" spp.), som de kan gjøre noe skade ved å snauspise i hager og parker. Utbredelse. Arten lever i Palearktis, fra Europa østover til Japan. I Norge er den funnet på Østlandet og Sørlandet og dessuten nylig på Tysnes i Hordaland. Unntakstilstanden (India). Unntakstilstanden i India betegner den 21 måneder lange perioden mellom 25. juni 1975 og 21. mars 1977, da president Fakhruddin Ali Ahmed, etter råd fra statsminister Indira Gandhi, erklærte unntakstilstand i India under Artikkel 325 av Indias konstitusjon, hvilket effektivt ga henne makten til å styre, avlyse valg og borgerrettigheter. I løpet av unntakstilstanden ble mange opposisjonsledere fengslet, det var ikke pressefrihet og det juridiske systemet hadde ingen makt. Grønn barkmåler. Grønn barkmåler ("Cleorodes lichenaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er en av ganske få sommerfugler som har larver som lever på lav, og skiller seg fra de andre gråspraglete målerne på at vingene vanligvis har et tydelig grønnskjær. Den er en sjelden og truet art i Norge, bare funnet i Østfold, Vestfold og ytre Telemark. Utseende. En middels stor (vingespenn 25 – 29 mm), middels kraftig, grønnlig gråspraglete måler. Hannen har fjærformede antenner, hunnen trådformede. Vingene har vanligvis et tydelig grønnskjær. Forvingen har to hakkede, mørke tverrbånd, det ytterste av disse er omtrent S-formet. Bakvingen har ett tverrbånd. Larven er grønnlig gråhvit, med brune, mer eller mindre trekantede flekker på sidene. Den er utmerket kamuflert mot lavene den lever på. Levevis. Grønn barkmåler er en skogsart med larver som spiser lav som vokser på trestammer, der de voksne målerne også hviler om dagen. Utbredelse. Arten finnes i Europa, men er sjelden i de fleste områder. I Norge er den funnet noen få ganger i Østfold, Vestfold og ytre Telemark. Den er listet som direkte truet (EN) i den nyeste norske rødlisten fra 2006 () Lavbarkmåler. Lavbarkmåler ("Fagivorina arenaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). I Norge er den bare med sikkerhet funnet ved Halden i 1906, og det er sannsynlig at arten i dag er utdødd her i landet. Den har en spesiell økologi ved at den legger eggene på laver, mens larvene lever på eikeblader. Utseende. En middels stor (vingespenn 25 – 32 mm), middels kraftig måler. Den skiller seg fra de andre nordiske barkmålerne ved at vingene er ganske kontrastrikt tegnede. Hannen har fjærformede antenner. Forvingene er gråhvite med tre uregelmessige, ofte oppbrutte, buede, brungrå tverrbånd. Bakvingene er gråhvite. Levevis. Arten lever i eikeskog, helst med innslag av store og gamle eiker. De voksne målerne flyr om natten i juni - juli. Hunnene legger egg på lav som vokser på eikestammene, men når larvene klekkes spiser de ikke på laven, men vandrer ut på grenene til eikebladene som de lever av. Lavbarkmåleren er truet over hele Europa av habitatødeleggelse, og den er alt utdødd i flere områder, inkludert sannsynligvis Norge. Utbredelse. Arten fantest tidligere over det meste av Europa, fra Middelhavet til det sørlige Skandinavia og fra Storbritannia til det sørlige Russland, men den er i dag forsvunnet eller sterkt truet i mange områder. I Norge er den bare registrert ved Halden i 1906, og det er lite som tyder på at den har bestander her i dag. Den har også dødd ut i Danmark og det vestlige Sverige. Eikebarkmåler. Eikebarkmåler ("Paradarisa consonaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet på det sørligste Østlandet og på Sørlandet i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 33 – 37 mm), slank, grå måler. Hannen har fjærformede antenner. Som mange andre barkmålere varierer den mye i utseende, men den kan vanligvis kjennes igjen på at den har en kvadratisk, mørk flekk midt på forvingens ytterkant. Vingene er vanligvis lys grå, med et buet, mørkere tverrbånd nær roten på forvingen. Den kan ha flere tverrbånd i forvingens ytterste del men disse er ofte ganske utydelige. Larven er naken, lang og tynn, rødbrun på farge. Levevis. Arten lever i skog, der larvene kan finnes på mange forskjellige busker og trær, også bartrær. De voksne målerne flyr om natten i april – juni og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten finnes i Europa. I Norge er den sjelden og er bare kjent fra kysten vestover til Vest-Agder. Den var tidligere på den norske rødlisten men er tatt ut i den siste utgaven fra 2006 (). Balansekunst (1995). "Balansekunst" (org. "A Fine Balance"), utgitt i 1995, er Rohinton Mistrys tredje bok. Handlingen er satt til Mumbai, India fra selvstendigheten i 1947 til unntakstilstanden i 1975, og omhandler fire karakterer fra forskjellige bakgrunner – Dina Dalal, Ishvar Darji, hans nivø Omprakash og unggutten Maneck. Boken ble filmatisert i 2006, utgitt i 2007. Mikhail Solomentsev. Mikhail Sergejevitsj Solomentsev (Russisk: Михаил Сергеевич Соломенцев; født i Jelets, død 15. februar 2008 i Moskva) var en høytstående sovjetisk politiker. Solomentsev tok sin utdannelse ved Leningrad Teknologiske Institutt i 1940. I årene 1962–1964 var han en ledende partifunksjonær innenfor kommunistpartiet i Kasakhstan. Fra 1964 til 1966 var Solomentsev formann av kommunistpartiets avdeling i Rostov-na-Donu. Solomentsev var sekretær av Sentralkomitéen i Sovjetunionens kommunistiske parti fra 1966 til 1971. I 1971 ble han utnevnt til statsminister («formann av ministerrådet») i Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk, et embede han besatte frem til 1983. I 1983 ble han medlem av Politbyrået i Sovjetunionen, en posisjon han hadde inntil Mikhail Gorbatsjov i 1991 opphevet kommunistpartiets ledende samfunnsrolle. Delingen av Britisk India. a> fra 1909, med flertallsregioner merket med farger, hvor grønt er islam, rødt hinduisme. a>, til høyre, var imot delinga. Delingen av Britisk India fant sted natt mellom den 14. og 15. august 1947 og skapte to nye selvstendige stater, India og Pakistan, av den britiske kolonien India. Delinga foregikk på geografisk og administrativt nivå, med innføring av nye territorier og inndeling av embetsverket, militæret, infrastruktur og annen britisk-indisk eiendom. Delingen var basert på et ønske fra muslimer om å få sitt eget land, og fordelte i stor grad område der det var muslimsk flertall til Pakistan (som også omfattet nåværende Bangladesh) og resten til India. Mer eller mindre selvstendige fyrstestater som hadde vært underlagt britisk overhøyhet, men som ikke var en del av Britisk India, fikk velge å bli med i et av de to landa. Den nye landegrensa delte provinser (Bengal og Panjab), lokalsamfunn og i noen tilfeller familier. Den medførte at rundt 15 millioner mennesker måtte flytte, mens opp mot en halv million ble drept i uroa rundt delingen. Delingen, ofte bare kjent som «Partition» i Sør-Asia, har satt dype spor, og har vært skildret i tallrike noveller, romaner og filmer. Den har også ført med seg spenning og kriger mellom Pakistan og India over omstridde områder, som Kashmir. Videha. Videha var et gammelt kongerike i Sør-Asia, som befant seg på den nordre Gangessletta i tidlig vedisk tid. Det ble dannet rundt 1500 f.Kr. Det ble også kalt Mithila etter hovedstad, som i dag er regna for å væra Janakpur sør i Nepal. Herskapslekta i Videha het "Djanaka". Landet er kjent fra hinduistisk mytologi som fødelandet til prinsesse Sita. Sita er også kjent under navnene "(D)janaki", «djanakadatter», og "Vaidehi", «fra Videha». Samtidige, tilstøtende kongeriker til Videha var Anga i øst, Magadha i sør, og senere Vaisali. Videha og Vaisali ble samlet i Vadji-republikken rundt 700 f.Kr. Kålrot. Kålrot, eller kålrabi/kålerabi ("Brassica napus") er en toårig plante. Den tilhører korsblomstfamilien, sammen med mange av våre viktigste grønnsaker, blant annet hodekål. Kålroten er en gammel kulturplante og har vært dyrket i Norge fra midten av 1600-tallet. I motsetning til andre kålsorter er det kålrotknollen som spises og ikke bladene. Til tross for at "kålrabi" er en helt annen grønnsak enn kålrot, har kålroten her nærmest overtatt betydningen av ordet, og den egentlige kålrabien har fått nytt navn i Norge; knutekål. Kålroten er rund i fasong og størrelsen kan variere fra små på under 1 kilo til store på 3-4 kilo. Fruktkjøttet er hardt og fast med en lys gul farge. Kålrot er meget rik på C-vitaminer og kalles derfor også for «Nordens appelsin», et tilnavn til som ble til i Norge under andre verdenskrig. Da var det ikke råd å få tak i appelsiner i Norge, og folk i stedet måtte ty til kålrot for å dekke behovet for C-vitamin. Klima. Kålrot setter små krav til klima, og kan dyrkes over hele landet. I de fleste områdene er veksttiden lang nok til at kålrot kan sås på friland og likevel gi god avling. Tidligproduksjon av kålrot skjer med planta kålrot i de klimatisk gunstigste områdene. Kålrot utnytter jord og gjødsel svært godt. En kombinasjon av kålrot til mat og fôr var tidligere vanlig i det konvensjonelle landbruket, og er fortsatt en aktuell kombinasjon i økologisk dyrking. Ivan I av Russland. Ivan Danilovitsj Kalita, (russisk: Ива́н I Дани́лович Калита́, født 1288, død 31. mars 1340, kalt «Ivan Pengesekken») var fyrste av Moskva (fra 1325), storfyrste av Vladimir (fra 1328) og sønn av Daniil Aleksandrovitsj. Etter at Tver ble tapt til Litauen ble khan Muhammad Ozbeg av Den gylne horde avhengig av Ivan som sin viktigste russiske vasall. Ivan var mongolenes førende skatteinnkrever, noe som ved at han bibeholdt sin lojalitet til Horden gjorde både ham selv og fyrstedømmet Moskva meget rike (derav tilnavnet «Pengesekken»). Han brukte noe av sin rikdom til å gi lån til de omkringliggende russiske fyrstedømmene. Disse fyrstedømmene ble etterhvert mer og mer gjeldstynget, et forhold som tillot Ivans etterfølgere å annektere dem. Ivans største suksess var dog å overbevise Khanen i Saraj om at hans sønn skulle etterfølge ham som storfyrste av Vladimir, og fra da av tilhørte denne viktige posisjonen nesten alltid det regjerende hus i Moskva. Camping. Camping er en variant av turisme hvor man bor i telt, campingvogn, bobil eller lignende, men ikke på hotell eller vandrerhjem eller under åpen himmel. Vanligvis ferdes campingturisten med motorvogn, sykkel eller båt. Om man bor under åpen himmel eller vandrer til fots eller per kano, kalles vandring. Kargilkrigen. Kart over Kashmir med «Line of Control» mellom pakistanske og indiske områder. Kargilkrigen eller Kargilkonflikten var en væpnet strid mellom India og Pakistan som fant sted mellom mai og juli 1999 i Kargil-distriktet i Kashmir. Krigen brøt ut etter at soldater fra den pakistanske hæren og kashmirske geriljastyrker gikk over "de facto"-grensen «Line of Control» og tok opp stillinger i det indisk-styrte Kashmir. Under og etter krigen la pakistanske myndigheter all krigsskyld på geriljasoldatene som ønsket et fritt Kashmir, uavhengig av India og Pakistan. På en annen side viste dokumenter etterlatt av de døde og de senere uttalelsene til Pakistans statsminister og forsvarssjef at Pakistans paramilitær var deltagende i krigen. De paramilitære styrkene til Pakistan var ledet av general Ashraf Rashid. Indiske angrep på de pakistanske stillingene og internasjonalt diplomati førte til at de pakistanske styrkene trakk seg tilbake til sin side av kontrollinjen. Krigen er en av de nyere eksemplene på en høyfjellskrig, som medførte vanskeligheter for militær logistikk for de motstridende partene. Krigen var den første åpne konflikten mellom India og Pakistan etter at begge landene hadde utviklet atomvåpen. Det var også den andre åpne konflikten mellom to atomnasjoner i verdens historie; den første var grensekonflikten mellom Sovjetunionen og Kina i 1969. Utfall og konsekvenser. Etter sterkt diplomatisk press, først og fremst fra USA, ble inntrengerne trukket ut av Kargil, og krisen gled over. Hovedansvaret for det feilslåtte angrepet er i ettertid blitt lagt på den pakistanske hæren og daværende øverstkommanderende, general Musharraf. Det har blitt antatt at krigen var nær ved å kaste India og Pakistan inn i en storkrig. Kargilkrigen førte til økt spenning og brutte diplomatiske bånd mellom de to landene, en økning i forsvarsbudsjettet i India, og ga trolig det hindunasjonalistiske partiet BJP økt oppslutning. I Pakistan førte krigen til økonomisk og politisk uro, og i oktober samme år tok hæren og general Pervez Musharraf makten gjennom et statskupp. Det har blitt antatt at general Musharraf ville presse inderne til fredsforhandlinger, så da Pakistans statsminister besluttet å trekke pakistanske styrker ut fra Kargil-området skal forsvarssjef Musharraf angivelig ha blitt rasende. Israel sendte såkalte droner til India. Enkelte har ment at dette bidro til å styrke båndene mellom de to nasjonene. Roland TB-303. Roland TB-303 er en synthesizer fra Roland Corporation med innebygd sequencer, og har spilt en stor rolle i moderne elektronisk musikk. Historie. TB-303 (av "transistor og bass") ble produsert fra 1982 til 1984, og ble markedsført som et bass-akkompagnement til gitar-øving, ment å brukes sammen med trommemaskinen TR-606 for en billig erstatning for en bassist og trommeslager. Maskinens dårlige etterligning av bassgitar gjorde at synthen for Rolands vedkommende var en flopp, og produksjonen stoppet etter bare 18 måneder. På midten av 80-tallet begynte DJer og elektroniske musikere å bruke 303en for å lage basslinjer til den nyutviklede housemusikken. Duoen Phuture er en av flere som hevder å være de første til å bruke synthen i house-musikk. Bruk av TB-303 kan også finnes i tidlige electro-utgivelser, inkludert artister som Ice T og Newcleus. TB-303 har senere blitt et av de viktigste elementene i acid house. Bruk. Roland TB-303 er en monofonisk analog programmerbar synthesizer, med én oscillator, som kan veksles mellom sagtannbølge og firkantbølge. TB-303en må programmeres i et mønster (pattern), og disse mønsterne kan lenkes sammen til en sang. Det finnes flere effektknapper, bl.a justering av portamento og decay (den tiden det tar fra en tone blir spilt til den opphører). Etterligninger. Etterspørselen etter TB-303er tok av med dance-musikkens popularitet på 90-tallet. En rekke etterlikninger kom på markedet. Først ut var Novation med sitt "Bass Station" keyboard i 1993. Flere etterlikninger fulgte, som Future Retros "777", Syntecnos "TeeBee", Doepfers "MS-404" og MAMs "Freebass FB-383". Roland selv prøvde seg med en TB-303-kloning i 1996, men deres "MC-303 Groovebox" hadde lite å gjøre med TB-303en og denne ble aldri populær. Svenske Propellerhead Softwares ReBirth fra 1996 ble et populært program for musikere som på en rimelig måte ønsket å benytte seg av TB-303, TR-808 og senere også TR-909s lyder. ReBirth er nå tilgjengelig for gratis nedlasting. Eorls hus. Eorls hus var et hus som besto av Éorl Unge og hans etterkommere. Éorl Unge og hans etterkommere er fiktive figurer fra J.R.R. Tolkiens literære univers. Rohans kongerekke bestod av forskjellige medlemmer av Eorls hus. My Skin is Cold. "«My Skin Is Cold»" (utgitt 2008) er den fjerde singelen fra det norske black metal-bandet Satyricon. Den finnes både på CD og som LP. Albumet blir gitt ut i 400 eksemplarer. Rebel Extravaganza (Deluxe Edition). "Rebel Extravaganza (Deluxe Edition)" (utgitt 2006) er det tredje samlealbumet til det norske black metal bandet Satyricon. Albumet samler studioalbumet "Rebel Extravaganza" og EPen "Intermezzo II" fra 1999. Mother North (VHS). "Mother North" er den første musikkvideoen til det norske black metal bandet Satyricon. Den ble filmet på Greåker fort, Trosskogen og Hekseskogen, mars 1996. Låten «Mother North» har blitt spilt inn i 2 versjoner, den ene uegnet til å bli vist på TV. Musikkvideoen er brukt av den svenske regissøren Jonas Åkerlund i filmen «Spun». Jonas Åkerlund regisserte musikkvideoen «Fuel for Hatred» senere. Moonfog Productions. Moonfog Productions er et norsk plateselskap, som har spesialisert seg i black metal. Det ble stiftet omkring 1993 av Satyr, medlem av det norske metal bandet Satyricon, og av Tormod Opedal. Ted Skjellum. Ted Arvid Skjellum, (født) også kjent under artistnavnene «Kveldulv», «Nocturno Culto» og «Nocturnal Cult», er en norsk vokalist, gitarist, bassist og låtskriver. Han er spesielt kjent for å spille i black metal sjangeren. Han har spilt i bandet Darkthrone siden 1988. Han har også spilt i Satyricons album "Nemesis Divina" og hatt konsertopptredener med bandet. I dag jobber han som lærer i barneskolen. Han har også gitt ut dokumentarfilmen "The Misanthrope", som beskriver det norske black metal-miljøet. Christian Werner. Christian Werner (født 28. juni 1979 i Bad Schwalbach, Tyskland) er en tidligere tysk landeveissyklist. Han ble proff i 2001 for det lille tyske laget Team Nürnberger. Fra 2003 syklet han for storlaget T-Mobile Team, hvor han stort sett var hjelperytter. Tidlig på høsten 2005 ble det klart at T-Mobile ikke ville forlenge kontrakten med Werner, og han så seg om etter en ny klubb. Oktober samme år offentliggjorde Werner at han ville legge opp, i en alder av kun 26 år. Grunnen til dette var at han kun hadde fått tilbud fra andreklasses lag, og for Werner var valget enten å sykle på toppnivå eller ikke sykle i det hele tatt. Han bestemte seg derfor for å heller begynne å jobbe i familiebedriften. Werners eneste seier som proff kom i det ukategoriserte tyske rittet Edermünde i 2002. Nimrodel (elv). Nimrodel er en elv i Midgard, som begynte i den østre delen av Hithaeglir under fjellet Celebdil (Sølvertind), og derfra rant den gjennom Lórien helt til den møtte elva Celebrant (Sølverstrøm) som så rant ut i Anduin. Den ble oppkalt etter alven Nimrodel. Nimrodel (pekerside). Nimrodel er både navnet til en alv og en elv i J.R.R. Tolkiens fiktive verden. Belladonnaurt. Belladonnaurt ("Atropa belladonna") er en karakteristisk flerårig art i belladonnaslekta "(Atropa)", som tilhører søtvierfamilien (Solanaceae). Den kan bli 60-120 cm høy, og forgrener seg øverst sterkt fra en hårete stengel. Den er lettkjennelig på sine brune eller brun-lilla klokkeblomster. Bærene er 1,5 cm store og utvikler seg fra grønt til sortglinsende gjennom vekstsesongen. Særlig blomster, blader og bær hos belladonnaurten er dødelig giftige og hallusinogene. Små inntak gir hallusinasjoner. For barn er 3-4 bær dødelig, for voksne 10-20 bær. Et enkelt blad kan også være dødelig for voksne. Hele planten inneholder giftige alkaloider. Belladonnaurt inneholder sterktvirkende alkaloider som atropin, som blant annet nyttes som motgift mot nervegass i militær sammenheng. Urten brukes også som sivil medisin. I middelalderen ble urten trolig brukt til å fremkalle hallusinasjoner, altså som mildt narkotisk rusmiddel. Bladene er bredt lansettformede eller eggformede med spissing ytterst, de er bredere nærmest bladstengelen og har tydelig midttråd og bladnerver. Blomsten har fire gule pollenbærere, men de fem sammenvokste kronbladene som utgjør en klokkeform, er ellers brune, rødbrune eller brun-lilla. Belladonnaurt påtreffes bare tilfeldig i Norge og har ikke vært bofast. Imidlertid har den fra 1999 vært påtruffet en plass i Sarpsborg kommune og ser ut til å være i ferd med å naturaliseres Jonna Nikula. Jonna Maria Nikula (født 31. januar 1983 i Göteborg) er en norsk-svensk keyboardist som spiller i black metal-bandet Satyricon. Hun ble medlem av bandet i 2003, da Satyricon var på sin Europa-turné. Kattehale. Kattehale ("Lythrum salicaria") er en karakteristisk flerårig art i slekten kattehaler "(Lythrum)", som tilhører kattehalefamilien "(Lythraceae)". Den kan bli 150 cm høy, og har karakteristiske lansettformede blader og tette aks av purpurrøde til mørk-rosa blomster langs den øverste delen av den firkantede stengelen. Blomsterakset har mindre blomster øverst enn nederst. Bladene er lansettformede med sipssing ytetrst, men omtrent like brede over hele lansettformen. Bladnerver og midtrand er tydeligst på undersiden. Bladene sitter tre og tre nederst, men lengre oppe på stengelen sitter de parvis motsatt. Blomsten har seks lansettformede kronblad med røde pollenbærere. Kattehale likner på åkersvinerot "(Stachys palustris)", men denne har de nederste tosettene av blomster plassert i bladhjørner, og det er langt færre rekker av rosa blomster (færre aksblomster) enn hos kattehale. Bladene hos åkersvinerot er også bredere lansettformet og har hjerteform nederst mot bladstengelen. Kattehale trives i veigrøfter og veiskjæringer, på fuktige enger, sump, i fuktug skog og langs vann. Planten går nord til Trøndelag. Høyeste kjente voksested er kun 440 moh. Dmitrij Poljanskij. Dmitrij Stepanovitsj Poljanskij (født 7. november 1917 i Luhansk, Ukraina, død 2001) var en fremtredende sovjetisk politiker. Poljanskij ble født i en bondehytte i Luhansk, Ukraina på samme dag som utbruddet av den russiske revolusjon. I årene 1924–1931 var han elev ved grunnskolen i Slavyanoserbsk. I 1930 ble han medlem av "Ungkommunistenes Liga", og i 1932 begynte han å arbeide på et statlig kollektivbruk. Poljanskij fullførte sin utdannelse ved Landbruksinstituttet i Kharkov i 1939, og arbeidet i årene 1939–1940 i den regionale partikomitéen i Kharkov som formann av departementet for unge bønder. I 1940 sluttet Poljanskij seg til Den røde armé. Samme år ble han elev ved skolen til den sentrale partiorganisasjonen, og fikk sin avgangseksamen i 1942. Poljanskij steg raskt i gradene innenfor det kommunistiske partiets administrative rekker. I årene 1942–1945 var han førstesekretær av komitéen for en lokalavdeling av kommunistpartiet i Novosibirsk, i Altai-territoriet. I årene 1945–1949 arbeidet han innenfor kommunistpartiets Personell-departement, og var inspektør av Sentralkomitéen. Mellom 1949 og 1952 var han andresekretær for partiets regionale komité på Krim, og i perioden 1952–1953 var han formann av kommunistpartiets Utøvende komité for regionen Krim. Etter Josef Stalins bortgang, ble han i 1953 utnevnt til førstesekretær av partikomitéen på Krim. Denne stillingen hadde han frem til 1955, da han ble førstesekretær for kommunistpartiet i Orenburg frem til 1957. Fra februar 1957 til april 1958 var Poljanskij kommunistpartiets førstesekretær i Krasnodar. I 1954 ble Poljanskij det yngste medlem av det Sovjetiske Presidium.Der var han medlem frem til 1979. I 1958 erstattet han Frol Kozlov som statsminister av («formann av ministerrådet») i Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk, et embede han besatt frem til 1962. I 1960 besøkte han USA som lederen for en sovjetisk delegasjon. I perioden 1962–1965 var Poljanskij visestatsminister av Sovjetunionen, og i perioden 1965–1973 første visestatsminister av Sovjetunionen. Mellom 1966 og 1976 var Poljanskij medlem av Politbyrået i Sovjetunionen. I perioden 1973–1976 var han Sovjetunionens landbruksminister. Grunnet en intern strid i kommunistpartiet, hvor han kom i konflikt med Leonid Brezjnev, mistet han imidlertid sin posisjon i Politbyrået i 1976. I perioden 1976–1982 var han Sovjetisk ambassadør i Japan. Etter Leonid Brezjnevs død, var han Sovjetisk ambassadør i Norge fra 1982 til 1987. Dmitrij Poljanskij ble fire ganger tildelt Lenin-ordenen. Flommen i Kina 2008. Flommen i Kina 2008 begynte den 26. mai 2008 med kraftig regn, jordras og flom som påvirket Sør-Kina og medførte at mer enn 200 mennesker døde eller ble savnet per 15. juni. Første runde med flommer påvirket tolv provinser i Sør-Kina og drepte 93 mennesker per 30. mai. En ny runde med flommer begynte den 6. juni over ni provinser i Sør-Kina og drepte 55 mennesker, 7 savnet og tvang 1.3 millioner å evakuere per 14. juni Kinas National Meteorologiske Senter har sagt at kraftig regn ville fortsette og at nedbør i provinsene Guizhou, Sichuan og Yunnan ville bli 30 til 70 prosent større enn i samme periode året før. Eksterne lenker. Kina 2008 Grupo Santander. Grupo Santander () er et spansk bankkonsern. Banco Santander, som ble grunnlagt i Santander i Cantabria i Spania, utgjør den viktigste delen av gruppen og er Spanias største bank. Santander er den andre største banken i Europa målt i markedsverdi, og er også et viktig selskap i Latin-Amerika. Grupo Santander består av 126 000 ansatte, 68 millioner kunder, 10 000 virksomheter og 2,6 millioner aksjonærer. Detaljhandel står for 82 % av gruppens profitt. Gruppen er blant de ti største bankorganisasjonene i verden og er den største banken i Eurosonen. Santander sponser Copa Libertadores de America og Formel 1-teamet McLaren-Mercedes. Santaders slagord er «Values from ideas». Des Moines (elv). Des Moines' nedbørfelt i tilknytning til Mississippi-elva. Des Moines River er en ca. 845 km lang bielv til Mississippielven. Den har sine kilder i sødre Minnesota, dels Lake Shatek, dels Okamanpeedan Lake. De to grenene går sammen ca. 8 km sør for byen Humboldt i delstaten Iowa. Des Moines River, som er den lengste elven i Iowa, flyter bl.a. igjennom byen Des Moines på sin vei mot Mississippielven. Viktige bielver er Boone River og Raccoon River. Vassdragets nedbørfelt er på 38.340 km². Byen Des Moines har fått sitt navn etter elven. Navnet er en forvrengning av Miami-Illinoisspråkets "moingona", som betegner de i området for vanlige gravhaugene ("burial mounds"). Flommer. Den 19. mai 1944 hadde Riverview Park akkurat åpnet for sesongen. Ved daggry den 23. mai begynte elvebredden å kollapse. Åpningen i elvebredden vokste raskt til nesten og elvevannet dekket snart hele parken og området omkring. Great Flood of 1993 tvang elven og bielven Raccoon sommeren 1993 fremtvang evakuering av mye av byen Des Moines og nærliggende steder. Den 13. juni 2008 gikk det ut varsel om frivillig evakuering og flere tusen mennesker forlot hjemmene sine. Victor Brandt. Victor Carl Johannes Brandt (født 18. desember 1983) er en svensk bassist. Han spilte bassgitar i det norske black metal bandet Satyricon som konsertmusiker fra 2008 til 2009. Han spiller også for Dominion, Necrocide, (2000–),Entombed, Aeon og Totalt Jävla Mörker, hvor han har vært medlem siden 2002. Biografi. I ung alder ble han hovedsakelig inspirert av piano- og jazzmusikk. Da han var 11 år «oppdaget» han rockemusikk og lærte seg å spille gitar og bass. Han sto på scenen for første gang som 12 åring. Nå jobber han som musikkinstruktør i hjembyen Gävle i Sverige, i tillegg til jobben som bassist, låtskriver og komponist. Energi Nord Arena. Energi Nord Arena, også kjent som Aalborg Stadion, er et fotballstadion i "Aalborg Vestby" og hjemmebane for AaB Fodbold. I tilknytning til selve fotballarenaen ligger det tre idrettshaller som brukes til håndball, futsal, volleyball, basketball, badminton og gymnastikk. Svømmehallen "Haraldslund" ligger også ved anlegget. Historie. Stadion ble innviet i 1920, og i de kommende årene fikk politikere øynene opp for anleggets virkelige verdi. Allerede i 1927 forstod man alle mulighetene man hadde med anlegget. En tribune med 300 sitteplasser, garderober og møtelokaler ble oppført. I 1937 kom enda en tribune med ståplasser. Tribunen brente ned i 1959, og ble erstattet med et moderne stadion med plass til 20 000 tilskuere. Den første idrettshallen ble bygget i 1963, mens de to andre fulgte i henoldsvis 1986 og 1991. I 2002 ble fotballstadion renovert, og alle tribuner fikk tak. Annet. Fotballstadion har en tilskuerkapasitet på 13 800 (7 800 sitteplasser). Ved internasjonale kamper kan tilskuerkapasiteten endres til 10 500 (alle sitteplasser). Banen måler 105 x 70 meter, med flomlys på 1 200 lux. Den 20. november 2007 solgte AaB Fodbold navnerettighetene til Energi Nord, som blir navnesponsor til den 31. desember 2011. Ellen Anna Buljo. Ellen Anna Persdatter Buljo (født 1944 i Maze) er en norsk-samisk skuespiller. Hun har vært med i filmene Ante og Veiviseren, som begge har samisk bakgrunn. Hun er også med på samlealbumet Norske filmklassikere, hvor hun synger melodien "Ante", som lå 13 uker på VG-lista i 1975 (høyeste plassering var 2. plass). I filmen av samme navn spiller hun mor til den 11 år gamle samegutten Ante. I "Veiviseren" spiller hun Aigins mor. Eiler Hagerup (embetsmann). Eiler Hagerup (født 26. november 1736 i Trondheim, Sør-Trøndelag, død 9. mai 1795 i Horsens, Skanderborg) var en embetsmann, og i tre år amtmann i Finmarkens amt. Han motarbeidet den danske kongen Christian VII ved å fremme borgernes rettigheter på bekostning av utenlandsk innflytelse. Giftet seg i 1774 i Kalundborg, Holbæk med Christine Marie Schmit 1757-1824. 3 barn ble født i Danmark. Han ble stamfar en en betydelig gren av familien Hagerup i Danmark, samt oldefar til bokhandler Hans Hagerup som fikk utgitt verket: "Familien Hagerup i Danmark og Norge", i København i 1902 på sitt forlag H. Hagerup. American Depositary Receipt. American Depositary Receipt (ofte forkortet til ADR) er et sertifikat som utstedes av utenlandske selskaper for at de skal kunne noteres på amerikanske børser. Sertifikatene representerer eierskap i aksjer i selskapet. Det gir amerikanske investorer muligheten til å kjøpe aksjer i utenlandske selskaper uten å måtte foreta seg transaksjoner til utlandet, slik at det på denne måten spares administrasjonskostnader. En ADR er både priset og betaler utbytte i dollar, og kan handles på samme måte som andre aksjer i amerikanske selskaper. Hver ADR utstedes av en amerikansk depotbank og kan representere enkelte eller flere aksjer. Eieren av en ADR har rett til å hente ut den utenlandske aksjen som representeres av sertifikatet, selv om det er vanlig å heller sitte på selve sertifikatet av forenklende årsaker. Prisen på en ADR er ofte nær prisen på den utenlandske aksjen i sitt hjemmemarked, justert for andelen sertifikater i forhold til utenlandske aksjer. Depotbankene står overfor flere ansvarsforhold, både til eieren av sertifikatet og til det utenlandske selskapet som representeres via verdipapiret. Den første versjonen av en ADR ble lansert av JPMorgan i 1927 for det britiske selskapet Selfridges&Co. Den største depotbanken er Bank of New York Mellon. Enkeltaksjer i et utenlandsk selskap, som representeres av en ADR, kalles for American Depositary Share (ADS). Bjørnebærslekta. Bjørnebæreslekta ("Rubus") tilhører rosefamilien og består av en rekke busker og noen urter. Slekta er taksonomisk utfordrende fordi mange taksa er apomiktiske, dvs. at de danner frø uten befruktning og det vil da oppstå raser som evolverer uavhengig av hverandre. Dette fører til at slekta er delt inn i hundrevis av såkalte småarter. Blomstene er nesten alltid hvite. Fruktene er samlinger av små steinfrukter. Disse kalles i dagligtale «bær», men i botanisk forstand er de fleste samfrukter mens noen er hjelpefrukter. Fruktene har aromatisk smak og mange arter er ettertraktet som spisebær, til syltetøy og saft. Bringebær, bjørnebær og boysenbær dyrkes, mens molte og åkerbær er ettertraktede skogsbær som blant annet brukes i produksjon av likører. Slekta "Rubus" er anslått til å ha eksistert allerede for 23 millioner år siden. Aleksej Khomjakov. Aleksej Stepanovitsj Khomjakov (russisk: Алексей Степанович Хомяков; født, død) var en russisk poet og teolog som sammen med Ivan Kirejevskij grunnla den slavofile bevegelse. Under et besøk i Praha i 1847 kom Khomjakov i kontakt med panslavismen. Khomjakov ble heretter sterkt kritiske til vestens «dekadanse», og kritiserte vesten for å fokusere på konkurranse i stedet for samarbeid. Khomjakovs ideer kom senere til å inspirere folk som Fjodor Dostojevskij, Konstantin Pobedonostsev og Vladimir Solovjov. Talin. Talin (Armensk: Թալին) er en by i Aragatsotn-provinsen i Armenia. Den har 7,600 innbyggere. Valhalla Rising. "Valhalla Rising" er et dansk actiondrama som hadde premiere i 2009. Filmen har manus av Roy Jacobsen og Nicolas Winding Refn som også regisserte filmen. Handling. Handlinga i filmen foregår i år 1000 e.kr. og forteller historien om den stumme nordiske krigeren «One-Eye» og gutten «Are» som reiser med en gruppe nykristne vikinger i forfølgelsen av et korstog. Reisen foregår med langbåt fra det skotske høyland. Planen er å nå Jerusalem i «Det hellige land». Men i tåken driver båten mot nye og ukjente områder. Situasjonen blir verre i det fremmede landet der de blir offer for angrep av innfødte. Filmen antydr at mennene isteden kan ha seilt vestover til Nordamerika. Produksjon. Filmen er dansk-produsert, med scener filmet i Glasgow, Skottland, med bruk av en replika av et ekte vikingskip, og med andre scener filmet i Louisiana, USA. Valhalla Rising har et budsjett på 36 millioner danske kroner. Håvard Jørgensen. Håvard Jørgensen, også kjent under artistnavnet «Hojo» og «Lemarchand», er en låtskriver, gitarist og vokalist som har bidratt i en rekke forskjellige band og prosjekter siden tidlig 90-tall. Av band kan nevnes Satyricon, Ulver, SCN, C-Systems, Akki & Hojo og sjangerne spenner fra black metal til pop/rock. Håvard Jørgensen er for tiden aktuell som vokalist, gitarist og låtskriver i pop/rock bandet InPublik. Satyricon. En av foregangspersonene i bandet Eczema (som senere skiftet navn til Satyricon) som startet opp i 1991. Eczema vant (som første death metal-band) Oslomesterskapet i Rock i 1992 - og skiftet så navn til Satyricon. Håvard deltok på bandets to demoer. På den første spilte han gitar, mens han spilte bassgitar og var vokalist på den andre. Han fikk gode tilbakemeldinger på "The Forest Is My Throne", men sluttet i bandet for å være med i Ulver, og var ikke med på den første EP-n. Etter det har Satyr stått for gitar og vokal. Ulver. Han var gitarist i Ulver fra 1993 til 1998, og session-gitarist i 2000 og 2005. Akki & Hojo. Låtskriver, vokalist og gitarist i Akki & Hojo fra 2004 til d.d. C-Systems. Vokalist og gitarist i C-Systems fra 2008 til d.d InPublik. Vokalist, gitarist og låtskriver i InPublik fra 2008 til d.d InPublik var blant finalistene i X Factor's nettversjon Studio X i 2009. Wanda Elisabeth Hareim. Wanda Elisabeth Hareim (født 1951 i Oslo) er norsk billedkunstner. Hun bor i Sør-Odal hvor hun har bolig og atelier. Hun har gått i lære hos Jakob Weidemann og har div. kurs ved SHKS. Hareim arbeider både med akvareller pastell og oljemaling, men i de siste årene har hun konsentrert seg om olje på lerret. Hun gir fargene liv og form i billedmessige uttrykk som går fra det abstrakte til det figurative. Å skape et kunstverk er for henne å omsette følelser, impulser og inntrykk til et formspråk som skal formidle et budskap til andre. Hun har hatt et førtitalls separatutstillinger, bl. a. i Bærum kunstforening, Galleri Galtung og Galleri Arctandria i Oslo, Lillestrøm kultursenter, Ullensaker kunstforening og Galleri Graff, Askim. Hennes malerier er innkjøpt av bedrifter og offentlige instanser. Tobias Steinhauser. Tobias Steinhauser (født 27. januar 1972 i Lindenberg im Allgäu, Tyskland) er en tidligere tysk landevessyklist. Han ble proff for det lille italienske laget Ceramchi Refin i 1996, og tok steget opp til et av de større lagene da han signerte for Mapei for 1999-sesongen. I år 2000 vendte han tilbake til Tyskland, og etter et opphold i konkursrammede Team Coast/Team Bianchi i 2003, fulgte han med sin svoger Jan Ullrich (gift med Steinhausers søster Sara) til T-Mobile Team foran 2004-sesongen. Steinhausers kanskje største styrke var hans tempoferdigheter, som blant annet gav ham en etappeseier i Sveits rundt i 2002. Han var også svært ofte hjelperytter, og var blant annet en av bidragsyterne da Ullrich tok tredjeplassen i Tour de France 2005. Selv endte Steinhauser som nummer 81 i Touren dette året. I 2003 fikk han en utmerkelse som mest sympatiske rytter under Tyskland rundt. I august 2005 kunngjorde Steinhauser at han ville legge opp etter sesongen. En måneds tid senere vant Steinhauser sitt siste ritt, kriteriumsrittet i Wangen, foran Ivan Basso. Etter at han la opp har han blant annet vært en av co-utviklerne for Jan-Ullrich Bikes og sportslig leder for Bayern rundt i 2006. Steinhauser har tre barn og bor i Scheidegg im Allgäu. Fotballklubben Sykkylven. Fotballklubben Sykkylven er en norsk fotballklubb i Sykkylven i Møre og Romsdal. De spilte i 2008 i lokal 3. divisjon, og sesongen 2009 i 4. divisjon på Sunnmøre. Hovedtrener er Arnt Tore Røe. Klubben har flere baner til rådighet både til breddefotball og profesjonelle kamper, men seniorlaget spiller som regel sine hjemmekamper på Sykkylven stadion. Historikk. Klubben ble stiftet desember 2002, som en paraplyklubb til VRF, Sykkylven IL, Ikornnes IL, og Hundeidvik IL. Hanrapetakan stadion. Hanrapetakan stadion (armensk: Հանրապետական մարզադաշտ; oversatt: "Republikkens stadion") er et flerbruksstadion i Armenias hovedstad Jerevan. Det brukes mest til fotballkamper, og er hjemmebane for FC Pyunik og. Stadionet har en kapasitet på 15 000 tilskuere og ble renovert i 2000. Apokalypse. Apokalypse (gresk Ἀποκάλυψις, «løfting av sløret») betydde opprinnelig en åpenbaring som bare noen utvalgte fikk ta del i, men viser i dag gjerne til voldelige dommedager, trolig som en kortform av ordene "apokalupsis eschaton", «åpenbaringen av dommedagen». Apokalyptikk som litterær sjanger ble først utviklet av jødiske forfattere på 200-tallet f.kr. og ble siden brukt innen gnostisismen, kristendommen og parsismen. En sentral jødisk apokalypse er "Enoks Bok". Det best kjente eksempel på (kristen) apokalyptikk er "Johannes' åpenbaring" som avslutter "Bibelen". Erling Ytterland. Erling Ness Ytterland (født 13. desember 1966) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han er for tiden hovedtrener for Sykkylven. Han er bosatt i Ålesund. Han har tidligere vært spiller for klubber som Aalesund, Ham-Kam, Vålerenga og Hødd. Når han i sin tid spilte fotball på banen spilte han midtbane. Han har også vært hovedtrener for Rollon. I 2002 ble han matchvinner i en cupbombe når Hødd slo ut Molde av NM. Densitometer. Et densitometer på en farvetrykkprøve Et densitometer er et optisk/elektronisk apparat til måling av farvetetthet i trykk eller svertningsgrad i trykk, reprografisk film, fotografiske negativer eller positiver. I motsetning til et spektralfotometer kan densitometeret kun måle tone"verdier", men ikke selve farvetonene. Densitometre finnes i to hovedkategorier: Apparater som måler gjenomskinnelige media (filmdensitometre) og trykkmedia (refleksdensitometre). Mer avanserte apparater kan gjøre begge deler. Peter Artedi. Peter Artedi (formen "Petrus Arctaedius" er også brukt; født 27. februar 1705, død 27. september 1735) var en svensk biolog og blir regnet som grunnleggeren av iktyologien (læren om fisk). Peter Artedi var den eneste sønnen til "kyrkoherden" Olaus Arctaedius (1670–1728) og Helena, født Sidena (ca 1680-1759). Eter gymnasiestudie i Härnösand, der farfaren var lærar, ble Peter Artedi skrevet inn ved Uppsala universitet 30. oktober 1724. I Uppsala ble Artedi raskt kjent som den ledende innen naturvitenskapen, og Carl von Linné ble en god venn for resten av livet hans. Peter Artedi omkom ved drukning i Amsterdam da han var 30 år gammel. Peter Artedi er kjent som den første moderne forskeren innen iktyologien. Artedi levde ikke lenge, men Linné sørget for at verkene hans ble utgitt etter at han døde. "Ichthyologia" omfatter mer enn iktyologiens vitenskapsfelt: dets andre del, «Philosophia ichthyologica», er en systematisk klassifikasjon der Artedi klargjør slektssammenhenger og oppretter nomenklaturregler. Disse har mye til felles med arbeidene til Carl von Linné. Siden Linné redigerte Artedis manuskripter, er det vanskelig å vite hvem som har påvirket hvem, men det er klart at begge hadde et fruktbart utbytte av hverandre. Mange har likevelt ment at det var Linné som tok over klassifikasjonssystemet fra Artedi. Sjur Marius Tomter. Sjur Marius Tomter (født 1982) er kjent fra TVNorges Reality-TV-serie Heia Tufte. Tomter var med i både første og andre sesong, 2005 og 2006. Han var lagets eneste målscorer mot VIF, ved straffespark. Tomters spesielle interesse er Laiv (levende rollespill), men han har også interesse for dataspill, paintball, musikk, film. Hans van Breukelen. Johannes Franciscus («Hans») van Breukelen (født 4. oktober 1956 i Utrecht) er en tidligere nederlandsk fotballspiller. Han var målvakt for PSV Eindhoven og i 1980-årene. Han debuterte som profesjonell for FC Utrecht i mars 1977, og ble klubbens førstevalg i sesongen 1978/79. Han fikk sin landslagsdebut mot 11. oktober 1980. To år senere, i september 1982, ble han kjøpt av det engelske laget Nottingham Forest for £200 000 som erstatning for Peter Shilton. van Breukelen greide seg godt, inntil han pådro seg en skade som satte ham utenfor i nesten fire måneder. Fra slutten av mars 1983 spilte han igjen fast for Forest, og bidro til å sikre klubben en plass i UEFA-cupen. I sesongen 1983/84 spilte van Breukelen 36 av 42 ligakamper, og klubben endte på tredjeplass (seks poeng bak Liverpool) og kom til semifinalen i UEFA-cupen, der de ble slått ut av belgiske Anderlecht. Etter to sesonger i England vendte van Breukelen tilbake til PSV Eindhoven. Her ble han hollandsk mester fire år på rad (1986–1989). 1988 var et stort år for van Breukelen, da laget vant serievinnercupen. I finalen reddet han et avgjørende straffespark i straffesparkkonkuransen. I tillegg hjalp han landslaget til å vinne europamesterskapet for første gang, ved å slå i finalen med 2-0. Her reddet han også et straffespark, tatt av Igor Belanov. Van Breukelen spilte også i VM 1990 og EM 1992, der Nederland tapte for Danmark i semifinalen. Den kampen var van Breukelens 73. og siste landskamp. Han vant ytterligere to ligamesterskap med PSV (1991 og -92), og la opp etter 1993/94-sesongen. Gubbo. Gubbo er et svensk tettsted i Smedjebacken kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 227 innbyggere. Vad (Dalarna). Vad er et svensk tettsted i Smedjebacken kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 302 innbyggere. Vad ligger cirka ti kilometer nordvest for Fagersta. Hagge. Hagge er et svensk tettsted i Smedjebacken kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 382 innbyggere. Söderbärke. Söderbärke er et svensk tettsted i Smedjebacken kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 939 innbyggere. Imjinkrigen. Imjinkrigen (koreansk: hanja: 壬辰倭亂; hangeul: 임진왜란; revidert romanisering: "Imjin Waeran"), betegner Japans forsøk på å erobre Korea på slutten fra 1592 til 1598, opprinnelig tenk som første skritt i opprettelsen av japansk herredømme også over Kina og andre deler av Asia. Den første invasjonen i 1592-3 endte med at de japanske styrkene, som først hadde stor fremgang, ble slått tilbake til den sørligste delen av Korea, området rundt Busan. Míng-dynastiet i Kina ble i involvert i krigen på koreansk side. I årene som fulgte var det forhandlinger mellom kineserne og japanerne, før Japan i 1597 igangsatte en ny stor invasjon, som også endte med et nederlag og tilbaketrekningen av alle japanske soldater fra Korea. De koreanske, kinesiske og japanske navnene er begge betegnelser på perioden eller året krigene ble utkjempet i. Navn. Det koreanske navnet "Imjin Waeran" (hanja: 壬辰倭亂; hangeul: 임진왜란) betyr "den japanske krigen i Vanndragens år," en referanse til ganzhi-systemet for å navngi år i en syklus på 60, hvor 1592 var et "imjin"-år. På kinesisk kalles krigen "krigen i Rénchén-året for å beskytte nasjonen" (hanzi: 壬辰衛國戰爭; hanyu pinyin: "Rénchén Wèiguó Zhànzhēng"), hvor "rénchén" er den kinesiske uttalen for "imjin", eller "Wànlí-Korea-krigen/Wànlí-Joseon-krigen" (萬曆朝鮮戰爭; 万历朝鲜战争; "Wànlì Cháoxiǎn Zhànzhēng"). På moderne kinesisk kalles den "Joseon-felttoget" eller "Korea-felttoget" (朝鮮之役; "Cháoxiǎn Zhīyì"). Det vanligste japanske navnet på imjinkrigen er "Bunroku-felttoget" (文禄の役; "Bunroku no Eki") for den første invasjonen og "Keichō-felttoget" (慶長の役; "Keichō no Eki") for den andre; "Bunroku" og "Keichō" var to av keiser Go-Yōzeis æranavn. Andre vestlige navn på krigen inkluderer "den koreanske sjuårskrigen" og "Hideyoshis invasjoner av Korea". Bakgrunn. Siden midten av 1400-tallet hadde Japan vært preget av kontinuerlig indre strid mellom ulike "daimyō" i sengoku-perioden. Fra 1550-tallet startet "daimyō"en Oda Nobunaga en samling av landet, men han ble myrdet i 1582 før han nådde sitt mål. Toyotomi Hideyoshi ble hans etterfølger, og på 1580-tallet fullførte han den første samlinga av Japan siden Ashikaga-shōgunatet gikk i oppløsning. Hideyoshi kunne selv ikke bli "shōgun" på grunn av sin bakgrunn, så han utropte seg selv til "kampaku" og siden "taikō" ("avgått "kampaku") for å styre landet. Selv om Hideyoshi fra 1585 til sin død i 1598 var Japans reelle hersker, besto hans rike egentlig av en mer eller mindre fast allianse mellom ulike "daimyō"er, som ledet sine egne styrker i strid, også i invasjonen av Korea. Joseon-riket i Korea hadde blitt opprettet etter mongolene ble drevet ut på slutten av 1300-tallet, og erstattet da det tidligere Goryeo-riket. Nesten helt siden begynnelsen hadde Joseon vært underlagt det kinesiske Míng-dynastiet som en vasallstat, og Míngrikets deltagelse kan tolkes som landes vilje til å beskytte en vasallstat, i tillegg til ønsket om å beskytte eget territorium fra japanerne. Både Joseon og Míng hadde lenge vært plaget av "wokou"-sjørøvere, som i Kina og Korea ble regnet for å være japanerne, men i virkeligheten var etter hvert de fleste av dem kinesere. På 1550-tallet hadde kineserne hatt suksess i å slå "wokou"ene tilbake, og da Hideyoshi overtok makta i Japan, gjorde han det han kunne for å dempe "wokou"enes virksomhet. De japanske soldatene, som for det meste besto av "ashigaru"-fotsoldater ledet av samuraier, hadde mye erfaring fra den ofte blodige samlingen av Japan, og var godt utstyrt med japanskproduserte arkebuser. Joseon og Míng hadde på 1300- og 1400-tallet hatt mektige hærstyrker, men hadde på 1500-tallet blitt kraftig svekket, og var de japanske styrkene underlegne. De koreanske styrkene var hovedsakelig væpnet med spyd, buer og sverd, mens kineserne satset mer på kavaleri. De kinesiske og koreanske styrkene hadde riktignok bedre erfaring med bruk av kanoner, som de ofte bruke til sin fordel. De koreanske "panokseon"-skipene var også mer navigerbare enn de lettere japanske skipene, og var utstyrt med langt flere kanoner enn de japanske skipene, som i hovedsak ble brukt til å frakte soldater fra Japan over til Korea. Den første invasjonen. Den første invasjonen startet i mai 1592, da de første japanske styrkene under Konishi Yukinaga gikk i land nær Busan. På grunn av tidligere forhandlinger mellom japanerne og koreanerne, hvor Hideyoshi hadde forlangt at koreanerne underkastet seg hans styre, hadde Joseon fått et forvarsel om invasjonen, men på grunn av striden mellom embetsmennenes fraksjoner på hoffet om hvorvidt Japan ville invadere eller ikke, hadde forberedelsene som ble gjort vært langt fra tilstrekkelige. Japanernes styrker fikk først stor suksess med felttogene på landjorda, hvor de beseiret mindre koreanske styrker i flere slag, og inntok Seoul og siden Kaesong og Pyeongyang. Flere byer ble mer eller mindre totalt ødelagt; mens japanerne brente flere byer ble Seoul ødelagt av koreanere i deres frustrasjon etter at den ikke alt for populære kong Seonjo av Joseon forlot byen og fikk mange av dens inbyggere til å føle at deres konge forlot dem. Seonjo flyktet siden helt nord til Uiju. Styrkene under Katō Kiyomasa kom så langt nord som Mandsjuria. Siden gikk det dårligere for japanerne, da betydelige deler av deres marine ble ødelagt av den koreanske marinen under I Sun-sin og andre kommandanter i 1592, noe som førte til at deres forsyningslinjer ble kuttet, og i tillegg til et stadig større behov for forsyninger og fler soldater, ble japanske styrker stadig presset av koreanske "rettskafne arméer," som beseiret dem i flere mindre trefninger, særlig da de fikk japanerne til å angripe deres festninger. Det kinesiske Míng dynastiet under keiser Wànlí ble også innblandet i krigen, og sendte i 1593 en hær på 35.000 mann under Song Yingchang og Li Rusong for å bekjempe japanerne. Forhandlinger. Japanerne ble til slutt nødt til å trekke seg tilbake, først fra Pyeongyang til Seoul og siden helt til området rundt Busan, hvor de opprettet en rekke leirer og festninger. Japanske kommandanter ønsket å trekke seg og sine soldater ut igjen fra Korea, selv uten å ha nådd mange av sine mål, og fikk dermed tillatelse fra Hideyoshi til å starte forhandlinger med kineserne; koreanerne selv ble holdt utenfor og gikk hele skylden for at Japan og Kina hadde kommet i krig. Forhandlingene var preget av mange misforståelser på begge sider, og ingen av sidene ville strekke seg til å godta den andres fredsbetingelser. Både Japan og Kina ville at den andre parten formelt skulle underkaste seg (eller for Japans del, bli regnet for å være likeverdig), men for begge parter var dette uakseptabelt, og forhandlingene brøt derfor til slutt sammen. Hideyoshi var nødt til å gi opp sitt urealistiske mål om japansk herredømme over Kina og Asia, men ville ikke gi opp tanken om å erobre i alle fall en del av Korea. Japan trakk ut de fleste av sine styrker for å vise sin vilje til fred. Kineserne hadde satt som betingelse for fred at alle japanske soldater skulle trekkes ut, men på det minste var det fremdeles omtrent 16.000 japanske soldater i det sørlige Korea. Koreanerne benyttet freden, selv om de stadig var frustrerte over kinesernes ordre om å ikke angripe svake japanske styrker, til å bygge opp sitt eget militærvesen, og begynte også med en egenproduksjon av arkebuser. Brudd på våpenhvilen fant sted, mest merkbart det andre slaget om Jinju, hvor japanerne ønsket å hevne et tidligere nederlag mot en underlegen koreansk styrke. Omtrent 60.000 koreanerne ble drept i massakren som fulgte, som kan ha vært krigens verste. Den andre invasjonen. Etter at forhandlingene hadde vist seg utilstrekkelige for japanerne, satte Hideyoshi i 1597 i gang en ny invasjon, utkjempet med større brutalitet mot sivilbefolkningen enn den første, med det mål å straffe koreanerne, vise kineserne sin styrke, og muligens erobre Koreas sørligste provinser. Koreanerne var nå bedre forberedt med en hær på 30.000 soldater. Míng-dynastiet svarte nå også raskere på trusselen, og sendte en hær på 55.000 soldater under Yang Hao og en marine med 21.000 mann til Korea. Japanerne hadde derfor i begynnelsen liten militær framgang. Japanerne hadde derimot en fordel ved at Won Gyun med japansk hjelp hadde fått den suksessrike admiral I Sun-sin arrestert i 1597, og selv blitt sjef over marinen i det sørlige Korea. Won Gyun led så i august det året et katastrofalt nederlag i slaget ved Chilcheollyang, hvor praktisk talt hele den koreanske marinen ble ødelagt av den japanske, og Won selv ble drept. Japanerne hadde nå mulighet til å også rykke fram på landjorda. Etter dette startet de koreansk-kinesiske styrkene et motangrep, og admiral I ble gjeninnsatt som sjef for marinen. Han vant så i oktober slaget ved Myeongnyang mot en mye større japansk flåte. På landjorda hadde de allierte styrkene først noe suksess, men tapte siden viktige slag mot japanerne, og klarte ikke å drive dem helt bort. 18. september 1598 døde så Toyotomi Hideyoshi, men rett før det hadde han rukket å beordre en tilbaketrekning fra Korea. Tilbaketrekningen tok tid, siden japanerne ønsket å forlate Korea med mest mulig ære i behold, men var fullført før året var over. Krigens aller siste slag var slaget ved Noryang, hvor den nå gjenoppbyggede koreanske marinen støttet av den kinesiske under Chen Lin ødela store deler av den japanske flåten. Den koreanske krigshelten I Sunsin døde selv i dette siste slaget, etter en militær karriere hvor han aldri hadde tapt et eneste slag. Konsekvenser. Joseon ble påført store skader av den japanske invasjonen, mer enn både Kina og Japan, og varig svekket på mange områder, ikke minst økonomisk, på grunn av de store jordbruksområdene som ble ødelagt (fire femtedeler av alt jordbruksarealet før krigen). Opptil to millioner koreanere, eller 20% av befolkningen, mistet livet under krigen. Også Míng-dynastiet ble svekket økonomisk og militært ved å bruke så store ressurser i Korea, mens Japan gikk få år senere inn i en kulturell gullalder og en lang fredsperiode, Edo-perioden. Krigen ble i Japan ikke regnet som et klart nederlag, men som en slags militær seier. Krigen kan ha vært en av grunnene til at mandsjuinvasjonen av Kina noen tiår senere ble vellykket. I Korea husker man både ødeleggelsene forårsaket av japanerne, og den koreanske motstanden, ikke minst admiral I Sun-sin og geobukseon-skipene (skilpaddeskipene) sine. Mellom 50.000 og 60.000 koreanere ble ført til Japan under krigen, og bare 7500 av dem ble siden returnert gjennom forhandlinger. Mange av dem ble solgt til europeiske handelsmenn, særlig portugisere. Mange av disse koreanere var dyktige håndverkere, ikke minst keramikere, siden japanerne satte stor pris på koreansk keramikk. Persbo. Persbo er et svensk tettsted i Ludvika kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 343 innbyggere. Grangärde. Grangärde er et svensk tettsted i Ludvika kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 346 innbyggere. Grangärde ligger cirka 20 kilometer nordvest for Ludvika. Gonäs. Gonäs er et svensk tettsted i Ludvika kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 366 innbyggere. Håksberg. Håksberg er et svensk tettsted i Ludvika kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 439 innbyggere. Blötberget. Blötberget er et svensk tettsted i Ludvika kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 448 innbyggere en nedgang fra 472 i 2000. Det er i dag stort sett en bostedskommune uten større arbeidsgivere. Pendling til Ludvika forekommer. Blötberget ligger cirka ti kilometer sørvest for Ludvika. Fra midten av 1600-tallet og frem til 1979 var det drift i Blötbergets gruve. Virksomheten ble lagt ned av den daværende eieren, SSAB. Sunnansjö (Dalarna). Sunnansjö er et svensk tettsted i Ludvika kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 557 innbyggere. Saxdalen. Saxdalen er et svensk tettsted i Ludvika kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 615 innbyggere. Saxdalen ligger cirka femten kilometer vest for Ludvika. Asunder. "Asunder" er Heaven Shall Burns første studioalbum. Det ble utgitt 8. april 2000. Nyhammar (Sverige). Nyhammar er et svensk tettsted i Ludvika kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 686 innbyggere. Nyhammar ligger cirka 25 kilometer nordvest for Ludvika. Fredriksberg. Fredriksberg er et svensk tettsted i Ludvika kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 717 innbyggere. Sörvik. Sörvik er et svensk tettsted i Ludvika kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 718 innbyggere. Marcus Élieser Bloch. a>, fra "Oeconomische Naturgeschichte der Fische Deutschlands", utgitt av Bloch i årene 1782 til 1785. Marcus Élieser Bloch (født 1723, død 1799) var en tysk doktor og betraktet som en av 1700-tallets mest betydelsefulle iktyologer. Bloch ble født i Ansbach og arbeidet som lege i Berlin. Legetittelen til tross, er han mest kjent for sitt encyklopediske arbeide rundt iktyologi, samt fiskers systematikk. Blant annet er han autor for et stort antall ulike taksa, for eksempel slekten "Trichogaster" som inneholder mange labyrintfisker som er vanlige i akvarier. Mellom 1782 og 1795 publiserte han "Allgemeine Naturgeschichte der Fische", et illustrert verk i tolv bind som omhandlet fisk og deres systematikk. De første tre bindene ble publisert i 1782–1785. De har som tittel "Oeconomische Naturgeschichte der Fische Deutschlands", og beskriver fisker som hører til i Tyskland. De resterende ni bindene, "Naturgeschichte der ausländischen Fische", omhandler fisk fra andre deler av verden. Blochs samling som inneholder rundt 1500 eksemplarer av fisk, finnes i dag på Humboldt-universitetets naturhistoriske museum i Berlin. Doki Doki Panic. Doki Doki Panic er et videospill utviklet av Fuju Television og utgitt av Nintendo til Famicom i 1987. Det var en av Fuju TVs første spill til NES. Handling. 2 barn blir dratt inn i en eventyrbok de sitter og leser i. For å komme hjem igjen må de passer syv kapitler og beseire Mamu. Trivia. Super Mario Bros 2 er en kopi av Doni Doni Panic med små justering, utgitt på det amerikanske markedet. Grängesberg. Grängesberg er et svensk tettsted i Ludvika kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 3 532 innbyggere. Whatever It May Take. "Whatever It May Take" er bandet Heaven Shall Burns andre studioalbum. Det ble utgitt 11. november 2002 av Lifeforce Records. Albumet ble utgitt på nytt i 2007 med en ny rekkefølge, uten intro, og med sangen «io» spilt av bandets tidligere gitarist, Patrick Schleitzer. Alle låtene er skrevet av Maik Weichert. Liste over Indias presidenter. Liste over Indias presidenter er en oversikt over personer som har vært president i India, etter Den indiske konstitusjonen av 1959. Eksterne lenker. Indias presidenter Pokémon Pinball. Pokémon Pinball er et videospill utviklet av The Pokémon Company og utgitt av Nintendo til Game Boy Color. Senere fikk spillet en oppførlger til Game Boy Advance, av Pokémon Ruby og Sapphire. Pieter Bleeker. Pieter Bleeker i tjeneste som feltlege. Pieter Bleeker (født 10. juli 1819 i Zaandam, Nederland, død 24. januar 1878 i Haag) var en hollandsk doktor og iktyolog som var virksom fremfor alt i Nederlandsk Østindia hvor han i årene 1842 til 1860 arbeidet som feltlege for den hollandske hærens. Da han kom tilbake fra Østindia, ble Bleeker ansatt ved det naturhistoriske riksmuseet i Leiden. Det finnes fortsatt noe igjen av samlingen Bleeker lagde i Asia, omfattende mer enn 12 000 eksemplarer av fisk, konservert i etanol og formalin. Fra 1826 frem til sin død i 1878 utga Bleeker det rikt illustrerte samlingsverket "Atlas Ichthyologique" i 36 bind, i hvilket han redegjør for sitt vitenskapelige arbeide i Indonesia. Verket ble nyutgitt på engelsk på 1970-årene- og 80-tallet av USA nasjonalmuseum, Smithsonian Institution. Blekker har beskrevet 1925 arter av fisk samt 511 slekter av fisk og bløtdyr, blant annet slekten kampfisker ("Betta") som er velkjent blant akvarister. Neelam Sanjiva Reddy. Neelam Sanjiva Reddy (født 18. mai 1913 i en jordbruksfamilie i byen "Illuri" i Anantpurdistriktet i nåværende Andhra Pradesh, død 1. juni 1996) var indisk politiker, og landets president fra 1977 til 1982. Zakir Husain. Zakir Husain var Indias tredje president. Han satt i embetet fra 13. mai 1967 til sin død 3. mai 1969. Zakir Husain ble født i den sydindiske byen Hyderabad, etter at hans far hadde flyttet fra (nåværende) Uttar Pradesh. Husain utdannet seg ved "Mohammadan Anglo-Oriental College" (Aligarh Muslim University). I løpet av sin tid ved universitetet deltok Husain i opprettelsen av et universitet for muslimske studenter ved navnet Jamia Millia Islamia. På 1920-tallet studerte han i Tyskland og fikk i Berlin doktorgrad i økonomi. Etter å ha vært visepresident i fem år ble han valgt til republikkens president. For tjenestene Husain hadde gjort den indiske staten ble han i 1963 tildelt republikkens høyeste utmerkelse, Bharat Ratna. Gissel. Gissel, er en eller flere personer som tas (oftest med vold eller mot deres vilje) av en part i en krig eller av væbnede grupper, og som holdes som sikkerhet eller som utpresningsmiddel for å oppnå visse politiske mål. Gisselstagning av kriminelle personer med det formål å presse ut penger, betegnes kidnapping. En person som tar et gissel, benevnes en gisselstager. I antikken og middelalderen var det alminnelig forekommende at stormakter utvekslet gisler i forbindelse med avtaler for på den måte å sikre at avtalene ble overholdt. En praksis som også er avspeilet i nordisk mytologi hvor æsene etter en fredsslutning utvekslet gisler for å sikre freden. Således kom Frøya, Frei og Njord til å leve blant æsene. Geneve-konvensjonen fra 1949 forbyr gisseltagning. Peter Ascanius. Peter Ascanius (født 1723 i Aure, død 1803) var en norsk biolog og en student av Carl von Linné. Han underviste i zoologi og mineralogi mellom 1759 og 1771, og arbeidet senere som oppsynsmann ved gruvene i Kongsberg og andre steder i landet. Blant verkene hans var det firebinds illustrerte "Icones rerum naturalium". Han var medlem av Royal Society, innvalgt 11. desember 1755 som "Foreign Member". Antigone (album). "Antigone" er Heaven Shall Burns tredje studioalbum utgitt i 2004 av Century Media. HMS «Antrim» (D18). HMS «Antrim» var en britisk jager tilhørende Royal Navy. HMS «Antrim» deltok i Falklandskrigen og var flaggskipet i Operasjon Paraquet som var britens navn på oppdraget for å gjenerobre Sør-Georgia fra den argentinske okkupasjonen i april 1982. HMS «Antrim» ble solgt til Chile 22. juni 1985 og omdøpt til «Almirante Cochrane» etter Thomas Cochrane, 10de jarl av Dundonald. Kommagene. Kommagene (gresk Βασίλειον τῆς Kομμαγηνῆς; armensk Կոմմագենէի Թագավորութիւն) var et oldtidskongedømme i hellenistisk tid, Det var lokalisert i en østlig region av dagens Tyrkia. Riket kontrollerte handelsveier i Taurusfjellene mellom romerne og partherne. I 162 f.Kr. brøt riket løs fra Selevkidriket, og omkring hundre år senere hadde riket en storhetstid. Til slutt ble det innlemmet i Romerriket. Svært lite er kjent om folket og riket Kommagene før begynnelsen av 100-tallet f.Kr. Det synes fra de få levninger som er bevart at Kommagene utgjorde en del av større stat som også omfattet Sophene. Senere konger av Kommagene hevdet å nedstamme fra kongeslekten Orontiden, det første kjente armenske dynasti, og ville derfor ha vært beslektet med familien som opprettet oldtidens kongedømme i Armenia (190 f.Kr. til 387 e.Kr.). Imidlertid er riktigheten i disse påstandene usikker. Det er antatt at Selevkidriket fikk kontroll over Kommagene i løpet av styret til selevkidkongen Antiokos III den store (ca 241–187 f.Kr.). Denne kontrollen varte fram til ca 163 f.Kr. da en lokal " satrap", Ptolemaios av Kommagene, etablerte seg selv som uavhengig hersker etter selevkidkongen Antiokos IV Epifanes døde. Kongedømmet Kommagene opprettholdt sin uavhengighet fram til 17 e.Kr. da den ble underlagt Romerriket og ble gjort til en romersk provins ved keiser Tiberius. Det gjenoppsto som et uavhengig kongedømme da Antiochos IV av Kommagene ble gjeninnsatt på tronen på ordre fra keiser Caligula, deretter fratatt tronen av den samme keiseren, deretter gjeninnsatt noen år senere av Caligulas etterfølger, Claudius. Dette kongedømmet varte fram til år 72 e.Kr. da keiser Vespasian til sist og endelig gjorde det til en varig del av Romerriket. Constantine Samuel Rafinesque. Constantine Samuel Rafinesque-Schmalz (født 22. oktober 1783 i Galata (Tyrkia), død 18. september 1840) var en naturforsker fra USA. Rafinesques far var fransk og moren tysk. Han ble spesielt kjent for forskningen angående mayaenes skrift. Da den franske revolusjonen brøt ut, forlot han Frankrike og reiste som forretningsmann til USA hvor han en kort tid i Lexington var professor i naturhistorie og levende språk. Rafinesque oppdaget rundt 1830 at mayaindianernes tallsystem var basert på en punkt-linje-skrift. Han antok også at de funne hieroglyfene motsvarte et språk som fortsatt snakkes av mayafolket. Rafinesque syslet også med botanikk og zoologi og beskrev flere arter av planter og fisk. Planteslekten "Rafinesquia" er oppkalt etter ham. Charles Lucien Bonaparte. Charles Lucien Jules Laurent Bonaparte (født 24. mai 1803 i Roma, død 29. juli 1857) var en fransk naturaforsker og ornitolog. Han var prins av Musignano og Canino, og sønn til Lucien Bonaparte som var yngre bror till keiseren Napoleon. Bonaparte vokste opp i Roma hvor hans far Lucien var republikaner og agitatør mot keiserdømmet og sin storebror. I 1810, midt under Napoleonskrigene, forlot familien Italia for å emigrere til Amerika men ble i stedet tatt til England hvor de levde i fire år. Her studerte Charles-Lucien engelsk og zoologi. Den 29. juni 1822 giftet han seg med sin kusine Zénaïde Laetitia Julie Bonaparte, (datter av Joseph Bonaparte og som gjennom sin mor, født Clary, var kusine til Norges og Sveriges konge Oscar I) i Brussel og deretter reiste de til Amerika for å bosette seg i Bordentown, New Jersey. Allerede innen avferden fra Europa hadde han oppdaget en tidligere ukjent fugl, nemlig "Acrocephalus melanopogon" som ble beskrevet i 1823 av Temminck. Bonaparte fanget også inn et eksemplar av "Oceanites oceanicus" på sin reise over til statene. Vel fremme la han frem dokumentasjon om fuglen, men ble forbigått av den tyske ornitologen Heinrich Kuhl som to år tidligere hadde beskrevet arten. Bonaparte begynte å oppdatere Wilsons "American Ornithology", og det nye opplaget ble publisert mellom 1825 og 1833. Han samarbeidet med den da ukjente ornitologen John James Audubon og i 1824 forsøkte han å få Audubon invalgt i den amerikanske "Academy of Natural Sciences", men ornitologen George Ord satte seg imot denne beslutningen. I 1826 flyttet han sammen med sin familie tilbake til Europa. Han besøkte Tyskland hvor han traff Philipp Jakob Cretzschmar, og England, hvor han traff John Edward Gray som da var virksom på British Museum. I England traff han også Audubon igjen. I 1828 bosatte familien seg i Roma der han blant annet skrev et arbeide om komparativ zoologi og mellom 1832 og 1841 publiserte han sitt arbeide "Iconografia della Fauna Italica" om Italias dyreliv. I 1849 ble han landsforvist fra Italia på grunn av sin innblanding i den italienske republikanske pronasjonalistiske bevegelsen, og han døde 54 år gammel i Paris i 1857. I løpet av sitt liv beskrev han 181 fuglearter. Helsingfors domkirke. Helsingfors domkirke (finsk "Helsingin tuomiokirkko") er domkirke for Helsingfors bispedømme og et av de største landemerkene i Helsingfors. Kirken ligger ved Senatstorget i Helsingfors sentrum, og er tegnet av arkitekt Carl Ludvig Engel. Kirken het først "Nikolajkyrkan" og deretter "Storkyrkan". Kirken hadde i 2006 over 350 000 besøkende, hvilket gjør den til byens tredje mest besøkte kirke, etter Tempelplassens kirke og Uspenskijkatedralen. Kirken er 62 meter høy. Historie. Kirken er en del av Helsingfors empiresentrum som ble anlagt på 1820-1850-tallet. Byplanen ble utformet av Johan Albrecht Ehrenström og bygningene ble tegnet av Carl Ludvig Engel. I Ehrenströms byplan var en forhøyning nord for Senatstorget reservert til en luthersk kirke. Engel laget de første tegningene til kirken i 1819, og bearbeidet siden tegningene gjennom flere tiår. Byggearbeidene ble påbegynt i 1830. Ved Engels død i 1840 var kirken såpass ferdig at den kunne brukes ved feiringen av universitetets 200-årsjubileum. Byggearbeidene ble etter Engels død overvåket av hans assistent E.B. Lohrman, som gjorde flere endringer i utseendet. Kirken ble offisielt innviet i 1852 og fikk navnet Nikolaikirken etter tsar Nikolai I av Russland og Sankt Nikolas. Ved Finlands selvstendighet i 1917 ble det russiskmotiverte navnet endret til Storkirken, og da Helsingfors bispedømme ble etablert i 1959 skiftet kirken navn til Helsingfors domkirke. Arkitektur. Kirken har et nyklassisistisk uttrykk, og er formet som et gresk kors, det vil si regelmessig, likebent. Det antas at forebildet er Isak-katedralen i Sankt Petersburg. Engel hadde selv liten sans for korskirker, men valgte denne formen på grunn av plasseringen på en høyde, hvor den ville være synlig fra alle sider. Engel laget mange utkast. I de endelige tegningene, som ble godkjent av tsar Alexander I av Russland, hadde kirken fire sakristi, omgitt av søyler, og med en stor kuppel midt over bygningen. Kirkeskipet ble tradisjonelt plassert, i øst-vest-retning, slik at alteret stod ved soloppgangen i den østlige enden. I vestenden ligger hovedinngangen og hovedtrappen mot Unionsgatan. Urverket i kirkeklokken ble konstruert av Juho Könni av urmakerslekten Könni fra Ilmajoki. Urverket var i funksjon til det i 1902 ble erstattet av en elektrisk klokke. Könnis ur finnes nå på Finlands urmuseum i Esbo. Blant de endringene som Engels planer gjennomgikk var at et vakthus mot Senatstorget måtte rives i 1839 og ble erstattet med dagens monumentale trapper. Etter Engels død overtok Lohrmann arbeidet. Han gjorde flere endringer: I frykt for at konstruksjonen var for svak, ble det konstruert fire sidetårn for å støtte opp hovedkuppelen. Både dette og de tolv apostelstatuene i sink forsterket kirkens likhet med Isak-katedralen. Lohrmann anla også to sidepaviljonger ved siden av hovedtrappen mot Senatstorget, fordi man ikke våget å plassere de tunge kirkeklokkene i kuppelen. Disse grepene var i strid med Engels planer; men Engels planer for interiøret ble bare endret i mindre grad. Interiør. Kirkerommet er hvitmalt og diskret i uttryket. Den eneste dekorasjonen er tre statuer som står i hver sitt hjørne. De forestiller Martin Luther, Philipp Melanchthon og Michael Agricola. I det fjerde hjørnet står prekestolen, formgitt av Engel. Engel var fascinert av ikonostasene i ortodokse kirker. Derfor planla han en stor alterkonstruksjon hvor det inngikk et stort forgylt kors omgitt av en glorie, og med to bedende engler. Korset og alteret skulle dekoreres med bibelmalerier i ortodoks stil. Etter Engels død ble bare englene realisert. Den opprinnelige altertavlen var utført av Robert Wilhelm Ekman og viste Jesus som velsigner barn. Tsar Nikolai likte imidlertid ikke bildet, og donerte i stedet en altertavle av den russiske kunstneren T.K. von Nerff, med Jesu nedtagelse fra korset som motiv. Orgelet er fra 1967 og bygget av Marcussen & Søn. Kirkens krypt ble opprinnelig brukt til driftsformål som vedlager og fyringsanlegg. Den ble renovert til annen bruk på 1970-tallet. Domkirken ble grundig restaurert i 1996-1999. Malaysias sentralbank. Malaysias sentralbank (Bank Negara Malaysia) er sentralbanken i Malaysia. Banken skal handle til landets beste, uten å ta hensyn til eget økonomisk overskudd. For å nå sine mål må de også sørge for økonomisk vekst, lav arbeidsledighet, lav inflasjon, en fornuftig balanse i landets betalingsbalanse overfor utlandet, samt å utrydde fattigdom og restrukturere samfunnet. Særlig skal banken påvirke tilgangen av penger (pengepolitikk), ved å justere tilgangen på penger og landets rentenivå. Sentralbanksjef er Zeti Akhtar Aziz. Hun har vært sentralbanksjef siden mai 2000, men hadde da vært fungerende sentralbanksjef siden september 1998. Zeti Akhtar Aziz. Dr. Zeti Akhtar Aziz (født 27. august 1947 i Johor Bahru) er en malaysisk økonom. Hun har vært sentralbanksjef for Malaysias sentralbank (Bank Negara Malaysia) siden mai 2000, men hadde da vært fungerende sentralbanksjef siden september 1998, da Malaysia var midt i sin økonomiske krise. Hun overtok etter Ali Abul Hassan bin Sulaiman. Hun har jobbet i sentralbanken siden 1985, og har hatt flere lederposisjoner før hun ble sentralbanksjef, og hun har jobbet innen både penge- og finanspolitikk og forvaltning av valutareserver. Hun ble utnevnt til styresekretær i 1988, og jobbet ved bankens London-kontor i perioden 1989–94, da hun flyttet tilbake og fikk stillingen som sjefsøkonom. Som sentralbanksjef er hun bl.a. ansvarlig for å utvikle en islamsk modell for økonomisk politikk, og hun har ledet en 10-årsplan med økonomiske reformer for Malaysia. Hun har også fått endret pengepolitikken over fra en fastkurspolitikk til en politikk med flytende valutakurs. Før hun begynte i sentralbanken jobbet hun som forsker ved "South East Asian Central Banks" (SEACEN) sitt forsknings- og treningssenter, der hun forsket på økonomisk politikk og reformer i Sørøst-Asiaregionen. Aziz har en bachelor of science innen økonomi fra University of Malaya, og filosofisk doktorgrad (Ph.D) innen pengepolitikk og internasjonal sosialøkonomi fra University of Pennsylvania. Hun har skrevet flere bøker og avhandlinger innen tema som islamsk finans, penge- og finanspolitikk og økonomiske reformer og restruktureringer. I tillegg til sin stilling som sentralbanksjef sitter hun som én av åtte personer i "Khazanah Nasional Berhad", som er regjeringens investeringsselskap, som forvalter Statens midler. Gesunda. Gesunda er et tettsted i Mora kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 235 innbyggere. Vattnäs. Vattnäs er et tettsted i Mora kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 275 innbyggere. Venjan. Venjan er et tettsted i Mora kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. Tettstedet ligger ved elva Vanåns utløp i Venjansjön. I 2005 hadde tettstedet 307 innbyggere. Vinäs. Vinäs er et tettsted i Mora kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 331 innbyggere. Bonäs. Bonäs er et tettsted i Mora kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 458 innbyggere. Östnor. Östnor er et tettsted i Mora kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 523 innbyggere. Selja (Dalarna). Selja er et tettsted i Mora kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 565 innbyggere. Den blå lagune (1980). "Den Blå Lagune" (originaltittel: "The Blue Lagoon") er en amerikansk romantisk drama- og eventyrfilm fra 1980 med Brooke Shields og Christopher Atkins i hovedrollene. Regi er ved Randal Kleiser. Filmen er basert på 1908-boka med samme tittel, skrevet av Henry De Vere Stacpoole. Handling. Filmen handler om to barn som må søke tilflukt på en tropisk øy i Stillehavet da skipet de er på begynner å brenne. Sammen med en eldre mann må de forsøke å klare seg på øya. Den eldre mannen lærer barna elementære ting som knuter, hva de kan spise og hva de ikke kan spise. Det blir etter hvert knyttet sterke bånd mellom den gamle mannen og barna. Etterhvert dør den eldre mannen og de to barna må klare seg på egen hånd. Vi følger dem fra barndommen og til de når tenårene og puberteten. De klarer seg begge veldig bra på øya, og har bygd et hus med relativt god standar. Etterhvert som enkelte grunnleggende instinkter og følelser kommer på banen, bygger det seg nærmest opp til et spenningsklimaks om hvordan det skal gå nå begge begynner å utvikle følelser for hverandre. Dette fører til at de blir foreldre. De må takle flere livsfarlige og utfordrende situasjoner. De har mulighet til å forlate øya, når det kommer et forbigående skip, men har blitt så tilknyttet øya at de ikke ønsker å forlate den. Filmen har flere paralleller til den bibelske historien om Adam og Eva. Om filmen. "Den Blå Lagune" ble en kommersiell suksess da den kom og spilte inn over $58 millioner på amerikanske kinoer alene. Noe som gjorde den til den niende mest innbringene filmen i 1980. Den ble imidlertid dårlig mottatt av filmkritikerne og har oppnådd lave 6 % på Rotten Tomatoes. Filmen fikk terningkast 2 i Dagbladet. Priser. Filmen ble i 1981 nominert til en Oscar i kategorien beste foto (Néstor Almendros) og en Golden Globe i kategorien «New Star of the Year in a Motion Picture» (Christopher Atkins). Den ble også nominert til en Saturn Award i kategorien «Best Fantasy Film». Andre filmatiseringer. Filmen er en nyinnspilling og har vært filmatisert to ganger tidligere. I 1991 fikk den en oppfølger. Nusnäs. Nusnäs er et tettsted i Mora kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 724 innbyggere. Nusnäs ligger cirka ti kilometer sørøst for Mora, ved innsjøen Siljan. Stedet er kjent for produksjon av dalahester, en av de mest populære suvenirene fra Sverige. Våmhus. Våmhus er et tettsted i Mora kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 880 innbyggere. Sollerön (tettsted). Sollerön er et tettsted i Mora kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 956 innbyggere. Färnäs. Färnäs er et tettsted i Mora kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 957 innbyggere. Kelli White. Kelli White (født 1. april 1977 i Oakland, California) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver. I VM 2003 vant hun opprinnelig både 100 meter og 200 meter, men i 2004 mistet hun begge gullmedaljene etter å ha testet positivt på modifinil. White har innrømmet skyld, og alle hennes prestasjoner siden desember 2000 har blitt annullert. I 2004 ble hun utestengt i to år. I 2006 la hun opp som friidrettsutøver. HMS «Brilliant» (F90). HMS «Brilliant» (F90) var en britisk fregatt som var i tjeneste fra 15. mai 1981 til 31. august 1996, da fregatten ble solgt til Brasil. HMS «Brilliant» deltok i Falklandskrigen hvor fregattens to helikoptre deltok i angrepet på den argentinske ubåten «Santa Fe». 21. mai 1982 kom fregatten et argentinsk luftangrep og pådro seg skuddskader. HMS «Brilliant» reddet 24 overlevende fra «Atlantic Conveyor» 25. mai 1982. HMS «Brilliant» ble solgt til den brasilianske marinen 31. august 1996 og omdøpt til «Dodsworth». Achille Valenciennes. Achille Valenciennes (født 9. august 1794, død 13. april 1865) var en fransk zoolog. Valenciennes ble født i Paris og studerte under Georges Cuvier. Valenciennes' studie av parasittiske ormer i mennesker var et viktig bidrag til studiet av parasittologi. Valenciennes gjorde også diverse arbeid innen systematikk, og lenket fossile og nålevende arter. Han var professor ved Muséum national d'histoire naturelle i Paris. Han arbeidet med Cuvier på 22-bindsverket "Histoire naturelle des poissons" (fiskenes naturhistorie) (1828–1848), og han fortsatte alene med dette etter at Cuvier døde i 1832. Delia Smith. Delia Smith (født 18. juni 1941 i Woking i Surrey i England) er en engelsk kokk, forfatter og fjernsynsprogramvert som er kjent i Storbritannia for å lære bort grunnleggende kokkekunnskaper. Hun selger best av alle britiske kokebokforfattere, og har solgt over 18 millioner kokebøker. Kokk, forfatter og TV-personlighet. Etter at Delia Smith var ferdig på skolen i Woking i Surrey, fikk hun sin første jobb som frisørlærling. Senere jobbet hun som butikkmedarbeider og i et reisebyrå, og i en alder av 21 begynte hun som oppvaskhjelp på en liten restaurant i Paddington kalt "The Singing Chef". Hun ble forfremmet til servitør, og senere kokkens assistent. På den tiden begynte hun å lese engelske kokebøker i lesesalen på British Museum. Delia Smith fikk i 1969 tilbud om å skrive matspalten for det nye magasinet til den britiske avisen "Daily Mirror". Tre år etter begynte hun å skrive i "Evening Standard", og hun skrev senere for Det første matlagingsfjernsynsprogrammet Smith hadde var "Family Fare" som gikk mellom 1973–1975. Smith hadde en idé som hun la frem til BBC Further Education om et kokkekurs på fjernsyn. Målet hennes var å lære seere hvordan man lager mat. Å vise dem det grunnleggende og dekke alle de vanlige teknikkene. Ledsagende bøker skulle ikke bare vise hvordan, men hvorfor, ting skjer. Dette førte henne til sine tre "Cookery Course"-bøkene. I 1995 ble hun utnevnt til offiser i ordenen Order of the British Empire. Hun ble i 2009 forfremmet til kommandør i samme orden. Fjernsynsseriene hennes "Delia's How to Cook" (1998) skal ha ført til en 10% økning i eggsalget i Storbritannia, og matvarene hun brukte (slik som hermetisert finhakket kjøtt og løk som hun brukte i 2008-seriene), eller kjøkkenutstyr (slik som en stekepanne), kunne forårsake utsolgt vare over natten. Dette fenomenet – "Delia-effekten" – var senest sett i 2008 etter at hennes nyeste bok "How to Cheat at Cooking" ble sluppet. Siden hun er så kjent i Storbritannia, har bare fornavnet vært nok til å identifisere denne offentlig, og "Delia-effekten har blitt et uttrykk på hvordan et produkt som solgte dårlig plutselig selger bra etter en anbefaling fra kjente personer. I 2003 annonserte Smith sin avgang fra fjernsyn. Likevel kom hun tilbake i et seksdelt matprogram som gikk på våren 2008. Den ledsagende boken, en oppdatering av den tidligere bestselgeren "How to Cheat on Cooking" fra 1971, ble umiddelbart en suksess. Kjøkkenartikler som har tjent på Delia-effekten er blant annet Kenwood mini-chopper, Martelli pasta og Aunt Bessie's mashed potato. Religion. Delia Smith er også kjent for sine åndelige bøker. Hun har en svært variert kirkebakgrunn. Smith ble døpt i den engelske kirke, gikk på en metodistisk søndagsskole, var med i den kongregasjonalistiske speideren og senere i en ungdomsgruppe for den engelske kirken. I en alder at 22 år konverterte hun til den romersk-katolske kirken. De to første korte religiøse bøkene hun skrev, "A Feast for Lent" ("En høytid for faste", 1983) og "A Feast for Advent" (En høytid for advent, 1983), er lesning og refleksjoner om disse høytidene. I 1988 tok Smith på seg en mye større utfordring fra hun skrev en stor bok om bønn – "A Journey into God" ("En reise mot Gud"). Fotball. Delia Smith har også andre interesser utover kokekunsten, blant annet fotball. Hun har en stor andel av aksjene i Premier League-laget Norwich City Football Club sammen med den opprinnelige walisiske ektemannen Michael Wynn-Jones, og de to bor sammen nær Stowmarket i Suffolk. Redaktøren av en rivallaget Ipswich Town sin fanzine, "Those Were the Days", påstår at Smith støttet opp Ipswich Town til 1978 da de vant FA-cupen. Smith forsvarte seg med at hun bare bar et blått og hvitt skjerf på finalen for hennes opptreden på BBC Televisions "Multi-Coloured Swap Shop" etter etterspørsel fra produsentene. Torsåker. Torsåker er et svensk tettsted i Hofors kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland. I år 2005 hadde tettstedet 873 innbyggere. Junkers Ju 86. Junkers Ju 86 var et tysk lavvinget bombefly og sivilt passasjerfly med to motorer fra tiden før og under andre verdenskrig Historikk. Flyet ble designet tidlig i 1930-årene ved fyfabrikken Junkers av sjefskontruktøren Ernst Zindel og det ble først utprøvd i den spanske borgerkrigen. Et større antall fly ble produsert og brukt av aksemaktene under den 2. Verdenskrig. Den sivile versjonen av Ju 86 kunne frakte ti passasjerer og ble levert til Swissair (2), Lufthansa (5) og AB Aerotransport (1) Den militære varianten ble kjøpt av flyvåpen i Bolivia, Chile, Ungarn, Manchukuo, Portugal, Sør-Afrika, Spania, og Sverige. Flyet ble også bygget på lisens hos SAAB i Sverige under betegnelsen Ju 86K for Svenska flygvapnet som brukte disse frem til 1958., Det ble bygget i alt 16 eksemplarer hos SAAB, og i dag finnes det bare ett eksemplar igjen, på et flymuseum i Sverige, et av de svensk-bygde. Det ble bygget et tyvetalls varianter av Ju 86 Spesifikasjoner. "Oppgaven under er basert på Ju 86R" Ytelser. Bombeversjonene hadde til forsvarsvåpen tre MG15 maskingevær og kunne frakte en bombelast på 1,000 kg. Övre Soppero. Övre Soppero er et svensk tettsted i Kiruna kommune i Norrbottens län i landskapet Lappland. I år 2005 hadde tettstedet 220 innbyggere. Svappavaara. Svappavaara er et tettsted i Kiruna kommune i Norrbottens län i landskapet Lappland i Sverige. I år 2005 hadde tettstedet 394 innbyggere. Kjemiens historie. Kjemiens historie kan sies å begynne med Robert Boyles fraskilling av kjemien fra alkymien i verket "The Sceptical Chymist" (1661). Både kjemien og alkymien handler om materiens natur og dets transformasjoner, men i motsetning til alkymistene tillemper kjemikerne vitenskapelig metode. Kjemiens historie er nært beslektet med termodynamikkens historie, spesielt gjennom Willard Gibbs' arbeid. Metallurgiens barndom. Historien til jernmetallurgi begynte i forhistorien, sannsynligvis ved bruk av jern fra meteorer. Smelting av jern i jernvinne begynte i 12. århundre f.Kr. i India, Anatolia eller Kaukasus. Bruk av jern til smelting og forging for verktøy oppsto i Sub-Sahara Afrika 1200 f.Kr.. Bruken av støpjern ble kjent i 1. millennium f.Kr.. I middelalderen ble metoder anvendt i Europa for å produsere wrought iron fra cast iron (i denne forbindelse kjent som støpjern) med finery forge. For alle disse prosesser ble koks nødvendig som brensel. Stål (med lavere karboninnhold enn støpjern men mer enn wrought iron) ble først fremstilt i antikken. Nye metoder for å fremstille det ved carburizing jernstenger i støping ble anvendt i det 17. århundre. Under den industrielle revolusjon ble nye metoder anvendt for å fremstille jern uten koks og disse ble senere anvendt for å fremstille stål. På slutten av 1850-tallet, Henry Bessemer oppdaget en ny stålfremstilling, som går ut på å blåse luft gjennom en smelte av støpejern for å fremstille bløtt stål. Denne og andre post-19. århundre-prosesser ledet til wrought iron som ikke lenger fremstilles. Alkymi. Alkymi, (arabisk الكمياء "al-kimia", ’kjemien’, kalles eldre tiders vitenskap som var forstadium, en protovitenskap, som den moderne vitenskapelige kjemien vokste fram fra. De som holdt på med alkymi kaltes «alkymister». I dag betraktes alkymi som en pseudovitenskap, og praktiseres ikke av meritterede kjemikere, men forekommer innen esoteriske bevegelser, samt som symbolspråk innen for eksempel den teoretiske psykologien. Muslimske kjemikere og alkymister var de første til å anvende eksperimentell vitenskapelig metode, og muslimske alkymister utviklet også teorier for muting av metaller, filosofstein og "Takwin" (Kunstig liv i laboratoriet), tilsvarende som i middelalderens Europas alkymi, selv om disse alkymiske teorier ble avvist av praktiske muslimske kjemikere fra det 9. århundre. Forhistorie til moderne kjemi. a>, en av pionerene til moderne kjemi ved sine avanserte eksperimenter, som klart skilte kjemi fra alkymi Robert Boyle (1627–1692) utviklet moderne vitenskapelig metode og skilte dermed kjemi klart fra alkymi. Robert Boyle var en atomist, men foretrakk ordet "corpuscle" fremfor "atomer". Boyle oppdaget Boyles lov og publiserte "The Sceptical Chymist", hvor han forsøker å utvikle en atomteori. Antoine Lavoisier utviklet sin lov om massens bevarelse i 1789, også kalt "Lavoisiers lov". Atomdebatten. På 1800-tallet var det to kjemiske leire: John Daltons atomteori og bl.a. Wilhelm Ostwald og Ernst Mach. Selv om Amedeo Avogadro og Ludwig Boltzmann gjorde store framskritt i forklaringen av gassenes natur med hjelp av atomteorien, opphørte ikke debatten før Jean Perrin eksperimentelt bekreftet Albert Einsteins atomiske forklaring til den brownske bevegelsen tidig på 1900-tallet. Ideer om atomene hadde før dette også blitt presentert av f. eks. Svante Arrhenius ionteori. Michael Faraday bidro med elektrokjemien der man observerte at utfellte metallmengder alltid forekom i visse mengder, som også var indisier på atomer. Det periodiske system. Dmitrij Mendelejev og Lothar Meyer utviklet det periodiske system. I 1870 forutsa Mendelejev eksistensen av og de kjemiske egenskapene hos gallium, germanium og scandium ved hjelp av dette systemet. Gallium ble oppdaget 1875, og dets kjemiske egenskaper viste seg å ha samme kjemiske egenskaper som Mendelejev hadde forutsagt. Atommodeller. Ernest Rutherfords og Niels Bohrs utforsket atomens struktur 1912, og Marie og Pierre Curie forsket omkring radioaktivitet. Elektronskyetn rundt atomkjernen og elektronskyens bevegelser i atomkjernens elektriske felt ble også presentert matematisk ved Born-Oppenheimertransformasjonen. Kvantekjemi. Schrödingligningen og dens tilnærming til hydrogenatomet i 1926 kan anses som kvantkjemiens fødsel. Walter Heitlers og Fritz Londons artikkel fra 1927 var den første tilnærmingen til kvantemekanikken på det toatomige hydrogenmolekylet. De følgende årene ble det gjort store fremskritt av blant annet Edward Teller, Robert Mulliken, Max Born, Robert Oppenheimer, Linus Pauling, Erich Hückel, Douglas Hartree og Vladimir Fock. Disse kvantemekaniske modellene på 1930- og 1940-tallet tilhører fagområdet teoretisk molekyl- eller atomfysikk, siden de ikke gav noen svar på kjemiens problemstillinger men snarere var matematiske tilnærminger til modeller av enkle strukturer. Clemens C.J. Roothaan skrev 1951 en grunnleggende artikkel om Roothaanligningene. Den muliggjorde løsningen av kvantemekaniske ligningerer for små system som hydrogen eller karbon. Disse beregninger ble gjot med hjelp av integraltabeller som framstiltes med avanserte computere. Molekylærbiologi og biokjemi. På 1950-tallet var kjemi og fysikk förente vitenskaper. Kjemiske egenskaper ble forklart på grunnlag av elektronstrukturen rundt atomene. Linus Paulings bok "The Nature of the Chemical Bond" ("Den kjemiske bindingens natur") anvendte kvantmekaniske prinsipper for å beregne bindingsvinkler i stadig mer kompliserte molekyler. Denne empiriske metoden fikk sin anvendelse i 1953 når James Watson og Francis Crick utledet den doble spiralstrukturen hos DNA ved å bygge modeller med veiledning av kunnskapen om de kjemiske byggestenene og røntgenbilder som var tatt av Rosalind Franklin. Oppdagelsen førte til en eksplosjon av forskning omkring livets kjemi, biokjemien. Samme år viste Miller-Urey-eksperimentet at de grunnleggende byggestenene i proteiner, enkle aminosyrer, selv kunne bygges opp fra enklere molekyler i en simulering av forholdene på Jorden for milliarder av år siden. Kary Mullis fant i 1983 en metode for duplisering av DNA, kjent som polymeraskedjrereaksjonen (PCR), som revolusjonerte de kjemiske prosessene som ble anvendt i laboratorier for å manipulere DNA. PCR kunne anvendes for å syntetisere spesifikke deler av DNA og muliggjorde DNA-sekvenseringen av organismer; dette kulminerte i det enorme Human Genome Project-samarbeidet. Kjemisk industri. På slutten av 1800-tallet økte utvinningen av steinolje. Den anvendtes for tilvirkningen av en stor mengde kjemikalier og erstattet til stor del hvalolje, steinkullstjære og tretjære. Fra den storskala framstillingen og raffinering av olje utvanns flytende brensler som bensin og dieselolje, løsningsmiddel, smøremiddel, asfalt og voks. Andre vanlige moderne materialer som kunstfibrer, plaster, fargepigment, vaskemiddel, legemiddel fremstiltes også av den petrokjemiske industrien. Ammoniakk kunne fremstilles fra nitrogengassen i atmosfæren gjennom Haberprosessen og foredles til gjødsel. Mange av disse synteser krevde nye katalysatorer og utviklingen av kjemiteknikk for kostnadseffektiv produksjon. På midten av 1900-tallet kunne store mengder ekstremt rene halvlederkrystaller i silisium og germanium fremstilles. Nøyaktig tilsetning med spormengder av andre stoffer ledet til fremstillingen av halvlederdioden og framfor alt transistoren i 1951. Transistoren og integrerte kretser bestående av flere transistorer gjorde det mulig å fremstille pålitelig og effektive elektronisk utstyr, framfor alt computere, som revolusjonerte verden. Shkumbin. Shkumbin mellom de to byene Librazhd og Elbasan Shkumbin er ei elv beliggende sentralt i Albania. Elva blir regnet som skillelinja mellom de to albanske dialektene, toskisk (på sørsida) og gegisk (på nordsida). Elva renner gjennom byen Elbasan. Shkumbin renner ut i Adriaterhavet. Shkumbin var i eldre tider kjent som "Genusus". Jukkasjärvi. Pelarsalen i Icehotel i Jukkasjärvi 2007. Skulpturer av Jörgen Westin Jukkasjärvi er et svensk tettsted i Kiruna kommune i Norrbottens län i landskapet Lappland. I år 2005 hadde tettstedet 519 innbyggere. Jukkasjärvi, på nordsamisk "Čohkkiras" som betyr "møteplass", ligger cirka 17 kilometer øst for Kiruna. Jukasjärvi er en sjø som er dannet ved en utviding av Torne älv, og bygda Jukkasjärvi ligger på en nordlige bredde av sjøen. Bygda omtaltes første gang 1554, da lappefogden Olof Henriksson Kaisa i Niemis hadde fiskeretten der. Jukkasjärvi er sentrum i Jukasjärvi menighet, som fikk sine første innbyggere på 1600-tallet. Lenge bodde bare menighetens prest og klokker i bygda, men etterhvert som flere nybyggerslekter seg ned der. Jukkasjärvi kirke ble påbegynt 1607. Den berømte altertavlen er laget av Bror Hjort, og orgelets utsmykking og design er gjort av den samiske kunstneren lars-levi Sunna. Jukkasjärvi er også kjent for det store ishotellet som er åpent hver vinter. Det var verdens første ishotell og er i dag en av Nordeuropas største turistattraksjoner. Hotellet bygges hvert år ved Torne älvens strand. Hotellet bygges opp på nytt hvert år. Det skjer i slutten av november. Hotellet åpner i midten av desember og stenger i slutten av april eller begynnelsen av mai, alt etter hvor tidlig våren kommer. Hotellet inneholder mange isskulpturer som er laget av svenske og internasjonale kunstnere. Hotellet er kjent for sin bar som heter Absolut Icebar. Drinkene serveres i glass laget av is. Det finnes også en iskirke er man kan ha vigsel eller barnedåp. Hvert år vies det ca 140 par og døpes et tjuetalls barn. Kirken innvies ved juledagsgudstjenesten hvert år. Karakteristisk for en vielse i irskirken er kulden, stillheten og a capella-sang Vittangi. Vittangi er et svensk tettsted i Kiruna kommune i Norrbottens län i landskapet Lappland. I år 2005 hadde tettstedet 789 innbyggere. Tatra Productions. Tatra Productions er et norsk plateselskap. Selskapet står bak plateinnspillinger av det norske bandet Apoptygma Berzerk mellom 1991 og 2001. Andre band plateselskapet har vært i kontakt med er Boytronic, De Press, Gothminister, Icon of Coil, Magenta og When. Vitzlav II av Rügen. Vitzlav II eller "Wizlaw" (født 1240, død 29. desember 1302) var fyrste av Rügen og farfar til dronning Eufemia av Arnstein, gift med kong Håkon Magnusson, sønn av Magnus Lagabøte. Under et julebesøk i Oslo i 1302 døde fyrst Vitzlav, og han ble begravet inne i Mariakirken, som det eneste utenlandske statsoverhodet som noen gang er gravlagt her i landet. I forbindelse med anleggingen av Smaalensbanen i slutten av 1800-tallet ble fyrstens grav åpnet, og skjelettet viste seg å ha holdt seg særdeles godt gjennom århundrene. Da de den gang trodde dette dreide seg om en høyere geistlig person, gikk skjelettet gjennom mange år under tilnavnet «prelaten», da det ble benyttet i undervisningsøyemed på Anatomisk institutt på Universitetet i Oslo. RFA «Tidespring» (A75). RFA «Tidespring» (pennantnummer A75) var et støtteskip tilhørende britiske Royal Fleet Auxiliary. RFA «Tidespring» fungerte som tankskip med oppgave å gi drivstoff til andre skip i den britiske marinen. Skipet ble satt i tjeneste 18. januar 1963 og ble tatt ut av tjeneste 13. desember 1991. RFA «Tidespring» deltok i Falklandskrigen, hovedsakelig under Operasjon Paraquet i gjenerobringen av Sør-Georgia. Falklandskrigen medførte av tjenestetiden for RFA «Tidespring» ble forlenget med ti år. Opprinnelig skulle skipet tas ut av tjeneste i 1982. Nurhaci. Nurhaci (mandsjuisk: 20px Nurgaci; kinesisk: 努爾哈赤, pinyin: "Nǔ'ěrhāchì", eller 努爾哈齊, "Nǔ'ěrhāqí"), født 1558, død 30. september 1626), også kjent som Qīng Tàizǔ (清太祖 – hans posthume tempelnavn) regnes som grunnleggeren av mandsjunasjonaliteten (selv om den fikk dette navnet etter hans død). Nurhaci styrte over jursjenene fra 1618 til 1626. Tidligere hadde han vært leder ("beile") for jianzhouene etter hans far og bestefar Taksi og Giocangga ble myrdet i 1582, og fra 1616 var han "khan" over Jianzhou-føderasjonen, en undergruppe av jursjenene. Hans krig mot Míng-dynastiet ble av senere historikere rettferdiggjort som et forsøk på å hevne sin far og farfar. Han skal også ha lagd en skrift for det mandsjuiske språket. Han forente de forskjellige jursjen-stammene fra 1582 til 1618, og organiserte alle mandsjuene inn i de såkalte «åtte bannerne,» som ble grunnlaget for Nurhacis politiske system. Også mongoler og hankinesere ble etter hvert tatt opp i egne bannere. I 1618 utropte han seg til khan over Det senere Jin-dynasti (mandsjuisk: 20px "Amaga aisin gurun"; kinesisk: 後金; "Hòu Jīn"), til minne om det jursjenske Jin-dynastiet. Samme år etter kunngjorde Nurhaci et dokument, «De syv store trakassereringene», der han regnet opp flere klagemål mot Mingdynastiet og oppfordret til opprør mot dynastiet. Så angrep han Kina under Ming-dynastiet og erobret Korea og deler av Liaodong. I 1619 knuste han en kinesisk-koreansk styrke som angrep basen hans Hetu Ala i slaget ved Sarhu. Han etablerte Mukden (den kinesiske provinshovedstaden Shenyang som han hadde erobret) som hovedstad for riket i 1625. Nurhaci døde i 1626, etter å ha blitt såret av en kanon i slaget ved Ningyuan. Kellye Nakahara. Kellye Nakahara (født 1950 i Oahu i Hawaii) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for rollen som sykepleier Kellye i 86 episoder i TV-komedien "M*A*S*H". Før Kellye ble skuespiller flyttet hun fra Hawaii til San Francisco for å utvikle en karriere innenfor kunst. Hun giftet seg med David Wallett og flyttet videre til Los Angeles for å forsøke seg som skuespiller. Foruten "M*A*S*H" har hun hatt mindre roller og gjesteopptredener på flere fjernsynsshow, og en liten rolle i filmen "Clue" som den utenlandske kokken, og sammen med flere andre skuespillere fra "M*A*S*H" talsperson for IBM. Nakahara arbeider fremdeles som skuespiller, samt som maler, i hovedsak med vannfarger. Hun maler og stiller ut under hennes ektemanns etternavn, Wallett. Hun har to barn. Nurse Kellye. Kellye Hunterston-brystnålen. Hunterston-brystnålen eller "brosjen", som ble lagd en gang på 700-tallet i dagens Skottland, er karakterisert av en oval ring som blir festet gjennom et hull i hodet på en lang nål etter at nålen har vært presset gjennom tøy. Brosjen er støpt i sølv, belagt med gull, sølv og rav og dekorert med dyrefigurer i filigran (fint ornamentarbeid). I dens senter er det et kors og en gylden glorie som representerer den stigende Kristus. Hunterston-brosjen er et meget kostbart smykke, som antagelig har blitt lagd ved et kongelig sted som Dunadd i Argyll og er antatt å ha vært et objekt av meget høy status som viste til høy makt og stor prestisje for dens eier. Smykket er verket til en meget dyktig håndverker og gullsmed, godt kjent med angelsaksiske, irske, norrøne og skotsk-piktiske teknikker for dekorativt metallarbeid. Smykket er i dag et ikonisk objekt fra vikingtiden og tidlig middelalder. Hunterston-brosjen er karakteristisk for en såkalt keltisk gruppe av brosjer med lange nåler, vanligvis i bronse eller sølv, innfattet eller gravert med intrikate former av sammenslynget flettemønster eller drager i stil fra de illuminerte irske manuskripter mellom 600-tallet og 800-tallet. Som Tara-brosjen er Hunterston-brystnålen oval i sirkelen, men lukker nålen med en annen metode. Isteden for å kreve en kjede eller streng for å sikre at nålen festes til klesplagget er nålen avtagbar. Straks den er tatt av kan tøyet bli dratt gjennom brosjens hode og nålen presset gjennom tøyet som presses opp gjennom ringen og festes på plass. Således var Hunterston-brosjen å betrakte både som tidlig eksperimentell og som en overgangsform. I middelalderen var brosjen form vanligvis en enkel, flat sirkel med et åpent sentrum og nålen like lang som brosjens diameter. De var ofte innskrevet med religiøse formler som en talisman. Brosjer fra det skotske høylandet var vanligvis i denne formen, bare bredere og den sentrale åpningen mindre i proporsjon til brosjens størrelse. 200 år etter dens tilblivelse har det falt i hendene på norske vikinger, noe man kan se ved at den har fått inskripsjoner av runer. Sølvbrosjer av stor størrelse med lange nåler, en oval sirkel som lukkes i stor knagg som minner om vridde hoder er stundom funnet i norrøne utgravninger fra denne perioden. Hunterston-brosjen ble gjenfunnet i 1826 av to menn fra West Kilbride som gravde et avløp ved foten av Goldenberry Hill i nærheten av Hunterston i Ayrshire. I dag blir den oppbevart i Royal Museum of Scotland i Edinburgh. Karungi. Karungi er et tettsted i Haparanda kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 232 innbyggere. Nikkala. Nikkala er et tettsted i Haparanda kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 447 innbyggere. Seskarö. Seskarö er et tettsted i Haparanda kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 498 innbyggere. Naturen består mest av furumoer, men det er også områder med gran og løvskog. De fleste badestrendene ligger på øyas sørside, men i viken "Räpilahti" nordøst på Seskarö er det sandstrand med en naturhavn der også større fritidsbåter kan legge til. Siden 1978 har Seskarö hatt broforbindelse med fastlandet via et antall mellomliggende øyer. Det nedlagte (siden 2008) sagbruket var stedets livsnerve fra sent på 1800-tallet. Av bedrifter som er i virksomhet i dag, er en liten elektronikkprodusent, en produsent av emballasjeprodukter, noen matvarebutikker, et vertshus og en bensinstasjon. Oslo Live. Oslo Live er en norsk musikkfestival. Festivalen ble startet av Magnus Ulvik og Gaute Haaversen-Westhassel, medeiere i Oslo-klubben Blå. Oslo Live ble arrangert for første gang i juli 2008 på Kontraskjæret i Oslo. Artister 2008. Hovedscene: Justice, Saul Williams, Datarock, Sebastian Tellier, Clutch, I'm from Barcelona, The Dillinger Escape Plan. Club: Lazee + Adam Tensta, King Midas, Bungalow Ranchstyle, Ungdomskulen, Totalt Jävla Mörker, Late of the Pier, 2many djs, Nils Bech, DJ Spikedelic, Yoga Fire, Benea Reach, Kango, Dmitry Fyodorov, Patski Love / Chris Stallion, Frank Znort Quartet, DJ Kaos, Audion, Alter Ego, Surgeon, Mathew Johnson. Artister 2010. Hovedscene: In Flames, Danko Jones, Audrey Horne, Scissor Sisters, Crystal Castles, Mongolian Jetset, Kent, Sivert Høyem, johnossi, Bun B, Chiddy Bang og Joddski Marielund. Marielund er et tettsted i Haparanda kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 867 innbyggere, det ligger like nord for Haparanda. Pysjma. Pysjma (russisk: Пышма) er ei elv i Sverdlovsk og Tjumen oblast i Russland. Den er ei sideelv til Tura, og er 603 km lang. Pysjma har sitt utspring på 290 moh på østsiden av Uralfjellene ved byen Verkhnjaja Pysjma, like nord for Jekaterinburg. Elva løper ut på den vestlige delen av Det vestsibirske lavland, og munner ut i elva Tura på 46 moh, ved landsbyen "Sosonovo", rundt 40 kilometer øst for Tjumen. I sitt nedre løp meanderer elva kraftig. Den er her rundt 50 meter bred, tre meter dyp, med en strømhastighet på 0,2 m/s. Pysjmas nedslagsfelt er på 19 700 km². Middelvannføringen er på 34 m³/s (maksimum 1300 m³/s, minimum 2 m³/s). De viktigste sideelvene er fra høyre Kunara og Bolsjaja Kalinovka, og fra venstre Reft. Pysjma fryser over i begynnelsen av november og forblir frosset til vårløsningen i april. Byer ved Pysjma er Verkhnjaja Pysjma, Berjozovskij, Zaretsjnyj, Sukhoj Log og Kamysjlov. Claudell Washington. Claudell Washington (født 31. august 1954 i Los Angeles, California) er en tidligere baseballspiller, som spilte i Major League Baseball, for Oakland Athletics (1974–76), Texas Rangers (1977–78), Chicago White Sox (1978–80), New York Mets (1980), Atlanta Braves (1981–86), New York Yankees (1987-88, 1990) og California Angels (1989–90). I 1986 ble Washington utestengt i 60 dager etter å ha vært involvert i en kokain-sak. Hyphessobrycon. "Hyphessobrycon" er en gruppe karpelakser. Det er fisk som lever i ferskvann i Sør-Amerika fra sørlige Mexico til Río de la Plata i Argentina. Det er stor anatomisk mangfold i gruppen. "Hyphessobrycon"-artene blir fra 2 til 7 cm lange. De fleste artene er altetende, og lever stort sett av små krepsdyr, insekter, makk og dyreplankton. Når de leker, sprer de eggene og vokter verken egg eller yngel. Mange arter er populære akvariefisk. Fredrik Tervaniemi. Fredrik Tervaniemi (født 16. mai 1980) er en svensk fotballspiller, som spiller keeper for Eidsvold Turn. Ut 2009-sesongen spilte Tervaniemi for Nybergsund, men kontrakten med klubben ble ikke forlenget. Han har tidligere spilt for Alta og Fredrikstad FK. Porjus. Porjus er et svensk tettsted i Jokkmokk kommune i Norrbottens län i landskapet Lappland. I år 2005 hadde tettstedet 317 innbyggere. Samfunnet vokste fram på begynnelsen av 1900-tallet i forbindelse med at Porjus kraftverk ble bygd her i Stora Luleälv, ved utløpet av Stora Lulevatten i årene 1910–1915. Den nye kraftstasjonen ble bygd i perioden 1971–1982. I dag er kraftverket i Porjus energiselskapet Vattenfalls tredje største vannkraftverk med en normal årsproduksjon på 1 233 GWh. I kraftverkbyggets skygge vokste det frem et provisorisk samfunn, som man bare hadde tenkt skulle bestå i anleggsperioden, som man beregnet til fire år. Stadig flere funksjoner kom til for å dekke behovene for en stor stab anleggsarbeidere og tjenestemenn. Resultatet ble et på mange måter velordnet samfunn der styret i Vattenfall stod for både boliger og annen service. Som for de fleste andre kraftverksamfunnene, skulle man etter planen avvikle det så snart kraftverket stod ferdig. Porjus ble imidlertid værende, og hadde på det meste ca. 3000 innbyggere. I dag er Porjus det minste av Jokkmokk kommunes tre tettsteder. Porjus krysses av Lule älv, E45 og Inlandsbanan. Vuollerim. Vuollerim er et svensk tettsted i Jokkmokk kommune i Norrbottens län i landskapet Lappland. I år 2005 hadde tettstedet 800 innbyggere. Stedet ligger ved samløpet mellom Lilla og Stora Lule älv. To mil nord for Vuollerim ligger det store myrområdet Vuoskunáhpe. Historie. Ved utgravninger har man funnet levninger av en steinalderbosetning som er datert til cirka 4000 f. Kr. Vuollerim ble grunnlagt i 1756 som ei jordbruksbygd. Vattenfalls utbygging av kraftverket Porsi i 1956-61 førte til stor innflytting til stedet, og jordbruket var etter dette ikke lenger den viktigste næringsveien. Næringsliv. De viktigste næringsveiene er skogbruket og vannkraften, ettersom Vuollerim, foruten Porsi vannkraftverk, også er hjemsted for driftkontoret for store deler av de øvrige kraftverkene i Lule älv. Vattenfall er den største arbeidsgiveren med flest ansatte, og mange lokale foretak er underleverandører til Vattenfall. Rosa Mota. Rosa Maria Correia dos Santos Mota (født 29. juni 1958 i Porto) er en tidligere portugisisk friidrettsutøver, olympisk mester på maraton. Hun begynte med terrengløp allerede i skoletiden. I 1980 møtte hun Pedro Pedrosa, som ble hennes trener gjennom hele karrieren. Under EM 1982 i Athen ble det for første gang arrangert maraton for kvinner i et internasjonalt mesterskap. Det var samtidig Motas aller første maratonløp, der hun slo favoritten Ingrid Kristiansen. Hun forsvarte tittelen to ganger, først under EM 1986 i Stuttgart, og deretter EM 1990 i Split. Under OL 1984 i Los Angeles tok hun bronse, og året etter satte hun personlige bestenotering i Chicago Marathon med tiden 2:23:29. Det holdt imidlertid bare til tredjeplass, bak Joan Benoit og Ingrid Kristiansen. Under VM 1987 vant hun maratonløpet hele sju minutter foran sølvmedaljøren, og under OL 1988 i Seoul kronet hun karrieren med olympisk gullmedalje. «A nossa Rosinha» ("Vår lille Rosa", som hun ofte blir omtalt som i hjemlandet) er en av Portugals mest kjente idrettspersonligheter, ved siden av Eusébio, Carlos Lopes og Luís Figo. Moskosel. Moskosel er et svensk tettsted i Arvidsjaur kommune i Norrbottens län i landskapet Lappland. I 2005 hadde tettstedet 299 innbyggere. Glommersträsk. Glommersträsk er et svensk tettsted i Arvidsjaur kommune i Norrbottens län i landskapet Lappland. I 2005 hadde tettstedet 306 innbyggere. Glommersträsk ligger cirka 45 kilometer sørøst for Arvidsjaur. Paracheirodon. "Paracheirodon" er en gruppe karpelakser. Alle artene blir rundt 3 cm lange, og ligner på "Hyphessobrycon". De har alle en karakteristisk iriserende blå lateral linje men har noe forskjellige fargetegninger. De foretrekker brøtt, surt vann og lever stort sett av små krepsdyr, insekter, makk og dyreplankton. Når de leker, sprer de eggene og vokter verken egg eller yngel. Navnet "Paracheirodon" kommer fra gresk χείρ (hånd) og οδών (tenner), med forstavelsen παρά (ved siden av) for å skjelne dem fra den lignende gruppen "Cheirodon". Antroposofisk Selskap. Antroposofisk Selskap i Norge organiserer det antroposofiske arbeidet i Norge. Det norske selskapet er en avlegger av Anthroposophische Gesellschaft, som har sete i Dornach i Sveits, som har over 30 frittstående avleggere i hele verden. Antroposofisk Selskap i Norge ser sitt fremste mål i å anspore arbeidet med antroposofi i Norge. Selskapet arrangerer eller samarbeider om en rekke foredrag, kurser og stevner, både offentlig og for medlemmer (se Kalender). En annen viktig oppgave er å pleie kontakten med de forskjellige arbeidsfeltene som er inspirert av antroposofien. Selskapet utgir bladet «Antroposofi i Norge» som utkommer med fire numre i året. Foruten å være et initiativorgan for antroposofi, utfører selskapets styre («Arbeidsledelsen») administrative og koordinerende oppgaver på vegne av medlemmene og de antroposofiske gruppene i Norge. Det norske landsselskapet ble grunnlagt 17. mai under Rudolf Steiner (1861 – 1925) sitt besøk i Oslo 1923. I forhold til folketallet har Antroposofisk Selskap i Norge idag det fjerde høyeste antall medlemmer, etter Sveits, Nederland og Tyskland. Tsjusovaja. Tsjusovaja (russisk: Чусова́я) er ei elv i Perm kraj, Sverdlovsk oblast og Tsjeljabinsk oblast i Russland. Den er ei sideelv til Kama. Elva er 592 km lang, med et nedslagsfelt på 23 000 km². Den munner ut i Tsjusovojbukta i Kamskij-reservoaret. Den fryser vanligvis til i november, og forblir frosset over til vårløsningen i april–mai. Vårflommen varer vanligvis til midten av juni. Den viktigste sideelver er Mezjevaja Utka, Serebrjanka, Kojva, Usva, Revda og Lysva. En annen interessant sideelv er Kumysj, som renner rundt 6 km under jorden. Stedet hvor den forsvinner heter "Nyrok" (russisk: нырок – oversatt: «dukk») blant lokalbefolkningen, mens stedet hvor den dukker opp igjen heter "Bynyrok" (russisk: вынырок – oversatt: «kommer til overflaten»). Tsjusovaja er mye brukt til vannforsyning, og forsyner blant annet Jekaterinburg. Elvehavner ved Tsjusovaja er Perm og Tsjusovoj. Tsjusovaja er berømt for sine store klipper langs elvebredden. En av de mindre klippene er avbildet til høyre. Noen av klippene var farlige for båttrafikken under vårflommen, og ble kalt "Bojtsy" (russisk: бойцы – oversatt: krigere). Mange av de største klippene langs elva har navn. Tomasz Zahorski. Tomasz Zahorski (født 22. november 1984 i Barczewo) er en polsk fotballspiller som spiller for Górnik Zabrze i Polen. Karriere. Han startet karriereni lokalklubben Pisa Barczewo, og kjøpt opp av Stomil Olsztyn for senere å bli kjøpt opp av OKS 1945 Olsztyn. Etter et lite opphold i OKS Oltsztyn ble "Zahorski" solgt til eliteklubben Dyskobolia Groclin som spiller i Orange Ekstraklasa, etter en heller mislykket sesong med kun to nettkjenninger, ble spilleren lånt ut til Górnik Łęczna, men da denne klubben ble rammet av korrupsjonsskandalen i polsk fotball i 2007, og degradert til 3. divisjon, måtte de avbryte låneavtalen. Górnik Zabrze, som en stund hadde vært interessert i spilleren, fikk kjøpt ham fra Dyskobolia Groclin. Landslagsfotball. 2. oktober 2007 debuterte Zahorski på under ledelse av Leo Beenhakker i en gruppekamp mot som endte 1-0 til Polen. Det første landslagsmålet kom i en treningskamp mot, 27. februar 2007, som endte 2-0 til Polen. Til tross for sin unge alder ble Zahorski tatt ut til å spille i EM 2008, og i kampen mot fikk han sin internasjonale mesterskapsdebut. Vegard Blomberg. Vegard Blomberg (født) er en norsk tekstforfatter, musiker og komponist. Han spiller i bandet View. Han har også skrevet låter for Apoptygma Berzerk, Mortiis og Magenta. Han har også vært gjestemusiker for Satyricon i 1999, men er ikke å forveksle med sin navnebror Vegard "Wargod" som i sin tid var med på å grunnlegge bandet. Tord Vardøen. Tord Vardøen spilte session keyboard for det norske black metal bandet Satyricon i 1993. Schnals. Schnalstal er en nordlig sidedal av Vinschgau og er fra denne bare tilgjengelig gjennom et bratt og smalt juv, der elven "Schnalser Bach" forlater dalen. Den mindre og ubebodde "Pfossental" hører også til Schnals kommune. Inngangen til Schnalstal, som bevoktes av borgen Juval, ligger i kommunen Naturns (Italiensk "Naturno"). Schnalstal begrenses av "Saldurkamm" (opptil 3433 moh.) i syd og vest, av den fredete "Texelgruppe" (opptil 3336 moh.) i øst og av Ötztal-Alpenes hovedkam (opptil 3739 moh.) i nord. Med denne beliggenheten er Schnalstal et populært mål for både sommer- og vinterturister samt «Ötzi»-entusiaster. Sammen med den nordlige nabokommunen, Sölden i Østerrike (Nord-Tirol), utgjør Schnalstal området med den høyest beliggende bosetningen i Øst-Alpene: Her befinner seg flere gårder som ligger på rundt 2000 meter over havet (bl.a. "Kurzras" (italiensk "Maso Corto") og "Finailhöfe"). Venter Tal, som ligger nord for Alpenes hovedkam og i dag hører til Sölden, utgjorde i historisk tid en demografisk, økonomisk og forvaltningsmessig enhet med Schnalstal. Fremdeles brukes liene i Venter Tal som fjellbeite av bøndene i Schnalstal. På veien dit passerer de Alpenes hovedkam ved Hochjoch-passet og krysser noen mindre isbreer med sauene sine, ikke langt fra stedet der ismannen Ötzi døde for 5300 år siden på vei fra Schnals- til Venter Tal. Sauene drar på beite i midten av juni og føres normalt tilbake annen søndag i september. Befolkningen er overveiende (97 %) tysktalende, men mange er tospråklige (italiensk). Sociobiology. "Sociobiology" en engelsk sakprosabok fra 1975, skrevet av Edward O. Wilson. Boka førte til at forfatteren både ble berømt og beryktet, og regnes som grunnleggelsen av fagfeltet sosiobiologi. Boka kom først ut i 1975 i forlaget Belknapp Press med undertittelen "The new synthesis" («Den nye syntesen»). I 1980 utga Wilson i samme forlag en kortere versjon (366 sider) med undertittelen "The abridged version" («Den forkorta versjonen»). Til 25-års-jubileet i 2000 ble bokas første utgave gjenutgitt med et nytt forord av forfatteren. Boka omhandler på 697 sider og i 27 kapitler evolusjonen (del I) og mekanismene (del II) av sosial adferd, og presenterer særtrekk ved de ulike sosiale dyregruppene (del III). Det siste kapitlet (på 29 sider) er viet mennesket, og prøver å vise at de samme metodene som har vist seg å være fruktbare for andre dyrearter, med fordel også kan anvendes på vår egen art. Dette ene kapitlet har skapt furore og kan sies, spesielt utenfor biologenes kretser, å ha farget oppfatningen av hva både boka og faget sosiobiologi dreier seg om. Boka førte til sterke protester fra blant annet samfunnsvitere, men også fra en del marxistiske biologer. (Eksempler er amerikanerne Richard Lewontin og Stephen Jay Gould, mens briter som John Maynard Smith ikke hadde de samme problemene med boka). Årsaken til disse til dels voldsomme reaksjonene lå sannsynligvis i at kapitlet (og med det hele boka, og med den hele faget sosiobiologi) delvis ble misforstått til å innebære at menneskers atferd er genetisk determinert. Denne oppfatningen er imidlertid biologisk uholdbar, og formidles da heller ikke i boka. Gendeterminisme. Gendeterminisme eller genetisk determinisme betegner oppfatningen om at biologiske egenskaper generelt – og menneskelig adferd spesielt – er fullstendig bestemt av arvematerialet. Gendeterminisme er dermed en variant av determinismen der den determinerende «kraften» tillegges genene. Det fins ingen vitenskapelig støtte for gendeterminismen. Tvert imot tilsier all tilgjengelig biologisk kunnskap at samtlige egenskaper ved levende vesener påvirkes av både arv og miljø. Forestillingen om en genetisk determinisme dukker av og til opp i debatter om evolusjonspsykologi eller human sosiobiologi. Ofte kan den se ut til å springe ut av en feiltolkning av den biologiske litteraturen. Både Edward O. Wilson og Richard Dawkins har f.eks. blitt beskyldt for å forfekte gendeterminsme i sine respektive bøker (bl.a. "Sociobiology" og "Det egoistiske genet"), men bøkene uttrykker ikke noe slikt syn. Wilson, Dawkins og andre biologer uttaler seg ofte om effekten arvelige disposisjoner har for adferd, men det er ikke ensbetydende med at slike disposisjoner determinerer adferd. Arvelige effekter utelukker ikke andre påvirkninger, som miljø eller (hos mennesker) bevisste valg. Utsagnene om arvelige effekter er likevel berettiget og viktige for en fullgod forståelse av adferd, siden de "under ellers like forhold" er "med på" å bestemme handlinger. Guslitsa (elv). Elva Guslitsa i byen Jegorjevsk Elva Guslitsa nær landsbyen Hoteitsji i Moskva oblast Guslitsa (russisk: Гу́слица) er ei elv i Moskva oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til elva Nerskaja. Elva er 36 km lang. Byen Jegorjevsk ligger ved Guslitsa. Punktbarkmåler. Punktbarkmåler ("Aethalura punctulata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den forekommer nord til Sogn og Fjordane i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 24 – 35 mm), slank, grå måler. Forvingen har tre parallelle, mørke tverrbånd som i alle fall er tydelige ved forkanten, bakvingen har to tverrbånd. Larven er lysgrå med smale, hvite lengdestriper på ryggen og spredte, svarte flekker. Hodet er svartflekkete. Levevis. Punktbarkmåleren lever i løvskog der larvene finnes hovedsakelig på bjørk ("Betula" spp.), men de kan også spise svartor ("Alnus glutinosa"). De voksne målerne flyr om natten i mai – juni og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten lever i Europa. I Norge er den funnet nord til Sogn og Fjordane. Jon Magne Leinaas. Jon Magne Leinaas (født 11. oktober 1946) er en av Norges ledende innen kvantefysikk, kjent fra oppdagelsen av anyoner sammen med Jan Myrheim (1976). Han har cand.real. (1970) og dr.philos. (1980) i fysikk fra Universitetet i Oslo der han i dag Flommen på Sør- og Østlandet 1987. Flommen på Sør- og Østlandet 1987 var en storflom som følge av kraftig regn og snøsmelting. Regnet utløste flere flomskred og ble etterfulgt av kraftig vind. Samtidig var det stormflo langs Oslofjorden. Det ble store skader på eiendom og skog. Tidlig i oktober 1987 falt det en del regn som førte til at bakken ble mettet med vann. Det kom inn et kraftig uvær fra Den engelske kanal og inn gjennom Oslofjorden 16. og 17. oktober 1987. Ett-døgnsnedbøren ble målt til 30-60 mm (maks 97 mm) og to-døgnsnedbøren Vannstanden i Oslofjorden steg som følge av springflo og kraftig vind, og den overgås bare av høyeste vannstand som ble målt i 1914 i Oslo. Litteratur. Vassdragsdirektoratet. ISBN 82 410 0028 6 Edna. Edna er et kvinnenavn med opprinnelse i hebraiske "edna", «nytelse». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Christian Panucci. Christian Panucci (født 12. april 1973 i Savona) er en italiensk tidligere fotballspiller. Han spilte sist i Parma. Panucci var en forsvarsspiller som vanligvis spilte høyreback, men han spille også på venstresiden eller som midtstopper. Klubbkarriere. Panucci begynte å spille for Genoa i 1992, og gikk deretter til AC Milan. Panucci gikk senere til Real Madrid (hvor han ble den første italienske spilleren noensinne), Internazionale, Chelsea, AS Monaco før han gikk til Roma i 2001. Han har vunnet Mesterligaen med både Milan og Real Madrid. På disse to stedene, samt i Roma, har han hatt Fabio Capello som manager. I 2009 gikk kontrakten med AS Roma ut. Landslagskarriere. Panucci debuterte på Italias landslag i september 1994 (mot i en kvalifiseringskamp til EM 1996. Han ble imidlertid ikke tatt ut i EM-troppen på grunn av en uoverensstemmelse med landslagssjefen Arrigo Sacchi, og ble ikke fast i landslagstroppen før under VM 2002. Han representerte landet under VM 2002 og EM 2004. Panucci hadde ikke spilt for Italia på over tre år etter EM 2004 i Portugal, han var blitt oversett av Marcello Lippi som hadde kommet på kant med mens han spilte for Inter. 34 år gammel fikk han imidlertid en ny sjanse av den nye landslagssjefen Roberto Donadoni, som kalte ham inn til kvalifiseringsoppgjørene til EM 2008 mot, og. Dermed kunne Panucci spille sin 50. landskamp for Italia på stadionet der han begynte fotballkarrieren, i Genoa. EM 2008. 13. juni scoret han Italias første mål mot i EM 2008. Helsingfors sentralstasjon. Helsingfors gamle jernbanestasjon, bygd 1860 Helsingfors sentralstasjon (finsk "Helsingin päärautatieasema") er et landemerke og trafikknutepunkt i Helsingfors. Daglig reiser ca 200 000 passasjerer over stasjonen, med busser, sporvogn, t-bane, nærtog og fjerntog. Stasjonen er Finlands viktigste fjerntogstasjon, med trafikk til de fleste store byene i landet. Stasjonen har også trafikk til Sankt Petersburg og Moskva i Russland. Historie. Helsingfors' første jernbanestasjon ble bygget i 1860 da Finlands første jernbanelinje åpnet mellom Helsingfors og Tavastehus. Arkitekt var Carl Albert Edelfelt. Stasjonen ble raskt for liten, og i 1904 ble det utlyst en arkitektkonkurranse. Det kom inn 21 forslag, og Eliel Saarinen vant med et forslag som ble kritisert for sitt nasjonalromantiske uttrykk. En ny konkurranse ble utlyst, og avgjort i 1909. Den nye stasjonsbygningen, som fremstår som en overgang mellom nasjonalromantikk/art nouveau og funksjonalisme, åpnet 5. mars 1919. Bygningen er utført i finsk granitt, og dens mest karakteristiske trekk er klokketårnet, og fire statuer foran hovedinngangen, som bærer lamper. Stasjonen har blitt utvidet og fornyet i flere omganger. På 1960-tallet ble den underjordiske "stasjonstunnelen" åpnet. De første overvåkningskameraene ble montert i 1968. I 1982 åpnet t-banestasjonen under jernbanestasjonen, og i 2000 fikk perrongene et glassoverbygg. Et slikt glasstak var beskrevet allerede i Saarinens første planer. I 2003 åpnet et kjøpesenterområde i vestfløyen, og samme år åpnet et hotell ved siden av vestfløyen, over plattform 12-19. President Kyösti Kallio døde av et hjerteinfarkt på Helsingfors jernbanestasjon 19. desember 1940 på vei til sitt hjem i Nivala. Stasjonen er angivelig verdens eneste jernbanestasjon med et "Presidentens venterom". Rommet, på 50 m² brukes bare av presidenten og hennes gjester. Salen og dens møbler er formgitt av Eliel Saarinen, og rommet har to innganger: en mot hovedventerommet og en mot Jernbanetorget. Salen ble oppført for tsaren i 1911. Wang Lina. Wang Lina (født 28. februar 1983 i Chongqing) er en kinesisk volleyballspiller og lengdehopper. I OL i 1996 i Atlanta, var hun en del av det kinesiske volleyballaget som tok sølvmedalje. Åtte år senere, under OL 2004 i Athen ble det gull. Lina har også et gull fra VM i 1998. I lengde har hun sølvmedalje fra junior-VM i 2002. I OL i 2004 klarte hun ikke å kvalifisere seg for lengdefinalen. I 2005 testet hun positivt på 19-norandrosteron, og ble utestengt i to år. Hennes personlige rekord i lengde er 6.72 meter, oppnådd i juli 2004 i Beijing. Reith im Alpbachtal. Reith im Alpbachtal er en kommune i Østerrike i distriktet Kufstein og ligger rundt 30 km sørvest for Kufstein, 17 km vest for Wörgl og 8 km øst for Jenbach på den sørlige siden av elven Inn. Reith har 2 662 innbyggere. Landsbyen er svært gammel, og er første gang nevnt i dokumenter fra 976. På 1400-tallet og fram til 1800-tallet ble det utviklet sølv og kobber i området. Dagens viktigste næringsveier er landbruk og turisme. Douglas Walker. Douglas Walker, (født 28. juli 1973 i Inverness), er en tidligere skotsk friidrettsutøver. I 1998 ble han Europamester både på 200 meter og på 4 x 100 meter. Han har den europeiske rekorden på 300 meter med tiden 31.56 sekunder, en distanse som veldig sjelden blir løpt. I 1998 ble han utestengt for bruk av nandrolon. Johan Peter Holtsmark. Johan Peter Gabrielsen Holtsmark (født 13. februar 1894 i Asker, død 1975) var en norsk atomfysiker, bror til filologen Anna Holtsmark (1896–1974), ing. Bernt Holtsmark (1899), Marie Holtsmark (1902–) og kunstneren Karen Holtsmark (1907–1998). Johan P. var tidlig interessert i fysikk og deltok i "Fysisk Selskab" (ble senere til Norsk Fysisk Selskap) allerede 1907, hvor han senere ble leder (1958–60). Han studerte ved Det Kongelige Frederiks Universitet (1911–19) der han mottok dr.philos. (1918) med en avhandling om intensitetsforløpet i seriespektra fremkalt ved katodestråle. Etter en turne til Universitetet i Würzburg, Universitetet i Leipzig, Universitetet i Göttingen, og Universitetet i London (1919–20), virket han en periode som lektor i Kristiania (1921–23). Han ble engasjert som professor etter Sem Sæland ved den nylig etablerte linje for teknisk fysikk ved NTH (1923) der han virket inntil overgang tilbake til Universitetet i Oslo (1943–64). Ved NTH bygget han under veiledning av Odd Dahl, landets første Van de Graaff-generator (1933–37). Holtsmark hadde ellers spesiell interesse for akustikk og etablerte det akustiske forsknings-laboratorium (1929) ved NTH, der han assistert av Reno Berg og andre, veiledet blant annet Vebjørn Tandberg og Erik Julsrud. Han gjestet akustikk-laboratoriene ved Siemens og AEG (1930) og var Rashistorie for Osloregionen. Rashistorie for Osloregionen er en oversikt over ulike former for ras i Osloregionen. Nedre del av Drammensvassdraget har vært rammet av tallrike leirskred og utrasninger. I Hallingdal og Numedal har skybrudd utløst mange jordskred. Romerike har hatt store leirskred. Holumfallet førte den 25. og 26. november 1883 1,3 mill. m³ leirmasser ut i Leira ved Kråkfoss etter en uvanlig regnfull høst. Raset krevde fem menneskeliv og førte til en oppdemning av Leira på 12,5 m. Da demningen brast, ble alle bruer nedstrøms tatt. På slutten av 1700-tallet gikk det noen enda større leirskred med oppdemning av Rømua i 1794 og Vorma i 1795. I 1953 gikk det leirskred på Mosseveien ved Bekkelaget i Oslo, som krevde fem menneskeliv. Flomskred i Sørkedalen i 1987. Søndeledfjorden. Fra Søndeledfjorden i Risør kommune. Søndeledfjorden er en fjord i gamle Søndeled kommune, nå Risør kommune) i Aust-Agder. Den begynner ved Vardøyene nordøst for Risør, og strekker seg rundt 15 km rett vestover inn i landet, til Søndeled. Egentlig er dette flere fjorder, og navnet Søndeledfjorden brukes dels om det hele, dels om den innerste del av fjorden. Den ytre del av fjorden kalles også Østerfjorden. Ved Risør deler øya Barmen fjorden i to: Nordfjorden og Sørfjorden. Ved Sørfjorden ligger stedet Moen, med Moen båtbyggeri. Rødsfjorden forbinder Nordfjorden og Sørfjorden. Nord for Nordfjorden ligger blant annet bygda Sivik. Ved øya Frøyna smalner fjorden inn, men fortsetter først mot vest før den snur mot nord, inn mot stedet Søndeled. Tvers over Søndeledfjordens ytre del, Østerfjorden, går en av landets minste og eldste bilferger i rute. M/F Øisang er et levende kulturminne; den er bygget på Moen ved Risør i 1950, og er landets eldste bilferge bygd av tre. Fergen har i mer enn 60 år bundet grendene på nordsiden av fjorden sammen med byen Risør. Fergen er også et ledd i sykkelruten 1 (Nordsjøruten), som er et nasjonalt sykkelrutenett for feriesykling. Ernst. Ernst er et mannsnavn med opprinnelse i gammelhøytyske "ernust", «seriøsitet, bestemthet». Utbredelse. I Tyskland var "Ernst" et populært navn på guttebarn født på begynnelsen av 1900-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Erik Julsrud. Erik Julsrud var en norsk radiomann, kjent fra etableringen av de første radiosendinger her til lands. Han studerte til sivilingeniør ved elektroteknisk institutt, NTH. Som medlem i "Akademisk Radioklub" etablerte han og medstudenter landets første eksperimentelle kringkasting i Trondheim (januar 1926). Den var ferdig til "Radioutstillingen" og med studio i fysisk institutt ble det produsert radio-sending i flere uker. Han ble tilsatt i NRK der han laget den første grammofonskive av et radioprogram (7. september 1934). Senere ble han sjefingeniør (1939) og samarbeidet under den andre verdenskrig med Tandberg om utviklingen av moderne radioer. Julsrud etterlot seg en gedigen fotosamling fra tiden i NRK. Luigi Di Biagio. Luigi di Biagio (født 3. juni 1971 i Roma) er en tidligere italiensk fotballspiller som sist spilte for Ascoli Calcio 1898 (sesongen 2006-07). Spillerkarriere. Før han kom til Ascoli, spilte Di Biagio for SS Lazio (1988–89), Monza (1989–92), Foggia (1992–95), AS Roma (1995–99), Internazionale (1999–2003) og Brescia Calcio (2003–2006). Han spilte 31 landskamper for og scoret to mål. Han spilte for landet under VM 1998 og VM 2002, samt i EM 2000, der han scoret i straffesparkkonkurransen i semifinalen mot, og dermed bidro til at Italia nådde finalen. Dette var det første straffesparket di Biagio tok etter den ulykksalige bommen i kvartfinalen under VM 1998. ledet straffesparkkonkurransen med 4-3 da Di Biagio satte det femte og siste av Italias straffespark hardt i tverrliggeren. Di Biagio signerte for Ascoli i november 2006, men det italienske fotballforbundet godtok ikke overgangen, siden spilleren ikke var frigitt av Brescia før fristens utløp 30. juni. Overgangen ble derfor utsatt til januar 2007, og i mellomtiden trente Di Baggio med Ascoli, og spilte fra november til desember for Promozione-klubben Polisportivo La Storta fra Roma, en klubb som ble trent av den tidligere Dundee- og Lazio-spilleren Alessandro Romano. Di Biagio spilte sin første kamp for Ascoli 14. januar 2007, mot Cagliari. Ken Burns. Kenneth Lauren Burns (født 29. juli 1953) er en amerikansk forfatter og produsent av dokumentarfilmer kjent for sin bruk av originale bilder og overskrifter. Hans mest kjente produksjoner er blant annet "The Civil War" (1990), "Baseball" (1994), "Jazz" (2001) og "The War" (2007). Burns' dokumentarer har blitt nominert til to Academy Awards ("Brooklyn Bridge" i 1982 og "The Statue of Liberty" i 1986) og seks av hans produksjoner har blitt nominert til en eller flere Emmy Awards. Han vant tre Emmy Awards for "The Civil War", for "Baseball" og for "Unforgivable Blackness". Ken Burns effekt. Det er vanlig under produksjon av dokumentarfilmer at det kun er stillbilder og andre former for ikkelevende bilder tilgjengelig, Burns gir derfor ofte en effekt til bilder hvor man sakte zoomer inn på objekter av interesse, og derfra videre til andre objekter. Et eksempel er et fotografi av et baseball-lag, der man sakte kan panorere over hele laget, og kanskje zoome inn på enkeltspillere fortelleren snakker om. Denne effekten, presentert i mange programvarer, blir derfor kalt "Ken Burns-effekten". Det er blant annet Apple Inc. som har brukt dette i sine programmer iPhoto og iMovie. Effekten brukes også i 6. generasjons iPoder for å vise albumbilder. Jan Horne. Jan Horne (født 1940, død 6. april 2004) var en prisbelønt norsk filmskaper, journalist og musiker (trommer), i hovedsak kjent formidler av kulturdokumentarer, spesielt innen jazz. Han jobbet for NRK der han fikk sin kursing under Arnljot Berg. Etterhvert ble han programsekretær i musikkavdelingen. i Svein Finneruds jazzorkestre. Referanser. __NOTOC__ Tommy Reilly. Tommy Reilly (født 21. august 1919 i Guelph, Ontario, død 25. september 2000) var en canadisk munnspiller. Han spilte chromonika, d.v.s. kromatisk munnspill, og han utviklet den moderne klassiske munnspillteknikken opp til et nivå som ga ham anerkjennelse i seriøse musikkretser. Flere komponister har komponert stykker spesielt til ham, og han hadde et repertoar som spente fra populærmusikk via folkemusikk og seriøs underholdningsmusikk til klassiske stykker. Reilly har gjort en rekke innspillinger av musikk, både plater i eget navn og sammen med andre, og han har spilt inn musikk til radio- og fjernsynsprogram og filmer (blant annet på originalalbumet med filmmusikken til "Midnight Cowboy" (musikk: John Barry, som i 1970 ble tildelt Grammy Award for Best Instrumental Composition for dette temaet)). (Toots Thielemans spilte musikken på filmen.) Tommy Reilly gjorde en rekke turneer i Europa og på andre kontinenter, og han har spilt med berømte orkestre og dirigenter over hele verden. Reilly skrev selv en del musikk, øvingsstykker og et etydehefte, ofte under psevdonymer "Max Martin". Mange av stykkene ble til i samarbeid med hans pianist gjennom mange år, den irskfødte komponisten og programskaperen (BBC) James Moody, psevdonym "Dwight Barker". Reilly etablerte etter hvert en munnspillskole i sitt hjem i Farnham, der han gav timer både til kjemte og mindre kjente munnspillere (best kjent er kanskje Sigmund Groven). Han holdt masterclasses både her og rundt om i verden. Norsk Munnspillforums årlige sommerkurs hadde Tommy Reilly som fast instruktør, sammen med Sigmund Groven, i mange år, og hans idéer har dermed blitt toneangivende for munnspillteknikken som brukes her. Blant hans i Norge mest kjente og folkekjære innspillinger er «Reodors ballade» fra filmen "Flåklypa Grand Prix" (komponist: Bent Fabricius-Bjerre). I 1992 ble Reilly utnevnt til medlem (MBE) av Order of the British Empire av dronning Elizabeth for «his services to music». Han er den første – og så langt den eneste – munnspilleren som har oppnådd dette. Dino Baggio. Dino Baggio (født 24. juli 1971 i Camposampiero) er en italiensk tidligere fotballspiller. Han har spilt 60 landskamper for. Han er kjent som en taklingssterk defensiv midtbanespiller. Klubbkarriere. I løpet av karrieren har Baggio spilt for Torino (1989–91), Internazionale (1991–92), Juventus (1992–94), Parma AC (1994–2000), SS Lazio (2000-03 og 2004-05), Blackburn Rovers (2003–04), Ancona (2004). Etter at han gikk til Triestina i Serie B sommeren 2005, brøt han kontrakten på grunn av personlige uoverensstemmelser med treneren Pietro Vierchowod. Baggio var med på å vinne UEFA-cupen tre ganger, to ganger med Parma og en gang med Juventus. Zadok the Priest. Zadok the Priest (HWV 258) er en kroningshymne komponert av Georg Friedrich Händel (1685–1759) med tekst fra King James Bible. Hymnen blir brukt under kroningen av den britiske monarken. Zadok the Priest ble først brukt under kroningen av Georg II av Storbritannia i 1727 og har blitt brukt på hver eneste kroning av den britiske monarken siden den gang. Tradisjonen er at den framføres under monarkens salvelse. Tekst. Tekstene til alle fire kroningshymnene ble valgt av Händel selv, selv om de fleste hadde blitt brukt i tidligere britiske kroninger. Det er mulig at Händel gjorde valgene ut ifra hvilke tekster som var mest tilgjengelige, da de hadde blitt brukt ved tidligere kroninger, blant annet Jakob II av Englands i 1685. Selv om teksten opprinnelig er bibelsk er den ikke ordrett fra den engelske bibeloversettelsen, mulig er denskrevet av komponisten selv. Teksten tar for seg kroningen av kong David. Fra 1. kongebok kapittel 1, vers 38 til 40 Oppbygning. Stykket er skrevet for SS-AA-T-BB-kor og orkester (to oboer, to fagotter, tre trumpeter, timpani, strykere, basso continuo). Musikken bygger opp spenningen i den orkestrale introen ved å legge åttedels- og sekstendelsnoter sammen og så – når koret kommer inn – kommer dramaet når koret synger lengre noter som firedelsnoter og halvnoter. Den midtre delen, med teksten "And all the people rejoic'd, and said" er i 3/4-takt: koret synger da akkorder og strykerne har punkterte rytmer. Den siste delen «God save the King osv.» er en tilbakekomst til 4/4-takt. God save the King-seksjonen høres med akkorder og amen i alle de seks stemmene med sekstendelsnoter. Mens amen blir sunget akkompagnerer de andre stemmene med firedelsnoter. Koret slutter av med å synge «Alleluia» i largo med kandens i ekte barokkstil. Norsk Munnspillforum. Norsk Munnspillforum (NMf) organiserer utøvere av kromatisk munnspill i Norge. Forumet ble formelt stiftet i 1987. NMf arrangerer årlig munnspillseminar på ulike steder i landet, i 2008 går arrangementet av stabelen i Longyearbyen. Per 2008 har NMf ca. 70 medlemmer, herav noen utenlandske utøvere. Eksterne lenker. Munnspillforum The Box Set. "The Box Set" også kjent som "Boxed set" (utgitt 1998) er det første samlealbum fra det norske black metal bandet Satyricon. Albumet finnes bare i 1000 kopier, nummerert for hånd. Albumet består av tre vinylplater med bilde på oversiden av platene, og med tilhørende omslag. Gjøkunge. Gjøkunge er betegnelse på en «person som trenger seg fram på bekostning av dem som har hjulpet vedkommende fram». Uttrykket har sin bakgrunn i observasjonen av at gjøken legger egg i andre fuglers reir, disse må så mate ungen som klekkes, og den er ofte større enn de som kommer fra fuglens egne egg og vil derfor fortrenge dem. Eksempler på bruk. Noen eksempler på bruk av uttrykket kan være: «Nasjonale prøver - en gjøkunge i norsk skole», «Forskning - USAs gjøkunge?», «Fra gjøkunge til livskraftig selskap», og mange flere. Tiananmenrapporten. Tiananmenrapporten er en rapport som skal ha blitt utarbeidet av regjeringen i folkerepublikken Kina etter Massakren på Den himmelske freds plass. Rapporten gir et detaljert bilde av maktkampen innenfor kommunistpartiet i forbindelse med protestene. Rapporten ble smuglet ut av Kina av et anonymt medlem av regjeringen og publisert i USA. Eksperter på Kina strides om rappporten er autentisk eller om den er forfalsket. Edain. Edain var de første menneskene i Tolkiens fiktive verden. I Keltisk mytologi er Edain et alternativt navn for Epona Mariann. Mariann er et kvinnenavn dannet som en variant av "Marianne" som har flere mulige opprinnelser. Det kan være dannet av "Maria", "Marina" eller som en sammentrekning av "Maria" og "Anne". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Essoskogen. Essoskogen er en skog med turstier på Slagentangen i Tønsberg kommune i Vestfold. Området er et kulturlandskap ved kysten av Oslofjorden og har en rik vegetasjon som vokser på skjellsand. Det finnes blant annet et stort utvalg av edelløvtrær og bartrær, og om våren er store deler av skogbunnen dekket av hvitveis og blåveis. Skogen har også kystplanter som kubjelle (humleblom). Skogen blir eid av det amerikanske oljeselskapet ExxonMobil og fikk navnet da området ble beholdt som verneskog sør for Essoraffineriet som ble bygd på Slagentangen i 1960. Essoskogen er fredet av Vestfold fylkeskommune og ligger i nær tilknytning til Karlsvika friområde like sør for skogsområdet. Det var tidligere feriekoloni i Essoskogen. Administrasjonen i Tønsberg kommune har hatt ønsker om å etablere et søppelforbrenningsanlegg i en del av Essoskogen. Styringsgruppen Slagentangen og Framtiden i våre hender har imidlertid protestert kraftig. Justin Rose. Justin Peter Rose (født 30. juli 1980) er en engelsk profesjonell golfspiller. Han ble født i Johannesburg i Sør-Afrika, og flyttet til England som femåring. Han gjorde seg bemerket i turneringen The Open Championship i 1998, der han som 17 år gammel amatør endte på delt fjerdeplass. Uken etter ble han profesjonell. Justin Rose har vunnet fire turneringer på PGA-touren og fire på Europatouren. En femte oppføring på Europatouren er som følge av at WGC-Cadillac Championship arrangeres av PGA-touren og Europatouren i fellesskap, og regnes som en seier på begge tourene. Roadkill Extravaganza. "Roadkill Extravaganza" (utgitt 2001) er den andre musikkvideoen og første filmen til det norske Black metal bandet Satyricon. Den er både utgitt på DVD og VHS. Videoen ble tatt opp under Satyricons turnerer i 2000, gjennom klipp fra deres konsertopptredener, backstage, m.m. Filmen ble ikke ordentlig klippet sammen og gjennomført med sammenheng, dette var fordi filmen var spesielt ment for fansen. Filmen er 2 timer og 10 minutter lang og tar for seg bandets liv fra januar til juli 2000. Forsidepiken er Elizabeth Engebretsen. Europeisk geopark. En europeisk geopark er et avgrenset geografisk område som viser en viktig del av Europas geologi. De utvalgte geoparkene fremhever seg med et geologisk mangfold som er enestående i europeisk målestokk. Hensikten med geoparkene er å formidle kunnskap til lokalbefolkning og besøkende om geologiens betydning for landskap, biologisk mangfold, landbruk, bosetning, industriutvikling, samferdsel og kultur. En geopark må ha en solid administrasjon og finansiell basis. Den må sørge for en god forvaltning av geolgisk naturarv i området. Det innebærer en strategi for bærekraftig bruk. Geoparker skal komme innbyggerne til gode ved å være en ressurs i småskala næringsutvkling, reiseliv, undervisning og lokal identitetsbygging. Gea Norvegica Geopark var den første geoparken i Norden. Den består av kommunene Larvik og Lardal i Vestfold, samt seks kommuner i Telemark, Bamble, Kragerø, Nome, Porsgrunn, Siljan og Skien. Gea Norvegica Geopark ble åpnet i 2008 av nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen. Magma Geopark er den andre geoparken i Norden. Den består av kommunene Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal i Rogaland, samt Flekkefjord i Vest-Agder. Dennis Rommedahl. Dennis Rommedahl (født 22. juli 1978 i København) er en dansk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den danske klubben Brøndby IF. Han har representert s landslag i over 90 kamper, og har scoret 17 mål. Han spilte for Danmark under VM 2002 og EM 2004. Han ble kåret til Årets fotballspiller i Danmark i 2007. Klubbkarriere. Rommedahl spilte ungdomsfotball for flere klubber, bl.a. B 93 og Lyngby FC. Han debuterte i seniorsammenheng i 1995 for Lyngby, som spilte i den danske superligaen. PSV. I 1997 gikk han til den nederlandske klubben PSV Eindhoven, der han debuterte 22. mars mot SC Heerenveen. Etter at han hadde spilt en kamp til, lånte PSV ham ut til RKC Waalwijk for sesongen 1997–98. Han kom tilbake til PSV i 1998 og fikk fast plass på laget etter godt spill. Totalt vant han fire Eredivisie-mesterskap med PSV, i tillegg til Johan Cruijff-schaal fire ganger. Charlton. Rommedahl gikk fra nederlandsk til engelsk fotball sommeren 2004, da han signerte en fireårskontrakt med Charlton Athletic. Den første sesongen tilbrakte han mye tid på innbytterbenken, men sesongen etter løsnet det, og han hadde en viktig rolle i Charltons ferd oppover på Premier League-tabellen. Ajax. Den 20. juli 2007 ble Rommedal solgt til Ajax for £680 000. Her var han med på vinne sin femte Johan Cruijff-schaal da klubben slo PSV Eindhoven 1-0. Landslagskarriere. Da Morten Olsen, tidligere sjef i Ajax, overtok treneransvaret for det danske landslaget, ble Rommedahl straks innkalt, og han fikk sin debut i august 2000. Rommedahl spilte hver eneste av Danmarks neste 38 landskamper, i de 32 første var han i startoppstillingen. De 38 kampene inkluderte Danmarks fire kamper i VM 2002, der han scoret et mål mot tittelforsvarerne. The Pentagram Burns. "«The Pentagram Burns»" er den andre singlen til det norske black metal bandet Satyricon. Det ble utgitt som en promo i 2006. Det eksisterer også en musikkvideo til denne låten. Teddy Scholten. Teddy Scholten-van Zwieteren (født 11. mai 1926, død 8. april 2010) var en nederlandsk sanger. Hun vant Eurovision Song Contest for Nederland i 1959 med sangen "Een Beetje" ("Litt"). Musikken ble komponert av Dick Schallies og teksten var av Willy van Hemert. Teddy Scholtens karriere som sangerinne går tilbake til 1940-årene, da hun var den ene halvduoen som en del av duen Scholten & Van 't Zelfde, som opplevde suksess i hjemlandet. I 1945 forlovet hun seg med Henk Scholten, som hun giftet seg med året etter. I 1959 tok hun del i den nederlandske nasjonale finalen i forkant av Eurovision Song Contest. I var det totalt åtte bidrag, og hver artist fremførte to sanger: en med et stort orkester og en med lite orkester. Scholten sang sangene «De regen» og «Een beetje», hvor førstnevnte endte på andreplass og sistnevnte vant. Sangeren John de Mol sang den andre versjonen av «Een beetje». Under Eurovision Song Contest 1959 i Cannes ble hun nok en gang vinner. Med 21 poeng kom hun på førsteplass foran bidragene til Storbritannia og Frankrike. Vinnersangen, som ble spilt inn i to versjoner på nederlandsk, oppnådde en fjerdeplass på de nederlandske salgslistene. Teddy Scholten ga også ut sangen på tysk («Sei ehrlich»), fransk («Un p'tit peu»), svensk («Om våren») og italiensk («Un poco»). Sistnevnte versjon nådde en 13. plass på de italienske listene. Strekkstagplattform. Shells Mars TLP i Mexicogulfen.En strekkstagplattform (engelsk: "Tension-leg platform, TLP") er en flytende og vertikalt forankret plattform eller lastebøye som normalt brukes til offshoreproduksjon av olje eller naturgass, og er spesielt egnet for vanndybder på over 300 meter. På norsk sokkel har en to strekkstagplattformer, Snorre A og Heidrun. Snorre A er av stål og Heidun av betong. Ved bruk av strekkstagplattformer kan en bruke stigerør av stål, som har en mye bedre skadestatistikk enn fleksible stigerør. En kan også plassere brønnrammene rett under plattformen og en kan har utblåsningsventilen på dekk. Strekkstagplattformer er permanent festet til havbunnen og brukes oftest til produksjon. Disse plattformene kan bygges både i stål eller betong, men stål er i praksis helt dominerende. Stagene. Som regel brukes stag for å holde plattformen på plass. Stagene er sylindriske rør som er skrudd eller sveist sammen. Kjetting eller wire kan også i teorien brukes. Stagene dimensjoneres i fire grensetilstander: bruksgrensetilstanden, bruddgrensetilstanden, utmattingsgrensetilstanden og ulykkesgrensetilstanden med nødvendige sikkerhetsmarginer. For belastningene på stagene er de hydrodynamiske bølgelastene som betegnes som ringing og springing viktige. Ringing og springing er forårsaket av høyere ordens komponenter av bølgelasten på skroget. Springing ser ut til å være begrenset til andre ordens bølgeeffekter, mens ringing også omfatter høyere enn andre ordens effekter. Ringing og springing virker på konstruksjoner med egensvingeperioder som er lavere enn bølgeperiodene. Det vil for strekkstagplattformer være i hiv, pitch og rulling. Siden hiv, pitch og rulling i strekkstagplattformer har liten demping vil små laster kunne gi betydelige lastvirkninger. Springing gir en varierende last med en lav amplitude på konstruksjonene. Virkningen vil derfor ofte komme mest markert til utslag i utmattingsberegningene, selv om de også vil bidra til maksimallastene. Ringing er beskrevet å være "transient", og har mer form av impulslaster – plutselig(e) slag på konstruksjonen som dempes ut over noen sykler. Det er likevel ikke noen impulslast siden den bygges opp over noen få sykler. Lasten virker som en slamminglast, men det er ikke noen sjokkbølger forårsaket av luft som i sjokkbølger. Virkningene vil komme mest på ekstremverdiene, selv om de også bidrar til utmatting. Ringing vil også bidra til bruksgrensetilstandene da det kan gi vibrasjoner som er uønskede. Ringing beregnes vanligvis etter metoder utviklet av Faltinsen, Newman og Vinje og av Malenica og Molin, men det er likevel vanlig å gjøre modellforsøk når ringing er viktig. Et viktig dimensjoneringskriterie for strekkstagene er også at en ikke ønsker at stagene skal komme i slakk, for eksempel i en hundreårsstorm kombinert med lavvann og høy variabel last på dekket eller som følge av vannfylling av skroget. Valget av en sikkerhetsfaktorer mot tap av strekk avhenger av hvor alvorlig konsekvensene kan være. Det er hevdet at dersom stagene går i slakk, kan resultatet være betydelige plattformbevegelser, knekking, eller "snappe"-laster i stagene. En strekkstagplattform med fire bein vil ikke være utsatt for større bevegelser før to tilstøtende ben mister strekket samtidig. Selv da, viser analyser at en kort periode med slakk (ved passering av en stor bølgedal) ikke fører til betydelige plattformbevegelser. Likeledes betyr kortvarig slakk ikke store bøyespenning i stagene. Under slakk, er dynamikken drevet av at når spenningen og hastigheten den nedre delen av strekkstaget er null, har den øvre delen av strekkstaget og strekkstagplattformen en bevegelse nedover. Den høye forspenningen er en hindring for økning av nyttelasten på strekkstagplattformer. Når strekket blir redusert, blir bølge-induserte aksiallaster viktige. Denne får stagene til å gjennomgå svingninger beskrevet av Mathieu-ligningen. Selv om det er en ustabil tilstand, begrenser dempningen sideveis bevegelser. Men det er nødvendig å kontrollere at Mathieu ustabilitet ikke opptrer. Det er vanlig å kreve at tap av ett strekkstag ikke skal få alvorlige konsekvenser. Under installeringen av stagene blir skroget senket slik at den kommer ned på en lav dypgang, som er lavere enn det den normalt opererer i. Stagene festes i fundamentet og i skroget. En tømmer så vann ut av skroget (ballasterer) til en får ønsket dypgang. Stagene blir da strukket ut, og en har et permanent strekk i stagene – strekkstag. Ved fjerning må en senke skroget ned, så løsne strekkstagene og så flytte skroget. Skroget. Dekket holdes normalt oppe over havet med søyler med stor avstand mellom og med store tverrsnitt, og som er knyttet sammen av neddykkede pongtonger. Søylene er da forbundet sammen i dekket og i bunnen av søylene. Hovedårsaken til at de bygges slik er å redusere vertikallastene på stagene. Bølgebidraget til vertikallastene er avhengig av arealet av søylene ved vannlinjen. Ved å gjøre arealet så lite som mulig blir også lastene mindre. Ved små vertikalbevegelser er det enklere å gjøre en rekke operasjoner som boring og løfteoperasjoner. Det er også laget mindre plattformer med bare en søyle, som på Chevrons Typhoonplatform i Mexicogulfen. Volumet på søylene og pongtongene bestemmes ut fra behovet for oppdrift. Fordelingen av volumet mellom søyler og pongtonger bestemmes ut fra behovet for plass til utstyr, lager og gangveier i søylene. Søylene er vertikale skallkonstruksjoner. Ytterhuden av stålplater er avstivet på innsiden. Søylene er videre delt opp i skott eller tanker. Formålet er å redusere skadevirkningene dersom det skulle gå hull og vann strømme inn, for eksempel etter en kollisjon. De bærende konstruksjonene dimensjoneres ut fra kontroller i grensetilstander. Inne i søylene er det ballasttanker, ballastpumper, store mengder mekanisk utstyr og mange rør til ulike formål. Mellom tankene er det rør, som blir brukt til å pumpe væsker som vann, mellom de ulike tankene, og til fylling eller tømming av tankene. Rørene er koblet til ballastpumper. For å hindre fri strømning av væsker er det ventiler på rørene. Både ventiler og pumper testes regelmessig. De viktigste lastene på søylene er strekket i strekkstagene, fra vektene fra skroget og dekket, samt hydrostatisk vanntrykk og laster fra bølger. Laster fra strøm og vind bidrar også en god del, men bidrar mest på strekkstagene og for dimensjoneringen av dekkskonstruksjoner og -utstyr. Langsomt variende bølgelaster bidrar til å gjøre horisontalbegelsene av skroget og lastene i strekklastene i stagene større. Strekkstagene gjør at skroget vil bevege seg som en slags pendel om fundamentet, med små vertikalbevegelser. Observasjoner tilsier at de beveger seg horisontalt i noe som likner åtte-tall. Den vil være dypest i sjøen når den er lengst unna midtpunktet. Når den er der vil den også ha størst oppdrift, strekklastene blir store og lastene på innfestingen i skroget vil være store. Horisontalkomponenten av strekklasten i stagene vil bidra til å trekke skroget inn mot midtpunktet igjen. Det er vanlig å gjøre modellforsøk. Pongtongene er hule skallkonstruksjoner som forbinder søylene under havflaten. De er avstivet på innsiden, og er som søylene delt opp i skott for å redusere skadevirkningene ved vannlekkasjer. Mellom skottene er det vanntett luker (mannhull), som normalt holdes avstengt. Dekket. Skroget er delt opp i lukkede områder med ulike formål. Oppdelingen er delvis laget for at en skal ha god skadestabilitet. Dersom plattformen får slagside, skal det ikke sette sikkerheten for hele plattformen i fare. På dekket vil det være vanntette dører og luker inn til skroget. Dess mer utstyr det er plassert inne i skroget og søylene dess mer behov er det for gjennomføring av kanaler og liknende opp til dekksnivå. Disse må sikres slik at en i en ulykkessituasjon ikke får innstrømning av vann inn i skroget. For å unngå ulykker er det god vektoppfølging, både på hvor store vektene, plasseringen på plattformen og at dekkslaster er skikkelig festet. En har normalt dekk i flere høyder. Dekket har typisk boligkvarter, lagerområder, bore- eller produksjonsutstyr. De blir benyttet til å plassere store mengder mekanisk utstyr eller prosessutstyr. Det kan være elektriske rom, rom for separatorer og kompressorer, lagerrom, ventilasjons- og kommunikasjonsrom. De har ofte stor vekt og en plassering i midten av plattformen gjør stabilitetsegenskapene og lastfordelingen til stagene bedre for plattformen. En vil videre ha dekkskraner for å løfte utstyr og forbruksvarer til og fra forsyningsbåter. Egne dekksområder er satt av for å ta i mot varer. Dekket blir delt opp i områder som skilles med brann- og eksplosjonsskiller. Kravene til disse framgår av forskrifter og standarder. Utformingene er knyttet til risikoen for brann og eksplosjoner, og bestemmes i hovedsak ut fra risikoanalyser. Dekket forsøkes normalt plassert så høyt opp at hundreårsbølger ikke slår opp i dekket. Når det ikke er mulig, lages det lokale forsterkninger av dekket rundt søylene. En ulempe er at de ikke beveger seg som en dupp i sjøen, men står nesten stille vertikalt. Det medfører at bølgene kan klatrer langt opp på søylen, treffe dekket og gjøre alvorlig skade. Fundamentet. På grunn av strekkstagene må fundamentene ta opp betydelige vertikale laster. Det er både det faste strekket i strekkstagene og strekket som kommer av bevegelsene av strekkstagplattformen. Det er brukt både løsninger med sugeanker og pæler. En har ofte ett fundament for hver hjørne, som alle strekkstagene i ett hjørne går ned til. Med sugeanker lager en gjerne disse slik at det faste strekket tas av egenvekten av fundamentene, og den variable lasten av skjørtene i ankeret. Sugeankerene kan være både av stål og betong. På Snorre A er hver gruppe på fire stag forankret til et betongfundament på havbunnen. Hvert betongfundament består av flere sylinderformede celler, med skjørt som trenger 12 meter ned i havbunnen. På toppen er skjørtene avstengt av en kuppel. En forspente betongkonstruksjon gir støtte for strekkstagene som er støpt og armert inn i betongen, for overføring av strekklastene. De ytre skjørteveggene er utvidet over kuplene og danner støttemurer for fast ballast i rommene på toppen av kuplene. Regelverk og kontrollordninger. Plattformene dimensjoneres ofte etter regelverkene til et klasseselskap, som Det Norske Veritas (DNV-OS-C105), American Bureau of shipping og Lloyd's Register. American Petroleum Institute har også laget regelverk for strekkstagplattformer (API RP 2T). Flaggstaten og klasseselskapet gir sertifikater til reder for samsvar med regelverket. Sertifikatene gir begrensninger for hvor og hvordan plattformen kan brukes. Dimensjoneringen kan også utføres etter mer generelle regelverk basert på kontroller i de ulike grensetilstandene, som med bruk av NORSOK-standardene. Før den kan brukes på norsk sokkel må operatøren innhente samtykke fra Petroleumstilsynet. Jonas Qvale. Jonas Qvale (født 1972) er en norsk billedkunstner og musiker. Han er leder av den eksperimentelle musikk- og performancegruppen Hornorkesteret som spiller på instrumenter av gevir fra hjortedyr. Qvale har sin utdannelse fra Kunstakademiet i Trondheim, NTNU hvor han ble uteksaminert i 2000. André Claveau. André Claveau (født 17. desember 1915 i Paris, død 4. juli 2003) var en populær fransk chanson-sanger fra 1940-tallet til 1960-tallet. Han deltok også som skuespiller i flere filmer. Han er mest kjent for å ha vunnet Eurovision Song Contest 1958 for Frankrike med sangen «Dors, mon amour» («Sov min kjære»). Claveau var sønn av en møbeltapetserer, og etter at han var ferdig med skolen besøkte han den renommerte møbelsnekkeren Ecole Boulle i Paris. Her arbeidet han ved "Compagnie des Arts Français" som ligger på Rue du Faubourg Saint-Honoré i Paris. Han jobbet som grafiker og tegnet dekorasjonene og landskapet til Jean Anouilhs skuespill «L' Hérmine». Han lagde også plakater, blant annet for sangerne Damia og Jean Lumière. I forkant av suksessen i Eurovision Song Contest hadde han også opplevd noe suksess i Europa med sangene «La Petite Diligence» og «La Ronde De L'Amour», som kom høyt på salgslistene flere steder. Vinnersangen hans fra Eurovision Song Contest 1958 var komponert av Pierre Delanoë og med tekst skrevet av Hubert Giraud. Rheged. Inngang til opplevelsessenteret "Rheged Discovery Centre". Rheged var en britonsk stamme og/eller kongedømme i det sub-romersk Britannia hvor innbyggerne antagelig talte kumbrisk, en dialekt av brytoniske språk. Rheged lå i hva som i dag er det nordvestlige England, muligens strakte det seg inn i det sørvestlige Skottland. Det var hjemlandet til krigerkongen Urien, latinsk "Urbgenius", som er nedtegnet i tidlig walisisk poesi. Stedsplassering. Navnet Rheged opptrer jevnlig som et tilnavn til en Urien av Rheged i et antall tidlige walisiske dikt og i kongelige slektslister. Hans seire over angliske høvdinger fra Bernicia i løpet av andre halvdel av 500-tallet er nedtegnet av Nennius og hyllet av barden (skalden) Taliesin som kaller ham for «Hersker av Rheged». Han er således plassert helt og holdent i det nordlige Britannia og mer spesifikt i Westmorland når han blir referert til som «Hersker av Llwyfenydd» (området Lyvennet Valley). Senere legender gir sterke hentydninger til å knytte Urien med byen Carlisle, kun rundt 40 km unna, og forskeren Nick Higham foreslår at Rheged var «bredt tilgrensende til tidligere Civitas Carvetiorum», den romerske administrative enheten rundt Carlisle. Selv om Rheged kan være kun en festning, var det ikke ukjent for sub-romerske monarker å benytte navnet på deres kongedømme som epitet eller tilnavn, og generelt er det akseptert blant forskerne som et kongedømme som dekket en stor del av dagens Cumbria. Stedsnavn som Dunragit (kan bety "dun" = borg/festning + "Rheged") antyder at det i det minste i løpet av en periode av dets historie strakte Rheged seg inn i Dumfries og Galloway. Mer problematiske fortolkninger foreslår at det kunne ha nådd så langt sør som Rochdale i Stor-Manchester, nedtegnet i "Dommedagsboken" som "Recedham". Uriens kongedømme strakte seg iallfall så langt østover ved en tid at han også var «Hersker av Catraeth» (det vil si Catterick i North Yorkshire). Sørlige Rheged. En annen kongelig slektsliste eksisterte for en ætt, kanskje av konger, som nedstammet fra Cynfarch Oers bror, en Elidir Lydanwyn. I henhold til tidlig walisisk poesi var Elidirs sønn Llywarch Hen en landeier som ble drevet fra sitt område av prinser eller tronebestridere etter at Urien var død. Han er senere knyttet til kongedømmet Powys i dagens Wales. Å søke etter Llywarchs kongedømme har fått en del historikere til å spekulere, ettersom det var vanlig i senere brytoniske kongedømmer, at Rheged kan ha bli delt mellom sønnene i et nordlig og et sørlig rike. Et sørlig kongedømme basert ved Ribchester i Lancashire vil fylle hullet hvor intet annet sub-romersk kongedømme ellers er kjent, men intet av dette har latt seg bekrefte. Irlendere i Rheged. Det er betydelige bevis for en irsk tilstedeværelse i Rheged. Det er kjent at irske misjonærer var aktive i sub-romerske Cumbria (skjønt området var antagelig delvis kristent allerede i romersk tid), noe som er indikert av flere tidlige kirkededikasjoner til sankt Columba av Iona. Det var sannsynligvis irske handelsmenn, pirater og bosettere som ellers ikke var knyttet til misjoneringen og kirken. Slutten på Rheged. Etter at Bernicia ble forent med Deira og ble til slutt kongedømmet Northumbria ble Rheged underlagt det langt sterkere Northumbria en gang før år 730. Det var et kongelig giftemål mellom prins (senere konge) Oswiu av Northumbria og en rhegediansk prinsesse, sannsynligvis i 638, og det er således mulig at det var fredfylt overtagelse ved at den samme mannen arvet begge kongedømmene. Etter at Rheged ble lagt inn under Northumbria ble det gamle kumbriske språket etterhvert gradvis erstattet av gammelengelsk (angelsaksisk) og hvor kumbrisk overlevde kun i fjerne samfunn i innlandet. Navnet Cymry har dog overlevd i navn som Cumberland og nå Cumbria. Rheged minnes. Navnet Rheged har i dag blitt adoptert av "Rheged Discovery Centre", et opplevelsessenter, i nærheten av Penrith i Cumbria. Senteret, foruten å ha et antall detaljutsalg, hevder å ha det største torvtak i Europa og en gigantisk filmlerret som viser film, blant annet en om historien til Rheged. Giuseppe Bergomi. Giuseppe Bergomi (født 22. desember 1963 i Milano) er en tidligere italiensk fotballspiller som tilbrakte hele karrieren i Internazionale og var en nøkkelspiller på i 1980- og 90-årene. Han omtales ofte som "«Lo zio»" («onkelen») på grunn av den imponerende barten han bar da han spilte i VM 1982 som 18-åring. Dermed virket han eldre enn han var, derav tilnavnet. Han betraktes som en av Italias beste forsvarsspillere gjennom alle tider. Han gikk også under betegnelsen "«Il Capitano»" («kapteinen»). Bergomi debuterte for Inter sesongen 1980/81, 17 år gammel. De 19 sesongene han spilte for Inter ble ofte tiilbrakt i skyggen av AC Milan, og han vant ikke Serie A mer enn én gang, i 1989 (han vant UEFA-cupen tre ganger). Med landslaget vant Bergomi VM 1982, og han spilte også i verdensmesterskapene i 1986 og 1990, samt i EM 1988. Etter at han ble utvist i en EM-kvalifiseringskamp mot i 1991, gikk det tre år før han igjen ble innkalt til tjeneste for "gli Azzurri", men så fikk han en overraskende innkalling til VM 1998. Han la opp i 1999, 36 år gammel, etter å ha spilt 86 ganger for hjemlandet. I dag arbeider han som ekspertkommentator for satellittkanalen Sky Italia, og kommenterte Italias kamper i VM 2006 sammen med Fabio Caressa. Tobias Hvaara. Tobias Hvaara (født 18. februar 1993) er en norsk vannskiutøver fra Larvik. Han er medlem av Kvelde vannskiklbb og går på Thor Heyerdahl videregående skole. False Creek Ferries. En False Creek-ferje som tar passasjerer. False Creek Ferries er et privat båttaxiselskap som opererer i Vancouver i British Columbia i Canada. Selskapet har vært i drift siden 1982 og tilbyr taxitjenester for turister og pendlere i False Creek. Trapesoeder. Trigonalt trapesohedron har seks like sider Trapesohedron er fellesnavn på en serie tredimensjonale geometri-figurer, der en kubus representerer den enkleste formen, i den sammenheng kalt "trigonalt trapesohedron". Alle figurene har det felles at overflaten er satt sammen av likeformede og like store elementer. Enkelte av disse figurene fungerer som modell for beregninger omkring krystallinske former og – strukturer. Pentagonalt trapesohedron er satt sammen av ti like elementer Sony Ericsson K800i. Sony Ericsson K800i er en mobiltelefon. Den har innebygget kamera på 3,2 megapiksler, og hadde den beste oppløsningen som var i Norge på den tiden (2006). Den har også en Xenon-blitz og et deksel over kameralinsa. K800i BC Place Stadium. BC Place med nytt tak BC Place med det tidligere oppblåsbare taket BC Place Stadium er en av Canadas største idrettsarenaer. BC Place Stadium, som ble åpnet 19. juni 1983, ligger på nordsida av False Creek i Vancouver i British Columbia i Canada. Den er hjemmebane til BC Lions som spiller i Canadian Football League og Vancouver Whitecaps FC i Major League Soccer.. Foruten idrettsarrangementer brukes arenaen til utstillinger og andre begivenheter. BC Place Stadium eies og drives av BC Pavilion Corporation (PavCo), et selskap eid av regjeringen i British Columbia-provinsen. Under Vinter-OL 2010 ble åpnings- og avslutningsseremonien avholdt her. For første gang i historien ble OL-flammen 12. februar 2010 tent innendørs av ishockeylegenden Wayne Gretzky nettopp her i BC Place Stadium. Nybygg. BC Place Stadium vil i løpet av 2011 gjennomgå en stor opprustning. De skal bygge en ny tak-konstruksjon, som skal være bedre og større enn den de nå har. Konstruksjonen som er priset til $458 millioner USD(2,7 milliarder NOK). PavCo har uttalt at det vil bli en enorm oppsving for byggebransjen, da prosjektet er på 3000 årsverk, og kommer til å sysselsette 350 personer. Det er også et tydelig miljøaspekt i dette prosjektet. Den nye konstruksjonen vil gjøre det slik at kostnader tilknyttet energi vil bli kuttet med $350 000 (2 millioner NOK) i året. Utbyggingen vil ha stor innvirkning på bruken av BC Place Stadium. Alle arrangementer i 2010 frem til mai er enten kansellert eller flyttet til andre arenaer. BC Lions som bruker BC Place Stadium som sin hjemmebane vil måtte spille på andre arenaer under de byggefasene hvor BC Place Stadium er stengt for arrangementer. Terrorangrepet i Bagdad 17. juni 2008. Terrorangrepet i Bagdad 17. juni 2008 skjedde en bilbombe ble detonert i Bagdad, hovedstaden i Irak. Bakgrunn. I 2006 og 2007, var konflikten mellom forskjellige religiøse og politiske grupper i Irak på sitt verste, og Bagdad og andre irakiske byer ble da ofte rammet av ulike terrorangrep. Mahdi-militsens opprør 2008 ble avsluttet 10. mai, med en våpenhvile-avtale mellom partene. Siden den dagen har det vært relativt rolig i Bagdad. Angrepet. En tidsinnstillt bilbombe gikk av på en buss-stopp i ettermiddags-rushet i Hurriya-området i Bagdad. Skader. Innledningsvis ble 11 meldt drept, men antallet drepte og sårede steg raskt til 51 døde og 75 sårede, noe som gjorde dette terrorangrepet til det dødeligste i hovedstaden på flere måneder. Dagen etter var antallet drepte økt til minst 63. Kvinner og barn var blant de drepte og sårede. Bomben satte fyr på så mange som 20 butikker i nærheten, og la en bygning på flere etasjer i grus, ifølge lokale sikkerhetskilder. Flere kjøretøy ble skadet i angrepet, og strømmen til området ble brutt. Gjerningsmenn. Ingen påtok seg ansvaret for angrepet umiddelbart etter angrepet. Tidligere har amerikanske talsmann lagt skyldet for store bilbombe-angrep i Bagdad på ekstreme sunnimuslimske arabiske grupper og al Qaida-grupper. Dagen etter angrepet uttalte amerikanske militære at de mistenkte at angrepet var utført av en «spesiell gruppe» ledet av Haydar Mehdi Khadum al-Fawadi, som var ettersøkt både av amerikanske og irakiske styrker i månedsvis. Gruppen er angivelig brutt ut fra Mahdi-hæren, som er ledet av Muqtada al-Sadr. Referanser. Bagdad-2008-06-17 Bagdad-2008-06-17 The Smurfs. The Smurfs er et videospill utviklet av Infogrames og utgitt av Nintendo til Game Boy, NES, SNES og andre plattformer. Handling. Gargamel har tenkt å kidnappe alle smurfene og de fire første offerene ble Brainy Smurf, Jokey Smurf, Smurfette og en venn av dem. Nå er det opp til Smurf å redde dem. Mer fakta. Spillet ble utviklet i 1993 og utgitt i 1994. Spillet fikk da to oppfølgere; The Smurfs 2: Travel the World og Smurfs 3. Spillene er fra 1996 og 1997. Et annet spill med samme navn ble senere utgitt til Sonys PlayStation. Sommer-OL 2020. Sommer-OL 2020 vil bli de 32. olympiske sommerlekene i rekken. Den internasjonale olympiske komité (IOK) avgjør 7. september 2013 hvilken by som får vertskapet. København i Danmark vurderte en stund å søke om å få arrangere lekene, men ønsker nå heller å søke om Sommer-OL i 2024 eller 2028 sammen med Malmö. Andre byer som har meldt sin interesse for å søke er Delhi i India, Busan i Sør-Korea, St. Petersburg i Russland og Budapest i Ungarn. Busan trakk sitt kandidatur etter at den sørkoreanske byen Pyeongchang ble tildelt vertskapet for Vinter-OL 2018. Finalister. På sitt møte i Québec i Canada bestemte IOK den 23. mai 2012 at Tokyo, Madrid og Istanbul er de gjenværende kandidatene som skal konkurrere om vertskapet. Søknadene fra Doha og Baku ble avvist, mens Roma hadde trukket seg på grunn av sin økonomiske situasjon. Mexicos geografi. Mexicos geografi beskriver landområdene til de forente meksikanske stater. Totalt landområde er 1 972 550 km², hvor 2.5% består av vann. Mexico består av i alt 31 delstater og 1 føderalt distrikt. Landet befinner seg på det nord-amerikanske kontinentet og grenser til USA i nord og til Belize og Guatemala i syd. Nord-Mexico er preget av mye ørken mens det er svært fruktbart lengre syd. Syd for ørkenen befinner det fruktbare området Bajío seg. Dette strekker seg fra kyst til kyst mellom byene Guadalajara, León og Querétaro. Det sentrale høylandet lengre syd er preget av vulkaner. Her finner man det transmeksikanske vulkanbelte som strekker seg 900 kilometer fra vest mot øst i Mexico og som også populært kalles for «Sierra Nevada» på grunn av de snedekkede fjelltoppene. Blant de aller mest kjente vulkanene finner man Citlaltépetl og Popocatépetl. Lengre syd finner man store områder med tropisk regnskog. Byer. "Se også: Liste over byer i Mexico" Mexico 15 største byer (bykommuner) er (i rekkefølge etter folketall): Mexico by, Ecatepec de Morelos, Guadalajara, Puebla de Zaragoza, Ciudad Juárez, Tijuana, León de los Aldamas, Ciudad Nezahualcóyotl, Monterrey, Zapopan, Naucalpan, Chihuahua, Mérida, Guadalupe og San Luis Potosí. «Stor-Mexico», også kalt for ZMCM, består blant annet av både Mexicos føderale distrikt, Ecatepec de Morelos, Ciudad Nezahualcóyotl og Naucalpan fra den overstående listen. Delstater. "Se også: Mexicos delstater" Baja California, Baja California Sur, Campeche, Chihuahua, Durango, Guanajuato, México, Nuevo León, Querétaro, Quintana Roo, San Luis Potosí, Tabasco, Yucatán og Zacatecas, samt Mexicos føderale distrikt. Kommuner. "Se også: Mexicos kommuner" Mexico er inndelt i 2438 kommuner. Fjell. "Se også: Liste over fjell i Mexico" De 10 høyeste fjellene er: Citlaltépetl (Pico de Orizaba), Popocatépetl, Iztaccíhuatl, Xinantécatl (Nevado de Toluca), Tliltépetl (Sierra Negra), Matlacuéyetl, Colimavulkanen, Chichimeco, Cofre de Perote og Tacaná. Daler. "Se også: Mexicos daler" Øyer. "Se også: Mexicos øyer" Mexico har en god del små øyer i nær tilknytning til fastlandet. I tillegg er øyene Isla Guadalupe og Islas Revillagigedo underordnet meksikansk territorium. Havområder. Rundt Mexico finnes følgende havområder: Stillehavet, Californiabukten, det karibiske hav og Mexicogolfen. Innsjøer. "Se også: Liste over innsjøer i Mexico" Mexico har flere innsjøer. Blant de mest kjente finner man Chapala-sjøen, Pátzcuaro-sjøen og Catemaco-sjøen. Elver. Kart over elver i Mexico Se også "Liste over elver i Mexico Mexico har flere større elver. Den mest kjente er Rio Grande. Prinsdal skole. Prinsdal skole er en barneskole på Søndre Nordstrand bydel nær grensen til Oppegård kommune. Skolen har tre klasser per trinn, totalt cirka 450 elever og et personale på 55. Ledelsen består av rektor, assisterende rektor og inspektør. Skolen ligger rett ved marka, og de flotte uteområdene benyttes hyppig hele året. Rom for elevene. Prinsdal skoles skolegård er relativt stor. I skolegården finnes det en solvegg, 2 store plastikkhusker, spindelvevhuske og et klatreapparat. Fotballbaner. Prinsdal skole har flere Fotballbaner i nærheten Sande torg. Sande torg er Sande i Vestfolds tusenårssted og er anlagt på den opprinnelige plassen foran jernbanestasjonsbygningen i Sande sentrum. Jernbanen ble lagt om, og det frigjorde denne plassen. Dette har bidratt til et åpent torg og sentrumsutvikling rundt dette. På torget er det en platting som brukes som scene og det er bygget amfi rundt dette. Videre er det opparbeidet bed, blomsterkasser og en liten vannfontene og ampler hengende fra lyktestolpene rundt torget. Erland Kiøsterud. Erland Kiøsterud (født 10. november 1953 i Drammen) er en norsk forfatter. Hans debutroman "Jord!" kom ut 1977. Den ble senere ble filmatisert av Wam & Vennerød under tittelen Hotel St. Pauli. I romanen "Ved elvens munning" fra 2008 legger han for første gang handlingen til fødebyen Drammen. Kiøsterud mottok Gyldendals legat i 1986 og ble i 2005 tildelt Riksmålsforbundets litteraturpris for romanen "Det første arbeidet". Tēnōch. Tēnōch (1299? – 1363? eller 1366?) var hersker for Mexica. Navnet hans kommer fra nahuatl som betyr stenfrukt (kaktusen "tuna"). Han skal være den som startet det aztekiske imperiet, men det finnes en del myter omkring hans person. Tēnōch var aztekernes hersker gjennom det fjortende århundre ved aztekernes reise fra Aztlán til Tenochtitlan. Han var en respektert leder som ble valgt av eldrerådet. Tēnōch døde omtrent tyvefem år etter Tenochtitlans grunnleggelse. Nahuatl-sybolene fra navnet hans befinner seg i det meksikanske flagget, Tētl, stenen, og Nōchtli, kaktusen. Arnt Grønbech. Arnt Ove Grønbech (født 26. oktober 1978), kjent under artistnavnet Obsidian C., er en norsk gitarist og låtskriver. Grønbech er medlem og gitarist i Keep of Kalessin. Han var med som konsertgitarist i black metal-bandet Satyricon fra 21. juni 2002 til sommeren 2007. Han har også spilt i bandene Bloodthorn og IX. Han er medeier i plateselskapet Morningstar Records. Serga. Serga (russisk: Серга) er ei elv i Sverdlovsk oblast i Russland. Den er ei sideelv til Ufa, og er 113 km lang, med et nedslagsfelt på 2170 km². Elva er mye bruk av raftere, og renner gjennom Oleni Rutsji naturpark. Byen Nizjnije Sergi ligger ved Serga. Geir Bratland. Geir Bratland (født i Ballangen, Nordland), også kjent under sitt artistnavn «Gerlioz», er en norsk musiker som spiller keyboard og synthesizer i Dimmu Borgir. Han var medlem av bandet Apoptygma Berzerk, og har også vært medlem av bandene The Kovenant og Satyricon, hvor han spilte synthesizer på musikkalbumene "Nemesis Divina" og "Rebel Extravaganza". I Apoptygma Berzerk har han deltatt på albumene "7" "Welcome To Earth" og "Harmonizer". Lozva. Lozva (russisk: Лозьва) er ei elv i Sverdlovsk oblast i Russland. Den er elva Tavdas venstre tilløp, og er 637 km lang med et nedslagsfelt på 17 800 km². Elva fryser over i månedsskiftet oktober/november og er frosset over til vårløsningen i månedsskiftet april/mai. De største sideelvene er Pynovka, Bolsjaja Jevva, Popil og Ivdel. Richard Cabeza. Richard Cabeza også kalt Daimon er en svensk metalmusiker. Han har spilt bass for flere og death metalband. Bodträskfors. Bodträskfors er et tettsted i Boden kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 205 innbyggere. Vittjärv. Vittjärv er et tettsted i Boden kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 429 innbyggere. Unbyn. Unbyn er et tettsted i Boden kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 481 innbyggere. Stian Eliassen. Stian Lilleheil Eliassen (født 21. juni 1978 i Kristiansund) er programleder i NRK P3 og NRK mP3. Siden sommeren 2007 har han blant annet ledet programmene P3 Helg (med konseptet Sjef) og VG-Lista Topp 40. Han startet sin karriere i Radio 1 Kristiansund i 1992, og har vært å høre på blant annet Radio Hamar, 1 FM, The Voice og Radio 1 før han ble ansatt i NRK i 2007. I tillegg til å være programleder har han produsert jingler for en lang rekke radiostasjoner i Norge, samt gjort lydarbeid og TV-/radioreklame for Cutting Edge Productions, HørHer Lydproduksjon og Vox Media. Eliassen har to ganger vært nominert til prisutdelingen Prix Radio, men aldri vunnet. Harads. Edefors kyrka ligger i Harads Harads er et tettsted i Boden kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 558 innbyggere. Stedet ligger på nordre side av Luleelven om lag 45 km nordvest for Boden langs Riksväg 97 mellom Luleå og Jokkmokk. Harads er sentrum for flere småsteder i Edefors församling og her finnes Edefors kirke så vel som bibliotek, apotek, butikker, verksteder og en campingplass. Her ligger også "Kläppgårdens bygdegårds- och hembygdsmuseum" og like utenfor sentrum finner vi utsiktspunktet «Utsiktsklippan» med utsikt over elvdalen. Harads innehar Norrlands varmerekord; 36,9 grader ble registrert den 17. juli 1945. Sävast. Sävast er et tettsted i Boden kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 3 121 innbyggere, det ligger ca seks kilometer sør for Boden. Daniel Olaisen. Daniel Olaisen (født) også kalt Død (Death), er en norsk gitarist. Han har spilt i bandene Scariot, Cobolt 60, Trioxin og Satyricon, der han var medlem fra 1996–1999 og vært med på å utforme albumet "Rebel Extravaganza". Han spiller nå i Death metal-bandet Blood Red Throne og groove metal bandet Zerozonic. Jong skole. Jong skole er en barneskole i Bærum. Den ligger på Jongskollen utenfor Sandvika. På Jong skole er det også noen viktige tradisjoner: «Talentkonkurransen» (en konkurranse der elevene kan vise fram sine talenter), «Ta sjansen» (elevene lager farkoster og aker på dem ned Ta sjansen-bakken) og «Mime grand prix» (elevene skal mime og dramatisere en sang). Tanum og Jong skolekorps er korpset som Jongs skoleelever kan bli med i. Historie. Skolen sto ferdig i 1966. I 1995 kom det et påbygg på skolen. Skolenes rektorer har vært Odd Mørk, Borghild Mørstad, Anne Marie Hognestad, Ingrid Ek (konstituert), Hilde Furseth, Torleif Grendahl og May Gautier Gjerdsbakk (nåværende rektor). Nå for tiden er skolen under oppussing i den gamle delen. Sikfors. Sikfors er et svensk tettsted i Piteå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 211 innbyggere. Sikfors ligger ved Piteälven, som ofte angis som en av de gjenværende «uutbygde» elvene i Sverige. Dette er imidlertid ikke helt riktig, siden Sikfors har en demning ved "Sikforsen". Her er et moderne kraftverk sprengt inn i berggrunnen. "Sikforsen" har en fallhøyde på 14,7 meter. I 1999 vant Sikfors den svenske konkurransen "Årets by" (på norsk: «årets bygd»). Den dominerende bedriften i Sikfors er sagbruket "Stenvalls Trä AB". Roland Larsson, som var gissel hos FARC-geriljaen i Colombia fra 17. mai 2007 til 17. mars 2009, kommer fra Sikfors. Sikfors heter "Siikakoski" på finsk/meänkieli. Tidligere var det jernbanestasjon her ved Piteåbanan, som passerer Piteälven på en bro ved kraftverksdammen. Blåsmark. Blåsmark er et svensk tettsted i Piteå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 332 innbyggere. Blåsmark ligger cirka femten kilometer sørvest for Piteå. Svensbyn. Svensbyn er et svensk tettsted i Piteå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 362 innbyggere. Sjulsmark. Sjulsmark er et svensk tettsted i Piteå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 369 innbyggere. Hemmingsmark. Hemmingsmark er et svensk tettsted i Piteå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 398 innbyggere. Hemmingsmark ligger cirka femten kilometer sørvest for Piteå. Böle (Norrbotten). Böle er et svensk tettsted i Piteå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 418 innbyggere. Lillpite. Lillpite er et svensk tettsted i Piteå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 454 innbyggere. Jävre. Jävre er et svensk tettsted i Piteå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 572 innbyggere. Roknäs. Roknäs er et svensk tettsted i Piteå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 1 242 innbyggere. Mac OS X v10.6. Mac OS X versjon 10.6 «Snow Leopard» er den syvende versjonen av Apples Mac OS X-operativsystem. Snow Leopard ble annonsert av Apples CEO Steve Jobs på WWDC den 9. juni 2008. Operativsystemet ble utgitt av Apple før opprinnelig lanseringsdato, 28. august 2009. Ved lansering av forrige operativsystem Mac OS X v10.5 ble tidsplanen forskjøvet med 9 måneder. Det var opprinnelig planlagt lansering våren 2007, men ble i stedet lansert i slutten av oktober 2007. Det nye systemet har ikke fokus på nye funksjoner, men heller å forbedre den generelle stabiliteten, kompatibiliteten og brukervennligheten. En tidlig versjon ble distribuert til programvareutviklere 10. juni 2008. Bilder viser også at Mac OS X 10.6 bare vil kunne installeres på Macintosh-maskiner som har en Intel-prosessor. Hortlax. Hortlax er et svensk tettsted i Piteå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 1 247 innbyggere. Högholmen (Helsingfors). Högholmen (finsk "Korkeasaari") er en øy på 22 hektar og en dyrepark i Helsingfors. Högholmen tilhører bydel 19 Blåbärslandet-Högholmen. Historie. Högholmen har en lang historie som rekreasjonsområde for byen; allerede i 1569 ga kong Johan III av Sverige øya til byens borgere, sammen med flere andre øyer. Øya ble brukt som beitemark og som fiskevær, senere ble også skogen utnyttet. Under Krimkrigen (1853–56) kom Högholmen under militær kontroll, men etter en offentlig debatt ble den igjen frigitt i 1864. Det ble opprettet en skipsrute til øya, og den ble et populært utfartsmål, med paviljonger og restauranter. I 1883 ble øya utleid til et firma ("Helsingin Anniskeluyhtiö") som både anla veier og oppførte flere bygninger på øya. En av bygningene var en sommerrestaurant, tegnet av Theodor Höijer. Firmaet planla også en dyrehage, og etter at bystyret i 1889 forkastet planene om dyrehage på Alphyddan ble planene for Högholmen mer konkrete. Under forbudstiden gikk virksomheten på øya dårlig, og dyreparken ble overtatt av bystyret i 1920. Ei bru mellom Blåbärslandet og Högholmen blei ferdig i 1972, og fra da av blei det mulig å ha dyreparken åpen heile vinteren. Tidligere hadde parken stengt når båttrafikken slutta om høsten. Högholmens dyrepark. Parken har spesialisert seg på store kattedyr, og har blant anna indiske løver. Til sammen finns det rundt 200 dyrearter og meir enn 1000 plantearter. Dyreparken er delt i tre deler: Amazonia, Africasia og Borealia. Högholmen er mest kjent for sine snøleoparder, som har blitt oppfostret her siden 1976. En annen publikumsfavoritt er bavianene. Parken har over 520 000 årlige besøkende (2006). Norrfjärden. Norrfjärden er et svensk tettsted i Piteå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 1 423 innbyggere. Norrfjärden ligger cirka femten kilometer nord for Piteå. Rosvik. Rosvik er et svensk tettsted i Piteå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 1 766 innbyggere. Bergsviken. Bergsviken er et svensk tettsted i Piteå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 2 317 innbyggere. Pelym. Pelym (russisk: "Пелым") eller Bolsjoj Pelym ("Большой Пелым" – «Store Pelym») er ei elv lengst nord i Sverdlovsk oblast i Russland. Den er ei sideelv til Tavda. Pelym har sitt utspring på østsiden av de nordlige Uralfjellene, og renner derfra over skogskledde områder av Det vestsibirske lavland. Elva er frosset over fra oktober til april. Den er seilbar på de nederste 245 kilometer. Møllmannen. Møllmannen statue, Point Pleasant, West Virginia Møllmannen (engelsk: Mothman'") er et mystisk vesen som ble observert og rapportert første gang i Charleston og Point Pleasant – begge i West Virginia – mellom september 1966 og desember 1967. Men den har også blitt observert utenom dette, også så sent som i 2007. Observasjoner. Den ble observert mange ganger mellom 1966 og 1967 i Point Pleasant. Den ble observert flyvende på himmelen, sittende i et tre i hagen, eller stående på ting langs veiene osv. 15. desember 1967, kollapset Silver Bridge og 36 menneskeliv gikk tapt. Etter dette var det knapt noen observasjoner av Møllmannen i Point Pleasant. I årene etter har den blitt sett rett før flystyrter, bilulykker og lignende. Møllmannen blir ofte sett rett før noen store og tragiske ulykker har skjedd, bl.a hevder noen at de hadde sett den rett før Tsjernobylulykken i 1986. De som hevder å ha sett den beskriver den som en skikkelse med størrelsen til en voksen mann, mørk brun eller sort med store vinger og med røde lysende øyne. Noen hevder også at den er hodeløs, at øynene sitter i brystet på den. Teorier. Det er flere teorier om hva denne skapningen er, og en av dem som har studert temaet er John Keel, en amerikansk ufologist, parapsykologist og journalist. I 1976 utgav han boka «The Mothman Prophecies» som omhandler observasjonene i West Virginia og teoriene som spant rundt dette. Det er også teorier om at Møllmannen er noe utenomjordisk, eller selveste «Dødsengelen». Ellers er det meninger om at den er en misdannet «Sandhill Crane», en stor fugl av tranefamilien, eller en stor ugle. Mange sverger likevel på teorien om at Møllmannen er et slags varsel om at en større ulykke vil skje. Svanstein. Svanstein er et tettsted i Övertorneå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 207 innbyggere. Hedenäset. Hedenäset er et tettsted i Övertorneå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 285 innbyggere. Juoksengi. Juoksengi er et tettsted i Övertorneå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 401 innbyggere. Den nordlige polarsirkelen, som passerer gjennom tettstedets østlige del, har gitt Juoksengi kallenavnet «polarsirkelbyen». På finsk side av grensen ligger tettstedet Juoksenki, bara noen hundre mener fra Juoksengi. Disse to var én by inntil 1809, da den ble delt av den nye riksgrensen. Finnene kaller begge stedene Juoksenki. Byens fotballklubb heter "Svan (PSSF)". Laget spiller hjemmekampene på "Polvallen" like ved "Polcirkelhuset". Ved fjellet Littisvaara, i den nordlige delen av bygda, er det lysløype og skytebane. Om vinteren kjøres det ofte opp flere langrennsløyer med utgangspunkt fra Littisvaara. Nabobygder er Svanstein i nord, Vyöni i vest, Vanhaniemi i sør og Juoksenki på finsk side av Torneälven. Vännäsberget. Vännäsberget er et svensk tettsted i Överkalix kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I år 2005 hadde tettstedet 207 innbyggere. Svartbyn. Svartbyn er et svensk tettsted i Överkalix kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I år 2005 hadde tettstedet 281 innbyggere. Tallvik. Tallvik er et svensk tettsted i Överkalix kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I år 2005 hadde tettstedet 444 innbyggere. Dinoflagellater. Dinoflagellater er en gruppe eukaryoter som tilhører Alveolata. De er protoktister, og de fleste artene lever som plankton i hav, men noen holder til i ferskvann. Noen er parasitter (f.eks. "Oodinium" og "Pfiesteria"). Östra Bispgården. Östra Bispgården er et svensk tettsted i Ragunda kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland. I 2005 hadde tettstedet 294 innbyggere. Vegard Sverre Tveitan. Vegard Sverre Tveitan (født), kjent under artistnavnet Ihsahn, er en norsk komponist, gitarist, bassist, keyboardist og vokalist innen black metal sjangeren. Tveitan er fra Notodden, og spilte i det norske bandet Emperor og Thou Shalt Suffer frem til 2006. Han har også spilt synthesizer i bandet Satyricon som studio- og konsertmusiker. Andre band han har jobbet med er: Arcturus, Darkthrone, Wongraven, Ildjarn, Peccatum, Zyklon-B og Ulver. For albumet "After" som ble gitt ut i 2010 under Ihsahn-navnet ble han nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen «Metal». Västra Bispgården. Västra Bispgården er et svensk tettsted i Ragunda kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland. I 2005 hadde tettstedet 523 innbyggere. Stugun. Stugun er et svensk tettsted i Ragunda kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland. I 2005 hadde tettstedet 627 innbyggere. Det vestsibirske lavland. Det vestsibirske lavland, sett fra den transsibirske jernbanen utenfor Tatarskaja Det vestsibirske lavland (russisk: За́падно-Сиби́рская равни́на) er en enormt sletteland som ligger i det vestlige Sibir i Russland. Geografi. Det vestsibirske lavland strekker seg 1900 km fra Uralfjellene i vest til elva Jenisej i øst, og 2400 km fra Nordishavet til begynnelsen av Altaifjellene i sør. Den er beskrevet som verdens største ubrutte lavland — over halvparten ligger mindre enn 100 moh—og det dekker et område på 2,6–2,7 millioner km², noe som utgjør rundt en tredjedel av Sibir. Det vestsibirske lavland har åtte forskjellige vegetasjonsregioner: tundra, skogtundra, nordre taiga, midtre taiga, sørlig taiga, sub-taiga skog, skogssteppe og steppe. Antallet dyrearter på slettelandet varierer fa 107 på tundraen til 278 eller mer i skogssteppe-regionen. Vintrene på det vestsibirske lavland er lange og strenge. Klimaet på mesteparten av sletta er enten subarktisk eller kontinentalt. Blant de største byene på lavlandet er Surgut og Nizjnevartovsk. Geologi. Det vestsibirske lavland består for det meste av kenozoiske alluviale avleiringer, og det er usedvanlig flatt. En stigning i havnivået på femti meter ville oversvømme alt land mellom Nordishavet og Novosibirsk. Mange av avleiringene på slettene er resultatet av isdemninger på slutten av istiden, som reverserte elvene Ob og Jenisej slik at de rant sørover mot Det kaspiske hav og muligens også Aralsjøen. Lavlandet er svært sumpete med tallrike innsjøer, og jordsmonnet er stort sett myraktige histosoler og i den treløse nordre delen, histeler. Mot sør ligger verdens sannsynligvis største myr, Vasiuganje, som dekker rundt 51 600 km². På lavlandets sørlige områder, hvor permafrost stort sett er fraværende, besto den opprinnelige vegetasjonen (som nå stort sett er borte) av rike gressland, som en forlengelse av Den kasakhiske steppe. Store områder av slettelandet blir oversvømt under vårløsningen, og myrområdene gjør store deler av området uegnet for jordbruk. De største elvene på Det vestsibirske lavland er Ob, Irtysj og Jenisej. Området inneholder enorme reserver av petroleum og naturgass, og mesteparten av Russlands olje- og gassproduksjon kommer fra denne regionen. Sepp Piontek. Sepp Piontek, fullt navn Josef Emanuel Hubertus Piontek (født 5. mars 1940 i Breslau (Wrocław), i dag Polen), er en tidligere tysk fotballtrener og -spiller. Piontek startet spillerkarrieren i den tyske klubben "VfL Germania Leer" (1949–1960). Fra 1963 til 1972 spilte han 203 Bundesliga-kamper for SV Werder Bremen, samt 6 landskamper for. Etter at han la opp som spiller, var han manager for Werder Bremen (1971–1975) og senere Fortuna Düsseldorf (1975–1976) og FC St. Pauli (1978–1979). I 1979 ble Piontek landslagssjef for, etter en periode som landslagssjef for Haiti. Han ledet det danske landslaget gjennom 115 kamper, og førte laget til deres første VM-sluttspill i 1986. Han sluttet som landslagssjef i 1990, og var senere en periode landslagssjef for. I 1990-årene returnerte han til Danmark der han ledet klubbene AaB og Silkeborg IF, og i tillegg arbeidet med landslaget til Grønland. Pilgrimstad. Pilgrimstad er et svensk tettsted i Bräcke kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland. Det ligger ved den nordvestre enden av Revsundssjön, ca. 30 km sørøst for Östersund. I 2005 hadde tettstedet 405 innbyggere. Pilgrimstad ligger ved E14 mellom Sundsvall og Östersund. Stedet har fått navn etter pilegrimene som på vei til Olav den helliges grav i Nidaros (Trondheim) stoppet ved "pilegrimskilden" og drakk av det rene vannet. Tettstedet Pilgrimstad vokste opp omkring et sagbruk som ble anlagt i 1905. Dette ble i 1952 erstattet av en sponplatefabrikk. Eier var skogsselskapet Bergvik och Ala. Fabrikken ble nedlagt i 1986, og i fabrikklokalene er det i dag etablert flere mindre virksomheter, blant annet en husfabrikk og et mikrobryggeri, Jämtlands Bryggeri. Sponplatefabrikken i Pilgrimstad ble kjent som den siste industrivirksomheten Olof Palme besøkte før han ble drept. Kälarne. Kälarne er et svensk tettsted i Bräcke kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland. I 2005 hadde tettstedet 492 innbyggere. Gällö. Gällö er et svensk tettsted i Bräcke kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland. I 2005 hadde tettstedet 758 innbyggere. Gällö ligger cirka 20 kilometer nordvest for Bräcke. Sagafiguren Arnljot Gelline har sitt navn etter dette stedet. WinAir. Windward Islands Airways, eller bare Winair, et det statlige flyselskapet på De nederlandske Antillene. Selskapet ble stiftet i 1961. Det har åtte fly som betjener ti flyplasser, alle på Leewardøyene i Små Antillene nordøst i Karibien. Destinasjoner. Windward Island Airways flyr til følgende destinasjoner L'Espérance lufthavn. L'Espérance lufthavn, også kjent som Grand Case lufthavn (fransk:"Aérodrome de Grand-Case Espérance"), er en flyplass i Grand Case, på den franske siden av Saint-Martin. Flyplassen brukes bare av små fly, mens større fly benytter Prinsesse Juliana internationale lufthavn på den nederlandske siden av øya. Kroning av den britiske monarken. Kroningen av den britiske monarken er en seremoni som den britiske monarken deltar i. Kongen eller dronningen av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland blir formelt kronet og tildelt kronregaliene. Den tilsvarer kroningsseremoniene som tidligere forekom i andre europeiske monarkier; disse ble avskaffet til fordel for ulike innsettelsesseremonier. Kroningen av en monark finner vanligvis sted flere måneder etter at den forrige monarken er død. Seremonien blir sett på som en gledelig handling, og derfor ville det vært unaturlig å holde den mens sørgeprosessen ennå foregår. Forsinkelsen gir også planleggerne mer tid til å ferdigstille arrangementet. Dronning Elisabeth II av Storbritannia ble eksempelvis kronet 2. juni 1953, mer enn et år etter at hun besteg tronen den 6. februar 1952, umiddelbart etter faren Georg VIs død. Britiske lover slår fast at tronen ikke blir meldt «ubesatt» og den nye monarken etterfølger den gamle med en gang. Seremonien blir utført av den anglikanske erkebiskopen av Canterbury, geistlig overhode for den engelske kirken. Andre geistlige og medlemmer av adelen har også roller, de fleste ikledd seremonielle uniformer og kapper. Mange andre representanter for myndighetene og gjester deltar, også representanter for andre riker der monarken er statsoverhode, samt andre land. De mest viktige elementene i kroningen har nærest forblitt uendret i de siste tusen år. Overhodet blir først presentert for folket, og hyllet som monark. Han eller hun sverger en ed på å følge loven og kirken. Etter at monarken har blitt salvet med olje blir han eller hun kronet og gitt regaliene. Personen som nå formelt har tiltrådt stillingen som konge eller dronning mottar så hyllest. Historie. Tiden kroningen blir arrangert har variert gjennom britisk historie. Den første normannerkongen, Vilhelm I Erobreren ble kronet samme dag som han ble konge – 25. desember 1066. De fleste av hans etterkommere ble kronet uker eller måneder etter tiltredelsen til tronen. Edvard I kjempet i det niende korstog da han ble konge i 1272; han ble kronet etter hjemkomsten i 1274. Kroningen til Edvard II ble forsinket ettersom han var på et felttog i Skottland i 1307. Henrik VI var bare noen få måneder gammel da han ble konge i 1422; han ble kronet i 1429, men ble ikke offisielt overhode for myndighetene før han ble ansett for å være gammel nok i 1437. Under de hannoverske kongene fra slutten av 1700-tallet til 1800-tallet ble det vanlig at kroningen ble utsatt flere måneder slik at sørgeprosessen kunne fullføres og for å gi tid til forberedelsene. Alle kroninger siden da har hendt minst et år etter at forgjengeren døde, med unntak av Georg VIs, hvis forgjenger abdiserte, ikke døde. I dette tilfellet hadde datoen for kroningen allerede blitt satt og planleggingen var igang; forberedelsene fortsatte bare med en annen konge. Ettersom det tar en stund fra den gamle monarken er død og den nye krones finnes det monarker som aldri har blitt kronet. Edvard V og Lady Jane Grey ble begge avsatt før de kunne bli kronet. Edvard VIII forble også ukronet, han abdiserte i 1936 før den ettårige perioden var slutt. Britisk lov konstaterer allikevel at en monark tiltrer tronen fra og med forgjengeren dør, ikke fra monarken blir kronet. De anglosaksiske monarkene brukte forskjellige steder ved sin kroning, blant annet Bath‚ Kingston upon Thames, London og Winchester. Den siste anglosaksiske monarken Harald II ble kronet i Westminster Abbey i 1066 og fra og med dette var stedet for alle de kommende britiske kroningene satt. De grunnleggende elementene for kroningsseremonien har blitt beholdt de siste tusen år, de ble fastslått i år 973 av Dunstan. Da London var under fransk kontroll ble Henrik III kronet i Gloucester i 1216; senere valgte han å ha en andre kroning i Westminster Abbey, denne fant sted i 1220. To hundre år senere hadde Henrik VI også to kroninger: som konge av England i London i løpet av 1429 og som konge av Frankrike i Paris i løpet av 1431. Etter den engelske borgerkrigen avskaffet Oliver Cromwell monarkiet men gjennomgikk selv en kroning, uten å bli kronet til konge men til Lord Protector. Kroninger har også blitt holdt for personer som ikke er regjerende monark. I 1170 ble Henrik den yngre, arving til tronen, kronet til andrekonge av England, underordnet faren Henrik II. Slike kroninger var vanlig praksis i land som Frankrike og Tyskland men tilfellet med Henrik den yngre var bare ett av to i England (det andre var da Ecgfrith av Mercia i 796 som ble kronet mens faren Offa av Mercia fortsatt levde). Det mer vanlige er at kongens kone blir kronet til dronninggemalinne. Allikevel blir ektemannen til en dronning aldri kronet. Dersom kongen allerede er gift ved kroningen foretas det ofte en felles kroning for kongeparet. Den første seremonien som var slik var kroningen til Henrik II og Eleanor av Aquitaine i 1154; sytten slike kroninger har blitt gjennomført, blant annet for samregentene Vilhelm III og Maria II. Den mest nylige var for Georg VI og Elizabeth Bowes-Lyon i 1937. Dersom kongen giftet seg, eller giftet seg om igjen, etter sin kroning kan det foretas en separat kroningsseremoni. Dette kan også forekomme dersom ikke dronningen ikke var til stede under kroningen til sin mann. Matilda av Flandern var den første gemalinnen som ble kronet separat i 1068; den siste var Anne Boleyn i 1533. Den kongen som mest nylig giftet seg etter sin kroning var kong Karl II, men han hadde ikke noe kroning for sin ektefelle. Elisabeth IIs kroning i 1953 ble sendt på fjernsyn av BBC. Det var meningen at BBC bare skulle sende enkelte deler av kroningen, resten av kroningen skulle filmes for så å vises senere, med eventuelle feil redigert bort. Dette betød at folket ikke kunne følge med på hoveddelene av kroningen og heller ikke selve kroningen direkte. Dette førte til kontrovers i pressen og det ble også tatt opp i parlamentet. Etter alt oppstyret ble bestemmelsene endret. Hele kroningen skulle vises på fjernsyn, med unntak av salvelsen og nattverden, som også hadde blitt utelatt på fotografier av den tidligere kroningen. Sendingen ble sett av hele tjue millioner i Storbritannia. Kroningen gjorde at folk ble mer opptatt av fjernsyn. Monarken blir samtidig kronet til konge eller dronning av andre nasjoner enn bare det forente kongerike. Elisabeth II ble spurt "Will you solemnly promise and swear to govern the Peoples of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland, Canada, Australia, New Zealand, the Union of South Africa, Pakistan and Ceylon, and of your Possessions and other Territories to any of them belonging or pertaining, according to their respective laws and customs?" (Lover og sverger du å regjere over folkene i det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, Canada, Australia, New Zealand, unionen Sør-Afrika, Pakistan og Ceylon og dine andre besittelser og andre territorier som tilhører deg, i overensstemmelse med deres lover og skikker?) Deltakere. I tillegg til alle britene, deltar også utlendinger med høye stillinger under seremonien. 7500 mennesker ble presset inn i Westminster Abbey under kroningen til Elisabeth II i 1953; hver person fikk en sitteplass på knappe 45 centimeter. Geistligheten. Erkebiskopen av Canterbury har forrang foran alle andre geistlige og over alle legfolk unntagen medlemmer av kongefamilien. Etter tradisjonen er det erkebiskopen som forretter kroningen, men dersom han er fraværende kan en annen biskop salvet av monarken overta. Unntak har forekommet opp gjennom historien. Vilhelm I ble kronet av erkebiskopen av York da erkebiskopen av Canterbury hadde blitt utnevnt av motpaven Benedikt X og utnevnelsen ble ikke godkjent av den egentlige paven. Edvard II ble kronet av biskopen av Winchester grunnet at erkebiskopen av Canterbury ble sendt i eksil av faren Edvard I. Maria I var katolsk og nektet derfor å bli kronet av den protestantiske Thomas Cranmer, i stedet ble hun kronet av biskopen av Winchester. Da Jakob II ble avsatt og erstattet med samregentene Vilhelm III og Maria II ville ikke erkebiskopen av Canterbury godkjenne de nye monarkene; det ble med at biskopen av London forrettet. I tilfeller der erkebiskopen av Canterbury ikke har kunnet deltatt har han blitt erstattet av en annen høytstående geistlig: erkebiskopen av York er andre person i rekken, biskopen av London er tredje, biskopen av Durham er fjerde og biskopen av Winchester er femte. Elisabeth I ble kronet av biskopen av Carlisle (som ikke har noe sted i rekken for stedfortredelse) fordi de andre prelatene ikke mente hun hadde rett til tronen. Riksembedsmenn. Etter tradisjonen deltar riksembedsmennene under seremonien. Embedene Lord High Steward (riksdrott) og Lord High Constable har ikke vært besatt kontinuerlig siden det 14. og 15. århundret, men før en kroning er det noen som blir tildelt titlene for å bruke dem under seremonien. Lord Great Chamberlain ikler monarken med de liturgiske klærne, med hjelp fra Groom of the Robes og Master (ved kroning av en konge) eller Mistress (ved kroning av en dronning) of the Robes. Baronene av Cinque Ports deltok også under seremonien. Tidligere var baronene medlemmer av underhuset som representanter for Cinque Ports. Reformer som ble gjennomført på 1800-tallet gjorde at Cinque Ports ble gjort til en vanlig valgkrets. Ved senere kroninger ble rådsmedlemmer utnevnt til baroner, kun for å delta ved denne spesielle anledningen. Opprinnelig var baronene ansvarlige for å bære en seremoniell baldakin over monarken. Den siste gangen baronene gjorde dette var under kroningen av Georg IV i 1821. Baronene deltok ikke under kroningene av Vilhelm IV (som ville ha en enklere og billigere seremoni) og Viktoria. Ved seremonier etter Viktorias har baronene deltatt men ikke båret baldakinen. Andre. Mange landeiere og andre personer har ærerike plikter og privilegier under seremonien. Hvem som får slike rettigheter blir avgjort av Court of Claims, tradisjonelt sett med Lord High Steward som leder. Court of Claims ble kalt sammen for første gang i 1377 før kroningen av Rikard II. I tudortiden inngikk den arvelige tittelen Lord High Steward i kronen. Henrik VIII startet derfor tradisjonen med å utnevne en midlertidig Steward bare for kroningen. Allikevel er det andre representanter står for avgjørelsene som blir tatt i Court of Claims. Monarkens embedsdrakter. I løpet av kroningsseremonien bærer monarken mange forskjellige plagg. Som kontrast til all historie og tradisjon som knyttes opp mot regaliene, blir de fleste kappene som brukes under kroningsseremonien nylaget for hver ny monark. Unntakene er "supertunicaen" og "Robe Royal", som begge er fra kroningen av Georg IV i 1821. Offisielle drakter. Mange av deltakerne i seremonien har på seg spesielle drakter, uniformer eller kapper. De adelige bærer en høyrød fløyelskappe med hermelin rundt skuldrene. Rekkene med svarte flekker viser rangen til den adelige; hertuger har fire rekker, markier tre og en halv, jarler tre, vicomter to og en halv og baroner og lorder av parlamentet to. Kongelige hertuger har seks rekker og har lange slep som bæres av pasjer. Kvinnelige adelige har ikke de svarte flekkene som viser deres rang, men forskjellige lengder på slepet og forskjellige bredder på hermelinkantene. For hertuginner er slepet omtrent to meter langt, for markiser omtrent en og en halv, for grevinner litt under en og en halv, for vicomtesser litt over en og for baronesser og ladyer litt under en. Hermelinkantene er 127 millmeter i bredden for hertuginnene, 102 mm for markisene, 76mm for grevinnene, og 50 for vicomtessene, baronessene og ladyene. Kappene til de adelige brukes kun under kroninger. Kroner. De aller fleste medlemmene av kongefamilien bruker kroner under seremonien. De adelige bærer også adelskroner. Slike kroner viser heraldiske emblemer basert på rang eller forhold til monarken. Arvingens krone har fire kors med fire liljefigurer, med en bue øverst. Samme type krone, bare uten bue, bæres av monarkens barn og søsken. Kronene til arvingens barn består av fire liljer, to kors og to jordbærblader. En fjerde type, som består av fire kors og fire jordbærblader blir brukt av barna av monarkens sønner og monarkens nevøer. De ovennevnte kroner blir båret i stedet for kroner basert på adelsrettigheter. Adelskronen til hertugene består av åtte jordbærblad, den til markiene består av fire jordbærblader med opphøyde perler imellom, den til jarlene består av åtte mindre jordbærblader med åtte opphøyde perler imellom, den til vicomtene består av seksten opphøyde perler og den til baronene består av seks opphøyde perler. Adelige kvinner bruker samme typer adelskroner, men de er mindre i diameter. Foruten kongene og dronningene som deltar under seremonien, er det bare de britiske våpenkongene som får bære kroner. Disse personene er Storbritannias høyeste embetsmenn innen heraldikk. Våpenkongene Garter, Clarenceaux og Norroy og Ulster, som utgjør College of Arms, har makt til å fastsette heraldikken i England, Wales og Nord-Irland. Våpenkonge Lord Lyon har ansvar for Skottland. I tillegg finnes det en våpenkonge knyttet til Bath-ordenen, Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden og Den britiske imperieordenen. Disse våpenkongene har bare en seremoniell rolle, men kan bære den samme kronen som våpenkongen Garter under en kroning. Kronen til en våpenkonge er sølvforgylt og består av seksten akantusblader som er plassert i forskjellige høyder. Kronen har innskriften "Miserere mei Deus secundum magnam misericordiam tuam" (latin: «Se i nåde til meg O Gud i overensstemmelse med Din store nåde»). Våpenkongen Lord Lyon har båret en krone av denne typen under alle kroningene siden kroningen til Georg III. Før den tid bar han en kopi av Skottlands krone. I 2004 ble det laget en ny kopi av denne kronen til framtidige kroninger. Stadfesting og edsavlegging. Monarken gjør entré i Westminster Abbey ikledd en høyrød kappe og Robe of State i høyrød fløyel. Monarken avlegger også en ed som går på å beskytte det presbyterianske kirkestyret i Church of Scotland. Denne delen av eden avlegges før kroningen. Etter at eden har blitt avlagt, presenterer en kirkelig embetsmann en bibel for monarken og sier «Her er vidsom; dette er den kongelige lov; disse er de levende Guds orakler.» Det blir brukt en King James-bibel, som inneholder apokryfene. Under Elisabeth IIs kroning ble bibelen presentert av Moderator of the General Assembly of the Church of Scotland. Etter at bibelen har blitt presentert blir nattverden gjennomført. Gudstjenesten avbrytes etter den nikenske trosbekjennelsen. Salvelse og kroning. Etter at nattverdshandlingen har blitt avbrutt, blir den høyrøde kappen tatt av, og monarken fortsetter bort til kong Edvards stol iført salvelseskappen. (I 1953 stod kong Edvards stol på et podium med flere trappetrinn.) Denne stolen fra middelalderen har en spesiell plass for Stone of Scone, som blir plassert her for anledningen. Steinen er også kjent som «skjebnens stein», og ble brukt i tidlige skotske kroninger, inntil den ble brakt til England av Edvard I. Den har blitt brukt i samtlige kroninger i Westminster Abbey siden. Fram til 1996 ble steinen holdt på samme sted som stolen i Westminster Abbey mellom kroningene. I dette året ble den fraktet tilbake til Skottland, der den står utstilt på Edinburgh Castle inntil den trengs til en kroning. Etter plasseringen i denne stolen, blir en baldakin holdt over monarkens hode under salvelsen. Plikten til å bære baldakinen har i de siste kroningene blitt utført av fire riddere av Hosebåndsordenen. Dette elementet i seremonien blir sett på som hellig og blir skjermet fra offentlig skue; det ble ikke fotografert i 1937 eller sendt på fjernsyn i 1953. Dekanen av Westminster heller vigslet olje fra en ørnformet ampulle i en skei. Erkebiskopen av Canterbury salver så monarken på hendene, brystet og hodet. Denne skeien er den eneste delen av kronjuvelene fra middelalderen som har blitt bevart. Erkebiskopen konkluderer ved å si ut en velsignelse. Monarken blir da ikledd "colobium sindonis". Over denne igjen ikles supertunikaen. Lord Great Chamberlain presenterer sporene, som representerer ridderlighet. Erkebiskopen av Canterbury, assistert av andre biskoper presenterer deretter Sword of State for monarken. Videre blir den kongelige kappen og den kongelige stolaen lagt over supertunikaen. Erkebiskopen utleverer deretter flere kronjuveler til monarken. Først overleverer han rikseplet, satt med flere edelsteiner. Rikseplet har et kors på toppen, noe som symboliserer Jesu styre over verden. Rikseplet legges tilbake til alteret umiddelbart etter det har blitt mottatt. Etterpå mottar monarken en ring som representerer «ekteskapet» mellom ham eller henne og nasjonen. Septeret med duen (med en due i toppen som symboliserer Den hellige ånd) og septeret med korset (som inneholder Cullinan I, den største slipte diamanten i verden) blir gitt til monarken. Når monarken da holder disse to septrene, plasserer erkebiskopen av Canterbury St. Edvards krone på hans eller hennes hode. Alle de tilstedeværende roper ut «God Save the King» (Gud signe Kongen [Dronningen]), og setter på sine adelskroner og øvrige hodeplagg. Kanoner blir avfyrt fra Tower of London. Musikk. Musikken som blir spilt i løpet av seremonien er hovedsakelig klassisk med religiøse motiv. Det mest brukte stykket er Zadok the Priest av Georg Friedrich Händel som er basert på bibelske tekster. Verket ble skrevet til Georg IIs kroning og har blitt brukt under hver eneste kroning siden; ingen andre musikkstykker har blitt brukt så mye. Hubert Parrys "I was glad" ble skrevet som en hymne til bruk ved Edvard VIIs inntreden. "I was glad" inneholder også et overgangsparti der kongens eller dronningens stipendiater fra Westminster School får muligheten til å rope «vivat»; de er da de første borgerlige som utroper den nye monarken. Kroningsbankett. Etter kroningsseremonien holdes det tradisjonelt sett en bankett i Westminster Hall i Palace of Westminster (som er bygningen Houses of Parliament holder til i). Personen med tittelen King's Champion rir inn i hallen på en hest, ikledd en ridderrustning, med Lord High Constable ridende til høyre og Earl Marshal til venstre. Deretter vil en budbringer proklamere, Kongens stridsmann vil deretter kaste ned stridshansken; denne seremonien vil bli gjentatt i hallens midtpunkt og ved høysetet (hvor monarken vil sitte). Monarken vil så drikke en skål til stridsmannen fra et gullkrus, som han så vil presentere for ham. Embetene Chief Butler of England, Grand Carver of England og Master Carver of Scotland var også involverte i kroningsbanketten. Det har ikke blitt holdt banketter siden kroningen av Georg IV i 1821. Georg IVs kroning var den mest gjennomtenkte noen sinne. Broren og etterfølgeren Vilhelm IV tok bort banketten, og hans ønske om å ta denne kostbare tilstelningen bort har følgende blitt sedvane. Det ble vurdert å holde en bankett i 1902 for Edvard VII, men hans plutselige sykdom satte en stopper for planene. I 1953 ble retten "Coronation Chicken" (kroningskylling) servert som et uformelt måltid til gjestene. Stan Winston. Stan Winston (født 7. april 1946 i Arlington i Virginia, død 15. juni 2008 i Malibu i California) var en amerikansk spesialeffekttekniker og sminkør. Han var best kjent for sitt arbeid i Edward saksehånd og Terminator-, Jurassic Park-, Alien- og Predator-seriene. Totalt har han blitt nominert til Oscar ti ganger, og har vunnet fire av dem. Málaga CF. Málaga Club de Fútbol er en spansk fotballklubb fra Málaga, Andalusia. For tiden spiller de i La Liga, etter å ha rykket opp fra Segunda División i 2007–08-sesongen. Klubben var opprinnelig andrelaget til CD Málaga, en tidligere fotballklubb fra samme by. Klubben debuterte i La Liga i 1999, og vant UEFA Intertoto Cup i 2002. Dermed kvalifiserte de seg for den kommende sesongens UEFA Cup, og spilte seg helt til kvartfinalen. I 2006 rykket Málaga ned fra La Liga. Samme år kjøpte Lorenzo Sanz 97  % av klubbens aksjer, og utnevnte sønnen, den tidligere lagkapteinen Fernando Sanz, til klubbpresident. Lorenzo Sanz har tidligere vært klubbpresident i Real Madrid, og Fernando Sanz spiller i samme klubb på samme tid. I dag har klubben også sitt eget andrelag, Málaga CF B. Atlético Malagueño. Málaga CF ble stiftet 25. mai 1948 da CD Málaga overtok en juniorklubb, CD Santo Tomás, med det formål å etablere et reservelag. Klubben fikk navnet Club Atlético Malagueño, en blanding av navnene til klubbene som i sin tid ble samlet for å stifte CD Málaga. Til sesongen 1959–60 rykket CD Málaga ned til Tercera División, det fjerde nivået i spansk fotball. Reservelaget CA Malagueño spilte allerede i samme divisjon, og ettersom CA Malagueño var CD Málagas reservelag, skulle førstnevnte blitt degradert, men unngikk dette ved å melde laget inn til det spanske fotballforbundet som en egen klubb. I 1992 ble CD Málaga oppløst av økonomiske problemer, men CA Malagueño fortsatte. I 1992–93-sesongen rykket laget opp til Segunda División B. Etter kun et år ble laget derimot degradert igjen pga økonomiske problemer, og lidde nesten samme skjebne som CD Málaga. I en avstemming 19. desember 1993, ble klubbens navn endret til Málaga Club de Fútbol S.A.D. Bedre tider. Tidlig etter tusenårsskiftet hadde Málaga mange gode unge og etablerte toppspillere. Stadionet, La Rosaleda ble modernisert og utviklet. Selv om klubben aldri var i nærheten av plass i UEFA Champions League, var manager Joaquín Peirós tid i klubben suksessfull. I 2002 vant klubben UEFA Intertoto Cup, etter å ha slått K.A.A. Gent (Belgia), Willem II Tilburg (Nederland) og Villareal CF (Spania). Prestasjonene i Intertotocupen gjorde at laget kvalifiserte seg for UEFA-cupen sesongen etter. Der slo de blant andre FK Željezničar, som ble slått ut av Champions League av Newcastle, 1–0 sammenlagt etter to kamper. I tillegg slo Málaga de regjerende polske seriemestre Amica Wronki 4–2 sammenlagt, og vant 2–1 over Leeds United på Elland Road etter 0–0 i Spania. Den siste av en serie imponerende seire kom mot AEK Athen i åttendedelsfinalen. I kvartfinalen ventet Boavista FC, som vant 4–1 på straffer. I 2008 ble det avslørt at Boavista var innblandet i kampfiksing, noe som betyr at Málaga kanskje hadde nådd semifinalen, der Celtic FC slo Boavista 2–1. Etter at manager Peiro pensjonerte seg i 2004, forlot flere spillere klubben; Dario Silva, Kiki Musampa, Dely Valdres og Petro Contreras. Juande Ramos tok over som trener, og ledet Málaga til klubbens kanskje største resultat, 5–1 mot FC Barcelona på La Rosaleda. Leiesoldaten Salva scoret hat-trick, og endte til slutt sesongen bare to mål bak toppscorertittelen. Ramos har hatt mange korte perioder i en klubb, og forlot Málaga etter kun ni måneder, til fordel for Sevilla. Gregorío Manzano tok over som trener i juli 2005. Nedturer og nedrykk. Den nye treneren fikk ikke et overbevisende mannskap å rå over, og klarte ikke å holde Málaga i La Liga. Laget rykket ned etter en skuffende 20. plass, men startet 2006–07-sesongen med god tro på direkte opprykk. Laget begynte sesongen bra, men spilte etter hvert mange dårlige kamper. To av de siste seks serierundene lå laget under "streken", men klarte til slutt 15. plass. 2007–08-sesongen var langt bedre, og laget endte til slutt på 2. plass, og rykket dermed opp til La Liga. I tillegg oppnådde laget seks sesongrekorder; Stadion. Málaga CFs stadion er Estadio La Rosaleda. Opprinnelig var det stadionet til CD Málaga. Stadionet ble bygget i 1941, og etter en større femårig oppgradering, sto stadionet ferdig i sin nye drakt, i juni 2006. Stadionet har nå en kapasitet på 28 963, og en banestørrelse på 105x68 meter. Den nylige oppgraderingen er veldig omdiskutert. Málaga CF møtte stor motstand blant offentlige instanser, og fikk lite midler til byggingen. Konflikten gjaldt hva byen trengte og hvor mye penger det offentlige hadde å avse til byggingen. Resultatet ble at stadionet er nesten helt bygget av betong, og den utvendige fasaden er ikke engang ferdigbygget. Grunnen til at stadionet ikke utfyller forhåndsforventningene er de manglende offentlige midlene, mens andre stadionprosjekter har fått tildelt store summer. Et eksempel er Olympiastadion i Sevilla. Da den ble bygget på slutten av 1990-tallet, og fikk tilført millioner for å tilfredsstille kravene til OL-anlegg, ettersom OL ble arrangert der i 1999. Utenom OL, har ikke stadionet hatt noen funksjon, ettersom Sevillas to store fotballag, Sevilla og Real Betis, allerede har finanser til å bygge, eie og drifte sitt eget fotballstadion, og har konkrete planer om å bygge ut sine nåværende stadioner. Faktisk står Olympiastadion stort sett tom, bortsett fra noen få landskamper (landslaget spiller ikke på én fast arena). Spillerstall. Malaga Grønnvika. Grønnvika er en vik i Grimstad kommune med fortidsminner, blant annet en offerstein som rager 2,5 meter over terrenget, og en branngrav med steiner i en sirkel, begge fra folkevandringstiden. I området finnes flere gravhauger med diameter på ca 15 meter. Gravhaugene er ca. 3000 år gamle, fra bronsealderen (1200-600 f. Kr.). She's Out of My Life. She`s Out of My Life er en sang, skrevet av Tom Bahler. Låten er blitt spilt inn av artister som Patti LaBelle, Ginuwine, 98 Degrees og Josh Groban. Michael Jacksons versjon er den mest kjente av dem alle. Quincy Jones sa at Michael Jackson begynte å gråte under hver takning av innspillingen av sangen. Denne balladen ble laget til Michael Jackson-albumet "Off The Wall", som ble utgitt i 1979, men singelen kom ikke på markedet før i 1980. Human Nature (sang). "Human Nature" er en singel utgitt av Michael Jackson, og er den femte av sju singler fra musikkalbumet "Thriller" fra 1982. Sangen «Human Nature» er skrevet av Toto-medlem Steve Porcaro, med tekst laget av John Bettis. Sangen nådde nummer sju på Billboard Hot 100, men var ikke en stor internasjonal hit som de andre tidligere utgitte singlene, derfor ble den ikke utgitt utenfor USA. Følgende er tatt fra spesialutgaven av Thriller, hvor Quincy Jones snakker i albumets ekstraspor: «Human Nature hadde ikke vært med i Thriller hvis det ikke hadde vært for glemsomheten.» Da Jackson og Quincy Jones produserte Thriller i 1982 hadde de planer om å spille inn sangen «Carousel» på albumet da det var plass til en sang til, men Jones ombestemte seg, og ville ta vekk «Carousel» fra albumet. Under denne tiden sendte Toto Jones to demoer som de tenkte kunne være interessante for Michael. De to første sangene på demoen imponerte ikke Jones. Etter disse to prøvene glemte Jones å skru av demoen. Det er i dette øyeblikket Jones beskriver det slik i spesialutgaven av Thriller: «...og plutselig ble det stille, og så hørte jeg; «why? Why?... da da da da da da da da... why? Why?».» Mens han snakket om det nevnte Jones at han får gåsehud bare av å snakke om det. Det var mens han hørte til denne demoen, som var skrevet av Steve Porcaro, at Jones bestemte seg for å bytte ut «Carousel» med «Human Nature». Deretter kontaktet Jones John Bettis som skrev teksten. P.Y.T. (Pretty Young Thing). "P.Y.T. (Pretty Young Thing)" er en hit singel fra Michael Jackson's 1982 hit album Thriller. Singelen nådde 10. plass på Billboard Hot 100-listen i USA. Sangen var egentlig skrevet av Jackson and Greg Phillinganes og var en mid-tempo R&B jam. Quincy Jones ville at den skulle være mer "upbeat", så han omskrev den og det var Jones' versjon som kom på albumet. Jacksons originale versjon av "P.Y.T." kan også høres på disc 2 av '. I Thriller 25, er demoen mixet og kalt "P.Y.T. 2008" med will.i.am Petter Skarheim. Petter Skarheim (født 12. juni 1962) er ambassaderåd i den norske delegasjonen til OECD. Han tiltro 1. september 2011, og har permisjon fra stillingen som direktør i Utdanningsdirektoratet fram til september 2013. Dag Thomas Gisholt fungerer som direktør i Utdanningsdirektoratet. Alexander Walke. Alexander Walke (født 6. juni 1983 i Oranienburg, Brandenburg) er en tysk profesjonell fotballspiller (målvakt), som for øyeblikket spiller for SC Freiburg. I 2005 gikk Walke fra Werder Bremen, hvor han hadde spilt i seks år, til Baden-Württemberg. Fjorten år gammel, startet han karrieren hos Energie Cottbus. I 2003 under U20-VM, testet han positivt på tetrahydrocannabinol. Sleben. Sleben var tidligere et ladested som omfattet kystlinjen fra Asker ved grensen til Røyken og til Bærum ved grensen til Oslo med øyene utenfor. Navnet skriver seg fra tiden da det vinterstid gikk en transportvei med hest og slede fra Asker til Christiania over fjordisen. «Enden» av "Slepa" ble kalt "Sleben", senere Slependen. Erick Walder. Erick Walder (født 5. november 1971 i Mobile, Alabama) er en tidligere amerikansk lengdehopper. Han har en personlig rekord på 8.74 meter, oppnådd i april 1994 i El Paso. På college, konkurrerte han for University of Arkansas, hvor han tok ti NCAA lengdehopp- og tresteg titler. Han har fortsatt skolerekorden med 8.74 meter. I 2004 ble Walder utestengt i to år for bruk av amfetamin og metamfetamin. Petersevangeliet. Petersevangeliet er et apokryft evangelie-fragment som forteller om Jesu død og oppstandelse. Teksten ble funnet i 1887 som en gravamulett ved et kloster i Akhmim i det nordlige Egypt. Manuskriptet var fra 800-tallet, men tekstsammenfall med fragmenter av "Oxyrhynchus papyri" fra 200-tallet viser at teksten minst er fra 200-tallet. Skriftet var kjent fra før, ettersom Eusebius av Cæsarea henviser til det. Deler av innholdet tyder på at forfatteren tolker Jesu død i lys av det gamle testamente, med mer ordrette sitat fra Salmenes bok enn i de synoptiske evangelier. Skriftet inneholder også skildringer av Jesu opptreden i dødsriket. Det er uenighet om hvorvidt Petersevangeliet bygger på de kanoniske evangelienes fremstilling, eller om det knytter seg til en eldre, muntlig tradisjon av begivenheter rundt Jesu død. For eksempel fortelles det at en stor folkemengde kom fra Jerusalem for å se Jesu grav. En oversettelse av Einar Thomassen ble utgitt i samlingen "Apokryfe evangelier" i serien Verdens Hellige Skrifter i 2001. Holisme. Holisme (fra gresk ὅλος "holos", "hel, fullstendig") er en filosofisk eller vitenskapsteoretisk retning der hovedessensen kan oppsummeres slik: «"Helheten er mer enn summen av dens deler".». Tanken er at egenskapene til et gitt system (biologisk, kjemisk, sosialt, økonomisk, mentalt, lingvistisk, osv) ikke kan forklares eller bestemmes ut fra de enkelte komponentene alene. I stedet er det systemet som helhet som er av avgjørende betydning for hvordan de enkelte delene oppfører seg. Reduksjonisme er ofte sett på som det motsatte av holisme. Reduksjonisme i vitenskapsteori innebærer at et komplekst system kan forklares ved reduksjon til dets elementære bestanddeler. På den annen side kan holisme og reduksjonisme bli sett på som komplementære synspunkter på den måten at begge trenges for å gi en grundig beskrivelse av et gitt system. Den holistiske tradisjon. Holisme ble først fremmet av Parmenides på 500-tallet f.Kr innenfor aksetidens idéutvikling. I nyere tid har begrepet «et holistisk menneskesyn» oppstått i forbindelse med sunnhet. Men holisme opptrer i mange sammenhenger, kanskje særlig innenfor økologi og i form av økosofi som hos den norske tenkeren Arne Næss. Holisme kan også betegne et livssyn. Slavoj Žižek. Slavoj Žižek (født 21. mars 1949) er en slovensk sosiolog, filosof og kulturkritiker. Han er født i Ljubljana, Slovenia (i det daværende Jugoslavia). Žižek er dr.phil. i filosofi fra Universitetet i Ljubljana, og han har studert psykoanalyse ved Universitetet i Paris (VIII) hos Jacques-Alain Miller og François Regnault. I 1990 stilte han som kandidat til republikken Slovenias president for det liberaldemokratiske parti. Bjørn Jacobsen (bassist). Bjørn Jacobsen (født 3. mars 1939 i Oslo) er en norsk jazzmusiker (bass), kjent fra flere besetninger og noen innspillinger. Han startet ung (1955), var med i Ditlef Eckhoff/Eilert Stang Lund kvintett (1958) og vant NM i Jazz (1959) med egen septett, samt spilte med Bengt Hallberg ved hans første Norgesbesøk (1959). Senere ble han med i Big Chief Jazzband (1962), var profesjonell i Kjell Karlsens Orkester i lengre tid med turneer internasjonalt. Han har vært teatermusiker ved Oslo Nye Teater og bidratt mye som studiemusiker blant annet for Frode Thingnæs og Paul Weeden. Anus (språk). Anus er et språk brukt i den indonesiske provinsen Papua Barat vest på Ny-Guinea. Per 2005 var det ca. 70 brukere av språket, alle medlemmer av en stamme på ei lita øy i Sarmi-Jayapura-bukta. Chance Thomas. Chance Thomas er en komponist og produsent av musikk for videospill. Han har blant annet jobbet på ', ', ' og '. Thomas har vunnet blant annet Oscar og flere GANG-priser for musikken sin. Games for Windows. Games for Windows er en spillplattform og markedsføringskampanje av Microsoft som begynte i 2005 og ble fornyet i 2006. Spill for plattformen må overholde visse spesifikasjoner likt spill som utvikles for konsoller. Kampanjens mål er å gjøre spilling på Windows like enkelt som på spillkonsoller. Kampanjen har vært promotert på kongresser og i andre fora siden 2005. Nettside. Games for Windows' nettside tilbyr informasjon og lenker til Microsoft-produkter så vel som lenker til videospill, maskinvare, spilltips, nye spillutgivelser, bestselgere og generell spillinformasjon vedrørende Windows-spill og programvare. Nettsiden har også en "Windows Game Advisor" som har lenker til spill og funksjoner som lar besøkende finne spill som passer deres smak. Spillpakning. Spill utgitt på plattformen har en fremstående Games for Windows-logo øverst på fremsiden av omslaget. I desember 2006 sa Microsoft til IGN at logoen vil være på en stripe på alle PC-spillbokser som er en del av kampanjen. De sa også at de har økt salget av spillene i butikker som gir dem større fokus og at de planlegger å øke markedsføringen. Plattformspesifikasjoner. Selv om det ikke er et krav, kan noen spill spilles under installasjonen. Denne funksjonen er kjent som Tray and Play. Roberto Donadoni. Roberto Donadoni (født 9. september 1963 i Cisano Bergamasco) er en italiensk fotballtrener og tidligere spiller. Han spilte på midtbanen til storklubben AC Milan, og var en av pionerene i Major League Soccer, der han spilte to sesonger for NJ MetroStars. Han har vært landslagssjef for, og er i dag trener for Napoli. Som spiller. Donadoni started karrieren hos Atalanta BC i 1982. Han gikk til Milan i 1986, der han vanligvis spilte på høyre side av midtbanen. Han var blant annet med på å vinne fem Serie A-titler og tre serievinnercuper. Han spilte for Italias landslag under VM 1990 og 1994, der Italia kom på henholdsvis tredje og andre plass. Han var så uheldig å bomme under straffesparkkonkurransen i semifinalen mot under VM 1990. Han spilte to sesonger i MetroStars, før han i 1997 gikk tilbake til AC Milan, der han var med på å ta nok en Serie A-tittel, hans sjette. Han la opp som spiller etter en kort periode hos klubben Al-Ittihad i Saudi-Arabia. Donadoni scoret 21 mål for Milan og seks for MetroStars, i tillegg til fem landslagsmål i løpet av 63 kamper. Manager. Etter at han la opp som spiller, trente han de italienske klubbene Lecco (2001–02), Livorno (2002–03) og Genoa (2003–04). I 2005 returnerte han til Livorno. Etter å ha ledet dem til en overraskende niendeplass, og mens klubben lå på sjetteplass halvveis i 2005/06-sesongen, sa han opp etter å ha blitt kritisert av klubbens formann, Aldo Spinelli. I juli 2006, etter Marcello Lippis oppsigelse etter at Italia vant VM 2006, ble Donadoni utpekt som ny landslagssjef. Hans første oppgave ble å lede de ferske verdensmestrene gjennom kvalifiseringen til EM 2008. EM 2008. 9. juni 2008 opplevde Donadoni Italias største landslagstap på over 25 år da de tapte 0-3 for i lagets åpningskamp. De spilte deretter uavgjort mot Romania, før de sikret seg avansement til kvartfinalen ved å slå 2-0. Italia gikk senere ut mot Spania på straffer etter 0-0 til ordinær tid, og Donadoni fikk sparken som følge av den manglende suksessen. Marcello Lippi overtok jobben som ny landslagssjef. Napoli. Den 10. mars 2009 ble Donadoni ansatt som ny trener i Napoli, etter at Edoardo Reja fikk sparken fra klubben. Peters apokalypse. Peters apokalypse er et apokryft verk som kanskje er skrevet omkring år 100. I verket kan man lese om forskjellige straffer som venter forskjellige syndere etter døden. Klemens av Alexandria skrev om verket og hevdet at det var av guddommelig opprinnelse. Den gnostiske Peters apokalypse. Den gnostiske Peters apokalypse er et verk som inngår i funnet av Nag Hammadi-skriftene. Den bevarte teksten er på koptisk, men verket ble sannsynligvis opprinnelig skrevet på gresk. Verket synes å støtte tanken om at Jesus ikke døde på ordentlig, og er muligens et eksempel på doketisme. Nordfrisisk. Nordfrisisk er et minoritetsspråk i Tyskland som brukes av cirka ti tusen personer i Nord-Friesland. Dialektene av Nordfrisisk kan man dele opp i de på fastlandet og de på øyene. Det finnes ingen variasjon som er standard selv om noen har foreslått fastlandsdialekten Mooring. Språket er en del av den større vestgermanske språkgruppen frisiske språk. Nordfrisisk er et utrydningstruet språk ettersom det finnes få steder der barn får opplæring i det. Unntakene er noen få landsbyer på øyene Föhr og Amrum og Risum-området. Alle som taler nordfrisisk er minst tospråklige (nordfrisisk og standardtysk). Mange er også trespråklige (nordfrisisk, standardtysk og nedertysk), og spesielt ved den danske grensen forekom det firspråklighet (nordfrisisk, standardtysk, nedertysk og sønderjysk). I det nåværende Danmark har det aldri funnets noen frisisktalende befolkning. Eksempler. Setningen som blir brukt til å vise de forskjellige dialektene er «Skinn, gamle måne, skinn, ropte Häwelmann, men hverken månen eller stjernene var noe sted å finne; de hadde allerede gått til sengs». (Fra: Theodor Storm: Der kleine Häwelmann.) Dialekter på øyene. Söl'ring (dialekt på Sylt) Fering-Öömrang (dialekt på Föhr og Amrum) Dialekter på fastlandet. Halligen frisisk (selv om denne dialekten blir talt på Halligenøyene blir den satt i gruppe med fastlandsdialektene) Morten Hagevik. Morten Hagevik (født 1965) er en norsk musiker, musikkpedagog, informasjonssjef og kulturbyråkrat. Han er oppvokst i Glomfjord i Nordland og har bodd 25 år i Oslo. Hagevik har siden 2007 bodd i Sandefjord. Han har hovedfag i musikkpedagogikk fra Norges musikkhøgskole. Hagevik har tidligere vært generalsekretær i Musikk og Ungdom Norge og var frem til 2008 daglig leder i Norsk musikkråd. Han var dessuten leder for Nasjonal utviklingsgruppe for kulturbygg. Hagevik underviste i ti år på Bårdar Akademiet i Oslo i blant annet interpretasjon og teatermusikkanalyse. Han tiltrådte i september 2008 som leder for Kulturhuset Bølgen i Larvik og gikk av 1. november 2009. Han arbeidet i reklamebyrået Allegro i 2009/2010 og har vært markedsansvarlig i Det Norske Kammerorkester og siden april 2010. Morten Hagevik starter som generalsekretær i Norsk teaterråd i april 2012. Hagevik er en allsidig musiker som trakterer klarinett, piano, gitar og trekkspill. Han har vært medredaktør på en rekke utgivelser om musikkbransjekunnskap og konsertarrangering. I de seneste årene har Hagevik arbedet med fokus på samarbeid mellom kulturliv og næringsliv. Han bor sammen med samboer og samboerens to sønner. Lokomotivet Thomas og vennene hans. "Lokomotivet Thomas og vennene hans" er en animert TV-serie for barn produsert siden 1984. Det er også laget en helaftens spillefilm produsert i 2000 samt en rekke spesialepisoder og spin-off-episoder, bl.a. episoder med Jack og teamet i hovedrollen, hvor lokomotivene ofte blir sett. Serien lages av ITE Entertainment etter manus av Britt Allcroft, basert på bøker av sognepresten Wilbert Awdry. Hovedpersonene er antropomorfe lokomotiv, annet jernbanemateriell og andre kjøretøy; alle er utstyrt med menneskelige egenskaper. Siden 2008 har figurene mer bevegelse via dataanimasjon og fra 2009 har figurene fått egne stemmer foruten fortelleren. I den opprinnelige engelske versjonen hadde det tidligere The Beatles-medlemmet Ringo Starr fortellerstemmen i sesongene 1 og 2 (1984–1986), fra sesong 3 (1991–92) og utover har Michael Angelis fortellerstemmen. Her i Norge har vi hatt Trine Lossius Borg (sesong 1-2), Gro Solemdal (sesong 3-5), Terje Strømdahl (sesong 6) og Kalle Øby (sesong 8 og oppover). Liste over episoder. Aldri vist på norsk TV, episodene er oversatt fra svensk og engelsk. Episode 19 og 20 er direkte oversatt fra engelsk. Disse episodene ble aldri vist på norsk tv, kun på DVD. Disse episodene er direkte oversatt fra engelsk. De tre siste episodene er direkte oversatt fra engelsk. Disse episodene er direkte oversatt fra engelsk. Eiðis kommuna. Eiðis kommuna er en kommune på Færøyene. Kommunen omfatter stedene Eiði, Ljósá og Svínáir, nordvest på Eysturoy. Kommunen ble utskilt fra Eysturoyar prestagjalds kommuna i 1894, og Sunda kommuna ble utskilt fra Eiðis kommuna i 1944. 1. januar 2010 hadde Eiðis kommuna 666 innbyggere, mot 621 i 1985. De viktigste næringsveiene i kommunen er fiske og havbruk. Politikk. Forrige kommunestyrevalg ble avviklet 11. november 2008. Listene C, D og E stilte ikke, og gjorde at spesielt liste B fikk stor fremgang. Rólant Poulsen (B) og Anfinnur Kruse (B) ble valgt til henholdsvis borgermester og viseborgermester. De satt også i kommunestyret i forrige periode, da fra henholdsvis liste D og E. Mafalda av Savoia. Mafalda Maria Elisabetta Anna Romana av Savoia (født 2. november 1902 i Roma, død 27. august 1944) var andre datter av kong Victor Emmanuel III av Italia. Hun var en eldre søster av Umberto II av Italia. Hun døde i konsentrasjonsleiren Buchenwald. Prinsessen var gift med prins Philipp av Hessen-Kassel. Prins Phillip fikk særbehandling av Herman Göring på et tidlig tidspunkt i 1930-årene, og fikk en høy stilling i NSDAP. Han ble stilt for retten etter krigen, men slapp fri etter et par års internering. Under andre verdenskrig hadde han falt i unåde hos Adolf Hitler og blitt fengslet i 1943. Tidlig i september 1943 reiste prinsesse Mafalda til Bulgaria for å delta i begravelsen til sin svoger Boris III. Mens hn var i Bulgaria ble hun informert om den italienske våpenhvilen med de allierte, at hennes ektemann var satt i husarrest i Bayern, mens hennes bare var i trygghet i Vatikanet. Gestapo sendte ut arrestordre og 23. september ble hun oppringt av hauptsturmführerKarl Hass ved den tyske overkommandoen som fortalte at han hadde en viktig beskjed fra hennes mann. Da hun ankom den tyske ambassaden ble hun arrestert, under påskudd at hun hadde motarbeidet tyske interesser, men det ble antatt at det var primært for å sikre seg henne som gissel overfor hennes far, den italienske kongen, for å forhindre at han skule motarbeide tyske interesser. Hun ble overført til München for forhør og deretter plassert i Buchenwald konsentrasjonsleir, hvor hun døde som følge av et bombeangrep mot et ammunisjonsfabrikk innenfor leirområdet. Hennes familie ble ikke underrettet om dødsfall før etter det tyske sammenbruddet i krigen, men rykter om dette hadde svirret siden slutten av 1944. I 1997 ble hun av den italienske regjeringen æret med et portrett på et frimerke. Innkjøpsordningene for litteratur. Innkjøpsordningene for litteratur, ofte omtalt som innkjøpsordninga, er en norsk, statlig, økonomisk støtteordning for norske bokutgivelser. Ordninga blir administrert av Norsk kulturråd som kjøper inn 1000 eksemplarer av de fleste nye, norske skjønnlitterære bøkene for voksne, og 1550 av tilsvarende bøker for barn, og fordeler disse på bibliotekene i landet. Systemet ble etablert i 1965 og omfatter i 2012 også ordninger for innkjøp av et mindre antall oversatte bøker for barn og voksne, faglitterære bøker for både voksne og barn, tegneserier for voksne, barn og unge, samt en egen innkjøpsordning for kulturtidsskrift. Kulturrådet forvalter også andre tilskuddsordninger for norsk litteratur i ulike sjangre (bildebøker, tegneserier, norske klassikere og nynorsk litteratur som ikke faller inn under de automatiske ordningene), i tillegg til tilskuddsordninger for formidlingstiltak, bl.a. en egen ordning for støtte til litteraturfestivaler. Bakgrunn og omfang. Den første ordningen omfattet "nyskrevet norsk skjønnlitteratur", og denne ordningen videreføres fortsatt. Ordningen er automatisk, og omfatter prosa, drama, lyrikk, gjendiktninger av lyrikk, og noen gjendiktninger av dramatikk, særlig i bundet form. Ordningen har tidligere også omfattet et utvalg essaystikk. Hensikten med ordningen var å styrke og bevare norsk skriftkultur, norsk litteratur og en tilstrekkelig rekruttering av norske forfattere. Sett i forhold til disse målene er det en allmenn oppfatning at ordningen har fungert etter hensikten. Ordningen innebærer at 1000 eksemplarer av hver bok kjøpes inn av staten, og fordeles til norske folkebibliotek og noen få andre bibliotek, blant annet ved høyere læresteder i utlandet med norskstudier. Ordningen er seinere blitt utvidet med Prosedyrer. Innkjøpsordningen er en avtale mellom Den norske Forleggerforening, Norsk Forleggersamband, Den norske Forfatterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Norsk kulturråd. I alle ordningene er det lagt inn som et premiss at forfatterne skal få en forhøyet royalty for de bøkene som blir kjøpt inn under ordningene. Noen av ordningene er "automatiske". Det vil si at forlag som er medlemmer av en av de to forleggerforeningene automatisk kan regne med at deres bøker blir kjøpt inn. Bøkene blir i ettertid vurdert av et vurderingsutvalg, med representanter for avtalepartene og bibliotekene. Dersom utvalget finner ut at boka ikke har tilfredsstillende litterær kvalitet vil boka bli "nullet", det vil si at forlaget ikke får betalt for boken. Ikkeorganiserte forlag kan melde opp bøker til disse ordningene, og eventuelt få bøkene innkjøpt etter en utvalgsbehandling. Andre av ordningene er "selektive". Det vil si at det finnes et begrenset budsjett, antydningsvis angitt som et antall bøker. Alle forlag må melde opp bøker til ordningen på like vilkår. Bøkene vurderes av et oppnevnt vurderingsutvalg. Distribusjonen av bøkene utføres, etter anbud, av Biblioteksentralen. Lignende ordninger. Norsk kulturråd forvalter også en lignende, selektiv støtteordning for musikk, Innkjøpsordningen for fonogram. I "Stortingsmelding nr 14 (2007–08)" om dataspill foreslår regjeringen å innføre en lignende innkjøpsordning som støtte til dataspillproduksjon. Kirby's Dream Land. Kirby's Dream Land er et videospill utviklet av HAL Labratory og utgitt av Nintendo til Game Boy. Spillet ble utgitt i 1992 og var Kirbys første spill. Kirby's Adventure, Kirby's Dream Land 2 og Kirby's Dream Land 3. Handling. King DeDeDe har stjålet all maten til innbyggerne i Dream Land. Nå må Kirby reise gjennom fem nivåer så han til slutt tar tilbake maten og redder Dream Land fra DeDeDe. Francis Arthur Bather. Francis Arthur Bather (født 17. februar 1863, død 20. mars 1934) var en britisk paleontolog. Han sluttet seg til Department of Geology ved Natural History Museum i 1887. Kan ble kurator etter Arthur Smith Woodward i 1924, og trakk seg tilbake i 1928. Bather fikk "Lyell Medal" fra Geological Society, hvor han også var president. Han var æresmedlem av Royal Geological Society of Cornwall, og ble valgt inn i Royal Society in 1909. Claudio Gentile. Claudio Gentile (født 27. september 1953) er en tidligere italiensk fotballspiller. Han regnes som en av fotballhistoriens mest taklingssterke forsvarer, og var med på å vinne VM 1982 for Italia, samt en viktig faktor bak Juventus' mangeårige suksess. Gentile skrev under for Juventus i 1973. Han tilbrakte over ett år i Torino, og var med på å vinne to europacupturneringer, seks seriemesterskap og to italienske cupmesterskap. I løpet av denne perioden spilte han også 71 landskamper for Italia. I 1984 gikk han til Fiorentina, der han tilbrakte ytterligere tre år i Serie A, før han la opp i 1988 etter en siste sesong i Serie B-klubben Piacenza. McMurdo Station. McMurdo Station sett fra luften. McMurdo Station er en amerikansk forskningsbase på sydspissen av Rossøya ved McMurdo-sundet i Antarktis. Den ligger i Ross Dependency som er biland til New Zealand. Stasjonen drives av USA gjennom United States Antarctic Program og ble etablert i 1956. Stasjonen ligger på den sydligst tilgjengelige stedet for skip i Antarktis med bart fjell. Like i nærheten av basen ligger hytten som Robert Falcon Scott satte opp i forbindelse med Discovery-ekspedisjonen i 1902. Historie. McMurdo ble senter for forskning og transport under det internasjonale geofysiske år et globalt samarbeidsprogram med 66 deltakende nasjoner som varte fra 1. juli 1957 til 31. desember 1958. Den 3. mars 1962 ble et kjernekraftverk startet opp på basen. Kraftverket PM-3A var bygget opp av moduler som ikke veide mer enn i overkant av 13 500 kilo hver, i tillegg til at størrelsen var slik at de kunne fraktes med Lockheed LC-130 (en ombygd variant av Lockheed Martin C-130 Hercules) fra den nærliggende flystripen på Williams Field. Strømmen som kraftverket produserte sparte store mengder diesel som ellers ville blitt brukt til å genere strøm. Kjernekraftverket ble demontert i 1972 og etter dette har dieselaggregater skaffet basen nødvendig strøm, blant annet til destillering av drikkevann. En plakett til minne om det første kjernekraftverket i Antarktis ble i 2010 oppført på lista over historiske steder og kulturminner i Antarktis. Basen i dag. "Ivan" the Terra Bus transporterer personell til og fra basen Losing av forsyninger sommeren 2007. Hytten i forgrunnen ble satt opp av Robert Falcon Scott i 1902. McMurdo er det største samfunnet i Antarktis, og basen inneholder over 100 bygninger med plass til 1 258 personer. Alt personell og utstyr som skal til Amundsen-Scott-basen på Sydpolen går igjennom McMurdo. Stasjonen er en moderne forskningsstasjon med havn, tre flystriper (hvorav to er sesongavhengige), en heliport, basen har også den eneste minibanken på kontinentet. Hoveddelen av arbeidet som gjøres på stasjonen er forskningsrelatert, men flesteparten av av beboerne er ikke forskere, men personell med støttefunksjoner innen blant annet logistikk, IT og vedlikehold. Årlig blir 42 millioner liter drivstoff og fem millioner kilo med forsyninger og utstyr levert basen med båt. Lasten inkluderer post, bygningsmaterialer, lastebiler, traktorer, mat og vitenskapelig utstyr. Isbrytere fra United States Coast Guard bryter en kanal gjennom den islagte McMurdo-sundet slik at forsyningsskipene kan nå Winter Quarters Bay for lossing. I tillegg flys det inn noe forsyninger og ikke minst personell til Williams Field. Ulike frukt og grønnsaker blir dyrket på basen i et drivhus ved hjelp av hydroponi. McMurdo Station ligger omtrent tre kilometer fra Scott Base, en newzealandsk forskningsstasjon. Hele området ligger i Ross Dependency som New Zealand hevder rett til, selv om denne retten ikke anerkjennes av de fleste land. De senere år har det vært en del kritikk mot basen på grunn av ulike byggeprosjekt, særlig i tilknytning til Sydpolsveien fra basen til Sydpolen. Magnavox Odyssey. Magnavox Odyssey er verdens første videospillkonsoll. Den ble først demonstrert den 24. mai 1972, og ble gitt ut i august samme år, tre år før Atari gav ut "Pong". Odyssey ble designet av Ralph Baer, som begynte arbeidet i 1966 og hadde en fungerende prototype i 1968. Denne prototypen, kjent som "Brown Box", befinner seg for tiden på Smithsonian Institutions National Museum of American History i Washington, D.C. Design. Mens noen samlere ser på Oddyssey som en analog konsoll fremfor digital (på grunn av analoge kontroller og komponenter), er signalene mellom komponentene binære. Konsollen må derfor regnes som digital. Spillene og selve logikken er implementert i DTL, den gang et vanlig designkomponent for digital informasjon som brukte transistorer og dioder. Systemet kjørte på batterier. Oddysey hadde ikke støtte for lyd, det ble lansert med Pong som kom flere år senere på Magnavox dedikerte Pong-konsoll. Ralph Baer forslo i 1973 at det skulle lanseres en oppgradering til Magnavoxen som gjorde lyd mulig, men idéen ble avslått. Odyssey bruker en type kretskort som settes inn på samme måte som en kassett; de har ingen komponenter men en serie mindre nåler på kortets tilkobling. Disse jobber sammen for å skape den ønskede skjermen og logikken i spillet. Systemet ble solgt med gjennomsiktige plastikkark man kunne legge over TV-en for å simulere fargegrafikk, men det ble kun laget i to størrelser. Noen av disse kunne til og med brukes på de samme kassettene, men med forskjellige spilleregler. Den ble også solgt med en terning, poker chips og poenglister som skulle hjelpe en å følge med på stillingen, som et vanlig brettspill. Ralph Baer foreslo konseptet "aktive kassetter", med ekstra elektroniske komponenter som kunne la spill ha lydeffekter, forskjellig hastighet på ballen osv. Uheldigvis ble denne ideen forkastet etter å ikke ha fanget interesse. Når man ser tilbake, kan man si at alle ROM-baserte kassettutgivere ville vært nødt til å betale Sanders Associates, om Baer hadde tatt patent på hans "aktive kassetter". Tilbehør. Odyssey ble designet for å tilby støtte for tilbehør, blant annet den første kommersielle lyspistolen, Shooting Gallery. Denne ser lys på TV-skjermen, men å peke den på en lyspære i nærheten vil også registrere som et "treff". Baer designet også et golfspill, som brukte en golfball på toppen av joysticken som spilleren skulle treffe med en putter. Selve ideen vekket Magnavox sin interesse, og en prototype ble utviklet for testing. Den skulle gis ut på lik linje med den elektroniske riflen, men endte opp med å aldri bli utgitt. Nylig kopierte Baer sine aktive kassetter og golfspill. Disse bkan bli sett i Museum of the Moving Image ii New York. Historie. Odyssey ble gitt ut i august 1972. Konsollens salgstall ble sterkt skadet av at Magnavox ikke reklamerte nok for den. Et par uker senere ble mange forbrukere ledet til å tro at spillkonsollen kun fungerte på Magnavox sine fjernsyn. For nettopp den grunnen hadde de fleste senere "Pong"-spill en forklaring på boksen hvor det stod at den fungerte på alle fjernsyn, både svart/hvit og fargeskjermer. Magnavox vant en sak mot Nolan Bushnell for brudd på patentloven, ie Bushnells design for "Pong", da det lignet for mye på tennisspillet på Odyssey. Over det neste tiåret saksøkte Magnavox flere store selskaper, som Coleco, Mattel, Seeburg, Activision, og enten vant eller kom til enighet i hvert søksmål. I 1985 saksøkte Nintendo Magnavox, og prøvde å ugyldiggjøre Baers patent ved å si at det første videospillet var William Higinbothams "Tennis For Two, laget i 1958. Retten fastslo at dette spillet ikke brukte videosignaler, og derfor ikke kunne regnes som et videospill. Dette resulterte i at Nintendo tapte søksmålet, og måtte fortsette å betale Sanders Associates. Baer gikk videre med å oppfinne det klassiske elektroniske spillet "Simon" for Mattel i 1978. Senere gav Magnavox ut flere mindre "Pong"-lignende konsoller basert under Odyssey-navnet (som ikke brukte kassetter eller spillkort), og gav en gang en virkelig programmerbar, kassettbasert konsoll, Odyssey², i 1978. Kate Mosse. Kate Mosse (født 20. oktober 1961 i West Sussex) er en britisk forfatter. Hun har sin utdannelse fra Chichester High School og New College, Oxford. Mosse debuterte med romanen "Eskimo Kissing" i 1996 om en ung adoptert kvinne som søker sin bakgrunn. Den ble etterfulgt av thrilleren "Crusifix Lane" i 1998. Hun fikk et internasjonalt gjennombrudd med romanen "Labyrinten" ("Labyrinth") i 2005. Det er en eventyrfortelling med handling både fra middelalderen og nåtiden. I oktober 2007 ble romanen "Sepulchre" utgitt. Romanen, spøkelsesthrilleren "Gravkammer", ble lansert i Norge i juni 2008. Hun er også virksom som programleder på fjernsyn i "Readers' and Writers' Roadshow" på BBC Four. Komoriske franc. Komoriske franc (fransk: "franc comorien", arabisk: فرنك قمري) er valutaen på Komorene. Den er inndelt i 100 centimes, men centimes er ikke lenger i bruk. Francen er låst til euroen, slik at 1 euro = 491,96775 francs. Askim Kulturhus. Askim Kulturhus ligger midt i Askim sentrum i samme bygg som Østfoldbadet. Det er et nytt kulturhus som tiltrekker seg mange kjente norske artister. Askim kulturhus er bygget i lokalene til den gamle kinoen i Askim. Det nye kulturhuset sto ferdig i 2002. Kai Hundertmarck. Kai Hundertmarck (født 25. april 1969 i Kelsterbach, Tyskland) er en tidligere tysk landeveissyklist. Sin første seier tok han som gutt i 1978, og etter gode resultater som amatør ble han proff i Histor-Sigma i 1991. Han byttet hyppig lag frem til han kom til Telekom i 1995, hvor han ble han resten av sin karriere. Som rytter var han ofte en viktig hjelperytter og deltok i 11 Grand Tours. Hundertmarcks kanskje største seier kom i endagsrittet Rund um den Henninger-Turm i år 2000. Han og 12 andre ryttere, inkludert lagkameraten Jens Heppner, gikk i brudd tidlig på dagen. Da det var ca 60 km igjen var tetgruppen redusert til tre mann: Hundertmarck, Heppner og Matteo Tosatto. Til tross for at de kjørte feil mot slutten av rittet klarte de å holde konkurrentene bak seg, og ved femkilometersmerket rykket Hundertmarck. Tosatto klarte ikke svare og Hundertmarck vant med 18 sekunders margin. Noe som gjorde seieren ekstra spesiell for Hundertmarck, var at rittet gikk i i Frankfurt am Main, som er like i nærheten av hans fødeby. Etter 2003-sesongen fikk ikke Hundertmarck tilbud om ny kontrakt med Telekom og han bestemte seg derfor for å legge opp. Hundertmarck var en av kun fem ryttere som var i Telekom i hele perioden 1995-2003. Etter at han la opp har han satset videre på en triathlonkarriere. I likhet med mange av Telekoms ryttere fra perioden midt på nittitallet, har det også vært dopingspekulasjoner rundt Hundertmarck. Før han skulle delta i Ironman Germany i 2007, måtte han avlegge en erklæring på at han aldri hadde dopet seg. Hundertmarck avga en erklæring som var noe annerledes enn den arrangørene hadde utformet, noe som gjorde at det ble stilt spørsmål ved om han hadde brukt dop. Som følge av dette ble Hundertmark utestengt fra konkurransen på livstid, og for å forsvare seg mot anklagene avga han også den opprinnelige erklæringen, selv om han ikke startet i konkurransen. Knut Åsdam. Knut Åsdam (født 28. august 1968 i Trondheim) er én av Norges mest internasjonalt profilerte yngre kunstnere. Han anvender film, video, fotografi, tekst, lyd og arkitektur i sine undersøkelser av grensene mellom subjektet og omgivelsene. Livet i dagens urbane samfunn er et tilbakevendende tema i Åsdams kunst. Hans eksperimentelle arbeider søker å avdekke byens underbevissthet og de underliggende strukturer som påvirker vår personlighet. Åsdam har for eksempel representert Norge på Venezia-biennalen i 1999 og blitt representert i Artforum, som betraktes som det viktigste internasjonale kunstmagasinet. Åsdam har stilt ut internasjonalt siden 1998, som for eksempel i New Yorks PS1, som er en avdeling av Museum of Modern Art (MoMa), Tate Britain, Kunsthalle Bern, Istanbul Biennial, Museum of Contemporary Art, Moderna museet i Stockholm samt Musee d'Art Moderne de la Ville de Paris. Høsten 2008 skal Åsdam lage filmen "Abyss" for Tate Modern. M29 Weasel. M29C Weasel med ustyr for arktisk bruk, U.S. Army Transportation Museum MC29C Weasel ved Holiday Inn i Omaha M29 Weasel er et beltekjøretøy fra andre verdenskrig. Den ble produsert av Studebaker, og var beregnet på bruk på snø. De første hadde 15 tommer brede belter, senere versjoner hadde 20 tommers belter (50 cm). I Norge ble Weaselen brukt i flere militære avdelinger. Vernepliktige soldater ble kjent med kjøretøyet og navnet, som etterhvert gikk inn i hverdagsspråket som navn på et hvilket som helst lett- eller upansret beltekjøretøy til generelle transportformål. Fagbladet. Fagbladet er medlemstidsskrift for medlemmene av fagforbundet Fagforbundet. Bladet er Norges største fagblad med et opplag på 320 000 eksemplarer. Tidsskriftet driver nettstedet www.fagbladet.no, er tilgjengelig på Facebook og fins på Twitter, @FagbladetNo. Fagbladet har per 13. juni 2008 seksten medarbeidere. Det ble stiftet da fagbladene "Arena" og "Basis" slo seg sammen i 2003. Ansvarlig redaktør er Kirsti Knudsen. Fagbladet blir redigert i tråd med Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten og er medlem av Den Norske Fagpresses Forening. Jermak Timofejevitsj. Jermak Timofejevitsj (russisk: Ерма́к Тимофе́евич) (født mellom 1532 og 1542 – død 5. eller 6. august 1585), var en kosakk-leder og utforsker av Sibir. Hans utforsking av Sibir markerte begynnelsen på Russlands ekspansjon mot denne regionen og dens kolonisasjon. («Timofejevitsj» er hans patronym, ikke etternavnet, så i referanser må han slås opp som «Jermak» eller «Jermak Timofejevitsj». Etternavnet hans, hvis han hadde et, er ukjent). I 1558 mottok Stroganov-familien sin første bevilling for kolonisering av «det rikholdige området langs elva Kama», og i 1574 også for landområder over Uralfjellene langs elvene Tura og Tobol. De fikk også tillatelse til å bygge flere fort langs elvene Ob og Irtysj. Rundt 1577 leide Stroganovene inn kosakk-lederen Jermak for å beskytte landområdene sine mot angrep fra den sibirske khanen Kutsjum. I 1579 eller 1581 begynte Jermak sin reise inn i dypet av Sibir. Etter noen få seire over khanens arme, slo Jermaks folk Kutsjums hovedstyrke ved Slaget ved Tsjuvasjneset, et tre dager langt slag (23. -25. oktober 1582) ved bredden av Irtysj. Restene av khanens armé trakk seg tilbake til steppene. 26. oktober erobret Jermak Qashliq, hovedstaden i Sibir-khanatet, 17 km fra byen Tobolsk). Kutsjum hadde fremdeles nok styrker til å kjempe imot, og angrep plutselig Jermak midt på natten den 6. august 1585, og drepte mesteparten av hans folk. Jermak ble såret og prøvde å svømme over elva Wagaj (Irtysj' sideelv), men druknet under vekten av sin egen ringbrynje. Restene av Jermaks styrker, under M. Mestsjerjaks kommando, trakk seg tilbake fra Qashliq. Jermaks utforsking av Sibir er gjengitt i de såkalte Sibir-krønikene. Hans liv og død har vært gjenstand for tallrike russiske sanger, bøker og malerier siden 1500-tallet. Se også. Jermak Jermak Innkjøpsordningen for musikk. Innkjøpsordningen for musikk er en statlig støtteordning for norske plateutgivelser, etablert i 1985. Formålet med ordningen er å «stimulere til et mangfoldig og kreativt produksjonsmiljø for fonogram med musikk av utøvere og komponister i Norge». Ordningen ble etablert etter mønster av innkjøpsordningene for litteratur. Ordningen administreres av Norsk kulturråd, og er en "selektiv" innkjøpsordning; om lag tyve prosent av de påmeldte platene blir innkjøpt. De innkjøpte blir spredt i 555 eksemplarer, til bibliotek, kulturskoler og lignende institusjoner. "Innkjøpsordningen byttet i 2009 navn fra "Innkjøpsordningen for fonogram" til "Innkjøpsordningen for musikk"." Qashliq. Qashliq, Isker eller Sibir (tatarisk: "Qaşlıq" eller "İskär") var en middelaldersk (1300- 1500-tallet) by ved elva Irtysj' høyre bredd (rundt 16 km sørøst for dagens Tobolsk). Den var hovedstad i Sibir-khanatet fra slutten av 1400-tallet. Perioden med mest utvikling var på første halvpart av 1500-tallet. I 1582 ble byen inntatt og ødelagt av kosakk-styrkene til ataman Jermak. Den ødelagte byen ble gjenerobret av tatarene i 1584, men ble permanent ødelagt i 1586. Den nærliggende byen Tobolsk ble grunnlagt i 1587. Ruinene av Qashliq blir vanligvis kalt "Kutsjums fort" av dagens russere. Komorones sentralbank. Komorones sentralbank (Banque Centrale des Comores – BCC) er sentralbanken på Komorene, en øystat i Indiahavet, øst for Afrika. Om sentralbanken. Statuttene til BCC erklærer at Styret skal ha 8 medlemmer, som skal velges av regjeringen, den franske sentralbanken (Banque de France) og den franske regjeringen. Stillingen som visedirektør skal innehas av en fransk embetsmann, som er ansvarlig for pengepolitikken. Siden 19. november 1999 har de hatt en fast valutakurs, der valutaen er bundet til Euro Overnight Index Average (EONIA), slik at en euro = 491,96775 FC. Dette har bidratt til å stabilisere rentedifferansen med euroen. Den komoriske francen er garantert av Frankrike. BCC har et pålagt reservekrav på 20% av sine forpliktelser. BCC har også ansvaret for overvåking av finansnæringen. De har hovedkontor i Moroni, og sentralbanksjefen er Mer Said Ahmed Said Ali. BCC styrer også renten til bankene, på grunn av mangel på konkurranse. Siden 1. mars 2004 kan bankene sette utlånsrenten sin til mellom 8% og 14%, mens innskuddsrenten skal være 3%. Sentralbanken styrer ikke bankenes utlånspolitikk lenger. Komorenes banksystem. Det komoriske banksystemet består av tre banker; Sentralbanken (BCC), Industri- og handelsbanken for Komorene (Banque pour l’Industrie et pour le Commerces -Comores – BIC-C) og Komorenes utviklingsbank (Banque de Développement des Comores – BDC). I tillegg har Société Nationale des Postes et des Services Financiers (SNPSF) og de to agentbankene SANDUK og MECK en viktig rolle på Komorene. Isabelle Aubret. Isabelle Aubret (født Thérèse Coquerelle 27. juli 1938 i Lille) er en fransk sanger. Aubret vant Eurovision Song Contest i 1962 hun representerte Frankrike med sangen «Un premier amour» («Den første kjærlighet»), med musikk komponert av Claude-Henri Vic og tekst av Roland Stephane Valade. I 1968 deltok hun nok en gang i konkurransen for Frankrike og endte som nummer tre med «La source» («Våren») med musikk av Daniel Faure og tekst av Henri Dijan og Guy Bonnet. Aubret var videre med i de franske nasjonale finalene flere andre år. Hennes første forsøk var i 1961 med sangen «Le gars de n'importe où». Hun ble nummer to dette året. Hun ble også nummer to i 1970 da hun sammen med Daniel Bératta sang «Olivier, Olivia». Hun gjorde det ikke fullt så bra da hun ble nummer seks av syv i den andre semifinalen i 1976 med «Je te connais déjà». Siste gang hun prøvde seg var i 1983, da hun sang den patriotiske «France, France» og ble nummer tre. Persön. Persön er et svensk tettsted i Luleå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 226 innbyggere. Brändön. Brändön er et svensk tettsted i Luleå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 233 innbyggere. Brändön ligger cirka 25 kilometer nord for Luleå. Jämtön. Jämtön er et svensk tettsted i Luleå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 236 innbyggere. Klöverträsk. Klöverträsk er et svensk tettsted i Luleå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 259 innbyggere. Karlsvik. Karlsvik er et svensk tettsted i Luleå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 270 innbyggere. Karlsvik er først og fremst kjent for sin campingplass, idrettsanlegget Arcushallen og jernverksruinene. Spor etter det nedlagte jernverket kan ses dels på selve ruinene, men også i spor etter en del mindre anlegg i skogene omkring tettstedet. Campingplassen, som tidligere var kommunal men nå er i privat eie, blir i sommerhalvåret for en stor del besøkt av norske turister. Strender og utendørsbad er også populære utfartsmål for Luleås befolkning. Arcushallen er et viktig anlegg for fotball og annen idrett i vinterhalvåret. Om sommeren fungerer den hovedsakelig som konferansesenter, messehall, festlokale og konserthall. I Karlsvik ligger også Norrbottens Järnvägsmuseum. Kallax. Kallax er et svensk tettsted i Luleå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 291 innbyggere. Ersnäs. Ersnäs er et svensk tettsted i Luleå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 299 innbyggere. Musikeren Ralph Lundsten er født i Ersnäs, og hans fødehjem er nå en populær restaurant, "Ralph Lundsten-gården".. I Ersnäs dyrkes det mye poteter. Bälinge (Norrbotten). Bälinge er et svensk tettsted i Luleå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 317 innbyggere. Bensbyn. Bensbyn er et svensk tettsted i Luleå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 434 innbyggere. Bensbyn ligger cirka ti kilometer nord for Luleå. Måttsund. Måttsund er et svensk tettsted i Luleå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 587 innbyggere. Rutvik. Rutvik er et svensk tettsted i Luleå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 759 innbyggere. Alvik (Norrbotten). Alvik er et tettsted i Luleå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 771 innbyggere. Alvik ligger sentralt plassert i det som kalles «firkanten», det vil si området innenfor byene Luleå, Piteå, Älvsbyn og Boden. Alvik består av to bygder, Alvik og Långnäs, som etter hvert er bygd sammen. I dag går ofte begge bygdene under navnet Alvik. Alvik og Långnäs lgger i den sørlige delen av Luleå kommune, og der finnes det levninger som styrker teorien om at bygdene oppstod under middelalderen. I historisk tid har befolkningen forsørget seg ved jordbruk og husdyrhold, helt frem til 1900-tallet. Alviks IK har en stor barne- og ungdomsavdeling innen fotball, og har også hatt et seniorlag i Damallsvenskan. På "Alvikskolan", som ble bygd i 1993, går det ca. 120 elever fra 1. til 6. klasse. Etter 6. klasse flyttes elevene til "Bergskolan" på Bergnäset i Luleå. Alvik er en barnerik by og de fleste husholdningene består av enten pensjonister eller småbarnsfamilier. Antnäs. Antnäs er et svensk tettsted i Luleå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 845 innbyggere. Antnäs ligger cirka 20 kilometer sør for Luleå. Orlando di Lasso. Orlando di Lasso også kjent som Orlandus Lassus, Orlande di Lassus, Roland de Lassus eller Roland Delattre (født 1530 i Mons i Hainaut i De burgundiske Nederlandene, død 14. juni 1594 i München) var blant musikkhistoriens aller mest allsidige komponister. Han skrev for det meste messer, madrigaler og motetter. Fra 1556 til sin død var han ansatt ved hoffet i München, fra 1563 som kapellmester. For ettertiden er han særlig kjent som hovedrepresentanten for den Den fransk-flamske skolens modne polyfone stil, og sammen med Palestrina og Victoria var han en av de mest toneangivende komponistene på slutten av 1500-tallet. Utdannelse og de første årene i Italia. Det er lite informasjon om hans barndom, men det hevdes at han skal ha blitt kidnappet tre ganger som følge av hans vakre sangstemme. Han forlot Nederlandene da han var tolv år sammen med Ferrante Gonzaga og reiste til Mantova, Sicilia og senere til Milano (i årene 1547 til 1549). Men han var i Milano ble han kjent med madrigalist Hoste da Reggio, noe som skulle være med på å forme hans tidligere musikalske stil. Han arbeidet deretter tidlig på 1550-tallet som sanger og komponist for Costantino Castrioto i Napoli, og det er antatt at hans første komposisjoner stammer fra denne tiden. Han flyttet deretter til Roma, hvor han arbeidet for storhertugen av Toscana Cosimo I de' Medici, som oppretthold en større husholdning i byen, og i 1553 var han "maestro di cappella" i Basilica di San Giovanni in Laterano, som var og er Romas domkirke, noe som gjorde stillingen til en svært prestisjefylt post for en manns om bare var 21 år gammel. Han hadde imidlertid stillingen i bare et år, og ytterligere et år etter hans avgang overtok Palestrina stillingen. Antwerpen, England, München. Det er ikke kjent hva han gjorde året etter at han forlot stillingen i Laterankirken, men det er hevdet at han reiste rundt i Frankrike og England. I 1555 vendte han tilbake til Nederlandene og fikk sine tidlige arbeider publisert i Antwerpen i årene 1555 til 1556. I 1556 sluttet han seg til hoffet til hertug Albert V av Bayern som tok sikte på å etablere et musikalsk miljø på linje med hoffene i Italia. Lasso var en av flere fra Nederlandene ved hoffet, og den meste kjente av dem. Han etablerte seg i München og giftet seg 1558 med Regina Wäckinger, datteren til en av hertuginnes hoffdamer, og de fikk to sønner som begge ble komponister. I 1563 ble Lasso utnevnt til "maestro di cappella". Lasso forble i tjeneste hos Albert V og hans sønn Vilhelm V resten av livet. Internasjonal berømmelse. I 1560-årene hadde Lasso blitt ganske kjent og berømt, slik at flere komponister kom til München for å studere med ham. Andrea Gabrieli kom i 1562 og ble der sannsynligvis i et år; Giovanni Gabrieli studerte sannsynligvis med ham i 1570-årene. Kjennskapet til ham spredte seg utenfor musikkmiljøet, da han i 1570 ble adlet av keiser Maximilian II, noe som var svært sjelden for en komponist, og tilsvarende ble han adlet av pave Gregor XIII, og både i 1571 og i 1573 ble han invitert til den franske kongen Karl IX. Noen av disse invitasjonene var forsøk på å få ham til å flytte fra München til bedre tilbud, men Lasso må åpenbart ha vært mer interessert i ro og stabilitet i livet og de gode mulighetene han hadde ved hoffet i München, framfor bedre økonomiske betingelser. «Jeg ønsker ikke å forlate huset mitt, hagen min, og de andre gode tingene i München» skrev han til hertugen av kurfyrstedømmet Sachsen i 1580, etter å ha blitt tilbudt en stilling i Dresden. Sent på 1570-tallet og på 1580-tallet besøkte Lasso Italia en rekke ganger, hvor han møtte nye og mer moderne musikalske stiler og trender. I Ferrara, som var sentere for ny musikk, har han utvilsomt hørt madrigaler komponert for hoffet i d'Este, mens han eget musikalske uttrykk forble imidlertid konservativt, og ble enklere og mer raffinert etter hvert som han ble eldre. I 1590-årene begynte helsen å bli dårligere, men han var fortsatt i stand til å komponere og noe reisevirksomhet. Hans siste arbeid er ofte blitt ansett som en av hans beste stykker, et sett av 21 "madrigale spirituale" kjent som "Lagrime di San Pietro" («St. Peters tårer»), som han dedikerte til pave Klemens VIII og som ble utgitt i 1595, etter hans død. Lasso døde i München 14. juni 1594, samme dagen som hans arbeidsgiver skulle si ham opp av økonomiske grunner, men Lasso så aldri brevet. Innflytelse. Blant sine beundrere ble Orlando di Lasso kalt "princeps musicorum" («Musikernes fyrste») og var i andre halvdel av 1500-tallet blant de mest innflytelsesrike komponister, sammen med Palestrina og Victoria. Bredden i hans komposisjoner overgår hans kolleger i sin allsidighet. Det er også kjent at han var en av sin samtids best betalte komponister. hans liv og arbeider er bedre dokumentert for ettertiden enn hans samtidige. Han skrev mer enn 2000 arbeider i latin, fransk, italiensk og tysk vokal. Dette inkluderer 530 motetter, 175 italienske madrigaler, og villanelle, 150 franske chanson og 90 tyske lieder. Det er ikke bevart noen rene orkesterverk fra ham, og kan tyde på at han aldri skrev slike, en interessant side på bakgrunn av hans ellers store bredde i og med at han virket i en tid da instrumentalmusikk ble et stadig viktigere musikalsk uttrykksmiddel over hele Europa. Den tyske musikkutgiveren Adam Berg (1540–1610) dedikerte fem bind av hans "Patrocinium musicum" til Lassos musikk. Råneå. Råneå er et svensk tettsted i Luleå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2007 hadde tettstedet 2 149 innbyggere. Rundt tettstedet ligger de mindre stedene Strömsund, Jämtön, Vitå, Böle, Prästholm, Södra Prästholm, Orrbyn, Niemisel og Avafors. Rundt tre kilometer sørøst for Råneå munner Råne älv ut i Bottenviken. Europavei 4 passerer like sør for tettstedet. Råneå var en egen kommune fram til 1968, da størstedelen av kommunen ble innlemmet i Luleå kommun. Den nordvestlige delen rundt Gunnarsbyn valgte imidlertid å slutte seg til Bodens kommun. I Råneå fantes tidligere sagbruk, skofabrikk og en internatskole for länets mentalt handikappede elever. Södra Sunderbyn. Södra Sunderbyn er et svensk tettsted i Luleå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 2 875 innbyggere. Nordøst for tettstedet, mellom riksväg 97 og Malmbanan, ligger Sunderby sjukhus, som ble bygd i forbindelse med at man på 1990-tallet slo sammen sykehusene i Luleå og Boden. I Södra Sunderbyn ligger også Sunderby folkhögskola. Ved det nye området Hammaren vokser tettstedet nesten sammen med Gammelstaden og trafikkeres av bybusser fra Luleå lokaltrafik. Södra Sunderbyn betraktes stadig mer som en bydel til Luleå. Sport. I Sunderbyn driver Sunderby SK virksomhet innen ishockey, fotball, skiidrett og basketball. Spesielt innen basketball har idrettslaget gjort det godt. Blant annet kommer landslagsspillerne John Rosendahl og Joel Nordin opprinnelig fra Sunderby SK. EM i fotball 2008 Gruppe D. EM i fotball 2008s gruppe D. "Alle tider er lokale, og samme som i Norge (UTC+2)" Bergnäset. Bergnäset er et svensk tettsted i Luleå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 3 674 innbyggere. MB «Bitihorn». MB «Bitihorn» er en motorbåt som går i rute på innsjøen Bygdin. Ruta går fra Eidsbugarden via Torfinnsbu til Bygdin turisthytte, 1058 moh. Hver sommer frakter båten ca 10 000 passasjerer. Ruta betjenes fra ca. 1. juli til 10. september. Det har vært motorisert ferdsel på Bygdin siden 1905 og «Bitihorn» har tjenestegjort siden 1912. Båten betjener Nord-Europas høyest beliggende båterute. Tekniske fakta om båten. Bitihorn er bygg nr. 19 ved Glommen Mekaniske verksted AS i Fredrikstad og ble bygget i 1912 på oppdrag av A/S Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap. Delene ble i juni 1912 fraktet med jernbane til Fagernes, deretter med hest til Bygdin der båten ble montert. En forlengelse tegnet av skipsingeniør Per G. Klem ble bygget samme sted i 1976, og montert på Bygdin i 1977. Båten er 65 fot lang (55 før forlengelsen), 12 fot bred og dypgående er ca. 4 fot. Bitihorn kan ta opp til 98 passasjerer (opprinnelig bygget for 70 passasjerer). Båten har ført post i nesten helt fra starten og har derfor postflagg med splitt i flaggstangen. Mannskap. Fra 1912 til 1982 bestod mannskapet av kaptein, maskinist og dekksgutt. Da båten fikk den nye motoren i 1982, ble styrepanelet for maskinen flyttet til styrhuset, og mannskapet redusert til dagens to. Ledende kaptein i dag er Karsten D. Myklebust. Obsja. Obsja (russisk: Обша) er ei elv i Smolensk og Tver oblast i Russland, Den er ei sideelv til Mezja (i Vestre Dvinas nedbørfelt), og har sine kilder på Smolenskhøydene. Elva er 153 km lang med et nedslagfelt på 2080 km². Middelvannføringen er på 11,5 m³/s. Byen Belyj ligger ved Obsja. Mezja (Tver oblast). Mezja (russisk: Межа) er ei elv i Tver oblast i Russland. Den har sitt utspring på Valdajhøydene, og renner vestover til samløpet med Vestre Dvina. Elva er 259 km lang, med et nedslagsfelt på 9080 km² og en middelvannføring på 61 m³/s. Byen Nelidovo ligger ved Mezjas bredder. Gammelstaden (Norrbotten). Gammelstaden er et svensk tettsted i Luleå kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 4 892 innbyggere. Vistträsk. Vistträsk er et svensk tettsted i Älvsbyn kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 258 innbyggere. Vistträsk ligger cirka 17 kilometer vest for Älvsbyn. Korsträsk. Korsträsk er et svensk tettsted i Älvsbyn kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 397 innbyggere. Korsträsk ligger cirka 7 kilometer vest for Älvsbyn ved innsjøen Båsträsk. Floris II av Holland. Floris II (ca. 1085 – 2. mars 1122) var greve av Holland og Vest-Friesland fra 1091 til 1121. Han ble også kalt de Vette eller de Dikke (den tykke, men dette kan også vise til rikdommen hans). Floris ble født i Vlaardingen (Zuid-Holland) av grev Dirk V av Holland og Othilde. Han ble begravet i abbediet i Egmond, Noord-Holland. Rundt 1100 giftet Floris seg med Gertrud av Sachsen, datter av hertug Dietrich I av Haute-Lorraine og halvsøster til den tyske kongen Lothair II av Supplinburg. Det antas at Gertrud skiftet navn til Petronilla mens hun var gift med Floris, dette som et bevis på hennes troskap mot paven og apostelen Peter. Konflikten mellom Floris II og biskopen av Utrecht ble avsluttet, antagelig ved at Floris erkjente han som lensherre i 1101. Etter at Leiden og området rundt hadde blitt føyd til området Floris hadde herredømme over utnevnte biskopen ham til Greve av Holland. Tilnavnet "de Vette" eller "de Dikke" kan såvel vise til hans overvekt som til hans rikdom, hvilken av disse årsakene som er mer korrekt er ikke kjent. En samtidig beskrev ham som "zeer rijk en zwaarlijvig" (meget rik og overvektig). Floris tjente stort på tollen som han hadde rett til å fordre i munningene til de store elvene og tørrlegging av myrlendte områder slik at landet kunne dyrkes og bebygges. I løpet av tiden Floris styrte grevskapet lot han flere trekirker bli byttet ut med kirker bygget i tuffsten. Da Floris døde var sønnen Dirk for ung til selv å styre grevskapet, så frem til han ble ansett å være gammel nok opptrådte moren Petronilla som regent av grevskapet Holland. Jakten i Creilerskogen. På begynnelsen av 1100-tallet sies det at Floris hadde en trefning med den frisiske edelmannen Galo Iges Galama i Creilerskogen. Retten til å drive skogdrift og jakte i området var tillagt Floris via grevetittelen hans, og da Floris traff på Galamas jegere i området tok han hundene fra dem. Dette får Galama høre, og han oppsøker greven under jakten i skogen og åpner et verbalt angrep på Floris II. Når Floris bemerker at Galamas oppførsel ikke er som seg hør og bør trekker Galama sverdet og angriper greven. Opptrinnet endte med at grev Floris ble såret i armen. Familie og barn. Floris og Petronilla fikk fire barn, Hadewijch som rundt 1115 giftet seg med Hugo III av Voorne, Dirk som arvet Floris' titler, Floris som ble kjent som Floris den svarte og Simon som ble kannik i Utrecht. Død. Floris døde bare ca. 37 år gammel, og i følge annalene fra Egmond «i sin ungdoms vår» (ned.: "in de bloei van zijn jeugd"). Over inngangen til abbediets kirke i Egmond ble en tympanon plassert i oppdrag av enken Petronilla. På denne er hun og arvingen Dirk avbildet med apostelen Peter mellom seg. I tympanonens bue står den latinske teksten i leoniniske vers oversatt blir dette: "O, Himmelens dørvokter, møt de troende hjerter i skaren som kneler for deg og forson dem med Himmelens Konge". Under tympanonen står "Her bad Didrik - verket er dekorert for Petronilla" Tympanonen befinner seg nå i Rijksmuseum i Amsterdam. Tom Ford. Tom Ford (født 17. august 1983 i Leicester) er en engelsk profesjonell snookerspiller. Som juniorspiller spilte han flere ganger mot Mark Selby, som også er fra Leicester. Ford sin beste prestasjon kom i Malta Cup 2005 hvor han slo Ken Doherty, men tapte for Stephen Hendry i kvartfinalen. Under Grand Prix 2007 gjorde han et maksimum break i en kamp mot Steve Davis. Prestasjonen var ekstra imponerende siden Ford knapt hadde sovet natten før på grunn av magesmerter og skrev seg selv ut fra sykehuset om morgenen slik at han kunne spille. Vidsel. Vidsel er et svensk tettsted i Älvsbyn kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I 2005 hadde tettstedet 569 innbyggere. Korsträsk ligger cirka 35 kilometer nordvest for Älvsbyn. Byggøl. Byggøl er et alkoholholdig øl som brygges av bygg, vann og gjær. Blant annet så blir Maltwhisky fremstilt av byggøl som destilleres. De tidligste funnene av byggøl er fra midtøsten omtrent 9 000 år gamle. Samarra. Samarra er en by i provinsen Salah ad Din i Irak. Den ligger like ved elven Tigris, og 120 km fra hovedstaden Bagdad. Befolkningen er anslått til å være rundt 188 000. Tusenvis av pilegrimer reiser hvert år til byen for å se den berømte moskeen Al-Askaria som ble bygd på 1600-tallet. Denne moskeen ble utsatt for et bombeangrep 22. februar 2006. Statens sikkerhetshøgskole. Statens sikkerhetshøgskole er er en tidligere høgskole for maritim utdanning, etablert i Haugesund i 1991, som en fusjon mellom Haugesund Maritime Høgskole og Statens Havarivernskole. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Haugesund. Havarivernskolen hadde tidligere tilhold på Bleivik, og i 2000 ble "avdeling for sikkerhetsopplæring" i Bleivik skilt ut fra høgskolen som eget aksjeselskap, "ResQ A/S". Soufrière Hills. Vulkanen Soufrière Hills (fransk/engelsk: "Svovelåsene") er en aktiv stratovulkan som med sine mange lavadomer danner en fjelltopp på den karibiske øya Montserrat. Etter en lang uvirksom periode ble den i 1995 aktiv igjen, og har fortsatt å være i utbrudd siden den gang. Utbruddene har gjort mer en halvparten av Montserrat ubeboelig, ødelagt hovedstaden Plymouth, og forårsaket omfattende evakueringer: Cirka to tredjedeler av befolkningen har forlatt øya. Seismisk aktivitet har skjedd i 1897–98, 1933–1937, og igjen i 1966–1967, men utbruddet som begynte den 18. juli 1995 ble den første siden 1700-tallet. Da pyroklastiske strømmer og gjørmestrømmer begynte å forekomme jevnlig ble hovedstaden Plymouth evakuert. Noen få uker etter evakueringen ødela en pyroklastisk strøm byen. Et stort utbrudd den 25. juni 1995 resulterte i at 19 personer omkom. Øyas flyplass havnet direkte i banen til en av de største pyroklastiske strømmene og ble ødelagt. Montserrats turist-industri ble også ødelagt. Regjeringene i Storbritannia og Montserrat ledet hjelpearbeidet, inkludert en pakke på £ 41 millioner til befolkningen i Montserrat. Vulkanen er andesitisk i natur og det nåværende mønsteret av aktivitet omfatter perioder med kuppel vekst, avbrutt med korte perioder med sammenbrudd av lavadomen som resulterer i pyroklastiske strømmer, og eksplosive utbrudd. Den 24. desember 2006, vart striper i rødt fra pyroklastiske strømmer synlig. Den 8. januar 2007, bled en evakuerings ordre gitt til områder i Lower Belham Valley, som påvirket ytterligere 100 personer. Vulkanen har blitt en av de mest nøye overvåkende vulkaner i verden siden utbruddet begynte, med Montserrat Volcano Observatory som tar detaljerte målinger og rapporterer sin aktivitet til regjeringen og befolkningen på Montserrat. Observatoriet drives av British Geological Survey under kontrakt til regjeringen i Montserrat. Se også. Når katastrofen inntreffer Amuze. Amuze var et svensk videospillselskap liggende i Solna i Sverige. Selskapet ble grunnlagt i 1996 av John Kroknes og Stefan Holmqvist. Amuze er best kjent for å utvikle spillet Headhunter og dets oppfølger Headhunter Redemption. Spill. Amuze ga ut to spill i Headhunter-serien som begge ble utgitt av SEGA. Oppfølgeren, Headhunter Redemption, ble utgitt i 2004. Headhunter. Headhunter er et spill utviklet av Amuze for Sega Dreamcast og PlayStation 2-konsoller. Dreamcast-versjonen av spillet ble bare distribuert i Europa av BigBen Interactive. Det meste av spillet styres gjennom en tredje-person-shooter ved navn Jack Wade. Jack reiser mellom de viktigste nivåene av spillet på sin motorsykkel, og dette former et billøp. Dette styres gjennom en motorsykkel hvor bl.a. akselerasjon og oppbremsing kontrolleres ved hjelp av sensitive analoge utløserknapper på Dreamcasts kontrollblokk. Musikken til spillet ble komponert av Richard Jacques og innspilt på Abbey Road Studios. Headhunter Redemption. Headhunter Redemption er oppfølgeren til Dreamcast og PlayStation 2s spill Headhunter. Headhunter Redemption ble lansert i Europa for Xbox og PlayStation 2 den 31. oktober 2003. Spillet ble senere utgitt i Nord-Amerika den 21. september 2004. 20 år etter Bloody Mary Virus (utgitt i opprinnelige Headhunter) finner Jack og hans nye partner Leeza X ut noe mystisk når de prøver å stoppe noen våpensmuglere. Paret møter motstand fra Glass Skyscrapers, og på deres vei møter Jack og Leeza også sin frykt idet de prøver å redde en kaotisk verden. Jack, som mistet sin sønn gjennom noen underjordiske stryker, finner ut at han fortsatt kan være i live. Fremtid. Økonomisk motstand førte til at Amuze måtte legge ned. Headhunter Redemption ble altså det siste spillet utgitt av Amuze noen gang. Den offisielle hjemmesiden er fremdeles aktiv, men har ikke blitt oppdatert siden studioet stengte våren 2005. På sitt mest produktive, i 2003, hadde Amuze over 50 ansatte og mulighetene var mange. Foppe de Haan. Foppe de Haan (født 26. juni 1943 i Lippenhuizen i Friesland) er en nederlandsk fotballtrener. De Haan er tidligere trenger for Nederlands U21-landslag, og vant U21-EM i 2006 og U21-VM i 2007. I perioden 1985 til 2004 var han trener for SC Heerenveen, og oppnådde sitt beste resultat i 1999 med en andreplass i Eredivisie. De Haan ble ridder av Oranje-Nassau-ordenen i 2004. Bian Liunian. Bian Liunian (forenklet kinesisk: 卞留念; tradisjonell kinesisk: 卞留念; pinyin: "Biàn Liúniàn") er en kinesisk musiker og komponist. Han var ansvarlig for produksjonen av musikken til avslutningsseremonien for Sommer-OL 2008 i Beijing. Han spiller to-strenget erhu, et kinesisk folkemusikkinstrument i slekt med fele. Han spiller i tillegg 200 andre instrumenter, og som komponist lager han årlig 200 komposisjoner. Han har vært musikkdirektør i en årrekke for CCTVs nyttårsgalla, et av de programmer som har flest seere i verden. Norgesturne. Bian Liunian har vært på Norges-turne flere ganger. Siste gang var i 2007, da han spilte sammen med fiolinisten Henning Kraggerud, pianisten Christian Ihle Hadland og den kinesiske vokalisten Wang Yan i Voss, Nøtterøy, Oslo Fredrikstad, Steinkjer, Kvinesdal, Skien, Sandnes og i Trondheim. I tillegg til å spille kinesisk folkemusikk og egne komposisjoner, spiller Liunian også Edvard Griegs komposisjoner. Île du Levant. Strand på Île du Levant Île du Levant er ei øy utenfor den franske middelhavskysten, og er en del av øygruppa Îles d'Hyères. Det meste av øya er avstengt, og brukes som testområde for missiler. Øya er også kjent for flere nudiststrender. Majorstuen skole. Majorstua skole (kommunal offisiell skrivemåte), eller Majorstuen skole (skolens egne skrivemåte), er en barne- og ungdomsskole på Majorstuen i bydel Frogner i Oslo. Skolen ble tegnet av arkitekt Bredo Berntsen. Første byggetrinn sto ferdig i 1908 og inkluderte oppgang C, D og E. Skolen hadde fra starten av 1557 elever. Elevene var i begynnelsen delt i rene gutte- og jenteklasser, og hadde også separate skolegårder. På det meste gikk det 1998 elever på Majorstuen skole. Majorstuen skoles korps «Peik» ble opprettet i 1928. Korpset omfatter i dag både Majorstuen skole og Skøyen skole. Majorstuen skole har også sangkoret «Rødhettene», stiftet i 1948. Navn. Det er uenighet når det gjelder skrivemåten til navnet på både området og skolen. Da stedsnavnet første gang skulle skrives ned var uttalen «Majorstua» (hunnkjønnsord), men etter de gjeldende skrivereglene i det danske språket ble navnet ført som «Majorstuen». Dette var fordi hunkjønnsord på dansk endte på -en, enda dette i norsk var endinga for hankjønn. Hankjønnsord tok i danske dialekter endinga -i, men hankjønnet har i skriftlig dansk gått ut av bruk slik at hunkjønnets bøying er tatt og et nytt felleskjønn har oppstått. Språkreformene i bokmål på 1900-tallet førte med seg en gradvis overgang fra dansk felleskjønn til norsk han- og hunkjønn, og Oslo kommune gjorde på et tidspunkt skrivemåten om til «Majorstua». Statens kartverk bruker også denne skrivemåten, men skolen lokalt bruker derimot «Majorstuen» isteden, og har to ulike nettadresser som begge peker til samme nettsted: www.majorstua.gs.oslo.no og www.majorstuen.gs.oslo.no. Navnekaoset gjenspeiles også i navn på andre virksomheter i området, som bruker den begge formene. Uttalen er en identitetsmarkør og navnedebatten er langt ifra død. Verdensrekordhistorikk på 100 m brystsvømming. Dette er listen over Verdensrekord historikken på 100 m brystsvømming. Den første verdensrekorden på langbane (50 meter) svømming for herrer ble godkjent av FINA i 1961, mens damenes verdensrekord tider (50 meter) ble offisielt godtatt i 1958. Verdensrekorder for kortbane (25 meter) for begge kjønn ble godkjent av FINA fra mars 1991. Ullatti. Ullatti er et tettsted i Gällivare kommune i Norrbottens län i landskapet Lappland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 230 innbyggere. Ullatti ligger cirka femti kilometer øst for Gällivare. Île d'Ouessant. Fyr og radar på Île d'Ouessant Île d'Ouessant er ei fransk øy utenfor kysten av Bretagne. Den er en egen kommune i departementet Finistère. Øya er Frankrikes nordvestligste punkt, og er ofte det siste en ser av Europa når en forlater verdensdelen med skip. På engelsk heter øya "Ushant", på bretonsk "Enez Eusa", mens norske sjøfolk kaller den "Høysang". Den norske betegnelsen «Høysang» kom av at øya hadde en meget kraftig gnistsender i radioens barndom med en karakteristisk høy tone. Norske radiotelegrafister forvansket derfor Ousant til Høysang. Navnet Høysang ble hengende ved senere moderne sendere for skipsfarten på samme sted. Gnistsenderen ble også benyttet av den franske marinen da den hadde usedvanlig lang rekkevidde. Høysang var ofte den første europeiske senderen for skipsfarten som radiotelegrafistene hørte når skipet deres kom over Atlanterhavet eller sydfra. Hakkas. Hakkas er et tettsted i Gällivare kommune i Norrbottens län i landskapet Lappland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 383 innbyggere. Koskullskulle. Koskullskulle er et tettsted i Gällivare kommune i Norrbottens län i landskapet Lappland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 899 innbyggere. Koskullskulle ligger cirka sju kilometer nordøst for Gällivare. Malmberget. Malmberget er et svensk tettsted i Gällivare kommune i Norrbottens län i landskapet Lappland. I 2005 hadde tettstedet 6 017 innbyggere. Malmberget er mest kjent for sine gruver. Malmutvinningen startet i 1741 på fjellet Illuvaara (lulesamisk:"Jiellevárre"), det fjellet heretter ble kalt Gellivare malmberg, og så bare Malmberget. Det første malmtoget ble lastet i 1888, det var begynnelsen på det store malmrushet som skulle komme til å forandre hele Malmfälten. I Malmberget var det arbeid å få, men ingen boliger – likheten med gullrushet i Nord-Amerika er slående. I Malmbergets første år bodde arbeiderne i koier som ble spikret sammen av brukte dynamittkasser. Malmberget er også kjent for "Gropen" (egentlig "Kaptensgropen"), som deler tettstedet i to deler. "Gropen" ble dannet da man av sikkerhetsmessige årsaker rev bygninger i sentrum og deretter sprengte opp de gruvegangene som var under sentrum. I dag er gropen 250 meter dyp. Bebyggelse (blant annet de to kinoene Nordan og Roxy) og veier i det sentrale Malmberget er blitt revet på grunn av rasfaren. I Malmberget ligger LKABs gruvemuseum. Der vises gruvebrytningens historie, fra malmens oppdagelse frem til våre dager. Malmberget hadde tidligere høyest befolkningstetthet i kommunen, men har de siste tiårene krympet i rask takt, som en følge av at stadig større deler av samfunnet omfattes av det rasutsatte området, og at det dermed oppstår boligmangel. Flere hundre leiligheter er revet i løpet av de siste årene, blant annet boligområder som Bäckåsen og Tallbacka. Den siste tiden har flere frittliggende eneboliger blitt flyttet (på lastebil) fra Malmberget til et område mellom tettstedene Gällivare og Malmberget. Denne typen husflyttingen kommer til å fortsette de nærmeste årene. Tjautjas. Tjautjas (eller Čavččas eller Tjautjasjaure) er et tettsted i Gällivare kommune i Norrbottens län i landskapet Lappland i Sverige. I 2008 hadde tettstedet 216 innbyggere. Tjautjas/Cavccas ligger cirka tretti kilometer nord for Gällivare. Påläng. Påläng er et svensk tettsted i Kalix kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I år 2005 hadde tettstedet 291 innbyggere. Morjärv. Morjärv er et svensk tettsted i Kalix kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I år 2005 hadde tettstedet 297 innbyggere. Gammelgården. Gammelgården er et svensk tettsted i Kalix kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I år 2005 hadde tettstedet 307 innbyggere. Båtskärsnäs. Båtskärsnäs er et svensk tettsted i Kalix kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I år 2005 hadde tettstedet 340 innbyggere. Sortiport. a> fra ca 1650. En ser broene til ravelinene. En sortiport (fra fransk "sortie", «utgang» og latin "portus", «dør») er en port i en middelalderfestning. I enkelte sammenhenger brukes begrepene lønndør, bakdør eller sidedør. En sortiport kan dermed være en hemmelig utgang fra en festning. Porten kan benyttes til å bringe kurérer og forsyninger ut eller inn. Den kan også brukes for å la prominente personer rømme fra festingen. I militær sammenheng brukes "sortie" om et utfall mot fienden. En sortiport gir mulighet for forsvarerne å komme frem foran festningen og gjøre et utfall mot beleirerne. Dette for å forstyrre bygging av løpegraver, ødelegge eller erobre beleiringsutstyr eller forstyrre angriperne på annet vis. Etter et slikt utfall trekker en seg tilbake til festningen. En sortiport blir anlagt slik at en om mulig ikke kommer under angrep umiddelbart utenfor porten, men kan bringe egne mannskaper ut i tilstrekkelig antall før et utfall. Eksempler. Ved Fredrikstad festning er det tre porter som betegnes som sortiporter. Disse portene gir imidlertid ikke umiddelbar tilgang til forterrenget idet en må i båt for å krysse vollgraven og betegnelsen kan være noe misvisende. Disse portene gir en gjennomgang for kanoner og mannskaper gjennom øvre voll frem til festningens fossebre, den nedre vollen. Ganske vanlig er det også at en slik «sortiport» videreføres i en bro over til et forranliggende ravelin. En sortiport i en vollfestning er gjerne en smal, mørk lang tunnel under øver voll. En slike gjennomgang får gjerne tilnavnet «svarteporten». Bredviken. Bredviken er et svensk tettsted i Kalix kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I år 2005 hadde tettstedet 374 innbyggere. Karlsborg (Norrbotten). Karlsborg er et svensk tettsted i Kalix kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I år 2005 hadde tettstedet 419 innbyggere. Sangis. Sangis er et svensk tettsted i Kalix kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I år 2005 hadde tettstedet 612 innbyggere. Risögrund. Risögrund er et svensk tettsted i Kalix kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I år 2005 hadde tettstedet 782 innbyggere. Fossebre. Fossebre (fra fransk "fausse braye") er den nedre vollen i en vollfestning. I enkelte tilfeller kan fossebre ligge så lavt at en herfra bare kan bestryke vollgraven og den dekkede vei. Andre ganger kan den være anlagt så høyt at en også kan bestryke forterrengets glacis. Nyborg (Norrbotten). Nyborg er et svensk tettsted i Kalix kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I år 2005 hadde tettstedet 881 innbyggere. Rolfs. Rolfs er et svensk tettsted i Kalix kommune i Norrbottens län i landskapet Norrbotten. I år 2005 hadde tettstedet 881 innbyggere, den ligger like over Kalixälven vest for Kalix. Die Toten Hosen. Die Toten Hosen er et tysk rockeband fra Düsseldorf. De er en av de få tysk-talende rockegruppene som har opplevd flere tiårs lang popularitet. Bandets navn betyr direkte oversatt til norsk «De døde buksene», men navnet har en litt dypere mening; «tote Hose» er et tysk uttryk som betyr «maktesløs», «livløs», «kjedelig», eller «ingenting skjer». Historikk. Samtlige medlemmer av Die Toten Hosen har sine egne artist-navn (se infoboks). Dette gjelder også tidligere medlemmer, med unntak av Jakob Keusen. Alle band-medlemmene er tyske; bortsett fra trommeslager Vom som er Britisk. Vom kom inn og erstattet ex-trommis Wölli i 1999. Wölli forlot bandet på grunn av skadene han ble påført i en bilulykke. Wölli som i sin tid erstattet trommeslager Trini Trimpop i 1985; den samme Trini som nå er bandets manager. Simone Barone. Simone Barone (født 30. april 1978 i Nocera Inferiore) er en italiensk fotballspiller. Han var med på å vinne VM 2006 med det italienske landslaget, og spiller til daglig for Serie A-laget Torino. Klubbkarriere. Barone debuterte på førstelaget til Parma 4. mai 1997, i en kamp mot Atalanta. Deretter spilte han for Padova i Serie C1 i 1998, Alzano Virescit i Serie B i 1999 og Chievo Verona i to år (2000 og 2001), før han gikk tilbake til Parma i 2002. I 2004 gikk han til Palermo for 5 millioner euro. 5. august 2006 gikk Simone til Torino for 2,7 millioner euro. Landslagskarriere. Barone debuterte for 18. februar 2004, da laget spilte uavgjort 2-2 mot. Han var med i Italias tropp under VM 2006, og kom to ganger inn som innbytter på veien mot VM-troféet. Armin Only. Armin Only er en nederlandsk-basert internasjonal en-natts-dancefestival basert på fremføringer og musikk av Armin van Buuren. Temaet "Armin Only" er brukt både for enkeltkonserter og serier av festivaler (turneer) av Armin van Buuren siden 2005. Arrangementet består av musikk av eller støttet av Armin van Buuren, spilt av ham som DJ i tillegg til lysshow, fyrverkeri og live-opptredener av andre musikere og sangere. I 2008 var temaet for akten "Imagine" og van Buuren presenterte sitt nye album med samme navn. Liste over fjell i Mexico. Tliltépetl (til venstre på dette bildet) og Citlaltépetl (til høyre på dette bildet) Popocatépetl Mexico Mexico, Liste over fjell i Pernille. Pernille er en opprinnelig dansk og norsk kortform av kvinnenavnet "Petronilla", en latinsk feminin diminuitiv form av det romerske familienavnet "Petronius" som har usikker opprinnelse. Navnet har blitt assosiert med greske "petros", «stein», som også er opprinnelsen til mannsnavnet "Peter". Utbredelse. Pernille var et populært navn på norske jenter på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Polens geografi. Polen er et land i Sentral-Europa, øst for Tyskland. Generelt er Polen en kontinuerlig slette fra Østersjøen i nord til Karpatene i sør. På denne sletten går variasjoner i terrenget hovedsakelig i strekk fra øst til vest. Kysten av Østersjøen mangler naturlige havner bortsett fra Gdańsk-Gdynia-regionen og Szczecin lengst nordvest. Den nordøstlige delen, kalt De masuriske sjøene, er tynt befolket og mangler jordbruks- og industriressurser. Sør og vest for sjøene strekker en vid slette seg mot Sudetene ved grensen til Tsjekkia og Slovakia i sørvest og til Karpatene ved grensen til Tsjekkia, Slovakia og Ukraina i sørøst. Landet strekker seg 876 km fra nord til sør og 689 km fra øst til vest. Det totale arealet til landet er 312 843 km², inkludert innsjøer, noe som gjør det til Europas niende største land med hensyn til flatemål. Polens moderne grenser formet seg i 1945, etter at andre verdenskrig var slutt. I forhold til situasjonen i 1939 ble landets grenser skjøvet vestover inn i tidligere tyske områder, på bekostning av de østlige områdene som ble avgitt til Sovjetunionen. Polen grenser til Tyskland i vest, Tsjekkia og Slovakia i sør, Ukraina og Hviterussland i øst og Litauen og den russiske provinsen Kaliningrad oblast i nordøst. Geologi. Polens geologiske struktur er skapt av kontinentalkollisjonen mellom Europa og Afrika de siste 60 millioner år, samt kvartenær isbreaktivitet. Begge prosessene formet Sudetene og Karpatene. Morenelandskapet i nordlige Polen inneholder jord bygd hovedsakelig opp av sand eller leirjord, mens elvedalene i sør fra istiden inneholder ofte løss. Kraków-Częstochowa-høylandet, Pieniny-fjellene og Vest-Tatra består av kalkstein, mens Høy-Tatra, Beskidene og Karkonosze består hovedsakelig av granitt og basalter. Kraków-Częstochowa-høylandet er en av verdens eldste fjellkjeder. Topografi. Satellittbilde av Polen tatt fra Landsat7 Den gjennomsnittlige høyden i Polen er 173 meter over havet, og bare 3 % av landet, langs den sørlige grensen, ligger over 500 meter over havet. Det høyeste punktet er Rysy på 2499 meter over havet i Tatrafjellene i Karpatene, 95 km sør for Kraków. Omtrent 60 km² langs Gdanskbukten ligger under havnivå. Polen er tradisjonelt delt inn i fem topografiske soner fra nord til sør. Det sentrale slettelandet. Den største topografiske sonen, det sentrale lavlandet, er smalt i vest, men vider seg så ut mot nord og sør østover i landet. Langs den østlige grensen strekker denne sonen seg 200 km fra nordøst til grensen i sør. Terrenget er for det meste flatland, men brytes enkelte steder av nederoderte morener eller smeltevannsdaler. Det sentrale slettelandet deles av en rekke større elver, som Bug, Wisła, Noteć, Warta eller Odra. Odra avtegner de schlesiske lavlandene i sørvest, mens Wisła definerer lavlandene i de østlig-sentrale delene av Polen. Dalførene. Sør for det sentrale slettelandet finnes "dalførene", et belte 90 til 200 km bredt, hvor landet hever seg i et løsdekket platå i 300-500 meters høyde oppover mot Sudetene. Topografien til dette området er inndelt transversalt i høyere og lavere høyder, og i den øvre del av Schlesien finnes store kullfelter. Fjellområdene. Det tredje topografiske området strekker seg på begge sider av den sørlige landegrensen og består av Sudetene og Karpatene. På den polske siden av disse fjellene er det flere bosetninger og særlig Karpatene er forholdsvis tett befolket. Det høyeste punktet i Sudetene er 1602 meter over havet i Karkonosze. Karpatene er de høyeste og mest naturskjønne fjellene i landet. De er den nordligste delen av fjellkjeden som strekker seg fra Tsjekkia, gjennom Slovakia, Ukraina, Ungarn og Romania. I Polen finnes to store bekken i fjellene, Oswiecim (Auschwitz) og Sandomierz, som er rike på mineraler og naturgass. Innsjøområdene. Nord for det sentrale lavlandet inneholder innsjøregionen den eneste gjenværende urskogen i Europa, Białowieżaskogen, og det meste av de urørte naturområdene av Polen, som stadig blir mindre. Isbreer i dette området formet de mange sjøene og lave åser i det ellers flate terrenget nær Litauen og Østersjøen. Små innsjøer ligger tett i tett i hele den nordlige halvdelen av Polen og dette området strekker seg 200 km innover i den vestlege delen av landet. Vide elvedaler deler innsjøregionen i tre deler. I nordvest ligger Pommern sør for kystområdene av Østersjøen og nord for elvene Warta og Noteć. Masuria utgjør resten av den nordlige delen av Polen og inneholder flere større innsjøer. De nordvestlige områdene, sør for Østersjøkysten og nord for elvene Warta og Noteć, samt vest for elven Wisła, kalles for "det pommerske innsjøplatå". Resten av innsjøområdene, som hovedsakelig er området øst for Wisła, kalles for "det masuriske innsjøplatå", og utgjør den største delen av innsjøområdene. Det masuriske sjøplatået består av en rekke større innsjøer, deriblant Polens to største, Śniardwy (113,8 km²) og Mamry (104,4 km²). Den dypeste innsjøen (108,5 meter) er Hańcza i østlige Masuria. De fleste av de 9300 innsjøene i Polen som er større enn 10 000 km² ligger i den nordlige delen av regionen, der de utgjør 10 % av overflatearealet. Med dette har Polen et av de høyeste antall innsjøer i verden. I Europa har kun Finland en større forekomst av innsjøer. Kystslettene. Kystslettene langs Østersjøen er et lavtliggende område dannet av sedimentavleiringer fra sjøen. Kystlinjen ble formet av det stigende havet da isbreene under den siste istiden trakk seg tilbake. Den kontinuerlige erosjonen og avsettelsen har skapt klipper, sandbanker og odder. Mange av disse har beveget seg mot land og begrenset tidligere laguner, slik som innsjøen Łebsko i Słowiński Nasjonalpark. De to store buktene i den ellers jevne kystlinjen er Pommernbukten ved grensen til Tyskland lengst nordvest og Gdanskbukta i øst. Elven Oder munner ut i Pommernbukten og Wisła danner et stort delta i Gdanskbukten. Sandbanker med store sanddyner danner laguner og kystinnsjøer langs det meste av kysten. Ørken. Błędów-ørkenen er Polens eneste ørken og en av fem naturlige ørkener i Europa. Den ligger i sørlige Polen i det schlesiske voivodskap og strekker seg over regionen Zagłębie Dąbrowskie med et areal på 32 km². Den er den varmeste ørkenen som befinner seg på denne breddegraden. Den gjennomsnittlige dybden til sandlaget ligger rundt 40 meter (70 meter på sitt dypeste). Drenering. Nesten hele Polen drenerer nordover og ut i Østersjøen via Wisła, Oder og sideelvene til disse to store elvene. Omtrent halve landet dreneres av Wisła, som har utspring i Tatrafjellene lengst sør i sentrale deler av Polen. Nedslagsfeltet til Wisła inkluderer det meste av Øst-Polen og de fleste sideelvene kommer østfra. En av sideelvene, Bug, danner 280 km av grensen til Polen mot Ukraina og Kviterussland. Oder og den største sideelven, Warta, danner et nedslagsfelt som drenerer den vestlige tredjedelen av Polen ut i Stettiner Haff nord for Szczecin. Dreneringen skjer derimot tregt i store deler av Polen, særlig i innsjøregionen og i indre områder i sør. Store myrområder, flatt terreng og små, grunne innsjøer hindrer storskala vannbevegelse. Elvene har to perioder i året med høyere vannføring. Den første kommer på grunn av snø- og issmelting om våren og den andre i kraftig nedbør i juli. Fra tidlig av har elvene i Polen vært brukt som transportårer. Eksempelvis seilte vikingene sine langskip langs Wisła og Odra. I middelalderen og i tidlige moderne tider, da Polen-Litauen var storeksportør av korn og andre landbruksprodukter, spilte skipingen av disse varene langs Wisła mot Gdańsk og videre til Øst-Europa en viktig rolle. Viktige elver: Wisla, Oder, Warta, Narew, San) Klima. Satellittbilde i Polen i februar 2003 Klimaet i Polen er temperert. I øst er det innlandsklima, i vest er klimaet derimot et mer maritimt preget regnklima. Polen er et forholdsvis stort land, men man finner ikke de store klimatiske variasjonene i landet. Været i seg selv varierer derimot en del, både fra dag til dag og fra årstid til årstid. Sommeren har som regel varme dager og ikke altfor kjølige netter med temperaturer over 30 ºC eller under 10 ºC et par ganger i løpet av sommeren. Den varmeste regionen i Polen er Lille-Polen i den sørlige del av landet, hvor temperaturene om sommeren ligger mellom 23 °C og 30 °C, men kan også gå så høyt som 32 °C-38 °C. Den varmeste byen i Polen er Tarnów, med en middeltemperatur på 30 °C om sommeren og 4 °C om vinteren. Den har også den lengste sommeren og den korteste vinteren i landet. Den kaldeste regionen i Polen ligger i nordøst i Podlasie-voivodskapet nær grensen mot Hviterussland. Middeltemperaturen om vinteren ligger der mellom -15 °C og -4 °C, forårsaket av kalde luftmasser fra Skandinavia og Sibir. Tordenvær er forholdsvis vanlig fra mai til august, og innimellom kan vedvarende regn føre til flom. I kystområdene av Østersjøen går derimot tordenbygene over i regnbyger, og temperaturen er noe lavere, rundt 16-20 ºC. Fjellområdene Karpatene og Sudetene kan få mye tordenvær og store temperatursvinginger. Høsten fører ofte med seg mye fint vær i store deler av Polen, inkludert skogsområdene i sør og ved foten av Karpatene. Nedbørsmengdene minker vanligvis om høsten, bortsett fra på kysten i nord som ofte får en del yr. Temperaturene holder seg stort sett over frysepunktet til ut i november. Når vinteren setter inn blir det derimot skyet og kaldt (ofte svært kaldt) med lett snøfall omtrent annenhver dag. De østlige og nordlige områdene er som regel dekket av snø i januar og februar, og selv langs Østersjøkysten kommer det vanligvis snø, men sjelden i store mengder. Langs kysten kan det derimot blåse en del om vinteren. Enkelte vinterdager kan temperaturen stige over 10 ºC, særlig i sørlige områder når en sørlig fønvind strømmer over fjellrekkene der. Våren er like tørr som høsten, og dette er tiden på året med flest klarværsdager. Temperaturene kan derimot svinge en god del, fra nesten sommerlige temperaturer om dagen til frost om natten. Warszawa, som er representativ for klimaet i store deler av Polen, har en årlig nedbørsnormal på 555 mm, der omtrent halvparten faller mellom mai og august. Vegetasjon. Mer enn en 25 % av Polen er dekket av barskog, hovedsakelig furu, gran og lerk. I den næringsrike jorden i lavlandsområder vokser løvskog, med arter som bøk, eik, osp, ask og or. I Polen finnes noen av Europas eldste og best bevarte skoger, og det er opprettet flere naturreservater med bevart urskog. Den mest berømte er Białowieżaskogen, som er skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Fauna. I Polen finnes over 90 forskjellige slag pattedyr, 444 slag fugler (hvorav cirka 220 slag er hekkefugler), 9 slag øgler, 18 slag krypdyr, 119 slag fisk (hvorav 55 slag er ferskvannsfisk), 5 slag kjeveløs fisk, om lag 260 slag bløtdyr, 25-30 tusen slag insekter, om lag 1 400 slag edderkoppdyr, 240 slag leddormer, 1 500 slag mark, 5 slag polyppdyr, 8 slag svamper og om lag 4 tusen slag protozoer. Flere dyr som for det meste har dødd ut i andre deler av Europa er fremdeles bevart i polske naturreservater, slik som visent i Białowieża-skogen, som ligger ved grensen mellom Polen og Hviterussland. Andre eksempler er brunbjørn i Białowieża-skogen, Tatrafjellene og Beskidene, ulv og gaupe i forskjellige skoger, elg i nordlige Polen, bever i Masuria, Pommern og Podlasie, samt murmeldyr og gems i Tatraområdet. I polske skoger finnes også viltdyr som hjort, rådyr og villsvin. Polen regnes for å være det viktigste avlestedet for europeiske trekkfugler. Av alle trekkfuglene som kommer til Europa om sommeren, hekker en fjerdedel i Polen, særlig i innsjøområdene og våtmarkene langs Biebrza, Narew og Warta, som utgjør deler av naturreservater eller nasjonalparker. I forhold til utbredelsen av dyrearter kan Polen deles inn i syv zoogeografiske områder: det sørbaltiske, schlesiske, karpatosudetiske, subalpine og polskjuratiske område, samt områdene Opole og Kielce. Marco Amelia. Marco Amelia (født 2. april 1982 i Frascati, Roma) er en italiensk fotballspiller (målvakt) som spiller for Serie A-klubben AC Milan og. Klubb. Amelia er et produkt av AS Romas ungdomsavdeling. Han ble utlånt til Livorno i 2001, hvor han har vært siden, bortsett fra deler av sesongen 2003-04, da han var innom Lecce og Parma. Han scoret et dramatisk mål for Livorno i en gruppespillkamp i UEFA-cupen 2006-07 mot Partizan Beograd 2. november 2006, og utlignet til 1-1. Det var første gang en italiensk målvakt scoret mål i en europeisk turnering. Etter at Livorno rykket ned fra Serie A, ba Amelia om overgang til en annen klubb. 5. juni 2008 ble det klart at Palermo hadde sikret seg Amelias tjenester på permanent basis. Landslaget. Amelia var førstekeeper for Italias U21-landslag under EM for U21-landslag i 2004, og slapp inn bare fire mål på Italias vei mot mestertittelen. Han var også med på laget som tok bronsemedaljene under OL samme år. Han debuterte for Italias A-landslag i en vennskapskamp mot 16. november 2005, da han kom inn som innbytter for Christian Abbiati 20 minutter før slutt. Dette var hans eneste opptreden for Italia da treneren Marcelo Lippi valgte ham som tredjemålvakt etter Gianluigi Buffon og Angelo Peruzzi til VM 2006. Etter at Peruzzi la opp, har han rykket opp til å være landslagets andrekeeper, og han var i startoppstillingen for første gang i en vennskapskamp mot 16. august 2006. Per 19. juni 2007 har Amelia spilt 6 kamper for "Azzurri". Richmond (Indiana). Richmond ligger på slettelandet i det østre Indiana. Richmond er en by i Wayne County i delstaten Indiana i USA. Byen ble grunnlagt i 1806, og fikk status som by i 1818. Byen hadde i 2000 et innbyggertall på 39 124 og et areal på 60,3 km². Richmond ble bosatt i 1806 av kvekere fra North Carolina, og byen er ennå hjemsted for flere kvekerinstitusjoner, som "Friends United Meeting", "Earlham College" og "Earlham School of Religion". Richmond antas å være det minste stedet i USA med profesjonell opera og symfoniorkester. Hovedveien Interstate 70 passerer gjennom Richmond. Harald Mogensen-prisen. Harald Mogensen-prisen er en kriminallitterær pris som utdeles årlig av Det danske Kriminalakademi og som ble innstiftet i. Prisen gis for fjorårets beste danske kriminalroman, og ble første gang utdelt i. Prisen er oppkalt etter Harald Mogensen (1912–2002), dansk redaktør og prisbelønnet for sitt arbeide som kriminallitteraturkritiker. Pine Bluff (Arkansas). Pine Bluff er en by i Arkansas i USA. Byen har laboratorier både innen biologisk og kjemisk krigføring, Byen er mest kjent for at en avdeling innen University of Arkansas ble bygd der, og for at den amerikanske kulestøteren Dallas Long ble født der. Kirsten Holst. Kirsten Holst (født 18. mars 1936 i Lemvig i Danmark, død 23. september 2008 i Vejle), fullt navn Kirsten Johanne Holst Høybye'", var en dansk forfatter. Holst ble flere ganger premiert for sine kriminalromaner og barnebøker, og skrev også kriminalhistorier for barn. Holst var datter av en politimester og en musikklærer. Hun var fra 1958 til 1978 gift med den danske forfatteren Knud Holst, og var mor til forfatteren Hanne-Vibeke Holst. Graham Wagg. Graham Grant Wagg (født 28. april, 1983 i Rugby, Warwickshire) er en engelsk cricketspiller, som i øyeblikket spiller for Derbyshire, etter overgang fra Warwickshire. Wagg har spilt tre tre testkamper for ungdomslandslaget (U-19) mot India. I 2005 var Wagg utestengt for bruk av kokain. Kontrakten med Warwickshire ble avviklet, og han signerte en ettårig avtale med Derbyshire for sesongen 2006. Ingarö. Ingarö er en øy i Värmdö kommune, Stockholms län. Øya utgjorde frem til 1952 hoveddelen av Ingarö landskommun da kommunen ble innlemmet i Gustavsberg kommunen, som i 1974 ble en del av Värmdö. Største tettsted er Brunn. På Ingarö kirkegård ligger begravet Sveriges første flyver Carl Cederström, også kalt «Kalle Flygare» av lokalbefolkningen. En annen kjent Ingaröboer er trompetisten Niklas «Semlan» Josefsson. Christel G. Meyer. Christel Grønqvist Meyer (født 1955) er varaordfører i Hamar kommune og lokalpolitiker for By- og bygdelista. Hun er medlem av Kommunestyret, Formannskapet, Valgkomitéen og Organisasjons- og personalstyret, og hun er leder for 17. maikomitéen i Hamar. Meyer er gift med Lars Meyer, som også sitter i kommunestyret for samme parti. Enebakk bygdetun. Sted: Kirkebygda i Enebakk Enebakk bygdetun ligger i Kirkebygda i Enebakk kommune og ble åpnet i 1948. Bygdetunet ligger sentralt midt i Enebakk og er omgitt av kulturminner, med Enebakk kirke som et midtpunkt. Tunet består i dag av 4 hus som er flyttet hit fra andre gårder i bygda. Bygninger, inventar og redskap gir et innblikk i hvordan husliv og hverdagsliv kunne være på en middels stor gård i Enebakk på slutten av 1800-tallet. Enebakk bygdetun eies av Enebakk kommune, men de fleste forbinder nok helst tunet med Enebakk historielag. Flere av historielagets stiftere var sterkt involvert i prosessen frem mot åpningen av tunet i 1948, og laget har alltid hatt ledervervet i det mangeårige bygdetunutvalget (1948–2003). Siden 1997 har Enebakk historielag hatt driftsansvaret for tunet alene, gjennom en avtale med kommunen. Det tradisjonelle bygdetunutvalget ble nedlagt i 2003, men gjenoppsto i 2006 som en egen bygdetungruppe direkte underlagt styret i Enebakk historielag. Enebakk historielag arrangerer omvisning på tunet fire søndager i sommerhalvåret, og det holdes Olsokgudstjeneste her årlig. Den tradisjonelle bygdedagen i Enebakk arrangeres på bygdetunet i september hvert år. Larry Wade. Larry Wade (født 22. november 1974 i Giddings, Texas) er en amerikansk friidrettsutøver, spesialist på 110 meter hekk. Han har en personlig rekord på 13.01 sekunder, oppnådd i juli 1999 i Lausanne. Wade var suspendert fra juli 2005 til juli 2006 for brudd på USADA sitt dopingreglement. Olav Rune Ekeland Bastrup. Olav Rune Ekeland Bastrup (født 4. september 1956 i Volda), oppvokst i Hjørundfjord og Arendal, er en norsk forfatter, journalist og sosialhistoriker. Han har også en karriere som organist. Bastrup er gift med pianist og lektor Esther-Marie Albert Bastrup. Han har utgitt flere bøker, blant annet med dokumentasjon om samfunnets behandling av tatere. Han var også tidligere leder i Stiftelsen Rettferd for Taperne. Arbeidet med taterne utløste Ekeland Bastrups interesse for temaer knyttet til utenforskap, marginalisering og identitetsskaping. I denne sammenheng har han også vært opptatt av sykdom og språk og om hvordan ulike sykdommer har sin egen aura og mytologi som blir til identitetsskapende fortellinger om den syke. En hovedtese er at sykdom representerer tilværelsens nattside, og derfor utgjør et språkløst rom i vår bevissthet. Et annet tema Ekeland Bastrup har interessert seg for, er velferdstatens historie og dens ideologiske begrunnelse. I denne forbindelse har han tatt for seg bruken av rasehygiene under oppbyggingen av de nordiske velferdsstatene. En hovedtese er at rasehygiene inngikk som en logisk del av velferdsstatens ambisjon om å fremme sosial likhet og stabilitet. Dette synspunktet har vakt stor debatt og internasjonal oppmerksomhet. Ekeland Bastrup har forelest om dette emnet ved en rekke universiteter og høgskoler, bl.a. ved Northwestern University. Ekeland Bastrup har også arbeidet mye med overgrepssaker i institusjonsmiljø. Han tok aktivt del i debatten rundt avsløringene av seksuelle overgrep i den katolske kirke i 2010. Som organist har Ekeland Bastrup opptrådt ved konserter i hele Europa samt i Singapore og Australia. Yrkeskarriere. Som journalist har han arbeidet for bl.a. NRK, Morgenbladet, Aftenposten og Agderposten. Som organist har han bl. a. virket som domkantor ved St. Olav domkirke i Oslo fra 1989 til 1998. I 1990 virket han en periode som organist ved Peterskirken i Roma. Jacob S. Worm-Müller. Jacob Stenersen Worm-Müller (født 25. desember 1884 i Kristiania, død 1963 samme sted) var en norsk politiker for Venstre. Han var partileder fra 1945 til 1952. Han var også historieprofessor og forfatter, kjent for sine skildringer av heltefigurer. I 1926 og 1927 var han delegat i den syvende og åttende generalforsamlingen i Folkeforbundet, forløperen til FN. Her hadde han selskap av blant andre Fridtjof Nansen og Carl Joachim Hambro. Han satt i det historisk tunge miljøet på Det Kongelige Frederiks Universitet sammen med Sverre Steen, Johan Schreiner og Jens Arup Seip, som etterhvert skulle få konkurranse fra Universitetet i Bergen da det ble etablert rundt 1950. I november 1940 måtte han riktignok melde avskjed, da han «efter sin politiske holdning ikke byr nogen sikkerhet for at han med hele sin kraft vil medvirke til den politiske nyordning». Professor ble han til 70-årsdagen i 1954. Om hans nære venn Christian Michelsen, sa han «Michelsen skapte ikke samlingen i 1905. Det var samlingen som skapte ham». De to hadde i 1923-24 fremarbeidet et 107 siders biografisk notat om Michelsen, der det om Kong Haakon VII stod «Kong Håkon var totalt blottet for personlighet, men hadde egenskaper passende for kongestillingen netop på grund av sine mangler.» At han utelot deler av dagboka til Nansen ved utgivelsen i 1955, fant Tor Bomann-Larsen i 2004 ut skyldtes detaljer «som kunne virke kompromitterende» på 1905-forhandleren i København, Fritz Wedel Jarlsberg som solgte Skaugum til Kronprins Olav, og Kong Haakon VII var jo ikke død. Når det gjelder Høyre-politiker Sigval Bergesen i 2005 uttrykte han det slik. «Men han virker desto mer underhånden og får etter hvert innflytelse i sitt parti. Ved sitt pågangsmot, sin innbitte energi og evne til overtalelse og som en agitator av Guds nåde med evne til å finne virksomme argumenter og slagord, bidrar han ikke lite til at hans parti går inn for aksjonslinjen.» Han var redaktør for Samtiden 1925-40 og 1945-63, og kunngjorde i 1931: «Det viktigste er å gripe tidens tanker i deres brede fremadskridende strøm...Strøm! Ja, en Golfstrøm bør et tidsskrift være. Dessuten kommer tidsskriftet til å ha en hel masse om utenvelts politikk». Hans far var professor Jacob Worm-Müller (1834–1889), som døde fem år etter Jacob var født. Som oppvokst på Youngstorget utbrøt han i 1959, noen få år før sin død, at: «En høybebyggelse kan godt plasseres slik at den ikke gjør vold på terrenget. Dette med styggheten er ellers et internasjonalt fenomen, men jeg synes Oslo går i spissen når det gjelder redsler. Det som bygges er stort sett direkte smakløst. En gang må vel skjønnhetens gudinne finne veien også til de moderne arkitekter». Gyula Ortutay. Gyula Ortutay (født i Szabadka 24. mars 1910, død i Budapest 22. mars 1978) var en ungarsk folklorist og politiker. Han introduserte i mellomkrigstiden en ny retning innenfor folkediktningen, som fokuserte på det kreative element knyttet til den enkelte tradisjonsbæreren. Han tok også initiativ til utgivelsen av en omfattende samling av ungarske folkediktgenrer "Új Magyar Népköltési Gyűjtemény" (1940–1976), som utkom i hele 18 bind. Etter andre verdenskrig ble hans forskning dreid i mer historisk-materialistisk retning, hvor produksjonsmåten, produktivkreftene og det kollektive element ble de mest virksomme størrelser. Marxismens inntreden i Ortutays vitenskap førte også til at den dialektiske tankegang vant innpass i tradisjonsforskningen. En mer programmatisk påstand om at kommunismen nødvendigvis skapte bedre vilkår for utviklingen av folkediktingsgenrene førte til et heftig svar fra den jødisk-amerikanske folkloristen Alan Dundes. De politiske premissene for begge deres innfallsvinkler var imidlertid så ulike, og viljen til å forstå hverandres synspunkter i minimal grad til stede, slik at det hele fortonet seg som en ren skinndiskusjon. Ortutay var professor i folkloristikk. I perioden 1957-1963 var han også rektor ved universitetet i Budapest. Dessuten var han kulturminister i årene 1947-1950. I 1978 ble Gyula Ortutay tildelt Det ungarske vitenskapsakademis gullmedalje, den såkalte «Akadémiai Aranyérem». Studioteatret. Studioteatret var et teater i Oslo som ble åpnet i 1945, få måneder etter den andre verdenskrig var over. Teateret ble ikke lenger brukt etter 1951. Dette teateret ble bygd for å gi nye impulser og ideer til den norske skuespillerkunsten. Semjon Timosjenko. Semjon Konstantinovitsj Timosjenko (født i Furmanka i det sørlige Bessarabia, død 31. mars 1970 i Moskva) sovjetisk offiser under den andre verdenskrig. Han var med i kavaleriet under første verdenskrig og sluttet seg til opprørerne under Den russiske revolusjon og gikk inn i Den røde hær og sluttet seg til bolsjevikene i 1919. Under Den russiske borgerkrigen kjempet han på forskjellige frontavsnitt og ble etter hvert kjent med, og venn av Josef Stalin. Etter avslutningen av borgerkrigen og Den polsk-sovjetiske krig fikk han stadig høyere stillinger innen kavaleriet. I 1933 ble han sjef for Den røde hær i Hviterussland, i 1935 i Kiev, senere i Kaukasus og andre steder. I disse stillingene rapporterte han direkte til Stalin. Under Felttoget i Polen i 1939 ledet han den ukrainske front og hadde kommandoen over hele den vestlige grensen. Han var med i kampene mot Finland under Vinterkrigen i 1939 og 1940. Han deltok også ved det andre slaget ved Kharkov. I 1943 var han med og nedkjempet den tyske beleiringen av Leningrad, og i 1944 og 1945 var han på Balkan. Etter krigen begynte han som rådgiver for kommunisten Mao Zedong, men han sluttet etter få år. Etter hvert begynte han å jobbe innenfor forsvarsdepartementet. Han ble blant annet tildelt utmerkelsene Helt av Sovjetunionen og Leninordenen. For sin innsats under verdenskrigen mottok han blant annet Seiersordenen. Kilpisjärvi. Kilpisjärvi (nordsamisk: "Gilbbesjávri") er en bosetning i den nordvestre delen av Enontekis kommune i "Den finske armen" i Lappland i Finland. Det har 86 innbyggere (per 20. april 2005). Kilpisjärvi ligger ved Europavei 8, like ved grensa til Norge. Den nærmeste bosetningen er tettstedet Skibotn ved Storfjorden, 43 kilometer lengre vest. Stedets beliggenhet ved norskegrensa gjør at grensehandel fra nordmenn er en viktig del av dets økonomi. Det mest kjente landemerket i Kilpisjärvi er fjellet Saana, som er et populært mål for fotturer fra stedet. Kilpisjärvi naturhus ligger ved foten av Saana. Det går også vandrestier til Halde og Treriksrøysa. Man kan nå Kilpisjärvi med buss fra blant annet Tromsø, Karesuando og Rovaniemi. "Leno" i Röyksopps musikkvideo "Poor Leno" er fra Kilpisjärvi. Birkirkara FC. Birkirkara FC (Birkirkara Football Club) er en maltesisk fotballklubb. Den holder til i Birkirkara som er den største byen på øya Malta. Klubben ble grunnlagt i 1950 skjønt det var først på 90-tallet at den begynte å få ambisjoner og sikte høyt. Dette var begynnelsen på en ny æra, markert ved at Birkirkara i 1996/97-sesongen endte opp på andreplass i maltesisk toppserie bak Valletta og kvalifiserte seg for første gang til UEFA Cupen. Da spilte de mot Spartak Trnava. I 1997/98-sesongen tapte Birkirkara gullet i serien i siste kamp for Valletta. Birkirkara trengte bare et poeng i siste kamp mot Valletta for å ta gullet, men Valletta tok alle tre poengene sammen med gullet etter et straffespark som er blitt omtalt som meget kontroversiellt. Siden den tid har Birkirkara vunnet serien to ganger, i 2000 og 2006. De har vunnet den maltesiske cupen fire ganger. Continental Motors. Continental Motors er et amerikansk aksjeselskap i Mobile i Alabama som produserer flymotorer. Selskapet ble etablert i 1905. Tidligere i sin historie har Continental Motors også produsert motorer og deler for biler, traktorer og forskjellige stasjonært utstyr (som pumper og generatorer. TV Vestfold. TV Vestfold er en kommersiell lokal TV-stasjon som har konsesjon for og dekker hele Vestfold. Kanalen ble etablert i 1996, men har sin opprinnelse i TV Larvik som Harald Strømnæs etablerte i 1991. TV Vestfold eies av fire ansatte i kanalen, som overtok kanalen fra avisen Tønsbergs Blad august 2009. Kanalen sender sine programmer fra Tønsberg. Ansvarlig redaktør er Rune Nordseter, og daglig leder er Tom Backe. 3. desember 2007 skiftet kanalen navn til VF24, men 1. september 2009 tok den tilbake sitt opprinnelige navn. 20. oktober 2010 lanserte kanalen web-tv på hjemmesiden sin. Ineos. Ineos er et britisk aksjeselskap som produserer kjemiske produkter. Det er det tredje største kjemiske selskapet i verden (etter BASF og Dow Chemical), og det er det største privateide selskapet i England. Hovedkontoret ligger i den lille landsbyen Lyndhurst i Hampshire. Direktør og hovedeier Jim Ratcliffe var Englands tiende rikeste person i 2007. Ineos ble etablert i 1997, bakgrunnen var en utskilling av den petrokjemiske delen av BP i Antwerp, Belgia. Selskapet har etter dette økt i størrelse gjennom oppkjøp av andre selskap som; Amoco, BASF, ICI og Dow Chemical, i tillegg har selskapet kjøpt opp av andre divisjoner av BP. I 2007 og 2008 overtok konsernet den petrokjemiske industrien på Rafnes og Rønningen i Bamble kommune, tidligere eiet av Borealis og Norsk Hydro. Odd Ivar Biller. Odd Ivar Biller (født 23. april 1949) er konserndirektør i Norsk Hydro ASA. Han var før dette juridisk direktør i selskapet. Han har ansvar for juridiske tjenester. Han har studert ved Universitetet i Brussel (i 1974) og Universitetet i Oslo (1973). Biller har jobbet i Hydro siden 1980, og jobbet før dette byråsjef i skattelovavdelingen i Finansdepartementet. Stavanger Kajakklubb. Stavanger kajakklubb er en kajakklubb i Stavanger Den ble stiftet 25. november 1972, og er medlem av Norges Padleforbund (NPF). Klubben er en av Norges største kajakklubber med over 1150 medlemmer (juni 2008). Lagets formål er ved samarbeid og kameratskap å fremme kajakksport og friluftsliv i sunne former. Aktiviteter. Stavanger Kajakklubb har aktiviteter innen flattvann (senior- og juniorgruppe), hav- og turpadling, elvepadling og kajakkpolo. Klubben har egen instruktørgruppe som årlig gir kurs som hovedsakelig følger NPFs Våttkortstige. Turgruppen har jevnlig kajakkturer i Stavangerområdet til Kvitsøy, Ryfylke og Lysefjorden i Forsand. Filothei (Attika). Filothei (gresk: Φιλοθέη) er en liten forstad til hovedstaden Athen i Hellas, som utgjør en egen kommune med 7 310 innbyggere (2001). Den består av et slags villastrøk over noen åsekammer, der flere utenlandske, diplomatiske personlighter bor. Forstaden ligger like ved Olympiastadion. Administrativt hører kommunen inn under prefekturområdet Athen og prefekturet og periferien Attika. Befolkningsutvikling. Filothei fikk status som landkommune eller «samfunn» (κοινότητα) i 1934 og ble gitt status som bykommune eller «deme» (δήμος) i 1991. Korup nasjonalpark. Korup nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger i vestre Kamerun langs grensen mot Nigeria. Den består for det meste av 1259 kvadratkilometer med tropisk regnskog med et stor biologisk mangfold. Over femti forskjellige arter store pattedyr lever i området. Nasjonalparken ble grunnlagt i 1986. Kuppam. Kuppam er en by i Chittoor distriktet den indiske delstaten Andhra Pradesh. Den ligger omtrent 105 kilometer fra Bangalore, hovedstaden i Karnataka. Ifølge den indiske folketellingen i 2001 hadde Kuppam en folkemengde på 18,803. Menn sto for 51% av befolkningen og kvinner for 49%. Hovedspråkene i Kuppam er er tamilsk og telugu. En liten del taler også kannada. Huambo. Huambo, tidligere Nova Lisboa, er en by i Angola. Byen ligger på Bié-platået og er hovedstaden i provinsen Huambo. Byen ligger 220 km øst for Benguela og 600 km sørøst for Luanda. Huambo ble grunnlagt i 1912 og i en periode var det planer om at byen skulle bli den nye hovedstaden i landet. Byen het Nova Lisboa fra 1928 til 1975. Under borgerkrigen i Angola ble byen alvorlig ødelagt, men den er likevel Angolas nest største by. Innbyggertallet i byen ligger på om lag 340 000 (estimert for 2010). Chhatrapati Shivaji internasjonale lufthavn. Chhatrapati Shivaji internasjonale lufthavn (Marathi:छ्त्रपती शिवाजी अंतरराष्ट्रीय विमानतळ), tidligere Sahar internasjonale lufthavn'", er en flyplass i Mumbai i India. Ruter og selskaper. Upgraded Baggage Claim area at the International terminal Skrivebua. Skrivebua.no er et norsk skrivested for ungdom mellom 10 og 20 år. Nordland fylkesbibliotek har drevet nettstedet siden september 1997. Skrivebua ble finansiert av Statens bibliotektilsyn (nå ABM-utvikling) og Nordland fylkesbibliotek i perioden 1997 – 1999. ABM-utvikling har flere ganger senere gitt prosjektstøtte til videreutvikling av nettstedet. Fra 2007 er Skrivebua blitt en del av Norsk digitalt bibliotek med støtte fra ABM-utvikling. Nettstedet har lenge vært under drift, men sliter nå med penger for å kunne fortsette nettstedet. Shabani Nonda. Shabani Nonda (født 6. mars 1977 i Bujumbura i Burundi) er en fotballspiller fra DR Kongo. Han har blant annet vært innom klubber som AS Roma, Blackburn Rovers og AS Monaco, men spiller i dag for den tyrkiske klubben Galatasaray, som han vant ligaen med i 2007. I 2004 var han Champions League finalist med AS Monaco, der de tapte 3-0 for FC Porto. Blue Team. Blue Team er en uformell betegnelse på en gruppe politikere og journalister i Amerikas forente stater som løst knyttes sammen ved deres tro på at Folkerepublikken Kina er en betydelig sikkerhetspolitisk trussel mot USA. De fleste innen gruppen er konservative, republikanere eller såkalte neokonservative. Betegnelsen «Blue Team» kommer fra krigsspill, hvor «Red Team» var USAs fiende mens «Blue Team» representerte USA. De fleste innen gruppen arbeider for det amerikanske forsvaret, for amerikansk etterretning og for ulike tankesmier. Massakren på Den himmelske freds plass og Kinas veldige økonomiske ekspansjon har vært forhold som «Blue Team» mener kan utfordre USAs stilling i verden. Per Fuglum. Per Fuglum (født 1924 i Oslo, død 13. juni 2008 i Trondheim) var en norsk historiker. Han skreiv både generell norgeshistorie og politiske monografier, men er særlig kjent for sine arbeid om avholdsbevegelsen. Fuglum vokste opp i Oslo, der han også tok utdanninga si. I 1957 tok han doktorgraden på boka "Ole Richter: Ungdom og stortingsvirke". Fra 1961 til 1973 var han ansatt ved Historisk institutt ved Universitetet i Oslo. I 1973 fikk han stilling som professor ved Universitetet i Trondheim. Fuglum skulle bli boende i trønderhovedstaden livet ut. Kilder og litteratur. Supphellen, Steinar: Nekrolog i "Aftenposten", 18. juni 2008. El Altar. El Altar er en død vulkan på vestsiden av Sangay nasjonalpark i Ecuador, 170 km sør for Quito. Spanjolene kalte den El Altar fordi den lignet en enorm katedral for dem. Inkaene kalte den for Capac-Urcu, som betyr «Kongefjellet» på quechua. Geologi. Inka legender forteller at toppen av Altar kollapset etter syv år med aktivitet rundt 1460, men kalderaen anses å være mye eldre enn dette av geologer. Ni store topper på over 5000 meter danner en hestesko-formet høyderygg på om lag 3 kilometer, rundt ligger det et sentralt basseng som inneholder en kratersjø på om lag 4200 m, kjent som Laguna Collanes eller Laguna Amarilla. Benguela. Benguela er en havneby i Angola. Byen er hovedstaden i provinsen Benguela og grenser til Atlanterhavet i vest. Benguela ligger omtrent 400 km sør for Luanda. I 2005 hadde byen omtrent 150 000 innbyggere og den er en av de største byene i Angola. Det dyrkes kaffeplanter, mais, tobakk, sukkerrør og sisal i området rundt byen, og det eksporteres en del varer fra havnen. Stadig mer av utenlandstrafikken går til nabobyen Lobito, som bare ligger 29 km nord for Benguela. Byen ble grunnlagt i 1617 av portugiserne, og var lenge et sentrum for slaveri. Jysk. Jysk (gammel dansk staving: "jydsk") er et uttrykk som brukes til å beskrive den vestlige danske dialekten som tales på halvøyen Jylland. Det er ofte de østlige dialektene som blir holdt for å være de som ligner mest på standard dansk, mens de sørlige er de som skiller seg fra de andre. Wongraven. Wongraven er et soloprosjekt av Satyr (Sigurd Wongraven). I dette prosjektet lager han middelalder- og naturinspirert musikk med tyngde i keyboard. Domkantor. Domkantor er den ansvarlige for kor og musikk ved en domkirke. domkantor I er hovedansvarlig for den kirkemusikalske aktivitet, domkantor II dirigerer kor og domkantor III spiller konserter, gudstjenester og andre kirkelige handlinger. Fjelltronen. "Fjelltronen" (utgitt 1995) er et album fra Wongraven. Det er innspilt i Waterfall studios i 1995. Lobito. Lobito er en havneby i Angola. Byen ligger i provinsen Benguela, ved Lobitobukta, omtrent 400 km sør for Luanda. Lobito har over 200 000 innbyggere og er en av de største byene i Angola. Byen eksporterer kaffe, sisal, bomull, manganmalm og kobber. Lobito ble grunnlagt i 1905, og var opprinnelig havn for Benguela. Teplice. Teplice er en by i regionen Ústí nad Labem i Tsjekkia, 90 km fra hovedstaden Praha. Det kommer mange turister til byen hvert år for å bade i de varme kildene som det finnes mange av i byen. Disse kildene ble først kjent i andre halvdel av 700-tallet, og er veldig radioaktive. I byen foregår det mye produksjon og handel med keramikk, tekstiler og maskiner. Byen ligger like ved fjellet Erzgebirge. Quatro de Fevereiro lufthavn. Quatro de Fevereiro lufthavn er flyplassen i Luanda, hovedstaden i Angola. Flyplassen betjente 742 629 passasjerer i 2004. Kjell A. Nordström (stylist). Kjell A. Nordström er en svensk-norsk designer som er mest kjent under aliaset Baron von Bulldog. Født i Göteborg 1962. Bodde 1982-1988 i Paris og jobbet som sjefsdesigner for Art Mode, moteredaktør for Mode Avantgarde samt frilans for Jean Paul Gaultier, Comme des Garcons, Louis Feraud og Pierre Balmain. Flyttet til Oslo 1989. Han startet designkonceptet Baron von Bulldog 1996 i Oslo. Han stod for lanseringen av kleskolleksjonen «Behn og Bulldog» sammen med Ari Behn. Nordström ble kåret til årets designer under Oslo Fashin Awards 2005. Han har fra før av utstilt en narkoman venn på Kunstnernes hus i Oslo. Nordström mottok mye oppmerksomhet på grunn av lanseringen av den naziinspirerte kolleksjonen PROPAGANDA, bare få dager etter Holmlia-drapet. Øvrige kjente kolleksjoner designet av Kjell Nordström for Baron von Bulldog er "Stars & Groupies", "Circus Maximus", "...being boring", "EUROPA", "the Alpha Male", "HEROES", "Eva Braun Kollektion", "East End Boys & West End Girls" osv. Han avsluttet Baron von Bulldog konseptet våren 2008 og startet høsten 2009 ett nytt designkonsept under navnet DOBBERMANN und DOBBERMANN. Han er kostymedesigner i skrekkfilmen "Fritt vilt 1 + Fritt vilt 2" i 2007 og 2008 for Fantefilm. Har også designet kostymene til filmen Tommys Inferno (Friland Film) og Kalde Føtter (Nordisk Film) samt kortfilmene Roswell Enterprises (Friland Film) og Kubisten (You are here Film). Kjell Nordström er også kjent som hårstylist og vant Årets Frisør Norge 2000 og Årets Avantgarde Hårstylist 2001. Har arbeidet som frilans hårstylist for L'Oréal 2000-2008, og var kreativ leder for Spaghetti Frisør fra 1990 til 2002. Arbeider på JOJO & Friends og jobber siden 2009 for SEBASTIAN Professional. Gothic rock. Gothic Rock også kalt Goth rock eller bare kalt Goth er en undersjanger til alternativ rock. Musikkstilen regnes som en utvikling av Post-punk og Alternativ rock. De første tidlige gothbandene inkluderte Bauhaus, The Cure, Alien Sex Fiend, Virgin Prunes og delvis Siouxsie and the Banshees. Navn som noe senere tok over dominansen inkluderer Sisters of Mercy og Fields of the Nephilim, mens goth på slutten av 90-tallet ble mer populær med band som Evanescence. Gothic Rock har blitt kjent for mange som den mest negative typen av alternativ rock. Musikk og stil. Goth var dypt inspirert i hovedsak både av punk og post-punk (og til dels New Wave, men hentet også inspirasjon fra deler av glamrock. Især var David Bowie, The Velvet Underground og Joy Division på sett og vis ytterpunktene som skapte goth. Glamrocken var i hovedsak utseendemessig avgjørende, om enn flere glamlåter ble covret. Bauhaus, sett på som skaperne og et av de større bandene innen sjangren, covret både Bowie og T. Rex. Goth utviklet seg fra punk og post-punk, men musikken er markant forskjellig både i besetning og i uttrykksform. Der punk var som oftest enkel, rå og politisk, var goth dyster på grensen til deprimerende, introspektiv med bruk av dominerende bassgang og ikke sjelden keyboard. Keyboardene ble som oftest brukt til å utnytte post-punkens kalde melodilinjer for å videre legge trykk på det dystre. I tillegg var det ikke sjelden av gothbandene brukte trommemaskin, som oftest programmert slik at de ikke hadde med «backbeat» altså slagene mellom slagene, som var et kjennetegn ellers i rock. Trommingen omtales ofte som tribal, altså primitivt stammeaktig. Musikken utviklet seg imidlertid fra den enkle musikken til den mer varierte, til dels pompøse. Tematisk har goth ligget nært knyttet gotisk litteratur, enten direkte med flørt med vampyrer og andre overnaturlige vesener, eller indirekte, med vekt på depresjon og dysterhet. Ikke sjelden har gothband også beveget seg inn på temaer fra Bibelen. Som en naturlig følge av dette, var skrekkfilmer også populære temaer. Samtidig var også moderne gotisk litteratur, som bøkene til Anne Rice. Dikt, især Edgar Allen Poe, Charles Baudelaire og Arthur Rimbaud er også gjengangere. Klesstilen innen subkulturen goth var som oftest inspirert av punkmoten, men tonet ned, og med mørke farger. Som et tillegg kom imidlertid klær fra den gotiske litterære perioden, som oftest med rysjeskjorte, flosshatt og lang frakk for menn, og korsett og/eller mørke kjoler for kvinner. det er ikke uvanlig at disse to blandes. Ellers er klesstil også i stor grad påvirket av forgrunnsfigurer i bransjen, som Andrew Eldritch, vokalisten i Sisters of Mercy, og Robert Smith, vokalisten i The Cure. I tillegg er også goth inspirert av band som Alice Cooper og The Damned. Historie. Betegnelsen gotisk, i tillegg til sammenheng med goterne, og gotisk arkitektur, har i lengre tid i engelsk språk vært forbundet med det barbariske og rå. Sammen med den gotiske litteraturen ble betegnelsen som oftest knyttet til det overnaturlige, dystre og skumle. Som adjektiv var ordet velbrukt da Nico fikk betegnelsen gotisk i 1971. I tillegg fikk band som Joy Division og Souixie and the Banshees merkelappen gotisk, sannsynligvis ment med negative fortegn, sent på 70-tallet av pressekorpset. I stor grad var det da Bauhaus ga ut sangen "Bela Lugosi's dead", en nær parodisk goth-låt i seg selv, som begrepet goth ble mer enn en slengbemerkelse. Siouxie and the Banshees fulgte opp med "Juju", et svært gotisk album med hensyn på musikalitet og tematikk. Begrepet gotisk var ennå ikke etablert, så det noe misvisende begrepet positive punk ble brukt om stilen, og også death rock. Goth fikk et samlingssted ved utestedet Batcave, som opprinnelig var et samlingssted for de som ikke høret til noen andre steder. Mange av de store bandene innen goth begynte eller var hyppig innom der. Stilen var i begynnelsen relativt nær punk rock, som man kan høre av Theatre of Hate og Southern Death Cult, om enn tekstene var markant annerledes. Imidlertid var ikke begrepet, og dermed definisjonen av, goth klart, og mye av musikken ble til som eksperimenter og låning av hverandre. For eksempel er Alien Sex Fiend et band som skiller seg markant ut musikalsk blant de tidlige goth-bandene. Etter Batcave. Etter at Bauhaus hadde dominert og deretter trukket seg tilbake, var det Sisters of Mercy og Fields of the Nephilim som tok over dominansen. De to bandene utviklet seg begge vekk fra den minimalistiske over til den mer kraftfulle musikken, inspirert av mange samtidige og tidligere band. For Sisters of Mercy betød dette en dyp, som oftest saktesyngende vokal, som oftest med god diksjon. For Fields of the Nephilim ble det en mer glefsende vokal som flørtet på sett og vis med heavy metal. De to satte også moten for goth rock. Sisters of Mercy brukte trommemaskin (kalt Dr. Avalanche), og vokalisten Andrew Eldritchs høye sorte hår ble et varemerke som mange gothband og -tilhengere også tok opp etter dem. Fields of the Nephilims spaghetti-western-klesstil slo bare delvis an, men deres idé om å gå utenfor den konvensjonelle klesstilen ble derimot populær. I tillegg til disse dukket The Mission opp etter at Sisters of Mercy ble delt i to, Eldritch og resten. Dette bandet hadde også en stor følgeskare. Det var også en del mindre store band og en del band på kanten av gothmiljøet, som The Cure, Killing Joke og Souixie and the Banshees, som gjorde at Goth rock forble stort. En noe bisarr utvikling skjedde også i forhold til begrepet; de fleste bandene som hadde en relativt stor fanskare som selv definerte seg som gothere og musikken som goth, tok selv avstand fra begrepet. Sisters of Mercy har for eksempel i lang tid uttalt at de ikke er et goth-band, noe snart bare de selv tror på. Musikken utviklet seg i retning etnisk-hedensk (Inkubus Sukkubus, Faith and the Muse), klassisk-melodiøs (Crüxshadows), techno-goth (Apotygma Berzerk, dette ble etter hvert kalt Electronic Body Music) og Goth Metal (Lacrimosa). Nært tilknyttet musikk. På tross av at goth rock ofte er veldig enkelt musikalsk, især tidlig goth rock, har flere mer eksperimentelle band blitt populære i goth-miljøet. Særlig er både Dead Can Dance og Cocteau Twins nært beslektet med gothmiljøet, enda ingen av de to bandene har engang et nært musikalsk slektskap med genren. Aragats. Aragats (armensk: Արագած) er det høyeste fjellet i Armenia, og ligger i provinsen Aragatsotn, nordvest for Jerevan. Fjellet er en frittstående, utdødd vulkan (stratovulkan) med fire topper som danner kanten av krateret. Bergartene til vulkanen stammer fra holocen. Den er et populært høydedrag for lokale fjellklatrere. I fjellsiden ligger Bjurakan-observatoriet og Amberd-festningen fra middelalderen. Observatoriet er verdenskjent, og er et av hovedobservatoriumene i verden. Aragats er òg et populært mål for turister, særlig om sommeren. Sør for fjellet ligger byen Asjtarak, som er den største byen i området, og på andre siden ligger flere mindre byer og landsbyer. Sagn. I følge sagnet skal Grigor Lusavorich (Gregor Lysbringeren) ha klatret til toppen av Aragat for å be, da han så et lys som kom ned mot han fra himmelen. Sagnet hevder at en fortsatt kan se dette lyset i dag, men det er synlig for bare de som er valgt ut til å kunne se det. Ett land, to systemer. Ett land, to systemer (tradisjonell kinesisk: 一國兩制, forenklet kinesisk: 一国两制, pinyin: "Yì guó liǎng zhì") er betegnelsen på en idé opprinnelig foreslått av den kinesiske lederen Dèng Xiǎopíng for gjenforening av Kina. Hans tanke var at det var kun et Kina, men at områder som Hongkong, Macao og Taiwan kunne ha separate økonomiske og politiske systemer, mens resten av Kina fortsetter under et såkalt sosialistisk system. Monster Media. Monster er et norsk produksjonskonsern som produserer filmer, reklamefilmer og TV-programmer. Det ble grunnlagt av Olav Øen og Trond Kvernstrøm på slutten av 2001, og var aktive i markedet fra begynnelsen av 2002. Kornsernet består i tillegg til morselskapet av datterselskapene Monster Commercials, Monster Entertainment og Monster Film som står for selve produksjonen innen hver sine områder. Øen er administrerende direktør for hele konsernet, mens Kvernstrøm er daglig leder og produsent for Monster Entertainment. Monster produserer programmer for samtlige norske TV-kanaler, og er blant annet ansvarlig for X-Factor, Idol, Senkveld, Gullruten, Skal vi danse, Studio 5 og Norske talenter. Selskapets resultater har økt jevnt og trutt siden starten. Sammen med Finlands største produksjonsselskap Varesvuo Group, det danske produksjonsselskapet Gong og det private investeringsselskapet Cap-Man etablerte Monster i 2008 et nytt nordisk produksjonsselskap innen Tv, film og reklame. Cap-Man er majoritetseier i selskapet. Lydisk stein. Lydisk stein eller lyditt er en flintlignende bergart rik på silisium. Bergarten er finkornet med tett sammensetning. Lydisk stein er kjent som «prøvestein» for å teste mynters gullinnhold på en enkel måte. Når man skraper en mynt mot en stein av denne tette og fine bergarten, avsettes det et merke. Når fargen på dette merket sammenlignes med fargene på merker avsatt av probernåler med kjent gullinnhold, kan man se hvor mye gull det er i mynten. Utfordringen. Utfordringen (originaltittel: "The Gentle Touch") var en britisk krim- og dramaserie som gikk på ITV fra 1980 til 1984. Serien var produsert av LWT og handlet om en kvinnelig politioffiser i London. Serien var den første tv-serien som hadde en kvinnelig politioffiser som hovedperson. (Den andre serien som hadde dette var BBC-serien Juliet Bravo). Serien ble sendt som Detektime på NRK i 1981 og 1982. NRK sendte rundt 20 episoder av serien i denne fra 2. januar 1981 til 17. desember 1982. Plot. Jill Gascoine spilte Detective Inspector Maggie Forbes, som har jobbet sin vei opp gjennom politistyrkene og som er stasjonert på Seven Dials politistasjon i London. Maggies ektemann, en konstabel, blir drept i første episode, noe som gjør at hun blir alene med oppdragelsen av deres tenåringssønn. "The Gentle Touch" tok for seg rutinepreget politiarbeid og hadde en realistisk fremstilling av av så forskjellige emner som rasisme, sexisme, homoseksualitet, mental helse og eutanasi. Den var langt mer karakterdrevet enn handlingsdrevet. Mottagelse. The Gentle Touch var en stor suksess i Storbritannia der den ble sendt på fredagskvelder klokken 21.00. Serien gjorde Jill Gascoine til et kjent navn og serien gikk i fem sesonger. Imidlertid varte karakteren Maggie Forbes lenger enn dette. I 1985 dukket karakteren opp igjen i et mer actionpreget drama kalt C.A.T.S Eyes, om et team av kvinnelige detektiver i Kent. Denne serien har ofte blitt karakterisert som den britiske versjonen av Charlie's Angels Fredrika. Fredrika er et svensk tettsted i Åsele kommune i Västerbottens län i landskapet Lappland. I 2005 hadde tettstedet 254 innbyggere. Fredrika ligger cirka 50 kilometer øst får Åsele. Vännäsby. Vännäsby er et svensk tettsted i Vännäs kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 1 522 innbyggere og ligger ca tre kilometer øst for Vännäs. Halbarad. Halbarad var en fiktiv mann i Tolkiens litterære verden. Halbarad var en av nordens Dúnedain. Sammen med Elladan og Elrohir var han leder for gruppen med Dúnedain på 30 mann som møtte Aragorn og en del Rohirrim, på vei fra Jarnagard for å hjelpe i Krigen som skulle følge. Halbarad bar da ikke et spyd, men et banner med Elendils merke laget av Arwen. Tour de France 2009. Tour de France 2009 var den 96. utgaven av Tour de France, og ble arrangert fra 4. juli til 26. juli 2009. Alberto Contador vant sammenlagt, for andre gang, foran Andy Schleck som måtte nøye seg med den hvite trøya. Mark Cavendish tok hele seks etappeseire, men det var likevel Thor Hushovd som vant den grønne trøya. Franco Pellizotti tok klatretrøya, og ble også kåret til Tourens mest offensive rytter. Gjennomføring. Rittet startet med en tempoetappe i Monaco. Løypa gikk delvis på den kjente bilbanen Circuit de Monaco i Monte Carlo. Neste etappe startet også i Monaco. Det var sjette gang Tour de France besøkte Monaco, forrige gang var i 1964. I tillegg til Monaco, gikk rittet innom Spania, Andorra, Sveits og Italia (på 16. etappe). Samlet var rittet 3445 kilometer, inkludert 93 km fordelt på to individuelle tempoetapper og en lagtempo. Det var første gang siden 2005 at det sto lagtempo på programmet. Det var syv fjelletapper, tre av dem med målgang på toppen. For første gang i historien skulle rittet avgjøres på den nest siste etappen med målgang på et fjell, Mont Ventoux. Som i 2008 ble det ikke utdelt bonussekunder. I juni godtok UCI arrangørenes forslag om at to av etappene (den 10. og den 13.) skulle kjøres uten radiokommunikasjon mellom rytterne og sportsdirektørene. Begrunnelsen var at etappene blir forutsigbare når rytterne blir "fjernstyrt" fra bilene. De aller fleste lagene var mot dette av hensyn til rytternes sikkerhet og leverte skriftlig protest 12. juli. Den 10. etappen ble kjørt uten radio, men forbudet ble opphevet for den 13. etappen. Deltakere. Totalt 20 lag ble invitert. Det gjelder alle ProTour-lagene (med unntak av Fuji-Servetto), i tillegg til Cervélo TestTeam, Skil-Shimano og Agritubel. Alle de fire tidligere sammenlagtvinnerne de siste ti årene stilte på startstreken: Lance Armstrong (1999–2005), Óscar Pereiro Sio (2006), Alberto Contador (2007) og Carlos Sastre (2008). Totalt er det 180 ryttere fra 30 nasjoner. Forhåndsfavoritter. Med Lance Armstrong tilbake på startstreken stilte han som utfordrer til storfavoritt og lagkamerat Alberto Contador. Vinneren av Giro d'Italia 2009, Denis Mensjov, var også favoritt sammen med blant andre Fränk Schleck, Andy Schleck, Carlos Sastre og Cadel Evans. I kampen om den grønne trøya var Mark Cavendish favoritt, men ble utfordret av blant andre Thor Hushovd, Oscar Freire, Tom Boonen og Daniele Bennati. Mest offensive rytter. Franco Pellizotti (LIQ) ble kåret til rittets mest offensive rytter. Eksterne lenker. 00 BAe 146. SN Brussels Airlines Avro RJ85 BAe 146 er et mellomstort sivilt fly produsert i Storbritannia av British Aerospace (som senere ble en del av BAE Systems). Flytypen var i produksjon fra 1983 til 2002. Med 387 fly produsert totalt er Avro RJ/BAe 146-serien den nest mest produserte sivile jetflyserien i britisk historie frem til i dag. Problemer. I de senere år har det vært tilfeller der giftige gasser fra varm motorolje har kommet inn i air-conditioningsystemet og inn i cockpiten. Dette har ført til akutt syke piloter og avbrutte flygninger. Den australske piloten Susan Michaelis har skrevet boken Aviation Contaminated Air Reference Manual, som beskriver konkrete, dokumenterte hendelser der piloter og kabinansatte er blitt syke og har fått varig helseskade på grunn av den giftige gassen fra turbinmotorene, spesielt i tilknytning til denne flytypen. Hun fikk selv så svekket helse at hun måtte slutte å fly. Den mest sannsynlige årsaken til disse sykdomstilfellene og skadene er innpusting av komprimert luft fra turbinmotoren som har inneholdt stoffet triorthocresyl fosfat (TCP). Det er et organofosfat som er et vanlig tilsetningstoffer i smøreolje til turbinmotorer i fly og gassturbiner generelt. Organofosfater kan være svært giftige, og enkelte brukes som insektmiddel. Det er også rapportert om helseskader fra operatører av gassturbiner, blant annet turbinmekanikere som har jobbet på plattformer i Nordsjøen. Alain Giresse. Alain Giresse (født 2. august 1952 i Langoiran, Gironde) er en tidligere fransk fotballspiller (midtbanespiller). Han spilte for i VM 1982, der Frankrike kom på fjerde plass, og i VM 1986, der det ble bronse. Han spilte også på laget som vant gull i EM 1984. Frankrikes midtbane, som i tillegg til Giresse bestod av Michel Platini, Luis Fernández og Jean Tigana, dannet den legendariske «Carre Magique» ("det magiske kvadratet"). Som trener har han ledet klubbene Paris St-Germain og Toulouse. Han har også vært landslagstrener for og, og er nå (januar 2011) landslagstrener for. Gemini (TV-serie). Gemini (originaltittel "Gemini Man") var en amerikansk tv-serie fra 1976 med Ben Murphy i hovedrollen som den hemmelige agenten Sam Casey. Handling. Casey blir skadet i en dykkerulykke som gjør ham usynlig. Hans arbeidsgiver, INTERSECT, finner en måte å kontrollere hans usynlighet på; ved hjelp av et armbåndsur, som går under navnet «DNA-stabiliserer», kan han slå sin usynlighet av og på. Imidlertid kan han bare være usynlig 15 minutter hver dag ellers vil han dø. Produksjon. Serien var den tredje av tv-filmatiseringen basert på H.G. Wells sci-fi roman Den usynlige mann. NBC produserte 12 episoder, men kun fem ble vist på amerikansk TV. Serien gikk som Detektime på NRK i 1977. Åmsele. Åmsele er et svensk tettsted i Vindeln kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 201 innbyggere. Granö. Granö er et svensk tettsted i Vindeln kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 261 innbyggere. Tvärålund. Tvärålund er et svensk tettsted i Vindeln kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 271 innbyggere. Hällnäs. Hällnäs er et svensk tettsted i Vindeln kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 309 innbyggere. Lokaltoget "Norrskenan" Luleå-Boden-Vännäs-Umeå har siden 2006 stoppet ved Hällnäs stasjon. På banen Storuman-Hällnäs har det ikke vært passasjertrafikk siden 1995, da forbindelsen Lycksele-Hällnäs ble lagt ned av Länstrafiken i Västerbotten. Mellom 1995 og 2006 stoppet ingen persontog i Hällnäs. Sanatoriet. Hällnäs er mest kjent for det store sanatoriet som ligger like utenfor tettstedet. Hällnäs sanatorium er tidstypisk i stilen, og var det største anlegget i Sverige da det ble åpnet i 1926 med plass for 208 pasienter. Sanatoriet ble senere bygd ut i flere etapper, før det i 1948 hadde 340 plasser. Sanatoriet hadde eget vannkraftverk, vanntårn, skole, røntgenavdeling, operasjonssal og bakeri. Luis Ocaña. Jesús Luis Ocaña Pernía (født 9. juni 1945, død 19. mai 1994) var en spansk profesjonell syklist som vant Vuelta a España i 1970 og Tour de France i 1973. Bastuträsk. Bastuträsk er et svensk tettsted ved Stambanan genom övre Norrland i Norsjö kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 357 innbyggere. Bastuträsk ligger cirka femti kilometer vest for Skellefteå. Irene Myrbostad. Irene Myrbostad er en norsk hattedesigner og hatteskulptør, født 1956 i Kristiansand. Hun er vokst opp i Fræna i Møre og Romsdal og er bosatt i Drøbak. Irene Myrbostad er mest kjent for sin produksjon av skulpturelle hatter og arbeider med konseptet bærbar kunst (wearable art). Hun er også kjent og for å ha utviklet en spesiell teknikk med å klippe filigranmønstre i hattefilt. De senere år har hun hatt utstillinger med digitale fotografier der hodeplagget søkes fremstilt på lyrisk vis. Myrbostad har en rekke hatteutstilinger bak seg, fra 1996. Flere av utstillingene har vært separate. Tidligere arbeidet hun med billedkunst. I 1986 hadde hun et utstilling på daværende Galleri Waterfront i regi av Oslo Internasjonale Poesifestival mens den nå avdøde norske forfatteren Axel Jensen var i ledelsen. Utstillingen var om sjamanisme. I 2005 ble Irene Myrbostad ny leder i foreningen Norske Modister og Hattedesignere (tidl. Norges Modist og hattemakerforbund) og valgte da å legge vesentlig mer vekt på det kunstneriske potensialet i håndverket. Foreningen har etter det hatt flere forskjellige utstillinger og visninger i kunstgallerier og kunstforeninger, og har stått som arrangør for en rekke større medlemsutstillinger hvorav foreningens 10-års jubileumsutstilling på Rådhusgalleriet i Oslo (2011) er den mest omfattende hittil. Prosjektutvikling og ledelse. 2009 – 2012 Kurator og prosjektleder for Norske Modister og Hattedesigneres 10-års jubileumsaktiviteter 2008 Prosjektansvarlig og leder for Norske Modister og Hattedesigneres juryerte hatteutstilling på Rådhusgalleriet i Oslo 2006 Prosjektansvarlig og leder for Norske Modister og Hattedesigneres juryerte hatteutstilling på Rådhusgalleriet i Oslo Annet. 2011 Medlem av Designerkollektivet på Aker Brygge, en klesbutikk som profilerer seg på klær produsert av norske designere Initiativ. 2007 Tok initiativ til å starte Drøbak Kunstnerforum som er en interesseforening for profesjonelle kunstnere i Frogn kommune. Foreningen ble formelt dannet 12. januar 2009 og hun ledet foreningen i ett år 2011 og 2009 Arrangør av Poesirepublikk i Drøbak i samarbeid med Eva Mellquist Tildelt. 2007 Oslo Bys Kulturstipend Verv. 2012 – 2005 Norske Modister og Hattedesignere, prosjektutvikling og leder 2010 – 2009 Drøbak Kunstnerforum, gründer og leder 2005 – 2003 Styremedlem i Norske Modister og Hattedesignere Drøbak Kunstforening – varastyremedlem, 2 år Norske Brukskunstnere – styremedlem, 2 år Kuriosa. Irene Myrbostad hadde i noen år sitt atelier i 6.etg. på Egertorget i Karl Johansgate 23, også kjent som Hattemakergården. Den avdøde forfatteren Hans Henrik Holm hadde tidligere diktehulen sin der. H.H.H. var Hatte-Holms eldste sønn. Gården var i familiens eie en tid. Hatteforretningen som fremdeles heter Hatte-Holm ligger idag ved Oslo Rådhus. Poesi. Myrbostad, Irene Variabel. En variabel er et symbol som representerer et vilkårlig tall eller element i en mengde. Elementene i denne mengden kalles "verdiene" til variabelen. En "konstant" representerer, i motsetning til en variabel, er bestemt størrelse. Variable representeres i algebraen gjerne med symboler som "x", "y", "a", "b", etc, mens konstanter representeres med for eksempel 2, "π" eller "e". I geometri brukes gjerne "P", "Q", etc som variable som representerer punkter. Tsjingiz Ajtmatov. Tjingiz Ajtmatov (kirgisisk: Чыңгыз Айтматов (Çıňğız Aytmatov); russisk Чингиз Торекулович Айтматов, født 12. desember 1928 i Sjeker, Kirgisistan, død 10. juni 2008 i Nürnberg, Tyskland) var en kirgisisk forfatter, redaktør og diplomat. Ajtmatov skrev både på kirgisisk og russisk. Han var født inn i en nomadefamilie, opplevde som 9-åring at faren ble arrestert, dømt og henrettet for "borgerlige avvik", og sluttet seg selv til kommunistpartiet og hadde partiverv og -oppgaver. Han ble likevel regnet som en moderat kritiker, og var en venn og alliert av Mikhail Gorbatsjov i dennes perestrojkabestrebelser. Ajtmatov utga sine første fortellinger i 1952, mens han studerte til agronom. Ajtmatov var sekretær på kollektivbruk, journalist i Pravda, og redaktør for tidsskriftene Literaturnaja gazeta og Novyj mir. Ajtmatov var fra 1990 Kirgisistans ambassadør til EU, NATO, UNESCO og Benelux-landene, senere også til Frankrike. Han var far til den kirgisiske utenriksministeren Askar Ajtmatov. Han mottok Leninprisen i 1963, og ble Helt av sosialistisk innsats i 1978. Fuglevikke. Fuglevikke ("Vicia cracca") er en flerårig urt i erteblomstfamilien. Planten blir frittstående 40-60 cm høy, men kan klatre opp til 1,5 meter og er sterkt bestanddannende. Slyngtrådene ytterst på bladstilken reagerer på berøring og vikler seg om andre planter under klatring. Fuglevikke vokser ofte i løvskog og åpne skogsbryn, skråninger og åkrer. Den trives også i veikanter, eng og beitemark, samt i solfylte gressbakker og mellom andre arter. Bladene er sammensatt i par med inntil 12, smale småblad med en slyngtråd lengst ut. Arten blomstrer fra juni til juli. Den har en lang kolbe eller skaftet rekke med blåfiolette eller blå blomster, og ser ut som et slags "blomsteraks". Frukten er en ca 20 mm lang belg som er litt flat og brun eller brungrå. Fuglevikke er bestanddannende og klatrer inntil 1,5 meter oppover. Den trives inne blant andre, høye arter. Fuglevikke kan være vanskelig å skille fra gjerdevikke. Artene skiller seg fra hverandre ved at fuglevikke har mindre, smalere og mørkere småblad og flere småblad per bladskaft. Dessuten har gjerdevikke færre blomster og ofte en noe rødere farge. Hatton Cross undergrunnsstasjon. Hatton Cross er en undergrunnssstasjon på Heathrowgrenen av Piccadilly-linjen i London. Stasjonen betjener hovedsakelig næringsområder i tilknytning til London Heathrow lufthavn, men også selve Hatton; et mindre boligområde i nærheten. Engnellik. Engnellik ("Dianthus deltoides") er en flerårig, spinkel plante av slekten nelliker i nellikfamilien. Planten blir 10-20 cm høy, og de lyserosa eller lyst purpurrøde blomstene har 5, litt tannete eller flikete kronblader. Det er fem pollenbærere med litt mørke pollen. Stengelen er kort med noen få uanselige, motsatt stilte blad som sitter tett inntil stilken. Blomsten kan på litt avstand se bladløs ut. Kan tidvis minne om et straks gress, men de rosa eller lyst purpurrøde, tannete blomstene er karakteristiske. Engnellik lukker blomstene om natten og ved overskyet vær. Den trives i tørre gressletter, enger og i beitemark eller kulturlandskap hvor ikke høyere arter overskygger den. Den vokser nord til Nord-Trøndelag, men er mest vanlig på Østlandet. Høyeste biotop i Norge er 1 000 moh. Engnellik og engtjæreblom. Engnellik og engtjæreblom har begge rosa blomster, og kan være vanskelige å skille fra hverandre ute i felten. Men forskjellene er egentlig betydelige, ikke minst at engtjæreblom har blomsterklaser mens blomsten til engnellik står ensom på stilken. La Flor de la Isabela. La Flor de la Isabela (Isabelas blomst) er en filippinsk sigarprodusent. Dette er Asias eldste sigarprodusent, etablert i 1881 undre navnet "Compania General de Tabacos de Filipinas". Historie. Filippinenes sigarproduksjon strekker seg tilbake til 1600-tallet da den spanske galionen "San Clemente" brakte med seg ca 6 kg med cubansk tobakkfrø. Spanske misjonærer startet produksjonen av tobakk i Cagayan-dalen nord for Manila i regionen Isabela. Don Juan Urquijo (sigar). Don Juan Urquijo er et filippinsk sigarmerke produsert av La Flor de la Isabela. 1881 (sigar). 1881 er et filippinsk sigarmerke produsert av La Flor de la Isabela. Sigaren ble laget til hundreårsjubileet til firmaet i 1981. Den er den mest solgte sigaren i Filippinene. I en vurdering i tidsskriftet Cigar Aficionado fikk sigaren 89 poeng av 100 mulige. 1881-sigarene er fra mild til medium i fyldighet. Innlegget er brasiliansk, ombladet filippinsk og dekkbladet er Java. Tabacalera (sigar). Tabacalera er et filippinsk sigarmerke produsert av La Flor de la Isabela. De kommer i fire forskjellige størrelser. Tabacalera er Filippinenes eldste sigarmerke. Dette er La Flor de La Isabelas prestisjemerke. Alhambra (sigar). Alhambra er et filippinsk sigarmerke produsert av La Flor de la Isabela. Karim Benzema. Karim Benzema (født 19. desember 1987 i Lyon, Rhône-Alpes) er en fransk fotballspiller som er spiss i den spanske klubben Real Madrid. Lyon. Benzema er et produkt av ungdomsavdelingen til Olympique Lyonnais. I sesongen 2006–07 i Ligue 1 scoret han hele 24 mål på 37 kamper. 13. mars 2008, forlenget Benzema kontrakten med Lyon til 2013, med mulighet for ett års forlengelse. Real Madrid. Den 1. juli 2009 ble han kjøpt av Real Madrid overgangssummen var 35 millioner Euro. Han debuterte i La Liga den 29. august 2009 mot Deportivo La Coruna. Hans første mål for Real Madrid kom den 20. september 2009 mot Xerez. Landslagskarriere. Den 28. mars 2007 debuterte Benzema på, og scoret seiersmålet da ble slått 1–0. De to neste målene hans kom mot i en kamp Frankrike vant 6–0. Han ble tatt ut i troppen til EM 2008, der Frankrike ble slått ut i gruppespillet. Engtjæreblom. Engtjæreblom eller bare tjæreblom (latin: "Lychnis viscaria", "Viscaria vulgaris", "Silene viscaria") er en blomst som både regens blant smelleslekten (Silene) og tjærenellikslekten (Lychnis), og inngår i nellikfamilien. Den er 30-40 cm høy og har purpurrøde blomster i klase i toppen av stilken. De fem kronbladene er innskåret, men ikke frynsete som hos engnellik. Bladene er smalt lansettformede sitter korsvis to og to motsatt på hverandre, og ligger parallelt med stilken men ikke tettsittende. Etter avblomstring er fruktkapselen glatt, eggerund og brungul. Engtjæreblom, rød jonsokblom og engnellik. Eengtjæreblom, rød jonsokblom og engnellik har alle rosa blomster, og kan være vanskelige å skille fra hverandre ute i felten. Men forskjellene er egentlig betydelige, ikke minst at engtjæreblom har et svart parti med klebrig «tjære» på stilken like nedenfor blomsterstanden, og at blomsten til engnellik står ensom og ikke i blomsterstand. Bygdeå. Bygdeå er et svensk tettsted i Robertsfors kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 506 innbyggere. Bygdeå ligger cirka femten kilometer sør for Robertsfors. Ring Radio West. Ring Radio West (originaltittel "Shoestring") var en britisk BBC-serie som foregikk i Bristol. Den handlet om privatdetektiven Eddie Shoestring som drev en lokal radiostasjon; Radio West. Serien ble sendt på britisk tv mellom 30. september 1979 og 21. desember 1980 og var delt opp i to sesonger med 21 timeslange episoder. Trevor Eve som spilte hovedrollen ønsket ikke å fortsette etter to sesonger ettersom han ønsket å spille mer teater, så produksjonsteamet forandret serien til å handle om Jersey og skapte slik Bergerac, også en serie om en detektiv som vender tilbake til arbeidet sitt etter en dårlig periode i livet. Trevor Eve er senere kjent for sin rolle i Kalde spor. Deler av serien ble sendt i NRK Detektimen i 1980. Ånäset. Verdens største ostehøvel i Ånäset Ånäset er et svensk tettsted i Robertsfors kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 506 innbyggere. Ånäset ligger cirka tretten kilometer nordøst for Robertsfors. Piktisk. Brock, rundhus, som ved Midhowe på Orknøyene, er fortidsminner fra piktere. Piktisk språk er et begrep som er benyttet for et utdødd språk eller det språk som er antatt å ha vært talt av piktere, et folk i nordlige og sentrale Skottland i tidlig middelalder. Ideen om et utdødd piktisk språk ble antatt ved et tidspunkt i historisk tid, men bevisene på et eget språk er svake og påstanden er således åpen for spekulasjoner i begge retninger. At piktisk var et atskilt språk er blant annet attestert hos den angelsaksiske kirkeforfatteren Beda den ærverdige i hans latinske verk "Historia ecclesiastica gentis Anglorum" fra 700-tallet. Det bør fastholdes at det er ikke bevis nok for enten sprachraum (språkets geografisk omfang og begrensning) eller dets sammenheng som en dialekt kontinuum, men det finnes en del hentydninger som kan tolkes begge veger. Bevisene på at piktisk faktisk kan ha vært et eget språk er begrenset til stedsnavn og navn på mennesker funnet på inskripsjoner på steinmonumenter og i en del samtidige nedtegnelser fra områder kontrollert av pikternes kongedømme. På sitt høydepunkt må piktisk ha blitt talt fra Shetland og ned til Fife. Antagelig ble piktisk gradvis påvirket av andre språk, som irsk-gælisk, i kontakten med andre folk. Begrepet «piktisk» ble benyttet av forskere som Kenneth H. Jackson, og fulgt av Katherine Forsyth, for å betegne det språket som ble talt hovedsakelig nord for skillelinjen Forth-Clyde i tidlig middelalder. Disse benyttet begrepet «pritennik» for å referere til det språk som ble talt i jernalderen i dette området som var forløperen til piktisk, men andre forskere har også benyttet begrepet piktisk også for det tidligere språket. Noen forskere har hevdet at dette var et tidligere ikke-keltisk språk, men det er et kontroversielt standpunkt som ikke har latt seg bevise. Språkklassifisering. Dunnottar Castle lå i det piktiske kjerneområdet. Bevis i stedsnavn og personnavn argumenterer sterkt for at noen folk i det piktiske området på et tidspunkt snakket enten et øykeltisk språk beslektet med de sørlige brytoniske språk eller et piktisk språk sterkt påvirket av øykeltisk. Det har også vært foreslått at piktisk var nærmere gallisk enn til brytonisk. Den irske misjonæren og helgen Columba av Iona, en gæler, benyttet tolk i Piktland for å bli forstått og for å kunne utføre sine seremonier, kanskje delvis på latin. Beda hevdet at piktisk var et eget språk atskilt fra det språk som ble talt av britonere, irlendere og de engelske, men at de alle ble forent i kirkens språk som var latinen. Bedas utsagn sier ingenting om det piktiske språkets natur, men ved at Beda både geografisk og tidsmessig var en nær samtidig av Piktland og pikterne har hans utsagn en viss vekt. Det er blitt argumentert at ett eller flere ikke-indoeuropeiske språk kan ha overlevd i Piktland, et argument som anses å hvile hovedsakelig på begrensete negative bevis og et grunnsyn om at språk og materiell kultur kan bli spredt utelukkende via invasjon og folkevandring, noe som generelt ikke lenger betraktes som en nødvendighet. Før-ideoeuropeiske elementer kan bli funnet ganske hyppig i nordlige skotske stedsnavn og det er blitt teoretisert at en del piktiske ogham-inskripsjoner (ved at disse tilsynelatende skiller seg fra tilsvarende irske ogham-inskripsjoner) kan være eksempel på dette språket, det vil da si piktisk. Klassifikasjonene av piktisk(e) språk er fortsatt kontroversielle, hovedsakelig avhengig av hvordan inskripsjonene blir betraktet. Et innflytelsesrik gjennomgåelse av piktisk i 1955 av Jackson mente at piktisk var hovedsakelig P-keltisk og et søsterspråk til brytonisk, men at det kunne ha hatt en ikke-keltisk underlag og at et annet språk kan ha blitt benyttet for inskripsjoner. Forsyth har i en gjennomgang fra 1997 kategorisk benektet dette annetspråket. I 1582 uttrykte den humanistiske lærde (og innfødt taler av skotsk-gælisk) George Buchanan det syn at piktisk var tilsvarende til språk som walisisk, gallisk og gælisk. All annen forskning i piktisk har blitt beskrevet som et etterskrift til Buchanans syn. På grunnlag av inskripsjoner har Rhys foreslått at piktisk var et ikke-indoeuropeisk språk og tenkte at det kunne være i slekt med baskisk, men forkastet dette synet senere. Zimmer tenkte at det var opprinnelig «ikke-arisk», men senere preget av goideliske og brytonisk. Dette synet ble gjenopplivet av Macneill og av Macalister. Noen forskere, hovedsakelig Skene og Fraser, har argumentert at piktisk var et Q-keltisk språk, og faktisk at det er sannsynlig at det ble påvirket av den irske folkestammen "scotti" fra Irland, men en hovedvekt av forskerne betrakter det som et P-keltisk språk siden Stokes i 1890. Watson mente at det var en brytonisk dialekt, men dette ble avvist av Jackson. Glanville Price har i "The Languages of Britain" diskutert keltisk språk generelt og keltisk-piktisk språk spesielt, men han har også et eget kapittel om ikke-indoeuropeiske språk i Piktland. Forsyth hevder at det er kun to seriøse hypoteser: at piktisk var et P-keltisk språk eller et ikke-indoeuropeisk språk. Jacksons gjennomgang var basert på det syn at «byggerne av broch (rundhus)» var nylige innvandrere, men det nåværende synet er at disse skotske rundhusene var en utvikling av stedegne innfødte. Han mente at en keltisk elite dominerte en før-keltisk majoritet, men Forsyth er ikke enig i dette synet. Hun anerkjenner at det var pre-keltiske språk i Skottland, men hevder at det er ingen bevis for at et slik språk overlevde inn i den historiske perioden i Britannia eller Irland. Således ble pikterne et navn som ble gitt på tidlig middelalder til alle de ulike folkene og stammene i Skottland som skrev seg tilbake til isalderen og framover. Selv om Jackson betraktet at de fleste av de kjente navnene i Skottland i løpet av den romerske perioden ikke var bekreftet som keltiske er noen av disse siden blitt betraktet som keltiske. Forsyth betrakter dem som indoeuropeiske og før-keltiske, men betraktet dem ikke som bevis på et språks overlevelse. Klassiske forfattere. I de første århundre f.Kr. nevner Diodorus Siculus et «Cape Orcas» i Skottland som muligens var avledet fra et P-keltisk stammenavn av antatte "*Orci". Tacitus som skrev i år 97 e.Kr. om Agricola nevner Caledonia og Mount Graupius som Jackson sier ikke kan bli bevist var P-keltisk. Imidlertid er hovedkilden til stammenavn og stedsnavn Klaudios Ptolemaios’ kart i det andre århundret e.Kr. Det er 38 navn hvor 16 er betraktet som muligens keltiske mens de gjenstående ikke kan betraktes som keltiske i henhold til Jackson. Av de siste er 23 hydronyme (vann knyttet til navn) og toponyme (historiske stednavn) er kjent for å tilhøre klasser av navn som ikke ble endret med enkelhet og kan gjerne være ikke-keltiske. Inskripsjoner. Blant ogham-steinene i Skottland er det et lite utvalg som ikke entydig kan forklares og leses som gæliske inskripsjoner. Disse er da antatt å være på piktisk ettersom de dateres til tidlig middelalder. Imidlertid er det blitt foreslått en rekke andre språk, fra ikke-indoeuropeisk til norrønt. Det kan ha vært et eldre språk som har blitt forbeholdt inskripsjoner i stein, tilsvarende den funksjon som latin fikk i middelalderen. I henhold til W. B. Lockwood (1975) er det syn at piktisk var et keltisk språk kun tentativt. I referanse til en inskripsjon på Shetland skrev han: «Når personnavn er trukket ut er det øvrige fullstendig uforståelig. Derfor leses Lunnasting-steinen på Shetland som ettocuhetts ahehhttann hccvvevv nehhtons. Det siste ordet er opplagt det vanlige og hyppig forekommende navnet Nechton, men resten, selv ved å tillate for de vilkårlige dobling av konsonanter i ogham, synes så eksotisk at filologene konkluderte at piktisk var et ikke-indoeuropeisk språk av ukjent slektskap». Jackson betraktet at de språket i disse inskripsjonene var ulikt fra stedsnavnene. Forsyth hevder imidlertid å ha tolket disse inskripsjonene som et keltisk språk. Henri Guiter konkluderte i 1968 at språket var en form for baskisk som kan knyttes med DNA-studier til en forhistorisk innvandring. Stedsnavn og stammenavn. Stedsnavn er ofte benyttet i forsøket på å utlede eksistensen av piktisk språk i Skottland. Det er to beviskilder, de som er nedtegnet av klassiske forfattere og de fra moderne tider. Klaudios Ptolemaios’ verk "Geografike hyfegesis" gir det største antallet av navn for Piktland, totalt 49 med 41 atskilte former. Disse består av 7 øyer, 12 stammer, 3 byer og 19 kjennemerker ved kysten. Jackson betraktet 22 av disse som «helt klart ikke keltiske», men Forsyth peker på at byene var romerske bosetninger, tre av hva som elver og "Bannatia" er brytonisk. To av stammene opptrer i sørlige Britannia, men bevisene for å avvise de seks andre er begrenset. Imidlertid betviler ikke Forsyth at noen av navnene på elvene og øyene best kan fortolkes som før-keltiske eller faktisk også som før-indoeuropeiske navn. De moderne stedsnavn med forstavelsen som begynner med «Aber-» (elvemunning), «Lhan-» (kirkegård), «Pit-» (del, part, gård), eller «Fin-» (åskam [?]) ligger i områder som var bosatt av piktere i fortiden, eksempelvis Aberdeen, Lhanbryde, Pitmedden, Pittodrie, Findochty, og videre. Imidlertid er «Pit-» det mest markant særegne elementet mens «Aber-» også kan bli funnet på steder med brytonisketalende folk. Noen av de piktiske elementene som «Pit-» ble dannet etter piktisk tid og er kun dokumentert deri. «Pit» referer til "pett", en enhet land, og navn med «Pit-» opptrer i skotsk-gæliske stedsnavn fra 1100-tallet og framfor alt som variasjon i et beslektet element som viser at ordet hadde denne meningen i dette språket. Andre foreslåtte piktiske elementer i stedsnavn omfatter «pert» (hekk, engelsk "hedge", walisisk "perth" – Perth, Larbert), «carden» (krattskog, villnis, engelsk "thicket", walisisk "cardden" – Pluscarden, Kincardine), «pevr» (skinnende, engelsk "shining", walisisk "pefr" – Strathpeffer, Peffery). Stedsnavn i Piktland har blitt påvirket av tilførselen av senere folk som snakket gælisk og norrønt. Stedsnavnbevis kan også avsløre framgangen til gælisk i Piktland. Som nevnt, Atholl som kanskje har meningen «Nye Irland», er dokument fra tidlig på 700-tallet. Dette kan være en indikasjon på framgangen til gælisk. Fortriu har også stedsnavn som antyder en gælisk bosetning, eller gælisk påvirkning. Det er et antall piktiske låneord i skotsk-gælisk. Peanfahel – dagens Kinneil, ved Bo'ness – synes å inneholde elementer beslektet med brytonisk "penn" (ved enden), og goidelisk "fal" (vegg, mur). Det kan merkes at dette stedet er sør for Forth i West Lothian på utsiden av hva som er tradisjonelt sett på som «Piktland». "Alcluith", «Clyde-fjellet» (engelsk «rock of the Clyde») er dagens Dumbarton Rock, et sted med en betydningsfull borg i tidlig middelalder og senere en festning. Personnavn og rettskrivning. Bortsett fra inskripsjoner i stein er hovedkilden til piktiske personnavn manuskriptet "Den piktiske krønike" som muligens kan ha sin opprinnelse på 700-tallet, men den eneste tilgjengelige tekst som er blitt bevart for ettertiden stammer fra en versjon som ble nedskrevet på 900-tallet. Denne gir navnene på piktiske konger, noen av disse er betraktet som nedskrevet med piktisk rettskrivning, eksempelvis "Urguist", "Ciniod", mens andre er i gælisk rettskrivning, eksempelvis "Fergus", "Cinaed". Canaldirectionen. Canaldirectionen er en tidligere norsk etat, som er forløperen til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Den ble etablert under Rentekammeret i København 8. juni 1804 av danskekongen, kong Christian VII, for å forberede byggingen av kanaler i Norge. Den fikk stor betydning for å bedre samferdselen i Norge på 1800-tallet, men da jernbanenettet ble bygget ut, ble kanalbyggingen utkonkurrert og sterkt nedprioritert. Conax. Conax AS er et norsk selskap som produserer kortløsninger og smartkort for dekryptering av transmisjonssignalene for lyd og bilde i digital-TV. Selskapet er 100% eid av Telenor, og administrerende direktør er Morten Solbakken. Conax' kortteknologi brukes i første rekke til dekoding av TV-signaler fra satellitt-TV, kabel-TV eller bakkenett, og innsettes i kundens dekoder for å omsette de krypterte signalene til de TV-sendinger kunden har betalt for. Kortteknologien baserer seg på åpne standarder. Conax har eksport til mer enn 70 land, og er raskt voksende i markedet for smartkortløsning innen TV-dekodersegmentet. I mars 2010 ble det gjort kjent at Conax har fått avtale med amerikanske Tivo om integrasjon av Tivo-teknologien i Conax' set-top-bokser for betalings-TV. Par i hjerter. "Par i hjerter" (originaltittel "Hart to Hart") var en amerikansk kriminalserie med Robert Wagner og Stefanie Powers i hovedrollene. Serien ble skapt av Sidney Sheldon og produsert av Aaron Spelling og Leonard Goldberg. "Par i hjerter" ble sendt på ABC fra 25. august 1979 til 22. mai 1984, og på NRK fra 19. august 1983 som en del av Detektimen. Handling. Jonathan Hart er mangemillionær og administrerende direktør i Hart Industries, et globalt Los Angeles-basert konglomerat bestående av tjue separate bedrifter. Jennifer Hart, tidligere Edwards, er frilansjournalist og hobbyfotograf, og sammen lever de det glamorøse jetsetliv. På fritiden er de amatørdetektiver som snubler borti alt fra drap til tyverier og spionasje. Ved sin side har de Max, lojal hovmester, kokk og sjåfør, samt Freeway, deres elskede og trofaste løwchen, som fikk navnet sitt den dagen Jonathan og Jennifer fant han vandrende alene langs motorveien. Hovedroller. Førstevalget til å spille Jonathan Hart var Cary Grant. Siden han på daværende tidspunkt var 75 år gammel, og ansett som for gammel til å spille hovedrollen, var de fast bestemt å finne en med de samme kvalitetene. Valget falt på Robert Wagner. Rollen som Jennifer Hart var tiltenkt både Suzanne Pleshette og Lindsay Wagner. Siden Robert Wagner hadde spilt mot Stefanie Powers tidligere, da han jobbet med serien "It Takes A Thief", foreslo han for Aaron Spelling at de skulle gi rollen til henne. Forslaget ble møtt med skepsis, men da Spelling så hvor god kjemi de hadde, var rollen hennes. Bakgrunn. Skaper og manusforfatter Sidney Sheldon hadde opprinnelig skrevet et manus for CBS kalt "Double Twist", som omhandlet et spionektepar ved navn Twist. Manuset forble ufilmet i flere år før produsentene Aaron Spelling og Leonard Goldberg bestemte seg for å oppdatere det. De ga manuset til Tom Mankiewicz, som på den tiden var en veletablert manusforfatter med blant annet tre filmmanuskripter for James Bond på samvittigheten: "Diamanter varer evig" (1971), "Å leve og la dø" (1973) og "Mannen med den gyldne pistol" (1974). Med beskjed om at det måtte moderniseres og formes til en ukentlig serie, tok Mankiewicz imot utfordringen, men stilte samtidig et krav om å få regissere en eller flere episoder av serien. Kravet ble akseptert. Tom Mankiewicz omarbeidet Sheldons opprinnelige manus og døpte det "Hart to Hart". Mankiewicz fikk sin regidebut med pilotepisoden, og forble en «kreativ konsulent» og regissør gjennom resten av serien. Forhistorien. Jonathan Hart startet firmaet Hart Industries i 1965 for den nette sum av 1.500 dollar. Året før ble han foreldreløs og kom i trøbbel med loven. Max ble Jonathans reddende engel. Han hjalp han gjennom den vanskelige tiden etter tapet av foreldrene og sørget for å sende han på høyskole. Da Jonathan viste sine ferdigheter som en slu forretningsmann, rådet Max han til å starte sitt eget firma. Rådet tok han, og en mangemillionær ble født. Firmaet gikk offentlig i 1969, etter at Jonathan hadde vært i Marinen. Hans aller første kunde var hans onkel. Jonathan og Jennifer møttes for første gang ved en tilfeldighet på Hotel Ritz i London. Han var der på forretningsreise, hun var der på jobboppdrag. Da Jennifer forsøkte å få et intervju med Jonathan, avfeide han henne. Senere på kvelden støtte de på hverandre i hotellbaren, og gnistene føk. Slik startet eventyret. Jonathan fridde til Jennifer på Tower Bridge. De giftet seg, med Max som forlover, la bryllupsreisen til Napa Valley og resten er historie. Historien. Slik startet hver timeslange episode av "Par i hjerter", fra serien kom på skjermen for første gang i 1979, til den ble ble tatt av plakaten i 1984 grunnet lave seertall. Den nå velkjente åpningsvignetten ble laget av Mark Snow. Denne forandret seg noe i løpet av årene. Åpningssekvensen bestod som regel av en rekke scener fra foregående sesong. Serien lå i gjennomsnitt på 22 episoder per sesong. Sesong 2 og 3 avviket noe, med henholdsvis 20 og 24 episoder. Hver episode hadde en konklusjon, etterfulgt av en avsluttende scene mellom Jonathan, Jennifer, Max og Freeway. Jonathan og Jennifer bodde i Bel Air, nermere bestemt på 3100 Willow Pond Drive. I virkeligheten var huset lokalisert på 3099 Mandeville Canyon Road, California. Eieren på den tiden, Dick Powell, var en nær venn av Robert Wagner og Aaron Spelling. Robert Wagner hadde sett og forelsket seg i huset mange år tidligere, og da sjansen bød seg, sikret han seg rettigheten til å benytte det i serien. Jonathan hadde kontor i sentrum, med adresse 112 North Las Palmas. Jonathan og Jennifer eide tre biler, en Mercedes kabriolet, en Mercedes stasjonsvogn og en Rolls Royce. Disse bilene bar skiltene Hart 1, Hart 2 og Hart 3. Ekteparet var ofte ute på reiser, innenlands såvel som utenlands. Pilotepisoden ble laget som en 2 timer lang TV-film, hvor Robert Wagners daværende kone Natalie Wood hadde en liten gjesteopptreden. Jill St. John, Wagners nåværende kone, hadde en større rolle i samme episode. Produksjon. "Par i hjerter" ble produsert av Columbia Pictures Television, Spelling-Goldberg Productions og RONA II. Sistnevnte produksjonsselskap var eiet av Robert Wagner og hans kone Natalie Wood. Serien hadde flere manusforfattere, blant andre Sidney Sheldon, Bill La Mond, Jo La Mond, Lawrence Hertzog og Don Roos. Regissør var hovedsakelig Tom Mankiewicz. De tre første sesongene av "Par i hjerter" ble spilt inn på 20th Century Fox Studios. Sesong 4 og 5 ble spilt inn på Warner Brothers Burbank Studios. De personlige tragediene. Både Robert Wagner og Stefanie Powers mistet sine respektive partnere i november 1981. Barnestjernen og skuespillerinnen Natalie Wood omkom i en drukningsulykke 29. november. Skuespilleren William Holden døde av hodeskader påført i et fall 12. november. Dødsfallene forekom med 17 dagers mellomrom. Kringkasting. "Par i hjerter" ble en stor publikumssuksess med en trofast seerskare. Mennesker i alle aldre, fra alle kanter av verden, elsket å følge med på livet til Jonathan og Jennifer Hart hver uke. At serien så brått tok slutt, knuste mange seerhjerter. Seertall. "Par i hjerter" opplevde gode seertall gjennom seriens gang, men seertallene droppet gradvis fra sesong 3 til sesong 5. Det første året nådde ikke serien opp blant topp 30. Med sesong 2 hoppet den inn på en 23. plass, med 15.9 millioner seere i gjennomsnitt per episode. Da sesong 3 var i anmarsj, var serien blitt en stor hit blant seerene. Suksessen ga serien hele 17.1 millioner seere og en 15. plass, som skulle vise seg å bli den beste plasseringen "Par i hjerter" skulle få. Seertallene dalte til 15.7 millioner med sesong 4, og serien datt ned fra en 15. plass til en 17. plass. Dette til tross, serien ble fornyet for en femte sesong. Da denne floppet, og havnet utenfor topp 30, ble serien kansellert. Fra serie til film. I perioden 1993-96 ble det produsert og sendt åtte 90 minutter lange TV-filmer basert på serien, alle med Robert Wagner og Stefanie Powers i hovedrollen. Lionel Stander medvirket i fem av de åtte filmene før han døde av lungekreft 30. november 1994. "Secrets Of The Hart" ble hans siste opptreden i rollen som Max. 1993: "Hart To Hart Returns". Jonathan og Jennifer må hamle opp med en gruppe korrupte regjeringsentreprenører. Da huset deres brenner ned og en av etterforskerene blir myrdet, blir Jonathan selv anklaget for mordet. Med Mike Connors, Ken Howard. 1994: "Home Is Where The Hart Is". Da Jennifers mentor dør, drar hun og Jonathan til byen Kingman's Ferry for å delta i hans begravelse. De får fort mistanke om bedrageri, og setter i gang en undersøkelse som innbyggerene i den lille byen setter liten pris på. Med Howard Keel, Maureen O'Sullivan, Roddy McDowall. 1994: "Crimes Of The Hart". Jonathan og Jennifer besøker New York City, hvor et skuespill Jennifer skrev på høyskolen skal produseres. Noen prøver imidlertid å sabotere hele produksjonen. Når en av scenearbeiderne blir myrdet, har de ingen tid å miste. De må finne den skyldige før teppet går opp premieredagen. Med Audra Lindley, Alan Rachins, Richard Belzer. 1994: "Old Friends Never Die". Jonathan og Jennifer blir invitert da en vellykket utgiver holder selskap på sin private øy. Ved en tilfeldighet overhører Jennifer to menn som planlegger å begå et mord, og det tiltenkte offeret er Jonathan! Nå må hun og Jonathan finne gjerningsmennene før gjerningsmennene finner Jonathan. Med David Rasche, Vicki Lawrence, James Avery, Fred Willard. 1995: "Secrets Of The Hart". Jonathan og Jennifer besøker San Francisco for å overvære en veldedig auksjon. Der finner Jennifer et barndomsbilde av Jonathan og hans søster i en gammel medaljong. Han har ikke sett sin søster på mange år. En mann presenterer seg og hevder han er Jonathans nevø. Skal Jonathan endelig få se sin søster igjen? Med Jason Bateman, Wendie Malick, Taylor Negron, Natasha Gregson Wagner. 1995: "Two Harts In 3/4 Time". Jonathan og Jennifer må lære seg å leve et liv uten Max etter hans tragiske bortgang. Han etterlater seg en svært verdifull klokke, som skal vise seg å bli midtpunktet i en sak som involverer både utpressing og mord. Med Joan Collins, Sebastian Koch. 1996: "Harts In High Season". Da en gammel fiende av Jonathan brått forsvinner i Australia, uten et snev av spor, blir Jonathan hovedmistenkt. Med hjelp fra Jennifer prøver Jonathan iherdig å finne den virkelige morderen, for så å kunne bevise sin uskyld. Med James Brolin 1996: "Till Death Do Us Hart". Jonathan og Jennifer drar til Tyskland da de får vite at hennes benmarg muligens kan redde et barneliv. Lite vet de, at reisen setter hennes liv i fare da saken egentlig dreier seg om en falsk identitet. Med George Hamilton, Dwight Schultz. Utgivelse. Sony Pictures Home Entertainment har utgitt de to første sesongene av "Par i hjerter" på DVD i region 1 og region 2, samt fire av de åtte TV-filmene på DVD i region 1. TV-filmene går inn under "Columbia Screen Classics By Request". Det er uvisst om de resterende sesongene og TV-filmene vil bli utgitt. Myckle. Myckle er et svensk tettsted i Skellefteå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 343 innbyggere. Drängsmark. Drängsmark er et svensk tettsted i Skellefteå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 353 innbyggere. The Butterfly Effect. The Butterfly Effect er en film fra 2004 med Ashton Kutcher og Amy Smart i hovedrollene. Evan Treborn Kutcher finner ut at han kan reise i tid mentalt ved å lese ting han har skrevet ned i bøker. Bygdsiljum. Bygdsiljum er et svensk tettsted i Skellefteå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 370 innbyggere. Ostvik. Ostvik er et svensk tettsted i Skellefteå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 392 innbyggere. Södra Bergsbyn och Stackgrönnan. Södra Bergsbyn och Stackgrönnan er et svensk tettsted i Skellefteå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 406 innbyggere. Örviken. Örviken er et svensk tettsted i Skellefteå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 411 innbyggere. Engelen (tv-serie). "Engelen" (originaltittel: «Engeln») var en svensk kriminalserie produsert i 1974 av SVT. En oppfølger, "Engelen II", ble laget i 1976. Hovedpersonen ble spilt av Allan Edwall. "Engelen" var på mange måter en skandinavisk versjon av Columbo, men uten fast fast arbeid og ordnete arbeidsforhold. Edwall hadde også ansvaret for manuskript i serien. Serien ble sendt på NRK i Detektimen i 1975. Kusmark. Kusmark er et svensk tettsted i Skellefteå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 437 innbyggere. Kusmark ligger cirka 20 kilometer nordvest for Skellefteå. Medle. Medle er et svensk tettsted i Skellefteå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 558 innbyggere. Lövånger. Lövånger er et svensk tettsted i Skellefteå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 779 innbyggere. Lövånger ligger cirka 50 kilometer sør for Skellefteå. Ersmark. Ersmark er et svensk tettsted i Skellefteå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 865 innbyggere. Jörn. Jörn er et svensk tettsted i Skellefteå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 877 innbyggere. Jörn ligger cirka 65 kilometer vest for Skellefteå. Jörn ligger ved Stambanan genom övre Norrland, og var tidligere et jernbaneknutepunkt med ei jernbanelinje til Arvidsjaur på Inlandsbanan. Det har ikke vært trafikk på jernbanelinja Jörn-Arvidsjaur siden 1990. Kuriosa. Den første tida etter at Stambanan genom övre Norrland åpna gikk togene kun på dagtid, og Jörn ble overnattingsstasjon med ikke mindre enn seks hotell på et tidspunkt. Lenin skal ha overnatta på jernbanehotellet i Jörn på sin togreise fra Sveits til St. Petersburg i revolusjonsåret 1917. Boliden. Boliden er et svensk tettsted i Skellefteå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 1 515 innbyggere. Philip Michael Thomas. Philip Michael Thomas (født 26. mai 1949 i Columbus i Ohio) er en amerikansk skuespiller. Han er kanskje mest kjent for rollen som Ricardo «Rico» Tubbs i 1980-tallsserien Miami Vice. Han prøvde seg også som sanger, men begge album solgte dårlig og han fikk ingen hit-single. Burträsk. Burträsk er et tettsted i Skellefteå kommune i Västerbottens län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 632 innbyggere og et areal på 1,83 km². Burträsk ligger cirka 38 kilometer sørvest for Skellefteå. __TOC__ Burträsk var tidligere egen kommune, men ble slått sammen med Skellefteå i forbindelse med den svenske kommunereformen i 1974. Tettstedet Burträsk ligger ved innsjøen Burträsket. Stedet har en godt utbygd handels- og servicenæring. Foruten sykehjem og skoler er de største arbeidsplassene Snidex snickeri og Norrmejerier hvor Västerbottensost produseres. Historie. De første menneskene antas å ha kommet til Burträskbygda rundt 6000-5000 f.Kr. Etter hvert som landet hevet seg økte bosetningene, og rundt 1200- og 1300-tallet ble sannsynligvis de første faste bosetningene i området etablert. Ved Gustav Vasas skattlegging av Västerbotten i 1540 fantes det 67 bønder i Burträskbygda, hvorav 22 på selve stedet Burträsk. På 1700-tallet begynte ødemarken å koloniseres for alvor, da bønder fikk gratis jord av staten mot at de dyrket den. Bergsbyn. Bergsbyn er et svensk tettsted i Skellefteå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 1 818 innbyggere. Bergsbyn ligger cirka sju kilometer øst for Skellefteå. Kåge. Kåge er et svensk tettsted i Skellefteå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 2 205 innbyggere. Kåge ligger cirka fjorten kilometer nord for Skellefteå. Bureå. Bureå er et svensk tettsted i Skellefteå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 2 345 innbyggere. Bureå ligger cirka atten kilometer syd for Skellefteå. Ursviken. Ursviken er et svensk tettsted i Skellefteå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 4 054 innbyggere. Jappe Ippes. Jappe Ippes var en frisisk-født trondheimskjøpmann som rundt 1690 bosatte seg ved Kråksundet på Tustna med kongelig privilegium på å produsere klippfisk og å skipe denne ut direkte fra Lille-Fosen (nå Kristiansund). Han skal være den personen som introduserte klippfiskproduksjon i Norge. Produksjonen gikk svært bra til å begynne med, men økonomiske problemer bl.a. i forbindelse med rettssaker førte til at han måtte gi opp produksjonen noen få år inn på 1700-tallet. Andre kjøpmenn i Lille-Fosen fortsatte klippfiskproduksjonen, slik at dette midt på 1700-tallet utviklet seg til den viktigste næringen i byen på Nordmøre, som da hadde fått bystatus og navnet Kristiansund. Lomax. "Lomax" (originaltittel: "Travelling Man") er en britisk krimserie produsert av tv-selskapet Grenada i 1984/1985. Serien handler om eks-politimannen Alan Lomax (spilt av Leigh Lawson) som slipper ut av fengslet etter å ha sonet to år for en forbrytelse han ikke har begått. En av de få tingene han fortsatt eier er en husbåt som han bor i og som han reiser rundt med, på jakt etter hevn. Serien gikk over 2 sesonger i Storbritannia og bestod av til sammen 13 episoder. Første sesong ble meget populær da den ble vist i Storbritannia. Hver episode ble sett av 16 millioner. Dette var årsaken til at Granada lagde sesong to. Serien hadde premiere på NRKs Detektimen den 18. januar 1985. Siste episode ble sendt våren 1986. Telenor Cinclus. Telenor Cinclus AS er et norsk selskap som er totalleverandør av løsninger for smart metering, også kjent som AMM "(Automatic Meter Management)" og AMR "(Automatic Meter Reading)". Tjenesten er en form for maskin-til-maskin kommunikasjon "(M2M)" tilpasset strømmarkedet. Selskapet er ledende i Norden med tjenester på driftstjenester innen smart metering. Selskapet leverer alt fra det fysiske måleravlesningsutstyret og kommunikasjonsutstyret i husstanden, til drift av systemet over egen plattform. I tillegg tar Telenor Cinclus ansvar for prosjektledelse, systemintegrasjon og installasjon av løsningen. Ved å levere nøkkelferdige smart metering løsninger og drift, bidrar Telenor Cinclus til å gjøre energiselskaper mer effektive og dialogen med sluttkunden bedre. Hele løsningen til Telenor Cinclus markedsføres under navnet Cinclus TechnologyTM. Organisasjon, ledelse og eiere. Telenor Cinclus har rundt 190 medarbeidere med kontorer i Norge (Lillehammer og Fornebu), Sverige (Stockholm) og Finland (Vasa). Hovedkontoret ligger på Fornebu utenfor Oslo. Selskapet ledes av Morten Tengs, og styreleder er Bjarne Aamodt. Telenor Cinclus er eid av Telenor (66 %), Skandinavias største mobilselskap med virksomhet i 12 land, og det innovative energiselskapet Skagerak Energi (34 %). Avtalene om installasjon av automatiske målere har vært beheftet med stor kostnadsrisiko, og i 2009 ble det klart at virksomheten hadde gått med betydelige tap. Den 20. januar 2010 ble det offisielt besluttet at Cinclus Technology (tidligere Telenor Cinclus) skal avvikles fra 30. juni 2010. All operasjonell virksomhet i selskapet vil opphøre fra denne datoen. Historikk. Ideen bak seapet ble unnfanget gjennom Telenors egen såkornkonkurranse i mai 2003. Selskapet ble formelt etablert i november 2004. I juni 2005 kjøper Skagerak Energi 34 prosent av aksjene i selskapet, og Telenor Cinclus inngår samtidig sin første kontrakt om utrulling av 31 000 målere i Skageraks nett. I desember 2005 inngår Telenor Cinclus en avtale med E.ON i Sverige. Avtalen er en turn key leveranse som betyr at Cinclus skal installere 141 000 målere, sette opp innsamlingssystemet og drifte systemet for E.ON i en definert periode. Telenor Cinclus åpner et driftssenter på Lillehammer i mars 2006. Driftssenteret har en betydelig kapasitet og kan skaleres til å drifte millioner av kommunikasjonsenheter. I april 2006 kjøper Telenor Cinclus opp alle aksjene i finske Comsel Systems OY. Comsel har spesialisert seg på utvikling av terminaler for punkt-til-punkt GPRS kommunikasjon, og er anerkjent som ledende innenfor sitt felt. I mai 2006 inngås en rekordavtale med Fortum Sverige. Dette er den største smart metering avtalen som er inngått i Norden og omfatter 835 000 målepunkter. Det er samtidig verdens største smart metering prosjekt med GPRS som kommunikasjonsbærer. Leigh Lawson. Leigh Lawson (født 21. juli 1945 i Atherstone, Warwickshire, England) er en britisk film- og teaterskuespiller. Han spilte blant annet i Roman Polanskis "Tess" (1979). Foruten dette var hans største suksess hovedrollen i krimserien "Lomax", som ble sendt i Detektimen i (1985). Leigh Lawson har vært gift med Twiggy siden 1998. Acamarachi. Acamarachi, også kjent som Pili, er en Stratovulkan som ligger nordøst for vulkanene Aguas Calientes og Lascar, og sørvest for sektoren Salar de Pujsa Los Flamencos National Reserve, i Antofagasta i Chile.Vulkanen ligger på et høyt platå kalt kommentarer de Atacama. Det har en bratt membran med nedfarter på opptil 45 grader. Det er ved sørøst enden av en liten vulkan gruppe som strekker til Colachi i nordvest. En liten kratersjø på ca 10-15 m i diameter er funnet i krateret. Dette er mest sannsynlig en av de nest høyeste kratersjøer i verden, og også den nest høyeste innsjø av noe slag i Sør-Amerika, bak kratersjøen i vulkanen Ojos del Salado. Andreas Frege. Andreas Frege, mer kjent under artistnavnet Campino, (født 22. juni 1962 i Düsseldorf, Tyskland) er vokalist, frontfigur og låtskriver i det tyske rockebandet Die Toten Hosen. Sang Dedikasjoner. Campino skrev sangen 'Alles ist Eins' (utgitt i CD-singelen 'Pushed Again') for Rieke Lax – en Nederlandsk jente som døde under den 1,000ende konserten til Die Toten Hosen i Rheinstadion i Düsseldorf, 1997. 'Nur Zu Besuch' ble skrevet for å hjelpe ham takle dødsfallet på hans mor Jenny Frege. 'Unser Haus' er om Campinos barndom og hans fars dødsfall. Begge foreldrene hans døde av tarmkreft og Campino har gjentatte ganger deltatt i programmer for bedre forståelse for kreft og har oppfordret populasjonen til å gjennomføre personlige helse kontroller. Sleide. a> med sleiden i bakre stilling Sleide er den øverste bevegelige delen på de aller fleste halvautomatisk eller helautomatisk pistol. Den fyller funksjonen som sluttstykke i mekanismen. Funksjonering. Sleiden har som funksjon å mate patroner inn i løpet på pistolen, og fjerne brukte tomhylser. Når sleiden trekkes tilbake vil utdrageren i sleiden trekke ut tomhylsen, som vil treffe en utstøter (avhengig av konstruksjon), som da gjør at hylsen skyves ut. Når sleiden føres frem vil den ta med seg en patron fra våpenmagasinet og føre den opp materampen og inn i patronkammeret i løpet. Sleiden kan veksles manuelt, men under skyting er det rekylen eller kruttgassene (avhengig av konstruksjon) som driver sleiden tilbake, og en rekylfjær sørger for at sleiden returnerer. Oppbygning. Normalt så ligger også tennstempelet, løpet og rekylfjøren inni sleiden på grovere moderne halvautomatiske pistoler, sammen med utdrager og utstøter. Siktene står da montert oppå sleiden. På pistoler med blowbackmekanisme er normalt løpet fast i rammen, og kun baksiktet er på sleiden. Andreas Meurer. Andreas Meurer, mer kjent under artistnavnet Andi, (født 24. juli 1962 i Essen, Tyskland) er bassist og låtskriver i det tyske rockebandet Die Toten Hosen. Skrekkens sirkus. Skrekkens sirkus (Cirque Du Freak: A Living Nightmare i USA) er den første romanen i "Sagaen om Darren Shan" av forfatteren Darren Shan. Den er en del av serien "Vampyrblod", som består av 3 bøker, Skrekkens sirkus", "Vampyrens assistent", "Tunneler av blod". Boka ble første gang publisert i Storbritannia av HarperCollins i 2000, og ble senere publisert i "Vampire Blood"-serien i 2003. Martin Skancke. Martin Skancke (født 1966) er en norsk siviløkonom og ekspedisjonssjef i Finansdepartementets Avdeling for formuesforvaltning (2006–). Skancke gjennomførte Forsvarets russiskkurs, er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har tilleggsutdannelse fra London School of Economics. Skancke har dessuten blant annet russisk mellomfag. Å utarbeide de ulike settene etiske investeringer for Statens pensjonsfond – Utland er blant de viktigste oppgavene for Skancke. Fondet har også utvidet sitt investeringsunivers under Skanckes regime. Fra 2009 skal fondet investere i eiendom. Skancke har tidligere vært ekspedisjonssjef ved Statsministerens kontor (2002–2006), bedriftsrådgiver i McKinsey (2001–2002) og konsulent og avdelingsdirektør i Finansdepartementet (1990–2001). Østmellomtysk. Østmellomtysk er den ikke-frankiske undergruppen av de mellomtyske dialekter. Østmellomtysk er en del av det høytyske språket. Mellomtysk. Mellomtysk er en dialektgruppe innen det høytyske språket som finnes i området fra Rihnland til Thüringen, nord for overtysk og sør for nedertysk. Mellomtysk blir delt inn i to hovedgrupper, vestmellomtysk (frankisk) og østmellomtysk. Mellomtysk er forskjelliggjort da det bare har gjennomgått det første og det fjerde punktet i den høytyske lydforskyvningen. Mariann Vestbøstad. Mariann Vestbøstad Marthinsen (født 9. september 1984) er en norsk handikappidrettsutøver, som konkurrerer i svømming og langrenn. Hun konkurrerer for Vestkantsvømmerne i Bergen og Loddefjord IL. Vestbøstad Marthinsen er vernepleierstudent. Høsten 2009 giftet hun seg, og tok mannens etternavn. Hun har sytten verdensrekorder i forskjellige øvelser, VM-sølv i 2006 og drøye tredve NM-gull. Vestbøstad deltok i Paralympics i Athen i 2004og i Beijing i 2008, der hun fikk en bronsemedalje. Hun ble kåret til Årets funksjonshemmede utøver i Norge i 2005 på Idrettsgallaen i 2006. 10. september 2008 vant Vestbøstad bronse på 100 meter rygg klasse S8 i Paralympics 2008 i Beijing på tiden 1.20,86. Hun hadde dessuten tredje beste tid i kvalifiseringen med 1.21,77. i VM for funksjonshemmede i Rio de Janeiro i 2009 tok hun gull på 100 meter rygg, samt en fjerdeplass i 50 meter fri. I 2010 deltar hun i sine første paralympiske vinterleker; hun deltar i sprint, 5 km og 10 km langrenn for sittende i Vancouver. På 10 km ble det femteplass av de 11 som fullførte. Liudmila Vauchok vant denne distansen. Hun var også Norges flaggbærer under åpningsseremonien. Da Vestbøstad var to år gammel, måtte hun amputere høyrefoten. Til vanlig bruker hun en benprotese. Vestbøstad kommer fra Fitjar, men er bosatt i Bergen. Det masuriske innsjøplatå. De masuriske sjøene (polsk: "Pojezierze Mazurskie", tysk: "Masurische Seenplatte") er et innsjødistrikt i den historiske regionen Masuria nordøst i Polen som inneholder mer enn 2 000 innsjøer og vann. Det strekker seg omtrent 290 km østover fra den nedre delen av Wisla til grensen mellom Polen og Litauen, og dekker et areal på rundt 52 000 km². Administrativt er innsjøene en del av Ermelandskmasuriske voivodskap. Fra 1200-tallet til 1945 var de en del av Øst-Preussen. Små deler av distriktet ligger i Masoviske voivodskap og Podlasie voivodskap. Området var åsted for det første slaget om de masuriske sjøer og det andre slaget om de masuriske sjøer under første verdenskrig. Innsjøene oppsto under pleistocen-istiden. Mange av åsene rundt innsjøene er morener og mange av innsjøene er fjordsjøer. Fjordsjø. En fjordsjø er en type innsjø som oppstår når en endemorene har demmet opp noe av smeltevannet, slik at det blir liggende igjen som et vann. Som oftest er en fjordsjø lang og smal, slik som en fjord. Pommernbukten. Satellittbilde av Stettiner Haff og Pommernbukten (i nord) Pommernbukten (polsk: "Zatoka Pomorska"; tysk: "Pommersche Bucht") er en bukt sørvest i Østersjøen ved kysten av Polen og Tyskland. Sør for bukten ligger Stettiner Haff der elven Oder munner ut, og mellom disse to sjøområdene ligger øyene Uznam og Wolin der tre sund knytter Pommernbukten og Stettiner Haff i sammen: Dziwna, Świna og Peenestrom. I vest ligger den tyske øya Rügen, og i nord den danske Bornholm. Det største dypet i bukten er er bare 20 meter og saliniteten er omtrent 8‰. Det er laget en dypere vannvei over Pommernbukta fra havnen i Szczecin via elven Oder, Stettiner Haff og Świna, slik at større skip kan nå havnen i Świnoujście og Szczecin. Haugesund sykepleierhøgskole. Haugesund sykepleierhøgskole er en tidligere høgskole for sykepleierutdanning, etablert i Haugesund i 1980 under navnet "Haugesund sykepleieskole". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Haugesund. Skolen ble statlig høgskole rundt 1986, og fikk da navnet "Haugesund sykepleierhøgskole". Stettiner Haff. Stettiner Haff - Landsat satellittbilde Kart over området rundt Stettiner Haff Stettiner Haff eller Oderlagunen (tysk "Oderhaff", "Stettiner Haff"; polsk "Zalew Szczeciński") er en strandsjø på grensen mellom Tyskland og Polen sørvest i Østersjøen. Den ligger ved munningen av elven Oder nord for byen Szczecin. Mellom Stettiner Haff og Pommernbukten i Østersjøen ligger øyene Uznam og Wolin, og tre sund knytter strandsjøen til resten av havet: Peenestrom, Świna og Dziwna. Den har et areal på 687 km² og et gjennomsnittlig dyp på 4 meter. På det dypeste er den bare 6 meter. I 1880 åpnet kanalen Kaiserfahrt på Usedom, og en vannvei med dyp på 10 meter knyttet lagunen sammen med Østersjøen, slik at større skip kunne komme inn i strandsjøen og havnen i Stettin. Kanalen er omtrent 12 km lang og 10 meter dyp og ble gravd ut av Det tyske keiserdømmet mellom 1874 og 1880 under regjeringstiden til Keiser Vilhelm I. Etter 1945 oppkalte Polen kanalen etter Piast-dynastiet. Feriested. I dag er det mange passasjerbåter på lagunen, og man kan drive med mange typer vannsport ved mange av strendene i området. I området er det vinranker, en smalsporet jernbane, museum og slott. Forurensning. Stettiner Haff får tilført store mengder forurensning via elven Oder og eutrofiering er en av konsekvensene. Store konsentrasjoner av aluminium og jernsediment har blitt funnet i elven, noe som fører til brå algevekst i lagunen. Næringsstoffene i strandsjøen varierer riktignok mye gjennom året, og har minket de siste årene. Morten Hesseldahl. Morten Hesseldahl (født 11. desember 1964 i Odense i Danmark) er dansk forlegger, næringslivsleder, tegneserieskaper og forfatter. Morten Hesseldahl er utdannet cand.philol, med studier i filosofi, grafisk teknologi og økonomi. Han startet sin karriere i forlagsbransjen da han var med på å starte tegneseriebutikken Den Blå Bil i Odense. Senere var han med på å grunnlegge forlaget Bogsyndikatet, arbeidet som forlagsredaktør i danske Gyldendal og Høst & Søn, avanserte deretter til administrerende direktør for Bonnier Forlagene i Danmark og er fra 2007 administrerende direktør for Dagbladet Information. Hesseldahl har vært styremedlem i dansk P.E.N., styreformann for Det Danske Filminstitut og medstifter av den konservative tenketanken CEPOS. Som tegneserieskaper har Hesseldahl særlig markert seg som manusforfatter til de kritikerroste historiske albumseriene "Danmark besat" (om Danmark under den tyske okkupasjonen 1940–45) og "Kold krig" (om den kalde krigen). Tegner på begge prosjektene var Nils Roland. I 1992 debuterte Hesseldahl som forfatter med spenningsromanen "Arkivaren" (1992). Han har senere skrevet flere romaner. I 2007 fikk han et gjennombrudd hos kritikere og lesere med spenningsromanen "Drager over Kabul", som ble belønnet med Harald Mogensen-prisen for årets beste danske kriminalroman. Ubaldo Fillol. Ubaldo Matildo Fillol (født 21. juli 1950 i San Miguel del Monte, Buenos Aires), med tilnavnet "El Pato" (anda), er en tidligere argentinsk fotballspiller (målvakt). Han spilte for Argentinas herrelandslag i fotball|Argentinas landslag under VM 1974, 1978 (der Argentina tok gull og Fillol ble kåret til beste målvakt) og 1982. Han spilte også i kvalifiseringen til VM 1986, men ble ikke tatt ut i troppen som spilte (og vant) i Mexico. I 1977 ble Fillol kåret til årets fotballspiller i Argentina av landets sportsjournalister, og ble den første målvakten som ble tildelt denne utmerkelsen. Trenerkarriere. Fillol har vært keepertrener for Argentinas landslag, og hadde 30 kamper som førstelagstrener for Racing Club Francisco Sá. Francisco Pedro Manuel Sá (født 25. oktober 1945 i Las Lomitas, Formosa) er en tidligere argentinsk fotballspiller (forsvarsspiller). Sá innehar rekorden for flest Copa Libertadores-titler, han vant seks. Først fire år på rad med Club Atlético Independiente (1972–1975), deretter to ganger med Boca Juniors (1977 og 1978). Sá startet karrieren hos Central Goya i de lavere divisjonene, og spilte deretter en periode for Huracán de Corrientes før han kom til River Plate i 1969. I 1971 gikk Sá til Independiente med stor suksess, og i 1976 gikk veien videre til Boca Juniors. Etter at han forlot Boca i 1981 spilte han en sesong for Gimnasia de Jujuy før han la opp i 1982. Bent Sølves. Bent Sølves (etablert 1967 i Oslo, endte 1. mai 1969 i Drammen) var et norsk popjazz-orkester, kjent fra fjernsyn og plateutgivelser, samt fra flystyrten der fem av de seks medlemmene omkom. Det ble startet av Kjell Karlsen som tillegg til hans allerede populære Kjell Karlsens orkester. Terje Fjærn ble engasjert som leder, og de debuterte for Kirsti Sparboe (Skien, 1967) og hadde lengre engasjement blant annet ved Astoria i Trondheim og Hotel Viking i Oslo. Ellers bestod det av Knut Riisnæs og Mikkel Flagstad (saxofon), Ole Jacob Hansen (trommer), Kåre Furuholmen (trompet) (far til Magne Furuholmen), Magne Henriksen (orgel og gitar), og tidvis vokalister som Kjell Grunnteig. Fjærn tok med seg Riisnæs, Hansen og Henriksen (samt Carl Magnus Neumann) og startet eget orkester i desember 1968. For Bent Sølves overtok da Furuholmen som leder og engasjerte (den fra Melodi Grand Prix kjente) tannlegeassistenten Vigdis Mostad fra Orkanger som vokalist. Andre medlemmer som etterhvert tilkom var de tre Molde-musikerne Bjørn Solstad, Svein Jens Thorsø og Geir Schumann piano. Orkesterets ferd endte med Bent Sølves-ulykken. På vei til spillejobb i klubben "Lorry" i Linköping gjorde dårlig vær at flyet snudde og gikk i spinn i en flystyrt ved Holmen i Drammen rundt kl. 15.00 den 1. mai 1969. Alle omkom (piloten, Furuholmen, Mostad, Schumann, Solstad og Thorsø), noe som ble bivånet av blant annet Morten Harket. Flagstad, som hadde flyskrekk, kjørte bil og var ikke med. Bandets siste spillejobb var Hotel Viking to dager tidligere, og det hadde akkurat ferdigstilt en plateinnspilling, Anita Hegerlands debut-EP "Albertino" (Nor-Disc, 1969). Bent Sølves bidro også til en utgivelse av Fredrik Friis (1969). Bakkanal. Bakkanal var en overdådig feiring i Italia, under romerriket til ære for den romerske vinguden Bacchus. Festlighetene var lagt til midten av mars måned, ved vårjevndøgn, når fjorårets druer var blitt til drikkeklar vin. Romerne overtok (overtatt via Etruria) dette kulturinnslaget fra grekerne, der vinguden var Dionysos, og festivalene ble kalt Dionysia. Feiringen var opprinnelig reservert kvinner og fungerte som et religiøst mysterium i en hellig lund. Kulten spredte seg imidlertid raskt i følge historikeren Livius, og utartet til både fyll, drap og annet, som førte til at det romerske senatet innførte forbud mot alle andre enn godkjente bakkanaler i 186 f. Kr. Tross harde straffer (Livius hevder der var flere henrettelser enn fengselsstraffer), overlevde feiringen ennå noen år i Sør-Italia. Ordet brukes i dag om fyllefester med noenlunde stilig start og orgiastisk avslutning, mens det mystiske innholdet er glemt. Litterært er det sjelden brukt, men Charles Dickens skriver i en av sine bøker at «juristene ikke sto tilbake for noen når det gjaldt bakkanalske evner og kapasitet» (Fritt sitert fra "To byer".) I Donna Tartts bok "Den hemmelige historien" forsøker en gruppe studenter å gjenskape en bakkanal i moderne tid, noe som får tragiske konsekvenser. Haugesund Maritime Høgskole. Haugesund Maritime Høgskole er en tidligere høgskole for maritim utdanning, etablert i Haugesund i 1984. Skolen ble i 1991 fusjonert inn i Statens sikkerhetshøgskole, og er fra 1994 en del av Haugesund. I tillegg til maritim sertifikat-utdanning begynte skolen i 1985 å gi alle studenter et tilbud om 2-årig økonomisk-administrativ utdanning. Dette kom i stand fordi en skulle ha økonomiske og administrative fag i sjøkapteinsutdanningen – og med det kunne en også tilby det til andre studenter. I 1988 vedtok Stortinget at den maritime sertifikatutdanningen for alle skipsstørrelser skulle gis av den videregående skolen. Men utdanningen skulle også gis i høgskolesystemet. Dette rev på mange måter bort studentgrunnlaget for de maritime høgskolene. Ledelsen ved HMH gikk derfor inn for å opprette en 3-årig ingeniørhøgskole ved HMH som skulle utdanne maskin-, elektro- og sikkerhetsingeniører. Skolen var opprinnelig eid av fylkeskommunen, men ble snart statseid. Constantine (Algerie). Constantine eller Qacentina er en by i Algerie. Byen er den største innlandsbyen i landet og den tredje største totalt, etter Alger og Oran. Constantine har omtrent 550 000 innbyggere og er hovedstaden i provinsen Constantine. Byen har en del industri, og produserer motorer, lærvarer og ullstoffer. I tillegg er byen et sentrum for handel, hovedsakelig med jordbruksprodukter. Gamlebyen ligger i en elvesving dannet av elven Oued Rhumel. Øst for elven finnes det nyere bydeler. Gamlebyen er omgitt av festningsverk fra Middelalderen. Der finnes moskéen Souk el-Ghezel fra 1700-tallet. Det opprinnelige navnet på byen var Cirta. Cirta var hovedstaden i Numidia, og under Romerrikets storhetstid var byen en blomstrende romersk koloni. Byen ble ødelagt under en krig, men den ble gjenreist i år 313 av keiser Konstantin den store. Byen fikk da navnet Constantina, som senere ble til Constantine. Byen ble stormet av franskmennene i 1837. I 1942-1943 var byen en viktig base for de alliertes felttog i Afrika. Elektrofil. Elektrofil er en årlig teknologi- og elektronikkmesse avholdt siden 2004. Messen holdes av Expert Norge, og har i 5 år blitt avholdt i Oslo Spektrum. Messen er delt opp i to deler, intern opplæring- og publikumdager. Tilsammen er det rundt 65 utstillere på messen (pr 2008). Intern opplæring. Det er avsatt egne dager som er ment som trening og produktopplæring mellom Expert Norges ansatte og konsernets leverandører. Dette skal gi Experts ansatte utdypende informasjon om leverandørenes gjeldende og kommende produkter. Personellet får her mulighet til å se og prøve produkter samt får kursing og opplæring av leverandørenes / produsentenes eget personell. Publikumdager. De siste dagene av messens varighet, er messen åpen for alle, her vil man kunne teste gjeldende / nye / kommende produkter. Det blir også avholdt kurs. Dette kan eksempelvis være speilrefleks-, datasikkerhet-, fjernsyn-, mobiltelefonkurs etc. Det blir også avholdt konkurranser etc. Det blir også holdt messetilbud og messepriser, hvor en kan kjøpe produkter. Folkemål. Folkemål brukes i norsk sammenheng delvis om det talte språket til vanlige folk i bygder og byer, delvis om et tenkt framtidig skriftspråk, basert på det man ser på som flertallstalemålet i landet. Begrepet "folkemål" er politisk lada, både av historiske grunner og på grunn av premissene som ligger bak. Et sentralt premiss i folkemålstenkningas vektlegging av talemål, er at skriftspråket er udemokratisk, fordi det er basert på den kulturelle makta til en elite. I hvilken grad man ser på folks språkvalg som frie eller styrt av maktforholdene i samfunnet, er i stor grad et politisk spørsmål. Et annet premiss i folkemålstenkninga – når den sikter til et tenkt framtidig skriftspråk – er at det bør være mest mulig likt talemålet. Dette er ikke noe alle er enige i, og med de mange ulike talemålene i Norge, er klart at det må bli en viss avstand til skriftspråket for en del. Historie. Historisk er begrepet "folkemål" blitt benytta både med nasjonalistiske og sosialistiske motivasjoner. Den første som benytta ordet, var trolig Henrik Wergeland i 1832. «[...]ein gong skal [vi] nå fram til å ha berre eitt bok- og riksmål her i lande, eit mål som i sanning kann heite norsk folkemål, og som svarar til maktsvilkåra i samfunde når arbeiderklassa har vunne» «[...]det vanlege talemålet i by og bygd til skilnad frå skriftmål og normaltalemål som er nær knytt til det («høgre talemål», «dannet talemål», «rikstalemål»)» Synspunkter. Av den grunn blir bokmål, i hvert fall det «moderate», sjeldent (eller aldri) omtalt som et folkemål, sjøl om en del nordmenn har et talemål som ligger nært bokmål. De folkemålsvennlige bokmålsbrukerne benytter seg helst av «radikalt bokmål». Blant tilhengerne av nynorsk har det vært et stor debatt mellom de som står for "folkemålslinja" og de som står for "den nasjonale linja". Den nasjonale linja har enkelt sagt gått på å gjenreise et «reint» norsk mål, fritt for merker etter «koloniherrespråket» dansk og med klar sammenheng til det norrøne skriftspråket. Denne linja fører i sin logiske konsekvens til en sterk "purisme" i ordtilfanget, der man prøver å lage nye ord som er «norskere» eller mer i samsvar med norrønt enn de som faktisk blir brukt av folket. Det velges da former som samsvarer mest mulig med norrønt og den indre oppbygginga av språket, sjøl om disse formene skulle være lite utbredte i folkelig dagligtale. I Norge er høgnorsk uttrykk for slik tenking. Islandsk og delvis færøysk er også normerte etter nasjonal tenking. Folkemålslinja har i motsetning til dette gått på å fremme folkets eget mål, slik det blir brukt i dagligtalen, også med de påvirkninger i ordtilfanget som kommer fra nedertysk og dansk. Tendenser til å se ned på talemåla fordi de er påvirka av dansk eller bokmål tar folkemålstilhengerne avstand fra. For å sette det på spissen: Hvis det hadde vært slik at folk flest faktisk hadde snakka dansk eller bokmål her i landet, så hadde det vært greit at de skreiv det også. Folkemålstilhengerne påpeker imidlertid at den varianten av bokmål som er dominerende, i virkeligheten representerer en snever geografisk og sosial basis i høyere sosiale lag på Sørøstlandet, og står sterkt bare på grunn av det kulturelle "hegemoniet" denne eliten har. Folkemålstilhengerne er ofte relativt positive til «radikalt bokmål» i tillegg til nynorsk, og til «et samnorsk mål på folkemålets grunn». Men folkemålstanken skiller seg fra den teknokratiske varianten av samnorskideen, som la vekt på effektivitetsgevinsten i å forene de to skriftmåla. For folkemålstilhengerne er det alltid den sosiale frigjøringa som ligger i respekten for det faktisk talte målet til vanlige folk som er kjerna. I denne sammenhengen mener de også at skriftspråket skal bygge på dette faktiske talemålet. Heidrunfeltet. Heidrunfeltet er et olje- og gassfelt på Haltenbanken i den norske sektoren av Norskehavet, omtrent 175 km nord for Kristiansund. Statoil er feltets operatør. I 2004 var produksjonen på 165 000 fat olje 650 millioner m³ gass per dag, mens i 2006 var den endret til 140 000 oljefat og 3 millioner m³ gass per dag. Råoljen karakteriseres som naftenisk med 25.0 API (0,9043 g/cm3), 0,52 % svovel og høy 2,90 TAN (totalsyretall). Feltet ble funnet i 1985, men ikke utbygd og åpnet før i oktober 1995 av oljeselskapene Conoco og Statoil. Oljen på Heidrun blir overført til tankskip på feltet og skipet til Mongstad og Tetney i Storbritannia. Naturgassen går i rørledninger til Tjeldbergodden og til Kårstø via rørledningen Åsgard Transport. Feltet er bygd ut med den flytende strekkstagplattformen Heidrun TLP. Havdybden i området er 350 meter. Totale feltinvesteringer beløp seg til 62 milliarder kroner frem til 2004. Navnet "Heidrun" kommer av den storproduserende geiten Heidrun i norrøn mytologi. Jønsrud. Jønsrud er et sted i Løten kommune i Hedmark. Stedet har barneskole og fotballbane. Kjent uttrykk fra Jønsrud om de mange stedsnavn med benevnelsen -bru i seg: «På Ebru er det inga bru, men på Tobru er det ei trebru». Gullfaksfeltet. Gullfaksfeltet er et oljefelt som ligger i blokk 34/10 på norsk kontinentalsokkel i Nordsjøen. Feltet ble oppdaget i 1979, med produksjon siden 1986. Feltet er også utvidet med tre Gullfaks Satellitter: Gullfaks Sør, Rimfaks og Gullveig. Statoil er operatør for feltet, som er bygget ut med tre oljeplattformer i betong av typen condeep: Gullfaks A, Gullfaks B og Gullfaks C. Geologi. Gullfaksfeltet finnes i Tampenområdet i Nordlige Nordsjøen. Reservoiret av olje og gass tilhører Brentgruppen, Cook-, Statfjord- og Lundeformasjonen. Lundeformasjonen består av 800-1200 meter tykke kontinentale sand/skifer-avsetninger. Over Lundeformasjonen ligger Statfjordformasjonen med fra 170 m til mer enn 250 m tykke alluviale-, sump- og kanalavsetninger. Deretter følger Cookformasjonen, som er en 150 m tykk sandsteinsavsetning med gradvis grovere kornstørrelse oppover. Øverst ligger Brentgruppen med deltaiske sand- og leiravsetninger. Navn. I norske folkeeventyr er Gullfaks navnet på et skip som går like fort til lands som til vanns, og i norrøn mytologi er Gullfakse navnet på hesten til jotnekjempen Rungne. Skallum. Skallum gård er en herregård beliggende på Stabekk i Bærum. Stedets opprinnelige navn var Skallum-Stabekk, som kommer av "skalm" eller "skolm" og betyr «tvedelt» og knyttes til senkningen i terrenget. Skallum var kirkegods fram til reformasjonen og deretter krongods. Anna Krefting kjøpte gården på 1670-tallet og solgte den videre til Anne Kristofersdatter i 1685. Anne giftet seg med Peder Jensen Øverland. Gården har vært i manges eie frem til den ble solgt til Jens Ring på Ring-Stabekk i 1850. I 1889 kjøpte advokat Nicolai Andersen Eger gården, og den er fortsatt i familien Egers eie. Hovedbygningen har kjerne fra slutten av 1600-tallet, som ble påbygd en etasje og fikk sveitserstilsfasade i 1880, og er dessuten tilbyget på 1960-tallet. Stabburet er tidlig 1900-talls, mens de øvrige tunbygningene er fra slutten av 1800-tallet. Under andre verdenskrig ble gården rekvirert av de nasjonalsosialistiske makthaverne. Maidagene i 1945 forskanset en liten gruppe frontkjempere og statspolitifolk seg på Skallum. Gården ble da disponert av Egil Reichborn-Kjennerud. Den 11. mai ble Quislings politiminister Jonas Lie og statspolitisjef Henrik Rogstad funnet døde, mens justisminister Sverre Riisnæs overga seg. En oppdemming av Stabekk- eller Skallumbekken på eiendommen, kalt «Egerdammen», ble brukt som et ekstra reservoar til vanning i tørre somre og til skøytebane vinterstid. En lysløype ble anlagt på eiendommen i 1960-årene. Fritz Wunderlich. Fritz Wunderlich, eg. "Friedrich Karl Otto Wunderlich", (født 26. september 1930 i Kusel i Rheinland-Pfalz, død 17. september 1966) var en tysk lyrisk tenor. Han var i sin tid en av Tysklands mest kjente sangere og tolkere av lieder og gjorde en berømt innspilling av Dichterliebe. Wunderlich døde under tragiske omstendigheter rett før han ville ha fylt 36 år etter en ulykke der han falt ned en trapp i feriehuset til en venn. I 2008 ble Wunderlich kåret til den fjerde beste tenoren gjennom alle tider av lesere av BBC Music Magazine. Tandberg Audio Products. Tandberg Audio Products var en norsk produsent av konsumentelektronikk, med hovedkontor i Oslo. Selskapet ble opprettet av blant andre Trond Wikborg (kjent fra Akers MIC) og var et forsøk på videreføring av arven fra tidligere Tandbergs Radiofabrikk, etter at S hadde gått konkurs i 1988. Produktene bygde delvis på konstruksjoner fra tidligere Tandberg audioprodukter (forsterkere, radiomottagere, kassettbåndspillere), og delvis på nye konstruksjoner (CD-spillere). Selskapet gikk konkurs i 2000. Etter dette har det ikke blitt produsert stereoutstyr med navnet Tandberg. Expo 2008. Expo 2008 er en verdensutstilling som ble avholdt fra 14. juni til 14. september 2008 og var koordinert av Bureau of International Expositions. Utstillingen fant sted i Zaragoza, Spania, med temaet "Vann og bærekraftig utvikling". Utstillingen ble lagt til en meander til elven Ebro. Renault Dauphine. Renault Dauphine var en bil som ble produsert av den franske bilfabrikken Renault mellom 1956 og 1967. Dauphine ble også sammensatt utenfor Frankrike; i Sør-Afrika, Australia, Mexico, Belgia og Irland. Den ble lisensprodusert i Italia, Brasil, Spania, Argentina, USA og Japan. Dauphine ble markedsført i 1956 som erstatning og etterfølger av fabrikkens vellykkede Renault 4CV. I likhet med 4CV, hadde Dauphine selvbærende karosseri og hekkmotor. Den var tyngre og 30 cm. lengre enn sin forgjenger, men hadde samme motor. Dog ble det bygget en versjon hvor motorens ytelse ble øket fra 19 hk til 32 hk.Dauphine var kjent for å være en «treg» bil. Fabrikken hadde opprinnelig bestemt seg for navnet «Corvette», men landet på Dauphine for ikke å forveksles med den nylig lanserte Chevrolet Corvette. I alt ble det produsert 2 150 738 Dauphine i løpet av de ti år den var i produksjon. I England, var den en av de første importerte biler som ble solgt i et større antall. Det var marked som til da hadde vært dominert av britisk produserte biler. Dauphine vil av mange huskes for svak motor og ellers dårlig kjøreegenskaper og for å være en upålitelig bil spesielt i USA og England hvor den fikk et dårlig ry ikke minst pga. de mange mekaniske problemer og dårlig rustbeskyttelse. Den ble av motorentusiaster på web-siden «Car Talk» rangert som Tusenårets 9. verste bil karakterisert som «truly unencumbered by the engineering process» Produksjon utenlands. I Italia ble det under lisens produsert en Alfa Romeo Dauphine mellom 1959 ogn 1964. Den italienske Dauphine ble produsert på den samme produksjonslinje som Alfa Romeo Giulietta. Den ble også produsert i Brasil, på lisens hos Willys-Overland do Brasil, mellom 1959 og 1968, i fire ulike versjoner med tilsammen 74 627 eksemplarer. En IKA Dauphine ble produsert i Argentina hos Kaiser hvor.det ble produsert 97 209 enheter. I Spania bygget Renualts spanske fabrikk F.A.S.A mellom 1958 og 1967 tilsammen 125 912 biler. Dauphine ble også lisensbygget bygget i Japan av Hinofabrikken under navnet Hino Dauphine. Toy Fox Terrier. Amerikansk Toy Terrier eller Toy Fox Terrier som den også heter, oppstod rundt 1930-tallet i USA. Rasen stammer fra Engelsk Toy Terrier og Chihuahua. Dette er en liten aktiv hund med mye fart i, som tror at den er mye større enn det den egentlig er. Den går nemlig gjerne på hunder som er 10 ganger større enn seg selv. Man bør være forsiktig når små barn er til stedet fordi den kan bli litt voldsom. Den finner ofte på nye energiske påfunn, men med den rette eieren kan dette bli en veldig snill og vennlig hund. Rasen lever vanlig vis til den er ca. 14 år. Aslak Brekke og visune hans. «Aslak Brekke og visune hans» tar for seg stev og viser som ble fremført av Aslak Brekke, kveder og folkesanger. Stev blir her inndelt i slåttestev og nystev. Blant de av visene som har fellestrekk fra gammelstev, er "Eg va liten", hevdes det her. "Ståle Storli" hører til en annen gruppe viser. Boka ble utgitt i 1983 på Aschehoug. ISBN 82-03-11268-4. Den er skrevet av Jacqueline Pattison Ekgren, i samarbeide med Dagne Groven Myhren og kom ut i serien "Norsk Folkeminnelags skrifter" nr 126. Boka er basert på en hovedoppgave av Ekgren fra 1975 om tradisjonsbæreren Aslak Brekke. Hvor går grensen? "Hvor går grensen?" er en forskningsrapport, utgitt i 1972 som utfra datamodeller over befolkningsvekst, forbruk og ressurstilgang forsøkte å beregne hvor lang tid vi har før menneskelig forbruk støter mot jordklodens fysiske begrensninger. Forskningen bak rapporten ble gjennomført på oppdrag av Romaklubben. Noen av problemstillingene som drøftes ble foregrepet av Thomas Malthus i hans publikasjon Et essay om prinsippene for befolkning (1798). Raymond Domenech. Raymond Domenech (født 24. januar 1952 i Lyon) er en tidligere fransk fotballspiller og tidligere landslagssjef for. Han er svært omdiskutert, bl.a. for å ha utelatt Robert Pires for de han er født i stjernetegnet skorpionen. I følge Domenech skal skorpioner "være vanskelige å samarbeide med". Han har også kommet på kant med en rekke andre spillere blant annet Sébastien Frey, Philippe Mexes og David Trézéguet. VM 2006. 12. juli 2004 ble Domenech valgt som etterfølgeren til Jacques Santini etter landets skuffende innsats under EM 2004, der de ble utslått i kvartfinalen av, som overraskende vant mesterskapet. Kvalifiseringen. Frankrike hadde problemer med å kvalifisere seg, selv om de var satt opp i pulje med vanligvis overkommelige motstander, bl.a. og. ble den sterkeste konkurrenten, men Frankrike kvalifiserte seg etter at de slo Irland 1-0 på bortebane. Sluttspillet i Tyskland. Lagets åpnet svakt i sluttspillet under VM 2006 (uavgjort mot Sveits og Sør-Korea før de endelig slo). I de følgende kampene spilte Frankrike stadig bedre, og de slo flere av favorittnasjonene, bl.a., og. Frankrike tapte finalen mot på straffesparkkonkurranse. Kvalifiseringen. Frankrike kom på andreplass i sin pulje, på plassen bak Italia. Raymond Domenech hadde på forhånd uttalt seg kritisk om seedingsystemet som skulle brukes under trekningen av gruppene i EM-sluttspillet, og det viste seg at han hadde grunn til å frykte utfallet. Frankrike ble trukket i samme gruppe som Italia, og. Frankrike spilte 0-0 mot Romania, tapte 4-1 for Nederland og deretter 2-0 for Italia, og endte på sisteplass i gruppen. Domenech hadde allerede før mesterskapet uttalt at han ville si opp jobben hvis Frankrike ikke gikk videre til kvartfinalen. Letitia Vriesde. Letitia Vriesde (født 5. oktober 1964 i Panamaribo, Coronie i Surinam) er en tidligere friidrettsutøver fra Surinam. Hun konkurrerte mest på 800 meter. Vriesda fikk sitt gjennombrudd under VM i Tokyo i 1991, hvor hun kom til finalen på både 800 meter og 1500 meter, med henholdsvis femte og ellevte plass. I 1995 under VM fikk hun sølvmedalje på 800 meter, slått av Ana Fidelia Quirot. Tidligere samme år, tok hun bronsemedalje på samme distanse under VM innendørs. Disse medaljene var de første vunnet av en søramerikansk kvinne i VM. I 2001 tok hun bronsemedalje på 800 meter i VM. Vriesde er tidenes mest suksessfulle friidrettsutøver fra Surinam, og innehar de søramerikanske rekordene på 800 meter, 1000 meter og 1500 meter (innendørs og utendørs), samt 3000 meter innendørs. Hun ble diskvalifisert og mistet gullmedaljen under de de panamerikanske lekene i 2003, etter å ha blitt tatt med et for høyt nivå av koffein, men fikk imidlertid ingen utestengelse. Orientalske tepper. Orientalske tepper er en fellesbetegnelse for tepper som kommer fra landene mellom Bosporos og Kinahavet. De er vevet eller håndknyttet i mønstre som har tradisjoner der de kommer fra, enten de er av nomadisk opprinnelse, laget i byer eller landsbyer. En utbredt misforståelse er at orientalske tepper er det samme som persiske tepper. Persiske tepper kommer kun fra Persia, eller Iran, som landet heter nå (siden 1926). Kopiene er mange i moderne tid, hvor land som Bulgaria, Romania, Egypt, Pakistan og delvis India, tar mønstre fra de opprinnelige teppene og kopierer dem, ofte i dårlige ullkvaliteter som er maskinspunnet og med dårlige farger. Mange av disse teppene blir grelle i fargene og ser mekaniske ut. Acotango. Acotango er den midterste og høyeste av en gruppe stratovulkaner som strekker seg til grensen til Bolivia og Chile. Gruppen er kjent som Nevados de Quimsachata og inneholder også topper som Humarata og Cerro Capurata. Gruppen ligger langs en nord-sørleg innretting. Vulkanen er meget slitt. Mye tyder på at Acotango ikke har vært aktiv siden Holocen. Regjeringens underutvalg. Regjeringens underutvalg er et internt organ i en norsk regjering når regjeringen er en koalisjonsregjering. Regjeringens underutvalg ble første gang opprettet etter at Kåre Willochs regjering ble utvidet fra en ren Høyre-regjering til en trepartiregjering i 1983. I regjeringen Willoch besto underutvalget av statsministeren, finansministeren og lederne for Senterpartiets og Kristelig Folkepartis regjeringsfraksjoner. Også Jan P. Syses regjering (1989–1990) hadde tilsvarende sammensetning av regjeringens underutvalg. I Kjell Magne Bondeviks første regjering besto underutvalget av statsministeren, finansministeren samt de tre partilederne for Sp, KrF og Venstre. __NOTOC__ Regjeringen Stoltenberg II. I Jens Stoltenbergs koalisjonsregjering mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti som kom til makten etter Stortingsvalget 2005 består regjeringens underutvalg av statsministeren som også er leder av Arbeiderpartiet, Jens Stoltenberg, og de fremste representanter for de øvrige to partier i regjeringen. SV var representert ved partileder Kristin Halvorsen inntil 23. mars 2012. Hun ble da erstattet med nestleder Bård Vegar Solhjell etter at Halvorsen hadde gått av som partileder og nyvalgt partileder Audun Lysbakken ikke satt i regjeringen. Senterpartiet var først representert ved partileder Åslaug Haga, deretter fungerende leder Lars Peder Brekk og dernest Liv Signe Navarsete etter at hun ble valgt til leder i september 2008. I dette organet blir de viktigste avgjørelsene tatt, og her blir de vanskeligste forhandlingene mellom partiene i koalisjonsregjeringen avsluttet. Underutvalget blir omtalt som den viktigste ikke-konstitusjonelle forsamlingen. Underutvalgets medlemmer sitter alltid rett bak statsministeren i Stortinget. Roman Virastjuk. Roman Virastjuk (ukrainsk: "Роман Вірастюк", russisk: "Роман Вирастюк", (født 20. april 1968 i Ivano-Frankivsk) er en ukrainsk kulestøter, best kjent for å ha vunnet bronsemedalje under EM i 1994. Han har en personlig rekord på 21.34 meter, oppnådd i mai 2000 i Ivano-Frankivsk. I 1991 ble han utestengt i to år for brudd på dopingbestemmelsene. Astatotilapia calliptera. "Astatotilapia calliptera" er en art i gruppen ciklider, og eneste nålevnde art i slekten "Astatotilapia". Det er en fisk som lever i tropisk ferskvann i Malawi-, Chiuta- og Chilwasjøene samt elvene Buzi, Pungwe Save og nedre Zambezi. Den holder seg i områder med plantevekst og grunt vann. Den blir opptil 15 cm lang. Fargen kan variere fra olivengrønn til gul. "Astatotilapia calliptera" lever av virvelløse dyr, alger, planter småfisk og plankton. Sel (hus). Sel betegner et hus på en seter eller støl. Huset følger gjerne en akershusisk grunnplan eller trerommsplan, men variasjoner er vanlig og huset er kan være bygd sammen med uthus. Vanligvis har et sel kjøkken og melkebod hvor melk foredles til smør og ost. Lokalt brukes det også utsel og innsel etter rommenes funksjon og plassering. Utselet kan være der grua er plassert, som da kan oppfattes som kjøkkenet, eller en åpen svalgang eller lignende. Innselet kan være inne i bygningen, da gjerne den tømrede delen av bygningen, eller rom innenfor der grua er plassert dersom dette rommet omtales som utselet. Større sel kan i tillegg ha eget soverom eller hems. Tidligere ble sel også brukt som navn på overnattingssteder. Stedsnavn som Sel, Selbu eller Salhus kommer av dette. Geoff Tate. Geoff Tate (født Jeffrey Wayne Tate, 14. januar, 1959, i Stuttgart, Vest-Tyskland) er en amerikansk vokalist. Han er best kjent som tidligere vokalist i progressiv metal-gruppen Queensrÿche, men har også en karriere som soloartist. Stemmen til Tate dekker hele fire oktaver, fra A1 til A5. Biografi. Kort tid etter at Geoff ble født flyttet familien fra Tyskland til Tacoma, Washington. Han startet sin musikalske karriere i bandet «Myth», som vokalist og keyboardist, sammen med Kelly Gray (som senere var den første erstatningen i Queensrÿche for gitaristen Chris DeGarmo). Senere ble han i 1981 med i Queensrÿche som da het «The Mob». Bandet hadde allerede en demo nesten ferdig, men en låt manglet tekst, «The Lady Wore Black». Denne ble Geoffs første låt som han skrev sammen med bandet. I 1993 kom bandets selvtitulerte debutalbum "Queensrÿche", og hans stemme som spente over 4 oktaver, sammen med hans spesielle sangstil, satte ham permanent på kartet som en av de beste vokalistene innen heavy metal-sjangeren. Geoff har også skilt seg ut blant andre innen sjangeren med sin sosiale samvittighet som blir gjenspeilt i tekstene. I 2002 utgav Geoff sitt første soloalbum, "Geoff Tate" på Sanctuary Records. I en periode verserte det endel rykter da Geoff var involvert i et prosjekt med vokalisten i Judas Priest, Rob Halford, og vokalisten i Iron Maiden, Bruce Dickinson. Etter kun noen få opptredener har prosjektet tilsynelatende blitt lagt på is. Han ga ut sin egen vin, en Cabernet Sauvignon med navnet «Geoff Tate Insania», i februar 2009. Produksjonen var på kun 190 kasser og ble raskt solgt ut, kun to butikker hadde igjen et begrenset antall flasker vin en måned senere. Geoff og Queensrÿche. I 2012 ble det kjent at Queensrÿche hadde sparket Tate. Tate uttalte i et intervju med Rolling Stone kort tid etter at det hadde vært en episode i São Paulo i Brasil hvor han hadde angrepet Rockenfield og dyttet Wilton så han falt, etter at Rockenfield skulle ha sagt: «We just fired your whole family, and you're next». ("Vi sparket akkurat familien din og du er nestemann"), hvor han refererte at de (bandet minus Tate) hadde sparket tre familiemedlemmer av Tate som jobbet for bandet (manageren, en gitartekniker og kontormedarbeideren). Det hele begynte med at Tate konfronterte resten av bandet rett før konserten om ryktene at han skulle erstattes. Tate uttalte i intervjuet at han har tatt ut søksmål mot resten av bandet angående diverse rettigheter osv. Han uttalte også at han regnet med at hovedårsaken til han ble sparket var økonomisk relatert. Geoff Tate sitter med kontrollen på www.queensryche.com og Fecebooksiden til bandet, og 1. september 2012 gikk han ut og annonserte at han vil fortsette under navnet Queensrÿche med musikerne Rudy Sarzo, Bobby Blotzer, Glen Drover, Kelly Gray og Randy Gane i tillegg til han selv. Dette på tross at det opprinnelige Queensrÿche eksisterer uten ham. Anette Baklid. Anette Baklid (født 20. februar 1991) er en norsk orienteringsløper og langrennsløper. Hun konkurrerer for Konnerud IL og er elev ved Drammen videregående skole Toppidrett. Jan Staubo. Jan Staubo (født 28. september 1920, død 15. juni 2003) var en norsk skipsreder, tennisspiller, ishockeyspiller og bandyspiller. Han var medlem av Den internasjonale olympiske komité (IOC) (1966–2000) og ble utnevnt til æresmedlem i organisasjonen. Staubo var norgesmester i tennis tretten ganger, norsk mester i ishockey og deltok på landskamper i bandy. Han var president i Norges Tennisforbund og styremedlem i Norges Idrettsforbund i to peioder. Under andre verdenskrig kom Staubo seg til Canada og Little Norway. Etter utdanningen kom Staubo til 332 skvadron. 19. august 1942 deltok flere flyenheter, deriblant 332 skvadron, som flystøtte for de allierte landgangsstyrkene i det såkalte Dieppe-raidet. Staubo kom i kamp med flere tyske Focke-Wulf Fw 190, og ble skutt ned. Til tross for flere rømningsforsøk, satt han i tysk fangenskap resten av krigen. Gian Matteo Fagnini. Gian Matteo Fagnini (født 11. oktober 1970 i Lecco, Italia) er en tidligere italiensk landeveissyklist. Han ble proff i 1994 i Mercatone Uno, og med unntak av perioden i tyske Telekom fra 2000 til 2003, tilbrakte han hele sin karriere i italienske lag. Fagnini var svært god til å holde et ekstremt høyt tempo på den siste kilometeren av flate etapper og var dessuten god i selve spurten. På grunn av disse kvalitetene ville nok Fagnini vært spurteren i de fleste lag, men mesteparten av sin karriere var han lagkamerat med Mario Cipollini (1994-99 og 04) eller Erik Zabel (00-03), og han måtte derfor avfinne seg med en rolle som spurtopptrekker i de fleste store ritt. Dette var noe han behersket svært godt, og han var en av de beste, kanskje den beste, spurtopptrekkeren på slutten av nitti- og begynnelsen av totusentallet. Dette betyr at Fagnini skal ha sin del av æren for mange av Cipollinis og Zabels seire. Et eksempel på dette er Milano–Sanremo i 2001, da Fagnini gjorde et fantastisk 500 meters opptrekk som endte med at Zabel tok sin fjerde seier i dette rittet. Jobben som spurtopptrekker gjorde at Fagnini tok svært få seire, men han har to store triumfer fra Giro d'Italia 1998. På den 20. etappen vant han spurten i et stort brudd som klarte å holde å holde unna for hovedfeltet, mens seieren på den 22. etappen kom som en direkte følge av at Cipollini hadde brutt tidligere i Giroen. Dermed satset Saeco på ham i massespurtene, og han takket for tillitten ved å vinne sin andre etappeseier. Dette året vant han også Intergiro-trøyen, som man samler poeng til gjennom innlagte spurter på etappene. Fagnini avsluttet karrieren med en sesong i kontinentallaget Naturino-Sapore di Mare i 2005. De tre rikers tid. De tre rikers tid (tradisjonell kinesisk: 三國, forenklet kinesisk: 三国; pinyin: "Sānguó", ca. 220–280 e.Kr.) kan ansees som en del av lengre perioden som blir kalt de seks dynastier ("Liu Chao", 200-589) i Kinas historie. De tre rikers tid regnes imidlertid oftest som en distinkt periode, og ikke som en fase av an annen æra. Mot slutten av Han-dynastiet avtegnet det seg tre store konkurrenter, men ingen av dem var mektige nok til å knuse sine rivaler. Keiserriket Kina var blitt brutt opp i tre kongedømmer: Wei i nord, Wu i sør, og Shu Han i vest. Det siste, Shu Han, ble regjert av en fyrste som hevdet at han nedstammet langs en sidegren fra den keiserlige familie fra Han-dynastiet. Kinesiske historikere har imidlertid ikke klart å finne ut av om han var en ekte arving av Han-dynastene, og dermed har den perioden det dreier seg om blitt kjent som "De tre rikers tid". De tre rikers tid var en meget blodig periode i Kinas historie, med enorme tap av menneskeliv. De tre rikene. De tre kongerikene i denne perioden var Wei (også kjent som "Cao Wei"), Shu (også kjent som "Shu Han") og Wu (også kjent som Dong Wu). Navnet De tre kongeriker er misledende, siden «kongene» så på seg selv som keisere, og hver av dem som Kinas eneste rettmessige keiser. Alternative tidsavgrensninger. Strengt tatt kunne man si at dette avsnittet av kinesisk historie begynner med at den siste Han-keiser, Xian, takker av til fordel for Cao Pi i året 220, og at det tar slutt med gjenforeningen av landet under Jin Wudi (280), første keiser av det vestlige Jin-dynasti. Men alternativt er det blitt anført at Han-dynastiets sentralregjering i praksis allerede fra 189 ikke lenger hadde noen handlekraft, og at tredelingen av landet var et faktum allerede da. Noen historikere regner også perioden fra så tidlig som 184, da De gule turbaners opprør startet. Atter andre anfører Slaget ved Chibi vinteren 208 som det naturlige bruddpunkt mellom Han-dynastiets tid og De tre tikers tid. Andre mener at man ikke tale om De tre rikers tid før i 222, for det var da riket Wu ble grunnlagt. Det er også historikere som mener at det bør anses som avsluttet i 263; det er det år da riket Weis erobret av riket Shu – og da var de tre riker blitt til bare to av de opprinnelige tre. Tre perioder. Selv om denne perioden var relativt kort i kinesisk historie, er den populær i medier som filmer, operaer, bøker, fortellinger, TV-serier, videospill osv. Det mest kjente eksempelet er "Beretningen om de tre kongedømmer", som ble skrevet av Luo Guanzhong i det 14. århundre. De tre rikers tid er en av de blodigste periodene i Kinas historie, hvor titalls millioner mennesker mistet livet. En folketelling mot slutten av det østlige Han-dynasti konkluderte med et folketall på om lag 50 millionerer, mens en folketelling i det tidlige vestlige Jin-dynasti (etter at Jin gjenforente Kina) kom til et folketall på rundt 16 millioner. Det er imidlertid slik at Jin-dynastiets folketelling var langt mindre fullstendig enn Han-dynastiets, så tallene er omdiskuterte. Men selv etter at man tar god høyde for underrapporteringer og andre unøyaktigheter, gjenstår det som hevet over enhver tvil at en svært stor andel av befolkningen strøk med i De tre rikers tid med nesten vedvarende og brutal krigføring. Selv om De tre rikers tid var en blodig periode, kom det også i denne tiden mange viktige, teknologiske oppfinnelser. Historien fra 220. I årets 220s første måned døde Cao Cao, og i den tiende måned tvang hans sønn Cao Pi keiser Xian til å abdisere. Med det kom Han-dynastiet til sin avslutning. Han kalte sitt rike Wei og gjorde seg selv til keiser i Luoyang. I 221 gjorde Liu Bei seg til keiser av Han, i et forsøk på å gjenopprette det falne Han-dynastiet. (Hans stat er blitt kjent i historien som «Shu» eller «Shu Han».) Samme år eslet Wei på Sun Quan tittelen konge av Wu. Ett år etter erklærte Shu Hans styrker krig mot Wu. De to hærene tårnet sammen til Slaget ved Yiling. Ved Yiling led Liu Bei grundig nederlag for Sun Quans hærfører Lu Xun og tvunget til tilbaketog til Shu, der han ikke lenge etter døde. Etter Liu Beis død gjenopptok Shu og Wu vennskapelige forbindelser på bekostning av Wei. På den måten ble trerikerskonstellasjonen konsolidert i Kina. I 222 trakk Sun Quan tilbake sin anerkjennelse av Cao Pis regime, og i 229 erklærte han seg selv til keiser, i Wuchang. Herredømmet over det nordlige Kina var helt og holdent i Weis hender, mens Shu okkuperte den sørvestlige del, og Wu det sentrale sør og øst. De ytre grenser for rikene var for det meste gitt av utbredelsen av kinesisk sivilisasjon. Slik var for eksempel Shus kontroll i sør avgrenset av Tai i det som i dag er Yunnan og Burma; disse og andre lokale folkegrupper kalte kineserne for sørlige barbarer (南蠻). Befolkning. Opplysninger om befolkningen får man holdepunkter for i det offisielle Chen Shous "Sanguo Zhi". Hva angår arbeidskraft var Wei klart den største, ned over 660 000 husstander og 4 400 000 borgere innen sine grenser (i 263). Shu hadde et folketall på 940 000 (263), og Wu 2 300 000 (280). De tre kongedømmers folketall er dermed en tiendedel av Det østlige Han-dynastiets. Dette innebærer at Wei hadde mer enn 58% av folketallet på rundt 40% av territoriet. Med disse ressursene er det blitt anslått at Wei kunne stille en hær på 440 000 mann, mens Shu og Wu kunne stille henholdsvis 100 000 og 230 000. Wu-Shu-alliansen mot Wei viste seg å innebære en militært stabil konfigurasjon; grensene mellom De tre riker på for det meste fast, uten særlige endringer, i mer enn førti år. Handel og transport. I økonomisk forstand reflekterte delingen i De tre riker økonomiske realiteter som hadde bestått lenge, og som skulle vedvare i lange tider i kinesisk økonomi. Selv så sent som under Det nordlige Song-dynasti, syv hundre år etter De tre rikers tid, var det naturlig å forestille seg Kina i økonomisk forstand som tre store regionale markeder. (Bare det nordvestlige Kina stod i en særstilling, siden det både kunne forholde seg til Nord-Kina og til Sichuanbekkenet.) De naturgitte geografiske skiller bekreftes av at den handel som etterhvert likevel skjedde mellom dem, var avhengig av menneskets oppfinnsomhet og konstruksjoner. Det ble Den store kanal som ble hovedarterien for handelen mellom sør og nord. De tre kløfter i Yangzifloden ble overvunnet ved utviklingen av trekkingen av båter motstrøms, og galleriveier ble anlagt for forbindelsene mellom Sichuan og det nordvestre Kina. Kinas tre regionale tyngdepunkter var dermed noe helt naturlig, og var også forutsett med stort klarsyn allerede av Zhuge Liang. Konsolidering. I 223 kom Liu Shan til tronen i "Shu Han" etter farens nederlag og død. Liu Bei nederlag ved Yiling avsluttet perioden med stridigheter mellom Wu og Shu, og begge benyttet da sjansen til å konsentrere seg om indre problemer, og verge seg mot deres felles ytre fiende, Wei. For Sun Quan betød seieren at frykten for at Shu skulle ekspandere inn i provinsen Jing var over. Han vendte da sin oppmerksomhet mot stammefolkene i sørøst, som kineserne kalte «shanyue»-folkene. En serie av fremganger mot lokale opprørske stammehøvdinger endte med en stor seier i 234. Samme år endte Zhuge Ke tre år lange beleiring av Danyang med at 100.000 shanyue kapitulerte. Av dem ble 40.000 gjort til hjelpetropper i Wu-hæren. Imens hadde også Shu problemer med stammefolk i sør. Nanmanfolkene gjorde opprør, og inntok og plyndret byen Yizhou. Zhuge Liang, som skjønte hvor viktig det var å stabilisere sørområdene, rykket inn med tre shu-hærer mot nanmanene. Han kjempet en rekke ganger mot høvdingen Meng Huo, og til slutt overgav Meng seg. En av stammefolkenes leder fikk lov til å redidere i shu-hovedstaden Chengdu som embedsmann, og nanmanerne dannet egne bataljoner innen shu-hæren. Zhuge Liangs nordekspedisjoner. Mot slutten av Zhuge Liangs sørekspedisjon kom Wu-Shu-alliansen til sin rett og Shu var i stand til å rette blikket nordover. I 227 overførte Zhuge Liang sine viktigste Shu-hærer til Hanzhong, og dermed var det duket for kamp om nordvestområdene mot Wei. Det påfølgende år beordret han general Zhao Yun om å angripe fra Ji-kløften som avledningsmanøver, mens Zhuge ledet hovedstyrken mot Qishan. Fortroppen under Ma Su led imidlertid et taktisk nederlag under Slaget ved Jieting, og shu-hæren måtte trekke seg tilbake. I løpet av de neste seks årene forsøkte Zhuge Liang flere ganger å angripe igjen, men forsyningsproblemene gjorde det vanskelig å utnytte de seirene han vant. I 234 ledet han sin siste store nordekspedisjon, og det kom til Slaget ved Wuzhangsletten sør for elven Wei. Men da Zhuge Liang døde (234), måtte shu-hæren trekke seg tilbake, forfulgt av Wei. Shu-styrkene begynte retretten; Sima Yi gjettet at Zhuge var ute av bildet, og gikk til angrep. Shu slo tilbake nesten umiddelbart, noe som gjorde at Sima Yi måtte områ seg. Imens lyktes shu-styrkene i å komme seg unna. Wu og utviklingen av sør. Under Zhuge Liangs nordekspedisjoner hadde staten Wu hele tiden vært på vakt mot angrep fra nord. Området rundt Hefei ble åsted for mange slag, og var under stadig press etter Slaget ved de røde klipper. Krigshandlingene grep slik om seg at store folkemengder valgte å bryte opp og bosette seg sør for Yangtze. Etter Zhuge Liangs død ble angrepene mot Huainan-området intensifiert. Men Wei lyktes likevel ikke i å bryte gjennom de forsvarslinjer langs elvene som Wu hadde bygd opp, blant dem fortet Ruxu. Sun Quans lange regjeringstid ble av mange sett på som en velstandstid i hans stat, Wu. Tilflytting fra nord og stabiliseringen og freden med shanyue tilførte landsbruket ny arbeidskraft, særlig langs Tangzielvens nedre løp og i Kuaiji-kommenderiet. Elvehandelen blomstret med byggingen av Zhedongkanalen og Jiangnankanalen. Handelen med Shu blomstret også, med en enorm tilkomst av bomull fra Shu og utviklingen av celadon og metallindustrier. Havstransporten ble forbedret i den grad at det ble handel med Mandsjuria og Taiwan. I sør nådde Wu-handelsfolk Linyi (det sørlige Vietnam) og Funan. Likesom økonomien blomstret også kunst og kultur. I Yangzideltaet nådde den første buddhistiske innflytelse fra Luoyang seg gjeldende. De tre rikers svekkelse og undergang. Mot slutten av 230-årene begynte det å vise steg spenninger mellom den keiserlige Cao-klanen og Sima-klanen. Etter Cao Zhens død var det klare rivninger mellom Cao Shuang og storkommandøren Sima Yi. Cao Shuang plasserte sine folk i viktige stillinger, og holdt unna Sima, som han betraktet som en trussel. Sima-klanen, en av Hans viktigste godseierfamilier, ble styrket av Sima Yis militære fremganger. Dessuten var Sima Yi en usedvanlig dyktig strateg og politiker. I 238 knuste han Gongsun Yuans opprør, og bragte Liaodongregionen direkte inn under sentral kontroll. Tilslutt klarte han med sitt maktspill å fullstendig utmanøvrere Cao Shuang. Han utnyttet sine rivalers ekspedisjon til Gaopinggravene, og ved et kupp i Luoyang tvang han Cao Shuangs fraksjon fra deres maktposisjoner. Mange protesterte mor Simafamiliens overveldende makt, ikke minst de syv vise i bambuslunden. En av vismennene, Xi Kang, ble henrettet som del av de utrenskninger som fulgte Cao Shuangs fall. Shus fall. Cao-klanens svekkelse hadde sitt motstykke i Shu. Etter Zhuge Liangs død gikk hans embede som løytnantkansler over til Jiang Wan, Fei Yi og til deretter til Dong Yun. Men etter 258 ble Shus politikk mer og mer kontrollert av rikets evnukker. Korrupsjonen tiltok. Trass i energiske anstrengelser fra Jiang Wei, Zhuges protesjé, klarte ikke Shu å gjenvinne fotfestet. I 263 gikk Wei til angrep langs tre akser, og Shu-hæren ble tvunget til å trekke seg tilbake fra Hanzhong. Jiang Wei prøvde å holde stand ved Jian'ge, men ble utmanøvrert av Weis hærfører Deng Ai, som førte sin hær i ilmarsj fra Yinping sørover gjennom områder som man tidligere hadde trodd var ugjennomtrengelig. Vinteren samme år falt hovedstaden Chengdu for Deng Ais invasjonsstyrker. Keiser Liu Shan overgav seg. Staten Shu gikk dermed under, etter å ha bestått i 43 år. Weis fall. Cao Huan besteg tronen i 260, etter at Cao Mao ble drept av Sima Zhao. Kort tid etter døde Sima Zhao, og hans tittel som hersker over Jin gikk i arv til hans sønn Sima Yan. Sima Yan begynte straks å planlegge for sin tiltreden av keisertronen, men støtte på innbitt motstand. Imidlertid fulgte Cao Huan sine rådgiveres råd og fant det nest å abdisere, til forsvar fra hans forgjenger Cao Mao. Sima Yan besteg tronen i 264 etter å ha fremtvunget Cao Huans avgang. Slik hadde han i virkeligheten klart å styrte Wei-dynastiet, og etablert dets etterfølger, Jin-dynastiet. Situasjonen lignet den som hersket da keiser Xian av Han-dynastiet ble avløst av Cao Pi, grunnleggeren av Wei-dynastiet. Wus fall. Etter Sun Quans død og unge Sun Liang overtagelse som keiser i 252 gikk Wu inn i en jevn og trutt nedgangsperiode. Wei lyktes i å undertrykke opprørerne i Huainanområdet, og Sima Zhao og Sima Shi svekket Wus sjanse til å gjøre seg gjeldende der igjen. Shus fall innvarslet politiske forandringer hos Wei. Etter at Liu Shan overgav seg til Wei, styrtet Sima Yan (Sima Yis barnebarn) We-keiseren, og utropte sitt eget dynasti, Jin-dynastiet, i 264. Dermed var førtiseks årt Cao-dominert styre over i nord. Etter at Jin steg frem, døde keiser Sun Xiu av Wu. Mans ministre overlot tronen til Sun Hao. Sun Hao var en lovende ung mann, men da han kom på tronen ble han litt av en tyrann. Enhver som våget å motsi ham i hoffet ble drept eller sendt i landflyktighet. I 269 begynte Yang Hu, Jins kommandant i de grensenære områder av Jin, å forberede invasjon av Wu. Han begynte oppbyggingen av en angrepsflåte, og trente opp mannskaper i Sichuan under Wang Jun. Fire år etter døde Lu Kang, Wus siste store general. Han fikk var ingen kompetent etterfølger. Den planlagte Jin-offensiven begynte venteren 279. Sima Yan angrep fra fem retninger, over land og med flåten langs Yangzi. Stilt overfor en slik utfordring brøt Wus styrker sammen, og Jianye falt i den tredje måned av 280. Keiser Sun Hao overgav seg, og fikk et lensområde han kunne bo i frem til sin død. Dette markerte slutten på De tre rikers tid. Gauss' lov. Gauss' lov er en lov som sier hvordan ladning skaper elektriske felt. Den kan utledes fra Coulombs lov, men det er ofte lettere å regne med Gauss' lov enn med Couloumbs. I de tilfeller en har enkle symmetriske former på ladninger, vil en ved hjelp av Gauss' lov enkelt kunne finne uttrykk for feltet rundt ladninga. formula_1 formula_2 for vanlige materialer som har lineære egenskaper. Her er E et vektorfelt for feltstyrken. formula_3 er den elektriske permittiviteten, som er en materialegenskap. Eksempel. formula_5 formula_6 formula_8 Differensialform. formula_9 Denne kalles Gauss' lov på differensialform, mens den andre kalles Gauss' lov på integralform. For å gå fra den ene til den andre formen bruker en Divergensteoremet. Birkenstock. Birkenstock er en tysk produsent av sandaler og andre type sko. Birkenstock har sitt opphav av en tysker med navn Johann Adam Birkenstock. Birkenstock var registrert i 1774. Halvor Bakke. Halvor Bakke (født 30. oktober 1970) er en norsk TV-personlighet og interiørekspert. Han startet sin yrkeskarriere som reiseleder og flyvert. Bakke arbeidet tidligere i interiørbutikken Bolina i Oslo, men driver nå egen virksomhet. I 2004 medvirket han som interiørarkitekt i Homsepatruljen på TV 3. Bakke har skrevet i bladet Kamille, er fast stylist for Hilmers hus, og har vært interiørreporter i TV 3-serien Dekor. I 2008 og 2009 var han med i serien Norges styggeste rom, også på TV 3. Bakke deltok i Zebra Grand Prix høsten 2009. Bakke er oppvokst på Bakke gård i Brunlanes, Larvik kommune og er opprinnelig odelsgutt. Han er nå bosatt i Oslo. Sengoku-perioden. Sengoku-perioden eller «de(n) krigende stat(er)s tid» (på japansk 戦国時代, "Sengoku jidai") er en historisk periode i Japan fra 1467 til 1573. Denne er igjen en del av muromarachi-perioden. Ōninkrigen regnes som begynnelsen på sengoku-perioden. Det var i denne perioden Japan hadde sin første kontakt med Vesten, og perioden er markert av mange borgerkriger mellom ulike klaner og daimyōer. I 1542 kom det første europeiske skipet til Japan. Det var et portugisisk skip som egentlig var på vei til Kina, og portugiserne introduserte skytevåpen for japanerene. I de følgende årene kom det flere handelsmenn og misjonærer fra flere vesteuropeiske land. Mot slutten av perioden begynte daimyōer som Oda Nobunaga, Toyotomi Hideyoshi og Tokugawa Ieyasu å forene landet. Noen andre velkjente daimyōer fra sengoku-perioden er Hōjō Sōun, Takeda Shingen og Uesugi Kenshin Calvin Smith. Calvin Smith (født 8. januar 1961 i Bolton, Mississippi) er en tidligere friidrettsutøver fra USA. Han er tidligere verdensrekordholder på 100 meter, samt to ganger verdensmester på 200 meter. Smith var en av verdens beste sprintere på 1980-tallet, men havnet ofte i skyggen av den mer utadvendte og karismatiske amerikanske friidrettsstjernen Carl Lewis. I 1983 tok Smith den 14 år gamle verdensrekorden til Jim Hines på 100 meter. Han senket tiden fra 9,95 til 9,93 sekunder. Under tidenes første VM i friidrett i 1983, tok Smith gullmedalje på 200 meter og 4 x 100 meter stafett (ny verdensrekord), samt sølvmedalje bak Lewis på 100 meter. I 1983 ble Smith den første som på en og samme kveld løp under 10 sekunder på 100 meter, og under 20 sekunder på 200 meter. Dette skjedde i et stevne i Zürich, Sveits. Under OL i 1984 i Los Angeles, var Smith med på laget som vant 4 x 100 meter stafett (ny verdensrekord). I VM i 1997 forsvarte han gullmedaljen på 200 meter. (På denne tiden ble VM arrangert hvert fjerde år, ikke annethvert år som i dag.) Under OL i 1988 i Seoul deltok Smith i den mest kontroversielle 100-meteren gjennom historien. Ben Johnson fra Canada var den første som passerte målsnøret, foran landsmannen Carl Lewis. Linford Christie fra Storbritannia ble nummer tre, og Smith nummer fire. Ben Johnson testet imidlertid positivt på Stanozolol og ble diskvalifisert. Smith rykket deretter opp på tredje plass. Smith er den eneste blant topp-fem i denne finalen som ikke har testet positivt på forbudte preparater. Smith har senere uttalt: «Jeg skulle vunnet gullet.» Divergensteoremet. Divergensteoremet sier hvordan et overflateintegral over en lukket flate kan omskrives til et volumintegral, og motsatt. formula_1 Der S er den flaten som omgir volumet V. Det kan være nyttig å bruke teoremet både den ene og den andre vegen. formula_2 formula_3 Oscilloskop. Et oscilloskop er et måleinstrument brukt for å studere tidsvariasjoner av et elektrisk signal. Det blir ofte regnet som det viktigste instrumentet på en elektronisk lab. En har to hovedtyper av oscilloskop, analoge og digitale. Analoge oscilloskop har kun et katodestrålerør (som i et fjernsyn) som skyter ut en elektronstråle som danner en strek som viser hvordan signalet går, mens et digitalt oscilloskop har punktprøving av signalet og signalbehandling før det blir vist på en skjerm. For at en skal kunne få et signal som er stabilt på skjermen er trigginga essensiell. Denne sier hvor stor signalstyrken skal være når en skal begynne å tegne en strek på skjermen fra venstre. Dersom en f.eks. har et sinussignal som kilde vil det føre til at en vil få en fin sinuskurve på skjermen dersom trigginga er justert korrekt. Dersom trigginga ikke er korrekt, vil en få mye rot på skjermen. Oscilloskopet viser altså et bilde på skjermen. Dette bildet har en X og en Y akse. X aksen er vannrett og Y aksen er loddrett. Langs den vannrette aksen leser vi av tiden og den loddrette aksen spenningen. Vi sier at vi ser spenningen som en funksjon av tiden. Bildet på skjermen blir laget av en lysstråle som varierer i takt med spenningen som blir målt. Trigging er en mekanisme som er slik at bilder på skjermen blir stabilt. I og med at spenningen varierer (normalt vil den gjøre det) vil lysstrålen bevege seg opp og ned på skjermen. Triggingsnivået settes til en ønsket verden. Når spenningen passerer denne verdien starter lysstrålen å tegne bildet på skjermen. Fra triggingsøyeblikket vil strålen tegne et bilde på skjermen som viser hvordan den målte spenningen endrer seg. Når bildet er ferdig tegnet vil oscilloskopet vente til neste gang den målte spenningen passerer trigingspunktet. Da vil et nytt bilde bli tegnet på skjermen. Dette går normalt svært fort og du vil ikke kunne se tiden mellom bildene. Dersom du måler en repeterbar spenning vil bilde virke stabilt på skjermen. Dirk Reichl. Dirk Reichl (født 12. september 1981 i Kühlungsborn, Tyskland; † 16. september 2005) var en tysk landeveissyklist. Han var en del av Team Telekoms ungdomslag og tegnet proffkontrakt med Telekom foran 2002-sesongen. Dessverre fikk han ingen suksess her, og bestemte seg for å legge opp da han ikke fikk fornyet kontrakten etter 2003-sesongen. Natt til 16. september 2005 døde Reichel i en motorsykkelulykke i nærheten av Oldenburg, Tyskland. Spektrumanalysator. En spektrumanalysator er et måleinstrument for å måle frekvensinnholdet til et signal. En vanlig spektrumanalysator fungerer på den måten at den kjører over mange frekvenser og sjekker om det er noe signal på dem og så viser styrken i et diagram. I diagrammet har en frekvens på x-aksen og signalstyrke på y-aksen. Dette instrumentet er et av de viktigste instrumentene på en elektronisk lab. Nettverksanalysator. En nettverksanalysator er et avansert måleinstrument brukt for å måle på elektroniske kretser. Det brukes stort sett på kretser som jobber på høye frekvenser, typisk radiokretser. Den kan brukes for eksempel til å måle responsen til et filter, eller for å måle hvor godt tilpassa en antenne er for et radiosystem. En har to hovedtyper av nettverksanalysatorer. Den ene er en vektor-nettverksanalysator (VNA), den andre er en skalar-nettverksanalysator (SNA). En VNA er mer avansert enn en SNA fordi den i tillegg til å måle amplituden også utfører fasemålinger. Luka Modrić. Luka Modrić (født 9. september 1985 i Zadar) er en kroatisk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den spanske klubben Real Madrid CF. Han kan spille i forskjellige posisjoner på midtbanen, men i hans periode i Tottenham Hotspur FC ble han primært brukt som sentral midtbanespiller, der han hadde som oppgave å starte angrepene til Spurs. Han spilte tidligere som midtbanespiller for Dinamo Zagreb, men signerte kontrakt med Tottenham Hotspur sommeren 2008. Han spiller også på. Den 27. august 2012 ble det offentliggjort at spilleren ble solgt fra Tottenham til Real Madrid. Epiophlebia. "Epiophlebia" er en slekt av øyenstikkere, (Odonata). Den har bare to nålevende arter og de er i nyere systematikk plassert i en egen gruppe hos øyenstikkerne. Levevis. a>" (fra "the Indian Museum (1921)") "Epiophlebia" har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form. Systematisk inndeling. Nyere forskning viser at de «moderne» artene (Anisoptera) er en søstergruppe til de «antikke» (Anisozygoptera) og at begge disse er nå plassert i en ny felles delgruppe eller underorden, Epiprocta, som igjen er søstergruppe til vannymfene (Zygenoptera). Skrevet på hierarkisk skrivemåte blir slektskapet mellom delgruppene slik: (Du kan lese mer om dette her: System (biologi) og Gruppe (biologi).) Clausthaler. Clausthaler er et alkoholfritt øl, opprinnelig brygget i Tyskland. Ølet er brygget på vanlig måte, men gjæringsprosessen er stoppet før gjæret har begynt å skille ut alkohol. Ølet ble noe populært i konkurranse mot et norskprodusert alkoholfritt øl der alkoholen var fjernet ved en lettere destillering, som ga endret smak. Norske bryggerier lager nå alkoholfritt øl med ølsmak, men Clausthaler finnes fortsatt i salg. Polymerisering. Polymerisering (eller polymerisasjon) er en prosess der monomere molekyler reagerer og går sammen i en kjemisk reaksjon og danner tre-dimensjonale nettverk eller polymere kjeder. Reaksjonen foregår under trykk, høy temperatur og ved hjelp av forskjellige katalysatorer, for eksempel under fremstilling av plastmaterialer. Sviske. Svisker er tørkede plommer. Svisker kan spises som de er, men blir også brukt i kompott, en søt dessert. Svisker blir også brukt i yoghurt. Digital signalbehandling. Digital signalbehandling er læren om hvordan en kan forandre på signaler etter at de er omgjort til digital (punktprøvet) form. De viktigste emnene innenfor temaet er filtrering, demodulering av informasjon og komprimering. I mange av de teknologiske tingene som vi omgir oss med daglig, er digital signalbehandling en helt vesentlig del. Det gjelder f.eks. GSM-telefoner, digitale lydavspillere, HDTV, DAB-radioer og GPS-mottakere. FBK Kaunas. Kauno futbolo beisbolo klubas er en litauisk fotballklubb fra byen Kaunas. Klubben spiller for tiden i A Lyga, de øverste serienivået i litauisk fotball, hvor de har blitt mestere de to siste årene, 2006 og 2007. Etter årtusenskiftet har klubben vært dominerende i litauisk fotball etter å ha vunnet serien alle årene fra 2000 til 2007 utenom 2005. Klubben vant også serien i 1999, og har vunnet den litauiske cupen fire ganger og supercupen tre ganger. Nåværende trener Andrei Zygmantovitch fra Hviterussland. Opprinnelig ble klubben grunnlagt i 1960 under navnet Banga Kaunas. Etter at Litauen løsrev seg fra Sovjetunionen og ble en egen stat har klubben blitt omstrukturert. I 1993 skiftet den navn til FBK Kaunas og det ble også dannet en egen baseballseksjon (som senere skilte seg ut og ble BK Lituanica Kaunas). Klubben blir sponset av ŪKIO Bankas, en bank som har Vladimir Romanov som hovedakjseeier. Romanov har brukt sin sterke stilling i den skotske klubben Heart of Midlothian FC til å skaffe FBK Kaunas en rekke låneavtaler. Med andre ord har en rekke forskjellige litauiske spillere fått prøve seg i den øverste fotballigaen i Skottland. Eksempler på disse er Edgaras Jankauskas, Bruno Aguiar, Andrius Velička, Nerijus Barasa, Marius Žaliūkas og Roman Bednář. Bednář klarte å få en permanent kontrakt med Heart of Midlothian, og Velička gjorde seg bemerket nok til at Viking og senere Rangers kjøpte spilleren. KBK Kaunas har flere ganger spilt i Champions League hvor klubben har møtt storheter som Liverpool, Celtic og Rangers. Klubben spiller sine hjemmekamper på S. Darius and S. Girėnas Stadium som har en kapasitet på omtrent 8500 mennesker. Stadionet er også hjemmearenaen til. Kaunas Tacaná. Tacaná er et fjell og en vulkan i Sentral-Amerika på grensen mellom Chiapas i Mexico og Guatemala. Fjelltoppen rager 4092 meter over havet og den regnes som den tiende høyeste fjelltoppen i Mexico og den nest høyeste i Guatemala. Selv om toppen er over 4000 meter over havet, så er det svært sjelden at det forekommer sne der. Fjellet inngår i Coordillera Centroamericana. Fereydoon Batmanghelidj. Fereydoon Batmanghelidj (født 1931 i Teheran, død 15. november 2004 i USA) var iransk lege. Han studerte medisin i Storbritannia i 1950-årene. Like før den iranske revolusjonen i 1979 jobbet han med å bygge et stort medisinsk senter som var ment å bli det største i hele Iran. Men under revolusjonen ble han arrestert og puttet i fengsel. Fordi han var utdannet lege var det flere av de andre innsatte i fengselet som spurte ham om medisinske råd for de plagene de hadde. Men fordi han ikke hadde noen medisiner tilgjengelige i fengselet forslo han at de skulle drikke vann. Etter hvert oppdaget han hvilke positive effekter vanndrikkingen hadde. Han skrev en artikkel om det han hadde oppdaget, og hvilke erfaringer han hadde fått av det. Denne artikkel medførte at han slapp unna dødsstraff. Artikkelen ble for første gang publisert i en avis i 1982. Det året slapp han endelig ut av fengselet, og like etterpå flyktet han til USA. Da han kom til USA fortsatte han å jobbe med teoriene sine om at mangel på vann kan føre til mange forskjellige kroniske problemer, og at man ved å drikke mye vann kan unngå mange sykdommer. I 1992 utgav han en bok der han beskrev alle sine erfaringer. Boken fikk veldig mye publisitet, og det var mange som leste boken. Flere av leserne påstod at de hadde blitt friskere etter at de begynte å drikke mer vann. Sykdommer som kan lindres ved hjelp av vann er blant annet magesår, smerter i ryggen, revmatisme, høyt blodtrykk, astma, hodepine og diabetes. Deaf to Our Prayers. "Deaf to Our Prayers" er Heaven Shall Burns fjerde studioalbum utgitt i 2006 av Century Media. Tittelen til albumet er inspirert av diktet «The Silesian Weavers» av den tyske dikteren Heinrich Heine. Den første musikkvideoen til albumet var til sangen «Counterweight». A Lyga. A Lyga (på norsk A Ligaen) er det øverste divisjonen i profesjonell seniorfotball i Litauen. Serien blir organisert av NFKA (litauisk: Nacionalinė futbolo klubų asociacija) som er det litauiske fotballforbundet. A Lyga ble etablert i 1991. Det er 8 lag som spiller i A Lyga hver sesong. Sesongen varer omtrent i samme tidspunkt som den norske Tippeligaen (sesongstart i mars/april). På grunn av ekstremt kaldt vinterklima spilles ingen kamper om vinteren. Mesterlaget (vinneren) i A Lyga kvalifiserer seg som regel til kvalifiseringskampene i Champions League. Lagene som ender på andre og tredje plass kvalifiserer seg til kvalifiseringskamper i UEFA Cupen. Siden tusenårsskiftet har FBK Kaunas dominert A Lyga og vunnet hver eneste sesong med unntak av 2005 og 2008, da vant Ekranas. Laplacetransformasjon. Laplacetransformasjon er en matematisk operasjon som overfører en funksjon fra tidsdomenet til frekvensdomenet. Laplace brukes ofte til analyse av forskjellige dynamiske systemer. Ved å bruke transformasjonen vil spesielt løsing av lineære, ordinære differensialligninger og dets relaterte initialverdiproblem – samt systemer av disse – kunne utføres lettere. En ordinær differensialligning blir ofte forkortet som ODE (Ordinary Differential Equation), som brukt videre i denne artikkelen. Definisjon. formula_1 formula_5 Invers laplacetransformasjon. Den inverse laplacetransformasjonen er definert som følgende formula_6 formula_7 formula_8 Lineæritet. formula_11 Vekstrestriksjon. formula_14 formula_19 Hvis en funksjon formula_3 er definert og stykkvis kontinuerlig på et hvert intervall der formula_13 og tilfredsstiller vekstrestriksjonen for alle formula_13 og konstantene formula_15 og formula_16, vil laplacetransformasjonen formula_25 eksistere for alle formula_26. Laplacetransformasjon av differensialkvotienter i alle ordener. formula_34 Laplacetransformasjon av integraler. La formula_35 være den laplacetransformerte av funskjonen formula_3 som er stykkvis kontinuerlig for formula_13 og tilfredsstiller vekstrestriksjonen. Da, for formula_38, formula_26 (i forhold til vekstrestriksjonen), og formula_40, er formula_41 formula_42 Michael Wilton. Michael Wilton (født 23. februar 1962 i San Francisco, California) er en amerikansk gitarist i progressiv metal bandet Queensrÿche. Bakgrunn. Michaels musikalske karriere begynte i en alder av 8 år, da han arvet en bassgitar av sin onkel som døde i en motorsykkelulykke. Han begynte å lære seg å spille ved å høre på farens platesamling og spille med. Det var hovedsakelig plater med The Beatles, Jimi Hendrix, The Rolling Stones og Bob Dylan. Han fikk senere en akustisk gitar med nylonstrenger av sin tante, og klarte å sprenge sin fars høyttaler. Senere på ungdomsskolen, ombestemte han seg og ville heller spille gitar enn bass, og kjøpte seg en Gibson Les Paul kopi gitar og en fussboks. På skolen spilte han i garasjeband med sine skolekamerater, bl.a Chris DeGarmo. På gymnaset begynte han å lytte til Heavy Metal band, som Judas Priest, UFO, Iron Maiden, og Van Halen, og begynte å øve seriøst. Etter gymnaset gikk han på «Cornish College of the Arts» i Seattle hvor han studerte jazz og klassisk musikk. Her møtte han Eddie Jackson og Scott Rockenfield. Wilton og Rockenfield spilte i et band med navn «Cross+Fire», de fikk med seg Jackson og Chris DeGarmo og byttet navn til «The Mob». I 1982 møtte de Geoff Tate, og Queensrÿche ble dannet. Etter at Chris DeGarmo sluttet i Queensrÿche i 1988, overtok Michael endel av soloene og partier som Chris pleide å spille. I 2002 startet Wilton et sideprosjekt som han kalte «Soulbender». De utga ett selvtitulert album, og spilte en del konserter. I 2006 var han gjesteartist på Pamela Moores album "Stories from a Blue Room". Wilton har sitt eget ølmerke «Whip Ale», hvor han selv har valgt ut ingrediensene i ølet, og sin egen kleskolleksjon, «Whipwear». Per Harald Grue. Per Harald Grue (født 1943) er en norsk tidligere embetsmann og departementsråd i Landbruks- og matdepartementet fra 7. juni 1985 til 1. februar 2009. Karriere. I sine år som øverste administrative leder for Landbruksdepartementet hadde han i denne tiden hatt øverste administrative ansvar for utviklingen av norsk landbrukspolitikk – og ledet 29 landbruksoppgjør. Han kom til Landbruksdepartementet i 1972, hvor han var sekretær for Øksnesutvalget som utredet blant annet det såkalte opptrappingsvedtaket og jamstellingsvedtaket for landbruket som Stortinget under ledelse av landbrukgskomiteens formann Berge Furre vedtok 1.desember 1975. Opptrappingsvedtaket gikk ut på at inntektsgrunnlaget for bønder skulle trappes opp og jamstilles med inntektsveksten for industriarbeidere. I årene 1974 til 1978 var Grue personlig sekretær (tilsvarer politisk rådgiver) i Landbruksdepartementet, for Arbeiderpartiet. De to første årene var Grue rådgiver for landbruksminister Thorstein Treholt (i Trygve Brattelis andre regjering), de to neste årene for landbruksminister Oskar Øksnes (i Odvar Nordlis regjering). I 1979 gikk han tilbake i embetsverket og ble underdirektør og raskt etterpå landbruksdirektør. Han ledet statens forhandlingsdelegasjon til landbruksoppgjøret fra 1980. I 1997 ble Per Harald Grue utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden. Mike Stone. Mike Stone (født 30. november 1969) er en amerikansk bassist / vokalist i bandet Speed-X Bakgrunn. I desember 1992 ble Mike med i bandet «Criss», et soloprosjekt av tidligere Kiss medlem Peter Criss. Bandet turnerte mye og ga ut ett album, "Cat #1" i august 1994. Mike sluttet i bandet i desember 1995. Mike ble med i Queensrÿche på deres 2003 «Tribe turne», og var først med på studioalbumet Tribe, hvor han var med og skrev teksten til «Losing Myself» sammen med Geoff Tate. Han sluttet i Queensrÿche i 2009 for å bruker mer tid på bandet Speed-X. Mike er en iherdig arbeider for musikalsk opplæring for barn, i 2007 han ble offisiell supporter av «Little Kids Rock», en organisasjon som gir gratis instrumenter og musikktimer til barn i kommunale skoler over hele USA. Han sitter i styret i organisasjonen som æresmedlem. Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap. A/S Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap (JVB) er et transportselskap med hovedkontor på Fagernes, Nord-Aurdal i Oppland. Selskapet hadde i 2009 en omsetning på kr. 96 981 000,- og er i dag det største rutebilselskapet i Oppland med hovedkontor i fylket. JVB har 120 ansatte og har daglige ruter i Valdres, Land og fra Fagernes til Gol, Lærdal, Gjendesheim, Gjøvik og Oslo. Selskapets hovedområde er persontransport med buss. Historie. JVB ble stiftet 21. november 1919 etter at Automobil A/S «Jotunheim» og A/S Valdresrutens Automobilselskap i generalfosamling samme dag hadde oppløst seg selv. JVBs bussdrift kan derfor spores tilbake til 1909. De to opprinnelige selskapene hadde konkurranse, sommeren 1910 var hele 11 rutebiler i drift med Fagernes som utgangspunkt, ingen andre steder i Norge kunne vise til et lignende antall. I 1944 ble MB «Bitihorn» overtatt av JVB. I 1947 tok JVB over ruta til Ola Paulsrud i Øystre Slidre. I 1952 tok JVBs turbussvirksomhet i gang for alvor med oppdrag for Winge Reisebureau og "Norwegian Fjord Lines"-turer mellom Oslo og Bergen. I 1953 (15. august) kjørte JVB og Ola Westheim bussen «Vesle-Venus» som første kjøretøy i historien over Valdresflya. I 1954 inngikk JVB og L/L Valdres Lastebilselskap avtale om at JVB overtok all persontrafikk. I 1956 overtok JVB Anton Sørumshaugens rute mellom Fagernes og Aurdal. Organisasjonsform. JVB er et aksjeselskap med ca 90 personlige (inkludert noen få privateide holdingselskaper) aksjonærer. Martti Vainio. Martti Sakari Vainio (født 30. desember 1950 i Veckelax) er en tidligere finsk langdistanseløper. I 1978 vant han gullmedalje på 10000 meter under EM i Praha. Fire år senere vant han bronsemedalje på samme distanse under EM i Athen. Under VM i 1983 tok han bronsemedalje på 5000 meter. I OL i 1984 passerte han målsnøret som andremann på 10,000 meter, men ble tatt for bruk av anabole steroider, og mistet sølvmedaljen. Tidligere samme år testet han positivt under Rotterdam Maraton, men dette ble dekket over. Opprinnelig ble Vainio utestengt på livstid, men etter at det nasjonale finske friidrettsforbundet anket avgjørelsen, ble utestengelsen redusert til 18 måneder. I VM i 1987 i Roma gjorde han et lite vellykket comeback. Han var i ferd med å fullføre en svak 10 000 meter, men gav seg en runde før mål, etter at kommisjonærene fortalte at han var kommet i mål. Vainio har satt verdensrekorder for veteraner på både 3000 meter (8.05,08 minutter) og 10 000 meter (28.38,58 minutter). Vinnertiden under EM i 1978, 27.30,99 minutter, er fortsatt finsk rekord og mesterskapsrekord. Han har en personlig rekord på 3000 meter med tiden 7.44,42 sekunder (1984) og på 5000 meter med tiden 13.20,07 (1983). DISGEN. DISGEN er et slektsforskningsprogram på svensk for Windows utviklet av Föreningen DIS (Datorhjälp i släktforskning). Programmet er spesielt tilpasset svenske forhold. DISGEN selges kun til medlemmer av foreningen DIS, så man må være medlem for å få tilgang til programmet, men man kan laste ned en demo. Etter å ha forsøkt slektsforskning på en Datasaab datamaskin, ble den første versjonen av DISGEN utviklet til ABC80 og første versjon kom i 1982. Siden den tid har programmet blitt skrevet om flere ganger og er nå et Windows-program. DISGEN har direkte støtte for og, tjenester for å søke etter andre slektsforskere med samme slekter som du har. Programmet har støtte for GEDCOM eksport og import av data. Programmet har svenske ledetekster, men kan gi utskrifter på 11 språk, deriblant norsk. Arto Bryggare. Arto Kalervo Bryggare (født 26. mai 1958 i Kouvola), er en tidligere finsk friidrettsutøver (110 meter hekk). Hans personlige rekord på 13,35 sekunder, fra innledende runder under OL i 1984, er fortsatt finsk og nordisk rekord. Med bronsemedaljen fra OL i 1984, ble Bryggare historisk, som første finske utøver med mesterskapsmedalje på en sprintdistanse. Som 20-åring i EM i 1978, hvor han vant bronsemedalje, innledet han en åtte år lang periode med medalje i hvert eneste internasjonale mesterskap. Etter at han la piggskoene på hyllen, har han vært politiker på heltid. Kirill Meretskov. Kirill Afanasjevitsj Meretskov (russisk: Кирилл Афанасьевич Мерецков) (- 30. desember 1968) var en sovjetisk offiser. Han ble født i Rjazan-provinsen, sørøst for Moskva. Hans foreldre var bønder og bodde i en landsby. Han meldte seg i juni 1916 som frivillig i Den keiserlige russiske hær, der han jobbet som mekaniker. Meretskov gikk over til bolsjevikenes side i august 1917, og ble stabssjef for en divisjon av den røde garde (som senere ble den røde armé). Under den russiske borgerkrigen gikk han på et militærakademi, som han ble tvunget til å forlate flere ganger, slik som å ta kommandoen stillinger der det var desperat behov for ham, blant annet den 1. kavaleriarmé. I løpet av disse slagene, han ble såret og senere dekorert for tapperhet flere ganger. Han ble uteksaminert i 1921. Mellom 1924 og 1931 holdt han en rekke stillinger i Moskvas Militærdistrikt. I 1936 forlot Meretskov Sovjetunionen for å kjempe for republikanerne under den spanske borgerkrigen, og returnerte hjem i 1937. I 1939 ble han utnevnt til sjef for Leningrads Militærdistrikt. Den 30. november 1939 erklærte Sovjetunionen krig mot Finland, hvilket var begynnelsen for den finsk-russiske vinterkrigen. Som sjef for Militærdistrikt var Meretskov øverstbefalende for operasjonen. Hans første forsøk på å beseire finnene ble møtt med katastrofe. Til tross for en overveldende numerisk overlegenhet, var de sovjetiske styrkene ukoordinert i kamp og dårlig egnet for vinterfelttoget. Meretskov mottok Seiersordenen for sin innsats under verdenskrigen. I 1946 ble han tildelt storkors av St. Olavs Orden «for fortjeneste i samband med felttoget i Nord-Norge 1944-45». Bergen og omland. Bergen lufthavn, Flesland Bergen og omland er en storbyregion i Hordaland fylke som omfatter Bergen by og Strilelandet som omgir byen (Midthordland og Nordhordland). Den består av 18 kommuner med et samlet areal på 4 472 km² og 398 772 innbyggere. Det ugjør hele 80,8 % av innbyggerne i Hordaland og 30,5 % av befolkningen på Vestlandet. Av disse bor 67 % i Bergen kommune og 33 % på Strilelandet (omlandet). 45 % av arealet er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet. Befolkningsutvikling. Tabellen viser befolkningsutviklingen i Bergen og omland i perioden 1966-2006 og prognose for anslått folketall i 2030. Politikk. Bergen og omland er en politisk sett borgerlig region. Mens den borgerlige overvekten i velgeroppslutning ved kommunevalget i 2007 nasjonalt var på 3,3 prosentpoeng, var den i Bergen og omland nesten syv ganger større, hele 21,8 prosentpoeng. Høyre, Venstre, KrF og Frp fikk samlet 58,6 %, mens Ap, SV, Sp og RV samlet fikk 36,8 %. Gjennomsnittet for hele landet var henholdsvis 49,0 % og 45,7 %. Dette skyldes Frp’s, Høyres og KrFs sterke stilling i kombinasjon med Ap’s og Sp’s svake stilling sammenlignet med landsgjennomsnittet. Anna Verouli. Anna Verouli (gresk Άννα Βερούλη, født 13. november 1956 i Kavala), er en tidligere gresk spydkaster. Under EM i 1982 tok hun gullmedalje. Året etter kom hun på tredjeplass i VM. I OL i 1984 ble hun diskvalifisert og utestengt etter å ha testet positivt på Nandrolon. Oodinium. "Oodinium" er en gruppe mikroskopiske parasittiske fureflagellater. De lever på fisk i både salt- og ferskvann. En av artene har også blitt observert på forskjellige nesledyr. Verten utvikler vanligvis små gule eller gylne støvaktige prikker på hodet, finnene og kroppen. "Oodinium" kan ligne på hvitprikk, men prikkene er mindre, og gule. I ett av stadiene svømmer parasitten rundt og leter etter en passende vert. Den fester seg til huden på verten og danner et hardt skall som beskytter den mot det ytre miljøet mens den eter på fiskens hudceller. Dette er cystestadiet som er synlig på fisken. Etter noen få dager synker cysten til bunnen hvor den slipper ut en ny generasjon av frittsvømmende parasitter. Den må da finne en vert innen 48 timer, ellers vil den dø. SG Dynamo Dresden. SG Dynamo Dresden er en tysk fotballklubb fra Dresden i Sachsen. SG står for "Sportgemeinschaft" som betyr sportsklubb. Klubben ble grunnlagt 12. april 1953. Dynamo Dresden var en storklubb under DDR da de vant serien 8 ganger og cupen 7 ganger. Etter Berlinmurens fall og sammenslåing av tysk fotball kvalifiserte Dynamo Dresden seg for spill i Bundesliga. I 1995 begynte en nedgangstid for klubben som etterhvert rykket så langt ned som fjerde divisjon i tysk seriesystem. Dette var mye på grunn av økonomiske problemer som førte til en relativ kollaps. Klubben spiller i gule og svarte drakter. Fra 1990 til 2007 het klubben 1. FC Dynamo Dresden. Se også. Dresden Dynamo Dresden Luis Aragonés. José Luis Aragonés Suárez (født 28. juli 1938 i Hortaleza, Madrid) er en tidligere spansk fotballspiller, i dag trener for Fenerbahce. Aragonés har tilbrakt det meste av karrieren, både som spiller og trener, i Atlético Madrid. Han var en viktig spiller på det suksessrike Atlético-laget i 1960- og 70-årene. Laget vant La Liga fire ganger, kom til finalen i Serievinnercupen 1973/74, og vant Intercontinental Cup. Mellom 1964 og 1974 spilte han 265 La Liga-kamper for Atlético og scoret 123 mål. Aragonés har trent klubben i fire perioder. Han har også spilt for flere andre klubber, først og fremst Real Betis, og spilte 11 kamper for, og scoret tre mål. I tillegg til Atlético har han også trent sju andre La Liga-klubber. Tidlig karriere. Aragonés startet karrieren hos CD Getafe i 1957. I 1958 signerte han kontrakt med Real Madrid, men greide aldri å spille seg til plass på seniorlaget. Han tilbrakte det meste av tiden i Real Madrid på utlån til andre klubber, blant annet Recreativo de Huelva og Hércules CF, og spilte for AD Plus Ultra, Real Madrids reservelag. I 1960 gikk han til Real Oviedo og debuterte i Primera Division. Fra 1961 til 1964 spilte han for Real Betis, der han scoret 33 mål på 86 ligakamper. Atlético de Madrid. I Atlético var Aragonés kanskje best kjent som frisparkspesialist. Han scoret ofte, og i 1970 delte han toppscorertrofeet ("Pichichi") med en annen Atlético-spiss, José Eulogio Gárate og Amancio. I 1974 scoret han utligningsmålet i uavgjortoppgjøret mot Bayern München i finalen i serievinnercupen, før de tapte 4-0 i returkampen. Etter at Aragonés la opp som spiller, ble han for første gang utpekt til trener for Atlético i 1974. Spanias landslag. Under VM 2006 vant Spania alle sine tre kamper i gruppespillet, og møtte Frankrike i 16-delsfinalen. Etter at de tok ledelsen ved David Villa, tapte de 1–3 etter mål fra Frank Ribéry, Patrick Vieira og Zinedine Zidane. Spania kvalifiserte seg til EM 2008, men det ble kunngjort at Vicente Del Bosque overtar som landslagstrener etter EM-sluttspillet. Aragonés avsluttet sin karriere som landlagstrener med å føre Spania til EM-gull – Spanias første mesterskapstittel i fotball på 44 år. Fana Sparebank. Fana Sparebank er en selvstendig sparebank som ble etablert i 1878. Den er den største lokalbanken i Bergensområdet, ved utgangen av 2010 hadde konsernet ca 200 ansatte og en forvaltningskapital på 14,2 milliarder kroner. Banken er den 15. største sparebank i landet målt etter gjennomsnittlig forvaltningskapital. Bankens hovedkontor er på Nesttun, den har avdelinger i Åsane, Torget, Markeveien, Minde, Midtun, Lagunen, Sandsli og på Straume. Administrerende banksjef for Fana Sparebank er Nils Martin Axe, styreformann er John Wiik. Fra gammelt til nytt. I september 2009 fikk banken og dens datterselskap en total ansiktsløftning med nytt konsept, logo og profil. Bankens gamle og tradisjonsrike sparebank-eik ble byttet ut til fordel for en varde. Dette skal symbolisere at banken er en veiviser i det bergenske terreng. Cessna 182 Skylane. Cessna 182Q utstyrt med SMA SR305-230 motor Cessna 182, som markedsføres med tilnavnet Skylane, er et fireseters lett småfly med en motor. Det er standardfester for å montere to barneseter i bagasjeområdet bak de fire setene. Modellen ble lansert i 1956 og er blitt den nest mest produserte flymodellen etter Cessna 172. Flyet har fast understell, men det er laget en versjon med innfellbart hjulunderstell. Utvikling. Cessna 182 ble lansert i 1956 som nesehjulsversjon av halehjulsflyet Cessna 180. I 1957 kom modellen 182A som var det første som fikk tilnavnet Skylane. I senere modeller er vinduene og motoren blitt større. I 1980 ble produksjonen stoppet på grunn av de amerikanske produktansvarslovene, men da denne loven ble forandret tidlig i 1990-tallet ble produksjonen startet igjen. Siden 2005 leveres flyet med multifunksjonsskjermer i dashbordet, såkalt glasscockpit, som standardutstyr i stedet for tradisjonelle instrumenter. Cessna 182 har blitt bygget på lisens i Argentina av DINFIA (med kortkode A182), og i Frankrike av Rheims Aviation, som F-182. Konstruksjon. Cessna 182 er et helmetallfly for det meste av aluminium. Enkelte deler som tuppen av vingene og fremre del av cowlingen (motorpanseret) er av glassfiberepoxy eller termoplast. Vingen har samme form som den mindre Cessna 172 og de større Cessna 205 og Cessna 206 og har vingeprofilen NACA 2412. Det er små forskjeller på flap og balanseror mellom disse modellene. Motorer. Motoren er sekssylindret boksermotor på 230 eller 235 HK, 170 eller 175 kW. Flyene leveres med motorer fra motorprodusentene Lycoming, Continental eller SMA. Den sterkeste motoren er utstyrt med turbo. Propell. Vanligvis benyttes tobladet konstanthastighetspropell, det vil si propell med vridbare blad. Som del av støydempingstiltak kan det monteres tre eller firebladet propell. DeepOcean. DeepOcean er et norsk industriselskap med hovedkontor i Haugesund. Selskapet gjennomfører undervannstjenester innen inspeksjon, vedlikehold, og reparasjoner for oljevirksomheten over hele verden. Selskapet ble etablert i 1999 og opererer 19 spesialfartøyer for avanserte operasjoner på havbunnen, deriblant ROV og kabellegging. DeepOcean er undervannsdivisjonen av Trico Marine Group. Eddie Jackson. Eddie Jackson (født 29. januar 1961 i Robstown, Texas) er en amerikansk bassgitarist i progressiv metal bandet Queensrÿche. Bakgrunn. Eddie gikk på «Cornish College of the Arts» i Seattle hvor han møtte Scott Rockenfield og Michael Wilton. Michael og Scott spilte i et band med navn «Cross+Fire», de fikk med seg Eddie og Chris DeGarmo og byttet navn til «The Mob». I 1982 møtte de Geoff Tate, og Queensrÿche ble dannet. Eddie er kjent for å spøke på albumomslag Scott Rockenfield. Scott Rockenfield (født 15. juni 1963 i Seattle, Washington) er trommeslager for progressiv metal bandet Queensrÿche. Bakgrunn. I sjette klasse deltok Scott på et tromme- og perkusjonskurs, og siden da var hans skjebne ganske klar. Etter kurset kjøpte han seg en skarptromme og spilte ved alle anledninger. Han var ikke interessert i å ta timer, men spilte bare det han følte for. Han spilte på den samme skarptromme inntil året han fylte 14 år, da fikk han et slagverk i julepresang. Etter han var ferdig på gymnas i 1981, gikk han på «Cornish College of the Arts» i Seattle hvor han møtte Eddie Jackson og Michael Wilton. Michael og Scott spilte i et band med navn «Cross+Fire», de fikk med seg Eddie og Chris DeGarmo og byttet navn til «The Mob». I 1982 møtte de Geoff Tate, og Queensrÿche ble dannet. De spilte inn det selvtitulerte debutalbumet med penger han hadde tjent på deltidsjobber. Albumet ble utgitt på eget forlag, «206 Records». Eddie har også spilt med Paul Speer, også fra Seattle, i et prosjekt kalt «Rockenfield/Speer». Han spiller også i bandet «Slave To The System» sammen med tidligere Queensrÿche gitarist Kelly Gray. I 1996 giftet han seg med Misty, de har tre barn sammen. Språk i Mexico. Det snakkes et stort antall språk i Mexico. Mexico er det landet i verden med flest spansktalende; av de 112,3 millioner innbyggerne snakker de fleste spansk. Det fins ingen erklæring som sier at spansk er landets offisielle språk, selv om det "de facto" har denne rollen. Fra og med 1992 definerer den meksikanske grunnloven landet som «flerkulturelt». Myndighetene har registrert 62 indianske språk, som ifølge "Ley de los Derechos Lingüísticos" («Loven om språklige rettigheter») av 2001, regnes som «nasjonalspråk» og er likestilte med spansk. Inndelinga av de indianske språka i Mexico pleier vanligvis å gruppere dialekter som ikke er innbyrdes forståelige, sammen som ett språk. For eksempel regner de meksikanske myndighetene nahuatl som ett språk, selv om mange av dialektene er svært forskjellige. Noen lingvister regner mange av dialektene som egne språk, og tallet på antall språk i Mexico kan dermed høynes til over 100. Spansk. Selv om spansk ikke regnes som offisielt språk i Mexico, har bruken av språket i undervisning og offisielle dokumenter gjort det til de facto offisielt språk i landet. Litt over 99 % av innbyggerne snakker språket, enten som morsmål eller som andrespråk. Spansken som snakkes i Mexico (kalt meksikansk-spansk), skiller seg fra variantene som snakkes i andre spansktalende land. I Mexico brukes et stort antall lånord fra nahuatl og andre indianske språk. Fonologisk sett har meksikansk-spansk også flere særegenheter. Indianske språk. Med over 6 millioner talere av indianske språk, er Mexico, nest etter Peru, landet med flest talere av amerindiske språk i Amerika. I forhold til antall innbyggere er andelen imidlertid mindre enn i land som Guatemala (42,8 %), Peru (35 %), Ecuador (9,4 %) og Panama (8,3 %). I 2010 snakka 6 695 228 personer over 5 år i Mexico et indiansk språk. Dette utgjør 6,6 % av befolkninga. 14 % av de som snakker et indiansk språk, snakker ikke spansk. Det eneste indianske språket i Mexico som snakkes av over én million mennesker, er nahuatl. Nahuatl ligger på fjerdeplass på lista over indianske språk med flest talere i Amerika, etter quechua, aymara og guaraní. Delstaten med flest talere av indianske språk er Oaxaca, etterfulgt av Chiapas. Liste over indianske språk i Mexico. Dette er ei liste over de indianske språka som snakkes i Mexico, sortert etter antall brukere. Talla er fra 2005. Språkas navn på seg selv står i parentes. Avvenning. Avvenning har i hovedsak to betydninger: At spedbarn og dyreunger avvennes fra å drikke morsmelk (eng.: weaning), og at rusmisbrukere avvennes fra å ruse seg (eng.: detoxification). Avvenning fra rus. Avvenningen går ut på at man gjennom rehabilitering prøver å kvitte seg med en negativ vane, eller eventuelt erstatte denne vanen med noe annet som er mer positivt. Avvenning henger som oftest sammen med avhengighet til narkotika og/eller alkohol. Avvenningsfasen er ofte forbundet med fysisk og psykisk ubehag, såkalt abstinens, som kan være livstruende eller oppleves slik (delirium tremens, «cold turkey»). Behandling har enten gått på bråkutt, ofte støttet av medikasjoner, eller gradvis nedtrapping der ubehag og risiko minskes mens risken for tilbakefall øker. Avvenning fra morsmelk. Fra gammelt er avvenning det å få spedbarn og dyreunger til å akseptere slutt på ammetiden og gå over til andre former for næringstilførsel. Avvenningen er ikke selve tidspunktet når barnet/ungen slutter med morsmelk eller begynner med annen næring, det er heller prosessen med å oppnå denne overgangen. Det kan være et betydelig overlapp her (se amming). Når man sier at barnet/ungen er avvent, mener man at det har sluttet å drikke morsmelk (sml. "pottetrening" og "pottetrent"). Maritime Mobile Service Identity. Maritime Mobile Service Identity (MMSI) er en tallkode på 9 siffer som identifiserer maritime fartøy. Denne koden tildeles samtidig med radiokallesignalet til fartøyet. Tallkoden tillater direkte automatisk oppkall over maritim VHF radio og over maritime kanaler i kortbølgebåndene som betjenes av kystradiostasjonene. Observatoriet. Observatoriet, eg. "Det astronomiske observatorium" i Oslo ligger ved Solli plass med adresse Observatoriegata 1. Det ble bygget av Universitetet i Oslo i årene 1831–1833 etter tegninger av Christian H. Grosch og er universitetets eldste bygning. Bygningen er i nyklassisistisk empire-stil og oppført i pusset tegl. Observatoriet huset til 2010 Senter for Ibsen-studier. Ved Universitetet i Oslos 200-årsjubileum restaureres bygningen og gjøres om til et realfagssenter for Oslos skoleelever. Der kan barn på sjuende trinn lære mer om universet fra og med 2012. Norsk Teknisk Museum konserverer i 2011 alle astro-instrumentene som tidligere stod i Observatoriet og som har blitt spredd til blant annet Justervesenet, Statens kartverk, Astrofysisk Institutt ved UiO og Meteorologisk institutt. Alle instrumentene tilbakeføres til Observatoriet etter konserveringen ved Norsk Teknisk Museum høsten 2010/2011. Bygningshistorie. Bygningen ble reist på en utparsellert tomt fra løkkeeiendommen Solli som strakte seg fra Drammensveien ved dagens Solli plass og helt ned til Hjortnes. Løkkebygningen lå der hvor dagens Oslo Handelsgymnasium ligger, og ble revet i 1940 da denne skulle oppføres. Bygningen ble reist som forskningssenter i astronomi og i tillegg som professorbolig for Christopher Hansteen. I den rikt utsmykkede rotunden ble det holdt konserter, teaterforstillinger og kulturkvelder for byens elite. De faglige aktivitetene i bygningen dannet grunnlaget for de matematisk-naturvitenskapelige fagene i Norge. Bygningen ble brukt til astronomisk forskning helt fram til 1935. Observatoriets bestyrer i denne tiden var I 1935 stod de nye bygningene på Blindern ferdig. Observatoriet ble da brukt av Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser som etter krigen fikk navnet Norsk Polarinstitutt fram til 1964. Hvem har holdt hus her. Etter å ha vært lokale for Norsk musikksamling fra 1965—1999, har bygningen også huset Universitetet i Oslos Senter for Ibsenstudier. Dette senteret er i dag lokalisert ved HF-fakultetet på Blindern, Henriks Wergelands hus. Senter for Ibsen-studier. Etter restaureringen i 2011, skal Observatoriet bli til et realfagssenter for Oslos skolebarn. Den mest spennende personligheten som har bebodd Observatoriet er kanskje likevel Aasta Hansteen, professor Christoph Hansteens datter. Til tross for danske aner, insisterte hun på å skrive nynorsk og hadde en feministisk kampsak om at kvinner skulle kunne gå alene på restaurant. Hun var kunstmaler, kvinnesakskvinne og nynorskforkjemper. Observatoriet var i Professor Hansteens tid (1784–1873) et viktig møtested for Christianias intellektuelle. Værstasjon. Meteorologisk institutt drev værobservasjoner på stedet i perioden 1877 til 1937. Norgesrekorden for høyeste temperatur i juli (35,0 °C) ble satt på Observatoriet 21. juli Big Dumb Face. Big Dumb Face er et amerikansk band dannet av Wes Borland etter at han forlot bandet Limp Bizkit. Musikkstilen er påvirket av gamle låter av Frank Zappa. Musikken er for det meste eksperimentell rock og alterativ rock, men tekstene inneholder mye humor. Nåværende medlemmer er Wes Borland (gitar og vokal), Scott Borland (gitar), Kyle Weeks (vokal), Greg Isabelle (trommer) og Chris Gibbs (bass). Hans Sloane. Sir Hans Sloane (født 16. april 1660, død 11. januar 1753, var en engelsk lege, samler og naturforsker. Ettermæle. Hans viktigste kjøp var William Courtens kolleksjon, den store botaniske kolleksjonen til Leonard Plukenet og den enorme samlingen av variabelt innhold fra James Petiver. I tillegg hadde han hans egen samling fra Jamaica og noe fra England, men størsteparten tilegnet han seg med kjøp og bytte. Da han døde i 1753, etterlot han seg en enorm Kuriositetskammer som fylte hans eget hus og nabohuset. Han utpekte i alt 63 boforvaltere. Blant boforvalterne fantes det representative for familien, adelsfolk, medlemmer av House of Commons, Fellows av Royal Society, biskoper, forretningsmenn, antikvarer og naturhistorikere. Deres oppgave var å beholde samlingen i ett og selge den til kongen av Storbritannia for £20 000. Hvis de mislykkes i å interessere kongen, skulle de prøve å selge den til Royal Society, Universitetet i Oxford, College of Physicians i Edinburgh og forskjellige utenlandske akademier. Hvis alt gikk galt, gav Sloane boforvalterne lov til å dele opp samlingen. Alt gikk heldigvis bra, og til tross for at kongen virket uintressert, ble Parlamentet med på å kjøpe samlingen. Sammen med Robert Bruce Cottons bibliotek og Harley-manuskriptene (kjøpt fra 1. og 2. jarl av Oxford) utgjorde de utgangspunktet for British Museum. Senere ble den også i stor grad utgangspunktet da de naturhistoriske samlingene ble gitt egne lokaler på South Kensington i 1881. Åpenhet. I motsetning til de aller fleste andre museer før 1800-tallets demokratiserende prosesser, var svært få museer åpne for publikum på 1700-tallet. Til en viss grad, levde de fortsatt i ånden til 1600-tallets kuriositetskammer; de var lukket for publikum, og kun svært få forskere ble gitt adgang til samlingene. Til Hans Sloanes samling ble derimot gjester mottatt med takk. Det var derimot ikke bare var å gå inn, slik som kan forventes på et moderne museum. Det var allikevel veldig uvanlig, og en del av arven etter Sloane. I det lange testamentet står det klart at samlingen skal holdes samlet, for å være tilgjengelig til de som måtte ønske det. Da kongen av Storbritannia grunnla British Museum (se over), la de nye forvalterne til grunn at samlingen skulle beholdes "ikke bare for den lærde og nysgjerriges inspeksjon og underholdning, men for generell bruk og nytte for publikum". Hjortnes. Hjortnes i Oslo er en tidligere byløkke som har navn etter den første eieren, sorenskriver og assessor Johan Hiort, som i 1738 fikk bevilling for det som da var et øde steinrøysområde, og som strakte seg fra Drammensveien og ned til Filipstad. Løkken ble senere solgt til kjøpmann Hans Eriksen som bebygget løkkens høyeste punkt, dagens Drammensveien 50. Dette ble revet i 1930-årene da løkken ble bebygget med leiegårder. I dag er området et bolig og havnestrøk, og begrenses vanligvis til å ligge mellom Filipstad og Skarpsno. Kaianleggene ble bygget ut i 1950-årene og utviklet videre utover på 1960-tallet. Det planlegges nå en større boligutbygging i disse områdene. Sétif. Sétif er en by i Algerie. Byen er hovedstaden i provinsen Sétif og ligger omtrent 110 km vest for Constantine. Sétif har omtrent 250 000 innbyggere. Siden byen ligger 1096 meter over havet kommer det av og til snø om vinteren. Likevel er sommeren veldig varm og temperaturen kommer ofte over 40°C. Sétif er et sentrum for korn- og kveghandel, men byen har også en del industri. Sétif ble bygd ved ruinene av den gamle byen Sitifis, som ble grunnlagt av romerne. Byen ble okkupert av franskmennene i 1838. Under et opprør den 8. mai 1945 mistet 104 mennesker livet. Mispel. Mispel ("Mespilus") Mispel er en genus to-blomstrende plante i underfamilie kjernefruktfamilien i rosefamilien. Dyret. Det første dyret fra havet, på et veggteppe fra Middelalderen Dyret er en figur i Johannes' åpenbaring, den siste boka i Det nye testamente. Dyret ligner på mange måter en leopard, og har syv hoder og ti horn. Det er mer enn ett dyr som blir beskrevet i åpenbaringen 13. Det første dyret kommer opp av havet og har syv hoder og ti horn og kroner på hvert av hornene. Det andre dyret kommer ut av jorden, og ser ut som et lam mens det snakker som en drage. Dette dyret utøver autoritet overfor det første dyret, og får menneskene på jorden til å lage en billedstøtte, «Dyrets bilde», av det første dyret og tilbe den. Det kan gi liv til billedstøtten slik at den kan snakke og drepe enhver som ikke tilber det første dyret. Det lammelignende dyret har senere blitt kalt «Den falske profet» (Åp. 16:13; Åp. 19:20; Åp. 20:10) og sammen med dragen og det syvhodede dyret former de i noen tolkningstradisjoner Den vanhellige treenighet. Mange bibellesere tenker seg at dyret er et symbol på Romerriket. Forskjellige tolknninger har blitt fremsatt innen forskjellige teologiske utlegninger om hva dyret står for i vår tid. Dyret settes av noen i forbindelse med politiske makter, akkurat som dyrene som nevnes i Daniels bok. Den vanhellige treenighet. Den vanhellige treenighet er av noen innen kristen eskatologi ansett for å være motsetningen til Den hellige treenighet, som består av Gud, Jesus og Den Hellige Ånd. Den vanhellige treenighet består av Satan, Antikrist og Den falske profet. Den vanhellige treenighet betyr også dermed at Satan, Antikrist og Den falske profet er alle én, men de er separert inn i forskjellige inkarnasjoner, akkurat som Gud, Jesus og Den Hellige Ånd alle er én i separate inkarnasjoner. John Milton kaller Satan, Synd og Døden som Den vanhellige treenighet i "Det tapte paradis". Kalott. Kalott er en liten, rund lue eller hatt uten brem, som bare dekker den øverste delen av hodet. Hodeplagget kan være laget av ulike materialer, ha forskjellige farger og mønstre, være ganske flate og skalkformede eller ha litt høyere sider og rundt toppstykke. Varianter og utbredelse. Kalotter finnes i form av taqiyah (også kalt takke eller bønnelue) eller topi (ulike asiatiske varianter) i islam, kippa (yarmulke) i jødedommen og zucchetto (pileolus) blant katolske prester. I Sentralasia bæres tradisjonelt tubeteika, jurtformet kalott. Buddistprester i Kina bærer bao-tzu (mao-tzu). I Japan kalles en liknende kalott boshi. Kufi (kofia) er en kalott- eller fess-liknende lue som særlig bæres av menn fra Afrika, både av muslimer, kristne og folk som tilhører andre religioner. I Norge brukes tradisjonelt kalotter i form av flate bunadsluer og små strikkeluer. Kalott tilhørte i gamle dager prestedrakten og ble også brukt av lærde menn og menn av høyere stand. Andre betydninger. "Kalott" brukes også om den øverste delen av en kule, særlig om nordlige og sørlige områder på jordkloden i sammensetningene Syd- og Nordkalotten (det arktiske området av Nord-Skandinavia). Ordet er opprinnelig en diminutivform av det franske "cale" eller "écale", som igjen er lånt fra germansk. Ordet betyd nærmest «lite skall». Det tyske "Kalotte" og franske og engelske "calotte" brukes med litt utvidet betydning sammenliknet med det norske ordet. Slaviša Jokanović. Slaviša Jokanović (serbisk alfabet Славиша Јокановић; født 16. august 1968 i Novi Sad i Vojvodina) er en tidligere seribsk fotballspiller og senere fotballtrener som spilte aktivt på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Han spilte sentral midtbane. Han er nå hovedtrener for det serbiske topplaget FK Partizan, som også var det første laget han trente etter at han la opp som aktiv fotballspiller. Jokanović begynte sin karriere i FK Novi Sad og gikk senere til FK Vojvodina som vant den jugoslaviske serien i 1989. I 1990 gikk han til FK Partizan hvor han vant serien i 1993 og cupen i 1992. Etter disse trofeene gikk han til den spanske klubben Real Oviedo, etterfulgt av opphold i klubbene CD Tenerife og Deportivo de La Coruña. Så dro han til England hvor han gikk fra Deportivo til Chelsea for 1,7 millioner pund. Han gikk så til den spanske klubben Ciudad de Murcia hvor han la opp i 2004. FK Novi Sad. FK Novi Sad (serbisk alfabet: Фудбалски клуб Нови Сад) er en serbisk fotballklubb fra Novi Sad i Vojvodina. Klubben spiller i serbisk førstedivisjon som er det nest øverste serienivået i serbisk fotball. Klubben endte i 2007/08-sesongen på en 10. plass. Klubben ble grunnlagt i 1921. Hovedtrener for klubben er Momčilo Raičević. De spiller sine hjemmekamper på Stadion Detelinara. Slaviša Jokanović begynte sin karriere i denne klubben. Novi Sad Novi Sad Riley Keough. Danielle Riley Keough (født 29. mai 1989), kjent som Riley Keough, er modell og skuespiller. Hun er datter av låtskriver Lisa Marie Presley og musiker Danny Keough, og det eldste barnebarnet til Elvis Presley og Priscilla Presley. Modell. Riley begynte sin modellkarriere i en alder av 12 år, da hun gjorde en jobb for Tommy Hilfiger. I februar 2004, 14 år gammel, hadde hun sin "runway"-debut som modell for designerne Dolce & Gabbana i Milano. Ett år senere hadde hun kontrakt med IMG Models i Paris, og hun hadde da vært ansiktet til David Yurman med Kate Moss og Amber Valletta. Senere ble hun ansiktet til Dior, noe som varte tre år. Riley reklamerte for Diors parfyme Miss Dior Cherie. Hun er knyttet til Elite Model Management i New York City. Magasiner. Riley figurerte i august 2004 på fremsiden av amerikansk "Vogue" sammen med sin mor og mormor. Hun har også prydet coveret til italiensk "Vogue", koreansk "Vogue", "Elle" UK, fransk "Elle", japansk "Elle", "L'Official", "Jalouse" og "Telva". Personlig. Hun har en bror, Benjamin (Ben) Storm Keough (født 21. oktober 1992), og to halvsøstre, tvillingene Finley Aaron Love Lockwood og Harper Vivienne Ann Lockwood (født 7. oktober 2008). Rileys onkel, Navarone Garibaldi (moras halvbror, født 1. mars 1987), er bare to år eldre enn henne. Som stefar har hun hatt både Nicholas Cage og Michael Jackson; nåværende stefar er Michael Lockwood. I 2007 var Riley og hennes mor gjester i "The Oprah Winfrey Show", hvor Riley uttalte at hun ønsket å bli fotograf. Hun gjorde det klart at hun ikke hadde umiddelbare planer om å følge i familiens musikkarriere-fotspor, da hun ytret: "Music is my favorite thing in the world. I grew up completely around it, and I think it's one of the most important things to me, but at this point I can't see myself doing that professionally. Luckily, for the most part I don't feel pressured." ("Musikk er min favoritting. Jeg vokste opp med musikk rundt meg, og det er en av de viktigste tingene for meg, men for tiden kan jeg ikke se meg selv drive med det profesjonelt. Heldigvis føler jeg meg stort sett ikke presset.") Riley datet Ryan Cabrera fra juli 2006; forholdet varte nesten tre år. Hun har også hatt en romanse med Jonah Hill. I mars 2012 rapporterte "US Weekly" at Riley og Alex Pettyfer hadde forlovet seg etter å ha datet i seks måneder. Franzisca Aarflot. Maria Franzisca Ræder Aarflot (født 20. mai 1963 i Oslo) er en norsk dramatiker, dramaturg og sceneinstruktør med mer enn 40 oppsetninger. Hun har erfaring fra både frie grupper og institusjonsteatre, samt har også arbeidet med figurteater. Fra 1999 og ut 2008 har hun vært først kunstnerisk leder, og deretter teatersjef ved Det Åpne Teater i Oslo. Landsgymnas. Landsgymnas var en tidligere skoleform i Norge. Skolene var i hovedsak internatskoler som fra starten var privatskoler, og som var bygget og drevet for å gi gymnasutdannelse til bygdeungdom. Landsgymnasene eksisterte fra 1916 til 1965, og det var i alt 12 landsgymnas i Norge: Volda, Voss, Hornnes, Eidsvoll, Firda, Orkdal, Bryne, Steinkjer, Vinstra, Finnfjordbotn, Bø og Alta. Bakgrunn og idehistorie. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det sterke krefter både i byene og på landsbygda som arbeidet for folkedannelse. Den norske allmuen kunne lese og mange også skrive allerede fra slutten av 1700-tallet. Sosial utjevning var et viktig mål for skolefolket, men også målsaken var sentral i debatten på denne tiden. De første offentlige landsgymnasene var Voss, Eidsvoll og Hornnes. Vitnemålene viste at skolene på bygdene kunne måle seg med byene. Etter et tilbakeslag under annen verdenskrig fikk landsgymnasene sin gullalder og staten dekket driften ved alle. I 1964 ble 9-årig grunnskole innført og landsgymnasene, som var fireårige, gikk over til å bli treårige gymnas. Siste opptak for fireårig gymnas var i 1967 – med opptaksprøver der folkeskolepensum var grunnlag. Pamela Moore. Pamela Moore er en amerikansk songwriter som blander hard rock, pop og elektronika. Bakgrunn. Pamela er født og oppvokst i Seattle, Washington. Hun ble introdusert til teater i ung alder og utviklet raskt en lidenskap for å opptre på scenen. Hun tok musikk på skolen og lærte seg å spille akustisk gitar og piano. Hun hørte på artister som James Taylor, Carly Simon, Carole King og Crosby, Stills & Nash som ung. Hun skrev sin første sang på gitar som 7 åring. På videregående hørte hun mye på Jazzmusikk, og tidlig i 20 årene gikk hun over til Gospel, R&B og Funk. Tidlig på 80-tallet utga Pamela sine to første musikkalbum, "Take a Look" og "You Won't Find Me There". De fikk bra kritikk, men problemer med plateselskapet gjorde slutt på plateutgivelsene. I 1988 deltok hun som gjesteartist på Queensrÿches platinumselgende konseptalbum som «Sister Mary». Hun turnerte også med bandet flere ganger. Sent på 90-tallet flyttet hun til New York og ble vokalist for bandet «Radar», og spilte inn bandets debutalbum i 2000, "R.P.M." Bandet ble oppløst i 2001, og Pamela flyttet tilbake til Washington. I 2004 kom albumet «A Retrospective», og enda nytt album i 2006; "Stories from a Blue Room", med bla. Michael Wilton fra Queensrÿche som gjesteartist. Samme år deltok hun på oppfølgeren til «Operation: Mindcrime», med flere påfølgende konsertopptredener. Jan Lindvall. Jan Petter Lindvall (født 18. mars 1950 i Kåfjord) er en tidligere norsk langrennsløper som var aktiv på internasjonalt nivå i perioden 1978 til 1984. Oppvekst og tidlig karriere. Lindvall vokste opp i bygda Olderdalen i Kåfjord kommune i Troms. 13 år gammel gikk han sitt første organiserte langrennsløp, og året etter deltok han i sitt første kretsmesterskap. Etter dette ble det mer organisert trening, og som 17-åring flyttet han til Tromsø og meldte seg inn i Tromsdalen Ungdoms- og Idrettslag. 27 år gammel ble han nordnorsk mester for første gang, og året etter ble han tatt opp som en del av landslagstroppen etter gode resultater i NM. Internasjonal karriere. Han ble tatt med i troppen til OL i Lake Placid i 1980 men fikk ikke gå noen løp. I verdensmesterskapet på ski i Oslo i 1982 ble han syk og ikke friskmeldt før mot slutten av mesterskapet. Han deltok kun på femmila, og gikk inn til en ellevte plass. Året etter kunne Lindvall notere seg for sin beste internasjonale plassering da han vant femmila i verdenscupen i Kovgolovo i daværende Sovjetunionen. OL i Sarajevo i 1984 ble hans siste internasjonale mesterskap som aktiv skiløper, og han endte der på en femteplass på femmila. Etter skikarrieren. Etter at Lindvall la opp som aktiv skiløper på seniornivå har han deltatt i verdensmesterskapet for veteraner i Falun i 2000 der han tok flere verdensmestertitler, i Vasaloppet og i flere turrenn. For tiden jobber Lindvall som brannmann i Tromsø og har også bidratt som konsulent for skimerket Fischer og skitilbehørsprodusenten Swix. Lindvall er nå trener for NTG Tromsø. Her trener han frem fremtidens langrennstjerner. Chichimeco. Chichimeco er en fjelltopp som befinner seg i den meksikanske delstaten Veracruz. Toppen er en del av fjellet Citlaltépetl som befinner seg i det transmeksikanske vulkanbelte. Fjelltoppen befinner seg 4220 meter over havet. Tancítaro. Tancítaro er en vulkan og et fjell i den meksikanske delstaten Michoacán. Fjelltoppen befinner seg 3845 meter over havet og den inngår i det transmeksikanske vulkanbelte. Fatima Whitbread. Fatima Whitbread (født 3. mars 1961 i London) er en tidligere engelsk spydkaster. Tidlige år. Som baby ble hun forlatt av mora. Årene som fulgte tilbrakte hun på diverse barnehjem. Ifølge henne selv var dette en ulykkelig periode i livet. Da hun noen år senere møtte igjen sin biologiske mor, som var tyrkisk kypriot, kom det frem at hun hadde fått Fatima etter en affære med en gresk kypriot, som var helt uhørt i moras vennekrets. Som et resultat av dette oppførte hun halvbroren til Fatima som hennes biologiske far på fødselsattesten. Mora til Fatima var voldelig, og truet med å kutte strupen hennes dersom hun ikke tok seg av broren og søsteren mens mora var ute og traff menn. Fatima hevdet å ha blitt voldtatt av en av mennene mora tok med seg hjem. 13 år gammel ble Fatima bortadoptert av mora. Hun tok etternavnet Whitbread etter sin nye familie. Karriere. Under kvalifieringen for finalen under EM i 1986 satte hun verdensrekord met et kast på 77,44 meter, i en konkurranse hvor hun også tok gullet. Hennes største triumf var seieren i VM 1987 i Roma, som i tillegg førte henne til topps på BBC Sports Personality of the Year award. I tillegg til triumfene i 1986 og 1987 har hun sølvmedalje fra VM i 1983 og bronsemedalje fra OL i 1984, i en konkurranse hvor hennes kjente rival og landsmanninne Tessa Sanderson vant gullet. Under OL i 1988 i Seoul tok Whitbread sølvmedalje bak Petra Felke. Farris (mineralvann). a>materiale.Farris er navnet på Norges eldste kommersielt produserte mineralvann, først tappet i 1907. Merket eies og distribueres i dag av Ringnes bryggerier, og er markedsledende i Norge. Farris har siden starten vært produsert i Larvik. Historie. Farrisfabrikken i Larvik, påbegynt 1912 Larvik Bad. Forhistorien for produksjon av mineralvannet Farris var opprettelsen av kurbad ved Larvik på 1800-tallet. "Karin Linaaes bad" ble opprettet i 1843, og dette ble videreført og utvidet ved dr. J. C.Holm gjennom Larvik Bad fra 1880. Han hadde oppdaget kilden som senere skulle bli kjent som "Kong Haakons kilde" under en spasertur langs Farriselva i 1875. I tillegg til forskjellige typer bad inneholdt kurbadet også en «drikkepaviljong» hvor gjestene fikk servert spesielt jernholdig brønnvann. Larvik Bad ble populært i inn- og utland, hadde en kapasitet på 300 gjester og ble blant annet besøkt av Bjørnstjerne Bjørnson. I en annonse fra 1890-årene heter det «det fortrinnelige, velsmagende Taffelvand fra Laurvig Bads radioaktive, alkaliske Mineralvandskilde...[Dr. Holm anbefaler at]...Farris anvendes kurmessig ved Gigt, Nyregrus, Kronisk Rheumatisme, ved Katarr i Svælg, Aandedræts og Fordøielses Organer samt efter Infektionssygdomme». Produksjon. Vannet ble for første gang tappet ved Vestfold bryggeri under navnet "Salus" 16. august 1907. En egen fabrikk for produksjon av mineralvannet ble påbegynt i 1912 på Bøkkerfjellet ved Larvik, tegnet av arkitektene Christian Morgenstierne og Arne Eide. Allerede i 1915 ble anlegget utvidet etter Eides tegninger. Det nye fabrikklokalet ble tatt i bruk i samme år, og er i fortsatt drift (utbygget igjen i 1980). I 1915 ble merkenavnet endret til "Farris". Navneendringen fant sted for at ikke merkenavnet skulle forveksles med utenlandske produkter. Farris har siden 1993 vært eid av Ringnes bryggeri. Det produseres også varianter med forskjellig smakstilsetning. Årsvolumet er på ca 40 millioner liter. Kongelig tilknytning. De opprinnelige grunnvannskildene ble med kongehusets tillatelse oppkalt etter kong Haakon VII og dronning Maud. Den nye kilden oppdaget i 1988 ble oppkalt etter kong Olav V. Farris var et av få merkenavn som hadde predikat som hoffleverandør mens denne ordningen ennå eksisterte i Norge. Farris har fortsatt en avtale med kongehuset om gratis levering av Farris der kongen til enhver tid befinner seg. I okkupasjonstiden fikk Farris forbud mot å markedsføre vannet gjennom henvisning til kongehuset, da dette ble ansett som propaganda for kongen. Kilder. Mineralvannet ble opprinnelig tappet fra to kilder fra samme vannåre, kjent som "Kong Haakons kilde" og "Dronning Mauds kilde". Siden 1988 har vannet blitt tappet fra den 21 meter dype "Kong Olavs kilde". Disse grunnvannskildene ligger nedenfor Bøkeskogen, og har sitt opphav i regnvann som filtreres gjennom morenemateriale. Under filtreringsprosessen berikes vannet med ulike salter og mineraler m.m. En vanlig misforståelse er at mineralvannet tappes direkte fra innsjøen Farris, men dette er altså ikke korrekt. Mineralinnhold. Vannet som tappes fra kilden inneholder svovel, og dette fjernes før tapping gjennom et aktivt kullfilter. Farris inneholder følgende mineraler: Magnesium 30mg/l, Kalsium 26 mg/l, Kalium 16 mg/l, Klorid 590 mg/l, Hydrogenkarbonat 300 mg/l, Sulfat 15 mg/l og Natrium 400 mg/l, totalt mineralinnhold 1400 mg/l. Helsebringende effekt. Allerede før mineralvannet ble produsert for salg ble det markedsført som helsebringende. Dr. Holm anbefalte at vannet fra Farriskildene kunne brukes kurmessig mot så forskjellige sykdommer som bl.a. gikt, nyregrus og katarr. Det har blitt hevdet at vannet kunne kurere urinsyregikt og den skotske dikteren Robert Herring skrev at vannet kunne rense kroppens arterier for urinsyre. Farris mineralvann markedsføres fremdeles som helsebringende, men i dag er ikke fokuset på mineralinnholdet men på at det er «naturlig» (uten tilsetningsstoffer). Design. Farris nye blå glassflaske (0,33 l) fikk i 2001 Norsk Designråds hederspris for god design. Den ble utformet av Strømme Throndsen Design (flasken) og Scandinavian Design Group (etikett). I omtalen het det bl.a. at «Flasken gir verdier som naturlig renhet, friskhet og vannkvalitet et elegant uttrykk. Totalt sett er dette sterk kommunikasjon der flaskens form, farge og etikettens design og plassering går opp i en høyere enhet.» Neolamprologus multifasciatus. "Neolamprologus multifasciatus" er en art i gruppen ciklider. Det er en fisk som lever i ferskvann og er endemisk til Tanganyikasjøen. Hannen blir ca. 5 cm lang, hunnen bare halvparten. "Neolamprologus multifasciatus" er dermed en av de minste artene av ciklider. De lever i områder med mange tomme sneglehus som de bruker som skjulested og til å legge egg i. Arten er monomorfisk, noe som betyr at det er svært vanskelig eller umulig å se forskjell på kjønnene. Dresdner SC. Dresdner SC er en tysk sportsklubb fra Dresden, grunnlagt 30. april 1898. Klubben var en av grunnleggerne av DFB (det tyske fotballforbundet) i 1900. "DSC" var tidlig med i regionale finaler, og vant flere titler. De var et storlag i den midt-tyske ligaen, og fra 1925 til 1930 tapte de bare to av 90 kamper. DSC var også et storlag i Gauliga Sachsen, en av 16 toppdivisjoner under det tredje riket, og vant også to nasjonale mesterskap i 1943 og 1944. Etter andre verdenskrig ble alle eksisterende sportsklubber bannlyst av de allierte, og klubben ble stiftet på nytt som "SG Friedrichstadt". En øst-tysk finalekamp i 1950 mot Sovjet-sponsede "Horch Zwickau" ble slutten på klubben. Stygt spill fra Zwickaus side gjorde at Friedrichstadt ble redusert til åtte spillere, ettersom dommeren ikke tillot innbytter. Zwickau vant kampen 5-1, og misfornøyde Friedrichstadt-tilhengere invaderte banen flere ganger, og banket etter kampen opp en Zwickau-spiller. Klubben ble etterpå beordret oppløst, og spillerene sendt til "BSG Tabak Dresden". De fleste spillerne rømte til Vest-Berlin og Hertha Berlin. Dresdner SC ble startet på nytt igjen 1. juli 1990 etter Tysklands gjenforening, og startet i "Bezirksligaen", femte høyeste nivå. Klubben spilte en sesong på tredje høyeste nivå i 1992-93-sesongen men rykket ned igjen. Til 1998-99-sesongen var de igjen tilbake på tredje høyeste nivå, og klarte også en andreplass i 2000. Grunnet pengeproblemer, og senere konkurs, ble de tvunget ned i divisjonssystemet, og spiller nå i en lokal amatørliga i Dresden. Carly Simon. Carly Elisabeth Simon (født 25. juni 1945) er en amerikansk låtskriver og musiker. Hun har også vunnet Oscar for beste sang, Golden Globe og er to ganger Grammy Award-vinner. Simon ble innlemmet i «Songwriters Hall of Fame» i 1994. Trond Fredriksen (skulptør). Trond Fredriksen (født 1961) er en norsk skulptør. Han har grunnutdannelsen i kunstfag fra Minnesota og hovedfag fra Kunst- og håndverksskolen i Oslo (SHKS). Fredriksen arbeider som høgskolelektor ved Høgskolen i Telemark på Notodden, hvor han underviser i keramikk. Han har per 21. juni 2008 tredve prosent stilling. Fredriksen har blant annet modellert Johan Sverdrup-byste på Torget i Larvik, «Kvinnetorso» i Kjærra Fossepark og «Kanalgjedda» i Skien. Fredriksen er gift og har to sønner. Han har bodd på Arøya ved Helgeroa i femten år, men familien flyttet i 2008 til Tjølling og Fredriksen flyttet verkstedet sitt til Porsgrunn. Lisa Marie Presley. Lisa Marie Presley (født 1. februar 1968) er en amerikansk sanger/låtskriver. Hun er datter av Elvis Presley og Priscilla Presley, og født i Memphis i Tennessee, nøyaktig ni måneder etter foreldrenes bryllup. Frem til 1972 bodde hun på Graceland. Foreldrene ble separert da hun var fire år, og skilt da hun var fem og et halvt; frem til 1977 vekslet Lisa på å bo hos mora i Beverly Hills og faren på Graceland. Da hun var ni og et halvt år gammel døde Elvis – hun var hans eneste barn. Danny Keough. Lisa giftet seg med sin musikkjæreste Danny Keough 3. oktober 1988. De fikk to barn sammen: Danielle Riley, født 29. mai 1989 og Benjamin Storm, født 21. oktober 1992. Giftemålet ble avsluttet 6. mai 1994. Michael Jackson. 26. mai 1994 giftet Lisa seg med Michael Jackson. De ble skilt 18. januar 1996. Nicolas Cage. Lisa ble i 2000 forlovet med John Oszajca, men brøt forlovelsen etter å ha møtt skuespilleren Nicolas Cage på en fest. De inngikk ekteskap 10. august 2002 i Los Angeles. Cage ba om skilsmisse etter tre måneder. Michael Lockwood. Lisa giftet seg for fjerde gang 22. januar 2006 med sin gitarist og musikkprodusent, Michael Lockwood. Hennes første ektemann var forlover i bryllupet, som ble holdt i Japan, og Priscilla førte datteren frem, foran et titalls gjester. I mars 2008 annonserte Lisa at hun var gravid med tvillinger, etter spekulasjoner blant folk pga. hennes vektøkning; ektemannen hadde ingen barn fra før. 7. oktober 2008 fødte hun ved keisersnitt toeggede tvillingjenter, Harper og Finley Lockwood. Singler. 1"In The Ghetto" hadde premiere 16. august 2007 i konserten "the 30th Anniversary Elvis Presley Tribute Concert" i Memphis. Både sang og video ble tilgjengelig for anskaffelse på iTunes dagen etter. Personlig. Elvis' privatfly oppkalt etter datteren. Hun fortalte i "The Oprah Winfrey Show" i 2008 at hun er 1,57 m høy (5 ft 2 in). Lisa har en halvbror, Navarone Garibaldi (født 1. mars 1987), fra hennes mors 22-årige forhold med Marco Garibaldi (som endte i april 2006). På hennes tiårsdag (1978) tok Priscilla henne med for å treffe skuespiller John Travolta, da 24 år gammel; Lisa var veldig betatt av han. De forble gode venner, og han fikk etterhvert selskap av både Lisa og Priscilla i Scientologikirken. Hans Jørgen Sandnes. Hans Jørgen Sandnes (født 19. juni 1979) er en norsk illustratør og animatør. Hans Jørgen Sandnes har laget ni animasjonsfilmer basert på Alf Prøysens barneviser for NRK fjernsynet. Han har også illustrert barnebøker og holder tegne- og animasjonskurs for barn. I "Østlands-Postens" magasin "Bøk" tegner Sandnes barnesidene om Crenate. Hans Jørgen Sandnes arbeider til daglig som illustratør, animatør og filmregissør i Larvik-firmaet Sandnes Media der faren Sven Erik Sandnes er daglig leder. De er begge bosatt i Sandefjord. Hans Jørgen Sandnes' tegninger og filmer kjennetegnes av sikkert tegnerhåndverk og søte, barnevennlige figurer i en fargerik underholdningsstil påvirket av blant annet animasjonstradisjonen fra Disney. Motlys. Motlys er et ledende norsk filmproduksjonsselskap. Det ble grunnlagt i 1983 av filmprodusent og regissør Sigve Endresen. Selskapet holder til i Oslo, og jobber med film fra hele Skandinavia, både spillefilmer, dokumentarer og kortfilmer. FK Vojvodina. Fudbalski klub Vojvodina (Serbisk alfabet: ФК Војводина) er en serbisk fotballklubb fra Novi Sad i Vojvodina. Den spiller for tiden i den serbiske superligaen, øverste nivået i serbisk seriefotball, og endte på en tredje plass der i 2007/08-sesongen. Klubben, grunnlagt i 1914, er den eldste klubben i serbisk eliteserie. De spille sine hjemmekamper på Karađorđe Stadium. Nåværende hovedtrener for klubben er Dragoljub Bekvalac. Eksterne lenker. Vojvodina Vojvodina Asbjørn Øverås. Asbjørn Øverås (født 4. april 1896 i Nesset, Møre og Romsdal, død 13. oktober 1966 i Trondheim) norsk skolemann og historiker. Han var rektor ved Orkdal landsgymnas 1923–38 og ved Trondheim Katedralskole 1938–66. Øverås hadde sin første lærerjobb i heimbygda Eresfjord bare 18 år gammel. Han tok så artium, jobba ei tid som journalist og noe som lærer. Han begynte på jusstudiet, men vendte tilbake til skolen. I 1923 blei han styrer ved et nyoppretta privat landsgymnas i Follo i Orkdal. Han blei mag.art. i 1929, og dr.philos. i 1937 med ei avhandling om Bjørnstjerne Bjørnson og Romsdalen. I 1938 tok han over embetet som rektor ved Trondheim katedralskole. Under andre verdenskrig blei han av myndighetene forvist til Stavanger noen år. Etter krigen søkte han et professorat ved Norges lærerhøgskole, men han blei ikke vurdert som kvalifisert til dette. Noen år senere samarbeidet han og Dr. John Midgaard og lagde en lærebok for videregående og lærer skoler. Dette resulterte i "Noregs Historie", som kom ut i 1948. Øverås var godt kjent i skolekretser. Han var en periode leder for nordiske rektormøter og redaktør for "Norsk pedagogisk tidsskrift". I 1953–54 hadde han et studieopphold i USA. Dette resulterte i boka "Indianarar og indianarproblem i Sambandsstatane" (1955). Han var seinere skolerådgiver for Unesco i Indonesia. Øverås har et stort og mangfoldig forfatterskap. Mest kjent er nok norgeshistoria han skreiv for gymnaset sammen med John Midgard. Den kom i sju utgaver. Han var også medforfatter i et historieverk for ungdomsskolen, og han var hovedredaktør for Trondheim katedralskoles historie. I 1953 blei han utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden. Altrincham FC. Altrincham Football Club er en engelsk fotballklubb fra Altrincham i Stor-Manchester. Klubben spiller for tiden i Conference National, øverste nivået i Football Conference. Hjemmekampene spilles på Moss Lane og kallenavnet på klubben er "Robins". Altrincham ble grunnlagt i 1903. Klubben var en av de grunnleggende klubbene av Alliance Premier League (som i dag er Conference) i begynnelsen av 1979/1980-sesongen. De vant denne ligaen de to første sesongene, men klarte likevel ikke å kvalifisere seg til Football League på grunn av datidens avstemningssystem. Først i 1987 ble vinnerlaget automatisk promotert til Football League. Da hadde dessverre Altrincham FC tapt seg og rykket i 1997 ned til Northern Premier League. De vant Northern PL to år senere og rykket opp, bare for å rykke direkte ned igjen påfølgende sesong. Nuku'alofa. Nukualofa er hovedstaden i Tonga og landets største by. Byen ligger på øya Tongatapu og har omtrent 25 000 innbyggere. Byens viktigste eksportvarer er bananer, kopra og vanilje. I tillegg produseres det håndverksprodukter, hovedsakelig til salg på markedet. Det kongelige slottet i Tonga ligger i Nuku'alofa. Temazcal. Temazcal er en form for badstu som blir praktisert i Mexico og store deler av Sentral-Amerika. Temazcal er nahuatl og betyr «vanndampens hus» ("temaz" = «vanndamp», "calli" = «hus»). Dette er fordi man utfører dampbad i små leirhus (eller huler), som kalles for «torritos». Før dampbadet serveres det en spesiell type te. Det hele foregår i et rituale med mange innslag som har til hensikt å rense kroppen både fysisk og mentalt. Prosessen ledes av en "temazcalero". Temazcalero. Temazcalero er en person som leder en igjennom prosessen i en Temazcal. Temazcalero er et gammelt yrke som har vært praktisert blant urfolk i Mexico i mange århundrer. Stojan Župljanin. Stojan Župljanin (serbisk kyrillisk: Стојан Жупљанин; født 28. september 1951) er en tidligere bosnisk-serbisk politikommandant og mistenkt krigsforbryter. Han ble født i en serbisk familie i Maslovare i Kotor Varoš i Bosnia-Hercegovina. Under Bosniakrigen var han politikommandant i de serbiske styrkene i Bosnia og hadde ansvar for konsentrasjonsleirer hvor tusenvis av fanger ble holdt under forferdelige forhold og mange drept. Župljanin blir også anklaget for å ha hatt en sentral rolle i den etniske rensningen av de bosnjakiske og bosnisk-kroatiske folkegruppene i Den autonome regionen Krajina. 14. mars 1999 ble han tiltalt for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. I oktober 2005 ble huset hans undersøkt av lokalt politi og EU-styrker, men han ble ikke funnet. 11. juni 2008 ble han arrestert i nærheten av Beograd og 21. juni utlevert til krigsforbrytertribunalet i Haag. Smørsbroen. Smørsbroen er en veibro på fylkesvei 270/Markeveien i Bergen. Broen krysser Jon Smørs Gate (riksvei 555) og har en spennvidde på 17 meter. Smørsbroen er en hvelvbro i betong, med to kjørefelt, fortau på begge sider og parkeringsplasser på én side. Tidligere gikk også trikken i Bergen over Smørsbroen. Broen ble åpnet i 1923 og rehabilitert i 1990/91. Den er spesiell fordi den har fasader i to ulike stilarter. Den nordøstlige fasaden er i nygotisk stil, mens den sørvestlige fasaden er i funksjonalistisk stil. Ved rehabiliteringen i 1991 ble broen utsmykket av kunstneren Arne Rygvold. I likhet med gaten under broen, er Smørsbroen oppkalt etter ridder og riksråd Jon Svaleson Smørs (ca. 1420-1483). Smørsbroen er foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Ein kleines bisschen Horrorschau. "Ein kleines bisschen Horrorschau" er det sjette albumet av Die Toten Hosen, utgitt i 1988. Albumet er et konseptalbum basert på boken og filmen "A Clockwork Orange" av Anthony Burgess, (og filmen av Stanley Kubrick). Idéen om å lage dette albumet ble til under en fremføring av "A Clockwork Orange" i teateret i Bonn hvor bandet fungerte som reserver og som supportband. Omtrent halvparten av sangtekstene er basert på stykket. Kerstin Knabe. a> og Kerstin Knabe i 1983 Kerstin Knabe (født 7. juli 1959) er en tidligere tysk friidrettsutøver, som konkurrerte for Øst-Tyskland. Under OL i 1980 i Moskva debuterte hun i olympisk sammenheng, med en fjerde plass på 100 meter hekk. Knabe deltok ikke i OL i 1984 i Los Angeles på grunn av at Øst-Tyskland boikottet lekene. Under EM i 1982 tok hun bronsemedalje på 100 meter hekk, året etter kom hun på andreplass i samme øvelse under VM i Helsingfors. One-X. "One-X" er det andre musikkalbumet til gruppen Three Days Grace, og ble gitt 13. juni 2006 Singelen «Animal I Have Become» fra albumet ble gitt ut 31. mars. Albumet solgte 78 000 kopier første uken. Albumet har 12 spor, men i USA har albumet også et bonusspor, kalt «Running Away». Amy Macdonald. Amy Macdonald (født 25. august 1987 i Bishopbriggs nær Glasgow i Skottland) er en skotsk låtskriver. Hennes debutalbum "This Is Life" ble gitt ut 30. juli 2007 og har nå solgt over 600 000 kopier. Albumet har gjort suksess i en rekke europeiske land og ble lansert i USA i 2008. Hennes første singel, "Poison Prince" (en hyllest til Pete Doherty), ble gitt ut 7. mai 2007. Singelen ble lansert i Norge i juni 2008. Macdonald har skrevet kontrakt for fem albumer med plateselskapet Vertigo Records. Hun er kjæreste med fotballspilleren Steve Lovell. Three Days Grace (album). "Three Days Grace" er et musikkalbum av Three Days Grace, utgitt i 2003. Albumet hadde singlene «I Hate Everything About You», «Just Like You» og «Home». I Canada ble også singelen «Wake Up» gitt ut, men uten musikkvideo og bare ment for radiospilling. Albumet kom på topp 10 på USAs albumlister. Det fjerde korstog. Det fjerde korstog (1202–1204) hadde opprinnelig som mål å erobre det muslimske Jerusalem ved en invasjon via Egypt. Isteden, i april 1204, invaderte og erobret korsfarerne fra Vest-Europa det kristne (østlig-ortodokse) Konstantinopel, hovedstad i det bysantinske riket. Dette har blitt betraktet som den siste handling i Det store skisma mellom det østlig-ortodokse kirke og den romersk-katolske kirke. Det har ofte blitt beskrevet som en av de mest lønnsomme og samtidig som den mest vanærende plyndring av en by i historien. Bakgrunn. Etter nederlaget med Det tredje korstoget (1189–1192) var det liten interesse i Europa for enda et korstog mot muslimene. Jerusalem var nå kontrollert av Ayyubide-dynastiet som hersket over hele Syria og Egypt, unntatt noen få byer langs kysten fortsatt kontrollert av korsfarerkongedømmet Jerusalem, nå sentrert i Akko. Det tredje korstoget hadde også etablert et kongedømme på Kypros. Pave Innocent III overtok pavestolen i 1198, og han anmodet for et nytt korstog, noe som ble målet for hans pontifikat. Hans kall ble stort sett oversett av europeiske monarker: tyskerne kjempet mot pavens makt, og England og Frankrike var fortsatt opptatt av krig med hverandre. Imidlertid grunnet prekene til Foulques av Neuilly ble en korsfarerhær endelig organisert ved en turnering holdt ved Écry av greve Thibaut III av Champagne i 1199. Thibaut ble valgt til leder, men han døde i 1200 og ble erstattet av en italiensk greve, Bonifatius av Monferrato. Bonifatius og andre ledere sendte sendebud til Venezia, Genoa og andre italienske bystater for å forhandle fram en kontrakt for transport til Egypt som var målet for deres korstog. En av sendebudene var den framtidige historikeren Geoffroi av Villehardouin. Genoa var uinteressert, men i mars 1201 ble det åpnet opp for forhandlinger med Venezia som sa seg enig i å frakte 33 500 korsfarere, et meget ambisiøst antall. Denne enigheten krevde et års forberedelser av Venezias innbyggere for å bygge det antall skip og trene sjømannskapet som skulle bemanne dem, noe som begrenset byens kommersielle aktivitet. Korsfarerhæren var antatt å bestå av 4 500 riddere (foruten også 4 500 hester), 9 000 væpnere, og 20 000 fotsoldater. Den største andelen av hæren seilte ut fra Venezia i oktober 1202 og de kom hovedsakelig fra Frankrike. Den omfattet menn fra Blois, Champagne, Amiens, Saint-Pol, Ile-de-France og Bourgogne. Flere andre områder i Europa bidro også med betydelige kontingenter, som Flandern og Montferrat. Andre betydelige grupper kom fra Det hellige romersk-tyske riket, blant annet menn under biskop Martin av Pairis og biskop Konrad av Halberstadt, sammen med en allianse med soldater og sjømenn fra Venezia ledet av doge Enrico Dandolo. Korstoget hadde til hensikt å dra direkte til sentrum for den muslimske verden, Kairo, og var klar til å seile den 24. juni 1202. Denne enigheten ble ratifisert av pave Innocent med et høytidelig forbud mot å angripe kristne riker. Angrepet på Zadar. Ettersom det var ingen bindende enighet blant korsfarerne at skulle seile fra Venezia valgte mange å seile fra andre havner, spesielt Flandern, Marseille, og Genoa. Ved 1201 var hovedmengden av korsfarerne samlet ved Venezia, skjønt langt færre tropper enn antatt; 12 000 istedenfor 33 500. Venezia hadde oppfylt sin del av avtalen; det lå krigsgalleier, store transportskip for menn og hester – mer enn nok for tre ganger den eksisterende hæren. Venezia under deres aldrende og blinde doge ville ikke la korsfarene seile uten at det fulle beløpet som var avtalt var blitt betalt; opprinnelig 85 000 sølvmerker. Korsfarerne var derimot kun i stand til å betale rundt 51 000 sølvmerker, og det kun ved å redusere seg selv til ytterste fattigdom. Dette var ulykksalig fro Venezia som hadde utsatt deres kommersielle handel i lang tid for å forberede ekspedisjonen. I tillegg til de 20 000, kanskje 30 000, av Venezias befolkning på rundt 60 000 mennesker som trengtes for håndtere flåten, kom Venezias økonomi under stor slitasje. Dandolo og venetianerne lyktes dog å vende korsfarertoget til deres eget nytte som en form for betaling. I kjølvannet av massakrene av alle utlendinger i Konstantinopel i 1182 hadde hele venetianske handelstanden blitt utvist av den herskende Angelus-dynastiet med støtte fra den greske befolkningen. Disse hendelsene hadde gitt venetianerne en fiendtlig holdning mot Bysants. Dandolo, som slo seg sammen med korstoget i løpet av en offentlig seremoni i Markuskirken, foreslo at korsfarerne kunne betale deres gjeld ved å angripe havnen i Zara (senere kalt Zadar) i Dalmatia (dagens Kroatia). Byen hadde vært dominert økonomisk av Venezia gjennom hele 1100-tallet, men den hadde gjort opprør i 1181 og alliert seg med kong Emeric av Ungarn og Kroatia (som var i personalunion). Påfølgende angrep fra Venezia var blitt slått tilbake og i 1202 var byen blitt økonomisk uavhengig og lå under beskyttelse av kongen. Den ungarske kongen var katolikk og hadde selv sagt seg enig i å delta i korstoget (skjønt det var hovedsakelig av politiske årsaker, og han hadde ikke gjort noen forberedelser for å reise). Mange av korsfarerne var motstandere av å angripe Zadar, og noen, ledet av en styrke under ledelse av den eldre Simon de Montfort, nektet å delta i det hele tatt og gjorde vendereis. Mens den pavelige legat til korstoget, kardinal Pietro Capuano (Peter av Capua) støttet handlingen som en nødvendighet for å forhindre at hele korstoget gikk i oppløsning ble pave Innocent alarmert av denne utviklingen og skrev et brev til korsfarernes ledelse hvor han truet med bannlysing. Historikeren Geoffrey Hindley nevner at i 1202 «forbød» pave Innocent III korsfarere fra vestlige, kristne riker fra å delta i noen former for avskyelig handlinger mot deres kristne naboer, til tross for hans ønske om å sikre pavelig autoritet over Bysants (Hindley, side 143, 152). Brevet fra paven med trusselen om bannlysning ble holdt skjult for resten av hæren og angrepet gikk i gang som planlagt. Borgerne i Zadar opplyste åpenbart at de også var kristne og katolikker ved å henge bannere med kors fra vinduene og fra bymurene, men byen falt uansett etter en kort beleiring. Både Venezia og korsfarerne ble øyeblikket truet av bannlysning for denne handlingen av pave Innocent III. Omveg til Konstantinopel. Bonifatius av Monferrato hadde i mellomtiden forlatt flåten før den seilte fra Venezia for å besøke sin fetter Filip av Schwaben. Grunnene for hans besøk er omdiskutert; han kan ha forstått venetianernes planer og forsøkt å unngå bannlysning, eller han kan ha ønsket å møte den bysantinske prins Alexios, svoger av Filip og sønn av den nylig avsatte bysantinske keiser Isak II Angelos. Alexios hadde flyktet til Filip da hans far ble veltet overende i 1195, men det er ukjent om Bonifatius kjente til at prinsen var ved Filips hoff. Der tilbød uansett Alexios hele 200 000 sølvmerker, 10 000 menn for å hjelpe korsfarerne, vedlikehold av 500 riddere i Det hellige land, tjenesten til den bysantinske flåten for å frakte korsfarerne til Egypt og legge den gresk-ortodokse kirke under den romersk-katolske kirke om korsfarerne seilte til Bysants og fjernet den regjerende keiser Alexios III Angelos. Det var et fristende tilbud for et foretak uten midler. Gresk-latinske forbindelser hadde vært komplisert helt siden Det store skisma av 1054. Latinerne fra det første, andre og tredje korstog hadde vært fiendtlig innstilt til Konstantinopel på deres veg til Det hellige land hvor grekerne hadde blitt beskyldt for å ha forrådt korsfarerne til tyrkerne. Et stort antall venetianske handelsmenn hadde også blitt angrepet og utvist i løpet av de anti-latinske opptøyene i Konstantinopel i 1182. Imidlertid betydde prinsens forslag at han selv ble gjeninnsatt på tronen, og ikke at hans hovedstad skulle bli herjet da greve Bonifatius inngikk avtalen. Alexios IV reiste tilbake sammen med markien for å reiste sammen med flåten til Korfu etter å ha seilt fra Zadar. De øvrige korsfarerlederne aksepterte etterhvert planen. Det var dog mange ledere av ulik rank som ikke ønsket å ha noe med planen å gjøre, og mange deserterte. Flåten besto av 60 krigsgalleier, 100 hestetransportskip og 50 større transportskip – hele flåten var bemannet med 8 000 venetianske rorere og sjøfolk og den nådde Konstantinopel i slutten av juni 1203. I tillegg var det 300 beleiringsmaskiner som ble fraktet ombord i flåten. Da det fjerde korstoget nådde fram til Konstantinopel hadde byen en befolkning på 150 000 mennesker, en garnison på 30 000 soldater, blant annet også 5 000 væringer, og en flåte på 20 galleier. Korsfarernes opprinnelige motiv var å gjeninnsette Isak II Angelos på den bysantinske tronen slik at de kunne få den støtte som de var blitt lovet. Conon de Béthune avleverte denne beskjeden til Lombardias sendebud som ble sent til den regjerende keiser Alexios III Angelos som hadde avsatt sin bror Isak. Borgerne av Konstantinopel var ikke opptatt av den avsatte keiser og hans landsforviste sønn; tronrøvere skjedde ofte i bysantinsk politikk, og denne gangen hadde tronen uansett forblitt i den samme familien. Korsfarerne seilte langs Konstantinopel med 10 galleier for å vise fram prinsen, men fra Konstantinopels bymurer ble korsfarerne hånt og spottet av borgerne, noe som forbauset dem da de hadde blitt lovt at prinsen ville bli varmt ønsket tilbake. Først angrep, erobret og herjet korsfarerne byene Chalcedon og Chrysopolis, og deretter beseiret de 500 bysantinske kavalerisoldater i kamp med kun 80 frankiske riddere. Beleiringen i juli 1203. For å ta byen med makt måtte korsfarerne først krysse Bosporos, stredet som skiller Europa fra Asia. 200 skip, transportskip og galleier ble benyttet for å frakte hæren over det smale stredet hvor Alexios III Angelos hadde stilt opp den bysantinske hæren i kampformasjon langs bredden, nord for forstaden Galata. Korsfarernes riddere angrep rett fra transportskipene og den bysantinske hæren flyktet sørover. Korsfarerne fulgte etter og angrep Galata-tårnet som holdt enden av kjeden som blokkerte tilgangen til Det gylne horn. Etter å ha beleiret tårnet gikk grekerne til motangrep med en del innledende hell. Da korsfarerne slo tilbake trakk grekerne seg tilbake til tårnet og korsfarerne var i stand til å følge soldatene gjennom porten og tårnet overga seg. Det gylne horn lå da åpent for korsfarerne og den venetianske flåten gikk inn. Den 11. juli tok korsfarerne posisjoner på motsatt side av Blachernæ-palasset på nordvestenden av byen og begynte beleiringen tidligst den 17. juli med fire divisjoner som angrep murene mens den venetianske flåten angrep muren fra Det gylne horn. Venetianerne tok en seksjon av muren med omtrent 25 tårn mens det væringene som greide å holde korsfarerne fra murene på landsiden. Væringene skiftet side for å møte den nye trusselen og venetianerne trakk seg tilbake under en skjerm av ild. Angrepet ødela omtrent 120 acre eller 485 000 m2 av byen. Alexios III gikk endelig til motoffensiv og la 17 divisjoner fra St. Romanus-porten, noe som tallmessig var korsfarerne overlegne. Alexios IIIs hær på rundt 8 500 mann møtte korsfarernes 7 divisjoner (omtrent 3 500 menn), men Alexios IIIs mot sviktet og den bysantinske hæren trakk seg tilbake til byen uten å komme i kamp. Tilbaketrekningen og virkningen av ildbombingen hadde ødeleggende effekt på moralen og borgerne av Konstantinopel snudde seg mot Alexios III som da flyktet. Den ødeleggende ilden etterlot 20 000 mennesker hjemløse. Prins Alexios overtok den bysantinske tronene som Alexios IV sammen med sin blinde far Isak. Ytterligere angrep på Konstantinopel. Erobringen av Konstantinopel av det fjerde korstoget i 1204. Alexios IV innså raskt at hans løfter til korsfarerne ble vanskelige å holde. Alexios III hadde lyktes å flykte med 1 000 pund gull og en del kostbare smykker, noe som etterlot den keiserlige skattkiste tom for midler. Den unge keiseren ga ordre om ødeleggelsen og smeltingen av verdifulle bysantinske og romerske ikoner for ribbe disse for deres gull- og sølvmetaller, men selv da kunne han kun skrape sammen 100 000 sølvmerker. I øynene på alle grekerne som kjente til dette var det et sjokkerende tegn på desperasjon og svak lederskap som fortjente Guds straff. Den bysantinske historikeren Niketas Khoniates karakteriserte det som «vendepunkt mot undergangen for den romerske staten». Deretter måtte Alexios IV møte det voksende raseriet til Konstantinopels borgere for «latinen» og motsatt. I frykt for sitt liv ba keiseren korsfarerne om å fornye deres kontrakt for ytterligere seks måneder til slutten av april 1204. Det var uansett fortsatt kamper i byen. I august 1203 angrep korsfarene en moské som ble forsvart av en kombinert motstand av muslimer og greske kristne. I mellomtiden ledet Alexios IV en korsfarerhær på rundt 6 000 menn mot hans rival Alexios V Dukas i Adrianopel (dagens Edirne). I det andre forsøket til venetianerne for å sette opp en brannmur for å støtte deres flukt satte de samtidig i gang en storbrann som brente ned store deler av Konstantinopel. Opposisjonen mot Alexios IV vokste, og en av hans hoffmenn, Alexios V Dukas (kalt for «Murtzuphlos» på grunn av hans tykke øyenbryn) fikk veltet ham fra tronen og deretter kvalt til døde. Den nye Alexios tok tronen som Alexios V Dukas. Den gamle keiseren Isak døde kort tid etter, sannsynligvis av naturlige årsaker. Korsfarerne og venetianerne ble rasende på grunn av mordet på deres antatte patron, og krevde at Alexios V Dukas opprettholdt deres kontrakt som de var blitt lovt. Da den nye bysantinske keiseren nektet angrep korsfarerne igjen byen. Den 8. april kjempet Alexios V Dukas’ hær og ga fra seg hard motstand som avskrekket korsfarerne. Grekerne kastet store prosjektiler på fiendens beleiringsmaskiner og ødela flere av dem. Dårlig vær ga ytterligere vanskeligheter for korsfarerne. Vind blåste fra kysten og forhindret de fleste skipene fra å komme nær nok bymurene til å angripe. Kun fem av de greske tårnene ble til slutt angrepet og ingen av disse ble erobret, og ved slutten av ettermiddagen var det opplagt at korsfarernes angrep hadde feilet. Korsfarernes presteskap diskuterte situasjonen blant seg selv og besluttet å sende en beskjed til den demoraliserte hæren. De måtte overbevise mennene at hendelsene den 9. april ikke var Guds dom over et syndig foretak: hærtokten, argumenterte de, var riktig og med behørig tro ville de også lykkes. Presteskapet forklarte at midlertidig tilbakegang var Guds måte å teste deres tro. Prestenes beskjed var formet for å gjenopprette korsfarernes tro og mot. Deres argument for å angripe Konstantinopel besto av to temaer: Først, grekerne var forrædere og mordere ettersom de hadde drept deres rettmessige herre Alexios IV, og at «grekerne var verre enn jøder», og at de nedkallet Guds autoritet og at paven måtte handle. Det faktum at pave Innocent III hadde gjentatte ganger krevd at korsfarerne ikke skulle angripe var pavens brev blitt holdt tilbake av presteskapet og korsfarerne forberedte et nytt angrep fra landsiden mens venetianerne på nytt skulle angripe fra sjøsiden. Alexios V Dukas’ hær ble i byen for å kjempe sammen med væringene, men Alexios V Dukas selv flyktet i løpet av natten. Den endelige erobringen av Konstantinopel. Den 12. april 1204 var værforholdene endelig til fordel for korsfarerne. En sterk nordlig vind støttet de venetianske skipene til å komme nærmere bymurene. Fra landsiden greide rundt 70 korsfarere etter en kort kamp å komme seg inn i byen. Noen korsfarere greide å slå hull i muren, nok til at noen riddere greide å krype gjennom. Venetianerne var også heldige å klatre og bestige murene fra sjøsiden, men møtte hard og blodig motstand fra væringene. Korsfarerne erobret Blachernæ-delen av byen i nordvest og benyttet den som base for å angripe resten av byen, men mens de forsøkte å forsvare seg selv ved en mur av ild kom de til å sette fyr på og brenne ned enda mer av byen. Denne andre brannen gjorde ytterligere 15 000 mennesker hjemløse og i løpet av den 12. april var byen erobret. I løpet av tre dager herjet, plyndret og ødela korsfarerne i seierrus og galskap Konstantinopel. I løpet av denne tiden ble mange antikke og middelalderske romerske og greske verker enten stjålet eller ødelagt. Det praktfullt biblioteket i Konstantinopel ble uerstattelig ødelagt. Til tross for deres eder og trusselen om bannlysning herjet korsfarerne hensynsløst og systematisk byens helligsteder, ødela, brente, eller stjal alt de kunne legge hendene på. Ingen og ingenting ble spart. Det har blitt sagt at den totale plyndringen kom opp mot 900 000 sølvmerker, men til tross for den uhyre summen kan den totale menneskelige lidelse og materielle verdier knapt verdsettes. Venetianerne mottok 150 000 sølvmerker som var deres andel mens korsfarerne mottok 50 000. Ytterligere 100 000 sølvmerker ble delt mellom venetianerne og korsfarerne. De resterende 500 000 sølvmerker forsvant blant de mange deltagerne. I henhold til den samtidige historikeren Niketas Choniates ble en prostituert, som nevnt over, plassert på patriarkens trone Da pave Innocent III fikk høre om hans pilegrimers oppførsel ble han fylt med skam og han irettesatte dem strengt. I henhold til avtalen som var gjort på forhånd ble Østromerriket fordelt mellom Venezia og korsfarernes ledere, og det latinske riket Konstantinopel ble etablert. Bonifatius av Monferrato ble ikke valgt til ny keiser, skjønt det synes som at de overlevende borgerne av byen kan ha betraktet ham som det. Venetianerne mente at han hadde for mange forbindelser til det tidligere riket da hans bror Renier av Montferrat var gift med Maria Comnena, keiserinne på 1170-tallet og 1180-tallet. Isteden ble Balduin av Flandern plassert på tronen. Bonifatius dro og grunnla kongedømmet Thessaloniki (et område i nordlige Hellas), en vasallstat av det nye latinske riket. Venezia grunnla også «Ducato dell'arcipelago», bokstavelig "hertugdømmet øygruppene", i Egeerhavet. I mellomtiden grunnla bysantinske flyktninger deres egne etterfølgerstater, de mest kjente av disse var Keiserriket Nikea under Teodor I Laskaris (en slektning av Alexios III Angelos), rikene Trebizond og despotatet Epirus. Utkommet. Kart som viser delingen av det østromerske riket til flere mindre riker etter 1204. Det latinske riket møtte snart et stort antall fiender som korsfarerne ikke hadde tatt med i betraktningen. Foruten de enkelte bysantinsk-greske statene i Epirus og Nikea, møtte riket stort press fra muslimske Seldjuk-sultanene i Rûm (østlige Tyrkia) og det bulgarske riket. De greske statene kjempet om overhøyhet mot både latinere og mot hverandre. Bortimot samtlige greske og latinske forkjempere av katastrofen i Konstantinopel ble drept kort tid etter. Alexios V Dukas («Murtzuphlos») forræderi av Alexios III førte til at han ble tatt til fange av latinerne og han ble henrettet i Konstantinopel. Ikke lenge etter ble Alexios III selv tatt til fange av Bonifatius og sendt i eksil sørlige Italia. Et år etter erobringen av byen ble keiser Balduin I avgjørende beseiret i slaget ved Adrianopel den 14. april 1205 av bulgarere. Han ble tatt til fange og senere henrettet av den bulgarske keiser Kalojan. To år senere, den 4. september 1207, ble Bonifatius drept da han falt i et bulgarsk bakhold, og hans hode ble sendt til Kalojan. Han ble etterfulgt av sin sønn, ennå et spedbarn, Demetrius av Montferrat, som hersket inntil han ble myndig, men ble til slutt beseiret av Teodor I Ducas av Epirus, og en slektning av Murtzuphlos, og således kom kongedømmet Thessaloniki igjen under bysantinsk styre i 1224. Ulike latinske og franske herredømmer over hele Hellas — spesielt hertugdømmet Athen og fyrstedømmet Akaia — førte til kulturelle kontakter med vestlige Europa og fremmet studiet av gresk. Det var en også et fransk kulturelt arbeid, særlig produksjonen av en lovsamling, "Assises de Romanie" («Den greske domstol»). "Moreakrønikien" ble skrevet på både fransk og gresk (og senere på italiensk og aragonesisk, sistnevnte en form for spansk). Imponerende ruiner av korsfarerfestninger og gotiske kirker kan fortsatt bli sett i Hellas. Uansett, det latinske riket hvilte på usikker grunn og byen ble gjenerobret av grekere fra Nikea under Mikael VIII Palaiologos i 1261, og den kommersielle handelen med Venezia kom i gang igjen. Under en ironisk rekke av hendelser i løpet av midten av 1400-tallet forsøkte den latinske kirke å organisere et korstog som hadde det mål å gjeninnføre det bysantinske riket som gradvis ble revet i stykker av osmanske tyrkere. Forsøket feilet da flertallet av bysantinerne nektet å slå sammen den østlige kirken med den vestlige kirken. Den greske befolkningen mente at den bysantinske sivilisasjon som var bygget på den ortodokse tro ville være faktisk mer sikker under osmansk styre. Bysantinerne ofret sin politiske frihet for å bevare deres tros tradisjoner og ritualer. På slutten av 1300-tallet og tidlig på 1400-tallet ble to former for korstog organisert av kongedømmene Ungarn, Polen, Valakia (en del av dagens Romania) og Serbia. Begge ble kontrollert av det Det osmanske rike. I løpet av den osmanske beleiringen av Konstantinopel i 1453 døde en betydelig andel av riddere og soldater fra Venezia og Genova i forsvaret av byen. Arv etter det fjerde korstoget. Åttehundre år etter det fjerde korstoget uttrykte pave Johannes Paul II to ganger sorg for hva som skjedde under dette korstoget. I 2001 skrev han til Christodoulos, erkebiskop av Athen, «Det er tragisk at angrepet, som satte ut for å sikre fri adgang for kristne til Det hellige land, vendte seg mot deres trosbrødre. Det faktum at de var latinske kristne fyller katolikker med dyp anger». I 2004 da Bartholomeus I, patriark av Konstantinopel, besøkte Vatikanet, spurte Johannes Paul II «hvordan kan vi ikke dele, selv på en avstand av åtte århundrer, den smerte og vemmelse». Dette ble sett på som en unnskyldning til den gresk-ortodokse kirke for den forferdelige massakrene som ble gjort av soldater fra det fjerde korstoget. I april 2004, i en tale ved 800-års jubileet ved byens erobring tok den økumeniske patriarken Bartholomeus I formelt imot unnskyldningen. «Forsoningens ånd er sterkere enn hatets», sa han i løpet av en liturgi som ble overværet av den romersk-katolske erkebiskop Philippe Barbarin fra Lyon, Frankrike. «Det er et faktum at en forbrytelse ble begått her i byen for 800 år siden. Forsoningens ånd ved gjenoppstandelsen... sporer oss mot en forsoning av våre kirker», sa Bartholomeus I videre. Det fjerde korstoget var et av de siste store korstog som ble styrt av pavedømmet, selv om dette korstoget raskt falt ut av pavens kontroll. Krangling og munnhoggeri mellom lekmenn og pavens legater førte til det fjerde korstogets sammenbrudd, senere korstog ble ledet av individuelle monarker, hovedsakelig mot Egypt. Kun et påfølgende korstog, det sjette, lyktes å gjeninnføre kristent styre over Jerusalem, og da for kun kort tid. Korsfarerne, synes det som, ble sporet av politisk og økonomisk grunner heller enn åndelige. Martina Hellmann. Martina Hellmann (født Opitz den 12. desember 1960 i Leipzig i Sachsen) er en tidligere tysk friidrettsutøver som konkurrerte for DDR i diskoskast. I OL i 1988 i Seoul tok hun gullet. I tillegg vant hun VM i 1983 og VM i 1987. Hellmann begynte å konkurrere i diskos som 16-åring. I 1977 satte hun verdensrekord for 16-åringer med et kast på 55.00 meter. Tidlig i karrieren var Hellmann sterkt plaget av sjukdom og skader, derfor var VM-gullet i 1983 for mange en stor overraskelse. I 1984 var hun forhindret fra å delta i OL på grunn av DDRs boikott av lekene. 6. september 1988 kastet hun diskosen 78.14 meter, lengre enn noen både før og etter. Kastet ble oppnådd i en uoffisiell konkurranse under en østtysk treningssamling i Kienbaum, derfor ble kastet ikke godkjent som ny verdensrekord. Hennes personlige rekord er 72.92 meter, oppnådd i august 1987 i Potsdam. Dette kastet plasserer Hellmann som nummer ti på listen over verdens lengste diskoskast og sjette beste tysker, bak Gabriele Reinsch, Ilke Wyludda, Diana Gansky-Sachse, Irina Meszynski og Gisela Beyer. Hun la opp etter OL i 1992, hvor hun ble utslått i kvalifiseringen. Markus Winkelhock. Markus Winkelhock (født 13. juni 1980 i Stuttgart) er en Tysk Formel 1-fører. Han er sønn av Manfred Winkelhock og nevøen til Joachim Winkelhock, som begge var Formel 1-førere på 1980-tallet. Tidlig karriere. Winkelhock driving in the German F3 series in 2002. Han vant løp i en rekke junior klasser som Formel König, tysk Formel Renault og Formel Renault Eurocup fra 1998-2000. I 2001 signerte Winkelhock med et team det tyske the Formel 3 mesterskapet, hvor han ble værende til mesterskapet ble F3 Euroseries i 2003. Hans rekord var en femte plass totalt i 2001 (tre seriere), syvende i 2002 (en serier) og fjerde i 2003 (to seriere). Han byttet til DTM i en AMG-Mercedes CLK i 2004, men klarte ikke og få noen poeng med Persson teamet. Winkelhock byttet tilbake til formelbilracing i 2005, og deltok i World Series by Renault med Draco. Han vant tre ganger, men det var også noen mindre lysende øyeblikk som da han krasjet i under kvalifiseringen Monaco og første runde av løpet. Formel 1. Den 24. januar 2006 ble Marcus Winkelhock annonsert som testfører for Midland F1, (tidligere Jordan Grand Prix) for sesongen. Han deltok i fredags treningene i Bahrain-, Australia-, Tyskland- and Ungarn Grand Prix. Han signerte på nytt sesongen med teamet. Han var også delvis med i DTM denne sesongen og startet 3 løp. Etter Christijan Albers avgang fra Spyker etter Storbritannias Grand Prix 2007 ble Winkelhock bekreftet som hans erstatning under Europas Grand Prix den 18. juli. Avtalen var ber for ett løp. Etter dette skulle Sakon Yamamoto kjøre resten av løpene for Spyker resten av sesongen. Leder i debuten. Winkelhock kvalifiserte bakerst på 22. startposisjon, ved siden av teamkollega Adrian Sutil. Men på oppvarmingsrunden kjørte Winkelhock inn i pit og skiftet til intermediate-dekk, mens resten startet på tørrværsdekk. Da det begynte å regne på slutten av første runde, klarte han å komme opp i ledelsen, etter å ha passert de som kjørte inn i pit, til og med Kimi Räikkönen som ikke klarte å kjøre inn i pit. Winkelhock klarte tilslutt å bygge opp en ledelse på 33 sekunder. Da regnet ble kraftigere, valgte arrangørene å sende ut safety car, men så kjørte flere førere ut i første sving bak safety car. Løpet ble stoppet og startet på nytt når regnet var mindre kraftig. Winkelhock og teamet håpet på mer regn, så de startet med fulle regnværsdekk, siden de viste de kom til å ble tatt igjen. Gamblingen mislyktes og selv om han startet fra pole, ble han tatt igjen av flere førere raskt, og etter 15 runder måtte han bryte med hydrauliske problemer. Han ledet totalt 6 runder. Ifølge Bob Varsha av det amerikanske SPEED Channel kommentator teamet, var Winkelhock den eneste føreren i Formel 1s historie å starte sist og lede i sitt første løp. Han er også den eneste føreren til og starte både sist og først i et Formel 1-løp Til tross for at han ledet i sitt første løp valgte Spyker teamet Sakon Yamamoto som deres fører resten av 2007 sesongen. Karriere etter Formel 1. Etter Formel 1 returnerte han til DTM, etter og ha mistet sete i Spyker, og har vært der siden. Einar-Arne Drivenes. Einar-Arne Drivenes (født 1946 på Vestvågøy) er en norsk historiker som har utgitt flere bøker om nyere nord-norsk historie og polarhistorie. Han har realartium fra Alta i 1966 og arbeider som professor ved UiT. Drivenes har særlig arbeidet med religiøse bevegelser har spilt for historisk utvikling i Nord-Norge. Drivenes var (sammen med Harald Dag Jølle) redaktør for trebindsverket Norsk polarhistorie fra 2004, som senere kom i en engelsk ettbindsutgave med navnet "Into the ice: the history of Norway and the polar regions". Pieter de Villiers. Pieter De Villiers (født 3. juli, 1972 i Malmesbury, Sør-Afrika) er en sørafrikansk-født fransk rugby union-spiller som spilte for det franske landslaget og Stade Français i Top 14 i Frankrike. I 2003 fikk han en kort utestengelse for bruk av Kokain og Ecstasy. Venelina Veneva. Venelina Veneva (bulgarsk Венелина Венева, født 13. juni, 1974 i Ruse) er en bulgarsk høydehopper. Allerede som 15-åring i 1990, hoppet hun 1.93 meter innendørs, verdensrekord for 15-åringer. Dette resultatet klarte hun ikke å forbedre utendørs før i 1995 (1.94 meter). Under OL i 1996 oppnådde hun en skuffende 30. plass. To år senere hoppet Veneva 2.03 meter. I 2001 oppnådde hun et hopp på 2.04 meter, det niende høyeste hoppet for en kvinne noen gang. Dette året tok hun bronsemedalje under VM innendørs, i tillegg til en fjerde plass i VM utendørs. Veneva testet positivt på testosteron i januar 2007, og ble utestengt i to år, april 2007-april 2009. Chris DeGarmo. Christopher Lee DeGarmo (født 14. juni 1963 i Wenatchee, Washington) er en amerikansk heavy metal gitarist og profesjonell flyger. Bakgrunn. Chris er best kjent for sin 17 år (1981–1998) lange fartstid i progressiv metal bandet Queensrÿche. Han var med å starte det Seattle baserte bandet, og var ansvarlig for mesteparten av komposisjonen av bandets innfløkte og avanserte musikk. Han skrev også alene 1991 hiten "Silent Lucidity", som nådde Topp 10 på Billboard Hot 100 lista, og fikk «Broadcast Music Incorporated» prisen for å ha skrevet den. Chris forlot bandet i 1997 av ukjente årsaker. Etter Queensrÿche var han i et kort prosjekt kalt «Spys4Darwin» i 2001 og ga ut EPen «Microfish». Så samarbeidet han med Jerry Cantrell som turnegitarist, og var med på studioalbumet Degradation Trip i 2002. I 2003 samarbeidet han atter igjen med Queensrÿche på innspillingen av Queensrÿches album "Tribe", men ble ikke med i bandet igjen. Chris bor nå i Seattleområdet med sin kone og barn, og arbeider fulltid som charterflyger Roelof Wunderink. Roelof Wunderink (født 12. desember, 1948 i Eindhoven, Nederland) er en tidligere Formel 1-fører. Han deltok i 6 Formel 1-løp for Ensign Racing. Han debuterte i Spanias Grand Prix 1975 den 27. april 1975. Han deltok i 6 Formel 1-løp, men fikk ingen mesterskapspoeng. Olga Bryzgina. Olga Arkadjevna Bryzgina, russisk Ольга Аркадьевна Брызгина, ukrainsk Ольга Аркадіївна Бризгіна – "Olha Arkadijivna Bryzhina" (født "Olga Vladykina", 30. juni, 1963 i Krasnokamsk, Perm kraj) er en tidligere friidrettsutøver som representerte USSR (til 1991) og senere Ukraina. Hun konkurrerte på 400 meter og 4 x 400 meter stafett, med stor suksess. I løpet av karrieren skaffet hun seg tre OL-gull, samt et OL-sølv. Under OL i 1988 var hun på det sovjetiske stafettlaget som satte ny verdensrekord med tiden 3:15.17 minutter, som fortsatt står (per 2007). Bryzgina ble verdensmester på 400 meter i 1987. Hennes personlige rekord på 48.27 sekunder er det fjerde beste resultatet gjennom alle tider. Reine Wisell. Reine Wisell (født 30. september, 1941) er en tidlige Formel 1-fører fra Sverige. Han deltok i 23 Formel 1-løp. Han debuterte i USAs Grand Prix 1970. Han fikk en pallplass, og fikk totalt 13 poeng. Han deltok også i flere Formel 1-løp som ikke var en del av mesterskapet. Sigrun Wodars. a> under et løp i 1987. Sigrun Wodars (født 7. november, 1965) er en tidligere østtysk friidrettsutøver. Som junior konkurrerte hun på 400 meter med stor suksess. Senere gikk hun over til 800 meter, i likhet med lagvenninnen Christine Wachtel, som også skulle bli hennes sterkeste rival resten av karrieren. Under EM i 1986 i Stuttgart tok hun sølvmedalje bak sovjetiske Nadezjda Olizarenko. Året etter, ble hun slått av Wachtel i VM innendørs, men revansjerte tapet i VM utendørs i Roma senere samme år. Wodars som vinner og Wachtel som nummer to, gjentok seg under OL i 1988 i Seoul. Wodars vant også EM i 1990 i Split, hennes siste tittel. Hun tok ut skilsmisse, og konkurrerte under navnet Sigrun Grau i VM i 1991 og OL i 1992, men uten å ta seg videre fra innledende runder. Hun la opp som aktiv utøver etter OL i 1992. Amazing Adventures. "Amazing Aventures" er navnet på flere tegneserieblader som ble utgitt av Marvel Comics. Indre Helgeland Regionråd. Indre Helgeland Regionråd er et interkommunalt regionråd på Helgeland som ble etablert den 1. januar 1993 som et regionalpolitisk samarbeidsorgan mellom de seks kommunene Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna, Vefsn og Rana. I 2001 meldte Vefsn seg ut av Indre Helgeland Regionråd og inn i Ytre Helgeland Regionråd, som samtidig skiftet navn til Helgeland Regionråd. Den 1. januar 2010 meldte deretter Lurøy seg ut av Helgeland Regionråd og inn i Indre Helgeland Regionråd og selskapet fikk den form som det har i dag med 6 kommuner som medlemmer. Selskapet ble registrert den 16. juni 2005 under bransjen «offentlig administrasjon tilknyttet næringsvirksomhet og arbeidsmarked». Indre Helgeland Regionråd har ca. 36500 innbyggere og ca. 47% av befolkningen på Helgeland og er med det det største regionrådet på Helgeland. I rådet er hver av de fire kommunene representert med ordfører, rådmann og en ekstra kommunestyrerepresentant. Rådet har en funksjonstid på fire år. Leder og nestleder velges blant ordførerne for 2 år av gangen. Bedriften har sin besøksadresse i Korgen i Hemnes kommune. Kelly Gray. Kelly Gray (født 1963) er en amerikansk plateprodusent og musiker, kjent som gitarist i progressiv metal bandet Queensrÿche. Han spilte i bandet «Myth» med Geoff Tate (Queensrÿche) som ung, og da Queensrÿche trengte ny gitarist da Chris DeGarmo sluttet i 1997, fikk Kelly jobben i 1998. Han produserte bandets 1999 album "Q2K", men var i bandet kun frem til 2001. Han produserer også bandets nye album (2008) Kelly har produsert album for mange artister, Dokken, Candlebox, Bob Rivers, og Second Coming. Kelly er medlem av bandet Slave to the System per 2008 sammen med Scott Rockenfield fra Queensrÿche. Ricardo Zuniño. Ricardo Zuniño (født 13. april 1949 i San Juan) er en tidligere Formel 1-fører fra Argentina. Han deltok fra til. Han deltok i 11 løp, og 2 løp som ikke var en del av mesterskapet. Han erstattet Niki Lauda fra og med Canadas Grand Prix 1979. Han ble selv erstattet av Hector Rebaque fra og med Frankrikes Grand Prix 1980. Han fikk ingen mesterskapspoeng, men hadde to syvendeplasser som beste resultat. Petra Felke. Petra Felke (født 30. juli 1959 i Saale i Thüringen) er en tidligere tysk friidrettsutøver og olympisk mester fra det tidligere DDR. Felke trente sammen med Ruth Fuchs, og representerte Motor Jena Sport Club. Etter at Fuchs' karriere gikk mot slutten, tok Felke over som verdens beste spydkaster. 9. september 1988 ble hun den første kvinne til å kaste spydet 80 meter, med et kast på nøyaktig 80,00 meter. Hennes første verdensrekord ble satt 4. juni 1985 i Schwerin da hun kastet 75,26 meter, et resultat hun forbedret samme dag til 75,40 meter. Den neste verdensrekorden satte hun 29. juli 1987 i Leipzig med et kast på 78,90 meter. Under OL i 1988 i Seoul vant hun gullmedalje foran Fatima Whitbread, mens bronsemedaljen gikk til landsmannen Beate Koch. Dalmatisk. Dalmatisk er et utryddet romansk språk som før i tiden ble talt i regionen Dalmatia i den nåværende staten Kroatia, og også så langt sør som Kotor i dagens Montenegro. Brukerne av dalmatisk bodde i kystbyene Zadar, Trogir, Split, Dubrovnik og Kotor (Iadera, Tragurium, Spalatum, Raugia og Cattaro), og i hver av disse byene fant man en egen dialekt. Språket ble også brukt på øyene Krk, Cres og Rab (Vikla, Crepsa og Arbe). Dialekter. Nesten hver eneste by utviklet sin egen dialekt, allikevel forsvant nesten alle før de var blitt nedtegnet, så de eneste sporene av dialektene finner man i kroatiske lånord som blir brukt i lokale dialekter. Ragusan. Ragusan er den nordlige dialekten. Navnet ble utviklet fra det italienske navnet på Dubrovnik, «Ragusa». Vegliot. Vegliot (det opprinnelige navnet er Viklasun) er den nordlige dialekten. Navnet Vegliot kommer fra det italienske navnet for øya Krk, «Veglia». Lepper. Lepper er et synlig organ som er en del av munnen på mennesker og noen dyr. Leppene er myke, de stikker ut og de er med på å lukke og åpne munnen for inntak av mat. De brukes også til kyssing, hvor man berører en annens lepper med dine. Leppene er svært følsomme, og er også en del av det å snakke. Lepper hos en kvinne Anatomiske grunnlag av den menneskelige leppen. Den største forskjellen mellom den øvre og den nedre leppen er størrelsen. Den nedre leppen er som regel større, men det varierer selvfølgelig fra persom til person. Grensen mellom leppene og huden rundt kalles Vermillion-grensen, eller Vermillon. Den vertikale innoverbulen over den øvre leppen kalles "Philtrum". Hele huden mellom nesen og den øvre leppen kalles "Ergotrid". Huden på leppene (med ca. 5-6 lag med celler) er veldig tynn sammenlignet med annen hud på ansiktet (med ca. 16 lag). Huden på leppene inneholder også mindre melanocytter – en type celler som produserer et pigment kalt melanin. Melanin gir huden dens farge. Pga. denne tynne huden vil blodårene inni leppene vises. Det er disse blodårene som vises som gir leppene dens røde farge. Leppene, evt. huden på leppene, har ikke hår. Huden inneholder heller ikke svettekjertler og talgkjertler. Derfor har den ikke det vanlige beskyttelseslaget med svette og kroppsvæske (oljer) som holder huden glatt og regulerer varme. Det er dette som er grunnen til at huden på leppene ofte tørker ut fortere enn vanlig hud. Anatomiske detaljer. Leppenes hud kalles Squamous epithelium. Den bindende membranen i denne type hud er en stor del av sansebarken, og er derfor veldig sensitiv og følsom for berøring. Den membranen som gjør myke organer bevegelige kalles frenulum. Frenulumene i den øvre leppen kalles Frenulum Labii Superioris og de i den nedre Frenulum Labii Inferioris. Inntak av mat. Fordi leppene har deres egne muskler, er de svært lett bevegelige. Leppene blir brukt innen inntak av mat. De blir brukt til f.eks å holde maten eller å få det inn i munnen. Lepper blir også brukt til andre ting: som å holde munnen tett og ikke minst mat og drikke inne og uønskede ting ute. Ved å lage en "tunnel" kan man også "suge". Det som er bra med denne "sugingen" er det at det er lettere å spise f.eks spaghetti, men også en bra måte for en baby å drikke melk fra morens bryst. Følsomt område. Fyldige lepper med sminke med et sexy "look" Leppene er et veldig følsomt område. De spiller derfor en viktig rolle i kyssing og andre typer intim kontakt. Munnen, tungen og leppene er en av de mest følsomme områdene på en kvinne, og det er vist at stimulering av leppene og munnen har en god effekt på kvinnens orgasme. Kvinnens lepper er også et synlig uttrykk på en kvinnes fruktbarhet. Det er bevist at kvinner med mye østrogen (kvinnens kjønnshormon) har større øyne og fyldigere lepper. En annen ting som ble bevist under samme test er at menn tiltrekkes av fyldige lepper - fordi de er en biologisk indikator på kvinnens helse og fruktbarhet. Det faktum at menn blir tiltrukket av lepper, ikke minst fyldige lepper utnytter kvinnene - ved å ta på sminke, som "lurer" mannens hjerne til å tro at kvinnen har mer østrogen enn hun har. Utforske ukjente ting. Leppene er som kjent følsomme organer. De er svært følsomme overfor varme, kulde og berøring. Pga. disse nervene inni leppene som gjør dem følsomme, blir leppene brukt til å utforske ukjente ting. Noen ting som ofte blir utforsket av mennesket via leppene er varme som f.eks på morsmelkerstatning – for at det ikke skal være for varmt eller kaldt. Lyd. Leppene kan også brukes til å lage forskjellige lyder. Åpningen på leppene lager disse lydene. Mange instrumenter er avhengig av en viss stilling som leppene skal være i. (Tverrfløyte osv.) Plystring er en lyd som lages av at man lager en "tunnel" med leppene og blåser igjennom. Ansiktsuttrykk. Leppene lager også mange ansiktsuttrykk. Kjente ansiktsuttrykk som bare avhenger av leppene er smil og «opp-ned-smil». Sum. Sum er innen aritmetikken resultatet av en addisjon. Resultatet av en addisjon. Tallene 1 og 2 kalles "ledd", mens tallet 3 er "summen" av tallene 1 og 2. Summetegnet Sigma. Dersom mange tall skal summeres kan summen skrives ved hjelp av summetegnet Σ; den store bokstaven sigma i det greske alfabetet. Dette leses: Summen av k, der k går fra en til tjue. Økernveien (Oslo). Økernveien er en vei i Oslo. Den strekker seg fra Tøyen til Linderud, og er en hovedvei i Oslo øst. På denne strekningen går veien gjennom eller ved siden av strøkene Tøyen, Lille Tøyen og Hasle før den møter Ring 3 og Riksvei 163 ved Økernkrysset. Deretter fortsetter veien videre forbi Økern og videre nordover til den treffer Refstadveien. Her blir veien nedskalert noe, men fortsetter nord-østover til den treffer Trondheimsveien (Oslo) ved Linderud, hvor veien slutter. Økernveien er trafikkert vei uten noe gatepreg, og mesteparten av strekningen innenfor Ring 3 er dekket av gjerder på sidene for å hindre støy mot nabobebyggelsen. Den er likevel langt fra noen motorvei, veien er på kun 2 felt og har 50-sone. Fra Økernkrysset til Linderud har veien 40-sone. Diana Gansky. Diana Gansky (født 14. desember 1963 i Bergen auf Rügen, Mecklenburg-Vorpommern), er en tidligere østtysk friidrettsutøver. Hun har en olympisk sølvmedalje, og var i store deler av karrieren i den ytterste verdenseliten i diskos. I 1986 tok hun EM gull, (med hennes fødselsnavn Sachse). I 1987 og 1988 tok hun sølvmedalje i henholdsvis VM og OL. 17 år gammel i 1981, vant hun europamesterskapet i diskos for juniorer. Nesten uten unntak stod hun i skyggen til Martina Hellmann, som hun kun beseiret under EM i 1986. I lang tid trente hun sammen med Gabriele Reinsch, verdensrekordholder siden juli 1988 da hun kastet 76.80 meter. Ved utgangen av 2004-sesongen er Gansky den eneste som har kastet lengre enn 70 meter i 24 internasjonale stevner. Høydepunkter. Personlig rekord: 74.08 meter fra 20. juni 1987 i Karl-Marx-Stadt (østtysk rekord til 9. juli 1988) Julius Krohn. Julius Leopold Fredrik Krohn (født den i Viborg 19. februar 1835, død i Viborg 28. august 1888) var litteraturviter og folklorist, og professor i finsk språk og litteratur ved Helsingfors universitet 1885-88. Han var far til forfatterinnen Aino Kallas og professor Kaarle Krohn. En annen datter, Helmi Krohn (1871–1967) ble gift med Eemil Nestor Setälä. Helmi Krohn skrev en biografi om sin far; "Isäni Julius Krohn" (1942). Dikteren. Julius Krohn opptrådte også som dikter under pseudonymet Suonio, ett finskklingende navn som fantes blant de fennomanske solidaritetskravene: Overklassen skulle ikke bære navn som gjennom språket fremhevet forskjellen til folket. Allerede på 1870-tallet hadde noen foregangsmenn byttet navn, men av større betydning var det at fremstående forfattere og skribenter brukte finske former av sine døpenavn som forfatternavn. Julius Krohn endret ikke navnet fullstendig. Han begynte sin bane som lyriker i idealistisk ånd i Johan Ludvig Runebergs fotspor: "Runoelmia Suoniolta" (1865). Sammen med August Ahlqvist styrket han diktningens posisjon på 1860-tallet. Krohn ga ut tidsskriftene "Maiden ja merien takaa" (1864–66) og "Suomen Kuvalehti" (1873–80) og forfattet fortellinger om Finlands historia. Krohn var en av pionerene i forskningen på finsk litteratur og folkediktning. Han skapte den historisk-geografiske metoden, og forsøkte i sine analyser av Kalevala å identifisere historiske tema og deres geografiske opprinnelse. En del verkene hans ble først gjort ferdig og ble publisert av sonen Kaarle Krohn. Julius Krohn oversatte en mengde litterære verker til finsk. Gabriele Reinsch. Gabriele Reinsch (født 23. september 1963 i Cottbus), er en tidligere tysk friidrettsutøver, som representerte Øst-Tyskland i diskoskast. 9. juli 1988 under landskampen mellom Øst-Tyskland og Italia i Neubrandenburg, satte hun verdensrekord i diskos med et kast på 76,80 meter. Rekorden er 2,24 meter lengre enn den tidligere rekorden til Zdenka Šilhavá fra Tsjekkoslovakia. Rekorden er også 2,72 meter lenger enn herrenes verdensrekord; satt av landsmannen Jürgen Schult 6. juni 1986. Reinsch' rekord står fortsatt (per 21. juni 2008) (6. september 1988 kastet Martina Hellmann både 76,92 meter og 78,14 meter, men det i en uoffisiell konkurranse.) Reinsch begynte å konkurrere som 14-åring, først som høydehopper og kulestøter, hvorav hun fikk andre plass i kulestøt under EM for juniorer i 1981. I 1982 gikk hun over til diskos. Hun forbedret sin personlige rekord fra 1987 til 1988 med utrolige 9,62 meter, fra 67,18 meter til verdensrekorden på 76,80 meter. Fred Wacker. Fred Wacker (født 10. juli 1918, død 16. juni 1998) var en amerikansk racerfører. Han deltok i fem Formel 1-løp, men startet bare i tre av dem. Han debuterte i Nederlands Grand Prix 1953. Han fikk ingen poeng. Wacker var involvert i en dødsulykke på Watkins Glen Grand Prix i 1952, som endte med at det ble slutt med gatekjøring der. Under andre runde kjørte Wacker av og inn i en gruppe tilskuere som stod langs banen. Dette førte til at en ung gutt døde. Richard Dorson. Richard Mercer Dorson (født 1916, død 1981) var en amerikansk folklorist, forfatter og professor, han var sjef for Folklore Institute ved Indiana University. Dorson ble fil.dr. i historie ved Harvard i 1942, og kom til å undervise ved Michigan State University i perioden 1943 til 1957. Dorson underviste frem til sin død 1981 ved universitetet i Indiana. Dorson har vært omtalt som den amerikanske folkloristikkens far ("father of American folklore") og som en dominerende kraft innenfor folkloristikken. Folkloristikken stiller i følge Dorson strenge krav til polemisk innstilling, kildekritikk, feltarbeid og litteraturstudier. Dorson mente dessuten at ingen fagdisiplin var så misforstått som nettopp folkloristikken. Dorson bidro med to begrep i folkloristikken. Den ene brukes helst bare i engelsktalende land; "urban legend", dvs. vandresagn. En urban legend er en troverdig historie som aldri har skjedd. Dorson skapte i anledning en debatt med forfatteren James Stevens neologismen fakelore. Dorson avskrev Stevens’ bok om Paul Bunyan som fakelore, dvs. som et syntetisk produkt som gjorde krav på å være autentisk muntlig tradisjon, for å forvirre folk.. Dorson gjorde feltarbeid blant afroamerikanere i Michigan, Upper Peninsula og i visse andre regioner i USA. Han har blant annet også gjort studier i japansk folklore. Bibliografi. Dorsons arkiv befinner seg ved Lilly Library of Indiana University. Dorson redigert også flere artikler i serien "Folktales of the World", som ble publisert i peroiden 1963 til 1979 av University of Chicago Press. Kasplja. Kasplja (russisk: Каспля) er ei elv i Russland og Hviterussland. Den er ei venstre sideelv til Daugava. Den er 224 km lang, hvorav de første 157 km ligger i Smolensk oblast i Russland, og resten i Vitebsk voblast i Hviterussland. Den begynner fra Kaspljasjøen, og løper sammen med Daugava i byen Surazj. Byen Demidov ligger også ved Kasplja. Under vikingtiden var elva en viktig del av væringenes handelsvei til Konstantinopel, da det her var et dragsted fra Kasplja til en av Dneprs sideelver, som løper sammen med Dnepr nær Gnezdovo. Heini Walter. Heini Walter (født 28. juli 1927, død 12. mai 2009) var en racerfører fra Sveits. Han deltok i ett formel 1-løp, Tysklands Grand Prix 1962. Han fullførte på en 14. plass, så han fikk ingen poeng. Han deltok også i noen formel 1-løp som ikke var del av mesterskapet. Jan Harold Brunvand. Jan Harold Brunvand fotografert på sin 75 års dag, 23. mars 2008. Jan Harold Brunvand (født i Cadillac, Michigan 23. mars 1933), er en amerikansk folklorist og professor i engelsk litteratur ved University of Utah. Han ble pensjonist i 1996. Brunvand har særlig bidratt til å etablere begrepet urban legend som genrebetegnelse. Termen er også i Norge brukt synonymt til vandresagn og moderne sagn. Brunvand var blant dem som bidro til å flytte det folkloristiske fokus fra det førindustrielle samfunnet og over på moderne, storbysamfunnets uttrykksformer. Hans populariserte utgave av urban legends; "The Vanishing Hitchhiker" (1981) ble en internasjonal bestselger. Utgaven har inspirert forskere i flere land til å samle og publisere tilsvarende historier. Dynamic Precision. Dynamic Precision er en norsk produsent av audio- og hifiutstyr, opprettet i 1989. En hovedperson i firmaet var Leif Ernstsen, som på 1970- og 1980-tallet var ansatt ved Tandberg. Selskapet har hatt tilhold i Skedsmo, nærmere bestemt Skedsmokorset og Kjeller. Dynamic Precision er innen hifikretser kjent for sin forsterkerteknologi. Dynamic precision ble i 2007 en del av Electrocompaniet. Zetasletten. Zetasletten (av Zeta: "innhøstning" eller "korn") er et bredt slettelandskap nord og sør for hovedsdtaden Podgorica i Montenegro, omkring elven Moraca. Sletten vider seg ut nedenfor stedet hvor Moraca får tilsig av Zeta, og går ned til Shkodërsjøen. Sletten er landets største og ligger ca 40 meter over havnivået. Merkelig nok heter slettelandskapet rundt elven Zeta ikke Zetasletten, men Bjelopavlići-sletten. Dette lavlandet er også fruktbart, og løper nordvestover som en korridor for jernbanen til Niksic. Bauxitt fra Niksic og vannkraft fra elven Zeta gir basisen for aluminiumsverket "Kombinat Aluminijuma Podgorica", landets største arbeidsplass. Zetasletten er senteret for intenst jordbruk og fruktsyrking i Montenegro, og det drives betydelig dyriking av druer for hvit og rød vin ved ko-operativet Plantaže, like sør for hovedstaden. her dyrkes også den unike druetypen Vranac "("Villhest")". På Zetasletten ligger også Podgorica lufthavn, og her går jernbaner sørover til Bar og hovedveier sørover til Budva og Kotor. Quantum Leap. "Tidsmaskinen" (orig. "Quantum Leap") er en amerikansk TV-serie som ble sendt mellom mars 1989 og mai 1993 på NBC. Totalt ble det produsert 96 episoder. Serien handler om fysikeren Sam Beckett (Scott Bakula) som hopper frem og tilbake i tiden, og inn i livene til andre mennesker for å rette opp hendelser som gikk galt i fortiden. Serien overlapper en rekke genrer, deriblant science fiction, familiedrama, komedie, samfunnskommentar og nostalgi, og har derfor en bred gruppe av fans. Bojana. Deltaet til Bojana danner øyen Ada Bojana ved Adriaterhavet. Bojana er en 41 km lang elv på grensen mellom Montenegro og Albania. På sørsiden renner Shkodërsjøen ut i denne korte elven via den albanske byen Shkodër, bøyer sørvestover og skaper et artsrikt, bredt delta- og sumpområde (Ada Bojana) på grensen mellom landene. Sammen med Moraca utgjør elvene via Shkodërsjøen et elvesystem på 183 km og det viktigste nedbørsområdet (5.187 km²) og slettelandskapet i Montenegrio, hvor mye av landets landbruksproduksjon skjer. Vannføringen er på om lag 320 m³/s. Duklja. Duklja eller Diokletija (latin; "Doclaea") er en landsby 3 km fra dagens Podgorica, og var en oldtids- og middelalderby i dagens Montenegro. Den utgjorde et betydelig fyrstedømme i høymiddelalderen (ca. 700-1100). Doclaea ble grunnlagt av Romerriket etter deres okkupasjon av kystlandet "Dalmatia" omkring 140 f.Kr, og forble en viktig garnisonsby for romerske styrker. I romertiden hadde Doclaea trolig mellom 3 000 og 10 000 innbyggere. Historie. Fra 600-tallet startet en sørslavisk, etterhvert distinkt serbisk invasjon av slettelandet hvor Duklja oppstod som hovedstad i et serbisk fyrstedømme. En splittelse i flere lydriker fra 900 hindret ikke fortsatt ekspansjon. På denne tiden var Duklja et lydrike under den serbiske staten Raška, som igjen tidvis var vasall for Bysants. En midlertidig bysantinsk gjenerobring 960-1042 hindret ikke stormannen Jovan Vladimir fra å gripe makten i 990, og etablere en serbisk stat med basis ved kysten ut fra Duklja. Den bysantinske perioden endte med total militær seier for Stefan I Vojislav, prins av Duklja. Han grunnla det «montenegrinske» Huset Vojislavljević, og innen 1050 inkluderte det hele kyststrekningen fra Skadar til Split. Under kirkesplittelsen i 1054 tilfalt riket vestkirken og pave Gregor VII anerkjente i 1077 denne staten under kong Mihailo I av Duklja. Tiden fra 1050 til 1100 var Duklja-statens høydepunkt, siste delen under Mihailos sønn Konstantin I Bodin. Hans sønner Vukan og Stefan og halvbroren Dobroslav fikk derimot uklar arverett og familiens len ble i praksis delt opp. På 1100-tallet falt Dukjla derimot igjen under den voksende serbiske statsdannelsen (Raška), som hadde utgangspunkt i fjellområder mellom Serbia og Montenegro. Serberne allierte seg med den nye stormakten Ungarn, og utnyttet den skavheten som oppstod da Huset Vojislavljević ble dynastisk splittet og lå i strid med Bysants. Fra 1146 tapte Duklja status og var nå kun et fyrstedømme. Stefan Nemanja utslettet den siste resten av Duklja-staten og la den under seg i 1186. I den serbiske perioden går Duklja reelt under navnet Zeta, som allerede hadde en viss historie som serbiskkontrollert lydrike under Raska på det som i dag er montenegrinsk og serbisk- territorium. Ulike serbiske dynastier beholdt lenge kontrollen over innlandet av Montenegro fram til den ottomanske invasjonen av innlandet i 1496. Lier Ten Sing. Lier Ten Sing er en Ten Sing gruppe i Buskerud krets i Norges KFUK-KFUM som holder til på Tranby i Lier kommune. Gruppa øver på Tranby menighetshus. Raška. Raška (serbisk: "Рашка") var den mest vellykkede serbiske staten i middelalderen, og bestod fra 600-tallet til 1300-tallet. Navnet kommer trolig fra elven Raška i det sørvestlige Serbia. Den oppstod i fjellområdene mellom Serbia, Bosnia og Montenegro, og på 1100-tallet overvant den og innlemmet den tidligere serbiske fyrstestaten Duklja i sør. Dynastiene som forbindes med Raska, er Huset Vlastimirović (800-tallet til 960) og Huset Nemanjić (1166 til 1371). Bahrains Grand Prix 2005. Bahrains Grand Prix 2005 var et Formel 1-løp arrangert 1. april – 3. april 2005 på Bahrain International Circuit i Bahrain. Det var det tredje løpet i Formel 1-sesongen 2005. Løpet var det varmeste løpet i Formel 1's historie, med en lufttemperatur på 42°C, og en banetemperatur på hele 56°C. Eksterne lenker. 2005 Cyd Charisse. Cyd Charisse (født 8. mars 1922, døde 17. juni 2008) var en amerikansk danser og skuespiller. Llaima. Llaima vulkanen er en av de største og mest aktive vulkaner i Chile. Den ligger 82 km nordøst for Temuco og 663 km sørøst for Santiago de Chile, innenfor grensene av Conguillío National Park. Llaimas aktivitet har vært dokumentert siden 1700-tallet, og består av flere separate episoder av moderate eksplosive utbrudd med sporadiske lava strømmer. Llaima, sammen med vulkanen Sierra Nevada, ligger rundt Conguillío sjøen. Den gjennomsnittlige heving av terrenget rundt Llaima er ca 740 m o h. Bryne vidaregåande skule. Bryne vidaregåande skule er en offentlig videregående skole på Bryne i Time kommune. Historikk. Rogaland Landsgymnas ble etablert 1. september 1924 med 22 elever og to lærere. Gymnaset startet opp i den nye folkeskolebygningen som Time kommune hadde reist i årene 1922-23. Høsten 1946 flyttet gymnaset inn i nybygget som var ferdigstilt under krigen. 1947 ble Rogaland Landsgymnas tatt over av det offentlige og endret navn til Rogaland offentlege Landsgymnas. Elevtallet økte og skoleåret 1962/63 var det 830 elever. 1960 hadde elevene tatt i bruk en ny klasseromsfløy, og to år senere ble det reist en vinkelfløy. 1964 sto idrettshallen ferdig. I 1960 hadde gymnaset gått i gang med tre nye linjer: latinlinje, som det hadde vært ved skolen før 1945, naturfaglinje og økonomisk linje. Disse linjene kom i tillegg til real- og engelsklinja. I perioder har det også vært ei linje i gresk og ei i norrøn ved skolen. I 1965 ble skolen tatt over av Rogaland fylke og den fikk sitt tredje navn Bryne Gymnas. Den evangelisk-lutherske kirken i Finland. Den evangelisk-lutherske kirken i Finland (Svensk:"Evangelisk-lutherska kyrkan i Finland", finsk: "Suomen evankelis-luterilainen kirkko") er en av de to statskirkene i Finland; den andre er den finske ortodokse kirke. Kirken er den tredje største kirken, målt i antall medlemmer, i Det lutherske verdensforbund. Kirken ble konstituert i 1809 og 1811, ut av den svenske kirken, da Sverige i og med freden i Fredrikshamn i 1809 måtte gi Finland til Russland. Før dette utgjorde mesteparten av det som nå er Finland Åbo stift og Viborgs stift i den svenske kirken. I 1817 ble Åbo gjort til erkestift. Stift og biskoper i den evangelisk-lutherske kirken i Finland. Kirken er inndelt i ni stift, som igjen er inndelt i prostier. Åtte av stiftene er finskspråklige, og er inndelt etter geografien i landet. Borgå stift skiller seg fra resten, gjennom at det omfatter alle landets svenskspråklige menigheter, samt de tospråklige som har svensk majoritet. Stiftet dekker derfor et stort geografisk område langs kysten, i tillegg til Tammerfors i innlandet. Innunder stiftet ligger også de riksdekkende tyske evangelisk-lutherske menighetene og "Rikssvenska Olaus Petri församling". En biskop leder hvert stift. I Åbo erkestift er det også en erkebiskop som blant annet er ordfører for kirkemøtet og bispemøtet. I tillegg kommer feltbiskopen som leder de litt over 40 feltprestene i det finske forsvaret. Til bispemøtet kommer de ni stiftsbiskopene, feltbiskopen og en assessor fra hvert stift. Liste over stift og nåværende biskoper. Listen rangerer stiftene etter rekkefølgen de ble grunnlagt i, og angir bispesetet, domkirken og nåværende biskop. Vekkelsebevegelser. Siden sent på 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet har fire vekkelsebevegelser vært virksomme innen den evangelisk-lutherske kirken i Finland. Disse er bedebevegelsen, pietismen, den evangeliske bevegelsen og læstadianismen. Kirkens hjemmesider omtaler også "den femte vekkelsebevegelsen", som oppstod på midten av 1900-tallet, en evangelisk vekkelseskristendom, også kalt nypietisme. Bedebevegelsen. "Rukoilevaisuus" (finsk, bokstavelig; en retning mot bønn) oppstod på 1700-tallet som en følge av bondejenten Liisa Eerikintytärs omvendelse. Eerikintytärs vitnesbyrd ble starten på en vekkelse i Kalanti, som senere spredte seg til hele landskapet som kalles Egentliga Finland og videre til Satakunta. Tidlige ledere i bevegelsen var sognepresten i Nousis, Abraham Achrenius og sønnen hans, Anders Achrenius. Bevegelsen ble splittet i en konservativ og en reformåpen gruppering i 1984. "Länsi-Suomen Rukoilevaisten Yhdistys ry" (Foreningen for beende i vestre Finland) står på den eldre tradisjonen som tar utgangspunkt i et missale fra 1694, salmeboken fra 1701 og bibeloversettelsen fra 1776. Den vestfinske greinen er mot kvinnelige prester, noe kirken i Finland har hatt siden 1986. "Suomen rukoilevaisen kansan yhdistys ry" (Foreningen bønn i Finland) har en mer reformåpen posisjon, der man godtar kvinnelige prester og bruker reviderte gudstjenestebøker og nyere bibeloversettelser. Eldre bøker har fremdeles en viktig rolle, men de ansees ikke som teologisk riktigere enn nyere utgaver. Medlemskap. I 2006 var 4 294 199 personer (80,6 % av befolkningen) medlemmer av kirken. Dette var en nedgang på 1,1 prosentpoeng fra årt før. Gudstjenestedeltagelse og kirkelige handlinger. I 2006 var tallet på gudstjenestedeltagere 7 016 500, og 2 494 100 mottok nattverd i løpet av året. I andre samlinger i kirkelig regi (andakter, studiegrupper, husfellesskap) deltok 5 675 100 personer. 84 % av barna som ble født i 2006, 49 527 barn, ble døpt i kirken. 58 624 ungdommer ble konfirmert, noe som utgjorde 88,2 % av årskullet. Det ble holdt 17 237 vigsler, noe som var 61 % av vigslene i Finland, og 46 367 begravelser i kirken. Øvrig virksomhet. Kirkens diakonale arbeid hadde 207 100 brukere i 2006, man hadde 714 000 klientkontakter og samtaletjenesten mottok 41 795 telefonsamtaler. Barne- og ungdomsavdelingen hadde 1 216 000 besøk i familiegruppene. Blant barn i alderen tre til fem år deltok 38,1 % i dagklubber og blant barn mellom 4 og ti år gikk 7,7 % i søndagsskole. 13,7 % av sju- og åtteåringene deltok i ettermiddagsklubber, mens 13,4 % av de mellom sju og 14 år deltok i ulike aktiviteter i kirkelig regi. Administrativ inndeling. Fra 1. januar 2007 er kirken delt inn i 517 menigheter og ni stift. I menighetsrådsvalget i 2006 ble det valgt omtrent 12 000 representanter for fireårsperioden 2007-2010 Personell og økonomi. I 2006 hadde kirken 21 414 personer på lønningslistene. Disse gjorde tilsammen 15 415 årsverk. Av de ansatte var det 2 164 menighetsprester, derav 34,6 % kvinner. Blant sogneprestene var 6,7 % kvinner. Kirkens totale skatteinntekter i 2006 var på 872 millioner Euro. I dette var direkte kirkeskatt 763 millioner og andre tilskudd på 109 millioner. Skattesatsen verierte mellom 1 og 2,25 % i ulike menigheter. Antalet kirkebygg var 815. Roman Pavljutsjenko. Roman Anatoljevitsj Pavljutsjenko (russisk: Роман Анатольевич Павлюченко) (født 15. desember, 1981 i Mostovskoj i Krasnodar kraj) er en russisk fotballspiller. Han spiller spiss for Lokomotiv Moskva og. Talayotkulturen. Talayot de Son Serra de Marina a>Talayotkulturen (også stavet "Talaiot") var en forhistorisk kultur mellom 1200-tallet f.Kr. og 200-tallet f.Kr. på øygruppen Balearene i Middelhavet, blant annet øyene Mallorca, Menorca, og Ibiza. Kulturen bygde flere megalittisk monumenter, særlig tårnlignende bygninger av store steinblokker, og det finnes fortsatt mange spor av disse, særlig er det mange ruiner på Mallorca. Til sammen finnes det rundt 274 av disse. Mens noen ganske sikkert var forsvarsanlegg er meningen med andre ennå ikke forstått. Historie. Talayotkulturen var en megalittkultur (betyr «stor stein») i tiden mellom bronsealderen og begynnelsen av jernalderen, preget av bygging av tårn og andre byggverk med store steiner. Navnet "talayot" er castilliansk mens "talaiot" er katalansk som begge er avledet fra arabisk "atalaya" som betyr «utsiktstårn». Begrepet «talayotkulturen» ble først fremmet av den lokale arkeologen Joan Ramis fra Menorca. Mallorca har med sin mer isolerte bosetning fått større monumenter som «Clapers de gegants» («Gigantiske steiner») mens det på Menorca har oppstått mer tradisjonelle talayotmonumenter. På øyene Ibiza og Formentera har det ikke blitt funnet slike steinmonumenter. Lignende strukturer er funnet på Korsika, Sardinia og Pantelleria. Man har derfor antatt at det var en kobling mellom de tidligere kulturer i det vestlige Middelhavet. Det er en teori om at talayotkulturen kom med andre folkeslag fra det østlige Middelhavet, men man antar nå talayotkulturen i stor grad var selvstendig, men forbindelser til andre kulturer kan ikke utelukkes. Kronologi. Talayotkulturens tidsalder er forsøkt delt inn i fire tidsepoker (Talayotikum I til IV) og som strekker seg fra rundt 1300 f.Kr. og fram til den romerske erobringen av øyene i år 123 f.Kr. mellom de to første og de to siste periodene er forskjellene små. Talayotkulturen dukket ikke plutselig opp, men hadde sin forløper i en før-talayotkultur. Perioden "Talayotikum I" startet rundt 1300 f.Kr., og er preget av fremveksten av underjordiske gravområder og konstruksjoner av enkeltstående megalittiske tårn, den såkalte «kyklop-teknologien». I "Talayotikum II", fra ca 1000 f.Kr., ble veggene inngjerdet. Disse to første periodene av talayotkulturen varte til om lag 800 f.Kr. Det funnet vanlig biter av keramikk, begravelsekeramikk, våpen og redskaper av bronse og behandlet bein. I Talayotikum III var allerede kontakter med sjøfarende kulturer utenfor Balearene, som grekere og fønikere, deretter karthagere. Etter år 800 f.Kr. er det funnet i jordlag i tillegg til keramikk og skulpturer laget av bronse også gjenstander også laget av bly og jern. Flere funn tyder på en gryende handel med karthagere. Rundt 654 f.Kr. er det en kommersiell etablering i Ibiza, "Ebusim", grunnlagt. Bosetningene var på dette tidspunktet utvidet med rektangulære grunnriss på bakkeplan og med Hypostylos-rom (rom av søyler) og utgravninger tyder på at det kan ha vært kult rundt en oksedyrkelse. I "Talayotikum IV" fra ca 500 f.Kr. viser at døde ble begravet i fosterstilling. Det ble reist helligdommer av stein og keramikken utviklet seg til kopier av karthagiske / fønikiske og romerske former, hvilket tyder på akkulturasjon (gjensidig kulturelle endringer i kontakt mellom grupper med forskjellig kulturell bakgrunn). Det er funnet offensive våpen (sverd, kniver, spyd etc) og et mangfold av verktøy. Påvirkningen fra andre middelhavssivilisasjoner ført til en gradvis endring i den lokale kulturen, ikke bare i husholdningen, men også i det åndelige og kunstneriske, slik som ikoner og små statuer. Andreas Skartveit. Andreas Skartveit (født 1937 på Finnøy i Rogaland) er en norsk filolog og tidligere forlagssjef. Han har arbeidet både innenfor NRK og forlag. Han er utdannet cand. philol. med nordisk hovedfag i 1965. Han er far til politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit. Jean Delannoy. Jean Delannoy (født 12. januar 1908, døde 18. juni 2008) var en fransk skuespiller, filmklipper, manusforfatter og regissør. Demokratska Partija Socijalista Crne Gore. Demokratska Partija Socijalista Crne Gore (forkortet DPS) – "Montenegros demokratiske sosialistiske parti", er arvtakerpartiet etter Montenegros kommunistparti, og løsrev seg fra det serbiskdominerte partiet i 1993. Partiet er demokratisk og sosialdemokratisk, og har vunnet parlamentsvalgene i Montenegro i 2001, 2002 og 2006, samt presidentvalgene i 2003 og 2008. Partiet ledes av statsminister Milo Đukanović, og inngikk i valget 10. september 2006 i den seirende valgkoalisjonen "Koalitsija za Evropsku Crnu Goru (DLECG) – Koalisjonen for et europeisk Montenegro". Dmitrij Torbinskij. Dmitrij Jevgenjevitsj Torbinskij (russisk:Дмитрий Евгеньевич Торбинский) (født 28. april 1984 i Norilsk) er en russisk fotballspiller. Han spiller på midtbanen til Lokomotiv Moskva og. Nordreisa videregående skole. Nordreisa videregående skole (samisk: Ráissa joatkkaskuvla) er en offentlig videregående skole i Nordreisa kommune i Troms. Skolen ligger i kommunesenteret Storslett. Sammen med Skjervøy videregående skole betjener denne skolen deler av Nord-Troms-regionen, nærmere bestemt kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. Skolen er den eneste videregående skolen i Nord-Norge med en særidrettslinje for langrenn og skiskyting, etablert i 1984. Det er et av fire offisielle "skigymnas" som er godkjent av Norges Idrettsforbund og har et kurstilbud som går over 4 år som fører til generell studiekompetanse. Henning Frederik Feilberg. Henning Frederik Feilberg. Fotografert ca. 1890 Henning Frederik Feilberg, født i Hillerød 6. august 1831, død i Askov 8. oktober 1921, var en dansk forfatter, folkeminneforsker (folklorist) og sokneprest. Oppvekst. I tre års alderen flyttet han med sine foreldre til Jyllands vestkyst, og vokste opp midt i blant den landbefolkningen som han senere skulle omfattet med så dyp forståelse og sympati. Etter at han 1849 ble student fra Ribe latinskole, og i 1855 var blitt teologisk kandidat, var han lærer ved Nathalie Zahles pikeskole. Feilberg anså sitt samarbeid med frøken Zahle og tiden som dansk prest i Midt-Slesvig som det mest betydningsfulle han gjorde. Allerede våren 1856 kom Feilberg som kapellan i huset til sokneprest Eiler Henning Hagerup i Store Solt ved Flensborg, den fortjente forfatter av «Det danske Sprog i Angel», og samværet med ham ga ny næring til hans barndoms sans for iakttakelser av allmuens liv og fortellinger. Under en reise til England og Skottland ble Feilberg sterkt influert av C.H. Spurgeon. Feilberg oversette senere Spurgeons «Tolv Prædikener» (1862) til dansk. I 1859 ble Feilberg utnevnt til sokneprest i Valsbøl, Flensborg Amt, og dernest til Store Vi, som han ble forflyttet til i 1862. Feilberg fikk nå rikelig anledning til å vise sitt uvanlig gode kjennskap til livet i Sønderjyllands fattige egner. Det var nemlig nå han skrev sine livlige folkelivsskildringer «Fra Heden», som først ble publisert i «Slesvigske Provinsialefterretninger» (1863), men senere samme år utkom som egen bok. Krigen 1864. Feilberg hadde i 1860 giftet seg med Louise Anna v. Nutzhorn (født 6. juli 1831). Hun var datter av praktiserende lege i København Ditlev Andersen v. Nutzhorn og Charlotte Cathrine (født Feilberg). Etter den dansk-tyske krig, (også omtalt som den andre slesvigske krig), falt Feilberg, som danske, i unåde hos de nye, tyske makthaverne og ble i mai 1864 avsatt fra sitt embete. Dermed fulgte noen vanskelige og trange år. En tid var han konstitueret kateket – hjelpeprest, som underviste skolebarn i Vor Frue Kirke i Odense, og førstelærer ved byens betalende borgerskole. Omsider fikk han så mye ro i sinnet etter krigsbegivenhetene, at han på nytt følte seg istand til å søke nytt presteembete. I 1869 ble han utnevnt til sokneprest for Brørup-Lindeknud i Ribe stift. Herfra ble han i 1876 forflyttet til Darum-Bramminge i samme stift. «Dansk Bondeliv» (1889). I Darum kunne han ved siden av prestegjerningen riktig få utfoldet seg som litterat. Hans penn overrasket og ga ham et godt ry som forfatter. Med flere bidrag til ulike tidsskrifter slo Feilberg igjen inn på folklelivskildringer av sammen slag som i «Fra Heden», og snart kom også hans storverket, «Dansk Bondeliv» (1889). Boka røper solid forståelse for den særmerkte vestjyske allmuekulturen og et inntrengende kjennskap til folkets indre tankeliv og deres praktiske gjøremål. Den hadde jo sitt emne fra det området han selv omtalte som «min Vesteregn». «Bidrag til en "Ordbog over jyske Almuesmaal"». Men hans interesser var vidt omfattende. I 1882 lanserte han også en «Plan for en Ordbog over jysk Folkemaal», som i det hele vant bifall hos alle sakkyndige. Planen gikk ut på at han blant annet skulle benytte seg av Kristen Jensen Lyngbys samlinger, og nyttiggjøre seg manuskriptene til hans «Bidrag til en Ordbog over jyske Almuesmaal», som basis for en stor, fraseologisk dialektordbok, som på grunn av sin rikdom er omtalt som den beste målførebok som inntil da var utkommet i Norden. «Som folklorist». I det helsen ble skrallere mottok den flittige Feilberg en velfortjent pensjon. Han flyttet til Askov, og herfra var det han over 30 års periode for alvor kom til å arbeide innenfor det folkloristiske arbeidsfelt. Han hadde allerede på 1850 vært kontakt med Svend Grundtvig, og hadde samlet informasjon både om festskikker, sedvaner og folkediktning. Han var også blant de første som fattet interesse for barnefolkloren. Når han nå får alvor tok fatt i folkloristikken var det Axel Olrik som ble hans fremste faglige kontakt. I 1904 grunnla de sammen det danske nasjonalarkivet Dansk Folkemindesamling. Noter. Noen av disse referansene er hentet fra "Dansk biografisk leksikon". Konstantin Zyrjanov. Konstantin Georgijevitsj Zyrjanov (russisk:Константин Георгиевич Зырянов) (født 5. oktober, 1977 i Perm) er en russisk fotballspiller. Han spiller på midtbanen til FK Zenit og. I UEFA-cupen 2008 scoret han 2-0 målet mot Rangers FC i finalen. I EM har han spilt på Russlands midtbane og scoret vinnermålet mot de regjerende europamesterne. Den finske ortodokse kirke. Stift og menigheter i den finske ortodokse kikre Den finske ortodokse kirke er en av Finlands to statskirker; den andre er den evangelisk-lutherske kirken i Finland. Den finske ortodokse kirken er en selvstendig ortodoks kirke, som er tilsluttet Konstantinopelpatriarkatet. Kirkens overhode er erkebiskop Leo som er erkebiskop over Karelen og Finland. Den finske ortodokse kirken har omtrent 57 000 medlemmer, noe som tilsvarer omtrent 1,1% av landets befolkning. Den lutherske kirken i landet har ca. 85,4% av innbyggerne som medlemmer. Den ortodokse kirken er inndelt i Karelska stift, Helsingfors stift og Uleåborg stift. Biskopen i Karelska stift er også erkebiskop, mens de andre biskopene tituleres metropoliter. I Karelska stift er det og en assisterende biskop som tituleres som biskop av Joensuu. Finland har 25 ortodokse menigheter, der noen av dem er svært vidstrakte. De geografisk minste menighetene ligger i østfinland, der man også finner den største andelen ortodokse. Dagens situasjon er delvis på grunn av andre verdenskrig, som gjorde at Finland mistet Karelen, Petsamo og et stort område øst for Salla. Tilsammen atten menigheter i områdene man mistet til Sovjetunionen ble oppløst i 1949 og erstattet av fjorten ny såkalte "gjenoppbygde menigheter", som ble grunnlagt med tanke på den ortodokse befolkningens åndelige behov. Antallet kirker og bedehus (Såkalte "tjasounor") er ca. 140. Historie. Det har vært ortodokse kristne i Finland og Karelen fra områdene ble kristnet, men først bare i Karelen. Da Finland i 1809 ble erobret av Russland og ble et storfyrstedømme kom det en sterk økning i tilslutning til den ortodokse troen. Dette var i stor grad på grunn av de mange innflyttende russiske statstjenestemennene. Kirken var en del av Sankt Petersburg stift fram til 1892 da kirken ble et eget finsk stift. Som følge av den russiske revolusjonen ble Finland selvstendig i 1917 og både den ortodokse og den lutherske kirken fikk status som statskirke. I 1921 gav den russiske patriarken Tikhon den finske ortodokse kirken autonomi fra den russisk-ortodokse kirke. Den finske kirken søkte seg i stedet til den ortodokse kirken i Konstantinopel, og i 1923 ble kirken et autonomt erkebispedømme under patriarken av Konstantinopel.Karelska stift Det er tre ortodokse kloster i Finland; i Heinävesi i Savolax, Nye Valamo kloster og Lintula kloster. Nord-Troms videregående skole skolested Skjervøy. Skjervøy videregående skole er en offentlig videregående skole i Skjervøy kommune i Troms. Skolen ligger i kommunesenteret Skjervøy. Sammen med Nordreisa videregående skole betjener denne skolen deler av Nord-Troms-regionen, nærmere bestemt kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. Desna. Desna (russisk/ukrainsk: Десна) er ei elv i Russland og Ukraina. Den er ei venstre sideelv til Dnepr. Den er 1 130 km lang med et nedslagsfelt på 88 900 km². I Ukraina er elva mellom 60 og 250 meter bred, med ei gjennomsnittlig dybde på 3 meter. Middelvannføringen ved munningen er 360 m³/s. Elva fryser over i begynnelsen av desember, og er frosset over til vårløsningen først i april. Voss vidaregåande skule. Voss vidaregåande skule på Voss i Hordaland har i dag 6 programområder/studieretninger fordelt på 26 klasser. Historikk. Voss vidaregåande skule omfatter tre tidligere skoler: Norsk Kunsthandverksskule, som ble grunnlagt av treskjæreren Magnus Dagestad i 1920, Voss yrkesskule som ble etablert i 1950 og som tok over Norsk Kunsthandverksskule i 1970. Hordaland fylkeskommune tok over drifta av Vatles Handelsskule i 1975, som da hadde vært en privat skole siden 1945. I 1975 ble denne skolen slått sammen med Voss yrkesskule. I 1979 ble elektrofag ved filial Granvin opprettet, og i 1990 teknisk fagskule. I tillegg har skolen undervisning ved Styve Gard på Evanger. Skolen skiftet navn i 1993 til Voss vidaregåande skule. Voss vidaregåande skule er i dag en av fem ulike vidaregående skolar på Voss. Voss VGS har i dag tre avdelinger; elektrolinja i Granvin, mekaniske fag, byggfag m.m på Bryn og allmennfag, kunst og frisørlinje i hovedbygget i Voss sentrum (Bygget bak Amfisenteret). Siste russekullet med økonomiske og admenistrative fag gikk ut våren 2008. De som ønsker økonomiske fag på Voss må idag gå på Voss Gymnas som er en av de andre videregåande. Tyfonen Fengshen (Frank). Tyfonen Fengshen (Frank) ("tyfon 07W") var den sjette tyfonen og syvende tropiske stormen som har herjet Stillehavet i 2008. Fengshen oppsto 16. juni 2008 og krevde mer enn 1354 menneskeliv, mens 41 fortsatt er savnet etter herjingene. Stormhistorie. I følge PAGASA oppsto et lavtrykksområde øst for Mindanao tidlig 16. juni. To dager senere ble systemet kalt Den tropiske depresjonen «Frank». Depresjonen ble dagen etter oppgradert til en tropisk storm. Den ble litt senere klassifisert av JMA som en tropisk storm og gitt navnet Fengshen. 19. juni ble Fengshen/Frank oppgradert til tyfon. Navnet «Fengshen» er gitt av kinesiske myndigheter og er det kinesiske navnet for Vindguden, Fengshen. Fengshen er den sjette tyfonen som rammer Filippinene i 2008. Fengshen traff Samar, en provins sentralt på Filippinene, 20. juni. Den beveget seg da nordvestover. Fengshen beveget seg 23. juni over det sørlige kinesiske hav i retning Kina. Tyfonen ble så nedgradert til til «kraftig tropisk storm» av JMA og PAGASA, og til «tropisk storm» av JTWC. Konsekvenser. Tyfonen krevde minst 1354 menneskeliv, blant annet på grunn av kraftig regn som forårsaket flom og jordskred. I Iloilo by måtte om lag 30 000 mennesker klamre seg til hustak da en demning brast. I Bicol-regionen måtte mer enn 200 000 mennesker søke ly som følge av tyfonens herjinger. Cruiseskipet «Princess of the Stars» strandet nær Sibuyan Island, og høy sjø hindret den filippinske kystvakten i å foreta et redningsforsøk før tidlig 22. juni. Skipet sank, og 800 av de 856 passasjerene ombord omkom. Styrke. Tyfonen Fengshen/Frank har på det sterkeste vært en kategori 3-tyfon. Vindhastigheten var på 175 km/t, som økte til 215 km/t i kastene. Gzjat. Gzjat (russisk: Гжать) er ei elv i Smolensk oblast i Russland. Den er 113 km lang, med et nedslagsfelt på 2370 km². Byen Gagarin ligger ved Gzjat. Voss landsgymnas. Voss offentlige landsgymnas, vanlegvis forkortet til Voss off. landsgymnas var et landsgymnas på Voss i Hordaland som ble etablert i 1916 som det første i sitt slag i Norge. Skolen holdt de første årene til i Folkeskulebygningen. Voss kommune avgav tomt til eget skolebygg på Skulehaugen på Vangen. Staten finansierte en 3-etasjes murbygning med mansardtak; og både heil og halvvalm tak. Gymnastikksal i et tilbygg i vest og festsal på loftet. Første rektor var Peder Blix som satt 1916-1931. J. Fredrik Voss var lektor fra 1917 til 1922. Kjente elever. Olav Dalgard 1920, Kjell Bondevik 1922, Olav Meisdalshagen 1925, Klaus Sunnanå 1926, Aslaug Låstad Lygre 1932, Magne Skodvin 1935, Alfred Hauge 1935, Bergfrid Mannsåker (Fjose) 1935. Hordaland fylke vedtok å overta skolen i 1963, og overtok den fra 1965. Skolen skiftet da navn til Voss gymnas, noe den fortsatt heter. Vop. Vop (russisk: Вопь) er ei elv i Smolensk oblast i Russland. Den er ei sideelv til Dnepr. Elva er 158 km lang, med et nedslagsfelt på 3300 km². Middelvannføringen er på 22 m³/s. Ved elva ligger byen Jartsevo. Vjazma (elv). Vjazma (russisk: Вязьма) er ei elv i Smolensk oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Dnepr. Elva er 147 km lang, med et nedslagsfelt på 1350 km². I tidligere tider var Vjazma en del av handelsruta som knyttet sammen de øvre delene av Volga, Oka og Dnepr ved hjelp av dragsteder. Ved elva ligger byen Vjazma, som har sitt navn etter elva. John Peel. John Robert Parker Ravenscroft (født 30. august 1939, død 25. oktober 2004), kjent under artistnavnet John Peel, var en populær og respektert engelsk DJ, radiopersonlighet og journalist. Han jobbet for BBC Radio 1 fra 1967 til sin død i 2004, og var blant de første som spilte reggae og punk på britisk radio. Mest kjent er han kanskje for sine utallige "peel sessions", opptak gjort i BBCs studio med mange av tidenes største band og artister, ofte før de ble allment kjent. Tidlig liv. Peel ble født i Heswall på Wirral-halvøya nær Liverpool, og vokste opp i landsbyen Burton, og som 13-åring ble han sendt til kostskolen Shrewsbury School. En lærer ved skolen, R.H.J. Brooke, husket Peel godt, spesielt hans sans for «bråkete musikk» og lange og vittige essays. I selvbiografien, utgitt etter hans død, avslørte han at han hadde blitt seksuelt misbrukt av en eldre elev. Verneplikten utførte han fra 1957 til 1959 som radar-operatør, og jobbet etterpå i ei mølle i Rochdale. USA-opphold. I 1960 dro han til USA for å jobbe for en bomullsprodusent som hadde forretninger med Peels far, en bomullshandler. Under påskudd av å ville finne ut mer om bomullsindustrien ble Peel et år i Dallas, og jobbet som forsikringsselger. Egentlig lå hans interesse i den nye musikkstilen rock'n'roll som var på frammarsj i USA. Peel utnyttet The Beatles' populartitet i USA, og ved å legge om dialekten til en bredere Liverpool-dialekt fikk han innpass i flere radiokanaler som selverklært Beatles- og Liverpool-ekspert. Selv sa han senere at han ikke hadde vært i Liverpool på årevis og visste ingenting om the Beatles. Hans første betalte radiojobb var som fast DJ i Dallas' radiostasjon KLIF. Etter John F Kennedys snikmord i 1963 poserte han som reporter for avisa Liverpool Echo og kom seg inn på pressekonferansen hvor Lee Harvey Oswald ble siktet for drapet. Året etter flyttet Peel til Oklahoma City for å jobbe for radiostasjonen KOMA. Her giftet han seg også for første gang, med Shirley Anne Milburn. De ble skilt i 1971, og Peel snakket sjelden om dette ekteskapet. I Dallas og Oklahoma City måtte han spille listemusikk for hylende Beatles-fans, og det var først da han flyttet til KMEN i San Bernardino i California han fikk frie tøyler, og kunne spille det han selv ville. BBC Radio 1. Tilbake i England i 1967 begynte han i piratradio-stasjonen Radio London, og fikk sitt eget program fra midnatt til klokken to. Peel nektet å spille musikk fra hitlistene, og her introduserte han musikk han hadde oppdaget i USA til de britiske radiolytterne, slik som Captain Beefheart, The Doors, og Frank Zappa og The Mothers of Invention. Han gikk heller ikke av veien for å lese opp poesi og artikler fra radikale aviser, eller diskutere politikk. Det var i Radio London han begynte å bruke navnet John Peel, et navn han fortsatte å bruke også da han byttet til nystartede BBC Radio 1 samme året, etter at Radio London ble stengt av. Peels kontrakt med BBC krevde at hvert program skulle ha to eller tre artister tatt opp i BBCs opptaksstudio, senere kjent som «Peel sessions». Peel sessions har gitt flere tusen band gratis opptakstid og garantert radiospilling. Verken sjefer i Radio 1 eller deler av lytterne var like entusiastiske som Peel i valget av musikk, og det hendte seg han fikk klager. Peel var i stor grad ansvarlig for å ha introdusert BBC-lytterne til musikk som punk rock, reggae, hip-hop og elektronisk musikk. I 1973 spilte han Mike Oldfields album "Tubular Bells" i sin helhet, et album som senere fikk stor suksess og hjalp Richard Bransons nystartede plateselskap Virgin med å etablere seg. I januar 1968 fikk Peel også ansvaret for enda et program, "Night Ride" på onsdager fra midnatt til klokken ett. Night Ride var totalt ulikt andre radioprogrammer på denne tiden. John Lennon og Yoko Ono spilte et opptak av deres ufødte barns hjerteslag, og Peel fikk mye mediaomtale etter han i en debatt gledelig innrømte at han hadde hatt en kjønnssykdom, og at mer burde bli gjort for å lære opp ungdom om risikoen for å få kjønnssykdommer. I 1969 startet han opp sitt eget plateselskap, Dandelion, og knyttet til seg en rekke ikke-kommersielle band. Han hadde også en idé om å starte et band kalt "101 Sharons", hvor intensjonen var å finne 101 sangerinner med navnet Sharon. Han skal visstnok ha gitt opp prosjektet da han kom til 40. Dandelions manglende inntekter førte til at det opphørte i 1972, etter 27 albumutgivelser. Punkrockens introduksjon i 1976 delte Peels lyttere, og han fikk til og med trusselbrev. Han fortsatte likevel å spille den musikken han selv følte var interessant, og var først ute med å spille Sex Pistols' "God Save the Queen". Radio 1s stasjonssjef Derek Chinnery, innbitt motstander av punk, kontaktet i 1977 Peels produsent John Walters og ville ha forsikringer om at det ikke ble spilt punk i Peels sendetid. Chinnery ble mildt sagt overrasket da Walters kunne fortelle at de hadde spilt lite annet. I de senere årene sendte Peel ofte fra sitt hjem «Peel Acres» i Suffolk. I tillegg til fortsatt å spille ny musikk, spilte han også flere gamle, obskure låter, bl.a spilte han ofte en sang valgt av kona Sheila. Peels program var det eneste på BBC Radio 1 hvor lytterne kunne høre det siste innen elektronisk musikk før det ble populært, slik som house, techno og hardcore. John Peel fikk til og med en hardcore-sang oppkalt etter seg, "John Peel is Not Enough" av CLSM. Peel var forkjemper for en rekke nye musikkstiler, alt fra reggae til death metal, selv om hans musikksmak også hadde noen begrensninger. Han spilte sjelden industrial, frijazz eller improvisasjon. Mange band og artister kan takke John Peel for å ha startet deres karrierer, slik som Led Zeppelin, David Bowie, Trumans Water, The Faces, Sex Pistols, Siouxsie and the Banshees, Pink Floyd, The Clash, Napalm Death, Buzzcocks, Gary Numan, The Cure, Joy Division, Def Leppard, The Orb, Pulp, Ash, Orbital, The Smiths, The White Stripes, The Delgados og PJ Harvey. Mange uten platekontrakter sendte demoer i håp om å få spilletid. En gang etter en treukers ferie kom han hjem til 173 LP-er, 91 12-tommere og 179 7-tommere. I 1983 møtte en håpefull Billy Bragg opp i Radio 1s studio med en porsjon sopp-biryani og en demotape etter at han hørte Peel nevne på lufta at han var sulten. Peel jobbet for Radio 1 i 37 år, fram til sin død i 2004. Totalt ble det tatt opp over 4000 Peel sessions, med over 2000 artister. BBC fjernsyn. I 1971 ble han spurt av Rod Stewart om være med på The Faces' utførelse av sangen "Maggie May" på det samme programmet. Peel kan bli sett i bakgrunnen, sittende på en stol med en mandolin han prøver å «spille» på. I Noel Edmonds' "The Late, Late Breakfast Show" i 1982 hadde han en lite morsom monolog i hans sedvanlige tørre stil. Meningen var at Peel skulle være et fast innslag, men det ble med den ene gangen. I 1996 var en episode av "Her er ditt liv" viet Peel. Til tross for TV-opptredene likte Peel aldri seg på TV-skjermen. Privat. Peel giftet seg med Sheila Gilhooly 31. august 1974, med Rod Stewart som forlover. Peel var kledd i Liverpool FCs farger, og "You'll Never Walk Alone" ble spilt mens han gikk opp til alteret. Hans fire barns navn har alle tilknytning til fotballklubben: William Robert Anfield, Alexandra Mary Anfield, Thomas James Dalglish og Florence Victoria Shankly. Priser og titler. Peel ble elleve ganger Melody Makers "årets DJ", Sony "Broadcaster of the Year" i 1993, NMEs "Godlike Genius Award" i 1994 og "Sony Gold Award"-vinner i 2002 og er med i Radio Academys "Hall of Fame". I 2005 ble han på NMEs årlige prisutdeling posthumt utnevnt til "Hero of the Year" og fikk også en spesiell pris for sin livslange tjeneste innen musikk. Han ble også utnevnt til æresdoktor ved flere universitet, og ble utnevnt til offiser av Order of the British Empire i 1998. I 2002 kom han på 43.-plass av 100 i BBCs avstemming over de «100 største britene noensinne». Senere år. Peel fikk diagnosen diabetes i 2001. To uker før sin død fortalte han sin venn og kollega Andy Kershaw at flyttingen av programmet hans fra kl 22 til 23 forårsaket ham mye stress, og han følte seg lite verdsatt. Peel døde plutselig av et hjerteinfarkt på ferie i Cuzco, Peru, 25. oktober 2004. Begravelsen 12. november 2004 i Bury St. Edmunds ble bivånet av over 1 000 personer, inkludert mange av artistene han hadde hjulpet godt på vei med karrierene. Begravelsen ble avsluttet med klipp av Peel som snakket om livet sitt, og kisten ble båret ut til hans favorittsang "Teenage Kicks" av The Undertones. En privat seremoni ble senere holdt for familien. Mexicos øyer. Mexicos øyer er regnet som landområder omgitt av vann og under Mexicos suverenitet. Mange av øyene er i nær tilknytning til fastlandet, mens noen befinner seg lengre ute i havet. Under følger en ikke komplett liste over øyer i Mexico. Volda videregående skole. Volda videregående skole ("Volda vidaregåande skule") ligger i Volda i Møre og Romsdal. Skolen har 520 elever, 70 pedagogisk tilsatte og et driftspersonale på 15. Historikk. Volda private millomskole og gymnas ble etablert i 1910 som det første gymnaset på landsbygda i Norge. Fra starten var skolen en privat treårig skole som bygde videre på middelskolen. Skolen fikk statstilskudd fra 1914 og skiftet da navn til Volda offentlege landsgymnas. Skolen ble etablert av Johan Fredrik Voss og Olav Riste som sammen var rektor frem til 1917. Deretter fortsatte Olav Riste som rektor. Skolen skiftet senere navn til Volda Gymnas og i 1966 til Volda videregående skole AF da den ble treårig. Volda Handelsskole, senere Volda videregående skole HK, ble etablert i 1933, også den som den første av sitt slag i Norge utenom byene. Fra og med skoleåret 1994/95 ble disse to skolane slått sammen til en skole med det nåværende navnet Volda videregående skole. Nicole Woods. Nicole Woods (født 27. februar 1978) er en amerikansk kvinnelig proffbokser. Hun debuterte som proffbokser 1. september 2007 mot Rita Watkins, en kamp som endte med seier. Pr 22. juni 2008 har hun 4 seire og 3 tap som proffbokser. 21. juni 2008 bokset hun mot Cecilia Brækhus, og tapte på poeng. Hun bor i Stone Mountain i Georgia i USA. Solgudens Hevn. Solgudens Hevn er en norsk kriminalroman fra 1998, skrevet av den katolske teologen og forfatteren Aage Hauken. Dette er hans tredje kriminalroman med hovedpersonene frater Andreas og pater Rafael. De to første er "Den dypfryste pateren" og "Judasevangeliet". Forskjellen mellom denne boken og de to første, er at "Solgudens Hevn" er fortalt i jeg-form ut i fra en professor kalt Magdalon (sterkt basert på Hauken selv). Ikke før i Del 2 i boken, dukker Rafael og Andreas opp. Elisabeth Lindland. Elisabeth Lindland (født 24. mai 1968 i Askim, vokst opp i Kilsund) er en norsk skuespiller og sanger. Elisabeth Lindland har bachelorgrad i teater fra St. Olaf College i Minnesota og hovedfag i musikk fra Universitetet i Oslo. Hun samarbeider mye med musikeren Nissa Nyberget og har vært syngende programleder i hundre direktesendte Julemorgenprogrammer på NRK 1. Sammen med ham har hun gitt ut fire CDer basert på stoff barn har sendt inn til programmene. Hun liker best å jobbe frilans og har hatt to hundre konserter for Rikskonsertene fra Svalbard til Qatar, hatt show i Dyreparken og Tusenfryd. Hun har også spilt Rosa i Rosa og Benoni på Nordland Teater, i Sound of Music på Bryggeteatret og i kirkeoperaen Jesu siste dagar av Henning Sommerro med Teatret Vårt. Sammen med Stein Erik Tafjord i The Brazz Brothers har hun laget barneforestillingen «Den magiske melodien» for tuba og skuespiller. Elisabeth Lindland er bosatt i Kristiansand. Hun er gift med Eivind Ljøstad og de har tre barn. Judasevangeliet (kriminalroman). Judasevangeliet er en norsk kriminalroman fra 1989. Den er skrevet av den katolske teologen Aage Hauken. Dette er den andre boken om frater Andreas og pater Rafaels eventyr i den kirkelige verden. Intrigen omhandler et ukjent apokryfisk evangelium, skrevet av Judas Taddeus, som har dukket opp i Mar Saba-klosteret i Jerusalem. Andreas og Rafael blir sendt ut til Jerusalem, til klosteret, for å finne ut av evangeliets opprinnelse, under dekke av at de er på jakt etter ikoner. Deres oppdragsgiver er Vatikanet selv. Magne Øyvind Flemmen. Magne Øyvind Flemmen (født 16. april 1980), er en norsk sosiolog og doktorgradsstipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Flemmen arbeider med klasseanalyse og ulikhetssosiologi. Sommeren 2008 ble hans analyser av den økonomiske overklassen i Norge gjenstand for en del offentlig debatt, etter en kronikk hvor Flemmen presenterte funn som tydet på at overklassen var preget av en del såkalt sosial lukning. Flemmen var tidligere kjent som «Definite», en norsk rapper og hiphop-produsent. Han har vært en av de første til å gjøre "battlerap" på norsk, og vant med det de tre første nasjonale konkurransene i dette ("Straight Spittin'", 2000, 2001 og 2002). Han ble også kjent for samarbeide med Apollo på hans debut-EP "Scenario", og de holdt flere konserter sammen. Han ble også kjent som del av grupper som Alarmclock Connection og Essentials, foruten sitt samarbeid med Apollo, Jester og URO. Med hilsen fra Moskva. Med hilsen fra Moskva (engelsk originaltittel "From Russia With Love") er den femte romanen om agenten James Bond, skrevet av Ian Fleming. Den fikk stor oppmerksomhet da John F. Kennedy i 1961, utpekte romanen som en av hans topp ti-favoritter når det gjaldt bøker. I 1963 ble den filmatisert med Sean Connery som James Bond. Dette var den andre 007-filmen. Romanen kom ut i Storbritannia den 8. april 1957. Norsk utgivelse var "Frå Moskva med kjærleg helsing", 1959, i nynorsk oversettelse på Fonna Forlag, og på bokmål i 1966 på Dreyers Forlag Handling. Begynnelsen av romanen skiller seg sterkt ut i forhold til de andre James Bond bøkene. Den første delen kalles Planen. Her blir livhistorien til lystmorderen Donald Grant fortalt; om hvordan han drepte folk når det var fullmåme, om da han gikk i tjeneste hos russerne under krigen, og hvordan han etterhvert bygget seg oppover i systemet til å bli den beste morderen russerne hadde. Samtidig får vi høre hvilke problemer organisasjonen SMERSJ har kommet oppi de siste årene. Det har bare kommet skandaler etter skandaler mot russerne, og SMERSJ forstår at de må gjøre noe drastisk for å styrke moralen hos sine ansatte. De bestemmer seg for å sette i gang en operasjon for å drepe britenes beste agent James Bond. Men de skal ikke bare drepe, de skal samtidig sette i gang en stor skandale som inneholder spionasje, vold og sex. Planen blir oppfunnet av sjakkmesteren Kronsteen, sammen med den kvinnelige SMERSJagenten Rosa Klebb. Som lokkedue for James Bond bruker de den naive Tatiana Romanova, som jobber som kodeekspert. De forteller henne at hun skal forføre James Bond i Istanbul, for så å ta ham med på Orient-ekspressen, for så å ta seg til London hvor hun skal skaffe KGB informasjon. SMERSJ velger ut Grant som den som skal ta livet av Bond. Andre del kalles Henrettelsen. Her handler det om saken fra Bonds side. Han blir innkalt til MI6, hvor hans sjef «M», forteller ham at Secret Services kontaktmann i Istabul, Drako Kerim, har blitt kontaktet av en kodeekspert som heter Tatiana, som forteller at hun har forelsket seg i James Bond, fordi hun så et bilde av ham i en KGB-fil. Hun sier videre at hun er villig til å gi britene kodemaskinen SPEKTOR, hvis Bond tar henne ut fra Istanbul og med til London. «M» mener at Bond bør dra til Istanbul, for en SPEKTOR kan føre til sensasjonelle muligheter for britene i Den kalde krigen. Bond drar ned til Istanbul, hvor han blir møtt av Darko Kerim, som sier til Bond at han skal la Tatiana møte ham frivillig, og la henne komme når hun vil komme. I mens skal de undersøke hva russerne pønsker på, for Kerim har blitt utsatt for et bombeangrep. Bond blir selv også utsatt for fare da han og Kerim drar til en sigøyner leir for å slappe av. Her skal to sigøynerkvinne kjempe mot hverandre fordi de begge er forelsket i høvdingens sønn. Før noen av dem får drept den andre, blir leiren angrepet av MGB-menn og bulgariere. Bond redder livet til seg selv og Kerim ved hjelp av sin trofaste Beretta. De får vite at angrepet var myntet på Kerim. Darko bestemmer seg for å drepe lederen for MGB i Istanbul: Krilencu. Darko vet hvor Krilencu holder til, og de drar til Istanbuls baktgater. Ut fra en kinoplakat kommer Krilencu klyvende nedover. Kerim skyter Krilencu før han greier å stikke av. Bond drar tilbake til hotellet hvor han blir møtt av fristerinnen Tatiana. De ligger med hverandre, men det ingen av dem vet, er at to sovjetmenn filmer det hele bak et falskt speil. Tatiana får Bond og Kerim på Orientekspressen, men det viser seg at tre MGB-menn også er med på toget. De legger ut på den farefulle reisen gjennom det øst-europeiske landskapet. Kerim greier å få to av MGB-mennene av toget, ved å stjele billetten deres. Tilslutt konfronterer Kerim den siste, og Bond ser ikke noe mer til ham. Ikke før neste dag får Bond vite hva som har skjedd. MGB-mannen og Kerim har drept hverandre i en slåsskamp. Bond forstår at han trenger hjelp, og kontakter London for å få sendt en mann. Midt på reisen, i Syd-Italia, dukker Nash opp. Bond vet ikke at dette er Grant, og stoler på ham, og mens han legger seg til å sove, setter han kiler utenfor døren, og gir pistolen sin til Nash. Da Bond våkner opp, blir han skutt mot av Nashs bok, som skjuler en pistol i bokryggen. Nash avslører seg selv, og forteller at han er blitt sendt ut av SMERSJ, for å ta livet av ham. Han forteller hele planen til Bond: når de kommer inn i Simplon-tunnelen, skal han skyte Bond i hjertet med sin egen pistol. Så skal han skyte Romanova, og legge filmrullen med de to på hotellet i Tyrkia, i hennes veske. I hans lomme skal han legge et kjærlighetsbrev fra henne, og gi Bond enda et skudd, med hans finger på avtrekkeren. Da vil det se ut som selvmord. Bond prøver desperat å komme seg unna, og ber om å få ta en sigarett. Nash godtar dette. Deretter spør Bond om hva Nash selv skal gjøre, når han har henrettet Bond. Uredd forteller Nash at han bare skal gå av i Frankrike, ta drosje inn til Paris hvor han skal møte Rosa Klebb på Ritz. Dessuten legger han til at SPEKTOREN Romanova har tatt med seg, er fullstappet med sprengstoff, men hele denne planen visste hun ingen ting om. Da de nærmer seg Simplon-tunnelen legger Bond sigarettetuiet ned i brystlommen. Nash skyter Bond, men treffer sigarettetuiet. Han tror agenten er død, men Bond trekker en kniv gjemt i reisevesken sin, og prøver å stikke ned Nash. Nash reagerer raskt og det blir en intens slåsskamp. Bond greier å kaste seg mot Nashs bok, og skyter ham. Bond og Tatiana går av toget, og Bond drar alene inn til Paris. Her kontakter han sin venn Mathis, som også hjalp ham under Casino Royale-saken. Bond går inn på Ritz, hvor han møter Rosa Klebb. Det blir også en slåsskamp her. Klebb prøver å stikke Bond med en giftig strikkepinne, men Bond låser henne med en stol, og Mathis entrer rommet og tar seg av Klebb. Men damen har en siste overraskelse på lager, og ut fra skoen hennes kommer det en giftig knivspiss. Hun greier tilslutt å stikke Bond med den, og boken ender med at Bond faller mot det vinrøde gulvet. Bond dør selvfølgelig ikke, men dette får ikke leseren vite før den neste boken "Dr. No." USA for Africa. USA for Africa var et veldedighetsprosjekt hvor 45 artister fra populærmusikkscenen som i 1985 gikk sammen om å lage singelen «We Are The World». Prosjektet var til støtte for sultrammede barn i Afrika. Også et album under samme navn ble laget. Hakan Yakin. Hakan Yakin (tyrkisk: Hakan Yakın) (født 22. februar 1977 i Basel) er en tyrkisk-sveitsisk fotballspiller. Han spiller offensiv midtbane for den sveitsiske klubben FC Luzern og Sveits' herrelandslag. Tromsdalen videregående skole. Tromsdalen videregående skole er en offentlig videregående skole i Tromsø kommune i Troms. Skolen ligger i bydelen Tomasjord i administrasjonssenteret og byen Tromsø, rett i nærheten av Tromsøbrua og Ishavskatedralen. Skolen er landets største innenfor idrett med totalt cirka 350 elever på ulike idrettsfaglige varianter. Valg i Montenegro. Republikken Montenegros forsamling er parlamentet i Podgorica "(Skupština Republike Crne Gore)". Det velger statsministeren, vedtar budsjett og lover, og utnevner dommere. Parlamentet kan med flertall vedta mistillit mot regjeringen. Montenegro er en ikke-religiøs, konstitusjonelt parlamentarisk republikk. Det var parlamentsvalg 22. april 2001, den 21. oktober 2002, og den 10. september 2006. Forsamlingens antall parlamentarikere endres fra valg til valg, det var 77 fra 2001, deretter 75 fra 2002, og hele 81 fra 2006 (det skal være én per 6 000 velgere). I 2001 ble syv kvinner valgt inn i parlamentet, i 2002 var fem av de valgte representantene kvinner. Parlamentsvalg. Spørsmålet om Montenegros fremtid preger de første årene av montenegrinsk politikk etter 2001. Befolkningen har gjennom mange år vært delt i to, der den ene gruppen har kjempet for full uavhengighet mens den andre ønsket å fortsatt bevare tilknytningen til Serbia. I den senere tid har også sosiale og økonomiske spørsmål kommet mer til overflaten i valgkampene, ikke minst knyttet til den raske veksten i turismen som bare kommer deler av landet til gode. Det er avholdt tre parlamentsvalg i Montenegro, og antallet mandater (representanter) varierer fra år til år fordi det skal gjenspeiles ca 6 000 velgere bak hvert mandat. Fra 2006 er det en ordning med albanske utjevningsmandater. Tabellen nedenfor viser resultatene av parlamentsvalg 2001-2006, for de listene og partiene som ble representert. Først angis navnene på de valglistene de enkelte partier stilte under hvert år (mandater og stemmeandel i fete typer), deretter følger selve partiene i kursiv med antall mandater fordelt til hvert parti i valglistene. Det er tykk strek mellom hver politiske "blokk". Parlamentsvalg 22. april 2001. Milo Djukanovic var en av de tre som reformerte kommunistpartiet gjennom DPS, og er statsminister i Montenegro siden 2003. Filip Vujanovic er siden 2003 president i Montenegro. Folkeavstemningen om uavhengighet 2006, med ja-kommuner i rødt og nei-kommuner i blått. "Pobjeda je Crne Gore – Seieren tilhører Montenegro (PCG)" - Milo Đukanović' demokratiske koalisjon, bestående av partiene Demokratske partija socijalista Crne Gore – "Det demokratiske partiet for et sosialistisk Montenegro" (DPS), og Socijaldemokratska partija Crne Gore – "Montenegros sosialdemokratiske parti" (SDP), fikk 42,36 % oppslutning og 36 mandater (DPS 30, SDP 6). "Zajedno za Jugoslaviju – Sammen for Jugoslavia (ZzJ)" - Pro-føderasjonskoalisjonen bestående av partiene Socialistička Narodna Partija – "Det sosialistiske folkepartiet" (SNP), Narodna Stranka – "Folkepartiet" (NS) og Srpska Narodna Stranka – "Serbernes folkeparti" (SNS)) fikk 40,87 % av stemmene og 33 mandater (SNP 19, NS 11, SNS 3). SNP er et nasjonalistisk parti som kjemper for forening av alle serberne i en stat. Det ble tidligere ledet av Momir Bulatović, en nær alliert av Slobodan Milošević. SNP er det største opposisjonspartiet, og blir nå ledet av Predrag Bulatović. "Liberalni Savez Crne Gore – Montenegros liberale allianse (LSCG)" "Demokratski Savez u Crnoj Gori – Montenegros demokratiske allianse (DSCG)" "Demokratska Unija Albanaca – Albanernes demokratiske union (DUA)" Parlamentsvalg 21. oktober 2002. "Demokratska Lista za Evropsku Crnu Goru (DLECG) – Demokratiske Liste for et europeisk Montenegro" - Partiet fikk 47,9 % og 39 mandater, fordelt slik: Demokratska Partija Socijalista Crna Gore (DPS) 30, Socijaldemokratska Partija Crne Gore (SDP) 7, uavhengige 2. "Zajedno za Promjene – Sammen for forandringer (tidligere ZzJ)" - Partiet fikk 38,4 % og 30 mandater, fordelt slik: Socijalistička Narodna Partija Crne Gore (SNP) 19, Srpska Narodna Stranka Crne Gore (SNS) 6, Narodna Stranka (NS) 5. - Partiet fikk 5,7 % og 4 mandater. - Partiet fikk 2,8 % av stemmene og 2 mandater. - Partiet fikk 2,4 % av stemmene og 2 mandater, fordelt slik: "Demokratska Unija Albanaca" (DUA) 1, "Demokratski Savez U Crnoj Gori" (DSCG) 1. Folkeavstemning 21. mai 2006 om selvstendighet. 21. mai 2006 ble det avholdt en folkeavstemning om republikkens fremtidige status. 485 000 montenegrinere hadde stemmerett i avstemningen, som ble fulgt av observatører fra blant annet Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Europarådet og EU-parlamentet. 86,3 % av de stemmeberettigede deltok i valget. I følge offisielle kilder hadde 55,4 % stemt for uavhengighet, altså over de 55 % valgreglementet krevde. Talsmann for uavhengighetsblokken, Predrag Sekulić, og statsminister og uavhengighetstilhenger Milo Đukanović proklamerte seier. Pro-serbiske unionistpartier krevde omtelling av stemmene, men Serbia godkjente overraskende raskt valgresultatet. Det var stort sett ja-flertall i montenegrinske flertallskommuner, og nei-flertall i kommuner hvor serbere utgjør flertallet. Uavhengighetserklæringen 3. juni 2006. Den montenegrinske nasjonalforsamlingen vedtok 3. juni 2006 å akseptere folkeavstemningen fra 21.mai der et flertall stemte for å avslutte partnerskapet med Serbia som går tilbake til 1918, og erklærte Montenegros selvstendighet. Serbia godkjente erklæringen umiddelbart. Opposisjonspolitikere som har vært mot uavhengighet, møtte ikke opp da forsamlingen stemte. Parlamentsvalg 10. september 2006. "Koalitsija za Evropsku Crnu Goru (DLECG), Koalisjonen for et europeisk Montenegro" - Koalisjonen fikk 48,6 % og 41 mandater (+2), fordelt slik: "Demokratska Partija Socijalista Crna Gore" (DPS) 31, "Socijaldemokratska Partija Crne Gore" (SDP) 8, Albanske lister 2. "Srpska Lista – Andrija Mandić, Serbiske Liste" - Dette nye partiet, som utgjøres av det tigligere Srpska Narodna Stranka Crne Gore (SNS), fikk 14,7 % og 12 mandater (+6). "SNP-NS-DSS Koalitsija, Koalisjonen av SNP, NS og DSS" - Koalisjonen, den tidligere "Zajedno za Promjene" eller "ZzJ", det vil si bestående av "Socijalistička Narodna Partija Crne Gore" (SNP), "Narodna Stranka" (NS), og "Demokratske Srpska Stanka" (DSS). - Koalisjonen fikk 14,1 % av stemmene og 11 mandater (-13). "Pokret za Pamjene – Nebojša Medojević, Bevegelsen for forandring" - Dette nye partiet fikk 13,2% og 11 mandater (+11). "Liberalni i Boshnatska Stanka, Liberale og bosniske Liste" - Partiet fikk 3,8 % og 3 mandater. Presidentvalg. Presidenten er folkevalgt, og holder til i den gamle hovedstaden Cetinje. Han er ansvarlig for hærstyrkene og deler av utenrikspolitikken, og utnevner forsvarets toppledelse. Det var presidentvalg 11. mai 2003 og 8. april 2008, begge med seier til den sittende presidenten Filip Vujanovic fra partiet DPS. Presidentvalg 11. mai 2003. Filip Vujanović fra Demokratska Partija Socijalista Crna Gore (DPS) ble i landets første presidentvalg valgt med 63,3 % av stemmene. Motkandidaten Miodrag Živković fikk 31,4%. Presidentvalg 8. april 2008. Filip Vujanović fra Demokratska Partija Socijalista Crna Gore (DPS) ble i landets andre presidentvalg gjenvalgt til sitt embete med 51,9 % av stemmene. Motkandidatene var serberen Andrija Mandić (Srpska Lista) med 19,6 %, Nebojša Medojević som fikk 16,6 %, og Srđan Milić (SNP) som fikk 11,9 %. Ivan Klasnić. Ivan Klasnić (født 29. januar 1980) er en tyskfødt kroatisk fotballspiller. Han spiller spiss og er for tiden kontraktsløs etter at han ble frigitt av Bolton, som rykket ned etter 12. Klasnić spiller også for. Klasnić ble frigitt av Bolton i midten av mai 2012 sammen med blant andre Grétar Steinsson, Paul Robinson, Sean Davis, Robbie Blake, Ricardo Gardner, Mark Connolly, Tope Obadeyi, Rhys Bennett, Dino Fazlic og Tom Eckersley for å gjøre klubben forberedt på lavere inntekter. I tillegg forlot også Nigel Reo-Coker, Tuncay Sanli, Dedryck Boyata og Ryo Miyaichi klubben. Ole Børud. Ole Børud (født 6. desember 1976), er en norsk låtskriver, sanger og musiker. Han er sønn av Arnold Børud og var i barne- og ungdomsårene en populær og bereist barne- og familieartist i det kristne musikkmiljøet med familiegruppene Børudgjengen og senere Arnold B Family. På 1990-tallet var Børud medlem av metal-bandene Schaliach og Extol. Han var med på flere plateinnspillinger og turneer med sistnevnte, før han i 2004 la metalen på hylla for å søke tilbake til sine musikalske røtter i soul- og funkpreget pop. I 2008 slapp han sitt første soloalbum med egenskrevet materiale, "Shakin' the Ground", på sitt eget selskap OBM Records. I mars 2009 ble plata lansert i Japan av selskapet Village Again. I tillegg til karrieren som soloartist har Børud deltatt som vokalist, korist og gitarist på en mengde plater og TV-programmer. Han har også turnert med blant annet Sofian, Torun Eriksen og Oslo Gospel Choir. Tromsø maritime skole. Tromsø maritime skole er en offentlig videregående skole i Tromsø kommune i Troms. Skolen ligger på Tromsøya, i administrasjonssenteret og byen Tromsø. Skolen ligger på Rambergan, med god utsikt over Tromsø by og skipstrafikken i Tromsøysundet, Tromsdalstinden ligger midt imot. Den har 500 elever/studenter fordelt på videregående skoles tilbud og på fagskoletilbudet. I tillegg er det årlig ca 1500 deltakere på ulik kurs på Havarivernsenteret, og ca 1000 deltakere som får sikkerhetsopplæring for fiskere på skolens kursfartøy. Skolen har ca 100 ansatte Historie. Bystyret i Tromsø vedtok den 12. mars 1863 å søke om opprettelse av en "Sømandsskole" for navigasjonsutdanning i byen. Søkaden ble imidlertid ikke sendt før 2. februar 1864. Den 18. mars 1864 meddeler Marinedepartementet at det ved kongelig resolusjon av 2. mars har blitt bestemt at det skal opprettes en skole i Tromsø. Dette var den spede starten, og Tromsø Navigasjonsskole startet dermed opp med sitt første kurs 1. oktober 1864. Kurset varte i ett skoleår og hadde tre elever fra byen. De første årene holdt skolen til i byens rådhus. Det var varierende behov for opplæring de første årene, og først i 1912 ble det opprettet en skipsføreravdeling. Skolen holdt nå til i et lokale som under andre verdenskrig ble brukt som hovedkvarter av Gestapo og hadde fått egen bestyrer ved navn Emil Melle. I 1926 flyttet skolen til det såkalte administrasjonsbygget i Parkgata, men dette ble etterhvert for lite slik at det ble etablert klasserom forskjellige andre steder i byen. I 1964 fikk skolen en stor nok bygning til å huse hele den maritime utdanningen. Den nye skolen var dimensjonert for 500 elever og hadde 30 klasserom. Budsjettet for oppføringen av bygget var på 4 millioner kroner, men dette ble overskredet med 3,5 millioner kroner. Fram til 1976 besto skolen av disse to adskilte enhetene, med egen administrasjon og rektor, før enhetene ble slått sammen til én skole under navnet Tromsø maritime skole. Darijo Srna. Darijo Srna (født 1. mai 1982 i Metković) er en kroatisk fotballspiller. Han spiller på den høyre midtbanen til ukrainske Sjakhtar Donetsk og på. Han er landslagets toppskårer, og en av Kroatias mestskårende gjennom tidene. Det Kroatiske landslaget har aldri tapt en kamp der Srna har skåret mål. Zsolt Baumgartner. Zsolt Baumgartner (født 1. januar, 1981, Debrecen, Ungarn) er en racerfører som tidligere har kjørt Formel 1 for Minardi og Jordan. Han var den første Ungarske føreren til å kjøre et Formel 1 løp. Siden november 2007 har han hvert reserve for Minardi Team USA i Champ Car World Serien, med Robert Doornbos og Dan Clarke som førere. Karriere. Baumgartner fikk sin Formel 1 debut i Ungarns Grand Prix 2003 med Jordan, ettersom Ralph Firman var skadet. Han fikk også kjøre det neste løpet som var i Italia. Det var planer om at Baumgartner skulle kjøre for Jordan igjen i 2004-sesongen, men det ble ikke noe av så han signerte for Minardi. Dette første til at han fikk mindre sponsormidler fra oljeselskapet Mol Rt. Baumgartner klarte ikke å skille seg ut i 2004-sesongen, selv om etter to løp hvor han nesten fikk poeng (niendeplass i Monaco og tiendeplass i Canada) klarte han å få ett poeng med en åttendeplass i USA. Dette var det første poenget til Minardi på to år. I mars 2007 ble han bekreftet som test- og reservefører for Minardi Team USA i Champ Car World Series. Dr. No (roman). Dr. No er den sjette romanen om James Bond, skrevet av Ian Fleming. Den ble publisert i 1958. Dette skulle senere bli den første James Bond filmen, som ble filmatisert i 1962 med Sean Connery som James Bond. Handling. James Bond har kommet seg etter at han ble forgiftet av Rosa Klebb i From Russia With Love. «M» kaller ham inn, og gir ham blant annet et nytt våpen: Walther PPK. Bond får nå i oppdrag å finne ut hva som skjedde med MI6s kontakt på Jamaica, Strangways. Han har nemlig etterforsker en viss figur som heter Dr. Julius No, som har sin egen private øy utenfor Jamaica kalt Crab Key. På Jamaica holder Bond på å forsøkt myrdet flere ganger: blant annet ved å bli tilsendt forgiftet frukt, og å få en skolopender i sengen. Ved hjelp av sin medarbeider Quarrel, tar Bond seg inn på Crab Key. Her møter de Honechile Ryder, en ung jente som lever på finne skjell på øya. De blir oppsporet av Dr. Nos menn, som alle består av kinegre. Bond, Quarrel og Ryder kommer seg unna, og i flere dager vandrer de rundt i sumpen. En kveld blir de angrepet av en drage, som egentlig er en stridsvogn med flammekaster. Quarrel blir drept, og Bond og Honey blir ført inn til Dr. No, i hans hovedkvarter som minner om et hotell. Her forteller Dr. No sin store plan til Bond. Dr. No (figur). Dr. Julius No er en fiktiv figur fra filmen og boken Dr. No, hvor den verdenskjente agenten James Bond er hovedpersonen. Litterær biografi. Julius No ble født i Peking. Hans far var en tysk metodist-misjonær, og hans mor var en kineser av god familie. Da han ble større dro han til Shanghai hvor han kom i kontakt med Tong-mafiaen. Han dro så videre til USA, hvor han jobbet for den delen av Tong som opererte der. På slutten av 1920-tallet stjal han en million dollar i gull fra Tong, og stakk av, men de fant ham og torturerte ham for å få ham til å si hvor gullet var. No nektet, og de stakk ham i hjertet. No overlevde fordi han er en av de få menneskene som har hjertet på høyre side. Senere kom han i kontakt med russerne, som betalte ham for å ødelegge amerikanernes oppskytning av raketter, ved hjelp av radiobølger. Det hele ble selvfølgelig stoppet av James Bond, som i boken dreper No ved å begrave ham i guano-støv. Roland Varga. Roland Varga (født 22. oktober 1977) er en ungarsk/kroatisk diskoskaster. Han har en personlig rekord på 67.38 meter, oppnådd i juni 2002 i Veszprém. I 2007 testet Varga positivt på Boldenon, og ble utestengt fra september 2006 til september 2008. I tillegg ble alle resultat etter den positive dopingtesten annullert, dette inkluderer derfor hans opprinnelige ellevte plass under EM i 2006. Siderisk tid. Siderisk tid eller stjernetid er et mål for jordens posisjon i rotasjonen om sin egen akse, eller tid målt ved hjelp av den tilsynelatende daglige bevegelsen av vårjevnsdøgnspunktet, som er meget nær, men ikke helt likt, stjernenes bevegelse. På grunn av presesjonen avviker de, relativt til stjernene, i rektascensjon. Jordens sideriske døgn eller stjernedøgn avviker også fra jordens rotasjonsperiode, relativt til bakgrunnsstjernene, med størrelsen presesjon i rektascensjon i løpet av ett døgn (8,4 ms). J2000.0-middelverdien av denne størrelsen er 23t56m4,090530833s. Definisjon. Siderisk tid er definert som timevinkelen til vårjevndøgnspunktet. Når meridianen til vårjevndøgnspunktet passerer rett over observatøren, er lokal siderisk tid 00.00. Siderisk tid ved Greenwich er timevinkelen til vårjevndøgnspunktet ved nullmeridianen ved Greenwich, England; lokale verdier avviker avhengig av lengdegrad. Når en forflytter seg østover 15°, øker den sideriske tiden med en time (legg merke til at den går til null igjen når den passerer 24 timer). Forskjeller regnes med så stor nøyaktighet som målingen utføres med, ikke bare hele timer. Siderisk tid ved Greenwich og UT1 avviker fra hverandre med et konstant forhold (GST = 1,00273790935 × UT1). Siderisk tid blir brukt ved astronomiske observatorier fordi siderisk tid gjør det meget enkelt å avgjøre hvilke astronomiske objekter som kan observeres på et gitt tidspunkt. Objekter på nattehimmelen posisjonsbestemmes ved hjelp av rektascensjon og deklinasjon i forhold til himmelekvator (tilsvarende lengdegrad og breddegrad på jorda), og når den sideriske tiden er lik et objekts rektascensjon, vil objektet være på sitt høyeste punkt på himmelen, eller "kulminere", og på den tiden er det best plassert for observasjon, ettersom atmosfærisk ekstinksjon er minimalisert. Siderisk tid og soltid. Soltid måles ved hjelp av solens tilsynelatende daglige bevegelse, og lokal middag i soltid er definert som øyeblikket når solen er i sitt høyeste punkt på himmelen (rett mot sør eller nord, avhengig av observatørens breddegrad). Gjennomsnittstiden det tar solen å returnere til sitt høyeste punkt er 24 timer. I løpet av tiden det tar jorden å fullføre en rotasjon rundt sin egen akse (et stjernedøgn) beveger jorden seg en kort avstand (ca. 1°) langs sin bane rundt solen. Etter et stjernedøgn trenger derfor jorden fortsatt å rotere en liten ekstra vinkel før solen når sitt høyeste punkt. Et soldøgn er derfor rundt 4 minutter lengre enn et stjernedøgn. Stjernene er imidlertid så langt unna at jordens bevegelse i sin bane generelt utgjør en ubetydelig forskjell fra deres tilsynelatende retning (se imidlertid parallakse), og kommer tilbake til sitt høyeste punkt om ett stjernedøgn. Et stjernedøgn er rundt 4 minutter kortere enn et middelsoldøgn. En annen måte å se denne forskjellen på er å legge merke til at – relativt til stjernene – synes solen å bevege seg rundt jorden en gang per år. Derfor er det ett soldøgn mindre per år enn det er stjernedøgn. Dette gjør at et stjernedøgn er omtrent ganger så langt som et 24-timers soldøgn, stjernedøgnet blir omtrent 23 timer, 56 minutter, 4,1 sekunder (86 164,1 sekunder) Virkningen av presesjonen. Jordens rotasjon er ikke ganske enkelt en enkel rotasjon rundt en akse som alltid forblir parallell med seg selv. Jordens rotasjonsakse roterer selv rundt en andre akse, ortogonalt med jordbanen. Det tar rundt 25 800 år å fullføre en rotasjon. Dette fenomenet kalles jordaksens presesjon. På grunn av denne presesjonen, synes stjerner å bevege seg rundt jorden på en måte som er mer komplisert enn en enkel, konstant rotasjon. Av denne grunn, for å forenkle beskrivelsen av jordens rotasjon i astronomi og geodesi, er det vanlig å beskrive jordens rotasjon relativt til en ramme som selv preseserer langsomt. I denne referanserammen er jordens rotasjon nær konstant, men stjernene synes å rotere langsomt med en periode på rundt 25 800 år. I denne referanserammen ligger det også at det tropiske året, året som henger sammen med jordens årstider, representerer én omløpsbane av jorden rundt solen. Den nøyaktige definisjonen av et stjernedøgn er tiden det tar for en rotasjon av jorden i denne presesjonsreferanserammen. Eksakt varighet og dens variasjon. Et middelstjernedøgn er rundt 23 timer 56 minutter 4,1 sekunder langt. På grunn av variasjonene i jordens rotasjonshastighet avviker imidlertid hastigheten til en ideell siderisk klokke fra et hvilket som helst multiplum av en vanlig klokke. I praksis blir differansen holdt rede på av differansen UTC–UT1, som blir målt av radioteleskoper og arkivert, og blir gjort tilgjengelig for offentligheten ved IERS og ved United States Naval Observatory. Gitt et tropisk år på 365,242190402 dager fra Simon et al., gir dette et stjernedøgn på 86 400 ×, eller 86 164,09053 sekunder. En nøyaktig verdi av stjernedøgnet ved begynnelsen av 2000 er ifølge Aoki et al., ganger et middelsoldøgn på 86 400 sekunder, som gir 86 164,090530833 sekunder. For tider innen et århundre fra 1984, forandres forholdet først på ellevte desimalplass. Denne bruker et avrundet forhold på. Fordi dette er rotasjonsperioden i en presesjonsreferanseramme, er den ikke direkte beslektet med jordens gjennomsnittlige rotasjonshastighet i en treghetsramme, som er gitt ved ω=2π/T der T er det litt lengre stjernedøgnet gitt av Aoki et al. som 86 164,09890369732 sekunder. Dette kan beregnes ved å legge merke til at ω er absoluttverdien av vektorsummen av rotasjonene som leder til stjernedøgnet og presesjonen av den rotasjonsvektoren. Jordens rotasjonsperiode varierer faktisk på tidsskalaer fra timer til år, med rundt et millisekund, sammen med en sekulær økning i døgnlengden på rundt 2,3 millisekunder per århundre som hovedsakelig kommer av sakking av jordens rotasjon ved friksjon fra tidevannskreftene. Edvard Nordrum. Edvard Nordrum (født 17. mars 1925 i Fåvang, død 2002 i Ås) var en norsk veterinær og sivilagronom som i 10. desember 2001 fikk Kongens fortjenstmedalje i gull. Han var kjent for sitt langvarige arbeide innenfor Kirkens Nødhjelp, hvor han startet organisasjonens første langvarige utviklingsprosjekt i Abakaliki i Nigeria i 1961. Etter tre år i Nigeria arbeidet han som forsker ved daværende Norges Landbrukshøgskole på Ås, hvor han siden var bosatt, selv om mye av tiden ble tilbrakt utenfor Norges grenser. I 1968 arbeidet han for Det Lutherske Verdensforbund under Biafrakrisen og fra 1979 til 1981 arbeidet han som landbrukskoordinator i Sør-Sudan. Fra 1976 var han personalleder i Kirkens Nødhjelp, fra 1986 var han prosjektleder for organisasjonens arbeid med hiv og aids. Han var engasjert i kirkelig arbeid i Ås menighet, hvor han var leder av menighetsrådet i flere perioder. Han var også styremedlem i NORAD. Frank Vandenbroucke. Frank Vandenbroucke (født 6. november 1974 i Ploegsteert, død 12. oktober 2009), var en profesjonell belgisk landeveissyklist. Onkelen hans Jean-Luc Vandenbroucke var også en profesjonell syklist. I 1990-årene var Vandenbroucke den flamske syklisten det var stilt mest forventning til, dette på grunn av hans evne til å vinne en rekke forskjellige ritt, fra Liège-Bastogne-Liège til Ronde van Vlaanderen. Hans ofte negative innstilling medførte at pressen gav han kallenavnet «L'enfant terrible». Karriere. Han ble profesjonell i 1993, men fikk sitt gjennombrudd først i 1998, da han vant Gent-Wevelgem, og to etapper av Tour de Wallonie. I 1999 gikk han til det franske laget Cofidis, og vant Liège-Bastogne-Liège, Omloop Het Volk, og etapper i Paris-Nice og to i Vuelta a España. Seieren hans i Liège-Bastogne-Liège var overlegen, og fikk en del oppmerksomhet fordi han på forhånd gikk ut med på tv hvor han skulle sette inn angrepet, noe han også gjorde. I februar 2007 publiserte Vandenbroucke sin biografi, hvor han innrømmet bruk av ulovlige prestasjonsfremmede midler. 12. oktober 2009 døde han av lungeemboli i Senegal. Slaget ved Dnepr. Slaget ved Dnepr var et slag, eller et bredt anlagt rekke med kamphandlinger på østfronten under andre verdenskrig. Dette regnes som et av historiens største militære slag, med nærmere 4 millioner soldater og over en frontlinje som var over 1400 km lang. I løpet av det fire måneder lange slaget frigjorde Den røde armé elven Dneprs østre bredd fra tysk okkupasjon, og lyktes i tillegg å etablere en rekke brohoder på den vestre siden. I tillegg dannet denne framrykkingen opptakten til det andre slaget om Kiev, noe som til slutt førte til sovjetisk gjenerobring av byen. Slaget var også et av historiens blodigste, beregninger antyder så mye som mellom 1,7 millioner og 2,7 millioner drepte og sårede. I og med at slaget spredte seg over et så stort område, mener enkelte historikere at det ikke kan egnes som et «slag» i snever betydning, og slik anser slaget om Stalingrad som historiens blodigste. De tyske planene. Etter slaget ved Kursk hadde "Wehrmacht" og Armégruppe Sør mistet håpet om å kunne ta tilbake initiativet på østfronten. De tyske stillingene var vesentlig svekket og de tyske styrkene startet 11. august med å etablere en rekke forsvarsverker for å sinke Den røde armés framrykking. Adolf Hitler krevde at de tyske styrkene skulle holde linjen langs Dnepr, uansett kostnader. Det var imidlertid ikke tilstrekkelig tid til å gjøre disse tilstrekkelig sterke og ble konsentrert om de områdene hvor det var forventet at de sovjetiske styrkene ville prøve å krysse elven, nemlig ved Krementsjuk, Zaporizjzja og Nikopol. I tillegg fikk de tyske styrkene 7. september ordre om å ta med alt som var mulig å frakte med seg og å gjennomføre brent jords taktikk fra de områdene de forlot, for å gjøre forsyningssituasjonen vanskeligst mulig for de sovjetiske styrkene. De sovjetiske planene. Den sovjetiske siden var fast bestemt på å utnytte det momentum de var i etter seieren ved Kursk og fortsette gjenerobring av sovjetisk territorium. I tillegg var industriområdene i Ukraina viktige mål, både av strategiske grunner på grunn av kull og andre mineraler som ble utvunnet her, og fordi dette var tett befolkede områder. Samlet var dette viktige ressurser for den videre krigføringen, og den sovjetiske siden konsentrerte sin innsats i de sørlige områdene. Kampene. Kampene langs Dnepr var særlig intense. Dette krevde store ressurser av begge partene, særlig tatt i betraktning av det lange tidsrommet som dette varte. Samtidig var det krevende å krysse elven, som er Europa tredje største, bare overgått av Volga og Donau. Dnepr kunne være nærmere tre km bred, noe som også skyldes oppdemmingen. De innledende kampene. 24. august rykket Den røde armé fram på en 1 400 km lang front som strakte seg fra Smolensk til Azovhavet. Men den sovjetiske numeriske overlegenheten gjorde dette ikke til noen lett framrykking. Den tyske motstanden var intens, og det var harde kamper i hver eneste liten og stor by. Ved tilbaketrekninger, etterlot tyskerne enkeltenheter som forsinket den sovjetiske framrykkingen. Den røde armé når Dnepr. Etter tre uker med store tap på begge sider, ble det klart at tyskerne ikke ville kunne hindre Den røde armé å rykke fram langs de åpne slettene, hvor deres styrkemessige overlegenhet fikk uttelling. Manstein ba om at Armégruppe Sør ble forsterket, men tyskerne hadde lite igjen å sette inn. Hitler ga i stedet Manstein tillatelse til å trekke den sørlige delen tilbake til forsvarslinjen langs Dnepr. Noe lenger nord var det meget harde kamper om byen Poltava, som falt etter to dager med voldsomme og vanskelige bykamper. Mot slutten av september nådde Den røde armé Dnepr. Kampene langs og kryssing av Dnepr. Sovjetiske styrker forbereder kryssing av Dnepr. Skiltet sier «Til Kiev» De hardeste kampene gjensto imidlertid. De tyske styrkene krysset elven i en rekke improviserte farkoster, og under et intenst sovjetisk granatregn. De tyske tapene var svært store. Stavka forsterket de sovjetiske styrkene, både for å svekke den tyske siden, men også for å sikre seg innhøstingen fra det omfattende landbruket i området. I tillegg håpet de å kunne krysse elven og få etablert brohoder før de tyske styrkene hadde fått etablert seg langs elvebredden. Det tunge tyske artilleriet forhindret en videre utvikling av de små sovjetiske brohodene som ble etablert. Kampenes andre fase var fra slutten av september og fram til 20. desember 1943, da de sovjetiske styrkene lyktes å isolere de tyske styrkene på Krim og etablere et brohode på 450 km lengde og 100 km dybde på vestsiden av Dnepr. Forsøk på å innta Kryvyj Rih førte til intense kamper med sterk motstand fra tysk side, og byen ble i stor grad ødelagt med enorme sovjetiske tap. Etter gjennomslaget her, beveget de sovjetiske styrkene seg mot Kiev hvor kampene om byen pågikk i november og desember. Resultat. Slaget ved Dnepr var et avgjørende nederlag for de tyske styrkene, da de ikke lyktes med å stoppe Den røde armé langs elven som dannet en naturlig forsvarslinje. I tillegg ga dette opptakten til at de sovjetiske styrkene lyktes med å gjenerobre Kiev. Tyskerne manglet styrker til å angripe og slå ut de sovjetiske brohodene på vestre side av elven. Slaget ved Dnepr og en rekke andre større offensiver ga Josef Stalin et godt utgangspunkt for forhandlingene med de andre allierte ved Teherankonferansen i 1943 som ble avholdt i perioden mellom 28. november og 1. desember. Vikersund Hoppsenter. Vikersund Hoppsenter er et idrettsanlegg i Vikersund i Modum kommune i Buskerud. Hoppsenteret har sju hoppbakker, deriblant verdens største hoppbakke, Vikersundbakken, som er Norges eneste skiflygingsbakke. Hoppsenteret ligger i Heggenåsen, like syd for Heggen kirke, i vestskråningen opp mot Finnemarka. Vikersund Hoppsenter eies av Stiftelsen Vikersund Hoppsenter. Hoppanlegget. Vikersundbakken (K195) var den første hoppbakken i det som i dag utgjør hoppanlegget ved Vikersund Hoppsenter. Bakken, som opprinnelig var storbakke, stod ferdig i 1936. I 1955 og 1956 ble bakken bygget ut for å tåle hopp over 100 meter. Det første skiflygingsrennet ble arrangert der i 1966, da Bjørn Wirkola satte sin legendariske verdensrekord med et hopp på 146 meter. I tillegg til skiflygingsbakken finnes det også en K105 (HS117) bakke ved anlegget. Den var opprinelig en K90, men den ble utvidet til K105 i 2008. I forbindelse med verdensmesterskapet i skiflyging i 1990, da skiflygingsbakken ble utvidet, ble også Vikersund Hoppsenter utvidet med fire permanente småbakker (K15, K25, K45 og K65). I tillegg bygges det en K10 av snø om vinteren. Småbakkene har status som næranlegg. K15 og K25 er plastlagte for hopping om sommeren. Det foreligger også planer om å legge plast i K45. Vikersund Hoppsenter har fire dommertårn. Dommertårnene til K45 og K65 ble bygget i forbindelse med småbakkene på 1990-tallet. Et større dommertårn er bygget til 105-metersbakken, og inneholder blant annet et kongerom til bruk ved større mesterskap. Skiflygingsbakkens dommertårn ble bygget på 1960-tallet og inneholder blant annet kommentatorbokser for TV og radio. K105 (HS117). Til Norgesmesterskapet i 1989 ble K90-bakken bygget på sørsiden av skiflygingsbakken. Bakken brukes i dag både til nasjonale og internasjonale renn, men også som treningsbakke for flere landslag. K90-bakken (bakkestørrelse 100 meter) ble utbygd høsten 2008 til K105 (HS117), og ble brukt under norgescuprenn i november 2008 og verdenscuprenn i kombinert i mars 2009. Hoppbakken er et fylkesanlegg, og får dermed økonomisk støtte fra Buskerud fylkeskommune. Til verdenscuprennene 13.-15. mars 2009 er det også bygget en 1800 m² sponsorhall og flerbruksbygg på 1325 m². Hallen, som har en takhøyde på 6 meter, kan brukes til messer, konserter, trening m.m. I flerbruksbygget, med 200 m² glassfasade, har man utsikt til skiflygingsbakken. I underetasjen er det plass til TV-produksjonsbusser og et stort pressesenter. Med investeringer i 2008 på nær 40 millioner kroner er Vikersund Hoppsenter nå et av verdens mest moderne anlegg for skihopping. Bakkerekord for menn i HS117-bakken er 122,5 meter, satt av Anssi Koivuranta (Finland) i verdenscupen i kombinert 14. mars 2009, og av Anders Jacobsen i NM 28. mars 2010. Bestenotering for kvinner er 122 meter, satt av Daniela Iraschko (Østerrike) i kontinentalcupen 12. desember 2009. Før utbyggingen hadde Lars Bystøl bakkerekorden i HS100-bakken, med 110 meter, satt 29. desember 2001. Vinnere av kontinentalcuprenn i storbakken. Vikersund er fast arrangør av kontinentalcup for menn. Rennene har siden 2002 og vært arrangert i mars måned, men fra sesongen 2008/2009 har Vikersund arrangert rennene i desember. Dette på grunn av at Vikersund er en av de første hoppanleggene i verden som er tidligst ute med kunstsnø, og har hoppklare bakker på et tidlig tidspunkt. Henrettelse med elefant. Knusing med elefant (persisk: زير پى ِپيل افكندن, bokstavelig «å kastes under en elefants føtter») var i flere tusen år en vanlig henrettelsesmetode for de som ble dømt til døden i Sør- og Sørøst-Asia, spesielt i India. Asiatiske elefanter ble brukt til å knuse, slite i stykker eller torturere fanger ved offentlige henrettelser. De trente dyrene ble brukt enten for å drepe offeret umiddelbart eller utsette det for tortur for en tid. I kongelig tjeneste representerte elefantene både herskerens absolutte makt og hans evner til å kontrollere ville dyr. Bruken av elefanter til å henrette fanger forskrekket europeiske oppdagelsesreisende, og ble nedtegnet i mange reiseskildringer og livshistorier fra Asia. Henrettelsene ble til slutt forbudt av europeiske koloniherrer som tok kontroll over regionen på 1700- og 1800-tallet. Selv om denne bruken av elefanter i hovedsak ble benyttet i Asia, har også metoden blitt brukt i vestlige makter, som i Roma og Karthago, spesielt i forbindelse med avstraffing av soldater som gjorde mytteri. Kulturelle aspekter. Intelligensen, tembarheten og dens mange anvendelsesmuligheter gav elefantene betydelige fordeler foran ville dyr som løver og bjørner, som ble benyttet som bødler av romerne. Elefanter er mer føyelige enn hester: Selv om en hest er villig til å storme fram i et feltslag, er den ikke villig til å trampe ned en fiendtlig soldat, men klyver i stedet over ham. Elefanter tramper gjerne ned sine fiender, derav stridselefanters popularitet hos generaler som Hannibal. Elefanter kan trenes til å henrette fanger på ulike måter, og kan dresseres til å forlenge offerets lidelser ved å torturere sitt offer langsomt til døde eller ved raskt å henrette den dømte ved å trå ham på hodet. Historisk sett var elefantene under en førers, eller mahoots, kontroll, og dermed kunne en hersker garantere en mulighet for å unnslippe straffen i siste minutt og på den måten vise seg barmhjertig. Utallige slike tilfeller av nåde er nedtegnet fra ulike asiatiske kongedømmer. Siams konger trente sine elefanter til å rulle den dømte personen «langs bakken så sakte at han ikke skulle bli alvorlig skadd». Den mogulske sultanen Akbar den store sies å ha «anvendt denne teknikken for å presse rebeller, for så, når de var tilstrekkelig avskrekket, fikk beholde livet». Ved et tilfelle skal Akbar ha latt en mann bli kastet til elefantene, for så å gjennomgå fem dager med slik behandling før han ble benådet. Elefanter ble iblant anvendt til en slags manndomsprøve, hvor den dømte fangen ble sluppet fri dersom han klarte å avverge elefantens angrep. Denne bruken av elefanter overgikk den allmenne kongelige makten ved at den omfattet liv og død. Elefanter har lenge blitt benyttet som symboler for kongelig autoritet (og det blir den fortsatt enkelte steder, som i Thailand, hvor kongen holder hvite elefanter). Ved å bruke dem som et maktmiddel, ble det sendt ut et budskap om at herskeren kontrollerte mektige skapninger som adlød ham fullstendig. Herskeren ble dermed ansett for å inneha en moralsk og åndelig dominans over ville dyr, noe som bidro til hans autoritet og mystikk overfor sine undersåtter. Geografisk utbredning. Knusing med elefant har vært en anvendt henrettelsesmetode i mange deler av verden, både i vestlige og asiatiske riker. De tidligste opptegnelsene om slike henrettelser er datert tilbake til klassisk tid. Praksisen var imidlertid vel etablert på det tidspunktet, og fortsatte et godt stykke inn i det 19. århundre. Selv om den afrikanske elefanten er betydeligere større enn den asiatiske, ble den lite brukt til krig eller seremonier, da den er vanskeligere å temme enn sitt asiatiske motstykke. Enkelte riker i Afrika gjorde bruk av elefanter i antikken, men disse tilhørte den nå utdødde nordafrikanske underarten "Loxodonta (africana) pharaoensis". Denne typen bruk av tamme elefanter har derfor i stor grad vært begrenset til de delene av verden hvor det lever asiatiske elefanter. Det vestlige Asia. Gjennom middelalderen ble henrettelser med elefant utført i flere vest-asiatiske riker, som i Bysants, hos seldsjukkene, sasanidene og hos timuridene. Et eksempel på det er da den sasanidiske kongen Khosrau, som hadde et harem bestående av 3 000 hustruer og 12 000 kvinnelige slaver, krevde å få gifte seg med Hadiqah, datteren av den kristne araberen Na'aman. Na'aman nektet å sende sin kristne datter for å bli en del av et zoroastristisk harem, og for dette ble han trampet til døde av en elefant. Sri Lanka. Elefanter ble i stor grad brukt til henrettelser i Sørøst-Asia og på det indiske subkontinentet. Den engelske sjømannen Robert Knox beskrev i 1681 en henrettelsesmetode han hadde sett mens han satt i fangenskap på Sri Lanka. Knox skrev at elefantene han hadde sett, hadde støttennene utstyrt med «skarpt jern med en treegget sokkel». Etter å ha spiddet offeret med sine støttenner, «slet [elefanten offeret] i biter, og kastet den i vei lem for lem». En omreisende på 1800-tallet, James Emerson Tennent, bemerket at en «høvding i Kandy [Sri Lanka], som badde vært vitne til slike scener, hadde forsikret oss om at elefanten aldri anvendte sine støttenner, men satte sin fot på det nedlagte offeret og rykket av hans lemmer med en brå bevegelse med snabelen». Knox bok viser akkurat denne henrettelsesmetoden gjennom den velkjente tegningen «En henrettelse med en elefant». India. Elefanter ble brukt som bødlers førstevalg i India gjennom århundrer. Hinduiske og muslimske herskere henrettet skattesnytere, opprørere og fiendtlige soldater på samme måte «under elefanters føtter». «Manu Smriti», eller Manus lover, som ble nedskrevet rundt år 200 e.Kr., foreskrev henrettelse ved hjelp av elefanter for en rekke forbrytelser. Hvis for eksempel verdier ble stjålet, «skulle kongen la enhver tyv fanget i forbindelse med [verdienes] forsvinning, henrettes av en elefant.» I mogultiden «var det vanlig å henrette ved å la lovbryteren bli tråkket under en elefants føtter.» Kaptein Alexander Hamilton beskrev i 1727 hvordan mogulherskeren Shah Jahan ga ordre om at en militær befalingsmann som ikke lød ordre skulle føres «til elefantgården, og der bli henrettet av en elefant, noe som regnes for en skammelig og forferdelig død». Mogulkeiseren Humajun beordret at en imam skulle knuses av elefant, da han ved en misforståelse trodde at imamen kritiserte hans styre. Enkelte monarker antok denne henrettelsesmetoden for underholdningens skyld. Mogulkeiseren Jahangir påstås å ha beordret at et stort antall forbrytere knust for hans fornøyelses skyld. En fransk omreisende, François Bernier, som var vitne til slike henrettelser, gav uttrykk for sin misnøye med at keiseren fant fornøyelse i slike grusomme avstraffelser. Knusing var imidlertid ikke den eneste metoden som ble anvendt ved mogulenes henrettelser med elefanter; i Delhi var det under mogultiden elefanter som var trente til hakke fanger i biter «med spisse [kniv]blad montert på støttennene». Andre indiske stater utførte også henrettelser ved hjelp av elefanter. Marathalederen Sambhaji beordret på slutten av 1600-tallet at et antall konspiratører, inklusive den marathiske tjenestemannen Anaji Datto, skulle dø på denne måten. En annen marathaleder, general Santaji, innførte denne avstraffelsesmetoden for brudd mot militære bestemmelser. Den samtidige historikeren Kafhi Khan skrev at «for en bagatellmessig forseelse kunne han [Sanaji] kaste en mann under en elefants føtter». En forfatter tidlig på 1800-tallet, Robert Kerr, berettet om hvordan kongen av Goa «holdt bestemte elefanter for henrettelser av ugjerningsmenn. Når en av disse ble brakt fram for å henrette en kriminell, ble denne raskt knust til atomer under sin fot dersom dette var elefantvokterens vilje; men dersom man ønsket tortur, knuste elefanten hans lemmer en etter en, som når de blir radbrukket.» Naturforskeren Georges-Louis Leclerc, Comte de Buffon henviste til denne fleksibiliteten som et bevis på at elefanter var i stand til «å resonnere menneskelig, [heller] enn å følge simple, naturlige instinkter». Bruken av elefanter som bødler fortsatte et stykke inn i det 19. århundre. Under en ekspedisjon til det sentrale India 1868 beskrev Louis Rousselet en henrettelse av en kriminell som ble utført ved å bruke en elefant. Det ble laget en skisse av henrettelsen, som viser den dømte bli tvunget til å plassere hodet på en pidestall, for så å bli holdt der til en elefant knuste hodet hans med foten. Skissen ble overført til et tresnitt og trykt i "Le Tour du Monde", et utbredt fransk tidsskrift om reiser og oppdagelser, samt i utenlandske tidsskrift som "Harper's Weekly". Det britiske imperiets økende makt i regionen medførte at henrettelser med elefant gradvis avtok inntil de opphørte. Eleanor Maddock berettet fra Kashmir 1914 at etter europeernes ankomst «er mange gamle seder og skikker i ferd med å forsvinne – og en av dem er den grusomme skikken å henrette lovbrytere med en elefant trent for formålet, med det kjetteriske navnet 'Gunga Rao'». Sørøst-Asia. Det er mange beretninger om elefanter som har blitt brukt til henrettelser i Sørøst-Asia, og de har vært i bruk til dette formålet siden de tidligste tider i Burma, og like så i kongedømmet Champa på motsatt side av den indokinesiske halvøy. I Siam ble elefanter trent til å kaste den dømte opp i luften før den dømte ble trampet til døde. Den britiske diplomaten John Crawfurd beskriver i sin reiseberetning en annen metode for henretting med elefant som ble brukt i kongeriket Cochinkina (i dag i det sørlige Vietnam), hvor han tjenestegjorde som britisk diplomat 1821. Crawfurd husker der en hendelse hvor «lovbryteren ble bundet til en påle, og [kongens favoritt-] elefant løp i ham og knuste ham til døde». Middelhavsregionen. Romerne, karthagerne og de makedonske grekerne gjorde iblant bruk av elefanter til henrettelser, da de også gjorde bruk av krigselefanter til militære formål, mest kjent i tilfellet med Hannibal. Opptegnelser viser at desertører, krigsfanger og forbrytere mot militære lover ble sendt til døden under en elefants fot. Perdiccas, som ble regent i Makedonia etter Aleksander den stores død, lot mytterister som støttet Meleagers fraksjon, bli kastet til elefantene for knusing i byen Babylon. Den romerske skribenten Quintus Curtius Rufus beretter om denne hendelsen i "Historiae Alexandri Magni": «Perdiccas så at de [mytteristene] var paralyserte i hans nåde. Fra hovedhæren kalte han fram om lag 300 menn som hadde fulgt Meleager da han brøt ut fra det første møtet som ble holdt etter Alexanders død, og han lot disse bli kastet til elefantene foran øynene på hele arméen. Alle ble trampet til døde under dyrenes føtter...» Den romerske skribenten Valerius Maximus forteller på samme tid hvordan general Lucius Aemilius Paulus Macedonicus «etter at kong Perseus ble beseiret i 167 f.Kr., lot menn bli kastet for elefanter for å bli trampet til døde for samme ordrebrudd [desertering]... Og denne brå og harde avstraffelsen var virkelig nødvendig for å opprettholde den militære disiplinen, for det er på denne måten hærers styrke står fast, og når den viker av fra den rette kurs, kommer styrken til å bli omstyrtet.» Det finnes færre omtaler av tilfeller hvor elefanter har blitt brukt som rene bødler i sivile saker. Et slikt eksempel er nevnt av Josefus og i den deuterokanoniske boken tredje Makkabeerbok i forbindelse med egyptiske jøder, selv om historien imidlertid er apokryfisk. Tredje Makkabeerbok beskriver et forsøk fra Ptolemaios IV Filopator (regjerte 221-204 f.Kr.) på å slavebinde og brennemerke jøder i Egypt med Dionysos' symbol. Da majoriteten av jøder nektet, er det sagt at kongen skal ha latt dem innringe, og beordret dem trampet til døde av elefanter. Massehenrettelsene ble imidlertid avbrutt, og det påstås å ha vært engler som grep inn. Etter dette skal Ptolemaios ha inntatt en mer ettergivende holdning overfor sine jødiske undersåtter. Dødsfall i nyere tid forårsaket av elefanter. Dødsfall forårsaket av elefanter er fortsatt vanlig i de deler av Afrika og det sørlige Asia hvor mennesker og elefanter lever i sameksistens. Bare i Sri Lanka omkommer 50-100 mennesker årlig som et resultat av sammenstøt mellom mennesker og elefanter. Dette dreier seg om ville elefanter som angriper mennesker. Å bli knust av elefanter er en stor yrkesrisiko for elefantvoktere i zoologisk hage. Da George Orwell jobbet som politi for den britiske kolonialregjeringen i Burma 1926, var han tvunget til å håndtere en hendelse hvor en tam elefant gikk berserk, og drepte en mann ved å tråkke på ham. Orwell beskriver hendelsen i sitt essay «Å skyte en elefant» («Shooting an Elephant»): «"Friksjonen fra det store dyrets fot hadde flådd huden av hans rygg på samme måte som når en flår en kanin"». Wimbledon-turneringen 2008. Wimbledon-turneringen 2008 ble spilt mellom 23. juni og 6. juli i London og er en Grand Slam-turnering i tennis på gress. Det var 122. gangen turneringen ble arrangert. Roger Federer, som har vunnet singlefinalen for herrer fem år på rad, var førsteseedet. Han tapte finlaen til Rafael Nadal fra Spania. Årets French Open vinnere Ana Ivanović var seeded som nummer en i dameturneringen, men hun tapte i tredje runde til Zheng Jie med 1-6, 4-6. Singleturneringen for damer ble vunnet av Venus Williams, hun vant finalen over sin søster Serena Williams. Brattørbrua. Brattørbrua er ei veibru i Trondheim. Brua krysser Gryta kanalhavn og er en del av en arm av til Brattøra. Brattørbrua er ei rullebru med rullende (bevegelige) bruklaffer, en sjelden brutype i Norge. Brua har tre spenn, lengde 32 meter og seilingshøyde (når brua er stengt) 5,3 meter. Hovedspennet er 11,5 meter. Brua ble bygd i 1880, ombygd i 1938/39 og igjen ombygd under andre verdenskrig. I 2000 ble brudekket skiftet ut med aluminiumsdekke. Brattørbrua ble i 2002 foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Riksantikvaren fredet brua 17. april 2008. MyCall. Mycall, tidligere Lebara AS er et norsk mobilselskap med hovedkvarter på Helsfyr i Oslo. Selskapet ble grunnlagt av Rasiah Ranjith Leon i 2001, retter seg i hovedsak mot kunder som ringer mye til utlandet, og har pr. oktober 2012 rundt kunder. I 2007 ble Lebara en del av Network Norway., og er nå eid av Tele2 AB. Lebara skiftet navn til MyCall i oktober 2012. I MyCall er ca. 80 prosent av de ansatte flerkulturell bakgrunn, og det snakkes 20 ulike språk hos kundeservice. MyCall ble kåret til Årets markedsfører 2012 av Kampanje og Markedsforbundet. Ytterån. Ytterån er et tettsted i Krokom kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 203 innbyggere. Vaplan. Vaplan er et tettsted i Krokom kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 259 innbyggere. Trångsviken. Trångsviken er et tettsted i Krokom kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 269 innbyggere. Aspås. Aspås er et tettsted i Krokom kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 352 innbyggere. Änge. Änge er et tettsted i Krokom kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 387 innbyggere. Dvärsätt. Dvärsätt er et tettsted i Krokom kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 437 innbyggere. Föllinge. Föllinge er et tettsted i Krokom kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 509 innbyggere. Föllinge ligger cirka 65 kilometer nordvest for Östersund. Nälden. Utsikt over Nälden en desembermorgen Nälden (jemtsk: "Närdda", IPA [ˈnæɖːɐ]) er et tettsted i Krokom kommune i Jämtlands län i Sverige. I 2005 hadde Nälden 881 innbyggere og et areal på 1,30 km². Nälden ligger i en dal ved Näldsjöns utløp, cirka 30 kilometer nordvest for Östersund. Elva Faxån mellom Näldsjön og Alsensjön, renner gjennom tettstedet. "Länsväg Z 666" passerer forbi stedet, i likhet med Mittbanan, som er Meråkerbanens fortsettelse i Sverige. Näldens næringsliv er basert på industri og tjenesteyting. Stedet er mest kjent for sine ullspinnerier på midten av 1900-tallet og "Hallströms verkstäder" som bl.a. produserer rør til ventilasjonssystemer. Nälden er en gammel stasjonsby, men siden 2000 stopper ikke lenger togene i byen. I Nälden finnes i dag en ICA-forretning, en ishall (Näskottshallen, bygd rundt 1990) og en relativt ny idrettshall (bygd rundt 2000). "Näldens Idrottsförening (NIF)," ble grunnlagt i 1908, og driver mest med ishockey og fotball, men også med langrenn. Ås (Jämtland). Ås er et tettsted i Krokom kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 097 innbyggere. Ås ligger cirka 9 kilometer nordvest for Östersund. Whatever People Say I Am, That's What I'm Not. "Whatever People Say I Am, That's What I'm Not" er Arctic Monkeys' debutalbum. Det kom ut 23. januar 2006, og med 360 000 solgte kopier den første uken ble det Storbritannias raskest-selgende debutalbum noensinne. Albumet vant Mercury Prize 2006. 4 Non Blondes. 4 Non Blondes var et amerikansk rockeband startet i 1989. Bandet er mest kjent for låten «What's Up». Gruppen besto opprinnelig av bassist Christa Hillhouse, gitarist Shaunna Hall], trommeslager Wanda Day og vokalist Linda Perry. Rett før deres første musikkalbum ble utgitt, ble Hall byttet ut med Roger Rocha mens Dawn Richardson erstattet Day på trommer. Albumet "Bigger, Better, Faster, More!" ble gitt ut i 1992 og ble bandets eneste album. Det inneholdt låten «What's Up» som toppet salgslistene i flere land. I 1995 forlot vokalist Linda Perry bandet for å starte en solokarriere. Kort tid etter ble resten av bandet oppløst. Bruce Marshall. Claude Cunningham Bruce Marshall (født 24. juni 1899 i Edinburgh, Skottland, død 18. juni 1987 i Biot, Frankrike), var en skotsk forfatter. Biografi. Han ble utdannet på University of St Andrews. 18 år gammel ble han katolikk. I 1924 ble hans første bok, "This Sorry Scheme", publisert. Ingen av bøkene hans før 2. Verdenskrig fikk noe særlig oppmerksomhet. Det var ikke før etter krigen, da han kunne skrive på heltid, at de begynte å selge. Marshalls første store suksess var "Father Malachy's Miracle". Den handler om benediktinermunken Fader Malachy Murdoch som reiser til St. Margaretkirken i Edinburgh for å lære koret den gregorianske sangmesse. Flere av Marshalls romaner inneholdt sterke katolske verdier, som blant annet "The Bishop" og "Father Hilary's Holiday". Han skrev både romaner og dokumentarer innenfor flere sjangere: spionasje, historiske romaner, satire, og romaner med religiøse temaer. San Marinos Grand Prix 2005. San Marinos Grand Prix 2005 var et Formel 1-løp arrangert 22. april – 24. april 2005 på Autodromo Enzo e Dino Ferrari i Italia. Det var det fjerde løpet i Formel 1-sesongen 2005. Eksterne lenker. 2005 San Marino Montenegro Airlines. Montenegro Airlines d.o.o. er det nasjonale flyselskapet i Montenegro og har sin hovedbase på Podgorica lufthavn. Selskaper flyr ruter ut i Europa, i tillegg til en del charter om sommeren. Selskapet har en mindre base på Tivat lufthavn. Alle Montenegro Airlines flyvinger går utenlands, fordi Montenegros to store flyplasser ligger bare 80 km fra hverandre. Flåte. 3. juli 2008, var gjennomsnittsalderen til Montenegro Airlines flåte på 17.6 år (). MGB. Ministeriet for Statsikkerhet (MGB) (Russisk|Министерство государственной безопасности, Ministerstvo Gosudarstvennoi Bezopasnosti) var navnet på Sovjetunionens hemmelige politi fra 1946 til 1953. Det ble slått sammen med MVD i 1953 av Lavrenti Berija, men da denne ble arrestert og henrettet samme år, ble MVD omstrukurert og en ny hemmelig politistyrke, KGB, skilt ut av MVD. Det øst-tyske hemmelige politi, Stasi, het også Ministeriet for Statsikkerhet og det er sannsynlig at navnet ble tatt for å etterligne det russiske forbildet. Henrik Olrik. Ole Henrik Benedictus Olrik (født i København 24. mai 1830, død i Frederiksberg 2. januar 1890) var en dansk kunstmaler og billedhugger. Han var far til Dagmar Olrik, Axel Olrik, Eyvind Olrik, Hans Olrik og Jørgen Olrik som alle gjorde seg bemerket i dansk kultur og historieforsking. Henrik Olrik ble født i København og var sønn av tollkontrollør Johan Henrik Ludvig Olrik (1794–1880) og Benedicte Martinette, født Heiberg (1801–1876). Han utdannet seg først til billedhugger hos Herman Wilhelm Bissen, men da han måtte sørge for egen ernæring, fant han snart en inntektskilde i å utføre forminskede kopier etter Bertel Thorvaldsens verker til Den Kongelige Porcelænsfabrik. Samtidig besøkte han også Det Kongelige Danske Kunstakademis dekorasjonsklasse, og i begge fag vant han 1848-1851 Akademiets sølvmedaljer. Selv om lysten til å tegne og male også var levende hos ham, gikk han videre som billedhugger, stilte ut noen portrettbuster og konkurrerte til gullmedaljen. Da hans forsøk ikke lyktes, og han hadde oppnådd offentlig understøttelse for å utdanne seg videre i utlandet innenfor dekorasjonsfaget, så reiste han til Paris, og her ga han endelig etter for sin lyst til å bli kunstmaler, besøkte Thomas Coutures atelier, og stilte i 1855 for første gang ut sine malerier. Folkelivsbilder. Påvirket av nasjonalromantikke malte Olrik også mindre folkelivsbilder, blant disse vakte særlig "En Brud pyntes af sin Veninde" (1860) fordelaktig oppmerksomhet for innbydende fargebehandling. Bildet ble kjøpt inn til Den Kongelige Malerisamling i København. Begge retninger forente han så å si i noen større portrettgrupper med figurer i legemsstørrelse, for eksempel av greve Bille-Brahe-Selbyes familie og grevinne Piper med fem barn i et landskap, som også fungerte godt som rene familieportretter. I et senere portrettbilde, som forestilte hans to døtre i hagen, ga han seg med virtuosmessig sikkerhet i lag med en de mest utfordrende fargesammensetninger: De rødhårede jentene bærer roser og jordbær, omgitt av forgrunnsløvverket i dets fulle solopplyste kraft. Ved siden av en omfattende virksomhet som portrettmaler fant han med en større lyst til realisme i kunsten større lyst til å operere innenfor historiemaleriet. Med denne overgangen ble det helt slutt på at han malte nasjonalromantiske folkelivsbilder. I 1862 mottok han Akademiets reisestipendium, og kom sammen med Carl Bloch og P.C. Lund i Roma, som også dyrket historiemaleriet. Under oppholdet i Italia klaget han blant annet et maleri av "Kain paa Flugt" i overnaturlig størrelse. Da bildet imidlertid ikke nådde fullt opp til det mål kunstneren selv hadde satt seg, sørget han senere for å få det tilintetgjort. Kirkekunst. Han malte i tidens løp noen altertavler og flere religiøse bilder, men det mest betydningsfulle må ha vært det alterbildet han laget for Sankt Matthæus kirke på Vesterbro i København. Dette skal være Danmarks største altertavlemaleri. Olrik malte det i klassisk neobarokk stil rett på selve koravslutningens mur. Bildet forestiller «Bjergprædiken» og viser mer enn 130 personer. Ved sin rike anordning fremheves også lysets heldige fordeling og fargens kraftige, men harmoniske virkning. Det regnes også for å være hans mest modne arbeid. Senere malte Olrik seks av apostlene til Marmorkirken, men det var alt han rakk før han brått døde fra å få fullført bildet. Likeledes nådde ikke det store, historiske bilde han skulle utferdige til Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg slott lenger enn til de første forberedelsene. Olrik har trolig utrettet nesten like mye på den dekorative kunstens område, dels også som maler. Allerede 1853 vant han den «Neuhausenske Præmie» for en sølvsukkerskål (sammen med E. Vieth). For Ipsens Terrakottafabrik, Den Kongelige Porcelænsfabrik, H.C. Drewsens Elektropletfabrik og V. Christesens Sølvvarefabrik utførte han en masse modeller. En stor sølvkandelaber, som i 1870 ble utstilt i London som industrigjenstand, nøt den ære det følgende år å bli utstilt samme sted som kunstverk. Et sølvskjold, han utførte for V. Christesen i 1888, var smykket med motiver fra Valdemarenes historie. Et stort dekorativt billedhuggerverk var hans utkast til minnesmerke for tsar Alexander II av Russland, og hans siste, ufullførte verk var også i samme retning, en stor sølvjardinière med figurer, som billedhugger H.C. Petersen måtte fullføre etter hans død. Kongelig portrettør. a> malt av Henrik Olrik i 1864. a>" Nr. 254, Kjøbenhavn den 7. August 1864, side 366. Olrik vant seg raskt et ansett navn som portrettmaler, og fikk gjentatte ganger male portretter av kong Christian IX av Danmark. Likeledes malte han prinsessen av Wales (Christian 9.s datter Alexandra, gift med den senere Edvard 7. av Det forente kongeriket). Det sikre håndlag med portretter gjorde at Olrik også ble satt til å tegne mengdevis av portretter over på trestokker for xylografering, både i dansk "Illustreret Tidende" og for det norske "Illustreret Nyhedsblad". Disse pleide han kun å signere med initialene «H.O.». I tillegg var Danmarks første 10-kroneseddel (i omløp 1875–1890) og 100-kroneseddel (i omløp 1875-1888) begge tegnet av Olrik. «Englemaler?». a>, portrettert av Henrik Olrik i 1879. Dikteren mente han ikke var noen god modell for Olrik, som i lang tid hadde beskjeftiget seg med å male englebilder. I 1879 malte Olrik portretter av både Sigurd Ibsen og Henrik Ibsen. Sistnevnte eies i dag av Nasjonalgalleriet i Oslo. Til Erik Werenskiold uttalte Ibsen i 1894 at han ikke hadde vært noen god modell for Olrik; «... jeg passet ham nok ikke!» Grunnen mente han var at Olrik i lang tid på forhånd hadde beskjeftiget seg med å lage «engleportræter». I 1871 ble Olrik medlem av Kunstakademiet, og i 1878 fikk han det «Det anckerske Rejselegat». I 1883 ble han professor, og i 1887 ble han valgt til medlem av Akademirådet. Han ble 20. mai 1859 gift med Hermina Valentiner (23/11 1839 – 13/4 1917), datter av forpakter Hermann Valentiner. Henrik Olrik døde i 1890 etter kort tids sykdom. Mannen med gullpistolen. Mannen med gullpistolen, originalt The Man with the Golden Gun, er den tolvte og siste romanen om James Bond som er skrevet av Ian Fleming. Den ble utgitt i 1965, ett år etter Flemings død. Det verserer rykter om at det var en annen forfatter som fullførte boken, trolig Kingsley Amis, som senere skrev en Bond roman. I 1975 ble den filmatisert med Roger Moore som James Bond. Bortsett fra at skurken heter Francisco Scaramanga og at han har visse likhetstrekk med den litterære skurken, har boken og filmen ingen ting med hverandre å gjøre. Handling. Etter den forrige boken, "You Only Live Twice", er Bond forsvunnet – trolig død. Men så dukker det opp en mann som hevder han er Bond opp i MI6s kontorer. Han vil snakke med "M". Tilslutt møter han "M", som konstaterer at han virkelig er Bond. James holder nå en tale om hvor bra sovjet er, før han trekker en cyanid-pistol og skyter mot "M". Men det viser seg at "M" sitter bak en glassvegg, og overlever angrepet. Bond skal nå bli helbredet for hjernevaskingen russerne har påført ham. "M" har fortsatt tro på at Bond kan bli en god agent igjen. Han sender ham så på et oppdrag for å undersøke Francisco Scaramanga. Også kjent som mannen med den gyldne pistol. Daniel Martin (syklist). Daniel Martin (født 20. august 1986 i Birmingham) er en irsk syklist som sykler for Garmin-Barracuda. Han ble profesjonell i Team Slipstream i 2008, og fikk sin første store seier da han vant etappeløpet Roude de Sud i juni samme år. I 2010 vant vant han en etappe og sammenlagt i Polen rundt. Året etter vant han også en etappe i Polen, men måtte nøye seg med andreplass sammenlagt. I august vant han den 9. etappen i Vuelta a España. Han er nevø av Stephen Roche og fetter til Nicolas Roche. Jens E. Ekornes. Jens E. Ekornes (født 1908, død 25. november 1976) var en norsk gründer og forretningsmann. Han grunnla i 1934 J.E. Ekornes Fjærfabrikk, som i dag er Ekornes. Han reiste til USA i 1946, og arbeidet ved en madrassfabrikk for å lære mer om faget. Han hadde også tidligere vært i USA. Tilbake i Sykkylven samme år hadde han med seg nye maskiner fra USA. Året etter ble produksjonen av møbleldeler satt i gang. Jens var eneeier av selskapet fram til 1960, da aksjeselskapet "J.E.Ekornes Fabrikker AS" ble etablert, og brødrene hans, Leif og Martin, ble medeiere. Da han døde i 1976 ble hans bror, Martin Ekornes ny adm.dir. Jens E. var onkel til Jens Petter Ekornes. Sergej Netsjajev. Sergej Gennadijevitsj Netsjajev, "Сергей Геннадиевич Нечаев"), født, død) var en russisk revolusjonær figur assosiert med nihilist-bevegelsen og kjent for sin fanatiske kamp for revolusjon med alle tilgjengelige midler, også politisk vold. Netsjajev, Sergej Netsjajev, Sergej Netsjajev, Sergej Esenboğa internasjonale lufthavn. Esenboğa internasjonale lufthavn (tyrkisk:"Ankara Esenboğa Havalimanı" eller "Esenboğa Uluslararası Havalimanı"), er en flyplass i Ankara, Tyrkias hovedstad. Flyplassen ble åpnet i 1955 og er oppkalt etter landsbyen Esenboğa (med stum g), som betyr "frisk okse". Beliggenhet. Flyplassen ligger nordøst for Ankara, 28 km fra sentrum. Transport ned til sentrum skjer vanligvis med taxi (ca 45 TRY en vei) eller med buss (Havaş, ca 11 TRY 11 en vei). Veien mellom flyplassen og sentrum ble bygget ut sommeren 2006 og kuttet kjøretiden til sentrum med mange minutter. Terminaler. En kombinert innenriks og utenlandsterminal ble åpnet i oktober 2006, etter to år med byggningsarbeider. Alternativ NASA landingsplass. Esenboğa lufthavn er en av nødlandingsflyplassene for NASAs romferger. Konvoibyen. Konvoibyen på Randvik i gamle Søndeled kommune (nå Risør kommune) er et sjømannshjem med 28 leiligheter spesielt øremerket til krigsseilere, tidligere mannskaper på den norske handelsflåten under andre verdenskrig. Navnet konvoi-byen kommer av at den vanligste farten de norske skipene gikk i var såkalt konvoifart, spesielt i Nord-Atlanteren, mellom havnebyer på Canadas østkyst og havnebyer i England. I konvoiene under andre verdenskrig seilte omtrent fem og tyve tusen nordmenn. Hver tiende mann ble drept, og mer enn halvparten av den norske handelsflåten på over åtte hundre skip gikk ned før maidagene 1945. Konvoibyen ble åpnet av Kong Olav V i 1968. Kirby's Adventure. Kirby's Adventure er et videospill utviklet av HAL Labratory og utgitt av Nintendo til NES i 1993. Det var den første i farger og ble utgitt til spillkonsoller og den eneste Kirby-spillet til NES. Handling. "Fountain of Dreams" er en velding viktig magisk fontene i "Dream Land". Den sprer ut drømmer og håp til innbyggerne og tingene i "Dream Land". Men så en dag er magien borte og ingen får sove. Det skylder at "DeDeDe" har blitt bedt av en ondt monster om å bade i "Fontain of Dreams" og ta vekk "Star Rod" til sine underståtter. Nå må "Kirby" reise gjennom åtte nye nivåer så han til slutt beseirer monsteret og "DeDeDe" samt Mer fakta. Spillet ble gjenskapt til Game Boy Advance som "Kirby: Nightmare in Dream Land" på grunn av spillets popularitet. NES-versjon er også nå tilgjengelig for Virtual Console til Wii. Socata Rallye. Cockpiten i Rallye. Håndtaket øverst er til å åpne kroken til slepelina. Rallye er et fransk en-motors småfly. Det var først produsert 3500 fly av Socata og senere Morane-Saulnier med flere forskjellige motorer, seteantall og modellbetegnelser og solgt til mer enn 65 land. Etterat produksjonen stoppet i Frankrike i 1970 er flyet produsert på lisens i Polen av PZL under navnet Koliber, vanligvis med 150 HK motor som Koliber 150. Rallye betegnes som et STOL fly.(Short TakeOff and Landing). Flyet har vært mye brukt som skolefly til privatflygersertifikat, og som grunnlag for trafikkflygerutdannelse, spesielt i Frankrike. Rallye er også mye brukt som slepefly for seilfly. Konstruksjon. Rallye er et av få småfly som er utstyrt med slats. Slats er en del forrest på begge vingene som er fjærbelastet og koblet sammen slik at de beveger seg framover ved lav lufthastighet/stor angrepsvinkel, og åpner en spalte som sender luft bakover oversiden av vingene og gir løft ved lave hastigheter. Sammen med store flaps er flyet lett å fly i lave hastigheter. Ved stall (flyet mister løft ved lav lufthastighet) går flyet jevnt over fra å fly til å miste høyde gradvis i motsetning til mange andre småfly som ved stall plutselig faller eller mister løftet på ene vingen. Flyet har stikke for begge framsetene. Stikka for de to sidene er festet sammen og hengslet i cockpitgulvet midt i flyet like foran framsetene. Nesehjulet svinger fritt uten direkte styring. Styring på bakken skjer ved forskjellig bruk av bremser på hovedhjulene og propell-luftstrømmen over sideroret. Det kan gi kraftig vibrering i flyet om nesehjulet ruller raskt (shimmy). Dette unngås ved å løfte flyets nese tidlig ved avgang, og holde den oppe lenge etter landing. Flyet tåler vingebelastning mellom +4,4 og -1,8 G. Modeller av Rallye. Rallye er utstyrt med motorer mellom 100 og 235 HK. Modellene med 100 HK har lav hastighet og var bygget som skolefly og er lite egnet som reisefly. Motoren er en 4-sylinders luftkjølt boksermotor produsert av både Lycoming og Continental. De største motorene (235 HK) er 6-sylindret. IOR-prisen. IOR-prisen (forkortelse for "improved oil recovery", «forbedret oljeutvinning») er Oljedirektoratets årlige pris til selskaper, prosjekter eller individer som har utmerket seg i sitt arbeid for økt utvinning av olje på den norske kontinentalsokkelen. Vinneren skal få en «anerkjennelse for idérikdom, standhaftighet og risikovilje når det gjelder å ta i bruk metoder og teknologi som kan øke utvinningen ut over det som kan forventes med de incentivene som eksisterer». Prisen ble tildelt for første gang i 1998. Näsviken (Jämtland). Näsviken er et svensk tettsted i Strömsund kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland. Det ligger like vest for Strömsund, som er administrasjonssenter i kommunen. I 2005 hadde tettstedet 221 innbyggere. Heminevrin. Heminevrin er en medisin som inneholder clomethiazol. Den påvirker sensorer i hjernen hvilke er kjent som GABA (gamma amino butyric acid). GABA er et sterkt hemmende kjemikalie i hjernen som er med på å fremkalle tretthet og kontrollere angst. Clomethiazol er med på å øke GABA aktiviteten, og dermed redusere andre funksjoner i sentrale deler av hjernen. Dette medfører tretthet, redusert angst, og muskelavspenning. Medisinen er brukt for å redusere aggressiv adferd, rastløshet, og midlertidig insomnia hos eldre. Medisinen er avhengighetsskapende og kan blant annet føre til ubalanse i hjernes stoffskifte. Clomethiazol inneholder også ADH, et enzym som bryter ned alkohol i kroppen. Dette reduserer hastigheten av nedbrytningsprosessen og kan bli brukt for å redusere etterpåvirkninger av alkohol i overberusede. Denne formen for alkoholnedbrytning bør kun gjøres på sykehus under overvåkning. Rossön. Rossön er et svensk tettsted i Strömsund kommune i Jämtlands län i landskapet Ångermanland. I 2005 hadde tettstedet 400 innbyggere. Rossön ligger cirka 45 kilometer øst for Strömsund. Backe. Backe er et svensk tettsted i Strömsund kommune i Jämtlands län i landskapet Ångermanland. I 2005 hadde tettstedet 625 innbyggere. Hoting. Hoting er et svensk tettsted i Strömsund kommune i Jämtlands län i landskapet Ångermanland. I 2005 hadde tettstedet 749 innbyggere. Hoting ligger cirka femti kilometer nordøst for Strömsund. Krementsjuk. Krementsjuk eller (russisk) Krementsjug (ukrainsk: Кременчук, russisk: Кременчуг) er en viktig industriby med ca 231 202 innbyggere (2005) i Poltava oblast i det sentrale Ukraina ved elven Dnepr. Historie. Krementsjuk ble antagelig grunnlagt i 1571. Navnet består av de to ordene «Kremen» (mineralet flint) og «tsjuk», som kommer fra det ukrainske ordet «chuyu» som betyr plate, siden byen ligger på en stor flintplate. Byen plassering på ved den sørlige delen av elven Dnjepr og plasseringen på veien mellom Moskva og Svartehavet har gjennom historien gjort at byen har hatt en viktig økonomisk betydning og fram til 1655 var den en rik kosakkby. I 1625, ved innsjøen Kurukove i Krementsjuk ble Kurukoveavtalen undertegnet mellom kosakker og polakker. Under andre verdenskrig ble byen hardt rammet, både under okkupasjonen og under slaget ved Dnepr. Byen mangler derfor neste helt gammel bebyggelse da mer enn 90 % av byen ble ødelagt under krigen. Byens tidligere betydelige jødiske befolkning ble neste helt utryddet under krigen. 29. september, dagen da byen ble gjenerobret av Den røde armé i 1943, feires fortsatt i Krementjuk som «Byens dag». Nornefeltet. Nornefeltet er et stort olje- og gassfelt på midtnorsk kontinentalsokkel, utenfor Helgeland. Det er oppkalt etter nornene, skjebnegudinner fra norrøn mytologi. (66o N, 08' Ø). Reservoaret befinner seg på 380 meters havdyp og 2500 meter under havbunnen. Reservoaret består av sandstein som tilhører formasjonene Åre, Tilje, Tofte, Ile, Not og Garn som ble avsatt i tidlig juratiden for mellom 200 og 170 millioner år siden. Oljen blir produsert ved hjelp av vanninjeksjon. Gassinjeksjonen ble avsluttet i 2005 og all gass blir nå eksportert. Oljen blir lastet på tankskip og transportert til markedet. Produksjons- og lasteskipet Norne benyttes fast på feltet og er tilknyttet brønnramme på havbunnen. Gasseksporten tok til i februar 2001 og skjer via en egen rørledning til Åsgard og videre i Åsgard Transport til Kårstø. Det arbeides med tiltak for å øke utvinningen, blant annet ved å ta i bruk ny brønnteknologi. En grenbrønn ble boret i 2007 og vil bli komplettert i 2008. Ivica Olić. Ivica Olić (født 14. september 1979) er en kroatisk fotballspiller som spiller for Bayern München og. Tidlig karriere. Olić spilte for den lokale klubben Marsonia fra 1996, og hadde to gode sesonger der før han ble kjøpt av den tyske klubben Hertha Berlin i 1998. I Berlin fikk han lite spilletid, og dro tilbake til Marsonia året etter. Etter nok en god sesong for Marsonia (sesongen 2000/01 scoret han 17 mål på 29 kamper), gikk han til NK Zagreb i 2001, hvor han scoret 21 mål på 28 kamper og bidro til at laget vant ligaen. Sesongen deretter gikk han til Dinamo Zagreb, der han scoret 16 mål på 27 kamper, og ble toppscorer i den kroatiske ligaen. CSKA Moskva. I 2003 gikk Olić til CSKA. Her oppnådde han gradvis bedre resultater, og i 2005 scoret han 10 mål på 20 kamper. Hamburger SV. I januar 2007 gikk Olić til Hamburger SV, og spilte sin første kamp i Bundesliga mot Energie Cottbus den 31. januar. VM 2002. Olić var med i Kroatias tropp under VM 2002, der han spilte to kamper og scoret ett viktig mål (det ene i 2-1-seieren mot). EM 2004 & VM 2006. Olić spilte også tre kamper for Kroatia i EM 2004 og to kamper i VM 2006. EM 2008. Olić var med i Kroatias tropp under EM 2008. 12. juni scoret han i en kamp mot i gruppespillet, en kamp som Kroatia vant 2-1. Kroatia vant alle sine tre kamper i gruppespillet, men ble slått ut på straffesparkkonkurranse av i kvartfinalen. Hallen. Hallen er et svensk tettsted i Åre kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland. I 2005 hadde tettstedet 223 innbyggere. Bjarne Thinn Syvertsen. Bjarne Thinn Syvertsen (født 1895, død 1962) var en norsk arkitekt. Han drev sitt arkitektkontor i Drammen mellom 1926 og 1962. Han startet kontoret etter arkitektstudier ved Norges tekniske høgskole og fem års praksis ved tre betydelige arkitektkontor i Los Angeles og Pasadena i USA. Bakgrunnen fra USA preger både hans mange funksjonalistiske villaer, og de offentlige bygg og næringsbygg. Litteratur. Åsmund Thorkildsen, Einar Sørensen, Jo. Sellæg, Jim Bengtson: «Bjarne Thinn Syvertsen og den moderne arkitekturen», Labyrinth Press, Drammens Museum 2008, ISBN 978-827393-049-1 Undersåker. Undersåker (sørsamisk: "Såaka") er et tettsted i Åre kommune i Jämtlands län i Sverige. Stedet hadde i 2005 et innbyggertall på 384 og et areal på 0,79 km². Stedet ligger rundt 80 km vest for Östersund, og er langstrakt i retning øst-vest. Det består av en østlig del med Undersåker kirke («kirkebyen») og en vestlig del med Undersåker jernbanestasjon (stasjonsbyen). Mellom de to ligger Hålland med Hållandsgården. E14 fra Östersund mot Storlien og Norge går gjennom Undersåker. Her passerer også Mittbanan, Meråkerbanens fortsettelse i Sverige, som ble innviet i 1882. Adkomst til Edsåsdalen, Trillevallen, Vålådalen, Fångåmon og Ottsjö med bil er via Undersåker. Det finnes to førskoler samt en grunnskole i Undersåker. Duved. Duved er et tettsted i Åre kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 637 innbyggere. Duved er et vintersportsområde og inngår i Åres skisystem. Det går skibusser til Åre sentrum flere ganger daglig i skisesongen. Også om kvelden går det busser til Åre, blant annet i forbindelse med kveldsskikjøring. En kjent person fra Duved er Julia Messelt, som har ledet TV-programmene "Myror i brallan" og "Packat & klart". Duved har bl.a. en skole og en kirke. De to største områdene med permanent bosetning heter Kvarnbacken og Kyrklägdan. Skansen. Duveds skanse ble anlagt i 1658 og revet i 1808. Skiområdet. Duveds og Tegefjälls heissystem er sammenflettet og utgjør en del av Åres skiområde. Mörsil. Mörsil er et tettsted i Åre kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 674 innbyggere. Sveriges første sanatorium ble innviet i Mörsil i 1891. Sanatoriet med tilhørende park ble etablert etter tysk forbilde, og anlegget, som er delvis bevart, bestod av flere bygninger – bl.a. hovedbygning, badehus og legevilla – - som ble bundet samen av et åpen parklandskap med bjørkealléer, grusganger, hager og frittvoksende trær. Siden kommunesammenslåingen og industrinedlegging på 1970-tallet har samfunnet stagnert, og mange pendler til turistanlegg i fjellet eller til Östersund. Det finnes et lite privat og offentlig servicetilbud, blant annet grunnskole, bibliotek, matvarebutikk, bensinstasjon, bank m.m. Myrviken. Myrviken er et tettsted i Berg kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 224 innbyggere. Myrviken ligger ved Storsjön. Tandberg Industrier. Tandberg Industrier var et interimselskap opprettet etter konkursen i Tandbergs Radiofabrikk i 1978 for å videreføre produksjonen av språklaboratorier, stereoutstyr og TV-teknologi. Produksjonen av datautstyr ble videreført gjennom selskapet Tandberg Data i samarbeid med Siemens. Tandberg Industrier ble i 1979 solgt og byttet navn til Tandberg. Åsarne. Åsarne er et tettsted i Berg kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 271 innbyggere. Klövsjö. Klövsjö er et tettsted i Berg kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 312 innbyggere. Vinstra vidaregåande skule. Vinstra vidaregåande skule er en skole med 500 elever og 100 tilsatte på Vinstra, som er kommunesentret i Nord-Fron. Historikk. Fra starten i 1946 hadde Gudbrandsdal offentlege landsgymnas elever fra hele Gudbrandsdalen. Agval Gjelsvik var rektor. Skolen var tidligere hotell eller sanatorium, "Furuheim", som var bygget av laftet tømmer i sveitserstil. Skolen hadde reallinje og engelsklinje, fra høsten 1961 også Norrønlinje. I 1964 ble skolen slått sammen med Fron yrkesskule og Ringebu vidaregåande skule og fikk undervisningstilbud i håndverk, service og industrifag. Skolen skiftet da navn til "Gudbrandsdal gymnas". I 1990-årene og i det nye tusenåret kom det til estetiske studietilbud i musikk, formgiving og media. Skolen skiftet navn til det nåværende "Vinstra vidaregåande skule". -Eller du kan velge å gå ut som lærling etter fullført VG2 i 2år. Dataleketronikere er du lærling etter fullført VG3(1,5år) Hackås. Hackås er et tettsted i Berg kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 518 innbyggere. Hackås ligger cirka 35 kilometer sør for Östersund. Fosstvedt bru. Fosstvedt bru er ei veibru som krysser Storelva ved Fosstveit i Tvedestrand kommune i Aust-Agder. Brua er ei buebru i støpejern med brudekke av tre med spennvidde 19 meter. Den ble bygd i 1837, støpt ved Næs Jernverk, som en del av Vestlandske hovedvei, som erstatning for ei tidligere trebru. Brua ble restaurert i 1985. I dag er veien over brua privat. Fosstvedt bru ble i 2002 foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Riksantikvaren fredet brua 17. april 2008. Kirby's Dream Land 2. Kirby's Dream Land 2 er et videospill utviklet av HAL Laboratory og utgitt av Nintendo til Game Boy i 1995. Den var oppfølgeren til Kirby's Dream Land, men fortsetter historien fra Kirby's Adventure. Handling. Den magiske regnbuen har forsvunnet fra Dream Land. Nå må Kirby reise gjennom sju nye nivåer så han til slutt beseirer DeDeDe og hans nye venn og tar regnbuen Spillmekanismer. Nå kan Kirby sitte på en Big Hamster, henge på en Forest Owl og sitte i munnen på en Field Fish Mer fakta. De nye mekanismene brukes også i Kirby's Dream Land 3. Primer día. «Primer día» (norsk: Første dagen) er en sang av den meksikanske artisten Julieta Venegas og den argentinske rapperen Dante Spinetta. "Primer día" er en av sangene på Julieta Venegas' album "Limón y Sal". Sangen ble utgitt tidlig på sommeren 2007 og nådde opp på hitlistene i store deler av den spanskspråklige verden. Trend Motor Sport. Trend Motor Sport (TMS) er et europeisk registrert scootermerke stiftet i 2001 av den Sør-Koreanske mekanikeren Junhg Vong, som drev et verksted for scootere. Syklene produseres i Kina. Scootermerket TMS eies blant annet (48 prosent) av Qniqqi, som har sitt hovedkontor i Sør-Korea. Qniqqi og TMS inngikk en samarbeidspakt i 2005-2006. TMS solgte litt over 6000 scootere i Sverige i 2007. TMS Scootere. dette er en firetakts scooter moped for vanlig veibruk, med en 4 takts motor oppnår du ett øket dreiemoment samt ett lavt lydnivå og forbruk Størrelse (l x b x h mm):1880 x 695 x 1150 Motoreffekt (kW): 2,2 / 7500 r/min TMS Z2. Er en 4-takts scooter på 2,7 HK – 2,0 kW. Scooteren har et enkelt design og finnes i fargene svart, hvit og rød. TMS Classic. Classic er etterkommeren til Z2 og har den samme motoren. Scooteren har et spesielt design og litt andre løsninger for lyktene. Størrelse (l x b x h mm):1660 x 680 x 1070 Motoreffekt (kW): 2,2 / 7500 r/min TMS Sprint. Sprint er en sportslig scooter med 4-taktsmotor. Finnes i to forskjellige farger: rød og svart. TMS Offroad. TMS Offroad er en moped med 4-taktsmotor m/ plass til 11 liter bensin, 4 gir. Girsystem: 4-girs (1 gir ned resten opp) Driv: Kjede, framdrev 13, bakdrev 56 tenner. TMS Motard. TMS Motard er en tøff moped med 2-taktsmotor. Mopeden har 6 gir, samt et rått utseende. Mount Apo. Mount Apo er en stor Stratovulkan på øya Mindanao på Filippinene. Den er det høyeste fjellet i landet, noen få kilometer nordøst ligger byen Davao City. Navnet betyr "master" eller "bestefar". Apo har tre topper, og er avkortet med et 500 m bred vulkansk krater som inneholder en liten kratersjø. Den er en kilde til geotermisk energi, men datoen for den nyeste utbrudd er ikke kjent, og ingen er bekreftet i historisk tid. Mount Apo er en av de mest populære klatre destinasjoner i Filippinene og toppen er lett å nå. Det ble først klatret på 10. oktober 1880 av en av partene, ledet av Don Joaquin Rajal. Fredning. Mount Apo ble erklært en nasjonalpark av president Manuel L. Quezon, den 9. mai 1936. Fjellet er hjem til over 270 fuglearter, med mer enn hundre som er endemisk. Selv om den er en nasjonalpark, er den gjeldende klatre stien veldig forsøplet og utsatt for jord erosjon. Noen fjellklatrings grupper er ledende i måten å drive opp stigninger etter hovedarrangementet i påske sesongen. The Department of Environment and Natural Resources har sendt Mount Apo inn for inkludering i UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Mount Apo anses for å vere i midten av Endemiske arter i Mindanao. Den har en av de høyeste land-baserte biologiske mangfold i form av flora og fauna per enhet. Den har tre forskjellige skogtyper fra tropisk regnskog i lavlandet til midtfjells skog og til slutt til høyefjells skog. Žabljak. Žabljak (serbisk: Жабљак) er en by og kommune med serbisk etnisk flertall i det nordige Montenegro. Byen har 1937 innbyggere (2003), mens kommunen har en befolkning på 4204. Folketallet er jevnt økende. Av befolkningen er 43 % montenegrinere og 50 % er serbere. Byen Žabljak ligger på 1456 meter over havet midt i Durmitor, og er dermed det høyest beliggende tettstedet på hele Balkan. Byen ble grunnlagt formelt i 1870, men det står også et monument her fra 1862 over en militær seier her mot tyrkerne. Siden mellomkrigstiden har turister blitt trukket mot Žabljak på grunn av dens høye beliggenhet med gode rekreasjonsforhold. Crnosjøen er en av Montenegros vakreste. Žabljak er landets kanskje fremste senter for skisport og annen vinteridrett, samt rafting i elven Tara. Umiddelbart vest for byen starter Durmitor nasjonalpark og strekker seg vestover gjennom fjellandskap med 18 bresjøer. Crnosjøen "(Crno jezero)" eller "Svartsjøen" på 0,52 km² er en av de mest severdige. Veiforbindelsen opp til kommunesenteret er dårlig, det er en riksvei av lav standard til Mojkovac i øst. En riksvei går også sørover til Nikšić og derfra til Podgorica, 170 km unna. Žabljak har en liten kortbaneflyplass sør for byen. Poltava oblast. Poltava oblast (ukrainsk: Полтавська область) er et oblast (provins) i Ukraina med en utstrekning på 28 748 km² og med 1 544 085 innbyggere (2006). Hovedstaden er Poltava, og andre større byer er Komsomolsk, Krementsjuk, Lubny og Myrhorod. Området er sentrum for Ukrainas gass- og oljeindustri. Fótbóltssamband Føroya. Fótbóltssamband Føroya (FSF, "Færøyenes fotballforbund") ble stiftet i 1979, og ble medlem av FIFA 2. juli 1988 og UEFA 18. april 1990. Fótbóltssamband Føroya er det styrende organ for all innenlandsk fotball på Færøyene, som har Vodafonedeildin som høyeste divisjon. Før 1979 sorterte fotballen under Ítróttasamband Føroya. Forbundet holder til i Tórshavn, og formann i FSF siden 2008 er Høgni í Stórustovu. Tandberg (selskap). Tandberg var en norsk produsent av elektronikk, blant annet videokonferanseutstyr, TV-teknologi, språklaboratorier og stereoutstyr. Selskapet har sine røtter i Tandbergs Radiofabrikk. Historie. a> med en bærbar TANDBERG Tactical MXP-enhet. Selskapet ble til i 1979, ved oppkjøp av Tandberg Industrier. Hovedkontoret lå på Kjeller (TR3), og resterende produksjon på Skullerud ble i 1980 overført dit. Selskapet fikk i 1982 økonomiske vanskeligheter og måtte refinansieres. I 1984 ble produksjonen av stereoutstyr utskilt i et eget selskap, Tandberg Audio, og TV-teknologidelen ble skilt ut som Tandberg Television. Språklaboratoridelen ble samme år solgt til finske Teleste, senere Sanako, og ble til Tandberg Educational. Tandbergs første bildetelefon for ISDN ble utviklet rundt 1989, og en fullt integrert bildetelefon kalt Vision H.320 ble lansert i 1993. Etter dette satset selskapet på enda mer avanserte systemer. I 1994 flyttet Tandberg til Lysaker. Selskapets første avdeling i USA åpnet i 1995 i Connecticut. Etter relokaliseringer og oppkjøp var det i 1997 etablert to store salg- og supportkontorer i USA, hhv Reston, Virginia og i Texas. Samme år ble Tandberg Television solgt og børsnotert. Videokonferanse-utviklingen fortsatte i det heleide Tandberg-datterselskapet Tandberg Telecom. I 1999 kjøpte Tandberg opp det norske selskapet Internet Technology som hadde kompetanse på H.323-standarden utviklet i samarbeid med Telenor. Etter årtusenskiftet ekspanderte selskapet betydelig. I 2001 ble selskapet Delante AS kjøpt opp, og styrket kompetansen på integrasjon med Microsoftplattformen. Britiske Ridgeway ble kjøpt opp i 2004, noe som resulterte i "Tandberg Expressway Firewall Transversal" teknologien som gjorde at telefonkonferanser kunne foregå gjennom brannmurer. I 2004 ble en ny produktserie, kalt "MXP", introdusert. I 2005 ble det nederlandske selskapet "IVIGO" kjøpt opp. Dette ga muligheten til å knytte Tandbergs telefonkonferanseteknologi opp mot 3G-nettet og dermed mobiltelefoner. I 2005 lanserte Cisco og Tandberg sammen en videotelefon kalt Cisco 7985G. Selskapet ble i april 2010 overtatt av amerikanske Cisco, og har siden da utgjort hoveddelen av "Cisco TelePresence Technology Group". Ved oppkjøpet hadde Tandberg en børsverdi på ca. 19 milliarder kroner. Selskapet var notert på Oslo Børs under tickeren "TAA". Selskapet Tandberg Data ble skilt ut som eget selskap omtrent samtidig som Tandberg, kort tid etter konkursen i Tandbergs Radiofabrikk i 1979. Foruten felles historie fram til dette samt navnet har disse to selskapene intet med hverandre å gjøre. Organisasjon. Tandberg hadde siden før 2006 delt hovedkontor mellom Oslo og New York. Det norske hovedkontoret lå på Lysaker. Selskapet hadde utviklingsavdelinger utenfor London, i Bangalore og på New Zealand, i tillegg til salgskontorer i en lang rekke land. Pr. 2008 hadde Tandberg nærvær i over 90 land rundt om i verden, og ca. ansatte. Oppkjøp. Utviklingsavdelingene utenfor Norge har stort sett kommet til Tandberg gjennom oppkjøp. Viktige oppkjøp har vært de engelske nettverksinfrastrukturprodusentene Ridgeway i 2004 og Codian i 2007. Disse holdt til utenfor Reading og Slough (vest for London) i England, og stod for henholdsvis produktene Tandberg Video Communication Server (VCS) og Codian Multipoint Control Unit (MCU). Tandbergs nærvær på New Zealand kom ved oppkjøpet av Hamilton-baserte Ectus i 2005, som utviklet Tandberg Content Server (TCS). Sentrale personer. Tandberg var før Cisco-oppkjøpet ledet av Fredrik Halvorsen. Jan Christian Opsahl var selskapets styreleder helt fra satsningen på videokonferanser begynte. Tharald Brøvig var en viktig investor, styremedlem 1985-97 samt senere styremedlem i Tandberg Televisjon. Produkter. Tandberg T1-rom, en av selskapets Telepresence-løsninger. Tandberg leverte utstyr både på infrastruktur-siden og endepunkt-siden. I førstnevnte gruppe fantes de tidligere nevnte VCS, MCU og TCS, og management-løsningen Tandberg Management Suite (TMS). Tandbergs produktportefølje på endepunkter/videotelefoner inkluderte alt fra high-end, dedikerte Telepresence-rom som T3 og T1 via møteromssystemer (som C90 and andre i C-serien) til personlige systemer som E20 og rene programvareløsninger som Movi. Tandberg leverte også en rekke andre produkter relatert til videokonferanser, slik som blant annet et 720p-webkamera. Tandbergs produktportefølje ble i all hovedsak videreført av Cisco. Langmyra Skolemusikkorps. Langmyra Skolemusikkorps (LS) er et musikkorps tilhørende Langmyra Skole i Molde. Historie. Korpset ble etablert i 1964, og ble etter hvert et passe stort korps i forhold til elevtallet på skolen. Fra 1994 til 2010 har korpset vært dirigert av Lena Haugen Mordal. Skolemusikkorpset har medlemmer fra 10-19 år i hovedkorpset, og aspiranter fra 8-10 år. Konkurranser. Korpset har vunnet/scoret høyt på fylkescuper og Norgesmesterskap. I 2007 kom korpset på en 4.plass ved NM i Sandefjord. Kvam og Sellanrå Skolekorps spilte da sammen med LS. Sommer '09 kom korpset på en 3.plass under Gjøvik Musikkfestival. I Scarborough Music Festival 2010 tok korpset en 2. plass, og i NM for skolekorps, janitsjar 2011 tok korpset en svært imponerende førsteplass. Musikk. Langmyra Skolemusikkorps spiller mye forskjellig, da korpset har opparbeidet et meget stort og variert notearkiv fra oppstarten i 1964. "Dixieland Strut" er Langmyras egen kjenningsmelodi. Uniformer. Korpsets tidligere uniformer bestod av en hovedsakelig rød cap, sennepsgul uniformsjakke, og ketchup-rød uniformsbukse. Nå bærer korpset uniformer med rød lue,rød uniformsjakke, hvit skjorte, sorte sko og sort bukse. Styret. Styret i korpset består av 6 styremedlemmer, med eller uten styreverv, pluss dirigent og tillitsvalgte fra korpset. Styremøte avholdes en gang i måneden. Årsmøte avholdes én gang i året, der alle med tilknytning til korpset over fylte femten år er velkommen. Ralph Firman. Ralph David Firman jr. (født 20. mai 1975 i Norwich i Norfolk) er en racerfører fra Storbritannia, som nå kjører med irsk statsborgerskap (moren hans, Angela er irsk). Tidligere i karrieren kjørte han med britisk førerkort. Faren hans, Ralph Firman sr., grunnla konstruktøren Van Diemen. Han ble utdannet ved Gresham's School mellom 1988 og 1993, og gikk så videre som racerfører etter og sluttet skolen og vant det britiske formel 3-mesterskapet i 1996, på hans andre forsøk. Macaos Grand Prix 1996-striden. Firman vant det prestisjefylte Macaos Grand Prix i 1996 under kontroversielle omstendigheter. Mot slutten av første runde ledet han foran Jarno Trulli, som var tysk Formel 3-mester. Under andre runde ble Firman passert av Trulli på siste runde. Firman kjørte med en brukket front vinge. Akkurat da Trulli var på vei til seier, krasjet Firman i hårnålsvingen, blokkerte banen og løpet ble rødflagget. Løpets arrangører talte resultatet fra runden før, da Firman ledet foran Trulli, og dermed var det Firman som ble kåret som vinner. 1997 og fremover. Firman flyttet så til Japan, og kjørte Formel Nippon mesterskapet som han vant i 2002, for også reise tilbake til Europa. Han kjørte 14 Formel 1-løp med sin debut i Australias Grand Prix 2003. Han fikk sitt første poeng i det femte løpet, Spanias Grand Prix, med en åttendeplass. Han ble skadet i en kraftig krasj under treningen til Ungarns Grand Prix 2003 som førte til at han ble erstattet av Zsolt Baumgartner i dette og det påfølgende løpet. Firman har også deltatt i 24-timersløpet i Le Mans, og som offisiell testfører for A1 Grand Prix serien i 2004. I august 2005, ble det annonsert at han skulle kjøre for det Irske A1 teamet. Han hadde tidlige kjørt for Storbritannia. I 2007 vant Firman, sammen med Daisuke Ito, Japan Super GT GT500 klasse mesterskapet med det Aguri Suzuki eide teamet ARTA. Norr-Hede. Norr-Hede er et svensk tettsted i Härjedalen kommune i Jämtlands län i landskapet Härjedalen. I 2005 hadde tettstedet 293 innbyggere. Norr-Hede ligger nord for Ljusnan og er den ene halvdelen av tettstedet Hede. Lillhärdal. Lillhärdal er et tettsted i den sørlige delen av Härjedalen kommune i Jämtlands län i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 365 innbyggere og et areal på 1,15 km². Lillhärdal anses å være stedet hvor den første herjedalingen, "Herjulf Hornbryter", bosatte seg. Det er foretatt arkeologiske utgravninger utenfor byen som man tror bekrefter dette. Herjulfs statue står midt i byen, sammen med sin fru Helga. Byen er i dag mest kjent på grunn av Jan Guillous TV-serie "Häxornas tid". I Lillhärdal startet nemlig de svenske hekseprosessene på 1600-tallet, gjennom Gjertrud Svensdotters anklage mot Marit Jonsdotter 1668, hvor seks kvinner mistet livet. På Spångmyrholmen, hvor heksene ble brent, finnes i dag et minnemonument over disse tragiske hendelser. Det finnes et historisk museum i Lillhärdal som forteller om hekseprosessene. Om sommeren kan man også foreta opplevelsesturer rundt Lillhärdals historiske steder. Ulvkälla. Ulvkälla er et svensk tettsted i Härjedalen kommune i Jämtlands län i landskapet Härjedalen. I 2005 hadde tettstedet 445 innbyggere. Vemdalen. Vemdalen er et svensk tettsted i Härjedalen kommune i Jämtlands län i landskapet Härjedalen. I 2005 hadde tettstedet 547 innbyggere. Ytterhogdal. Ytterhogdal er et svensk tettsted i Härjedalen kommune i Jämtlands län i landskapet Härjedalen. I 2005 hadde tettstedet 603 innbyggere. Hede (Härjedalen). Hede er et svensk tettsted i Härjedalen kommune i Jämtlands län i landskapet Härjedalen. I 2005 hadde tettstedet 763 innbyggere. Tivat. Tivat (serbisk: Тиват, gresk: Θειοδος, italiensk: Teodo) er en by og kommune i det sørvestlige Montenegro, omkring den sørøstlige kystlinjen av Kotorbukten ved Adriaterhavet. Byen ligger på den 13 km lange halvøya Luštica, som er delt mellom Tivat og Herceg Novi kommuner. Tivat er omgitt av de bratte Vrmac-fjellene i forlengelsen av Lovcen, med et fjord-landskap som minner mye om Vestlandet i Norge. Befolkningen er jevnt økende i Tivat, med 13.630 innbyggere i kommunen i 2003. Serbere er største etniske gruppe med 35%, montenegrinere 25%, kroater 20%, muslimer 1,2%, og noen andre folkegrupper. Området som inngikk i Venezia fra 1420 til 1797. Historie. Tivat er kjent som Thiodhos fra 200-tallet f.Kr. Fra 1400-tallet var byen et viktig kirkelig sentrum og etterhvert ortodoks erkebispesete. I hele perioden 1420 til 1797 var Tivat en del av den venetianske kystkolonien Albania Veneta. Ved lokalvalget 6.april 2008 fikk regjeringspartiet DPS sammen med støttepartiene SDP og det Liberale partiet knappest mulig flertall i kommunestyret. SNP, serbiske og kroatiske lister fikk nesten 50% oppslutning. Transport og økonomi. Turisme er den klart viktigste levevei i Tivat. På øya Prevlaka bygde biskopen av Zeta sommerresidens fra 1200-tallet, og denne er en stor turistattraksjon. Tivat har egen flyplass – Tivat lufthavn, halvveis på veien til nabobyen Kotor. Motorveier går østover til Budva og Podgorica, og vestover til Herceg Novi og Kroatia. Funäsdalen. Skiltet "Alle verdens hjørner" i Funäsdalen Funäsdalen er et svensk tettsted i Härjedalen kommune i Jämtlands län i landskapet Herjedalen. I 2005 hadde tettstedet 798 innbyggere. Draugenfeltet. Draugenfeltet er et olje- og gassfelt på Haltenbanken i den norske sektoren av Norskehavet, omtrent 150 km nord for Kristiansund. Feltet er bygget ut med Draugen plattformen og S Norske Shell er operatør for feltet, som ble funnet i 1984. Utvinningen startet i oktober 1993, og Draugen ble dermed det første produserende oljefelt nord for Stadt. Plattformen står på ca 250 meters vanndyp, på toppen av et betongskaft. Den produserte oljen blir lagret i syv lagerceller i bunnen av betongskaftet. Råolje blir lastet via en flytende lastebøye, ca 3 kilometer øst for selve plattformen. Kristiansund er base og driftsby for Draugen. Eddafeltet. Eddafeltet er et oljefelt i Nordsjøen. Feltet ligger i blokk 2/7 på norsk kontinentalsokkel, 12 km sørvest for Ekofisksenteret. Oljeutvinning fant sted i perioden mellom 1979 og 1998. Oljeplattformen 7 C ble installert på feltet i 1976, med produksjonsstart i 1979. I 1988 ble en ny modul installert for å håndtere produksjonen som kom fra Tommelitenfeltet, 11 km vest for Eddafeltet. Plattformen ble stengt ned i juli 1998. Fra sommeren 1979 var flotellet «Alexander L. Kielland» forankret like ved Edda-plattformen, men det veltet 27. mars 1980 i den såkalte Alexander L. Kielland-ulykken. 123 av de 212 menneskene ombord omkom. Valdresekspressen. Valdresekspressen er en av rutene i Nor-Way Bussekspress og ble etablert allerede 2. juni 1985 som et samarbeid mellom A/S Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap, Årdal Billag (nå Fjord1 Sogn Billag), Engeseth Busslinjer og A/S Valdresbussen (de to siste er i dag Nettbuss Ringerike). I 1988 ble Valdresekspressen med da busselskapene etablerte paraplyorganisasjonen Nor-Way Bussekspress med egen bussterminal i hovedstaden. I denne sammenhengen ble Valdresekspressens dekor valgt som Nor-Ways nasjonale dekor. Fra 1/1-1989 kom det ytterligere to nye avganger på ekspressruten Oslo-Valdres-Årdal i tillegg til de fire som kom i 1985. Valdresekspessens trase er todelt med felles trase mellom Oslo og Fagernes hvor ruta deler seg i to, mot Betostølen og Tyin – Årdal. Glitnefeltet. Glitnefeltet er et oljefelt i Nordsjøen, omtrent 40 km nordvest for Sleipnerfeltet. Det ble funnet i 1995 av daværende Norsk Hydro Produksjon ved bruk av riggen «Treasure Saga». Feltet består av fire produksjonsbrønner og en vanninjeksjonsbrønn som er knyttet opp til produksjons- og lagerskipet «Petrojarl 1». Havdybden i området er på 110 meter. Statoil er operatør for feltet. Penis. Penis et ytre kjønnsorgan hos dyr av hankjønn. Hos pattedyr tjener penis i tillegg som et ytre organ for urinering. Penis består av samme vevstype som hunnens klitoris, og kan dermed sies å tilsvare denne. Ordet kommer fra det latinske ordet for «hale». Menneskets penis. Den menneskelige penis skiller seg fra mange andre pattedyrs. Den har ingen penisbein "(baculum, os penis)"; ereksjon oppnås utelukkende gjennom tilstrømning av blod og blokkering av utløpet. Den kan ikke trekkes inn i skrittet, og den er større i forhold til kroppsvekten enn det som er gjennomsnittet i dyreriket. Menneskeapenes ereksjon oppnås ved hjelp av muskler og penisbein. Mennesket utviklet altså en helt egen ereksjonsmekanisme, selv om andre, i utviklingen fjernere liggende dyr, også bruker blodtrykk. Menneskets penis er mye lengre og tykkere enn primatenes, den fikk en puteform foran, en lang glidehud med forhud og en ny ereksjonsmekanisme. Bortsett fra de sentrale funksjonalitetene som urinering og befruktning ble menneskets penis altså helt omkalfatret. Struktur. Hos mennesket består penis av tre rekker av erigerbart vev: ett svamplegeme "(corpus spongiosum)" under og to "corpora cavernosa" på sidene. Svamplegemet inneholder urinrøret "(urethra)" og vokser noe ved ereksjon, men blir ikke videre stivt. De to corpora cavernosa er omgitt av sterke, ikke elastiske huder og sørger for ereksjonens rigiditet. Tuppen av svamplegemet er forstørret og kjegleformet og utgjør glans på penis. Glans er normalt omgitt av forhud, en skinnfold som kan trekkes tilbake for å avdekke glans. Forhuden holder glans fuktig og gjør penetrering i kvinnens skjede lettere ved at hudfolden sklir tilbake. Denne glidende effekten sies å øke den seksuelle tilfredsstillelsen for både mannen og kvinnen under et samleie. Urinrøret fører til tuppen av glans og gir passasje for både urin og sperma. Spermiene produseres i testiklene som ligger i pungen under penis. Pubertet. Fra fødselen av vokser penis noe frem til puberteten, men ikke med mer en ca 2 cm i lengde, veksten i bredden begynner ca i 13-årsalderen. Når en gutt kommer i puberten, etter at testiklene begynner å utvikle seg, akselererer veksten av penis, sammen med resten av hans genitalier. Penisen vokser i lengde frem til omtrent 18 års-alderen. I løpet av prosessen utvikles det hårvekst rundt penis. Gutter er i tillegg født med en tynn hudfold som dekker glans (må ikke forveksles med forhuden). Når penis begynner å vokse under puberteten, svekkes denne hudhinnen gradvis og vil til slutt revne rundt roten av glans. Dette kan skje helt ubemerket eller kan observeres direkte om den utsettes for påkjenning av f.eks. fingre. Størrelse. Sammenliknet med kroppens størrelse er mannens penis blant de største blant primatene. Gjennomsnittslengden på en penis er rundt 14,7 cm i erigert tilstand, men kan variere en del. Størrelsen på penis i slapp tilstand vil normalt variere, både i lengde og omkrets, og sier lite om hvor stor penis kan bli når den er erigert. Penisen blir mindre og pungen blir strammere i kaldere omgivelser. I varme blir penisen avslappet og pungen slappere. Normale variasjoner av penis. Det er vanlig og normalt at penis kan peke i en annen retning enn rett fram når den er erigert, mens den likevel har et rett skaft. Det forekommer også at den i erigert tilstand har en noe bøyd form, omtrent som en banan. Ereksjon. Ereksjon forekommer når svamplegemet i penis fylles med blod, og penis blir større og hardere enn normalt. Når mannen blir seksuelt opphisset, gjør ereksjonen det mulig å gjennomføre et samleie. En ereksjon kan også forekomme helt uavhengig om mannen tenker på noe seksuelt. Mannen oppnår normalt orgasme etter stimulering av penis og glans, og en orgasme hos mannen kommer ofte samtidig med ejakulasjonen hvor sperma blir støtt ut av penis. Otto Ville Kuusinen. Otto Ville (Wilhelm) Kuusinen (russisk: О́тто Вильге́льмович Ку́усинен) (født 4. oktober 1881 i Laukaa i Finland, død 17. mai 1964 i Moskva) var en finsk og sovjetisk politiker, litteraturhistoriker og poet, som etter nederlaget i den finske borgerkrigen flyktet til Sovjetunionen, hvor han arbeidet frem til sin død. Tidlig karriere. Etter å ha styrtet partiets moderate partileder J. K. Kari i 1906 kom Kuusinen til å dominere Finlands sosialdemokratiske parti. Han var lederen for den finske revolusjonen i 1918 som opprettet den kortvarige finske sosialistiske arbeiderrepublikk. Etter at de røde tapte borgerkrigen flyktet Kuusinen til Moskva og var med til å starte Finlands kommunistparti. Han var medlem av Finlands parlament fra 1908–1913 og var partiets partileder mellom 1911–1917. Han fortsatte sitt arbeid som et av de mest betydningsfulle medlemmene av Komintern i det bolsjevist-kontrollerte Russland, som kort tid etter ble Sovjetunionen. I Finland rehabiliterte den moderate fraksjonen av det sosialdemokratiske partiet under Väinö Tanners ledelse, mens Kuusinen og andre radikale ble ansett som de ansvarlige for borgerkrigen av en stadig økende del av befolkningen. Kraftig hat mot sosialistene i Finland i tiden etter borgerkrigen fikk mange finske sosialister til å emigrere til Sovjetunionen for å «skape sosialisme». Men Stalins utrensninger var et hard slag for finnene i Sovjetunionen, og de fleste av dem som ikke flyktet tilbake til Finland ble henrettet. Kuusinens rykte i Finland ble ytterligere forverret da det viste seg at han var en av de få som ikke ble offer for de stalinistiske deportasjoner, henrettelser og rettssaker. Terijokiregjeringen. Etter at sovjetiske styrker invaderte Finland 30. november 1939, ble han utnevnt som formann for Terijokiregjeringen, Stalins marionettstat (den såkalte finske demokratiske republikk) ment for å styre det okkuperte Finland. Men siden krigens gang ikke utviklet seg som Sovjetunionen hadde planlagt, og en fredsavtale med den finske regjeringen ble uunngåelig for den sovjetiske regjeringen, ble Kuusinen lagt til side og utnevnt som formann for det Karelo-finske SSRs råd mellom 1940–1956. Kuusinens deltakelse i Terijokiregjeringen avgjorde hans rykte blant finske sosialister som en quisling, og, i motsetning til dens påtenkte effekt, medvirket dette til at det finske folket samlet seg for å hele sårene fra borgerkrigen for å kjempe mot den sovjetiske invasjonen. Annet arbeid og død. Etter å ha flyktet fra Finland til Sovjetunionen ble Kuusinen en innflytelsesrik embetsmann i den statlige administrasjonen. Han var medlem av Sovjetunionens Politbyrå, det høyeste statlige organ. Kuusinen fortsatte sitt arbeid under Nikita Khrusjtsjovs ledelse (1953–1964). Han var sekretær for Sovjetunionens kommunistpartis sentralkomité mellom 1957 og 1964. I 1952 og igjen i 1957 ble han også valgt til presidium av den sentralkomiteen. Kuusinen var en av redaktørene av "Marxismen-leninismens grunnlag", som anses som en av de grunnleggende verkene innenfor dialektisk materialisme og leninistisk kommunisme. I Kreml politikk han ble ansett som liberal – og fra den tidsmessige avstanden pekte hans tenkning frem til perestroika. Mens han redigerte et nytt partiprogram for «rask utvikling av landbruk, industri og teknologi» gikk han inn for å gi opp konseptet proletariatets diktatur, til forferdelse for de mere konservative ideologene. I dette ble han støttet av Khrusjtsjov. Kuusinen ble valgt til medlem av Det sovjetiske vitenskapsakademi i 1958. Kuusinen døde i Moskva 17. mai 1964. Han ble kremert, og hans aske ble begravd ved Kremls mur. Hans datter Hertta Kuusinen var også en fremstående finsk politiker etter andre verdenskrig. Georg. Georg er et mannsnavn som kommer fra det greske navnet "Γεώργιος", «Jeórjos», av "jeorgós" («jorddyrker, bonde»), utviklet fra "Γη" «ji» (jord) og "έργο" «ergo» (arbeid). Norske varianter av Georg er blant andre Jørgen, Gøran og Ørjan. Den feminine varianten er Georgia, som kommer av det greske "Γεωργία", «Jeorjía». Utbredelse. På slutten av 1500-tallet var "George" et svært vanlig navn i England. På 2000-tallet var varianten Jeórjos ("Γεώργιος") det mest brukte mannsnavnet i Hellas, og "Giorgi" var det mest brukte i Georgia. Variantene "Jorge" i Chile og Spania, "György" i Ungarn og "Jørgen" i Danmark var også blant de mest brukte navnene i de respektive landene. Jørgen var et populært navn på guttebarn i Norge på 1700- og 1800-tallet og igjen på 1990-tallet. Formen Georg var mest vanlig rundt 1900. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Georg og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Fåker. Fåker er et svensk tettsted i Östersund kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland. I 2005 hadde tettstedet 209 innbyggere. Marieby. Marieby er et svensk tettsted i Östersund kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland. I 2005 hadde tettstedet 218 innbyggere. Marieby ligger cirka fem kilometer sør for Östersund. Salla. Salla (tidligere Kuolajärvi fram til 1936) er en kommune i landskapet Lappland i det nordlige Finland. Kommunen har en befolkning på i underkant av 5 000 og dekker en flate på 5 878 km², hvor 134,85 km² er innsjøer. Kommunen har en befolkningstetthet på 0,8 person pr km². Områder Finland måtte overlate til Sovjetunionen etter Vinterkrigen Under Vinterkrigen invaderte sovjetiske styrker Finland blant annet ved Salla, men ble her stoppet av den finske hæren i harde kamper. Men etter krigen måtte Finland avgi deler av kommunen til Sovjetunionen. Disse områdene blir også kalt «Gamle Salla» (finsk: "Vanha Salla"). Under Fortsettelseskrigen ble den gamle byen i Salla liggende på sovjetisk side. Men finske og tyske styrker klarte å gjenerobre disse områdene. Da krigen sluttet, ble de tyske styrkene presset ut av Lappland av de finske styrkene. Triboelektrisk effekt. Den triboelektriske effekt er et fenomen som gjør at dersom to spesifikt forskjellige materialer kommer i kontakt med hverandre og så blir tatt fra hverandre, vil begge materialene være elektrisk ladet. Effekten blir spesielt stor hvis materialene blir gnidd mot hverandre. Hvor sterk ladning og hvilket materiale som blir positivt eller negativt ladd, avhenger av flere faktorer. Først og fremst er typen materiale viktig, men også overflateruhet, temperatur og andre egenskaper har noe å si. Forskjellige typer materialer kan være lista opp i ei liste der to materialer som er langt fra hverandre på lista, vil gi større ladning enn to materialer som er nær hverandre. Til høyre er en slik liste. Når en opplever at en får støt i seg eller at en fester en ballong i taket etter å ha gnidd den mot håret, kan en takke den triboelektriske effekten. Generatorer som har som formål å generere elektrostatisk ladning slik som for eksempel Van de Graaff-generatoren gjør også nytte av den triboelektriske effekt. Optand. Optand er et svensk tettsted i Östersund kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland. I 2005 hadde tettstedet 238 innbyggere. Orrviken. Orrviken er et svensk tettsted i Östersund kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland. I 2005 hadde tettstedet 239 innbyggere. Häggenås. Häggenås er et svensk tettsted i Östersund kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland. I 2005 hadde tettstedet 351 innbyggere. Häggenås ligger cirka 28 kilometer nordøst for Östersund. Tandsbyn. Tandsbyn er et svensk tettsted i Östersund kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland. I 2005 hadde tettstedet 396 innbyggere. Tandsbyn ligger cirka 20 kilometer sør for Östersund. Ope. Ope er et svensk tettsted i Östersund kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland. I 2005 hadde tettstedet 441 innbyggere. Valle videregående skole (Østre Toten). Valle videregående skole er en yrkesfaglig videregående skole på Lena i Østre Toten kommune, som spesialiserer sitt tilbud innen naturbruk. Skolen tar i mot elever fra store deler av Oppland, og har eget internat for rundt 60 av skolens ca 150 elever. Som del av skolens lokaliteter er et eget gårdsbruk med allsidig drift innen planteproduksjon, husdyr, skogbruk. Lit. Lit er et svensk tettsted i Östersund kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland. I 2005 hadde tettstedet 1 051 innbyggere. Lit ligger cirka 23 kilometer nord for Östersund. Brunflo. Brunflo er et tettsted i Östersund kommune i Jämtlands län i landskapet Jämtland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 3 916 innbyggere. Brunflo ligger cirka 16 kilometer sørøst for Östersund, i den indre delen av Brunfloviken i Storsjön, og er Jämtlands nest største tettsted. Brunflo var tidligere en stasjonsby med tidstypisk bebyggelse. Stedet har utsikt over Storsjöbygden, med åkre, skog og sjø. Man kan reise til Brunflo med lokaltog eller buss fra Östersund. Det går også fjernbusser fra Sundsvall, Mora og Stockholm. Hovedveiene E45 og E14 passerer gjennom stedet. Brunflo kirke og kastal (forvanskning av kastell) ligger like utenfor sentrum. Kastalen er et av det nordre Sveriges merkeligste byggverk fra middelalderen, spesifikt 1100-tallet. Under 1600-tallets mange kriger ble kastalen brukt som forsvarsverk. Dette var i 1644, da det raste kamper rundt kirken og lagmannsgården, som lå 500 m nord for kirken. Jämtlands lagmannsgård Hagnastadha er fra folkevandringstiden, og ble i middelalderen sete for alle lagmenn i Jämtland fram til 1645, da Jämtland ble et svensk landskap. Den lokale industrien har i lang tid vært dominert av bryting av den lokale ordovisiske kalksteinen. "Gusta Stenmuseum" skildrer Brunflos tradisjon med bryting av kalkstein. Stokes' teorem. Stokes' teorem sier hvordan et linjeintegral rundt en lukket kurve kan omskrives som et flateintegral over en flate som ligger innenfor denne kurva. formula_1 Det kan være nyttig å bruke teoremet begge veier. formula_2 formula_3 formula_4 formula_5 Vi har her fått Faradays lov på differensialform. Terijokiregjeringen. Den finske demokratiske republikk (finsk: "Suomen kansanvaltainen tasavalta", svensk: "Demokratiska Republiken Finland") var en kortvarig og ikke-anerkjent sovjetisk marionettstat i de områdene av det finske Vest-Karelen som ble okkupert av Sovjetunionen under vinterkrigen. Dens regjering var kjent under navnet Terijokiregjeringen. Sovjetunionen hevdet at denne var den eneste rettmessige regjeringen for hele Finland som var i stand til å få slutt på Vinterkrigen og gjenopprette fred. Men før slutten av krigen ga Sovjetunionen opp denne tolkningen for å få istand en fredsavtale med den finske regjeringen. Den ble etablert den 1. desember 1939, og lå i den daværende finske grensebyen Terijoki (som nå er Zelenogorsk i Russland). I løpet av sin eksistens var Otto Ville Kuusinen formann og regjeringssjef. Den 12. mars 1940 ble den slått sammen med Karelske ASSR i det russiske SFSR for å danne det Karelo-finske SSR, en kortvarig sovjetrepublikk, etter at Finland hadde avstått de omdiskuterte landområdene til Sovjetunionen ved Freden i Moskva 1940. Terijokiregjeringen. Den tidligere finske offisersklubben var regjeringsbygget til Terijokiregjeringen. Johan Wiland. Johan Wiland (født 24. januar 1981) er en svensk fotballspiller. Han er målvakt i FC København. Wiland begynte å spille for klubben IF Elfsborg i 1997. Han debuterte for klubben i en bortekamp mot Halmstads BK 4. mai 2000, der Wiland holdt buret rent til Halmstad fikk straffespark i det 91. minutt. Han var Elfsborgs førstevalg på keeperplassen fra 2001 til 2008 før han dro til FC København. Han debuterte på i januar 2007. Meritter. IF Elfsborg Bougainville. Bougainville er ei øy og en autonom provins i Papua Ny-Guinea. Provinsen dekker 10 570 km² og har 175 000 innbyggere. Foruten øya Bougainville består provinsen av øyene Buka og Carteret Islands. Offisiell hovedstad er Arawa, men hovedstaden er midlertidig flyttet til Buka. Øya Bougainville utgjør størstedelen av regionen Bougainville, som er den eneste autonome regionen i Papua Ny-Guinea. Øya har et flatemål på 8 800 km². Geografisk sett hører øya sammen med Salomonøyene, som ligger like sør-øst for Bougainville. Den første personen som har dokumentert å ha besøkt øya, var spanjolen Álvaro de Mendaña i 1568. Franskmannen Louis Antoine de Bougainville oppdaget øya i 1768, og kalte den opp etter seg selv. Under andre verdenskrig ble Bougainville okkupert av Japan fra 1942 til 1945. Fra 1943 kjempet de allierte for å ta øya tilbake, helt til Japan kapitulerte i august 1945. Fra 1970-tallet til 1997 var en separatistbevegelse i konflikt med den papuanske staten. I 2000 skrev partene under en fredsavtale, og provinsen fikk indre selvstyre i 2005. Joseph Kabui ble valgt til provinsens president i 2005. Etter hans død 7. juni 2008 ble visepresident John Tabinaman utnevnt til president. Se også. Presidentvalget i Bougainville 2008 RKO Pictures. RKO (Radio-Keith-Orpheum) Pictures er et amerikansk filmproduksjon- og distribusjonselskap. Kjent som Radio Pictures Inc., og senere RKO Radio Pictures Inc., var det ett av de såkalte «fem store studioene» i Hollywoods gylne æra. Historie. RKO ble grunnlagt etter at Keith-Albee-Orpheums (KAO) teaterkjede og Joseph P. Kennedys Film Booking Offices of America (FBO), ble slått sammen av Radio Corporation of America (RCA) i oktober 1928. RCA-sjef Davied Sarnoff sto bak sammenslåingen, for å skape et marked for selskapets lydfilmteknologi; RCA Photophone. Investoren Floyd Odlum overtok styringen i selskapet i midten av 1940-årene. RKO har blitt hyllet for sine tallrike musikaler, med Fred Astaire og Ginger Rogers i hovedrollene, som ble produsert fra midten og til sent på 1930-tallet. Katharine Hepburn, og senere Robert Mitchum, opplevde begge sine første filmsuksesser hos RKO, mens Cary Grant var en av studioets stjerner for mange år. Produsent Val Lewtons lavbudsjettskrekkfilmer, i tillegg til RKOs mange film noir-filmer, har blitt hyllet av både filmkritikere og historikere. Studioet gjorde seg mest bemerket med to av filmhistoriens mest kjente filmer; "King Kong" og "Citizen Kane". I sine siste år ble RKO overtatt av den velkjente industrialisten Howard Hughes, før General Tire og Rubber Company tok over styringen. Det opprinnelige RKO Pictures stopper filmproduksjonen i 1957, og ble oppløst to år senere. I 1981 ble det gjenopplivet av kringkasteren RKO General som sideproduksjonsselskapet RKO Pictures Inc. I 1989 ble dette igjen solgt videre – med alle sine verdier, varemerke og rettighetene til nyinnspillinger av mange klassiske RKO-filmer – til nye eiere, og styres nå som det uavhengige selskapet RKO Pictures LLC. Okhrana. Otdelenije po Okhraneniyu Obshchestvennoy Bezopasnosti i Poryadka (Отдѣленіе по Охраненію Общественной Безопасности и Порядка, direkte oversatt «Departementet for forsvar av offentlig sikkerhet og orden») eller Okhrannoe otdelenie (Охранное отделение, «Sikkerhetsavdeling), vanligvis kalt Okhranka (Okhrana i vesten) var en hemmelig politistyrke i Det russiske keiserdømmet. Styrken var del av MVD (МВД eller Министерство внутренних дел), Den russiske føderasjons inneriksministerium, fra 1880 til 1917. Okrankaen hadde som støttestyrker det såkalte Gendarmenes spesialkorps. St. Petersburg Okhrana gruppefoto. 1905. Tórsvøllur. Tórsvøllur er et fotballstadion som er en del av sportskomplekset Gundadalur i Tórshavn på Færøyene. Stadionet har en kapasitet på 6 000 tilskuere. Det ble bygget i 2000, for å få en gressbane i Tórshavn som kunne huse internasjonale kamper. Tidligere spilte det færøyske landslaget sine hjemmekamper på Toftir. De svarte hundre. De Svarte Hundre, (Чёрная сотня, черносотенцы på russisk, eller Chyornaya sotnya, chernosotentsy) var en antisemittisk konservativ bevegelse i Russland på begynnelsen av det 20. århundret. Bevegelsen støttet det tsaristiske styret og kjempet mot den revolusjonære bevegelsen. Norðoyatunnilin. Norðoyatunnilin er en undersjøisk veitunnel på Færøyene og er med sine 6 300 meter, den lengste tunnelen i landet. Tunnelen går i fra Leirvík på Eysturoy under stredet Leirvíksfjørður til Klaksvík på Borðoy. Norðoyatunnilin har to filer og sto ferdig i april 2006. Den offisielle åpningen fant sted 29. april 2006 og den hadde da kostet 265 millioner kroner å bygge. Tunnelen har 150 meter som største dybde under havet og har en maks stigning på 6 prosent. Tunnelen er delvis bompengefinansiert og det koster 130 kroner å kjøre i gjennom tunnelen med personbil. De konkrete planene om en tunnelforbindelse mellom øyene Eysturoy og Borðoy er ikke helt nye. I 1988 foretok Landsverkfrøðingurin (veivesenet) en del seismiske undersøkelser i Leirvíksfjørður (sundet mellom de to øyene) og allerede året før hadde en ingeniør utarbeidet en helhetsplan for plasseringsmulighetene for en tunnelbygning. Frostaporten (nettsted). Frostaporten er et norsk nettsted som inneholder informasjon om Frosta kommune. Dette er en samleside for turist-, næringslivs- og lokalinformasjon som favner Frosta og nærområdet. Frosta er en aktiv landbrukskommune med stor produksjon innen frukt, grønnsaker og gartneriprodukter. Det er ikke uten grunn at bygda på folkemunne også kalles «Trondheims kjøkkenhage.» Frostaporten.no tar derfor sikte på å gi brukerne et samlet utgangspunkt for videre søk i informasjon og tjenester tilknyttet Frosta. Arnold Børud. Arnold Børud (født 28. oktober 1947) er en norsk komponist, musiker, sanger, og tekstforfatter. Han har ledet korene Tvers, Mini-Tvers og vært en av gruppen Frisk Luft. Sammen med familien sin har han vært del av Børudgjengen og Arnold B Family. Arnold Børud er utdannet som lærer og bor i Grimstad og er ansatt ved Bibelskolen i Grimstad. For sin innsats med sang og musikk fikk han høsten 2008 Kongens fortjenstmedalje i gull. Gospelmusikk. Det var sent på 1960-tallet, i København, på en handletur på "Strøget" at Arnold hørte Edwin Hawkins, med sangen "Oh, happy day when Jesus washed my sins away". Fra da av ble (amerikansk) gospel musikk en del av livet. Senere ble han sterkt påvirket av musikken til Andrae Crouch. Til å begynne med opptrådte Arnold som sangevangelist. Han møtte en del motstand i bedehusmiljøet for sin moderne musikkstil samtidig som han hadde med seg utradisjonelle musikkinstrumenter, som slagverk og kontrabass. Tvers. I 1970 begynte Arnold Børud ved Hamar lærerskole, på musikklinjen. Han ble dirigent og korleder,for Hamar Domkirkes ungdomskor "Praising" og leder for ungdomsklubben "Forum 1". I 1971 øvde koret inn rockeoperaen "Balladen om Jesus". Tidlig på 1970-tallet var det en gryende Jesusvekkelsen blant norsk ungdom, senere ble dette til Jesusbevegelsen. Mange i miljøet rundt koret og ungdomsklubben opplevde å bli «veldig tent for Jesus», noe som resulterte at «alle byens ungdommer» var innom klubben og noen møtte i kirken til daglige bønnemøter rundt alterringen klokken 7 om morgenen. En del foreldre ble etter hvert bekymret for sine ungdommer og dette medførte at Arnold Børud ble oppsagt. Han etablerte da det tverrkirkelige ungdomskoret Tvers med tilhold i Filadelfia Hamar. Fra da av tok det av, Arnold Børud markerte seg som dirigent og ble ettertraktet som kursholder og inspirator i et voksende ungdomskor-miljø i norske menigheter. Sangene ble sunget av ungdomskor i hele skandinavia og var med å sette en trend. Mini-Tvers og Frisk Luft. Mini-Tvers var en sanggruppe, med noen av sangerne fra Tvers. De har utgitt flere plateinnspillinger. Frisk Luft var en kvartett bestående av Arnold Børud, Kjell Fjalsett, Rune Larsen og Ivar Skippervold. De opptrådte første gang under den første gospelfetivalen på Hedmarktoppen. De har en rekke plateutgivelser og har deltatt i flere TV-programmer i NRK. Familien Børud. Familien Arnold Børud har gjort flere plateinnspillinger, barna ble kjent allerede under oppveksten, fra "Børudgjengen". De holdt på i ti år og kom med flere plateutgivelser. Senere, da barne ble voksne og etablerte egne familier fortsatte de å opptre som "Arnold B Family" og turnerte på fulltid i ti år på flere kontinenter. De har deltatt tre ganger i Melodi Grand Prix. Ole Børud er Arnolds yngste sønn og fikk tilnavnet «minstemann». Han debuterte som seksåring. Senere er det kommet med flere plateutgivelser. Lisa Børud er datter av Arnolds eldste sønn Thomas Børud, gift med Elin Børud. Thomas Børud lager melodiene, mens Arnold skriver sangtekstene. Lisas yngre søster Sofie Børud var med på platinnspillingen "God Jul..." og har selv en soloplate som heter "Gratis". Lisa har derimot gjort flere plateutgivelser, og våren 2010 kommer hun med sin 8 plate. Lisa har gjort plater som "Lisa Børud" "Hjertevenn" "God jul" "Så takknemlig" "idag" "favoritter" "Bli med" og hun har også gitt ut en dvd "Snikkelora". Linda Børud har døtrene Emmy og Ella, som har gitt ut et album. Hun har også en sønn, Dennis, som har gitt ut to plater med duoen Alice & Dennis. Priser. For sin innsats med sang og musikk fikk han høsten 2008 Kongens fortjenstmedalje i gull. Den ble overrakt av fylkesmann Hans Røsjordet på en jubileumskonsert i anledning Arnold Børuds 60-årsdag. Diskografi. Arnold Børud har skrevet over 500 sanger og utgitt eller produsert over 60 plateinnspillinger. Tvers. Tvers var et tverrkirkelig ungdomskor fra Hamar, etablert av Arnold Børud, på midten av 1970-tallet. Koret holdt på i omtrent 20 år og har gitt ut fem plateinnspillinger. Tvers turnerte mye i Norge og hadde stor betydning og inspirasjon for et rik ungdomskor miljø særlig i Norge, men også i resten av skandinavia fra midten av 1970- til tidlig på 1990-tallet. Sangene var inspirert fra amerikansk gospelmusikk og kanskje særlig fra artisten Andrae Crouch. Musikkstilen og sangene var med å sette en ny trend i kristen korsang i Norge. Frisk Luft. Frisk Luft er en kvartett bestående av Arnold Børud, Kjell Fjalsett, Rune Larsen og Ivar Skippervold. Musikkstilen er inspirert fra amerikansk gospel fra 1970-tallet. Frisk Luft opptrådte første gang i 1972, under den første gospelfetivalen på Hedmarktoppen. De har fire plateutgivelser og mange av sangene har blitt mye brukt som allsanger i kristne miljøer. De har deltatt i flere TV-programmer i NRK. De siste årene har gruppen opptrådt sporadisk. Lyrisk sopran. Lyrisk sopran er en sopranstemme. Stemmen er mer «lett» og med mer utpreget modulasjon enn dramatisk sopran, og skildrer i større grad følelser og stemninger. Den er samtidig «tyngre» enn soubretten. Begrepene «lett» og «tung» beskriver flere egenskaper innen stemmefysiologien, som omfang, klangfarve, bevegelighet, volum og bærekraft. En lyrisk sopran har en varm, lys klangfarve. Ofte blir stemmen inndelt i lys lyrisk sopran og full lyrisk sopran. Arnold B Family. Arnold B Family er en norsk sang- og musikkgruppe med medlemmer av familien Arnold Børud. De er inspirert av amerikansk gospelmusikk. Musikkstilen er pop, hiphop, acapella, latin og r&b. Familien Arnold Børud ble kjent allerede da barna vokste opp, som Børudgjengen. De holdt på i ti år og kom med flere plateutgivelser. Senere, da barna ble voksne og etablerte egne familier, fortsatte de å opptre som "Arnold B Family" og turnerte på fulltid i ti år på flere kontinenter. Thomas Børud, Ole Børud og Lisa Børud har egne solokarrierer. Tre ganger har "Arnold B Family" deltatt i den norske finalen av Melodi Grand Prix. Andrine. Andrine er en feminin form av mannsnavnet "Andreas" som er dannet av greske "andreios", «mandig, djerv». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kumbia All Starz. Kumbia All Starz (frem til august 2006 Kumbia Kings) er en latinamerikansk gruppe fra Texas. De spiller en musikkstil som er en blanding av Cumbia og R&B. Sangtekstene deres er på spansk og engelsk. Produsent, skribent og bassist for bandet er A. B. Quintanilla III, søsteren til Selena (som ble myrdet i 1995). Kumbia Kings. Kumbia Kings har produsert 7 album siden de startet opp i 1999. Kumbia All Starz. Kumbia All Starz har kun gitt ut et album, kalt for "Ayer fue Kumbia Kings Hoy es... Kumbia All Starz". (oversatt: "I går var vi Kumbia Kings. I dag... Kumbia All Starz") Det første albumet solgte i mer enn 500.000 kopier og fikk dermed Grammy-pris. Tidligere ble de nominert til latinamerikas artister for året (American Music Awards 2003) Kumbia Kings. De sangene som har høstet mest popularitet (som Kumbia Kings) er som følger. Skilling-Magazin. "Skilling-Magazin" utkom som illustrert ukeblad i Norge i perioden 1835 til 1890 med undertittelen «til Udbredelse af almennyttige Kundskaber». Bladet ble grunnlagt av Peter Andreas Brandt før han reiste til Brasil sammen med Peter Wilhelm Lund i 1834. Ukebladet ble oppfattet som et middel til lesetrening da illustrasjonene var ment å vekke interesse og leselyst hos dem som ikke eide boklig lærdom. Spesielt skoleflinke barn ble rapportert inn til myndighetene og mottok en hel årgang av "Skilling-Magazin" med kongelig innbinding og gullkrone gravert inn på bindet. Bladet ble fra starten av redigert av Carl August Guldberg og Alexander Dzwonkowski, og hadde Peter Christen Asbjørnsen blant sine flittigste bidragsytere i de tidligste år. Av de senere redaktører var H. Lassen. I de tidligste femten år ble alle xylografistokker kjøpt og importert fra utlandet, særlig Tyskland, Frankrike og Danmark, inntil håndverket også ble tatt opp av nordmenn. Den første var Haakon Adelsten Lunde. I 1880-årene kom imidlertid litografier fra firmaet Angerer & Göschl i Østerrike til å prege omslagssidene. Šavnik. Šavnik (serbisk: Шавник) er en by og kommune i det nordige sentrale Montenegro. Byen har 570 innbyggere (2003), mens kommunen har en befolkning på 2947. Folketallet er nedadgående, etter å ha steget noe fram til omkring 1990. Av befolkningen er 47 % montenegrinere og 47,5 % er serbere. Šavnik ligger nær kildene til elven Piva, som renenr ut i Tara på grensen til Bosnia-Hercegovina. Biovski-klosteret ligger like sør for byen. Et stykke nord for byen starter Durmitor nasjonalpark og de glaciale Durmitorfjellene. Historisk sett er tettstedet hovedsete for Drobnjaci-klanen. Byen ble grunnlagt i 1861, som en typisk bygdeby uten særlig industrialisering. Mange innbyggere har emigrert til Nikšić eller lengre sør, og "Šavnik" brukes ofte som synonym på fattigdom og fraflytting. Veiforbindelsen opp til kommunesenteret er svært dårlig, det er en riksvei til resten av landet, byen ligger halvveis mellom Nikšić og Žabljak. Riksveien går sørover til Nikšić og derfra til Podgorica, 150 km unna. En lokalvei går også østover i stor høyde over Sinjavina-fjellene, og møter E65 / E80 like vest for Kolasin. Videre går en lokalvei vestover til E762, som er hovedveien Podgorica-Nikšić-Beograd. Žabljak kommune i nord har en liten kortbaneflyplass, den ligger mellom Šavnik og Žabljak. Plužine. Plužine (serbisk: Плужине) er en by og kommune med serbisk majoritetsbefolkning i det nordvestlige Montenegro langs grensen til Bosnia-Hercegovina. Byen ligger ved elven Piva, og har 1.494 innbyggere (2003), mens kommunen har en befolkning på 4 272. Folketallet er økende, og mer enn doblet siden 1980. Av befolkningen er 33 % montenegrinere og 61 % serbere. Plužine ligger ved elven Piva, som renner sammen med Tara på grensen til Bosnia-Hercegovina. Elven ble i 1975 demmet opp med den høye Mratinje-dammen og Plužine by ligger idyllisk ved den betydelige reservoarsjøen (Pivasjøen) som er skapt av dette. I vest startter Durmitor nasjonalpark og de glasiale Durmitorfjellene, som strekker seg østover til Žabljak. Veiforbindelsen gjennom kommunen besørges av E-762, som er hovedveien Podgorica-Nikšić-Beograd. Det går ellers en svært dårlig vei over Durmitor østover til Žabljak, og en lokalvei vestover til Bosnia. Žabljak kommune i øst har en liten kortbaneflyplass, mens Nikšić i sør har en regional flyplass. Slaget om Kiev. Slaget om Kiev i 1943 er den sovjetiske gjenerobringen av storbyen Kiev og området omkring i Ukraina på Østfronten under andre verdenskrig. Gjenerobringen kan sees som en del av de utstrakte kamphandlingene langs elven Dnepr, også omtalt som Slaget ved Dnepr. I forkant av slaget hadde de sovjetiske styrkene lyktes i å etablere to brohoder over Dnepr, et nord og et sør for byen, og disse dannet utgangspunkt for angrepet. Slaget ble gjennomført i fire faser, to offensive faser og en defensive fase av Den røde armé og et offensivt motangrep fra Wehrmacht. Slaget medførte enorme tap, særlig for Sovjetunionen. Kiev (1943), Slaget om Tandberg Audio. Tandberg Audio var en norsk produsent av stereoutstyr fra 1984 til 1988. Historie. Selskapet ble opprettet ved at stereoproduksjonen ble utskilt fra Tandberg 18. desember 1984. Hovedkontor lå på Kjeller (TR3). Tandberg Audio gikk konkurs i 1988, og ble videreført gjennom Tandberg Audio Products. Appleton House. Appleton House var et hus på området til Sandringham House i Norfolk i Storbritannia. Huset ble gitt til prinsesse Maud da hun giftet seg den 22. juli 1896. Kong Olav 5 er født i dette huset. Etter at dronning Maud døde ble huset gitt tilbake den britiske kongefamilien av kong Haakon. Huset ble revet i juli 1984. Anzio. Anzio, på kartet kalt Antium til venstre ved kysten Anzio var en havneby i Italia, som før het Antium. Den lå 55 km fra Roma, og var oppholdssted for mange keisere, blant annet Caligula og Nero, som begge to skal ha blitt født i denne byen. Byen ble etter hvert mindre og mindre befolket, og den forfalt i middelalderen. Anniston. Anniston er en by i Alabama i USA. Den ligger litt over 100 km fra Birmingham, og er senteret i regionen Calhoun County. Byen ble grunnlagt i 1863. Byen ble ødelagt i 1865, like før den amerikanske borgerkrigen var over. I 1870-årene ble byen bygd opp igjen. Red Byron kommer fra denne byen. Europeisk langbanemesterskap i svømming 2008. a> setter verdenrekord på 100 m fri Europeisk langbanemesterskap i svømming 2008 ble avholdt i Eindhoven, Nederland, fra 13. mars til 24. mars 2008. Eksterne lenker. 2008 8. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008. 8. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008 startet 6. juni og endte med to kamper den 9. juni 2008. Resultater. 08 Albeiro Usuriaga. Albeiro Usuriaga Lopez "El Palomo" (*12. juni 1966 – † 11. februar 2004) var en colombiansk fotballspiller. Han spilte fotball i Colombia, Spania, Argentina, Mexico, Ecuador, Brasil, Paraguay og Venezuela. Under kallenavnet 'Palomo', spilte han for Atlético Nacional, CA Independiente, Barcelona Sporting Club, Santos, Necaxa, Sportivo Luqueño og CD Málaga. For Nacional lagde han det avgjørende målet i finalen under Copa Libertadores i 1989. Han spilte for Colombia under kvalifiseringen til VM i fotball 1990 og satte det avgjørende målet mot i playof-spillet, men på grunn av disiplinære problem ble han utelatt fra VM-troppen. I 1997 ble han suspendert i to år av for bruk av Kokain. 11. februar 2004, ble Usuriaga skutt og drept i en nattklubb i Santiago de Cali. Medalje for de spanske frivillige. Medalje for de spanske frivillige ("Erinnerungsmedaille für die Spanischen Freiwilligen’ im Kampf gegen den Bolschewismus") er en tysk utmerkelse fra andre verdenskrig, innstiftet 3. januar 1944. Historie. Den tyske utenriksministeren i Det tredje rike, Joachim von Ribbentrop mottok et formelt tilbud om hjelp til Operasjon Barbarossa 24. juni 1941 fra den spanske statslederen Francisco Franco. Hjelpen besto av 17 924 spanske frivillige, ledet av General Augustin Muñoz Grandes. Divisjonen fikk navnet División Azul (tysk: "Blaue Division"), eller formelt «Wehrmacht 250. Infanteridivisjon». Disse frivillige fikk en offisiell medalje fra Tyskland, «Medalje for de spanske frivillige». Design. Medaljen, som populært ble kalt «Den blå divisjons medalje» ("Blauen Division Medaille"), var stanset i en sinklegering. Den ble produsert av tyske Deschler und Sohn, og var 32 mm i diameter og 1 mm tykk. Nederst på advers er et hakekors med laurbærblader på begge sider, et sverd ligger horisontalt midt på medaljen, med to skjold over dette, det ene med Wehrmachts tyske ørn og på det andre falangistsymbolet med piler. Øverst er en M43 tysk hjelm. Nederst på revers er Jernkorset med laurbær og ekeblader over, og over dette inskripsjonen: «DIVISION ESPANOLA DE VOLUNTARIOS EN RUSSIA» ("Divisjon av spanske frivillige i Russland") i versaler. Medaljen er festet i et bånd med en ring som normalt ble stemplet med tallet «1». Båndet er 30 mm bredt, med 4 mm sort kant, en 2 mm hvit stripe, og et 18 mm rødt felt med en 3 mm gul stripe i midten. Erstatningsmedaljer. Medaljen var godkjent av Franco, og det ble produsert erstatningsmedaljer etter krigen i Spania for veteraner. Disse regnes ikke som reproduksjoner siden de var offentlig godkjent. Binnaz Uslu. Binnaz Uslu (født 12. mars 1985 i Ankara) er en tidligere tyrkisk friidrettsutøver. I 2005 deltok hun i Middelhavslekene i Almería og tok bronsemedalje på 800 meter med tiden 2:02.68. På 4 x 400 meter, tok hun bronsemedalje sammen med lagvenninnene Özge Gürler, Birsen Bekgöz og Pınar Saka, med tiden 3:40.75. Doping. Binnaz Uslu ble 13. mars 2007 utestengt i to år for doping. Treneren Yahya Sevüktekin ble også utestengt. Karriere. 1500 meter Storms Ballklubb. Storms Ballklubb (stiftet 12. juli 1902) er en del av Idrettsforeningen Storm fra Skien. Storm var i årene etter andre verdenskrig den fremste fotballklubben i Grenland, og spilte i Hovedserien de første årene denne eksisterte. A-laget spiller i dag i 4. divisjon. Anker Kihle og Johan Lauritzen har begge representert Storm på. Siilinjärvi. Siilinjärvi er en by og kommune i landskapet Norra Savolax i Finland. Kommunen har cirka 20 800 innbyggere og et areal på 507,86 km². Siilinjärvi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kuopio, Lapinlahti, Maaninka og Nilsiä. Siilinjärvi ligger i midtre del av Finland, i nordlige del av Savolax, cirka 20 kilometer nord for Kuopio. Befolkningen er relativt ung; 23% av befolkningen er under 15 år gammel. Hovedinntekten er service og industri. Siilinjärvi har elleve barneskoler og to ungdomsskoler. En av de viktigste arbeidsgiverne i Siilinjärvi er Kemira, også kjent som «GrowHow». En annen stor arbeidsgiver er Lujabetoni. Det er en flyplass Kuopio i Siilinjärvi, Rissala. Finnish Air Force (Karelia Luftkommando, Fighter Squadron 31) som opererer med F-18C og F-18D Hornets i Rissala. Lynx Communications. Lynx Communications AS er et norsk PR-byrå etablert i 1988 som holder til på Aker Brygge i Oslo. Lynx driver med strategisk PR, produkt-PR, krisekommunikasjon, medietrening og generell omdømmebygging. Lynx er norsk representant for det verdensomspennende PR-nettverket Porter Novelli (del av Omnicon-gruppen), og for det europeiske PR-nettverket Pleon, som i 2007 ble kåret til Europas beste PR-selskap av The Holmes Report. Pedagogisk mappe. Pedagogisk mappe er en organisert dokumentasjon av en fagansatts profesjonelle utvikling og oppnådde kompetanse. Mappen viser den enkeltes individualitet gjennom utvalg av artefakter/ arbeid og refleksjon, den er en dokumentasjon av utvikling og kompetanse. Den vil være en helhetlig presentasjon av en persons profesjonelle dyktighet og er et grunnlag for godkjenning av pedagogisk basiskompetanse. Innholdet i en pedagogisk mappe (på engelsk "Teaching Portfolio") vil være konsentrert rundt fagene du underviser i, hvem du underviser, mål for undervisningen, hvordan dine prinsipper om læring påvirker din undervisning og vurdering av konkrete eksempler. Pedagogiske mapper vil være individuelle og høyst personlige, ingen mapper vil være nøyaktig like. Det skilles mellom en arbeidsmappe og en presentasjonsmappe. Det er de samme betegnelsene som brukes når det gjelder mappevurdering generelt i skole og høyere utdanning. En pedagogisk mappe som legges frem for andre, er en organisert dokumentasjon av en fagansatts profesjonelle utvikling og oppnådde kompetanse. Mappen viser den enkeltes individualitet gjennom et utvalg av artefakter/arbeider og refleksjon, den er en dokumentasjon på utvikling og kompetanse. Den vil være en helhetlig presentasjon av en persons profesjonelle dyktighet og er et grunnlag for godkjenning av pedagogisk basiskompetanse. Teknisk Bureau. Teknisk Bureau i Stavanger ble grunnlagt 1893 av Carl Frederik Grove Kielland og Knud Zimmer. Det ble fra starten i 1893 basert på rørleggervirksomhet i forbindelse med vann- og gassforsyninger. Elektroavdelingen kom til på et senere tidspunkt og i mange år hadde avdelingen store oppdrag innen skipsbyggingen ved Rosenberg verft, og dette var hovedgrunnen til at Sigval Bergesen d.y. gikk inn i selskapet etter krigen. Svakstrømsavdelingen ble opprettet like etter andre verdenskrig. Ventilasjonsavdelingen har i en årrekke vært blant de største i distriktet innen ventilasjon og blikk. Teknisk Bureau Haugesund AS, omfatter rør, ventilasjon, sterkstøm og svakstrøm. Sammen med kontoret i Odda dekker de Nord-Rogaland, Sunnhordland og Hardanger inklusive Kårstø og Karmøy. Teknisk Bureau ble fra 1 januar 2009 Apply TB, og en del av Apply Group fra 1 oktober 2009. Apply TB har avdelinger i Stavanger, Haugesund, Sunnhordland og Bergen. Gydafeltet. Gydafeltet, som også omfatter Gyda Sør, er et oljefelt som ligger sørøst i Nordsjøen, 270 km sørvest for Stavanger. Feltet er oppkalt etter dronning Gyda, en av konene til Harald Hårfagre. Operatør for feltet er Talisman Energy Norge. Historie. Gydafeltet ble oppdaget i 1980 og bestemt utbygget av Stortinget 2. juni 1987. Produksjonen startet 21. juni 1990 og er fremdeles igang. Feltet er bygget ut med en kombinert bolig-, bore- og prosessplattform. Feltet er i slutten av sin levetid, men det blir jobbet med planer for å kunne forlenge produksjonen, og utvinningstilatelsen er forlenget til 2018. Tordisfeltet. Tordisfeltet er et oljefelt på Tampenområdet i Nordsjøen. Feltet ligger mellom Snorrefeltet og Gullfaksfeltet. Siden juni 1994 har oljeplattformen Gullfaks C mottatt og håndtert olje fra Tordisfeltet. I tillegg til hovedstrukturen Tordis, består feltet av strukturene Tordis Øst (1998), Borg (1999) og Tordis Sørøst (2001). Utvinningen av petroleum skjer med installasjoner på havbunnen. Det er bygget ut med en sentral havbunnsmanifold som er knyttet til Gullfaks C. Til denne manifolden er det knyttet syv separate satellittbrønner og to havbunnsrammer. Brønnstrømmen blir overført til Gullfaks C i to rørledninger. Vann til vanninjeksjon kommer i en rørledning fra Gullfaks C. Statoil er operatør for feltet, som ble bygget ut av det tidligere norske oljeselskapet Saga Petroleum. Cynthia Powell. Cynthia Lennon født Powell (født 10. september 1939 i Blackpool, Lancashire, England) var John Lennons første kone. Cynthia vokste opp i middelklasseområdet Hoylake, ved Wirral. Hun ble tatt opp ved Liverpool College of Art der hun møtte John Lennon mens hun tok et kurs i kalligrafi. Hun innledet et forhold til ham og de giftet seg i 1962, da hun hadde blitt gravid. De fikk en sønn, Julian Lennon, som senere ble musiker. Julian var deres eneste barn. Cynthia tok ut skilsmisse fra Lennon i 1968 etter at han hadde dratt fra henne til fordel for Yoko Ono. Cynthia har siden vært gift 3 ganger til og lever nå i Mallorca, Spania. Tyrihans (andre betydninger). Tyrihans er også navnet på flere norske småbedrifter, bl.a. tekstilbedriften Tyrihans på Nordstrand utenfor Oslo. Det er også navnet på en rekke norske barnehager og på produkter, bl.a. en hyttetype. Tyrihans (vittighetsblad). Tyrihans var et norsk vittighetsblad som utkom fra 1881 til 1958, da det gikk inn som det siste av vittighetsbladene. Fra 1892 til århundreskiftet var Holger Sinding redaktør. En rekke kjente illustratører tegnet for bladet, blant annet Gustav Lærum, Olaf Gulbransson, Ragnvald Blix (som også var redaktør i 1901), Fredrik Stabel og Jan Lunde. Tyrihansfeltet. Tyrihansfeltet er et norsk oljefelt i blokk 6407/1 på Haltenbanken i Norskehavet. Feltet ligger på 285 meters dyp og består av Tyrihans Sør og Tyrihans Nord. Feltet inneholder kondensat, NGL og gass. Tyrihans kan bli utbygd i tilknytning til Kristinfeltet. Gassen fra feltet skal gjennom en 43 km lang rørledning til Kristin-plattformen, før den blir sendt sammen med gass fra Kristin til Kårstø. Kondensat og olje skal sammen med produksjonen fra Kristinfeltet bli stabilisert og sendt gjennom en rørledning til Åsgard C for videre transport med tankskip. Operatør er oljeselskapet Statoil, som har en eierandel på 46,8 prosent. Produksjonen skal etter planen starte sommeren 2009. Julian Lennon. John Charles Julian Lennon (født 8. april 1963), kjent som Julian Lennon, er en engelsk sanger, låtskriver, musiker og fotograf. Han er eldste sønn av John Lennon, og det eneste barnet han fikk med Cynthia Powell. Hans fadder var Beatles-manageren Brian Epstein. Johns klengenavn på ham var «JCJ». Julian har også en yngre halvbror, Sean Lennon. Julian Lennon ble oppkalt etter sin farmor, Julia. Han har fortsatt kontakt med sin fars tidligere bandkollega, Paul McCartney, som i barndommen var som onkel for ham. Julian har vært den direkte inspirasjon til tre Beatles sanger, "Lucy in the Sky with Diamonds", "Hey Jude" og "Good Night". Han har viet seg til filantropisk virksomhet, som hans egen White Feather Foundation og Whaledreamers Organization. Begge organisasjoner er opptatt av artsmangfold og en jord i økologisk balanse. Yes We Can. Yes we can er en Emmy-vinnende musikkvideo inspirert av Barack Obamas tale etter nominasjonsvalget i New Hampshire. Sangen ble utgitt den 2. februar 2008 av musikkartisten will.i.am fra bandet Black Eyed Peas. Sangen ble og utgitt på nettstedet YouTube under brukernavnet «Wecan08». Sangens tekst er omtrent de samme nøyaktige ordene som kom fra Obamas tale. Barack Obamas valgkampanje hadde ingen innvirkning på denne sangen. Musikkvideoen ble filmet i svart / hvitt mens et bilde av Barack Obama blir spilt samtidig som diverse kjente personer synger Obamas «Yes we can»-tale; med en gitarmelodi i bakgrunnen. Sangen ble produsert av will.i.am og redigert av Jesse Dylan, Bob Dylans sønn. Musikkvideoen som senere ble klassifisert som «briliant», hadde sin premiere på det internasjonale nyhetsprogrammet «ABC News Now's». Senere fikk videoen støtte av Barack Obamas valgkampanje. Etter den originale lanseringen på nettstedet YouTube hadde videoen mottatt en rekke tilbakemeldinger og videoer fra andre YouTube brukere. Etter 27. mars hadde videoen blitt sett mer enn 17 millioner ganger på YouTube og andre nettsteder. Videoen gjorde også at will.i.am vant prisen for årets beste artist på prisutdelingen «The Webby Awards». Parodier. Det er laget enkelte parodier på videoen som for eksempel filmen «No you can't», og filmen «Yes I can» laget av det amerikanske TV-programmet MADtv. We Are The Ones. Den 29. februar 2008 ble en ny video til støtte for Obama utgitt av will.i.am, med tittelen «We Are The Ones». Videoen inneholdt i stil med «Yes we can» innspill fra kjente personer, men denne gangen ble videoen basert på menneskenes egne meninger og oppfatninger om Obama med en linje nevnt av Obama på slutten. Duomo di Milano. Duomo di Milano er en katedral i Milano. Katedralen ble påbegynt i 1386 og inviet i 1418, men ble ikke fullført før i 1965. Fasaden ble fullført i 1813 i gotisk stil. Katedralen har rundt 3 500 skulpturer og statuer i fasaden. Disse forestiller helgener, dyr og monstre. Den største statuen befinner seg på toppen av det høyeste spiret, og er en 4 meter høy, gullbelagt statue av Jomfru Maria, kalt "La Madonnina". Arne Philip Fraas. Arne Philip Fraas (født 8. oktober 1929 i Bergen) er en norsk filmregissør, filmprodusent og prosjektleder bosatt i Oslo; siden 2007 på Gjøvik. Fraas ble utdannet ved «Television Workshop of New York» i film- og TV-produksjon, «American Institute of Banking», og har deltatt i tallrike seminarer og symposier vedrørende film og videoproduksjon i USA, Norge og Nederland. Han tilbrakte de første 20 årene av sin karriere i USA, for det meste i New York i stillinger som Associate Producer, Production Supervisor, Production Manager og Unit Manager ved CBS, ABC og NET (det senere PBL/NPR). Som Unit Manager var han blant annet logistikkansvarlig for en ABC-produsert TV-film, «The Legend of Silent Night», med James Mason, regissert av Danny Mann. Innspillingen fant sted i Østerrike og i Bayern. Fraas var også del av den innovative produksjonsenheten, «ABC Wide World of Sports». Tidlig i sekstiårene, i videotapens pionertid, var han produsent ved «Videotape Productions», et selskap eid av 3M og Ampex. Under den 15. sesjon i FNs Generalforsamling i 1960, var det Fraas som ledet mediadekningen og høstet æren for å ha vist verden de berømte bildene av at Nikita Khrusjtsjov banket skoen sin i bordet. Han returnerte til Norge i 1971, og etter samarbeid, først med Teamfilm, derpå med Centralfilm AS, regisserte og produserte han to år senere for sistnevnte selskap, "Ragnarock," filmen fra Ragnarockfestivalen i Holmenkollen. I 1974 startet Fraas «Sensorium Communicators Corp. AS» i Oslo. Produksjonsselskapet produserte tallrike reklamefilmer og industrielle presentasjoner for oppdragsgivere som SAAB, Freia, Nidar-Bergene, Idun, Bergen Bank, Dagbladet, Collet-Marwell Hauge, Pepsi, Kløverhusets fabrikker, Norwegian Contractors, BOKONOR og Saga Petroleum. Fraas ble nominert til en «CLIO»-pris og to «SAWA»-priser i Cannes 1977 og 1978. Han er videre belønnet med en «Sylvania Award», i tillegg til femten N.A.F.-diplomer. I slutten av åttiårene startet han «Scandinavian Resort Development Group Inc»., – et eiendomsprosjekt i Orlando, Florida, som han senere overtok ledelsen av. I 1998 ble han pensjonert. Okinawa Churaumi-akvariet. Okinawa Churaumi-akvariet (沖縄美ら海水族館, "Okinawa Churaumi Suizokukan") i Okinawa i Japan er et av verdens største offentlige akvarier. Hovedkaret inneholder 7500 kubikkmeter med vann. Det har et 8,2 meter høyt akrylvindu som spenner 22,5 meter i bredden og er listet i Guinness rekordbok som verdens største akvarievindu. Hvalhai og djevelskate er to av de mange artene som huses i hovedakvariet. Frostbite Engine. Frostbite Engine er en spillmotor for førsteperson skytespill utviklet av EA Games Digital Illusions CE, skaperne av Battlefield serien. Den første versjonen av motoren, Frostbite 1.0, var designet bare til Xbox 360 og Playstation 3. Etter Frostbite 1.5, har motoren også blitt laget for Windows-plattformen. DICE har brukt begge versjonene av motoren for krigsspillene, Battlefield 1943 og. Frostbite 1.5 blir også brukt for multiplayer-delen av Medal of Honor som DICE utvikler (Singleplayer-delen blir utviklet av et annet EA-studio med Unreal Engine 3). Den neste generasjonen av motoren, Frostbite 2, blir brukt i Battlefield 3. Frostbite er også kjent for å kunne ødelegge 90 % av alt innhold i spillet. Frostbite 1.0. Frostbite gjorde sin inntreden i 2008 med. Den har HDR-lyd, som justerer forskjellige typer lyd, høyde og lar deg høre viktige lyder klart selv om det er annet støy omkring. (For eksempel er skyting alltid høyere enn musikken i spillet, og musikken blir dempet mens skudd blir avfyrt.) Den har også Destruction 1.0, som lar spilleren ødelegge forskjellige ting, som vegger, tak, busker og så videre. Frostbite 1.5. Den neste generasjonen av Frostbite som fikk sin introduksjon i Battlefield 1943. Den har forbedret alle ødeleggelsesmulighetene med Destruction 2.0, som lar spilleren ødelegge eller rive hele bygninger i stedet for bare vegger. I 2010 utga DICE med denne versjonen av motoren, som var det første spillet som fikk Frostbite Engine til Windows-plattformen. Flerspillerdelen av Medal of Honor kommer også til å bruke motoren, men uten ødeleggelsesmulighetene. Frostbite 2. Den ultimate Frostbite er introdusert i Battlefield 3. DICE har sagt at denne versjonen er designet til å ta full utnyttelse av DirectX 11-APIen. Helt siden de første versjonene av DirectX 11 har DICE jobbet med å få Frostbite 2.0-motoren til å utnytte DX11 fullt. Oda Nobunaga. Oda Nobunaga (japansk: 織田 信長) (23. juni 1534-21. juni 1582) var en viktig daimyō under sengoku-perioden i Japan. Han var sønn av Oda Nobuhide, en stedfortredende "shugo" som styrte områder i Owari-provinsen. Etter at faren døde i 1551, begynte Oda et liv bestående av kontinuerlig krig for å erobre mye områder. I 1560 vant han ett slag ved Okehazama mot en hær som var over 10 ganger så stor som hans egen. Nobunaga er kjent for å være den første som brukte musketten effektivt i det japansk militæret. På denne perioden krevde det en enorm taktisk overlegenhet grunnet pil og buen sin overlegenhet. Før han døde i 1582, hadde Oda erobret omtrent en tredjedel av Japans daimyōer. Målet hans var å forene Japan til en helhetlig nasjon og ideologien hans ble ført videre av Toyotomi Hideyoshi og Tokugawa Ieyasu. I motsetning til disse var han noenlunde tolerant ovenfor kristendommen, men arbeidet for et mer sekularisert Japan. Mange av slagene hans var ikke bare for å sikre flere provinser under Oda klanen sitt banner men også for å minske makten og innflytelsen som buddhist-munkene hadde. Kunimitsu Takahashi. Kunimitsu Takahashi (født 29. januar, 1940) var en japansk motorsykkel- og Formel 1-fører. Han var kjørte først og fremst motorsykkel, men gikk over til firehjul i 1965 og kjørte ett Formel 1-løp. Han var med og organiserte Super GT fra 1993 til 2007. Motorsykkel. I 1961 ble Takahashi den første japanske vinneren av et motorsykkelløp i 250cc-klassen, med en seier for Honda på Hockenheimring. Han vant samme år et løp i 125cc-klassen, og i 1962 fikk han to seiere. Han kom på fjerdeplass sammenlagt i 250-klassen i 1961 og fjerdeplass i 125-klassen i 1962, begge gangene for Honda. I 1962 på Isle of Man TT ble han hardt skadd og byttet til firehjul i 1965. Formel 1. Han deltok i ett Formel 1-løp. Det var Japans Grand Prix 1977, den 23.oktober. Han kjørte en privat Tyrrell som Kazuyoshi Hoshino hadde brukt i det samme løpet året før. Takahashi kom på en 9. plass, over tre runder bak vinneren som var James Hunt. Biogradska Gora. Biogradska ligger i Kolasin kommune. Biogradska Gora (norsk: "Biogradfjellene") er et lite fjell- og skogsområde og en nasjonalpark i det sentral-nordlige Montenegro, i Kolašin kommune. Biogradska skogsområde og nasjonalpark ligger i fjellrekken Bjelasica som strekker seg over de 5 nordøstlige kommunene i landet. Biogradska Gora ligger oppe i fjellene mellom elvene Lim og Tara. Midt i parken ligger Biogradsjøen på 1.094 meters høyde, som er 800 meter lang og 250 meter bred. Biogradska Gora nasjonalpark har et areal på 54 km². Jodi Gordon. Jodi Gordon (født 1. februar 1985 i Mackay, Queensland) er en australsk skuespiller og modell. I starten. Da hun var 8 år, flyttet familien til forskjellige plasser nedover kysten fra Mackay til Sydney. Hun spilte nettball fra hun var 12 til hun var 16 år. Karriere. Da hun var 13 år, vant Jodi Gordon en modellkonkuranse og fikk en kontrakt med Vivien's Modeling Agency. Modellkarrieren førte henne til byer og land som Japan, London og Milan, der hun bodde i fem måneder. Da hun sto modell i London for to måneder tok hun sjansen og reiste igjennom Europa. I 2004 forberedte Jodi seg på å flytte til New York, men imens gikk hun på audition for rollen Martha MacKenzie i den australske såpeoperaen Home and Away, en karakter hun fortsatt spiller i dag. Den rollen gav henne prisen "Most Popular New Female Logie" i 2006. Personlig liv. Hennes familie består av hennes mor, far og eldre bror, Ben. Faren hennes er fra New Zealand. Den 4. mars 2007 omkom hennes kjæreste i to år, Chris Burkhardt av leukemi i en alder av 23 år. Georgia Aquarium. Georgia Aquarium i Atlanta, Georgia er verdens største akvarium, med mer enn 30 000 kubikkmeter vann og mer enn 100 000 dyr tilhørende 500 ulike arter. Akvariet ble åpnet for allmennheten 21. november 2005. Publikumstilstrømningen har vært langt større enn man hadde regnet med selv om billetten er relativt dyr. 1. mars 2006 tok akvariet imot sin besøkende nummer én million. Det første året ble det solgt 290 000 årspass. For å unngå at bare besøkende med årspass slapp inn ble denne billettypen avviklet. Samlingen. Akvariet inneholder mellom 100 000 og 120 000 fisker og andre vanndyr. Fiskene ble fraktet fra Taiwan i 42 store tanker. De fire mest kjente skapningene i akvariet er fire hvalhaier. Disse holdes i et 23 500 kubikkmeters kar. Akvariet har også fem hvithvaler som er ca. 3 meter lange. Merete Johnson. Merete Johnson (født 5. juni 1949 i Oslo) er en tidligere norsk politiker (Høyre). Hun var blant annet samferdselsbyråd i Oslo i 1988, byråd for bydelene 1988-89, finansbyråd 1989-90 og byråd for teknisk sektor 1990-92. Johnson ble valgt inn i Oslo bystyre i 1979, og var med i formannskapet i perioden 1983-87. Hun var medlem i Oslo skolestyre fra 1975, og var leder fra 1982 til 1987. Johnson var vararepresentant nr. 5 på Stortinget for Oslo 1981-85. Johnson har hatt en lang rekke verv i Høyre, blant annet andre nestleder i Oslo Høyre 1982-87 og varamedlem i Høyres sentralstyre 1988-90. Johnson var senere økonomisjef i Bydel Romsås 1992-94, administrasjonssjef i Bydel Romsås 1994-97, konsernbudsjettsjef i Byrådsavdeling for finans 1997-2003 og kommunaldirektør i byrådsavdeling for finans- og utvikling i Oslo kommune 2003-08. Hun gikk av som kommunaldirektør i 2008 etter store overskridelser i forbindelse med en IKT-reform i 2006. Azuchi-Momoyama-perioden. Japan under Azuchi-Momoyama-perioden (ca. 1582). I Japan betegner Azuchi-Momoyama-perioden (japansk: 安土桃山時代; "Azuchi-Momoyama jidai") tida mellom ca. 1568 og 1600. Under denne perioden ble Japan nesten forent og stabilisert under én leder. Starten av perioden markeres av Oda Nobunagas felttog for å forene landet. Toyotomi Hideyoshi, som var en av Odas generaler, tok over etter Oda og forente hele Japan. Deretter gjorde han to forsøk på å erobre Korea, men etter tapte felttog mot Koreas og Kinas allierte styrker og Hideyoshis død, trakk styrkene seg tilbake. Perioden sluttet da Tokugawa Ieyasu tok over etter å ha slått Hideyoshis tilhengere i 1600 i slaget ved Sekigahara. Navnet Azuchi-Momoyama kommer av navnene på Noubnagas borg (Azuchi-jō) og Hideyoshis borg (Momoyama-jō). Noe å skjule. "Noe å skjule" (originaltittel: "Something to Hide") er en britisk krimthriller- og dramafilm fra 1972 med Peter Finch og Shelley Winters i hovedrollene. I andre sentrale roller finner vi Colin Blakely, John Stride og Linda Hayden. Regi er ved Alastair Reid. Filmen er i USA kjent under tittelen "Shattered". Handling. Harry Field (Finch) lever et tilsynelatende sorgløst liv som kommuneansatt på den britiske ferieøya Isle of Wight. Døren til en verden av mareritt åpnes imidlertid da han lar en ung fortapt kvinnelig haiker (Linda Hayden) få sitte på. Problemene tårner seg for alvor opp da han lar henne bo hjemme hos ham. Hun viser seg å være gravid og Harry gjør alt for å skjule sin nye beboer overfor naboene. I tillegg til å holde fødselen til den unge piken hemmelig strir han også med å holde en annen mørk hemmelighet skjult for omgivelsen. Om filmen. Den amerikanske versjonen som er kjent under tittelen "Shattered" er syv minutter kortere enn den originale versjonen. Filmen gikk ikke på kino i Norge, men ble utgitt på video rundt 1981 av VCL. Filmen er innspilt på Isle of Wight i England. Sveinung Lunde. Sveinung Lunde (født 30. november 1955 i Flekkefjord) er en norsk skoledirektør og tidligere politiker (H). Han har examen artium fra 1975, avtjente verneplikt ved Luftvernartilleriet i Bodø 1975–1976 og er cand.jur. fra Universitetet i Oslo fra 1985. Siden 1993 har han vært administrerende direktør ved Bjørknes Privatskole. Han er tidligere styreleder ved Treider Privatskole, og i årene 2003–2008 var han styreformann i FC Lyn Oslo. Fra 2003-2012 var han styremedlem i Hav Eiedom AS og fra 2012 styremedlem i Oslo Nye Teater. Siden 2001 har han vært styreleder ved Lovisenberg Diakonale Sykehus A/S i Oslo. Lunde var medlem av Landsutvalget for Tillitsmenn i Forsvaret (LTF) 1975–1976, politisk sekretær i Unge Høyre 1977–1979, medlem av Unge Høyres sentralstyre 1979–1984 (1. viseformann 1979–1980 og formann 1980–1984), medlem av bydelsutvalget for Bydel 4 (Marienlyst, Ullevål, Lindern og deler av Fagerborg) 1980–1983, observatør under FNs generalforsamling i 1982, medlem av Oslo skolestyre 1984–1987, internasjonal sekretær i Høyre i 1986 samt bistandspolitisk sekretær i Høyres Studieforbund i 1986. Han var vararepresentant til Stortinget fra Oslo 1981–1989, og møtte fast for Lars Roar Langslet 1983–1986 (og i kortere perioder for Astrid Nøklebye Heiberg). Lunde var medlem av Oslo bystyre 1988–1995, herav byråd for samferdsel 1986–1988, leder i Byutviklingskomiteen 1988–1990, byråd for byutvikling i 1990 samt leder i Helse- og sosialkomiteen 1992–1993. Blofield. Blofield er en landsby og et verdslig sogn i Broadland-distriktet av Norfolk i England. Det verdslige sognet regnes for å være landsbyen Blofield, Blofield Heath og Blofield Corner, og hadde ifølge den britiske folketellingen i 2001 3 221 innbyggere. Blofield ligger ved hovedveien A47 omtrent åtte km øst for Norwich og 16 km vest for Great Yarmouth. I 1982 ble det bygd en omkjøringsvei nord for landsbyen slik at man ikke trengte å kjøre gjennom Blofield for å komme forbi. Fotballaget Norwich United F.C. spiller hjemmekampene sine litt utenfor landsbyen på stadionet Planation Park. Historie. Man kan se at Blofield her en lang historie ettersom den er nevnt i Domesday Book, den engelske folketellingen for 1084, som "Blafelda" og "Blauueflede". Det er flere teorier om hvordan navnet oppstod. Det kan komme av det angelsaksiske ordet for blå ("Blech" eller "Bleo"), blomstring ("Bloo") eller blåse ("Blowan"), sammen med ordet for mark og jorde ("Feld"). Den eldste bygningen i landsbyen er sognekirken Church of St Andrew and St Peter som ble bygd en gang mellom 1420 og 1444, der den erstattet mesteparten av en tidligere normannisk bygning. Kirken er stor, noe som speilet velstanden på 1400-tallet i det området, hovedsakelig på grunn av ullhandelen. Harald Bekken. Harald Bekken (født 4. august 1942) er en norsk prest og tidligere politiker (Ap). Bekken er utdannet fra Menighetsfakultetet (1971) og har vært formann i Norges Kristelige Ungdomsforbund, medlem av Mellomkirkelig Råd og formann for Norges Kristne Arbeideres Forbund. Bekken var ungdomsprest på Bøler i Oslo 1972-75, vikarprest i Lyngen i Troms 1976, og stiftskapellan i Nord-Hålogaland 1976-1982. Fra 1982 til 1985 var han heltids sekretær for det offentlige utvalget som utredet spørsmålet om behandlingen av lærespørsmål i Den norske kirke (). Bekken tiltrådte som sokneprest i Vålerenga og Gamlebyen i 1985. Mai samme år ble han hentet til stillingen som statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet. I september 1987 gikk han tilbake til stillingen som sogneprest i Vålerenga og Gamlebyen prestegjeld.. I 1990 skapte Bekken debatt da han avviste læren om en mulig fortapelse etter døden, og mente Jesu beskrivelse av helvete var et bilde som ikke måtte tas bokstavelig. Bekkens uttalelser ble kritisert av blant annet Carl Fredrik Wisløff, Fredrik Grønningsæter og Per Lønning, mens Jacob Jervell forsvarte Bekken. Det vakte også oppsikt da han avholdt en «dyregudstjeneste» i Vålerenga kirke, en takkegudstjeneste for verdens dyr. Han holdt årlige minnegudstjenester for trafikkofre. I 1995 gikk Bekken over i stilling som fengselsprest i Oslo fengsel Oslo kretsfengsel, hvor han ble inntil han gikk av med pensjon i 2007. Bekken var kommunalpolitisk engasjert i årene i Tromsø. Blant annet var han initiativtager til Kristent Arbeiderforum, et møtested for kirke og fagbevegelse. I 1992 ble han valgt inn i Oslo bystyre. I 1995 ble han byråd for kultur og byutvikling i Oslo, i byrådet til Rune Gerhardsen. Som kulturbyråd var han blant annet opptatt av kulturtilbudet til barn og ungdom og var med å legge grunnlaget for at Oslo skulle feire sitt tusenårsjubileum i år 2000. Bekken gikk sammen med resten av byrådet av i januar 1997. I perioden 1989-93 var Bekken vararepresentant nr. 5 for Oslo på Stortinget. Harald Bekken er også forfatter/redaktør for flere bøker. Utgivelser. "Fengselsliv og menneskeverd". Tekster om skyld og sorg, soning og forsoning (2008) Republikken Kinas historie. Republikken Kinas flagg etter 1928 Republikken Kinas historie begynner med grunnleggelsen av Republikken Kina 1. januar 1912 etter Qing-dynastiets fall i 1911. Xinhairevolusjonen. Xinhairevolusjonen var opprøret som styrtet Qing-dynastiet i Kina. Navnet Xinhai kommer av året 1911, da revolusjonen startet. Opprøret varte mellom 10. oktober 1911 og 12. februar 1912, da Republikken Kina ble opprettet. Revolusjonen startet med Wuchangopprøret. Opprøret spredte seg først gjennom sørkinesiske provinser. Xuantong-keiseren (Puyi) abdiserte etter lange forhandlinger mellom rivaliserende keiserlige og republikanske regimer i Beijing og Nanjing. Republikken Kina. Den første regjeringen ble dannet i Nanjing den 12. mars 1912 med Sun Yatsen som president. Men han overlot etter hvert presidentvervet til Yuan Shikai, som imidlertid erklærte seg som keiser i 1915. Han gav riktignok opp keisernavnet fordi han fryktet opprør, og han døde i 1916. Han etterlot en republikansk regjering i oppløsning, og nå begynte perioden kjent som krigsherrenes tid (1916–1928), da Kina ble styrt av rivaliserende militære ledere, såkalte krigsherrer. I 1919 startet 4. mai-bevegelsen, som var imot utlendinger og for kinesisk nasjonalisme. De sådde frøene til høyre- og venstrefløyer som skulle sette sitt preg på kinesisk politikk for en lang tid fremover. Sun Yatsen etablerte i 1920-åra en revolusjonær base i det sørlige Kina. Med hjelp av Sovjetunionen gikk han i allianse med det kinesiske kommunistparti (KKP). I 1925 overtok Chiang Kaishek etter Sun, som hadde død av kreft. Han ble leder av Kuomintang (KMT), det kinesiske nasjonalistparti. Chiang klarte å få kontroll over det meste av det sørlige og sentrale Kina. Han prøvde å få krigsherrene til å formelt underkaste seg hans lederskap. I 1927 gikk Chiang ut mot kommunistpartiet, og presset dem ut av basene sine i det sørlige og sentrale Kina. Han ødela den såkalte kinesiske sovjetrepublikk i fjellene i Jiangxi-provinsen, og kommunistene flyktet østover på Den lange marsjen. Etter ett år kom kommunistene til den nordlige delen av Shaanxi-provinsen, og etablerte seg ved byen Yan’an under sin nye leder, Mao Zedong. Striden mellom nasjonalistene og kommunistene fortsatte fram til den andre verdenskrigen, hvor de sloss sammen mot japanerne fra 1937 til 1945. Deretter fortsatte borgerkrigen. I 1949 måtte Chiang og nasjonalistene flykte til Taiwan, men lovet å erobre fastlands-Kina så snart som det lot seg gjøres. Andre verdenskrig i Kina (1937-1945). "Utdypende artikkel: Den andre kinesisk-japanske krig" I Kina starter den andre verdenskrig offisielt i 1937, da Kina offisielt erklærte krig mot Japan, som riktignok hadde okkupert Mandsjuria siden 1931. I motsetning til Japan, var Kina dårlig forberedt på krig. Japanerne hadde derfor veldig stor suksess i krigen, særlig i de første årene, da de okkuperte snart de viktigste byene i Kina. Japanernes krigføring var enda verre enn Tysklands, de trodde selv at de var totalt overlegne kineserne, og at de hadde en guddommelig rett til å herske over dem. 20-25 millioner kinesere ble drept under krigen, de aller fleste sivile. Bare i Nanjing ble flere hundre tusen kinesere drept på seks uker (Nanjingmassakeren). I motsetning til dette døde bare ½ million japanere i Kina. I 1945 kapitulerte Japan. Noen mener at nasjonalistenes tap under krigen var større enn kommunistens (som for det meste holdt seg til geriljakrig), og at det hadde videre innvirkning på at kommunistene vant borgerkrigen. Den kinesiske borgerkrigen (1927-1937 og 1945-1949). "Utdypende artikkel: Den kinesiske borgerkrigen" Den kinesiske borgerkrigen varte mellom 1927 og 1949/1950, og var en krig mellom Kuomintang (nasjonalistene) under Chiang Kai-Shek og det kinesiske kommunistparti under Mao Zedong. I 1949 hadde nasjonalistene mistet kontrollen over fastlands-Kina, og var nødt til å trekke seg tilbake til øya Taiwan og noen få andre øyer. Krigen var offisielt erklært over i 1991 av Republikken Kina (men dette har ikke blitt godkjent av Folkerepublikken). En av grunnene til at kommunistene vant krigen, var at de fleste bøndene støttet dem. Nasjonalistene på sin side baserte seg først og fremst på bybefolkningen, og ikke på bøndene, og stolte ikke fullt på sivile som hadde bodd i områder okkupert av japanerne. Republikken Kina på Taiwan (fra 1949). Kina ble delt 1. oktober 1949 mellom Republikken Kina (Taiwan) og Folkerepublikken Kina (Kina). I dag er det flere land som ikke vil godkjenne lander som et selvstendig land. I den kalde krigen var Republikken Kina alliert med USA mot de kommunistiske landene, som Folkerepublikken Kina. Landet har fått økonomisk støtte av USA, og hatt en enorm økonomisk vekst sammen med land som Sør-Korea og Japan, selv om landet i 1971 måtte gi fra seg sin plass i FN og FNs sikkerhetsråd til Folkerepublikken Kina. Republikken Kina har i dag en av verdens høyeste levestandarder målt etter HDI. Xixia-riket. Kina omkring 1142, med Vest-Xia Vest-Xia eller Xi Xia, Tangut-imperiet (kinesisk: 西夏; pinyin: "Xī Xià"). var en stat som var grunnlagt at tangut-stammene, og som styrte over dagens Gansu-, Shaanxi- og Ningxia-provinser. Xi Xia eksisterte mellom 1038, da det ble grunnlagt, og 1227, da riket overga seg til mongolene. Etter at mongolene hadde sendt seks felttog mot tangutene, ble Xi Xia administrert av mongolene som en del av riket deres. Vest-Xia hadde ti keisere og en befolkning på omkring tre millioner. Brunlafeltet. Brunlafeltet er et boligområde i gamle Brunlanes kommune, nå underlagt Larvik kommune. Boligfeltet ble bygd ut på 70- og 80-tallet, og har siden fortsatt å vokse. Navnet Brunlafeltet kommer fra Brunla gård, som ligger en kilometer sørover. Gården kan dateres tilbake til Kristus fødsel. Fra Brunlafeltet tar det et kvarter å gå til sommerbyen Stavern. The Sims 3. "The Sims 3" er et videospill for Microsoft Windows, Mac OS X og andre konsoller, av EA Games. The Sims 3 er det tredje hovedspillet i The Sims-serien, og er en oppfølger til "The Sims" og "The Sims 2". Spillet vil som forgjengerne handle om å styre mennesker (kalt simmer) i deres dagligliv. I april/mai 2008 publiserte bladet "Games for Windows: The Official Magazine" en tolv siders presentasjon av spillet. I denne presentasjonen kom det fram at den største forandringen fra de tidligere utgavene er at simmene nå kan utforske nabolagene sine fritt, uten at spillet må laste inn hvis en skal dra fra en tomt til en annen. På denne måten flyttes fokuset mer bort fra simmenes hjem, siden spilleren kan følge simmene også utenfor hjemmet i mye større grad enn før. Simmene er dessuten blitt smartere enn tidligere, og de vil klare å utfylle de fleste behover selv. Simmene trenger ikke lenger å skaffe seg en drøss med venner for å bli forfremmet, men må ha et bra forhold til kollegaer og sjefen. Spilleren vil også få mer frihet i den nye simskaperen, og kan nå regulere simmenes utseende og personlighet med mye større detaljrikdom enn tidligere. Det vil også være enklere for spilleren å forandre på og tilpasse objektene i spillet i The Sims 3 enn det som var tilfelle i The Sims og The Sims 2. Kōchi (Kōchi). Kōchi (高知市, "Kōchi-shi") er hovedstaden i Kōchi-prefekturet på den japanske øyen Shikoku. Byen hadde i 2008 et befolkningstall på 341 846. Neocortex. Neocortex er 6 lag med nerveceller som utgjør cerebral cortex (hjernebarken). Alan Brown. Alan Everest Brown (født i Malton, Yorkshire, 20. november 1919 - død i Guildford, Surrey, 20. januar 2004) var en britisk racerfører fra England. Han startet 8 av de 9 Formel 1-løpene han deltok i. Han debuterte i Sveits i med en femteplass. Hans siste løp var Storbritannias Grand Prix 1954. Han deltok også i flere Formel 1-løp som ikke talte med i verdensmesterskapet. Les Savy Fav. Les Savy Fav er et amerikansk indie-band fra Brooklyn, New York. Det består av følgende band-medlemmer: Seth Jabour (gitar), Harrison Haynes (trommer), Syd Butler (bass) og Tim Harrington (vokal). Stikkrenne. Ei lita stikkrenne under en gangvei Ei stikkrenne er en liten kulvert, en undergang som leder vann gjennom veier og jernbanefyllinger. Stikkrenner lages i dag gjerne av rør i betong, metall eller plast. Tidligere var det mer vanlig at stikkrenner ble murt eller støpt. Stikkrenner og kulverter kan også regnes som små bruer eller vanntunneler. Økende trafikk og tyngre kjøretøyer gjør at gamle stikkrenner kan synke sammen og skape ujevnheter i veibanen, og stikkrennene må da skiftes ut. Stikkrenner kan også bidra til telehiv, ved at vann som fryser i veilegemet får veien til å heve seg, mens vannet som renner gjennom stikkrennene gir lokal tining og hidrer at vann i overdekningen over stikkrennene fryser. Dermed virker stikkrennene som dumper i veien. Dette kan forhindres ved at stikkrennene blir frostsikret. Manglende eller dårlige stikkrenner, eller stikkrenner med for liten vannføringskapasitet, kan føre til at vann flommer over veier eller jernbanefyllinger, og kan i sin tur føre til skader på vei- eller banelegemene. Også is, søppel eller stein og grus som blokkerer stikkrennene kan føre til at vann flommer over. Det er også viktig at stikkrenner lages med riktig høyde og helling, slik at vannet ikke samler seg i en dam uten å renne gjennom stikkrenna. Stikkrenner med for liten kapasitet byttes gjerne ut med litt større bruer. I det norske dataformatet SOSI 4.0 klassifiseres stikkrenner som gjennomløp med lysåpning (diameter) mindre enn 1 meter, mens kulverter klassifiseres som gjennomløp med diameter mellom 1 og 2,5 meter. Gjennomløp med diameter over 2,5 meter klassifiseres som bruer. I dagligtale skilles det imidlertid ikke skarpt mellom de ulike begrepene. Stikkrenner og kulverter kan være til hinder for fisk, amfibier og andre organismer som lever i eller ved vannet. Arnstein Hammershaug. Arnstein Hammershaug (født 20. mai 1965 i Lillehammer) er en norsk fotballspiller, fotballtrener, sanger, gitarist og låtskriver. Han står bak flere cd-utgivelser og musikalske prosjekter, både som solo-artist og som frontfigur i bandet AdamCain. Hammershaug har også en lengre toppfotballkarriere bak seg, som spiller i klubbene Faaberg og Frigg Oslo, og som hovedtrener i Faaberg i 2. divisjon (1991 og 1997). Hammershaug arbeidet i første halvdel av 1990-tallet som musikkjournalist/anmelder i lokalavisa Dagningen på Lillehammer. Biografi. Hammershaug vokste opp på Fåberg ved Lillehammer. Fotballkarrieren utspilte seg i Faaberg og Frigg/Oslo, og han spilte en semifinale og to kvartfinaler i NM. Da Faaberg i 1985 spilte uavgjort (3-3) mot Vålerenga på Bislett i Norgesmesterskapets semifinale scoret Hammershaug et av målene, og ga dermed Faaberg ledelsen 2-0 midt i 1. omgang. Hammershaug scoret også for Faaberg i kvartfinalen i 1989, der laget tapte 2-3 hjemme for Viking. Han la opp i 1995, og gikk da over til å arbeide mer med musikk. Arnstein Hammershaug skrev selv låter og opptrådte i små klubber. Han tok etter hvert artistnavnet Adam Cain, og musikken dreiet til mer eksperimentell rock med samfunnsorienterte tekster. I 2001 dannet han sammen med Sivertsen og Fuglset bandet AdamCain, som i 2007 tok en pause på ubestemt tid. I 2007 regisserte og satte Hammershaug opp forestillingen «Four C'sons In One Night» i Kulturhuset Banken på Lillehammer. Forestillingen var en musikalsk, poetisk og multimedial hyllest til Johnny Cash, Leonard Cohen og Nick Cave i anledning førstnevntes 75-års fødselsdag og sistnevntes 50-årsdag. Ensemblet som fremførte forestillingen besto av musikere fra Innlandet, og den gikk for flere fulle hus. Til tross for flere tilbud om å ta forestillingen ut av byen, takket ensemblet nei og la ned prosjektet. AdamCain. I 2000 møtte Hammershaug gitarist og låtskriver Kim Sivertsen fra Oslo, og sammen med Sølve Fuglset ble bandet AdamCain opprettet i 2001. Besetningen vekslet de neste to årene på grunn av uenighet om hvilken retning bandet skulle ta musikalsk sett. Mot slutten av 2003 fikk AdamCain den endelige besetningen, som etter hvert utga to plater. Besetningen bestod av Arnstein Hammershaug gitar/sang, Espen Nicolaysen gitar, Ole Wattne trommer, Sølve Fuglset keyboards og Lars P. Mathisrud bass. I 2005 ble bandet kåret til innlandets mest populære band og mottok Exact-prisen. Etter at bandet hadde opptrådt på flere festivaler og konserter og utgitt to plater, tok det i 2007 en pause på ubestemt tid. På radio ble blant annet låtene «Stay» og «A Place Called The Original Sin» betingede hit'er. Musikalsk sett befant AdamCain seg et sted mellom tradisjonell amerikansk roots-rock, americana og blåserbasert australsk protestrock. Bandet opptrådte gjentatte ganger til veldedige formål, blant annet for Frelsesarmèen. Østerrikes historie. Hertugdømmet Bayern på 900-tallet omfatta også dagens Østerrike. Første gangen Østerrike blei nevnt i de historiske kildene var i 996 og blei da skrevet som "Ostarrîchi". Østerrikes historie er prega av å ligge i skjæringspunktet mellom det østlige og vestlige Europa. Østerrikes opprinnelige navn, "Ostmark" – «grensa mot øst», henviser til dette. Navnet er avleda fra det tilsvarende "marchia orientalis". Etter at landet hadde vært erobra av romere, hunerne, langobardere, østgotere, bayere og frankerne kom landet under Huset Habsburg på 1200-tallet. Denne slekta regjerte Østerrike til inn på 1900-tallet. Etter at Det tysk-romerske riket gikk i oppløsning i 1806 blei Østerrike et keiserrike, og i 1867 kom Østerrike formelt i en personalunion med kongedømmet Ungarn, kjent som dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Etter nederlaget etter den første verdenskrigen blei denne staten delt, og Østerrike blei republikk. Før andre verdenskrig ble Østerrike annektert av Tyskland i 1938 som det såkalte "Ostmark", det såkalte «Anschluss». Etter krigen ble Østerrike nøytralt og blei medlem av EU i 1995. Keltere, romere og folkevandring. Romerske provinser og byer innafor Østerrikes nåværende område Den første statsdannelsen i det som skulle bli Østerrike, var et keltisk kongerike, kalt Noricum, omkring 100 f.Kr. Størstedelen av området blei besatt av Romerriket omkring 15 f.Kr. Keiser Claudius oppretta den romerske provinsen Regnum Noricum, som hadde omtrent de samme grensene som Østerrike har i dag. Øst for Vindobona (det nåværende Wien) lå den største romerske byen, Carnuntum. Andre viktige byer var Virunum (nåværende Klagenfurt) og Teurnia (i nærheten av Spittal an der Drau). Etter kristendommens utbredelse på 100-tallet, begynte den langsomme nedgangsperioden til Romerriket og etter hvert folkevandringene. Etter goternes, slavernes og avarernes lange press mot provinsen Noricum begynte bajuvarernes bosettelser 500-tallet, mens det nåværende Vorarlberg blei befolka av alamannerne. I det nordlige alpeområdet etablerte det bayerske hertugdynastiet seg fra 500-tallet. Frankerriket og det tysk-romerske rike. "For detaljer, se hovedartiklene: Frankerne og Det tysk-romerske rike" Store deler av Østerrike tilhørte på slutten av 700-tallet det bayerske hertugdømmet, som var en del av Frankerriket under Karl den store. Etter delinga av Karl den stores rike, blei Østerrike en del av det tysk-romerske riket. Regionen som tilsvarer det nåværende Niederösterreich fikk under karolingerne navnet "Marchia orientalis", som er latin for "den østlige mark". Dette grenselandet i den sørøstlige delen av riket blei kimen til det seinere Østerrike. Området gikk imidlertid tapt til Ungarn i 907. Først etter Lechfeldslaget i 955 kunne karolingerne igjen ekspandere mot øst, og det oppsto da nye hertugdømmer og markgrevskaper. Dermed begynte også en ny bayersk bosettingsbølge. I 976 oppsto den eldste landenheten innafor grensene av det nåværende Østerrike i form av det sjølstendige hertugdømmet Kärnten. Det samme året overlot keiser Otto 2. "Marchia Orientalis" til Leopold 1. av Huset Babenberg som et markgrevskap. År 996 støter en for første gang på navnet "Ostarrîchi". Ostarrîchi kom seinere til å utvikle seg til "Österreich" – riket i øst. Huset Babenbergs tid som herskere fortsatte framgangsrikt med en målbevisst koloniseringspolitikk som konsoliderte datidas Østerrike. Leopold 3. intrigerte framgangsrikt da han valgte å alliere seg med Henrik 5. og dermed medvirka til seieren hans over faren, Henrik 4.. Leopold gifta seg med Agnes von Hohenstaufen, søster av Henrik 5. og datter av Henrik 4. Leopold grunnla mange klostre og blei derfor erklært som helgen etter sin død. Babenbergerne blei herrer over Bayern i 1139, men dette skapte samtidig konflikt mellom hohenstauferne og welferne. Striden blei avslutta da Fredrik Barbarossa ga Bayern tilbake til welferne. Som «plaster på såret» fikk Østerrike status som hertugdømme i 1156 (Privilegium Minus). Den første østerrikske hertugen blei Henrik 2. «Jasomirgott» som var den som først utnevnte Wien til residensby. I 1186 fikk babenbergerne kontroll over Steiermark. Babenbergerne blei etterfulgt av habsburgerne i 1278. For å understreke sin særlige status gjorde de hertugdømmet Østerrike til et erkehertugdømme gjennom ei forfalska erklæring kalt "Privilegium Maius". De utvida herskerområdet fram til 1525 og blei en maktfaktor i Det hellige romerske riket. De seinere babenbergerne hadde forbundet Steiermark med Østerrike, og habsburgerne klarte å skape et større maktområde gjennom å tilegne seg Kärnten, Tirol, Krain og flere andre områder, som samla blei kalt "Herrschaft zu Österreich". Fra 1438 besatte dynastiet nesten gjennomgående den tysk-romerske konge – og dermed også keiserrangen. I en tohundreårsperiode, fra seint på 1400-tallet fram til 1690 blei de habsburgske landområda konstant utsatt for angrep fra Det osmanske riket. Først med den berømte prins Eugene av Savoia lyktes det å slå «tyrkerne» tilbake til Beograd. Reformasjonen av kirka slo i begynnelsen raskt gjennom, men blei i løpet av 1600-tallet slått tilbake. Den pragmatiske sanksjon av 1713 utgjorde den første grunnloven for alle habsburgske landområder. Den fastslo at etter keiser Karl 6., som ikke hadde noen mannlige arvinger, skulle hans datter Maria Theresia følge ham som dronning av de østerrikske arvelanda. I den østerrikske arvefølgekrig lyktes det i hovedsak for det nye huset Habsburg-Lothringen å tilegne seg makta i arvelanda. Da Prøyssen og Russland i det 18. hundreåret delte Polen, fikk Østerrike tildelt Galizia og Lodomeria. Franz 2. grunnla i 1804 keiserriket Østerrike og tilegna seg som Franz 1. tittelen som Keiser av Østerrike. I 1806 nedla han imidlertid keiserkrona for det hellige tysk-romerske riket etter press fra Napoleon og med det opphørte riket også de jure å eksistere. Han var dermed i to år den eneste dobbeltkeiseren i historia. Keiserriket og dobbeltmonarkiet. "For detaljer, se hovedartiklene: Keiserdømmet Østerrike og Østerrike-Ungarn" Det nye keiserriket Østerrike var en etnisk blanda stat, der det i tillegg til tysk også blei talt ungarsk, italiensk, tsjekkisk, polsk, ukrainsk, jiddisch, rumensk, kroatisk, serbisk, slovakisk og slovensk. Da området tidligere hadde hørt under det hellige romerske riket, inngikk det fra 1815 i Det tyske forbundet, og den østerrikske sendemannen hadde formannskap i forbundsforsamlinga der. Landsdelen Salzburg tilfalt i 1816 som hertugdømme det østerrikske keiserriket, etter at det hadde vært et sjølstendig fyrsteerkebispedømme siden 1328. Den førende politikeren i den østerrikske Biedermeier-tida var utenriksminister og seinere kansler Metternich. For han gjaldt det å holde befolkninga i ro med sensur og angivere for å opprettholde den gamle orden: Det absolutte monarkiet, eneveldet. De samme måla hadde de på denne tida også i Preussen og Russland, og sammen grunnla disse tre monarkia "den hellige alliansen". I denne perioden fant industrialiseringa av Østerrike også sted. I 1837 kjørte det første damptoget mellom Floridsdorf og Deutsch-Wagram, som var første del av nordbanen – den viktigste banestrekninga i monarkiet. Under revolusjonen i 1848 ønska innbyggerne i monarkiet demokrati og sjølstendighet, og kansler Metternich måtte gå i eksil i England. Bare den keiserlige arméen under Radetzky, Jelacic og Windisch-Graetz og hjelp fra den russiske arméen sikra at monarkiet overlevde. Den 2. desember 1848 avløste den 18-årige Frans Josef den sjuke keiser Ferdinand 1. Den uerfarne herskeren stilte i 1849 de opprørske ungarerne for retten, og lot et dusin av de øverste ungarske hærførerne henrette. Hans popularitet var i de første 20 åra av regjeringsperioden liten. Med slaget ved Solferino i 1859 tapte Østerrike overherredømmet i Nord-Italia og med slaget ved Königgrätz tapte de lederskapet i det tyske forbundet. Den derigjennom svekka keiseren måtte gjennomføre dyptgripende reformer og oppgi sin ny-absolutte regjeringsmåte. Tross i hans seige motstand fulgte nå ei omdanning til et konstitusjonelt monarki. I 1867 inngikk Østerrike en avtale med Ungarn som omgjorde det østerrikske monarkiet til det østerriksk-ungarske dobbeltmonarki. Fordelene for ungarerne, som blei uavhengige av den østerrikske innenrikspolitikken, skjerpa nasjonalitetskonfliktene med de øvrige befolkningsgruppene i monarkiet. Mens alle nasjonalitetene var representert i det østerrikske riksrådet og stemmeretten blei innført i 1907 for alle menn, så blei de ikke-ungarske nasjonalitetene sterkt forfordelt i den ungarske riksdagen, og det kom heller ikke en allmenn stemmerett i Ungarn før i 1918. Etter det tvungne tilbaketoget fra Tyskland og Italia hadde monarkiet sett seg ut Sørøst-Europa som det nye maktområdet. Der var det imidlertid nasjonale sørslaviske statsplaner (støtta av Russland), som konkurrerte med planene for det overnasjonale monarkiet. Habsburg blei for mange politiske aktivister på Balkan til fienden, som forhindra den nasjonale frigjøringa. Attentatet i Sarajevo i 1914 førte til første verdenskrig, som i 1918 førte til den endelige avslutninga av det kongelig-keiserlige monarkiet. Grunnlegginga av republikken. Ved avslutninga av første verdenskrig hadde Østerrike-Ungarn falt fra hverandre. Den 21. oktober 1918 kom medlemmene av det tysktalande riksrådet for første gang sammen som den "provisoriske nasjonalforsamlinga for Tysk-Østerrike". Møtet blei leda av Karl Seitz. Forsamlinga blei – også under Seitz sitt formannskap – kalt statsråd og sammensatte den 30. oktober 1918 den første tysk-østerrikske regjeringa. Den første kansleren blei sosialdemokraten Karl Renner, som i 1945 på nytt skulle komme til å spille ei viktig rolle ved grunnlegginga av Den andre republikken. På det gammaløsterrikske området, som var bebodd av mennesker som fortrinnsvis talte tysk, oppstod det dermed en ny stat. Den ennå fungerande keiserlige regjeringa forsøkte i begynnelsen av november 1918 å trekke det tysk-østerrikske statsrådet med inn i beslutningene om våpenstilstand. Men statsrådet bestemte seg for at monarkiet, som hadde begynt krigen, også sjøl måtte avslutte den. Våpenstilstanden mellom Østerrike og Italia av 3. november 1918 var derfor ennå keiser Karl 1. og hans keiserlige regjerings ansvar. De ungarske troppene hadde allerede forlatt fronten i slutten av oktober, da de gikk ut av realunionen med Østerrike. Førende politikere fra den keiserlige regjeringa og fra statsrådet utarbeida sammen erklæringa der Karl 1. den 11. november 1918 frasa seg enhver deltagelse i statens forretninger. Det var ikke det samme som at han abdiserte, men avgjørelsen om den framtidige statsformen var de facto gjort. Den 12. november avgjorde den provisoriske nasjonalforsamlinga formelt at staten Tysk-Østerrike var en demokratisk republikk. Første republikk fram til 1934. Karl I., Østerrikes siste keiser I republikken fikk alle kvinner for første gang stemmerett. I koalisjonsregjeringene 1918-1920 blei flere betydelige sosiallover vedtatt (for eksempel 8-timersdagen, sosial forsikring osv). Adelen blei avskaffa i april 1919. Medlemmer av Habsburg-Lothringen-familien kunne bare oppholde seg i Østerrike om de erklærte seg som borgere i republikken og frasa seg all makt. «Den tidligere bæreren av krona» (som det het i loven) blei da han motsatte seg abdisering forvist for evig tid fra landet. Han hadde imidlertid allerede på forhånd reist til Sveits for å unngå internering. Karl 1. døde i 1922 på Madeira, mens hans kone, Zita von Bourbon-Parma døde i 1989. Den 13. juli 1935 oppheva forbundskansler Schuschnigg landsforvisninga, og Zita og det tidligere keiserparets sønn Otto von Habsburg kunne igjen besøke Østerrike, noe som likevel først skjedde fra 1966, da også Otto von Habsburg måtte frasi seg retten til trona. Fra den 1. januar 2007 har Ottos sønn Karl fått overdratt funksjonen som Habsburg-familiens overhode. Noen områder der flertallet av befolkninga talte tysk (for eksempel Egerland, Sydmähren og Sydtyrol) fikk etter krav fra seierherrene ikke forbli i Østerrike. I Saint-Germain-traktaten blei det bestemt at navnet på staten skulle være «Republikken Østerrike», og den tilslutninga til den nye tyske republikken som forfatninga forutsatte blei forbudt. Den 21. oktober 1919 blei navnet endra til «Republik Österreich» og i 1920 blei den nye forbundsforfatninga vedtatt. I 1929 blei Burgenland, som var den overveiende tysktalende delen av vest-Ungarn, opptatt som sjølstendig forbundsland i republikken. Forbundsregjeringa besto fra 1920 av de kristelig-sosiale og deres høyreorienterte koalisjonspartnere. Sosialdemokratene, som var flertallspartiet i det «Røde Wien», var på nasjonalt nivå i skarp opposisjon. I det gamle Østerrike-Ungarn hadde de en avbalansert økonomisk struktur med de bøhmiske industriområda og de ungarske landbruksområda. Med frafallet av disse områda kunne en ikke lenger brødfø folket og skaffe energi uten å kjøpe det i utlandet. Til overmål hadde de en kjempehovedstad med en enorm statsadministrasjon til et lite land å være. Mangelen på varer skapte hyperinflasjon i begynnelsen av 1920-åra. Østerrike hadde bruk for kapital utafra, men landets kredittverdighet var liten. Den 4. oktober 1922 blei Geneveprotokollen underskrevet, og den garanterte Østerrikes suverenitet. Samtidig fikk Østerrike en kreditt på 650 millioner østerrikske kroner. Økonomien kom bedre under kontroll og med innføringa av den østerrikske Schilling som valuta i 1925 blei inflasjonen endelig bremsa. Den konservative regjeringa sørga for, at schillingen forblei stabil; den blei ofte kalt "Alpedollar". Men fokus var nesten utelukkende på den økonomiske politikken, og ulempa ved den utilstrekkelige økonomiske politikken var at de ikke var forberedt på å løse verdenskrisa i 1929, fordi staten ikke hadde tatt de nødvendige forholdsregler. I de følgende åra førte den økonomiske krisa og de politiske motsetningene Østerrike lenger og lenger ned i ei krise. De østerrikske marxistene talte om proletariatets diktatur som mål og skremte dermed alle konservative, sjøl om de ville nå målet på demokratisk vis. På høyre side av det politiske spekteret blei det etter hvert ei utbredt oppfatning at demokratiet ikke var egna til å løse landets problemer. Mange av disse så på Benito Mussolini som et forbilde. En av de kristensosiale politikerne som støtta denne holdninga var Engelbert Dollfuß. På grunn av strid om ei avstemming gikk Nasjonalrådet fra hverandre, og med utgangspunkt i denne forretningsordenskrisa forhindra Dolfuß i mars 1933 med politiets hjelp at forsamlinga kunne tre sammen igjen og han forkynte at parlamentet hadde utelukka seg sjøl. Mer enn en million borgere underskreiv ei oppfordring til forbundspresident Wilhelm Miklas om å gjenopprette de forfatningsmessige tilstandene, men det forblei resultatløst, sjøl om Dollfuß sine handlinger klart var et angrep på forfatninga. Austrofascisme og stenderstat. Dollfuß utnytta at krigsforvaltningas fullmaktslov fra 1917 ved en feil ikke var blitt oppheva. Han kunne dermed endre lovene eller utstede nye gjennom regjeringsforordninger. Den 12. februar 1934 kom de ulmende motsetningene mellom de regjerende kristeligsosiale og sosialdemokratene voldelig til uttrykk i den østerrikske borgerkrigen. Regjeringa satte inn forbundshæren med kanoner. Det kom dødsdommer mot sosialister, Wiens borgermester blei avsatt og det kom et forbud mot det sosialdemokratiske og det kommunistiske partiet. Dollfuß proklamerte så den 1. mai 1934 forbundsstaten Østerrike som en stenderstat. Det handla om et diktatur som allerede den gangen blei betegna som austrofascisme. Få uker etter kom julikuppet, fra tilhengere av det nasjonalsosialistiske DNSAP. Noen kuppmakere klarte den 25. juli 1934 å trenge inn i kanslerforvaltninga, der Dolfuß blei så hardt såra at han døde få dager etter. Kuppforsøket blei slått ned i løpet av få dager. Kurt Schuschnigg blei ny forbundskansler. Nazistene var særlig uenige med austrofascistene om Østerrike skulle være sjølstendig eller inngå som del av Tyskland. Østerrike var likevel også et mildere diktatur enn Hitler-Tyskland. Flere forfulgte mennesker fra Tyskland, særlig skuespillere og forfattere, søkte i 1934-1938 tilflukt i Østerrike. Samtidig kopierte regimet elementer fra det fascistiske Italia og det nazistiske Tyskland: Fanemarsjer, enhetsorganisasjonen "Vaterländische Front", førerprinsippet og partiforbud. Anschluss. Mens Adolf Hitler ved julikuppet ennå spilte uinteressert, fordi Mussolini ennå ville holde Østerrike uavhengig, så blei trykket på Østerrike fra Tyskland sterkere. Schuschnigg blei ved et møte med Hitler skremt og utsatt for press for å innsette tyskvennlige ministre i regjeringa. Da kansleren fortvila i mars 1938 meddelte ei folkeavstemming om Østerrikes sjølstendighet, tvang Hermann Göring ved telefoniske trusler forbundspresident Miklas til å innsette ei naziregjering. Samtidig med at denne regjeringa blei innsatt den 12. mars 1938 fant den i lang tid forberedte innmarsjen av tyske tropper sted. På dette tidspunktet hadde mange lokale nazister allerede overtatt makta, for eksempel i Graz. Den 13. mars 1938 utstedte Hitler en anschluss-lov sterkt motivert av begeistringa fra sine østerrikske tilhengere. Etter dette begynte terroren mot jødiske østerrikere, som også kom til uttrykk i den såkalte «ariseringa» med beslaglegging av jødisk eiendom. Det tredje riket. Nazitysklands inndeling i riksenheter - de såkalte Reichsgaue Østerrike blei først værende et eget land innafor Det tredje riket, men den 21. april 1939 blei de tidligere forbundslanda og Wien gjennom ei lov omdanna til «normale» riksenheter, og navnet Østerrike skulle forsvinne. Dermed blei Burgenland delt mellom enhetene Niederdonau og Steiermark, Osttirol blei slått sammen med Kärnten og den steiriske delen av Salzkammergut blei lagt under Oberdonau. Wiens areal blei ved ei sammenslåing med omlandet tredobla (i det såkalte Stor-Wien). Østerrike blei først betegna som «Ostmark» og seinere «Alpe- og Donauenheten». Den østerriksk fødte Hitler førte Østerrike inn i nazismen, og utsletta helt sjølstendigheten til landet han opprinnelig kom fra. Etterkrigstida og Den andre republikken. Etter det stortyske rikets sammenbrudd og avslutninga av den andre verdenskrig, blei Østerrike igjen etablert som uavhengig stat. Dette hadde de seinere seierherrene allerede fastslått i Moskvadeklarasjonen i 1943. Den 27. april 1945 kom ei provisorisk statsregjering med Karl Renner som kansler sammen og proklamerte gjenopprettinga av republikken (Den andre republikken). Snart etterpå blei forfatninga fra 1. oktober 1920 med seinere justering fra 1929 gjeninnført. Unntaket var de reglene som delte forbundsrådet i Länder- og Ständerat. Østerrike vant dermed tilbake sin status som et ikke-voldelig, representativt, parlamentarisk og føderalistisk demokrati. Karl Renner blei valgt til forbundspresident av Forbundsforsamlinga. Etter Renners død blei Theodor Körner den 27. mai 1951 valgt til forbundspresident som kandidat for SPÖ i allment valg. Han var dermed det første folkevalgte statsoverhodet i den østerrikske historia. Fra 1945 til 1947 blei Østerrike etter ønske fra okkupasjonsmaktene leda av ei regjering bestående av alle de lovlige partia (ÖVP, SPÖ, KPÖ). Den 19. november 1947 danna ÖVP og SPÖ en storkoalisjon som regjerte til 1966. Fram til 1955 var Østerrike i likhet med etterkrigs-Tyskland oppdelt i okkupasjonssoner. Den sovjetiske sona var den største, og omfatta Oberösterreich nord for Donau, Niederösterreich, det gjendanna Burgenland og Wienerbezirkene 2, 4, 10, 20, 21 og 22. Russerne samla beslaglagte virksomheter i et konsern de kalte USIA, som verken holdt østerrikske lover eller betalte skatt i Østerrike. På Enns, som utgjorde grensa til den amerikanskokkuperte sona i Oberösterreich sør for Donau, gjennomførte russerne en streng personkontroll. Belvedere-slottet i Wien, der Østerrikes statstraktat blei underskrevet 15. mai 1955 Med underskrivinga av den østerrikske statstraktaten den 15. mai 1955 fikk republikken full suverenitet den 27. juli 1955. Traktaten blei inngått mellom forbundsregjeringa og representanter fra seiersmaktene, og Østerrike forplikta seg til å være nøytral og aldri igjen å forsøke å bli slått sammen med Tyskland. Den 26. oktober 1955, etter at okkupasjonsstyrkene hadde trukket seg ut, beslutta Nasjonalrådet at Østerrike skulle være evig nøytralt. Siden 1965 har denne dagen vært landets nasjonaldag. Nøytraliteten betød fra begynnelsen at man ikke tok stilling mellom øst og vest. Dette blei bevist under oppstanden i Ungarn i 1956 og under okkupasjonen av Tsjekkoslovakia i 1968. Nøytraliteten betød at Østerrike kunne bygge opp gode kulturelle og handelsmessige forbindelser med både vestlige land og de daværende østblokklanda, noe som kom landet til gode under gjenoppbygginga. Den 14. desember 1955 blei Østerrike medlem av FN og var 1973-74 og 1991-92 medlem av sikkerhetsrådet. I 1956/57 fikk IAEO, Det internasjonale atomenergibyrået, sete i Wien, og i 1969 kom UNIDO, FNs organisasjon for industriell utvikling til, og seinere fulgte flere FN-kontorer. I Sør-Tyrol, som inntil 1918 hadde tilhørt Østerrike, men som etter første verdenskrig blei annektert av Italia, var det et flertall av tysktalende. I 1960-åra forela Østerrike konflikten med Italia om landområdet for FN. Som følge av det fikk befolkninga i Sør-Tyrol ei rekke rettigheter i 1969, og disse er siden blitt utbygd. Fra 1970 til 1983 blei Østerrike leda av ei sosialdemokratisk regjering med Bruno Kreisky i spissen. I 1970-åra fikk Østerrike stigende betydning i internasjonale spørsmål, noe som blant annet kom til uttrykk gjennom etableringa av en FN-bygning i Wien (UNO-city) og Bruno Kreiskys engasjement i spørsmålet om palestinerne. I 1979 la OPEC sitt hovedkontor til Wien. Østerrike i dag. Siden åpninga av grensene til de tidligere østblokklanda i 1989/90 ligger Østerrike ikke lenger ved østgrensa av det ikke-kommunistiske Europa, og Østerrike har opplevd sterkere handelssamkvem med og investeringer i de tidligere kommuniststyrte landa. I første halvdel av 1990-tallet fikk mange mennesker fra det borgerkrigsherja Jugoslavia opphold i Østerrike. Etter avslutninga av den kalde krigen i 1991 blei nøytralitetspolitikken noe endra. Den har endra status etter at Østerrike blei med i EU den 1. januar 2005. Etter underskrivinga av ulike EU-traktater har Østerrike slutta seg til EUs felles forsvarspolitikk og kan derfor ikke lenger regnes som nøytralt i streng forstand. I 2002 blei Euro innført som valuta og erstatta dermed den østerrikske Schilling. Den 21. desember 2007 blei Schengen-samarbeidet utvida mot øst. Dermed forsvant de siste restene av det gamle jernteppet, da grensekontrollen til Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Slovenia blei fjerna. Adult Children of Alcoholics. Adult Children of Alcoholics («Voksne barn av alkoholikere»), forkortet ACA, er et anonymt fellesskap av kvinner og menn som har vokst opp i et alkoholisert eller på annen måte dysfunksjonelt hjem. ACA-ere oppdager ofte at de har mange felles karaktertrekk som følge av hendelser og opplevelser som skjedde i barndommen, for eksempel ved at de blir alkoholikere selv, gifter seg med dem eller begge deler. ACA er åpent for alle som ønsker å tilfriskne fra effektene av å ha vokst opp i et alkoholisert eller på annen måte dysfunksjonelt hjem. ACA opererer ikke med noen medlemslister og all deltakelse er frivillig. ACA er et selvstendig 12-trinnsfellesskap som benytter arbeidsmetodikken til Anonyme alkoholikere (AA). ACA jobber med og etter «de tolv trinn og tolv tradisjoner», også dette etter mønster fra AA. Kjernen i ACA er møtene. Under et møte er det fritt for alle deltakere å ta ordet, og ingen avbryter, kommenterer eller gir råd til det som blir sagt. Alle snakker ut fra seg selv, og deler på denne måten sine erfaringer, styrke og håp. Standard møtetid er en og en halv time. I tillegg til møtene oppmuntres nye medlemmer til å jobbe med programmet gjennom de 12 trinn, som er basert på handling og grunnet i kjærlighet. Mange finner det nyttig å skaffe seg en sponsor som har den erfaringen man selv mangler når man skal gå i gang med å jobbe trinn. Telefonen kan også være et viktig bindeledd mellom møtene, så man kan snakke med andre ACA-ere. ACA krever ingen kontingent, alle ACA-grupper er selvhjulpne gjennom egne frivillige bidrag. Montenegros kommuner. Kommuner i Montenegro, inklusive bydelene Golubovci og Tuzi, samt de foreslåtte kommunene Gusinje (Plav) og Petnjica (Berane). Montenegro har 21 kommuner (Општина, "opština"), og to bydelsadministrasjoner (градска општина, "gradska opština"), som er selvstyrte enheter under ledelse av Podgorica kommune. En egen Hovedstadslov regulerer at Podgorica består av en kommune (Podgorica), to bydelsforvaltninger "(Urban municipalities, Градске општине, Gradske opštine)" – Bydel Golubovci og Bydel Tuzi – og på lavere nivå ialt 57 lokale bydelskretser "(local communities, мјесне заједнице, mjesne zajednice)", hvor innbyggerne deltar i lokalt styre av lokale velferds- og kommunikasjonsfunksjoner. Mulige fremtidige kommuner. Det har vært fremmet forslag om oppdeling av hnhv Plav og Berane, og oppretting av to nye kommuner Også den albanske majoriteten i dagens bydelskommune Tuzi i Podgorica har krevd selvstendig kommunestatus, foreløpig uten hell. Eksterne lenker. Montenegro Martin-Baker. Martin-Baker Aircraft Co. Ltd. er en produsent av flyseter. De var pionerer i utviklingen og produksjonen av utskytningsseter for fly. Selskapets hovedkvarter ligger i Higher Denham, Buckinghamshire, England. Historie. Selskapet ble etablert som en produsent av fly, Martin Baker Aircraft Company, i 1934 av kaptein James Martin (11. september 1893 – 5. januar 1981) og kaptein Valentine Baker MC AFC (24. august 1888 – 12. september 1942). Baker var flyinstruktør og hadde rollen som selskapets testpilot. Andre verdenskrig. Martin-Baker utviklet og produserte flere prototyper militære fly før og under andre verdenskrig, selv om ingen av dem ble satt i produksjon. Gjennom hele andre verdenskrig produserte Martin-Baker kompomenter som for eksempel armerte flyseter for Supermarine Spitfire. I 1944 ble selskapet kontaktet av Storbritannias Ministry of Aircraft Production for å komme opp med høyhastighets flyutskytningssete for at flyverne skal kunne redde seg ut i sikkerhet. Queensrÿche (album). "Queensrÿche" er en selvtitulert EP med det amerikanske progressiv metal bandet Queensrÿche. EP-en er bandets første utgivelse, og ble utgitt i 1983 på det uavhengige plateselskapet «206 Records», som tilhørte bandet. Pga suksessen med albumet og glimrende kritikk i magasinet Kerrang!, ble bandet signet til EMI, og albumet ble utgitt på nytt. Albumet gjenspeiler bandets største musikalske påvirkninger, Iron Maiden og Judas Priest med flere. Bandet gikk på turne etter utgivelsen, og de åpnet for Quiet Riot, Ronnie James Dio og Twisted Sister. Turneen var ferdig i november, og bandet begynte kort tid etter å gjøre klar for den første fulllengde album, The Warning. Albumet solgte til gullplate 15. august 1991. Eksterne lenker. __NOTOC__ Breivang videregående skole. Breivang videregående skole er en offentlig videregående skole i Tromsø kommune i Troms. Skolen ligger rett sør for Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset Nord-Norge, på Tromsøya i administrasjonssenteret og byen Tromsø. Ett av særpregene med Breivang videregående skole er «åpenhet» på flere måter. Store glassflater åpner skolebygget mot øst og sør. En har alltid kontakt med fellesrom, og hele skolen tas i bruk til læring. Både balkonger og fellesarealer fungerer som undervisningsarenaer, og undervisningsrommene grenser til gallerier og grupperom der en kan arbeide eller hvile. Skolebiblioteket ved Breivang ble i 2008 kåret til Årets bibliotek av Norsk Bibliotekforening. Petnjica. Petnjica er en landsby med 556 innbyggere (2003) i kommunen Berane i det nordlige Montenegro. Den utgjør samtidig en krets som består av 27 mindre landsbyer, og 25 av disse har bosnisk etnisk flertall. Det har vært fremmet lokale initiativ for å få skilt ut Petnjica som egen kommune i Montenegro. Den nå arresterte, tidligere bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadžić ble født i denne landsbyen. The Warning. "The Warning" er debutalbumet til amerikanske, progressiv metal bandet Queensrÿche. Albumet ble innspilt i London i 1984 og utgitt samme år. Produsent var James Guthrie som hadde produsert tidligere for blant andre Pink Floyd og Judas Priest. Bandet reiste på turné etter utgivelsen og varmet opp for Kiss. Den originale rekkefølgen på sporlisten ble endret av mixer Val Garay etter ordre fra plateselskapet EMI, mot bandets ønsker. Albumet solgte til gullplate 15. august 1991. Tom Belsø. Tom Belsø (født 27. august 1942 i København i Danmark) er en tidligere racerfører som deltok i fem formel 1-løp. Han kjørte formel 2 i 1972, med en fjerdeplass som beste resultat. I 1973 kjørte han en Lola i formel 3000. Han kvalifiserte til Sveriges Grand Prix 1973, men kunne ikke starte ettersom han ikke fikk sponsorpengene han trengte. I prøvde han å kvalifisere seg i 4 løp, men klarte det bare i Sør Afrika og Sverige, og klarte bare å fullføre i Sverige på en åttendeplass. Nihat Kahveci. Nihat Kahveci (født 23. november 1979 i Istanbul) er en tyrkisk fotballspiller. Han spiller for Beşiktaş. Han debuterte på i 2000 i en kamp mot. Nihat spiller hovedsakelig spiss, men behersker også rollen som offensiv midtbanespiller. Nihat er et produkt av Beşiktaş' ungdomssystem, og ble oppdaget av Hurser Tekinoktay da Nihat spilte i Beşiktaş sesongen 1996–97. Han begynte å spille for førstelaget til Beşiktaş sesongen etter. I januar 2002 gikk han til den spanske klubben Real Sociedad, som ble trent av den tidligere Beşiktaş-treneren John Toshack. For Real Sociedad scoret Nihat 57 mål på 115 kamper. Sesongen 2002/03 scoret han 23 mål, og kom på delt andreplass på ligaens toppscorerliste, bare slått av Roy Makaay (29 mål). Han har spilt i Mesterligaen for Real Sociedad og representerte Tyrkia i VM 2002. 16. mai 2006 tegnet Nihat en femårskontrakt med Villarreal CF. EM 2008. I den siste kampen i gruppe A i EM 2008, scoret Nihat to avgjørende mål mot. Tsjekkia ledet kampen 2-1 da det gjenstod få minutter, men mål av Nihat i det 87. og 89. minutt gjorde at Tyrkia vant kampen 3-2, og gikk til kvartfinalen på bekostning av Tsjekkia. FlyDirect. FlyDirect er et flyselskap som har sin hovedbase på Moss lufthavn, Rygge. Selskapet ble etablert i 2007. I løpet av 2008/09 ønsker selskapet å etablere seg som et ruteflyselskap, og fly med to fly av typen Bombardier CRJ200. I dag har selskapet ett fly i sin flåte, en Cessna Citation CJI, registrert LN-RYG. Rage for Order. "Rage for Order" er det andre studioalbumet til det amerikanske progressiv metal bandet Queensrÿche. Det ble utgitt i 1986 og inneholdt mye keyboard og mindre gitar, stilen lente mye mot glam metal på dette albumet. Produsenten spilte keyboard på albumet. Albumet solgte til gullplate 15. august 1991. Tommy Cooper. Tommy Cooper (født 19. mars 1921, død 15. april 1984) var en engelsk-walisisk komiker og magiker. Han var kjent for sin teknikk med å gjøre tryllekunster galt, selv om han faktisk var en ekte tryllekunstner. Til tross for sin tilsynelatende evne til å aldri greie å gjennomføre en tryllekunst var Cooper medlem av Den magiske sirkel. Han var berømt for alltid å bære en rød fez på scenen, sin store kropp (1 meter og 91 cm) og sin klossete fremferd. Han hadde mange karakteristiske ansiktsutrykk og sine standardutrykk som "Jeg må si dere har vært et fantastisk publikum" og "Har vi tid til mer?", avlevert bare sekunder etter at han hadde gått ut på scenen. Andre standardutrykk var "Spoon, jar, jar, spoon!!" og "Whisky, sample, sample, whisky, sample...". Hans mest berømte standardutrykk "Just like that" har aldri vært vist på film. Han stod en gang bak sceneteppet ved starten av et tv-overført show og publikum, som visste at han var der, lo av dette før han kom frem. "Folk lo mens de stod i kø for å kjøpe billetter til showet hans" er en uttalelse ofte sitert. Døde på scenen. 15. april 1984 kollapset Tommy Cooper på scenen foran millioner av fjernsynsseere, halvveis gjennom sitt nummer på showet Live From Her Majesty's, sendt på LWT. Det ble klart at det var et hjerteattak og det ble gjort forsøk på å gjenopplive ham. Han ble etter en stund kjørt med ambulanse til Westminster Hospital, der han ble erklært død. Et videoklipp som viser Tommy Coopers død ble i mai 2009 lastet opp til Youtube.com, noe som vakte sterk kritikk i mediene. Et utvalg av Coopers vitser. I 1961 hadde Cooper en mindre hit i Storbritannia med sangen "Don't Jump off the Roof, Dad" på Palette Records: 'Don't jump off the roof, Dad/You'll make a hole in the yard/Mother's just planted petunias/The weeding and seeding was hard/If you must end it all, Dad/Why don't you give us a break/Just go down to the park, Dad/And then you can jump in the lake.' Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2006/07. Sesongen 2006-07 i verdenscupen i hurtigløp på skøyter begynte 10. november i Heerenveen, Nederland og ble avsluttet 4. mars i Calgary, Canada. Tim Renwick. Tim Renwick (født 7. august, 1949 i Cambridgeshire i England) er en britisk gitarist. Han er blant annet kjent som medlem av Quiver (senere Sutherland Brothers & Quiver) og for sitt samarbeid med Pink Floyd og Elton John. Renwick er en av få musikere som på 1980-tallet både samarbeidet med de gjenværende medlemmene David Gilmour, Nick Mason og Richard Wright samtidig som han spilte sammen med bassist Roger Waters som forlot Pink Floyd i 1985. Renwick har også spilt sammen med blant annet Al Stewart, Elton John, Procol Harum, David Bowie, Mike Oldfield, Gary Brooker og Eric Clapton. Da Renwick samarbeidet med Elton John, skrev de to låten "Dreamboat" sammen, som Elton John ga ut som b-side på singelen "I'm Still Standing". Renwick spilte gitar på de to Pink Floyd-albumene A Momentary Lapse of Reason og The Division Bell, samt spilte på turneene som fulgte etter disse utgivelsene. Derfor er han også å høre på Delicate Sound of Thunder og P•U•L•S•E. Da Gilmour, Mason og Wright ble gjenforent med Waters under Live 8-konserten i 2005 spilte Renwick gitar og bassgitar med bandet. Renwick har gitt ut to soloalbum. Det første ble titulert med hans eget navn i 1980, mens han i 2007 utga albumet "Privateer". Vágatunnilin. Vágatunnilin er en undersjøisk veitunnel som forbinder øyene Streymoy og Vágar på Færøyene. Tunnelen er den nest lengste tunnelen på Færøyene og går fra Leynar, ikke langt fra Vestmanna, og over sundet. Tunnelen forbinder dermed hovedstaden Tórshavn med Vágar lufthavn. Tunnelen er totalt 4,9 kilometer lang og arbeidet på Streymoysiden begynte 28. september 2000 og på Vágar 27. september 2001. Tunnelen sto ferdig den 10. desember 2002 og kostet totalt 240 millioner kroner å bygge. Einherjer (band). " Einherjer" er et viking metal band fra Haugesund som ble dannet i 1993. Noen av albumene er tungt folke-inspirert mens andre har den mer tradisjonelle black metal-stilen. Tekstene til Einherjer handler om legender fra norrøn tid, og hvert album har sitt eget tema. Bandet ble oppløst tidlig i 2004 etter å ha gitt ut deres siste album "Blot" i desember 2003. I desember 2004 dannet medlemmene som sist hadde vært i bandet, thrash metal-bandet Battered sammen med Einherjers tidligere bassist; Ole Moldesæther. 10. desember 2010 annonserte Einherjer at deres femte studioalbum vil komme ut i løpet av våren 2011, over sju år etter deres siste album, "Blot", ble gitt ut. De har samtidig signert kontrakt med plateselskapet Indie Recording. Bandet har tatt navnet sitt fra norrøn mytologi, Einherjerene er de som har blitt drept i kamp og er kommet til Valhall for å sitte ved Odins bord. Holland Tunnel. Hollandtunnellen er en motorveitunnel med 4-felt under Hudsonelva, og forbinder øya Manhattan i New York med Jersey City, New Jersey ved Interstate 78 på fastlandet. Tunnelen ble opprinnelig kalt Hudson River Vehicular Tunnel eller Canal Street Tunnel, og er en av to motorveitunneler som går under Hudsonelva (den andre er Lincoln Tunnel.) Tunnelen er oppkalt etter Clifford Milburn Holland (1883 – 1924) Han var sjefsingeniøren for prosjektet, men døde før det var ferdig. Prosjektet ble fullført av norsk-amerikanske Ole Singstad, født i Lensvik i Sør-Trøndelag. Han er også blant annet kjent for å ha planlagt og bygd Lincoln Tunnel, litt lenger opp i Hudson-elva. Belaja (Kuban). Belaja (russisk:Бе́лая) er ei elv i Republikken Adygia og Krasnodar kraj i Russland. Den er ei sideelv til Kuban (som den løper sammen med i Krasnodar-reservoaret). Elva er 273 km lang, med et nedslagsfelt på 5990 km². Den har sitt utspring langs hovedvannskillet i Kaukasus. I sitt øvre løp er den en typisk fjellelv, og løper gjennom dype, canyonlignende daler, mens den i sitt nedre løp er en mere stilleflytende sletteelv. Ved Belaja ligger byene Majkop og Beloretsjensk. Maputo internasjonale lufthavn. Maputo internasjonale lufthavn er en flyplass som ligger 3 km nordvest for Maputo, hovedstaden i Mosambik. Empire (album). "Empire" er det fjerde studioalbumet til det amerikanske progressiv metal bandet Queensrÿche. Albumet ble lansert i 1990 og ble bandets største kommersielle suksess sålangt. Singlen til power-balladen «Silent Lucidity» nådde 1. plass på Billboard «Hot Mainstream Rock Tracks», og 9. plass på «Billboard Hot 100». Albumet solgte til dobbelt platinaplate i USA året etter utgivelsen, og tre år senere i 1994 solgte det til triple-platinaplate. Qatar Airways. En A330 fra Qatar Airways Qatar Airways (arabisk: القطرية) er det nasjonale flyselskapet i Qatar, og har base i Doha. Qatar Airways er et av bare seks flyselskaper i verden som har fått fem stjerner av det uavhengige byrået Skytrax, som vurderer service og kvalitet. Selskapet er ifølge Skytrax verdens beste flyselskap i 2011 Selskapet ble grunnlagt i 1993 etter initiativ fra medlemmer av kongefamilien i landet. Driften startet i januar 1994. Etter noen år med tap fulgte en reorganisering etter vestlig modell i 1997, og selskapet fikk ny ledelse. Kongefamiliens eierskap ble redusert til 50 %. Qatar Airways satset samtidig tungt på å bygge opp en flåte bestående av fly produsert av den europeiske flyprodusenten Airbus. I 2007 åpnet selskapet imidlertid opp for Boeing, og har for tiden ordrer på nye fly hos begge produsentene, bl.a syv eksemplarer av Airbus A380 som ble levert i år 2010. Selskapet er medlem av Arab Air Carriers Organization, og i året 2011 ble det kåret til verdens beste flyselskap av Skytrax. Flyselskapet Qatar Airways flyr til 15 destinasjoner i Afrika, 58 destinasjoner i Asia, 1 destinasjon i Australia, 26 destinasjoner i Europa, og 6 destinasjoner i Nord- og Sør-Amerika. I oktober 2011 åpnet Qatar Airways sin første rute til Norge med fem ukentlige avganger fra Oslo lufthavn, Gardermoen til Doha. Fra Januar 2013 øker selskapet ruten fra fem ukentlige flyvninger til syv ukentlige flyvninger. Hertug av Devonshire. William Cavendish, 4. hertug av Devonshire Hertug av Devonshire er en adelstittel i Englands adelskalender og blir holdt av medlemmer av den aristokratiske familien Cavendish. Denne grenen av Cavendishfamilien har vært en av de mest rike og innflytelsesrike familiene i England siden 1600-tallet, og politisk har eneste rivaler vært jarlene av Derby og markiene av Salisbury. Historie. Grevskapet Devon blir sjelden kalt Devonshire nå, men tittelen forble hertug av Devonshire. Selv om hertugtittelen med sin subsidiære tittel jarl av Devonshire refererer til Devon, er familiens hovedsete i Derbyshire. Noen tror at det skulle stått Derbyshire i stedet for Devonshire i tittelen, men ingen håndfaste beviser støtter dette. Cavendishfamilien stammer fra Sir John Cavendish som fikk sitt navn fra Cavendish i Suffolk der han hadde en eiendom på 1300-tallet. Han fungerte som Lord Chief Justice of the King's Bench fra 1327 til 1381 og ble drept i bondeopprøret. To av hans oldebarn var George Cavendish, Thomas Wolseys biograf og Georges yngre bror Sir William Cavendish. Sir William ble rik som følge av hans posisjon i skattkammeret, og også ved å uetisk utnytte oppløsningen av Englands klostre. Han giftet seg for andre gang med den berømte Bess av Hardwick som han fikk åtte barn med. En av sønnene deres, Sir Charles Cavendish (1553–1617), var far til William Cavendish, 1. hertug av Newcastle-upon-Tyne (se hertug av Newcastle-upon-Tyne for mer informasjon om denne grenen av familien), en annen sønn var forfader til Baron Waterpark. En annen sønn, William Cavendish, var politiker og støttet koloniseringen av Virginia. I 1605 ble han gjort til Baron Cavendish av Hardwicke og i 1618 ble han videre adlet til jarl av Devonshire. Begge titlene er i Englands adelskalender. William ble erstattet av sin eldste sønn, den andre jarlen av Devonshire. Han fungerte som stattholder av Derbyshire, og støttet også opp under filisofen Thomas Hobbes. Etter sin tidlige død ble tittelen overtatt av sønnen, den tredje jarlen. Han ble også stattholder av Derbyshire. Han ble etterfulgt av sønnen, den fjerde jarlen. Han støttet den ærerike revolusjon og tjenestegjorde senere under Vilhelm III og Maria II som Lord Steward. I 1694 ble han gjort til ble han gjort til marki av Hartington og hertug av Devonshire i Englands adelskalender. Han ble etterfulgt av sin eldste sønn, den andre hertugen. Han hadde de politiske embedene Lord President of the Council og Lord Privy Seal og var også stattholder av Devonshire. Hans eldste sønn, den tredje hertugen, tjenestegjorde også som Lord Privy Seal, Lord Steward of the Household og som Irlands stattholder. Ved den tredje hertugens død overtok hans sønn som ble den fjerde hertugen. Han var en dyktig politiker og ble innkalt til House of Lords. Han brukte tittelen faren hadde hatt før han ble hertug, Baron Cavendish av Hardwicke når han møtte i House of Lords. I perioden 1756 til 1757 var han First Lord of the Treasury og titulær statsminister av Storbritannia. Devonshire ble gift med Charlotte Boyle, 6. Baronesse Clifford, datter av den kjente arkitekten Richard Boyl, 3. jarl av Burlington (hans jarletittel sluttet å eksistere ved hans død). Deres tredje og yngste sønn Lord George Cavendish ble gjort til jarl av Burlington i 1831. Den fjerde hertugen av Devonshire ble etterfulgt av sin eldste sønn, den femte hertugen. Han hadde allerede etterfulgt moren som 7. Baron Clifford i 1754. Han tjenestegjorde som stattholder av Derbyshire fra 1782 til 1811 men er best husket for sitt første bryllup med Lady Georgina Spencer. Når prins William blir konge vil Cavendishfamilien være i slekt med kongefamilien, ettersom Georgina var datter av John Spencer, 1. jarl Spencer, som er direkte forfader til Diana, prinsesse av Wales og dermed også William. Deres eneste sønn, den sjette hertugen, tjenestegjorde som Lord Chamberlain of the Household fra 1827 til 1828 og fra 1830 til 1834. Han ble aldri gift og ble følgelig kalt "ungkarhertugen" og ved hans død i 1858 ble det uenighet mellom hans søstre om hvem som skulle arve baroniet Clifford. De andre titlene hans tilfalt grandonkelens sønn, William Cavendish, 2. jarl av Burlington, som ble den syvende hertugen av Devonshire. Han var sønn av William Cavendish, eldste sønn av den ovennevnte 1. jarl av Burlington, yngste sønn av den fjerde hertugen. Han var stattholder av Lancashire og Derbyshire og rektor ved University of London og ved University of Cambridge. Han ble etterfulgt av sin andre sønn men eldste overlevende sønn, den åttende hertugen. Han ble en anerkjent statsmann og det mest berømte medlemmet av Cavendishfamilien. Han var kjent ved tittelen marki av Hartington inntil 1891 og han holdt politiske embeter i førti år. Statssekretær for India og krigsminister kan nevnes. Tre ganger fikk han avslått ønsket om å bli statsminister. Han ble gift med Louisa, enkehertuginne av Manchester, som ble kjent som dobbelhertuginnen. Devonshire døde barnløs og ble etterfulgt av sin nevø, den niende hertugen. Han var den eldste sønn av Lord Edward Cavendish, tredje sønn av den syvende hertugen. Han var en konservativ politiker og tjenestegjorde som generalguvernør av Canada fra 1916 til 1921 og som statssekretær for koloniene fra 1922 til 1924. Hans eldste sønn, den tiende hertugen, var også en konservativ politiker og tjenestegjord som assistentstatssekretær for dominionangående, som assistentstatssekretær for India og Burma og som assistentstatssekretær for koloniene. Hans eldste sønn og arving, William Cavendish, marki av Hartington, giftet seg med Kathleen Kennedy, datter av Joseph Kennedy og søster av han som senere ble president John F. Kennedy. Lord Hartington ble drept i andre verdenskrig i 1944 kort stund etter bryllupet. Paret fikk ingen barn. Devonshire ble derfor etterfulgt av sin andre sønn, den ellevte hertugen. Han satt i House of Lords som konservativ og inneholdt politiske embeter under sin onkel Harold Macmillan og senere Sir Alec Douglas-Home fra 1960 til 1964. Devonshire giftet seg med Deborah Mitford, den yngste av de berømte Mitford-søstrene. Siden 2004 er titlene blitt holdt av deres andre og eneste overlevende sønn, den tolvte hertugen. Hertugen av Devonshires eldste sønn kan ha tittelen marki av Hartington, og den eldste sønn av den eldste sønn kan ha tittelen jarl av Burlington og sønnene hans kan bære tittelen Lord Cavendish. Eiendommer med tilknytning til familien er Chatsworth House, Bolton Abbey og Lismore Castle i grevskapet Waterford i Republikken Irland. Familien har tidligere eid Londesborough Hall i Yorkshire, Hardwick Hall i Derbyshire, og Londoneiendommen Devonshire House, Piccadilly og Burlington House, Piccadilly. Hertuger av Devonshire (1694). Arvingen til tittelen, William Cavendish, jarl av Burlington (født 1969) er den eneste sønnen til dagens hertug. I populærkulturen. Den femte hertugen og hertuginnen av Devonshire blir portrettert i filmen The Duchess fra 2008. Filmen ble regissert av Saul Dibb, og hertugen blir spilt av Ralph Fiennes og hertuginnen blir spilt av Keira Knightley. Filmen er basert på Amanda Foremans biografi om den skandaløse engelske aristokraten som levde på 1700-tallet, Georgina Cavendish, hertuginne av Devonshire. D Doha internasjonale lufthavn. Doha internasjonale lufthavn (arabisk: مطار الدوحة الدولى) er den eneste sivile lufthavnen i Qatar. Flyplassens rullebane på 4 572 meter er en av verdens lengste på sivile lufthavner. Flyplassen er hovedbase for det nasjonale flyselskapet Qatar Airways. I 2004 startet arbeidet med å bygge en ny lufthavn, Nye Doha internasjonale lufthavn. Det er planlagt at første fase skal være ferdigstilt i 2009 eller 2010. Den nye lufthavnen vil da erstatte den gamle. Statistikk. Siden 1998 har antallet passasjerer og frakt økt betraktelig. I 2007 betjente flyplassen mer enn 10 millioner passasjerer Selskaper og ruter. Panorama utsikt fra hovedterminalen mot VIP- loungene (til venste) og fly fra Qatar Airways med Dohas skyline i bakgrunnen DOH er hovedbase for Qatar Airways The Oryx Lounge for Første og Business-klasse passasjerer Guttesopran. En guttesopran er en ung mannlig sanger som ennå ikke har gjennomgått stemmeskifte, og som synger i sopranstemmen. Sølvguttene er en kjent guttesopran-gruppe. Bruken av guttesopraner (og falsettsangere) har lang tradisjon i jødisk-kristen kultur, og opp til ganske ny tid var det ikke vanlig med kvinnelige korsangere i Europa. Når gutter kommer i puberteten vil stemmen utvikle seg forskjellig fra jenters. Rett før stemmeskiftet har gutter en svært rik stemme som samtidig kan gå veldig høyt. Det er særlig gutter i denne alderen som brukes som guttesopraner i både liturgisk og sekulær musikk. I noen tilfeller kan gutter som har gjennomgått stemmeskiftet fortsatt synge i sopranstemmen i noen tid etter. Mens utviklingen av jentestemmen til en voksen stemme foregår mer gradvis, vil stemmeskiftet hos gutter skje mer markert, som følge av at strupehodet synker. Dermed blir nye stemmeleier tilgjengelige. I tidligere tider var guttesopraner i gjennomsnitt noe eldre enn i dag. F.eks. ble Johann Sebastian Bach ansett som en fremragende guttesopran halvveis gjennom sitt 16. år, og Ernest Lough var 16 år da det kjente opptaket av "Hear My Prayer" skjedde. I dag er det svært uvanlig at en gutt kan synge i sopranstemmen i den alderen. I den industrialiserte verden inntreffer puberteten noe tidligere, trolig på grunn av bedre kosthold. Sang- og stemmeteknikken har også endret seg mye i løpet av det siste århundret, slik at det er vanskeligere for gutter å synge sopran særlig lenge etter 13-14-årsalderen. Ponor (elv). Elva Ponor nær landsbyen Zaponorye i Moskva oblast Ponor (russisk: Понорь) er ei elv i Moskva oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til elva Nerskaja. Elva er 22 km lang. Den asiatiske utviklingsbanken. Den asiatiske utviklingsbanken (Asian Development Bank (ADB)), også kalt Asiabanken er en regional utviklingsbank for Asia. Den ble etablert i 1966 for å bidra til økonomisk og sosial utvikling i Asia- og Stillehavsregionen gjennom lån og teknisk bistand. Den er en multilateral finansinstitusjon eid av 67 medlemsland, hvorav 48 er fra denne regionen, og 19 fra andre deler av verden. Bankens president pr juli 2012 er Haruhiko Kuroda fra Japan, han tiltrådte i 2005. Hovedkontoret er i Manila på Filippinene. Samlede utlån i 2011 var 21,7 mrd amerikanske dollar. Arda Turan. Arda Turan (født 30. januar 1987 i Istanbul) er en tyrkisk fotballspiller som spiller alternativt venstre- og høyreving for Atlético de Madrid. Han spiller også for, og deltok i EM 2008. Klubbkarriere. Som ungdomsspiller spilte Arda for Altıntepsi Makelspor og ungdomslaget til Galatasaray. Utlån til Manisaspor. Etter gode kamper for reservelaget ble Arda hentet opp til førstelaget i begynnelsen av sesongen 2004-05. Han debuterte for førstelaget i en cupkamp mot Bursaspor. Sesongen etter spilte han ingen kamper for Galatasaray, og midt i sesongen ble han utlånt til Vestel Manisaspor for å få kamptrening. Den tidligere tyrkiske landslagstreneren Ersun Yanal ga ham plass i startoppstillingen, og Arda benyttet sjansen godt. Han spilte 15 kamper og scoret tre mål. Han bidro til Manisaspors 5-3-seier i en tyrkiske superliagen med to mål givende pasninger. Retur til Galatasary. Arda Turan kom tilbake til Galatasaray på starten av sesongen 2006/07. Han spilte overbevisende i mesterligaoppgjøret mot Mladá Boleslav ved å score to mål og legge opp til ytterligere to. Arda scoret sitt første hattrick for Galatasary mot Sivasspor 4. mai 2008. I januar 2010 ble, Arda kåret til den mest populære europeiske fotballspiller i 2009, og den nest mest populære fotballspiller i verden, ved IFFHS Landslagskarriere. Arda scoret sitt første turneringsmål for 25. mai 2008 i en vennskapskamp mot i oppkjøringen til EM. 11. juni scoret han sitt første landslagsmål mot i Tyrkias andre kamp i gruppespillet i EM. Fire dager senere scoret han igjen, denne gangen Tyrkias første mål i et dramatisk comeback mot i den siste kampen i gruppespillet. Tsjekkia ledet 2-0 da det gjenstod et kvarter, men Tyrkia scoret tre raske mål mot slutten av kampen, og avanserte dermed til kvartfinalen på bekostning av Tsjekkia. Jonatan. Jonatan og Jonathan er mannsnavn dannet av hebraiske "jonathan", «Jahve har gitt». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. 10. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008. 10. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008 startet 21. juni og endte med seks kamper den 22. juni 2008. Doms- og sanksjonsutvalget har bestemt at Stavanger IF sanksjoneres med tap av to poeng i inneværende sesong for klubbens A-lag for menn for bruk av ikke spilleberettiget spiller i obligatoriske kamper. Klubben ilegges også en bot på 10 000 kroner. Resultater. 10 Promised Land (Queensrÿche-album). "Promised Land" er det sjette studioalbumet til det amerikanske progressiv metal bandet Queensrÿche. Albumet ble utgitt av EMI 18. oktober 1994, fire år etter det forrige studioalbumet "Empire". Albumet er ikke et konseptalbum, man allikevel har det fellestrekk i sangene med tema om suksess, hvordan takle det, refleksjoner om det amerikanske samfunn, og hvordan det former ens liv. Albumet solgte til platinaplate 13. desember 1994. Siri Lindstad. Siri Lindstad (født 9. juni 1971) er en norsk frilansjournalist. Fra 1. juli 2007 og ut 2008 var hun ansvarlig redaktør for Kvinnefrontens blad, det feministiske tidsskriftet Fett. Hun var med og startet Fett i 2004. Lindstad er utdannet ved universitene i Oslo, Göteborg og Reykjavik, samt ved Høgskolen i Oslo, journalistutdannelsen. Lindstad var en av bidragsyterne i den feministiske antologien "Råtekst" (Aschehoug, 1999), og skrev to av kapitlene i boken "Bjørnen sover. Om vold i familien" (Aschehoug, 2007). Hun holder nå på med en bok om lesbisk identitet. Brudesløret (Geirangerfjorden). Brudesløret er en foss ved Geirangerfjorden i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Den er en av mange fosser i Norge med navnet Brudesløret. Fossen faller ned i Geirangerfjorden fra fjellet Ystehornet like vest for De syv søstrene. Den har en fallhøyde på 300 meter. Faaberg Fotball. Faaberg Fotball (FF) er en norsk fotballklubb, beliggende i tettstedet Fåberg, ca. 6 kilometer nordvest fra Lillehammer sentrum. A-laget spilte 2010 i 4. divisjon i Indre Østland fotballkrets. De vant sin avdeling, og vant deretter kvalik-kampene som gav de retten til å spille 3. divisjon 2011. "Skilsmisse". I flere år har klubbens toppfotballsatsning (A-lag) vært i overbygningsklubben Faaberg Fotball Lillehammer (FFL), som bestod av et samarbeid mellom Faaberg Fotball (FF) og Lillehammer Fotballklubb (LFK). Faaberg Fotball hadde da kun yngres avdeling, til juniorlag. I år(2010) valgte Faaberg Fotball og si opp samarbeidsavtalen med Faaberg Fotball Lillehammer. Historie. Faaberg A-lag hadde sin storhetstid på 80-tallet med 1. divisjonsspill (1985–90), samt to kvartfinaler og èn semifinale i Norgesmesterskapet. Mest kjent er semifinalen mot Vålerenga i 1985 for et fullsatt Bislett(3-3). Omkampen endte 4-1 til Vålerenga, på Jorekstad. Faaberg var i kvartfinalen i NM mot Viking i 1989 (tap 2-3). Mest kjente spillere er Petter Belsvik, Helge Grønlien, Morten Bakke, Joachim Sørum, Kai Ole Haugstad, Arne Linn, Jon Inge Høiland, David Hanssen og Arnstein Hammershaug. Lene Westgaard-Halle. Lene Camilla Westgaard-Halle (født 4. juli 1979 i Oslo) er en norsk statsviter og politiker (H). Hun kommer fra Drammen og bor på Brunlanes i Larvik. Westgaard-Halle er leder i Larvik Høyre og medlem av Vestfold Høyres fylkesstyre. Hun satt 10 år som representant i Drammen bystyre, som formannskapsrepresentant og i Buskerud fylkesting, hvor hun var medlem av hovedutvalget for utdanning og fylkesutvalget. Hun er tidligere styremedlem i Sykehuset Buskerud HF og universitetsstyret ved Universitetet i Oslo. Westgaard-Halle har tidligere ledet Buskerud Unge Høyre 2002–2004, Moderat Gruppe og Drammen Europeisk Ungdom. Hun var vararepresentant til Stortinget i perioden 2005–2009. Hun er i dag fylkestingsrepresentant i Vestfold fylkesting, og kommunestyrerepresentant i Larvik. Westgaard-Halle jobbet i flere år som kommunikasjonsrådgiver i Kommunalbanken, og jobber i dag som politisk rådgiver på Stortinget. Hun er datter av alpinist Dag Lars Westgaard. Jairzinho. Jairzinho, egentlig Jair Ventura Filho, (født 25. desember 1944) er en tidligere brasiliansk fotballspiller. Han spilte ving på det legendariske som vant gull i VM 1970, der Jairzinho scoret i alle kampene Brasil spilte. Han tilbrakte det meste av karrieren i Søramerika, blant annet 11 år i Rio de Janeiro-klubben Botafogo. De siste årene av karrieren spilte han i Europa. Jairzinho deltok i tre VM-sluttspill på rad. Jairzinho debuterte for Botafogos førstelag da han var 15 år. Her spilte også en av Jairzinhos helter, Garrincha. Jairzinho fikk sin landslagsdebut i 1964 mot. Han deltok i VM 1966, men fikk sitt store gjennombrudd under VM 1970 i Mexico. Jairzinho var blant Brasils stjernespillere, og scoret i hver eneste kamp. Han scoret sitt siste og sjuende mål i finalen mot, der Brasil vant 4-1. 7 mål var imidlertid ikke nok til å bli mesterskapets toppscorer, den tittelen gikk til tyske Gerd Müller, som noterte seg for ti nettkjenninger. Etter VM dro Jairzinho til Frankrike og Marseille, men returnerte snart til Brasil og klubben Cruzeiro, som han vant Libertadores Cup med i 1976. Jairzinho scoret også to mål under VM 1974, som ble Jairzinhos siste VM. Han fortsatte imidlertid å spille landslaget i flere år, og hadde sin siste opptreden 3. mars 1982 mot. I løpet av landslagskarrieren scoret han 33 mål på 82 kamper. Yimas. Yimas er et språk som blir brukt på øya Ny-Guinea. Det blir klassifisert under Sepik-Ramu → Nor-Pondo → Pondo. Sepik-Ramu blir pratet i det nordlige Papua Ny-Guinea, og man regner med rundt 200 000 talende. Yimas er et tonespråk. En grammatikk av Yimas har blitt utført av William Foley. Fontiveros. Fontiveros er en liten spansk by i Ávila mellom Salamanca og byen Ávila i den autonome regionen Castilla y León. Den har en innbyggertall på 897 (2007). Den er kjent som fødestedet til karmelittmunken, helgenen og kirkelæreren Johannes av Korset. Stockholmsruten. Fly av denne typen, C-60 Lodestar ble brukt på Stockholmsruten Stockholmsruten var det populære navnet på en norsk flyforbindelse mellom England og Sverige under andre verdenskrig. Under andre verdenskrig, i juni 1941 oppstod det et behov for å kunne transportere flyktninger fra Sverige til England. Tidlig under krigen ble flyktningene sendt den lange veien via Sovjet, men etter Tysklands angrep på Sovjet ble denne reiseruten stengt og det oppstod et behov for en flyforbindelse mellom England og Sverige. Det norske luftforsvaret i England organiserte i 1941 en luftrute som, foruten å frakte flyktninger kunne tjene som en kurerforbindelse mellom Legasjonen i Stockholm og Regjeringen i London. Denne flyforbindelsen ble kjent som «Stockholmsruten». Av hensyn til det nøytrale Sverige kunne ikke disse flyene operere som militære fly. De fikk sivil, engelsk registrering og ble formelt drevet som en av BOACs ruter, fløyet om natten over det okkuperte Norge av lokalkjente norske flyvere, i selskapets uniform og utstyrt med engelske pass. Ruten ble fløyet med Lockheed Lodestar, fly som hadde en kapasitet til 12-15 passasjerer. og gikk mellom Bromma flyplass og Luftforsvarets base i Leuchars i Skottland. Da krigen var over hadde om lag 3 300 passasjerer blitt befordret med Stockholmsruten. Lodestar i BOACs farger, slik flyene var merket da de fløy Stockholmsruten Úbeda. Úbeda er en by i provinsen Jaén i Andalucía i det sørlige Spania. Úbeda har 36 342 innbyggere (2006) og har en rekke kirker og profane bygninger fra renessansen. Úbeda ble i 2003 utpekt som et verdensarvssted. Edda. Den vise Tor, sammen med sin datter, utspør en dverg. Illsutrasjon av W.G. Collingwood fra en utgave av "Den eldre Edda" (1908). Edda referer til de norrøne verkene Den eldre Edda og Den yngre Edda, som begge ble skrevet ned på Island i løpet av 1200-tallet. De er vår hovedkilde til middelalderens norrøne mytologi og skaldetradisjonen. En del av de eldre diktene som er inkludert, kan ha en opprinnelse som går flere århundre tilbake før de ble skrevet ned. Eddadiktningen representerer sammen med skaldediktningen den norrøne poesien, to diktsjangrer som er særegne i poesiens historie. Skaldediktningen er den mest kompliserte og eddadiktene er langt enklere. Etymologi. Det er flere teorier om opprinnelsen til ordet «edda». En teori hevder at det er identisk med det ord som synes å ha betydningen «oldemor» ("se Rig"), og denne teorien synes å ha størst anerkjennelse hos norske filologer. Tittelen kan således referere til at det ofte var gamle kvinner som overleverte tradisjonen fra fortiden. En annen teori hevder at edda er avledet fra norrønt óðr, «poesi». En tredje teori hevder at det betyr «Oddis bok». Oddi er det stedet hvor studenter, blant annet Snorre Sturlason, ble utdannet. Ytterligere en teori hevder at ordet var et diminutiv av latinske «edo», i betydningen «jeg framstiller», som en etterligningen av norrøne «kredda», "overtro", som er avledet fra latinske «credo», «jeg tror». Ordet kan også være en senere forvansking i urgermansk av sanskrit «Veda», «kunnskap». Den eldre Edda. Odins siste ord til Balder. Illutrasjon fra en engelsk utgave Den eldre Edda. Den eldre Edda, også kjent som "Den poetiske Edda" og "Sæmundar Edda", er en samling av norrøne dikt i det islandske middelaldermanuskriptet "Codex Regius" ("Kongens manuskript"). Sammen med Snorre Sturlasons "Den yngre Edda" (se nedenfor) er denne samlingen den viktigste kilden til norrøn mytologi og germanske heltelegender. Den første delen av "Codex Regius" inneholder diktene som forteller om skapelsen og ødeleggelsen av den norrøne mytologiske verden, men også individuelle myter om guder som Odin, Tor og Heimdall. Diktene i den andre delen forteller legender om helter av begge kjønn, som Sigurd Fåvnesbane og skjoldmøen Brynhild. "Codex Regius" ble skrevet ned på 1200-tallet, men ingenting er kjent om verket før 1643, da Brynjólfur Sveinsson fikk tak i det. Han var da biskop på Skálholt. På den tiden var Snorre Sturlasons Edda godt kjent på Island, men forskerne spekulerte på om det fantes en Edda til – en "eldre Edda" – som inneholdt de hedenske dikt som Snorre siterte i sin bok. Da "Codex Regius" ble oppdaget syntes det som om disse spekulasjonene hadde blitt bevist. Brynjólfur tilskrev manuskriptet til Sæmund Frode, en meget kjent lærd prest på 1100-tallet. Selv om denne tilskrivelsen senere ble avvist av moderne forskere, blir navnet "Sæmundar Edda" av og til fortsatt benyttet. Biskop Brynjólfur sendte Codex Regius som en presang til den danske kongen, derav navnet. I århundrer ble manuskriptet oppbevart i Det Kongelige Bibliotek i København, men ble i 1971 gitt tilbake til Island. Den yngre Edda. Den yngre Edda, også kjent som "Snorre-Edda" og "Prosa-Edda", er en islandsk lærebok i diktekunsten, en poetikk, som også inneholder mange mytologiske fortellinger. Dens hensikt var å gi islandske diktere og lesere en forståelse av de ulike lag, betydninger, og spissfindigheter i diktning med stavrim, og å gripe og forstå de mytologiske hentydninger bak de mange kjenninger som ble brukt i skaldediktningen. Verket ble skrevet av den islandske lærde og historikeren Snorre Sturlason en gang rundt 1220. Det er blitt bevart i syv hovedmanuskripter, nedskrevet fra rundt 1300 og fram til rundt 1600. Den yngre Edda består av en innledning og tre adskilte bøker: "Gylvaginning", om gudenes skapelse og ødeleggelse; "Skaldskaparmål", en dialog mellom Æge, sjøens gud, og Brage, dikterkunstens gud; og "Háttatal", som er en videreføring av kvad Snorre diktet til ære for kong Håkon Håkonsson og hertug Skule Bårdsson første gang han var i Norge. Háttatals hensikt var å demonstrere verseformer som tidligere ble benyttet for å besynge temaer fra norrøn mytologi. Som læredikt er dens dikteriske kvalitet ikke det ypperste, men det var heller ikke dikterens hensikt. Additional Member System. Additional Member System er et valgsystem der velgerne har to stemmer hver, og disse brukes til å velge representanter gjennom ulike valgsystemer. Som regel har velgerne i denne typen systemer én stemme i et forholdstallsvalg og én stemme i et flertallsvalg. Denne ordningen er ment å sikre både stabilitet, som er et typisk trekk ved flertallsvalg, og samtidig også sørge for at mindre partier blir representert. Additional Member System brukes i flere store europeiske demokratier, blant annet i Italia, Frankrike og Tyskland. Byparlamentarisme. Byparlamentarisme er en ordning for organisering av lokalpolitikken i byer der flertallet i bystyret velger et byråd som skal ha den utøvende makten. Ordningen erstatter systemet med formannskap, der den daglige driften av kommunen i større grad utøves etter et forholdstallsprinsipp, og den overfører også makt fra rådmannen til byrådslederen. I Norge ble byparlamentarisme innført i Oslo i 1986, Bergen i 2000 og Tromsø i 2011. Flere andre byer har også vurdert å innføre ordningen. Som i andre parlamentariske systemer, er byrådet ansvarlig overfor bystyret, og kan risikere å bli utsatt for mistillitsvotum eller gå av som følge av et kabinettspørsmål. I Bergen trenger et bystyre positivt flertall for å bli innsatt. Oslo praktiserte også opprinnelig denne ordningen, men har nå gått over til en ordning med negativt flertall, der ordføreren, som selv er valgt med positivt flertall, spør den han oppfatter som lederen for den mest styringsdyktige koalisjonen om å danne byråd, etter samme mønster som ved regjeringsdannelser i Norge. Byparlamentarisme er også en stadig mer utbredt form for styring av større byer utenfor Norge. Matmos. Matmos er en elektronisk musikk-duo bestående av Drew Daniel og M.C. Schmidt. De to er også et par privat. Navnet Matmos er hentet fra filmen Barbarella. Biografi. Matmos er spesielt kjent for sin kreative sampling, og eksperimenterer med det meste av lyder i sin komposisjon. Albumet "A Chance to Cut Is a Chance to Cure" består hovedsakelig av samplinger av medisinske prosedyrer, slik som plastisk kirurgi og fettsuging, hørselstester og LASIK-inngrep. Sangen "For Felix" fra dette albumet består utelukkende av sampling av Matmos som spiller på buret til deres avdøde kjæledyr-rotte Felix. Matmos remixet i 1998 Björk-singelen "Alarm Call", og jobbet senere på albumene "Vespertine" og "Medúlla", og var også med på hennes "Vespertine"- og "Greatest Hits"-turnéer. Matmos samarbeider ofte med andre musikere på sine egne utgivelser og live-opptredener, blant disse Matthew Herbert, J Lesser, Keith Fullerton Whitman, Maja Ratkje, Richard Devine og Mike Paradinas. Positivt flertall. Positivt flertall betegner innenfor statsvitenskapen et system der et flertall av representantene i en forsamling som velger et utøvende organ som står ansvarlig overfor dette aktivt må stemme for dannelsen av dette organet. I Norge gjelder dette prisnippet blant annet for byrådet i Bergen. Det gjaldt også tidligere for byrådet i Oslo, men der har man nå gått over til et system med negativt flertall, der ordføreren ber den han oppfatter som lederen for den mest styringsdyktige koalisjonen om å danne byråd. Systemet med positivt flertall kan i visse tilfeller føre til andre regjeringskonstellasjoner enn i systemer med negativt flertall. Ved valget i Tyskland i 2005 var det på forhånd to koalisjoner, én bestående av CDU/CSU og FDP og én bestående av SPD og Grüne. Ingen av disse oppnådde flertall siden venstrepartiet Die Linke gjorde et bedre valg enn forventet. Siden imidlertid Die Linke ikke ville støtte en regjering de ikke selv var en del av, og SPD/Grüne ikke var interessert i å regjere sammen med disse, ble det forhandlinger for å skape et positivt flertall, som til slutt endte opp med en koalisjonsregjering av CDU/CSU og SPD. Et positivt flertall omtales også som et "investitur". Tiltredelseserklæring. En tiltredelseserklæring er en programtekst tillitsvalgte eller utøvende organer presenterer overfor dem som har valgt dem i det de tiltrer. Denne skisserer hovedlinjene i og hovedprioriteringene for hva den eller de valgte ønsker å gjøre i den perioden valget gjelder for. Mens en tiltredelseserklæring for en tillitsvalgt som ikke kan tilbakekalles i perioden ofte bærer stort preg av å være en form for takketale, har den større betydning for tillitsvalgte eller organer som står direkte ansvarlig overfor dem som har valgt dem. I Norge har to regjeringer, Christopher Hornsruds regjering i 1928 og John Lyngs regjering i 1963 blitt felt på tiltredelseserklæringen. Byrådsleder. Byrådsleder er lederen for byrådet i kommuner som praktiserer byparlamentarisme. Byrådslederen koordinerer byrådets arbeid, har ansvar for sektorovergripende politikk og har stabskoordinerende ansvar. Byrådslederen har også ansvaret for sammensetningen av byrådet, og kan skifte ut medlemmene uten å konferere med bystyret. Byrådsledere i Norge. I Norge har Oslo hatt byparlamentarisme, og dermed byråd og byrådsleder, siden 1986, og Bergen siden 2000. Teresa av Ávila. Den hellige Teresa av Ávila, også kjent som St. Teresa av Jesus, døpt Teresa Sánchez de Cepeda Davila y Ahumada, (født 28. mars 1515 i Ávila, Kastilja i Spania, død 4. oktober 1582 i Alba de Tormes, Salamanca, Spania) var en viktig spansk mystiker, karmelittnonne og forfatter under Motreformasjonen. Hun var en reformator av Karmelittordenen, og blir ansett, sammen med Johannes av Korset, å være grunnlegger av De uskodde karmelittene. Hun ble i 1970 den første kvinnen som ble utnevnt til kirkelærer og er, sammen med Katarina av Siena (1347–1380) (også i 1970) og Teresa av Lisieux (1873–1897) (utnevnt i 1997), en av de tre kvinnene som fram til nå er tildelt denne ærestittelen. Blant hennes viktigste verk er selvbiografien "Boken om mitt liv" "El Castillo Interior" (Det indre slottet) og "Camino de Perfección" (Fullkommenhetens vei). Disse bøkene blir regnet blant de viktigste innen den kristne mystisismen. Barndom. Teresa ble født inn i en relativt rik kjøpmannsfamilie i Ávila i Spania. Hun var farens tredje, av i alt ni barn, med hans andre kone. I sin selvbiografi beskriver Teresa foreldrene som gode foreldre og gudfryktige kristne. Hun skildrer også et godt forhold mellom seg og søsknene sine. Teresas far hadde kjøpt seg adelstitler og var en respektert mann i samfunnet, men hans far, Teresas bestefar, var en jødisk "converso", altså konvertitt. Dette ble brakt opp av anklager som ble rettet mot Teresas far da hun var fire år gammel. Konverteringen ble bestridt, og det ble stilt spørsmålstegn ved faren, og hans brødres, adelstitler. Inkvisisjonen ble koblet inn i saken for å undersøke om konverteringen virkelig hadde skjedd, noe man fant at den hadde. Familien fikk papirer på at Teresas bestefar hadde «forsonet seg med kirken», og at de dermed var å betrakte som en familie av konverterte jøder. Dette var et hardt slag for familien, selv om de formelt sett vant saken, da jødene var utsatt for sterk diskriminering i Spania på denne tiden. Saken ble avsluttet da Teresa var åtte år, men har sannsynligvis påvirket henne også i voksen aldre. Det er for eksempel påtagelig at hun aldri nevner dette med ett ord i sine skrifter, eller nevner noen gang nevner familiens opphav. Hun ble tidlig svært glad i å lese bøker. Sammen med en av brødrene brukte hun å stikke seg vekk i hagen og lese såkalte «Flos sanctorum» (Helgenlegender), noe som var den tidens populærlitteratur. Teresa ble svært grepet av disse fortellingene, særlig fortellinger om dem som led martyrdøden. Da hun var syv år gammel snek hun og broren, Rodrigo, seg ut for å dra til maurerne i Marokko for å bli halshugd som martyrer. De kom til Adaja før de ble funnet av en onkel og brakt hjem. Teresa flytter hjemmefra. a> som Teresa gikk inn i som 20-åring. Moren til Teresa døde da Teresa var rundt 13 år, og to år senere giftet Teresas eldre søster seg og flyttet noen mil fra Avilia. Omtrent samtidig flyttet Teresa inn i klosteret Santa María de Gracia, der hun bodde i et internat sammen med unge kvinner fra gode familier. Klosteret lå like utenfor bymuren, og ikke så langt fra farens hus. I klosteret fikk kvinnene opplæring fra augustinernonner. De gav opplæring til unge kvinner, men elevene hadde ikke gått inn i ordenslivet. Hun var i klosteret noen måneder, men måtte forlate det på grunn av dårlig helse og bodde de neste årene delvis sammen med faren og delvis sammen med søsteren eller andre slektninger. For kvinner på Teresas tid var det to karrieremuligheter. Den ene var å gifte seg til posisjon, mens den andre var å gå i kloster. Det første møtet Teresa hadde hatt med klosterlivet, hos augustinernonnene, gjorde henne fiendtlig innstilt til klosterlivet. Hun syntes det var for strengt, og hadde tidligere hatt kontakter som kunne ha endt med ekteskap. Senere sa hun om dette at «den omgang jeg pleiet med en person, kunne ha endt godt, tror jeg, gjennom ekteskap. Da jeg spurte min skriftefar, og også andre til råds angående dette, sa de at jeg ikke hadde handlet mot Guds vilje.». Da hun til slutt gikk i kloster, stod valget mellom å gifte seg med en fetter eller å gå i kloster. Hun var på dette tidspunktet mer vennlig innstilt til klosterlivet, særlig det klosteret hun endte med å gå inn i, men ba til Gud om å slippe å bli nonne. Hun ba også andre gå i forbønn for henne, om at hun ikke skulle gå i kloster.. Etter at hun måtte forlate klosterskolen, hadde hun lest mye, både sekulære og religiøse bøker. Hun fikk benytte seg av bibliotekene til faren og til en onkel, don Pedro. Hun leste blant annet "Moralia" av Gregor den store, men det var særlig Hieronymus' "Brev" som gjorde størst inntrykk på henne og som gjorde henne sikker på sitt klosterkall. Da hun som tjueåring bestemte seg for å gå i kloster, ble hun møtt med motstand fra faren. Han gav henne ikke lov til å gå i kloster før han var død, men Teresa var redd hun skulle ombestemme seg, og hun dro derfor i hemmelighet til karmelittenes inkarnasjonskloster i november 1535. Klosteret hadde da 140 nonner, og blant dem var en god venninne av Teresa. Selv var hun svært opprørt over å ha trosset faren, men han ombestemte seg med en gang han fant ut hva hun hadde gjort, og støttet henne i valget, og utstyret hun trengte for livet i klosteret ble skaffet av ham. a> i Roma skildrer Teresa idet en engel er i ferd med å gjennombore hennes hjerte, som et uttrykk for den inderligste gudshengivelse Klosterliv. Etter et foreskrevet prøveår, avgav Teresa de evige løftene og ble ikledd ordenens drakt 3. november 1537. Når hun senere beskriver løfteavleggelsen i "Boken om mitt liv" sier hun at «...når jeg nu minnes hvordan jeg avla mitt klosterløfte og den besluttsomhet og tilfredshet jeg følte da jeg inngikk min trolovelse med deg. Dette kan jeg ikke tale om uten tårer...» Etter at løftene var avgitt skulle hun egentlig vært novise i ennå fire år, men det gikk ikke slik. Allerede før løfteinngåelsen hadde helsen begynt å skrante, og etter dette gikk det raskt nedover. Sannsynligvis hadde hun en alvorlig form for malaria, og hun havnet i koma og ble delvis lammet. Sykdommen gjorde at hun måtte forlate klosteret høsten 1538, og ble pleiet av familien og andre mennesker. Denne pleien var svært mangelfull, og gjorde henne enda sykere. Hun hadde så kraftige anfall at hun fikk den siste olje og de var så sikre på at hun hadde dødd at de dryppet voks på øyelokkene hennes. Det skulle ta rundt tre år før hun kunne vende tilbake til klosteret, men da var hun så svekket av sykdommen at hun ikke kunne bevege seg. Hun var fullstendig lammet de første åtte månedene i klosteret, men ble gradvis bedre selv om hun omtale seg som lam i tre år. I disse tre årene var hun helt sengeliggende og oppholdt seg i klosterets sykestue. I sykdomsperioden hadde hun lest mye, og særlig Frans de Osunas bok "Det tredje åndelige alfabet" som hun fikk av sin onkel, ble viktig for henne. Boken var en viktig inspirasjonskilde for mange spanjoler som ville reformere de religiøse ordenene, og gav en innføring i kontemplativ bønn. Hun begynte å praktisere denne bønnetypen i sykdomsperioden, men sluttet med det kort tid etter at hun kom tilbake til klosteret, da hun mente at hun ikke var verdig til å ha denne typen bønneliv. Da hennes far døde i 1543 fikk hun beskjed av sin skriftefar om å ta opp igjen den kontemplative bønnen. Hun gjorde dette og holdt fast på denne bønnetypen resten av livet. Hun leser også "Bejennelser" av St. Augustin, en bok som ble svært viktig for henne i hennes videre liv. Senere begynner hun å få visjoner, og beskriver selv 29. juni 1560 som en avgjørende dag i denne prosessen, da hun skal ha fått en visjon fra Gud om å tale på hans vegne. Dette var også starten på hennes virke som klosterstifter og forfatter, som er det hun blir husket for i dag. Ryktene om hennes visjoner spredte seg både i klosteret, i byen og i resten av kirken og folk hadde ulike oppfatninger av hva dette var. Både blant folk i byen og innen kirken generelt og klosteret hennes spesielt var folk skeptiske til visjonene og mente de kom fra Satan. Derimot stilte flere viktige personligheter innen kirken seg bak henne. Lederen for jesuittene, Frans Borgia, støttet henne og det samme gjorde en rekke fremtredende dominikanere og en del sekulærprester. Gjennom sjelesorg fra jesuitter ble hun overbevist om at synene hun hadde kom fra Gud, og gjennom denne prosessen fikk hun også flere og kraftigere visjoner. Hun ble også overbevist om at karmelittordenens kloster ikke var strenge nok, og bestemte seg for å grunnlegge et nytt kloster. Humla. Humla er ei øy i Ålesund kommune i Møre og Romsdal. Den ligger i Åsefjorden, sør for bydelen Åse og nord for Fiskarstrand i Sula kommune. Humla er skilt fra øya Sula med Kavlesundet, som danner grensa mellom mellom Ålesund og Sula kommune. Humla er idag landfast med resten av Ålesund kommune via bru til naboøya Tørla som igjen er tilknyttet resten av veinettet i kommunen via Fv397. Kjøreavstanden fra Humla til Spjelkavik er ca 8-9 min, og til Ålesund sentrum ca 18 min. Øya har fortsatt noen få gårdsbruk i drift, men ellers er innbyggerne knyttet til andre næringer i Ålesunddistriktet. Den største arbeidsplassen på øya er Humla tankanlegg. Selv om Ålesund og spesielt indre bydel har gjennomgått en storstilt utbygging de siste 20 årene, har fremdeles Humla bevart sitt landlige og idylliske preg. Humla har idag rundt 160 fastboende og enkelte hytter og fritidsboliger. Blanka Vlašić. Blanka Vlašić (født 8. november 1983 i Split) er en kroatisk høydehopper og regjerende verdensmester. Vlašić regnes i dag som verdens klart fremste høydehopper, og har hoppet over 2 meter i 47 konkurranser. Dette har bare to hoppere klart før henne, Kajsa Bergqvist (52 ganger) og Stefka Kostadinova (30). Hennes personlige rekord er på 2,08 m, satt 31. august 2009 i Zagreb. Bare Stefka Kostadinova har hoppet høyere med 2,09 m i 1989; Kajsa Bergqvist hoppet 2,08 m innendørs i 2006. Blanka Vlašić ble tidligere trent av faren Joško Vlašić, en tidligere tikjemper som fremdeles innehar kroatisk rekord i øvelsen. I dag blir hun trent av Bojan Marinovic. Juniortiden og lovende karrierestart. Allerede i juniortiden var Vlašić suksessrik, som 16-åring hoppet hun 1,93 m. Hun ble juniorverdensmester i 2000 som 17-åring med 1,91 m og igjen 2002 med 1,96 m. Hun deltok under OL 2000 men klarte ikke å komme til finalen. I 2003 hoppet hun for første gang 2 m og vant blant annet Europamesterskapet U-23. 2004/2005: Sykdom. I 2004 startet hun bra med bronseplassen under innendørsverdensmesterkapet i Budapest. Hun tok flere pallplasser i utendørskonkurranser og forbedret den nasjonale rekorden til 2,03. Under Sommer-OL 2004 i Athen ble hun bare 11. med 1,89 m og begynte å klage over slapphet. Hun konkurrerte ikke for et år og ble diagnostisert med hypertyreose. Etter kirurgi, rekonvalesens og opptrening klarte hun ikke å prestere på samme nivå som før sykdommen i 2005 sesongen. Hun ble nasjonal mester, men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen i verdensmesterskapet. 2006/2007: Det endelige gjennombruddet. Året 2006 ble dermed et slags comeback. Hun startet med en ny innendørs bestenotering på 2,05 m i februar og sølvmedaljen i innendørsverdensmesterskapet i Moskva. Under EM 2006 i Göteborg kom hun på fjerdeplass etter Tia Hellebaut, Venelina Veneva og Kajsa Bergqvist, og ble dermed den første kvinnelige høydehopper som ble uten medalje i et stevne med et hopp på over 2 meter. Hun hoppet 2,01, men trengte to flere forsøk enn Bergqvist. I 2007-sesongen hoppet Vlašić over to meter i sytten av nitten konkurranser, og hadde flere gode forsøk på verdensrekordhøyden 2,10. Hun vant også atten av nitten utendørsstevner, det eneste tapet kom tidlig i sesongen, under det første Golden League-stevnet i Oslo. Hun var klar favoritt til å ta gullet under VM 2007, og innfridde forventningene med et hopp på 2,05. Tidlig i oktober hun ble kåret til årets kvinnelige europeiske friidrettsutøver av det europeiske friidrettsforbundet. Etter 2007: verdenseneren. Underveis til 2.08 m hoppet i Zagreb, august 2009 I 2008 ble hun verdensmester innendørs i Valencia. Hun var klar favoritt i Beijing under OL, men måtte ta til takke med sølvmedaljen etter Tina Hellebaut. Begge klarte 2,05 m, men Hellebaut hadde færre forsøk. Hun hadde da ikke blitt slått på 34 stevner. I august 2009 ble hun igjen utendørs verdensmester i Berlin og klarte for første gang 2,08 m under et stevne i Zagreb. 2010 startet med å bli verdensmester innendørs i Doha, Qatar. Hun klarte 2,06 m innendørs ved Hochsprung mit Musik-stevnet i Arnstadt, Tyskland, hennes beste innendørshøyde. Under EM i Barcelona ble hun Europamester med 2,03 m og tangerte stevnerekorden. Hun var den eneste friidrettsutøver som kom ubeseiret gjennom årets Diamond League og klarte å hoppe over to meter i ti utendørskonkurranser. Hun ble valgt til årets internasjonale kvinnelige friidrettsutøver av IAAF i november. Vlašić sto over innendørs sesongen 2011 for å prioritere studier. Robert Bartko. Robert Bartko (født 23. desember 1975 i Potsdam, Tyskland) er en tysk syklist. Han var opprinnelig banesyklist, men etter OL i Sydney hvor han vant to gullmedaljer, søkte han nye utfordringer og begynte som landeveissyklist. Ved hjelp av sine sterke meritter på bane samt noen gode prestasjoner på landeveien, fikk han en kontrakt med topplaget Telekom. Det viste seg snart at han ikke kom til å bli noe stort mer enn en solid hjelperytter, men han fikk med seg en seier på 5. etappe og andreplass sammenlagt i Niedersachsen rundt 2002 i Telekom-perioden. Etter 2002-sesongen skiftet han lag til nederlandske Rabobank, hvor han syklet frem til han la opp som profesjonell landeveissyklist i 2004. Gjennom perioden med 2001-2004 hadde han fortsatt syklet baneritt fra tid til annen, og det var dette han nå gikk tilbake til på heltid. I dag er han en del av banesykkellaget til Werner Otto. I 2008 ble han med tiden 4:25,142 minutter kun nummer 16 i VM i banesykling, mens han ble nummer 9 med Tyskland i lagkonkurransen. Dette var dessverre ikke godt nok til å klare å kvalifisere seg til OL, og for første gang siden 1952 er det ingen tysk firer med i OL. Bartko er også sportssoldat i Bundeswehr. Bartko bor med sin samboer og to sønner i Ludwigsfelde, Tyskland. Liste over nåværende statsledere. Liste over nåværende statsledere tar for seg statsledere for suverene stater i verden akkurat nå. Både statsoverhoder og regjeringssjefer er tatt med. Referanser. Nåværende statsledere VM i friidrett innendørs 2008. __TOC__ Det 12. VM i friidrett innendørs ble arrangert 7.-9. mars 2008 i Valencia i Palau Velódromo Luis Puig. I dette idrettskomplekset ble også innendørs-EM arrangert i 1998. 1500 m. Mekonnen wurde zuerst wegen Betreten der Innenraum-Umrandung disqualifiziert, aber nach einem Protest wieder auf den ersten Plass gesetzt. Sjukamp. Sjukamp bestod av 60 m løp, lengde, kulestøt, høydehopp, 60 m hekk, stavsprang og 1000 m løp. Femkamp. Femkamp besto av 60 m hekk, høydehopp, kulestøt, lengde og 800 m. Eksterne lenker. Innendørs 2008 Guro. Guro er en norsk kortform av kvinnenavnet "Gudrun", som har opprinnelse i de norrøne ordene "guð" eller "goð", «guder», og "run", «hemmelig kunnskap». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Blod & ære. a> er sentrale i den norske dokumentarfilmen "Blod & ære" fra 2008 "Blod & ære" er en norsk dokumentarfilm fra 2008. Den er regissert av Håvard Bustnes, og produsert av Faction Film, med støtte fra Norsk kulturråd, Norsk Filmfond, Midtnorsk Filmfond og Midtnorsk Filmsenter. Filmen forteller om forholdet mellom Ole Klemetsen, som er en av Norges mest berømte boksere, og faren John Klemetsen. Bakgrunn. Familien Klemetsen hadde omtrent 700 timer med video og smalfilm som dokumenterer hele livet deres, med hovedvekt på Ole sin boksekarriere. Disse klippene er flettet sammen med Håvard Bustnes møte med familien i dag. Filmens fortellerstemme er av John Klemetsen, en får dermed inntrykk av at det er familiens egen film. Mottagelse. Filmen ble kåret til beste dokumentarfilm under Kortfilmfestivalen i Grimstad i 2008, og fikk terningkast seks av Aftenposten. Filmen fikk også karakter 7 av 10 av Kulturo.no. Den fikk også Amanda-prisen 2008 for beste dokumentar. Hear in the Now Frontier. "Hear in the Now Frontier" er det syvende studioalbumet til det amerikanske progressiv metal bandet Queensrÿche. Albumet ble utgitt i 1999 og debuterte på plass #19 på Billboard albumsliste, men forsvant etter kort tid. Stilen på albumet ble beskyldt av fansen til å være for mye inspirert av Grunge, noe som ikke falt særlig i smak. Singlene "Sign of the Times" og "You" fikk allikevel endel spilletid på radio. Iløpet av turneen så gikk plateselskapet EMI konkurs, bandet måtte finansiere resten av turneen selv. I løpet av dette annonserte Chris DeGarmo at han ville forlate bandet. Han kom tilbake og var med å skrev noen låter til albumet "Tribe" i 2003, samt var med på plateinnspillingen, men han ble aldri med i bandet igjen. Mahavishnu Orchestra. Mahavishnu Orchestra var et jazz-fusionband ledet av John McLaughlin. Bandet debuterte i 1971, ble oppløst første gang i 1976 og senere gjenforent i perioden 1984 til 1987. Starten (1971 - 1973). "Mahavishnu Orchestra" ble helt fra begynnelsen av ledet av John McLaughlin som spilte akustiske og elektriske gitarer. Han traff trommeslageren Billy Cobham da de begge opptrådte og spilte inn med Miles Davis. Selve ideen til utformingen av bandet kom etter studier sammen med inderen Sri Chinmoy, som også oppfordret McLaughlin til å ta i bruk kallenavnet "Mahavishnu", derav "Mahavishnu Orchestra". McLaughlin hadde etter dette et klart bilde av utformingen av bandet, som spesielt involverte en fiolinist. Han ønsket først franskmannen Jean-Luc Ponty, men dette lot seg ikke gjøre da det skulle vise seg å være vanskelig å få ham til USA, hvor bandet holdt til. (Ponty ble allikevel en del av bandet senere.) I stedet fant han den amerikanske fiolinisten Jerry Goodman. Slik ble bandet formet, og i tillegg til McLaughlin på gitarer, Cobham på trommer og Goodman på fiolin bestod bandet av Rick Laird på bassgitar og Jan Hammer på elektrisk og akustisk piano og synthesizer. Det var med denne besetningen bandet laget sine to mest populære album "The Inner Mounting Flame" (1971) og "Birds of Fire" (1972), og bandet fikk etterhvert status som pioner innen utviklingen av sjangeren jazz-fusion. Bandets musikalske stil utviklet seg til en blanding av ulike sjangrer som Jimi Hendrixs elektriske rock, komplekse rytmer og taktarter inspirert av indisk klassisk musikk og funk, og harmonisering som kunne spores tilbake til europeisk klassisk musikk. Splittelse (1973). Umiddelbar popularitet, utmattelse og kommunikasjonsvansker førte til at bandet begynte å falle fra hverandre rundt 1973. Dette forverret seg ytterligere etter et elendig forsøk på en plateinnspilling i Trident Studios i London da enkelte bandmedlemmmer ikke en gang snakket med hverandre. Albumet ble aldri fullført. Dråpen kom da McLaughlin leste en artikkel i bladet Crawdaddy! der Jan Hammer og Jerry Goodman uttrykket sin frustrasjon over hans ledelse. Selv om problemene ble forsøkt løst lot dette seg ikke gjøre. Nesten 30 år senere, under renessansen av Mahavishnu Orchestas musikk, ble det ufullendte albumet utgitt som "The Lost Trident Sessions". Det nye Mahavishnu Orchestra (1974 - 1976). Etter at det originale bandet ble oppløst i 1973, ble det gjenforent med helt ny besetning i 1974. Dette involverte Jean-Luc Ponty på fiolin, Gayle Moran på tangenter, Ralphe Armstrong på bassgitar, Narada Michael Walden på trommer, Steven Kindler og Carol Shive på fiolin, Marcia Westbrook på bratsj, Phil Hirschi på cello, Steve Frankevich på trompet og Bob Knapp på trompet og fløyte. Dette "nye" Mahavishnu Orchestra, som McLaughlin senere har kalt det "ekte" Mahavishnu Orchestra spilte i 1974 inn albumet "Apocalypse" med London Symphony Orchestra under dirigenten Michael Tilson Thomas. Albumet ble produsert av George Martin og mikset av Geoff Emerick. I 1975 kom albumet "Visions of The Emerald Beyond". Etter dette ble bandet redusert til fire medlemmer. Dette inkluderte John Mclaughlin, Ralphe Armstrong og Narada Michael Walden. I tillegg ble Gayle Moran erstattet med Stu Goldberg før innspillingen av "Inner Words" i 1976. Etter dette ble bandet igjen oppløst. Gjenforening (1984 - 1987). Mahavishnu Orchestra ble i 1984 nok en gang gjenforent av John McLaughlin. Denne gang med Bill Evans på saxofon, Jonas Hellborg på bassgitar og det originale medlemmet Billy Cobham på trommer. Samme år spilte de inn albumet som fikk navnet "Mahavishnu". Cobham deltok på plateinnspillingen, men ble byttet ut med Danny Gottlieb da musikken skulle fremføres. Bandets musikalske uttrykk var i disse årene svært ulikt hva det hadde vært på syttitallet, spesielt på grunn av McLaughlins større bruk av synthesizersystemet Synclavier. Sener kom også pianisten Mitchel Forman inn i bandet, før Mahavishnu Orchestra i 1987 spilte inn sitt trolig siste album "Adventures in Radioland". Nyere tid. Mahavishnu Orchestra har i den senere tid fått en renessanse og musikken deres har blitt mer og mer populær. Band som The Mars Volta har nevnt dem som en inspirasjonskilde og intet mindre enn fem store album har blitt gitt ut som en hyllest til bandet. En kritikerrost bok, "Power, Passion And Beauty – The Story of the Legendary Mahavishnu Orchestra" av Walter Kolosky har også blitt gitt ut om bandet. Boken inneholder intervjuer med alle medlemmene og sitater om bandet og boken fra anerkjente personer som Jeff Beck, Pat Metheny, Peter Max, Bill Bruford og mange fler. Mange av musikerne fra Mahavishnu Orchestra er fortsatt aktive i egne prosjekter eller med andre band. Zagreb lufthavn. Zagreb lufthavn, også kjent som Pleso lufthavn etter bydelen Pleso, er flyplassen i Zagreb i Kroatia. Flyplassen ligger 10 km fra sentralstasjonen i byen og betjente 1 992 455 passasjerer i 2007. Flyplassen er også hoved basen til det nasjonale flyselskapet Croatia Airlines, i tillegg holder det kroatiske forsvarets flyvåpen til her. Historie. Den første flystripen som ble anlagt i Zagreb ble bygget i 1909 i bydelen Črnomerec, vest i Zagreb. Den ble brukt av Slavoljub Eduard Penkala for flyene han designet. I 1927 landet Charles Lindbergh på flystripen i Borongaj (øst for Zagreb) etter at han krysset Atlanterhavet. Flyplassen begynte med passasjertrafikk 15. februar 1928. Etter andre verdenskrig ble all kommersiell trafikk flyttet til en tidligere flybase ved byen Lučko, sørvest for Zagreb, 1. april 1947. Lučko betjente 167 000 passasjerer i 1959. 20. april 1962 ble flyplassen enda en gang flyttet, denne gang til dens nåværende plassering i Pleso. Det ble først åpnet en 2 500 m lang rullebane og en terminal på 1 000 m². En ny 5 000 m² terminal ble bygget i 1966 og i 1974 ble den utvidet ytterligere til dagens 12 000 m². I tillegg ble rullebanen forlenget til dagens 3 250 m. Ruter og selskaper. Final approach, JAL Boeing 747-400 Villmarksfamilien. "Villmarksfamilien" (originaltittel: "The Adventures of the Wilderness Family") er en amerikansk eventyr- og familiefilm fra 1975 regissert av Stewart Raffill. Hovedrollene spilles av Robert Logan, Susan Damante-Shaw og George Buck Flower. Handling. Filmen handler om familien Robinson som bor i Los Angeles. Datteren lider av astma og som en følge av dette flytter hele familien ut i villmarken for å starte et nytt liv. De bygger der en hytte og møter etterhvert villmarkas utfordringer, noe som blant annet innbefatter møter med både ulver og bjørner. Om filmen. "Villmarksfamilien" gjorde det bra kommersiellt og spilte inn $31 millioner på amerikanske kinoer alene. Filmen har flere likhetstrekk med eventyrfilmen "Skipbrudd i Sydhavet" fra 1960. Trivia. Filmen er innspilt i Rocky Mountains, Colorado. Jurij Dolgorukij. Jurij Dolgorukij (russisk: Юрий Долгорукий – oversatt: "Jurij den langarmede"), (født ca 1099 – død 15. mai 1157) var en nøkkelfigur i overføringen av politisk makt fra Kiev til Vladimir-Suzdal etter dødsfallet til sin eldre bror Mstislav den store. Han hersket som Velikij Knjaz (storfyrste) av Kiev fra september 1149 til april 1151, og deretter fra mars 1155 til mai 1157. Virke i Rostov og Suzdal. Jurij var Vladimir Monomakhs sjette sønn. Tidspunktet for hans fødsel er usikkert, men enkelte krøniker forteller at Jurijs eldre bror, Vjatsjeslav, sa til han at: «Jeg er mye eldre enn deg; jeg hadde allerede skjegg da du ble født.» Ettersom Vjatsjeslav ble født i 1083 betyr dette at Jurijs fødsel blir ca 1099. I 1108 ble Jurij sendt av sin far for å styre i hans navn i den enorme Rostov-Suzdal provinsen nordøst i Kievriket. I 1121 havnet han i krangel med bojarene i Rostov, og flyttet hovedstaden for sine land derfra til Suzdal. Området var tynt befolket, og Jurij grunnla derfor mange festninger der. Han grunnla byen Ksnjatin i 1134, Pereslavl-Zalesskij og Jurjev-Polskij i 1152, og Dmitrov i 1154. Grunnleggelsen av Tver, Kostroma og Vologda blir ifølge legenden også tillagt Jurij. I 1147 møttes Jurij Dolgorukij og Svjatoslav Olgovitsj på et sted kalt Moskva. I 1156 befestet Jurij Moskva med trepalisader og en vollgrav. Selv om bosetningen sannsynligvis eksisterte tidligere så blir Dolgorukij ofte kalt «Moskvas grunnlegger». Kampen for Kiev. Hvor interessert han enn var i befestningen av sine land i nord, så begjæret Jurij fremdeles tronen i Kiev. Det var hans aktive deltagelse i de sørlige anliggender som ga han tilnavnet «Dolgorukij», dvs. «Den langarmede». Hans eldre bror Mstislav av Kiev døde i 1132, og «Rus' land falt fra hverandre», som én krønike uttrykte det. Jurij erklærte øyeblikkelig krig mot fyrstene i Tsjernigov, innsatte sin sønn på tronen i Novgorod, og erobret Perejaslav. Han ble imidlertid forrådt av Novgorodene, og Jurij tok hevn ved å ta deres viktigste festning, Torzjok. I 1147 gjenopptok Dolgorukij sin kamp for Kiev og to år senere erobret han byen. Men i 1151 ble han drevet fra hovedstaden i Rus' av sin nevø Iziaslav. I 1155 inntok Jurij Kiev på nytt. Hans plutselige død medførte imidlertid et anti-Suzdalsk opprør i Kiev. Jurij Dolgorukij gravlagt i Frelserkirken i Berestovo i Kiev, men hans grav er tom. Ekteskap og barn. Nestorkrøniken fører opp Jurijs første ekteskap på 12. januar 1108. Hans første kone var en datter av kuman-khanen Aepa Ocenevitsj. Hennes farfar var Osen, og hun tilhørte kiptsjakene, en konføderasjon av gjeter- og krigerfolk av opprinnelse. Hans andre kone, Helena, overlevde han og flyttet til Konstantinopel. Hennes foreldre er ikke sikkert kjent. Nikolaj Karamzin var den første som lanserte teorien om at Helena vendte tilbake til sin hjemby etter Jurijs død. Senere teorier har henne som et medlem av Komnenos-dynastiet, som styrte Det bysantinske riket gjennom hele Jurijs liv. Hun har forsøksvis blitt identifisert med Helena Komnene, en datter av Isaac Komnenos. En slik identifikasjon ville gjøre henne til barnebarn av Alexios I Komnenos og Irene Doukaina. Jurij hadde minst femten barn. Mødrenes identitet er ikke sikkert kjent. Minnesmerker. Moskovittene har hedret Jurijs som byens legendariske grunnlegger. Hans skytshelgen, Sankt Georg, finnes på Moskvas byvåpen, hvor han dreper en drage. I 1954 ble et monument over Jurij Dolgorukij reist på Tverskajagata, Moskvas viktigste aveny. Dolgorukijs bilde ble preget på en medalje «Til minne om Moskvas 800-års jubileum», utgitt i 1947. Atomubåten RFS «Jurij Dolgorukij» og hvalkokeriet FLK «Jurij Dolgorukij» er oppkalt etter han. Maynard Ferguson. Walter Maynard Ferguson (4. mai 1928 – 23. august 2006) var en canadisk jazztrompetist og bandleder. Han ble først kjent i Stan Kentons orkester, før han i 1957 startet sitt eget band. Han var mest kjent for sitt formidable høye register og for sitt band, som var et springbrett for yngre talenter. Biografi. Walter Maynard Ferguson ble født i Verdun, Quebec (Nå en del av Montreal) Oppmuntret av sine foreldre, begge musikere, spilte Maynard piano og fiolin fra fireårsalderen. Som niåring hørte han for første gang kornett bli spilt i den lokale kirken og han spurte umiddelbart sine foreldre om han kunne få en. Som trettenåring var han solist med the Canadian Broadcasting Corporation Orchestra og frekventerte regelmessig på CBC. Han vant også et stipend til the French Conservatory of music, hvor han fra 1943 til 1948 studerte med Bernard Baker. Ferguson sluttet ved Montreal High School som 15-åring for å mer aktivt forfølge en musikalsk karriere, spilte i forskjellige band ledet av Stan Wood, Roland David, og Johnny Holmes. Trompet var hans hovedinstrument, Ferguson spilte også på andre messing- og treblåsinstrumenter. Ferguson tok senere over bandet som ble ledet av hans bror Percy, med jobber i Montreal omsådet og fikk muligheten til å varme opp for turnerende band fra USA. I denne perioden ble flere amerikanske bandledere oppmerksom på Ferguson, og han fikk flere tilbud om å kommer til USA. Ferguson flyttet til USA i 1949 og startet med å spille med bandene til Boyd Raeburn, Jimmy Dorsey, and Charlie Barnet. The Barnet band var kjent for en trompetrekke som også inkluderte Doc Severinsen, Ray Wetzel, Johnny Howell og Rolf Erickson. Når Barnet midlertidig pensjonerte seg i 1949 ble Ferguson fri til å akseptere et tilbud om å bli med i Stan Kentons nylig startede Innovations Orchestra. I Norge er Fergusons "El Dopa" kjent som kjenningsmelodien til geografispørrekonkuransen Påskelabyrinten som går hver påske på NRK P1 Terrengsykkel (tidsskrift). Terrengsykkel er norskspråkelig magasin med fokus på sykkel, hovedsakelig terrengsykling. Magasinet er utgitt av selskapet Fri Flyt AS. Terrengsykkel utkommer i seks utgaver per år. Terrengsykkel.no er nå et intergrert nettmagasin for bladet Terrengsykkel. I Skandinavia er terrengsykkel.no det største nettmagasinet med over 1500 artikler, 200 stiguider og om lag 5000 medlemmer på forumet pr. 1 oktober 2007. Historie. Terrengsykkel ble for første gang lansert 27. august 2001. Geir Anders Rybakken Ørslien var første redaktør, i nyere tid ble Øyvind Aas redaktør og er det fortsatt. The Magic of Lassie. "The Magic of Lassie" er en amerikansk drama- og familiefilm fra 1978 regissert av Don Chaffey. Filmen omhandler den kjente hunden Lassie. Handling. Handlingen begynner på en vingård i California. Lassie lever her med Clovis Mitchell og hans barnebarn, Chris og Kelly. Lassie blir imidlertid oppdaget av dens forrige eier og tvunget tilbake i Colerado. Hunden er imidlertid lite begeistert for sitt nye hjem og rømmer for å finne tilbake til familien Mitchell. Ferden bringer Lassie gjennom fler delstater. Om filmen. "The Magic of Lassie" er den åttende filmen om Lassie. Den regnes ikke blant de mest kjente. Filmen ble i 1979 nominert til en Oscar for beste sang. Eventyrskogen. "Eventyrskogen" er en serie underholdningsprodukter for barn basert på Alf Prøysens barneviser som Sandnes Media as har laget og hatt enerett på for NRKs barne-tv siden 1999. "Eventyrkogen" omfattet i 2011 ni korte tegnefilmer, deriblant "Bolla Pinnsvin", "Nøtteliten" og "Musevisa", og flere barnebøker med de samme figurene. Siden julen 2007 har Eventyrskogen også lansert produktene til norske barnehager. Art Director i selskapet er animatøren Hans Jørgen Sandnes. Produsent er faren Sven Erik Sandnes. Bojar. Russiske bojarer fra det 16. - 17. århundret Bojar (russisk: боярин, ukrainsk: буй eller боярин, bulgarsk: боляр eller болярин, rumensk: "boier") var betegnelsen på et medlem av høyest rang i den aristokratiske føydaladelen, bare underlagt den herskende storfyrsten, først i Kievriket og senere i Russland og Litauen (tilsvarende dagens Ukraina, Hviterussland, europeisk Russland og Litauen) fra 900- til 1600-tallet. Tittelen ble også benyttet i Bulgaria, Serbia, Vallakia og Moldavia. Bojarene utgjorde det herskende sjikt av store godseiere. Eineberget. Eineberget er en liten bydel i Harstad som ligger ovenfor Harstadgården og nedenfor Harstadåsen. Gatene "Eineberggata", øvre deler av "Ringgata" og sørlige deler av "Jørns gate" regnes å utgjøre Eineberget. Bydelen ble bebygget etter Andre verdenskrig og frem til 1970-tallet, og i all hovedsak med eneboliger. Utsikt over byen fra østlige del av Eineberget Kevin Livingston. Kevin Livingston (født 24. mai 1973 i St. Louis, (Missouri, USA) er en tidligere amerikansk landeveissyklist. Han ble proff i Motorola i 1995 og hadde sin store styrke i fjellene. Livingston var en god venn og støttespiller for Lance Armstrong gjennom mesteparten av nittitallet. Han hadde god kontakt med Armstorong under hans kreftperiode, og var en viktig hjelperytter under hans to første Tour-seire. I 2000 bestemte han seg for å bytte lag, fordi han ikke lenger ville være en hjelperytter 100% dedikert til å hjelpe Armstong til nok en Tour seier, men også ville kjøre egne sjanser. Livingston og Armstrong hadde kjørt på samme lag siden 1995, og Armstrong ble svært lite glad da Livingston bestemte seg for å forlate US Postal. Livingston hadde i utgangspunktet en avtale med Lina McCartney-laget, men da de fikk finansielle problemer endte det med at han signerte for Telekom i november. Perioden i Telekom ble langt fra en suksess, og manager Walter Godefroot karakteriserte blant annet Livingstons Tour-innsats i 2002 som elendig. Bare dagen etter denne beskrivelsen offentliggjorde Livingston at han ville legge opp, i en alder av kun 29 år. Den offisielle grunnen var familiesituasjonen, spesielt ønsket han mer tid med sin nyfødte datter. Livingstons siste ritt var San Francisco Grand Prix i september 2002. I dag utarbeider og selger han treningsprogram. Raiffeisen Superliga. Raiffeisen Superliga e Futbollit të Kosovës toppdivisjonen i den for fotballigaen i Kosovo. Serien ble startet i 1945 og det offisielle navnet har blitt skiftet flere ganger. Raiffeisen Superliga blir organisert av Kosovos fotballforbund og består av 16 lag. Alle lagene møter hverandre to ganger (hjemme og borte) gjennom en sesong på 30 kamper. Tre lag rykket ned fra serien hvert år til, det nest øverste nivået Liga e Parë. Militærtromme. Militærtrommen kom til Norge trolig på 15-1600 tallet. De første skriftlige beleggene for bruken av militærtrommer i Norge stammer fra 1522. Militærtrommen ble innført i landet da den danske kong Christian IV i 1628 opprettet det første moderne forsvaret i Norge som en erstatning for den tidligere bondehæren. Norge ble nå oppdelt i fire regimenter, som ble underdelt i flere kompanier. I hvert kompani skulle det være to tamburer som sammen med 1-2 regimentspipere hadde ansvaret for å oppildne i kamp, samt spille signaler og kommandoer. Trommen ble brukt sammen med fløyten innen infanteriet, og sammen med trompeter innen artilleri og kavaleri. Andre instrumenter som f.eks skalmeie og pauke ble også brukt i militærmusikken. Inspirasjonen til bruken av trommen i militær sammenheng stammer trolig fra korstogene der europeerne kom i kontakt med det orientalske trommespillet. En standard militærtromme var 16" i diameter, og ca 37 cm høy. Frem til 1735 ble sargen tilvirket av tre. Trommen hadde trådstramming og var spent med kalveskinn. Sargen var rød både på utsiden og innsiden, mens selve trommekjelen var i regimentets farger. Etter fredslutningen i 1720 ble sargen også dekorert med riksvåpen. Etter 1735 ble det gjort ulike forsøk på å erstatte de tidligere tresargene med messingsarger, og dette ble etter hvert standarden for militærtrommene. Etter hvert ble militærtromma også mindre for at den skulle være enklere å håndtere i felten. Siden alle kompanier i Norge var pålagt å ha tamburer, ble trommekulturen spredt utover hele landet og ble etter hvert en del av den norske folkemusikken, for eksempel gjennom trommeslåttene. Det vestlige Han-dynasti. Han-dynastiets historie deles opp i Det vestlige- (206 f.Kr.-9 e.Kr.) og Det østlige han-dynasti (25-220 e.Kr). Dynastiet var avbrutt av Xin-dynastiet under keiser Wang Mang som styrte fra 9 til 25 e.Kr. Det vestlige Han-dynastiet kan særmerkes med kraftig ekspansjon. Det østlige Han var til å begynne med stabilt, men begynte etter hvert å forvitre. Makten ble mer og mer desentralisert, og i 220 startet en nesten 400 år lang til med kaos og uro (De tre rikers tid; Jin-dynastiet; Sekstenkongerikene; Nord- og Sør-dynastienes tid). Under Hans ekspansjoner kom kineserne i kontakt med flere ”barbariske” folkeslag. Xiongnufolket i nord utgjorde den største trusselen mot Han, som sendte flere militærekspedisjoner nordover, som til å begynne med hadde stort hell. Kina var i krig med xiongnguene, som var et nomadefolk, mellom 133 f. Kr og 89 e. Kr., da xiongnuene ble slått av Han. Slik fikk Han tilgang til silkeveien, som brakte kinesisk silke til for eksempel Romerriket. Kineserne knyttet også vennskapsbånd til flere sentralasiatiske stammer. Zhang Qian, en oppdagelsesreisende, gav myndighetene opplysninger om Nord-India og om mulighetene om å utvikle handelsforbindelser der. Samtidig fikk Han også stor innflytelse over dagens Vietnam og Korea. Volnaja. Elva Volnaja nær landsbyen Stepanovka i Moskva oblast Volnaja (russisk: Во́льная) er ei elv i Moskva oblast i Russland. Den er ei vestre sideelv til elva Nerskaja. Elva er 32 km lang. Sekstenkongerikene. Sekstenkongerikene i Kina (kinesisk: 十六國 eller 十六国; pinyin: "Shíliù Guó") betegner perioden fra 304 til 439. De seksten kongerikene (eller statene) var kongeriker i det sentrale Kina og områdene omkring mellom 304 og 439, eller mellom Jin-dynastiets tilbakegang og starten på De nordlige dynastiene. Betegnelsen "sekstenkongerikene" ble først brukt av Cui Hong. I dag inkluderer man alle rikene i Kina mellom 304 og 439 i betegnelsen (altså var det flere enn seksten totalt). Alle disse rikene eksisterte ikke gjennom hele perioden. Nesten alle kongene og keiserne (som de kalte seg) var av wu hu-folket. Han-kineserne grunnla rikene Nordlige Yan, Vestre Liang, Tidlige Liang og staten Wei. Det nordlige Wei-dynastiet er ikke regnet med blant de seksten kongerikene, selv om det også var grunnlagt i denne perioden. Disse 16 rikene var imidlertid ikke samtlige uavhengige regjeringsenheter som oppstod i det nordlige Kina på denne tiden. Det fantes også en rekke andre og ofte heller kortlivede enheter hvis ledere lot seg utrope til konge eller keiser. Det må også nevnes at de fleswte av herskerne betraktet seg som keisere – slik kunne man gjerne ha talt om seksten keiserriker. Klaus Croissant. Klaus Croissant (født 24. mai 1931 i Kirchheim unter Teck, død 28. mars 2002 i Berlin) var en tysk advokat, RAF-sympatisør og Stasiagent. Han er best kjent som advokat for RAF-grunnleggerne Ulrike Meinhof og Andreas Baader på 1970-tallet. I likhet med andre av RAF-medlemmenes advokater deltok han i terrororganisasjonens interne kommunikasjonssystem. 23. juni 1975 ble han arrestert, men kort etter løslatt mot kausjon. Han benyttet anledningen til å rømme til Frankrike den 11. juli 1977, der han søkte politisk asyl. I Frankrike ble han arrestert 30. september samme år og utlevert til Vest-Tyskland 17. november. Han ble der dømt til 2,5 års fengsel for støtte til en terroristisk sammenslutning. Etter løslatelsen fra fengsel vervet han seg som agent for Stasi. I Stasi ble han i 1981 registrert som "Inoffizieller Mitarbeiter" «IM Thaler» med registreringsnummer XV/5231/81. Han vervet også sin livsledsager, taz-redaktøren Brigitte Heinrich, som Stasiagent, og var hennes føringsoffiser. I 1990 ble Croissant medlem av Partei des Demokratischen Sozialismus, etterfølgerpartiet til Sozialistische Einheitspartei Deutschlands. Hans arbeid som Stasiagent ble kjent i 1992. Han mistet da de fleste av sine politiske venner. Selv stilte han seg uforstående til hvorfor hans arbeid som Stasiagent støtte på avvisning blant mange mennesker på venstresiden. Steinbergtunnelen. Steinbergtunnelen er en veitunnel mellom Ila og Ilsvika i Trondheim. Tunnelen er del av Nordre avlastningsvei. Tunnelen har en rundkjøring midt inne i fjellet der den møter Marienborgtunnelen. Byggingen var opprinnelig planlagt å skje i to trinn. Første trinn mellom Ila og Ilsvika, og andre trinn fra Marienborg til en rundkjøring inni tunnelen. Byggingen av den første delen startet 24. mars 2006, og fjellsprengningen var ferdig 14. september samme år. Det var planlagt at tunnelen skulle åpnes høsten 2007, men arbeidet med å ferdigstille tunnelen ble forsinket, og tunnelen kunne åpnes først 15. mars 2008. Under andre byggetrinn ble tunnelarmen mot sør gitt navnet Marienborgtunnelen. Steinbergtunnelen går derfor nå fra Ilsvika til Ila. Karin Lunden. Britt Karin Lunden (født 25. april 1955 i Drammen) er en norsk skuespiller og sangerinne. Nord- og Sør-dynastienes tid. Nord- og Sør-dynastienes tid (kinesisk: 南北朝; pinyin: "Nánběi Cháo") betegner perioden mellom 420 og 598 i Kina. Et overfall av fremmedfolk fra nord året 316 ble byen Luoyang ødelagt. Hele Kina nord for Yangzi ble inntatt av dem, men Jin-fyrstene samlet seg i Nanjing og klarte å gjenerobre Yangzidalen. Nå var Kina todelt: Fremmeddynastiene hersket i nord, og det kinesiske keiserrike i sør ble oppsplittet. Kina forble splittet på denne måten i 273 år. I teorien arbeidet man på begge sider for en gjenforening. Det brøt av og til ut kriger med dette for øye, men kamphandlingene var heller begrensede. Mellom nomadefolkene som hadde annektert Nord-Kina kom det stadig vekk til interne rivninger. I alt dannet det seg 16 kongedømmer. Etter sytti år, i året 386, klarte en gruppe, tuobaene, å underlegge deg hele området. Dette ble det nordlige Weidynasti. Tuobaene gjorde bruk av den foreliggende kinesiske administrative struktur og tilegnet seg også i det øvrige temmelig raskt den kinesiske kultur og sammensmeltet med kineserne. Nomadefolkenes herredømme i nord gjenåpnet de gamle handelsveier mot vest ("Silkeveien"), og via Turkestan trengte den opprinnelig indiske buddhismen inn i det nordlige Kina. Det kom også flere teknologiske forbedringer. Mens Nord-Kina var forenet, avløste i Sør-Kina seks kortlivede kinastier hverandre. Trass i den labile politiske situasjon ble den kinesiske kultur pleiet og fikk utvikle seg videre der. Særlig under Liang-dynastiets keiser Liang Wu Di (regjerte 502-549) var en fredelig tid kjennetegnet med sterk promosjon av buddhismen og pleie av de skjønne kunster (inntil general Hou Jing gjorde opprør og erobret hovedstaden og lot keiseren sulte ihjel). I 589 erobret Sui det siste sørlige dynastiet, Chen, og avsluttet perioden med sørlige og nordlige dynastier. Det var fem nordlige dynastier (Nordre Wei, Vestlige Wei, Østlige Wei, Nordlige Qi og Nordlige Zhou) og fire sørlige dynastier (Liu Song, Sørlige Qi, Liang og Chen). Powerpop. Powerpop er en musikksjanger som er inspirert av 1960-tallets britiske og amerikanske popmusikk. kjennetegn ved sjangeren er sterke melodier, sterke sangharmonier, tydelige gitarriff, og ofte inneholder musikken en synth. En av verdens mest kjente powerpoplåter er The Knacks' låt "My Sharona" fra 1979. Powerpop blir ofte regnet som en underkategori av punk. Q2K. "Q2K" er det åttende studioalbumet til det amerikanske progressiv metal bandet Queensrÿche. Albumet ble utgitt 14. september 1999, og var det første og eneste Queensrÿche album med gitarist og produsent Kelly Gray. Kelly spilte i bandet «Myth» med Geoff Tate før Queensrÿche ble dannet. Kelly produserte også "Q2K"-albumet Alternativ behandling. Alternativ behandling betegner i Norge «helserelatert behandling som utøves utenfor helsetjenesten, og som ikke utøves av helsepersonell. Behandling som utøves i helsetjenesten eller av autorisert helsepersonell, omfattes likevel av begrepet alternativ behandling når det brukes metoder som i all vesentlighet anvendes utenfor helsetjenesten», jfr. helsepersonelloven § 3 første ledd nr 1, jfr § 48. Slik behandling er underlagt Lov om alternativ behandling av sykdom m.v. som trådte i kraft 1. januar 2004. Alternativ behandling er det begrepet som nå brukes av Helse- og omsorgsdepartementet og som dermed kan betraktes som den «offisielle» betegnelsen i vårt land. Inntil Helse- og omsorgsdepartementet tok stilling i begrepsfloraen, har blant annet uttrykket "alternativ medisin" vært i bruk, blant annet i forbindelse med NOU 1998: 21 som nettopp fikk tittelen «Alternativ medisin». Den loven utredningen ledet frem til fikk imidlertid, som nevnt, navnet «Lov om alternativ behandling av sykdom mv.». I dag tilbys rundt 200 forskjellige alternative behandlingsformer i Norge i tillegg til det medisinske tilbudet innenfor helsetjenesten. For rundt 80% av verdens befolkning er primærhelsetilbudet å finne innenfor behandlingssystemer og -metoder som hos oss regnes som alternativ behandling. I deres sfære er tilbudet en del av helsetjenesten. Ikke minst oppbygningen av den kinesiske, indiske og de øvrige helsetjenestene i folkerike, asiatiske land bidrar til at forholdet er slik. WHOs syn. WHO ser på komplementær og alternativ behandling som et svært viktig tilbud. I en erklæring fra november 2008 oppfordrer WHO alle sin 193 medlemsland til å integrere tradisjonell medisin i sine nasjonale helsesystemer og dele erfaringer og kunnskap. WHO anerkjenner tradisjonell medisin som en viktig ressurs for primærhelsetjenesten både på grunn av tilgjengelighet og lave kostnader – og dens bidrag til forbedret helse hos mange, ikke minst i utviklingsland i Afrika og Asia. Samtidig ser man at 80% av befolkningen i Tyskland og 70% i Canada bruker alternativ behandling. I alle de tre skandinaviske land, Norge, Sverige og Danmark, ligger antallet brukere mellom 45 og 50%. WHOs generaldirektør, Margaret Chan, understreker at for millioner av mennesker er plantemedisin, tradisjonelle behandlinger og tradisjonelle utøvere det viktigste og ofte også det eneste helsetilbudet som finnes. Chan mener tradisjonell medisin og skolemedisin ikke trenger å støte mot hverandre, men kan utvikles harmonisk sammen i primærhelsetjenesten og dra nytte av det beste i begge systemene. Denne harmonien kan bare oppnås om myndighetene tar de riktige beslutningene. Hun sier videre at mange land har klart å kombinere systemene og nevner Kina som et godt eksempel hvor plantemedisin med dokumentert virkning tilbys i offentlige sykehus over hele landet ved siden av skolemedisin. Den norske legeforenings etiske retningslinjer. «Pasientens autonomi må respekteres fullt ut. Det forhold at en pasient søker alternativ behandling, gir ikke grunnlag for å endre holdning til pasienten fra legens side. Legen må opptre fordomsfritt i forhold til pasientens valg og gjøre sitt til at pasienten, i tillit til legens profesjonalitet, åpent tør fortelle om hvilke kontakter han eller hun har. Hvis det oppleves viktig for pasienten, bør legen søke kontakt med den alternative behandler og søke dialog til beste for pasienten». Dynamisk begrep. Hva som faller inn under begrepet "alternativ behandling" og hva som er "medisin", endres og varierer over tid, over landegrenser, mellom fagmiljøer, og grensesnittet mellom områdene er flytende og i forandring. I Norge ble alternativ behandling først introdusert på departementsnivå som ”politisk korrekt” begrep i forbindelse med ovennevnte lov. Tidligere er andre begrep brukt. Eksempler på endringer og forskjeller. Kiropraktikk ble en fullt ut, integrert del av de offentlige helsevesen i Norge fra 1. januar 2006. Kiropraktorer ble først autorisert helsepersonell i Norge i 1988. Tidligere var kiropraktikk regnet som alternativ behandling. Naprapati er integrert i helsevesenet og naprapater er autorisert helsepersonell i Sverige og Finland, men ikke i Norge. Osteopater er autorisert i Finland, men ikke i Sverige og Norge. Andre betegnelser. Begrepet alternativ medisin er fortsatt i utstrakt bruk i forskjellige sammenhenger. Både i Norge og utlandet brukes ofte betegnelsene "komplementær og alternativ medisin" (KAM/CAM i engelskspråklige land). Også "alternativ terapi" er brukt samt "ikke-skolemedisinsk behandling" / "konvensjonell terapi". En nyere variant er "integrert medisin". Utøvere og brukere av behandlingene kan bruke betegnelser som "naturmedisin", "helhetsmedisin", "ikke-toksisk medisin", "holistisk medisin", "naturlig medisin" og "tradisjonell medisin". Norges Forskningsråd bruker begrepene "etablert og ikke-etablert medisin", og begrepsinnholdet vil dermed nødvendigvis endre seg over tid, ettersom forskjellige systemer, terapier og preparater vinner aksept etter hvert som det genereres forskningsresultater og dokumentasjon. I EU brukes forskjellige uttrykk, blant annet "konvensjonell medisin" og "komplementær medisin". Verdens helseorganisasjon (WHO) bruker forkortelsen TCAM, som står for "tradisjonell, komplementær og alternativ medisin". I internasjonal sammenheng og i vestlig skolemedisin brukes ofte begrepet ”"non-proven therapy"” (ikke-utprøvd terapi). Den fremste forskningsinstitusjonen på området i Norge har navnet "Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin" (NAFKAM) som er lagt til det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø. Det nasjonale informasjonssenteret kalles "Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling" (NIFAB). På engelsk brukes gjerne samlebetegnelsen "complementary and alternative medicine", forkortet "CAM". På fransk brukes betegnelsen "médecine non conventionnelle" og denne er også en del av begrepsapparatet i EU-kommisjonen. Svensk bruker begrepene "alternativmedicin" og "komplementärmedicin" om hverandre. Definisjoner internasjonalt. WHO definerer alternativ behandling slik: «En vid gruppe av behandlingsmetoder som ikke er en del av landets egne tradisjoner, og som ikke er integrert i det dominerende behandlingssystemet». WHO-definisjonen brukes ofte om alternativ behandling i Norge. National Center for Complementary and Alternative Medicine (NCCAM) i USA har denne definisjonen: «En gruppe av mangfoldige medisinsk- og helseomsorgsystemer, praksiser og produkter, som for øyeblikket ikke vurderes som en del av konvensjonell medisin. Selv om det finnes vitenskapelig bevis for noen komplementære og alternative terapiformer, gjenstår det for de fleste å besvare nøkkelspørsmål med godt designede vitenskapelige studier. Spørsmål om hvorvidt terapiformene er trygge, og hvorvidt de virker mot sykdommene eller de medisinske tilstandene de brukes mot». Ifølge VIFAB, Videns- og forskningscenter for alternativ behandling i Danmark, er alternativ behandling «behandlingsformer som ikke foregår i eller med støtte fra den offentlige helsetjenesten». I Sverige er det vanligste begrepet "komplementär medicin", men det finnes ingen offisiell definisjon av dette begrepet. Bruk av komplementær og alternativ behandling ved norske sykehus. En studie publisert i januar 2011 viser at alternativ behandling tilbys ved om lag halvparten av norske sykehus. 40 sykehus tilbød akupunktur, mens 19 hadde tilbud om behandlinger som biofeedback, hypnose, kopping, øreakupunktur, urtemedisin, kunstterapi, homøopati, refleksologi, tankefeltterapi, gestaltterapi, aromaterapi, tai chi, akupressur, yoga, pilates og andre. 9 sykehus hadde flere enn ett tilbud. Alternativ behandling brukes i flere avdelinger i sykehusene; i fødeavdelinger, smerteklinikker og kreftavdelinger. 
Alternativ behandling kan være aktuelt å tilby ved smerter i forbindelse med fødsel, ryggplager, hodepine, samt ved bivirkninger etter operasjon eller ved cellegiftbehandlinger. Også kvalme, leddsmerter, revmatiske lidelser, diabetes, allergier og søvnplager oppgis som tilfeller der sykehusene kan tilby pasientene å forsøke en alternativ behandlingsform. Undersøkelsen viser at så godt som alle som har ansvaret for den alternative behandlingen som sykehuset tilbyr, er utdannet helsepersonell. Ved akupunktur stiller sykehusene også krav til utdanning i akupunktur til de som skal utføre den. Det er hovedsakelig fysioterapeuter, jordmødre, leger og sykepleiere som utfører den alternative behandlingen på sykehusets pasienter. I liten grad hentes det inn alternative behandlere utenfra. Studien konkluderer med at det har vært en merkbar økning i tilbudet av alternativ behandling i norske sykehus fra 2001, da andelen som tilbudte pasientene slik behandling var 25%, mot 50% i dag. Grunnene til at sykehuset velger å tilby alternativ behandling, har endret seg noe fra 2001. Forskningsresultater og økt vitenskapelig dokumentasjon oppgis nå oftere som årsak til at sykehusene tilbyr akupunktur. Kina. I Kina har man to likestilte medisinsystemer: Vestlig medisin og tradisjonell kinesisk medisin (TKM). Begge systemene er anerkjent av staten, og finansieres for en stor del av staten. Helsemyndighetene ønsker å fremme systemenes likeverdighet blant annet av politiske, kulturelle og økonomiske årsaker. Både medisin og tradisjonell kinesisk medisin utøves av leger, men de har forskjellig utdannelse. Under utdannelsen lærer studentene noe om den andre medisinformen. India. I India har man fire parallelle, likeverdige medisinsystemer som alle er anerkjent av staten og som delvis også finansieres av staten. I tillegg til vestlig medisin, er det ayurveda og siddha, unani samt homøopati. Helsemyndighetene søker å fremme de tradisjonelle medisinformene ayurveda, siddha og unani blant annet av politiske, kulturelle og økonomiske årsaker. Også homøopati søkes fremmet av blant annet økonomiske grunner. Det er etablert offentlig godkjenning for leger innen alle fire systemer. De ulike typer leger utdannes ved forskjellige skoler. Europa. En analyse foretatt ved Universitetet i Neuchâtel, Institutt for helserett, i forbindelse med et forskningsprosjekt om alternativ behandlings rettslige stilling i Europa omfatter 24 land. I tre land, Norge, Island og Ukraina er det kun medisin som inkluderes og som kan refunderes. I Danmark er akupunktur og osteopati inkludert i det offentlige helsevesen. Irland og Finland inkluderer akupunktur, naprapati, osteopati og lymfedrenasje, Latvia inkluderer akupunktur, homøopati, naprapati, osteopati, iridologi og bioresonans, Luxembourg og Malta inkluderer TKM. Private forsikringer gir dekning for homøopati, osteopati, og akupunktur i Østerrike og Belgia og osteopati og manipulasjonsteknikker i Liechtenstein, Spania og Storbritannia. Både private forsikringer og offentlige ordninger inkluderer refusjon for homøopati, akupunktur og osteopati i Frankrike, akupunktur, hypnose, laserterapi, lymfedrenasje og soneterapi i Italia og akupunktur og homøopati i Tyskland, Nederland og Sveits. Innvandrermiljøer i Norge. Innvandrere i Norge velger gjerne de tradisjonelle behandlingssystemer de er kjent med fra hjemlandet, blant annet behandling med urter og healing. Årsakene er mange. Kulturelle, språklige, psykiske og religiøse på den ene siden, og at helsevesenet ikke er godt nok tilpasset det flerkulturelle samfullet på den andre. Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse er kjent med dette, men påpeker at også mange etnisk norske pasienter tror på alternativ behandling. Alternative behandlingssystemer. Bak de ulike alternative behandlingssystemer er det en omfattende teori, filosofi og metoder. Disse spiller er viktig rolle både i behandling og forebygging av sykdom. For brukerne er bakgrunnen også en naturlig del av det daglige liv for opprettholdelse av balanse og helse. TKM. Tradisjonell kinesisk medisin (TKM/TCM) har røtter som går flere tusen år tilbake. TKM omfatter en rekke elementer innen behandling, blant annet akupunktur, kosthold, livsstilsveiledning og øvelser. Den bygger på taoisme, kinesisk kultur og livsvisdom. Et sentralt begrep i TKM er ”Qi” eller livsenergi. Livsenergien sirkulerer i hele kroppen gjennom meridiansystemet og opprettholder kroppens livsprosesser. Sykdomsteorien bygger på at sykdommer oppstår på grunn av ubalanser i Qi. Du blir frisk når likevekt og indre ro gjenopprettes. Ayurveda. Ayurveda / ayurvedisk medisin er antagelig ett av verdens eldste medisinske systemer som fortsatt er i bruk. Den er offentlig anerkjent i India. Både i India og på Sri Lanka er ayurvedisk medisin nært knyttet til hinduistisk filosofi. Den praktiseres også i Norge, resten av Europa, Nord-Amerika og Australia. Den grunnleggende tanken bak behandlingstradisjonen er at alt i universet består av en kombinasjon av ulike livsenergier. Ubalanser mellom livsenergiene gjør at vi blir syke. I behandlingen inngår blant annet kosthold, mosjon, en lang rekke urter og planter, meditasjon, massasje og pusteøvelser. Tibetansk medisin. Tibetansk medisin bygger på medisinske tradisjoner fra begynnelsen av 800-tallet og er påvirket av bl. a gammel indisk og kinesisk medisin. Det er dokumentert at en tibetansk konge inviterte leger fra India, Nepal, Kina og Persia samt leger som beherske gammel gresk medisin til en konferanse hvor de utvekslet teorier og erfaringer om behandlinger for å finne frem til de beste. Det finnes varianter av denne medisinformen i flere land i Himalaya. Buddhistiske klostre har vært medisinens læresteder. Tibetansk medisin består av forskjellige deler: Medisinske urter fra høyfjellsstrøk, akupunktur, kauterisasjon (etsing/brenning), kosthold og åndelige og psykologiske metoder. I tibetansk diagnostikk spiller pulsdiagnose og undersøkelsen av urinen en særlig rolle. Behandlingen tar sikte på å gjenopprette den fysiske, psykiske og åndelige balansen, og legens medfølelse er en viktig faktor. En rekke behandlinger som er utviklet av indianere i Nord-Amerika, aboriginer i Australia og av stammer i Afrika, Midtøsten og Mellom- og Søramerika regnes også som behandlingssystemer. NCCAM regner homøopati og naturopatisk medisin til behandlingssystemene og bruker dem som eksempler på medisinske systemer som er utviklet i vesten. Medisinske systemer i Norge. Hos oss eksisterer ikke den folkemedisinske tradisjonen lenger som et eget medisinsk system i den forstand at tradisjonen er en integrert del av folks verdensbilde og sykdomsoppfatning. Men deler av tradisjonen lever godt videre som «kjerringråd» og hos enkeltindivider med omfattende kunnskaper om urter og droger, særlig i vår nordlige landsdel. Denne overleverte kunnskapen er i noen grad blitt tatt opp i praksis av moderne, alternative behandlere. Dens rolle som supplement til medisinen er ikke noe nytt. På 1600-tallet var det høyst fire-fem leger i Norge, den nordligste befant seg lenge i Trondheim. Omkring 1750 var det i hele landet ikke mer enn 5 embetsleger og i tillegg 5-6 fullt praktiserende leger i byene. Nordland amt fikk sin første lege i 1790. I 1834 ble antallet fordoblet – Nordland hadde fått hele 2 leger! Fra 1500 til 1800, gjennom 300 år, var kun 35 av 642 utdannede, dansk-norske leger født i Norge. I 1827 var det 120 leger i Norge. 80 hadde praksis i byene. Samisk behandlingstradisjon. Syke samer fikk neppe særlig nytte av de første legene, dertil var språket, kulturen og holdningene så forskjellige - og avstandene så store. Deres helseproblemer ble opp til vår tid fremlagt for deres tradisjonelle behandlere, noiader, i dag gjerne kalt sjamaner. Den første distriktslegen kom til samiske områder i Finnmark så sent som på 1950-tallet. Det er grunnlag for å hevde at folkemedisin og skolemedisin lenge levde i fredelig sameksistens i store deler av landet. På folkemunne har det gjennom tidene hett at «du skal gå til doktoren for å finne ut hva som feiler deg, men du skal gå til leseren for å bli frisk». Kunnskapen om legemidler ble nedarvet gjennom mange års erfaring, prøving og feiling. Samene brukte terapeutiske bad hvor bestemte urter ble brukt. Av planter fra samenes medisin kan nevnes: Ballblom, bjerkeløv, einer, finnmarkspors, hestehov, kjerringrokk, kråkefot, lusegras, ryllik, røyksopp, tyttebær og vassarve. Bjerkeløv har vært brukt mot reumatisme, einer mot astma, forstoppelse og håravfall. Hestehov/løvetann var kjent som et middel mot magesmerter, men også mot svuller fordi man mente planten hadde en rensende effekt. Ulike bærsorter ble brukt mot diaré. Et velanvendt folkemedisinsk middel, kjent fra en rekke ulike land, er kopping. Også i dag finnes det i samiske bygder folk som driver med kopping. Kopping ble utført med koppehorn, helst fra okser eller kuer for å lege smerter og for å øke blodsirkulasjonen, og regnes som en effektiv metode. Brenning av knusk eller moxibusjon, moxabrenning, regnes for å ha sin opprinnelse i Kina og har vært brukt og brukes til medisinske formål. Reinen har – naturlig nok – vært mye brukt blant samene. Reinblod, reinhorn, reinhår, reinkjøtt, reinlever, reinost, reinskinn, reinvom og andre tenkelige produkter har vært brukt mot ulike sykdommer. Sammenhengen mellom kropp og psyke. Til denne kategorien regnes behandlingsteknikker eller terapiformer som fokuserer på hvordan vi selv kan påvirke ulike kroppsfunksjoner og symptomer med bevisstheten eller tankene. Hvordan vi oppfatter oss selv og hvordan vi styrer tankene påvirker oss hvordan vi har det fysisk og psykisk. Denne grunnidéen er den samme i adferds- og kognitiv terapi. Visualisering er en type behandling som faller inn i denne gruppen. Teorien er at det er mulig å påvirke konkrete fysiske forhold eller problemer ved å lage mentale bilder. Andre alternative behandlinger/teknikker i denne gruppen er gestaltterapi, kunst- og uttrykksterapi, musikkterapi og meditasjon. Behandlinger som tar utgangspunkt i biologiske prosesser. Behandlinger som baserer seg på biologiske prosesser tar i bruk ulike biologiske produkter som naturlegemidler, naturmidler, urter, mat og kosttilskudd (vitamin- og mineralpreparater og planteuttrekk). Disse behandlingsformene overlapper på flere felt kost- og diettbehandling i helsetjenesten. Ernæringsterapi, urtemedisin, biopati og ortomolekylær medisin er eksempler på alternative behandlinger innenfor denne gruppen. Behandlinger med berøring og manuell manipulasjon av kroppen. Felles for denne gruppen av behandlinger er idéen om at forstyrrelser i kroppen et sted påvirker funksjoner andre steder i kroppen. Metodene som brukes baseres på manipulering og/eller bevegelse av en eller flere deler av kroppen. Ved behandling av spesifikke steder på kroppen antas at kroppens øvrige organer, systemer og funksjoner påvirkes. Soneterapi er et eksempel på den typen behandlingsformer. Ved å trykke eller massere på bestemte punkter på føttene antar kan man påvirke kroppens organer. Teorien bak er at punktene på føttene korresponderer med bestemte organer i kroppen. Kraniosakral terapi er en manuell behandlingsform som bruker svært lette trykk og bevegelser for å manipulere/påvirke ryggmargvæskens rytmiske puls som igjen stimulerer kroppens selvhelbredende evner. Andre behandlingsformer som kommer inn under denne gruppen er ulike former for massasje. Under massasje søker man å manipulere kroppens mykvev, muskler og bindevev for å normalisere kroppens funksjoner. Under massasje anvendes statiske og bevegelige trykk, gjerne i kombinasjon med bevegelse. Enkelte massører tar også med psykologiske aspekter i behandlingen. Behandlinger som tar utgangspunkt i kroppens energisystem. «Energibehandling» tar sikte på å gjenopprette kroppens evne til selvhelbredelse ved å tilføre kroppen såkalte energetiske kvaliteter enten i form av et remedie eller energi fra en «livskraft»«utsagn» via en behandler. Et eksempel på behandlingsform er healing som benytter ulike metoder som håndspåleggelse, energibalansering, bønn, eller lignende spirituelt orienterte metoder for å søke å gjenopprette balanse i kroppen gjennom å løse opp blokkeringer. Et annet eksempel på behandlinger som tar utgangspunkt i kroppens energisystem er klassisk homøopati. Alle homøopatiske legemidler er fremstilt ved en rekke fortynninger (potensering) langt utover grensen hvor det er mulig å måle rester av det opprinnelige råstoff. Homøopater forklarer effekten av behandlingen ved at under fortynningen vil det opprinnelige stoffets energimessige egenskaper overføres til bærestoffet og forsterke effekten. Bachs blomstermedisin er også eksempel på denne kategorien behandlinger. Blomstermedisinen er laget av planteuttrekk og tanken bak er at uttrekket inneholder energi eller kraft som kan virke inn på menneskets psyke og hjelpe til med å balansere kroppens energi. NCCAM skiller mellom terapiformer som har som mål å påvirke kroppens energifelt (f.eks healing) og terapiformer som innbefatter bruk av elektromagnetisme som for eksempel magnetfeltterapi. Utdannelse. Internasjonalt tilbyr stadig flere akademiske institusjoner undervisning innen alternativ behandling. Blant disse er University of California i Los Angeles, University of Arizona, Stanford University, Columbia University, John Hopkins og University of Maryland. I Norge har myndighetene gitt Universitetet i Tromsø et særlig ansvar for forskning og undervisning innenfor alternativ behandling. I Norge har 4 av de største skolene samlokalisert seg til samarbeide i bygningen til den gamle Sjømannsskolen på Ekeberg. Disse skolene er Norsk Akademi for Naturmedisin, NAN, Atlantis Medisinsker Høgskole, AMH, Nordisk Akupunktur Høgskole, NAHS og Institutt for Refleksologi og Massage, IRMAS. Disse arbeider med å få sine skoler offentlig godkjent og enkelte har fått hele, eller deler av sine studier godkjent. Yrkesbetegnelsene på alternative behandlere er ubeskyttede. Det vil si at hvem som helst kan bruke tittelen uten formell utdannelse. Kvalitetssikret informasjon. I Norge opprettet Helse- og omsorgsdepartementet et eget, nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling, NIFAB, i 2005. Planleggingen av senteret startet i desember 2003. Senteret er organisasjonsmessig plassert under det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø. Informasjonen er rettet mot brukere, utøvere og helsepersonell og skal gi kvalitetssikret, nøytral og objektiv informasjon om alternativ behandling basert på erfaring og forskning. Mye av faktainformasjonen i denne artikkelen er hentet fra Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling siden alt tekstmateriale på deres sider kan benyttes fritt til ikke-kommersielle formål. Se også. Liste over alternative behandlinger Referanser. * Unzja. Unzja (russisk: Унжа) er ei elv i Vologda og Kostroma oblast i Russland, er ei sideelv til Volga. Elva er 426 km lang, med et nedslagsfelt på 28 900 km². Middelvannføringen 50 km før munningen er 158 m³/s, men vannføringen varierer sterkt gjennom året, fra maksimum i vårflommen på 2520 m³/s, til minimum om vinteren på 7,82 m³/s. Unzja begynner med samløpet av elvene Kema og Lundonga, og munner ut i Unzjenskij-bukta i Gorkij-reservoaret. Den fryser vanligvis over i november, og er frosset over til månedsskiftet april-mai. De viktigste sideelvene er Viga, Neja og Mezja. Langs Unzja ligger byene Kologriv, Manturovo og Makarjev. Stornorrfors kraftverk. Stornorrfors kraftverk er et vannkraftverk i Umeälven i Västerbotten i Sverige. Verket stod ferdig i 1958 og ble senere utvidet med flere turbiner frem til 1985. Eier er Vattenfall. Det er installert fire francisturbiner på totalt 599 MW. Midlere årsproduksjon er på 2300GWh. Kraftverket er Sveriges nest største målt i installert effekt. Kraftverket utnytter en Fallhøyde på 75 m og har et nedbørsområde på 26500 km² Tiløpskanalen er på 2400 m og Avløpstunnelen på 3950 m. Maksimal vannføring gjennom turbinene er 1000 m²/s. Elven er oppdemmet med en murdam med flomluker. Det er bygget en laksetrapp ved kraftverket slik at fisk kan vandre forbi oppdemningen. Greatest Hits (Queensrÿche-album). "Greatest Hits" er et samlealbum fra det amerikanske progressiv metal bandet Queensrÿche. Albumet ble utgitt i 2000 på Virgin Records, og dekker alle studioalbum fra "Queensrÿche" (1983) til "Hear in the Now Frontier" (1997). Norwich United FC. Norwich United Football Club (også kalt The Planters) er en britisk fotballklubb fra Norwich i England. Laget ble grunnlagt i 1893 og ble med i Eastern Counties Football League Division One i 1989 og vant serien to år etter, i 1991. Norwich United sin hjemmebane er Planation Park. Den ligger ved Blofield, en landsby omtrent 8 km øst for byen Norwich, om hjemmebanen kan nås ved å kjøre hovedveien A47. Nytt Liv. Nytt Liv er et Ten-Sing kor som holder til i Norheim kirke på fastlandsiden i Karmøy kommune. Korets dirigent i 2008 er Harald Helland, han erstattet Sigbjørn Tjelle i 2006. Bandet ledes av Karl Inge, og består for tiden av en trommeslager, to gitarister, to bassister og to på keyboard. Knut Kven. Knut Olsen Kven (Quen) var navnet til en nordsvenske som flyttet til Alta i Nord-Norge på begynnelsen av 1700-tallet. Hans fødsels- og dødsår er, med litt usikkerhet, satt til (1686 – 1759). Han var bonde, fisker og skogsmann, og fikk kone og barn og er opphavet til Knudsenslekta i Alta kommune. Han var ofte i klammeri med myndighetene representert av amtmann Rasmus Kjeldsøn. Knut var dømt for ureglementert håkjerringfiske og var også representert ved arbeidet med laksestengslene i Altaelva. Amtmann Kjeldsøn nektet allmuen å ha gjerder rundt gårdene sine, og hans knekter reiv ned disse gjerdene, slik at husdyr og buskap rak rundt og inn på amtmannens gård der de ble tatt hånd om av amtmannen til bøndenes protester. Knut Olsen Kven gikk til kongen i København en tre års tur med et dokument som klagde på amtmann Kjeldsøn. Han hadde også en kopi som han gjemte på kroppen. Han avleverte dokumentet da han kom til slottet, men det ble borte. Heldigvis hadde han en kopi av brevet gjemt i komagene (skoene). Han fikk så senere kontakt med kongen ved audiens, avlevert dokumentet som berettet om amtmannen i Alta og hans harde, urettferdige framferd mot allmuen. Kongen ga til Knut et sverd som bar kongens merke, og sendte ham nordover. Da han kom hjem ble han oppsøkt av amtmannens knekter som han med kongens hjelp fikk jaget. Amtmannen ble sendt sørover med båt, men hengte seg mens de ennå var i Altafjorden. Pojus kraftverk. Pojus kraftverk er et vannkraftverk i Luleälven i Sverige. Verket stod ferdig i 1975 og erstattet da ett kraftverk på samme sted fra 1915. Eier er Vattenfall. Det er installert to francisturbiner på totalt 465 MW. Midlere årsproduksjon er på 1233 GWh. Kraftverket er Sveriges tredje største målt i installert effekt. Vjoksa. Vjoksa (russisk: Вёкса) er ei elv i Kostroma oblast i Russland. Den er 84 km lang, med et nedslagsfelt på 2880 km². Elva begynner ved utløpet fra Galitsjsjøen og munner ut i elva Kostroma i byen Buj. Mannen fra Rio. "Mannen fra Rio" (originaltittel: "L'Homme de Rio") er en fransk actionkomedie- og eventyrfilm fra 1964 med Jean-Paul Belmondo and Françoise Dorléac i hovedrollene. Regi er ved Philippe de Broca. Filmen er løst basert på Tintin-albumet "Det knuste øret" fra 1935. Den er også kjent under en engelsklydende tittelen "That Man from Rio". Handling. Adrien Dufourquet (Belmondo) forfølger en bande fra Paris til Rio og videre til Brasilia i en vill jakt med alle transportmidler under ustanselige slagsmål og halsbrekkende stunts. Bandittene har stjålet en antikk statue fra et museum i Paris og kidnappet verdens ledende autoritet på dens opprinnelse. Nå er de på jakt etter den andre statuen og ferden ender til slutt i Amazonas-jungelen. Tagline: «Parachutes... Alligators... Murderers... Women...You think it's easy? "Only For A Great Adventurer Like Me!"» Om filmen. "Mannen fra Rio" kan beskrives som en blanding mellom James Bond og Indiana Jones. Filmen var den fjerde mest innbringende filmen i Frankrike i 1964. Filmen ble utgitt på DVD i 2003 (region 2). Priser. Den ble i 1964 tildelt en NYFCC Award ved New York Film Critics Circle Awards for beste ikke-engelskspråklig film. Den ble året etter nominert til en Oscar i kategorien «beste manus». Marokkos sentralbank. Marokkos sentralbank (Bank Al-Maghrib) er sentralbanken i Marokko. Den ble etablert i 1959, for å erstatte den tidligere "Banque d'Etat du Maroc". Historie. I januar 1906 var det en internasjonal konferanse i Algeciras (Algeciras-konferansen) i Syd-Spania, bl.a. for å sikre Marokkos selvstendighet, sikre frihandel, og vurdere reformer innen landets økonomi og finans. Samme år ble "Banque d'Etat du Maroc" vedtatt etablert; 12 europeiske land samt USA og Marokko signerte forordningen 7. april. Banken ble etablert i februar 1907 som et åpent aksjeselskap. Fra 1911 var banken i gang med produksjon av mynter og sedler. Valutaen het da "hassani", som er forløperen til dagens dirham. De første årene hadde de et fastkursregime der hassani var låst til franske franc. Dette ble imidlertid oppgitt i 1919. Året etter ble hassani tatt ut av omløp og erstattet av marokkanske franc, som også var låst til franske franc. Disse var i bruk til 1959, da Marokko fikk forhandlet tilbake retten til å utstede egne penger. 1. juli endret banken navn til "Banque de Maroc", og i oktober ble dirham-en lansert. I 1967 kom den nye bankloven ("banking act of April 21, 1967"), som ga sentralbanken utvidet mandat til å også overvåke banknæringen. I mars 1987 byttet sentralbanken igjen navn, og fikk navnet "Bank Al-Maghrib", som den dag i dag er bankens navn. Samtidig etablerte de også "Dar As-Sikkah", et industriforetak som tar seg av trykkingen av landets penger. Oppgaver og målsettinger. Marokkos penge- og finanspolitikk har som hovedmål å sikre prisstabilitet, dvs en lav og stabil inflasjon. Dette er nedfelt i artikkel 6 i statuttene fra 2006. I tillegg skal sentralbanken være regjeringens bank og rådgiver, og representere regjeringen i internasjonale forum. Sentralbanksjef. Sentralbanksjef er pr juni 2008 Abdellatif Jouahri. Han har vært sentralbanksjef siden 2003. Live Evolution. "Live Evolution" er et konsertalbum og DVD fra det amerikanske progressiv metal bandet Queensrÿche. Albumet og DVD-en ble innspilt over to kvelder (27 – 28. juni 2001) på Moore Theatre i Seattle, Washington. Lørenskog Cykleklubb. Lørenskog Cykleklubb, eller LCK, er en norsk sykkelklubb som holder til i Lørenskog like utenfor Oslo. Klubben ble stiftet 16. desember 1959 på Solheim, med 35 på medlemslisten. Klubben hadde 50-års jubileum i 2009. Klubben har over 100 medlemmer og har treningstilbud til sykkelinteresserte i alle aldre. LCK har tilbud både til terrengsyklister og landeveisryttere. Ungdomsgruppa er et tilbud til ungdom i alderen 10 - 16 år. I hovedsak trener denne gruppen på terrengsykling, men også noe landevei. Gruppen består av ca 20 ungdommer. Voksengruppa er et tilbud til alle som har lyst til å sykle - uansett nivå. Frem til ca. 2010 var det i hovedsak terrengsyklister i denne gruppen, men det er nå også en egen landeveisgruppe. Damegruppa er et tilbud til damer i alle aldre. De har egne treninger 1 dag i uken. Utover dette trener gruppen med voksengruppa. Damegruppa består i hovedsak terrengsyklister, men også noen landeveissyklister. Elite-gruppa ble etablert i 2010, og er et tilbud til de som ønsker å satse noe mer enn å holde seg i form. Pr. oktober 2012 teller gruppa 10 ryttere i alderen 22 og 31 år. Klubben er tilsluttet Norges Cykleforbund. Itaipu-demningen. Itaipu (guarani: "Itaipu", portugisisk: "Itaipu", spansk: "Itaipú"; uttales: [itaiˈpu]) er et vannkraftverk i Paraná-elven på grensen mellom Brasil og Paraguay. Den øverste damlokasjonen er vannfallet Foz do Iguaçu i Brasil, mens byen Ciudad del Este i Paraguay er den nedre avgrensningen av anlegget. Kraftverket driftes av selskapet "Itaipu Binacional" og var lenge verdens største vannkraftverk. Bare det kinesiske anlegget De tre kløfters demning har en større vannkraftproduksjon. Installert effekt på 14 GW er fordelt på 20 turbiner hver på 700 MW. I 2000 produserte verket 93,4 TWh, som tilsvarer om lag 70 % av hele Norges vannkraftproduksjon. I forbindelse med kraftverket er det bygget en dam på 7 700 meters lengde og 196 meters høyde. Produksjonen startet i 1984, men utbyggingen gikk i tre faser med ferdigstillelse av de neste fasene i 1991 og 2003. Det har vært protester mot utbyggingen, som gir en oversvømming som førte til oversvømming av 1 320 km² skog og flytting av minst 10 000 familier. Stöcksjö. Stöcksjö er et svensk tettsted i Umeå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 205 innbyggere. Stöcksjö ligger sør for Umeå. Botsmark. Botsmark er et svensk tettsted i Umeå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 205 innbyggere. Botsmark ligger cirka 50 kilometer nord for Umeå. Västibyn. Västibyn er et svensk tettsted i Umeå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 205 innbyggere. Västibyn ligger cirka tretti kilometer nordvest for Umeå. Ingebrigt Christian Holm. Ingebrigt Christian Holm (født "Lund" 20. oktober 1844 i Skien, død 19. november 1918 i Oslo) var en norsk lege og helsepioner. Holm grunnla bl.a. Larvik Bad, Voksenkollen sanatorium, Holmenkollen Hotell og Dr. Holms hotell på Geilo. Hav var også en av stifterne bak Den norske lægeforening. Sörmjöle. Sörmjöle er et svensk tettsted i Umeå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 231 innbyggere. Sörmjöle ligger cirka 20 kilometer sør for Umeå. Tavelsjö. Tavelsjö er et svensk tettsted i Umeå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 247 innbyggere. Flurkmark. Flurkmark er et svensk tettsted i Umeå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 302 innbyggere. Flurkmark ligger cirka 20 kilometer nord for Umeå. Bullmark. Bullmark er et svensk tettsted i Umeå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 343 innbyggere. Bullmark ligger cirka 40 kilometer nord for Umeå. Sörfors. Sörfors er et svensk tettsted i Umeå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 397 innbyggere. Hissjön. Hissjön er et svensk tettsted i Umeå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 447 innbyggere. Stöcke. Stöcke er et svensk tettsted i Umeå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 477 innbyggere. Stöcke ligger cirka ti kilometer sør for Umeå. Innertavle. Innertavle er et svensk tettsted i Umeå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 549 innbyggere. Innertavle ligger mellom Tomtebo og Täfteå, cirka ti kilometer sør for Umeå. Det er opprinnelig en jordbruksbygd som inntil 1970-/1980-tallet var svært sparsomt befolket. De siste årene er stedet utbygd, og i dag har stedet over 500 innbyggere. Innertavle har kirke, bygdegård og egen barneskole (1. til 4. trinn). De eldre barna pendler til skoler i Umeå. Både Innertavle og nabobygden Yttertavle har fått navn fra Tavelån, elven som renner gjennom Innertavle og forbi Yttertavle. Tomtebo. Tomtebo er et svensk tettsted i Umeå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 633 innbyggere. Täfteå. Täfteå er et svensk tettsted i Umeå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 1 029 innbyggere. Täfteå ligger cirka 11 kilometer sørvest for Umeå. Ersmark (Umeå kommune). Ersmark er et svensk tettsted i Umeå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 1 486 innbyggere. Ersmark ligger cirka ti kilometer nord for Umeå. Obbola. Obbola er et svensk tettsted i Umeå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 1 486 innbyggere. Tettstedet ligger på øya med samme navn, ved Umeälvens utløp, der den deler seg i Västerfjärden och Österfjärden. Geografi. Øya Obbola er Sveriges 42. største i areal. Västerfjärden, som ligger vest for øya, skiller Obbola fra Strömbäck og friluftsområdet Kont. I nord er øya forbundet med fastlandet via Bergöbroen (E12), i øst med Holmsund via Obbolabroen. Industri. "SCA" har en fabrikk i Obbola, og til den kommer det hvert sjette minutt en trailer med trevirke som skal bli til papp. Veden utgjør ca. 50 % av det totale råmaterialet til papirmassen, den øvrige halvdelen utgjøres av returpapir, som dels samles inn i Sverige, dels importeres. Hans-Petter Fjugstad. Hans-Petter Fjugstad (født 11. september 1961) er en norsk kunstmaler innen sjangeren figurativ surrealisme. Han bor og arbeider i Oslo. I flere år arbeidet Fjugstad som filmprodusent og regissør. Han er kjent for mer enn 250 produksjoner innen film, dokumentar, tv-produksjon og reklamefilmer. Han har arbeidet internasjonalt i USA, Italia, og Danmark i tillegg til i Norge. De siste årene har han konsentrert seg om å male og lage skulpturer. Han studerte under Jan Valentin Sæther som er professor innen klassisk figurativ kunstmaling ved Kunstakademiet i Oslo. Utstillinger. Fjugstad har hatt utstillinger i flere gallerier i Oslo. I tillegg har han dekorert lokasjoner som iFinger i London, det norske konsulatet i New York, det norske eksportråd i samme by, og Grand Hotel i Oslo. Röbäck. Röbäck er et svensk tettsted i Umeå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 2 300 innbyggere. Hörnefors. Hörnefors er et tettsted i Umeå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 2 573 innbyggere. Hörnefors ligger cirka tretti kilometer sørvest for Umeå. Sävar. Sävar er et svensk tettsted i Umeå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 2 672 innbyggere. Sävar ligger cirka femten kilometer nordøst for Umeå. Holmsund. Holmsund er et svensk tettsted i Umeå kommune i Västerbottens län i landskapet Västerbotten. I 2005 hadde tettstedet 5 482 innbyggere. De gales hus (film). "De gales hus" er en norsk film regissert av Eva Isaksen. Den er basert på Karin Fossums roman "De gales hus", og hadde norgespremiere 12. september 2008. Manus var skrevet av Åse Vikene, mens Harald Gunnar Paalgard hadde ansvar for foto. Filmen ble produsert av Hilde Berg og Bent Rognlien for Norsk Filmproduksjon. Handling. Gjennom tjuefireåringen Ainas øyne blir vi kjent med pasienter på Varden, et psykiatrisk sykehus, og gjennom hennes øyne ser vi hvordan de til tross for galskapen gir henne livslysten tilbake. Fylkesvei 903 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 903 (Fv903) i Sør-Trøndelag går på Rosten i Trondheim. Veien er 1,0 km lang. Eksterne lenker. 903 Classic Masters. "Classic Masters" er et samlealbum fra det amerikanske progressiv metal bandet Queensrÿche. Albumet ble utgitt 11. mars 2003 på Capitol Records, og dekker alle studioalbum fra "Queensrÿche" (1983) til "Hear in the Now Frontier" (1997). Kvaløya videregående skole. Kvaløya videregående skole er en offentlig videregående skole i Tromsø kommune i Troms. Skolen ligger på tettstedet Kvaløysletta på Kvaløya. Skolen tilbyr spesielt tilrettelagt opplæring, både i ordinære klasser, individuelt og i egne klasser, til elever med ulike funksjonshemninger og bistandsbehov. Fylkesvei 812 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 812 (Fv812) i Sør-Trøndelag går mellom Midtbyen og Tonstad i Trondheim. Gråkallbanen går gjennom Kongens gate mellom Nidareid og St. Olavs gate. Frem til 2010 var traséene Sandgata og Kongens gate del av fylkesvei 715. Eksterne lenker. 812 Evolution Calling. "Evolution Calling" er et promoteringsalbum fra det amerikanske progressiv metal bandet Queensrÿche. Albumet er et prøve-eksemplar til amerikanske platebutikker fra EMI i USA for å promotere Queensrÿche albumet Empire (1990). Det inneholder spor fra albumene Queensrÿche, The Warning, Rage for Order og, i tillegg til sporet «Best I Can» fra det dengang kommende albumet «Empire» Albumet var kun for promotering, og er ikke tilgjengelig for listeplasseringer. Katalognummeret er: DPRO 04686. Christ.. Christ. er artistnavnet til den skotske elektroniske musikeren Christopher Horne. Navnet har ingen religiøs betydning, men er en forkortelse for Christopher. Musikken. Hornes musikk blir ofte sammenlignet med Boards of Canadas. Han var også medlem i gruppa fram til 1996, da han begynte for seg selv . Han er kreditert på den originale utgivelsen av Boards of Canadas "Twoism", men ikke på Warps gjenutgivelse fra 2002. Hornes første soloutgivelse var EP-en "Polynesque" i 2002 på Benbecula Records, et selskap han har vært tilknyttet siden. Hans første album var "Metamorphic Reproduction Miracle", som fikk gode kritikker. Christ. er også kjent for å ha tatt opp en «Peel session» for John Peels radioprogram den 17. desember 2003, kjent som trolig den eneste gangen Peel ba en artist om et ekstranummer. Jayne Mansfield. Jayne Mansfield (født Vera Jayne Palmer 19. april 1933, død 29. juni 1967) var en amerikansk Golden Globe-vinnende skuespillerinne, sangerinne, modell og sexsymbol. Etter å ha drømt om å bli filmstjerne siden tidlig barndom reiste hun til Hollywood i 1954. Hun fikk raskt oppmerksomhet ved hjelp av aktiv selvpromotering, men greide ikke å følge opp på filmlerrretet. Gjennombruddet kom da hun spilte hovedrollen i Broadway-teaterstykket "Will Success Spoil Rock Hunter?" i 1955. Suksessen på teaterscenen resulterte i en filmkontrakt med 20th Century Fox. Mansfield ble kjent for sitt platinablonde hår, yppige former og dristige klesvalg, og ble stadig sammenlignet med Marilyn Monroe. Hun gjorde seg spesielt bemerket i komediene "Hun kan'ke for det" (1956) og "Åh, for en mann" (1957), men fikk også ros for rolletolkningene sine i dramafilmene "Buss på avveier" og "Innbruddstyvens æresord" (begge fra 1957). Mansfields to neste filmer, "Flåten er i by'n" (1957) og "Vestens tøffeste sheriff" (1958), imponerte ikke kritikerne. De neste årene lånte filmselskapet henne ut til ulike lavbudsjettsfilmer, før kontrakten hennes ble avsluttet i 1962. Mansfield fikk mye oppmerksomhet for å ha vist seg toppløs i filmen "Promises! Promises!" (1963), men fikk aldri den store suksessen på filmlerretet igjen. Hun var likevel en populær kjendis og turnerte med både nattklubbforestillinger og teaterstykker. Mansfield døde i en bilulykke 34 år gammel. Tre av hennes fem barn befant seg også i bilen, men overlevde. Barndom. Jayne Mansfield ble født Vera Jayne Palmer 19. april 1933 i Bryn Mawr i Pennsylvania. Hun hadde engelske og tyske aner. Hennes far, Herbert William Palmer, var en ambisiøs advokat, mens hennes mor, Vera Jeffrey Palmer, var en tidligere lærerinne. For å skille mellom mor og datter ble bare Vera Jaynes mellomnavn brukt. Familien bodde de første årene av livet hennes i i Phillipsburg i New Jersey, der hennes far drev et suksessfullt advokatfirma. Han drømte også om en politisk karriere. Da Palmer var tre år gammel døde hennes far av et hjerteinfarkt mens familien var på biltur. Både Palmers venner og senere biografer er enige i at hans død preget henne sterkt. Palmers mor begynte å jobbe som lærerinne igjen for å forsørge datteren. I 1939 giftet hun seg med salgsmannen Harry «Tex» Peers, og familien flyttet til Dallas, der han kom fra. Palmer bestemte seg i ung alder for at hun ønsket å bli filmstjerne, og idoliserte Shirley Temple i sine første barneår. Hennes foreldre sørget for at hun fikk undervisning i fiolin, piano og dans. Hun fikk gode karakterer på videregående, men ble skuffet over å ikke komme med i skolens dramagruppe. Palmer hevdet selv senere å ha en IQ på 163, men mente også at folk var mye mer interessert i kroppen hennes enn i hjernen. Skuespillerambisjonene hennes ble satt på vent da hun i 1950 giftet seg med Paul Mansfield. Senere samme året fødte hun datteren Jayne Marie. Mansfield forsøkte å kombinere rollen som kone og mor med studier ved University of Texas. Ekteparet hadde ikke råd til barnevakt, så hun måtte ta med seg datteren på skolen. De dagene hun ikke hadde forelesning jobbet hun på kveldstid som resepsjonist, dørselger og modell, noe som førte til at hun ofte måtte klare seg med fire timer søvn. Sommeren 1951 overlot Mansfield datteren til sin mor og reiste til Los Angeles for å studere drama ved University of California, Los Angeles. Mens hun var der meldte hun seg på skjønnhetskåringen Miss Southern California. Hun kom til finalen, men ble tvunget til å trekke seg etter protester fra ektemannen. Samme høsten reiste hun hjem igjen, etter å ha fullført semesteret. I begynnelsen av 1952 ble hennes ektemann innkalt til tjeneste i United States Army grunnet Koreakrigen, og familien bodde en periode på militærbasen Camp Gordon i Georgia. Ekteparet deltok i flere mindre teaterproduksjoner, inkludert "Anything Goes". Da ektemannen ble sendt til Korea studerte Mansfield drama, abnormal psykologi og biologi ved Southern Methodist University. Hun ble også elev hos Baruch Lumet, faren til regissør Sidney Lumet og stifteren av Dallas Institute of the Performing Arts. Mansfield hadde ikke råd til å betale, men Lumet tilbød seg å undervise henne gratis. Han introduserte henne for William Shakespeare og annet seriøst drama. Etter noen måneders studier gav han henne en mindre rolle i en oppsetning av Arthur Millers "En handelsreisendes død". Milton Lewis, lederen for talentavdelingen hos Paramount Pictures, så en av forestillingene, og ba Lumet om å gi ham beskjed når hun var klar til å komme til Hollywood. Mansfield hadde allerede avtalt med ektemannen at da han kom tilbake fra krigen skulle de reise til Los Angeles. Dersom hun ikke hadde greid å slå gjennom innen seks måneder skulle de reise tilbake til Dallas. I påvente av dette øvde hun på utvalgte scener fra kjente teaterstykker sammen med Lumet, som hun kunne fremføre på en eventuell prøvespilling. Lumet kontaktet også Lewis for å annonsere at eleven hans var på vei. Begynnelsen. Sommeren 1954 reiste Mansfield til Los Angeles sammen med ektemannen og datteren. Med på flyttelasset var også hennes mange kjæledyr. Mansfield gjorde etterhvert kjæledyrene til ett av sine kjennetegn, og ble ofte observert med en chihuahua på armen. Hun prøvespilte for både Paramount Pictures og Warner Bros., men fikk avslag. Mansfield mente at oppskriften for å lykkes var «80 prosent besluttsomhet og 20 prosent talent». Etter råd fra en agent bleket hun det mørke håret sitt. Hun adopterte også rosa som sin signaturfarge, og brukte dette aktivt i markedsføringen av seg selv. Mansfield tok diverse strøjobber for å tjene penger, og registrerte seg også som modell hos Blue Book Modeling Agency. På sitt første modelloppdrag skulle hun posere i badedrakt på et reklamebilde for General Electric. Brystene hennes var imidlertid så store at hun ble klippet bort fra det ferdige bildet. Da Mansfield, mot ektemannens vilje, brukte arven hun fikk etter bestemoren til å kjøpe seg hus, flyttet han tilbake til Dallas alene. Høsten 1954 spilte Mansfield en liten rollen i TV-serien "Lux Video Theatre". Dette ledet til at hun fikk en birolle i film noiren "Female Jungle". Innspillingen var fullført på to uker, og førte ikke til videre arbeid. I desember samme året møtte Mansfield presseagenten Jim Byron. Hun ønsket å promotere seg selv, mens han ønsket å bevise at han var «den beste presseagenten i verden». Sammen fant de på en rekke PR-stunt for å skape blest om henne. Mansfield hadde vunnet sin første skjønnhetskåring, Miss Photoflash, i 1952. Byron hjalp henne også med å få en rekke andre utmerkelser, inkludert Miss Nylon, Miss Texas Tomato, Miss Electric Switch og Miss July Fourth. Den eneste hun takket nei til var Miss Roquefort Cheese, fordi hun mente det «ikke hørtes riktig ut». I februar 1955 var Mansfield månedens playmate i "Playboy". Dette ble begynnelsen på et flere år langt samarbeid mellom henne og magasinet. I januar 1955 sørget Byron for at Mansfield deltok på pressevisningen av Jane Russells nyeste film, Howard Hughes' "Havets bytte", i Florida. En rekke unge, håpefulle skuespillerinner deltok på arrangementet, samt den mer etablerte Debbie Reynolds. Mens pressen ventet på Russell, stjal Mansfield oppmerksomheten iført en altfor liten rød bikini. Høydepunktet var da hun mistet badetoppen mens hun svømte i bassenget. I den påfølgende pressedekningen av arrangementet undret journalistene seg over hvem hun var. Både Hughes og Warner Bros. ønsket å skrive filmkontrakt med henne. Mansfield valgte sistnevnte, og signerte en seksmånederskontrakt med filmselskapet, der lønnen var på 250 dollar i uken. Tiden hos Warners benyttet Mansfield til å promotere seg selv. Byron anså henne som «satiren på alle dumme blondiner», men kritikerne hans mente at han ikke hjalp karrieren hennes. Mansfield startet sin lange tradisjon med å åpne lokale supermarkeder. Selv da hun var på toppen av sin karriere aksepterte hun fortsatt tilbud om å åpne bowlinghaller og hurtigmatrestauranter. Medieoppmerksomheten samsvarte imidlertid ikke med det hun oppnådde på filmlerretet. En sladrespaltist kommenterte: «Frøken Mansfield er en kjekk modell som klipper bånd på supermarkeder. Av og til er hun å finne i en film.» Mansfield spilte små roller i "Pete Kelly's Blues" og "Frisco Bay". I film noiren "Statsadvokaten" spilte hun en mindre rolle, som minnet om Marilyn Monroes rolle i "Asfaltjungelen". Warners annonserte planer om roller i flere andre filmer, men valgte i stedet å avslutte kontrakten hennes i juli 1955. Gjennombruddet. I juli 1955 reiste Mansfield til Philadelphia for å spille en av hovedrollene i film noiren "Innbruddstyvens æresord". Hun mente at rollen hennes i denne filmen skilte seg ut fra alt hun tidligere hadde gjort, ettersom fokuset ikke var på utseendet hennes. Filmen ble ikke utgitt før to år senere, da Mansfields popularitet var på topp. Kritikerne var lunkne til selve filmen, men mente at Mansfield gjorde en brukbar innsats. Mansfield ble også overtalt av agenten sin, Bill Schiffrin, til å reise til New York for å prøvespille for hovedrollen i teaterstykket "Will Success Spoil Rock Hunter?". Hun var i utgangspunktet svært negativ ettersom hun ønsket å jobbe med film, og ikke teater. Teaterstykket var en satire om filmindustrien. Hovedrollen, den platinablonde filmstjernen Rita Marlowe, var i stor grad basert på det stereotype bildet av Marilyn Monroe. Mansfield var ikke interessert i å være teaterstjerne, og overdrev derfor skuespillet sitt på prøvespillingen, men sikret seg dermed rollen. En av produsentene for teaterstykket, Sylvia Hercher, mente at det å ansette Mansfield var en genistrek: «Hun spilte ikke rollen. Hun var rollen.» Mansfield valgte å fokusere på å promotere seg selv fremfor å øve på teaterstykket før premieren. Sammen med presseagenten Jim Byron planla hun en rekke PR-stunt, inkludert salg av en Jayne Mansfield-varmeflaske. Hun ble også observert på Manhattan, kun iført en pelsbikini og høyhælte sko. "Will Success Spoil Rock Hunter?" hadde premiere på Broadway i oktober 1955 og ble en stor suksess. Ifølge både Schiffrin og Hercher var hovedgrunnen til dette Mansfield selv. Året etter ble hun belønnet med en Theatre World Award for innsatsen. I april 1956 hadde "Life" et bilde av henne på forsiden, med tittelen «Broadways smarteste dumme blondine». Sladrespaltisten Louella Parsons spådde at hun kom til å bli årets største filmstjerne. Mansfield forlot teaterstykket høsten 1956, etter 444 forestillinger, da 20th Century Fox kjøpte rettighetene til det. Filmselskapet betalte 125 000 dollar, og var også interssert i å skrive kontrakt med Mansfield. Verdensstjerne. Mansfield returnerte til Los Angeles i september 1956. Hun signerte en sjuårskontrakt med Fox med en lønn på 1250 dollar i uken. Filmselskapet håpet at hun kunne erstatte deres største blonde stjerne, Marilyn Monroe, som ønsket større respekt som skuespillerinne. Mansfields første film under den nye kontrakten var komedien "Hun kan'ke for det". Hun spilte en kvinne som blir presset av kjæresten til en sangkarriere, men som selv bare ønsker å være husmor. Mansfield uttalte at hun kunne identifisere seg med måten rollefigurens sexapell stadig kom i veien, og mente at rollen derfor var perfekt for henne. Kjente artister som Little Richard, Fats Domino, The Platters og Eddie Cochran fremførte også sanger i filmen. Filmen var Mansfields første filmsuksess, men ble dårlig mottatt av kritikerne. Det var imidlertid uenighet om hvorvidt Fox hadde funnet en som kunne erstatte Monroe eller ikke. Mansfields neste film var dramafilmen "Buss på avveier", som var basert på en roman skrevet av John Steinbeck. Selv om filmen fikk lunken mottakelse, ble hennes innsats godt mottatt av kritikerne. Deretter gjentok Mansfield rollen som Rita Marlowe i "Åh, for en mann", filmatiseringen av teaterstykket "Will Success Spoil Rock Hunter?". Manuset var endret til å være en satire om TV-reklamer. Tittelfiguren Rock Hunter, som ikke var med i teaterstykket, ble spilt av Tony Randall. Mansfield sikret også kjæresten sin, den ungarske kroppsbyggeren Mickey Hargitay, en mindre rolle i filmen. Filmen ble ikke så godt mottatt som Fox hadde håpet på, men tjente likevel inn store penger. Enkelte kritikere bemerket at Mansfield spilte den samme rollen igjen og igjen. Sammenligningene med Monroe fortsatte også. I september 1957 sendte Fox Mansfield på turné i Europa for å promotere "Åh, for en mann". Hun besøkte England, Belgia, Sverige og Italia i løpet av de neste månedene. I desember reiste Mansfield på juleturné for USO sammen med Bob Hope. Hun deltok også på denne turneen i 1959 og 1961. Mansfield vant flere priser i 1957, inkludert en Golden Globe for mest lovende kvinnelige nykommer. Mellom september 1956 og mai 1957 var hun inkludert på rundt 2500 bilder i aviser, og det ble skrevet rundt 122 000 linjer om henne. Bransjeblader meldte at kinopublikummet foretrakk henne fremfor Monroe. Mansfield annonserte at hun ønsket å bli en av de største Hollywood-stjernene innen to år, og vinne en Oscar innen fem år. Hun sørget også for å stjele oppmerksomheten da hun deltok på et selskap til ære for den italienske skuespillerinnen Sophia Loren, på restauranten Romanoff's i Beverly Hills. Mansfield hadde på seg en utringet kjole, så da hun poserte på bilder med Loren, og lente seg fremover, ble ene brystvorten synlig. Bildene fra begivenheten gikk verden rundt. I slutten av 1957 kjøpte Mansfield en herregård i Holmby Hills, som tidligere hadde vært eid av Rudy Vallée. Hun betalte 76 000 dollar for eiendommen. Mansfields presseagent, Jim Byron, sikret henne gratisvarer for rundt 150 000 dollar til hjemmet ved å kontakte ulike produsenter. Huset ble malt rosa, innredet med rosa interiør, og fikk navnet Pink Palace. Hjerter var også et tema som gikk igjen i huset, inkludert et hjerteformet svømmebasseng som Hargitay bygget til henne, med inskripsjonen «I love you, Jaynie» på bunnen. I desember 1957 ble komedien "Flåten er i by'n" utgitt. Mansfields agent, Bill Schiffrin, har senere referert til denne filmen som et «sentralt feilgrep» i hennes karriere. Han hadde rådet henne til å takke nei til rollen, men hun ønsket å spille mot Cary Grant. Mansfields rollefigur var imidlertid bare et komisk innslag i filmen, og hun fikk slakt av kritikerne for innsatsen sin. Måneden etter giftet Mansfield seg med Hargitay. Etter en kort bryllupsreise spilte ekteparet i nattklubbforestillingen "Tropicana Holiday" på Tropicana i Las Vegas. Mansfield tjente 25 000 dollar i uken for det fire uker lange oppdraget, men det populære ekteparet sørget for fulle hus hver kveld. Grunnet suksessen satte ekteparet opp en ny forestilling, "Tropicana Hotel Nightclub Revue", sommeren 1959. Mansfields neste film var den britiske westernfilmen "Vestens tøffeste sheriff". Hun spilte en salooneier med bein i nesa, og var fornøyd med å spille en annerledes rolle. Mansfield trivdes imidlertid ikke så godt i England. Ettersom hun var gravid nektet hun også å posere på sexy bilder. Filmen ble ingen stor suksess. Den ble den første i en lang rekke lavbudsjettsfilmer som kom til å prege den videre karrieren hennes. Nye retninger. 1959 markerte et vendepunkt i Mansfields karriere. Fox anså henne ikke lenger som en potensiell Hollywood-stjerne, og valgte å låne henne ut til diverse lavbudsjettsfilmer. Mansfield endte også opp med å avslutte samarbeidet med både presseagenten sin, Jim Byron, og agenten sin, Bill Schiffrin. De to neste filmene hun spilte i var britiske gangsterfilmer. I "I heteste laget" spilte hun en stripper som har et forhold til den kyniske eieren av klubben som hun jobber på. I "The Challenge" spilte hun selv lederen for en gruppe kriminelle. Ingen av filmene ble godt mottatt. Deretter spilte hun sammen med ektemannen Mickey Hargitay i den italienske eventyrfilmen "Gli amori di Ercole". Hargitay spilte rollen som Herakles, mens Mansfield både spilte dronning Deianeira og amasonedronningen Hippolyta. Filmen ble enda en flopp. I slutten av 1960 spilte Mansfield inn "Det hendte i Aten". Handlingen foregår under de første moderne internasjonale olympiske leker i Athen i 1896, og innspillingen foregikk i Hellas. Filmen ble ikke utgitt før to år senere. Etter manglende suksess på filmlerretet returnerte Mansfield til Las Vegas, der hun spilte i nattklubbforestillingen "House of Love" på Dunes, sammen med Hargitay. Hun tjente 35 000 dollar i uken for det åtte uker lange oppdraget. Mansfield spilte også inn musikken fra forestillingen på albumet "Jayne Mansfield Busts Up Las Vegas". Hun fikk gode tilbakemeldinger på en gjesterolle i TV-serien "Follow the Sun". I tillegg spilte hun en gjesterolle i "Alfred Hitchcock presenterer", der hun igjen spilte mot Tony Randall. Mansfield fikk kritikk i pressen for sine PR-stunt. Ett av disse var i juni 1961 da hun deltok på en filmfestival i Vest-Berlin sammen med Hargitay. Mansfield endte opp med å blotte brystene da hun ble løftet opp av Hargitay for å rekke noen druer som hang over dem. Bildene fra begivenheten ble publisert med ordet «sensurert» plassert over de nakne brystene. Media fordømte stuntet hennes, og en redaktør skrev: «Vi morer oss når frøken Mansfield trekker inn magen for å fylle ut bikinien bedre. Men vi blir sinte når karrieresøkende kvinner, tvilsomme kvinner, og enkelte skuespillerinner (...) benytter enhver mulighet til å uoppfordret vise frem sin anatomi». I februar 1962 skapte Mansfield også overskrifter da hun var i Nassau på Bahamas, for å promotere filmen "En stjernes fortid", en biografisk film om George Raft. Da hun ikke møtte opp på den planlagte pressekonferansen ble det satt igang en stor leteaksjon. Tidligere på dagen hadde hun og Hargitay reist på båttur sammen med Jack Drury, presseansvarlig for en hotellkjede. Neste dag ble de tre funnet på Rose Island. Mansfield ble innlagt på sykehus med mindre fysiske skader. Ifølge Drury hadde Mansfield stått på vannski da han og Hargitay oppdaget haier i vannet. Hun hadde falt og i forsøket på å redde henne hadde båten veltet. Pressen spekulerte i om det var enda et PR-stunt, men Hargitay avviste dette. I juni 1962, da Mansfield var i Italia for å spille inn komedien "Panic Button" ble hun informert om at Fox hadde valgt å avslutte kontrakten hennes. Hun uttalte at hun var glad for dette, ettersom hun mente at filmselskapet hadde lånt henne ut til for mange middelmådige filmer. Midlertidig comeback. 1960-tallet bød på flere karrieremessige utfordringer for Mansfield. Som følge av den seksuelle revolusjonen hadde den kunstige seksualiteten som hun representerte blitt umoderne. Marilyn Monroes død i august 1962 ble slutten på en æra. Alle de siste filmene Mansfield hadde spilt i hadde floppet, og de gode rolletilbudene uteble. Likevel hadde hun ikke økonomiske problemer, grunnet stadige nattklubbturneer og gode investeringer. I 1963 spilte Mansfield hovedrollen i komedien "Promises! Promises!". Hun insisterte på at ektemannen, Mickey Hargitay, også skulle spille en av hovedrollene. Filmen handler om to ektepar som ikke vet hvilken ektemann som har gjort hvilken kone gravid etter en fuktig natt. Mansfield viste seg toppløs i flere scener i filmen. Hun ble dermed den første Hollywood-stjernen i moderne tid som viste seg naken på film. Under innspillingen av filmen ble Mansfield overtalt av motspiller Tommy Noonan, som også produserte filmen, til å posere naken for "Playboy" gratis. Han mente at dette ville skape oppmerksomhet rundt filmen. Juni 1963-utgaven av "Playboy", med nakenbildene av Mansfield, ble utsolgt med 2 millioner solgte magasiner. Hugh Hefner fikk imidlertid en bot på 200 dollar for å ha publisert støtende materiale. "Promises! Promises!" ble også kontroversiell, og ble forbudt i flere amerikanske stater. Oppmerksomheten rundt nakenscenene førte likevel til at Mansfield havnet på topp 10-listen over de største kinoattraksjonene dette året. Suksessen med "Promises! Promises!" førte til flere tilbud om lignende nakenfilmer, noe Mansfield takket nei til. I stedet spilte hun i to tyske lavbudsjettsfilmer. I dramafilmen "Fra havn til havn" spilte hun en berømt sangerinne, og fremførte to sanger på tysk. I kriminalfilmen "Einer frisst den anderen" spilte hun en forførende kvinne som er med på å begå et ran. Mansfield var gravid under innspillingen av filmen, som foregikk i det tidligere Jugoslavia. Hun spilte også inn albumet "Jayne Mansfield: Shakespeare, Tchaikovsky & Me". Der gjengir hun noen av William Shakespeares sonetter og diktene til Christopher Marlowe, Robert Browning og William Wordsworth, til musikk av Pjotr Tsjajkovskij. Albumcoveret viser en struttende og halvnaken Mansfield, som poserer mellom bystene av Tsjajkovskij og Shakespeare. De siste årene. Mansfield sammen med Kee Joon, eieren av Empress of China i 1966. I 1964 gikk Mansfield tilbake til teaterscenen. Hun turnerte med oppsetninger av "Bus Stop" og "Gentlemen Prefer Blondes", sammen med Hargitay. Mansfield innledet et forhold til regissøren Matt Cimber, som hun giftet seg med året etter. I 1965 regisserte Cimber henne også i teaterstykkene "Champagne Complex" og "The Rabbit Habit", men begge disse ble slaktet av kritikerne. Mansfields neste film var den italienske mondofilmen "L'amore primitivo". Der spilte hun en antropolog som har studert «primitive» menneskers ritualer rundt kjærlighet og seksualitet. I USA ble den stort sett bare satt opp på kinoer beregnet for voksne. Hun spilte også en gjesterolle i TV-serien "Burke's Law". Mansfield håpet at Cimber kunne hjelpe henne å få karrieren på riktig spor igjen. Han ble raskt hennes nye manager. De to startet produksjonsselskapet Jaynatt Productions, og kjøpte rettighetene til "Fra havn til havn". Filmen ble imidlertid aldri utgitt i USA. De produserte også piloten til en tiltenkt TV-serie, "The Jayne Mansfield Hour". Manfield spilte rollefiguren Jayne Marlowe, basert på rollefiguren Rita Marlowe. Serien ble imidlertid ingen realitet. Mansfield signerte også en kontrakt om å spille i en radioserie, men heller ikke dette ble noe av. Til tross for at Cimber oppfordret henne til å satse på TV, takket han nei da hun ble tilbudt rollen som filmstjernen Ginger Grant i situasjonskomedien "Gilligan's Island". Mansfield fikk en rolle i den svarte komedien "The Loved One", men scenene hennes ble slettet før filmen ble utgitt. Hennes to neste filmer, "The Fat Spy" og "The Las Vegas Hillbillys", fikk lite oppmerksomhet. Cimber regisserte henne deretter i dramafilmen "Single Room Furnished". Hun spilte en ulykkelig kvinne som ender opp som prostituert, etter å ha blitt forlatt av flere menn. Innspillingen var fullført i april 1966. Ekteskapet mellom Mansfield og Cimber tok slutt noen måneder senere. Grunnet problemer med å få i stand en distribusjonsavtale ble ikke filmen utgitt før to år senere, etter Mansfields død. Mansfields hjem, Pink Palace, på et bilde fra 1997. Da Mansfield poserte på pressebilder i dyrehagen Jungleland i Thousand Oaks i november 1966 ble hennes nest eldste sønn, Zoltan, angrepet av en løve. Han gjennomgikk seks timer med hjernekirurgi, men en uke senere fikk han hjernehinnebetennelse. Legene gav ham 50 prosent sjanse for å overleve. Mansfield sørget for at pressen fikk daglige oppdateringer om sønnens tilstand. Selv ble hun kastet ut av sykehuset grunnet nattlige fylleslagsmål med sin nye kjæreste, Sam Brody. Da Zoltan ble utskrevet fra sykehuset første juledag arrangerte Mansfield en pressekonferanse hjemme hos seg selv. Som følge av sønnens ulykke hadde Mansfield vært forsidestoff i tre uker. Mansfield fortsatte å opptre på nattklubber. Hun spilte i forestillingen "French Dressing" på Latin Quarter i New York i begynnelsen av 1966. Til tross for labert billettsalg ellers i byen, var det en stor suksess og ble utvidet fra fire til seks uker. Dette var imidlertid hennes siste store nattklubbforestilling. Deretter reiste hun på turné i Sør-Amerika, før hun igjen satte opp en forestilling i Las Vegas, denne gangen på Fremont. Lønnen hennes var bare en brøkdel av det hun tidligere hadde tjent. Turneen hennes til England og Irland våren 1967 endte med skandale. Hun hadde opprinnelig blitt innleid til å turnere i England i sju uker, men fikk sparken to uker senere. Grunnen som ble oppgitt var at hun stadig kom for sent og var så dekket av blåmerker at hun ikke kunne ha på seg kostymene sine. Like etterpå fikk hun et nytt og bedre betalt oppdrag, som varte i to uker. Den planlagte turneen i Irland ble avlyst etter at katolske prester oppfordret til boikott av henne. Mansfield, som i flere år hadde forsøkt å konvertere til katolismen, uttalte at hun var «en god katolikk». I mai 1967 hadde Mansfields siste film, komedien "Guide for gifte menn", premiere. Det var hennes første rolle i en storfilm på nesten et tiår. Kritikerne var positive til hennes korte innslag i filmen. Død. Mansfields gravstein på et bilde fra 2007. I slutten av juni 1967 fikk Mansfield et oppdrag på nattklubben Gus Stevens Supper Club i Biloxi i Mississippi. Forestillingen hennes skulle vare i en måned. Etter endt opptreden 28. juni måtte Mansfield reise til New Orleans, der hun skulle intervjues på et TV-program tidlig neste morgen. Mansfield, hennes kjæreste, Sam Brody, og tre av de fem barna hennes, Miklós, Zoltán og Mariska, satte seg i bilen. De ble kjørt av 19 år gamle Ronnie Harrison, en ansatt ved nattklubben. Mens de kjørte på Route 90 tidlig om morgenen klokken 02:25 29. juni krasjet bilen deres inn i en trekkvogn med semitrailer. Den hadde sakket farten på grunn av en lastebil som sprayet insektmiddel. Bilen deres traff bakdelen av semitraileren og skled under den. De tre voksne, som satt i frontsetene på bilen, ble drept momentant, mens de tre barna som satt bak slapp unna med mindre fysiske skader. Ifølge en utbredt vandrehistorie fikk Mansfield kappet av hodet i ulykken. Hennes mangeårige pressesekretær, Raymond Strait, fikk derimot bekreftet av dr. Nicholas J. Chetta, en rettsmedisiner i New Orleans, at dette ikke var riktig. Derimot ble deler av hennes hår og hodebunn revet bort i ulykken. Dødsattesten hennes slår fast at hun døde av knust kranie, der både deler av kraniet og hjernen var revet bort. Retten vurderte at hverken sjåføren for lastebilen som sprayet innsektsmiddel, eller sjåføren for traileren som Mansfields bil krasjet med, kunne lastes for ulykken. Det ble konkludert med at Harrison ikke hadde overholdt fartgrensen og kjørt uforsvarlig. Etter Mansfields død ble det innført en lov som påkrevde at støtfangere skulle installeres på alle trailere. Disse støtfangerne kalles noen ganger en «Mansfield-støtfanger». Den 3. juli ble Mansfield begravet på Fairview Cemetery i Pen Argyl i Pennsylvania. De flere tusen skuelystne ble kontrollert av tre tusen politimenn. Flere av Mansfields venner protesterte på at hun ikke ble begravet i Los Angeles, noe de mente hun hadde ønsket. Ingen kjendiser møtte opp i begravelsen, og Mickey Hargitay var den eneste av hennes tidligere ektemenn som var til stede. Mansfields gravstein er formet som et hjerte, og har teksten: «We Live to Love You More Each Day». En kenotaf ble reist på Hollywood Forever Cemetery av The Jayne Mansfield Fan Club. De satte inn feil fødselsår ettersom Mansfield selv pleide å gi feilaktig informasjon om sin egen alder. Mansfields død førte til at hun på nytt ble forsidestoff i amerikanske medier. En pressetalsmann trodde først at dødsfallet bare hadde vært enda et PR-stunt, som hadde kommet utav kontroll. Flere av nekrologene som ble publisert fremstilte henne i et uflatterende lys. Filmkritikeren Charles Champlin påpekte imidlertid: «Hun døde der hun ønsket å være, og der hun ofte var, på side 1.» Ekteskapet med Paul Mansfield. 16 år gamle Vera Jayne Palmer møtte den noen år eldre Paul Mansfield på en julefest i 1949. De to giftet seg i all hemmelighet 28. januar 1950. Noen uker senere fant hun ut at hun var gravid. I stedet for å fortelle familiene sine at de var allerede var gift, lot ekteparet seg vie på nytt i Fort Worth i Texas 10. mai samme året. Datteren deres, Jayne Marie, ble født 8. november. Ekteskapet tok slutt da Mansfield valgte å satse på en karriere som skuespillerinne. Hun søkte om skilsmisse fra ektemannen 15. juni 1955. Året etter søkte han om foreldreretten til Jayne Marie etter å ha sett lettkledde bilder av Mansfield i "Playboy". Retten avgjorde at datteren fortsatt fikk bo hos moren. Skilsmissen ble fullført 8. januar 1958. Sommeren 1967 møtte Jayne Marie opp på politistasjonen i Los Angeles. Hun hevdet at morens kjæreste, Sam Brody, hadde slått henne, etter at hennes mor hadde oppfordret ham til det. Brody avviste anklagene. Jayne Marie fikk tillatelse til å flytte inn hos grandonkelen William W. Pigue. Ekteskapet med Mickey Hargitay. Mansfield møtte den ungarske kroppsbyggeren Mickey Hargitay 13. mai 1956 i New York. Han jobbet som en av Mae Wests muskelmenn i nattklubbforestillingen hennes. Da Hargitay valgte å innlede et forhold til Mansfield, fikk han sparken av West. Mansfield og Hargitay giftet seg 13. januar 1958 i glasskapellet Wayfarers Chapel i Rancho Palos Verdes i California. Halvparten av de 100 gjestene var journalister. Flere tusen skuelystne skal ha fulgt seremonien fra utsiden. Deres første felles barn, Miklós Jeffrey Palmer Hargitay, ble født 21. desember 1958. Deretter ble Zoltán Anthony Hargitay født 1. august 1960. I ekteskapet deres var de tradisjonelle kjønnsrollene snudd på hodet. Mansfield var familiens hovedforsørger, mens Hargitay tilbragte dagene hjemme. I mai 1962 søkte Mansfield om skilsmisse, grunnet en mindre uoverensstemmelse, men trakk den raskt tilbake. Den samme sommeren søkte hun på nytt om skilsmisse, etter å ha innledet et forhold til den italienske filmprodusenten Enrico Bomba. Mot slutten av året valgte Mansfield å gå tilbake til Hargitay. Etter å ha innledet et forhold til den brasilianske sangeren Nelson Sardelli fikk Mansfield innvilget skilsmisse 30. april 1963 i Juarez i Mexico. Den samme høsten gjenopptok hun forholdet til Hargitay, og hevdet at skilsmissen hadde vært ugyldig. Datteren Mariska Magdolina Hargitay ble født 23. januar 1964. Problemene i ekteskapet fortsatte, og 26. august samme året søkte Mansfield om at den mexicanske skilsmissen skulle godkjennes i California. Ekteskapet med Matt Cimber. Mansfield møtte Matt Cimber våren 1964, da han regisserte henne i "Bus Stop". Han hevdet å ha en IQ på 165, to poeng høyere enn det hun selv hevdet å ha. De innledet raskt et forhold. Den 24. september samme året giftet de seg i Baja California i Mexico. Hollywood-journalister stemte dem frem som det ekteskapet innen underholdningsindustrien med minst sjanse til å vare. Ekteskapet var stormfullt, med stadige krangler. Sønnen deres, Antonio Raphael Ottaviano, også kjent som Tony Cimber, ble født 17. oktober 1965. Mansfield søkte om skilsmisse 19. juli året etter, men den ble ikke fullført før hennes død. Hun innledet et forhold til den gifte skilsmisseadvokaten sin, Sam Brody. Rykter om satanisme. Da Mansfield var i San Fransisco i oktober 1966 inviterte en presseagent henne til å besøke Church of Satan. Organisasjonens leder, Anton LaVey, utnevnte henne til yppersteprestinne. Hun aksepterte tittelen, men uttalte senere til venner at hun ikke tok det seriøst. Under besøket fornærmet kjæresten hennes, Sam Brody, Lavey, ved å tenne noen lys på alteret uten tillatelse. Lavey skal ha hevdet at Brody med dette var forbannet, og kom til å dø i en bilulykke innen ett år. Han skal også ha oppfordret Mansfield til å avslutte forholdet til Brody, for å unngå at hun selv ble rammet. Det neste halvåret var Mansfield og Brody involvert i flere mindre alvorlige bilulykker og andre uhell. Da Lavey ønsket å møte henne igjen, inviterte hun ham derfor hjem, og poserte på pressebilder sammen med ham. Han skal imidlertid ha forklart henne at han ikke kunne trekke tilbake forbannelsen. En uke før han døde var Brody involvert i enda en bilulykke, hans niende på like mange måneder. Han brakk beinet, tommelen og to tenner. Mansfield fikk bare mindre skader. Mansfields forhold med Church of Satan skaffet henne negativ omtale i pressen, og førte til at hun mistet mange av sine lojale fans. Etter hennes død er det blitt spekulert i pressen om hun døde som følge av den angivelige forbannelsen. Det har også blitt hevdet at Mansfield var en praktiserende satanist. Administrering av dødsboet. Mansfields dødsbo ble verdsatt til 2 millioner dollar, men det var stor uenighet om hvem som skulle administrere dette. Hun etterlot seg ikke noe testament. En dommer i New Orleans konkluderte den 30. juni 1967 med at den mexicanske skilsmissen med Mickey Hargitay ikke var gyldig, og at han derfor var hennes enkemann. En dommer i California konkluderte imidlertid 24. august samme år at Matt Cimber var Mansfields enkemann, og at han og Hargitay skulle dele på dødsboet. Grandonkelen William W. og hans kone Mary Pigue fikk foreldreretten til eldstedatteren Jayne Marie, mens Hargitay fikk foreldreretten til Miklós, Zoltán og Mariska. Sistnevnte har i voksen alder bemerket seg i rollen som politietterforsker Olivia Benson i TV-serien '. Cimber fikk foreldreretten til Tony. Etter flere runder i det rettslige apparatet var dødsboet til Mansfield insolvent i 1977. Alle pengene gikk med til å betale kreditorene og advokatene involvert. Etter at Hargitay protesterte på at barna ikke skulle få noe i arv, ble hver av de fem barna tilkjent 1700 dollar. Både Pink Palace og alle Mansfields eiendeler ble solgt. Pink Palace var innom kjente eiere som Ringo Starr, Cass Elliot og Engelbert Humperdinck. Humperdinck solgte det senere til eiendomsutviklere, og huset ble revet like etter. Det meste av Mansfields dødsbo blir nå styrt av CMG Worldwide. I populærkulturen. Mansfield har hatt stor innvirkning på populærkulturen fra slutten av 1950-tallet og frem til i dag. Journalisten Dennis Russel skrev følgende om henne i en artikkel i "St. James Encyclopedia of Popular Culture": «Selv om mange ikke har sett noen av filmene hennes, så er Jayne Mansfield fortsatt, lenge etter sin død, ett av de mest gjenkjennelige ikonene fra 1950-tallet.» Ifølge journalisten og forfatteren Steve Sullivan symboliserer hun dette tiårets overdådighet, ettersom hun hadde det blondeste håret, de mest ekstreme formene og den mest ekshibisjonistiske væremåten. En god indikasjon på Mansfields påvirkning på dagens populærkultur, mer enn to generasjoner etter hennes død, er alle de kulturelle referansene i både filmer, bøker, TV og musikk. Mansfield startet selv arbeidet med dokumentaren "The Wild, Wild World of Jayne Mansfield", men den ble ikke utgitt før i 1968, året etter hennes død. Denne dokumentaren har fått kultstatus hos flere fans. I 1980 ble den biografiske filmen "The Jayne Mansfield Story" utgitt. Den ble nominert til tre Emmy-priser, i kategoriene for hår, sminke og kostymer. I filmen spilles Mansfield av Loni Anderson, mens ektemannen Mickey Hargitay spilles av Arnold Schwarzenegger. Postpunkbandet Siouxsie and the Banshees hentet navnet på sin hitlåt «Kiss Them for Me» fra Mansfields film "Kiss Them for Me". Sangteksten inneholder Mansfields slagord «divoon», og refererer også til det hjerteformete svømmebassenget hennes og til bilulykken der hun ble drept. I 1999 kåret "Playboy" henne til århundrets nest mest sexy kvinnelige stjerne, kun slått av Marilyn Monroe. Skatoll. Skatoll (fra middelalderlatin "scatula", «pengeskrin») er et møbel for oppbevaring, en høy kommode, med åpne rom, skuffer og skriveklaff. Skatoll var moderne i barokktiden som kombinerte skrive- og oppbevaringsmøbel, og de er brukt heilt frem til vår tid. Mickey Hargitay. Miklós «Mickey» Hargitay (født 6. januar 1926, død 14. september 2006) var en ungarsk skuespiller og kroppsbygger. Han ble Mr. Universe i 1955, men ble for alvor kjent gjennom ekteskapet med Jayne Mansfield. Det populære ekteparet spilte i filmene "Åh, for en mann" (1957), "Gli amori di Ercole" (1960), "Promises! Promises!" (1963) og "L'amore primitivo" (1964) sammen. Hargitay spilte også i en rekke filmer uten Mansfield, de fleste av dem italienske. Han er også far til skuespillerinnen Mariska Hargitay. Hargitay døde av multippelt myelom 80 år gammel. Barndom. Miklós Hargitay ble født 6. januar 1926 i Budapest i Ungarn. Hans far var meget atletisk og oppdro også sønnene til å bli atletiske. Familien fremførte akrobatiske forestillinger på operahus over hele Ungarn. Hargitay ble senere en dyktig fotballspiller og skøyteløper. Han ble mellomeuropamester på hurtigløp på skøyter. Under andre verdenskrig var Hargitay medlem av motstandsbevegelsen, men flyktet fra Ungarn i 1947 for å unngå den obligatoriske sovjetiske verneplikten. Karriere. Etter å ha flyttet til Indianapolis i USA i 1947 begynte Hargitay med kroppsbygging etter å ha sett kroppsbyggeren Steve Reeves på forsiden av et magasin. I denne perioden jobbet han som snekker og rørlegger, og hadde også adagio-forestillinger sammen med hans første kone, Mary Birge, på nattklubber. Etter å ha trent i fire år begynte han å vinne ulike konkurranser. Det virkelige gjennombruddet kom da han ble Mr. Universe i 1955. På denne tiden var kroppsbygging ansett som uvanlig og sært. Sporten var også dominert av amerikanske utøvere. Hargitay fikk seg jobb som en av Mae Wests muskelmenn i nattklubbforestillingen hennes. Han ble imidlertid sparket av West da han valgte å innlede et forhold til skuespillerinnen Jayne Mansfield i 1956. Hargitay og Mansfield, som giftet seg to år senere, samarbeidet om flere prosjekter de neste årene. De spilte i filmene "Åh, for en mann" (1957), "Gli amori di Ercole" (1960), "Promises! Promises!" (1963) og "L'amore primitivo" (1964) sammen. De satte også opp tre suksessfulle nattklubbforestillinger i Las Vegas. Den første, "Tropicana Holiday", fremførte de på Tropicana i begynnelsen av 1958, og det populære ekteparet sørget for fulle hus hver kveld i løpet av det fire uker lange oppdraget. Grunnet suksessen satte ekteparet opp en ny forestilling, "Tropicana Hotel Nightclub Revue", sommeren 1959. I slutten av 1960 satte de opp forestilligen "House of Love" på Dunes, som varte i åtte uker. Hargitay spilte også i de to teaterstykkene "Bus Stop" og "Gentlemen Prefer Blondes", der Mansfield spilte hovedrollen. Hargitay spilte i tillegg i en rekke filmer uten Mansfield, de fleste av dem italienske. Fra 1959 til 1961 ledet han et treningsprogram på TV. Han produserte også sine egne vekter, men disse viste seg vanskelig å selge ettersom de var laget av krom. Dette gjorde dem langt dyrere enn de vanligste vektene på markedet, som var laget av jern. Hargitay drømte også om å åpne en kjede med helsestudioer, men dette ble ikke noe av. Senere ble Hargitay en suksessfull entreprenør og eiendomsinvestor. I 1999 ble Hargitay den første mottaker av Joe Weider Lifetime Achievement Award, og i 2006 mottok han Muscle Beach Hall of Fame Award fra Muscle Beach Historical Committee. I 2003 hadde han en gjesterolle i TV-serien ', der datteren Mariska Hargitay spiller den kvinnelige hovedrollen. Privatliv. Etter at Hargitay flyttet til USA giftet han seg med Mary Birge. De fikk datteren Tina i 1949, men ekteskapet tok slutt i 1956. Hargitay møtte skuespillerinnen Jayne Mansfield 13. mai 1956 i New York. Mansfield og Hargitay giftet seg 13. januar 1958 i glasskapellet Wayfarers Chapel i Rancho Palos Verdes i California. Halvparten av de 100 gjestene var journalister. Flere tusen skuelystne skal ha fulgt seremonien fra utsiden. Deres første felles barn, Miklós Jeffrey Palmer Hargitay, ble født 21. desember 1958. Deretter ble Zoltán Anthony Hargitay født 1. august 1960. I ekteskapet deres var de tradisjonelle kjønnsrollene snudd på hodet. Mansfield var familiens hovedforsørger, mens Hargitay tilbragte dagene hjemme. I mai 1962 søkte Mansfield om skilsmisse, grunnet en mindre uoverenstemmelse, men trakk den raskt tilbake. Den samme sommeren søkte hun på nytt om skilsmisse, etter å ha innledet et forhold til den italienske filmprodusenten Enrico Bomba. Mot slutten av året valgte Mansfield å gå tilbake til Hargitay. Etter å ha innledet et forhold til den brasilianske sangeren Nelson Sardelli fikk Mansfield innvilget skilsmisse 30. april 1963 i Juarez i Mexico. Den samme høsten gjennopptok hun forholdet til Hargitay, og hevdet at skilsmissen hadde vært ugyldig. Datteren Mariska Magdolina Hargitay ble født 23. januar 1964. Problemene i ekteskapet fortsatte, og 26. august samme året søkte Mansfield om at den mexicanske skilsmissen skulle godkjennes i California. Etter Mansfields død 29. juni 1967 oppdro Hargitay barna Miklós, Zoltán og Mariska. Samme året giftet han seg med flyvertinnen Ellen Jean Siano, som han var gift med frem til sin død. Ekteparet fikk ingen felles barn. Den 14. september 2006 døde Hargitay av multippelt myelom i Los Angeles i California. Ettermæle. Ifølge kroppsbyggerhistorikeren Gene Mozee skal «Walter Winchell ha uttalt en gang at det Eisenhower gjorde for golf, det gjorde Mickey Hargitay for kroppsbygging, ettersom han gjorde det allmenn kjent». Hargitays suksess som kroppsbygger inspirerte også en ung Arnold Schwarzenegger. Da Schwarzenegger flyttet til USA var Hargitay en av de første han ville møte. Schwarzenegger spilte rollen som Hargitay i den biografiske filmen "The Jayne Mansfield Story" fra 1980. Loni Anderson spilte rollen som Jayne Mansfield. Etter Hargitays død uttalte Schwarzenegger at Hargitay var ett av hans forbilder på grunn av at han var en suksessfull immigrant som flyttet til USA og fulgte drømmene sine. Schwarzenegger kalte Hargitay «et briljant individ» og roste hans positive innstilling. Øst-Vest Xpressen. Øst-Vest Xpressen er en av rutene i Nor-Way Bussekspress og ble etablert 30. november 1990 som et samarbeid mellom A/S Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap og Sogn Billag (nå Fjord1 Sogn Billag). Den første tiden gikk Øst-Vest Xpressens trase Lillehammer – Dokka – Fagernes – Tyinkrysset – Filefjell – Lærdal – Flåm – Voss. Med ny vegtrase fra Voss til Arna i 1992 ble ruten forlenget til Bergen i mai 1992. Fylkesvei 902 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 902 (Fv902) i Sør-Trøndelag går mellom Kroppan og Kvennild i Trondheim. Veien er 5,9 km lang. Eksterne lenker. 902 Liste over artister som har spilt i Oslo Spektrum. Dette er en oversikt over arrangementer i Oslo Spektrum siden 2007. Talvisota (film). "Talvisota" (svensk: "Vinterkriget", norsk: "Vinterkrigen") er en finsk krigsfilm fra 1989. Filmen er basert på Antti Tuuris roman med samme navn og foregår under Vinterkrigen mellom Finland og Russland. Handling. Filmen skildrer de to brødrene Martti og Paavo Hakala (Taneli Mäkelä og Konsta Mäkelä), som med de andre reservistene fra Kauhava i oktober 1939 blir innkalt på grunn av den økende spenningen mellom Finland og Sovjetunionen. Martti and Paavos tropp er underordnet det finske infanteriregimentet «Jr23», som består nesten utelukkende av menn fra Södra Österbotten. Den 30. november 1939 gikk russiske panservogner over grensen til Finland og hundrevis av bombefly kom flygende over Helsingfors. Med knusende våpenmakt og uten forvarsel, slo Den røde armé til med full kraft. I over hundre dager, den kaldeste vinteren i manns minne, kjemper de finske soldatene i «Jr23» i stort mindretall og under umenneskelige forhold. Filmen ble utgitt i Finland og i Sverige på 50-årsdagen for vinterkrigens begynnelse, som varte fra 30. november 1939 til 13. mars 1940. Vinterkrigen skildrer krigens ubarmhjertige virkelighet med brutal og smertefull realisme. Den regnes for å være en av tidenes beste og mest autentiske krigsskildringer. Filmen bruker også et stort antall av historisk korrekte våpen og kjøretøy, så som stridsvognen T-26, bombeflyet SB-2, Polikarpov I-16 og panservernskanonen 37 PstK/36. Animerte spesialeffekter ble brukt for å simulere lyssporprosjektiler. Priser. Pekka Parikka ble nominert til en Gullbjørn i kategorien for Beste Regi på filmfestivalen i Berlin i 1990. Filmen fikk også en pris i kategorien for beste mannlige hovedrolle i Rouen Nordisk Film Festival også. TV-serier. En utvidet TV-versjon ble også gjort, bestående av 5 episoder, hver med en kjøretid på ca. 50 minutter. Serien har blitt vist to ganger på finsk fjernsyn (1991 og 1999), og vil bli vist for tredje gang i løpet av våren 2009. Friluftsmuseet i Detmold. Friluftsmuseet i Detmold (Westfälische Freilichtmuseum Detmold) ligger i byen Detmold in delstaten Nordrhein-Westfalen. "Folkemuseet for Westfalen", kunne vi også kalle det på norsk. Dette er et av Europas mest vellykkede friluftsmuseer med et areal på over 90 ha, og mer enn 100 historiske bygninger, det største i sitt slag i Tyskland. Dekor på en av museumsbygningene Friluftsmuseet i Detmold er et av Europas største og beste. Museet i Detmold er et forholdvis nytt friluftsmuseum, og man forsto fra starten av at det var viktig å sikre store nok arealer til å lage et troverdig kulturlandskap mellom husene. En spesialitet for museet i Detmold er at de har lagt vekt på å fortelle historien om hvordan det historiske kulturlandskapet har endret seg. Også gamle dyreraser og gamle kulturplanter vises fram på museet. Lokale raser som lippegås og sennerhest er husdyrraser som museet deltar i bevaringen av. Det ble vedtatt å opprette museet i 1960. Seks år seinere begynte arbeidet med å flytte og gjenreise bygninger, gårder og hele landsbyer. I 1973 sto gården "Lippische Meierhof" ferdig med seks bygninger, tre år seinere gården fra Westmünsterländer. Seinere er to hele landsbyer kommet til, og man har kommet stadig nærmere vår tid i presentasjon av miljøene. Landsbyene fra Paderborn og Sauerland har landsbygater, mange bygninger og store områder med åker og eng. Fra 1990 har museet hatt mer enn 250.000 besøkende hvert år. Jens von Bustenskjold. Jens von Bustenskjold, oftest bare kalt Bustenskjold, er en norsk, oppdiktet figur skapt av Sigurd Lybeck på 1930-tallet og kjent fra en mengde humoristiske fortellinger, en folkekjær tegneserie og en spillefilm. Bakgrunn, innhold og utgivelser. «Adelsmannen» Bustenskjold er hovedpersonen i flere muntre, folkelige historier om livet i Oladalen som Sigurd Lybeck første gang skrev for arbeiderbevegelsens ukeblad Arbeidermagasinet (seinere kalt Magasinet for alle) tidlig i 1930-åra. Forfatteren bygde sin komiske bondefigur på en skikkelse fra en av redaktøren Nils Johan Ruds noveller, men var ellers inspirert av sin egen bakgrunn fra Etnedal i Oppland. I 1935 kom tegneserien med disse figurene, fortsatt med manus av Lybeck, men nå også med illustrasjoner av Anders Bjørgaard. Med en kort pause i 1937 kunne en så følge livet i Oladalen fram til 1962. Serien fortsatte i repriser til 1970 da magasinet ble lagt ned. Over årene skapte Lybeck og Bjørgaard et serieunivers som spenner over mer enn tusen episoder, med figurer som "Bustenskjold", "Madammen", "Plassbakk-kallen", "Bernt Skomaker", "Sørine", "Gurine", "Myreng-gubben," "Navarhaugen" og "Geline". Serien er kjent for en barsk og grotesk bygdehumor. I noen ganske få striper blir også andre verdenskrig karikert. Stedet for handlingen er Oladalen, en lett omskriving av Etnedal, og tidsepoken er 1930-tallet. Steder som dukker opp er "Stasjonsbyen", umiskjennelig Dokka, og "Åsbygda". Hvorvidt dette er Fjellsbygda eller Leirskogen diskuteres fortsatt. Lybeck utgav også føljetonger og romaner om Bustenskjold. I 1958 kom dessuten bondekomedien "Bustenskjold", en spillefilm med den populære komikeren Leif Juster i tittelrollen. Tegneseriene om Bustenskjold har i mange år gått som striper i flere norske aviser og utkommer fortsatt som julehefter. Seriene ble utgitt samlet i 20 bind av Thule forlag mellom 1995 og 2005. Bustenskjold-serien var i sin tid svært populær, men framstår i dag som noe gammelmodig og nostalgisk. Reint fortellerteknisk har serien rikelig tekst under hver bilderute istedenfor raske snakkebobler. Samtidig er miljøbeskrivelsene saftige og poengene oppfinnsomme, men tydelig fra en annen tid. Tegneserien om Bustenskjold har likevel vært viktig i norsk kulturhistorie og blir ofte framhevet som den første norske voksenserien og den hittil eneste som har blitt filmatisert. Kigevannet. Kigevannet er en 1220 meter lang og 50 – 110 meter bred innsjø i Mandal kommune mellom Kigefjellet i nord og Kigeheia i sør. Innsjøen strekker seg parallelt med kysten like innenfor Skjernøysundet og Skjernøya. Den ligger 2,6 moh og er ikke regulert, bortsett fra at utløpskanalen er sprengt ned om lag en meter for å vinne inn jordbruksarealer. På grunn av økende tilgroing er det bare små områder som er dypere enn 3 meter. Nedslagsfeltet er relativt lite, bare to bekker fører inn i Kigevannet, den ene er om lag 1,2 km lang og kommer inn i østre ende, den andre er om lag 800 meter lang og kommer inn lengst vest. Omgivelsene består av løvskogområder med eik, hassel, lønn, alm og or. Innsjøen har vært kjent for godt fiske av sjøørret og ål, men disse fiskeslagene har de siste 30 år blitt fortrengt av sørv, noe som på grunn av økologisk ubalanse også har økt tilgroingen og gjort vannet lite attraktivt som badevann, noe det var mye brukt til før. Mandal Sjøørretklubb har derfor satt i gang et prosjekt sammen med grunneierne, kommunen og Vest-Agder fylke for å føre vannet tilbake til opprinnelig tilstand. Karl Dolmen. Karl Dolmen (født 22. mars 1923 på Trondheim, død 12. mai 1945 Inderøy) var en norsk krigsforbryter og angiver. Han var medlem av Rinnanbanden og var Henry Rinnans nestkommanderende. Han var med i Sonderabteilung Lola en gruppering under den tyske Sicherheitsdienst. Han brukte dekknavnet «Petter» internt i Sonderabteilung Lola og aliaset «Berge» når han infiltrerte norske motstandsgrupper og avslørte disse, og sto selv for tortur under avhør mot sine egne landsmenn. Under et attentat mot Rinnan ble Dolmen skutt i magen, og overlevde. Han sprengte seg selv under forfølgelse av hjemmestyrkene på Inderøy i Nord-Trøndelag, like etter tyskernes kapitulasjon i 1945. Little Malvern. Little Malvern er en liten engelsk landsby sør for Malvern Wells i Worcestershire. Stedet har en liten kirke i romansk arkitektur som heter "Little Malvern Priory" ettersom det gang var et priorinnekloster (engelsk "priory") tilknyttet. Rett ved siden av kirken er det et historisk hus, "Little Malvern Court", som var hjemmet til Berington-familien i mer enn fire århundrer. Haven til huset er stundom åpent for offentligheten. Komponisten Edward Elgar er gravlagt i kirken "St. Wulstan's", oppkalt etter Wulfstan, biskop av Worcester (død 1095). I 1847 ble det funnet en rekke romerske mynter under en stein ved Little Malvern, rundt 200 til sammen, som i henhold til pregingen dekker årene 286-311 e.Kr. Neja. Neja (russisk: Не́я) er ei elv i Kostroma oblast i Russland. Den er ei sideelv til Unzja (i Volgas nedslagsfelt). Elva er 253 km lang, med et nedslagsfelt på 6060 km². Langs elva ligger byen Neja. Cumaceer. Cumaceer (Cumacea) er en gruppe storkreps. Det er omkring 1 530 kjente arter. Douglas X-3. Douglas X-3 «Stiletto» var et jetdrevet amerikansk eksperimentfly bygd av Douglas Aircraft Company for USAs flyvåpen USAF og NACA (forløperen til NASA). Det var aktivt i perioden 1952 til 1956 og gjennomførte totalt 51 flyvninger. 2 eksemplarer ble bestilt, men bare ett fly ble ferdigstilt. Historie. X-3 var svært forskjellig fra X-1 og X-2. Det var utstyrt med jetmotor, og tok av og landet på konvensjonell måte istedet for å bli sluppet i stor høyde fra et moderfly. Hensikten med flyet var å utføre aerodynamiske tester ved hastigheter på Mach 2 i store høyder. Et annet mål var å forske på bruken av nye materialer som titan og bruk av nye konstruksjonsmetoder. Motorleverandøren Westinghouse hadde imidlertid store problemer med utviklingen av motorene. Dette medførte at mindre og svakere motorer måtte benyttes, noe som resulterte i at flyet aldri nådde overlydsfart i plan flukt. Som høyhastighets eksperimentfly var X-3 derfor en fiasko. Motorproblemene, dårlig ytelse og pengemangel var grunnen til at bare ett av de to prosjekterte flyene ble ferdigstilt til flygedyktig stand. Det andre ble brukt til reservedeler. Det eneste flyvedyktige eksemplaret av X-3 er bevart, og er for tiden utstilt i USA ved "National Museum of the United States Air Force" i Dayton, Ohio. Resultater. X-3 ga flere viktige forskningsdata selv om de ønskede høyhastighets-flyvningene uteble. Det banet veien for senere fly med korte, tynne vinger, som Lockheed F-104 Starfighter, North American X-15 og Lockheed SR-71 Blackbird. Under stup ble overlydsfart oppnådd, og da piloten skulle foreta en roll, begynte flyet helt umotivert å dreie om de andre aksene. Han gjenvant kontrollen og gjentok manøveren – med samme resultat. Dataene som ble samlet inn fra denne flyvningen var meget viktige for forståelsen av aerodynamikken i overlydsfart. Det viktigste bidraget var imidlertid i utviklingen av dekk til landingshjulene. Siden X-3 trengte over 400 t for å ta av, og hadde omkring 320 km/t i landingshastighet, var revnede dekk et tilbakevendende problem. Mange fabrikanter av fly-dekk brukte data fra X-3s flyvninger under utviklingen av høyhastighets fly-dekk. Galitsjsjøen. Galitsjsjøen (russisk: Га́личское озеро) er en innsjø i Kostroma oblast i Russland. Den har et areal på 75,4 km². Innsjøen, som ligger 100 moh, har en oval form, med den lengste siden øst-vest. Den er 17 km lang og 6,4 km bred, med en dybde på 5 meter. Breddene er flate og sumpete, og bunnen er hovedsakelig silt og mudder. Den har avløp via elva Vjoksa. Innsjøen er islagt fra oktober til april. Galitsjsjøen er meget rik på fisk. På sørbredden ligger den gamle byen Galitsj, som innsjøen er oppkalt etter. Montenegros riksvåpen. Montenegros riksvåpen ble offisielt godkjent av parlamentet 13. juli 2004. Det er nå hovedmotiv Montenegros flagg. Montenegros riksvåpen har sine røtter i det russiske riksvåpenet. Våpenet inneholder en flygende tohoda ørn, fra Huset Petrović-Njegoš, som er et symbol på landets bysantinske, og seinere romerske opphav. Våpenet symboliserer enheten mellom kirke og stat. Løven i midten representerer det bibelske temaet opptandelse. Den har noen likheter med motivet som brukes i byvåpenet til Venezia, som har hatt markant innflytelse gjennom Montenegros historie. Montenegros regjering bruker vanligvis riksvåpenet på rød bakgrunn. Dalstroj. Dalstroj var en organisasjon som ble opprettet i 1931 av det sovjetiske NKVD (forløperen til KGB) for å lede veibygging og utvinning av gull i Tsjukotka-regionen i Russlands fjerne østen, også kjent som Kolyma. Dalstroj er det russiske akronymet for "Det fjerne nords anleggsselskap". Til å begynne med var det opprettet som "Det statlige selskap for veianlegg og industribygging i området Øvre Kolyma" (russisk: Государственный трест по дорожному и промышленному строительству в районе Верхней Колымы — Дальстрой). Etter omorganiseringen i 1952 var det kjent som "Hoveddirektoratet for leire og anlegg i det fjerne nord" (russisk: ГУ лагерей и строительства Дальнего Севера). Dalstroj overså utviklingen og gruvedriften i området ved hjelp av tvangsarbeid. Gjennom årene opprettet Dalstro rundt 80 Gulag-leire i Kolyma-regionen. Som følge av en rekke avgjørelser vokste området som ble dekket av Dalstroj innen 1951 til tre millioner kvadratkilometer. Byen Magadan var basen for denne virksomheten. Virksomhetens omfang. Dalstroj-regionen blir ofte referert til som Kolyma, ettersom den var sentrert hovedsakelig rundt utvinning av gull i elva Kolymas øvre løp. Dalstroj administrerte stort sett alle aspekter av livet i regionen: territoriell administrasjon, økonomiske aktiviteter og arbeidsleire. Driften av Dalstroj ble stadig mer komplekst ettersom årene gikk, delvis som resultat av flere geografiske sentra, men også på grunn av at sentra ble opprettet for å drive geologisk kartlegging, motorisert transport, drift av sekundære økonomier, veidrift, skipsfart på elva Kolyma, og drift av havner og terminaler. I sin bok "Red Arctic", forklarer John MacCannon hvordan Dalstroj til å begynne med var avhengig av "Glavsevmorput" eller GUSMP, det russiske akronymet for "Hoveddirektoratet for den nordlige sjørute", en sovjetisk myndighet ansvarlig for utnyttingen av ressurser i det fjerne nord, for koordinering av forsyninger og transport. Glavsevmorput drev jernbanetraffikken til Vladivostok og skipsfart derfra til Magadan. Etterhvert som Dalstroj ble mektigere, skaffet dets direktør, Eduard Berzin, sine egne skip for å ha mere handlefrihet. I 1938, da Glavsevmorput mistet mye av sin politiske støtte, hadde Dalstroj allerede full kontrol. En full redegjørelse for de mange skipene som over årene ble brukt til fangetransportene over Okhotskhavet til Magadan, og til den arktiske havna Ambartsjik, gis av Martin Bollinger i hans bok "Stalin's Slave Ships". Dalstrojs ledere. For å sitere fangen Ayyub Baghirov, «hele administrasjonen av Dalstroj – økonomisk, administrativt, fysisk og politisk – var i hendene til én person med mange rettigheter og privilegier.» Oppløsning. Etter Stalins død i 1953, medførte omorganiseringen av Dalstroj i hovedsak at dets funksjoner ble delt i tre deler. Driften av arbeidsleirene ble omorganisert til "USVITL" (Nordøstre korrektive arbeidskraft-administrasjon) av Gulag. Driften av territoriet og det lokale kommunistparti-apparatet ble overført til den nyopprettede Magadan oblast og andre nærliggende administrative områder. Dalstroj sto igjen som en rent økonomisk virksomhet. Hattisk. Hattisk var et språk som ble talt i Lilleasia på et tidlig tidspunkt i oldtiden. Det ble avløst av hettittisk. Man har ikke kunnet bevise noe slektskap mellom hattisk og noe annet kjent språk, og det regnes derfor som et isolert språk. Flere ord fra språket ble tatt opp i hettittisk. Puy de Sancy. Puy de Sancy er det høyeste fjellet i Sentralmassivet. Det måler 1886 moh. og er en del av en tidligere stratovulkan. Sovjetunionens historie (1953–1985). Sovjetunionens historie 1953–1985 omfatter lederperiodene til partisjefene Nikita Khrusjtsjov (1953–1964) og Leonid Brezjnev (1964–1982), og de kortvarige lederperiodene til overgangspersonene Jurij Andropov (1982–1984) og Konstantin Tsjernenko (1984–1985). Khrusjtsjovs styre var preget av avstaliniseringen etter Stalins død og vidtrekkende jorbruksreformer, blant annet med den såkalte «Jomfrulandplanen». Utenrikspolitisk huskes Khrusjtsjov best for Cubakrisen, en hendelse som var nære å utløse atomkrig med USA. Brezjnev-epoken var preget av en konservatisme der innenrikspolitisk stabilitet var det viktigste målet. De store eksperimentene fra Stalin- og Khrusjtsjov-tiden tok slutt, og det ble ikke gjort seriøse forøk på å reformere Sovjetunionens økonomi. Dette førte til at økonomien stagnerte, noe som på 1980-tallet førte til kommunismens fall. Brezjnevs utenrikspolitikk var preget av forsøkene på avspenning med USA på 1970-tallet, men han huskes også for invasjonen av Tsjekkoslovakia i 1968 og for å ha startet krigen i Afghanistan. Maktkampen etter Stalins død. På samme måte som etter Lenins død førte Stalins død i 1953 med seg en periode med kollektivt lederskap i Sovjetunionen. De høyeste politiske organene ble straks omorganisert, blant annet ble presidiet (det daværende navnet på politbyrået) slanket fra 25 til elleve fulle medlemmer. Dessuten ble innenriksdepartementet slått sammen med departementet for statssikkerhet. Lavrentij Beria ble leder for sistnevnte «superdepartement», mens Georgij Malenkov ble statsminister. Slik ble Stalins to roller som regjeringssjef og ansvarig for landets indre sikkerhet delt mellom to forskjellige verv, og Beria og Malenkov ble de to mektigste personene i landet. Berias hovedfiende i maktkampen etter Stalins død var Nikita Khrusjtsjov. Khrusjtsjov var blitt valgt til ny generalsekretær i partiet, og var også medlem av presidiet (politbyrået). Beria gjorde imidlertid den feilen at han undervurderte generalsekretæren, da han anså Khrusjtsjov som en idiot han kunne kontrollere. Beria satte straks i gang et omfattende amnesti for de 2,5 millionene som var blitt satt i arbeidsleire i Stalin-tiden. Samtidig gikk han inn for at politiet skulle bruke mer humane metoder mot mistenkte forbrytere. Reformene, i kombinasjon med hans fremtredende rolle under Stalin, gjorde at han var mislikt av de andre sovjetlederne. I forbindelse med oppstanden i Berlin den 17. juni 1953 ble Beria sendt til Tyskland. Mens han var borte klarte Khrusjtsjov å vinne Malenkov over på sin side, og den 26. juni ble han arrestert. Beria ble så anklaget for blant annet høyforræderi, terrorisme og kontrarevolusjonær virksomhet, og den offisielle historien er at Beria ble dømt til døden og henrettet i desember 1953. Andre kilder hevder imidlertid at Beria ble skutt så snart han var arrestert. Med Beria ute av bildet ble Khrusjtsjov og Malenkov de mektigste personene i Sovjetunionen. Malenkov hadde statsapparatet som sin maktbase, mens Khrusjtsjov hadde partiapparatet på sin side. Malenkov ønsket derfor en politisk beslutningsprosess der regjeringen tok de viktigste beslutningene, mens Khrusjtsjov derimot ønsket å styrke partiapparatet. Maktkampen fortsatte frem til februar 1955, da Malenkov ble tvunget til å gå av som statsminister. Blant de viktigste grunnene av Khrusjtsjovs seier var at Malenkov måtte bruke mye av sin tid på å faktisk styre landet, mens Khrusjtsjov, som var mye bedre enn Malenkov til politiske intriger, hadde god tid til å få partiapparatet og resten av presidiet over på sin side. Malenkov ble erstattet av den svake Nikolaj Bulganin som statsminister, noe som gjorde at all reell makt nå lå i Khrusjtsjovs hender. Khrusjtsjovs jordbruksreformer. I 1954 satte Khrusjtsjov i gang «Jomfrulandplanen». Denne politikken skulle løse matvareproblemene i Sovjetunionen en gang for alle. Khrusjtsjov ønsket å bruke de enorme, ubenyttede steppelandskapene i Kasakhstan og det østlige Sibir til å øke maisproduksjonen, og siden mais er velegnet til dyrefor skulle dette igjen øke kjøttproduksjonen. Hele 33 millioner hektar nytt land ble dyrket opp under gjennomføringen av planen, noe som i størrelse tilsvarer hele Canadas landbruksareal. Khrusjtsjov fikk sendt 250 000 ungkommunister og 120 000 traktorer østover for å gjennomføre planen. Jomfrulandplanen ble i utgangspunktet en suksess, og offisielle tall for jordbruksproduksjonen viste en økning på 50 prosent i perioden 1953-58. Spesielt i 1956, da de tradisjonelle jordbruksområdene i Ukraina og det sydlige Russland var rammet av tørke, reddet «jomfrulandet» landet fra hungersnød. Det må likevel antas at de offisielle tallene over produksjonen i landbruket var overdrevne, da mange stats- og kollektivbruk brukte svært kreative metoder for å møte produksjonsmålene. Blant annet var strategien med å selge samme kveg til staten flere ganger spesielt utbredt. I august 1958 bestemte Khrusjtsjov at privatpersoner i byene ikke lenger kunne ha husdyr på sine private eiendommer. Dyrene ble beslaglagt av statsbrukene og straks slaktet ned. Dette rammet over 12 millioner familier, som nå ble tvunget til å kjøpe den samme maten fra de statseide butikkene. Butikkene fikk imidlertid ikke de nødvendige forsyningene, og svartebørshandelen og korrupsjonen florerte. Khrusjtsjov var svært optimistisk med sine jordbruksreformer, og syvårsplanen for perioden 1959-65 forutsa en ytterligere vekst i jordbruksproduksjonen på hele 70 %. Dette var totalt urealistisk, blant annet på grunn av manglende ressurser til beslektede industrier som produksjon av kunstgjødsel og landbruksmaskinell. Samtidig uttalte Khrusjtsjov at Sovjetunionen skulle gå forbi USA i produksjonen av kjøtt og melk i løpet av de neste tre-fire årene. Dette førte til en katastrofal nedslakting av kveg for å nå produksjonsmålene for planens første år. Samtidig tvang Khrusjtsjov kollektivbrukene til å kjøpe alt produksjonsutstyret, som tidligere hadde vært eiet og vedlikeholdt av staten. Uansett stand måtte utstyret kjøpes til priser tilsvarende nypris. Dette førte til at kollektivbøndene kjøpte utstyret til overpris, samtidig som kompetansen til å vedlikeholde det forsvant. Stikk i strid med Khrusjtsjovs intensjoner førte dette til at for første gang i Sovjetunionens historie i fredstid gikk den samlede mengden av landbruksmaskiner ned. Khrusjtsjov hadde også en idé om at landbruksledelsen måtte befinne seg på landet, og beordret både det sentrale landbruksdepartementet og delrepublikkenes landbruksdepartementer til å flytte til statsbruk utenfor byene. Den dårlige teleinfrastrukturen gjorde koordinasjon mellom avdelingene umulig, og i løpet av det første året etter flyttingen hadde 1700 av de 2200 ansatte i Sovjetunionens sentrale landbruksdepartement sagt opp sine stillinger. I 1961 bestemte Khrusjtsjov at bøndene måtte fokusere mindre på sine private åkerlapper og mer på statens jord. Intensjonen var at produktiviteten skulle øke totalt sett, selv om tiltaket fikk motsatt effekt. Samtidig ble mer av planleggingen i jordbruket gjort sentralt i Moskva, på bekostning av lokal styring. Khrusjtsjovs mange mislykkede forsøk på omorganisering og en tiltagende økologisk katastrofe i de nydyrkede områdene gjorde at landbruket kom i store problemer inn i 1961. Dette ble etter hvert umulig å skjule for befolkningen, og da kornhøsten feilet i 1963 ble Khrusjtsjov nødt til å importere korn fra USA. Avstaliniseringen. Med millioner av tidligere tvangsarbeidere frigjort fra Stalins arbeidsleirer kom det mange krav om at Stalins forbrytelser måtte frem i lyset. I desember 1955 satte presidiet opp en kommisjon ledet av Petr Pospelov som skulle undersøke påstandene om maktmisbruk under Stalin. I februar 1956 kom Pospelov-kommisjonens rapport, og rapportens sjokkerende innhold førte til en splittelse i partiledelsen om hvorvidt den skulle offentliggjøres. Presidiet ble etter hvert enig om at Khrusjtsjov skulle holde en lukket tale for den tyvende partikongress om rapportens innhold. Khrusjtsjovs tale skapte sjokkbølger i det sovjetiske samfunnet, og satte i gang en prosess som ble kjent som avstalinisering. Talen var i utgangspunktet hemmelig, men da en redigert versjon ble opplest på partimøter i hele landet kom den snart offentligheten før øre. I talen fikk Stalin skylden for alt som hadde gått galt i Sovjetunionen siden 1934. Ansvaret for utrenskningene i statsadministrasjonen og i offiserskorpset på 1930-tallet (de såkalte Moskvaprosessene) ble tillagt Stalin, det samme gjaldt feilgrep i forbindelse med det tyske overfallet på Sovjetunionen i 1941. Folkegruppene som var blitt deportert av Stalin under krigen fikk sin oppreisning, og alle unntatt volgatyskere og krimtartarer fikk lov til å vende hjem. Krav om at dømte sovjetledere som Nikolaj Bukharin og Grigorij Zinovjev skulle rehabiliteres ble imidlertid ikke tatt til følge, og dommene mot disse ble ikke opphevet før i 1988. Khrusjtsjov hadde flere motiver for å ta et oppgjør med Stalin. Khrusjtsjov var sannsynligvis oppriktig i sin kritikk av mange av Stalins handlinger, men avsløringene var også nyttige verktøy mot Khrusjtsjovs politiske motstandere. Lazar Kaganovitsj og Vjatsjeslav Molotov hadde begge høye stillinger mens Stalins utrenskninger pågikk som verst, mens Khrusjtsjov selv først kom inn i Stalins nære krets i 1949 og hadde dermed mindre blod på hendene enn sine rivaler. Gjennom å ta initiativet til avstaliniseringen unngikk Khrusjtsjov også at hans motstandere kunne bruke samme virkemiddel til å svekke ham selv. Oppgjøret med Stalin gav også Khrusjtsjov friere hender til å gjennomføre sine mange radikale reformer i jordbrukssektoren, da hans motstandere ikke lenger kunne bruke argumenter basert på stalinisme mot ham. Kuppforsøket i 1957. a>» som forsøkte å kaste Khrusjtsjov fra makten i 1957. I mai 1957 hadde Kaganovitsj, Malenkov, Molotov, Bulganin og Mikhail Pervukhin diskutert muligheten for å bli kvitt Khrusjtsjov, og da Kliment Vorosjilov senere sluttet seg til gruppen hadde de en majoritet av medlemmene i persidiet bak seg. Samtidig ble forsvarsminister Georgij Zjukov involvert i planene. På et møte i presidiet den 18. juni kom Malenkov med kraftig kritikk av Khrusjtsjov, som ikke var til stede. Khrusjtsjovs idé om å ta igjen USA i produksjonen av kjøtt og melk ble latterliggjort. Et klart flertall i presidiet vedtok å avsette Khrusjtsjov. Medlemmer i sentralkomiteen hadde imidlertid fått nyss om møtet, og det ble avbrutt da en rekke militærtopper og sentralkomitémedlemmer møtte opp og krevde at saken skulle legges frem for sentralkomiteen. Marskalk Zjukov var blant de som avbrøt møtet, og minnet presidiet om at militære styrker raskt kunne ta kontrollen over Moskva dersom det skulle bli nødvendig. Stilt overfor den dårlig skjulte trusselen fra Zjukov hadde ikke presidiet annet valg enn å godta sentralkomiteens krav, som også strangt tatt også var prosedyremessig korrekt. Zjukov sørget for å få flydd inn sentralkomitemedlemmer fra hele landet til møtet som skulle avgjøre Khrusjtsjovs skjebne. Gjennom sin daværende politikk med en desentralisering av det økonomiske planleggingsapparatet hadde Khrusjtsjov skaffet seg mange allierte i partiet, da desentraliseringen ville øke makten og prestisjen til mange politikere på mellomnivå. Khrusjtsjov hadde derfor et komfortabelt flertall i sentralkomiteen, og denne opphevet da også presidiets vedtak om å fjerne ham fra makten. Dette var en av svært få ganger i Sovjetunionens levetid at en avgjørelse i politbyrået ble overstyrt av et lavere organ. Khrusjtsjov benyttet anledningen til å slå tilbake mot sine politiske motstandere. Sentralkomiteen kom med krass kritikk av Khrusjtsjovs fiender, og beskrev opprørerne som «antipartigruppen». Videre ble Malenkov, Molotov og Kaganovitsj sparket ut av presidiet, mens Pervukhin ble degradert til kandidatmedlem uten stemmerett. Blant de nye medlemmene i presidiet var Leonid Brezjnev. I oktober 1957 hadde ikke lenger Khrusjtsjov bruk for Zjukov, og fikk ham fjernet fra presidiet. I mars 1958 var turen kommet til Bulganin. Pragmatikeren Bulganin overlevde den første runden med utrenskninger i kjølvannet av forsøket på å kaste Khrusjtsjov, men nå var tiden kommet for at Khrusjtsjov skulle samle all makt i egne hender. Bulganin ble kastet fra statsministerposten til fordel for Khrusjtsjov, og samtidig tok Khrusjtsjov vervet som øverstkommanderende for det sovjetiske forsvaret. Fem år etter Stalins død var alle viktige posisjoner på ny samlet hos én person. Ny runde med avstalinisering. Khrusjtsjovs klønete håndtering av U2-affæren i 1960 i kombinasjon med hans egenrådige innenrikspolitikk gjorde at de andre sovjetlederne igjen begynte å murre på starten av sekstitallet. Khrusjtsjov svarte med å sette i gang en ny bølge av Stalin-kritikk i et forsøk på å styrke sin egen posisjon. Kampanjen ble satt ut i live på den 22. partikongress i 1961. Denne gangen gikk avstaliniseringen mye lenger enn i 1956. Stalins legeme ble fjernet fra Leninmausoleet, samtidig som Khrusjtsjov gikk enda lenger i å fordømme Stalins forbrytelser. Samtidig ble Khrusjtsjovs motstandere holdt direkte ansvarlige for Stalins utrenskninger på tredvetallet, og Khrusjtsjov fikk dessuten flere av sine allierte til å kreve straffeforfølgelse av kuppmakerne fra 1957 for deres påståtte forbrytelser under Stalin. Det ble aldri noe av straffeforfølgelsen, men Khrusjtsjov fikk på denne måten knust all innflytelse Stalins gamle undersåtter hadde igjen i partiet. Khrusjtsjov forsøkte å ta avstaliniseringen videre med en oppmykning av restriksjonene på kulturlivet. Aleksandr Solzjenitsyns roman "En dag i Ivan Denisovitsj' liv" ble utgitt i 1962, og bidro til å spre historien om livet i GULag-systemet. Kampanjen slo imidlertid tilbake på Khrusjtsjov ettersom motstanden mot den nye linjen ble for stor i partiet. Khrusjtsjov måtte etter hvert slå retrett og hylle Stalins kamp mot «folkefiender» og «konspiratører», og trekke tilbake de groveste anklagene mot den såkalte «antipartigruppen». Forholdet til vesten. a>. Oppskytningen av verdens første kunstige satellitt kom som et sjokk på verden Den 4. oktober 1957 sendte Sovjetunionen opp verdens første kunstige satellitt, Sputnik 1. Kort tid senere kom Sputnik 2 med hunden «Laika». Dette sjokkerte amerikanerne, som trodde de hadde et teknologisk forsprang på Sovjetunionen. Sputnik satte i gang Romkappløpet, men på tross av suksessen med russeren Jurij Gagarin som det første mennesket i verdensrommet var det amerikanerne som først kom seg til Månen. I 1958 begynte Khrusjtsjov et høyt spill over Berlins fremtid. Khrusjtsjov krevde at byen ble gjort om til en «fristad», og erklærte at han var villig til å sette makt bak kravet. Amerikanerne svarte med å invitere Khrusjtsjov til å besøke USA, og under besøket i 1959 trakk Khrusjtsjov tilbake kravet. Khrusjtsjov skal ha blitt mektig imponert over det han så i USA, men kunne naturlig nok ikke innrømme dette offentlig. U2-affæren slo ned som en bombe under toppmøtet i Paris i 1960. Khrusjtsjov krevde at den amerikanske presidenten Dwight D. Eisenhower skulle unnskylde hendelsen, og da Eisenhower nektet forlot Khrusjtsjov møtet. Dette gjorde slutt på det gode forholdet til USA. Året etter dro Khrusjtsjov til New York for å holde en tale i FN. Her kom han med en mengde forskjellige forslag, blant annet om å flytte FNs hovedkvarter til Sovjetunionen. Khrusjtsjov fikk også stor oppmerksomhet for sin spesielle stil under talen, der han blant tok av seg skoen på talerstolen og gjorde åpenlyst narr av andre delegater. Senere på året fyrte Khrusjtsjov opp under Berlinkrisen igjen, da han gav Walter Ulbricht grønt lys til å sette opp Berlinmuren. Cubakrisen i 1962 ble et stort nederlag for Khrusjtsjov. Etter at USA i 1961 hadde støttet en mislykket invasjon i Grisebukta hadde Khrusjtsjov utplassert sovjetiske kjernevåpen og tropper på øya. John F. Kennedy og USA reagerte i oktober 1962, og la planer om å bombe de sovjetiske rakettbasene samtidig som de satte i verk en blokade av Cuba. Khrusjtsjov gikk høyt ut og erklærte at de amerikanske mottiltakene ville føre til krig mellom Sovjetunionen og USA, men etter noen dager gav han opp og erklærte at han skulle trekke alle kjernefysiske våpen bort fra Cuba. Khrusjtsjovs fall. Cubakrisen førte til at Khrusjtsjov tapte ansikt i det internasjonale samfunn samtidig som han mistet mye støtte innenlands. «Haukene» i det sovjetiske lederskapet mente at Khrusjtsjov gav for lett etter for amerikanske krav, mens «duene» mente hele opptrinnet var et farlig eventyr som lett kunne ha ført til atomkrig. Khrusjtsjovs andre utenrikspolitiske utspill, blant annet den mildt sagt udiplomatiske opptredenen i FN, førte også til at opposisjonen mot ham økte blant de andre sovjetlederne. Khrusjtsjov lange rekke med innenrikspolitiske eksperimenter gjorde også at han hadde mistet mye støtte i partiapparatet. Brezjnev la i 1964 sammen med den ukrainske førstesekretæren Nikolaj Podgornyj planer om å kaste Khrusjtsjov fra makten. Det mislykkede forsøket på det samme i 1957 gjorde at Brezjnev denne gangen forberedte seg bedre, og sørget på forhånd for å skaffe flertall i både presidiet og i sentralkomiteen. Mens Khrusjtsjov var på ferie ved Svartehavet den 12. oktober ble en rekke anklagepunkter lagt frem i et møte i presidiet. Khrusjtsjov ble kalt tilbake til Moskva den 13. oktober, og Brezjnev gikk så til harde angrep under et nytt møte i presidiet. Presidiet vedtok nå å fjerne Khrusjtsjov, og dette ble dagen etter også godkjent av sentralkomiteen. Beskyldingene mot Khrusjtsjov var mange, og flere var høyst reelle. Blant de mest seriøse var beskyldinger om at Khrusjtsjov hadde bygget opp en personlighetskult, at målene i partiprogrammet var fullstendig ute av takt med virkeligheten, at jordbruksreformene var ødeleggende samtidig som matproduksjonen var for dårlig og at Khrusjtsjovs utenrikspolitikk hadde ført landet på randen av atomkrig ved flere anledninger. Brezjnev og Kosygin. Etter fjerningen av Khrusjtsjov bestemte partiledelsen seg for at man for fremtiden skulle unngå at én enkelt person fikk for mye makt. Det ble derfor bestemt at vervene som partileder og statsminister nå skulle innehas av to forskjellige personer. Leonid Brezjnev ble ny førstesekretær, mens Aleksej Kosygin ble ny statsminister. Disse var i begynnelsen likeverdige, før Brezjnev etter hvert sikret seg makten. Til den seremonielle posten som statsoverhode installerte Brezjnev og Kosygin ukraineren Nikolaj Podgornyj. Det nye lederskapet gikk så i gang med å reversere Khrusjtsjovs reformer. Brezjnev var fullt klar over at Khrusjtsjovs mange radikale ideer bidro til hans fall, og var fast bestemt på å ikke gå i samme fellen. Brezjnev lovte derfor stabilitet og et parti med gjenreist autoritet. Allerede i november 1964 sørget sentralkomiteen for å annullere Khrusjtsjovs omorganiseringer av partiet. Nå fikk de regionale partilederne igjen all makt i områdene sine. Året etter ble de regionale økonomiske rådene ("sovnarkhoz") nedlagt, og økonomien ble igjen mer sentralstyrt og organisert etter bransje. I mai 1966 satte Brezjnev i verk et massivt program for kunstig vanning i Sentral-Asia og i det sydlige Russland. Gjennom dette programmet håpet Brezjnev å omforme store landområder med tørr steppe til fruktbar mark, da han allerede året før hadde lovet å løse matvakekrisen «en gang for alle». Programmet skulle gjennomføres ved å legge om elveleier som tidligere hadde gått nordover slik at de nå gikk sydover. Dårlig ingeniørarbeid og generell inkompetanse i offentlig sektor gjorde imidlertid at det storstilte tiltaket ble en fiasko, og programmet gav liten eller ingen produktivitetsvekst i landbrukssektoren. Det var ikke før under Gorbatsjov at planen ble endelig avviklet. Endringer i bosettingsmønsteret. a>. Sovjetunionen ble i etterkrigstiden stadig mer urbanisert, og store boligkomplekser ble bygget i de sovjetiske byene for å ta imot innflytterne. Den første store bølgen av urbanisering i Sovjetunionen kom på 1930-tallet under Stalin. Tendensen fortsatte under Khrusjtsjov og Brezjnev, og på 1960-tallet var endringene kommet så langt at halvparten av innbyggerne i den europeiske delen av Sovjetunionen bodde i byer. I 1984 var tallet kommet opp i 65 % i Sovjetunionen i sin helhet, selv om det var store regionale forskjeller. Landet så imidlertid en befolkningsutveksling begge veier. I perioden 1961-66 flyttet ca. 53 millioner mennesker på seg innenfor Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk, noe som anslagsvis utgjorde hele 45 % av befolkningen. Migrasjonen var delt omtrent i to like store deler, da 29 millioner flyttet "til" byer og 24 millioner "fra" byer. Dette høye tallet antyder at mange sovjetborgere var misfornøyde med livssituasjonen og dermed søkte lykken andre steder. Myndighetene la seg generelt sett ikke opp i hvordan folk flyttet på seg, planleggingsorganet Gosplan organiserte industrien og satset på at folk flyttet dit det var ledige arbeidsplasser. Dette slo imidlertid feil, og mange flyttet fra Sibir og det fjerne østen til steder med et mer behaglig klima. Dette var stikk i strid med hvor staten trengte arbeidskraft. Dårlige boforhold og gjentatte, mindre gjennomtenkte reformer på landsbygda var viktige årsaker til at mange trakk til byene. Dessuten var lønna for industriarbeidere ofte tre ganger høyere enn hva den var for bønder. Dette bidro naturlig nok også til at mange søkte til byene. Spesielt for Sovjetunionen var konseptet med én by – én industri. Over tre hundre byer i den russiske delen av landet var organisert etter denne modellen. Byen Ivanovo var et typisk eksempel på dette, der praktisk talt all industri var i tekstilsektoren. Siden tekstilfabrikker var en typisk kvinnearbeidsplass førte dette med seg en skjev kjønnsfordeling, og arbeidsledigheten var skyhøy blant menn. I mindre russiske byer var det en strukturell skjevfordeling mellom kjønnene, med 1,25 kvinner for hver mann. Migrasjonen fra tilbakestående bygdesamfunn til de større og mer moderne byene førte med seg en psykologisk og sosial revolusjon i det sovjetiske samfunnet. Bylivet gav muligheter for økt sosial mobilitet, og også en økt tilgang på forbruksvarer. Sistnevnte var svært viktig i knapphetssamfunnet Sovjetunionen, der mye av denne handelen foregikk på siden av de offisielle distribusjonskanalene. Svartebørshandelen i byene førte til en ny mentalitet der «selv-initiativet» på lengre sikt underminerte den sovjetiske planøkonomien, da den selvstendiggjorde samfunnet overfor staten. Korrupsjon og fremveksten av den organiserte kriminaliteten. Det var i Khrusjtsjov-tiden at den organiserte kriminaliteten i Sovjetunionen oppstod. Desentraliseringen av økonomien tillot bestikkelser av offentlige tjenestemenn, og Brezjnevs senere tilbakerulling av Khrusjtsjovs reformer greide ikke å kvele kriminaliteten som hadde oppstått. I løpet av 1970-tallet var den organiserte kriminaliteten blitt et sosialt fenomen. Kriminelle kjørte Mercedes, brukte overdådige smykker og viste på alle måter åpenlyst frem sin ulovlig tilegnede rikdom. Dette var ikke mulig uten å involvere store deler av politiet og partiet, og det utviklet seg gradvis et system der lokale partledere og statstjenestemenn samlet inn bestikkelser fra kriminelle. Disse pengene gikk deretter oppover i systemet, siden all økonomisk virksomhet i utgangspunktet var under statlig kontroll, og korrupsjonen gikk hele veien til toppledelsen i Moskva. Blant annet var generalsekretærens datter Galina Brezjneva involvert i en større skandale med innsidehandel med diamanter. a> ble leder for det georgiske kommunistpartiet i 1972. Han fikk snart rykte på seg for å være knallhard i kampen mot korrupsjonen og kriminaliteten som ødela den sovjetiske økonomien. Sjevardnadse ble senere Sovjetunionens utenriksminister. En av de største korrupsjonsskandalene i Sovjetunionens levetid oppstod i Den usbekiske sosialistiske sovjetrepublikk i 1959, og involverte republikkens partileder Sharaf Rasjidov. Usbekerne hadde problemer med å oppfylle Moskvas ambisiøse produksjonsmål for bomull, og innrapporterte dermed at de hadde produsert store mengder imaginær bomull. Betalingen de fikk for denne ble igjen brukt til å bestikke ledelsen i tekstilfabrikkene som skulle ha mottatt denne imaginære bomullen, politiet og unionsministeren for bomullsindustrien. Rasjidov sørget samtidig for å holde Brezjnev fornøyd med en stadig strøm av «gaver», spesielt europeiske sportsbiler. Svindelen var i så stor skala at den åpenbart må ha vært kjent for mange i statsapparatet i Moskva, men strømmen av bestikkelser sørget for at det ikke var før i 1980 at saken ble etterforsket. I 1984 anslo påtalemyndighetene at staten hadde betalt for fem millioner tonn bomull som ikke eksisterte i løpet av de siste fem årene alene. Hele korrupsjonsskandalen første med seg at 4500 statstjenestemenn ble dømt, i tillegg til regionale partitopper som den usbekiske statsministeren, nestformannen i det usbekiske øverste sovjet, og fire sekretærer i den usbekiske sentralkomiteen. Rasjidov selv begikk selvmord i 1983 da nettet begynte å snøre seg sammen. Forholdene var spesielt ille i Transkaukasus. Daværende georgisk innenriksminister Eduard Sjevardnadse la på starten av syttitallet merke til at kona til Georgias daværende generalsekretær Vasilij Mzhavanadze gikk med en diamantring som var forsvunnet fra et museum og var ettersøkt av Interpol. Ringen skal ha vært en gave fra en lokal mafiaboss. I 1972 fant Sjevardnadse ut at Mzhavanadze organiserte en hemmelig fabrikk som produserte våpen på oppdrag fra tsjetsjenske og andre kriminelle. Medlemskapet i politbyrået og vennskapet med Brezjnev var nå ikke nok til å redde Mzhavanadze, og han måtte gå av i september 1972. Sjevardnadse overtok så ledelsen i Georgia, og gikk aktivt til verks for å rydde opp i republikkens problemer. Sjevardnadse sparket 40 000 parti- og statstjenestemenn, og arresterte 30 000. Blant de som gikk med i opprydningen var 20 medlemmer av den georgiske sentralkomiteen og 10 ordførere og varaordførere. Sjevardnadse ble etter hvert så upopulær i kriminelle miljøer at det var flere forsøk på å ta livet av ham. Det var ikke før Jurij Andropov ble generalsekretær at staten virkelig forsøkte å renske opp i systemet. I oktober 1982 opprettet KGB sitt sjette hoveddirektorat for å bekjempe økonomisk kriminalitet, og under Andropovs regjeringstid på 15 måneder ble en tredjedel av medlemmene i sentralkomiteen og 47 av de 150 partilederne ute i oblastene sparket på grunn av økonomisk utroskap. Andropov sørget også for å renske opp i innenriksdepartementet (som hadde ansvaret for politiet), her fikk over 100 000 ansatte fyken. Andropovs krafttak mot den organiserte kriminaliteten og korrupsjonen fungerte langt på vei, men båndene mellom partiet og kriminelle gjenoppstod rask etter Andropovs død. Nye tendenser i åndslivet. De sosiale endingene i sovjetsamfunnet bidro også til en ny, samfunnskritisk tendens i åndslivet. Skuespilleren og sangeren Vladimir Vysotskij ble kjent for sine kritiske tekster, og selv om disse i liten grad ble utgitt av myndighetene sirkulerte sangene hans i hele landet på uautoriserte musikkassetter. På samme måte sirkulerte forbudte litterære verker i form av håndskrifter og maskinutskrifter med flere gjennomslagskopier, såkalt "Samizdat"-litteratur. Bøker og tidsskrifter var underlagt statlig sensur, men grensen for hva som var forbudt var ofte noe vag. Dessuten forsøkte forfattere og skribenter stadig å dytte grensen for det tillatte i mer liberal retning. På 60- og 70-tallet var det to klare tendenser i sovjetrussisk litteratur, og begge søkte en erstatning for det offisielle marxistiske verdisynet. Den ene hovedtendensen var en søken etter nye åndelige verdier, mens den andre strømningen gikk i retning av den nasjonalhistoriske arven og søkte etter nye kulturelle røtter. Slutten av Brezjnev-epoken så også en økt oppslutning om kirken, og spesielt den yngre delen av intelligentsiaen lot seg selv og barna døpe. Brezjnevs utenrikspolitikk. Den første delen av Brezjnevs periode som generalsekretær var preget av problemer i forholdet til de østeuropeiske satellittstatene. Sovjetunionens brudd med Mao på starten av 60-tallet hadde gitt de østeuropeiske kommunistlederne større spillerom, og fra 1965 begynte den rumenske generalsekretæren Nicolae Ceauşescu å føre en mer selvstendig utenrikspolitikk. Ceauşescus kompromissløse innenrikspolitiske linje beroliget imidlertid Moskva. Da den tsjekkoslovakiske lederen Alexander Dubček introduserte begrepet «sosialisme med et menneskelig ansikt» reagerte imidlertid Brezjnev. Etter Prahavåren i 1968 invaderte Sovjetunionen og deres allierte i Warszawapakten Tsjekkoslovakia i august. Dubček ble tvunget til å gå av, og i løpet av 1969 var tsjekkoslovakene tilbake på en mer moskvatro kommunistisk linje. Invasjonen etablerte Brezjnev-doktrinen, som sa at Sovjetunionen kunne gripe inn i kommunistiske land dersom disse førte en politikk som «truet sosialismens interesser». Invasjonen av Tsjekkoslovakia og Brezjnev-doktrinen var et kraftig signal til andre sovjetiske satellittstater om at de måtte holde seg på matta, og i årene som fulgte var det ingen i Øst-Europa som forsøkte seg på lignende politiske eksperimenter. 1970-tallet så en avspenning i forholdet mellom USA og Sovjetunionen. Salt-avtalene begrenset våpenkappløpet, og Willy Brandts "Ostpolitik" bidro samtidig til å normalisere forholdet til Forbundsrepublikken Tyskland. Etter at den afghanske kommunistlederen Noor Mohammed Taraki ble styrtet i 1979 valgte Brezjnev å invadere landet. Krigen i Afghanistan ødela forholdet til vesten, og kom til å vare helt frem til den sovjetiske tilbaketrekningen i 1989. Utplasseringen av sovjetiske SS-20-raketter i Øst-Europa bidro også til å forverre forholdet til NATO, og satte dermed rustningskappløpet i gang igjen. I Polen var det på 1970-tallet flere tilløp til uro, og inn mot 80-tallet begynte problemene å tårne seg opp. I 1980 var det uavhengige fagforbundet Solidaritet blitt stiftet, og Moskva så med uro på utviklingen. I 1981 tok imidlertid general Wojciech Jaruzelski makten i landet, og på grunn av Jaruzelskis harde politikk mot opposisjonen unngikk Sovjetunionen å gripe inn. Polens problemer bidro imidlertid til å undergrave den kommunistiske samfunnsmodellens anseelse i de andre østeuropeiske landene, og kom i løpet av 80-tallet til å bidra sterkt til kommunismens fall i hele Øst-Europa. Andropov og Tsjernenko. Mot slutten av 1982 døde Brezjnev. KGB-sjefen Jurij Andropov ble ny generalsekretær, og i 1983 tok han også posisjonen som formann for Det øverste sovjet og ble dermed også det formelle statsoverhodet. Andropovs periode som leder i Sovjetunionen ble preget av en rekke reformer og utrenskninger i lederskapet i Sovjetunionen. Dette gav rom for en ny generasjon av sovjetledere, blant annet Mikhail Gorbatsjov. Andropov var fast bestemt på å bekjempe korrupsjon og på å øke arbeidsmoralen i landet, og innførte også enkelte økonomiske reformer. Utenrikspolitisk fortsatte Andropov Brezjnevs harde linje. Dette førte blant annet til at den amerikanske presidenten Ronald Reagan begynte å omtalte Sovjetunionen som et «ondskapens imperium» fra 1983. Etter lengre tids helseproblemer døde Andropov i februar 1984. Han ble erstattet av den 72 år gamle Konstantin Tsjernenko. Tsjernenko avsluttet Andropovs antikorrupsjonskampanje, og ønsket også en ny avspenning med USA. Den sovjetiske boikotten av OL i Los Angeles gjorde imidlertid at det ble få resultater av Tsjernenkos forsøk på forsoning med Reagan. Tsjernenkos helsetilstand var dårlig allerede fra starten av, og fra høsten 1984 var han ute av stand til å lede landet. I 1985 forlot Tsjernenko knapt nok sykehuset, og da han døde i mars var arvtakeren allerede klar. Samme dag som avisene meldte at Tsjernenko var død ble Mikhail Gorbatsjov annonsert som ny generalsekretær. Ulvekors. Ulvekors er et symbol fra norrøn tid. Det regnes som en sen utgave av torshammeren, og er assosiert med tidlig norrøn kristendom. Det er en kombinasjon av en torshammer og et kors med et hult kors inni. På toppen sitter et ulvehode. Drømmere & Drankere. Drømmere & Drankere er en norskspråklig countryrockgruppe som ble etablert i 1998 i Eidsfoss rundt Dag Tuftes jordnære og humoristiske tekster. Etter skiftende besetninger utga kvintetten i 2007 "Drømmere & Drankere". Til tross for tildels glimrende anmeldelser (terningkast 5 i Dagbladet) solgte den bare 243 eksemplarer det første året. Bandet som nå er Oslo/Drammens basert turnerer fortsatt. Drømmere & Drankere utga høsten 2009 en CD-singel med låtene "«Håper du ikke treffes av lynet»/«Gammel'n, gutten & spøkelset»" Thomas Boberg. Thomas Boberg (født 1960) er en anerkjent dansk lyriker og forfatter av reiseskildringer. Boberg debuterte i 1984 med diktsamlingen "Hvæsende ved mit øjekast" og har siden utgitt et tosifret antall bøker. Reiseskildringen "Americas" er som eneste bok oversatt til norsk. Den mottok gode anmeldelser og tar for seg forfatternes reiser på det amerikanske kontinent, nord som sør. Bobergs språk er fargerikt, poetisk og filosoferende. Trowse. Trowse er en landsby i distriktet South Norfolk i England. Trowse ligger omtrent 2 km sørøst for Norwich ved elvebredden av elven Yare, og er en "model village" for nabobyen. Den ble på 1800-tallet laget av Colman, grunnleggeren av sennepsprodusenten Colman's, slik at arbeiderne på fabrikkene hans kunne ha en plass å bo i nærheten av arbeidsplassen. Navnet Trowse kan komme fra det gammelengelske ordet "trouse", som betyr en port av tre eller jern som kan reises eller senkes for å slippe ut vann fra en demning ned til en vannmølle. Og dette kan passe godt, for landsbyen ble til rundt den lokale vannmøllen Trowse Mill. Ved Trowse er det anlagt en kunstig alpinbakke som eies av Norfolk Ski Club. Anders Bjørgaard. Anders Bjørgaard (født 1891 i Ålen, død 1967) var en norsk tegner. Han er først og fremst kjent som illustratør i Sigurd Lybecks folkekjære og humoristiske tegneserie om Jens von Bustenskjold og de andre bygdefigurene i "Oladalen". Serien ble utgitt i Arbeidermagasinet (seinere Magasinet for Alle) fra 1935. Med en kort pause i 1937 skapte Lybeck og Bjørgaard et serieunivers som spenner over mer enn tusen episoder fram til 1962. Serien fortsatte i repriser til 1970 da magasinet gikk inn, men har siden gått som striper i flere norske aviser, utkommet i julehefter og blitt utgitt samlet i 20 bind av Thule forlag mellom 1995 og 2005. Serien var i sin tid svært populær, men framstår i dag som gammelmodig med rikelig tekst under hver bilderute og miljøbeskrivelser fra en annen tid. Kilometertid. Kilometertid er tiden en hest bruker over en distanse (i et travløp) omregnet til tid per kilometer. Kilometertid regnes ut slik: Totaltid i sekunder × 1000 / distanse i meter. Dersom det sies at en hest har en rekord på for eksempel 16,8am, betyr det at den i et løp har hatt en kilometertid på 1 minutt og 16,8 sekunder. Minuttet sløyfes for enkelhetens skyld, ettersom dette alltid er 1. Den etterfølgende bokstaven "a" betyr at løpet hadde autostart og "m" at løpet gikk over mellomdistanse. Uttrykket "kilometertid" brukes kun i Europa. I USA og Australia brukes i stedet uttrykket "mile rate". Thule Forlag. Thule Forlag er et lite norsk forlag som særlig utgir tegneserier. Forlaget ble etablert i 1992 og har postadresse på Hamar i Hedmark. Thule forlag har blant annet utgitt gamle serier som kan vekke nostalgiske minner hos et voksent publikum, for eksempel Prins Valiant, Mandrake, Kaptein Miki og Davy Crockett. Fra 1995 til 2005 utgav forlaget de folkekjære tegneseriene med Jens von Bustenskjold i en komplett samling på 20 bind. Northrop X-4. Northrop X-4 «Bantam» var et jetdrevet amerikansk eksperimentfly bygd av Northrop Aircraft Corporation på oppdrag fra hærens flyvåpen i USA USAAF og NACA (forløperen til NASA). Det var aktivt i perioden 1948 til 1953 og gjennomførte totalt 102 flyvninger. 2 eksemplarer ble bestilt og levert. Historie. Hærens flyvåpen i USA (USAAF) signerte 11. juni 1946 en kontrakt med Northrop Aircraft Coropration om å bygge to X-4. Northrop ble valgt siden de hadde erfaring med å konstruere haleløse fly som N9M, XB-35 og YB-49. Det første X-4-flyet med serienummer 46-676, ble levert til Muroc Air Force Base (nåværende NASA Dryden Flight Research Center), California i november 1948. Etter en del tester på bakken ble jomfruturen gjennomført 16. desember 1948 med Northrops testpilot Charles Tucker ved spakene. Oversvømmelse av landingsstripen like etter, forhindret flere testflyvninger før april 1949. Den første X-4 hadde mange mekaniske problemer, og gjennomførte bare 10 flyvninger. Det andre X-4 med serienummer 46-677 ble levert under en pause i testflyvningene, og viste seg å være langt mer pålitelig enn det første. Det fløy første gang 7. juni 1949 og gjennomførte 20 testflyvninger før overlevering til USAAF og NACA 17. februar 1950. Det første X-4-flyet fløy aldri igjen, men fungerte som reservedelsfly til det andre X-4. X-4 gjennomførte alle testflyvningene uten alvorlige uhell, og begge flyene er bevart. Det første står utstilt på Edwards Air Force Base i California, og det andre ved "National Museum of the United States Air Force" i Dayton, Ohio. Formål. Hensikten med X-4-programmet var å undersøke karakteristikkene ved flyvning med semi-haleløse fly i transsoniske hastigheter (omkring Mach 0,85). To haleløse fly var allerede bygd: det tyske rakett-drevne Messerschmitt Me 163 «Komet» som var operativt under andre verdenskrig, og det britiske de Havilland DH 108 «Swallow» som var bygd like etter krigen. Flyvningene avdekket store stabilitetsproblemer når det nådde Mach 0,88. Forsøk med å øke tykkelsen på flaps bedret stabiliteten noe, men ved Mach 0,92 var problemene tilbake. Testprogrammet til USAF/NACA ble avsluttet etter den 102. flyvningen 29. september 1953. Testresultatene viste at et fly uten horisontale halevinger var uegnet for flyvning i transsoniske hastigheter med datidens teknologi. Design. X-4 var et meget kompakt fly, bare såvidt stort nok til å få plass til de to J30 jetmotorene, én pilot, instrumenter og drivstoff til 45 minutters flyvning. Nesten alt vedlikeholdsarbeid kunne utføres uten bruk av trapp, og en person stående på bakken kunne lett se inn i flyets cockpit. For å styre flyet uten horisontale halevinger ble det brukt såkalte "elevons" som kombinerte høyderor og balanseror. X-4 hadde delte flaps som også fungerte som luftbremse. Tribe. "Tribe" er det niende studioalbumet fra det amerikanske progressiv metal bandet Queensrÿche. Albumet ble utgitt 22. juli 2003 på Sanctuary Records. På dette albumet er Chris DeGarmo tilbake og spiller gitar, samt er med å skrive noen låter, men det var kun for dette albumet. Han var ikke med på "Tribe"-turneen, og var heller ikke offisielt med i bandet igjen. Albumet ble produsert av bandet. Undercover forlag. Undercover AS ble startet av Leif Magne Lervik og Geir Mong i 2008. Forleggerne eier hver sin halvpart av selskapet. Forlagets første bokliste bærer preg av at de satser på norsk litteratur for barn og voksne i tillegg til bøker for lesetrening og diverse sakprosa. Don't Look Now. "Don't Look Now" er en britisk-italiensk grøsser-, thriller- og mysteryfilm fra 1973 med Donald Sutherland og Julie Christie i hovedrollene. Regi er ved Nicolas Roeg. Filmen er basert på en novelle fra 1971 med samme tittel, skrevet av Daphne du Maurier. Handling. Filmen følger ekteparet Laura og John Baxter (Julie Christie og Donald Sutherland) på en reise til Venezia, etter at deres barn er omkommet ved en drukningsulykke. I Venezia møter paret to eldre søstre, hvorav den ene hevder å være synsk og er i stand til å komme i kontakt med det avdøde barn. Laura vil gjerne tro på henne, mens John er imot tanken og konsentrerer seg om sitt arbeid med å restaurere en gammel kirke. Imidlertid får John selv uforklarlige syn, hvor han synes å se sin datter i sin røde regnfrakk på gatene. Hver gang han får se et glimt av den lille piken med den røde frakken forsøker han fånyttes å forfølge henne. Etterhvert begynner han å tvile på sin egen sinnstilstand og hans kone ser ut til å være under total innflytelse av de to søstrene som påstår å ha synske evner. Om filmen. "Don't Look Now" har fått gode kritikker av filmanmelderne. Anmelderen Roger Ebert i Chicago Sun-Times skrev blant annet: «"Nicolas Roeg's 1973 film remains one of the great horror masterpieces, working not with fright, which is easy, but with dread, grief and apprehension"». Variety var også begeistret og skrev blant annet: «"It's the fillips, visually introduced by director Nicolas Roeg in glimpses and flashes, that make this much more than merely a well-made psycho-horror thriller"». Filmen har fått hele 95% på Rotten Tomatoes. Filmen regnes i dag som en kultfilm. Filmen huskes også for den hete og utilslørte sex-scenen mellom Sutherland og Christie. Scenen betraktes som såpass troverdig at mange mener de to hadde sex på virkelig i filmen. Scenen måtte kortes noe ned i USA for å unngå at filmen fikk en X-rating. Priser. Filmen ble i 1974 tildelt en BAFTA-pris i kategorien beste foto. Den ble nominert i ytterligere seks kategorier. Den ble samme år nominert til en Golden Scroll ved Saturn Award i kategorien beste grøsser, og en Edgar-nominasjon ved The Edgar Allan Poe Awards i kategorien beste film. I Norge. Filmen gikk på kino under tittelen "Avdøde advarer", men ble utgitt på video på 1980-tallet under dens originaltittel. Den ble første gang vist på NRK i oktober 1983. DVD. Filmen ble utgitt på DVD i England første gang i 2002, men den fikk kritikk på grunn av dårlig bilde og lyd-kvalitet. En forbedret versjon blir trolig utgitt i 2008/09. Filmen ble utgitt på region 1 i 2002. Trivia. Den am. grøsseren "Alice, Sweet Alice" (1977) er sterkt påvirket av filmen. Sophie Ellis-Bextors 2007-single "Catch You" spiller på elementer fra filmen. Big Audio Dynamites 1986-single "E=MC2" dedikerte et vers til filmen. Bilder fra filmen var også i videoen. Omvendt grønn. "Omvendt grønn" er et musikkalbum utgitt av rockegruppa Moys i 1998. Bandet gikk i studio med mål for øyet å lage et produkt som var mindre mørkt, dystert og kompakt enn debuten. Lydbildet domineres av akustiske instrumenter og generelt større variasjon i arrangementene enn på "Virvel". Produsent er Peter Lundell og han sørget for at "Omvendt Grønn" ble som den faktisk ble; Variert og melodiøs. Replika. "Replika" er et musikkalbum utgitt av rockegruppa Moys i 2001. Siden forrige album var bandet gjennom utskiftninger, samt byttet både plateselskap og distributør. På "Replika" gjenopptar Moys samarbeidet med produsent Bernt Mikkel Haglund og resultatet er et stemningsfullt og lavmælt album. Annerledes, men allikevel en slags videreføring av ideen bak "Omvendt grønn". Akustiske instrumenter og stemninger dominerer fortsatt lydbildet, men samtidig tør bandet eksperimentere mer med nye, teknologiske hjelpemidler. Take Cover. "Take Cover" er et musikkalbum fra det amerikanske progressiv metal bandet Queensrÿche hvor de spiller coverlåter. Albumet ble utgitt 13. november, 2007 og ble produsert blant annet av Mike Stone i Queensrÿche. Etter en uke lå albumet på plass #173 på Billboard Top 200 albums i USA. Coveralbum. Coveralbum er et musikkalbum med coverlåter innspilt av band eller artist som ikke har skrevet sangene selv. Konvensjonalbot. Konvensjonalbot er en bot som skal betales ved mislighold av inngått kontrakt, for eksempel dersom hele eller deler av et vareparti leveres forsinket. Boten blir enten forhåndsavtalt partene i mellom, eller er en del av standard avtalevilkår. Noen ganger henvises til sedvanerett, noe som ikke alltid fører fram dersom partene har forskjellig hjemland. Konvensjonalbot er vanlig å fastsette som en prosent- eller promillesats av total kontrakssum pr. dag eller måned. Pål Arne Aam. Pål Arne Aam (født 23. februar 1983) er en norsk fotballspiller som spiller for Nest-Sotra i 2. divisjon. Han var i flere år i stallen til Løv-Ham før han sesongen 2007 ble leid ut til Askøy Fotballklubb. Men etter at Marius Solberg midlertidig ga seg med fotball, ble han hentet tilbake og fikk åtte kamper i Adeccoligaen i 2007. Han signerte for Nest-Sotra etter sesongen. Ved siden av fotballen, er Aam knyttet til Christian Michelsens Institutt, der han arbeider med en masteroppgave om norsk nødhjelp til Zambia. Norsk Bibel. Norsk Bibel eller Bibelen Den hellige skrift er en norsk bibeloversettelse. Den kom første gang ut i 1988, som en reaksjon på Det Norske Bibelselskaps oversettelse fra 1978. Initiativtagere til denne bibeloversettelsen var Carl Fr. Wisløff, Arthur Berg og Thoralf Gilbrant. For å gi ut denne utgaven ble forlaget Norsk Bibel AS dannet. Bak dette forlaget står Lunde Forlag, Filadelfiaforlaget og Sambåndets Forlag. Norsk Bibel er en konkordant oversettelse. Det vil si at man har forsøkt å la bibelske uttrykksmåter og tankegang gjenspeiles i den norske teksten i størst mulig grad. Begreper på grunnspråkene blir oftest oversatt med tilsvarende norske ord, selv om man i noen tilfeller har måttet bruke andre ord for å gjøre oversettelsen mer forståelig. Whitlingham. Whitlingham er et sogn uten noen kirke omtrent 5 km øst for den nærmeste byen Norwich. Whtlingham ligger på den sørlige elvebredden av elven Yare om kan nås fra Trowse ved Whitlingham Lane. Den tidligere kirken som var på stedet, Church St Andrew, ble forsømt på 1600-tallet og raste sammen i 1940. Den er nå en ruin. I Withlingham Park finnes "The Great Broad", et gammelt steinbrudd hvor man tok ut grus. Det begynte i 1990 da de lagde "Little Broad". I 1995 startet arbeiden med "Great Broad" hvor de hentet rundt 220 000 tonn grus hvert år. Grusen har blitt brukt til blant annet byggeprosjekter i Norwich, slik som Castle Mall og The Forum. Jenny Wilson. Jenny Wilson (født 20. oktober 1975 i Istaby i Sverige) er en svensk musiker, låtskriver og illustratør. Wilson hoppet som 17-åring av gymnaset, flyttet til Malmö og begynte der på forfatterlinjen på Skurups folkehøyskole med store ambisjoner om å bli forfatter. Hun skrev noveller, manus og romanutkast som hun sendte inn til ulike forlag men ble refusert gang på gang. På denne tiden fikk hun tak i PJ Harveys plate "Rid of me", en plate som gjorde sterkt inntrykk på henne. Fascinert av PJ Harveys utstråling, musikk og tekster bestemte hun seg for å satse på musikken i stedet for forfatterskapet. I 1997 startet hun og Karl-Jonas Winquist opp bandet First Floor Power, og de fikk ganske snart fikk følge av Wilsons lillesøster Sara Wilson og Per Lager. I 1998 ga bandet ut en vinylsingel i et meget begrenset opplag. I 1999 flyttet Wilson til Stockholm for å studere grafisk design og illustrasjon på Konstfack, men hun tok et opphold i studiene i 2000 for å spille med First Floor Power. Dette resulterte i debutalbumet "There Is Hope". Wilson har også bidratt på bandet The Knifes plate "Deep Cuts", hvor hun skrev sangen "You Take My Breath Away" og fremførte denne i duett med Karin Dreijer. I 2005 ga hun ut soloplaten "Love and Youth". Foruten Jenny Wilsons søster Sara, driver hennes andre søster Anna Wilson også med musikk. Hun er vokalist i bandet Dub Sweden Solidaritetskomiteen for Vietnam. Solidaritetskomiteen for Vietnam, i dagligtale ofte omtalt i kortformen Solkom, var en norsk organisasjon som arbeidet for å støtte FNL i Vietnamkrigen. Organisasjonen ble opprettet i desember 1965, men opplevde fra 1967 av en radikalisering der slagord om "Fred nå!", ble erstattet med slagord om "Seier for FNL!" Dette førte i 1968 til en avskalling som startet Vietnam-bevegelsen i Norge. Solidaritetskomiteen forble likevel den sterkeste delen av bevegelsen mot den amerikanske krigføringen i Vietnam. Alt i 1970 hadde Solkom 64 aktive grupper. I årene fra 1967 til 1975 ble det etablert FNL-grupper på minst 117 steder. Aktiviteten var preget av ungdom, og gruppene ofte etablert i tilknytning til skoler og læresteder. Det innebar at etablerte grupper ofte ble lagt ned, og nye enda oftere opprettet. Den viktigste kraften bak komiteen var SUF(m-l), senere AKP(m-l). Solkom utga medlemsbladet "FNL i Norge" og det eksterne tidsskriftet "For Vietnam". Dette ble solgt på stands på gater og torg. Det ble arrangert såkalte «Vietnam-uker» med konsentrert aktivitet vår og høst, og det ble mobilisert til demonstrasjoner mot USAs krigføring. Aktiviteten var også inspirert av erfaringene fra Sverige, der De förenade FNL-grupperna kunne vise til stor framgang. 1. mai 1975 jublet 8000 vietnamaktivister i Oslo etter USAs definitive Indokina-nederlag. To uker senere arrangerte Solkom festmøte og feiret med mer enn 1000 frammøtte i Arbeidersamfunnets hus. Men etter USAs nederlag ble mye av grunnlaget for komiteens arbeid endret. Solidaritetskomiteen ble oppløst i desember 1977, dels på grunn av Vietnams stadig sterkere bånd til Sovjet. Vietnam-bevegelsen i Norge. Vietnambevegelsen i Norge ble opprettet i 1968 som et utbrudd fra Solidaritetskomiteen for Vietnam. Bruddet hadde sitt utgangspunkt i at Solidaritetskomiteen endret parolegrunnlag ved å gå inn for støtte til FNL, og hadde støtte i ungdomspartiene til de etablerte partiene på venstresida og deler av fagbevegelsen. Vietnambevegelsen ble likevel aldri en reell konkurrent til Solidaritetskomiteen, og jobbet først og fremst i forhold til norske myndigheter og organisasjoner. Dommer Lynsj. "Dommer Lynsj" (originaltittel: "The Ox-Bow Incident") er en amerikansk western- og dramafilm fra 1943 regissert av William A. Wellman. Hovedrollene spilles av Henry Fonda, Dana Andrews, Mary Beth Hughes, Anthony Quinn, William Eythe, Harry Morgan og Jane Darwell. Filmen er basert på en 1940-roman med samme tittel, skrevet av Walter Van Tilburg Clark. Filmen er også kjent under en engelsklydende tittelen "Strange Incident" (Storbritannia). Handling. De to fremmedkarene Art Croft (Harry Morgan) og Gil Carter (Henry Fonda) besøker den lille westernbyen Bridger’s Wells. Etter deres ankomst kommer det nyheter om at en lokal farmer er drept og hans kveg stjålet. De to fremmedkarene og et utvalg av byens menn går derfor sammen om å oppspore ugjerningsmennene. På sin jakt kommer de tilfeldigvis over tre menn som de straks mistenker for å stå bak ugjerningen. De diskuterer frem og tilbake om de skal lynsje mennene straks eller føre dem for retten. De velger det første, men får i ettertid vite at de var uskyldige. Om filmen. "The Ox-Bow Incident" ble godt mottatt av kritikerne og har (per juni 2008) fått hele 94% på Rotten Tomatoes. I 1998 ble filmen funnet betydningsfull nok ("culturally, historically, or aesthetically significant") av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry. DVD. "The Ox-bow Incident" ble utgitt på DVD (region 1) første gang i 2003. Den ble i 2007 utgitt som en del av et større filmboks-sett kalt "Studio Classics Collection Gift Set", som består av over 20 filmer produsert i perioden 1937 til 1969. I Norge. Den norske versjonen som gikk på kino i 1947 var klipt. (Klippet 5+6+11 = 22 meter. Cencuren klippet 30 = 30 metertilsammen 52 meter. Scener i 4 akt av hengningen forkortet). Pentium III. Intel Pentium III, også kalt Pentium III, var en 32-bit sjette-generasjons x86 mikroprosessor, som ble lansert av Intel den 26. februar 1999. Med sine 9,5 millioner transistorer, var dette en forbedret utgave av Pentium II som hadde 7,5 millioner transistorer. I 2000 og 2003 ble den erstattet av henholdsvis Pentium 4 og Pentium M. Intel Pentium III var i hovedsak basert på den samme mikroarkitekturen som forgjengeren Pentium II. Den største forskjellen var integrert støtte for det nye SIMD instruksjonssettet Streaming SIMD Extensions, som benyttet seg av desimaltall for å akselrere grafiske beregninger. Dette var en en bedre løsning enn MMX, som var et heltalls-basert SIMD instruksjonssett som fantes i Pentium MMX og Pentium II. Pentium III ble også kjent for kontroversen som oppstod da det viste seg at Intel hadde innført et unikt serienummer i hver prosessor, som gjorde det mulig for myndighetene å spore eieren av mikroprosessoren på internett. Pentium III ble lansert i den samme slotbaserte innpakning (Slot 1) som Pentium II. Jean-Luc Ponty. Jean-Luc Ponty (født 29. september 1942, Avranches, Frankrike) er en fransk fiolinvirtuos og jazzkomponist. Bibelen Guds Ord. "Bibelen Guds Ord" er en norsk bibeloversettelse som ble utgitt av Hermon Forlag gjennom underselskapet Bibelforlaget i 1997. Oversettelsen er gjort av Norvald Yri, Ingulf Diesen, Leif Jacobsen og Sigurd Grindheim. I oversettelsen av Det nye testamente har man, til forskjell fra Bibelselskapets og Norsk Bibels oversettelser, brukt den greskspråklige "Textus Receptus" som grunnlag. Grunntekstene ellers er på hebraisk, arameisk og gresk. Oversetterne har forsøkt å bruke et språk som er lettlest, men likevel ligger tett opp mot grunntekstene i betydning. En revidert utgave av "Bibelen Guds Ord" der språket er blitt modernisert, kom ut i 2007. Kontrovers. Bibelen Guds Ord har blitt kritisert fra akademisk hold for å inneholde tekstfaglige, språklige og formelle feil. Bibelforsker Geir Otto Holmås ved Det teologiske Menighetsfakultet uttalte i en artikkel at utgiverne «er tydelig inspirert av en fundamentalistisk bibeloversettelsestradisjon», på grunn av at oversettelsen i motsetning til flertallet av norske bibeloversettelser ikke legger historisk-kritisk tekstforskning til grunn for oversettelse, men heller tillegger den historiske tekstoverleveringen en guddommelig ufeilbarlighet. Holmås hevdet også at Bibelen Guds Ord nærmest kan ses på som en oversettelse av en oversettelse, ettersom den omtaler seg selv som en «norsk KJV-oversettelse», og baserer seg på Textus Receptus heller enn de eldste hebraiske og greske grunntekstene. Holmås kritiserer også formalia rundt utgivelsen, blant annet at oversetterne er titulerte med doktorgrader, uten at noen av oversetterne på tiden da utgaven ble til hadde doktorgrad som kvalifiserte spesielt til oversettelsesarbeid. Pronja. Pronja (russisk: Проня) er ei elv i Rjazan og Tula oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Oka, og er 336 km lang, med et nedslagsfelt på 10 200 km². Elva fryser til i slutten av november og er frosset over til vårløsningen starter først i mars. Pronja er seilbar på de nederste strekningene. Byen Mikhajlov ligger ved Pronja. Convair X-6. Convair X-6 var et amerikansk eksperimentfly-prosjekt som skulle forske på kjernereaktor som fremdriftsmiddel. Prosjektet ble kansellert før noe fly ble bygd. Historie. USAs flyvåpen USAF og NACA (forløperen til NASA) ønsket å undersøke om et atomdrevet fly var praktisk mulig før bygging av militære atomdrevne fly ble startet. 2 Convair X-6 ble bestilt, og planen var å modifisere 2 Convair B-36 Peacemakere istedet for å bygge flyene helt fra grunnen av. Det som skulle testes var strålingsskjerming av mannskapet, strålefaren og effekten strålingen hadde på de forskjellige systemene ombord i flyet. I tillegg til de 2 X-6-flyene ble det bestilt et NB-36H (en modifisert Convair B-36 Peacemaker) for å utføre for-undersøkelser. I NB-36H var det montert en operativ kjernereaktor, men denne leverte ikke noe kraft til fremdriften av flyet. X-6 ville ha blitt drevet av en kjernereaktor spesialbygd for bruk i fly. Denne skulle installeres i de bakre bomberommene. X-6-programmet ble kansellert i 1957, før noen av de 2 flyene ble bygd. NB-36H ble imidlertid bygd, og hadde sin jomfrutur i september 1955. Det utførte 47 testflyvninger i løpet av 2 år før reaktoren ble fjernet og flyet ble skrapet ved Carswell Air Force Base i Texas. Fotball-VM 2010 kvalik gruppe 9 UEFA. Gruppe 9 i Europas kvalifisering til VM i fotball 2010 hadde lagene,, og. Kvalifiseringa startet 6. september 2008 og ble avsluttet 9. september 2009. Kampoppsett. UEFA 9 10 Sign of the Times. "Sign of the Times: The Best of Queensrÿche" er et samlealbum fra det amerikanske progressiv metal bandet Queensrÿche. Albumet ble utgitt 28. august 2007 og inneholder et utvalg av de mest viktige låter. En spesialversjon ble også utgitt med en bonus-CD. Eir Inderhaug. Eir Inderhaug (født 1971) er en norsk sangerinne (sopran). Hun har sin utdannelse fra Rogaland Musikkonservatorium i Stavanger, Opera Akademiet i København og solistudannelse ved Kgl. Danske Musikkonservatorium i København. Inderhaug vant NRKs Talentiaden i 1991. Hun har hatt opera-, operette- og musikal-roller i Tyskland (Nürnberg, Düsseldorf, München, Berlin) og Sverige (Göteborg). Inderhaug har opptrådt i Norge, blant annet i Les Misérables på Trøndelag Teater, Spelet om Heilag Olav på Stiklestad i tolv sesonger, senest i 2008, og Peer Gynt-stemnet ved Gålåvatnet 2007/2008. Fylkesvei 864 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 864 (Fv864) i Sør-Trøndelag går mellom Lerkendal og Leangen i Trondheim. Veien er 4,5 km lang. Eksterne lenker. 864 Ellen Ugelvik. Ellen Ugelvik (født 1971 i Bergen) er en norsk pianist. Hun har studert i Bergen, Amsterdam og Leipzig. Ugelvik har hatt konsertvirsomhet i Europa og Asia. Hun har deltatt på festivaler i Berlin, St. Petersburg, Amsterdam, Odense, Oslo, Bergen, Stavanger. Ugelvik har hatt solistoppdrag med Oslo Sinfonietta og Bodø Sinfonietta. Hennes første solo-CD utkom i 2008: "Makrokosmos I – II" av amerikaneren George Crumb. For dette albumet fikk hun 24. januar 2009 Spellemannprisen 2008 i kategorien samtidsmusikk. Fylkesvei 865 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 865 (Fv865) i Sør-Trøndelag går mellom Elgeseter og Lademoen i Trondheim. Veien er 3,1 km lang. Kommuner og knutepunkter. Klostergata Eksterne lenker. 865 Fylkesvei 868 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 868 (Fv868) i Sør-Trøndelag går mellom Buran og Tunga i Trondheim. Eksterne lenker. 868 Fernando Hierro. Fernando Ruiz Hierro (født 23. mars 1968 i Vélez-Málaga) er en tidligere spansk fotballspiller. Han er best kjent fra Real Madrid og, der han spilte som midtstopper og iblant som defensiv midtbanespiller. Hierro er i dag sportsdirektør i det spanske fotballforbundet (RFEF). Klubbkarriere. Med Real Madrid vant Hierro La Liga fem ganger og Mesterligaen tre ganger (1998, 2000 og 2002. Han forlot Real Madrid i 2003, og begynte å spille for klubben Al-Rayyan i Qatar. Han dro tilbake til Europa etter en sesong, og gikk da til Premier League-klubben Bolton Wanderers etter råd fra en tidligere engelsk lagkamerat i Real Madrid, Steve McManaman. Etter en sesong i England la han opp, og spilte sin siste kamp 15. mai 2005. Landslagskarriere. Hierro har spilt 89 landskamper for Spania og har scoret 29 mål. Han spilte i VM-sluttspillene i 1994, 1998 og 2002, samt i EM 1996 og 2000. Han er en av tre spanske spillere som har scoret i tre forskjellige verdensmesterskap. Han var også med i troppen til VM 1990, men fikk ikke spilletid i sluttspillet. Fylkesvei 860 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 860 (Fv860) i Sør-Trøndelag går mellom Lerkendal og Tverreggen i Trondheim. Veien er 4,1 km lang. Eksterne lenker. 860 Het ungdom samles igjen. "Porky's II: The Next Day" er en kanadisk-amerikansk ungdomsfilm og sexkomedie fra 1983 regissert av Bob Clark. Hovedrollene spilles også denne gang av Dan Monahan, Mark Herrier, Wyatt Knight, Kaki Hunter og Roger Wilson. Filmen er en oppfølger til "Porky's" fra 1982. Handling. Denne gangen skal ungdommene ved Angel Beach High School oppføre scener fra Shakespeares verker. En gruppe besteborgere med solid dobbeltmoral og rasistiske holdninger ønsker imidlertid å forhindre dette da de mener at stykket er umoralsk. Gruppen ledes av den fanatiske pastoren Reverend Bubba Flavel (Bill Wiley). Samtidig med dette må ungdommene slåss mot korrupte politikere og Ku Klux Klan. Tagline: «If you thought the night before was funny, wait till you see the next day». Om filmen. "Porky's 2" ble dårlig mottatt av filmkritikerne og har (per juni 2008) bare fått 10% på Rotten Tomatoes. Den hadde imidlertid en moderat kommersiell suksess og spilte inn over $33 millioner på amerikanske kinoer. Den første filmen spilte imidlertid inn over det tredobbelte. I Norge. Filmen gikk på kino under tittelen "Het ungdom samles igjen", men ble lansert på video under originaltittelen. Fylkesvei 900 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 900 (Fv900) i Sør-Trøndelag går mellom Klett og Kroppan i Trondheim. Veien er 8,9 km lang. Eksterne lenker. 900 Fylkesvei 841 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 841 (Fv841) i Sør-Trøndelag går mellom Sørberg og Heimdal i Trondheim. Veien er 11,1 km lang. Eksterne lenker. 841 Fylkesvei 831 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 831 (Fv831) i Sør-Trøndelag går mellom Rye og Spongdal i Trondheim. Veien er 14,2 km lang. Eksterne lenker. 831 Stadsbygd Idrettslag. Stadsbygd Idrettslag (stiftet 11. feb 1912) er et fleridrettslag med avdelinger innenfor fotball, friidrett, skiidrett og allidrett. Stadsbygd IL er medlem av Norges Idrettsforbund gjennom Sør-Trøndelag Idrettskrets. Klubben er også medlem av særforbundene Norges Fotballforbund, Norges Skiforbund og Norges Friidrettsforbund, gjennom henholdsvis Trøndelag Fotballkrets, Sør-Trøndelag skikrets og Sør-Trøndelag friidrettskrets. Stadsbygd Idrettslag hører til i Rissa kommune og er medlem av Rissa Idrettsråd. Anlegg. Klubben spiller sine hjemmekamper på kunstgressbanen Stadsbygd Stadion, tidligere kalt Idrettsplassen. Der er også klubbens anlegg for friidrett, og dette er Rissa kommune sitt hovedanlegg for friidrett. Ski-avdelingen har sitt anlegg på Granlund skistadion, der det er lysløyper, 4 hoppbakker og eget område for skileik. Sponsorer. ITAB Industrier, Stadsbygd Sparebank og Bunnpris Stadsbygd er hovedsponsorer til klubben. Tillitsvalgte. Leder for idrettslaget er Kristoffer Fjeldvær. Leder for fotballavdelinga er Morten Rødde, skiavdelingas leder er Gerald Eriksson og friidrettsavdelinga ledes av Ebbe Brødreskift. Fylkesvei 856 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 856 (Fv856) i Sør-Trøndelag går mellom Stavne og Munkvoll i Trondheim. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 856 Taket. "Taket" (originaltittel: "Il Tetto") er en italiensk dramafilm fra 1956 regissert av Vittorio De Sica. Hovedrollene spilles av Gabriella Pallotta og Giorgio Listuzzi. Handling. Det fattige arbeiderklasseparet Luise og Natale venter sitt første barn. På en natt bygger de seg et ulovlig hus for å ha et sted å bo. Om filmen. "Taket" vant i 1956 en OCIC Award ved Filmfestivalen i Cannes og ble i tillegg nominert til Gullpalmen. Den vant året etter en Nastro d'Argento (Silver Ribbon) ved Italian National Syndicate of Film Journalists for beste manus. Shakeb Syed. Shakeb Syed (født 1981) er en norsk-pakistansk økonom, tidligere makroanalytiker i Handelsbanken. Syed er også rikssynser, og kommenterer jevnlig om makroøkonomiske spørsmål for "Dagens Næringsliv" og andre riksmedier. I 2011 ble Syed sjeføkonom og leder for makroavdelingen i Argo Securities. Han er oppvokst på Lindeberg i Oslo. Lockheed X-7. Lockheed X-7 var et amerikansk ubemannet eksperimentfly. Historie. X-7 var designet for å teste ut høyhastighets ramjet-motorer for USAs forsvar. Den første flyvningen fant sted ved Holloman Air Force Base 26. april 1951 med en 20-tommers Wright Aeronautical ramjet. X-7 hadde ingen stabilitetsproblemer, og ble en arbeidshest i utviklingen av ramjet-prinsippet. De 130 testflyvningene strakk seg over et tidsrom på 9 år, og en mengde testdata ble generert. Den høyeste flyvningen var på 106 000 fot. I alt 8 X-7 og XQ-5 er bevart. De står utstilt i Sunnyvale, White Sands Missile Range, Holloman Air Force Base i New Mexico, ved "Planes of Fame Museum" i Chino, California, og ved "National Air Force Museum" i Dayton, Ohio. Formål. Hovedformålet med X-7 var å teste ut ulike ramjet-motorer. I tillegg ble forskjellige drivstofftyper og tilsetninger utprøvd, som for eksempel bor-basert drivstoff. Den høyeste hastigheten X-7 ble oppnådd 17. april 1958, og var Mach 4,31 (4 630 t). Dette var hastighetsrekord for motorer som forbrenner luft, en rekord som står den dag i dag. Varmebelastningen denne hastigheten medførte, gjorde at konstruksjonen ble så svekket at flyet brøt sammen i luften. Design. Det var ialt fire forskjellige hovedvarianter, og alle hadde rakettmotor for å bringe X-7 opp i tilstrekkelig hastighet for at ramjet-motoren skulle virke. Kroppen var bygd av stål, og designet for hastigheter opp til Mach 3. X-7 greide imidlertid langt høyere hastigheter, noe som medførte problemer på grunn av friksjonsvarme. Et Boeing B-29 Superfortress, og senere et Boeing B-50 Superfortress ble brukt for å gi X-7 starthøyde og fart. Deretter startet en faststoff rakettmotor som akselererte den opp til nødvendig hastighet for at ramjet-motoren kunne virke. Etter endt flyvning dalte X-7 ned i en fallskjerm med nesespydet først. Dette nesespydet hindret ødeleggelse av motorene, og gjorde at flyet kunne gjenbrukes. Viksjöfors. Viksjöfors er et svensk tettsted i Ovanåker kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 278 innbyggere. Runemo. Runemo er et svensk tettsted i Ovanåker kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 283 innbyggere. Roteberg. Roteberg er et svensk tettsted i Ovanåker kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 391 innbyggere. Alfta. Alfta er et svensk tettsted i Ovanåker kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 2 185 innbyggere. Jack Cox. John Thomas «Jack» Cox, (født 21. desember 1877 i Liverpool, død 11. november 1955), var en engelsk fotballspiller. Cox startet karrieren sin i "South Shore Standard", "South Shore" og Blackpool før han ble hentet til Liverpool av managerene John McKenna og W. E. Barclay 24. desember 1897. Han fikk sin debut 12. mars 1898 i hjemmekampen på Anfield mot Notts County. Han scoret også sitt første mål i kampen Liverpool vant 2-0 foran 8 000 tilskuere. Cox var med på laget som vant ligaen i både sesongene 1900/1901 og 1905/1906. I sesongen 1903/1904 ble han lagets topscorer med ni mål hvor alle var scoringene var i ligaen. Han ble værende i klubben frem til 1909 da han returnerte til Blackpool for å bli spillende manager. Handelsbanken. Handelsbanken er en norsk bank som eies av Svenska Handelsbanken. Handelsbanken i Norge ble opprettet i 1986 i form av et representasjonskontor og har vokst jevnt siden det. Banken er i dag Norges 4. største bank med i alt 49 kontorer over hele landet og rundt 175 milliarder kroner i utlån.. Hovedkontoret ligger på Tjuvholmen i Oslo. Banken ledes av administrerende direktør Dag Tjernsmo. Styret i Handelsbanken Norge ledes av Bjørn Flatgård. I tillegg til vanlig bankvirksomhet overfor både bedriftsmarked og privatmarked, har banken en investeringsbank (Handelsbanken Capital Markets) med blant annet aksjehandel og corporate finance. Handelsbankens strategi er kjennetegnet av kraftig desentralisering av beslutning ut til kontorene og hver enkelt rådgiver. Banken har derfor ingen sentral prisliste på renter, men overlater til kontorene å prise utlån til hver enkelt kunde. Handelsbanken har sammen med Terra og Skandiabanken Norges mest fornøyde bankkunder både i privatmarkedet og bedriftsmarkedet (Kilde: EPSI 2011, Nordens og Norges største kundetilfredshetsundersøkelse). Jättendal. Jättendal er et svensk tettsted i Nordanstig kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 277 innbyggere. Stocka. Stocka er et svensk tettsted i Nordanstig kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 365 innbyggere. Stocka ligger cirka 26 kilometer nord for Hudiksvall Ilsbo. Ilsbo er et svensk tettsted i Nordanstig kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 399 innbyggere. Strömsbruk. Strömsbruk er et svensk tettsted i Nordanstig kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 418 innbyggere. Strömsbruk ligger like nord for Hudiksvall. Fylkesvei 901 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 901 (Fv901) i Sør-Trøndelag går mellom Tiller og Tillerbrua i Trondheim. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 901 Harmånger. Harmånger er et svensk tettsted i Nordanstig kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 523 innbyggere. Gnarp. Gnarp er et svensk tettsted i Nordanstig kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 999 innbyggere. Fylkesvei 875 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 875 (Fv875) i Sør-Trøndelag går mellom Eklesbakken og Jervan i Trondheim. Veien er 14,8 km lang. Eksterne lenker. 875 Fylkesvei 877 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 877 (Fv877) i Sør-Trøndelag går mellom Solbakken bru og Bruråk i Trondheim. Veien er 6,2 km lang. Eksterne lenker. 877 Fylkesvei 862 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 862 (Fv862) i Sør-Trøndelag går mellom Heggdal og Utleira i Trondheim. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 862 Mørre kraftverk. Mørre kraftverk er et vannkraftverk i Åfjord kommune i Sør-Trøndelag, eier er TrønderEnergi Kraft AS. Det ble satt i drift 1977. Under byggingen av kraftverket skjedde et større uhell 22. desember 1974 da et kvikkleireras tok med seg mye av anleggsutstyret og mer enn 100 m av. Kraftverket utnytter et fall på 85 meter og er et magasinkraftverk med Storvatnet som kilde. Midlere årsproduksjon er på 53 GWh og installert effekt er på 13,5 MW og drives med en francisturbin. Det er fjernstyrt fra TrønderEnergis hovedkontor, men også fra kraftverkene på Berkåk og fra Svartelva kraftverk i Rissa. Jordan Grand Prix. Jordan Grand Prix var en Formel 1-konstruktør som deltok fra til. Teamet er oppkalt etter grunnleggeren Eddie Jordan. Jordan og teamet hans var kjent for en «rock and roll»-holdning som la farge og karakter til Formel 1 på 1990-tallet. Fra til var Benson & Hedges hovedsponsor for Jordan. I de løpene hvor tobakksreklame var forbudt ble navnet byttes ut med «Bitten & Hisses» (i når Jordans maskot var slangehodet Hissing Sid) eller navnet til førerene, Giancarlo Fisichella and Ralf Schumacher, med flere s-er, «Buzzing Hornets» (da Jordans maskot var en veps uten navn fra til), «Bitten Heroes» (da teamets maskot var en hai). Fra og med var det «Be On Edge» (BENSON & HEDGES). Det var det første året bilen var gullfarget, men ble gult etter det. Tidlig i 2005 ble teamet solgt til Midland Group, som deltok i siste sesong som Jordan, før de byttet navn til MF1 Racing for -sesongen, før de igjen ble solgt til den nederlandske bilprodusenten Spyker Cars som ble Spyker F1 for -sesongen, og solgt igjen til Force India i. Tidlig historie. a> kjørte sitt første Formel 1-løp i Jordans 191 i. Jordans suksess i lavere Formel-klasser inspirerte til at det ble startet et Formel 1-program for 2001-sesongen. Den første føreren til å teste for dem var veteranen John Watson. Jordan hyret så den italienske veteranen Andrea de Cesaris og belgiske Bertrand Gachot til å kjøre de første bilene, som var drevet av en Ford-motor. Teamet hadde en solid debut med 5. plass i konstruktørmesterskapet, og de Cesaris fikk en 9.plass i førermesterskapet. Gachot kunne ikke fullføre sesongen etter å ha blitt sendt i fengsel for å angripe en taxisjåfør. Gachot ble erstattet av Michael Schumacher som fikk sin debut i Belgias Grand Prix. Mercedes, som Michael Schumacher kjørte sportsbil for, betalte $150 000 for at han skulle kjøre. Selv om Jordan hadde signert med Mercedes at han skulle kjøre for dem resten av sesongen, ble Schumacher signert av Benetton-Ford for de siste løpene. Jordan sendte en klage til den britiske domstolen om at Schumacher ikke kunne kjøre for Benetton, men tapte ettersom kontrakten ikke var signert enda. Sesongen etter var det den fremtidige Champ Car-mesteren Alessandro Zanardi og den tidligere Benetton-føreren Roberto Moreno som kjørte bilene. Suksessen til Jordan ble for dyrt, og teamet byttet motorleverandør til Yamaha, som var mye billigere, til 1992-sesongen. Med Mauricio Gugelmin og Stefano Modena som førere, slet teamet med å få et eneste poeng. De fikk det tilslutt i det siste løpet med en sjette plass. så mer endringer, med ny motor, denne gang var det Hart som designet og bygget Formel 1-motorer. Igjen startet sesongen med to nye førere, Ivan Capelli og den brasilianske rookie Rubens Barrichello. Capelli forlot teamet etter bare to løp, mens Barrichello ble igjen og så fire nye førere som kollega i de neste løpene. Jordan hadde bare mindre forbedringer med tre poeng. Forbedringene kom da Barrichello fikk Eddie Irvine, som tidligere var Jordans fører i F3000, som kollega. Irvine fullførte på en sjetteplass i sin Formel 1-debut i Japans Grand Prix. Det var minneverdig ettersom Irvine først ble tatt igjen av den tredobbelte verdensmesteren, Ayrton Senna, men syntes det gikk for sakte så han passerte han igjen for å kunne passere Damon Hill. Etter løpet, løp Senna til Jordans paddock og slo Irvine i ansiktet. Barrichello og Irvine var igjen førere for 1994-sesongen, og med Hart-motorer, men Irvine fikk en dårlig start ved og få en tre-løps utestengelse for hensynsløs kjøring. Barrichello derimot fikk lagets første pallplass i Japan, men ble nesten drept i det neste løpet som gikk i San Marino etter en skremmende krasj under trening. Teamet kom over disse vanskelige hendelsene og fullførte på en 5. plass i konstruktørmesterskapet den sesongen. Barrichello fikk teamets første pole position, og ble nr seks i førermesterskapet. Det vakte oppsikt i de store Formel 1-teamene at et team med så lite budsjett kunne komme på en sjetteplass i førermesterskapet. Jordan byttet så til Peugeot-motorer for 1995-sesongen. Under Canadas Grand Prix det året kom både Irvine og Barrichello på pallplass, med en andre og tredje plass. Det var høydepunktet for sesongen, som ble et solid år for Jordan med en sjetteplass i konstruktørmesterskapet. Da Irvine forlot Jordan i for å bli Michael Schumachers teamkollega i Ferrari, erstattet de han med veteranen Martin Brundle. Teamet klarte ikke å komme på pallen, men førerne fikk flere fjerdeplasser, og en femteplass i konstruktørmesterskapet. Slutten på 1990-tallet, oppstigningen. Jordan introduserte «nesekunst» fra til, deres slangemaskot "Hissing Sid" i det første året. I forlot begge førerne til Jordan som kjørte året før. Barrichello forlot til det nye teamet Stewart Grand Prix. mens Brundle ble Formel 1-kommentator for ITV. Jordan erstattet dem med italieneren Giancarlo Fisichella, som kjørte Minardi året før, og unge Ralf Schumacher, Michael Schumachers yngre bror. Igjen fikk teamet en femteplass i konstruktørmesterskapet, med Fisichella to ganger på podiet. På Hockenheim ledet Fisichella, men tapte seieren til den mer erfarne østerrikeren Gerhard Berger på grunn av en punktering. Italieneren fikk raskeste runde i Spanias Grand Prix. I Argentina klarte Ralf Schumacher å kjøre ut sin italienske teamkollega under løpet. Dette var Ralfs første pallplass, og han ble den yngste føreren til å komme på pallen. I signerte teamet tidligere verdensmester Damon Hill, utdannet ved hjelp av Jordans F3000-program, og han erstattet Fisichella. Teamet erstattet også Peugeots motorer med Mugen Honda motorer, etter at Peugeot gikk til Prost. Da halve sesongen var kjørt hadde ikke Jordan klart å få et eneste poeng Men ting bedret seg kraftig mot slutten av sesongen. På årets våteste løp, Belgias Grand Prix hvor bare seks biler fullførte, skaffet Hill teamets første seier, som også var den 22 seieren til Hill, foran Ralf Schumacher som var rett under et sekund bak. I Japan klarte Hill å utmanøvrere Heinz-Harald Frentzen i den siste svingen på den siste runden og skaffet Jordan en fjerdeplass, og fjerdeplass i konstruktørmesterskapet. Enda en F3000-fører av Jordan, Heinz-Harald Frentzen, for -sesongen. Han erstattet Ralf Schumacher som gikk til Williams. Sesongen ble et mareritt for Damon Hill, som hadde mistet interessen for Formel 1. Hill la opp etter 1999-sesongen. Frentzen hadde derimot en veldig god sesong, med to seirere og en pole position. For en kort periode hadde Frentzen muligheter til å kunne vinne tittelen, men McLaren og Ferrari ble for gode. Frentzen fullførte på en tredjeplass i førermesterskapet, og Jordan fikk en tredjeplass i konstruktørmesterskapet. 1999 var Jordans beste sesong. Nedgangen. For 2000-sesongen ble Hill erstattet av Jarno Trulli, som hadde kjørt for Prost og Minardi årene før. Hans høye fart på enkeltrunder imponerte, men han klarte ikke å komme på pallen. Frentzen klarte ikke å gjenta prestasjonene fra 1999 og teamet falt ned til en 6. plass i konstruktørmesterskapet. Teamet var på vei til flere poeng i Monaco, men ren uflaks stoppet dem. Jordan startet med de samme førerne for 2001-sesongen og byttet til Honda-motorer, det samme som rivalen BAR. Dette medførte en kamp om rettighetene til Honda motorer. Frentzen forlot Jordan etter halve sesongen var kjørt, trolig etter en serie krangler med teamsjef Eddie Jordan. Eddie Jordan hintet selv med at Frentzen ble droppet for at Takuma Sato kunne kjøre for dem i, et forsøk på å tilfredsstille Honda. Frentzen ble erstattet av Ricardo Zonta i Tysklands Grand Prix, og av Jean Alesi resten av sesongen. I all uroen klarte Trulli av og til å ta poeng nok til at Jordan fikk en femteplass i konstruktørmesterskapet. Jordan startet igjen med nye førere i, med Fisichella som kom tilbake og Takuma Sato som var ny i Formel 1. På grunn av mindre sponsorpenger fikk teamet dårligere resultater, og falt tilbake i konstruktørmesterskapet. Fisichella viste ofte hva bilen var god for, og en sjetteplass på griden i Montreal overrasket flere. Resultatene derimot viste ikke helt det samme. Fisichella klarte å ta tre femteplasser på rad, og et siste poeng i Ungarn. Sato viste god fart, men klarte bare å ta to poeng i det siste løpet for sesongen, i Japan. Selv med et dårligere år enn året før, kom laget på en 6. plass, foran BAR. For forlot Honda Jordan for å satse mer på BAR-teamet. Jordan byttet da til Ford Cosworth-motorer, og sesongen ble ikke noen suksess. Selv om de bare slo Minardi og kom på en 9. plass i konstruktørmesterskapet, klarte de å vinne et løp. Seieren kom under ekstraordinære omstendigheter i Brasils Grand Prix som ble kjørt i forferdelige værforhold. Etter en kolossal ulykke på start/mål-langsiden, ble løpet rødflagget og stoppet. Etter masse forvirring, ble det til at Giancarlo Fisichella kom på en andreplass og med Kimi Räikkönen på toppen av seierspallen. FIA gransket saken, og noen dager sener ble det offisielt klart at Fisichella hadde vunnet løpet. Fisichella kunne dermed ikke feire sin første seier i karrieren på toppen av podiet, men han og Räikkönen byttet senere trofeer i det neste løpet, mens McLarens Ron Dennis ga konstruktørtrofeet til Eddie Jordan. Etter denne seieren klarte hverken Fisichella eller hans nye teamkollega Ralph Firman å ha noe suksess med bilene. Etter at Firman ble skadd under trening til Ungarns Grand Prix ble han erstattet med den første ungarske Formel 1 føreren, Zsolt Baumgartner. Baumgartner fikk kjøre 2 løp før Firman returnerte. Fisichella klarte bare å få to poeng i tillegg til seieren, noe han ikke satte pris på og gikk til Sauber. I juni 2003 saksøkte Jordan mobiltelefonselskapet Vodafone for £150 million, og hevdet at de hadde gjort en muntlig kontrakt med selskapet for tre år, og gitt den til Ferrari istedenfor. Jordan trakk tilbake søksmålet tå måneder senere, og gikk med på å betale kostnadene for Vodafone. Dette ble et dobbelt finansielt tilbakeslag som teamet ikke kunne dekke. Dommeren var svært kritisk til Eddie Jordan for hans påstander mot Vodafone som han kalte «uten fundament og falske». I slet Jordan finansielt, og deres fremtid var tvilsom. Teamet skaffet seg Nick Heidfeld som tidligere hadde kjørt for Sauber og Prost, og italieneren Giorgio Pantano, som var helt ny i Formel 1. Den tidligere F3000-mesteren Heidfeld viste seg lovende, men kunne ikke få resultater med en for dårlig bil. Pantanos sesong var ikke noe spesielt og med sponsor-problemer. Han fikk ikke kjøre i Canada på grunn av for lite sponsorpenger, med Timo Glock som erstatter med poeng i sin debut. Senere i sesongen erstattet Glock Pantano for godt. Teamet slo bare Minardi i 2004. Etter at Ford valgte å slutte med Cosworth, ble Jordan værende uten motorkontrakt for. Men på kort varsel ble Toyota og Jordan enige om at Jordan skulle kjøre med de samme motorene som Toyota F1. I begynnelsen av 2005 ble teamet solgt til Midland Group for 60 millioner USD. Jordans navn ble værende i Formel 1-sesongen 2005, men ble endret til MF1 Racing sesongen. Igjennom hele 2005 stilte journalister spørsmål om Midland skulle være i Formel 1 lenge. Rykter sirkulerte hele sesongen om at teamet var tilsalgs, og at Eddie Irvine var interessert i å kjøpe dem. Året startet på ny med nye førere, Narain Karthikeyan og Tiago Monteiro. 2005 ble igjen et år med Jordan langt bak på griden. En siste pallplass kom i skandale løpet i USA med en tredjeplass for Monteiro foran Karthikeyan på fjerde. Monteiro klarte og få et poeng på Spa som det siste poenget til teamet. Det siste løpet ble ikke noe særlig, med Monteiro utenfor poeng og Karthikeyan som måtte bryte. Opp gjennom årene har Jordan introdusert flere stjerner i sporten, noe som ikke vil bli glemt. Jordan har også har hatt flere store tyske førere med Michael Schumacher, Ralf Schumacher, Heinz-Harald Frentzen og Nick Heidfeld som alle kjørte for teamet. Fylkesvei 737 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 737 (Fv737) i Sør-Trøndelag går mellom Jesmo i Trondheim og Rødde i Melhus. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 737 Blindmutter. En blindmutter er en sylindring, internt gjenget nagle som kan trekkes mens man jobber fra én side. Den utvides da på den blinde siden, som gjør at den sitter fast. En skrue kan da skrus i gjengene i blindmutteren, noe som gjør at man kan skru braketter, håndtak og lignende på flater man ikke har tilgang til baksiden av. Øystein R. Hetland. Øystein Rognerud Hetland (født 1. desember 1989 i Hokksund i Buskerud) er en norsk toppsvømmer i juniorklassen, men også med medaljer fra senior-NM. Mesteparten av livet sitt har han tilbragt på Grorud i Oslo, og han har i senere tid flyttet til Bærum, Akershus. Biografi. Øystein Hetland er lillebroren til svømmeren Aleksander Hetland. 16 år gammel flyttet han til Bærum, og begynte på Norges Toppidrettsgymnas i Bærum. Han begynte samtidig i Bærumsvømmerne. Han har spesialisert seg på de lengre brystøvelsene, men har også norsk juniorrekord på butterfly kortbane, med tiden 24,98; fri langbane, med tiden 23,95; og fri langbane, med tiden 52,14. Han trenes av den tidligere paralympiske bronsevinneren på butterfly, Christer Koch Kvam. Meritter. I junior NM 2006 tok han fem gull og to sølv individuelt i tillegg til to gull og 1 sølv på stafett. Pyongsong. Pyongsong ("P'yŏngsŏng si") er en by i provinsen Sør-Pyongan i Nord-Korea. Byen er provinshovedstad i Sør-Pyongan. Den ligger 32 km nordøst for landets hovedstad Pyongyang og ble formelt etablert i desember 1969. Administrativ inndeling. Byen er delt inn i 20 dong (nabolag) og 14 ri (landsby). Rhino Entertainment. Rhino Entertainment Company er er et amerikansk plateselskap eid av Warner Music Group. Rhino startet som en platebutikk i 1973 av Richard Foos, og i 1978 ble det etablert som plateselskapet Rhino Records. De ga ut endel punkrock singler i begynnelsen, og da CD-en kom ga de ut gamle musikkalbum i nyutgivelser på CD fra midten av 1980-tallet. I 1986 signerte Rhino en 6 års distribusjonskontrakt med Capitol Records (eid av EMI). Etter at denne gikk ut signerte de en ny avtale med Atlantic Records, og Time Warner kjøpte 50% av plateselskapet. I 1998 kjøpte de den andre halvparten. Etter denne sammenslåingen ble det utgitt mange remaster-album fra band som: The Ramones, The Grateful Dead, Emerson, Lake and Palmer, The Beach Boys, Yes, Chicago, The Doors og The Bee Gees. Rhino har utgitt filmmusikk fra filmer som: "Tatt av vinden", "Trollmannen fra Oz", "Casablanca", "King Kong", "Doctor Zhivago" og "Supermann", og de eier film og musikkrettighetene til The Monkees. De har i senere tid også utgitt nyere album, som for blant andre bandet Queensrÿche. Hålsjö. Hålsjö er et svensk tettsted i Hudiksvall kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 221 innbyggere. Friggesund. Friggesund er et svensk tettsted i Hudiksvall kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 520 innbyggere. Enånger. Enånger er et svensk tettsted i Hudiksvall kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 652 innbyggere. Enånger ligger cirka 23 kilometer sør for Hudiksvall. Njutånger. Njutånger er et svensk tettsted i Hudiksvall kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 652 innbyggere. Njutånger ligger cirka tolv kilometer sør for Hudiksvall. Näsviken (Hälsingland). Näsviken er et svensk tettsted i Hudiksvall kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I år 2005 hadde tettstedet 977 innbyggere. PJ Harvey. Polly Jean Harvey (født 9. oktober 1969 i Yeovil i Somerset i England), også kjent som PJ Harvey, er en engelsk musiker og låtskriver. Under oppveksten i Corscombe i Dorset startet Harvey et selvtitulert band sammen med trommeslageren Rob Ellis og bassisten Ian Olliver. Sistnevnte ble raskt byttet ut med Steve Vaughan, og trioen slapp sitt første album "Dry" i 1992. Ellis og Vaughan forlot bandet etter utgivelsen av "Rid of Me" i 1993 og Harvey fortsatte som soloartist. Noen av utmerkelsene hennes inkluderer Mercury Music Prize i 2001 og 2011, syv BRIT Award-nominasjoner, fem Grammy Award-nominasjoner og ytterligere to Mercury Music Prize-nominasjoner. Bladet "Rolling Stone" kåret henne til beste nye artist og beste nye låtskriver i 1992, samt årets artist i 1995. De plasserte også to av hennes album på sin "500 beste album gjennom alle tider"-liste. Hun ble i tillegg rangert som den beste kvinnelige rockeartisten av musikkmagasinet "Q" i en meningsmåling i 2002. Tidlig liv. Som datter av en steinarbeider og en kunstner vokste Harvey opp på et sauebruk i Corscombe i England. Tidlig i oppveksten introduserte foreldrene henne for blues, jazz og kunstrock, noe hun senere fortalte "Rolling Stone" skulle påvirke henne: «Jeg ble oppdratt til å høre på John Lee Hooker, Howlin' Wolf, Robert Johnson og mye Jimi Hendrix og Captain Beefheart. Jeg ble altså eksponert for alle disse medfølende musikerene som veldig ung, og det har alltid fulgt meg og ser ut til å komme mer til overflaten ettersom jeg blir eldre. Jeg tror at den vi er når vi blir eldre er et resultat av hva vi kjente til som barn.» Senere hørte hun mye på Soft Cell, Duran Duran og Spandau Ballet. I tenårene ble hun tilhenger av indie-bandene Pixies, Television og Slint. I senere tid hevder hun at hun har hentet inspirasjon fra russisk folkemusikk, den italienske filmmusikkomponisten Ennio Morricone og klassiske komponister som Arvo Pärt, Samuel Barber og Henryk Górecki. Hun studerte saksofon i åtte år og bidro med sax, gitar og støttevokal til sine tidlige Somersetband Bologna, the Polekats, the Stoned Weaklings og Automatic Dlamini som var bandet til John Parish. 17 år gammel sluttet hun på skolen og begynte å skrive sine egne sanger. Harvey sa at i Automatic Dlamini «endte det med at jeg ikke fikk sunget så mye, men jeg var bare glad for å kunne lære meg å spille gitar. Jeg skrev mye mens jeg var med dem, men de første sangene mine var dårlige. Jeg hørte mye på irsk folkemusikk i den perioden, så sangene var veldig folkemusikkaktige og fulle av blikkfløyter og ting. Det tok lang tid før jeg følte meg klar for å fremføre mine egne sanger foran andre mennesker.» I januar 1991 grunnla hun den opprinnelige PJ Harvey-trioen sammen med den tidligere Automatic Dlamini-kollegaen Rob Ellis på trommer og Ian Olliver på bass, men Olliver ble raskt byttet ut med Steve Vaughan. Trioens debutkonsert på Sherborne's Antelope Hotel var så katastrofal at eieren bønnfalte bandet om å stoppe og spille fordi alle kundene hadde flyktet fra stedet. På den tiden hadde Harvey også fullført et grunnleggende kunststudie på Yeovil Art College og hadde søkt på skulptørstudier på Central Saint Martins College of Art & Design i London, fremdeles usikker på hvilken karrierevei hun skulle velge. Tidlig karriere. Harvey ga ut debutsingelen, «Dress», på det uavhengige platemerket Too Pure i oktober 1991. Denne ble stemt frem som ukens singel av gjesteanmelder John Peel i magasinet "Melody Maker" som beundret «måten Polly Jean virker knust av vekten av sine egne sanger og arrangementer, som om luften bokstavlig talt blir sugd ut av dem ... beundringsverdig om enn ikke alltid underholdende». Den etterfølgende våren ga hun ut den like lovprisede andre singelen «Sheela Na Gig» og det første albumet, "Dry". Hun ga på denne tiden også ut et dobbeltalbum i begrenset opplag som inneholdt både "Dry" og demoene for "Dry", kalt "Dry Demonstration". Trioens rå gitardrevne hard rock blandet inn elementer av punk, blues og grunge og fikk raskt entusiastiske anmeldelser og kultstatus på begge sider av atlanteren. Hun ble kritisert i april i 1992 da hun poserte toppløs på forsiden av det britiske magasinet "New Musical Express", men hun var raskt ute med å unngå og bli stemplet som feministisk talsperson etter å ha uttalt at «jeg vil ikke kalle meg feminist for jeg forstår ikke uttrykket eller bagasjen det fører med seg. Jeg føler at jeg virkelig må gå tilbake og studere dets historie for å assosiere meg det, og jeg føler ikke trang til å gjøre det. Jeg vil mye heller gå videre og gjøre ting slik jeg har gjort dem» til magasinet "Vox". Harvey signerte så for Island Records etter en budkrig blant flere store plateselskap. I 1993 slapp hun to album i rask rekkefølge, "Rid of Me" som den originale trioen og senere samme år, soloutgivelsen "4-Track Demos" som inneholdt åtte av de hjemmelagede firespors demoene for "Rid of Me" samt seks tidligere uutgitte sanger. Soloarbeider. PJ Harvey opptrer i Athen i Hellas 30. juni 2008. Etter at Ellis og Vaughan forlot "bandet" PJ Harvey i august 1993 begynte Harveys solokarriere der hun også samarbeidet med andre musikere. Albumet "To Bring You My Love" (1995) ble produsert av Flood og John Parish og ble en verdenssuksess med over en million solgte kopier ifølge BPI, bransjeforeningen for plateindustrien i Storbritannia. Mer bluespreget enn sine forgjengere utvidet det Harveys lydbilde til å inkludere strenger, orgel og synthesizere. Hun fikk også en overraskende radiohit med singelen «Down by the Water» fra dette albumet. Albumet fikk strålende kritikker og endte opp som årets album i "The Village Voice", "Rolling Stone", "USA Today", "People", "The New York Times" og "Los Angeles Times". Harvey ble kåret til årets artist av "Rolling Stone", og albumet ble i tillegg plassert på tredjeplass på musikkmagasinet Spin sin "Top 90 albums of the 90's"-liste, bak Nirvana og Public Enemy. På denne tiden begynte Harvey å eksperimentere med identiteten sin og adopterte en nøye planlagt, teatralsk, nesten kabaretaktig spiss på konsertene sine. Der hun før opptrådte i enkle sorte bukser, høyhalsede gensere og Doc Martens, begynte hun nå å opptre i ballkjoler, rosa catsuits, parykker og fargerik, vampyraktig sminke inkludert falske øyevipper og fingernegler. Hun brukte også effekter som kosteskaft og en Ziggy Stardust-lignende lommelyktmikrofon. Hun nektet for å være inspirert av drag, Kabuki eller performance i hennes nye identitet, en stil hun refererte til som «Joan Crawford på syre» i et intervju med "Spin" i 1996, men hun innrømmet at «det er den kombinasjonen av å være ganske elegant og morsom og frastøtende, alt på en gang, som appellerer til meg. Jeg synes faktisk at det å ha på seg sminke på den måten, klint litt rundt på en måte, er ganske vakkert. Kanskje det bare er min merkelige oppfatning av skjønnhet. Hun har senere fortalt magasinet "Dazed & Confused" at «Det var på en måte en maske. Det var mye mer en maske enn jeg noen gang har hatt. Jeg hadde gått meg vill som person på den tiden.», og hun har aldri senere gjentatt det åpenlyst teatralske uttrykket fra "To Bring You My Love"-turneen. Harvey skrev mye av sitt fjerde album i 1996 mens hun var på noe hun selv refererte til som «et skikkelig bunnivå». I 1998 ga hun ut "Is This Desire?" som mottok mer dempede men i all hovedsak positive kritikker. På tross av enkelte skeptikere trekker Harvey frem dette albumet som hennes personlige favoritt. Hun la midlertidig fra seg gitaren og fokuserte på å bygge mørke, studiobaserte stemninger rundt keyboard, piano og bassgitar. Hun ble gjenforent med sitt gamle bandmedlem Rob Ellis og fikk også med seg Mick Harvey (ingen slektsrelasjon) til albumet "Stories from the City, Stories from the Sea" som kom ut i 2000. Sangene ble skrevet i Dorset, Paris og New York, og albumet ble både en kritikersuksess og en kommersiell suksess som solgte over en million kopier og fikk Mercury Music Prize året etter. Det blandet frisk, melodiøs pop–rock med den brutale gitardrevne punkenergien fra hennes tidligere plater. Radiohead-vokalisten Thom Yorke medvirket på tre av albumets låter. I 2001 toppet hun en leseravstemming i magasinet "Q" over de 100 største kvinnene i rocken. Hennes syvende album "Uh Huh Her" ble sluppet 31. mai 2004. For første gang siden "4-Track Demos" både produserte og spilte hun alle instrumentene selv, med unntak av trommer. Albumet var enklere, mer intimt, mer lo-fi og mer nedtonet enn forgjengerne og ble møtt med positiv respons fra kritikere og tilhengere. Hun fortalte "Rolling Stone" at «når jeg jobber med en ny plate er det viktigste å ikke gjenta meg selv... det er alltid målet mitt: å prøve og bryte ny mark og virkelig utfordre meg selv. Fordi jeg gjør dette for å lære.» I mai 2006, mens hun spilte sin første konsert i Storbritannia det året, avslørte hun at hennes neste album nesten utelukkende ville være pianobasert. Senere samme år ga hun ut sin første konsert-DVD, "Please Leave Quietly", regissert av Maria Mochnacz. DVDen inneholdt både sanger fra hele karrieren og bakomfilm fra livet mellom konsertene. 23. oktober 2006 ga hun ut "The Peel Sessions 1991–2004". I november 2006 påbegynte hun arbeidet med sitt åttende studioalbum "White Chalk" sammen med Flood, John Parish og Eric Drew Feldman. Denne ble gitt ut i Europa 24. september 2007 og i USA 2. oktober samme år. Albumet markerte en radikal avskjed med hennes vanlige stil og inneholdt for det meste pianoballader. I november 2010 ble det annonsert på hjemmesiden til Harvey at hennes neste album blir sluppet i februar 2011 og heter "Let England Shake". Samarbeidsprosjekter. Ved siden av hennes egne verk bidro hun også på åtte låter på "Vol. 9 & 10" på Josh Hommes "The Desert Sessions", på Nick Caves "Murder Ballads" samt Trickys "Angels with Dirty Faces". Hun lånte også gitar, bassgitar og støttevokal til Sparklehorse sitt album "It's a Wonderful Life". I 1996 spilte hun inn samarbeidsalbumet "Dance Hall at Louse Point" sammen med Parish under navnet Polly Jean Harvey. Parish skrev all musikken og Harvey alle tekstene med unntak av sangen «Is That All There Is?» som ble skrevet av Jerry Leiber og Mike Stoller og gjort berømt av Peggy Lee i 1969. Harvey har senere produsert Tiffany Anders' "Funny Cry Happy Gift" samt produsert, opptrådt på og skrevet fem av sangene til Marianne Faithfulls album "Before the Poison". Hun var også vokalist på to av låtene til Mark Lanegans album "Bubblegum" fra 2004. Etterfølgeren til "Dance Hall at Louse Point", "A Woman a Man Walked By", ble gitt ut i mars 2009. Andre verk. Ved siden av musikkarrieren har Harvey også spilt Magdalena, en moderne variant av Maria Magdalena, i Hal Hartleys film "The Book of Life" fra 1998 og hun hadde og en cameorolle som syngende Bunny Girl i den Sarah Miles-regisserte kortfilmen "A Bunny Girl's Tale". Hun er i tillegg en dyktig skulptør som har arbeider stilt ut på Lamont Gallery og Bridport Arts Centre. Sörforsa. Sörforsa er et svensk tettsted i Hudiksvall kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I år 2005 hadde tettstedet 1 524 innbyggere. Delsbo. Delsbo er et svensk tettsted i Hudiksvall kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 2 189 innbyggere. Delsbo ligger cirka 33 kilometer vest for Hudiksvall. Iggesund. Iggesund er et svensk tettsted i Hudiksvall kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 3 398 innbyggere. Iggesund ligger cirka ti kilometer sør for Hudiksvall 45 km nord for Söderhamn og 70 km sørøst for Ljusdal. I øst grenser tettstedet til Bottenhavet. Nærmeste større byer er Sundsvall (92 km) i nord og Gävle (126 km) i sørIg. Infrastruktur. Iggesund deles av E4 og Ostkustbanan som går parallelt gjennom stedet i nord/sør-retning. I retningen øst/vest deles Iggesund av vei 669 (Forsavägen) som strekker seg de 12 kilometrene mellom Iggesund i øst og Sörforsa i vest. Iggesund trafikkeres daglig av to busslinjer. Det er togforbindelse til Sundsvall, Hudiksvall, Söderhamn og Gävle via X-Tåget fra Iggesunds jernbanestasjon. I tilknytning til Iggesunds bruk er det en stor havn for import og eksport av kartong og trevarer.. Historie. I 1672 ble Östanå pappersbruk opprettet, den første store virksomheten i Iggesund, ved Viksjön, et par kilometer vest for det nåværende tettstedet. I 1685 startet industriepoken for alvor. Dette året grunnla man jernverket Iggesunds Bruk, og Iggesund blir sakte forvandlet fra en jordbruksbygd til et industrisamfunn. De følgende årene ekspanderer Iggesunds bruk stadig mer, og i dag omtaler man ofte, feilaktig, stedsnavnet som synomym til fabrikken. På 1980-tallet ble Iggesunds Bruk kjøpt opp av Mo och Domsjö AB. Stor dammott. Stor dammott ("Elophila nymphaeata") er en sommerfugl i gruppen av gressmott (Crambidae). Utseende. Vingespennet er 20-30 millimeter bredt. Kroppen er lys og nesten hvit med lyst brune flekker (ringer) på hvert av leddene i bakkroppen. Vingene er lyst brunlige i en slags kastanjefarge. De har flere hvit linjer og runde flekker. Beina er lyse og de lange trådformede antennene er mer lyst brune. Levevis. Stor dammott finnes ved dammer og vann, små sakterennende bekker og elver. De voksne flyr i mellom juni og august og er aktive i mørke (nattaktive). Om dagen sitter den oh hviler i vegetasjonen ikke langt fra strandkanten. Den skremmes lett opp og flyr et lite stykke før den setter seg til ro. Eggene legges på undersiden av vannliljeblad og på tjønnaks. Larvene lever i ferskvann. De nyklekte larvene minérer i bladet. Eldre larver lager et lite hus av plantedeler for å beskytte seg mot rovdyr. Stor dammott tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Den bruker ett år på utviklingen. Etter overvintringen forpupper de seg i en kokong de spinner. De nyklekte sommerfuglene forlater vannet samtidig som de klekker. Utbredelse. Stor dammott er ikke uvanlig sør for Dovre, men er funnet også i indre Sør- og Nord-Trøndelag. Persisk mytologi. a> som avbilder populære mytiske fortellinger fra Iran. Persisk mytologi viser til de myter og hellige fortellinger som kulturelt og språklig er knyttet til en gruppe oldtidsmennesker som bosatte seg på det iranske platået og dets grenseområder (om lag dagens Iran, Afghanistan og Kurdistan), men også i Sentral-Asia fra Svartehavet til Khotan. Persisk mytologi vokste ut av den tidligere før-indoeuropeiske religion. Mytologien har blitt ført videre i "Kongens bok" ("Shahname"), det nasjonale epos i den iransktalende verden, skrevet av den persiske dikteren Abo'l-Qāsem Ferdousi (935–1020) og er sammenlignbar med Homers "Iliaden". Myter knyttet til geografi og tid. Persiske myter er tradisjonelle fortellinger og historier med opprinnelse langt tilbake i tid, noen av disse består av spesielle eller overnaturlige vesener. Men tilknytningen til Irans legendariske fortid reflekterer disse fortellingene holdningene til det samfunn som opprinnelig ble skapt, – holdninger til konfrontasjonen mellom det gode og de onde, gudenes handlinger, yazater (mindre guder), og bedriftene til heltene og fantastiske vesener. Myter spiller en avgjørende del i iransk kultur og vår forståelse av dem øker når vi betrakter dem innfor sammenhengen av iransk historie. Av den grunn må vi overse og ikke ta hensyn til moderne politiske grenser og heller se på den historiske utviklingen i Stor-Iran (i betydningen det iranske kulturelle kontinent), et omfattende område som dekker deler av Sentral-Asia langt over grensene til dagens Iran. Dette områdets geografi med sine høye fjellrekker spiller en betydelig rolle i mange av de mytologiske fortellingene. Det andre tusenåret f.Kr. er vanligvis antatt å være en folkevandringstid ettersom det er en fremkomst av en ny form for iransk keramikk i vestlige Iran, tilsvarende til tidligere typer i nord-østlige Iran. De kan antyde at det kom en gruppe mennesker til området, arierne som også har gitt navn til området. Denne keramikken, som var lys grå til sort i fargen, fremkom rundt 1400 f.Kr. Den kalles «Tidlig grå steintøy» eller «Jern I», det siste navnet indikerer begynnelsen på jernalderen i dette området. Hovedtekster. Den sentrale samlingen av persisk mytologi er "Shahnameh" av Ferdowsi, skrevet ned for over tusen år siden. Ferdowsis arbeid støtter seg i stor grad, med tilleggelser, på fortellinger og figurer fra zoroastrismen (zarathustrisme) og mazdaisme, ikke kun fra "Avesta" (zoroastrianismens samling av hellige tekster), men også fra senere tekster som "Bundahishn" («Det første vesen») og "Dēnkard" («Religionens gjerninger»). Den religiøse bakgrunn. De ulike figurene i persisk mytologi faller bortimot alltid i to leirer, en kamp mellom to grupper guddommelige vesener. De er enten gode eller de er onde. Denne spliden speiler en eldgammel eller antikk konflikt som i persisk mytologi er basert på den zoroastrianske sammenheng om todelt utstråling av Ahura Mazda (Avestan, eller Ormuzd i senere persisk). "Spenta Mainyu" er kilden til all oppbyggende og positiv energi mens "Angra Mainyu" er kilden til mørket, ødeleggelse, goldhet, og død. Hva som er funnet i overflod av i persisk mytologi er en egen form for overnaturlige vesener med ubehagelig trekk som kalles "daeva" (daēva) og på persisk "div", i betydning «himmelsk» eller «skinnende». Disse guddommelige og onde demonkreftene ble dyrket i den før-zoroastrianske mazdaismen, og i vediske religioner som hellige vesener. Det var først med de religiøse reformene til Zarathustra (Zoroaster) at begrepet daēva ble assosiert med demoner. Selv da perserne levde sør for Det kaspiske hav fortsatte dyrkelsen av daeva og motsto presset fra å akseptere zoroastrianismen, og legender som involverte daeva har blitt bevart til den dag i dag. Eksempelvis legenden om "Div-e Sepid" ("Den hvite daeva") i Mazandaran. Da "Angra Mainyu" (persisk "Ahriman"), en gang et zoroastrianske enhet for ondskap, mistet sin opprinnelige zoroastrianske/mazdaistiske identitet i senere persiske litteratur, og ble til slutt avbildet som daeva. Etter at islam invaderte området ble det gjort religiøse avbildninger av Angra Mainyu som viste Angra Mainyu som en kjempe av et menneske med flekket kropp og med to horn. Det gode og det onde. Den mest kjente legendariske skikkelse i persiske epos og mytologi er Rostam. På den andre siden av gjerdet er Zahhak, et symbol på tyranni som ble endelig beseiret av smeden Kaveh som ledet et folkelig opprør mot ham. Zahhak (Aži Dahāka) ble voktet av to hoggormer som vokste ut av skuldrene hans. Uansett hvor ofte de ble kappet av vokste det ut nye slanger for å vokte ham. Slangen er som i mange orientalske mytologier et symbol på ondskap, men også mange dyr og fugler opptrer i iransk mytologi og spesielt er fugler tegn på gode varsler. Mest kjent av disse er Simorgh, en stor, vakker og mektig fugl; Homa, en kongelig seiersfugl viss fjær pryder kongens krone; og Samandar, en føniks. Peri (avestisk Pairika) er betraktet som en vakker, men også som en ond kvinne i tidlig mytologi, men gradvis ble hun mindre ondskapsfull og mer vakker inntil den islamske perioden gjorde henne til et symbol på skjønnhet for de 72 jomfruer (eller "Houri" / "ḥūrīyah", «Sortøyet felle») i paradiset. Imidlertid var det en annen ond kvinne, Patiareh, som nå symboliserer horer og prostituerte. Bosboom. Bosboom er en anerkjent nederlandsk skinnprodusent med spesiell vekt på elegante små vesker. Skinnproduktene kan kjøpes i flere europeiske land, men ikke i Norge. Skinnveskene er forholdsvis dyre, med priser fra 1000 kr og oppover. Bosboom har en klassisk kolleksjon og en "dagens" kolleksjon med ulike underkategorier. Skinnprodusenten har også spesialisert seg på filofaxer. Brimin Kipruto. Brimin Kipruto (født 31. juli 1985) er en kenyansk mellomdistanseløper og hinderløper. Han løper fortrinnsvis 3000 meter hinder, der han har en personlig rekord på 8.04,22. Under junior-VM i friidrett 2004 løp han 1500 meter, og kom på tredje plass. Samme år deltok han på 3000 meter hinder under OL i Athen, og tok sølvmedaljen. Under VM 2005 i Helsingfors tok han bronsemedaljen i samme øvelse, før han under VM 2007 i Osaka tok gullmedaljen på distansen. Under OL 2008 i Beijing befestet han sin posisjon ved å ta sitt første OL-gull. Born in Hell. "Born in Hell" er det engelske heavy metal-bandet Viking Skulls første studioalbum. Det ble lansert 14. oktober 2005 på Grand Union Recordings. Én single ble gitt ut, denne var "Rock & Roll Suicide". Sjelesorg. Sjelesorg (av tysk "Seelsorge", omsorg for sjelen) er å vise omsorg for en persons sjel, eller religiøse og mentale velvære. Begrepet brukes oftest i en kristen kontekst. Selv om psykoterapeutiske metoder kan komme til anvendelse i sjelesorg, så er det ikke synonymt med psykoterapi. Selv om ordet ikke finnes direkte i Bibelen, tales det mye om å hjelpe medmennesker som sliter og vise omsorg for sjelen. Dette vil som oftest innebære samtale med en sjelesørger og kan ligge nær skriftemålet i form. Man får legge av det som tynger hos en person med taushetsplikt og får veiledning fra Bibelen til livet videre. Utdanning i sjelesorg kan utgjøre en del av et studium i praktisk teologi. Sjelesorg utføres av personer med tillit hos den som søker sjelesorg uten at de nødvendigvis har noen faglig bakgrunn for dette. I Norge. Institutt for sjelesorg ved Modum Bad holder kurs i sjelesorg for prester og andre. De gir også ut "Tidsskrift for sjelesorg". Høyskolen Diakonova i Oslo tilbyr et studietilbud i kristen sjelesorg med 60 studiepoeng. John McLaughlin. John McLaughlin (født 4. januar 1942), også kalt Mahavishnu John McLaughlin er en jazz-fusiongitarist og komponist fra Doncaster, Yorkshire i England. Han er trolig mest kjent som grunnleggeren av fusionbandet Mahavishnu Orchestra. Danny Gottlieb. Danny Gottlieb (egentlig Daniel R Gottlieb; født 1953) er en freelancetrommeslager. Han har blant annet spilt i Pat Metheny Group og Mahavishnu Orchestra. The Freesound Project. The Freesound Project er en nettside med creative commons-lisensierte lydfiler, ment hovedsakelig til bruk i musikk-komposisjon. Lydfilene blir opplastet til siden av brukerne, og kan være alt fra rene utendørsopptak eller syntetiserte lydeffekter. Alle bidrag er lastet opp med en, og kan bli tagget med metadata, slik at andre brukere lett kan finne frem filer etter f.eks stil eller geografi. Bidrag er ikke helt frie, slik som på Wikipedia, men må bl.a krediteres opplaster ved bruk. Prosjektet ble offisielt startet 5. april 2005, av "musikkteknologi-gruppa" ved Pompeu Fabra-universitetet i Barcelona. Det første kjente lovlige bruk av lydfiler fra The Freesound Project i spillefilm er Children of Men fra 2006, som benyttet et fire sekunder langt opptak av en person som skriker. Per 21. mai 2008 hadde prosjektet 50 000 lyder i databasen. Arthur Joseph Penty. Arthur Joseph Penty (født 17. mars 1875 i York, død 19. januar 1937 i Brentford) var en engelsk arkitekt, skribent, "kristen-sosialist" og "distribusjonist". Penty regnes som grunnleggeren av laug-sosialismen. Tidlige leveår. Da han omkring 1900 arbeidet for sin far som arkitekt i Leeds, møtte han Alfred Richard Orage. Sammen med Holbrook Jackson grunnla de "Leeds Arts Club" i 1903. Sammen med "George Walton" var han designeren bak interiøret i "Art Nouveau restaurant" i "Elm Bank Hotel and Davy Hall", Davygate, York, som ble ødelagt i 1950-årene. I 1905 og 1906 flyttet alle tre til London etter initiativ fra Penty, og Orage bodde hos Penty i sine første forsøk på å tjene penger som skribent. I februar 1916 giftet han seg i London med "Violet Leonard Pike" (d. 15. juli 1978). De fikk tre barn: "Michael Harvey Penty" (1916–2002), "Richard Henry Penty" og "Mary Edith Penty". Laug-sosialismen. I London ble Arthur Penty medlem av Fabian Society, hvor han kom i kontakt med de sosialistiske aktivistene William Morris og John Ruskin. Pentys politiske synspunkter ble sterkt farget av William Morris, som også var toneangivende for britiske fascister. I boken "Restoration of the Gild System" (1906) («Restaureringen av laugsvesenet»), kritiserte Arthur Penty den kapitalistiske produksjonen i fabrikkene og forsvarte gjeninnføringen av de gamle håndverksyrkene, som han ønsket å organisere i laug. Teorien var å gjenopplive laugene som nasjonale syndikater og erstatte frie fagforeninger og parlamentarismens politiske partier. Navnet på dette politiske systemet var «laug-sosialisme». Idéene var i begynnelsen innflytelsesrike. Flere av Penty's bøker ble oversatt til tysk i 1920-årene, og fikk stor innflytelse på den spanske forfatteren "Ramiro de Maeztu" (1875–1936). Orage, som var blitt redaktør av "The New Age", forsvarte i begynnelsen laug-sosialismen. Splittelser i Fabian Society. "Distribusjonismen" i Storbritannia vokste frem gjennom et samspill mellom Arthur Penty, Hilaire Belloc, Cecil Chesterton og G. K. Chesterton. Intern splid førte imidlertid til dannelsen av "The Fabian Arts Group" i 1907. Da Orage fremmet idéen om «sosial kreditt» overfor Clifford Hugh Douglas i 1918, oppstod en ny splittelse innenfor Fabian Society mellom «sosial kreditt» og "distribusjonisme". Dette var også et brudd mellom medlemmer av Teosofisk Samfunn og den katolske kirke, der den sistnevnte representerte "distribusjonismen" til Arthur Penty og det katolske "Guild of St Joseph and St Dominic" i Sussex. Viking Skull. Viking Skull er et hovedsakelig britisk heavy metal-band. Viking Skull ble stiftet i 2002 av Raging Speedhorn-medlemmene Gordon Morison, Darren Smith og Frank Regan sammen med Roddy Stone og «Waldie» som jobbet for bandet. TV- og skateboardpersonligheten Bam Margera ba i 2005 Viking Skulls om å få inkludere en av deres sanger til sitt samlealbum "Viva la Bands". Dette ga bandet tillatelse til, og sangen "Skull Heaven" ble inkludert på albumet. Bam Margeras bror, Jess Margera, gjorde det i 2008 kjent at han ville dra til USA for å spille inn bandets nyeste album. Albumet vil bli spilt inn i Chad I Ginsburgs studio "Studio CIG". Albumet skal etter planen utgis i oktober 2008. Roger Ludvigsen. Roger Ludvigsen (født 28. juli 1965 i Alta) er en samisk gitarist, perkusjonist og komponist fra Kautokeino. Han var på 70-tallet med i Ivnniguin, som var landets første samiskspråklige rockeband. I 1981 medvirket han med musikkproduksjonen til teaterstykket "Min duoddarat – Våre vidder" som var det første stykket som ble satt opp på Beaivvás Sámi Teáhter. Sammen med Leif Isak Eide Nilut og Bjørn Ole Rasch startet han i 1991 det samiske gruppen Orbina som har gitt ut albumenet "Orbina" (1993) og "Orbina II" (2001). I 2002 fikk han Edvard-prisen i klassen musikkdramatikk for musikken til stykket "Ayra-Leena" på Beaivvás Sámi Teáhter. Han har spilt og samarbeidet med en rekke kjente artister, både på plate og i konsertsammeheng, deriblant Mari Boine ("Gula Gula" fra 1989 og "Eight Seasons" fra 2002), Steinar Albrigtsen ("Stripped" fra 2001), Nils Petter Molvær ("Khmer" fra 1998), Sidsel Endresen og Lynni Treekrem. Komponist film. Denne listen omfatter filmer Roger Ludvigsen har medvirket med musikkproduksjonen. Sykkeltyvene. "Sykkeltyvene" (originaltittel: "Ladri di biciclette") er en prisbelønnet og kritikerrost italiensk dramafilm fra 1948 regissert av Vittorio De Sica. Sykkeltyvene er et sentralt verk innen italiensk neorealisme. Filmen er basert på ei bok av Luigi Bartolini og hovedrollen spilles av Lamberto Maggiorani. I USA er den kjent under tittelen "The Bicycle Thief", og i Storbritannia "Bicycle Thieves". Handling. Handlingen er lagt til Roma like etter andre verdenskrig. Filmen forteller historien som Antonio Ricci, en arbeidsløs mann som blir tilbudt jobb som plakathenger i etterkrigstidens Italia. For å få jobben må han imidlertid ha en sykkel, og derfor selger hans kone Maria sengetøyet deres for å skaffe de nødvendige pengene. De får nok penger til å kjøpe ut sykkelen fra pantehandleren, og Antonio er lykkelig for å endelig få seg jobb. Sykkelen hans blir imidlertid stjålet mens han henger opp en plakat og han strever forgjeves sammen med sønnen Bruno for å finne den igjen, uten å få noe hjelp av politiet. Når han finner tyven, en ung gutt i dennes nabolag blir han fortalt av politiet at han har en tynn sak om han ikke tok tyven på fersk gjerning eller hadde navngitte vitner, da det helt sikkert var folk i tyvens nabolag som vil gi ham alibi. Fortvilet må de resignere og forlate området, til spottende tilrop fra folk i tyvens nabolag. Mot slutten av filmen sitter han utenfor en fotballbane med Bruno. Antonio ser de hundrevis av parkerte syklene som tilskuerne har parkert. I ren desperasjon stjeler han en sykkel som står utenfor en leilighet, men blir tatt av en mengde rasende menn som slår og ydmyker ham foran sønnen. Sykkeleieren ser imidlertid hvor oppskaket Bruno blir, og føler medynk og vil ikke anmelde tyveriet. Antonio og sønnen går nedslått hjem. Bruno tar trøstende farens hånd. Mottakelse. "Sykkeltyven" har fått svært god omtale av filmkritikerne og har oppnådd hele 97% på Rotten Tomatoes. Den kjente filmkritikeren Roger Ebert i Chicago Sun-Times gir den svært gode skussmål og går så langt som å kalle den «et mesterverk». Det britiske filmmagasinet Sight & Sound kåret den i 1952 (magasinets første avstemning) til tidenes beste film. På en avstemning i samme magasin over "Director's Top Ten Poll" ligger den per 2006 på en 6-plass. Den er videre oppført i boka "1001 filmer du må se før du dør", fra 2003. Priser og nominasjoner. Silver Ribbon, Italian National Syndicate of Film Journalists (Nastro d'Argento) ("Sindacato Nazionale dei Giornalisti Cinematografici Italiani") Plumelec. Plumelec (bretonsk: Pluveleg) er en fransk kommune i Morbihan-departementet i Bretagne-regionen. Demografi. Innbyggere i Plumelec blir aklt "Méléciens". Kommunen hadde i 1999 en befolkning på innbyggere. Befolkningstettheten er på 40/km². Politikk. Nåværende ordfører er Léon Guyot. Han startet sin første syvårsperiode som ordfører i 2001 og fortsatte fra 2008. Jomfrulandplanen. Jomfrulandplanen var et initiativ av Nikita Khrusjtsjov om å åpne de enorme, ubrukte (jomfru) steppene nord i Kasakhstan og Altajregionen i Russland for jordbruk i 1954. Det første året av planen ble 190 000 km² pløyet opp og i 1955 nye 140 000 km². Med alt dette nye jordbrukslandet ble det flyttet store mengder innbyggere fra hele Sovjetunionen til området. Komsomol hadde ansvaret for å rekruttere disse. Mer enn 300 000 mennesker, hovedsakelig ukrainere og russere, kom til jomfrulandet for å begynne nye liv som bønder. Hundretusenvis av soldater, studenter og skurtreskersjåfører fulgte etter, men disse var her bare under innhøstingen. Mot slutten av masseinnflyttingen til jomfrulandet var det i mange område flere slavere enn kasakhstanere. Hovedbyen i området fikk navnet "Tselinograd", «Jomfrulandbyen» (i dag Astana). For en kort periode inspirerte Khrusjtsjov en kommunistiver i sovjeterne og klarte en kort stund å oppnå det ønskede resultatet. Den første innhøstingen. Den første innhøstingen av Jomfrulandet i 1956 var en overveldende suksess. Av 125 millioner tonn korn produsert i Sovjetunionen dette året kom mer enn halvparten fra dette området. Sovjetunionen produserte dobbelt så mye hvete per innbygger som Vesten gjorde. Innhøstingen ble senere aldri så god som i 1956. Sammenbruddene. Nesten alle kollektivbrukene i Jomfrulandet dyrket nesten bare hvete. I 1960-årene var derfor jordsmonnet tomt for næringen som hveten trenger for å vokse. Siden det ikke ble bygget vern mot erosjon blåste rett og slett mye av jorden bort med vinden og etterlot kun bare stepper som ikke kunne benyttes til jordbruk. I starten måtte man i tillegg kaste store deler av avlingene fordi det ikke var nok kornmagasiner for å lagre kornet. Derfor måtte etterhvert Sovjetunionen kjøpe korn fra Canada for å dekke behovet sitt, trass i den store suksessen Jomfrulandplanen var i starten. Tiden etterpå. Selv etter at planen tok slutt ble om lag seks millioner russere og ukrainere værende i Kasakhstan. Mange flyttet tilbake til de gamle hjemtraktene sine etter oppløsingen av Sovjetunionen. En småplanet kalt 2111 Tselina ble oppdaget i 1969 av den sovjetiske astronomen Tamara Mikhailovna Smirnova og fikk navnet for å feire 25-årsjublieumet til jomfrulandplanen i Sovjetunionen.. Yakko's World. Yakko's World (også kjent som "Nations of the World" eller "Verdensreglesangen") er en sang på engelsk skrevet av Randy Rogel, til musikk av "The Mexican Hat Dance". Sangen ble først fremført av Rob Paulsen til en episode av den amerikanske animerte serien "Animaniacs". I Norge har sangen blitt fremført av de norske brødrene Bård og Vegard Ylvisåker (Ylvis). Sangen ble brukt i en norsk reklamesnutt for Flax av Norsk Tipping i 2008. Elysion. Elysion, (gresk Ἠλύσια πεδία, latin "Elysium") eller "de elysiske (elysæiske) marker", var i henhold til greske og romerske mytologier et paradis, det sted som gode, heroiske og rettskafne mennesker kommer til når de dør. Å «komme til de elysiske marker» er en eufemisme for å dø. Elysion var en seksjon i Underverden. Paradegaten i Paris, Champs-Élysées, betyr direkte oversatt «de elysiske marker» og har sitt navn herfra. Etymologi. Elysion er et obskurt, dunkelt og mystisk ord som har utviklet seg fra opprinnelig en betegnelse for et sted eller en person som er truffet av lynet, "enelysion", "enelysios". Dette kunne være en referanse til Zevs, tordenguden, og således kunne det å bli truffet av lynet henspille på en form for velsignelse (truffet) fra Zevs (lynet). Forskere har også foreslått at det greske Elysion kan ha kommet fra det egyptiske begrepet "ialu" (eldre utgave "iaru") i betydningen «gress» med en spesiell referanse til «gressmarker» (egyptisk "sekhet iaru" / "ialu"), et paradisisk land med overflod og hvor de døde håpet å tilbringe evigheten. Joice Mujuru. Joice Mujuru (født 15. april 1955 som "Joice Mugari") er en politiker fra Zimbabwe, og medlem av partiet ZANU-PF. Hun er en av to visepresidenter i landet, sammen med Joseph Msika, og ble utnevnt i 2004. Mujuru er gift med den tidligere geriljalederen og hærsjefen Solomon Mujuru og blir regnet som en mulig etterfølger etter Robert Mugabe. Geriljakrig. Mujuru tilhører shonafolket og språkgruppen zezeru, og ble født i provinsen Mount Darwin nordøst i landet. Etter to års videregående skole besluttet hun seg for å slutte seg til geriljakrigen mot det hvite mindretallsstyret i det daværende Rhodesia. 17. februar 1974 skjøt hun ned et helikopter med en maskinpistol, i stedet for å flykte. Alle besetningsmedlemmene omkom. Hun tok "Teurai Ropa" («spill blod») som sitt nom de guerre, og ble en av de første kvinnelige kommandantene i Robert Mugabes ZANLA-styrker. I 1977 giftet hun seg med ZANLAs nestkommanderende Solomon Mujuru, da kjent som "Rex Nhongo". Karriere i regjeringen. Da Zimbabwe ble uavhengig i 1980 ble Mujuru utnevnt til regjeringsmedlem med ansvar for sport, ungdom og rekreasjon i Robert Mugabes regjering. Hun var den yngste av ministrene. Hun fullførte samtidig videregående skole, ved siden av arbeidet i regjeringen. Senere ble hun minister for telekommunikasjon, og forsøkte å hindre Strive Masiyiwa i å etablere mobilselskapet Econet. Masiyiwa fikk et ultimatum fra regjeringen som gikk ut på at han skulle selge sitt importerte utstyr til konkurrentene. 24. mars 1997 tildelte Mujuru den andre konsesjonen for mobilnettverk til det da ukjente firmaet Telecel, i stedet for Masiyiwas selskap. Selskapet som fikk konsesjonen ble eid av bl.a. hennes mann og president Robert Mugabes nevø Leo. Masiyiwa valgte imidlertid å gå til sak, og fikk konsesjon i desember 1997. Visepresident. Kvinnebevegelsen i regjeringspartiet ZANU-PF bestemte på landsmøtet i september 2004 at de ville fremme en kvinnelig kandidat til visepresidentstillingen som ble ledig etter Simon Muzendas død. Robert Mugabe gikk med på å utnevne en kvinnelig president etter press fra deler av ZANU-PF, bl.a. Mujurus mann Solomon Mujuru. Dette innebar en klar forbigåelse av parlamentets leder Emmerson Mnangagwa, som ble regnet som en av Mugabes favoritter. Mujuru ble innsatt som visepresident i Zimbabwe 6. desember 2004 Joice Mujuru var ZANU-PFs kandidat til parlamentssetet fra Mt. Darwin West ved valget i 2008. I følge offisielle tall vant hun setet klart med 13 236 stemmer, mens motkandidaten Gora Madzudzo fra Movement for Democratic Change skal ha fått bare 1 792 stemmer. Opposisjonen hevdet imidlertid før disse resultatene ble lagt frem at Mujuru hadde mistet sitt sete i parlamentet. Beslaglagt farm. Sammen med sin mann bor hun på en stor, beslaglagt farm, Alamein, på 3 500 acre sør for Harare. Zimbabwes høyesterett har slått fast at farmen har blitt tatt fra eieren – Guy Watson-Smith – ulovlig. Det samme gjelder løsøre for rundt 2,5 millioner USD. Amerikanske sanksjoner. President George W. Bush iverksatte i 2005 personlige sanksjoner mot Mujuru og flere andre ledende medlemmer av Mugabe-styret i Zimbabwe, for «undergraving av demokratiske prosesser og institusjoner i Zimbabwe». Zimbabwe African National Liberation Army. Zimbabwe African National Liberation Army (ZANLA) var den væpnede grenen av Zimbabwe African National Union (ZANU), en militant kommunistorganisasjon, og deltok i Den rhodesiske bushkrigen mot det hvite mindretallsstyret i Rhodesia. ZANLA ble grunnlagt i Tanzania i 1965, men var basert i områdene rundt Lusaka i Zambia frem til begynnelsen av 1970-tallet. Organisasjonen ble ledet av nasjonalistlederen Herbert Chitepo frem til 1972. Fra 1973 til sin død i 1979 ledet Josiah Tongogara organisasjonen. Mot slutten av krigen ble Robert Mugabe, som hadde vært nr. 2 i ZANU etter Tongogara og leder for den politiske fløyen, øverstkommanderende. Frem til omkring 1971 bygget ZANLAs strategi på direkte konfrontasjon med de rhodesiske væpnede styrker. Fra 1972 tok ZANLA i bruk maoistisk geriljataktikk, som hadde blitt brukt med hell av FRELIMO i Mosambik. Taktikken bestod i å sende geriljasoldater inn i landet, politisere landsbybefolkningen og delta i «skyt og løp»operasjoner. ZANLAs nære samarbeid med FRELIMO ble en stor fordel etter Mosambiks uavhengighet i 1975. ZANLA hadde fra 1972 operert fra Tete-provinsen i Mosakbik. Etter uavhengigheten fikk ZANLA etablere flere treningsleirer ved grensen mellom Mosambik og Rhodesia, noe som bidro både til bedre trening og bedre rekruttering av geriljasoldater. Forholdet til ZIPRA, den væpnede fløyen innen det pro-sovjetiske ZAPU-partiet, var preget av rivalisering og sammenstøt. Noen av de viktigste forskjellene var at ZANLA hovedsakelig rekrutterte fra shonafolket og brukte geriljataktikk etter 1972. William Frischkorn. William (Will) Frischkorn (født 10. juni 1981 i Charlottesville, Virginia) er en tidligere profesjonell syklist som syklet blant annet for Team Garmin. Danny Pate. Danny Pate (født 23. mars 1979 i Colorado Springs i Colorado i USA) er en profesjonell syklist som sykler for Team Sky. I 2001 ble han U23-verdensmester på tempo. The Art of Live. "The Art of Live" er et konsertalbum og en konsert-DVD fra det amerikanske progressiv metal-bandet Queensrÿche. Både CD-en og DVD-en ble innspilt under bandets 2003 Tribe-turne sammen med Dream Theater. Sporlistene er nesten like, med unntak at DVD-en mangler «Anybody Listening?», og inneholder to coverlåter; «Comfortably Numb» (Pink Floyd) og «Won't Get Fooled Again» (The Who), som ble fremført sammen med Dream Theater. Oj, svijetla majska zoro. "Oj, svijetla majska zoro" (instrumentalversjon) «Oj, svijetla majska zoro», "Å, strålende maimorgen", er den montenegrinske nasjonalsangen. Casablanca Records. Casablanca Records er et internasjonalt plateselskap basert i USA. Selskapet ble startet av Neil Bogart, som gikk i partnerskap med Cecil Holmes, Larry Harris og Buck Reingold, i 1973 etter at de alle sluttet hos «Buddah Records». Selskapet utga hits med bl.a. Donna Summer, KISS, Cher og Irene Cara. PolyGram Records kjøpte 50% av Casablanca i 1977 for 15 millioner USD, og i 1980 ble Bogart presset ut av Polygram for økonomiske uregelmessigheter og dårlig ledelse. Selskapet ble nedlagt i 1984. I 2000 ble navnet gjenopplivet for en sammenslåing mellom Universal Music Group og Tommy Mottola. Casablanca er nå en del av Universal Republic Records. Bachelor of Science. Bachelor of Science (B.Sc.) er en akademisk grad som har sin opprinnelse i England, og betyr at man har fullført 3-, 4- eller sågar 5-årig høyere universitetsutdannelse innenfor enten naturfag ("natural sciences") eller samfunnsfag ("social sciences"). F.eks. gir LSE nesten utelukkende B.Sc.-grader, til tross for at universitetet ikke tilbyr noen naturfag. På den andre enden av skalaen har man Oxbridge-universitetene som utelukkende gir Bachelor of Arts (B.A.)-grader. Grunnen for dette var at man anså fysikk og matematikk for å være "Arts", siden de utgår fra De frie kunstene, mens biologi, fysiologi og botanikk ble ansett for å være grader innenfor medisin (som gir en Bachelor of Medicine (B.Med. eller B.M.)) Siden man fra gradens tittel generelt sett ikke kan se hvilket fag man har studert, er det vanlig å oppgi dette etter gradens navn (f.eks. B.Sc. Mathematics eller B.Sc. Economics). Mange land, blant annet innenfor Samveldet av nasjoner, i tillegg til USA bruker denne gradsbetegnelsen for deler av sin utdannelse. B.Sc. og Bachelor of Arts utgjør sammen det overveldende flertallet av grader som gis etter fullførelse av første grad av høyere utdannelse ved en engelskspråklig institusjon. Flere europeiske nasjoner har tatt bachelorgraden i bruk som oppfølging av Bologna-prosessen. "Bachelor of Science" blir da gjerne brukt som engelsk oversetning for en bachelor gitt i realfag eller teknologi. Det bør merkes at innholdet i en utdannelse kan variere mellom land og utdanningsinstitusjoner selv om man bruker likelydende titler. De som hadde påbegynt visse Bachelor of Science studier seneste høsten 1999 kunne få graden godkjent som jevngod med sivilingeniør-graden. Dette gjaldt Bachelor of Science fra Canada eller Storbritannia, forutsatt at studiet var godkjent av henholdsvis "Canadian Engineering Accreditation Board" eller "Engineering Council UK". For de med Bachelor of Science grad fra USA krevdes det et semesters tilleggsutdanning ved siden av at studiet måtte være godkjent av "Accreditation Board for Engineering and Technology". Godkjenning ble gjort av "Nemnda for godkjenning av sivilingeniørgraden". Man kan i Storbritannia, Australia, India, Canada og Singapore starte på en doktorgrad etter en avlagt bachelorgrad med gode resultater eller annen utdanning, forutsatt at universitetet finner at den er på likeverdig nivå med sitt eget lands bachelorutdanning. En bachelorgrad er ikke tilstrekkelig for å bli tatt opp på et doktorgradsprogram i Norge, Danmark og Finland. Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning. Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) var en nasjonal FoU-enhet innen feltet IKT og utdanning. Fra 1. januar 2010 inngikk ITU som en del av det Nasjonalt senter for IKT i utdanningen, sammen med Uninett ABC og Utdanning.no. ITU bedrev forskning og utredning om utdanningspolitikk og IKT. ITU fokuserte på den kunnskapsbygging om digital dannelse og digital kompetanse. Bakgrunn. ITU ble opprettet i 1997, som et sentralt prosjekt i handlingsplanen "IT i norsk utdanning 1996-1999". Universitetet i Oslo vant en konkurranse utlyst av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om å opprette et nasjonalt forskningsnettverk. I 2000 ble ITU videreført i en ny fireårsperiode under handlingsplanen "IKT i norsk utdanning. Plan for 2000-2003". 1. januar 2004 ble ITU etablert som en permanent nasjonal fagenhet ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, og fikk et nytt mandat for fire år, knyttet til "Program for digital kompetanse 2004–2008". Robert Kovač. Robert Kovač (født 6. april 1974 i Vest-Berlin i det daværende Vest-Tyskland) er en kroatisk tidligere fotballspiller som sist spilte for på. Robert Kovač ble født i Vest-Berlin, foreldrene var kroatiske gjestearbeidere fra Livno i Bosnia-Hercegovina. Han startet karrieren i mindre klubber som Rapide Wedding og Hertha Zehlendorf (1994–1995) før han debuterte i Bundesliga for FC Nürnberg i 1995. Deretter spilte han flere sesonger for Bayer Leverkusen (1996–2001) før han gikk til Bayern München i 2001. Fra 2005 spilte han to sesonger i Serie A for Juventus, og i juni 2007 tegnet han en toårskontrakt med Bundesligaklubben Borussia Dortmund. Han spilte for under VM 2002 og EM 2004. Han startet også for Kroatia under VM 2006, men etter to gule kort gikk han glipp av den siste kampen i gruppespillet mot. På landslaget og i klubbene Bayer Leverkusen og Bayern München har Robert spilt sammen med sin bror Niko. Digital kompetanse. Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Det er den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. Bakgrunn for begrepet digital kompetanse. Bakgrunnen for begrepet digital kompetanse var at ITU (Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning) utarbeidet et problemnotat i 2003 på oppdrag fra UDF (Utdanning og Forskningsdepartementet). Notatet tok for seg IKT som den 4. basisferdighet og begrepet ”digital kompetanse”. Med IKT menes informasjons- og kommunikasjonsteknologi. IKT og digital kompetanse var i 2004 – 2008 bærebjelken i Regjeringens satsing på IKT i utdanningssystemet. Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) har lansert et femårig program: Program for digital kompetanse 2004-2008. Programmet er sektorovergripende og rettes mot hele utdanningssektoren – dvs. grunnskole og videregående opplæring, høyere utdanning og voksnes læring. Program for digital kompetanse fokuserer på hvordan IKT påvirker utdanningens kvalitet, motivasjon for læring, læringsformer og læringsutbyttet. Programmet skal derfor rette oppmerksomheten mot utviklingen av verktøy som over tid kan måle og analysere kvantitative og kvalitative utviklingstrekk når det gjelder IKT og læring. Programmets visjon ”Digital kompetanse for alle”, skal gjøre digital kompetanse til alles eiendom. Visjonen favner bredt. Det er derfor viktig å se programmets tiltak i sammenheng med satsinger på andre områder. Den digitalt kompetente skole. Samtidig som kravene til elevene øker innen digitale verktøy, økes også kravene til kompetanse hos lærerne. Et faremoment er at lærerens eventuelle mangel på digital kompetanse fører til vegring i forhold til å la elevene benytte seg av disse digitale verktøyene. Dagens barndom er preget av all den nye teknologien og det må sees på som positivt. De har en enorm tilgang på informasjon og det blir nå viktig å utnytte de enorme resurser som ligger foran oss. Vi må gripe den nye barnekulturen og vinkle den til nye måter å tilegne seg kunnskap på. Voksne og barn bør få utforske og lære sammen, og vi må styrke elevenes digitale kompetanse til å klare seg alene i den digitale verden. Digital kompetanse er en viktig basisferdighet som er kommet for å bli. Ifølge forsker Rune Krumsvik er digital kompetanse en verktøykompetanse i den forstand at en må ha grunnleggende digitale ferdigheter for å kunne henge med både i skolen og i samfunnet i dag. Den nye generasjonen som vokser opp i dag kan kalles nettgenerasjonen. For nettgenerasjonen er digital kompetanse en viktig inngangsport for å lære seg fag. Den digitale teksten kan redigeres og inkludere hyperlinker, videoer og bilder for å visualisere tankemønster (Krumsvik 2007). IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) er noe som kan gjøre læring mer spennende. Hverdagen er spekket med digitale verktøy. De fleste familier har et utall av digitale komponenter hjemme, som for eksempel mobiltelefoner, film -opptakere og datamaskiner. Elevene har ofte stiftet bekjentskap med digitale verktøy før de begynner på skolen, og vil ha dette med seg gjennom hele livet. Fra de var ganske små har de fått prøve seg på den digitale verden. Ola Erstad skriver at kompetanse er situasjonsbetinget og det kan variere om kompetansen blir sett på som akseptabel eller ikke. Kompetansen er heller ikke forankret i bestemte roller, funksjoner eller profesjoner, men forholder seg mer til identitet og hele mennesket (Erstad 2005:125). Feier. Feier, tidligere kalt skorsteinsfeier, er en yrkesbetegnelse på en faglært person som feier og reingjør piper, røykkanaler, ildsteder, sentralfyrings- og ventilasjonsanlegg for å forebygge brann og avgassutslipp. Hovedoppgaven er å fjerne sot og eventuelt tjære som setter seg på innsida av skorsteinspiper når en fyrer og forbrenninga er dårlig. I tillegg utfører feierne ettersyn og branntekniske inspeksjoner av fyringsanlegg og oljetanker i boliger og andre bygg. De kan også informere om fyringsteknikk og brannvern. Historikk. Feierfaget oppstod i byer i Europa på 1600-tallet for å hindre pipebrann, en vanlig årsak til hus- og bybranner. I Norge kom de første feierne til Bergen fra Danmark og Tyskland i 1710. Feierne ble etterhvert en viktig og synlig yrkesgruppe i byene, og det oppstod flere folkelige forestillinger og tradisjoner knyttet til dem. Feierne var blant annet flere steder ansett som lykkebringere. I Norge. Feiervesenet i Norge er er regulert etter brann- og eksplosjonsvernloven fra 2002. Alle norske kommuner er pålagt å ha feie- og tilsynstjenester. Tjenesten er vanligvis organisert som en kommunal etat sammen med brannvesenet, men blir også drevet av private bedrifter med ansatte. Utdannelse til feier i Norge foregår gjennom ett år i videregående skole og tre år i lære. Fagopplæringa foregår delvis ved Norges brannskole i Tjeldsund og blir avsluttet med en svenneprøve. Feiermesternes Landsforening (FLF) ble stiftet i 1945 og er en uavhengig landsomfattende interesseorganisasjon for feiere. Erfarne feiere, det vil si de med mer enn 20 år i pipa, har tradisjonelt et tau liggende på sitt tak. På denne måten kan andre feiere gjenkjenne at det er en pipeelsker i dette huset. Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas (Angelicum). Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas ("Angelicum") Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas ("Angelicum") er Den hellige stols universitet i Roma. Dominikanerne ble gitt ansvaret for institusjonen. U2s diskografi. U2 er et irsk rockeband bestående av Bono (Paul David Hewson) vokal og gitar, The Edge (David Howell Evans), gitar, piano og vokal, Adam Clayton, bass og Larry Mullen jr. på trommer. Siden midt på 1980-tallet har bandet vært et av verdens mest populære band. De har solgt anslagsvis 170 millioner plater på verdensbasis, og har fått flest grammy-priser av alle artister (22). I tillegg har de gjort seg bemerket med sitt sterke engasjement innenfor politiske saker og miljøvern. Underkultur. Spelt med underkultur av hvitkløver. En underkultur er en vekst eller blanding av vekster som dyrkes sammen med en hovedkultur, feks korn. Underkulturen kan ha flere hensikter; å konkurrere mot ugras, samle næringsstoffer og å hindre erosjon og utvasking av plantenæringsstoffer. Underkultur er vanlig å benytte seg av i økologisk dyrking av korn, men det oppfordres via tilskudd og økonomiske støtteordninger og til å brukes i konvensjonell dyrking. I økologisk dyrking er grønngjødslingseffekten, eller evnen til å samle nitrogen og andre næringsstoffer viktig. Hovedkulturen får selv liten nytte av næringen som underkulturen samler, men året etter frigjøres denne og blir tilgjengelig for kulturpanten. I praksis kan man regne med en meravling på 40 til 60 kg korn i året etter en underkultur med hvitkløver. En vanlig frøblanding til bruk som underkultur er en blanding bestående av hvitkløver og raigras. Kløver samler nitrogen fra luften mens raigraset virker som en fangvekst som binder jorden og reduserer utvasking. Saint John's. Saint John's er hovedstaden og den største byen i Antigua og Barbuda. Byen ligger på øya Antigua. Arealet av byen er omtrent 10 km² og i 2005 var innbyggertallet 31 000. Fra havnen i Saint John's fraktes det ut en del bomull, og andre varer som produseres på øyene. Byen var administrasjonssenteret i kolonien Antigua og Barbuda fra 1632 til 1981. Det året ble landet selvstendig og Saint John's ble hovedstad. V.C. Bird Internasjonale Lufthavn ligger omtrent 8 kilometer fra Saint John's. Stout. Stout er et nesten sort, overgjæret øl med opphav på de britiske øyer. Det blir laget av brent malt eller bygg og var i begynnelsen en type porter. Navnet "stout" betyr «sterk». Første gang ordet ble brukt om øl var i 1820 da Guinness laget en "Stout-Porter". På denne tiden kunne "stout" ganske enkelt vise til styrken på ølet, og også andre øltyper med mye alkohol kunne bli kalt "stout". Senere ble ordet bare brukt om den mørke portertypen. Ved slutten av 1800-tallet ble stout tillagt egenskapen som en helse- og styrkebringende drikk som ble drukket av idrettsutøvere, ammende kvinner og tidligere syke. Horstad gård. Horstad gård (Alternativ dialektisk skrivemåte: "Hårstad") er en gård i Åbygda i Bindal kommune i Nordland fylke. Gården, som skriver seg fra jernalderen, eies i dag av skipsreder og finansmann Fred. Olsen som overtok den etter sin far Thomas Olsen. Det totale arealet er på ca. 23 000 dekar. Eiendommen, som siden 1959 har vært i familien Olsens eie har både jakt (små og storvilt) og fiskerettigheter (i Åelva), og leies i dag ut til turistformål, kurs, konferanser o.l. Otto Sverdrup den kjente polfareren og oppdageren, ble født på gården 31. oktober 1854. Bygningene på gården har de siste 5 årene gjennomgått oppussing og omjusteringer. Blant annet er forpakterboligen helrenovert og bygd sammen med det eldste fjøset som skriver seg fra 1800-tallet. Gårdsdriften. Siden 1870-tallet og frem til i dag har gården vært drevet ved hjelp av en ansatt bestyrer/forpakter, og innleid hjelp. Melkeproduksjonen ble lagt ned på 1970-tallet, og man gikk over til kjøttproduksjon da dette ble sett på som mer lønnsomt i lengden. Driftsbygningen fra 1941 står i dag tom. Det eldre steinfjøset ble omdisponert til redskapshus. Den dyrkede jorda blir leid bort som tilleggsjord. Det blir også drevet med hogst i mindre skala. Det litt kuriøse er at de fleste gårdsbrukene rundt om, som til utpå 1920-tallet var husmannsplasser under gården, fremdeles er i drift med melk og kjøttproduksjon, mens produkjsonen på hovedgården opphørte på siste halvdel av 1990-tallet. Det kunne i perioder være så mange som 15 – 20 personer i arbeid på gården sysselsatt med forskjellige gjøremål. Raphael Lemkin. Raphael Lemkin, opprinnelig "Rafał" (født 24. juni 1900 i Bezwodene i den polske del av Russland [nå i Hviterussland], død 28. august 1959 i New York City i USA) var en advokat av polsk-jødisk herkomst som er kjent for sitt arbeid mot folkemord som han kalte «genocide». Det var han som myntet det uttrykket i 1944. I 1947 utferdiget han utkastet til en lovtekst for FN om straff av folkemord. Teksten ble enstemmig vedtatt nesten uten justeringer i 1948. Loven fikk kallenavnet «Lemkins lov». Ain-Diab Circuit. Ain-Diab Circuit var en Formel 1-bane bygget i 1957, sørvest for Ain-Diab i Marokko, ved å bruke kystveien og hovedveien fra Casablanca til Azemmour. Marokkos Grand Prix ble kjørt her én gang. Den 7,618 km lange banen var designet av Royal Automobile Club of Morocco og gitt en full velsignelse fra Sultan Mohammed V. Det tok bare seks uker å konstruere banen. Det ble kjørt et Formel 1-løp i 1957, men det var ikke del av mesterskapet, så poengene talte ikke. Den 19. oktober 1958 ble Marokkos Grand Prix 1958 arrangert som det siste løpet i Formel 1-sesongen 1958. Løpet ble vunnet av Stirling Moss som kjørte en Vanwall og fullførte de 53 rundene på 2t 09m 15,1s. Det var en forferdelig ulykke under løpet, da motoren i Stuart Lewis-Evanss Vanwall ble ødelagt og bilen spant og krasjet. Han ble sterkt forbrent, og døde på sykehus i England seks dager senere. Luvisk. Luvisk er et utdødd språk fra den anatoliske grenen i den indoeuropeiske språkfamilien. Luvisk var i slekt med blant annet hettittisk. Trolig er lykisk en senere form av språket. Luvisk var et av de språkene som ble snakket under bronsealderen i Arzawa (senere Lydia) i det vestlige, og i hettitenes land i det sentrale Anatolia (dagens Tyrkia). Anatolisk. Luvisk er nært beslektet med hettittisk. Den trojanske hypotese. Luvisk er nært beslektet til, skjønt ikke det direkte opphavet til lykisk. Luvisk har også blitt anført som det ene av sannsynlige kandidater av det språket som trojanerne snakket. Andre hypotetiske forbindelser. En del mer hypotetiske forbindelser, som hovedsakelig er blitt avvist av historiske lingvister, er en mulig tyrsensk språkforbindelse (beslektet med lemnisk); en mulig trakisk forbindelse; og en mulig gresk sammenheng. Geografi. Luvisk var blant de språkene som ble snakket i løpet av andre og første millennia f.Kr. av befolkningsgrupper i sentrale og vestlige Anatolia, og i nordlige Syria av nyhettittiske bystater. I gammelhettittiske utgaver av de hettittiske lovene ble alle eller noen av de områdene som det ble snakket luvisk kalt for "Luwiya". En forsker har argumentert for at det mykensk greske begrepet "ru-wa-ni-jo", dokumentert i Linear B syllabisk skrift referer til det samme området. Den generelle enigehten blant forskere er at luvisk ble snakket — i større eller mindre grad — over et stort område i det vestlige Anatolia, muligens også Wilusa (= Troia), elvelandet Seha (som ble identifisert med elven Hermos og/eller dalen Kaikos), og kongedømmet Mira-Kuwaliya med dets kjerneområde i dalen til elven Maeander. Det er antydet av, blant andre ting, en innrømmet korrupt sen kopi av de hettittiske lovene hvor det geografiske begrepet Luwiya er erstattet med Arzawa, et vestlig anatolsk kongedømme som tilsvarte løselig med Mira og elvelandet Seha (skjønt minst en forsker har argumentert for at kjede med skriverfeil og revisjoner har ført til dette byttet med ord, og Luwiya var ikke tilgrensende med Arzawa, men lå ytterligere lengre øst på området til Konyasletten). I perioden etter hettittene, ble regionen Arzawa kjent som Lydia (assyrisk "Luddu", gresk Λυδία), hvor lydisk språk var i bruk. Navnet Lydia har overbevisende blitt avledet fra navnet Luwiya (Lydisk *"lūda"- "d"), noe som ytterligere argumenterer for at lokaliseringen av Luwiya var i vest. Fra og med 1300-tallet f.Kr. kom de luvisktalende innfødte talerne til å utgjøre flertallet av befolkningen i den hettittiske hovedstaden Hattusa. Det synes som om at på den tiden som det hettittiske riket falt sammen, en gang rundt 1180 f.Kr., var den hettittiske kongen og medlemmer av den kongelige familie helt og holdent tospråklig i luvisk. Lenge etter at hettittisk hadde dødd ut, fortsatte luvisk å bli snakke i de nyhettittiske bystatene i Syria, slike som Milid og Karkemisj, foruten også kongedømmet Tabal i det sentrale Anatolia som blomstret på 700-tallet f.Kr. «Luvisk» som begrep. Begrepet «luvisk» er tvetydig avhengig hvordan det blir benyttet. I en mening referer det til et språk som ble skrevet med to forskjellige skriftspråk, "luvisk kileskrift", eller "hieroglyfisk luvisk". Om språket representert ved begge skriftsystemer var ett med to dialekter, eller to forskjellige språk, er det ikke enighet blant lingvistene, bortsett fra at om det var to, var de også beslektet og må ha hatt samme språklige opprinnelse. Det talte språket tyder på en uavbrutt sammenheng og skiftspråkene ble skrevet ved at skriverne benyttet andre konvensjonelle språk for å definere det. Andre språk i Anatolia har blitt identifisert som mest lik med luvisk, noe som antyder at de tilhørte samme gren med de to skriftlige utgavene av luvisk. En del lingvister har gitt grenen betegnelsen «den luviske gruppe», eller bare «luvisk», og i denne mening betyr luvisk alle luviske språk. Andre lingvister, ved å følge Craig Melchert, foretrekker å benytte ulike begreper for språkgruppen og de to skriftsystemene. Urluvisk kan bety det felles opphavet til de to skriftsystemet, eller det felles opphavet til flere luvisklignende språk som er beslektet med disse i henhold til navnkonvensjonene i stamtreteorien. Ali Vâsib. Prins Ali Vâsib Efendi (født 13. oktober 1903, død 9. desember 1983) var det 41. overhodet for Det osmanske dynastiet. Han var sønn av Ahmed IV Nihad og Safru Hanım. Karisk. Karisk var et av de anatoliske språk og ble talt av befolkningen i Karia sørvest i Lilleasia. Bemerkelsesverdig er den kariske skriften, som bestod av skriftstegn hvorav de fleste var basert på bokstaver i det greske alfabetet, men hvor de fleste hadde en helt annen lydverdi enn på gresk. Mehmed VII Orhan. Prins Mehmed Orhan Efendi (født 11. juli, 1909, død 12. mars, 1994) var det 42. overhodet for Det osmanske dynastiet. Han var barnebarnet til Abdul Hamid II. Arthur Guinness. Arthur Guinness (24. september 1725 – 23. januar 1803) var en irsk brygger og grunnleggeren av Guinness bryggeriforretning og familie. Familie. Guinness-familien fremholdt at de avstammet fra Magennis, galisk-katolsk stamme fra grevskapet Down på 1600-tallet, til tross for at de var protestanter, men nylige DNA-beviser antyder heller avstamming fra McCartans, en annen Down-stamme. Hans far var godsforvalter for erkebiskopen i Cashel, Dr. Arthur Price, og kan kanskje ha brygget øl for andre arbeidere på stedet. Etter hans ønske etterlot Dr. Price £100 hver til Guinnessene. I 1761 giftet Arthur Guinness seg med Olivia Whitmore i St. Mary's Church i Dublin, og de fikk 21 barn, hvorav 10 ble voksne. Fra 1764 bodde de i Beaumont House, nå en del av Beaumont Convalescent Home, mellom Santry og Raheny nord i grevskapet Dublin. Tre av hans sønner var også bryggere, og hans andre etterkommere ble blant annet misjonærer, politikere og forfattere. Brygger av porter. Arthur leide et bryggeri i Leixlip i 1755 og brygget ale. Fem år senere lot han sin yngre bror overta bryggeriet og flyttet til et annet i St. James's Gate i Dublin, på slutten av 1759. I 1767 var han formann for "Dublin Corporation of Brewers". Hans første faktiske salg av porter var i 1778, og det later til at andre Dublin-bryggere hadde eksperimentert med å brygge porter-øl fra 1760-tallet. Hans store bedrift var å utvide bryggeriet i 1797–1799. Etter dette brygget han kun porter og ansatte medlemmer av Purser-familien som hadde brygget porter i London fra 1770-tallet. Purserne ble bryggerpartnere for det meste av 1800-tallet. Ved hans død i 1803 var bryggeriets årlige produksjon på over 20 000 tønner. Montenegrinsk 1. divisjon. 1. divisjon i Montenegro (serbisk: Prva crnogorska fudbalska liga) er toppdivisjonen i fotball i Montenegro. Ligaen organiseres av Det Montenegrinske fotballforbundet og 12 lag deltar hvert år. Vinneren av 1. divisjon går inn i første kvalifiseringsrunde til UEFA Champions League. Andreplassen og vinneren av den nasjonale cupen går inn i kvalifiseringen til UEFA Cupen. Laget som tar tredjeplassen (eller fjerdeplassen) er kvalifisert for spill i UEFA Intertoto Cup. Lagene på 11. og 12. plassen rykker ned til montenegrinsk 2. divisjon. Topscorere gjennom tidene. Spillere i Uthevet skrift spiller fortsatt i Montenegrinsk 1. divisjon Eksterne lenker. Montenegro Gjone. Gjone er et lite sted som er en del av Kvelde i Larvik kommune. Det består av fire hovedgårder, Nord-Gjone, Mellem-Gjone, Stor-Gjone og Søndre-Gjone og prestegården ligger også på Gjone. Det er laksefiske ved Holmfoss og mye skog i området, som har ca 25 innbyggere. På Gjone er det stort sett gårdsdrift, men det er ingen som driver med dyr. Battlefield Heroes. Battlefield Heroes er et internettspill i Battlefieldserien. Spillet er et gratis tredjepersonsskytespill i tegneseriestil, laget av Digital Illusions CE. Spillet ble den 25. juni offisielt åpnet for det offentlige, etter å ha gjennomgått to runder med stengt betatesting siden 8. mai 2008. Lag. Spillet går ut på to faksjoner som kjemper mot hverandre. Klasser. Spillere kan velge blant flere klasser med egne egenskaper. "Stealth" Gjør Commandoen usynlig helt til han begynner å angripe. Fienden kan også se han halv-gjennomsiktig som et spøkelse om han kommer for nær. Visuelle effekter synes fremdelses slik som å f.eks å aktivere "Poison Blade" som gir en grønn glød. "Mark Target" kan også fjerne Commandoen fra usynligheten. "Poison Blade" I de neste sekundene vil stikk fra kniven forgifte fienden og gjøre skade over tid. "Troop Trap" Legger ned en bombe som vil sprenges dersom en fiende kommer nær nok. Den kan også fjernes ved å skyte den fra trygg avstand om man oppdaget den. "Elixir" Gir deg en farts-boost i noen sekunder og danner en voldsom støvsky som gjør det enklere å stikke av. "Piercing Shot" Styrker skaden pr. skudd for snikskytter-rifla i noen sekunder "Mark Target" Markerer et fiendtlig mål som gjør at du kan se målet gjennom vegger som røngtensyn i noen sekunder om han prøver å stikke av som dermed blir vanskelig. Alle på ditt lag vil kunne se hvor denne fienden er. Vil også fjerne en Commando fra "Stealth". "Hero shield" Skaper et beskyttende skjold som beskytter mot skade helt til tiden på skjolden går ut eller til det blir nok skadet. "I Eat Grenades" Eksplosjoner i nærheten vil i de neste sekundene ikke skade Gunneren, men heale han. "Leg it" Gir Gunneren en farts-boost i noen sekunder. "Explosive Keg" Kaster en eksplosiv tønne med sprengstoff. Sprengstoffet gjør også at de som blir skadet, blir veldig treg i noen sekunder. "Frenzy Fire" Forbedrer presisjonen og skaden på maskingeværet i noen sekunder + healer. "Blasting Strike" – Denne egenskapen vil dytte alle fiender unna, sende de flyvede, samtidig som du gjør skade på dem hele tiden. Kast fienden inni vegger eller bygninger for å gjøre ekstra skade. "6th sense" – Dette vil hjelpe deg og lagkamerater i nærheten til å se alle fiender igjennom landskap og bygninger for en kort stund. (Usynlige Commandos kan fremdeles ikke sees) "Burning Bullets" – Kulene fra din SMG vil begynne å brenne, og disse kulene vil kunne sette fyr på fienden. Om ei kule treffer et åpent kjøretøy (ikke tanks)med flere fiender i, vil alle fiendene ta fyr. "Combat Medicine" – Om du bruker denne egenskapen, vil du og alle lagspillere rundt deg få tilbake litt av livet de har mistet i kamp. "Grenade Spam" – Du kaster en klynge med granter mot fienden i et kast. Granate fra "Grenade Spam" skader mindre enn vanlige granater, men har en større eksplosjonsradius. Grimsvann. Grimsvann ligger idyllisk til i Vågsbygd, like utenfor Kristiansand. I sommerhalvåret tilbringer små og store mangfoldige timer her for det er gode badefasiliteter ved vannet. Kristoffer Jørgensen. Kristoffer Jørgensen (født 1974 i Tromsø) er en norsk stuntmann, stuntkoordinator og nysirkusartist, bosatt i Tromsø. Han har vært aktiv i en lang rekke produksjoner innenfor både film, fjernsyn og teater. Lord High Steward. Posisjonen Lord High Steward ("norsk: riksdrott") av England er den første av riksembedsmennene. Embetet har ikke vært besatt sammenhengende siden 1421, unntagen ved kroninger og ved rettssaker for adelige i House of Lords der Lord High Steward leder. I noen anledninger har Lord Chancellor blitt utnevnt til å opptre som Lord High Steward. Egne rettssaker for adelige ble avskaffet i 1948, selv om riksretten ikke har blitt avskaffet. Det fantes en «Court of the Lord High Steward» som fungerte som riksrett når parlamentet ikke var i funksjon. Sovjetunionens slagorden ved begynnelsen av Vinterkrigen. Slagorden. Den røde hærs slagorden – 30. november 1939 7. Armiya. Armésjef: Komandarm 2. klasse Vsevolod Iakovlev Vinkeldiameter. Vinkeldiameteren til et objekt, sett fra en gitt posisjon, er den «visuelle diameteren» til objektet målt som en vinkel. Denne visuelle diameteren er diameteren av den perspektiviske projeksjonen av objektet på et plan, gjennom objektets sentrum, vinkelrett på synsretningen. På grunn av perspektivet, kan den være ganske forskjellig fra den egentlige fysiske diameteren til et objekt som ses under en vinkel. For et skiveformet objekt på lang avstand, er den visuelle og den egentlige diameteren like. Formler. Vinkeldiameteren til et objekt kan beregnes ved hjelp av formelen der formula_2 er vinkeldiameteren, og formula_3 og formula_4 er den visuelle diameteren og avstanden til objektet, uttrykt i de samme enhetene. Når formula_4 er mye større enn formula_3, kan man regne ut en tilnærmet verdi av formula_2 ved formelen formula_8, der resultatet er uttrykt i radianer. For et sfærisk objekt med "egentlig" diameter lik formula_9 kan vinkeldiameteren finnes med formelen for praktisk bruk har skillet mellom formula_3 og formula_9 bare betydning for sfæriske objekter som er forholdsvis nært. Bruk i astronomi. I astronomi blir størrelsen på objekter på himmelen ofte heller gitt som deres vinkeldiameter sett fra jorden, enn deres egentlige størrelser. Vinkeldiameteren til jordens bane rundt solen, fra en avstand på 1 parsec, er 2″ (to buesekunder). Vinkeldiameteren til solen, fra en avstand på 1 lysår, er 0,03″, og jordens vinkeldiameter er 0,0003″. Vinkeldiameteren på 0,03″ for solen gitt ovenfor er tilnærmet den samme som den for en person sett fra en avstand lik jordens diameter. Selv om Pluto fysisk er større enn Ceres, er Ceres tilsynelatende mye større sett fra jorden, f.eks. gjennom Hubble-teleskopet. Mens vinkelstørrelsen målt i grader er nyttige for større områder på himmelen (i stjernebildet Orion dekker f.eks. de tre stjernene i beltet en vinkelstørrelse på omtrent 3 grader), trenger vi mye mindre enheter når vi snakker om vinkelstørrelsen til galakser, stjernetåker eller andre objekter på nattehimmelen. For å sette dette i perspektiv er fullmånen sett fra jorda rundt ½ grad, eller 30 bueminutter (eller 1800 buesekunder). Månens beveglse over himmelen kan måles i vinkelstørrelse: omtrent 15 grader hver time, eller 15 buesekunder per sekund. En strek på en engelsk mil, malt på månen, ville for oss synes å være omtrent ett buesekund lang. Daglig bevegelse. Daglig bevegelse er et astronomisk begrep som refererer til den tilsynelatende, daglige bevegelsen til stjernene rundt jorden, eller mer presist rundt de to himmelpolene. Den kommer av jordens rotasjon rundt sin akse, så hver stjerne synes å bevege seg i en sirkel. Tiden for en fullstending rotasjon er 23 timer 56 minutter 4,09 sekunder (1 siderisk døgn). Dermed beveger nordlige, sirkumpolare stjerner seg mot urviseren rundt Nordstjernen. På nordpolen kan man ikke bruke ordene nord, øst og vest; bevegelsen er ganske enkelt venstre–høyre, eller hvis man ser rett oppover, mot urviseren rundt senit. For den sørlige halvkule, bytt ut nord med sør, venstre med høyre, og bytt ut Nordstjernen med den sørlige himmelpol. De sirkumpolare stjernene beveger seg med urviseren rundt denne polen. Øst og vest skal ikke byttes om. Ved ekvator er begge himmelpolene i horisonten, og bevegelsen er mot urviseren (dvs. mot venstre) rundt Nordstjernen og med urviseren (dvs. mot høyre) rundt den sørlige himmelpol. All bevegelse er fra øst mot vest, unntatt de to punktene som står i ro. Daglig bevegelse kan ses på fotografier der det har vært benyttet tidseksponering. Sirkumpolare stjerner som er i nærheten av himmelpolen beveger seg bare sakte. Det motsatte, å "følge" den daglige bevegelsen med et kamera, for å eliminere den på et fotografi, kan best gjøres med en ekvatorialmontering, som bare krever at rektascensjonen justeres; et teleskop kan ha en motor for å gjøre det automatisk (sidereal drive). Jan Schlaudraff. Jan Schlaudraff (født 18. juli 1983 i Waldbröl) er en tysk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Hannover 96. Han har tidligere spilt for Borussia Mönchengladbach og Bayern München, og regnes som en angripsspiller. Schlaudraff har også spilt tre kamper for herrelandslaget til. Grete Marstein. Grete Marstein (født 20. oktober 1952 i Oslo) er en norsk billedkunstner. Hun har arbeidet med tegning, maleri og særlig grafikk, blant annet teknikkene tresnitt og koldnål. Motivene er ofte hentet fra naturen og kan også være inspirert av litterære tekster. Marstein har hatt en rekke separatutstillinger i inn- og utland, og vært representert på mange gruppeutstillinger, deriblant tre ganger på Østlandsutstillinga. Marstein har kunstutdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo der hun studerte fra 1972 til 1977. Hun gikk siden på kunsthøyskolen i Bratislava i daværende Tsjekkoslovakia fram til 1981. Hun er også cand. mag. fra Universitetet i Oslo med fagene kunsthistorie og østeuropakunnskap. Hun har hatt flere studiereiser, vært gjestelærer på kunsthøyskoler og også arbeidet med datagrafikk, blant annet i forbindelse med teledata. Østlandsutstillingen. Østlandsutstillingen er en ambulerende, regional utstilling av norsk samtidskunst der billedkunstnere fra fylkene Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Østfold og Vestfold kan delta. Utstillinga omfatter omkring 60 arbeider som blir valgt ut av en faghury og inndelt i tre kategorier: todimensjonale, tredimensjonale og audiovisuelle verk. Østlandsutstillingen arrangeres jevnlig av billedkunstnernes ditriktsorganisasjoner på Østlandet og finansieres av fylkeskommunene i regionen gjennom Østlandssamarbeidet. Den blir vist 3-4 steder på Østlandet. Andre tilsvarende regionutstillinger er "Nordnorsken" (Den Nord-Norske Kunstutstilling), Den midtnorske kunstutstilling, Vestlandsutstillingen og Sørlandsutstillingen. Disse spiller en stor rolle for kunstnermiljøene i Norge ved siden av den årlige, landsdekkende Høstutstillingen i Oslo. Choi Kyu-hah. Choi Kyu-hah (født 16. juli 1919 i Wonju, Gangwon, Sør-Korea, død 22. oktober 2006) var sørkoreansk president fra 7. desember 1979 til 16. august 1980. Han har også vært sørkoreansk utenriksminister (1967–1971) og statsminister (1975–1979). Han ble president etter attentatet mot sittende president Park Chung-hee, som skjedde mens hans selv var statsminister. Han myket opp Parks harde linje og lovet blant annet frie valg. Han ble selv utsatt for et kupp av hærsjefen Chun Doo-hwan i desember 1979, som selv overtok som resident 1. september 1980. Yun Bo-seon. Yun Bo-seon (født 26. august 1897 i Asan, Sør-Chungcheong, Sør-Korea, død 18. juli 1990) var sørkoreansk president fra 13. august 1960 til 22. mars 1962. Chun Doo-hwan. Chun Doo-hwan (født 18. januar 1931 i Hapcheon, Sør-Gyeongsang, Sør-Korea) var sørkoreansk president fra 1. desember 1980 til 24. februar 1988. Roh Tae-woo. Roh Tae-woo (født 4. desember 1932 i Daegu, Nord-Gyeongsang, Sør-Korea) var sørkoreansk president fra 25. februar 1988 til 24. februar 1993. Han var den første presidenten i landet som vant i et presidentvalg der gjennomføringen kunne kalles for fritt og uavhengig. Opposisjonskandidatene Kim Young-sam og Kim Dae-jung klarte ikke å bli enige og Roh vant med en liten margin. Begge opposisjonskandidatene ble senere valgt til presidentembedet på 1990-tallet. Under Roh arrangerte Seoul Sommer-OL i 1988, og Roh gjorde seg også bemerket for din nye og åpnere politikk overfor Nord-Korea. Kim Young-sam. Kim Young-sam (født 20. desember 1927 i Geoje i Sør-Chungcheong i Sør-Korea) var sørkoreansk president fra 25. februar 1993 til 25. februar 1998. Fylkesvei 933 (Rogaland). Fylkesvei 933 (Fv933) i Rogaland går mellom Vikse og Førland i Haugesund kommune. Veien er 3,1 km lang. Eksterne lenker. 933 Den hvite ørns orden. Ordenstegn for "Den hvite ørns orden". Den hvite ørns orden (polsk: Order Orła Białego) er en polsk orden. Den ble innstiftet 1. november 1705 av kong August II. I følge legenden skal ordenen være eldre, opprettet av Vladislav I i 1325. Ordenen har navn etter ørnen i Polens riksvåpen. "Den hvite ørns orden" er den fornemste av Polens seks ordener. Den har én klasse, gjerne omtalt som storkors. Polens president er ordenens stormester. Historisk utvikling. "Den hvite ørns orden" har ikke vært utdelt kontinuerlig. Ved Polens tredje deling i 1795 ble ordenen opphevet. Den ble fornyet i 1807 og var deretter høyeste utmerkelse for Hertugdømmet Warszawa og Kongedømmet Polen, sistnevnte med den russiske tsar som konge og ordensherre. Den 17. november 1831 ble "Den hvite ørns orden" formelt inkorporert i Keiserriket Russlands ordensvesen. Her rangerte "Den hvite ørns orden" den sjette av åtte ordener, bak Aleksander Nevskij-ordenen, men foran Sankt Stanislaus-ordenen. Ordenen ble utdelt som russisk orden inntil revolusjonen styrtet tsaren i 1917. Etter Polens gjenoppstand etter den første verdenskrig ble "Den hvite ørns orden" den 4. februar 1921 gjort til Republikken Polens høyeste orden. Ved kommunistenes maktovertakelse ble ordenen ikke lenger utdelt, selv om den formelt ikke ble opphevet. Tildeling fortsatte av Polens eksilregjering. I 1990 overlot den siste eksilpresidenten ordenens insignier til president Lech Wałęsa. "Den hvite ørns orden" ble etter kommunismens fall igjen formelt fornyet ved lovgivning av 16. oktober 1992. Insignier. Insignier for "Den hvite ørns orden" fra tiden ordenen inngikk i det keiserlige russiske ordensvesen. Ved innstiftelsen besto ordenstegnet for "Den hvite ørns orden" av en rødemaljert oval medaljong i gull der Polens hvite ørn var påført i hvit emalje. Ørnen bar et brystskjold med kors og korslagte sverd. Baksiden bar kongens kronede monogram ("AR"). Fra 1709 og fram til ordenen ble inkorporert i det russiske ordensvesenet, besto ordenstegnet av et rødemaljert malteserkors med hvite kanter. Rødt og hvitt er fargene fra Polens riksvåpen og flagg. Korset var gjort av gull og hadde stråler i korsvinklene. I midten av korset fantes en kronet hvit ørn. Detaljene i utforming kunne variere. Ordensstjernen hadde åtte tagger og var besatt med korset. Ordensbåndet var lyst blått. Til kroningen av Stanisław II i 1764 ble det utformet et ordenskjede. Kjedet besto av 24 ledd, vekselvis Polens hvite ørn og medaljonger med Jomfru Maria og Jesusbarnet. Da ordenen gikk inn i det russiske ordensvesenet i 1831 ble også ordenstegnene forandret. Malteserkorset i rødt og hvitt og med den hvite ørnen ble beholdt, men det hele ble satt på en svartemaljert russisk dobbeltørn. Det nye ordenstegnet var opphengt i en russisk keiserkrone. Under tsaren ble ordenstegnet også tildelt med diamanter, som en ekstra utmerkelse. For militære fortjenester kunne ordenstegnet utstyres med sverd. Ordensstjernen var i sølv og hadde åtte tagger, bortsett fra under tsar Nikolaj I da den var i gull. Korset i rødt og hvitt var satt i midten av stjernen, bortsett for i tilfeller der ordenen ble tildelt ikke-kristne. Korset ble da erstattet av det keiserlige våpen. Midtmedaljongen med kors eller våpen var omgitt av en blå bord der ordenens motto, «PRO FIDE, REGE ET LEGE» («for tro, konge og rett»), var innskrevet. Ordensbåndet var mørk blått. Ved gjenopprettelsen av "Den hvite ørns orden" i 1921 ble ordenstegnene fra ordenens tidlige år innført på nytt. De russiske elementene ble fjernet. Ordenstegnet var etter dette malteserkorset i rødt og hvitt med Polens kronede hvite ørn. Mottoet ble tilpasset landets nye republikanske statsform og var fra nå av skrevet på polsk i stedet for latin: «ZA OJCZYZNĘ I NARÓD» («for fedreland og folk»). Baksiden av ordenstegnet fikk medaljonger med bokstavene "RP" for Republikken Polen i en grønn krans. Ordensstjernen er i sølv og har sju tagger. Den er besatt med ordenskorset uten ørnen, men med en midtmedaljong som bærer republikkens initialer i midtmedaljongen og ordenens motto innskrevet på korsets armer. Det ble også utformet et kjede, som kunne tildeles andre lands statsjefer. Etter fornyelsen av ordenen i 1992, er utformingen av ordenstegnene også videreført. Tildeling. Ordenstegn for "Den hvite ørns orden", modell 1921. Ordensstjerne for "Den hvite ørns orden". Ordenen var opprinnelig begrenset til 72 riddere. Under August II ble det likevel ikke utnevnt fler enn 50 medlemmer av "Den hvite ørns orden". Ordenen fikk gjennom dette et eksklusivt preg. Medlemmene ble hentet fra den romersk-katolske adelen. Under August III ble begrensningene satt til side og det ble foretatt omkring 300 utnevnelser. Det store omfanget av utnevnelser fortsatte under Stanisław II, som utnevnte 500 personer. I årene etter gjenopprettelsen av ordenen i 1807 ble ordenen inntil 1815 tildelt elleve personer. Fra 1815 av, da ordenen kom under den russiske tsar som konge av Kongress-Polen, fortsatte ordenen først å bli utdelt som en polsk orden. Til samme 71 personer ble tildelt "Den hvite ørns orden" i tiden 1815 til 1830. Selv om de første personer som ble tildelt ordenen etter 1815 var polske, ble ordenen etter få år i hovedsak tildelt russere og østerrikere. Etter at "Den hvite ørns orden" i 1831 ble direkte innordnet i det keiserlige russiske ordensvesen, ble ordenen fram til 1917 tildelt over 4000 personer. I tiden ordenen ble tildelt i Russland, ble dens katolske opphav respektert ved at den ikke ble tildelt medlemmer av det russisk-ortodokse presteskap. Siden andre russiske ordener var oppkalt etter og sto under beskyttelse av en helgen, ble "Den hvite ørns orden" ansett som en passende orden å tildele ikke-kristne fyrster. Da ordenen ble gjenopptatt som en nasjonal polsk orden i 1921 ble "Den hvite ørns orden" tildelt ledende polske borgere, men også utenlandske statsoverhoder, kongelige og statsledere. Av 111 tildelinger i mellomkrigstiden, var langt de fleste til utlendinger. 33 tildelinger skjedde til andre lands monarker eller presidenter. Bare 24 tildelinger skjedde til polske borgere. Den polske eksilregjeringen opprettholdt ordenen, men tildelte den bare svært sjeldent. Ordenen ble regelmessig tildelt de seks eksilpresidentene, men fra 1941 til 1991 ble ordenen bare tildelt seks andre personer. "Den hvite ørns orden" er i dag Polens fornemste utmerkelse. Den kan tildeles polske borgere for fremragende sivil eller militær innsats for Polen. Det er ingen begrensninger på antallet tildelinger. Også utlendinger kan tildeles "Den hvite ørns orden". Ordenen tildeles av presidenten etter innstilling fra et ordensråd, kalt ordenskapittel, bestående av stormesteren, ordenskansleren, ordenssekretæren og tre andre medlemmer. Polens president er i kraft av sitt embete automatisk medlem av ordenen. Den første ordinære tildeling av ordenen etter fornyelsen i 1992 fant sted i 1993, da ordenen ble tildelt pave Johannes Paul II. Ordenen var ved utgangen av 2009 tildelt 135 personer. Av disse er 31 tildelinger skjedd posthumt. Norske innehavere. Kong Haakon VII var innehaver av storkors av "Den hvite ørns orden". Kong Harald V og dronning Sonja er også innehavere av storkors. Fylkesvei 929 (Rogaland). Fylkesvei 929 (Fv929) i Rogaland går mellom Sletthammer og Skokland i Haugesund kommune. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 929 Alfagruppen. Konsortiet Alfagruppen (russisk: Консорциум Альфа-Групп) er et av Russlands største private konsern innen finans- og industrivirksomhet. Alfagruppen har eierposter i virksomhet innen oljeindustri, varehandel, bankvirksomhet (Alfa Bank), forsikring, media og telekommunikasjon (gjennom holdingselskapet "Altimo"). Gruppen ble grunnlagt av den russiske finansmannen Mikhail Fridman som handelsselskapet "Alfa-Eco", siden i partnerskap med Petr Aven. Administrerende direktør er German Khan. Hovedkvarteret ligger i Moskva. Som holdingselskap har Alfagruppen inntekter fra konsernbidrag og utbytte av datterselskaper, mens disse selskapenes resultater ikke konsolideres i Alfagruppens regnskap. Inntekter for 2007 var derfor beskjedne mens omsetningen i datterselskaper og deleide selskaper – eksklusive Alfa Bank og TNK-BP – samme år utgjorde pluss omsetning på fra varehandel, omsetning innen bank og forsikring, og fra andre virksomheter. Eksklusive olje- og gassvirksomheten i minoritetseide TNK-BP var samlet omsetning i selskapene således eller om lag kroner. Eierinteresser og joint ventures. De mobilselskapene som Altimo har en betydelig eierandel, har ialt om lag 160 millioner mobilkunder per oktober 2009. Gjennom 10 år har Alfagruppen havnet i rettslig konflikt med forretningspartnere i Canada (NoreX), Storbritannia (BP), Sverige (TeliaSonera), Norge (Telenor), Tyrkia og Indonesia. Selskapet har også blitt anklaget av tidligere Federal Reserve-sjef Paul Volcker for brudd på sanksjonene mot Irak under Saddam Hussein-regimet, og for press overfor KPMG under en gransking av et Bermuda-registrert russisk teleselskap. Strid mellom Alfagruppen og Telenor. Alfagruppen kjøpte seg inn i VimpelCom fra sommeren 2001. Striden mellom Alfagruppen og Telenor i VimpelCom startet i 2004, da Alfagruppen foreslo at VimpelCom skulle kjøpe seg opp i Ukrainian RadioSystems "(URS)", en liten GSM-operatør i Ukraina som opererte under merkenavnet "«WellCom»". Telenor mente prisen på var for høy, etter at russiske Golden Telecom hadde avslått å kjøpe URS for en langt lavere pris. I oktober 2004 gikk en småaksjonær i VimpelCom til tre søksmål mot Telenor i provinsbyen Krasnodar, med krav om at aksjonæravtalen ble annullert og URS-kjøpet gjennomført. I mai 2005 gikk Alfagruppen til sak mot Telenor via datterselskapet "Eco Telecom Ltd", fordi Telenors tre styrerepresentanter i VimpelCom stemte imot kjøpet av Eco Telecom bestred Telenors vetorett i VimpelComs aksjonæravtale. Etter rettssaken saboterte Alfagruppen styrearbeidet i det telenorkontrollerte Kyivstar i fire år, med den virkning at Telenor ikke fikk ut utbytte eller avholdt generalforsamling i selskapet. I 2008 fikk Telenor i flere omganger medhold i voldgiftsdomstolen i New York, og i 2009 imøtekom Alfagruppen domsslutningen og gjenopptok ordinært styrearbeid i Kyivstar. I VimpelCom trappet Alfagruppen opp striden med Telenor ved å nominere flere styremedlemmer enn eierandelen tilsa. Voldgiftsdomstolen i Genève erklærte i januar 2007 at Alfagruppen hadde brutt VimpelComs aksjonæravtale. I november 2005 kjøpte VimpelCom 100 % av aksjene i URS, etter å ha fått tilslutning fra VimpelComs generalforsamling. Dette innebærer at Alfagruppen har eierskap i både URS – som nå kalles"Beeline Ukraina" (via VimpelCom) – og eierandeler i Golden Telecom, som opererer i både Russland og Ukraina, samt i Kyivstar GSM, og samtidig i tyrkiske Turkcell, som eier aksjer i det ukrainske mobilselskapet Astelit. Telenor og Alfagruppen strides om retten til så omfattende eierposisjoner i konkurrerende virksomheter til Kyivstar. I 2004 gikk Alfagruppen gjennom datterselskapet «Storm» til en rekke søksmål mot Telenor, for å få satt til side bestemmelser i charteret og aksjonæravtalen i Kyivstar. Særlig ønsket Alfagruppen å få underkjent en voldgiftssak Telenor anla i New York, som var selskapets voldgiftsdomstol. Alfagruppen ønsket å få en føderal domstol til å underkjenne voldgiftstribunalet, men fikk avslag. Alfagruppen reagerte på rettslige nederlag og blokkerte videre konfliktløsning ved å utebli fra styremøter i Kyivstar i fire år fra 2004, og dermed hindre innkalling til generalforsamling og godkjenning av årsregnskap. Dermed ble ikke utbytte betalt etter 2003. Telenor tok saken til domstolen i New York i februar 2006. Etter to fellende dommer i New York gjenopptok Alfagruppen styrearbeidet i Kyivstar 16. desember 2008. I to generalforsamlinger denne måneden ble nytt Kyivstar-styre valgt, og utbytte for 2004 og 2005 ble utbetalt. Fortsatt har Telenor og Alfagruppen tilgode å ta ut utbytte for 2006 og påfølgende år. Den føderale domstolen i New York avga 11. mars 2009 annen gangs kjennelse om at Alfa-selskapene Altimo, Storm, Alpren og Hardlake hadde utvist forakt for retten ved ikke å deponere sine Kyivstar-aksjer hos retten i USA. Alfagruppen ble ilagt dagbøter på fra 12. mars, og ytterligere daglig dersom ikke enten gruppens Kyivstar-aksjer ble solgt eller konkurrerende eierposter ble redusert til maksimalt 5 %. New York-domstolen kunne 28. april 2009 fastslå at Alfagruppen hadde etterlevd domspåleggene. Dommer Gerard E. Lynch kunne fastslå at Alfagruppen hadde solgt seg ned til maksimalt 5 % i mobilvirksomhet som konkurrerer med Kyivstar i Ukraina, og fraveket søksmålet i den såkalte EC Venture-saken. I 2009 gikk et lite russiskkontrollert selskap, Farimex Ltd, eid av eneaksjonær Dimitrij Fridman, til sak mot Telenor med krav om kompensasjon på for at Telenor skal ha sinket VimpelComs markedsintroduksjon i Ukraina under URS-saken. Domstoler i Khanty-Mansijsk og Omsk har gitt Farimex medhold og oppnådd arrest i Telenors aksjer i VimpelCom i mars, men Telenor nekter å godta domspremissene og anket saken videre til regiondomstolen i Tjumen, som er siste rettsnivå før høyeste rettsinstans i Moskva. Telenor-direktør Jan Edvard Thygesen har flere ganger uttalt at et mulig bytte av aksjer hvor Alfagruppen beholder VimpelCom og Telenor får full kontroll i Kyivstar, kan være en ønskelig løsning, men vanskelig å oppnå i praksis. Reaksjoner og løsning. Den norske regjeringen har studert Omsk-kjenneslen. Da utenriksminister Jonas Gahr Støre besøkte sin russiske kollega Sergej Lavrov i Moskva 24. mars 2009, ble striden mellom Alfagruppen og Telenor møtets hovedtema. Støre uttalte: "«This is a major and serious issue in the relationship between Norway and Russia. A negative development will not influence our relationship to Russia positively»." Lavrov repliserte: "«We are not happy with what is going on and do not like it. However, we prefer such conflicts to be solved between the parties. As VimpelCom is a privately owned company and Telenor is majority owned by the Norwegian State, this makes it a difficult case. This case should be settled outside the court room»." Likefullt ble Telenor presentert for et krav fra den russiske namsmannen på den 3. april, via namsmannen i Asker og Bærum, med fem dagers betalingsfrist. Tre dager senere ba Telenor tingretten i Moskva om oppsettende virkning på den russiske namsmannens inndrivelse, inntil Tjumen-domstolen har behandlet realitetene i saken. Dette ble avvist, og utover våren og sommeren 2009 ble saken for Tjumen-domstolen utsatt en rekke ganger, samtidig som namsmannen i Moskva hadde fullmakt til å selge Telenors VimpelCom-aksjer Saken mellom Farimex og Telenor har vakt interesse blant andre utenlandske investorer som investerer i Russland. Roland Nash, forskningssjef ved Renaissance Capital, oppsummerte: "«This is a test case for how serious the Russian government is in encouraging foreign investment in the post-crisis world. In the past, Western capital markets were able to deliver finance to Russian corporates. Now, the state is in control and has the opportunity to step in and make it clear that foreign investors are either welcome to invest in Russia or not.»" Domstoler i Vest-Sibir har i fire saker dømt til fordel for Alfagruppen i søksmål mot utenlandske selskaper: mot BP om kontrollen over TNK-BP, mot Deutsche Bank som hadde et rettmessig krav på innfrielse av et Friedman-lån på mot TeliaSonera i striden om kontrollen over MegaFon, og sist mot Telenor. Flere observatører, som Russland-analytiker Christopher Granville, regner Telenor-saken som enda mer alvorlig enn tidligere rettsprosesser. Også dommer Gerard E. Lynch, som presiderte i New York-søksmålene i Kyivstar-saken, kritiserte Alfagruppens bruk av fjerntliggende domstoler og kalte dette for «brente jords taktikk». I begynnelsen av oktober 2009 ble det kjent at Telenor og Altimo hadde gjenopptatt forhandlingene om en løsning, og 5. oktober ble det kunngjort skriftlig enighet om å opprette et felles holdingselskap for både VimpelCom og Kyivstar. Avtalen innebærer at et eirskapet til de to mobilselskapene samles i et nytt selskap – VimpelCom Ltd – som får hovedkvarter i Amsterdam og børsnoteres i New York. Eierskapet i holdingselskapet, og dermed også i VimpelCom og Kyivstar, fordeles med 38,84% til Telenor og 38,46% til Altimo. De resterende aksjene, og til enhver tid minimum 20%, skal være i reelt fri flyt i aksjemarkedet. De to hovedeierne skal ha tre styremedlemmer hver, og de resterende tre skal velges av de uavhengige aksjonærene. Styret skal velge selskapets administrerende direktør etter uavhengig lelderekruttering. Avtalen trer i kraft forutsatt at alle eksisterende rettstvister rundt VimpelCom og Kyivstar opphører, og at russiske myndigheter godtar Telenors økte eierandel i russiske VimpelCom. Strid mellom Alfagruppen og TeliaSonera. Alfagruppen og svensk-finske TeliaSonera er eierpartnere i både den tyrkiske mobiloperatøren Turkcell og i det russiske mobilselskapet Megafon. I Tyrkia kjøpte TeliaSonera 47 % av aksjene i "Turkcell Holding", som igjen eide 51 % av den tyrkiske mobiloperatøren Türkcell. Telias eierpartner var selskapet Cukurova. TeliaSonera og Cukurova inngikk i 2005 en bindende avtale om at Cukurova ikke kunne selge sine aksjer videre uten godkjenning fra TeliaSonera, med en forkjøpsrett for sistnevnte, men likevel solgte Cukurova samme år sin aksjepost til Alfagruppen. Gjennom kjøpet på utøvde Alfagruppen allerede i første kvartal 2006 kontroll i styret i Türkcell. I januar 2007 fastslo en voldgiftsdomstol i Genève at Cukurova hadde brutt aksjonæravtalen ved å selge til Alfagruppen. Domstolen påla Cukurova å sørge for tilbakekjøp av aksjene, og videreselge disse til TeliaSonera. En voldgiftsdomstol i Wien bekreftet pålegget 7. mars 2008 og gjentok pålegget om å oppta forhandlinger med Alfagruppen om tilbakeføring av aksjene, men ingen av påleggene har ført fram. Alfagruppens strid med NoreX og BP. Det kanadiske olje-konsortiet NoreX representerer et russisk-kanadisk joint venture fra 1991, som opererte de vanskelige og marginale oljefeltene rundt Tsjernogor ved Khanty-Mansijsk i Sibir. Sammen med det sovjetiske selskapet Chernogorneft inngikk det kanadiske selskapet NowscoR (fra 1995: NoreX) med 60 % eierskap i joint-venturet Yugraneft. NoreX' andel ble siden økt til 97,64 % da partneren fikk økonomiske problemer, og i september 1998 ble Chernogorneft begjært konkurs av oljeselskapet Tjumen Oil Company (TNK), og Khanty-Mansinsk tingrett utnevnte ny konsernsjef med bakgrunn fra Alfagruppen. Hovedeier i Chernogorneft var British Petroleum (BP), via selskapet "Sidanko". TNK skaffet seg kontroll over 60 % av fordringene på Chernogorneft, og fordringen som ble holdt av Den europeiske gjenoppbyggings- og utviklingsbanken (EBRD) ble redusert med av Khanty-Mansijsk tingrett 30. juli 1999. Dermed kontrollerte TNK 60 % av gjeldskravene, i tillegg til at Alfragruppen – ifølge NoreX – overtok Chernogornefts oljesalg til under markedspris. Resultatet ble tvangsauksjon av selskapet, hvor Sidanko (BP) ble nektet å delta, og hvor budgivere fikk by maksimalt for selskapet – en femtedel av dets anslåtte, reelle verdi. Den 26. november 1999 overtok TNK hele Chernorogneft for Protestbrev fra statsminister Tony Blair til president Vladimir Putin hindret ikke at det rettmessig BP-kontrollerte selskapet ble tavngssolgt til TNK. Dessuten fikk TNK medhold i Khanty-Mansijsk tingrett om å overta Chernogornefts eiendeler i to joint-ventures, tross protester fra venturepartnerne Norex og Oxidental Petroleum. BP kjempet en langvarig kamp om sitt rettmessige eierskap i Chernogorneft, og fikk medhold i august 2001. I 2000 begynte TNK, ifølge NoreX, å sabotere transporten av Yugranefts olje gjennom det nasjonale rørmonopolet Transneft. Den 11. april og 26. juni 2001 oppnådde TNK igjen to seire i tingretten i Khanty-Mansijsk, først med en omgjørelse av vedtak blant Chernogornefts kapital i joint-venturet, og deretter med en annulering av stemmeretten for 497 142 av de 600 000 aksjene NoreX holdt. På ekstraordinær generalforsamling i Yugraneft 28. juni ble NoreX' kandidat til direktørjobben valgt, men neste morgen dukket, ifølge NoreX, sikkerhetssjefen i TNK opp på Yugranefts kontor sammen med 20 tungt bevæpnede vakter, og en forfalsket protokoll fra generalforsamlingen, og installerte A. Berman som administrerende direktør i Yugraneft. 9. – 12. juli ble fra Yugranefts konto i MMB Bank overført til Alfa Bank i Moskva, som er heleid av Alfagruppen. Norex' krav om annulering og etterforskning forble resultatløse. Norex brakte saken til en føderal domstol i New York i februar 2002, med krav om i erstatning fra TNK og Alfagruppen. Året etter fuskjonerte BP og Alfagruppen alle sine oljeinteresser i ett felles, 50/50 joint venture, tross BPs nederlag i striden om Yugraneft i 1999. Det nye venturet kontrollerte nå bl.a Sidanko og TNK med virkning fra 11. februar. Fusjonen innebar at NoreX' eierandel på 97 % i Yugraneft kom under kontroll av Alfagruppen og BP. NoreX så dermed sine eiendeler overført delvis til BP, og begjærte innsyn i BPs dokumentasjon for en domstol i USA. I 2004 opprettholdt USAs høyesterett Norex' rett til klagemål, men på lavere nivå fortsatte rettstvisten i flere år, med gradvise seire for NoreX. Etter relativt kort tid oppstod det strid mellom BP og Alfagruppen om TNK-BP. Striden blusset opp etter at en klausul mot aksjesalg i TNK-BP utløp i 2008. Vestlige BP-ansatte har blitt nektet visum til Russland, ansatte beskyldt for spionasje i mars samme år, og det har oppstått full strid mellom BP og Alfagruppen om ledelsen av TNK-BP, med mistanker om at Alfagruppen ønsker å vanne ut BPs eierandel gjennom strategisk allianse med Gazprom. Alfagruppens ledere har også anklaget TNK-BP-sjef Robert Dudley for å ha brutt russisk lov. 12. juni 2008 anklaget BP-styreleder Peter Sutherland Russlands president Vladimir Putin for å mangle vilje til å stoppe AAR fra å bruke urene metoder i sitt arbeid for å fravriste BP kontrollen over selskapet, og uttalte: «This is just a return to the corporate raiding activities that were prevalent in Russia in the 1990s. Prime minister Putin has referred to these tactics as relics of the 1990s, but unfortunately our partners continue to use them. - «BP ups stakes by accusing Putin of failing to stop hijack by oligarchs», Terry Macalister, 13. juni 2008. 6. juli 2008 rapporterte "The Sunday Times" at BP saksøker Alfa-lederne Mikhail Fridman, Viktor Vekselberg, Leonard Blavatnik og German Khan for i britisk høyesterett, som kompensasjon for krav BP hevder å sitte på fra tiden da TNK-BP ble dannet i 2003. Dette resulterte i at partnene den 4. september 2008 signerte en femårig samarbeidsavtale som bekrefter 50/50-fordelingen av eierskap. TNK-BP har enorm betydning for BP. I 2007 sto det russisk-britiske selskapet for 24 % av BPs oljeproduksjon og 19 % av reservene. I 2008 ble TNK-BP-sjefen i Russland, Robert Dudley, utvist fra landet, som ledd i maktkampen mellom eierne. BP foreslo forgjeves den tidligere diplomaten Pavel Skitovitsj som ny toppsjef, men i mai 2009 fikk Alfagruppen gjennomslag for at deres toppleder Mikhail Fridman selv overtar ledelsen av det felleseide oljeselskapet. Analytiker Lev Snykov i VTB Group i Moskva tolket samtidig dette som et nytt skritt i retning av Alfagruppens fulle overtakelse av TNK-BP. Fylkesvei 924 (Rogaland). Fylkesvei 924 (Fv924) i Rogaland går mellom Skeisvoll og Kvala i Haugesund. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 924 Fylkesvei 937 (Rogaland). Fylkesvei 937 (Fv937) i Rogaland går mellom Karmsundgata og Killingøymoloen i Haugesund. Veien er 700 meter lang. Eksterne lenker. 937 Fylkesvei 844 (Rogaland). Fylkesvei 844 (Fv844) i Rogaland går mellom Bø og Hauga i Karmøy kommune. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 844 Fylkesvei 849 (Rogaland). Fylkesvei 849 (Fv849) i Rogaland går mellom Dalen (Avaldsnes) og Avaldsnes kirke i Karmøy kommune. Veien er 1,0 km lang. Eksterne lenker. 849 Anju. Anju ("Anju si") er en by i provinsen Sør-Pyongan i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Byen er delt inn i 19 dong (nabolag) og 14 ri (landsby). Aho-dong. Aho-dong er en by i den nordkoreanske regionen Sør-Hwanghae, med beliggenhet nord for utløpet til Hanelva. Fra byens sentrum er det bare 7 km til den den koreanske grensa. Byen har trolig 23 553 innbyggere. Mikhail Fridman. Mikhail Marátovitsj Fridman (født 26. juni 1963) er en russisk milliardær og entreprenør. Han er opprinnelig fra Lvov i nåværende Ukraina og kom til Moskva for å studere ved Instituttet for metall i 1980-årene. Fridman eier over førti prosent av aksjene i Alfagruppen. Blant foretakene han er deleier i gjennom Alfragruppen, er teleselskapene MegaFon og VimpelCom. Ifølge Forbes er han Russlands tredje rikeste mann, med verdier for 12.7 milliarder amerikanske dollar. Fridman var en av de såkalte «oligarkene» som hjalp Boris Jeltsin med å bli gjenvalgt i 1996. Han er gift, men hustruen og to barn bor i Paris. Politisk engasjement og jødisk aktivisme. I 2005 ble Fridman medlem av en statlig russisk komité (Общественная палата Российской Федерации) som holder oppsyn med Russlands parlament og regjering. Samme år etterfulgte han Sergej Karaganov som Russlands representant i den amerikanske tenketanken CFR. Fridman støtter aktivt opp om jødiske initiativer i Russland og Europa. I 1996 deltok han i grunnleggelsen av Russlands jødiske kongress (Российский еврейский конгресс) og sitter nå i styret til denne organisasjonen. Han er en sjenerøs økonomisk bidragsyter til organisasjonen European Jewish Fund, som bekjemper antisemittisme, antisionisme, jødisk assimilering og europeisk nasjonalisme. Konflikter med Telenor og BP. Alfagruppen og Telenor har lagt i rettsstridigheter over hele verden, og Fridman omtales som «Telenors erkefiende». Ifølge amerikanske ambassadenotater som er lekket via WikiLeaks, har BP kjempet mot Fridman om kontrollen i oljeselskapet TNK-BP. BPs ledere følte at Fridman hadde Russlands politiske lederskap med på laget: «Enten det, eller Mikhail Fridman styrer landet». Fylkesvei 851 (Rogaland). Fylkesvei 851 (Fv851) i Rogaland går mellom Bygnes og Kvalavåg i Karmøy kommune. Veien er 7,8 km lang. Eksterne lenker. 851 IntraFish. IntraFish Media er et nettsted for nyheter om sjømat. Intrafish består av en norsk side med link til engelsk versjon under samme domene. Disse var tidligere publisert på ulike domener.com og.no. Nettstedets primære konkurrenter er www.fis.com, www.seafood.com og www.seafoodsource.com. Ifølge Brønnøysundregistrene hadde selskapet et driftsunderskudd på kroner 4,95 millioner i 2007. Samlet akkumulert overskudd er siste fem år på 25 168 kroner og selskapets gjeld var per 31.12.2007 på 38 668 000 kroner. Intrafish har reportere i USA, England, Chile og Norge. I Norge har Intrafish kontor på Bontelabo i Bergen og i Bodø. Fylkesvei 855 (Rogaland). Fylkesvei 855 (Fv855) i Rogaland går mellom Eide og Brekke i Karmøy kommune. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 855 Nikolaj Bobrikov. Nikolaj Ivanovitsj Bobrikov (russisk: Николай Иванович Бобриков) (født i Sankt Petersburg, død i Helsingfors) var en russisk offiser og politiker. Han er best kjent som generalguvernøren i Storfyrstedømmet Finland i perioden 1898–1904. Bobrikov ble i 1898 utnevnt som storfyrstedømmets generalguvernør for å nedkjempe den finske separatist-bevegelsen, hvilket medførte at han ble forhatt og fryktet av det finske folket. Tidlig karriere. Bobrikov ble født 27. januar 1839 i Sankt Petersburg, som sønn av en feltlege og sønnesønn av en prest. I 1858 ble han offiser, og gjennomgikk det russiske generalstabsakademiet. I 1865 ble han forfremmet til kaptein ved generalstaben, og tjenestegjorde også ved Sankt Petersbugs og ved Kazan militærdistrikt, og var også stabssjefen ved en divisjon i Novgorod. I 1869 ble han forfremmet til oberst, og i 1878 til generalmajor. Han ble i 1884 generalløytnant og utnevnt som stabssjef ved gardetroppene i Sankt Petersburg militærdistrikt. I 1897 ble han forfremmet til general av infanteriet, og året etter utnevnt som generalguvernør for Storfyrstedømmet Finland, øverstkommanderende for troppene i Finlands militærdistrikt og som keiser Nikolaj IIs generaladjutant. Generalguvernør for Storfyrstedømmet Finland. Kort tid etter sin ankomst til Helsingfors 12. oktober 1898, erklærte han i en tale til de finske myndighetenes representanter, at han skulle igangsette sitt program for sine fremtidige aktiviteter for tilknytningen mellom «grenselandet» (Finland) og «sentrum». Raden av disse tiltakene begynte med det beryktede «Februarmanifestet», som ble undertegnet av tsar Nikolaj II den 15. februar 1899, som markerte begynnelsen på «undertrykkelsesårene» (sortovuodet). I manifestet erklærte tsaren at imperiets lover var høyere rangert enn fyrstedømmets egne lover, trykkefriheten forsvant og sensur ble innført. En halv million finner undertegnet en underskriftskampanje som ba Nikolaj II om å oppheve manifestet, men delegasjonen som skulle bringe underskriftene til tsaren nådde aldri frem til ham. I 1900 krevde Bobrikov at all korrespondense mellom regjeringskontorer skulle foregå på russisk, og undervisning på russisk i skolene skulle økes. Den finske hæren ble oppløst i 1901, og det ble krevd at finske vernepliktige skulle tjenestgjøre i russiske enheter uansett hvor i det russiske imperiet. Ved første innkallelse i 1902 møtte bare 42 % av de vernepliktige opp, og i 1905 ble verneplikten i Finland avskaffet da man anså finnene som upålitelige. I 1903 ble Bobrikov gitt diktatorisk makt av tsaren så han kunne avskjedige regjeringsmedlemmer og stenge aviser. Men siden 1899 hadde det finske folkets forakt og frykt for Bobrikov økt for hver dag. Attentatet på Bobrikov. Den 16. juni 1904 utførte den unge nasjonalisten Eugen Schauman et attentat mot Bobrikov, da han skjøt ham tre ganger og deretter seg selv to ganger. Schauman døde øyeblikkelig. Bobrikov klarte etter store anstrengelser å bevege seg til det samlede senatet, hvoretter han ble sendt til et sykehus. På tross av de finske legenes anstrengelser, sto Bobrikovs liv ikke til å reddes, og han døde dagen etter. Han ble begravd i Uspenskijkatedralen i Helsingfors Selv om attentatet på Bobrikov ble møtt av glede blant finnene, resulterte det i stengere russifisering av landet. Tsar Nikolaj II erklærte etter Bobrikovs død at hans store bedrifter ville bli foreviget i Russlands historie. Kenneth H. Jackson. Kenneth Hurlstone Jackson (1. november 1909 – 20. februar 1991) var en engelsk lingvist og oversetter som var spesialist på brytoniske språk. Han demonstrerte hvordan teksten til Ulster-syklusen av fortellinger, skrevet ned en gang rundt 1100, bevarte en muntlig tradisjon fra rundt seks århundrer tidligere og reflekterte det keltisk-irske samfunnet på 200-tallet og 300-tallet e.Kr. Hans bok "Celtic Miscellany" er fortsatt et populær standardverk. Jackson giftet seg med Janet Dall Galloway den 12. august 1936. Deres to barn Alaster og Stephenie ble født i USA, men vokste opp i Skottland. Selv da Jackson ble pensjonist fortsatte hans sitt arbeid med stedsnavn og keltiske språk. Imidlertid fikk han et slag i 1984 som begrenset hans arbeide. En nekrolog ble utgitt i avisen "The Times" den 8. mars 1991 og i "Nomina 15". Utdannelse. Jackson ble født i Beddington, Surrey. Hans tidligste utdannelse var ved Hillcrest School, Wallington (1916–1919) og deretter ved Whitgift Grammar School, Croydon i årene 1920–1928. Han vant et åpent stipendium til fakultetet St John's College ved University of Cambridge i 1928 hvor han studerte under ekteparet Hector og Nora Chadwick og behersket etterhvert seks keltiske språk flytende. Han ble gitt et resiestripend som gjorde det mulig for ham å studere og gjøre feltarbeid i Wales og Irland. På 1950-tallet benyttet han sine ferier på å nedtegne og innspille dialekter for forskningsprosjektet "Linguistic Survey of Scotland" ("Lingvistisk undersøkelser i Skottland"). Akademiske verv. Jackson kom tilbake til Cambridge i 1934 som foreleser i keltiske språk. I 1939 dro han til Harvard, USA og fikk en stilling som amanuensis i 1940 etter å ha hatt den første lederstillingen ved "Departementet for keltisk språk og litteratur". Han gjorde sin krigstjeneste ved seksjonen for "Uvanlige språk" hos Den britiske sensuren (hvor det ble sagt at han lærte seg japansk på tre uker). Etter krigen kom han tilbake til Harvard og holdt en professorstilling i 1948. Han aksepterte en lederposisjon i "Keltiske språk, historie og fortidsminner" ved Universitet i Edinburgh i Skottland (1950–1979). Han var en medlem av British Academy etter å ha blitt valgt inn i 1957. Andre aktiviteter. Jackson var medlem av British Academy (valgt 1957) og Kommisjonær for historiske og oldtidsmonumenter i Skottland. Han holdt ærestitler ved en rekke universiteter i England, Wales, Irland og Bretagne. Han ble gitt en riddertittelen Order of the British Empire i 1985 for hans arbeid med keltiske studier. Han var æresmedlem av Modern Language Association of America (MLA) i over førti år og var både visepresident og deretter president ved samme forening. Han ga sin John Rhys-forelesning ved British Academy i 1953 over emnet "«Vanlig gælisk»", og ga sin Rede-forelesning i 1964 over emnet "«Den eldste irske tradisjonen»". Hans Haga. Hans Haga (født 8. desember 1924 i Nannestad, død 22. juni 2008 på Nes i Akershus), var en norsk bondelagsleder. Haga var ferdig utdannet sivilagronom i 1951. Året etter ble han ansatt som fylkessekretær i Oppland Bondelag. Fram til han pensjonerte seg i 1992 fortsatte han i Norges Bondelag som ansatt eller tillitsvalgt. Fra 1960 var han bonde på Heni i Nes kommune, samtidig som han hadde tillitsverv i Bondelaget og Norsk Landbrukssamvirke. Han ble valgt inn i styret i Norges Bondelag i 1965, og var Bondelagets leder fra 1974 til 1980. Han var Bondelagets generalsekretær fra 1980 til 1988, og ansatt som spesialrådgiver 1988–92. Han fikk et ettermæle som en sterk leder, særlig under landbruksforhandlingene på 1970-tallet. Hans Haga var far til Åslaug Haga, statsråd og leder av Senterpartiet. Gusinje. Gusinje (serbisk:, albansk: ') er en liten by i kommunen Plav i det nordvestre Montenegro, ved grensen til Albania. Gusinje ligger ved det øvre løpet til elven Lim, nedenfor Visitorfjellene. Byen ligger noen kilometer øst for Plavsjøen på 915 moh. Gusinje hadde 1.704 innbyggere ved folketellingen i 2003, hvorav 1.175 bosniakker. Det har vært fremmet initiativer fra den bosniakkiske befolkningen om å gjøre Gusinje til egen kommune i Montenegro. Den fremste attraksjonen er Ali Pašas kilder, oppkalt Ali-paša Šabanagić (1828–1888) eller "Ali Paša Gusinjski". Han var en lokal, albansk militær leder. Soledad de Graciano Sánchez. Soledad de Graciano Sánchez plassering i Mexico Soledad de Graciano Sánchez er en kommune og by i den meksikanske delstaten San Luis Potosí. Folketellinger fra 2005 viser at det bor 215 968 innenfor byen og dette gjør den til den nest største i delstaten. Tidligere het byen «Los Ranchos». Plavsjøen. Plavsjøen (serbisk: "Plavsko jezero") er en innsjø i Plav kommune det nordvestre Montenegro. Innsjøen dannes av elven Lim, og ligger like vest for byen Plav. Plavsjøen ligger på 907. moh., er 2.160 meter lang og ca 920 meter bred. Crnosjøen. Crnosjøen ("Crno jezero") er en høytliggende innsjø i kommunen Žabljak i det nordlige Montenegro. Innsjøen er en av 18 isbre-avsatte sjøer som ligger midt i Durmitor nasjonalpark. Crnosjøen eller "Svartsjøen" er på 0,52 km², er om lag 1 km lang, og er en av de mest severdige innsjøene i Montenegro. Lim (elv). Lim (serbisk: Лим) er en 220 km lang bielv til Drina på Balkan, i det geografiske området Sandžak. Lim starter under Maglićfjellet i Prokletije vest i Plav kommune i det østlige Montenegro, og renner via det nordøstlige av landet videre inn i Serbia. Elven ender i Bosnia-Hercegovina hvor elven renner ut i Drina. Lim er den største bielven til Drina, med et nedbørsfelt på 5,963 km². Den har sitt utspring i fjellene bare noen kilometere fra der hvor Tara starter. Elvene renner i hver sin retning ut i Drina, Tara mer vestover og Lim mer nordover. I Montenegro renner Lim gjennom byene Plav, Andrijevica, Berane og Bijelo Polje, i Serbia gjennom Prijepolje og Priboj. I Bosnia-Hercegovina renner elven gjennom Rudo og munner ut i Drina ved Međeđa, hvor kraftverket i Visegrad-demningen ved Višegrad medfører en kunstig innsjø som Lim renner ut i. Dumpet av Sarah Marshall. "Dumpet av Sarah Marshall" er en amerikansk komedie-film fra Universal Pictures regissert av Nicholas Stoller med manus av Jason Segel. Filmen ble produsert av Judd Apatow og hovedrollene spilles av Segel, Kristen Bell, Russell Brand og Mila Kunis. Den hadde sin premiere 18. april 2008 i USA og Canada, og fem dager senere i Storbritannia. Mye av filmen ble filmet og skjer på Turtle Bay Resort, lokalisert på North Shore på øyen Oahu på Hawaii. Handling. "Dumpet av Sarah Marshall" handler om Peter, en snill guttete mann, som lever av å produsere lyder for ulike fjernsynsserier, mens han arbeider mot sitt mål, som er å lage en musikal om Dracula. Hans kjæresten de siste fem åra, Sarah Marshall, som er en skuespiller som nå er en av de mest populære kjendisene, forteller han plutselig en dag at hun ikke vil være sammen med han lenger. Sangspor. Musikken i "Dumpet av Sarah Marshall" ble sluppet 15. april 2008 og inneholder følgende sanger Zimbabwe African National Union – Patriotic Front. Zimbabwe African National Union – Patriotic Front ("ZANU-PF") er et politisk parti i Zimbabwe, som har styrt landet siden det ble uavhengig i 1980, opprinnelig under navnet ZANU. I 1988 ble ZANU slått sammen med partiet ZAPU under navnet ZANU-PF. Robert Mugabe har ledet ZANU og senere ZANU-PF siden uavhengigheten, og var statsminister frem til 1988 og siden president. Partiet står for en blanding av sosialisme og nasjonalisme, og har i senere år fått en stadig mer populistisk profil. ZANU-PF mistet for første gang sitt parlamentariske flertall ved parlamentsvalget i 2008. Zimbabwe African National Union. Partiet Zimbabwe African National Union ble grunnlagt av Ndabaningi Sithole, Herbert Chitepo, Edgar Tekere, Leopold Takawira og Robert Mugabe hjemme hos den tidligere forsvarsministeren Enos Nkala i Highfield i august 1963. Minoritetsgruppen ndau sluttet senere opp om Ndabaningi Sitholes mer moderate parti, Zanu (Ndonga), som avviste væpnet kamp, mens shonamajoriteten i all hovedsak sluttet opp om Mugabes ZANU med en mer militant agenda. Ved det første valget i 1980 samarbeidet ZANU med Zimbabwe African People's Union (ZAPU) i valgalliansen Patriotic Front (PF), og de to partiene tok navnene ZANU-PF and PF-ZAPU. Etter valget valgte de imidlertid å bryte dette samarbeidet. I desember 1987, etter fem års lavintens borgerkrig ("gukurahundi"), ble ZAPU, ledet av Joshua Nkomo, slått sammen med ZANU til ZANU-PF. Patriotic Front (PF). Patriotic Front (PF) ble opprinnelig dannet i 1976 som en politisk og militær allianse mellom ZAPU og ZANU, under krigen mot det hvite mindretallsstyret i Rhodesia. Alliansen omfattet ZAPU, ledet av Joshua Nkomo, som hovedsakelig var basert i Zambia, og ZANU, ledet av Robert Mugabe, som hovedsakelig var basert i Mosambik. Begge partiene hadde sine egne militære styrker: ZAPUs militære fløy var kjent som Zimbabwe People's Revolutionary Army (ZIPRA) og ZANUs geriljastyrker var kjent som Zimbabwe African National Liberation Army (ZANLA). Målsetningen for Patriotic Front var å styrte Ian Smiths hvite styre gjennom både krigføring og politisk press. Alliansens mål ble oppnådd i 1980, da landet ble uavhengig under navnet Zimbabwe. Alliansen ble oppløst etter det første valget, som ble vunnet av Robert Mugabes ZANU. Joshua Nkomo og ZAPU stod fremdeles sterkt i provinsen Matabeleland. Da de to partiene ble slått sammen i 1987 ble Zimbabwe i praksis omdannet til en ettpartistat ledet av Robert Mugabe og ZANU-PF. Joshua Nkomo ble en av to visepresidenter i landet. ZANU-PF. ZANU-PF betrakter seg som et sosialistparti og er modellert etter kommunistpartier i andre land. Partiet har fremdeles et politbyrå. I praksis har partiet gitt opp mye av den politikken som tradisjonelt har kjennetegnet kommunistpartier, og Zimbabwe har en blandingsøkonomi. Robert Mugabe har siden 1990-tallet inntatt en mer populistisk holdning. Dette gjelder særlig okkupasjon av farmer eid av den hvite minoriteten. Kritikere av ZANU-PF hevder at denne politikken hovedsakelig har som formål å bevare Mugabes grep om makten, og at det først og fremst er tilhengere av ZANU-PF og folk innen regjeringsapparatet som tjener på okkupasjonene. Beslagleggelsen av farmene har også ført til at store landområder har blitt liggende brakk, noe som har ført til krise i økonomien og til at Zimbabwe, som tidligere ble kalt «Afrikas kornkammer», har blitt avhengig av import av fødevarer. Landet har også fått en rekordhøy inflasjon og arbeidsledighet, noe som har ført til storstilt utvandring til nabolandene. Valg 2005. ZANU-PFs styre har fra århundreskiftet blitt utfordret av opposisjonspartiet Movement for Democratic Change (MDC). Ved presidentvalget i 2002 ble Mugabe gjenvalgt med 56 % av stemmene. Det ble holdt parlamentsvalg i Zimbabwe i 2005, og ZANU-PF fikk offisielt 59,6 % av stemmene og 78 av 120 seter i parlamentet. Senere samme år fikk partiet 43 av 50 valgte senatorer. Kritikere fra opposisjonen og utenlandske observatører fremholdt at valget ikke var fritt og rettferdig. Menneskerettsorganisasjoner hevdet bl.a. at de det hadde vært hundretusener av «spøkelsesvelgere» i manntallene. Valg 2008. Ved parlamentsvalget 29. mars 2008 mistet ZANU-PF flertallet for første gang, med 94 av 210 seter. Ved presidentvalget som ble holdt samme dag tapte Mugabe første valgomgang mot opposisjonens Morgan Tsvangirai. Offisielt fikk Tsvangirai 47,9 % av stemmene og Mugabe 43,2 %. Resultatene ble først offentliggjort 2. mai, men opposisjonen hevdet at Tsvangirai hadde vunnet valgomgangen med mer enn halvparten av stemmene. Zimbabwe Electoral Commission bestemte at det skulle holdes en andre valgomgang den 27. juni. På grunn av omfattende vold mot opposisjonen fra ZANU-PF-tilhengere, samtidig som Mugabe erklærte at han aldri ville gå av, valgte Tsvangirai å trekke seg fra denne valgomgangen. Mugabe vant deretter andre valgomgang med 85,5 % av stemmene. Fra offisielt hold ble det opplyst at valgdeltagelsen lå på 42,37 %. Opposisjonen stilte spørsmål ved dette. Mugabe ble innsatt som president for en ny periode søndag 29. juni. I etterkant av valget innledet han imidlertid forhandlinger med opposisjonen med tanke på å komme frem til en ordning der de deler makten. Toftbyn. Toftbyn er et svensk tettsted i Falu kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 274 innbyggere. Piva. Pivasjøen er et kunstig reservoar i Piva, et av de største på Balkan. Piva (serbisk: Пива) er en 120 km lang bielv til Drina i det vestlige Montenegro, som på grensen til Bosnia-Hercegovina renner sammen med Tara og endrer navn til Drina. Nedbørsområdet er på 1 270 km². Ved Golijafjellene i Durmitor starter elven "Tušina", og renner deretter sørover under navnet "Komarnica" og endelig renner den ut i Piva etter landsbyen Duzi vest for byen Šavnik. Her renner den i Plužine kommune ut i Piva som er oversvømt av Pivasjøen – en 12 5 km² stor, kunstig innsjø demmet opp av vannkraftverket ved den 220 meter høye Mratinje-dammen. Installert effekt etter utbyggingen i 1975 er 342 MW. Magnhild Hagelia. Magnhild Hagelia (født 6. mai 1904 i Gjerstad, Aust-Agder, død 4. juli 1996) var en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Bakgrunn. Hagelia var datter av småbruker Peder Jakobsen Hagelia (1874–1941) og Karen Tomine Pedersdotter Gryting (1881–1956). Hun var utdannet ved Jærens folkehøgskole (1924–1925), tok Treiders handelsskole (1933–1934) og revisorkurs (1933–1934) og avla i 1938 eksamen i jordbruksbokføring. Etter ulike stillinger i handel og kontor ble Hagelia i 1939 forretningsfører i Gjerstad forsyningsnemnd og denne stillingen innehadde hun til 1945. Fra 1945–1947 var hun kommunerevisor. Deretter var hun assistent ved Aust-Agder fylkesrevisjon 1948–1953 og fullmektig samme sted 1953–1969. Politisk virke. Hagelia startet sitt politiske virke i Kommuneforbundets lokalavdeling Arendal og omegn der hun var tilitsvalgt i årene 1928–1929. Hun var i mellomkrigstiden videre aktiv i ungdomslag og i IOGT. Hun var etter den annen verdenskrig aktiv i kommunepolitikken. I 1945 var hun medlem av kommunestyret i Fjære kommune. Fra 1955 til 1959 satt hun i Øyestad kommunestyre, 1967–1970 i Fjære formannskap og 1971–1972 i Grimstad bystyre. Hagelia var stortingsrepresentant for Aust-Agder i nærmere 16 år. Hun ble valgt til vararepresentant i 1945. Fra 1950 ble hun valgt til fast representant, med gjenvalg i 1954, 1958 og 1961. Hagelia satt i kommunalkomiteen, valgkomiteen og administrasjonskomiteen. Hun var medlem av presidentskapet, sist som varapresident i Lagtinget 1961–1965. I 1965 avsluttet hun sin periode som stortingsrepresentant. Som stortingsrepresentant deltok Hagelia som medlem av Stortingets gruppe av Den interparlamentariske union og i delegasjonen til Nordisk Råd. Utmerkelser. Hagelia ble i 1976 av kongen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden «for samfunnsnyttig virke». Hun var æresmedlem av Aust-Agder mållag. I 1986 ble hun tildelt Dialektprisen av Vest-Agder mållag. Danholn. Danholn er et svensk tettsted i Falu kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 446 innbyggere. Mratinje. Mratinjedammen skaper Pivasjøen, et kunstig reservoar i Piva. Mratinje (serbisk: Мратиње) er en landsby 680 mmoh. i kommunen Plužine i det nordvestlige Montenegro, ikke langt fra grensen til Bosnia-Hercegovina. Mratinje er samtidig stedet for oppdemming av elven Piva. Mratinjedammen demmer opp Pivasjøen, et reservoar på 112.5 km² som er Montenegros nest største innsjø. Mratinje kraftverk ble bygd i 1975 og har en installert effekt på 342 MW, og produserer 800 MWh elektrisk kraft. Demningen er 220 meter høy og 268 meter lang øverst. Nederst ved basen er bredden 30 meter og betongtykkelsen 36 meter. Den er en av de høyeste demningene i Europa. Bengtsheden. Bengtsheden er et svensk tettsted i Falu kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 556 innbyggere. Bengtsheden ligger cirka 20 kilometer nordøst for Falun. Sågmyra. Sågmyra er et svensk tettsted i Falu kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 578 innbyggere. Enviken. Enviken er et svensk tettsted i Falu kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 594 innbyggere. Linghed. Linghed er et svensk tettsted i Falu kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 609 innbyggere. Sundborn. Sundborn er et svensk tettsted i Falu kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 751 innbyggere. Sundborn ligger cirka fjorten kilometer nordøst for Falun. Svärdsjö. Svärdsjö er et svensk tettsted i Falu kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 1 288 innbyggere. Svärdsjö ligger cirka 27 kilometer nordøst for Falun. Bjursås. Bjursås er et svensk tettsted i Falu kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 1 864 innbyggere. Noen kilometer øst for Bjursås ligger Bjursås Ski Center, et alpint skianlegg. Föhr. Föhr (dansk "Før", frisisk "Feer") er en av de nordfrisiske øyene i Schleswig-Holstein i Tyskland. Øya ligger sydøst for Sylt og er den nest største av de tyske Nordsjøøyene. Blant øyene som bare kan nås med skip eller fly er den den flatemessig største og har det høyeste antall innbyggere. Föhr er omkring 6,8 km bred og 12 km lang, og har et areal på 82,82 km². Øya tilhører Kreis Nordfriesland og har 8649 innbyggere (2003). Den eneste byen på øya er Wyk. Sylt. Sylt (dansk "Sild", frisisk "Söl") er den største blant de nordfrisiske øyene i Tyskland. Den strekker seg fra nord til syd utenfor Schleswig-Holsteins Nordsjøkyst. Øya er Tysklands nordligste, og er fremfor alt kjent for kurstedene Westerland, Kampen og Wenningstedt, samt for den nesten 40 km lange stranden på vestsiden. I media nevnes den ofte på grunn av den utsatte beliggenheten i Nordsjøen og de stadige landtapene ved stormfloder. Øya har vært forbundet med fastlandet over Hindenburgdamm siden 1927. De søramerikanske landenes unions offisielle språk. De søramerikanske landenes union har 4 offisielle språk. Hovedregelen er at språk som er offisielle i UNASURs medlemsland også får offisiell status i UNASUR (med unntak av guaraní i Paraguay og quechua og aymara i Bolivia og Peru). Ernst Windisch. Ernst Wilhelm Oskar Windisch (født 4. september 1844 i Dresden, død 30. oktober 1918 i Leipzig) var en tysk språkforsker, sanskritist og keltolog. Han var sønn av læreren Louis W. Windisch og Caroline Lamm, var elev ved Kreuzschule i Dresden fra 1857 til 1863 og studerte deretter klassisk filologi og språkvitenskap ved universitetet i Leipzig inntil 1867. Fra 1867 til 1870 arbeidet han som lærer ved Thomasschule i Leipzig. Samtidig fullførte han sin habilitasjonsavhandling "Untersuchungen über den Ursprung des Relativpronomens in den indogermanischen Sprachen" («Undersøkelser over opphavet av relativpronomenet i de indoeuropeiske språkene»). I 1869 habiliterte han seg i sanskrit og i sammenlignende språkvitenskap. I 1870 og i 1871 oppholdt han seg i London, hvor han deltok i katalogiseringen av India Offices sanskrit-håndskrifter, og studerte keltiske språk. I 1871 vendte han tilbake til Leipzig som ekstraordinær professor. I 1872 ble han ordinær professor i sammenlignende språkvitenskap ved universitetet i Heidelberg. I 1875 antok han stillingen som professor i samme fag ved universitetet i Straßburg, før han ble professor i sanskrit ved universitet i Leipzig, hvor han ble inntil 1918. Abraham Rogerius. Abraham Rogerius (død 1649) var en nederlandsk misjonær i Asia, og en av de første europeere som skrev om indisk kultur. Rogerius arbeidet som misjonær i Pulicat, ved Koromandelkysten og i Batavia. Han skrev boken "De Open-Deure tot het verborgen Heydendom ofte Waerachtigh vertoogh van het leven ende zeden, mitsgaders de Religie ende Gotsdienst der Bramines op de Cust Chormandel ende der landen daar ontrent" («Den åpne dør til den skjulte hedendom eller sannferdig beretning om liv og seder, samt religion og gudstjeneste hos brahminene på Koromandelkysten og landene omkring»), som ble utgitt i Leiden i 1651, og siden ble oversatt til tysk (1663) og fransk (1670). Boken inneholder to deler. Den første omhandler brahminenes liv og seder, mens den andre beskriver deres tro og gudstjeneste. Rogerius synes å ha vært den første som offentliggjorde en oversettelse av en tekst på sanskrit, nemlig Bhartṛharis ordspråk, som utgjør en del av boken. Ralphe Armstrong. Ralphe Armstrong (født 1956 i Detroit, USA) er en amerikansk bassgitarist. Biografi. Ralphe Armstrong ble født i Detroit, Michigan i USA i 1956. Han begynte først med klassisk bassundervisning ved Michigan's Interlochen School of Fine Arts i 1969 da han var 13 år gammel. Fire år senere, bare 17 år gammel fikk han tilbud om å spille bassgitar i Mahavishnu Orchestra som ble gjenforent året etter. Armstrong spilte her i to år før bandet igjen ble oppløst i 1975. I årene som fulgte turnerte han med Frank Zappa i London, Ontario og Detroit. Senere ble han med Jean-Luc Ponty på studioalbumet "Enigmatic Ocean" (1977) og livealbumet "Rhino" (1978). Armstrong skal senere ha uttalt at dette var "det mest praktfulle eksempelet av hans bassgitarspill på plate". Armstrong var relativt inaktiv som musiker på 80-tallet grunnet familiære hensyn, men har i den senere tid begynt å spille igjen i Detroitområdet. Han jobber også som lærer på Oberlin Conservatory. Pulicat. Pulicat er en by i Thiruvallur District i delstaten Tamil Nadu i India. Den ligger omtrent 60 km nord for Chennai, på sjøsiden av øya Sriharikota, som skiller Pulicat-sjøen fra Bengalbukten. Nederlenderne bygget en festning her i 1609, og den var lenge deres hovedstøttepunkt på Koromandelkysten. Siden skiftet den eiere flere ganger, inntil den endelig ble britisk i 1825. Jim Beard. James Arthur Beard (født 26. august 1960 i Philadelphia, Pennsylvania, USA) er en amerikansk jazzpianist, kontemporærkomponist, arrangør og plateprodusent. Flexity Classic. Flexity Classic i Norrköping, hvor den betegnes M06 Flexity Classic er en trikkemodell fra Bombardier. Den ble lansert i 2006 og er en dobbelleddet lavgulvstrikk for normalspor. Trikkene har to kjøreretninger og trenger derfor ikke vendesløyfer. Flexity Classic brukes blant annet i Norrköping, Kraków og Frankfurt am Main. Fylkesvei 854 (Rogaland). Fylkesvei 854 (Fv854) i Rogaland går mellom Sevland og Munkjord i Karmøy kommune. Veien er 3,1 km lang. Eksterne lenker. 854 Terrorangrepet i Garma 26. juni 2008. Terrorangrepet i Garma 26. juni 2008 skjedde da en selvmordsbomber sprengte seg selv i luften ved et stammerådsmøte i Garma, Anbar-provinsen, 30 kilometer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Bakgrunn. Al-Qaida skal tidligere i året ha forflyttet sin aktivitet til Diyala-provinsen etter angivelig å ha blitt jaget vekk fra Bagdad og Anbar-provinsen lenger vest i landet. Amerikanske styrker planla i slutten av juni 2008 å overlate kontrollen over Anbar-provisen til irakiske sikkerhetsstyrker. Sjeiker fra Anbar-provinsen står i spissen for den lokale sunnimuslimske motstanden mot al-Qaida, og regnes som en av hovedgrunnene for fallet i voldeligheter i området og amerikanske militære tap i perioden fra 2006. Angrepet. En selvmordsbomber sprengte seg selv i luften ved et et stammerådsmøte i Garma. Selvmordsbomberen kom seg inn på møtet der flere lokale sjeiker var samlet, ved å kle seg i kamuflasjedrakten til politiet. Skader. 20 ble drept i angrepet, og over 20 såret. Etter det irakiske tjenestemenn opplyste til media ble den lokale borgermesteren og 19 andre personer som var sentrale i kampen mot al-Qaida i området, drept. Dette var det tredje angrepet mot lokale irakiske tjenestemenn på en uke. Amerikanske myndigheter opplyste etter angrepet at tre amerikanske marines og to tolker var blant de drepte. Gjerningsmenn. Ingen påtok seg ansvaret for angrepet umiddelbart etter angrepet. Referanser. Garma-2008-06-26 Garma-2008-06-26 Spanias Grand Prix 2005. Spanias Grand Prix 2005 var et Formel 1-løp arrangert 6. mai – 8. mai 2005 på Circuit de Catalunya i Spania. Det var det femte løpet i Formel 1-sesongen 2005. Eksterne lenker. 2005 Terrorangrepet i Mosul 26. juni 2008. Terrorangrepet i Mosul 26. juni 2008 skjedde da en bilbombe detonerte i Mosul, Irak. Bakgrunn. Irakiske og amerikanske styrker gjennomførte i mars 2008 en omfattende militæroperasjon mot al-Qaida i Mosul, den største og viktigste byen i kurdisk nord-Irak. Ifølge kilder i det amerikanske militæret er Mosul den aller siste byen hvor den ytterliggående islamistiske gruppen står sterkt, og de skal ha regruppert seg her etter å ha blitt jaget fra Bagdad og det vestlige Irak. Angrepet. Bilbomben gikk av i et område mellom et regjeringskontor i byen og en markedsplass, der guvernøren for den omliggende Nineveh-provinsen, Duraid Kashmola, inspiserte skader fra et tidligere rakettangrep. Skader. 18 mennesker ble drept i terrorangrepet, og 80 såret. I følge media skal 17 av de drepte være sivile, og en politimann ble også drept. 71 sivile og ni politimenn ble såret i angrepet. Dette var det tredje angrepet mot lokale irakiske tjenestemenn på en uke. Gjerningsmenn. Ingen påtok seg ansvaret for angrepet umiddelbart etter angrepet. Referanser. Mosul-2008-06-26 Mosul-2008-06-26 Berylliumhydrid. Berylliumhydrid, BeH2, er en kjemisk forbindelse av beryllium og hydrogen. I motsetning til de andre hydridene som inngår i forbindelser med grunnstoff i gruppe 2, som består av ionebindinger, består berylliumhydroksid av kovalente bindinger. Fremstilling. BeH2 ble første gang fremstilt i 1951 ved en reaksjon mellon dimetylberyllium, Be(CH3)2, med litiumaluminiumhydrid, LiAlH4. Berylliumhydrid i renere form blir framstilt pyrolyse av di-tert-butylberyllium, Be(C(CH3)3)2 ved 210 °C. Det reneste berylliumhydidet blir fremstilt i reaksjon mellom trifenylfosfin, PPh3, og berylliumborhydrid, Be(BH4)2 Gaute Grøtta Grav. Gaute Grøtta Grav (født 15. mai 1979 i Rauma) er norsk programleder på TV 2. Han ble norgeskjent i 2001 da han vant første sesong av reality-tv-serien "Farmen" på TV 2. Like etter det ble han reporter og programleder for ungdomsprogrammet "Sone 2", før han i 2004 tok over programlederjobben i Farmen. Grav var elev ved Romerike Folkehøgskole fra 1999 til 2000 (musikk/teater). Året etter studerte han musikk og utøvende kunst ved LIPA (Paul McCartneys talentskole i Liverpool) fra 2000 til 2001. På 1990-tallet arbeidet han i Åndalsnes Avis, Radio Rauma og Romsdals Budstikke, samt TV-Romsdal. Han har siden 2002 arbeidet som programleder og konseptuvikler for flere kjente programmer på TV 2. Han har også siden 1998 drevet firmaet Gaute Media og driver ellers Vengetind Eiendom AS. Han er også deleier i diverse nettsteder som iNewYork.no, Trollguide.no og mSnap Interactive. I 2006 ble han ansatt som daglig leder og festivalsjef for Norsk Fjellfestival. Grøtta Grav er født i Trondheim, men oppvokst i Isfjorden i Rauma. I 2011 ble han gift med Farmen-deltaker Silje Hvarnes. Han er forøvrig bror til TV 2-journalist Ivar Grøtta Grav. I 2010 ga han ut boken "Gautes Geniale Gutteguide" på "Schibsted forlag". Dette er beskrevet som en moderne Hakkespettbok for tenåringsgutter. I 2006 tildelte Kreftforeningen ham «Røykfriprisen». The Incredible Hulk. "The Incredible Hulk" er en film fra 2008 med Edward Norton i hovedrollen. Norton spiller Bruce Banner, en forsker som forvandler seg til et grønt monster når han blir opphisset eller sint. Filmen er oppfølgeren til "Hulk" fra 2003. filmen prøver Banner å finne en motgift bli kvitt stoffet som gjør ham til Hulk. Fylkesvei 856 (Rogaland). Fylkesvei 856 (Fv856) i Rogaland går mellom Sevland og Mannessjøen i Karmøy kommune. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 856 Vozja. Vozja (russisk: Во́жа) er ei elv i Rjazan oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Oka, og er 103 km lang. Byen Rybnoje ligger ved Vozja. Ved Vozja og sideelva Metsja beseiret i august 1378 den moskovittiske fyrsten Dmitrij Donskoj en mongolsk hær i Slaget ved Vozja. Mitchel Forman. Mitchel Forman (født 24. januar 1956 i Brooklyn, New York, USA) er en keyboardist innen sjangrene jazz og fusion. Han er for tiden bosatt i det sydlige California. TT 09. TT:09 var en ungdomsfestival som ble arrangert av Norges KFUK-KFUM på Gjøvik 23. til 27. juni, 2009. Slike festivaler har vært årvisse fra 1960-årene. Hovedarenaene for festivalen var Fjellhallen og Gjøvik gård, samt skolene underleirene befant seg på. Fylkesvei 865 (Rogaland). Fylkesvei 865 (Fv865) i Rogaland går mellom Tjøsvoll og Tjøsvoll bru i Åkrehamn i Karmøy kommune. Veien er 660 meter lang. Eksterne lenker. 865 Fylkesvei 857 (Rogaland). Fylkesvei 857 (Fv857) i Rogaland går mellom Fagerland og Liknes i Karmøy kommune. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 857 Fylkesvei 858 (Rogaland). Fylkesvei 858 (Fv858) i Rogaland går mellom Stava og Ferkingstad i Karmøy kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 858 Stu Goldberg. Stu Goldberg (født 10. juli 1954) er en amerikansk jazzpianist født i Malden, Massachusetts, USA. Pra. Pra (russisk: Пра) er ei elv i Rjazan og Moskva oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Oka, og er 167 km lang, med et nedslagsfelt på 5 520 km². Pra fryser til i slutten av november og er frosset over til vårløsningen i april. Jerry Goodman. Jerry Goodman (født 16. mars 1949 i Chicago, Illinois, USA) er en amerikansk jazzfiolinist. Han er best kjent som fiolinist i bandene The Flock og Mahavishnu Orchestra. Fylkesvei 862 (Rogaland). Fylkesvei 862 (Fv862) i Rogaland går mellom Sandve og Risdal i Karmøy kommune. Veien er 4,8 km lang. Eksterne lenker. 862 Hovedøen Social Club. Hovedøen Social Club er et band grunnlagt av Sverre Indris Joner til Melafestivalen i Oslo i august 2007. De kom ut med sin første CD, "Que viva Noruega!", i mai 2008 og ble mye spilt på NRK P1 den sommeren. Om bandet. Sverre Indris Joner samlet en rekke fremstående cubanske musikerne til et slags Buena Vista Social Club med norske sanger. Bandet består bl.a. av Carlos Del Puerto fra det cubanske latinjazzbandet Irakere og Pepe Espinosa fra Cubanismo. De tar for seg gamle slagere som «La meg være ung», «Når kastanjene blomstrer i Bygdøy allé», «Alle venter på sommeren» og «Forelska i lærer'n». Den cubanske vokalisten, Sergio Gonzalez, har bodd i Norge flere år, men synger med utpreget aksent. Homburg. Homburg er en by i Tysklands delstat Saarland. Innbyggertallet per 31. desember 2006 er 44.043 personer og byen er dermed den tredje største i delstaten. Den er hovedstad av distriktet Saarpfalz-Kreis og ligger ca. 40 km fra hovedstaden Saarbrücken, omtrent 25 km fra grensen til Frankrike og 120 km fra Luxembourg. Byen omfatter bydelene Homburg-Sentrum, Erbach med Reiskirchen, Jägersburg med Altbreitenfelderhof og Websweiler, Kirrberg, Bruchhof og Sanddorf, Einöd med Ingweiler, Schwarzenbach med Schwarzenacker og Beeden. Byens navn avledes fra Hohenburg-festningen som i dag ligger i ruiner. De første innbyggere hvor byen ligger var romere og keltere i en bosetning som i dag konserveres i et museum. I Schlossberg-fjellet ved siden av byens historiske sentrum finnes det Europas største sandsteingrotte som ble brukt som bunker under krigene. Borgermester er Karlheinz Schöner, siden hans forgjenger Joachim Rippel ble utnevnt til minister for økonomi i Saarlands statsregjering. De viktigste arbeidgivere i Homburg er Saarlands universitetssykehus, industriselskapene Bosch, Michelin, ThyssenKrupp og Ina, og bryggeriet Karlsberg. Fylkesvei 42 (Hordaland). Fylkesvei 42 (Fv42) i Hordaland går mellom Skiftesvik og Holmedal i Kvinnherad kommune. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 042 Edward av Norwich, 2. hertug av York. Edward av Norwich, 2. hertug av York Edward av Norwich, 2. hertug av York og 1. hertug av Aumale (1373 – 25. oktober 1415), var et medlem av den engelske kongelige familie som det i slaget ved Agincourt. Eward var sønn av Edmund av Langley, 1. hertug av York og dennes første hustru Isabella av Castilla. Hans besteforeldre på farsiden var Edvard III av England og Philippa av Hainaut. Hans besteforeldre på morsiden av kong Peter den grusomme av Castilla og Maria de Padilla. Det er antatt at Edward ble født i Norwich. Han sto nær sin fetter kong Rikard II, som skapte jarldømmet Rutland for ham i 1390, og deretter gjorde ham til hertug av Aumale i 1397. Tilknytningen til Rikard II gjorde at han mistet kongelig gunst etter at kong Henrik IV overtok tronen og Edward ble fordrevet fra sitt hertugdømme. I 1400 deltok han i en konspirasjon mot Henrik IV, men endte opp med å forråde de andre konspiratørene til kongen. I 1402 etterfulgte han sin far som hertug av York, og han giftet seg med en enke, Philippa de Mohun, men det kom ingen barn fra dette ekteskapet. Edward skrev "The Master of Game" ("Herre av spillet"), en oversettelse av den mest kjente avhandling om jakt i middelalderen, franske "Livre de Chasse" av Gaston Phoebus, grev de Foix, og han skrev fem kapitler på egen hånd. Edward tok del i kong Henrik Vs krig mot Frankrike og døde i slaget ved Agincourt, det største engelske tapet i dette slaget. Ved hans død gikk hans hertugdømme ikke øyeblikkelig til hans nevø, Richard Plantagenet, da dennes far, Richard av Conisburgh, 3. jarl av Cambridge, var blitt holdt fast på anklagen om forræderi, men den yngre Richard fikk til slutt hertugdømmet. Som hertug av Aumerle var Edward en betydelig figur i William Shakespeares skuespill "Richard II" og han er også en mindre figur i stykket "Kong Henrik IV". Selv om hans død blir avbildet av Shakespeare og hans regissører som et heroisk handling var det faktisk mer en ulykke sammen med mange andre franske ridder. Han var ikke i stand til stå oppreist da han falt av hesten i slagsmålet og døde hurtig av kvelning under en haug av andre menn og hester. Titler og våpenskjold. Som sønnesønn i den mannlige familiegrenen av en monark kunne Edward bære kongedømmets våpenskjold, differensiert av en «label argent 3-point, per pale Castile and Leon». Ved hans fars død i 1402 arvet Edward også farens våpenskjold, som var de av kongedømmet, differensiert av en «label argent of three points, each bearing three torteaux gules». Referanser. York 02 Fylkesvei 46 (Hordaland). Fylkesvei 46 (Fv46) i Hordaland går mellom Hellvik og Herøysundet i Kvinnherad kommune. Veien er 650 meter lang. Eksterne lenker. 046 St. James's Gate Brewery. St. James's Gate Brewery er et bryggeri i Dublin, kjent som Guinness' hjem. Stedet ble 31. desember 1759 leid for 9000 år av Arthur Guinness, for en pris på £45 per år, og St. James's Gate har vært tilholdssted for Guinness siden da. Det ble i 1838 Irlands største bryggeri, og var det største i verden i 1914. Selv om det i dag ikke lenger er verdens største bryggeri, er det fortsatt verdens største bryggeri for stout-øl. Iløpet av det 19. og tidlige 20. århundre eide bryggeriet mesteparten av bygningene i omgivelsene, blant annet mange husgater for bryggeriansatte og kontorer tilhørende bryggeriet. Bryggeriet produserte også sin egen strøm ved et eget kraftverk. Stedet har også et museum/utstilling av bryggeriet og Guinness' 250 år gamle historie, nemlig Guinness Storehouse. Eierskapshistorie. Barnebarnet til Arthur Guinness, Sir Benjamin Guinness, var borgermester i Dublin og ble baronett i 1867, men døde allerede året etter. Hans eldste sønn, Arthur, Baron Ardilaun (1840–1915) solgte kontrollen over bryggeriet til Sir Benjamins tredje sønn, Edward (1847–1927), som ble første "Earl of Iveagh". Iveagh lanserte firmaet på Londons aksjebørs i 1886. Inntil da hadde de eneste partnerne utenfor Guinness-familien vært Purser-familien, som hjalp til med å drive bryggeriet gjennom det meste av det 19. århundre. Han, hans sønn og barnebarns sønn, den 2. og 3. jarl, delte Guinness-firmaet inntil den tredje jarls død i 1992. For å unngå å betale skatt i Den irske fristaten flyttet firmaet sinn hovedkvarter til London i 1932. I 1983 ble direktør Ernest Saunders (ikke i Guinness-familien) ansatt og arrangerte den omvendte overtakelsen av det ledende skotsk whiskey-produsenten Distillers i 1986. Saunders ble så bedt om å trekke seg etter avsløringene om at Guinness' aksjekurser mest sannsynlig hadde blitt ulovlig manipulert. Siden Distillers var mer verdt enn Guinness plc gikk Guinness-familiens aksjeportefølje i det sammenslåtte firmaet under 10 %, og i dag sitter ingen medlemmer av familien i styret. Firmaet som ble sammenslått med Grand Metropolitan for å forme Diageo PLC, omsatte i 2006 for omkring 40 milliarder euro. Mulig utflytting fra Dublin bysenter. Den 17. juni 2007 meldte The Sunday Independent for første gang at Diageo tenkte på å selge St. James's Gate Brewery for å utnytte de høye eiendomsprisene i Irland. Historien ble slått stort opp både i nasjonale og internasjonale nyhetsorganisasjoner. Den 9. mai 2008 bekjentgjorde Diageo at St. James's Gate Brewery ville forbli i drift og gjennomgå renovering. Fylkesvei 54 (Hordaland). Fylkesvei 54 (Fv54) i Hordaland går mellom Uskedal og Øvre Musland i Kvinnherad kommune. Veien er 7,1 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 47. Eksterne lenker. 054 Fylkesvei 55 (Hordaland). Fylkesvei 55 (Fv55) i Hordaland går mellom Dimmelsvik og Myklebust i Kvinnherad kommune. Veien er 3,9 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 49. Eksterne lenker. 055 Semih Şentürk. Semih Şentürk (født 29. april 1983 i İzmir) er en tyrkisk fotballspiller som spiller i angrepet til Fenerbahçe. Han spiller spiss også for, og deltok i EM 2008. Kompani 69. Kompani 69 er en nord-norsk rap/hip-hop-gruppe som oppsto i 2001. Gruppen består av de tre medlemmene Anders «Megafon» Kristoffersen, Tommy Payne og Patrick «RSP» Bottolfsen fra Harstad. I februar 2008 var gruppen aktuell med "Operasjon Musikkstorm" da de sammen med Forsvarets Musikkorps Nord-Norge (FMKN) hadde en mini-turnè i Nord-Norge. De spilte konserter i Harstad, Narvik og Setermoen. Gruppen rappet sine egne tekster, mens FMKN sørget for at "beats" ble byttet ut med trommer og blåseinstrumenter. Både Bottolfsen og Kristoffersen har jobbet med flere soloprosjekter ved siden av. Bottolfsen har gjort flere soloopptredener, og har samarbeidet med blant annet DJ'en Thomax fra Bodø, men også en annen nord-norsk rapper, Jørgen «Joddski» Nordeng fra gruppa Tungtvann. Megafon er også musikkprodusent, og har samarbeidet og laget musikk med flere lokale rappere. Megafon er den eneste i gruppa som fortsatt bor i hjembyen Harstad. RSP er bosatt i Oslo, mens Payne bor i Halden. __NOTOC__ Havila Shipping ASA. Havila Shipping ASA ble stiftet i 2003, og senere børsnotert i 2005 på Oslo Børs. Selskapet eier og driver pr. høsten 2010: 29 skip hvorav 3 er under bygging i Norge. Siden etableringen har selskapet sakte reposisjonert seg, bort fra redningsflåten mot plattform- og ankerhåndteringstjenester og nå senest undervannsmarkedet. Største eier i Havila Shipping ASA er Havila AS, som er deleid av bl.a. styreleder Per Rolf Sævik og administrerende direktor Njål Sævik. I 2008 passerte Havila Shipping ASA en omsetning på 1,1 milliard kroner, opp fra 675 millioner i 2007. Havila. Havila var ifølge Bibelen navnet på både en sønn av Kusj og en sønn av Joktan. Navnet Havila har av mange blitt forbundet med et sted i det sørlige Arabia. Prosama. Prosama Proyecto de Santa Maria er en frivillig hjelpeorganisajon som gir hjelp til barn og ungdom i byen Barranquilla i Colombia. Forviklinger i Sydhavet. "Forviklinger i Sydhavet" (originaltittel: "Cola, Candy, Chocolate") er en tysk romantisk filmkomedie og sexkomedie fra 1979 med Olivia Pascal i hovedrollen. Regi er ved Sigi Rothemund. Filmen er også kjent under den tysklydende tittelen "Drei kesse Bienen auf den Philippinen". Handling. Etter en heftig krangel med sin kjæreste, drar unge Gaby (Pascal), sammen med en venninne, på en spontan ferie til Manila. Hennes mål med reisen er å glemme sin kjæreste hjemme i Tyskland, noe som lykkes raskt da hun på det idylliske feriestedet møter den kjekke Dr. Andreas Witzig (Philippe Ricci). Problemet er at han har reist dit for å gifte seg med sin forlovede. En rekke forviklinger oppstår. Om filmen. "Forviklinger i Sydhavet" er en av en rekke tyske sexkomedier med Olivia Pascal i hovedrollen. The Return of the Raga Rockers. "The Return of the Raga Rockers" er debutalbumet til rockebandet Raga Rockers, og ble utgitt av Intence Music i 1983. Aerojet General X-8. Aerojet General X-8 var en ubemannet eksperimentrakett uten styrestystemer bygd for USAs flyvåpen (USAF), marine (USN) og NACA (forløperen til NASA). Totalt 108 eksemplarer ble bygd. De fleste oppskytningene fant sted på White Sands Missile Range, eller Holloman Air Force Base i nærheten, begge i New Mexico. Ingen X-8 er bevart. Formål. Formålet med X-8-programmet var å undersøke den øvre delen av atmosfæren på en kostnadseffektiv måte. Rakettene hadde med seg forskjellige instrumenter, avhengig av hva som skulle undersøkes: vinder i stor høyde, solstråling, kosmisk stråling, temperaturer, jordens magnetfelt, stridshode-baner og generelle atmosfæriske fenomener. X-8s nyttelast varierte mye fra ferd til ferd, men lå i gjennomsnitt på omkring 70 – 80 kg. Design. En standard X-8 besto av en nyttelast-seksjon med de vitenskapelige instrumentene, et fallskjerm-system, en motor med flytende drivstoff, stabiliseringsfinner og en faststoffs rakettmotor. Raketten ble skutt opp fra et 43,5 meter høyt oppskytningstårn som var vinklet i omtrent 87 grader. X-8 var et av få X-prosjekter som avstedkom en serieprodusert modell, nemlig Aerobee som ble produsert i over 800 eksemplarer. Varianter. Aerobee og Astrobee raketter, som av utseende var lik X-8 Samuel George Hobson. Samuel George Hobson (født 4. februar 1870 i Bessbrook i grevskapet Armagh i Nord-Irland, død 4. januar 1940) var en fremtredende laug-sosialistisk teoretiker. Hobsen fikk sin utdannelse blant Vennenes samfunn i Saffron Walden i Essex, og senere i Sidcot, Somerset. Etter å ha flyttet til Cardiff, ble han en aktiv sosialist og sluttet seg til "Fabian Society". Den 24. januar 1893 deltok han i grunnleggelsen av det Independent Labour Party som fikk 28 seter i det britiske parlamentet under parlamentsvalget i 1895. Hobson var i 1895 partiets kandidat fra valgkretsen Bristol East. Dette partiet var tilknyttet Labour Party ved dets dannelse i 1906, og utgjorde store deler av partiets aktivister frem til 1918. Hobson var skribent i partiets avis "Labour Leader", og ble i 1900 valgt inn i ledelsen av "Fabian Society". Han var også i noen år medlem av "Bristol Socialist Society". Under parlamentsvalget i 1906 var han registrert som kandidat for «Independent Labour» i valgkretsen Rochdale. På dette tidspunktet var han erklært motstander av den sosialdemokratenes støtte til parlamentarismen, og ønsket å skape et rent sosialistisk samfunn basert på laug-sosialisme. I 1910 forlot Hobson "Fabian Society", og ble skribent i Alfred Richard Orages magasin "The New Age", hvor han forsvarte laug-sosialismens idéer. I 1914 ble hans artikler i dette magasinet samlet under navnet "National Guilds: an Inquiry into the Wage System and a Way Out" («Nasjonale laug: Et studium av lønns-systemet og veien ut av det»). Hobson ønsket å erstatte frie fagforeninger med statlige «laug», som ovenfra-nedad dikterte ulike yrkesgruppers lønninger og arbeidsvilkår. Laug-sosialismens endelige målsetning var å erstatte parlamentarisme, politiske partier og frie fagforeninger med et totalitært sosialistisk samfunn, der «industri-laug» skulle være organiserende og regjerende organer. Hobson deltok i grunnleggelsen av "National Guilds League", men på grunn av uenigheter med George Douglas Howard Cole angående strategi, kombinert med at magasinet "The New Age" begynte å støtte idéene om «sosial kreditt», opphørte hans teoretiske arbeid. I løpet av denne perioden var Hobson involvert i ulike former for næringsvirksomhet, deriblant som leder av en bananplantasje og som redaktør av et tidsskrift som hjalp til med investeringer. Han prøvde også å organisere et bygningslaug, uten å lykkes. Hobson utga sine memoarer under tittelen "Pilgrim to the Left – Memoirs of a Modern Revolutionist" i 1938. Porsangerhalvøya. E6 over Sennalandet på Porsangerhalvøya Porsangerhalvøya er ei halvøy mellom Altafjorden og Porsangerfjorden i Vest-Finnmark. Den er delt mellom kommunene Alta, Kvalsund, Måsøy, Nordkapp og Porsanger. Landskapet på Porsangerhalvøya består hovedsakelig av ei treløs vidde, en fortsettelse av Finnmarksvidda lenger sør. En rekke fjorder skjærer seg inn i halvøya, hvorav de største er Repparfjorden, Revsbotn og Snefjorden fra vest, og Kobbefjorden fra nord. Europavei 6 går over Sennalandet og Repparfjorddalen sørvest på halvøya, og fortsetter sørover langs Porsangerfjorden til Lakselv og Karasjok. Fra E6 går Riksvei 883 til østsida av Altafjorden, Riksvei 94 til Hammerfest, og Europavei 69 til Nordkapp, og dennes sidevei Riksvei 889 til Havøysund. På den sørøstlige delen av halvøya ligger Stabbursdalen nasjonalpark. Djoma. Djoma (russisk: Дёма) er ei elv i Republikken Basjkortostan i Russland. Den er ei venstre sideelv til elva Belaja i det sørlige Ural. Elva er 535 km lang, med et nedbørfelt på 12 800 km², og en middelvannføring på 35 m³/s. Den har sitt utspring på nordsiden av Obsjtsjij Syrt-høydene i grenseområdet til Orenburg oblast. Djoma renner derfra mot nordøst og inn i Basjkortostan, hvor den danner en bred dal. Elva renner her sakte, i et sterkt buktende elveløp med mange meandere og kroksjøer, spesielt i den nederste strekningen før den munner ut i Belaja. Byen Davlekanovo ligger ved Djoma, og elvemunningen ligger innenfor grensen til byen Ufa, i bydelen Djoma, som er oppkalt etter elva. Nikola Sarić. Nikola Sarić (født 6. januar 1991 i Sarajevo, daværende Jugoslavia) er en dansk-bosnisk/serbisk fotballspiller som for tiden spiller for Liverpool etter å ha signert i juni 2008. Herfølge Boldklub. I løpet av sin korte karriere på Herfølges A-lag uttalte flere at han var den «Danske Zlatan Ibrahimović», på grunn av sin østeuropeiske familebakgrunn og store talent. Sarić fikk etterhvert interesse fra klubber som Tottenham og Barcelona, samt Liverpool. Liverpool. I slutten av juni 2008 ble Liverpool enig med Herfølge Boldklub om en overgang for Sarić. Media meldte at overgangssummen lå på mellom £300.000 og £500.000. Sarić selv sa i forbindelse med overgangen: «Det er en enestående mulighet for meg. Jeg skal trene med de store navnene der borte, og får tid til å utvikle meg på reservelaget, og jeg er meget glad for utviklingen dette har tatt, for det har vært en meget hard sesong for meg.» Sarić signerte en fireårskontrakt for Merseyside-laget. Landslagsspill. Sarić har spilt for flere danske ungdomslandslag. Han har spilt 2 kamper og skåret et mål for U16-laget, 13 kamper og 3 mål for U17-laget og 2 kamper for U18-laget. Biyang. Biyang (kinesisk: 泌阳县; pinyin: "Bìyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhumadian. Befolkningen var i 1999 på. Kulturminner. Det gamle jernsmelteriet Xiahewan ("Xiahewan yetie yizhi", 下河湾冶铁遗址) fra De stridende rikers tid til Handynastiets tid ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Biyang Xiayi. Xiayi (kinesisk: 夏邑县; pinyin: "Xiàyì Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Shangqiu. Befolkningen var i 1999 på. Fotnote. Xiayi Luyi. Luyi (kinesisk: 鹿邑县; pinyin: "Lùyì Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhoukou. Befolkningen var i 1999 på. Kulturminner. Det daoistiske Taiqinggongtempelet i Luyi ("Luyi Taiqinggong yizhi", 鹿邑太清宫遗址) ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 311 løper gjennom området. Den begynner i Xuzhou, løper gjennom provinsen Anhui og videre inn i Henan der den ender opp i fylket Xixia. Fotnote. Luyi Queshan. Queshan (kinesisk: 确山县; pinyin: "Quèshān Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhumadian. Befolkningen var i 1999 på. Kulturminner. Det tidligere sete for Zhongyuan-byrået for Det kinesiske kommunistiske partis sentralkomite ("Zhong-Gong Zhongyang Zhongyuan ju juzhi", 中共中央中原局旧址) årene 1938/39 ble i 1988 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Administrative enheter. Storkommunene Panlong (盘龙镇; Zhugou (竹沟镇); Rendian (任店镇); Xin'an (新安店镇); Liuzhuang (留庄镇); Liudian (刘店镇); Yifeng (蚁蜂镇); Kommunene Sanlihe (三里河乡); Shigunhe (石滚河乡); Wagang (瓦岗乡); Lixindian (李新店乡); Shuanghe (双河乡); Puhuisi (普会寺乡). Samferdsel. Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Fotnote. Queshan Wuyang (Luohe). Wuyang (kinesisk: 舞阳县; pinyin: "Wǔyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Luohe. Befolkningen var i 1999 på. Kulturminner. Det neolittiske Jiahu-funnstedet ("Jiahu yizhi", 贾湖遗址) fra Peiligangkulturen ble i 2001 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Fotnote. Wuyang 11. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008. 11. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008 startet 25. juni og endte med to kamper den 30. juni 2008. Doms- og sanksjonsutvalget har bestemt at Stavanger IF sanksjoneres med tap av to poeng i inneværende sesong for klubbens A-lag for menn for bruk av ikke spilleberettiget spiller i obligatoriske kamper. Klubben ilegges også en bot på 10 000 kroner. Resultater. 11 Yucheng (Shangqiu). Yucheng (kinesisk: 虞城县; pinyin: "Yúchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Shangqiu. Befolkningen var i 1999 på. Fotnote. Yucheng Erik Bodom. Erik Bodom (28. september 1829 – c. 1879) var en norsk landskapsmaler som regnes som nasjonalromantiker. Bodom var født i Vestby og flyttet til Christiania for å gå på skole. Hans interesse for tegning var imidlertid større enn kunnskapstørsten, og han ble elev av Hans Gude i 1848, da Gude kom hjem fra Düsseldorf. I 1850 dro de sammen til Düsseldorf. Bodums første store verk, "Aus dem Bondhusthal" er nå i Bridgewater Gallery i London. Nasjonalgalleriet eier to av hans bilder, mens de fleste er spredt i samlinger, stort sett i sentraleuropa. Hans bilder skildrer landskaper med uberørt natur, enten med breer, fosser eller tjern, ofte med en melankolsk, romantisk stemning, forsterket av lysvirkninger som måneskinn. Han døde i Düsseldorf. Allongeparykk. a> av silke og sko med høye, røde hæler, et privilegium forbeholdt kongen og vennene hans. Allongeparykk (av det franske "allonge", «forlengelse») er en type høy, krøllete parykk med midtskill og skulderlange lokker som var mote for menn i den europeiske overklassen fra omkring 1650 til 1720. Rinnelva. Rinnelva danner grensa mellom Levanger og Verdal. Elva skiller også gårdene som ligger nedover mot leirslettene på Rinnleiret. Deltaområdet er delvis felles med Verdalselva, og deler av dette området inngår i Rinnleiret naturreservat. Rinnelva kommer ikke fra noen spesiell kilde, men har sitt opphav fra myrene ved Sjettholvola. Også vatnet fra Burtjønna renner ned i Rinnelva. Navnet. I følge Oluf Rygh har det gamle navnet Rind sammenheng med stedsnavnene Rinnan og Rindsem, og her passerte tjodgata eller allmannaveien gjennom Innherred. Gamle kart viser at veien delte seg nord- og østover her, før Kongeveien ble anlagt her på 1700-tallet. I dag passerer fylkesvei 133/131 Rinnelva ikke langt unna der allmannaveiens Jämtvad var. Foss og e-verk. Mellom Rinnan øvre og Rindsem lager elva et høyt fossefall som allerede i middelalderen ble utnyttet til kverndrift. Her ble også en av de første oppgangssagene etablert tidlig på 1600-tallet og på tidlig 1900-tall var det frørenseri og elektrisitetsverk her. Rinnan el.verk eksisterte i drøyt 40 år. Rindsem Mølle ligger her i dag og selv om den ikke henter energien fra fossen, kan mølla på mange måter sees som en arvtaker av gammel virksomhet i nedre del av elva. Gårder langs elva. En samlet oversikt finnes i "Verdalsboka", b. V og "Skogn Historie; Folk og heimar", b. VII, del. I. Nordfjord Folkemuseum. Nordfjord Folkemuseum er distriktsmuseum for Nordfjord. Gloppen kommune er vertskommune og museet er plassert i det vakre friluftsområdet Jølet, nær Sandane sentrum. Museet har 44 antikvariske hus oppsatt til nå. Mange av husene er innredet slik de var da de ble brukt på 1700- og 1800-tallet. Museet tar vare på gamle hus, gjenstander og annet kulturhistorisk materiell fra de ytterste kystbygdene til de innerste jordbruksbygdene. Museet har i tillegg tematisk ansvar knyttet til vannkraft i Sogn og Fjordane. Ved fjorden like utenfor Sandane sentrum har museet utstilt den mer enn 100 år gamle Holvikejekta fra 1881. Det 60 fots lange fartøyet er det siste av de tradisjonelle fraktejektene som trafikkerte kysten og fjordne tilbake på 1800-tallet. Museet har også et ildfast bygg, der du finner både fast kulturhistorisk utstilling, skiftende utstillinger, kafé og møterom. Her ligger også tre/tekstil, metall og skriftarkivene til museet. Om sommaren husar museumsområdet i Jølet blant anna rockefestivalen Glopperock i et naturlig amfi. Historikk. Nordfjord Sogelag er grunnlegger og eier av Nordfjord Folkemuseum. Museet ble startet i 1920, i Åsen like ved Sandane. Etter hvert som samlingene vokste og behovet for plass ble større, ble museet flyttet til Jølet i 1960. Dette var eit friområde opprinnelig uten bygninger, der museet har forsøkt å skape et gårds- og utmarksmiljø slik det kunne se ut i Nordfjord fram til siste hundreårsskiftet. I dag er det oppsatt 44 hus i området. I 1995 ble det åpnet et nytt ildfast bygg til ca. 20. mill. kr. med eit brutto areal på ca 1800 kvm. Dette huset er administrasjonsbygg for museet. Bremen-Verden. Bremen-Verden, egentlig Hertugdømmet Bremen og fyrstedømmet Verden, tysk: "Herzogtum Bremen und Fürstentum Verden"), var en tidligere tysk stat på 5 176 km² for Bremen og 408 km² for Verden i det nordlige Tyskland som var begrenset av elvene Elbens og Wesers nedre løp og er i dag en del av den tyske delstaten Niedersachsen. Området utgjorde de tidigere hertugdømmene Bremen og Verden og ble ved freden i Westfalen i 1648 avstått til Sverige. Området var under svensk kontroll i årene 1648–1719. Etter Store nordiske krig ble området overført til Hannover. Bederkesa slott var den offisielle residensen i hertugdømmet Bremen Johannes Olai Olsen. Johannes Olai Olsen (født 3. oktober 1895 i Måsøy, Finnmark, død 16. januar 1974) var en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Bakgrunn. Olsen var sønn av notmann og kjøpmann Ole Lars Johansen (1872–1957) og Berit Maria (1869–1943). Han tok i 1918 handelsskolekurs 1918. Olsen begynte i 1908 som fisker og ble i dette yrket til 1945. Politisk virke. Olsen var aktiv i kommune- og fylkespolitikken i Måsøy og Finnmark. Han var ordfører i Måsøy kommune i fire perioder fra 1928 til 1940. Etter den andre verdenskrig ble han igjen ordfører fra 1945 til 1946. Olsen var medlem av Finnmark fylkesting fra 1928 til 1940 og igjen i 1945. Olsen var aktiv i fiskerorganisasjoner. Han var nestformann i Finnmark Fiskarlag (1934–1940), formann i styret for Norges Råfisklag (1938–1951) og formann i Norges Fiskarlag (1951–1955). I 1945 ble Olsen innvalgt på Stortinget for Finnmark. Han ble gjenvalgt i de fire neste stortingsvalg og satt som representant sammenhengende i nitten og et halvt år, til 1965. Han var medlem av sjøfarts- og fiskerikomitéen, valgkomitéen, og den utvidede utenriks- og konstitusjonskomité. Fra 1958 til 1965 var han formann for sjøfarts- og fiskerikomitéen. Utmerkelser. Olsen ble i 1965 av kongen utnevnt til ridder av 1. klasse av Sankt Olavs Orden. Caroline Andersen. __NOTOC__ Caroline Andersen (født 28. februar 1984 i Oslo) er en norsk stripper og burlesque-danserinne, og tidligere skuespiller i pornografiske filmer. Hun benytter artistnavnet «Strippeline» som stripper og «Miss Prrrrr» som Burlesque-artist. Andersen vokste opp på Snarøya i Bærum. Hun hadde egen spalte FHM om sex og kjærlighet i perioden 2007–2008. Siden 2009 har hun vært fast spaltist i det pornografiske bladet Aktuell Rapport. Hun er utdannet innen reklame og merkevarebygging med tittelen «merkevare-kommunikatør» etter fullført studium. Andersen er en selvstendig næringsdrivende stripper under navnet «Strippeline». Andersen etablerte seg som pornogründer og spilte i et tosifret pornofilmer fra februar 2008 til ut i 2009. I tillegg er hun en av tre medlemmer i burlesque-dansegruppa The Fleshoticas. Andersen har også medvirket i noen vanlige spillefilmer i Norge, og hadde sin første påkledde rolle i den norske filmen"Hjelp, vi er russ!" fra 2011, hvor hun spiller servitrisen Gudrun Gundersen. I 2009 dannet hun rockebandet Caroline And The Treats. Dave England. Dave England (født 30. desember 1969 i California) er en amerikansk pro snowboarder som også er kjent fra MTVs serie Jackass. England har vært med i snowboard filmene: "Bulletproof" og "Back in black". Rolle i Jackass. Johnny Knoxville mener at Dave vil bli den første i Jackass som dør i en stunt. Dave har vært med i, og Jackass 2.5. 9. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008. 9. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008 startet 14. juni og endte med seks kamper den 15. juni 2008. Resultater. 09 Johan Arnt Wenaas. Johan Arnt Wenaas (født 16. mai 1941) er en norsk prest og forfatter av flere bøker om sjelesorg og diakoni. Etter teologisk embetseksamen på Menighetsfakultetet har han vært prest på Jeløy, forstander og direktør på Diakonissehuset Lovisenberg. Han var generalsekretær i Kirkens Sosialtjeneste i 16 år før han ble pensjonist i 2008. Wenaas er bosatt på Hvitsten. Dirty Sanchez. Dirty Sanchez er en stuntgruppe fra England og Wales. Gruppen består av Pritchard, Dainton, Pancho og Joyce som er fra England. Dirty Sanchez har også laget et program på MTV og har en film (Dirty Sanchez the movie). Kevin Alvaro. Kevin Robert O. Alvaro (født 15. november 1982) er en norsk/filippinsk bassist og låtskriver. Han har tidligere spilt i Rammsund, det nynorske Rammstein-coverbandet, men sluttet i 2006 da han begynte i rockebandet Inglow. I tillegg til å spille bass bidrar han med koring og skrik. Han har også spilt gitar for Inglow ved flere anledninger, hovedsakelig under akustiske opptredener. For tiden spiller han bass i Marathon, samt I, Volatile. Annie Besant. Annie Wood Besant (født 1. oktober 1847 i Clapham, London, død 20. september 1933 i Adyar, India) var en fremtredende teosof, kvinnesaks-aktivist, fabiansk sosialist, anti-fascist, anti-rasist, irsk uavhengighetsforkjemper, skribent og folketaler. Annie Besant var Teosofisk Samfunns andre president fra 1907 til 1933. Etter sin agitasjon for Indias selvstyre, ble hun den første kvinnelige president for Indias Nasjonale Kongress. Ifølge Mahatma Gandhi vekket hun «India fra sin dype søvn». Barndom. Annie Wood ble født i 1847 i London som datter av William Wood og Emily Morris i en middelklasse-familie av irsk opprinnelse. Hun var alltid stolt av sin irske herkomst, og støttet den irske uavhengighetsbevegelsen gjennom hele sitt voksne liv. Da hun var fem år gammel, døde faren og etterlot familien nesten fullstendig pengeløse. Moren forsørget resten av familien ved å drive et pensjonat for gutter ved Harrow School, mens Annie ble fosterdatteren til "Ellen Marryat". Ellen Marryat var kalvinist, og søster av forfatteren Fredrick Marryat. Hun ga Annie en god utdannelse, med vekt på samfunnsmessige plikter. Annie fikk samtidig en like sterk følelse av hva en uavhengig kvinne kunne utrette. Som ung kvinne reiste hun omkring i Europa, og fikk en sans for den katolske kirkes kulør og seremonier som aldri forlot henne senere i livet. Et mislykket ekteskap og et gryende politisk engasjement. St. Margaret's kirke i Sibsey hvor Frank Besant vikarierte i årene 1871-1917 Huset i Colby Road, London SE19, hvor Annie Besant bodde i 1874. 19 år gammel, giftet hun seg i 1867 med den 26 år gamle evangelisk anglikanske presten "Frank Besant", som var den yngre broren til Walter Besant. Ikke lenge etterpå ble Frank vikarierende prest i det verdslige sognet Sibsey i Lincolnshire. Annie flyttet dit sammen med ektemannen, og i løpet av noen få år fikk de to barn: "Digby" og Mabel. Ekteskapet utviklet seg til en katastrofe. Annie Besant var forfatterinne, og skrev korte fortellinger, barnebøker og artikler. Som gift kvinne hadde hun ikke den legale retten til eiendom, og Frank utnyttet dette ved å frata henne alle pengene som hun tjente. Politisk uenighet gjorde ekteskapet enda mer anstrengt. Annie Besant deltok i gårdsdrengenes kamp for å organisere seg i fagforeninger og å forbedre sine arbeids- og levevilkår. Frank tilhørte det det konservative partiet og tok parti med godseierne og storbondene mot leilendingene. Det anstrengte forholdet tilspisset seg da Annie Besant nektet å delta i nattverden. Hun forlot ektemannen og vendte tilbake til London. Der ble de legalt separert og Annie tok datteren Mabel Besant med seg. Annie Besant begynte å tvile på sin religiøse tro, og ba om råd fra ledende geistlige. Hun henvendte seg blant annet til Edward Bouverie Pusey, som ledet den katolske fløyen av den engelske kirke. Hun fikk bare som svar at hun hadde lest for mange bøker. I et siste forsøk på å berge ekteskapet, reiste hun tilbake til Frank Besant. Det viste seg å være et nyttesløst forsøk, og hun flyttet til London. Skilsmisse var etisk utenkelig innenfor rammene av middelklassen, og enda mer utenkelig for presten Frank. Annie måtte derfor forbli "Mrs Besant" resten av livet. I begynnelsen var hun istand til å holde kontakten med begge barna og å ha datteren Mabel boende hos seg. Hun fikk også et lite pengebidrag fra Frank, som ble tildelt foreldreretten til begge barna. Birkbeck Literary and Scientific Institution. En tid var Annie Besant deltids-student ved Birkbeck Literary and Scientific Institution. Der studerte hun medisin, som den første kvinnelige student ved institusjonen. Hennes «omgang med ateister og tilhengere av prevensjon» medførte at institusjonens ledelse i 1868 prøvde å hemmeligholde hennes eksamens-resultater. Sosial reformator og sekularist. Etter separasjonen forfattet Annie Besant flere angrep på kirkene og måten de kontrollerte folks levevis. Spesielt angrep hun den engelske kirke som en stats-støttet trosretning. Sammen med Charles Bradlaugh ble hun en sentral skikkelse i National Secular Society og en talskvinne for sekularisering. Som spaltist for "National Reformer", avisen til National Secular Society, fikk hun en ukentlig lønn. Organisasjonen ønsket å opprette en sekulær stat og oppheve kristendommen som offisiell trosretning. I disse kretsene ble hun invitert som en av organisasjonens offentlige foredragsholdere. Offentlige foredrag var populære i viktoriansk tid, og Annie Besant var en utmerket taler som ganske snart ble etterspurt blant publikum. Ved å bruke jernbanen, reiste hun på kryss og tvers av England, og holdt foredrag om de fleste av datidens sosiale og politiske spørsmål. Overalt var hun en talskvinne for forbedringer, sosiale reformer og tankefrihet. I mange år var hun en nær venn av Charles Bradlaugh. Bradlaugh var en tidligere sjømann, og var separert. Han var ateist og republikaner, og arbeidet for å velges som parlamentsmedlem fra Northampton. En stund bodde Annie Besant sammen med Bradlaugh og hans døtre, og de samarbeidet om en rekke prosjekter. I 1877 ble de landskjent, da de utga en bok av den amerikanske forkjemperen for prevensjon, Charles Knowlton. Boken hevdet at arbeiderklassens familier aldri kunne bli lykkelige før de selv fikk lov til å bestemme hvor mange barn de ønsket å ha. Boken foreslo prevensjon som en måte å begrense familienes størrelse. Knolton's bok utløste sterke reaksjoner blant geistlige, mens Annie og Bradlaugh forsvarte seg i "National Reformer" ved å skrive: "«Vi har ingen intensjoner om å utgi noe som vi ikke tror vi kan forsvare moralsk. Alt som vi publiserer skal vi forsvare.»" Paret ble arrestert for bokutgivelsen og kjent skyldige av domstolen Old Bailey. Annie og Bradlaugh fikk en god del støtte i den liberale presse. Diskusjonene raste frem og tilbake i brev til avisene, i avisenes spalter, såvel som i rettslokalene. En stund så det ut som om begge skulle havne i fengsel. Anklagene ble til slutt avvist av rettsapparatet, med den begrunnelse at rettsprosedyrene ikke var blitt fulgt. Saken kostet likevel Annie Besant retten til å ha kontakt med sine to barn. Frank Besant overbeviste retten om at hun var uegnet som mor, og barna ble overdratt til faren på permanent basis. Bradlaugh ble innvalgt til det britiske parlamentet i 1881. Grunnet sin ateisme nektet han å sverge troskapseden. Mange kristne ble sjokkerte, men han ble forsvart av blant annet William Gladstone, lederen for det liberale partiet, som henviste til tankefriheten. Det gikk mer enn 6 år før saken var avsluttet i Bradlaughs favør, etter en serie med suppleringsvalg og nye runder i rettslokalene. Irlands uavhengighetsbevegelse. Annie Besant hadde også nære kontakter med de politiske aktørene som gjennomførte Irish Home Rule, og ga dem sin støtte i avisens spalter. Dette var kritiske år, da irske nasjonalister dannet en allianse med liberale og radikale. Annie Besant møtte lederne av bevegelsen, og ble en nær venn av Michael Davitt, som ønsket å mobilisere irske bønder i en væpnet oppstand mot godseierne for å overta landeiendommene. I flere tiår støttet hun saken til Davitt og hans "Land League" i både taler og avisinnlegg. Feminist. Annie Besant var kvinnesaks-forkjemper. I 1874 publiserte hun pamfletten «Kvinners politiske status», hvor hun argumenterte for almen kvinnelig stemmerett. I 1864 vedtok det britiske parlamentet "Contagious Diseases Act", som tillot politiet å arrestere prostituerte på gatene og i millitærleirer, og foreta en tvungen helsesjekk. Loven møtte motstand, og det ble hevdet at den ble misbrukt til å arrestere kvinner som ikke var prostituerte. Den 4. juni 1876 publiserte Annie Besant i "National Reformer" pamfletten "The Legalisation of Female Slavery in England", som ble utgitt i januar 1885 som et bidrag i kampanjen for å oppheve loven. Sosialist. Annie Besant som fabiansk sosialist (maleri etter bilde, fra Prosjekt Gutenberg) Bradlaughs parlamentariske arbeid ble en splittende faktor mellom Bradlaugh og Annie Besant. Kvinner hadde ennå ingen plass innenfor parlamentarisk demokrati, og Annie Besant var en kvinnesaks-forkjemper. Tidlig i 1880-tallet ble hun en nær venn av George Bernard Shaw, en ung irsk forfatter som hadde bosatt seg i London og var en ledende skikkelse innenfor Fabian Society. Annie beundret hans tekster og prøvde forgjeves å overtale ham til å bo sammen med henne i London. Gjennom Shaw ble hun medlem av Fabian Society, som på denne tiden utgjorde en forsamling som søkte etter åndelige, snarere enn politiske, alternativer til det kapitalistiske systemet. Annie begynte nå å skrive for Fabian Society, deriblant essayet «Industri under sosialismen» i "Fabian Essays in Socialism", som ble solgt i 27,000 eksemplarer på to år. Dette førte til et anstrengt forhold til Bradlaugh, som var motstand av enhver form for sosialisme. Marxistisk lokalpolitiker. I 1884 utviklet Annie Besant et vennskap med Edward Aveling, en ung sosialistisk lærer som bodde hjemme hos henne en tid. Edward Aveling var den første som oversatte tekster av Karl Marx til engelsk. Aveling og Elinor Marx sluttet seg til den sosialdemokratiske føderasjon, men kom i konflikt med partiets leder Henry Hyndman. De sluttet seg istedet til den sosialistiske liga, et marxistisk utbryterparti som var dannet av kunstneren William Morris. Morris spilte utvilsomt en stor rolle i Besants engasjement i marxismen. Hun var medlem av den sosialistiske liga – samtidig som hun var med i Fabian Society, og ble et av partiets beste folketalere. Den 26. november 1888 stilte Annie Besant til valg ved Londons skolestyre som marxistenes kandidat, under parolen «ingen flere sultne barn» og kvinnesak. Institusjonen fungerte som en lokal regjering, og var det første direkte valgte lokalstyre som omfattet hele London. Valget ble et politisk jordskjelv, da Annie Besant den vant valgkretsen Tower Hamlets med 15 926 stemmer. Kvinner hadde ikke lov til å delta i parlamentarisk politikk; i 1881 fikk de imidlertid innflytelse i lokalpolitikken. Annie Besant gikk rundt med en rød sløyfe i håret, og holdt taler ved støyende folkemøter: "«Jeg ber velgerne om å stemme på meg, og de som ikke er velgere om å arbeide for meg. Dette fordi kvinner er ønsket i styret, og det er alt for få kvinnelige kandidater»". Samboer med datteren til Karl Marx. En tid bodde hun sammen med Eleanor Marx, datter av Karl Marx. Politiske uenigheter med Eleanor Marx, førte til at Annie Besant ble en desto større tilhenger av fabiansk sosialisme. Forholdet til Friedrich Engels. Friedrich Engels hevdet at «Moder Besants» engasjement for å hjelpe svake grupper, hemmet revolusjon. Forfatteren Nethercot skrev i sin biografi at "«Mrs. Besant tråkket aldri ned dørene til Engels hjem, selv om hun var den fabianske sosialisten som han hadde den største respekt for, på grunn av hennes innflytelsesrike pamfletter»." «Respekt» er likevel ikke «enighet». Under streikene blant fyrstikkpikene (1887) og havnearbeiderne (1888), mente Friedrich Engels at arbeiderne burde gjøre opprør uten hjelp utenfra, og omtalte sarkastisk Annie Besant som en av mange «utstillingsdukker av menn og kvinner» som stod i veien for et lederskap fra grasrota. Annie Besant, Herbert Burrows, Benjamin Tillett og store deler av Fabian Society hevdet at samfunnets laveste klasser var for svake til kjempe for sine sosiale rettigheter, uten hjelp. Friedrich Engels omtalte nedlatende Annie Besant som «Moder Besant», og mente at fyrstikkpikene og havnearbeiderne ikke var intellektuelt modne nok til selv å gjøre opprør. Den 2. mai 1888 klaget Friedrich Engels over at Annie Besant nektet å trykke hans omtale av den engelske oversettelsen av hans bok Arbeiderklassens forhold i England i 1844 i hennes tidsskrift "Our Corner magazine". «Den blodige søndagen» (1887). Arbeidsledigheten var et sentralt problem i tiden. En lang økonomisk depresjon satte inn i 1873, og vedvarte resten av århundret. I 1887 takket Annie Besant ja til tilbudet om å holde en tale ved et folkemøte ved Trafalgar Square i London den 13. november. Den blodige søndagen. Tegning fra "Illustrated London News" Hennes tale var en flammende kritikk av regjeringens forsømmelse av samfunnets arbeidsledige. Som aktivist for irsk uavhengighet, krevde hun stans i Englands undertrykkelse av Irland og at parlamentsmedlemmet William O'Brien måtte settes fri fra fengsel. Folkemøtet brøt ut i en politisk demonstrasjon, og regjeringen reagerte med å bruke politi mot demonstrantene. Da det brøt ut voldelige kamper mellom politi og demonstranter, ble det satt inn troppeforsterkninger mot demonstrantene. En demonstrant ble drept, mange ble skadd, og hundrevis ble arresterte. Annie Besant utfordret politiet til å arrestere henne, noe som ikke ble skjedde av frykt for at urolighetene skulle spre seg. Hendelsesforløpet ble kjent som «den blodige søndagen», og Annie Besant ble anklaget som ansvarlig for tragedien. Hun organiserte likevel et økonomisk hjelpeprogram for fengslede demonstranters familier. Dette førte til at Bradlaugh brøt forbindelsen med henne. Fyrstikkpikenes streik i London i 1888. Fyrstikkpiker i streik i London, 1888 Annie Besant ble forelsket i den unge sosialisten Herbert Burrows, som hadde nær kontakt med arbeiderne i fyrstikk-fabrikken Bryant and May i Bow, London. De ansatte var mindreårige piker og kvinner som levde på sultelønn, og med en arbeidsdag på mellom 14 og 16 timer som var ulovlig i henhold til 1847 Factory Bill. Ledelsen hadde innført et omfattende system med ulovlige økonomiske represalier. I tillegg var arbeidet forbundet med alvorlige helseproblemer i form av fosfornekrose i kjeven. Annie Besant ledet en streik for høyere lønn og bedre arbeidsforhold. Aksjonen fikk almen støtte og sympati, også i form av skriftlige støtte-erklæringer fra geistlige som tidligere hadde kritisert henne. Annie Besant ledet demonstrasjonen til 1400 «fyrstikk-piker», og ble hyllet langs Londons gater. Hun tok 50 ansatte med seg til det britiske parlamentet, hvor de selv fikk anledning til å redegjøre for forholdene ved fabrikken overfor en gruppe parlamentsmedlemmer. Etter tre uker tvang Annie Besant fabrikken til å øke lønningene og forbedre arbeidsforholdene. Hun hjalp også de ansatte med å grunnlegge en fagforening og etablere et senter for deres sosiale rettigheter. Annie Besants kampanje var fagforeningenes første seier over arbeidsgiverne i Englands historie, og var et vendepunkt i britisk sosialisme og arbeiderbevegelse. Havnearbeider-streiken (1889). Manifestet til streikekomitéen ved South Side. En fagforening var blitt dannet av Benjamin Tillett, og Annie Besant hjalp Tillet med å formulere dens regelverk. Hun spilte en viktig rolle under møtene og agitasjonen under oppbygningen av organisasjonen. Annie Besant holdt flammende taler ved folkemøter. Hun stod på gatehjørnene og holdt taler. Tillets krav var bedre lønn, en «sixpence» (2½ pence) i timen. Dette utløste streiken og kampen for «"Dockers' Tanner"». Streiken var en milepæl i dannelsen av den britiske arbeiderbevegelsen, og ble selve symbolet på fremveksten av de "nye fagforeningene" – «"New Unionism"». Streiken medvirket til å vekke oppmerksomheten mot fattigdommen i viktoriansk tid, og møtte sympati fra almenheten. Selv kardinal Henry Edward Manning, overhodet til den romersk-katolske kirke i England, tok havnearbeidernes parti. Etter en bitter streik, var kampen om «"Dockers' Tanner"» vunnet. Le Droit Humain. I England var kvinner utelukket fra frimurerlosjer tilknyttet "Den engelske storlosje" fra 1717 og Englands forente storlosje fra 1813. Anderledes var situasjonen i Frankrike, der Grand Orient i 1774 utstedte edikter som anerkjente kvinner. Hertuginnen av Bourbon ble første "Grand Mistress" av Frankrike. Grand Orient utviklet også prinsippet om "Laïcité" – adskillelse av kirke og stat og fraværet av religiøs innblanding i politikk. Dette var jo idéer som Annie Besant hadde forfektet. I 1902 reiste hun sammen med "Francesca Arundale" og seks andre venner til Paris, hvor de ble innviet i de tre første gradene av St. Johannes («den blå losje»). Hun kom tilbake til England med et charter, og grunnla Englands første losje av "International Mixed Masonry, Le Droit Humain". Samme år grunnla hun "British Federation of Le Droit Humain", der hun ble "Most Puissant Grand Commander". På kort tid grunnla hun flere losjer: Tre i London, tre i Sør-England, tre i Nord- og Nordvest England. I 1904 reiste hun til Nederland og opprettet en losje. I 1927 grunnla hun en losje i Skottland, som er den eneste innenfor «Le Droit Humain» som følger høygradssystemet Den gamle og anerkjente skotske ritus 33. Hennes arbeid førte til at losjer av «Le Droit Humain», som var underlagt "British Federation", på kort tid ble utbredt til Sør-Amerika, Canada, India, Sri Lanka, Australia og New Zealand. Annie Besant var således fellesfrimureriets grunnlegger i Storbritannia såvel som i store deler av verden. Teosof. Annie Besant, Henry Steel Olcott og William Quan Judge i London, like etter Blavatskys død i 1891 I 1889 ble Annie Besant bedt om å skrive en bokomtale av "The Secret Doctrine", et tobindsverk av Helena Petrovna Blavatsky, for London-avisen "Pall Mall Gazette". Etter å ha lest verket, oppsøkte hun forfatterinnen for å få istand et intervju, og møtte Blavatsky i Paris. Møtet gjorde et momentant og sterkt inntrykk på henne. Hun ble umiddelbart interessert i Teosofisk Samfunn. Under intervjuet ba Helena Petrovna Blavatsky henne om å lese gjennom "Hodgon-rapporten", som beskyldte Blavatsky for grov svindel. Annie Besant hevdet at rapporten bygde på utsagn fra to erklærte svindlere – "Emma" og "Alexis Coulumb". Opp mot anklagerne stilte hun «den stolte og fryktløse ærligheten fra HPBs klare, blå øyne.» Som medlem av Fabian Society hadde hun alltid søkt etter åndelige alternativer til det politiske systemet. I 1890 opphørte hennes medlemskap i Fabian Society, og hun brøt samtidig sine forbindelser med marxistene. Da Blavatsky døde i 1891, ble Annie Besant en ledende skikkelse innenfor Teosofisk Samfunn. I 1893 holdt Annie Besant en tale på vegne av Teosofisk Samfunn under "Verdensutstillingen i Chicago". I 1893 reiste hun sammen med Oberst Olcott til Adyar i India. Hun forklarte senere at dette «var som å komme hjem». I India studerte hun sanskrit og hindi. I 1905 utga hun en engelsk oversettelse av Bhagavad Gita; hun publiserte også en forkortet utgave av Indias nasjonalepos Mahabharata. Maktkamp og splittelse. Etter Blavatskys død i 1891 ble den esoteriske seksjonen i Teosofisk Samfunn delt i to, etter ønske fra William Quan Judge, en irsk emigrant som hadde deltatt i samfunnets grunnleggelse i New York i 1875. Denne esoteriske, indre kjerne var blitt opprettet av Blavatsky for å beskytte bevegelsen mot infiltrasjon. Judge ble nå leder for seksjonen i USA, mens Annie Besant ledet seksjonen i Asia og Europa. Judge ble også visepresident for bevegelsen globalt, og hevdet å finne belegg i de såkalte "Mahatma-brevene" for sin påstand om at han var den rettmessige arvtager til bevegelsens lederskap. Annie Besant på sin side anklaget Judge for å forfalske brevenes innhold. I 1895 brøt den amerikanske fraksjonen ut, dannet Det teosofiske samfunn i Amerika, og beslagla alle eiendelene til Teosofisk Samfunn i USA. Forholdet mellom de to fraksjonene var anspent. Dette kom blant annet til uttrykk i at Katherine Tingley, i den amerikanske fraksjonen, delte ut fiendtlige flygeblader på steder for Besant og Leadbeater holdt foredrag. De fleste medlemmer i Europa og Asia sluttet seg til Oberst Olcott og Annie Besants Teosofiske Samfunn, med hovedkvarter i Adyar, India. En av dem var Rudolf Steiner. Charles Leadbeater utløser mer kontrovers. I 1906 ble Teosofisk samfunn rammet av en skandale. Charles Webster Leadbeater, som hadde et frynset rykte som homofil, anbefalte unge gutter å onanere. Utsagnet var i tråd med Sigmund Freuds psykologi, men front-kolliderte med samfunnsnormene i viktoriatidens England. Det ble ansett som kontroversielt og skandaløst, og sjokkerte teosofer i England og USA. I Australia medførte det splittelse i bevegelsen. Samme år trakk Leadbeater seg fra Teosofisk Samfunn. Både Annie Besant, Curuppumullage Jinarajadasa (som var blitt oppdratt av Leadbeater), og andre teosofer, forsvarte likevel hans rett til å mene hva han ville om onani. Dette skyldtes ikke minst et nært vennskap gjennom mange år. Besant møtte Leadbeater i London i april 1894, og hevdet at han var klarsynt. I et brev fra Leadbeater til Francisca Arundale, datert 25. august 1895, hevdet Leadbeater at Besant hadde utviklet klarsynte evner. Gjennom mange år samarbeidet Besant og Leadbeater om det som ble betegnet som klarsynt forskning av atomenes struktur. De hevdet også at menneskers tanker var synlige for klarsynte som «tankeformer», og samarbeidet om publikasjonen av en bok om emnet i 1901. Teosofisk samfunns andre president. Etter Oberst Henry Steel Olcott død i 1907, ble Annie Besant bevegelsens andre president. Under Besants vinger vendte Leadbeater tilbake i 1908. Samtidig ble hinduistiske synspunkter fremmet i større grad enn tidligere. Oberst Olcott la ned et stort arbeide i å opprette buddhistiske skoler i India, under navnet "Maha Bodhi Society". Blavatsky bygde sitt verk "The Secret Doctrine" på esoterisk jainisme som var «eldre enn Rigveda», og fordømte kastevesenet. I så måte representerte Annie Besant et paradigme-skifte, med vekt på aktivitetene i «Aryavarta» (det sentrale India). Sammen med Dr. Bhagwan Das grunnla Annie Besant en ny skole for gutter, "Central Hindu College", senere omdøpt til "Benares Hindu University", i Kamachha, Varanasi. Dens formål var å bygge opp et nytt og fremtidig lederskap for India. Guttene levde som munker og brukte 90 minutter daglig til bønn og studier av hinduistiske tekster, i tillegg til å studere moderne vitenskap. Det tok tre år å samle inn penger til universitetet. De fleste pengene kom fra Indiske prinser. Tankeformer. I 1901 publiserte Annie Besant og Leadbeater boken «Tankeformer». Der presenterte de sine studier av hvordan tankformer ser ut for klarsynte, illustrert av den britiske kunstneren "John Varley". Boken påvirket nonfigurativ kunst og inspirerte kunstnerne Piet Mondrian, "Wassily Kadinsky" og indirekte også Edvard Munch. Også komponistene "Alexander Scriban", Gustav Holst og "Cyrill Scott" brukte teosofiske forestillinger i sin kunst. Krishnamurti-affæren. I 1889 fortalte Blavatsky en gruppe studerende innenfor Teosofisk Samfunn at bevegelsens hensikt var å forberede menneskeheten på en fremtidig verdenslærer, som skulle vende tilbake til jorden. I 1896, fem år etter Blavatskys død, ble utsagnet gjort offentlig av Annie Besant. Verdenslærerens navn var Maitreya. I april 1909 utløste dette utsagnet fatale konsekvenser, med Charles Webster Leadbeater i sentrum for begivenhetene. På en badestrand nær bevegelsens hovedkvarter i Adyar, hadde han studert to unge gutter. Da han prøvde å studere dem gjennom klarsyn, kom han frem til at den eldste av dem – Jiddu Krishnamurti, var bestemt for å bli «legemet for den nye verdenslæreren, Herren Maitreya». Denne påstanden fikk han Annie Besant til å tro på, og i 1911 opprettet hun ordenen «Stjernen i Øst» for å forberede den nye verdenslærerens kommen. Katherine Tingley i den amerikanske fraksjon anklaget Besant og Leadbeater for å pervertere Blavatskys budskap, og betvilte Leadbeaters motiver på grunn av hans homofile legning. I flere år pågikk det rettssaker om foreldreretten over de to guttene. Det endte med at den ble overdratt til Annie Besant, og de ble sendt på en skole i England. Lederen av den tyske seksjon av Teosofisk samfunn, Rudolf Steiner, reagerte også på det sterkeste. På årsmøtet til den tyske seksjonen i 1913 ble det, mot fem stemmer, vedtatt at medlemskap i ordenen «Stjernen i Øst» var uforenelig med medlemskap i den tyske seksjon. Da Annie Besant skriftlig ba om en forklaring, erklærte Steiner at det ikke lenger eksisterte noen tysk seksjon. Han brøt ut og dannet Antroposofisk selskap. Det hele munnet ut i et antiklimaks i 1929, da Jiddu Krishnamurti på et møte i Nederland oppløste ordenen, frasa seg tittelen «verdenslærer» og brøt all kontakt med Teosofisk Samfunn. Indias frihetskamp. Indias flagg i 1917 ble tegnet av Annie Besant og Lokamanya Tilak Annie Besant bidro til Indias selvstyre Annie Besant opplevde aldri Indias selvstendighet. Hun var likevel drivkraften i uavhengighetsprosessen. Engasjementet startet i Indias Nasjonale Kongress, som var et debattforum som møttes en gang årlig og fattet politiske resolusjoner. Det var ingen permanent massebevegelse med en lokal administrasjon. Dette fikk Charles Webster Leadbeater til å bryte kontakten med henne; han reiste til Sydney, Australia, og erklærte at Annie Besant hadde «mistet sitt klarsyn». Da første verdenskrig brøt ut i Europa i 1914, ba Storbritannia om støtte fra Samveldet av nasjoner i krigen mot Tyskland. Annie Besant erklærte at «Englands behov er Indias mulighet [for selvstyre]», et ekko av et irsk nasjonalistisk slagord. Som redaktør for avisen "New India", skrev hun kritiske artikler mot Englands koloni-styre og forsvarte Indias selvstyre. Annie Besant arresteres (1917). I 1916 deltok Annie Besant i grunnleggelsen av "Home Rule League", og baserte selvstendighetskravet på irske modeller. For første gang hadde India et politisk parti som kjempet for uavhengighet. I motsetning til Kongresspartiet, arbeidet partiet på helårsbasis. Det var strukturelt oppbygd med lokalavdelinger, med makt til å mobilisere demonstrasjoner, folkemøter og politiske agitasjoner. I juni 1917 ble Annie Besant arrestert og internert i en politistasjon plassert på et fjell, utenfor folkemassenes rekkevidde. Som symbol på sine politiske synspunkter, fikk hun likevel lov til å sette opp Indias røde og grønne flagg, som hun hadde vært med å tegne, i hagen. Arrestasjonen utløste sinne. Indias Nasjonale Kongress og All India Muslim League truet med landsomfattende aksjoner, dersom hun ikke ble løslatt. En av de som engasjerte seg i arrestasjonen av Annie Besant som politisk fange, og ga henne sin skriftlige støtte, var advokaten Mahatma Gandhi, som hadde vendt tilbake fra Sør-Afrika og kjempet mot rasisme. Regjeringen ga etter, og kom med en innrømmelse om at Indisk selvstyre var regjeringens langsiktige mål. I september 1917 ble Annie Besant satt fri fra fengsel, og ble møtt med voldsomme velkomsthilsener fra folkemøter over hele India. President i Indias Nasjonale Kongress (1917–1918). Den eneste æresbesvisning hun fikk i løpet av sitt liv, kom i desember 1917, da hun som første kvinne ble president av Indias Nasjonale Kongress. Hun besatte embedet i et år. Etter 1918 overtok Mahatma Gandhi, og hans nære samarbeidspartner Jawaharlal Nehru, som hadde fått sin utdannelse gjennom en tutor i Teosofisk Samfunn. Frem til slutten av hennes liv, fortsatte Annie Besant gjennom brev, artikler og taler, å kjempe for Indias uavhengighet, ikke bare i India, men også under foredragsreiser i Storbritannia der hun holdt taler ikledt en indisk klesdrakt. Annie Besants bortgang. Annie Besant døde den 20. september 1933 og etterlot seg datteren Mabel Besant-Scott. I Tower Hamlets, London, er gaten Annie Besant Close oppkalt etter henne. I 1946 bygde Jiddu Krishnamurti, Aldous Huxley, Dr. Guido Ferrando og Rosalind Rajagopal "Happy Valley School", som nå er kalt Besant Hill School til minne om henne. Også distriktet Besant Nagar i Tamil Nadu er oppkalt etter henne. Arne Luther. Arne Martin Sigvall Luther (født 9. august 1940) er en norsk fiskeriforvalter. Han er regiondirektør i Fiskeridirektoratet i Troms. Luther har arbeidet i direktoratet i 44 år og har særlig virket for å fremme bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene. Luther ble 20. juni 2008 av kongen utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden «for hans innsats innen norsk fiskeriforvaltning». Knut Flåthen. Knut Ole Flåthen (født 20. august 1946) fra Oslo er tidligere direktør i Statens kartverk. Flåthen er nå administrerende direktør i Norkart Geoservice. Flåthen har bakgrunn fra Sjøforsvaret og er utdannet fra Sjøkrigsskolen. Han har sjefskurs ved Forsvarets høgskole og mastergrad fra US Naval Postgraduate School. Han har vært administrerende direktør i Teleplan Norconsult Telematics. Flåthen var kartverksjef fra 1996 til 2008. Under hans ledelse satset kartverket på utvikling av nye tjenester. Her har arbeidet med nye elektroniske sjøkart, norske som internasjonale, stått sentralt, sammen med arbeidet for å gjøre Statens kartverk til nasjonal instans for offentlig eiendomsinformasjon, herunder også Grunnboken. Flåthen ble 17. juni 2008 av kongen utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for samfunnsgavnlige virke. Flåthen er av Finlands president utnevnt til kommandør av Finlands løves orden for i arbeid med norsk-finsk grenseoppgang. Jonas Hellborg. Jonas Hellborg (født 7. juni 1958) er en svensk bassgitarist. Han har blant annet samarbeidet med John McLaughlin, Ustad Sultan Khan, Fazal Qureshi, Bill Laswell, Shawn Lane, Jens Johansson, Michael Shrieve, V. Selvaganesh, Mattias IA Eklundh og Buckethead. Fengslet av Olsenbanden. Fengslet av Olsenbanden var en dokumentarfilm på 60 minutter som ble laget på samme tid som "Olsenbandens siste stikk". Den forteller om hvordan Olsenbanden kom til Norge, og hvordan det hele foregikk i de 30 årene Olsenbanden ble produsert i Norge. Filmen ble regissert av Bjørn Jansen og Hans Jørgen Brundtland, mens Hans Jørg Brundtland skrev manus. Filmen inneholdt blant annet intervjuer med Arve Opsahl, Sverre Holm, Aud Schønemann, Knut Bohwim, Nils Ole Oftebro og Pål Johannessen. Urskog Skytterlag. Urskog Skytterlag holder til i Aurskog, i Akershus. Laget ble stiftet i 1861 og er dermed et av Norges eldste skytterlag. Hjelp vi flyr igjen. "Hjelp vi flyr igjen" (originaltittel: "Airplane II: The Sequel") er en amerikansk crazy-komedie fra 1982 med Robert Hays, Julie Hagerty og Lloyd Bridges i hovedrollene. Regi er ved Ken Finkleman. Filmen er en oppfølger til "Hjelp, vi flyr" fra 1980. Filmen er også kjent under den alternative tittelen "Flying High II". Handling. Flere år har gått siden Ted Striker (Hays), en pilot med flyskrekk, reddet alle passasjerene på et passasjerfly. Nå jobber han som en testpilot for et hypermoderne passasjerfly som er designet for å frakte turister til Månen. Han blir imidlertid urettmessig sent på mentalsykehus etter at testflyet krasjer. Når han der får greie på at et identisk fly, Mayflower, planlegger sin første reise til månen, bryter han seg ut av sykehuset for å stanse den planlagte turen. Ombord i flyet treffer han sin eks-kjæreste Elaine (Hagerty) som jobber som kabinansatt og som nå har blitt sammen med Simon, et medlem av komiteen som ønsker at Mayflowers månereise skal iverksettes. På vei til månen tar imidlertid flyets datamaskin, ROK 9000, kontroll og dreper pilotene samt setter farkosten i kurs mot solen. Det oppstår kaos blant passasjerer og bakkemanskap, men Ted og Elaine klarer etter en stund å frakoble ROK 9000. Atter en gang må Ted ta spaken for å redde passasjerer på et førerløst fartøy. Om filmen. "Hjelp vi flyr igjen" spilte inn $27 millioner på amerikanske kinoer og regnes som en kommersiell flopp i forhold til den første filmen som spilte inn over det tredobbelte. Filmen ble den 28 mest innbringende filmen i USA i 1982, mens den første ble den 4 mest innbringende. Filmen fikk en lunken mottakelse av filmkritikerne og har (per juni 2008) fått beskjedene 35% på Rotten Tomatoes. Den kjente filmkritikeren Roger Ebert skrev at de første 10 minutter av filmen var lovende, men at den raskt ble en inspirasjonsløs og rutinepreget film som stort sett forsøkte å flyte på suksessen til den første filmen. Arirplane III. På slutten av "Hjelp vi flyr igjen" reklameres det for en tredje film («"Coming soon: Airplane III"»), men på grunn av at film nr to floppet ble planene skrinlagt. Fredrik IV av Holstein-Gottorp. Fredrik IV (dansk: "Frederik IV", tysk: "Friedrich IV.") (født 18. oktober 1671, død 19. juli 1702) var hertug av Holstein-Gottorp fra 1694. Han var sønn til hertug Christian Albrecht av Holstein-Gottorp. Han hadde et liv i stadig konflikt med Danmark. Da faren døde i 1695, forsterket han båndene til den svenske kongefamilien ved å gifte seg med Karl XIIs søster Hedvig Sophia av Sverige i 1698. Gjennom hustruen fikk hertugen et sterkt grep om sin svoger, den unge kongen av Sverige. Samtidig omdannet han sine militære styrker til en kopi av de svenske. Han utstyrte dem med blå uniformer og vervet mange svenske offiserer og soldater. I realiteten integrerte Frederik IV sin hær i den svenske. Han oppførte befestninger i strid med tidligere inngåtte avtaler med Danmark. Krigen i 1700 kunne ha utradert de gottorpske deler av hertugdømmene om det ikke hadde vært for stormaktenes intervensjon. Ved Altonaforliket i 1689 hadde de påtatt seg å være garanter for freden. Danmark-Norges nederlag var ydmykende. Fredrik IV deltok i sin svoger Karl XIIs polske felttog under Store nordiske krig, hvor de hadde til hensikt å få avsatt August den sterke. Polakkene og deres forbundsfeller fra Sachsen hadde gjort inntog i svensk Livland med byen Riga. Hertugen av Holstein-Gottorp falt under Slaget ved Kliszów den 9. juli 1702. John M. Jacobsen. John Martin Jacobsen (født 27. desember 1944) er en norsk filmprodusent. Han er leder i produksjonsselskapet Filmkameratene har vært produsent for en nærmere tyve norske filmer. Jacobsen har mottatt flere utmerkelser for sitt arbeid. I 2003 ble han hedret med Amadas ærespris. Jacobsen ble 17. juni 2008 av kongen utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for «innsats for norsk film». Utmerkelsen ble overrakt på gamle Grefsen kino 26. november 2008. Delta (linjeforening). Linjeforeningen Delta er en studentforening for realfagsstudenter ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet som studerer matematikk, statistikk eller fysikk. Må ikke forveksles med Nabla (linjeforening) som er for sivilingeniørstudenter ved «studieprogrammet fysikk og matematikk», populært kalt fysmat. Linjeforeningen er åpen for alle som studerer fysikk eller matematikk ved NTNU, og er derfor knyttet mot både NT- og IME-fakultetet ved universitetet. Foreningen ble startet i 1974 av fysikkstudenter da realfagsstudiet holdt til Sexhibition. Sexhibition er en årlig, norsk varemesse med først og fremst utstillere av erotiske og pornografiske produkter. Sexhibition blir arrangert i Rockefeller Music Hall i Oslo og er Nordens største erotiske messe. Messen har blitt organisert av Nils Ally siden 1990-tallet. Northern Research Institute. Northern Research Institute (Norut) er et nasjonalt forskningskonsern med ståsted i Nord-Norge. Norut består av tre forskningsinstitutt med virksomhet innen teknologi og samfunn, og et innovasjonsselskap. Norut har et særlig fokus på nordområdene. Selskapet har 115 ansatte, og en årlig omsetning på 166,5 mill kroner (2007). Konsernsjef er Ivan C. Burkow. Nils Ally. Nils Ally (født 14. oktober 1963 i London) er en norsk messearrangør som hvert år siden 1995 har organisert den erotiske varemessa Sexhibition i Oslo sentrum. Han har også spilt rollen som «Skjutan man» i den svenske pornofilmen "Ridskolan 3". I tillegg lager han erotisk kunst. Ally vokste opp i England og flyttet til morens hjemland Norge i 1982. Han har en allsidig akademisk utdannelse innen blant annet kunst, matematikk, fysikk, og økonomi. Han har studert ved matematikk, fysikk og kunst-fag ved Bedriftsøkonomisk Institutt, Oxford University, London University, og Stavanger Distriktshøyskole. Han har jobbet endel år med design, og da spesielt grafisk design. Ally har også spilt rollen som «Skjutan man» i den svenske pornofilmen "Ridskolan 3". I tillegg lager han erotisk kunst, men har trappet ned som billende kunstner de siste årene. Nils Ally er bosatt på Langhus i Ski kommune, utenfor Oslo, og har kone og 2 døtre i tenårene. Han er den eneste ifra Norge som er Internasjonalt hedret og Medlem av Det Internasjonale Who/s Who, for hans arbeid innen anti-seksuell rasisme i Norge. Bøljer i nudistleiren. "Bøljer i nudistleiren" (originaltittel: "Mon curé chez les nudistes") er en fransk sexkomedie fra 1982 regissert av Robert Thomas. Hovedrollen spilles av Paul Préboist. Handling. Fransk komedie om en landsens prest med godt humør og uante talegaver. Han får i oppdrag å skape ro og moral i en nudistforening. Diverse forviklinger oppstår. Bell X-9. Bell X-9 «Shrike» var et eksperimentmissil bygd for USAs flyvåpen USAF. 93 ble bestilt, men bare 31 ble levert. Ingen er bevart. Historie. I mai 1947 ble Bell Aircraft Corporation tildelt en kontrakt for å bygge ASM-A-2 Rascal (senere B-63/GAM-63) luft-til-bakke missil. En testmodell i mindre skala ble bestilt under navnet RTV-A-4 «Shrike». Den ble sluppet første gang i april 1949 i en umotorisert glideflukt. Den første motoriserte flyvningen i mai 1950 endte med fiasko. Først ved femte forsøk i november 1950 ble en vellykket motorisert flyvning gjennomført. I 1951 ble RTV-A-4 omdøpt til X-9, og testprogrammet fortsatte til januar 1953. Det ble foreslått å bruke X-9 som et midlertidig operativt missil inntil Rascal-missilet ble ferdig utviklet, men X-9s korte rekkevidde og lave nyttelast satte en stopper for dette forslaget. Formål. X-9 Shrike var bygd for å utføre tester for Rascal luft-til-bakke missil. X-9 var produktiv når det gjaldt innsamling av data om aerodynamikk, stabilitet, styre- og motorsystemer før fullskala utvikling av Rascal-missilet startet. (Rascal-prosjektet ble senere kansellert). De 28 testflyvningene med X-9 bekreftet at luft-til-bakke missiler kunne avfyres og styres fra et fly. Design. X-9 hadde en to-kammers rakettmotor for flytende drivstoff, først en Aerojet-motor, senere Bell XLR65-BA-1. Den ble sluppet fra en trapes i bomberommet til et EB-50D (et modifisert Boeing B-50 Superfortress bombefly), og ble styrt ved hjelp av radiokommunikasjon fra moderflyet. Styreflatene var 2 vertikale finner foran, 2 styrefinner med ror, canardvinger og faste halevinger. Etter at drivstoffet var brukt opp, ble X-9 brakt tilbake til bakken i en relativt myk fallskjermlanding. Fylkesvei 123 (Hordaland). Fylkesvei 123 (Fv123) i Hordaland går mellom Holdhus og Tveita i Fusa kommune. Veien er 13,1 km lang. Eksterne lenker. 123 Fylkesvei 125 (Hordaland). Fylkesvei 125 (Fv125) i Hordaland går mellom Eikhaugen og Holsund i Fusa kommune. Veien er 8,7 km lang. Eksterne lenker. 125 Fylkesvei 135 (Hordaland). Fylkesvei 135 (Fv135) i Hordaland går mellom Sandvik og Utskot i Samnanger kommune. Veien er 4,5 km lang. Eksterne lenker. 135 Fylkesvei 81 (Hordaland). Fylkesvei 81 (Fv81) i Hordaland går mellom Holme og Flatråker i Tysnes kommune. Veien er 8,3 km lang. Eksterne lenker. 081 Fylkesvei 82 (Hordaland). Fylkesvei 82 (Fv82) i Hordaland går mellom Søreidevågen og Neshavn kai i Tysnes kommune. Veien er 6,4 km lang. Eksterne lenker. 082 Fylkesvei 79 (Hordaland). Fylkesvei 79 (Fv79) i Hordaland går mellom Uggdal og Onarheim i Tysnes kommune. Veien er 12,9 km lang. Eksterne lenker. 079 Fylkesvei 85 (Hordaland). Fylkesvei 85 (Fv85) i Hordaland går mellom Våge og Ytre Teigland i Tysnes kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 085 Fylkesvei 127 (Hordaland). Fylkesvei 127 (Fv127) i Hordaland går mellom Fosse og Haukås i Kvam kommune. Veien er 3,5 km lang. Eksterne lenker. 127 Kirsten Kokkin. Kirsten Kokkin (født 23. august 1951 i USA) er en norsk skulptør. Hun har sin utdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo, Statens kunstakademi i Oslo samt Kungliga Konsthögskolan i Stockholm. Kokkin debuterte i 1972 og flyttet til USA i 1987. Hun har hatt flere separatutstillinger samt en rekke prestisjetunge utsmykningsoppdrag. Kokkin blir betraktet som en ledende internasjonal figurativ skulptør i den europeiske tradisjonen fra Michelangelo, Giovanni Lorenzo Bernini, Auguste Rodin og Gustav Vigeland. I Norge er Kokkin mest kjent for flere portretter og monumentale skulpturer, blant annet skulpturene av kronprinsesse Märtha utenfor Norges ambassade i Washington DC og ved Slottet som gave til kong Harald V på hans 70 års dag. Hun utførte dessuten bysten av Kjell Magne Bondevik ved Bjørnsonhuset i Molde i 2006. I 2009 arbeider Kokkin med et relieff av Mille-Marie Treschow og Stein Erik Hagen, som blir hengt opp i Kulturhuset Bølgen i Larvik. Videre er hun opptatt med to store skulpturer: Den ene skal plasseres i en park i Loveland, Colorado i USA og den andre i Peer Gynt-skulpturpark i Oslo. En skulptur av Ole Einar Bjørndalen ble avduket på Modum i september 2008. Kokkin er bosatt i Oslo, hvor hun er førsteamanuensis i figurative fag på KHIO. Dagfinn Knudsen. Dagfinn Knudsen (født 9. mars 1953 i Oslo) er en norsk bildekunstner. Han er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Knudsen arbeider med maleri og pastell, men er likevel best kjent for sine koldnål-portretter av kvinneskikkelser med. Han har holdt en mengde separatutstillinger over hele landet, samt flere utstillinger i utlandet. Dagfinn Knudsen er representert i flere offentlige samlinger som bl.a. Nasjonalgalleriet og Riksgalleriet. Klaus Maria Brandauer. Klaus Maria Brandauer, "eg. Klaus Georg Steng", (født 22. juni 1943 i Bad Aussee, Steiermark) er en østerriksk skuespiller, regissør og professor ved Max-Reinhardt-Seminar i Wien. Biografi. Klaus Maria Brandauer studerte ved "Staatliche Hochschule für Musik und Darstellende Kunst" i Stuttgart. Han avbrøt imidlertid studiene etter to semestre. I 1963 debutere han som Claudio i Shakespeares "Like for like" ved Landestheater Tübingen. Senere var han engasjert ved Theater in der Josefstadt i Wien. Han fikk et bredt publikum gjennom sin medvirkning i regissøren Fritz Kortners siste oppsetning der. Fra 1972 har Brandauer vært medlem av ensemblet og regissør ved Burgtheater i Wien. Han er en av få østerrikske skuespillere som har fått et navn i Hollywood. For rollen som baron Bror Blixen-Finecke i "Mitt Afrika" ble han Oscar-nominert. Filmen "Mephisto" (1981), hvor Brandauer spilte hovedrollen, mottok Oscar som beste utenlandske film. Brandauer har også selv regissert en rekke filmer. Klaus Maria Brandauer var gift med regissøren og filmforfatteren Karin Brandauer til hennes død i 1992. De fikk sammen sønnen Christian. Klaus Maria Brandauer bor i dag i Wien og New York. Olav Elias Sønderland. Olav Elias Sønderland (født 18. november 1942 i Bodø) er en norsk jurist og politimann. Han er politimester i Stavanger. Sønderland avla i 1962 juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo. Han har videre kurs ved Forsvarets høgskole. Etter embetseksamen arbeidet han ved Politiavdelingen i Justisdepartementet før han i 1964 gikk over i politiet som politifullmektig i Sandefjord. I 1978 ble han politimester i Sør-Varanger politidistrikt og i 1985 politimester i Bodø, der han også hadde ledet Hovedredningssentralen for Nord-Norge. I 1992 ble Sønderland utnevnt til politimester i Stavanger, senere Sør-Rogaland politidistrikt. Som leder for den internasjonale politistyrken i Hebron (Temporary International Presence in Hebron|TIPH) har han også vært ministerråd ved Norges ambassade i Tel Aviv. I 2007 ble Sønderland tildelt Politiets hederskors. Sønderland ble 17. juni 2008 av kongen utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden «for embetsfortjeneste og hans innsats for redningstjenesten». Sønderland er også frimurer der han innehar graden X (Høyt opplyst St. Johannesloges betrodde bror, ridder av Purpurbåndet). Frikorps Danmark. Soldater i Frikorps Danmark avlegger ed i 1941 Frikorps Danmark ble opprettet 29. juni 1941 som et dansk militært korps som skulle delta på tysk side på østfronten. I vervingen ble det, som i Norge, lagt vekt på kampen mot kommunismen og bolsjevikene, og det var ikke krav om at soldatene skulle være nasjonalsosialister. Korpsets første sjef var oberstløytnant i artilleriet Christian Peter Kryssing som selv ikke var nasjonalsosialist. Korpset ble oppløst 6. juni 1943. Den danske hærledelsen støttet ikke opprettelsen av styrken, og ville tiltale Kryssing for forræderi. regjeringen støttet først hærledelsens innstilling, men utenriksminister Erik Scavenius fikk regjeringen til å gi Kryssing tillatelse til å ga inn i korpset. Det var mange som meldte seg til tjeneste og allerede 19. juli 1941 kunne den første kontingenten reise til Langenhorn Kaserne ved Hamburg i Tyskland for opplæring. Som ved de norske avdelingen, var det opprinnelig meningen at avdelingen skulle tjenestegjøre under eget flagg og befal, men den ble snart inkorporert i det ordinære Waffen-SS. I august 1941 var 1000 frivillige innmeldt i korpset. Tilsammen meldte 10 000 dansker seg for tjeneste. 15. september 1941 var opplæringen avsluttet og korpset ble forlagt i Treskau i Posen i dagens Polen. 8. mai 1942 ble korpset satt inn i kampen på østfronten ved Demjansk, sør for innsjøen Ilmen og Novgorod. Fra august til oktober var korpset tilbake i Danmark, men møtte fiendtlighet fra egen befolkning. Fra 13. november 1942 ble korpset utplassert ved Jelgava i Latvia under ledelse av Christian Frederik von Schalburg, hvor det opprinnelig skulle bekjempe partisanvirksomheten, men endte opp med ordinær fronttjeneste. I desember deltok korpset i slaget ved Velikije Luki. I mars 1943 ble korpset overført til Grafenwöhr ved Nürnberg og 6. juni 1943 ble det offisielt lagt ned. Mange av soldatene ble overført til det såkalte Regiment Dänemark i 11. SS-frivillige-pansergrenaderdivisjon Nordland. Operasjon Cobra (film). "Operasjon Cobra" er en norsk kriminaldrama- og familiefilm fra 1978 regissert av Ola Solum. I noen av de fremste rollene finner vi Anders Mordal, Wenche Medbøe, Ingrid Larsen, Roy Bjørnstad og Nils Ole Oftebro. Filmen er basert på den danske 1975-boka "Operation Cobra", skrevet av Anders Bodelsen. En dansk filmatisering av boka kom i 1995. Handling. Den amerikanske utenriksministeren skal på offisielt besøk til Oslo. På møtet skal blant annet Midtøstenkonflikten diskuteres. Det norske politiet er i full beredskap, helikoptre kretser over tretoppene, man frykter terrorhandlinger mot ministeren. En terroristgruppe som har planlagt å drepe utenriksministeren overmanner en uskyldig familie ved Fornebu og bruker deres hus som base for planleggingen av attentatet. Den oppfinnsomme sønnen i huset og hans to skolekamerater legger en listig plan for å stoppe attentatplanene. Et rakettsystem ved navn Cobra spiller en viktig rolle i dramaet. Om filmen. Norsk Filminstitutt skriver følgende om filmen: «"En spennende film som kan glede både 12- åringer og erfarne filmtittere, der Midt-Østenkonflikten blir satt inn i norsk virkelighet. Tar opp terrorisme/vold, og prøver også å gi en forklaring."» Trivia. "Operasjon Cobra" er Ola Solums andre spillefilm. Han debuterte med "Reisen til julestjernen" i 1976. Fylkesvei 288 (Oppland). Fylkesvei 288 (Fv288) i Oppland går mellom Mørken og Skredbergo i Øystre Slidre kommune. Veien er 12,6 km lang. Eksterne lenker. 288 288 EURES. EURES (European Employment Services) er et samarbeid mellom EU/EØS-landene. Det skal fremme fri bevegelighet av arbeidskraft innenfor EU/EØS-området. Det ble dannet i 1993 og er nedfelt i EØS-avtalen. Nettverket omfatter om lag 750 rådgivere og en rekke konsulenter og formidlere over hele Europa. I Norge er de 37 medarbeider, alle knyttet til Nav I Norge er EURES en integrert tjeneste i Nav. Rådgivere og formidlere i nettverket informerer om arbeidsmuligheter og levekår i Europa. Rådgiverne har spesialutdannelse på internasjonal mobilitet av arbeidskraft og besvarer spørsmål om rekruttering til og fra utlandet. EURES kan gi informasjon om bransjer, markeder, tilgang på arbeidskraft, lover og regelverk samt mulige samarbeidspartnere i EU/EØS-landene. Under de fire første månedene i 2008 noterte EURES Norge 626 formidlinger fra Europa. For samme periode i 2007 var tallet 450. Fylkesvei 289 (Oppland). Fylkesvei 289 (Fv289) i Oppland går mellom Skammestein i Øystre Slidre og Ødegård i Vestre Slidre. Veien er 15,1 km lang. Eksterne lenker. 289 Fylkesvei 287 (Oppland). Fylkesvei 287 (Fv287) i Oppland går mellom Heggenes og Sælid i Øystre Slidre kommune. Veien er 7,7 km lang. Eksterne lenker. 287 287 Fylkesvei 284 (Oppland). Fylkesvei 284 (Fv284) i Oppland går mellom Rogne og Moane i Øystre Slidre kommune. Veien er 4,4 km lang. Eksterne lenker. 284 284 Kjetil Thorsen. Kjetil Trædal Thorsen (født 14. juni 1958 i Haugesund, oppvokst på Karmøy) er en norsk arkitekt og professor. Han er partner og daglig leder av arkitektfirmaet Snøhetta, som han var med å starte i 1987. Etter flere år i Tyskland og England, startet han sin utdannelse som sivilarkitekt ved Technischen Universität Graz i Østerrike. Han har arbeidet hos David Sandved i Haugesund (1981), Espen Tharaldsen (Arbeidsgruppen Hus) i Bergen (1982–1983) og Ralph Erskine i Stockholm (1983–1984). Thorsen er kjent for å ha bidratt til å tegne byggverk som OL-museet i Lillehammer, Bibliotheca Alexandrina i Egypt og Operahuset i Oslo. Thorsen er professor ved Universität Innsbruck. Thorsen ble på sin 50-årsdag, 14. juni 2008, av kongen utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden «for hans innsats for arkitekturen». I 2011 ble han utnevnt til æresdoktor ved NTNU. Mønster. Keramikkfliser, produsert i Iznik, Tyrkia, andre halvdel av 1500-tallet, bevart i Louvre, representerer en ikkefigurativ kunst som er basert på dekorative mønstre. Mønster er systematisk arrangement og formgivning som har et minimum av gjentakelser (frekvens) og symmetri. Mønster er noe som imiteres eller gjentas, et tema av gjentagende hendelser eller objekter, stundom referert til som elementer av et sett. Disse elementene gjentar seg på forutsigelig framferd. Symmetri og gjentagelser. Mønster karakteriseres av gjentagelse og regelmessighet.Mønster kan være en mal eller en modell som kan bli benyttet for å frembringe ting eller deler av en ting, spesielt om tingene som blir produsert har nok til felles for det underliggende mønsteret til å bli produsert, i hvilket tilfelle man kan si at tingene framviser et unikt mønster. I bredere forstand kan mønster også være midlertidige konstruksjoner i sekvensielle signaler. Optisk eller akustiske signaler med intet åpenbart mønster kalles for støy. Mønstersammenligning er den handling som sjekker for tilstedeværelsen av bestanddeler i et mønster mens det å oppdage underliggende mønster er referert til som mønstergjenkjennelse. Spørsmålet av hvordan et mønster oppstår blir gjort innenfor det vitenskapelige emnet i studiet av mønsterformasjon. Mønster er også knyttet til gjentatte former eller objekter, noen ganger referert til som elementer i serier. Noen mønstre, eksempelvis mange visuelle mønstre, kan ses direkte som enkle dekorative mønstre (striper, bølger, og sikksakker etc). Andre kan være langt mer kompliserte, slikt som ved flislegging av en flate, ekkoer, og balanserte binære forgreninger. Det gylne snitt. a>s proporsjoner som et regelmessig mønster. Det irrasjonelle tallet (omtrentlig) 1.618 finnes i hyppig frekvens i naturen. Det blir referert til som «det gylne snitt», og er definert av to tall som danner et forhold slik at (a+b)/a = a/b (a/b blir det gylne snitt). Det har en direkte forbindelse til Fibonacci-tallene. Dette mønsteret ble utforsket av Leonardo da Vinci i hans kunst. Fibonacci-mønsteret har et lukket formuttrykk. Disse mønstrene kan bli sett i naturen fra blomsterspiraler til den menneskelige kropp, eksempelvis uttrykt av i tegningen av da Vincis vitruviske mann, et av de mest refererte og reproduserte kunstverker i dag. Det gylne snitt har fortsatt gyldighet i mange kunstverker også i dag. Vitenskap og matematikk. Fraktaler er mønstre som i det ytre er komplekse, men deres matematiske formler er enkle. Fraktaler er matematiske mønster som er skalert invariant. Det betyr at mønsterets form ikke er avhengig av hvordan man ser på det. Selv-likheter er funnet i fraktaler. Selv om selv-likhet i naturen er kun tilnærmet og tilfeldig, integrerte målinger som beskriver fraktale eiendeler kan også bli påført naturlige «fraktaler», eksempelvis kystlinjer og former i trær som gjentar seg selv uansett hvilken størrelse man ser på det. Selv om den ytre framtreden til slik mønstre kan være meget kompleks er de reglene som man trenger for å beskrive eller produsere deres formasjon til gjengjeld meget enkle (jfr. Lindenmayers systemer for beskrivelser av treformer). Mønstre er vanlig i mange av matematikkens områder. Gjentagende desimaler er et eksempel. Disse gir gjentagende sekvenser av siffer som repeteres seg i det uendelige. Eksempelvis, 1 delt med 81 vil gi resultatet 0.012345679... hvor tallene 0-9 (men ikke 8) vil gjenta seg i det uendelige som et mønster. Geometri. Tesselering i «naturen», fliser på fortau. Et gjentagende mønster av regelmessige polygoner blir kalt for en tesselering. Ut av alle mulige kombinasjoner er det kun tre regelmessige polygoner som fullføre et gjentagende mønster. Disse polygonene er firkanter, trekanter, og sekskanter. Sekskanten (heksagon) er den mest stabile versjonen for tekniske hensikter. Enhver vekt på segmentene til rekke av sekskanter blir fordelt på over seks punkter. Tor Singsaas. Tor Singsaas (født 1. februar 1948) er biskop i Nidaros bispedømme. Før dette var han prost i Byåsen prosti. Han ble ordinert til biskop i Nidarosdomen den 14. desember 2008. Fra oktober 2011 avgir han tilsynsansvaret for Nidaros domprosti til den første innehaveren av det nye embetet som fast preses i Bispemøtet, biskop Helga Haugland Byfuglien. Presesbiskopen skal dele Nidarosdomen med Nidaros biskop, ha tjenestebolig i Trondheim og kontor i Trondheim og Oslo. Singsås er cand. theol. fra Menighetsfakultetet fra 1976. Hans hovedfagsoppgave der var om Lutherstiftelsens traktatarbeid: "Den norske Lutherstiftelses traktater – en teologisk karakteristikk". Han tok praktikum i 1977 og ble først vikarprest i Oslo bispedømme. Fra 1978 til 1991, i hele 13 år var han stiftskapellan i Nidaros bispedømme. Så var han 13 år residerende kapellan i Nidaros domkirke før han i 2004 ble prost i Byåsen prosti. Bispeutnevnelse. Singsaas var den lokale favoritten til å bli utnevnt til biskop i Nidaros og fikk flest stemmer av kandidatene, hele 167 førstestemmer i avstemningen. På andreplass kom Berit Lånke og på tredjeplassen kom Olav Fykse Tveit. Tor Singsaas omtales som en sentral folkekirkeprest som blant annet har stått sentralt i et organisasjonsutviklingsprosjekt med forsøk omkring endret ledelsesstruktur i kirken. Ved utnevnelsen sa han blant annet dette: "-Den norske kirke er uløselig knyttet til visjonen om at den er en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. Hovedutfordringen er å gi et sant bilde av Jesus Kristus i forkynnelse og etterfølgelse. Mitt kall som prest er å fortelle om Jesus Kristus som frelser og forsoner. Jorden ble fullstendig forandret da han kom. På grunn av ham har jeg tillit til at det finnes en nådig Gud som har en dyp kjærlighet til sin skapning. Veien til Gud er åpen ved Jesus Kristus". "-Stabsutvikling, lagarbeid og tverrfaglighet er sentrale momenter i en god personalforvaltning. Den enkelte ansatte og frivillige er kirkens viktigste ressurs". Han nevner også gudstjenestefeiringens form som et aktuelt tema. Krabbespisermungo. Krabbespisermungo ("Herpestes urva") er et dyr i mungofamilien. Krabbespisermungo er små rovpattedyr som i lengde varierer fra 23 cm til 75 cm. De veier normalt fra i underkant av 1 kg til ca. 5-6 kg. Krabbespisermungoen har ikke kun krabber på menyen, men også andre smådyr som de klarer å fange, fisk, snegler, frosker, rotter, mus fugler, krypdyr og insekter. Sturla Steinsvik. Stein Sturla Steinsvik (født 9. februar 1942) fra Fræna, bosatt i Molde er en norsk forretningsmann. Han er grunnlegger av og administrerende direktør i bedriften Hustadmarmor. Under hans ledelse har bedriften utviklet seg til å bli verden største mineralbaserte pigmentfabrikk. Steinsvik har vært sterkt engasjert i regional næringsutvikling og har vært en pådriver for utbygging av gasskraftverk. Steinsvik ble 24. oktober 2007 av kongen utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden «for hans innsats for norsk næringsliv». I 1995 fikk han "Bergmannstaven", som er Norsk Bergforenings høyeste utmerkelse. Mindcrime at the Moore. "Mindcrime at the Moore" er et konsertalbum og en konsert-DVD fra det amerikanske progressiv metal bandet Queensrÿche. Musikkalbumet ble utgitt 3. juli 2007 og ble innspilt live under 3 dager med konserter på Moore Theatre i Seattle i oktober 2006, på bandets '-turné. Bandet fremførte både både det albumet og ' i sin helhet. DVD-en ble utgitt på nytt på Blu-Ray 18. oktober 2011. Pamela Moore som «Sister Mary» Havnestatskontroll. Havnestatskontroll er inspeksjon av utenlandske skip i en nasjonalstat av såkalte havnestatskontrollører. Hensikten er å kontrollere at fartøyene tilfredsstiller bestemte krav, at besetningen har nødvendig kompetanse og at internasjonale regler (SOLAS, MARPOL og STCW) følges. Ellen N. Jøldal. Ellen Norup Jøldal (født 24. juli 1951) er Dronning Sonjas koordinator. Hun har tidligere vært organisasjonskonsulent og kontorsjef ved Det Kongelige Hoff. Jøldal ble 21. desember 2007 av kongen utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden «for fortjenstfullt virke i Kongefamiliens tjeneste». Hun er innehaver av Kongehusets 100-årsmedalje, Kong Olav Vs minnemedalje og Olav Vs 100-årsmedalje. Fylkesvei 221 (Buskerud). Fylkesvei 221 (Fv221) i Buskerud går mellom Rustbrenna og Hatten i Gol kommune. Veien er 8,1 km lang. Eksterne lenker. 221 Kar for sin kilt. "Kar for sin kilt", engelsk originaltittel: "Monarch of the Glen", er en britisk tv-serie produsert av BBC. Serien utspiller seg på godset «Glenbogle» i det skotske høylandet. Den er basert på Compton Mackenzies romaner "Highland Novels". Serien ble lansert som en konkurrent til den populære serien «Med hjartet på rette staden» ("Heartbeat") fra ITV. Den omfatter ialt 64 episoder og ble opprinnelig vist i BBC mellom år 2000 og 2005. I NRK er serien vist i flere omganger siden 2001. Fylkesvei 233 (Buskerud). Fylkesvei 233 (Fv233) i Buskerud går mellom Moen bru og Skogstad i Hemsedal kommune. Veien er 5,8 km lang. Eksterne lenker. 233 Fylkesvei 232 (Buskerud). Fylkesvei 232 (Fv232) i Buskerud går mellom Myte og Langehaug i Hemsedal kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 232 Sammen tar vi prisen. "Sammen tar vi prisen" (originaltittel: "Chi trova un amico, trova un tesoro") er en italiensk actionkomedie fra 1981 med radarparet Bud Spencer og Terence Hill i hovedrollene. Regi er ved Sergio Corbucci. Handling. Alan (Terence Hill) er en uhelbredelig gambler som, etter å ha spilt bort mafiaens penger, må flykte for livet. Han rekker imidlertid å få med seg sin onkels hemmelige skattekart og gjemmer seg på jordomseileren Charlies (Bud Spencer) båt. Alan trikser med kompasset og snart når de sydhavsøya der skatten er nedgravd. På øya blir livet alt annet en rolig. Sammen må de blant annet kjempe mot en japansk soldat som fremdeles tror andre verdenskrig pågår. I tillegg får øya jevnlig besøk av en gruppe banditter som plyndrer og trakasserer øyas innfødte. Om filmen. Filmen ble utgitt på DVD første gang i 2004. Trivia. Filmen er innspilt på øya Key Biscayne i Florida. Carl Høgset. Carl Halvor Høgset (født 3. november 1941) er en norsk lektor, musiker og kordirigent. Høgset er utdannet med hovedfag i musikk fra Universitetet i Oslo (1974). I 1976 tok han diplomeksamen i sang og korledelse ved Norges musikkhøgskole. Han var elev av komponisten Knut Nystedt. Høgset stiftet i 1971 kammerkoret Grex Vocalis, der han fortsatt er dirigent. Han har også vært dirigent for Den norske Studentersangforening (1982–1985) og Norges ungdomskor (1987–2003). Høgset er selv sanger. Karriere startet i gutteårene da han var med i Sølvguttene. Høgset har i voksen alder utgitt flere soloinnspillinger med sanger av Henry Purcell, Georg Friedrich Händel, Edvard Grieg og Arne Nordheim. Som pedagog har Høgset undervist i skoleverket og ved Norges musikkhøgskole. Har har drevet utstrakt kurs- og seminarvirksomhet for korsangere i Norge og utlandet. Høgset er æresmedlem av Foreningen norske kordirigenter (Fonoko) og ble 3. desember 2007 av kongen utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for «innsats for norsk musikkliv». Arne Omholt. Arne Omholt (født 1950) er hoffmarskalk ved Det kongelige hoff. Omholt har bakgrunn fra Forsvaret og har oberstløytnants grad. Omholt ble 27. desember 2007 forfremmet til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden «for fortjenstfullt virke i Hans Majestet Kongens tjeneste». Han er innehaver av Kongehusets 100-årsmedalje, Kong Olav Vs minnemedalje og Kong Olav Vs 100-årsmedalje. I 2011 mottok han storkorset av Litauens fortjenstorden i forbindelse med statsbesøk fra Litauens president. Aaron Ramsey. Aaron James Ramsey, (født 26. desember 1990 i Caerphilly) er en walisisk fotballspiller som spiller midtbane for Arsenal. Cardiff City. Etter å ha imponert i en ungdomsturnering ble han hentet av Cardiff City, som bl.a. konkurrerte med Newcastle om hans signatur. Ramsey fikk sin debut for Cardiff i deres siste hjemmekamp i 2006-07 sesongen den 28. april 2007. Han kom inn for Paul Parry i siste spilleminutt. Med dette ble han den yngste spilleren gjennom tidene for Cardiff, bare 16 år og 124 dager gammel. I Juni 2007 avlso Cardiff City et bud på over £1 million fra en London-basert Premier League klubb. Det er ikke blitt kjent fra hvilken klubb budet kom fra, men ifølge ryktene fulgte denne klubben Ramsey nøye gjennom hele 2007-08 sesongen. Cardiff avslo også et bud fra Everton på £200&nspb;000 og som kunne høynes opp til £1 million avhengig av spilletid. Ramsey fikk sin første ligakamp i 2007-08-sesongen, 6. oktober 2007, da han kom inn for Jimmy Floyd Hasselbaink i Cardiffs 2-1 seier mot Burnley FC. Ramsey signerte profesjonell kontrakt med Cardiff i desember 2007, og fikk sin første kamp fra start 5. januar 2008 i Fa-cup-oppgjøret mot Chasetown. Ramsey spilte godt, og scorte også i oppgjøret som Cardiff til slutt vant 3-1. Hans gode kamp mot Chasetown gjorde såpass inntrykk at han ble nominert til rundens spiller, men måtte til slutt se seg slått av Michael Mifsud. 3 uker senere fikk Ramsey sin første ligakamp fra start i Cardiffs 3-1 seier mot Queens Park Rangers, og begynte etter dette å bli fast inventer på laget. Totalt fikk han 22 kamper for Cardiff denne sesongen, han spilte 6 FA-cup kamper, inkludert finalen. Etter Ramseys gode kamp i oppgjøret Cardiff City-Middlesbrough FC ble det kjent at Manchester United-trener Sir Alex Ferguson var i samtaler med Cardiff-trener Dave Jones om å kjøpe Ramsey. Etterhvert ble også Arsenal og Everton interesserte i Ramsey, også disse hadde samtaler med Dave Jones. Cardiff direktør Peter Ridsdale bekreftet overfor BBC at de hadde akseptert et bud fra Arsenal på £5 millioner. Arsenal. Den 10. juni 2008 ble det offisielt bekreftet at Ramsey var solgt til Arsenal for £5 millioner. Ramsey avlso tilbudene fra Everton og Manchester United og valgte Arsenal. Overgangen ble fullført 13. juni 2008. Grunnen til at Ramsey valgte Arsenal fremfor de andre klubbene, skal ha vært at Arsene Wenger fløy ham og hans familie over til Sveits, hvor de var i møte, og hvor Wenger klargjorde hvilke framtidsplaner han hadde for Ramsey, og hans videre karriere i Arsenal. Karrieren til Aaron Ramsey fikk en brå vending da han i en ligakamp mot Stoke 27. februar 2010 fikk høyre ben/legg brukket av Stokes Shawcross. Shawcross fikk forøvrig rødt kort for taklingen, og gikk gråtende av banen. Han kom tilbake i november 2010, men er på utlån til Nottingham Forest fra 25. november 2010 til 3. januar 2011. Personlig. Som ung gikk han på Ysgol Gyfun Cwm Rhymni i Caerphilly. Før han bestemte seg for å satse på fotball, var Ramsey en lovende rugbyspiller, og han spilte ving for Caerphilly R.F.C.s ungdomslag. Han ble oppdaget av speidere fra rugbyklubben St.Helens RFC, i en kamp han spilte mot dem. Den dag i dag bor han fortsatt med sine foreldre, Marlene og Kevin, samt hans bror Josh. Ramsey snakker flytende Walisisk og Engelsk Hans kallenavn i Cardiff var Rambo, som referer til filmhelten John Rambo. North American X-10. North American X-10 var et gjenbrukbart ubemannet eksperimentmissil bygd for USAs flyvåpen USAF. Historie. North American Aviation begynte i mai 1950 arbeidet med å designe en testmissil for sin planlagte Mach 3 Navaho kryssermissil. Testmissilet ble døpt X-10, og fikk samme aerodynamiske form og dimensjoner som fremdriftstrinnet til Navaho. I alt 13 eksemplarer ble bygd, men bare 10 av dem fløy. Det ble totalt gjennomført 27 testflyvninger før programmet ble avsluttet i januar 1959. 1 eksemplar er bevart, og står utstilt i USA ved porten til Cape Canaveral Air Force Station, Florida. Selv om X-10 var en test-missil var den designet for å kunne brukes som mellom-distanse supersonisk krysser-missil dersom flyvåpenet ønsket å sette den i produksjon. Utviklingen av interkontinentale ballistiske missiler basert på Titan og Atlas-rakettene gjorde imidlertid både X-10 og SM-64 Navaho-missilet overflødig. Formål. Hensikten med testprogrammet var å samle inn data om aerodynamikk, navigasjonssystem, og strukturelle løsninger i en aluminiumskonstruksjon som kunne oppnå hastigheter på Mach 2,1. X-10 fikk testet ut fremdriftssystemene og det avanserte styresystemet til Navaho-missilet, selv om denne senere ble kansellert. Design. X-10 hadde aluminiumskropp og var utstyrt med en PIX10 autopilot, måleutstyr, kjølesystemer og landingsunderstell. Den ble drevet av 2 Westinghouse J40 turbojetmotorer, og ble utstyrt med landingsunderstell for å kunne ta av og lande, og dermed gjenbrukes. En drivstofftank i fronten var ubrukt, og i et stridshode-rom var styre- og kjølesystemene og landingshjulene plassert. I en våpen-versjon ville landingshjulene og systemene blitt fjernet, og missilen ville hatt kapasitet til å frakte et kjernefysisk stridshode på 3 150 kg over en distanse på 2 000 km. X-10 var meget avansert da den ble tegnet i 1950, og ingen annen turbojet-drevet luftfarkost kunne sammenlignes når det gjaldt kraft/vekt-forholdet, aerodynamikk, hastighet eller flyhøyde. Fordi den var ubemannet og strengt hemmelig, ble imidlertid ingen offisielle rekorder notert. André Gali. André Gali (født 15. juli 1976) er en norsk journalist, fotograf og kunstkritiker som blant annet har skrevet i publikasjoner som Klassekampen, Billedkunst, Kunstkritikk.no, Argument, Kunstmagasinet, Fett, Spesial Nord, Kunsthåndverk og Klimaløftet.no. Han har blant annet intervjuet Per Barclay, Julian Opie, Jan Christensen, Ane Lan, Marius Engh, Marc Spiegler, Per Hovdenakk, Hariton Pushwagner, Hans Ulich Obrist og Charlotte Thiis-Evensen, og skrevet kritikker blant annet av Yokohamatriennalen i 2008, Katja Høsts utstillingen på Fotogalleriet i 2009, Andy Warhol by Andy Warhol på Astrup Fearnley Museet i 2008 og Venessa Bairds utstilling på C/O Atle Gerhardsen i 2008. I tillegg er han en ivrig fotograf som jevnlig dokumenterer utstillinger, åpninger, debatter og performance, noe som siden 2006 med ujevne mellomrom dukker opp på den engelskspråklige kunstbloggen GaliBlog. De siste årene har han også skrevet en del katalogtekster for samtidskunstnere, deriblant Ane Lan, Edvarda Aslaksen Braanaas, Eva Drangsholt og Jørn Vestad. I perioden 2007-2008 var Gali med i redaksjonsrådet til Kunstmagasinet og i etterkant av at Kunstmagasinet gikk inn vinteren 2008, var han med på å starte opp kunsttidsskriftet KUNSTforum i 2009. Her er han nå, sammen med Nicolai Strøm-Olsen, redaktør. KUNSTforum er både en papirutgivelse oh en nettpublikasjon. André Gali har bakgrunn fra Universitetet i Oslo, hvor han studerte teatervitenskap og skrev en masteroppgave om Andy Warhols iscenesettelse av seg selv ("Andy Warhol Superstar – om kunstnermyten, media og den maskinelle teatralitet", 2005). Siden 2009 har Gali vært medlem i Norsk Kritikerlag, hvor han sitter i arbeidsutvalget for kunstseksjonen og er medlem av styret. I 2009 var Gali del av nominasjonskomiteen til Einar Granums Kunststipend og var med å nominere performance- og videokunstneren Lars Brekke, som fikk prisen det året. Kristofer Hivju. Kristofer Hivju (født 7. desember 1978) er en norsk skuespiller, produsent og manusforfatter som har erfaring fra teater, fjernsyn, radio og film. Han er sønn av skuespiller Erik Hivju. Hivju har hatt roller i fjernsynsserier som Fox Grønland og Seks som oss, filmen Rovdyr og i teaterstykker på bl.a. Grusomhetens Teater og Trøndelag Teater samt skrevet manus til kortfilmene "Closework" fra 2005 og "Flax" fra 2008. Han fullførte i 2004 en fireårig utdanning i teaterkunst ved Det statlige russiske akademi for teaterkunst (GITIS) i Danmark. Hivju skal også spille "Thormund Giantsbane" i sesong 3 av Game of Thrones som vil komme ut i 2013. Kirby's Dream Land 3. Kirby's Dream Land 3 er et videospill utviklet av HAL Labratory og utgitt av Nintendo til Super NES i 1997. Dette var den nest siste Kirby-spillet til SNES som følgte med Super Famicom-spillet Kirby no Kiraka Kizzu. Handling. En dag blir Dream Lands magiske skjold knust av det svarte monsteret og skaper en stor uavbrutt skygge og da må Kirby beseire DeDeDe og mosteret en gang for alle å ta lyset og skjoldet tilbake til Dream Land. Den egentlige sistebossen er egentlig ikke DeDeDe, men det svarte monsteret med ett øye som har kommet tilbake til tross for at han har blitt beseiret i Kirby's Dream Land 2. Han dukket opp igjen i der han var sistebossen, men forandret. Österforse. Österforse er et svensk tettsted i Sollefteå kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland. I 2005 hadde tettstedet 245 innbyggere. Näsåker. Näsåker er et svensk tettsted i Sollefteå kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland. I 2005 hadde tettstedet 541 innbyggere. Junsele. Junsele er et svensk tettsted i Sollefteå kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland. I 2005 hadde tettstedet 958 innbyggere. Ramsele. Ramsele er et svensk tettsted i Sollefteå kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland. I 2005 hadde tettstedet 964 innbyggere. Långsele. Långsele er et svensk tettsted i Sollefteå kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland. I 2005 hadde tettstedet 1 620 innbyggere. Långsele ligger cirka tretten kilometer vest for Sollefteå. Heimdalfeltet. Heimdalfeltet er et gassfelt i blokk 25/4 i nordlige del av Nordsjøen. Det ligger helt nordvest i utkanten av Utsirahøyden, på egga ned mot Vikinggraben, 250 km vest for Rogaland. Pan Ocean-gruppen fikk utvinningstillatelsen på feltet i andre konsesjonsrunde i juni 1971. Første brønn ble boret mellom juli og desember 1972 og påviste både gass og kondensat. Petronord med blant annet Statoil og Norsk Hydro tok over majoriteten av eierandelene. Etterhvert ble først Elf og så Norsk Hydro operatør for feltet. Reservoaret består av sand som tilhører Heimdalformasjonen fra tidlig tertiærtiden. Sanden ble avsatt som turbiditter i paleocen og eocentiden. Feltet er bygd ut med en integrert bore-, produksjons- og boliginnretning med et fagverks-stålunderstell. Heimdalplattformen hadde den største fagverksplattformen på norsk kontinentalsokkel da den startet produksjonen 13. desember 1985. I løpet av sommeren 1985 ble det lagt en rørledning for transport av kondensat mellom Heimdal og Braefeltet på britisk side. Gassen ble eksportert til kontinentet gjennom rørledningssystemet Statpipe. Produksjonen på Heimdalfeltet startet i desember 1985. Det er (august 2010) produsert 45,3 GSm³ gass og 7,3 MSm³ kondensat fra Heimdalfeltet. I 1999 ble et bestemt å bygge om Heimdalplattformen til et transitt- og prosessenter for gass fra andre felt. Det ble installert en stigerørsplattform ved siden av hovedplattformen. Samtidig ble Heimdalfeltet også knyttet til den norske gassrørledningen fra Friggfeltet til St. Fergus i Storbritannia som nå fikk navnet Vesterled. På stigerørsplattformen mottas gass fra Huldrafeltet, Valefeltet, Bygvefeltet og Skirnefeltet for prosessering og videre eksport. På stigerørsplattformen mottas også gass fra Osebergfeltet for videre eksport. Granefeltet importerer gass for injeksjonsformål i en egen rørledning som går fra stigerørsplattformen til Granefeltet. Stigerørsplattformen eies av Gassled. Gassco er operatør. I oktober 2010 fremmet Statoil en plan for utbygging og drift av Valemonfeltet. Denne planen innebærer at gassen skal sendes til Heimdalfeltet for prosessering og videre eksport. Produksjonen fra Valemonfeltet er planlagt å starte i 2014. Mandrake. "Mandrake", eller "Mandrake the Magician" som er den engelske originatittelen, er en amerikansk tegneserie som ble skapt i 1934 av manusforfatteren Lee Falk (1911–1999), også kjent for tegneserien om Fantomet som kom to år seinere. Phil Davis tegnet serien fra 1934 og frem til sin død i 1964. Da tok Fred Fredricks over som tegner. Etter at Lee Falk døde i 1999 tok Fredericks over som forfatter også. Serien handler om illusjonisten Mandrake i kamp mot storbykriminalitet og superskurker. Den går fortsatt som seriestripe i aviser over hele verden. Historiene om Mandrake har også blitt sendt som hørespill i amerikansk radio. I 2008 planlegges det en spillefilm med den irske skuespilleren Jonathan Rhys Meyers i rollen som Mandrake. Bakgrunn. "Mandrake the Magician" handler om tryllekunstneren Mandrake, hans muskuløse negertjener Lothar og deres bekjempelse av ondskapen i form av forbrytere, gale vitenskapsmenn og vesener fra det ytre rom. Opprinnelig hadde Mandrake virkelige magiske evner, og figuren regnes av mange som den første gode superhelten i tegneseriene. For å skape større spenning med mer likeverd i forhold til motstanderne, ble imidlertid Mandrakes egenskaper siden endret. Tryllekunstneren kunne da bare gjennom sin fantastiske og lynraske hypnoseteknikk påvirke fienden og tilskuerne og utføre sine forbløffende triks. Den klassiske fortellerkommentaren er da «Mandrake gjør en hypnotisk gest...» ("Mandrake gestured hypnotically"). "Mandrake" begynte som avisstripe med daglig episoder distribuert gjennom syndikeringsbyrået King Features Syndicate. I 1935 kom serien også i form av helsider i avisenes søndagsbilag. Lee Falk skal ha tegnet på serien siden 1924, men da den kom på trykk, ble Phil Davis valgt som tegner. Han beholdt jobben fram til sin død i 1965. Etter det fortsatte illustratøren Fred Fredericks, som etter Falks død i 1999, også overtok som manusforfatter. "Mandrake" kommer stadig ut med nye avisstriper. "Mandrake" ble i Norge blant annet publisert på 1950-tallet i det ukentlige tegneseriebladet Skippern. Tegneserien har også i en årrekke vært en gjenganger blant tilleggsseriene i serieheftet "Fantomet". Siden 1990-tallet har det norske tegneserieforlaget Thule forlag gjenutgitt flere serier med "Mandrake". I 2003 utgav også Egmont ei bok med klassiske Mandrakeserier. Navnet "mandrake" er den engelske betegnelsen på alrune, en rotvekst med form som minner om en menneskekropp og med lykkebringende egenskaper som dradokke ifølge gammel, lærd magi. Sandslån. Sandslån er et svensk tettsted i Kramfors kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland. I 2005 hadde tettstedet 290 innbyggere. Klockestrand. Klockestrand er et svensk tettsted i Kramfors kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland. I 2005 hadde tettstedet 320 innbyggere. Mjällom. Mjällom er et svensk tettsted i Kramfors kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland. I 2005 hadde tettstedet 326 innbyggere. Nordingrå. Nordingrå er et svensk tettsted i Kramfors kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland. I 2005 hadde tettstedet 335 innbyggere. Ådalen 31. "Ådalen 31" er en svensk dramafilm fra 1969 som omhandler Ådalshändelserna. Filmen er regissert og skrevet av Bo Widerberg og hovedrollene spilles av Peter Schildt, Kerstin Tidelius og Roland Hedlund. Handling. Filmen bygger over de faktiske hendelsene i Ådalen, Sverige, 1931, da flere arbeidere ble drept under en arbeidskonflikt. Etter en lengre streik tilkalles streikebrytere, noe som fører til at konflikten intensiveres ytterligere. Demonstrasjoner og voldshandlinger fører til at militære settes inn for å opprettholde ro og orden samt å beskytte streikebryterne. Konflikten ender blodig og fem streikende arbeidere blir drept av de militære. Handlingen følger flere av de involverte personene både før, under og etter den dramatiske hendelsen. Personskildringene gir seerne et bilde av de sosiale skiller og kår som eksisterte på den tiden i Sverige. Ved siden av arbeidernes kår, streik og streikebryteri, tar filmen også opp tema som abort, sex, legeetikk og forelskelse på tvers av sosiale skiller. Om filmen. "Ådalen 31" vant i 1969 "Grand Prix Spécial du Jury" ved Filmfestivalen i Cannes (Bo Widerberg), og ble i tillegg nominert til Gullpalmen. Den ble i 1970 nominert til en Oscar i kategorien beste utenlandske film. Den ble samme år nominert til en Golden Globe for beste fremmedspråklige film, samt en BAFTA-pris. Samme år vant den Bodilprisen for beste utenlandske film. I tillegg til dette vant den i 1969 to Guldbagge-priser i kategoriene best mannlige hovedrolle (Roland Hedlund) og beste regi (Bo Widerberg). Den fikk terningkast seks av VGs filmanmelder. Trivia. Et 100-talls personer som opplevde streiken i virkeligheten medvirket som statister i filmen. "Ådalen 31" har siden tidlig på 1980-tallet ofte blitt sendt på NRK den 1. mai. Filmen ble av ukjente årsaker X-rated i USA. Den kan antas at det skyldes at filmen tar opp tema som abort, sex og viser nakenhet. Lugnvik. Lugnvik er et svensk tettsted i Kramfors kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland. I 2005 hadde tettstedet 425 innbyggere. Lunde (Ångermanland). Lunde er et svensk tettsted i Kramfors kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland. I 2005 hadde tettstedet 431 innbyggere. Ådalshändelserna. De såkalte Ådalshändelserna inntraff i Lunde 14. mai 1931. Soldater skjøt og drepte fire menn og en kvinnenlig tilskuer til et demonstrasjonstog i forbindelse med en arbeidskonflikt. Sandöbron. Den ennå ikke ferdigbygde Sandöbron raste sammen klokken 16.40 den 31. august 1939. 18 personer som befant seg på brospennet omkom i forbindelse med denne katastrofen, som fikk liten dekning i datidens media siden andre verdenskrig startet dagen etter. En ny Sandöbro ble senere bygd, den ble innviet i 1943 av kong Gustaf V. Sandöbron var med et spenn på 264 meter, verdens største betongbro i et spenn fram til 1964. Broens høyde er 42 meter. Broen har vært i dårlig forfatning de senere år, men ble gjenåpnet i 2003 etter en omfattende renovering. Tettstedet. I Lunde ligger blant annet legendariske Wästerlunds konditori og et bilmuseum. Når Högakustenbron ble innviet i 1997 mistet landeveien gjennom Lunde sin status som Europavei 4, noe som innebærer at stedet ikke har så mange besøkende som tidligere. Ullånger. Ullånger er et svensk tettsted i Kramfors kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland. I 2005 hadde tettstedet 606 innbyggere. Frånö. Frånö er et svensk tettsted i Kramfors kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland. I 2005 hadde tettstedet 679 innbyggere. Nyland (Ångermanland). Nyland er et svensk tettsted i Kramfors kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland. Tettstedet ligger like ved Kramfors lufthavn. I 2005 hadde tettstedet 945 innbyggere. Utanför Nyland ligger Lilla Norge, som er ei øy bygd opp av ballast fra norske båter, derav navnet. Bollstabruk. Bollstabruk er et svensk tettsted i Kramfors kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland. I 2010 hadde tettstedet 1 871 innbyggere. Håndballklubben Landsås. Håndballklubben Landsås (stiftet 31. desember 1947) er en håndballklubb som holder til i Landsåshallen i Harstad. På 1990-tallet var damelaget deres oppe i nest høyeste divisjon to ganger, men med nedrykk begge gangene. HK Landsås er en breddeklubb, men har et herrelag som spiller i 2. divisjon. Klubben hører til under Norges Håndballforbunds Region Nord, sone 4 - Hålogaland. Pneumatologi. Pneumatologi (av gresk πνευμα «ånde», «vind») er i kristen teologi læren om Den Hellige Ånd, og i videre forstand læren om åndevesener og åndelige fenomener, særlig mellom Gud og mennesker. Silje Marie Vallestad. Silje Vallestad (født 24. juli 1978 i Tromsø) er en norsk gründer. Vallestad medetablerte med Jonathan Robinson den internasjonale ungdomsorganisasjonen World Voices i 1997. I 1998 var hun sentral i å etablere konferanseserien Students’ Forum 2000 (Praha), sammen med Vaclav Havel. Silje Vallestad grunnla i 2006 selskapet Bipper Communication AS, og vant deretter flere gründer-kåringer. Etter tre års drift hadde selskapet i 2009 omsetning på 1,48 millioner kroner og 8 ansatte. Da Vallestad vant prisen for Årets kvinnelige gründer i mars 2011, hadde antall ansatte vokst til 20. Vallestad vokste opp i Sandefjord og Florø. Hun studerte ved United World College of the Atlantic, Universitetet i Bergen og Norges Handelshøyskole. Hun er gift og har tre barn. Svein Johnsen. Svein Johnsen (født 1963) er en norsk forretningsmann. Han har en lang suksesskarriere innen IT bak seg, blant annet i Merkantildata og Telecomputing, før han i 2002 etablerte mobilselskapet Chess sammen med Idar Vollvik. I 2005 ble selskapet solgt til TeliaSonera og Johnsens selskap King Holding fikk en gevinst på rundt 160 millioner kroner. Johnsen har sittet i styret i Sportsklubben Brann. Han arbeider i dag full tid som investor. Han er deleier i GoOn, mobilselskapet ComCom og Bipper Communication AS, der han også er styreleder. Extended Versions. "Extended Versions" er et samlealbum med konsertopptak av det amerikanske progressiv metal bandet Queensrÿche. Albumet ble utgitt på selskapet Sbme Special MKTS av Sony BMG 27. februar 2007 Survivors Network of those Abused by Priests. Survivors Network of those Abused by Priests (SNAP), er en støtte gruppe for kvinner og menn som har blitt utsatt for misbruk fra religiøse autoriteter i USA. SNAP er en uavhengig ideell organisasjon. Barbara Blaine som selv var utsatt for overgrep fra en prest var grunnleggeren av organisasjonen i 1989. SNAP har over 5000 medlemmer og 55 avdelinger. SNAP startet sitt arbeid fokusert mot den katolske kirke, men har utvidet sitt arbeid til å også omfatte samme problematikk i andre kirkesamfunn. Clervaux (kanton). Kart over Luxembourg der Clervaux er markert Clervaux er en kanton i distriktet Diekirch i Luxembourg. Kantonen ligger nord i landet og har en areal på 331,75 km². I 2005 hadde kantonen 13 030 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Clervaux. Kommuner. Clervaux kanton består av åtte kommuner. I tabellen oppgis antall innbyggere per 1. januar 2005. Hans Jacob Jensen. Hans Jacob Jensen (født 29. mars 1824 i Christiania, død 23. juli 1890 på sitt landsted Lille Herbern i Kristianiafjorden) var en norsk boktrykker og forlegger. H.J. Jensen vokste opp på Hammersborg hvor hans far var snekker. Han kom i 1840 i boktrykkerlære hos Guldberg & Dzwonkowski, og ble utdannet under faktor Chr. Widings kyndige veiledning med lærebrev av 21. januar 1845. Da W.C. Fabritius samme år kjøpte trykkeriet ble Jensen ansatt som ombrekker for "Christiania-Posten" og senere som faktor. I 1855 grunnla han sitt eget trykkeri i kompaniskap med typograf Carl Johannessen (f. 27. desember 1823, død 5. november 1904), som nettopp hadde vendt hjem fra Mugds boktrykkeri i Boston. De overtok raskt trykkingen av "Illustreret Nyhedsblad" fra Brøgger & Christie. Til å begynne med hadde de ingen trykkerimaskiner, men leide seg inn hos A. Th. Nissen for å få oppgavene utført. I det katholske Kapels forrige Lokale (Overretsprokurator Schjødts Gaard, No. 27 i Storgaden) har Undertegnede etableret sig som Bogtrykker, og tillader jeg mig at anbefale mit nye, godt assorterede Trykkeri til D'Hrr. Boghandlere og Forlæggere saavelsom til enhver Anden, der ønsker Arbeide udført smukt og hurtigt efter billig beregnede Priser. Tilbake fra eksersisen syntes Johannessen dette var nokså egenmektig gjort og anla sak mot Jensen, men tapte. Jensen kom gjennom "Illustreret Nyhedsblad" også til å bli Henrik Ibsens forlegger. Han utga "Fru Inger til Østeraad", først som føljetong i ukebladet og dernest som separattrykk (1857), dernest "Hærmændene paa Helgeland" (1858) og til sist "Kjærlighedens Komedie" (1862). I ettertid er vel H.J. Jensen mest kjent for sin prosess mot Henrik Ibsen i anledning pirattrykket av en ny utgave av "Hærmendene paa Helgeland" (1873). Jensen ønsket å tjene litt ekstra på Ibsens berømmelse ved å gjenopptrykke verket, men dikteren mente forleggeren hadde lurt ham for honorar og ville ikke tillate utgivelsen. Saken ble avgjort i Høyesterett og boka ble supprimert. Dermed forberedte Ibsen en nye reviderte utgaver hos Den Gyldendalske Boghandel (F. Hegel) i København av både "Hærmændene på Helgeland" (1874) og "Fru Inger til Østeråt" (1874). Religiøs traktat. Religiøs traktat er et «religiøst småskrift» (Bokmålsordboka) som brukes til evangelisering. De kan være i A5-format eller mindre og deles ut til mennesker man vil evangelisere for. Bibelbud. Ved pietismens gjennombrudd i Norge ble det lagt stor vekt på litteratur. Allerede Hans Nielsen Hauge fikk trykt skrifter med kristelig innhold som han solgte på sine reiser. Siden overtok andre predikanter denne oppgaven. De ble kalt bibelbud og gikk fra grend til grend med bøker som de solgte i forbindelse med husmøter i hjemmene. Utover på 1800-tallet ble dette arbeid satt i system av Lutherstiftelsen, som var forløperen til Det norske lutherske indremisjonsselskap. Men ved århundreskiftet var det ebbet ut og nesten gått i glemmeboken i organisasjonen. Traktatarbeid i Indremisjonen. Johan Martin Wisløff tok i 1914 opp tanken om igjen å starte traktatarbeid. Han begrunnet det med at gode traktater var «et velsignet virkemiddel for den indre misjon». Arbeidet ble organisert slik at indremisjonsforeningene opprettet traktatkomiteer som fikk tilsendt traktater gratis ti ganger årlig. I perioden 1914 – 1916 ble det opprettet 114 traktatkomiteer rundt om i landet. Det ble gitt ut 23 traktater i et opplag på til sammen 460.000 eksemplarer. I årene etter fram til 1920 økte dette til 138 traktatkomiteer, 46 forskjellige traktater og et opplag på nærmere to millioner. I 1925 byttet man format fra to sider til en mindre størrelse i fire sider og med et bilde som blikkfang. Det var nå 291 traktatkomiteer rundt om i landet. I tillegg var det 134 enkeltpersoner som regelmessig fikk tilsendt traktater for spredning. Arbeidet fikk en knekk under andre verdenskrig, for da ble det papirrasjonering og man kunne ikke trykke så mange som man ønsket. En av traktatene ble også beslaglagt av nazistene. Den hadde tittel "Det siste slag" og var en allusjon til uttrykket: «England taper alle slag - så nær som det siste». Men da ordren om beslaglegging kom, var traktaten spredt over hele landet. Buj (elv). Buj (russisk: Буй) er ei elv i Perm kraj, Republikken Basjkortostan og Republikken Udmurtia i Russland. Den er ei venstre sideelv til Kama, og er 228 km lang, med et nedslagsfelt på 6530 km². Kvikksølvoksid. Kvikksølvoksid, også kalt kvikksølv(II)oksid, er en kjemisk forbindelse med formelen HgO, og en molar masse på 216,6. Den har rød eller oransje farge. Kvikksølvoksid er et fast stoff ved normalt trykk og romtemperatur. Fremstilling. Den røde varianten av kvikksølvoksid kan bli fremstilt ved å varme kvikksølv og oksygen til om lag 350 °C, eller ved pyrolyse av Hg(NO3)2. Den oransje varianten fremstilles ved bunnfelling av kvikksølvioner i vannløsning ved hjelp av en sterk base. Forskjellen i farge skyldes ulik partikkelstørrelse. Begge variantene har samme atomstruktur, bestående av nesten lineære enheter av O-HG-O i siksak med en vinkel på 107°. Bruksområder. Kvikksølvoksid blir noen ganger brukt i framstilling av kvikksølv, da forbindelsen løser seg opp relativt lett. Ved dekomponering blir oksygengass frigjort. I 1774 oppdaget Joseph Priestley at oksygen ble frigjort ved oppvarming av kvikksølvoksid, selv om han ikke identifiserte gassen som oksygen. Selv om navnsettingen av stoffet ble foretatt ved en senere anledning, var dette en milepæl innen kjemi. Kvikksølvoksid blir også brukt som katode i kvikksølvbatterier. Carl August Guldberg. Carl August Guldberg (født i Strömstad 6. november 1812, død i Kristiania 17. januar 1892) var norsk teolog, redaktør og forlegger. På grunn av krigen i 1814 flyttet familien til Fredrikstad. Da han var kommet i skolemoden alder fulgte han i 1820 med besteforeldrene til Sverige for å begynne på skole i Vadstena, men etter at bestefaren døde høsten 1824 ble han to år senere sendt tilbake til foreldrene i Fredrikstad for å fortsette skolegangen der. Han gikk således på skole i Fredrikstad 1826-1828, ble student i 1829 og utdannet cand. teol. i 1833. Sammen med Adam Dzwonkowski startet han i 1835 utgivelsen av Skilling-Magazin. 8. desember 1847 ble Guldberg utnevnt til residerende kapellan til Nannestad og sluttet dermed med utgivervirksomheten. 10. november 1858 ble han forflyttet til Ullensaker og i 1869 ble han endelig utnevnt til sokneprest i Onsøy. Herfra fikk han avskjed i nåde i 1880. Som pensjonist bosatte han seg i 1881, hvor han også døde 11 år senere. Han var far til blant andre matematikeren Cato Guldberg (1836–1902), diakonissen Cathinka Guldberg (1840–1919), og medisinprofessor Gustav Adolph Guldberg (1854–1908) Referanser. __NOTOC__ Merete Moen. Merete Moen er en norsk skuespiller. Moen er utdannet ved Statens Teaterskole, og debuterte i Don Juan på Oslo Nye i 1974. I 1975 var hun ved Teatret Vårt i Molde. Fra 1976 har hun vært ansatt ved Nationaltheatret. Hun har tolket en rekke store roller av Ibsen, Shakespeare, Strindberg og Tsjekhov, og er prisbelønt ved flere anledninger. Moens foreløpig siste rolle var Fru Sørby i Ibsens "Villanden" på Torshovteatret høsten 2006. Moen har deltatt i flere norske filmer, og hun huskes særlig for rollen som Moster i filmatiseringen av Tarjei Vesaas' "Is-slottet" (1987), Kristin i Unni Straumes "Drømspel" (1994) (en rolle hun også hadde spilt på Nationaltheatret), og som Inga i Liv Ullmanns "Kristin Lavransdatter" (1995). Merete Moen har spilt i en rekke hørespill i Radioteatret, senest i Arne Svingens "Krutt i støvla" i 2006. Hun har de siste årene lest inn en rekke lydbøker, blant annet de populære bøkene om "Folket på Innhaug" av Anne Karin Elstad. Merete Moen er tildelt Per Aabels ærespris (1989) og Norsk Teaterlederes pris (1979). Teater (utvalg). Moen, Merete Moen, Merete Adam Dzwonkowski. Adam Stephan Alexander Dzwonkowski (født i Sienza i Polen i 1815, død i Warszawa 24. januar 1876) var en polsk adelsmann, som opptrådte som forlagsbokhandler i Norge fra 1835 til 1860. Adam Dzwonkowski var sønn av den polske adelsmannen og godseieren Stanislaw Dzwonkowski. Han studerte i Moskva, og var bare 17 år gammel da han i 1832 deltok i oppstanden i Polen, hvor han ble såret av et sabelhugg over nakken og måtte flykte. Han var en høy, storlemmet mann, men gikk etter sabelhugget omkring med krum nakke. Adam Dzwonkowski kom til Norge og ble den 28. oktober 1835 gift med Marie Therese de Serre (født i Hull 2. juni 1817, død i Christiania 24. februar 1852). Hun var datter av en engelsk generalkonsul. Samme år innledet han et samarbeid med Carl August Guldberg om å utgi det xylograferte ukebladet "Skilling-Magazin". I oktober 1842 var Dzwonkowski også en sentral skikkelse blant de katolske utlendingene i Christiania, som i et bønneskriv til kong Karl Johan ba om tillatelse til å opprette en katolsk menighet og ansette katolske prester. På den tid hersket det nemlig ingen religionsfrihet i Norge. Søknaden ble innvilget ved kongelig resolusjon den 6. mars det påfølgende år, og en måned etter ble St. Olavs menighet opprettet i byen. De første katolske messer i denne menighet ble feiret i bokhandler Dzwonkowskis gård på hjørnet av Storgaten og Youngsgaten, i et «St. Olavs kapell», som ble innredet i andre etasje, og ble høytidelig innviet til Olsok samme år. Senere sto Dzwonkowski som utgiver av blant annet "Juletræet" 1850. 1851 og 1852, med Peter Christen Asbjørnsen som forfatter og gjenforteller av eventyr og sagn. I 1851 tok han sammen med boktrykker A.W. Brøgger og xylograf Haakon Adelsten Lunde initiativ til å få startet "Illustreret Nyhedsblad", hvor de fikk ansatt Paul Botten-Hansen som redaktør. Etter hustruens tidlige død i 1852 mistet Dzwonkowski noe av gløden og arbeidslysten, og etter at også hans forsøk på å etablere vittighetsbladet "Uglspeil" mislyktes i 1859, solgte han like godt forretningen og reiste til Frankrike. Senere hadde Dzwonkowski jobb som cicerone i Sveits, før han flyttet tilbake til Polen og drev en liten bokhandel i Warszawa frem til sin død i 1876. Clervaux. Luxembourg; Clervaux kommune (orange), kantonen Clervaux (rødt) Clervaux (Luxembourgsk: Klierf, tysk: Clerf) er en kommune og en by i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 25,49 km², ligger i kantonen Clervaux i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 1 892 innbyggere. Byen Clervaux er kantonen Clervaux administrasjonssenter. Sedimentasjonsmiljø. Sedimentasjonsmiljø beskriver de fysiske, kjemiske og biologiske prosesser ved avsetning av en bestemt type av sediment og de bergartstyper som kan dannes fra disse avsetningene. Vanligvis kan sedimentære bergarter sammenlignes med sedimenter som finnes i moderne avsetningsmiljøer. Men desto lenger tilbake i geologisk tid sedimentene ble avsatt, desto mindre sannsynlig kan moderne analoger finnes f. eks. Båndede jernformasjoner. Bestemmelse av sedimentasjonsmiljø i eldre sedimenter. Sedimentasjonsmiljø i eldre sedimenter bestemmes ved hjelp av sedimentære facies, sedimentær struktur og fossiler, spesielt sporfossiler. Pennales. Pennate diatomeer er en orden av mikroskopiske alger som lever i hav og innsjøer eller i fuktige miljøer på land. Pennate diatomeer er en viktig gruppe i littoralsonen eller strandsonen, der de lever fastsittende på de fleste overflater. Noen arter er pelagiske og lever fritt i vannmassene. Generelt. Ordenen Pennales har fått navnet sitt fra formen på celleveggene som er avlange eller ovale sett fra skallsiden. Skallene har mønstre bestående av små hull eller porer og disse mønstrene er bilateralt symmetriske. De motile eller bevegelige pennate diatomeene har en såkalt rafe der celleinnhold bidrar til bevegelse nesten som hos en stridsvogn. Kvikksølvselenid. Kvikksølvselenid (HgSe) er en kjemisk forbindelse bestående av kvikksølv og selen. Den består av gråsvarte krystaller, og er i fast form ved romtemperatur. Kvikksølvselenid kan også referere til HgSe2 og HgSe8, mens HgSe brukes bare om kvikksølv(II)selenid. Forekomster. Kvikksølvselenid finnes i naturlig form i naturen som mineralet tiemanitt. Giftighet. På grunn av sitt innhold av kvikksølv, er kvikksølvselenid giftig. Kvikksølvselenid er imidlertid en relativt stabil forbindelse, noe som gjør at den kan være mindre giftig enn kvikksølv i ren form og mange organometalliske kvikksølvforbindelser. Kvikksølvcyanid. Kvikksølvcyanid er et kvikksølvsalt med kjemisk formel Hg(CN)2. Det fremstår som et meget giftig hvitt pulver. Bruksområder. Kvikksølvcyanid har bruksområder innen medisin, blant annet for behandling av difteri. Gómez Palacio. Gómez Palacios plassering i Mexico Gómez Palacio er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Durango på grensen mot Tlahualilo de Zaragoza i nord, delstaten Coahuila i øst og Lerdo i syd. Byens navn er til ære for den kjente forfatteren og politikeren Francisco Gómez Palacio y Bravo. Gómez Palacio ble grunnlagt den 15. september 1885 og innbyggertall fra 2005 viser et folketall på 239 842. Ants Lepson. Ants Lepson er en norsk kunstmaler og tidligere sjømann, bosatt i Arendal. Bakgrunn. Lepson er født i Estland i 1934. Familien flyktet til Sverige og så USA etter andre verdenskrig. Han mønstret på et norsk skip, og var statsløs i syv år, før han fikk norsk statsborgerskap. Lepson er utdannet som skipskaptein, og har ført flere norske seilskip, bl.a. fullriggeren «Sørlandet». Han har også vært kaptein på «Skibladner» på Mjøsa. Kunstneren. Han er kjent som maler av maritime motiv. Han er bosatt i uthavnen Sandvika på Hisøy i Arendal, og har et atelier i Arendal sentrum. I mer enn 20 år har Lepson vært maler, men han har ingen formell utdannelse som kunstner, og betegner seg selv som marinemaler. Hans motiver er hentet fra det maritime miljø, og det er særlig seilskuter som er motivet. Som gammel sjømann er Lepson opptatt av at hans bilder skal være korrekte i alle detaljer. Spesielt bilder av slaveskipet «Fredensborg» har gjort ham kjent. Lepsons bilder er i dag svært ettertraktet. Rob Ellis. Robert Damian Ellis (født 13. februar 1962 i Bristol i England) er en engelsk trommeslager og produsent. Han er sannsynligvis best kjent for samarbeidet med PJ Harvey som han har produsert, arrangert og vært musiker for siden 1990. Innimellom innspillingene og turneene med Harvey har han vært involvert i en lang rekke andre prosjekter. Hans egne komposisjoner, som best kan beskrives som noe lignende den moderne «klassiske» musikken, er gitt ut på to innspillinger; "Music for the home – Volume 1" fra 2000 og "Music for the home – Volume 2" fra 2004. Bandet hans, Spleen, har spilt inn tre album: "Soundtrack to Spleen" fra 1996, "Little Scratches" fra 1998 og "Nun Lover!" fra 2006, og han har også spilt inn musikk under pseudonymet «Christmas». Ellis har også bidratt som produsent, arrangør og musiker for artister som Marianne Faithfull, tidligere Ash-gitarist Charlotte Heatherley, Madrugada, Laika, Swell, Placebo, Pooka, Kitty Wu, Michael Partington, Marlene Kuntz, tidligere Trickyvokalist Martina Topley-Bird, Scott Walker, Ute Lemper, Lise Westzynthius, Nathalie Nordnes og Mick Harvey fra the Bad Seeds. Donald Baverstock. Donald Baverstock (født 18. januar 1924 i Cardiff i Wales, død 17. mars 1995) var en TV-produsent. Hans første jobb innen BBC var i det berømte Talks Department hvor han var redaktør på programmet "Highlight". Han var deretter med på å lage og redigere erstatteren "Tonight", som begynte i 1957. Han arbeidet på "Tonight" frem til 1961 da han ble forfremmet til assistentcontroller innen programavdelingen. I begynnelsen av 1963 tok han over som controller av BBC One etter Stuart Hood før lanseringen av BBC Two året etter. I 1963 spurte han også Sydney Newman om å lage en ny serie for lørdags ettermiddag på BBC One, noe som resulterte i "Doctor Who". BBC Two hadde problemer med å få seere så generaldirektør Hugh Carleton-Greene bestemte at BBC Twos controller Michael Peacock og Baverstock skulle bytte stillinger. Baverstock ble fornærmet og så på det som en degradering. Han bestemte seg for å slutte i BBC. I 1968 fikk Baverstock jobben som programdirektør i Yorkshire Television og i løpet av hans periode ble flere populære programmer, som for eksempel "Emmerdale Farm", laget. Han hadde denne jobben frem til 1973. Mercury Prize. The Mercury Prize, tidligere Mercury Music Prize, nå også kjent som Nationwide Mercury Prize av sponsorhensyn er en årlig musikkpris gitt til det beste musikkalbumet i Storbritannia og Irland. Den ble etablert av BPI og BARD (British Association of Record Dealers) i 1992 som et alternativ til den industridominerte BRIT Awards. Prisen var opprinnelig sponset av den nå nedlagte telekommunikasjonsbedriften Mercury etterfulgt av Technics i 1998 og fra 2004, Nationwide Building Society. En ser ofte at band som er nominert til, eller vinner, denne prisen opplever en stor økning i albumsalget sitt. Spesielt gjelder dette de mindre kjente bandene. Selve utdelingsseremonien finner sted i september, men nominerte album annonseres i juli. I 2001 ble seremonien avholdt 11. september, og da det ble annonsert at PJ Harvey hadde vunnet prisen for albumet "Stories from the City, Stories from the Sea" oppholdt hun seg på et hotell i Washington DC med utsikt til Pentagon som tidligere samme dag hadde blitt truffet av et av de kaprede flyene. Peanuts & Corn Records. Peanuts & Corn Records er et kanadisk uavhengig plateselskap, grunnlagt av Rod Bailey i Brandon, Manitoba. De har gitt ut kanadisk hip-hop siden 1994. Per dags dato har de et 50-talls utgivelser. Bailey, bedre kjent under artistnavnet "mcenroe" etter tennis-spilleren John McEnroe, flyttet senere base til Winnipeg, og deretter til Vancouver, hvor selskapet fremdeles holder til. British Phonographic Industry. British Phonographic Industry (BPI) er den britiske plateindustriens bransjeforening. Den består av en lang rekke musikkselskaper, inkludert de fire «store» platekompaniene Warner Music Group, EMI, Sony BMG og Universal Music Group, produsenter og distributører samt hundrevis av uavhengige musikkselskaper som representerer flere tusen platemerker. Foreningen har representert interessene til de britiske platekompaniene siden den formelt ble stiftet i 1973, da med hovedvekt på å bekjempe piratkopiering. BPI grunnla den årlige BRIT Awards for musikkindustrien i tillegg til Mercury Prize for årets album. The Rose (film). The Rose er en film fra 1979 som forteller historien om en selvdestruktiv rockestjerne på 60-tallet som kjemper for å takle det konstante presset fra karrieren og hennes hensynsløse managers krav. I rollen er Bette Midler, Alan Bates, Frederic Forrest, Harry Dean Stanton, Barry Primus, og David Keith. Historien er løst basert på Janis Joplins liv. Den ble skrevet av Michael Cimino, som var anonym, og Bo Goldman fra en historie av Bill Kerby, og regissert av Mark Rydell. "The Rose" ble nominert til fire Academy Awards, inkludert for Beste Mannlige Birolle (Frederic Forrest), Beste Kvinnelige Hovedrolle (Bette Midler i sin debut), Beste Klipping og Best Lyd. Midler fremførte lydsporet for filmen, og tittelsporet ble en av hennes største slagere i 1980. Produksjon. Filmen ble til å begynne med tilbudt til Ken Russell, som istedenfor valgte å regissere "Valentino". Russell har beskrevet dette valget som den største tabben i hans karriere. Louise Arbour. Louise Arbour (født 10. februar 1947 i Montréal i Canada) er en canadisk jurist. Hun var fra 2004 til 2008 FNs høykommissær for menneskerettigheter. Hun ble utdannet jurist ved Université de Montréal i 1970, og underviste fra 1974 til 1987 i strafferett ved York University. I 1987 ble hun utnevnt til dommer i straffesaker i førsteinstans. Allerede i 1990 ble hun dommer ved ankedomstolen i Ontario. Hun utgav også en rekke artikler innen menneske- og borgerrettsfeltet. I 1995 ledet Arbour en kommisjon som undersøkte soningsforholdene i canadiske fengsler. Arbour ble i 1996 utnevnt til sjefsanklager ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia og Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for Rwanda, og etterfulgte sørafrikaneren Richard Goldstone. 15. september 1999 ble hun utnevnt til høyesterettsdommer i Canada. Hun etterfulgte i Sérgio Vieira de Mello som FNs høykommissær for menneskerettigheter i 2004. Forgjengeren omkom under et angrep på FNs kontorer i Bagdad sommeren 2003 I mars 2007 krevde hun inngripen fra FN for å bedre homofiles rettsstilling, og ba stater om å bekjempe brudd på homofiles menneskerettigheter. Polly Samson. Polly Samson (født 1962 i London) er en engelsk journalist, forfatter og låtskriver. Hun er gift med den engelske musikeren David Gilmour, kjent som gitarist og vokalist i Pink Floyd. Sammen med Gilmour skrev hun tekstene til syv av låtene på Pink Floyds album The Division Bell som ble utgitt i 1994. Det var i forbindelse med turnéen til dette albumet at hun giftet seg med Gilmour. I 2000 ga hun ut sin første novellesamling "Lying in Bed". Denne fulgte hun opp året etter med "Out of the Picture". Hun har også skrevet tekster for BBC, samt bidratt til tekster i flere andre novellesamlinger. Da Gilmour i 2006 ga ut soloalbumet On an Island, bidro hun under låtskrivingen til seks av sangene. I tillegg spilte hun piano og sang bakgrunnsvokal på to av låtene. Stor spissgjelledøgnflue. a>-stadiet er spesielt for døgnfluer, legg merke til at døgnfluen fortsatt har den «gamle nymfe-huden» og at de tre haletrådene mangler. Stor spissgjelledøgnflue ("Leptophlebia marginata") er en døgnflue som tilhører familiegruppen spissgjelledøgnfluer. Voksne (imago). Kroppen er 6-12 millimeter lang. Brun på farge, med gule ringer i mellom hvert av leddene på bakkroppen. Framvingene er trekantet, ganske lange. De har en brunlig flekk i framkanten. Bakvingene er mye mindre, omtrent en tredjedel av framvingene, de er ganske runde i formen. Vingene holdes rett opp og ut fra kroppen i hvile. Lengst bak på bakkroppen er det tre lange haletråder (cerci). Nymfer/larver. Nymfene er mellom 7-12 millimeter lange og har en langstrakt og rund kroppsform. De har tre haletråder som er omtrent like lang som kroppen. De har utvendige trakégjeller på bakkroppen som er bladformet og utdratt i en enkelt smal trådformet spiss, et filament. Den er svært lik liten spissgjelledøgnflue, men kan skilles fra denne på at overgangen mellom selve bladet i gjellen og filamentet danner en brå overgang, ikke en jevn bue. Undersiden av første (lengst fram) lår (femur) har tapper med fine hår og ikke enkle små oppflikede tapper. Kloen på tredje beinpar er kortere som selve kloen, ikke lengre enn en trefjerdedel. Levevis. Stor spissgjelledøgnflue finnes mange typer ferskvann, i stille vann og stilleflytende elver. Den tåler ganske lav pH-verdi. Den klekker forholdsvis tidlig på året, vanligvis allerede 14 dager etter at vannet har blitt isfritt om våren. Eggene slippes av hunnen ned på vann overflaten. De synker straks til bunnen. Stor spissgjelledøgnflue lever mesteparten av sitt liv som larver eller nymfer. De spiser små partikler av organisk materiale, som alger, planterester eller råtnende planter. Stor spissgjelledøgnflue tilhører gruppen insekter med ufullstendig forvandling, som betyr at den ikke har et puppestadium mellom nymfestadiet og «Fluestadiet» (imago). Døgnfluenes livssyklus er enestående i dyreriket på grunn et mellomstadie kalt subimago som ingen andre kjente insektsgrupper gjennomgår. Fluefiskere kaller dette stadiet for "dun" (engelsk). De voksne flyr tidlig på sommeren og mange steder er stor spissgjelledøgnflue den første døgnfluen som klekker. De voksne kan ikke ta til seg føde eller fuktighet som voksne individer. Hanner lever sjeldent mer enn ett døgn. Slaget ved Kliszów. Slaget ved Kliszów fant sted under den store nordiske krig mellom en svensk armé under kong Karl XII mot en polsk-saksisk hær under kong August den sterke. Svenskene, som var kraftig tallmessig underlegne, vant allikevel en stor seier, blant annet etter å ha beseiret de berømte polske husarene, og det var sist gang disse ble brukt. Kliszów Slaget ved Düna. Slaget ved Düna eller Overgangen ved Düna var et slag under store nordiske krig som stod den ved elven Düna (dagens Daugava eller Vestre Dvina) ikke langt fra Riga. Slaget kom som en følge av den svenske seieren i slaget ved Narva et halvt år tidligere. Slaget stod mellom kong Karl XIIs svenske armé og kong August den sterkes og Adam Heinrich von Steinaus kombinerte polsk/saksiske armé. Den svenska arméen vant en avgjørende seier, og lyktes slik å krysse elven og inntok hele Kurland. Den svenske hæren inntok byen Bauska og hadde dette som oppmarsj til angrepet med Polen-Litauen året etter. Duna Alun Evans. Alun William Evans (født 30. april 1949 i Kidderminster, Worcestershire) er en tidligere engelsk fotballspiller. Evans startet sin karriere i Wolverhampton allerede som 17-åring i 1966. Han hadde også et kort låneopphold i "Los Angeles Wolves" før han ble kjøpt til Liverpool av manager Bill Shankly for £100 000 i september 1968. Han fikk sin debut for de røde 21. september samme år i hjemmekampen på Anfield mot Leicester. Han scorte sitt første mål for klubben i denne kampen da han lagde 3-0 målet i det 10. minutt. Liverpool vant til slutt 4 – 0, og alle målene kom i de 12. første minuttene. Uken etter scoret han to nye mål mot sin gamle klubb Wolverhampton på Molineux i en kamp Liverpool vant hele 6 – 0. I sesongen 1970/1971 ble han lagets topscorer med 15 mål hvor 10 av målene kom i ligaen. Evans ble værende i Liverpool frem til 20. juni 1972 da Aston Villa betalte £72 000 for hans tjenester. I 1975 skrev han under for Walsall som han ble værende i frem til 1978 da han dro til Australia for å spille for "South Melbourne." Evans la opp i 1982. Han fikk 4 landskamper for England U-23 i løpet av karrieren sin. De hvite (Finland). De hvite (finsk: "Suojeluskunta") utgjorde den ene stridende parten i Den finske borgerkrigen. Tilsvarende benevnelse ble brukt om den militære motstanden mot bolsjevikene i Russland under den russiske borgerkrigen. Motstanderne ble benevnt De røde. De første paramilitære grupperingene oppsto allerede under Den russiske revolusjonen i 1905, etter at Russland hadde tapt den russisk-japanske krig. Disse militære motstandsgruppene kom på bakgrunn av de russiske forsøkene på å russifisere Finland. De første voldelige sammenstøt mellom hvite «beskyttelsesstyrker» og bolsjeviker fant sted allerede sommeren 1906 i Helsingfors. Under borgerkrigen besto De hvite i hovedsak av borgerlige politiske krefter som var lojale til det konservative og borgerlige finske senatet. Politisk leder for De hvite i Finland var Pehr Evind Svinhufvud. Den militære kommandanten var Carl Gustaf Mannerheim. Offiserskorpset hadde, som Mannerheim, for en stor del bakgrunn fra den keiserlige russiske hær fra før den finske uavhengighetserklæringen av 6. desember 1917. Ved utbruddet av borgerkrigen besto de hvite styrkene hovedsakelig av de frivillige militære gruppene, men ganske snart ble de dominert av utskrevne, regulære soldater som hadde trent og kjempet i Tyskland, de såkalte jägertroppene. Disse styrkene, som var bedre disiplinert og bedre trent enn de frivillige styrkene, ble avgjørende for den hvite sidens seier i borgerkrigen, i tillegg til den tyske militære støtten. De røde lyktes aldri med å få tak i regulære militære mannskaper, noe som var en årsak til deres nederlag. De røde styrkene i Finland var imidlertid nær knyttet til de militære styrkene i Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk deres allierte med basis i venstrefløyen i Finlands sosialdemokratiske parti, anført av Otto Kuusinen. Paramilitære elementer besto helt fram til andre verdenskrig, men ble forbudt etter Den finske fortsettelseskrigen i 1944 etter krav fra Sovjetunionen. Tromsøgata (Oslo). Tromsøgata (1–31, 2–44) er ei gate på Rodeløkka i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Helgesens gate til Carl Berners plass, og består stort sett av boligbebyggelse, dels blokker, dels småhus, av svært varierende alder, men det er også plass til en del mindre industrivirksomhet. Navnet er etter byen Tromsø. Det er flere andre gater i området som har navn etter nordnorske byer (Vardø, Bodø, Hammerfest). Før kommunesammenslåinga i 1878 het gata "Smedegaden". Tromsøgata er sperra for annet enn gangtrafikk midt mellom Hammerfestgata og Dælenenggata. Den endte inntil høsten 2010 i en snuplass (blindvei) ved Carl Berners plass. I forbindelse med ombygging av dette krysset ble da det øverste kvartalet av gata åpna for gjennomgangstrafikk. Nr 4 (trebygning, sveitserstil) var tidligere Rodeløkka politistasjon. I nr 5b (murbygg, arkitekt Arne Korsmo) ligger Kunstverket galleri. Deler av Tromsøgata tilhørte stiftsprost Frederik Rodes løkke. Ved nr 7 lå opprinnelig løkkehuset på Rodeløkka. Det er seinere flytta til Langgata. Banat (Jugoslavia). Banat var betegnelsen på de ti provinsene Kongeriket Jugoslavia var inndelt i mellom 1927 og 1941, under styreperioden til det serbiskdominerte Huset Karađorđević. Banat'ene brøt i stor grad med tidligere og senere nasjonale og etniske grenser. Eksempelvis bestod Banat Zeta av dagens Montenegro, vestlige Kosovo, og Hercegovina samt noen sørlige deler av Bosnia. Fylkesvei 339 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 339 (Fv339) i Sogn og Fjordane går mellom Geitaneset og Ugulen i Luster kommune. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 339 Banat Zeta. Banat Zeta var navnet på et av de ti banatene som utgjorde Kongeriket Jugoslavia i den sterkt serbiskdominerte tidsperioden fra 1927 til 1941. Banat Zeta hadde navn fra elven Zeta og den middelalderske provinsen "Zeta", og hovedstaden var Podgorica. Fylkesvei 338 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 338 (Fv338) i Sogn og Fjordane går mellom Solvorngalden og Solvorn i Luster kommune. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 338 Golubovci. Golubovci er et tettsted og en bydel i kommunen Podgorica i Montenegro. Bydelen kalles også noen ganger for Zeta. Byen ligger på Zetasletten 15 km sør for Podgorica, og sentrum ligger like vest for Podgorica lufthavn. Golubovci er jordbruksområde med dyrking av oliven, frukt og vindruer. Det er også noe lett industri i området. I folketellingen 2003 hadde Golubovci 2.869 innbyggere, hvorav ca 60% montenegrinere og 30% serbere. Posisjonen som bydel er lovfestet, og Golubovci og Tuzi har begge egne folkevalgte bydelsforsamlinger, men underlagt ordføreren i Podgorica. Hovedveiene E-65 og E-80 går gjennom tettstedet, og det ledende montenegrinske fotballaget FK Zeta hører hjemme her. Tuzi. Tuzi er et tettsted og en bydel i kommunen Podgorica i Montenegro. Byen Tuzi ligger 102 km sørøst for Podgorica, helt i sørøst av Zetasletten hvor slettelandet møter Zijevofjellene 5 km nord for en vik nord i Shkodërsjøen. Tuzi ligger på hovedveien E-762 mellom Podgorica og Albania, i den kulturelle regionen "Malesia". Det er utpreget landbruksmark med jordbruk i lavlandet og skogbruk i fjellene i øst. I folketellingen 2003 hadde Tuzi tettsted ialt 3.789 innbyggere, mens hele bydelen hadde 8.752 innbyggere. I tettstedet er ca 60% albanere, 15% bosniaker, og 13% muslimer av annen tilhørighet. Det har vært gjort flere forsøk på å gjøre Tuzi til egen, albansk-dominert kommune, men uten suksess. Posisjonen som bydel er derimot lovfestet, og Tuzi og Golubovci har begge egne folkevalgte bydelsforsamlinger, men underlagt ordføreren i Podgorica. Fylkesvei 471 (Oppland). Fylkesvei 471 (Fv471) i Oppland går mellom Leira bru og Kvandalsvoll i Lom kommune. Veien er 5,4 km lang. Eksterne lenker. 471 471 Kalskråtind. Kalskråtind (1 799 moh.) er et fjell som ligger i Rauma kommune i Møre og Romsdal, og er det 470. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Ole Endresen Kolflot (1843–1908) var med landmåler kaptein Broch på førstebestigning av Kalskråtind i 1864. Ole E. Kolflot var fra Isfjorden og kjent i distriktet som en meget dristig kirkemaler, mao. en kar med gode nerver. Kalskråtind er en del av Romsdalsalpene. Fjellet er populært som utsprangsted for basehopping. Fylkesvei 423 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 423 (Fv423) i Sogn og Fjordane går mellom Bringeland og Førde lufthamn, Bringeland i Gaular kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 423 Frontlinjer. Frontlinjer var en norsk politisk forening og et antiimperialistisk magasin som ble gitt ut av en forening med samme navn. Bladet ble startet i mars 2007 og kom med fire utgivelser i året. Magasinet hadde særlig fokus på internasjonale spørsmål, venstresideorganisasjoner og frigjøringsbevegelser verden over. Etterhvert ble nettstedet frontlinjer.no foreningens hovedgeskjeft før både bladet, nettstedet og foreningen ble lagt ned i 2010. Fylkesvei 422 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 422 (Fv422) i Sogn og Fjordane går mellom Osen bru og Hjelmeland i Gaular kommune. Veien er 6,5 km lang. Eksterne lenker. 422 Fylkesvei 391 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 391 (Fv391) i Sogn og Fjordane går mellom Eidevik og Laukeland i Gaular kommune. Veien er 12,2 km lang. Eksterne lenker. 391 Fylkesvei 393 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 393 (Fv393) i Sogn og Fjordane går mellom Håland og Tømmerbakke i Fjaler kommune. Veien er 8,1 km lang. Eksterne lenker. 393 Fylkesvei 392 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 392 (Fv392) i Sogn og Fjordane går mellom Myrvang og Bjordal i Fjaler kommune. Veien er 2,9 km lang. Eksterne lenker. 392 Vulva (artist). Vulva er en elektronisk musikk-duo fra Storbritannia, startet i 1993 av Tim Hutton og Thomas Melchior. Som Vulva har de gitt ut musikk på Richard D. James og Grant Wilson-Claridges plateselskap Rephlex. De har også gitt ut musikk sammen i sideprosjektet Yoni (sanskrit for vulva), på Jonah Sharps selskap Reflective. De to har senere gitt ut musikk som Soul Capsule sammen med Baby Ford. Tim Hutton har i tillegg en musikk-duo kalt Sugardaddy med Groove Armadas Tom Findlay, og han har også vært medvirker på flere av Groove Armadas album. Haletråd. a> har to eller tre haletråder. Haletråd (Cercus) finnes hos enkelte grupper av leddyr og er trådformede utvekster lengst bak på bakkroppen. De kan være lange som hos døgnfluer, steinfluer eller korte som hos enkelte gresshoppelignende dyr. Fylkesvei 64 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 64 (Fv64) i Sogn og Fjordane går mellom Eidsvik og Birkeland i Hyllestad kommune. Veien er 3,3 km lang. Eksterne lenker. 064 Mario Vargas Llosa. Jorge Mario Pedro Vargas Llosa'", marki av Vargas Llosa (født 28. mars 1936), er Perus mest kjente forfatter og mottaker av Nobelprisen i litteratur 2010. Siden det internasjonale gjennombrudd i 1963 har han vært en av det søramerikanske kontinentets viktigste stemmer. I 1990 lå han an til å bli sitt hjemlands president, men ble slått på målstreken av den japansk-ættede Alberto Fujimori. Vargas Llosa har siden valgnederlaget levd i Europa, hovedsakelig i Spania og Frankrike. Den 7. oktober 2010 ble Mario Vargas Llosa tildelt Nobelprisen i litteratur «for sin kartografi av maktstrukturer og sine bitende bilder av den enkeltes motstand, opprør og nederlag». Spanias konge adlet 3. februar 2011 Mario Vargas Llosa og ga ham den arvelige tittelen marki av Vargas Llosa ("marqués de Vargas Llosa"). Johan Kleppe. Johan Kleppe (født 29. september 1928 i Bjørnskinn) er en tidligere norsk veterinær og politiker (V). Han var innvalgt på Stortinget fra Nordland 1969–1973 og forsvarsminister i Lars Korvalds regjering 1972–1973. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Kleppe ble født i Bjørnskinn i Nordland i 1928, som sønn av løytnant Jon Kleppe (1882–1934) og husmor Alvhild Bergljot Caroliussen (1897–1980), og vokste opp på farsgården Stovreim i Bjørnskinn. Johan Kleppe fullførte handelsskole i 1946, tok examen artium i 1948 og avla eksamen ved Norges Veterinærhøgskole i 1954. Han var assistent hos distriktsveterinæren i Øvre Numedal i 1953, vikar for distriktsveterinærene i Hammerfest og Alta i 1954 og deretter kommuneveterinær i Andøy 1955–1963. Han overtok farsgården Stovreim i 1957. Kleppe var distriktsveterinær i Andøy 1963–1976, fylkesveterinær for Nord-Norge 1976–1992, fylkesveterinær for Troms og Finnmark (og Svalbard) 1992–1993 samt hvalfangstinspektør i 1994. Blant hans verv kan nevnes formann i Veterinærstudentenes forening i 1952, formann i Troms og Finnmark Veterinærforening 1959–1965, nestformann i Norsk sau- og geitavlslag 1970–1978, styreformann i A/S Nordlandsbanken 1974–1990, styreformann i Andøyposten A/S 1981–1987 og ordfører i Den norske veterinærforenings representantskap 1984–1991. Fra 1998 er han æresmedlem av Den norske veterinærforening. Politisk arbeid. Kleppe var formann i Studentvenstrelaget i Oslo i 1951, formann i Bjørnskinn Venstrelag 1955–1963, styremedlem i Nordland Venstrelag 1958–1968, formann i Andøy Venstrelag 1964–1966 og medlem av Venstres landsstyre 1966–1974. Han var medlem av Bjørnskinn kommunestyre 1955–1963, og etter kommunesammenslåingen var han varaordfører i Andøy 1963–1966, ordfører 1966–1969 og 1975–1978 samt medlem av formannskapet 1969–1975. Han var 2. vararepresentant til Stortinget fra Nordland 1965–1969, fast innvalgt representant 1969–1973 og statssekretær i Landbruksdepartementet 1968–1969. Kleppe var statsråd i Forsvarsdepartementet i Lars Korvalds regjering 1972–1973, og Kristian Halse møtte da i Kleppes sted på Stortinget. Som stortingsrepresentant var Kleppe medlem av Stortingets landbrukskomité. Fylkesvei 7 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 7 (Fv7) i Sogn og Fjordane går mellom Nordgulen og Eivindvik, og mellom Sollibotn og Dingja i Gulen kommune. Traséer: Nordgulen – Eivindvik 10,9 km, Sollibotn – Dingja 6,3 km. Kommuner og knutepunkter. Kommunal vei mellom Eivindvik og Sollibotn (2,9 km) Eksterne lenker. 007 Ali Aaltonen. Ali Aaltonen (født 1884 i Jämsä, død mai 1918 i Lahtis) var sjef for De rødes generalstab i Helsingfors under Den finske borgerkrigen. Han hadde tidligere tjenstegjort som løytnant i den Den keiserlige russiske hær, hvor han blant annet deltok i Den russisk-japanske krig og deretter i kampene under den etterfølgende 1905-revolusjonen. Da denne revolusjonen mislyktes, mistet Aaltonen sin posisjon som russisk offiser, og han slo seg ned i Finland som journalist og kommunistleder. Under Den finske borgerkrigen ledet han angrepet mot Näsilinna under slaget om Tammerfors. Han ble senere arrestert i Nastola og skutt i fangeleiren i Hennala, personlig av Hans Kalm, en estisk offiser som tjenestegjorde i den hvite hæren. Convair X-11. Convair X-11 (opprinnelig kalt Convair XSM-16A) var en eksperimentrakett bestilt av USAs flyvåpen USAF, og skulle fungere som et utviklingstrinn mot en funksjonell Atlas-rakett til bruk i interkontinentale ballistiske missiler (ICBM). X-11-prosjektet ble kansellert før noen rakett var bygd, men en videreutvikling ledet til Atlas A-raketten, som suksessfullt ble skutt opp flere ganger. Historie. Under utviklingen av Atlas ICBM foreslo Convair å bygge to testraketter for å løse de store teknologiske utfordringene prosjektet medførte. På dette stadiet var Atlas planlagt som en enorm rakett – 49 meter høy, 3,6 meter i diameter, 181,5 tonn og med 4 hjelperaketter og 1 hovedmotor. Den første av disse testrakettene var X-11, og den andre var X-12. X-11 skulle teste ut strukturen med bare 1 hovedmotor, mens X-12 skulle teste ut flere komponenter inkludert de 4 hjelperakettene. Prøvesprengningen av hydrogen-bomben i Stillehavet i 1954 viste at den nødvendige størrelsen på det kjernefysiske stridshodet var mye mindre enn tidligere antatt. Basert på de nye tallene kunne størrelsen og vekten på Atlas ICBM reduseres betydelig, noe som reduserte motorbehovet fra 5 til 3 (2 hjelperaketter og 1 hovedmotor). X-11 var dermed ikke lenger nødvendig, men Convair ønsket fortsatt å foreta utviklingen trinnvis, og prosjektet ble viderført under navnet Atlas A. Atlas A hadde ingen hovedmotor, bare 2 hjelperaketter; hovedmotoren ble tilføyd senere på modellen Atlas B. Formål. X-11s hovedformål var å teste styrken til det trykkstabiliserte skroget og hovedmotorens styresystem. Etterfølgeren Atlas A gjennomførte flere vellykkede oppskytninger og demonstrerte at de tekniske løsningene kunne brukes. Design. X-11 /Atlas A var konstruert med trykkstabilisert skrog, noe som bidro til å redusere vekten. Hjelperakettene på Atlas A var 2 Rocketdyne LR89, og hovedmotoren planlagt til X-11 var 1 Rocketdyne LR105. Begge rakettmotorene brukte flytende oksygen og RP-1 (parafin) som drivstoff. 2 små Rocketdyne LR101-motorer ble brukt til å finjustere skyvekraften, og til kursjusteringer. Jaget. Jaget (engelsk: "The Fugitive") er en film fra 1993, regissert av Andrew Davis, og basert på TV-serien med samme navn. Harrison Ford spiller en lege, Dr. Richard Kimble, som blir dømt for mordet på sin kone, men klarer å flykte under en fangetransport. Tommy Lee Jones spiller en United States marshal som leder jakten på Dr. Kimble. Filmen var nominert til syv Oscar, og Tommy Lee Jones vant en Oscar for beste mannlige birolle og filmen vant også en Golden Globe Award. I 1998 lagde Davis en spin off, U.S. Marshals, hvor Tommy Lee Jones spilte den samme Gerard som leder en ny jakt på en ny rømling. Øyelapp. a> (1915–1981) tjenestegjorde i den britiske hæren under andre verdenskrig og mistet det venstre øyet i Libanon. Han bar alltid svart øyelapp siden, noe som nærmest ble et visuelt varemerke for politikeren i samtidens massemedier. Øyelapp, også kalt øyeklaff eller øyeplaster, er en lapp som festes over det ene øyet for å beskytte eller skjule øyet hvis det er skadd, sykt eller mangler, eller for å trene opp synet på det andre øyet. Øyelappen kan være av tekstil eller lær og festes ved hjelp av en strikk eller snor omkring hodet. Slike øyelapper ble tidligere båret av soldater, smeder og andre som hadde ødelagt eller mistet øyet på grunn av skader eller sykdom. Disse tilstandene avhjelpes i dag heller med en øyeprotese (glassøye eller kunstig øye). Svarte øyelapper blir i populærkulturen særlig båret av sjørøvere og skikkelser som skal framstå skremmende, spennende eller spesielle. Plasterliknende øyelapper kan også limes over øyet. Slike lapper benyttes av ortoptister som medisinsk hjelpemiddel for å behandle for eksempel barn med strabisme (skjeling) og amblyopi (synsnedsettelse). Når en bruker øyelappen over det friske øyet, blir det skjelende øyet tvunget til å jobbe og dermed fungere riktigere. Øyeplastre er ofte av et elastisk materiale som lar huden puste og inneholder et spesielt lysbeskyttende filter. De er gjerne hvite eller hudfarget. Jon Allie. Jon Allie (født 27. oktober, 1981 i Sturgeon Bay, Wisconsin) er en amerikansk profesjonell skateboarder. Han er sponset av Zero Skateboards, Independent Truck Company, C1RCA Footwear & Apparel, og Active Mailorder. Han har vært med i flere skate videoer, som f.eks Zero New Blood, Zero Dying To Live, King Of The Road 2004, & Circa It's Time. Jon bor nå for tiden i Vista, en by i San Diego County i sør California. Halsbåndmungo. Halsbåndmungo ("Herpestes semitorquatus") er et dyr i mungofamilien. Mungoene er små rovdyr, som i lengde varierer fra ca. 23 cm til ca. 75 cm. De veier normalt fra i underkant av 1 kg til ca. 5-6 kg. Stuart Attwell. Stuart Steven Attwell (født 6. oktober 1982) er en engelsk fotballdommer fra Nuneaton i Warwickshire. Før sesongen 2007/08 avanserte han opp till dommer i Football League og før sesongen 2008/09 avanserte han til Select Group; Premier League-dommer. Han er den yngste dommeren som har i Premier League, bare 25 år gammel. 1. januar 2009 ble Attwell FIFA-dommer. 26. mai 2008 dømte han playoff-finalen i Football League Two mellom Rochdale og Stockport. Til tross for Attwells korte karriere så langt har han blitt kontroversiell. I hans første kamp i Football League Championship mellom Sheffield United og Blackpool viste han ut Blackpool-spilleren Ian Evatt etter en såkalt "proffesional foul". Evatt ble utvist, selv om TV-bildene viste at det ikke var kontakt mellom ham og United-spilleren Billy Sharp. Blackpool-manager Simon Grayson stilte spørsmålstegn ved oppnevnelsen av så uerfaren dommer til en sånn kamp. I FA-cupens tredje runde i 2008 dømte Attwell kampen mellom Swansea og Havant & Waterlooville. Han viste ut to spillere og Swansea-manager Roberto Martinez mente at han ikke var kapabel til å kontrollere spillerne. "«Jeff (programleder), det er utrolig, det er mål, men det ikke mål, men det er mål... Hør på publikum. De ler til og med på Reading-benken.»" 2. november 2008 dømte han East Midlands-derbyet mellom Derby – Nottingham Forest som endte 1–1. I de siste minuttene annullerte han to mål for Derby, ga åtte spiller gult kort og et rødt kort. Derby-manager Paul Jewell freste og mente Attwell ikke hadde kontroll og fratok Derby seieren. Kritikken etter kampen gjorde at han ble kalt inn til dommersjef Keith Hackett. Han fikk ikke dømme kamp den neste helga. Noen dager atter kampen sa Jewell at han ble kontaktet av et medlem av FA som sa at det andre annullerte målet ikke skulle blitt annullert. Attwell har dømt 24 kamper i Premier League. Fylkesvei 77 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 77 (Fv77) i Møre og Romsdal går mellom Fetbrua og Hjorthol i Sykkylven kommune. Veien er 4,0 km lang. Eksterne lenker. 077 Elisabeth Enger. Elisabeth Enger (født 1. juli 1958) er direktør for Jernbaneverket. Hun var rådmann i Bærum kommune fra 2001 til 2008 og har bred ledererfaring fra offentlig sektor. Enger vokste opp i Ridabu i tidligere Vang kommune (fra 1997 del av Hamar kommune). Hun var elev på Hamar Katedralskole, og tok utdannelsen sin, en cand.mag. med 3-årig utdanning som kommunalkandidat og 1. avdeling juridicum, ved Norges sosial- og kommunalhøyskole. Fra 1980 til 1982 var Enger saksbehandler i Akershus fylkeskommune. Siden ble hun konsulent og senere rådmann i Skodje kommune, som Norges yngste og landets fjerde kvinnelige rådmann. I tiden 1989 til 1993 var hun stabsjef og direktør i Kommunenes Sentralforbund, og hun var rådmann i Lier kommune fra 1994 til 2001. Under hennes tid som rådmann i Bærum ble det avdekket en stor korrupsjonsskandale, men hun ble sittende som rådmann. Fra 1. august 2008 er hun tilsatt som leder for Jernbaneverket. Hun etterfølger Steinar Killi. Fylkesvei 83 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 83 (Fv83) i Møre og Romsdal går mellom Stranda og Uksneset i Stranda kommune. Veien er 5,3 km lang. Eksterne lenker. 083 BBC Music Magazine. "BBC Music Magazine" er et tidsskrift som utgis i Storbritannia av kringkastingsselskapet BBC. Tidsskriftet beskjeftiger seg i det vesentligste med klassisk musikk, men har også egne seksjoner om jazz og world music. Det hevder å være det største i sitt slag i verden rangert etter opplag. Overskuddet "blir returnert til BBC". Fylkesvei 81 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 81 (Fv81) i Møre og Romsdal går mellom Korsbakken og Engeset i Stranda kommune. Veien er 4,6 km lang. Eksterne lenker. 081 Fylkesvei 80 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 80 (Fv80) i Møre og Romsdal går mellom Hellesylt og Vollseter i Stranda kommune. Veien er 12,3 km lang. Eksterne lenker. 080 Uveitt. Uveitt, også kalt revmatisk øyebetennelse eller regnbuhinnebetennelse, er en en såkalt autoimmun sykdom som oppstår når kroppens immunforsvar angriper sitt eget vev som i dette tilfellet er øyets uvea. Uvea består av regnbuehinnen, ciliar legemet og årehinnen. Uveitt oppstår akutt eller kronisk som del av en større systemisk revmatisk sykdom. Om uveitt. Uveitt kan være akutt og et øyespesifikt engangstilfelle, eller den kan være kronisk og langvarig og da ofte som en del av en større systemisk sykdom, som betyr at den ikke bare involverer øynene, men også andre organer i kroppen. De mest vanlige eksemplene er leddgikt, psoriasisgikt, bekhterevs sykdom, systemisk lupus erythematosus (SLE), crohns, ulcerøs colitt og en rekke andre. Inflammasjonen kan komme i alle deler av uvea. Symptomene er ofte smerte, rødhet, lyssensitivhet, og nedsatt syn. I verste fall kan sykdommen føre til blindhet og det hevdes at dette er den tredje største grunnen til at mennesker blir blinde i USA. Andre komplikasjoner er grå stær, grønn stær, synekier (sammenvoksninger)og macula ødem Inndeling av uveitt. Uveitt deles inn i flere typer ettersom hvor den sitter i øyet Behandling. Akutte uveitter behandles med pupille-utvidende (muskarinreseptor antagonister som atropin og cyclopentalat) og steroide dråper (Spersadex osv.). Om dette ikke holder behandles den med perorale steroider som prednisolon. Videre benyttes andre immunosuppressiva som methotrexate, cellcept, sandimmun ciklosporin, remicade, humira osv. om langvarig alvorlig uveitt. Garcia Hernandez. Garcia Hernandez er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 21 308. Barangayer. Garcia Hernandez er inndelt i 30 barangayer. Fylkesvei 723 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 723 (Fv723) i Sogn og Fjordane går mellom Loen og Bødal i Stryn kommune. Veien er 14,3 km lang. Eksterne lenker. 723 Michael Setsaas. Michael Setsaas (født 1953) er en norsk lege, spesialist i psykiatri, fra Trondheim. Han har Cand.med fra 1985, utdannet ved Universitetet i Oslo (1.ste avdeling) og Universitetet i Trondheim (2.de avdeling). Ansatt i Sør-Trøndelag fylke frem til 31. januar 1999, senere har han privat praksis i firmaet Setsaas Medisinske Senter. Han har klinisk praksis innen generell psykiatri, spesielt innen selvmordslære og -adferd, beredskap og krisehåndtering. I perioden 1991–2001 var han leder av Katastrofepsykiatrisk Ressursteam i Sør-Trøndelag. Han har rettspsykiatrisk praksis siden 1991 og er ofte benyttet som sakkyndig for norske domstoler. I løpet av karrieren har han skrevet en del fagartikler og holder en rekke faglige foredrag gjennom årene, spesielt innenfor krisehåndtering. Han har vært frivillig og hatt lokale, regionale og sentrale tillitsverv i Røde Kors siden 1968. Siden 1994 har han vært folkevalgt medlem av Trondheim bystyre som representant for Høyre. I den forbindelse har han vært medlem av 17. maikomiteen 1994–2001, leder av komiteen 1997–2001, medlem av Helse- og velferdskomiteen 1994–2011 og medlem av Kommunal Råd for personer med nedsatt funksjonsevne 2009–2011. Setsaas var leder for Trondheim Høyre fra 2010, men i 2012 tok Henrik Kierulf over vervet. I 2005 fikk Setsaas en advarsel ifra Helsetilsynet etter å ha skrevet ut avhengighetsskapende tabletter til en advokat i omgangskretsen, uten konsultasjoner. Helseilsynet mente at helsehjelpen Setsaas hadde gitt var uriktig og uforsvarlig. Advarselen fikk ingen konsekvenser for Setsaas legepraksis. Setsaas ble anklagd for uansvarlig behandling av sin tidligere pasient, og saken kom opp for retten i 2008, og etter rettsmøtet ble det inngått et forlik. Norges styggeste rom. Norges styggeste rom er en norsk TV-serie som har gått på TV3 siden 2008. Programleder i første sesong var Kathrine Sørland. Programmet går ut på at hver uke «kårer» interiørdesigner Halvor Bakke, Kathrine Sørland, og altmuligmann Norges styggeste kjøkken, bad, stue, soverom, kjellerstue og ettromsleilighet. Hvert rom får sitt eget program og sin egen kåring. Den som vinner i hver kategori får gratis pusset opp sitt rom. Wismar. Wismar er en tysk by ved Østersjøen. Byen ligger i delstaten Mecklenburg-Vorpommern med 45 252 innbyggere (2006). Byen ligger ca 64 km øst for Lübeck og 34 km nord for Schwerin. Hansabyen. Wismar skal ha hatt byrettigheter helt siden 1229 og kom under kontroll av Mecklenburg i 1301. I 1259 inngikk byen en avtale med Lübeck og Rostock, som hadde til hensikt å beskytte byen mot pirater i Østersjøen, og denne avtalen gjorde at byen ble med i Hansaforbundet. I de kommende århundrene utviklet byen seg som en blomstrende hansastad, blant annet på grunn av sine ullfabrikker. Til tross for at en pest i 1376 drepte rundt 10 000 av byens innbyggere, framsto byen som ganske framgangsrik helt fram til utpå 1500-tallet. Under svensk styre. Byen med området omkring og eksklavene Poel og Neukloster ble ved freden i Westfalen i 1648 etter Tredveårskrigen lagt under svensk overherredømme. Høsten 1675 ble byen beleiret i to måneder i det som er kalt slaget om Wismar som ble utkjempet som en del av Den skånske krig. Det svenske overherredømmet varte til 1803 da byen ble pantsatt av Gustav IV Adolf av Sverige for 1 258 000 svenske riksdaler til hertugdømmet Mecklenburg-Schwerin for hundre år fram til 1903, da det gikk over til tysk kontroll. Byen hadde derfor ikke representasjon i delstatens folkevalgte forsamling før i 1903. Det store varemagasinfirmaet Karstadt har sin opprinnelse i byen. I 1881 åpnet verdens første Karstadt-magasin i Wismar. Nyere tid. Helt på slutten av andre verdenskrig ble byen sterkt bombet av de allierte på grunn av industrien som lå her. Et luftangrep i april 1945 gikk hardt utover middelalderkatedralene St. Georgenkirche og St. Marienkirche. Tross delvis rekonstruksjon, er sistnevntes kirkeskip stadig ikke gjenoppbygget. Byen overgav seg uten kamp og britiske og canadiske styrker rykket inn i byen 2. mai 1945 under ledelse av Bernard Law Montgomery. Dagen etter ankom Den røde armé under ledelse av Konstantin Rokossovskij. Slik unngikk vestmaktene at Den røde armé skulle trenge lengre vest og inn mot Danmark. I henhold til avtalen fra Jaltakonferansen, trakk de britiske styrkene seg ut av byen 1. juli og byen var en del av den sovjetiske okkupasjonssonen og senere av Øst-Tyskland fram til 1990. Siden 27. juni 2002 er gamlebyen i Wismar sammen med Stralsund innskrevet i UNESCOs verdensarvliste. Aker Yards eier et stort, moderne verft i byen. Medveditsa (Don). Medveditsa (russisk: Медведица) er ei elv i Volgograd og Saratov oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til elva Don, og er 745 km lang, med et nedslagsfelt på 34 700 km² og en middelvannføring på 69 m³/s. Navnet Medveditsa betyr "binne", og i følge historien kommer det av den store mengden bjørn som tidligere fantes i området. Elva har sitt utspring på Volgaplatået, i de nordøstlige delene av Saratov oblast, og renner hovedsakelig i sørvestlig retning og inn i Volgograd oblast, hvor den munner ut i elva Don. De største sideelvene er, fra høyre: Balanda og Tersa, og fra venstre: Idolga, Karamysj og Artsjeda. De største byene ved elva er Petrovsk, Atkarsk, Zjirnovsk og Mikhajlovka. Elva er seilbar til Atkarsk. Boye (Baoding). Boye (kinesisk: 博野县; pinyin: "Bóyě Xiàn") er et fylke i byprefekturet Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Eksterne lenker. Boye Gaobeidian. Gaobeidian (kinesisk: 高碑店; pinyin: "Gāobēidiàn") er et fylke i byprefekturet Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett vbed Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Kinas riksvei 112, en ringvei som går rundt Beijings byprovins, fører gjennom området. Laiyuan. Laiyuan (kinesisk: 涞源县; pinyin: "Láiyuán Xiàn") er et fylke i byprefekturet Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Kulturminner. Geyuantempelet ("Geyuan si", 阁院寺), Wulonggouavsnittet av den kinesiske mur ("Wulonggou changcheng", 乌龙沟长城) fra Mingdynastiets tid, og Xingwenpagoden ("Xingwen ta", 兴文塔) er kulturminner i fylket som er blitt oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom fylket. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Eksterne lenker. Laiyuan Xushui. Xushui (kinesisk: 徐水县; pinyin: "Xúshuǐ Xiàn") er et fylke i byprefekturet Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Kulturminner. Nanzhuangtou-funnstedet ("Nanzhuangtou yizhi", 南庄头遗址) og stedet for det gamle Liu-Ling-zui-bryggeriet ("Liulingzui shaoguo yizhi", 刘伶醉烧锅遗址) ble i 2001 hhv. 2006 tilføyds Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett vbed Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Eksterne lenker. Xushui Dingxing. Dingxing (kinesisk: 定兴县; pinyin: "Dìngxīng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Kulturminner. Yicihui-steinsøylen ("Yicihui shizhu", 义慈惠石柱) fra Det nordlige Qi-dynasti og Ciyun-paviljongen ("Ciyun ge", 慈云阁) fra Mongoldynastiet ble i 1961 henholdsvis 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Jernbane. Jingguangbanen, som er toglinjen mellom Beijing i nord og Guangzhou i sør, har stoppested her. Denne sterkt trafikkerte jernbanelinjen er også innom blant annet Baoding, Shijiazhuang, Handan, Anyang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Shaoguan. Vei. Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett vbed Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Eksterne lenker. Dingxing Shunping. Shunping (kinesisk: 顺平县; pinyin: "Shùnpíng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Kulturminner. Familien Wangs residens i Yaoshan ("Yaoshan Wang shi zhuangyuan", 腰山王氏庄园) ble i 2001 tilføyd Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Shunping Wangdu. Wangdu (kinesisk: 望都县; pinyin: "Wàngdū Xiàn") er et fylke i byprefekturet Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Kulturminner. En grav med vaggmalerier i landsbyen Suoyaocun ("Suoyao cun bihua mu", 所药村壁画墓), kalt Wangdus Han-graver, ble i 2006 ført opp på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Referanser. Wangdu Anxin. Anxin (kinesisk: 安新县; pinyin: "Ānxīn Xiàn") er et fylke i byprefekturet Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Referanser. Anxin Xiong. Xiong (kinesisk: 雄县; pinyin: "Xióng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Fotnote. Xiong Rongcheng (Baoding). Rongcheng (kinesisk: 容城县; pinyin: "Róngchéng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Fotnote. Rongcheng Fylkesvei 37 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 37 (Fv37) i Møre og Romsdal går mellom Hareid sentrum og Brandal i Hareid kommune. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 037 Fuping (Baoding). Fuping (kinesisk: 阜平县; pinyin: "Fùpíng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Kulturminner. Stedet for grenseområderegjeringen og det militære hovedkvarter for grenseområdet Shanxi-Chahar-Hebei (Jin-Cha-Ji bianqu) (晋察冀边区政府及军区司令部旧址, "Jinchaji bianqu zhengfu ji junqu silingbu jiuzhi") fra den annen sino-japanske krig ble i 1996 ført opp på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. I storkommunen Chengnanzhuang (城南庄镇) ligger "Shanxi-Chahar-Hebei Border Region Memorial Hall". Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Eksterne lenker. Fuping Fylkesvei 35 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 35 (Fv35) i Møre og Romsdal går mellom Hareid og Bigset i Hareid kommune. Veien er 16,4 km lang. Eksterne lenker. 035 Brendan Perry. Brendan Perry (født 30. juni 1959 i London) er en britisk musiker, sanger og komponist som har oppnådd internasjonal berømmelse med makker Lisa Gerrard som del av musikkgruppen Dead Can Dance. Hans første soloalbum; "Eye of the Hunter", ble utgitt i 1999, og hans andre; "Ark", i juni 2010. Medveditsa (Volga). Medveditsa (russisk: Медведица) er ei elv i Tver oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til elva Volga, som den løper sammen med i Uglitsj-reservoaret). Elva er 259 km lang, med et nedbørfelt på 5570 km², og en middelvannføring på 41 m³/s. Medveditsa er et populært sted for turisme og rekreasjon. Fylkesvei 25 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 25 (Fv25) i Møre og Romsdal går mellom Ulsteinvik og Ytreflø i Ulstein kommune. Veien er 9,6 km lang. Fra Gåsneset til veiens ende, danner veien grense for Flø dyrevernområde. Her er jakt på alle fugler og pattedyr forbudet. Eksterne lenker. 025 Fylkesvei 15 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 15 (Fv15) i Møre og Romsdal går mellom Leikong og Vollneset i Herøy kommune. Veien er 6,2 km lang. Eksterne lenker. 015 Ernst Zindel. Zindels mest kjente konstruksjon; Ju 52 Ernst Zindel (født 23. januar 1897, død 10. oktober 1978) var en tysk ingeniør og flykonstruktør hvis navn forbindes med konstruksjonen av Junkers Ju 52. Som frivillig under første verdenskrig ble han såret og sterkt skadet i 1916. Etter krigen studerte han skipsbygging ved det Tekniske universitet i Berlin. I 1920 ble Zindel ansatt hos Hugo Junkers og i 1925 ble han leder av avdelingen for utvikling og nykonstruksjoner. Selv om hans navn først og fremst er forbundet med konstruksjonen av Ju 52 har Zindel hatt ansvaret for de fleste fly som Junkers bygde på 1930-tallet, bl a. Junkers W 34, Ju 86, Ju 88 Fylkesvei 8 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 8 (Fv8) i Møre og Romsdal går mellom Skogevatnet og Myklebust i Sande kommune. Veien er 3,0 km lang. Eksterne lenker. 008 Fylkesvei 9 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 9 (Fv9) i Møre og Romsdal går mellom Kvernhusdalen og Nupen i Sande kommune. Veien er 3,0 km lang. Eksterne lenker. 009 Jóna Hafdis Einarsson. Jóna Hafdis Einarsson (født 1955 på Island) er en islandsk-norsk cand. polit og forfatter. Hun flyttet til Larvik som femåring og bodde der i elleve år. Einarsson har lang erfaring med arbeid innenfor undervisning, administrasjon samt forskning. Hun har arbeidet 25 år innenfor norsk barnevern. Einarsson har tilbrakt tre måneder som Redd Barna-utsending i Makedonia, hvor hun arbeidet med de glemte flyktningene: romanifolket. Hun har tidligere utgitt en rekke publikasjoner og jobber i 2008 som frilandsskribent og konsulent, blant annet for Redd Barna. I juni 2008 utgav Einarsson boken "Jesu døtre og andre usannsynligheter ". Høsten 2006 foretok hun denne pilegrimsvandringen: 1500 kilometer på 53 dager. Einarsson er i dag bosatt på Frogner i Oslo sammen med sin ektemann. Jona Hafdis Einarsson Budstikka (sang). Budstikka var en norsk Waffen-SS sang, brukt av Den Norske Legion i perioden 1940–1945. Melodien er skrevet av Willy Johansen, og Haakon Foss har skrevet teksten. Convair X-12. Convair X-12 var en eksperimentrakett bestilt av USAs flyvåpen USAF, og skulle fungere som et utviklingstrinn mot en funksjonell Atlas-rakett til bruk i interkontinentale ballistiske missiler (ICBM). X-12-prosjektet ble kansellert før noen rakett var bygd, men en videreutvikling ledet til Atlas B-raketten, som hadde flere vellykkede oppskytninger. Historie. Under utviklingen av Atlas ICBM foreslo Convair å bygge to testraketter for å løse de store teknologiske utfordringene prosjektet medførte. På dette stadiet var Atlas planlagt som en enorm rakett – 49 meter høy, 3,6 meter i diameter, 181,5 tonn og med 4 hjelperaketter og 1 hovedmotor. Den første av disse testrakettene var X-11, og den andre var X-12. X-11 skulle teste ut strukturen og de trykkstabiliserte drivstoofftankene med bare 1 hovedmotor, mens X-12 skulle teste ut styresystemet og flere komponenter, inkludert de 4 hjelperakettene. Prøvesprengningen av hydrogen-bomben i Stillehavet i 1954 viste at den nødvendige størrelsen på det kjernefysiske stridshodet var mye mindre enn tidligere antatt. Basert på de nye tallene kunne størrelsen og vekten på Atlas ICBM reduseres betydelig, noe som reduserte motorbehovet fra 5 til 3 (2 hjelperaketter og 1 hovedmotor). X-11 var dermed ikke lenger nødvendig, men Convair ønsket fortsatt å foreta utviklingen trinnvis, og X-11 ble viderført under navnet «Atlas A», mens X-12 ble videreført som «Atlas B». Formål. X-12s hovedformål var å teste styresystemene, kommunikasjonssytemene og konfigurasjonen med 4 hjelperaketter som ble frakoblet etter oppskyting. Design. X-12 /Atlas B var i likhet med X-11/Atlas A konstruert med trykkstabilisert skrog, noe som bidro til å redusere vekten. Hjelperakettene planlagt brukt på X-12 var 4 Rocketdyne LR89, og hovedmotoren var 1 Rocketdyne LR105. Begge rakettmotorene brukte flytende oksygen og RP-1 (parafin) som drivstoff. 2 små Rocketdyne LR101-motorer ble brukt til å finjustere skyvekraften, og til kursjusteringer. Jetafe (Bohol). Jetafe er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 26 852. Barangayer. Garcia Hernandez er inndelt i 24 barangayer. På to hjul i svingen. "På to hjul i svingen" (originaltittel: "The Love Bug") er en amerikansk actionkomedie- og familiefilm fra 1968 regissert av Robert Stevenson. Hovedrollene spilles av Dean Jones, Michele Lee, David Tomlinson og Buddy Hackett. Filmen er den første av en rekke filmer som omhandler Folkevognen Herbie. Alle er produsert av The Walt Disney Company. Filmen er basert på 1961-boka "Car, Boy, Girl", skrevet av Gordon Buford. Handling. Jim Douglas (Dean Jones) er en nedadgående racerkjører som bor i en nedlagt brannstasjon i San Francisco sammen med sin venn, mekanikeren Tennessee (Buddy Hackett). En dag han er hos en bilforhandler får han se en Volkswagen Boble som viser seg å ha en særegen feil, den synes å ha en egen vilje. Etter en stund kjører bilen hjem til Jim på egen vilje. Etter en del tvil bestemmer Jim seg for å fikse bilen slik at han kan bruke den til billøp. Etter at jobben er ferdig døper Tennessee bilen til Herbie. Etter flere suksessfulle billøp med "Herbie" stiger Jim til nye høyder, noe som fører til at dens forrige eier, Thorndyke, vil ha bilen tilbake. Jim nekter og blir derfor utfordret av Thorndyke til konkurrere i et lengre løp kalt "El Dorado". Thorndyke saboterer imidlertid bilen, men det blir raskt oppdaget og reparert av Carrol, Tennessees eks-kjæreste. Sammen er trioen fast bestemt på å slå Thorndyke. Om filmen. "På to hjul i svingen" har fått relativt gode kritikker og har (per juni 2008) oppnådd 77% på Rotten Tomatoes. Filmen gav opphav til fire oppfølgere, en TV-film og en kortlivet TV-serie. Clapham. Clapham er et område i sørlige London i bydelen London Borough of Lambeth. Historie. Fra parkanlegget i Clapham Common. "Common" betyr felles. Clapham dateres tilbake til angelsaksiske tider: navnet er antatt å være avledet fra angelsaksiske "clopp(a)" + "hām" eller "hamm" i betydningen bondegård/inngjerding nær en åskam. I henhold til historien om Clapham-familien, vedlikeholdt av College of Arms, skjenke kong Eadgar I av England landområdet Clapham til Jonas, sønn av «hertug av Lorraine», og Jonas var deretter kjent som Jonas «de [av] Clapham». Familien holdt landområdet inntil Jonas’ tippoldebarn Arthur skiftet side med Vilhelm Bastarden i løpet av den normanniske invasjonen i 1066. Av den grunn tapte Arthur sine landområder, til tross for at Vilhelm var seierrik, og Arthur og hans familie flyktet nordover (hvor Clapham-familien ble siden, hovedsakelig i Yorkshire). Clapham opptrer i "Dommedagsboken" som «Clopeham». Det ble da holdt av en Goisfrid (Geoffrey) de Mandeville, og dens aktiva var 3 huder, 6 ploger, 5 aker med eng, og ga fra seg £7 10s 0d. Det var lokalisert i «Brixton hundred», det vil si herred. På slutten av 1600-tallet ble store bondehus bygget der, og gjennom hele 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet var det foretrukket av rike handelsfamilier fra City of London som bygget mange store og kostbare hus og villaer rundt Clapham Common og i Gamlebyen, Old Town. Samuel Pepys tilbrakte de siste to årene av sitt liv i Clapham og levde med sin venn, protesjé ved admiralitet og tidligere tjener William Hewer inntil han døde der i 1703. På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet bodde «Clapham-sekten», en gruppe av sosiale reformatorer fra øverste samfunnsjikt, hovedsakelig evangelikalske anglikanere, rundt Clapham Common. Sekten besto blant annet av William Wilberforce, Henry Thornton og Zachary Macaulay, far til historikeren Thomas Macaulay, foruten også William Smith, MP, dissenteren og unitaristen. De var meget prominente i sine politiske kampanjer for opphevelse av slaveri og barnearbeid, og for fengselsreformer. De fremmet også misjonsaktiviteter til de britiske kolonier. Etter at jernbanenettet vokste fram utviklet Clapham seg til en forstad for beboere som pendlet til sentrale London, og ved 1900 hadde stedet mistet sin interesse for de øvre klassene. Det meste av de gradiøse husene hadde blitt revet i løpet av midten av årehundret, skjønt det er fortsatt noen gjenværende i Clapham Common og Gamlebyen. I løpet av 1900-tallet ble Clapham sett på som en lite bemerkelsesverdig forstad og ofte omtalt som representant for vanlige folk: derav ordlyden «en mann på Clapham-bussen». Imidlertid, i nyere tid har stedet gjennomgått betydelig fornyelse, og er nå sett på som et fasjonabelt sted å leve for middelklassen som har enkel kommunikasjon inntil sentrale London og er en hovedterminal for transport ut til flyplassene Heathrow og Gatwick, og videre til sørlige England. Clapham var lokalisert i fylket Surrey inntil fylket London ble dannet i 1889. Det ble en del av den nye distriktet Metropolitan Borough of Wandsworth i 1900, men i 1965 ble Clapham overført til distriktet London Borough of Lambeth. Fylkesvei 1 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 1 (Fv1) i Møre og Romsdal går mellom Åheim og Almklov i Vanylven kommune. Veien er 10,2 km lang. Eksterne lenker. 001 Geir Gundersen. Geir Gundersen (født 26. juni 1948 i Skodje) er en norsk teolog fra Menighetsfakultetet som fra 1998 har vært generalsekretær i Blå Kors Norge. Året etter ble han valgt inn i sentralkomiteen for Blå Kors Internasjonale Forbund (IFBC), og i 2004 ble han valgt til ny president i det internasjonale forbundet, Han var den første president i organisasjonen, som ble etablert i 1887, som ikke kom fra Sveits. Som generalsekretær i Blå Kors har han ledet en omfattende fornyelses- og omorganiseringsprosess i organisasjonen. Geir Gundersen arbeidet som prest i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, han hadde menighetstjeneste som residerende kapellan i Tromsøysund menighet i Tromsø og han var bibelmisjonsleder i Det Norske Bibelselskap. I perioden før han begynte i Blå Kors var han forstander ved Det Norske Diakonhjem. Han er en mye brukt andaktsholder i NRK. Bibliografi. Han var også med i Freedom Quartet på slutten av 1960-tallet. De ga ut flere plater med gospelinspirert sang. I 2002 hadde de "reunion" og ga ut en CD. Fylkesvei 5 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 5 (Fv5) i Møre og Romsdal går mellom Åheim og Saltvika i Vanylven kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 005 Fylkesvei 407 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 407 (Fv407) i Møre og Romsdal går mellom Osen og Gussiåsbrua i Molde kommune. Veien er 4,7 km lang. Eksterne lenker. 407 Koper. Koper (italiensk: "Capodistria", kroatisk: "Kopar") er en kommune, kystby og den største havnen i Slovenia, beliggende på den korte, slovenske kystlinjen ved Triestebukten i Adriaterhavet. Byen har en befolkning på 23 700, og er offisielt tospråklig med både slovensk og italiensk som offisielle språk. Byen ligger nært den italienske havne- og industribyen Trieste. Sammen med denne hørte Koper fra 1947 til 1954 til Det frie området Trieste. Da byen tilfalt Jugoslavia flyttet mesteparten av den overveiende italiensktalende befolkningen til Italia. I dag er bare 2 % av befolkningen italienskspråklig. Kopers italienske navn "Capodistria" er avledet av latin "Caput Histriae", «Istrias hovedstad». I middelalderen het byen derimot "Iustinopolis", oppkalt etter den bysantinske keiseren Justinian II. Den hørte senere til patriarkatet Aquileia, til republikken Venezia og så, frem til første verdenskrig, til den østerriksk-ungarske delstaten Küstenland, hvorpå byen tilfalt Italia. Autismeforeningen. Autismeforeningen i Norge er en interesseorganisasjon for og mennesker med diagnose i autismespekteret og deres pårørende. Autismespekteret inkluderer diagnosen Aspergers syndrom. Organisasjonen har ca. 3500 medlemmer. Historie. Foreningen ble stiftet 20. september 1965. Den var først en foreldreorganisasjon, men utviklingen har gjort det nødvendig å også jobbe direkte mot voksne med diagnose innen autismespekteret. Organisering. Foreningens styre består av 6 hovedmedlemmer og 2 varamedlemmer. Organisasjonens hovedkontor har 2 heltidsansatte og 1 deltidsansatt. Hvert fylke organiserer et eget lokallag/fylkeslag med eget styre. Aktiviteter. Foreningen holder kurs og driver sosialt arbeid mot medlemmer og fagfolk. Mange lokallag organiserer treff og aktiviteter for sine medlemmer i tillegg til det hovedkontoret organiserer. Kurs. Foreningen organiserer kurs for fagfolk, foreldre og mennesker med diagnose. Mest omfattende er sommerseminaret for barn og unge med autismespekterdiagnose inkludert deres familier. Kurset krever veldig mye ressurser og er svært viktig for mange medlemmer i foreningen. Tema på seminaret inkluderer hvordan søsken opplever å ha en bror/søster med autismediagnose, hvilket ansvar hjelpeapparatet har og hvordan man får hjelpen man skal ha fra hjelpeapparatet. Likemannsarbeid. Lokallagene organiserer likemannsgrupper som skal drive likemannsarbeid til medlemmene. Hovedkontoret organiserer kurs for de som ønsker å fungere som likemenn. Aspergertreff. Hovedkontoret organiserer treff hvert år for medlemmer over 20 år med autismespekterdiagnose. Fylkesvei 195 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 195 (Fv195) i Møre og Romsdal går mellom Tjelle i Nesset og Sølsnes i Molde. Veien er 24,7 km lang. Eksterne lenker. 195 Anthony Kim. Anthony Ha-Jin Kim (født 19. juni 1985 i Los Angeles, California) er en amerikansk profesjonell golfspiller. Kim ble profesjonell i 2006, debuterte med en delt annenplass, og vant sin første turnering på PGA-touren i mai 2008 (Wachovia Championship). Fylkesvei 194 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 194 (Fv194) i Møre og Romsdal går mellom Eidsvåg og Toven i Nesset kommune. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 194 Diekirch (kanton). Kart over Luxembourg der Diekirch er markert Diekirch er en kanton i distriktet Diekirch i Luxembourg. Kantonen ligger i de sentrale delene av landet og har en areal på 239,37 km². I 2005 hadde kantonen 27 634 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Diekirch. Kommuner. Diekirch kanton består av tolv kommuner. I tabellen oppgis antall innbyggere per 1. januar 2005. Guindulman. Guindulman er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2000 kom man til et befolkningstall på 29 166. Barangayer. Garcia Hernandez er inndelt i 19 barangayer. Fylkesvei 310 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 310 (Fv310) i Møre og Romsdal går mellom Øksendalsøra og Brandstad i Sunndal kommune. Veien er 12,7 km lang. Veien går på østsiden av Øksendalen. Eksterne lenker. 310 Diekirch. Luxembourg; Diekirch kommune (orange), kantonen Diekirch (rødt) Diekirch er en kommune og en by i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 12,42 km², ligger i kantonen Diekirch i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 6 165 innbyggere. Byen Diekirch er kantonen Diekirch administrasjonssenter. Landinfo. Landinfo er en norsk statlig organisasjon som samler og gjør tilgjengelig informasjon om menneskerettighetssituasjonen i land Norge mottar asylsøkere fra. Landinfo ble opprettet 1. januar 2005 på bakgrunn av en politisk beslutning i Kommunal- og regionaldepartementet ved en sammenslåing av eksisterende landinformasjonsavdelinger i Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE). Landinfo er administrativ underlagt UDI, men uavhengig i faglige saker. De ansatte (kalt «landrådgivere») tar ikke del i saksbehandlingen i UDI og UNE. Det er 18 ansatte, hvorav 11 er landrådgivere. Landinfo holder til i Storgata 33A i Oslo. Fylkesvei 311 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 311 (Fv311) i Møre og Romsdal går mellom Tredalen og Hårstad i Sunndal kommune. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 311 Redingen (kanton). Kart over Luxembourg der Redingen er markert Redingen er en kanton i distriktet Diekirch i Luxembourg. Kantonen ligger i de vestlige delene av landet og har en areal på 267,49 km². I 2005 hadde kantonen 14 499 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Redingen. Kommuner. Redingen kanton består av ti kommuner. I tabellen oppgis antall innbyggere per 1. januar 2005. Forsvarets Musikkorps Nord-Norge. Forsvarets Musikkorps Nord-Norge (FMKN) er ett av Forsvarets fem profesjonelle musikkorps organisert under Forsvarets musikk. Korpset har base i Harstad og er det yngste og nordligste av Forsvarets musikkorps. Korpset, som lokalt kalles "Divisjonsmusikken", ble opprettet i 1911. Det pleier å avholde ukentlige konserter og turnerer i både inn- og utland, men mest i Norges nordligste landsdel. Korpset som ensemble og gjennom enkeltmedlemmer har betydd mye for Festspillene i Nord-Norge. Korpset har en støtteforening kalt "Divisjonsmusikkens venner". The Soviet Story. "The Soviet Story" (Padomju stāsts) er en latvisk dokumentarfilm. Filmen ble lansert i 2008, og handler om terror innad i Sovjetsamveldet. Den er skrevet og regissert av Edvīns Šnore. Filmen har intervjuer med vestlige og russiske historikere som Norman Davies og Boris Sokolov, den russiske forfatteren Viktor Suvorov, den tidligere sovjetiske dissidenten Vladimir Bukovsky og ofre for undertrykking innenfor Sovjetsamveldet. Vianden (kanton). Kart over Luxembourg der Vianden er markert Vianden er en kanton i distriktet Diekirch i Luxembourg. Kantonen ligger i de nordvestlige delene av landet og har en areal på 54,08 km² og er Luxembourgs minste kanton. I 2005 hadde kantonen 3 962 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Vianden. Kommuner. Vianden kanton består av tre kommuner. I tabellen oppgis antall innbyggere per 1. januar 2005. Intellivision. Intellivision er en videospillkonsoll produsert av Mattel i 1979. Den ble først utgitt i USA og Storbritannia i 1980 og deretter i Japan og Europa i 1982. Konsollen forsvant i 1991 og var sammensatt av de engelske ordene intelligent television. Konsollen fikk i 1982 en oppfølger: Intellivision II. Mattel lagde senere en eget videospill ved navnet Beauty and the Beast som ligner på Nintendos Donkey Kong. Gameplay for Beauty and the Beast. En mann må opp i mengde baner eller etasjer i spillet så han til slutt beseirer et udyr og tar tilbake en viktig lampe så han fly hjem med helikopter. Tar han et et hjerte fra lampen kan han utrydde mus og tønner underveis. Mer fakta. Konsollen hadde tilgang til populære spill som Donkey Kong, Q*bert og PacMan. Det gjald også andre spill som Burger Time og Lock'n'Chase. Donkey Kong Junior er også utgitt til denne konsollen. Penisforlengelse. Penisforlengelse er en type operasjon. For at penis skal bli forlenget løsner kirurgen bindevevsbåndene som sitter inne i kroppen og holder penis. På den måten skjer det en forskyvning av den delen av penis som i utgangspunktet er lokalisert inne i kroppen utenfor. Deretter syr kirurgen svamplegemene fast i den nye, mer fremskutte posisjonen. Til slutt blir snittet sydd sammen på et sett som skyver huden frem, noe som bidrar til en forlengelse av penis ved roten. Operasjonen skjer i full narkose. Guy Sajer. Guy Sajer er et pseudonym for Guy Mouminoux (født 13. januar 1927), forfatter av memoarene "Den glemte soldat". Siden 1946 har han også arbeidet som tegner av tegneserier under sit riktige navn Guy Mouminoux og pseudonymene Dimitri og Dimitri Lahache. Hans far var fransk og hans mor var tysk, og «Sajer» er hans mors opprinnelige etternavn. Sajer vokste opp i Wissembourg i Alsace og hevder han ble vervet til den tyske hæren (Wehrmacht) som 16-åring under den andre verdenskrig. Han ble senere innrullert i elitedivisjonen Großdeutschland og kjempet i denne til krigens slutt. Etter krigen skrev han ned sine krigserfaringer og utga disse i boken «Den glemte soldat – en dagbok fra østfonten». Det har blitt stilt spørsmålstegn ved nøyaktigheten av skildringene i, blant annet på grunn av mindre feil knyttet til beskrivelser hvordan den tyske hœr var organisert, uniformsdetaljer og lignende. Men hovedinnholdet er blitt bekreftet av historikere og andre soldater som deltok i kampene som beskrives i boken. Boken er blant annet anbefalt som av det amerikanske forsvaret som en av flere bøker som bør leses for å få innblikk i krigens psykologiske effekt på soldater. Penisfortykkelse. Penisfortykkelse er en type operasjon. Den kan enten bli gjort samtidig med en penisforlengelse eller som et separat inngrep. Penis kan bli fortykket ved en translantering av enten hud- eller fettvev. Vanligvis blir fett sugd ut fra taljen eller buken. Fettet blir sprøytet inn rundt penisskaftet. Narkosen man bruker i forbindelse med penisfortykkelse er meget risikabel for nervesystemet. Derfor er det frivillig om man vil være i narkose eller ikke under en operasjon. Når det er sagt, kan en narkosefri operasjon være utrolig smertefull. Wiltz (kanton). Kart over Luxembourg der Wiltz er markert Wiltz er en kanton i distriktet Diekirch i Luxembourg. Kantonen ligger i de nordvestlige delene av landet og har en areal på 264,55 km². I 2005 hadde kantonen 12 460 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Wiltz. Kommuner. Wiltz kanton består av ti kommuner. I tabellen oppgis antall innbyggere per 1. januar 2005. Echternach (kanton). Kart over Luxembourg der Echternach er markert Echternach er en kanton i distriktet Grevenmacher i Luxembourg. Kantonen ligger i de østlige delene av landet og har en areal på 185,54 km². I 2005 hadde kantonen 14 588 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Echternach. Kommuner. Echternach kanton består av åtte kommuner. I tabellen oppgis antall innbyggere per 1. januar 2005. Europavei 71. Europavei 71 går mellom Košice i Slovakia og Split i Kroatia. Veiens lengde er rundt 970 km. Trasé fastlagt av UNECE: 353;ice – Miskolc – Budapest – Balatonaliga – Nagykanizsa – Zagreb – Karlovac – Knin – Split. Italias politiske system. Italia er en parlamentarisk og demokratisk republikk med et flerpartisystem. Landet har vært en demokratisk republikk siden 2. juni 1946, da monarkiet blei avskaffa etter ei folkeavstemning. Resultatet av folkeavstemninga førte til at Italia fikk en ny grunnlov, som trådde i kraft den 1. januar 1948. Den lovgivende makta utøves av parlamentets to kamre som er deputertkammeret og senatet. Den utøvende makta ligger hos den italienske regjeringa ("Consiglio dei ministri", norsk: ministerrådet), leda av Italias statsminister ("Presidente del Consiglio dei Ministri della Repubblica Italiana", norsk: presidenten for republikken Italias ministerråd). Den dømmende makta er uavhengig av både den utøvende og den lovgivende makta. Italias statsoverhode. Den italienske presidenten ("Presidente della Repubblica Italiana") er landets statsoverhode og skal representere landets enhet. Han har dermed mange av de samme oppgavene som tidligere lå hos kongen. Det er viktig å være oppmerksom på forskjellen mellom denne posisjonen og den til presidenten for ministerrådet, altså statsministeren, som er landets regjeringssjef, men ikke statsoverhode. Presidenten har en sammenbindende funksjon i forhold til de tre statsmaktene. Han blir valgt av parlamentet, han utpeker formelt regjeringa og han leder den dømmende makta. Han er dessuten også øverstkommanderende for de væpna styrker. Presidenten velges av ei forsamling bestående av begge kamrene i parlamentet, samt 58 regionale representanter. Valgperioden er sju år. Det legges vekt på å finne en samlende kandidat. Vanligvis forsøker presidenten å holde seg utenfor politiske debatter. Samtidig skal han være en beskytter av grunnloven, ved å nekte å signere lover som klart strider mot grunnloven. Utøvende makt. Presidenten utpeker statsministeren og regjeringa, men siden Italia har et parlamentarisk system, må regjeringa i praksis godkjennes av parlamentets to kamre. Statsministeren gir formelt presidenten råd om sammensettinga av resten av regjeringa, men i praksis godkjenner presidenten den påtroppende statsministerens råd. Deretter sendes forslaget til ny regjering over til parlamentet for et tillitsvotum. Regjeringa har muligheter til å utstede dekreter. "* Se også:Liste over Italias statsministre" Lovgivende makt. Parlamentet har to kamre, deputertkammeret med 630 medlemmer og senatet med 315 medlemmer. Begge kamre velges for en periode på maksimum fem år, men de kan oppløses før utgangen av valgperioden. Forslag til lovforslag kan komme fra begge kamre og må passere i identisk form i begge kamre. Dømmende makt. Det italienske rettssystemet er basert på romerretten, modifisert av Code Napoléon og seinere statutter. Det er bygger på en blanding av anklageprinsippet og Inkvisisjonsprinsippet, men anklageprinsippet ble i 1988 innført for ankesaker. Anker blir nesten behandlet som nye rettslige behandlinger, tre grader av rettsbehandling er tilstede. Den siste er en legitimitets rettssak. Forfatningsdomstolen i Italia avgjør lovers grunnlovsmessighet. Domstolen ble etablert etter den andre verdenskrigen og består av 15 dommere som selv velger sin president. En tredel av dommerne er utnevnt av Italias president, en tredel av Italias parlament og en tredel av de øvrige høyesteretter i landet. Forfatningsdomstolen avgjør lovenes grunnlovsmessighet og ble etablert etter den andre verdenskrigen. Italia har ikke akseptert Den internasjonale domstolen. Historisk bakgrunn. Italia blei samla relativt seint i forhold til andre europeiske nasjonalstater. Det liberale regimet strevde med å løse problema knytta til den økonomiske ubalansen mellom de ulike delene av landet. Italias økonomiske sentrum ligger i nordvest i området mellom Milano, Torino og Genova, kjent som "det industrielle triangel". Sør-Italia er den dag i dag underutvikla sammenligna med de nordlige delene av landet, noe som har vært et av de sentrale politiske problema etter samlinga. Det liberale regimet varte i 60 år, men kollapsa under presset fra krav om full demokratisering etter første verdenskrig. Mussolinis fascisme varte fra 1922 til 1945 og bidro i tillegg til mangelen på demokratiske friheter til å bremse opp den økonomiske veksten. Først etter 1945 opplevde Italia for første gang fullt demokrati. Årene etter den andre verdenskrigen. Det har vært hyppige regjeringsskifter i etterkrigstidas Italia, men italiensk politikk har likevel vært prega av stor stabilitet snarere enn av ustabilitet. Helt fram til begynnelsen av 1990-tallet var Democrazia Cristiana dominerende, mens Partito Comunista Italiano (PCI) leda opposisjonen. DC satt sammenhengende i regjering fra 1945 til 1994. Bakgrunnen for dette var en enighet mellom DC de andre partiene om å ekskludere PCI fra makta, da det ble oppfattet som et anti-system-parti. Selv om DC kun hadde absolutt flertall i parlamentet i perioden 1945 til 1953, klarte partiet som det største partiet å holde seg ved makten permanent ved hjelp av skiftende koalisjoner med tre mindre partier. Tangentopoli. På 80-tallet ble korrupsjonen mer omfattende, ei utvikling som skulle bli avdekka tidlig på 90-tallet og som blei kjent under tilnavnet Tangentopoli. At korrupsjonen hadde kunnet foregå såpass lenge har blitt forklart med den lange sammenhengende regjeringsmakta og vissheten om at velgerne ikke hadde noe reelt alternativ, bortsett fra kommunistene. Situasjonen endra seg etter Sovjetunionens fall, som ikke bare førte til at "kommunistspøkelset" ikke lengre var noen reell samlende faktor, men også til at det allerede sterkt reformerte eurokommunistiske Partito Comunista Italiano i 1991 oppløste seg sjøl og danna Partito Democratico della Sinistra (PDS), som definerte seg som et demokratisk sosialistisk parti. Dette medførte store problemer for regjeringspartiene, ikke minst DC, som nå ikke lengre kunne skremme velgerne med kommunistspøkelset. Sovjetunionen var borte og PCIs etterfølgere i PDS hadde forlatt den kommunistiske ideologien. Dermed blei det vanskelig for regjeringspartiene, ikke minst DC, å forhindre en stor andel av velgerne å forlate sitt gamle parti som en reaksjon på korrupsjonen, samt en lengre tids mangel på å oppnå politiske resultater. Endringer i partilandskapet. De politiske endringene som fulgte korrupsjonsskandalene har vært så omfattende at man har omtalt den følgende perioden som "den andre republikk", i motsetning til den foregående perioden, som blir omtalt som "den første republikk" (til tross for at det ikke hadde funnet sted noen omfattende konstitusjonelle endringer). Velgerne forlangte politiske, økonomiske og etiske reformer etter korrupsjonsavsløringene. Skandalene involverte alle de større partiene, men særlig regjeringspartiene. Skandalen førte til at de fleste partiene gikk i oppløsning og åpna opp for nye partidannelser. En annen faktor som bidro til dette var ei folkeavstemning den 18. april 1993 som ga overveldende støtte til å fjerne den eksisterende proporsjonale valgordninga. Et system som kombinerte elementer av flertallsvalg og forholdstallsvalg blei innført i august samme år. Disse endringene bidro til de omfattende endringene i det partipolitiske landskapet, samt dannelsen av nye allianser. De fleste av de tidligere partiene har altså forsvunnet og blitt erstatta av ei stor gruppe nye partier. Disse partiene skiller seg fra de tradisjonelle partiene ved å ha en løsere struktur og ved å være mer åpne for løsere medlemstilknytning og ved å inngå i føderasjoner med andre partier. De typene allianser som både gamle og nye partier har inngått, har, som en følge av det nye valgsystemet, i økende grad blitt prega av polaritet, noe som har bidratt til forsøk på å danne større partier ved sammenslåinger eller ved å danne valgallianser. Høyresiden. Særlig viktig blant de nye partiene kom mediemagnaten Silvio Berlusconi høyreorienterte "Forza Italia" (FI) til å bli. Et annet sentralt parti som oppsto på denne tida er "Alleanza Nazionale" (AN), et parti som definerer seg som nasjonalkonservativt, men som har røtter i det nyfascistiske "Movimento Sociale Italiano" (MSI), og som kom til å spille en sentral rolle i italiensk politikk, i allianse med Forza Italia. Det tredje partiet på høyresida er det regionalistiske "Lega Nord", et norditaliensk parti som ønsker økt sjølstendighet for Nord-Italia, noe som har ført til et problematisk forhold til de to andre høyrepartiene. De to førstnevnte partiene ble i 2008 slått sammen til et nytt parti "il Popolo della Libertà". Venstresiden. Venstresida er i dag dominert av "Partito Democratico", et parti som blei danna i oktober 2007 ved ei sammenslåing av det sosialdemokratiske "Democratici di Sinistra" og det sentrumsorienterte "Democrazia è Libertà - La Margherita", samt ei rekke mindre partier. Regjeringsalternativer. Fra midten av 1990-tallet har det nye partisystemet ført til en reell alternering mellom ulike regjeringsalternativer. Om det har ført til bedre politisk styring er imidlertid omdiskutert. Antallet partier har ikke gått ned, tross det nye valgsystemet. I følge Duvergers lov skulle man vente at valgsystemet skulle føre til et topartisystem, noe som ikke har skjedd i dette tilfellet. Riktignok har man fått en økende grad av polaritet, men det er snakk om allianser av partier, snarere enn helhetlige partier. Det er likevel gjort forsøk i retning av å bygge to store partier på henholdsvis høyre- og venstresida. Det nyoppretta "Partito Democratico" og det planlagte "il Popolo della Libertà" er eksempler på dette. Årsaken til at man ikke har fått et topartisystem ligger blant annet i at man har fått avtaler mellom ulike partier om hvor de skal stille, slik at et parti avstår fra å stille liste der en koalisjonspartner stiller. Dermed forhindrer man at koalisjonspartnerne ødelegger for hverandre, slik at den andre partiblokka vinner i valgkretsen. Koalisjonene er imidlertid ikke spesielt stabile. Riktignok klarte høyresida å holde seg ved makta i hele perioden 2001-2006, men gnisningene innad i koalisjonen førte på 1990-tallet til at Lega Nord trakk seg. På venstresida har regjeringene hatt enda kortere levetid. Statsviteren Giovanni Sartori karakteriserte det gamle partisystemet som "polarisert pluralisme". Det nye partisystemet har på sin side blitt karakterisert som "fragmentert bipolaritet", det vil si et partisystem der to brede koalisjoner konkurrerer, men der ingen av partiene er sterke nok til å dominere og kontrollere de respektive koalisjonene. Remich (kanton). Kart over Luxembourg der Remich er markert Remich er en kanton i distriktet Grevenmacher i Luxembourg. Kantonen ligger i sørøst i landet og har en areal på 127,87 km². I 2005 hadde kantonen 17 282 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Remich. Kommuner. Remich kanton består av ti kommuner. I tabellen oppgis antall innbyggere per 1. januar 2005. Balanda. Balanda (russisk: Баланда) er ei elv i Volgograd og Saratov oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Medveditsa (ei sideelv til Don). Den er 164 km lang, med et nedbørfelt på 1900 km². Elva har sitt utspring på Volgaplatået i Saratov oblast, og renner i sørvestlig retning til den munner ut i Medveditsa i Volgograd oblast. Mesteparten av vannføringen kommer fra snøsmelting på Volgaplatået. Den største byen ved elva er Kalininsk. Grevenmacher (kanton). Kart over Luxembourg der Grevenmacher er markert Grevenmacher er en kanton i distriktet Grevenmacher i Luxembourg. Kantonen ligger i sørøst i landet og har en areal på 211,37 km². I 2005 hadde kantonen 22 882 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Grevenmacher. Kommuner. Grevenmacher kanton består av åtte kommuner. I tabellen oppgis antall innbyggere per 1. januar 2005. Lokomotiv stadion (Moskva). Lokomotiv stadion er et fotballstadion i Moskva, Russland. Stadionet er hjemmebanen til Lokomotiv Moskva og var s hjemmebane i kvalifiseringen til VM i fotball 2010. Stadionet ble bygget i 2002 og har en kapasitet på 28 800 tilskuere. Luxembourg (kanton). Kart over landet Luxembourg der Luxembourg kanton er markert Luxembourg er en kanton i distriktet Luxembourg i storhertugdømmet Luxembourg. Kantonen ligger sør i landet og har en areal på 238,46 km². I 2005 hadde kantonen 126 940 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Luxembourg. Kommuner. Luxembourg kanton består av ti kommuner og byen Luxembourg. I tabellen oppgis antall innbyggere per 1. januar 2005. Capellen (kanton). Kart over Luxembourg der Capellen kanton er markert Capellen er en kanton i distriktet Luxembourg i storhertugdømmet Luxembourg. Kantonen ligger sørvest i landet og har en areal på 199,71 km². I 2005 hadde kantonen 38 195 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Capellen. Kommuner. Capellen kanton består av elleve kommuner. I tabellen oppgis antall innbyggere per 1. januar 2005. Volgaplatået. Volgaplatået (også kalt Volgahøydene) (russisk: Приволжская возвышенность – "Privolzjskaja vozvysjennost") er et opptil 375 moh høyt, svært langstrakt høydedrag i den europeiske delen av Russland. Volgaplatået er en del av Den østeuropeiske slette. Den ligger vest for elva Volga, og mellom byene Kazan i nord og Volgograd i sør. Berglandskapet på platået faller bratt mot Volgas vestbredd, og ligger vis-à-vis de vidstrakte slettene på østbredden. Landskapet på Volgaplatået kjennetegnes av åser og berg, som er gravd ut av større og mindre elver, herunder Khopjor, Medveditsa og Sura. Volga-Donkanalen ligger i senkningen mellom Volgaplatået i nord og de tilliggende Jergeniåsene i sør. Selve Volgaplatået er ganske tynt befolket, men i randområdene og spesielt ved bredden av Volga ligger flere større byer, blant annet (fra nord til sør) Kazan, Uljanovsk, Saransk, Penza, Syzran, Saratov og Volgograd. X-fly. X-fly (for eXperimental) er en serie med eksperimentelle fly finansiert av USAs forskjellige føderale institusjoner. Noen var (og er) ubemannede missiler, og noen kom aldri lenger enn til tegnebrettet. Hensikten med flyene er å utforske aerodynamiske prinsipper, tekniske løsninger og konsepter. X-flyene er generelt sett ikke prototyper, siden de ikke er ment å skulle settes i produksjon på et senere tidspunkt. Betegnelsen X- angir et eksperimentprosjekt og ikke de enkelte flyene. Av X-7 ble det for eksempel bygd 61 eksemplarer, og alle bar navnet X-7 (med variant-nummer i tillegg). Det første X-flyet var rakettflyet Bell X-1. Dette var det første bemannede flyet som brøt lydmuren i vannrett kontrollert flukt 14. oktober 1947. Siden har forsøkene med X-flyene banet veien for nyvinninger innen både romfart og militær og sivil luftfart. På grunn av at disse flyene testet grensene for hva som var mulig, endte flere av testflygingene med kræsjlandinger, og i noen tilfeller omkom testpilotene da flyene kom ut av kontroll og styrtet. Flere av X-flyene var (og er) strengt hemmelige, siden de prøver ut militær teknologi. Det foreløpig siste (kjente) X-flyet er Lockheed Martin X-55, som prøver ut nye avanserte komposittmaterialer og byggeteknikker med disse. Fylkesvei 312 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 312 (Fv312) i Møre og Romsdal går mellom Drivabrua og Elverhøy i Sunndal kommune. Veien er 8,7 km lang. Eksterne lenker. 312 Mersch (kanton). Kart over Luxembourg der Mersch kanton er markert Mersch er en kanton i distriktet Luxembourg i storhertugdømmet Luxembourg. Kantonen ligger midt i landet og har en areal på 223,90 km². I 2005 hadde kantonen 24 229 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Mersch. Kommuner. Mersch kanton består av elleve kommuner. I tabellen oppgis antall innbyggere per 1. januar 2005. De røde (Finland). De røde (finsk: "Punakaarti") var en av de stridende partene i Den finske borgerkrigen, og utgikk fra Finlands sosialdemokratiske partis kamporganisasjon fra tidlig på 1900-tallet. Disse kampgruppene kom i kamp med tilsvarende hvite «beskyttelseskorps» særlig etter 1905-revolusjonen i Russland, med åpne kamper i Helsingfors sommeren 1906. Under borgerkrigen var Kullervo Manner øverstkommanderende. Andre framtredende røde kommandanter var Kustaa Salminen og Ali Aaltonen. Styrkene var nær knyttet til de militære styrkene i Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk og deres allierte med basis i venstrefløyen i Finlands sosialdemokratiske parti, anført av Otto Kuusinen og opererte innenfor den såkalte "Finske sosialistiske arbeiderrepublikk". Ved borgerkrigens utbrudd rådde De røde over anslagsvis 30 000 mann, mens det etter hvert steg til anslagsvis mellom 90 000-120 000 i løpet av krigen. Ved krigens utbrudd, kontrollerte de røde store deler av det sørlige og folketette Finland, herunder byene Helsingfors, Tammerfors, Åbo, Björneborg og Viborg. De rødes nederlag i slaget om Tammerfors markerte avslutningen på borgerkrigen og De hvite marsjerte inn i Helsingfors uken etter. Andrés Romero. Andrés Romero (født 8. mai 1981 i Tucumán) er en argentinsk golfspiller. Esch-sur-Alzette (kanton). Kart over Luxembourg der Esch-sur-Alzette kanton er markert Esch-sur-Alzette er en kanton i distriktet Luxembourg i storhertugdømmet Luxembourg. Kantonen ligger mitt i landet og har en areal på 242,77 km². I 2005 hadde kantonen 146 061 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i Esch-sur-Alzette. Kommuner. Esch-sur-Alzette kanton består av fjorten kommuner. I tabellen oppgis antall innbyggere per 1. januar 2005. David Keith. David Lemuel Keith (født 8. mai 1954) er en Golden Globe-nominert amerikansk skuespiller og regissør. Keith har hatt en lang karriere innen film og fjernsyn. Han filmet deler av HBO-filmen Gulag i Norge. Botanisk hage og hovedpostkontoret i Oslo ble benyttet i filmen. Fylkesvei 410 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 410 (Fv410) i Møre og Romsdal går mellom Skytterhuset og Sørnesje i Molde kommune. Veien er 3,4 km lang. Eksterne lenker. 410 Junkers W 34. Canadisk-registreret W 34 Junkers W 34 var et tysk en-motors lav-vinget passasjer- og frakt-/postfly som ble utviklet hos Junkers på 1920-tallet og ble tatt i bruk i 1926. Flyet var en videreutvikling av Junkers W 33F. Passasjerversjonen kunne ta ta piloten og fem passasjerer, en senere modell fikk plass til to besetningsmedlemmer og en videreutvikling av modellen førte til flyet som ble benevnt Junkers Ju 46. W 34 ble eksportert til flere land, deriblant Canada, Finland, Kina, Norge, Ny Guinea, Spania, Sverige og Sør-Afrika. Junkers W 34 ble produsert i et meget stort antall versjoner. Det ble produsert om lag 1 000 fly alene for det sivile marked. I tillegg ytterligere 2 024 av de to varianter (W 34 hi:og W 34 hau) som ble bygget på lisens av andre tyske flyfabrikker for RLMs (Reichsluftfahrtministerium) og Luftwaffes regning. Den 31. januar 1944 hadde Luftwaffe fremdeles 618 av varianten W 34 hi og 516 av varianten W 34 hau i virksomhet. De fleste av disse ble brukt til opplæring av nye flyvere. En W 34 be/b3e satte den 26 mai 1929 høyderekord ved å fly i en høyde på 12 739 m. Flyet med registrering D-1119 var utrustet med en Bristol Jupiter VII-motor. Den høyden flyet nådde er i det området hvor dagens moderne passasjerfly har som marsjhøyde. Flytypen i Norge. Et eneste sivilt eksemplar er registrert i Norge. I 1935 anskaffet DNL en W 34 som ble brukt til en nattpostrute Oslo-Gøteborg-København. Flyet bar regstreringsbokstavene LN-DAB og fikk navnet «Ternen». Ternen befant seg i Norge, på sjøflyhavna på Gressholmen den 9. april 1940 og ble annektert av okkupasjonsmakten. Det er ikke kjent hva som ble dens endelige skjebne. Dessuten brukte Luftforsvaret en W 34 som var etterlatt av Luftwaffe. Den ble brukt perioden 1945-46. og var stasjonert på Skattøra sjøflystasjon Kullervo Manner. Kullervo Manner (født 12. oktober 1880 i Kumo, død 15. januar 1939 i Ukhta, Sovjetunionen) var en finsk kommunist-leder. I årene 1917-1918 var han partileder i Finlands sosialdemokratiske parti. Under Den finske borgerkrigen var Manner leder for De røde og var statsminister i den kortlivete, såkalte "Finske sosialistiske arbeiderrepublikk" tidlig i 1918. Etter nederlaget i borgerkrigen, flyktet Manner til Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk, hvor han ble leder for Finlands kommunistiske parti i eksil, fra 1920 til 1935. Han ble deretter et av de mange ofre for Josef Stalins utrenskninger og ble dømt til ti års tvangsarbeid og døde av tuberkulose i fangeleiren. Fylkesvei 229 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 229 (Fv229) i Møre og Romsdal går mellom Malmefjorden og Holen i Fræna kommune. Veien er 4,9 km lang. Eksterne lenker. 229 Fylkesvei 230 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 230 (Fv230) i Møre og Romsdal går mellom Sylte og Dale i Fræna kommune. Veien er 5,3 km lang. Eksterne lenker. 230 Ettelbruck. Luxembourg; Ettelbruck kommune (orange), kantonen Diekirch (rødt) Ettelbruck er en kommune og en by i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 15,18 km², ligger i kantonen Diekirch i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 7 478 innbyggere. Kustaa Salminen. Kustaa Salminen (født 16. september 1885 i Åbo, død 6. september 1918 i Björneborg) var en finsk kunstmaler. Under Den finske borgerkrigen var han kommandant for De røde styrkene ved Satakuntafronten. Han ble såret i slaget om Tammerfors og mistet begge bena. Han ble dømt til døden og skutt av de hvite styrkene. Fylkesvei 278 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 278 (Fv278) i Møre og Romsdal går mellom Halåsen og Sørsetbrua i eide kommune. Veien er 5,8 km lang. Eksterne lenker. 278 Boo Weekley. Thomas Brent "Boo" Weekley (født 23. juli 1973 i Milton, Florida) er en amerikansk profesjonell golfspiller. Klengenavnet Boo kommer fra tegnefilmfiguren Yogi Bears kompis Boo Boo. Han ble profesjonell i 1997, men kvalifiserte seg ikke for PGA-touren før i 2002. Det ble en dårlig sesong, der han bare klarte cutten i fem av 24 turneringer. I årene 2003 til 2006 måtte han nøye seg med spill på Nationwide Tour. 2007 var han tilbake på PGA-touren, og det startet særdeles bra, med 2 topp-10-plasseringer før han fikk sin første seier i april. I løpet av året hadde han klatret inn blant de 50 beste på verdensrankingen. 2008 startet også med to tidlige topp-ti-plasseringer, før han forsvarte seieren fra året før i Verizon Heritage. I en periode lå han som nr. 23 på verdensrankingen, og kvalifiserte seg for Ryder Cup. Getaway in Stockholm. 911 GT3 brukt i GIS6 og GIS9 Getaway in Stockholm er en serie med amatørfilmer i dokumentar-stil, innspilt i Stockholm og omegn. Filmene skildrer førere av sportsbiler som i høye hastigheter overtreder en rekke trafikkregler og tidvis involveres i biljakter med politiet. Teamet bak serien har blant annet brukt helikopter for å få best mulig kameravinkler. Getaway in Stockholm 1. Honda NSX brukt i GIS3 En svart Porsche 911 stoppes av politiet, men stikker likevel av, hvilket er innledningen til en biljakt. Jakten går rundt Globen, igjennom Gamla stan og forbi det kongelige slottet. Hastigheten ligger ofte over 250 h. Getaway in Stockholm 2. En Toyota Supra og en Ford Escort Cosworth VS jages av politiet. Bilene. Dodge Viper GTS brukt i GIS6 Bakgrunn. En trolig inspirasjonskilde for teamet bak Getaway in Stockholm er «C'était un rendez-vous» ("Getaway in Paris") fra 1976. I de seneste Getaway-filmene vises en stuntmann på motorsykkel – Getaway Driver. Det hersker liten tvil om at inspirasjonen for en slik fører, er hentet fra Ghost Rider. Sarah Miles. Sarah Miles (født 31. desember 1941 i Essex i England) er en engelsk teater- og filmskuespillerinne. 15 år gammel begynte Miles å studere ved Royal Academy of Dramatic Art i London. I 1962 kom filmdebuten som tidlig utviklet skolejente som forfører rektor i filmen "Likevel dømmes du", der hun spilte mot Laurence Olivier. Miles ble sett på som en av britisk films mest lovende skuespillerinner på 1960- og 1970-tallet og ble nominert til en Oscar for sin rolle i filmen "Ryans datter" i 1970. Sarah Miles er også kjent for å drikke sin egen urin. I over tretti år har hun fulgt andre berømte tilhengere av urinterapi, så som Gandhi og Nero, for å holde seg sunn og frisk. Miles var gift med den britiske dramatikeren Robert Bolt i to perioder, fra 1967–1975 og 1988–1995. Han både skrev og regisserte filmen "Lady Caroline Lamb" der hun spilte hovedrollen. Eksterne lenker. hos Internet Movie Database Fylkesvei 242 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 242 (Fv242) i Møre og Romsdal går mellom Skotten i Fræna og Vevang i Eide. Nasjonal turistvei. Sammen med delstrekninger av, og har veien fått status som "nasjonal turistvei Atlanterhavsvegen". Turistveien er 36 km lang. Eksterne lenker. 242 Levanger sykehus holdeplass. Levanger sykehus holdeplass er en holdeplass på Nordlandsbanen i Nord-Trøndelag. Fra og med 12. desember 2010 betjenes den ikke lenger av tog. Holdeplassen ble nedlagt av sikkerhetsgrunner etter pålegg fra Statens jernbanetilsyn, ifølge sikkerhetsforskriften var plattformen for kort, og kunne bare betjenes av tog som var kortere enn de som trafikkerer strekningen. Fylkesvei 249 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 249 (Fv249) i Møre og Romsdal går mellom Utheimsmyra og Kårvåg i Averøy kommune. Veien er 6,1 km lang. Eksterne lenker. 249 Evje og Vegusdal. Evje og Vegusdal formannskapsdistrikt ble opprettet 1. januar 1838. Kommunen ble delt i to 31. desember 1876. Ved delingen hadde det nye Vegusdal herad 935 innbyggere og Evje herad 870. Ghost Rider. a>, en av favorittene til Ghost Rider Ghost Rider er en svensk serie med amatørfilmer i dokumentarstil, med kjøring på motorsykkel. Føreren, under navn «Ghost Rider», har forskjellige oppgaver i filmene, men hovedsakelig dreier det seg om å bryte trafikkregler og tiltrekke seg politiet, for så å stikke av fra dem. Filmene er en spinnoff-serie av "Getaway in Stockholm", hvor en gjør det samme med bil. Handling. Best kjent er den første filmen "The Final Ride" (2002), når Ghost Rider kjører de 68 km fra Stockholm til Uppsala på 14 minutter og 55 sekunder, hvilket innebærer en gjennomsnittshastighet på 273,1 h. Denne rekorden slår han med 2 sekunder i film # 3 "Goes Crazy in Europe" (2004), da han kjører samme strekningen i enda tettere trafikk. I "Ghost Rider 2" kjøres det en spesialbygget Suzuki Hayabusa turbo med 499 hk. Det kjøres på bakhjulet med denne i over 300 t. I film # 4, "Goes Undercover" (2005), kjøres det en falsk politi-motorsykkel, hvor Ghost Rider tar opp jakten på intetanende motorsyklister. I samme film kjører han Stockholm – Uppsala for tredje gang, denne gang på en turbomatet karbonfiber Suzuki GSXR1000K5 med 285 Hk og toppfart på 340 km/t. I "Ghost Rider 6.66 "What The F**K" er Ghost Rider nok engang ute for og hisse på seg politiet, denne gangen går det hardt utover Ghost Riders sykkel og Subaru Impreza STI, etter møte med det svenske politiet. Fylkesvei 250 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 250 (Fv250) i Møre og Romsdal går mellom Kårvågmyra og Staurneset i Averøy kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 250 Fylkesvei 253 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 253 (Fv253) i Møre og Romsdal går mellom Ba og Henda i Averøy kommune. Veien er 7,4 km lang. Eksterne lenker. 253 Too Pure. Too Pure er et britisk uavhengig plateselskap som holder til i London. Selskapet ble etablert i 1990 av Richard Roberts og Paul Cox. Too Pures rykte ble bygget ved å i hovedsak gi ut alternativ og uavhengig musikk de følte ble ignorert av de store plateselskapene. De startet som et lite og eksperimentelt selskap og oppdaget PJ Harvey og Stereolab blant mange andre. Fylkesvei 254 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 254 (Fv254) i Møre og Romsdal går mellom Ba og Myrset i Averøy kommune. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 254 Hornnes og Iveland. Hornnes og Iveland formannskapsdistrikt ble opprettet 1. januar 1838. Kommunen ble delt i to 31. desember 1885. Da de ble selvstendige kommmuner, hadde det nye Hornnes herad 1 113 innbyggere og Iveland 1 103. Kabuki. Kabuki (歌舞伎, kabuki) er en japansk teaterform som oppstod på begynnelsen av 1600-tallet. Kabuki er kjent for en stilisert spillestil og en spesiell sminking, den såkalte kumadori-sminkingen. Kraftfulle linjer i rødt, blått eller svart skal understreke bevegelsene til ansiktsmusklene og symboliserer den grunnleggende karakteren til rollefiguren. Historie. Teaterformen ble innført i 1603 av Izumo no Okuni, ei ung jente som tjente som "miko" i Kyoto, da hun tok til å framføre en ny form for dansedrama på elvebreddene. Spillene, der kvinnelige skuespillere fremførte morsomme stykker fra dagliglivet, ble raskt svært populære, og Okuni ble til og med bedt om å spille for keiserhoffet. Etterhvert ble det fremført mange stykker som var svært dristige, for ikke å si uanstendige. Mange av skuespillerene var prostituerte, og atmosfæren blant tilskuerene var ofte voldelig. I 1629 ble det forbudt for kvinner å spille skuespill med den begrunnelsen at herskerene ville verne den offentlige moralen. Kabukitradisjonen fortsatte med mannlige skuespillere, men i samme stilen, og også disse drev ofte med prostitusjon i tillegg til skuespillet. I 1652 forbød shogunen derfor også unge menn å spille skuespill. Teaterformen er skrevet inn på UNESCOs liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv. Fylkesvei 257 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 257 (Fv257) i Møre og Romsdal går mellom Kjerkevågen og Åkvika på Ekkilsøya i Averøy kommune. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 257 Røros landsogn. Røros landsogn ble opprettet som egen landkommune 1. januar 1925 med 701 innbyggere da Røros kommune ble delt og selve Bergstaden skilt fra Brekken, Glåmos og Røros landsogn som alle ble selvstendige enheter. De samme kommunene ble slått sammen igjen 1. januar 1964. Røros landsogn hadde på dette tidspunktet 482 innbyggere. Jonah Sharp. Jonah Sharp, best kjent under artistnavnet Spacetime Continuum, er en California-basert elektronisk musiker opprinnelig fra Skottland. Sharp startet musikk-karrièren som jazz-trommeslager i London på slutten av 80-tallet, og oppdaget etterhvert mulighetene som lå i samplere og trommemaskiner, og eksperimenterte med flere musikkstiler. Som DJ kom han inn i techno og ambient. Sharps musikk er ofte jazzinspirert. I 1992 flyttet han til USA og San Francisco, hvor han startet sitt eget plateselskap Reflective. Hans fleste utgivelser på sine mange alias er utgitt på Reflective. Han har også utgivelser på Astralwerks, den første i rekken var "Alien Dreamtime" fra 1993, hvor etnobotanisten og psykedeliaforskeren Terence McKenna holder foredrag med Sharps musikk i bakgrunnen. Sharp har også samarbeidet med artister som Tetsu Inoue, Bill Laswell, Mixmaster Morris, Pete Namlook, David Moufang, og Plaid. I tillegg har han remixet artister som Nine Inch Nails, Meat Beat Manifesto og Matt Herbert. Slint. Slint var en rockegruppe fra Louisville i Kentucky i USA og ble startet i 1986 av Brian McMahan (vokalist og gitar), David Pajo (gitar), Britt Walford (trommer) og Ethan Buckler (bassgitar, senere erstattet av Todd Brashear). Bandet ble oppløst i 1991, men har blitt gjenforent ved to anledninger, i 2005 og 2007. De ga ut to album, "Tweez" i 1989 og "Spiderland" som kom ut kort tid etter at bandet ble oppløst i 1991. Bandet kom fra punkscenen i Louisville men utviklet raskt sin egen stil som var preget av et langsomt tempo, ofte rene gitarer og dissonante harmonier. Tekstene var vekselsvis mumlende og skrikende og inneholdt ofte bisarre og fascinerende historier. Lydmessig er et annet av bandets kjennetegn de minimalistiske, men allikevel komplekse delene som spilles veldig presist. Knut Olaf Sunde. Knut Olaf Sunde (født 6. april 1976) er en norsk komponist. Han har skrevet stykker for orkester, sinfonietta, mindre ensembler, soloer og elektronisk musikk, og har de siste årene dessuten arbeidet med installasjoner og stedsspesifikk musikk. Sunde er bosatt i Oslo og har sin utdannelse fra Norges Musikkhøgskole og fra Musikhögskolan i Göteborg. For tiden er han nestleder i Norsk Komponistforening. Eksterne lenker. Sunde, Knut Olaf Sunde, Knut Olaf Max Tundra. Max Tundra er artistnavnet til den engelske elektroniske musikeren, sangeren og musikkprodusenten Ben Jacobs. Som ung lærte han å spille piano. Han fattet interesse for elektronisk musikk da han kjøpte seg en Amiga 500 med et musikkprogram. Jacobs sendte etterhvert ut en demo til 50 plateselskaper. De eneste interesserte var Warp Records, som ga ut maxi-singelen "Children At Play" i 1998. Max Tundra har så langt gitt ut to album: "Some Best Friend You Turned Out To Be" fra 2000 og "Mastered By Guy At The Exchange" fra 2002. Begge disse fikk god omtale av Pitchfork Media. Det sistnevnte albumet var den første Max Tundra-utgivelsen hvor nesten alle sporene inneholdt vokal, av Jacobs selv og hans søster Becky. Hans tredje album er planlagt utgitt i oktober 2008. Max Tundra var en av de siste artistene som spilte inn en «Peel session» for John Peels radioprogram før Peels død i 2004. Max Tundra er selv programleder for et ukentlig radioprogram på den ikke-kommersielle radiokanalen Resonance FM, kalt «Max Tundra's Rotogravure». Birsay. Birsay (norrønt Birgisherað) er et prestegjeld/kommune i det nordvestlige hjørnet av øya Mainland på Orknøyene i Skottland. Bortimot alt land i sognet er benyttet til jordbruk, hovedsakelig gressland for å fø slaktekveg. Det er flere oldtidsmonumenter ved stedet. Oldtidsmonumenter. To betydningsfulle monumenter blir bevart av fortidsforeningen Historic Scotland, og det fører mange besøkende til området i sommertiden. Disse er forhistoriske og norrøne bosetninger på tidevannsøya Brough of Birsay og ruinene av Earl's Palace på fastlandet på motsatt side og ved nordenden av landsbyen. På den vestlige delen av fastlandets nordlige bredde er det andre bevis på forhistorisk bosetningen, blant annet en godt bevart ruin av en broch, Gurness-rundhuset. Jarlens palass. Det såkalte jarlens palass, Earl's Palace, ble bygget av Robert Stewart, 1. jarl av Orknøyene (1533–1593). Selv om det nå er i ruiner kan man fortsatt se at det besto av fire rekker rundt en åpen gårdsplass med små tårn i hjørnene, en uvanlig form for bygning i Skottland på denne tiden, og ellers unikt i Skottland. Datoen 1574 ble formelt skåret inn over hovedinngangen (den sørvendte). Bygningen har vært ubebodd siden slutten av 1600-tallet. Det hadde opprinnelig en tilstøtende hage med mur rundt, en rekke for bueskyttere og bowlingbane. Denne bygningen, sammen med Earl's Palace på Kirkwall, og Scalloway Castle på Shetland, alle håndtert av Historic Scotland, var hovedboligene til Stewart-jarlene på Orknøyene. I nærheten av palasset er sognets kirke for Birsay og Harray (tilhører Den skotske kirke, åpen i sommermånedene). Arkitektoniske detaljer av veggene, og en arkeologisk undersøkelse av fundamentet tyder på dette var stedet for den første katedralen på Orknøyene på 1000-1100-tallet, kjent som "Kristkirke", eller "Christchurch", grunnlagt av den norrøne jarl Torfinn Sigurdsson Rike (død ca 1065) etter at han kom tilbake fra sin pilegrimsreise til Roma. Setet for bispedømmet ble overført til St. Magnuskatedralen på Kirkwall på slutten av 1100-tallet, skjønt biskopene av Orknøyene fortsatte å bo på Birsay, da kjent ved sitt latinske navn "Mons Bellus", til slutten av middelalderen. Broen som ligger rett ved kan også være fra middelalderen. Anwar Ibrahim. Anwar Ibrahim (født 10. august 1947) er en malaysisk politiker. I 1971 deltok han i grunnleggelsen av Den islamske ungdomsbevegelsen i Malaysia (Angkatan Belia Islam Malaysia) og spilte en vesentlig rolle i organisasjonen frem til april 1982, da han ble medlem av United Malays National Organisation (UNMO). Han ble en av protegéene til statsminister Mahathir bin Mohamad, men ble senere en fremtredende kritiker av Mahathirs styre. Anwar var medlem av Malaysias parlament fra 1982 til 1999. Han var visestatsminister og finansminister fra 1. desember 1993 til 2. september 1998. I 1999 ble han dømt til seks års fengsel for korrupsjon. Året etter ble han i tillegg dømt til ni års fengsel for påståtte homoseksuelle handlinger med sin sjåfør. Rettssakene ble kritisert for bruk av tortur og vold mot Anwar. Kritikere har fremholdt at dommene mot Anwar var politisk motivert, og både utenlandske regjeringer og menneskerettighetsorganisasjoner regnet ham som en politisk fange. I september 2004 opphevet Malaysias høyesterett overraskende den andre dommen, og Anwar ble løslatt fra fengsel. 29. juni 2008 søkte Anwar tilflukt i den tyrkiske ambassaden i Kuala Lumpur, etter å ha blitt anmeldt for homoseksuelle handlinger av en ung medarbeider. Anwar tilbakeviser beskyldningen og ser på den som et forsøk på å hindre ham fra å gjenoppta en politisk karrière. Han forlot ambassaden etter et møte mellom den tyrkiske ambassadøren og Malaysias utenriksminister. 16. juli ble han arrestert, men løslatt dagen etter. Ruslana Korsjunova. Ruslana Korsjunova (født 2. juli 1987, død 28. juni 2008) var en fotomodell fra Almaty i Kasakhstan. Korsjunova ble oppdaget i november 2003 av Debbie Jones i Models 1 Agency. Hun ble representert av IMG Models (New York, Paris, London), Beatrice Model agency (Milano) og iCasting Moscow. Korsjunova var modell for den russiske utgaven av Vogue og det franske magasinet Elle. Hun var også modell for flere annonser for mellom andre DKNY, Vera Wang og Christian Dior. Vogue skrev at hun var «det neste store» i et portrett de skrev i 2005. Korsjunova omkom 28. juni 2008, da hun falt ut av et vindu i sin leilighet i New York City i et tilsynelatende selvmord. Politiet opplyste at de ikke kunne finne noen tegn på kamp. Franz Pfeffer von Salomon. Franz Felix Pfeffer von Salomon (født 19. februar 1888 i Düsseldorf, død 12. april 1968 i München), var leder av Sturmabteilung (SA) etter at dette ble gjenopprettet etter den midlertidige nedleggelsen i 1923 etter Ølkjellerkuppet. Han var en veteran fra første verdenskrig og fra frikorps hvor han ledet en avdeling. Han ble kjent for å ha organisert en motstandsbevegelse mot Frankrikes okkupasjon av Ruhrområdet, mens han var gauleiter for Westfalen. Han ble senere gauleiter for det øvre Bayern (Oberbayern), og på dette tidspunktet ble Heinrich Himmler hans sekretær. Etter å ha sverget lojalitet til Adolf Hitler i 1926 ble han den første lederen for SA etter reorganiserten. Men han ble avskjediget 12. august 1930 da han mislyktes med å forhindre at SA-lederen for det østlige Tyskland, Walter Sennes fra å okkupere NSDAPs hovedkontor i Berlin i misnøye over manglende lønnsutbetalinger og konflikt med ulike gauleitere. Etter avskjedigelsen var Salomon representant for NSDAP i Reichstag fram til november 1941 og var en del av forbindelsesleddet mellom denne og Rikskanselliet. Hans nære forbindelser med gauleiter Josef Wagner i Schlesien, som falt i unåde på denne tiden, og til Rudolf Hess som fløy til Storbritannia, gjorde imidlertid at også Salomon falt i unåde. Etter andre verdenskrig var Salomon i slutten av 1940-årene og begynnelsen av 1950-årene aktiv i den hessiske folkevalgte forsamlingen fra det konservative partiet Deutsche Partei. Røntgenkrystallografi. Røntgenkrystallografi er en fysikalsk metode som anvendes for å bestemme den tredimensjonelle strukturen til en krystall, f. eks. krystallisert protein og metallers krystallstruktur. Kort fortalt går metoden ut på å sende en røntgenstråle slik at den treffer en krystall og spres i mange retninger før de til slutt treffer en detektorplate. Denne blir så avlest, og man finner da vinklene og intensitetene på strålene. Ut ifra dette kan man lage et tredimensjonalt bilde av tettheten på elektronene i krystallen. Dette bildet bruker man til å bestemme den gjennomsnittelige posisjonen til atomene i kystallen, de kjemiske bindingene mellom atomene og annen informasjon. Røntgenkrystallografi er idag eneste metode som helt autonomt kan anvendes for å bestemme 3d-strukturen for proteiner, selv om NMR-analyser kan komplettere studiet. Fredrik Karl av Hessen. Fredrik Karl av Finland, (tysk: Friedrich Karl Ludwig Konstantin von Hessen-Kassel), (svensk: Fredrik Karl av Hessen), (finsk: Väinö I, Kaarle I eller Fredrik Kaarle), (født 1. mai 1868, død 28. mai 1940), var landgreve av Hessen-Kassel. Gjennom ekteskapet med Margaret av Preussen var han svoger med keiser Wilhelm II. Konge av Finland. Han ble i kjølvannet av Den finske borgerkrigen valgt til konge av Finland 9. oktober 1918, men måtte trekke seg allerede 14. desember. På grunn av de urolige forhold ved avslutningen av første verdenskrig tiltrådte han aldri som finsk konge. Det er ikke avklart hvilket navn han ville ha tatt som finsk konge. I offisielle dokumenter finnes navnet "Väinö", mens han i dokumenter fra 1918 omtales han som "Kaarle" eller "Fredrik Kaarle". I et forslag om å oppta kjente finske landområder i kongens tittel lød: «Kaarle I, Suomen ja Karjalan kuningas, Ahvenanmaan herttua, Lapinmaan suuriruhtinas, Kalevan ja Pohjolan isäntä». (Karl 1., Finlands og Karelens konge, Ålands hertug, Lapplands storfyrste, Fjellenes og Bottenvikens herre). Den finske riksdagen valgte Fredrik Karl til konge den 9. oktober 1918. Dette valget var etter reglene i paragraf 38 i den svensk-finske grunnloven av 1772. Enkelte jurister bestred dette valgets gyldighet, da de mente at disse bestemmelsene var foreldet. Fylkesvei 329 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 329 (Fv329) i Møre og Romsdal går mellom Bæverfjord og Toresetra i Surnadal kommune. Veien er 15,1 km lang. Eksterne lenker. 329 Stranda (Sløgstad) kirke. Stranda kirke fra 1838 ligger i Stranda kommune. Den er en åttekantet kirke. Tidligere lå en stavkirke på stedet, men den ble tatt av en flodbølge i 1731 (Skafjell-ulykka), som var forårsaket av et ras fra fjellsiden på andre siden av fjorden. En alterplate i marmor med relikviegjemmer og et alterskap fra omkring 1500 er tatt vare på. På alterskapet er det motiv av madonna, St. Laurentius og St. Andreas. Fylkesvei 486 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 486 (Fv486) i Sør-Trøndelag går mellom Dragsetmoen og Løkken Verk i Meldal kommune. Veien er 7,0 km lang. Eksterne lenker. 486 Fylkesvei 515 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 515 (Fv515) i Sør-Trøndelag går mellom Sesshaug og Bjørklia i Oppdal kommune. Veien er 6,9 km lang. Eksterne lenker. 515 Fylkesvei 314 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 314 (Fv314) i Møre og Romsdal går mellom Gjørasmoen og Hafsåsen i Sunndal kommune. Veien er 11,2 km lang. Eksterne lenker. 314 Tiller Idrettslag. Tiller Idrettslag (stiftet 15. januar 1916) er et norsk idrettslag fra Tiller i Trondheim. Det er Norges nest største idrettslag med mange forskjellige idretter. Herrelaget i fotball holder til daglig i 2. divisjon, og har produsert en rekke toppspillere gjennom årene. Tiller IL holder til i byregionen Heimdal, som ligger sør for Trondheim. Fotballagene spiller sine hjemmekamper på Tonstad Kunstgressbane. Seniorlaget rykket høsten 2010 opp til 2. divisjon da de slo Stjørdals-blink 6-4 over to kamper. Bortekampen endte 4-2, mens hjemmekampen på Tonstad Kunstgress endte 2-2. Hans Gerhard Stub. Hans Gerhard Stub (født i 1849, og døde i 1931) var norsk-amerikaner som ble født i Wisconsin i USA. Han ble biskop i den norsk lutherske kirke i USA i 1917. Han grunnla flere kjente tidsskrifter, blant annet "Teologisk tidsskrift" som kom ut i 1899. Fylkesvei 313 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 313 (Fv313) i Møre og Romsdal går mellom Løykjabekken og Falelykkja i Sunndal kommune. Veien er 10,3 km lang. Eksterne lenker. 313 Fylkesvei 305 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 305 (Fv305) i Møre og Romsdal går mellom Meisingset og Rottås i Tingvoll kommune. Veien er 9,6 km lang. Eksterne lenker. 305 Fylkesvei 301 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 301 (Fv301) i Møre og Romsdal går mellom Bergem og Vikavollen i Tingvoll kommune. Veien er 8,5 km lang. Eksterne lenker. 301 Fylkesvei 266 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 266 (Fv266) i Møre og Romsdal går mellom Flatset og Amundøya i Kristiansund kommune. Veien er 6,1 km lang. Eksterne lenker. 266 Fylkesvei 267 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 267 (Fv267) i Møre og Romsdal går mellom Bolgvatnet og Bjørnvika i Kristiansund kommune. Veien er 5,5 km lang. Eksterne lenker. 267 Operation Teapot. Operation Teapot var en serie med 14 kjernefysiske prøvesprengninger utført av USAs atomenergi-kommisjon AEC (United States Atomic Energy Commission) i første halvdel av 1955. Alle sprengningene ble utført i Neavadaørkenen i USA, nærmere bestemt ved Nevada Test Site (NTS). Operation Teapot omfattet også militærøvelsen "Desert Rock VI". Oversikt over sprengningene i Operation Teapot. Soldater i øvelse «Desert Rock VI» bivåner soppskyen fra en prøvesprengning Et av de 500-fots tårnene som ble brukt Angitte tider er lokal tid (PST – Pacific Standard Time). Historie. Operation Teapot prøvesprengningsprogram ble godkjent av president Dwight D. Eisenhower 30. august 1954, og ble utført i Nevadaørkenen, 100 km nordvest for Las Vegas, ved Nevada Test Site (NTS). Dette var det femte prøvesprengningsprogrammet som ble utført på USAs fastland. Det primære målet var å teste nye konstruksjonsprinsipper og designløsninger i taktiske kjernefysiske våpen med lav til middels sprengkraft. Sekundære mål var å undersøke effekten en kjernefysisk detonasjon hadde på militære installasjoner, materiell og personell (øvelse «Desert Rock VI»). Øvelse «Desert Rock VI» omfattet også tester av militær taktikk og doktrine i terreng rammet av kjernefysiske våpen. Omkring 8 000 soldater deltok i denne øvelsen som også omfattet målinger fra fly i nærheten av soppskyen. Videre ble det gjennomført tester der drikkevarer ble eksponert for strålingen. Hensikten var å avgjøre om strålingen gjorde drikkevarene farlig å bruke etter en kjernefysisk detonasjon. WASP. WASP ble sluppet fra et Convair B-36 Peacemaker bombefly i en Mk-12 bombekropp. Bomben var en Ranger Able uran-kjerne med et nyutviklet kompakt og lettvekts implosjonssystem. Hele implosjonssystemet var en kule på 56 cm i diameter som veide bare 54,4 kg. Hele bomben veide 680 kg, og dette var femte gangen Ranger Able-designet ble brukt i en prøvesprengning. Selv om den totale bombevekten var 680 kg, var dette det letteste "implosjonssystemet" som hadde vært detonert hittil. Allerede året etter ble imidlertid enda lettere implosjonssystemer detonert under Operation Redwing. MOTH. MOTH var en test av et XW-30 kjernefysisk luftforsvars-stridshode uten nøytronkilde for å akselerere fisjonen. Den totale vekten på bomben var 202 kg, noe som var den letteste komplette kjernefysiske bomben som var detonert hittil. Selve sprenglegemet var en kule på 58 cm i diameter med en vekt på 170 kg. Dette var den første bomben som benyttet en ekstern nøytronkilde (ENS) for å akselerere fisjonen. TESLA. TESLA hadde et linjært implosjonssystem som ble kalt Cleo I. Sprengstoffet som ble benyttet for å «skyte» kjernen til overkritisk masse var cyclotol 75/25. Kjerneladningen benyttet en ZIPPER ekstern nøytronkilde for å akselerere fisjonen. Det kjernefysiske systemet veide 356 kg og var sylinderformet med 25,5 cm i diameter og 1 meters lengde. Den forventede sprengkraften var mellom 3,5 og 7 kilotonn. TESLA var UCRLs første vellykkede prøvesprengning. TURK. TURK var en prøvesprengning for UCRL av en primærladningen for XW-27 klasse «D» (lettvekts) termonukleært stridshode. Bomben som gikk under navnet LINDA, var en fullskalamodell av XW-27 strålingskasse, og var 77,5 x 156 cm og veide 1 054 kg. TURK var designet ved Lawrence Livermore National Laboratory under ledelse av Edward Teller, «hydrogenbombens far». Den forventede sprengkraften var 45 kilotonn. Soppskyen steg til en høyde av 12 250 meters høyde. TURK var den kraftigste sprengningen i Operation Teapot, med en sprengkraft på omtrent det dobbelte av bombene over Hiroshima og Nagasaki. Det var også den første prøvesprengningen med forventet sprengkraft over 20 kilotonn som ikke ble sluppet fra fly. HORNET. HORNET var en test av et XW-30 kjernefysisk luftforsvars-stridshode med fisjonsforsterker av deuterium/tritium. Den hadde en ZIPPER ekstern nøytronkilde, og hele bomben veide 227 kg. Det kjernefysiske sprengsystemet veide 209 kg. Maksimum forventet sprengkraft var 10 kilotonn. BEE. BEE var et XW-25 luftforsvars-stridshode med deuterium/tritium fisjonsforsterker. Det brukte en ekstern nøytronkilde av typen ZIPPER. Selve sprenglegemet var kuleformet med en diameter på 43 cm og en vekt på 59 kg. Det var den minste og letteste bomben som var detonert hittil. Maksimum forventet sprengkraft var 20 kilotonn, mens den virkelige sprengkraften ble beregnet til 8 kilotonn. Soppskyen steg til 10 800 meters høyde. Ved prøvesprengningen av BEE deltok den største kontingenten av militært personell i øvelse Desert Rock VI. 300 offiserer og 1 950 vernepliktige fra 1. marinedivisjon og 3. Air Wing deltok i øvelsen som skulle prøve ut teknikker og taktikker i en stridssituasjon der det var brukt taktiske atomvåpen. ESS. ESS (Effects Sub-Surface) var den sjette prøvesprengningen som brukte Ranger Able-designen med 235U-kjerne i en Mk-6 bombekropp. Dette var den eneste underjordiske prøvesprengningen i Operation Teapot. Hensikten med testen var å undersøke kraterdannelsen ved bruk av ADM-våpen (Atomic Demolition Munition). Bomben veide 3 630 kg og var plassert i en 21,3 m dyp sjakt (slik at senteret på bomben lå på omtrent 20 meters dybde). Sjakten var kledd med korrugert stål og sandsekker og jord ble fylt oppå ladningen. Resultatet var et krater med diameter på 92 meter og dybde på 39 meter. HADR. HADR (High Altitude Dry-Run) var ikke kjernefysisk, men et øvingsslipp av det som skulle bli prøvesprengningen HA. APPLE 1. APPLE 1 var en test av et klasse D (lettvekts) termonukleært stridshode. Primærladningens stråling- og implosjonssystem ble testet sammen med en liten mengde fusjonsmateriale som sekundærladning. Primærladningen ga ikke de 40 kilotonn sprengraft som var forventet, og ingen fusjon ble registrert i sekundærladningen. Det kjernefysiske systemet veide 1 043 kg og var 75 cm bredt og 190 cm langt. WASP PRIME. WASP PRIME var en gjentagelse av WASP, men med en mer effektiv kjerne som var utviklet med tanke på bruk i våpen. Bomben ble sluppet fra et B-36 bombefly og detonerte i en høyde av 225 meter. Det kjernefysiske systemet var en kule med 43 cm i diameter, og en vekt på 57 kg. Sprengkraften var 3 kilotonn, omtrent som forventet. WASP PRIME ble detonert 5 timer og 5 minutter etter APPLE 1, og det var første gang i USAs historie at 2 kjernefysiske ladninger ble detonert på samme dag. HA. HA (High-Altitude – norsk: "stor høyde") var en test av et stridshode for luft-til-luft missil. Det kjernefysiske systemet var likt WASP PRIME-ladningen, og var plassert i en Mk-5 ballistisk bombekropp som veide 492 kg. HA ble sluppet fra et B-36H bombefly, og på grunn av den store detonasjonshøyden (11 160 moh) ble bomben bremset av en fallskjerm for at flyet skulle få tid til å komme seg unna. Dette var den eneste gangen et våpen i fallskjerm ble detonert over Nevada Test Site. POST. POST var en test av UCRLs andre linjære implosjonssystem Cleo II. Det var 87 cm langt og veide 146 kilo. Det brukte en ekstern nøytron-kilde, og sprengladningen som skjøt kjernen til overkritisk masse var Cyclotol 75/25. MET. MET (Military Effects Test) var en komposittladning med 233U og plutonium. Dette var USAs første prøvesprengning med isotopen 233U (eller uran-233). Det kuleformede implosjonssystemet som hadde en diameter på 76 cm og veide 363 kg, ble plassert i en Mk 7 HE bombekropp. Formålet med MET var, som navnet antyder, å teste militære virkninger av en kjernefysisk detonasjon. Forsvarsdepartementet spesifiserte derfor en bombe med sprengkraft som måtte være kjent med en nøyaktighet innenfor +/- 10%. Designet fra Buster-Jangle Easy – prøvesprengningen ble valgt, siden denne hadde gitt 31 kilotonn sprengkraft med 235U/plutonium-kjerne. Forskergruppen fra LASL bestemte seg imidlertid for å utføre en våpendesign-test, og erstattet 235U-kjernen med den uprøvde 233U-kjernen uten at personellet ansvarlig for målingene ble informert. Forventet sprengkraft var 33 kilotonn, mens den virkelige sprengkraften bare var 22 kilotonn, 33% lavere enn spesifisert. Dette svekket verdien av målingsdataene fra sprengningen. APPLE 2. APPLE 2 var en gjentagelse av APPLE 1 (som hadde hatt utilstrekkelig sprengkraft). Modifikasjoner i implosjonssystemet var gjort, og forventet sprengkraft var i likhet med APPLE 1 40 kilotonn. Den virkelige sprengkraften var bare 29 kilotonn. ZUCCHINI. ZUCCHINI var den tredje testen med et klasse D (lettvekts) termonukleært primær/sekundær-system. Den hadde en lett bombekropp, antagelig aluminium, kledd med et tungt grunnstoff (som bly eller uran) som stoppet røntgenstråling. Bomben var 102 cm i diameter, var 204 cm lang og veide 1 327 kg. Forventet sprengkraft var 40 kilotonn, mens virkelig sprengkraft var 28 kilotonn. Eksterne lenker. Teapot Lukestar. Lukestar er et norsk rock/pop-band fra Oslo. Bandet ble startet i 1995 under navnet Lukewarm men endret navn etter noen år. Bandet ga i 2002 ut sin første EP "Code: Distance" og debutalbumet "Alpine Unit" to år senere. I januar 2008 kom bandets andre album "Lake Toba". Bandet hadde da ny besetning etter at to av medlemmene sluttet like etter innspillingen av albumet og ble erstattet av Jørgen Larsen og Torbjørn Hafnor fra hardcore punk bandet The Spectacle. For albumet fikk de Spellemannprisen 2008 i kategorien rock. I februar 2011 kom albumet "Taiga". Den første singelen fra dette albumet "Flying Canoes", ble a-listet på NRK P3. __NOTOC__ Soft Cell. Soft Cell er en britisk popgruppe som ble populære tidlig på 1980-tallet og består av Marc Almond (vokal) og David Ball (synthesizer)). Duoens tekster fokuserer ofte på kjærlighet og romantikk, men også på de mørkere sidene av livet, med temaer som kinky sex, transkjønnethet, narkotika og mord. Soft Cell er mest kjent for hiten «Tainted Love» fra 1981, en cover av Gloria Jones' låt med samme navn. Gruppen ble oppløst i 1984 men Almond og Ball holdt kontakten med hverandre, og i 2001 ble duoen gjenforent. Fylkesvei 153 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 153 (Fv153) i Nord-Trøndelag går mellom By og Nes i Verdal kommune. Veien er 4,0 km lang. Eksterne lenker. 153 Fylkesvei 151 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 151 (Fv151) i Nord-Trøndelag går mellom Valstad og Heitlo i Verdal kommune. Veien er 4,4 km lang. Eksterne lenker. 151 Volvo B234F. Volvo B234F er en 16V rødblokks bensinmotor produsert av Volvo fra 1988-92 og ble brukt i modellene 740 GLT og 940 GLT. 16V rødblokksmotorene ble produsert i to utgaver – en 2 liters turbo på 190/200hk, B204FT/GT og en 2,3 liters sugemotor på 155hk, B234F. Toppen var designet av Cosworth, og de viktigste forskjellene fra en vanlig 8v rødmotor er følgende: 16v topp, hydrauliske løftere, to balanseakslinger i blokka og ekstern oljepumpe. Historie. Volvos konkurranseavdeling i Sverige (R-Sport) utviklet en 2,3 liter DOHC 16V motor allerede i 1981. Denne motoren var basert på motorblokka til B19, og med to 48 mm Solex forgassere hadde den en effekt på hele 228 hk v/ 7200 rpm! I 1982 kunne en få kjøpt 16V konverteringskit for B21/B23 for den nette sum av 4000 engelske pund. Fylkesvei 155 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 155 (Fv155) i Nord-Trøndelag går mellom Levring og Tromsdal i Verdal kommune. Veien er 5,0 km lang. Eksterne lenker. 155 Silje Stang. Silje Kristine Stang (født 22. desember 1970) er en norsk programleder på radio og TV. Hun jobber for tiden som programleder for "P4s radiofrokost " på P4, hvor hun har ledet ulike programmer i flere år. Hun har tidligere vært programleder for TV-programmene "Mandagsklubben" på TVNorge (1998–2000), "Silje og Sigurd – et slags reiseprogram" på TVNorge (2000–2001), "Torsdagsklubben" på TV 2 (2002–2004) (2008) og "9 av 10 nordmenn" på TV 2 (2006–2008). Hun har også vært programleder for sesong 2 og 3 av TV 2-serien Sporløs. Hun har vunnet to Gullruten-priser: folkets pris under Gullruten 1999 og beste kvinnelige programleder under Gullruten 2003 som programleder for henholdsvis "Mandagsklubben" og "Torsdagsklubben". I tillegg ble "Silje og Sigurd – et slags reiseprogram" kåret til beste underholdningsprogram under Gullruten 2001. Vaksvik. Vaksvik og Storfjorden på Sunnmøre. Vaksvik er en bygd i Ørskog kommune og ligger litt lengre sør-øst ved Storfjorden på Sunnmøre i Møre og Romsdal fylke. Vaksvik ligger ved Riksvei 650. Fra bygda er det vei mot nord, over Kjersemfjellet, til Tresfjord i Vestnes kommune. Denne fjellovergangen er en smal grusvei og er vinterstengt. Fordi den er avmerket på kartet har det noen ganger hendt at større kjøretøy som bruker GPS kjører seg fast oppe på fjellet. Fylkesvei 294 (Nordland). Fylkesvei 294 (Fv294) i Nordland går mellom Hovstad og Elsvatn i Hattfjelldal kommune. Veien er 11,6 km lang. Eksterne lenker. 294 Fylkesvei 341 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 341 (Fv341) i Nord-Trøndelag går mellom Skjelbred og Ågård i Lierne kommune. Veien er 3,6 km lang. Eksterne lenker. 341 Six Flags. Six Flags er verdens største operatør av fornøyelsesparker. Virksomheten har hovedkontor i New York og driver i alt 30 parker, hvorav 24 av dem bærer navnet «Six Flags». Navnet stammer fra åpningen av den første park, der skjedde i Texas i 1961, hvor delstaten hadde hatt seks forskjellige flagg i løpet av sin historie. Man har tidligere hatt parker i Europa, men disse ble solgt ut i 2004, hvoretter man i dag kun driver parker i USA, Mexico og Canada. Virksomheten kan skryte av å være innehaver av verdens høyeste og hurtigste rutsjebane, Kingda Ka. Fylkesvei 49 (Nordland). Fylkesvei 49 (Fv49) i Nordland går mellom Aksetåsan og Nevernes i Brønnøy kommune. Veien er 6,1 km lang. Eksterne lenker. 049 Leiemorder. En leiemorder er en person som dreper for penger. Fylkesvei 48 (Nordland). Fylkesvei 48 (Fv48) i Nordland går mellom Rønningstad og Hongset i Brønnøy kommune. Veien er 9,2 km lang. Eksterne lenker. 048 American McGee's Alice. American McGee's Alice et spill der du tar rollen som Alice i en forskrudd versjon av Alice i eventyrland. Den har mye til felles med Alice i eventyrland, blant annet personene og dyrene. Det som er ulikt i American McGee's versjon er at du starter annerledes, har våpen, skumlere tilværelser og har mye, mye mer blod. Du kan egentlig si at det er en mer realistisk og mørkere versjon av Alice i eventyrland. Økonomuseum. Økonomuseum er småskalaproduksjon av varer i et verkstedsmiljø som fokuserer på bevaring og videreføring av handlingsbåren kunnskap og kulturhåndverk. Økonomuseer skal skape lokale arbeidsplasser og fremme kulturhåndverkere og det immaterielle kulturminnevernet. På economuseer skal verkstedseierne gi besøkende informasjon om håndverksteknikker og produksjonsprosesser. I tillegg til produkter for salg skal alle økonomuseer drive med formidling: ha utstilling med historiske produkter, ha eksempler på produkter fra dagens produksjon og ha tilgjengelig arkivmaterial. Konsept. Konseptet "économusée" ble etablert i 1992 i Quebec, Canada og er registrert som varemerke av International Economuseum Network Society. Economuseum i Nord-Europa. Hordaland fylkeskommune, Kultur- og idrettsavdelinga, leder det nye EU-Interreg prosjektet "Economusee in Northern Europe" som er et samarbeidsprosjekt med Irland, Nord-Irland, Færøyane, Island og Canada. Prosjektet planlegger å utvikle 18 nye øknomuseer/visingssenter i Nord-Europa. I Norge planlegges det å etablere fem økonomuseum på Vestlandet, et i Aurland (Aurland skofabrikk) og fire i Hordaland. Ås Idrettslag. Ås Idrettslag (stiftet 10. juli 1922) er et allianseidrettslag fra Ås i Akershus, som består 8 grupper i tillegg til Ås IL Fotball, som er et eget idrettsalg innenfor allianseidrettslaget. Fotball. I 2005 ble fotballgruppa egen klubb, Ås IL Fotball, organisert av allianseidrettslaget Ås IL. Klubben er med i SAMK-prosjektet, et prosjekt som involverer klubbene Ås, Nordby, Ski, Oppegård, Langhus, og Vestby. Prosjektet gjør at de beste spillerne fra disse samarbeidsklubbene går til Follo Fotball, for målet er å skape et topplag i regionen. Klubben spiller sine hjemmekamper på Ås Stadion, som har kunstgress og løpebane rundt. Kunstgresset sto ferdig i 2005, da det tidligere var gressdekke på banen. Ansvarlig trener er Ansgar Birkeland. Ås IL har også mange lag i de aldersbestemte klassene, og av begge kjønn, og særlig florerer det av lag i de yngre klassene, hvor det spilles 5'er- og 7'er-fotball. Ås har aldri vært kjent for å ha mange gode lag, men Old Boys-laget ble i 2007 kretsmestere i Østfold Fotballkrets. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Tabellen 2012. Ås IL spiller i 4. divisjon i 2012. Moby Dick (film). "Moby Dick" er en amerikansk eventyr- og dramafilm fra 1956 regissert av John Huston. Hovedrollene spilles av Gregory Peck, Richard Basehart, Leo Genn og Orson Welles. Filmen er basert på den kjente romanen med samme navn, skrevet av Herman Melville. Hustons versjon regnes som den mest kjente filmatisertingen av denne romanen. Handling. Filmen handler om sjøkaptein Ahab (Gregory Peck) og hans besettelse av en enorm hval, kalt Moby Dick. Hvalen har tidligere kostet ham det ene beinet og hendelsen har ført ham ut i en besettelse etter å fakke og drepe dyret. Han er nå villig til å ofre sitt eget- og mannskapets liv, samt skipet, for å få has på den enorme skapningen som han ser på som sin nemesis. Om filmen. "Moby Dick" fikk forholdsvis god mottakelse av filmkritikkerne og har (per juni 2008) fått 90% på Rotten Tomatoes. Den vant i 1957 en Silver Ribbon ved Italian National Syndicate of Film Journalists i kategorien beste regi, og året før to NBR Award ved National Board of Review, USA i kategoriene beste regi og beste birolle. Den vant samme år en NYFCC pris ved New York Film Critics Circle Awards. Ibn Batouta internasjonale lufthavn. Ibn Batouta internasjonale lufthavn også kjent som Tangier-Boukhalef lufthavn, ligger Tanger, Marokko. Flyplassen er oppkalt etter den marokkanske oppdageren Ibn Battuta. Fylkesvei 534 (Nordland). Fylkesvei 534 (Fv534) i Nordland går mellom Meberget og Stemland i Fauske kommune. Veien er 3,3 km lang. Eksterne lenker. 534 Diamanter varer evig (roman). "Diamanter varer evig" (org. tittel "Diamonds are forever") er den fjerde boken om den britiske agenten James Bond, skrevet av Ian Fleming i 1956. Den regnes av mange som en av de svakere bøkene i serien. Handling. Diamanter blir smuglet ut av Sierra Leone, og Bond må stoppe dette. Han tar på seg rollen som diamantsmugleren Peter Franks for å finne ut av hvordan smuglingen pågår. MI6 mistenker at en diamantbutikk kalt Diamantenes hus, kan ha noe med det å gjøre, siden de kjøper mindre og mindre diamanter, men tjener mer og mer. Bond besøker mellomkvinnen Tiffany Case, og hun hjelper Bond med å smugle diamantene over til New York. Bond leverer diamantene til Spang-mafiaen. Nå skal mafiaen betale Bond for jobben, og for å hvitvaske pengene, lar de Bond satse på en hest, under et avtalt veddeløp. Ved hjelp av Felix Leiter, som jobber for Pinkterton, greier Bond å sørge for at hesten ikke vinner allikevel. Nå blir Bond sendt til Las Vegas for å vinne tilbake pengene ved gambling. Bond får også vite at Rufus Saye, innehaveren av Diamantenes hus, er et dekknavn for Jack Spang, tvillingbroren til Seraffimo Spang. Og sammen styrer de Spang-mafiaen. I Las Vegas greier Bond å vinne mye mer enn hva Spang hadde beregnet på ham. Dette ergrer dem, og de setter etter ham, og det blir en biljakt. Bond greier, ved hjelp av sin sjåfør Ernie Cureo, å sprenge den ene bilen. Men en annen bil med gangstere, setter etter dem, og de skyter Ernie. Tilslutt gir Bond og Ernie opp, og Bond blir tatt med til Seraffimos Cowboy-by Spectreville. Her blir han banket opp og torturert av Wint og Kidd som er to mordere for Spang-mafiaen. Opprinnelig het duoen Wint og Gore, men siden en slektning av Fleming het Gore, ble navnet byttet om til Kidd. Bond våkner opp igjen, og sammen med Tiffany Case, rømmer de med en dresin i Spectreville. Men Seraffimo setter etter dem, med toget. Bond og Case greier å få toget over på et blindspor, og Seraffimo dør. Case og Bond drar nå på ferie. Men det viser seg at Wint og Kidd har lurt seg på cruisskipet de drar med. De kidnapper Case, men Bond finner dem og han skyter Wint og Kidd. Etter denne episoden drar Bond til Sierra Leone for å stoppe Jack Spang alias Rufus Saye. Han har fortsatt å smugle diamanter, men Bond greier å skyte ned helikopteret hans, og Saye dør. Fakta. Førsteopplaget på boken i England var på 14.700 eksemplarer. Ian Fleming stoppet ikke med å skrive om diamantsmugling her: I 1957 skrev han boken "The Diamonds Smugglers". Strix Television. Strix Television er et skandinavisk medieseskap grunnlagt i Sverige i 1988. I 1998 etablerte selskapet datterselskap i Norge og Danmark, det norske under navnet Strix Televisjon. Selskapet har senere også etablert datterselskap i Nederland og Tsjekkia. Strix eies av det svenske mediekonsernet Modern Times Group (MTG) og er Skandinavias største produksjonsselskap. I Norge er Strix kjent som produsent av en rekke reality-TV-serier, blant annet "Robinsonekspedisjonen", "Farmen", "Søppelkongen", "Alt for Rognan", "Prinsessen og professoren" og "Klasse 10 B". Selskapet produserte også TV-serien "Den store reisen". I 2007 gikk Strix Televisjon sammen med That's Entertainment og startet produksjonsselskapet That's Strix Entertainment som skal produsere manusbasert underholdning. Fylkesvei 531 (Nordland). Fylkesvei 531 (Fv531) i Nordland går mellom Nordvika og Kosmoen i Fauske kommune. Veien er 5,8 km lang. Eksterne lenker. 531 Fylkesvei 583 (Nordland). Fylkesvei 583 (Fv583) i Nordland går mellom Lauvåsen og Naurstad i Bodø kommune. Veien er 4,6 km lang. Eksterne lenker. 583 Robert L. Barr. Robert Laurence «Bob» Barr, Jr. (født 5. november 1948) har vært representant i Kongressen for det republikanske partiet fra delstaten Georgia. I 2008 er han presidentkandidat for The Libertarian Party. Representanter for Det republikanske parti er veldig kritisk til at Barr stiller som kandidat for Libertarianerene under Det amerikanske presidentvalget fordi de mener han vil ta stemmer fra John McCain Hommelvik stasjon. Hommelvik stasjon er en ubetjent jernbanestasjon på Meråkerbanen og Nordlandsbanen i Malvik kommune i Sør-Trøndelag fylke. Stasjonen ble opprettet for ekspedering av tog, reisende og gods på Meråkerbanen i 1881. Hommelvik stasjon ble fjernstyrt fra Trondheim i 1976, men var betjent for billettsalg og godsekspedering til 1995. Hommelvik ligger for øvrig 7,5 moh og 23,14 km fra Trondheim sentralstasjon. Den første ekspedisjonsbygningen var i sveitserstil, og tegnet av arkitekten Peter Andreas Blix. Den nåværende bygningen ble oppført i 1958. En frisørsalong holder i dag til i stasjonsbygningen, mens godshuset inneholder en kafé. Hommelvik hadde et stort sporområde, med spor til lokale bedrifter, blant annet til Trønderverftet og Djupvasskaia. Noen av sporene er fortsatt intakt, men brukes ikke lenger. Stasjonen hadde tidligere også lokomotivstall og svingskive, men disse er revet. 19. november 1940 inntraff den såkalte Hommelvik-ulykken ved Nygården nord for Hommelvik. Et lokaltog fra Kopperå som besto av en motorvogn med tilhenger, skulle krysse et lokaltog til Stjørdal som besto av damplokomotiv og 10 vogner. Kryssingen skulle foregå på Hommelvik, men Stjørdalstoget forlot stasjonen for tidlig, og togene kolliderte på fri linje. 22 mennesker ble drept og 45 skadet. Kilder. Thor Bjerke (red.) m.fl. Banedata '94. Norsk Jernbaneklubb 1994. ISBN 82-90286-15-5 Artikkel om ulykken i "På Sporet" nr.32 (1982). Norsk Jernbaneklubb, Oslo/Lillehammer. Rinnan el.verk. Rinnan elektrisitetsverk ble etablert i 1914 og var et samarbeid mellom gårdbrukerne på Rinnan og Rindsem. Verket lå ved fossefallet mellom Rinnan øvre og Rindsem ved Rinnelva og hadde en maskinkapasitet på 100 hestekrefter likestrøm mens fallhøyden var hele 32 meter. Kraftproduksjonen opphørte i 1955. Polarisert pluralisme. Polarisert pluralisme er en betegnelse brukt på en type partisystem som er karakterisert av store ideologiske forskjeller, et stort antall politiske partier, sentrigugale tendenser hos velgerne og store, uansvarlige partier på ytterfløyene. Begrepet blei først tatt i bruk av Giovanni Sartori. I et typisk to- eller flerpartisystem vil velgerne spre seg blant de politiske partiene på høyre-venstre-aksen på en måte som omtrent tilsvarer ei normalfordeling. Dersom landet er prega av polarisert pluralisme, vil fordelinga derimot mer ha preg av å være bimodal, der de politiske kreftene på ytterkantene står sterkt, mens oppslutninga om partiene i sentrum er langt svakere. I motsetning til ved ei normalfordeling, vil partiene i slike tilfeller bli premiert velgermessig ved å bevege seg politisk vekk fra sentrum. Denne situasjonen gjør det svært vanskelig å skape stabile regjeringer. Den tyske Weimarrepublikken var prega av polarisert pluralisme, særlig i den siste fasen før nazistene overtok makta. Både kommunistene og nazistene sto sterkt, men nazistene var noe sterkere enn kommunistene. Til sammen hadde disse to partiene flertallet av stemmene og representantene i Riksdagen, men noe regjeringssamarbeid var ikke aktuelt, da de var politiske hovedfiender. De politiske partiene i sentrum hadde derfor store problemer med å danne regjering og det hele endte til slutt med Hitlers maktovertagelse i 1933. Charles Dolan. Charles Francis "Chuck" Dolan (født 16. oktober 1926 i Cleveland, Ohio) er en amerikansk næringslivsleder. Han var grunnleggeren av HBO og er best kjent som eier av Cablevision Systems Corporation, en stor kabel-tv operatør i New York City området. Selskapet eier også Madison Square Garden, Radio City Music Hall og flere idrettslag. Fylkesvei 576 (Nordland). Fylkesvei 576 (Fv576) i Nordland går mellom Bertnes og Skardal i Bodø kommune. Veien er 9,1 km lang. Eksterne lenker. 576 Betal-TV. Betal-TV er en betegnelse for fjernsynskanaler som man må ha en betalt abonnementsavtale for å kunne se. De første betalkanalene i Norge var filmkanaler. I dag er sportskanaler også en stor del av tilbudet av betal-TV-kanaler. Fylkesvei 664 (Nordland). Fylkesvei 664 (Fv664) i Nordland går mellom Hamsund og Buvåg i Hamarøy kommune. Veien er 7,1 km lang. Eksterne lenker. 664 Archie Goldie. Archie Goldie (født 5. januar 1874 i Ayrshire, død 7. april 1953) var en skotsk fotballspiller. Han er mest kjent fra sin tid i Merseyside-klubben Liverpool hvor han spilte høyreback. Goldie startet sin karriere i 1892 i Clyde før han ble hentet til Liverpool av managerene John McKenna og W. E. Barclay i juni 1895. Han fikk sin debut 28. september samme år i hjemmekampen mot "Burslem Port Vale" i en kamp Liverpool vant 5 – 1 etter blant annet 4 mål av George Allan foran 5 000 tilskuere på Anfield. Hans første og eneste mål kom i bortekampen mot Sunderland 17. oktober 1896 i en kamp Liverpool tapte 4 – 3. I denne sesongen var han med på seieren i 2. divisjon og dermed opprykk til den høyeste divisjonen året etter. Goldie ble værende i klubben frem til 1900 da han signerte for "New Brighton Tower." Han spilte også for "Small Heath" og Crewe før han la opp i 1905. Han døde i 1953, 79 år gammel. Fylkesvei 661 (Nordland). Fylkesvei 661 (Fv661) i Nordland går mellom Steinsland og Nes i Hamarøy kommune. Veien er 4,2 km lang. Eksterne lenker. 661 Captain Apache. "Captain Apache" er en spansk-britisk spaghetti western fra 1971 med Lee Van Cleef og Carroll Baker i hovedrollene. Regi er ved Alexander Singer. Handling. Lee Van Cleef spiller rollen som Captain Apache – en indianer som har fått utdannelse ved West Point og som nå er offiser i hærens etterretningsvesen. Hans første oppgave er å undersøke drapet på en hvit indianer-kommissær hvis siste ord var «April Morning». Etterhvert skjønner han at en større forbrytelse er underveis, men alt han har å gå etter et offerets siste to ord. Etter en rekke halsbrekkende episoder oppdager han at «April Morning» er navnet på en privat jernbanevogn som president Grant skal reise med. Det blir etterhvert klart at et attentat er planlagt mot vognen og presidenten. Captain Apache er den eneste som kan stanse det. Om filmen. Den ble sett av ca 560 000 i Spania. Den ble satt opp på norske kinoer i 1973. Den ble utgitt på video i Norge rundt 1982 av Breien Video. Den ble relansert på video i 1986 av Videoklubben Månedens Film. To av sangene i filmen ("Captain Apache" og "April Morning") blir fremført av hovedrolleinnehaver Lee Van Cleef. Brentfeltet. Brentfeltet er et oljefelt 185 km nordøst for Skottland i britisk sektor av Nordsjøen. Feltet ble oppdaget i 1971 og kom i produksjon i 1976. Det er fire plattformer på feltet, Brent A-D. Navnet stammer fra den gang Shell oil døpte felt etter fuglearter. Brentfeltet ble oppkalt etter «Brent goose» eller ringgås på norsk. Brent er det hittil største oppdagede britiske petroleumsfelt. Oljen føres i rørledningen Brent System til Sullom Voe på Shetland Islands. Gass og kondensat går i rørledningssystemet FLAGS (Far North Liquids and Associated Gas System) til St. Fergus, Skottland. Her utskilles kondensat, som føres i rør til Mossmoran, Skottland for separering og videreforedling. Rinnleiret. Rinnleiret er et stort strand- og landområde i kommunene Levanger og Verdal. Det er den største, intakte strandflaten i Nord-Trøndelag og ligger ved utløpet av Rinnelva. Rinnleiret naturreservat ble opprettet i 1995, og er en del av ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem. Rinnleiret militærleir ble etablert i 1884 i forbindelse med overføringen av Nordenfjeldske Dragonregiment hit; leiren ble nedlagt i 2002. En militær flystripe ble etablert her. Flystripa og betydelige strandarealer i nærheten er senere tatt til jordbruksformål. Zach Johnson. Zachary Harris «Zach» Johnson (født 24. februar 1976, i Iowa City, Iowa) er en amerikansk profesjonell golfspiller som spiller på PGA-touren. Johnson ble profesjonell i 1998. Etter flere år på rekrutterings-tourene, tjente han i 2003 nok til at han kvalifiserte seg for PGA-touren sesongen 2004. I sin første sesong på touren hadde han fem topp-10-plasseringer, bl.a. seier i BellSouth Classic. Rinnleiret naturreservat. Rinnleiret naturreservat er et naturreservat i Levanger og Verdal kommuner i Nord-Trøndelag. Området er viktig som strandeng, våtmark, kulturlandskap og friluftsområde, og er klassifisert som internasjonalt Ramsarområde. Området inngår i et større deltaområde som ligger i kommunene Levanger og Verdal, og det fredede arealet er 2,168 km² inkludert ca. 1,2 km² grunntvannsområder. Lokaliteten er også ett av de største gjenværende deltaområdene med overveiende saltengvegetasjon i Norge. Som fugleområde er det viktig å se dette i sammenheng med de andre fjæreområdene i Trondheimsfjorden. 130 ulike plantearter er registrert her, bl.a. de to svært sjeldne artene Busttjønnaks og Liten vasskrans. Det er pr 2011 registrert omlag 225 fuglearter her. Sverigetopplistan. Sverigetopplistan, tidligere kalt "Topplistan", "Hitlistan" med mere, er siden oktober 2007 navnet på sammenstillingen av musikksalget i Sverige. Listen baseres på statistikk fra "Grammofonleverantörernas förening" og presenterer salget av singler (enkeltlåter eller plater med et fåtall låter), album (flere låter som selges sammen) og DVD-videoer med musikk. I 2006 fantes det en særskilt liste for digitalt distribuert musikk (mp3 og andre filformat), den såkalte «Downloadlistan». Fra oktober 2006 skiller dog ikke statistikken mellom musikk som distribueres på tradisjonelle medier og musikk som distribueres digitalt. Sveriges Radio P3 presenterte i perioden 1976-2006 salgslisten i et særskilt program. Fra og med 2007 har man imidlertid valgt å ikke presentere hele salgsstatistikken, men bare det salget som dreier seg om digitalt distribuert musikk. P3 kaller denne listen Digilistan. Fredag var tidligere dagen da listene ble presentert, men fra 28. oktober 2004 skjer dette alltid på en torsdag. Fylkesvei 203 (Troms). Fylkesvei 203 (Fv203) i Troms går mellom Engerud i Målselv og Hemmingsjord i Sørreisa. Veien er 11,3 km lang. Eksterne lenker. 203 Oscar Pistorius. Oscar Leonard Karl Pistorius (født 22. november 1986 i Sandton, Sør-Afrika) er en sørafrikansk handikappidrettsutøver (friidrett). Han er født uten leggbein og elleve måneder gammel ble begge bena amputert nedenfor knærne. Pistorius er kjent under tilnavnene «Blade Runner» og «Den raskeste mann uten ben». I januar 2008 be han nektet av IAAF International Association of Athletics Federations å delta i konkurranser for funksjonsfriske ved å introdusere en regel 144.2 som «forbød bruk av hjelpemidler». Pistorius anla sak og vant i retten 16. mai 2008. Dermed kan han medvirke i fremtidige OL. Pistorius skal delta i både sommer-OL 2012 og paralympiske sommerleker 2012. Pistorius er innehaver av Ikhamanga-ordenen i bronse. Gradski vrt. Gradski vrt (norsk: "Byhagen") er et fotballstadion i den kroatiske byen Osijek. Stadionet er hjemmebane for klubbene NK Osijek og Fortuna VNO Osijek. Stadionet ble bygget tidlig på 1980-tallet og har en kapasitet på 19 800 tillskuere. Einar Slyngstad. Einar Magne Slyngstad (født 25. juni 1938) er en tidligere NRK-journalist tilknyttet Dagsrevyen-redaksjonen. Han deltok også som skuespiller i reality-serien Nissene på låven (TVNorge) i 2001. Fylkesvei 229 (Troms). Fylkesvei 229 (Fv229) i Troms går mellom Sørli i Tranøy og Kvannåsen i Lenvik. Veien er 11,5 km lang. Eksterne lenker. 229 Norr Amsberg. Norr Amsberg er et svensk tettsted i Borlänge kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 227 innbyggere. Norr Amsberg ligger cirka sju kilometer nordvest for Borlänge. Martin Kaymer. Martin Kaymer (født 28. desember 1984 i Düsseldorf) er en tysk profesjonell golfspiller som spiller på Europatouren. Kaymer ble profesjonell i 2005. Han spilte først på den tyske rekrutteringstouren EPD Tour før han debuterte på Challenge Tour høsten 2006, der han straks vant to turneringer. Som en følge av disse resultatene, ble han automatisk kvalifisert for Europatouren. Hans første sesong på Europatouren, 2007, kan karakteriseres som opp-og-ned. Han klarte ikke cutten i 13 turneringer, men klarte på den annen side fem topp-10-plasseringer, bl. a. en delt annenplass i Scandinavian Masters. På grunn av disse resultatene, ble Kaymer utnevnt til Årets nykommer (Sir Henry Cotton Rookie of the year) i 2007. I 2009 vant han to turneringer to helger på rad, Open de France og Barclays Scottish Open. I 2010 vant han sin første major-turnering da han vant PGA Championship. Han kvalifiserte seg også til Europas Ryder Cup-lag. 27. februar 2011 tok han over førsteplassen på den offisielle verdensrankingen, etter å ha blitt nummer to i WGC–Accenture Match Play Championship. Han tapte finalen mot 3&2. Repbäcken. Repbäcken er et svensk tettsted i Borlänge kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 230 innbyggere. Idkerberget. Idkerberget er et svensk tettsted i Borlänge kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 321 innbyggere. Her ligger Idkerbergets kapell, bygd i 1904, og restene av en gruve, nedlagd 28. februar 1977. Idkerbergets gruva. Gruvedriften begynte tidlig på 1900-tallet, og det ble oppført to gruvetårn i betong i 1592 og 1954. I 1908 lå produksjonen av jernmalm på mellom 50 000 og 100 000 tonn. Malmen ble fra 1902 til 1912 fraktet med taubane til Ulfshyttan, men 1. oktober 1912 åpnet man jernbanen Rämshyttan-Idkerbergets. Gruven ble kjent i hele Sverige i forbindelse med det store raset morgenen 16. mars 1961. I tillegg til at det lagde et stort hull i bakken, tok raset med seg en garasje, ni biler og en lekeplass. 70 personer ble evakuert, 26 personer ble hjemløse, men ingen kom fysisk til skade. Fylkesvei 228 (Troms). Fylkesvei 228 (Fv228) i Troms går mellom Rye og Svanelvmo i Tranøy kommune. Veien er 6,3 km lang. Eksterne lenker. 228 Halvarsgårdarna. Halvarsgårdarna er et svensk tettsted i Borlänge kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 347 innbyggere. Torsång. Torsång er et svensk tettsted i Borlänge kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 685 innbyggere. Ornäs. Ornäs er et svensk tettsted i Borlänge kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 685 innbyggere. Kollektivfelt. Kollektivfelt er et eget kjørefelt på en vei som er reservert for kollektivtransport for å sikre framkommeligheten til blant annet buss og sporvei. Andre kjøretøy har også adgang til å benytte kollektivfeltene, deriblant drosjer og utrykningskjøretøy. Enkelte kollektivfelt er rene bussfelt der ingen andre kjøretøy enn busser har adgang. I slike felt kan det være lagt inn en bussluse for å hindre at annen trafikk benytter kjørefeltet. I Norge blir det fra 1. januar 2009 ikke lenger tillatt for personbiler registrert som buss å kjøre i kollektivfeltene. Tiltaket skal sikre at kollektivtransporten prioriteres. Elbil får fortsatt trafikkere kollektivfelt. Kollektivfelt har egne trafikklys. I Norge består disse av hvite signaler, der «S» betyr stopp, «–» representerer fargen gult på et vanlig trafikklys og «|» eller en pil mot høyre eller venstre representerer fargen grønn. Fylkesvei 175 (Troms). Fylkesvei 175 (Fv175) i Troms går mellom Istindli og Målselvfossen i Målselv kommune. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 175 Mora (Säter kommune). Mora er et svensk tettsted i Säter kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 797 innbyggere. Mora ligger cirka ti kilometer nordvest for Säter. Solvarbo. Solvarbo er et svensk tettsted i Säter kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 332 innbyggere. Berklee College of Music. Berklee College of Music er et uavhengig musikk-college i Boston, Massachusetts, USA. Det ble grunnlagt i 1945, og er et uavhengig privat college med ca 4000 studenter og en stab på ca 430 (2004). Berkley tilbyr godkjent 4 års studie til Bachelorgrad. Historie. Berklee ble grunnlagt av Lawrence Berk, og het opprinnelig Schillinger House of Music, etter læreren hans, Joseph Schillinger. I 1954 endret Berk navnet på skolen til Berklee School of Music, etter sønnen Lee Berk. Da skolen fikk sin godkjennelse som college ble navnet endret til Berklee College of Music, i 1973. Da skolen ble grunnlagt var de fleste musikkskoler fokusert kun på klassisk musikk, mens på Berklee var det primært fokus på jazz, rock og annen populærmusikk, som ikke var tilgjengelig på andre skoler. Naglarby och Enbacka. Naglarby och Enbacka er et svensk tettsted i Säter kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 1 005 innbyggere. Fylkesvei 171 (Troms). Fylkesvei 171 (Fv171) i Troms går mellom Kirkesnesmoen og Bjørkmoen i Målselv kommune. Veien er 18,8 km lang. Eksterne lenker. 171 Fylkesvei 174 (Troms). Fylkesvei 174 (Fv174) i Troms går mellom Tamok bru og Tverrelvmo i Målselv kommune. Veien er 16,4 km lang. Eksterne lenker. 174 Husby. Husby er et svensk tettsted i Hedemora kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 250 innbyggere. Västerby. Västerby er et svensk tettsted i Hedemora kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 371 innbyggere. Garpenberg. Garpenberg er et svensk tettsted i Hedemora kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 564 innbyggere. Fylkesvei 311 (Troms). Fylkesvei 311 (Fv311) i Troms går mellom Lyngseidet og Koppangen i Lyngen kommune. Veien er 17,1 km lang. Eksterne lenker. 311 Løren. Løren er et strøk i Oslo. Avgrensning. Den sørvestlige delen tilhører Bydel Grünerløkka (1163 innbyggere) og er avgrenset av Sinsenveien i vest, Alnabanen i sør og ringveien i nord og øst. Området nordøst av ringveien tilhører Bydel Bjerke, og har Økern Torgvei i øst, Løren Idrettspark m/skole i nord, og Spireaveien og Kvistveien i vest. Dermed grenser strøket til Sinsen i vest og nordvest, Refstad i nord, Økern i øst, og Frydenberg og Hasle i sør. Historie og bebyggelse. Inntil nylig var Løren dominert av industri, kontorer og Løren leir. I 1999 blei leiren solgt, og det er etter det satt i gang ei større boligutbygging på området, Lørenbyen. Også en del andre områder er omregulert til bolig. I perioden 2008–2013 bygges Lørentunnelen til erstatning for Ring 3 mellom Økern og Sinsen, og dette vil frigjøre ytterligere arealer. Løren har navn etter Løren gård, som lå der krysset mellom Lørenvangen og Lørenfaret er i dag. Navnet ("Løyrin – leirr-vin") betyr leirholdig eng. Av industri og større handel som fortsatt finnes i området er Axellus (produserer Møllers tran), Norturas anlegg, Coop Obs! kjøpesenter og 07 gruppen. Løren skole blei oppretta i 1891. Vikmanshyttan. Vikmanshyttan er et svensk tettsted i Hedemora kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 897 innbyggere. Vikmanshyttan ligger cirka ti kilometer vest for Hedemora. Långshyttan. Långshyttan er et svensk tettsted i Hedemora kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 1 764 innbyggere. Långshyttan ligger cirka 20 kilometer nord for Hedemora. Näs bruk. Näs bruk er et svensk tettsted i Avesta kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 223 innbyggere. Nordanö. Nordanö er et tettsted i Avesta kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 435 innbyggere. I Nordanö bor speedwayføreren Tony Rickardsson. Fors. Stora Ensos kartongfabrikk i Fors Fors er et tettsted i Avesta kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 845 innbyggere. Horndal. Horndal er et svensk tettsted i Avesta kommune i Dalarnas län i landskapet Dalarna. I 2005 hadde tettstedet 1 127 innbyggere. Horndal ligger cirka 20 kilometer nordøst for Avesta. Fylkesvei 14 (Finnmark). Fylkesvei 14 (Fv14) i Finnmark går mellom Skoddevarre og Elvestrand i Alta kommune. Veien er 3,1 km lang. Eksterne lenker. 014 En verdensomseiling under havet (film). En tegning av Jules Vernes "Natilus" "En verdensomseiling under havet" (originaltittel: "20,000 Leagues Under the Sea") er en amerikansk sciencefiction-, drama, eventyr- og familiefilm fra 1954 med Kirk Douglas, Paul Lukas, Peter Lorre og James Mason i hovedrollene. Regi er ved Richard Fleischer. Filmen er basert på Jules Vernes kjente roman med samme navn og regnes for den mest kjente filmatiseringen. Den er produsert av The Walt Disney Company. Handling. I 1866 kommer det stadig flere meldinger om at et gigantisk sjømonster med horn synker skip ute på det åpne hav. Professoren Arronax (Paul Lukas), hans assistent Conseil (Peter Lorre) og hvalfangeren Ned Land (Kirk Douglas) drar sammen på en ekspedisjon for å løse myseriet som lenge har herjet på havene. Ekspedisjonen får et ublitt møte med sjømonsteret da det renner dem i senk. Til sin forbauselse oppdager de at sjømonsteret i virkeligheten er en mekanisk undervannsbåt konstruert og ført av den geniale Kaptein Nemo (James Mason). De skipbruddene blir reddet og tatt ombord, og etterhvert får de en forklaring på hvorfor Nemo renner skip i senk på havet. De overlevende blir tatt med på en eventyrlig reise under havet med "Nautilus". Etter en strabasiøs og risikofylt ferd kommer til tilslutt til øya "Vulcania" hvor Nemo har sin hemmelig base. Om filmen. "En verdensomseiling under havet" fikk god mottakelse av filmkritikerne og har oppnådd hele 91% (2010) på Rotten Tomatoes. Den har fåt fem stjerner i The SF, Horror and Fantasy Film Review'", som blant annet skriver: «"the defining Verne film came with this beautiful and lavish adaptation of 20,000 Leagues Under the Sea. 20,000 Leagues Under the Sea is one of the real genre classics of the 1950s".» Filmen vant i 1955 to Oscar-statuetter i kategoriene beste spesialeffekter og "Art direction" (John Meehan og Emile Kuri). Den ble i tillegg nominert til en Oscar i kategorien beste klipp. I 2004 ble filmen nominert til en Saturn Award i kategorien beste klassiker lansert på DVD. Trivia. Filmen er innspilt i Corona, California, Jamaica og flere steder rundt Bahamas. Vern for eldre. Vern for eldre er et norsk kommunalt tilbud til eldre over 62 år. Tjenesten skal hjelpe eldre som står i fare for eller er utsatt for overgrep. Oslo, Bærum og Trondheim har Vern for eldre tjenester. Tilbudet er gratis, og den som gjør bruk av tilbudet kan være anonym. Alle som jobber i Vern for eldre har tausthestplikt. I 2008 opprettet Helsedirektoratet en nasjonal kontakttelefon som driftes av Vern for eldre i Oslo kommune. I Oslo er det 87 273 eldre over 62 år (2010). I denne aldersgruppen blir ca. 6 prosent utsatt for vold og overgrep. Gjennom ressurssenteret Vern for eldre jobber man sammen med den eldre for å finne frem til hvordan den vanskelige situasjonen kan løses, gi råd og veiledning, samordne hjelpetiltak og opprette samarbeid mellom hjelpeinstanser. Obsjtsjij Syrt. Obsjtsjij Syrt (russisk: Общий Сырт) er et høydedrag eller platå i den europeiske delen av Russland. Det starter nord for Orenburg som en forgrening av Uralfjellene og strekker seg i sørvestlig retning til østbredden av elva Volga. Høydene danner vannskillet mellom elvene Volga og Ural, og utgjør også en del av grensen mellom Europa og Asia. Mot øst når Obsjtsjij Syrt opp i høyder på over 500 moh. Nordhellingen av Obsjtsjij Syrt er dekket av løvskog, mens sørhellingen mot Den kaspiske senkning har steppekarakter. Fylkesvei 133 (Finnmark). Fylkesvei 133 (Fv133) i Finnmark går mellom Stallogargo og Storbukt i Kvalsund kommune. Veien er 4,7 km lang. Eksterne lenker. 133 Bettendorf. Luxembourg; Bettendorf kommune (orange), kantonen Diekirch (rødt) Bettendorf er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 23,24 km², ligger i kantonen Diekirch i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 2 384 innbyggere. Fylkesvei 181 (Finnmark). Fylkesvei 181 (Fv181) i Finnmark går mellom Brennelv og Hamnbukt i Porsanger kommune. Veien er 5,5 km lang. Eksterne lenker. 181 Erpeldange. Luxembourg; Erpeldange kommune (orange), kantonen Diekirch (rødt) Erpeldange er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 17,97 km², ligger i kantonen Diekirch i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 2 094 innbyggere. Birgittinerordenen. Birgittinerordenen, eg. Den hellige Frelsers orden, latin: Ordo sanctissimi Salvatoris O.Ss.S., er en augustinsk klosterorden som ble stiftet i 1370 av Birgitta av Vadstena. For at oppnå pavens godkjennelse av den nye ordenen, reiste Birgitta på pilegrimsreise til Roma i 1350, og underveis stoppet hun i en rekke byer. Paven holdt siden 1309 til i Avignon som skapte ikke bare en geografisk avstand, men også en splittelse innen Den katolske kirke. I en av sine åpenbaringer hadde Birgitta sett av paven og keiseren skulle være sammen i Roma. I en annen åpenbaring hadde hun sett det moralske forfallet, Hun mente at paven skulle være bosatt i Roma og at den kristne tro skulle vise seg i det daglige gjennom sine gode gjerninger. I 1368 meldte den tysk-romerske keiser Karl IV at han ville komme til Roma. Pave Urban V kom da også selv til Roma, og møtte keiseren der. Birgitta hadde lagt fram for paven sine ønsker og planer for en ny orden, men hadde ikke fått svar. Ved et besøk senere ga paven beskjed om at ordenen kunne godkjennes under forutsetning av at ordensreglene fikk et tillegg i henhold til Augistinerordenens regler. Birgitta fikk tillatelse til å bygge klostere, men ville ikke kunne få noen andel av de midlene som kom inn gjennom avlat. Birgitta ønsket ikke selv en slik løsning, og argumenterte at «Gud hadde talt direkte til henne» gjennom en åpenbaring og hennes ønsker skulle derfor etterkommes. Gjennom nye forhandlinger prøvde hun å endre pavens standpunkt, uten hell. Først i 1378 kom den endelige godkjennelsen av Birgittas klosterregler, og denne godkjennelsen var utstedt av pave Urban VI. Klosterlivet. Klostrene var for både munker og nonner, men de bodde adskilt i hver sitt kompleks med en felles kirke. Nonnene/søstrene var tillagt størst betydning. Til hver klosterkirke var 60 nonner under ledelse av en abbedisse. Videre skulle 13 munker fungere som prester, 4 hjelpeprester og 8 legbrødre. Slik ble det et samlet antatt på 85, tilsvarende det antallet som hadde vært med i den første kristne menighet i Jerusalem som besto av Jesu apostler og menige medlemmer. I tillegg til bønn skulle nonnene sørge for det daglige praktiske arbeidet. Der skulle prekes på morsmålet, bare lovsanger og velsignelser skulle være på latin. Munkene tok seg av skriftemål og leste messer. Kirken var innredet slik at kvinner og menn ikke kunne se hverandre; nonnene hadde alter i den østlige enden og brødrene tilsvarende et alter i vestlige ende. Kirkerommet var enkelt innredet og distraherende utsmykning ble unngått. Kirken var til en viss grad åpen for lokale innbyggere. Ordensdrakten er laget av grå vadmel og håret blir dekket med et hvitt hodetørkle med et et sort slør over som blir holdt fast med en spesiell krone. Denne har fem røde merker som symboliserer Jesu blod. Munkene har en grå kappe med et rødt kors. Klostrene. Munkeliv kloster i Bergen gikk i 1426 over til Birgittinerordenen etter at en pest på midten av 1300-tallet hadde ført til at det tidligere benediktinerklosteret forfalt. Margrete I ble sin barndom oppdratt av Birgittas datter, Märtha. Hun besøkte ofte Vadstena og ble tatt opp som leksøster. Margrete I tok initiativ til at det første klosteret på Lolland ble opprettet. Klostrene ble anlagt henholdsvis 1410 og 1445. Ved reformasjonen ble klostrene nedlagt. I Vadstena kom birgittinerordenen tilbake i 1935. Trondheim. Det har også siden 1998 vært et såkalt apostolisk hus for kvinner på Heimdal utenfor Trondheim tilknyttet Birgittinerne. Denne har utviklet seg til et kloster. Et nybygg med kloster og kirke ble viet 2. april 2011. Mertzig. Luxembourg; Mertzig kommune (orange), kantonen Diekirch (rødt) Mertzig er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 10,1 km², ligger i kantonen Diekirch i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 1 534 innbyggere. Rimbert av Hamburg. Rimbert av Hamburg (også skrevet som "Rembert", død 11. juni 888) var erkebiskop av Bremen-Hamburg fra 865 og til han døde. Som munk i Turholt (Torhout) ble han med på en misjonstur til Norden sammen med sin venn Ansgar som han senere etterfulgte som erkebiskop av Hamburg-Bremen i 865. Han skrev også en biografi over Ansgar, "Vita Ansgari". Det er uklart om Rimbert var fra Flandern eller fra Normandie. Han ble utdannet ved klosteret i Turholt i nærheten av Brugge i Flandern hvor han ble kjent med Ansgar, den første erkebiskopen av Bremen-Hamburg. Da Ansgar døde den 2. februar 865 ble Rimbert valgt som hans etterfølger. Pave Nicolaus I sendte ham "pallium" (erkebiskopens verdighetstegn) i desember 865. Da Ansgars misjonering var basert på en forbindelse med Benediktinerordenen ble Rimbert kort tid etter hans innvielse munk ved klosteret Corvey i Sachsen, og derfra drev han misjonering i vestlige Friesland, Danmark og Sverige. Noe av det han oppnådde som erkebiskop var grunnleggelsen av et kloster i Bücken i nærheten av Bremen. Han nevnes spesielt for sin omsorg for fattige og syke. I 884 greide han å få et normannisk plyndringstokt i Friesland til å trekke seg tilbake, og på grunn av dette har han blitt holdt spesielt høyt i hevd der og ble opphøyd som helgen. Hans festdag er 4. februar. Det ble skrevet en biografi over Rimbert av en munk ved Corvey, men denne er mer oppbyggelig enn fylt med faktisk informasjon, og av den grunn er det lite som kjennes om Rimberts liv. Fylkesvei 194 (Finnmark). Fylkesvei 194 (Fv194) i Finnmark går mellom Børselv og Vintersletta i Porsanger kommune. Veien er 2,9 km lang. Eksterne lenker. 194 Feulen. Luxembourg; Feulen kommune (orange), kantonen Diekirch (rødt) Feulen er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 22,76 km², ligger i kantonen Diekirch i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 1 484 innbyggere. Ryan X-13. Ryan X-13 «Vertijet» var et jetdrevet VTOL (Vertical Take Off and Landing) eksperimentfly bygd for USAs flyvåpen (USAF) og marine (USN) av Ryan Aeronautical Company. Historie. Ryan X-13 med midlertidig støtterigg på halepartiet. Legg også merke til stigen piloten brukte for å komme inn i cockpiten. Idéen om et jetdrevet fly som kunne lette og lande vertikalt (VTOL) ble født ikke lenge etter at de første jetflyene ble operative. 50-tallets jetmotorer hadde relativt lav ytelse, så for å virkeliggjøre idéen måtte flyet være lett, samtidig som motorytelsen måtte økes. Ryan Aeronautical Company hadde hatt suksess med sitt kombinerte propell/jetfly FR-1 Fireball, og selskapets arbeid med å øke jetmotorenes ytelse bidro til at de 28. juli 1954 fikk i oppdrag av USAs flyvåpen å bygge et jetdrevet VTOL eksperimentfly. 2 fly ble levert, og utstyrt med et midlertidig landingsunderstell fløy X-13 for første gang 10. desember 1955. Formålet var å teste de generelle aerodynamiske egenskapene ved plan flukt, og flyet tok av og landet på konvensjonell måte. Neste skritt var å montere på en midlertidig støtterigg (kalt «Pogo») på halepartiet, og 28. mai 1956 lettet og svevde det for første gang i vertikal posisjon. På Edwards Air Force Base 11. april 1957 skrev X-13 historie, da det for første gang lettet vertikalt, gikk over til plan flukt, tilbake til vertikal sveving, og huket seg tilbake på den spesialbygde opphengsriggen. Testpilot på denne flyvningen var Peter F. Girard. X-13 gjennomførte mange flyvninger før det ble pensjonert 30. juli 1957. I 1958 var X-13-programmet over, og hadde da kostet totalt 9,4 millioner USD. Begge flyene er bevart; det ene står utstilt på National Museum of the USAF i Dayton, Ohio. Det andre er utlånt fra Smithsonian Institutions "National Air and Space Museum" til San Diego Air and Space Museum, California. Formål. Hensikten med X-13-programmet var å undersøke om en jetdrevet VTOL-jager var mulig. Sekundære mål var å teste ut flere av Ryans styresystemer og instrumenter. X-13 var en ubetinget suksess, men på tross av dette ble aldri konseptet utviklet til jager-versjon. Programmet bidro imidlertid med mange nye tekniske løsninger som ble brukt på senere jetdrevne VTOL-fly, som Hawker Siddeley Harrier. Design. X-13 var et lite fly med lav vekt. Det var et haleløst fly med deltavinger uten hverken landingsunderstell, flaps eller luftbremser. Drivstoffkapasiteten var minimal og det var liten plass til vitenskapelige instrumenter. Hovedmotoren var en Rolls-Royce «Avon», som ble valgt fordi den hadde det største kraft/vekt-forholdet av tilgjengelige motorer. For å være manøvrerbart mens det svevde i vertikal stilling, var X-13 utstyrt med en bevegelig dyse på hovedmotoren slik at retningen på jetstrålen kunne styres (vektorstyring). Videre hadde flyet små styredyser på vingetippen og i nesen for å kunne vri det langs lengdeaksen (rolle). Disse styredysene ble matet fra hovedmotorens kompressor. Opphengsriggen til X-13 var en tilhenger på hjul med et lasteplan som kunne tippes opp til loddrett stilling, ikke ulikt en lastebil med tipp-plan. Piloten entret cockpiten mens flyet lå i vannrett stilling, og i vertikal stilling kunne flysetet vinkles opp til 45° for å gi bedre oversikt. Øverst på planet var det to bevegelige armer med et ståltau imellom. Under nesen hadde X-13 en utfellbar krok som flyet hang etter før og etter flyvningene. Det som viste seg å være det vanskeligste var ikke overgangen til/fra plan flukt, men å manøvrere flyet inntil riggen slik at kroken fikk tak i ståltauet. Sikten fra cockpiten var dårlig, og under denne operasjonen var piloten i direkte radiokontakt med bakkemannskapet som dirigerte ham inn. Spesifikasjoner. Ryan X-13 på National Museum of the USAF Schieren. Luxembourg; Schieren kommune (orange), kantonen Diekirch (rødt) Schieren er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 10,41 km², ligger i kantonen Diekirch i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 1 369 innbyggere. Bolsjoj Uzen. Bolsjoj Uzen (russisk: Большой Узень) er ei elv i Saratov oblast i Russland og Vest-Kasakhstan oblast i Kasakhstan. Den er 650 km lang, med et nedbørfelt på 15 600 km². Bolsjoj Uzen har sitt utspring på vestkanten av Obsjtsjij Syrt-høydene i Russland. Den renner mot sør over steppene i Det kaspiske lavland, og munner ut i Vest-Kasakhstan, i et nettverk av små innsjøer og sumper kalt Kamysj-Samarskijsjøene. Bolsjoj Uzen løper parallelt med elva Malyj Uzen, 50 km lengre vest. Mesteparten av vannføringen kommer fra snøsmelting, og vannføringen er derfor størst i april, mens deler elva om sommeren tørker helt inn. Ved Novouzensk varierer vannføringen fra 7,3 m³/s til 393 m³/s. Elva er frosset over fra desember til vårløsningen i mars-april. Byen Novouzensk ligger ved Bolsjoj Uzen. Elva benyttes til vannforsyning og irrigasjon. Bourscheid. Luxembourg; Bourscheid kommune (orange), kantonen Diekirch (rødt) Bourscheid er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 36,86 km², ligger i kantonen Diekirch i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 1 231 innbyggere. Alex Raisbeck. Alexander «Alex» Galloway Raisbeck (født 26. desember 1878 i Polmont, Stirlingshire, død 12. mars 1949) var en skotsk fotballspiller. Han spilte som forsvarsspiller. Raisbeck startet sin karriere i Hibernian og Stoke før han ble hentet til Liverpool av manager Tom Watson for £350 6. mai 1898. Han fikk sin debut for de røde 3. september samme år i hjemmekampen mot The Wednesday i en kamp Liverpool vant 4 – 0 foran 18 000 tilskuere på Anfield. Han scoret sitt første mål for klubben 11. februar 1899 i hjemmekampen i FA-Cupen mot Newcastle i en kamp Liverpool vant 3 – 1. På dette tidspunkt hadde han blitt utnevnt til lagets kaptein, noe han var frem til han forlot klubben i 1909. Raisbeck ledet laget til ligamesterskapet i 1. divisjon i sesongene 1900/1901 og 1905/1906 i tillegg til lagets seier i 2. divisjon i sesongen 1904/1905. 16. august 1909 skrev han under for "Partick Thistle". Han spilte også for "Hamilton Academical" før han la opp som spiller. I 1921 ble han utnevnt som manager for Bristol City hvor han var med å lede laget til seier i 3. divisjon. Han var senere også manager for Halifax, Chester og Bath. Han returnerte senere tilbake til Liverpool hvor han ble ansatt som speider for Merseyside-klubben. Han døde i 1949, 71 år gammel. Medernach. Luxembourg; Medernach kommune (orange), kantonen Diekirch (rødt) Medernach er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 15,64 km², ligger i kantonen Diekirch i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 1 029 innbyggere. Reisdorf. Luxembourg; Reisdorf kommune (orange), kantonen Diekirch (rødt) Reisdorf er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 14,84 km², ligger i kantonen Diekirch i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 854 innbyggere. Larisa Nikitina. Larisa Turtsjinskaja, født Nikitina (født 29. april 1965 i Kostroma) er en tidligere russisk mangekjemper. Hun har en personlig syvkamp-rekord på 7007 poeng, oppnådd 10.-11. juni 1989 i Brjansk. Denne poengsummen holdt seg som europeisk rekord til Carolina Klüft oppnådde 7032 poeng under VM i 2007. Prestasjonen rangerer Turtsjinskaja som nummer tre på listen «world all time-performers list». Nikitana vant sølvmedalje under Goodwill Games i 1990, men ble senere diskvalifisert etter en positiv dopingtest på amfetamin. Nikitina bor i dag i Melbourne, Australia, hvor hun mellom annet er friidrettstrener. Datteren Sarah ble født i 2005. Ermsdorf. Luxembourg; Ermsdorf kommune (orange), kantonen Diekirch (rødt) Ermsdorf er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 24,09 km², ligger i kantonen Diekirch i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 848 innbyggere. Hoscheid. Luxembourg; Hoscheid kommune (orange), kantonen Diekirch (rødt) Hoscheid er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 10,42 km², ligger i kantonen Diekirch i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 519 innbyggere. Wincrange. Luxembourg; Wincrange kommune (orange), kantonen Clervaux (rødt) Wincrange er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 113,36 km², ligger i kantonen Clervaux i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 3 504 innbyggere. Troisvierges. Luxembourg; Troisvierges kommune (orange), kantonen Clervaux (rødt) Troisvierges er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 37,86 km², ligger i kantonen Clervaux i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 2 585 innbyggere. Hosingen. Luxembourg; Hosingen kommune (orange), kantonen Clervaux (rødt) Hosingen er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 45,28 km², ligger i kantonen Clervaux i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 1 628 innbyggere. Weiswampach. Luxembourg; Weiswampach kommune (orange), kantonen Clervaux (rødt) Weiswampach er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 35,25 km², ligger i kantonen Clervaux i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 1 155 innbyggere. Björn Goop. Björn Goop (født 1976) er en svensk travkusk, som sammen med faren Olle Goop driver en av Sveriges mest suksessrike staller. Han innehar den svenske rekorden i antall kuske seiere i løpet av en sesong, 501 seiere i 2006. Han vant blant annet Elitloppet i 2006. I perioden 2003 til 2007 kjørte han inn drøyt 131 millioner svenske kroner og han tok over 1500 seiere. Edith Stein. Edith Stein (polsk: "Edyta Stein") (født 12. oktober 1891 i Breslau, daværende Tyskland, død 9. august 1942 i Auschwitz) var en filosof, karmelittnonne og martyr i Den katolske kirke. Hun ble helligkåret av pave Johannes Paul II 11. oktober 1998 med helgennavnet Teresa Benedicta av Korset som var hennes klosternavn. Året etter (1999) ble hun sammen med Birgitta av Vadstena og Katarina av Siena opphøyd til skytshelgen for Europa. Bakgrunn. Edith Steins barndomshjem i Breslau Minnestein på universitetet i Breslau Edith Stein ble født inn i en velstående og ortodoks jødisk familie, som den yngste av elleve barn, hvorav fire døde før de fylte et år. Edith Stein var ikke så opptatt av religion og religiøse spørsmål i sin ungdom, men fulgte opp de jødiske høytider av respekt for moren. Men da hun var 13 år i 1904, forlot hun denne troen og erklærte seg som ateist, til morens store skuffelse. Faren døde allerede da hun var bare to år, men moren klarte å opprettholde familiens velstand. Etter abitur ved Viktoria-Schule i mars 1911, begynte hun å studere tysk litteratur og historie på universitetet i Breslau. Men hun var mest interessert i filosofi og kvinnespørsmål, og ble medlem av den radikale foreningen "Det prøyssiske selskap for kvinnelig stemmerett" mens hun var på universitetet. I 1913 ble hun student hos Edmund Husserl ved Georg-August-Universität Göttingen og fulgte ham som assistent til universitetet i Freiburg, hvor hun i 1916 tok doktorgrad med avhandlingen "Zum Problem der Einfühlung", en avhandling om empati. Det var ganske uvanlig på den tiden at en kvinne, som i tillegg var jøde, fikk slike vitenskapelige assistentjobber. Under de første årene av første verdenskrig arbeidet hun også som frivillig sykepleier ved Mährisch-Weißkirchen, hvor hun pleide østerriksk-ungarske soldater som hadde fått flekktyfus, dysenteri og kolera. Under Weimarrepublikkens første år var hun medlem av det tyske sosialdemokratiske partiet. Konvertering. I 1922 konvertere hun til den katolske tro etter at hun året før leste mystikeren Teresa av Ávilas selvbiografi. Hun var på en ferie hos noen venner, som hadde denne boken i bokhyllen. Edith Stein fant den og leste den uavbrudt gjennom hele natten. Hun opplevde her at det var her hun fant den sannheten hun hadde søkt hele livet. Karakteristisk for henne, gikk hun umiddelbart ut og kjøpte en katolsk katekisme og en messebok, satte seg inn i disse og gikk til nærmeste katolske prest og ba om å bli tatt opp i kirken. Da hun konverterte, sluttet hun samtidig ved universitetet og begynte i stedet å undervise i tysk og litteratur ved på St. Magdalena i Speyer. Dette var en dominikansk skole for unge jenter, og hun ble ved denne fram til 1932. Ved siden av hennes virke som lærer, oversatte hun også Thomas Aquinas' "De Veritate" («Om sannheten») til tysk, og studerte katolske filosofer. I 1932 fikk hun en stilling ved det pedagogiske instituttet i Münster, men antisemittismen tvang henne til å si fra seg denne stillingen. Hennes konvertering til den kristne, katolske tro var en enorm skuffelse for hennes mor, som følte at dette var et svik mot hennes jødiske bakgrunn, særlig på den tiden hvor jødene var under et meget sterkt press. Hun fortalte senere dette var den første gangen hun så sin mor bryte sammen i bitter gråt. Men selv opplevde hun at hennes dåp ga henne en dypere solidaritet med det jødiske folk, gjennom Kristus, som hun følte seg bundet til med både åndens og blodets bånd. 14. oktober 1933 gikk hun inn i Karmelittordenens gren De uskodde karmelittene, da dette var Teresa av Ávilas og Johannes av Korsets gren av ordenen. Hun bodde i kloster i Köln, hvor hun 15. april 1934 fikk ordensdrakten og tok klosternavnet "Teresa Benedicta av Korset". Som nonne skrev hun "Endliches und Ewiges Sein" («Endelig og evig væren»), en avhandling i metafysikk hvor hun kombinerer tanker fra Thomismen med Husserl. På denne tiden var det ikke noe forlag som ville eller kunne gi ut noe av en jødisk forfatter, så verket ble ikke gitt ut før i 1950. På denne tiden hadde nasjonalsosialistene tatt makten og kontrollen i Tyskland, og for å skåne sine medsøstre i klosteret, flyttet hun til et karmelitt-kloster i Echt i Nederland. Der avsluttet hun arbeidet med verket "Studie über Joannes a Cruce: Kreuzeswissenschaft" («Studier over Johannes av Korset: Kunnskap om korset»), samme dag som hun ble arrestert. Død. 20. juli 1942 fordømte de katolske biskopene i Nederland den nasjonalsosialistiske rasismen gjennom et hyrdebrev som denne dagen ble lest opp i alle katolske kirker i Nederland. Som en gjengjeldelsesaksjon svarte nasjonalsosialistene med å arrestere alle jødiske konvertitter. Edith og hennes søster Rosa ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleiren i Auschwitz, ikke langt fra hennes fødeby, hvor de ble drept i gasskammerne 9. august, sannsynligvis ved ankomst, men dette er ikke kjent. Person og meninger. Som lærer for unge, livlige tenåringsjenter var nok ikke Edith Stein den mest populære læreren. Til det kunne hun virke for stiv, alvorlig, og streng. Hun fikk heller ikke denen akademiske karrieren som hennes evner, erfaring og faglige produksjon skulle tilsi. Dette kan skyldes både det at hun var kvinne, at hun var jøde, men også ligge det det reserverte, alvorlig og tilbakeholdne inntrykket hun må ha gitt i intervjuer. Men Edith Stein var fremfor alt en sannhetssøkende person, og også hennes ateisme i ungdomstiden må sees som en del av den samme streben etter å finne sannheten i det å være et menneske, en sannhet hun fant i Teresa av Ávilas selvbiografi. Hennes martyrdom var den viktigste grunnen til at hun ble helligkåret, men hennes akademiske produksjon er også svært viktig for den katolske kirken. Ambortius Lindvig. Ambortius Olsen Lindvig (født 30. september 1855 i Kragerø, død 9. mai 1946 i Oslo) var en norsk skipsreder og politiker (FV). Han drev rederi-, forretnings- og bankvirksomhet i Kragerø, hvor han også var ordfører i en periode. Lindvig var dessuten president i Norges Rederforbund 1915–1918. Han var innvalgt på Stortinget fra Kragerø; for Venstre 1895–1900 og 1907–1909, og for Frisinnede Venstre 1910–1912. Lindvig var handelsminister i Jens Bratlies regjering 1912–1913. Live in Tokyo (Queensrÿche). "Live in Tokyo" er en konsertvideo fra det amerikanske progressiv metal bandet Queensrÿche. Videoen er filmet live på Nihon Seinen-kam, Tokyo, Japan den 5. august, 1984, som var den andre kvelden på The Warning turneen. Konserten ble utgitt på VHS, og selv om denne aldri har vært utgitt på DVD så er lydsporet på den 2003 remastered CD-en av debutalbumet Queensrÿche Heinerscheid. Luxembourg; Heinerscheid kommune (orange), kantonen Clervaux (rødt) Heinerscheid er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 33,99 km², ligger i kantonen Clervaux i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 1 056 innbyggere. Munshausen. Luxembourg; Munshausen kommune (orange), kantonen Clervaux (rødt) Weiswampach er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 25,57 km², ligger i kantonen Clervaux i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 887 innbyggere. Consthum. Luxembourg; Consthum kommune (orange), kantonen Clervaux (rødt) Consthum er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 14,95 km², ligger i kantonen Clervaux i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 405 innbyggere. Katzenjammer. Katzenjammer er et band fra Oslo startet i 2005. Bandet består av, og. Bandet spiller en musikk som er en blanding av flere stilarter som folk, pop, rock, country og balkanmusikk. De fire medlemmene veksler på hvilke instrumenter de spiller og har som mål å spille instrumenter de ikke har spilt før. Totalt spiller de over 16 instrumenter, blant dem uvanlige instrument i bandsammenheng som trekkspill, bassbalalaika, fløyte, ukulele og melodika. Bandet samarbeider med som skriver flere av bandets sanger. Bandet ble plukket ut som en av finalistene til årets urørt i 2008 og kom på tredjeplass i kåringen med sangen «A Bar in Amsterdam». I september 2008 gav de ut sin debutplate "Le pop" som fikk varierende mottagelse blant musikkanmelderne. For albumet ble bandet nominert til årets nykommer under Spellemannprisen 2008. Innspillingen av et nytt album startet høsten 2010. Denise Mina. Denise Mina (født 1966 i Glasgow) er en skotsk forfatter. Hun har skrevet flere kriminalromaner og har også skrevet for tegneserien Hellblazer. Handlingen i kriminalromanene er lagt til Glasgow. Mina har vunnet flere priser for sitt forfatterskap, blant annet Crime Writers' Associations New Blood Dagger for årets beste debutroman, for "Garnet Hill" og The Barry Award for Best British Thriller 2006 for "The Field of Blood". Bibliografi. I rekkefølge etter utgivelsesår, og med angivelse av år for oversettelse Fagerklokke. Fagerklokke ("Campanula persicifolia") er en flerårig planteurt i klokkefamilien. Planten blir 20-80 cm høy, og har 1-6 blå blomster i klase formet som en 4x4 cm stor bjelle (klokke). Fagerklokken blomstrer fra juli til september, og er også en mye brukt hageblomst. Fagerklokke har på hver stilk en eller flere klarblå, halvt oppreiste blomsterklokker på om lag 4x4 cm. Stengelbladene er smale og lange, og det står normalt 1 eller 2 halvveis opprette blomster på hver stilk, men klaser på opptil 6-7 er heller ikke uvanlig. Stengelen er ofte litt mørk grønn, eller nesten brun. Det er ofte blomster på ulikt vekststadium på samme stilk samtidig. Blåklokke kan lett forveksles med fagerklokke, men sistnevnte er om lag dobbelt så stor og blomstene er mindre hengende på fagerklokke enn på blåklokke. Begge har dyp mellomblå farge, men blåklokke har normalt noe flere blomster i klase på hver stilk. I blomst er de to artene lett å skille fra hverandre på måten arrflikene splittes: hos blåklokke rulles de tre arrflikene bakover til en liten spiral, mens de hos fagerklokke splittes mye lenger, men rulles aldri sammen. Begge artene har klokker dannet ved at kronbladene bare er skilt fra hverandre ca 1/3 innover fra randen, derav skapes en klokkeform hvor kronbladene er sammenvokst 2/3 av lengden. Malyj Uzen. Malyj Uzen (russisk: Малый Узень) er ei elv i Saratov oblast i Russland og Vest-Kasakhstan oblast i Kasakhstan. Den er 638 km lang, med et nedbørfelt på 18 250 km². Malyj Uzen har sitt utspring nord for byen Jersjov, på vesthellingen av Obsjtsjij Syrt-platået i Russland. Den renner derfra mot sør, over steppene i Det kaspiske lavland, og munner ut i Vest-Kasakhstan, i et nettverk av små innsjøer og sumper kalt Kamysj-Samarskijsjøene. Malyj Uzen løper parallelt med elva Bolsjoj Uzen, 50 km lengre øst. Mesteparten av vannføringen kommer fra snøsmelting, og vannføringen er derfor størst i april, mens deler elva om sommeren tørker helt inn. Ved landsbyen Malyj Uzen varierer vannføringen fra 3,4 m³/s til 782 m³/s. Elva er frosset over fra desember til vårløsningen i mars-april. Elva benyttes til vannforsyning og irrigasjon. Bjerkøy (Nøtterøy). Bjerkøy er en øy som ligger på østsiden av Nøtterøy. Øya er ca. 1,2 km² og har mange hytter. Slik har også Bjerkøy blitt offer for debatten om det som i lokalmiljøet omtales som «nedbygging av strandsonen». Dette er i Bjerkøys tilfelle en rimelig upresis beskrivelse, da Bjerkøy siden 1990-tallet i det store og hele kun har byggeprosjekter knyttet til restaurering og forbedring av eksisterende bygg. Disse prosjektene har tradisjonelt ikke mottatt kritikk fra almenheten. Bjerkøy er også i en særstilling da store deler av øya av historiske grunner fremdeles er regulert som LNF-område, og får derfor til stadighet tommelen ned til selv mindre byggeprosjekter fra Nøtterøys kommuneadministrasjon. Denne reguleringen er kontroversiell, ettersom størsteparten av Bjerkøy i dag i realiteten er fritidsboligområde. Trivia. Den norske reality-serien "Tjukkholmen" ble innspilt her i 2004. Espejord. Espejord (av treslaget asp) er ei bygd i Dyrøy kommune i Troms fylke. Stedet ligger ved Dyrøysundet, lengst nordøst på Dyrøya. Espejord ligger ved fylkesvei 212, og like øst for bygda går Dyrøybrua over til fastlandet og kommunesentret Brøstadbotn. Fra Espejord går dessuten en lokal vei langs nordsiden av øya. Stedet har, i likhet med resten av kommunen, postadresse 9311 Brøstadbotn. Tidligere var det skole på Espejord. Espejord grunnkrets. Espejord er den nordligste av de tre grunnkretsene på Dyrøya. De andre to, som begge grenser til Espejord, er Merkesnes i sørøst og Dyrøyhamn i sørvest. Espejord grunnkrets omfatter hele den nordlige og nordvestlige delen av øya, deriblant stedene Espejord, Dalvik, Dyrøyklauva og Skogshamn. Innenfor grensene ligger dessuten Kalvøyvatnet, som er den største innsjøen på Dyrøya. Areal: 17,83 km². Luxembourgs kantoner. Luxembourgs er inndelt i tre distrikter, tolv kantoner og 116 kommuner Jeruslan. Jeruslan (russisk: Еруслан) er ei elv i Saratov og Volgograd oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Volga, og er 278 km lang, med et nedslagsfelt på 5570 km². Elva har sitt utspring på sørvesthellingen av Obsjtsjij Syrt-høydene, og munner ut i Jeruslanbukta i Volgograd-reservoaret. Om sommeren tørker Jeruslan inn og har stedvis salt vann. Den viktigste sideelva er Soljonaja Kuba. Elva Torgun var tidligere ei sideelv til Jeruslan, men munner nå også ut i Jeruslanbukta. Byen Krasnyj Kut ligger langs Jeruslan. Building Empires. "Building Empires" er en musikk-DVD fra det amerikanske progressiv metal bandet Queensrÿche. DVD-en inneholder intervjuer, konsertopptak og musikkvideoer primært rundt musikkalbumet "Empire". Tømmerstø. Tømmerstø er en plass i Randesund i Kristiansand. For å komme dit kan man ta 17 eller 18 bussen fra Kristiansand sentrum. Holte skole og Dvergsnes skole ligger på Tømmerstø. Wiltz. Luxembourg; Wiltz kommune (orange), kantonen Wiltz (rødt) Wiltz er en kommune og en by i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 19,37 km², ligger i kantonen Wiltz i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 4 587 innbyggere. Stadiumi Olimpik Adem Jashari. Stadiumi Olimpik Adem Jashari er en flerbruksstadion i Mitrovica, Kosovo. Den brukes mest til fotballkamper og er hjemmebane til fotballklubben KF Trepça. Stadionet har en kapasitet på 28 500 tilskuere. Eksterne lenker. Olimpik Adem Jashari Lac de la Haute-Sûre. Luxembourg; Lac de la Haute-Sûre kommune (orange), kantonen Wiltz (rødt) Lac de la Haute-Sûre kommunevåpen Lac de la Haute-Sûre er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 48,50 km², ligger i kantonen Wiltz i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 1 454 innbyggere. Danegeld. Danegeld («Danegull») var en engelsk betegnelse på en tributt eller beskyttelsespenger som det angelsaksiske England betalte til norrøne vikinger og herjingsmenn i motytelse for at de ikke skulle herje i England. Herjingstoktene til vikingene kom først og fremst fra Danmark og til en viss grad også ledet av danske konger, men besto av krigere fra hele Norden, også Norge. De senere norske kongene Olav Tryggvason og Olav Digre drev også hærtokt i England og fikk utbetalt danegeld. Man har beregnet at vikingene fraktet med seg hjem mer enn 100 tonn sølv, Olav Tryggvason skal ha få utbetalt 10 000 pund sølv i 991, og i løpet av årene 991-1018 skal det ha blitt utbetalt rundt 135 000 pund sølv i danegeld, men noe nøyaktig tall kan naturlig nok ikke fremskaffes. Bruk av begrepet i dag. Det er ikke uvanlig å understreke poenget ved å sitere to eller flere linjer fra Rudyard Kiplings dikt «Dane Geld», slik Tony Parson gjorde i "The Daily Mirror" da han kritiserte dagsavisen "La Repubblica" i Roma for følgende kommentar til meldingen om at den italienske regjeringen i oktober 2004 betalte $1 million for å løslate to gisler i Irak: «Løsepenger ble betalt og det er ingenting man trenger å skamme seg over.» I Storbritannia forbindes frasen ofte med Neville Chamberlains ettergivenhet overfor Adolf Hitler. Historie. De første utbetalingene av danegeld til vikinger skjedde i 845 da de forsøkte å angripe Paris. Etter å ha ødelagt byen ble vikinghæren kjøpt av ved en massiv utbetaling på nær seks tonn sølv og gull. I England ble det utbetalt 10 000 romersk pund med sølv (3 300 kg) i 991 etter at vikingene hadde seiret i slaget ved Maldon i Essex. Kong Ethelred II av England, «den rådville», ble rådet av erkebiskop Sigeric av Canterbury og aldermenn i de sørvestlige provinsene å heller betale vikingene enn å fortsette og møte dem i kamp. I 994 kom danskene under kong Svein Tjugeskjegg og Olav Tryggvason tilbake og beleiret London. De ble atter en gang betalt av, og mengden av sølv som ble utbetalt imponerte vikingene i den grad at de forsto at det var mer lønnsomt å utpresse angelsakserne for betaling enn å ta hva de kunne få med seg ved plyndring. Ytterligere utbetalinger ble gjort i 1002 og spesielt i 1007 da Ethelred kjøpte seg to år med fred med danskene for 36 000 troy pund med sølv (13 400 kg). I 1012, etter at erkebiskopen av Canterbury var blitt tatt og drept, og Canterbury selv herjet, ble danskene kjøpt av ved ytterligere 48 000 troy pund med sølv (17 900 kg). I 1016 ble Svein Tjugeskjeggs sønn Knut den mektige konge av England. Etter to år følte han at han hadde nok kontroll over sitt nye kongedømmet til at han kunne betale av alle unntatt 40 skip av sin invasjonsflåte som ble igjen som hans personlige hær. Utbetalingen av danegeld var på hele 72 000 troy pund med sølv (26 900 kg), samlet inn over hele England, pluss ytterligere med 10 500 pund sølv (3,900 kg) samlet fra London alene. Denne formen for utpresningsbetaling var ikke unik for England: i henhold til Snorre Sturlason og erkebiskopen i Bremen, Rimbert, betalte områdene i Finland og i de nåværende baltiske statene også former for skatt eller tributt til svenskene. Den russiske "Nestorkrøniken" hevder at de områdene som betalte beskyttelsespenger strakte seg så langt østover som til Moskva inntil finnene og slaviske stammer gjorde opprør drev væringene bokstavelig talt til sjøs. Tilsvarende har de samiske folkene i nordlige Norge også blitt tvunget til å betale skatt, den såkalte Finnskatten, i form av pelsverk. Til tross for ordlyden var Finnskatten neppe utelukkende en form for utpressing, men var også en gjensidig varebyttehandel. En tilsvarende prosedyre eksisterte også i Iberia hvor de samtidige kristne statene krevde tributt i form av gull fra de muslimske taifa-kongedømmene. Den totale kostnaden. Det er estimert at den totale mengden av penger som ble betalt av angelsakserne kan ha vært opp til seksti millioner pence. En engelsk penny, opprinnelig en mynt på mellom 1,3 til 1,5 rent sølv, ble introdusert i England en gang rundt år 785 av kong Offa av Mercia. Det har blitt funnet flere angelsaksiske pence i Sverige fra denne perioden enn i England, og at på den gården, hvor runesteinen Sö 260 ved Södra Beteby forteller om en reise i vest, er det funnet forråd av flere hundre engelske mynter. Geld i England etter den normanniske erobring. Danegeld, nå kun kjent som "geld", var basert på hidager, i henhold til gammel engelsk lov den skatt betalt til kongen for hver hud av land, et område jordbruksland nok til å fø en familie, og samlet inn av den lokale sheriff. Opptegnelser av beskatning og inntekt fra før normannerne, indikerer et system som er blitt beskrevet som «gammelt, men ikke uforanderlig». Det var «en nasjonal skatt som ellers var ukjent i vestlige Europa». Innkreving av geld ble benyttet av Vilhelm Erobreren og som et vesentlig redskap for å skaffe kapital for kriger på kontinentet og for å dekke kostnader med erobringer heller enn å betale av angrep fra vikinger. Vilhelm og hans etterfølgere samlet inn geld oftere enn de angelsaksiske konger, og i høyere grad slik at ved 1096 var eksempelvis geld for Ely det dobbelte enn den normale mengde. Det har blitt hevdet at fra 1110 førte krigføring og ulykken med Det hvite skip til økning skattleggingen. Konklusjonen er at selv om vikingenes herjinger opphørte etter 1066 fortsatte skattleggingen på det engelske folk og i tillegg steg mengden de måtte ut med. Heiderscheid. Luxembourg; Heiderscheid kommune (orange), kantonen Wiltz (rødt) Heiderscheid er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 32,65 km², ligger i kantonen Wiltz i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 1 238 innbyggere. Dani Güiza. Daniel González Güiza (født 17. august 1980 i Jerez de la Frontera, Cádiz) er en spansk fotballspiller. Han spiller spiss i angrepet til Getafe CF og spiller også i angrepet til. Güiza ble europamester med Spania i 2008. Goesdorf. Luxembourg; Goesdorf kommune (orange), kantonen Wiltz (rødt) Goesdorf er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 29,41 km², ligger i kantonen Wiltz i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 1 114 innbyggere. Winseler. Luxembourg; Winseler kommune (orange), kantonen Wiltz (rødt) Winseler er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 30,42 km², ligger i kantonen Wiltz i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 1 027 innbyggere. Boulaide. Luxembourg; Boulaide kommune (orange), kantonen Wiltz (rødt) Boulaide er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 32,13 km², ligger i kantonen Wiltz i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 817 innbyggere. Dødelig virus. "Dødelig virus" (originaltittel: "Fukkatsu no hi") er en engelskspråklig japansk katastrofefilm fra 1980 regissert av Kinji Fukasaku. De ledende rollene spilles av Masao Kusakari, George Kennedy, Robert Vaughn, Chuck Connors, Olivia Hussey, Edward James Olmos, Ken Ogata, Sonny Chiba og Glenn Ford. Filmen var den til da den mest påkostede japanske filmproduksjonen. Handling. Et fly med et menneskeskapt virus styrter i Alpene. Viruset sprer seg i enorm hastighet og etter en tid er menneskeheten utryddet. Kun 800 mennesker på en forskningsstasjon på Antarktis unnslipper smitten. Om filmen. Anmelderen i Aftenposten beskrev den som useriøs. Filmen hadde begrenset visning i USA. Den ble tildelt to japanske filmpriser. Eschweiler. Luxembourg; Eschweiler kommune (orange), kantonen Wiltz (rødt) Eschweiler er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 19,88 km², ligger i kantonen Wiltz i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 751 innbyggere. Sjakhtar stadion. Sjakhtar stadion er et flerbruksstadion i Donetsk i Ukraina. Den brukes mest til fotballkamper og er hjemmebanen til FC Metalurh Donetsk. I tillegg benyttes stadionet av Sjakhtar Donetsk ved enkelte anledninger. Stadionet har en kapasitet på 31 718 tilskuere. Det ble bygget i 1936, og siste ombygging var i 2000. Rubén de la Red. Rubén de la Red Gutiérrez (født 5. juni 1985) er en tidligere spansk fotballspiller som spilte sentral midtbane. Han gjorde seg bemerket hos Getafe etter å ha gått gjennom Real Madrids "Cantera". Da han returnerte til til Real Madrid i 2008, fikk han en alvorlig hjertefeil som først satte karieren på vent i 2 år. Sent i 2010 bestemte han seg for å legge fotballskoene på hyllen. De la Red var en del av s lag som vant EM i fotball 2008. Real Madrid. De la Red kom til Real Madrids ungdomssystem 14 år gammel. Han ble overført til CD Móstoles etter å ha blitt fortalt at han ikke var god nok. Men det tok ikke lang tid før de la Red ble hentet tilbake til Real Madrid. Etter sin fjerde sesong med klubben dro Quique Flores til Getafe CF, og ville ha med de la Red til sin nye klubb, noe Real Madrid nektet. De la Red sa: "«Det er en ære at Quique var så intressert i meg, men for meg var Real Madrid valg nummer en, det er sikkert, alt annet kommer etter»." De la Red debuterte 10. november 2004 mot CD Tenerife i 2004-2005-sesongens Copa del Rey, i en 2–1 borteseier. Hans La Liga-debut kom 22. september 2005 da han spilte to minutter i en 3-1 hjemmeseier mot Athletic Bilbao, og han spilte to andre kamper som en sen innbytter i løpet av 2005-2006-sesongens La Liga. I 2006-2007-sesongens La Liga ble de la Red hentet opp til A-laget av hovedtrener Fabio Capello, sammen med lagkamerater Miguel Torres og Miguel Angel Nieto. De la Red spilte syv kamper og var med på å vinne La Liga. Den 8. november 2006 skårte han sitt første mål for A-laget i en hjemmekamp i Copa del Rey som de vant 5-1 mot Écija Balompié. Etter sesongen fornyet de la Red kontrakten frem til 2011. Getafe. Den 31. august 2007 ble det klart at de la Red hadde blitt solgt til Getafe CF. Real Madrid sikret en to års opsjon på tilbakekjøp av. I Getafe etablerte han seg som en viktig førstelagsspiller i rollen som playmaker. I løpet av 2007-2008-sesongen ble han tvunget til å spille midtstopper på grunn av skader. Han spilte midtstopper blant annet i UEFA cupen sesongen 2007-2008. I en uavgjort-kamp mot Bayern München i kvartfinalen fikk han rødt kort etter seks minutter av andre omgang. Han skårte tre ganger i løpet av elleve kamper, blant annet i en 2–1-seier mot Tottenham Hotspur den 25. oktober 2007, da han utlignet etter en pasningskombinasjon med Esteban Granero. Tilbake til Real Madrid. Real Madrids president Ramón Calderón hentet i mai 2008 de la Red, Esteban Granero og Javi Garcia tilbake til klubben og Santiago Bernabéu. Han skårte sitt første mål for klubben etter returen den 24. august 2008 i den spanske supercupen. Målet kom i den andre finalen mot Valencia CF. Hans første ligamål for Real Madrid kom 21. september 2008 mot Racing de Santander i en 2-0 borteseier. Slutten på karrieren. Den 30. oktober 2008, ble de la Red lagt inn på sykehus etter å ha kollapset under en Copa del Rey-kamp mot Real Unión. Han besvimte på grunn av en hjertefeil. Den 12. desember 2008 gjorde Real Madrid det klart at spilleren var ute for resten av sesongen. Noen medier mente at han kanskje aldri ville komme tilbake på fotballbanen. Sent i juni 2009, etter flere tester, ble det klart at de la Red ville gå glipp av hele 2009-2010-sesongen. Han ble testet hver andre måned for å sjekke situasjonen. Real Madrid signerte Raúl Albiol, som fikk draktnummer 18 - tidligere brukt av de la Red. Raúl Albiol lovte at dersom de la Red kom tilbake, så ville han gi tilbake draktnummeret. I januar 2010 kom det ulike rapporter om at Real Madrid hadde funnet ut at de la Reds hjertesykdom var "«av en sjelden type»", og at de la Red ville bli fristilt fra kontrakten, og motta 1500 € som sykelønn i stedet for lønnen i følge kontrakten. Den 3. november 2010 gjorde de la Red det klart at han ville legge opp i en alder av 25 år. Han fortalte at «mitt hjerte slår fortsatt som en madridista». I samme kunngjøring sa han at han ville bli i klubben som trener på ett av ungdomslagene. Fotballdirektør Jorge Valdano - også tidligere klubbspiller og fotballtrener - la til: "«Denne dagen markerer ett vendepunkt i Rubéns liv. Han ender sin karriere som spiller for å fokusere på å bli fotballtrener. Han er fra idag en del av Real Madrids trennerstab og vil lære hvordan vi gjør ting. Han vil også bli en av Mourinhos assistenter og blir med på å forberede kamper. Målet til Rubén er å lære taktikker til det laget han til slutt ender opp i. Han har gått gjennom alle klubbens nivåer og vil bruke den erfaringen til å fortsette å være en del av fotballen»." Karriere for landslag. De la Red spilte for Spanias under-21-landslag og ble 26. mars 2008 tatt ut til A-landslagtroppen til en privatlandskamp mot, men fikk ikke spille. Han ble senere - uten å ha debutert på A-landslaget - tatt ut i 22-manns-troppen til EM i fotball 2008 av trener Luis Aragonés. Han spilte i to treningskamper, mot og. Spanias siste kamp i gruppespillet i EM 2008 ble hans tredje og siste landskamp, og han skårte sitt eneste mål for landslaget med et hardt skudd mot i en 2-1 seier. Esch-sur-Sûre. Luxembourg; Esch-sur-Sûre kommune (orange), kantonen Wiltz (rødt) Esch-sur-Sûre er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 6,76 km², ligger i kantonen Wiltz i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 301 innbyggere. Neunhausen. Luxembourg; Neunhausen kommune (orange), kantonen Wiltz (rødt) Neunhausen er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 11,85 km², ligger i kantonen Wiltz i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 253 innbyggere. Nerl (Volga). Nerl (russisk: Нерль) er ei elv i Jaroslavl og Tver oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Volga, og er 112 km lang, med et nedslagsfelt på 3270 km². Elva begynner i Plesjtsjejevosjøen under navnet Veksa-Plesjtsjejevskaja, og munner ut i Volga ved Sknjatino. Nerl er frosset over fra november til vårløsningen i april. Virus (1995). "Virus" er en amerikansk TV-film fra 1995 regissert av Armand Mastroianni og skrevet av Robin Cook og Roger Young, basert på Cooks roman "Outbreak". Filmen er også kjent som "Formula for Death", og fikk denne tittelen da den ble gitt ut på DVD. Equilibrium. Equilibrium er et folk/viking metal band fra Tyskland. Bandet har så lang gitt ut tre plater: "Turis Fratyr", "Sagas" og "Rekreatur". Tekstene til bandet handler om tysk mytologi og fortellinger Junkers W 33. Junkers W 33 er et tysk, lav-vinget, en-motors transportfly bygget helt i metall. Efter første verdenskrig var den tyske flyindustrien og luftfarten hardt rammet av Versaillestraktaten som forbød Tyskland all bruk av militære fly og et totalforbud mot flybygging. Tyskland omgikk Versailestraktatens bestemmelser ved å bygge sine fly utenlands. Junkers anla i 1922 en stor fabrik i Fili i Sovjetunionen og inngikk i 1925 avtale med AB Flygindustri (Afi) i Sverige om å bygge Junkers fly på lisens. Store deler av flyene ble imidlertid bygget av Junkers i Dessau og ble satt sammen i fabrikkene utenlands, der også modifiseringen av militærvariantene ble foretatt. Junkers W 33 ble konstruert i 1926 som et passasjerfly, helt bygget av duraluminium. Flyet var en utvikling av Junkers F13, men med større lastekapasitet og en vannkjølet, 6-sylindret Junkers L 5 rekkemotor. Første flyvningen med W 33 ble foretatt den 7. juni 1926 i Tyskland. Første W 33 fra den svenske flyfabrikken Afi ble klart i mai 1930 og ble levert to måneder senere til Mitsubishi i Japan. Dette flyet ble i 1932 benyttet til et rekordforsøk i å gjennomføre en flyvning over Stillehavet til USA, men flyvningen var mislykket og flyet forsvant. Til tross for at det ble søkt etter spor i de neste seks måneder fant man verken vrakrester eller spor etter mannskapet. Ytterligere et rekordførsøk ble gjort med en W 33 «Bremen» da to tyske flyvere i 1928 lykkedes å krysse Atlanterhavet fra Europa til USA. En militær variant fikk betegnelsen Junkers K 43 Denne var utstyrt med luker i tak og gulv for maskingevær. Harald Hjalmar Schmidt. Harald Hjalmar Schmidt (født i Bergen 12. oktober 1850, død i Kristiania 24. august 1893) var en norsk litterat og redaktør. Han var sønn av skolestyrer Michael Ursin Schmidt (1808–1888) og Helene Margrethe Adelaide, født: Hartmann. Etter å ha vært elev ved Tanks realskole i Bergen 1857-1867, hvor hans far var rektor, forberedte Harald Schmidt seg til examen artium. Han ble privat dimittert med haud i 1871. Etter anneneksamen ved Universitetet i Christiania i 1872 begynte han å studere filologiske fag. På samme tid fikk han også ansettelse som kopist ved universitetets sekretariat. Lysten til å drive det til noe litterært ble vakt gjennom hans medvirkning til studentsamfunnets teater. Han skrev også dramatikk for «Samfundstheatret», og oppnådde stor suksess. Harald Schmidt skrev også under initialen «S» en rekke leilighetsdikt og viser for studentsamfunnet. For sine litterære studiers skyld oppholdt han seg i Paris 1876-77. Dramaet "Datterens Forlovede" gikk hele åtte ganger på Christiania Theater i perioden 21. mars til 5. april 1877. Stykket ble oppført anonymt. Dette og en rekke andre studentkomedier ble oppført både av Samfundstheatret og andre teatre, blant annet "Ingvald Enersen", "4de Akt af Gengangere", "Frøkenens Ridepisk" og "Højre eller Venstre, eller: Olsen, vil du være Statsraad?" I 1879 startet han en ny serie av vittighetsbladet "Krydseren". Schmidt var bladets redaktør helt frem til 1892. 21. april 1883 ble han gift med Alfhild Sommerfeldt (1863–). Samme år foretok han også en litterær studiereise til København. Han var i tillegg teateranmelder og ukekronikør i "Dagen". I 1891 ble han medarbeider i "Morgenposten", hvor han hadde en fast, ukentlig spalte, kalt «Kronikk og Kritik». Nerl (Kljazma). Nerl (russisk: Нерль) er ei elv i Jaroslavl, Ivanovo og Vladimir oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Kljazma (i Volgas nedbørfelt). Elva er 284 km lang, med et nedbørfelt på 6780 km². Nerl er frosset over fra månedsskiftet november/desember til vårløsningen i april. Den største sideelva er Ukhtoma. Å, for en fredag. "Å, for en fredag" (originaltittel: "Freaky Friday") er en amerikansk komedie og familiefilm fra 1976 med Barbara Harris og Jodie Foster i hovedrollene. Regi er ved Gary Nelson. Filmen er basert på Mary Rodgers' bok "Freaky Friday", fra 1972. Denne boka regnes som en moderne versjon Thomas Anstey Guthries bok "Vice Versa: A Lesson to Fathers", fra 1882. "Å, for en fredag" er produsert av The Walt Disney Company. Handling. Ellen Andrews (Barbara Harris) og datteren Annabel (Jodie Foster) har nokså forskjellige oppfatninger av livet. Annabel synes moren er altfor fordringsfull, mens moren bebreider datteren for uvørenhet. Til sitt store sjokk oppdager de fredag morgen at de har byttet kropp med hverandre. Annabel tar morens fysiske skikkelse og omvendt. Det drastiske skiftet fører til en rekke pussige situasjoner der de begge får større innsikt i hverandres liv. Om filmen. Filmen fikk brukbar mottakelse av filmanmelderne og har oppnådd 68% på Rotten Tomatoes. Amerikanske TV Guide skriver blant annet: «"The film is filled with sight gags and features a wonderful performance by Harris"». Filmen ble en moderat kommersiell suksess og spilte inn over $25 millioner i USA. Filmen var inspirasjonkilde til den kjente komedien "Big" fra 1988, med Tom Hanks. Den var også inspirasjonskilde til filmer som "18 Again" (1988), "Vice Versa" (1988) og "Som far, som sønn" (1987). Nyinnspilling. I 2003 kom det en nyinnspilling med Lindsay Lohan og Jamie Lee Curtis i hovedrollene: "Freaky Friday". Uvod. Uvod (russisk: Уводь) er ei elv i Ivanovo oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Kljazma (i Volgas nedbørfelt), med en lengde på 185 km og et nedbørfelt på 3770 km². Uvod er frosset over fra november til vårløsningen i april. Byene Ivanovo og Kokhma ligger langs Uvod. Jens Braage Halvorsen. Jens Braage Halvorsen (født i Bergen 7. mars 1845, død i Kristiania 22. februar 1900) var en norsk bibliotekar og forfatteren av "Norsk Forfatter-Lexikon". Han ble i 1866 privat dimittert fra examen artium med haud, for studier i Kristiania. Han begynte i 1867 å skrive for "Aftenbladet", og ble fra høsten 1868 fast redaksjonsmedarbeider. Han levde nå som litterat og publisist i hovedstaden. I perioden 1869 til 1877 var han også bibliotekar for «Læseselskabet Athenæum» Da «Lov af 20. Juni 1882 om Aflevering af alle norske Tryksager til Universitets-Bibliotheket» trådte i kraft, ble Halvorsen fra 1. juli 1883 ansatt som amanuensis ved biblioteket for å håndtere samlingene. Han hadde de beste kvalifikasjoner for å inneha et slikt ansvar. Det blir påstått at Halvorsen allerede i 1860-årene satt ved kafébordene i Christiania og gjorde sine litterære notater på serviettene. Siden 1870 hadde han dessuten stått for utgivelsen av "Norsk Bog-Fortegnelse". Halvorsen skrev i årenes løp en lang rekke forfatterportretter og bibliografiske oversikter. Det som for all tid vil forbindes med Halvorsens liv og gjerning er hans nitide og utrolig informative arbeid med det norske forfatterleksikonet, som rommer selve gullalderen i landets litteraturhistorie, med navn som Henrik Wergeland, Johan Sebastian Welhaven, Peter Christen Asbjørnsen, Jørgen Moe, Peter Andreas Munch, Magnus Brostrup Landstad, Camilla Collett, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Sophus Bugge. Ved Halvorsens død skulle nettopp nest siste bind («S-T») av "Norsk Forfatter-Lexikon" utgis, men det meste lå klart i notater for verkets ferdigstillelse, slik at Halvdan Koht kunne få fullført 5. og 6. bind. Teza. Teza (russisk: Теза) er ei elv i Ivanovo oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Kljazma (i Volgas nedslagsfelt), og er 192 km lang, med et nedslagsfelt på 3450 km². Den er frosset over fra månedsskiftet november/desember til vårløsningen i april. Byen Sjuja ligger ved Teza. Bulldoser. Bulldoser, eller bulldozer, er en beltetraktor med frontskjær som blir brukt til tungt anleggsarbeid, som planeringsarbeid i ulendt terreng, veiarbeid o.l. Beltene på bulldoseren har stor overfalte og derfor har maskinen lavt marktrykk. Dette gjør at bulldosere kan arbeide på løst eller vått underlag der andre maskiner ikke får grep og kan ta seg frem. Bulldosere blir produsert i mange forskjellige størrelse, med vekt fra noen få tonn til 150 tonn. Navnet. Bulldoser kommer av amerikansk "to bulldoze", som betyr å tvinge noen ved bruk av skremsel og makt. Ordet "bulldozer" ble først brukt i den amerikanske staten Louisiana om en person som ved valg søkte å skremme negre til å stemme på en bestemt måte. Senere ble navnet brukt om senkesmier eller større presser, mens det i dag er så godt som ensbetydende med anleggsmaskinen bulldoser. Lukh. Lukh (russisk: Лух) er ei elv i Ivanovo, Nizjnij Novgorod og Vladimir oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Kljazma (i Volgas nedbørfelt), og er 240 km lang, med et nedbørfelt på 4450 km². Lukh er frosset over fra november til april. Fabelprosa. "Fabelprosa" er et annet navn, utviklet av den norske forfatterduoen Bing & Bringsværd, på alle slags typer fantastisk litteratur: fantasy og science fiction. Måken Jonathan. thumb "Måken Jonathan" (originaltittel: "Jonathan Livingston Seagull"), er en roman skrevet i 1970 av den amerikanske forfatteren Richard Bach. I 1973 ble det også laget spillefilm om historien av filmprodusenten Hall Bartlett, med musikk av Neil Diamond. Boken forteller historien om Jonathan Livingston Seagull, en måke som er lei av den daglige skrikingen etter mat. Oppslukt av sin lidenskap for flyving presser han seg selv til å perfeksjonere alt han har lært seg om det å fly. Til slutt blir han utstøtt fra flokken sin. Som utstøtt fortsetter han å øve på å fly, og han blir stadig mer fornøyd med sine evner, som fører han til et idyllisk liv. En dag møter Jonathan to måker som tar ham til en "høyere plan eksistens" (minner om tro på kinesisk, i at det ikke er himmelen, men en bedre verden funnet gjennom perfeksjon av kunnskap), hvor han møter andre måker som elsker å fly. Han oppdager at hans rene fasthet og ønske om å viten gjør han til en "unik en-av-en-million fugl". Jonathan blir venn med den viseste måken på den nye plassen, denne måken heter Chiang, og Chiang tar ham videre utenfor all hans tidligere læring. Han lærer seg kunsten i å forflytte seg umiddelbart til et annet sted i universet. Hemmeligheten, som Chiang sier, er å "begynne med å vite at du allerede har kommet …" men Jonathan er ikke helt fornøyd med sitt nye liv, så han vender tilbake til jorden for å finne andre som ham, for så å kunne videreføre sin nyervervede kunnskap til dem. Hans ønske er å kunne spre sin kjærlighet for flyvingen til andre. Hans misjon blir kronet med hell, fordi han treffer andre likesinnede måker, som også har blitt forvist fordi de ikke har tilpasset seg flokken sin. I siste del av boken er det den aller første av hans studenter, Fletcher Lynd Seagull, som blir førstelæreren i kunsten å fly, og Jonathan flyr videre for å fortsette på sin egen læring. Finalen i EM i fotball 2008. Finalen i EM i fotball 2008 var en fotballkamp spilt 29. juni 2008 på Ernst Happel Stadion i Wien i Østerrike. Kampen var mesterskapets siste kamp og avgjorde som vinner av mesterskapet., som var Spanias motstander, havnet på andreplass. Det endelige resultatet ble 1-0 til Spania; kampens eneste mål ble skåret av Fernando Torres. Det har bare hendt én gang tidligere at vinnerlaget har vunnet alle kampene i mesterskapet. Første gang dette skjedde var under EM i fotball 1984 da Frankrike gikk av med seieren. Mesterskapets avslutningsseremoni ble holdt rett før kampstart. Flere enn 400 deltok, inkludert den spanske artisten Enrique Iglesias som sang mesterskapets offisielle sang, «Can You Hear Me». Gazproms verden. "Gazproms verden" (orignaltittel: "Le monde selon Gazprom") er en fransk dokumentarfilm produsert for TV som omhandler det russiske energiselskapet Gazprom. Dokumentaren er fra 2008 og er regissert av Jean Afanassieff og Alexandre Dolgorouky. Programmet er produsert av Capa TV. Dokumentaren er også kjent under den engelske tittelen "The World According to Gazprom". Dokumentaren ble sendt på NRK2 den 3. juni 2008 og i reprise på NRK1 den 29. juni. De norske kommentatorene var ved Bjørn Egil Eide. Handling. Gazprom kontrollerer en tredel av verdens gassreserver. Og selskapets ledelse består for en stor del av politikere, ministere og deler av den indre sirkelen rundt Vladimir Putin. Et fransk TV- team fikk tilgang til det gigantiske selskapet og fulgte møtevirksomheten i 2007 – på en tid da Russland viste muskler i forhold til mange av nabolandene. I følge dokumentaren er ikke gass bare energi, men også et våpen i det politiske spillet. Dokumentaren om eks-supermakten Russland som kraft-nasjon forsøker å gi seerne innblikk i den psykologiske krigføringen som Putin initierte ved hjelp Gazprom. Jfr. Russlands press på Hviterussland og Ukraina, likeledes overfor land i EU og i Kaukasus. I dokumentaren hevdes det videre at russisk gass er blitt et «energi-våpen», og det setter landet i stand til å bygge nye allianser i Asia (f.eks. med Kina) og å gjøre seg til venn med andre gassproduserende nasjoner (Iran inkludert). Dokumentaren forsøker også å belyse hvordan Putin i 2007 tok til orde for å danne et gass-OPEC sammen med Iran og en rekke andre gassproduserende nasjoner slik at de kan kontrollere prisene samt muligens bruke det politisk. Programmet forsøker å dokumentere Russlands status som en mektig og innflytelsesrik nasjon i en verden plaget av minskende kraftreserver. Duplikatbridge. Duplikatbridge er den vanligste varianten av bridge i klubb- og turneringssammenheng. Alle spiller de samme spillene og kortene ligger i mapper, eller såkalte dubletter. Dette gjør man for å minimere betydningen av å være «heldig» med kortene. I motsetningen til robberbridge er det ikke scoren man oppnår på hvert enkelt spill i seg selv som betyr noe, men hvordan man gjør det sammenlignet med de som sitter i samme retning som en selv. Parturneringer. Parturneringer er den vanligste spilleformen på klubbnivå. Her spiller man med en fast makker gjennom hele turneringen. Det er flere måter å organisere forflytningen mellom rundene. Har man tilgang på ferdigdublerte spill har man flere eksemplarer av hvert spill og spiller såkalt serieturnering. Her spiller alle de samme spillene samtidig og man kan få foreløpige resultater mellom hver runde. Her får man én resultatliste og bestemmer i praksis selv hvor mange runder man skal spille. Antallet par avgjør om man rekker å møte alle. Har man kun ett eksemplar av hvert spill spiller man Howell- eller Mitchellturnering, avhengig av antall par. Er man 7 bord eller mer spiller man stort sett Mitchell Her sitter Nord-Syd stille hele turneringen mens Øst-Vest flytter på seg. Mellom hver runde flyttes kortene ett bord nedover, mens Ø-V flytter seg ett bord oppover. Er antallet bord et partall må spillene «vente» én runde mellom de to midterste bordene, mens bord 1 og det høyeste bordet må dele spill. Om man ikke gjør dette vil Ø-V få de samme spillene på nytt når man er halvveis i turneringen. Her vil man få to resultatlister, én for N-S og én for Ø-V. Er man færre bord spiller man ofte Howell. Forflytningen er mer komplisert, men man har fordelen av at man får én resultatliste samt at alle møter alle. (Eller nesten alle dersom man spiller med såkalt svans, som er en metode for å redusere antallet runder). Parturneringer på høyere nivå har ofte for mange deltagere til at man kan spille serie. I disse turneringene pleier man derfor å spille monradturnering. Her møter man et tilfeldig par i de to første rundene, men fra og med runde tre er avgjøres motstanderne av hvordan man ligger an så langt. Paret som leder møter hele tiden det beste paret de ikke har møtt så langt, og paret på andreplass (eventuelt tredjeplass) møter det beste ledige paret de ikke har møtt tidligere. Og slik fortsetter man nedover lista. Regelementet til NBF sier at man skal møte mellom 25% og 40% av parene. (Det skal likevel være minst 14 og maks 35 runder) Lagturneringer. Et alternativ til parturnering er å spille lagturnering. De fleste turneringer på mesterskapsnivå spilles på denne formen siden flaks/uflaks har enda mindre betydning her enn i parturneringer. Normalt består et lag av to par, men lag på fem eller seks deltagere er ofte tillatt. Man bruker imidlertid bare 4 spillere om gangen. En lagkamp foregår ved at man spiller på to bord hvor man sitter N-S på det ene bordet og Ø-V på det andre. Man spiller de samme spillene på begge bord og antallet spill avhenger av hva slags turnering det er. Spiller man på klubbnivå er det gjerne nede i 4 spill, mens det på mesterskapsnivå kan være langt flere spill, ofte fordelt på flere runder. Runder på 16 spill er ikke uvanlig da alle blir givere i alle soneforhold. Singelturnering. Det er også mulighet for å spille individuelle turneringer eller såkalte singelturneringer. Disse er imidlertid mindre populære og i tillegg vanskeligere å organisere en par- og lagturneringer. Her spiller også flaksen større rolle ettersom man kan være heldig med makkerene man møter i løpet av turneringen. Matchpoeng. Eksempel på poengberegning på et spill Matchpoeng er den vanligste måten å beregne poeng på i par- og singelturneringer. Her ser man på scorene på hvert enkelt spill og man får ett poeng for hvert par man slår og ett minuspoengpoeng for hvert par man har blitt slått av. (Man sammenligner her med de parene som sitter i samme retning som en selv). Alternativt kan man gi to poeng for hvert par man slår og ett poeng for hver uavgjorte. Dette gir samme resultatliste, men en annen middelscore. IMP===. IMP er en Engelsk forkortelse for «International Match Points» og er en beregningsmetode som i hovedsak brukes i lagturneringer, men den kan også brukes i parturneringer. I lagturneringer bruker man differansen mellom scorene på de to bordene, og den setter grunnlaget for antallet IMP. (Se tabell under). Tabellen er ikkelineær for å redusere betydningen av store svinger. Benytter man IMP-beregning i parturneringer benytter man enten differansen mellom egen score og gjennomsnittet av de andre bordene, dette kalles butlerutregning, avhengig av antall bord kan man velge å stryke ett eller flere av de høyeste/laveste scorene. Man kan også spille såkalt «IMPs across the field». Da scores man mot alle de andre bordene som om det var separate lagkamper og summerer. Vinnerpoeng. I lagturneringer hvor man spiller flere runder vil man etter hver runde få utdelt vinnerpoeng (VP) som blir regnet ut basert på antallet spill i kampen og antallet IMP man har vunnet/tapt med. Det høyeste antall VP man kan få i én kamp er 25. Når turneringen er ferdig danner antallet VP hvert lag har resultatlisten. Tabell for vinnerpoeng Kotorosl. Kotorosl (også kalt Kotorost (russisk: Ко́торосль) er ei elv i Jaroslavl oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Volga, og er 132 km lang, med et nedbørfelt på 5500 km², og en middelvannføring på 30 m³/s. Elva starter i Nerosjøen ved Rostov, og renner gjennom Karabikha og munner ut i Volga i Jaroslavl. I middelalderen var elva av stor strategisk viktighet, da den knyttet Rostov til Russlands viktigste vannveier. Kotorosls viktigste sideelv er Ustje, som renner gjennom Semibratovo til Borisogleb. Vinnerpoeng (Bridge). Tabell for beregning av vinnerpoeng basert på antallet IMP. Pickwick-klubben. "The Pickwick Papers", på norsk ofte "Pickwick-klubben", var Charles Dickens' første skjønnlitterære verk; opprinnelig utgitt i 20 månedshefter under tittelen "The Posthumous Papers of the PICKWICK CLUB, containing a faithful record of the Perambulations, Perils, Travels, Adventures and Sporting Transactions of the Corresponding Members. Edited by "Boz". With Illustrations", 1836—37. «Boz» var pseudonymet Dickens benyttet som journalist, og ved bokutgivelsen av "Sketches by Boz" i 1836. Da "The Pickwick Papers" ble utgitt samlet i bokform i 1837, sto Dickens eget navn på tittelbladet. "The Pickwick Papers" var i utgangspunktet et oppdragsverk, over en idé utviklet av illustratøren Robert Seymour. Rammen var en parodi på tidens alvorlige selskaper til fremme av nyttig lærdom. Samuel Pickwick er oppdagelsesreisende og naturforsker, hvis bedrifter kan synes latterlige for leserne, men vekker stor beundring blant hans egne tilhengere — i første rekke den tykke, middelaldrende sjarmøren Stacy Tupman, og de yngre klubbmedlemmene, poeten mr. Snodgrass og «sportsmannen» mr. Winkle (som i virkeligheten er en kløne uten erfaring i noen sport). Fortellingen følger de fire vennene på ulike reiser rundt om i syd-England, gjennom rettssaken mr. Pickwick trekkes inn i av sin tidligere husvertinne, og det påfølgende oppholdet i gjeldsfengsel. Dickens, som bare var 24 år gammel da prosjektet startet, tok snart styringen, og utvidet handling og persongalleri, slik at fortellingen fikk preg av roman. Seymour døde, og ble erstattet av nye illustratører. Serien ble en stor suksess, og opphav til en liten industri av «piratkopier» og «spin-off»-produkter. Blant Dickens genistreker var å utstyre mr. Pickwick med en tjener: den rappkjeftede, unge cockneyen Sam Weller. Andre gjennomgangsfigurer er svindleren Alfred Jingle og hans kumpan, Job Trotter, og den pompøse smågodseieren mr. Wardle, med døtre, ugift søster og gammel mor, foruten en usedvanlig fet tjenestegutt med påtrengende søvnbehov, i landsbyen Dingley Dell. I den grad "The Pickwick Papers" har en samlet, underliggende tematikk, må det være maktmisbruk og autoritetspersoners manglende klokskap. Dette blir satt på spissen i sekvensen om parlamentsvalget i den fiktive byen Eatanswill, i scenene med advokater og rettsvesen, og i de mange episodene der mr. Jingle lurer pompøse overklassemennesker opp i stry. Her er det svært uklart hvem som er den største sjarlatanen; svindleren eller samfunnsstøtten. Fortellingen er også full av anekdoter, sagn og miniatyrnoveller; ofte med et spøkefullt innslag av det overnaturlige. Stilen er gjennomgående ironisk, men heller ikke uten den sentimentale moralismen forfatteren senere ble kjent for. Ved nyutgivelser i 1847 og 1867 fjernet forfatter og forlegger noen av originalutgavens mest ironiske trekk; f.eks. det at det fantes to kapitler med nummeret 28 (en spøk med at Dickens skrivelyst i et tidligere hefte hadde ført til at et kapittel måtte deles mellom to hefter). Parlamentsvalget i Zimbabwe 2008. Sammensetning av underhuset, før ettervalg i tre valgkretser. Opposisjonspartiet MDC har sikret seg flertall. Parlamentsvalget i Zimbabwe 2008 var et valg til de to kamrene i Zimbabwes parlament – underhuset ("House of Assembly") og senatet – som ble gjennomført 29. mars 2008. Det ble holdt presidentvalg samme dag (se presidentvalget i Zimbabwe 2008). Regjeringspartiet Zimbabwe African National Union – Patriotic Front (ZANU-PF) mistet ved parlamentsvalget flertallet i parlamentet for første gang siden Zimbabwe ble uavhengig i 1980, mens de to fraksjonene i Movement for Democratic Change (MDC) vant flertallet. En måned etter valget slo de to MDC-fraksjonene seg sammen til en felles fraksjon. Fordi tre kandidater døde under valgkampen ble valget i deres valgkretser utsatt. Valg til underhuset. !2005 !Oppløsning Valg til senatet (foreløpige resultater). !2005 !Oppl. "a" – Ex officio-senatorer (høvdinger), inkludert presidenten og visepresidenten for Høvdingrådet ("Council of Chiefs") "b" – Senatorer utnevnt direkte av presidenten. "c" – Provinsguvernører utnevnt direkte av presidenten Fotnoter. Zimbabwe, parlamentsvalg Los Mochis. Los Mochis er en by i den meksikanske delstaten Sinaloa, ved utløpet av elva Río Fuerte. Byen ble grunnlagt i 1903 av Albert Kimsey Owen, og den befinner seg i kommunen Ahome nord i delstaten. Tall fra 2007 viser at det bor omtrent 258 000 innbyggere i Los Mochis og dette utgjør omtrent 60 % av det totale innbyggertallet for kommunen. Los Mochis plassering i Mexico Nicolás Romero. Nicolás Romeros plassering i Edomex Nicolás Romero er en kommune og en by (offisielt Ciudad Nicolás Romero) i den meksikanske delstaten Edomex (Estado de México). Kommunen inngår i storbyområdet ZMCM, som en del av Mexico by. Folketellinger fra 2005 viser at det bor 269 393 innbyggere i kommunen. Administrativt sentrum for kommunen er Villa Nicolás Romero. Ensenada. Ensenada er den tredje største byen i den meksikanske delstaten Baja California. Den befinner seg i kommunen med samme navn, som er den største i areal i Mexico. Folketellinger fra 2005 viser at det bor 260 075 innbyggere i byen, men tallet er raskt økende. Ensenada er en viktig havneby for Baja California. Sport. Billøpet Baja 1000, som ender i La Paz, starter fra Ensenada. Ensenada (kommune). Ensenada er den største kommunen i Baja California og den største kommunen i Mexico målt i areal. Totalt areal er 51 952,26 km². Kommunen befinner seg ved stillehavskysten i vest og Californiabukten i øst. Det totale innbyggertallet i 2005 var 413 481. Administrative distrikter. Kommunen er inndelt i 24 administrative distrikter. Willy Lundin. Willy Lundin (født desember 1931 i Nol, utenfor Göteborg) er en svensk jazzmusikere (altsaksofon, trekkspill) og maler, lenge ansett for å være en av Europas ledende på instrumenterne. Lundin var opprinnelig inspirert av bl.a Charlie Parker og Lee Konitz. Han ble engasjert i Kenneth Fagerlunds orkester og han spilte med mange av verdens ledende jazzmusiker som Stan Getz, Lee Konitz, Joe Zawinul og barytonsaksofonist Lars Gullin med flere, og sammen med pianist Lars Sjösten: «Select Notes», den svenske Gyllene Skivan fra 1981. Lundin gav også ut en CD med folkemusikk-inspirert jazz på trekkspill (1994); «Swedish Paintings». Obnora. Obnora (russisk: Обно́ра) er ei elv i Vologda og Jaroslavl oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Kostroma og er 132 km lang, med et nedbørfelt på 2440 km². Byen Ljubim ligger ved Obnora. Sogozja. Sogozja (russisk: Сого́жа) er ei elv i Jaroslavl og Vologda oblast i Russland. Den er 125 km lang, med et nedbørfelt på 2950 km². Elva munner ut i Rybinsk-reservoaret i Volga. Før Rybinsk-reservoaret ble bygget var Sogozja ei sideelv til Sjeksna. Byen Posjekhonje ligger ved Sogozja Insar (elv). Insar (russisk: Инса́р) er ei elv i Republikken Mordovia i Russland. Den er ei høyre sideelv til Alatyr, og er 168 km lang, med et nedbørfelt på 3860 km². Elva får mesteparten av sin vannføring fra snøsmelting, og den er høyest under vårflommen i april. Middelvannføringen ved Saransk er 7,71 m³/s. Elva er frosset over fra november til vårløsningen i april. Byer ved Insar er Ruzajevka og Saransk. Alatyr (elv). Alatyr (russisk: Алатырь) er ei elv i Republikken Mordovia i Russland. Den er ei venstre sideelv til Sura, og er 296 km lang, med et nedslagsfelt på 11 200 km². Elva er frosset over fra november til vårløsningen i april. Langs Alatyr ligger byene Ardatov og Alatyr. Garving. Garving er en metode for å gjøre rå dyrehuder og skinn myke og beskytte dem mot forråtnelse slik at en kan lage lær og holdbare, slitesterke skinnvarer. Ved garving blir hudene behandlet med garvestoffer fra bark, med mineralstoffer eller med tran. Da blir de ytterste lagene av huden borte og det midterste lærlaget stående igjen. Garvehåndverket omfatter også forbehandling og etterbehandling av skinnene, det vil si bearbeiding utenom den egentlige kjemiske garveprosessen som konserverer hudene. Håndverkeren som utfører garving, kalles en garver, mens et verksted eller en fabrikk for garving kalles "garveri". Francistown. Francistown er en by i Botswana. Byen ligger øst i landet, ved grensen til Zimbabwe. Francistown er hovedstaden i Nordøst-distriktet. I 2001 hadde byen 113 315 innbyggere og den er dermed den nest største byen i landet etter Gaborone. Byen ble grunnlagt i 1897 og var sentrumet for det første gullrushet i det sørlige Afrika. På denne tiden vokste byen fort, og det var en av grunnene til at byen ble en av de største i Botswana. Fortsatt finnes det flere gruver fra gullgravertiden i områdene rundt byen. Goliath Awaits. "Goliath Awaits" (Norsk: "Goliath ventar") er en amerikansk tv-film i to deler fra 1981 innen drama- og sciencefiction-sjangeren. Det handler om et sunket britisk luksusskip som blir funnet igjen av amerikanske dykkere etter 40 år. Det viser seg at det ombord på båten lever over 300 overlevere inne i vraket. Disse har klart å overleve i over 40 år. Dramaet ble sendt på NRK den 6. og 13. juli 1985 med den nynorske tittelen "Goliath ventar". Handling. Dykkeren Peter Cabot (Mark Harmond), som er ombord på et forskningsskip, oppdager vraket av luksusskipet "Goliath". Det store passasjerskipet med flere hundre passasjerer forsvant under den annen verdenskrig. Cabot dykker igjen for å se nærmere på vraket. Det koster ham nesten livet. På tross av risikoen vil han prøve å undersøke vraket på ny. Til sitt sjokk oppdager han en ung, lys levende kvinne (Emma Sams) som stirrer mot ham fra skipet ventiler. Etterhvert viser det seg at det lever et helt samfunn der nede og at de hadde overlevd på grunn av at de hadde klart å produsere oksygen på en kunstig måte og skaffe mat fra havet. Det viser seg også at lederskapet skjuler hemmeligheter de ikke ønsker avslørt. Etterhvert oppstår det konflikter mellom dem som vil bevare samfunnet og dem vil utforske den nye verden på overflaten. Ting kompliserer ytterligere etter at det blir kjent at skipet inneholder fortrolige dokumenter til president Franklin D. Roosevelt fra krigens dager. Kubbetjørn. Kubbetjørn er et tjern på østsiden av Gandsfjorden i Sandnes kommune. Ved tjernet ligger den gamle fraflyttede husmannsplassen med samme navn. Fremdeles sees bygningsrester etter gården, som ble drevet fra 1851 til 1891. Turområde. Området er et populært turområde som også er tilrettelagt for å ta med barnevogn, bare 20 minutter spasertur fra parkeringsplass på Gramstad. Ved Kubbetjørn er det flere grillplasser og sittegrupper, og det er satt opp lekeapparater for barn. Fra Kubbetjørn er det mulig å gå på merkede stier til Dalsnuten og en rekke andre steder i området. Østover kommer man over Paradissskaret til Lutsi, sørover kommer man til Aspervika eller til Vatne og Hana. Eurovision Song Contest 2001. Eurovision Song Contest 2001 var den 46. Eurovision Song Contest, og ble arrangert på Parken Stadion i København, Danmark den 12. mai 2001 etter at Olsen Brothers vant konkurransen i 2000 med sangen «Fly on the wings of love». Dette var første gang på 36 år at konkurransen ble arrangert i Danmark. Programledere var Natasja Crone Back og Søren Pilmark. I forkant av konkurransen hadde arrangøren Danmarks Radio (DR) problemer med å finne et passende sted å avholde konkurransen, men valget falt til slutt på Parken Stadion. Parken huset tilskuere under konkurransen, og er dermed den største arenaen som er blitt brukt i Eurovision Song Contest noensinne. De store avstandene gjorde at publikum som satt lengst borte ikke kunne se scenen, og en så stor arena har aldri blitt brukt til konkurransen siden. Fra og med dette året var det obligatorisk med telefonavstemning, og bare noen få av landene brukte juryer som følge av tekniske problemer med telefonavstemningen. På forhånd var Frankrike, Hellas og Slovenia samt Malta og Spania regnet som de største favorittene. Avstemningen utviklet seg imidlertid til et rent kappløp mellom Estland, Danmark, Hellas og Frankrike. Til slutt greide ikke Hellas og Frankrike mer, og det sto om Estland og Danmark. Estland åttitallsinspirerte sang ble til slutt den uventede vinneren. Dave Benton, som utgjorde den ene halvparten av vinnerduen fra Estland, kommer opprinnelig fra Aruba og er den eneste fargede som har vunnet Eurovision Song Contest. Det svenske bidraget skapte kontroverser ettersom det lignet mistenkelig på Belgias bidrag i 1996, «Liefde is een kaartspel», men kom på femteplass. Norges bidrag, Haldor Lægreid og «On my own», fikk bare tre poeng (alle fra Portugal) og kom på delt sisteplass sammen med Island. Bussluse. Bussluse er en anordning for å sikre at bare busser får tilgang på en bestemt veistrekning. Bussluser konstrueres på to ulike måter; enten som et stasjonært hinder som lages som et hull i veien (bussgrav) eller som en forhøyning i midten av veien som er tilpasset bussenes sporvidde og avstand over bakken. Ved en bussgrav er hjulsporene så langt fra hverandre at bare busser er brede nok til å bunne benytte overgangen, mens personbiler faller nedi hullet. En bussluse i form av en fornøyning i veien er så høy at busser med sin sporvidde og gulvhøyde kjører over, mens personbiler i beste faller skraper nedi forhøyningen. Forhøyningen lages samtidig så bred at personbiler ikke skal kunne passere. Ettersom lavgulvsbusser innføres stadig flere steder er imidlertid forhøyningene på vei ut til fordel for bussgrav. I tillegg har en bevegelige hindre, som oftest en radiostyrt bom, som heves når en buss eller annet kjøretøy med riktig radiosender kommer inn mot bommen. Bommen kan også være styrt av en vekt som gjør utslag på tunge kjøretøy, men ikke for lette personbiler. Wrath of the Tyrant. "Wrath of the Tyrant" (utgitt 1992) er den første demoen til det norske black metal bandet Emperor. Sarcófago. Sarcófago er et black og death metal–band fra Belo Horizonte i Brasil. Bandet ble stiftet i 1985. Tekstene omhandler temaene død, begjær, alkohol, satan og anti-kristenhet. De er også kjent som grunnleggerne av Corpse paint–stilen som på 1990-tallet har inspirert mange norske metal-band. Biografi. Sammen med bandet Sepultura blir Sarcófago ansett for å være bandet som gjorde black metal kjent og populært i Sør-Amerika. Omkring midten av 1980-tallet blomstret de søramerikanske metal-bandene opp, men de var for det meste lokalkjente. Sarcófago skilte seg ut da de begynte å krysse forskjellige sjangere, fra death metal til antydninger av punk rock. Gitarist Wagner Lamounier grunnla bandet, og litt senere kom bassisten Gerald Minelli, gitaristen Zéber og trommeslager Eduardo. De fikk platekontrakt med det lokale plateselskapet Cogumelo Records og ga ut debutalbumet I.N.R.I., juli 1987. Etter abumet «The Laws of Scourge» i 1991 gjorde endelig Sarcófago suksess i Europa. Mathea. Mathea er et kvinnenavn dannet av mannsnavnet "Mathias" som har opprinnelse i hebraiske "mattathia", «Guds gave». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Tony Yayo. Marvin Bernard (født 31. mars 1978), bedre kjent som Tony Yayo, er en amerikansk rapper som også er medlem av rap-gruppa G-Unit G-Unit. G-Unit ble dannet da de tre barndomsvennene 50 Cent, Lloyd Banks og Tony Yayo bestemte seg for å lage en gruppe. Litt senere ble også Young Buck et medlem av av gruppa. Yayo skaffet seg sakte, men sikkert, et rykte i New York ved hjelp av G-Unit-mixtapene, og da 50 Cent gav ut Get Rich or Die Tryin' fikk 50 også sitt eget plateselskap, G-Unit Records. På dette plateselskapet kom albumet Beg for Mercy ut i 2003, et album som senere har solgt over 2,000,000 kopier. Free Yayo. Tony Yayo ble satt i fengsel ved slutten av 2002, grunnet ulvolig våpenbesittelse. Han satt inne i litt over et år, noe som førte til at han kun rakk å bidra på et par låter på albumet. På denne tiden ble G-Unit veldig populære, grunnet deres bestselger Beg for Mercy i tillegg til at de hadde 50 Cent som frontfigur. 50 Cent, Lloyd Banks og Young Buck startet en kampanje for å befri Tony Yayo, fra etter deres syn, urettferdige dom. De begynte å gå med Free Yayo-t-skjorter, og da Yayo i fengselet så Eminem og 50 Cent gå med disse skjortene ble han motivert og startet å skrive på sitt debutalbum. Navnet Tony. Tony i Tony yayo står egentilig for:Talk of New York.. Thoughts of a Predicate Felon. I 2005 gav Tony Yayo ut debutalbumet Thoughts of a Predicate Felon. Singelen So Seductive ble en hit verden rundt, og bidro til at Yayos album solgte over 1,000,000 kopier totalt. I Am 50's Tax Write-off er Yayos andre album, som etter planen skal komme ut i løpet av 2008/2009 VM i fotball 2018. VM i fotball 2018 vil bli det 21. verdensmesterskapet i fotball for herrer. Det skal avholdes i Russland. Søkerland. Russland ble tilfeldt mesterskapet 2. desember 2010 i konkurranse med England og fellessøknader fra Belgia / Nederland og Spania / Portugal. Konsept. Vertsbyene skal være Moskva, St. Petersburg, Kaliningrad, Jaroslavl, Nizjnij Novgorod, Saransk, Kazan, Jekaterinburg, Samara, Volgograd, Krasnodar, Sotsji og Rostov-na-Donu. Alle disse er i Europeisk Russland (Sentral-Russland), med unntak av Jekaterinburg som er like på andre siden av Uralfjellene. Volga-byene dominerer som forventet (11 av de 20 største byene i Russland ligger i nedslagsfeltet til denne elva), men det er også 5 stk i den europeiske delen utenfor dette området, hvorav St. Petersburg er den største, og Kaliningrad kanskje den mest overraskende. Det er dermed en klar spredning av vertsbyene. Anleggskostnadene er på 24,6 milliarder 2010-kroner, mens de øvrige kostnadene er på 4,1 milliarder kroner. Arenaer. Det er foreslått 16 arenaer (hvorav 13 er helt nye) i de 13 forskjellige byene: Moskva med 4, og ellers 1 i hver by. Med budet leverte man mer enn FIFAs minstekrav, og det er noe usikkert om man vil bruke alle arenaene som er foreslått. Adamseplene. Adamseplene er en Trondheimsbasert revy- og musikkgruppe som ble grunnlagt i 1997 og består av Ivar Nergaard, Klaus Joacim Sonstad og Hans Petter Nilsen. Historikk. Gruppas første forestilling var "Om mens og menn". Forestillingen hadde premiere på Veita Scene i mai 1998. Den ble en publikumssuksess og de spilte senere to måneder i Trondheim samme høst. I 1999 ga de ut plata ".no" på plateselskapet Norske Gram. Trioen ble for anledningen utvidet med tre musikere: Sola Jonsen (DumDumBoys), Truls Waagø (Trondheim Symfoniorkester) og Jostein Ansnes (Dadafon). I mars 2000 hadde Adamseplene premiere på showet "Full Pupp", som også ble en publikumsvinner i Trondheim og omland. I 2001 ble showet til en TV-serie på seks episoder som ble sendt på NRK1 høsten 2001: '. Gruppen har også underholdt på NRK radio. Høsten 2006 var de aktuelle med forestillingen «Alle tiders julebord», på Trøndelag Teater. Celina. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kenny Cooper. Kenny Cooper (født 21. oktober 1984 i Baltimore, Maryland) er en fotballspiller fra USA, og spiller for tiden for FC Dallas i Major League Soccer. Coopers far, Kenny Cooper Sr., var en engelsk fotballkeeper, som bl.a spilte for Blackburn Rovers. Kenny Cooper hadde kontrakt med Manchester United, men klarte aldri å spille seg til plass på laget. Etter korttidsutlån til Oldham Athletic og Académica Coimbra ble han løst fra kontrakten midt i 2005-06-sesongen, og han returnerte til hjemlandet for å spille i MLS. Cooper har vært i lengre tid vært ønsket av Rosenborg og i september 2008 dro Erik Hamrén til USA for å se Cooper spille.. Gudbrand Bakken. Gudbrand Bakken (født 29. mai 1941) er en norsk veterinær og tidligere statstjenestemann. Bakken arbeidet fra 1974 til 1989 ved Veterinærinstituttet i stillinger som avdelingsveterinær, overveterinær og nestleder. I 1990 ble han veterinærdirektør, en stilling han hadde til 1998. Han ble da ekspedisjonssjef i Landbruks- og matdepartementet. Bakken satt i stillingen inntil han gikk av med pensjon i 2006. Utviklingen av Mattilsynet som kontrollorgan for matvarekjeden regnes som en av Bakkens særlige fortjenester. Kongen utnevnte 19. september 2007 Bakken til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for «innsats for offentlig forvaltning». Asbjørn Kyrkjeeide. Asbjørn Kyrkjeeide (født 8. mars 1947 i Kvam herad) er en norsk offiser og statstjenestemann. Kyrkjeeide er utdannet i Forsvaret og har Sjøkrigsskolen. I sin militære karriere tjenestegjorde han blant annet som ubåtsjef i fem år. Ved avsluttet tjeneste hadde Kyrkjeeide orlogskapteins grad. Etter endt militær karriere begynte Kyrkjeeide i 1982 i Statens kartverk. Han er siden 1999 administrerende direktør i det statlige aksjeselskapet Electronic Chart Centre (EEC). Kyrkjeeide har særlig arbeidet for å utvikle elektroniske sjøkarttjenester. Kongen utnevnte 29. august 2007 Kyrkjeeide til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for «innsats for norsk sjøsikkerhet». Torleiv Høien. Torleiv Høien (født 27. april 1939) er en norsk professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger. Han har særlig arbeidet med lesevansker og dysleksi. Høien tok i 1967 hovedfag i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. I 1980 avla han dr.philos.-graden ved Universitetet i Bergen på et arbeid om dysleksi. I 1983 avla han på nytt doktorgraden, denne gang fil.dr.-graden ved Linköpings universitet. Han arbeidet som lærer i grunnskolen og som forsker og lærer ved Lærerhøgskolen i Stavanger, senere Høgskolen i Stavanger og Universitetet i Stavanger. Høien var sentral i etableringen av Senter for leseforskning, opprettet i 1989 ved Høgskolen i Stavanger, og var i ti år senterets leder. Gjennom firmaet Logometrica AS markedsfører Høien lesetester til bruk i diagnostisk arbeidet med personer som har dysleksi og andre lesevansker. Kongen utnevnte 17. august 2007 Høien til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for «innsats innenfor fagområdet dysleksi». Ordenen O. R. Tambos følgesvenner. Spaserstokken er et av ordenstegnene for Ordenen O. R. Tambos følgesvenner Ordenen O. R. Tambos følgesvenner (afrikaans: "Orde van die Metgeselle van OR Tambo", engelsk: "Order of the Companions of OR Tambo", ndebele: "UNongorwana wesiTjhaba wabaLingani baka-OR Tambo", nord-sotho: "Sefoka sa Companions sa OR Tambo", sesotho: "Kgau ya Metswalle ya OR Tambo", swazi: "Umklomelo Webangani ba-OR Tambo", tsonga: "Sagwati ra nxiximo wa Xinakulobye xa OR Tambo", tswana: "Letshwao la balekane ba ga OR Tambo", venda: "Tshiala tsha Khonani dza OR Tambo", xhosa: "IMbasa yaMahlakani ye-O R Tambo", zulu: "Isimiselo sabahlobo baka OR Tambo") er en sørafrikansk orden. Ordenen ble innstiftet 6. desember 2002. Den er oppkalt etter Oliver Tambo, en av kjempene i kampen mot apartheid og leder for African National Congress fra 1969 til 1991. Ordenen O. R. Tambos følgesvenner utdeles av Sør-Afrikas president. Ordenstegn. Ordenstegnet for Ordenen følgesvenner av O. R. Tambo er i moderne design og består av en oval medaljong utformet som "majola", det voktende øye, symbolsk uttrykk for mottakernes aktive solidaritet og støtte til Sør-Afrika, i kombinasjon med yin-yang-merket, symbol for møtet mellom åndelige energier. Ordenstegnet bæres i bånd om nakken. Ordensbåndet er hvitt med innvevde grå yin-yang-symboler. Alle klasser får tildelt ordenstegnet i identisk utførelse, bortsett fra metallet. Det gis samtidig ytterligere et ordenstegn, en spaserstokk skåret i tre. Tildelinger. Ordenen tildeles utenlandske borgere for utvist vennskap mot Sør-Afrika, i særdeleshet for innsats for å fremme fred, samarbeid og internasjonal solidaritet. Den tildeles også utenlandske statsoverhoder. Ordenen kan tildeles organisasjoner og institusjoner og kan også tildeles posthumt. Ordenen ble første gang utdelt i 2002. Mahatma Gandhi, Kenneth Kaunda og Olof Palme ble da utnevnt til ordenens første klasse, første og sistnevnte fikk ordenen posthumt. Posthume utnevnelser kan også gjelde historiske personer. Norske innehavere. Ordenen følgesvenner av O. R. Tambo er tildelt to norske borgere for innsats mot apartheid: Reiulf Steen og Thorvald Stoltenberg. Begge er utnevnt til 2. klasse, storfølgesvenn av O. R. Tambo med ordenstegnet i sølv. Theodor. Teodor og Theodor er et mannsnavn som kommer av det greske "Teodoros", (Θεόδωρος) sammensatt av "theos" (θεός, "Gud") og "dōron" (δώρον, "gave"). Navnet har fått utbredelse gjennom dyrkingen av flere helgener med dette navnet. Den mest populære er den greske soldathelgenen Teodoros, som skal ha levd på 500-tallet. Hans helgendag er 9. november, og det er grunnlaget for at det er blitt Teodors navnedag. Det er også antydet at navnet kan ha en germansk rot i et gammelnorsk navn Tjodar, som er sammensatt av "Tjod", folk og "har", hærmann (?). I "Norske døbenavne" fra 1887 oppgir Bernt Støylen "Teodora", "Dora", "Thea" og "Dorothea" som avledninger. Utbredelse. Theodor var et populært navn på norske guttebarn på midten av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Eurovision Song Contest 2000. Eurovision Song Contest 2000 var den 45. Eurovision Song Contest i rekken, og ble arrangert den 13. mai i Stockholm i Sverige ettersom Charlotte Nilsson vant finalen i Jerusalem året før. Dette var andre gang ESC ble arrangert i Stockholm, og fjerde gang i Sverige. Programledere var Kattis Ahlström og Anders Lundin. Konkurransen ble vunnet av danske Olsen Brothers' «Fly on the wings of love», som fikk 195 poeng. Estlands Ines og «Once in a lifetime» var den store forhåndsfavoritten dette året, og ble hyllet av presse sågar som fans. Russland (Alsou og «Solo») og debutanten Latvia (Brainstorm og «My star») var også populære blant bookmakerne. Så fort stemmene begynte å tikke inn tok imidlertid Danmark en klar ledelse, bare såvidt utfordret av toer Russland. Latvia endte som nummer tre, og storfavoritten Estland måtte nøye seg med fjerdeplass. Irland fikk som forventet en respektabel sjetteplass med sin ballade «Millenium of love». Norges bidrag var jentegruppa Charmed med «My Heart Goes Boom». De endte på ellevteplass med 57 poeng. Som vanlig var det en del kontroverser til enkelte av bidragene. Israels deltakere viftet med israelske og syriske flagg som et budskap om fred mellom de to landene, og to mannlige medlemmer av gruppen kysset hverandre et kort øyeblikk. Stefan Raab og Tyskland stod for konkurransens komiske innslag, og Sveriges originale sang og fremførelse omhandlet innfødte folkegruppers kamp for sine rettigheter. Den russiske delegasjonen ville ha Danmark diskvalifisert etter at Jørgen Olsen hadde brukt en vocoder for å få stemmen hans til å høres elektrisk ut på et vers av Danmarks vinnerbidrag, men EBU avviste klagen. Dette året ble regelen med de fire store innført for første gang, Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Spania. Bosnia & Hercegovina, Litauen, Polen, Portugal og Slovenia måtte stå over konkurransen får å ha gjort det dårlig i perioden 1994-1999. Marit Åslein presenterte de norske stemmene, mens Jostein Pedersen var kommentator. André Zucca. André Zucca (født 1897, død 1973) var en fransk fotograf som ble kjent under annen verdenskrig som fotograf for propagandamagasinet «Signal». Før det, fra 1939, var han krigskorrespondent for "Paris Match" og "Paris Soir". Zucca var blant de få som hadde tilgang til både fotografisk film og til å ta bilder i Paris under okkupasjonen. Magasinet kom ut to ganger i måneden, og var stort sett trykket i svart-hvitt, bortsett fra enkelte krigsbilder. Ble etter krigen arrestert og fikk pressekortet sitt inndratt. Han etterlot seg et arkiv på 22 000 negativer som Bibliothèque Historique de la Ville Paris kjøpte i 1986 for 506 000 kr. Av disse var ca. 7 000 i farger. Blant bildene var fargebilder av det glade Paris («Gay Paris» betyr ikke homseby) som han ikke kunne hatt materiale til å lage uten å ha brukt av fargeportrettfilmen, som da var reservert partimedlemmer. Museet stilte i mars til juni 2008 ut en del av disse bildene. Reaksjonene lot ikke vente på seg, fra personer som mente at det fortsatt ikke burde publiseres idyllbilder fra en tid og fra gater der flere personer var blitt drept. Man måtte også lete lenge for å finne jødemerkede personer og andre forhold (spor av krig, sult og undertrykking av minoriteter) som vitterlig kunne ha blitt deler av sceneriene ved en litt annen kameraplassering. En av Paris viseborgermestere fant tittel og sammensetning «svært uheldig», og ønsket utstillingen ugjort. Han har siden gått noe tilbake på sine første uttalelser, men saken er fortsatt en varm potet i kulturkretser i Frankrike. Presentasjonsmaterialet er visstnok blitt endret slik at det nå fremgår at bildene ble tatt i propagandaøyemed. Andre mente at det var et tidsbilde sett med noe annet blikk enn det til nå vanlige. Espen Berg-Knutsen. Espen Berg-Knutsen (født 2. oktober 1969 i Oslo) er en norsk rifleskytter. Han representerer Nordstrand skytterlag. Berg-Knutsen vant sitt første NM i 1993, siden har det blitt et stort antall norske mesterskap og internasjonale mesterskap både individuelt og i lagskyting. Han vant kongepokalen i Norges Skytterforbund i 2003, 2004 og 2009. William Fichtner. William Edward «Bill» Fichtner (født 27. november 1956 i Long Island i New York, er en amerikansk skuespiller. Williams startet sin karriere i «As The World Turns» (1956). Han fikk gjennomslag som skuespiller etter roller i Malcolm X (1992), Quiz Show (1994) og Strange Days (1995). Etter å ha gjort en stor rolle som «Kent» i Contact (1997), økte hans popularitet. William Fichtner har også vært med i TV serien Prison Break, som FBI agenten Alex Mahone. Hans karriere i Prison Break serien er noe av hva han er mest kjent for, i dag. Aslaug Holm. Aslaug Holm (født 1965 på Smøla) er en norsk dokumentarfilmskaper. Hun var klipper og fotograf på "Heftig og begeistret". I 2006 var hun regissør og fotograf for "Oljeberget", en dokumentarfilm om Jens Stoltenberg. Produsent var hennes ektemann Tore Buvarp, som hun driver produksjonsselskapet Fenris Film med. I 2008 laget hun "«To brødre»", en dokumentarfilm om oppveksten til hennes egne sønner på syv og ti år. Nouakchott internasjonale lufthavn. Nouakchott internasjonale lufthavn er en flyplass ved Nouakchott, hovedstaden i Mauritania i Vest-Afrika. Mamma Mia! (film). "Mamma Mia!" er en britisk-amerikansk spillefilm fra 2008, basert på en populær musikal med samme navn som igjen bygger på musikken fra den verdensberømte svenske popgruppen ABBA. Regissør er Phyllida Lloyd. Filmprodusenter er Gary Goetzman og Benny Andersson, mens såkalte eksekutive produsenter er Tom Hanks, Rita Wilson og Björn Ulvaeus. Andersson og Ulvaeus har også komponert sangene. Filmen er basert på et manus av Catherine Johnson. Produksjonsselskaper er Universal i samarbeid med Playtone og Littlestar. Filmen varer i 108 minutter. Handling. Sophie (Amanda Seyfried) skal gifte seg og er på jakt etter faren sin før den store dagen. Det er bare ett problem – hun er ikke helt sikker på hvem han er. Etter å ha lest morens (Meryl Streep) gamle dagbøker i all hemmelighet, oppdager hun at han er en av morens tre tidligere kjærester. Selv om at hun vet at moren ville være i mot det, inviterer hun alle tre. Sophie prøver desperat å skjule dem for moren, men det går ikke lang tid før hemmeligheten kommer for en dag og moroa starter. Innspilling. Filmen er spilt inn på de greske øyene Skopelos og Skiathos. Teatermusikalen. Mamma Mia! hadde premiere på teaterscenen i London i 1999 med norske Lisa Stokke som Sophie. Siden da har den blitt satt opp i store byer over hele verden og er per 30. juni 2008 blitt sett av mer enn tredve millioner mennesker. Soundtrack. Filmens lydspor, Mammia Mia! (The Movie Soundtrack) er utgitt på CD av plateselskapet Universal Music. Albumet består av sytten klassiske ABBA-låter, innspilt med skuespillerne selv som sangere. Joan Capdevila. Joan Capdevila Méndez (født 3. februar 1978 i Tárrega i Lérida i Spania) er en spansk profesjonell fotballspiller. Capdevila spiller vanligvis venstreback, han er kjent for sin venstreslegge. Hans første klubb var U.E. Tàrrega. Capdevilas nåværende klubb er Villarreal CF. Sesongen 2007/2008 nådde Villarreal andreplass i den spanske eliteserien, sammen med lag som FC Barcelona, Atlético de Madrid og Valencia CF. Klubben kvalifiserte seg dermed også til Mesterligaen. Internasjonal karriere. Capdevila har spilt for det spanske herrelandslaget 17 ganger. Første gang var den 16. oktober 2002 i en vennskapskamp mot Paraguay i Logroño i La Rioja i Spania som endte 0-0. 17. november 2007 skårte han sitt første mål i internasjonal sammenheng i en landslagskamp mot Sverige på Estadio Santiago Bernabéu. Han ble utvalgt av landslagstrener Luis Aragonés til å spille for Spania under EM i Østerrike og Sveits 2008. 29. juni 2008 ble Capdevila sammen med resten av sitt lag europamester etter seier i finalen mot Tyskland. To år senere ble han verdensmester under VM i fotball 2010. Arcon. Arcon er en demokratisk medlemsorganisasjon for spillinteresserte fra hele landet. Årlig arrangerer foreningen spillfestivalen med samme navn som har blitt arrangert på Blindern i Oslo hvert år siden 1984. I 2009 ble arrangementet flyttet til Sogn videregående skole, og vil bli arrangert der frem til skolen legges ned høsten 2013. Festivalen pleier å vare fra fredag morgen til søndag ettermiddag og foregå siste helg i juni. Festivalen er den største i Norge av sitt slag og har i de siste årene hatt omtrent 500 deltagere. Arcon arrangerer også jevnlig treff hvor medlemmene samles for å dyrke hobbyen sin. Disse varer ofte en ettermiddag eller to og blir derfor kalt "mini-Arcon". På festivalene spilles alle slags brettspill, rollespill, miniatyrspill og samlekortspill. Brettspillene er tradisjonelt av den mer kompliserte typen og gjengangere er bl.a Axis and Allies, Roborally, Junta, Diplomacy og Settlers. Velkjente familiespill som Monopol, Ludo og Trivial Pursuit er ikke vanligvis på programmet, ei heller sjakk. Arcon arrangeres av Foreningen Arcon, som er medlem av Hyperion. Jusuf Habibie. Jusuf Habibe (født 25. juni 1936 i Pare Pare i Indonesia) var Indonesias tredje president. Han var president i ett år fra 1998 til 1999. Christian Henn. Christian Henn (født 11. mars 1964 i Heidelberg, Tyskland) er en tidligere tysk landeveissyklist. Han ble proff i Carrera-laget i 1989 og byttet i 1992 lag til Telekom. Henns største meritter er OL-bronsen fra 1988 og det tyske mesterskapet fra 1996. Et annet av hans største resultater er andreplassen på 18. etappe av Tour de France 1996. På denne etappen var han med i et 14-mannsbrudd som han og Bart Voskamp etter hvert klarte å løsrive seg fra. Dessverre for Henn viste Voskamp seg som den sterkeste spurteren, og han måtte ta til takke med en andreplass. I august 1999 ble det innledet en dopingetterforskning mot Henn etter en positiv prøve tatt under Bayern rundt. Testen viste at Henn hadde en for høy epitestosterone-testosterone ratio. Henn hevdet dette skyldtes en urtemiks svigerfaren hadde anbefalt. Han visste ikke at miksen inneholdt ulovlige stoffer, og fortalte at han tok urtemiksen for å prøve å oppfylle sitt og konens ønske om å få deres andre barn. I 1997 hadde de fått sitt første barn etter å ha prøvd forgjeves i 6 år, og de håpet at denne urtemiksen skulle gjøre det lettere å lykkes igjen. Det hele endte med at Henn la opp som syklist etter nesten 8 sesonger i den rosa trøyen. Av rytterne på Telekoms lag i 1999 var det kun Udo Bölts som hadde vært i laget lenger enn Henn. Etter at Henn la opp ble han leder for IPM team Schwerin, men i mars 2000 ble det omsider klart at laget måtte legges ned fordi hovedsponsoren var siktet for økonomisk svindel og ikke hadde penger til å finansiere laget. I september samme år fikk Henn jobb i Gerolsteiners ledelse, hvor han siden 2004 har vært Assistent Team Manager & Sportive Director Team med ansvar for blant annet teambuilding. I mai 2007 ble det gjennom Team Gerolsteiners manager Hans-Michael Holczer gjort kjent at Henn hadde tilstått å ha brukt EPO i perioden 1995-1999. Før dette hadde allerede den gamle lagkameraten Bert Dietz innrømmet dette, og snart fulgte Udo Bölts, Erik Zabel, Rolf Aldag og Bjarne Riis etter. Henn bor i dag i Heidelberg med sin kone og to barn. Om urtemiksen bidro til den andre barnefødselen vites ikke. Særfradrag. Det er to typer særfradrag i det norske skattesystemet, særfradrag for alder, uførhet og lettere nedsatt ervervsevne og særfradrag for store sykdomsutgifter. Tallene under gjelder for inntektsåret 2010. Vedtak om særfradrag er en det av Stortingets årlige budsjettbehandling. Tallene justeres vanligvis i tråd med levekostnadsindeksen. Oppfyller en vilkårene for særfradraget for alder, uførhet og lettere nedsatt ervervsevne, kan en fradragsføre 19 368 kroner i alminnelig inntekt. Hvis en har store utgifter i tilknytning til sykdom, minst 9180 kroner per år, kan disse utgiftene fradragsføres i alminnelig inntekt. Fradragsrett forutsetter at det er en årsakssammenheng mellom sykdommen og de kostnadene som det kreves fradrag for. Legeattest, kvitteringer og bilag må kunne bli fremlagt som dokumentasjon. Liste over Indonesias presidenter. Dette er en liste over Indonesias presidenter. Referanser. Indonesia Tamarine Tanasugarn. Tamarine Tanasugarn (født 24. mai 1977 i Los Angeles, California, USA) er en thailandsk profesjonell kvinnelig tennisspiller. Tamarine er født i USA og har både amerikansk og thailandsk statborgerskap men hennes foreldre er fra Thailand og hun har bodd i Thailand siden 1982. Hennes far, Virachai, var med på Thailands landslag i basketball under Sommer-OL 1960 i Roma. Tamarine har deltatt på i Thailands Fed Cup-lag 1993–95, 1998, 2000, 2003–05 og 2007–08. Hun har spilt totalt 53 Fed Cup-kamper hvorav hun vunnet 34. Tamarine bar Thailands flagg under åpningsseremonien til Sommer-OL 1996 i Atlanta. Ulla-Mari Brantenberg. Ulla-Mari Brantenberg (født 28. april 1947 i Porsgrunn) er en norsk glasskunstner som er særlig kjent for sine frihånds blåste drikkeglass, fat og skåler. Hennes arbeider befinner seg blant annet i Kunstindustrimuseet, Skimuseet i Holmenkollen, Oslo, Victoria and Albert Museum i London og EPCOT-senter i USA og hos en rekke samlere over hele verden. Hun tok initiativet til å starte den første studio glasshytte i Norge i sitt slag. (1978) Brantenberg er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo, Kunsthåndverksskolen i København samt Riksglasskolan i Orrefors. Hun har tilleggsutdannelse fra Instituttet for Kunst og Uttrykksterapi, NIKUT, i Oslo (1995-99) Psykodrama og stemmens kraft. Hun har gitt flere konserter og deltatt på to plateinnspillinger. Med scenografi i glass, sang og bevegelse i koreograf Sølvi Edvardsens – Memento Mori – Det Norske Teater 2006. Brantenberg har reist rundt i Norge og undervist barn og unge i tegning, stemme og bevegelse. Brantenberg er medforfatter av den første læreboken om studioglasskunst – "Glasshåndverk" – fra forlaget Yrkeslitteratur 2009. Hun var med på å starte og arbeidet i redaksjonen i tidsskriftet Kunsthåndverk i tiden 1979 – 1984. Utmerkelser. 25. november 2008 ble Brantenberg utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Hun ble tildelt Anders Jahres kulturpris i 2008. Kiasma. Kiasma med Sanomahuset i bakgrunden Kiasma er et statlig, finsk museum for samtidskunst. Museet ble innviet i 1998, og ligger i Mannerheimvägen i Helsingfors, nær jernbanestasjonen, Posthuset, Riksdagshuset og Finlands nasjonalmuseum. Museet hadde 235 000 besøkende i 2006, og er med det byens best besøkte museum. Kiasma ble bygget i årene 1996-1998, og er tegnet av den amerikanske arkitekten Steven Holl. Museet er bygd i hvitmalt betong, og tanken bak dette er at bygningen skal «tale lysets språk». Huset har navn etter den greske bokstaven khi. Arkitektkonkurransen for bygget ble avholdt i 1992, og samlet 516 deltagere. De fleste arkitektene var nordiske og baltiske, og Holl var den eneste fra USA. Byggeprosjektet vakte debatt. Først fordi en amerikaner fikk oppdraget, dernest fordi man fryktet at nærheten til rytterstatuen av nasjonalhelten marskalk og president Mannerheim ville skjemme ut statuens verdighet. Senere viste det seg at det var problemer med vanninnsig, og protestene, som omfattet lister med 20 000 underskrifter, virket en tid berettigede. Katrina Kaif. Katrina Kaif (født 16. juli 1984 i Hongkong) er en indisk/britisk filmskuespillerinne, som hovedsakelig spiller i Bollywood-, telugu- og malayalamfilmer. Hun ble født i Hongkong til en indisk Kashmirisk far og britisk mor og har syv søsken. Hun vokste opp på Hawaii, og startet sin modellkarriere i en alder av 14 år i juvelerkampanje. Deretter fortsatte hun som modell i London, men siden Kaif da var bare 14 år, startet Khun å modellering for en smykkekampanje i London. Hun ble deretter oppdaget av regissør Kaizad Gustad, som ga henne en rolle i filmen Boom (2003). Hun flyttet så til Mumbai. Filmprodusentene var først usikker på å gi henne roller på grunn av hennes tunge aksent i hindi. I de fleste filmer er derfor stemmen hennes dubbet over av en innfødt taler av filmens språk. Bernardo O'Higgins-ordenen. Bernardo O'Higgins-ordenen (spansk: "La Orden de Bernardo O'Higgins") er en chilensk orden. Den ble innstiftet i 1956 som en medalje og omgjort til orden i 1967. Ordenen bærer navn etter uavhengighetsforkjemper og president Bernardo O'Higgins (1778–1842). Bernardo O'Higgins-ordenen rangerer som nummer to i det chilenske ordensvesenet, etter Chiles fortjenstorden. Insignier. Ordenstegnet består av en stjerne med ti odder, dannet ved en femtagget stjerne satt på en annen. De to stjernene er i gull med hvit emalje. Mellom stjernetaggene finnes det stråler. Midtmedaljong bærer et høyrevendt portrett av O'Higgins. Medaljongen er omgitt av en bord med innskriften «BERNARDO O'HIGGINS» og «CHILE». Ordensstjernen er i utforming identisk med ordenstegnet. Ordensbåndet er delt i rødt og blått. Tildeling. Bernardo O'Higgins-ordenen tildeles utelukkende utlendinger. Det er ingen begrensninger på hvor mange tildelinger som kan foretas. Ordenen tildeles av Chiles president. Chiles fortjenstorden. Chiles Fortjenstorden (spansk: "Orden al Mérito de Chile") er en chilensk orden. Den ble innstiftet 20. juni 1929 på grunnlag av fortjenstmedaljen innstiftet i 1906 og etter forbilde av fortjenstorden innstiftet av general Bernardo O'Higgins i 1817, avskaffet 1825. Chiles fortjenstorden rangerer som nummer den fremste av Chiles ordener, foran Bernardo O'Higgins-ordenen. Chiles fortjenstorden tildeles kun utenlandske statsborgere. Landets president er også ordenens president, mens utenriksministeren er ordenskansler. Insignier. Ordenstegnet består av en femtagget stjerne i hvit emalje på gull. Midtmedaljongen bærer en kvinnefigur omgitt av et bånd med innskriften «REPUBLICA DE CHILE». Baksiden bærer innskriften «AL MERITO» i en laurbærkrans. Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd bestående av en kondor. Ordensstjernen består av en hvitemaljert femtagget stjerne med en midtmedaljong som bærer Chiles riksvåpen omgitt av et blått bånd med innskriften «ORDEN DEL MERITO» og «CHILE» innskrevet. Det hele er plassert på en laurbærkrans. Ordenskjedet har tolv laurbærkranser som ledd. Sentralleddet består av en gullplate med Chiles riksvåpen i gull, med det sentrale våpenskjoldet i blå, rød og hvit emalje. Tildeling. Chiles fortjenstorden er først og fremst en diplomatisk orden, som tildeles utlendinger for innsats for mellomstatlige forbindelser eller for fremme av Chile på ulike felter. Ordenen og utnevnelser til denne forvaltes av Chiles utenriksdepartement. Havis Amanda. Havis Amanda er en fontenestatue av av havfrue, utført av den finske billedhuggeren Ville Vallgren (1855–1940) i 1906 og avduket i 1908 ved Salutorget i Helsingfors. Vallgren kalte selv statuen for "Merenneito" ("havfruen"). Skulpturen er støpt i bronse, er 194 cm høy, og står på en sokkel med basseng i to nivå, slik at den samlede høyden er 5 meter. Havfruen omgis av vannsprutende sjøløver og fisker. Det spesifikt havfrueaktige ved skulpturen begrenser seg til finner på tærne. Statuen står på en plass mellom Salutorget og Esplanadparken, og har gjennom årene blitt et populært samlingspunkt og seremoniobjekt, særlig sommerstid. Statuen har blitt populær med sin blanding av naiv uskyld og bevisst kokette posé. Vallgren var bosatt i Paris mens han utførte skulpturen, og modellen skal ha vært den 19-årige "Marcelle Delquini". Da statuen ble avduket i 1908 ble den kritisert for sin uanstendighet, og frontene i debatten kom til å stå mellom kvinneforeninger og nasjonalsinnede på den ene siden, og mondene modernitetsforkjempene på den andre siden. Siden ca 1930 har Havis årlig blitt påsatt studenterlue i forbindelse med Valborgsnatten. Opprinnelig var dette en studentikos skøyerstrek, som ble utført ved midnatt – ettersom studenterluen bare kan bæres mellom 1. mai og 31. oktober. I senere tid har seremonien kommet inn i ordnede former, den utføres med forsvarlige løfteanordninger, og foregår vanligvis kl 18, på et barne- og familievennlig tidspunkt. Giampaolo Urlando. Giampaolo Urlando (født 7. januar 1945) er en tidligere italiensk sleggekaster. Karriere. I 1984 testet han positivt på testosteron. Långviksmon. Långviksmon er et tettsted i Örnsköldsvik kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 223 innbyggere. Långviksmon ligger cirka femti kilometer nord for Örnsköldsvik. Gottne. Gottne er et tettsted i Örnsköldsvik kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland i Sverige, og fikk statusen «tettsted» i 1980. Noen kilometer herfra lå Gottne station som var tilknyttet Norra stambanan, og rundt denne vokste et tettsted frem som i 2012 heter Västra Gottne. Veksten stagnerte da jernbanestasjonen ble lagt ned i 1963. Gottne er den største grenden i området som lokalt kalles "Gottnebygden". Dette omfatter Hållen, Söderå, Gottne, Östansjö og Sågbacken. Grenden ligger i en dal der Utterån møter Moälven. Det har blant annet blitt gjort arkeologiske funn av pilspisser av flint her, disse er trolig fra den yngre stenalder (cirka 3 000 år før Kristus). Gideå. Gideå er et tettsted i Örnsköldsvik kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland i Sverige som også huser Gideå sockens kirke, Gideå kyrka. Gideå fikk statusen tettsted i 1965, og ligger ved Gissjön cirka 20 km nordøst for Örnsköldsvik. Gideå bruk. Gideå hadde tidligere et jernverk, Gideå Bruk. Verket lå ved Gideälven cirka 4 km nedstrøms fra tettstedet Gideå. I 1804 fikk verket privilegier, og det stod ferdig i 1806. På 1800-tallet var verket kjennetegnet av sterk vekst, frem til det ble lagt ned på 1870-tallet. Eurovision Song Contest 1999. Eurovision Song Contest 1999 var den 44. Eurovision Song Contest, og ble arrangert den 29. mai 1999 i International Convention Center i Jerusalem i Israel. Israel fikk arrangementet etter at Dana International vant året før, i 1998. Programledere var Yigal Ravid, Dafna Dekel og Sigal Shahamon. Etter en spennende avstemning vant til slutt Sveriges Charlotte Nilsson med sangen «Take me to your heaven». Dette var Sveriges fjerde seier i historien, og andre gang de vant i 1990-årene (Carola vant i 1991 med «Fångad av en stormvind»). Fra og med dette året droppet EBU regelen som sa at bidragene måtte være på et av de offisielle språkene i landet det kom fra; deltakerne sto nå fritt til å synge på hvilket som helst språk de ville. I 1999 valgte 13 av de 23 landene å synge helt eller delvis på engelsk. Arrangøren trengte heller ikke lenger å stille med et orkester, noe som har ført til at alle sangene har blitt fremført med såkalt singback siden. Profilerte Johnny Logan som har vunnet konkurransen totalt tre ganger (to ganger som artist, en gang som låtskriver) kritiserte denne avgjørelsen, og sa at konkurransen hadde blitt en ren karaoke-konkurranse. Latvia skulle egentlig debutere, men trakk seg i siste liten, og som følge av dette ble Ungarn tilbudt landets plass. De avslo tilbudet, noe som gjorde at Portugal fikk den ledige plassen. Ungarn kom ikke tilbake før i 2005. Både Tyskland og Bosnia-Hercegovina måtte sende 2. plassene fra sine nasjonale finaler til Jerusalem. Dette fordi vinnerne fra begge landene ble diskvalifisert. Men både Tysklands vinner, Corinna May, og Bosnia-Hercegovinas vinner, Hari Mata Hari, skulle komme tilbake senere, henholdsvis i 2002 og 2006. Selma fra Island og hennes «All out of luck» var store favoritter til å vinne konkurransen. Kypros ble på forhånd tippet som en av hovedutfordrerne hennes, men endte til slutt nest sist med bare to poeng (fra Storbritannia). Under avstemningen ble det en kamp mellom Island, Kroatia, Sverige og Tyskland, hvor Island lå i teten det meste av tiden. Bosnia-Hercegovina avgjorde til slutt det hele i Sveriges favør, ved å gi dem 12 poeng og ingenting til Island. Van Eijk fremførte Norges bidrag, «Living my life without you», og kom på 14. plass med 35 poeng. Finland, Hellas, Makedonia, Romania, Slovakia, Sveits og Ungarn fikk ikke delta pga. lav poenggjennomsnitt i perioden 1993-1998. Västerhus. Västerhus er et tettsted i Örnsköldsvik kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 275 innbyggere. Moliden. Moliden er et tettsted i Örnsköldsvik kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 323 innbyggere. Arnäsvall. Arnäsvall er et tettsted i Örnsköldsvik kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland i Sverige som også huser Arnäs sockens kirke, Arnäs kyrka. Tettstedet ligger ved europavei 4 cirka tre kilometer nordøst for Örnsköldsvik. Nordvest for Arnäsvall ligger et gravfelt. Botniabanans prosjektkontor ligger i Arnäsvall. Åmynnet. Åmynnet er et tettsted i Örnsköldsvik kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 370 innbyggere. Billsta. Billsta er et tettsted i Örnsköldsvik kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland i Sverige. Tettstedet ligger ved foten av Billaberget mot Själevadsfjärden med utsikt mot Själevads kyrka. «Billsta» brukes også, spesielt innenfor foreningsvirksomhet, som et begrep som omfatter stedene Främmerbilla, Överbilla, Billsta og Happsta. I Billsta ligger også Fridhems Församling (som er en menighet i Evangeliska Frikyrkan (EFK)). Sidensjö. Sidensjö er et tettsted i Örnsköldsvik kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 399 innbyggere. Sidensjö ligger cirka tjuetre kilometer vest for Örnsköldsvik. Björna. Björna eller Björna stationssamhälle (sydsamisk: "Bïerne") er et tettsted i Örnsköldsvik kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland i Sverige som også huser Björna sockens kirke, Björna kyrka. Kirken ligger cirka 2 km vest for tettstedet. Björna ligger ved länsväg 352 cirka 36 kilometer fra Örnsköldsvik, og 30 kilometer fra Örnsköldsviks flygplats. Stambanan genom övre Norrland passerar gjennom Björna, som tidligere hadde sin egen jernbanestasjon, Björna station. I tettstedet ligger hovedsenteret for Gideälvens rektorsområde. Dette har gjort at Björna har både forskole og 1.-9. klasse i grunnskolen. I Björna ligger også aldershjemmet "Björnaborg", et helsesenter for distriktet, et offentlig tannlegekontor, kino, fritidshus og bibliotek. Björna har et fotballag, Björna Bombers, som spiller i en av de lavere divisjonene. Överhörnäs. Överhörnäs er et tettsted i Örnsköldsvik kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 602 innbyggere. Överhörnäs ligger cirka ti kilometer sør for Örnsköldsvik. Edward M. House. Edward Mandell House (født 26. juli 1858 i Houston i Texas, død 28. mars 1938 i New York) var en amerikansk diplomat og politiker. Han er vanligvis kjent under navnet Colonel House («oberst House»), selv om han ikke hadde militær erfaring, og hadde stor innflytelse over den amerikanske presidenten Woodrow Wilson som hans rådgiver i utenrikssaker inntil Wilson fjernet ham i 1919. House var sønn av en rik plantasjeeier og handelsmann i Galveston i Texas. Han gikk på skole i New England og begynte å studere ved Cornell University i Ithaca i 1877, men måtte slutte da faren døde. Tilbake i Texas drev han familiebedriften; siden solgte han plantasjene, investerte i bankvirksomhet, og flyttet til New York omkring 1902. Da han bodde i Texas ble han involvert i politikken, og var med på å få valgt fire guvernører i Texas: James S. Hogg (1892), Charles A. Culberson (1894), Joseph D. Sayers (1898) og S. W. T. Lanham (1902). Mellom valgene fungerte han som en uoffisiell rådgiver for guvernørene, uten å tiltrekke seg videre oppmerksomhet. Det var Hogg som ga House tilnavnet «obersten» ("Colonel") da han opptok ham i staben sin, et tilnavn House selv ikke kunne fordra. Etterhvert ble han en maktfaktor i det demokratiske partiet. I 1911 ble House en nær venn og tilhenger av New Jerseys guvernør Woodrow Wilson, og hjalp ham med å vinne Demokratenes kandidatnominasjon til presidentvalget i 1912. Etter at Wilson var valgt til president, hjalp han ham med å velge en regjering. Han ble selv tilbudt en hvilken som helst stilling i regjeringen, men avslo, ettersom han mente at hans forhold til presidenten ville bli ødelagt dersom han fikk en offisiell stilling. I stedet fortsette han som Wilsons rådgiver. House spilte en viktig rolle under første verdenskrig og på Paris-konferansen. Men da Wilson dro tilbake til USA fra Paris i februar 1919, overtok House hans plass i timannsrådet, hvor han gjorde kompromisser Wilson ikke ville akseptere. Ved midten av mars kom Wilson tilbake til Paris. Han hadde da mistet tiltroen til House. Mellansel. Mellansel er et tettsted i Örnsköldsvik kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 823 innbyggere. Mellansel ligger cirka tretti kilometer vest for Örnsköldsvik ved Stambanan genom övre Norrland. Jernbaneknutepunkt med sidebane til Örnsköldsvik. Gimåt. Gimåt er et tettsted i Örnsköldsvik kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland i Sverige. Det fikk statusen tettsted i 1965, ble innlemmet i Örnsköldsvik i 1990 og igjen selvstendig i 1995. Bredbyn. Bredbyn er et tettsted i Örnsköldsvik kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland i Sverige som også huser Anundsjö sockens kirke, Anundsjö kyrka. Tettstedet var tidligere et municipalsamhälle. Bredbyn er et villasamfunn som ligger ved Moälven cirka førti kilometer nordvest for Örnsköldsvik og cirka 10 kilometer vest for Mellansel. Tettstedets største arbeidsgiver er Polarbröd AB, som har et bakeri i utkanten av Bredbyn. Sagavägen går forbi Bredbyn, og Norra stambanans spor er lagt litt sør for tettstedet. Tidligere kunne reisende herfra bruke Anundsjö station, men Mellansel station som ligger på Stambanan genom övre Norrland har overtatt den rollen. Etymologi. Fra 1535 er skrivemåten kjent "Breby" og fra 1542 "Bredbyn". Prefikset er adjektivet "bred" i betydningen geografisk omfang, mens suffikset "by" viser til en gruppe gårder. Köpmanholmen. Köpmanholmen er et tettsted i Örnsköldsvik kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 267 innbyggere. Köpmanholmen ligger cirka tjuefem kilometer sørvest for Örnsköldsvik. Solordenen. Solordenen (spansk: "Orden El Sol del Perú") er en peruansk orden. Ordenen ble opprinnelig innstiftet 8. oktober 1821 som "Solens orden" av general José de San Martín etter at han erobret Lima og ble benyttet for å hedre innsats i kampen mot Spania. Ordenen ble opphevet i 1825, men fornyet i 1921 under president Augusto B. Leguía y Salcedo, som et ledd i feiringen av landets hundreårsjubileum som selvstendig stat. Ordenen rangerer som nummer en av Perus ordener, foran Ordenen for utmerkede tjenester. Insignier. Ordenstegnet for Solordenen består av en stjerne med atten stråler. Stjernen er i gull. Midtmedaljongen har Perus riksvåpen som motiv og er omgitt av en rødemaljert bord med innskriften «ORDEN DEL SOL DEL PERÚ» og årstallet «1821» på et hvitt felt. Medaljongen er omgitt av en laurbærkrans. Kransen er i gull for offiserer, i grønn emalje for høyere grader. Ordenstegnet er opphengt i båndet i en krans. Ordensstjernen er en større versjon av ordenstegnet. Ordensbåndet er purpurfarget. Tildeling. Solordenen tildeles for sivile og militære fortjenester og kan tildeles både peruanske og utenlandske statsborgere. Ordenens øverste klasse kan også tildeles med diamanter, en hedersbevisning som er reservert for utenlandske statsoverhoder. Husum (Ångermanland). Husum er et tettsted i Örnsköldsvik kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland i Sverige. Tettstedet ligger der Gideälven og Husån munner ut i Bottenhavet, cirka 25 km nordøst for Örnsköldsvik. Husum ligger ved Botniabanan, og den største arbeidsgiveren er papirfabrikken som eies av det finske konsernet M-real. Fabrikken eides tidligere av MoDo. Bjästa. Bjästa er et tettsted i Örnsköldsvik kommune i Västernorrlands län i landskapet Ångermanland i Sverige som også huser Nätra sockens kirke, Nätra kyrka. Tettstedet er det største i sognet, og ligger i en dal rundt Nätraån og innsjøen Svedjefjärden (4 moh). Bjästa ligger ved europavei 4, cirka tolv kilometer sørvest for Örnsköldsvik. Tettstedet har noe småindustri, men de fleste innbyggerne pendler til andre tettsteder. Tidligere arbeidet mange herfra i den store skogsindustrien i nabotettstedet Köpmanholmen. I Bjästa ligger blant annet også en skole, Bjästaskolan, og et sykehjem for eldre. På vestsiden av europavei 4 ligger Vårdhemsberget (196 moh), med et skianlegg med tre heiser og flere bakker av varierende vanskelighetsgrad. Bjästa har sitt eget ishockeylag, KB 65. Etymologi. Fra 1535 finnes skrivemåten "Bijelsstadz" og fra 1542 "Biedsta". Disse navnene skal komme fra det eldre "byastadher" som betyr «gårdsplass», «sted der en gård har blitt anlagt». Markku Tuokko. Markku Tuokko (født 24. juni 1951 i Nurmo) er en tidligere finsk diskoskaster og kulestøter. Under EM i 1978 tok Tuokko sølvmedalje i diskos med et kast på 64.90 meter. I OL i 1980 i Moskva tok han niende plass i samme øvelse. Under innendørs-EM i 1979 tok han fjerde plass i kulestøt. Tuokko ble finsk mester i diskos fem ganger (1977 og 1979-1982). Hans personlige rekord i diskos er 68.12 meter, oppnådd i mai 1979 i Fresno. Dette kastet var finsk rekord til 2001, da Timo Tompuri kastet 69.62 meter. I kulestøt har han fått opp et støt på 20.03 meter, oppnådd i august 1979. I 1979 ble Tuokko tatt for doping under et Europacup-stevne, sammen med Asko Pesonen og Seppo Hovinen. Berkshire Hathaway. Berkshire Hathaway er et såkalt holdingselskap med hovedkvarter i Omaha, Nebraska i USA. Selskapet kontrollerer en rekke underliggende selskaper særlig innen forsikring (Geico og General Re bla.) og energi- produksjon og distribusjon (Midamerican), og har i tillegg store aksjeposter i andre anerkjente firmaer. De har også nylig kjøpt jernbaneselskapet Burlington Santa Fe i det som er et av de største oppkjøp noengang foretatt. Selskapet er kjent for å ha gitt investorene meget høy og stabil avkasning, på over 20% per år gjennom de siste 25 år. Berkshire Hathaways styreformann og daglige leder er Warren Buffett, kjent som en av verdens rikeste menn. Opprinnelsen til selskapet er Valley Falls Company, et tekstilfirma etablert i 1839. Buffet startet å kjøpe aksjer i Berkshire Hathaway fra 1962 og fikk etterhvert kontroll over selskapet. Buffet reorganiserte selskapet, la ned ulønnsom tekstildel og omgjorde det til et holdingselskap som la grunnlaget for hans videre investeringer. Ifølge avisen Financial Times er Berkshire Hathaway i juni 2008 verdens 13. mest verdifulle selskap, målt i kapitalisering med dagens aksjekurs. I selskapets styre sitter blant annet Bill Gates. Tandel. Luxembourg; Tandel kommune (orange), kantonen Vianden (rødt) Tandel er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 41,72 km², ligger i kantonen Vianden i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 1 577 innbyggere. Putscheid. Luxembourg; Putscheid kommune (orange), kantonen Vianden (rødt) Putscheid er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 27,13 km², ligger i kantonen Vianden i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 824 innbyggere. RepRap-prosjektet. RepRap-prosjektet er et initiativ for å lage en hovedsakelig selvreplikerende maskin som kan benyttes til hurtig prototyping og produksjon. En maskin for hurtig prototyping er en 3D-skriver som kan bygge objekter basert på en datamodell. Et av målene for prosjektet er evnen til å reprodusere de delene som er nødvendig for å bygge en ny versjon av seg selv. RepRap-designet og tilhørende programvare baserer seg på "Open Source"-prinsipper. Komponenter. En RepRap kan lage alle plastdelene som trengs for å bygge en ny RepRap, mens resten anses for å være standardkomponenter. Det finnes andre 3D-printere som er Open Source, men de regnes ikke som en RepRap om de ikke kan printe alle spesialdelene for å lage en tilsvarende maskin. Materialer. ABS er veldig robust, men kan gi noen uheldige avgasser når det smeltes. PLA er noe hardere og sprøere enn ABS, men er bionedbrytbart og ikke giftig. Annen info. Det er kutyme at det første objektet man skriver ut på en ny RepRap er et shotsglass som kan brukes for å skåle for den nye maskinen. Det er også god skikk å skrive ut deler til to nye maskiner som man gir bort eller selger til kostpris, for å spre utbredelsen av RepRap-maskiner. I tillegg er det en god ide å skrive ut et sett med deler til, så man har reservedeler til seg selv. En RepRap kan betale seg ved å printe nye RepRap-deler som selges på eBay eller på reprap.no. Maurice Parry. Maurice Parry (født 1877 i Oswestry, død 24. mars 1935) er en tidligere walisisk fotballspiller. Han spilte som en defensiv midtbanespiller. Parry spilte i "Newtown", "Long Eaton Rangers", "Leicester Fosse" (som i 1919 ble til Leicester), "Loughborough" og Brighton før han ble hentet til Liverpool av manager Tom Watson i mars 1900. Han fikk sin debut 13. oktober samme år i hjemmekampen på Anfield mot Bolton i en kamp Liverpool vant 2 – 1 foran 12 000 tilskuere. Hans første mål kom først 1. april 1904 i bortekampen mot Everton på Goodison Park uten at det hjalp de røde idet Everton vant 5 – 2. Han fikk totalt 222 kamper for klubben og scorte 4 mål i løpet av denne perioden. Han ble værende i klubben frem til 1909 da han sammen med Alex Raisbeck skrev under for "Partick". Senere ble han trener for blant annet Barcelona, Eintracht Frankfurt, 1. FC Köln. Han returnerte senere tilbake til Liverpool som en del av trenerteamet. Han døde i Bootle i 1935. Vianden. Luxembourg; Vianden kommune (orange), kantonen Vianden (rødt) Vianden er en kommune og en by i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 9,67 km², ligger i kantonen Vianden i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 1 561 innbyggere. Friidrettens Trenerforening. Friidrettens Trenerforening er en norsk forening. Den ble etablert i 1991 og består av om lag 200 trenere fra hele landet. Formålet er å utvikle medlemmenes kunnskaper, ivareta medlemmenes interesse, utvikle felles identitet og et godt samarbeid, ivareta trenernes arbeidsvilkår og rettssikkerhet. Formålet er også å etablere og vedlikeholde de best mulige forbindelser med sentrale organisasjoner. Friidrettens Trenerforening utgir bladet "Fagnytt". Leder er Lars Ola Sundt, Kolbotn. Lundin Petroleum. Lundin Petroleum er et uavhengig internasjonalt svensk oljeselskap. Selskapet ble grunnlagt av Adolf Lundin i 2001 etter at det tidligere selskapet Lundin Oil AB ble overtatt av Talisman Energy. Hovedeiere er Lundin-familien, og Adolfs sønn, Ian H. Lundin, er styreformann. I styret sitter også Lukas H. Lundin, Adolfs andre sønn, som er styreformann i et flertall av datterselskapene. Administrerende direktør er Ashley Heppenstall. Blant tidligere styremedlemmer finner man den tidligere statsministeren, lederen av Moderaterna og nåværende svenske utenriksministeren Carl Bildt. Historie. Selskapet har sine røtter tilbake til 1980-tallet. I 1981 grunnla Adolf Lundin oljeselskapet International Petroleum som drev letevirksomhet og produksjon i Midtøsten, USA og Biscayabukten, senere også i Asia og Storbritannia. I 1995 ble Adolf Lundin største aksjeeier i oljeselskapet Sands Petroleum AB med virksomhet i Storbritannia. I 1997 slo de to selskapene seg sammen og ble hetende Lundin Oil AB. I 2001 ble selskapet solgt til det kanadiske oljeselskapet Talisman Energy for 470 millioner amerikanske dollar. Samme år grunnla Aldolf Lundin et nytt selskap med stort sett den samme tekniske og administrative staben som i Lundin Oil AB. Det nye selskapet ble hetende Lundin Petroleum AB. Selskapet skaffet seg raskt letelisenser i Sudan, Iran og Russland, og i september 2001 ble selskapet notert på Stockholmsbørsen. I 2002 kjøpte Lundin Petroleum oljeselskapet Coparex International for 172,5 millioner amerikanske dollar, og fikk dermed letelisenser og felt under utbygging og i produksjon i Frankrike, Nederland, Tunisia, Venezuela, Indonesia og Albania. På dette tidspunktet var produksjonen 16.000 fat oljeekvivalenter (FOE) per dag. I 2003 overtok selskapet aksjemajoriteten i det norske oljeselskapet OER oil AS samt eierandeler i en rekke produserende felt i Norge, Storbritannia og Irland fra DNO. I 2004 kom Broom-feltet i Storbritannia i produksjon og PUD for Alvheimfeltet ble levert til norske myndigheter. I 2006 døde selskapets grunnlegger, Adolf Lundin, men Lundin-familien beholdt sin kontroll over selskapet både i styret og på eiersiden. Samme år kjøpte selskapet Valkyries Petroleum og overtok dermed lisenser i Det kaspiske hav. I Tunisia kom Oudna-feltet i produksjon, og total produksjon var mer enn 40 000 FOE per dag. Året etter gjorde selskapet funn på Luno-prospektet i Norge, og reservene ble anslått til 149 millioner FOE. I 2009 kom Alvheimfeltet i produksjon, og selskapets samlede produksjon nådde 90 000 FOE per dag. I 2010 skiltes virksomheten i Storbritannia ut og ble slått sammen med virksomheten til oljeselskapet Petrofac Limited. Det nye selskapet ble hetende EnQuest og Lundin Petroleums eierandel er 55%. I Norge kom Volundfeltet i produksjon og det ble gjort et stort funn på PL 501 Avaldsnes-prospektet samt på PL 338 Luno-prospektet. I 2011 ble det gjort ytterligere tre funn i Norge samt to funn i Malaysia. Kritikk. Frilancejournalisten Kerstin Lundell påstår i sin bok "Affärer i blod och olja: Lundin Petroleum i Afrika" at selskapet har vært delaktig i forbrytelser mot menneskeheten som drap ved skyting, nedbrenning av landsbyer med mer. Den 8. juni 2010 publiserte European Coalition on Oil in Sudan rapporten "Unpaid Debt", som oppfordrer Sverige, Østerrike og Malaysia til å undersøke om selskapene Lundin, OMV og Petronas har forbrutt seg mot internasjonal lov i perioden 1997-2003. I 2011 ble to svenske journalister dømt for angivelig terrorvirksomhet i Etiopia. Men ifølge media var deres oppdrag i landet å granske et selskap med bånd til Lundin Petroleum. Samtidig kom det kritikk mot Sveriges utenriksminister Carl Bildt for at han hadde gjort for lite for å bistå de to svenskene. Det ble også antydet at hans tidligere koblinger til Lundin Petroleum gjorde det viktig for ham å stå på god fot med myndighetene i Etiopia. Fra norsk side har blant annet SV tatt til orde for at Oljefondet, som har investert i Lundin Petroleum, bør reagere og at Lundin Petroleum inntil videre ikke bør tildeles nye blokker på norsk sokkel. Se også. Lundin Norway Saeul. Luxembourg; Saeul kommune (orange), kantonen Redingen (rødt) Saeul er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 14,86 km², ligger i kantonen Redingen i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 535 innbyggere. Wahl. Luxembourg; Wahl kommune (orange), kantonen Redingen (rødt) Wahl er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 19,74 km², ligger i kantonen Redingen i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 748 innbyggere. Mariska Hargitay. Mariska Hargitay (født Mariska Magdolna Hargitay 23. januar 1964) er en amerikansk Golden Globe- og Emmy-vinnende skuespillerinne, best kjent for rollen som politietterforsker Olivia Benson i TV-serien '. Barndom. Mariska Magdolna Hargitay ble født 23. januar 1964 på St. John's Health Center i Santa Monica i California, som det yngste av den amerikanske skuespillerinnen Jayne Mansfield og den ungarske skuespilleren og kroppsbyggeren Mickey Hargitays tre felles barn. Navnet hennes er en variant av navnet Maria Magdalena (Mariska er et diminutiv av Maria). Hun har to eldre brødre; Miklós Jeffrey Palmer Hargitay (født 21. desember 1958) og Zoltán Anthony Hargitay (født 1. august 1960). I tillegg har hun to eldre halvsøstre; Tina Hargitay (født 1949) og Jayne Marie Mansfield (født 8. november 1950), samt den yngre halvbroren Antonio Raphael Ottaviano (alias Tony Cimber) (født 17. oktober 1965). Hargitays foreldre ble gift 13. januar 1958. Den 4. mai 1962 søkte Mansfield om skilsmisse, men uttalte til pressen at de kom til å ordne opp i problemene. Et år senere ble de likevel skilt i Juarez i Mexico, men da skilsmissen ikke ble kjent gyldig i California ble de sammen igjen noen måneder senere. I 1964 søkte Mansfield om at skilsmissen i Juarez skulle bli kjent gyldig og 26. august samme året ble de til slutt skilt. Den 28. juni 1967 hadde Mansfield et oppdrag på nattklubben Gus Stevens Supper Club i Biloxi i Mississippi, og bodde på Cabana Courtyard Apartments i nærheten av klubben. Etter opptredenen hennes måtte Mansfield reise til New Orleans der hun skulle intervjues på et TV-program tidlig neste morgen. Hun satte seg i bilen, en 1966 Buick Electra 225, sammen med barna Miklós, Zoltán, og Mariska, hennes daværende kjæreste Sam Brody og sjåføren Ronnie Harrison. Før de forlot Biloxi kjørte de innom Rupert og Edna O'Neal, der de spiste en sein middag. Under middagen ble de siste bildet av Mansfield i live tatt. Etter middagen fortsatte de kjøreturen til New Orleans. Mens de kjørte på U.S. Highway 90 tidlig på morgen klokken 02.25 den 29. juni krasjet bilen deres inn i en trekkvogn med semitrailer, som hadde sakket farten på grunn av en lastebil som sprayet insektmiddel. Bilen traff bakdelen av semitraileren og skled under den. De tre voksne, som alle satt i frontsetene på bilen, ble drept momentant, mens de tre barna som satt bak slapp unna med mindre fysiske skader. Mariska fikk et arr i ansiktet, men siden hun bare var tre år gammel har hun ingen minner fra ulykken. Etter at deres mor var død, vokste de tre barna opp hos faren og hans tredje og siste kone Ellen Siano. Hargitay gikk på Marymount High School der hun var aktiv i skolens teatergruppe. Senere studerte hun på UCLA School of Theater Film and Television, men sluttet seks måneder før hun hadde fullført for å satse på karrieren. Karriere. I 1982 vant Hargitay tittelen «Miss Beverly Hills USA». og kom på femte plass i «Miss California USA». Hun hadde sin skuespillerdebut i grøsserkomedien "Ghoulies" fra 1985. Deretter spilte hun i filmene "Welcome to 18" og "Jocks", før hun fikk en fast gjesterolle i TV-serien "Downtown" fra 1986 til 1987. Etter flere gjesteroller i uliker serier fikk hun til slutt en fast gjesterolle i TV-serien "Falcon Crest" i 1988. I årene som fulgte spilte hun i flere filmer, inkludert en mindre rolle som prostituert i "Adjø Las Vegas" fra 1995 og en rolle i "Lake Placid" fra 1999. I tillegg spilte hun gjesteroller i en rekke TV-serier; inkludert "Baywatch", "Seinfeld", "Ellen" og den amerikanske versjonen av "Cracker". Fra 1997 til 1998 hadde hun en fast gjesterolle i TV-serien "Akutten". Hargitays store gjennombrudd kom i 1999 da hun fikk rollen som politietterforsker Olivia Benson i TV-serien '. Hun har blitt nominert til en rekke priser for denne rollen og har vunnet Golden Globe, Emmy, Gracie Allen Award og PRISM Award. På grunn av rollen i serien, ble Hargitay også kåret til den nåværende best betalte TV-skuespillerinnen av Guinness rekordbok i 2008. For å forberede seg til serien tilbrakte hun tid sammen med virkelige politietterforskere, var vitne til en en obduksjon, trente på skytebanen og var vitne til flere rettssaker. Erfaringen førte til at hun var i stand til å hjelpe da en gravid kvinne kollapset i New York og ingen andre grep inn. Hargitay er selv svært fornøyd med rollefiguren: «For en kvinne er det veldig tilfredsstillende å spille en så mangesidig rolle. Olivia er ikke bare en kompetent og erfaren politikvinne. Hun er også en medfølende kvinne som kan forholde seg følelsesmessig overfor ofre, uten at hennes profesjonalitet settes på prøve.» Hun beskriver seg selv som en halvdel Olivia Benson og en halvdel Lucille Ball. Hargitay har også hatt gjesteroller i "Law & Order" og '. Hun har en av stemmene i dataspillet "True Crime: New York City" fra 2005. Privatliv. Hargitay snakker engelsk, ungarsk, spansk og italiensk. Den 28. august 2004 giftet Hargitay seg med skuespilleren Peter Hermann i Santa Barbara i California. Ektemannen har hatt en fast gjesterolle i TV-serien ' siden 2002. Den 28. juni 2006 ble sønnen deres, August Miklos Friedrich Hermann, født ved keisersnitt. De siste månedene før fødselen tok Hargitay permisjon fra "SVU" og ble midlertidlig erstattet av Connie Nielsen. Hun hadde et nært forhold til hennes far, Mickey Hargitay, som hun har kalt «en slags superhelt». Da hun mottok Golden Globe-prisen i 2005 takket hun faren i talen sin: «For femti år siden sto moren min på denne scenen og tok imot denne prisen. Hun var heldig som hadde min far med seg. Femti år senere er jeg heldig som har faren min med meg. Jeg elsker deg, pappa.» Hun takket også faren da hun vant Emmy-prisen 27. august 2006. 17 dager senere døde faren av multippelt myelom. Hun har siden vært æresstyremedlem i Multiple Myeloma Research Foundation. Hargitay har engasjert seg en rekke veldedige formål og i 2002 startet hun selv organisasjonen Joyful Heart Foundation, som jobber for å gi støtte til kvinner som har blitt utsatt for seksuelle overgrep. Organisasjonen har stor tro på at svømming med delfiner kan være helbredende for mennesker som har vært utsatt for traumatiske opplevelser som for eksempel voldtekt, og har gitt flere ofre denne muligheten. I oktober 2007 begynte Hargitay å selge t-skjorter, notatbøker og fotoalbum fra den offisielle hjemmesiden sin. Deler av inntektene fra noen av produktene går til Joyful Heart Foundation. Priser og nominasjoner. Emmy Awards Golden Globe Awards Gracie Allen Awards PRISM Awards Satellite Awards Screen Actors Guild Awards TV Land Awards Viewers For Quality Television Awards Fylkesvei 889 (Østfold). Fylkesvei 889 (Fv889) i Østfold går mellom Vika og Bokerød i Halden kommune. Veien er 6,9 km lang. Eksterne lenker. 889 Grosbous. Luxembourg; Grosbous kommune (orange), kantonen Redingen (rødt) Grosbous er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 20,11 km², ligger i kantonen Redingen i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 772 innbyggere. Vichten. Luxembourg; Vichten kommune (orange), kantonen Redingen (rødt) Vichten er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 12,26 km², ligger i kantonen Redingen i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 869 innbyggere. Ell. Luxembourg; Ell kommune (orange), kantonen Redingen (rødt) Ell er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 21,55 km², ligger i kantonen Redingen i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 929 innbyggere. De instructione principis. De instructione principis ("Om utdannelsen til en monark") er et latinsk verk av den walisiske forfatteren Gerald av Wales fra begynnelsen av 1200-tallet. Boken er delt i tre «Distinksjoner». Den første handler om moralske forskrifter og refleksjoner; den andre og tredje handler om historien på siste halvdel av 1100-tallet med fokus på karakteren og handlingene til kong Henrik II av England og spesielt hans strid med kongene av Frankrike, Ludvig VII og Filip II August, og med hans egne fire sønner, Henry den unge konge, Geoffrey, hertug av Bretagne, Rikard, grev av Poitou og Johan uten land. Gerald var lærd i klassisk, bibelsk og middelalderens latinske litteratur, og i dette verket siterer han "Bibelen", Servius (kommentator av Vergil), Gildas, "Itinerarium Regis Ricardi" (en latinsk fortelling om Rikard av Englands korstog), og mange andre verker. I og med at hensikten var å oppdra monarken er verkets emne, spesielt i den såkalte første distinksjon, minner en del om det nesten samtidige norske middelalderverket "Kongespeilet". Fylkesvei 531 (Østfold). Fylkesvei 531 (Fv531) i Østfold går mellom Berg og Roppestad i Fredrikstad kommune. Veien er 2,8 km lang. Eksterne lenker. 531 Fylkesvei 455 (Østfold). Fylkesvei 455 (Fv455) i Østfold går mellom Femdal og Fuglevik i Fredrikstad kommune. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 455 Salomo-ordenen. Salomo-ordenen var en etiopisk orden. Den ble innstiftet som egen orden i 1922, men går tilbake til den eldre Salomos segls orden. Denne ordenen ble innstiftet i 1874, men ble delt under Haile Selassies regentskap. Inndeling. Salomo-ordenen ble hovedsakelig tildelt andre lands fyrster og statsoverhoder, men også medlemmer av Etiopias keiserlige familie. Ordenen hadde en grad, omtalt som storkors. Insignier. Ordenstegnene var meget forseggjort og varierte fra eksemplar til eksemplar. Hovedmotivet besto av løver som flankerer Davidsstjerner og kors og har to medaljonger i midten. Disse viste et bibelsitat og et motiv der Dronningen av Saba møter Kong Salomo i midten. Kjedet hadde Davidsstjerner vekselvis med ornamenter. Norske innehavere. Kong Haakon VII var innehaver av storkors av Salomo-ordenen. Fylkesvei 482 (Østfold). Fylkesvei 482 (Fv482) i Østfold går mellom Bekkene og Sydengen i Hvaler kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 482 Oddbjørn Skartun. Oddbjørn Skartun (født 28. januar 1989) er en norsk fotballspiller. Han spiller for eliteserielaget FK Haugesund. Slaget ved Sarhu. Slaget ved Sarhu (kinesisk: 薩爾滸之戰; hanyu pinyin: "Sàěrhǔ zhīzhàn"; hangeul: 사르후 전투) var en avgjørende rekke kamphandlinger utstrakt over seks dager under den mandsjuiske invasjonen av Ming-Kina mellom det mandsjuiske Senere Jin-dynastiet (kalt Qing-dynastiet etter 1644) og det kinesiske Ming-dynastiet, som inkluderte styrker fra det koreanske kongedømmet Joseon som var skattskyldig til Ming og den jursjenske Yehenara-stammen, den eneste stammen Nurhaci ikke hadde beseiret. Konflikten endte med en knusende seier til mandsjuene. Míng-musketerer trener, bilde fra det tidlige Míng-dynastiet. Tidligere hadde Nurhaci forent alle jursjen-stammene (med unntak av Yehe-stammen) og grunnlagt mandsjunasjonaliteten. Mandsjuenes styrker var organisert inn i de såkalte "åtte bannerne". Han inntok en fiendtlig holdning ovenfor kineserne, og i 1618 erklærte han krig mot Kina med sine "Sju klagemål". Deretter okkuperte han midlertidig flere kinesiske byer i Nord-Kina. Zhang Chengyins død sjokkerte også de kinesiske myndighetene. I 1619 angrep Nurhaci Yehe i et forsøk på å utfordre Kina. Kineserne bestemte seg for å sende en stor styrke mot ham. Kinesernes plan var å angripe Nurhacis hjemsted, Hetu Ala, fra fire forskjellige retninger. En massiv ekspedisjonsstyrke ledet av militærkommissær Yang Hao skulle utføre angrepet. Planen endte med et katastrofalt nederlag etter seks dager med harde kamper. De kinesiske styrkene fra nord og vest (venstre fløy) og øst (sammen med sør høyre fløy) ble alle utslettet av det mandsjuiske kavaleriet. Angrepet fra sør ble etter de andre angrepenes nederlag sendt tilbake, og ble lurt av mandsjuene til å tro at de også ville bli angrepet, og flere tusen døde i det følgende kaoset. Liu Ting og Du Song, generalene som ledet angrepene fra vest og øst, ble drept i kampene, mens Gang Hongrip, den koreanske kommandanten, overga seg og de overlevende av 13 000 av soldatene hans. General Gang ble holdt fanget av mandsjuene siden han snakket godt mandsjuisk, og han ble senere lurt til å tro at den koreanske regjeringen hadde drept familien hans, slik at han bestemte seg for å hjelpe mandsjuene da de invaderte Korea i 1627. General Li Rubai begikk selvmord etter dette nederlaget. Siden de mandsjuiske kavaleristyrkene klarte å ødelegge store kinesiske styrker væpnet med kanoner og geværer, er dette slaget blitt sammenlignet med slaget ved Nagashino, hvor en liten styrke væpnet med europeiske geværer spilte en viktig rolle i Oda Nobunagas seier over Takeda-klanen. Nurhacis seier ved Sarhu skal ha skyldtes at han hele tiden konsentrerte styrkene sine i én kolonne. Etter dette slaget fortsatte mandsjuene kampen mot Míng-dynastiet, og i 1644 brøt de gjennom den kinesiske mur og erobret Nord-Kina, og fram til 1680-tallet hadde mandsjuenes nye dynasti, Qing-dynastiet, også lagt under seg Sør-Kina og Taiwan, og ekspansjonen fortsatte med erobringer av nye ikke-kinesiske landområder vest for Kina helt fram til 1700-tallet. Fylkesvei 485 (Østfold). Fylkesvei 485 (Fv485) i Østfold går mellom Bekkene og Spjærøykilen i Hvaler kommune. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 485 Bjørvikatunnelen. Bjørvikatunnelen er den nest vestligste delen av Operatunnelen, en motorvei-tunnel på Europavei 18 under Oslo sentrum. Den binder sammen delene Festningstunnelen i vest med Ekebergtunnelen i øst. Hensikten med tunnelen er å flytte trafikken vekk fra Bjørvika og Gamlebyen, og frigjøre arealet der E18 gikk og som okkuperes av Bispelokket, trafikkmaskinen ved Oslo S der Bispegata og Nylandsveien i dag møtes. Østgående løp ble åpnet 26. april 2010 og Vestgående løp ble åpnet 20. september 2010. Tunnelen knytter Festningstunnelen ved Havnelageret i den ene enden med Ekebergtunnelen og Mosseveien ved Sørenga i den andre enden. Den er på 1 100 meter, hvorav 675 meter er bygget som senketunnel satt sammen av prefabrikkerte seksjoner. Medregnet tilførselsveier, av- og påkjøringsramper og lignende er den totale veilengden 8 000 meter. Taket av tunnelen ligger ti meter under havoverflaten, i gjennomsnitt. Ventilasjon i øst sikres av fire 40 meter høye luftetårn plassert to og to på Sørenga, det ene paret på sporområdet til Østfoldbanen og det andre paret nærmere sjøen. I vest ventileres Bjørvikatunnelen gjennom Festningstunnelen, som har egne luftetårn på Filipstad. Byggingen startet 15. august 2005. Østgående løp åpnet 26. april 2010, vestgående åpnet for trafikk 20. september 2010 kl. 05.30. Den ble offisielt åpnet av Kong Harald den 17. september 2010. Tunnelen finansieres delvis av Staten, delvis av Oslo kommune og delvis av bompenger fra Fjellinjen. Hele Bjørvikaprosjektet koster 5,9 mrd. kr, inkludert nytt bygatenett. Selv om hele tunnelen ble åpnet i 2010, vil av- og påkjøringsveiene ved Havnelageret ikke bli ferdige før i mars 2012. Senketunnelen er sammensatt av seks elementer som er 112 meter lange, 27 meter brede og 10 meter høye. Under byggingen hadde elementer endevegger som sørget for at vannet ble holdt ute til de var sammenkoblet. Utviklingen i retning av et stadig tettere nett av tunneler under Oslo har blitt kritisert av eksperter på veisikkerhet som mener det legger grunnlag for store brannulykker. Bjørvikatunnelen ble tildelt Betongtavlen i 2011. Øst for Bjørvika i 2007. Liste over kjemiske analysemetoder. Liste over kjemiske analysemetoder med akronymer. Fylkesvei 491 (Østfold). Fylkesvei 491 (Fv491) i Østfold går mellom Rød og Liløkka i Hvaler kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 491 Amy McCarthy. Amy McCarthy (født 22. juli 1976 i Los Angeles i California) er skuespiller, modell (yrke) og en yngre søster av Jenny McCarthy. Hun har posert for Playboy og var "Cyber Girl of the Week" og "Cyber Girl of the Month" i januar 2005. Fylkesvei 496 (Østfold). Fylkesvei 496 (Fv496) i Østfold går mellom Sørli og Skipstadsand i Hvaler kommune. Veien er 963 meter lang. Eksterne lenker. 496 The Spirit (film). "The Spirit" (også kjent som "Will Eisner's The Spirit") er en amerikansk film fra 2008 basert på tegneserien "The Spirit" skapt av Will Eisner. Batfilm, OddLot Entertainment og Lionsgate skal produsere filmen. Frank Miller skrev og regisserte filmen, som har Gabriel Macht i rollen som The Spirit og Samuel L. Jackson i rollen som hans verste fiende, The Octopus. Filmingen begynte i oktober 2007, med verdenspremiere planlagt til 25. desember 2008. Historie. Frank Miller beskriver hovedkarakteren slik: «The character has a terrifying side to him. This is a man who’s died and came back to life. So it twists into fantasy. And of course there are tons of women in it. There have to be — it’s The Spirit. They’re all in love with him, and he’s in love with all of them. You might say he’s a bit of a slut». Filmen vil ikke begynne med begynnelsen til The Spirit, men vil åpne med hendelser og eventyrene til helten, etter at helten har begynt sin karriere. Helten vil være innblandet i et kjærlighets-trekant med Sand Saref og Ellen Dolan, datteren til Central Citys politisjef Dolan. Den kontroversielle figuren Ebony White (fra tegneserien) vil ikke være med i filmen. Portugals geografi. Portugal er en kystnasjon i sørvest-Europa. Fastlandet ligger på Den iberiske halvøy og grenser kun mot et land, Spania i øst og nord &mdash-, med totalt 1 214 km landegrense. Portugal anerkjenner riktignok ikke grensen fra deltaet til elven Caia til Cuncos delta etter Spanias okkupasjon av Olivençaterritoriet i 1801. Dette området forblir en del av Portugal selv om det er under spansk okkupasjon, og følgelig anerkjennes ikke grensene i dette området. Portugals kystlinje mot Atlanterhavet i vest er på 1 793 km. Portugal har også herredømme over Asorene og Madeira, som er strategiske punkter langs den vestre innseilingen til Gibraltarstredet mellom Atlanterhavet og Middelhavet. Kontinentet. Fastlandet i Portugal er delt i to av landets lengste elv, Tejo. Nord for denne er landskapet fjellrikt i innlandet med et platå og fire store daler med gode forhold for landbruk. Fra elven og sørover til Algarve er landskapet hovedsakelig åslendt med et klima som er noe varmere og tørrere enn i nord. Andre store elver er Douro, Minho og Guadiana, som i tillegg til Tejo alle har sine utspring i Spania. En annen viktig elv er Mondego, som har utspring i Serra da Estrela, det høyeste fjellet på det portugisiske fastlandet med sine 1 993 meter over havet. Øyene. Asorene og Madeira ligger på Den midtatlantiske ryggen og noen av dem har hatt vulkansk aktivitet i nyere tid. To øyer ble i 1563 knyttet i sammen etter et vulkanutbrudd. I dag er dette øya São Miguel. Det siste vulkanutbruddet på øyene var "Vulcão dos Capelinhos" (Capelinhos-vulkanen) i 1957, vest på øya Faial. Dette økte arealet til øya. Dom João de Castro Bank er en stor undersjøisk vulkan som ligger midt mellom øyene Terceira og São Miguel, og som bare ligger 14 meter under havoverflaten. Den hadde sist utbrudd i 1720 og dannet da en øy som var 1,5 km lang og 250 meter bred. Denne var over vann i mange år før erosjonen brøt den ned igjen. Forskere regner med at det kan dannes en ny øy her i fremtiden. Det høyeste punktet i Portugal, Ponta do Pico på 2351 meter over havet er en gammel vulkan som ligger på øya Pico. Kysten. Portugal har en lang kystlinje, 943 km på fastlandet, 667 km i Asorene og 250 km på Madeira og Selvagensøyene. Den portugisiske kysten er kjent for de fine strendene, særlig de langs Algarvekysten. På Porto Santo trekker sanddynene til seg mange turister. Et annet område er Ria de Aveiro (nær Aveiro, en by kalt «Den portugisiske Venezia»), som er et 45 km langt og 11 km bredt elvedelta med mye fisk og sjøfugl. Deltaet består av fire hovedkanaler med flere øyer og holmer innimellom og her møter elvene Vouga, Antuã, Boco og Fontão hverandre. Siden 1500-tallet har deltaet dannet en lagune og til alle tider har området blitt utnyttet til produksjon av salt. I romertiden ble det eksportert salt til Roma. a>er i sørlige og sentrale deler av Portugal og sentrale områder av Spania sommeren 2003. Da dette bildet ble tatt i januar 2004 kunne man fremdeles se spor av brannene i sentrale områder av Portugal og langs grensen til Spania i form av en mørk rødfarge. Eksklusiv økonomisk sone. Portugal har den tredje største eksklusive økonomiske sonen i EU og den ellevte største i verden. til djup på 200 meter eller til djup som kan utnyttast. 200 nautiske mil (370 km) Innsjøer. Noen av lagunene ligger nær Atlanterhavet, som Albufeira-lagunen (ved Setúbal-halvøya) og Óbidos-lagunen (nær Foz do Arelho, Óbidos). På Asorene er det dannet innsjøer og laguner i de utdødde vulkanene. Lagoa do Fogo og Lagoa das Sete Cidades (to små innsjøer knyttet sammen av et lite sund) er de mest kjente innsjøene på São Miguel. Klima. Portugal utgjør den vestlige delen av Den iberiske halvøy, og møter ofte lavtrykk fra Atlanterhavet om vinteren. Det meste av nedbøren faller i Portugal og ikke mye går videre til Spania i øst. Fjellområdene i den nordlige halvdelen av Portugal forsterker denne effekten. Enkelte av de nordlige værstasjonene får like mye nedbør om vinteren som veskysten av Irland og Skottland, med snø i høyden. Lavtrykkene streifer vanligvis bare innom de sørligere områdene, som Faro og Beja, og her regner det gjerne bare et par ganger i uka om vinteren. Vintertemperaturene langs kysten er omtrent som langs kysten av Spania, men i fjellene er det vesentlig kaldere. Om somrene er det som regel fint vær, men Atlanterhavet fører av og til med seg litt fukt over land. Temperaturene når vanligvis 24-30 ºC på ettermiddagen langs kysten, mens det er litt lavere temperaturer i fjellområdene. I den sørøstlige delen av Portugal kan det derimot bli svært varmt, og Riodades målte en gang 50 ºC. De nordlige områdene kan få en og annen regnbyge om sommeren, mens det stort sett er tørt lenger sør. Temperaturene er også behagelige om våren og høsten, og nedbøren holder seg på et minimum fra mai til november. Lisboa har en normal årsnedbør på 708 mm, og bare 17 mm av dette kommer i perioden juni-august. Porto, som ligger lenger nord på kysten, får derimot 1150 mm i året, mens Faro bare får 521 mm (7 mm fra juni til august). Miljø. Jorderosjon, luftforurensning fra industri og biltrafikk, vannforurensning, særlig i kystområdene. Luftforurensning, biologisk mangfold, klimaendringer, ørkenspredning, utryddingstruede dyrearter, miljøfarlig avfall, havrett, avfallsdumping til sjøs, bevaring av marint liv, vern av ozonlaget, skipsforurensning, tropisk tømmer, våtmarksområder. Luftforurensning ved persistente og flyktige organiske stoffer, Kyotoavtalen, miljømodifisering, forbud mot atomprøvesprenginger. Ponta do Pico på Pico i Asorane 2351 moh Bell X-14. Bell X-14 var et jetdrevet VTOL (Vertical Take Off and Landing) eksperimentfly utviklet for USAs flyvåpen USAF og NASA på slutten av 50-tallet. Historie. Bell Aircraft Corporation hadde allerede i 1954 for egen regning utviklet USAs første VTOL jetfly. Denne prototypen ble kalt Bell Model 65 Air Test Vehicle (ATV), og flyet utførte flere sveve-tester, men gjennomførte aldri overgang fra sveving til horisontal flukt. Basert på dette utviklingsarbeidet tegnet USAs flyvåpen USAF kontrakt med Bell om å designe og bygge X-14, og arbeidet med Bell ATV ble dermed droppet. Dataene og erfaringene fra testene med Bell ATV viste seg svært verdifulle i utviklingen av Model 68, som var Bells interne navn på X-14. X-14 fikk USAF serienummer 56-4022, og gjennomførte sin første vertikale flyvning 17. februar 1957. Den første overgang fra sveving til horisontal flukt ble gjennomført i mai 1958. I 1960 ble flyet overført fra USAF til NASA. Det fikk NASA-nummer N704NA i tillegg til nye og kraftigere General Electric J85 turbojetmotorer i stedet for de gamle Armstrong Siddeley Viper-motorene. Flyet gjennomgikk mange harde landinger og ble omdøpt til X-14A i 1962. I 1965 fløy Neil Armstrong X-14A i en simulert månelanding fra 460 meter (1 500 fot). Det ble oppgradert mange ganger, blant annet fikk det installert digital fly-by-wire styring for å teste avanserte styresystemer. 29. mai 1981 kræsjlandet det og ble ikke reparert igjen. X-14 ble flyttet til Army Aviation Museum ved Fort Rucker, Alabama, før det i 1996 ble overført til Ropkey Armour Museum i nærheten av Indianapolis, Indiana. Protoypen Bell Model 65 ATV står utstilt på Smithsonian National Air and Space Museum i Washington D.C. Formål. X-14 ble bygd for å utforske konseptet med et to-motors jetdrevet VTOL-fly med vektorstyring av jetstrålene. Det spesielle styresystemet som ble brukt under sveving skulle også testes og forbedres. Håpet var at utvikling av VTOL jagerfly skulle redusere behovet for lange sårbare rullebaner. X-14 hadde stabilitetsproblemer, og var særlig utsatt for vindkast. Det må allikevel betegnes som et vellykket eksperimentfly, særlig med tanke på at det var i tjeneste i over 24 år. Under utvikling av Storbritannias VTOL-fly Hawker Siddeley Harrier, fungerte X-14 som treningsfly for de britiske testpilotene. Design. X-14 ble satt sammen av flyskroget og haleseksjonen til et Beech T-34, og vingeseksjonen fra et Beech Bonanza. Flyet var et monoplan bygd i metall og hadde åpen cockpit, men manglet katapultsete. Mangelen på katapultsete medførte at testing av sveve-egenskapene enten ble utført nær bakken, eller i stor høyde. For å styre flyet under sveving hadde det reaksjonsdyser i vingetippene som ble matet av hovedmotorenes kompressor. Styrekraften på alle aksene var lav, noe som ga dårlige sveve-egenskaper. Fylkesvei 493 (Østfold). Fylkesvei 493 (Fv493) i Østfold går mellom Sørli og Brattestø i Hvaler kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 493 Fylkesvei 494 (Østfold). Fylkesvei 494 (Fv494) i Østfold går mellom Storli og Vikerhavn i Hvaler kommune. Veien er 1,9 km lang. Eksterne lenker. 494 Wonsan. Wonsan ("Wŏnsan si") er en by i provinsen Kangwon i Nord-Korea. Byen er en havneby og marinebase og er også hovedstad i provinsen Kangwon. Opprinnelig het byen Wŏnsanjin (원산진) og byen ble åpnet som havneby med handel i 1880. I 1914 ble Pyongyang-Wŏnsan jernbanen og Shenyang-Wŏnsan jernbanen åpnet, noe som bidro til at byen ble hovedutskipningshavn for de østre deler av landet. Administrativ inndeling. Byen er delt inn i 45 dong (nabolag) og 14 ri (landsby). Fylkesvei 503 (Østfold). Fylkesvei 503 (Fv503) i Østfold går mellom Tangenbekken og Bølingshavn i Hvaler kommune. Veien er 2,9 km lang. Eksterne lenker. 503 Jo Christian Oterhals. Jo Christian Oterhals (født 14. april 1972) er administrerende direktør for VG Nett. Oterhals kom fra stillingen som utviklingssjef for VG Multimedia og direktør for produktutviklingen. Oterhals har jobbet i VG Multimedia siden 1998. Fylkesvei 388 (Østfold). Fylkesvei 388 (Fv388) i Østfold går mellom Gullskår og Valle industriområde i Fredrikstad kommune. Veien er 500 meter lang. Eksterne lenker. 388 Mannerheimvägen. Mannerheimvägen (finsk "Mannerheimintie") er en hovedgate i Helsingfors, Finland. Vegen har tidligere hett "Henriksgatan, Åbovägen, Västra Chausséen" og kalles nå "Manskun" på folkemunne. Vegen har sitt navn etter marskalk, krigsveteran og president Carl Gustaf Mannerheim. Den 5,5 km lange Mannerheimvägen strekker seg fra vegkrysset "Skillnaden" bak Svenska Teatern, ved Esplanadparken, og går nordvestover forbi varehus, buss- og jernbanestasjon og Riksdagshuset; gjennom bydelen Tölö med blant annet Finlandiahuset, Operan, Olympiastadion og Ishallen til bydelene Mejlans, Dal och Brunakärr før den blir til "Tavastehusvegen" som går til Tammerfors. Mannerheimvägen er en av hovedpulsårene i Helsingfors' bytrafikk, med sporvognslinjer mellom kjørefeltene. Den sørligste delen av Mannerheimvägen ble anlagt som en esplanade ved begynnelsen av 1800-tallet, og fikk da navnet Västra og Östra Henriksgatan, senere bare Henriksgatan. Henriksgatan fortsatte som en landeveg nordover fra byen. På 1850-tallet ble de gamle vegene opprustet til landeveier, chausséer, ut fra Helsingfors. Da disse fikk navn i 1909 ble den nåværende Mannerheimvägen gitt navnet Västra Chausséen, mens Tavastvägen ble kalt Östra Chausséen. Hovedgaten i Helsingfors sentrum, Henriksgatan (fi. "Heikinkatu") og Västra Chausséen fikk det nye, fellesnavnet Mannerheimvägen i 1942 på marskalk Mannerheims 75-årsdag. En liten stump av Västra Chausséen finnes fremdeles bevart, forholdsvis langt unna den nåværende Mannerheimvägen; mellom Södra Haga og Sockenbacka, under navnet "Gamla Chausséen". (fi: "Vanha Viertotie") Hus og anlegg langs veien. Mellom "Norra Esplanaden" og Alexandersgatan ligger Stockmanns varehus, tegnet av arkitekt Sigurd Frosterus og åpnet i 1930. Argos-huset fra 1897 i Esplanadens hjørne ble knyttet sammen med varehuset i 1989. På "Tre Smeders plats" utenfor varehusets hovedinngang mot Alexandersgatan finnes en statue som forestiller tre smeder, utført av Felix Nylund. Tre Smeders plats er angivelige Helsingfors' absolutte sentrum Kjøpesenteret Forum i Mannerheimvägen 20 ble bygget av arkitektene Kari Hyvärinen, Kaarlo Leppänen, Jaakko Suihkonen i 1986. I neste nummer, Mannerheimvägen 22, ligger kjøpesenteret "Glaspalatset" (arkitektene Viljo Revell og Niilo Kokko, 1935). Nord for Glaspalatset ligger Salomonsgatan, har har blitt gågate etter byggingen av kjøpesenteret og bussterminalen i Kampen. Vis-à-vis Glaspalatset på østsiden av Mannerheimvägen ligger varehuset Sokos. I krysset med Arkadiagatan ligger Paasikiviplatsen på vestsiden med president Juho Kusti Paasikivis minnesten. På motsatt side ligger Mannerheimplassen med marskalk Mannerheims rytterstatue foran samtidskunstmuseet Kiasma (arkitekt Steven Holl; 1998). Bak Kiasma ligger Posthuset. Mellan Arkadiagatan og Norra Järnvägsgatan ligger riksdagens tilbygg med en liten park foran. Nord for Norra Järnvägsgatan ligger Riksdagshuset med flere statuer over tidligere presidenter rundt. I kvartalet mellom Museigatan, Cygnaeusgatan og Mannerheimvägen ligger Finlands nationalmuseum (1910). Overfor det, på østsiden, ligger Villa Hagasund der bymuseet holder hus. Nord for villaen ligger Finlandiahuset (arkitekt Alvar Aalto 1971). Nord om Finlandiahuset en statue av kalevalafortelleren Larin Paraske og foran Finlandiahuset et minnesmerke over president Urho Kekkonen, i form av en liten dråpeformet dam med belysning. Mellom Södra och Norra Hesperiagatan begynner en smal park som går gjennom hele bydelen Tölö. På motsatt side ligger det store parkområdet rundt Tölöviken. I krysset ved Helsingegatan ligger Finlands nationalopera (arkitekter Eero Hyvämäki, Jukka Karhunen, Risto Parkkinen; 1993). Nord for Helsingegatan ligger Tölö sporthall, den tidligere Messehallen, som ble bygd som multifunksjonshall i 1935. Til Sommer-OL 1952 ble hallen utvidet til bruk for turn, bryting, boksing og vektløfting, samt basketball-finalen. Hallen ble overtatt av byen i 1975, og heter siden Tölö sporthall. Mellan Hummelgatan och Linnankoskigatan ligger Essos bensinstasjon, som ble åpnet til det planlagte (men aldri arrangerte) sommer-OL 1940. Det karakteristiske funkisbygget ble revet i 1977 og erstattet av et nytt bygg. Ovenfor Esso ligger "Gripenbergkvarteret" med 10 separate borettslag, sammenbygget til et innelukket kvartal. Kvartalet ble bygget 1925-1929 etter planer av arkitekt Sebastian Gripenberg, i klassisistisk stil. Måltid. Et måltid, eller et mål, er en viss mengde lagd mat, gjerne spist sammen andre, til faste tider. Ordet "mål" kommer fra norrønt "mál" og har sammenheng med at maten ble spist til faste, tilmålte tider. Jf. også engelsk "meal" og tysk "Mahl". Ordet "mâltîð" ble lånt inn i norsk fra plattysk "mâltît" allerede i middelalderen, og betyr det samme som "mål" i denne sammenhengen. Måltid er en av de viktigste kulturbærerne, og ulike kulturer har sine måltid. I middelalderen spiste folk i Norge to mål — "dagverðr" før de tok fatt på arbeidet (eller etter den første økta) og "nâttverðr" når arbeidsdagen var slutt. Språklig finner vi disse ordene igjen i ordene dugurd og nattverd, men ordene har fått nye betydinger. Et måltid som tilsvarer middag er kjent fra slutten av middelalderen; dagverden ble da et lettere morgenmåltid. Måltider i norsk bygdekultur. I bygdekulturen ble tiden mellom måltidene kalt for økter, og måltidene var tilpasset arbeidsdagen. Måltidene ville derfor variere gjennom året – vinterstid, når dagane var korte og det var lite arbeid de kunne gjøre, ville det være ren sløsing med mat å stå for tidlig opp om morgenen. Måltider i moderne norsk kultur. Folk har ulike arbeidstider og ulik familiestruktur, slik at det ofte ikke er noe måltid som samler alle de som bor sammen i en familie. Middagen er trolig det måltidet flest er samlet om. Ellers er mellommåltidene typiske for den moderne matkulturen. Her er kaffen en kulturbærer. Kaffepausene er viktige på mange arbeidsplasser, og ettermiddagskaffen eller kveldskaffen kan samle flere familiemedlemmer enn et hovedmåltid. Useldange. Luxembourg; Useldange kommune (orange), kantonen Redingen (rødt) Useldange er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 23,92 km², ligger i kantonen Redingen i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 1 313 innbyggere. Fylkesvei 591 (Østfold). Fylkesvei 591 (Fv591) i Østfold går mellom Hanskemaker bru og Kvastebyen i Sarpsborg kommune. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 591 Préizerdaul. Luxembourg; Préizerdaul kommune (orange), kantonen Redingen (rødt) Préizerdaul er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 15,60 km², ligger i kantonen Redingen i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 1 322 innbyggere. DS «Børøysund». DS «Børøysund» er et dampskip bygget i 1908 for Trondhjemske Lægtercompagni. Skipet ble sjøsatt og døpt «Odin» 19. juni 1908 og 4. august 1908 var skipet ferdig utrustet ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV). Fartøyet ble bygget som en kombinert passasjer-, laste- og slepebåt. Skipet hadde to passasjerklasser: 1. plass (1. klasse) akter, og 2. plass forut. Skipet har postkontor, et stort lasterom og slepekrok og -bøyle. I 1968 ble skipet kjøpt av Norsk Veteranskibsklub i Oslo, som restaurerte henne. DS «Børøysund» ble i 1989 erklært verneverdig av riksantikvaren, som også har gitt økonomisk støtte. Hun er landets eneste passasjerskip med original kullfyrt kjele og original dampmaskin, og er et eksempel på den nordnorske lokalbåten. DS «Børøysund» fremstår i dag slik hun gjorde den siste tiden i Vesteraalens Dampskibsselskabs eie, og benyttes til utflukter og utleie. Skipet har Oslo som hjemmehavn, og har fast kaiplass nedenfor Akershus Festning. Den 6. juni 2008 ga Posten ut et frimerke der DS «Børøysund» er avbildet. Navnet «Børøysund» fikk hun etter at Vesteraalens Dampskibsselskab overtok henne i 1925. Rederiet hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter geografiske navn i Nord-Norge, og skipet er oppkalt etter sundet mellom Stokmarknes og Børøya. «Odin» i Trøndelag. DS «Børøysund» utenfor Bjørn på Dønna 4. juli 2008 Skipet ble de første årene benyttet til ulike slepeoppdrag og som reserveskip for lokalrutebåter i Trøndelag. Under første verdenskrig ble skipet rekvirert av marinen og brukt som bevoktningsfartøy ved innseilingen til Trondheimsfjorden. Skipet var da utstyrt med mineleggingsutstyr og kanoner på fordekket og akterdekket. Etter krigen ble skipet igjen overtatt av 'Lægtercompagniet', men måtte få år senere selges på grunn av dårlig inntjening. «Skjergar» på Vestlandet. I 1923 ble skipet solgt til Hjelme & Herlø Dampskibsselskab og omdøpt til «Skjergar». «Skjergar» gikk i fast rute mellom Øygarden og Bergen, men etter bare to år ble skipet videresolgt. «Børøysund» i Nord-Norge. Skipet ble overtatt av Vesteraalens Dampskibsselskab med hovedsete på Stokmarknes. I perioden 1925–1960 bar skipet sitt nåværende navn, «Børøysund», og gikk i lokalrutefart i Lofoten og Vesterålen. «Børøysund»s viktigste ruteområde var Vesterålen og Lofoten, Eidsfjorden og Raftsundet til Svolvær. Enkelte år gikk «Børøysund» også fast til Hamarøy, Gimsøy, Gravermark og Borge. Skipet måtte tidvis også vikariere i de andre lokalbåtenes ruter. «Hyma» på Melbu. I 1960 ble skipet overtatt av Hadsel Yrkesskole på Melbu og navnet ble endret til «Hyma». I åtte år ble fartøyet brukt i undervisningen, spesielt på maskinistaspirantlinjen. I 1968 ble fartøyet solgt til Norsk Veteranskibsklub, mye takket være yrkesskolens bevaringsinteresserte rektor, Harald Jenssen. Restaurering. I 1969 ankom skipet Oslo som D/S «Børøysund». Etter at Norsk Vetaranskibsklub overtok fartøyet startet arbeidet med å restaurere den tilbake til slik hun hadde vært i 1935. Båten fikk igjen Vesteraalens skorsteinsmerke og baugrosetter. I forbindelse med skipets 100-årsjubileum i 2008 ble det arrangert en jubileumsferd langs norskekysten, fra Oslo til Lofoten/Vesterålen. Skipet. DS «Børøysund» har klinket stålskrog og tredekk. Ved levering var styrhuset åpent, men det ble i 1942 innbygget. Dagens hovedmaskin er den samme som sto i skipet ved overlevering, og er en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med skottekjele. Oppgitt ytelse er 210 ihk (indikerte hestekrefter), noe som gir en toppfart på 10 knop. Som veteranskip er «Børøysund» sertifisert for 100 passasjerer i liten kystfart. Ombord er det et postkontor, og skipet fører postflagg. Fylkesvei 585 (Østfold). Fylkesvei 585 (Fv585) i Østfold går mellom Solberg og Foss i Sarpsborg kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 585 Beckerich. Luxembourg; Beckerich kommune (orange), kantonen Redingen (rødt) Beckerich er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 28,41 km², ligger i kantonen Redingen i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 2 122 innbyggere. Redingen. Luxembourg; Redingen kommune (orange), kantonen Redingen (rødt) Redingen er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 28,41 km², ligger i kantonen Redingen i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 2 308 innbyggere. Rambrouch. Luxembourg; Rambrouch kommune (orange), kantonen Redingen (rødt) Rambrouch er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 79,09 km², ligger i kantonen Redingen i distriktet Diekirch. I 2005 hadde kommunen 3 581 innbyggere. Fylkesvei 535 (Østfold). Fylkesvei 535 (Fv535) i Østfold går mellom Brandstorp i Sarpsborg og Kroken i Fredrikstad. Veien er 5,9 km lang. Eksterne lenker. 535 Slagene ved Ningyuan. Slagene ved Ningyan var to slag mellom det mandsjuiske senere Jin-dynastiet (kalt Qing-dynastiet etter 1644) og det kinesiske Ming-dynastiet under den mandsjuiske invasjonen av Kina. Det første slaget ved Ningyuan. Det første slaget ved Ningyuan var en liten seier for Ming-dynastiets styrker etter flere nederlag mot de mandsjuiske styrkene, som for eksempel slaget ved Sarhū i 1619, og Ming-hæren hadde blitt svekket. En del av Ming-dynastiets nye strategi var å utvikle en militær festning i Ningyuan. Yuan Chonghuan og Sun Chengzong styrket forsvaret i Ningyuan i tilfelle mandsjuene skulle angripe. Etter at Sun ble erstattet som øverstkommanderende for Ming-styrkene, beordret den nye kommandanten at hæren skulle trekke seg tilbake fra alt land utenfor den store muren, noe som gjorde at Yuan, som var imot denne ordren, nå måtte lede én enkel hærstyrke for å beskytte Ningyuan. I 1626 bestemte mandsjuenes leder Nurhaci å benytte sjansen som oppstod etter at Ming-hæren trakk seg tilbake, og han ledet selv en styrke på omtrent 100.000 mann mot Ningyuan. Yuans hæravdeling bestod bare av 10 000 mann. Yuan brente alt utenfor byen, og sendte også vakter til den store muren for å henrette mulige desertører fra Ningyuan, noe som styrket byens moral. Tjue dager senere kom Nurhacis hær fram til byen, og startet angrepet umiddelbart. Etter to dagers kamp hadde soldatene og borgerne av Ningyuan påført Jin-styrkene høye tap, og også Nurhaci ble skadet av kanonild, og ga ordre om retrett. Mans mandsjuene flyktet, fortsatte Ming-styrkene å påføre dem store tap. Nurhaci flyktet til Mukden, den gang hovedstad i dynastiet hans, og døde der av sårene sine i september, 68 år gammel. Hans åttende sønn, Huang Taiji, ble den nye storkhanen over mandsjuene. Det andre slaget ved Ningyuan. Ming-styrkene brukte nå samme strategi på Jinzhou (Liaoning) som de hadde brukt på Ningyan, og etablerte en militærbase der. Ningyuan ble hovedkvarteret for Ming-hæren, med Yuan Chongyuan stasjonert der. Det andre slaget om Ningyuan (som også inkluderte kamper ved Jinzhou) skjedde et år etter det første, i 1627, og der led også Huang Taiji et stort taktisk og strategisk nederlag for Ming-styrkene. Men nå la Huang en plan for å få Yuan myrdet. Selv etter Yuan Chonghuans død klarte ikke mandsjuene å ta Ningyuan-garnisonen. Garnisonen ble riktignok beordret å komme til unnsetning mot en hær med opprørere i Beijing. Beijing hadde riktignok falt til opprørerne før garnisonen kom fram, og ble senere tatt av mandsjuene, som fortsatte krigen i mange år, helt til de hadde erobret hele Kina. Fylkesvei 604 (Østfold). Fylkesvei 604 (Fv604) i Østfold går mellom Brandstorp og Åserød i Sarpsborg kommune. Veien er 3,3 km lang. Eksterne lenker. 604 Serra da Estrela. thumb Serra da Estrela er den høyeste fjellkjeden i Portugal og inneholder det høyeste fjellet på det portugisiske fastlandet (Ponta do Pico på Asorene er høyere) med en høyde på 1993 meter over havet. Toppen kalles Torre (betyr «tårn») og ligger i Loriga i kommunen Seia. Det er et skisenter i området ved navn Vodafone skisenter. Fjellkjeden, som ligger mellom kommunene Seia og Covilhã, er omtrent 100 km lang og 30 km på det bredeste. Den består av en stor granittrygg som en gang dannet Portugals sørlige grense. Med bratte knauser og gjel, elver og innsjøer, vakre skoger og flott utsikt, er området et av de flotteste naturområdene i landet. Fjellkjeden er i dag en del av en naturpark med gode muligheter for skisport. Det er tre elver som har sine utspring i Serra da Estrela: Mondego, som er den største elven som renner innenfor Portugals grenser, Zêzere, som er en sideelv til Tejo, Alva, en sideelv til Mondego. Serra da Estrelahund ("Cão da Serra da Estrela") er en hunderase som har fått navn etter dette området, der den har vært avlet som vokterhund gjennom århundrer av de lokale bøndene. Merethe Trøan. Merethe Trøan (født 19. mai 1970 i Trondheim) er en norsk sanger og stemmeskuespiller. Hun dannet vokalgruppen Mesteljo sammen med søsteren Elisabeth og brødreparet Johnny og Stig Nordseth. Gruppen skiftet senere navn til Pastel, og deltok i Melodi Grand Prix 1985 med sangen "Ring Ring Ring", som havnet på en tredjeplass. Pastel gav ut LP-ene "Pastel" og "Jul sammen med Carola". Hun vant, som soloartist, Melodi Grand Prix 1992, med «Visjoner» og havnet i Eurovision Song Contest 1992 på en attendeplass med 23 poeng. I Melodi Grand Prix 1993 sang hun «Din egen stjerne», som kom på sjetteplass. Hun har vært stemmeskuespillere i to tegnefilmer produsert av Disney, hvor hun var den norske stemmen til karakteren "Belle" i "Skjønnheten og udyret" (1991), samt tilleggsstemme i filmen "Jungelboken 2" (2003). Merethe Trøan er i dag tilknyttet Rai Rai Entertainment, plateselskapet som er eid av den Namsos-baserte musikkgruppen D.D.E. Senatstorget. Senatstorget en desembermorgen 2004, sett fra nordøst. Universitetet til høyre, statuen av tsaren i midten Senatstorget (finsk "Senaatintori") er et torg midt i Helsingfors sentrum, omgitt av mange offentlige bygninger. Arkitekten bak torget og de fleste byggene var Carl Ludvig Engel (1778–1840). Senatstorget kan sees som en allegori for den religiøse, politiske, vitenskapelige og økonomiske makten. Det religiøse representeres av Helsingfors domkirke, som ligger på en platå ovenfor de andre bygningene. Kirken ble bygget mellom 1818 ot 1852, og var Engels mest langvarige prosjekt, fullført først 12 år etter hans død. Den politiske makten ligger i Statsrådsborgen, opprinnelige bygget som "Senatshuset" på østsiden av torget i 1822. Senatet hadde sine møter i huset inntil 1918, da regjeringen tok huset i bruk. Helsingfors universitets major domus sto ferdig i 1832 på vestsiden av torget og representerer den akademiske makten. På sørsiden av torget bygget flere kjøpmenn, og de kom dermed til å representere den siste samfunnsgruppen. På midten av Senatstorget står en bronsestatue av Alexander II av Russland; avduket i 1863. Statuen ble reist som en anerkjennelse av tsarens sammenkallelse av Lantdagen efter en pause på over 40 år. Tsaren iverksatte samtidig flere reformer som styrket Finlands indre selvstyre. Rundt statuen finnes figurer som representerer loven, kulturen og bøndene. Gunnar Melbø. Gunnar Melbø (født 9. mai 1918 i Rauma død 13. juni 2008) var en kristen forfatter. Han arbeidet som lærer i den videregående skolen. Han etablerte et eget bokforlag, Gun Bø Forlag, hvor han i hovedsak utga sine egne bøker. Gunnar Melbø vokste opp i Isfjorden i Rauma kommune i Møre og Romsdal. I sitt yrkeaktive liv bodde han på østlandet, men flyttet tilbake til Romsdal som pensjonist. Gunnar Melbø ble begravd fra Hen kirke, Isfjorden i Rauma, 19. juni 2008. Bibliografi. Gunnar Melbø skrev flere bøker om kristen tro og om å leve som en sann kristen. Han skrev også en lærebok i religion og en historisk bok om bedehusmiljøet i hjembygda. Greatest Hit (…and 21 Other Pretty Cool Songs). "Greatest Hit (...and 21 Other Pretty Cool Songs)" er et samlealbum fra progressiv metal bandet Dream Theater. Albumet ble sluppet på plateselskapet Rhino Entertainment 1. april 2008. Navnet henviser til sangen «Pull Me Under», som er deres eneste Topp 10 radio-hit. Albumet dekker bandets utgivelser fra 1991 til 2005, og har derfor ikke med spor fra debutalbumet "When Dream and Day Unite" eller "Systematic Chaos", og album utgitt etter dette. Albumet er delt i 2 CD-er, den første, «The Dark Side» inneholder heavy metal influerte spor, mens den andre, «The Light Side», har bandets melodiøse og ballade-pregede spor. Gun Bø Forlag. Gun Bø Forlag var et norsk forlag etablert av Gunnar Melbø i 1973. Estádio Algarve. Estádio Algarve "(norsk: «Algarve Stadion»)" er et fotballstadion i Faro, Portugal. Stadionet er hjemmebane for klubbene SC Farense og Louletano DC. Stadionet har en kapasitet på 30 002 tilskuere og ble bygget til EM i fotball 2004. Da mesterskapet var over, var det ingen klubber som ville bruke stadionet, fordi ingen av de lokale lagene var store nok til å spille der. I tillegg til fotball brukes stadionet til musikkfestivalser og konserter, og ble brukt til en etappe av Rally Portugal i 2007. Algarve For en gal, gal, gal, gal verden. Spencer Tracy i "It's a Mad, Mad, Mad, Mad World" "For en gal, gal, gal, gal verden" (originaltittel: "It's a Mad, Mad, Mad, Mad World") er en amerikansk krim-komedie fra 1963 regissert av Stanley Kramer. Hovedrollene spilles av Spencer Tracy, Milton Berle, Sid Caesar, Jonathan Winters, Mickey Rooney, Buddy Hackett, Buster Keaton med flere. Handling. En gruppe mennesker blir vitne til en bilulykke der en bil i rasende fart kjører av veien. Når de tar seg frem til ulykkesplassen får de, av den hardt skadede føreren, rede på at en stor sum penger er gjemt i en fornøyelsespark i by kalt Santa Rosita. Denne opplysningen utløser en vanvittig jakt på pengene der det gjelder å komme først frem til målet. Alle finner pengene, som så går tapt etter en mengde dramatiske hendelser i slap-stick-stil. Om filmen. Filmen fikk brukbare kritikker av filmanmelderne og har oppnådd 76% på Rotten Tomatoes. Variety beskriver den som en film som har flere sterke sider enn svake. Den ble en kommersiell suksess og spilte inn $46 på amerikanske kinoer og $60 millioner på verdensbasis. Filmen gikk på norske kinoer under tittelen "For en gal, gal, gal, gal Verden", men er utgitt på DVD under sin originaltittel. Priser. Filmen vant i 1964 en Oscar i kategorien beste lydeffekter og ble nominert i ytterligere fem kategorier. Den ble samme år nominert til to Golden Globes og en Eddie. Den vant samme år to Golden Laurel ved Laurel Awards, og ble året etter nominert til en Edgar ved Edgar Allan Poe Awards. Faro. Faro er en by og kommune sør i Portugal. Selve byen har 41,934 innbyggere, mens det i hele kommunen bor 58 305. Byen er hovedsete i distriktet Faro og hovedstad i regionen Algarve. Otto Torvik. Otto Torvik (født 12. juni 1901 i Bolsøy, død i 1988) var norsk misjonær i Øst-Turkestan og i India. Han stiftet Den Norske Muhammedanermisjon (NMM) i 1940. Idag er navnet endret til Kristen Muslimmisjon – KMM). Otto Torvik var en sentral person i "Den norske Muhammedanermisjon". Livsløp. Otto Torvik ble født i Romsdal, i Bolsøy sokn like øst for Molde. Faren var Ingebrigt Taraldsen frå Torvik i Romsdal. Han var bonde og lekpredikant. Moren var syk da Otto Torvik kom til verden, hun bad til Gud at sønnen måtte bli brukt i Guds tjeneste. Etter folkeskolen gikk han på Rauma folkehøgskole i Molde, der fikk han misjonskall. Kallet vokste i han og han fortsatte å studere i Oslo ved Fjellhaug misjonshøgskole som var drevet av Det norsk lutherske Kinamisjonsforbund. Han er utdannet Cand. theol. ved Augsburg Seminary og Master of theology ved Hartford Seminary. Han ble ordinert til prest i 1946. I 1931 reiste han til kinesisk Turkstan for å se om det var mulig å starte med kristen misjon der. I 1940 stiftet han Den Norske Muhammedanermisjon (NMM) i Idag er navnet endret til Kristen Muslimmisjon – KMM). Otto Torvik var en sentral person og en periode generalsektretær i "Den norske Muhammedanermisjon". Åtte år etter at han stiftet "Den Norske Muhammedanermisjon", i 1948, reiste han til India som pionermisjonær. Han bygde opp misjonstasjonen i Sajinipara, dette var misjonens første misjonsfelt i India. Windows Diskdefragmentering. Windows Diskdefragmentering er et dataprogram inkludert i Microsoft Windows designet for å øke diskhastigheten (og i enkelte tilfeller øke mengden brukbar diskplass) ved å rearrangere filene lagret på en harddisk slik at de lagres sammenhengende, såkalt defragmentering. Hensikten er å forbedre tiden det tar å laste og skrive filer til og fra disken ved å minske arbeidet for diskens lese/skrivehode og å øke overføringshastigheten. Historikk. Defragmentering har vært en del av diskoptimalisering siden diskoptimalisering stabiliserte seg i 1975. Få, utenom Norton (Symantec) og Microsoft, har tilgjengeliggjort defragmenteringsprogrammer separat fra andre optimaliseringsmetoder. MS-DOS-versjonene frem til versjon 5 samt Windows NT til og med versjon 4.0 kom ikke med noe defragmenteringsverktøy inkludert. Da Defrag, lisensiert fra Symantec, ble lagt ved gratis sammen med MS-DOS 6.0, ble bruken av alternative kommersielle produkter mindre fordi forbrukerne ikke ville bruke ekstra penger på en funksjon som allerede var tilgjengelig. Windows 9x. En diskdefragmenterer ble også lagt ved som del av Windows 95, Windows 98 og Windows Me. Den kunne planlegges ved hjelp av en "Vedlikeholdsveiviser" og støttet kommandolinjebrytere. Den hadde en begrensning som gjorde at dersom filene på disken ble endret underveis, startet hele prosessen på nytt. Moderne versjoner. Windows 2000, Windows XP og Windows Server 2003 inkluderer en nedskalert, lisensiert versjon av Diskeeper Corporations (tidligere Executive Softwares) Diskeeper. Windows XP hadde også et kommandolinjeverktøy ved navn "Defrag.exe". Endringer i Windows Vista-versjonen. I Windows Vista inkluderer Diskdefragmentering et alternativ for å automatisk kjøre til planlagte tider ved hjelp av Oppgaveplanlegging og bruker liten CPU-prioritet samt lavprioritets-I/U-algoritmer for å fortsette å defragmentere med mindre ressursbruk (mindre CPU og diskaktivitet) når datamaskinen er i bruk. Brukergrensesnittet har blitt forenklet og fargegrafen og prosessindikatoren har forsvunnet helt. Opprinnelig ble også muligheten til å velge hvilke stasjoner som skulle defragmenteres fjernet, men denne ble gjeninnført i Service Pack 1. Hvis et filfragment er større enn 64 MB i størrelse, blir ikke filen defragmentert. Microsoft har sagt at dette er fordi at det ikke gir noen merkbare ytelsesfordeler siden tiden det tar å søke frem så store biter med data er ubetydelig i forhold til tiden det tar å lese dem. Resultatet derimot, er at "Diskdefragmentering" ikke krever en bestemt mengde med ledig diskplass for å fullføre defragmentering av en stasjon. Kommandolinjeverktøyet, "Defrag.exe" i Windows Vista, tilbyr mer kontroll over defragmenteringsprosessen, slik som å utføre en full defragmentering ved å samle alle filfragmentene uansett størrelse. Defrag.exe krever dessuten ikke administrative rettigheter. Dette verktøyet kan bli brukt til å defragmentere valgte stasjoner eller kun analysere dem slik som defragmentereren gjør i Windows XP. Diskdefragmentering vedlikeholdes for øyeblikket av Microsofts Core File Services (CFS)-team. Windows Vista-versjonen har blitt oppdatert til å inkludere forbedringene fra Windows Server 2008 i Windows Vista SP1. Den viktigste forbedringen er muligheten til å velge hvilke stasjoner som skal defragmenteres har kommet tilbake. Stråselskap. Stråselskap eller konduiteselskap er betegnelsen på et selskap som er etablert i et skatteparadis for å utnytte skatteavtaler og dermed omgå nasjonal beskatning, som regel ved å unnlate å opplyse hjemlandets skattemyndigheter om avkastning på finanskapital i utlandet. De brukes også til hvitvasking av penger eller til å bedrive andre former for økonomisk kriminalitet i regi av selskapets eier fra hjemlandet. Slike selskaper er både lette og billige å opprette, og er spesielt vanlige blant investorer fra land med høyt skattenivå. Jacobprisen. a> (1992–95) er et av hans hovedverk. a>s panteautomater, og har fått Jacobprisen. Jacobprisen er en norsk kulturpris som hvert år deles ut av Norsk Form til «utøvende formgivere som har dokumentert utmerket arbeid innenfor Norsk Forms fagområder»; design og arkitektur. Prisen utdeles av Norsk Forms faste jury, og gis «fortrinnsvis til en aktiv kunsthåndverker, designer, interiørarkitekt, landskapsarkitekt eller arkitekt». Prisen består av et trofé og et diplom; i tillegg vil vinnerens navn bli ført opp på en tavle som henger i Norsk Forms lokaler. Utmerkelsen ble etablert i Oslo i 1957 av Landsforbundet Norsk Brukskunst, som stod for utdelingen frem til forbundet ble nedlagt i 1993 og den statlige stiftelsen Norsk Form overtok ansvaret for utdelingen. Den er oppkalt etter Jacob Tostrup Prytz, som var en av landsforbundets grunnleggere i 1918, og som også ble den første vinner. De ti første årene ble prisen tildelt personer som arbeidet innenfor datidens ideal for brukskunstneren innenfor «"Scandinavian Design"»: «ved siden av å arbeide på eget verksted med unika-produksjon, skulle han eller hun være tilknyttet industrien som formgiver av serieproduserte modeller.» I og med tildelingen til billedvevkunstneren Synnøve Anker Aurdal i 1967 ble dette prinsippet brutt. Skillet mellom kunsthåndverkeren og den industrielle formgiveren ble tydelig på 1970-tallet, og førte til avskalling fra utdelerorganisasjonen ved at både Norske Industridesignere og Norske Kunsthåndverkere opprettet egne, uavhengige organisasjoner. Denne utviklingen innenfor fagene har ført til at prisen i større grad har blitt tildelt kunstnere som er enten det ene eller det andre: «Ser vi på Jacobprisen i disse turbulente årene [1968–79], fordeler prisvinnerne seg ganske likt mellom brukskunstnere, kunsthåndverkere og designere.» Prisen har blitt omtalt som «den høyeste utmerkelse i Norge som gis til en brukskunstner». Joshua Nkomo. Joshua Mqabuko Nkomo (født 19. juni 1917 i Semokwe i Matabeleland, død 1. juli 1999 i Harare) var en politiker fra Zimbabwe. Han var grunnlegger av Zimbabwe African Peoples Union (ZAPU) og var visepresident i Zimbabwe fra 1988 til 1999. Tidlig liv. Nkomo var sønn av et lærer- og legpredikantektepar fra det daværende Sør-Rhodesia, og tilhørte den etniske gruppen ndebele i Matabeleland. Han utdannet seg til sosialarbeider i Sør-Afrika, og møtte bl.a. Nelson Mandela ved Universitetet i Fort Hare. I 1948 bosatte han seg i Bulawayo, og var aktiv i en fagforening for svarte jernbanearbeidere, Railway Workers Union. Politisk aktivitet. På 1950-tallet deltok han i grunnleggelsen av National Democratic Party og engasjerte seg mot det britiske kolonistyret. Han fikk en ledende rolle i African National Congress i 1952. I 1959 reiste han i eksil. Han kom tilbake til Sør-Rhodesia i 1960 og ble samme år leder for National Democratic Party. I 1961 grunnla han Zimbabwe African Peoples Union sammen med Robert Mugabe. Zimbabwe African Peoples Union ble forbudt året etter, og Mugabe grunnla da sammen med de fleste fra shonafolket Zimbabwe African National Union (ZANU). Dermed var det hovedsakelig ndebele igjen i den da forbudte organisasjonen ZAPU. I 1964 ble Nkomo arrestert av Ian Smiths regjering, og sonet ti år i fengsel. Mens Nkomo satt i fengsel mistet ZAPU sin ledende rolle i kampen mot det hvite mindretallsstyret til Mugabes ZANU. I 1976 innledet ZAPU og ZANU et samarbeid under navnet Patriotic Front. Nkomo var også president for den ene fløyen i ANC etter gjenopprettelsen av organisasjonen i 1975. Etter det første valget i Zimbabwe i 1980 ble Nkomo utnevnt til innenriksminister og senere minister uten portefølje i Robert Mugabes regjering. På grunn av et konfliktfylt forhold til Mugabe gikk han ut av regjeringen i 1982, og i de følgende årene pågikk en lavintens borgerkrig mellom ZANU og ZAPU. I 1987 kom det til enighet om å slå sammen ZANU og ZAPU til ZANU-PF. Nkomo ble første minister ved presidentkontoret, og i 1988 ble han visepresident i Zimbabwe. Denne stillingen hadde han frem til sin død i 1999. Arteriol. Arteriolene (lat. liten arterie) er de minste arteriene i kroppen. De forbinder det store arteriesystemet med kapillarene. Regulering av blodflyten. Arteriolene har stor evne til å endre blodflyten ved to mekanismer: vasokonstriksjon og vasodilatasjon. Nuevo Laredo. Nuevo Laredos plassering i Mexico Nuevo Laredo er en by i den meksikanske delstaten Tamaulipas. Byen ble grunnlagt i 1848. Nuevo Laredo befinner seg langs Río Bravo helt nord på grensen mot USA og den fungerer som administrativt senter for kommunen. Folketellinger fra 2005 viser at byen har et totalt innbyggertall på 348 387. Sammen med Laredo i Texas, inngår byen i storbyområdet Zona Metropolitana Nuevo Laredo–Laredo med et totalt innbyggertall på 718 073. Riksdagshuset (Helsingfors). Riksdagens tilbygg med Riksdagshuset i bakgrunnen Riksdagshuset i Helsingfors (finsk "Eduskuntatalo") er sete for Finlands riksdag, det finske parlamentet. Bygningen, som ble innviet i 1931, ligger ved Mannerheimvägen sentralt i Helsingfors. Hovedbygningen 1926-31. Finlands første enkammerriksdag ble valgt våren 1907. Verken Ständerhuset eller Riddarhuset kunne romme den nye forsamlingen med 200 medlemmer, så en arkitektkonkurransen for et nytt riksdagshus ble utlyst i 1908. Konkurransen ble vunnet av Eliel Saarinen, som la frem planer for en massiv nasjonalromantisk parlamentsbygning oppe vedObservatorieberget. Saarinens planer ble imidlertid ikke realisert. Riksdagen holdt fram til 1930-tallet sine møter i ulike bygninger. I perioden 1907-1910 møttes man i "Frivilliga brandkårens" hus på Centralgatan og fra 1910-1930 i Heimolahuset i krysset "Regeringsgatan" (nå "Universitetsgatan") og Berggatan. Begge disse husene er nå revet. Riksdagsadministrasjonen holdt til i Ständerhuset, og det ble vurdert å utvide denne bygningen. En konkurranse om plassering av bygget ble arrangert i 1923. "Arkadiabacken" ved Mannerheimvägen ble valgt som lokalitet. Året etter ble det arrangert en ny arkitektkonkurranse for bygget, og arkitektbyrået "Borg-Sirén-Åberg" vant med sitt forslag "Oratoribus" (latin, "for talerne"). Arkitekt Johan Sigfrid Sirén fikk ansvar for den videre planleggingen, og byggarbeidene begynte i 1926. Bygget ble innviet 7. mars 1931. Stilmessig er bygget en blanding av nyklassisime og tidlig modernisme. Utvidelser og tilbygg, i 1978 og 2004. Etter 1945 ble riksdagsmedlemmenes arbeidsmengde både større og mer variert. Tidligere hadde representantene delt kontor, med fire på hvert kontor, men nye roller førte til større plassbehov. I tillegg krevde riksdagsforvaltningen og -biblioteket større plass. En arkitektkonkurranse om tilbygg ble arrangert i 1970, og ble vunnet av arkitektbyrået Pitkänen-Laiho-Raunio. Det tredelte tilbygget stod klart i 1978. Utvidelsen ble sammenføyet med det eksisterende bygget på en måte som ikke endret husets utseende. Huset fikk sidefløyer med arbeidsrom, mottagelsesrom for diplomater, et auditorium, og endog en sauna. En tredje fløy, c-fløyen, ble bygget bak huset, med rom for administrasjon og bibliotek. Riksdagshuset ble gjennomrestaurert 1980-1985, og på 1980-tallet ble dessuten "Stadsförbundets hus", som ligger inntil c-fløyen, kjøpt av Riksdagen og tatt i bruk. Riksdagens tilbygg ble bygget på en tomt til venstre/sør for Riksdagshuset og sto ferdig i 2004. En arkitektkonkurranse ble arrangert 1998-2000 og ble vunnet av Pekka Helin og hans medarbeidere. Bygget er utført i rød tegl, glass og granitt. I bygget finnes kontorer for ca 100 representanter, et borgerinformasjonssenter, Riksdagens EU-sekretariat, "Justitieombudets" kontor og møterom for to av komiteene: stora utskottets och utrikesutskottets. Tilbygget er forbundet med Riksdagshuset via en tunnel under Norra Järnvägsgatan. Interiør. Huset har fem etasjer over bakkenivå. I første etasje finnes en stor lobby, restaurant, "Talmannens" ("Riksdagens president") representasjonslokaler, avisleserom og informasjonstjenesten. Andre etasje er byggets hovedetasje, og inneholder blant annet den runde møtesalen med en diameter på 25 meter, og en høyde på 24 meter. Salen har blant annet belysning fra et takvindu. Møtesalen er innredet med møbler i nøttebrunt jakarandatre. Representantenes plasser står i to symmetriske halvsirkler. Talmannen og visetalmannen har sine seter foran representantene. Det er talerstoler på begge sider av presidentbordet, og to valgurner står også på podiet. Regjeringens plasser er til høyre for talmannen. Hovedinngang til møtesalen er fra byggets østfløy. Her ligger også kontorene til talmannen og visetalmannen, og møterom og mottagelsesrom for regjeringen og statsministeren. Gjøkalv. Gjøkalv er en kalv som er gjøet til slakt og fostret hovedsakelig opp på morsmelk (helmelk). Fordi kjøttet, som også kan kalles "gjøkalv", har lavt jerninnhold, blir det lysere og mørere enn hos andre kalver. Gjøkalver blir slaktet når de veier fra 35 til 70 kilo eller når de er rundt tre måneder gamle. Ordet "gjø" betyr «fôre godt», eller egentlig «gjøre god». Gjøkalv kan på dansk kalles "fedekalv", på svensk "gödkalv" og på engelsk "fatted calf" eller "fatling". Tone Vigeland. Tone Vigeland (født 6. august 1938 i Oslo) er en norsk sølvsmed og smykkekunstner med internasjonalt renommé. Hennes smykker har blitt beskrevet som «formfullendte arbeider [som] kan være utfordrende og faretruende med uttrykk som er vakre og dramatiske, kontrollerte og rå.» Hennes navn «går stadig igjen i publikasjoner og sentrale utstillinger når det beste og det mest avanserte innen smykkekunsten på verdensbasis skal vises frem og omtales». Hun er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1955–57), Oslo yrkesskoles smykkelinje (1957), PLUS brukskunstsenter i Fredrikstad (1959), og tok svennebrev (1961) og mesterbrev (1962) før hun startet Hennes kunst har gjennomgått flere faser: enkel «scandinavian design» på 1960-tallet, nye materialer på 1970-tallet, «spiker-smykker» med etniske assosiasjoner på 1980-tallet, en dreining mot det skuplturale i løpet av 1980-tallet, og etter 1995 har har arbeidet med skulpturer hvor teknikkene er de samme som i smykkene men hvor formatene går mot romutsmykninger. For utformingen av øreringer og armbånd for bedriften Norway Designs A/S mottok hun to ganger Merket for God Design i 1966. Hun ble tidlig hedret med designprisen Jacobprisen (1965) og har etterhvert mottatt arbeidsstipend (1966), Statens garantiinntekt (1978), Oslo bys kunstnerpris (1987), den svenske Prins Eugen-medaljen (1988) og Anders Jahres kulturpris (2002). Hun ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1996. Hun er kjøpt inn av en rekke norske museer, i tillegg til Victoria and Albert Museum i London, Cooper-Hewitt Museum og Museum of Modern Art i New York, National Museum of Modern Design i Tokyo, Musée des Arts Décoratifs i Paris, Pinakothek der Moderne i München. Et høydepunkt i hennes karriere var en retrospektiv utstilling som ble vist i Norge, USA og Japan 1995–98. Hun er datter av maleren Per Vigeland, og derved sønnedatter av Emanuel Vigeland og grandniese av Gustav Vigeland. Nordre gravlund (Oslo). Nordre gravlund er en gravlund i Oslo, mellom Ullevål universitetssykehus og Sagene. Området, som er på 160 dekar, avgrenses i grove trekk av Thulstrups gate, Jutulveien, Uelands gate, Kierschows gate og en gangsti fra sykehusområdet til krysset Kirkeveien/Geitmyrsveien. Diagonalt gjennom gravlunden, som har adresse "Kierschows gate 10", går Tåsenveien. Det blei først anlagt kirkegård på området i 1884. Deler av det opprinnelige arealet er seinere avgitt dels til sykehuset, dels til Geitmyra skolehager og dels til gategrunn. Men gravlunden er også utvida flere ganger. Det er et mindre kapell ved hovedinngangen. Det var i utgangspunktet en låve under Geitmyra gård. Ved kapellet er et minnesmerke over 20 medlemmer av Norges Kommunistiske Parti, som blei drept under andre verdenskrig. Det er utført av Odd Hilt. Et noe unorsk gravmæle er gravstedet til Gustav Martinsen, som eide Bjølsen Valsemølle, og hans familie. Det er et eget gravfelt for Diakonhjemmet. Oskar Braaten skriver i fortellinga «En hjemkomst»: «Når de gamle maskinene tok til å bli skrøpelige, blev de revet ned og slått i stykker og kjørt bort og solgt som skrap. Når folkene hadde gjort i fra sig, blev de kjørt op på Nordre Gravlund og gravd ned der.» Joseph Msika. Joseph Msika (født 6. desember 1923, død 4. august 2009) er en politiker fra Zimbabwe og medlem av regjeringspartiet ZANU-PF. Han har vært visepresident i Zimbabwe under Robert Mugabe siden 23. desember 1999. Frem til september 2003 var han visepresident sammen med Simon Muzenda. Etter Muzendas død var han eneste visepresident i et drøyt år, frem til Joice Mujuru ble utnevnt til en av Zimbabwes to visepresidenter i desember 2004. Msika var opprinnelig medlem av Joshua Nkomos parti Zimbabwe African People's Union (ZAPU), som ble slått sammen med Robert Mugabes Zimbabwe African National Union til ZANU-PF i 1987. Msika deltok i delegasjonen under forhandlingene som ledet til Zimbabwes uavhengighet i 1980, "Lancaster House-avtalen". Hans forgjenger som visepresident var Joshua Nkomo, som døde i 1999. Eurovision Song Contest 1997. Eurovision Song Contest 1997 var den 42. i rekken, og ble arrangert i Point Theatre i Dublin i Irland den 3. mai 1997. Irland arrangerte konkurransen for syvende gang, ettersom Eimear Quinn vant i Oslo i 1996. Programledere var Carrie Crowley og Ronan Keating. Italia kom tilbake dette året, og den italienske kringkasteren RAI besluttet at dette var siste gang landet aktet å delta. De deltok ikke igjen før i 2011. Katrina and the Waves, som representerte Storbritannia, vant konkurransen med rekordmange 227 poeng (forøvrig en rekord som stod helt frem til 2004, da semifinalen ble innført og mange flere land ble med i avstemningen). Vinnersangen «Love Shine A Light» fikk poeng fra samtlige land, og ti sett tolvere og fem sett tiere. Sangen regnes som en av de mest suksessrike som har vunnet konkurransen noensinne. Vertslandet Irland kom på andreplass, med Marc Roberts og «Mysterious Woman». Det var et bredt spekter av ulike sanger med dette året. Danmark sendte en rapsang, Kroatia sendte deres versjon av Spice Girls og Sverige et boyband i beste åttitallsstil. Musikken var generelt mer moderne enn før, og for første gang på seks år var det uptempo-sang som vant. Norges Tor Endresen og «San Francisco» kom på en delt sisteplass sammen med Portugal, og fikk null poeng. Telefonavstemning ble testet ut i fem land dette året: Storbritannia, Sverige, Sveits, Tyskland og Østerrike. Det viste seg at resultatene fra disse landene skilte seg ganske mye fra de andre landene, som brukte jury. For eksempel fikk Island 16 av sine totalt 18 poeng fra disse fem landene. Jendayi Frazer. Jendayi Elizabeth Frazer er professor ved Carnegie Mellon University. Under president Bush var Frazer assisterende utenriksminister ("Assistant Secretary of State") i USAs utenriksdepartement, og sjef for kontoret for Afrika-spørsmål. Hun ble utnevnt i stillingen 29. august 2005. Hun har tidligere bl.a. vært ambassadør til Sør-Afrika og dosent i samfunnspolitikk ved Kennedy School of Government ved Harvard University (1991–2001). Hun har også arbeidet som rådgiver for presidenten og ved National Security Council. Frazer studerte statsvitenskap, afro-amerikanske studier og internasjonal politikk ved Stanford University, hvor hun tok doktorgraden i statsvitenskap. Østbyen skole. Østbyen skole er en barneskole som ligger i Østbyen, Bodø, Nordland. Gata den ligger i heter Ole Reidstands vei. Det er ca 300 elever på skolen. Det er 7 klasser på skolen, og alle klassene har to rom. På skolen er det mange felles rom. Rut Tellefsen. Rut Tellefsen (opprinnelig Rut Fredriksen) (født 23. august 1930 i Malvik) er en norsk skuespiller. Rut Tellefsen debuterte på Det norske Teatret som Kristin i dramatiseringen av Sigrid Undsets romanverk "Kristin Lavransdatter" i 1956, og har siden vært en bærende kraft innen norsk teater. Tellefsen har bl.a. spilt Dronning Elisabeth i "Maria Stuart", tittelrollen i "Sarah Bernardt" og Moren i "Bobby Fischer bor i Pasadena". Hun har også framstilt Johanne Luise Heiberg i Enquists drama "Från regnormarnas liv". Hun har tallrike Ibsenroller bak seg, som Rita Allmers i "Lille Eyolf", tittelrollen i "Hedda Gabler", Mor Aase i "Peer Gynt", Aline i "Bygmester Solness" og Brands mor i "Brand". Hun har også hatt store oppgaver på film og i TV. Hun har, sammen med datteren Pia Tellefsen, vært en drivkraft for å få opp Henrik Wergelands skuespill De sidste Kloge som turneforestilling i Wergelandåret 2008. Premieren fant sted på Akershus festning 28.06.08. Æresbevisninger. Rut Tellefsen er utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og har mottatt Norsk kritikerlaugs pris, Per Aabels ærespris, Amandaprisen og Aase Byes legat. Emil Skartveit. Emil Skartveit (født 1963) er forfatter og salmedikter. Han har i perioden 2007-2012 skrevet musikkspillene Grieg i 100, Mozart i 100, Beethoven i 100, Bjørnstjerne i 100 og julespillet "Finn Englius Fant og jakten på den høye C" med musikk av Geir Knutson til bruk i grunnskolen. Dette spillet er også omskrevet til en julefortelling og vil bli utgitt som bok til advent i 2012. Skartveit og Knutson er høsten 2012 også ute med oppfølgeren "Finn Englius Fant og nøkkelen som forvant". Musikkspillet handler denne gang om framtidens miljøutfordringer. Skartveit har skrevet tekster til korverk komponert av komponister som Yngve Slettholm og Kristian Hernes. Han har også skrevet en rekke salmer sammen med kantor og komponist Stein Skøyeneie i Sagene menighet. I 2006 vant den den nynorske feiringssalmekonkurransen arrangert av Nynorsk Kultursenter i Ørsta med dåpssalmen «Guds barn, nett no». Disse er nå samlet i den illustrerte salmeboken "Som barn av jord" som ble utgitt på Eide forlag i forbindelse med gjenåpningen av Sagene kirke 10. oktober 2010. Siden 1994 har Skartveit skrevet tekster til en rekke plater. Våren 2009 ga han ut, sammen med komponist Egil Weider Hartberg, barnesang-samlingen "Glad i deg" som er 17 sanger både i nynorsk og bokmålsversjon. For tiden arbeider han på et salmeprosjekt sammen med William Kristoffersen fra dansebandet Ole Ivars og er representert med fem salmer og en oversettelse i Frelsesarmeens nye sangbok som kom våren 2010. Videre er han forfatter av bøkene "Øyeblikk av evighet" (1999) og "Jeg er ingen blomst" som kom sommeren 2008. Førstnevnte er en samling korte betraktninger, mens den sistnevnte er en biografi over frelsesoffiseren og hymnologen Haakon Dahlstrøm. Emil Skartveit er også redaktør for bønneboken "La oss be" som kom til advent i 2008 og andaktsboken "Under Guds vern" (nov 09). Boken, "Fylliker er også folk - historien om Frelsesarmeens rusomsorg i Oslo", som er hans siste bok, ble utgitt i november 2011. Snåsa historielag. Snåsa historielag er et lokalhistorisk lag for Snåsa kommune, Nord-Trøndelag. Laget eier og driver Snåsa Bygdemuseum. Laget utgir årsskriftet "Kumur". Ordet "Kumur" er dialekt for knuppene på fjellbjørka. Målet er å ta vare på minner om det som skjer og har skjedd i arbeid og åndsliv i bygda. Det første heftet ble utgitt i 1980, og opplaget på 600 ble raskt utsolgt. Gerhard Herzberg. Gerhard Herzberg (født 25. desember 1904, død 3. mars 1999) var en tysk-kanadisk kjemiker og fysiker. I 1971 mottok han Nobelprisen i kjemi. Bar (enhet). En bar er en måleenhet for trykk med symbolet bar. Enheten er verken med i SI-systemet eller cgs-systemet, men er godkjent for bruk med SI. Én bar er definert som 100 kPa, og atmosfæretrykket ved havnivå er 1,01325 bar, altså omtrent lik én bar. Enheten bar ble innført av den britiske meteorolegen Napier Shaw i 1909. Absolutt og relativt trykk. Ofte måles trykk relativt til atmosfæretrykket ved hjelp av et manometer. Når en gass eller væske er "trykksatt" vil det si at den har et trykk høyere enn atmosfæretrykket, og denne trykkdifferansen oppgis av og til med enheten barg eller barG, der "g" kommer fra engelsk ', «måletrykk»), men ofte brukes det bare bar. Som regel fremkommer det av konteksten om det er snakk om absolutt eller relativt trykk. Millibar er blant de vanligste enhetene i barometere. Disse viser relative trykkforskjeller. Kapellskär. S Finnfellow i Østersjøen utenfor havna i Kapellskär i Sverige Kapellskär er et lite tettsted og en viktig ferjehavn i Norrtälje kommune i Sverige. Stedet ligger ved E18 og Østersjøkysten 60 km nordøst for Stockholm. Fra Kapellskärs havn går det passasjerferjer til Mariehamn på Åland (med ferjeselskapene Viking Line og Silja Line), til Nådendal (Finnlink) og Åbo i Finland (Viking Line og Silja Line) samt til Paldiski i Estland (Tallink). Robert Mulliken. Robert Sanderson Mulliken (født 7. juni 1896, død 31. oktober 1986) var en amerikansk kjemiker og fysiker. Han mottok Nobelprisen i kjemi 1966 og Priestleymedaljen 1983. Han utviklet molekylorbitalteorien. Vanderbijlpark. Vanderbijlpark er en industriby som ligger ved elva Vaal i Gauteng, Sør-Afrika. Sammen med Vereeniging og Sasolburg utgjør Vanderbijlpark en del av Vaaldriehoek, et større industrielt område i Sør-Afrika. Byen faller innenfor grensene til Sedibeng-distriktet og blir styrt av Emfuleni lokale kommune. Blant nærliggende boligområder er Boipatong, Sebokeng og Sharpeville. Historie. Vanderbijlpark oppsto da statsminister Jan Smuts i 1920 kalte tilbake den unge vitenskapsmannen Dr. Hendrik van der Bijl (som på den tiden arbeidet i Amerikas forente stater) til Sør-Afrika for å gi regjeringen råd med hensyn til landets industrielle utvikling. Dr. Van der Bijl var involvert i Yster en Staal Korporasies (YSKOR) anlegg i Pretoria og med den økende etterspørselen etter produkter under andre verdenskrig ble 100 kvadratkilometer grunn kjøpt for å utvikle en stor modellby og et stålverk. Stålverket ble åpnet i 1947, og i 1949 ble byen åpnet. Da Yskor åpnet sitt andre stålverk i 1952 fikk Vanderbijlpark kommunestatus gjennom guvernør-generalen E. G. Jansen. Utdanning. Det er over 60 grunn- og høyskoler i Vaaldriehoek-området, derav ligger 16 grunn- og åtte høyskoler i Vanderbijlpark. Mädchen Amick. Mädchen Amick (født 12. desember 1970) er en amerikansk skuespiller. Hun er mest kjent for å spille Shelly Johnson i tv-serien "Twin Peaks" og filmen '. Hun ble født i Reno i Nevada. Hun var datteren til Judy, som jobbet innenfor medisin, og Bill Amick, en musiker. Både Judy og Bill var tyske. Som ung ble Mädchen Amick oppfordret av foreldrene til å følge sine kreative og kunstneriske instinkter. Hun lærte å spille piano, fiolin og gitar og tok dansetimer i ballett, jazz og moderne dans. I 1987, i en alder av 16 år, flyttet hun til Los Angeles for å satse på en skuespillerkarriere. Hun har hatt mindre roller i tv-serier som "Gilmore Girls", "Jake in Progress", "Dawson's Creek", "Joey" og "Californication". Swedbank. Ett av Swedbanks kontor i Stockholm Swedbank AB (tidligere kalt Föreningssparbanken) er et ledende svensk bankkonsern med omdømme i Norden og Baltikum. Hovedkontoret ligger i Stockholm i Sverige og er et av de største bankkonsernene i Norden og Baltikum. Swedbank er en forretningsbank, men den har sine røtter i sparebankbevegelsen. Historien, som inneholder mange navnebytte og sammenslåinger, strekker seg tilbake til 1820 da Sveriges første sparebank ble etablert. Satanic Lust. "Satanic Lust" (utgitt 1986) er den første demoen til black metal-bandet Sarcófago. The Black Vomit. "The Black Vomit" er den andre demoen til black metal-bandet Sarcófago. Christian Abbiati. Christian Abbiati (født 8. juli 1977 i Abbiategrasso). Han er en italiensk fotballspiller som spiller for AC Milan. Warfare Noise I. "Warfare Noise I" (utgitt 1986) er det første split albumet til black metal bandet Sarcófago. Albumet er delt mellom de fire bandene: Issued, Chakal, Mutilator, Sarcófago, Holocausto. Sepultado. "Sepultado" (utgitt 1987) er den tredje demoen til black metal-bandet Sarcófago. For Your Eyes Only (bok). "For your eyes only" er en novellesamling på fem noveller som handler om den oppdiktede spesialagenten James Bond. Boka ble skrevet av den britiske spenningsforfatteren Ian Fleming (1908–1963) og utgitt i 1960. Den består av novellene From a view to a kill, For your eyes only, Quantum of Solace, Risico og The Hildebrand Rarity. Filmatisering. I 1981 kom den britiske actionfilmen "Kun for dine øyne (For your eyes only)" som bygger på novellene Risico og For your eyes only. Noen scener i filmen er direkte hentet fra novellene. Filmen "Med døden i sikte" (A view to a kill) hentet navnet fra novellen "From a view to a kill", men handlingen i filmen og novellen er ulik bortsett fra at deler av handlingen i filmen foregår i Frankrike. Den 22. James Bond-filmen heter "Quantum of Solace", men plottet i filmen har ingenting med novellen å gjøre. Forøvrig brukte den 16. Bond-filmen, "Med rett til å drepe (Licence to Kill)," en av hovedpersonene i novellen The Hildebrand Rarity i sin historie, nemlig Milton Krest. Christ's Death. "Christ's Death" er den fjerde og siste demoen til black metal bandet Sarcófago. Munchon. Munchon ("Munch'ŏn si") er en by i provinsen Kangwon i Nord-Korea. Byen ligger på østkysten ved Østhavet, nord for regionhovedstaden Wonsan. Administrativ inndeling. Byen er delt inn i 16 dong (nabolag) og 14 ri (landsby). Via Egnatia. Via Egnatia (gresk:) var en romersk vei, konstruert av romerne i 2. århundre f.Kr. Veien gikk gjennom de romerske provinsene Illyria ("Illyricum"), Makedonia ("Macedonia") og Thrakia ("Thrakia"), dvs. gjennom dagens Albania, F.Y.R.O.M., Hellas og europeisk Tyrkia. Og den gikk fra Bysants ("Bysantium") i øst til Dyrrachium/Apollonia i vest. Veien, som var en militærvei, ble bygget i forlengelsen av Via Appia for å forbinde Roma, over Brindisium, med den østlige del av romerriket. De eldste delene av veien går tilbake til makedonsk tid, i det minste til Philip II av Makedonias tid. Veien hadde to grener, en som startet i Apollonia (dagens Avlona) og en i Dyrrachium (dagens Durass), den passerte Lychnidus (ved Ochridasjøen), Herekleia Lynkestis (dagens Bitola), Edessa, Pella, Thessalonica (dagens Thessaloniki), Amphipolis (dagens Amfipoli) og Filippi. Neapolis (dagens Kavala) var opprinnelig endestasjon for veien. Etter erobringen av Thrakia i 46 e.Kr. ble veien forlenget gjennom Thrakia, via Akontisma og Trajanopolis til Bysants (dagens Istanbul). Den utgjorde på det lengste ca. 1.120 km. Fra det 4. århundre e.Kr. mistet veien betydning, og en nordlig rute fra Milano, over Singidunum (dagens Beograd) og Serdica (dagens Sofia), til Bysants overtok. Embla Familie og Slekt. Embla Familie og Slekt er et slektsforskningsprogram for Windows utviklet av Embla Norsk Familiehistorie AS fra Hundvåg utenfor Stavanger. Programmet er bare mulig å få kjøpe hvis du er medlem av Norsk Familiehistorie. Embla er et av DIS-Norges sju anbefalte programmer som sier at det ikke er problemer med import eller eksport av GEDCOM i programmet. Det er mulig å laste ned demo av Embla fra programmets hjemmeside. Demo-programmet har begrensninger på antall personer som databasen håndterer, men kan låses opp for ubegrenset bruk etter programmet er kjøpt. INRI (album). "INRI" (utgitt 1987) er det første studioalbumet til black metal bandet Sarcófago. Albumet blir sett på som gjennombruddet for Sarcófago, og førte til stor popularitet og inspirasjon rundt bandet i mange undergrunnsmiljøer. Dette har ført til at hundrevis av band har spilt inn sangene deres i egne versjoner og tolkninger. Et av de bandene er det norske black metal-bandet Satyricon i EP'en "Intermezzo II". Historie. Albumet ble opprinnelig utgitt med xerox plateomslag. Senere har det blitt utgitt med tre andre plateomslag: oransje (vanligst), blått og brunt. DS «Styrbjørn». DS «Styrbjørn» er en dampbåt bygget i Göteborg i 1910 for det svenske gruve- og jernbaneselskapet, Trafikaktiebolaget Grängesberg – Oxelösund. Båten ble i sin tid viet stor oppmerksomhet, da dette var den gang Skandinavias største og sterkeste slepebåt. «Styrbjørn» i Narvik. Den 16. februar 1910 signerte D.A. Welin ved Trafikaktiebolaget Grängeberg – Oxelösund og Sven Almquist ved Göteborgs Nya Verkstad kontrakten for å bygge «Styrbjörn». Slepebåten ble overlevert eierne den 27. juli 1910 og allerede tre dager senere var båten på plass i Narvik, hvor den assistere malmbåtene i Narvik fram til annen verdenskrig. Okkupasjonsårene. I slaget om Narvik ble «Styrbjørn» senket av tyske styrker på Narvik havn den 14. april 1940. Den ble hevet allerede i juli samme år og satt i stand av Kaarbø mek. i Harstad. Resten av krigen tjenestegjorde båten under tysk kommando. Ved krigens slutt ble «Styrbjørn» tilbakelevert sine eiere. Modernisering. Sommeren 1950 gikk «Styrbjørn» til Göteborg for en omfattende utbedring. Endringene ble gjort på broen og i interiøret. Det originale maskineriet ble beholdt og båten var deretter i kontinuerlig drift i Narvik fram til 1963. «Atlet» i Sandnessjøen. Den 24. oktober 1963 ble «Styrbjørn» kjøpt av Høvding Skipsopphugging i Sandnessjøen. Båten ble nå omdøpt til «Atlet» og skiftet til norsk flagg. Etter noen års virke i Sandnessjøen gikk «Atlet» i opplagsbøyene i Meisfjorden og ventet på opphugging. Restaurering. Norsk Veteranskibsklub kjøpte båten i 1979, og den fikk tilbake sitt originale navn. I nærmere 25 år er båten blitt restaurert av klubbens medlemmer på dugnadsbasis og finansiering fra Riksantikvaren. Båten har original kullfyrt kjele og original dampmaskin. «Styrbjörn» står idag på Riksantikvarens liste over verneverdige skip. Dinamo București. Dinamo București er en fotballklubb fra București i Romania. Klubben ble grunnlagt i 1948, og spiller på Dinamo Stadium. Laget kom på en 4. plass i Liga 1 i 2007/08 sesongen. Historie. Klubben ble grunnlagt 1. mai 1948, og spilte sin første sesong i første divisjon 1947/48, der endte de på en syvendeplass.Den 14. juli 1948 spilte klubben sin første internasjonale kamp, mot det tsjekkoslovakiske laget Zidnice. Dinamo vant kampen 4-1.14. oktober 1951, spilte Dinamo sin første hjemmekamp på "Dinamo Stadium", det endte med 1-0 seier mot russiske Lokomotiv Moskva.I 1954 spilte Dinamo i finalen i den rumenske cupen, men tapte 2-0 mot Metalul Resita. Geneweb. GeneWeb er et nettbasert slektsforskningsprogram utviklet av Daniel de Rauglaudre. Programmet brukes primært gjennom nettleseren, og kan benyttes tilknyttet internett eller lokalt på samme maskin. GeneWeb er oversatt til mer enn 25 språk, deriblant norsk bokmål. GeneWeb er ikke testet av DIS-Norge for problemer med GEDCOM import og eksport, men kan importere og eksportere GEDCOM gjennom et administrasjonsgrensesnitt. GeneWeb distribueres som OCaml kildekode. Det finnes også ferdigkompilerte pakker for Windows, MacOS X og Linux-distribusjoner. Programmet kan kjøres i tjener- eller CGI-modus. Lied der Partei. "Lied der Partei" (tysk for «Partiets sang»), også kjent som "Die Partei hat immer recht" («Partiet har alltid rett»), er en tysk kommunistisk kampsang som ble benyttet som lovhymne av Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED), statspartiet i DDR (Øst-Tyskland). Særlig kjent, og beryktet, ble refrenget "Die Partei, die Partei, die hat immer recht" («Partiet, partiet, det har alltid rett»). Tekst og musikk er skrevet i 1950 av den tyskspråklige tsjekkiske dikteren og komponisten Louis Fürnberg (1909–1957), som ble medlem av Tsjekkoslovakias kommunistparti, Komunistická strana Československa, allerede i 1928. Han skal ha skrevet sangen for å gjenopprette troen på partiet da han ikke ble invitert til det første landsmøtet i 1949. Sangteksten. Den påståelige og selvforherligende sangteksten er blitt betraktet som ufrivillig selvironisk og en karikatur på den totalitære, leninistiske partikulturen i det østtyske kommunistpartiet SED. Linjen "So, aus Leninschem Geist, Wächst, von Stalin geschweißt, Die Partei – die Partei – die Partei" («partiet vokser ut fra Lenins ånd og er sammensveiset av Stalin») viser personhyllesten av den russiske diktatoren Josef Stalin som var politisk korrekt i øst-blokken frem til 1956. Etter den XX. partikongress i 1956 da Stalin ble detronisert, ble linjen forandret til "So aus Leninschem Geist wächst zusammengeschweißt, die Partei" («partiet vokser ut fra Lenins ånd og er sammensveiset»). Rotting (Sarcófago-album). "Rotting" er det andre studioalbumet til heavy metal bandet Sarcófago. Alle tekstene er skrevet av «Antichrist», med unntak av «Sex, Drinks & Metal» og «Nightmare» som er skrevet av Gerald Minelli og Butcher. Stormaktstiden. Utviklingen av det svenske imperiet mellom 1560 og 1815 Stormaktstiden er en vanlig betegnelse på årene i Sveriges historie mellom 1611 og 1718. Navnet kommer av at Sverige i denne perioden erobret landområder og hadde en stormaktsstilling i Europa. Stormaktstiden inndeles i yngre Vasatid (1611–1654) og Karolinertiden (1654–1718). Stormaktstiden ansees innledet ved Gustav II Adolfs tronbestigelse i 1611, selv om noen mener perioden kan regnes fra 1561, da Erik XIV startet Sveriges ekspansjon rundt Østersjøen ved å sende en hær til Reval (dagens Tallinn). Stormaktstiden ble avsluttet ved Sveriges tap i den store nordiske krig (1700–1721), og helt konkret ved Karl XIIs fall ved Fredriksten festning i Fredrikshald i Norge. Den svenske stormaktstiden var relativ kort og alltid skjør. Sveriges underliggende ressursgrunnlag i befolkning og næringsliv var begrenset, og gjennom erobringstokt mot flere omliggende land fikk landet etterhvert mange fiender. Når Sveriges arvefiende Russland ble modernisert under Peter I ble Sveriges tid som stormakt avsluttet. Etter at Karl XII ble drept ved Fredrikshald ble landets krigskasse fordelt, og den store arméen ble oppløst. Deretter fulgte en kort og intensiv kamp om makten i Sverige mellom ulike fraksjoner og straks etter ble det undertegnet fredsavtaler med de ulike nasjonene Sverige hadde vært i krig med. Under stormaktstiden var Sverige ofte avhengig av finansiell og militær støtte fra mer utviklede europeiske land. Under Tredveårskrigen mottok Sverige betydelige subsidier fra Frankrike som var interessert i å se den dominerende tyske fyrsteslekten Habsburg svekket. Handelsnasjonene England og Nederland var mot at noe enkelt land skulle dominere Østersjøen og bisto derfor Sverige når landet var presset av Danmark-Norge. Grunnleggelsen av stormaktstiden. Da Gustav II Adolf kom til makten ved sin far Karl IXs død i 1611 var Sverige i krig med Danmark-Norge, Det polsk-litauiske samvelde og Russland. Thomas Mellin-Olsen. Thomas Mellin Olsen (født 8. november 1977) er en tidligere lengdehopper og har flere gull fra Norgesmesterskap. Han fikk en 12. plass i lengdehopp i EM i 2002 med et hopp på 7,57 meter, og har en personlig rekord på 7,91 meter. Thorbjørn Wale. Thorbjørn Wale (født 1931, død 1992) var en norsk pressemann. Wale begynte som journalistlærling i dagbladet Tromsø i 1950. I 1957 ble han redaksjonssekretær i Trønder-Avisa i Steinkjer. To år senere ble han sjefredaktør i samme avis. Wale har hovedæren for at avisen i hans redaktørtid utviklet seg fra å være lokalavis for Steinkjer til å bli fylkesavis for Nord-Trøndelag. Mens han var i full jobb som avisens sjefredaktør studerte han ved Universitetet i Oslo, og fullførte sitt hovedfag i statsvitenskap i 1972. Samme år ble han ansatt som leder for etterutdanningen ved Norsk Journalistskole i Oslo. Ved presseorganisasjonenes hjelp klarte han å løsrive etterutdanningen fra grunnutdanningen i journalistikk og grunnla Institutt for Journalistikk i 1975. Wale etablerte også Norsk pressefotografskole i tilknytning til instituttet, som etter 12 års drift ble overført til Norsk Journalisthøgskole. Wale hadde journalistutdanning fra det daværende journalistakademiet i 1952. Han utgav i 1978 boken "Innføring i journalistikk". I flere år redigerte han fagbladet Journalisten. Wale var aktiv i partiet Venstre. Han ble orlogskaptein i marinen og deltok som presseoffiser på større marineøvelser. Wale fikk en rekke utmerkelser – blant annet presseforbundets gullmerke og avisutgivernes æresbevisning Avisgutten. Etter hans død ble Thorbjørn Wales minnefond opprettet. Ved tildeling prioriteres kvinner i pressen, pressefotografer og journalister ved avdelingskontorene – tre katgegorier av pressefolk som Wale mente var stemoderlig behandlet. Robinson i Sydhavet. "Robinson i Sydhavet" (originaltittel: "Swiss Family Robinson") er en amerikansk eventyr- og familiefilm fra 1960 produsert av The Walt Disney Company. Filmen er regissert av Ken Annakin og hovedrollene spilles av John Mills, Dorothy McGuire, James MacArthur og Janet Munro. Den er basert på eventyrromanen "Den sveitsiske familien Robinson", skrevet av Johann David Wyss og utgitt i 1812. Handling. Familien Robinson flykter fra Bern under Napoleonskrigene med kurs for Ny-Guinea. På vei dit kjører skipet inn i en storm og blir skadet. Morgenen etter oppdager de at mannskapet er vekk og blir nødt til å styre det skadede skipet inn til en tropisk øy. På øya bygger de sitt nye hjem og får et spennende møte med øyas dyreliv. Etter hvert får de også et ublidt møte med en gruppe pirater som jaget skipet de reiste med. Om filmen. "Robinson i Sydhavet" ble en kommersiell kjempesuksess og spilte inn $40 millioner ved amerikansk kinoer (noe som tilsvarer $370 millioner (ca 2,2 mrd kr) i dagens pengeverdi) Den ble dermed en av de mest suksessfulle barne- og familiefilmer noensinne. Filmen fikk god mottakelse av kritikerne og har fått 83% på Rotten Tomatoes (juni 2011). I Norge. Filmen gikk på kino under tittelen "Skipbrudd i Sydhavet", men ble lansert på video i 1982 av Select Video under tittelen "Robinson i Sydhavet". Royalty. Royalty (norsk: godtgjørelse for bruk) er en godtgjørelse for kommersiell utnyttelse av opphavsrett til åndsverk eller andre verdier. Royalty er et betalingsprinsipp som brukes på en rekke områder der det er hensiktsmessig; fra oljeutvinning via patentrettigheter til plateproduksjon og -avspilling. Betegnelsen har sin opprinnelse i engelsk praksis; «avgift til kongen», (egentlig «kongelig verdighet»). Et platestudio kan for eksempel kreve betaling av en artist med en avtale om en prosentvis del av hver solgte plate. Denne prosenten blir i denne sammenhengen kalt royalty. Royalty i bokhandel. Det er femten prosent av salg opp til 5 000 eksemplarer og tyve prosent av salg fra 5 000 eksemplarer og oppover. Royaltyen blir regnet ut fra hefteprisen, som utgjør 85 prosent av utsalgsprisen. I bokhandel skal hefteprisen ta utgangspunkt i ordinærpris, selv om boken blir solgt med rabatt. Royalty i bokklubb. Royaltyen blir regnet ut fra heftepris, som utgjør 85 prosent av utsalgsprisen. I avregning hos bokklubb skal imidlertid rabater og porto (normalt om kring tredve kroner) blir trukket fra før royalty til forfatter blir beregnet. Fem prosent royalty, på toppen av forfatterens ni prosent, går til solidaritetsfondet. Hiskias tunnel. Hiskias tunnel er et fortidsminne i Jerusalem. Tunnelen binder sammen Gihonkilden og Siloadammen. Den ble bygget av kong Hiskia da Israel ble angrepet av assyrerne på 700-tallet f.Kr. Tunnelen er en kjent turistattraksjon. Det er mulig å spasere hele veien gjennom tunnelen. Fylkesvei 524 (Østfold). Fylkesvei 524 (Fv524) i Østfold går mellom Borge kirke og Moum i Fredrikstad kommune. Veien er 4,0 km lang. Eksterne lenker. 524 Fylkesvei 526 (Østfold). Fylkesvei 526 (Fv526) i Østfold går mellom Begby og Kjølberg i Fredrikstad kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 526 Fylkesvei 432 (Østfold). Fylkesvei 432 (Fv432) i Østfold går mellom Gamlebyen og Selbak i Fredrikstad kommune. Veien er 3,3 km lang. Eksterne lenker. 432 Marina Trandenkova. Marina Jevgenjevna Trandenkova (russisk Марина Евгеньевна Транденкова, født 7. januar 1967) er en tidligere russisk friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerte på 100 meter. Under OL i 1992 i Barcelona, Spania tok hun sølvmedalje på 4 x 100 meter sammen med lagvenninnene Olga Bogoslovskaja, Galina Maltsjugina og Irina Privalova. Hun er gift med den tidligere stavhopperen Igor Trandenkov. I OL i 1996 fikk hun opprinnelig femte plass på 100 meter, men ble diskvalifisert for bruk av bromantan. Auferstanden aus Ruinen. a>s 40-årsjubileum i 1989. Åpningslinjene fra landets nasjonalsang er trykt på forsida. "Auferstanden aus Ruinen" (tysk for «Gjenoppstått av ruiner») var nasjonalsangen i det tidligere DDR (Øst-Tyskland) fra 1949 til die Wende i 1990. Usshers kronologi. Usshers kronologi er en kronologi fra 1600-tallet som ble fremholdt av erkebiskop James Ussher. Tidsutregningen bygger på mytene i Bibelen og er særlig kjent for at verdens skapelse ble datert til 4004 f.Kr. Usshers verk "Annales veteris testamenti, a prima mundi origine deducti" («Det gamle testamentets annaler fra verdens skapelse») fra 1650 var et bidrag i den langvarige debatten om jordens alder som gikk blant lærde på den tiden. Også Beda den ærverdige, Joseph Scaliger, Johannes Kepler og Isaac Newton forsøkte å datere skapelsen til omkring 4000 f.Kr. Den jødiske Seder Olam Rabbah kommer med en lignende kalkulering. Enevold Ewald, en dansk prest, skrev også en tidsregning over Det gamle og Det nye testamente i Bibelen, basert på James Usshers kronologi. Også her er verdens skapelse beregnet til 4000 f. Kr. Ussher-kronologien ble brukt som henvisning i flere verk på 1700-tallet. Den ble blant annet brukt i en utgave av "Kong James' bibel", den engelske bibeloversettelsen 1604-1611, med kommentarer. Men etter noen tiår var det flere som begynte å kritisere kronologien, og etterhvert ble den stort sett forlatt. Kevin Toth. Kevin Toth (født 29. desember 1967 i Cleveland, Ohio) er en tidligere amerikansk kulestøter. Fra 1991 til 1992 forbedret han sin personlige rekord med over to meter. Toth ble utestengt i to år (3.5.2004 - 2.5.2006), etter en positiv dopingtest på THG. Hans personlige rekord på 22.67 meter, plasserer han på syvende plass på «all-time»-listen. Lando Calrissian. Lando Calrissian er en fiktiv person fra Star Wars-Universet. Lando er venn og av Han Solo og general i Opprøreralliansen. Han er lederen i gruvekolonien Bespin. Levski Sofia. PFC Levski Sofia er en bulgarsk fotballklubb fra Sofia, som spiller i den bulgarske toppdivisjonen, Bulgarsk A PFG. Klubben ble grunnlagt i 1914. Levski er det eneste laget i den bulgarske serien som aldri har rykket ned fra den øverste divisjonen. Historie. Sport Klubb Levski fra Sofia ble grunnlagt i 1911 av en gruppe studenter fra en høyskole i Sofia. Men klubben ble ikke offisielt registrert før 24. mai 1914. Klubben ble kalt for Levski for å ære den bulgarske nasjonalhelten, Vasil Levski. Drakter og farger. Ved begynnelsen var Levski sine draktfarger rød og gul. Frem til 1920 spilte laget i overdeler med lodrette røde og gule striper, svart shorts og svarte sokker. I årene etter første verdens krig, ble draktene for dyre å produsere, så de skiftet til blått, som fremdeles er i bruk den dag i dag. Klubens drakter er produsert av det tyske firmaet "Uhlsport". Meritter. 1933, 1937, 1942, 1946, 1947, 1949, 1950, 1953, 1965, 1968, 1970, 1974, 1977, 1979, 1984, 1985, 1988, 1993, 1994, 1995, 2000, 2001, 2002, 2006, 2007, 2009. 1942, 1946, 1947, 1949, 1950, 1956, 1957, 1959, 1967, 1970, 1971, 1976, 1977, 1979, 1982, 1984, 1986, 1991, 1992, 1994, 1998, 2000, 2002, 2003, 2005, 2007. Bech. Luxembourg; Bech kommune (orange), kantonen Echternach (rødt) Bech er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 23,31 km², ligger i kantonen Echternach i distriktet Grevenmacher. I 2005 hadde kommunen 951 innbyggere. «Det e'kke meg det er deg». «Det e'kke meg det er deg» er den tredje singelen fra det andre albumet fra Erik og Kriss, "Verden vil bedras". Den ble gitt ut i 2008 av MTG Music og Musikkoperatørene. Den ble ikke utgitt i fysisk format, men oppnådde en tredjeplass på VG-lista gjennom salg på iTunes og andre nettbutikker. Mompach. Luxembourg; Mompach kommune (orange), kantonen Echternach (rødt) Mompach er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 27,58 km², ligger i kantonen Echternach i distriktet Grevenmacher. I 2005 hadde kommunen 1 023 innbyggere. Dar kjem dampen. «Dar kjem dampen» er et dikt skrevet av døvepresten Ragnvald Hammer. I 1963 ble visesangeren Ivar Medaas landskjent da han satte tone til dette diktet. Medaas utgav den på singlen Nor-Disc NOR 83. Dar kjem dampen er en hyllest til dampskipet «DS Oster» som gikk i rutetrafikk mellom Bergen og strilelandet fra 1906 til 1964. Baggensstäket. Baggensstäket sett fra Stockholmssiden. Den 13. august 1719, under den store nordiske krig, forsøkte en russisk styrke å trenge gjennom her, men ble slått tilbake Baggensstäket, også Baggarstäket eller Södra stäket, er et sund i Stockholms skjærgård, mellom Värmdö og fastlandet Södermanland. Sundet utgjør leden mellom Baggensfjärden og Lännerstaviken. Den fortsetter nordover gjennom Skurusundet til Stockholm. Sundet er smalt og grunt og kan kun passeres av fartøy med maksimalt dyptgående 3 meter. Under den store nordiske krig var det et slag ved sundet mellom angripende russiske styrker og svenske. Slaget endte med at russerne trakk seg tilbake. Fylkesvei 652 (Østfold). Fylkesvei 652 (Fv652) i Østfold går mellom Torp og Bredholt i Rakkestad kommune. Veien er 6,0 km lang. Eksterne lenker. 652 Wasserbillig. Wasserbillig er et tettsted i Luxembourg med cirka 2 300 innbyggere. Den ligger i Mertert kommune i kantonen Echternach i distriktet Grevenmacher. Fylkesvei 521 (Østfold). Fylkesvei 521 (Fv521) i Østfold går mellom Bilet og Sundløkka i Fredrikstad kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 521 Fylkesvei 523 (Østfold). Fylkesvei 523 (Fv523) i Østfold går mellom Storhaug og Veberg i Fredrikstad kommune. Veien er 1,9 km lang. Eksterne lenker. 523 Koiene. Koiene er et nettverk av over 24 små hytter (koier) rundt om i Trøndelag som er drevet av og for studenter ved NTNU. Koiene var tidligere fordelt på de to gruppene Koiene Gløshaugen og Koiene Dragvoll, men er nå samlet i en felles gruppe. Gruppen er underlagt NTNUI. Koiene kan brukes av alle som er tilknyttet NTNUI, Hyttas Venner eller NTNU-BIL. De ligger i varierte turområder i ulik avstand fra Trondheim. De nærmeste går det an å sykle til, mens andre ligger mer bortgjemt. De mest populære kan sees på som «festkoier», og har ofte plass til 10-20 personer. Andre preges av gammeldags sjarm – som utett tak og plass til to personer på gulvet. De siste årene har totalt antall overnattingsdøgn ligget på 5-7000 per år. Dette viser at koiene er et kjærkomment tilbud for studentene, og at det gjør veien ut i friluft kortere for mange. Koiene er, som de fleste studentaktiviteter, drevet på frivillig basis. De er derfor avhengig av at en del folk stiller opp både til dugnad og til å påta seg verv i gruppene. Waldbillig. Luxembourg; Waldbillig kommune (orange), kantonen Echternach (rødt) Waldbillig er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 23,28 km², ligger i kantonen Echternach i distriktet Grevenmacher. I 2005 hadde kommunen 1 296 innbyggere. David Tennant. David Tennant (født David John McDonald, 18. april 1971) er en skotsk skuespiller. Han er mest kjent for å spille den tiende inkarnasjonen av doktoren i den britiske science-fiction-serien "Doctor Who". Han er også kjent for å ha spilt Barty Crouch jr. i filmatiseringen av "Harry Potter og ildbegeret", tittelrollen i den britiske miniserien "Casanova" fra 2005 og Peter Vincent i nyinspillingen av "Fryktens natt". Han spiller også Benedikt i teaterforestillingen "Stor ståhei for ingenting" og Hamlet i "Hamlet", begge skrevet av William Shakespare. Berdorf. Luxembourg; Berdorf kommune (orange), kantonen Echternach (rødt) Berdorf er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 21,93 km², ligger i kantonen Echternach i distriktet Grevenmacher. I 2005 hadde kommunen 1 432 innbyggere. Consdorf. Luxembourg; Consdorf kommune (orange), kantonen Echternach (rødt) Consdorf er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 25,72 km², ligger i kantonen Echternach i distriktet Grevenmacher. I 2005 hadde kommunen 1 729 innbyggere. Beaufort. Luxembourg; Beaufort kommune (orange), kantonen Echternach (rødt) Beaufort er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 13,74 km², ligger i kantonen Echternach i distriktet Grevenmacher. I 2005 hadde kommunen 1 774 innbyggere. Rosport. Luxembourg; Rosport kommune (orange), kantonen Echternach (rødt) Rosport er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 29,49 km², ligger i kantonen Echternach i distriktet Grevenmacher. I 2005 hadde kommunen 1 876 innbyggere. Echternach. Luxembourg; Echternach kommune (orange), kantonen Echternach (rødt) Echternach er en kommune og en by i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 20,49 km², ligger i kantonen Echternach i distriktet Grevenmacher. I 2005 hadde kommunen 4 507 innbyggere. Echternach er Luxembourgs eldste by, den vokste frem rundt klostret som ble grunnlagt av Willibrord av Utrecht i år 698. Ragnvald Hammer. Ragnvald Hammer (født 1913, død 1987) arbeidet som døveprest. Han skrev diktet «Dar kjem dampen» som ble tonesatt av Ivar Medaas i 1963. Han etablerte et sommerstevne for døvblinde i 1956, til tross for skepsis blant de døvblinde og deres familier. Sommerstevnet ble en suksess og har siden vært et årlig arrangert. Stevnet dannet også grunnlaget for at de døvblinde etablerte sin egen organisasjon, Foreningen Norges døvblinde, i 1957. Tecate (kommune). Tecate er en kommune nord i den meksikanske delstaten Baja California. Den grenser til Ensenada i syd, Mexicali i øst og Tijuana i vest. I nord grenser kommunen mot USA. Administrativt senter og den største byen i kommunen er Tecate. Jan Fjærestad. Jan Fjærestad (født 28. februar 1954) er en tidligere norsk orienteringsløper og friidrettsutøver. Han var blant Norges beste langdistanseløpere på 1970- og 1980-tallet, og flere av hans personlige rekorder er fortsatt (2008) blant de beste som er oppnådd av norske utøvere. Han startet sin karriere som orienteringsløper og tok en overraskende sølvmedalje under VM i 1974. Fjærestad var fortsatt junior, og var blitt slått av Egil Johansen (senere verdensmester) i junior-NM en uke tidligere. Fjærestad deltok også på det norske stafettlaget som tok bronse i 1974, sølv i 1976 og gull i 1978. Mellom 1949 og 1981 ble det arrangert nordisk mesterskap i maraton annethvert år. Fjærestad vant løpet i 1977, etter en tett duell med svenske Lars Enquist. Fjærestad fikk kastet seg de nødvendige centimeterne foran og slo Enquist med fire tideler, og ble dermed eneste nordmann som ble nordisk mester i maraton. Fjærestad deltok i maraton under friidretts-EM 1978, men han hadde vært plaget av skade i løpet av sesongen og måtte bryte løpet. Han deltok også i VM terrengløp 1983 og VM maraton 1983, uten suksess. Fjærestad er kjent for å trene mye, og treningsdagbøkene viste ofte mer enn 400 km pr uke, men han hadde et skarpere skille mellom rolig trening og kvalitetstrening enn det som er vanlig. Han fortalte selv at langturene ofte gikk i «skikkelig daffetempo, så sakte at det var flaut å bli sett!» Etter sin aktive karriere har Fjærestad vært trener for BFG Fana, bl.a. for EM- og VM-deltaker i maraton, Kirsten Melkevik Otterbu. Manternach. Luxembourg; Manternach kommune (orange), kantonen Grevenmacher (rødt) Manternach er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 27,68 km², ligger i kantonen Grevenmacher i distriktet Grevenmacher. I 2005 hadde kommunen 1 540 innbyggere. Flaxweiler. Luxembourg; Flaxweiler kommune (orange), kantonen Grevenmacher (rødt) Flaxweiler er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 30,17 km², ligger i kantonen Grevenmacher i distriktet Grevenmacher. I 2005 hadde kommunen 1 612 innbyggere. Biwer. Luxembourg; Biwer kommune (orange), kantonen Grevenmacher (rødt) Biwer er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 23,08 km², ligger i kantonen Grevenmacher i distriktet Grevenmacher. I 2005 hadde kommunen 1 618 innbyggere. Wormeldange. Luxembourg; Wormeldange kommune (orange), kantonen Grevenmacher (rødt) Wormeldange er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 17,25 km², ligger i kantonen Grevenmacher i distriktet Grevenmacher. I 2005 hadde kommunen 2 283 innbyggere. Betzdorf. Luxembourg; Betzdorf kommune (orange), kantonen Grevenmacher (rødt) Betzdorf er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 26,08 km², ligger i kantonen Grevenmacher i distriktet Grevenmacher. I 2005 hadde kommunen 2 587 innbyggere. Mertert. Luxembourg; Mertert kommune (orange), kantonen Grevenmacher (rødt) Mertert er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 15,25 km², ligger i kantonen Grevenmacher i distriktet Grevenmacher. I 2005 hadde kommunen 3 365 innbyggere. Grevenmacher. Luxembourg; Grevenmacher kommune (orange), kantonen Grevenmacher (rødt) Grevenmacher er en kommune og en by i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 15,25 km², ligger i kantonen Grevenmacher i distriktet Grevenmacher. I 2005 hadde kommunen 3 966 innbyggere. Junglinster. Luxembourg; Junglinster kommune (orange), kantonen Grevenmacher (rødt) Junglinster er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 55,38 km², ligger i kantonen Grevenmacher i distriktet Grevenmacher. I 2005 hadde kommunen 5 911 innbyggere. Tolvtallsystemet. Tolvtallsystemet (også kalt "duodesimalsystemet") er et tallsystem med grunntall "tolv". Tolvtallsystemet trenger tolv sifre: 0 til 9 og ytterligere to sifre som representerer 10 og 11. Ofte brukes A for 10 og B for 11. For å indikere at et tall er skrevet i tolvtallsystemet kan man, der det er hensiktsmessig, føye til 12 med senket skrift etter tallet: 1012 = 12. Fylkesvei 558 (Østfold). Fylkesvei 558 (Fv558) i Østfold går mellom Grålum og Vister vegstasjon i Sarpsborg kommune. Veien er 1,7 km lang. Eksterne lenker. 558 Waldbredimus. Luxembourg; Waldbredimus kommune (orange), kantonen Remich (rødt) Waldbredimus er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 12,57 km², ligger i kantonen Remich i distriktet Grevenmacher. I 2005 hadde kommunen 853 innbyggere. Burmerange. Luxembourg; Burmerange kommune (orange), kantonen Remich (rødt) Burmerange er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 13,37 km², ligger i kantonen Remich i distriktet Grevenmacher. I 2005 hadde kommunen 978 innbyggere. Fylkesvei 363 (Østfold). Fylkesvei 363 (Fv363) i Østfold går mellom Trøsken i Sarpsborg og Slangsvold i Råde. Veien er 8,8 km lang. Eksterne lenker. 363 Bous. Luxembourg; Bous kommune (orange), kantonen Remich (rødt) Bous er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 13,37 km², ligger i kantonen Remich i distriktet Grevenmacher. I 2005 hadde kommunen 1 190 innbyggere. Dikvikksølvdibromid. Dikvikksølvdibromid, eller kvikksølv(I)bromid, er en kjemisk forbindelse bestående av kvikksølv og brom. Dikvikksølvdibromid har kjemisk formel Hg2Br2. Det endrer farge fra hvitt til gult ved oppvarming. Fremstilling. Dikvikksølvdibromid blir fremstilt ved å la kvikksølv i ren form oksidere i brom i ren form, eller ved å tilsette natriumbromid til kvikksølvnitrat i oppløst form. Dikvikksølvdibromid dekomponeres til kvikksøldibromid og kvikksølv i ren form. Stadtbredimus. Luxembourg; Stadtbredimus kommune (orange), kantonen Remich (rødt) Stadtbredimus er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 10,17 km², ligger i kantonen Remich i distriktet Grevenmacher. I 2005 hadde kommunen 1 281 innbyggere. Wellenstein. Luxembourg; Wellenstein kommune (orange), kantonen Remich (rødt) Wellenstein er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 7,42 km², ligger i kantonen Remich i distriktet Grevenmacher. I 2005 hadde kommunen 1 297 innbyggere. Huang Taiji. Huang Taiji (født 28. november 1592, død 21. september 1643) (kinesisk: 愛新覺羅皇太極; Aixin-Jueluo Huáng Tàijí, mandsjuisk: "Aisin-Gioro Hung Taiji"), også kjent som Qing Tàizōng var den andre keiseren (eller khanen) over Det senere Jin-dynastiet som han navnga Qing («ren») i 1636. Han skiftet også navnet på folket sitt, fra jursjen til mandsju, som tidligere hadde blitt forent av Nurhaci som ble den første keiseren over det nye dynastiet. Huang Taiji var Nurhacis åttende sønn, og etterfulgte ham som keiser. Han la grunnlaget for mandsjuenes invasjon av Ming-dynastiet i Kina, selv om han døde før erobringen var fullført. Huang Taiji blir regnet som en av de dyktigere keiserne av Kina, men enkelte historikere tror Huang har blitt undervurdert som keiser fordi han var en mandsju. Hong Taiji kom i konflikt med den mongolske nominalhersker Ligdan Khan, fordi flere av «hans» stammegrupper gikk over til ham. Under årene 1632–1634 ble Ligdan Khan og hans chaqarer fordrevet, slik at Hong Taiji også etterpå hadde flere mongoler i ryggen. I 1635 endret Hong Taiji offisielt jursjenernavnet til mandsju. I 1641/42 var Ming så svekket av bondeopprørene anført av Li Zicheng (李自成, 1606–1645) og Zhang Xianzhong (1606–1647), at mandsjuene klarte å trenge langt inn i det indre Kina, helt til Shandong, og erobret 94 byer og vant 39 slag. Kinesere som for eksempel Hong Chengchou (洪承畴, 1593–1665) gikk over til dem og hjalp til med å organisere deres stat. Da Hong Taiji døde i 1643, overtok hans brødre Dorgon og Dsirgalang regjeringsledelsen på vegne av den seksårige keiser Fulin (Shunzhi, 1643–1661, Hong Taijis niende sønn) og fortsatte målbevisst hans politikk. Den 13. mai 1644 satte Dorgons hær seg i bevegelse mot Beijing, og erobret byen senere samme år. Lenningen. Luxembourg; Lenningen kommune (orange), kantonen Remich (rødt) Lenningen er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 20,35 km², ligger i kantonen Remich i distriktet Grevenmacher. I 2005 hadde kommunen 1 402 innbyggere. Fylkesvei 288 (Østfold). Fylkesvei 288 (Fv288) i Østfold går mellom Sanderød og Kalverød i Våler kommune. Veien er 7,2 km lang. Eksterne lenker. 288 Operasjon Tordensky (roman). "Operasjon Tordensky" (originaltittel "Thunderball") er den 8. romanen om agenten James Bond, skrevet av Ian Fleming. Den ble utgitt i 1961. Den er kontroversiell siden Fleming ble saksøkt av to personer innen filmindustrien siden de mente at Fleming hadde plagiert et filmmanus de tre hadde skrevet sammen. Boken ble filmatisert i 1965. Kontroversen rundt Thunderball. På slutten av 50-tallet, noen år før den første Bond-filmen ble laget, kom Ian Fleming i kontakt med den irske produsenten Kevin McClory. McClory ville mer enn gjerne lage film ut av Bond-figuren, og de satte seg ned for å skrive et filmmanus. De bestemte seg for å legge handlingen til Karibien, hvor både McClory og Fleming var kjent. Manusforfatteren Jack Wittingham ble med på å skrive. Flere mansu ble skrevet og omgjort. I 1959 produserte McClory en film som ble en katastrofe, og hovedsponsoren trakk seg fra prosjektet. I 1961 ga Fleming ut boken Thunderball. I 1963 saksøkte McClory og Wittingham, Fleming, og mente at han hadde stjålet for mye av materialet som de hadde skrevet, uten å nevne deres navn på boken. McClory og Wittingham vant i retten, og nå måtte det stå på hver utgave av Thunderball "basert på et filmmanus av Kevin McClory, Jack Wittingham og Ian Fleming." Mange hevder at det var denne dommen som senere skulle gjøre Flemings helse så dårlig, at han døde i 1964. Da Thunderball skulle filmatiseres i 1965, ble McClory hovedsponsor. Retten hadde sagt at han så kunne lage en ny versjon av filmen ti år senere. I 1975 var han allerede i gang. Så, i 1983 ble filmen Never say never again sluppet. Et godt trekk her var at Connery spilte Bond. McClory var flink til å markedsføre dette. Men han ville ikke stoppe her for å vinne rettighetene til Bond. Nå ville han ha deler av MGMs inntekter på Bond-serien, siden han mente at han var grunnen til at Bond-serien var blitt så popolær. Han fikk ikke medhold. I 2006 døde McClory, og dermed stoppet hans kamp for rettighetene til Bond. Fylkesvei 263 (Østfold). Fylkesvei 263 (Fv263) i Østfold går mellom Vang og Aslaksrud i Skiptvet kommune. Veien er 2,3 km lang. Eksterne lenker. 263 Dalheim. Luxembourg; Dalheim kommune (orange), kantonen Remich (rødt) Dalheim er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 18,98 km², ligger i kantonen Remich i distriktet Grevenmacher. I 2005 hadde kommunen 1 845 innbyggere. Fylkesvei 761 (Østfold). Fylkesvei 761 (Fv761) i Østfold går mellom Torshov og Solheim i Trøgstad kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 761 Remich. Luxembourg; Remich kommune (orange), kantonen Remich (rødt) Remich er en kommune og en by i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 5,29 km², ligger i kantonen Remich i distriktet Grevenmacher. I 2005 hadde kommunen 2 986 innbyggere. Hvithakepetrell. Hvithakepetrell ("Procellaria aequinoctialis") er en fugl i tilhørende egentlige stormfugler, som er en undergruppe av stormfugler. Hvithalepetrellen finnes i Sørishavet, sørlige Australia, Peru og Namibia. Hekkesteder er Sør-Georgia, Prince Edwardøyene, Crozetøyene, Kerguelen, Auckland Island, Campbell Island og Antipodes Islands. Fuglen lever hovedsakelig av krill og fisk. Ernest Solvay. Ernest Gaston Joseph Solvay (født 16. april 1838, død 26. mai 1922) var en belgisk kjemiker, gründer, politiker og filantrop. Han var født ved Rebecq. En sykdom hindret ham fra å begynne ved universitetet, og han arbeidet ved sin onkels kjemiske fabrikk fra han var 21 år gammel. I 1861 utviklet han ammoniakk-soda prosessen for fremstilling av soda (anhydrert natriumkarbonat) fra grunnvann (som kilde til natriumklorid) og kalkstein (som kilde til kalsiumkarbonat). Solvay døde ved Ixelles og ble begravet på kirkegården der. a>. Ernest Solvay er nummer tre fra venstre. Fylkesvei 775 (Østfold). Fylkesvei 775 (Fv775) i Østfold går mellom Skrammerud og Sluppen i Trøgstad kommune. Veien er 4,7 km lang. Eksterne lenker. 775 Mondorf-les-Bains. Luxembourg; Mondorf-les-Bains kommune (orange), kantonen Remich (rødt) Mondorf-les-Bains er en kommune og et tettsted i Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 13,66 km², ligger i kantonen Remich i distriktet Grevenmacher. I 2005 hadde kommunen 3 923 innbyggere. Fylkesvei 783 (Østfold). Fylkesvei 783 (Fv783) i Østfold går mellom Risbråte og Verpet i Trøgstad kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 783 Fylkesvei 782 (Østfold). Fylkesvei 782 (Fv782) i Østfold går mellom Langseter og Finsrud i Trøgstad kommune. Veien er 4,6 km lang. Eksterne lenker. 782 Fylkesvei 780 (Østfold). Fylkesvei 780 (Fv780) i Østfold går mellom Skjæringsrud og Hærseter i Trøgstad kommune. Veien er 4,4 km lang. Eksterne lenker. 780 Stjørdal kommunestyre 2007–2011. Stjørdal kommunestyre 2007–2001 består av 41 medlemmer, mot 51 i perioden 2003–2007. Johan Arnt Elverum (Sp) er ordfører, og Ole Myrbekk (H) er varaordfører. En borgerlig sammenslutning bestående av Senterpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har flertall. Stjørdal er dessuten én av i alt fem kommuner i landet hvor Miljøpartiet De Grønne sitter representert i kommunestyret. Mandater. Kommunestyrets fordeling i perioden 2007–2011 Henrik Thrap-Meyer. Henrik Thrap-Meyer (født 31. juli 1833 i Bergen, død 29. desember 1910) var en norsk arkitekt. Han fikk sin utdannelse ved Polytechnicum i Hannover og Zürich i årene 1855-1860. Han var lærer ved Bergens Tegneskole fra 1860 til 1863. Siden arbeidet han på Stadskonduktørens kontor i Kristiania. Ved siden av dette begynte han med selvstendige oppdrag, først i hovedstaden, men etter hvert utover i landet. Victoria terrasse i Oslo regnes som hans hovedverk. Han var den første som sendte ferdige trehus ut av Norge. Han lagde tegninger til montrene i de norske avdelingene under verdensutstillingene i Wien 1873, i Philadelphia 1875 og Paris 1879. Fra 1886 til 1904 var han også engasjert som arkitekt for Diakonissehuset Lovisenberg i utbyggingen av sykehuset. Kirker. Henrik Thrap-Meyer var også arkitekt for flere kirker. De er i tegl eller av tre og har en nygotisk stil. Gareth Roberts (forfatter). Gareth John Pritchard Roberts (født i 1968) er en britisk forfatter, som er mest kjent for verker relatert til TV-serien "Doctor Who". Han har også jobbet på flere komiserier og såpeoperaer. "Doctor Who". I 1990-årene skrev Roberts flere bøker basert på "Doctor Who" for seriene "Virgin New Adventures" og "Missing Adventures". Han skrev også noen bøker basert på episoder av "Cracker". I 2000-årene skrev han flere artikler og tegneserier for "Doctor Who Magazine" og hørespill og noveller med Clayton Hickman for Big Finish Productions. I 2005 skrev han boka "Only Human" basert på personer fra daværende sesong av serien for BBC Books' serie "New Series Adventures". I 2006 fulgte han den opp med "I am a Dalek". 25. desember 2005 ble Roberts' interaktive episode«Attack of the Graske» sendt. Roberts skrev også en av de korte TARDISODE-videoene som ble vist på Internett og mobiltelefoner som en del av 2006-sesongen. Han har så langt skrevet to vanlige episoder av serien; «The Shakespeare Code» (2007) og «The Unicorn and the Wasp» (2008). Roberts skrev «Invasion of the Bane» med Russell T Davies, som var den første episoden av "The Sarah Jane Adventures". Deretter skrev han fire episoder til av denne serien. Såpeoperaer. Roberts har jobbet som manusforfatter på "Brookside" (1999–2003) og "Coronation Street" (1997). I 1998 jobbet han som manusredaktør på "Emmerdale" og året etter skrev han flere episoder av serien. Komedie. Innen komedie har Roberts skrevet på situasjonskomedien "Swiss Toni" og den andre sesongen av "Randall & Hopkirk (Deceased)" med Charlie Higson. Han har også bidratt med sketsjer til "Swinging". Båtliv (TV-program). Båtliv var en norsk TV-serie som gikk på NRK1 i 2003. TV-serien strakk seg over 10 episoder hvor man fulgte båtlivet til sju forskjellige personer og deres opplevelser gjennom båtsesongen. Alle deltakerne i serien hadde båt ved Son Marina. TV-serien kan fortsatt sees på NRK sine sider, og programmet har fremdeles sin egen hjemmeside Egenomtale fra NRK. «I underholdningsserien Båtliv blir vi kjent med fem båteiere som har fritidsbåtene sine i havna i Son, Vestby kommune, samt havnesjefen Bjørn med ansvar for bryggene og båtplassene. Vi følger dem fra vårpussen til sommerens slutt og tar del i båtsesongens opp- og nedturer.» (NRK, 2003) Kerrea Gilbert. Kerrea Gilbert (født 28. februar 1987 i Hammersmith, London) er en engelsk fotballspiller som spiller som forsvarspiller for Yeovil Town. Med lisens til å sende. "Med lisens til å sende" er en norsk dokumentarserie på ni episoder som ble produsert og sendt på NRK sommeren 2008 i forbindelse med NRKs 75-års jubileum den 1. juli. Serien er produsert av NRK Fakta. Handling. Serien handler om NRKs historie de siste 75 år og består av en rekke eldre klipp fra kanalens arkiv satt inn i en temaaktuell rekkefølge. Serien tar for seg et bestemt tema i hver episode og starter med «Historiske øyeblikk» som tar for seg de store, nasjonale begivenheter som NRK har dekket, fra kongelige bryllup og begravelser til olympiske leker og åpningen av den nye operaen. Episode to heter «Avgjørende øyeblikk» og tar for seg kanalens nyhetsdekning. De videre episodene tar for seg Barne-TV, Drama, Underholdningen, Kontroversielle øyeblikk, Kulturelle øyeblikk og til slutt Lokale øyeblikk. Fischbach. Luxembourg; Fischbach kommune (orange), kantonen Mersch (rødt) Fischbach er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 19,61 km², ligger i kantonen Mersch i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 684 innbyggere. Heffingen. Luxembourg; Heffingen kommune (orange), kantonen Mersch (rødt) Heffingen er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 13,34 km², ligger i kantonen Mersch i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 880 innbyggere. Nommern. Luxembourg; Nommern kommune (orange), kantonen Mersch (rødt) Nommern er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 22,44 km², ligger i kantonen Mersch i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 995 innbyggere. Tuntange. Luxembourg; Tuntange kommune (orange), kantonen Mersch (rødt) Tuntange er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 18,74 km², ligger i kantonen Mersch i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 1 064 innbyggere. Larochette. Luxembourg; Larochette kommune (orange), kantonen Mersch (rødt) Larochette (Luxembursk: "Fiels", Tysk: "Fels") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 15,40 km², ligger i kantonen Mersch i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 1 760 innbyggere. Boevange-sur-Attert. Luxembourg; Boevange-sur-Attert kommune (orange), kantonen Mersch (rødt) Boevange-sur-Attert (Luxembursk: "Béiwen/Atert", Tysk: "Böwingen") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 18,87 km², ligger i kantonen Mersch i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 1 824 Salutorget. Salutorget (finsk: Kauppatori) er en sentralt torg i Helsingfors. Torget er både markedsplass, blant annet for fisk, en populær turistattraksjon og havn for personbåttrafikk. Plassen ligger i sentrum av byen, i østenden av Esplanadparken. Fra torget går det rutebåter til Sveaborg og Högholmen, og i turistsesongen også sightseeingruter i byens skjærgård. Passasjerbåter og bilferjer til Tallinn og Stockholm har avgang nær torget. I sommerhalvåret er Salutorget et myldrende marked med salg av fisk, annen "etisk mat" for turister, souvenirer og med flere serveringssteder. Tidlig i oktober er det sildemarked ("silakkamarkkinat") på torget, et arrangement med røtter fra 1700-tallet. Flere store begivenheter har blitt feiret på torget, som Finlands gull i VM i ishockey 1995 og Lordis seier i Melodi Grand Prix 2006. Historie. Fram til tidlig på 1800-tallet var torget en leirete strand med fiskebrygger. Fisk ble solgt her, mens all annen handel foregikk ved Stortorget (dagens Senatstorget). I forbindelse med byplanen av 1812, ble Salutorget byens markedsplass, mens Stortorget ble omgjort til Senatstorget og fikk mer formelle funksjoner. Det ble bygget kaiplasser for handel, og anlagt tre havnebasseng for ulike funksjoner. "Slottbassenget" for trafikk til og fra Sveaborg/Suomenlinna; "Kolerabassenget" for fiskebåter og "Estbassängen" for dampskip. Skatuddens kanal ble bygget samtidig. På 1890-tallet ble det lagt jernbanespor til Skatuddens havn over Salutorget. To hevebroer ble anlagt over Kolerbassenget og over Skatuddens kanal. Jernbanesporet ble fjernet på 1980-tallet. Colmar-Berg. Luxembourg; Colmar-Berg kommune (orange), kantonen Mersch (rødt) Colmar-Berg (Luxembursk: "Kolmer-Bierg") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 12,31 km², ligger i kantonen Mersch i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 1 848 Lintgen. Luxembourg; Lintgen kommune (orange), kantonen Mersch (rødt) Lintgen (Luxembursk: "Lëntgen") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 15,25 km², ligger i kantonen Mersch i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 2 405 innbyggere. Internet Explorer 4.0. Internet Explorer 4.0 var den fjerde versjonen av Internet Explorer og ble sluppet i september 1997. Den bragte med seg utvidelser av Windows-operativsystemet slik som Windows Desktop Update og hadde slagordet «The Web the Way You Want It!». Versjonen er ikke lenger tilgjengelig for nedlasting fra Microsofts hjemmesider og i 2004 gikk markedsandelen ned til under 1 %. Siste versjon som ble sluppet for Windows var 4.01 Service Pack 2 og siste Mac-versjon var 4.5. Versjon 4.5 hadde ikke støtte for 68k-arkitekturen, kun PowerPC. Internet Explorer 4.0 kjørte også på Solaris og HP-UX. Bissen. Luxembourg; Bissen kommune (orange), kantonen Mersch (rødt) Bissen (luxembursk: "Biissen") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 20,75 km², ligger i kantonen Mersch i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 2 457 innbyggere. Johan Sigfrid Sirén. Johan Sigfrid Sirén (født 27. mai 1889 i Ylihärmä, død 5. mars 1961 i Helsingfors) var en finsk arkitekt. Hans mest kjente verk er Riksdagshuset i Helsingfors, som sto ferdig i 1931. Sirén tok eksamen som arkitekt 1931. Han var partner i arkitektbyrået "Borg, Sirén & Åberg" i årene fra 1918 til 1925. I 1931 etablerte han sitt eget arkitektbyrå. 1931-57 Sirén var også professor i arkitektur vid Tekniska högskolan i Helsingfors. Sønnen Heikki Siren og svigerdatteren Kaija Siren var også kjente arkitekter. Lorentzweiler. Luxembourg; Lorentzweiler kommune (orange), kantonen Mersch (rødt) Lorentzweiler (luxembursk: "Luerenzweiler") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 17,45 km², ligger i kantonen Mersch i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 3 023 innbyggere. Gustav Martinsen. Gustav Martinsen (født 1843 i Drammen, død 19. mars 1920 i Kristiania) var en norsk industrimann og politiker (Høyre). Martinsen satt to perioder på Stortinget for Høyre fra byene Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger, 1901–03 og 1904–06. I 1884 stifta han sammen med Ole Amundsen firmaet Bjølsen Valsemølle, og fra 1885 var han daglig leder for virksomheten. Han var far til Haavard Martinsen, som seinere leda firmaet. Martinsen ble tildelt 7. juni-medaljen. Bjørnemyr skole. Bjørnemyr skole er en barneskole i Nesodden kommune i Akershus, beliggende på Bjørnemyr i tettstedet Nesoddtangen. På skolen går det rundt 200 elever fordelt på 7 trinn og rundt 15 klasser. Opprinnelig var det bare 4 trinn på skolen, men takket være stor innflytelse i lokale media fikk skolen tak i nok penger til å bygge ut til en full syv trinns barneskole, som da sto ferdig til skoleåret 2003. De første elevene til å begynne på 6. og 7. trinn ved skolen var elever født i 1991, som året før hadde gått 5. trinn på Fjellstrand Skole. Skolen savner fremdeles en ordentlig gymsal, og har ofte tatt i bruk den store gymhallen ved Alværn ungdomsskole, ettersom de små lokalene skolen selv disponerer ikke egner seg for aktiv gymnastikk. Skolen har også en egen avdeling tilpasset funksjonshemmede barn i grunnskolealderen, kjent som "Lillebjørn". Her går det barn fra hele Nesodden kommune. I tillegg har skolen også opprettet sitt eget elevråd, og elevene er representert av foreldrene gjennom både FAU og SU. Bjørnemyr barnehage befinner seg rett ved skolen. Herennios fra Byblos. a>, viss havn er sagt å være en av de eldste i verden, mer enn 5000 år gammel. Herennios fra Byblos (latin "Herennius"; også kalt "Filon fra Byblos") (ca 64–141 e.Kr.) var en fønikisk oldtidsforfatter av grammatikalske, leksikalske og historiske verker på gresk. Navnet hans kan hentyde at han var en klient av "consul suffectus" Herennius Severus, skjønt han kan ha mottatt navnet sammen med statusen som romersk borger. Han kom fra byen Byblos i Fønikia. Herennios skrev en ordliste med synonymer, en samling av vitenskapelige forfattere og deres arbeider organisert ved kategori, en katalog av byer med deres berømte borgere, og en "vita" eller biografi av keiser Hadrian. Noen av hans verker er kjent for oss kun ved deres titler, mens andre har blitt bevart i fragmentariske sitater av kristne forfattere. Herennios’ greskspråklige verk "Foinikika" eller "«Fønikiske forhold»", kalt "Fønikisk historie" av senere greske lærde. "Fønikisk historie" er gått tapt, men er blitt omfattende sitert av Eusebius av Caesarea i dennes verk fra 300-tallet, "Praeparatio Evangelica", at fragmentene har blitt satt sammen og oversatt (se "Litteratur"). Eusebius' sitater har ofte en agenda motsatt av hva Herennios selv hadde som intensjon: kildene til fønikisk religion er sitert kun for å skrive nedsettende om Herennios’ ordskifte som viser en kryptisk sammenføring av fønikisk kunnskap med gresk mytologi, zoroastristisk tro og Egyptisk mytologi som omhandler guden med ibishodet, Tot, som hos Herennios er kalt for "Taautos" eller "Tauthos". Hos Herennios, som hos mange egyptere, er Taautos/Tot gitt karakteristikker som ble meget diskutert på 300-tallets kristologi: «evigvarende, ufødt, udelt». Det er også funnet hentydninger til slangedyrkelse iblandet elementer fra kulten rundt Tot. I henhold til Eusebius hevdet Herennios å ha oppdaget hemmelige, mytologiske skrifter av en eldre fønikisk forfatter satt sammen av en viss Sanchuniathon som i henhold til Herennios, videreformidlet av Eusebius, skrev av hellige kunnskap fra søylene i Jbeil, en by nord for Tyros. Denne Sanchuniathon skal ha levd en gang mellom 700 og 500 f.Kr. i henhold til senere beregninger. Dette verket er også kjent fra sitater hos den syrisk-greske filosofen Porphyrios som sa at Sanchuniathon (her nevnt som en innfødt av Jbeil) skrev en historie om jødene basert på informasjon avledet fra en enda tidligere forfatter ved navn Hierombal (det vil si Jeruba'al), en prest for guden "Jevo" (eller "Yahweh", "Jahve" eller "Jehova"), og han hadde dedikert dette verket til Abelbal eller Abibal, konge av Berytus (Beirut), som skal ha vært samtidig med Den trojanske krig. Moderne forskere har sett på «Sanchuniathon» som en fiktiv forfatter diktet opp av Herennios som ville gi sitt arbeid troverdighet ved å sitere en kilde. Spesielt er hans beskrivelser av gudene og deres slektskap i den fønikiske mytologi, blitt vurdert som et lån fra den tidlige greske forfatteren Hesiod og dennes verk "Theogonien" ("Gudenes fødsel"). I 1929 ble det i Ugarit (dagens Ras Shamra) i Syria avdekket flere gammelfønikiske tekster fra perioden 1400-1200 f.Kr. som bekrefter en del av de mytologiske detaljer som Herennios har kommet med. Det har også økt sannsynligheten for at Sanchuniathon var en faktisk forfatter og ikke fiktiv. Mersch. Luxembourg; Mersch kommune (orange), kantonen Mersch (rødt) Mersch (luxembursk: "Miersch") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 49,74 km², ligger i kantonen Mersch i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 7 286 innbyggere. Obelisken markerer midten i storhertugdømmet Macclesfield. Macclesfield er en by og kjøpstad i Cheshire i England med litt over 50,000 innbyggere. Det er det administrative senteret og det største tettstedet distriktet Macclesfield. Det profesjonelle fotballaget i Macclesfield, Macclesfield Town FC, spiller for tiden i League Two etter å ha fått ligastatus i 1997. Byen har også et rugbylag som spiller på fjerde nivå i engelsk rubyseriesystem. Nokouésjøen. Nokoué er en innsjø i sør-Benin. Den er omtrent 20 kilometer bred og 11 kilometer lang, og ligger nord for byen Cotonou. På den vestlige bredden ligger den kjente byen Ganvié. Khao Yai nasjonalpark. Khao Yai nasjonalpark (thai: เขาใหญ่) er en nasjonalpark i Thailand. Den ligger hovedsakelig i provinsen Nakhon Ratchasima, men også i Saraburi, Prachinburi og Nakhon Nayok. Det var den aller første nasjonalparken i Thailand og ble etablert 18. september i 1962. Det er også den nest største nasjonalparken i Thailand og dekker et område på 2168 kvadratkilometer. Dette inkluderer både skog og gressområder. I parken er det over 3000 forskjellige sorter planter, 320 forskjellige arter av fugler og 67 forskjellige arter av pattedyr. Eksempler på pattedyr i parken er asiatisk svartbjørn, asiatisk elefant, tiger, gibbon, muntjak og villgris. 14. juli 2005 ble parken en del av UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Sibeliusmonumentet. Sibeliusmonumentet er en skulptur i Helsingfors, skapt av Eila Hiltunen og avduket 7. september 1967 til minne om den finske komponisten Jean Sibelius (1865–1957). Monumentet ligger i Sibeliusparken ("Sibeliuspuisto") i bydelen Tölö. Monumentet består av 600 hule, loddrette stålpiper, sveiset sammen til et bølgelignende mønster, men også med assosiasjoner til orgelpiper. De ytterste av pipene har delvis opprevne rørpartier. Monumentet måler 10 x 8,5 x 8,5 meter, og veier 24 tonn. Verket skapte en livlig debatt da det ble avduket, knyttet til ulike holdninger til abstrakt kunst. Som et svar på debatten ble det til høyre for monumentet satt opp et portrettrelieff av komponisten, på en steinblokk. En forminsket versjon av momumentet står utenfor UNESCOs hovedkontor i Paris. Et lignende verk av Hiltunen står utenfor FN-hovedkvarteret i New York City. Gjøvik sentrum. Gjøvik sentrum regnes vanligvis ikke som en egen bydel, men omfattes hovedsakelig av sentrumsbebyggelsen i Nordbyen og mindre deler av Sørbyen. Sentrumsområdene har i de siste årene utvidet seg sørover, særlig i forbindelse med etableringen av boligområdet Mustadhagen og omreguleringen av trafikken i de sydlige områdene av Gjøvik sentrum. Deler av sentrumsbebyggelsen omtales av enkelte som Kvadraturen i Gjøvik ettersom bygatene er regulert kvadratisk i forhold til hverandre. I den indre bykjernen er Fahlstrøms plass et midtpunkt. Til denne plassen går Nedre- og Øvre Torggate, Trondheimsvegen, Jernbanegata og Hunnsvegen. Panparken ligger i midtpunktet mellom de fem gatene og omfatter blant annet et utendørs serveringssted tilknyttet en av kafeene i området. Storgata er Gjøviks tradisjonelle og historiske handlegate – i kort gangavstand fra Panparken. Nedre del av Storgata er i dag byens eneste regulerte gågate. Like nord for kvadraturen har det vokst fram sentrumsfunksjoner omkring Gjøvik sykehus og Gjøviks nye videregående skole som bare ligger en halv kilometer fra det tredisjonelle bysentrum. I Hunndalen og ved Kallerud (i Sørbyen) finnes det bydelssentrum med en rekke butikker og offentlige funksjoner. Se også. Liste over Gjøviks gater Windows Utforsker. "Windows Utforsker" (eng. "Windows Explorer") er et program som har vært del av operativsystemet Microsoft Windows fra og med Windows 95. Utforskeren kjører oppå Windows-operativsystemet og har et grafisk brukergrensesnitt som brukes til å bla i datamaskinas filsystem, men er ikke nødvendig for at Windows skal kjøre. I Windows Server 2008 finnes et installeringsvalg kalt "Server core" som gjør at Windows settes opp uten utforskeren. Da styres datamaskina ved hjelp av "Ledetekst" og fjernbehandling istedenfor Utforsker. Utforsker er den operativsystemkomponenten som gjør brukergrensesnittet tilgjengelig på skjermen og som lar brukeren styre datamaskina. Oversikt. Windows Utforsker blei først sett i Windows 95 som ei erstatning for "Filbehandling" i Windows 3.x. Den kunne åpnes ved å dobbeltklikke på "Min datamaskin"-ikonet på skrivebordet eller fra den nye Start-menyen (som overtok etter Programbehandling). Det er også en hurtigtast for å åpne Utforskeren, Windows-tasten + E. Etterfølgende Windows-versjoner (også i enkelte tilfeller Internet Explorer) har kommet med nye funksjoner og muligheter, men også fjernet noen. Alt i alt har Utforsker utvikla seg fra å være et enkelt filsystemnavigeringsverktøy til å bli et oppgavebasert filbehandlingssystem. Mens «Windows Utforsker» er et uttrykk som vanligvis brukes til å beskrive filbehandlerdelen av operativsystemet, huser også Utforsker-prosessen operativsystemets søkefunksjonalitet og filtypeassosieringer (basert på filnavnsuffikser) og er ansvarlig for å vise ikona i mapper og på skrivebordet, Start-menyen, Oppgavelinja og Kontrollpanelet. Disse funksjonene tilhører det som er kjent som "Windows-skallet". I Utforsker-vinduet er filer og mapper vist i en "ListView-komponent" (SysListView32) som tar mesteparten av vinduets plass. Når en bruker velger å «utforske», viser Utforsker en "TreeView-komponent" til venstre i vinduet. Denner inneholder mappestrukturen og brukes til navigering i de ulike mappenivåa. Windows 95. Windows Utforsker virker slik at hver mappe åpner et vindu som viser dens innhold i typisk "romlig filbehandling"-stil. Mappevinduets størrelse og visning blir, etter innholdet i mappa, valgt av seg sjøl når mappa åpnes. Ei mappe med to filer åpnes derfor i et mindre vindu enn ei mappe med ti filer. I tillegg vil mappa åpnes med listevisning dersom det er mange nok filer. Dette minner om Programbehandling fra Windows 3.x. Windows 95-versjonen var det nærmeste Utforsker ville komme en romlig filbehandler, på samme måte som eldre versjoner av Mac OS' Finder. I seinere versjoner av Utforsker er mesteparten av denne typen funksjonalitet deaktivert som standard og erstatta med enkeltvindusnavigering, noe som også skjedde i Mac OS X. Windows Utforsker tar i bruk konseptet med "objektorientert brukergrensesnitt" ved å la hvert eneste filobjekt ha en individuell, utvidbar "kontekstmeny" («sammenhengsmeny»). Grunntanken bak kontekstmenyer var å gi superbrukere en mer effektiv måte å behandle filer på. Windows Desktop Update. "Windows Desktop Update" dukka opp som en valgfri komponent sammen med Internet Explorer 4.0 og blei en del av Windows Utforsker i Windows 98. Med utgiinga av Windows Desktop Update blei Windows Utforsker mer basert på Internet Explorer-teknologi. Den mest merkbare av disse nye mulighetene, var de nye navigasjonspilene for flytting fram og tilbake i nylig besøkte mapper og favoritter-menyen i Internet Explorer. Windows Utforsker fikk også inn adresselinja fra Internet Explorer, noe som lot brukeren taste inn filplasseringer i stedet for å bla gjennom mappene. Adresselinja opererte også som en URL-linje for internettadresser, og nettsider blei da åpna i det åpne vinduet. En annen funksjon basert på Internet Explorer-teknologi var muligheta til å tilpasse mapper ("tilpassa mapper"). Slike mapper inneholdt ei skjult nettsidefil som kontrollerte måten Windows Utforsker viste innholdet i mappa. Denne funksjonen viste seg å ha sikkerhetssårbarheter for di den nytta seg av ActiveX-objekter og skripting. Dette gjorde at den blei fjerna i Windows XP. Windows 2000 og Windows Me. Flere søkemuligheter blei lagt til, deriblant fulltekstsøk i filer og mulighet til å bare søke etter filer med viss dato, størrelse og filtype. Lyd- og videofiler kunne spilles riktig i forhåndsvisningspanelet i Windows 2000 med den innebygde mediespilleren. Denne funksjonen er unik for Windows 2000, seinere Windows-versjoner viser kun første ramme i ei videofil og mangler forhåndsvisning utover å vise metadata for lydfiler. I Windows Vista kom denne funksjonen tilbake i Utforsker som "Forhåndsvisningspanelet". Dette panelet vises ikke som standard, men brukeren kan velge å vise det. Det vil da bli mulig å forhåndsvise dokumenter, musikk, videoer og andre filformater rett i Utforsker uten å åpne dem i de tilknytta programma. Windows XP og Windows Server 2003. Windows Utforsker har hatt tydelige endringer i Windows XP, både i utseende og muligheter. Microsoft fokuserte spesielt på å gjøre Utforsker mer oppdagbar og oppgavebasert. Windows Utforsker i Windows Server 2003 inneholder de samme funksjonene som i Windows XP, men oppgavepaneler og søkehjelper er deaktivert som standard. Oppgaveruta. Ei umiddelbart synlig endring er oppgaveruta som vises til venstre i vinduet istedenfor det tradisjonelle mappetreet. I oppgaveruta vises ei liste med vanlige funksjoner og andre plasseringer som er relevant for den valgte mappa eller filen(e) som er valgt. Et sett med «Bildeoppgaver» vil derfor vises dersom den åpne mappa er full av bilder, deriblant muligheta til å vise innholdet som ei lysbildefremvisning, skrive ut bildene eller gå på nett for å bestille bildeutskrifter. På samme måte vil mapper med mange musikkfiler ha «Musikkoppgaver» som gir muligheter til å spille filene i en mediespiller eller gå på nett for å kjøpe musikk. Hver mappe har også «Fil- og mappeoppgaver» som har valg slik som å lage ei ny mappe, dele ei mappe på det lokale nettverket, publisere filer eller mapper til et nettsted og andre vanlige oppgaver som å kopiere, endre navn, flytte og slette filer og mapper. For filtyper som gjenkjennes som utskrivbare vil det også vises utskriftsvalg. Under «Fil- og mappeoppgaver» ligger «Andre steder» – ei liste med koplinger til ofte brukte steder slik som «Min datamaskin», «Kontrollpanel» og «Mine dokumenter». Flere valg, avhengige av hvilken mappe brukeren er i, er også tilgjengelige. Nedafor «Andre steder» igjen ligger «Detaljer», som gir ekstra opplysninger som størrelse og dato. For enkelte filtyper vises også forhåndsvisning av fila, forfatter, bildedimensjoner, varighet eller andre detaljer. For å bytte mellom visning av oppgaveruta og den tradisjonelle mappetrevisninga, er det en knapp i verktøylinja i Utforsker som heter «Mapper». Oppgaveruta kan også skjules for godt via menyene i følgende rekkefølge: Verktøy – Mappealternativer – Generelt – Vis vanlige oppgaver i mapper/Bruk standard Windows-mapper. Søkehjelper. Windows XPs søkemuligheter har blitt forbedra i forhold til tidligere versjoner av Windows, men i virkeligheta blei ikke mulighetene utnytta så godt på grunn av bekymringer for personvernet og et latterliggjort og lite likt grensesnitt. Microsoft begynte med animerte «Søkehjelpere» som et forsøk på å gjøre søking mer spennende og vennlig. Standardhjelperen er en hund kalt Rover, men tre andre figurer (magikeren Merlin, surferen Earl og Courtney) er tilgjengelige. Disse figurene likner mye på Microsoft Offices Office-hjelpere, som også har «triks» og lydeffekter. Dersom Microsoft Office er installert, vil også disse hjelperene være tilgjengelige. Søkemuligheta i seg sjøl likner den i Windows 2000 og Windows ME, men har ei stor endring – søk kan også bli satt til å kun søke etter filer av visse filtyper, slik som «Dokumenter» eller «Bilder, musikk og video». For å kunne holde seg oppdatert på hvilke filtyper det gjelder, kobler Windows Utforsker seg opp mot Microsoft og laster ned et sett med XML-filer for å holde seg oppdatert på hvilke filtyper dette er. Funksjonen i seg sjøl er harmløs, men vakte oppmerksomhet hos en del personvernsadvokater og brukere med brannmurprogramvare som følte det unødvendig at Windows kopla seg til Microsofts servere ved hvert eneste søk. Bildebehandling. Windows XP forbedrer bildeforhåndsvisning i Utforsker ved å tilby en filmstripevisning. Fram- og tilbakeknapper tilbyr navigering gjennom bildene og et par roter-knapper tilbyr 90 graders rotasjon med eller mot klokka. I tillegg til filmstripevisning finnes det også ei "Miniatyrbildevisning" som viser forhåndsvisninger av bilder i mappa i knøttbildestørrelse. For mapper med bilder vises det også knøttbilder av fire bilder fra den mappa lagt oppå et stort mappeikon. Nettpublisering. Nettsteder som tilbyr bildeoppbevaringstjenester kan koples rett inn i Windows Uforsker. Denne muligheten kan brukeren bruke til å laste opp bilder fra datamaskina uten kompliserte løsninger som FTP eller nettgrensesnitt. Søk, organisering og metadata. Windows Utforsker i Windows Vista har flere merkverdige endringer i forhold til tidligere versjoner av Windows. Blant disse endringene er filtrering, sortering, gruppering og stabling av filer og mapper. Sammen med integrert skrivebordssøk hjelper dette brukeren med å finne og organisere filer på nye måter, t.d. i "stabler". Med «Stablet»-visninga blir filer gruppert i stabler etter kriterier som brukeren sjøl bestemmer. Det er også mulig å lagre søk som virtuelle mapper (såkalte Søkemapper). Ei «søkemappe» er egentlig bare ei XML-fil som inneholder kriteria for hvilke filer og mapper som skal vises. Når de lastes, utføres søket og resultatet presenteres som ei virtuell mappe. Windows Utforsker inneholder også endringer i framvisninga av filer på ei datamaskin. Blant disse er ei rute kalt "Detaljruten" i Windows på bokmål og "Detaljruta" i Windows på nynorsk (engelsk "details pane"). Denne ruta viser metadata og andre opplysninger om den merka fila eller mappa. Detaljruta inneholder også et knøttbilde av filas innhold eller filtypens ikon dersom det ikke finnes noe knøttbilde. Disse knøttbildene kan forstørres eller forminskes. Detaljruta kan også brukes til å endre metadata slik som forfatter eller tittel på støtta filtyper. En ny type metadata kalt "merker" eller "nøkkelord" gjør brukeren i stand til å legge til beskrivende ord til filer for å gjøre det enklere å kategorisere og finne igjen filene. Noen filer støtter åpne metadata, noe som gjør at brukeren sjøl kan bestemme nye typer metadata for filer. Vista har innebygga støtte for Microsoft Office-dokumenter og de fleste lyd- og videofiler, men støtte for andre filtyper kan legges til ved å skrive programvare sjøl (se avsnittet Skallutviding). Metadata som i tidligere versjoner av Windows blei lagra i filas alternative datastrømmer på NTFS-platelagre kan ikke lenger endres fra Sammendrag-fanen i filas «Egenskaper»-vindu. Metadata vil i stedet være lagra i sjølve fila slik at den ikke er avhengig av filsystemet for å virke. Oppsett og ikon. Windows Utforsker i Windows Vista har også et nytt oppsett. Oppgaverutene fra Windows XP har blitt erstatta med ei verktøylinje på toppen og "Favorittkoblinger" på venstre side. Favorittkoblinger inneholder vanlige mapper og søkemapper. Dessuten er det nå sju forskjellige måter å vise filer og mapper på er tilgjengelige – "Liste", "Detaljer", "Små ikoner", "Middels store ikoner", "Store ikoner", "Ekstra store ikoner" og "Side ved side". Ved hjelp av automatisk mappetypegjenkjenning, kan Windows Utforsker finne ut innholdet i ei mappe og vise de riktige detaljinnstillingene. De vanlige funksjonene klipp ut, kopier, lim inn, andre, gjør om, gi nytt navn og egenskaper finnes nå under knappen "Organiser" på verktøylinja og har ikke lenger ikon på verktøylinja. Oppsettet på sjølve vinduet kan også endres fra Organiser-knappen og ulike paneler og verktøylinjer kan vises og skjules etter brukerens behov. Blant disse panela er "forhåndsvisningspanelet", et panel som er nytt i Windows Vista. Dette kan brukes til å vise forhåndsvisninger av filer eller spille mediefiler. Et hvilket som helst bildeformat vil vises så lenge det er en kodek installert for formatet. Adresselinja har blitt erstatta med en "brødsmulesti" for enklere navigering. Denne stien viser hele filstien til den åpne mappa og ved å klikke på de forskjellige mappenavna i filstien, kan brukeren navigere til et høyere mappenivå. Tidligere måtte brukeren trykke gjentatte ganger på «Tilbake»-knappen eller «Opp»-knappen. I Windows XP kan man gjøre noe liknende ved å trykke på den lille pila ved siden av «Tilbake»-knappen og velge ei av mappene fra lista over tidligere besøkte mapper. Det er også mulig å navigere nedover ett nivå i mappestrukturen ved å klikke på pila til høyre for brødsmulestien. Det er fortsatt mulig å se og endre filstien i rein tekst, noe som gjøres ved å klikke på et ledig område til høyre i brødsmulestien. En tekstboks vil så dukke opp med den fulle filstien til den åpne mappa. Som i flere andre programmer Microsoft har laga til Windows Vista, er menylinja skjult som standard, men kan vises ved å trykke "Alt"-tasten på tastaturet. Avkryssingsbokser i Windows Utforsker muliggjør merking av flere filer på en enkel måte. Ledig og brukt plass på alle platelager og flyttbare lager vises som vannrette linjer. Ikon av flere størrelser er støtta – "16 x 16", "24 x 24", "32 x 32", "48 x 48", "64 x 64", "96 x 96", "128 x 128" og "256 x 256". Windows Utforsker kan forstørre eller forminske disse ved hjelp av en glidebryter på verktøylinja eller ved å holde nede "Ctrl"-tasten og samtidig rulle opp eller ned med musas midtre knapp. Andre endringer. Med utgiinga av Windows Vista og Windows Internet Explorer 7 for Windows XP, var Internet Explorer ikke lenger integrert med Windows Utforsker. I motsetning til eldre versjoner, viser derfor ikke Windows Utforsker Internet Explorer-kontroller i samme prosess lenger, men starter en ny prosess dersom det trengs. Når filer flyttes eller kopieres mellom mapper og to filer har samme navn, er et alternativ for navnendring nå tilgjengelig. I tidligere versjoner av Windows fikk brukeren valge mellom å erstatte fila eller avbryte. Dessuten merkes kun filnavnet, ikke filendelsen, når navnet på ei fil endres. Det blei lagt til støtte for brenning av data til DVD-er (DVD±R, DVD±R DL, DVD±RW), i tillegg til CD-er og DVD-RAM som allerede var støtta i Windows XP, ved hjelp av versjon 2.0 av Image Mastering API-en. Hvis ei fil som skal leses er i bruk av et annet program, opplyser Windows Utforsker brukeren og spør om å lukke programmet for å prøve på nytt. I tillegg til dette, kom det nye grensesnittet codice_3 inn i API-en. Dette gjør at utviklere kan velge mellom å flytte fokuset over på hovedvinduet til programmet som bruker fila, eller bare lukke fila fra dialogboksen. Funksjoner som har blitt fjerna eller forandra. Muligheta til å tilpasse verktøylinjene blei fjerna i Windows Vistas Uforsker, det samme har skjedd med muligheta til å legge til et passord på zip-filer (komprimerte mapper). Verktøylinjeknappen i Utforsker for å gå opp ett mappenivå fra den åpne mappa er også fjerna. Funksjonen finnes fortsatt, men kun med hurtigtasten "Alt" + "Pil Opp". «Klipp ut», «Kopier», «Lim inn», «Angre», «Slett» og «Egenskaper» har også blitt fjerna fra verktøylinja, men er fortsatt å finne, både ved å trykke hurtigtastene og via menyene. Menylinja er også skjult som standard, men kan vises ved å trykke "Alt"-tasten eller vises hele tiden ved å endre dens innstilling under Mappealternativer. Skallutviding. Windows Utforsker kan utvides til å kunne utføre oppgaver den egentlig ikke er i stand til gjennom "skallutvidelser". Skallutvidelsene er COM-objekter som gir Windows Utforsker utvida funksjonalitet. Skallutvidelser kan være forhåndsvisningsbehandlere, menyutvidelser, verktøylinjer eller utvidelser som kan gi tilgang til enheter eller spesielle plasseringer (slik som "Papirkurv"). Forhåndsvisningsbehandlere brukes til å vise "miniatyrbilder" (også kalt "knøttbilder") av filer. Disse miniatyrbildene vises enten når forhåndsvisningspanelet er aktivert, eller når miniatyrbildevisning er aktivert. Slike forhåndsvisningsbehandlere må settes opp for hver enkelt filtype. Det kan også legges til menyelementer for hver enkelt filtype, disse vil da dukke opp når ei fil med den filtypen blir valgt. Fra og med Windows Vista støtter Utforsker også egenskapsbehandlere for enkeltfiler slik at filegenskaper og -opplysninger fra filer laga med et tredjepartsprogram kan vises i vinduets detaljrute. "Navneområdeutvidelser" (engelsk "namespace extensions") brukes av Utforsker til enten å vise data som egentlig ikke er filer eller gi mappeliknende visninger for å vise data på en annen måte enn de er ordna i filsystemet. Spesielle mapper, slik som "Min Datamaskin" (Vista "Datamaskin") og "Mine nettverkssteder" (Vista "Nettverk") i Windows Utforsker, er døme på navneområdeutvidelser. Det samme gjelder også Utforsker-visninger som viser innholdet på mobiltelefoner eller digitalkameraer. Versjonskontrollsystem som bruker Utforsker for å bla i de ulike endringene bruker også navneromutvidelser for å få Utforsker til å lese disse mappene. For å sette opp en navneromutvidelse, må grensesnitta codice_4, codice_5, codice_6, codice_7 og codice_6 implementeres og registreres. Mens Windows Utforsker naturlig støtter COM-utvidelser, kan også .NET-rammeverket brukes til å lage utvidelser gjennom «COM interop»-funksjonaliteten til dens. Mens Microsoft sjøl tilgjengeliggjør utvidelser som "Photo Info Tool", laga i .NET-rammeverket, fraråder de folk fra å skrive skallutvidelser i behandla kode (engelsk "Managed code"). Dette er fordi CLR kun kan lastes én gang for hver prosess. Denne oppførselen ville forårsake konflikter dersom flere utvidelser skrevet i behandla kode, retta mot forskjellige versjoner av CLR, skulle kjøre samtidig. Gridsetskolten. Gridsetskolten (1 066moh) er en markert fjelltopp i Innfjorden. Fjellet ligger ytterst og på østsiden av Innfjorden i Rauma kommune i Romsdal. Gridsetskolten er bratt opp fra sjøen, gjennom en skogkledd li. Terrenget er vanskelig med mye blokkstein som har rast ned fra den bratte toppen. Europavei 136 gikk tidligere langs sjøkanten. Veistrekningen var utsatt for steinsprang og ras fra den bratte fjellsiden. I 1989 gikk et stort stein og jordras som stengte veien. En personbil ble tatt av raset og bilføreren omkom. Det ble laget midlertidige fergekaier på Gridsetstranda i Innfjorden og på Øran ved Åndalsnes. Veien ble aldri åpnet igjen og i 1991 ble Innfjordtunnelen mellom Innfjorden og Veblungsnes åpnet. Basehopp. Gridsetskolten er et populært utsprangsted for basehoppere. Sommeren 2008, samtidig med Norsk Fjellfestival, ble World BASE Race arrangert for første gang i Innfjorden. Basehoppere fra flere steder i verden konkurrerte i hopp fra Gridsetskolten. Turbeskrivelse. Stien starter øverst i boligfeltet på Gridsetstranda og følger en skogsbilvei et stykke. Videre er det fin sti gjennom skogen til platået over tregrensen. Stien fortsetter mot nord, skrått oppover uren til like nedenfor toppen. En tur tar fort fire timer. Horgefjorden (Rogaland). Horgefjorden er en fjord på grensen mellom kommunene Stavanger og Strand. Den er en sentral fjord og grenser til flere andre fjorder i området. I vest ligger Åmøyfjorden som går videre til Byfjorden og sentrum av Stavanger. I nord ligger Hidlefjorden, i øst ligger Idsefjorden, i sørøst ligger Høgsfjorden, som går videre til Frafjorden og Lysefjorden, og i sør ligger Gandsfjorden. Fjorden er om lag 6 km lang og omtrent like brei. Midt i Horgefjorden ligger øya Horge, som fjorden er oppkalt etter. Av øyer som ligger rundt Horgefjorden finner vi Hidle i nord, Heng i øst, Lindøy og Vassøy i sør og Åmøy i nordvest. En rekke holmer ligger mellom Horgefjorden og Åmøyfjorden. Mellom Horge og Vassøy ligger Vassøyosen som er en del av fjorden. Fjorden blir krysset av ferje mellom Stavanger og Tau. Blåkoll. Blåkoll (latin: "Prunella vulgaris") er en flerårig plante av blåkollslekten "(prunella)" i Leppeblomstfamilien "(Lamiaceae)". Den vokser på eng, i solrike skogbryn, beitemark og i gressplener i bebygde strøk, og er teppedannende. Blåkoll er 5-20 cm høy, og stilken er firkantet og tynt hårete, og kryper bortover. Den opprette delen har doble eggformede eller bredt lanseformede blader, som kan spises rå i salat. Nærbilde av blåkoll, Oslo, slutten av juni. Blomstene på 12-16 mm er blå eller blå-lilla, og står i en liten opprett klase som har gradvis mindre og litt mer rødaktige blomster oppover. Dekkbladene under kronbladene er mørkt rødlilla eller brunlilla. De utviklede kronbladene framstår likevel som utpreget og relativt utvetydig dypt blå eller blålilla. Blåkoll vokser over hele den nordlige halvkule i tempererte strøk, og er dessuten innført til Australia og Kina. I Norge vokser den nord til Troms, og går relativt høyt oppover i fjellet. Blåkoll har vært et mye brukt medisinplante med virkestoffer som kamfer og eteriske oljer. Den demper og lindrer krampe, betennelse, kløe, hevelser, blodyrykk og feber, og leger sår i en viss grad. Det tidligere navnet "brunella vulgaris" kommer av tysk "Bruen", som betyr halsbetennelse. I likhet med rosmarin (Rosmarinus officinalis) og salvie (Salvia officinalis) er den en kraftig antioksidant som beskytter vevet mot kroniske lidelser. Hidle. Hidle eller Sør-Hidle er en øy i Ryfylke. Sør-Hidle ligger i Strand kommune i Rogaland fylke. På øyen er det bygd opp et hage-område, som kalles "Flor & Fjære". Øya kalles Sør-Hidle for å skille den fra Nord-Hidle som ligger i Sjernarøyene litt lenger nord. Sør for Sør-Hidle ligger Horgefjorden, mens Hidlefjorden ligger på nordsiden. Fernando Navarro. Fernando Navarro Corbacho (født 25. juni 1982 i Barcelona) er en spansk profesjonell fotballspiller som spiller for Sevilla FC. Navarro spiller hovedsakelig venstreback. Tidlige år. Klubbdebuten kom da venstrebacken Sergi Barjuán forlot FC Barcelona til fordel for Atlético Madrid i 2002 og Navarro ble hans erstatter. Navarro spilte for FC Barcelona helt til en kneskade gjorde slutt på tiden hans i klubben. RCD Mallorca. Navarro ble lånt ut til Albacete i 2005. Han ble for 2005/06-sesongen lånt ut igjen, denne gangen til RCD Mallorca. RCD Mallorca satte stor pris på spilleren og bestemte seg for å kjøpe Navarro på permanent basis fra FC Barcelona. Sevilla FC. 18. juni 2008 ble Navarro kjøpt av Sevilla FC for en pris sagt til å være på rundt 5 millioner euro. Internasjonal karriere. Navarro debuterte på det spanske landslaget 6. februar 2008 da han spilte en vennskapskamp mot Frankrike. Han ble valgt ut av Luis Aragonés til å spille for Spania under Fotball-EM 2008. Nord-Hidle. Nord-Hidle er en øy i Ryfylke. Øya er en av Sjernarøyane, som hører til Finnøy kommune i Rogaland fylke. Innbyggertallet er ca. 30. Det er 5 aktive gårdsbruk. Gårdsdrift er hovedinntektskilden for beboerne på øya. Inntil 1965 var Sjernarøyene en egen kommune, Sjernarøy. På vestsiden av Nord-Hidle ligger Hidleholmen som danner det idylliske Hidlesundet. Hidlesundet er et yndet utfartssted for båtturister p.g.a. gode havneforhold. Sør-Hidle er ei øy som ligger 13 km lenger sør i Strand kommune. Markjordbær. Markjordbær (skogsjordbær, dansk: skovjordbær, svensk: smultron) (latin: "Fragaria vesca") er en flerårig plante i slekten jordbær som tilhører Rosefamilien, som vokser vilt i Eurasia og i Norge. Den er 10-25 cm høy, har flikete, trefingrede blader, og dyprøde, små jordbær med søt smak. Tredelte blader, hvite blomster og røde bær er sikre kjennetegn på markjordbær. Bilde tidlig i mai, Hurum. Markjordbær trives i grøftekanter, i tettbygde strøk langs hekker og gjerder, samt i solrik skogbunn og langs kulturmark. Den vokser opp til Finnmark, og opptil 1.250 meter over havet. Blomstene er helt hvite, med fem runde eller svakt spissede kronblader. Pollenbærerne er mange og helt gule. Bærene (som egentlig er steinfrukter og ikke bær i botanisk forstand) er hvite i starten og modnes til de blir dyprøde. De er langt mindre enn hos hagejordbær "(Fragaria ananassa)". markjordbær er heller ikke gjenstand for særlig dyrking, selv om mange holder smaken av markjordbær for å overgå smaken av hagejordbær. Som sine dyrkede slektninger, har markjordbærene svært kort lagringstid som bær. Tradisjonelt plukkes markjordbær ved å tre dem på et strå, noe som trolig er bakgrunnen for det engelske navnet "strawberries" (stråbær). En annen grunn for navnet er at i tidlig tid (1740, England og Frankrike) ble planten bundet opp med strå for å forhindre at bærene kom i kontakt med marken. Hagejordbær. Hagejordbær (latin: "Fragaria ananassa") er en flerårig plante i slekten jordbær som tilhører Rosefamilien, som vokser vilt i tempererte strøk over store deler av verden. Den er 15-40 cm høy, har flikete, enkle runde eller eggeformede blader, og dyprøde, 2-5 cm store jordbær med søt smak. Både blant hagejordbær og markjordbær er det vanlig at planten på en og samme tid står i blomst og har bær i ulikt modningsnivå. Jordbær dyrkes utendørs i åkrer eller innendørs i drivhus. Jordbær dyrkes i hagebruk og gartnerier, og som monokulturell nytteplante for salg. Bærene spises rå, brukes i syltetøy, eller tilsetning og pynt i bakst. I Norge dyrkes jordbær i hele Sør-Norge. Blomstene er helt hvite, med fem kronblader og gule pollenbærerne. Bærene (som egentlig er steinfrukter og ikke bær i botanisk forstand) er hvite i starten og modnes til de blir dyprøde. De er langt større enn hos markjordbær "(Fragaria vesca)". Markjordbær er ikke gjenstand for særlig dyrking, selv om mange holder smaken av markjordbær for å overgå smaken av hagejordbær. Dyrkingen har stor økonomisk betydning, og utmerker seg ved å gi betydelig avkastning selv i nordlige tempererte strøk. Dyrking i drivhus er vanlig på kontinentet av Europa, hvor man også avler fram stadig nye varianter utfra kriterier for kort modningstid og bærstørrelse og kvalitet. Skjomen. Skjomen (nordsamisk: "Skievvá") er en fjordarm av Ofotfjorden i Narvik kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Einebærneset ved Skjomnes i øst og Krøkebærneset ved Vidrek i vest og strekker seg ca. 18 kilometer i retning sør-sørøst innover mot Elvegård i fjordbunnen, hvor armen Sør-Skjomen fortsetter mot sør. Medregnet fjordarmen er lengden omtrent 25 km. Skjomens geografi. Skjomen er omtrent 2,5 km bred i innløpet før det brått smalner inn til ca. 500 meter ved Trong-Skjomneset hvor Skjomen bru krysser fjorden og det som kalles Trong-Skjomen starter. Skjom- og Sandviktinden, begge over 1 500 meter, ruver over østsiden av fjorden. Fjordbunnen ligger ved Elvegårdsfjellet der fjorden går over til dal. På vestsiden ligger Reintind i overgangen mellom Skjomen og Sørskjomen. Frostisen ligger langs østsiden av Sørskjomen. Elven Skjoma kommer fra Skjomdalen og har utløp i fjordbunnen. Dybden midt i fjorden er gjennomgående på over 100 meter. Naturforholdene er med på å danne et gunstig lokalt klima. Når sørøstlig vind presses ned fra fjellene oppstår fønvinder som gir en plutselig og betydelig temperaturøkning. Bosetning. Den største grenden langs Skjomen er Elvegård, som ligger i bunnen av fjorden, med barne-og ungdomsskole, kirke og golfbane. Videre utover ligger det en rekke gårder langs østsiden: Aspevik, Berglund, Aspelund, Sandvika og Forså, gårdene mellom Karvenes og grenden Kongsbakk og Hesjevika. På vestsiden ligger noen gårder mellom Klubbvika og Kjerringneset som kun er mulig å nå med båt. Suzuki Hayabusa. Suzuki Hayabusa "(GSX1300R)" er en hyper-sport motorsykkel fra Suzuki. Sykkelen ble introdusert i 1999 med en 4-takters 1299 cm³ motor med 4 sylindre, og 16 ventiler. Den ble testet gang på gang og kom ut som verdens raskeste serieproduserte motorsykkel frem til 2001. Sykkelen var mer eller mindre uforandret frem til 2007. Da kom den med ny motor, på 1340 cm³ og 20 hk mer. Yukatansk maya. Yukatansk maya ("maaya t'aan") er et mayisk språk som snakkes på Yucatánhalvøya, i det nordlige Belize og i deler av Guatemala. Blant talerne selv er språket kjent som «maya». Språket snakkes av rundt 800 000 mennesker. Det er det tredje største språket i Mexico, etter spansk og nahuatl. Mange har yukatansk maya som førstespråk. Ut mot havet (Erik og Kriss). Ut mot havet er den andre singelen fra Erik og Kriss sitt album "Verden vil bedras". Sangen er et samarbeid med Martin Diesen fra Inglow, og er en rockepreget raplåt. Den ble ikke utgitt i fysisk format, og regnes i realiteten som en uoffisiell singel, men fikk mye spilletid på norsk radio og TV-kanaler. Musikkvideoen er laget med materiale fra releasekonserten til albumet, hvor Erik og Kriss opptrer foran et fullspekket Rockefeller. Dragehode. Dragehode (latin: "Dracocephalum ruyschiana") er en vakker og sjelden urt i leppeblomstfamilien. Den er flerårig og tilhører slekten dragehoder "(Dracocephalum)". Planten er 5-15 cm høy med dypblå blomster og 2-5 cm lange, motsatt stilte par av slanke, lansettformede blader oppetter stilken. Blomsten består av beger og krone. Begeret på ca 1 cm har to lepper hvor øverste fliken er større enn det andre. Kronen på 2-3 cm har hvelvet overleppe som får blomsten til å se litt svulmet ut på midten. Hele blomsten fremstår som en liten smal klokke, først opprett men etterhvert horisontalt hengende. Fargen er dypt blå, mørkeblå eller blåfiolett. Om høsten blir blomstene tørre og etterlater en klase av brune frukter som minner om kornene på et kornaks. På Dragehode lever det en liten, svart til blåskinnende glansbille som kalles dragehodeglansbillen (Meligethes norvegicus). Denne blir opptil 2.5 mm stor og har sin flygeperiode mens dragehode fremdeles er i knopp i juni måned. Dragehodeglansbillen legger egg inne i knoppene av dragehode og larven utvikler seg i blomsten. Den lille billen lever kun på dragehodeblomster, ingen andre blomster og ble beskrevet som helt ny for vitenskapen. Dragehodebillen er så langt endemisk for Norge, og er kun funnet i Oslo, Akershus og Buskerud på verdensbasis. Dragehodeglansbillen har derfor en mye mer snever utbredelse enn sin vertsplante, og er derfor også mye mer sårbar for habitatødeleggelse. Dragehode trives på steppeaktige, tørre enger og blant gras på næringsfattig eller kalkrik jord. I Norge vokser den på Østlandet, blant annet i Asker, i Oslo (i Ekebergskråningen, på Hovedøya). Den er også funnet i Oppland og i Hedmark, og tidvis på Hurumlandet i Buskerud. I Sverige vokser den også et fåtall steder i Sør-Sverige. Linné beskrev arten i Alingsås i 1745, og dens navn er gitt etter den nederlandske botanikeren Frederick Ruysch (1638–1731). Den ganske like arten russisk dragehode "(Dracocephalum thymiflorum)" er ettårig og har flikete blad nederst, og avlangt eggeformede blad oppover. Norge har idag en av de få bestandene med Dragehode (og Dragehodebille) i verden, og bare Sveits har en liknende forekomst. Dragehode er derfor fullstendig fredet i Norge siden 2005. Det er utarbeidet en egen handlingsplan for denne blomsten og Norge har ansvar for å bevare denne arten. Flere steder i Norge har man måttet stanse utbygging på tomter hvor bestander av Dragehodeblomsten er funnet, som på Snarøya i 2010. Dragehode står oppført som truet på både Rødlista og i Bernkonvensjonen. Vivendel. Vivendel (latin: "Lonicera periclymenum") er en flerårig slyngplante i kaprifolfamilien, som kan ble 5-6 meter høy og slynger seg mot høyre om vertstrær. Vivendel har eggerunde mellomgrønne blad og hvite eller eggehvite blomster med åpen korg og snurrede fliker på kronblad. Vivendel kan danne både slanke slyngplanter og mer frodige busker. Vivendel er en gammel "medisinplante", som sårmiddel og som urindrivende og avførende middel. Vivendel atskiller seg fra kaprifol først og fremst på de store, hvite blomstene, som er mindre, mer sammenlukket og blåaktige hos kapriifol. Vivendelens blomster har sprikende kronblad, og hvite og gule pollenbærere. Stockmanns varehus. Stockmanns varehus i Helsingfors sentrum er Finlands største kjøpesenter, med 17 millioner besøkende hvert år. Senteret er flaggskipet i det finske Stockmannkonsernet, og er Nordens største kjøpesenter, målt i omsetning og areal. Varehuset fyller hele "kvartalet Gasellen" mellom Alexandersgatan, Mannerheimvägen, Esplanadparken og Centralgatan, og er tegnet av Sigurd Frosterus. Huset sto ferdig i 1930. Hovedinngangen ligger i nordvest, ut mot "Tre Smeders plats", i krysset mellom Alexandersgatan og Mannerheimvägen. Over inngangen finnes "Stockmanns klocka", som regnes som et viktig møtepunkt. Stockmanns logo er en grønn S, som symboliserer en rulletrapp. Finlands første rulletrapper fantes nettopp i dette huset. Historie og fremtid. Varehuset sto ferdig i 1930. I 1989 overtok man den siste delen av kvartalet da "Argoshuset", bygd i 1897, ble knyttet til varehuset. Et utbyggingsarbeid pågår, og skal være ferdig i 2010. Senteret utvides med 10 000 kvadratmeter til sammenlagt 50 000. Med dette vil senteret være blant verdens største varehus. Utvidelsen går både i høyden og dybden. Prosjektet skal koste 125 mill €, og beregnes å øke senterets årlige omsetning med 50 mill €. Hvitbergknapp. Hvitbergknapp ("Sedum album") er en flerårig plante i bergknappfamilien. Navnet henspiller til de helt hvite blomstene. Den blomstrer i juni-august. Hvitbergknapp før blomstring, med karakteristiske blader. Hvitbergknapp i tidlig juni, i typisk enkeltstående tue. Planten har en krypende, teppe- eller tuedannende vekstform og blir 5-20 cm høy. Ofte står en tue alene på bergnabben. De slankt eggrunde til lansettformede, 5-8 mm lange bladene er brune eller brungrønne, og sukkulente, det vil si at de har vannfylte celler og er litt myke og svulmede. Blomstene er stjerneformede og hvite, og sitter i tette blomsterstander ved tuppen av skuddene. Kronbladene er 2-3 mm lange, slanek og litt butte ytterst. Hvitbergknapp vokser på tørre, gjerne kalkrike berg og solvarme skrenter. I Norge er den vanlig opp til Helgeland, men sjelden eller helt fraværende langs kysten på Sørlandet. Det er lett å forveksle hvitbergknapp med kystbergknapp "(Sedum anglicum)". Hovedforskjellene er at hvitbergknappens blomst normalt er helt hvit, og at begerbladene er kortere enn kronbladene og ikke er synlige når man betrakter blomsten forfra. Kystbergknapp har også tettere med blader på blomsterstilkene. Oftest er også kystbergknappens blader mer grønne enn hvitbergknapp, som fort får rød-brune blader. men også kystbergknapp kan danne røde blader i tørkeperioder – de er en beskyttelse av fotosyntesen mot sollyset i ekstreme varmeperioder. Bitterbergknapp "(Sedum acre)" skilles fra hvitbergknapp på blomstenes gule farge, og på de mange bladene hos bitterbergknapp, mens hvitbergknapp har merkbart færre blader, de er ofte mer brunaktige i fargen, og noe mindre sukkulente. Sigurd Frosterus. Sigurd Frosterus (født 18. juni 1876 i Asikkala, død 2. mars 1956 i Helsingfors), var en finsk arkitekt. Frosterus tok eksamen ved Tekniska högskolan i Helsingfors 1902 och drev sammen med arkitekt "Gustaf Strengell" et arkitektbyrå 1902-1904. De tegnet blant annet villa Ekudden (1904), som ble presidentbolig og nå er et museum over Urho Kekkonen. Frosterus' arbeider tilhører jugendstilen, og han er trolig mest kjent for Stockmanns varehus i Helsingfors (1930), som ble bygget etter at han fikk andreplass i en arkitektkonkurranse. Andre arbeider er blant annet flere boliger i Helsingfors, det slottsaktige luksushotellet "Vanajanlinna" nær Tavastehus, og Nordiska Föreningsbankens (nå Nordeas) hovedkontor i Helsingfors. Frosterus var også en aktiv kunstkritiker og mesén. Han planla den finske avdelingen på Göteborgs jubileumsutstilling i 1923 og valgte ut kunsten i denne. Hans egen kunstsamling ble etter hans død donert til Amos Andersons Konstmuseum i Helsingfors. Ingri Parin d'Aulaire. Ingri Parin d'Aulaire (født 1904 på Kongsberg, død 24. oktober 1980 i Wilton i Connecticut i USA) var en norsk-amerikansk portrettmaler, illustratør og barnebokforfatter. Ingri d'Aulaire, som het Ingri Mortenson som ugift, fikk kunstutdannelse i Norge, Tyskland og Frankrike. Hun traff mannen sin, den sveitsiske bokillustratøren og billedkunstneren Edgar Parin d'Aulaire, på kunstskole i Paris. De flyttet til USA i 1929, der de sammen skrev og tegnet 27 bildebøker i perioden fra 1931 til 1976. De tidligste bøkene hentet ofte miljøer og handling fra norske eventyr og forhold. Seinere vendte de blikket mot sitt nye hjemland USA og lagde bøker om amerikanske folkehelter som Pocahontas, George Washington, Benjamin Franklin og Buffalo Bill. For ei bildebok om Abraham Lincoln som kom i 1939, fikk ekteparet den høythengende amerikanske barnebokutmerkelsen Caldecott-medaljen. Illustrasjonene i de'Aulaires bildebøker er utført som fargerike blyanttegninger i en enkel og en forfriskende barnevennlig stil for sin tid. "Ola and Blakken and Line, Sine, Trine" fra 1933 ble utgitt i norsk oversettelse som "Ola og Blakken og Line, Sine, Trine" av Mittet forlag samme år, mens "Lappe Lasse og Lappe Lise" ("Children of the Northlights") og "Ola" kom på norsk i henholdsvis 1935 og 1951. Bokutgivelser. † Gjenutgitt som "d’Aulaires’ Book of Norse Myths", New York Review Books, 2005 ‡ Bygger på den tidligere "Ola and Blakken" Der det ikke er oppgitt forlag, ble bøkene utgitt på forlaget Doubleday. Einar W. Sissener. Einar W. Sissener (født 10. februar 1929, død 30. juni 2008 i Oslo) var en norsk forretningsmann. Sissener gikk i 1960 inn i ledelsen av "Apothekernes Laboratorium" som farfaren hadde grunnlagt i 1903. Under Sisseners ledelse ble farmasigiganten, som skiftet navn til Alpharma, bygget opp gjennom en serie oppkjøp og nyvinninger. Alpharma ble børsnotert i USA i 1975 og Sissener var konsernsjef i selskapet frem til 2000. Han fortsatte som styreleder frem til 2006. Sissener tok eksamen ved Danmarks Tekniske Højskole, København, i 1952. Deretter fortsatte han på School of Mangement, MIT, Cambridge, Massachusetts, hvor han avla eksamen i 1954. Han hadde så stillinger i USA, England og Sveits fram til han kom til Apothekernes Laboratorium i Oslo. Etter 12 år i ulike stillinger i konsernet ble han administrerende direktør i 1972. Søm kirke. Søm kirke er en arbeidskirke bygget i 2004 som ligger i Liane Ringvei 10, 4638 Kristiansand på Søm i Kristiansand kommune. Den har 400 sitteplasser i kirkerommet som lett utvides med 200 plasser i det tilstøtende kirketorget. Kirkestuen har 100 plasser. Søm kirke har også et lite kapell og en stabsavdeling med kontorer og møterom for de ansatte i menigheten. I kirkens underetasje er det flere aktivitetsrom og sanitæravdeling. Til sammen utgjør kirken om lag 1400 m² bruksareal. Arkitekter for Søm kirke er Arild Lauvland og Arne Åmland. Kirken er bygget i rød teglstein, det gikk med 250.000 til bygningen. Biskop Olav Skjevesland la ned grunnsteinen til kirken 1. januar 2000, kirken skulle være Kristiansand kommunes tusenårsbygg. Innvielsen var 1. søndag i advent, 28. november 2004. Glassmalerier. Glassmaleriene i kirken har gjort den til et utfartsmål. De er laget av Kjell Nupen med tema: "«Fra mørke til lys»." Maleriet strekker seg fra alteret opp til taket og gjennom hele kirkerommet til inngangsdøren. Også sidevinduene har glassmalerier, til sammen dekker de 90 m². Ivete Sangalo. Ivete Maria Dias de Sangalo (født 27. mai 1972 i Juazeiro, Bahia) er en brasiliansk sanger, låtskriver, skuespiller og tv-vert. Sangalo sin musikkstil går mellom Axé, Reggae og MPB og hun har vunnet Latin Grammy Award samt et stort antall andre utmerkelser. Hun er en av nåtidens mest populære og bestselgende brasilianske kvinnelige sangere med seks utgitte album med Banda Eva og ti album under solokarrieren. DVDer. 1Bestselgende DVD i verden fra Universal i 2007 Bergen Ungdomslag Ervingen. Bergen Ungdomslag Ervingen er et lag i Bergen som er med i landssammenslutningene Noregs Ungdomslag og Noregs Mållag. Laget blei danna 2. mars 2005 gjennom at Bondeungdomslaget i Bergen og Bondeungdomslaget Ervingen slo seg sammen. Laget har om lag 330 medlemmer i alderen 5-90 år. Arbeidet i det nye laget foregår både i Fensal og Gimle, begge i Kong Oscars gate. Leder for laget er Vegard Opheim. Aktiviteter. Hovedaktiviteten de seinere åra har vært knytta til folkedans og folkemusikk. Koret i laget, "Kor e tonen", står også for mye aktivitet. Koret blei danna i 1977, og er et blandakor med sopran, alt, tenor og bass i stemmerekka. Dirigent for koret er Elin Hestenes. Laget har videre ei teatergruppe, "BULEskit". Bergen Ungdomslag Ervingen er med i Bygdelagsnemndi i Bergen og i Kyrkjenemndi i Bergen, og er gjennom moderorganisasjonene del i Hordaland Ungdomslag og Hordaland Mållag. Historie. Bondeungdomslaget Ervingen blei danna den 20. mars 1900, med Olav Hoprekstad som første leder. Laget skulle være et samlingssted for bygdeungdom i Bergen og arbeide for ”norskt maal, sed og skikk”. Der var jamt over 14 foredrag i året på lagskvelder de første 10 åra. Målsak var ofte emne for foredraget. I tillegg kom folkedans, amatørteater og korvirksomhet i gang. I 1903 satte Ervingen i gang den første "kaffistova", ei ny kom til i 1907. Disse ga inntekter for laget, og det samme gjorde markeder som laget satte i gang fra 1902. I 1915 hadde laget midler til å kjøpe huset ”Gimle”. I 1902 blei det vedtatt at ”rusdrykk maa ein ikkje njota der lage er samla”. Leikarringen kom i gang i 1902, med Hulda Garborg som fødselshjelper. Sanglaget starta opp høsten 1900. Interessa for korsang har variert i laget. Glansperioden var under krigen da sanglaget stadig var i drift, mens hovedlaget lå nede i bortimot tre år. Fra høsten 1978 blei koret drevet sammen med Bondeungdomslaget i Bergen, da under navnet Kor e tonen. Spellaget starta også opp høsten 1900, og det spilte også ei rolle for inntektene. Målsaka blei tidlig viktig for Ervingen, ikke minst siden personer i Vestmannalaget sto sentralt i dannelsen av laget. Det største enkelttiltaket som Ervingen sto for i arbeidet med nynorsk, var å sette i gang ”Det vestlandske maalkontor”. I tillegg ga Ervingen pengestøtte til målsaka, ikke minst gjennom markedene. I 1907 var det sterk uenighet i laget om hvor mye av overskuddet av markedet som skulle gå til nynorskavisa Gula Tidend og hvor mye som skulle gå til lagsarbeid. Striden endte med at Ervingen ikke involverte seg i arbeidet med markedet, og det var et stort mindretall i laget svært misfornøyd med. Et annet stridsspørsmål var om Ervingen skulle være med i Hordaland Ungdomslag eller være direkte innmeldt i Noregs Ungdomslag. Ervingen gikk ikke inn i Hordaland Ungdomslag, og det samme mindretallet kjente seg overkjørt. I 1909 meldte lederne for mindretallet, Eirik Hirth og Karl Sjurseth, seg ut av Ervingen. De tok med seg meningsfellene sine og danna et nytt lag, Bondeungdomslaget i Bergen. Ved siden av spørsmålet om målmarked og Hordaland Ungdomslag er det grunn til å se personstrid og maktkamp som grunner til striden i laget. Striden gikk først og fremst mellom Olav Hoprekstad og Erik Hirth. Liste over aluminiumssmelteverk. Liste over aluminiumsverk i verden. Bondeungdomslag. Bondeungdomslaga (BUL) er ungdomslag i byene. Det første var Bondeungdomslaget i Oslo, danna i 1899. Formålet til laga var i begynnelsen å arbeide for landsungdom som kom til byene, og å fremme målsak, edruskap og norsk folkekultur. De siste 50 åra har mer og mer av arbeidet dreid seg om aktiviteter som folkedans, amatørteater, idrett og sang. Den store møteaktiviteten som dominerte laga før er for det meste borte. De fleste bondeungdomslaga er lokallag i Noregs Ungdomslag (NU). Bondeungdomslaget i Nidaros, Bondeungdomslaget i Stavanger og Bondeungdomslaget i Oslo er i tillegg med i Noregs Mållag (NM). Noen lag som driver som bondeungdomslaga og er med i både NM og NU kaller seg «ungdomslag» eller «mållag og ungdomslag», det gjelder Bergen Ungdomslag Ervingen, Haugesund Mållag og Ungdomslag, Flekkefjord Mållag og Ungdomslag, Lindesnes Ungdomslag og Austegdelaget (Arendal). Bondeungdomslaget i Nidaros. Bondeungdomslaget i Nidaros (BUL i Nidaros) er et lokallag av Noregs Ungdomslag (NU) og Noregs Mållag i Trondheim, danna i 1904. Laget har til formål å «samle barn og ungdom i alle aldre til egenaktivitet i et godt og rusfritt miljø, og ta vare på norsk kultur og norsk mål». Laget har fire særlig: teaterlaget, folkedanslaget, spelemannslaget og sanglaget. Særlaga har egne årsmøter, men er underlagt årsmøtet i BUL i Nidaros. I tillegg har laget årsmøtevalgte nemnder. Prognose. Prognose (fra gresk, sammensatt av "pro", «før» og "gnosis", «å vite») betyr å vite noe på forhånd. Det brukes innen flere fagfelt, og henspiller på en faglig forutsigelse om et utfall. Medisinsk. Innen medisinen brukes ordet prognose for å betegne utfallet av en sykdomstilstand. Det henspiller både på varigheten av sykdommen, muligheten for å bli frisk og hvorvidt den vil føre til varige men for pasienten. Dette er den rette medisinprognosering når den ikke blir endret over alt for lang tid. For eksempel er 11% av schizofrene i stand til å jobbe. For mange kroniske sykdommer er det vanlig å oppgi prognosen i et 5-års perspektiv, f.eks. «det er 10% 5-årsoverlevelse for brystkreft». Økonomisk. Prognose brukes gjerne for å betegne utviklingen på et økonomisk marked. F.eks. «Resultatene i andre kvartal var over de forventede prognosene». Haakon Tveters vei (Oslo). Haakon Tveters vei (1–75, 8–98) er en gate i boligstrøkene Oppsal og Skøyenåsen i Bydel Østensjø i det sydøstlige Oslo. Gaten begynner i rundkjøringen i Østensjøveien like ved Østensjø skole og går til Oppsal senter, der den går over i Østmarkveien. Veien er oppkalt etter Haakon Tveter, mangeårig eier av Østensjø gård, Aker-ordfører og stortingsmann for partiet Høyre. Langs veien ligger blant annet Skøyenåsen skole. Første del av veien preges av eneboliger, mens den siste biten mot Oppsal har blokkbebyggelse. Trimester. Trimester (fra lat. "tri", «tre» og "mestris", «måned») betyr tre måneder "eller" en tredjedel av et år (fire måneder). Svangerskap. Et svangerskap varer normal i tre trimestre (9 måneder). Det er vanlig å dele svangerskapet inn i faser på grunnlag av hvilket trimester kvinnen/fosteret er i. Organutvikling skjer i hovedsak i første trimester, vekst i andre og tredje. Skoleår. Flere skolesystemer i verden (Frankrike, Spania) deler inn skoleåret i trimestre. I Norge er det imidlertid vanligere å dele inn i semestre. Europarekordhistorikk på 100 m brystsvømming. Oversikt over utviklingen av europarekorder på 100 m brystsvømming for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter). Motmæle. "Motmæle" er medlemsavisa til Norsk Målungdom, en ungdomsorganisasjon som arbeider for at rettighetene til nynorskbrukere over hele landet skal bli ivaretatt. "Motmæle" er ei videreføring av "Eg". Oppsal menighet. Oppsal menighet holder til i drabantbyen Oppsal i Oslo. Den hører til Oppsal prestegjeld i Oslo bispedømme. Menighetens visjon er «Mennesker møtt av Jesus Kristus». Sogneprest er Kåre Skråmestrø, og menighetsrådet ledes av Finn Tennøe. Menigheten har 10 ansatte. Hovedkirken i Oppsal menighet er Oppsal kirke i Solbergliveien. Menigheten eier også Søndre Skøyen kapell sammen med Normisjon. Kapellet drives og vedlikeholdes på frivillig basis, uten offentlig støtte. Menigheten utgir bladet "Naboposten" i 8400 eksemplarer seks ganger i året. Oppsal menighet driver ungdomsklubben "Fredagsklubben" for ungdom fra 7.-10. klasse hver fredag. Andre aktiviteter for barn og ungdom i tilknytning til menigheten er blant annet Søndre Skøyen barnekor, "Laget" (tilknyttet Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag), Oppsal Barnegospel og familiekoret "Oppsang". Caliban. Caliban (tidligere: Never Again) er et tysk metalcore band, etablert 1997. Bandoppstart. Caliban ble startet opp som et hardcore punk band i Hattingen, Tyskland i 1997 under navnet «Never Again». Seks månder senere ga de ut sin første demo, som var uten navn. Demoen ble aldri utgitt, men ble sendt til mange plateselskap. Det førte til at de fikk kontrakt med Lifeforce Records. Under denne tiden byttet også bandet navn til «Caliban». Den første EP-en kom ut i 1998, og ble promotert med en mengde spillejobber i Europa. Semester. Semester (lat. "sex", seks og "mestris", måneder) betegner en tidsperiode på seks måneder. Skoleåret. Skoleåret i Norge deles gjerne inn i to tidsperioder som kalles semestre (henholdsvis høst- og vårsemester). Disse tidsperiodene er ikke faktisk seks måneder slik etymologien til ordet skulle tilsi, men nærmere fem. I andre land er det ikke uvanlig å dele skoleåret inn i trimestre. Thorleif Auerdahl. Thorleif Auerdahl (født 12. februar 1895 i Drammen, død 28. juni 1918) var en norsk forfatter og industriarbeider. Han regnes til proletardikterne, sammen med blant andre Rudolf Nilsen. Faren døde i 1899, og familien (mor og to barn) flytta da til Grünerløkka i Oslo, hvor de bosatte seg i Schleppegrells gate. Auerdahl måtte, som vanlig var, tidlig ut i arbeid. Han var først visergutt, seinere gravør og fabrikkarbeider. Noen arbeidsplasser måtte han forlate av helsemessige grunner, andre fordi ledelsen ikke likte at han bidro til arbeiderorganisering. Han døde bare 23 år gammel av tuberkulose. Auerdahl fikk publisert sine første dikt i avisa som Grünerløkkens ungdomslag ga ut. Seinere skreiv han i "Klassekampen", og etter hvert blei det en god del prologer, leilighetsdikt og sanger. Han sto med begge beina i den sosialistiske arbeiderbevegelsen og hadde sterke band til Arbeiderpartiet. Dikta hans handler om liv og arbeidskamp på fabrikkene og om forholda på østkanten i Oslo, i stor grad fra et ungdomsperspektiv. Jula 1917 kom hans eineste egentlige diktsamling ut: "Ørneland". Han gav også ut heftet "Det politiske karikaturalbum" i 1915. Auerdahl er gravlagt på Nordre gravlund i Oslo. På grava står en minnestein reist av Norges socialdemokratiske Ungdomsforbund. Martin Nag har skrevet et hilsningsdikt til Thorleif Auerdahl. Hans Schreuder. Hans Paludan Smith Schreuder (født 1817 i Sogndal, død 1882 i Sør-Afrika) var den første av NMS' utsendte misjonærer, og den første misjonær til zulufolket som fikk lov til å bosette seg permanent i zuluriket. I tillegg var han òg språkmektig og gav ut den første grammatikkboken for zuluspråket, i 1850. Nils Astrup overtok misjonskallet da Schreuder døde i 1882. Tidlig liv. Hans Paludan Smith Schreuder ble født i Sogndal i 1817. Han hadde alltid vært interessert i og sett misjonærvirke som sitt livsmål, og studerte derfor teologi og fulgte forelesninger i medisin, som en forberedelse til sin misjonsgjerning. I 1842 ble Schreuder kjent i Norge da han gav ut publikasjonen "Nogle ord til Norges Kirke om christelig Pligt med Hensyn til Omsorg for ikkechristne Medbrødres Salighed". I motsetning til andre misjonærer som gjerne beskriver sitt «misjonskall», anså Schreuder misjonegjerningen mer som en «plikt». Misjonsgjerning i Afrika. a>, som Schreuder utviklet et nært vennskap til.I 1842 ble Det Norske Misjonsselskap opprettet, og Schreuder ble selskapets først misjonær. Han ankom Port Natal (idag Durban, Sør-Afrika) første nyttårsdag 1844. Fra Port Natal drog han nordover og krysset Tugelaelven, hvor han etter å ha møtt zuluenes konge Mpande, ble den første permanente misjonæren i Zululand, hvor han etterhvert opprettet hele tolv misjonsstasjoner. Den første dåpen og omvendelsen fant sted in 1858, hele 14 år etter at Schreuder var ankommet Zululand. Han hadde begrenset suksess som misjonær, med knappe 300 omvendelser. Riktignok huskes Schreuder fremdeles av zuluene, og mange av hans salmer på zuluspråket synges den dag idag. På grunn av hans begrensede suksess i Zululand, møtte Schreuder motstand hjemmefra: Folk forstod ikke hvordan han kunne bo så lenge og bruke misjonsselskapets penger og ha så små resultater å vise til. I 1866 besøkte Schreuder Norge, og ble tatt imot som en helt overalt hvor han drog. Han deltok på en gallamiddag hos statsministeren, og som attraksjon ved misjonsselskapets kretsstevne i Haugesund, forårsaket han en overbefolkning av byen: Så mange vil se pionérmisjonæren fra Zululand at innbyggertallet ble "femdoblet". I løpet av Norgesbesøket ble Schreuder innsatt som biskop, hvilket gjorde arbeidet hans mye lettere: inntil da hadde han vært den eneste av nordmennene i Zululand som var vigslet til prest, og derfor den eneste som kunne døpe omvendte zuluer. Nå, kunne Schreuder, som biskop, vigsle sine medarbeidere, og dermed sikre flere prester ved misjonsstasjonene i Zululand. For den teologiutdannede embetsmannssønnen Schreuder var det strukturelle oppsettet viktig at kun prester kunne døpe omvendte og at kun en biskop kunne ordinere nye prester. På denne måten gikk Schreuder imot NMS, som var en sterk lekmannsbevegelse. Sondering i Kina. Schreuder var tidlig inne på å veksle misjonsfelt fra Afrika til Kina, men det skulle ikke bli noe av det – tydeligvis på grunn av hans utseende. En rekke protestantiske misjonsselskaper klarte å etablere seg i Kina rundt 1850, ofte etter mange års forberedelser. Det Norske Missionsselskab sendte Schreuder som sin representant til Hongkong i 1847, men bestemte seg for å konsentrere sin innsats om Afrika. Den tyske lutherske misjonæren Karl Gützlaff, som var i Hongkong, frarådet Schreuder å satse i Kina: Han ville ikke lykkes «på grunn av sitt ukinesiske utseende». Etter dette skulle det gå over førti år før norsk misjon til slutt etablerte seg i Kina. Movement for Reform Judaism. Movement for Reform Judaism (til juni 2005: Reform Synagogues of Great Britain) er den viktigste reformjødiske organisasjonen i Storbritannia. De første reformjødiske trossamfunnene ble grunnlagt i Vest-London og Manchester på midten av 1800-tallet. I 1942 ble den første paraplyorganisasjonen for de da seks reformmenighetene grunnlagt: "Associated British Synagogues". Denne organisasjonen utviklet seg til "Associated Synagogues of Great Britain", som fra 1958 het "Reform Synagogues of Great Britain". I 2005 tok organisasjonen dagens navn. Movement for Reform Judaism har spesielt fokus på barn, ungdommer og familier hvor et av medlemmene ikke regnes som jødisk etter jødisk lov (Halakhá). Tony Bayfield har vært organisasjonens leder siden 1994. Live at the Marquee. "Live at the Marquee" er en konsert-EP fra progressiv metal bandet Dream Theater. Albumet ble spilt inn på Marquee Club i London, England 23. april 2003. Akhtar Chaudhry. Haque Nawaz Akhtar Chaudhry (født 23. juli 1961 i Lahore, Pakistan) er en pakistansk-norsk SV-politiker. Han har vært fast møtende vararepresentant på Stortinget siden oktober 2007. Først som fast møtende vararepresentant for Kristin Halvorsen etter at Heidi Sørensen, som første vararepresentant, ble statssekretær i oktober 2007 og fra mars 2012 som vararepresentant for Heikki Holmås etter Holmås ble utnevnt til utviklingsminister. Han var også vararepresentant i perioden 2001-2005. 8. oktober 2009 ble Chaudry valgt til 4. visepresident i Stortinget, som den første med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn i Stortingets presidentskap. Chaudhry, som flyttet til Norge i 1982, har blitt rangert som en av landets ti mest innflytelsesrike innvandrere. Han var medlem av Oslo bystyre 1999-2007, og varamedlem 1995-99. Han har vært ansatt i Pakistan Norwegian Welfare Organization, vært tillitsvalgt i "Sporveisbussens fagforening", vært fylkessekretær i Oslo SV, og sentralstyremedlem i SV. Foran Stortingsvalget i 2009 var det kampvotering mellom Chaudry og Heikki Holmås om andreplassen på lista til Oslo SV med stor mobilisering fra begge sider. Chaudry tapte voteringa (365 stemmer mot 406 til Holmås). Han ble deretter plassert på fjerdeplass på lista. Promo '94. "Promo '94" (utgitt 1994) er den andre demoen til black metal bandet Gorgoroth. Erik Rasmussen. Erik Rasmussen er en norsk radioprogramleder og -reporter. Han har bakgrunn som programleder i Radio Sjøboden 1990–1994. I 1994 startet han i Reiseradioen, hvor han var programleder og reporter de første årene. Resten av året arbeidet han med Nattsvermerne, Seinkveld, Helgeredaksjonen samt som programleder i Nitimens lørdagsredaksjon og i Popquiz. Som frilanser har han også rukket andre ting, slik som formidling av kurs og foredragsholdere. Jobber nå i firmaet Red & White AS, som importerer vin. Han kommer opprinnelig fra Nøtterøy. A Sorcery Written in Blood. "A Sorcery Written in Blood" (utgitt 1993) er den første demoen til det norske black metal bandet Gorgoroth. Demoen har fått sitt navn fra den første linjen i låtteksten «Return of Darkness and Evil» av Bathory. Låten «Sexual Bloodgargling» er en tidligere versjon av den senere låten «Ritual» som er på bandets første album «Pentagram». Demoen eksisterer også som grammofonplate. Jorge Vercilo. Jorge Luís Santana Vercillo (født 11. oktober 1968 i Rio de Janeiro) er en brasiliansk sanger, gitarist og låtskriver. Han er bedre kjent som Jorge Vercilo, men har i 2007 gått tilbake til sin opprinnelige stavemåte for etternavnet, "Vercillo". Biografi. Jorge begynte sin karriere innen musikken etter å ha hørt en musikkassett med sangeren Djavan som han fikk av sin tante, Lêda Barbosa, når han var 17 år. På dette tidspunktet så hadde han begynt fotballtrening med Flamengo, men gikk da bort fra dette. Once in a LIVEtime. "Once in a LIVEtime" er et dobbelt konsertalbum av progressiv metal bandet Dream Theater. Albumet er deres andre konsertalbum, og inneholder de fleste spor ifra studioalbumet "Falling into Infinity" ifra 1997. Albumet ble innspilt på "Le Bataclan" i Paris, Frankrike 25. juni 1998, og utgitt samme år. The Last Tormentor. "The Last Tormentor" (utgitt 1996) er den første EP-en til det norske black metal bandet Gorgoroth. Albumet ble spilt inn live på Maxime i Bergen, og er utgitt på 7" EP med rød vinyl begrenset til 666 kopier. Senere har den også blitt gjenutgitt i november 2007 i EP-en «Bergen 1996» Jan Evensmo. Jan Evensmo (født 10. august 1939) er en norsk kybernetiker, økonom og jazzjournalist, kjent fra en rekke utgivelser og seiere i det europeiske Gjett på Jazz (europamester 1971). Han er cand.real. i fysikk og kybernetikk fra Universitetet i Oslo fra 1965. Senere ble han siviløkonom ved BI i 1978, hvor han senere har virket som amanuensis i operasjonsanalyse og hatt kontaktansvar mot Kina og Malaysia. Evensmo er leder for det faglige utvalg ved Norsk Jazzarkiv. Han er sønn av forfatteren Sigurd Evensmo. James Toney. James Toney (født 24. august 1968) er en profesjonell bokser fra Ann Arbor, Michigan. Mellomvekt mester. I 1991 ble Toney IBF mellomvekt mester, etter å ha slått ut Michael Nunn den regjerende mester. Nunn var favoritt, og ledet klart på poeng da han ble slått ut i ellevte runde. En måned senere forsvarte han tittelen mot Reggie Johnson. I oktober samme år, beseiret han enkelt Francesco Dell'Aquila. Tidligere WBA junior mellomvekt og mellomvekt mester Mike McCallum, holdt Toney til uavgjort i desember 1991. I 1991 ble han kåret til årets bokser av Ring Magazine. Super mellomvekt mester. Etter å ha flyttet opp en vektklasse til super mellomvekt, beseiret han Iran Barkley 13. februar 1993, og sikret seg IBF tittelen. Han forsvarte beltet de tre påfølgende kamper, men måtte gi tapt mot Roy Jones Jr. 18. november 1994. Cruiservekt mester. I august 2002, slo Toney Jason Robinson, som gav han tittelkamp mot IBF cruiservekt mester Vassiliy Jirov. 26. april 2003, beseiret han Jirov, og flyttet umiddelbart opp en vektklasse til tungvekt. Tungvekts karriere. 4. oktober 2003, slo han den tidligere tungvektsmesteren Evander Holyfield, og 30. april 2005, beseiret han John Ruiz og ble WBA tungvektsmester, men denne avgjørelsen ble underkjent da han kort tid etter testet positivt på nandrolon. USS «Gettysburg» (CG-64). USS «Gettysburg» (CG-64) er en krysser i Ticonderoga-klassen i De forente staters marine. Skipet er oppkalt etter Slaget ved Gettysburg under Den amerikanske borgerkrigen. Skipet er bygd ved Bath Iron Works i Maine. Gettysburg er utstyrt med missiler og kanoner som gjør henne i stand til å møte og bekjempe trusler i luften, på sjøen, på land og under havoverflaten. Skipet er også utstyrt med to Seahawk LAMPS multirolle-helikoptre, primært for ubåtbekjempning. USS Gettysburg har hjemmehavn i Naval Station Mayport i Jacksonville, Florida. Jegor Titov. Jegor Iljitsj Titov (russisk: Егор Ильич Титов; født 29. mai 1976 i Moskva), er en russisk fotballspiller (midtbanespiller), som for tiden spiller for Spartak Moskva. Han er en av beste playmakere, og en av Spartak Moskva sine beste spillere, det siste tiåret. Titov har spilt hele sin karriere for Spartak Moskva, hvor han har vunnet seks seriemesterskap på rad, samt blitt kåret til årets spiller i 1998 og 2000. I 2004 testet han positivt på bromantan, og ble utestengt i tolv måneder. Titov trakk seg fra landslaget etter at han ikke fikk spille mot i en kvalifiserings kamp for Euro 2008. Hidlefjorden. Hidlefjorden er en fjordarm av Boknafjorden i kommunene Rennesøy, Stavanger og Strand. Den strekker seg 13 km fra Askjesundet ved Sokn i vest til Tau i øst. Fjorden er oppkalt etter øyen Hidle som ligger på sørsiden. Sør for Hidle ligger Horgefjorden og sørvest for Hidle ligger innløpet til Idsefjorden. Utenom Sokn i vest ligger Mosterøy og selve Rennesøy på nordsiden av fjorden. Mellom disse øyene strekker Mastrafjorden seg fra Boknafjorden og sørøst til Hidlefjorden. Brimse ligger øst for Rennesøy og nord for denne øyen ligger Brimsefjorden. Øst for Brimse møter disse to fjordene Fognafjorden, som fortsetter nordøstover. På sørsiden av Hidlefjorden, vest for Hidle, ligger Åmøy og sør for Åmøy ligger Åmøyfjorden, like nord for Stavanger. Fra Stavanger går det ferje til Tau som krysser de sørøstlege delene av Hidlefjorden. SC Veendam. SportClub Veendam er en nederlandsk fotballklubb i byen Veendam i provinsen Groningen. Klubben ble grunnlagt 4. september 1894, noe som gjør det til en av de eldste fotballklubbene i Nederland. Det første navnet på klubben var "Look-Out" som ble forandret til "Prinses Juliana Veendam" i 1909, og snart etter ble forandret til enkelt "Veendam". Klubben ble profesjonell i 1954 når den nederlandske ligaen ble etablert. Nåværende hovedtrener for klubben er Joop Gall. I 2007/08-sesongen endte klubben på en 15. plass i Eerste Divisie, landets nest øverste divisjon. Eksterne lenker. Veendam Veendam Actus pontificum Cenomannis. Actus pontificum Cenomannis er en rekke korte biografier på latin fra middelalderen av biskopene i den franske byen Le Mans. Verket starter med den første biskopen Julian, en av «de syttito disipler». Hovedmengden av teksten ble skrevet på midten av 800-tallet, sannsynligvis av en skriver eller flere ved katedralen i Le Mans, skjønt verket hadde flere betydelige fortsettelser i løpet av høymiddelalderen. Mye av informasjonen som finnes i den eldste kjerneteksten, foruten flere charter og diplomer, er delvis eller fullstendig oppdiktet. "Actus pontificum Cenomannis" var sannsynligvis en del av en ambisiøs kampanje for å øke biskopens myndighet og makt over de klostrene som lå i nærheten, spesielt klosteret i Saint-Calais, men dette forsøket rant ut i sanden ved det kongelige rådsmøtet i Verberie i 863. Teksten er uansett av stor betydning for forståelsen av den sene karolinske episkopale ideologi. Chip Beck. Charles Henry «Chip» Beck (født 12. september 1956 i Fayetteville, North Carolina) er en amerikansk profesjonell golfspiller. Beck lå i 40 uker på listen over verdens 10 beste golfere (1988–89), og er en av fem spillere som har spilt på 59 slag i en offisiell PGA-turnering. Etter å ha misset cutten i 46 turneringer på rad i 1997-1998, la han opp som golfspiller. Men i 2006, da han fylte 50 år, debuterte han på Champions Tour, der han har hatt flere gode plasseringer. FC Levadia Tallinn. MTÜ SK FC Levadia Tallinn er en estisk fotballklubb i Tallinn. Klubben ble grunnlagt i 1998 under navnet FC Levadia Maardu. Levadia Tallinn spiller for tiden i Meistriliiga som er det øverste nivået i estisk fotball. Klubben spiller sine hjemmekamper på Kadrioru stadion som har en kapasitet på omtrent 4750 personer. Her har klubben spilt siden 2000. I løpet av sin klubbhistorie har Levadia Tallinn vunnet Meistriliiga fire ganger, den estiske cupen fem ganger, den estiske supercupen tre ganger og nådde også første runde i UEFA-cupen i 2006. Levadia Tallinn Levadia Tallinn Blindheim barneskole. Blindheim barneskule er den største barneskolen i Ålesund, men også den største skolen mellom Bergen og Trondheim. Skolen har hele 580-600 elever og har hatt en sterk vekst. Den er nyoppusset 2006 og har i dag plass til 650 elever med fire paralleller på alle trinn. Skolen har også tatt i bruk "åpen løsning" i klasserommene slik at to og to klasser deler rom. Dette har blitt en stor suksess, og vellykket blant elevene og lærerene. Blindheim er den bydelen i Ålesund som vokser raskest i folketall, noe som trolig har vært sterkt medvirkende til skolens vekst. Dick Advocaat. Dirk Nicolaas «Dick» Advocaat (født 27. september 1947 i Haag) er en tidligere nederlandsk fotballspiller og i dag fotballtrener. Han er nå hovedtrener for s landslag. I sin karriere spilte han for klubbene ADO Den Haag, RODA JC, VVV-Venlo, Chicago Sting, Sparta Rotterdam, K. Berchem Sport og FC Utrecht. Senere har han vært trener for klubber som DSVP, HFC Haarlem, FC Dordrecht, PSV Eindhoven, Rangers FC, FK Zenit St. Petersburg (som han vant UEFA-cupen med) og Borussia Mönchengladbach samt landslagstrener for, og Sør-Korea. Dick Advocaat er i dag hovedtrener for det russiske landslaget. Dick Advocaat har tidligere vært ansatt av Belgias fotballforbund, og var tidligere hovedtrener for. Han er kjent under kallenavnet «Den lille generalen», en henvendelse til hans mentor, Rinus Michels, kjent som «Generalen». Tonalá. Tonalá er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Jalisco. Kommunen inngår i Guadalajaras storbyområde. Folktetellinger fra 2005 viser et innbyggertall på 374 258 for byen. Norsk utenrikstjeneste. Norsk utenrikstjeneste består av Utenriksdepartementet (UD) og 109 utenriksstasjoner. Oppgavene er å ivareta og fremme norske interesser i forholdet til utlandet og gi bistand til norske borgere i utlandet. Ved utenriksstasjonene jobber omkring 1400 medarbeidere. 630 er utsendt fra Norge, mens om lag 770 er lokalt ansatte. (http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dep.html?id=838) I tillegg har flere andre departementer og institusjoner eget personell tilknyttet utenriksstasjonene. Under the Sign of Hell. "Under the Sign of Hell" er det tredje studioalbumet til det norske black metal-bandet Gorgoroth. Albumet ble utgitt i 1997. Studioalbumet ble gjenutgitt på nytt i 2005 på en 12" vinyl begrenset til 1000 kopier, og i 2006 av Back on Black Records. Irapuato. Irapuato er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Guanajuato. Folketellinger fra 2005 viser at det bodde 342 561 i byen og 463 103 i hele kommunen. En viktig del av kommunens inntekter kommer fra jordbærdyrking. Ulf Tundal. Ulf Tundal er en norsk bridgespiller fra Sunndalsøra. Han var med på det norske laget som ble verdensmestre i bridge for nasjonslag i Shanghai i 2007, sammen med bl. a. sin makker Glenn Grøtheim. Celaya. Celaya er en by og den meksikanske delstaten Guanajuato. Folketellinger fra 2005 viser at det bor 310 413 innbyggere i byen. Celaya (kommune). Celaya er en kommune i den meksikanske delstaten Guanajuato. Kommunens totale areal er 553.18 km² og innbyggertallet fra 2005 er på 415 869. Administrativt senter for kommunen er Celaya. Kommunen befinner seg i jordbruksområdet Bajío. Maaretta Jaukkuri. Maaretta Jaukkuri (født 1944 i Rovaniemi) er en finskfødt professor. Hun har over tredve års erfaring med store utstillinger i Norden og internasjonalt. Jaukkuri har vært kunstnerisk leder i Kunstnernes Hus siden 1. desember 2007, etter å ha vært kunstnerisk leder ved det finske kunstmuseet Kiasma. Fra 2004 har hun vært professor ved fakultetet for arkitektur og bildekunst ved NTNU i Trondheim. Jaukkuri står bak en rekke artikler og bøker om temaer innenfor samtidskunst. Hun har dessuten vært kurator for prosjektet Skulpturlandskap Nordland. General Escobedo. General Escobedos plassering i Nuevo León General Escobedo er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Nuevo León. Kommunen inngår som en del av Monterreys storbyområde. Byen ble grunnlagt av José de Treviño den 25. april 1604 og den hadde i 2005 et totalt innbyggertall på 295 131. Reformakten (1832). Folkerepresentasjonsakten av 1832 (Representation of the People Act 1832), kjent som "Reformakten", var en lov som innførte vidtrekkende endringer i det britiske valgsystemet. Mange hadde ivret for en reform lenge før 1832, men uten hell. Lovforslaget det endelig lyktes å vedta ble fremsatt av Whig-partiet under statsminister Charles Grey. Det møtte sterk motstand fra de konservative, særlig i Overhuset, men vant til slutt frem etter press fra befolkningen. Loven tildelte seter i underhuset til store byer som hadde vokst frem under den industrielle revolusjon, og tok seter fra «råtne valgkretser» med svært få eller ingen innbyggere. I tillegg økte antallet stemmeberettigede med 50 til 80 prosent til 653.000 voksne menn, eller en femtedel av befolkningen. Loven spesifiserte dessuten at kvinner ikke kunne være stemmeberettigede, og avstedkom den britiske suffragettebevegelsen. Loven gjaldt kun England og Wales; egne reformakter ble vedtatt for Skottland og Irland senere samme år. Chula Chom Klao-ordenen. Ordenstegn for "Chula Chom Klao-ordenen" Chula Chom Klao-ordenen (thai: เครื่องราชอิสริยาภรณ์ จุลจอมเกล้า) er en thailandsk orden. Den er en av landets mest fornemme ordener. Ordenen ble innstiftet i 1873 av konge Rama V for å hedre Chakridynastiets 90 år på Thailands trone. Ordenen er oppkalt etter Rama Vs kongelige navn "Phra Chula Chomklao Chaoyuhua". Kongen er også kjent som Chulalongkorn den store. Inndeling. Chula Chom Klao-ordenen er inndelt i sju trinn for menn, tre klasser og fire grader, mens den er delt inn i fem trinn for kvinner, fire klasser hvorav den ene er delt i to grader. Kvinnelige medlemmer av Chula Chom Klao-ordenen tilstås rett til å føre bestemte ærestitler. Insignier. Ordenstegnet består er sirkulært og av gull og har en stjerne med åtte rosa stråler besatt med en midtmedaljong som bærer Rama Vs portrett i farger. Baksiden viser elefanter som bærer en trefork. Ordensstjernen har seksten odder og bærer i midten Rama Vs monogram gjort av briljanter. Ordenskjedet består av seksten kongemonogrammer i rosa emalje vekselvis med søtten rosetter. I nedre del ved opphenget for ordenstegnet finnes to elefanter i hvit emalje, en krone og stråler, samt to løver som holder kongelige parasoller. Ordensbåndet for Chula Chom Klao-ordenen er i rosa, etter fødselsdagsfargen til den innstiftende kong Rama V. Han var født på en tirsdag og rose er denne ukedagens farge. Tildeling. Ordenens øverste klasse for menn kan tildeles i ubegrenset omfang. Utnevning til de øvrige grader og klasser er begrenset. Under visse betingelser er medlemskap for menn arvelig. Thailands konge kan tildele ordenskjedet til verdige utlendinger og Chula Chom Klao-ordenen benyttes for å dekorere utenlandske statsoverhoder. Norske innehavere. Kong Harald V er innehaver av det som på norsk betegnes som storkors med kjede av Chula Chom Klao-ordenen. Santa Catarina (Nuevo León). Santa Catarinas plassering i Nuevo León Santa Catarina er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Nuevo León. Byen inngår i Monterreys storbyområde. Santa Catarina er oppkalt etter Catalina av Alexandria. Folketellinger fra 2005 viser et innbyggertall på 259 202 i byen. Kommunens totale areal er 984.5 km². Sara Nordenstam. Sara Maria Evelina Nordenstam (født 28. februar 1983 i Lycksele i Sverige) er en norsk svømmer. Hun konkurrerer for Lambertseter Svømmeklubb og hun jobber administrativt i klubben. Nordenstam satte europarekord med 2:23,79 og kom til finalen på 200 meter bryst under sommer-OL i Beijing. Under finalen tok hun bronsemedalje med ny europeisk rekord på 2:23,02. Nordenstam har per 16. august 2008 tjueen individuelle NM-gull. Hun har svenske foreldre og bodde i Sverige til hun var 10 år, hvoretter hun flyttet til Oslo. Nordenstam svømte for Sverige inntil hun skiftet statsborgerskap i 2004. Hun har studert i USA i fire år: reklame og markedsføring. Hun har to bachelorgrader. Nordenstam er bosatt på Lambertseter i Oslo og er ugift. Hun er 1,69 meter høy. Chakri-ordenen. Chakri-ordenen (thai: เครื่องขัตติยราชอิสริยาภรณ์อันมีเกียรติคุณรุ่งเรืองยิ่งมหาจักรีบรมราชวงศ์) er en thailandsk orden. Den er en av landets mest fornemme ordener og rangerer som landets orden nummer to. Ordenen ble innstiftet i 1882 av konge Rama V i anledning hundreåret for Bangkoks grunnleggelse og som minne over Chakridynastiet, etablert av Rama I samtidig med at hovedstaden ble flyttet til Bangkok. Insignier. Ordenens insignier består av et ordenstegn med kjede, ordensbånd i gult (kongens farge) og en ordensstjerne. Ordenstegnets sentrale motiv er et chakra-symbol. Symbolet, som står for balanse og stabilitet, har gitt dynastiet navn og er også det viktigste element i det kongelige våpen. Tildeling. Ordenen tildeles etterkommere av Rama I og deres ektefeller, men gis også til medlemmer av utenlandske kongehus og andre lands statsoverhoder. Norske innehavere. Kong Haakon VII var innehaver av Chakri-ordenen. Den internasjonale transpersondagen. Den internasjonale transpersondagen (The World Transgender Day) markeres hvert år 30. mai. Dagen er valgt fordi det er Christine Jorgensens fødselsdag. Hun var en av de aller første som gjennomgikk kjønnsbekreftende behandling. Formålet med dagen er at transpersonorganisasjoner, -foreninger og enkeltpersoner verden over hvert år skal ha mulighet til å gjøre omverdenen oppmerksom på deres -ismer. Initiativtager er Katja Tordrup som er leder for TiD Transvestitforeningen i Danmark.. Dagen ble første gang markert i 2007. Eksterne lenker. Transpersondagen, den internasjonale Lil Waynes diskografi. Dette er diskografien (musikkutgivelsene) til den amerikanske rapperen Lil Wayne (født 1982). Përmet. Përmet er en by og administrasjonssentrum i det albanske distriktet Përmet i regionen Gjirokastër, midt i Albania. Byens folketall er om lag 9800, og stedet har en fotballklubb ved navn FK Përmeti. Peary Land. Peary Lands plassering på Grønland Peary Land er en halvøy aller nordligst i Grønland, som strekker seg ut i Nordishavet mot nord, og utgjør verdens nordligste isfrie landområde utenfor Grønlands innlandsis. Navnet er etter polarforskeren Robert Peary, som utforsket området første gang i 1892. Vestlige avgrensning er Victoriafjorden. Avgrensningen i øst og sørøst er Independencefjorden. Kapp Morris Jesup utgjør det nordligste punktet, og er samtidig det nordligste punktet på Grønlands hovedland. Områdets utstrekning er omkring 375 km øst-vest og 200 km nord-sør. Totalarealet er 57 000 km². Utenfor nordkysten ligger øya Oodaaq, som har nordpolens nærmeste fastlandspunkt, i en avstand av 705 km. Havisen langs kysten er tettpakket og er av Nordishavets eldste og tykkest forekommende, og har en langsom, østgående bevegelse. Kystlinjen er preget av dype fjorder. Den største fjorden er Frederick E. Hyde fjord som skjærer 150 km inn i Peary Land fra øst, og deler området i en nordlig og en sørlig del. Den nordlige delen er dominert av Roosveltfjellene med høyeste punkt 1 950 moh. Klima. Klimatisk er Peary Land polar ørken, med årlig totalnedbør mellom 25 – 200 mm, alt i form av snø. Temperaturregimet er kontinentalt, med middeltemperatur i januar -32°C og i juli +6°C. Sommeren kan være forbausende varm. Episoder over 15°C er ikke uvanlig, spesielt i juli, en vanligvis frostfri måned. Flora og fauna. Karibu og moskusfe overlever på det skrinne vegetasjonsdekket som er begrenset til 5% av landarealet. Det er funnet 33 blomsterarter. Faunaen omfatter fjellrev, arktisk ulv, isbjørn og polarhare. Forhistorie. For en eller to millioner år siden, da klimaet var varmere, vokste det trær som lerk, svartgran, bjørk, barlind, and tuja på Peary Land. Under siste istid lå Peary Land utenfor iskappen. Det er påvist mange spor af tidlige eskimoiske bosettinger i området. Adam C. Knuth Site er en ca. 4000 år gammel boplass fra Independence I-kulturen, som representerer de tidligste spor av mennesker. Boplassen som ble oppdaget i 1980, ligger med storslått utsikt på et fremskutt system af deltaterrasser med ruiner spredt på flere forskjellige nivåer. Av de mer enn 25 anleggene er halvparten lagre og resten er boliger. Boligtomtene fordeler seg på to typer, som foreløpig blir tolket som henholdsvis vinter- og sommer-boliger. Nyere tid. Den tidligste utforskningen av Nord-Grønland ble foretatt med hundespann. Robert Peary oppsøkte området flere ganger. Den første overvintringen skjedde så sent som vinteren 1948-49, da Københavns Universitet fikk anledning til å etablere en forskningstasjon, Brønlundhus. I 1972 ble forskningsstasjon nummer to bygget, Kap Harald Moltke. Stasjonene ligger 10 km fra hverandre på hver sin side av Jørgen Brønlund Fjord, og forbindelsen mellom dem er om sommeren avhengig av båt og av egnede isforhold. Isen utenfor fjordmunningen blir benyttet som stasjonenes landingsbane for fly. Stasjonerne er siden 1996 administrert af Peary Land Fonden. Peary Land er siden 1974 en del av Nordøst-Grønland biosfærereservat, og har ingen permanent befolkning. Septfontaines. Luxembourg; Septfontaines kommune (orange), kantonen Capellen (rødt) Septfontaines (luxembourgsk: "Simmer", tysk: "Simmern") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 14,96 km², ligger i kantonen Capellen i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 789 innbyggere. Garnich. Luxembourg; Garnich kommune (orange), kantonen Capellen (rødt) Garnich (luxembourgsk: "Garnech") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 20,95 km², ligger i kantonen Capellen i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 1 535 innbyggere. Koerich. Luxembourg; Koerich kommune (orange), kantonen Capellen (rødt) Koerich (luxembourgsk: "Käerch") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 18,88 km², ligger i kantonen Capellen i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 1 861 innbyggere. Clemency. Luxembourg; Clemency kommune (orange), kantonen Capellen (rødt) Clemency (luxembourgsk: "Kéinzig", tysk: "Küntzig") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 14,53 km², ligger i kantonen Capellen i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 2 141 innbyggere. Hobscheid. Luxembourg; Hobscheid kommune (orange), kantonen Capellen (rødt) Hobscheid (luxembourgsk: "Habscht") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 17,55 km², ligger i kantonen Capellen i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 2 729 innbyggere. Kopstal. Luxembourg; Kopstal kommune (orange), kantonen Capellen (rødt) Kopstal (luxembourgsk: "Koplescht") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 7,90 km², ligger i kantonen Capellen i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 2 975 innbyggere. Europavei 73. Europavei 73 går mellom Budapest i Ungarn og Opuzen i Kroatia. Veiens lengde er rundt 1690 km. Trasé fastlagt av UNECE: Budapest – Szekszárd – Mohács – Osijek – Djakovo – Samak – Zenica – Mostar – Metković. Fylkesvei 231 (Akershus). Fylkesvei 231 (Fv231) i Akershus går mellom Holsjaren og Mo i Aurskog-Høland kommune. Veien er 7,3 km lang. Eksterne lenker. 231 Dippach. Luxembourg; Dippach kommune (orange), kantonen Capellen (rødt) Dippach (luxembourgsk: "Dippech") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 7,90 km², ligger i kantonen Capellen i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 3 360 innbyggere. Steinfort. Luxembourg; Steinfort kommune (oransje), kantonen Capellen (rødt) Steinfort (luxembourgsk: "Stengefort") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 12,16 km², ligger i kantonen Capellen i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 4 300 innbyggere. Fylkesvei 230 (Akershus). Fylkesvei 230 (Fv230) i Akershus går mellom Furulund og Skogen i Aurskog-Høland kommune. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 230 Fylkesvei 233 (Akershus). Fylkesvei 233 (Fv233) i Akershus går mellom Komnes og Skreppestad i Aurskog-Høland kommune. Veien er 3,1 km lang. Eksterne lenker. 233 Kehlen. Luxembourg; Kehlen kommune (orange), kantonen Capellen (rødt) Kehlen (luxembourgsk: "Kielen") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 28,18 km², ligger i kantonen Capellen i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 4 724 innbyggere. Mamer. Luxembourg; Mamer kommune (orange), kantonen Capellen (rødt) Mamer er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 27,54 km², ligger i kantonen Capellen i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 6 823 innbyggere. Berat (distrikt). Berat er et distrikt i regionen Berat, i det sørlige sentrale Albania. Hovedstaden er byen Berat, mens nest største by er Poliçan. Distriktets areal er 915 km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Kuçovë (distrikt). Kuçovë er et distrikt i regionen Berat, i det sørlige sentrale Albania. Hovedstaden er byen Kuçova. Distriktets areal er 112 km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Bascharage. Bascharage (luxembourgsk: "Nidderkäerjeng", tysk: "Niederkerschen") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 19,14 km², ligger i kantonen Capellen i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 6 958 innbyggere. Skrapar (distrikt). Skrapar er et distrikt i regionen Berat, i det sørlige sentrale Albania. Hovedstaden er byen Çorovoda. Distriktets areal er 775 km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Bulqizë (distrikt). Bulqizë er et distrikt i regionen Dibër, i det østlige Albania langs grensen til Makedonia. Hovedstaden er byen Bulqiza. Distriktets areal er 718 km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Dibër (distrikt). Dibër ("Dibre") er et distrikt i regionen Dibër, i det østligste Albania. Distriktet grenser til Makedonia, og på andre siden av grensen ligger en makedonsk region ved samme navn som før 1913 tilhørte Albania. Hovedstaden i distriktet Dibër er byen Peshkopi. Distriktets areal er 761 km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. I byen Kastriot ble frihetshelten Gjergj Kastriot Skanderbeg født, og distriktet er kjent for aktiv motstandskamp mot tyrkisk styre for hundre år siden. Eurovision Song Contest 1989. Eurovision Song Contest 1989 var den 36. Eurovision Song Contest, og ble arrangert i Lausanne i Sveits etter at Celine Dion hadde vunnet i 1988 med sangen «Ne Partez Pas Sans Moi». Programledere var Jacques Deshenaux og Lolita Morena. Fjorårets vinner, Celine Dion, åpnet showet med en fremførelse av sin vinnersang fra året før, samt at hun mimet en fremførelse av sangen «Where Does My Heart Beat Now» som senere skulle komme inn på topp ti i USA og være med på å gi henne internasjonal suksess. Konkurransen ble overraskende vunnet av bandet Riva fra Jugoslavia, som fikk 137 poeng i avstemningen. Dette var den eneste gangen det forente Jugoslavia vant konkurransen; etter oppløsningen har Serbia vunnet konkurransen én gang (i 2007). Frontfiguren i Storbritannias bidrag Live Report, Ray Caruana, skal ha vært målløs etter å ha blitt henvist til andreplass av det han så på som en mye dårligere sang. To av deltakerne, Nathalie Pâque og Gili Natanael, var henholdsvis elleve og tolv år gamle da de deltok i konkurransen. Etter mye negativ publisitet omkring dette innførte EBU en regel fra og med 1990 som sa at alle delakerne i konkurransen måtte være over 16 år. Det norske bidraget, Britt Synnøve Johansen og «Venners Nærhet», ble til slutt nummer 17 av 22. Reunion (programvare). Reunion er et slektsforskningsprogram for MacOS X utgitt av Leister Productions, Inc. Programmet er oversatt til norsk. Programmet håndterer GEDCOM-import og -eksport tilfredsstillende etter DIS-Norges tester. Mat (distrikt). Mat er et distrikt i regionen Dibër, i Albania. Hovedstaden er byen Burrel. Distriktets areal er km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Durrës (distrikt). Durrës er et distrikt i regionen Durrës, i det vestlige Albania ved Adriaterhavet med utløp for elven Erzen. Hovedstaden er havnebyen Durrës, mens nest største byer er Shijakh. Distriktets areal er 455 km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Durrës-sletta med byen som vider seg ut over jordbrukslandet. Distriktet er svært viktig for kommunikasjonene i Albania. Via havnen i Durrës går mye av landets utenrikshandel, og det er ferjedrift til Bari og Brindisi i Italia. Fra Durrës starter også Albanias jernbanenett via Tiranë i øst. Fram til om lag andre verdenskrig var kystslettene langs havet i distriktet tilvokst som sump, men omfattende drenering under Hoxha-perioden har omskapt distriktet til jordbruksland. Etter kommunismen har korridoren mellom Albanias to største byer – Durrës og Tirana – vokst fram som et sentrum for albansk tjenesteytende industri, og en rekke italienske og andre vestlige selskaper har investert i området øst i provinsen mot Tirana lufthavn. "Durrës Plazh" er et fordums strandområde som ble utviklet noe turistmessig allerede under Hoxha, og som nå gjennomgår sterk modernisering med utbygging av feriesteder for eksilalbanere og landets nye overklasse. Krujë (distrikt). Krujë er et distrikt i regionen Durrës, i det vestlige Albania. Administrasjonssenter er byen Kruja. Distriktets areal er 372 km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Elbasan (distrikt). Elbasan er det arealmessig fjerde største distriktet i Albania, i regionen Elbasan midt i landet. Hovedstaden er byen Elbasan, mens nest største by er Cërrik. Distriktets areal er km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Slettelandet vest for Elbasan, med stålverk midt i bildet. Distriktet Elbasan ligger omkring elven Shkumbin ved overgangen mellom det vestlige kystslettelandet og det østlige fjellandet i Albania. Distriktet har betydelig industri og energiproduksjon, og et større stålverk like vest for senteret Elbasan. Distriktet er svært viktig kommunikasjonsmessig – her går jernbanelinje videre fra Tiranë til Makedonia, og en hovedvei sørøstover til Makedonia og Hellas. Allerede under Romerriket var regionen en viktig krysningsveg over til antikkens Makedonia. Gramsh (distrikt). Gramsh er et distrikt i regionen Elbasan, i Albania. Hovedstaden er byen Gramsh. Distriktets areal er 695 km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Librazhd (distrikt). Librazhd er et distrikt i regionen Elbasan, i Albania. Administrasjonssenteret i distriktet er byen Librazhd. Distriktets areal er km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Peqin (distrikt). Peqin er et distrikt i regionen Elbasan, i Albania. Administrasjonssenteret i distriktet er byen Peqin. Distriktets areal er 191 km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Fier (distrikt). Fier er et distrikt i regionen Fier, ved Adriaterhavet i det vestlige Albania. Administrasjonssenteret er byen Fier. Distriktets areal er 850 km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Klosteret Apollonia med slettene vest for byen Fier i bakgrunnen. Distriktet Fier er et eldgammelt jordbruksdistrikt i Albania. Her anla Periander (627–585 f.Kr.) av Korint kolonien Apollonia, som forble et viktig handelssentrum under Romerriket og i tidlig middelalder. Under de borgerkrigsliknende tilstandene etter pyramidespillenes sammenbrudd fra 1996, var distriktet åsted for blodige kamper mellom rivaliserende grupper og kriminelle. I dag bygges det ut noe turisme i Fier. Lushnjë (distrikt). Lushnjë er et distrikt i regionen Fier, i Albania. Administrasjonssenteret er byen Lushnjë. Distriktets areal er 712 km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Regionen har en betydelig del av Albanias oljeproduksjon, med landbaserte brønnpumper. Mallakastër (distrikt). Mallakastër er et distrikt i regionen Fier, i Albania. Administrasjonssenteret er byen Ballsh. Distriktets areal er 325 km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Mallakastër har betydelig oljeproduksjon omkring byen Ballsh, og det harvært problemer knyttet til gammeldags produksjonsutstyr og oljesøl i lokale naturmiljøer. Gjirokastër (distrikt). Gjirokastër er et distrikt i regionen Gjirokastër, i det sørøstlige Albania, langs grensen til Hellas. Administrasjonssenteret er byen Gjirokastra. Distriktets areal er km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Distriktet er et utpreget fjellområde med spredt bebyggelse i landsbyer. I området ligger oldtidsbyen Anigonea, grunnlagt av kong Pyrrhos i andre århundre før Kristus. På 1200-tallet ble det påbegynt en borg i området som dannet grunnlag for byen Gjirokastra, som fra 1419 var tyrkisk distriktshovedstad. I 2005 ble distriktssenteret Gjirokastra erklært av UNESCO som global verdensarv. Tepelenë (distrikt). Tepelenë er et distrikt i regionen Gjirokastër, i Albania. Administrasjonssenteret er byen Tepelena. Distriktets areal er 817 km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Devoll (distrikt). Devoll er et distrikt i regionen Korçë, i det østlige Albania, oppkalt etter elven Devoll. Administrasjonssenteret er byen Bilisht, 9 km fra grensen til Hellas. Distriktets areal er 429 km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Kolonjë (distrikt). Kolonjë er et distrikt i regionen Korçë, langs grensen til Hellas i det sørøstlige Albania. Administrasjonssenteret er byen Kolonjë. Distriktets areal er 805 km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Korçë (distrikt). Korçë er det største distriktet i Albania, i regionen Korçë i sørøst. Administrasjonssenteret er byen Korçë. Distriktets areal er km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Pogradec (distrikt). Pogradec er et distrikt i regionen Korçë, i Albania. Administrasjonssenteret er byen Pogradec som ligger like ved Ohridsjøen på grensen til Makedonia. Dette er landets kanskje viktigste høyfjellsområde med toppen Dry (albansk: "Mali i Thatë") på moh. Distriktets areal er 725 km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Det antas at 10% av befolkningen tilhører minoritetene av makedonere og arumenere. Ved byen Pogradec starter elven Shkumbin sitt utspring, den renner hele veien ut til Adriaterhavet i øst. Området har svært rike forekomster av jernmalm, nikkelmalm, krom og brunkull, og under kommunismen var det stor gruveproduksjon i distriktet. Illyrere bosatte området allerede i oldtiden, og romerne hadde et viktig krysningspunkt over fjellene mot Makedonia langs sjøen. Onmrådet var albansk fra 1912, og under Enver Hoxha var området delvis stengt av som rekreasjonselite for partieliten og statssjefen selv. Has (distrikt). Has er et distrikt i regionen Kukës, i Albania. Administrasjonssenteret er byen Has. Distriktets areal er 374 km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Kukës (distrikt). Kukës er et distrikt i regionen Kukës, i det nordøstlige Albania. Administrasjonssenteret er byen Kukës. Distriktets areal er 956 km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Tropojë (distrikt). Tropojë er det nordøstligste distriktet i Albania, i regionen Kukës med grense til Montenegro og Kosovo. Administrasjonssenteret er byen Bajram Curri nær grensen til Kosovo i øst. Distriktets areal er km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Kurbin (distrikt). Kurbin er et distrikt i regionen Lezhë, ved Adriaterhavet i det nordvestlige Albania. Administrasjonssenteret er byen Laç. Distriktets areal er 235 km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Lezhë (distrikt). Lezhë er et distrikt i regionen Lezhë, i Albania. Administrasjonssenteret er byen Lezha. Distriktets areal er 479 km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Mirditë (distrikt). Mirditë er et distrikt i regionen Lezhë, i Albania. Administrasjonssenteret er byen Mirditë. Distriktets areal er 867 km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Malësi e Madhe (distrikt). Malësi e Madhe er et distrikt i regionen Shkodër, i det nordlige Albania langs grensen til Montenegro. Administrasjonssenteret er byen Koplik. Distriktets areal er 897 km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Pukë (distrikt). Pukë er et distrikt i regionen Shkodër, i det nordlige Albania. Administrasjonssenteret er byen Puka. Distriktets areal er km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Shkodër (distrikt). Shkodër er et distrikt i regionen Shkodër, i den nordvestlige Albania ved Adriaterhavet. Distriktet grenser mot Montenegro. Administrasjonssenteret er byen Shkodër "(Shkodra)" som er Albanias tredje største, og ligger noen kilometer øst for Shkodërsjøen. Distriktets areal er nest størst i landet med km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Det er bygd ut betydelig turismeanlegg for eksilalbanere og landets nye overklasse på begge sider av grensen til Montenegro ved Adriaterhavet i vest. Anna Ceselie Brustad Moe. Anna Ceselie Brustad Moe (født 8. mai 1975) er en norsk politiker (Sp). Hun er cand.mag. med rettsvitenskap og samfunnsvitenskap, og er næringspolitisk rådgiver i ALLSKOG fra 2009. Hun har innehatt en rekke styreverv i næringslivet i Midt-Norge, deriblant ALLSKOGs datterselskap Nord Energi AS. Hun har vært gruppeleder for Senterpartiet i Frosta kommunestyre, og var også ordførerkandidat i 2003. Hun var 1. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 2005–2009, og møtte fast for statsråd Lars Peder Brekk 2008–2009. Brustad Moe har vært innvandringspolitisk talsperson i Senterpartiet. Hun er gift med Norges olje- og energiminister Ola Borten Moe og bosatt på Leinstrand. Kavajë (distrikt). Kavajë er et distrikt i regionen Tiranë, i Albania. Distriktet styres av et spesiallovverk for hovedstatsregionen. Administrasjonssenteret er byen Kavajë. Distriktets areal er 393 km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Tiranë (distrikt). Tiranë er hovedstadsdistriktet i regionen Tiranë, i det sentrale Albania. Distriktet styres av et spesiallovverk for hovedstatsregionen. Administrasjonssenteret er landets hovedstad Tirana. Distriktets areal er blant landets største med km², og ved folketellingen i 2001 hadde Tiranë distrikt innbyggere. Delvinë (distrikt). Delvinë er et distrikt i regionen Vlorë "(Vlora)", i det sørligste Albania. Administrasjonssenteret er byen Delvina. Distriktets areal er 367 km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Dette er Albanias klart minst folkerike distrikt, med spredt bosetting i fjellområdene ikke langt fra Hellas. Distriktet har en betydelig gresk minoritet. Sarandë (distrikt). Sarandë er det sørligste distriktet i Albania, i regionen Vlorë "(Vlora)" ved Adriaterhavet og grensen til Hellas. Administrasjonssenteret er byen Saranda. Distriktets areal er 730 km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Vlorë (distrikt). Vlorë er det viktigste distriktet i regionen Vlorë "(Vlora)", i det sørligste Albania ved Det ioniske hav. Dirtiktet ligger rundt Vlorabukta med halvøyen Karaburun. I nord danner elven Vjosë grense mot Fier og slettelandet i nord. Vlora med Vlorabukta og Karaburun-halvøya i bakgrunnen. Administrasjonssenteret er byen Vlora. Distriktets areal er landets tredje største med km², og ved folketellingen i 2001 hadde distriktet innbyggere. Det er bygget ut en del turisme her nede ved "Albanias riviera", og det ligger godt til rette for vekst i dette svært naturskjønne området. Fylkesvei 410 (Østfold). Fylkesvei 410 (Fv410) i Østfold går mellom Møklegård og Øyenkilen i Fredrikstad kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 410 Live Scenes from New York. "Live Scenes from New York" er et trippelt konsertalbum av progressiv metal bandet Dream Theater. Albumet ble innspilt 30. august 2000 på Roseland Ballroom i New York City. Albumet er audiodelen av ' DVD-en, som ble utgitt tidlig 2001. Albumet ble tilbakekalt da det ble utgitt første gang på grunn av at det var bilde av Manhattan med World Trade Center i flammer på albumomslaget. Det ble utgitt igjen kort tid etter med nytt albumomslag. Destroyer, or About How to Philosophize With the Hammer. "Destroyer, or About How to Philosophize With the Hammer" (utgitt 1998) er et studioalbum av det norske black metal bandet Gorgoroth. Albumet ble innspilt i Grieghallen Studio 1994–1998. Tittelen kommer fra Friedrich Nietzsches bok "Twilight of the Idols, or How One Philosophizes With a Hammer". Connie Talbot. Connie Talbot (født 20. november 2000) er en engelsk barnesanger fra Streetly, Walsall, West Midlands. Som 6 åring kom hun på tredjeplass i "Britain's Got Talent 2007". Frost. Frost, også kalt rimfrost eller rim, er iskrystaller som bygges opp av frossen luftfuktighet på kalde overflater. Ordet «frost» brukes også i dagligtalen om temperaturer som er lavere enn vannets frysepunkt (0 °C) og vær som fører med seg slike temperaturer. Rim dannes ved at vanndamp i lufta går direkte over i fast form – såkalt deposisjon. Rimfrost dannes særlig på ujevne flater som trær, gress og lignende, og sjelden på plane flater. Robert Cray. Robert Cray (født 1. august 1953 i Colombus, Georgia) er en amerikansk bluesartist og sanger som debuterte i 1980. Cray ble valgt inn i Blues Hall of Fame i 2011, har blitt belønnet med fem Grammy Awards, han leder sin egen gruppe (Robert Cray Band) og har dessuten en anerkjent solokarriere. Karrieren. Tidlig i tenårene begynte Cray å spille gitar, og han startet sitt første band kalt Steakface samtidig med at han begynte å studere arkitektur for å utdanne seg til arkitekt. Steakface ble beskrevet som «the best band from Lakewood you never heard of». Crays gitarspill og sang var en viktig del i låtene på bandets liste, som var skrevet av Jimi Hendrix, Quicksilver Messenger Service, Fleetwood Mac, The Grease Band, Blodwyn Pig, Jethro Tull, Spirit og The Faces. Da han hadde fylt tyve år hadde han sett Albert Collins, Freddie King og Muddy Waters opptre på konserter, og han startet sitt eget band som han turnerte med mellom college-byer på USAs vestkyst. På slutten av 1970-tallet bodde han i Eugene i Oregon. Mens han bodde i Eugene startet han Robert Cray Band og inngikk et samarbeid med Curtis Salgado i Cray-Hawks. I filmen "National Lampoon's Animal House" var han bassist i bandet Otis Day and the Knights, men han ble ikke kreditert i rulleteksten. I 1982 skrev Cray kontrakt med Mercury Records, og han fikk en Grammy for det tredje albumet, "Strong Persuader". På konserter varmet Cray opp for for eksempel Eric Clapton, mens han som soloartist også spilte for fulle hus i større konsertlokaler. Vanligvis spiller Cray på gitarer fra Fender (Telecaster og Stratocaster), og Fender har to Robert Cray signature Stratocastere. Robert Cray Custom Shop Stratocaster produseres i USA, mens Robert Cray Standard Stratocaster er en billigere modell som produseres i Ensenada, Mexico. På John Lee Hookers album "Boom Boom" spiller Cray gitarsoloen i nummeret «Same Old Blues Again», og på albumet "The Healer" spiller han en gitarsolo i «Baby Lee». Robert Cray Band spiller med Hooker på tittelsporet til albumet "Mr. Lucky". Her spiller Cray sologitar, synger og småprater han med Hooker gjennom hele sangen. Robert Cray ble invitert til å opptre under «Guitar Legends»-konsertene i Sevilla, Spania under Expo '92. Der spilte han et av sine signaturnumre, «Phone Booth». En av de andre legendariske gitaristene som opptrådte på den samme blueskonserten var Albert Collins. Han fortsatte å reise på turneer, og å gjøre nye opptak. Cray opptrådte på Crossroads Guitar Festival, og åpnet for Eric Clapton på verdensturneen hans i 2006–2007. I Fargo, North Dakota kompet han for Clapton under Cream-nummeret «Crossroads». Olav Chen. Olav Chen (født 20. november 1977 i Kongsvinger) er en norsk sosialøkonom, porteføljeforvalter, og medieprofilert markedskommentator. Chen er senior porteføljeforvalter i Storebrand Kapitalforvaltning, der han begynte som trainee i 2001. Før dette ble han utdannet MSc in Economics ved London School of Economics og cand.oecon. ved Universitetet i Oslo. Hans foreldre er fra Shanghai i Kina. Markedskommentator. Chen er benyttet som markedskommentator av NRK, DN og E24 innen en bredde økonomiske temaer innen makroøkonomi, deriblant renteutviklingen, boligpriser, valuta og internasjonale konjunkturer. Han er også kommentator på asiatisk og kinesisk økonomi. Gorm Kjernli. Gorm Lybeck Kjernli (født 31. desember 1981 i Oslo) er en norsk politiker (Ap). Han er stortingsrepresentant fra Akershus. Ved stortingsvalget 2009 var han partiets femtekandidat. Kjernli satt i Ski kommunestyre 2003-08, men tok permisjon da han ble innvalgt Stortinget. Han studerer statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Nina Bjerkedal. Nina Bjerkedal (født 1953) er ekspedisjonssjef i Finansdepartementets økonomiavdeling, noe som gir henne ansvar for en stor del av den økonomiske politikken i Norge. Avdelingen hun leder skal dermed legge retningslinjer for finans- og pengepolitikken i Norge, samt ha tilsyn med Statens pensjonsfond, statens gjeld og strukturpolitikk generelt. Bjerkedal er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH) i 1975. Etter fullført utdannelse jobbet hun som vitenskapelig assistent for Finn E. Kydland ved NHH før hun begynte i Finansdepartementet. I 2008 kom hun på 4. plass på Kapitals liste over Norges 100 mektigste kvinner. Gunn Wærsted. Gunn Wærsted (født 1955) er konserndirektør i Nordea Bank. Wærsted er utdannet siviløkonom ved Handelshøyskolen BI. I 2008 og 2009 ble hun av VG kåret til Norges mektigste næringslivskvinne og kom i 2008 på 9. plass i Kapitals kåring over Norges 100 mektigste kvinner. Hun var nestleder i styret til Norges Statsbaner fra oktober 2000 til juni 2001. Acuña. Acuña er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Coahuila. Byen befinner seg ved Río Bravo på grensen mot Texas i USA. Folketelling fra 2005 viser at Ciudad Acuña hadde 126 238 innbyggere. Abdellatif Jouahri. Abdellatif Jouahri er en marokkansk økonom. Han er pr juni 2008 sentralbanksjef i Marokkos sentralbank, en stilling han har hatt siden siden 23. april 2003. Han har tidligere også vært finansminister og minister for reform av offentlig sektor i Marokko, og han har vært banksjef i den private banken BMCE Capital. Jouhari overtok etter Mohamed Sekkat. Gotisk kunst. Gotisk kunst (fra fransk "gothique" og italiensk "gotico") er betegnelse for både en stilperiode og en epoke i Europas kunsthistorie som oppsto i Frankrike omkring år 1100 og var representert over hele Europa på 1500-tallet. Gotikken hadde sitt utgangspunkt og største betydning i arkitekturen, se egen artikkel "Gotisk arkitektur". De øvrige kunstarter, skulptur, maleri, glassmaleri, freskomaleri og illuminerte manuskripter, var alltid på noe vis underordnet arkitekturen og i alminnelighet kirkerommet. På 1300-tallet var gotisk kunst blitt internasjonal og hadde da beveget seg mot en verdslig og naturlig stil som fortsatte inn i 1400-tallet til den overgikk i og ble avløst av renessansen. En kristen kunst. Gotisk avbildning av tilbedelsen av magi i Strasbourgkatedralen.Den tidligste gotiske kunsten var kristne skulpturer, skapt på veggene av katedraler og kloster. Katedralene var tenkt som mikrokosmiske representasjoner av verden – de enorme dimensjonene og den imponerende vertikaliteten skulle gjenspeile Guds ære og stille den opp mot de dødliges litenhet. Den gotiske stilen er himmelstrebende i sitt vesen og utmerkes av en skjelettlignende steinstruktur, store glassflater, smale spir, Strebebuer- og strebepilarer, kryssribbehvelv og en fantasifull, skulpturell utsmykning. Alle disse egenskapene var en konsekvens av de store tynne veggflater, gjennombrutt av store glassmalerier og gallerier, som brakte mer lys kom inn i kirkerommet, muliggjort av en ny byggeteknikk som flyttet byggverkets vekt til utsiden av bygget framfor at det hvilte på sin egen vekt. Kristen kunst var ofte preget av typelære i sitt vesen (se "Middelalderens allegori") som viste fortellinger fra Det gamle og Det nye testamente side ved side. Helgenes liv ble ofte avbildet. Fremstillingen av Jomfru Maria endret seg fra den bysantinske ikoniske form og til en mer menneskelig og hengiven mor som kjælte med sin nyfødte, svaiende fra hennes hofte, og fremsto med de forfinede manérer til en høybåren aristokratisk kvinne ved hoffet. Verdslig kunst vokste fram av kirkekunst og fikk sin egenart i løpet av denne perioden hvor byene vokste i størrelse og betydning, grunnleggelsen av universitetene, økt handel, pengebasert økonomi. En ny og voksende borgerklasse som hadde råd til støtte opp under og beskytte kunsten, og de begynte i økende grad å bestille verker som førte til en spredning av malerier og illuminerte manuskripter. Økt lese- og skrivekyndighet og voksende mengde av verdslig litteratur på morsmålet (framfor latin) oppmuntret representasjonen av verdslige temaer og innhold i kunsten. Med byveksten oppsto også handelslaug og kunstnere ble ofte krevd å være medlemmer av et kunstnerlaug. Et resultat av dette, grunnet bedre bokhold og nedtegnelser, er at flere kunstnere og håndverkere kjent ved sine navn i denne perioden enn i tidligere, og noen få kunstnere var også så modige at de signerte sine verker. Begrepet gotikk. Horace Walpole, 4. jarl av Oxford, var den som innledet den såkalte gotiske roman i 1764, lenge etter at gotikk som kunsthistorisk epoke var over.Stilepoken gotikk har ingenting med den germanske folkegruppen goterne å gjøre. Begrepet har som flere andre stilbegreper sin opprinnelse i en innledende nedsettende betydning. Gotikk har sin bakgrunn i at man i Italia under renessansen, omkring 1530, oppfattet spissbuestilen som tysk; både grov, smakløs og barbarisk, og dermed ble stilen med barbarene, altså goterne. Også en annen germansk folkegruppe, vandalene, har i ettertiden hatt en nedsettende bibetydning. Etterhvert som minnet om den germanske folkegruppen svant hen og spissbuestilens popularitet grep om seg, ble begrepets innhold endret. Den følelse av mørke og noe illevarslende som en tilskuer fikk ved å stirre opp i katedralens veldig hvelv overførte begrepet gotikk til 1800-tallets makabre og mystiske litteratur, eksempelvis Mary Shelleys "Frankenstein" og Bram Stokers "Dracula", karakterisert av det overnaturlige, melodrama og det spektakulære. Da et antall britiske musikkgrupper på slutten av 1970-tallet og tidlig på 1800-tallet svermet rundt en mørk og eterisk romantikk ble begrepet gotikk igjen strukket for også å omfatte musikk på grunn av dens assosiasjon til arkitektur og litteratur. Innenfor musikkteorien har gotikk samme betydning med den epoke som sammenfaller med renessansens gjennombrudd med flerstemt kunstmusikk, dog regnes ikke "ars nova" eller trubadurmusikken til gotikken. Fremstående komponister var Perotinus og Johannes Ockeghem. I overført betydning har begrepet gotikk blitt benyttet på barokkens dramatiske orgelmusikk, eksempelvis hos Johann Sebastian Bach. For litteraturens del oppsto den såkalte gotiske romanen først i 1764 med Horace Walpoles roman "The Castle of Otranto" ("Borgen i Otranto"). En fremstående tidlig gotisk forfatter var Ann Radcliffe, preget av romaner om uskyldige, men heroiske unge kvinner i dystre mystiske borger behersket av mystiske baroner med en mørk fortid. Sjangeren ble meget populære og dens kjennetegn og strukturer har blitt videreført inn i moderne tid. Gotikkens historie og spredning. Gotikken nedstammer fra klosterkirken Saint-Denis i Saint-Denis utenfor Paris og var et produkt av abbed Sugers visjoner. Den første egentlige gotiske arkitekturen var koret i kirken som ble oppført i 1144. Andre kunstneriske gjennombrudd var katedralene i Noyon, Chartres, Laon og Notre-Dame i Paris. Disse tidlige gotiske kirkene har i midtskipet et seksdelt kryssribbehvelv, og en oppdeling i høyden (elevasjon) med fire etasjer med arkadebuer, eporer (lektere), triforier (et dekorativt galleri som også hadde som funksjon å lette murmassen) og vinduer. Den gotiske stilen spredde seg først til nordlige Frankrike og til England, og deretter til resten av Frankrike, Nederlendene, Belgia, Luxemburg og Tyskland, og til sist også til selv Spania og Italia. Seksfaset gotisk ribbehvelv.I høygotikkens katedraler er midtskipshvelvet firedelt og uten emporer. Eksempler på slike bygg i Frankrike er katedralene i Amiens og Reims samt kirken Sainte-Chapelle på Île de la Cité i Paris. Sengotikken skiller seg fra høygotikken hovedsakelig gjennom en økt naturalisme i detaljene og et dristigere tillemping av de konstruktive prinsippene. Et eksempel på denne retningen er Saint-Maclou i Rouen. I England kom de franske tankene til å bli blandet med den innlandske normanniske tradisjonen i en egen retning, såkalt «tidlig engelsk», «dekorativ stil» og «perpendikulær (vinkelrett) stil» ("Early English, Decorated style" og "Perpendicular style") som aldri har blitt avsluttet. Da nygotikken ble populær igjen flere hundre år senere hadde gotiske elementer allerede blitt benyttet i engelsk arkitektur siden den først ble introdusert. Tidlige eksempler er katedralene i Worcester og York, og et eksempel på sengotikk er Canterburykatedralen. Gotikken spredde seg fra Frankrike til Tyskland, og tidlig gotikk (også kalt for "unggotikk") er ennå representert i domkirkene i Limburg an der Lahn, Magdeburg, Halberstadt, Bamberg domkirke, Naumburg og visse deler av Strassburg. Den tyske høygotikkens fremste bygg er uten tvil domkirken i Köln som er bygd som versjon med fem skip for å overgå katedralen i de tre skipene i Amiens. De to himmelstormende er 157 meter høye og er således verdens nest høyeste gotisk bygg. Andre høygotiske, tyske katedraler er Regensburg, Basel og Zürich. Under den sengotiske tiden kom tyskerne til å foretrekke såkalte hallkirker som eksempelvis Elisabethkirken i Marburg, Sankt Stefan i Wien. I Brussel finnes kirkene Saint Michel og Saint Gudule. Lengst nord og øst førte mangelen på sandstein til at de gotiske kirkene i alminnelighet ble oppført i murstein. I Norden finnes det eksempler på såkalt «baltisk mursteinsgotikk» i Uppsala domkyrka, Sankt Petri Kyrka i Malmö, og domkirkene i Trondheim og Stavanger er preget av engelsk innflytelse og hvor kleberstein var en viktig bestanddel. En kirke av tysk halltype er Linköpings domkyrka. I Spania finnes det gotiske katedraler i Toledo og Burgos, og i Italia utgjør katedralene i Orvieto og Milano eksempler på blandingen av klassisk og gotikk. Skulptur. Central tympanum ved Chartreskatedralen. Disse arkitektoniske statuene er de tidligste gotiske skulpturer og var en revolusjon i stil og ble en modell for en generasjon av skulptører. Den gotiske skulpturen fikk sin egenart gjennom å underkaste seg arkitekturen og var innledningsvis strengt bundet til disses geometriske grunnformer. Denne underkastelsen ble motvirket av skulpturens omfatning: Den gotiske katedralen hadde et overflod av statuer av apostler, profeter og helgener; relieffer med motiv fra fortellinger i "Bibelen"; og groteskier i form av drager og demoner som fungerte som avløpsrør, vannkastere, konsolsteiner (kragsteiner) og kapiteler. Den gotiske skulpturen ble født på veggen i Île-de-France da abbed Suger bygde klosteret ved St. Denis (ca. 1140), og dette har blitt betraktet som den første gotiske bygningen, og kort etter ble Chartreskatedralen bygd (ca. 1145). Før dette hadde ikke vært noen skulpturtradisjon i Ile-de-France og skulptører ble derfor rekruttert fra Burgund. Avbildning av Moses på dåpsfontenen ved St. Amandus, Bad Urach, Tyskland. Fra 1518 ved skulptrøen Christoph von Urach.De franske ideene ble spredd, og i Tyskland, fra 1225 ved katedralen i Bamberg og framover, kan den gotiske kunstens innvirkning bli funnet over det meste av Europa. Bambergkatedralen hadde den største samlingen av skulpturer på 1200-tallet som kulminerte i 1240 med "Bambergrytteren", den første rytterstatue i vestlig kunst siden 500-tallet. I England var skulpturen begrenset til gravsteiner og ikke-figurative dekorasjoner, delvis på grunn av ikonoklasme fra cistercienserordenen. I Italia var den klassiske påvirkningen fortsatt tilstede, men gotisk kunst kom inn i dekorasjonen av prekestolene, eksempelvis som i dåpskapellet i Pisa (1269), og prekestolen i Siena. Et senere mesterverk av italiensk gotisk skulpturer er en rekke av Scaliger-gravmonumnetene ("Arche scaligere") fra 1300-tallet. Gotisk skulptur utviklet seg fra sin tidlige stive og langstrakte positur, fortsatt delvis romansk i sitt vesen, og til en romlig og naturalistisk uttrykk på slutten av 1100-tallet og tidlig på 1200-tallet. Påvirkning fra antikkens gresk-romerske statuer ble innarbeidet i behandlingen av draperingen, ansiktsuttrykk og positur. Den hollandske-burgundiske skulptøren Claus Sluter og den tyske skulptøren Adam Krafft skapte på 1400-tallet skulpturer i en maniert, ekspressiv stil med svært livfulle bekledninger. Utenfor Frankrike kan skulpturene i domen i Naumburg betraktes som den realistiske, gotiske skulpturens mesterverk, men også skulpturene i Bamberg og Strassburg kan bemerkes. Italia var i denne perioden også sterkt påvirket av bysantinsk kunst og hadde i dette fruktbare landskapet begynt på den veg som førte til renessansen. Framstående italienske, gotiske skulptører var blant annet Giovanni og Andrea Pisano. Det var dragningen mot naturalisme som betydde begynnelsen på slutten for gotisk skulptur som da utviklet seg klassisistiske renessansestil ved slutten av 1400-tallet. Foruten steinskulpturen fantes det også en tradisjon som i andre materialer som tre for forgylte og malte alterskap og bronse i klokker, kroner, lysestaker og dører. Gotikkens mest omtalte dåpsfontenene er i Notre-Dame i Liége fra 1107–1118 og er tilskrevet Renier de Huy. Den oppfattes som en manifestasjon av elfenbentradisjonen fra karolingsk tid. Utvendig bærer dåpsfontenen en billedfrise i høyrelieff med blant annet Johannes døperen i ulike bibelske scener. Maleri. "San Sebastián" av Bartolomé Bermejo, ca 1485, katedralen Acqui Terme, Alessandria, Italia.De gotiske kirkene var dårlig egnet for monumentale malerier da de har få store veggområder, og maleriet i de gotiske kirkene fikk ikke den samme plassen og oppmerksomheten som skulpturene. Ved alterne fantes det dog flere ikoner med hellige figurer, utført i klare farger på gullgrunn. De fresker som ble malt har derimot i stor grad bleknet bort og er i liten grad blitt bevart for ettertiden. I Italia, hvor gotikken aldri fikk større fotfeste og arkitekturen overlot nok plass for monumentalt maleri tok den italienske maleren Giotto de første skrittene vekk fra konvensjonene i bysantinske hegemoni, men hans kunst sto også fritt i forhold til gotikkens vesen og blir isteden betraktet som tidlig renessanse. Det profane veggmaleriet kom mer til sin rett utenfor kirken i slott, herskapshus og offentlige byggverk. En grunn var økonomisk da maleriet var langt billigere å fremstille enn store billedvever. Maleriene ble utført på treplater og adelen og rike borgere ble oppdragsgivere for små religiøse bilder for sine private kapeller. Geistligheten fikk utført altertavler, enten som et stort bilde eller på flere paneler (treplater), enten delt i to ("diptryk") eller i tre deler ("triptyk"). Den siste formen er mest typisk for gotisk kirkemaleri. Hver del markeres av en spiss bue på smale søyler som gotiske vinduer. Også den øvrige dekorasjonen på rammen, spirene og blomstermotivene er typisk gotiske. Den lidende, men opphøyde Kristus, 1440, i Salzburg.Gotisk maleri er ikke preget av dybde og realisme, men av en mystisk og religiøs spenning. Billedspråket gjengir fred og ro, ingen synd eller smerte, men preget av opphøyde idealer. Bakgrunnen er stilisert og realistiske elementer som trær, blomster og klipper blir utført i en skjematisk gjengivelse. Fargene er vanligvis klare og lyse, noen ganger intense som med "Kristi oppstandelse" av en ukjent maler fra Böhmen som kun kalles for Mesteren fra Třeboň (eller fra Wittingau, ca 1380). Komposisjonen ligger i en spenning mellom store grønne og røde flater, og hvor også himmelen er gjort rød, og får en uvirkelig og eterisk uttrykk. Det er en langstrakt vertikalitet i billedelementene, som i den spinkle figuren til den oppstandne Kristus, gjentatt i staven han støtter seg til. Billedet er i dag i Nasjonalgalleriet i Praha. Glassmaleriet hadde ikke bare en viktig funksjon i kirkerommet, men har også i stor grad overlevd i ettertiden. Kanskje spesielt i glassmaleriet nådde gotisk kunsthåndverk sitt ytterste og en fullkommenhet som ettertiden har hatt vanskelig å nå opp til. Teknikken bak glassmaleriet var å føye mange små, farvede glassbiter sammen ved hjelp av lister i bly som i seg selv ble utnyttet til å tegne figurenes omriss opp i en sterk og kraftfull kontur. Ansiktstrekk og klær ble fint og detaljert utpenslet med sort emaljemaling. Ettersom glassmaleriene ble sett fra stor avstand var det ikke figurenes ansiktstrekk og mimikk som gjenga følelser, men figurenes positurer i til dels overtydelige bevegelser med hender og armer. Som alt gotisk maleri er også glassmaleriene todimensjonale. Chartreskatedralen har 176 utsøkte glassmalerier, og lyset som presses gjennom glasset oppildner bildene og fyller kirkerommet med sprakende lyseffekter. Bokmaleriet levde videre i en tradisjon som ble utviklet til hva som ble karakterisert som det nordiske maleriet i Nederlandene på 1400-tallet, preget i samtiden med en realisme og fargerikdom som tidligere hadde vært ukjent. Moder Teresa internasjonale lufthavn. Moder Teresa internasjonale lufthavn er Albanias eneste internasjonale lufthavn. Flyplassen er vanligvis kjent under navnet Rinas internasjonale lufthavn og ligger 25 kilometer utenfor Tirana, i landsbyen Rinas (albansk: "Rinasi"). Flyplassen er oppkalt etter Moder Teresa, som ble født i Albania. Qemal Stafa stadion. Qemal Stafa er en flerbruksstadion i Tirana, Albania, som er oppkalt etter Qemal Stafa. Den brukes mest til fotballkamper og har en kapasitet på 25 000 (19 200 seter) tilskuere. Stadionet er det største i Albania og er hjemmebanen til og et par albanske klubblag. Bispen (fjell). Bispen (1 462 moh.) er et fjell på toppen av Trollstigen lengst syd i Isterdalen, i Rauma kommune. Turbeskrivelse. Det er tre ruter til topps, hvorav to (Sydryggen og Østryggen) krever klatring. Nordryggen er bratt og luftig, men den kan bestiges uten tradisjonell fjellklatring. Starten er fra toppen av Trollstigen, langs veien mot Valldal. Stien går opp langs nordsiden av elva. Følg den et stykke, deretter bratt oppover lia på vestsiden av Bispen og Bispevatnet, hvor den svinger opp til «bandet» mellom Kongen og Bispen. Herfra er det lett klyving oppover. Nær toppen blir det ganske luftig. Bispen er en av de «enkleste» av de kjente toppene i romsdalsfjellene å bestige. Det kan derfor være endel trafikk opp Nordryggen, og det er i enkelte parti blitt flere varianter av stien. Turen til toppen tar mellom 2,5 og 4 timer. BASE-hopping. Bispens bratte nordvegg har vist seg egnet for BASE-hopping. Fra sommeren 2006 har BASE-hoppere gjort flere hopp med wingsuit, like forbi Øvre bispesving i Trollstigvegen. I august 2009 omkom en sørafrikansk statsborger da han skulle utføre et hopp fra fjellets nordvegg. Mondego. Rio Mondego er den lengste elven som bare renner innenfor grensene til Portugal. Den har siit utspring i Serra da Estrela, den høyeste fjellkjeden i fastlands-Portugal og renner 234 km fra kommunen Gouveia (1425 moh) i Serra da Estrela til munningen i Atlanterhavet ved byen Figueira da Foz. Den renner gjennom byene Penacova, Coimbra og Montemor-o-Velho. Naturlig språk. Et naturlig språk er et språk som snakkes, skrives eller uttrykkes med tegn med det formål å kommunisere med andre mennesker. Naturlige språk skiller seg fra formelle språk (for eksempel programmeringsspråk og språk som brukes i logikk). Konstruerte språk regnes vanligvis heller ikke som naturlige språk. De mest brukte naturlige språk i verden i dag er kinesisk, engelsk og spansk. Opprinnelse. Språkforskerne er ikke enige om når og hvordan språket oppsto. Teoriene rekker fra for to millioner år siden ("Homo habilis") til for omtrent 40 000 år siden (Cro-magnon-mennesket). Nylig forskning tyder imidlertid på at menneskespråket oppsto i Afrika allerede for 50 000 år siden, før menneskene forflytta seg derfra. Siden alle folkegrupper, til og med de mest isolerte, har et språk, må språket ha oppstått før den menneskelige befolkninga delte seg inn i ulike grupper og begynte å kolonisere resten av verden. Klassifisering. Gruppering av verdens språk kan gjøres på forskjellige grunnlag: slektskap, grammatisk struktur eller geografi. De ulike klassifiseringene sammenfaller ikke, men det er heller ikke intensjonen. Genetisk klassifisering. Verdens språk kan deles inn i språkfamilier. Språk som er i samme familie har samme opphav, og er dermed i slekt med hverandre. Noen av de største språkfamiliene er indoeuropeiske språk, afroasiatiske språk og sinotibetanske språk. Typologisk klassifisering. En annen måte å dele inn språk på er å dele dem inn etter den grammatiske strukturen. Et eksempel på dette er å gjøre inndelinga på grunnlag av rekkefølga til verbet, subjektet og objektet i en setning. Geografisk klassifisering. Språk kan også klassifiseres etter områder, eller såkalte språkbunter. Språk i samme språkbunt er ikke genetisk i slekt, men de har flere trekk felles ettersom de har vært i kontakt med hverandre over lang tid. Eksempler på språkbunter er balkanspråkbunten og mesoamerikanske språk. Språk eller dialekt. Dialekter er definert som ulike varianter av ett og samme språk. Et stort problem innen lingvistikken er å bestemme hva som skal regnes som et eget språk og hva som skal regnes som en dialekt av et språk. Ett kriterium er at språk må være innbyrdes uforståelige for å regnes som egne språk. Dette kriteriet brukes for eksempel for å avgjøre at norsk og nordsamisk er to forskjellige språk. Dette kriteriet er ofte problematisk, for som regel ikke er noe skarpt skille mellom to språk som tilhører samme språkgruppe. Det er vanligvis snakk om et dialektkontinuum, det vil si at hvis man forflytter seg fra kjerneområdet der det ene språket snakkkes, og mot kjerneområdet til det andre språket, er det en gradvis overgang fra det ene språket til det andre. De ulike variantene kan være innbyrdes forståelige fra punkt til punkt langs kontinuumet, mens variantene som snakkes i endepunktene av kontinuumet er innbyrdes uforståelige. Spørsmålet er da hvor man skal sette grensa mellom det ene språket og det andre. Dette løses som regel med sosiopolitiske kriteria. Det er dermed de politiske grensene og historiske og etniske hensyn som bestemmer grensene mellom språk. For eksempel regnes norsk, svensk og dansk som egne språk, men hvis Skandinavia hadde vært ett land, hadde disse språka sannsynligvis blitt regna som dialekter av ett og samme språk. Et annet eksempel er fra Balkan; før oppløsninga av Jugoslavia snakka flesteparten av innbyggerne der et språk som ble kalt serbokroatisk. Etter at landet ble delt opp i flere land, regner mange nå bosnisk, kroatisk og serbisk som egne språk, selv om disse tidligere kun ble regna som dialekter av serbokroatisk. Det er altså ofte ønsket om sin egen identitet som avgjør at en språklig variant skal regnes som et eget språk. Da India og Pakistan ble delt i 1947, ble språket som tidligere het hindustani delt i to: hindi og urdu. Man begynte også å skrive dem med to ulike alfabeter, henholdsvis devanagari og det arabiske alfabetet. Det samme problemet oppstår også blant annet med de mesoamerikanske språka, hvor det ofte er lange dialektkontinuum uten noen politiske grenser til å skille mellom språka. Derfor er det mange mesoamerikanske språk som har dialekter som ikke er innbyrdes forståelige. Dette gjelder også for kinesisk. Mange av dialektene av kinesisk er innbyrdes uforståelige, men på grunn av de politiske grensene og ønsket om nasjonal enhet, regnes alle variantene ofte som ett språk. Dette er altså grunnen til de svært sprikende talla på hvor mange språk det fins i verden; det avhenger av hva man definerer som et språk. Live at Budokan. "Live at Budokan" er et konsertalbum og en konsert-DVD av progressiv metal bandet Dream Theater. Albumet (3 CD-er) og DVD-en (2 DVD-er) ble utgitt 5. oktober 2004. De ble innspilt på "Nippon Budokan Hall" den 26. april, 2004 i Tokyo Japan. Selman Stërmasi stadion. Stadiumi Selman Stërmasi er en flerbruksstadion i Tirana, Albania. Den brukes for det meste til fotball og har en kapasitet på 12 500 tilskuere. Stadionet er hjemmebane for SK Tirana, men brukes også av Dinamo Tirana og Partizani Tirana. Stadionet er oppkalt etter Selman Stërmasi, en av SK Tiranas beste spillere i gjennom tidene. Den har og brukes i tilleff. Mørkkongslys. Mørkkongslys ("Verbascum nigrum") er en inntil 100 cm høy, flerårig plante i kongslysslekta i brunrotfamilien (etter tidligere systematikk Scrophulariaceae s.l.). Beskrivelse. De lilla pollenbærerne skiller mørkkongslys fra andre arter i kongslysslekta. Bladrosetten har dypt grønne eller mørkegrønne og hjerteformede blader med spiss ytterst. Grunnbladene har hårete underside men glatt overside. Blomstringen skjer fra juni til september. Planten har en karakteristisk lang stengel fra bladrosetten. Stengelen er ofte rødlig og den er besatt besatt med femflika, sterkt gule blomster med en purpurflekk innerst og kraftige, oransje pollenbærere med fiolette hårete pollentråder. Utbredelse. Mørkkongslys vokser i skogkanter, tørrbakker og veikanter. I Norge er mørkkongslys vanlig på Østlandet og i fjord og dalstrøk nord til Steinkjer og Hadsel, med registrert høyderekord på 1050 moh. Mareritt ved midtsommer. "Mareritt ved midtsommer" var en TV-produsert kriminalfilm med etterforskerne Helmer & Sigurdson som gikk på NRK i romjula 1979. "Mareritt ved midtsommer" ble skrevet av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd, og hovedrollene ble spilt av Alf Nordvang og Anders Hatlo. VGs TV-anmelder (Ludvig Iversen) gav den svært hard medfart og mente særlig at manuset var svakt. «Dette var et flaut venstrehåndsarbeide som fratok seerne all mulig spenning fra første stund», var hans ord. Han mente videre at instruksjonen var bånn og filmregien måtelig. Handling. Ekteparet Lehmann er på ferie ved deres landsted på Sørlandet. Etterhvert skal mange skumle ting foregå ved landstedet og idyllen brytes brått av en uhyggelig hendelse. Tove Lehmann plages av nattlige mareritt. Er det hennes avdøde ektemann som viser seg utenfor vinduet ì sommernatten? Politibetjent Sigurdson og hans kollega Mette løser mysteriet. Opplegget for kriminalen er denne gang litt annerledes enn i andre «Helmer og Sigurdsson»-serier. Seerne får vite mer enn politiet og kan følge den kriminelle utviklingen på en annen måte. Om serien. Opptakene skjedde i Risør, Tvedestrand, Skien og Oslo. Den ble innspilt sommeren 1979, omtrent samtidig som "Septembermordet" og "Spøkelsesbussen". Clara Rojas. Clara Leticia Rojas González (født 20. desember 1964 i Bogotá i Colombia) er en colombiansk politiker og advokat, som var valgkampleder for Íngrid Betancourt under presidentvalget i 2002. Sammen med Betancourt ble hun bortført av den venstreorienterte geriljaorganisasjonen FARC den 23. februar 2002. Hun ble sluppet fri 10. januar 2008. Hun fortalte da at hun ikke hadde sett Betancourt på tre år. Karrière som grønn politiker. Clara Rojas er datter av Clara González de Rojas. Hun fikk sin advokatbevilling i 1992, og ble samme år kjent med Íngrid Betancourt. Sammen grunnla de i 1997 miljøpartiet Oxígeno Verde (spansk: "Grønt oksygen"), som hun ble nestleder for. Hennes hovedsaker var kamp mot krig, urett og korrupsjon i Colombia. I 2002 ble Clara Rojas valgkampleder for Íngrid Betancourt og samtidig visepresidentkandidat for Oxígeno Verde. Bortføring. 23. februar 2002 ble hun og Íngrid Betancourt bortført av medlemmer av den FARC mens de drev valgkamp. FARC offentliggjorde 15. mai 2002 en video av begge. I en video offentliggjort 13. mai 2003 rettet hun en appell til sin familie. Clara Rojas fødte 16. april 2004 en sønn i fangenskap. Faren var en av fangevokterne. Hun avviste et tilbud om å bli satt fri, fordi hun ikke ville forlate Íngrid Betancourt. FARC truet senere en mann i provinsen Guaviare til å ta seg av barnet. Han overgav i sin tur barnet til et sykehus, og i 2005 tok barnevernet over omsorgen. Etter at mannen, etter forlangende fra FARC, prøvde å få barnet tilbake, ble dets identitet avdekket. 10. februar 2008 ble Rojas sluppet fri, etter 2 147 dager i fangenskap. TDC. TDC (tidligere TeleDanmark) er et dansk teleselskap med virksomhet innen mobiltelefoni, fasttelefoni og Internett i en rekke europeiske land. TDC leverer også kabel-TV i Danmark. Selskapet er børsnotert og har hovedkvarter i i København, Danmark. TDC består av fem datterselskaper: TDC Totalløsninger, TDC Mobile International, YouSee (tv-distribusjon), TDC Switzerland og TDC Services. Selskapene i TDC har ialt 14 000 ansatte i Danmark og ytterligere 6 000 i utlandet. I 2005 hadde konsernet en omsetning på 46,6 mrd danske kroner. Antall kunder er om lag 10 millioner. Selskapets globale konsernsjef er den unge dansken Henrik Düring Poulsen, som i november 2008 erstattet Jens Alder. TDC består av de tidligere selskapene danske "TeleDanmark" og svenske "Song Networks" (inntil 2002 "Tele1Europe"). TDC er 100% privat eid, etter at den danske staten solgte seg helt ut av selskapet på 1990-tallet forut for Teleforliget i det danske Folketinget. Historie. TDc oppstod i 1875, og fikk etterhvert monopol på teletjenester i Danmark. I 1994 åpnet den danske regjeringen opp for salg av «folkeaksjer» til private, to år før en bred liberalisering og innføring av konkurranse i det danske telemarkedet. I årene 1997–98 ble selskapet privatisert i to trinn, hvor amerikanske eierinteresser tok majoritetskontroll med selskapet. Navnet ble i 2000 endret til TDC. TDC Norge. TDC Norge konsoliderte seg gjennom kjøp av de tidligere selskapene ElTele Øst og Song Networks Norge AS, og har et ikke ubetydelig stamnett av optisk fiber samt et lokalt tilgangsnett (aksessnett) i de største byene, særlig Oslo, Bergen og Kristiansand. Selskapet har fått store offentlige bredbåndskontrakter i blant annet Agder og Telemark. Administrerende direktør er Ketil Kivedahl. Storfolk og småfolk. "Storfolk og småfolk" er en norsk filmkomedie fra 1951 regissert av Tancred Ibsen. Manus er også av Ibsen etter fem fortellinger av Hans Aanrud. Filmen ble ganske godt mottatt, og Aftenposten skrev «I "Mari Smehaugen" og "I bestefars ærend" føler man noe av den indre varme og glede man hadde da man leste fortellingen i Aanruds eget språk», og Dagbladet skrev at «…en rekke av våre ypperste skuespillere er med og lager håndfaste teatersketsjer». Handling. Filmen er bygget opp rundt fem fortellinger av Hans Aanrud, og handlingen er lagt til landsbygden i Norge. Den følger både høy og lav, blant annet bygdeoriginaler og storkarer, bønder og «gamlinger». Rolleliste. Senere landskjente Harald Heide-Steen jr. hadde også en liten rolle. Han var på den tiden tolv år. Epoxy. Epoxy, eller kunstharpiks, er en flytende plastmasse der molekylene vil polymerisere når de utsettes for varme, eller blir blandet med en såkalt herder. Molekylene danner da forbindelser på kryss og tvers, og massen stivner. Litt avhengig av hvilke stoffer som polymeriserer, dannes forbindelser til underlaget slik at massen blir sittende fast og fungerer som lim. De fleste epoxyer dannes ved en reaksjon mellom to stoffer. Araldit er et relativt kjent eksempel på epoxylim. Epoxy brukes også til overflatebehandling (lakk), og til å lage komposittmaterialer armert med f.eks. glassfiber eller karbonfiber. Epoxy har god festeevne og er motstandsdyktig mot kjemikalier og varme. Dens egenskaper som et dielektrikum, kan endres ved tilsetninger. Europarekordhistorikk på 50 m fri. Oversikt over utviklingen av europarekorder på 50 m fri (svømming) for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter). M. King Hubbert. Marion King Hubbert (født 5. oktober 1903, død 11. oktober 1989) var en amerikansk geolog som arbeidet ved oljeselskapet Shells forskningslaboratorium i Houston, Texas. Han gjorde flere viktige oppdagelser innen geologi og geofysikk, og er mest kjent for sine teorier rundt produksjonstoppen i oljeutvinning, vanligvis omtalt som «peak oil». Hubberts estimat (i blått), og den faktiske utvinningen av råolje i USA mellom 1900 og i dag. «Peak oil»-teorien springer ut fra studier Hubbert gjorde på kapasiteten til oljefelt og naturgassreserver. Han forutså at for et gitt geografisk område – fra ett enkelt oljefelt til verdens totale oljereserver – vil en grafisk fremstilling av produksjonstakten ligne en klokkeformet kurve. Med utgangspunkt i denne teorien forutså Hubbert i en forskningsrapport publisert i 1956, at den totale oljeproduksjonen i USA ville nå sin topp mot slutten av 1960-tallet eller på begynnelsen av 1970-tallet. Hubbert ble berømt da teorien viste seg å stemme med forbløffende presisjon; USAs oljeproduksjon nådde toppen i 1971. Kurven han brukte i sine analyser er kjent som "Hubberts kurve", og toppen av denne kurven blir i «peak oil»-teorien omtalt som "the Hubbert peak". Sikspens. Fil:1912How They're Acting.jpg|1912 cartoon signed "Berry", via a> i 1967 iført tidsriktige briller og smart sikspens Sikspens eller sixpence, også kalt sikspenslue/sixpence-lue, golflue og annet, er en rund, flat skyggelue der skyggen er trukket med stoff og den bløte pullen ofte er høy i bakkant. Lue- eller hattetypen finnes i ulike formvarianter. Sixpence-luene oppstod på 1500-tallet som en videreutvikling av vanlige flate baretter for menn, ofte kalt "bonnets" på engelsk. Luene har siden vært brukt i forskjellige sammenhenger og av forskjellige samfunnsgrupper. På 1900-tallet ble de populære hodeplagg til sports-, fritids- og arbeidsbruk i Nord-Amerika og Europa, særlig i England, men også i form av for eksempel kinesiske «maoluer». Sixpencer er i dag blant annet moteplagg, og bæres med luepullen trukket bakover eller dyttet framover over lueskyggen. Navn. Forskjellige varianter av sixpenseluer har tidvis vært svært populære som hodeplagg til fritids- og arbeidsbruk, og luetypen har derfor fått flere kallenavn, ikke minst på engelsk. Betegnelsen "sixpence" brukes i Norge og Danmark og stammer antakelig fra den opprinnelige prisen på luene. Sikspensluer omtales ofte også som "golfluer" eller bare "caps" på norsk. På engelsk er en av de vanlige betegnelsene "flat cap". Listene viser flere navn. Sixpence. Sixpence, også kalt tanner og half-shilling, var en britisk mynt med verdi 6 pence, som tilsvarte ½ shilling. Mynten ble laget fra 1551 til 1971, da det ble innført en desimalisering i den britiske valutaen, men var lovlig betalingsmiddel fram til 1980. Annet. Sixpence er også en bar i Kristiansand. Sixpence Alpharma. Alpharma Inc. er et verdensomspennende farmasiselskap med produkter for mennesker (KADIAN® kapsler og FLECTOR®) og dyr. Alpharma har aktiviteter i mer enn 80 land, 1.400 ansatte og omsetning på $722 millioner (2007). Selskapet ble grunnlagt i Norge i 1903. Einar W. Sissener var konsernsjef i selskapet som farfaren hadde grunnlagt, frem til 2000. Han fortsatte som styreleder frem til 2006. Inabanga. Inabanga er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2007 kom man til et befolkningstall på 43 331. Barangayer. Inabanga er inndelt i 50 barangayer. Jagna. Jagna er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2007 kom man til et befolkningstall på 32 034. Barangayer. Jagna er inndelt i 33 barangayer. Lila. Lila er en kommune i provinsen Bohol på Filippinene. Under folketellingen i 2007 kom man til et befolkningstall på 10 801. De store hvite. "De store hvite" er tittelen på en serie antologier med fortellinger, eventyr, rim, regler og andre tekster for barn. Serien har vært utgitt av Aschehoug forlags barnebokavdeling siden 1985 og omfatter flere tjukke bøker med innhold fordelt etter temaer. Redaktørene for de enkelte utgivelsene har variert, men hovedillustratør har siden starten vært Harald Nordberg. Bokomslagene har karakteristisk hvit bakgrunnsfarge og illustrasjon av Nordberg. Flere av utgivelsene har kommet i nye opplag. Scat-sang. a> (1901–1971). Hans eget sanginnslag på innspillingen av "Heebie Jeebies" fra 1926 regnes som en av de tidligste, betydningsfulle eksemplene på scat. a> (1917–1996) regnes som en av de betydligste scatsangerne i jazzmusikken. Foto fra 1940 Scat-sang, også kalt scat og scatting, er en type sang uten ord, men med tullestavelser som skal etterlikne instumentlyder i jazzimprovisasjon. Sangformen ble utbredt gjennom Louis Armstrongs grammofonplater sist på 1920-tallet, men ble særlig populært i bebopen på 1930- og 40-tallet. Den har siden blitt benyttet i flere av stilartene innen jazzmusikken. Det norske begrepet "scat" (uttales "skætt") er lånt direkte fra det amerikanske "scat" eller "scat singing". "Scat" kan være dannet som en lydlek med ordet "cat" («katt») der en har satt en vislende s-lyd foran. Bakgrunn. Den tidlige jazzmusikken, som hadde utgangspunkt i afroamerikanske musikktradisjoner, hadde i stor grad en instrumental vinkling, også de gangene en vokalist våget seg utpå. For å få fram musikkens aksenter, var sangerne nødt til å herme etter instrumentlydene og å ta i bruk ord som for eksempel "be-bop-a-rea-bebbelibop-a". Her oppstod antakelig begrepet "bebop", som opprinnelig var et skjellsord, brukt av konservative kritikere og tilhørere som ikke forstod seg på den nye musikken. Den nye scatsangen på 1930-tallet krevde nye kompliserte vendinger i tonespråket, derfor falt de fleste sangere fort av. En av de få som virkelig hadde sangteknikk og ører til å oppfatte hva jazzmusikerne, for eksempel saksofonisten Charlie Parker, drev på med, var sangeren Ella Fitzgerald. Berømte scatsangere. Den amerikanske sangeren Scatman John introduserte scatstilen i popmusikken gjennom flere platesukssesser på 1990-tallet. En annen moderne artist som har brukt scat-teknikken utenfor jazzmusikken, er amerikaneren Jonathan Davis (1971–) i metal-bandet Korn. I Norge har blant andre artisten Per Asplin og komikerne Leif Juster og Harald Heide Steen jr. lekt med scat-sang. Jazz- og underholdningstrioen Swe-Danes og andre vokalbaserte jazzensembler har også lekt med liknende varianter av ordløs, lydhermende rytmesang. Scat. Scat kan bety eller henvise til Nanomateriale. Nanomaterialer er strukturer som har størrelse mellom 0,1 og 100 nanometer. 1 nanometer er en milliondels millimeter, det vil si et titusendels hårstrå. De trenger lettere gjennom andre substanser og reagerer lettere med andre stoffer. Nanoteknologi baserer seg på at en har økt evne til å modifisere og bygge strukturer på atom- og molekylnivå, samt til å kontrollere egenskapene til strukturene. Det skilles mellom fire fysiske nanostrukturer: partikler, tråder/rør, tynne belegg/filmer samt porer. Helserisikoer. Det har vist seg at nanokarbonrør har asbestliknende effekter i dyreforsøk. Det har vært spredning av frie nanopartikler fra blodet og luftveiene til hjernen og leveren hos mus. Mulige scenarier av nanomateriale, som er på avveier i kroppen, er celledød, endret arvemateriale (DNA) samt sykdommer i lungene, hjertekar- og nervesystemet og kreft. Henry Albert Tandberg. Henry Albert Tandberg (født 14. desember 1871, død 3. april 1959) var frelsesoffiser, sangforfatter og dikter (1871–1959). Han har gitt norsk kristenhet sanger som «Jeg er en seiler på livets hav», «Jesus har bedt oss å komme» og «Å, Herre, til hvem skulle vi dog gå hen». Tandberg ble født i Chicago, men flyttet sammen med sin mor til Kristiania etter farens død. Våren 1888 ble han frelst og året etter ble han frelsesoffiser. Tandberg var viktig for Frelsesarmeen i Norge, og var aktiv og grunnla samfunnets barne- og ungdomsarbeid. Han revitaliserte også Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid og var redaktør for "Krigsropet" i 26 år, men det er først og fremst som sangdikter han huskes. Teksten til «Jeg er en seiler» ble skrevet i en sykdomsperiode i 1909. Melodien er av Klaus Østby. I 1924 kom den med i "Landstads reviderte salmebok". Den er også med i "Norsk Salmebok" og i de flere andre sangbøker. Olav Werner med Hjalmar Lindbergs orkester spilte inn sangen 11. oktober 1950. Den ble utgitt på 78-platen Odeon ND 7109 og på EP-platen Odeon GEON 19. Sangen ble også innspilt av Karsten Ekorness med Dag Kristoffersens kor 27. oktober 1952. Den ble utgitt på 78-platen Odeon ND 7109 og på EP-platen Odeon GEON 21. Tandberg skrev historieboka om Frelsesarmeens første 50 år i Norge, "50 års korstog" (1937). Han ga også ut to diktsamlinger: "Gråspurv" og "Aftenstjerner". Tonje. Tonje brukt som kvinnenavn i Norge har følgende opprinnelse: Inntil ca 1950 forekom det kun hos få personer og nesten bare som oppkallingsnavn i Aust-Agder. Etter at skuespiller Ingerid Vardund kalte sin datter Tonje ble det et nytt motenavn. Bakgrunnen for navnet har antakelig sammenheng med endringer i lydverket i Aust-Agders kystområde i første halvdel av 1700-årene. Ord med -rn- ble uttalt -nj-, eksempel konj for korn, honj for horn, bånj for barn. I bygdene mellom Risør/Gjerstad og Arendal/Øystad møttes de eldre formene Tone (øst) og Todne (vest). Begge har Torny som eldre former. En gjennomgang av kirkebøker i dette området viser at kvinner døpt Tone i begynnelsen av 1700-årene ofte blir ført som Tonje ved død etter 1740. Kirkebøkene viser også at fra samme tid er Tonje som oppkallingsnavn en direkte fortsettelse av Tone eller Todne. Nesten alle som het Tonje før 1950 var oppkalt etter formødre. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på oppkallingsrekker som begynner med Tone/Todne før 1700 og som etter 1740 videreføres som Tonje, og nesten alle finnes i østre del av Aust-Agder. Arne ble i samme geografiske område til Ånje, men eksemplene er få fordi Arne var lite brukt her. Tonie som kortform av Antonie er kjent fra mange land i Europa. Utbredelse. Tonje var et populært navn på norske jentebarn på 1980- og 1990-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Incipit Satan. "Incipit Satan" er det femte studioalbumet til det norske black metal-bandet Gorgoroth. Det ble gjenutgitt av Back on Black Records i 2006. I dette albumet kan man finne antydninger av Noise og industriell metal. Dette albumet er det første albumet som blir utgitt hvor vokalist Gaahl og bassist King er fulltidsmedlemmer av bandet. Albumet ble dedikert til tidligere bandmedlem Grim. Sporliste. Musikken er skrevet av Infernus, med unntak av spor 1 som er skrevet av Tormentor, spor 2 og 6 som er skrevet av både Infernus og Tormentor, og spor 7 som ble «skapt i studio» av Daimonion, King ov Hell og Gaahl. Tekstene er skrevet av Infernus (spor 2, 4, 5 og 8) og av Gaahl (spor 1 og 6). Teksten til spor 3 er en norsk oversettelse av diktet "Les Litanies de Satan" fra Charles Baudelaires "Les Fleurs du mal". Opplag (trykk). Opplag er antallet eksemplarer som trykkes av ei bok, ei avis, et tidsskrift og liknende. Et opplag er også hele mengden av eksemplarer fra den samme trykkinga. Opptrykk, nytt opplag og ny utgave. Hvis en trykker den samme boka opp på nytt, blir det kalt «nytt opplag» når en i opptrykket bruker samme originaler som ved forrige trykking eller (nesten) ikke har gjort noen endringer i innholdet (teksten og bilder), i utseendet (layout og bildebruk) eller i bokutstyret (sidestørrelser, innbinding, trykkteknikk og liknende). Hvis det blir gjort tydelige forandringer av det som trykkes, kalles det en «ny utgave». Slik kan for eksempel bestselgere som Bibelen eller Snorres kongesagaer komme ut i ulike utgaver, altså med forskjellig språk, illustrasjoner, manusutvalg, bokstørrelser og annet. Når en derimot gjør et opptrykk fra samme trykkplater eller digitale originaler og får ei bok som ser helt lik ut som en fra forrige opplag, kalles det nytt opplag. Ei bok kan derfor få et tillegg som «2. reviderte utgave, 3. opplag» i kolofonteksten. Norske bokopplag. Forlagene prøver å beregne opplaget etter sannsynlig salg av ei bok. Vanlige opplag for ny, norsk skjønnlitteratur er 2500-3000 eksemplarer for dikt og barnebøker, hvorav staten gjennom innkjøpsordningen kjøper inn 1500 eksemplarer til folkebibliotekene. Romaner trykkes vanligvis også i rundt 3000 eksemplarer som et førsteopplag. Mer populære og kommersielle bøker trykkes ofte i flere eksemplarer første gang. Opplag over 5 000 -10 000 regnes som salgsmessige suksesser. Forlagene oppgir imidlertid sjelden hvor mye bokutgivelsene deres faktisk selger, men bruker isteden antall opplag eller opplagstall, altså antall trykte eksemplarer, i markedsføringa for å antyde hvor populær ei bok er. Reklameteksten «Nytt opplag!» forteller bare at boka er trykt opp igjen, ikke at den har solgt mye. Det kan for eksempel ha vært et urealistisk lavt førsteopplag for å få anledning til å trykke flere og annonsere med det. Blir hele opplaget utsolgt, kan forlagene vurdere å trykke et nytt opplag, eventuelt en ny utgave i for eksempel pocketbokformat. Usolgte bøker som blir liggende på lager, blir ofte lagt ut på billigsalg eller eventuelt makulert, det vil si brent opp. Betegnelsen «begrenset opplag» kan øke eksklusiviteten til en utgivelse og fremme kjøpelysten ved at kjøperen får inntrykk av at det er få eksemplarer og derfor er viktig å kjøpe fort før det blir utsolgt. Avis- og tidsskriftsopplag. Opplagstall for trykte numre av aviser og blader oppgis ofte som gjennomsnittsopplag per nummer i løpet av en tidsperiode, for eksempel et år. Økning eller nedgang i opplaget av aviser og blader forteller om utviklingen for salget, enten det er foregår gjennom løsslag eller gjennom abonnement. Etter at det ble vanlig med gratis nettaviser på 2000-tallet, har det vært en generell opplagsnedgang for papiravisene i Norge. Eksempelvis nådde VG, som er Norges største avis målt i antall eksemplarer, sitt toppnivå i august 2003 med et gjennomsnittlig daglig opplag på 419 998 aviser. Etter det har avisa falt kraftig i opplag. Små lokalaviser tilknyttet Landslaget for Lokalaviser (LLA) har derimot hatt en liten økning i opplagene. Nils-Petter Enstad. Nils-Petter Enstad (født 6. juni 1953 i Mosjøen) er forfatter, frilansskribent, foredragsholder og forkynner tilknyttet Frelsesarmeen. Hans foreldre var frelsesoffiserer, og i de første barneårene bodde han en rekke steder. Nils-Petter Enstad ble ordinert som offiser i Frelsesarmeen i 1973, og arbeidet som dette i 13 år. Fra 1974 sammen med sin kone. De hadde flere ordrer sammen blant annet til Sandvika, foruten Island og Danmark. Han jobbet også flere år ved Frelsesarmeens hovedkvarter som medarbeider i Krigsropet. Han har senere arbeidet med med informasjon og journalistikk, bl.a. i nærradio, avis og forlag. Han har også vært informasjonsmedarbeider ved Det teologiske Menighetsfakultet, i Kristelig Folkeparti og Evangeliesenteret. Han redigerte i mange år tidsskriftet Brorskap (nå: Kristne Arbeidere). Han har utdannelse i teologi og i fortelling og kommunikasjon. Han er forfatter av om lag 30 bøker: Biografier, essays, studiehefter, populærteologi og historiske framstillinger. Han har også skrevet tre romaner. Både "Dager som kom og gikk" (Atheneum Forlag, 1995) og "Blikkfatet" (Genesis Forlag, 1998) kan leses som fortellinger om det å vokse opp og bli ung mann i kristne miljøer. I "Blikkfatet" er handlingen lagt til Frelsesarmeen. I romanen "Tåreflasken" (2012) er det fortellende "jeg" en middelaldrende journalist og forfatter som foretar en reise i eget liv, egen tro og egen kultur. Som sakprosaforfatter har han skrevet flere bøker med stoff om og fra Frelsesarmeen, blant annet om deres arbeid blant døve og blinde og ettersøkelsesarbeidet. Han har også skrevet en humorbok om Frelsesarmeen. Han har skrevet flere salmetekster. I Frelsesarmeens sangbok fra 2010 er han representert med to tekster. I tillegg har han skrevet en lang rekke artikler og kronikker i ulike aviser, blant annet i Klassekampen, Dagbladet og i Aftenposten. Han har i mange år vært aktiv som litteraturkritiker, blant annet i Vårt Land og Dagen. Siden 1985 har han vært bosatt i Askim i Østfold, der han har markert seg som debattant, lokalpolitiker og kulturarbeider. Martin Johannes Bugge. Martin Johannes Bugge (født i Verdal 10. oktober 1830, død i Ålesund 24. januar 1916) var en norsk overlærer, lyriker og litterat. Martin Johannes Bugge var sønn av proprietær, senere tollbetjent Christian Severin Bugge og Johanne Cathrine Helsing. Han tok examen artium med laud (= karakteren 2) ved Katedralskolen i Trondheim i 1847, og ble dimittert til filologiske studier ved Universitetet i Christiania. Bugge ble cand. philol. med haud (= karakteren 3) i 1853. Han vikarierte en stund som lærer i Halden, før han i november 1854 ble utnevnt til adjunkt ved «Kongsbergs Middel- og Realskole». I 1861 ble han gift med Marie Mjøen (1839–1868) fra Kongsberg, som døde allerede året etter at sønnen, den senere museumsbestyreren og lokalhistorikeren Kristian Martin ble født. De hadde også fått to døtre, Ellen Johanne (f. 1863) og Hanna Marie (f. 1865). Familien bodde på den tiden i Ekermogt. mt. 381 på Kongsberg. Martin Johannes Bugge giftet på nytt i 1873 med sin kollega Christine Margrethe Pavels Støren. Fra juni 1875 fungerte Bugge som overlærer ved «Aalesunds Latinskole». Han ble dessuten etter hvert et ivrig lagsmedlem og styreleder i «Foreningen til Dyrenes Beskyttelse i Kristiania». Hal Hartley. Hal Hartley (født 3. november 1959 i Lindenhurst i New York i USA) er en amerikansk filmregissør, forfatter og pioner i indiefilmbevegelsen. Han er utdannet ved State University of New York at Purchase (SUNY). I tidlig alder interesserte Hartley seg for maling og gikk på Massachusetts College of Art i Boston. Mens han studerte der deltok han på kurs i filmproduksjon og innså at det var dette han ville holde på med. Han flyttet tilbake til New York i 1980 og ble tatt opp til filmproduksjonsprogrammet ved SUNY. Han møtte der en gruppe teknikere og skuespillere som flere år senere kom til å arbeide med ham på filmene hans. Hartley tok eksamen fra SUNY og flyttet til New York i 1984. Han spilte inn debutfilmen "The Unbelievable Truth" i 1988 og var ekstremt aktiv i de etterfølgende årene med spillefilmer som "Trust", "Simple Men", "Amateur" og "Flirt" på samvittigheten. Ulikt mange andre regissører av spillefilmer fortsatte Hartley også å lage kortfilmer, og mange av disse er gitt ut på en samle-DVD. Filmene hans er ofte preget av en både filosofisk og humoristisk dialog, og på 90-tallet både komponerte og framførte han selv all musikken til filmene sine under pseudonymet Ned Rifle. I 1996 giftet han seg med den japanske danserinnen og skuespillerinnen Miho Nikaido som var en av de mer fremtredende skuespillerne i filmen "Flirt". Senere samme år ble han utnevnt til Chevalier av den franske ordnen "Ordre des Arts et des Lettres" sammen med romanforfatteren Paul West og journalisten George Plimpton. Hartley vant også prisen for beste filmmanus for filmen "Henry Fool" under filmfestivalen i Cannes i 1998 kort tid etter å ha fullført den korte spillefilmen "Livets bok" for fransk TV. Han holdt seg en stund etter dette i Europa og satte opp teaterstykket "Soon" på festspillene i Salzburg i Østerrike og i Antwerpen senere samme år. Stykket ble også satt opp i USA i november 2001. Det fantes spor av et radikalt sosialt engasjement i Hartleys tidlige spillefilmer, men det var ikke før i 1998, etter å ha sluppet både "Henry Fool", "The Book of Life" og teaterstykket "Soon" (som omhandlet beleiringen i Waco), at hans underliggende politiske standpunkt som kritiker av medieindustrien kom for dagen. Dette har også gjennomsyret de senere filmene hans. "No Such Thing" fra 2001 og "The Girl from Monday" fra 2004 setter fokus på hvordan vi konstant manipulerer informasjon, både i nyheter og reklame. Fra 2001 til 2004 var Hartley gjesteforeleser ved Harvard University samtidig med at han redigerte "No Such Thing", filmet "The Girl from Monday" og skrev sin foreløpig siste spillefilm "Fay Grim". I 2005 flyttet han til Berlin og begynte forberedelsene til "Fay Grim" som ble tatt opp i februar 2006 i Berlin, Paris og Istanbul. Europavei 761. Europavei 761 går mellom Bihać i Bosnia-Hercegovina og Zaječar i Serbia. Veiens lengde er rundt 740 km. Traséen slik den ble fastlagt av UNECE: Bihać – Jajce – Donji Vakuf – Zenica – Sarajevo – Užice – Čačak – Kraljevo – Kruševac – Pojate – Paraćin – Zajĕcar Relativ risiko. Relativ risiko (RR) er et forholdstall som angir hvor mye større sannsynlighet det er for en hendelse i én gruppe i forhold til en annen. Eksempel. F.eks. om man har to grupper: gruppe A og gruppe B. Gruppe A består av personer mellom 40-50 år, og gruppe B av personer mellom 50-60 år. Hvis RR for en sykdom i gruppe B er 2, betyr det at det er dobbelt så sannsynlig at en person i gruppe B utvikler sykdommen som i gruppe A. Fritz Todt. Fritz Todt (født 4. september 1891 i Pforzheim i Baden-Württemberg i Tyskland, død 8. februar 1942 i nærheten av Rastenburg i Øst-Preussen) var en tysk ingeniør, nasjonalsosialist og leder for Organisation Todt. Fritz Todt var sønn av en fabrikkeier og studerte til ingeniør i årene 1911–1914, første i Karlsruhe, deretter i München, men ble avbrutt av utbruddet av første verdenskrig. Her tjenestegjorde han først i infanteriet og deretter i oppbyggingen av Luftwaffe. Han ble tildelt Jernkorset for sin innsats under første verdenskrig. Da krigen var over, fullførte han ingeniørstudiene i 1920 og arbeidet i sivilingeniørfirmaet "Sager & Woerner". Han tok doktorgraden med en avhandling om veidekke. 5. januar 1922 meldte han seg inn i NSDAP (Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti). I 1931 ble han Oberführer (tilsvarende oberst i Sturmabteilung (SA). Da Adolf Hitler tok makten i 1933, ble han i juli samme år utnevnt til "Generalinspekteur für das deutsche Straßenwesen" og ble da øverste sjef for det nyopprettede Motorveiministeriet "(Autobahnministerium)". Han fikk også fra 1938 ansvaret for den organisasjonen som skulle stå for fortifikasjon og utbygging av infrastruktur før og under krigen, og denne fikk navn etter ham: Organisation Todt. Blant de første store oppgavene var gjenoppbyggingen av Siegfriedlinjen, og senere en lang rekke utbygginger, ikke minst i Norge. Anton Johansen. Anton Johansen (født 24. mai 1858, død 3. januar 1929), født som «Johansson», fornorsket dette til «Johanson», i Store norske leksikon er det blitt til «Johannesen», mens han som forfatter av "Märkliga syner" presenterer seg som «Johansen». Han er bedre kjent som Lebesbymannen, er kjent som "seer," og skal i følge ham selv, ha forutsett flere store hendelser blant annet 1. verdenskrig, den russiske revolusjonen og den spanske borgerkrigen. Profetiene til Johansen har i nyere tid blitt sterkt kritisert av blant andre Ronnie Johanson. Bakgrunn. Anton Johansen ble født i 1858 i den lille fjellbygden Engesdal ved Björkvatnet i Tärna socken i Stensele församling, som den eldste av åtte søsken. Familien forlot Sverige kort tid etter at han var født, og slo seg ned i Norge. Oppdragelsen var strengt religiøs. Rundt 1870 dro Johansen og hans eldre bror til Finnmark. Her vokste han opp hos en av morens brødre som var lærer og kirketjener, og fikk stor innflytelse på gutten. På en fortsettelsesskole skal Johansen ha lært del elementær historie og geografi, som ifølge onkelen brakte guttens sinn «ut av likevekt». I 1876 flyttet foreldrene med resten av barneflokken etter til Lebesby, hvor de levde av å drive fiske og et småbruk. Anton Johansen arbeidet i tillegg som klokker, kirketjener og landmålerassistent. Hans egen familie betraktet ham imidlertid som lett undermåls, og naboen og kollegaen Johan Aslaksen regnet spådommene hans for «bare nokka tøys». Offiseren Erling Bjørstad, som kjente Johansen fra oppmålingene av Finnmarksvidda, sa om ham: «Hans oppfatninger, fortellinger og allegorier var enfoldige og formet av livets hendelser, sett mot religiøs bakgrunn og usvikelig tro.» Major Finn Qvale, som var Johansens sjef under oppmålingene, mente at «den ærlige og naive Anton ikke på noen måte var en bevisst bedrager, han bedro bare seg selv». Qvale anførte at Johansen selv etter fire somre som hans assistent ikke greide «å regne høyder, føre siktebok eller tegne det enkleste situasjonsriss - som ellers de fleste temmelig snart lærer(...)Jeg er ennvidere ikke helt sikker på om han forstod å lese et kart.» Selv mente Johansen at han også hadde evner som healer, og avla besøk på sykehus medbringende traktater og kamferdrops. Håndspåleggelsen hans var uten kjent virkning. Erling Bjørstad beskrev Johansen som «ubegripelig bred og liten». En sommer bestod hans medbrakte matforråd av to sekker med førti brød i, som etter en måned var så mugne at det røk grønt av sekkene straks de ble åpnet; men Johansen dyppet brødet i kaffe og spiste like fornøyd. «Hans skiddenferdighet er sagnaktig», sier Bjørstad, men «efter min mening kan menneskelig godhet og hjelpsomhet ikke fremstå i vakrere form enn hos ham». Åndsliv og profetier. Anton Johansen var en svært religiøs mann, og bønn og Bibelen var svært viktige deler av livet hans. Han sa selv at han aldri hadde hoppet over morgen- og aftenbønn. I Lebesby gikk han for å være en bygdeoriginal med et varmt hjerte. Om sin egen fremtid sa han: «Jeg hørte så tydelig Ånden si til meg: Du skal bli gift og få tre barn.» I 1919 fortalte han imidlertid den tyske filosofen Max Dessoir - mannen som oppfant begrepet parapsykologi - at han aldri hadde rørt tobakk eller alkohol, eller noengang hatt kjønnslig omgang. Dessoir fant ingen tegn til overnaturlige evner hos Johansen, men mente heller ikke at han var noen bedrager eller sinnssyk. Johansen så på seg selv som et sendebud fra Herren, og mente at synene han fikk var fra Gud. Ved å advare dem han hadde syner om, gjorde han så godt han kunne for at synene ikke skulle gå i oppfyllelse. Han fortalte major Qvale at «dokker så jeg i et syn ligge på Varangerhalvøya med avhugget hue og bein.» Qvale døde imidlertid stille i sin seng i Oslo i høy alder. I skrifter utgitt i 1918 og 1920 hevdet Johansen å ha hatt sine første syner i påsken 1884, da han skulle ha sett sine to yngre brødre omkomme på sjøen utenfor Nordkinn. Sitt andre syn hevdet han å ha hatt i 1888, mens han var på jobb som kirketjener, en jobb han hadde i rundt 30 år. Det var nattverd i kirken, og under nattverden hørte han en stemme som ba ham om å be for nattverdsgjestene. Han gjorde dette, men følte en sterk uro for et nygift ektepar. Etter gudstjenesten skal han ha forsøkt å snakke med ekteparet for å advare dem om en fare han hadde sett, men han fikk ikke tak i dem før de dro. Åtte dager senere druknet visstnok begge ektefellene. Johansens familie kunne ikke bekrefte hans påstander om mottakelser av åpenbaringer. Syner om verdensbegivenheter og reise. Hans egen bror Nils fortalte at første gang Anton Johansen berettet å ha «sett noe», var dagen "etter" at brorsønnen deres druknet 14. november 1907. Anton hevdet senere å ha hatt sitt store syn natten "før" ulykken, og at den ble varslet av Jesus. Broren Nils nevner ikke noe slikt varsel, og han trodde ikke at Anton hadde overnaturlige evner. Kort etter nevøens drukningsulykke skrev Anton selv til Finn Qvale og beskrev hendelsen i detalj, men heller ikke her nevner han noe varsel om ulykken. Opplevelsen av å ha mottatt et slikt varsel ser ut til å ha oppstått senere. I "Märkliga syner" beskriver Anton Johansen ulykkesdagen slik: «"Då jag den dagens morgon spisade frukost tilsammans med ynglingen och skulle lesa bordsbönen, kom jag ofrivilligt att läsa den apostoliska välsignelsen i stället. Jag anade den föreståande olycken även genom detta, men trodde dock, att Herren skulle skona honom och familjen för denne tunga sorg."» Her «aner» han bare ulykken, som han senere hevder å ha blitt varslet om. Første gang Johansen fortalte andre enn broren Nils om synene sine, skal ha vært i 1912, da han om høsten gikk seks mil i snøstorm over fjellet for å oppsøke den nyvalgte stortingsmannen Hagbart Lund fra Finnmark. Johansen advarte Lund om en kommende storkrig, og bad ham ta dette videre til regjeringen, men Lund innfridde ikke hans forventninger, så senhøstes 1913 tok Johansen ut sparepengene sine – to hundre kroner – og dro sørover. Han forfrøs begge kinnene på vei over fjellet i snøstorm. I mars 1914 brakte flere aviser artikler om Johansens syner om en kommende storkrig i Europa. En «"noget ældre ungkar av svensk avstamning"» mente at russerne kom til å angripe Finnmark, mens Stockholm og Göteborg ville bli lagt øde av henholdsvis russere og franskmenn. Tyskland ville bli overvunnet av en allianse mellom England og Belgia. En røst hadde bedt ham om å reise til Kristiania, Stockholm og Berlin for å advare myndighetene, og han var allerede hjemme igjen etter å ha vært i Kristiania og Stockholm. I Kristiania hadde Finn Qvale hjulpet ham til å få audiens hos forsvarsministeren, som Johansen oppfordret til å ruste opp «før krigen er over oss». Statsråd Hans Vilhelm Keilhau sa seg enig. Finn Qvale som var til stede, refererer at Johansen deretter bad Keilhau «om å få folk til å gå mer i kirken, lese sin aftenbønn og tenke på Vårherre», men Keilhau bad Johansen om å snakke med kirkeministeren (statsråd Bryggeså) om den biten. I Stockholm fikk Johansen to ganger foretrede for prins Bernadotte, men ingen hjelp til å skaffe seg innreisetillatelse til Tyskland. I stedet skrev han til keiser Wilhelm II. Svenske myndigheter var uansett oppmerksomme på krigsfaren, som ikke minst statsminister Karl Staaff advarte mot. I motsetning til Staaff mente Lebesbymannen at Norges og Sveriges krigsdeltakelse kunne avverges ved bønn. Han mente imidlertid at Göteborg ville bli rasert av franske luftskip; at Sverige ville tape Gotland og Norge landet nord for Lyngen til Russland; og at to store slag ville stå mellom Porsanger og Tana. Han så også et stort skip som het Titanic gå på et isfjell og synke, og beskrev dette feil i forhold til overlevendes forklaringer. (Han så flere store og små isfjell, og mente at skipet gikk på det største av dem.) Titanics forlis var ifølge Jesus likeledes en straff over engelskmennene for deres hovmod, men Jesus bad likevel Johansen telegrafere en advarsel til rederiet, samt telegrafere direkte til mangemillionæren Astor som var blant passasjerene. Astor var nemlig troende og fortjente å bli reddet, og dessuten ville Astor refundere Johansens telegram-utgifter. Imidlertid fortalte ikke Johansen noen om synet sitt før skipet var sunket, og Astor omkom som de fleste andre om bord. Johansen unnskyldte seg med at han hadde trodd at forliset kunne avverges gjennom hans bønner. I 1921 skulle et vulkanutbrudd i Nordsjøen forårsake et enormt jordskjelv som ville ramme landene rundt, særlig den engelske østkysten, som straff for Englands hovmod. Senere skal han ha hatt flere andre syn om verdensbegivenheter, blant annet at det ville bli fredsforhandlinger, ellers ville verdenskrigen vare til 1921. I virkeligheten ble det ingen fredsforhandlinger, og Tyskland kapitulerte samme år, 1918. I intervju med "Aftenposten" 4. august 1918 uttalte han: «Tyskland kan ikke knuses. Gud har hele tiden holdt sin hånd over keiseren og det tyske folk. Er det mening i å forsøke å knuse et folk som Gud holder sin hånd over?» I "Märkliga syner" forteller han at han prøvde å sende beskjed til USAs regjering om at de ikke skulle blande seg inn i krigen, for i så fall ville den ikke være over før i 1921. Så sent som i februar 1918 mente han at krigen ville fortsette til 1921, og at han hadde hørt bestemte planer fra England om å forsøke å få Russland til å angripe Sverige. Johansen hadde da bedt Gud om å skåne Sverige fra denne ulykken, og Gud sagt at han skulle bli bønnhørt. På samme måten tok Johansen æren for å ha reddet Finnmark fra hungersnød i 1916. For Lebesbymannen var bønn av avgjørende betydning, og han mente første verdenskrig var et resultat av at folk i byene hadde sluttet å be bordbønn. Amuth Gustafson. Tidlig i 1918 la Johansen ut på enda en reise til Kristiania og Stockholm etter først å ha underrettet "Aftenposten". I mars besøkte han pinsemenigheten i Stockholm, og ble invitert hjem til lederen Lewi Pethrus, som også skrev flere artikler om ham i bladet "Evangelii Härold". På vei til toget nordover møtte Johansen den 23 år gamle studenten Amuth Gustafson, som fikk ham til å utsette hjemreisen noen dager. Johansen hevdet at Jesus allerede i 1907 hadde nevnt Gustafson ved navn og sagt at de to kom til å møtes. Alt måneden etter, i april 1918, utgav Gustafson et hefte hvor Johansen kom med en rekke nøyaktige profetier, men kun om ting som alt hadde hendt. Likevel ble "Märkliga syner" en suksess som kom i tyve opplag og 105.000 trykte eksemplarer. Som forfatter angis «A.Gustafsson», der den ekstra "s"-en i navnet skulle få folk til å tro at det var redaktøren av "Evangelii Härold", Alfred Gustafsson, som var utgiver. Bedrageren siterte også deler av Lewi Pethrus' artikler ordrett i heftet uten å angi kilde. I 1920 kom en oppfølger, boken "Nya syner". Med hjelp av venner kom Johansen seg til Tyskland i 1919 med Amuth Gustafson som reiseleder, og havnet da midt oppe i det såkalte Spartakistopprøret, der Gustafson holdt på å bli offer for en maskingeværsalve mens Johansen ventet på hotellrommet. Verden i 1953. I "Märkliga syner" og "Nya syner" forteller Johansen om hvordan verden vil være i 1953. Norge og Sverige har utstrakt handel med Tyrkia og Armenia pga importforbud i landene på kontinentet. Ukraina, Baltikum og det meste af Belgia er under Tyskland. To av de nordiske landene har hatt en sosialistisk revolusjon, han vil ikke si hvilke. Strid om grensehandelen i Finnmark får Russland og Frankrike til å gå til angrep på Norge og Sverige i 1953. Dette er Guds straff fordi sosialistene har fått store deler av befolkningen til å fornekte ham. Franskmennene legger det vestlige Göteborg i grus ved hjelp av luftskip, men svenskene har et nytt, elektrisk våpen som nesten utrydder franskmennene. Russerne har imidlertid erobret Nord-Sverige, Gotland og Øland, og er på vei ned gjennom Småland, slik at svenskene tvinges til å kapitulere. I Norge kjempes det ved Karasjok i en frontlinje på to mil. De døde ligger i hauger mellom Gágga og Nordre Skoganvarrivann, men Gud peker på Lyngsfjorden og beroliger Johansen med at lenger kommer ikke russerne. Franskmennene bomber kystbyene, og Kristiansand raseres helt. Krigen blir likevel kortvarig, bryter ut om sommeren og tar slutt samme sommer eller tidlig på høsten. Mentalundersøkelser. På Amuth Gustafsons initiativ ble Johansen i januar 1919 undersøkt av en lege i Stockholm, J. Billström, som imidlertid ikke var psykiater. Dr Billström fant ingen tegn til sinnslidelse hos Johansen, i motsetning til dr Emil Kleen, som heller ikke var psykiater, men gav Johansen diagnosen «megalomanisk parafreniker», som viser til vrangforestillinger om egen storhet. Dr Kleen oppfattet det som om Johansen mente han selv var nevnt i Bibelen da han ble spurt om han var sendebudet i Johannes' åpenbaring, og Johansen blygt svarte: «Det synes så.» Dr Kleen oppfattet imidlertid Johansen som en hederlig og hjertegod mann som ikke løy bevisst. Rettspsykiateren Hans Evensen undersøkte ikke selv Johansen, men etter gjennomlesning av Gustafsons bøker skrev han: «Det er ikke mange av hans forutsigelser som har slått til, og de har gjerne hatt den vanskjebne å bli bekjentgjort etter begivenhetene.» Dr Evensen mente ikke at det dreide seg om hallusinasjoner, siden det i Johansens beretninger ikke finnes «en eneste levende detalj som vitner om at han virkelig har "sett" sine syner. De bærer snarere preg av tilbakeblikkets avblekede bilde, og av en begrepsmessig alminnelighet.» Slutten av livet og død. Etter den mislykkede turen til Tyskland vendte Johansen tilbake til Oslo og bodde der fram til sin død i 1929. Hans siste kjente profeti gjaldt jernstreiken, som pågikk fra oktober 1923 til mai 1924. Han bekjentgjorde da på Grønlandsleiret at Gud hadde meddelt ham at de streikende og lockoutede arbeiderne kom til å tape kampen. Også her tok han feil. Jernstreiken som startet som en protest mot nedgang i lønnen, endte med lønnsøkning for arbeiderne. Lebesbymannen ble gravlagt på kirkegården ved Lebesby kirke, der han hadde jobbet i rundt 30 år. Ved en feil står det på gravstøtten at han døde 5. mars 1928. Det er ukjent hvordan denne feilen oppstod. Det står i dag en minnestøtte for Anton Johansen ved inngangen til den nye Lebesby kirke som ble bygd i 1962. Robert Dyrnes. Robert Strømmen Dyrnes (født 22. juli 1972 i Kristiansund) er en norsk kulturentreprenør og plateprodusent. Han er kjent som festivalsjef for Buktafestivalen i Tromsø. Han har tidligere drevet plateselskapene Underground Records, Yellow Snow Records og Fucking North Pole Records. Han har også vært bookingansvarlig på studenthuset driv siden 2004, og var før dette bookingansvarlig på konsertstedet Kaos Europavei 661. Europavei 661 går mellom Balatonkeresztúr i Ungarn og Zenica i Bosnia-Hercegovina. Veiens lengde er rundt 430 km. Trasé fastlagt av UNECE: Balatonkeresztúr – Nagyatád – Barcs – Virovitica – Okučani – Banja Luka – Jajce – Donji Vakuf – Zenica. Sirkumpolar stjerne. a>, den klare stjernen nær sentrum, er nesten i ro. Stjernen Polaris er en sirkumpolar stjerne og kan ses hele året. (Bildet viser hvordan de tilsynelatende posisjonene til stjernene flytter seg i løpet av en 24-timers periode, men i praksis er de, selvfølgelig, ikke synlige når solen også er på himmelen.) a>tid. Legg merke til at med den lange eksponeringen, lager stjerner nær himmelpolen kortere spor etter seg. En sirkumpolar stjerne er en stjerne som, sett fra en gitt breddegrad på jorden, aldri går ned (dvs. aldri forsvinner under horisonten), på grunn av at den er nær en av himmelpolene. Sirkumpolare stjerner er derfor synlige (fra det nevnte stedet) hele natten, hver natt i året (og ville vært synlige hele dagen også, hvis det ikke hadde vært for lyset fra solen). Andre himmelobjekter enn stjerner kan også være sirkumpolare, betingelsen for å være sirkumpolar er den samme for stjerner og andre objekter. Forklaring. I det jorden roterer daglig om sin egen akse, synes stjernene å rotere i sirkulære baner rundt en av himmelpolene (den nordlige himmelpolen for observatører på den nordlige halvkule, eller den sørlige himmelpolen for observatører på den sørlige halvkule). Stjerner langt fra en himmelpol synes å rotere i store sirkler; stjerner som er meget nært en himmelpol roterer i små sirkler, og synes derfor knapt å delta i noen daglig bevegelse i det hele tatt. Avhengig av observatørens breddegrad på jorden, er noen stjerner – de sirkumpolare – nært nok himmelpolene til å forbli kontinuerlig over horisonten, mens andre stjerner forsvinner under horisonten i en viss del av sin daglige, sirkulære bane (og andre forblir permanent under horisonten). De sirkumpolare stjernene synes å ligge innenfor en sirkel med sentrum i himmelpolen og som tangerer horisonten. På Nordpolen er den nordlige himmelpolen rett over hodet, og alle stjerner som er synlige i det hele tatt (dvs. alle stjerner på den nordlige himmelhalvkule), sirkumpolare. I det en reiser mot sør, flytter den nordlige himmelpolen seg mot den nordlige horisonten. Flere og flere stjerner som befinner seg på avstand fra den begynner å forsvinne under horisonten i en viss del av sin daglige «bane», og sirkelen som inneholder de gjenværende sirkumpolare stjernene blir mindre og mindre. På jordens ekvator forsvinner denne sirkelen til ett enkelt punkt – selve himmelpolen – som ligger i horisonten, og det er derfor ingen sirkumpolare stjerner i det hele tatt. I det en reiser mot sør fra ekvator, hender det motsatte. Den sørlige himmelpolen ses høyere og høyere på himmelen, og alle stjerner som ligger innenfor en voksende sirkel med sentrum i den polen blir sirkumpolare rundt den. Denne fortsetter til en når Sydpolen, hvor, igjen, alle synlige stjerner er sirkumpolare. Den nordlige himmelpolen befinner seg meget nært Nordstjernen (Polaris), så fra den nordlige halvkule synes alle sirkumpolare stjerner å rotere rundt Polaris. Polaris selv forblir nesten i ro, alltid i nord (dvs. at asimut er 0°), og alltid i samme elevasjon (vinkel med horisonten); elevasjonen er lik breddegraden til observasjonsstedet på jorden. Betingelser. At et himmelobjekt er sirkumpolart avhenger av to ting – himmelobjektets deklinasjon og observasjonsstedets bredde. Hvis deklinasjonen er større enn observasjonsstedets avstand fra Nordpolen eller Sydpolen målt i grader, er objektet sirkumpolart. Eksempel: Stjernen Dubhe i Karlsvogna har deklinasjonen N 61,8°. Oslos bredde er N 59,9°. Det vil si at Oslo har polavstanden 90° − 59,9° = 30,1°. Siden deklinasjonen er større enn dette, er Dubhe sirkumpolar sett fra Oslo. Midnattssolen er et eksempel på at solen kan være sirkumpolar. Ville Tiisanoja. Ville Johannes Tiisanoja (født 24. desember 1975 i Vanda Finland), er en finsk kulestøter. Han har en personlig rekord på 21,09 meter, oppnådd 28. juli 2002 i Kuortane Finland. Han blir trent av faren, Kalle Tiisanoja. Nasjonale prestasjoner. Han har to finske kulestøt-rekorder i aldersbestemte klasser; for 17-åringer på 19,79 meter, og for 14-åringer innendørs på 13,30 meter, samt to finske senior-mesterskap i kulestøt. 31. juli 1999, ble Tiisanoja den 15. finske, mannlige friidrettsutøver til å støte over 20-meter. Internasjonale prestasjoner. Tiisanojas besteresultat er en fjerdeplass fra EM innendørs i 2005, samt tre åttendeplasser fra VM. I OL i 2004 i Athen, kom han ikke videre fra kvalifiseringen etter et støt på 19,50 meter. Doping. Sommeren 2007 testet Tiisanoja positivt på testosteron ved tre anledninger. Dette medførte to års utestengelse, 50 000 euro i bot, samt at alle resultat siden 27. juni 2006 ble kjent ugyldige. Khalid Tighazouine. Khalid Tighazouine (født 18. juni 1977), er en marokkansk 800 meter-løper. Han har en personlig rekord på 1:45.27 minutter, oppnådd i september 2001 i Beijing. Høydepunkter. I July 2004 testet Tighazouine positivt på nandrolon, og ble utestengt i to år. Himmelekvator. Himmelekvator er en storsirkel på den tenkte himmelkulen, i det samme planet som jordens ekvator. Med andre ord, den er en projeksjon av jordens ekvator ut i verdensrommet. Som et resultat av jordaksens helling, er himmelekvator skråstilt med ca. 23,5° i forhold til ekliptikkplanet. En observatør som står på jordens ekvator forestiller seg himmelekvator som en halvsirkel som passerer rett over observatøren gjennom senit. I det observatøren beveger seg mot nord (eller sør), heller himmelekvator mot den sørlige (eller nordlige) horisonten. Himmelekvator er definert å være uendelig langt unna (siden den er på himmelkulen); derfor ser alltid observatøren at endene til halvsirkelen forsvinner over horisonten nøyaktig mot øst og vest, uansett hvor på jorden observatøren er. (På polene er likevel himmelekvator parallell med horisonten.) Den aztekiske ørns orden. Insignier for Den aztekiske ørns orden Den aztekiske ørns orden (spansk: "Orden Mexicana del Aguila Azteca") er en mexicansk orden. Den ble innstiftet 29. desember 1933. Fra 1865, da Mexico var et monarki, fantes det en orden som het "Den keiserlige orden av Mexicos ørn", men denne hadde en annen inndeling og andre ordenstegn. Kanselliet for den Den aztekiske ørns orden hører inn under Mexicos utenriksdepartement og har et ordensråd som innstiller til landets president. Ordenen tildeles av presidenten. Det er landets høyeste orden som kan tildeles utlendinger. Inndeling. Inndelingen er særegen for denne ordenen. Fortjenstordener har vanligvis fem klasser med like betegnelser fra land til land. Ordenstegn. Ordenstegnet består av en medaljong, med aztekisk dekor, i gull. Midt i medaljongen er det et blåemaljert felt med en gull aztekisk ørn som holder en rød slange i nebbet. Dette motivet gjenfinnes i Mexicos riksvåpen. Ordenstegnets medaljong har en viss likhet med den aztekiske solsteinen, kalenderen som ble benyttet av aztekere. Tildeling. Ordenen tildeles andre lands statsoverhoder og utenlandske borgere som har ytt særlige tjenester til Mexico. Det finnes regler for tildeling av hver klasse, der de øverste tre klassene er tiltenkt statsoverhoder, dernest regjeringssjefer, mens tredje klasse tildeles statssekretærer og ambassadører. De øvrige klasser tildeles andre typer funksjonærer og tjenestemenn, i særdeleshet innen diplomatiet. Norske innehavere. Kong Olav V var innehaver av det som på norsk betegnes som storkors av Den aztekiske ørns orden. Tananger kapell. Tananger kapell er en langkirke fra 1879 i Sola kommune, Rogaland fylke. Kapellet ble bygd i 1879 i tre med 280 plasser. Arkitekter for kapellet var Hans Ditlev Franciscus von Linstow. I 2002 ble menigheten flyttet til den nye Tananger kirke, rett ved siden av kapellet. Timevinkel. I astronomi er timevinkelen en av koordinatene som brukes i ekvatorialkoordinatsystemet for å beskrive et punkts posisjon på himmelkulen. Timevinkelen til et punkt er vinkelen mellom halvplanet bestemt av jordaksen og senit (halve meridianplanet) og halvplanet bestemt av jordaksen og det gitte punktet. Vinkelen er negativ hvis punktet er øst for meridianplanet og positiv hvis punktet er vest for meridianplanet. Timevinkelen uttrykkes vanligvis i tidsenheter, med 24 timer svarende til 360 grader. Timevinkelen må oppgis sammen med deklinasjonen for å fullstendig angi et punkts posisjon på himmelkulen på et gitt tidspunkt. Sammenheng med rektascensjonen. Slik angir objektets timevinkel hvor mye siderisk tid som har gått siden objektet passerte den lokale meridianen (kulminerte). Den er også vinkelavstanden mellom objektet og meridianen, målt i timer (1 time = 15 grader). Hvis et objekt for eksempel har en timevinkel på 2,5 timer, kulminerte det for 2,5 sideriske timer siden (dvs. timer målt med "siderisk tid"), og er for øyeblikket 37,5 grader vest for meridianen. Negative timevinkler angir tiden som gjenstår til neste kulminasjon. Når timevinkelen er null, betyr det at objektet for øyeblikket kulminerer. Oljeutslipp. En forurenset strand etter et oljeutslipp Et oljeutslipp er en type forurensende utslipp av hydrokarbon fra flytende petroleum, ut i omgivelsene grunnet menneskelig aktivitet. Oljeutslipp skjer i stor grad til havs, hvor oljen slippes ut i hav eller kystfarvann. Hvilken type olje som frigis varierer; råolje, raffinerte petroleumsprodukter (bensin, diesel etc.) eller biprodukter, bunkerolje fra skip, oljeavfall og lignende er svært vanlig. Utslippene kan ta måneder eller år å rense opp, og til havs blir mye av det vannet ut med tiden. Ella Ø. Ella Ø er ei øy i nordenden av Kong Oscar Fjord på Nordøst-Grønland. Øya har en forskningsstasjon som om sommeren også er base for Siriuspatruljen. Geologi. Den er spesiell ved sine tykke lagserier tilbake til jordens eldste geologiske tidsperiode, prekambrium. Fjellet Bastionen på Ella Ø har velblottede profiler. Tillittlaget på Ella Ø er verdensberømt. Det ble dannet under en istid for omkring 700 millioner år siden. Tilsvarende tillitter er funnet mange andre steder på jorden, også nær ekvator, og i diskusjoner om jordens klimautvikling har det gitt opphavet til hypotesen om en "snøballjord (Snowball Earth)", idet det ser ut til, at hele jordkloden kanskje var nediset. Historie. Navnet "Ellas Ö" ble gitt i 1899 av Alfred Gabriel Nathorst som en oppkalling etter hans kone Amy Rafaela Windahl (1858–1936). Den første bygningen på øya ble reist av en ekspedisjon under geologen Lauge Koch i 1931. Han fikk bygget en hytte på nordsiden av øya han kalte "Ørneredet". Botanisten Thorvald Sørensen holdt til her 1931-1935. Observasjonene dannet grunnlaget for hans doktorgrad (1941). Charles Lindbergh gjennomførte en overflyvning av Grønlands innlandsis far vest mot øst 4. august 1933, og landet på øya. Under andre verdenskrig ble øya vurdert som strategisk viktig. Stasjonen var okkupert av tyske styrker 24. april til 3. mai 1943. Da sledepatruljen Sirius ble opprettet i 1950, ble Ella Ø valgt til patruljens hovedbase. Året etter ble hovedbasen flyttet til Daneborg. I 1971 ble det funnet en meteoritt nær Ella Ø. Khankasjøen. Khankasjøen fra Landsat 7 (2001) Khankasjøen, eller Xingkai-sjøen (russisk: о́зеро Ха́нка, tradisjonell kinesisk: 兴凯湖, forenklet kinesisk: 興凱湖, pinyin: "Xīngkǎi Hú"), er en innsjø på grensa mellom Heilongjiang-provinsen i Kina og Primorskij kraj i Russland. Den ligger 170 km nord for Vladivostok og 90 km øst for Jixi. Innsjøen har et gjennomsnittlig areal på 4190 km² (kan variere fra 4000 til 4400 km²), hvorav 3030 km² i Russland og 1160 km² i Kina. Khankasjøen er egentlig to innsjøer, adskilt med en 10 m sandrygg. Innsjøbreddene er sumppregete, unntatt i nordvest. Området rundt sjøen er et viktig våtmarksområde, og er vernet som naturreservat på begge sider av grensa. Mange sjeldne fuglearter, blant annet dverggås, holder til ved Khankasjøen, som er bemerkelsesverdig, både fra et naturvernsynspunkt, for øko-turisme og for vitenskapelig forskning. Området på den kinesiske siden er statseid og benyttes av kollektivbruk til fiske, jordbruk og husdyrhold. Innsjøens nedslagsfelt er et sletteland på rundt 16 890 km², hvorav 97 % ligger i Russland. I alt 23 elver (8 i Kina og 15 i Russland) munner ut i sjøen, som har avløp mot øst gjennom grenseelva Sungatsja, ei sideelv til Ussuri, som igjen er ei sideelv til Amur. Sjøen er svært grunn, med en gjennomsnittlig dybde på 4,5 meter, og en maksimal dybde på 10,6 meter. Gjennomsnittlig vannvolum er 18,3 km³, maksimum 22,6 km³. Sungatsja. Sungatsja (russisk: Сунгача) er ei grenseelv mellom Russland og Folkerepublikken Kina. Den er ei sideelv til Ussuri, med et nedslagsfelt på 25 600 km². Elva er fra 180 til 210 km lang (elva er sterkt meanderende, og elveløpet endrer seg hvert år. Elva har sitt utspring fra Khankasjøen. Ekstinksjon (astronomi). Ekstinksjon er et begrep brukt i astronomi for å beskrive absorpsjonen og spredningen av lys – utstrålt av himmellegemer – av materie (støv og gass) mellom det utstrålende legemet og observatøren. Fylkesvei 553 (Østfold). Fylkesvei 553 (Fv553) i Østfold går mellom Sarpsborg og Kolstad i Sarpsborg kommune. Veien er 7,8 km lang. Eksterne lenker. 553 Tintorera. "Tintorera" er en britisk-meksikansk drama- og thrillerfilm fra 1977 med Susan George i hovedrollen. Regi er ved René Cardona Jr. Handling. To ungkarer ved Mexicos kyst, Steven, en amerikansk millionær og Miguel, en lokal svømmeinstruktør, kjemper om vinne hjertet til den vakre Patricia. Etter en krangel dem i mellom ender Patricia opp med å bli spist av en tigerhai. For å komme til hektene igjen drar begge to på bordell. Senere møter de den britiske jenta Gabriella (Susan George) som de begge tilbringer tiden sammen med. Da alle tre er ute på havet for å jakte på hai ender Miguel opp med å bli drept av en. En sjokkert Gabriella returnerer til England og Steve forsøker å slukke sine sorger med alkohol. På en fest ombord på hans yacht blir flere av hans gjester nok en gang angrepet haien, og i forbitrelse bestemmer han seg for å tilintetgjøre den. Om filmen. "Tintorera" gir inntrykk av å være samme type film som "Haisommer", men den er nærmere dramasjangeren enn skrekksjangeren. Filmen gikk på kino i Norge under tittelen "Tigerhaien", men ble lansert på video i 1982 under originaltittelen. Liste over apparater med Assisted GPS. Liste over apparater med Assisted GPS (A-GPS):"Listen er ikke fullstendig" Fylkesvei 555 (Østfold). Fylkesvei 555 (Fv555) i Østfold går mellom Eidet og Sanne i Sarpsborg kommune. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 555 Europavei 662. Europavei 662 går mellom Subotica i Serbia og Osijek i Kroatia. Veiens lengde er rundt 140 km. Traséen slik den ble fastlagt av UNECE: Subotica – Sombor – Osijek Anbyon. Anbyon ("Anpyŏn kun") er et fylke i provinsen Kangwon i Nord-Korea. Fylket var opprinnelig en del av provinsen Sør-Hamgyong men ble overført til Kangwon i september 1946 etter en reorganisering av lokalstyret. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), to rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 28 ri (landsby). Changdo. Changdo ("Ch'angdo kun") er et fylke i provinsen Kangwon i Nord-Korea. Fylket var opprinnelig en del av Kimhwa fylke, men ble fradelt som eget fylke i 1952. Fylket grenser til den demilitariserte sonen i sør som også utgjør grensa mot Sør-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 16 og 28 ri (landsby). Chorwon. Chorwon ("Ch'ŏrwŏn kun") er et fylke i provinsen Kangwon i Nord-Korea. Fylket grenser til den demilitariserte sonen i sør som også utgjør grensa mot Sør-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 36 ri (landsby). Chonnae. Chonnae ("Ch'ŏnnae kun") er et fylke i provinsen Kangwon i Nord-Korea. Fylket var opprinnelig en del av Munchon, men ble reorganisert og fradelt som egen fylke i 1952. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), tre rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 15 ri (landsby). Hoeyang. Hoeyang ("Hoeyang kun") er et fylke i provinsen Kangwon i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 23 ri (landsby). Ichon. Ichon ("Ich'ŏn kun") er et fylke i provinsen Kangwon i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 22 ri (landsby). Kimhwa. Kimhwa ("Kimhwa kun") er et fylke i provinsen Kangwon i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 13 ri (landsby). Kosan. Kosan ("Kosan kun") er et fylke i provinsen Kangwon i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 24 ri (landsby). Kosong. Kosong ("Kosŏng kun") er et fylke i provinsen Kangwon i Nord-Korea. Fylket ligger i landets sørøstre hjørne og grenser til Kumgangsan turistregion i sørvest og den demilitariserte sonen i sør som også utgjør grensa mot Sør-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 23 ri (landsby). Kumgang. Kumgang ("Kŭmgang kun") er et fylke i provinsen Kangwon i Nord-Korea. Fylket ble etablert i 1952 ved biter fra fylkene Hoeyang, Yanggu og Inje. Havnet til fylket er hentet fra Kumgangfjellet som blant annet ligger i fylket. I 2002 ble fylket skilt ut som Kumgangsan turistregion, som er en av landets tre spesielle administrative soner opprettet for å bidra til økonomisk utvikling av landet. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 26 ri (landsby). Pankyo. Pankyo ("P'an'gyo kun") er et fylke i provinsen Kangwon i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 22 ri (landsby). Poptong. Poptong ("Pŏptong kun") er et fylke i provinsen Kangwon i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 21 ri (landsby). Pyonggang. Pyonggang ("P'yŏnggang kun") er et fylke i provinsen Kangwon i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 30 ri (landsby). Sepo. Sepo ("Sep'o kun") er et fylke i provinsen Kangwon i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 24 ri (landsby). Tongchon. Tongchon ("T'ongch'ŏn kun") er et fylke i provinsen Kangwon i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 30 ri (landsby). Markus Babbel. Markus Babbel (født 8. september 1972 i München) er en tidligere tysk fotballspiller og trener. Hans siste jobb var i Hertha BSC men han ble sparket den 18.desember 2011. Han var forsvarspiller i sin aktive karriere, og spilte som oftest som midstopper og høyreback. Han begynte i karrieren i Bayern München i Bundesliga hvor han først spilte på juniorlaget for så å kjempe til seg en plass på seniorlaget. Han spilte tolv kamper, startet åtte av dem før han gikk til Hamburger SV. Han returnerte i 1994 til Bayern München. Etter årtusenskiftet spilte han i Liverpool FC, Blackburn Rovers og VfB Stuttgart. Han spilte 51 landskamper for det tyske landslaget før han la opp. I mai 2007 ble han ansatt som assisterende trener for VfB Stuttgart, og året etter ble han utnevnt til hovedtrener. Den 17. mai 2010 ble han ansatt som ny hovedtrener for Hertha BSC Berlin. Han ble presentert den 18. mai. Målet var å få Hertha BSC Berlin, som i 2010 endte sist i 1. Bundesliga og rykket ned, tilbake i den tyske toppdivisjonen fra sesongen 2011/2012. Han fikk sparken den 18.12 etter usikkerhet om han fortsatt var motivert for jobben. Moss Lane. Moss Lane er et idrettsstadion i Altrincham i England. Det for tiden for det meste brukt til fotballaktiviteter og er hjemmebanen til Altrincham FC. Det var også hjemmebanen til reservelaget til Manchester United fram til 2005. Stadionet holder 6085 mennesker. Altrincham. Altrincham er en by i distriktet Trafford i Stor-Manchester i England. Byen ligger på et flatt område sør for elva Mersey. Altrincham har en befolkning på omtrent 67 000 mennesker. Manchester Metrolink har en endestasjon i Altrincham. Vottsjina. Vottsjina (russisk: во́тчина) eller ottsjina (russisk: о́тчина) var et øst-slavisk gods (eller landeiendom) som kunne arves. Uttrykket «vottsjina» ble også brukt om landområdene til en knjaz. Ordet kommer av et slavisk ord for «Far». Begrepet hadde sin opprinnelse i Kievrikets lover. En eier av et vottsjina (en "vottsjinnik" (russisk: вотчинник) hadde ikke bare eiendomsrett til det, men også visse administrative og juridiske rettigheter over menneskene som bodde på dets territorium. Disse menneskene var imidlertid ikke livegne, da de hadde rett til fritt å kunne flytte til andre vottsjinaer. Etterhvert ble vottsjinaeiernes administrative og juridiske makt sterkt innskrenket, og senere fullstendig opphevet. På midten av 1400-tallet ble retten til å flytte, som bønder i enkelte vottsjinaer hadde, begrenset til en periode på en uke før og etter den såkalte Jurijs dag (26. november). Hjortesumak. Hjortesumak ("Rhus typhina") er en stor løvfellende busk med åpen uregelmessig vekstform. Den er i slekten sumakfamilien og kan bli opptil 10 meter høy, og 3-4 meter bred. Barken er først lysebrun og tett dunhåret. Senere blir den brun og glatt med små barkporer. Gamle grener har grå bark med fine revner. Knoppene er spredte, utsperrede og kjegleformede. Blomstringen er i juni – juli. Høstfarven er rød eller oransje. Blomstene sitter tett sammen i aks. Rotnettet består av tykke, flatt utbredt og grovt forgrenede hoved- og siderøtter. Planten setter tallrike rotskudd. Den inneholder garvestoff og eddiksyre. Hjemsted. Hjortesumak vokser i det østlige USA på steder hvor bakken er porøs, tørr og næringsrik. Vokser godt i norske hager. Mariann Sæther. Mariann Sæther (født 25. september 1980) er en norsk elvepadler. Hun utdanner seg til lærer og har vært førstegangspadler i en rekke elver. Sæther begynte ikke å padle før hun var sytten, atten år gammel. Hun kommer fra Otta, men er bosatt i Norge, Canada og Chile. Kraton. a>r som ligger oppå grunnfjellsskjoldet. Tilsvarende kaledonske strukturer ses langs den tilstøtende østkysten av USA. Et kraton (Gresk "kratos"; «styrke»), ofte synonymt med et grunnfjellsskjold, er en gammel og stabil del av en tektonisk plate med mer eller mindre upåvirket grunnfjell som har overlevd sammenslåingen og splittelsen av kontinenter og superkontinenter i minst 500 millioner år. Noen er over 2,5 milliarder år gamle, og enkelte enda eldre fra arkeikum med bergarter inntil 3,8 – 4 milliarder år gamle. Kratoner betegner hele grunnfjellskroppen, hvorav den overflatiske (synlige, eksponerte) delen av kratonet er grunnfjellsskjoldet, mens deler av kratonet som ligger under overflaten og er dekket med yngre sedimenter eller skyvedekker, kalles en plattform. Kratoner består typisk av arkaisk krystallinsk grunnfjell av lett felsisk, magmatisk bergart, slik som granitt. De har en tykk skorpe og dype røtter som strekker seg inn i mantelen med en dybde på inntil 200 km – mer enn det dobbelte av jordskorpens vanlige tykkelse (30-100 km). Kratoner består ofte av både et overflatisk skjold og en plattform som er dekket av sedimenter eller skyvedekker. Plattformer har ofte blitt dannet ved at kratonet har tiltet litt eller blitt delvis oversvømmet på grunn av havnivåstigning, og sedimentære lag har blitt avsatt på den del av kratonet som har ligget under vann. Et godt eksempel på dette er Nord-Europa med Danmark, nordlige Polen og Baltikum ned til Ukraina, hvor Østeuropeiske kraton er dekket med proterozoiske sedimenter som er 1,88 milliarder år gamle – en milliard år yngre enn selve kratonet. Begrepet kraton stammer fra den tyske geologen L. Kober, som i 1921 lanserte begrepet «Kratogen» sammensatt av "kratos" og "orogen", altså «stabilt fjell». Senere ble benevnelsen forkortet til «kraton». Kratoners struktur og alder. Mens jordskorpen normalt utgjør 30-100 km av litosfæren, er kratoner minst dobbelt så tykke – med inntil 200 km tykt lag av kald jordskorpe. Så dypt kan kratonet strekke seg ned i astenosfæren. De består ofte av basalt nederst og granitt og andre arkeiske bergarter høyere oppe. Kratoner har atskillig lavere tetthet enn tynn havbunnsskorpe, og kratones lave tetthet hindrer dem fra å synke ned i mantelen. Noen ganger bringes flytende peridotitt opp fra mantelen og størkner i kratonen til en sterk bergart som har mindre fuktighet og mer magnesium enn nede i mantelen (hvor jerninnhold dominerer). I kratoner og kontinentalskorpen ellers dominerer aluminium framfor magnesium, derav betegnelsen "SiAl" for kontinentalskorpe og "SiMa" for magnesiumrik («mafisk») havbunnsskorpe. En annen bergart som stammer fra omdanning av basalt-liknende dyplag på inntil 150 km eller mer er eklogitt. Den kan stamme fra dyptliggende, tidligere havbunnsskorpe som har sunket ned under kratonen. Muligens har alle tre prosesser vært i funksjon samtidig, eller på ulike steder. I tidlig og midlere arkeikum fantes det ingen store kontinenter eller kratoner, siden de ikke rakk å nedkjøles og stabiliseres i denne perioden med intens geologisk aktivitet. Protokontinentene var felsiske, det vil si rike på "fel"tspat og "si"lisium med typisk danning av granitt i perioden. Anslagsvis 10-40% av dagens jordskorpe ble dannet i arkeikum, og bare 7% av dagens kratoner utgjøres av arkeisk stein. De første kontinentene stammer fra arkeikum, men hoveddelen av kratonene og plattformene i dagens grunnfjellsprovinser stammer fra proterozoikum for 2,5 – 1,0 milliarder år siden. Gode eksempler er de mange kratonene i Afrika og Sør-Amerika, som alle er mer enn 1,3 milliarder år gamle (meso-proterozoikum). Liste over kratoner. Listen nedenfor oppgir kjente kratoner på jordkloden, med angivelse av hvilket urkontinent de tilhørte, omtrentlig alder for dannelsen, og lokasjon med dagens kontinent- eller statsnavn. Vegard Høidalen. Vegard Høidalen (født 10. mai 1971) er en norsk sandvolleyballspiller fra Skien. Han har per 27. juni 2008 deltatt i 159 kamper i verdensserien, flesteparten av dem sammen med Jørre Kjemperud. Han var vinner av en turnering i Berlin i 1998. Høidalen fikk en niende plass både i sommer-OL i Sydney i 2000 og sommer-OL i Athen i 2004. 26. juni 2008 ble han anmeldt til Domsutvalget i Norges Idrettsforbund (NIF) for brudd på dopingbestemmelsene (meldeplikten), og ble senere suspendert fra retten til å delta i konkurranser og organisert trening i to måneder. Høidalen anket saken til appellutvalget og ble frikjent. Kong Christian Xs frihetsmedalje. Kong Christian Xs frihetsmedalje, også kalt "Pro Dania", er en dansk medalje innstiftet for å belønne innsats under den andre verdenskrig. Medaljen ble innstiftet i 9. mars 1946. Utforming. Medaljen er preget i sølv. Den bærer Christian Xs portrett med innskriften «CHRISTIANUS X – REX DANIE» omkring. På baksiden finnes innskriften «PRO DANIA 1940-45» i en krans av eikegrener. Medaljongen har en kongekrone over medaljongen ved opphenget til medaljebåndet. Båndet er rødt med en hvit stripe gjennom, Danmarks flaggfarger. Medaljen bæres i vertikalt medaljebånd for menn, i sløyfe for kvinner. Tildeling. Medaljen ble skapt for å belønne innsats for Danmarks sak i utlandet og ved befrielsen. Den skulle hovedsakelig tildeles utenlandske statsborgere som hadde kjempet for eller fremmet Danmarks sak under okkupasjonen, men kunne også tildeles danske borgere bosatt i utlandet i tilfeller der slike hadde vært særlig virksomme for å fremme kampen for et fritt Danmark. Kong Christian Xs frihetsmedalje ble i alt tildelt 2920 personer. Medaljen ble tildelt for militær innsats, men også politikere, sivile og andre fikk medaljen. Den første medaljen ble tildelt Folke Bernadotte. Medaljen ble tildelt utenlandske kongelige, særlig svenske, men også norske og greske. Framstående britiske politikere som Winston Churchill, Clement Attlee, Anthony Eden og Ernest Bevin ble tildelt medaljen, likeledes svenske Dag Hammarskjöld og den tsjekkoslovakiske utenriksminister Jan Masaryk. Også kunstnere ble tildelt medaljen, best kjent av disse er underholderen Victor Borge. Litteratur. Danmark Vandreren. "Vandreren" er den tredje demoen med folk metal-bandet Isengard. Albumet ble utgitt i 1993. Ali Al-Naimi. Ali Al-Naimi (født 1935) er en saudiarabisk politiker som siden 1995 har vært oljeminister i landet. Fra 1983 til 1995 var han president for det statseide saudiarabiske oljeselskapet Saudi Aramco. Gjetergutten al-Naimi har arbeidet seg opp i Saudi-Arabias oljeindustri til å bli landets mektige oljeminister. Al-Naimi begynte i Saudi Aramco allerede som ung mann i 1947. Han avanserte til leder for Abqaiq Production Department i 1969 og klatret helt til topps i selskapet i 1983. Han ble i 1995 utnevnt til oljeminister i Saudi Arabia. Han er utdannet i USA ved Stanford University og Lehigh University. Al-Naimi er på grunn av sin erfaringsbakgrunn ansett som en av verdens største autoriteter innen oljeindustrien. I 2008 ble han satt opp på TIME Magazines liste over "De 100 mest innflytelsesrike mennesker i verden". Al-Naimi omtales som en Norgesvenn. Oljekrisen. I forbindelse med de økende oljeprisene i verden uttalte han sommeren 2008 at: «det er nok olje i verden og at 5-7 billioner fat ligger og venter på å bli hentet opp» på global basis. Han uttalte videre at: «det er spekulantene har skylden. Med finanskrise og usikkert børsmarked har en rekke investorer rømt til råvarer og spekulerer heftig i stigende priser. Nok til at det alene jager opp prisen». Deutsche Partei. Deutsche Partei («Tyske parti»), "DP", er et høyrekonservativt parti i Tyskland. Partiet stammet fra Weimarrepublikkens Deutsch-Hannoversche Partei, som røtter helt tilbake til 1866. Ved valget i Tyskland 1949, det første etter krigen, fikk partiet 4 % av stemmene og 17 seter i Forbundsdagen. Partiet var representert i Forbundsdagen fram til 1961 og inngikk i CDU-lederen Konrad Adenauers koalisjonsregjeringer fram til 1960. Siden dette gikk flere av partiets fremtredende politikere over til CDU, og partiet mistet mye av sin innflytelse og oppslutning blant velgerne. I 1961 gikk Deutsche Partei sammen med BHE til Gesamtdeutsche Partei ved forbundsdagsvalget samme år, men det sammenslåtte partiet lyktes ikke med å komme inn i Forbundsdagen. Partiet fortsatte på lokalt nivå etter 1961. Partiavdelingen i Bremen og lokalforeningene i enkelte kretser i Niedersachsen motsatte seg sammenslåingen med GB/BHE og startet partiet igjen i 1962. Det opphørte å eksistere som parti i 1980, og fortsatte i stedet som en forening, men kom tilbake som parti i 1993. I 2003 byttet det navn til Deutsche Partei – Die Freiheitlichen. La Bamba. La Bamba er en sang som originalt kommer fra Mexico og kan spores ca 300 år tilbake i tid. I nyere tid har bl. a. Ritchie Valens laget versjoner av sangen. Versjonen til Ritchie Valens har nådd topp 40 i USA og er en av den tidlige rockens mest kjente sanger. FC Dinamo Tbilisi. Dinamo Tblisi (Georgisk: დინამო თბილისი) er en georgisk fotballklubb fra Tbilisi. Klubben ble grunnlagt i 1925. Dinamo Tbilisi vant Cupvinnercupen i 1981. Meritter. 1990, 1991, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, 1999, 2003, 2005, 2008 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 2003, 2004 Eksterne lenker. Dinamo Tbilisi Dinamo Tbilisi Jonas Nicolai Prahm. Jonas Nicolai Prahm (født på Kongsberg 25. oktober 1816, død i Kragerø 21. juli 1878) var en norsk skolelærer, tegner og litterat. Faren, Johan Georg Prahm, var fra Syd-Jylland, men kom til Kongsberg som myntmester. Moren het som pike Christine Elisabeth Zimmermann. Begge foreldrene døde tidlig og Jonas Nicolai Prahm måtte således alt fra barnsben av klare seg på egenhånd. Han var elev av Mauritz Hansen, og var blant det første kullet disipler på Kongsberg skole. Han ble privat dimittert med laud (karakteren 2) til studier ved Universitetet i Christiania i 1833, hvor han tok anneneksamen med haud (karakteren 3) i første semester 1834. Prahm reiste så til Sogn som huslærer hos fogd Endresen, så var han over en årrekke privatlærer i Arendal, inntil han i 1855 selv ble ansatt som timelærer ved Kongsbergs skole. Han fungerte også som skolens kasserer. I 1870 ble han forfremmet til klasselærer. Han døde brått og overraskende under et sommerbesøk hos en gammel venn i Kragerø. Prahm var en pioner i oppdagelsen av den norske fjellheimen, tegnet flittig prospekter fra reisene og laget flere ciceroner for andre som ville ut på fotvandringer og ønsket å gjøre seg kjent med innlandet i Norge. For "Abelsteds Lomme-Reiseroute" forfattet han i mange år den faste spalten Fjeldvandringer, og for Christian Tønsbergs "Illustreret Norge" utarbeidet Prahm rutene I (Christiania – Drammen – Kongsberg – Telemarken), XII A. (Bergen – Trondhjem), størstedelen av VII (Christiania – Christiansand) og delvis rutene III (Christiania – Lærdalsøren), IV (Christiania – Mjøsen – Gudbrandsdalen) og V (Christiania – Østerdalen – Trondhjem), som i litt omarbeidet skikkelse utført av andre skribenter også fikk plass i 2. utgave av "Haandbogen", 1879. Et "Prospekt af Kongsberg" etter Prahms blyanttegning finnes utgitt som litografisk trykk. Maldivenes sentralbank. Maldivenes sentralbank (Maldives Monetary Authority – MMA'") er sentralbanken på Maldivene. MMA ble etablert 1. juli 1981, og har ifølge sentralbankloven ("MMA act") lov til å utstede valuta. De skal også regulere tilgangen av maldivske rufiyaa, regulere og overvåke finansnæringen, formulere og implementere pengepolitikken, samt være rådgiver overfor Maldivenes regjering. Sentralbankens hovedmål i pengepolitikken er prisstabilitet, dvs. stabil og lav inflasjon. Valutaen (rufiyaa) er låst til amerikansk dollar. Sentralbankens selvstendighet fra regjeringen ble sikret ved et tillegg i sentralbankloven i 2007, der blant annet rollen som sentralbanksjef ble skilt fra rollen som finansminister. Som en følge av dette tillegget var sentralbanken uten sentralbanksjef fra 7. april 2007, da Qasim Ibrahim måtte trekke seg fra stillingen og konsentrere seg om jobben som finansminister, fram til 8. august samme år, da Abdulla Jihad ble utnevnt til ny sentralbanksjef. Banknæringen er en ung næring på Maldivene – den første banken ble etablert i 1974. Sentralbanksjef. Pr oktober 2009 er Fazeel Najeeb sentralbanksjef. Han ble utnevnt 14. oktober 2008. Visesentralbanksjef er Aishath Zahira. Abdulla Jihad. Abdulla Jihad (født 3. januar 1963) er en økonom fra Maldivene. Han ble 8. august 2007 utnevnt til sentralbanksjef for Maldivenes sentralbank. Han har tidligere jobbet i Finans- og planleggingsministeriet, Finansdepartementet og skattemyndighetene. Fra 2005 var han finansminister og vise-sentralbanksjef. Han har studert økonomi ved University of the South Pacific på Fiji i 1989, og senere tok han mastergrad i økonomi fra University of Waikato på New Zealand. Jihad overtok etter Gasim Ibrahim. San Pedro Garza García. San Pedro Garza Garcías plassering i Mexico San Pedro Garza García er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Nuevo León. Kommunen inngår i Monterreys storbyområde. San Pedro Garza García ble grunnlagt den 20. november 1596 og hadde ved folketellingene i 2005 121 977 innbyggere. Byens areal er på 69,4 km² og inngår som en liten del av fjellkjeden østlige Sierra Madre med en høyde på 540 moh. Fjodor Sergejev. Fjodor Andrejevitsj Sergejev (russisk: Фёдор Андре́евич Серге́ев, født, død 24. juli 1921), bedre kjent som Artjom (russisk: Артём), var en russisk og ukrainsk revolusjonær født i landsbyen Glebovo i Kursk oblast i Russland. Sergejev var formann for Sovnarkom i Donetsk-Krivoj Rog Sovjetrepublikk mens denne eksisterte. Han har fått flere steder og byer oppkalt etter seg, så som Artjomovski (Ural), Artemivsk (ved Donetsk) og Artemivsk (ved Luhansk), Artjom (Fjerne Østen) og Artjomovsk (Sibir), foruten et antall gater i andre byer. Lena Nymark. Lena Nymark (født 6. november 1980) er en norsk musiker og sangpedagog. Hun vokste opp på øya Sula ved Ålesund. Ni år gammel begynte hun å spille klarinett og fem år senere lærte hun seg å spille saksofon. Etter videregående skole tok hun ett år på jazzlinja på Sund folkehøgskole før hun fortsatte på Norges Musikkhøgskole der hun studerte musikkpedagogikk og jazzvokal fra 2002–2006. Hun spiller i tillegg en rekke andre instrumenter som tverrfløyte, xaphoon, synthesizer og klokkespill. Nymark spiller for tiden fast i bandene Dinosau og Silucian Town og opptrer også sammen med Terje Isungset, Hanne Hukkelberg og Robert Post. Terje Vik Schei. Terje Vik Schei (født), også kjent under artistnavnet «Tchort», er en norsk black metal-musiker. Han er mest kjent fra det norske black metal bandet Emperor og leder for det progressiv metal bandet Green Carnation. Han har spilt eller spiller også for Carpathian Forest, Satyricon (1997–1999), Blood Red Throne og Einherjer. Tchort er gift og har en sønn. Tchort er det russiske ordet for «djevel» eller «sort gud». Plateselskap. Tchort sammen med Kjetil Nordhus i Green Carnation har etablert, 1. juli 2005, plateselskapet Sublife Productions i Kristiansand. Plateselskapet har signert artister som Green Carnation, Chain Collector og Harm Selskapet har også fungert som agent for bandene Carpathian Forest and Blood Red Throne. Syningen. Syningen er et tidligere skytefelt for forsvaret på Torpoåsen i Ål kommune i Hallingdal, og eies i dag av Brunstad Christian Church, også kalt Smiths venner, i sameie med en lokal grunneier. Syningen har utsikt over store deler av den norske fjellheimen. Fra den umiskjennelige Syningtoppen har man en unik 360 graders utsikt. På grunn av avstanden til andre topper har man godt innsyn til Hallingskarvet, fjellheimen i sør og nord og på klare dager kan man sågar se konturene av Jotunheimen i det fjerne. I tilknytning til syningen er det fine veier til gå og sykkelturer sommerstid. Vinterstid tråkkes et godt løypenett med milevis av løyper som knyttes opp mot andre løypenett i fjellheimen i Hallingdal. Huset på Syningen leies ut til ferier og arrangementer. Lien. Lien er et lite delområde i Ål i Hallingdal som ligger i tilknyning til Torpo. Bygda ligger oppe i fjellsiden med god utsikt oppover Hallingdal i retning Ål. Bygdas midtpunkt er Lien landbruksskole som idag er en del av Ål vidaregåande skule. På Lien finnes også gården Bråtalien der gårdsfolket er sin historie bevisst og har tatt vare på eldre tradisjoners verktøy og kunnskapen om bruken av disse. Opp mot Lien ligger også i dag de fleste byggefelta på Torpo. Score (Dream Theater). "Score" er en trippel-CD og en dobbelt-DVD fra progressiv metal bandet Dream Theater. Det er et konsertalbum som ble innspilt 1. april 2006 i Radio City Music Hall i New York City. Det var den siste konserten på Dream Theaters 20-årsjubileumsturné. Den siste halvdelen av konserten er med et komplett symfoniorkester med navnet «The Octavarium Orchestra», dirigert av. Albumet ble utgitt 29. august 2006 og inneholder hele konserten. En nedkortet versjon ble sendt på TV-kanalen VH1 Classic, fire dager før utgivelsen av albumet og DVD-en. Navnet på albumet "Score", som betyr tallet 20, er på grunn av bandets 20-årsjubileum. To av sporene er tidligere ikke utgitt; «Another Won» ble skrevet av bandet mens de het Majesty, og «Raise the Knife», som ikke kom med på "Falling into Infinity". Albumet solgte til platina i USA 15. oktober 2006 DVD. Spor 1 til 8 er med Dream Theater alene. Spor 9 til 14 er med Dream Theater og "The Octavarium Orchestra". Blood Red Throne. Blood Red Throne er et norsk death metal band fra Kristiansand. Bandet ble til under en Satyricon-turné, da de to grunnleggerne og medlemmene, Tchort fra Emperor og Død fra bandet Scariot, bestemte seg for å lage et band med sterk inspirasjon av brutalitet. Musikkstilen til bandet skiller seg ut fra den klassiske norske death metal-sjangeren, og minner mer om de amerikanske bandene Cannibal Corpse og Deicide. Bildene på plateomslagene til albumene blir beskrevet som noe sterke, og fremstiller ofte bilder av lik og mishandlede kropper. Hvitsteinkløver. Hvitsteinkløver (latin: "Melilotus albus" eller "M. alba") er en toårig urt i slekten steinkløvere, og tilhører erteblomstfamilien. Planten blir 30--150 cm høy, og har 3-koplete blad med tannfliker. Blomstene er helt hvite, blomsterbelgen er på bare 3-5 mm, og minner om en liten nøtt. Blomsterkronen er på ca 5 mm. Hvitsteinkløver danner en slank busk som kan bli 1,5 meter høy. Blomstring i juni-august. Blomstene står oppover i lange aks øverst på stilken, og blomstene på samme plante er typisk på ulikt utviklingstrinn simultant. I Norge vokser den nær kulturmark og tettbygde strøk, og trives godt i byene på Østlandet. Hvitsteinkløver er naturlig i Eurasia, men har spredd seg til andre verdensdeler. Den har tidligere vært brukt i landbruket. Tsjerkasy. Tsjerkasy (ukrainsk: Черкаси; russisk: Черкассы,"Tsjerkassy") er en by med ca 287 741 innbyggere (2009) i sentrale Ukraina. Byen er hovedstad i Tsjerkasy oblast, men har selv status som et selvstendig administrativt område ("rajon") i oblastet. Byen ligger på bredden av Krementsjukdammen i elva Dnjepr om lag 160 kilometer sørøst for den ukrainske hovedstaden Kiev. Jernbanelinjen mellom Moskva og Odessa går gjennom Tsjerkasy. Historie. Byen Tsjerkasy ble grunnlagt i Kievrikets tid. Byen er nevnt første gang i 1286. Tsjerkasy er nevnt i gamle russiske annaler og brev fra Krim-khanen Meñli I Giray. Fra 1300 til 1600-tallet ble området flere ganger utsatt for fiendtlige angrep. Først fra Den gyldne horde, deretter fra tyrkerne og krimtatarer. Som et forsvare mot fiender bygget man en treborg, Tsjerkasyborgen, på stedet hvor det i dag er et stort monument over seieren i andre verdenskrig. Byen fortsatte å vokse rundt borgen. Fra 1400-tallet bodde det kosakker i Tsjerkasyområdet. Byen har havnet på 1300-tallet i Storhertugdømmet Litauen og der forble den inntil 1569, da hele storhertugdømmet kom under polsk styre. Under det polske styret ble Zaporozje-kosakkene en del av den kongelige kronarméen. Kosakkenes første hetman var Ostafij Dasjkevytsj, som utførte store tjenester for Polen. Den polske kongen Sigismund I ("den eldre") gav derfor store områder, inkludert Tsjerkasy, til kosakkene. Stefan Batory, som ønsket å beskytte landets sørlige deler mot krimtatarene, ga zaporozjje-kosakkena en arméorganisation. Fra 1589 har begynte en periode med konflikten mellom den polske sentralmakten og kosakkene. Polakkene begynte å trakassere kosakkene for deres angrep på krimtatarer og tyrkere som på det tidspunktet hadde en fredsavtale med Polen og innførte en kirkelig union mellom de katolske og ortodokse menighetene. Konsekvensen ble mange militære konflikter mellom kosakkene og den polske hær, som toppet seg i den såkalte frihetskrigen (1648–1654). Under krigen spilte Tsjerkasy en viktig rolle i forsvaret mot Polske styrker. Forsvaret ledet av nasjonalhelten Bogdan Khmelnitskyj. Han har nå statue på Shevtsjenko-boulevarden i Tsjerkasy. Krigen medførte en union mellom Ukraina og Russland og 1793 ble byen en del av det russiske keiserriket og mottok sine byrettigheter i 1795. Den nordlige bydelen ble planlagt i 1826 av den skotske arkitekten William Hastie (i Russland kalt Vasilij Ivanovitsj Geste – "Василий Иванович Гесте"). Bydelen er utformet som et rutemønster med brede rette gater og offentlige parker. Byen Tsjerkasy vokste, for en stor del takket være jernbanen som kom til byen 1912 og dampbåter på Dnjepr. I byen ble ble blant annet Ukrainas første sukkerrafineri bygget, i tillegg til tobakksfabrikk og mekanisk fabrikk. Tsjerkasy ble en av de viktigste omlastningsplassene for trevirke som hadde blitt transportert i Dnjepr fra nordsiden av elva. Tilgjengeligheten av tre er grunnen til byens mange møbelfabrikker. I perioden 1922–1991 var Tsjerkasy offisielt en del av Sovjetunionen, men den kom under sovjetisk kontroll allerede 29. januar (16. januar etter juliansk tidsregning) 1918. Under borgerkrigen var byen en korter periode kontrollert av tyske tropper og den hvite armé. Den røde armé tok seg inn i byen i desember 1919. Fra 1932 ble Tsjerkasy innlemmet i Kiev oblast. Under andre verdenskrig, fra 22. august 1941 til 14. desember 1943 var byen okkupert av tyske tropper. 1943–1944 ble en rekke tyske divisjoner omringet og nesten tilintetgjort av to sovjetiske fronter i byen (se Korsun-Tsjerkassy lommen). 1954 ble Tsjerkasy hovedstad i det nyopprettete Tsjerkasy oblast, det yngste oblastet i Ukraina), siden det har befolkningen har økt til det firedoble. Relativt sett økte levestandarden for byens innbyggere i løpet av 1950-, 60- og 70-årene. I løpet av denne perioden ble det byget nye boligområder og offentlige bygninger. Samtidig ble mange kulturelle institusjoner etablert. Eksempler på offentlige bygninger er Sovjethuset (1959), Tsjerkasy stasjon (1965), Tsjerkasy sentralstadion (1957), Shevchenko musikk- og dramateater (1964) og innendørsmarkedet (1971). Nnye bedrifter i kjemisk industri ble også etablert. 1954 begynte man å bygge Krementjukdammen og Krementjuks vannkraftverk i Krementjuk. Disse var fullført 1959. Dette betydde at de delene av byen som lå lavest og i nærheten av elven måtte fraflyttes for å gjøre plass til den nye dammen. 9. november 1965 fikk byen sin første trolleybuss. I november 1986 ble Tsjerkasy tildelt Arbeidets røde fanes orden etter en resolusjon i presidiet i det øverste sovjet. Lysaker Brygge. Lysaker Brygge er et bolig- og kontorområde ved sjøen på vestbredden av utløpet til Lysakerelva i østlige del av Bærum kommune. Bryggeområdet ble bygget ut på 2000-tallet, og fikk Byggeskiggprisen 2004. På Lysaker Brygge har selskapene Wilh. Wilhelmsen og PGS sine norske hovedkvarter. Rett over elva på østbredden har Redningsselskapet og Universitetet i Oslo hver sine båtstasjoner. Dronninga (Rauma). Dronninga (1 544 moh.) er et fjell lengst sør på vestsiden av Isterdalen i Rauma kommune. Det ligger nord for fjelltoppene Bispen og Kongen. Kongen (Rauma). Kongen (1 614 moh.) er et fjell på vestsiden av Isterdalen i Rauma kommune. Det ligger mellom fjelltoppene Bispen i sør og Dronninga i nord. Turbeskrivelse. Det er flere ruter til topps, og de fleste krever klatring. Normalveien opp fjellets sørvestlige side er ikke brattere enn at den kan bestiges uten tradisjonell fjellklatring. Om en er ukjent med stien opp må en ha med seg kjentfolk. Starten er fra toppen av Trollstigen, langs veien mot Valldal. Etter broen går stien opp langs nordsiden av elva. Følg den et stykke, deretter går stien bratt oppover lia på vestsiden av Bispen og Bispevatnet, hvor den svinger opp til «bandet» mellom Kongen og Bispen. Herfra er det klyving oppover. Under toppen blir terrenget krevende og ganske luftig. Turen til toppen tar mellom 2,5 og 4 timer. Anna Louise Beer. Anna Louise Beer (født 12. juni 1924 i Kabelvåg, død 24. mars 2010 i Oslo) var en norsk jurist. Hun praktiserte bl.a. som advokat i Oslo, og har vært juridisk sekretær i Høyesterett. Fra 1972 var hun dommer i Oslo skifterett, og fra 1988 til 1994 var hun skifterettsjustitiarius samme sted. Hun har utgitt bøker om arv og skifterett. Hun var leder i Norske Kvinnelige Juristers Forening fra 1960 til 1962, og leder i Norske Kvinners Nasjonalråd fra 1973 til 1979. Nesleklokke. Nesleklokke ("Campanula trachelium") er en inntil 100 cm høy, flerårig plante i klokkefamilien. Den har store blå, 5-bladede klokkeblomster med delvis sammengrodde kronblad og utbrettet flik, og minner om en brennesle. Bladene er hjerteformet takkete nederst og mer slanke ovale øverst, og hele planten har nesleaktige flimmerhår. Nesleklokke har karakteristiske hjerteformede, taggete blader og hår over hele planten, også inne i blomsterklokken. Blomsterkronen hos nesleklokke er også dekket av hår innvendig, og blomsterklokken er 3-5 cm lang. Dekkbladene er slanke. Blomstenee sitter i en klase øverst i stilken, og det er typisk blomster på ulikt utviklingstrinn tilstede samtidig på samme planten. Nesleklokke minner om ugressklokke "(Campanula rapunculoides)", men den kjennes på de hjerteformede bladene nederst. I Norge vokser nesleklokke fra Oslofjorden og langs kysten til Møre. Den foretrekker kalkholdig, eller næringsrik jord, i løvskog og tettbygde strøk. Høyeste norske biotop er drøye 300 moh. Bolseth Glass. Bolseth Glass AS er en norsk entreprenørbedrift som produserer bygningsartikler av metall og installerer glassfasader. Bedriften startet som en familiebedrift i 1961 av Magnus Bolseth, og er lokalisert på Sandane i Gloppen kommune. Den 15. mai 1986 ble bedriften etablert som aksjeselskap. Oppdrag. Bolseth Glass har hatt en rekke prestisjeoppdrag. Blant disse er Magnus Bolseth. Magnus Bolseth (født 25. november 1928 på Jølster) er en norsk entreprenør og grunder av familiebedriften Bolseth Glass AS på Sandane i Gloppen kommune. Biografi. Bolseth tok over en mindre glassbedrift i Sandane sentrum i 1961. Han etablerte bedriften Bolseth Glass AS, og har utviklet selskapet til en av de ledende fasadeentreprenører i Norge. Bolseth er farfar til fotballspilleren Rune Bolseth. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Botnafjellet. Botnafjellet er et fjell i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane, med en topphøyde på 1572 moh. Toppen er den tiende høyeste fjellet i Norge basert på primærfaktor med sine 1340 meter. Fjellet ligger ved Breimsvatnet, og er lettest tilgjengelig fra bygda Kandal på vannets sørvestlige side. Lofotmuseet. Lofotmuseet er regionmuseum for Lofoten og ligger i Kabelvåg. Museet er en del av Museum Nord. Another Perfect Day (Fates Warning). «Another Perfect Day» er en sang fra progressiv metal bandet Fates Warning. Sangen er skrevet av gitaristen i Fates Warning, Jim Matheos, og er ifra musikkalbumet FWX. Den er det fjerde sporet på albumet og varer i 4 minutter og 43 sekunder. Sangen handler om depresjon og sangtittelen er ironisk ment, men også med det faktum at dagen er perfekt, men oppleves ikke slik. Sangtekst. You tell me you love me But I can't see past the clouds in my eye You show me what is real And I wonder how it all will end From all the sights and sounds From all the light that surrounds As I draw the shades tight Close the curtains, shut out the day But I can't sleep through the noise in my head And I wonder when it all will end Jamme Masjid. Jamme Masjid (eller "Great London Mosque") er en moské for innvandrere fra Bangladesh i London. Den ligger på hjørnet mellom Brick Lane og Fournier Street. Moskéen var opprinnelig en kirke for hugenotter fra Frankrike. Senere ble kirken overtatt av metodister. Fra slutten av 1800-tallet, da Whitechapel ble et senter for de jødiske innbyggerne i East End – overveiende immigranter fra Russland – ble bygningen synagoge under navnet "Machzike Adass" eller "Spitalfields Great Synagogue". Etter at størstedelen av den jødiske befolkningen forsvant fra det historiske jødiske området i East End, samtidig som innvandrere fra Bangladesh kom i store antall til området, ble synagogen stengt og bygningen solgt. I 1976 åpnet moskéen Jamme Masjid. Monclova. Monclova er en by og kommune i den meksikanske delstaten Coahuila. I dette storbyområdet ("Zona Metropolitana de Monclova-Frontera") medregnet Castaños og kommunen Frontera, bor det omtrent 300 000 mennesker. Folketellinger fra 2005 viser at Monclova hadde et innbyggertall på 198 819. Byen ble grunnlagt første gang i 1577 som «Minas de la Trinidad», mens nåværende byområde ble grunnlagt den 12. august 1689 under navnet «Santiago de Monclova», som fungerte som hovedstad for provinsen Nueva Extremadura frem til 1824 og delvis for Coahuila y Tejas frem til 1836, da Texas ble en egen selvstendig republikk. Buenavista (México). Buenavista er den største byen i den meksikanske kommunen Tultitlán i Edomex. Byen inngår i ZMCM og den befinner seg omtrent 2300 moh. Folketellinger fra 2005 viser at det bodde 198 404 innenfor dette byområdet. Ciudad Madero. Cidudad Maderos plassering i Tamaulipas Ciudad Madero er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Tamaulipas. Folketellinger fra 2005 viser at det bodde 198 819 i byen. Ciudad Madero inngår i Tampicos storbyområde og har vært og er et viktig område for landets oljeindustri. Tapachula. Tapachula er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Chiapas. Kommunen befinner seg i regionen Soconusco, syd i delstaten mot grensen til Guatemala. Nogales (Sonora). Heroica Ciudad de Nogales, (også kjent som Nogales) er en by i den meksikanske delstaten Sonora. Byen grenser mot Nogales i Arizona. Puerto Vallarta. Puerto Vallarta er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Jalisco. Folketellinger fra 2005 viser at det bodde 177 830 mennesker i byen, men den har også over 5 millioner besøkende turister årlig. Den ligger langs stillehavskysten, og har lenge vært et av landets mest populære strandsteder. Kjente strender. Solnedgang ved Playa de los Muertos. Poza Rica de Hidalgo. Poza Rica de Hidalgos plassering i Mexico Poza Rica de Hidalgo er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Veracruz i nærheten av El Tajín. Poza Rica er en viktig by for oljeindustrien i Mexico. Ojo de Agua. Ojo de Agua er en by i delstaten Edomex i Mexico. Byen befinner seg i kommunen Tecámac, og innbyggertallet fra 2005 var på 161 820. Ojo de Agua inngår i storbyområdet ZMCM. Bygdalarm. Bygdalarm er en norsk populærmusikkfestival i Øystese, Hardanger. Den ble avholdt for første gang 6. og 7. juli 2007, og har siden det blitt avholdt årlig. Under Bygdalarmparaplyen arrangeres også småfestivaler som "Jolalarm" og "Påskelarm" og festivalelementer som triatlonkonkuransen "Lurkalarm", komponistkonkuransen "Littlarm" og barnekonsertene "Badnalarm". Festivalen har fått støtte fra Kulturrådet. Band og artister 2011. a> opptrådde på Bygdlarm i 2011. Liste over Norges høyeste fjell etter primærfaktor. Dette er en liste over alle norske fjell med primærfaktor på minst 1000 meter. Primærfaktor er et mål på hvor mye en fjelltopp hever seg i forhold til terrenget omkring. 85 fjell i Norge har primærfaktor over 1000 meter. Galdhøpiggen har en primærfaktor på 2372 meter, og har med det den høyeste primærfaktor i Skandinavia. Det nærmeste fjellet som er høyere enn Galdhøpiggen, er den høyeste toppen av Tatrafjellene i den polske delen av Karpatene. Den horisontale avstanden fra Galdhøpiggen til det høyere punktet i Tatrafjella (sekundærfaktor) er 1569 km. Selv om mange av de aller høyeste fjellene i Norge ligger i Jotunheimen, Rondane og på Dovrefjell er få av disse med på denne listen. Troms er mest representert på listen, da særlig topper fra området rundt Lyngenhalvøya har mange topper med stor primærfaktor. Bare fjell på det norske fastlandet er med på denne listen. Beerenberg på Jan Mayen har en primærfaktor på 2277 meter, og hadde kvalifisert til andreplass på listen. Kilder. Fjell Øyvind Solstad. Øyvind Solstad (født 24. april 1967 på Andenes) er kommunikasjonsrådgiver for digitale medier hos mediebyrået Carat. Han har tidligere jobbet som journalist i NRK, og vært redaktør for NRKs teknologinettsted NRKbeta fra oppstarten i 2007 til mai 2010. Han er utdannet som programingeniør ved Gjøvik_ingeniørhøgskole. Han har tidligere jobbet i NRK Radio, NRK Fjernsynet og NRKs Promoavdeling. Jan Wiese (1953). Jan H. E. Wiese (født 24. juli 1953) er en norsk komponist og oboist, kjent fra flere innspillinger. Wiese debuterte som profesjonell (1976), har hatt samarbeid med pakistanske musikere (1977–) og utviklet et elektronisk tilsnitt med debut i Torino (1987). Han har blant annet gitt ut plater i trio med Erik Wøllo og Rob Waring. Jan H. E. Wiese har jobbet i medlemsorganisasjonen HR Norge siden 1997 med fagområdene coaching, ledelsesutvikling og læring. Skyssbåt. Skyssbåt var fra gammelt av en ro- eller seilbåt som var øremerket til befordring av personer eller visse typer gods fra ett bestemt sted til et annet. Fraktingen kunne foregå mot betaling (ferjing) eller som gjengjeld for privilegier i forhold til andre plikter, som verneplikt el. lign. Typisk for skyssordningen, var at den bare delvis fungerte etter oppsatt ruteplan. Uttrykket skyssbåt ble også, litt upresist, brukt om farkoster tilknyttet fløttmannsvirksomhet ved elver, lange fjordarmer og sund. Før det ble utbygd veier og broer, var båttransport viktigste måte å komme fra sted til sted, både langs kysten og inne i fjordene. Posten ble for eksempel fraktet til hest der dette var mulig, og per båt over fjordene der landverts transport ville ta ekstra dager. Gårdeieren ved fjorden var ofte den som hadde skyssplikt. Skyssen omfattet også viktige personer, som fogd, prest, lensmann og lignende. Skyssbåtordninger finnes fortsatt i form av skoleskyss, presteskyss og lignende. Trym Torson. Trym Torson (født Kai Johnny Mosaker) er en norsk black metal musiker. Han er trommeslager i bandet Zyklon. I starten av sin karriere spilte han i viking metal bandet Enslaved. Senere ble han invitert til å spille i bandet Emperor. Han jobber også som tatovør. I 2007 var han stemmen til en animert figur i Adult Swim cartoon Metalocalypse i episoden «Dethfashion». Musikalsk. Han er kjent for sitt jazz inspirerte spill og sin hurtige måte å spille på, ofte med Blast beat og dobbelbass spilling. Han blir ansett av metal publikumet som en av de beste black metal trommeslagerene i sin sjanger. Euribor. Euro Interbank Offered Rate (Euribor) er en daglig beregnet referanserente basert på den gjennomsnittlige renten bankene tilbyr for usikrede lån til andre banker i euro-pengemarkedet (eller interbankmarkedet). Hensikt. Euribor-renten brukes som en referanse for blant annet handel i rentederivater, i stor grad på samme måte som LIBOR ofte brukes for finansielle instrumenter basert på engelske pund (Pound Sterling) eller amerikansk dollar. De utgjør med andre ord fundamentet for verdens mest likvide og aktive rentemarkeder. Lokale referanserenter, som Paris' PIBOR og Frankfurts FIBOR fusjonerte til Euribor ved opprettelsen av Den økonomiske og monetære union (EMU) 1. januar 1999. Tekniske kjennetegn. Et representativt panel av banker beregner daglig hvilken rente (avrundet til to desimaltall) de tror en stor bank vil tilby en annen stor bank for terminvise interbankinnskudd i euro-sonen, med varighet fra én uke inntil ett år. Alle bankene i panelet er forpliktet til å sende inn sin beregning senest klokken 10.45 CET (det vil si norsk vintertid, eller klokken 11.45 norsk sommertid) hver dag "Trans-European Automated Real-Time Gross-Settlement Express Transfer system" (TARGET) er åpent. Klokken 11.00 CET vil Reuters beregne Euribor, og umiddelbart publisere den på sidene 248–249 som er tilgjengelig for deres abonnenter og andre informasjonsformidlere. Den publiserte Euribor-renten er en avrundet, justert gjennomsnittsrente. De høyeste og laveste 15 prosent av de innsendte beregningene elimineres. Gjennomsnittet av resten beregnes, og avrundes til et tall med tre desimaler. Euribor-renten er en spotrente, det vil si at den er virksom først to dager etter beregningsdagen. Som amerikanske pengemarkedsrater, er de "360", det vil si beregnet med eksakt dagsberegning ut ifra et år på 360 dager. Euribor ble første gang publisert 30. desember 1998, med virke fra og med 4. januar 1999. Renteswaps. Renteswaps basert på kortsiktig Euribor-rente handles for tiden i interbankmarkedet med forfall opptil 50 år frem i tid. En «fem års Euribor»-rente sikter faktisk til den femårige swaprenten målt mot seksmåneders Euribor. «Euribor + "x" poeng» når man snakker om et finansielt instrument, betyr at instrumentets kontantstrøm må trekkes fra på swapens rentekurve for nullkupongobligasjoner endret av "x" poeng, for å tilsvare swapens faktiske markedspris. Eonia. En annen utbredt referanserente i euro-sonen er Eonia, også publisert av European Banking Federation, som er et daglig vektet gjennomsnitt av alle usikrede lånetransaksjoner i interbankmarkedet som skjer i løpet av natten. Albatrossøya. Albatrossøya (engelsk: Albatross Island) er en ubebodd øy utenfor Sør-Georgia i Søratlanteren. Øya tilhører det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Øya ligger 3,2 km sørøst for Cape Buller i Bay of Isles. Øya ble kartlagt i 1912-13 av amerikaneren Robert Cushman Murphy, som navnga øya etter albatrossene han observerte på øya. Øya er rottefri og en koloni med Sørgeorgiapiplerke hekker på øya sammen med vandrealbatross og kjempepetreller. Adkomst til Albatrossøya er regulert og kun en båt kan komme til øya daglig. Maksimalt 65 personer kan daglig besøke øya, da innenfor grupper med reiseleder hvor antall personer ikke skal overstige 12. Maksimal oppholdstid er fire timer. Øya har fire ilandstigningssteder. Sveinung Hølmebakk. Sveinung Hølmebakk, (født 9. februar 1977), er en norsk tenor fra Åkra på Karmøy som synger i Nordic Tenors sammen med Roald Haarr og Jan-Tore Saltnes. Gruppen mottok Komiprisen 2006 for showet "Bella Notte" og ble i 2010 på ny nominert til Komiprisen 2010 for Årets nummer med Nordic Tenors. Hølmebakk har utgitt tre soloalbum og er utdannet ved NTNU og Universitetet i Oslo. Han tok sin mastergrad i sang ved Griegakademiet i Bergen med Harald Bjørkøy som lærer. Nupsfonn. Nupsfonn er en isbre i Odda kommune i Hordaland. Breen ligger på Hardangervidda og er lokalisert på vestsiden av Nupseggi (1674 moh). Store Nupsfonn er det høyeste punktet på breen med en høyde på 1652 meter over havet. Dette er det 984. høyeste punktet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Nupsfonn regnes for å være den sørligste isbreen i Norge. Adkomst. Den enkleste veien er å gå opp fra Ulevåstølen, som ligger ca. 4 kilometer vest for Haukeliseter ved E134 og midt på fylkesgrensen mellom Hordaland og Telemark. Sjur Hjeltnes. Sjur Hjeltnes (født 1974) er en norsk komponist og pianist fra Voss. Han har vært akkompagnatør for Nordic Tenors, og vant sammen med dem Komiprisen 2006 for forestillingen "Bella Notte". Han er bror til Arne Hjeltnes. Vikingligr Veldi. "Vikingligr Veldi" (utgitt 1994) er debutalbumet til det norske progressive black metal bandet Enslaved. Dette albumet kom på 11. plass på listen over verdens beste black metal band av «American Nihilist Underground Society». Albumet ble gjenutgitt i 2004 av Candlelight Records på dobbelt-CD, med "Hordanes Land" på den andre CD-en. Frost (album). "Frost" er det andre studioalbumet til det norske progressive black metal bandet Enslaved. I dette albumet finner vi kraftig inspirasjon av viking metal. Dette er det siste albumet trommeslager Trym Torson spiller på for Enslaved. CD-en ble utgitt i begrenset opplag, mens vinylen var begrenset til 2300 kopier (hvorav 2000 er med sort plateomslag og 300 med blå). Canadair North Star. Canadair North Star, også kjent som Argonaut var et Candisk passasjer- og fraktfly. Det var en 1940-talls utvikling av Douglas C-54 / DC-4. DC-4 versus North Star. Den vesentlig endring som ble foretatt var at stjernemotorene ble byttet ut med Rolls-Royce Merlin rekkemotorer i den hensikt å oppnå høyere fart. Flyet fikk da også 50 km/t høyere marsjfart. Prototypen fløy første gang den 15. juli 1946 og North Star ble valgt av flere selskaper, såvel som det Canadiske flyvåpen RCAF. Det beviste sin pålitelighet, men ble kjent og kom noe i miskredit på grunn av den sterke støy fra Merlimotorene. Flyet var i tjeneste gjennom hele 50-tallet til langt ut i 60-årene. Enkelte var fortsatt i drift som rene fraktfly opp til 1980-årene. Flytypen i bruk. Flyet ble først og fremst brukt i Canada og England, av de to canadiske selskapene Trans-Canada Air Lines, Canadian Pacific Air Lines samt det Canadiske flyvåpen. På eksportmarket ble flyet kjøpt det britiske BOAC. Det tidligere danske charterselskapet Flying Enterprise overtok fem Argonauts fra BOAC og brukte disse til chartertrafikk til Middelhavsdestinasjoner i fem år til selskapet gikk konkurs i 1965. Varianter. Flyet ble bygget i flere varianter i tilsammen 71 eksemplarer, med og uten trykk-kabin. Det britiske selskapet overtok 20 som hadde trykk-kabin. Som BOAC-fly gikk de under navnet «Argonaut» Iselin. Navnet er relativt nytt, selv om det ble brukt av Knut Hamsun i romanen "Pan" fra 1894. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Dødsmaske. En dødsmaske er en direkte avstøpning av den dødes ansikt, noe som var populært å gjøre på berømte personer. Skikken var mest utbredt i middelalderen, men var brukt også i forrige århundre. Ofte ble avstøpningen gjort i bivoks, som så ble trukket forsiktig av. Formen ble så fylt med leire som da lignet på det opprinnelige hodet. Derfra kunne det støpes en ny leireform hvis en skulle gjøre det hele om til en bronsemaske. Kopier av dødsmasken til L'Inconnue de la Seine (fransk for «den ukjente kvinnen fra Seinen») var et vanlig innslag på veggen til kunstnere i Paris' bohemmiljøer etter 1900. Hennes maske var inspirasjon for mange litterære verk. Eirik Hundvin. Eirik «Pytten» Hundvin (født 8. februar 1950) er en norsk bassist og plateprodusent. Han spilte i bandet Tornerose fra 1976 til 1982 og er bassist i gruppen Blind Date som ble dannet i 1982. I 1987 spilte han med Elektrisk Regn på EP-en "Hilsen El-Regn". Pytten har spilt med en rekke band og har drevet Grieghallen Lydstudio. Han har også arbeidet som produsent og bassist for Heidi Marie Vestrheim. I 2004 spilte han bass med Ralph Myerz & The Jack Herren Band på albumet "Your New Best Friends". Som plateprodusent har han særlig arbeidet med norske band i sjangeren black metal. Nesten alle albumene har blitt spilt inn i Grieghallen i Bergen. Eirik Hundvin er faren til håndballspilleren Mia Hundvin. Produserte album. Einherjer Gorgoroth Hades Helheim Obtained Enslavement Old Funeral Thorium Glyptotek. Et glyptotek ("glypto"-, fra gresk glyphein hugge og "theke" oppbevaringsplass) er et museum med en hovedsamling av tilhugde stener og skulpturer fra hovedsakelig greske og romerske antikke billedhuggere. Finansielle instrumenter. Finansielle instrumenter er penger, eiendeler eller en kontraktfestet rett til å motta eller levere penger eller andre finansielle instrumenter. Gravhus. Gravhus er en liten bygning på kirkegårder eller private gravlunder. Det inneholder oftest en gravskulptur, dødsmaske eller byste av den avdøde, men det kan også være et tomt rom. Gravhusene er normalt av stein, men forekommer også i andre materialer som f.eks. tre. Gravhus er mer normalt i bruk i Sør-Europa, USA og Sør-Amerika enn i Nord-Europa. Hieratisk. Hieratisk er betegnelsen på en fremstillingsmåte som er høytidelig og avmålt. Fremstillingsmåten er typisk for egyptisk-, arkaisk- gresk- og bysantinsk kunst. Den hieratiske fremstillingsmåten bygger på tradisjonsoverleveringer og faste regler. Betegnelsen kan også bli brukt om billedkunst fra alle perioder der figurene er fremstilt stivt og frontalt. Ray Alder. Ray Alder (født 20. august 1967) er vokalist i progressiv metal bandet Fates Warning og Redemption. Alder har vært medlem av Fates Warning siden 1988 studioalbumet "No Exit". Han har også et soloprosjekt, Engine, med to albumutgivelser; "Engine" i 1999 og "Superholic" i 2002. Han synger på Redemption albumet "The Origins of Ruin" og "The Fullness of Time", samt han produserte det selvtitulerte debutalbumet til bandet i 2003, hvor han også var gjesteartist. Han er gjestevokalist på albumet "Death Rap" (2007) som er det femte studioalbumet til hiphop artisten Necro og på Fragile Vastness konseptalbumet "A Tribute to Life" sammen med Joey Vera, også fra Fates Warning. Gravering. Gravering er en håndverksteknikk og kunstform der en risser eller skjærer inn mønstre, bilder, skrift og tegn i en overflate eller gjenstand av metall, glass, stein, tre, bein, perlemor, plast eller andre harde materialer. Sporene i flaten kan bli en dekorasjon eller innskrift i et sølv- eller gullsmedarbeid, i glasskunst, eller på et skilt, men kan også danne en tegning i en grafisk trykkplate som en kan trykke på papir. Håndverkeren som utfører gravering, kalles en gravør. Gravøren kan også modellere støpeformer til for eksempel medaljer og mynter. Gravering gjøres ved hjelp av verktøy som stikler, meisler og gravernåler. Til glass bruker en små, roterende kobberhjul. Siden 1800-tallet har det kommet flere mekaniske metoder og maskiner som har overtatt for mye av det gamle håndverket, for eksempel elektro- og lasergravering. Gravering i grafikk. Grafiske teknikker der kunstneren benytter gravering er for eksempel kobberstikk, xylografi og radering, metoder der bildet på litt forskjellige måter blir risset eller gravert inn i ei trykkplate før den blir påført trykksverte og overført som et avtrykk til et papir. Ordet gravering brukes både om selve teknikken og om den graverte tegningen eller det som er gravert. I grafisk kunst kan gravering også kalles en gravyr eller et stikk, og betegner både en gravert trykkplate og avtrykket av den. Gravering av grammofonplater. Gravering omfatter også den mekaniske metoden å risse et spor i en originalplate når en lager grammofonplater. Milanello. Milanello er et sportssenter 50 kilometer nord for Milano. Milanello blir brukt av fotballklubben AC Milan, og er et av Europas mest moderne sportssentre. Senteret ble bygd i 1963, men gjennomgikk en stor oppgradering etter ønske av klubbeier Silvio Berlusconi. Abimael Guzmán. Abimael Guzmán (også kjent under sitt nom de guerre "Presidente Gonzalo"; født 3. desember 1934 i Mollendo) var leder for den maoistiske terrororganisasjonen Den lysende sti ("Sendero Luminoso") i Peru. Guzmán studerte filosofi og jus i Arequipa, og ble i 1962 professor i filosofi ved universitetet i Ayacucho. På 1970-tallet ble han påvirket av José Carlos Mariátegui marxistiske teori og av Pol Pots kommunistisk-primitivistiske ideer, og grunnla terrororganisasjonen Lysende sti, som hadde som mål å innføre et kommunistisk regime etter forbilde av Røde Khmers Kambodsja i Peru. Organisasjonen hadde i andre halvdel av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet kontroll over større deler av Peru. Først under Alberto Fujimoris presidentperiode lyktes det regjeringen å slå Lysende sti kraftig tilbake. 12. september 1992 ble Guzmán pågrepet i Lima og dømt til livsvarig fengsel for terrorisme. Lysende stis aktiviteter kostet anslagsvis 70 000 mennesker livet. Guzmán soner fengselsstraffen i Callao. I 2004 innledet han en sultestreik for å protestere mot soningsforholdene i peruanske fengsler. I 2003 fikk Guzmán tatt opp saken sin for ny behandling, og i 2006 ble han igjen dømt til livsvarig fengsel for terrorisme. Også hans livsledsager og nestleder for den maoistiske terrororganisasjonen, Elena Iparraguirre, ble idømt livsvarig fengsel. Guzmán ble i tillegg dømt til å betale erstatning til de pårørende til ofrene for Lysende stis massakre i Lucanamarca i 1983, der Lysende sti myrdet 69 bønder, derav 20 barn, med macheter. Christian de Castries. Christian Marie Ferdinand de la Croix de Castries (født 11. august 1902 i Paris, død 29. juli 1991 i Paris) var kommandant for de franske avdelingene under slaget ved Dien Bien Phu i Fransk Indokina (Vietnam) i 1954. Han kom fra en adelig fransk familie med lange militære tradisjoner. Castries gikk inn i den franske hæren 19 år gammel og ble i 1926 offiser. Han sluttet noe senere for å satse på hestesport. Ved utbruddet av andre verdenskrig gikk han inn i hæren igjen, han ble tatt til fange av de tyske styrkene i 1940, men lyktes å flykte fra krigsfangeleiren i 1941. Han kjempet senere med de allierte styrkene i Nord-Afrika, Italia og det sørlige Frankrike. I 1946 ble Castries sendt til Det franske ekspedisjonskorps i Det fjerne østen i Fransk Indokina som oberstløytnant. Han ble såret og tilbrakte et år i rehabilitering i Frankrike, før han ble sendt tilbake til Vietnam som oberst. I desember 1953 ble han gitt kommandoen over forsvaret av basen ved Dien Bien Phu mot en overveldende vietnamesisk styrke mot seg. Han ble samtidig utnevnt til brigader. Etter en åtte ukers beleiring måtte den franske garnisonen kapitulere 7. mai 1954. Dette markerte samtidig avslutningen av første indokinesiske krig. og det franske nærværet i Sørøst-Asia. Castries ble holdt i krigsfangenskap i fire måneder fram til en våpenhvileavtale ble undertegnet i Geneve. Han pensjonerte seg fra det militære i 1959. Bernd Gröne. Bernd Gröne (født 19. februar 1963 i Recklinghausen, Tyskland) er en tidligere tysk landeveissyklist. 25 år gammel fikk han sitt gjennombrudd da han ble tysk mester for amatører og tok sølv i OL for Vest-Tyskland. Året etter gikk han til det nye tyske profflaget Team Stuttgart. Da Deutsche Telekom tok over sponsoratet to år senere, var Gröne en av flere ryttere som ble i laget. Gröne fikk sin første og eneste deltagelse i Tour de France i 1992, men fullførte ikke rittet. I 1995 fikk Gröne valget mellom å begynne å dope seg eller slutte i Telekom. Etter at han hadde snakket med laglegen Andreas Schmid om bivirkningene av EPO-bruk, bestemte han seg for at han ikke ville dope seg og avsluttet derfor karrieren minst to år tidligere enn han egentlig hadde planlagt. Da han la opp var han den, sammen med Udo Bölts, som hadde vært i Telekom/Stuttgart lengst, og var sammen med Bölts den første store veteranen i laget. Gröne er uoffisielt den nest største syklisten gjennom tidene (1,96 m og 87 kg). Drogon-sakramentet. Dekorert initial «T» fra "Drogon-sakramentet". Drogon-sakramentet (fransk "Sacramentaire de Drogon", MS lat. 9428) i Det franske nasjonalbibliotek, "Bibliotheque Nationale de France", i Paris, er et karolingst illuminert manuskript på pergamentpapir, et av monumentene innen fransk illuminerte bokkunst fra middelalderen. Ordet sakrament kommer fra latin, "sacrare" «hellige, innvie», og står for hellig, rituell handling i den kristne lære, eksempelvis med dåp og nattverd. En sakramentbok inneholder alle bønnene som en prest sier i løpet av et år. Sakramentboken ble skrevet og malt for personlig bruk av Karl den stores sønn Drogon de Metz, biskop av Metz. Bispesetet var fremstående i middelalderens Frankrike: Karl den skallede ble kronet i katedralen St. Etienne i Metz, og Ludvig den fromme og hans illegitime halvbror Drogon biskopen ble begge gravlagt der. I 843 ble Metz hovedstad i kongedømmet Lotharingia, og flere riksdager og råd ble holdt der. Biskop Drogons posisjon tillot ham å bli en av de store patroner av 800-tallets kunstfremstilling. Han prydet sin katedral i Metz med verker som står fram som høydepunkter i karolingst kunst i henhold til skjønnhet og kostelighet. Blant dem er tre bevarte manuskripter fra hoffskolen hvor "Drogon-sakramentet" var det mest modne og mest forseggjorte. Denne sakramentboken er ikke et produkt av et "scriptorium", klosterskrivestue, men avslører en opprinnelse i hoffskolen. Det inneholder kune de liturgiske seksjonene som en biskop prekte. Et eksempel av de individuelle figurene i dens ikonografi er initialen O for bønnene for palmesøndag som inneholder en korsfestelse av en ny ikonografisk type, et som har blitt kalt for "christus patiens" framfor den triumferende Kristus på korset ("christus triumphans") som hadde vært normen. I bildet er den døde og lemlestede kroppen til Kristus rennende av vann og blod som blir samlet opp av en kvinnelig figur gjenkjennbar som allegoriske "Ecclesia", kirken selv, i et beger som ville bli tilknyttet den framtidige legenden om Den hellige gral. Slangen fletter seg rundt korsets støttepunkt og figurene representerer solen og månen som er vitne ovenfra. Manuskriptets stil er også betraktet som påvirket av patronens innflytelse ved å være et uvanlig forent verk av en liten gruppe håndverkere som har arbeidet i nært samarbeid. Verkets størrelse er 264 mm ganger 214 mm, og består av 130 folioblader som alle er rikt illuminert. Fylkesvei 286 (Østfold). Fylkesvei 286 (Fv286) i Østfold går mellom Kaspertomta og Kure i Våler kommune. Veien er 4,3 km lang. Eksterne lenker. 286 Stankstorkenebb. Stankstorknebb eller urakatt ("Geranium robertianum") er en flerårig plante av storkenebbslekta i storkenebbfamilien. Den kan bli 10-25 cm høy, med små, rosarøde blomster og sterkt flikete blader. Navnet hentyder til den ubehagelige lukten som planten avgir. Stankstorkenebb har rød, hårete stilk og sterkt flikete blader. Et kjennetegn er de tre hvite strekene på hvert rosa kronblad. Det latinske artsnavnet, "robertianum", kan henspille på den hellige St Robertus. Blomstene har fem kronblad og kjennes lett på de tre, hvite langsgående strekene i lengderetningen på hvert kronblad. Blomstene er ikke så åpne med sprikende kronblader som mange av de større storkenebbartene og stankstorkenebb bedriver nok mer sjølpollinering enn de større storkenebbartene. Frukten hos stankstorkenebb ser ut som det tradisjonelle "storkenebbet" som alle storkenebbarter har, men stankstorkenebb har ikke aktiv utkastelse av frøene slik som f.eks. skogstorkenebb. Blosmterstilken blir sterkt rød om høsten. Det samme gjør av og til bladene eller deres ytterste fliker. Stankstorkenebb trenger lite lys, den trives i skoger, hekker, kratt, murer, i fjell og delvis inne i fjellhuler. Den går opp til ca 850 meter over havet i fjellet, og finnes langs hele kysten opp til Troms. Tranehals "(Erodium cicutarium)" likner på stankstorkenebb. Hovedforskjellen er at tranehals har dobbeltfinnede blader, litt mer hår på stilken, samt en frukt om høsten som er 4 cm lang og formet som et enda lengre "tranenebb" enn på stankstorkenebb. En annen forskjell kan ofte være at stankstorkenebb har tydelig oransje støvbærere, og noe dypere blomstertrakt. Fylkesvei 214 (Østfold). Fylkesvei 214 (Fv214) i Østfold går mellom Skjelfoss og Engskrysset i Hobøl kommune. Veien er 5,5 km lang. Eksterne lenker. 214 Birkebeineren skistadion. Birkebeineren skistadion er et skistadion som ligger i Lillehammer kommune, Oppland fylke, ca 5 km øst for Lillehammer sentrum ved Skihytta. Anlegget består av langrennsstadion og skiskytter stadion. Anleggene ble bygget til Vinter-OL 1994, og ble brukt som arena for langrenn og skiskyting. I tillegg ble anlegget benyttet under de etterfølgende Paralympics-lekene i mars samme år, da øvelsene langrenn og langrennspigging ble avviklet her. Før det ble bygget trasé fra stadion ned til Stampesletta var stadion målområde for Birkebeinerrennet og Birkebeinerrittet. På anlegget arrangeres årlig blant annet kvinnerennet Ingalåmi, Kristin og Håkon-rennet for barn samt russefeiring i mai. På området mellom de to stadionene ligger Skistua Kafe, som har kapasitet til 50 personer. Fylkesvei 217 (Østfold). Fylkesvei 217 (Fv217) i Østfold går mellom Ringvoll og fylkesgrensen i Hobøl kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 217 Luxortemplet. Statue ved inngangen til tempelet Luxortemplet er et tempelanlegg i byen Luxor i Egypt, ved østbredden av Nilen, antagelig bygget i perioden 1500 f.Kr.-1300 f.Kr., i Det nye rike i Egypt. Dagens Luxor ligger på det stedet hvor hovedstaden Theben lå i oldtiden, og tempelet ble antagelig påbegynt av Ramses II. På noen av veggene er det slagscener fra Ramses IIs militære triumfer, spesielt fra Slaget ved Kadesh. Det skal også ha vært seks store statuer av Ramses II, i dag står bare rester av to av disse tilbake. Ved inngangen til selve tempelet står det en obelisk i rosa granitt, en gang var det to, og den andre står i dag på Place de la Concorde i Paris hvor den har stått siden 1835. Man ankommer fra nord og følger en gate hvor det står sfinxer på begge sider, som en allé. Fylkesvei 205 (Østfold). Fylkesvei 205 (Fv205) i Østfold går mellom Tomter og fylkesgrensen i Hobøl kommune. Veien er 4,9 km lang. Eksterne lenker. 205 Blodstorkenebb. Blodstorknebb ("Geranium sanguineum") er en flerårig plante storkenebbslekta i storkenebbfamilien. Den kan bli 20-50 cm høy, med mellomstore, intenst rosarøde blomster og sterkt flikete blader. Blodstorkenebb har flikete blader hvor bladfingrene starter helt inne, eller nesten helt inne, ved bladstilken. Navnet kommer av "geranos" (=trane) og henspiller til nebbformen på frukten, mens "sanguineum" henspiller på blod. Blomstene har fem kronblad og er nesten runde, med sterk rosa eller rosa-rød-lilla farge. Planten har flikete blader med "fingre" som stråler regelmessig ut fra bladfestet. Bladfingrene er festet tre og tre helt inne, eller nesten helt inne ved bladfestet på bladstilken. Frukten er 3,4 cm lang og nebbliknende, derav navnet. Blomstene sitter enkeltvis på lange stilker. Blodstorkenebb er ganske vanlig på Østlandet (men ikke i indre strøk) og i kyst- og fjordstrøk til Fusa i Hordaland. Vanlige voksesteder er tørrbakker, berg, strandberg og i varme skogkanter. Fylkesvei 201 (Østfold). Fylkesvei 201 (Fv201) i Østfold går mellom Amundrød i Spydeberg og Svenneby i Hobøl. Veien er 2,5 km lang. Eksterne lenker. 201 Fylkesvei 306 (Akershus). Fylkesvei 306 (Fv306) i Akershus går mellom Øvre Åmot og Lognsdalen i Rælingen kommune. Veien er 613 meter lang. Eksterne lenker. 306 Perlemor. Perlemors mikroskropiske struktur sett fra siden Perlemor er det naturmaterialet som det indre laget av skallet på en musling består av. Perlemor er bygd opp av tynne lag av vekselvis conchiolin og kalkkrystaller som skinner med en irisaktig glans. Perlemor som brukes for å lage pyntegjenstander, smykker og intarsiarbeider kommer vanligvis fra perlemuslinger. Ordet perlemor har kommet til norsk via dansk fra det tyske "Perlmutt", et ord som igjen stammer fra det latinske "mater perlarum", det vi si «perlenes mor». En anså tidligere perlemuslingen som en mor eller livmor for de naturlige perlene som dannes i en perlemusling. Det er imidlertid bare snakk om at muslingen kapsler inn sandkorn og urenheter med et sekret for å beskytte seg, noe som etter lang tid og mange lag blir til en perle, på [latin kalt "perla" (avledet fra "pirula" = «lille pære»). Masterpiece. "Masterpiece" (utgitt 2003) er den fjerde demoen til black metalbandet Vesen. Erindringsmedalje i anledning av Kong Christian IX og Dronning Louises gullbryllup. a>. Fra et postkort utgitt i 1906. Erindringsmedalje i anledning av Kong Christian IX og Dronning Louises gullbryllup var en dansk kongelig medalje innstiftet til minne om 50-årsdagen for bryllupet mellom kong Christian IX og dronning Louise. Gullbryllupsdagen ble feiret 26. mai 1892. Utforming. Medaljen var utformet av medaljør Friedrich Schmahlfeld etter en tegning av Dronning Louise. Den besto av en bryllupskrans av myrte hvori det de to majesteters felles monogram var innsatt i rødt (C) og hvitt (L). Kransen var toppet av en kongekrone i overgangen til opphenget i medaljebåndet. Medaljebåndet var lyst blått og tilsvarte fargen i Elefantordenens bånd. Båndet var utformet som et vertikalt medaljebånd for herrer, som en sløyfe for damer. Tildeling. I anledning festlighetene for sitt gullbryllup innstiftet kongen en medalje, kalt erindringstegn, som ble utdelt til kongelige, regjeringen og hofftjenestemenn, samt hoffbetjenter. Medaljen ble preget i tre klasse: gull, sølv og bronse. Medaljen i gull ble tildelt medlemmer av det danske de med dette beslektede kongehus, nærmere bestemt det greske, russiske, britiske, luxembourgske og det hannoverske, samt en del andre kongelige. I alt ble 39 fyrstelige personer tildelt minnemedaljen i gull. Medaljen i sølv ble tildelt medlemmer av Danmarks regjering og de øverste hofftjenestemenn, inkludert adjutanter. Det ble tildelt 71 medaljer av sølv. Bronsjemedaljen ble tildelt 20 hoffbetjenter av lavere rang. Norske innehavere. Kong Haakon VII var innehaver av Erindringsmedaljen i anledning av Kong Christian IX og Dronning Louises gullbryllup. Kraft (Vreid-album). "Kraft" er debutalbumet til det norske black metal-bandet Vreid. Minnemedaljen for Kong Christian IXs 100-årsdag. Minnemedaljen for Kong Christian IXs 100-årsdag var en dansk kongelig medalje innstiftet til minne om hundreåret for Christian IXs fødsel. Denne ble feiret8. april 1918. Christian IX var grunnlegger av det glückborgske kongehus. Utforming. Medaljen var utformet i sølv og besto av en rundt medaljong som bar Christian IXs portrett. På baksiden fantes innskriften «MED GUD FOR ÆRE OG RET» innskrevet i en eikekrans. Medaljen var toppet av en kongekrone i overgangen til opphenget i medaljebåndet. Båndet var rødt med hvitt kors, en variant av Dannebrogskorset. Det hadde en båndspenne i sølv med påskriften «1818 -8. APRIL- 1918». Tildeling. I anledning festlighetene for kongehusets fødsel ble medaljen tildelt fyrstelige personer som var i slekt med Christian IX og personer som hadde arbeidet som hans tjenere. I alt 43 medlemmer av det danske, norske, svenske, britiske og greske kongehus ble tildelt medaljen, som også ble gitt til hertugen og hertuginnen av Mecklenburg-Schwerin, samt medlemmer av den hannoverske fyrstelige familie. Videre ble 172 hofftjenestemenn og hoffbetjenter tildelt medaljen. Norske innehavere. Kong Haakon VII var innehaver av Minnemedaljen for Kong Christian IXs 100-årsdag. Litteratur. Danmark Mittet & Co.. Mittet & Co. A/S var et tidligere norsk forlag som gav ut kunstforlagartikler, først og fremst i form av en enorm mengde postkort, men også barnebøker og kunstlitteratur. Forlaget ble etablert som et bildebyrå av Ingebrigt Mittet (1875–1950) i 1899 og videreført og utvidet av sønnene hans. Kunstforlaget ble kjøpt opp av danske Chr. Olsen i 1987. Ingebrigt Mittet begynte i 1898 å kjøpe og samle nye og gamle fotografier. Han ansatte etter hvert egne fotografer og utgav prospektkort, som den gangen var populære som bildedokumentasjon og samlerobjekter. Riksantikvaren overtok en samling fotografier fra perioden 1870 til 1970 fra Mittet-fotografenes billedproduksjon og forlagets arkiv. Pitch Black Brigade. "Pitch Black Brigade" er det andre studioalbumet til det norske black metal-bandet Vreid. Albumet er mikset av Lars Klokkerhaug fra Subsonic Society. I krig. "I krig" er det tredje studioalbumet fra det norske black metal-bandet Vreid. Albumet er begrenset til 500 nummererte kopier i sort voks med tre-sidig omslag. Monument (album). "Monument" (utgitt 2008) er debutalbumet til det norske black metal bandet Cor Scorpii. Horst Herold. Horst Herold (født 21. oktober 1923 i Sonneberg i Thüringen) var president for Bundeskriminalamt (BKA) fra 1971 til 1981. Før det var han politipresident i Nürnberg (1967–1971), dommer ved landretten i samme by og statsadvokat. Herold spilte en sentral rolle i jakten på venstreekstreme terrorister i Vest-Tyskland på 1970-tallet, og innførte det såkalte "Rasterfahndung"-systemet, et system for omfattende og bred ettersøkning, bl.a. gjennom kobling og analyse av en rekke persondata. Herold utviklet mange av dagens standardteknikker i moderne politiarbeid og overvåkning. Han tjenestegjorde under andre verdenskrig som løytnant, og ble i 1941 sterkt skadet og havnet i sovjetisk krigsfangenskap. Han klarte imidlertid å flykte. Fra 1945 til 1951 studerte han jus ved Universität Erlangen, og tok doktorgraden innen folkerett med avhandlingen "Der rechtsgeschäftliche Staatsakt im Völkerrecht". I 1952 ble han utnevnt til rettsassessor hos statsadvokaten i Nürnberg-Fürth, og i 1953 ble han statsadvokat. Han ble sjef for kriminalpolitiet i Nürnberg i 1964, og allerede tre år senere ble han politipresident. Fra 1969 til 1971 var Herold medlem av en kommisjon som arbeidet med å reformere Bundeskriminalamt. Han ble utnevnt til president for BKA 1. september 1971. Under hans ledelse skjedde en betydelig modernisering av kriminalpolitiet og utvikling på både det tekniske og metodiske område, samt en økende sentralisering. På grunn av meningsforskjeller med den daværende innenriksministeren, Gerhart Baum (FDP), gikk Herold av med pensjon i 1981. På grunn av Herolds rolle i kampen mot terrorisme ble det bygget et hus for ham i en tidligere militærleir, da hans eget hus ikke ble vurdert som sikkert nok. I filmen "Der Baader-Meinhof Komplex" (2008) blir Herold spilt av den sveitsiske skuespilleren Bruno Ganz. Eksterne lenker. Herold, Horst Herold, Horst Tiggermunk. Tiggermunker eller "mendicanter", fra latin "mendicare", «tigge», er munker som tilhører munkeordener hvor fattigdomskravet ikke alene omfattet den enkelte munk, men hele hans munkeorden som sådan. Et var tiggermunkenes kjennetegn var at de ikke var bundet til et bestemt sted. Å gå inn i en tiggerorden vil si å bli opptatt i orden, ikke i et bestemt kloster. Det betydde ikke at tiggerordenene var uten klosteranlegg, men munkene ble ofte sendt rundt fra et kloster til et annet innenfor ordenen. Det var Frans av Assisi som påla sine brødre at de ikke måtte motta penger og at de skulle tjene sitt daglige brød ved å arbeide. Kunne de ikke det skulle de heller ikke skamme seg over å tigge for føden. I forhold til tidligere ordener, først og fremst benediktinerordenen, utmerket tiggerordenene seg for sin mobilitet. Benediktinere hadde avlagt løfte om "stabilitas", om ikke å forlate sitt kloster. Tiggerbrødrene, som tilhørte en ny form for munkeorden med mange ordenshus ("konvent") over store deler av den kristne verden, kunne isteden ferdes fra et av sine mange klostre til et annet på ulike predikantturer eller for selv å få undervisning. Tiggerordenene ble raskt framstående ved universitetene. Tiggermunkene var ikke selvforsørgende og bodde heller ikke øde trakter, men i byene hvor de overlevde på almisser (fra gresk "eleemosyne" «miskunn») og donasjoner. Derav fikk de samlebetegnelsen tiggerordener. Disse ordenene var forbundet med misjonering og prekener, og kalles derfor stundom også for prekenordener, men det var kun dominikanerordenen og fransiskanerordenen som så på misjonering som deres fremste oppgaver. Karmelittordenen og til en viss grad også augustinerordenen var mer kontemplative. Kun hos dominikanerne har verbet å preke satt sitt avtrykk i ordenens offisielle navn: "ordo praedicatorum", «predikarnas orden». Fylkesvei 426 (Akershus). Fylkesvei 426 (Fv426) i Akershus går mellom Ramdal og Bråtesletta i Gjerdrum kommune. Veien er 881 meter lang. Eksterne lenker. 426 Susen Tiedtke. Susen Tiedtke (født 23. januar 1969 i Berlin) er en tidligere lengdehopper fra Tyskland. Hun har to medaljer fra VM, sølvmedalje fra VM innendørs i 1993 og bronsemedalje fra VM innendørs i 1995. Hun har en personlig rekord på 7.00 meter. I 1995 ble Tiedtke utestengt i to år for bruk av oral-Turinabol. Fylkesvei 526 (Akershus). Fylkesvei 526 (Fv526) i Akershus går mellom Sundby og Bruserud i Nannestad kommune. Veien er 733 meter lang. Eksterne lenker. 526 Stalker (film). "Stalker", russisk originaltittel "Сталкер", er en sovjetrussisk spillefilm fra 1979 regissert av Andrej Tarkovskij (1932–1986). "Stalker" er en sciencefiction-film med et religiøs-filosofisk tema som blir fortalt i et langsomt tempo. Filmen handler om tre menn som vandrer gjennom «Sonen», et forbudt, overgrodd og øde, post-apokalyptisk ruinområde, på leting etter et rom som sies å kunne oppfylle ens innerste ønsker. Alexander Kaidanovskij spiller hovedrollen som "Stalker", en veiviser som fører "Forfatteren", spilt av Anatoli Solonitsyn, og "Professoren", spilt av Nikolai Grinko, gjennom området. Stalkers kone blir spilt av Alisa Freindlich. "Stalker" er en allegorisk framstilling av konflikten mellom vitenskap og åndelighet, fornuft og følelser. Historien blir fortalt i dvelende, drømmeaktige scener og tablåer og bygger fritt på fortellinga i forfatterbrødrene Arkadij og Boris Strugatskijs sciencefiction-roman "Piknik ved veikanten" (originaltittel "Пикник на обочине") som ble utgitt i 1972. I "Piknik ved veikanten" er sonen full av merkelige gjenstander og fenomener som utfordrer den kjente vitenskapen. En rest av dette opptrer i filmen ved at Stalker stadig må kaste metallmutre fram på stien før de våger å gå videre. Personene i "Piknik ved veikanten" gjør noe liknende når de frykter at de nærmer seg unormale gravitasjonsfelt som kan knuse dem. Et tidlig utkast av filmmanuset ble også utgitt som egen roman under tittelen "Stalker", en historie som flere steder skiller seg fra den ferdige filmen. Navnet "Stalker" er i romanen og filmen lånt fra det engelske ordet "stalker" i den opprinnelige betydninga «jaktlos» eller «snikjeger», ikke i den moderne betydninga «tvangsmessig forfølger». Eld. "Eld" er det tredje studioalbumet til det norske progressive black metal bandet Enslaved. DLP var begrenset til 1500 håndnummererte kopier. Eld er fra gammelt av og betyr Ild. Kristin Halvorsen. Kristin Halvorsen (født 2. september 1960 i Horten) er en norsk politiker (SV). Hun har siden 2009 vært kunnskapsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering. Halvorsen var partileder i SV fra 1997 til 2012. Halvorsen var finansminister fra 2005 til 2009. I embetet som finansminister var Halvorsen både den første kvinnen og den første som representerte et parti til venstre for Arbeiderpartiet. Utdanning. Av utdannelse har Halvorsen mellomfag sosialpedagogikk (1981) (1,5 år) og grunnfag kriminologi (1982) (1 år) fra Universitetet i Oslo. Politisk virke. Halvorsen har hatt tillitsverv i Sosialistisk Ungdom fra 1982 (leder 1984–1986) og i Sosialistisk Venstreparti (SV) fra 1985 (parlamentarisk leder 1997–2005 og leder 1997–2012) og har vært stortingsrepresentant for SV fra 1989. Hun var i perioden 1989 til 2005 medlem av Utenrikskomiteen, Den utvidede utenrikskomité, Stortingets valgkomité, Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet, Finanskomiteen, Arbeidsordningskomiteen og Kontroll- og konstitusjonskomiteen. I perioden 2005 til 2009 var hun finansminister og siden 2009 har hun vært kunnskapsminister. Da Audun Lysbakken gikk av som statsråd 5. mars 2012, ble Halvorsen settestatsråd i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet inntil Inga Marte Thorkildsen trådte inn som statsråd for departementet 23. mars. Full barnehagedekning. I kommunevalgkampen 2007 var Kristin Halvorsen sterkt framme i media med Sosialistisk Venstrepartis klimapolitikk og regjeringens løfte om full barnehagedekning. Hun har imidlertid fått kritikk fra opposisjonen for ikke å stå ved sitt løfte fra valgkampen i 2005 om at hun kom til å gå av dersom målet om full barnehagedekning ikke var nådd innen utgangen av 2007. Familie. Halvorsen er gift med NRK-ansatte Charlo Halvorsen, som hun også har to barn med. Hun er datter av direktør Leif Georg Halvorsen (1934-) og lærer Marit Larsen (1934-). Kristin Halvorsen vokste opp i Porsgrunn i Telemark. Annet. I 2002 mottok Halvorsen "Kommunikasjonsprisen 2002" fra Norsk Kommunikasjonsforening. I 2004 ga hun ut boka «Rett fra hjertet» på Gyldendal forlag. Halvorsen var den første norske partilederen som lanserte en blogg. Gert-Jan Theunisse. Gert-Jan Theunisse (født 14. januar, 1963 i Oss) er en tidligere nederlandsk landeveissyklist. Theunisse ble profesjonell i 1984, men fikk sitt virkelige gjennombrudd først i 1988. I 1988 i Tour de France lå han an til fjerde plass sammenlagt, men etter å ha testet positivt på testosteron, fikk han ti minutter tilleggstid, noe som gav han ellevte plass i sammendraget. Året etter vant han klatretrøya, samt 17. etappe (Alpe d'Huez), i Tour de France. I 1990 testet han igjen positivt, denne gang under La Flèche Wallonne og Baskerland rundt. Blodhemn. "Blodhemn" (utgitt 1998) er det fjerde studioalbumet til det norske progressive black metal bandet Enslaved. Rhodos lufthavn, «Diagoras». Rhodos lufthavn, «Diagoras» (gresk: Κρατικός Αερολιμένας Ρόδου, «Διαγόρας») er en internasjonal lufthavn som ligger 14 km sørvest for Rhodos by på den greske øya Rhodos i Egeerhavet. Lufthavnen holder posisjon som den fjerde største i Hellas målt etter antall passasjerer. Lufthavnen ble ferdigstilt i 1977, og erstattet med det den tidligere hovedflyplassen på øya, som lå lengre syd på vestkysten. Rhodos lufthavn er i hovedsak trafikkert av charterflyselskaper, som flyr på oppdrag av europeiske turoperatører. Øvrige direkteruter fra Vest-Europa er som oftest sesongbestemte, da Rhodos er en populær turistdestinasjon i sommerhalvåret. Men lufthavnen har i tillegg til dette også en viss rutetrafikk som drives gjennom hele året, som for eksempel regelmessige flygninger til det greske fastlandet med operatørene Aegean Airlines og Olympic Airlines. Historie. Rhodos lufthavn, «Diagoras» ble åpnet den 28. juni 1977, og erstattet med dette den tidligere hovedflyplassen på øya, som lå ved landsbyen Maritsa lengre syd på vestkysten av øya. Vedtaket om å bygge en ny lufthavn på Rhodos ble tatt som et resultat av den økende mengden reisende til Rhodos, og da i hovedsak charterreisende. Den nye lufthavnen viste seg snart å være underdimensjonert for å håndtere den stadig økende tilveksten av feriereisende. Derfor har flere modifikasjoner, fornyelser og utbyggelser blitt utført opp gjennom årene. Den seneste utvidelsen var i 2005 da en helt ny terminalbygning ble ferdigstilt for å møte antallet passasjerer. Til og fra. Fra Rhodos by, kjør østover mot Platonos, (Πλάτωνος) og følg deretter skilting mot lufthavnen. (Αερολιμένας) Fra Kallithea, (Καλλιθέα) kjør nordøstover mot Kalythion-Psinthou (Καλυθιών-Ψίνθου) skilting mot lufthavnen. (Αερολιμένας) Det går faste busser flere ganger i timen fra Rhodos by til lufthavnen. Bussen koster € 2,20 pr. vei, og stopper rett utenfor terminalbygningen. Vis-à-vis bussholdeplassen er det en drosjeholdeplass. Priser med drosje varierer. Selskaper og ruter. a> flyr charter fra Skandinavia til Rhodos a> flyr fra København og Oslo til Rhodos a> flyr fra Tel Aviv til Rhodos a> flyr fra flere britiske destinasjoner til Rhodos Hun kan'ke for det. "Hun kan'ke for det" (engelsk: "The Girl Can't Help It") er en amerikansk musikalkomedie fra 1956 produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Tom Ewell, Jayne Mansfield og Edmond O'Brien. Mansfield hadde sin første hovedrolle på kino i denne filmen og den ble også hennes store gjennombrudd. Filmen handler om en talentspeider som får i oppgave å gjøre kjæresten til en gangster om til en berømt sangerinne. Manus er skrevet av Frank Tashlin og Herbert Baker, basert på romanen "Do Re Me" skrevet av Garson Kanin. Filmen er filmet i CinemaScope. Filmen inkluderer opptredener av en rekke kjente artister som Little Richard, Fats Domino, The Platters og Eddie Cochran. Handling. Den tidligere suksessfulle gangsteren Marty «Fats» Murdock aner en sjanse til å bli berømt igjen dersom han gifter seg med en berømt sangerinne. Han leier inn den tidligere suksessfulle talentspeideren Tom Miller for å gjøre kjæresten hans, Georgiana «Jerri» Jordan, til en stjerne. Tom er kjent for å skille forretning og privatliv, og «Fats» stoler derfor på ham sammen med den vakre «Jerri». Det blir raskt klart for Tom at «Jerri» slett ikke ønsker å bli en stjerne, men har en drøm om å være en god kone og mor. «Fats» bryr seg lite om hennes ønsker og hun går med på det han vil, på grunn av at han reddet hennes far fra en lengre fengselstraff for mange år siden. Tom har betenkeligheter med å gjøre noe som «Jerri» ikke vil, spesielt på grunn av at han begynner å utvikle følelser for henne, men blir presset av «Fats». Større problemer oppstår når det blir klart at «Jerri» ikke kan synge. «Fats» nekter likevel å gi opp og gir Tom en sang som han skrev da han satt i fengsel. Under innspillingen av sangen får «Jerri» i oppgave å lage en sirenelyd. Tom prøver å få solgt sangen til «Legs» Wheeler, som kontrollerer de fleste jukeboksene. Det han ikke vet er at «Legs» er en gammel rival av «Fats», og er derfor ikke interessert da han får vite hvem som har skrevet sangen. I mellomtiden har «Fats» blitt bekymret for om Tom og «Jerri» har følelser for hverandre, og beordrer vennen Mousie til å avlytte telefonen hennes. Mousie blir rørt da han hører en telefonsamtale mellom de to og lyver til «Fats» om at forholdet deres er helt profesjonelt. Da Tom kommer tilbake og forteller «Fats» hva som skjedde hos «Legs», bestemmer «Fats» seg for å ta saken i egne hender. Han begynner å produsere egne jukebokser som han tvinger barer til å ha i stedet for «Legs» sine. På denne måten sørger han også for å spre sangen sin. «Jerri» blir en stjerne og «Fats» kan endelig gifte seg med henne. På bryllupsdagen avslører «Jerri» for Tom at hun egentlig kan synge, men at hun har latet som hun ikke kunne det, slik at «Fats» skulle la henne gå. «Fats» på sin side er ikke fornøyd med å gifte seg med en som ikke kan synge. Mousie benytter muligheten til å fortelle at Tom og «Jerri» faktisk er forelsket i hverandre, og foreslår at de kan få gifte seg i stedet. Plutselig dukker «Legs» og gjengen hans opp for å drepe «Fats». Tom redder «Fats» ved å få han opp på scenen på restauranten der de er, og lar han fremføre hitlåten som han har skrevet. «Legs» blir så imponert over fremføringen av han avblåser hevnaksjonen. Det hele ender med at Tom og «Jerri» gifter seg og får barn, mens «Fats» blir en berømt sanger. Bakgrunn og produksjon. Dette var den første av to filmer skrevet og regissert av Frank Tashlin, der Jayne Mansfield spilte hovedrollen. Den andre var "Åh, for en mann" fra 1957. Hun fikk hovedrollen i denne filmen etter å ha hatt stor suksess med Broadway-teaterstykket "Will Success Spoil Rock Hunter?". Tom Ewell hadde året før stor suksess med filmen "Gresskar i nød". Filmen er mest kjent for de mange kjente artistene som opptrer. Little Richard synger både tittelmelodien og flere andre sanger i filmen. Produsentene prøvde å få Elvis Presley med i filmen, men det ble for dyrt. Filmen har en klar henvisning til den legendariske dramafilmen "Citizen Kane" fra 1941. I en scene ser rollefigurene til Tom Ewell og Edmond O'Brien på ulike Filmavisen-klipp. Mens de sitter og ser på, er det en sterk lysstrøm gjennom projektoren. Dette skjer også i Filmavisen-sekvensen i "Citizen Kane". Mottakelse. "The New York Times" mente det meste av humoren i filmen var ganske utdatert, men påpekte likevel hvor viktig filmen er som et musikalsk testament for 1950-tallet. Underholdningsavisen "Variety" kalte filmen for en «ustyrtelig morsom komedie med god rytme». De mente Mansfield passet perfekt til sin rolle, ettersom som hun er «riktig fysisk utstyrt» til den. O'Brien fikk også ros for sin innsats, selv om de mente han burde vært mer med i filmen. Åh, for en mann. "Åh, for en mann" (engelsk: "Will Success Spoil Rock Hunter?") er en amerikansk romantisk komedie fra 1957 produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Tony Randall, Jayne Mansfield, Betsy Drake og Joan Blondell. De kjente skuespillene Groucho Marx og Majel Barrett spiller begge i ukrediterte småroller. Filmen handler om en manusforfatter for reklamefilmer, som går med på å late som han har et forhold til en berømt skuespillerinne, for å få henne til å stille opp i en leppestiftreklame. Manus er skrevet av Frank Tashlin, løst basert på Broadway-teaterstykket "Will Success Spoil Rock Hunter?" skrevet av George Axelrod. Mansfield spilte samme rollen i teaterstykket som hun gjør i filmen. Filmen er tatt opp i CinemaScope. Filmen er en parodi på reklameindustrien. Handling. a> i "Åh, for en mann". Rockwell P. Hunter er ansatt som manusforfatter for reklamefilmer i et reklamebyrå i New York. Han bor sammen med niesen sin, April, og er forlovet med Jenny Wells. Rockwell og Jenny har planer om å gifte seg så snart han blir forfremmet og får penger nok til å forsørge henne. En dag blir Rockwell informert av hans kollega, Henry Rufus, om at reklamebyrået muligens kan komme til å miste kontrakten med deres største klient, Stay-Put leppestift. Hvis det skjer, kan det føre til å de begge får sparken. I mellomtiden er den glamourøse filmstjernen Rita Marlowe på vei til New York, sammen med hennes personlige assistent Violet. Rita trengte å komme seg litt bort etter at forholdet hennes til TV-stjernen Bobo Branigansky nylig hadde tatt slutt. På flyplassen blir Rita tatt imot av en mengde fans, inkludert April. Rockwell innser at dersom han får Rita til å reklamere for Stay-Put, kommer reklamebyrået garantert til å få beholde kontrakten. Han oppsøker Rita på hotellet. Hun benytter muligheten til å gjøre Bobo sjalu og forteller han over telefonen at Rockwell er hennes nye kjæreste. Neste dag forteller Bobo om Ritas nye forhold på TV, noe som fører til at media flokker seg utenfor leiligheten til Rockwell. Ikke lenge etter kommer også Rita på besøk. For å sikre seg at hun går med på reklameavtalen, bestemmer Rockwell seg for å spille med og late som om de to er kjærester. Jenny blir rasende når hun får vite om det, og etter mye krangling tar forholdet deres slutt. Rita på sin side tror at hun er forelsket i Rockwell, men Violet minner henne på at hun aldri kommer til å glemme hennes store kjærlighet; George Schmidlap. Hun fortsetter likevel forholdet for å skape publisitet. En kveld Rockwell og Rita er ute sammen, møtes Violet og Henry og blir forelsket. Etter at Rita har signert reklameavtalen blir Rockwell forfremmet som takk for innsatsen. I et møte med sjefen for reklamebyrået, Irving La Salle Jr., får han vite at Irving aldri ønsket å ta over famliebedriften etter hans far, men mye heller hadde lyst til å plante roser. Rockwell avslører at han selv tidligere drømte om å bli hønsebonde. Etter møtet reiser Rockwell sammen med Rita på en publisitetsturné. Etter at han kommer tilbake har Irving sluttet for å følge drømmen om å plante roser, og overlatt sjefsstillingen til Rockwell. Neste morgen kommer Jenny inn på kontoret for å levere tilbake forlovelsesringen, men blir i stedet overbevist av Rockwell til å gifte seg med ham. Samtidig spiller Rita inn en TV-reklame for Stay-Put, og til hennes store overraskelse møter hun igjen George. Rockwell, Jenny og April flytter ut på landet for å drive en hønsegård. Bakgrunn og produksjon. Frank Tashlin baserte manus på Broadway-teaterstykket "Will Success Spoil Rock Hunter?" skrevet av George Axelrod. Mens teaterstykket var en faustisk komedie om en fanmagasinskribent som selger sjelen sin til djevelen, i form av en litteræragent fra Hollywood, for å bli en suksessfull manusforfatter, var filmversjonen en satire om TV-reklamer. Alle rollefigurene i filmversjonen ble skapt av Tashlin, utenom Rita Marlowe. Jayne Mansfield spilte denne rollen både i teaterstykket og filmen. Rollefiguren har også flere likheter med Mansfield: Rita Marlowe skal ha spilt hovedrollen i filmene "Hun kan'ke for det", "Flåten er i by'n" og "Buss på avveier". I virkeligheten spilte Mansfield hovedrollen i disse filmene. Rita Marlowes ekskjæreste Bobo Branigansky spilles av Mickey Hargitay, Mansfields kjæreste og senere ektemann. Rita Marlowes puddel i filmen heter Shamroy. Dette er en referanse til den kjente filmfotografen Leon Shamroy. Dette var den andre og siste filmen skrevet og regissert av Tashlin, der Mansfield spilte hovedrollen. Den første var "Hun kan'ke for det" fra året før. Mottakelse. "Variety" kalte filmen en «storveis og underholdende komedie». Randall roses for sin treffende og sofistikerte komikk, og de lot seg spesielt imponere ettersom dette var hans andre kinofilm. Birolleinnehaverne trekkes frem som svært gode, spesielt Drake og Jones. Filmkritikeren Dennis Schwartz beskrev filmen som en «skarp satire over sex, penger og kjendisstatus», samtidig som det er et «kynisk blikk på USA på 1950-tallet». Han mente at regissør Tashlin ikke bare klarte å lage en hysterisk morsom film, men også maktet å sette fokus på det som er galt i samfunnet. I 2000 ble filmen utvalgt til bevaring i det amerikanske National Film Registry. Flåten er i by'n. "Flåten er i by'n" (engelsk: "Kiss Them for Me") er en amerikansk romantisk komedie fra 1957 produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Cary Grant, Jayne Mansfield og Suzy Parker. Filmen handler om tre piloter som trikser seg til en perm for å reise til San Francisco og ha det moro. Manus er skrevet av Julius J. Epstein, basert på Broadway-teaterstykket "Kiss Them for Me" skrevet av Luther Davis, som igjen var basert på romanen "Shore Leave" skrevet av Frederic Wakeman. Filmen er filmet i CinemaScope. Handling. På en flybase på Hawaii i 1944, trikser de tre dekorerte pilotene Andy Crewson, Howard McCann og Mississip Hardy seg til en firedagers perm til San Francisco. De får med seg presseoffiseren Walter Wallace, som ønsker å bruke de overfor media. På flyturen over innrømmer McCann at han ble med i militæret for å vinne stemmer i sin kamp for å bli valgt inn i Kongressen, mens Wallace ønsker å bruke stillingen sin for å få en jobb hos industrimagnaten Eddie Turnbill. Da de kommer frem til Fairmont Hotel i San Francisco, får de beskjed om at alle rommene er opptatt. Wallace fikser imidlertid en ambassadørsuite, etter å ha godsnakket med hotelldirektøren. Med en gang de kommer inn på suiten, kaster de av seg uniformene og er klare for en fest. Crewson har allerede vært nede i hotellobbyen for å lete etter pene damer, og lokker blant annet med gratis nylonstrømper. En av de første damene som kommer er den svært flørtende Alice Kratzner, før hele suiten er fylt opp av festende soldater og kvinner. Wallace ønsker å hjelpe de tre pilotene til å få lengre perm, og tar derfor kontakt med Turnbill som tilbyr de jobb på skipsverftet sitt. Turnbill ønsker at de skal holde foredrag og fortelle anekdoter fra sitt soldatliv til arbeiderne på verftet. Dette håper han vil løfte engasjementet og arbeidsvilligheten til sine ansatte. Crewson blir imidlertid sint over tilbudet, siden han ikke ønsker å fremstå som en krigshelt og fornærmer Turnbill. Turnbill blir rasende over avslaget og fikser det slik at de tre pilotene må møte til helsesjekk på sykehuset den neste dagen. Hans forlovede Gwinneth Livingston, som Crewson er meget fascinert av, blander seg inn og forteller Turnbill at pilotene likevel vil arbeide for han. Da de skal til å reise til skipsverftet kommer alle seg av gårde i en drosje, unntatt Crewson og Gwinneth. De tar heller en trikk, hvorpå Gwinneth innser at hun er ganske betatt av han. I stedet for å reise til skipsverftet, går de heller på en nattklubb. Mens de tar noen drinker, innrømmer Gwinneth at hun kun vil gifte seg med Turnbill fordi han aldri kommer til å bli drept i strid. Crewson og Gwinneth avslutter byturen med et kyss, før de vender tilbake til hotellet. Der møter Crewson en gammel pilotkompis, som nå sitter i rullestol grunnet krigsskader og er døden nær. Crewson blir tydelig preget av møtet. Samtidig kommer Turnbill inn i baren og kjefter på Crewson fordi han aldri ble med til skipsverftet. Crewson svarer med å slå ned Turnbill, mens Gwinneth kaster forlovelsesringen sin i ansiktet hans. Crewson og Gwinneth forlater hotellet og overnatter i hennes leilighet. Dagen etter ankommer Crewson hotellet igjen, hvor han får kjeft fra Wallace fordi hans sjanser for en fremtidig jobb hos Turnbill er ødelagt. Mens de er på sykehuset til helsesjekk, får McCann vite at han har vunnet valgkampen og dermed er fritatt fra militærtjenesten. Like etter får de også vite at Wallace har funnet en ny industrimagnat, papirprodusentern Bill Hotchkiss, som kan hjelpe de vekk fra krigen. De reiser tilbake til hotellet for å feire. Underveis i festen forteller Gwinneth at hun gjerne vil at Crewson skal flytte inn til henne, og at de skal gifte seg. Crewson er imidlertid ganske lunken til idéen ettersom han har vært gift en gang tidligere. Like etter får de tre pilotene vite at hangarskipet de tjenestegjør på har sunket, og mesteparten av mannskapet har gått tapt. Nyheten går hardt inn på Crewson, som blir trøstet av Gwinneth. Mens hun holder rundt han, innrømmer Crewson at han elsker henne. De tre pilotene bestemmer seg til slutt for å droppe jobben hos Hotchkiss, og i stedet vende tilbake til flybasen på Hawaii. Rett før de skal gå ombord på flyet, gir Crewson et kyss til Gwinneth og lover henne å komme tilbake. Samtidig bestemmer McCann seg få å bli med i flyet og hopper ombord i siste liten. Bakgrunn og produksjon. Julius J. Epstein baserte manus på Broadway-teaterstykket "Kiss Them for Me" skrevet av Luther Davis. Teaterstykket, som gikk fra 20. mars til 23. juni 1945, var basert på romanen "Shore Leave" skrevet av Frederic Wakeman. Filmversjonen skilte seg en del fra teaterversjonen, blant annet ved at yrket til rollefiguren Alice Kratzner var mer tonet ned. Cary Grant ønsket å spille i filmen for å sette fokus på et lidelse blant krigsveteranene, nå kjent som posttraumatisk stresslidelse. Fox derimot, ønsket at filmen skulle være en romantisk komedie. Den suksessfulle modellen Suzy Parker spilte sin første større rolle som skuespiller i denne filmen, men stemmen hennes ble dubbet av Deborah Kerr. Mottakelse. Filmen ble ingen stor suksess og ble Jayne Mansfields siste hovedrolle i en Hollywood-storfilm. "The New York Times" var ikke veldig begeistret, og pekte blant annet på at rollen til Mansfield ble tolket mye bedre i teaterversjonen. De mente likevel at fans av situasjonskomedier på TV ville like denne filmen godt, ettersom både Walston, Klemperer og Deacon har hatt kjente roller i TV-serier. Filmkritikeren Dennis Schwartz lot seg heller ikke overbevise, og mente filmen aldri «kommer i gang» og at «komikken virker påtatt». Ifølge Schwartz maktet ikke regissør Stanley Donen å balansere det kyniske med det romantiske i manuset, noe en regissør som Billy Wilder «kunne klart i søvne». Schwartz pekte også på at Grant - som daværende 52-åring - var altfor gammel for sin rolle, mens Mansfield virket som «en tegneserieaktig platinablondine». Rhodos (by). Rhodos by (gresk: Ρόδος) er hovedstaden på øya Rhodos i Dodekanesene i Hellas. Byen er også hovedstad i prefekturet Dodekanesene, og storbyområdet har om lag 80 000 innbyggere. Rhodos har vært kjent siden antikken for Kolossen på Rhodos, et av de syv underverker. Festningen på Rhodos, som ble bygd av Malteserordenen, er en av de best bevarte middelalderbyene i Europa og kom i 1988 på UNESCOs verdsarvliste. Rhodos by er en populær turistdestinasjon. Geografi. Gata til ridderne i middelalderbydelen. Byen Rhodos ligger på den nordøstlige enden av øya og danner en trekant fra nord til sør. Byen er den kommunen på øya som har minst areal, men størst folketall. Den grenser til Egeerhavet i nord, øst og vest, og til kommunene Ialysos og Kallithea i sør. Historie. Øya Rhodos ligger langs transportveiene mellom Europa, Midtøsten og Afrika. Dette har gitt byen og øya mange forskjellige identiteter, kulturer, arkitektur og språk gjennom den lange historien. Beliggenheten ved en av de store sjørutene har gitt Rhodos en særs rik historie. Øya har vært bosatt sidan år 4000 f.kr. Rhodos by ble grunnlagt i 408 f.Kr. av byene Ialyssos, Kamiros og Lindos. De neste tre hundre årene opplevde byen sine gullår. Sjøhandel, skipsbygging og fordomsfrie politikere gjorde byen svært velstående fram til romertiden. Mellom 304 og 294 f.Kr. ble Kolossen på Rhodos, et av de syv underverker i antikken, bygd av skulptøren Hares. Arbeidet tok tolv år, og statuen sto ferdig i 282 f.Kr.. Statuen representerte solguden Helios, og sto ved inngangen til havnen. Den antikke byen hadde et godt utbygd kloakksystem, i tillegg til vannforsyning tegnet av Hippodamus. Et kraftig jordskjelv som rammet Rhodos rundt år 226 f.kr. ødela byen og veltet Kolossen. De neste åtte hundre årene lå byen i ruiner, før den ble solgt til en jødisk kjøpmann, visstnok for 900 kameler, for å få den bort. Den romerske perioden. I 164 f.Kr. ble Rhodos en provins i Romerriket. I denne perioden utviklet byen seg til et utdanningssenter innen kunst og vitenskap. En kan fremdeles se mange spor etter romerne i byen. Ridderperioden. Ridderne i Malteserordenen erobret Rhodos og opprettet hovedkvarteret sitt her. De hadde forlatt Italia i 1307 på grunn av forfølgelsen av Tempelridderne. Pave Klemens V stadfestet ordenens eierskap over øya i 1309. Ridderne ble værende på øya de neste to hundre årene, og la hindre i veien for den muslimske skipsfarten i området. Etter Konstantinopels fall i 1453 begynte Det osmanske riket en rask ekspansjon, og i 1480 invaderte Sultan Mehmet Rhodos. Det tyrkiske angrepet ble imidlertid slått tilbake, og tyrkerne forlot øya. Tapet stoppet en samtidig invasjon av Italia av de osmanske styrkene, og hindret kanskje en mulig muslimsk kontroll over Vest-Europa. Etter det osmanske tapet i 1480 styrket stormesteren Fabrizio del Carreto festningene i byene. Da han døde i 1521, hadde Rhodos et av de sterkeste festningsverkene i verden. Ridderne gikk stadig til angrep på muslimske kjøpmenn, noe som førte til at sultan Suleiman den store startet en ny beleiring av Rhodos i 1522. De mindretallige ridderne forsvarte seg godt og påførte osmanerne store tap. I desember 1522 ble det underskrevet en avtale mellom ridderne og Suleiman om at ridderne skulle få forlate byen med all rikdommen de kunne bære. Til gjengjeld skulle ikke innbyggerne straffes på noe vis og de måtte få holde på sin kristne tro. 1. januar 1523 reiste ridderne fra øya og osmanerne overtok makten. Den italienske perioden. I 1912 tok italienske tropper over øya i lag med resten av Dodekaneserne, og i 1923 etablerte de en italiensk koloni kalt "Isole Italiane del Egeo". Italienerne ødela senere husene som hadde blitt bygget på og rundt bymurene under den osmanske perioden. De gjorde også jødiske og osmanske gravsteder om til grønne soner rundt middelalderbyen. Italienerne tok vare på det som var igjen etter riddertiden og ødela alle osmanske bygninger. De rekonstruerte også palasset til riddernes stormester. Vestens tøffeste sheriff. "Vestens tøffeste sheriff" (engelsk: "The Sheriff of Fractured Jaw") er en britisk westernkomedie fra 1958 produsert av Angel Productions og 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Kenneth More og Jayne Mansfield. Filmen handler om en naiv britisk mann som reiser til den Ville Vesten for å selge våpen for familiebedriften. Manus er skrevet av Howard Dimsdale, basert på en novelle av Jacob Hay. Filmen er filmet i CinemaScope. Handling. Handlingen begynner i London på slutten av 1800-tallet. Britiske Jonathan Tibbs er ansatt i familiebedriften Tibbs & Company som har produsert våpen siden 1605. Salget går imidlertid ganske dårlig og Jonathan bestemmer seg for å reise til den Ville Vesten i håp om å få selge mer der. Fremme i USA reiser han med hest og vogn sammen med en gruppe mennesker for å komme til Fractured Jaw der han skal bo. Han blir advart av en av de andre passasjerene om at byen domineres av de to rivaliserende bandene Box-T and Lazy-S. Jonathan tror ikke at han er i noen fare, ettersom han ikke har tenkt å blande seg opp i konflikten dem imellom. Underveis blir blir de angrepet av indianere. Naive Jonathan skjønner ikke alvoret og bestemmer seg for å ta en prat med dem. Han sniker seg innpå høvdingen deres og får snappet til seg våpenet hans. Etter å ha forklart høvdingen at de ikke hadde noen grunn til å angripe, gir han våpenet tilbake og tar høvdingen i hånden. Høvdingen avblåser angrepet og indianerne trekker seg tilbake. Vel fremme i Fractured Jaw sjekker Jonathan inn på det lokale hotellet drevet av den vakre, men tøffe Kate. Noen medlemmer av Box-T får høre om hans heltemot i møte med indianerne, og er svært nysgjerrig på om han er en av Lazy-S nyeste medlemmer. Senere på kvelden går Jonathan til hotellbaren. Da Box-T-medlemmene Clayborne og Keeno får øye på ham får de borgermesteren, «Doc» Masters, til å spørre om han har tilknytning til Lazy-S. Jonathan misforstår spørsmålet og svarer at han har tenkt å oppsøke dem neste dag. Clayborne beordrer Keeno til av å ta seg av ham. Keeno inviterer Jonathan med på en drikkelek, der bare Jonathan må drikke. Jonathan insisterer på at Keeno må drikke sammen med ham, men Keeno kaster brennevinen i glasset fra seg. Jonathan tror at det er en lokal skikk og gjør det samme. Han treffer tilfeldigvis Johnny som Keeno har en tidligere konflikt med. Johnny tror at det var Keeno som kastet brennevinet og dreper han. Jonathan er sjokkert over lovløsheten i byen og mener at noen burde ta ansvar. Borgermesteren utnevner da den svært berusede Jonathan til byens nye sheriff. Neste morgen prøver han å snakke seg ut av stillingen som sheriff, men blir overtalt av borgermesteren til å ta ansvaret. Da en av medlemmene av Lazy-S kommer inn i baren til Kate, blir Jonathan informert om at man ikke har lov til å bære våpen i byen og at han derfor må fjerne våpenet sitt. Ved hjelp av et skjult våpen i ermet, som kontrolleres av muskelspenninger, utfører Jonathan sitt første oppdrag. Kate blir svært imponert og tar ham med inn på kontoret sitt. Hun blir sjokkert da hun får vite at våpenet hans ikke er ladd og at han faktisk ikke engang kan skyte. Hun tilbyr seg dermed å lære ham det. De reiser ut av byen for trene, men blir etterhvert mer opptatt av hverandre enn av skytetreningen. På vei tilbake til byen frir Jonathan til Kate som svarer ja. Etter å ha fraktet henne tilbake til hotellet bestemmer Jonathan seg for å prøve å få solgt noen våpen. På veien blir han blir vitne til et tilfeldig møte mellom et ubevæpnet medlem av Lazy-S og et bevæpnet medlem av Box-T. Han sniker seg innpå Box-T-medlemmet og sender han avgårde. Da Lazy-S-medlemmet kommer bort for å takke ham, forsikrer Jonathan om at han slett ikke har valgt side. Like etterpå blir Jonathan kidnappet av indianere, men da de skal til å drepe ham blir han gjenkjent av høvdingen som han hadde møtt tidligere. Jonathan får tilbudet om å bli høvdingens sønn, og blir tvunget til å takke ja da alternativet er å bli drept. Etter å ha deltatt på aktiviteter sammen med indianerne, får han utdelt tre koner av høvdingen. Jonathan forklarer at han ikke kan bo med dem ennå da han først må venne seg til tanken på å være indianer. I mellomtiden er alle i Fractured Jaw overbevist om at Jonathan er død, og overraskelsen er derfor stor da han vender tilbake uten en skramme. Han har til og med gjort en handel der han byttet våpen mot pelser. Da borgermesteren spør ham hvem han hadde gjort handelen med forteller han at det var indianerne. Både borgermesteren og Kate er rystet, og det hjelper lite at Jonathan prøver å forsikre dem om at våpnene ikke vil bli brukt mot de hvite. De tre blir avbrutt av nyheten om at Box-T er på vei til byen for å angripe Lazy-S. Mens byens innbyggere flykter bestemmer Jonathan seg for å prøve å snakke fornuft til de rivaliserende bandene. Det går ikke lang tid før han blir oppdaget av Box-T. De er ikke interessert i å snakke med ham og begynner å skyte. Jonathan må skjule seg bak en stein for å ikke bli truffet. Kate som har fulgt etter ham er rasende, men sitter seg sammen med ham bak steinen. Like etterpå ankommer også Lazy-S. Det blir raskt klart for de to bandene at Jonathan ikke samarbeider med noen av dem, så de bestemmer seg for å samarbeide seg imellom for å drepe ham. De blir avbrutt da indianerne kommer for å forsvare deres bror. Jonathan sørger for at ingen av bandemedlemmene blir drept, men at de i stedet blir eskortert av indianerne tilbake til byen der de kan fengsles. Noen dager senere har freden senket seg i Fractured Jaw, etter at Jonathan har utnevnt flere indianere som assistenter. Alle medlemmene i Box-T and Lazy-S er fengslet, og de går derfor med på en avtale om å holde fred både seg imellom og med indianerne for å få slippe ut. Da Jonathan og Kate skal gifte seg, blir Kate blir fulgt opp kirkegulvet av indianerhøvdingen før paret blir viet av borgermesteren. Bakgrunn og produksjon. Filmen er et sjeldent eksempel på en britisk western. Innspillingen foregikk i England og Spania. Dette var den første westernfilmen som ble filmet i Spania. Mansfield var gravid da innspillingen begynte. Hun ble nominert til nominert til Golden Laurel for beste kvinnelige musikalprestasjon, til tross for at sangstemmen hennes i filmen var dubbet av Connie Francis. Mottakelse. "The New York Times" trakk frem Mores prestasjoner som det beste i filmen, og mente han var «fantastisk som alltid». De trakk også frem Mansfields rolletolkning, som ble kalt en av hennes beste noensinne. Underholdningsavisen "Variety" var også mest opptatt av Mores prestasjoner, men ga også Manfield positiv omtale. Samspillet de imellom ble karakterisert som å passe like bra sammen som «hånd i en hanske». Petrus Lombardus. Petrus Lombardus ("Peter Lombarderen" eller "Peter Lombard"), antagelig født mellom 1095 og 1100 i i Lumellogno, i nærheten av Novara, Italia, død 21. eller 22. juli 1160 i Paris, var en skolastisk teolog, samt biskop av Paris. Han er først og fremst kjent for sin antologi over kirkefedernes lærdom, "Sententiæ", som ble en standardtekst i teologi, hvilket også gjorde ham kjent som «Magister Sententiarum». Liv. Petrus Lombardus ble født i det som synes som i en fattig familie i Lombardia. Det mangler historisk sikre opplysninger om hans første tretti år, noe som innebærer hans opphav, skolegang, og sosiale bakgrunn. Det synes trolig at han fikk sin utdannelse ved katedralskolene i Novara og Lucca. Otto, biskopen av Luccia, og Bernhard av Clairvaux ble hans beskyttere, og han kunne derfor reise fra Italia og fortsette sine studier i Reims og i Paris. Han kom til Paris i 1136, men i årene fram til 1142 finnes det ingen opplysninger om ham da han fikk oppmerksomhet som lærer og forfatter. I Paris kom han i kontakt med Peter Abelard og Hugo fra St. Victor som var tidens store teologer. Også i 1145 ble Petrus Lombardus «magister», noe som tilsvarer professor, ved katedralskolen i Notre-Dame de Paris. Han var meget populær foreleser, noe som kan ha spilt en rolle da prestene i Notre-Dame tilbød ham å bli tatt opp i deres fellesskap. I 1144 ble han offisielt betraktet som en feiret teolog. De fleste prestene ved Notre-Dame var tilknyttet huset Capet enten ved blodsbånd eller ved inngifte med høyere tjenestemenn eller tilhørte den franske adelen. Det var ikke tilfellet med Petrus Lombardus som heller ikke hadde egne kontakter i Paris. Han blir av den grunn fremstilt som en som kom seg fram utelukkende av egne akademiske meritter, hans gjeld til Bernhard av Clairvaux til tross. Han deltok ved konsilet i Reims som teologisk ekspert. Etter 1150 ble han diakon og i 1156 eller muligens i 1152 erkediakon. I år 1159 ble han utnevnt til biskop av Paris, og ble vigslet den 28. juli samme år. Et fiendtlig vitne, Walter av St Victor, anklagde Petrus Lombardus for å ha fått posisjonen ved hjelp av "simoni", skjønt han hadde ingen inntekter. Den mest vanlige historien er at Filip, yngre bror av Ludvig VII av Frankrike, og erkediakon av Notre-Dame ble valgt, men avsto til fordel for sin lærer Petrus Lombardus. Hans tid som biskop ble kortvarig da han døde allerede året etter vigslingen, 21. eller 22. juli 1160 og ble gravlagt i St. Marcellus-kirken hvor hans grav eksisterte helt til den ble ødelagt under den franske revolusjon. Hans epitaf nevner at han ble berømt for "Libri quatuor sententiarum" samt ordlister over "Davids salmer" og "Pauli epistler". han ble etterfulgt av Maurice de Sully, byggherren av Notre-Dame-katedralen. "Sententiæ". Hans mest kjente verk var "Libri quatuor sententiarum" ("De fire bøkene med sentenser"), vanligvis kun kalt for "Sententiæ". Dette var standardverket i teologi ved middelalderens universitet, fra 1220-tallet og fram til 1500-tallet. Det finnes intet annet kristent verk, bortsett fra Bibelen, som har blitt mer sitert. Middelalderens store tenkere fra Thomas av Aquino til Wilhelm av Ockham og Gabriel Biel har blitt påvirket av det. Til og med den unge Martin Luther skrev ordlister over "Sententiæ". Sententiæ er en antologi over bibelske tekster sammen med relevante utdrag fra kirkefedrene og teologer fra tidlig middelalder og dekker hele den kristne teologien. Petrus Lombardus genialitet består i utvalget og sammenlenkingen av tekster, systematikken i framstillingen, og ved at han i sitt utvalg lar bestemte syn komme til uttrykk. Petrus begynner den første boken med treenigheten, går over til skapelsen i bok to, behandler Kristus, frelseren i den styrtede skapelsen, i bok tre, for å avslutningsvis utrede sakramentet, Kristus’ nådegaver, i den fjerde boken. Petrus Lombardus’ "magnum opus" står støtt innenfor den før-skolastiske eksegese (fortolkning) av Bibelen og i tradisjonen av Anselm av Laon som lærte gjennom sitater fra autoriteter. Doktriner. Petrus mest kjente og mest kontroversielle teori i "Sententiæ" er identifikasjonen av kristen kjærlighet ("caritas") med den hellige ånd (Bok I:17). I henhold til hans teori er kjærligheten til Gud og nesten bokstavelig det samme som Gud; menneskene blir guddommelige av denne kjærligheten og blir tatt opp til evig liv i treenigheten. Denne teorien forklares aldri uttrykkelig å være ortodoks, men få teologer har erkjent seg til dette synet. Sammenlign dog pave Benediktus XVIs encyklika "Deus Caritas Est" (2006). I "Sententiæ" legger Petrus fram teorien at ekteskapet er konsensuell (og trenger ikke å bli fullbyrdet for å bli betraktet som perfekt) til forskjell fra Gratianus’ analyse. Petrus’ tolkning ble senere gjennom pave Alexander III akseptert som gjeldende i den romersk-katolske kirke. Komkor. Komkor (russisk: "кокoр", korpskommandør) var en offisersgrad i Den røde armé som ble brukt mellom 1935 og 1940. Komandarmen hadde som regel kommandoen over et armékorps. Komandarmen var rett over komdiv og rett under komandarm. Komdiv. Komdiv (russisk: комдив – forkortet командир дивизии, divisjonskommandør) var en offisersgrad i Den røde armé som ble brukt mellom 1935 og 1940. Komandarmen hadde som regel kommandoen over en divisjon. Komdiven var rett over kombrig og rett under komkor. Kombrig. Kombrig (russisk: "комбриг" – forkortet "командир бригады", brigadekommandør) var en offisersgrad i Den røde armé som ble brukt mellom 1935 og 1940. Kombrigen hadde som regel kommandoen over en brigade. Kombrigen var rett over polkovnik (oberst) og rett under komdiv. Når generalsgradene ble gjeninnført i 1940 ble de fleste kombriger omgjort til den lavere ranken polkovnik, mens noen fikk ranken generalmajor. Komandarm av 2. klasse. Komandarm av 2. klasse (russisk: "Командарм 2-го ранга" – forkortet "командир армии 2-го ранга", armékommandør) var en offisersgrad i Den røde armé som ble brukt mellom 1935 og 1940. Komandarm av 2. klasse hadde som regel kommandoen over en armé. Komandarmen var rett over komkor og rett under komandarm av 1. klasse. Komandarm av 1. klasse. Komandarm av 1. klasse (russisk: "Командарм 1-го ранга" – forkortet "командир армии 1-го ранга", armékommandør av 1. klasse) var en offisersgrad i Den røde armé som ble brukt mellom 1935 og 1940. Komandarm av 1. klasse hadde som regel kommandoen over en armé. Komandarmen var rett over komandarm av 2. klasse og rett under Marskalk av Sovjetunionen. I*eronim Uborevich (И. П. Уборевич) – skutt av Case Tujachevsky den 12 juli 1937. Väinö Tanner. Väinö Alfred Tanner (født 12. mars 1881 i Helsingfors, død 19. april 1966 samme sted) var en finsk sosialdemokratisk politiker (SDP) og Finlands 16. statsminister fra 1926 til 1927. Tanner regnes som en av Finlands mest innflytelsesrike politikere og han var en avgjørende karakter i oppbygningen av det sosialdemokratiske partiet etter borgerkrigen i Finland i 1918. Selv deltok han ikke i borgerkrigen, men Tanner er blitt kjent for sin motstandskamp mot kommunistene og senere mot Sovjetunionen under andre verdenskrig ved flere ministerposter. Tanner var utenriksminister fra 1939 til 1940 hvor i nevnt tidsrom Vinterkrigen ble utkjempet mellom Finland og Sovjetunionen, og etter videre motstand under den finske fortsettelseskrigen ble Tanner dømt til 5 1/2 år i fengsel for forbrytelse mot freden i 1946. Han ble benådet i 1948 og var frem til sin død i 1966 mindre engasjert i politikken, men han oppga aldri sin ideologiske motstand mot kommunismen. Tanner ble statsminister i den første venstrevridde regjeringen i finsk historie og var minister i syv regjeringer totalt. Etter hans fengselsopphold vendte han tilbake til politikken på 1950-tallet hvor han fikk viktige lederverv i sitt parti. Tanner døde den 19. april 1966 i den finske hovedstaden, og etterlot seg kona Linda Anttila som døde først tolv år senere. Oppvekst og utdanning. Väinö Tanner ble født med navnet Väinö Alfred Tanner og vokste opp i Helsingfors. Han var sønn av en jernbanearbeider og var dermed et unntak i et ellers tradisjonelt samfunn på sent 1800-tallet. Han utdannet seg innen bedriftsøkonomi. Karriere. Tanner leser en kunngjøring over radio ca. 1940. Tanner har en lang karriere innen finsk politikk, og har vært innom mange ministerposter siden hans debut i parlamentet i 1907. SDP satt i regjering fra 1937 og utover til 1960-tallet, med bare enkelte avbrudd. Han deltok også i forhandlingene i Kreml under opptakten til Vinterkrigen i 1939 og var finansminister fra 1937 til 1939 og fra 1942 til 1944. Viktigst av alt er sannsynligvis Tanners innflytelse i sitt eget parti, hvor han var formann fra 1918 til 1926 og fra 1957 til 1963. Politisk engasjement og borgerkrig. Allerede i 1904 ble Tanner et aktivt medlem i det politiske partiet SDP og i 1907, da i midten av 20-årene, fikk Tanner mandat i det finske parlamentet. Før og under borgerkrigen godtok opprinnelig ikke Tanner et samarbeid med det finske kommunistpartiet som fikk støtte av den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk, men for å kunne ha politisk innflytelse ble han nødt til å være i dialog og ofte samarbeide med kommunistene. De «hvite», tyskstøttede gruppene i Finland fikk heller ikke SDPs støtte og Tanner så på revolusjonen som en trussel for demokratiske verdier. Han ble utpekt som den eneste muligheten for å samle partiet mot en sterk "hvit" majoritet etter borgerkrigen og han holdt hardt på sin tro på konstitusjonalisme. Frem til 1926 satt ikke SDP i regjeringsposisjon i noen av de 13 koalisjonsregjeringene, men Tanner holdt sin posisjon i parlamentet. Før hans rolle som statsminister oppnådde han flere viktige verv. Blant annet ble han leder for (norsk: "Næringslivets Hovedorganisasjon for Forbrukernes samvirkelag") i 1917. Videre ble han, etter februarrevolusjonen i Russland medlem i den sosialistiske majoriteten i regjeringen dannet av Oskari Tokoi. Under ledelse av Juho Kusti Paasikivi var Tanner en avgjørende medspiller under fredsavtalen mellom Sovjet-Russland og Finland i 1920 som avgjorde territoriale grenser mellom landene. Regjeringsposisjon. I 1926 fikk SDPs sitt gjennombrudd og ble sittende alene i regjering, hvilket var uvanlig i Finland på den tiden som var preget av feilslåtte koalisjonsregjeringer som sjelden satt sin periode ut. Likevel ble Tanners regjering bare sittende i ett år fra desember 1926 til desember 1927. Motstandskamp med SDP. a>. Tanner, på en togstasjon, foran i bildet. I 1939 dro en delegasjon til Moskva. Under fortsettelseskrigen fikk Finland avgjørende støtte fra Nazi-Tyskland, hvilket Tanner godtok. Storbritannia, som hadde gått i allianse med Sovjet mot Tyskland, advarte finnene mot å krige mot russerne. Tanner kalte imidlertid tyskerne for «sine venner», som skulle hjelpe dem å gjenvinne «europeisk kultur». Fengselsopphold. Sammen med flere andre finske politikere ble Tanner dømt for «krigsansvarlighet» og forbrytelse mot freden av den sovjetisk-styrte ledelsen i 1946. Retten hevdet at Tanner var delvis skyld i krigen grunnet hans lojalitet til SDP og sin «urokkelige holdning» mot sovjetisk innflytelse. Tanner ble opprinnelig dømt til fem år og seks måneder i fengsel for krigsforbrytelser, men ble benådet i 1948 og uttalte da han kom ut at han måtte være den beste levende reklamen for finske fengsler ettersom han la på seg vekt og gikk ned i tobakksforbruk. Da han ble sluppet fri ble han av de «røde mediene» sammenlignet med Pierre Laval og Vidkun Quisling. Begge de nevnte ble henrettet av sin egen stat for høyforræderi mot sitt rike. Under hans opphold i fengsel skrev han sine memoarer "Finlands väg 1939–1940" og "Finlands väg til fred 1943–1944", begge utgitt på 50-tallet. Siste leveår og død. Tanner døde den 19. april 1966 i Helsingfors. Philippe de Vitry. Philippe de Vitry (født 31. oktober 1291, død 9. juni 1361) var en fransk komponist, musikkteoretiker og poet. Han var fullendt, nyskapende og innflytelsesrik komponist, og kan også ha vært forfatteren av "Ars Nova"-avhandlingen. Liv. Detaljer om hans liv er få. Mens noen middelalderkilder hevder at han var født i området Champagne har nyere forskning gitt hentydninger om at han kan ha hatt opprinnelse i Vitry-en-Artois i nærheten av Arras. Gitt at han ofte blir referert til i dokumenter som «Magister» er det antatt at han må ha studert ved Universitet i Paris. Senere var fremtredende ved hoffene til kongene Karl IV, Filip VI og Johan II av Frankrike, tjenestegjorde som sekretær og rådgiver, kanskje støttet av disse forbindelsene til Bourbon, holdt han også flere kannikembeder, blant annet Clermont, Beauvais, og Paris, og tjenestegjorde for en tid ved det antipavelige følget i Avignon fra Clemens VI den milde. I tillegg til alt dette var han også diplomat og soldat, og det er kjent at han tjenestegjorde ved beleiringen av Aiguillon i 1346. I 1351 ble han biskop av Meaux, øst for Paris. Ved å bevege seg innenfor de viktigste politiske, kunstneriske og geistlige sirkler ble han kjent med de mest lysende begavelser i sin tid, blant annet den italienske forfatteren Francesco Petrarca og den berømte matematikeren, filosofen og musikkteoretikeren Nicole Oresme. De Vitry døde i Paris den 9. juni 1361. "Ars Nova". Vitry har blitt kjent i musikkhistorien for å ha skrevet "Ars Nova" (1322), en avhandling om musikk som ga sitt navn til musikken for en hel tidsalder. Mens forfatterskap og faktisk hele eksistensen til denne avhandlingen har i den siste tiden blitt betvilt har en håndfull av hans musikalske verker blitt bevart for ettertiden, og de viser hans nyvinninger i notasjon, spesielt i mensuralnoteskrift og rytme som han ble kreditert innenfor et århundre for deres begynnelse. Slike nyvinninger som er eksemplifisert i hans stilistisk-tilskrevet motett (flerstemt kirkesang) "Roman de Fauvel" som var spesiell betydningsfull, og gjorde det mulig med framveksten av en stil polyfonsk og mer harmonisk og mindre avhengig av begrensninger som kulminerte i Ars subtilior. På noen måter begynte det «moderne» systemet med rytmiske notasjoner med "Ars Nova" og hvor man kan si at musikken begynte å «bryte fri» fra de eldre tankene om rytmiske metoder, mønstre som ble gjentatt uten å være i individuelle notasjoner. Vitry er antatt å ha skrevet chanson og motett, men kun noen få av de siste har blitt bevart. Hver motett er påfallende individuelle som utforsker en egen strukturell ide. Vitry er også ofte kreditert for utviklingen av konseptet med isorytme (en isorymisk linje er en som har gjentatt rytmemønstre og stemmer, men hvor mønstrene overlapper hverandre heller enn korresponderer — eksempelvis en linje med tretti sammenhengende noter kan inneholde fem repetisjoner av en melodi på seks noter og seks repetisjoner av en rytme på fem noter). Fem av Vitrys tredelte motetter har blitt bevart i "Roman de Fauvel"; og i tillegg kan ytterligere ni bli funnet i "Ivrea-kodeksen". Han ble viden kjent som en av de største musikere i sin tid, og selv Petrarca skrev en glødende hyllest om ham: «...han er den største filosofen og sannhetssøker i vår tid». Svenska Frivilligkåren. Soldater fra Svenska Frivilligkåren med panservernvåpen Svenska Frivilligkåren (Det svenske frivilligkorpset) var en militær enhet som kjempet på Finlands side under Vinterkrigen mellom den 28. februar og 13. mars 1940. Fordi Sverige hadde erklært seg som offisielt som en ikke-krigførende nasjon, og at både Danmark og Norge var nøytrale, kunne kun frivillige bli sendt for å kjempe for Finland. De frivillige var ved frontlinjen ved Salla fra den 28. februar 1940, og ved vinterkrigens avslutning 13. mars hadde korpset lidt følgende tap: 28 hadde blitt drept i kamp, 50 sårede og 140 hadde fått frostbitt. Styrken bestod av 9 640 mann, hvorav 8 402 var svensker, 1 010 var dansker og 895 var nordmenn. Styrken omfattet også 25 fly av Flyvinge 19, som var en finsk flyenhet bestående av svenske frivillige piloter og Svenske frivillige var også ansvarlige for forsvaret av Åbo. De frivillige demonstrerte en sterk nordisk enhet som ble symbolisert i sitt emblem bestående av de «fire broderhendene», som representerte Finland, Sverige, Norge og Danmark. Bakgrunn. Allerede innen Sovjetunionens angrep på Finland den 30. november 1939 hadde det vært planer om en svensk frivilliginnsats til støtte for finnene, og samme dag krigen brøt ut åpnet frivilligbyråer flere steder i Sverige. Til å begynne med tok den svenske regjeringen en varsom holdning, hovedsakelig på grunn av bekymringer om reaksjonen fra Tyskland, som hadde inngått en ikke-angrepspakt med Sovjetunionen den 23. august samme år. For eksempel fik Svenska Frivilligkåren i begynnelsen ikke lov til annonsere. I begynnelsen av 1940 hadde 125 frivilligbyrået blitt etablert over hele Sverige. De første svenske frivillige begynte å ankomme i Finland i slutten av desember 1939. Omkring 8402 svenske frivillige ankom Finland (ytterligere 4 000 mann hadde meldt seg til Frivilligkåren før fredserklæringne 13. mars 1940). Januar ble brukt til øvelser og ytterligere militærtrening i Kemi i Finland, like øst for Haparanda. Organisering. Svenska frivilligkåren var organisert i tre stridsgrupper (bataljoner) støttet av artilleri og panservern. Hver bataljon bestod av tre skyttekompanier, et jegerkompani, et tungt kompani, et artilleribatteri, en plogtropp samt en vedlikeholdsavdeling. Luftverns-, ingeniør-, og vedlikeholdsenheter inngikk også i korpset. Våpen og utrustning hadde hovedsakelig blitt kjøpt inn fra den svenske hæren. Kostnadene for å oppstille og vedlikeholde Svenska Frivilligkåren i de seks månedene korpset eksisterte ble dekket gjennom innsamlinger fra den svenske befolkningen og industrien. Den pensjonerte generalen Ernst Linder ble utnevnt til korpsets sjef. Linder hade vært frivillig i Finland under den finske borgerkrigen i 1918. Notarialforretning. Notarialforretninger utføres i Norge av notarius publicus. En notarialforretning har som formål å sikre bevis for viktige rettslige handlinger eller å bekrefte et faktisk forhold. En typisk notarialforretning er å utføre borgerlige vigsler. Notarialstadfestelser er også en oppgave for notarius publicus. Stadfestelser blir gitt for faktiske forhold notarius publicus kan stå inne for er rette, for eksempel bekreftelse av ektheten av en underskrift. Borgerlig vigsel. En borgerlig vigsel eller vielse er inngåelse av ekteskap uten medvirkning fra et religiøst trossamfunn eller annet livssynssamfunn. En borgerlig vigsel er altså livssynsnøytral seremoni, og en rettslig handling. Vilkårene for å inngå ekteskap og rettsvirkningene av ekteskapsinngåelsen fremgår av ekteskapsloven av 1991. Det er notarius publicus, dsv. en dommer, dommerfullmektig eller annen tjenestemann i tingretten som utfører borgerlige vigsler. I Oslo er dommerne ved byfogdembetet notarius publicus. Vigselen inngås ved at brudefolkene møter for en vigsler. Mens begge er til stede, skal de erklære at de ønsker å inngå ekteskap med hverandre. Deretter skal vigsleren erklære dem for ektefolk. Minst to vitner skal være til stede under vigselen. Langnes skanse. Langnes skanse er en feltbefestning i Askim som ble anlagt i 1813–1814. Festningen er kjent fra slaget ved Langnes skanse, det siste slaget mellom to skandinaviske land, som ble utkjempet den 9. august 1814. Befestningen ligger på Langnes­tangen ned mot Glomma, like ved Langnes stasjon og jernbanebrua over til Spydeberg. Anlegget hadde et omfattende vollverk med skyttergraver og brystvern som var anlagt langs en morene, og en batteristilling på en kolle som siden har blitt kalt Batteriåsen. Det ble anlagt ei pongtongbru over Glomma over til Spydebergsiden der ytterligere forsvarsverker ble bygd. 2000 norske soldater ble disponert i og ved skansen, og den 9. august 1814 sto et av de siste større slagene mot svenskene her. Skansen ble evakuert etter tre harde trefninger og bruforbindelsen til vestsiden revet. I august 1814 var det klart at krigen mot Sverige var tapt, og man forsøkte å redde situasjonen ved å trekke den norske hæren tilbake til den andre siden av Glomma. Etter den svenske retretten ble det bestemt at også de norske styrkene skulle trekke seg tilbake, men slaget hadde bidratt til en bedre norsk posisjon i forhandlingene om kapitulasjon, i og med at den norske hæren fortsatt var intakt. Det ble på 140-årsdagen for slaget, i 1954, reist en minnestein på toppen av Batteriåsen. Skansene ble dessverre fjernet ved nydyrking på 1960-tallet. Bare dårlig synlige rester er bevart på et par steder. Paegam. Paegam ("Paegam kun") er ett fylke i provinsen Ryanggang i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), 18 rodongjagu (arbeiderdistrikt) og fire ri (landsby). Pochon. Pochon ("Poch'ŏn kun") er ett fylke i provinsen Ryanggang i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), to rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 17 ri (landsby). Pungso. Pungso ("P'ungsŏ kun") er ett fylke i provinsen Ryanggang i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), fire rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 17 ri (landsby). Samjiyon. Samjiyŏn ("Samjiyŏn kun") er et fylke i provinsen Ryanggang i Nord-Korea. Fylket har sitt navn fra tre innsjøer, også kjent som "Samjiyŏn"-innsjøene. I fylket ligger Paektufjellet, sentralt i nordkoreansk historie og liv. Det er forventet at alle nordkoreanere en gang i livet drar til dette fjellet og der er derfor etablert en egen flyplass i fylket. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 10 ri (landsby). Samsu. Samsu ("Samsu kun") er ett fylke i provinsen Ryanggang i Nord-Korea. Før 1954 var fylket en del av provinsen Sør-Hamgyong. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 24 ri (landsby). Taehongdan. Taehongdan ("Taehongdan kun") er ett fylke i provinsen Ryanggang i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og ni rodongjagu (arbeiderdistrikt). Unhung. Unhung ("Unhŭng kun") er ett fylke i provinsen Ryanggang i Nord-Korea. Fylket ble til etter delingen av Korea i 1945 ved fradelinger fra nabofylkene Hyesan og Kapsan. Unhung ligger på sørvestkanten av lavaplatået Paektu, der en blant annet finner Paektufjellet. Største elver i fylket er Unchong (운총강), Osichon (오시천), og Taedongchon (대동천). 86 prosent av fylkets areal er skogkledd. Unhung har forholdsvis lite jordbruk, med unntak av en viss produksjon av poteter, hvete og soyabønner. Skogbruk er den viktigste næringen, med videreforedling av tømmer som den dominerende formen for produksjon. Det finnes også gruvedrift av kobber, jernsulfid, bly, kaolin og wolfram. Fylket har veg- og jernbaneforbindelse (Paektusan Youth Line) med omverdenen. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), ti rodongjagu (arbeiderdistrikt) og ti ri (landsby). Hyesan. Hyesan ("Hyesan si") er en by i provinsen Ryanggang i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Byen er delt inn i 25 dong (nabolag) og fire ri (landsby). Kapsan. Kapsan ("Kapsan kun") er ett fylke i provinsen Ryanggang i Nord-Korea. Under Kongedømmet Joseon ble embedsmenn som falt i unåde ofte sendt hit i indre eksil. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), fire rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 20 ri (landsby). Kimjongsuk. Kimjongsuk ("Kimjŏngsuk kun") er ett fylke i provinsen Ryanggang i Nord-Korea. Fylket grenser til grenseelva mellom Nord-Korea og Kina, Yalu. Det var opprinnelig en del av fylket Samsu, men ble fradelt som eget fylke i 1981, og oppkalt etter Kim Jong-ils mor, Kim Jong-suk. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), ett rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 26 ri (landsby). Kimhyonggwon. Kimhyonggwon ("Kimhyŏnggwŏn kun") er ett fylke i provinsen Ryanggang i Nord-Korea. Fylket var tidligere kjent som Pungsan, men ble gitt nytt navn av Kim Il-sung i 1990 etter hans onkel Kim Hyong-kwon. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), ett rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 17 ri (landsby). Kimhyongjik. Kimhyongjik ("Kimhyŏngjik kun") er ett fylke i provinsen Ryanggang i Nord-Korea. Det var tidligere kjent som Huch'ang, men ble gitt nytt navn i 1988 av Kim Il-sung, etter sin far, Kim Hyong-jik. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), seks rodongjagu (arbeiderdistrikt) og ni ri (landsby). Vasiuganje. Vasiuganje eller Vasiugan-sumpene (russisk: Васюганские болота – "Vasiuganskije bolota") er et sumpområde i vest-Sibir. Det dekker et område på 53 000 km², og er med det en av verdens største sumper. Vasiuganje ligger i Novosibirsk, Omsk og Tomsk oblast i Russland, mellom elvene Ob og Irtysj. Mot sør går sumpene over i Den barabinske steppe. Vasiugan-sumpene oppsto for 10 – 15 000 år siden, og har konstant utvidet seg hele tiden siden. De er et viktig ferskvannsreservoar for regionen, og flere elver har sitt utspring der. Vasiuganje er et viktig leveområde for mange truede arter. Området inneholder store reserver av petroleum, og produksjon av olje og gass er blitt en betydelig industri i regionen. Vasiuganje inneholder også enorme reserver av torv. Bonsak Schieldrop. Bonsak Schieldrop (født 1927, død 2001) var en norsk musiker (trommer) og ingeniør, oppvokst ved Ris (Oslo) der han spilte med senere jazzstorheter som Einar Schanke og Mikkel Flagstad. utdannet i England og etter praksistid i USA tilsatt ved Institutt for mekanikk ved NTH (1957), der hans far, professor Edgar B. Schieldrop tidligere var ansatt. Schieldrop spilte i flere Trondheims-orkester, som storbandet Bodega Band (1959–64) og den mindre besetningen, Isch-jazzen. Etter tilsetting ved institutt for matematikk ved Universitetet i Oslo (1966–) virket han Knut Audums orkester (1971), Magnolia Jazzband, Christiania Jazzband, Ophelia Ragtime Orchestra og Magnolia Jazz Quartet. Han forestod bygging av hydrodynamisk laboratorium og drev konsulentfirmaet "Industriell Hydro- og Aerodynamitt", samt var tilknyttet Norges geotekniske institutt (1973–) der han modellerte snøskred, steinsprang og flodsystemer. Liste over utøvere i Tour de France 2008. Dette er en liste over de 21 lag med ni utøvere hver som starter i Tour de France 2008 som pågår mellom 5. juli og 27. juli 2008. Referanser. Deltakere Utøvere i Tour de France 2008 Ali Daei. Ali Daei (persisk علی دایی, født 21. mars 1969 i Ardabil) er en tidligere iransk fotballspiller, i dag trener for. Han er tidligere landslagskaptein, og er verdens ledende toppscorer i landskamper, med 109 mål på 149 landskamper. Weymouth FC. Weymouth Football Club er en engelsk fotballklubb fra byen Weymouth. Klubben spiller i Southern Football League Premier Division og kallenavnet til klubben er The Terras. Nåværende hovedtrener for klubben er Ian Hutchinson, etter at Jerry Gill gikk av mars 2010, mens klubbens direktør og øverste leder er George Rolls. Klubbpresidenten er Bob Lucas. Klubben vant Conference South i 2005/2006-sesongen og rykket opp til Conference National. I2007/2008 Weymouth opp på en 18. plass i Conference National. I 2008/2009-sesongen led klubben under store økonomiske vanskeligheter. Klubben endte sist og rykket ned til Conference South. I 2009/2010-sesongen ble likeså vanskelig for klubben som hadde fire forskjellige hovedtrenere gjennom sesongen i tillegg til tre ulike styreledere. Til slutt endte klubben på en 22. plass og rykket ned til Southern Football League Premier Division, trinn tre i National League System. Toulouse FC. Toulouse Football Club er en fransk fotballklubb i byen Toulouse i Haute-Garonne. Klubben er også kjent som TFC, le Téfécé eller le Tef. En forgjenger for klubben ble etablert i 1937, men solgte sine spillere og sin plassering i ligaen til Red Star Paris. Den nåværende klubben ble etablert i 1970 og spiller i Ligue 1 i fransk fotball. Toulouse FC spiller sine hjemmekamper på Stadium Municipal som ble bygget i 1937 og har en kapasitet på 35 472 tilskuere. Nåværende trener for klubben er Alain Casanova. Klubben har aldri vunnet Ligue 1 før, og rykket opp fra Ligue 2 sist i 2003 (tredje gangen klubben vinner Ligue 2). Daniel Braaten spiller for øvrig for klubben. Stevenage FC. Stevenage Borough Football Club er en engelsk fotballklubb lokalisert i Stevenage i Hertfordshire og som spiller i Football League One. Klubben rykket opp til Football League i 2010, og endte på en respektabel 6. plass i debutsesongen. Klubben spiller sine hjemmekamper på Broadhall Way som har en kapasitet på omtrent 7 100 tilskuere. Klubben vant FA Trophy i 2006/2007-sesongen. Stafford Rangers FC. Stafford Rangers Football Club er en semi-profesjonell, engelsk fotballklubb fra Stafford som spiller i Conference North etter å ha rykket ned fra Conference National i 2007/2008-sesongen. Klubben spiller i svarte- og kvitstripete overdeler med svarte bukser. Borte spiller klubben som regel i helrødt. Klubben ble etablert i 1876 og spiller sine hjemmekamper på Marston Road som har en kapasitet på 4,150 tilskuere. Nåværende hovedtrener for klubben er Steve Bull. Fylkesvei 240 (Østfold). Fylkesvei 240 (Fv240) i Østfold går mellom Skarnes og Sundby bru i Spydeberg kommune. Veien er 3,6 km lang. Eksterne lenker. 240 Lille Nemo. Lille Nemo, i den engelske originalen kalt "Little Nemo", er hovedperson i en amerikansk tegneserie som ble skrevet og tegnet av illustratøren Winsor McCay (1871–1934). Serien ble opprinnelig utgitt som ukentlige helsider trykt i farger, i avisene New York Herald fra 1905 til 1911 og i William Randolph Hearsts New York American fra 1911 til 1913. Tegneseien ble først kalt "Little Nemo in Slumberland" («Lille Nemo i Slumreland»), men endret navn til "In the Land of Wonderful Dreams" (»I De fantastiske drømmenes land») da den skiftet avis. En kort gjenbruk av tittelen forekom fra 1924 til 1927. Tegneserien handler om en vesle gutten Nemo og opplevelsene hans i en eventyrlig fantasiverden som han besøker når han drømmer om natta. Hver episode fortelles i løpet av ei avisside og slutter alltid med at gutten våkner i senga i nederste rute. Tegneserien er kjent som uvanlig veltegnet og grafisk spennende med slående komposisjoner, fantasifull perspektivbruk og stor detaljrikdom. Den har påvirket flere tegneserieskapere og annen populærkultur siden. Den var også godt likt i samtida og ble blant annet satt opp som musikalsk teaterforestilling. I 1989 kom en helaftens, japanskprodusert tegnefilm, "Lille Nemo i Drømmeland (film)", som bygger fritt på figurene og historiene fra tegneserien. Filmen ble ingen kommersiell suksess i vesten, men fikk ros for sitt visuelle uttrykk og blant annet nominert til Annie Award for beste animasjonsfilm i 1992. Fylkesvei 262 (Østfold). Fylkesvei 262 (Fv262) i Østfold går mellom Lund og Langli i Skiptvet kommune. Veien er 5,9 km lang. Eksterne lenker. 262 Ekteskapsloven. Ekteskapsloven eller Lov av 4. juli 1991 nr 47 om ekteskap trådte i kraft 1. januar 1993. Felles ekteskapslov. Endringene som trådte i kraft fra 1. januar 2009 gav likekjønnede par rett til å gifte seg etter samme lov som par av ulike kjønn. Dessuten fikk likekjønnede par samme rett som ulikekjønnede til å bli regnet som potensielle adopsjonsforeldre. For kvinnepar der den ene eller begge blir befruktet ved hjelp av donorsæd (f.eks. ved hjelp av inseminasjon), søkte en likestilling med ulikekjønnede par ved at begge blir regnet som foreldre. Sammen med andre endringer i Barneloven m.fl. ble disse endringene omtalt som «Felles ekteskapslov» fordi det tidligere var en egen lov som regulerte ekteskapslignende forhold for likekjønnede par kalt Partnerskapsloven. Christen Sveaas. Christen Sveaas (født 18. juni 1956) er en norsk forretningsmann og kontrollerer investeringsselskapet Kistefos. Han er utdannet siviløkonom fra Universität St. Gallen i Sveits (1981). Sveaas er en av Norges rikeste personer med en estimert formue på over fire milliarder kroner i 2007. Sveaas er barnebarn av Anders Sveaas som i 1889 grunnla Kistefos Træsliberi på Jevnaker. Tresliperiet ble solgt ut av familien i 1985, men i 1993 kjøpte Christen Sveaas det tilbake og gjorde det om til Kistefos-museet. Investeringer. Gjennom selskapene AS Holding og A/S Kistefos Træsliberi eier Sveaas blant annet restauranten Bagatelle i Oslo og 150 000 dekar skog i Oppland. Sveaas kjøpte i 2006 bulkskipsoperatøren Western Bulk i Oslo og han har også en stor aksjeandel i amerikanske Trico Marine. I 1998 solgte Sveaas seg ut av NetSource (nå Ventelo) med en gevinst på over 300 millioner kroner. I 2002 kjøpte Sveaas seg stort opp i Orkla og Storebrand, men måtte senere selge seg ut med tap. I 2005 solgte han seg ut av Catch Communications med en gevinst på 260 millioner kroner. Politiske relasjoner. I 1988 bidro Sveaas med økonomisk støtte til dannelsen av Fremskrittspartiets Utredningsinstitutt, en tenketank som var i drift inntil 1994. I 2001 bidro han med 300 000 kroner til Oslo Venstre i forbindelse med stortingsvalgkampen. I 2007 fikk Høyre 300 000 kroner i valgkampbidrag. Etter å ha kritisert Høyre i et leserbrev til Dagens Næringsliv, ga han partiet 1 000 000 kroner til partiprofilering under valgkampen i 2009. I relasjon til leserbevet, uttalte Sveaas at han mente det var viktig at sosialistene kastes ut av regjeringskontorene. Privatliv. Sveaas er en ivrig kunstsamler. På Kistefos-museet har han en skulpturpark og utstillinger med arbeider av blant annet Anish Kapoor, Petroc Sesti, Tony Cragg, Olafur Eliasson, Bjarne Melgaard, Fernando Botero, Ståle Kyllingstad og Kjell Nupen. Sveaas er en av verdens største vinsamlere. Interessen for vin fikk Sveaas da han studerte i Sveits, og grunnlaget for den omfattende vinsamlingen ble lagt de påfølgende år. Han samler også på romerske mynter. I tillegg skal han ha en omfattende samling sølvbegre og persiske tepper. I 2002 ble han utsatt for en bakvaskelseskampanje knyttet til hans homofile legning og at hans mor Marit Sveaas, hadde vært nasjonalsosialist under krigen. Denne kampanjen mot ham skal ha hatt til hensikt å svekke ham som investor. I 2006 holdt Sveaas en stor 50-årsfest i Konstantinov-palasset i St. Petersburg. De 140 gjestene ble underholdt av Dame Edna og Elton John. Fylkesvei 696 (Østfold). Fylkesvei 696 (Fv696) i Østfold går mellom Åsengen og Havnås i Trøgstad kommune. Veien er 5,1 km lang. Eksterne lenker. 696 Chongjin. Chongjin ("Ch'ŏngjin si") er en by i provinsen Nord-Hamgyong i Nord-Korea. Byen er provinshovedstad i Nord-Hamgyong. Mellom 1960 og 1967, samt 1977 og 1985 var byen administrert som en spesialby ("Chikhalsi") adskilt fra provinsen rundt. Opprinnelig var byen en liten fiskerlandsby i det nordøstre hjørnet av landet. I 1908 beordret Japan at det ble åpnet en sjøverts forbindelse som skulle knytte det nordøstre Kina og Korea sammen med det japanske riket. Byen ble dermed en av de tre åpne havnene i Korea. I 2003 etablerte landets myndigheter en offisiell koreansk havneby. Kina og Russland har etablert konsultater i byen, som den eneste byen utenfor Pyongyang i landet med diplomatisk representasjon. Byen ligger sør for den selvstyrte byen Rason, som fungerer som en fri økonomisk sone i landet. Administrativ inndeling. Byen er delt inn i sju «Guyŏk» (distrikt). Kimchaek. Kimchaek ("Kimch'aek si") er en by i provinsen Nord-Hamgyong i Nord-Korea. Byen het tidligere "Sŏngjin" og fikk dagens navn under Koreakrigen i 1951 for å ære kommandanten i Den koreanske folkearméens fronthovedkvarter Kim Chaek, etter hans død. Kim har også fått universitetet Kim Chaek tekniske universitet i Pyongyang kalt opp etter seg. Administrativ inndeling. Byen er delt inn i 22 dong (nabolag) og 22 ri (landsby). Hwasong. Hwasong ("Hwasŏng kun") er et fylke i provinsen Nord-Hamgyong i Nord-Korea. I fylket ligger Hwasong konsentrasjonsleir (Kwan-li-so nr. 16) for vel 10000 politiske fanger, som omfatter et areal på 549 km². Antallet fanger er basert på opplysninger fra fanger og fangevoktere som har flyktet fra landet. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), tre rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 27 ri (landsby). Hwatae. Hwatae ("Hwatae kun") er et fylke i provinsen Nord-Hamgyong i Nord-Korea. Fylket ble etablert ved utskilling av deler fra fylkene Kilchu og Myongchon på 1950-tallet. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), 20 ri (landsby). Kilchu. Kilchu ("Kilchu kun") er et fylke i provinsen Nord-Hamgyong i Nord-Korea. I fylket finnes flere militære installasjoner, blant annet Hwadae-ri for trening i bruk av atomvåpen bygd med sovjetisk assistanse i 1958 og ble gjenstand for internasjonal oppmerksomhet 9. oktober 2006 da den angivelige nordkoreanske atomvåpenspregningen skjedde på stedet. Musudan-ri er et prøveskytefelt for krysserraketter nær grensa til Hwatae, og det er også rapportert om et eget anlegg for Scudraketter i området. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), fem rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 22 ri (landsby). Kyongsong. Kyongsong ("Kyŏngsŏng kun") er et fylke i provinsen Nord-Hamgyong i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), fem rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 15 ri (landsby). Musan. Musan ("Musan kun") er et fylke i provinsen Nord-Hamgyong i Nord-Korea. Musan er også navnet på fylkeshovedstaden. Det er hevdet at byen har en befolkning på nærmere 200.000, men ifølge dokumentaren «Children of the Secret State» sier Joe Layburn at byen ser ut som en spøkelsesby, at en gruve var stengt, at fabrikker stod og at de eneste menneskene han observerte var militære. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), seks rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 15 ri (landsby). Myongchon. Myongchon ("Myŏngch'ŏn kun") er et fylke i provinsen Nord-Hamgyong i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), to rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 13 ri (landsby). Onsong. Onsong ("Onsŏng kun") er et fylke i provinsen Nord-Hamgyong i Nord-Korea. I Onsong lå den nå nedlagte Onsong konsentrasjonsleir. I fylket ligger Koreas nordlige punkt, ved 43°0'39″N. Fylket var en av seks garnisoner (육진, 六鎭) som ble etablert etter ordre fra Sejong den store for å sikre grenseområdet fra fiendtlige normadestammer (jursjenerne) som holdt til nord for Yaluelva. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en «ŭp» (småby), ti «rodongjagu» (arbeiderdistrikt) og 15 «ri» (landsby). Orang. Orang ("Ŏrang kun") er et fylke i provinsen Nord-Hamgyong i Nord-Korea. Fylket var opprinnelig en del av Kyongsong, men ble i 1952 skilt ut som eget fylke. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 20 ri (landsby). Puryong. Puryong ("Puryŏng kun") er et fylke i provinsen Nord-Hamgyong i Nord-Korea. Fylket var en av seks garnisoner (육진, 六鎭) som ble etablert etter ordre fra Sejong den store for å sikre grenseområdet fra fiendtlige normadestammer (jursjenerne) som holdt til nord for Yaluelva. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), tre rodongjagu (arbeiderdistrikt) og fem ri (landsby). Kyongwon. Kyongwon ("Kyŏngwŏn kun") er et fylke i provinsen Nord-Hamgyong i Nord-Korea. Fylket er uvanlig i den forstand at det ikke finnes et tegn på kinesisk som beskriver fylket. Før 1977 var fylket kjent som Kyongwon (경원군; 慶源郡). Dette navnet er nå igjeninnført. Fylket var en av seks garnisoner (육진, 六鎭) som ble etablert etter ordre fra Sejong den store for å sikre grenseområdet fra fiendtlige normadestammer (jursjenerne) som holdt til nord for Yaluelva. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), tre rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 21 ri (landsby). Untok. Untok ("Ŭndŏk kun") er et fylke i provinsen Nord-Hamgyong i Nord-Korea. Fylket het tidligere Kyonghung og fikk dagens navn i 1977. Fylket grenser til den direktestyrte byen Rason. Fylket var en av seks garnisoner (육진, 六鎭) som ble etablert etter ordre fra Sejong den store for å sikre grenseområdet fra fiendtlige normadestammer (jursjenerne) som holdt til nord for Yaluelva. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), seks rodongjagu (arbeiderdistrikt) og ti ri (landsby). Yonsa. Yonsa ("Yŏnsa kun") er et fylke i provinsen Nord-Hamgyong i Nord-Korea. Fylket ble fradelt Musan i 1952. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og ti ri (landsby). Fylkesvei 226 (Akershus). Fylkesvei 226 (Fv226) i Akershus går mellom Ydersbonn og Søndre Høland kirke i Aurskog-Høland kommune. Veien er 11,9 km lang. Eksterne lenker. 226 Fylkesvei 690 (Østfold). Fylkesvei 690 (Fv690) i Østfold går mellom Rud og Hjelmark i Eidsberg kommune. Veien er 3,1 km lang. Eksterne lenker. 690 Fylkesvei 663 (Østfold). Fylkesvei 663 (Fv663) i Østfold går mellom Gjølstad og Nøtteholen i Rakkestad kommune. Veien er 3,6 km lang. Eksterne lenker. 663 Annenkovøya. Annenkovøya (engelsk: Annenkov Island) er en ubebodd øy utenfor Sør-Georgia i Søratlanteren. Øya tilhører det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Øya ligger 13 km vest for Sør-Georgia og er 6 km lang. Høyeste punkt er Olstadtoppen på 650 moh. Olstadtoppen er navngitt etter den norske oppdageren og zoologoen Ola Olstad. Historie. Øya ble oppdaget i januar 1775 av en britisk ekspedisjon under ledelse av James Cook. Øya ble navngitt Pickersgills Island etter løytnant Richard Pickersgill som var med på ekspedisjonsskipet «Resolution». Øya ble sett på nytt av en russisk ekspedisjon i 1819 under ledelse av Fabian Gottlieb von Bellingshausen med skipet «Vostok». Russerne trodde de var de første til å oppfage øya og øya ble navngitt løytnant Mikhail Annenkov, som var offiser på ekspedisjonsskipet. Fylkesvei 831 (Østfold). Fylkesvei 831 (Fv831) i Østfold går mellom Jåvallmoen og Enga i Marker kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 831 Joachim Löw. Joachim «Jogi» Löw (født 3. februar 1960 i Schönau im Schwarzwald) er hovedtrener for og en tidligere tysk fotballspiller (midtbanespiller). Spillerkarriere. Löw begynte å spille for 2. Bundesliga-klubben SC Freiburg i 1978. Han kom tilbake til klubben to ganger (i 1982 og 1985). I 1980 gikk Löw til VfB Stuttgart i Bundesliga, men fikk bare fire kamper for laget, uten å score mål. Sesongen 1981–82 spilte Löw for Eintracht Frankfurt (24 kamper, 5 mål), men gikk tilbake til Freiburg året etter. I 1982–83 scoret han 8 mål på 34 kamper, og i 1983–84 17 mål på 31 kamper i 2. Bundesliga. Deretter returnerte han til Bundesliga med Karlsruher SC, igjen uten suksess (2 mål på 24 kamper). Senere spilte han ytterligere fire sesonger for Freiburg (116 kamper, 38 mål). Löw avsluttet karrieren i Sveits, der han spilte for FC Schaffhausen (1989–1992) og FC Winterthur (1992–1994). Trenerkarriere. Löw startet trenerkarrieren for ungdomslaget til FC Winterthur, mens han fremdeles var aktiv som spiller. I 1994–95 var han spillende trener for FC Frauenfeld. I 1995–96 var han assistenttrener for VfB Stuttgart under Rolf Fringer. Da Fringer overtok ansvaret for Sveits' landslag, overtok Löw etter hvert hovedansvaret. Laget vant den tyske cupen, og nådde året etter finalen i cupvinnercupen, Der de tapte 0–1 mot Chelsea. Dette året endte de på fjerdeplass i Bundesliga. Löw forlot Stuttgart i juli 1998 for å trene Fenerbahçe SK. I oktober 1999 ble han trener for Karlsruher SC, men greide ikke å forhindre nedrykk til tredje divisjon, og ble oppsagt. Fra desember 2000 til mars 2001 var han trener for den tyrkiske klubben Adanaspor, men ble igjen oppsagt på grunn av manglende suksess. I oktober 2001 ble Löw trener for FC Tirol Innsbruck, og ledet klubben til østerriksk mesterskap i 2002. Samme år gikk klubben konkurs og ble oppløst, og Löw var igjen uten arbeid. Hans neste jobb var i Austria Wien (juni 2003 – mars 2004), før han overraskende ble ansatt som assistenttrener for det tyske landslaget under hovedtrener Jürgen Klinsmann 1. august 2004. Etter at Tyskland hadde vunnet bronsefinalen mot under VM 2006, valgte Klinsmann å ikke fornye kontrakten. Löw ble utpekt til Tysklands nye forbundstrener. Löw oppnådde raskt imponerende resultater med landslaget, og Tyskland var blant de heteste favorittene foran EM 2008, der de gikk til finalen (som vant 1-0). Kampen mot glemselen. Kunnskapsvakuum i mediesamfunnet. Kampen mot glemselen var et kampskrift og en pamflett som kom ut i 1997. Den var skrevet av historikeren og statsviteren Odd-Bjørn Fure, også forskningsdirektør ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, og var rettet mot historikeren og spaltist i Dagbladet, Hans Fredrik Dahl, for hans mange omtaler av den kontroversielle britiske forfatteren David Irving. Fure mente at Dahl brøt med akademiske normer, særlig i kravet til etterrettelig historieskriving, intellektuell orden og presisjon i bruken av begreper. Fure satte spørsmål ved det som han opplevde som manglende kritikk av Dahl fra fagmiljøet. Seinere sa Fure seg lei av det han oppfattet som norske historikeres evne til å fortie fortiden. Norge er, i henhold til Fure, det "eneste" landet som ikke har hatt en eneste vitenskapelig studie rundt deportasjonene av jødene og norsk deltagelse på nazistisk side østfronten under den andre verdenskrigen, noe som har skuffet han. Fure møtte kritikk fra andre, blant annet Rune Slagstad, for sin aggressive debattstil: «Fure mobiliserer i sitt felttog i bemerkelsesverdig grad et aggressivt retorisk repertoar som jeg ikke har møtt siden jeg var i de mest intense ideologiske konfrontasjoner med m-l-generalene Sverre Knutsen og Pål Steigan på 1970-tallet. Det er en debattkultur som ikke fortjener rehabilitering.» Fylkesvei 7 (Akershus). Fylkesvei 7 (Fv7) i Akershus går mellom fylkesgrensen og Alisenborg i Vestby kommune. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 007 Ragnar Almén. Ragnar Arne Almén (født 20. april 1949 i Oslo) er en norsk maler, tegner og grafiker. Ragnar Almén har vært elev av maleren Gunnar Romberg og grafikeren Bjørn Willy Mortensen. Han har vært medlem av Norske Grafikere og Norsk Kunstforbund siden 1974. Han har hatt en mengde separatutstillinger i gallerier i Norge og deltatt på flere kollektivutstillinger, deriblant Statens Høstutstilling og Østlandsutstillingen. Bilder av Ragnar Almén er innkjøpt av blant andre Oslo kommunes kunstsamlinger, Vestfold Fylke, Norsk Kulturråd, Riksgalleriet, Nasjonalgalleriet og Samtidsmuseet. Almén bor og arbeider i Åsgårdstrand i Vestfold. Allehelgensdag. Allehelgensdag, (latin: "Festum Omnium Sanctorum") som også kalles helgemesse og aldermesse, er en helligdagsmarkering og festen for alle de helgener hvis navn ikke er kjent. Allehelgensdag er avmerket på primstaven med et kors eller et omvendt skip. Allehelgensdag er en merkedag på primstaven den 1. november. Den feires samme dato i Den katolske kirke og i enkelte angelsaksiske land. I ortodoks tradisjon feires allehelgensdag første søndag etter pinse. Dagen ble avskaffet som helligdag i Danmark-Norge ved festdagsreduksjonen av 1770, og feiringen ble flyttet til første søndag i november. Tradisjonen med å kle seg ut på Halloween, som kommer av "All Hallows Eve", og betyr Alle Helgeners Aften, kan føres tilbake til den keltiske Samhain. Hugo Distler. Hugo Distler på tysk frimerke utgitt ved 50-års for hans død Distlers grav i Südwestkirchof Stahnsdorf på Hugo Distler (født 24. juni 1908 i Nürnberg, død 1. november 1942 i Berlin) var en tysk komponist, organist og dirigent som i særlig grad huskes for sine komposisjoner for kor. Han kom til å danne skole for en hel generasjon komponister i flere tiår og prege kirkemusikken særlig i Tyskland og i Nord-Europa. Distler er begravet i Südwestkirchhof Stahnsdorf. Biografi. Distlers liv ble svært kort. Han var bare 34 år da han valgte å ta livet sitt i stedet for å la seg innrullere i Hitlers styrker. 15. oktober 1942 fikk han innkallingsordre, noe som gjorde Distler svært deprimert. På Allehelgensdag samme år, 1. november, flyttet han en seng ut på kjøkkenet og åpnet for gassen på komfyren. Så la han seg på senga med en bibel i den ene hånda og et messingkors i den andre. Han ble medlem av NSDAP i 1933. Unge år. Hugo Distler ble født 24. juni 1908 i Nürnberg. Hans foreldre var August Gotthilf Louis Roth og Helene Distler som ikke var gift med hverandre. Distlers mor giftet seg i 1912 med tysk-amerikaneren Anthony Meter og emigrerte til USA uten å ta sin sønn med seg, selv om Meier var villig til å adoptere ham. Distler vokste opp hos sine besteforeldre, som hadde motsatt seg en adopsjon. De drev et slakteri og hadde lite tid for sitt barnebarn. Som unge var Distlerr en ensom og nervøs gutt. Hele livet sloss han med følelsen av å være uønsket som han hadde fått da hans mor reiste fra ham. Han begynte tidlig å spille piano på en lokal musikkskole og viste talent for musikk. Han var 11 år gammel da han spilte på sin første skolekonsert. Det gjorde han sammen med Ingeborg Heinsen, en medelev han siden utviklet et varmt vennskap med. De gikk på teater og konserter sammen, og Distler skrev sin aller første komposisjon til henne. Sammen fulgte de musikk- og teoriundervisning. På denne tiden var Distler en stor beundrer av Richard Wagners musikk. Distler var lite med i lek og spill på skolen. Han trakk seg heller unna med en bok. Først i tiden på Nürnberger Real Gymnasium følte han at han fikk anerkjennelse og forståelse fra lærere og rektor. Et spesielt varmt forhold utviklet han til sin lærer Carl Dupont. Her fikk han råd om å ta musikkfag. I 1919 returnerte hans mor som nå var blitt enke, til Nürnberg. Hun hadde med seg Hugos fem år yngre halvbror Anton. De bodde sammen med besteforeldrene og med morens søster Anna og hennes familie. Tre ganger søkte han om å komme inn på byens musikkonservatorium uten hell, noe han selv mente skyldtes hans familiesituasjon, men som offisielt ble begrunnet med «for lite talent». Han fullførte derfor gymnasutdanning, sterkt støttet av Ingeborg Heinsens familie. Leipzig. 19 år gammel ble han i 1927 tatt opp på musikkonservatoriet i Leipzig. En av grunnene til at han søkte seg dit, var at hans tante Anna hadde flyttet dit, og han kunne bo hos henne. Fagene han valgte var orkesterledelse og klaver, men det tok ikke lang tid før det ble kjent at han hadde et talent for komposisjon. Etter oppfordring fra komposisjonslærer Hermann Grabner begynte han derfor å studere med ham. Siden fikk han et stipend som ga ham mulighet til å studere orgelspill med Günther Ramin. På denne tiden hadde han ikke tenkt på å studere kirkemusikk. Som student fremstod Distler som svært begavet. Hans lærer Grabner ville ikke vite av moderne komponister, men førte sine elever inn i verden til Johann Sebastian Bach og mesterne fra barokken. Grabner øvet stor innflytelse på Distler og fungerte som en farsfigur for ham resten av livet. De holdt kontakt i årene etter at Distler var flyttet fra Leipzig, og Distler lyttet alltid til hans råd og kommentarer. En av øvelsene fra denne tiden likte Distler så godt at han senere brukte den i «Liten sonata for klaver» (uten opusnummer). Liedbearbeidelsen «Der grimmig Tod mit seinem Pfeil» og motetten «Heut ist uns ein Kindlein geborn» (først utgitt i 1991) og motettene «Allein zu dir, Herr Jesu Christ», «Ave Maria zart» og den trestemmige korfugen «Gloria in excelsis Deo» (først utgitt i 1998) stammer også fra denne tiden. Distler var veldig var for kritikk. En negative vurdering kunne lede ham ut i dypt mørke, og en liten positiv bemerkning kunne løfte ham og bringe lykke i hans livskall. En hel generasjon av studenter som siden skulle sette spor etter seg og bety mye for utviklingen av kirkemusikken, studerte hos Günther Ramin. Noen av disse var Gerard Bremsteller, Eduard Büchsel, Karl Richter og Carl Seemann, som alle var samtidige med Distler, som etter hvert også fikk undervisning i liturgisk orgelspill av Friedrich Högner. Både Högner og Ramin var ledende innenfor orgelbevegelsen, som arbeidet for å gjenopplive det barokke klangideal. Distler var registrant for Högner når denne gav konserter, noe som gav ham et godt kjennskap til gamle, historiske orgel. Ved siden av studiene fikk han en mindre stilling som korleder for sangavdelingen i en sportsklubb i Leipzig. Selv om Distler ikke var en sterk mann, hadde han jernvilje og disiplin, og når det gjaldt musikk, var han kompromissløs. Ved å lytte til musikk kunne han bli helt ekstatisk. På grunn av lite penger kunne han i liten grad gå på teater og konserter, men i stedet besøkte han ofte Thomaskirche hvor det ble framført verker av Orlando di Lasso (1532–1594), Giovanni Pierluigi da Palestrina (1525–1594), Melchior Vulpius (1560/1570-1615), Hans Leo Haßler (1562–1612), Giovanni Gabrieli (1553–1612), Jan Pieterszoon Sweelinck (1562–1621), Michael Praetorius (1571–1621), Johann Hermann Schein (1586–1630), Heinrich Schütz (1585–1672), Johann Pachelbel (1653–1706), Dietrich Buxtehude (1637–1707), Johann Sebastian Bach (1685–1750), Arnold Mendelssohn (1855–1933), Max Reger (1873–1916), Wolfgang Fortner (1907–1987) og Ramin. Distler var meget imponert over musikken til de gamle mestrene, noe som skulle gjennomsyre spesielt hans kirkemusikalske stil. Generelt var konsertene i Gewandhaus for dyrt for ham, og programmene der fant han omstendelige og lite interessante. Operaen derimot følte han seg tiltrukket av, i alle fall så lenge det ble spilt moderne stykker der. Spesielt tiltrukket var Distler av operaen «Le Roi David» av Arthur Honegger. I 1927 og 1928 opplevde han de første gjenoppføringen av Johann Sebastian Bachs Die Kunst der Fuge og Das musikalische Opfer. I 1929 og 1930 er han til stede på Leipziger Bachfest, der flere kantater og Johannespasjonen ble oppført. Med hans egen komponering gikk det så bra at han etter to semestre fikk framføre sin "Konzertante Sonate für 2 Klaviere" sammen med en medstudent på en konsertkveld på konservatoriet i 1930. Siden ble den framført enda en gang samme år, da i Leipziger Radio. Takket være Thomaskantor og lærer Karl Straube fikk han tilbud fra Breitkopf & Härtel om å få gi ut to komposisjoner. Han tilbød forlaget å velge mellom fem, og utgiveren valgte sonaten samt motetten "Herzlich lieb hab’ ich Dich, o Herr". Dermed hadde Distler fått sin første kontrakt. Et par år senere ville han imidlertid trekke utgivelsene fra markedet, for han var ikke lenger fornøyd med komposisjonene. Hans økonomiske situasjon forverret seg stadig siden det var en vanskelig tid i verden etter det store børskrakket på slutten av 1920-tallet. Til slutt måtte han gi opp studiene og skaffe seg en jobb. Arbeidsliv. Distler var organist i St. Jacobskirche i Lübeck fra 1931 til 1936. Fra 1937 var han lærer ved Hochschule für Musik und Darstellende Kunst Stuttgart. I oktober 1940 tiltrådte Distler en stilling som professor for kor, notelære, komposisjon og orgel ved Berliner Hochschule für Musik. Han opplevde de første bombeangrepene mot Berlin og flyttet med sin familie til et hus i Strausberg, Brandenburg, ca 35 kilometer øst for Berlin. Liste over ordførere i Nøtterøy. Liste over ordførere i Nøtterøy kommune etter innføringen av formannskapsloven i 1837. Konrad I av Tyskland. Konrad I av Tyskland (født ca 890, død 23. desember 918), kalt for "Den yngre", var hertug av Franken fra 906 og var konge av Tyskland fra 911 til 918, den første og eneste konge av konradianske (eller frankenske) dynasti. Selv om Konrad aldri selv benyttet tittelen «konge av Tyskland» ("rex Teutonicorum"), var han konge av Øst-Franken som den valgte etterfølger av den karolingen Ludvig barnet (893-911) og dette kongedømmet utviklet seg til Tyskland i det påfølgende århundret. Seil med Konrad IKonrad var sønn av Konrad, hertug av Thüringen, og Glismut, datter av keiser Arnulf av Det tysk-romerske rike. Huset Konrad, grever av området langs elven Lahn, og Huset Babenberg, grever av området langs elven Main, konkurrerte heftig om overtaket i Franken. I 906 kjempet de mot hverandre i nærheten av Fritzlar. Konrad den eldre ble drept, det samme ble to av de tre brødrene til Babenberg, og den tredje ble henrettet kort etter, til tross for løfte om at han ville bli behandlet trygt av erkebiskop Hatto I av Mainz, kongedømmets kansler. Konrad den yngre ble hertug av Franken etter dette. Konrad giftet seg med søster av Erchanger, hertug av Schwaben, for å knytte troskapsbånd til Schwaben i sørlige Tyskland, i 913. Cunigunda, enke etter Liutpold, og mor til hertug Arnulf av Bayern, ga ham to barn, Cunigunda og Herman, begge født i 913. Konrad ble valgt til konge av det østfrankiske kongedømmet den 10. november 911 ved Forchheim etter at hans onkel, Ludvig barnet, den siste østfrankiske konge døde. Konrads regime var uavbrutt og stort sett lite vellykket kamp for å opprette makten i sitt kongedømme mot voksende ambisjoner i hertugdømmene i Sachsen, Bayern og Schwaben. Hans hærtokt var feilslåtte og hans forsøk på å mobilisere biskopene for sin sak ved kirkemøtet i Hohenaltheim i 916 var ikke nok for erstatte hans nederlag i striden. Konrad døde den 23. desember 918 ved Weilburg og ble gravlagt i Fulda. På sin dødsseng overtalte han sin bror, markgreve Eberhard av Franken, om å tilby kronen til Henrik fuglefangeren, hertug av Sachsen, og en av hans hovedmotstandere. Grunnen var at han så på Henrik som den eneste prinsen som var i stand til å holde kongedømmet sammen mot de interne stridighetene blant hertugene og mot de pågående invasjonene til ungarnere. Eberhard og den øvrige frankiske adelen aksepterte Konrads råd, og Henrik ble valgt til konge som Henrik I i 919 ved Fritzlar. Eberhard etterfulgte Konrad som hertug av Franken. Han ble drept i 939 i slaget ved Andernach i løpet av hans opprør mot keiser Otto I, og hertugdømmet Franken ble en keiserlig besittelse fra 939 til 1024. Eredivisie 2007–2008. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Fylkesvei 127 (Akershus). Fylkesvei 127 (Fv127) i Akershus går mellom Gjersjø bru og Kolbotn i Oppegård kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 127 Fylkesvei 132 (Akershus). Fylkesvei 132 (Fv132) i Akershus går mellom Kolbotn og fylkesgrensen i Oppegård kommune. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 132 Dolce stil nuovo. I "Dolce stil nuovo" var sansene, spesielt synet, viktig for å beskrive det metafysisk vakre. Kvinnen var diktningens ypperste skjønnhet, men ikke en fysisk tiltrekning, men som et oversanselig og guddommelig vesen. Dolce stil nuovo, dolce stil novo, eller il dolce stil nuovo, italiensk for «den nye yndige stilen» eller «den sødmefylte (melodiøse) nye stilen», er et begrep for en estetisk strømning i skjønnlitteraturen som oppsto i Italia på slutten av 1200-tallet, skrevet på toskansk, og varte til rundt 1320. Begrepet "Dolce Stil Novo" ble benyttet for første gang av Dante Alighieri ("Purgatorio XXIV, 57"), faktisk når han i "Den guddommelige komedie" kommer til skjærsilden møter han Bonaggiunta Orbicciani, en faktisk italiensk poet fra 1200-tallet, og som forteller Dante at Guinizzelli, Cavalcanti og ikke minst Dante selv har skapt en ny litterære sjangre: en "stil novo". Høvisk kjærlighet. Forløpere til dolce stil novo er funnet i provençalsk litteratur, i verkene til trubadurene som Genoese Lanfranc Cigala. De kunstnere som er definert som tilhørende dolce stil novo blir gjerne kalt for "stilnovisti". Den var påvirket av både siciliansk og toskansk poesi. Dens viktigste emner var kjærlighet ("amore") og høviskhet ("gentilezza"), det vil si høvisk kjærlighet, dens vesen, dens opprinnelse og dens ytringsformer, og sentralt står kvinnelig skjønnhet. Denne poesien er full av livlige beskrivelser av kvinnelig skjønnhet, ofte sammenlignes den utkårede og opphøyde kvinne til skapelser fra paradiset. Kvinnen er beskrevet som «engel» eller som «en bro til Gud». Kjærligheten og det edle hjerte går opp i en felles enhet. Kjærligheten sanses med øynene ved at skjønnheten oppleves av synet av den skjønne form, fra det voldsomme uttrykk hvor hun er solen som får luften til å skjelve, og som etterlater dikteren som en skjelvende vrak, men gir også forløsning og lykke da hennes blotte smil gir glede og ro. Således er denne diktningen en analyse av kjærligheten som psykologisk og metafysisk fenomen. Kjærligheten skildres i religiøse begreper, med metaforer og symbolisme, og formålet for følelsene tilskrives guddommelige egenskaper. Opphøyd diktning. Det ble uttrykt i sonetter, canzoni, og ballader. Stilen ble utviklet av Guido Guinizelli, Guido Cavalcanti, Gino da Pistoia, og fremfor alt den unge Dante, som i hans "La vita nuova", inspirert av hans kjærlighet til Beatrice. Den påvirket sterkt Francesco Petrarca og gjennom ham mange senere italienske diktere. Stilen utmerket seg gjennom dens preferanser ved å være mer intellektuell enn tidligere, og dens utøvere var lærde og akademikere. Diktere hadde tidligere vært en egen, lavere samfunnsgruppe og deres diktning var ment for underholdning for folk flest eller til damer. Dolce Stil Novo var derimot introspektive hvor dikteren selv og dennes opplevelser sto sentralt. Betydning. Kanskje det viktigste med Dolce Stil Novo var at den var skrevet på toskansk, og ikke latin, og ved å benytte morsmålet ble språket utviklet til å bli italiensk. Denne diktningen representerer således bruddet med antikkens Roma og fødselen av det moderne Italia, renessansen. Stilen fikk betydning for renessansediktningen i Frankrike og flere trekk ved romantikkens opplevelse av kjærligheten kan føres tilbake til disse dikterne. På 1800-tallet søkte de engelske prerafaelitter, spesielt Dante Gabriel Rossetti, dennes søster Christina Rossetti, og til dels også den unge og rebelske Algernon Swinburne. I moderne tid har Ezra Pound strukket en forbindelse tilbake til dikterne i Firenze og han dyrket særlig Guido Cavalcanti. Fylkesvei 131 (Akershus). Fylkesvei 131 (Fv131) i Akershus går mellom Myrvoll og Sofiemyr i Oppegård kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 131 El. 2. El. 2 var en elektrisk lokomotivtype som var i tjeneste hos Norges Statsbaner fra 1923 til 1967. Typen ble kun bygget i to eksemplarer i samarbeid mellom Norsk Elektrisk & Brown Boveri og Thunes Mekaniske Værksted. Ingen av disse lokomotivene er bevart. Sammenlignet med El. 1 hadde denne typen en høyere makshastighet med 75 km/t, samt en større tjenestevekt på 77,5 tonn. El. 2 hadde for øvrig også større ytelser enn førstnevnte på grunn av sterkere banemotorer. El. 3. El 3 var en elektrisk lokomotivtype ved Norges Statsbaner bygget for Ofotbanens malmtog. Teknisk beskrivelse. El 3 var bygget som et treakslet stanglokomotiv med én løpeaksel foran og førerhus i kun én ende. Akselrekkefølgen for en enhet er 1'C. Med stanglokomotiv menes at loket har en sentral motor som fordeler trekkraften først til en blindaksel, som så kobles til hjulene via kobbelstenger. Siden lokene hadde førerrom i kun én ende ble to og to lokdeler koblet sammen rygg mot rygg, og med elektrisk utrustning slik at man fra ett førerrom betjente begge lokene. Samlet akselrekkefølge ble da 1'C+C1'. De første tiårene gikk lokene derfor alltid i par. For å øke trekkraften ble dette endret tidlig på 1950-tallet til at man koblet sammen tre enheter slik at man fra ett førerrom betjente de tre sammenkoblede lokene. Akselrekkefølgen ble dermed 1'C+C1'+C1'. Lokene ble bygget med såkalt rekuperasjonsbremse (eller regenerativ bremse, se nedenfor), dvs. at motorene kunne fungere som generatorer og levere strøm tilbake til kontaktledningsnettet ved kjørsel nedoverbakke. Systemet var imidlertid ikke helt vellykket og ble tatt ut av bruk etter en tid. Bruk. Lokene av denne typen ble bygget i to puljer. Lokene 2025-2032 ble levert 9. august 1925 og 2047-2048 19. oktober 1929. Lokomotivene av denne typen ble brukt til å trekke tunge tog med jernmalm på Ofotbanen mellom Kiruna og Narvik. Lokene ble utrangert mellom 1964 og 1967 som følge av at Ofotbanen fikk nye lokomotiver av type El 15 fra 1967. Historie. Ofotbanens tilstøtende svenske bane, Malmbanan, ble elektrifisert i 1915. Ofotbanen ble ikke vedtatt elektrifisert før 13. juli 1920 og fullført 10. juli 1923. Ofotbanen var NSBs andre elektrifiserte bane, ett år etter Drammenbanen. Som elektrisk trekkraft for Ofotbanen utviklet NSB i samarbeid med leverandørene to lokomotivtyper, El 3 og El 4. I bruk var disse to lokktypene likeverdige, men teknisk ganske forskjellige siden en fullstendig trekkraftenhet med El 3 bestod av to lokdeler og samlet akselrekkefølge 1'C+C1', mens ved El 4 var sammenkoblingen permanent, med to hjulrammer satt sammen med tre lokkassedeler, og utgjorde bare ett lok, men med samme akselrekkefølge som to El 3-deler: 1'C+C1'. I løpet av 1922 hadde Statens Järnvägar lagt inn en ordre på nye lokomotiver av litra Of for Malmbanan, men til tross for dette valgte NSB å basere El 3 på den eldre modellen litra Oe. Lokomotivene ble bygget av ASEA og hadde blant annet et avansert girsystem og regenerativ bremsing, hvor sistnevnte ga flere problemer i form av for høye spenninger tilbakeført. De norske lokene av typene El 3 og El 4 tjenestegjorde kun på norsk side fram til 1949. Det var derfor lokomotivbytte på Riksgränsen stasjon. Fra 1949 ble de kjørt helt til Kiruna. I 1950 bestemte LKAB seg for å øke produksjonen i gruvene, noe som gjorde at lokomotivene måtte trekke tog på opp til 3 100 tonn. Mellom 1953 og 1954 ble derfor lokomotivene ombygget til 3-seksjonslok slik beskrevet ovenfor, samtidig som NSB la inn bestilling på åtte lokomotiver av den større typen El. 12, som tilsvarte SJ litra Dm. Disse ble levert fra 1954. Da LKAB valgte å øke togvekten ytterligere på slutten av 1960-tallet gikk NSB til anskaffelse av type El. 15 fra 1967, som førte til at de da åtte gjenværende lokenhetene av El 3 kunne utrangeres. Norske Grafikere. Norske Grafikere er en norsk forening for billedkunstnere som arbeider med grafikk. Norske Grafikere ble stiftet i 1919 av blant andre Erik Werenskiold, Edvard Munch og Harald Sohlberg. Hensikten var å gjøre grafikken kjent som egen kunstart, og å bedre kunstnernes situasjon. Dagens forening inkluderer nye teknikker som data- og digitalprint, samtidig som den de tradisjonelle, klassiske utrykksformene som høytrykk, dyptrykk og plantrykk. Norske Grafikere driver også kunstgalleriet Galleri Norske Grafikere i Oslo. Fylkesvei 31 (Akershus). Fylkesvei 31 (Fv31) i Akershus går mellom Lund og Furuset i Ski kommune. Veien er 4,4 km lang. Eksterne lenker. 031 Pickersgilløyene. Pickersgilløyene (engelsk: Pickersgill Islands) er en liten øygruppe vest for Sør-Georgia i Søratlanteren. Øyene tilhører det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Pickersgilløyene ligger 24 km sørøst for Annenkovøya og 14 km vestsørvest for Leon Head. Bakgrunnen for navnet. Annenkovøya ble oppdaget i januar 1775 av en britisk ekspedisjon under ledelse av James Cook, som navnga Annenkovøya "Pickersgills Island" etter løytnant Richard Pickersgill som var med ekspedisjonsskipet «Resolution». I 1819 ble Annenkovøya sett av en russisk ekspedisjon under ledelse av Fabian Gottlieb von Bellingshausen, som trodde de var de første til å oppdage øya og navnga øya etter en av offiserene ombord på skipet, løytnant Mikhail Annenkov. Pickersgilløyene ble oppdaget av den samme russiske ekspedisjonen, som trodde dette var øyene Cook tidligere hadde oppdaget. Fylkesvei 35 (Akershus). Fylkesvei 35 (Fv35) i Akershus går mellom Nordby i Ås og Ski stasjon i Ski. Langs hele strekningen følger den Nordbyveien. Veien var tidligere en del av riksvei 154. Eksterne lenker. 035 Willisøyene. Willisøyene (engelsk: Willis Islands) er en liten øygruppe vest for Sør-Georgia i Søratlanteren. Øya tilhører det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Øya ligger 3,2 km vest for Birdøya. Øyene ble oppdaget av en britisk ekspedisjon under ledelse av James Cook i 1775 og navngitt etter et bestningsmedlemet Thomas Willis som først så øyene. Jim Matheos. Jim Matheos (født 22. november 1962, Massachusetts, USA) er gitarist og låtskriver for progressiv metal bandet Fates Warning. Han har også utgitt to solo instrumental-album på Metal Blade Records. Han spiller også i prosjektbandet OSI sammen med Kevin Moore (tidligere Dream Theater, nå Chroma Key) hvor han har gitt ut og produsert 2 album; "Office of Strategic Influence" og "Free"). Han har også vært med i prosjektbandet Gordian Knot, hvor også John Myung (Dream Theater), Bill Bruford (King Crimson, Yes, Genesis) og Steve Hackett (Genesis) med flere har vært med. Fylkesvei 55 (Akershus). Fylkesvei 55 (Fv55) i Akershus går mellom Ås skole og Hogstvedt i Ås kommune. Veien er 3,0 km lang. Eksterne lenker. 055 Kirundi. Kirundi (også skrevet som "Rundi") er et bantuspråk som snakkes av en 6 million mennesker i Burundi og nærliggende områder i Tanzania, Den demokratiske republikken Kongo og Uganda. 84% av brukerne er hutuer, 15% er tutsi (selv om dette er en kategorisering som ikke brukes lengre) and 1% tilhører twa-folkegruppen. Kirundi er nært beslektet med kinyarwanda, hovedspråket i det nærliggende Rwanda, og med giha, et språk som brukes i det vestlige Tanzania. Kirundi og Kinyarwanda er gjensidig forståelige. Innbyggerne av Rwanda og Burundi tilhører tre forskjellige etniske grupper: Hutu, tutsi, og twa (et pygméfolk). At disse gruppene snakker det samme språket kan være et resultat av at hutuene utgjør en stor majoritet av folket, og at de andre gruppene assimilerte seg og tok til seg hutuenes språk, eller det kan være et tegn på at forskjellen mellom hutuer og tutsier er gal, og at dette egentlig er "ett" folkeslag som har blitt delt i to på en kunstig måte. Kirundi brukes ofte som et eksempel på Meeussens lov, som beskriver endringer i et ords intonasjon. Fylkesvei 34 (Akershus). Fylkesvei 34 (Fv34) i Akershus går mellom Bru og Fjell i Ski kommune. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 034 Johannes Hoffmann. Heinrich Berrnhard Martin Johannes Hoffmann (født i Slesvig 7. juli 1844, død i Roma 16. juni 1920) var en dansk billedhugger og konsul. Johannes Hoffmann var billedhuggerelev i Herman Wilhelm Bissens verksted i København. Med stipendium reiste han til Roma i 1874, og oppholdt seg med små avbrytelser i Roma fra 1874 til sin død i 1920. Han var også dansk konsul i Roma fra 1895 til 1903. Hoffmann var kjent for sine realistiske figurgjengivelser. I brev til forlegger Frederik Hegel av 25. februar 1866 forteller Henrik Ibsen at Hoffmann har laget en byste av ham. Denne marmorbysten befinner seg i dag ved Det Kongelige Teater i København. Hoffmann har utført to av sinkskulpturene som står på takterrassen på Marmorkirken i København; Elias og Benedikt av Nursia. Irina Tsjasjtsjina. Irina Viktorovna Tsjasjtsjina (russisk Ирина Викторовна Чащина, født 24. april 1982 i Omsk i Russland) er en tidligere rytmisk gymnast fra Russland. Hun begynte på en sportsskole som seksåring, her fikk hun daglige leksjoner i rytmisk gymnastikk og svømming. Som fjortenåring valgte hun å satse fullt på rytmisk gymnastikk, under den anerkjente treneren Vera Sjtelbaums. Tolv år gammel var hun allerede på det russiske landslaget, og som junior vant hun det russiske mesterskapet to år på rad. I august 1999 begynte hun å forberede seg til OL i 2000, ved å trene ved "Olympic Preparatory School" under veiledning av den kjente treneren Irina Viner. Samme året tok hun gullmedalje i lagkonkurransen i VM i Osaka, Japan. I 2001 etter opprinnelig å ha skaffet seg to gullmedaljer og en sølvmedalje i Goodwill Games i Brisbane i Australia, testet hun og landsmannen Alina Kabajeva positivt på furosemid. Dette medførte at de mistet medaljene, ble diskvalifisert og utestengt i tolv måneder. Under OL i 2004 i Athen tok hun sølvmedalje i sammenlagt konkurransen med poengsummen 107.325. Alina Kabajeva tok gullet med summen 108.400. I 2006 la hun opp. Hamar Jernstøberi. Hamar Jernstøberi og Mekaniske Verksted eller HamJern er et tidligere industriforetak på Hamar som i dag går under navnet "Furnes-Hamjern Holding" etter å ha blitt delt opp i flere ulike selskaper. Selve støperiet ble grunnlagt den 21. mai 1895 ved "Espern" mellom jernbaneområdet og Mjøsa, og ble raskt kjent for sine støpejernsprodukter med ovner og komfyrer. Senere ble det utviklet og produsert handelsstøpegods, jernbanematriell og landbruksredskaper som for eksempel ploger,harver, høyriver, treskeverk, hakkemaskiner ved fabrikken. Satsningen på å produsere lokomotiver ble startet i 1901 etter å ha levert flere vellykkede malmvogner. Det ble produsert om lag 200 damplokomotiver på HamJern, hvor blant andre Dovregubben inngår. Senere ble det også produsert elektriske lokomotiver ved fabrikken. HamJern var lenge en av Hedmarks største arbeidsplasser, og hadde i 1943 over 400 arbeidere og 75 funksjonærer. Utover 1960-tallet og frem mot 1980-tallet ble fabrikklokalene modernisert og utvidet samtidig som Munck Cranes overtok en del av virksomheten ved å produsere skipskraner. I 1984 ble platebearbeidingsdelen til Furnes-Hamjern overtatt av Ameco. Fylkesvei 81 (Akershus). Fylkesvei 81 (Fv81) i Akershus går mellom Dal og Brevik brygge i Frogn kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 081 Joey Vera. Joey Vera er en amerikansk heavy metal bassist i progressiv metal bandet Fates Warning. Hans første band var Armored Saint, og han erstattet Frank Bello i Anthrax i 2004. Han deltar også på OSI albumet "Free". Hans første soloalbum "A Thousand Faces", ble utgitt i 1994. Han har et soloprosjekt kalt "A Chinese Firedrill" og ga ut albumet "Circles" i 2006. Fylkesvei 79 (Akershus). Fylkesvei 79 (Fv79) i Akershus går mellom Glenne og Blylaget i Frogn. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 079 Herman Wilhelm Bissen. Herman Wilhelm Bissen (født i Slesvig by 13. oktober 1798, død i København 1. mars 1868) var en dansk billedhugger. Faren, Christian Gottlieb Vilhelm Bissen, var innfødt holsteiner, mens moren, Anna Margrethe Dorothea, født Elfendehl, var fra den dansktalende delen av Sønderjylland. Opprinnelig var det meningen at Bissen skulle bli snekker; han hadde tidlig vist interesse for å skjære i tre, forme i leire og utføre arbeid med hendene. Han fikk en sykdom i føttene som medførte at han ikke kunne stå i snekkerlære og dette i sin tur gjorde at han drev mer og mer med kunstneriske sysler. Venner av familien støttet ham og samlet inn penger slik at han kunne reise til København for å utdanne seg til maler. Etter å ha gått på Akademiet i litt over 1 år reiste han tilbake til hjembyen. Han hadde tvil om egne evner som maler. Imidlertid førte et tilfeldig møte med prins Christian Frederik til at dette endret seg og etter en tid var Bissen på Akademiet igjen med understøttelse fra prinsen. 21 år gammel vant han Akademiets store sølvmedalje for modelltegning. Imidlertid var han mer og mer blitt opptatt av billedhuggerkunsten og valgte å gå inn for det. Allerede i 1821 vant han Akademiets lille gullmedalje for relieffet «Jakob, som modtager Josefs blodige kjortel» og to år etter den store gullmedaljen for «Jesus helbreder Jairis datter», også dette et relieff. I 1824 mottok Bissen et legat og la ut på vandring gjennom Europa med kurs for Venezia og Roma. I Roma fikk han samarbeide med den danske mesteren Bertel Thorvaldsen. Deres samarbeide varte i hele 10 år, og Bissen utførte i denne peiode en rekke kunstverk som ble forsynt med Thorvaldsens signatur. Bissen vendte tilbake til København i 1834, og giftet seg i 1836 med Emilie Hedvig Møller. Deres sønn, Vilhelm, ble også en berømt billedhugger. Sønnen overtok og fullførte dessuten farens uferdige arbeider ved hans bortgang. I 1850 døde hustruen, men han giftet seg 2 år senere med Marie Cathrine Sonne, søster av maleren Jørgen Valentin Sonne. Bissen var direktør ved Kunstakademiet 1850–1853. Tre skulpturer utmerker seg som hans hovedverk: «Den danske landsoldat», som står i Fredericia, «Frederik 6.», som kan betraktes i Frederiksberg hage og «Istedløven», som fra 1945 til 2011 var plassert i Tøjhusmuseets gård. «Istedløven». «Istedløven» ble utformet i perioden 1859-60, til minne om slaget på Isted Hede i 1850. Den ble opprinnelig plassert på kirkegården i Flensborg, men ble i 1864 erobret som krigsbytte av prøyssiske soldater og ført til Berlin. Ved tyskernes nederlag i andre verdenskrig sørget imidlertid den dansk-amerikanske soldaten Henrik V. Ringsted for å ta statuen tilbake og bringe den til København, hvor den siden har blitt stående utenfor Tøjhusmuseets gård. Det er flere ganger reist krav om at løven må sendes til Flensborg igjen, men der er det en sterk, tysk opinion som slett ikke ønsker å få den gjenoppsatt på kirkegården. «Istedløven» ble vedtatt flyttet til Flensborg hvor den ble avduket i september 2011. Fylkesvei 101 (Akershus). Fylkesvei 101 (Fv101) i Akershus går mellom Blylaget og Jaer i Nesodden kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 101 Kory Tarpenning. Kory Merrill Tarpenning (født 27. februar, 1962 i Portland, Oregon) er en tidligere amerikansk stavhopper, best kjent for å ha tatt fjerde plass under OL i 1992 i Barcelona. Han ble amerikansk mester i 1988 og 1989. Tarpenning har en personlig rekord på 5.89 meter, oppnådd i juli 1988 i Indianapolis. Pål Marthinsen. Pål Marthinsen (født 1969) er en norsk journalist som er ansvarlig redaktør i SarpsborgAvisa. Han har tidligere også hatt ansvaret for Indre Østfold Avis, og jobbet som journalist i Sarpsborg Idag. Fylkesvei 107 (Akershus). Fylkesvei 107 (Fv107) i Akershus går mellom Berger og Skoklefall i Nesodden kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 107 Sovjetunionens planer for å angripe Ålandsøyene. Sovjetunionens planer for å angripe Ålandsøyene under vinterkrigen i 1939–40 ble aldri realisert. Øygruppen Åland (Ahvenanmaa saariryhmä) hadde en stor strategisk plassering i forhold til både Finland og Sverige. Da Sovjetunionens grunnleggende idé i planene for en invasjon av Finland var å kutte Finland i to med et angrep med bakkestyrker mot Uleåborg, ville et angrep utført av marinestyrker og etterfølgende okkupasjon av Åland avskjære Finlands sjøforbindelser til omverdenen, og kunne brukes til senere å legge press på den svenske regjeringen. Planen ble aldri gjennomført. Bakgrunn. Mens den nyutnevnte regjeringen med Risto Ryti og Väinö Tanner i spissen holdt sitt første regjeringsmøte etter utbruddet av Vinterkrigen den 1. desember 1939, fikk regjeringen melding om at det forelå en risiko for at Sovjetunionen ville angripe Ålandsøyene, noe som fikk regjeringen til å henvende seg til Sverige for å foreslå en felles befestning av øygruppen. Men Sveriges avslag den 2. desember kom som en stor skuffelse, men ikke som noen overraskelse, da den svenske regjeringen under statsminister Per Albin Hansson hadde gitt samme svar en uke tidligere. Selv om at svenskene hadde sympati med finnenes sak, var de av den holdningen at de skulle stå fast ved deres strenge nøytralitetspolitikk. Beslutningen skapte en viss bitterhet hos finnene overfor Sverige, men de bitre følelsene ble dempet ved at svenskene støttet den finske saken uoffisielt gjennom omfattende hjelp i form av våpen, og omkring 8000 frivillige. I januar 1940 utarbeidet den sovjetiske generalstaben en plan for en okkupasjon av Ålandsøyene som krevde transporten av omkring 20 000 mann til øyene fra Estland og Latvia. Da Sovjetunionens grunnleggende idé i planene for en invasjon av Finland var å kutte Finland i to med et angrep med bakkestyrker mot Uleåborg, ville et angrep utført av marinestyrker og etterfølgende okkupasjon av Åland avskjære Finlands sjøforbindelser til omverdenen, og kunne brukes til senere å legge press på den svenske regjeringen. Baser for lette maritime fartøy, ubåter og luftstyrker ville bli plassert på øygruppen, og den finske marinen vil dermed forhindres i å forlate basen utenfor Åbo, da marinen ville med en sovjetisk tilstedeværelse på Åland med stor sikkerhet bli senket. Disse grunnleggende ideene forble i senere planer. I en plan utarbeidet av Den baltiske flåten i september 1940 var utgangspunktet for operasjonen at fiendene i en kommende krig i Østersjøen ville være Sverige og Finland, eller muligens en allianse mellom Nazi-Tyskland, Sverige og Finland. Hovedoppgavene til Den baltiske flåten var å ødelegge fiendens flåte og baser, hindre deres hovedstyrkers tilgang til Finskebukta, utlegge minefelt og okkupere Åland. Marinens flyvevåpen hadde også i oppgave å støtte okkupasjonen med diverse flyangrep mot finske tropper og fallskjermdropp. Sovjetunionens endelige plan. I en mer detaljert plan for å okkupere Åland (utarbeidet den 10. september 1940) var operasjonens hovedmål Eckerö, selve Åland og Lemland. De andre øyene i øygruppen skulle sikrest senere. Den sovjetiske flåten ville møte finske og svenske panserskip, muligens tysk kryssere og ubåter, destroyere og torpedobåter fra andre fiendtlige stater, minefelt, kystartilleri og bakkestyrker. Landgangen ville kreve en divisjon fra Leningrads militærdistrikt, tre marinebataljoner og en luftbåren bataljon. En hel luftbåren brigade fra Leningrads militærdistrikt vil være reservert for operasjonen, selv om sjefen for Den baltiske flåtes luftstyrker tillot kun bruken av to bataljoner i tillegg til fly av Den røde armés flyvåpen som var egnet for en luftlandsetting. Den luftbårne bataljonen skulle starte ut fra Peterhof og de tre marinebataljonene fra Paldiski i Estland. Den første landgangsformasjonen ville omfatte to infanteriregimenter, et artilleriregiment, en rekognoseringsbataljon og en ingeniørbataljon fra divisjonen, mens den andre landgangsformasjonen ville omfatte et infanteriregiment, et artilleriregiment, en stridsvognsbataljon og vedlikeholdstropper. Disse formasjonene skulle starte ut fra Tallinn og Paldiski. Det måtte bli tatt hensyn til i planleggingen at det ville være vanskelig å forberede seg på en landing på hemmelig vis for troppene som opererte i Tallinn, fordi Estland, som Latvia og Litauen, var fiendtlig innstilt overfor Sovjetunionen, og Estland i særdeleshet hadde tette bånd til Finland. Halvparten av den første landgangsstyrken ville bli rettet mot Eckeröbukta og den andre halvparten mot Mariehamn. Om morgen den første dagen skulle første landgangsformasjonen ha oppretter frontlinjer på den sentrale delen av Ålandsøyene, og stedsnavn som Eckeröbukta, Mariehamn, Godby og Torpö ble nevnt i denne sammenheng som ytterpunkter for russernes okkupasjon i den første fasen. Tropper forlate havnene i Estland og Sovjetunionen om natten for å unngå å bli oppdaget, og angrepet etterfulgt av langsettingen av troppene skulle gjennomføres raskt og kraftfullt nok at svenske tropper kunne ikke sendes til Finland for å assistere finnene i tide. Sjefen for avdelingen hadde ansvaret for invasjonen. En støtteeskadre av Den baltiske flåten, som bestod av to slagskip og andre større fartøy, skulle komme i området etter at de sovjetiske landgangstroppene hadde sikret brohoder på øygruppen. SB-2 bombefly av den 35. og 37. bombeflyregiment, som opererte fra flybaser i Pärnu og Tartu, ville også stå til rådighet for å støtte operasjonen. For å lure fienden, var det hensikten å simulere en landgangsflåte som var på vei til Gotland. Denne flåten skulle dra fra Liepāja i Latvia. Finlands forsvar av Ålandsøyene. Forsvaret av Åland ville være de sovjetiske troppene underlegne både i styrke og materiell hadde Sovjetunionen utført operasjonen for å landsette tropper på øygruppen. Ansvaret for forsvaret av øygruppen lå hos Ålandsgruppen (Ahvenanmaan Ryhmä) under Gen.Maj. Hanell. Gen.Maj. Hanell hadde under sin kommando et infanteriregiment, 1 sykkelbataljon og 2 bataljoner med feltartilleri. Ålandsgruppens tropper bestod av reservister som hadde ingen panservernsvåpen, og øygruppens artillerienheter manglet tungt materiel. Konklusjon. Et overraskelsesangrep kan tenkes å ha vært vellykket, da Finland ble i løpet av høsten 1940 tvunget til å demontere forsvarsverkene bygget opp på Åland under Vinterkrigen. Saken hadde blitt gjort mer presserende etter at rykter nådde Moskva om mulighetene for et tettere forhold mellom Finland og Sverige, selv om disse ryktene ikke ble tatt svært alvorlig på det tidspunktet. Den største faren for Finland og Åland ville oppstod hvis Tyskland hadde besluttet å gjennomføre nøye forberedte operasjon Seelöwe og dermed ville bli forpliktet til å utkjempe en lang militær operasjon mot Storbritannia. Den mest fordelaktige tidspunkter for operasjonen ble ikke nevnt i planen. Åland var i det minste til en viss grad beskyttet av isen om vinteren, selv om dette ikke hadde forhindret Sverige og Tyskland i å bringe tropper der i løpet av vinteren 1918. Trusslelen økte mot våren, og Sverige var i april-mai 1940 i gang med å utforske mulighetene for å sende tropper til øyene for å forsterke det finske forsvaret der. Fylkesvei 106 (Akershus). Fylkesvei 106 (Fv106) i Akershus går mellom Flaskebekk og Skoklefall i Nesodden kommune. Veien er 1,0 km lang. Eksterne lenker. 106 Fylkesvei 104 (Akershus). Fylkesvei 104 (Fv104) i Akershus går mellom Kløfta og Fjell i Nesodden kommune. Veien er 4,9 km lang. Eksterne lenker. 104 Nicholas Aylward Vigors. Nicholas Aylward Vigors (født 1785 på Irland, død 26. oktober 1840) var en irsk ornitolog og politiker. Han var sekretær i Zoological Society i London i 1826 og redaktør for "Zoological Journal" mellom 1827 og 1834. Han fikk sin utdannelse ved universitetet i Oxford. Han beskrev og klassifiserte 110 arter i sitt liv, og med det er han blant de 32 autorer som har beskrevet flest fugler gjennom tidene. Den første arten var "Corvus coronoide" som han beskrev sammen med Thomas Horsfield i 1788. Rüştü Reçber. Rüştü Reçber (født 10. mai 1973 i Korkuteli, Antalya) er en tyrkisk fotballspiller (målvakt). Han spiller for den tyrkiske klubben Beşiktaş. Rüştü er en meget erfaren landslagskeeper, han la opp som landslagsspiller etter EM 2008 etter å ha spilt 119 kamper for. I 1993 signerte Rüştü en kontrakt med Beşiktaş. Kort tid etter ble han skadd i en bilkollisjon, og bestod ikke den medisinske testen. Dette førte til at overgangen ble annullert. Fenerbahçe SK. I begynnelsen av sesongen 1993-94 signerte han for Fenerbahçe. Rüştü ble utlånt til Antalyaspor for resten av sesongen. Sesongen 1994-95 ble keeperen på Fenerbahce og Tyrkias landslag, Engin Ipekoğlu, skadd, og Rüştü fikk sjansen. I ni sesonger var han fast målvakt for både Fenerbahçe og det tyrkiske landslaget. Rüştü vant fire superligatitler i løpet av sin tid i Fenerbahçe. FC Barcelona. Rüştü hadde en god sesongoppladning sitt første år i Barcelona, inntil han ble skadet. Etter et kort opphold dro han tilbake til Barcelona, først på utlån. Beşiktaş JK. Etter 2006/07-sesongen ble Rüştü uenig med klubben angående sin egen fremtid i klubben. Dermed gikk han til klubbens erkerival, Beşiktaş. Landslaget. Rüştü var en av Tyrkias fremste spillere under VM 2002, der Tyrkia kom på tredjeplass. Han spilte også under EM 2008, der Tyrkia ble utslått i semifinalen av. Etter denne kampen kunngjorde Rüstü at han gav seg med landslagsfotball. Fylkesvei 103 (Akershus). Fylkesvei 103 (Fv103) i Akershus går mellom Gjøfjell kapell og Storerud i Nesodden kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 103 Frederik Hegel. Frederik Vilhelm Hegel (født i Fredensborg 11. mai 1817, død 28. desember 1887) var en dansk forlegger og etatsråd. Han ble gift 24. januar 1846 med sin barndomsvenninne Elisabeth Ulrikke Eleonore Bagge. a> for Peter Hansens "Illustreret dansk Litteraturhistorie". Bd. 2, 1886. Hegel startet i 1832 i lære ved Den gyldendalske Boghandel i København. I 1838 ble han forlagets forretningsfører. I 1850 solgte Jacob Deichmann forlaget og lot Frederik Hegel kjøpe seg opp til å bli eneeier. Forlaget var opprinnelig grunnlagt i 1770 av Deichmanns svigerfar, nordmannen Søren Gyldendal, som i 1809 lot svigersønnen overta driften. Takket være omleggingen til sortimentsbokhandel, dvs, som supplerte egne forlagsartikler med import og salg fra andre forleggere, var Deichmanns gevinst at forlaget var blitt det ledende, og samtidig overlevde nedgangstidene på 1820-tallet og ble Danmarks eldste forlagshus i kontinuerlig drift. ... Lad mig faa indføre dig hos Hegel! Saa faar du Forskud af et godt Hjerte, idet jeg gaar god for dig. Hegel vakte tillit, han var elskverdig og hadde et vinnende vesen. Gjestfriheten og forfattertreffene på hans sommersted ble legendariske. Han var generøs i å gi forskudd, profesjonell i sine gjøremål, og sto i utstrakt personlig korrespondanse med de fleste av sine forfattere. Således kom Hegel etterhvert til å fremstå som gudfar for de norske forfatterne i den viktige perioden da Norge plutselig slo seg som en litterær stormakt i Europa. Ikke minst takket være suksessen som de norske forfatterne oppnådde, med Henrik Ibsen i spissen, svingte Gyldendal seg opp til å bli Nordens største forlagsforetak. I 1877 var egenproduksjonen til Gyldendal blitt så stor at Hegel like godt kvittet seg med sortimentsdelen, som ble til «Lehmann & Stage». Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn) ble værende i slektens eie gjennom hele tre generasjoner. Hegels eneste sønn, Jacob Hegel ble tatt inn i forretningen i 1877 og ble sin fars etterfølger. Først i 1947 ble forlaget solgt til ostegrosserer Knud W. Jensen, som senere også grunnla Louisiana kunstmuseum. De fire store. Da Gyldendal Norsk Forlag ble stiftet i 1925 ble det samtidig reist aksjekapital nok til at forfatterrettighetene for Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Jonas Lie kunne bli kjøpt hjem. Det ble sett på som en nasjonal oppgave. Minst like innbringende som forfatterskapene til de såkalt «fire store», (dersom en unntar Ibsen), var hjemkjøpet av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe. Knut Hamsun ble også knyttet til norske Gyldendal, etter at manuskriptet til "Sult" i 1890 var blitt refusert av danske Gyldendal. Konstruksjonen av begrepet «de fire store» var en tilsnikelse, og egentlig var det bare Ibsen som var stor internasjonalt. Murodali Alimardon. Murodali Alimardon er en tadsjikistansk økonom og politiker. Han ble utnevnt til visestatsminister med ansvar for økonomi («Deputy Prime Minister for Economic Matters») i Tadsjikistan 26. januar 2008, og hadde før dette vært sentralbanksjef for Tadsjikistans nasjonalbank i 13 år. Sharif Rahimzoda overtok da som sentralbanksjef. 8. april 2008 måtte Rahimzoda innrømme at sentralbanken tidligere har gitt uriktig informasjon til IMF, for å sikre lån til Tadsjikistan på nærmere 48 millioner amerikansk dollar. Dette ble imidlertid gjort mens Alimardon var sentralbanksjef. Denne situasjonen har skapt usikkerhet rundt framtidige lån til Tadsjikistan, som er et av verdens fattigste land, men både IMF og Den asiatiske utviklingsbanken har signalisert at de ikke vil la denne hendelsen gå ut over deres hjelp. Fylkesvei 102 (Akershus). Fylkesvei 102 (Fv102) i Akershus går mellom Fagerstrand og Agnor i Nesodden. Veien er 1,9 km lang. Eksterne lenker. 102 Ingunn Ringvold. Ingunn Ringvold (født 19. okt. 1979), kjent under artistnavnet Sailorine, er roots-sangerinne, musiker og låtskriver fra Larvik. Hun trakterer piano, harmonium, gitar, dulcimer og djembe. Musikkarriere. Hun vokste opp i Larvik, og fra hun var 5 år til 12 år var med på fire barneplater utgitt på det kristne plateselskapet Lynor. Platekontrakt og Plateselskap. I samarbeid med bluegrassbandet Ila Auto planla Sailorine å gi ut en EP på deres plateselskap. I innspillingsprosessen til EPen ble Sailorine kontaktet av indie plateselskap Voices of Wonder etter å ha hørt et par av låtene hennes på myspace. I 2008 skrev Sailorine platekontrakt med Voices of Wonder og samme år kom debut albumet "Girl In Sailor Suit" ut. Platen er produsert av Are Fevang fra Ila Auto, spilt inn i Oslo og LA. Singelen "I Need A Ride" ble B-listet på NRK P1. 1. november 2010 kom andre album "Tea Leaves" ut, spilt inn i Lund (Sverige), Oslo og Portland (USA). Platen er produsert av Mark Olson og Sailorine. 1. juni 2012 ble Sailorines tredje album "Drove Long To See Him" sluppet digitalt på hennes eget plateselskap; Coral Ring Records. Dette selskapet har også gitt ut Mark Olson and the Creekdippers album digitalt. "Drove Long To See Him" er spilt inn i Norge, produsert av Øyvind Storli Hoel, mikset og mastret i LA av S. Husky Höskulds. Musikere på plata er bl.a. Olaf Olsen, Nikolai Eilertsen og Øystein Greni fra Bigbang og Mark Olson bidrar som låtskriver og duettpartner på "How Long 'til Tomorrow Comes". Konserter og turnering. Sailorine har turnert i Norge, Sveits og Australia. Fra 2006 har Sailorine også turnert over hele USA og store deler av Europa i bandet til amerikaner Mark Olson kjent fra bandet The Jayhawks. I 2009 turnerte hun med Mark Olson og Gary Louris, begge fra The Jayhawks for å promotere platen Ready For The Flood. Mark Zonder. Mark Zonder (født Detroit, Michigan USA) i trommeslager i det amerikanske heavy metal bandet Warlord. Bakgrunn. Mark ble født i Detroit og flyttet som 6 åring til Los Angeles. Han hadde sin første time med trommeundervisning som 7-åring. Foreldrene hørte på plater med Herb Alpert and the Tijuana Brass, og det ble en favoritt for Mark. Etter hvert ble han interessert i sport, noe som tok endel av tiden bort ifra trommene. Han var med i skoleband opp igjennom skoletiden, og som 12-åring fikk han jobb i en musikkbutikk i San Jose. Han spilte i diverse coverband, og mens han var i et lokalt band traff han Bill Tsamis og ble da med i Warlord. Band. I tillegg til Warlord har han også sitt eget band; Slavior. Han var med i progressiv metal bandet Fates Warning i en periode hvor Warlord hadde pause. Han har også spilt i Chroma Key og deltatt på Jim Matheos sitt soloprosjekt. Mark Olson. Mark Olson (født 18. september 1961 i Minneapolis) er en amerikansk sanger, gitarist og låtskriver. Han er hovedsakelig kjent som mannen bak Jayhawks, som var et ledende, amerikansk countryrockband i 1990-årene. Det fikk kultstatus etter utgivelsene av albumene "Hollywood Town Hall" (1992) og "Tomorrow the Green Grass" (1995). Olson har utgitt tolv album: Fire som medlem av Jayhawks, syv som medlem av The Original Harmony Ridge Creekdippers (sammen med Victoria Williams) samt det kritikerrose soloalbumet "Salvation Blues" (2007). I 2008 utga Olson et nytt album sammen med Gary Louris fra the Jayhawks: Ready for the flood. Siden 2006 har han foretatt turnéer i Europa og USA sammen med norske Ingunn Ringvold, artisten Sailorine Eurovision Song Contest 1988. Eurovision Song Contest 1988 var den 33. Eurovision Song Contest og ble avholdt den 30. april 1988 i Dublin, Irland. Programlederne var Pat Kenny og Michelle Rocca. Den fremtidige, internasjonale superstjernen Céline Dion, den gang knapt kjent utenfor hjemlandet Canada og Frankrike, vant på vegne av Sveits med sangen "Ne partez pas sans moi", komponert av tyrkeren Atilla Şereftuğ. Dette var andre, og foreløpig siste, gang Sveits har vunnet: Første gang var med Lys Assia i 1956. Dette er også siste gang en franskspråklig sang vant konkurransen, etter å ha vært dominerende i tidligere år. RTÉ, som arrangerte, bestemte seg for at det var nødvendig å endre produksjonen for å å nå frem til et yngre publikum. Pauseinnslaget var for eksempel en musikkvideo med den irske rockegruppen Hothouse Flowers, som ble filmet i elleve land i Europa. Dette var den dyreste, irske musikkvideoen noensinne på den tiden. Man brukte også en databasert poengtavle for første gang. Scenen i seg selv var den største som hadde blitt bygd for konkurransen frem til da. Kypros trakk seg fra konkurransen etter at det viste seg at bidraget deres, Yiannis Dimitrou og sangen "Thimame", hadde deltatt i den kypriotiske nasjonale finalen i Eurovision Song Contest 1984. Norges deltaker var Karoline Krüger, som sang "For vår jord". Hun fikk 88 poeng totalt og ble nummer fem. Abdumalik Abdullajanov. Abdumalik Abdulladzhanov Abdullaevich (født 1. januar 1949 i Khujand) er en tadsjikistansk politiker. Han var statsminister i Tadsjikistan fra 21. september 1992 til 18. desember 1993, men trakk seg som statsminister på grunn av politisk uenighet med president Rahmon Nabiyev. Under Den tadsjikiske sosialistiske sovjetrepublikken var han vise-statsminister med ansvar for korn fra 1987. Fra 1993 til 1994 var han ambassadør i Russland. Han kom fra en innflytelsesrik, aristokratisk familie. Hans bestefar rømte til Saudi-Arabia i 1922 og ble rådgiver for kong Abdülâziz. Han er utdannet ingeniør fra Odessa Institute of Technology i 1971. Abdullaevich har levd i eksil siden midten av 1990-tallet. Michael Somare. Michael Thomas Somare (født 9. april 1936) er politiker fra Papua Ny-Guinea. Han regnes som grunnleggeren av Papua Ny-Guinea da landet ble en uavhengig stat i 1975. Han var landets aller første statsminister, og han satt som statsminister frem til 1985. Fra 1988 til 1992 jobbet han som utenriksminister. Den 5. august 2002 ble han valgt til statsminister på nytt. Sangwon. Sangwon ("Sangwon kun") er ett fylke i provinsen Nord-Hwanghae i Nord-Korea. I fylket ligger kollektivbruk og småindustri. Fylket ble en del av Pyongyang i mai 1963 etter en fradeling fra Sør-Pyongan. I 2010 ble fylket flyttet tilbake til Nord-Hwanghae, trolig for å bedre matvaresituasjonen i Pyongyang. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 20 ri (landsby). Kangdong. Kangdong er et av fire fylker ("kun") utenfor bykjernen til Pyongyang, hovedstaden i Nord-Korea. Fylket ble en del av Pyongyang-regionen i 1983 etter en fradeling fra Sør-Pyongan og ble satt under direkte styre av Pyongyang bys folkekomité. Fylket grenser til Sŏngch'ŏn i Sør-Pyongan i nord og øst, Sŭngho-guyŏk i sør og elva Taedong i vest. Kangdong er best kjent som stedet der graven til Kong Tangun ligger, foruten revolusjonsstedet ved Ponghwa-ri. En av Kim Jong-ils residenser ligger i fylket. Den nordlige delen av fylket huser kontorer og fabrikker knyttet til "Andre økonomiske komité", som er landets våpenindustri. Kangnam. Kangnam ("Kangnam kun") er ett fylke i provinsen Nord-Hwanghae i Nord-Korea. I fylket ligger kollektivbruk og småindustri. Fylket ble en del av Pyongyang i mai 1963 etter en fradeling fra Sør-Pyongan. I 2010 ble fylket flyttet tilbake til Nord-Hwanghae, trolig for å bedre matvaresituasjonen i Pyongyang. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 18 ri (landsby). Chunghwa. Chunghwa ("Chunghwa kun") er ett fylke i provinsen Nord-Hwanghae i Nord-Korea. Fylket ble en del av Pyongyang-regionen i mai 1963 da det ble fradelt Sør-Pyongan. Chunghwa inkluderer blant annet loakiseringen til noen severdigheter fra fra revolusjonen og fra før den japanske okkupasjonen startet, i tillegg til noen enheter fra hæren. I 2010 ble fylket flyttet tilbake til Nord-Hwanghae, trolig for å bedre matvaresituasjonen i Pyongyang. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 16 ri (landsby). Ujezd. En ujezd (russisk: уе́зд) var en admistrativ inndeling innen Kievriket, Storfyrstedømmet Moskva og Det russiske keiserriket. Det ble brukt fra 1200-tallet av, og beskrev opprinnelig grupper av av flere voloster dannet rundt de viktigste byene. En ujezd ble styrt av representanter (namestniker) til fyrsten (knjaz), og fra 1600-tallet av vojvoder. I 1708 gjennomførte Peter den store en administrativ reform, som delte Russland inn i åtte gubernija (russisk: губерния). Inndelingen i ujezder ble samtidig avskaffet, men ble gjeninnført i 1727, som følge av en ny administrativ reform, denne gang av Katarina I. Under den sovjetiske administrative reformen i 1923–1929 ble ujezdene omdannet til rajoner (distrikter). Cariba Heine. Cariba Heine (født 1. oktober 1988 i Sør-Afrika) er en australsk skuespiller og danser, best kjent fra TV-serien '. Heine ble født i Johannesburg av sørafrikanske foreldre og flyttet til Australia i 1991. 1. etappe i Tour de France 2008. Første etappe av Tour de France 2008 ble kjørt lørdag 5. juli og gikk fra Brest til Plumelec. Det var første gang siden 1966 at løpet ikke startet med en prolog. 1. klatring (Côte de Ty-Jopic). 4. kategori stigning etter 29,5 km 2. klatring (Côte de Kerivarc'h). 4. kategori stigning etter 48,5 km. 3. klatring (Col de Toullaëron). 4. kategori stigning etter 85,5 km. 4. klatring (Côte de Guenervé). 4. kategori stigning etter 146,5 km. Eksterne lenker. 01 Eikabergtinget. Eikabergtinget, stifet 2. desember 2002, er en tverrfaglig forening i Oslo som fremmer Ekebergplatået, Brannfjell og Ekebergåsen og arbeider for å sikre fri tilgjengelighet i og informasjon om området. Mauritius' sentralbank. Mauritius' sentralbank (Bank of Mauritius) er sentralbanken på Mauritius. Historie. Mauritius fikk sin selvstendighet fra Storbritannia 12. mars 1968. Sentralbanken ble etablert i september 1967, etter modell av Bank of England, og med bistand fra den engelske sentralbanken. Før dette ble utstedelsen av valuta håndtert av "Board of Commissioners of Currency". Etableringen markerte samtidig et skifte i pengepolitikken, fra å ha en valuta som var låst til det engelske pundet, over til å selv styre verdien av sin valuta. Hovedmålsetting. Sentralbankloven fra 1966 (The Bank of Mauritius Act) etablerte sentralbankens tidligere hovedmål; å opprettholde verdien av landets valuta (Mauritisk rupi). Samtidig skulle banken styre sin økonomiske politikk slik at den økonomiske aktiviteten skulle styrkes. For å oppnå dette målet har sentralbanken særlig tre virkemidler; styring av bankenes reservekrav, landets pengemengde og rentenivået. Pr juni 2008 lå styringsrenten (reporenten) på 8%. Sentralbanksjef. Sentralbanksjef er pr juli 2008 Rundheersing Bheenick. Han har hatt denne stillingen siden februar 2007. Med seg har han to vise-sentralbanksjefer: Yandraduth Googoolye og Ahmad Jameel Khadaroo. Det himmelske Jerusalem. Johannes av Patmos ser på nedstigning Det himmelske Jerusalem fra Gud, fra et veggteppe fra 1300-tallet. Det himmelske Jerusalem, også kalt for "Det nye Jerusalem", "Guds tabernakel", "Den hellige byen", "Guds by", "Jerusalem Oventil", og "Sion", er både en litterær og samtidig figurativ by som er et fullstendig nytt oppholdssted for helgenene. Andre har den tro at det er en fysisk rekonstruksjon, en åndelig eller hellig gjenreising av den faktiske byen Jerusalem. Ved at byen Jerusalem er helligsted for tre verdensreligioner, jødedom, kristendom og islam, og dessuten også for Bahai-troen, er den et viktig symbol for disse religionene. Innenfor spesielt kristendommen har Det himmelske Jerusalem en betydningsfull plass i "Johannes' åpenbaring" (eller apokalypsen), det siste skriftet i Det nye testamente, og i således i den kristne eksatologi (læren om de siste ting) og i kristen teologi. Det himmelske Jerusalem har også påvirket kristen filosofi og kristen mystikk. Av alle jordiske trosforestillinger og tradisjoner, basert på "Bibelen" og andre skrifter i jødisk og kristen religioner, slik som fundamentalistisk protestantisme, ortodoks kristendom, og ortodoks jødedom, forutser at en bokstavelig fornyelse av Jerusalem vil en dag skje ved Tempelhøyden i henhold til ulike bibelske profetier. dispensasjonalister tror på et bokstavelig Himmelsk Jerusalem kommer ned fra Gud i Himmelen og som vil være en fullstendig ny by av utrolige dimensjoner. Andre religiøse sekter, som ulike protestantiske trosretninger, mormonere og modernistiske utgaver av kristendommen og reformistisk jødedom, ser på Det himmelske Jerusalem som figurativt eller tror at en slik fornyelse allerede har skjedd, eller at det vil skje ved et annet sted enn Tempelhøyden. Jerusalem er en av flere hellige byer i Islam, og for den muslimske tro er Jerusalem kun den tredje mest hellige byen, etter Mekka og Medina. For Bahai-troen og denne troens grunnlegger Bahá'u'lláh identifiserer Det himmelske Jerusalem med hans påståtte åpenbaring og med Guds lov, og med en fornyelse av religionen som skjer hvert tusende år. Opprinnelse og jødedom. Utsyn over dagens Jerusalem, gamlebyen, fra Oljeberget. Paradisets hager i antikkens fjerne Østen er den tidligste foregående ideer eller tanker om Det himmelske Jerusalem. I "Det gamle testamente" beskriver "Første Mosebok" hvordan Edens hage er tilsvarende til paradisets hager. I begge skjemaer er det tale om et inngjerdet avlukke, delt av store vann og til beboernes fryd. Syntesen av de geometriske og naturlige anordninger i paradisets hager har også et ekko i Det himmelske Jerusalem. Ettersom jødedommen ser på det fornyede Jerusalem som en form for paradis, presenterer Edens hage seg selv som et form for jødisk forbilde for Det himmelske Jerusalem. På disse måtene er Edens hage en betydelig trekk hos både kristendommens som jødedommens skapelsesmyter og fungerer som elementer til tanken om Det himmelske Jerusalem. Byen Jerusalem har umåtelig betydning for jødedommen. Den jødiske tro har lenge betraktet Jerusalem som sin viktigste by, senteret for Det lovede land, og som et symbol på det jødiske folk. Faktisk holder den moderne jødiske staten Israel Jerusalem som sin hovedstad, skjønt dette kravet er noe kontroversielt. Jerusalems vedholdende betydning fra eldgamle tider forklarer hvorfor jødene begynte å knytte fornyelsen av Jerusalem med paradiset. Paktens ark, Tabernakel, og Tempelet i Jerusalem var medvirkende i utviklingen av tanken om Det himmelske Jerusalem. Historien til disse stedene for tilbedelse knyttes til Det himmelske Jerusalem. Gravene til Zkaria og familien Hezir på Oljeberget ovenfor dagens Jerusalem. Begrepet eller konseptet med Det himmelske Jerusalem har sin nærmeste opprinnelse i jødedommen ved ødeleggelsen av Salomos Tempel og det babylonske fangenskap, hendelser som sporet og framskyndet det jødiske håpet for en gjenreising av Jerusalem. Da Nebukadnesar II av Babylonia herjet og brente Jerusalem, ødela tempelet, og førte jødene i fangenskap i år 586 f.Kr. spådde den jødiske profeten Esekiel for sitt folk om at Jerusalem ville bli gjenreist. Jødene holdt Esekiels løfte om Jerusalems gjenreiselse i sine hjerter som et grunnleggende håp i løpet av deres tid i fangenskap og i tiden etter. I løpet av historien har flere andre profeter kommet fram med budskap om Jerusalems gjenreiselse. Det har lenge vært en tro i jødedommen om at Messias vil komme gjennom Den gylne porten, fornye Jerusalem og Israel, og redde det jødiske folket. Sion, et arkaisk ord som opprinnelig betegnet et fjell i nærheten av Jerusalem (Sionfjellet), er likeledes knyttet til Det himmelske Jerusalem. Visse elementer i moderne religiøs sionisme (også kalt for Mizrachi, en ideologi som kombinerer sionisme og jødedom), spesielt kristen sionisme, lytter til denne antikke jødiske lengselen etter Jerusalems gjenreiselse. Tanken om Det tredje tempel har mye til felles med konseptet om Det himmelske Jerusalem. Kristendommen. Ettersom kristendommen hadde sin opprinnelse som en jødisk sekt har historien om de jødiske hellige steder for gudsdyrkelse og samtidige tanker om oldtidens jødedom beskrevet overfor tjent delvis som grunnleggende for utviklingen av den kristne oppfatningen om Det himmelske Jerusalem. I tillegg til jødedommens ærbødighet for byen har kristne alltid plassert religiøs betydning på Jerusalem som stedet for korsfestelsen og andre hendelser sentrale for kristen tro. Spesielt ødeleggelsen av Det andre tempelet som skjedde i år 70, noen få tiår etter kristendommen begynte sin atskillelse fra jødedommen var frøet for den begynnende kristne tanken om apokalypsen for sin tid. I løpet av avhandlingen om "Den lille apokalypse" i "De synoptiske evangelier", forutsier Jesus om ødeleggelsen av Herodes’ tempel, og lover at det vil gå forut for menneskesønnens tilbakekomst, Jesu gjenkomst. Dette profetiet om Jerusalems gjenreiselse av Messias gir et ekko av de tilsvarende jødiske profetier. Visjonene om Det himmelske Jerusalem til Johannes av Patmos, den antatte forfatteren av "Johannes' åpenbaring", støtter seg på Den lille apokalypse og alle historiske forløpere som er nevnt overfor. Basert på Johannes' åpenbaring har av førmillenniumismen hevdet at etter de siste tider og den andre skapelsen av himmel og jord vil Det himmelske Jerusalem ikke være begrenset til eksatologi (læren om de siste ting). Mange kristne ser på Det himmelske Jerusalem som en nåværende realitet – kristne ser på Det himmelske Jerusalem som fullbyrdelsen av Kristu legeme, altså kirken. I henhold til dette synet har kristne allerede tatt del i både Det himmelske Jerusalem og den jordiske kirke som en form for «todelt borgerskap». På denne måten representerer Det himmelske Jerusalem for kristne den endelige og evige forsoning mellom Gud og hans utvalgte folk, «slutten på den kristne pilegrimsreise». Som sådan er Det himmelske Jerusalem et begrep for Himmelen. Eurovision Song Contest 1982. Eurovision Song Contest 1982 var den 27. Eurovision Song Contest, og ble arrangert den 24. april 1982 i Harrogate i Storbritannia. Programleder var Jan Leeming. Programmet ble åpnet med et kart over Europa, og etterpå kom spørsmålet «Hvor er Harrogate?» opp på flere forskjellige språk. Kartet zoomet deretter inn på Harrogate, som ligger i Yorkshire. Tysklands deltaker Nicole vant konkurransen med sangen «Ein bißchen Frieden». Dette er Tysklands første seier i konkurransen før landet vant med «Satellite» i Norge i 2010. Tyskland fikk 1,61 ganger så mange poeng som nummer to, Israel, noe som fremdeles er rekord i Eurovision Song Contest. Hellas og Frankrike trakk seg fra konkurransen dette året. Norge deltok med Jahn Teigen og Anita Skorgan som sang «Adieu». De fikk 40 poeng og ble nummer tolv. Fylkesvei 602 (Akershus). Fylkesvei 602 (Fv602) i Akershus går mellom Økri og Bryn kirke i Bærum kommune. Veien er 3,3 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 154. Eksterne lenker. 602 Eurovision Song Contest 1981. Eurovision Song Contest 1981, den 26. Eurovision Song Contest, ble avholdt den 4. april 1981 ved Simmonscourt Pavilion of the Royal Dublin Society i Dublin i Irland. Programleder var Doireann Ní Bhriain. Irland ble tildelt arrangementet etter at Johnny Logan vant konkurransen i 1980 med «What's Another Year». Dette var andre gang Irland arrangerte konkurransen; første gang var i 1971. Konkurransen ble vunnet av britiske Bucks Fizz, som sang «Making Your Mind Up». Kypros debuterte i Eurovision Song Contest dette året og kom på sjetteplass. Israel kom tilbake til konkurransen etter ikke å ha deltatt i 1980, til tross for at landet vant konkurransen i 1979. Jugoslavia returnerte også til konkurransen etter fem års fravær. Italia trakk seg fra konkurransen grunnet manglende interesse i hjemlandet, og Marokko avstod fra å delta i konkurransen etter å ha deltatt for første gang året før. Flere av deltagerne dette året hadde deltatt i konkurransen ved tidligere anledninger. Mest fremtredende blant disse var Jean-Claude Pascal, som deltok for Luxembourg. Pascal ble nummer elleve, men hadde tidligere vunnet Eurovision Song Contest i 1961. Peter, Sue and Marc deltok for Sveits for fjerde gang (gruppen hadde tidligere deltatt i 1971, 1976 og 1979) og er alene om å ha sunget fire bidrag på fire forskjellige språk – fransk, engelsk, tysk og italiensk. Østerrikes Marty Brem, Sveriges Björn Skifs og Danmarks Tommy Seebach hadde også deltatt tidligere. Bucks Fizz-medlemmet Cheryl Baker deltok for Storbritannia med bandet Co-Co i 1978, og Sheebas Maxi deltok som soloartist for Irland i 1973. Avstemningen var svært tett dette året. Før nest siste land skulle avgi sine stemmer, lå tre land i tet med like mange poeng: Storbritannia, Sveits og Tyskland. Sveits skulle avgi stemmer nest sist og kunne naturligvis ikke stemme på seg selv. Storbritannia fikk åtte poeng fra Sveits og behøvde bare fire poeng fra den siste juryen for å være sikret seieren. Her fikk Sveits kun ett poeng og mistet med det sjansen til å vinne. Storbritannia vant etter å ha fått åtte poeng fra den siste juryen, selv om Tyskland fikk de maksimale tolv poengene. Sveits ble forbigått av Frankrike og ble nummer fire. Sveits fikk flest tolvpoengere til tross for at landet bare klarte en fjerdeplass. Storbritannia mottok imidlertid poeng fra alle de andre landenes juryer. Norges bidrag var Finn Kalvik med «Aldri i livet», som fikk null poeng og havnet på sisteplass. John Arch. John Maurice Archambault, mest kjent som John Arch (født 15. mai 1959 i Colorado Springs i Colorado i USA) er en amerikansk tidligere progressiv metal vokalist. John var med å startet bandet Fates Warning. Han var med og skrev musikken, og skrev alle tekstene alene mens han var medlem av bandet. Etter det tredje albumet, "Awaken the Guardian", fikk han beskjed av de andre i bandet om å gå på grunn av manglende engasjement. Han holdt seg borte fra heavy metal i 17 år, (med unntak for en opptaksprøve med Dream Theater) og hadde så comeback i 2003 med EP-en "A Twist of Fate". På albumet medvirker Jim Matheos, Joey Vera (begge Fates Warning), og Mike Portnoy (Dream Theater). Han jobber nå som snekker og lager eksklusive kontormøbler Fylkesvei 162 (Akershus). Fylkesvei 162 (Fv162) i Akershus går mellom Valler videregående skole og Gjettum ungdomsskole i Bærum. Veien er 870 meter lang. Eksterne lenker. 162 Frank Worsley. Frank Arthur Worsley (født 22. februar 1872 i Akaroa, New Zealand, død 1. februar 1943 i Claygate, England) var en newzealandsk seiler og oppdager. Etter å ha tjenestegjort i Stillehavet i blant annet New Zealand Post Office's South Pacific service, ble han med på Ernest Shackletons Endurance-ekspedisjon (1914–1916) til Antarktis som kaptein på ekspedisjonsskipet «Endurance». Målet med ekspedisjonen var å krysse det antarktiske kontinent, men skipet frøys fast i isen og ble knust av ismassene etter ti måneder. Shackleton og hans mannskap begynte ferden nordover på sjøisen, og etter en fem måneder lang ferd på ski og med hundespann ble alle tre livbåtene sjøsatt 9. april 1916. Takket være Worsleys navigeringsferdigheter nådde de Elefantøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene 16. april. Worsley, Shackleton og fire andre menn seilte den 22 fot lange livbåten «James Caird» med Sør-Georgia 1 300 km unna som mål. Shackleton, Worsley og sjømannen Tom Crean krysset deretter som de første en av Sør-Georgias fjellkjeder i en 36-timers lang marsj uten kart og svært dårlig utstyrt. I hvalfangststasjonen Strømnes fikk de satt i gang en redningsoperasjon for de gjenværende på den andre siden av øya og de på Elefantøya. Hele mannskapet fra Endurance ble reddet. Under første verdenskrig var Worsley kaptein på et hemmelig «Q-ship» og var ansvarlig for å ha senket en tysk ubåt. Han døde av lungekreft i 1943. Frank Worsley mottok ordenene Distinguished Service Order og Order of the British Empire, samt medaljen Decoration for Officers of the Royal Naval Reserve. Fylkesvei 351 (Akershus). Fylkesvei 351 (Fv351) i Akershus går mellom Lørenskog stasjon og fylkesgrensen i Lørenskog kommune. Veien er 216 meter lang. Eksterne lenker. 351 Mel Galley. Mel Galley (født 8. mars 1948 i Cannock i Staffordshire i England, døde 1. juli 2008) var en engelsk gitarist og et tidligere medlem av hardrock bandene Whitesnake, Trapeze, Finders Keepers og Phenomena. Mens han var medlem av Whitesnake ble han alvorlig skadet i armen i en ulykke i Tyskland. Han kunne ikke fortsette å spille på grunn av en nerveskade han fikk på grunn av ukompetent kirurgi. Senere ble han kjent for å spille med «The Claw», en spesialutviklet fjær og kabel anordning montert til hans hånd som muliggjør at han kan spille gitar igjen. Hans sangforfatterskap og gitarspilling var en stor del av den fenomenale suksessen til Tom Galley og Wilfried F. Rimensberger. 7. februar 2008 offentliggjorde Galley at han hadde spiserørskreft og at han kun hadde kort tid igjen å leve. Han døde 1. juli 2008. Fylkesvei 161 (Akershus). Fylkesvei 161 (Fv161) i Akershus går mellom Helgerud og Bærum sykehus i Bærum kommune. Veien er 660 meter lang. Eksterne lenker. 161 Mount Worsley. Mount Worsley er et fjell på øya Sør-Georgia i Søratlanteren. Fjellet er 1 105 moh og ligger på vestsiden av Briggs Glacier. Fjellet ble kartlagt av South Georgia Survey i perioden 1951-57 og navngitt av United Kingdom Antarctic Place-Names Committee (UK-APC) etter den newzealandske oppdageren Frank Worsley (1872-1943). Fylkesvei 207 (Akershus). Fylkesvei 207 (Fv207) i Akershus går mellom Fusdal gård og Vettre i Asker kommune. Veien er 2,3 km lang. Eksterne lenker. 207 Jacob Hegel. Jacob Deichmann Frederik Hegel (født 16. februar 1851 i København, død samme sted 1918) var en dansk forlagsbokhandler. Han var sønn av forlegger Frederik Hegel og hans hustru Elisabeth Ulrikke Eleonore Bagge. Han ble den 9. oktober 1874 gift med sin kusine, Julie Bagge (1857–1924). Selveste Henrik Ibsen skrev bordsang til bryllupet, «Løvet rasler, blade falder», på melodien som P.L. Rasmussen skrev til N.F.S. Grundtvigs dikt, «Danmark dejligst Vang og Vænge». I 1877 ble han tatt inn i sin fars firma, som nå ble hetende Gyldendalske Boghandels Forlag (F. Hegel & Søn). Ved farens død i 1887 overtok Jacob Hegel eneansvaret for forretningen. Forlagsbokhandelen gjorde han i 1903 om til aksjeselskap. Jacob Hegel ble kåret til etatsråd i 1908. Den barabinske steppe. Den barabinske steppe, sett fra et vindu på den transsibirske jernbanen Den barabinske steppe (også kalt Barabasteppen, russisk: Барабинская низменность) er en skogkledt, flat slette i vest-Sibir i Russland. Den er et viktig russisk jordbruksdistrikt. Steppen har et areal på 117 000 km², og ligger mellom elvene Irtysj og Ob. Barabinsk er den største byen på steppen. Eurovision Song Contest 1980. Eurovision Song Contest 1980 var den 25. Eurovision Song Contest og ble arrangert i Haag i Nederland den 19. april 1980. Programleder var Marlous Fluitsma. Johnny Logan vant konkurransen for Irland med balladen «What's Another Year». Dette var andre gang Irland vant Eurovision Song Contest. Konkurransen ble arrangert i Nederland etter at fjorårets vinner, Israel, nektet å påta seg arrangementet for andre år på rad. Den israelske regjeringen gikk ikke med på å utvide kringkasteren IBAs budsjett slik at man kunne påta seg arrangementet, og datoen som EBU hadde satt for konkurransen, 19. april, falt på samme dag som Israels minnedag for krigsofre. Spania og Storbritannia, som kom på henholdsvis andre- og tredjeplass i 1979, skal begge ha blitt spurt om å påta seg arrangementet, men takket nei. Nederland gikk deretter med på å arrangere konkurransen så lenge de fikk kutte i produksjonskostnadene; som et resultat av dette ble konkurransen avholdt samme sted som i 1976, og deler av scenens utforming var også som i 1976. Marokko deltok for første og foreløpig eneste gang i 1980, mens Tyrkia kom tilbake til konkurransen. Monaco trakk seg fra konkurransen og kom ikke tilbake før i 2004. Det norske bidraget var ved Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta, som sang «Sámiid ædnan». Norge kom på 16 plass med 15 poeng. Gang Tapes. Gang Tapes er en fiktiv dokumentarfilm om livet i South Central, Los Angeles USA. Filmen var ment til å settes opp på kino, men ble trukket i siste liten, pga av at filmen er for voldelig, kontroversiell og realistisk. Man var redd for å starte raseopptøyer om filmen ble vist på kino. Filmen kan på mange måter sammenlignes med Blair Witch Project, da den handler om noen ungdommer som finner et kamera og filmer volden og dagliglivet, og gir inntrykk som om det skulle vært ekte og ikke skuespill. Rundheersing Bheenick. Rundheersing Bheenick (født 1944) er en mauritisk økonom. Han har vært sentralbanksjef for Mauritius' sentralbank siden 13. februar 2007. Han overtok etter Yandraduth Googoolye, som hadde vært fungerende sentralbanksjef siden 1. januar samme år. Bheenick startet sin yrkeskarriere som foreleser ved University of Mauritius i 1968. Året etter fikk han jobb som økonom ved Statsministerens kontor, før han gikk til FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO) og jobbet der som "Industrial Development Officer" fra 1970 til 1974. Etter dette jobbet han i Mauritius' ministerium for økonomi og planlegging fram til 1995. I desember 1995 ble han valgt inn som parlamentsmedlem, og var først finansminister (1995–96), deretter økonomi- og utviklingsminister (Minister of Economic Development, Productivity, and Regional Cooperation) fra 1997 til 2000. Fra 2001 til 2007 jobbet han for "Development Associates". Østerrike rundt. Østerrike rundt er et etapperitt over 6-8 etapper som arrangeres i Østerrike. Fra 2005 har det blitt arrangert i juli, samtidig med Tour de France. Tre nordmenn har vunnet rittet; Steffen Kjærgaard, Geir Digerud og Jostein Wilmann. Paul Kagame. Paul Kagame (født i 23. oktober 1957) er nåværende president i Rwanda. Han ble gjenvalgt for syv nye år i august 2010 med 93 prosent av stemmene. Han var tidligere general og politiker i landet. Under borgerkrigen i 1994 var Kagame med og inntok hovedstaden Kigali og fikk på den måten avsluttet folkemordet. ASPO. ASPO (Association for the Study of Peak Oil and Gas'") er et nettverk av forskere som arbeider med å tidfeste når utvinningen av olje og naturgass når sin topp, for deretter å falle. ASPO ble dannet av Colin Campbell i 2000. Det er en av de vesentligste organisasjoner som støtter teorien om "Hubbert's peak", som forutsier hvor mye olje som vil være tilgjengelig i fremtiden. Geologer fra Danmark, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Holland, Norge, Portugal, Spania, Sveits, Sverige, Storbritannia, Tyskland og Østerrike er representert i organisasjonen. Eurovision Song Contest 1979. Eurovision Song Contest 1979 var den 24. Eurovision Song Contest og ble holdt den 31. mars 1979 i Jerusalem i Israel. Programledere var Daniel Pe'er and Yardena Arazi, og konkurransen ble arrangert ved International Convention Center. Milk and Honey, som representerte Israel, vant konkurransen med sangen «Hallelujah». Dette var både Israels andre seier på rad og landets andre seier totalt i konkurransen. Tyrkia deltok ikke dette året. I boken «The Eurovision Song Contest – The Official History», som ble gitt ut ved konkurransens femtiårsjubileum i 2005, skriver forfatter John Kennedy O'Connor at Tyrkia først hadde tenkt å bli med i konkurransen, men at det valgte å trekke seg etter press fra arabiske stater som hadde innvendelser mot at et muslimsk land skulle delta i en konkurranse avholdt i Israel. Det tyrkiske bidraget ville ha vært Maria Rita Epiks og 21.Perons «Seviyorum». Det norske bidraget dette året var «Oliver» med Anita Skorgan. Hun fikk 57 poeng og ble nummer elleve. Ahmad Tejan Kabbah. Alhaji Ahmad Tejan Kabbah (født den 16. februar 1932) var politiker på Sierra Leone. Han jobbet i FN før han ble president i mars 1996. I mai 1997 ble han styret i et militærkupp, og han gikk dermed i eksil i Guinea. I 2002 ble han gjenvalgt til president. Han gikk av i 2007. Eurovision Song Contest 1978. Eurovision Song Contest 1978 var den 23. Eurovision Song Contest i rekken og ble arrangert den 22. april 1978 i Paris i Frankrike. Programledere var Denise Fabre and Léon Zitrone. Konkurransen ble vunnet av Izhar Cohen & the Alphabeta, som representerte Israel med sangen «A-Ba-Ni-Bi». Sangen er en kjærlighetssang hvis tittel kan oversettes med «Jeg elsker deg». Dette var Israels første seier i Eurovision Song Contest, og seieren førte til problemer for flere land i Nord-Afrika og Midtøsten som kringkastet konkurransen. Ifølge John Kennedy O'Connors bok «The Eurovision Song Contest - The Official History» avbrøt de fleste arabiske tv-stasjonene overføringen av konkurransen da det ble klart at Israel kom til å vinne. Jordansk TV avbrøt for eksempel programmet ved å vise et bilde av påskeliljer på skjermen. Etterpå annonserte de at Belgia (som ble nummer to) hadde vunnet konkurransen. Hvert lands jury avga stemmer i valørene 12, 10 og 8–1 til sine favorittbidrag. Norge kom på sisteplass for femte gang etter at Jahn Teigen og «Mil etter mil» ble det første bidraget til å få null poeng etter at dette avstemningssystemet ble innført i 1975. Senere samme år ga Teigen ut albumet «This Year's Loser». Danmark var i 1978 med i konkurransen for første gang siden 1966. Tyrkia vendte også tilbake til konkurransen. Argeș. Argeș (ungarsk "Argyas") er ei elv sør i Romania. Den starter der elvene Buda og Capra renner sammen i Făgărașfjella i De sørlige Karpatene og munner ut i Donau ved Oltenița. Den største byen langs Argeș er Pitești. Det er bygd ei demning over elva som har skapt innsjøen Vidraru. Byer og landsbyer. Av byer og landsbyer langs med elva finner man fra kilden til munningen Căpățânenii Ungureni, Căpățânenii Pământeni, Arefu, Poienarii de Argeș, Corbeni, Rotunda, Albeștii de Argeș, Curtea de Argeș, Băiculești, Merișani, Bascov, Pitești, Găești, Bolintin-Deal, Adunații-Copăceni og Oltenița. Monumension. "Monumension" (utgitt 2001) er det sjette studioalbumet til det norske progressive black metal bandet Enslaved. Dette er det første albumet med kun engelske tekster, med unntak av noen versjoner med låten «Sigmundskvadet» som har Norrøn tekst. Ulsrud hageby. Fra Ulsrudfaret i Ulsrud hageby Ulsrud hageby er en hageby på Ulsrud i Oslo. Den ble bygget ut like etter andre verdenskrig, og består av 20 småhus med totalt 40 leiligheter. De fleste husene ligger i veien Ulsrudfaret, mens noen ligger i Ulsrudveien. Ulsrud hageby var opprinnelig tiltenkt jødiske flyktninger. For å unngå et «gettopreg» ble imidlertid halvparten av leilighetene tildelt norske familier. Ulsrud hageby fikk likevel kallenavnet «jødebyen» eller «jødekolonien». Et annet kallenavn på hagebyen var «Svenskebyen», da alle husene var svenskproduserte. Eurovision Song Contest 1977. Eurovision Song Contest 1977, den 22. Eurovision Song Contest, ble arrangert den 7. mai 1977 ved Wembley Conference Centre i London i Storbritannia. Programleder var Angela Rippon. Frankrike tok sin femte seier i Eurovision Song Contest med Marie Myriam og «L'oiseau et l'enfant», og ble samtidig det mestvinnende landet i konkurransens historie frem til da. Senere har også Luxembourg og Storbritannia fått fem seire, mens Irland har vunnet syv ganger. Til tross for Frankrikes seier var det Storbritannias bidrag «Rock Bottom» med Lynsey De Paul og Mike Moran som opplevde størst kommersiell suksess. «Rock Bottom» kom på andreplass i konkurransen. Språkregelen som krever at alle land synger på et av sine nasjonalspråk, ble gjeninnført i 1977. Forrige gang språkregelen hadde vært brukt, var i 1972. Konkurransen skulle egentlig blitt avholdt den 2. april, men ble utsatt som følge av streik blant BBCs kameramenn og teknikere. Tunisia hadde planer om å delta i Eurovision Song Contest dette året, men trakk seg. Jugoslavia trakk seg fra også og kom ikke tilbake før i 1981. Norge deltok med Anita Skorgan, som sang «Casanova». Hun fikk 18 poeng og ble nummer 14. Ahmed Ben Bella. Ben Bella (til høyre) like etter at han ble arrestert av den franske hæren Mohamed Ahmed Ben/Ibn Bella (født 25. desember 1918, død 11. april 2012 i Alger) var en algirsk politiker. Han var landets president i perioden 1963–1965. Han arbeidet på 1990-tallet politisk aktivt med gjeldsproblematikken i den tredje verden og uttalte seg i den forbindelse kritisk overfor vestlige ledere. Han gjennomgikk flere fengselsopphold, husarrest og eksil. Tjeneste i Den franske hæren. På 1930- og 1940-tallet tjenestegjorde han i den franske hæren. Han var også en habil fotballspiller og spilte på det franske laget Olympique de Marseille i perioden 1939-40. For sin innsats under Slaget om Monte Cassino ble han tildelt Médaille militaire av Charles de Gaulle. Han avslo å bli utnevnt til offiser etter å ha blitt kjent med de harde straffetiltakene franskmennene hadde iverksatt etter et musimsk opprør i den lille algirske byen Setif i mai 1945. Før uavhengigheten. Han var medgrunnlegger og leder av den algirske selvstendighetsbevegelsen FLN, som kjempet mot det franske koloniherredømmet. I 1956 ble han anholdt av franskmennene og satt fengslet frem til 1962, da han deltok i forhandlingene omkring avslutningen av frigjøringskrigen. Etter Algeries uavhengighet. I 1963 ble han valgt til det selvstendige Algeries første president, men allerede i 1965 ble han avsatt gjennom et statskupp. Han ble fjernet av Houari Boumedienne og ble satt i husarrest i 15 år. President Benjedid Chadli satte ham fri i 1980. Han reiste da til Paris og bosatte seg seinere i Sveits. I 1990 fikk han lov å komme tilbake til Algerie hvor han gjenopptok sin politiske virksomhet. Politisk aktivitet i de senere år. Han var på 1990-tallet engasjert for å få fjernet sanksjonene mot Irak og i 1996 var han på besøk i London sammen med den tidligere utenriksministeren i Nicaragua, presten Miguel D'Escoto. De satt på den tiden sammen med Labour-politikeren Tony Benn i en internasjonal komité som vurderte virkningene av sanksjoner. Deres mest presserende oppgave var å få fjernet sanksjonene mot Irak. Han uttalte i den forbindelse at: «Jeg nekter å snakke engelsk fordi det er amerikanernes språk. De har kapret FN og står bak sanksjonspolitikken som har drept 500 000 mennesker i Irak». Bella uttrykte også på 1990-tallet bitterhet overfor det han omtalte som «Vestens maktpolitikere». Videre omtalte han Vestens politikere, særlig amerikanerne, som mordere og hevdet på 1990-tallet at de var klar over at deres politikk medvirket sterkt til at flere millioner mennesker dør av sult og sultsykdommer. I den forbindelse uttalte han: «Den skyldes gjeldspolitikken og sanksjoner mot land USA misliker: Irak, Libya, Cuba og Nord-Korea». Han rettet krass kritikk mot lederne for Verdensbanken og Pengefondet (IMF). Bakgrunnen var at Algerie i 1994 ble tvunget til å reforhandle utenlandsgjelda, og akseptere IMF og Verdensbankens økonomiske hestekurer. Landet var tidligere foregangsland i den tredje verden, men på 1980-tallet begynte levestandarden å synke drastisk. Hestekuren fra IMF forverret situasjonen ytterligere. I 2002 ble han valgt til president for den nystiftede organisasjonen International Campaign Against Aggression on Iraq. Organisasjonen hadde som formål å forhindre USAs planlagte angrep på Irak. Bella er for mange arabere den største frigjøringshelten. Han regnes av mange arabere som en av de siste opprinnelige arabiske nasjonalistene. Utmerkelser. Ben Bella ble i 2004 utnevnt til den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner. Eurovision Song Contest 1976. Eurovision Song Contest 1976, den 21. Eurovision Song Contest, ble arrangert på Congresgebouw i Haag i Nederland den 3. april 1976. Corry Brokken var programleder, og hun var med det den første tidligere vinneren av konkurransen som inntok den rollen. Konkurransen ble vunnet av gruppen Brotherhood of Man fra Storbritannia, som sang «Save Your Kisses for Me». Liechtenstein ønsket å delta i Eurovision Song Contest dette året, men fikk ikke tillatelse, da landet ikke har noen egen kringkaster. Det liechtensteinske bidraget i konkurransen ville ha vært «Little Cowboy» av Biggi Bachmann. Malta valgte Enzo Guzman og «Sing Your Song, Country Boy» som sitt bidrag for deretter å trekke seg fra konkurransen av ukjente årsaker. Malta kom tilbake til Eurovision Song Contest først i 1991. Det greske bidraget var kontroversielt siden det omhandlet Tyrkias okkupasjon av Nord-Kypros. Hellas hadde trukket seg fra konkurransen året før på grunn av okkupasjonen. Sverige trakk seg fra konkurransen, ettersom Sveriges Radio ikke hadde råd til å arrangere konkurransen hvis de skulle vinne igjen. Det hadde også vært demonstrasjoner i Sverige mot konkurransen. Som følge av dette ble det senere introdusert en regel som krever at alle kringkasterne må være med og bidra økonomisk til arrangøren av konkurransen. Det norske bidraget var «Mata Hari» sunget av Anne-Karine Strøm. Norge fikk syv poeng og ble nummer 17 av 18. Skogbrannene i California sommeren 2008. Skogbrannene i California sommeren 2008 var en skogbrann i California som oppstod den 20. juni etter en rekke lynnedslag i området. Den 5. juli bestod brannen av 320 enkeltbranner og var før det oppe i 1783 enkeltbranner. Per 7. juli var 2420 km² (acres) med skog nedbrent. Nesten personer var involvert i slukkingen og bare 5 % av brannene var under kontroll. Over 100 helikoptere og en rekke brannslokningsfly deltok i arbeidet. Over 30 bolighus og 32 andre bygninger brant ned. Ytterligere boliger var i faresonen. Brannen strakk seg fra grensen mot Nevada og til Californias kyst. En 63 år gammel frivillig brannmann mistet livet i en brann nord i delstaten 3. juli Skogbrannene har fortært et større areal enn de mye omtalte skogbrannene California i oktober 2007, men har ikke vært så ødeleggende siden bebodde områder i mindre grad har blitt berørt denne gang. Eurovision Song Contest 1975. Eurovision Song Contest 1975 ble arrangert i Stockholm i Sverige den 22. mars 1975 ettersom ABBA hadde vunnet året før. Programleder var Karin Falck. Dette var den 20. Eurovision Song Contest i rekken. Nederlandske Teach-In vant med sangen «Ding-A-Dong». Dette var Nederlands fjerde og foreløpig siste seier i konkurransen. Flere land benyttet seg av muligheten til ikke å synge på nasjonalspråket, deriblant Norge, Sverige og Nederland. Land som Portugal og Jugoslavia sang på engelsk under prøvene som ble vist for juryene, for deretter å synge på nasjonalspråket under fjernsynssendingen. Det portugisiske bidraget «Madrugada» var en hyllest til nellikrevolusjonen, hvor sangen hadde spilt en nøkkelrolle. Ifølge historiker John Kennedy O'Connor skal den portugisiske artisten ha måttet blitt overtalt til ikke å ha på seg militæruniform, samt til ikke å ha med seg våpen på scenen. Poengsystemet hvor hvert lands jury avgir poeng i valørene 12, 10 og 8–1 til sine favorittbidrag, ble innført i 1975, og dette systemet blir fremdeles brukt i konkurransen. Forslaget kom fra finsk TV, og målet var å forhindre at bidrag skulle få null poeng. Stemmene ble presentert i den rekkefølgen bidragene hadde blitt fremført, ikke i stigende rekkefølge, slik som i dag. Dette ble innført først i 1980. Tyrkia deltok for første gang i Eurovision Song Contest dette året, og Hellas trakk seg fra konkurransen som følge av Tyrkias invasjon av Nord-Kypros. Frankrike og Malta kom tilbake til konkurransen. Totalt 19 bidrag deltok i konkurransen, hvilket var ny rekord. Det norske bidraget dette året var Ellen Nikolaysen og «Touch My Life With Summer», som fikk elleve poeng og til slutt ble nummer 18. Siniša Mihajlović. Siniša Mihajlović (født 20. februar 1969 i Vukovar, Kroatia, Jugoslavia) er en tidligere serbisk fotballspiller. Mihajlović spilte 63 kamper og scoret 9 mål for s og s landslag. Han spilte i VM 1998 og EM 2000. Han regnes som en av tidenes fremste frisparkskyttere. På klubbnivå startet Mihajlović karrieren i Jugoslavia, der han spilte for NK Borovo (1986–1988), FK Vojvodina (1988–1991) og Røde Stjerne Beograd (1991–1992). Hans kanskje største klubbtriumf er seieren i europacupen i sesongen 1990/91 med Røde Sterjen Beograd. I semifinalen mot Bayern München, i Beograd, scoret Mihajlović et typisk frisparkmål. I finalen slo Røde Stjerne den franske klubben Olympique Marseille på straffespark etter at det stod 0-0 etter full tid. Mihajlović var blant straffeskytterne som scoret. I 1992 dro Mihajlović til Italia for å spille for AS Roma. Han spilte to sesonger i Roma, der klubben kom på 10. og 7. plass i Serie A. I 1994 gikk han til Sampdoria. Han ble der i fire sesonger, og i dette tidsrommet lå Sampdoria stort sett midt på tabellen. De hadde større suksess i de europeiske klubbturneringene, og nådde blant annet semifinalen i cupvinnercupen i 1995, der de ble slått ut av Arsenal FC. I juni 1998 spilte Mihajlović for Jugoslavia under VM 1998, der han spilte alle landets kamper i turneringen. Han scoret et mål mot, og lagde selvmål mot. Sommeren 1998 gikk Mihajlović til SS Lazio, der Sven-Göran Eriksson var manager. Han vant sitt første italienske trofé i 1998, da Lazio slo Juventus FC i Supercoppa Italiana. Med Lazio nådde Mihajlović finalen i cupvinnercupen 1999, og vant den siste cupvinnercupen som ble arrangert, ved å slå RCD Mallorca 2-1 i finalen. Med 26 kamper og sju mål i Serie A-sesongen 1999/2000, var Mihajlović en viktig del av laget som vant det andre Serie A-mesterskapet i klubbens historie. Mihajlović ble igjen tatt ut til å representere Jugoslavia under EM 2000. I Jugoslavias første kamp i turneringen, mot, ble han utvist. Han stod over en kamp, og spilte Jugoslavias to siste kamper. Sommeren 2004 gikk Mihajlović på fri transfer til Internazionale. 9. april 2006, i en bortekamp mot Ascoli Calcio, scoret Mihajlović sitt 27. frisparkmål i Serie A, flere enn noen annen spiller har gjort. Mihajlović la opp etter sesongen 2005/06. Eurovision Song Contest 1974. Eurovision Song Contest 1974 var den 19. Eurovision Song Contest. Den ble arrangert av BBC i Brighton i Storbritannia den 6. april 1974 etter at Luxembourg nektet å arrangere konkurransen for andre år på rad. Luxembourg vant både i 1972 og 1973. Konkurransen ble vunnet av svenske ABBA og deres «Waterloo». Dette var Sveriges første seier i Eurovision Song Contest. ABBA ble et av de mest suksessrike bandene igjennom tidene, og er sammen med Celine Dion de eneste vinnerene av konkurransen som kan sies å ha blitt internasjonale superstjerner. «Waterloo» ble i forbindelse med Eurovision Song Contests femtiårsjubileum i 2005 kåret til det beste bidraget i konkurransens historie. Frankrike hadde tenkt å delta i konkurransen med sangen «La vie à vingt-cinq ans» av Dani, men ettersom Frankrikes president, Georges Pompidou, døde en uke før finalen gikk av stabelen og ble gravlagt samme dag som konkurransen, så man det som upassende å delta. Den britisk/australske sangeren og skuespilleren Olivia Newton-John sang «Long Live Love» for Storbritannia og ble nummer fire. Newton-John mislikte sangen og skal ha foretrukket flere av de andre sangene fra den britiske finalen. Avstemningen ble organisert slik at hvert land hadde ti jurymedlemmer, der hvert jurymedlem ga ett poeng til den sangen de likte best. Sverige vant konkurransen etter å ha mottatt 24 poeng, hvilket tilsvarer bare 15 prosent av stemmene. Italia ble nr 2 med «Si», og Nederland nr 3 med «I See a Star». Anne Karine Strøm sang «The First Day Of Love» for Norge og kom på en delt 14.- og sisteplass sammen med Portugal, Sveits og Tyskland. Hellas deltok i konkurransen for første gang dette året. Malta hadde valgt Enzo Guzman og sangen «Peace in the World» som sitt bidrag, men landet valgte av ukjente grunner ikke å delta i konkurransen. Imitatio Christi. Imitatio Christi (latin for "imitatio", "imitationis": etterligning) som betyr «følge Kristus». Begrepet hadde spesielt gyldighet i middelalderen ved at den troende skulle følge Kristus’ eksempel og dessuten etterligne hans livet som et uttrykk for sin tro. Jesus selv talte om at hans disipler måtte følge og dele hans lidelse: "«Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.»" (Matt. 16:24). Og "«Igjen talte Jesus til folket og sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»" (Joh. 8:12) Spesielt innen klosterbevegelsen og pietismen ble dette et ideal. Frans av Assisi er en representant for "Imitatio Christi". Han forsøkte å opprettholde en livsstil hvor han kopiere Jesus’ liv ved å levde som en fattig tiggermunk. I dag er "Imitatio Christi", som oppfyllelsen av den radikale kristne imperativ (se eksatologi), mer sjeldent. Den tysk-nederlandske augustineren og forfatteren Thomas à Kempis skrev boken "De imitatione Christi" ("Om Kristi etterfølgelse") som ble utgitt anonymt på latin i 1418. Den oppbyggelige andaktsboken ble en av de mest leste kristne, åndelig bøker i sin tid og ble en av de fremste representanter for devotio moderna, en religiøs reformbevegelse på 1300- og 1400-tallet som hadde sin opprinnelse i Nederlandene. Dens mål var inderlig fromhet og aktiv kjærlighet, eksempelvis pleie og omsorg for fattige og syke. Boken betonte individualismen hos kristne og disses mulighet til å finne Kristus gjennom blant annet ydmykhet, nattverden og i et intimt vennskap med Kristus. Boken ble oversatt til en rekke europeiske språk, og den første svenske oversettelsen kom i 1663. Bengt Andersson. Bengt Andersson (født 11. august 1966 i Kungsbacka) en av de mest kjente svenske målvakter i fotball. Karriere. Andersson startet karrièren i Hanhals da han var fem år. Da han var tenåring flyttet familien til Göteborg, og han meldte seg inn i GAIS, der han i 1981 debuterte for A-laget. I 1984 spilte han som 17-åring sin første seriekamp, der Grimsås IF var motstander. Da han var 19 år skrev han på for IK Brage, og debuterte i Allsvenskan som 21-åring. Etter noen sesonger i Brage gikk reisen videre til Örgryte IS. I 1996 ble Andersson profesjonell i Spania, der han spilte i to sesonger. Andersson spilte også på landslaget på denne tiden, men han overbeviste ikke helt og mistet plassen i førsteelleveren. I 1998 returnerte han til Sverige med klubbadresse IFK Göteborg. Bengt Andersson er en av IFK Göteborgs beste spillere noen gang, og han han har rekorden som eldste spiller på øverste nivå for IFK Göteborg. Etter at klubben hadde sikret det svenske seriemesterskapet for 2007, sluttet Andersson med fotball på elitenivå, men da Moss FK tok kontakt, signerte svensken en korttidskontrakt ut sesongen i begge de ordinære målvaktenes skadefravær. Privat. Andersson er gift og har tre sønner. Bengt Andersson er utdannet innen helse, redning og bygg. Han spilte mye håndball tidligere og har et svensk mesterskap med IK Heim fra 1983. Waking Up the Neighbours. "Waking Up the Neighbours" er det sjette studioalbumet fra den canadiske rockartisten Bryan Adams, utgitt i 1991. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Bryan Adams, unntatt hvor annet er notert. Orklaposten. Orklaposten AS er et forlag registrert på Orkanger. Det eies og drives av Marit Mjøen. Nunnaminster-boken. En side fra "Nunnaminster-boken" som inneholder initialen «D» dekorerte med et zoomorfiske vesen. Nunnaminster-boken er en angelsaksisk bønnebok fra 800-tallet. Den ble skrevet i kongedømmet Mercia ved å benytte en lokal, såkalt «øyhåndskrift», beslektet med den karolingste minuskel. Manuskriptet blir i dag oppbevart ved British Library i London ("Harley MS 2965"). Boken kom sannsynligvis i eie av Ealhswith, hustru av kong Alfred av England. Den er beslektet med "Cerneboken", men er av en tidligere dato. Som "Cerneboken" inneholder den pasjonsfortellinger fra "Evangeliene" og en samling av ikke-liturgiske bønner, mange av dem tilknyttet pasjonen. "Nunnaminster-boken" deler også en del dikt med "Cerneboken". Nunnaminster-boken inneholder en del dekorative initialer. Haugesund-dialekt. Haugesund-dialekt er talemålet som brukes i Haugesund og omegn. Hankjønn. Ein gutt – gutten – flære guttar – alle guttane Hunkjønn. Ei jenta – jentå – flære jentårr – alle jentene Ei dør – dørå – flære dørårr – alle dørene Intetkjønn. Ett hus – huse – flære hus – alle husene/å Ett eple – eple – flære eplårr – alle eplene Verb. Alle verb har a-ending i infinitiv, som for eksempel i «å skriva», bortsett fra i nå-verb som «å gå» og «å nå». Svake verb. Å snubla – snuble – snubla – har snubla Å spilla – spille – spillte – har spillt Å prøva – prøve – prøvte – har prøvd-/t Å nå – når – nådde – har nådd Å spy – spyr – spydde – har spydd Sterke verb. Å hiva - hive -heiv - har heve (å hiva= å kaste) Å slita – slite – sleit – har slete/slitt Å krypa – krype – krøyp – har krøpe Personlige pronomen. Ental: Eg, du, han, hu, de Ental: Meg, deg, (h)an, henna/na, de Sosiolekt. Tradisjonelt har det vært to språk i Haugesund: "Pent haugesundsk" og "haugesundsk". Pent haugesundsk er normert talespråk i retning av dansk språk og bokmål. Denne sosiolekten har forekommet i sentrum og blant borgerskapet og handelsstanden. Men dette er ikke lenger like tydelig. Eksempler på pent haugesundsk er «ikke» i stedet for «ikkje», «jeg» i stedet for «eg», «frem» i stedet for "fram", osv. Kort sagt benyttet man seg av bokmålsformene av mange sentrale ord og bøyninger. Hunkjønnsord finnes knapt. Det blir gjerne "en avis" og "en bok", og det refereres til "han". Har du lest "(h)an"? Ka e an? (Klokken). Det er også store dialektforskjeller i omegnen rundt Haugesund. På Sør- og Vest-Karmøy benytter man seg for eksempel av e-endinger hvor man i Haugesund benytter seg av å-endinger; "trappå" blir "trappe" osv. I Sveio i nord benytter man seg av o-endinger, noe som gjør at man sier "trappo". Slik er det også østover mot Vindafjord kommune. Sunburn. "Sunburn" er en amerikansk-britisk actionfilm og krimkomedie fra 1979 med Farrah Fawcett og Charles Grodin i hovedrollene. Regi er ved Richard C. Sarafian. Filmen er basert på Stanley Ellins roman "The Bind" fra 1970. Handling. Jake (Charles Grodin) er en forsikringsagent som får i oppdrag å undersøke en mulig forsikringssvindel på $5 millioner knyttet til det mystiske dødsfallet til en rik forretningsmann i Acapulco Mexico. Han leier den vakre modellen Ellie (Farah Fawcett) til å spille hans kone slik at de kan ankomme til det kjente feriestedet under dekke av å være et ektepar. I samarbeid med sin kvinnelige partner og den lokale detektiven Marcus (Art Carney) tar han fatt på oppgaven med stor iver. Paret blir imidlertid utsatt for flere mystiske og truende hendelser der nede, og mye tyder på at enkelte ønsker å forhindre dem i å finne ut av omstendighetene rundt forretningsmannens død. Om filmen. "Sunburn" ble relativt dårlig mottatt av både publikum og filmanmelderne. Fimen hadde kinopremiere i Norge i 1981 og ble utgitt på video i 1982 av Fram film. Den ble vist på TV 2 Filmkanalen i juli 2008. Radio Vest. Radio Vest i Stavanger var en nærradiostasjon som kom på lufta 15. mars 1981. Denne radioen bestod av elleve konsesjonærer, hovedsakelig misjonsselskaper og Rogaland Idrettskrets. De etablerte studio på Solborg Folkehøgskole. Noen av stasjonens tidligere medarbeidere, som siden har blitt kjent på riksdekkende radio er bl.a. Bjarte Tjøstheim og Olav Viksmo Slettan. Namsmyndighetene. Namsmyndighet er namsmannen og tingretten. I Oslo er Oslo byfogdembete namsmyndighet, ikke Oslo tingrett. I lensmannsdistrikter er lensmannen namsmann. I namsfogddistrikter er namsfogden namsmann. I politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonssjefen namsmann. Namsmann for Svalbard er sysselmannen. Under namsmannen hører de saker som loven legger til namsmannen. Først og fremst gjelder det tvangsfullbyrdelse, men også gjeldsordningssaker, og dessuten de saker om gjennomføring som tingretten pålegger namsmannen etter loven. Namsmannen er i utgangspunktet den eneste myndighet i Norge som kan benytte tvang og makt til å gjennomføre sivile krav. Namsmannen plikter etter anmodning å bistå tingretten i forhold som gjelder tvangsfullbyrdelse. Abens. Abens er ei lita elv i Oberbayern og Niederbayern, og ei av sideelvene til Donau. Den har sitt utspring nær landsbyen Abens i Freising og har en lengde på 76 kilometer. I den øvre delen renner Abens forbi åslandskapet Hallertau. Den største sideelva er Ilm, som opprinnelig var en sideelv til Donau, men som etter kunstig regulering ble en sideelv til Abens istedet. Abens renner forbi byene Mainburg, Elsendorf, Siegenburg, Biburg, Abensberg og Bad Gögging. Hestrie Cloete. Hestrie Cloete-Storbeck (født 26. august 1978 i Germiston er en tidligere sørafrikansk) friidrettsutøver. Den 1,85 meter høye høydehopperen tilhørte verdenseliten i en årrekke. Under OL 2000 i Sydney og 2004 i Athen tok hun sølvmedalje. Mellom disse prestasjonene ble hun to ganger verdensmester, i Edmonton i 2001 og i Paris i 2003. I Paris vant hun med resultatet 2,06 m, bare 3 cm lavere enn verdensrekorden til Stefka Kostadinova. Etter OL i 2004 la Cloete opp. Hun var kjent for å være kjederøyker og glad i fast-food, noe som ikke så ut til å ha innvirkning på hennes prestasjoner. Fylkesvei 7 (Buskerud). Fylkesvei 7 (Fv7) i Buskerud går mellom Slemmestad i Røyken og fylkesgrensen ved Høymyrdammen. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 007 Yandraduth Googoolye. Yandraduth Googoolye (født 1954) er en mauritisk økonom. Han er første vise-sentralbanksjef for Mauritius' sentralbank, en stilling han har hatt siden juli 2006. Fra 1. januar til 13. februar 2007 fungerte han som sentralbanksjef. Han begynte i sentralbanken i 1985, men hadde før dette jobbet for revisjonsselskapet "Messrs Kemp Chatteris" på Mauritius. I sentralbanken jobbet han først med regnskap, og fra 1987 med overvåkning av bankvesenet. I 1991 ble han direktør for bankovervåkningsavdelingen. Han ble overflyttet som direktør for driftsavdelingen ("Operations") i 1997, og samme stilling i avdelingen for regnskap, budsjettering og betalingssystemer i 2002. Googoolye har vært med på etableringen av Mauritius' "Real Time Gross Settlement System" (RTGS), dvs at bruttooppgjøret mellom bankene gjøres i realtid. Han har også vært ansvarlig for å automatisere Mauritius' "Clearing House" (klareringssentralen mellom bankene). Ablach (elv). Ablach er ei elv i Baden-Württemberg sør i Tyskland, og ei av sideelvene til Donau fra høyre. Den har sitt utspring ved Hohenfels og har en lengde på 38 kilometer. På vei mot Donau renner den gjennom lavlandet Schwackenreuter og passerer byer og landsbyer som Bichtlingen, Meßkirch, Menningen, Göggingen, Ablach, Krauchenwies og Mengen. Etter Blochingen renner elva ut i Donau. Ablachtal, dalen som elva renner gjennom har vært bosatt siden keltisk tid på grunn av den frodige elvebredden som egna seg godt til jordbruk. Fylkesvei 6 (Buskerud). Fylkesvei 6 (Fv6) i Buskerud går mellom Slemmestad og Sundbykrysset i Røyken kommune. Veien er 10,4 km lang. Eksterne lenker. 006 Fylkesvei 8 (Buskerud). Fylkesvei 8 (Fv8) i Buskerud går mellom Bødalen og Stokker i Røyken kommune. Veien er 3,1 km lang. Eksterne lenker. 008 Gustav Upp. Gustav Upp (født 23. november 1903, død juli 1987) var en norsk jazzmusiker (saksofon), kjent fra de tidligste norske jazz-orkestre. Han vokste opp som sønn av den ved- og kullhandler Albin Upp, Briskeby (Oslo), ble autodidakt, startet egen kvartett (1923), spilte i trioen Synco Ramblers med Egil Langbrecke og Einar Hoff, og hadde sin storhetstid som medlem i landets ledende orkester, Sixpence Jazzband (1925). Musikerkarrieren endte i 1930 og Upp fortsatte med familiefirmaet. Lokalitetene til Upp i Briskebyv. 42, ett av ikke mange trehus igjen, og i dag spisestedet "Albin & Nobile". Kunstnerne Jan Harr og Jan Erik Vold var en tid losjerende hos Upp (1968), og nabolokalitetene har senere blitt til Kristine Bonnevie sitt Galleri Albin Upp (1983–) for kunst. Ahmad Jameel Khadaroo. Ahmad Jameel Khadaroo (født 1972) er en mauritisk økonom. Han er andre vise-sentralbanksjef for Mauritius' sentralbank, en stilling han har hatt siden 2007. Før han begynte i sentralbanken var han foreleser på University of Mauritius fra 2000 til 2004. Han har gitt ut flere avhandlinger, og er publisert i flere internasjonale jounaler. Han har jobbet som rådgiver for Verdensbanken og FNs utviklingsprogram, med saker som angår Mauritius' økonomi. Shoaib Sultan. Shoaib M. Sultan (født 22. desember 1973) er en norsk-pakistansk organisasjonsmann, samfunnsdebattant og politiker. I september 2011 ble Sultan ansatt som rådgiver med ansvar for kartlegging av høyreekstreme miljøer hos Antirasistisk Senter. Fra november 2010 til mars 2011 arbeidet han som sekretariatsleder i Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene. Sultan var ansatt som generalsekretær i Islamsk Råd Norge i perioden 2007–2010, et råd han tidligere var valgt inn i som sekretær (2002–2005). Sultan har tidligere arbeidet som informasansvarlig i European Council of Religious Leaders. Han er forøvrig styremedlem i antikrigsbevegelsen Fredsinitiativet, miljø-/klima-organisasjonen Global Migrants for Climate Action og i Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet. Sultan stilte til fylkes- og kommunalvalget i Oslo i 2011 som tredjekandidat for Miljøpartiet de Grønne, og er valgt som andre vara for Harald August Nissen etter første vara Hanna E. Marcussen. Sultan sitter i det regjeringsoppnevnte religionspolitiske utvalget som ledes av Sturla Stålsett, i brukerutvalget ved Oslo universitetssykehus, og har sittet i utvalget ved Universitetet i Oslo som utredet et mulig Senter for islamske studier ved universitetet. Han har vært aktiv i integreringsdebatten, og skrevet en rekke artikler om dette og flere andre temaer. Sammen med Øyvind Strømmen skrev han i 2007 en artikkel i Samtiden som advarte mot høyre-ekstrem terrorisme og ble i debatt beskydt for at han «ønskjer å maksimalisere den (usynlege) trusselen frå det dei kallar 'høyre-ekstremismen'.» av Hallgrim Berg Utdanning. Sultan gikk på videregående skole ved Nes videregående skole i Årnes. Han har en bachelorgrad i statsvitenskap fra Colorado State University i Colorado, USA. Han har også en MBA (Master of Business Administration) med fagområdene finans og ledelse fra samme universitet. Fylkesvei 603 (Akershus). Fylkesvei 603 (Fv603) i Akershus går mellom Guriby og Bærums Verk i Bærum kommune. Veien er 4,6 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 155. Eksterne lenker. 603 Altmühl. Altmühl er ei elv i Bayern i Tyskland, og ei av sideelvene til Donau fra venstre. Den er om lag 230 kilometer lang. Altmühl har sitt utspring nær byen Ansbach. Herfra renner elva sørøstover som ei lita elv og renner ut i Altmühlsee nord for Gunzenhausen. Etter Gunzenhausen tar elva en stor sving rundt Fränkische Alb, og her går den inn i Altmühldalen naturpark. Altmühl renner gjennom byene Treuchtlingen, Eichstätt og Beilngries. Etter Dietfurt er elveleiet retta opp og er en del av kanalen som knytter elvene Main og Donau sammen (Main-Donaukanalen). Altmühl munner til slutt ut i Donau i Kelheim. Mastermind. Mastermind (opprinnelig Master Mind) er et prisbelønt brettspill som ble oppfunnet i 1970-71 av israeleren Mordecai Meirowitz og først utgitt i 1971 av Invicta Toys and Games Limited i England. Beskrivelse. Spillet ble etterhvert meget populært og bredte seg som en farsott over hele verden midt på 1970-tallet. Informa Forlag lanserte spillet i Norge i 1976 og også her vant det stor popularitet. Spillet går ut på at den ene spilleren bruker farvete brikker for å sette opp en skjult kombinasjon (kode), som den andre spilleren skal forsøke å gjette. Etter hver gjetning får spilleren et antall små sorte og hvite pinner ved siden av koden han/hun gjettet på. Pinnene viser hvor mange brikker som er av riktig farve på riktig plass (sorte pinner), og hvor mange brikker som er av riktig farve, men er feil plassert (hvite pinner). Det er selvsagt om å gjøre å gjette koden ved å bruke færrest mulig forsøk. Utgiveren er blitt kritisert for bildet på eskens forside. Bildet viser en tenkende hvit middelaldrende mann som sitter på en stol og en vakker ung asiatisk kvinne som står bak ham. Det er blitt hevdet at bildet er både kjønns- og rasediskriminerende, da det tydeligvis er den hvite mannen som er mester­hjernen, mens den asiatiske kvinnen bare er til pynt og må holde seg diskret i bakgrunnen. De to modellene ble forøvrig gjenforent etter 30 år i 2003, og et nytt bilde ble tatt. Varianter. Man kan også spille spillet med blyant og papir. Da kan man f.eks. bruke tall eller bokstaver i stedet for farver. Det er også laget et utall dataprogrammer og online-utgaver av spillet. Turneringer og mesterskap. Det er blitt spilt nasjonale og internasjonale mesterskap i Mastermind. I 1977 arrangerte Informa Forlag NM i spillet. Mesterskapet ble vunnet av 15 år gamle Rune Frøseth fra Steinkjer. Han kvalifiserte seg dermed til tidenes første VM i London samme år. I VM ble han nr. 2 etter å ha tapt finalen mot den 16 år gamle engelskmannen John Searjeant knepent etter ekstraomganger. Donna Tartt. Donna Tartt (født 23. desember 1963 i Greenwood, Mississippi) er en amerikansk forfatterinne, mest kjent for sin populære bok "Den hemmelige historien". Hun vokste opp i Mississippi og skrev sitt første dikt da hun var 5 år, da hun var 13 fikk hun publisert en tekst i et litterær tidsskrift. Hun studerte først ved University of Mississippi, der hennes litterære evner fanget interessen til bl.a. Willie Morris og Barry Hannah. I 1982 flyttet hun til Bennington College, der hun ble kjent med Bret Easton Ellis og Jill Eisenstadt. Brigach. Brigach er ei elv i Baden-Württemberg sør i Tyskland, og er den korteste av to elver som danner Donau. Brigach har sitt utspring i en høyde på 925 meter over havet i St. Georgen i Schwarzwald. Av byer langs Brigach finner man Villingen-Schwenningen og etter 43 kilometer renner den sammen med Breg i Donaueschingen og danner Donau. Fylkesvei 240 (Akershus). Fylkesvei 240 (Fv240) i Akershus går mellom Mo og Halvorsrud bru i Aurskog-Høland kommune. Veien er 5,4 km lang. Eksterne lenker. 240 Naab. Naab er ei elv i Bayern i Tyskland, og ei av sideelvene til Donau. Den er om lag 165 kilometer lang, inkludert hovedkilden "Waldnaab". Naab blir danna der elvene "Waldnaab" og "Haidenaab" renner sammen ved Luhe-Wildenau, sør for Weiden in der Oberpfalz. Den renner hovedsakelig sørover, gjennom byene Nabburg, Schwandorf og Burglengenfeld. Elva munner ut i Donau nær Regensburg. Mauritisk rupi. Mauritisk rupi er valutaen som brukes i Mauritius, som ligger utenfor Afrikas østkyst. Valutakoden er MUR. 1 rupi deles inn i 100 cent. Cent brukes imidlertid ikke lenger. Valutaen ble innført i 1877, og erstattet den mauritiske dollaren. Valutaen gis ut av Mauritius' sentralbank (Bank of Mauritius), som ble grunnlagt i 1967, og som har hovedkontor i Port Louis. Regen. Regen (tsjekkisk: "Řezná") er ei elv i Tsjekkia og Tyskland, og ei av sideelvene til Donau fra venstre. Regen munner ut i Donau ved Regensburg og er avslutningen på et vassdrag med tre kildeelver, hvorav to ligger i Tsjekkia. Fra startpunktet til kildeelven Grosser Regen og frem til munningen ved Regensburg er vassdraget Regen 169 kilomter langt. Navn. Germanerne kalte elven Regana. Romerne forandret navnet til Reganum og Reganus. I det 11. århundret ble navnet skrevet som Regin. På det eldste bayerske kartet til Johannes Aventinus fra 1523 bærer elven navnet Regen. Flere stedsnavn inneholder elvens navn som for eksempel Regendorf, Regenhütte, Regenpeilstein, Regenstauf og Weissenregen. Regensburgs navn er indirekte avledet av elvens navn, idet byen ble kalt Castra Regina (Castrum ved Regen). Kildeelvene. Großer Regen (Store Regen) har sin kilde i østhenget av Pancířfjellet (1214 m) Böhmerwald i Tsjekkia. Den flyter i sørvestlig retning over Železná Ruda og Alžbětín i Bayerisch Eisenstein i Tyskland. Kleiner Regen (tsjekkisk: (Malá Řezná)) (norsk: Lille Regen) har sin kilde nordøst for fjellet Grossen Rachel i Medvědí hora i Roklanský les (Rachelwald) en kilometer fra grensen mellom Tsjekkia og Bayern. Kleiner Regen renner igjennom drikkevannsreservoaret Frauenau. Weisser Regen har sin kilde i Kleinen Arbersee (lille Arbersjø) i Bayern. Ved Zwiesel møter Grosser Regen elva Kleiner Regen og danner Schwarzer Regen (Svarte Regen). Schwarzer Regen renner gjennom Regen og Viechtach, og møter Weisser Regen (Hvite Regen) i Kötzting. Herfra er elvens navn Regen. Befolkningen langs vassdraget i Tyskland kaller imidlertid vanligvis alle kildeelvene og de øvrige deler av elven kun for Regen Landskapet. Regen løper igjennom flere landskaper på sin vei fra kildene til Donau. Regensenke (Regenforsenkningen). (Schwarze) Regen gjennomløper fra Zwiesel til Chammünster den såkalte Regensenke (Regenforsenkningen), som deler bakre Bayrischen Wald i nordøst fra fremre Bayrischen Wald og Falkensteiner Vorwald i sørvest. Naturvernområdet Regentalaue. I Cham-Furtherforsenkningen mellom Cham og Pösing utvider dalen seg sterkt og elven går i elvesvinger i vide sløyfer. I dette området er det planlagt Regentalaue naturvernområde. Regental (Regendalen). Fra Roding renner Regen gjennom en bred dal som skiller Falkensteiner Forst fra Bodenwöhrer Senke (forsenkning). Etter Stefling smalner dalen og skifter kurs mot sør ved Marienthal. I det trange avsnittet til Hirschling endrer elven lite på sin kurs. Fra Hirschling til Regensburg er dalen igjen bredere. Regendalen er en svært varm dal hvor en rekke varmekjære planter har kunnet innvandre fra Donauområdet. Munningen. Regen munner ut i Donau ved Regensburg. Elven er seilbar kun de siste 440 metrene. Like før munningen kommer Europakanalen inn fra høyre bredd. Kanalen har tatt av fra Donau to kilometer ovenfor. Det er kun strekningen mellom kanalmunningen og Regens munning i Donau ved Niebelungenbrücke som regnes som Bundeswasserstrasse, dvs nasjonal vannverts transportvei. Da målingen av Donau skjer fra munningen mot kilden, regnes Bundeswasserstrasse Regen fra 2379,24 til 2378,82 «Donaukilometer». Byer og landsbyer. De største byene langs ruten er Cham og Regensburg. VM i terrengsyklingsmaraton. VM i terrengsyklingsmaraton er VM for maraton-grenen i terrengsykling, og ble opprettet av Det internasjonale sykkelforbundet UCI i 2003. Rittet er blitt avholdt årlig i singel-klasser for menn og kvinner. Rittet 2003 ble organisert parallelt med VM i mountainbike og biketrial, men siden er det organisert som en selvstendig konkurranse. Fylkesvei 259 (Akershus). Fylkesvei 259 (Fv259) i Akershus går mellom Leirud og Hval i Sørum kommune. Veien er 2,5 km lang. Eksterne lenker. 259 Den galaktiske republikk. Den galaktiske republikk (på engelsk originalspråk "The Galactic Republic", og senere "the Old Republic") er navnet på det interplanetariske fellesskapet av forskjellige planeter og solsystemer i det fiktive Star Wars-universet før etableringen av Det Galaktiske Imperium på slutten av Episode III. Den Galatiske Republikken ble styrst av et senat på Coruscant satt sammen av de viktigste medlemsfaksjonene. Senatet var under ledelse av den galaktiske kansleren. Kansleren i filmene var først Valorum, deretter Palpatine, som senere viste seg å være en Sith-lord. Den galaktiske republikken var en demokratisk, skjønt ineffektiv republikk. Denne ineffektiviteten skyldes store lag av byråkrati og korrupsjon. Republikken styres av det galaktiske senatet på Coruscant. I et område på Coruscant er senatsdistriktet, som består av to bygninger, Senatskongressen og senatskontorene. Republikkens Hær. Republikkens Hær ble opprettet på Star Wars planeten Kamino og bestod av klonesoldater. Hæren ble laget for Den galaktiske republikk, men republikken viste ikke om dette før jediridderen Obi-Wan Kenobi oppdaget den i. Republikken tok likevel imot hæren for å beskytte mot angrep fra separatistbevegelsen og bruke den i Klonekrigen. Tilsammen hadde hæren minst 1 200 000 klonesoldater. Kamino's statsminister Lama Su sa: 200 000 er klare, og en million er på vei. I viste det seg at hæren var en del av Darth Sidious' plan om å ta over republikken. Hæren vendte seg mot jediene, og de fleste døde. Darth Sidious tok over republikken og omgjorde den til Det galaktiske imperiet. Fylkesvei 256 (Akershus). Fylkesvei 256 (Fv256) i Akershus går mellom Knatten i Sørum og Nordre Refsum. Veien er 4,0 km lang. Eksterne lenker. 256 Oslers knute. Oslers knuter er såre, røde og oppsvellede lesjoner på fingertuppene, men kan også forekomme på fotsålene. Disse knutene er blant annet ett av symptomene på en langsom endokarditt-infeksjon. Knutene er forårsaket av avsetninger fra immunsystemet. 10–25% av alle pasienter med endokarditt vil ha Oslers knuter som ett av symptomene. Tilstanden er navngitt etter Sir William Osler. Oslers knuter og Janeways lesjoner skiller seg i praksis ved at Oslers knuter er såre, mens Janeways lesjoner ikke medfører sårhet. Hinsides. Hinsides er et begrep som i dag benyttes for å betegne at noe ansees totalt utenfor, vanligvis «enhver fornuft» eller «vanlig sømmelighet». Ordet, i form av "det hinsidige", brukes også om dødsriker (himmel og helvete, (det siste med hinmannen som daglig leder)) og gudeverdener i myter, sagn og folkelige forestillinger. Fylkesvei 278 (Akershus). Fylkesvei 278 (Fv278) i Akershus går mellom Frostmo og Korpefjella i Fet kommune. Veien er 3,1 km lang. Eksterne lenker. 278 Mona Juul. Mona Juul (født den 10. april 1959 i Steinkjer) er norsk politiker og diplomat. Hun er utnevnt til ekspedisjonssjef ved Utenriksdepartementet (24.juni 2011). Juul er oppvokst i Sparbu i Steinkjer kommune og studerte statsvitenskap. Sammen med sin ektemann Terje Rød-Larsen spilte hun en nøkkelrolle under de hemmelige forhandlingene som førte til Oslo-avtalen. Fredsavtalen ble signert den 13. september 1993 i Washington, DC mellom Israel og PLO. Juul og resten av teamet i Oslo fokuserte i forhandlingene på å være megler og tilretteleggere, vel vitende om at en fredsavtale om konflikten mellom Israel og PLO måtte være skapt av motstandere selv. Juel og Rød-Larsen ble tildelt prisen Årets Peer Gynt i 1994. Under Stoltenbergs første regjering, fra 2000 til 2001 var Juul statssekretær i Utenriksdepartementet. Fra 2001 til 2004 var hun norsk ambassadør til Israel og 2005 til 2010 stedfortredende ambassadør for den norske delegasjonen til FN i New York. Hun vakte internasjonal oppsikt i august 2009, da et intern notat til utenriksdepartementet ble lekket til Aftenposten. I notatet kritiserte hun FN generalsekretær Ban Ki-moon skarpt for manglende lederegenskaper. Juul er gift og har to barn sammen med Terje Rød-Larsen. Fylkesvei 258 (Akershus). Fylkesvei 258 (Fv258) i Akershus går mellom Korpefjella og Lystad i Sørum kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 258 Janeways lesjon. Janeways lesjoner er små eryteme eller hemorragiske makulare eller knutelesjoner i håndflatene eller på fotsålene. Disse lesjonene er kun noen få millimeter i diameter og er patognomonisk for infeksiøs endokarditt. Lesjonene er patologisk beskrevet som mikroabsesser i lærhuden med markert nekrose og infiltrert betennelse som ikke går opp i overhuden, noe som skyldes avsetning av immunkomplekser i de små blodkarene. Lesjonene er oppkalt etter Edward G. Janeway (1872–1917), en professor i medisin som interesserte seg for kardiologi og smittsomme sykdommer. Janeways lesjoner og Oslers knuter skiller seg i praksis ved at Oslers knuter er såre, mens Janeways lesjoner ikke medfører sårhet. Hermann Grabner. Hermann Grabner (født 12. mai 1886 i Graz; død 3. juli 1969 i Bozen) var en østerriksk komponist og musikkpedagog. Han er mest kjent som en av lærerne til Hugo Distler på musikkonservatoriet i Leipzig. Biografi. Allerede mens han studerte jus i Graz, noe han fullførte i 1909 med doktorgrad, studerte han også musikk der. Hans lærer var Leopold Suchsland ved Universität für Musik und darstellende Kunst Graz i Graz og han spilte bratsj i teaterorkester der. Fra 1911 studerte han ved Hochschule für Musik und Theater Leipzig med lærere som Max Reger og Hans Sitt. Året etter var han Max Regers assistent i Meiningen ved teateret der. Fra 1913 til 1919 var han teorilærer på konservatoriet i Strasbourg før han så var lærer i komposisjon i fem år i Mannheim og Heidelberg. Deretter kom han tilbake til Leipzig og ble lærer ved konservatoriet der fra 1924. Blant hans elever der var Hugo Distler, Artur Immisch og den kjente filmmusikkomponisten Miklós Rózsa. Fra 1938 til 1946 var han lærer ved Universität der Künste Berlin. Utvalgte verker. I tillegg til sju operaer komponerte han flere store orkesterverker, kammermusikk, verker for kor, lieder, to motetter og tallrike orgelverker. Fylkesvei 457 (Akershus). Fylkesvei 457 (Fv457) i Akershus går mellom Gystad og Lauten i Ullensaker kommune. Veien er 7,3 km lang. Eksterne lenker. 457 Svenskesletta. Svenskesletta ligger øverst i Ekebergskråninga i Oslo i dagens Bydel Nordstrand. Her har man antatt at kampen mellom norske (danske) og svenske styrker utspilte seg i 1567. Svenskene vant. I tilknytning til sletta lå en stue som ble oppkalt etter sletta. Svenskesletta med Svenskestua var fradelt gården Jomfrubråten, som i sin tur ble fradelt Søndre Munkehagen sent på 1600-tallet, eller tidlig på 1700-tallet. Under andre verdenskrig ble Svenskesletta brukt som æreskirkegård for tyske soldater. I dag går den også under navnet «Hundesletta» da den har vært mye brukt til hundedressur. Attilio Bettega. Attilio Bettega (født 19. februar 1953 død 2. mai 1985) var en italiensk rallyfører. Han døde den 2. mai 1985 etter en avkjøring på fartsetappe 4 i Rally Korsika da bilen hans kjørte av veien og inn i ett tre hvorpå bilen tok fyr og brant opp. Året etter døde også Henri Toivonen i en lignende ulykke i Rally Korsika. Karriere. Attilio startet sin rally-karriere i familiens mørke Fiat 128 Coupé i 1972 og 1973, og vinner Triveneto-mesterskapet. I årene 1974-1976 konkurrerte han med Opel Kadett, noe som ga han verdifull erfaring i et sunt og profesjonelt racing-miljø på nasjonale stier. Muligheten for å markere seg kom ved en sammenlagt-seier (vant 5 av 14 løp) i Trofeo Autobianchi A112 i 1977 i tandem med sin kone Isabella (noen ganger med Albertoni). Her er et modellbilde av bilen de brukte. Disse resultatene medførte at han kom i kontakt med Cesare Fiorio, Lancia's rally team's leder. 1.-premien i Trofeo Autobianchi A112 viste seg å være en Lancia Stratos HF og en startplass i Rally Valle d'Aosta hvor han tok en god 2. plass bak fabrikk-sjåføren fra Lancia Sandro Munari. Rally Valle d'Aosta viste seg å være et Rally som Attilio ville gjøre det meget bra resultatmessig i, tre seire og to 2.-plasser på 5 år. 1979 var også meget bra resultatmessig med 12 starter, 11 fullførte løp(motortrøbbel i Rally Monte-Carlo) og 9 ganger på pallen. Så i Rally Korsika i 1982 fikk han brukket begge beina i en ulykke, og var ikke tilbake i rally-setet igjen før neste sesong på samme sted. I WRC-sirkuset kjørte Attilio Lancia Stratos, Fiat Ritmo 75, Fiat 131 Abarth og Lancia Rally 037 i sine 26 starter i WRC-sirkuset perioden fra 1978 - 1985. Attilio's mest brukte kartleser var Maurizio Perissinot, (ITA) (17 ganger) som også satt i bilen den 2. mai 1985, men kom fra det med helsa og livet i behold. Maurizio la opp som kartleser og 2.-fører i rally-sporten etter ulykken og døde i desember 2004. Markku Alen (FIN) og Massimo «Miki» Biasion (ITA) som kjørte samme type bil under Rally Korsika 1985 trakk seg fra videre konkurranse etter dødsfallet. Andre kartlesere i WRC for Attilio var Arnaldo Bernacchini (ITA) (5 ganger), Sergio Cresta (USA) (1), Mario Mannucci (ITA) (1), Gianni Vacchetto (ITA) (1) og Isabella Torghele (ITA) (1). På de 26 WRC-konkurransene han startet plukket han 47 Spesialetappe-seire. Hans første ble kapret på Rally San Remo 1979, og de 8 siste på samme sted (Rally San Remo) i 1984. World Rally Championship. Attilio's sønn Alessandro Bettega født 30. januar 1981 er også en aktiv rallyfører med med debut i WRC i 2005 men hadde allerede kjørt i flere nasjonale og andre internasjonale løp fra 2001. I Bologna i desember måned arrageres det årlig motorshow til ære for Attilio, og både Henning og Petter Solberg har vært med under showet. Sud-Est Languedoc. Sud-Est Languedoc var et fransk fire-motors passasjerfly fra 1940- og 1950-tallet. Konstruksjon og utvikling. Flyet var utviklet fra Bloch MB.160 (etter den franske flykonstruktøren Marcel Bloch) Det var i tjeneste hos Air France og det franske flyvåpen og fikk en lang konstruksjonsperiode i det okkuperte Frankrike under andre verdenskrig. Prototypen fløy første gang i september 1939 og testflyvninger ble ikke fullført før januar 1942. Opprinnelig basert på Bloch MB.161 som var en videreutvikling av et 12-passasjerers Bloch MB.160. Den franske Vichy-regjeringen gav ordre om å sette flyet i produksjon, men med den tyske invasjonen av det sydlige Frankrike i desember 1941 ble produksjonen av 20 for Air France og Lufthansa sabotert og forsinket. Etter frigjøringen ble produksjonen gjenopptatt, nå som SE.161. Første prøveflyvning 27. september 1945. Languedoc var et hel-metall lav-vinget fly for 33, men ble bygget i varianter for 24 eller 44-passasjerplasser. Det hadde opptrekkbart halehjul, var utstyrt med Gnome-Rhône 14N 44/45 stjernemotorer på 1 150 H/k. med 4-bladede propeller. Alt i alt ble det bygget 100 fly for Air France, det franske flyvåpen og den franske marine. Den eneste kunde utenfor Frankrike var det polske LOT som bestilte fem fly. Flytypen i bruk. S-E 161 fikk navnet Languedoc før det ble satt inn på Air Frances rute fra Paris til Alger den 28. mai 1946. Etter en sommersesong måtte flyet tas ut av trafikk på grunn av problemer med landingshjulene. Dessuten var ikke flyet egnet for vintertrafikk på grunn av manglende oppvarming. Dårlige erfaringer med Gnome-Rhône 14N 44/45 førte til at det ble installert nye Pratt & Whitney R-1830 motorer og flyet ble snart et vanlig syn på Air France´s ruter på europiske og Nordafrikanske flyplasser. Den siste Langudoc ble trukket ut av sivil tjeneste i 1964. Flytypen kunne ikke konkurrere med amerikanske og engelsk bygde passasjerfly og ble solgt til det franske flyvåpen og den franske marines flyvåpen som konverterte disse til overvåkningsfly. Fylkesvei 293 (Hedmark). Fylkesvei 293 (Fv293) i Hedmark går mellom Galterud og Heiberg i Sør-Odal kommune. Veien er 4,8 km lang. Eksterne lenker. 293 Fylkesvei 289 (Hedmark). Fylkesvei 289 (Fv289) i Hedmark går mellom Høgholen og Åkroken i Sør-Odal kommune. Veien er 5,3 km lang. Eksterne lenker. 289 Lesjon. En lesjon (av "la. laesio") er en medisinsk terminologi for et abnormalt vev på eller i en organisme, som regel skadet av sykdom eller traume. Agneta Prytz. Ingrid Agneta Prytz Folke kjent som Agneta Prytz (født 5. desember 1916 i Göteborg, død 4. juli 2008) var en svensk skuespiller og danser. Hun var datter av industrimannen og diplomaten Björn Prytz. Prytz studerte dans ved Jooss balettskole i London. Etter studiene ble hun engasjert ved Göteborgs stadsteater i perioden 1942-1946. Dette var også stedet hvor hun fikk sitt gjennombrudd. I tillegg til teateret har hun også medvirket i flere revyer oppsatt av Karl Gerhard og Kar de Mumma. Hun var fra 1947 gift med regissøren Gösta Folke (1913–2008). Fylkesvei 478 (Akershus). Fylkesvei 478 (Fv478) i Akershus går mellom Årnes og Munkerud i Nes kommune. Veien er 11,2 km lang. Eksterne lenker. 478 Patognomonisk. Patognomonisk er et adjektiv av gresk opphav (παθογνωμονικό [σύμπτωμα]) som ofte er brukt innen medisin. Ordet betyr "en diagnose for en spesiell sykdom". Et patognomonisk tegn er et spesielt kjennemerke som betyr at dersom det er tilstede, er det uten noen tvil en spesiell sykdom tilstede. Det kommer fra det greske "páthos" (πάθος, sykdom) og gnōmon (γνώμον, "dømme"). Å si at et tegn eller symptom er «patognomonisk» representerer altså en høy grad av sikkerhet rundt et diagnostisk tegn eller symptom. Smørfjord. Smørfjord er ei bygd på vestsiden av Porsangerfjorden i Finnmark. Det bor omkring 100 fastboende i bygdade, fleste av sjøsamisk slekt. Smørfjord ligger langs E69, ca. 7 km fra Russenes på veien mot Nordkapp. Smørfjord har hatt samisk bosetting siden uminnelige tider og her finnes kulturminner helt fra yngre steinalder. Om sommeren er det i tillegg omkring 50 reindriftsutøvere tilknyttet reinbeitedistriktet Skuothtanjárga. Disse har normalt tilhold i Karasjokområdet. Smørfjord har også Sjøsamisk Tun, som er en rekonstruksjon av en sjøsamisk boplass fra tidlig på 1900-tallet og består av bl.a. rundgamme, en fellesgamme, høykrakke, fjærasjå med båt og fiskehjell. Fylkesvei 476 (Akershus). Fylkesvei 476 (Fv476) i Akershus går mellom Bråten og Nyslett i Nes kommune. Veien er 2,3 km lang. Eksterne lenker. 476 Václav Svěrkoš. Václav Svěrkoš (født 1. november 1983 i Třinec) er en tsjekkisk fotballspiller. Han er spiss på FC Baník Ostrava, og scoret det første målet under EM 2008. Klubbkarriere. Han begynte å spille for VP "Frýdek-Místek". 14 år gammel gikk han over til Baník Ostrava. 19 år gammel debuterte han i Gambrinus-ligaen, Tsjekkias øverste divisjon, etter at Milan Baroš forlot klubben. 14 mål på bare 26 førstelagsopptredener vakte interessen til den tyske klubben Borussia Mönchengladbach. Mönchengladbach fikk ikke forlenget lånet av den finske spissen Mikael Forssell fra Chelsea, som hadde vært lagets toppscorer i sesongen 2002-03, og betraktet Svěrkoš som en potensiell erstatter for den finske landslagsspilleren. Bundesliga. Etter en famlende start i Bundesliga, ble han lagets toppscorer i sesongen 2003-04 med ni mål på 31 Bundesligakamper. Sesongens høydepunkt var et hattrick i 8-delsfinalen i den tyske cupen, mot VfB Stuttgart. Sesongen etter unngikk Mönchengladbach så vidt nedrykk i en sesong der Svěrkoš scoret sju mål for dem. Den tredje sesongen uteble imidlertid resultatene, og i desember 2005 ble han utlånt til Hertha BSC Berlin for resten av sesongen. Tilbake til Ostrava. Sommeren 2007 gikk Svěrkoš tilbake til Baník Ostrava. Han gjenfant formen etter vinterpausen og scoret 11 mål på 13 kamper i løpet av vårsesongen. Han ble toppscorer i det tsjekkiske mesterskapet 2007-08 med 15 mål, tre flere enn nestemann på lista, Miroslav Slepička fra Sparta Praha. Landslagskarrieren. Svěrkoš debuterte på i en vennskapskamp mot 27. mai 2008. To uker tidligere var han blitt tatt ut i Tsjekkias tropp til EM 2008. EM 2008. Under EM scoret Svěrkoš sitt første landslagsmål i åpningskampen mot Lille Ekeberg. Lille Ekeberg er et boligområde på Ekeberg i Oslo i Bydel Nordstrand. Navnet refererer til Lille Ekeberg gård. I dag er det særlig OBOS-bebyggelesen satt opp etter andre verdenskrig, "Lille Ekeberg borettslag", som er knyttet til navnet Lille Ekeberg. Lille Ekeberg barnehage holder hus på det tidligere hovedbølet på Lille Ekeberg. Lille Ekeberg borettslag. Lille Ekeberg borettslag var en av OBOS sine utbyggninger på slutten av 1940-tallet. Borettslaget ble innflyttet i 1948 og 1949. Borettslagets blokker ligger til Enoks vei, Barnehjemsveien og Vårsvingen. Fournier Street. Georgianske byhus i Fournier Street Fournier Street, tidligere Church Street, er en gate i Spitalfields i bydelen Tower Hamlets i London. Den ligger mellom Commercial Street og Brick Lane. Bebyggelsen er hovedsakelig fra 1720-årene, og utgjør en av de best bevarte samlingene av byhus i tidlig georgiansk arkitektur i Storbritannia. De opprinnelige innbyggerne var franske hugenotter. Ved den østlige enden av Fournier Street ligger Jamme Masjid, en nåværende moské som tidligere har vært både kirke og synagoge. I vestenden ligger Christ Church i Spitalfields, bygget mellom 1714 og 1729, og regnet som et fint eksempel på engelsk barokkarkitektur. El. 4. El. 4 er et elektrisk malmlokomotiv som var i tjeneste hos Norges Statsbaner fra 1925 til 1967. Lokomotivtypen ble brukt til å trekke tunge tog med jernmalm på Ofotbanen mellom Kiruna og Narvik. Fem trippellokomotiver ble bygget og satt inn i tjeneste. Ingen av disse har blitt bevart i ettertid som følge av opphoggning, men et lokomotiv ligger begravet i fyllingen etter en avsporing. Historie. Hele strekningen Ofotbanen og Malmbanan ble elektrifisert ferdig i 1923, noe som førte til at Norges Statsbaner bestilte elektriske lokomotiver for å trekke tog. NSB valgte derfor å legge inn en bestilling på fem dobbeltlokomotiver av typen El. 3 og fem trippellokomotiver av typen El. 4 for å kunne være konkurransedyktig med den svenske motparten. El. 4 ble bygget ved NEBB, Thune og Hamar Jernstøberi mellom 1925 og 1929. Under andre verdenskrig ble fire av de fem hensatte trippellokomotivene ødelagt av bomberfly, mens 4.2033 ble sprengt under en sabotasjeaksjon den 11. juli 1940. Alle lokomotiver unntatt 4.2034 ble reparert og satt inn i tjeneste igjen, mens sistnevnte ble den første utrangerte maskinen av denne typen. Etter andre verdenskrig gikk produksjonen av jernmalm i Kiruna og Malmberget opp dramatisk, noe som førte til at den samlede toglengden måtte økes og kraftigere lokomotiver trengtes. NSB valgte derfor å bestille åtte nye lokomotiver av typen El. 12, samtidig som selskapet satte sammen de ti El. 3–maskinene til tre trippelsett med en i reserve. Da LKAB valgte å øke togvekten ytterligere på slutten av 1960-tallet valgte NSB å legge inn en ordre på det som kom til å bli El. 15. Samtlige lokomotiver av typen El. 3 og El. 4 ble derfor tatt ut av tjeneste i 1967. Ivica Vastić. Ivica Vastić (født 29. september 1969 i Split) er en tidligeret østerriksk fotballspiller. Han var kjent som midtbanespiller (tidligere spiss), og spilte sist for den østerrikske klubben LASK Linz og. Vastić begynte å spille for de lokale klubbene Jugovinil (i dag GOŠK Adriachem) og RNK Split før han flyttet til Østerrike og begynte i First Vienna FC i 1991. I Østerrike spilte han også for VSE St. Pölten og Admira Wacker Mödling, og hadde et kort opphold i Bundesliga-klubben MSV Duisburg, der han bare fikk 10 ligakamper uten å score mål. Sturm Graz. På klubbplan er han mest kjent for sitt opphold hos Sturm Graz fra 1994 til 2002. I løpet av denne perioden vant klubben den østerrikske ligaen to ganger på rad (1998 og 1999), i tillegg til cupen i 1996, 1997 og 1999. Vastic spilte også i Mesterligaen sesongene 1998/99 og 1999/2000.. Til Japan og hjem igjen. Han forlot Sturm for et års opphold i den japanske klubben Nagoya Grampus Eight, før han returnerte til Østerrike og to sesonger i Austria Wien før han gikk til sin nåværende klubb, LASK Linz, sommeren 2005. Han spilte bra for LASK i Erste Liga, Østerrikes nest høyeste divisjon, og var lagets toppscorer to sesonger på rad. Han scoret totalt 42 mål på 62 ligakamper. Etter at LASK rykket opp i toppdivisjonen igjen i 2007, kom de på sjette plass sesongen 2007/08. Vastić ble igjen klubbens toppscorer med 13 mål på 32 kamper. Landslagskarriere. Vastić fikk østerriksk statsborgerskap i 1996 og begynte å spille for Østerrikes landslag. Fram til 2005 spilte Vastić 46 landskamper og scoret 12 mål. Deretter forsvant han fra landslaget inntil han gjorde et spektakulært comeback i 2008, da han overraskende ble tatt ut i troppen til EM 2008. Han scoret Østerrikes første EM-mål noensinne, og ble samtidig den eldste målscoreren i mesterskapets historie. VM 1998. Vastićs debut i en større landslagsturneringen kom under VM 1998 i Frankrike, der han spilte samtlige av lagets gruppespillkamper og scoret et sent utligningsmpl i lagets andre kamp (1-1 mot. Østerrike avanserte imidlertid ikke fra gruppespillet etter to uavgjorte kamper og et tap. EM 2008. Den 24. april 2008 ble Vastić overraskende tatt ut i Østerrikes tropp til EM. Han hadde ikke spilt for landet på mer enn to og et halvt år, i en vennskapskamp mot. Han gjorde comeback på landslaget i en vennskapskamp mot 27. mai 2008. I Østerrikes neste vennskapskamp tre dager senere, scoret han lagets fjerde mål i da de slo 5-1. Den 12. juni samme år spilte Vastić i Østerrikes andre EM-kamp mot. Han kom inn i kampens 64. minutt som innbytter for lagkapteinen Andreas Ivanschitz. Dette var Vastićs 50. landskamp, og han benyttet jubileet til å score Østerrikes første EM-mål, da han utlignet med straffespark på overtid. Dermed ble han EM-historiens eldste målscorer i en alder av 38 år og 275 dager, over fire år eldre enn Tamagnini Nené, som hadde hatt rekorden siden EM 1984. VM i terrengsykling og trial. Rundbane (U23) under VM i Canberra i 2009 Utfor (U23) under VM i Canberra i 2009 VM i terrengsykling og trial er verdensmesterskap i terrengsykkel-events som rundbane, utfor, four-cross, biketrial og andre relaterte øvelser. VM blir organisert av Det internasjonale sykkelforbundet (UCI). Vinnerne får medaljer i edelt metall og retten til å bære regnbuetrøya i fremtidige ritt i samme disiplin frem til den nye mester kåres. Første VM ble arrangert i Durango i (USA) i 1990, i øvelsene rundbane og utfor. Trialsykling ble innført i 1992. Parallellslalåm ble lansert i 2000 men erstattet med four-cross i 2002. Et lag-etapperitt ble innført i 1999 men dette slo ikke an. Maraton (sykkel) ble tilført på planen i 2003 mesterskapet i Lugano, og et separat VM i terrengsyklingsmaraton ble arrangert fra 2004. Radicofani. Radicofani er en "comune" i Siena-provinsen i den italienske regionen Toscana. Radicofani ligger i "Val d’Orcia" omtrent 110 km sørøst for Firenze og 60 km sørøst for Siena. Per 31. desember 2004 hadde byen en befolkning på 1.220. Radicofani grenser til følgende kommuner: "Abbadia San Salvatore, Castiglione d'Orcia, Pienza, San Casciano dei Bagni" og "Sarteano". Attraksjoner. Et helt spesielt landemerke i Radicofani er "Rocca" (fort). Fortet er opprinnelig fra dynastiet til Karolingerne og dokumentert helt tilbake til 978. Dette var fortet til "Ghino di Tacco". "Rocca" ligger 896 moh på toppen av en åskam og dets karakteristiske tårn kan sees fra større deler av det sørlige Toscana. Fortet har to sett med murer hvor den ytre danner et pentagon mens den indre et triangel. Ett av de opprinnelige 3 tårn er restaurert og er i dag et museum med flott utsikt. Herfra ser man store deler "Val d’Orcia" og det omkringliggende "Toscanske" landskap. Below the Lights. "Below the Lights" (utgitt 2003) er det sjuende studioalbumet til det norske progressive black metal bandet Enslaved. Vinylutgaven var begrenset til 1 000 kopier. Fylkesvei 530 (Akershus). Fylkesvei 530 (Fv530) i Akershus går mellom Trandumskogen og Lillemo i Nannestad kommune. Veien er 818 meter lang. Eksterne lenker. 530 Live Retaliation. "Live Retaliation" er den første konsert-DVDen fra det norske black metal-bandet Enslaved. Noen versjoner inneholder også en bonus EP. DVD-en inneholder bandintervju, bandbiografi, fotografier og musikk. 2. etappe i Tour de France 2008. Den 2. etappen i Tour de France 2008 var en 164,5 km lang etappe som gikk fra Auray til Saint-Brieuc. Etappen inneholdt 3 spurter og 4 fjellpasseringer; 3 kategori 4 stigninger og 1 kategori 3 stigning. 1. klatring (Côte de Bieuzy-Lanvaux). 4. kategori stigning etter 23,5 km. 2. klatring (Côte de Kergroix). 4. kategori stigning etter 43 km. 3. klatring (Côte de Mur-de-Bretagne). 3. kategori stigning etter 92 km. 4. klatring (Côte de Saint-Mayeux). 4. kategori stigning etter 96 km. Resultatliste. 02 Fylkesvei 511 (Akershus). Fylkesvei 511 (Fv511) i Akershus går mellom Langset og Røysi i Eidsvoll kommune. Veien er 2,8 km lang. Eksterne lenker. 511 Lekbror. Lekbror (latin "frater laicus"), også nevnt som "laugsbror", "ordensbror" eller "klosterbror" er en tradisjonell betegnelse på et medlem av en tiggerorden og en munk som ikke er presteviet. Det første leddet i den norske betegnelsen, lek (gresk "laikos", som tilhører folket, avledet fra "laos", folk) benyttes i forbindelse med lekbror som ikke geistlig, som er verdslig, men også i generell betydning ufaglært eller ustudert. Fylkesvei 509 (Akershus). Fylkesvei 509 (Fv509) i Akershus går mellom Elstad og Styri i Eidsvoll kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 509 3. etappe i Tour de France 2008. a> ble kåret til etappens mest angrepsvillige rytter Den 3. etappen i Tour de France 2008 var en 208 km lang etappe som gikk fra Saint-Malo til Nantes. Etappen inneholdt 3 spurter. Et tidlig brudd med fire ryttere holdt helt inn til mål. Ryttere som brøt. 03 Isa (Enslaved-album). "Isa" (utgitt 2004) er det åttende studioalbumet til det norske progressive black metal bandet Enslaved. Mahdi. Mahdi (مهدي – Mahdī, eventuelt Mehdi; «den som er rettledet av Gud»; fra den arabiske roten «hdi» – «هدی» som betyr «å lede») er i islamsk lære den profeterte frelseren av Islam som vil oppholde seg på jorden i syv, ni eller nitten år (avhengig av hvilken tolkning man bruker) før den siste dag. Muslimer tror at Mahdi vil rydde jorden fri fra urett og tyranny, sammen med Isa. Mahdi nevnes ikke spesifikt i Koranen, men det er mange hadither (profetens læresetninger) om Mahdi. Ifølge Cyril Glasse, er ikke Mahdis komme et universelt akseptert konsept i islam og blant dem som aksepterer Mahdi er det fundamentale forskjeller mellom islams forskjellige grener om hans komme, både når det gjelder tidspunktet for hans komme, og om hans lære. Mahdi-konseptet ansees som viktig for Sufi islam, og som sentral religiøs lære for sjiaislam som anser Den tolvte imam, Muhammed al-Mahdi, for å være Mahdi, som vil komme tilbake, etter å ha vært skjult siden 873 e.Kr. På den andre siden, har læren om Mahdi, aldri vært formel lære blant sunni muslimer – hverken anerkjent, eller benektet. Et annet skille mellom sjia- og sunniislam er at sunniene tror Mahdi vil være en etterkommer av profeten som vil gjenopprette den rette troen, uten nødvendigvis å være assosiert med endetiden og Isa. Sjiaislam og Mahdi. Blant sjiamuslimer er Mahdi-ideen en sentral, religiøs lære. De tror at Mahdi er Muhammed al-Mahdi, den tolvte sjiaimamen, født i 868, og som ble skjult av Allah da han var fem (i 873). Sjiamuslimer tror at Mahdi fremdeles er i live, skjult, og venter på det tidspunktet Allah har bestemt at han skal returnere. Ifølge tradisjonen skal Mahdi være en ung mann, middels høy, med et pent ansikt og svart hår og skjegg. Han kommer ikke til å komme i et oddetallsår. Når han kommer vil han vise seg i Mekka, mellom Kaba og Abrahams standplass, og vil kalle på folket og be dem følge ham. Deretter vil han dra til Kufa. Samtidig med Mahdi, vil også andre skikkelser komme til jorden. Mahdi kommer sammen med Isa, Husayn ibn Ali, andre imamer og profeter (de godes krefter), men, samtidig med hans komme vil også ondskapens krefter vise seg, ledet av den enøyde Masih ad-Dajjal og Sufyani. De to sidene kommer til å slåss i en siste apokalyptisk strid, der Mahdi og hans stridere vil vinne over ondskapens makter. Auray. Auray (Breton: "An Alre") er en by og kommune i Morbihan departementet i Bretagne regionen i nordvestlige Frankrike. Byen har elleve tusen innbyggere og er kjent for sin turisme. Denne antikke byen med sin middelalderhavn i Saint-Goustan har en gammel steinbru (Pont Neuf) som krysser elva "Auray". Byen har trange brostenlagte gater og halvtømrede hus fra det 15. og 16. århundre. Elva Loch er overspent med ei 17. århundre steinbru. 5 Years in a LIVEtime. "5 Years in a LIVEtime" er den andre musikkvideoen fra det amerikanske progressiv metal bandet Dream Theater. Videoen som ble utgitt på VHS inneholder en blanding av konsertopptak, musikkvideoer, bak-scenen opptak og intervjuer. Videoen ble utgitt på nytt i 2004 sammen med ' på dobbelt-DVD, med navn "Live in Tokyo / 5 Years in a LIVEtime". Erytema. Erytema er rødfargingen av hud forårsaket av kapillar blokkering. Ved å presse en glassoverflate mot rødfargingen på huden skal fargen forsvinne for å komme tilbake når man slipper opp igjen. Grunnene til erytema kan være infeksjon, massasje, elektrisk behandling, kvisemedisinering, allergier, trening eller solstråling (solbrenthet) samt voksing og plukking av hår. Samtlige av disse grunnene kan forårsake at kapillarene utvider seg som igjen fører til rødfargingen. Erytema er en vanlige bieffekt av radioterapibehandling grunnet ion-radiasjon. I 30–50% av alle tilfeller er årsaken til erytema ukjent. Abrahams standplass. "Abrahams standplass" er bevart inne i det vesle gylne bygget merket 7. Abrahams standplass (arabisk مقام إبراهيم, maqam Ibrahim) er, ifølge Koranens Sura 2, 127/121 en stein ved Kaba-helligdommen i Mekka der Abraham etterlot seg sine fotspor, da han gjenoppbygde helligdommen sammen med Ismail. Ettersom murene nådde en viss høyde var det nødvendig for Abraham å stå på denne steinen for å kunne fortsette byggingen, mens Ismail gav ham steinene han brukte til å fullbyrde byggingen. Mens Abraham stod på denne steinen sank og hevet den seg mirakuløst etter behov. En annen tradisjon sier at fotavtrykkene ble til da Abraham steg opp på steinen og kalte ut til folk for å utføre hajj – pilegrimsferden. Ifølge tradisjonen skal profeten Muhhammed ha bedt her da han utførte sin hajj. Abrahams standplass anses for å være et spesielt egnet sted å be, og det er obligatorisk for pilegrimer å forsøke å be der under pilegrimsferden. Diego Cavalieri. Diego Cavalieri (født 1. desember 1982 i Sao Paulo, Brasil) er en brasiliansk/italiensk fotballspiller som for tiden spiller for Fluminense. Cavalieri fikk italiensk statsborgerskap 11. juni 2008. Sociedade Esportiva Palmeiras. Han gjorde sin første kamp som profesjonell fotballspiller for Palmeiras i en 4-0 borteseier mot Rio Claro Futebol Clube i Campeonato Paulista den 24. juni 2002. Han har tidligere vært nær ved å signere for den italienske toppklubben Inter Milan, før de endret mening og signerte brasilianske Júlio César istedenfor. Cavalieri har etter det vært koblet til overganger til flere store europeiske klubber som AC Milan, Valencia, Lazio, Benfica, Fiorentina og Liverpool FC. 4. juli 2008 bekreftet Cavalieri sin agent at Cavalieri var nær en overgang til Liverpool FC for å konkurrere om en førstelagsplass, alt som manglet var detaljene i den personlige kontrakten. Liverpool FC. Liverpool bekreftet 11. juli 2008 at de hadde kjøpt Cavalieri. Cavalieri signerte en fireårs kontrakt med Merseyside-klubben, og ble dermed den tredje brasilianske fotballspilleren i klubben etter Fabio Aurelio og Lucas Leiva. Hans første kamp for de røde, var en treningskamp 12. juli mot Tranmere Rovers. 1. mai 2009 bekreftet den portugisiske klubben Benfica var interessert i å kjøpe han. Monreale. Utsiden av katedralen er flat, unntatt sideskipet og tre østlige apsis som er dekorert med buehvelv og andre ornamenter i marmor. Monreale (siciliansk "Murriali"), navnet er en konstruksjon fra «monte reale», altså «kongelig fjell», kalt så på grunn av et palass som ble bygget her av Roger I av Sicilia, er en by og en kommune i provinsen Palermo på Sicilia i Italia. Den ligger på åskammen ved fjellet Monte Caputo med utsikt over den meget fruktbare dalen kalt «Conca d'Oro» ("Det gylne skjell"), kjent for sine appelsiner, oliven og mandeltrær, de produkter som blir eksportert i store mengder. Byen har rundt 31 343 innbyggere og ligger 15 km sør for Palermo. Historie. Etter at Palermo ble okkupert av muslimer i 831 ble biskopen av Palermo tvunget til å flytte sitt bispesete til utenfor hovedstaden. Rollen som den nye katedralen ble gitt til den lille kirken "Aghia Kiriaki" i landsbyen ved siden av som senere ble kalt for Monreale. Etter at normannerne erobret stedet i 1072 kunne de kristne atter flytte tilbake til den gamlebyens katedral. Muligens på grunn av den lille kirkens midlertidige rolle som eklektisk senter besluttet kong Vilhelm II av Sicilia å bygge sin berømte katedral her. Byen var lenge kun en landsby, og begynnelsen på dens utvidelse og ekspansjon startet da de normanniske kongene av Sicilia valgte dette området som deres rekreasjonssted for jakt og bygget et palass her, som sannsynligvis lå på samme sted som dagens rådhus. Under kong Vilhelm II grunnla benediktinerne fra Cava de' Tirreni et kloster som satt med store midler. Det kan merkes at det nye byggverket også hadde betydelig forsvarsanlegg. Monreale var også setet for erkebiskopen av Sicilia som herifra hadde stor autoritet over Sicilia. Katedralen. Katedralen i Monreale er en av de beste eksempler på normannisk arkitektur i verden. Den ble påbegynt i 1174 av Vilhelm II og i 1182 ble katedralen, dedikert til Jomfru Marias himmelfart, fremhevet til ved en bulle av pave Lucius III til æren av å være hovedstadskatedral. Fasaden av Katedralen i Monreale består av massive tårn hvor det venstre er ufullstendig, flankert av en søylegang fra 1800-tallet, smykket med tre buehvelvinger støttet av doriske søyler. En balustrade, et rekkverk av små, utbuktede søyler ("balustre") i marmor, stikker ut fra den øvre seksjonen av fasaden, dekorert med sammenslyngede buer delt av et bredt lansettvindu. Kirkens grunnplan er en blanding av østlig-ortodoks og romersk-katolsk arrangement. Også kirkens indre er preget av bysantinsk kunst. Vilhelm II av Sicilia har sitt gravkammer i katedralen. Kirken er et nasjonalmonument i Italia og et av de viktigste attraksjoner for reisende på Sicilia. Klosteret. Klosteret i Monreale er et godt eksempel på siciliansk-romansk skulptur som ble reist av Vilhelm II samtidig med katedralen som ligger rett ved. Klosteret er dannet som et kvadrat hvor hver side 47 meter langt og blir helt dekket av en søylegang bestående av 228 mindre søyler med kapitéler og buer. Klosteret ble beskrevet av den franske forfatteren Guy de Maupassant i hans reiseskildring fra Sicilia på slutten av 1800-tallet, og som han fant «vidunderlig». Emosjonell intelligens. Emotionell intelligens (EI) er evnen til å oppfatte egne og andres følelser og emosjoner, å skille mellom dem og bruke denne informasjonen i tenkning og handlinger. Helsetrygdkort. Prøveeksemplar av et europeisk helsetrydkort fra Østerrike (baksiden). Prøveeksemplar av et fransk helsetrygdkort Europeisk helsetrygdkort (European Health Insurance Card eller EHIC) gir individer som er dekket av et deltagende lands folketrygd-system rett til, ved midlertidig opphold i en annet deltagende land, å motta medisinsk behandling på samme vilkår som landets egne borgere. Hensikten med ordningen er å gjøre det mulig for individer å få medisinsk behandling grunnet sykdom eller ulykke uten å måtte returnere til hjemlandet ved opphold i annet deltagende land. Ordningen dekker kun behandling som normalt dekkes av det nasjonale trydgesystem. Det er heller ikke mulig å oppsøke et annet deltagende land i eneste hensikt å få medisinsk behandling. Behandling som det er forsvarlig å utsette til vedkommende er tilbake i hjemlandet dekkes heller ikke. Da ordningen ikke dekker hjemreise, vil det i mange tilfeller fortsatt være behov for reiseforsikring. Reisende bør ved reiser innenfor deltagende land medbringe sitt helsetrydkort, et plastkort i normal kredittkortstørrelse. Kortet ble faset inn fra 1. juni 2004 og ble eneste gyldige dokument fra 1. januar 2006. Europeiske helsetrydkort tilbys kostnadsfritt til alle deltagende lands innbyggere. Deltagende land. Ordningen med Europeisk helsetrygdkort er etablert innenfor EØS og Sveits. De britiske kanaløyene og Isle of Man er ikke med i ordningen. Parlamentarisk republikk. En parlamentarisk republikk er en republikk, som er bygget opp rundt parlamentarisme. Dette betyr som regel at statsoverhodet, ofte titulert som «president», ikke er det funksjonelle statsoverhodet, men kun har en seremonell rolle. Istedenfor er det funksjonelle statsoverhodet (og regjering) valgt på grunnlag av flertallet i parlamentet, heller enn gjennom direkte valg. På denne måten kan en parlamentarisk republikk minne om et konstitusjonelt monarki, ikke minst siden det titulærte statsoverhodet gjerne ikke velges ved direkte valg som i en republikk, men utpekes gjennom en annen mekanisme, som valg i parlamentet. Det funksjonelle statsoverhodets rolle kan derfor minne om det til en norsk statsminister, som har et mandatbasert på flertall i Stortinget. Dette gjør at man unngår en situasjon der en direkte valgt president ikke kan få gjennomslag for sin politikk på grunn av manglende flertall i den lovgivende forsamling, noe som er mulig i en republikk der presidenten står for personlig valg, og velges uavhengig av parlamentet. Det finnes unntak til dette systemet, blant annet har Botswana et system der parlamentet velger presidenten, som er både landets funskjonelle og titulære statsoverhode. Et eksempel på en parlamentarisk republikk er Tyskland, der statsoverhodet er forbundspresidenten som velges av Forbundsdagen for en periode på fem år av gangen. Det funksjonelle statsoverhodet er forbundskansleren. Andre eksempler på parlamentariske republikker er Israel og India. Til sammenligning står både den franske presidenten og amerikanske presidenten til direkte valg. Disse utnevner så sine egne regjeringer, uavhengig av flertall i parlamentet, noe som kan føre til dragkamper mellom etparlament og regjering. I Frankrike kan nasjonalforsamlingen tvinge regjeringen til å gå av, og presidenten må så utpeke en ny regjering. I USA, har presidenten på det Kongressen vedtar. Det kan føre til dødt løp hvis det blir et skifte i flertallet i Kongressen midt i en presidentperiode, der presidenten nekter å signere Kongressens lovforslag og Kongressen nekter å endre lovforslagene slik at presidenten er villig til å signere dem (en tredjedel av alle senatorer og hele Representantenes hus skiftes ut annet hvert år, mens en presidentperiode varer fire år). Kongressen kan snu presidentens veto ved å stemme for et lovforslag med 2/3 flertall i begge kamre (Representantenes Hus (underhuset) og Senatet(overhuset)). Alvaro Tardáguila. Alvaro Tardáguila Silva (født 16. august 1975) er en uruguayansk profesjonell landeveissyklist. I februar 2005 ble Silva utestengt i to år etter en positiv dopingtest på EPO og anabole steroider. Kes – haukungen. "Kes – haukungen" (originaltittel: "Kes") er en britisk dramafilm fra 1969 regissert av Ken Loach. Hovedrollen spilles av David Bradley. Filmen bygger på Barry Hines roman "A Kestrel for a Knave", fra 1968. Handling. Filmen handler om Billy (David Bradley), en 15-årig gutt fra en gruveby i England på 1960-tallet. Han blir hunset av alle, den eldre broren, kameratene og lærerne. Hans eneste venn og hobby er en haukunge som han temmer. Hans interesse for haukeungen fører til at han går på biblioteket for å låne en bok om emnet. Hans nyvunnede lidenskap fører videre til at han utvider sin egen horisont og øyner et håp om å unnslippe sin skjebne om å til slutt havne i byens kullgruve slik som de fleste på stedet. Hans håp om å unnslippe sin skjebne møter imidlertid hinder. Om filmen. Filmen fikk god mottakelse av kritikerne, der blant annet Roger Ebert omtalte den som «den beste og varmeste film på flere år». Filmen fikk også ros av Variety. I 1999 kåret British Film Institute den på en syvendeplass på deres liste over de 100 beste britiske filmene i det 20-århundre. Filmen ble innspilt i Barnsley i South Yorkshire, England. "Kes" vant i 1971 to BAFTA-priser i kategoriene beste birolle (Colin Welland) og beste nykommer (David Bradley), og ble ytterligere nominert i tre kategorier. Den ble samme år tildelt en Writers' Guild of Great Britain Award. Året før vant den en Crystal Globe ved Karlovy Vary International Film Festival. Adam Tanner. Adam David Tanner (født 25. oktober 1973 i Maldon, Essex, England) er en tidligere profesjonell engelsk fotballspiller, som hadde sine beste år i Ipswich Town. Han har spilt både i forsvar og på midtbanen. Tanner begynte sin profesjonelle karriere i Ispwich i sesongen 1992-93. Imidlertid fikk han ikke spilletid før mot Leicester City 2. januar 1995. Det året lagde han to mål på ti kamper i Premier League. I 1997 ble han utestengt i tre måneder etter å ha testet positivt på kokain. Fylkesvei 377 (Hedmark). Fylkesvei 377 (Fv377) i Hedmark går mellom Jammerdal og Homsjøen i Kongsvinger kommune. Veien er 11,0 km lang. Eksterne lenker. 377 Svarga. Svarga var et av hjemmene til Marcello Haugen, og ligger på Lillehammer. Bygningene. Det første huset, kalt "Gamle Svarga", er en liten rødmalt to-roms tømmerhytte som ble reist i 1912. Denne hadde opprinnelig torvtak og moren til Macello Haugen fikk bygget en plattform på taket med trapp opp fra gårdsplassen, hvor det var god utsikt til Collets Bro i Mesnaelven, her serverte hun kaffe og kaker om sommeren. Marcello Haugen fikk den store tomten som ligger inntil Mesnaelven som gave/betaling for utført hjelp til eierne på Lysgård. Angivelig skal det fra gammelt av ha ligget en gravplass eller lignende der. Macello Haugen valgte å bygge en hytte her fordi han mente at stedet var perfekt for sjelen, som etter hans mening, trengte ro, mørke og fuktighet. Alt dette hadde han her, tomten fremsto som mørk og "lukket" helt frem til etter hans død da nesten alle trærne ble hugget. Hovedbygningen som ble oppført fra 1929 og utover, er hvitmalt og inspirert av østlig byggeskikk. Den ble senere bygget om flere ganger mens Marcello levde. Opprinnelig brukte Haugen Svarga som feriested, han hadde praksisen sin i Oslo på Ullevål i Ville Arjuna, men i forbindelse med krigsutbruddet flyttet han nordover til Lillehammer og tok med seg praksisen sin hit. Etter krigen ble han værende og brukte villaen i Oslo mer som hytte enn omvendt. Nederst på tomten ble det reist et kapell som han gav navnet "Sjelens Katedral. Dette skjedde i 1947. Ovenfor innkjørselen til hovedhuset ble det på 1920-tallet bygget en rødmalt garasje. I annen etasje her var det et rom som han ofte brukte til studiesirkler, meditasjon osv, før kapellet ble bygget i 1947. I tillegg til dette så bygget han etter at han kom hjem fra besøket hos Rudolf Steiner i Tyskland et stort grønt bibliotek etter "Internasjonal" standard med hel første etasje og "halv" annen etasje som var åpen ned. Marcello Haugen likte å drive med håndverksarbeid og laget et verksted i kjelleren på hovedhuset. Her skar han bl.a. i tre og støpte i gips. Endel av arbeidene som fremdeles henger i kapellet har han selv laget i tillegg til alle de store gipsbystene som i dag oppbevares i et eget rom. Han laget også mange religiøse bilder, krusifikser, altere mm. som han hengte opp flere steder i skogen på tomten. Alle disse ble fjernet etter hans død da tomten ble modernisert. Nyere tid. Etter at Marcello Haugen døde ble det holdt auksjon over innbo og løsøre. Auksjonen varte i nesten en uke og ble holdt på gårdsplassen. Macello Haugen selv hadde bestemt dette i sitt testamente. Hovedhuset ble pusset opp av arvingene og solgt på begynnelsen av 1970-tallet. Biblioteket ble revet på 1980-tallet og hovedhuset ble påbygget midt på 1990-tallet. Rundt år 2000 ble baldakinen foran kapellet fjernet. Tomten i dag fremstår som åpen og lite av den opprinnelige ånden ved stedet er bevart. Det er fremdeles i dag mulig å besøke kapellet med bildene her inne som ble restaurert på 1980-tallet ble ødelagt ved at de mer ble overmalt enn restaurert. Kapellet ellers fremstår tilnærmet likt med slik det var etter at Haugen gikk bort på slutten av 1960-tallet. I dag fremstår tomten åpen, mesteparten av trærne er i dag hugget ned, biblioteket ble revet på slutten av 1980-tallet og hovedhuset ble siste gang bygget om på midten av 1990-tallet. Peter Simon Pallas. Peter Simon Pallas (født 22. september 1741 i Berlin, død 8. september 1811 i Berlin) var en tysk zoolog og botaniker som arbeidet i Russland. Han korresponderte med Carl von Linné og hans system for klassifisering av dyr ble rost av Georges Cuvier. Pallas regnes som en av de mest innflytelsesrike naturforskerne. Meteorittypen pallasitt og kattedyret pallaskatt er oppkalt etter ham. Chania internasjonale lufthavn. Chania internasjonale lufthavn, «Ioannis Daskalogiannis» er en flyplass som ligger ved Souda Bay på den greske øya Kreta, like ved byen Khania. Flyplassen er oppkalt etter Ioannis Daskalogiannis, en opprører fra Kreta, som kjempet mot det osmanske rike på 1700-tallet. Flyplassen benyttes også av det Greske Luftvåpens 115 ving ved Souda Bay Basen, og av USA som har deler av denne basen som United States Naval Support Activity (NSA) Souda Bay. Den norske F16 innsatsenheten for luftoperasjoner over Libya stasjoneres på denne basen. BODIES… The Exhibition. BODIES... The Exhibition er en utstilling. Den hadde sin første åpning i Tampa i Florida i 2005. I 2008 turnerte elleve slike utstillinger på forskjellige steder på jorden. Utstillingen har besøkt sammenlagt tretten land. Det amerikanske firmaet Premier Exhibitions er ansvarlig. BODIES... The Exhibition består av døde menneskekropper samt organer. De har blitt behandlet med en metode kalt «polymer preservation». Denne prosessen ender opp med tørre, luktfrie kroppsdeler, som kan fremvises til allmennheten gjennom lengre tid. Utstillingen kunne blant annet bli besøkt i København resten av 2008 og frem til 13. juli 2008 i Madrid. Fylkesvei 380 (Hedmark). Fylkesvei 380 (Fv380) i Hedmark går mellom Riksåsen i Kongsvinger og Gjevert i Grue. Veien er 19,2 km lang. Eksterne lenker. 380 Horizons. "Horizons" er den andre demoen med folk metal-bandet Isengard. Albumet ble utgitt i 1993. Kalachakra. Kālachakra (devanagari: कालचक्र, telugu: కాలచక్ర, Wylie-translitterasjon: "dus-kyi 'khor-lo") er sanskrit og betyr ordrett «tidens hjul», i betydningen «tids-sykluser». Kālachakra er en av de tantriske tradisjonene (Vajrayana) innenfor tibetansk buddhisme, og legger vekt på eksistensens sykliske forløp og enheten mellom jeget og kosmos. Kālachakra regnes som et av de mest komplekse læresystemer innenfor tantrisk buddhisme. I snever forstand er Kālachakra navnet på en tantrisk guddom (tibetansk: "Yidam") som personifiserer læren. I videre forstand er Kālachakra navnet på den meditative praksis og filosofi som finnes i den tantriske teksten Kālachakra laghutantra og dens mange kommentarer. Kālachakra laghutantra sies å være et kortfattet sammendrag av en originaltekst, "Kālachakra mūlatantra", som ikke lenger er bevart. Myten om Shamballa. Teksten forteller at Gautama Buddha forkynte den første og opprinnelige Kālachakra rot-tantra "(mūlatantra)" i den lille byen "Dhānyakaţaka" (tibetansk: "Palden Drepung") i Andhra Pradesh i det sørlige India. Dette skal angivelig ha skjedd under en bilokasjon, mens han samtidig forkynte Prajñāpāramitā-tekstene på «gribbenes topp» nær Rājagriha i Nordøst-India. Teksten skal ha blitt forkynt for kong Suchandra (tibetansk: "Dawa sangpo") sammen med 96 småkonger og utsendinger fra det mytiske kongedømmet Shamballa. Som mytisk kongedømme omtales Shamballa i tekster fra den før-buddhistiske kulturen Zhangzhung i det vestlige Tibet. I den sjamanistiske religionen Bøn omtales likeledes det mytiske landet Olmolungring. Suchandra skal ha regjert fra år 900 til 876 f.Kr., som er omtrent fire århundrer før den "historiske" Buddha gikk bort ifølge alminnelig anerkjent kronologi. I dette mytiske kongedømmet skal "Kālachakra mūlatantra" ha blitt bevart i mer enn 1800 år uten å være kjent utenfor landets grenser. Begrunnelsen skal ha vært at tiden ikke var moden til å utbre læren om «tidens hjul» blant profane, før en indisk pandit i året 966 bragte den tilbake til India, og universitetet i Nalanda. Den forkortede Kālachakra Tantra. Myten forteller videre at to konger over Shamballa, "Manjushríkírti" og "Puņdaŕika", skrev et kortfattet sammendrag av læren i den opprinnelige "Kālachakra mūlatantra". Denne teksten kalles "Sri Kālachakra" og "Kālachakra laghutantra", og er den teksten som er bevart idag. Sammen med dens hovedkommentar Vimalaprabha, utgjør den hjertet av Kālachakra-litteraturen. Kong Manjushríkírti (tibetansk: "Rigdan Tagpa") sies å ha blitt født i året 159 f.Kr. Han skal ha regjert over Shamballa på en tid da 300,510 av dens innbyggere var mlecchaer («ikke-ariere») som hadde en «vestlig» (yavana) religion. Noen av dem skal ha tilbedt solen. Det hevdes at han landsforviste alle «hedninger» fra riket, men tillot dem senere å vende tilbake. For å omvende dem, forkynte han læren i "Kālachakra laghutantra" i en komprimert og forenklet form. I året 59 f.Kr. abdiserte han, og sønnen "Puņdaŕika" overtok som konge. Like etterpå skal kong Manjushríkírti ha gått bort, og blitt gjenforent med sin egen Sambhoga-kāya. Det finnes ingen kjent versjon av verken av "Kālachakra mūlatantra" eller noen «original», tibetansk "Kālachakra laghutantra". Den tibetanske versjonen av den forkortede Kālachakra tantra som er bevart i Kenguyr, er en oversettelse fra sanskrit til tibetansk. Den indiske originalen var en sanskrit-tekst som skal ha blitt presentert for Nādapradā (tibetansk: Nāropā), abbeden av Nalanda, av en indisk pandit i året 966 e.Kr. Det finnes to Kālachakra-retninger i Tibet: Ra-linjen (tibetansk: "Rva-lugs") og Dro-linjen (tibetansk: "Rva-lugs"). Selv om det finnes mange oversettelser av "Kālachakra laghutantra" fra sanskrit til tibetansk, er Ra- og Dro-oversettelsene ansett som de mest pålitelige. I Ra-linjen kalles den indiske panditen for Chilupa, mens Dro-tradisjonen benytter pseudonymet «den store Kālachakrapāda» Spectres over Gorgoroth. "Spectres over Gorgoroth" er den første demoen med folk metal-bandet Isengard. Albumet ble utgitt i 1993, begrenset til 200 kopier. Ibrahim Tanko. Ibrahim Tanko (født 25. juli 1977 i Kumasi, Ghana) er en tidligere ghanesisk fotballspiller, som spilte for Borussia Dortmund og SC Freiburg før han la opp i 2007. I 2001 ble han utestengt i fire måneder etter å ha testet positivt på marijuana. Osavatnet. Elveinnløpet til Osavatnet. Badeplass, friluftsområde og parkeringsanlegg til høyre. Osavatnet ligger øverst i Bjørndalen øst i Bergen kommune ved foten av Gullfjellet. Osavatnet er et av utgangspunktene for turer i Bergens høyeste fjell, Gullfjellet. Innerst ved vannet (følg Fv 235) ligger en stor parkeringsplass (parkeringsavgift). Like ved er også bademulighet i elveinnløpet, men vannene lenger oppe tilhører byens drikkevannsforsyning og er ulovlige å bade i. Arnaelva får mye av sin vannføring fra Osavatnet via Skåldalselva. Fylkesvei 401 (Hedmark). Fylkesvei 401 (Fv401) i Hedmark går mellom Furuberget og Svullrya i Grue kommune. Veien er 4,7 km lang. Eksterne lenker. 401 Gregory Tafralis. Gregg Tafralis ("Gregory Louis Tafralis;" født 9. april 1958 i San Francisco, California) er en tidligere friidrettsutøver fra USA, som satte årsbeste i verden i kulestøt i 1992. Under OL i 1988 endte han på niende plass. Han har i tillegg åttende plass fra VM innendørs i 1985, og en fjerde plass fra VM innendørs i 1987. In 1989 ble Tafralis utestengt i fire år for å ha konkurrert i Sør-Afrika under apartheid-perioden. Han forsvarte seg med at han reiste til Sør-Afrika for å tene penger til en livsnødvendig operasjon, som kona skulle ha i Sør-Afrika. Operasjonen kostet $15,000, og han tente $20,000 i Sør-Afrika. Til tross for utestengelsen, fikk han lov til å konkurrere for fullt fra 1992. Tafralis ble i 1999 utestengt på livstid etter å ha avlagt en positiv dopingtest. Han har en personlig rekord på 21.98 meter fra mai 1988. Antoine Laurent de Jussieu. Antoine Laurent de Jussieu (født 12. april 1748, død 17. september 1836 var en fransk botaniker. Han var den første til å foreslå en naturlig klassifisering av blomsterplanter; mye av systemet hans er fortsatt i bruk i dag. Autornavn Juss. brukes for taksa han har publisert. Han var professor ved Muséum national d'histoire naturelle i Paris. Joel Glazer. Joel Glazer er en av medlemmene i Glazer-familien som kontrollerer First Allied Corporation, Zapata Corporation, Tampa Bay Buccaneers i NFL og storklubben Manchester United i England. Familien er for det meste bosatt i Florida i USA. Joel Glazer har tatt sin utdannelse ved American University i Washington DC. Han deler på styreleder-stillingen sammen med sin bror Avram Glazer. Begge ble det utnevnt av Malcolm Glazer, deres far. De tok over i styrelederstillingen etter Sir Roy Gardner i 2005. Dødssynden. "Dødssynden" er den femte boken i serien om sagaen om Isfolket av den norske forfatteren Margit Sandemo. Bokserien ble gitt ut fra 1982 til 1989. Bokserien er en slektssaga som følger slekten Isfolket gjennom århundrene. Handling i "Dødssynden". Spirituelle Cecilie Meiden, Tengels datterdatter, var kommet i ulykke. Hun var gravid- med sognets dypt ulykkelige prest. Cecilie hadde ikke hatt noen følelser for presten, det var hennes gode venn Alexander Paladin hun hadde tenkt på. Alexander hadde forøvrig større problemer. Han skulle til retten, for ryktene sa at han hadde tilbøyligheter som ble straffet med døden: homofili. Ettersom Cecilie og Alexander alltid hadde vært gode venner, bestemmer de seg for å inngå et fornuftsekteskap. Cecilie- som har følelser for Alexander- går inn i ekteskapet med klare øyne, og vissheten om at hun aldri vil vinne Alexanders kjærlighet. Alexander ville ta i mot det kommende barnet med åpne armer, ettersom han ikke kunne skaffe seg en arving selv. Kort tid etter bryllupet må Alexander reise ut i felten. I krigen blir han hardt skadd, og ligger i syketeltet for en lang tid. Sykteteltet er usedvanlig rent, og når han endelig får snakket med feltskjæren, får han seg en stor overraskelse. Til hans store forskrekkelse er det Cecilies legekyndige fetter Tarjei Lind av Isfolket som er legen i syketeltet. Men når Alexander forklarer at han er Cecilies ektemann er Tarjeis forskrekkelse større enn hans. Alexanders krigsskade er meget alvorlig, og han vil mest sannsynlig være lam fra livet og ned for resten av sitt liv. Han ble skutt i ryggen av fienden, og det er umulig for Tarjei å få kulen ut igjen. Uheldigvis mister Cecilie barnet etter et katastrofalt uhell. Hun falt av en hest, og riene satte inn. Barnet var dødfødt. Alexander Paladins søster Ursula Paladin er til stor støtte for Cecilie etter uhellet, og innser endelig Cecilies kjærlighet til hennes bror. Når Alexander er frisk nok til å komme hjem, behandler Cecilie ham med varsomme hender, og de gjør øvelser hver kveld for å få liv i benene hans igjen. Etter å ha bøyd det ene benet hans for langt fram skriker Alexander til. Han blør ut av såret på ryggen- Cecilie hadde tatt for hardt i. Dagene går, men såret hans vil ikke gro. Cecilie prøver å tilkalle sin fetter Tarjei på overnaturlig vis- og lykkes. Når Tarjei har fått undersøkt såret, finner han ut at kulen har flyttet seg. Den er nå synlig, og Tarjei får tak i den med varsomme hender. En ny legelsestid begynner for Alexander- såret må få gro fullstendig igjen uten forstyrrelser. Alexander kan sakte og smått gjennbygge muskulaturen, og snart er han på beina igjen. Men etter en stund finner han ut at han ikke liker Cecilie bare som venn. Cecilie Meiden. "Cecilie Meiden" er en karakter i sagaen om Isfolket som er skrevet av den norske forfatteren Margit Sandemo. Vi hører for første gang om Cecilie i boken Lengsel, men hun er også med i bøker som Dødssynden, Den onde arven, Spøkelsesslottet, Den ensomme, Demonfjellet, samt flere bøker hvor hun er nevnt. Hun er en frisinnet person som kanskje har kanskje litt for mye av det gode. I boken Dødssynden ble hun gift med den velstående mannen Alexander Paladin. Cecilie Meiden jobbet i Danmark første gang hun møte Alexander Paladin. Etter en reise hjem for å besøke familien kom hun tilbake til Danmark og møte markgreven igjen den dagen hun kom. Etter det søkte hun hans hjelp for noe var i ferd med å skje og hun og Alexander Paladin bestemte seg for å gifte seg for å redde begge to. Alexander Paladin sto under en dødsdom og Cecilie Meiden kunne også få døden etter seg, på grunn av den synden hun nettopp hadde begått. Jimmy Murphy. Statue av Jimmy Murphy, utstilt på Manchester Uniteds museum på Old Trafford James (Jimmy) Patrick Murphy (født 27. oktober 1910 i Pentre i Glamorgan, død 14. november 1989 i Manchester) var en walisisk fotballspiller og senere fotballtrener. Han var lenge assisterende trener for Matt Busby i Manchester United. I denne perioden trente og utviklet han spillere som Duncan Edwards og Bobby Charlton. Etter München-ulykken i 1958 tok han for en kort tid over som hovedtrener på Old Trafford etter at Matt Busby kom seg etter skadene. Jimmy Murphy var ikke på flyet i ulykken fordi han var opptatt med å trene på den tiden. Selv om han fikk tilbud om å trene, Juventus og Arsenal fortsatt han som assisterende trener for Manchester United under Busby helt til 1971. Han spilte for landslaget til Wales i 30-årene og trente laget de året de nådde kvartfinalene i VM i fotball 1958. Dette er det eneste året Wales har hevdet seg på et slikt internasjonalt nivå. I sin karriere som spiller spilte han for klubber som West Bromwich Albion FC og Swindon Town FC. Violeta Szekely. Violeta Szekely (født 26. mars 1965 i Dolhesti Mari, Romania) er en tidligere rumensk friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerte på 1500 meter. Szekely la opp etter 2002-sesongen. I 2001 var hun en av seks utøvere som tok del i gullpotten gjennom sine seirer i Golden League. Rivaliseringen med Gabriela Szabo. I 1995 etter at Szekely ble utestengt i tre år for bruk av anabole steroider, startet en verbal feide med Szabo. I 1999 vant Szabo 1500 meter under innendørs VM, men nektet å ta ta Szekely i hånda da hun ville gratulere. I 2001, etter at Szekely ikke var blitt invitert til et stevne i Stuttgart, uttalte Szabo i et intervju på rumensk fjernsyn, at årsaken var at arrangørene synest at Szekely var for stygg. I august 2001 gjentok hun disse uttalelsene i den rumenske utgaven av Playboy. Szekely truet deretter med å saksøke Szabo for £100,000 for ærekrenkelse. Lovgivningen i Romania er slik at sladder/baktaling har en strafferamme på inntil fem års ubetinget fengsel. I 2003 ble Szabo i en rumensk domstol dømt til å betale Szekely £2,700 Dvergskarv. Dvergskarv ("Phalacrocorax pygmeus") en skarv som er markant mindre enn både storskarv og toppmark, og den har i tillegg mye hvit farge i fjærdrakten. Dvergskarven er normalt ikke å finne i Norge, men er vanlig på Balkan og i Tyrkia. Her hekker den gjerne i sivrike innsjøer. Andreas Hamre. Andreas Hamre (født 8. september 1979) er en norsk musiker og komponist som bl.a. spiller gitar, bassgitar og kontrabass. Hamre er utdannet ved jazzlinja på Musikk-konservatoriet i Trondheim (1999–2003 og 2007–2009) hvor han har en mastergrad i utøvende musikk. Hermann von Salza. Hermann von Salza (født rundt 1179, død 20. mars 1239) var den fjerde stormesteren (latin: "Magister generalis", tysk: "Hochmeister") av Den tyske orden (Latin (kortform): "Ordo Teutonicus", engelsk: "Teutonic Knights",tysk: "Deutscher Orden", "Kreuzritterorden") Biografi. Hermann von Salza ble født i Thüringen i Tyskland, trolig rundt 1179. Det finnes ikke et presist årstall når han gikk inn i Den tyske orden, men han opptrer for første gang i 1209, som stormester. Hermann var en nær venn av keiser Fredrik II av Det tysk-romerske rike. Fredrik gjorde Hermann til "riksfyrste", noe som tillot stormesteren å forhandle med de andre prinsene som en jevnbyrdig. Under Fredriks kroning til konge av Jerusalem, fungerte Den tyske orden som hans eskorte, og Hermann leste keiserens proklamasjon både på tysk og fransk, til tross for dette hadde Den tyske orden likevel ikke den samme innflytelsen som de eldre ridderordrene Tempelridderne og Johanitterordenen (senere kjent som Malteserordenen) Hermann von Salza var også Fredriks rådgiver og representant i Den romerske kurie fra 1222. Det var her at pave Honorius III så hans diplomatiske evner og lederegenskaper, og ga Den tyske orden lik status som Tempelridderne og Johanitterordenen. Den tyske orden hadde tatt sine forbilder fra disse to ridderordenene, og da den ble likestilt med disse to, var det en stor, intern seier for ordenen siden tidligere forespørsler om likestilling hadde blitt avslått. På forespørsel fra Andreas I av Ungarn i 1211, ledet Hermann Den tyske orden i et forsvarsoppdrag i Burzenland i Transilvania mot kumanerne. Ungarske adelsmenn klaget på ordenens tilstedeværelse og de måtte trekke seg ut i 1225. I mellomtiden akkompagnerte Hermann Fredrik på hans femte korstog mot Damietta i 1219, og Hermann ble dekorert for tapperhet av Johan av Brienne, den daværende kongen av Jerusalem. Hermann overbeviste senere Fredrik om å starte det sjette korstoget, og var også delvis ansvarlig for Fredriks ekteskap med Yolanda, Johan av Briennes datter. Etter Hermanns tilbakekomst til Europa fortsatte han som Fredriks rådgiver, samtidig som han beholdt stillingen som Stormester i Den tyske orden. På 1220-tallet intensiverte prøysserne sine angrep sørover, fra sitt område og inn i Masovia. Han ble så bedt av Konrad I av Masovia om å bistå, beseire og eventuelt kristne prøysserne. Etter at Hermann fikk godkjenning fra både paven og keiseren i 1230, begynte Den tyske orden et langvarig felttog for å kristne Prøysen. Hermanns audienser hos paven og keiseren førte til nye privilegier og donasjoner til ordenen. Han fikk også til inkorporasjonen av Sverdbroderordenen inn i Den tyske orden, i 1237. Hermann von Salza blir sett på som en av de viktigste stormesterne av Den tyske orden, og man kan se betydningen av Hermanns rolle som sendebud mellom pave Gregor IX og keiser Fredrik II, da all kontakt mellom disse ble brutt ved Hermanns død. Hermann var i motsetning til de andre stormesterne før han, sjelden hjemme i Tyskland. Han oppholdt seg enten ved Fredriks hoff, hos paven i Vatikanet, eller ute hos soldatene sine på felttog. Til tross for sine politiske bragder, begynte det å vokse mistillit innad i ordenen grunnet stormesterens fravær. Mistilliten endte med at de kalte Hermann tilbake fra utlandet, og fikk han trukket fra det politiske liv. Etter dette tilbakeslaget trakk Hermann seg tilbake til Salerno i Italia i 1238, der han døde i 1239. Vinterstorm. "Vinterstorm" er den tiende boken i serien om sagaen om Isfolket som er skrevet av den norske forfatteren Margit Sandemo. Serien ble gitt ut fra 1982 til 1989. Serien er en slektssaga som følger slekten Isfolket gjennom århundrene. Handling i "Vinterstorm". Villemo Kalebsdatter Elistrand er fylt sytten år, og er gal som få. Da hun forelsker seg vilt i den erfarne kvinneforføreren Eldar Svartskogen, roter hun seg bort i opprørsbevegelsen, noe hun skal få betale for senere. Når Eldar så blir anklaget for mord og må gjemme seg for fogden, begynner hun letingen etter ham. Det var ikke spesielt vanskelig å høre seg frem, og til slutt finner hun ut hvor han holder seg skjult. Hun oppsøker han med mat og drikke, men Eldar blir rasende over hennes tankeløshet. Når Woller-folket finner henne må hun drepe den ene for å verge seg. Så er jakten i full gang, og Villemo og Eldar må søke seg til et nytt sted. Villemo er knust, hun får ikke komme tilbake til foreldrene sine før til våren igjen. Villemos følelser blir bare sterkere og sterkere, men vil egentlig Eldar gifte seg med henne? Ottadekke. Ottadekke er et veidekke som fungerer som en mellomting mellom grusdekke og asfaltdekke. Dekketypen består av et underlag av stein og grus med et tynt lag av bindemiddel (olje) oppå. Det er billigere å legge enn asfaltdekke, og krever mindre vedlikehold enn veidekke av grus. Dekketypen ble utviklet i Norge fra 1963 til 1965. I tillegg til i Norge, ble ottadekke raskt tatt i bruk i andre land, blant annet Island, Sverige, Chile, Bangladesh, Australia, samt flere land i Afrika. I Norge ble det lagt over 12 000 km ottadekke fram til midten av 1980-tallet, tilsvarende rundt 20 % av alle veiene med fast dekke. Siden da har imidlertid stadig flere veier fått asfaltdekke, og ottadekke brukes nå i mindre grad i Norge. Ottadekke brukes særlig på veier med mindre trafikk. Det er noe mindre komfortabelt å kjøre på enn asfaltdekke, men tåler noe telehiv, hvilket er en fordel under norske forhold. Etter at dekket er lagt, vil det ligge løs grus på toppen i 3-4 uker. Mye av grusen kjøres ned i dekket, og den overflødige grusen kostes så bort. Løsgrusen kan medføre en viss støvplage. Navnet ottadekke kommer av at dekketypen først ble utprøvd på riksvei 15 i Ottadalen. Svermen. "Svermen" (originaltittel: "The Swarm") er en amerikansk katastrofe- og skrekkfilm fra 1978 med Michael Caine, Katharine Ross, Richard Widmark, Richard Chamberlain, Olivia de Havilland, Ben Johnson, Lee Grant, og Henry Fonda i hovedrollene. Filmen er regissert og produsert av Irwin Allen. "Svermen" er basert på Arthur Herzogs 1974-roman med samme tittel. Handling. En kjempesverm giftige "Afrika-bier" oversvømmer Amerika. Vitenskapsmenn og militære myndigheter vil stoppe biene på hver sin måte. Det viser seg at afrikanske drapsbier har parret seg med langt mer harmløse bier som man vanligvis finner i nordlige klima. Den nye aggressive arten brer seg gradis lengre nord og etterhvert når de USA. En dag angriper den enorme svermen en flybase i Texas. Like etter angriper den småbyen Marysville, og etterhvert setter svermen kursen mot storbyen Houston. Biene forårsaker kaos, død og en masse ulykker – og myndighetene står maktesløse. En gruppe vitenskapsmenn, ledet av Dr. Bradford Crane (Michael Caine), forsøker febrilsk å finne en motgift samt en effektiv måte for å stoppe den dødbringene svermen. Samtidig med dette må han også kjempe en kamp mot general Slater (Richard Widmark) som ønsker å bruke militære metoder for å stanse biene. Om filmen. "Svermen" fikk dårlig mottakelse av filmanmelderne og har bare oppnådd 14% på Rotten Tomatoes. Filmen har også fått det glatte lag på Allmovie. Filmen gjorde det også kommersiellt dårlig og spilte bare inn $10 millioner i USA, mens den kostet $21 millioner å lage. Priser. "Svermen" ble i 1979 nominert til en Oscar i kategorien beste kostyme. Villemo Kalebsdatter Elistrand. "Villemo Kalebsdatter Elistrand" er en karakter i sagaen om Isfolket som er skrevet av den norske forfatteren Margit Sandemo. Bøkene Vinterstorm, Blodhevn, og Feber i blodet blir kalt for "Villemo-sagaen". Villemo er en av de utvalgte, og når vreden kommer til henne bistår Isfolkets ånder henne til å bekjempe ondskapen. Hun har et ubestemmelig lynne, hun minner litt om den forgangne heksen Sol av Isfolket, samt en senere pike ved navn Ingrid. Emilie Flygare-Carlén. Emilie Flygare-Carlén (født 8. august 1807 i Strömstad, død 5. februar 1892 i Stockholm) var en svensk forfatter. Emilie Flygare-Carlén tematiserte i sine tidlige romaner enkle menneskers liv og brukte ofte kystsamfunnet i Bohuslän der hun vokste opp som bakgrunn ("Rosen på Tistelön", "Pål Värning", "Enslingen på Johannisskäret", "Jungfrutornet" og "Ett köpmanshus i skärgården"). I senere romaner hentet hun handlingen fra middel- og overklassen ("Fosterbröderna", "Fideikommisset", "Ett år", "En nyckfull kvinna", "Kamrer Lassman", og "Vindskuporna"). Hennes bøker er oversatt til flere språk. Fylkesvei 339 (Hedmark). Fylkesvei 339 (Fv339) i Hedmark går mellom Ilagsmoen og Ilag i Eidskog kommune. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 339 Eurovision Song Contest 1973. Eurovision Song Contest 1973, den 18. Eurovision Song Contest, ble avholdt Luxembourg den 7. april 1973. Programleder var Helga Guitton. Konkurransen ble vunnet av Anne-Marie David, som sang «Tu te reconnaîtras» for arrangørlandet Luxembourg. Språkregelen som krever at landene må synge et av sine nasjonalspråk, ble droppet dette året, noe som førte til at blant annet Finlands og Sveriges deltagere sang på engelsk. Det spanske bidraget «Eres tú» ble anklaget for å være plagiat av Jugoslavias bidrag fra 1966, «Brez besed». «Eres tú» ble ikke diskvalifisert, og sangen endte som nummer to i konkurransen. I ettertid ble den også en stor internasjonal hit. Avstemningen ble organisert slik at hvert land hadde to dommere til stede i hallen under konkurransen. Hver dommer ga så hvert av de andre landenes bidrag mellom ett og fem poeng, slik at hvert land til sammen ga mellom to og ti poeng til samtlige andre bidrag i konkurransen. Luxembourg tok sin fjerde seier totalt og sin andre på rad dette året, med sangen «Tu te reconnaîtras» sunget av Anne-Marie David. Avstemningen ble svært jevn, og Spanias «Eres tú» fulgte på andreplass, bare fire poeng bak. Storbritannias Cliff Richard og «Power to All Our Friends» kom tre poeng bak der igjen. Norge fikk en respektabel syvendeplass dette året med Bendik Singers’ «It's Just a Game». Bidraget ble sunget primært på engelsk og fransk, men inneholdt tekstfragmenter på spansk, italiensk, nederlandsk, tysk, irsk, hebraisk, serbokroatisk, finsk, svensk og norsk. Israel deltok i Eurovision Song Contest for første gang i 1973, mens Østerrike og Malta trakk seg fra konkurransen. Alexander Paladin. "Alexander Paladin" er en karakter i sagaen om Isfolket som er skrevet av den norske forfatteren Margit Sandemo. Vi hører for første gang om Alexander i boken Lengsel, og i boken Dødssynden blir han en del av den merkelige slekten Isfolket. Etter å ha hatt visse tilbøyeligheter forelsker han seg vilt og hodekulls i den frimodige Cecilie Meiden. I hans tidligste barndom ble han utsatt for overgrep av familiens tjener, og det skulle koste ham dyrt i fremtiden. Fylkesvei 361 (Hedmark). Fylkesvei 361 (Fv361) i Hedmark går mellom Kjerret i Kongsvinger og riksgrensen. Veien er 935 meter lang. Eksterne lenker. 361 Fylkesvei 459 (Hedmark). Fylkesvei 459 (Fv459) i Hedmark går mellom Rundmyra og Linna i Åsnes kommune. Veien er 10,9 km lang. Eksterne lenker. 459 Eurovision Song Contest 1972. Eurovision Song Contest 1972 var den 17. i rekken og ble arrangert den 25. mars 1972 i Edinburgh i Storbritannia. Konkurransen ble arrangert her etter at Monaco, som vant i 1971, ikke var i stand til å påta seg arrangementet. Dette var første gang BBC valgte å holde arrangementet utenfor London. Det er også eneste gang BBC har arrangert konkurransen utenfor England. Luxembourgs seier med Vicky Leandros og «Après toi» var landets tredje totalt. Yves Desca, som hadde skrevet vinnersangen, skrev også teksten til «Un Banc, Un Arbre, Une Rue», som vant året før. Han ble dermed den første som vant konkurransen to ganger, den som vant den for to ulike land, og den første som vant to år på rad. Avstemningen ble organisert slik at hvert land hadde to dommere til stede i hallen under konkurransen. Hver dommer ga så hvert av de andre landenes bidrag mellom ett og fem poeng, slik at hvert land til sammen ga mellom to og ti poeng til samtlige andre bidrag i konkurransen. Det irske bidraget dette året ble sunget på irsk, og dette er foreløpig den eneste gangen dette har skjedd i konkurransen. Norge deltok med Grethe Kausland og Benny Borg, som sang «Småting». Norge kom på 14. plass blant 18 deltagere. Cooperøya. Cooperøya (engelsk: Cooper Island) er en øy sørøst for Sør-Georgia i Søratlanteren. Øya tilhører det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Øya er 2,5 km lang, 1,2 km bred og ligger på nordsiden av inngangen til Drygalskifjorden. Øya ble oppdaget av en britisk ekspedisjon under ledelse av James Cook i 1775 og har fått sitt navn etter løytnant Robert Palliser Cooper, som var offiser ombord på ekspedisjonsskipet «HMS Resolution». Øya er adskilt fra Sør-Georgia av det 1,6 km brede Coopersundet. Høyeste punkt er 416 moh. Dyreliv. Øya er rottefri og har store bestander av fugler som hekker her, inkludert snøpetrell, antarktishvalfugl og svartbrynalbatross. I tillegg er det store bestander av ringpingvin og gulltoppingvin på øya. Øya er dekt av tussockgress. Fylkesvei 368 (Hedmark). Fylkesvei 368 (Fv368) i Hedmark går mellom Tronbøl og Brøderud i Kongsvinger kommune. Veien er 4,8 km lang. Eksterne lenker. 368 Eurovision Song Contest 1971. Eurovision Song Contest 1971, den 16. Eurovision Song Contest, ble avviklet i Dublin i Irland den 25. mars 1971. Den irske kringkasteren RTÉ stod som arrangør ettersom Dana vant med «All Kinds of Everything» året før. Programleder var Bernadette Ní Ghallchóir. Konkurransen ble vunnet av Monaco og bidraget «Un banc, un arbre, une rue» fremført av Séverine. Det nye stemmesystemet som ble innført dette året, førte til at noen land avga færre poeng enn andre. Hvorvidt dette ble utnyttet for å ødelegge andre lands vinnersjanser, er imidlertid usikkert. Dette året kunne for første gang grupper på opptil seks personer delta i konkurransen. Tidligere hadde bare solister og duoer vært tillatt. Monacos seier dette året er landets eneste seier noensinne. Bidraget ble skrevet av franskmenn, fremført av en fransk sanger bosatt Frankrike, sunget på fransk, og orkesteret ble dirigert av en franskmann. Sangeren Séverine har senere hevdet at hun aldri har besøkt Monaco, hverken før eller etter seieren. Malta deltok for første gang i Eurovision Song Contest i 1971, mens Finland, Norge, Portugal, Sverige og Østerrike kom tilbake etter å ha boikottet konkurransen året før. (Østerrike hadde heller ikke deltatt i 1969.) Hanne Krogh sang «Lykken er» for Norge og ble nummer 17 av 18 deltagere. Hanne Krogh ble senere den ene halvparten av duoen Bobbysocks, som vant konkurransen for Norge i 1985. Hun var også medlem av gruppen Just 4 Fun, som var Norges deltaker i 1991. Fylkesvei 376 (Hedmark). Fylkesvei 376 (Fv376) i Hedmark går mellom Hokås bru og Homsjøen i Kongsvinger kommune. Veien er 8,2 km lang. Eksterne lenker. 376 Tarm. Dette er en pekerside som kan vise til Tokchon. Tokchon ("Tŏkch'ŏn si") er en by i provinsen Sør-Pyongan i Nord-Korea. Byen er blant annet hjem til Sungrifabrikken, etablert i 1950, samt annen industri. Satellittbilder av byen viser st den er dekket av sot uten, menneskelig aktivitet, noe som tyder på at byen er helt eller delvis fraflyttet. Administrativ inndeling. Byen er delt inn i en ŭp (småby), fire rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 13 ri (landsby). Sunchon. Sunchon ("Sunch'ŏn si") er en by i provinsen Sør-Pyongan i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Byen er delt inn i 21 dong (nabolag) og 11 ri (landsby). Kaechon. Kaechon ("Kaech'ŏn si") er en by i provinsen Sør-Pyongan i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Byen er delt inn i 25 dong (nabolag) og 11 ri (landsby). Nampo. Nampo ("Namp'o T'ŭkpyŏlsi" eller "Nampo spesialby", offisiell kortform "Nampho") er en by i provinsen Sør-Pyongan i Nord-Korea. Byen er en viktig havneby på vestkysten av landet. Den ble administrerty som en direktestyrt by ("Chikhalsi") på samme måte som dagens byer Pyongyang og Rason fra 1980 til 2004 da den fikk ny status som spesialby ("T'ŭkgŭpsi") og samtidig en del av provinsen Sør-Pyongan. Samtidig ble fire tilgrensende fylker lagt til byen; Ch'ŏllima-gun (천리마군; 千里馬郡), Kangsŏ-gun (강서군; 江西郡), Ryonggang-gun (룡강군; 龍岡郡) og Taean-gun (대안군; 大安郡). Byen ligger 50 km vest for hovedstaden Pyongyang ved munningen til elva Taedong. Opprinnelig lå det en liten fiskerlandsby her, men byen var en som Korea ble tvunget til å åpne for inetrnasjonal handel i 1897. Dette startet en modernisering av byen og havneområdet, men en moderne ny ble det ikke før etter frigjøringen i 1945. I dag er byen et knutepunkt for eksport og import, tung- og lett-industri. Byen er senter for landets skipsbyggingsindustri. Epler dyrket i Nampo's Ryonggang-distrikt (룡강군) er et kjent produkt. Byen er også kjent for Nampobarrieren, som er en 8 km lang demning ved utløpet av Taedongelva, bygget for å kontrollere tidevannet opp elva. Barrieren har slusessytemer som kan håndtere skip opp til 50 000 tonn. Havna er ikke tilgjengelig om vinteren på grunn av is, ellers kan den motta skip opp til 20 000 tonn. I 2011 er Nampo gitt status som spesialby. Administrativ inndeling. Byen er inndelt i tre guyŏk og fire kun, som igjen er inndelt i 36 dong (nabolag) og 15 ri (landsby). Rue. Ruing er en behandling av ull der småfibrer rives ut av stoffets overflate slik at bindingsmønsteret forsvinner. I praksis blir ullen mykere og mer lodden etter ruingen. Maskinelt foregikk ruing i en ruemaskin med en trommel med naturborer (kardeborer) som ruet ("rev opp") de ytterste fibrene i f.eks. et ullteppe. Fylkesvei 493 (Hedmark). Fylkesvei 493 (Fv493) i Hedmark går mellom Lundbyvollen i Våler og Kynnberget i Elverum. Veien er 18,9 km lang. Eksterne lenker. 493 Gerard Batliner. Gerard Batliner (født 9. desember 1928, døde 25. juni 2008) var en tidligere regjeringssjef i Liechtenstein (1962–1970) og advokat. Han ble født i Eschen i Liechtenstein. Gubernija. Gubernija (russisk: губе́рния) var en type stor administrativ inndeling i Det russiske keiserriket, vanligvis oversatt som "guvernement" eller "provins". Et gubernija ble styrt av en guvernør (russisk: губернатор – "gubernator"), et ord lånt fra enten det latinske "gubernator" eller det greske "kybernates". Uttrykket «gubernija» ble uformelt også brukt om selve guvernørembetet. Denne typen administrativ inndeling ble opprettet etter et edikt (ukaz) fra Peter den store av 18. desember 1708, som delte inn Russland i åtte gubernijaer. I 1719 ble gubernijaene videre oppdelt i "provinser" (russisk: провинции – "provintsii"). Antallet gubernijaer ble senere økt til 23. Ved reformen i 1775 ble inndelingen i gubernijaer og videre i "ujezder" (russisk: уезды) basert på befolkningstall, og uttrykket «gubernija» ble formelt erstattet av det russiske synonymet: "namestnitsjestvo" (russisk: наместничество). Men uttrykket «gubernija» ble imidlertid fortsatt brukt. En "namestnitsjestvo" ble styrt av "namestniker" (russisk: наместник) (direkte oversatt: «fullmektig») eller "generalguvernører" (russisk: генерал-губернатор). Embetet som generalguvernør hadde større administrativ makt og var i en høyere posisjon enn det tidligere guvernør-embetet. Noen ganger styrte en generalguvernør flere gubernijaer. Etter det russiske senatets ukaz av 31. desember 1796 ble embetet som generalguvernør degradert til det tidligere guvernør-embetet, og Russland ble igjen inndelt i gubernijaer, som ble inndelt i "ujezder", som igjen ble inndelt i "voloster" (russisk: волость). Etter februarrevolusjonen ble guvernørtittelen endret til "gubernijakommissær". Etter oktoberrevolusjonen ble inndelingen beholdt, men styreapparatet ble erstattet av "gubernijasovjeter" (russisk: губернский совет). Den faktiske inndelingen av Sovjetunionen i territoriale enheter var gjenstand for mange endringer, spesielt i perioden 1918–1929. Men til slutt, i 1929, ble de tidligere typene inndelinger erstattet av begrepene oblast, okrug og rajon. Fylkesvei 266 (Hedmark). Fylkesvei 266 (Fv266) i Hedmark går mellom Mo bru og Knapper i Nord-Odal kommune. Veien er 5,8 km lang. Eksterne lenker. 266 Total institusjon. Totale institusjoner er et begrep som brukes innen mange akademiske disipliner som fellesbetegnelse for institusjoner som fengsler, psykiatriske sykehus, militærleirer o.l. altså institusjoner som fungerer som oppholds- og arbeidssteder for mennesker som holdes utenfor resten av samfunnet i lengre perioder. Begrepet brukes ofte innenfor sosialantropologi og sosiologi, og den mest kjente teoretikeren innenfor dette området var Erving Goffman, som skrev boken «Asylums» Boken er basert på et feltarbeid ved et stort psykiatrisk sykehus i USA. Boken foreligger ikke i norsk oversettelse, men er lett tilgjengelig i dansk utgave, hvor den har tittelen «Anstalt og menneske. Den totale institution socialt set». Lyset i dine øyne. "Lyset i dine øyne" er den andre boken i serien om Heksemesteren som er skrevet av den norske forfatteren Margit Sandemo. Bokserien ble gitt ut fra 1991 til 1994. Margit Sandemo har skrevet enda en serie etter Heksemesteren: Sagnet om lysets rike, som er en fortsettelse og sammensveising av de to bokseriene Heksemesteren og sagaen om Isfolket. Handling i "Lyset i dine øyne". Den uutgrunnelige og meget mystiske Móri hadde reist til Island for å få tak i den beryktede «Rødskinna» boken fra biskop Gottskálk Nikulásson den Onde. Men noen hadde kommet ham i forkjøpet: våghalsen Galdra-Loftur. Móri var kun tilstede i kirken da Galdra-Loftur galdret opp biskop Gottskálk den onde, men det var nok til å få sju forferdelige og skremmende ånder med seg for resten av sitt jordeliv. Galdra-Loftur selv ble slukt av et ubestemmelig vesen ute på havet, og ingen har sett ham siden. Móri er fylt av mørke, han har vært i heksemesternes kor i dødens forgård hvor man ikke kommer ut ifra hvis man har vært der for lenge. Når han så begir seg ut for å nå folk, er han så uheldig å falle ned i en slags jordkløft, og i sin siste desperate tanke anroper han hunden Nero, som var den eneste han kunne overføre tanker til. Nero merker sin herres bønn, og signaliserer til hunder i området om å støtte og bistå Móri. Da en hund i nærheten merker den tause bønnen, får han med seg husets mann ut, og sammen finner de Móri. Móri er nå så oppslukt av mørke at de som er i nærheten av ham ikke kan unngå å merke de åndelige individene som følger Móri over alt. De kan ikke se dem, men ånder som tomheten og desillusjonen merkes godt. Móri angrer seg over at han forlot sine gode venner Tiril Dahl og Erling Müller, og lengter tilbake til de beste vennene han har hatt. I mens blir den vergeløse piken Tiril utsatt for nye angrep fra ordensbrødrene, og denne gangen rømmer hun og hunden hennes Nero til sjøs. Hun ble til slutt så utmattet at hun sovnet i båten. Hun våknet deretter av at båten støtte mot land, og på den lille øya traff hun den barske, men vennlige Ester. Der ble hun en stund, helt til hun måtte tilbake til Bergen grunnet Esters sjørøveri. I Bergen hadde forøvrig Erling Müller lett konstant etter Tiril. Tiril var hans livs kjærlighet, det var hans sikker på. Det gikk lenge før han fikk noe som helst spor etter hvor hun befant seg, men da han fikk et lite brev fra henne roet han seg. Kort tid etter ankom Tiril Bergen, og Erling tok henne i mot med åpne armer. Det Erling og Tiril derimot ikke visste, var at Móri befant seg i livsfare. Tiril- som ikke trodde det var så alvorlig som det var- bestemte seg for å dra til Island for å finne ham. Erling hadde selv gjerne villet være med, men på grunn av forretninger måtte han avstå reisen. På Island ble Tiril møtt av kaldt landskap som fortsatt var i en utviklingsprosess. Det var vanskelig å finne Móri, ettersom hun for det første ikke kjente øya, og for det andre kun hadde hørt noen få steder i Móris beretning tidligere. Men hun fulgte sporene hans så godt det lot seg gjøre, og til slutt fant hun ham på et stall-loft. Móri var nå nesten fullstendig oppslukt av mørke, han hadde dype furer i kinnene, og tok ikke til seg mat. Han ba henne desperat om å hjelpe han tilbake til hennes lyse tilværelse, og Tiril støttet ham fullt ut. Ingen hadde noen gang forbindt Móri med erotikk og kjærlighet, men Tiril hadde fattet en hengivenhet for han- nesten like sterk som kjærligheten selv. Det gikk ikke lang tid før Tiril merket dette nye ved ham, det ukjente. Åndene. Hun påpekte det, og han forklarte henne senere alt sammen. Tiril begynte nå å føle en sterkere tiltrekning til denne besynderlige mannen, noe som utviklet seg til kjærlighet. De mystiske overgrepene fortsatte å komme, og farer truet over alt. Forøvrig var Tiril nå også blitt innblandet i et trekantdrama. Hennes gode venn Erling Müller holdt nå meget av henne, men Tiril selv hadde tapt sitt hjerte til Móri. Hva Móri følte for henne visste hun ikke, men de hadde kommet inderlig nær hverandre den ene natten på vertshuset. Men som de sa: kunne en som Móri virkelig ha sterke følelser for et annet menneske? Fylkesvei 264 (Hedmark). Fylkesvei 264 (Fv264) i Hedmark går mellom Skulstad og Ringkilen i Nord-Odal kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 264 Lucketz Swartbooi. Lucketz Swartbooi (født 6. februar 1966) er en tidligere namibisk friidrettsutøver som vant sølvmedalje i maraton under VM 1993 i Stuttgart. I Boston i 1994 løp han sitt raskeste maraton, på tiden 2:09:08. Bakgrunn. I mars 1990 løsrev Namibia seg fra Sør-Afrika. Etter uavhengigheten var Swartbooi glad for å kunne forlate den sørafrikanske hæren, men ikke like fornøyd med å være uten jobb, dette var årsaken til at han begynte med løping. Etter to-tre uker med knallhard trening, fikk han tredje plass i sitt første maratonløp med tiden 2:32. Han var kjent for sin aggressive løpestil, hvor han tok teten fra start. Som «frontløper» opplevde han ofte at han ikke klarte å stå distansen fullt ut. Da han tok sølvmedalje på maraton under VM i 1993, ledet han hele løpet inntil Mark Plaatjes passerte han en kilometer før mål. I 2005 fikk Swartbooi en offentlig advarsel etter en positiv test på prednisolon. Buxton. Buxton er en spaby i Derbyshire i England. Byen ligger nær kommunegrensen til Cheshire i vest. Buxton er beskrevet som «the gateway to the Peak District National Park» («porten til Peak District National Park»). Inntil 1974 var det en britisk «» hvorpå Buxton ble slått sammen med andre lokalområdet inkludert Glossop, som hovedsakelig ligger nordenfor, for å danne det administrative distriktet High Peak i Derbyshire. Buxton regnes som endel av påvirkningsområdet til Greater Manchester på grunn av sin nære beliggenhet til det fylket. Nampobarrieren. a> renner fra høyre til venstre. Byen Nampo ligger på nordsiden av elva midt på bildet. Barrieren ligger til venstre ved munningen av elva. Nampobarrieren (eller Nampodammen eller West Sea Dam eller West Sea Barrage) er en dam vel 15 km vest for den nordkoreanske byen Nampo. Damverket er et åtte km langt system av dammer mellom Kkutsalppuri, Phi-øya og Kwangryang-bukta. Det inkluderer tre sluseporter med tilsammen 36 sluser som gjør at skip på opptil 50 000 tonn kan passere. Dammen markerer skillet mellom utløpet av elva Taedong og Vesthavet (Gulehavet). Oppå dammen går en vei, samt jernbane og fortau. Egne fisketrapper gjør at fisk kan passere inn og ut. I anlegget inngår også anlegg for produksjon av elektrisitet. Dammen ble ansett som en stor bragd da den ble ferdigstilt. Bildet av den er benyttet som bakgrunn for nordkoreanske TV-nyheter, og er en av flere severdigheter som gjerne vises fram for turister. Kostnadene for prosjektet er beregnet til 4 milliarder USD. Barrieren er et viktig utfartsmål hvor utenlandske gjester og turister gjerne tas med for å nyte havutsikten og bade i Gulehavet. Det er en badestrand ved en øy i sørenden av barrieren. Fylkesvei 388 (Hedmark). Fylkesvei 388 (Fv388) i Hedmark går mellom Vestre Solørveg og Kongsvinger festning i Kongsvinger. Veien er 420 meter lang. Eksterne lenker. 388 Fylkesvei 412 (Hedmark). Fylkesvei 412 (Fv412) i Hedmark går mellom Holmgård og Rusvekk i Grue kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 412 Regnbuetrøya. a> i den belgiske mestertrøya med verdensmesterstriper på ermet Regnbuetrøya er den spesielle sykkeltrøya som bæres av regjerende verdensmester i en sykkeløvelse. Trøya er mest hvit med fem horisontale bånd i UCI-fargene rundt brystet. Fra bunnen og opp er fargene: grønn, gul, svart, rød og blå, de samme fargene som i ringene på det olympiske flagget. Tradisjonen er gjennomført for alle disipliner; landeveissykling, banesykling, sykkelcross, BMX og øvelsene innen terrengsykling, men trøyene har ulike symboler foran. Trøya kan bæres i alle ritt av samme type som den ble vunnet i, dvs. verdensmesteren i landeveisritt kun kan bære trøya i landeveisritt, ikke på temporitt eller andre øvelser. Dersom rytteren innehar en ledertrøye i et etapperitt, vil den bæres på bekostning av regnbuetrøya. Den som ikke lenger er regjerende verdensmester får ha verdensmesterstripene på ermet resten av karrieren. Regnbuetrøyas forbannelse. Regnbuetrøyas forbannelse ("curse of the rainbow jersey") betegner det fenomenet at syklister som har vunnet regnbuetrøya ofte har en dårlig påfølgende sesong. Det er en klar oppfatning om at regnbuetrøya ikke alltid bærer hell med seg, og at den gjør det vanskeligere å vinne ritt. Det finnes unntak; Eddy Merckx, Bernard Hinault og Greg Lemond vant alle Tour de France i regnbuetrøya. Fylkesvei 431 (Hedmark). Fylkesvei 431 (Fv431) i Hedmark går mellom Norheim og Ånmoen i Åsnes kommune. Veien er 3,4 km lang. Eksterne lenker. 431 Fylkesvei 432 (Hedmark). Fylkesvei 432 (Fv432) i Hedmark går mellom Tasigtil og Sjørbotn i Åsnes kommune. Veien er 4,9 km lang. Eksterne lenker. 432 Cefalù. To mektige parallelle tårn i fire etasjer flankerer katedralens fasade med dens tre buer, ombygd ca 1400. Kristus "Pantokrator" ("«den allmektige»") i katedralens apsis. Cefalù (siciliansk "Cifalù"; gresk Κεφαλοίδιον, i henhold til Diodorus Siculus, Strabo, eller Κεφαλοιδὶς, i henhold til Klaudios Ptolemaios; latin "Cephaloedium" eller "Cephaloedis", i henhold til Plinius den eldre) er en by og en kommune i provinsen Palermo på nordkysten av Sicilia i Italia ved Tyrrenhavet omtrent 75 km øst for provinshovedstaden og 185 km vest for Messina. Byen er en av de viktigste turistattraksjoner i regionen. Historie. Byen ble grunnlagt av antikkens grekere som en gresk koloni og byens navn er opplagt avledet fra dets sted på en høyreist og steil fjellknaus som danner en markant odde (κεφαλὴ) ut i havet. Selv om navnet åpenbart har en gresk opprinnelse, er det ikke nevnt hos den greske strategos og historiker Thukydid, som uttrykkelig sier at Himera (en annen gresk by på Sicilia) var den eneste greske koloni på denne kysten av øya. Det er sannsynlig at Cephaloedium på denne tiden var kun en festning (φρούριον) som tilhørte Himera, og kan like gjerne ha blitt bebodd først av flyktninger fra Himera da denne byen ble ødelagt. Byens navn opptrer første gang i historien på den tid da det karthanske hærtoktet under general Himilco i år 396 f.Kr. da denne forhandlet fram en fredsavtale med Himera og innbyggerne av Cephaloedium. Etter nederlaget for den karthanske hærmakten gjorde Dionysios I av Syrakus seg til herre over Cephaloedium, gjennom et forræderi. Senere ble byen igjen uavhengig, men tilsynelatende på vennlig fot med Karthago, noe som førte til at den ble angrepet og erobret av Agathokles, en tyrann fra Syrakus, i år 307 f.Kr. I den første punske krig ble byen redusert av den romerske flåten under Aulus Atilius Calatinus i år 254 f.Kr., men da ved forræderi og ved våpenmakt. Cicero taler om byen som en tydeligvis blomstrende by som nøt fulle privilegier og var på hans tid en av de "civitates decumanæ" som betalte tiende av deres korn til den romerske stat og led betydelig fra byrdene og inndrivningene fra den romerske stattholderen Gaius Verres. Det ble også preget mynter. Byen har generelt ikke blitt nevnt i større grad i de historiske kildene, men den ble merket av geografene Strabo, Plinius den eldre og Klaudios Ptolemaios som en av byene på Sicilia, og ved en senere tid er byens navn fortsatt funnet i "Itineraries". I løpet av den bysantinske herredømmet ble bosetningen flyttet fra sletten og til den nåværende odden, skjønt den gamle byen ble aldri fullstendig oppgitt. I 858, etter en lang beleiring, ble byen erobret av muslimene, og fikk et nytt navn, "Gafludi". I de påfølgende århundrene var byen en del av emiratet Sicilia. I år 1063 ble byen erobret av normannerne og i 1131 fikk Roger II, konge av Sicilia, flyttet befolkningen fra dens bortimot utilgjengelige posisjon og til foten av fjellet hvor det var en liten, men utmerket havn, og begynte byggingen av den nåværende katedralen. Mellom 1200-tallet og 1451 var byen i besittelse til flere føydale familier, og ble deretter underlagt biskopene i Cefalù. I løpet av "Risorgimento", Italias samling, ble patrioten Salvatore Spinuzza skutt her i 1857. Cefalù ble en del av kongedømmet Italia i 1861. Katedralen. Katedralen ble påbegynt i 1131 i normannisk stil som senere ble karakterisert som siciliansk-romansk. Interiøret er godt bevart, og der hovedsakelig dekorert med sammenflettede spissbuehvelvinger, og vinduene er også spissbuede. På hver side av fasaden er det et massivt tårn på fire etasjer. Den runde normanniske portalen har en halvsirkulær apsis mot øst. Det sammeføyde hvelvkonstruksjonen i taket er synlig fra koret og høyre tverrskip mens resten av kirken har et tak av tre. Et korsgang som er samtidig med katedralen ligger inntil. Katedralens interiør ble restaurert i 1559, skjønt de spissbuede hvelvene i skipet med de gamle søylene er fortsatt synlige. Den eneste mosaikken som er bevart er de på apsis og i den siste nisjen i koret. De er bemerkelsesverdige vakre eksempler på bysantinsk kunst fra perioden (1148) og skjønt de ble restaurert i 1859–1862 har de blitt bevart i bedre stand enn de tilsvarende fra Palermo og Monréale. Figuren "Pantokrator" (fra gresk «den allmektige») som dekorerer apsis er også meget bemerkelsesverdig. Annet. Noen spor etter oldtidsbyen er fortsatt synlige på fjellets høyde, men stedets natur viser at det kan aldri ha vært mer enn en liten landsby, og sannsynligvis eide sin betydning til dens utilgjengelige plassering som et forsvarsanlegg. Tommaso Fazello taler om ruinene fra muren som fortsatt eksisterte på hans tid, 1400-tallet, foruten også et tempel i dorisk arkitektur og hvor grunnmuren fortsatt er synlig i vår tid. Det mest kuriøse monumentet som er bevart etter oldtidsbyen er et byggverk bestående av flere leiligheter og som minner om et palass. Det er konstruert helt og holdent av store, uregelmessige blokker av kalkstein i en stil som vanligvis kalles polygont eller cyklopisk. Grove støpestykker noenlunde tilsvarende doriske er hogget ut av massive blokker. Døråpningene er av finhogget stein i gresk stil. Dateringen av bygningen er usikker, men må være svært tidlig. Denne bygningen, som er helt unik i sitt vesen ved å være det eneste eksempel av denne typen murerarbeid, er ellers vanlig i midte Italia. Bygningen er beskrevet av dr Nott i "Annali dell'Instituto di Corrispondenza Archeologica", for året 1831. På høyden av odden er det omfattende ruiner av et sarasenisk festning. Byens befestning strakte seg bokstavelig til vannkanten, på den siden hvor den moderne byen ligger i dag, med to lange murer som beskyttet havnen. Det er levninger av en mur av massive, rektangulære steinblokker ved den moderne Porta Garibaldi i sør. Ikke langt fra byen ligger helligdommen Gibilmanna. Fylkesvei 436 (Hedmark). Fylkesvei 436 (Fv436) i Hedmark går mellom Rønne og Sandmoen i Åsnes kommune. Veien er 3,1 km lang. Eksterne lenker. 436 Matthew Simmons. Matthew R. Simmons (født 7. april 1943, død 8. august 2010) var administrerende direktør i investeringsbanken Simmons & Company International. Banken er basert i Houston, Texas, og spesialiserer seg på energiforskning, trading og kapitalforvaltning. Simmons markerte seg som en fremtredende ekspert på «peak oil»; teorien om toppen i den globale oljeproduksjonen. Han var også energirådgiver for USAs president George W. Bush. Simmons ga ut boken "Twilight in the Desert: The Coming Saudi Oil Shock and the World Economy", som omhandler «peak oil» og problemene vedrørende dette. Fylkesvei 443 (Hedmark). Fylkesvei 443 (Fv443) i Hedmark går mellom Eierholen og Snålroa i Åsnes kommune. Veien er 8,0 km lang. Eksterne lenker. 443 Macaos sentralbank. Macaos sentralbank (Monetary Authority of Macao) er sentralbanken i Macao. Historie. Macao var fram til 1999 portugisisk koloni. Men, allerede i 1974 begynte Portugal og Kina å forhandle om Macaos status. Som en del av denne prosessen måtte Macao etablere et rammeverk for den nye situasjonen, og i 1980 ble Issuing Institute of Macao (IEM) etablert. Denne enheten skulle regulere finansnæringen i Macao, og sikre vekst i finansnæringen. De fikk også ansvaret for å utstede Macaos valuta, pataca'en, samt å forvalte Macaos valutareserver. IEM hadde m.a.o. mange av de oppgavene en sentralbank har. Etter noen års erfaring, og en kraftig vekst i både bank- og forsikringsbransjen, så myndighetene behovet for å definere fullmaktene og ansvaret til en slik regulerende myndighet. "Monetary and Foreign Exchange Authority of Macao" (AMCM) ble derfor etablert 1. juli 1989. AMCM var definert som en autonom enhet med definerte funksjoner. Da Macao ble etablert som en "spesiell administrativ region" 20. desember 1999 ble navnet forkortet til Monetary Authority of Macao. Forkortelsen AMCM ble imidlertid beholdt – den står for Autoridade Monetaria e Cambial de Macau, som er det portugisiske navnet fra før 1999. Fra 1. april 2000 har også AMCM overtatt forvaltningen av Macaos reservefond. Sentralbanksjef. Pr mars 2010 er Anselmo Teng sentralbanksjef. Antarktishvalfugl. Antarktishvalfugl (vitenskapelig navn "Pachyptila desolata") er en stormfugl og er den største av hvalfuglene. Vingespennet er 17–20 cm. Bestanden er anslått til 50 millioner (2004). Fuglen hekker i kolonier på blant annet Heardøya, Macquarieøya, Scottøya, Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene, Sør-Orknøyene, Sør-Shetlandsøyene, Crozetøyene og Kerguelen. Hjertepose. Hjerteposen (latin pericardium, fra gresk "peri" rundt og "kardia" hjerte) er en dobbeltvegget pose av serøse hinner som omslutter hjertet. Det ytre bladet blir kalt det parietale, den innerste det viscerale. Mellom disse bladene er det litt væske. Denne posen sørger for at hjertet kan endre form uten friksjon mot omgivelsene. Er det betennelser i hjerteposen (perikarditt), vil en kunne få gnisselyder og smerter. Væskeansamlinger (eksudat) i hjerteposen kan gi tamponade av hjertet, den kan ikke lenger røre seg fullt ut. David Le Lay. David Le Lay (født 30. desember 1979) er en fransk syklist som kjører for det franske laget Saur-Sojasun. Blåpetrell. Blåpetrell (vitenskapelig navn "Halobaena caerulea") er en stormfugl og den eneste fuglen i slekten Halobaena. Blåpetrellen hører ikke til petrellene (dvs. til Pterodroma), selv om navnet gir et slik inntrykk. Verdensbestanden er anslått til 3 millioner (2004). Fuglen hekker i kolonier på blant annet Macquarieøya, Sør-Georgia, Crozetøyene og Kerguelen. Fylkesvei 97 (Hedmark). Fylkesvei 30 (Fv30) i Hedmark går mellom Kråkerud og Kvarbergvika i Ringsaker kommune. Veien er 7,9 km lang. Eksterne lenker. 030 030 Fylkesvei 34 (Hedmark). Fylkesvei 34 (Fv34) i Hedmark går mellom Korslund og Hol i Ringsaker kommune. Veien er 9,4 km lang. Eksterne lenker. 034 034 Skraperudtjern. Skraperudtjern er et vann i Østmarka i Oslo, like ved Skullerud skole i boligstrøkene Bogerud og Skullerud. Vannet er ca. 400 meter langt og 12 meter dypt. Det er omgitt av bratte åser i vest og i øst, og har en stor gresslette i nordenden. Vannet kommer ned åsen i nord, via Ljanselva som går igjennom Skraperudtjern på sin vei fra Lutvann via Nøklevann til Bunnefjorden. Skraperudtjern er en populær badeplass om sommeren, og har en badebrygge i nordenden. Fylkesvei 4 (Hedmark). Fylkesvei 4 (Fv4) i Hedmark går mellom Bekkevoll og Anset i Ringsaker kommune. Veien er 300 meter lang. Eksterne lenker. 004 004 Cholet. Cholet er en by og kommune i departementet Maine-et-Loire i regionen Pays-de-la-Loire vest i Frankrike. Cholet ligger ca. 65 km sørøst for Nantes, på en høyde på høyre side av elva Moine, som ble krysset av ei bro på 1400-tallet. Historie. Veveindustrien gjorde at byen blomstret under Edouard Colbert, greve av Maulevrier og bror til Jean-Baptiste Colbert. Byen led kraftig nød under Opprøret i Vendée i 1793, og i åra etter dette var han derfor nesten uten innbyggere. Økonomi. Hovednæringa i byen er lin og linlommetørkler. Britt-Ingjerd Nesheim. Britt-Ingjerd Nesheim (født 8. november 1942 i Oslo), datter av ingeniør Aslak Rønning Nesheim (1914–2000) og redaktør Esther Graff (1916–), er en norsk lege. Hun er gift med Lars Walløe og har to døtre, Ingunn Walløe (f.1967) og Kaja Walløe (f.1969). Nesheim er professor, avdelingsoverlege ved Ullevål Universitetssykehus og forfatter av flere bøker, bl.a. "Midt i livet", som er en faktarettet bok om å takle overgangsalderen. Aigurande. Aigurande er en kommune i Indre-departementet i sentrale Frankrike. Historie. Byens navn kommer fra det galliske ordet «Equoranda», som viser til en elv som fungerte som grense mellom to galliske stammer (i dette tilfellet Pictonerne (fra Poitou) og Biturigene). Super-Besse. Puy de Sancy fra sør Super-Besse er et vintersportsenter som ligger i kommunen Besse-et-Saint-Anastaise i "Parc naturel régional des Volcans d'Auvergne" i Puy de Dôme-departementet i Auvergne-regionen i Sentralmassivet i Frankrike. Senteret ligger om lag 50 km fra Clermont-Ferrand, 1350 meter over havet. Tour de France. Super-Besse har vært mål for en Tour de France-etappe fire ganger. Frithjof Seeberg. Frithjof Seeberg (født 3. juli 1986) er fotballspiller som spiller for Asker Fotball Herrer. Han har tidligere spilt i Groruddalen Ballklubb, Skeid, Vålerenga, Follo FK, Kolbotn IL og Hønefoss BK. Etter 2009-sesongen forlot Seeberg Hønefoss. Bolva. Bolva (russisk: Болва) er ei elv i Kaluga og Brjansk oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Desna, og er 213 km lang, med et nedslagsfelt på 4340 km². Elva har sitt utspring på Smolenskhøydene, og den renner derfra i sørlig retning til samløpet med Desna i byen Brjansk. Foruten Brjansk renner elva gjennom byene Djatkovo, Fokino, Kirov og Ljudinovo. Strekningen mellom Djatkovo og Brjansk var seilbar på 1800-tallet. Attergangar. "Attergangar" (utgitt 2005) er demoen til det norske black metal bandet Cor Scorpii. Miño. Miño er den lengste elven i Galicia i Spania med en lengde på 308 km. Navnet skrives "Minho" på portugisisk og "Miño" på spansk. Begge navnene kommer fra det latinske "Minius". Miño gir vann til vingårder og jordbruksområder og utnyttes til produksjon av vannkraft. Den renner også langs deler av grensen mellom Spania og Portugal. Kilden til Miño ligger omtrent 50 km nord for Lugo i Galicia. Elven renner like sør for murene til denne gamle romerbyen og renner sørover gjennom kløfter før dalen blir bredere nord for Ourense. Elven er gjort om til reservoar fra Portomarín til Frieira. I elven finner vi følgende reservoar: Belesar med 654 hm³, Peares med 182 hm³, Velle med 17 hm³, Castrelo med 60 hm³ og Frieira med 44 hm³. I elva ligger også San Esteban-demningen i sideelva Sil. Tyve kilometer nord for Ourense, ved Os Peares, mottar Miño vann fra den største sideelven sin, Sil. Den renner gjennom Ourense og så sørvestover til den når den portugisiske grensen nær Melgaço. Det er en stor demning ved Frieira nær byen Ribadavia, som er kjent for vinen Ribeiro. Den portugisiske delen av Miño deler landet i to i omtrent 80 km. Dalen er et frodig jordbruksområde der det dyrkes korn, poteter, kål eller bare gress, avhengig av tiden på året. Overalt innimellom jordbruksområdene, elvene og hagene finnes vinrankene, som benyttes til den lett muserende Vinho Verde. Den beste av disse, Alvarinho, produseres i området rundt Monção og Melgaço. Etter å ha passert middellalderbyene Melgaço og Monção renner Miño med den spanske byen Tui og den portugisiske Valença do Minho på hver side. Begge byene har bevarte festningsverk og er nasjonalmonumenter. Miño munner ut i Atlanterhavet nær Caminha. 6. SS-Gebirgs-Division «Nord». 6. SS-Gebirgs-Division «Nord» var en tysk enhet i Waffen-SS. Den ble dannet som "SS-Kampfgruppe «Nord»" i februar 1941 i Norge. Den fikk Divisjonsstatus i september samme år og ble da omdøpt "SS-Gebirgs Division «Nord»" (SS-Bergdivison Nord) som til sist ble "6. SS-Gebirgs Division «Nord»" i oktober 1943. __TOC__ Opprinnelse. Tidlig på våren 1941 ble flere medlemmer av Allgemeine-SS forflyttet til Norge for vaktoppgaver. SS-Kampfgruppe Nord ble dannet da SS-Totenkopf-Verbände 6 og 7 (senere på sommeren også 9) sammen med andre små Waffen-SS enheter i Norge, smeltet sammen til en Kampgruppe av brigadestyrke. Forberedelser, divisjonsstatus. Under forberedelsene til Operasjon Barbarossa fikk kampgruppen divisjonsstatus og ble forflyttet til Lappland, Finland der den ble en del av det tyske XXXVI Korps, underlagt AOK Norwegen (Armeeoberkommando Norwegen). Den daværende størrelsen var et sted mellom 8048 og 10573 ? I juni 1941, bare uker før «Operasjon Barbarossa» skulle starte, rapporterte Brigadeführer Herrmann at divisjonen ikke var klar for strid. Den hadde ikke nok trening, ei heller nok utstyr. Han ba om 2-3 måneder til med trening før divisjonen ble sendt i kamp. General der Kavallerie Hans Feige, leder av XXXVI Korps, avslo forespørselen og forsikret Herrmann om at hans menn ville takle de militære utfordringene takket være sin høye moral og sterke tro. Brigadeführer Demmelhuber erstattet Herrmann 6 dager senere. Operasjon Barbarossa. Den 22. juni 1941 invaderte Tyskland Sovjetunionen. Divisjonens første trefninger var under «Operasjon Silberfuchs», sammen med den tyske 169. divisjon og den finske 6. divisjon. Operasjon Silberfuchs var en plan for å frigjøre den Sovjet-okkuperte delen av Finland, med et påfølgende angrep som skulle svinge sørover gjennom sovjetiske Karelia. Ikke overraskende ble de sovjetiske motstanderne overlegne de dårlig trente mennene fra Divisjon Nord, og de måtte flykte etter å ha lidd et mindre nederlag ved Salla. Etter å ha fått ny trening av finske ski-og infanteritropper, samt å ha fått yngre og bedre trente rekrutter fra Waffen-SS erstatningssystem, utførte divisjonen en god «jobb» fra 1942 og utover, på lik linje med andre tyske divisjoner. a>. 6. SS-Bergdivisjon var stasjonert i Finland som en del av planen for å drive sovjetrusserne ut av Karelia, for å så angripe videre inn i Sovjetunionen. Senere ble divisjonen oppgradert til en Gebirgs Division (Bergdivisjon) og de var 1214 dager ved frontlinjen på den subarktiske Taigaen i Russland. Her sloss de mot innbitt sovjetisk motstand fra høsten 1942 til sent i 1944. I begynnelsen var det de selv som var i angrep, men ettersom krigen snudde, måtte de selv tåle sterkere og sterkere motangrep fra sovjeternes side. Det var flere nærmest «norske» enheter i denne divisjonen. 2 Politikompani deltok som en selvstendig enhet, selv om de var i utgangspunktet underlagt 6. oppklaringsbataljon. I tillegg hadde man det norske skijegerkompaniet, som opererte fra 1942-43 – senere (fra 43) oppgradert til SS-skijegerbataljon Norge. Det betydde en betydelig økning i antall soldater. [Det var en grunnstamme fra den norske ungdomsorganisasjonen NSUF som dannet hovedstammen i skikompaniet, men som bataljon var det langt flere kategorier mannskaper av ulik art. Også svært unge sådenne. Det var organisert i 4 lette kompanier, som led et stort tap i dagene 24-27. april 1944, under den sovjetiske storoffensiven som ble foretatt over et enormt geografisk område, og over mange landegrenser. Divisjonen trakk seg ikke tilbake før den tyske 20. fjellarmé ble tvunget til å trekke seg ut av Karelia, etter at finnene inngikk en separatfred med Sovjetunionen i september 1944. 6. SS-Bergdivisjon dannet da en bakre forsvarslinje for de tre tyske korpsene som trakk seg ut av Finland under Operasjon Birke (Bjørk), og i løpet av september og november 1944 marsjerte de 1600 kilometer til Mo i Rana der de gikk om bord i tog som tok dem til Oslo der skip ventet. Den «norske kontingenten» ble i hovedsak reorganisert på Mysen, og ble en del av SS-und-Skijägerbatallion 506, blandet med tyske politienheter. Nordmennene ble igjen her til lands, mens divisjonen reiste sørover. Etter å ha krysset Skagerrak med en forsyningskonvoi ble divisjonen utrustet på nytt med moderne våpen i Danmark før den ble sendt videre til det sør-østlige Frankrike, der den skulle ta del i Operasjon Nordwind. De sloss hovedsakelig i Vosgesprovinsen og i Saar-Moselle-triangelet de siste månedene av krigen. I mai 1945 overga omsider 6. SS-Bergdivisjon seg til amerikanske soldater i Bayern. Da var divisjonen splittet i flere kampgrupper. Akritiske sanger. Middelalderplate som avbilder Acrites, inspirert av litteraturen om han. Akritiske sanger (gresk ακριτικά τραγούδια — "grensemennenes sanger") er heroisk eller episk diktning som oppsto fra 900-tallets Bysants, inspirert av bortimot konstant krigføring mot muslimer i det østlige Lilleasia. Diktningen ga flere bysantinske romanser, den mest kjente av dem alle er "Digenis Acritas", noe som også er blitt betraktet som begynnelsen til den moderne greske litteratur. Emne. Skrevet på middelalderens gresk handler de akritiske sanger om ανδραγαθίες, heroiske dåder til ακρίτες, grensemennene, krigere som levde nær den arabiske grensen og kjempet mot fienden. Den konstante krigføringen i regionen og de gjentatte konfrontasjonene med muslimene inspirerte poeter til skrive ned fortellinger om ridderskap som svar til et samfunn som ønsket å høre om hva som skjedde, enten det var fiktivt eller faktisk handlinger, ettersom de hele tiden sto overfor trusselen om invasjoner. Skjebnen til innbyggerne etter hver invasjon var som regel tapet av et familiemedlem foruten deres egen smerte var betydelige dikteriske temaer. Invasjoner og hatet mot de som invaderte, begjæret etter hevn, skjebnen til kvinnelige fanger, og de anstrengelser som ble gjort for å redde dem, alt dette inspirerte poetene som basert på fortellinger fra øyenvitner, organiserte og utviklet denne informasjonsmengden og følelsene til et levende språk med lett og minneverdige vers. Poeten fortalte også i resitasjon, eller i et enkelt, gjentagende taktfast tempo om slaveriet, duellene, massakrene, flukten, løslatelsen av fanger, og ofte båndene av hengivenhet mellom kidnapperne og kvinnene som førte til ekteskap og forsoning. Opprinnelse. Den akademiske undersøkelsene av den akritiske diktningens opprinnelse har ført sporene tilbake til en muntlig poesi fra 800-tallet og 900-tallet. Den greske forskeren Socrates Kougeas (Σωκράτης Κουγέας) daterer den tidligste referansen til muntlig epikk på 900-tallet i en tale gitt av biskop Arethas av Caesaria som fordømte den lokale αγύρται (agyrtae = gresk motpart til de franske trubadurer) i Paphlagonia som hyllet de voldelige handlingene isteden for å synge om helgener og Gud. Kougeas observerte at Arethas foreslo en tradisjon utviklet på en tid hvor det i Lilleasia var en krybbe for akritisk litteratur. Bevarelsen av betydningsfulle muntlige sanger i Lilleasia opp til 1922 da hele området ble avfolket av grekere beviser at Kougeas' antagelse var riktig. Disse folkesangerne kan ha vært profesjonelle, eller iallfall delvis profesjonelle som tok avbrekk fra sitt egentlige arbeid for synge mot betaling. Denne tradisjonen blir fortsatt opprettholdt på Kypros med ποιηταράδες (sangere) som synger fast ved festivaler. En berømt teori av spesialisten Roderick Beaton er at diktet "Digenis Akritas" ble først skrevet i keiserdømmets hovedstad Konstantinopel i løpet av 1100-tallet og benyttet elementer fra det militære aristokrati som opprinnelig kom fra rikets asiatiske provinser. Disse hadde flyktet til hovedstaden etter den tyrkiske invasjonen på midten av århundret. De skapte disse sangene for å opprettholde og minnes sin kultur, ga oppmerksomhet til ferdigheter som soldat, personlig ære og mot, og en aristokratisk livsholdning og levevis. Bakgrunn. Med den arabiske ekspansjonen på slutten av 600-tallet kom en tid med krigføring for beboerne i østligste provinsene. Syria ble okkupert i 640 og fra da av, hvert år, forsøkte muslimene å invadere Lilleasia, og førte med seg fanger på veg tilbake. Byer ble gjenerobret av den østromerske hæren med unntak av Tarsus og Adana som forble okkupert til 900-tallet, men hver år etter at de muslimske invasjonene etterlot seg smerte og lidelser hos beboerne sammen med deres fortvilelse over deres kjære som var forsvunnet. Det var denne pågående krigføringen som var bakgrunnen for akritiske poesien. Heltene i disse diktene, Ακρίτης, akritene, er personifiseringen av hver eneste bysantinske soldat som voktet disse territoriene. Så tidlig som keiser Alexander Severus’ soldater ble gitt jord som ble ført videre til deres sønner som motytelse for deres tjenester i hæren. Keiser Justinian I den store konsoliderte disse landområdene som skattefrie. Med dannelsen av det bysantinske temasystemet ble jordeierne gitt ytterligere privilegier som også ekskluderte innsjøer fra beskatning. I løpet av regimet til keiser Konstantin VII ble det ikke lenger tillatt å selge jordbruksland, selv om eieren ønsket det. Dette var nødvendig for å bevare kavaleriet for å ta seg av tyver (απελάτες). Etter den bysantinske suksessen mot araberne etter 900-tallet ble grenseområdene stabilisert, trykket mellom dem lettet og oppmerksomheten gikk fra utlandsaffærer til indre farer. Diktene. De fleste diktene overlevde ikke den osmanske okkupasjonen av Hellas, og kun en liten del av det opprinnelige antallet verket har blitt bevart, dog de som har blitt bevart var berømte nok til å eksistere i nok kopier til å overleve. De fleste kjente muntlige sanger ble skrevet ned og kopiert i stort antall, det mest notable var "Digenis Acritas" som ble kjent også i Vest-Europa utenfor Østromerriket. Ettermæle. Grekernes nederlag i den gresk-tyrkiske krig i 1919–1922 signaliserte endeliktet til «Den store greske tanke» og med utvekslingen av befolkningen som tømte Lilleasia for grekere har legenden om Acritas blitt svekket, skjønt ikke utslettet. Etter den andre verdenskrig planla Nikos Kazantzakis å skrive hans eget dikt sentrert om Acritas som denne gangen ikke skulle være personifiseringen av en nasjon, men menneskets høyere og åndelig kamp. Dens historiske kontekst vil da ikke bli bysantinsk. Ulsrud gård. Hovedhuset på Ulsrud gård, 2008 Ulsrud gård er en gård i Bydel Østensjø i Oslo. Den har gitt navn til boligstrøket Ulsrud. Gårdens opprinnelige navn var «Ulfsrud», av mannsnavnet Ulf. Gården nevnes i Biskop Eysteins jordebok, og ble senere kirkegods. I 1679 solgte kongen Ulsrud gård til Ulrik Fredrik Gyldenløve. Senere kjente eiere omfatter blant annet Thomas Heftye sr. og Håkon Tveter. Heftye fikk oppført Sarabråtveien fra Ulsrud gård inn i Østmarka mot landstedet Sarabråten. Det ble også drevet en sportsstue på stedet, frem til mellomkrigstiden. Ulsrud gård hadde to husmannsplasser; Beverlia og Bjerke. Begge disse lå i skråningen opp imot Ulsrudvann. I Aker-lensmannens oversikt over husmannsplasser fra 1771 nevnes ingen av disse, noe som antageligvis betyr at de tidligst ble etablert på slutten av 1700-tallet. Dikteren Olav Nygard bodde i Beverlia de siste par leverårene. Gårdsdriften på Ulsrud opphørte i 1945, da jordbruksarealet ble ekspropriert av kommunen. Blant annet ble Ulsrud hageby bygget på gårdens tidligere grunn. Hovedbygningen på Ulsrud gård er fra 1850-tallet i empire. Sidebygningen er litt yngre. I 1983 forsvant låven på gården til fordel for lokalene til Toyota Oppsal. Byantikvaren anser gården og husmannsplassene som verneverdige. Sliders. Sliders var en amerikansk science-fiction tvserie som gikk på amerikansk tv i fem sesonger fra 1995 til 2000. Serien handlet om en gruppe reisende som kunne skli ("slide") mellom parallelle verdener ved hjelp av et ormehull kalt en Einstein-Rosen-Podolsky bro. Frøyland Idrettslag. Frøyland Idrettslag (stiftet 14. november 1931) er et idrettslag på Kvernaland i Time kommune. De har aktiviteter som fotball, håndball, innebandy, turn og flere andre. Fotball. Lagets målsetning er å komme seg opp i 2. divisjon. Frøyland har i flere år hatt en liten farmerklubb i Orstad Idrettslag. Frøyland arrangerer Norges største miniputt-turnering som heter "Grønt Gras". Hele turneringen skjer på dugnad, og det er nesten 500 lag med i turneringen. 28. april 2012 var det duket for 25-års jubileum på "Grønt Gras". A-laget spiller i 2012 i 3. divisjon, etter å ha rykket opp fra 4. divisjon i 2011. Parviz Davoodi. Parviz Davoodi (født 1952 i Teheran) er en iransk politiker og akademiker som siden 11. september 2005 har vært visepresident i Iran. Davoodi er utdannet økonom og har en doktorgrad fra Iowa State University (1981). Han underviser i økonomi ved Shahid Beheshti University i Teheran og blir omtalt som tilhenger av moderne markedsøkonomi. Karvahall. Karvahall er fiktiv by i Arven-trilogien. Byen blir nevnt tidlig i den første boken og blir mer sentral i andre bok. I andre bok blir Karvahall angrepet av soldater og to Ra'zaker, slik at Roran må ta med seg innbyggerne i Karvahall og rømme opp i Ryggen. Eragon og fetteren hans Roran vokser opp i byen. Tirm. Tirm er en havneby på Vestsiden av Ryggen. Byen er bygget opp systematisk med hus som blir høyere og høyere jo lengre inn i byen man kommer. Dette for å få bedre beskyttelse mot angripere. Det er en sentral skipsby. Byen blir beskrevet for første gang da Eragon kommer dit i følge med Brom, der møter de Joar, som er en skipshandler som jobber i skjul for Varden. Den blir beskrevet i den andre boken også da Roran, Eragons fetter, drar dit ifølge med noen av innbyggerne i Karvahall. Denne gangen forlater de byen sammen med Joar. Guadiana. Guadiana (arabisk: "Wadi Ana", latin: "Anas") er en av de store elvene i Spania og Portugal. Den danner deler av grensen mellom de to landene og skiller Extremadura og Andalucia (Spania) fra Alentejo og Algarve (Portugal). Elven er 778 km lang og drenerer et område på rundt 67 000 km². Den munner ut i Cadizbukta, en del av Atlanterhavet, mellom Vila Real de Santo António (Portugal) og Ayamonte (Spania). Guadianas munning i Cadizbukten, Portugal til venstre og Spania til høyre. Badajoz i Spania er den største byen langs elven. Den største portugisiske byen langs Guadiana er Vila Real de Santo António, to kilometer før den munner ut i havet. Det er over tretti større demninger i Guadianas bekken, hvorav den største er Alqueva-demningen i Portugal som danner Europas største, kunstige reservoar. Victor Schlytter. Victor Schlytter (født 25. oktober 1906, død desember 1996) var en norsk jazzmusiker og allsidig journalist, mest kjent som redaktør i ukebladet Allers. I sin ungdom var han pianist i ett av landets tidligste jazz-orkestre, Sixpence Jazzband (1921) og ble dets leder (1925) med debut i en opptreden for Dronning Maud. Et handbrudd avkortet hans musikerkarriere nesten umiddelbart deretter. Senere skrev han revytekster for Ernst Diesen ved Chat Noir. Han studerte til examen artium (1925) og ved Oslo Handelsgymnasium (1926) med dispasjøreksamen (1929). Han arbeidet i skipsbransjen, i det franske selskapet "Bureau Veritas" som kontorsjef (1926–39). Videre var han kontorsjef ved A/S Beran (Tom Jentoft Berge, Kristiania) og egenhendig stifter av Skips A/S Sigravik. Hans selskap inngikk da den andre verdenskrig startet og man mistet kontakt med skipene. Han hadde oppdrag for A-magasinet (1932), blant annet som oversetter av nye tegneserier fra Walt Disney ("Silly symphony", 1935). Senere forfattet han tekstene til tegneserien Snøfte. Under krigen var Schlytter Milorg-mann, samt fikk fast virke som journalist i Aftenposten (1940–45) der han ble kjent under psevdonymet "Frode" i den sagainspirerte spalten "Sagaen sier...". Han skrev petitvers under psevdonymet "Phy", illustrert av Alf Næsheim. Andre pseudonym han brukte var "Mosquito" og "Vic". Under krigen forfattet han under navnet "Jo Vist", korte humoristiske utgivelser. Han meldte overgang til ukebladet Allers (1946) der han var sjefredaktør i perioden 1953 til 1974. Ellers var Schlytter slektsgransker, samt utviklet serien "Norske storgaarder", som ble brukt til ukebladet og filmatisert. Han utferdiget 4-5 ukentlige kryssord til Aftenposten (A-magasinets "lille" og "Premiekryssord", av og til "Mammut"), et verv han overtok etter Birger Nilsen. Videre skrev han manuskriptet til Ivo Caprinos film "Et hundeliv med meg" (1958) samt teksten til filmens sanger «Skipshundvalsen», «Vil du leve et hundeliv med meg?» og «Hovedsagen» (Melodier av Bjarne Amdahl). Han var blant initiativtakerne til H.K.H. Prinsesse Märtha Louises fond for handicappede barn (1972). Blant en rekke formannsverv nevnes de for Periodisk Presse, Periodisk Presses redaktørforening og Akersborg Rotary klubb. Marit Langfeldt Ege. Marit Karin Langfeldt Ege (født 1952) var rådmann i Bærum kommune fra 1. juli 2008 til 15. august 2012. Hun overtok etter Elisabeth Enger. Ege er utdannet sykepleier med tilleggsutdanning innen økonomi og ledelse. Hun begynte i Oslo kommune i 1979, og har siden den gangen hatt en rekke lederstillinger innen kommunen, blant annet som bydelsdirektør for bydel Manglerud, bydel Helsfyr-Sinsen og sist for bydel Gamlebyen samt som fungerende direktør for Oslo legevakt og for Sykehjemsetaten. Fra 1983 til 1997 var Ege medlem av Kontrollkommisjonen for Gaustad sykehus Marit Langfeldt Ege er søster av psykologen og sexologen Thore Langfeldt. Night on Bröcken. "Night on Bröcken" er debutalbumet til det amerikanske progressiv metal bandet Fates Warning. Albumet ble utgitt av Metal Blade Records i september 1984, og utgitt på nytt i 2002 med bonusspor, som dobbel-CD sammen med albumet "The Spectre Within". Tittelen på albumet refererer til tyske fjellet «Brocken» (Blokksberg) som tradisjonelt er knyttet til hekser, blant annet fra Goethes «Faust». Håndskrift. a> som regjerte fra 1558 til 1603. Håndskrift er skrift som er skrevet (eller tegnet) for hånd og ikke satt med trykkbokstaver. Håndskriften følger ulike innlærte stiler, men varierer stort fra person til person. Navnetrekk. Håndskrift vil alltid bære preg av personen som fører pennen eller penselen. Håndskrevne navnetrekk, autografer og signaturer har ofte et særlig personlig utformet. Originalsignaturer brukes derfor som en juridisk gyldig representasjon eller et personlig symbol for en person, det vil si et juridisk bindende bevis på at et bestemt individ har bekreftet et skriftlig dokument. Det er ellers en vanlig hobby å samle på originale autografer fra berømte personer. Slike samlere kan kalles autografjegere. Manuskript. "Håndskrift" kalles på latin "manuscipt". Både ordene håndskrift og manuskript brukes som betegensle på håndskreven bøker og dokumenter, for eksempel gamle bokavskrifter som var vanlig før boktrykking ble tatt i bruk på 1400-tallet. I moderne tid betyr "manuskript", ofte forkortet til manus, også en originaltekst før den settes og trykkes, eller tekst med handlingsbeskrivelser og dialoger som grunnlag for en film eller skuespill. Håndskriftanalyse. Gjennom håndskriftsanalyse kan skrifteksperter studere en persons håndskrift i detalj. Metoden kan brukes til å bestemme hvem som har skrevet en håndskreven tekst, særlig for å fastslå om et dokument er ekte eller ikke når en mistenker forfalskninger, eller om en mistenkt forbyters håndskrift stemmer overens med en tekst, for eksempel et trusselbrev, som har ukjent opphavsperson. Håndskriftanalyse kan også brukes til å analysere personligheten til den som har skrevet teksten. Metoden kalles da ofte grafologi og er omstridt. FMC Technologies. FMC Technologies () er et opprinnelig amerikansk multinasjonalt selskap. I Norge har selskapet tre datterselskaper, FMC Kongsberg Subsea, FMC Production Services og FMC Kongsberg Metering, alle med hovedkontor i Kongsberg. Selskapet ble notert første gang på NYSE i 2001 etter at det opprinnelige selskapet FMC ble splittet i to selskaper. Selskapet har i dag en rekke forretningsområder innen energisektoren for produksjon, transport og tjenester. I april 2008 ble forretningsområdene innen flyplassteknologi og produksjonsteknologi for næringsmiddelindustrien skilt ut i et eget selskap med navnet John Bean Technologies Corporation (). The Spectre Within. "The Spectre Within" er det andre studioalbumet til det progressiv metal bandet Fates Warning. Albumet ble utgitt i 1985 av Metal Blade Records, og utgitt på nytt i 2002 med fire bonusspor som dobbel-CD sammen med debutalbumet "Night on Bröcken". Dette er det siste Fates Warning-albumet med gitarist Victor Arduini. Awaken the Guardian. "Awaken the Guardian" er det tredje studioalbumet til det amerikanske progressiv metal bandet Fates Warning. Albumet ble først utgitt i 1986 av Metal Blade Records, og så utgitt på nytt med bonusspor i 1992 som dobbeltalbum sammen med albumet "No Exit", samt 28. juni 2005 med en bonus-CD og en bonus-DVD med opptak fra konsert 28. desember 1986 på Sundance i Long Island, New York. Albumet var det første på plateselskapet Metal Blade som kom på Billboard Topp 200 albumlisten, og det nådde plass 191. Sporliste. Live at Sundance, Long Island, (2005) Gilberts syndrom. Gilberts syndrom (GS) er en tilstand hvor en defekt i enzymet glucuronyl transferase fører til redusert evne til konjugering av fargestoffet bilirubin. Dette er den vanligste årsaken til gulsott i befolkningen, noe hyppigere hos menn (ca 10 %) enn hos kvinner (ca 5 %). Årsaker og forekomst. Gilberts syndrom skyldes en mutasjon i genet som koder for glucuronyl transferase. Det finnes flere typer av glucuronyl transferase, og den vanligste mutasjonen affiserer uridindifosfatglucuronosyl transferase isoform 1A1 (UGT1A1). Mutasjonen fører til en 30–50 % nedsatt aktivitet av enzymet, og dermed redusert konjugering av bilirubin. Konjugering er nødvendig for å gjøre bilirubinet vannløselig slik at det kan skilles ut med gallen. Ukonjugert bilirubin hoper seg opp i blodet, og når en jevn konsentrasjon på mellom 20–90 µmol/L (vanlig er <20 µmol/L). Denne opphopningen fører til en mild gulfarging av kroppens bindehinner (hud, negler, sklera etc.). Det vil imidlertid "ikke" farge urinen mørk, ettersom det ukonjugerte bilirubinet ikke er vannløselig, og dermed ikke vil kunne skilles ut med urinen i nevneverdig grad. Dette er viktig for å kunne skille denne typen gulsot fra andre typer (post-hepatisk), hvor det hoper seg opp konjugert bilirubin. Man regner med at GS er den vanligste årsaken til gulsott, og at så mange som 10 % av menn og 5 % av kvinner har denne tilstanden. De fleste av disse er ikke diagnostisert, da tilstanden byr på svært lite negative symptomer. Gulsott. Gulsott er det mest fremtredende symptomet på denne tilstanden. Den inntrer når bilirubinnivået i blodet nærmer seg, og overstiger ca 50 µmol/L. Nivået av bilirubin vil være påvirkelig av ulike faktorer, og nivået vil følgelig svinge. Også hos nyfødte vil GS kunne føre til at gulsott opptrer hurtigere etter fødsel enn det som er normalt. Det er likevel ikke funnet at gulsotten blir noe kraftigere eller mer alvorlig. Økt giftighet av enkelte medikamenter. Det samme enzymet som er defekt ved GS, er også ansvarlig for utskillelsen av enkelte medikamenter. Det innebærer at personer med GS ikke tåler behandling med bl.a. medikamentet irinotecan som brukes som cellegift hos kreftpasienter. Det er også en mulighet for at personer med GS har en større risiko for forgiftning av paracetamol. Redusert risiko for åreforkalkning. Flere studier har vist at en sammenheng mellom nivået av ukonjugert bilirubin i blodet, og redusert forekomst av hjerte- og karsykdommer. Dette er ment å skyldes bilirubin IXαs egenskap som antioksidant og dermed forebygging av åreforkalkning. Andre symptomer. Det er rapportert en rekke andre symptomer, men ingen av disse er funnet gjennom vitenskapelige studier av tilstanden. Tvert i mot er det debattert hvorvidt GS i det hele tatt bør klassifiseres som en sykdomstilstand heller enn en normalvariasjon. Faste. Det er vist at en lavkalori diett (400 kcal/døgn) i 24-72 timer hos personer med GS, øker nivået av bilirubin i blodet. Dette kan brukes diagnostisk, ved at man fremprovoserer en gulsott hos personer med GS. Rifampicintest. Samme effekt som man oppnår ved faste, kan man også få ved å bruke et antibiotika (rifampicin). Dette er en noe enklere metode for pasienten. Gentest. Det er mulig å gjøre en gentest for å si noe om sannsynlighet for at gulsotten skyldes GS, men dette er ikke noen sikker test, og brukes derfor ikke regelmessig. Historie. Tilstanden ble først beskrevet av franskmannen Augustin Nicolas Gilbert i 1901, og bærer følgelig hans navn. Lotten Christiansen. Lotten Christiansen (født 1971 i Bangkok, Thailand) er en norsk programleder i radio og TV. Christiansen er adoptert av norske foreldre. Christiansen arbeidet i NRK Østlandssendingen fra 1997, og ble deretter reporter for programserien Migrapolis på NRK. I 2004 ble hun den første programleder i programserien Norge Rundt med utenlandsk opprinnelse. Christiansens foreldre bodde i Thailand i flere år, og adopterte Lotten Christiansen da hun var to måneder gammel og flyttet hjem. Hun har vokst opp i på Romsås og Nordstrand i Oslo. Hun bor nå på Holmlia. Murener. Murener (Muraenidae) er fisker i familien Muraenidae. Det finnes omtrent 200 arter, den lengste, "Strophidon sathete", kan bli 4 meter lang. Murenen er lang og slangeaktig. Den har ikke skjell som de fleste fisker,men skinn i sterkt fargede mønstre. Den er en benfisk uten parede finner,det vil si at den ikke har en finne på hver side av kroppen. Isteden har murenen finner oppå ryggen, og beveger seg som en ål. Den har sterke, skarpe tenner. Murenen lever i tropiske hav. Den gjemmer seg i fjellsprekker og koraller slik at bare hodet er synlig. Den lever på forholdsvis grunt vann. Som sagt gjemmer murenen seg i fjellsprekker og koraller, der venter den på at en fisk eller blekksprut skal komme forbi. Murenen er en dyktig jeger på grunn av at den er kjapp og har sterke skarpe tenner. Den spiser blekksprut og fisk, samt andre passende byttedyr. Flere murenearter kan gi giftige bitt. Bell X-16. Bell X-16 var et spionfly-prosjekt som fikk betegnelsen «X» under utviklingsarbeidet for å skjule dets sanne natur. Totalt 28 var bestilt av USAs flyvåpen USAF, men vellykkede demonstrasjonsflyvninger med Lockheeds U-2 gjorde at X-16-prosjektet ble kansellert i 1956, før det første flyet var ferdigbygd. Design. X-16 var fra begynnelsen av et svært vanskelig prosjekt. Spesifikasjonene fra USAF var at det skulle kunne flys i 70 000 fots høyde (over 21 000 meter) og ha en rekkevidde på 4 800 km uten etterfylling av drivstoff. For å klare disse kravene måtte flyet ha lav vekt og stort vingespenn, noe som gjorde at vingene og flyskroget ble svært fleksible. Selv om flyene aldri ble bygd, bidro X-16-prosjektet med fremskritt i strukturdesign av lettvekts fly, og var også pådriver for utviklingen av høytflyvnings-versjonen av jetmotoren J57. Denne jetmotoren ble forøvrig brukt i nettopp Lockheed U-2, som var medvirkende årsak til at X-16 ble kansellert. Kristin Davis. Kristin Davis (født 24. februar 1965 i Boulder i Colorado) er en amerikansk skuespiller. Davis er mest kjent fra rollen som "Charlotte York" i TV-serien "Sex and the City". Praktisk teologi. Praktisk teologi regnes som en av de fire sentrale disipliner i en teologisk utdannelse. De andre disiplinene er systematisk teologi, kirkehistorie og bibelfag. Mens systematisk teologi handler om sentrale kristne dogmer (Gud, frelse, osv), så handler praktisk teologi om hvordan disse dogmer omsettes i praktisk handling. Praktisk teologi kan sies å være «læren om menighetsbygging». Fagets innhold. Praktisk teologi deles tradisjonelt inn i tre hovedområder: Fellesskap, undervisning og tjeneste. Disse hovedområdene kan igjen deles opp i ulike fag. Inndeling i fag kan variere mellom ulike undervisningsinstitusjoner. Biskop Olav Skjevesland, som tidligere var professor i faget ved Menighetsfakultetet, presenterer i sin introduksjon til praktisk teologi sju ulike fag: Ekklesiologi, homiletikk, kateketikk, sjelesorg, liturgikk, diakoni og kirkerett. Fagets historie. Faget har sine røtter helt tilbake til den tidligste kristne tid og gjennom middelalder og reformasjonstid. Dette gjelder den praktiske opplæring som fant sted med henblikk på å istandsette nye personer til å være prester og diakoner eller til å inneha andre kirkelige funksjoner. Men denne opplæringen foregikk gjerne mer gjennom praksis i den lokale menighet, enn gjennom akademiske studier slik vi er vant til i dag. Som akademisk disiplin på universitetsnivå ble praktisk teologi etablert på begynnelsen av 1800-tallet gjennom arbeidet til den tyske teologen Friedrich Schleiermacher. Melissa Gilbert. Melissa Ellen Gilbert (født 8. mai 1964 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller og produsent. Gilbert er best kjent som barneskuespiller i familiedramaserien «Huset på prærien» fra 1970-tallet hvor hun spilte Laura Ingalls. Hun var der datter av Charles Ingalls, som ble spilt av Michael Landon. Ugra. Ugra (russisk: Угра) er ei elv i Smolensk og Kaluga oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Oka, og er 339 km lang, med et nedbørfelt på 15 700 km². Geografi. Ugra har sitt utspring på Smolenskhøydene i den sørøstlige delen av Smolensk oblast, og renner derfra i hovedsakelig østlig retning og passerer inn i Kaluga oblast. Den munner ut i Oka rundt 10 km vest for Kaluga. Jukhnov er den eneste byen ved Ugras hovedløp. Middelvannføringen 35 km før munningen i Oka er på 90 m³/s. Vannføringen i Ugra varierer imidlertid sterkt gjennom året. Under vårløsningen mellom mars og mai er vannføringen svært høy på grunn av snøsmelting. Om sommeren og høsten er vannføringen lav, med med flomperioder i forbindelse med sterk nedbør. Om vinteren er vannføringen konstant svært lav. Under vårflommen kan vannivået i Ugra stige opp mot 11 meter høyere enn om vinteren. Elva er frosset over fra desember til vårløsningen starter i mars. De største sideelvene er: Vorja, Ressa, Tetsja, Sjanja, Izver og Zjizjala. Historie. Ugra har fra tidlig i middelalderen vært grenseelv mellom forskjellige riker. Historier om militære konfrontasjoner ved elva går tilbake til 1147 og vedvarer helt frem til andre verdenskrig. Den mest kjente er Den store konfrontasjonen ved elva Ugra i 1480. Elva var på denne tid grense mellom Storfyrstedømmet Moskva og Storhertugdømmet Litauen. Her samlet hærene til Den gylne horde under Akhmat Khan og til Storfyrstedømmet Moskva under Ivan III seg. Etter en kort trefning stasjonerte hærene seg på hver sin side av elva. Ettersom mongolenes allierte, den litauiske storfyrsten Kasimir IV, ikke dukket opp, og russerne i mellomtiden kunne forsterke sine styrker, trakk styrkene til Den gylne horde seg tilbake mot sør uten kamp. Denne konfrontasjonen blir vanligvis ansett som slutten på det mongolske herredømmet over Russland og begynnelsen på Det russiske rikets oppsving og undergangen til Den gylne hordes rike. Emperor (album). "Emperor" (utgitt 1993) er den første EP-en til det norske black metal bandet Emperor. Plateomslaget er fra et av Gustave Doré treebilder. Hemolyse. Hemolyse (lat. "hem", blod og "lysis", nedbrytning) er den medisinske betegnelsen på at blodets røde blodlegemer (erytrocytter) brytes ned. Autologe årsaker. Det er i kroppen en stadig utskiftning av de røde blodlegemene. Gamle erytrocytter brytes ned for å gi plass til de nye (reticulocyttene). Denne utlukningen av gamle erytrocytter skjer hovedsakelig i milten. I milten er det veldig små kapillærer. Erytrocyttene mister fleksibiliteten sin over tid. Etter 120 dager er fleksibiliteten såpass nedsatt at erytrocyttens cellemembran sprekker når den prøver å presse seg gjennom miltens kapillærer. Normal levetid for en erytrocytt hos mennesket er altså ca 120 dager. Hos nyfødte er det en overgang fra føtalt hemoglobin til voksent hemoglobin rett etter fødsel. Dette medfører at det må skje en stor utskiftning av erytrocytter i kroppen, med en naturlig hemolyse til følge. Fostre har en annen hemoglobinsammensetning som er mer tilpasset fosterets oksygentilgang. Hb F (føtalt hemoglobin) har en disassosiasjonskurve for oksygen som gjør at oksygen enkelt kan disassosiere fra maternelt blod over til føtalt blod. Strukturelle avvik. Sykdommer som gjør at erytrocyttene får en endret form, kan føre til at milten bryter ned erytrocyttene fortere enn vanlig. Immunreaksjoner. En forholdsvis sjelden sykdomstilstand innebærer at kroppen danner antistoffer mot egne erytrocytter. Dette gir en kronisk anemi (blodmangel). Vanligere er det at antistoffer passerer gjennom morkaken fra mor til barn under svangerskapet. Dette forekommer hvis mor og barns blodtyper er uforenelige, og mor har dannet antistoffer mot barnets blodtype. Dette forutsetter at mor har blitt eksponert for blodlegemer av barnets type (ved fødsel, blodoverføring etc. M.a.o. så vil denne reaksjonen vanligvis ikke forekomme i første svangerskap med et barn med uforlikelig blod). Mest uforlikelige er blodtypene Rh- hos mor og Rh+ hos barn. Nest etter kommer blodtype O hos mor og type A hos barn. Ved blodoverføring av uforlikelig blod vil man også kunne se hemolyse. Dette forekommer imidlertid veldig sjelden i dagens medisin, ettersom man typer blodet meget nøye før man overfører. Infeksjon. En rekke infeksjoner, bakterielle og virale, kan føre til hemolyse. Dette kan skje ved at bakteriene skiller ut lysin (et enzym som bryter ned blodlegemene), eller ved at kroppens immunforsvar bryter ned blodlegemene som en del av forsvarsreaksjonen. Symptomer og funn. Når store mengder røde blodlegemer brytes ned, frigjøres det en rekke stoffer i blodet. Mest fremtredende av dem er fargestoffet bilirubin, mens andre er kun nyttige i den diagnostiske prosessen. Gulsott. Bilirubin er fargestoffet som gir fargen til de røde blodlegemene. Dette frigjøres når de røde blodcellene brytes ned. Det er fettløselig, og trenger derfor fort inn i kroppens bindehinner, hvor det gir en karakteristisk gulfarge – gulsott. Leveren konjugerer bilirubinet slik at det kan skilles ut med gallen, og ved høye nivåer bilirubin i blodet, vil man kunne se en misfarging av urinen (mørk, "cola-farget"). Hos nyfødte kan gulsott være hjerneskadelig, men hos voksne regner man ikke med at gulsotten i seg selv er farlig. Laboratorieprøver. I urinen vil man også kunne finne bilirubin og hemosiderin (sistnevnte spesielt ved kronisk hemolyse). Morten Smelror. Morten Smelror (født 12. mai 1958) er cand.scient. og dr.philos. i geologi fra Universitetet i Oslo. Han har bred forskningserfaring fra både norsk kontinentalsokkel og Arktis, og har skrevet vitenskapelige artikler om begge disse områdene. Tidligere har Smelror vært seniorforsker, seksjons- og avdelingsleder ved IKU Petroleumsforskning, direktør ved Fakultet for naturhistorie ved NTNU og underdirektør ved Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet. Norges geologiske undersøkelse. 1. januar 2000 ble Smelror ansatt som avdelingsdirektør ved Geofaglig avdeling ved Norges geologiske undersøkelse. Han ble i statsråd på slottet den 30. juni 2006 utnevnt som administrerende direktør for etaten. Den 1. august 2006 overtok han direktørstillingen etter Arne Bjørlykke. Foxboro Hot Tubs. Foxboro Hot Tubs er et amerikansk rockeband som består av Billie Joe Armstrong, Mike Dirnt, Tre Cool, Jason White, Jason Freese og Kevin Preston. I desember 2007 publiserte de tre låter på sine nettsider. Kort tid senere ble Foxboro Hot Tubs lagt merke til, og oppmerksomheten økte stort da det ble kjent at dette var et «hemmelig» sideprosjekt til Green Day. Dette ble senere bekreftet av medlemmene i bandet. Billie Joe Armstrong uttalte til NME Magazine: «Den eneste likheten mellom Green Day og Foxboro Hot Tubs er at vi er det samme bandet». Motivasjonen for å starte bandet var ifølge Armstrong følgende: «[we] love to play music and be spontaneous, [and] after a few late-night jams and a few too many bottles of wine, we were inspired to record some rockin' eight-track recordings». Musikalsk er bandet inspirert av The Stooges, Iggy Pop, The Kinks, The Smiths, The Hi-Fives, og Tommy James and the Shondells. Enkelte har sammenlignet bandets uttrykk med nyere band som The Strokes, The Hives, The White Stripes, Arctic Monkeys, Wir sind Helden og The Fratellis. Felles for alle disse inspirasjonskildene er at de har et musikalsk uttrykk som minner om rock fra 1960-tallet. Utgivelser. Bandets eneste utgivelse er Stop Drop and Roll!!!. De seks første sporene på platen var gratis tilgjengelig på fra 8. desember 2007. De har siden blitt fjernet, og erstattet med et nettsted som reklamerer for platen. 20. mai 2008 ble platen tilgjengelig på CD og vinyl, med totalt 12 spor. «Mother Mary» og «The Pedestrian» er sluppet som promo-singler til radiostasjoner. Turnè. Bandets eneste turnè bestod av 10 konserter i mai 2008. Billetter til konsertene var ikke tilgjengelig før samme dag konserten skulle holdes, og ble solgt for USD 20 pr. stk. For å unngå svartebørs og piratsalg av billetter, ble det satt en begrensning på 2 billetter pr. person. St. Johanneslogen St. Olav til det gyldne Kors. St. Johanneslogen St. Olav til det gyldne Kors er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 25). Logen ble opprettet 11. mai 1950 i Lillehammer. Logens valgspråk er «Per Crucem ad Lucem» ("Gjennom korset mot lyset"). Som St. Johannesloge arbeides det i de tre første gradene (av ti/tolv) i det det svenske system. Våpenskjoldets hovedfelt er todelt med et Olavskors i gull på rød bunn, øverst og Olavsrosen i rødt på gull bunn nederst. Den tidligere St. Johanneslogen Kolbein til den opgaaende Sol virket i Lillehammer mellom 15. november 1891 og 1903, og ble i 1915 reaktivisert til Oslo. En broderforening ble deretter grunnlagt den 11. november 1918, underlagt St. Halvard til den flammende Stjerne, som var en av de humanitære loger av St. Johannes. Den 11. september 1933 ble den opphøyd til deputasjonsloge, og i 1950 ble den selvstendig loge. Logen holdt i mange år til i mansardetasjen i Storgaten over restaurant Floris hvor taffelet etter møtene ble holdt. På 1960-tallet var tiden inne for å kjøpe seg sitt første hjem; "Gamle Banken", (i dag Kulturhuset Banken) i krysset Bankgaten/Kirkegate ble bl.a. drøftet, men man fant ut at løftet ville bli for stort i tillegg til at bygget i følge mange var alt for prangende og tydelig i bybildet. Valget falt til slutt på Mathisensgt. 1, et av byens eldste hus, som til slutt ble kjøpt i 1969. Den ble pusset opp i 1973/1974 og et tilbygg ble oppført i 1992/1993. Huset fungerte som VIP-klubb for nasjonale og internasjonale gjester under Vinter-OL på Lillehammer i 1994. Fremtredende medlemmer. For Anders Sandvig, tannlegen og grunnleggeren av Maihaugen se St. Johanneslogen Kolbein til den opgaaende Sol. Arne Øglænd (f. 1909 i Sandnes. d 1989 i Lillehammer), jurist som ble headhuntet til Lillehammer av selskapet P.T. Helleberg etter at han hadde avlagt embedseksamen. Arne Øglænd ble tatt opp som frimurer i Stavanger og adoptert til logen på Lillehammer, han ble valgt til Ordførende Mester i 1968 og beholdt vervet helt til 1984. I nyere tid er han en av dem som har sittet lengst i dette embedet i hele landet. Leif Solberg (f. 1914 i Lillehammer). Organist, dirigent og ikke minst komponist. Ved siden av en omfattende musikalsk karrière var Leif i en årrekke logens faste organist og dirigent for logens kor. Som én av 27 bærer Solberg Den norske Frimurerordens hederstegn. Olemic Thommessen (f.1956 i Lillehammer). Utdannet jurist, Høyres stortingsrepresentant for Oppland siden 2001. Einar Henriksen (f. 1939 i Hammerfest). Tidl. Gudbrandsdalens politimester. (Embede:1983-2009). Anders Huse (f. 1939) Eier og utvikler, sammen med sin kone Kari, av Hunderfossen Famile Park siden begynnelsen, tidlig på 1980-tallet. Litteratur. St Olav til det Gyldne Kors Boss Nigger. "Boss Nigger" er en amerikansk blaxsploitation og westernfilm fra 1975 med Fred Williamson som «Boss Nigger». Williamson har også skrevet manus samt medvirket som produsent for filmen. Regi er ved Jack Arnold. Filmen er også kjent under titler som "The Boss" og "The Black Bounty Killer". Handling. To afroamerikanske dusørjegere, «Boss Nigger» (Williamson) og Amos (D'Urville Martin), kommer ridende inn i en småby på jakt etter rømt forbryter. Da de oppdager at byen ikke har noen sheriff, tar Boss Nigger selv den posisjonen etter å ha klart å lure byens borgermester (R.G. Armstrong). Om filmen. "Boss Nigger" har fått brukbar omtale hos filmkritikere i New York Times og Time Out. Kråkevingen. Kråkevingen er supporterklubben til fotballaget Moss FK. Art Institute of Chicago. Art Institute of Chicago («"Chicagos kunstinstitutt"») er et av de fremste museer i USA. Museet ligger sentralt i Chicago med adresse 111 South Michigan Avenue og er særlig kjent for sin samling av impresjonister, postimpresjonister og amerikansk kunst, herunder skulptur, arkitektur og design. I tillegg har museet en egen fløy som viser våpen og rustninger fra middelalderen og renessansen. Bygningen som i dag huser museet ble åpnet i 1893, og ble bygget med sikte på at Art Institute skulle flytte inn i denne. Men den ble først brukt til verdensutstillingen i Chicago dette året, kalt "World's Columbian Exposition", en utstilling som blant annet viste en kopi av Gokstadskipet. Bygningen er nå midt en en større utvidelse, som blant annen skal huse moderne kunst. Den nye fløyen er tegnet av den italienske arkitekten Renzo Piano, og skal åpne for offentligheten i 2009. Av nordiske kunstnere er blant annet Danmark er representert med bildet "Klosteret San Lorenzo fuori le mura" av Christoffer Wilhelm Eckersberg (1824) og Norge med Thomas Fearnleys "Pergola med appelsiner", ca 1834 og en rekke bilder av Edvard Munch. Fra samlingene. a> til Art Institute of Chicago, nye fløyen til venstre er også tegnet av Piano Svånåtind. Store Svånåtind (2 209 moh.) er den høyeste av toppene i Svånåtindmassivet på Dovrefjell, og den høyeste toppen på Dovrefjell utenom Snøhettamassivet. Store Svånåtind kan bestiges fra flere retninger, men nordøstsiden er består av et stup på flere hundre meter ned mot Svånåbreene. Det er mest vanlig å bestige toppen med utgangspunkt fra Snøheimvegen på Dovrefjell (Hjerkinn). Storslagen utsikt mot 11 topper over 2 000 meter på Dovrefjell og omkringliggende fjellområder: Rondane, Jotunheimen, Reinheimen, Sunndalsfjella og Trollheimen. Office Publisher. Microsoft Office Publisher eller bare Publisher er et dataprogram utviklet av Microsoft. Programmet blir brukt til tekst- og bildeutforming. Se også. Publisher Emperor/Hordanes Land. "Emperor/Hordanes Land" (utgitt 1993) er den første Split-albumet til de norske black metal-bandene Emperor og Enslaved. Plateomslaget er fra et av Gustave Doré treebilder. Hordanes Land. "Hordanes Land" (utgitt 1993) er den første EPen til det norske progressive black metal bandet Enslaved. Rehearsal 92. "Rehearsal 92" (utgitt 1992) er den tredje demoen til black metal bandet Enslaved. Filippi. Kart over Hellas, med Filippis plassering Filippi (gr., "Filippoi") var en by i det østlige Makedonia, i Nord-Hellas. Ruinene ligger om lag 15 km fra byen Kavala ved kysten. Geografi. Filippi ligger på en stor slette mellom fjellene Lekanis (Orbelis) og Pangaion. Selve byen ligger strategisk mellom myrene på sletten og Lekanisfjellet, akkurat der Via Egnatia krysser over sletten. I nordvest ligger elven Strymon og innsjøen Kerkinitis. Ruinene av selve byen ligger på sørsiden av en topp, dvs. byens akropolis (311 moh.). Tidlig tid. Den gamle koloni Krenides (gr., "kilden") ble i 361 f.Kr. grunnlagt av thasserne, som ble ledet av Kallistratos, en athensk politiker i eksil. I 356 f.kr. grunnla Filip II av Makedonia en by på samme sted og forsterket den som en del av forsvaret mot thrakerne. Byen ble samtidig omdøpt til Filippi, etter kongen selv. Raskt utviklet byen seg til et sentrum for utgravingen av gull i de omliggende fjellene. Og den ble enda mer betydningsfull etter at Via Egnatia ble anlagt gjennom byen. Den greske historikeren Appian forteller, i sin bok "Borgerkrigene", at byen var porten mellom Europa og Asia (Borgerkrigene, kap. IV, § 106). Slaget ved Filippi. I oktober 42 f.Kr. ble sletten vest for byen arena for et av borgerkrigens største slag, egentlig var det to slag hvor caesarmorderne Cassius og Brutus tapte for caesarianerne Marcus Antonius og Gaius Octavianus. Slaget satte punktum for den romerske republikk. Romersk koloni. Umiddelbart etter slaget ved Filippi dimitterte Marcus Antonius mange soldater og lot dem bosette seg som kolonister i Filippi. Byen ble omdøpt til "Colonia Victrix Philippensium". Etter at Octavianus var blitt keiser i 30 f.Kr. lot han flere veteraner bosette seg som kolonister i byen, som da ble omdøpt først til "Colonia Iulia Philippensis" og deretter "Colonia Augusta Iulia Philippensis" i 27. e.Kr. I 49 e.Kr. besøkte de kristne misjonærene Paulus fra Tarsus og Silas, som var på sin såkalte andre misjonsreise, byen. De var kommet til Filippi fra provinsen Asia (dagens Vest-Tyrkia) for å evangelisere Makedonia. Det nytestamentlige skriftet Apostlenes gjerninger beretter om hendelsen (Apg. 16, 11-40), og forteller at Paulus og følge ankom Neapolis (dagens Kavala) og dro opp til Filippi. Skriftet omtaler Filippi som en «romersk koloni og en viktig by i provinsen Makedonia», og det er ikke tilfeldig at Paulus valgte stedet som første sted på sin ferd gjennom provinsen. Han ble blant annet fengslet i byen og forlot byen etter fengslingen. Han besøkte byen igjen i 55 e.Kr (Apg. 20,1), og muligens en gang til (Apg. 20,3f). Paulus har også skrevet et eget brev til menigheten, det såkalte brevet til Filipperne, hvor det er tydelig at Paulus har stor omtanke for byen og menigheten. Etter klassisk tid. I kristen tid blomstret byen. Byen fikk egen erkebiskop i det 3. århundre og i det 5. århundre en egen basilika. Byen ble tidlig presset av barbarer fra nord, og ble okkupert av østgoterne i 473 e.Kr. Byen var helt forlatt før 1387 e.Kr., da ottomanene inntok området. Franske arkeologer utgrov byen i det 20. århundre (1920-24 og etter 1927), sammen med greske arkeologer. Byens plan. Byens opprinnelige plan går tilbake til Filip II av Makedonia. Byen har nesten en rektangulær form og ligger i aksen nord-sør, samtidig som veien (dvs. Via Egnatia) går nesten rett vest-øst gjennom byen. Med andre ord følger byen Hippodemos' system for byplanlegning. I utgravningen av byen er det funnet minst tre porter: Neapolisporten, Krenidesporten og sumpporten. Byen består av to ulike bydeler, på hver sin side av Via Egnatia. Den sørlige delen innehold de viktigste delene av byen i klassisk tid (både det religiøse, det administrativ-politiske og det kommersielle sentrum). Forumet og markedet. a> mot sør-vest.Filippis forum (gr. "agora"), hvis nordlige side ligger inntil Via Egnatia, er et stort rektangulært brostenslagt område på 100 x 50 meter. Sidene hadde søyler (gr. "stoa") og bygninger slik at strukturen var totalt 148 x 70 meter. Tribunalet (gr. "bema") var plassert midt på den nordlige side, hvor det også var plassert et tempel i hver ende. Sørøst for forum var det stod forums økonomiske motpart, det romerske marked. Komplekset var anlagt langs en 9 meter bred gate, som var fylt med handelsboder og butikker. Organum. En noteside fra Pérotins "Alleluia nativitas". Organum (fra gammelgresk ὄργανον, "organon", «organ, instrument, redskap» referer generelt til monofonisk kirkesang eller gregoriansk sang (engelsk "plainchant") uten akkompagnement, men med minst en stemme ekstra for å øke harmonien. Ved at to eller flere stemmer sang parallelt med hverandre karakteriseres som organum og referer til den flerstemte korsangen som ble brukt i kirker og klostre til gudstjenester og tidebønner i den katolske kirke. Organum ble utviklet i middelalderen. Avhengig toneart og kirkesangens form kan en støttende og lavere tone bli sunget på den samme teksten, eller at melodien ble fulgt i en parallell bevegelse ("parallel organum") eller en kombinasjon av de to. I sin eldste form involverte organum to musikalske stemmer: en gregoriansk kirkemelodi, og den samme melodien omdannet av en konsonant ("medlyd") intervall, vanligvis en ren kvint eller kvart. I disse tilfellene kunne komposisjonen ofte begynne eller avsluttes i samklang hvor den andre stemmen ble holdt i den opprinnelige tonen inntil første del hadde nådd en kvint eller kvart fra hvor begge stemmene fortsatte i parallell harmoni ("samklang") med den motsatte prosessen i avslutningen. Organum ble opprinnelige improvisert; en sanger utførte en melodi fra noter ("vox principalis"), og en an annen sanger sang en annen melodi «på stedet» som ikke var nedskrevet ("vox organalis"). Med tiden begynte komponister å skrive tilleggsarrangement som ikke var kun enkel transponering, og således ble sann polyfoni (flerstemt) sang født. Betegnelsen gregoriansk sang kommer fra pave Gregor I den store, som var pave på siste halvdel av 500-tallet, og som systematiserte bruken av sangen i gudstjenesten i "Liber Magnum" ("Den store bok"). Han opprettet også en sangskole i Roma, "Schola Cantorum", som ga opplæring i hvordan denne sangen skulle fremføres. Kjøpmannskjær. Kjøpmannskjær er en tettbebyggelse og grunnkrets i delområdet Brattås. Kjøpmannskjær ligger ved Vrengen, lengst sør på Nøtterøy i Vestfold. Grunnkretsen Kjøpmannskjær har 544 innbyggere (2008). Navnet Kjøpmannskjær antas å bety skjær eller berg hvor kjøpmannsskuter la til for å selge varer og kjøpe trelast. Fast bosetting ble ikke etablert før omkring 1800, da det er begrenset med dyrkbar mark her. Kjøpmannskjær består i hovedsak av fem enda mindre steder: Tokenes, Sevika/Seviken, Styrsvik, Lysheim og Landsrød. Høsten 2009 ble sykkelstien gjennom Kjøpmannskjær ferdigstilt. Gjennom Kjøpmannskjær går riksvei 308 fra Tønsberg og videre over Vrengenbrua til Sundene på Tjøme. Før den første Vrengenbrua ble åpnet 8. november 1932 var Kjøpmannskjær et fergested, med fergeforbindelse over sundet til Fergeodden på Sundene. Langs riksveien ligger bedriften Unitor Chemicals som ble etablert i 1965 under navnet Kjemi-Service AS. Etter å ha holdt til på Sem de første årene, etablerte bedriften seg i Kjøpmannskjær i 1973. San Pablo de las Salinas. San Pablo de las Salinas er den nest største byen i den meksikanske kommunen Tultitlán i delstaten Estado de México. Kun Buenavista har en større befolkning i denne kommunen. San Pablo de las Salinas er en del av ZMCM og befinner seg like nord for Mexicos føderale distrikt. Folketellinger fra 2005 viser at det bodde 160 432 i dette byområdet. Eurovision Song Contest 1970. Eurovision Song Contest 1970, den 15. Eurovision Song Contest, ble avholdt i Amsterdam i Nederland den 21. mars 1970. Programleder var Willy Dobbe. Som følge av at fire land delte førsteplassen i 1969 (Storbritannia, Frankrike, Spania og Nederland), ble Nederland valgt til vertsland igjennom loddtrekning. Østerrike (som ikke hadde vært med i 1969), Finland, Norge, Portugal og Sverige boikottet konkurransen dette året fordi de ikke var fornøyd med resultatet i 1969 og med avstemningssystemet. De nederlandske produsentene så seg nødt til å drøye programmet ettersom bare tolv land bestemte seg for å reise til Amsterdam for å delta. Man hadde derfor et større åpningsnummer, og hvert innslag ble introdusert av et såkalt «postkort», noe som har forblitt en tradisjon siden. Blant deltagerne var flere av sangerne allerede veletablerte innenfor musikkbransjen. For eksempel deltok Mary Hopkin for Storbritannia og David Alexandre Winter for Luxembourg. Hopkin og Storbritannia ble nummer to, mens Luxembourg fikk null poeng og sisteplass. Den den gang ukjente Julio Iglesias deltok for Spania og ble nummer fire. Konkurransen ble vunnet av Irland og den ukjente 18 år gamle skolejenta Dana, som sang «All Kinds of Everything». Sangen solgte i millioner, og Dana ble senere en internasjonal stjerne. Cuautla. Cuautla er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Morelos. Byen er den tredje største i delstaten, etter Cuernavaca og Jiutepec. Cuautla ble grunnlagt den 4. april 1829. Cuautla kommer av «Cuauhtlan» som betyr ørnerede på nahuatl Navlestreng. Navlestreng ("chorda umbilicalis" på latin) skal under graviditet være forbindelsen mellom morkake og foster. Navlestrengen skal sørge for at fosteret får nok næringsstoffer og oksygen. Hos mennesker er den cirka 50 cm lang, og blir klipt av etter at fødselen er overstått. En navlestreng kan ligne på en navlestrengskabel som ofte blir brukt til elektrisk utstyr. Olympiske rekorder i svømming. Olympiske rekorder i svømming kan kun settes ved Olympiske leker og noteres kun for langbane (50 meter basseng). Rekorder med et pluss (+) ved siden av er også gjeldende verdensrekorder. __TOC__ Ars nova. Side fra Philippe de Vitrys "Ars nova" Manuskriptside med tidlig mensuralnotasjon, sent 1300-tall. Ars nova (lat. "ny kunst") er en epoke i fransk musikkhistorie på 1300-tallet. Musikkstilens tyngdepunkt lå i Paris. I denne fasen av senmiddelalderen oppsto en høyt utviklet, stort sett flerstemt musikk. "Roman de Fauvel" (1310) er det eldste kildeskriftet med ars nova-musikk, og Guillaume de Machauts død i 1377 markerer stilens avslutning. Beskrivelse. Begrepet "ars nova" ble første gang benyttet av den franske musikkteoretikeren Philippe de Vitry i avhandlingen "Ars nova" (ca 1320) hvor han beskrev grunnlaget for den nye stilen. En annen viktig framstilling er "Notitia artis musicae" av musikkteoretikeren Johannes de Muris, som ble forfattet kort tid før, og som forklarte den nye, forbedrede mensuralnotasjonen som utvidet mulighetene for notasjon av rytme (mensur = tidsverdi). På dette grunnlaget ble det – sammenlignet med ars antiqua-verkene – skapt harmonisk og rytmisk svært komplekse og differensierte verk, som gjennomgående var emosjonelt motivert og samtidig sterkt ekspressive. Ars nova møtte først heftig motstand fra forkjemperne for "ars antiqua" under ledelse av talerøret Jakobus von Lüttich. Da pave Johannes XXII i 1322 utstedte bullen "Docta sanctorum patrum" som forbød oppføring av den nye musikken i kirkene, fant ars nova-musikken tilhengere og hjelp til å utvikles ved adelige hoff, og i disse omgivelsene oppsto flere verdslige musikkformer. De vanligste ars nova-formene var motetteformen og ulike flerstemte sangformer som ballade, rondeau, virelai). En viktig ny komposisjonsteknikk var isorytmikk, og høydepunktet av utviklingen finner vi i de isorytmiske motettene. Philippe de Vitry og Guillaume de Machaut (1300–1377) regnes som de fremste komponistene innen ars nova. Begrepet brukes iblant mer generelt om all europeisk polyfon musikk på 1300-tallet. Også begrepet «italiensk ars nova» brukes, og omfatter da komponister som Francesco Landini og samtidige landsmenn. Musikken før og etter ars nova. "Ars antiqua" (gammel kunst) er ars novas forgjenger og motstykke, og betegner grovt sett musikken på 1200-tallet. På slutten av 1300-tallet videreutviklet ars nova seg til sidegrenen ars subtilior som først i senere tid er blitt skilt ut og anerkjent som en egen stil. Ars subtilior besto av ars novas former, men med videreutviklet notasjon og rytme som ga svært komplekse strukturer. Ars subtilior markerer mellomaldermusikkens manieristiske avslutning. Torstein Selvik. Torstein Selvik (født 1900 i Haus, død 1983 i Mjeldalen (Øvre Mjelde) i Osterøy kommune) var en norsk redaktør og stortingsrepresentant. Han arbeidet som landmåler fra 1926 til 1928 og 1942 til 1944. Krigsinnsats. Selvik var med i felttoget i Valdres i 1940. Han arbeidet med illegale aviser under andre verdenskrig og ble redaktør i Bergens Arbeiderblad da avisa kom ut igjen 9. mai 1945. Som eldste sønn skulle han overta fargården men overlot denne til sin bror, Sigurd Selvik (1904 – 1977) som oppgraderte bruket. Politiker. Selvik var stortingsmann for Arbeiderpartiet fra Bergen i tida 1949 til 1969. Eurovision Song Contest 1969. Eurovision Song Contest 1969 var den 14. i rekken, og ble arrangert i Madrid i Spania den 29. mars 1969. Programleder var Laurita Valenzuela. Dette var første gang flere land kom på førsteplass med samme poengsum, da Frankrike, Nederland, Spania og Storbritannia alle hadde fått 18 poeng hver etter avstemningen. På denne tiden var det ingen regler som skilte landene ved stemmelikhet, og alle fire ble derfor utropt til vinnere. Hadde disse reglene vært innført på dette tidspunktet, ville Frankrike blitt kåret til vinner, ettersom de fikk poeng fra flest land. Østerrike nektet å delta i en konkurranse som ble avholdt i et land som hadde diktator (Spania var på denne tiden kontrollert av Francisco Franco). Den kjente kunstneren Salvador Dalí var ansvarlig for designet til publisitetsmaterialet i forkant av konkurransen så vel som metallskulpturen som ble brukt på scenen. Liechtenstein hadde ytret ønske om å delta i konkurransen dette året – og hadde til og med valgt ut sangen «Un beau matin», men fikk ikke delta fordi landet ikke hadde noen TV-stasjon som var medlem av EBU. Frankrikes seier var deres fjerde, og ble dermed det eneste landet som hadde vunnet konkurransen fire ganger. Nederlands seier var deres tredje, mens Storbritannia og Spania vant for andre gang. Norge kom på sisteplass med ett fattig poeng fra Sverige da Kirsti Sparboe sang «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli». Ivar Bjørnson. "Ivar Bjørnson" (født 1977) kommer fra Bergen, oppvokst i Etne og er en norsk komponist og gitarist for det norske ekstrem metal bandet Enslaved. Han startet bandet sammen med Grutle Kjellson, bare 13 år gammel. Han har også spilt keyboard på Borknagar sine første tre album, og på Gorgoroth albumet "Incipit Satan", under artistnavnet «Daimonion». Ivar Bjørnson er gift. Han har også vært gjestemusikker for bandet Satyricon for sesongen 2003. Diskografi. Trinacria Gorgoroth Inoculate Injure No Exit. "No Exit" er det fjerde studioalbumet til det amerikanske progressiv metal bandet Fates Warning. Albumet ble utgitt av Metal Blade Records i 1988. Albumet ble gitt ut på nytt i 1992 som dobbeltalbum med albumet "Awaken the Guardian", og igjen den 4. september 2007 på Metal Blade Records' 25-årsjubileum. Nyutgivelsen inneholder tre bonusspor og en bonus-DVD. Albumet nådde 111. plass på Billboards albumliste, og lå på listen i 13 uker. Eurovision Song Contest 1968. Eurovision Song Contest 1968 var den 13. Eurovision Song Contest. Konkurransen ble holdt den 6. mars 1968 i Royal Albert Hall i London, Storbritannia. Katie Boyle var programleder. Konkurransen ble vunnet av det spanske bidraget «La, la, la» fremført av Massiel. Spania vant med bare ett poeng mer enn Storbritannias Cliff Richard, som sang «Congratulations». 1968 var det første året konkurransen ble kringkastet i farger. Landene som sendte konkurransen i farger var Frankrike, Tyskland, Nederland, Sveits og Sverige. Storbritannia sendte den også i opptak i farger på BBC 2 dagen etter. Norge deltok med Odd Børre som sang «Stress», og kom på 13. plass. Folehavna fort. Folehavna fort er et ekstysk kystfort på den sydligste delen av Vesterøya i Sandefjord kommune. Området ble beslaglagt av okkupasjonsmakten den 8. mai 1941. Fortet, som ble kalt HKB 5/980 Vesterøen av okkupasjonsmakten, var ved krigens slutt bestykket med fire belgiske 12 cm K370(b) feltkanoner med skuddvidde på 15 000 meter, samt flere luftvern- og panservernkanoner. Det meste av skytset var krigsbytte fra tyskernes invasjoner av andre land i Europa. Selve fortet ble opprettet i mai 1941 og fungerte fram til januar 1943 som skolebatteri for hærens kystartilleri, da denne funksjonen ble flyttet til Stavern. Anlegget hadde ellers flere tunneler i fjellet, den lengste omtrent 120 meter lang. I tillegg kommer blant annet bunkere, forlegningsbrakker, løpegraver, lystkastere, piggtrådgjerde, nærforsvarstillinger, brystvern og minefelt. Fra fortet er det fri sikt over sjøen mot Onsøy og Hvaler i øst. Mot sør er det åpent hav, mens det i vest er sikt mot Svenner fyr og kyststrøkene av Telemark og Vestfold. Fortet skal aldri ha vært i direkte kamp, men deltok i flere anledninger i beskytning av allierte fly. Etter krigen ble det meste av anlegget tatt over av Kystartilleriet, mens enkelte deler raskt ble frigitt. I 1957 ble Folehavna fort modernisert, og hovedskytset ble byttet ut med tre 10,5 cm kanoner montert i grube med paddeskjold. Den militære aktiviteten ved anlegget ble lagt ned i 1993. Sikring av området. I begynnelsen av 2009 ble det kjent at Skifte eiendom ønsker å gjøre ytterlige sikring av området. Denne sikringen innebærer fjerning av de fleste spor etter militær aktivitet på Vesterøya. Etter en langtrukket prosess med stort lokalt engasjement, endte det med at Skifte eiendom fikk tillatelse av Sandefjord kommune til å gjennomføre rivingen. Sikringen ble berammet til å starte 19. oktober 2009, og planlagt ferdig til 1. desember 2009. Eurovision Dance Contest. Eurovision Dance Contest (må ikke forveksles med sangkonkurransen Eurovision Song Contest) er en internasjonal dansekonkurranse som ble arrangert for første gang i Storbritannia den 1. september 2007. Konkurransen er inspirert av den populære dansekonkurransen «Skal vi danse» (på engelsk: "Strictly come dancing"), men har også med elementer fra Eurovision Song Contest – slik som at det er et deltakerpar fra hvert land, og stemmegivningen er også lik. Norge har til nå ikke deltatt i konkurransen. Sun Yingjie. Sun Yingjie (født 19. januar 1979 i Sujiatun i Shenyang i provinsen Liaoning) er en kinesisk friidrettsutøver som konkurrerer på distanser fra 5000 meter til maraton. I 2003 vant hun bronsemedalje på 10000 meter under VM i Paris. Karriere. Fra 1997 til 2000 fokuserte hun utelukkende på maraton. I det kinesiske mesterskapet i oktober 1997, debuterte hun på maraton med tiende plass, med tiden 2:32:43. I 1998 løp hun sitt første maraton under 2:30 (2:25:45) under det kinesiske mesterskapet i Tianjin. I VM i Sevilla i 1999 endte hun på tolvte plass med tiden 2:30:12. I 2001 etter å ha endt som nummer tre på 5000 meter (15:02.70), og nummer tre på 10,000 meter (31:49.47) i det kinesiske mesterskapet, begynte hun å satse mer på kortere distanser. Under Asia-lekene i Busan i 2002, tok hun gullmedalje på 5000 meter (14:40.41) og på 10,000 meter (30:28.26). Tiden på 10,000 meter var den nest beste i verden i 2002. I oktober 2003 ble hun den første kinesiske kvinne, og fjerde i historien til å bryte 2:20:00 grensen på maraton, da hun vant Beijing Maraton med tiden 2:19:39. Etter et skuffende OL i Athen i 2004, med åttende plass på 5000 meter (15:07.23), og sjette plass på 10,000 meter (30:54.37), slo hun tilbake ved å vinne VM i halvmaraton i oktober, med tiden 68:40. Året etter under VM i Helsingfors, klarte hun kun ellevte plass på 5000 meter (14:51.19), og syvende plass på 10,000 meter (30:33.53). Senere på året tok hun sin fjerde strake seier i Beijing Maraton med den glimrende tiden 2:21:01. Tidenes 10,000 meter. I VM i 2003 oppnådde hun sin største suksess med bronse på 10,000 meter (30:07.20). Løpet er regnet som tidenes 10,000 meter, hvorav de fire første fikk notert de 3.-6. raskeste tidene gjennom historien. To kontinentale-, fem nasjonale-, og en juniorrekord ble satt i dette løpet. Sun ledet det meste av tiden, med ble fraløpt av to etiopiske løpere på den siste runden. Utestengelse. I 2004 ble Yingjie utestengt i to år etter en positiv dopingtest på androsteron. Annet. Sun Yingjie har et lett gjenkjennelig løpesett, med nesten helt utstrekte armer. Grutle Kjellson. Grutle Kjellson (født Kjetil Grutle) kommer fra Sveio, og er en norsk vokalist og bassist, som spiller for det norske black metal bandet Enslaved. Han startet bandet sammen med Ivar Bjørnson, bare 17 år gammel. Han spiller også for bandet Trinacria. Og har spilt for bandene Desekrator og Phobia. Grutle var gjestevokalist i bandet Darkthrone i låten «High On Cold War» i EPn "Too Old, Too Cold" fra 2006, og gjesteartist i bandet. Junior Eurovision Song Contest 2003. Junior Eurovision Song Contest 2003 var den første Junior Eurovision Song Contest for barn mellom åtte til femten år. Den ble avholdt den 15. november i Forum København, København, Danmark. 11 år gamle Dino Jelusić vant med sangen «Ti si moja prva ljubav». Det var den første Eurovision til å bli sendt i bredformat format. En DVD av showet ble også for første gang gitt ut. Det var bestemt at vinner av konkurransen ikke blir nødt til å arrangere neste år. Slovenská televízia (SVT) fra Slovakia og Arbeitsgemeinschaft der öffentlich-rechtlichen Rundfunkanstalten der Bundesrepublik Deutschland (ARD) fra Tyskland var egentlig en av 15 land som skulle delta. Så trakk de seg, men så ble Hviterussland, Kypros og Polen med. Norges bidrag var 2U med «Sinnsykt galt forelska». De endte opp på en 13. plass med 18 poeng. 12 poeng. Under er en liste over land som fikk 12 poeng. Iguala de la Independencia. Iguala de la Independencias plassering i Guerrero Iguala de la Independencia er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Guerrero. Byen befinner seg omtrent 102 kilometer fra delstatens hovedstad, Chilpancingo de los Bravo. Folketellinger fra 2005 viser et innbyggertall på 110 390 for byen. I hele kommunen bor det omtrent 130 000 innbyggere. Byen var et viktig sentrum for Igualaplanen som ble undertegnet der den 24. februar 1821. Marcel Bezençon. Marcel Bezençon (født 1. mai 1907 i Orbe, død 17. februar 1981 i Lausanne) var inntil 1970 leder av den europeiske kringkastingsunionen. Han var svært begeistret for det gryende europeiske TV-samarbeidet i begynnelsen av 1950-årene, og han ville derfor at man skulle lage et eget TV-program for å feire Eurovisjonen. Dette TV-programmet ble Eurovision Song Contest, som har blitt sendt årlig fra og med 1956. Eurovision Song Contest er fortsatt verdens største musikkarrangement. Paolo Longo Borghini. Paolo Longo Borghini (født 10. desember 1980) er en italiensk syklist som kjører for Liquigas-Cannondale. San Remo-festivalen. Festival della canzone italiana, ofte bare omtalt som San Remo-festivalen, er en populær itailiensk sangkonkurranse som har blitt arrangert årlig i San Remo siden 1951. Siden 1954 har konkurransen blitt sendt i italiensk TV. Eurovision Song Contest, som har blitt arrangert årlig siden 1956, er basert på San Remo-festivalen, etter forslag fra italiensk TV. Evening Standard. London Evening Standard er en britisk lokal- og tabloidavis som har blitt publisert i London og omliggende områder i Sørøst-England siden 1827. Den hadde et opplag på 263 095 i desember 2006. I oktober 2009 ble avisen gratisavis, og opplaget økte samtidig fra 250 000 til 600 000 eksemplarer. Soundbridge. En spiller av SoundBridge Homemusic-typen SoundBridge er en type mediespiller laget for å spille internettradio eller digital lyd over et hjemmenettverk, enten via WiFi eller Ethernet. SoundBridge-innretningene kan stilles inn på forskjellige internettradiokanaler med Radio Roku Internet Radio Guide. Musikken blir gjort tilgjengelig via en server, vanligvis en PC som kjører en softwareserver. Mange forskjellige medie-servere kan brukes; servere som bruker Apples Digital Audio Access Protocol (DAAP) (iTunes eller mt-daapd), Windows Media Connect, Rhapsody, SlimServer og UPnP-kompatible servere som TwonkyVision. Noen av disse serverne kan brukes ikke bare på PC, men også på NAS-innretninger som Linksys NSLU2, noe som gjør at SoundBridge kan brukes også uten en vanlig pc. Det finnes flere SoundBridge-modeller: M1000, M500 (en M1000 med en rimeligere LCD skjerm i stedet for VFD) og den nå utgåtte M2000, som hadde en en større skjerm med høyere oppløsning enn M1000. M1000-modellen som selges i dag har små forskjeller i forhold til den eldre M1000-versjonen og kan identifiseres ved at den har tilkoblingsmulighetene på baksiden i stedet for under endestykkene. Denne nye reviderte M1000 omtales av og til som M1001 og er først og fremst en modell som ble redesignet for å kutte ned produksjonsomkostninger. Det finnes også en skrivebordsmodell kalt SoundBridge Radio som har innebygget høyttalere, en AM/FM radio og alarmklokke. Versjoner. Merknad: M1001 har den nyeste designen. I motsetning til den gamle utgåtte "M"-serien har ikke M1001 avtagbare sideporter eller et uttagbart Wi-Fi kort. M1001 har tilkoblingsmuligheter på baksiden av enheten, ulik den gamle typen som hadde sine bak de avtagbare portene på sidene. Utenfor USA blir SoundBridge-modellene laget og solgt av Pinnacle, under lisens fra Roku. Selv om noen Pinnacle-modeller er like eller identiske når det gjelder hardware, så har ikke Pinnacle lisens for DAAP-protokolen, så Pinnacle-modeller kan ikke koble direkte til Itunes. Pinnacle og Roku promoterer Firefly Media Server som gir lignende funksjonalitet. Reidar Horghagen. Reidar Horghagen (født) også kjent under artistnavnet Horgh er en norsk black og death metal trommeslager. Han er medlem av det norske black metal bandet Immortal og i det svenske death metal bandet Hypocrisy. Han spilte i en periode industriell metal i bandene Pain og Grimfist. Lugano. Lugano (latinsk: "Luganum") er en by med om lag innbyggere som ligger i det sydlige Sveits, i det italienskspråklige kantonet Ticino ved grensen til Italia. Byens varme somre, som har ført til at mange kjendiser, underholdere og idrettsmennesker besøker byen, har gitt den kallenavnet «Sveits' Monte Carlo». Den er den niende største byen i Sveits etter folketall. Byen ligger syd for Alpene, ved Lago di Lugano mellom innsjøene Lago Maggiore og Lago di Como. Den aller første Eurovision Song Contest ble arrangert i byen i 1956. Linda Eide. Linda Eide under boksignering i Bergen 2009 Linda Eide (født 10. februar 1969) er en norsk forfatter og journalist i NRK. Hun er mest kjent som programleder for programmet Norsk attraksjon som gikk i perioden 2007 til 2012, og ble kåret til beste kvinnelige programleder for programmet under Gullruten 2012. Linda Eide var 19 år da hun begynte på Norsk Journalisthøgskole i 1988 som den yngste på kullet. I 2006 mottok hun Kulturdepartementets pris for nynorskjournalister. I 2008 mottok hun Dialektprisen fra Norsk Målungdom og sykkelprisen fra Syklistenes Landsforening for sitt langvarige engasjement for sykkelen som fremkomstmiddel, som blant annet har manifestert seg i dokumentaren «Døden Bak Styret» som ble sendt på NRK i 2005. Hun er åpent homofil, og i 2008 ble hun kåret til «Årets homo», under den årlige homofestivalen Skeiv i slapsen i Bergen. Clive Hornby. Clive Hornby (født 20. oktober 1944 i Liverpool, død 3. juli 2008 i Leeds) var en engelsk skuespiller, best kjent for sin rolle som "Jack Sugden" i "Emmerdale" som han spilte mellom 1980–2008. Lys Assia. Lys Assia (født 3. mars 1926 som Rosa Mina Schärer) er en sveitsisk popsangerinne. Hun ble født i Rupperswil i kantonet Aargau i Sveits. Som ung jente var hun danser, men etter å ha fått skryt som sanger gikk hun i 1940 fra å være danser til å bli sanger. Hun vant den første Eurovision Song Contest i 1956 for hjemlandet, men hun hadde også vært med i den tyske, nasjonale finalen samme år. Hun deltok også for Sveits i 1957 og 1958. Hun synger fortsatt, og deltar på diverse samlinger og arrangementer knyttet til Eurovision Song Contest. Bøddelens datter. Bøddelens datter (orginial tittel: "Bödelns dotter") er den 8. boken i seiren Sagaen om Isfolket av den norske/svenske forfatteren Margit Sandemo. Bokserien er en slektssaga som følger slekten Isfolket gjennom århundre. Handling. Hilde Joelsdatter er datteren til bøddelens medhjelper. Også kjent som rakkeren, bøddelknekten og nattmannen. Derfor var også hun og hennes far utstøtt. Som de mest lavtstående i samfunnet fant resten av befolkningen det beleiglig å kaste hånord etter dem, og ingen ville komme nær dem – før den dagen fire kvinnelik ble funnet like ved deres hytte. Likene ble funnet av Andreas Lind av Isfolket. Sønn av Brand og sønnesønn av Are av Isfolket, som igjen var sønn av den beryktede Tengel den gode av Isfolket. Sammen med sin tremenning Mattias og innfødte slektning Kaleb begynner han en etterforskning på å oppklare mordene, i et vagt samarbeid med sognets fogd. Men etterforskning sporer snart av etter at fogden uttaler noen ukloke ord om overnaturlig innflytelse og jakten på en varulv begynner. Midt oppi alt dette havner den stakkars ensomme Hilde og hun finner seg snart som offer for den voldsomme varulven som har inntatt sognet. Etter mordet på hennes far tar Isfolket henne til seg, og hun blir midlertidig bosatt på Elistrand, hvor hun hjelper til med barna Gabriella og Kaleb har plukket opp fra Christianias slumområder. Selv om Hilde er trygt forvart på Elistrand er varulven fortsatt der ute, og når etterforskningen endelig viser fremgang og en mistenkt blir åpenbart, blir alle like forferdet. Mest av alt Isfolket selv. Lockheed X-17. Lockheed X-17 var en eksperimentell fastoffs flertrinns-rakett brukt for å undersøke høyhastighets karakteristikker ved tilbakevending fra rommet. Historie. Oppskytning av X-17. Flammene på siden kommer fra små raketter som gir X-17 et stabiliserende spinn En av de store utfordringene med å konstruere stridshoder til interkontinentale ballistiske missiler var å unngå at de brant opp som meteorer når de vendte tilbake til atmosfæren. X-17 var et kostnadseffektivt og pålitelig rakettsystem som gjennomførte tester av forskjellige utforminger under tilbakevendingsfasen. I tiden mellom 1955 og 1957 gjennomførte USAs flyvåpen USAF 26 oppskytninger av X-17 fra Patrick Air Force Base i Florida. I 1958, etter at X-17-programmet offisielt var avsluttet, ble 3 X-17 satt sammen av gjenværende deler og benyttet under de kjernefysiske prøvesprengningene i Operation Argus. 1 X-17 er bevart og står utstilt på National Museom of the USAF i Dayton, Ohio. Formål. X-17 ble konstruert for å teste utformingen av forskjellige objekter under tilbakevending til atmosfæren. Den var designet for å fly i 500 000 fots høyde (154 000 meter), i hastigheter over Mach 15, og med Reynolds tall på opptil 24 millioner. X-17 skulle vise seg å bli det mest betydningsfulle rakett-program på 50-tallet. Det bidro med testdata under utviklingen av stridshoder til tidlige interkontinentale ballistiske missiler, og også til bemannede romfartskapsler. Spesielt viktig var målinger av hypersoniske luftstrømninger i overgangen fra laminær til turbulent strømning, og varmeutviklingen i ekstremt høye Mach-tall. Virkemåte. X-17 var en tre-trinns rakett med faststoffmotorer. Det første trinnet brakte raketten opp til omkring 500 000 fot (154 000 meter), og var utsyrt med små raketter som ga den et stabiliserende spinn. Det andre og tredje trinnet akselererte raketten og nyttelasten ytterligere, og rettet den mot jorden i hastigheter opp mot Mach 15. En typisk X-17-ferd varte i omkring 6 minutter. Stig Olin. Stig Olin (født 11. september 1920 i Stockholm, død 28. juni 2008) var en svensk skuespiller, regissør, sanger, radiomann og komponist. Han er far til sangeren Mats Olin og skuespilleren Lena Olin. Referanser. Olin, Stig Olin, Stig Ensemble Sarband. Ensemble Sarband er et tidligmusikk-kammerensemble som ble etablert av dr. Vladimir Ivanoff i 1986. Ensemblet spesialiserer seg på musikalske forbindelser mellom orienten og vesten, og mellom jødisk, kristen og islamsk musikk. Det har holdt over 500 konserter på fire kontinenter, hatt en rekke plateutgivelser og mottatt flere priser. Slaget om Huế. Slaget om Hue ble utkjempet om byen Huế i Sør-Vietnam i tiden 30. januar – 3. mars 1968. Dette var et av de lengste og blodigste slagene i Vietnamkrigen. Bakgrunn. Det nordvietnamesiske angrepet på byen ble en del av innledningen til Tết-offensiven. Særlig symbolsk ble slaget om Huế da dette var den tidligere hovedstaden i det vietnamesiske Nguyen-dynastiet. Videre var Hue viktig ved at hovedveien nord/sør gikk gjennom byen og Parfymeelven gjorde dette til et kommunikasjonsknutepunkt. Slik var byen en viktig forsyningslinje til kystbyen Da Nang og til styrkene som så ved den demilitariserte sonen som utgjorde grensen til Nord-Vietnam. Denne lå bare 80 km unna. Tết-offensiven. Tết-offensiven var planlagt av den nordvietnamesiske generalen Võ Nguyên Giáp, som også var mannen bak seieren over franskmennene i slaget ved Dien Bien Phu i 1954 som avsluttet første indokinesiske krig. Denne offensiven ble innledet samtidig med det vietnamesiske nyttårsfeiringen som innebar samtidige angrep på en rekke byer og militære installasjoner over hele Sør-Vietnam, herunder fire provinshovedsteder, blant dem Huế. Kampene. Denne offensiven kom overraskende og allerede det første døgnet kunne de nordvietnamesiske styrkene heise FNLs flagg over det gamle citadellet, det keiserlige palasset i Huế. Kommuniststyrkene okkuperte deler av Hue. Flere tusen sivile som ble antatt å være fiendtlig innstilt mot kommunistene, inkludert embetsmenn, religiøse ledere og utenlandske borgere, ble henrettet i det som har blitt kjent som "Huế-massakren". Dette rammet særlig byens elite og andre som ble antatt å være motstandere, særlig av vietnamesiske katolikker (mange henrettet i eller halt ut av kirker som de hadde søkt tilflukt i). Minst 2 500 ble henrettet under kommunistenes tre uker lange kontroll av byen, det er mulig at antall henrettede var så høyt som 6 000. Den var den mest omfattende kommunistiske utrenskninger av «folkefiender» under hele Vietnamkrigen. Den sørvietnamesiske hæren (ARVN) i Hue (Divisjon 1) ble ledet av general Ngô Quang Trưởng. Han hadde sendt sine soldater hjem for å feire nyttår sammen med familie. Selv ble han igjen i divisjonens hovedkvarter i byen og ledet motangrepet derfra under hele offensiven. Motangrepet ble forsinket på grunn av at sørvietnameserne og amerikanerne nølte med å bruke artilleri og luftangrep i like stor grad som andre steder, på grunn av byens historiske, kulturelle og symbolske verdi. Motangrepet ble innledet den 1. februar da de sørvietnamesiske fallskjermsbataljonene 2 og 7 rykket inn. De frigjorde vest- og nordporten av cidadellen og Tay Loc-flyplassen den 2. februar. Det foregikk heftige kamper mellom de to ARVN-fallskjermsbataljonene og to nordvietnamesiske regimenter i ni døgn. I tillegg deltok sørvietnamesiske politistyrker, ARVN-jegerkompani (Trinh sát) som tilhørte divisjon 1 og etter hvert ARVN-mariner og -rangers (Biệt Động Quân). Amerikanerne deltok først fra den 7. februar med under 2.500 mann fra US Marines, for å støtte de sørvietnamesiske styrkene. ARVN og amerikanerne angrep og tok byen gate for gate. Det siste stedet i byen som var under nordvietnamesisk kontroll var det befestede citadellet. ARVN-infanteridivisjon 1 heiste det sørvietnamesiske flagget på Ky Dai (Flaggposten) den 24. februar. ARVN-rangersbataljon 39 og 21 avsluttet kampen for Hue den 26. februar med seieren over Gia Hội. Slaget om Huế er fremstilt i Stanley Kubricks film "Full Metal Jacket" fra 1987. Filmen viser den amerikanske opplevelsen av slaget om Huế uten å nevne ARVNs rolle. De forente arabiske emiraters sentralbank. De forente arabiske emiraters sentralbank (eng: Central Bank of United Arab Emirates, arabisk: مصرف الإمارات العربية المتحدة المركز) er sentralbanken i De forente arabiske emirater. Historie. Sentralbanken ble etablert som "UAE Currency Board" 19. mai 1973. Hensikten var å utstede en ny nasjonal valuta, for å erstatte de utenlandske valutaene som var i sirkulasjon etter at De forente arabiske emirater ble etablert i 1971. Både Bahrainske dinarer og Qatarsk og Dubaisk Riyal var gyldig valuta fram til Emiratarabisk dirham ble lansert 19. mai 1973, samme dag som sentralbanken ble etablert. Til sammen 260 millioner dirham ble satt i sirkulasjon. UAE Currency Board hadde ikke myndighet til å definere landets pengepolitikk, kun å utstede valuta, samt sikre dekning for valutaen i gull og utenlandsk valuta. Dirham'en var i starten låst til amerikansk dollar; 3,94737 dirham pr dollar. De organiserte også bankvesenet, og samlet statistikk om pengemarkedet og bankvesenet i samarbeid med IMF. I 1980 kom en ny lov ("Union Law") som omhandlet både sentralbanken, pengepolitikken og bankvesenet, og med denne endret sentralbanken navn til dagens navn. På denne tiden hadde økonomien vokst; det fantes 21 banker, og pengemengden var økt til 2.143 millioner dirham. Loven ga sentralbanken bl.a. ansvar for penge- og kredittpolitikken, og regulering av bankvesenet. Sentralbanken fikk da også andre oppgaver som sentralbanker har, som forvaltning av landets valutareserver, fungere som regjeringens bank, og være regjeringens kontaktpunkt mot IMF. Siden 1980 har pengemengden økt betydelig; M1 har økt fra 7,3 mrd i 1980 til 150 mrd i juni 2007, og M2 har økt fra 23,5 mrd til 475,3 mrd i samme periode. Sentralbanksjef. Pr januar 2012 er Sultan Bin Nasser Al Suwaidi sentralbanksjef. Han ble utnevnt til "Årets sentralbanksjef i Midtøsten" for 2006. Morten Omlid. Morten Omlid (født 7. juli 1961) er en norsk gitarist, komponist og produsent. Morten har jobbet i 10 år som daglig leder I Norsk Bluesunion fram til våren 2007. Samme år fikk han bluesprisen i regi av Notodden Blues Festival. Kalvøysund festning. thumb Kalvøysund Festning, også kalt «Flostaøya batteri», var et tysk kystfort ved Kalvøysund på Flostaøya i Arendal kommune, bygget under andre verdenskrig. Det skulle dekke det østre innløpet til Arendal, og var på 42 dekar. Anlegget ble etablert i 1941 under navnet «HKB 34./979 Flostaöen» og bestod av et 50-talls bygninger og bunkere. Fra mai 1941 til august 1944 sto det fire stykk 10,5 cm K332(f) kanoner av fransk opprinnelse (Canon de 105 L mle 1936 Schneider) på fortet. Disse ble byttet ut med fire 10,5 cm K331(f) kanoner («Canon de 105 mle 1913 Schneider») fra februar 1945, også disse franske. Rekkevidden var 11 til 12 000 meter. Hovedbunkeren er av typen R636, som var vanlige i norske kystfort under krigen. Etter krigen ble festningen drevet av det norske forsvaret inntil den ble avviklet 1. juli 1959. Det var to øvelser på fortet etter krigen, i 1948 og 1954. Staten overtok området 15. april 1953. I 1960 ga Forsvaret disposisjonsretten til Statens Friluftsråd, som i 1967 overlot denne til Moland kommune, som senere ble slått sammen med Arendal kommune. I dag er anlegget et friområde, og benyttes mye av lokalbefolkningen. Sorbet. Sorbet eller sorbé er en frossen matrett som blir brukt både som mellomrett og dessert. Den vanligste måten å laga sorbet, er med sukkerlake, smak (frukt-/bærpuré, champagne, sitron eller annet) og eggehvite. Resultatet blir best dersom sorbeten blir laget i ismaskin; har du ikke ismaskin, kan sorbeten fryses i fryseboks. Da må den tidvis røres i under innfrysing, for å unngå at den krystalliserer seg. Det sies at sorbeten oppsto i det andre århundret da keiser Nero sendte mange slaver til fjells for å hente snø, som ble blandet med honning eller vin. Senere utviklet franskmennene retten til en kulinarisk rett. Det blir i dag laget sorbet med smak av det meste, fra tradisjonell, slik som sitron, til mer uventet, som bacon. «Endurance». «Endurance» var en tremastet skonnertbark. Skipet ble bygd ved Framnæs Mekaniske Værksted i Sandefjord i 1912. Endurance var ekspedisjonsskipet til Ernest Shackleton under hans transantarktiske ekspedisjon i 1914. Skipet ble 21. november 1915 knust av pakkis i Weddellhavet i Antarktis. Bygging av skipet. Skipet ble tegnet av Ole Aanderud Larsen og bygd ved Framnæs Mekaniske Værksted i Sandefjord i sjøsatt 17. desember 1912. Skipet ble bygd under ledelse av skipsbygger Christian Jacobsen. Skipet ble opprinnelig døpt «Polaris» og var konstruert for seilaser i polare forvann med lettere pakkis. Skipet var ikke konstruert for opphold i ismasser med stort trykk. Skipet var bygd i eik og edelgran. Lengden på skipet var 44 meter (144 fot), 7,6 meter bred (25 fot) og veide 350 tonn. I tillegg seil hadde «Endurance» en kullfyrt dampmaskin på 350 hk, som oppnådde en toppfart på 10,2 knop (19 km/t). Eierskap. «Endurance» ble bygd for Adrien de Gerlache og Lars Christensen, som hadde planer om å frakte turister til polare strøk for jakt på isbjørn. Økonomiske problemer gjorde at de Gerlache trakk seg fra prosjektet og Christensen solgte skipet til Ernest Shackleton for GB£ 11 600, som var mindre enn byggekostnaden. Shackleton omdøpte skipet til «Endurance» etter Shackletonfamilies motto "«Fortitudine vincimus»" (engelsk: By endurance we conquer). Siste reise. Shackleton seilte ikke med «Endurance» fra Plymouth, England 6. august 1914 da skipet satte kurs for Buenos Aires, Argentina under kaptein Frank Worsleys kommando, men mønsret på der sammen med andre mannskaper. Kryssingen av Atlanterhavet var den første store seilasen for skipet og turen over tok mer enn to måneder. 26. oktober 1914 seilte skipet fra Buenos Aires til siste havn før Antarktis, hvalfangststasjonen Grytviken på øya Sør-Georgia, hvor skipet ankom 5. november. 5. desember seilte skipet fra Grytviken i retning sørlige del av Weddellhavet. To dager etter avgangen fra Sør-Georgia møtte «Endurance» pakkis og fremdriften gikk ned. I ukesvis fulgte «Endurance» havstrømmene i pakkisen og la bak seg under 45 km pr dag. 15. januar 1915 var «Endurance» 320 km fra sitt mål, Vahselbukta. Neste dag så man tette pakkismasser om morgenen og om ettermiddagen blåste det opp til storm. Det var vanskelig å få fremdrift under slike værforhold og «Endurance» søkte ly bak et berg, hvor skipet ble liggende i tre dager. 18. januar begynte vinden å le og «Endurance» som kun var en dags seilas fra målet, satte toppseilet og motoren på sakte. Pakkisen hadde blåst bort og «Endurance» gjorde sakte fremskritt. Men etter en stund støtte «Endurance» nok en gang på pakkis. Shackleton bestemte seg for å jobbe seg gjennom pakkisen. Stormen kom tilbake og blåste fra en nordlig retning mot land og varte i seks dager. 24. januar hadde vinden pakket sammen pakkisen i Weddellhavet mot land og rundt «Endurance». Kun en storm fra sør kunne løse opp ismassene. «Endurance» fløt rundt i ismassene til skipet omsider ble knust av ismassene 21. november 1915. Mannskap. «Endurance» skrus ned i Weddellhavet 21. november 1915 Blackboro fikk opprinnelig ikke bli med på ekspedisjonen på grunn av hans lave alder og manglende erfaring. Han ble med båten som blindpassasjer og fikk hjelp av William Bakewell, som var en venn av ham, Tim McCarthy og Walter How. Da han ble funnet var skipet kommet så langt til havs at Shackleton ikke hadde noe valg enn å la ham være stuert. Blackboro beviste sin verdi og mottok polarmedaljen i bronse. I tillegg ble han det første menneske til å sette sin fot på Elefantøya. Postmaker. Postmaker er et håndverksfag og en håndverker som var rørleggerens forgjenger. Postmakeren sørget for vannforsyning i byene ved hjelp av vannposter og tilførselsrør i tre. Vannpostene ble som regel bygd som vanntette kar, også de i tre. Karene måtte være så store at de kunne forsyne bøttevis rask i tilfelle brann. Under vannposten bygde postmakeren en kum, også den av treplanker. Kummen måtte være dimensjonert slik at det var mulig å gå ned og stenge vannet. Postmakeren boret også ut trestammer, helst furu, til vannrør. For at vannet ikke skulle fryse om vinteren, rant det kontinuerlig. Overskuddsvann ble ledet bort fra vannposten via rennesteinen som gikk midt i gateløpet eller i trerør til nærmeste bekkefar. Postmakernes tid i Christiania. I Oslo er det funnet trerør som er fra slutten av 1500- eller begynnelsen av 1600-tallet. Fra da av og frem til midten av 1800-tallet hadde postmakerne sin storhetstid. Trerørene de laget hadde gjerne en indre diameter på 2, 3 eller 4 tommer. Boringen var presisjonsarbeid. Først boret postmakeren hull fra den ene siden og halvveis inn i stokken, deretter fra den andre siden. Det var viktig å treffe nøyaktig for å minimalisere motstand og unngå punkter hvor urenheter kunne samle seg slik at vanntilførselen stoppet. Den første hovedvannledningen i Christiania, Festningsledningen som forsynte de militære anleggene på Akershus, ble lagt på begynnelsen av 1600-tallet. Frem til 1847 ble det så lagt i alt syv hovedvannledninger av tre, alle med 4 tommers innvendig diameter. Alt drikkevann som forsynte byen ble hentet fra Akerselva. De hule trestammene som postmakeren tålmodig hadde bearbeidet, ble satt sammen til lange rør ved hjelp av bøssinger (ringer av smijern) som ble slått inn i endene. De siste trerørene som forsynte Christiania med vann, ble lagt i 1847 og den siste hovedvannledningen med trerør ble koblet fra i 1879. Offiserer kunne få vann til egen vannpost ved boligen fra Festningsledningen. Dessuten kunne velstående borgere ta seg råd til privat vannpost på egen grunn. De måtte da betale postmakeren for installasjon samt en årlig avgift. Andre måtte bære vannet fra nærmeste, offentlige vannpost i gaten. Innlagt vann fantes i et fåtall hus, men da bare i kjellere, bryggerhus eller 1. etasje. Da de siste trerørsledningene ble gravd ned i 1847, fikk Oslo 20 nye offentlige vannposter. Private huseiere som hadde godt med penger, kunne koble seg til ledningen med egne vannspring. I 1845 ble prisen satt til 600 kroner og den årlige vannavgiften var 16 kroner. De siste rørene fra denne ledningen ble gravd opp høsten 2000 i Maridalsveien. Christiania i Nordisk sammenheng. Oslo var i norsk og nordisk sammenheng, relativt tidlig ute med vannforsyning til byens befolkning. Riktignok fikk Erkebispegården i Trondhjem innlagt vann allerede på slutten av 1400-tallet. Malmö, på den tiden dansk, fikk vannforsyning rundt 1580. Göteborg fikk byvann i 1787. Kristiansand fikk rennende vann via trerør til en vannpost i sentrum i 1843, Bergen startet arbeidet med vannforsyning i 1850-årene og Stockholms første vannledning kom i drift i 1861. Jern vinner frem. I 1859 hadde støpejernsrørene fullstendig overtatt arenaen i hovedstaden. Teknologisk var de overlegne – de tålte høyere trykk, krevde mindre vedlikehold og hadde lengre levetid. Prismessig var de blitt konkurransedyktige. Og også sunnhetsmessig gav de fordeler og antallet sykdomstilfeller og dødsfall på grunn av vannbåren smitte gikk ned. I Oslo ble det stilt krav om at vanninstallasjoner i hus heretter måtte utføres av rørleggere med autorisasjon fra magistraten – og postmakernes tid var definitivt ute. Sui Xinmei. Sui Xinmei (født 29. januar 1965) er en tidligere kinesisk friidrettsutøver som konkurrerte i kulestøt. Hennes fremste prestasjon er sølvmedalje i OL i Atlanta i 1996, samt gullmedalje under VM innendørs i 1991 i Sevilla. Xinmei sin personlige rekord på 21.66 meter, fra Beijing i 1990, plasserer henne på tiende plass på «Ti på topp i verden». Hun ble i 1991 utestengt i to år etter en positiv test på anabole steroider. Return to Yggdrasill. "Return to Yggdrasill" er den første DVDen til det norske progressive black metal bandet Enslaved. Ruun. "Ruun" (utgitt 2006) er det niende studioalbumet til det norske progressive black metal bandet Enslaved. Stamtavlen til Harald V. Stamtavlen til Harald V er en oversikt over Norges konge, kong Harald Vs forfedre. Harald V. 1. Harald V, Norges konge (1937–) Foreldre. 2. Olav V, Norges konge (2. juli 1903–17. januar 1991), født prins Alexander Edward Christian Frederik av Danmark 3. Märtha Sophie Louise, (28. mars 1901–5. april 1954) prinsesse av Sverige, kronprinsesse av Norge Besteforeldre. 4. Haakon VII (Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel) (3. august 1872-21. september 1957) Norges konge, født prins av Danmark 5. Maud Charlotte Mary Victoria, (1869–1938) Norges dronning, prinsesse av Storbritannia og Irland, prinsesse av Sachsen-Coburg og Gotha, hertuginne av Sachsen 6. Oscar Carl Vilhelm, (1861–1951) Sveriges og Norges prins og arvefyrste, hertug av Västergötland 7. Ingeborg Charlotte Caroline Frederikke Louise, (1878–1958) prinsesse av Danmark, prinsesse av Sverige Oldeforeldre. 8. Frederik VIII av Danmark (Christian Frederik Vilhelm Carl), Danmarks konge, de Venders og Gothers, hertug til Slesvig, Holsten, Stormarn, Ditmarsken og Oldenburg (1843–1912) 9. Lovisa av Sverige (1851–1926) 10. Edvard VII av Storbritannia og Irland (Albert Edward), Storbritannia og Irlands konge, keiser av India, prins av Sachsen-Coburg og Gotha, hertug av Sachsen (1841–1910) 11. Alexandra av Storbritannia (Alexandra Caroline Marie Charlotte Louise Julie), prinsesse av Danmark (1844–1925) 12. Oscar II Norge og Sverige (Oscar Fredrik), Norges og Sveriges konge, de Gothers og Venders (1829–1907) 13. Sofia av Nassau (Sophia Wilhelmine Marianne Henriette), prinsesse av Nassau (1836–1913) Tippoldeforeldre. 16. Christian IX av Danmark (far til 8 og 11) 17. Louise av Hessen-Kassel (mor til 8 og 11) 18. Karl XV / Karl IV, konge av Norge og Sverige (far til 9) 19. Louise av Nederland, dronning av Norge og Sverige, (mor til 9) 20. Albert av Sachsen-Coburg-Gotha, prinsgemal, (far til 10) 21. Victoria av Storbritannia (mor til nummer 10) 24. Oscar I, konge av Norge og Sverige (far til 12 og 18) 25. Josefine av Leuchtenberg, dronning av Sverige og Norge (mor til 12 og 18) 26. Vilhelm I av Nassau (far til 13) 27. Pauline av Württemberg (mor til 13) Tipptippoldeforeldre. 32. Friedrich Wilhelm, hertug av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (far til 16) 33. Luise Caroline av Hessen-Kassel (mor til 16) 34. Wilhelm av Hessen-Kassel (far til 17) 35. Louise Charlotte av Danmark (mor til 17) 38. Frederik av Nederlandene (1797–1881) (far til 19) 39. Prinsesse Luise Auguste Wilhelmine Amalie von Preußen (1808–1870) (mor til 19) 40. Ernst I av Sachsen-Coburg-Gotha, (1784–1844), hertug av Sachsen-Coburg-Saalfeld, senere Sachsen-Coburg-Gotha (far til 20) 41. Louise av Sachsen-Gotha, prinsesse av Sachsen-Gotha, (mor til 20) 42. Edward August, hertug av Kent og Strathearn, (1767–1820), hertug av Kent og Strathearn, (far til 21) 43. Victoria von Sachsen-Coburg-Saalfeld, (1768–1861), prinsesse av Sachsen-Coburg-Saalfeld, (mor til 21) 48. Karl III Johan (1763–1844),konge av Sverige og Norge, (far til 24) 49. Desideria, (1777–1860), (fødenavn Bernhardine Eugenie Désirée Clary) dronning av Sverige og Norge, (mor til 24) 50. Eugène de Beauharnais, (far til 25) 51. Augusta av Bayern, (mor til 25) 52. Fredrik Vilhelm av Nassau-Weilburg (far til 26) 53. Louise av Sayn-Hachenburg (mor til 26) 54. Prins Paul av Württemberg (far til 27) 55. Prinsesse Charlotte av Sachsen-Hildburghausen (mor til 27) Kilder. Harald V Harald V Natasja Sjnajder. Natasja Sjnajder (russisk, engelsk '; født 22. mai 1956 i Moskva, død 2. juli 2008) var en sovjetisk musiker. Hun var mest kjent som keybordspiller og vokalost i musikkgruppen Eleven, og var partneren til Alain Johannes som også spilte i Eleven. Hun spilte også vestrehåndt Bassgitar på gruppens tre første album. Sjnajder og Johannes var en del av Queens of the Stone Age for innspillingen i 2005 av "Lullabies to Paralyze" og på turneen knyttet til den. Tidligere bandtilhørigheter inkluderer Desert Sessions, Black Russian og Walk the Moon. Hun var en viktig medvirkende til Chris Cornells 1999 soloalbum, "Euphoria Morning". Sjnajder var også skuespiller i to filmer hvor hun spilte rollen som den russiske kosmonauten Irina Yakunina i "2010" (1984) og den tidligere polske utvekslingsstudenten Wanda Yakubovska i filmen "Spiker" (1986), samt en mindre rolle i TV-seriene "Miami Vice" og "Hill Street Blues". Hun også skrev og fremføret sin egen sang, «Who's in Control», for 2004 actionfilmen "Catwoman" og spilte cembalo på Louis XIVs 2008 sporet Guilt By Association. 2. juli 2008 ble en melding ble lagt ut på Sweethead-siden på MySpace hvor Natasjas tidligere bandsamarbeidspartner Troy Van Leeuwen er et medlem og som også var en nær personlig venn. En tilsvarende melding ble senere lagt ut på som annonserte opprettelsen av Natasja Sjnajder Memorial Fund. Asbjørn Hansen (f. 1930). Asbjørn Hansen (født 29. mai 1930) er en norsk tidligere landslagskeeper i fotball og cupmester for Sparta Sarpsborg i 1952. Hansen fikk totalt 52 A-landskamper for. Han gikk under kallenavnet «tigern i buret». Roman de Fauvel. Roman de Fauvel, kan oversettes til "Fortellingen om Fauvel" (eller "Fortellingen om det gulbrune beist"), er et fransk, satirisk dikt fra 1300-tallet tilskrevet den kongelige skriveren Gervais du Bus, men verket er kanskje mest kjent for dens musikalske arrangement ved Philippe de Vitry i stil med "Ars nova". Den ble først utgitt i Paris i 1314, stykket tjente som allegorisk satire mot kirken og staten, og benyttet metaforen om et esel som ble herskeren i sin herres hus ved en form av innfall fra skjebnegudinnen. Diktet, skjønt forbudt i sin tid for å være opprørsk og kjettersk, var meget suksessfull og fortsatt kopiert inn i 1400-tallet. Tolv manuskripter har overlevd, mange i forbausende god tilstand ettersom de ble holdt skjult ettersom de var forbudte. Ved å følge den litterære tradisjonen på 1200-tallet er "Roman de Fauvel" ofte blitt sammenlignet med "Roman de la Rose", et samtidig allegorisk diktverk. Også "Roman de Fauvel" er fylt med allegorier, men er også politisk satire. Navnet på fabeldyret Fauvel, et esel, skjønt i noen tilfeller en hest, er en sammentrekning av en rekke menneskelige laster. Brukket ned danner Fauvel «fau-vel», eller «veiled lie», noe som gir en akrostikon hvor hver bokstav står for en av syv dødelige synder: "Flaterie" (smiger) "Avarice" (grådighet), "Vilanie" (svik), "Variété" (usedelighet), "Envie" (misunnelse), og "Lâcheté" (feighet). Handling. Fauvel, et ambisiøs, men tåpelig esel, beslutter at han er misfornøyd med sin bolig i stallen og flytter inn i det største rommet i sin herres hus. Han får rommet tilpasset sine behov og bygget en høystakke. Fru Lykke, skjebnegudinnen, smiler til Fauvel og utpeker ham til husets hersker. Deretter kommer kirken og verdslige ledere fra mange steder for å besøke ham og bukke servilt for ham, noe som symboliserer hvordan kirken og samfunnets ledere bøyer seg for synd og korrupsjon. Når Fauvel mottar Fru Lykkes smil reiser han til "Macrocosmos" og ber om hennes hånd for ekteskap. Hun avslår, men foreslår isteden at han gifter seg med frøken Forfengelighet, noe Fauvel sier seg enig i og bryllupet kommer i stand med gjester som "Flørt", "Utroskap", "Kjødelig lyst", og Venus, en litterær teknikk tilsvarende moralspill fra 1400-tallet og 1500-tallet. Til slutt avslører Fru Lykke at Fauvels rolle i verden er å gi fødsel til flere skammelige og lastefulle herskere som han selv, og for å en tilhenger av Antikrist, for så å endelig bringe verden til sin ende. Musikk. Det musikalske akkompagnement til "Roman de Fauvel", hovedsakelig komponert av Philippe de Vitry, er vanligvis omtalt som begynnelsen av musikkstrømningen "Ars nova". Selv om de fleste musikkstykkene har vært basert på gregoriansk sang har de variert stort i henhold til utsmykking og utlegg, noen har vært helt monofonisk mens andre har vært mer komplekse polyfoniske stykker og også sunget med flerfoldige språk. Fellesnevneren av "Roman de Fauvel" har vært bruken isoryme som er et rytmisk mønster tilstede i ulike stemmer i ulike tider i stykket, skjønt den relative lengden av isorytmen og dens tilstedværelse i resten av musikken er ikke nødvendigvis merkbar for de lyttere som ikke er kjent med musikken. Litterære og musikalske kritikere har ofte hevdet at den musikalske interpolasjonene ble valgt tilfeldig. Nyere verker har forsøkt å overprøve denne hypotesen ved å vise til at tilleggene fra BN146 er en del av en større kunstnerisk prosjekt som, hinsides det politiske budskapet, hadde en religiøs hensikt. Interessant nok ble tanken om at dette manuskriptet var mer enn en antologi foreslått allerede i 1935 av Emilie Dankh som da utga en fullstendig utgave av teksten av BN146. Selv om teksten i "Roman de Fauvel" i dag er ikke spesielt godt kjent har musikken blitt hyppig framført og innspilt. Spørsmålet om hvordan hele verket skulle bli lest eller satt opp på 1300-tallet er et emne for akademisk debatt. Noen har foreslått at BN146, kopien med et tillegg på 3000 vers og 169 musikalske stykker, kunne ha vært påtenkt som en teaterforestilling (Dankh, Herbelot). Denne hypotesen er selvfølgelig i motsetning til den samstemte mening om at "Roman de Fauvel" var hovedsakelig en antologi (Gagnepain). Bevarte kopier. Kopien utpekt som BN146 er tilskrevet Chaillou de Pesstain. Dens spesielle verdi består av et tillegg på 3000 vers og 169 musikalske stykker (56 på latin og 113 på fransk) som utgjør en antologi av musikk fra 1200-tallet og tidlig fra 1300-tallet (dette omfatter latinsk og fransk liturgisk og andaktsmusikk, både kirkelig og verdslig, monofonisk og polyfonisk, gammel og ny musikk). Det har ofte blitt hevdet at BN146 markerte begynnelsen på den stilistiske musikkepoken "Ars Nova". De første innspillinger av verket ble gjort i 1972 av Studio der Fruehen Musik ("Studio for tidlig musikk") for platemerket EMI Reflexe, dirigert av Thomas Binkley. Denne innspillingen er tilgjengelig som en del av CD-boks med 5 CDer, utgitt av Virgin. Teksten blir resitert på original gammelfransk, blant annet en del merkelig uttale på i dag kjente franske ord. Det musikalske mellomspillet har noen, spesielt for sin tid, skarpe dissonanser / kontrapunkt, som synes å illustrere fortellingens spottende vesen. Olympisk rekordhistorikk på 50 m fri. Olympisk rekordhistorikk på 50 m fri svømming noteres kun for langbane (50 meter basseng). __TOC__ Zjizdra (elv). Zjizdra (russisk: Жиздра) er ei elv i Kaluga oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Oka, og er 223 km lang, med et tilsigsfelt på 9170 km². Elva er frosset over fra slutten av november til vårløsningen starter i april. De største sideelvene er Resseta, Vytebet, Bryn og Serena. Ved elva ligger byene Kozelsk og Zjizdra. Liste over vinnere av Konstruktørmesterskapet i Formel 1. Konstruktørmesterskapet i Formel 1 "(World Constructors' Championship (WCC))" blir utdelt av FIA til den konstruktøren som har scoret flest poeng i en sesong. Konstruktørmesterskapet ble først utdelt i, til Vanwall. Regjerende mester er Red Bull Racing som vant i og. Forskjellige bil fabrikanter/motorer kombinasjoner anses å være en konstruktør i forbindelse med mesterskapet. Konstruktørmesterskapets poeng beregnes ved å legge til poeng scoret av dets førere i hvert løp. Frem til var det bare poengene til den føreren som fikk flest poeng som talte mot konstruktørmesterskapet. Ved bare ni anledninger har teamet som vant konstruktørmesterskapet ikke vunnet førermesterskapet samme år. I de 52 sesongene mesterskapet har blitt utdelt har i alt 14 forskjellige konstruktører vunnet det, med Scuderia Ferrari som den mest suksessfulle med 16 titler, inkludert seks på rad fra til. Se også. Mesterskap, konstruktør Piazza Navona. Piazza Navona med kirken "Nostra Signora del Sacro Cuore" i forgrunnen. Piazza Navona, kveldsbilde nordre del. Piazza Navona er en plass i Roma i Italia oppført på restene etter Domitianus' sirkus fra det første århundre, "Circus Agonalis", dit romerne kom for å se på sportsarrangementer (italiensk: "agone"). En går ut fra at navnet «Navona» er utledet fra det italienske "in agone" som har blitt til "navone" og til slutt "navona". «Navona» ble også en måleenhet som tilsvarte 600 fot (ca 180 meter). Dette var den mest populære distansen for kappløp. Dette skal ha vært det første idrettsanlegget vest for Hellas - romerne var ikke særlig opptatt av sport. Det ble avholdt fem dager lange leker her, der førstepremiene var flettede kroner av eik og oliventre. Blikkpunktet på plassen er den store egyptiske obelisken ved «Fontana dei Quattro Fiumi» foran kirken Sant'Agnese in Agone. Plassen har også to andre fontener, «Fontana del Moro» og «Fontana del Nettuno». Mange av bygningene som omkranser Piazza Navona, stammer fra pave Innocent X' tid, og den dominerende byggestilen er barokken. Romas marked holdt til på Piazza Navona fra det ble flyttet fra Kapitolhøyden på 1400-tallet til det ble flyttet til Campo dei Fiori i 1869. Plassen har også vært arena for teater og hesteveddeløp etter Domitianus' tid. Fontener. «Fontana del Nettuno» på nordenden av Piazza Navona. «Fontana dei Quattro Fiumi» («De fire elvers fontene») er et mesterverk signert Giovanni Lorenzo Bernini og plassert midt på Piazza Navona. Statuen ble laget til pave Innocent X og avduket i 1651. Kjernen i statuen er en stor egyptisk obelisk, som før den ble en del av fontenen sto på Maxentius' sirkus på Via Appia. Rundt obelisken er de store elvene i de fire verdensdelene som var kjent på den tiden – Ganges, Donau, Nilen og Rio de la Plata – symbolisert med fire giganter. En finner også pavens våpenskjold, duen og olivengrenen strategisk plassert på fontenen. Fundamentet til «Fontana del Moro» («Maurerfontenen») ble reist på den sørlige enden av Piazza Navona av i 1575. Senere designet Bernini den sentrale figuren, en maurer som kjemper med en delfin, som også ga fontenen dens navn. Han lot sin elev, hugge ut skulpturen etter en «bozzetto» (tredimensjonal skisse) han selv hadde laget, og denne ble reist i 1654. Maskene og tritonene ble lagt til på 1800-tallet. Under en restaurering i 1874 ble originalstatuene flyttet til forskjellige fontener i og ble dermed erstattet med kopier. «Fontana del Nettuno» («Neptunfontenen»), tidligere kjent som «Calderari», står på den nordlige enden av plassen og ble reist i 1576 av della Porto. Selve statuen, Neptun som kjemper med en blekksprut – omringet av havnymfer, ble laget av og på 1800-tallet etter en konkurranse om å utsmykke fontenen som den gang fremsto som ganske gjennomsnittlig. Bygninger. Basilikaen "Sant'Agnese in Agone" med fasaden vendt mot piazzaen. "Sant'Agnese in Agone" (= St. Agnes i pine) er en basilika som ble bestilt av pave Innocent X i 1652, og de første arkitektene var far og sønn og. Disse ble senere byttet ut med Francesco Borromini som videreførte arbeidet med kirken hovedsakelig etter Rainaldienes planer i årene 1653–1657. Det eneste avviket fra de opprinnelige tegningene var den konkave fasaden som ble konstruert for å fremheve kuppelen. Kirken sies å være bygget på stedet for et tidligere bordell der en ung ble kledd naken og vist frem for at hun skulle avsverge kristendommen etter å ha avslått en ung manns frieri. Hun mente at hun allerede hadde en brudgom i Kristus. Sankt Agnes led martyrdøden i år 304. "Nostra Signora del Sacro Cuore" er en katolsk kirke dedisert jomfru Maria. En tidligere kirke ble satt opp på 1100-tallet på ruinene av Domitianus' stadion, men den nåværende bygningen ble oppført i 1450. Fra 1506 var kirken den offisielle nasjonale kirken i Roma for det spanske folk, men på 1600-tallet, etter at Santa Maria in Monserrato degli Spagnoli ble fullført, overtok denne som nasjonalkirke for Spania. "Palazzo Pamphili" ble bygget av pave Innocent X i årene 1644–1650. Det opprinnelige palasset ble bygget over en rekke hus i familien Pamphilis eie i 1630, men da Giovanni Battista Pamphili ble pave Innocent X i 1644 fant familien ut at palasset ikke var stort nok og started derfor arbeidet med en større og ennå mer majestetisk bygning. Siden 1920 har palasset huset den brasilianske ambassaden i Italia. "Palazzo Braschi" er et stort nyklassisk palass bygget på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet av pavens nevø. Dette var det siste romerske palasset som ble bygget til en pavefamilie. Bygningen huser i dag "Museo di Roma", et museum som inneholder samlinger av bruksgjenstander, bilder og tegninger som viser livet i byen fra middelalderen til 1800-tallet. Faråne. Faråne er en regulert elv i Valle kommune. Den kommer fra Myklevatnet på sørsiden av Brokke-Suleskarvegen (Riksvei 45) og har utløp i Otra ved Faremo like nord for Rysstad. I forbindelse med utbyggingen av Otra ble det på Furestøyl bygget en liten dam som leder vannet fra Faråne gjennom en overføringstunnel fra Furestøyl til Brokke kraftverk. For det meste er derfor det gamle elveløpet tomt for vann, det sildrer bare en liten bekk i elveleiet, som består av glatt fjell med store jettegryter. Vannet blir godt oppvarmet på varme sommerdager, og Faråne har vært et populært utfartsområde for lokalbefolkningen. På grunn av fare for tilbakeslag fra kraftverket og påfølgende flom er det ikke sikkert, og det har vært dødsulykke ved bading i området. Ludvig Holgersen Rosenkrantz. a> modifisert, blant annet med en baronkrone Ludvig Holgersen Rosenkrantz, født 19. april 1628 i Odense, Danmark, død 23. august 1685 i Christiansand i en alder av 57. Som sønn av Holger Rosenkrantz og Justine Maximiliansdatter van der Lauwick, tilhørte Ludvig en fremtredende dansk adelsslekt, men var selv forgjeldet. Han hadde i ungdommen vært i utlandet for å lære krigskunsten og annet, og ble da senere knyttet til den norske hær. I 1658 ble han utnevnt til krigskommissær Nordenfjells, som innbefattet Vestlandet, med en gasje av 1200 rdl. Samme år var han med på gjenerobringen av Trondhjems len, som var falt i svenskenes hender ved freden i Roskilde. Han ble i 1673 utnevnt til generalkrigskommisær, og amtmann over Stavanger Amt. I 1680 ble han utnevnt til ny stiftamtmann for Stavanger stiftamt og det var i hans tid, i henhold til kongebrev av 06.05.1682, at det ble endelig bestemt at Stavanger stift heretter skulle hete Christiansand stift, og at både stiftamtmannen og biskopen skulle bo i byen. Giftemål. Ludvig giftet i 1658 seg med Karen Axelsdatter Mowat, datter av Axel Andersen Mowat og Karen Knutsdatter Bildt. Karen var enearving til farens store jordegods, og var den gangen angivelig det rikeste gifte i landet. Som nygift fikk han visstnok straks setegården Hatteberg i Kvinnherad, men de bodde likevel først på Hovland på Tysnes. Ved svigerfarens død i januar 1661, ble Ludvig med ett en av Norges rikeste menn (han ble i 1676 nevnt som nr to av Norges femten rikeste menn). I 1661 begynte han å bygge sitt herresete på Hatteberg, og det var ferdig i 1665. Det hadde kostet mange penger, så han måtte selge av jordegods for å greie gjelden. Han påstås å være en dårlig økonom – selv om han eide stort jordegods og hadde gode embeder, var han stadig i pengevanskeligheter. Baroniet Rosendal. Selv om slottet og godset var for små for et baroni fikk Rosenkrantz sin tittel i 1678 da Kong Christian V opphøyet en stor del av godset til friherreskap eller baroni under navn Rosendal med Hatteberg som hovedgård og Mel og Sem som setegårder, samt underliggende ukedags- og strøgods. Baroniets samlede skyld var på 231 låper, 3 spand og 10 merker smør, lik 579 tønner og 3 kvarter hartkorn. Kongens betingelser var at Baroniet bare skulle gå i arv i mannnslinjen og kunne ikke pantsettes eller selges. Karen døde i Christiania i 1675 og i 1679 giftet han seg påny, denne gangen med en tysk dame, Clara Catharina von Stockhausen som hadde vært kammerjomfru hos dronning Charlotte Amalie. Med henne hadde han ikke barn. V – The Original Mini Series. "V" er tittelen på en amerikansk miniserie fra 1983 innen sjangeren sciencefiction. Serien ble produsert for den amerikanske TV-kanalen NBC og ble sendt på kanalen 1. mai. Serien er skapt av Kenneth Johnson og hovedrollene spilles av Marc Singer, Faye Grant, Jane Badler, Frank Ashmore m.fl. Serien er også kjent under tittelen "V". Seriens manusforfatter, Kenneth Johnson, var inspirert av nazismens fremvekst og fall når han skrev manuset til "V". Han har også funnet inspirasjon hos Sinclair Lewis roman "It Can't Happen Here", fra 1935. Handling. Skapninger fra en annen verden ankommer jorden i en rekke gigantiske tallerkenformede farkoster. De ser nøyaktig ut som vanlige mennesker og virker å være vennligsinnede. Men etter å ha innyndet seg hos menneskeheten setter de gradvis sin djevelske plan ut i livet. Det første de gjør er å fjerne mennesker innen forskning og vitenskap – mennesker som utgjør en trussel overfor deres planer og som kan avsløre dem. Etterhvert blir flere og flere grupper forfulgt av de uteomjordiske og deres lakeier på jorden. Samtidig med disse forfølgelsene blir stadig flere mennesker skeptisk til den fascistiske samfunnsorden de skaper, samt påskuddene for stadige utrenskninger overfor "samfunnsfarer". Det dannes motstandsgrupper. En kjent TV-reporter (Marc Singer) klarer ubemerket å ta seg opp i en av deres romskip der han til sin forskrekkelse får se deres sanne skikkelse – øglemennesker som har gjennomgått en evolusjon fra øgler, og ikke fra pattedyr slik som menneskene. Han får også greie på deres grufulle plan: Å tømme jorden for ressurser samt bruke menneskeheten som føde på den næringsfattige planeten de kommer fra. Om serien. "V" regnes som en kultserie av mange og er blitt utgitt både på VHS og DVD. Oppfølgere. Miniserien ble i 1984 etterfulgt av den tredelte miniserien "V - The Final Battle", og fra 1984 til 1985 ble den etterfulgt av en ordinær TV-serie, "V - The Series", på 19 episoder. Det er planer om en ny serie i 2009 som skildrer tiden 20 år etter invasjonen. I Norge. Serien har aldri blitt sendt på norsk TV, men den ble utgitt på video midt på 1980-tallet. Creative Nomad. Creative Nomad var en serie digitale lydavspillere laget og solgt av Creative Technology. Serien ble tatt ut av produksjon i 2004 og de senere Creative-spillerne selges nå under navnene MuVo og ZEN. NOMAD og NOMAD MuVo. Disse modellene var harddiskbaserte USB-tilkoblede largringsenheter og kunne kobles til en pc slik at de kunne fungere som en hvilken som helst lagringsenhet. Eldre MuVo-enheter og alle Jukebox-modeller bruker en protokoll kalt PDE (Portable Digital Entertainment; en Creative-designasjon), som forutsatte installeringen av drivere før enheten kunne gjenkjennes av operativsystemet. Creatives vei inn i Mp3-spillermarkedet startet med Creative NOMAD, egentlig en Samsung Yepp YP-D40 spiller med 64 mbs flashminne. IEEE 1284 Parallell port tilkobling USB 1.1 connection USB 2.0 connection NOMAD Jukebox Zen. Den første NOMAD Jukebox brukte OASiS-operativsystemet, som var utviklet i India. Senere NOMAD Jukeboxer brukte Creatives egen firmware. De fleste spillerne bruker Texas Instruments TMS320ARM pluss digital signalprosessor som CPU og støtter versjoner av Creatives eget EAX-system. (Environmental Audio Extensions). NOMAD Jukeboxene har variert i sine tilkoblingsmuligheter. Jukebox 3 og Jukebox Zen var uvanlige i at de brukte USB 1.1 til tross for at deres forgjenger, NOMAD Jukebox 2, hadde brukt USB 2.0 Noe av grunnen til dette var at det var mulig å koble til de førstnevnte med FireWire. USB 1.1 connection USB 2.0 connection En variant av NOMAD Jukebox ble også solgt som et OEM-produkt av Dell under navnet Dell DJ, en USB 2.0 innretning. Second Generation Dell DJ og Dell Pocket DJ 5 er også OEM-produkter fra Creative. Creative ZEN-grenen bruker Microsofts MTP-protokoll, også kjent som PlaysForSure og noen av de eldre innretningene er mulig å oppdatere med firmware som støtter MTP. Den første NOMAD-spilleren og den første NOMAD Jukebox bruker propritære protokoller, hverken PDE eller MTP. Relatert software. Ved siden av NOMAD Explorer og MediaSource programmene som følger med innretningen, er det flere andre programmer som kan brukes til å styre spilleren og til å overføre data. Gratis software Propritær software Jaroslav Plašil. Jaroslav Plašil (født 5. januar 1982) er en tsjekkisk fotballspiller som spiller for den franske klubben Bordeaux. Han har spilt på Tsjekkias landslag siden 2004. Klubbkarrieren. 18 år gammel fikk Plašil kontrakt med den franske klubben AS Monaco i 2000. De første to sesongene spilte han bare 8 kamper fra start, og ble deretter utlånt til Ligue 2-klubben US Créteil. Etter godt spill for Créteil returnerte Plašil til Monaco på begynnelsen av 2003-sesongen, og de neste fire årene hadde han fast plass i startoppstillingen. I sesongen 2003/04 var han med på Monacos vei til finalen i Mesterligaen. Denne sesongen fikk Plašil en nettkjenning i målkalaset mot Deportivo de La Coruña, som Monaco vant hele 8–3. I 2007 forlot Plašil Monaco og signerte en fireårskontrakt med den spanske klubben CA Osasuna. Landslagskarrieren. Plašil spilte for under EM 2004, VM 2006 og EM 2008. EM 2008. 15. juni, i Tsjekkias siste kamp i Gruppe A mot, scoret Plašil i det 62. minutt og økte lagets ledelse til 2-0. Dermed trodde de fleste at Tsjekkia ville gå til kvartfinalen mot. Tyrkia slo imidlertid tilbake og scoret tre mål i løpet av det siste kvarteret, og dermed gikk Tyrkia videre på bekostning av Tsjekkia. Jeg – en Bulldozer. "Jeg – en Bulldozer" (originaltittel: "Lo chiamavano Bulldozer") er en italiensk actionkomedie med Bud Spencer i hovedrollen. Regi er ved Michele Lupo. Filmen er også kjent under den engelsklydende tittelen "They Call Him Bulldozer". Handling. En tidligere amerikansk rugbyspiller, "Bulldozer" (Spencer), har oppgitt karrieren og bestemt seg for å være sjømann i stedet. Men i Italia påtar han seg å være trener for et lokalt rugbylag som skal spille mot et amerikansk lag fra en amerikansk militærbase. Det europeiske kringkastingsområdet. "Det europeiske kringkastingsområdets vestlige grense går ved den vestlige grensen til Region 1, den østlige ved lengdegraden 40° øst for Greenwich og den sørlige ved breddegraden 30° nord og inkluderer den vestlige delen av Sovjetunionen, den nordlige delen av Saudi-Arabia og deler av landene som omkranser Middelhavet innenfor disse grensene. I tillegg er Irak, Jordan og den delen av Tyrkia som ligger utenfor de ovennevnte grensene inkludert i det europeiske kringkastingsområdet." Den vestlige grensen til «region 1» er trekt vest for Island, ved midtre deler av Atlanterhavet. Grensene til det europeiske kringkastingsområdet har betydning for Eurovision Song Contest, da reglene krever at landene som deltar må ligge innenfor dette området eller være medlemmer av Europarådet. Operación Triunfo. Operación Triunfo er et reality-program og talentkonkurranse som ble sendt for første gang på TVE i Spania i 2001. Formatet er på mange måter en krysning av flere andre kjente reality-serier, slik som Big Brother, Star Search, Voces en Función og Idol. På verdensbasis har programmetblitt kjent som Star Academy. Programmet prøver å finne den neste store sangstjernen i et land ved å la en gruppe sangtalenter synge sine versjoner av kjente sanger (først og fremst engelske og spanske sanger, men også sporadisk på italiensk og portugisisk), med rådgivning fra profesjonelle, samt en rektor, slik som på en skole. I første tre sesongene som ble produsert av TVE ble programmet brukt til å velge sangeren og sangen som skulle representere Spania i Eurovision Song Contest. De tre finalistene sang tre sanger hver, og seerne stemte på den sangen de likte best. Bundesvision Song Contest. Bundesvision Song Contest er en sangkonkurranse mellom bundeslandene i Tyskland som ble skapt av underholderen Stefan Raab i 2005. Sangkonkurransen er løst basert på Eurovision Song Contest. Nederlandse Omroep Stichting. Nederlandse Omroep Stichting (ofte forkortet NOS) ble stiftet 5. januar 1956 og er en av de nederlandske kringkasterne i det nederlandske kringkastingssystemet "Nederlandse Publieke Omroep". NOS er ikke en medlemsorganisasjon, slik en del av de andre organisasjonene er, og har som lovfestet hovedoppgave å kringkaste sport og nyheter. Videre faller rapportasjer med hensyn til politikk og kongehuset under NOS. Nederlandse Omroep Stichting sysselsetter ca. 700 journalister og andre medarbeidere i produksjonsarbeidene relatert til fjernsyn, radio, tekst-tv og diverse nettsteder. Ved siden av den egne produksjonen av programmer har NOS også oppgaven med å koordinere sendinger og samarbeide mellom de ulike kringkasterne i systemet ved katastrofer, store ulykker og store begivenheter. Eksempler er egne tema-sendinger rundt for eksempel valg, de Olympiske leker, Tour de France, Eurovision Song Contest og rapportasjer fra kongelige giftermål og begravelser. Hilversum. Hilversum er en kommune og by i den nederlandske provinsen Noord-Holland. Den ligger i regionen 't Gooi og er den største byen i området med om lag 85 000 innbyggere. Den er omgitt av lyngheilandskap, skoger, enger, innsjøer og mindre landsbyer. Hilversum er en del av Randstad, et av de største storbyområdene i Europa. Hilversum ligger om lag 30 km sørøst for Amsterdam og 25 km nord for Utrecht. Byen blir ofte kalt «mediabyen» siden de største kontorene for nasjonal radio og fjernsyn i Nederland ligger her. Radio Nederland, som har vært på kortbølgeradio over hele verden siden 1920-årene har basen sin her. I Hilversum ligger også store komplekser med lyd- og fjernsynsstudioer, i tillegg til studio og kontorer for alle de nederlandske rikskringkastingsorganisasjonene og flere kommersielle TV-selskaper. Hilversum var vertskap for Eurovision Song Contest da Nederland var ansvarlig for arrangementet i 1958. Hilversum er dessuten kjent for det arkitektonisk viktige Raadhuis (rådhus) tegnet av Willem Dudok (1884–1974). Jacqueline Boyer. Jacqueline Boyer (født Jacqueline Ducos den 23. april 1941) er en fransk chanson- og slagersangerinne. Moren hennes, Lucienne Boyer, var en chanson-sanger som ble verdensberømt for sin tolkning av sangen «Parlez moi D' Amour». Faren Jacques Pills var også en velkjent sanger. Som datter av to artister tilbrakte hun hele barndommen i kulissene da foreldrene reiste rundt og opptrådte, og hun drømte selv om å bli en sanger. Denne drømmen gikk i oppfyllelse da hun stod på scenen sammen med Marlene Dietrich som 15-åring, og suksessen førte til at hun trente opp stemmen sin enda mer. I 1960 kom det virkelige gjennombruddet, da hun deltok i Eurovision Song Contest for Frankrike. Med sangen «Tom Pillibi» (komponert av André Popp og med tekst av Pierre Cour) gikk hun helt til topps, noe hun også gjorde i den franske chanson-konkurransen med sangen «Le coq d’or» samme år. Jean-Claude Pascal. Jean-Claude Pascals grav ved Montparnasse-gravplassen i Paris Jean-Claude Pascal (født 24. oktober 1927 i Paris, Frankrike som Jean-Claude Villeminot, død den 5. mai 1992) var en fransk musiker og skuespiller. Etter å ha overlevd andre verdenskrig i Strasbourg, studerte Pascal ved universitetet i Sorbonne og arbeidet senere innen motedesign for Christian Dior. Mens han jobbet med kostymer til teaterstykket «Don Juan» ble han kjent med skuespilleryrket og gjorde sin første opptreden i kinofilmen «Quattro rose rosse» i 1949. Mange filmer fulgte, blant dem «La Belle et l'empereur» (sammen med Romy Schneider) og «Angelique and the Sultan», hvor han spilte mot Michèle Mercier. Pascal vant Eurovision Song Contest 1961 for Luxembourg ved å synge «Nous Les Amoureux», komponert av Jacques Datin og med tekst skrevet av Maurice Vidalin. Han representerte Luxembourg igjen i konkurransen i 1981 og ble nummer 11 av 20 med sangen «C'est peut-être pas l'Amérique» med musikk og tekst av Sophie Makhno og Jean-Claude Petit. Tim Sylvia. Timothy Deane Sylvia (født 5. mars 1976) er en amerikansk profesjonell MMA-utøver. Han har holdt UFC's tungvektstittel to ganger, og har per 6. juli en merittliste på 24 seirer og seks tap. __TOC__ Dana Stubblefield. Dana William Stubblefield (født 14. november 1970 i Cleves, Ohio) er en tidligere utøver av amerikansk fotball i National Football League. Etter utdanning fra Taylor High School i North Bend, Ohio, fortsatte han på University of Kansas. National Football League career. Stubblefield spilte for San Francisco 49ers fra og med 1993-sesongen. I 1997 ble han av Associated Press kåret til årets defensive spiller i NFL. I sesongene som fulgte var han innom en rekke klubber, mellom annet New England Patriots. BALCO skandalen. I likhet med Marion Jones ble han knyttet til Balco-laboratoriet i California. Den 18. januar 2008 innrømmet Stubblefield å ha løyet til FBI under avhør om sitt bruk av ulovlige prestasjonsfremmende preparat. Skuespiller. Han har spilt i filmen "Reindeer Games" sammen med Ben Affleck og Charlize Theron. Adventus regis. Adventus regis (lat: "Kongens ankomst") er et hilsingsritualene i samspillet mellom verdslige og geistlige ledere. I praksis foregår hilsningen ved såkalt "rituell intimitet", dvs. kyss og prosesjonell leiing. Senere ble det en gestus og et bilde på underkastelse at også tjenere og undersåtter kysset føtter og hånd til den høyverdige person, noe som ofte ble parodiert i 1700-tallets komedier og farser, hvor en gjerne moret seg over gjester som tok feil av tjenerskap og standspersoners verdighet. Ludvig Holberg spiller også på slike virkemidler i det han lar den døddrukne Jeppe paa Bjerget våkne opp i grevens seng og bli oppvartet som husets herre. Kulturkollisjon og kulturmøter. Skiftende moralkodekser i tid og rom forteller hva som i en hver situasjon fortoner seg som sømmelig og rett atferd. Inderlige kyss mellom mannlige, russiske kommunistledere og deres østeuropeiske presidentkolleger skapte forundring i moderne vestlige nyhetsmedier, men slike ritualer hørte for noen århundrer siden også hjemme i våre egne forfedres moralkodeks. Smiger og overdrivelser. Ved for eksempel kongebesøk kunne allmuen gi inntrykk for ekstatisk glede gjennom kyssing og leiing for å oppnå goder. Under kong Christian VIs Norgesreise i 1733 ble bønnene på Sunnmøre innprentet av amtmannen at de skulle male kors på husene og sukke høylytt når majesteten passerte for å imøtekomme kongehuset som gjennom dronningen, Sophie Magdalene, var sterkt influert av tysk pietistisme. At slik hengivenhet i gitte situasjon kun var en illusjon er hevet over tvil. Dermed kan historien også vise til tallrike eksempler på at regenten har nektet å motta æresbevisninger. Eskil. Eskil er en dansk og svensk form av det norske mannsnavnet "Askjell", som har opprinnelse i norrøne "áss" eller "oss", «gud», og "ketill", «hjelm». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Petr Vlček. Petr Vlček (født 18. oktober 1973 i Mariánské Lázně) er en tsjekkisk fotballspiller som spiller i forsvar for 1. FC Bad Kötzting. Han har spilt 18 kamper for og deltok i EM i 2000. Han begynte karrieren i Lokomotiva Mariánské Lázně, og etter dette fulgte opphold i klubbene Škoda Pilsen, Sokol Svéradice og VTJ Karlovy Vary. I 1996 returnerte han til Škoda Pilsen som på denne tiden skiftet navn til FC Viktoria Plzeň. Her spilte han i fire sesonger. Etter dette fulgte fire sesonger i Slavia Praha. I 2000 forlot han landet og tsjekkisk fotball, og reiste til Belgia for å spille i Standard Liège. Et år senere gikk han inn i en fireårskontrakt med Panionios NFC Athens i Hellas. I 2005/2006-sesongen gikk han til klubben Ethnikos Achna på Kypros, før han reiste hjem til Tsjekkia og til gamleklubben Viktoria. I 2007 gikk han til den tyske klubben 1. FC Bad Kötzting som spiller i Oberliga Bayern. Danubio FC. Danubio Fútbol Club er en uruguayansk fotballklubb lokalisert i Montevideo. Historie. Klubben ble grunnlagt av de to Bulgarsk-fødte brødrene, Miguel og Juan Lazaroff, 1. mars 1932 sammen med andre ungdommer fra en skole i Montevideo. Klubbnavnet er en referanse til elven Donau som renner gjennom Bulgaria. Kjente spillere fra klubben inkluderer Álvaro Recoba, Ruben Sosa, Marcelo Zalayeta, Ruben Olivera, Ruben "Polillita" Da Silva, Javier Chevantón, Fabian Carini, Richard Nuñez, Walter Gargano, Carlos Grossmuller, Ignacio González, Edinson Cavani og Christian Stuani. Danubio har vunnet den nasjonale serien i Uruguay tre ganger, senest i 2007, og nådde semi-finalen i Copa Libertadores i 1989. Berømte spillere. Kjente spillere fra klubben inkluderer Álvaro Recoba, Ruben Sosa, Marcelo Zalayeta, Ruben Olivera, Ruben "Polillita" Da Silva, Javier Chevantón, Fabian Carini, Richard Nuñez, Walter Gargano, Carlos Grossmuller, Ignacio González, Edinson Cavani og Christian Stuani. Likskjending. Likskjending er ulike former for vanhelligelse av den avdødes kropp. Slik behandling bærer gjerne i seg et element av rituell utslettelse av minnet (damnatio memoriae). Ved å grave opp lik, trekke det gjennom gatene og dumpe kroppen i en sump eller på en søppelfylling, skulle det vise klart og tydelig tegn på at personen var ført ut av fellesskapet og hadde tapt sin verdighet og frelse. Vi finner motivet behandlet litterært i eventyret om Følgesvenden (AT 507A), hos Peter Christen Asbjørnsen, hvor en skinndød person for sin ugudelighets skyld står plassert i en diger isklump utenfor kirkedøren. Et talende eksempel fra nyere tid er den offentlige avstraffelsen av Benito Mussolini, hans elskerinne og fem medlemmer av hans fascistregjering. Etter at de alle ved utløpet av andre verdenskrig var henrettet, ble deres lik hengt etter beina ned fra en jernbjelke på en bensinstasjon på Piazzale Loreto slik at folkemengden fritt kunne få gi utløp for sin avsky mot dem, deres styresett og handlinger i levende live. Hornborg. Hornborg er en borg/festning i Tolkiens litterære verden. Hornborg var den sterkeste festningen i Rohan. De som hadde forsvart borgen hadde aldri tapt et slag der. Den lå i Helmsdypet. Grunnen til at den ble kalt Hornborg var at viss en person blåste i et horn der ble lyden slengt mellom fjellsidene til det ble en utrolig høy lyd. Perfect Symmetry. "Perfect Symmetry" er et studioalbum fra det amerikanske progressiv metal bandet Fates Warning. Albumet ble utgitt på Metal Blade Records i 1989. Det var det første albumet til Fates Warning med Mark Zonder som trommeslager. De ble utgitt på nytt 10. juni 2008 med en bonusdisk med studio-demoer og en DVD av konsertopptredener fra 1989-1990 "Perfect Symmetry World Tour". Parallels. "Parallels" er det sjette studioalbumet fra det amerikanske progressiv metal bandet Fates Warning. Albumet ble utgitt på Metal Blade Records i 1991, og utgitt på nytt i 1998. James LaBrie fra Dream Theater er gjestevokalist på «Life in Still Water». Inside Out (Fates Warning). "Inside Out" er det syvende studioalbumet fra det amerikanske bandet Fates Warning. Albumet ble utgitt i 1994 av Metal Blade Records, og var det siste med gitarist Frank Aresti og bassist Joe DiBiase, som begge sluttet rett etter utgivelsen. VM i seiling. VM i seiling, verdensmesterskapet i seiling, som er organisert av Det internasjonale seilerforbundet siden 2003. Før dette ble verdensmesterskap i ulike klasser arrangert blant annet i Kiel og Melbourne. VM i Cadiz i Spania 2003 var den største mesterskapet noensinne med alle OL-klassene samlet. Det var tredje gangen et liknende VM arrangert. Kiel var først, siden Melbourne og deretter Cadiz. Seilingene var samlet omkring Cadiz og Puerto Sherry i den nordre delen av bukten. VM i Cadiz var også en kvalifisering for sommer-OL 2004. Grethe Ingmann. Grethe Ingmann (født som Grethe Clemmensen den 17. juni 1938, død den 18. august 1990) var en dansk sanger og musiker som primært sang pop og jazz. Sammen med ektemannen Jørgen Ingmann vant hun Eurovision Song Contest i 1963 med sangen «Dansevise», en bragd ingen danske klarte å gjenta før Olsen Brothers vant i 2000 med «Fly on the wings of love». Hun ble oppdaget allerede som 17-åring, og kort etter ble hun sammen med jazzgitaristen Jørgen Ingmann, som hun giftet seg med i 1956. De to skapte seg snart et navn i Skandinavia. Hennes mann ble også internasjonalt kjent for instrumentalen «Apache», mens Grethe Ingmann selv kom inn på de tyske hitlistene med sangen «Hello, boy» i 1963. På midten av 1960-tallet deltok hun på flere tyske sangfestivaler, men bortsett fra greie salgstall med «King of Soho» fikk hun ikke noe gjennombrudd her. En av sangene hun fremførte på disse festspillene, «Sommerwind» (tekst: Hans Bradtke, musikk: Henry Mayer), gjorde liten suksess da hun ga den kom ut på tysk og dansk, men i 1966 ble den en verdenshit for Frank Sinatra med tittelen «Johnny Mercer». I midten av 1970-årene havarerte ekteskapet med Jørgen, og de gikk hvert til sitt. Etter dette deltok hun flere ganger i Dansk Melodi Grand Prix, men hun ble ikke valgt ut til å representere landet i den internasjonale finalen. I 1980-årene fortsatte hun innenfor underholdningsbransjen, før hun på slutten av dette tiåret fikk kreft, som hun også døde av i 1990. Hiller X-18. Hiller X-18 var et propelldrevet STOL eksperimentfly bygget av Hiller Aircraft Corporation på oppdrag fra USAs flyvåpen USAF. Historie. I 1957 tegnet USAF kontrakt med Hiller Helicopters om å bygge en prototype, og utarbeide et testprogram for et V/STOL transportfly. Kontrakten var på 4 millioner USD, og spesifiserte et vribart vinge-konsept med to motorer, toppfart på 640 km/t i horisontal flukt, og lastekapasitet på 4 tonn. Det eneste eksemplaret ble ferdigstilt i 1958, og gjennomgikk grundige tester på bakken før det fløy første gang 20. november 1959. Det gjennomførte 20 testflyvninger, men på den siste flyvningen oppsto problemer med pitch-kontrollen på den en motoren. Dette gjorde at X-18 fikk flyforbud, og ble i stedet montert på en sokkel for videre testing. Det fløy aldri igjen, og etter et havari som følge av at sokkelen sviktet, ble testprogrammet avsluttet. Det antas at flyet ble skrapet på Edwards Air Force Base kort tid etter. Formål. X-18-programmet skulle vurdere om flyvning med et stort V/STOL-fly med vribare vinger var praktisk gjennomførbart. Hovedformålet var å undersøke viktige problemer med det vribare vinge-konseptet og å fastslå kritereier for en mulig viderutvikling av lignende fly. Data fra X-18 ble brukt under design og utvikling av Vought XC-142 eksperimentelle transportfly tidlig på 60-tallet. Design. X-18 var ikke bygget helt fra grunnen av, men benyttet deler fra andre protoype-fly. Flykroppen var fra et Chase YC-122C transportfly-prototype. Motorene var to 5 850 hk Allison turboprop T40A-14s, hver med to kontraroterende 3-blads propeller. I tillegg hadde flyet en hekkmontert Westinghouse J34-WE turbojetmotor med skyvekraft 1 530 kg. Denne sørget for nødvendig balansekontroll (pitch-kontroll) av flyet under sveving. De to propellmotorene som ble brukt var overskudd fra marinens kansellerte VTOL-jager program (Lockheed XFV-1 og Convair XFY-1). Spesifikasjoner. Hiller X-18 med de vribare vingene i forskjellige posisjoner Jørgen Ingmann. Jørgen Ingmann (født 26. april 1925) er en dansk gitarist. Han startet som jazzmusiker og spilte hos Svend Asmussen i 1940-årene. Sammen med sin kone fra 1956 til 1975, Grethe Ingmann, vant han den internasjonale finalen i Eurovision Song Contest i 1963 med sangen «Dansevise». Som den mellomste av tre sønner til en jernbanearbeider begynte Ingmann å spille fiolin da han var ti år gammel. Etter at han var ferdig på skolen begynte på en utdannelse innen trykkeribransjen. Han sparte en del av det han tjente for å kjøpe sin første gitar. Senere forlot han den trygge jobben og ble med i orkestrene til Roger Henrichsen og Bertrand Bech. Under andre verdenskrig begynte han et samarbeid med Svend Amundsen, en av de mest kjente skandinaviske jazzmusikerne på den tiden. På denne tiden ble Ingmann kjent med sangeren Grethe Clemmensen, som han giftet seg med i 1956. I slutten av 1950-årene opptrådte han først med Jørgen Ingmann-kvartetten og senere i duet sammen med sin kone. På slutten av 1950-tallet endret han artistnavet sitt til "Jørgen Ingmann and his guitar". Under dette navnet spilte han inn «Apache» i 1961, som ble nummer fire på hitlistene i Canada og nummer to i USA. Hans egen versjon av Silvana Manganos «Anna» ga ham moderat suksess på listene i USA. I 1975 ble Jørgen og kona Grethe skilt, men på 1980-tallet fant de sammen igjen, før hun døde i 1990. Han trakk seg tilbake som utøvende musiker i 1980. Gigliola Cinquetti. Gigliola Cinquetti (født 20. desember 1947) er en italiensk sanger, journalist og TV-personlighet. Hun vant Sanremo-festivalen som 16-åring, i 1964. Hennes seier der førte til at hun representerte Italia i Eurovision Song Contest det samme året, hvor hun også vant med sangen «Non Ho L'Età» («Jeg er ikke gammel nok»). Sangen er komponert av Nicola Salerno og skrevet av Mario Panzeri. Dette førte til internasjonal suksess, og hun kom til og med inn på topp 75-listen i Storbritannia, noe som er veldig uvanlig for en italiensk artist. I 1966 spilte hun inn «Dio, come ti amo», som ble en annen verdenshit. Sensurert i hjemlandet. Hun fikk igjen stor berømmelse ved å delta i Eurovision Song Contest 1974 for Italia. Hun fremførte sangen «Sì» med musikk og tekst av Mario Panzeri, Daniele Pace, Lorenzo Pilat og Carrado Conti. Hun endte på andreplass etter ABBAs «Waterloo». Ifølge John Kennedy O'Connors bok «The Eurovision Song Contest – The Official History», ble opptredenen hennes i konkurransen sensurert av den italienske kringkasteren RAI fordi man var redd for at sangen hennes skulle påvirke folket til å stemme ja i en folkeavstemning som skulle arrangeres kort tid etter. Sangen forble sensurert av de fleste italienske medier i omtrent en måned etter konkurransen. Den engelske versjonen av sangen, «Go (Before You Break My Heart)», oppnådde åttendeplass på de britiske listene i juni 1974. Senere karriere. En av hennes andre sanger, «Alle porte Del sole» (utgitt i 1973), ble spilt inn på nytt på engelsk og italiensk av Al Martino to år etter dens opprinnelige utgivelse, og oppnådde en 17. plass på Billboard-listene i USA. Da Italia arrangerte Eurovision Song Contest i 1991 var hun medprogramleder sammen med vinneren i 1990, Toto Cutugno. I 1990-årene ble hun en anerkjent journalist og programleder på TV. Det internasjonale seilerforbundet. Det internasjonale seilerforbundet, eller International Sailing Federation (ISAF), er en internasjonal idrettsorganisasjon for seiling, spesielt yacht racing, jolleseiling, windsurfing og radioseilingsregatta. Organisasjonen består av "Member National Authorities" (MNA) fra nesten alle land i verden. Organisasjonen ble etablert i 1996, da "International Yacht Racing Union" (IYRU) endret til nåværende navn. ISAF har ansvaret for OL-regattaene, som er en del av Sommer-OL. ISAF har også ansvaret for å publisere Racing Rules of Sailing (RRS, tidligere Racing Rules of Yachting) og redigere dokumentene etter hver OL-regatta etter tilbakemelding fra MNA. RRS, med noen modifikasjoner av MNA (kallt "prescriptions") følges i regatter for alle typer av fartøyer drevet av vind fra fjernstyrte seilbåter og seilbrett til flermastede fartøy, til og med is-yachter er omfattet av RRS. Et annet ansvar til ISAF er å godkjenne nye klasser av seilbåter som Flying Junior jolle eller 12-metersklassen. Den har også godkjent nåværende klasser som International One Design, den første klassen den tildelte International Classic Yacht status. ISAF sertifiserer også ulike VM (f. eks. Team Racing Worlds eller 505 Worlds) og kontinentale mesterskap (e.g. 49er North Americans eller Lark 12-Metre Europeans). France Gall. France Gall (født som Isabelle Genevieve Marie Anne Gall den 9. oktober 1947 i Paris) er en populær fransk "yé-yé"-sanger med en omfattende karriere. Hun kommer fra en profilert familie; hennes far var tekstforfatteren Robert Gall, og moren hennes, Cécile Berthier, var datteren til Paul Berthier, medgrunnlegger av Petits Chanteurs à la Croix de Bois. Hun er dermed søskenbarnet til gitaristen Danys Lable og komponisten Vincent Berthier de Lioncourt. Våren 1963 oppfordret faren henne til å spille inn sanger og sende demoene til musikkforleggeren Denis Bourgeois. I juli samme år var hun på en audition hos Bourgeoius ved Théâtre des Champs-Élysées i Paris, og etter dette ønsket han å skrive kontrakt med henne umiddelbart. Gall signerte senere for Philips. Galls første single, «Ne sois pas si bête» («Ikke vær så dum»), ble spilt på radio for første gang på hennes 16-årsdag. Den ble gitt ut i november og ble en hit. Bourgeois spurte så Serge Gainsborg om å skrive sanger til Gall, og hans «N'écoute pas les idoles» («Ikke hør på idolene») ble hennes andre single og toppet de franske listene i mars 1964. Gall vant Eurovision Song Contest i 1965 for Luxembourg med sangen «Poupée de cire, poupée de son». I dag ønsker hun ikke å snakke om dette temaet og nekter å fremføre vinnersangen sin. Gall var gift med den franske sangeren og låtskriveren Michel Berger, som hun også hadde en suksessfull sangkarriere sammen med. Andre som har skrevet sanger for henne er Georges Moustaki. Perikarditt. Perikarditt er en betennelse i hjerteposen (perikardium). Perikarditt klassifiseres videre i henhold til betennelsens væskeansamlinger. Akutt perikarditt er vanligere enn kronisk perikarditt og kan oppstå som en komplikasjon ved betennelser, immunologiske omstendigheter eller hjerteinfarkt. Udo Jürgens. Udo Jürgens (født den 30. september 1934 i Klagenfurt, Østerrike som Udo Jürgen Bockelmann) er en østerriksk populærmusiker hvis karriere har vært over 50 år. I 1950 vant Jürgens en komponistkonkurranse arrangert av Østerrikes nasjonale kringkaster ORF med sangen «Je t'aime». Han skrev verdenshiten «Reach for the Stars» i «1961», som ble sungent av Shirley Bassey. I 1964 representerte han Østerrike for første gang i Eurovision Song Contest med sangen «Warum nur warum», og ble nummer fem. Storbritannias deltaker, Matt Monro, var så imponert at han lagde sin egen versjon av sangen med engelsk tekst (kalt «Walk Away») som nådde fjerdeplass på listene i Storbritannia og 23. plass i USA. Hans sang «Sag ihr, ich lass sie grüßen» ble nummer fem i Eurovision Song Contest 1965, og i 1966 vant han konkurransen med sangen «Merci, Chérie», som senere ble en engelskspråklig hit med Vince Hill. I årene som fulgte skrev han noen av sine mest kjente sanger, som «Griechischer Wein», «Aber bitte mit Sahne», «Mit 66 Jahren» og - en av hans største suksesser - «Buenos Días, Argentina», som han fremførte sammen med det tyske landslaget i fotball i 1978. Fordi han alltid spiller piano, har Jürgens noen ganger blitt sammenlignet med Billy Joel. Men mens Joel blir støttet av et rockeband, spiller Jürgens sammen med et storband. På konserten hans i Wien i 1992 møtte over mennesker opp, og er fremdeles en av de største konsertene som noen gang har blitt arrangert i Europa. I 2000 feiret Jürgens sin 66. fødselsdag, og beviste dermed at hans sang fra 1977 «Mit 66 Jahren» også gjelder ham selv. Han gjør fortsatt turneer og opptrer stadig på fjernsyn, både i TV-programmer og filmer laget for TV. Han samler vanligvis mange tilhørere fra alle aldersgrupper. Tabloidpressen har i mange år betraktet ham som en kvinnebedårer og rundbrenner, og flere kvinner har stått frem i pressen og sagt at han er far til deres barn. Frem til nå har Jürgens laget over 900 sanger og solgt rundt 105 millioner enheter, noe som gjør han til en av de mest suksessrike komponister og sangere i verden. Massiel. María de los Ángeles Santamaría Espinosa (født 2. august 1947 i Madrid, Spania), kjent som sangeren Massiel, er en spansk popsanger. Hun vant Eurovision Song Contest 1968 med sangen «La, la, la», og slo dermed den kjente britiske popsangeren Cliff Richard og hans «Congratulations». Massiel hadde kontakt med sangere og grupper fra tidlig av fordi faren hennes, Emilio Santamaria, arbeidet som manager. I ung alder bestemte hun seg for å bli sanger, skuespiller og låtskriver. Hennes første sanger, «Di que no», «No sé porqué», «Llueve», «No comprendo», «Y sabes qué vi», «Rufo el pescador», «Aleluya» og «El era mi amigo» ble sluppet i 1966. Sangen «Rosas en el mar», skevet av hennes venn Luis Eduardo Aute i 1967, gjorde henne til en etablert sanger i Spania og Latin-Amerika. I 1967 deltok hun også i filmen "Vestida de novia". Den 29. mars 1968 ble Massiel spurt om å erstatte låtskriveren Joan Manuel Serrat som Spanias deltaker i Eurovision Song Contest; Serrat nektet nemlig å delta med mindre han fikk synge på katalansk istedenfor spansk. Ni dager før konkurransen var Massiel på turné i Mexico, men hun returnerte til Spania, lærte sangen og spilte den inn på fem forskjellige språk for de ulike juryene. Sangen hennes, «La, la, la», var skrevet av Ramón Arcusa og Manuel de la Calva. Under konkurransen den 6. april fikk hun ett poeng mer enn favoritten Cliff Richard og vant dermed hele konkurransen. En fersk dokumentar har anklaget det spanske TV-selskapet TVE for å bestikke dommerne etter ordre fra Francisco Franco. Hun bestemte seg for å slutte som musiker i 1996, men ga ut et album ett år senere og enda et i 2007, sammen med nye versjoner av gamle album fra 1970-årene. Hun spilte inn en hiphop-versjon av vinnersangen «La, la, la» i 1997. Året etter hadde hun hovedrollen i filmen "Cantando a la Vida" som handlet om en profilert vinner av en europeisk sangfestival som brått forsvinner. I 2001 falt Massiel ut av vinduet fra sin leilighet i andre etasje da hun «prøvde å lukke vinduslemmen» og lå på sykehus en tid. I 2005 sang hun «La, la, la» på «Congratulations»-konserten i anledning Eurovision Song Contests femtiårsjubileum. I 2007 var hun medlem av «Mission Eurovision»-juryen som skulle plukke ut Spanias bidrag til Eurovision Song Contest det året. I anledning dette programmet sang hun også «Busco un hombre», en av sangene som skulle delta i utvelgelsen (mens som da skulle bli sunget av en annen artist). 4. etappe i Tour de France 2008. Fjerde etappe av Tour de France 2008 var en 29,5 km lang tempoetappe som ble kjørt tirsdag 8. juli ved Cholet. Favoritten Fabian Cancellara syklet langsommere enn lagkameraten Jens Voigt og ledende Denis Mensjov de to første mellomtidene, men avsluttet sterkt og ledet med 88 hundredeler før Stefan Schumacher kom inn 33 sekunder foran Cancellara og dermed tok sin første etappeseier i Tour de France. Med dette kan Schumacher også iføre seg gul trøye. Etappens største overraskelse var Kim Kirchen, som lå som nummer to gjennom hele løpet og dermed økte ledelsen til Thor Hushovd i kampen om den grønne trøya og rykket opp til andreplass totalt. a> ble nummer 78, tre minutter bak vinneren Ekstern lenke. 04 Salomé. Salomé (født 21. juni 1943), født i Barcelona som Maria Rosa Marco, er en spansk sanger. Hun kom på delt førsteplass i Eurovision Song Contest 1969 sammen med Nederland, Storbritannia og Frankrike med sangen «Vivo Cantando». Vinnersangen ble gitt ut på syv ulike språk: spansk, katalansk, baskisk, fransk, tysk, italiensk, engelsk og serbokroatisk. Hun begynte sin karriere ved Barcelona Radio, og har senere fortsatt sin karriere som musiker og programleder på TV. Frem til 1963 spilte hun inn og ga ut mer enn førti sanger, som ble gitt ut av Iberofón og Zafiro. I 1962 deltok hun også på Middelhavsfestivalen. Hun deltok også på, hvor hun vant flere priser. Senere har hun gitt ut mange flere sanger, som har blitt publisert av blant annet nevnte Iberfón og Belter. I 1969 giftet hun seg med sin ektemann, Sebastían. Hun har gitt ut mange velkjente sanger på spansk og katalansk, blant annet «Quinientas millas», «L'arbre», «Bésame much»o, «Com el vent», «L'emigrant», «Puedo morir mañana», «Isla del amor» og «O Esperaré». Blodpropp. En blodpropp, her kalt "thrombus" En blodpropp, også kalt trombe, er resultatet av en koagulasjonsprosess i et blodkar. Tromben kan enten blokkere blodkaret der den er dannet eller vandre med blodstrømmen, embolisere. Dersom blodproppen føres med blodstrømmen, og den møter en blodåre som blir for trang, vil den stoppe opp i denne åren. Blodproppen forhindrer da blodets flyt i det sirkulatoriske system. Resultatet av dette kan være et infarkt i det vevet som den nye tilstoppede åren, forsyner med blod. Ordet infarkt assosieres gjerne med hjertet (hjerteinfarkt), men man kan få infarkt i mange organer og vev i kroppen, ikke bare i hjertet. De trombene som dannes i de større samleårene (venene) i legger og lår, kaller vi dype venetromboser. Disse vil medføre et stengsel for blodstrømmen opp til øvre kroppshalvdel og hjertet, og dermed gi et lokalt symptom (som regel betydelig hevelse i det affiserte benet). Hvis en slik trombe løsner (eller deler av den), vil proppen (embolien) kunne ende opp i en av lungene og forårsake en lungeemboli. Konsekvensen av dette vil være et lungeinfarkt. Tvangslisens. En tvangslisens pålegger innehaveren av et patent, opphavsrett eller andre eneretter å godta andre markedsaktørers bruk av patenthavers patenterte oppfinnelse. Normalt vil patenthaveren motta en form for royalty, som fastsettes enten av en rettsinstans eller gjennom en slags voldgift. Frida Boccara. Frida Boccara (29. oktober 1940 – 1. august 1996) var en fransk sanger. Hun ble født i Casablanca, Marokko. Hun vant Eurovision Song Contest 1969 for Frankrike. Musikken var en viktig del av Fridas liv allerede fra barnsben av, og hun kom fra en kunstnerisk familie. Broren hennes var blant annet en teaterskuespiller og en dyktig pianist. Søsteren hennes, Lina, har også gitt ut en lærebok i musikk for barn. I Eurovision Song Contest 1969 i Madrid, Spania representerte hun Frankrike med sangen «Un jour, un enfant». Hun kom på delt førsteplass sammen med Lenny Kuhr fra Nederland, Lulu fra Storbritannia og Salomé fra Spania. Dette er den eneste gangen flere artister har delt førsteplassen i konkurransen, og det skyldtes at det på dette tidspunktet ikke var noen regler som skilte de ulike landene fra hverandre ved stemmelikhet. Boccara deltok også i den franske nasjonale finalen i sangkonkuransen i 1980 og 1981, men hun vant ingen av gangene. Hun døde i 1996 av en lungeinfeksjon. Lenny Kuhr. Lenny Kuhr (født 22. februar 1950 i Eindhoven, Noord-Brabant) er en nederlandsk sanger og låtskriver. I 1967 vant hun en konkurranse for nye artister, «Cabaret der Onbekenden». Da hun to år senere representerte hjemlandet under Eurovision Song Contest 1969 i Madrid med sangen «De troubadour», delte hun førsteplassen med Storbritannia, Frankrike og Spania. Kuhr hadde selv skrevet musikken til sangen mens teksten var skrevet av David Hartsema. Fem år senere, i 1974, fikk hun sin neste nederlandske hit med samme musikk og endret tekst. Sangen het "De Generaal" og var en ode til fotballspilleren og -treneren Rinus Michels. I mellomtiden hadde hun hatt en nummer 1-hit i Frankrike med sangen "Jesu Christo" (1972) og hadde hun dessuten opptrådt i Georges Brassens' show. Den største nederlandske hit'en kom i 1980 da hun sammen med Les Poppys utga sangen "Visite". Kuhr har vært gift to ganger, i 1974 med Gideon Bialijstock som hun fikk to døtre med, og i 2003 med Rob Frank. Fra 1981-1993 var hun sammen med tekstskriveren Herman Pieter de Boer. Da hun i 2007 kunne feire 40-årsjubileum som sanger, spilte hun inn et konsertalbum med 40 sanger, "40 jaar verliefd" (norsk: «40 år forelsket»). Den ble offisielt presentert 9. oktober 2007 i Eindhoven, og samtidig ble Lenny Kuhr utnevnt til Ridder i Oranje-Nassau-ordenen. Kuhr har bodd en periode i Israel og konverterte til jødedommen. Hennes yngre søster Ine Kuhr er sangerinne og skuespillerinne. Teodoro Obiang Nguema Mbasogo. Teodoro Obiang Nguema Mbasogo (født 5. juni 1942 i Acoacán i Ekvatorial-Guinea) har vært president i Ekvatorial-Guinea siden 1979, da han tok makten i et kupp mot sin onkel Francisco Macías Nguema. Tidlig liv. Han ble født i distriktet Mongomo i Río Muni i den daværende spanske kolonien, som sønn av en innvandrer fra Gabon. Han var nummer tre i en søskenflokk på ti. Obiang Nguema tilhører flertallsbefolkningen fang. I 1963 trådte han inn i territorialgarden, og ble samme år sendt til militærakademiet i Saragossa i Spania. Etter hjemkomsten i 1965 tjenestegjorde han i Mikomeseng ved grensen til Kamerun, sist med rang som løytnant. Under Macías. Etter Ekvatorial-Guineas uavhengighet 12. oktober 1965 ble onkelen Francisco Macías Nguema alenehersker, etter å ha utmanøvrert alle konkurrenter. Obiang Nguema ble utnevnt til øverstkommanderende for militæret i regionen rundt hovedstaden Malabo og guvernør i Bioko. Han var også sjef for det beryktede Black Beach-fengselet, viseforsvarsminister og fra 1975 øverstkommanderende for hæren. President. 3. august 1979 avsatte han onkelen i et kupp. Etter kuppet lot han onkelen bli dømt til døden og henrettet. I oktober 1979 utnevnte Obiang Nguema seg formelt til president. Han lovet å reformere staten og bedre leveforholdene for befolkningen. I 1981 forsonte han seg med Spania, som onkelen hadde brutt med, og mottok utviklingshjelp fra spanske myndigheter. Samtidig løsnet han båndene til Sovjetunionen, og tillot religionsutøvelse, etter at onkelen i mai 1978 hadde eklært Ekvatorial-Guinea som en ateistisk stat. De første årene var han president i egenskap av formann for en militærjunta. I 1982 innførte han en ny forfatning, som ble vedtatt i en folkeavstemning 15. august samme år, offisielt med 95,38 % av stemmene. Forfatningen trådte i kraft syv dager senere. Allerede i april hadde han utnevnt Cristino Seriche Bioko til statsminister. Med den nye forfatningen begynte hans første syvårsperiode som «valgt» president. Det tidligere enhetspartiet PUNT hadde blitt oppløst etter hans maktovertagelse, og valget av 41 representanter til det nye parlamentet den 28. august 1983 skjedde uten partier. I 1987 grunnla han et nytt enhetsparti, Partido Democrático de Guinea Ecuatorial (PDGE), som ved parlamentsvalget i juli 1988 fikk samtlige seter i parlamentet. Obiang Nguema ble selv gjenvalgt som president i juni 1989 med 99 % av stemmene. Etter den økende demokratiseringen av Afrika etter 1989 endret Obiang Nguema, i det minste overfladisk, sin politiske kurs, og innførte 16. november 1991 en ny forfatning, offisielt med støtte fra 94,3 % i en folkeavstemning. 21. november 1993 ble det for første gang siden 1968 holdt valg med flere partier i Ekvatorial-Guinea. Hans eget parti, PDGE, fikk da 68 av 80 seter. Utenlandske observatører beskrev valget som lite fritt og rettferdig. Etter utløpet av hans andre syvårsperiode som president ble Obiang Nguema gjenvalgt den 25. februar 1996 med 97,85 % av stemmene. Opposisjonen boikottet valget. Ved parlamentsvalget 7. mars 1999 fikk PDGE 75 av 80 seter. Og ved presidentvalget 15. desember 2002 ble Obiang Nguema nok en gang gjenvalgt, denne gangen med 97,1 % av stemmene. De fire opposisjonskandidatene hadde trukket seg i forkant av valget, men Celestino Bonifacio Bacalé fikk likevel 2,2 %. Ved parlamentsvalget 25. april 2004 deltok PDGE i en koalisjon som til sammen fikk 98 av 100 seter; av disse fikk PDGE 68. Hans tidligere statsminister Cristino Seriche Bioko grunnla i slutten av 2004 opposisjonspartiet VDDC. I juli 2003 erklærte den statlige radiokanalen at Obiang Nguema er en gud som «er i permanent kontakt med den Allmektige» og «kan bestemme å drepe uten at noen stiller ham til ansvar og uten å havne i Helvete». Selv hadde Obiang Nguema sagt lignende ting i 1993. Han har oppmuntret til en personkult, og mange byer og landsbyer har gater oppkalt etter Obiang Nguemas kupp mot onkelen. Klær med presidentens ansikt påmalt er også et vanlig syn i Ekvatorial-Guinea. På samme måte som Idi Amin gjorde det, har han tillatt rykter om at han er kannibal. Kannibalisme har lang tradisjon blant fang-folket i Sentral- og Vest-Afrika, som Obiang Nguema tilhører. Trolig har kannibalisme vært brukt som ledd i krigføring for å spre frykt. I følge det amerikanske magasinet "Forbes" er Obiang Nguema det rikeste statsoverhodet i verden, med en formue på 600 millioner USD. Kuppforsøk. I mars 2004 erklærte han at myndighetene i Ekvatorial-Guinea hadde oppdaget et komplott mot hans regjering, og at etterretningstjenestene i USA, Storbritannia og Spania var innblandet. 15 personer ble arrestert, og kort etter ble ytterligere 70 leiesoldater under ledelse av Simon Mann arrestert på flyplassen i Harare i Zimbabwe. Det er ikke bevist at leiesoldatene har hatt forbindelse på regjeringshold i vestlige land. Obiang Nguema har stort sett et godt forhold til den vestlige verden. Det førte til oppsikt da Mark Thatcher, sønn av Margaret Thatcher, innrømmet å ha spilt en rolle i kuppforsøket. Simon Mann ble i 2008 dømt til over 34 års fengsel i Ekvatorial-Guinea, etter å ha blitt utlevert fra Zimbabwe hvor han allerede hadde sonet en straff for samme forhold. Obiang Nguema hadde lovet å benåde Mann dersom han tilstod alt og navnga bakmennene, noe han gjorde, men dette skjedde likevel ikke. Menneskerettigheter under Obiang Nguemas styre. Tortur og mishandling av opposisjonelle og medlemmer av den etniske minoriteten bubi er svært vanlig i Ekvatoria-Guinea. I februar 1997 innrømmet Obiang Nguema alvorlige brudd på menneskerettighetene i Ekvatorial-Guinea, og lovet å bøte på situasjonen. De massive menneskerettighetsbruddene i januar 1998 gjorde det imidlertid klart at hadde dreid seg om tomme løfter. Myndighetene i landet nekter menneskerettighetsorganisasjoner å etablere seg der. Dana. Dana Rosemary Scallon, bedre kjent som Dana, er en irsk sanger og tidligere politiker. Hun ble født som Rosemary Brown den 30. august 1951 i London, Storbritannia og vokste opp i Derry, Nord-Irland. Karrieren hennes begynte da hun vant Eurovision Song Contest 1970 med «All Kinds of Everything», som senere skulle bli en verdenshit og millionselger. Dana er katolikk, og har i tillegg til å synge keltisk musikk, folkemusikk og pop også skrevet og fremført mye kristelig musikk. Etter seieren i Eurovision Song Contest har karrieren hennes til nå omfattet over 30 singler og 30 album. Hun ble oppfordret til å delta i det irske presidentvalget i 1997, og overrasket mange ved å havne på tredjeplass. Etter enda mer overtalelse gikk hun med på å returnere til politikken to år senere, og lykkes med å bli Connaught Ulsters første kvinnelige medlem av Europaparlamentet. Dana var dommer under Eurosong 2008, som valgte ut hvilket bidrag som skulle delta for Irland i Eurovision Song Contest 2008. Hun skapte kontroverser da hun høylytt klagde over vinnerbidraget Dustin the Turkey og mente at Irland heller burde trekke seg fra konkurransen enn å sende Dustin. Séverine. Séverine (født 10. oktober 1948 i Paris), fødenavn Josiane Grizeau, er en fransk sanger som vant Eurovision Song Contest 1971 for Monaco med sangen «Un Banc, Un Arbre, Une Rue» (på norsk: «En benk, et tre, en gate»). Vinnersangen hennes var komponert av Jean-Pierre Bourtayre og med tekst av Yves Dessca. Den ble spilt inn på engelsk som «Chance In Time», på tysk som «Mach die Augen zu (und wünsch dir einen Traum)» og italiensk som «Il posto». Den franske versjonen nådde en niendeplass på de britiske hitlistene i april 1971. Den britiske versjonen, som ble gitt ut på CBS og ikke Philips, kom ikke inn på listene. Sangen fikk også høye plasseringer på de fleste andre europeiske salgslister. Séverine opplevde ytterligere suksess i Tyskland og Luxembourg, men aldri mer i internasjonal skala. Séverine prøvde å vinne Eurovision Song Contest to ganger til, ved å delta i de tyske nasjonale finalene i 1975 og i 1982, men ingen av sangene vant. Hun var en del av Monacos delegasjon til Eurovision Song Contest 2006 i Athen. Black Beach. Black Beach er et fengsel som ligger på øya Bioko i Ekvatorial-Guineas hovedstad Malabo. Det er et av de mest beryktede fengslene i Afrika. Det har rykte på seg for at fangene blir utsatt for systematisk vanskjøtsel og mishandling. De får heller ikke medisinsk hjelp (FNs "Standard Minimum Rules for the Treatment of Prisoners" krever at alle fanger skal ha tilgang på et minimum av nødvendig medisinsk hjelp) og matrasjonene er sparsomme. Black Beach har flere utenlandske fanger – blant dem Simon Mann – dømt for deltagelsen i et mislykket kupp mot Ekvatorial-Guineas president Teodoro Obiang i 2004. Vicky Leandros. Vicky Leandros (fødenavn Vasiliki Papathanasiou, Βασιλική Παπαθανασίου; født den 23. august 1949 på Korfu) er en gresk sanger med en lang internasjonal karriere. Hun er datteren til sangeren, musikeren og komponisten Leandros Papathanasiou (kjent som Leo Leandros, og med komponistpseudonymet Mario Penas). Hun ble født i Palaiokastritsa, et feriested på øya Korfu i Det joniske hav. Faren hennes ønsket å utvide karrieren sin og reiste til Tyskland mens Vicky vokste opp hos bestemoren sin til hun var fem år gammel. I 1958 tok foreldrene henne med seg til Tyskland hvor hun ble boende etter at foreldrene ble skilt. Hun er i dag aktiv innen politikk på kommunalt nivå i Hellas. Leandros deltok flere ganger i Eurovision Song Contest for Luxembourg. I 1967 kom hun på fjerde plass med «L'amour est bleu» som i ettertid ble en verdenshit, og i 1972 vant hun med «Après toi». Fra 1982 til 1986 var Vicky Leandros gift med den greske entreprenøren Ivan Zisiadis, og hun fikk også en sønn med ham. I 2005 ble Vicky skilt fra sin andre ektemann etter 19 års ekteskap, som også hadde resultert i to døtre. Den 15. oktober 2006 ble hun valgt inn i bystyret i havnebyen Pireus. Hennes oppgaver her omfatter byens kulturelle og internasjonale utvikling. Hun er også Pireus' varaordfører. Anne-Marie David. Anne-Marie David, født 23. mai 1952, er en fransk sanger. Hun har representert to land (Frankrike og Luxembourg) i Eurovision Song Contest, begge med merkbar suksess. Hun vant konkurransen for sistnevnte med «Tu te reconnaîtras» i 1973. Hun startet sin musikkarriere med rollen som Maria Magdalena i den franske versjonen av Jesus Christ Superstar. I 1973 ble hun valgt ut til å representere Luxembourg i Eurovision Song Contest for å forsvare landets ære på hjemmebane etter å ha vunnet året før. Hun ble dermed enda et navn på den lange listen over utenlandske artister som har deltatt for landet i konkurransen, sammen med blant annet France Gall og Vicky Leandros. I 1973 utviklet konkurransen seg til et kappløp mellom tre bidrag som alle har etablert seg som klassikere innenfor Eurovision Song Contest; Davids «Tu te reconnaîtras», spanske «Eres tú» og Storbritannias «Power to All Our Friends», fremført av Cliff Richard. David gikk til slutt seirende ut, men bare seks poeng skilte vinneren fra tredjeplassen. Etter konkurransen la hun ut på en verdensturné, og bodde i Tyrkia en stund. Hun spilte inn to singler og en plate i Tyrkia og fikk flere priser for sitt arbeid der. Hun deltok i Eurovision Song Contest igjen i 1979, denne gang for hjemlandet Frankrike, med sangen «Je suis l'enfant soleil». Nok en gang ble det en kamp mellom tre land under avstemningen, men denne gang trakk ikke David det lengste strået og endte på tredjeplass. Hun staret på en turné i Frankrike i 1980-årene. Mellom 1982 og 1983 fortsatte hun sin musikalkarriere i Norge. Anne-Marie David avsluttet så sin karriere innenfor musikk- og underholdningsbransjen, brente alle kostymer og annet som minnet henne om livet på scenen. Etter dette levde hun nærmest som en eremitt på den franske landsbygda. Hun dukket imidlertid opp igjen rundt 2005, da hun gikk med på å fremføre vinneren fra Eurovision Song Contest 1972, «Après toi», på «Congratulations»-konserten i forbindelse med Eurovision Song Contests femtiårsjubileum. Teach-In. Teach-In var en nederlandsk popgruppe fra Enschede i Overijssel som vant Eurovision Song Contest 1975 med sangen «Ding-A-Dong». Sangen var skrevet av Will Luikinga. Gruppen ble opprettet av Koos Versteeg (sang, klaverinstrument) og Ruud Nijhuis (trommer) i 1967. De øvrige bandmedlemmene var da Hilda Felix (sang), Henk Westendorp (sang), Frans Schaddelee (bassgitar) og John Snuverink (gitar). Musikalsk sett ble Teach-In nå noe forandret, musikken ble mer kommersiell og sounden lignet mer på ABBAs. I 1974 fikk gruppen sitt gjennombrudd i Benelux-landene med nummeret «Fly away» som ble skrevet av produceren Eddy Ouwens og Koos Versteeg. De etterfølgende singlene «In The Summernight» og «Tennessee Town» ga også gode resultater. I 1975 vant gruppen den nederlandske finalen i Eurovision Song Contest med sangen «Dinge dong», som på engelsk ble til «Ding-a-dong». Seieren i Eurovision Song Contest gjorde gruppen kjent utenfor Benelux-landene, og gruppen reiste på turneer både i og utenfor Europa. Teach-In opptrådte også på bryllupsfesten til den nederlandske prinsesse Christina og Jorge Guillermo. I 1976 vekslet igjen gruppens besetning, og igjen ble Versteeg og Nijhuis alene tilbake. Den nye besetningen var videre Betty Vermeulen (sang), Marianne Wolsink (sang), Hans Nijland (bassgitar), Gerrit Trip (gitar, sang). Gruppens første single etter dette, «Upside down», ble dens største nederlandske suksess. I Russland gjorde singelen «I Am Almost Alone», som kun ble utgitt der, det meget godt. Vekslingene var ikke over etter dette, i 1977 forlot Hans Nijland gruppen, og Nick de Vos overtok hans plass. I 1978 slapp Teach-In singelen «Dear John» som kom inn på Nederlands topp-5. Stemmeproblemer gjorde at sangerinnene Wolsink og Trip måtte byttes ut, og samtidig forlot bassisten de Vos gruppen. I deres sted kom Peter van Eyck (sang, bassgitar), Bert ten Bruggen (gitar, sang) og Ab Timmer (trommer). Samme år kom singlene «Robot» og «Greenpeace» inn på Nederlands hitlister. Etter at singelen «Regrets» ikke kom inn på hitlistene i 1980 ble Teach-In definitivt oppløst. Brotherhood of Man. Brotherhood of Man er en britisk popgruppe startet i 1969 som består av Martin Lee, Lee Sheriden, Sandra Stevens og Nicky Stevens. Gruppen vant Eurovision Song Contest 1976 med «Save Your Kisses for Me», som er den mestselgende vinnersangen av konkurransen igjennom tidene. Gruppen ble dannet i 1969 av manger Tony Hiller. Gruppen fikk en verdenshit året etter med «United We Stand», men da under artistnavnet «"The" Brotherhood of Man». I 1974 var den bestemte artikkelen borte, og gruppen bestod nå av de fire artistene Brotherhood of Man skulle bli mest berømt som. Gruppen gjorde suksess i Europa før de returnerte til Storbritannia og opplevde det der. Etter at de vant Eurovision Song Contest i 1976 fikk gruppen enda tre år med hitsingler og -album. Som følge av dårlige salgstall gikk gruppen i oppløsning, men de startet den igjen to år senere og er fremdeles aktive i dag. Gruppen har mange show rundtom i Europa, og gjør fremdeles suksess med sine konserter i hjemlandet. Marie Myriam. Marie Myriam (født Miriam Lopes 8. mai 1957 i Braga, Portugal) er en portugisisk sanger som har bodd i både Frankrike og Den demokratiske republikken Kongo. Hun representerte Frankrike og vant Eurovision Song Contest 1977 med «L'Oiseau Et L'Enfant» (på norsk: «Fuglen og barnet»). I 1981 representerte hun også Frankrike i Yamaha Music Festival med sangen «Sentimentale» og kom på niendeplass. De siste årene har hun lest opp de franske stemmene under Eurovision Song Contest. Hun deltok på jubileumskonserten i anlending Eurovision Song Contests femtiårsjubileum i København i 2005, både som gjesteprogramleder og som utøver. Samme året skrev hun forordet til den franske utgaven av «The Eurovision Song Contest – The Official History», skrevet av John Kennedy O'Connor. Izhar Cohen. Izhar Cohen (født 13. mars 1951 i Giv'atayim, Israel) er israelsk sanger og skuespiller. Som representant for Israel vant han Eurovision Song Contest 1978 sammen med gruppen Alphabeta med sangen «A-Ba-Ni-Bi» (komponert av Nurit Hirsh og med tekst av Ehud Manor). Cohen representerte Israel igjen (denne gang med en navnløs gruppe korister) i 1985 og fremførte «Ole ole» (musikk av Kobi Oshrat, tekst av Hamutal Ben-Ze'ev), og ble nummer fem. Han var en skuespiller ved Haifa Teater. Alphabeta. Alphabeta var en israelsk musikkgruppe bestående av Reuven Erez, Lisa Gold-Rubin, Nehama Shutan, Ester Tzuberi og Itzhak Okev. Gruppen vant Eurovision Song Contest 1978 for Israel sammen med Izhar Cohen med sangen «A-Ba-Ni-Bi». Kubjelle. En kubjelle er en bjelle som henges på tamfe. Kubjella henges vanligvis på lederdyret i flokken, som gjerne kalles "bjellekua". Kubjella hadde en viktig funksjon når dyra gikk på beite i utmarka, i skogen eller på fjellet, der dyra ikke var inngjerdet på et avgrenset område. Under slike forhold var det viktig at den som skulle passe dyra, oftest en gjeter, kunne holde rede på hvor flokken befant seg. Ei kubjelle kan lages i støpejern, men finnes også i smijern og messing. En sauebjelle er mindre enn en kubjelle. Olympisk rekordhistorikk på 100 m brystsvømming. Olympisk rekordhistorikk på 100 m brystsvømming noteres kun for langbane (50 meter basseng). __TOC__ Norges Seilforbund. Norges Seilforbund er en norsk idrettsorganisasjon for seiling. De første seilforeningene i Norge ble stiftet på 1860-tallet. Kongelig Norsk Seilforening fungerte som landsforbund inntil Norges Seilforbund ble stiftet. Daværende H. M. Kronprins Harald var forbundets første formann og 37 seilforeninger var tilsluttet da forbundet ble etablert i 1970. Lederen for dagens NSF er Peter L. Larsen, som ble gjenvalgt på Seiltinget i 26. mars 2011. Norges Seilforbund er tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Skandinavisk Seilforbund, European Sailing Federation (Eurosaf), International Foundation for Disabled Sailing (IFDS) og International Sailing Federation (ISAF). Eksterne lenker. Seilforbund Gali Atari. Avigail «Gali» Atari (født 29. desember 1953 i Rehovot, Israel) er en israelsk skuespiller og sanger som sammen med gruppen Milk and Honey vant Eurovision Song Contest 1979 med sangen «Hallelujah». Israel tok dermed sin andre seier på rad i konkurransen. Vinnersangen hennes har senere blitt gitt ut på fransk av Rika Zaraï. Gali Atari ble født av jemenittiske foreldre og vokste opp sammen med seks søsken i Rehovot. Faren hennes døde da Gali bare var fire år gammel. Hun er søsteren til Yona Atari, en sanger og skuespiller og til den avdøde Shosh Atari, som var programleder på radio og en TV-personlighet. Gali Atari var veldig populær i Israel i 1980-årene, men suksessen avtok i tiåret etter. Atari oppnådde igjen suksess i 2001 med samlealbumet «Songs that will Bring you Love», og tiltrakk seg i ettertid store publikum på konsertene sine. Milk and Honey. Milk and Honey var en israelsk sanggruppe som sammen med Gali Atari vant Eurovision Song Contest 1979 med sangen «Hallelujah». De gjord to andre forsøk på å representere Israel i konkurransen. I 1981 sang de sangen «Serenada» som kom på fjerdeplas i den nasjonale finalen. I 1989 ble de nummer åtte med «Ani ma'amin». Ved begge anledningene fikk de hjelp av den kvinnelige vokalisten Lea Lupatin. Gruppen bestod av Reuven Gvirtz, Yehuda Tamir, and Shmulik Bilu. Bucks Fizz. Bucks Fizz er a britisk popgruppe stiftet i 1981 for å delta i Eurovision Song Contest samme år. De vant konkurransen med sangen «Making Your Mind Up» og fikk en suksessfull popkarriere. Gruppen bestod opprinnelig av Bobby G, Cheryl Baker, Mike Nolan og Jay Aston. Den 11. mars 1981 slo den relativt ukjende gruppen Bucks Fizz syv andre artister i «A Song for Europe», den britiske nasjonale finalen i Eurovision Song Contest. De fulgte dermed «tradisjonen» med grupper med to menn og to kvinner som ble etablert etter at ABBA vant konkurransen i 1974. Gruppen ble satt sammen av produsent/og låstkriverparet Nichola Martin og Andy Hill spesielt for denne anledningen. Baker hadde tidligere vært et medlem av gruppa Co-Co, som kom på 11. plass i Eurovision Song Contest 1978 for Storbritannia med bidraget «The Bad Old Days». Bucks Fizz representerte så Storbritannia i den internasjonale finalen i Dublin, Irland. De fremførte «Making Your Mind Up», som blir husket spesielt for dansenummeret hvor blant annet skjørtene til de to kvinnene i gruppen blir spjæret. De vant konkurransen, men marginen ned til andreplassen var på bare fire poeng. «"Making Your Mind Up"» ble en nummer én-hit i ni ulike land, og gruppen opplevde en hektisk periode med promotering for albumet med gruppenavnet, og deres neste to album "Are you ready?" (1982) og "Hand Cut" (1983) solgte til gull. Ut mot slutten av 1983 hadde gruppen mistet fotfestet som Storbritannias mest-selgende gruppe da singlene "London Town" og "Rules Of The Game" plasserte seg som 34 og 57 på den engelske salgslisten. Gruppen bestemte seg for å ta en pause tidlig i '84, i frykt for at overeksporering var grunnen til salgsnedgangen. På dette tidspunktet hadde gruppen fått store interne problemer, og det ble etterhvert kjent at det yngste medlemmet, Jay Aston hadde hatt en affære med gruppens låtskriver, Andy Hill, og Aston sluttet etter en turbulent periode hvor gruppen blant annet hadde vært involvert i en buss-ulykke, hvor Mike Nolan var den hardest skade, med blødninger i hjernen. Aston solgte senere historien sin til pressen, under tittelen "The hateful, bitchy world of Bucks Fizz", mens daværende gruppens medlemmer la skylden tilbake på Aston. Aston ble senere saksøkt av plateselskapet, og sto igjen med store økonomiske problemer og uten platekontrakt. Aston ble erstattet med 21-årige Shelley Preston, og gruppen fortsatt ut 80-tallet uten de store hitene. Aston, Baker og Nolan turnerer nå som "The Original Bucks Fizz", ettersom om Bobby G og hans kone eier navnet "Bucks Fizz" som de også turnerer som. Stefan Nystrand. Stefan Ernst Nystrand (født 20. oktober 1981 i Haninge) er en svensk svømmer. Biografi. Nystrand har blitt europamester flere ganger, men bare ved kortbanemesterskap (25-metersbasseng). I 2000 vant Nystrand 50 meter fri (21,52) og 100 meter fri (47,56), i 2001 50 meter fri (21,15) og 100 meter fri (47,15) og i 2002 vant Nystrand 50 meter fri (21,55). Nystrand bytte nylig klubb fra Södertörn SS till SK Neptun, begge i Stockholm. Ved konkurranser i Paris 5. august 2007 noterte Nystrand 47,91 på 100 meter fri (50-metersbasseng), som etter Pieter van den Hoogenbands 47,84, er den raskeste tiden i verden gjennom tidene. Rekorder. VR = verdensrekord, NR = nordisk rekord, SR = Svensk rekord Nicole Seibert. Nicole (Nicole Seibert, tidligere Hohloch, født 25.oktober 1964 i Saarbrücken, Tyskland) er en suksessfull tysk sanger. Hun vant Eurovision Song Contest 1982 for Tyskland med sangen «Ein bißchen Frieden» med musikk av Ralph Siegel og tekst av Bernd Meinunger. Da hun fremførte sangen på nytt etter å ha vunnet konkurransen sang hun den på engelsk, fransk og nederlandsk i tillegg til tysk. Den engelske versjonen kom på 500. plass på de amerikanske singlelistene. Den ble også spilt inn på fransk (som «La Paix sur Terre»), nederlandsk (som «Een beetje vrede»), spansk (som «Un poco de paz») dansk (som «En smule fred») og polsk (som «Troszeczkę ziemi, troszeczkę słońca»). Smuget. Smuget (etablert i mai 1985, konkurs 2011) var et kulturhus som fra 1992 holdt til i Rosenkrantz gate 22 i Oslo. Smuget ble etablert av Gunnar Simonsen og interiørarkitekten Eva Mellqvist og holdt opprinnelig til i Kirkegaten 34 (Oslo). De drev også en tid Club Remember på Karl Johans gate. De sto på, og da Down Town stengte i 1985, sto de klare til å åpne Smuget, og fikk mange gjester fra DT med seg som en god start. De var selv godt kjent på DT. Simonsen hadde sammen med Anders Hoff siden 1970 drevet jazzklubben "Pingvin" i Drøbak. Denne (klubbkonseptet) ble ble flyttet til Akersgaten (Oslo) i 1976 med Sex Pistols som artister og Mellqvist ble med omtrent på denne tida. Stedet ble i 1990 nevnt blant verdens fremste musikkscener av det amerikanske TV-programmet "Rich'n Famous", der hadde utviklet seg seks barer, restaurant- og cafeavdeling, discotek og to scener. Smuget flyttet i 1992 til Rosenkrantz' gate på en tid da klubben hadde 5 000 medlemmer, og man videreførte Darwin P. (vin og delikatesse), LilleMaud (glad musikk) og Diderik (disco). Etter Simonsen døde i 1998 drev Mellqvist det frem til 2002 da det ble solgt til Terje Vallestad (fra Café Sting i Stavanger) og Knut Hovind (fra Stageway Teater i Oslo). I 2004 ble det kjøpt av Trond Myhre & Trond Lie (eventselskap). Smuget stengte dørene før påske 2011 og ble bægjært konkurs den 28. april 2011. De siste årene var Smuget Invest selve morselskapet, mens Smuget Konsert og Smuget Drift var datterselskap inntil sistnevnte ble fusjonert inn i 2009. Eierskapet de siste årene var Smugleseren 51 prosent, Trond & Trond Invest 39 prosent og Elektroteknikk 10 prosent. Av band som spilte her var Prince, Bruce Springsteen, Def Leppard, Randy Crawford, DC, Alice Cooper, Guns N' Roses, Peter Gabriel, Mick Jagger, Michael Bolton, Paul Young, Lisa Stansfield, Stevie Wonder, Eric Clapton, Toto og Maria Carey. Også har Great White og L.A. Guns spilt på Smuget. De siste årene ble også Torsdagsklubben sendt herfra. Sveinung Hovensjø 1990 Sidsel Endresen 1991, Eivind Aarset 1992, Oslo Jazzhus 1993, Vidar Busk 1994, Geir Wentzel 1995, Bugge Wesseltoft 1996, Kim Ofstad 1997, Dan Børge Akerø 2005, Harrogate. Harrogate er en by i North Yorkshire i England, Storbritannia med omtrent 85 000 innbyggere. Byen er mest kjent som spasted. Distriktet rundt byen har omkring 150 000 innbyggere. Historie. Byen blir første gang nevnt på begynnelsen av 1300-tallet. Den nevnes da i en tingbok som en liten by. Bebyggelsen var lenge delt mellom "Low Harrogate" og "High Harrogate". I High Harrogate møttes to relativt betydningsfulle veier, hvilket gjorde at det mellom 1400 og 1549 fantes et kapell der, men ellers var det et sted utenfor hendelsenes sentrum. Det var først i 1571, da "William Slingsby" oppdaget den første av byens kilder, "The Tewit Well", at byen begynte å vokse. Ved å fortelle om kildene til sine medisinsk kunnskapsfulle venner ble ryktet om disses egenskaper spredt. Millstreet. Millstreet (Sráid an Mhuilinn på irsk) er en landsby vest i County Cork, Irland med et innbyggertall på omtrent. Byen var vertskap for Eurovision Song Contest 1993. Corinne Hermès. Corinne Hermès (født som Corinne Miller den 16. november 1961 i Lagny-sur-Marne) er en fransk sanger. Hun er mest kjent for å ha vunnet Eurovision Song Contest 1983 for Luxembourg. Hermès ga ut sin debutsingle «La ville où ever vis» i 1979, men da under fødenavnet Corinne Miller. Singelen var komponert av Jean Pierre Millers, som også stod for de stod for de største suksessene i hennes karriere. I 1983 ble Corinne Hermès invitert av luxembourgsk fjernsyn til representere landet i Eurovision Song Contest i München. Sangen «Si La Vie Est Cadeau» (på norsk: «Hvis livet er en gave»), med tekst av Alain Garcia og musikk av Jean-Pierre Millers. Hermès fikk fem poeng mer en nummer to, og sørget for Luxembourgs femte og foreløpig siste seier. Hun klarte bare å holde på suksessen i hjemlandet, hvor hun fikk to nye singler inn på salgslistene i 1989. I 2001 deltok hun igjen i Eurovision-sammenheng, men denne gang for å presentere Frankrikes stemmer under konkurransen. I 2006 ga hun ut en ny CD med tittelen «Vraie», og den inneholder mange sanger komponert av Hermès selv. Herreys. Herreys var en svensk popgruppe bestående av mormonerbrødrene Per Herrey (født 9. august 1958), Richard Herrey (født 19. august 1964) og Louis Herrey (født 3. november 1966). De vant Sopot International Song Festival i 1985 og før det Eurovision Song Contest 1984 med sangen «Diggi-Loo Diggi-Ley». På den tiden de vant Eurovision Song Contest bodde og arbeidet brødrene i USA, og alle brødrene snakket dermed både engelsk og svensk flytende. Den svenske teksten til «Diggi-Loo Diggi-Ley» er skrevet av Britt Lindeborg og handler om en mann som finner et par med gylne sko som lar ham komme forbi enhver hindring. Herreys fortsatte å spille inn musikk og turnere i noen år, men fikk ingen flere sanger som ble like populære som Grand Prix-vinneren. Brødrene gjenforentes for å fremføre «Diggi-Loo Diggi-Ley» i pausen under en av semifinalene i Melodifestivalen 2002. Richard opptrådte dessuten på «Congratulations»-konserten i forbindelse med Eurovision Song Contests femtiårsjubileum i København i 2005. I februar 2006 ga han også ut sitt første soloalbum, «Jag e Kung». Sandra Kim. Sandra Caldarone (født 15. oktober 1972), bedre kjent som Sandra Kim, er en belgisk sanger med italiensk bakgrunn som vant Eurovision Song Contest i Bergen, Norge i 1986 da hun bare var 13 år gammel. Hun ble født i Montegnée, nær Liège, og begynte å synge da hun var syv år gammel. Ifølge forfatteren og historikeren John Kennedy O'Connors bok "The Eurovision Song Contest – The Official History" var hun bare 13 år gammel da hun vant Eurovision Song Contest, selv om hun i teksten til vinnersangen J'aime La Vie (Jeg elsker livet) påstår at hun er 15. Sveits prøvde å få sangen diskvalifisert da det ble klart at hun var yngre enn hun ga seg ut for å være. I 1994 giftet hun seg med Olivier Gerard, men de skiltes året etter. Hun har vært gift med Jurgen Delanghe siden 2001. Eurovision Song Contest 1986. Bergen var vertsby for Eurovision Song Contest 1986, og NRK valgte Grieghallen som sted for arrangementet. Sandra Kim vant med sangen «J'aime la vie» da hun bare var 13 år gammel. Det mest kjente med arrangementet var at Sandra med en rekke pressefolk tok turen med Fløibanen, men kom ikke lenger enn til det nest siste stoppet før Fløyen stasjon grunnet et sikkerhetsproblem. Vognen seg et par meter bakover før passasjerene måtte klatre ut av vognen, blant dem var Sandra Kim som sang seg til topps i arrangementet senere på dagen i Grieghallen. Det skjedde ingenting alvorlig med uhellet, og det kom i alle landets aviser dagen etterpå, og det kom ekstrainnslag i programmet. Office of Film and Literature Classification. Flere enn ett land har en organisasjon med navnet Office of Film and Literature Classification. Office of Film and Literature Classification (New Zealand). Office of Film and Literature Classification (OFLC, maorisk: Te Tari Whakaropu Tukuata, Tuhituhinga) er et offentlig organ i New Zealand som er ansvarlig for å sette aldersgrenser på alle filmer, videoer, publikasjoner og noen videospill. Det ble opprettet med Films, Videos, and Publications Classification Act 1993 og er en uavhengig crown entity etter Crown Entities Act 2004. Sjefen for OFLC er kalt Chief Sensor, en tittel som har vært brukt siden 1916 på embedsmannen som er ansvarlig for sensur i New Zealand. Anders Holmertz. Anders Holmertz (født 1. desember 1968), er en svensk svømmer fra Motala som konkurrerer for Motala SS. Han har tilnavnet "Hålla" og har deltatt i fire OL: Los Angeles 1984, Seoul 1988, Barcelona 1992 och Atlanta 1996. Kaukasisk ovtcharka. Kaukasisk ovtcharka (FCI #328, Kavkazskaïa Ovtcharka) er en gigantstor vokterhund av molossertype som stammer fra Kaukasusfjellene der den har vært benyttet til å vokte husdyr og eiendeler gjennom århundrer. Russland regnes som hunderasens hjemland, Opprinnelse og alder. "Ovtcharka" betyr "gjeterhund", men kaukasisk ovtcharka er ikke en gjeterhund i vestlig forstand, men en urtypisk vokterhund. Den stammer fra området mellom Svartehavet i vest og Kaspihavet i øst. Dette innbefatter områder i flere land, blant annet i Russland, Armenia, Aserbajdsjan og Georgia. Når typen oppsto vet man ikke, men den regnes som gammel og kan være flere hundre år i sin opprinnelse. Mange mener den er en etterkommer av tibetansk mastiff, en hund som kom til Russland med den asiatiske invasjonen. I Vesten ble den første gang vist på en utstilling i Tyskland på 1930-tallet. Man kjenner også til at rasen ble mye brukt som vakthund av østtyske grensevakter langs muren mellom tidligere Øst-Tyskland og Vest-Tyskland, og det var først etter murens fall at rasen for alvor gjorde sitt inntog i Vesteuropa. Utseende, anatomi og fysikk. Kaukasisk ovtcharka er en stor og tung og meget kraftfull molosser av fjelltypen, med rikelig pels. Tispene skal minst måle 62 cm i skulderhøyde og hannene minst 65 cm. Rasen veier typisk 45-70 kg, men det finnes eksempler på hunder som har veid mer enn 100 kg. I sitt naturlige habitat finnes det to varianter av denne hunden. Steppetypen er høyere og noe slankere enn fjelltypen. Bruksområde. Kaukasisk ovtcharka har ypperlige bruksegenskaper som vokterhund, vakthund, kløvhund og trekkhund med mer. Den er ikke en typisk familiehund, men for de rette vil den også bli en god sådan hund. Lynne og væremåte. Kaukasisk ovtcharka er en primitiv hund som bare passer for spesielt interesserte med solid erfaring. Den er stor og trenger godt med mosjon og en god del pelsstell. Den regnes som svært mistroisk ovenfor fremmede og kan være aggressiv om situasjonen mistolkes. Ovtcharka. Ovtcharka betyr gjeterhund og peker til ulike sentralasiatiske hunderaser med vokterhundegenskaper. Sentralasiatisk ovtcharka. Sentralasia ovtcharka (FCI #335, Sredneasiatskaïa Ovtcharka) er en gigantstor vokterhund av molossertype som stammer fra de sentralasiatiske steppene der den har vært benyttet til å vokte husdyr og eiendeler gjennom århundrer. Russland regnes som hunderasens hjemland. Opprinnelse og alder. "Ovtcharka" betyr "gjeterhund", men sentralasiatisk ovtcharka er ikke en gjeterhund i vestlig forstand, men en urtypisk vokterhund. Den stammer fra området mellom steppene mellom Uralfjellene i Russland, Kaspihavet, Tyrkia og det vestre Kina i øst. Dette innbefatter områder i mange land. Når typen oppsto vet man ikke, men den regnes som svært gammel og kan være flere hundre år i sin opprinnelse. I Asia blir den mange steder brukt som ren kamphund. Utseende, anatomi og fysikk. Sentralasiatisk ovtcharka er en stor og tung og meget kraftfull molosser av fjelltypen. Den finnes i to pelstyper, en langhåret (7-8 cm pels) og en middels langhåret (3-5 cm pels). Begge utvikler tett underull. Tispene skal minst måle 60 cm i skulderhøyde og hannene minst 65 cm. Rasen veier typisk 40-70 kg, men det finnes eksempler på hunder som har veid betydelig mer. Kuppering av hale og ører forekommer i visse regioner, men er forbudt i mange europeiske land. Bruksområde. Sentralasiatisk ovtcharka har ypperlige bruksegenskaper som vokterhund, vakthund, kløvhund og trekkhund med mer. Den er ikke en typisk familiehund, men for de rette vil den også bli en god sådan hund. Lynne og væremåte. Sentralasiatisk ovtcharka er en primitiv hund som bare passer for spesielt interesserte med solid erfaring. Den er stor og trenger godt med mosjon og en god del pelsstell, avhengig av type. Den regnes som svært mistroisk ovenfor fremmede og kan være aggressiv om situasjonen mistolkes. Niko Kovač. Niko Kovač (født 15. oktober 1971 i Vest-Berlin) er en kroatisk tidligere fotballspiller. Han spilte sist på midtbanen for den østerrikske klubben Red Bull Salzburg og, der han har vært kaptein siden EM i fotball 2004. Han har vært spilt for Kroatia i flere store mesterskap (VM 2002, EM 2004, VM 2006 og EM 2008). Han har tilbrakt det meste av karrieren i den tyske Bundesliga. Han er en eldre bror av Robert Kovač. Tidlig karriere. Niko Kovač ble født i Vest-Berlin, foreldrene var kroatiske gjestearbeidere fra Livno i Bosnia-Hercegovina. Han startet karrieren i den lokale klubben Hertha Zehlendorf, og fikk plass på klubbens førstelag sommeren 1989, i en alder av 17 år. Sommeren 1991 gikk han til Hertha Berlin, der han begynte sin profesjonelle karriere i 2. Bundesliga. Bayer Leverkusen. Sommeren 1996 gikk han til Bundesliga-klubben Bayer Leverkusen. Han debuterte 17. august 1996, da han kom inn som innbytter ved pause i en hjemmeseier (4-2) mot Borussia Dortmund. Den første sesongen spilte han 32 Bundesligakamper og scoret tre mål. De neste to sesongene ble han hovedsakelig brukt som reserve, og mistet flere kamper i sesonegn 1997-98 på grunn av en skade han pådro seg i klubbens hjemmekamp mot VfB Stuttgart i desember 1997. I løpet av sine tre sesonger i Bayer Leverkusen spilte Kovač 77 ligakamper og scoret åtte mål. For første gang i proffkarrieren spilte han på samme lag som sin yngre bror, Robert. Hamburger SV. Han gikk til Hamburger SV sommeren 1999 og tilbrakte to sesonger i klubben (12 mål på 55 ligakamper). Sommeren 2001 gikk han fra Hamburg til Bayern München, der han igjen fikk broren Robert som lagkamerat. Bayern München. Han greide imidlertid ikke å spille seg til fast plass i Bayern München, og forlot klubben til fordel for Hertha Berlin etter to sesonger, sommeren 2003. Han noterte seg for 34 Bundesligakamper og scoret 3 ligamål i løpet av denne perioden. Hertha Berlin. Deretter undertegnet han, for andre gang i karrieren, en kontrakt med Hertha Berlin, som siden det forrige oppholdet hadde rykket opp i 1. Bundesliga. Han spilte 75 Bundesligakamper for Hertha og scoret 8 ligamål. Red Bull Salzburg. Etter VM 2006 forlot Kovač Hertha Berlin etter tre sesonger, og gikk til den østerrikske klubben Red Bull Salzburg. Han har kontrakt med klubben frem til sommeren 2009. Kovač debuterte på landslaget i en vennskapskamp mot 11. desember 1996 i Casablanca. Han spilte også tre av kvalifiseringskampene til VM 1998, men ble ikke tatt ut i troppen til VM-sluttspillet i Frankrike på grunn av skadeproblemer. Han gjorde comeback på landslaget i en vennskapskamp mot Frankrike i november 1999. Han spilte i fem av kvalifiseringskampene til VM 2002 og scoret det ene av målene i 4-0-seieren på bortebane mot. Han startet i lagets samtlige tre kamper i gruppespillet, der Kroatia ble slått ut etter at de kom på tredje plass i gruppen. Han spilte også fast i kvalifiseringen til EM 2004, med to mål på sju kamper. I sluttspillet spilte han alle de tre gruppekampene, og scoret det første målet i den siste gruppespillkampen mot Englands herrelandslag i fotball. Kroatia tapte imidlertid kampen 4-2, og ble igjen utslått etter å ha kommet på tredjeplass i sin gruppe. Etter EM-sluttspillet ble Kovač landslagskaptein, og ledet laget gjennom kvalifiseringen til VM 2006 i Tyskland. Han spilte i ni av de ti kvalifiseringskampene og scoret to mål, begge i Kroatias 4-0-seier mot på hjemmebane i Zagreb. Igjen fikk han spille alle gruppekampene, og han scoret et mål i den siste gruppekampen mot. Nok en gang led Kroatia den ublide skjebnen å bli nummer tre i sin gruppe i et stort mesterskap, og avanserte heller ikke denne gangen fra gruppespillet. I EM 2008 gikk Kroatia endelig videre fra gruppespillet, men ble utslått i kvartfinalen av på straffesparkkonkurranse. Sydrussisk ovtcharka. Sydrussisk ovtcharka (FCI #326, Ioujnorousskaïa Ovtcharka) er en gigantstor gjeterhund/vokterhund med opprinnelse fra det sørlige Russland. Opprinnelse og alder. "Ovtcharka" betyr "gjeterhund", men sydrussisk ovtcharka er ikke mer gjeterhund enn de andre ovtcharkaene, men en typisk vokterhund. Allikevel blir altså denne rasen av FCI klassifisert sammen med andre gjeterhunder i gruppe 1. Hunden ble første gang anerkjent som en egen hunderase av Sovjetunionen i 1952. Det hersker uenighet om opprinnelsen til denne hunden, men de fleste kynologer er enige om at rasen var fullstendig utviklet på 1790-tallet. Før den tid mener noen historikere og kynologer at typen kan ha oppstått fra enten pre-slaviske ariske hunder som innvandret fra øst alt i det 4. årtusen eller fra europeiske hunder fra vest. Det siste begrunnes blant annet med at sydrussisk ovtcharka ligner svært på flere europeiske gjeterhunder, både anatomisk og pelsmessig. Utseende, anatomi og fysikk. Sydrussisk ovtcharka er en stor, massiv, slank og rubust hund med godt utviklet muskulatur og kraftig pels. Den karakteristiske ull-lignende pelsen er 10-15 cm lang og består av dekkhår og underpels. Dekkhårene bølger og danner sammenflettinger. Mest vanlig er helhvit, gul/hvit (stråfarget) og grå/hvit (lys askegrå) i flere nyanser. Pelsen krever daglig stell, men sies å være nærmest «selvrensende». Til tross for pelsen tilpasser denne hunden seg godt alle typer klima. Hannene skal ha en skulderhøyde på minst 65 cm, tispene 62 cm. Vekten ligger typisk på omkring 50 kg, avhengig av type og kjønn. Rasen har tydelig kjønnspreg. Bruksområde. Sydrussisk ovtcharka er en utpreget brukshund med lange tradisjoner som vokterhund og vakthund. Den jobber normalt i små grupper på 4-5 hunder per 1000 sau. Lynne og væremåte. Sydrussisk ovtcharka har et primitivt lynne og passer ikke som en typisk familiehund. Dette er en rase for eksperter. Den trenger en tydelig leder, mye mosjon og en god del pelsstell for å trives. Dens primitive lynne gjør den til en naturlig vakthund. Rasen er ofte dominant og gjerne også territorial. Slaven Bilić. Slaven Bilić (født 11. september 1968 i Split, tidligere Jugoslavia) er en kroatisk tidligere fotballspiller, og nåværende fotballtrener. Bilić startet karrieren sin i Hajduk Split i 1987. I 1993 dro han til den tyske klubben Karlsruhe SC, før han i 1996 dro videre til England, og West Ham United. Der var han til 1997 da han ble hentet av den engelske storklubben Everton FC. Der var han i tre år før han dro hjem til Kroatia og Hajduk Split, hvor han var spillende trener. Han avsluttet sin karriere som fotballspiller i 2001. Han fortsatte å trene Hajduk Split til 2004, da han tok over som sjef for det kroatiske u-21 landslaget. I 2006 ble han sjef for hele det kroatiske landslaget, der han har gjort stor suksess. Han er også kjent for å være svært interessert i musikk. Han lagde bl.a EM-låten til Kroatia i 2008. HNK Hajduk Split. Hrvatski Nogometni Klub (Den Kroatiske Fotballklubben) Hajduk Split er en kroatisk fotballklubb. Hajduk betyr landeveisrøver, fredløs og lovløs på kroatisk. Klubben holder til i byen Split og ble grunnlagt i den berømte gamle puben U Fleků i Praha av en gruppe studenter fra Split. Hjemmekampene spilles siden 1979 på Poljud stadion. Jamie Stuart. Jamie Christopher Stuart (født 15. oktober 1976 i Southwark, England) er en engelsk fotballspiller, som for tiden spiller for Grays Athletic. Jamie startet karrieren i Charlton Athletic, hvor han hadde en flott karriere inntil han testet positivt på kokain og marijuana. Han ble også ilagt seks måneders suspensjon av FA. Under oppholdet i Charlton Athletic spilte han også for England U21.Etter at han var ferdig med suspensjonen gikk han til Millwall, hvor han var i to år inntil han signerte for Bury i oktober 2001. I Bury skaffet han seg fire røde kort i løpet av en 18-måneders periode. Det samme antallet som tidligere Manchester United spiller Roy Keane og Leeds' angriper Alan Smith. Stuart gikk deretter til Southend United, hvor han kun ble en sesong. Etter et kort opphold i Hornchurch i Conference South, ble han tvunget til å skifte beite etter klubbens store finansielle problemer. I november 2004 meldte han overgang til sitt nåværende lag Grays Athletic. I 2007 ble han arrestert av Essex Police etter en kamp mot York City, hvor han brakk kjeven på Chris Beardsley. Michael Dante DiMartino. Michael Dante DiMartino er en amerikansk animasjonsregissør og er best kjent som medskaper (sammen med Bryan Konietzko) av TV-serien ' som vises på Nickelodeon. DiMartino studerte på det private universitetet Rhode Island School of Design sammen med Bryan Konietzko. Han medvirket i et antall andre produksjoner før han begynte med "Avatar", blant annet seriene "King of the Hill", "Family Guy" og "Mission Hill". DiMartino produserte også en egen animert kortfilm under navnet "Atomic Love", som har blitt vist på flere høyprofilerte filmfestivaler. Bryan Konietzko. Bryan Konietzko er kanskje best kjent som medskaper (sammen med Michael Dante DiMartino) av den amerikanske TV-serien '. Konietzko studerte sammen med Michael Dante DiMartino på det private universitetet Rhode Island School of Design og medvirket sammen med sistnevnte i serier som "Family Guy", "Mission Hill" og "Invader Zim". Chasing Time. "Chasing Time" er det første samlealbumet til det amerikanske progressiv metal bandet Fates Warning. Albumet ble utgitt 25. juli 1995 av Metal Blade Records. Det inneholder 14 spor som dekker bandets første 10 år og de første 7 studioalbumene. Per 2010 er dette det eneste samlealbum utgitt av Fates Warning. Udyret skal dø. "Udyret skal dø" (originaltittel: "Que la bête meure") er en fransk dramathriller- og kriminalfilm fra 1969 med Michel Duchaussoy, Caroline Cellier og Jean Yanne i hovedrollene. Regi er ved Claude Chabrol. Filmen er basert på Cecil Day-Lewis 1938-roman "The Beast Must Die". Filmen er også kjent under de engelsklydende titlene "This Man Must Die", og "The Beast Must Die". Handling. Charles Théniers (Michel Duchaussoy) 9-årige sønn blir påkjørt og drept av en uforsiktig sjåfør. Sjåføren stikker av og etter en tid henlegger politiet saken. Charles er en ensom enkemann på 35 år. Hans sønn betydde alt for ham. Sønnens død er et sjokk. Han stenger seg inne og vil ikke treffe noen. En dag skriver han i dagboka: "Jeg skal drepe et menneske". Etterhvert får han greie på at ulykkesbilen tilhører skuespilleren Helene Lanson (Caroline Cellier). Han oppsøker henne under falsk navn og forfører henne, men får problemer med å utføre sitt dødbringende oppdrag da han utvikler følelser for henne. Kort tid etter finner han ut at bilen ble kjørt av hennes hennes svoger Paul, en hensynsløs tyrann, hatet av alle, inkludert sin egen sønn. Om filmen. Filmen har fått gode skussmål av filmanmelderne. Den kjente filkritikeren Roger Ebert skrev i 1971 at: «filmens spenningsnivå ikke ligger i forfølgelsesscener, men i forholdet mellom gode og onde mennesker». Filmen har oppnådd 100% på Rotten Tomatoes. Video - DVD. Filmen ble utgitt på DVD første gang i 2003 i forbindelse med en filmboks bestående av åtte filmer av Claude Chabrol kalt Claude Chabrol Collection. Jamal Strong. Jamal Najar Strong (født 5. august 1978 i Pasadena, California) er en baseballspiller, som spiller for the Camden Riversharks i Atlantic League. Strong ble hentet til Seattle Mariners i 2002. Han debuterte i major league året etter. I 2005 ble han fristilt fra kontrakten, og han meldte overgang til Chicago Cubs. 25. april 2005 ble det et nytt klubbskifte, denne gang gikk han til The Braves. Han fortsatte sin nomadetilværelse ved å signere for hhv. New York Yankees den 15. oktober 2006 og for Long Island Ducks i 2007. 6. juni 2008 gikk han til sin næverende klubb Riversharks. Strong ble den fjerde baseballspilleren til å bli suspendert for bruk av et ulovlig prestasjonsfremmende middel i major league, da han 26. april 2005 ble suspendert i ti dager. Riva (band). Riva var en popband fra byen Zadar i Kroatia (som den gang var en del av Jugoslavia), som ble skapt i 1988 og debuterte på "Zagrebfest" samme år. I 1989 representerte gruppen Jugoslavia under Eurovision Song Contest i Lausanne i Sveits med sangen «Rock me». De vant konkurransen, men fikk ellers ingen kommersiell suksess. I 1992 ble gruppen oppløst, men frontfigur og vokalist Emilija Kokić fikk senere en suksessfull solokarriere i Kroatia. Toto Cutugno. Toto Cutugno er artistnavnet til Salvatore Cutugno (født 7. juli, 1943), en italiensk popsanger og -låtskriver. Cutugno ble født i Fosdinovo i Toscana. Hans far var fra Sicilia og moren fra Toscana. Han begynte sin musikalske karriere som trommeslager, men stiftet senere sitt eget band og fremførte sine egne sanger. Han skrev også for den populære fransk-amerikanske sangeren Joe Dassin. Blant annet har han skrevet noen av hans mest kjente sanger, slik som «L'été indien», «Et si tu n'existais pas» og «Le Jardin du Luxembourg» (sistnevnte sammen med Vito Pallavicini). Han var også med og skrev Dalidas «Gugu L'amoroso», som solgte til platina kort tid etter at den ble sluppet. I 1976 deltok Cutugno for første gang i Sanremo-festivalen og kom på tredjeplass med sitt band Albatros rd. Han vant så i 1980 med sangen «Solo noi», og har senere blitt nummer to i seks ganger: i 1984 med sangen «Serenata», i 1987 med «Figli», i 1988 med «Emozioni», i 1989 med «Le mamme», i 1990 sammen med Ray Charles med «Gli amori» og i 2005 med Annalisa Minetti med sangen «Come noi nessuno al mondo». Han har totalt deltatt i festivalen 13 ganger. Han vant Eurovision Song Contest 1990 med sin egenkomponerte «Insieme: 1992», en ballade om politisk integrering i Europa. Sammen med Gigliola Cinquetti, Italias andre vinner i Eurovision Song Contest (fra 1964), var han programleder for finalen i 1991. Linda Martin. Linda Martin (født i Omagh den 17. april 1947) er en irsk sanger og TV-programleder. Hun er best kjent i Europa for å ha vunnet Eurovision Song Contest 1992 for hjemlandet med sangen «Why Me?» og i Irland som medlem av bandet "Chips" på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-årene. Igjennom det meste av karrieren har hun vært kjent for sitt flammende røde hår, selv om den naturlige hårfargen hennes er blond. Chips. Martin ble født i Omagh i Tyrone i Nord-Irland og begynte med musikk da hun ble med i bandet Chips i Belfast i 1969. Hun var med i gruppen frem til begynnelsen av 1980-årene og ga ut flere hitsingler i Irland. I 1983 vant Martin en Castlebar Song Contest, en nasjonal sangkonkurranse i Irland, med sangen «Edge of the Universe». Fra da av fokuserte hun på sin solokarriere, og "Chips" ble nødt til å erstatte henne med en annen kvinnelig vokalist (Valerie Roe) på slutten av tiåret. Eurovision Song Contest. Hun deltok i den irske, nasjonale finalen fire ganger som medlem av bandet "Chips", men de gjorde ingen suksess. Hun deltok fire ganger til i konkurransen som soloartist og en gang som en del av gruppen "Linda Martin and Friends". Som deltaker ni ganger, er hun den som har kommet til den nasjonale finalen flest ganger. Hun vant den nasjonale finalen to ganger, og har dermed representert Irland internasjonalt ved to anledninger. Første gang var i 1984 da hun sang «Terminal 3», skrevet av Johnny Logan. Sangen ble nummer to i den internasjonale finalen, slått med åtte poeng av svenske Herreys som sang «Diggi-Loo Diggi-Ley». «Terminal 3» oppnådde en syvendeplass på de irske hitlistene. Hennes andre seier var i 1992, da hun sang «Why me?» (som også var skrevet av Logan) og vant den internasjonale finalen i Sverige. Dette var Irlands fjerde, internasjonale seier, og sangen oppnådde førsteplass på de irske listene, i tillegg til å bli en hit i mange europeiske land. Ifølge John Kennedy O'Connors bok «The Eurovision Song Contest – The Official History» er Martin en av tre artister som har både vunnet og blitt nummer to i Eurovision Song Contest. Senere karriere. Hun har vært programleder for RTÉs spørreprogram "The Lyrics Board", et av kanalens mest populære program. Hun var dessuten en del av Louis Walsh bak kulissene-team i den første sesongen av ITVs "X Factor". Hun deltok også som dommer i den første, andre og fjerde sesongen av "You're A Star" og på "Charity You're A Star" sommeren 2005 og sommeren 2006. Hun fikk ikke være med i 2007-sesongen, men hun har hevdet at hun er åpen for å delta i programmet igjen. Martin har ikke utelukket å delta i Eurovision Song Contest igjen, ettersom Irland endte på en skuffende sisteplass i 2007 med bare fem poeng. Linda Martin presenterte de irske stemmene under Eurovision Song Contest 2007. Sollerud. Sollerud er et boligstrøk i ytterst i bydel Ullern i Oslo. Det grenser til Lysakerelven med Lysaker og Bærum kommune på andre siden i vest, Lilleaker i nord, Bestum i nordøst, Vækerø i øst og Lysakerfjorden i sør. Tidligere "Sollerud gård", som strøket er oppkalt etter, var oppført i 1871 av doktor Rustad med arkitekt H. E. Schirmer. Gården ble i 1890 kjøpt av Axel Heiberg, som satte opp en trebygning. Denne trebygningen ble ombygget av Thomas Stang og benyttes i dag til Sollerud skole. Byggingen av småhus kom i gang på begynnelsen av 1900-tallet. Sollerud har også en holdeplass på trikkelinjen Lilleakerbanen: Sollerud holdeplass Those Were the Days. «Those Were the Days» er den walisiske sangerinnen Mary Hopkins debutsingle, og kom ut som singel den 30. august 1968. Sangen gikk til toppen av hitlistene i mange land verden over, også i Norge. Den ble populær på grunn av en fengende melodi og en ny frisk stemme, men også for at Paul McCartney fra The Beatles sto bak den. Sangen er blitt kreditert til den amerikanske komponisten Gene Raskin (1910?-2004), som skrev en engelsk tekst til en russisk komposisjon kalt Дорогой длинною ("Dorogoi dlinnoyu"), komponert av Boris Fomin (1900–1948) og med sangtekst av poeten Konstantin Podrevskii. Sangen handlet om å minnes ungdom og romantisk idealisme. Historie. Gene Raskin pleide å gå på utestedet "The White Horse Tavern" på 1960-tallet og sangen klager på at de «gylne» folkesang-dagene med Bob Dylan, Tom Paxton, Phil Ochs, og andre var over. Sangen ble innspilt av "the Clancys". Selv om sangen ble populær tidlig på 1960-tallet av The Limelighters var det Mary Hopkin som gjorde den mest kjente innspillingen. Den ble utgitt den 30. august 1968. Innspillingen var produsert av Paul McCartney (katalognummer «APPLE 2») og nådde førsteplassen på de engelske hitlistene og på andreplass på de tilsvarende amerikanske. Paul McCartney, som produserte innspillingen, gjorde også innspillinger av Mary Hopkin som «Those Were The Days» i fire andre språk og utgitt i disses respektive land: I Spania, «Que Tiempo Tan Feliz»; i Tyskland, «An jenem Tag»; i Italia, «Quelli Erano Giorni»; og i Frankrike, «Le temps Des Fleurs». I Storbritannia og i USA hadde B-siden sangen «Turn! Turn! Turn!» som var skrevet av Pete Seeger, men var hovedsakelig tatt fra "Forkynneren" (tidligere "Predikeren" og "Predikantens bok"), en av bøkene i "Bibelen". Denne sangen hadde tidligere vært på førsteplass i USA med gruppa The Byrds. Katalognummeret «APPLE 2» for «Those Were the Days» var faktisk det laveste katalognummeret som Apple Records kunne benytte. «APPLE 1»-betegnelsen hadde vært påtenkt for The Beatles’ single «Hey Jude», men The Beatles var fortsatt under kontrakt med plateselskapet EMI på denne tiden, og selv om «Hey Jude»-singelen hadde et Apple-merke ble den utgitt som «R 5722» i henhold til plateselskapets Parlophones nummereringssystem. Hopkins version ble utgitt for å støtte opp under hennes suksess på fjernsynsprogrammet «Opportunity Knocks» og på den samme tiden ble den populære sangeren Sandie Shaw bedt av sitt selskap om å spille inn sangen. Shaws selskap følte at sangen kunne bli gjort bedre av en «ekte» sanger og ikke kun en ny stjerne fra et fjernsynsprogram for nye talenter. Shaws versjon ble utgitt som singel, men var ikke i nærheten av oppnå Hopkins suksess. På midten av 1970-tallet, etter at Hopkins kontrakt med Apple var avsluttet ble «Those Were the Days» og «Goodbye» innspilt på nytt av produsenten Tony Visconti. Kun disse innspillingene kan bli funnet på musikksamlinger ettersom Apple aldri tillot originalinnspillingene å bli benyttet. I 2005 utga Dolly Parton sin utgave av «Those Were the Days» og her sang Mary Hopkin i koringen. Norske versjoner. Svenske Olle Bergman og Bente Aaseth er kreditert som opphavspersoner til én norsk tekst. Ove Thue og Stein Ove Berg har også skrevet norske tekster. Bergmans og Aaseths versjon bærer tittelen «Ja, det var tider det». Thues versjon heter «Det var tider det». Bergs versjon heter «Det var engang». Bergmans og Aaseths versjon ble innspilt av Bente Aaseth med Carsten Kloumans orkester og utgitt på singlen HMV AL 6155 i 1968. Thues versjon ble innspilt av Brødrene Thue D. E. som nummer én i en medley sammen med «Engleblikk» («Baby Face») og utgitt på LP-platen "Gammalpop 1" (Tambourine TAM 1000) i 1974. Bergs versjon ble innspilt av Lillian Askeland og utgitt på LP-platen "Souvenirs" (Talent) 1. januar 1984. Paul Harrington. Paul Harrington (født 8. mai 1960) er en irsk musiker som sammen med Charlie McGettigan vant Eurovision Song Contest 1994 for Irland. Vinnersangen deres, «Rock 'n' Roll Kids», ble laget av Brendan Graham, som også har laget sanger som «You Raise Me Up» og Irlands vinnerbidrag fra Eurovision Song Contest 1996, «The Voice». Under avstemningen fikk «Rock 'n' Roll Kids» hele 226 poeng, og de ble dermed de første Eurovision Song Contest som fikk mer enn 200 poeng. Seieren var dessuten Irlands tredje på rad, en bragd ingen andre land noen gang har prestert. I 1991 ga Harrington ut albumet «What I'd Say» med tolv spor, og han var selv med på å skrive fem av dem. Harrington har vært vokalist i Michael Flatleys produksjon «Celtic Tiger» og synger jevnlig på den irske radiostasjonen RTÉ 2 og på sporadisk på irsk TV. Norsk Folkeminnelags skrifter. Norsk Folkeminnelags skrifter er kulturvernorganisasjonen Norsk Folkeminnelags bokserie. Et uttalt mål bak utgivelsene har vært å fremskaffe gode tradisjonssamlinger fra alle strøk av landet. Med i snitt to bokutgivelser for året er nettet blitt stadig mer finmasket, samtidig som også andre hensyn forsøkes ivaretatt. Bøkene har også vært relatert til ulike yrkesgrupper, spesielle skikker, ulike fortellergenre og nyere former for kulturytringer, samtidig som det kontinuerlig pågår en profileringsdebatt i tråd med folkloristikkens skiftende paradigmer. Norsk Folkeminnelag utgir dessuten tidsskriftet FOLKEMINNER. NFL-nytt. Skriftet, som også inneholder artikler om ulike folkloristiske emner og stoff til ren faglig orientering, distribueres primært til medlemmene. Charlie McGettigan. Charlie McGettigan (født 7. dedember 1950) er en irsk sanger og låtskriver som vant Eurovision Song Contest 1994 for Irland sammen med Paul Harrington med sangen «Rock 'n' Roll Kids». Charlie McGettigan begynte sin karriere i 1960-årene ved å spille på klubber og puber, inspirert av irsk folkemusikk. I 1973 er han med og skaper gruppen Jargon som får platekontrakt etter å ha deltatt på Letterkenny Folk Festival. Etter tre utgivelser bestemmer han seg imidlertid for forlate gruppen å starte en solokarriere. Han jobber så med irske artister som Maura O Connell og Eleanor Shanley, som gir ut noen av komposisjonene hans. I 1994 deltok han for Irland i Eurovision Song Contest sammen med Paul Harrington. Etter at de vant konkurransen ga de ut albumet «Rock 'n' roll kids» før de gikk hvert til sitt. Charlie McGettigan har fortsatt å gi ut album og reiser fremdeles på turneer i Irland og i resten av Europa. Irske artister som Dannan, Mary and Frances Black, Ray Lynam, Daniel O Donnell, Hall Ketchum, Maura O Connell og Eleanor Shanley har dessuten gitt ut sanger laget av ham. Han gjorde også en gjesteopptreden på «Congratulations»-konserten i 2005, da Eurovision Song Contest feiret sitt femtiårsjubileum. Eimear Quinn. Eimear Quinn (Irsk: Eimear Ní Chuinn) er en irsk sanger som i 1996 vant Eurovision Song Contest for Irland med sangen «The voice». Dette var dermed Irlands totalt syvende og foreløpig siste seier i konkurransen. I 1995 ble hun med av den irske korgruppen Anúna, som turnerte internasjonalt og spilte inn to album: «Omnis» og «Deep Dead Blue». I desember 1995 ble hun sett av låtskriveren Brendan Graham mens hun opptrådte sammen med koret og ble spurt av ham om å delta i Eurovision Song Contest med hans sang «The Voice». Hun takket ja til tilbudet, og vant senere hele konkurransen. Mens stemmene tikket inn under konkurransen fremførte hun en impromptu duett sammen med Morten Harket. Quinn deltok under «Congratulations»-konserten i forbindelse med konkurransens femtiårsjubileum i 2005. Quinn ble uteksaminert fra NUI Maynooth i Irland før hun ble profesjonell sanger. I 2001 ga hun en plate på Decca Classics som heter «Through the Lens of a Tear», og i 2008 ga hun ut et samlealbum kalt «Gatherings». I 2006 leste hun opp de irske stemmene under Eurovision Song Contest. Mads Glæsner. Mads Glæsner (født 1. oktober 1988) er en dansk elitesvømmer. Han svømmer for Sigma Nordsjælland, men trener til daglig på elitesenteret i Farum. Mads Glæsner er langdistansesvømmer og favorittdistansene er 800 m fri og 1500 m fri. Han holder de nordiske rekordene på begge distansene på langbane. Mads Glæsner deltok i OL 2008 i Beijing. Dana International. Sharon Cohen, født Yaron Cohen den 2. februar 1972 og kjent under artistnavnet Dana International, er en popsanger fra Israel som fikk sitt internasjonale gjennombrudd da hun representerte hjemlandet og vant finalen i Eurovision Song Contest 1998 med «Diva». Året etter fremførte hun «Dror yikra» og «Free» som pauseunderholdning i finalen i Eurovision Song Contest 1999. I 2011 fremførte Dana sin egen melodi «Ding Dong» i semifinalen til Eurovision Song Contest. Melodien kvalifiserte seg ikke til finalen. Karrieren til Dana International begynte derimot i 1992 og har siden omfattet åtte album og ytterligere tre samlealbum. Hun regnes blant en av de mest suksessrike musikerne i Israel gjennom tidene. Hun ble født som den yngste av tre søsken; hun har storesøsteren Limor og storebroren Nimrod. Cohen fikk sitt navn etter en onkel som mistet livet under et terroristangrep. Selv om hun er født som en mann anså hun seg som kvinnelig fra ung alder av, og allerede som trettenåring sto hun frem som transkjønnet. Cohen ønsket å bli en sanger siden hun som åtteåring så den legendariske israelske sangeren Ofra Haza fremføre sangen «Chai» i Eurovision Song Contest 1983. Selv om familien var ganske fattig, jobbet Cohens mor for å betale for musikktimene hennes, og hun har uttalt at barndommen hennes var nokså lykkelig. I dag er Cohen blant de mest kjente transeksuelle kjendisene i verden. Den første tragedien i Cohens liv var da bestevennen hennes Daniel døde i en bilulykke. Cohen forteller at Daniel hadde spådd at hun en dag ville få en suksessrik sangkarriere, og hun hevder at det er hans spådom som gjorde at hun som voksen klarte å bli den sangeren hun drømte om å bli. Dan Alberto Fellus. Dan Alberto Fellus (hebraisk:, født 17. desember 1987) er en fotballspiller med både norsk og israelsk statsborgerskap, for tiden under kontrakt med Bærum SK i 2. divisjon. Fellus har blant annet to G19-landskamper for Israel. Fellus debuterte for Lillestrøm i seriekampen mot Lyn hjemme på Åråsen 6. juni 2008. Fellus har tidligere spilt for Bøler IF, Vålerenga IF og Lyn. KISS-prinsippet. KISS-prinsippet (forkortelse for «Keep It Simple, Stupid», "Gjør det enkelt, tulling") sier at designenkelhet bør være et sentralt mål og unødvendig kompleksitet bør unngås. Det fungerer som et nyttig prinsipp i en lang rekke fagfelt, for eksempel utvikling av programvare, animasjon, journalistikk, foto, prosjektering og strategisk planlegging. Vanlige varianter av akronym inkluderer: «Keep It Sweet & Simple» ("Gjør det pent og enkelt"), og «Keep It Short & Simple» ("Gjør det kort og enkelt"). Relaterte konsepter. Prinsippet er relativt lik Ockhams barberkniv og Albert Einsteins leveregel om at «alt skal være gjort så enkel som mulig, men ikke enklere». Eller Antoine de Saint-Exupérys «Det synes som om fullkommenhet er nådd ikke når det er ingenting igjen å legge til, men når det er ingenting igjen å ta unna». Rube Goldbergs maskin illustrerer de mange ulike problemer som kan oppstå med komplekse løsninger som ikke gjøres enkle. «Instruction creep» og «function creep» er eksempler på unnlatelse av å følge KISS-prinsippet i programvareutvikling. Dette er kjent som «snikende featurism» A Pleasant Shade of Gray. "A Pleasant Shade of Gray" er det åttende studioalbumet til det amerikanske progressiv metal bandet Fates Warning. Albumet ble utgitt av Metal Blade Records 22. april 1997 og er Fates Warnings første konseptalbum. Albumet består av en sang som er delt opp i 12 deler. All musikk og tekst er skrevet av gitarist Jim Matheos og er veldig typisk innen progressiv metal-sjangeren. Albumet ble utgitt på nytt i 2006 med videoen "A Pleasant Shade of Gray" som bonus-DVD Øraker. Øraker er et boligstrøk i bydel Ullern i Oslo. Det grenser til Lysakerelven med Jar og Bærum kommune på andre siden i vest, Lilleaker i sør, og Ullernåsen (Øvre Ullern) i øst og nord. Navnet kommer fra gamle Øraker gård. Byggingen av småhus begynte på midten av 1800-tallet, mens kommunen kjøpte opp tomter for ytterligere boligbygging i 1912. Øraker holdeplass på trikkelinjen Lilleakerbanen ligger her, den siste før bygrensen. Kolsåsbanen går også gjennom strøket, nye Bjørnsletta stasjon ligger i her. Frem til 2006 ble området også betjent av Lysakerelven stasjon og Gamle Bjørnsletta stasjon, men disse ble nedlagt og slått sammen til den nye stasjonen under oppgraderingsarbeidet av banen. Olsen Brothers. Olsen Brothers i november 2009, vinnere av Eurovision Song Contest i år 2000 Olsen Brothers er en dansk pop/rock-duo som er mest kjent for å ha vunnet Eurovision Song Contest 2000 i Stockholm, Sverige. Vinnersangen deres, «Fly on the wings of love», fikk totalt 195 poeng i avstemningen. Duoen består av brødrene Jørgen (født 15. mars 1950) og «Noller» (Niels, født 13. april 1954) Olsen. Deres første album kom ut i 1972, og har totalt gitt ut tolv album. De startet sitt første band, The Kids, i 1965. The Kids var oppvarmingsband for The Kinks i K.B. Hallen samme år, og ga ut sin første single i 1967. Både Jørgen og Nils Olsen bidro i musikalen Hair i Cirkusbygningen i København i mars 1971 og dro etterpå på turné i Danmark, Sverige og Norge. De største hitsangene deres omfatter «Angelina» (1972), «Julie» (1977), «San Francisco» (1978), «Dans Dans Dans» (1979), «Marie, Marie» (1982) og «Neon Madonna» (1985). Etter å ha vunnet dansk Melodi Grand Prix i 2000 deltok brødrene i Eurovision Song Contest 2000 i Stockholm, og de fikk en overveldende seier med «Fly on the wings of love». Den danske versjonen heter «Smuk som et Stjerneskud», og på et tidspunkt solgte de eksemplarer på én dag i hjemlandet. De stod for åpningsnummeret under Eurovision Song Contest 2001 i København, hvor de framførte vinnersangen sin samt en fremøføring av deres nyslupne «Walk Right Back». I 2005 deltok de i dansk Melodi Grand Prix i forkant av Eurovision Song Contest for første gang siden seieren i Stockholm i 2000. Lenge så det ut til at de skulle vinne nok en gang, men de ble til slutt henvist til andreplass av Jakob Sveistrup. Fly on the Wings of Love ble nominert til å være en av de 14 finalistene til jubileumskonserten «Congratulations» i København i 2005, og de fremførte den også under showet. Marija Naumova. Marija Naumova (født 23. juni 1973 i Latvia) er en latvisk sanger. Under artistnavnet Marie N synger hun mange ulike typer musikk, fra pop til jazz. Hun har gitt ut flere studioalbum med sanger på latvisk, fransk, engelsk, russisk og portugisisk. I 2002 vant hun Eurovision Song Contest for Latvia med sangen «I wanna». Naumova ble oppdaget av noen kjente latviske musikere i 1994 og ett år senere deltok hun i et talentprogram på TV. Hun vant ikke, men ble likevel lagt merke til av publikum. I 1998 opptrådte hun på en konsert som feiret George Gershwins hundreårsjubileum. I mars 1998 stod hun på scenen flere ganger sammen med berømte latviske musikere, og en av disse konsertene ble spilt inn på CD. Det ga karrieren hennes et løft, og hun begynte å delta på diverse musikkarrangementer, TV- og radioprogram og ga intervju i latviske aviser. Naumovas første soloalbum, som bare var på russisk, ble gitt ut i 1999. I år 2000 deltok Latvia i Eurovision Song Contest for første gang. Naumova var med i den nasjonale finalen, men ble nummer to etter gruppen Brainstorm. I 2001 deltok hun i den nasjonale finalen igjen og ble stemt frem som publikums favoritt, men ble ikke valgt av ekspertjuryen. Naumova måtte vente enda ett år før hun omsider ble valgt til å delta med «I Wanna», som hun selv laget musikken og deler av teksten til. Under Eurovision Song Contest 2002 ble «I Wanna» stemt fram som vinner, men til tross for denne suksessen var «I Wanna» den første vinneren av konkurransen som ikke ble gitt ut noe sted utenfor landet den kom fra. Selv i Latvia kom ikke sangen inn på topp 30. I november samme år ga hun ut to album: et på latvisk og et på engelsk. I 2003 var hun programleder for Eurovision Song Contest sammen med Reinars Kaupers fra Brainstorm. Året etter kombinerte hun sanger- og skuespillertalentet sitt da hun spilte hovedrollen i musikalen Sound of Music. Tanel Padar. Tanel Padar (født 27. oktober 1980 i Haljala i Lääne-Viru fylke) er en estisk sanger. Han er best kjent for å vinne Eurovision Song Contest 2001 for Estland sammen med Dave Benton og guttegruppen 2XL med sangen «Everybody». Padars søster, Geril Padar, er også en berømt sanger i Estland. Padar ble kjent i hjemlandet da han vant «Kakis takti ette», et TV-program for unge estiske sangere, i 1999. I 2000 var han en av koristene da Ines – som på den tiden var kjæresten hans – deltok i Eurovision Song Contest. Padar opptrer også sammen med et band kalt The Sun, og sangen «Hopelessness You» kom inn på MTV World Chart Express. Tanel Padar var tidligere gift med den tidligere modellen Katarina Kalda. Dave Benton. Dave Benton (født 31. januar 1951), med ekte navn Efren Eugene Benita er en popmusiker som vant Eurovision Song Contest 2001 for Estland sammen med Tanel Padar og guttegruppen 2XL med sangen «Everybody». Han ble født på den karibiske øya Aruba i 1951 og flyttet til USA da han var i 20-årene. Som trommeslager og korist jobbet han med The Drifters, Tom Jones, Billy Ocean, José Feliciano og The Platters. Mens han bodde i Nederland i 1980-årene møtte han sin fremtidige estiske kone Maris på et cruiseskip, og etablerte seg i Estland i 1997. Han har hatt en variert musikerkarriere i nordeuropeiske land. Han bor nå i Estland med sin kone og to døtre, Sissi og Lisa. Han deltok i den tyske produksjonen av musikalen «City Lights» og ble etterpå spurt om å erstatte Engelbert Humperdick på hans turné til Australia. Til tross for at han har gitt ut en del album allerede (hvorav ett av dem er gitt ut på hans morsmål, Papiamento), har han vært mer utøvende som artist, og har prioritert å stå på scenen fremfor å spille inn plater. Sertab Erener. Sertab Erener (født 4. desember 1964) er en tyrkisk popstjerne. Hun er en av de mest suksessrike kvinnelige sangerne i Tyrkia, og er sett på som en av divaene i tyrkisk popmusikk. I Europa er hun mest kjent for å vinne Eurovision Song Contest 2003 med sangen «Everyway that I can». Karriere. Erener er født og oppvokst i Istanbul. Hun studerte musikk ved universitetet i byen før hun begynte sitt arbeid innen musikken sammen med den tyrkiske popsangeren Sezen Aksu. Hun ga ut sitt første album, «Sakin Ol», i 1992, og det ble etterfulgt av nye fire tyrkiskspråklige album igjenom det neste tiåret. Albumet «Lal» ble til og med inkludert i «Sony Music» i sin «Soundtrack For A Century»-samling. Eurovision Song Contest. Etter å ha deltatt i to nasjonale finaler i Eurovision Song Contest uten suksesess (i 1989 og 1990), ble hun valgt til Tyrkias deltaker i 2003 og vant den internasjonale finalen med «Everyway That I Can», som hun skrev sammen med Demir Demirkan. Sangen fikk topplassering på mange salgslister over hele Europa, blant annet i Sverige og Hellas. I kjølvannet av Eurovision-suksessen ga hun ut sitt første engelskspråklige album, «No Boundaries», i 2004. Hennes tolkning av «Here I Am» og Bob Dylans «One More Cup of Coffee» ble brukt i internasjonale filmer. Sistnevnte var en del av lydsporet til Masked and Anonymous, en semi-biografisk film om Dylan. I 2005 ga Erener ut det tyrkiskspråklige albumet «Aşk Ölmez», med sanger som «Aşk Ölmez, Biz Ölürüz» og «Satılık Kalpler Şehri» samt en høylytt tolkning av Madonnas sang «Music». Den 22. oktober 2005 deltok hun på «Congratulations»-konserten i forbindelse med Eurovision Song Contests femtiårsjubileum. Ved denne anledningen avslørte hun også at hun skulle gi ut enda et engelskspråklig album. 15. mars 2007 ga hun ut et samlealbum. I tillegg til vinnersangen hennes fra Eurovision Song Contest inneholder «The Best of Sertab Erener» et utvalg fra sangarens store repertoar med sanger på spansk, gresk og engelsk, i tillegg til duetter med andre sangere. Erener har sunget duetter med Ruslana, José Carreras, Ricky Martin og den greske sangeren Mando. Hun har også jobbet med musikerne Desmond Child, Anggun og det belgiske bandet Voice Male. Auditorium. Et auditorium er et område innen et teater, en konserthall eller et annet sted hvor et publikum er plassert for å kunne se og følge med på en forestilling. Begrepet brukes også om klasserom hvor studentene sitter høyere jo lenger bak i rommet de er plassert. Brioude. Brioude (oksitansk "Briude") er enn by og kommune i departementet Haute-Loire i regionen Auvergne sentralt i Frankrike. Den er "sous-préfecture" i departementet Haute-Loire, og ligger ved bredden av elva Allier, ei av sideelvene til Loire. Historie. Martyrene Julien og Ferréol dødde i Briuode på 300-tallet og ble skytshelgener for byen. Keiser Avitus, som dødde i 456, ble gravlagt ved helligdommen til Julien. Brioude ble omleira og erobra av gotere i 532, senere burgundere, sarcenere i 732 og til slutt normannere. Som karolingisk by ble Brioude forholdsvis viktig. Vilhelm I av Aquitaine prega myntene her, og da Louis V av Frankrike gifta seg med Adelaide av Anjou der i 980 ble de krona som konge og dronning av Aquitaine. Adelaide var mye yngre enn kongen og flykta til Arles i 982. Festdagen for St. Julien ble så populær på 1000-tallet at en måtte bygge herberge for å ta seg av de syke og trengende. I 1181 måtte vikomten av Polignac, som hadde plyndra byen to år tidligere, gjøre en offentlig unnskyldning for kirka, og oppretta ei gruppe på 25 riddere som skulle forsvare levningene av St. Julien. På 1300-tallet var byen hovedkvarter for Bérenger, herre av Castelnau, som leda en bande av militære eventyrere som så herja rundt i Frankrike. Ridderene av St. Julian hadde tittelen grever av Brioude, og lenge motsatte de seg de borgerlige frihetene til innbyggerene. Blåved. Tre angrepet av blåvedsoppen "ophiostoma minus" (kalt "Bläuepilz" på tysk og "bluestain fungus" på engelsk). Blåved er en type misfarget trevirke. Misfargingen skyldes angrep av en sopp med mørkt mycel, "Ceratostoma pilifera", som eter opp membranene i porene. Dermed går vannet raskere i blåved enn i annen ved. Slik ved råtner også fortere, men er raskere å impregnere. Blåved oppstår særlig i nyfelt tømmer og nysagd trevirke av gran og furu som blir lagret fuktig. Fargen er vanligvis mørk gråblå, men kan også være gråsvart, brun, rød, gul og grønn. Veden kalles da ofte «fargeskadet virke». Blåved påvirker lite styrken i treet, men angrepet trevirke passer ikke all slags bruk og representerer derfor et verditap. Fargeflekker kan likevel aksepteres som et særpreg i tremøbler og paneler. En kan også bleike blåved med kaustisk soda og annet for å fjerne misfargingen. Betegnelsen "blåved" brukes både om treet og misfargingen. Emmit King. Emmit King (født 24. mars 1959 i Bessemer, Alabama) er en tidligere friidrettsutøver (sprinter) fra USA. Studietid. Våren 1978, etter å ha fullført Hueytown High School, signerte han et idrettsstipend ved Jefferson State (Junior College). Under studietiden gjorde han stor suksess på friidrettsbanen. I 1979 løp han 100 meter på 10,0 sekunder, ny nasjonal rekord for studenter. I 1983 representerte han University of Alabama i Tuscaloosa da han vant studentmesterskapet (NCAA) på 100 meter med tiden 10,15. Karriere. Hans to fremste meritter er fra VM i 1983 i Helsingfors, hvor han tok bronsemedalje på 100 meter, samt gullmedalje på 4 x 100 meter stafett. I tillegg var han to ganger reserve på stafettlagene på 4 x 100 meter som vant gullmedaljer under OL i 1984 og OL i 1988. I et stevne i Tampa, Florida den 17. juni 1988 løp han 100 meter på 10.04, som er hans personlige rekord. I 1989 ble King valgt inn i "Alabama Comminuty College Conferences" «Hall of fame». Figeac. Figeac (også kalt Fijac) er en kommune i departementet Lot i regionen Midi-Pyrénées sør-vest i Frankrike. Figeac er "sous-préfecture" i departementet. Kultur. Jean-François Champollion ble født i Figeac. Han var den første til å oversette hieroglyfer. På "«Place des écritures»" ligger en enorm kopi av Rosettasteinen, av Joseph Kosuth. Louis Malles film "Lacombe Lucien" fra 1974 er filmet i byen. Stiftelsen KRAFT. Stiftelsen KRAFT (Kristent RehabiliteringsArbeid og Forebyggende Tiltak) ble etablert i 1994 som en kristen paraplyorganisasjon for ulike kristne virksomheter på rusfeltet, for å skape et helhetlig tilbud innen rusmiddelomsorgen. Virksomhetene dekker hele område fra rusbehandling til rusomsorg. "KRAFT", er forkortet fra det lengre navnet Kristent RehabiliteringsArbeid og Forebyggende Tiltak. Stiftelsen KRAFT har som formål at de deltakende virksomhetene skal gi hverandre gjensidig støtte ved å utnytte og utvikle ressurser og kompetanse på tvers av virksomhetene. De skal videre gi hverandre råd og støtte til drift og nyetableringer av aktuell virksomhet, og sammen profilere arbeidet som foregår i de deltakende virksomhetene for å skape økt gjennomslagskraft. Deltakerne i KRAFT bruker ikke narkotiske eller vanedannende medisiner i behandling/rehabiliteringen av rusavhengige, og er dermed et alternativ til LAR-behandling. KRAFT hadde følgende medlemmer i 2008: P22 og Maritastiftelsen i Oslo, Sørum Gård i Trondheim, Shalam i Kristiansand, Lundevann krise- og omsorgssenter i Tvedestrand og Bergen Kontaktsenter. Hauktjern. Hauktjern er en innsjø i Østmarka like øst for Sarabråten ved Nøklevann. Vestsiden av vannet består av høye stup og dype sprekker, mens østsiden byr på flere fine teltplasser. Kroktjernbekken renner ut i nordenden av vannet og knytter Kroktjern sammen med Hauktjern. Det er bra med fisk i vannet, både abbor og ørret og det administreres av Oslomarkas fiskeadministrasjon. I den bratte fjellsiden på vestsiden av vannet er det anlagt et stort klatrefelt. Smolenskhøydene. Smolenskhøydene er et opptil 320 moh høyt, langstrakt høydedrag i Hviterussland og Russland. Smolenskhøydene er en del av Den østeuropeiske slette, og er den østlige fortsettelsen av De hviterussiske høyder. Omtrent ved Moskva går de over i Moskvahøydene, dets østlige fortsettelse. Sørvest for den russiske hovedstaden glir høydene umerkelig over i Det sentralrussiske platå. Landskapet i Smolenskhøydene kjennetegnes av åser og berg, som stedvis gjennomskjæres av dype elvedaler. Fra Smolenskhøydene renner blant annet disse elvene: Desna, Moskva og Ugra. De største byene er Orsja, Smolensk og Vjazma. Liechtensteins historie. a>, bygget i løpet av middelalderen. Liechtensteins historie er en fredelig historie, militært sett, for den lille staten i sentrale Europa, mellom Sveits og Østerrike. Området i Alpene fikk politisk identitet i det som i dag er fyrstedømme Liechtenstein i 814 med dannelsen av et underland til nedre Raetia. Grensene har forblitt uendret siden 1434, mye takket være Rhinen, som har beskyttet lilleputtstaten mot det hellige romerske riket og Sveits' kantoner. Fyrstedømmet er utgått fra Liechtenstein-slektens erhvervelse av herskapet Schellenberg (1699) og grevskapet Vaduz (1712). Den tyske keiser Karl VI opphøyet grevskapet og liechtensteinerne i riksfyrstestanden. Antikken. Kart over Liechtenstein. Grensene har holdt seg uendret siden 1434. En romersk veg krysset området fra sør til nord, gikk gjennom Alpene ved Splügen-passet og fulgte høyresiden av Rhinen til kanten av flomgrensen og var lenge ubebodd på grunn av periodiske flommer. Romerske villaer har blitt avdekket i Schaanwald og Nendeln. Sent i romersk tid kom det en tilstrømning av germanske folk som alamannerne fra nord, noe som vises ved levningene av en romersk festning ved Schaan. Middelalderen. Karl I av Liechtenstein (1569 – 1627)Området, deler av Raetia, ble lagt inn under det Frankerriket, og delt inn i grevskap som igjen ble ytterligere splittet opp over generasjonene. Da Schwaben tapte sitt hertugdømme i 1268, og aldri ble gjenopprettet, ble alle vasallene til hertugen vasaller direkte under keisertronen. Middelalderens land Vaduz (i dag hovedstaden i Liechtenstein) ble dannet i 1342 som en mindre underdivisjon av landet Werdenberg under grevskapet Montfort. 1400-tallet påførte området tre kriger og en del ødeleggelser. Liechtenstein-dynastiet som fyrstedømmet har sitt navn fra (heller enn motsatt) fra festningen Liechtenstein ved Mödling i det fjerne Niederösterreich (nedre Østerrike), som dynastiet eide fra rundt 1140 og til 1200-tallet, og fra 1807 og framover. Gjennom århundrene har det skaffet seg store landområder, hovedsakelig i Mähren, Niederösterreich og fyrstedømmet Steiermark, men alle disse landutvidelsene og rike områdene ble holdt i len under andre føydale herrer, hovedsakelig under ulike slektslinjer av Huset Habsburg, som mange liechtensteinere var nære rådgivere for. Således, og uten noe område som ble holdt direkte under keisertronen, var Liechtenstein-dynastiet ikke i stand til å møte de kravene som kvalifiserte for et sete i keiserdømmets riksdag, skjønt ble hevet til denne posisjonen på slutten av 1600-tallet. Tidlig moderne tid. Liechtenstein ble invadert av både østerrikske og svenske tropper i løpet av Tredveårskrigen (1618–1648). I løpet av 1600-tallet ble landet berørt av både en pest og herjet av en heksejakt hvor mer enn hundre mennesker ble tiltalt og henrettet. Fyrst Johann Adam Andreas av Liechtenstein kjøpte besittelsen Schellenberg i 1699 og fylket Vaduz i 1712. Denne fyrst Liechtenstein hadde store landeiendommer i Østerrike, Böhmen og Mähren, men ingen av disse landene ble holdt direkte for keiseren og fyrsten var derfor utestengt fra "Fyrstenes råd" og den prestisje og innflytelse som dette ville ha gitt. Fyrsten av Liechtenstein skaffet seg en liten stripe av landsbyer i Alpene, og dette området fikk navn etter familien som styrte fylket. Den 23. januar 1719 ga Karl VI av Det tysk-romerske rike det dekret at fylkene Vaduz og Schellenberg skulle bli hevet til fyrstedømme under navnet Liechtenstein for hans tjener Anton Florian av Liechtenstein og deretter ble de "Heiliger Römischer Reichsfürst", riksfyrster av det hellige tysk-romerske rike. 1800-tallet. Da det tysk-romerske rike ble oppløst i 1806 trådte fyrstedømmet Liechtenstein som suveren stat inn i Rhinkonføderasjonen. Franskmennene under Napoléon Bonaparte okkuperte landet for noen få år, men Liechtenstein fikk tilbake sin uavhengighet i 1815. Kort tid etter, den 20. juni 1815, gikk Liechtenstein inn i Det tyske forbund, som hadde keiseren av Østerrike som leder. I 1818 bevilget Johann I Josef av Liechtenstein en konstitusjon, skjønt det var begrenset i sitt vesen. Det samme året så også det første besøk fra et medlem av Huset Liechtenstein, fyrst Alois II, men det første besøk av regjerende fyrste av fyrstedømmet ville ikke skje før i 1842. I 1862 ble en ny konstitusjon kunngjort som forutsatte en representant for folket i riksdagen. Da Det tyske forbund ble oppløst 1866 forble Liechtenstein en uavhengig tysk stat, og var en av få tyske stater som ikke ble en del av den føderale staten kalt Det tyske rike i 1871. I 1868 oppløste Liechtenstein sin hær på 80 mann og erklærte sin nøytralitet som ble siden respektert både under den første verdenskrig som i den andre verdenskrig. Liechtenstein under de to verdenskrigene. Beliggende i Alpene er Liechtenstein er fjellrikt land, her Planken. Inntil første verdenskrig var Liechtenstein sterkt forbundet med dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Etter at dette ble oppløst knyttet Liechtenstein seg sterkere til Sveits, tok i bruk deres valuta og inngikk en tollunion. I 1919 signerte Liechtenstein og Sveits en avtale hvor Sveits påtok seg å representere Liechtensteins interesser på diplomatisk og konsulært nivå i land hvor Sveits hadde representasjon og Liechtenstein ikke. I løpet av våren 1938, rett etter annekteringen av Østerrike av Tyskland abdiserte den 84 år fyrst Franz I, og lot sin 31 år gamle slektning, Franz Josef, være sin etterfølger. Mens Franz I hevdet at alderdom var hans grunn for å gå av er det antatt at han ikke noe ønske å være på tronen "om" Tyskland også svelget Liechtenstein. Hans hustru, som han giftet seg med i 1929, var en rik jødisk kvinne fra Wien og lokale nazister i Liechtenstein hadde allerede utpekt henne som deres jødiske «problem». Selv om Liechtenstein ikke hadde et offisielt naziparti hadde nazisympatier vokst i årevis innenfor landets Nasjonale unionistparti. Fyrst Franz Josef II ble den første fyrste av Liechtenstein i historien som bodde fast i Liechtenstein. I løpet av den andre verdenskrigen opprettholdt Liechtenstein sin nøytralitet mens familieskatter innenfor krigssonen ble fraktet til Liechtenstein og til London for sikker forvaring. Etter krigen var over forsøkte Tsjekkoslovakia og Polen å overta det som de betraktet som tyske besittelser, og eksproprierte hele Liechtensteins arvelige landområder og eiendeler i Böhmen, Mähren og Schlesien — fyrstene av Liechtenstein hadde levd i Wien inntil "Anschluss" i 1938. Ekspropriasjonene, som fortsatt sak som bestrides juridisk i Den internasjonale domstolen, omfatter over 1 600 kvadratkilometer (600 mi.²) av jordbruk- og skogsland, foruten også flere familiefestninger og palasser. Borgere av Liechtenstein ble også forbudt å reise til Tsjekkoslovakia i løpet av den kalde krigen. Liechtenstein ga asyl til rundt fem hundre soldater fra den russiske frigjøringsarméen (en russisk kollaboratørstyrke innenfor det tyske Wehrmacht) ved krigens slutt. Dette er minnet ved et monument i grensebyen Hinterschellenberg som er markert på landets turistkart. Å gi asyl var ikke en liten sak da landet var fattig og hadde problemer med å fø og ta vare på en såpass stor gruppe flyktninger. Til slutt aksepterte Argentina å gi fast oppholdstillatelse til asylsøkerne. I kontrast sendte Storbritannia russere som kjempet på tysk side tilbake til Sovjetunionen, se "Operasjon Keelhaul". Etterkrigstiden. Alois av Liechtenstein har hatt regjeringen av landet siden 2004. I den anstrengte årene etter krigen ble familien Liechtenstein nødt til å selge prisløse kunstskatter, blant annet "Ginevra de' Benci" av Leonardo da Vinci. Portrettet er nå i USA. I de anstrengte økonomiske årene som fulgte etter krigen ble familien Liechtenstein ofte tvunget til å selge kunstskatter, blant annet det uvurderlige portrettet "Ginevra de' Benci" av Leonardo da Vinci som ble kjøpt av Det nasjonale kunstgalleri i USA i 1967. Liechtenstein kom seg over krisen i tiårene som fulgte da landets økonomi ble modernisert ved lavere skatt for selskaper, noe som tiltrakk flere utenlandske selskaper til landet. Liechtenstein ble økende viktig som finansielt senter. I 1989 etterfulgte fyrst Hans Adam II sin far på tronen, og i 1996 ga Russland tilbake familiens arkiver som lenge hadde vært en strid mellom de to landene. I 1978 ble Liechtenstein medlem av Europarådet, og ble i 1990 en del av De forente nasjoner, medlem av EFTA i 1991, og både EØS og Verdens handelsorganisasjon i 1995. I en folkeavstemning den 16. mars 2003, hvor fyrst Hans Adam på forhånd hadde truet med å forlate landet om han tapte, vant et stort flertall (64,3 %) for å endre konstitusjonen som ga ham effektiv mer makt enn noen annen europeisk monark. Den nye forfatningen ga fyrsten rett til å avskjedige regjeringen og godkjenne rettslige kandidater og tillatelse til å legge ned veto på lover ved rett og slett å nekte å signere dem innenfor en tidsramme på seks måneder. Den 15. august 2004 annonserte fyrst Hans Adam at han ville trekke seg til fordel for sin sønn Alois som da har regjeringen av landet. Fyrstetittelen får han imidlertid først etter farens død. Na'aman. Na'aman eller Nu'aman (arabisk: نعمان ابن منذربن امريء القيس اللخمي‎) var den siste lakmidekongen av Al Hīra, en oldtidsby lokalisert sør for Kufa i sørsentrale Irak. Han styrte i tiden 582-ca 609 e.Kr. og var en kristen araber. Ifølge sikre historiske opptegnelser krevde den sasanidiske kongen Khosrau II Na'amans kristne datter Hadiqah som en del av sitt omfattende harem. Som et svar på avlaget han fikk, skal Khosrau II i henhold til en syrisk krønike fått Na'aman henrettet ved å la elefanter trampe ham ihjel. Han ble først invitert til en fest, deretter vanæret, og så drept. En annen syrisk krønike hevder at Khosrau tok Na'aman til fange sammen med hans sønner og deretter fikk dem forgiftet. Dette var den gnisten som førte fram til slaget ved Dhi Qar. Hans skjebne etter at han kom til Ktesifon er i stor grad blitt bestridt, selv i nær samtidige kilder. Na'aman ble enten øyeblikkelig henrettet eller fengslet for en tid og deretter henrettet, men i år 609 var han med sikkerhet død, og Iyas, hans tidligere venn, ble installert som konge, noe som markerte slutten på hans dynasti, skjønt Na'amans sønn al-Mundhir forsøkte å gjenvinne kongedømmet i løpet av Ridda-krigene, og herket i regionen Bahrain i en kort periode på 8 måneder før han ble tatt til fange. Svenska Teatern. Svenska Teatern er et svenskspråklig teater i Helsingfors. Teaterbygningen fra 1866 ligger ved Skillnaden, krysset mellom Esplanadparken og Mannerheimvägen. Teateret har to scener: Stora scenen og Miniscenen. De rommer henholdsvis 500 og 127 tilskuere. Teateret har ca 10 premierer årlig, og ca 80 ansatte, hvorav 20 skuespillere. Det årlige besøket utgjør 70 000 til 80 000 personer. Teatersjef siden 2002 er Johan Storgård. Historie. Helsingfors første teaterbygning ble tatt i bruk i 1827. Det var en liten trebygningen i krysset mellom Mikaelsgatan og Esplanaden. Arkitekt var Carl Ludvig Engel. Teateret hadde fra først intet fast ensemble, men huset omreisende teaterselskap, ofte på vei fra eller til Sankt Petersburg. Teateret ble raskt et populært tilbud, og Engels bygning ble for liten. I november 1860 ble et nytt teater åpnet, på samme tomt som dagens Svenska Teatern. Arkitekt var Georg Theodor von Chiewitz, som bygde i stein. Det første stykket var "Princessan av Cypern" av Zacharias Topelius og Fredrik Pacius. De første skuespillerne kom fra Pierre Joseph Delands ensemble, som var ansatt ved teatret for sesongen 1860-1861. Bygningen brant ned etter bare tre år, og et nytt bygg ble raskt gjenoppført. Dagens teaterbygning ble innviet i 1866, og arkitekten var den russiske Nikolaj Benois. Fram til 1887 het teatret "Nya Teatern", og da "Finska teatern" ble etablert skiftet man navn til "Svenska Teatern". Teatret ble utvidet i 1935 under ledelse av arkitektene Eero Saarinen og Jarl Eklund. Eksteriøret ble da omformet til en glatt funkisfasade, mens salongen og foajéen ble bevart etter Benois' tegninger. Fra tidlig 1900-tall ble teatret ledet av svensker, og også flere av skuespillerne kom fra Sverige. I 1915 ble det offisielt vedtatt at teatret skulle være en nasjonalscene for finlandssvensk teater. Siden 1908 driver teatret sin egen "Svenska Teaterns elevskola", noe som bidro til en jevn rekruttering av skuespillere. Ponta do Pico. Ponta do Pico er en stratovulkan og det høyeste punktet på øya Pico i Asorene. Med en høyde på 2351 meter over havet er det også det høyeste punktet i Portugal og på Den midtatlantiske ryggen. Pico er mer enn dobbelt så høy som andre fjell i Asorene. Pico Alto er et rundt krater med en diameter på rundt 500 meter og et dyp på 30 meter som ligger på toppen av vulkanen. Piquinho (Pico Pequeno) er en liten vulkankjegle som stiger 70 meter opp og danner den egentlige toppen av fjellet. Utbrudd fra Pico i historisk tid har skjedd fra ventiler i fjellsiden av vulkanen og ikke fra selve krateret på toppen. I 1562–1564 var det et utbrudd på sørøstsiden av fjellet som produserte lavastrømmer som nådde sjøen. Et annet utbrudd i fjellsiden i 1718 gjorde det samme. Det siste utbruddet vi kjenner til skjedde i desember 1720. Det går turstier til toppen av fjellet, en tur som tar to til fire timer fra bunner av fjellet. Pukkelhodeciklide. Pukkelhodeciklide er en art i gruppen ciklider. Det er en tropisk ferskvannsfisk som finnes i Tanganyikasjøen i Afrika. Den blir opptil 35 cm lang i fangenskap og lever i opptil 25 år. Tokagjelet. Tokagjelet er en veiparsell i Kvam. Veien gjennom Tokagjelet ble stukket ut rundt 1890, påbegynt i 1903 og åpnet i 1907. Store partier er bygget med håndkraft mens arbeiderne hang i tau i den glatte fjellsiden. Dette ble gjort fordi veien mangler naturlig fundament. Ny vei med fire tunneler ble tatt i bruk på 1960-tallet. Dette er tunnelene Snauhaugen på 349 meter, Hansagjel på 697 meter, Tokagjel på 408 meter og Fossagjel på 365 meter. Det som er igjen av den gamle veien utenfor tunnelene ble i 2002 foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner og vedlikeholdt som gang- og sykkelvei. Den 21. desember 2009 fredet Riksantikvaren Tokagjelet sammen med 39 andre veier omtalt i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Eidsvoll Bygds Historie. Eidsvoll Bygds Historie er et lokalhistorisk verk som er redigert av Andreas Holmsen og ble gitt ut før krigen. Verket omfatter gårds- og slektshistorie. Eidsvolls historie har en sentral plass både i Eidsvoll og i Norges historie. Eidsvoll er nevnt alt i gamle norrøne skrifter og på 1000-tallet var Eidsivatinget et lagting i Østnorge, som en erstatning for Vang. Eidsivatinget hadde sete på Tingvoll ved Eidsvoll kirke i over 600 år. Eidsvoll var et viktig holdepunkt på grunn av sin tilknytning til elven Vorma og Mjøsa, som ga tilgang til de nordre delene av innlandsnorge. Pilegrimsleden har derfor et viktig knutepunkt på Eidsvoll. Eidsvoll Verk ble åpnet av kong Christian IV i 1624 som et smelteverk for jern, drevet av vannkraft fra Andelva. På slutten av 1600-tallet drev for eksempel hertugdømmet Kurland i dagens Latvia gruver på Kongsberg og Eidsvoll. I 1688 var verket eid av direktøren ved sølvgruvene i Kongsberg, Heinrich von Schlanbusch, og var i hans families eie frem til 1781. Og i 1794 tok Carsten Anker over, som i 1811 slo seg ned i Eidsoll i det som senere skulle bli kjent som "Eidsvollbygningen". I 1758 ble det funnet gull i Eidsvoll og bygda opplevde et mindre gullrush, disse områdene er fortsatt kjent som Gullverket. Grunnloven ble vedtatt av Riksforsamlingen i Eidsvollsbygningen i 1814. Hovedbanen åpnet i 1854 som den første jernbaneforbindelse til Christiania. Tempelplassens kirke. Tempelplassens kirke ("finsk: Temppeliaukion kirkko") er en kirke i bydelen Främre Tölö i Helsingfors. Kirken er på grunn av den spesielle arkitekturen en av byens fremste severdigheter. Kirken ble innviet i 1969 og er tegnet av arkitektene Timo Suomalainen og Tuomo Suomalainen. De første planene om en kirke på stedet ble lansert allerede på 1930-tallet, og J.S. Sirén vant en arkitektkonkurranse om bygget. Krigsårene forstyrret planene, og en ny konkurranse ble utlyst i 1961, og vunnet av arkitektene Suomalainen. Byggearbeidene begynte i 1968, og kirken ble innviet i september 1969. Byggets idé er å utnytte en tomt som ikke lot seg utnytte, og bevare tomtens opprinnelige form. Kirken er hugget ut av berget, slik at den nederste delen er berg, og den øverste delen er grovt tilhuggede steinblokker. Lys kommer inn gjennom takvinduene. Bygget brukes ofte som konsertlokale på grunn av sin særegne akustikk, som fremkommer på grunn av de ubehandlede bergveggene. Kirkens «altertavle» er en revne i bergveggen. Taket stikker opp over Tempelberget Interiøret er også formgitt av arkitektene. Kirken har ingen kirkeklokke, men bruker lydbånd til dette formålet. "Tempelplatsens kyrka" er en av byens fremste severdigheter, med et årlig besøk på mer enn en halv million. I 2006 var kirken den tredje mest besøkte turistmålet med 579 570 besøkende. Nattog. Nattogene klar til avgang fra Oslo S. Bergenstoget til venstre, Stavangertoget til høyre. Nattog er et jernbanetog som kjøres fra avgangsstasjon til endestasjon i løpet av en natt. Nattoget fører vanligvis en kombinasjon av sovevogner og sittevogner som de reisende etterspør. Nattoget er hensiktsmessig for mange reisende fordi reisen foregår om natten, og man kan reise mens man sover liggende i en seng, eller sittende i en liggestol. Med nattoget reiser man fra sentrum til sentrum, og jernbanen tilbyr kupeer som hotellrom. Mange nattog fører også vogn med serveringstilbud. Den tradisjonelle sovevognen hadde kupeer med tre køyesenger over hverandre. I dag er antallet senger redusert. Nattog i Norge. Det kjøres i dag nattog på følgende baner i Norge: Sørlandsbanen, Bergensbanen, Dovrebanen og Nordlandsbanen. Nattogene fra Oslo S går om lag kl. 23. I tillegg går det nattog mellom Narvik og Stockholm, hele nattstrekningen ligger imidlertid i Sverige. Nattog i Europa. En ny nattogsforbindelser Moskva i Russland og Paris i Frankrike ble tatt i bruk igjen 12. desember 2011 etter en pause på 17 år. Den drives av det russiske jernbaneselskapet RZD (EuroNight 452/453, 37 timer) og er europas nest lengste direkte jernbaneforbindelse. Europas lengste forbindelse går mellom Moskva og Nice (IC 17/19, rundt 50 timer). Mini Mental Status. Mini Mental Status (MMS), Mini Mental Status Examination (MMSE) eller Folstein test er et 30-poeng spørreskjema som brukes for å teste kognisjon. Den er allment brukt innenfor medisin for screening av demens. I løpet av 10 minutter testes forskjellige kognitive domener som aritmetikk, hukommelse og orienteringsevne. Testen ble innført av Folstein "et al" i 1975, og brukes i mange forskjellige sammenhenger med små modifikasjoner. Mini Mental Status er ikke det samme som mental status examination. En rekke andre tester har også blitt brukt i varierende omfang, som Hodkinsons abbreviated mental test score (1972, geriatri) og lengre formelle tester for mer inngående analyse av spesifikke kognitive defekter. Testen. To overlappende pentagonale strukturer brukt som siste spørsmål i testen MMS-testen inkluderer enkle spørsmål og problemer innenfor en rekke områder, som tid og sted for testen, gjentakelse av en liste av ord, aritmetikk, språkbruk og forståelse, enkle motoriske ferdigheter. Eksempelvis blir testpersonen bedt om å kopiere en tegning med to pentagonale strukturer (vist til høyre). Fortolking. En poengsum over 27 (ut av maksimalt 30) anses å være innenfor normalområdet. Intervallet 20-26 indikerer mild demens, 10-19 moderat demens og under 10 alvorlig demens. Normalverdien korrigeres også for utdannelsesnivå og alder. Lave og veldig lave poengsummer korrelerer tett med tilstedeværelse av demens demens, selv om også andre mentale forstyrrelser kan føre til unormale poengsummer ved MMS. Fysiske handicap kan også være forstyrrende i fortolkningen, for eksempel kan en person være fysisk ute av stand til å høre eller lese instruksjonene korrekt, eller ha motoriske handicap som påvirker evnen til å skrive og tegne. Problemstillinger knyttet til kopibeskyttelse. Etter at MMS oppnådde betydelig popularitet, bestemte den nåværende eier av opphavsrett til testen, Psychological Assessment Resources (PAR) etter mange år å begynne å håndheve opphavsretten, og etablerte en nettside hvor den offisielle versjonen av testen selges. Håndhevelsen av opphavsretten til MMS har blitt sammenlignet med "stealth" patenter, hvor en patenteier venter til en oppfinnelse har oppnådd en tilstrekkelig popularitet før man begynner å utnytte patentet kommersielt. Håndhevelsen av opphavsretten har ført til at flere forskere har søkt etter alternative metoder for å vurdere kognisjon. Byggmester Bob. Byggmester Bob er et barneprogram der vi møter Byggmester Bob, Venke, Rulle (dampveivals), Løfte (kranbil), Tralte (Traktor), Strå (fugleskremsel), Pusen, Fugl, Borgermester Bentein og mange flere. Første episode ble sendt i 1999. I programmene ser man hvordan Bob og vennene hans bygger og hjelper folk. Serien ble laget av Keith Chapman og vises i Norge på TV 2. Knud Leem. Knud Nielsen Leem født på Lepsøy i Haram prestegjeld 13. februar 1697, død 27. februar 1774) var en norsk prest, misjonær og språkforsker. Knud Leem introduserer sitt vitenskapelige studium av samisk, med en grammatikk fra 1748, og en ordbok fra 1756, som i 1768 ble utvidet til en stor samisk – dansk – latinsk ordbok. Leem var også i en periode leder for "Seminarium Lapponicum", og samarbeidet med Anders Porsanger. Bakgrunn og arbeid. Knud Leem var sønn av Niels Leem som var sogneprest i Harams prestegjeld. Han tok examen artium i Norge som privatist og ble student i København i 1713, hvor han tok sin cand. teol. grad i 1715. Etter oppfordring fra «samenes apostel» Thomas von Westen ble han i 1725 kalt til arbeid som misjonsprest i Porsanger og Laksefjord sogn i Finnmark. I 1728 ble han sogneprest i Alta og i 1734 i Avaldsnes i Rogaland. Fra 1752 fungerte han som titulær professor og leder ved "Seminarium lapponicum Fridericianum" ved Trondheim katedralskole, et seminar som opprinnelig var blitt opprettet av von Westen i 1717, men som ble gjenopprettet samme år for å utdanne prester, misjonærer og lærere til arbeid blant den samiske befolkningen i Nord-Norge. Med en oppvåknende interesse for raritetskabinetter kom Leem stadig borti antikvariske gjenstander. I 1746 skrev biskop Kærup til Leem og anmodet ham om ”en ved Augvaldsnes Kirkes Restauration fundet Antiqvitet af Vox, 6 Pd. vægtig, med gamle Karakterer paa, for at han selv kunde undersøge, om den var verd at nedsende, hvis ikke vilde han indsætte den i sit lidet Musæum blandt de andre Augvaldsneses Rariteter.” Knud Leems grammatikk (1748) vitner om god innsikt i samisk, og boka står i sin retning og ordning ikke tilbake for andre lingvisters grammatiske verker i samtida. Leem har ei stammeklasseinndeling som er ganske lik den vi opererer med i dag. Han kommenterer også stadievekslingen, men mer som en tendens enn som en språkelig regel. Leem bygde på språket i Porsanger, det vil si en østlig dialekt av nordsamisk. Ordbøkene hans inneholder ordmateriale som fortsatt er interessant for språkvitenskapen. Hvor Konrad Nielsens ordbok legger hovedvekten på dialektene i Polmak, Karasjok og Kautokeino, utfyller Leems ordlister det totale bildet av de nordsamiske dialektene. Dessuten ble Knud Leems samling av norske dialektord utgitt av Kjeldeskriftfondet i 1923 under tittelen "Professor Knud Leems norske maalsamlingar fraa 1740-aari". Topografisk hovedverk. Leems viktigste utgivelse er imidlertid hans topografiske verk "Beskrivelse over Finmarkens Lapper deres Tungemaal, Levemaade og forrige Afgudsdyrkelse", (1767), som var forsynt med anmerkninger av biskop Gunnerus og en større religionshistorisk studie ved Jessen-Schardeböll. Her beskriver Leem både liv og levesett blant samtidens samer, deres klesdrakt og draktskikker, mat og tilberedningsmetoder, jakt, fiske og jaktredskaper, sjamanisme og folketro, m.m.. Et rikt, men i mange tilfeller fortegnet illustrasjonsmateriale, er med på å gjøre skriftet til den beste dokumentasjon vi har omkring eldre, samisk kultur, samtidig som boka regnes med blant de fremste topografiske verkene som ble publisert i Norden på 1700-tallet. Teco Maritime. TECO Maritime ASA er et norsk allmennaksjeselskap som leverer produkter og tjenester til skip og rigger. Selskapet har spesialisert seg på vedlikehold av ballasttanker på reise i tillegg til leveranse av produkter og tjenester innen Vaskekjemikalier, Tankrengjøring og Marineelektronikk. Selskapet er registrert på Oslo Børs med ticker TECO. Selskapet ble grunnlagt i 1994 av Tore Enger. Hyttebok. Hyttebok er en bok man har på hytter for å skrive inn opplevelser, hilsener og kommentarer til andre brukere av hytten. Bøkene kan være enkle skrivebøker eller innbundet i skinn og påkostet, og noen limer gjerne inn bilder i hyttebøkene sine. De kan fungere som dagbok eller gjestebok, men de kan også være til internt bruk for en familie og være et bidrag til familiens identitet ved å ta vare på generasjoners opplevelse av livet på hytta. Turistforeningen. Den norske Turistforening har hyttebøker på sine mange turisthytter rundt om i landet, og disse er mye brukt av gjestene for å lese om vær og forhold som andre gjester har opplevd i forbindelse med sine besøk. Hyttebøker som kildemateriale. I 2008 satte Statsarkivet i gang en aksjon for å få folk til å arkivere hyttebøker i offentlige arkiv. Da kan de i framtida bli kildemateriale for forskere innen etnologi som vil se hvordan dagligliv og fritidsliv var tidligere. Akershusstranda. thumb Akershusstranda er et område mellom Oslofjorden og Akershus festning og slott i Oslo. Litt mer spesifikt er dette strekningen mellom Vika i nord, og Vippetangen i sør, på Akershusnesets vestlige side. Dermed er området kortere enn gaten med samme navn, ligger på en nokså rett (hovedsakelig nord-sør) strekning, og har konsekvent Akershus festning og slott i øst og Oslofjorden i vest. Områdets nåværende status er kaianlegg. Dette området er en egen del av Oslo Kommunes plan for Fjordbyen. Reguleringsplan for Akershusstranda ble vedtatt av Oslo bystyre 18. juni 2003, mens den totale Fjordbyplanen – uten Akershusstranda – ble vedtatt 27. februar 2008. Gullik Gulliksen AS vant arkitektkonkurransen om Akershusstranda i samarbeid med Lund Hagem Arkitekter AS i 2003. Begrunnelsen for oppgraderingen av området var: «Det legges opp til en endring av området med vekt på rekreasjon og grøntområder med høy grad av tilgjengelighet for publikum. I fremtiden vil området også kunne få en rekke nye publikumstilbud, særlig området rundt skur 34 ved Akershusutstikkeren er gjenstand for en slik vurdering.» Fjordbyplanen fra 2008 skisserte på sin side opp at Fjordbanen skal gå gjennom området. Franz Josef II av Liechtenstein. Franz Josef II av Liechtenstein Franz Josef II (Franz Joseph Maria Aloys Alfred Karl Johannes Heinrich Michael Georg Ignaz Benediktus Gerhardus Majella) (født 16. august 1906 i Steiermark i Østerrike, død 13. november 1989) var fyrste av Liechtenstein fra 1938 frem til sin død. Hans fulle tittel var "Fürst von und zu Liechtenstein, Herzog von Troppau und Jägerndorf, Graf zu Rietberg." Han var sønn av Prins Alois av Liechtenstein og hans kone, erkehertuginne Elisabeth av Østerrike (datter av erkehertug Karl Ludwig av Østerrike). Han etterfulgte sitt barnløse søskenbarn, fyrst Franz I, etter beslutning fra søskenbarnets far, Johann II i 1921. Under hans styre fikk kvinner for første gang stemmerett, i 1984, som det siste landet i Europa. Franz Josef var en populær monark i Liechtenstein. Han forvandlet landet fra en jordbruksnasjon til et av verdens rikeste land. Scrum. Illustrasjon av metodikken i SCRUM Scrum er et rammeverk laget med henblikk på å utvikle komplekse informasjonssystemer. Det brukes i hovedsak til å utvikle programvarebaserte systemer og benyttes gjerne i kombinasjon med Extreme Programming (XP), men kan i prinsippet brukes til å håndtere alle slags prosjekter av en viss kompleksitet. Teorien er basert på empirisk prosesskontroll og fordrer at man jobber inkrementelt og iterativt og at selve utviklingsjobben utføres av tverrfaglige, selvstyrte team. Historie. Scrum, inspirert av et begrep i Rugby, ble formelt utviklet som prosjektmetodikk av Jeff Sutherland og Ken Schwaber og ble første gang presentert på OOPSLA '95 i Austin. Scrum er i dag det desidert mest benyttede smidige rammeverk. Beskrivelse. Det siste man gjør i Sprinten er å demonstrere det inkrementet som ble laget til noen utvalgte interessenter. Dette kalles Sprint review. Hensikten med dette er å få tilbakemeldinger fra de som har behovene og få verdifulle innspill til forbedringer basert på det som demonstreres. Etter dette gjennomfører hele Scrum teamet et tilbakeblikk-møte ("Sprint retrospective") der man samler erfaringer fra siste Sprint og finner måter å jobbe litt mer effektivt på i neste Sprint. Roller. De som gjør alt nødvendig arbeid kalles Scrum-teamet. Scrum-teamet består av Produkteier, Scrum-master og Utviklingsteamet. Produkteieren. Produkteieren eier visjonen og representerer interessentene (dette kan være interne og eksterne kunder, brukere ledere, innkjøpere etc..) og skal sikre at Scrum-teamet til enhver tid jobber med de rette tingene sett fra et forretningsperspektiv. Produkteieren er ansvarlig for at Product Backlogen til enhver tid er estimert, prioritert og tilgjengelig for interessentene og utviklingsteamet. Denne listen omprioriteres konstant. Produkteieren er en person, ikke en gruppe. Grupper kan gi råd i produktutviklingen, men det er personen som har produkteierrollen som tar beslutningene om prioriteringer. Produkteieren kan være en del av Scrum-teamet, men skal aldri være Scrum-master. Scrum-master. Scrum-master er ansvarlig for at Utviklingsteamet lærer seg å selvorganisere, at Produkteier forstår sin rolle og at samspillet mellom disse fungerer godt. Scrum-master er ansvarlig for at man hele tiden forbedrer arbeidsformen og at restrospectiv-møtene fører til forbedring. Om det er nødvendig må Scrum-master beskytte Utviklingsteamet mot for mye forstyrrelser. Utviklings-teamet. Dette teamet er tverrfaglig og består typisk av 3 til 9 personer. Det er helt avgjørende at teamet innehar all kompetansen som er nødvendig for å lage produktinkrementene. Bare på den måten vil de kunne jobbe optimalt som selvorganisert team. Teamet tar kollektivt ansvar for å skape mest mulig verdier for interessentene. Sprinter. I Scrum jobber man i tidsbokser (iterasjoner) med fast lengde og disse kalles sprinter. En sprint kan maksimum ha en lengde på en måned, og den kan gjerne være kortere. Lengden på sprinten settes av Scrum-teamet i samarbeid med Product Owner. Det blir mer og mer vanlig å kjøre sprinter som går over 2 uker. Når en sprint starter, forplikter teamet seg til å levere det omfanget fra produktkøen de har tro på at de skal klare. Dette omfanget er i utgangspunktet plukket ut av produkteier, som også har satt et sprint-mål. På bakgrunn av den valgte produktkøen definerer teamet alle de oppgavene de må fullføre for å oppnå målet. Dette kalles Sprint Backlog (sprintkø). Sprinten avsluttes med at teamet demonstrerer det de har laget for utvalgte interessenter og produkteier i et sprint review-møte. Det aller siste man alltid gjør i sprinten er et tilbakeblikk med evaluering av hva som gikk godt, hva som bør forbedres og hvilke tiltak man skal iverksette for å bli bedre. Dette kalles Sprint Retrospective. Daniel Arnefjord. Daniel Arnefjord (født 21. mars 1979) er en svensk fotballspiller som spiller midtstopper for Aalesunds FK. Han kom til klubben sommeren 2008 fra svenske AIK og var ment som en erstatter for Benjamin Kibebe som forlot klubben til fordel for danske FC Nordsjælland. Tidligere har Arnefjord også spilt for klubbene Brommapojkarna og Café Opera. I 2005 var han kaptein for den nye klubben Väsby United som var resultatet av en sammenslåing mellom Café Opera og Väsby IF. Curtiss-Wright X-19. Curtiss Wright X-19 var et tomotors firepropellers VTOL (Vertical TakeOff and Landing) eksperimentfly bygget av flyfabrikken Curtiss-Wright Corporation. Historie. På slutten av 50-tallet og begynnelsen av 60-tallet var flere flyfabrikanter involvert i VTOL-teknologi under militære kontrakter. En uventet deltaker var Curtiss-Wright Corporation som hadde lagt ned flyproduksjonen i 1952 til fordel for produksjon av flymotorer og propeller. For egen regning utviklet de en tomotors prototype med tiltrotorer – kalt X-100. Mens testingen av X-100 pågikk begynte Curtiss-Wright å arbeide med en forbedret versjon med to små vingepar etter hverandre, og en tiltrotorer plassert i hver vingetipp. Dette prosjektet ble kalt X-200. Utviklingsarbeidet var dyrt, men Curtiss-Wright greide å overbevise det militære om å bære kostnadene. Tri-Service Program, et samarbeidsprosjekt mellom hæren, marinen og flyvåpenet bestilte 2 eksemplarer, og flyene ble omdøpt til X-19. Byggingen av flyene startet, men Curtiss-Wright hadde ikke budsjetter til å foreta grundige tester av alle komponentene. Dette førte til at ny teknologi ble kombinert med uprøvde komponenter, noe som skulle vise seg å være katastrofalt. 20. november 1963 startet testprogrammet med det første av de to flyene. I svevemodus hadde det mange av de samme problemene som X-100 hadde hatt – blant annet langsom respons på gasspådrag. Deler som brøt sammen, kombinert med tekniske problemer, gjorde at forsøket på overgang fra sveving til horisontal flukt ble forsinket til 25. august 1965. Denne testflyvningen endte med totalhavari før overgang til horisontal flukt kunne forsøkes. Et gearkasse-havari gjorde at flyet fikk asymmetrisk løft og kræsjlandet. Flyet var totalvrak, men begge flygerne greide å skyte seg ut og overlevde. Etter dette mistet flyvåpenet interessen for X-19, og prosjektet ble kansellert noen måneder senere – før det andre X-19-flyet var ferdigstilt. X-19 og X-100 var forøvrig de siste flyene som ble produsert av Curtiss-Wright. Det overlevende X-19 med serienummer 62-12198A er bevart. I 2007 ble det overført til National Museum of the USAF i Dayton, Ohio der det for tiden er under restaurering. Formål. X-19 ble bygd for å utforske muligheten av å utvikle et VTOL passasjerfly/transportfly basert på tiltrotor-teknologi. USAs forsvar ville undersøke om VTOL-fly kunne brukes til evakuering av personell, leveranse av viktige varer, rekognosering og nærstøtte. Konseptet med radialløft fra rotorene/propellene skulle også undersøkes nærmere. På tross av X-19's brutale skjebne, var testdata fra de 50 flyvningene nyttige under utviklingen av tiltrotor-flyene Bell XV-15 og Bell-Boeing V-22 Osprey. Design. X-19 hadde en lang og slank høyvinget aluminiumskropp med de to korte vingeparene plassert foran og bak. De to motorene var plassert i flykroppen, og tiltrotorene ble drevet ved hjelp av et system med gearkasser og drivakslinger. Rotorene/propellene var korte og brede, og kunne variere blad-vinkelen (pitch-kontroll). Etter flyvåpenets spesifikasjoner ble det installert katapultseter for de to pilotene, noe som skulle vise seg å redde liv. Den trange passasjerkabinen var ment for 4 passasjerer. Drivstofftankene var montert bak kabinen, og landingshjulene var hydraulisk innfellbare. Opprinnelig planla Curtiss-Wright å bruke 4 wankelmotorer, men droppet dette til fordel for turbinmotorene. Fordelen med turbinmotorene var at de ikke trengte noe kjølesystem, og antallet gearkasser og utvekslinger ble redusert. Begge motorene var koblet sammen med gearbokser, slik at én motor kunne drive alle propellene. Tom Cato Karlsen. Tom Cato Karlsen (født 24. juni 1974) er en norsk politiker (FrP) og lege. Han representerer Bodø Fremskrittsparti, og er varaordfører i Bodø i perioden 2011–2015, og han sitter nå i sin tredje periode i Bodø bystyre. Karlsen er også medlem av Fremskrittspartiets sentralstyre siden april 2012, hvor han også sitter i arbeidsutvalget. Karlsen er også politisk nestleder i Nordland FrP siden januar 2010, hvor han også har vært fylkesstudieleder fra februar 2003 til februar 2009, og organisatorisk nestleder fra februar 2009 til januar 2010. Han var også medlem av Fremskrittspartiets programkomité for stortingsperioden 2009 – 2013. Karlsen har tidligere vært rådsmedlem i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Region Nord. Karlsen jobber også som anestesilege ved Nordlandssykehuset HF, og ved 330 skvadron avd. Bodø Max Theon. Max Théon (født ca 1848, død 4. mars 1927 i Tlemcen, Algerie) var pseudonymet på en jødisk kabbalist, okkultist, og medlem av et hemmelig selskap, som sannsynligvis ble født i Polen. Hans navn var muligens Louis-Maximillian Bimstein. Han regnes som grunnleggeren av "The Cosmic Movement" og det hermetiske broderskap av Luxor. Ukjent identitet. Max Théon levde hele livet under falske navn og identifikasjonspapirer, og oppga stadig feilaktige opplysninger til myndighetene. Hans sanne navn, fødselsdato og fødested er derfor ukjent. Medlemmer av Ordenen av Gull- og Rosenkorset, var forpliktet til å skjule sin identitet overfor myndighetene; de endret stadig identitet og bosted og måtte velge døden fremfor å avsløre ordenens hemmeligheter. I sitt verk om frimureriet trodde derfor Kenneth Mackenzie at det hermetiske broderskap av Luxor hadde «en rosenkors-basis» Flere biografier om Mirra Alfassa Morriset knytter Max Théon til Helena Petrovna Blavatskys og den koptiske magikerens «Paulos Metamon» forsøk på å grunnlegge "Sociéte spirite" i Kairo i 1871. Dette kolliderer med påstandene om at Max Théon var i Paris i 1870 og England i 1873. Andre steder er det blitt hevdet det at «Paulos Metamon» var Max Théons far. Da han giftet seg i Westminster Abbey, London, den 21. mars 1885, oppga han alderen til 30 år (født 1855) og navnet som Louis Maximillian Bimstein. Ifølge bryllupsattesten var faren en polsk rabbi ved navn "Leon Judas Bimstein". Alderen på hans kone (oppgitt som 27 år, dvs født 1859) og brudepiken "Augusta Rolfe" (født 1845) er også feil. Ifølge dødsattesten ble han født den 17. november 1848. Ifølge folketellingen i Algerie i 1911 ble han født den 5. august 1847. Den jødiske sionisten og kabbalisten Pascal Themanlys, som i 1949 ledet den franske seksjonen av informasjonsdepartementet i den nye staten Israel, hevdet at Max Théon ble født i 1848 i Warszawa, Polen. I et brev til rabbi Morali i Algerie oppga Max Théon å være født den 1. juni 1850, mens en avis i Algerie skrev at han døde 76 år gammel i 1927. Jason og det gylne skinn. "Jason and the Argonauts" er en britisk eventyrfilm fra 1963 regissert av Don Chaffey. Den er blant annet berømt for Ray Harryhausens stop-motion-effekter og regnes både for Harryhausens beste film og for en av de beste filmer basert på gresk mytologi. I hovedrollene finner vi Todd Armstrong, Nancy Kovack, Honor Blackman og Gary Raymond. Filmen er basert på diktet "Argonautika", skrevet av Apollonios Rhodios i det 3. århundre f.Kr. Handling. Handlingen følger sagnhelten Jason (Todd Armstrong), som reiser til verdens ende på jakt etter Det gylne skinn, hvis magiske kraft kan hjelpe ham med å gjenerobre sin fars kongerike fra troneraneren Pelias (Douglas Wilmer), som stjal det fram ham for 20 år siden. Med om bord på skipet Argo har Jason argonautene, som bl.a. består av skipsbyggeren Argos (Laurence Naismith), den luskede Acastus (Gary Raymond), den kloke Hylas (John Cairney) og den sterke Herkules (Nigel Green). I tillegg til dette har han en statue av gudinnen Hera, som kan gi ham opp til fem gode råd på reisen. Underveis forelsker Jason seg i Medea (Nancy Kovack), og havner i store vanskeligheter slik som da han må kjempe mot de to flyvende harpyer, den kjempemessige bronsjemannen Talos, de Knusende Klipper, havguden Triton, den syvhodede Hydra og syv sverdbevæpnede skjeletter. Jason som har bygget Heras hode på masten på båten for å være nær henne, bruker raskt opp de fem gangene hun kan få dem ut av knipen, og da må de også klare seg selv. Fra Olympen følges Jasons bedrifter med spenning av de greske guder, deriblant Zeus (Niall MacGinnis), Hera (Honor Blackman) og Hermes (Michael Gwynn). Om filmen. "Jason & the Argonauts" ble godt mottatt av filmanmelderne og har fått hele 95% på Rotten Tomatoes. Effektene i denne filmen regnes som meget imponerende for å være laget i 1963. Spesielt den levende bronsestatuen er meget dyktig gjort, og den får tilført menneskelige egenskaper som følelser i ansiktet. Den gikk på norske kinoer under tittelen «Den store eventyrer», mens NRK sendte den under tittelen «Jason og det gylne skinn». Michael von Sundt. Michael von Sundt (født 1679, død 1753) var en norsk militær offiser. Han var generalkvartermester fra 1719 til 1752, og er kreditert å være mannen som forhindret riving av Akershus slott på 1700-tallet. von Sundt bidro også til utvidelsen av Kristiansten festning fra 1740, da det var hans planer som ble lagt til grunn for arbeidet. Michael von Sundts plass 3 på Akershus festning har en minneplate til ære for von Sundt. Claude Chabrol. Claude Chabrol (født 24. juni 1930, død 12. september 2010) var en fransk filmregissør som kanskje er mest kjent for filmer som "Min venn Serge" ("Le Beau Serge") (1958), "Udyret skal dø" (1969) og "Slakteren" (1970). Chabrol var en del av Den nye franske bølge innen film. Hans regidebut, "Min venn Serge" (1958), regnes av mange for å være den aller første filmen i denne bølgen. Han har også vært produsent for en rekke filmer, inkludert de tre overnevnte. I tillegg til dette har han også hatt manus på flere filmer. Han har regissert over 60 filmer i løpet av karrieren og hans siste, "Bellamy", hadde premiere i 2009. Han skilte seg fra sin første kone, Agnes, for å gifte seg med skuespillerinnen Stéphane Audran. Med henne fikk han en sønn. Han skilte seg fra henne i 1980 og giftet seg senere med Aurore Paquiss. Chabrol døde i Paris den 12. september 2010. Han ble 80 år gammel. Don Chaffey. Don Chaffey (født 5. august 1917, død 13. november 1990) var en britisk regissør som kanskje er best kjent for å ha regissert eventyrfilmene "Jason and the Argonauts" (1963) og "One Million Years B.C." (1966). Chaffey regidebuterte i 1953 med filmen "Skid Kids", og ved siden av overnevnte filmer kan en nevne titler som "Peter og Dragen" (1977) og "The Magic of Lassie" (1978). I den siste delen av sin karriere var hans engasjemang særlig knyttet til TV der han hadde regioppgaver på kjente serier som blant annet "The Prisoner" (1967), "The Pathfinders" (1972), "Disneyland" (1962–79), "Charlie's Angels" (1978–81), "T.J. Hooker" (1983) og "MacGyver". Chaffey døde av hjertefeil i 1990 på øya Kawau Island i New Zealand. Still Life. "Still Life" er et dobbelt konsertalbum av progressiv metal bandet Fates Warning. Albumet ble utgitt av Massacre Records i 1998, og er det første konsertalbumet til Fates Warning. Disk 1 inneholder en konsertfremføring av albumet "A Pleasant Shade of Gray" i sin helhet. På den japanske versjonen er det en cover av Scorpions-låta «In Trance» som spor nummer 8 på disk 2. Disconnected. "Disconnected" er det niende studioalbumet fra progressiv metal bandet Fates Warning. Albumet ble utgitt 25. juli 2000 av Metal Blade Records. Keyboardisten Kevin Moore (tidligere Dream Theater) deltar som gjestemusiker på albumet. FWX. "FWX (Fates Warning X)" er det tiende studioalbumet fra progressiv metal bandet Fates Warning. Albumet ble utgitt i 2004 på Metal Blade Records og produsert av Jim Matheos og Ray Alder. Arne Garborgs vei. Videre finnes Garborgs vei i Larvik. Bulls Press. Bulls Press er et frittstående nordisk medieselskap. Bulls Press syndikerer tegneserier, bilder, kryssord, aktivitetsmatriale, grafikk, værvarsel, føljetonger, film- og TV-rettigheter, og retter seg primært til dags- og ukepressen, forlagshus, reklamebyråer og utgivere av digitale og nettbaserte produkter. Selskapet ble startet som et presseagentur av nordmannen Cornelius Bull i 1929. En av de første produktene som ble syndikert, var tegneserien "Knoll & Tott" ("Katzenjammer Kids"). Virksomheten ble kort tid etter etableringen flyttet til Sverige. I dag eies Bulls Press av familien Steinsvik i Stockholm. Bulls Press representerer blant annet King Features Syndicate, The Walt Disney Company, Camera Press, McClatchy Tribune (MCT) og Sveriges Meteorologiska och Hydrologiska Institut (SMHI). Blant tegneseriene Bulls Press representerer er "Hårek", "Zits", "Billy", "Donald Duck", "Fantomet", "Kollektivet", "EON", "Oppgulp", "Rex Rudi", "Campus", "Helt Nils", "Sølvpilen", "Mummitrollet", "Mandrake", "Pels & Poter", "Lagunen", "Ernie", "Bizarro", "Modesty Blaise", "Agent X9", "Rip Kirby" og flere. Bulls Press arbeider i dag på tolv markeder, ut fra ni lokale kontorer, blant disse Oslo. La Bayamesa. Minnetavle der sangen første gang ble fremført La Bayamesa (El Himno de Bayamo, Bayamohymnen) er Cubas nasjonalsang. Sangen er komponert og forfatter av Perucho Figueredo i anledning slaget om Bayamo i 1868, der Figueredo selv deltok. Historie. I juli 1867 ble "Den revolusjonære komite i Bayamo" dannet, hvis mål var frigjøring fra Spania. Planene deres ble avslørt av spanjolene, noe som førte til at Carlos Manuel de Céspedes fremskyndet komiteens planlagte opprør. I 1968 lanserte han sitt "10de oktober manifest" der han erklærte landet for selvstendig, og startet dermed Tiårskrigen fra 1868 til 1878, den første av tre frigjøringskriger før Cuba offisielt oppnådde selvstendighet i 1902. Frigjøringskjemperne beleiret Bayamo etter tre dager med kamp. Etter seieren skrev Figueredo teksten til "La Bayamesa" den 20. oktober 1868, til en melodi han hadde komponert i 1867. To år senere ble Figueredo fengslet og henrettet av spanjolene. Hans siste ord skal ha vært en linje fra hymnen hans: (Å dø for fedrelandet, er å leve). Etter frigjøringen fra USA i 1902, ble "La Bayamesa" offisielt innført som nasjonalsang, og den ble beholdt som nasjonalsang etter revolusjonen i 1959. Vers som ikke lenger er i bruk. Opprinnelig hadde sangen seks vers. De siste fire ble imidlertid fjernet i 1902 fordi de ble regnet som for aggressive ovenfor Spania. Jan Ole Otnæs. Jan Ole Otnæs (født 1951 i Mo i Rana) er en norsk jazzadministrator, leder av Norsk jazzforum (1999–). Etter en idrettskarriere med nord-norske rekorder i svømming kom jazzinteressen (1968), og han etablerte Nordnorsk jazzforum (1969), samt umiddelbart brakte Keith Jarrett til konsert i hjembyens jazzklubb "Bleak house". Etter studier ved Universitetet i Oslo (1977–78) meldte han flytting til Bodø (1978) og ledet jazzklubben Ad Lib Jazzklubb (1979) som ble "Årets jazzklubb" (1988). Senere var han leder for byens kulturhus (1991–2001) inntil han overtok som festivalsjef og Ellers har han deltatt i styringsgruppa for musikkverkstedsordningen i Norsk musikkråd. Max-Reinhardt-Seminar. Max-Reinhardt-Seminar er avdelingen for skuespill og regi ved Universität für Musik und darstellende Kunst Wien. Seminaret holder til i Palais Cumberland. Det ledes av professor Hubertus Petroll. Historie. Seminarets historie startet i 1852 med grunnleggelsen av "Lehrgang für Declamation und Mimik". I 1929 ble Max Reinhardt gitt i oppdrag å etablere et seminar for skuespill og regi ved det daværende "Akademie für Musik und darstellende Kunst". Seminaret holdt da til i slottsteateret i Schönbrunn, hvor Reinhardt underviste frem til 1937. Etter Anschluss måtte mange av lærerne og studentene reise i eksil på grunn av nazistisk forfølgelse. I 1940 flyttet seminaret inn i Palais Cumberland i Wien-Penzing. Fra 1948 til 1954 ble det ledet av Reinhardts enke Helene Thimig. Det ble bygget en ekstra scene i parken ved Palais Cumberland i 1983. Utdannelse. Seminaret tilbyr en fireårig utdannelse, og har omkring 40 lærere. Etter andre semester velger studentene studieretning. Det oppføres regelmessig teater av seminarets studenter, også i slottsteateret i Schönbrunn. Open Air Theatre. Open Air Theatre i Regent's Park er et friluftsteater i City of Westminster i London. Teateret er et sommerteater som har åpent i tre til fire måneder i året. Det ble etablert i 1932 av Sydney Carroll og Robert Atkins. Teateret brukes hovedsakelig av New Shakespeare Company. Hver sesong består gjerne av en oppsetning av "En midtsommernattsdrøm", et annet skuespill av Shakespeare, en musikal og en barneforestilling. Ofte spiller de samme skuespillerne i flere eller alle av oppsetningene. Teateret ligger sentralt i Regent's Park, og er omgitt av parklandskapet. Det har 1 200 seter. Hein Paulsen. Hein Paulsen (født 1924, død 1984) var en norsk jazzmusiker (trompet), kjent fra egne besetninger, eksempelvis hans "Rytmeorkester" (1941–42) som blant annet hadde med en ung Bjarne Nerem saksofon. Senere innlemmet han den lovende saksofonist Kristian Bergheim, pianisten Øistein Ringstad og Pete Brown som trommeslager. Paulsen var ellers mye brukt frilans i Oslo's jazzliv. Mot slutten, utover 60-tallet, var han i Kjell Karlsen's orkestre. Han var bror til Gerd Paulsen (1915–77) som var mor til Harald Heide-Steen jr.. Berberhund. Berberhund er et begrep som refererer til ulike hunderaser fra Nord-Afrika, tradisjonelt holdt av berbiske folkeslag. Fredrik Vilhelm av Nassau-Weilburg. Fredrik Vilhelm av Nassau-Weilburg (ty. "Friedrich Wilhelm"; født 25. oktober 1768 i Den Haag, død 9. januar 1816 på Schloss Weilburg) var fra 28. november 1788 til sin død fyrste av Nassau-Weilburg. Han var også tronarving til Hertugdømmet Nassau som ble styrt av hans fetter, som var uten mannlige arvinger. Imidlertid døde han før han kunne etterfølge fetteren. Biografi. Fredrik Vilhelm var sønn av fyrst Karl Christian av Nassau-Weilburg (1735–1788) og prinsesse Caroline av Orange-Nassau (1743–1787), datter av prins Vilhelm IV av Orange-Nassau. Etter farens død i 1788 etterfulgte Fredrik Vilhelm ham som fyrste. 31. juli samme år giftet han seg med prinsesse Louise av Sayn-Hachenburg-Kirchberg (1772–1827) i Hachenburg. De fikk fire barn. Da traktaten i Lunéville ble undertegnet i 1801 måtte han avstå Kirchheimbolanden (440 km²), men senere fikk han distriktene Ehrenbreitstein, Montabaur og Limburg (881 km²) som hadde tilhørt Kurtrier som erstatning for tapet. Sammen med Friedrich August av Nassau-Usingen sluttet han seg til Rhinforbundet i 1806, og med begge fyrstenes tillatelse ble hertugdømmet Nassau opprettet av Napoleon 30. august samme år. Dette ble regjert av begge, Fredrik Vilhelm og hans 30 år eldre fetter Fredrik August (1738–1816), fra Schloss Biebrich. Deres styresett var progressivt, i 1808 ble livegenskapet avskaffet, i 1811 endret de skattelovene og fastla at alle borgerne var like for loven. De var dessuten de første tyske fyrstene som fastla en landdag for deres rike. Dette skjedde 1. og 2. september 1814. I 1815 sluttet Nassau seg til det tyske forbund. Fetterne hadde valgt å regjere sammen, da det allerede på det tidspunktet var klart at Fredrik August ikke ville få mannlige arvinger – av hans syv barn døde begge sønnene som barn. Det ble regnet med at hertugverdigheten ville falle til Fredrik Vilhelms linje Nassau-Weilburg. Dette skjedde likevel ikke, fordi Fredrik Vilhelm den 9. januar 1816 falt i en trapp i Schloss Weilburg og døde, 47 år gammel. Fredrik August døde få uker senere, den 24. mars 1816. Dermed ble Fredrik Vilhelms sønn Vilhelm I av Nassau-Weiburg deres etterfølger som fyrste og hertug. Mynt med Fredrik Vilhelm avbildet Etterkommere. Fredrik Vilhelm av Nassau-Weilburg var tipp-tippoldefar til Harald V av Norge. Eksterne lenker. Fredrik Vilhelm Svenolov Ehrén. Svenolov Ehrén, (født 25. oktober 1927, død 26. januar 2004) var en svensk grafiker, maler, scenograf og illustratør. Han har laget 69 frimerker og ca. 900 bokomslag. Han var gift med norsk-svenske Åse Kleveland fra 1972 til 1982. Ultra Beatdown. "Ultra Beatdown" er det fjerde albumet til Power metal-bandet DragonForce. Det ble sluppet 20. august 2008 i Japan og 25. august i Europa. Verdensturneen til albumet startet sommeren 2008. De besøkte Norge 27. februar 2009 på John Dee i Oslo. «Heroes of Our Time» er mulig å høre på DragonForce sin MySpace. Dette er det første studioalbumet Frédéric Leclercq er med på å lage for DragonForce. Norgesrekordhistorikk på 50 m fri. Oversikt over utviklingen av norgesrekorder på 50 m fri (svømming) for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter). Border Gateway Protocol. Border Gateway Protocol (BGP) er en rutingprotokoll som blant annet benyttes i kjernen av Internett. Rent funksjonelt så setter den opp en tabell over IP-nettverk eller «prefixer» som spesifiserer nåbarheten mellom autonome systemer (AS). Protokollen er beskrevet som en path vector-protokoll. BGP bruker ikke vanlige IGP-verdier, men benytter trafikkbaner, nettverkspolitikk og/eller regelsett. A Pleasant Shade of Gray (video). "A Pleasant Shade of Gray" er den første konsertvideoen til det amerikanske progressiv metal bandet Fates Warning. Videoen ble utgitt på VHS 24. mars 1998 av Metal Blade Records. Videoen er opptak fra konserter i Nürnberg, Köln, Würzburg, Offenbach, og Ludwigsburg i Tyskland, samt Hollywood, USA. Lyden er mikset av Terry Brown. Videoen ble utgitt på nytt i 2006 som bonus-DVD på musikkalbumet "A Pleasant Shade of Gray". Live at The Dynamo. "Live at The Dynamo" er den andre hjemmevideoen til det amerikanske progressiv metal bandet Fates Warning. Videoen ble utgitt på VHS og DVD 25. januar 2000 av Metal Blade Records. Videoen er opptak fra konsert 30. mai 1998 på Dynamo Open Air festivalen i Nederland. Videoen er produsert av Joost van Wingerden og Fates Warning The View from Here. "The View from Here" er den tredje musikkvideoen til det amerikanske progressiv metal bandet Fates Warning. Videoen ble utgitt på DVD 10. juni 2003 av Metal Blade Records. Videoen inneholder konsertvideoer og musikkvideoer. Personell. View From Here Dieffenbachia. "Dieffenbachia" (norsk: prikkblad) er en planteslekt i myrkonglefamilien. Planten kommer opprinnelig fra de tropiske regnskogene i Sør-Amerika der de vokser på bakken. Den tolererer derfor skygge ganske godt. Planten er mye brukt som stueplante på grunn av de store og dekorative bladene som ofte har vakre mønster av forskjellig sort, avhengig av variètet. Særlig i 1970-årene var Dieffenbachia en svært 'trendy' potteplante. Det er særlig to arter som brukes som stueplanter hos oss, den ene er "Dieffenbachia maculata", som blir om lag 15-50 cm høy, og "Dieffenbachia seguine", som blir større og kraftigere enn den førstnevnte, opptil et par meter høy. Planten inneholder en svært irriterende plantesaft, som kan føre til hevelser av slimhinner i munn og svelg, og en sviende reaksjon dersom den kommer i kontakt med huden. En bør bruke hansker når man skal håndtere planten. Planten blomstrer sjelden, men på eldre planter kommer det av og til en blomst. Blomsten minner om blomster til andre planter i familien, men er grønn og tynn. Sammenliknet med bladene er den ganske uanselig. I likhet med "Epipremnum pinnatum" (Gullranke) som også tilhører myrkonglefamilien antas Dieffenbachia å ha visse luftrensende egenskaper. Lettskipsvekt. Lettskipsvekt (også betegnet lett skip) er et mål for skipets masse uten nyttelast/dødvekter, oppgitt i tonn. Lettskipsvekten innbefatter blant annet vekten av skrog og maskineri. Forkortest ofte til Wls. Live in Athens. "Live in Athens" er den fjerde hjemmevideoen til det amerikanske progressiv metal bandet Fates Warning. Videoen ble utgitt på DVD i 2005 av InsideOut Music. Videoen inneholder opptak ifra en konsert i Athen, Hellas, februar 2005. Vesterled. Vesterled var betegnelsen som ble brukt om å reise i vikingferd mot vest og sørvest, til Storbritannia, Irland og vesterhavsøyer som Orknøyene, Shetland og Hebridene. Det var særlig norske vikinger som reiste i vesterled. Svenskene dro «i østerled» over Østersjøen og opp elvene i Russland, mens danskene dro over til Nord-England, Frisland og Normandie. Lengde over alt. a>. Den blå linjen på tegningen markerer havflaten. Lengde over alt (ofte forkortet LOA eller o/a), er brukt i maritim sammenheng om største lengde mellom de to punktene på skroget som ligger lengst fra hverandre, målt perpendikulært med vannlinjen. Mats Eldøen. Mats Eldøen (født 22. mars 1983 i Molde) er en norsk skuespiller. Mats Eldøen er utdannet ved Romerike folkehøgskole, og har lang erfaring fra barne- og ungdomsteater, samt studentteatret i Oslo og Oslo Nye Teater. Eldøen er flere ganger norgesmester i teatersport og paneldeltaker i satireprogrammet "Desken" på NRK3. Han har deltatt i flere reklamefilmer. Lengde mellom perpendikulærene. Lengde mellom perpendikulærene, forkortest ofte til LPP, er brukt i maritim sammenheng om den horisontale avstanden mellom rorsenter (Aktre perpendikulær) og mest fremre punktet på skipet som krysser vannlinjen (Forre perpendikulær). Lengde ved vannlinje. a>. Den blå linjen på tegningen markerer vannoverflaten. Lengde ved vannlinje, forkortest ofte til lvl, er brukt i maritim sammenheng om den horisontale lengden av skipet ved en gitt lastkondisjon, som oftest ved kostruksjonsvannlinjen. Pauline av Württemberg (1810–1856). Pauline av Württemberg (født 25. februar 1810 i Stuttgart, død 7. juli 1856 i Wiesbaden) var prinsesse av Württemberg. Hun var datter av Paul av Württemberg og Charlotte av Sachsen-Hildburghausen. 23. april 1829 giftet hun seg med Vilhelm I av Nassau i Stuttgart. Hun er tippoldemor til Harald V, på hans mors side. Oban. Oban sett fra Druim Mor Oban ("An t-Òban" på skotsk-gælisk, som betyr «Den lille bukta») er en by i Argyll and Bute fylke i Skottland. Antall innbyggere er 8120. Selv om stedet er av beskjeden størrelse, er det den største byen mellom Helensburgh og Fort William. I turistsesongen øker byens innbyggertall opp til 25 000 mennesker. Oban ligger vakkert til ved Firth of Lorn, med utsikt til øyene Kerrera og Lismore. Turistattraksjoner i Oban inkluderer The Waterfront Centre, St. Columba katedralen, Oban-destilleriet, Dunollie Castle, Dunstaffnage Castle og McCaig`s Tower. Jørre Kjemperud. Jørre André Kjemperud (født 31. august, 1968 i Vikersund) er en norsk internasjonal profesjonell sandvolleyballspiller siden 1993. Han har også spilt innendørs volleyball i Norge. Kjemperud var makker med Are Kristoffer Hjeltnes (1993–1995). Han deltok i sandvolleyball i Sommer-OL 2000 og 2004 med Vegard Høidalen. Høidalen var hans makker (1995–2004). Kjemperud deltok i sandvolleyball i Sommer-OL 2008 med Tarjei Skarlund. Skarlund var hans makker fra 2005 til 2008. Fra og med 2009 spilte han sammen med Høidalen igjen. Han er 1,88 meter høy og veier 85 kilogram. Meritter. Kjemperud har vært inne i hovedrunden på World tour siden 1997. Lockheed Constellation. Lockheed Constellation, like kjent som «Connie» var et fire-motors, propeller-drevet passasjerfly som ble bygget hos Lockheed mellom 1943 og 1958 ved fabrtikkene i Burbank, California, USA. Tilsammen 856 fly ble bygget i fire versjoner, alle lett kjennelig på de tre haleror og en elegant, delfinlignende kropp. Flyet ble tatt i bruk av flere av de største flyselskapene og også brukt av det amerikanske flyvåpen. Det ble brukt under Luftbroen til Berlin og som presidentfly for Dwight D. Eisenhower. Excalibur: forløperen til Constellation. Siden 1937 hadde Lockheed arbeidet med utviklingen av en model kalt L-044 Excalibur, et fire-motors fly med trykkabin. Denne kom ikke lenger enn til tegnebrettet, for i 1939 anmodet Trans World Airlines om et transkontinentalt passasjerfly for 40 passasjerer og med en rekkevidde på 5 630 km – godt over den maksimale kapasiteten til Excalibur. TWAs krav førte til utviklingen av L-049 Constellation a> var basert på den opprinnelige L049-design. Vingene til Constellation var i realiteten de samme som på P-38 Lightning, bare forstørret. Den lett kjennelige halen med tre ror bidro til at at flyets totale høyde ikke var større enn at flyet kunne komme gjennom i datidens hangardører Ved utbruddet av andre verdenskrig, ble de fly som TWA hadde palssert ordre på rekvirert til Flyvåpnet. Flyene ble ferdigstilt under betegnelsen C-69 som militært transportfly for United States Army Air Forces. Ved krigens slutt kansellerte det militære alle bestillinger, og de fly som var på produksjonlinjen ble nå fullført som sivile leveranser og TWA fikk sin første maskin 1. oktober 1945. Den første transatlantiske prøvetur startet fra Washington, DC den 3. desember 1945, med ankomst Paris neste dag via Gander og Shannon. Flytypen i bruk. Trans World Airlines startet opp med sine første, etterkrigs, interkontinentale flyvninger den 6. februar, 1946 på strekningen New York-Paris med Constellation. Den 17. juni, 1947 startet Pan American World Airways den første og eneste regulære rute jorden rundt med sin L-749 «Clipper America». Den legendariske "Pan Am PA 001" holdt det gående i 50 år. Som et av de første fly med trykkabin bidro Constellation til å fremme overkommelige billettpriser og komfortabel reise for det store publikum. Noen av de mest kjente operatører var TWA, Eastern Air Lines, Pan American World Airways, Air France, BOAC, KLM, Qantas, Lufthansa, Iberia Airlines, Panair do Brasil, TAP Portugal, Trans-Canada Airlines (senere kjent som Air Canada), Aer Lingus og VARIG.Pakistan International Airlines var det første selskap på det asiatiske kontinent som tok Super Constellation i bruk. Rekorder. Elegant og kraftig som den var, satte Constellation en serie med rekorder. Den 17. april fløy den andre prototypen, med Howard Hughes og TWAs president Jack Frye i cokpit fra Burbank, California til Washington DC på 6 timer og 57 minutter (dvs. 4 260 km. i en fart på 611 km/t). På returen landet flyet på Wright Field for å gi Orville Wright sin siste flytur, over 40 år etter hans første, historiske flyvning. Orwille kommenterte at vingespennet på en Constellation var lenger enn hans første flyvning. Den 29. september 1957, gjennomførte en L-1649A Starliner turen fra Los Angeles til London på 18 timer og 32 minutter og den lengste non-stop passasjerflyvning ble gjennomført med en L-1649A og varte nesten et døgn; 23 timer og 19 minutter under TWAs åpningstur fra London til San Francisco den 1-2. oktober 1957 Flytypen i Jetalderen. Ved innføringen av jet-flyene, først med de Havilland Comet, senere Boeing 707, Douglas DC-8 og Convair 880, ble de propelldrevne Constellation avleggs. De første rutene som ble tapt til fordel for jetfly var de lange oversjøiske rutene, men Constellations fortsatte å fly innenriks i USA. Modellen ble brukt på de transkontinentale og andre lange ruter frem til 1967. Etter den tid var Constellation i bruk som rene fraktfly i mange år. Constellation ble også i årene frem til 1978 brukt av Eastern Airlines som kortdistansefly på de populære rutene mellom New York, Washington, og Boston. Med slutten på produksjonen av Constellation valgte Lockheed ikke å satse på utviklingen av første generasjons jetfly. I stedet valge selskapet å holde seg til det lukrative militære markedet. Etter produksjon av Lockheed L-188 Electra turboprop bygget ikke Lockheed store, sivile passasjerfly før L-1011 Tristar som kom i 1972, og som ble en kommersiel fiasko. Etter dette forlot Lockheed det sivile marked for store passasjerfly for godt i 1983. Varianter. a>) in 1975. Used as a flying club headquarters. Constellation ble bygget i både sivile og militære versjoner. Den opprinnelige militære versjonen fikk betegnelsen L-049;. Etter andre verdenskrigs slutt ble militære fly under bygging fullført som sivile under betegnelsen L-049 Constellations. Den først sivile som ble bygget var den mer kraftigere L-649, etterfulgt av L-1049 Super Constellation og L-1649 Starliner. Militare varianter omfattetC-69 og C-121 for Army Air Forces/Air Force og R7O R7V-1 WV-1 (L-1049G) WV-2 (L-1049H) samt flere varianter EC-121 for Navy Museums- og veteranfly. a> flew in two Constellations, named "Columbine II" and "Columbine III". Et stort antall Constellations er bevart i museer både i og utenfor USA. De fleste av disse er omtalt på nettsider som finnes under Eksterne lenker Ytelser. "* hver på 3 250 hk. Pauline av Württemberg. Pauline av Württemberg er navnet på flere personer FC Hämeenlinna. FC Hämeenlinna er en finsk fotballklubb fra byen Hämeenlinna. Klubben spiller for tiden i finsk førstedivisjon, ("Ykkönen"), som er det nest øverste nivået i finsk fotball. Klubbens nåværende trener er Teuvo Palkki. FC Hämeenlinna spiller sine hjemmekamper på Kaurialan kenttä som har en kapasitet på over 4000 tilskuere. Klubben ble etablert i 1991 da klubbene PaKä Hämeenlinna og HPK Hämeenlinna fusjonerte og tok navnet Kesko-Team Hämeenlinna. Det nåværende navnet fikk klubben i 1997. Birdøya. Birdøya (engelsk: Bird Island) er en ubebodd øy utenfor Sør-Georgia i Søratlanteren. Øya tilhører det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Øya ligger på nordvestkysten av Sør-Georgia og er adskilt av Sør-Gerogia av Birdsundet. Birdøya er 4,8 km lang og 800 meter bred. Øyas høyeste punkt, Roché Peak, er oppkalt etter engelskmannen Anthony de la Roché som oppdaget Sør-Georgia i 1675. Birdøya ble oppdaget i 1775 av en britisk ekspedisjon under ledelse av James Cook, som ga navnet etter det alle fuglene som hekker på øya. British Antarctic Survey etablerte i 1963 en forskningsstasjon i Jordan Cove som i dag har fire forskere. Hovedområdene for forskningen er økologi og bestandutvikling av øyas sjøfugler og seler. Pauline av Württemberg (1800–1873). Pauline Therese Luise av Württemberg (født 4. september 1800 i Riga, død 10. mars 1873 i Stuttgart) var dronning av Württemberg fra 1820 til 1864, og siden enkedronning. Biografi. Pauline Therese Luise var datter av hertug Ludwig Friedrich Alexander av Württemberg-Teck og prinsesse Henrietta av Nassau-Weilburg. Paulines far var en yngre bror av kong Fredrik I av Württemberg. Ludwig Friedrich – kalt Louis – hadde gode forbindelser til den russiske tsarfamilien, ettersom hans søster var tsarinaen Maria Feodorovna (født Sophia Dorothea av Württemberg), og tjenestegjorde både i den russiske arméen og som guvernør i Riga. Her ble Pauline født, som parets tredje datter. Etter ønske fra kongen reiste familien tilbake til Württemberg. 15. april 1820 ble Pauline gift med sin fetter, Vilhelm I av Württemberg, sønn av kong Fredrik. Pauline skal ha lignet sin forgjenger, den idealiserte dronning Katharina (Katharina Pavlovna), men hadde ikke hennes intellekt. Pauline skjenket sin mann tre barn, blant dem den senere kong Karl I av Württemberg. 101 kanonskudd og ringing fra alle kirkeklokker i Stuttgart kunngjorde i 1823 den gledelige begivenheten. Men ekteskapet var ikke lykkelig; kongens langvarige forhold til hoffskuespillerinnen Amalie von Stubenrauch var en stor sorg for dronningen. Sine siste leveår tilbragte dronning Pauline overveiende i Sveits. Etter kongens død ble kongeparets distanserte forhold offentlig kjent; kongen hadde gjort dronningen arveløs i sitt testament. Pauline døde i mars 1873 i Stuttgart, 72 år gammel. Dronning Pauline nøt en betydelig folkelig popularitet, og flere gater, plasser og karitative institusjoner ble oppkalt etter henne. Aggregasjon. Aggregasjon er en betegnelse på blodets evne til å koagulere, altså stivne og lage skorpe på et blødende sår. Mennesker som ikke har denne evnen er kjent som blødere. Nordkjempepetrell. Nordkjempepetrell ("Macronectes halli") er en stor sjøfugl i slekten "Macronectes". Vingespennet er på 1,5 – 2,1 meter. Nordkjempepetrellen lever i Antarktis, som regel mellom 40 og 60 grader sør. Om vinteren og tidlig vår er den å se i subtropiske strøk (opp til 28 grader sør). Nordkjempepetrellen hekker blant annet på Crozetøyene, Sør-Georgia, Prince Edwardøyene, Kerguelen og Chathamøya. Sørkjempepetrell. Sørkjempepetrell ("Macronectes giganteus") er en stor sjøfugl i slekten "Macronectes". Lillelord. "Lillelord" er en roman av den norske forfatteren Johan Borgen, utgitt i 1955 og regnet som Borgens hovedverk. Romanen følger hovedpersonens oppvekst i et borgerlig hjem på begynnelsen av 1900-tallet, før sosialismens og kommunismens storhetstid. Foruten denne brytningen mellom samfunnssystemene, skildres hovedpersonens forhold til sin manglende farsfigur, hans forhold til rett og galt, erotikk, og samfunnets falskhet og overfladiskhet. Mest av alt søker hovedpersonen sin egen identitet og søker å forme den og skjerme den fra omgivelsene. "Lillelord" er den første boken i trilogien som også omfatter "De mørke kilder" og "Vi har ham nå", utgitt i 1956 og 1957. Tittelen "Lillelord" stammer antakelig fra et begrep hentet fra engelsk og som betegner en bortskjemt og sorgløst privilegert ung person som selvsikkert tar sin velstand for gitt. Begrepet stammer fra Frances Hodgson Burnetts roman Little Lord Fauntleroy fra 1885, (selv om Burnetts romanfigur ikke har disse trekkene.) Begrepet "lillelord" ble, på den tid Borgens romanfigur lever, brukt av foreldregenerasjonen, som kjælenavn på sine unge håpefulle. Begrepet har siden fått en negativ lading. Begrepet brukes fremdeles i engelsk, men brukes nå oftest nedsettende om bortskjemte barn. I Borgens roman bruker moren, onkler og tanter, lillelord som kjælenavn på hovedpersonen. Johan Borgen vant kritikerprisen for Lillelord i 1955. Fuglstad (Bindal). Fuglstad er ei lita grend, og navnet på en gård i Åbygda i Bindal kommune i Nordland. Her bor det ca. 20 personer fordelt på fire gårdsbruk med samme gårdsnummer. De har felles jaktrettigheter for små og storvilt, og fiskerettigheter i Åelva. Dette gir gode turistinntekter. Mye tyder på at Fuglstad stammer fra vikingtiden (jernalderen). Det er en hel del gravhauger/gravrøyser rundt om på de fire brukene. Ingen av disse haugene har vært undersøkt nærmere arkeologisk. Båtbygging var i tidligere tider en sikker inntektskilde ved siden av gårdsdrifta. Det er her fylkesvei 1 ender 22 kilometer fra Terråk. Fast veiforbindelse ble det først på 1960 tallet da det kom bro over Storelva (parti av Åelva). Katharina Pavlovna. Dronning Katharina Pavlovna "(maleri av Franz Seraph Stirnbrand, 1819)" Katharina Pavlovna Romanova, storfyrstinne av Russland (russisk: Екатерина Павловна Романова), av huset Romanov-Holstein-Gottorp (født i Zarskoje Selo, død 9. januar 1819 i Stuttgart) var dronning av Württemberg fra 1816 til sin tidlige død i 1819. Biografi. Storfyrstinne Katharina Pavlovna var datter av tsar Paul av Russland (1754–1801) og hertuginne Sophia Dorothea Augusta Luisa av Württemberg (1759–1828). Hun hadde ni søsken, blant dem de senere tsarene Alexander I av Russland og Nikolaj I av Russland. Hun ble gift i første ekteskap med hertug Georg av Oldenburg den 3. august 1809. Ektemannen døde av tyfus i 1812. I andre ekteskap ble hun gift med sin fetter, kronprins Vilhelm av Württemberg, den 24. januar 1816. Ekteskapet var kommet i stand gjennom forhandlinger på Wienerkongressen året før, fremfor alt for å bedre Württembergs forhold til Russland, etter at Württemberg hadde stått på Frankrikes side under Napoleonskrigene. I oktober 1816, noen måneder etter bryllupet, besteg hennes mann tronen som kong Vilhelm I. Katharina hadde som dronninggemalinne et omfattende sosialt engasjement. Katharina døde overraskende i januar 1819. Etter at kongen hadde nektet å avslutte forholdet til den italienske adelskvinnen Blanche de la Flèche (baronesse Keudelstein), løp dronningen med tynne klær ut i parken ved Neues Schloss i Stuttgart en kald januardag, hvor hun pådro seg influensa. Noen få dager senere døde hun. Sykdommen hadde blitt forsterket av helvetesild, som dronningen hadde lidd av siden november 1818. Hun ble bisatt i et mausoleum på Rotenberg ved Stuttgart i 1824. På portalen står det «Die Liebe höret nimmer auf» (kjærligheten slutter aldri). Eksterne lenker. Katharina Pawlowna Katharina Pawlowna Chris Cronk. Chris Cronk er en amerikansk heavy metal vokalist i bandet Karion. Cris var med å starte bandet Karion i Texas i 1983 sammen med gitarist Art Villareal, bassist Pete Perez, og trommeslager Frank Herreira. Bandet har tidligere annonsert utgivelsen av musikkalbumet "Iron Shadows" i 2006, et album med ny-miksede demoer fra midten av 80-tallet, men pr 2008 er den enda ikke utgitt. Chris var medlem av bandet Jag Panzer i en kort periode i 1985, og i progressiv metal bandet Fates Warning en kort periode i 1987, mellom John Arch og Ray Alder. Han var ikke med på noe album med noen av disse bandene. Victor Arduini. Victor Arduini er en amerikansk gitarist og bassist. Victor var med å starte progressiv metal bandet Fates Warning i 1985 som gitarist, men sluttet etter 2 albumutgivelser i 1986. Han ble erstattet av Frank Aresti. Han har også spilt bassgitar i det oppløste bandet Sinis Gally. Han er nå med i coverbandet The Remains som gitarist, sammen med flere av medlemmene fra Sinis Gally. Steinerskolen på Lillehammer. Steinerskolen på Lillehammer er en steinerskole på Lillehammer. Skolen ble opprettet på midten av 80-tallet. I 1988 flyttet skolen midlertidig til den gamle tyskerbrakken i Fåberggaten 152. I 1995 kjøpte skolen gamle Øyre skole på Vingar, ovenfor Vingnes, på vestsiden av byen. I begynnelsen besto skolen av to bygg hvor det ble drevet undervisning. I dag har skolen seks bygg som brukes til undervisning. Steinerbarnehagen ligger rett i nærheten. Skolen har i dag ca 100 elever. Magne Misje. Magne Misje (født 15. mai 1933) er en pensjonert programsekretær i NRK. Han er utdannet lærer og har tilleggsutdanning i norsk og pedagogikk og arbeidet som lærer og rektor ved bl.a.Skudenes Ungdomsskole før han i 1977 begynte i NRK Hordaland, hvor han arbeidet til 1998. Misje ble kjent for mange radioprogrammer om kystkultur, fiskeri og sjøfart. Han var programansvarlig sammen med Dag Indrebø for den store serien Evig heder som NRK laget om krigsseilere. For denne fikk de SKUP-diplom i 1995. Misje er chartermedlem i Lions Club Skudeneshavn. For sin innsats er han tildelt Lions Club sin Melvin Jones Fellowship Award Han er også tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Bærums Verk (sted). Verksgata på Bærums Verk. Til venstre et hjørne av hovedbygningen fra 1764. Bærums Verk er et sted i Bærum kommune i Akershus fylke. Det grenser mot dalføret Lommedalen. Navnet kommer av jernverket "Bærums verk" som var anlagt av Paul Smelter i 1610 og ble flyttet til sitt nåværende sted ved elven Lomma i 1641. Verkseiernes tidligere bolig, oppført i 1762-64 av Anna Krefting, står fremdeles i "Verksgata", hovedgaten gjennom jernverket. I de eldre industribygningene finnes det et museum som forteller om verkets historie og viser jernovner produsert på jernverket fra 1700-tallet til jernstøperiet ble nedlagt i 1964. I de tidligere arbeiderboligene i Verksgata er det små verksteder og butikker med salg av bl.a. kunsthåndverk. Bærums Verk har også Norges eldste vertshus i fortsatt drift, Værtshuset Bærums Verk, som er fredet. I 1970- og 1980-årene var det en utstrakt boligbygging på Bærums Verk. Det ble bygget i utkanten av selve verket, på områdene Helset, Toppenhaug, Sleiverud og Gommerud. Det ble vesentlig oppført selveide eneboliger. På selve verksområdet ble de gamle arbeiderboligene i Verksgata renovert for utleie til små håndverksbedrifter og kunstindustri. Jernverket ble utbygt til et kjøpesenter i 1997. Alt i alt er det et åtti-talls virksomheter i de gamle bygningene. Bærums Verk er kjent for sin årlige tenning av juletreet på plassen utenfor kjøpesenteret. Stedet var tidligere et isolert tettsted i landkommunen Bærum, men urbaniseringen i kommunen har ført til at det nå kan regnes som en del av tettstedet Oslo. Bærums Verk (bedrift). Verksgata på Bærums Verk, til venstre et hjørne av hovedbygningen fra 1764 Bærums verk, egentlig I/S Bærums Verk har siden 1889 tilhørt familien Løvenskiold som ble medeier gjennom giftermål i familien Wedel Jarlsberg. Bedriften har omfattet skogbruk, sag og høvleri, trevarefabrikk, jernstøperi og ovnsfabrikk. I dag inngår også byggevarekjeden Maxbo. Bærums Verk hovedgård har vært hjemmet til bedriftseieren. Bærums verk historie. I 1603–04 ble det funnet jernmalm i «Vestre Bergum», dvs. i området ved Kirkerudåsen og Eineåsen, en forekomst som så meget lovende ut. Kong Christian IV sluttet i 1610 kontrakt på åremål med Paul Smelter, kongens bergverksmann, som på egen bekostning skulle bygge smeltehytte i Bærum. Den første hytten ble bygget på Vøyen, hvor 33 mann var i virksomhet, og noen år senere ble det bygget en smeltehytte ved Gommerud gård. Paul Smelter foreslo at jernhyttene i Bærum skulle samles og utbygges til et virkelig jernverk. Til verkets drift ble 3–4 gårder innkjøpt i 1615. Dette var et brudd med den gamle driftsmåten og gjorde Bærums Verk til det ledende jernverk i Akershus, og jernhyttene i Christiania og Aker ble nedlagt for på denne måten å gi verket i Bærum skikkelig driftsgrunnlag. Kongen drev verket frem til 1624, hvoretter Jernkompaniet fortsatte frem til 1640. Herman Krefting d.e. satt i ledelsen for Jernkompaniet fra 1624 til 1635. Verket ble i denne perioden drevet meget dårlig, og etter at en stor flom i 1638 ødela dammer og driftsbygninger, ble verket lagt ned i 1641. Nederlenderen Gabriel Marselis ble eier i 1641 og flyttet jernverket fra Vøyen gård og Spikerbrukfallet til det sted det ligger i dag. I 1643 lot han bygge en dobbelt masovn som leverte renere jern. Produksjonen var stangjern, spiker, kanoner og kuler. I 1664 overtok familien Krefting verket og drev det helt frem til 1769. I 1664 kjøpte Johan Krefting verket. Da han døde i 1674, drev enken Anniche (født Felber) verket i de neste 26 årene. Deres sønn, Herman Krefting d.y., overtok etter moren i 1701. Men også han døde tidlig i 1713, og igjen måtte en enke overta driften. Anna Krefting (født Vogt) eide og drev verket fra 1712 til 1766. I hennes tid ble verket regnet som det største i Norge, og det hadde stor betydning for landet i krigsårene frem til 1721 (Den store nordiske krig). I 1762 brant hovedbygningen på Bærums Verk, som da hadde stått siden 1678. I en alder av 79 år startet Anna Krefting gjenoppbyggingen, og den nye bygningen stod ferdig i 1764. Etter Anna Kreftings død i 1766 solgte arvingene verket til et interessentskap, som drev det til 1773. I 1773 overtok den 18-årige Conrad Clauson driften av Bærums Jernverk. Han hadde allerede fått god skolering i bergverksdrift i utlandet, og verket fikk nå sin kanskje viktigste periode. Nye driftsformer ble innført, noe som bl.a. førte til at masovnen kunne brenne hele året. Tidligere ble den blåst ned når det ikke var nok vann i Lomma. Conrad Clauson utvidet også verket ved å anlegge Fossum bruk ved Bogstadvannet. Han laget en ny og bedre verksskole, som var påbegynt i Anna Kreftings tid, og han ansatte fast skoleholder i 1773. Conrad Clauson døde ung, bare 31 år gammel, og hans enke drev verket videre i noen år, før det i 1791 ble solgt til Peder Anker, eier av Bogstad. Peder Anker var eier av både Bogstad-godset og Bærums Verk. I tillegg var han general-veiintendant og Norges første statsminister i Stockholm fra 1814 til 1821. Under høykonjunkturen i 1790-årene bygget Peder Anker en masovn (mulltømmerovn) på Fossum og en stangjernshammer i Maridalen. Han tok også opp igjen de gamle gruvene ved Sognsvann for å få god malmblanding. Han anla en vei fra Bærums Verk over Fossum, forbi Sognsvannsgruven til Maridalshammeren, kalt Ankerveien etter ham. Veiene ble sentralnerven i den mektige industrivirksomheten til Peder Anker. I 1820 kjøpte han Hakadals Verk, og sammen med sin svigersønn, grev Herman Wedel Jarlsberg, som senere drev jernverkene, bygget han vei fra Maridalshammeren til Hakadals Verk, den såkalte Greveveien. Bedriften besto nå av masovn og stangjernshammer ved Bærums Verk, Fossum, Maridalen og Hakadals Verk. I 1820 kjøpte Peder Anker dessuten Moss Jernverk. I 1824 ble grev Herman Wedel Jarlsberg eier av jernverkene, og ved hans død i 1840 ble driften overtatt av sønnen, baron Harald Wedel Jarlsberg. Han var utdannet marineoffiser og var den siste som drev jernproduksjon på Bærums Verk etter den gamle metoden. Han var også ordfører i Bærum kommune i flere perioder. Masovnen fra 1767 var i drift til 22. mai 1874, da den blåste ned for siste gang. Virksomheten ble lagt om til jernstøperi med tilhørende mekanisk verksted. Den nedre delen av masovnen ble stående som en del av støperibygningen, og er i dag – til tross for ombygging – bevart som et minne fra jernverkstiden. I 1889 ble verket omdannet til et interessentskap bestående av baron Harald Wedel Jarlsbergs arvinger, og drevet av svigersønnen Carl Otto Løvenskiold, som på den tiden var statsminister. Senere ble verket gjort om til aksjeselskap og inngår i dag i Løvenskiold–Vækerøkonsernet. Støperiet ble nedlagt i 1964 og driften omlagt til trevareindustri, blant annet produksjon av dører. Mye er bevart av det gamle jernverksmiljøet. Store deler av Verksgata med hovedbygningen (verksgården) fra 1764 og arbeidsboligene fra 1700-tallet, samt vertshuset fra 1640 og skolebygningen fra 1900-tallet er bevart. Bærums Verk hovedgård ble bygget av baron Harald Wedel Jarlsberg i 1848 og er i dag bolig for verkets nåværende eier, Carl Otto Løvenskiold med familie. En større boligutbygging i 1980-årene innledet en ny fase i Bærums Verks historie. Stedets fredede bygninger ble satt i stand og supplet med ny prisbelønnet begyggelse og tatt i bruk som et handels– og håndverkssenter. En videreutvikling av handelsstedet Bærums Verk fant sted i 1997, da verkets gamle produksjonslokaler ble bygget om. Det pittoreske jernverksområdet er i dag et godt besøkt senter for handel, håndverk og historie. Franz I av Liechtenstein. Franz I av Liechtenstein (født 28. august 1853, død 25. juli 1938) var fyrste av Liechtenstein mellom 1929 og 1938. Han var sønn av Alois II av Liechtenstein og hans hustru, erkehertuginne Franziska Kinsky. Franz etterfulgte sin eldre og barneløse bror, Johann II, som fyrste i 1929. Han var Østerrike-Ungarns ambassadør til Nikolaj IIs hoff i St. Petersburg mellom 1894 og 1899. Sakral Festival. Sakral Festival er en norsk multireligiøs musikkfestival i Lillesand. Historie. Festivalen startet 2008, og åpnet opp 21. august med konserten «Himmelsk lapskaus» i Lillesand Kirke, hvor bl.a. syv trøorgel medvirket. Multireligiøs. Etter initiativ fra Ivar Skippervold – Arken kulturhus ble Forum For Sakralmusikk opprettet i Lillesand, og de har stått bak den første sakrale musikkfestival i Norge. Festivalen er multireligiøs og hadde første år i 2008 Hare Krishna representanter som holdt foredrag og konsert, kristent gospelkor, buddistmunken Såzen Larsen Kusano, en gruppe indiske sikher, den muslimske gruppen Qawwali, Kristiansand Symfoniorkester, med flere. Formål. Dialog og samarbeid gjennom religiøs musikk. Navojoa. Navojoa er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Sonora. Kommunen har 187 598 innbyggere, og 159 313 av dem bor i byen. Det apostoliske kammer. Insigniene for Det apostoliske kammer Det apostoliske kammer (lat.: "Camera Apostolica") er en del av Den romerske kurie. I middelalderen hadde Det apostoliske kammer ansvar for Den hellige stols finanser. Etter pave Pius Xs regjeringstid har Det apostoliske kammer bare myndighet til å forvalte pavestolens verdier under en sedisvakans. Lederen for Det apostoliske kammer er camerlengoen, eller i hans sted visecamerlengoen. Eksterne lenker. Kammeret Todd Armstrong. John Harris «Todd» Armstrong (født 25. juli 1937 i Missouri, død 17. november 1992 i Butte County i California) var en amerikansk skuespiller som trolig er best kjent fra rollen som Jason i den britisk-amerikansk eventyrfilmen "Jason and the Argonauts" fra 1963. Armstrong ble utdannet som skuespiller ved Pasadena Playhouse i 1958 og hadde sin TV-debut i 1961 i serien "Manhunt". Han filmdebuterte året etter i "A Walk on the Wild Side". Han hadde sin siste filmopptreden i 1967 og sin siste TV-opptreden i 1982. Amstrong ble også regnet som en god fekter. San Luis Río Colorado. Location San Luis Río Colorados plassering i Mexico San Luis Río Colorado er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Sonora, øst for Coloradoelven og kommunen Mexicali i Baja California. Byen befinner seg like syd for San Luis i Arizona. Folketellinger fra 2005 viser et innbyggertall på 138 796. Fylkesvei 449 (Rogaland). Fylkesvei 449 i Rogaland går mellom Verksgata og Vassøy i Stavanger. Veien er 130 meter lang uten fergestrekningen. Eksterne lenker. 449 Panorering. Å panorere lyd vil si at man dirigerer lyden til høyre eller venstre side i et stereo lydbilde. Hensikten er å skape et riktig lydbilde når man spiller av musikk fra eksterne lydkilder, eller vil understreke lydkildens posisijon på f.eks en scene. Å panorere er ikke en av/på bryter der man kjører lyd i enten venstre eller høyre kanal. Miksepulten har som regel en vridbar bryter som hovedsakelig er av samme karakter som bryterne for equalizerne. Med den kan man veksle lyden delvis eller helt over i den kanal man ønsker. Vrir man litt mot venstre vil lyden avta i høyre kanal synkront med at den tiltar i venstre kanal og vice versa. For å få riktig effekt av panorering av musikk er det nødvendig med to linjer inn til mikseren. Enten kjører man lyden inn på et stereospor eller så kjører man to monokabler inn på mikseren og bruker dermed to striper. Gunnar Kalrasten. Gunnar Kalrasten (født 5. september 1905, død 5. mai 1964) var en norsk stortingsrepresentant og politiker for Arbeiderpartiet. Han var sønn av trelasthandler Gunerius Kalrasten (1874–1946) og Klara Dagfinrud (1888–1954). Etter folkeskolen tok han framhaldsskole i 1922. Senere fikk han kurs i skog- og jordbruk, og han ble skog- og jordarbeider, drev småbruk 1930-1964, skogsarbeider og fløter i Russland 1931-1932. Fra 1941 ble han bestyrer av Biri kommunes skoger, etter krigen ble han også bestyrer for endel private skoger og bruk helt til han døde. I samme periode var han også herredsblinker. Ray Harryhausen. Ray Harryhausen (født 29. juni 1920) er en Oscar-belønnet amerikansk stop-motion-animatør og produsent, som har satt sitt personlige preg på en rekke populære science fiction-, fantasy- og eventyrfilmer. Harryhausen hadde sin debut som animatør i 1942 med kortfilmen "Tulips Shall Grow", der han står kreditert som sjefs-animatør. Samme år hadde han sin debut som produsent på filmen "How to Bridge a Gorge". Harryhausens mest indftydelsesrike film var "Sinbad, sjørøveren" ("The 7th Voyage of Sinbad") (1958), hvor man for første gang i filmhistorien så mytologiske vesener slik som drager og kykloper opptre som livaktige, tredimensjonale vesener, side om side med levende skuespillere, og i farver. Harryhausens effekter gjorde et voldsomt inntrykk på datidens publikum. Den mest populære av hans filmer er "Jason and the Argonauts" (1963), hvorfra man kanskje i særdeleshet husker scenen, hvor den greske sagnhelten Jason sloss mot en dødningehær bestående av syv sverdbevæpnede skjeletter. Harryhausen har også regissert og vært produsent på en del filmer. I tillegg har han vært involvert på manussiden på alle filmene om "Sinbad". Han ble inspirert av King Kong og effektene til Willis O'Brien. En del moderne sciencefictionfilmer har referanser til Harryhausens filmer, f.eks. kan man i Tim Burtons "Mars Attacks!" (1996) gjenfinne de flyvende tallerkener fra Harryhausens "Earth vs. the Flying Saucers" (1956), og i Pixar-filmen "Monsters Inc." (2001) figurerer en restaurant ved navn "Harryhausen's". Priser og heder. Han har, ved siden av en æres-Oscar, vunnet to Saturn Award (1975 & 1992) og en Annie ved Annie Awards (2003). Harryhausen fikk i 2003 en stjerne på Hollywood Walk of Fame. 1998 kom dokumentarfilmen "The Harryhausen Chronicles", som omhandler Harryhausens liv og innflytelse i filmens verden. East London Mosque. East London Mosque er en moské i bydelen Tower Hamlets i London. Den ligger mellom Whitechapel og Aldgate, i nærheten av City of London. Den er en av Storbritannias største moskéer, og bygningskomplekset har blitt utvidet for å huse London Muslim Centre med bl.a. en grunnskole. Tanken om å bygge en moské i London oppstod i 1910, og det ble opprettet et fond til støtte for arbeidet. I 1940 kunne man kjøpe tre hus på Commercial Road i den østlige delen av London, og året etter åpnet de sammenslåtte husene som "East London Mosque". I etterkrigstiden ble moskéen et sentrum for mange arbeidsinnvandrere i London. I 1975 eksproprierte de lokale myndighetene eiendommene, men stilte nye midlertidige bygninger til rådighet ved Whitechapel Road. Menigheten samlet inn penger til å bygge en ny moské fra grunnen av, og mottok betydelige gaver fra kongen av Saudi-Arabia. Syv år senere startet byggearbeidene, og i 1985 stod den nye moskéen ferdig. Inngrodd tånegl. Inngrodd tånegl, på latin "unguis incarnatus", er når en negl vokser inn i huden ved siden av eller foran neglen. Inngrodde negler oppstår gjerne rundt stortåneglen og blir ofte hovne, smertefulle og betente. En inngrodd tånegl kan være medfødt eller oppstå ved skade. Noen ganger kan det skyldes at man bruker for små sko eller strømper. Dado Pršo. Miladin Dado Pršo (født 5. november 1974 i Zadar) er en tidligere kroatisk fotballspiller. Han la opp i juni 2007, da han spilte for den skotske klubben Rangers. Karriere. Pršo debuterte som profesjonell i 1991 for den lokale klubben NK Zadar. Deretter hadde han korte opphold i Hajduk Split og i andredivisjonsklubben NK Pazinka fra Pazin, uten å få noe gjennombrudd. I 1993 dro han til Frankrike for å spille for FC Rouen, og derfra til Stade Raphaëlois i 1995. I 1996 ble han oppdaget og kjøpt av AS Monacos daværende manager, Jean Tigana. Med Monaco spilte Pršo seg frem til finalen i Mesterligaen i 2004. Fra gruppespillet huskes han for sine fire mål i rekordseieren mot Deportivo de La Coruña (kampen ble spilt på Pršos fødselsdag, og endte 8-3 til Monaco). Han spilte for under EM 2004, og scoret et mål mot i Leiria 17. juni 2004. Han spilte også flere gode kamper i kvalifiseringen til VM 2006, men scoret ingen mål i sluttspillet. Risør Bluegrassfestival. Risør Bluegrass Festival er en årlig festival for bluegrass musikk i Risør. Festivalen ble etablert i 2001 og arrangeres hvert år midt i juli. Festivalen har blitt et samlingssted for bluegrassentusiaster og akustiske musikere i Norge. I tillegg besøker band og musikere fra andre land festivalen, flere av dem fra Tsjekkia. I forkant av selve festivalen arrangeres det øvingsseminarer for de ulike instrumentene som tradisjonelt brukes i bluegrassmusikk. Leder og pådriver for festivalen er Dagfinn Pedersen, som også (per 2007) er leder i Norwegian Bluegrass Music Association. 2008. Det starter med workshop fra 15 – 17 juli, og selve festivalen er ifra 17-19 juli. Det er 10 instruktører som kommer til workshopen, som skal instruere på dobro, banjo, mandolin, kontrabass, fiolin og gitar. Bl.a kommer ekteparet Barry og Holly Tashian fra USA. Borgbacken. Borgbacken ("finsk Linnanmäki") er en fornøyelsespark i bydelen Alphyddan i Helsingfors. Borgbacken er Finlands eldste fornøyelsespark, etablert i 1950. Parken har ca 40 maskiner, samt andre attraksjoner som spillehaller, servering og en utendørsscene. Parkens eldste maskin er en karusell fra 1896. Den mest populære er berg- og dalbanen, som ble tatt i bruk samme år som parken åpnet, i 1951. Borgbacken eies av "Stiftelsen Barnens Dag". Siden 1999 har parken hatt mer enn 1 mill besøkende hvert år. I 2006 var parken byens best besøkte turistattraksjon, med 1,3 mill besøkende. Malabo internasjonale lufthavn. Malabo lufthavn eller Saint Isabel lufthavn er en lufthavn som ligger i "Punta Europa", Bioko Island, Ekvatorial-Guinea. Flyplassen er den største i landet og betjener hovedstaden Malabo, som ligger 9 unna. Ciudad Valles. Ciudad Valles plassering i Mexico Ciudad Valles er en by og en kommune i den meksikanske delstaten San Luis Potosí. Byen var den tredje største i delstaten med et folketall på omtrent 116 261 for året 2005. Ciudad Valles befinner seg i regionen La Huasteca og omtrent 130 kilometer fra Tampico i Tamaulipas. Kirsti Jordet. Kirsti Jordet (født 12. mai 1932) er en norsk tidligere friidrettsutøver fra Vingelen med til sammen 14 norgesmestertitler og to kongepokaler. Jordet satte norgesrekorder i diskos, høydehopp og spydkast. I tillegg vant hun flere norgesmesterskap i andre øvelser. Frem til og med 1952 konkurrerte hun for IL Follogutane, i 1953 for Røros IL og fra 1954 for IL i BUL. I 1950 var hun med i EM i Brussel i øvelsen femkamp Kirsti Jordet er søskenbarn med verdensmester i skiskyting Olav Jordet. Biri (kommune). Biri var mellom 1910 og 1964 en norsk kommune i Oppland. Biri ble i 1910 utskilt som egen kommune, etter at den siden 1837 hadde vært en kommune sammen med Snertingdal. I slutten på 1909 skulle Biri på nytt bli eget herred – med egen ordfører. I 1964 ble kommunen så igjen innlemmet med Snertingdal, Vardal og Gjøvik – i storkommunen Gjøvik. Historie. Torsdag 30. desember 1909 på kommunelokalet Furulund i Biri kom ialt 20 personer til konstitueringen av det nye kommunestyret som skulle tre i kraft fra nyttår. Tre av dem var formenn i hvert sine politiske utvalg i det felles kommunestyret mellom Biri og Snertingdalen, mens ni andre var ordinære kommunestyrerepresentanter som alle ble valgt i 1907. I tillegg kom åtte representanter som ble valgt i et suppleringsvalg i Biri 13. desember dette året. Representantene. Målet de 20 har med å møtes, er å sørge for at Biri får sin egen ordfører når Biri og Snertingdalen deles i to fra 10. januar 1910. I tillegg skulle de velge en formann for de to politiske utvalgene som var i tillegg til formannskapet. Heretter var det ikke Biri hovedsogn som inkluderer Snertingdalen, men Biri herred som er navnet. De 20 kom fra hele Biri-distriktet, det vil si Sentrum, Klomsteinroa, Biristrand, Øverbygda, Udahlsroa og Redalen. De historiske menn som møttes denne desemberdagen var K. Alseth, Anton Skulhus, Julius Bjørnstad, Stener Nyseth, Lars Hegge, Hans M. Sveen, Ole Etnestad, M. Kalverud, Anton Bratberg, N. Aasen, Birger Schee, A. Ødegaardstuen, Georg Nilsen, Anders J. Løkken, Ludvig Larsen Kjensethengen, Per Benrud, Ideus J. Smedmoen, Peder Hasselknippe, Lars Syversveen og Ole Myrum. Formannsvalget. Umiddelbart etter at møtet ble satt, ble det lagt fram forslag fra fire menn om at formannsvalget skal skje etter forholdstall-systemet. Fra Samlingspartiet*, som samlet de borgerlige og konservative politikerne i Biri, ble det fremmet to forslag. De fire som stod bak forslaget var Schee, Kalverud, Hegge og Sveen. De foreslo at formannen burde hete Julius Bjørnstad fra Biristrand og at den andre formannen burde bli A. Skulhus fra Biri. Men den voksende arbeiderbevegelsen i Biri ville ha ett ord med i laget. Arbeiderrepresentantene, ved Stener M. Myseth, P. Hasselknippe, N. Aasen og Georg Nilsen, mente de hadde bedre representanter for forslag. Derfor foreslo de fire at A. Ødegaardstuen skulle bli Biris nye formann, mens Lars Syversveen skulle bli viseordfører. Dermed lå det an til en spennende opptelling. Da opptellingen var gjort, viste det seg at ni ville ha Bjørnstad og Skulhus, mens åtte ville ha Ødegaardstuen og Syversveen. Dermed var det tre av representantene som hadde levert noe ulike forslag. For en av representantene som tilhørte arbeiderbevegelsen, ville ikke ha Ødeaardstuen, men Syversveen som ordfører. De to andre representantene ville unngå at sin kandidat tapte noen posisjon, og foreslo dermed Ødegaardstuen og Bjørnstad på begge plasser. Opptellingen viste dermed at Julius Bjørnstad hadde fått ialt 11 stemmer. Hans viseordfører-kandidat Skulhus hadde fått ni stemmer. Arbeiderrepresentantenes ordførerkandidat hadde fått ti stemmer – det samme hadde Syversveen fått. Mellom de to på arbeidersiden var det altså likt! Men fordi den ene representanten ville ha Ødegaardstuen i begge formannsverv, gikk han foran Syversveen. Dermed ble Ødegaardstuen den andre formannen. Ny ordfører. Etter dette skulle de 20 velge ny ordfører for Biri Herred. Det ble avgitt 20 stemmer. 19 representanter stemte for Julius Bjørnstad, mens A. Skulhus fikk en stemme. Dermed ble altså en biristranding valgt til den første ordføreren i «nye» Biri. Men dette var ikke første gang Bjørnstad hadde hatt denne oppgaven. Før sammenslutningen med Snertingdalen, var Bjørnstad ordfører i 1890 til 1893. Viseordfører ble også valgt. Her fikk Peder Hasselknippe 19 stemmer, mens M. Kalverud fikk en enslig stemme. Biri hadde dermed fått sin øverste politiske ledelse, anført av en biristranding og en redøling. Den første saken. Den første politiske saken de 20 politikerne behandlet var av heller liten karakter. Marthinius Røllesbyhaugen ble valgt som medlem av skolestyret for «Strandens krets» med Bredo Feiring som «Supleant», altså varamedlem. Skolestyret i Redalen krets skulle også få nytt medlem, og her ble Stener Nilsch Nyseth med Ole Skøien som varamann. Etter å ha behandlet alle personvalgene ble møtet hevet og protokollen underskrevet av samtlige 20 møtedeltakere. Nå ventet en ny tid for Biri – med eget herredstyre, egen ordfører og større bevissthet omkring egen bygd. Det var den nestsiste dagen i 1909. Nyttåret kunne feires. Det første møtet. Skriv fra lærerinnen på Biristrand skole som ønsker seg en kjøkkenbenk og spiskammer. Vedtas, men hun må nøye seg med et skap i stedet for spiskammer. Total investeringsramme kr. 20, som M. Kalverud skal ta seg av. Ligningskommisjonens ansettelse av verdier av værker og bruk til fastsettelse av deres skyld. Brev fra Kristians Amts skolestyre om Asker Herredsstyre som ønsker en uttalelse om minstelønn for lærere i 1. og 2. avdeling som er på 19 og 24 kroner. Herredsstyret mener lovens krav holder. Nordre Land formannskap ber om en utvidelse av fredningstiden av hare og uglevilt fra 25. august til 15. september fra 1910 til 1913. Vedtatt anbefalt mot seks stemmer. Anders J. Løkken valgt til tilsynsformann for fattigstyret fordi Karl Bratberg har blitt formann i fattigstyret. Revisorer for regnskapet 1908-09 og for Hegge gamlehjem og gård blir V. Hov. O.E. Huskelhus og L. Stuve. Alle tre gjenvalgt for ny periode. Arbeidskomite for Arbeiderbruk og boligbanken for 1910-12 ble valgt. Johs Skarseth ble formann, med Marthinius Røllesbyhaugen og Stener Nyseth som øvrige medlemmer. Som varamenn for disse valgtes henholdsvis Harald Klundby, Even Øfstdal og O. Myhrheim. Godtgjørelsen for arbeidskomiteens formann ble fastsatt til 65 kroner pr. år. Valg av medlemmene til vergerådet for 1910-11. Følgende ble valgt: Dr. Tønning, Fru de Seue, Frk. Skårås, Nils Sigstad og lærer Østby. Som varamænd for disse valgtes Lars Sæther, Frk. Johanne Engen, dyrlege Schee, Nils Aasen og Fru Jørstad. Til medlem av kirketilsynet for 1910-12 gjenvalgtes J. Tauberg. Til kirkeværge for 1910-12 valgtes Harald Klundby. Oppnevning av fem faste takstmenn for branntakster. De valgte ble D. Herr, Ole Myhrum, H.P. Klundby, Nils Sigstad, O.E. Huskelhus og Peder Benrud. Skolestyret anbefaler at veiarbeider Arne Severinsen`s barn Sverre får særundervisning. En erklæring fra dr. Tonning ligger vedlagt, der han anbefaler at særundervisning blir gitt. Stener Nyseth blir bemyndiget til å spørre lærerinne Frk. Skårås om hun kan ta seg av en slik undervisning. P. Berntsen fra Gjøvik har sendt en regning for rengjøring og stemming av orgelet i Biri kirke i 1909, stor kr. 25.00. Regningen ble anvist og godkjent. Der nedsettes en Komite bestående av Sigvart Tharaldsrud, Johanne Engen, N. Aasen, O. Soulie, Fru de Seue, L. Hasselknippe, Stener Nyseth og Frk. Skårås til at tage de i brochuren framlagte forhold under overveielse, avstille undersøkelse hver i sin Kreds og senere framkomme med eventuelt forslag til sakens ordning inden Kommunen. N. Aasen pålægges at sammenkalde komiteens medlemmer til 1. ste møte. Til medlemmer av Biri Sparebankes forstanderskap for 1910-13 gjenvalgtes D. Hevr. Tandberg, Jørstad, Feiring og Rolid. a. Norsk lovtidende for 1909 2 re avd. 1 st hefte ¨ for 1910 1 ste avd. Nr 1 x 2 b. Overenskomster med fremmede stater for 1910 nr. 1 c. Amtmannens skrivelse av 6 januar d.a. hvori meddeles, at de fra amtets side intet er fundet at erindre mot de av Biri herredstyre i møte den 30 Des nest fattede beslutninger. d. Extrakt av Gården Hegges regnskap f. 1908/09. Bata lufthavn. Bata lufthavn er den nest største flyplassen i Ekvatorial-Guinea etter Malabo internasjonale lufthavn og er den eneste andre plassen med fast dekke. Mattias Meiden. Mattias Meiden er en figur i Margit Sandemos slektssaga Sagaen om Isfolket. Han er sønn av Tarald Meiden og Yrja Mattiasdotter. Har en bror, Kolgrim Meiden, som er rammet. Mattias blir ofte beskrevet som en engel eller som godheten selv. Dette er på grunn av hans øyne, tonefallet hans og hans omsorg for alt og alle rundt han. I bøkene hvor han omtales blir det gjentatte ganger sagt at andre karakterer blir oppløftet og får livsvilje igjen bare av å se Mattias i øynene. Mattias utdannes som doktor, og ble arving til Isfolkets skatt (en samling av magiske urter, trylleformler ++). Han gifter seg ikke før han er 30 år, og får kun en datter Irmelin Meiden. Greta Molander. Greta Molander, født Greta Gunhild Lovisa Ohlson, (født 23. august 1908 i Ystad i Sverige, død 22. mars 2002 i Sandefjord) var en svensk-norsk rallykjører, forfatter, illustratør og eventyrer. Greta Molander vokste opp på farens hoteller i Ystad, Lund, Oskarshamn, Stockholm og Nyköping. Hun lærte å kjøre bil som 15-åring, og deltok første gang i et billøp i 1929 i en bil hun hadde lånt av sin far. I 1933 vant hun Sveriges rikspokaltävling sammenlagt i en Plymouth. Hun fikk dermed anledning til å delta i Rally Monte-Carlo i 1934 med samme bilmerke. Tilsammen deltok hun i dette løpet flere ganger fram til andre verdenskrig, og i 1937 vant hun dameklassen. Fra 1949 kom Rally Monte-Carlo i gang igjen og Greta Molander oppnådde flere gode resultater bl.a. med bilmerket SAAB. Hun deltok senere i mange ulike billøp, i Rally Monte-Carlo deltok hun i senere år også i veteranklassen. Hun deltok i alt 19 ganger i dette løpet fram til 1973. Samtidig førte bilinteressen henne ut på lange reiser i en periode da dette var en uvanlig foreteelse. Bilturene resulterte i flere illustrerte reiseskildringer i form av bøker, blant annet "Vi kör til klagomuren" (1934) og "Med Helga til Haifa" (norsk utgave 1945). I 1938 giftet Greta Molander seg med nordmannen Kaare «Petrus» Barth og flyttet til Norge. Fra 1958 til 1996 var hun og ektemannen spaltister i aviser og ukeblad. De gav ut innholdet i de to bøkene "Petrus og andre" (1961) og "Petrus på øya" (1962). Molander og Barth skrev og illustrerte også barnebøker og oversatte bøker fra engelsk, blant andre av P. G. Wodehouse. Greta Molander hadde hytte på øya Veierland utenfor Nøtterøy i Vestfold og bodde der i 1960-årene. Hun flyttet senere til Sandefjord, men tilbragte fortsatt mye tid på Veierland. Litteratur. Elsebeth Danielsen: «Greta Molander – et liv i førersetet», biografi, Cappelen Damm 2008 Wintherstormer. Wintherstormer er et elektronisk band fra Norge. De har utgitt to studioalbum, samt flere offisielle og uoffisielle konsertalbum og enkeltspor. Bioko. Bioko, tidigere "Fernando Póo", er en øy i Guineabukta og er en del av Ekvatorial-Guinea. Den var under kolonitiden kjent som Fernando Póo, deretter noen år som Masie Ngueme Biyogo-øya. Øya fikk sitt nåværende navn i 1979. Bubifolket, som er en urbefolkning på Bioko, kaller øya for Otcho. Bioko har 260 462 innbyggere (2001) og et areal på 2 017 km². Den største delen av befolkningen er bosatt i landets hovedstad Malabo, som ligger nord på øya. Bioko er administrativt oppdelt i de to provinsene Bioko Norte og Bioko Sur. På Bioko ligger også det kjente Black Beach-fengselet. Uspenskijkatedralen (Helsingfors). Uspenskijkatedralen ("finsk: Uspenskin katedraali, russisk": Успенский собор) er hovedkirke for Helsingfors' ortodokse menighet, og domkirke for Helsingfors' ortodokse bispedømme. Katedralen ligger på Skatudden, nær Salutorget i Helsingfors sentrum; og sto ferdig i 1868. Uspenskijkatedralen er Nord- og Vesteuropas største ortodokse kirke, og bygningen i rød teglstein med de gyldne kuplene er et a de mest synlige tegnene på den russiske innflytelsen i Finlands historie. Kirken har 13 gyldne kupler, formet som ildluer. Kirken er tegnet og bygget av den russiske arkitekten og akademikeren Alexej M. Gornostajev. Kirkens navn kommer fra det slaviske ordet "uspenie", som betyr «sovne inn» (dø). Katedralen er helliget til minnet om Jomfru Marias innsovning, som feires 15 august. Kirken er er byens nest mest populære turistattraksjon, etter Borgbacken og foran Tempelplassens kirke. I 2006 ble Uspenskijkatedralen besøkt av 516 500 turister. Standard Minimum Rules for the Treatment of Prisoners. Standard Minimum Rules for the Treatment of Prisoners er en standard for behandling av fanger som ble vedtatt den 30. august 1955 av FNs kongress for bekjempelse av kriminalitet og behandling av kriminelle, som ble holdt i Genève. Den har siden blitt godkjent av Det økonomiske og sosiale råd i resolusjoner av 31. juli 1957 og 13. mai 1977. Standarden er ikke bindende, men gir retningslinjer for internasjonal og nasjonal rett som gjelder behandling av fanger. Den skisserer det som blir regnet som gode prinsipper for slik behandling og drift av straffeanstalter. Dry. "Dry" er debutalbumet til PJ Harvey. Albumet ble spilt inn i Icehouse i Yeovil og sluppet av Too Pure i Storbritannia i 1992. De første 5000 LP-ene og 1000 CD-ene ble solgt i en "Limited edition"-utgave og inkluderte demoversjoner av låtene i tillegg til de offisielle versjonene. Albumet ble senere samme år sluppet i USA av Indigo Records. Sporliste. Alle sanger er skrevet av PJ Harvey hvis ikke noe annet er eksplisitt nevnt. Rodeløkken. Rodeløkken (også skrevet Rohdeløkken) er et parklandskap nordøst på Bygdøy i Oslo. Området har også navnet Henningslyst. Det grenser til Dronningberget i nordvest, Thulstrupløkken i sør og Frognerkilen i nord og øst. Historie. Området het tidligere "Hesselbergløkken" etter Henning Hesselberg, den tidligere kommandanten og generalen på Akershus festning som bebygget løkken med herskapelige anlegg og hager. Siden ble løkken omdøpt til Henningslyst etter samme mann. Hesselbergløkken var den første løkken på Bygdøy, i forbindelse med utparselleringen av Kongsgården i 1780. Justisråden Paul Thrane ervervet senere området i 1802, før han solgte det videre til kong Karl Johan i 1819. Kongen overlot forvaltningen til generalkonsul Ernst Rohde (som dermed fikk løkken oppkalt etter seg) og sin livlege Magnus Andreas Thulstrup. Rodeløkken ble siden tilbakeført til Kongsgården i 1837. Rodeløkken kafé. Rodeløkken kafé har eksistert med servering siden 1873, den gang under navnet Rohdeløkken kafé, og er landskapets mest populære attraksjon med utsikt utover Frognerkilen. Den var tidligere eid av Ernst Rohde, og fikk dermed sitt navn fra ham. Dagens bygninger ble derimot bygget under eller i etterkant av andre verdenskrig, ettersom området trengte omfattende restaurasjon som følge av skader fra krigsårene. I en normal sesong holder kafeen åpent hele sommeren, fra mai til september. Tölöviken. Tölöviken er nr. 1 på dette kartet over østre Helsingfors Tölöviken ("finsk Töölönlahti") er en havbukt og et parkområde i bydelen Tölö i det sentrale Helsingfors. Bukten har utløp mot øst, og avgrenses i vest av Mannerheimvägen og i sør av byens "inner city", med bl.a. Helsingfors jernbanestasjon. Rundt viken finnes blant annet Finlands nasjonalopera, Finlandiahuset, bymuseet i Villa Hagasund og "Fågelsången" gamle villaområde. Parkområdet består av Hagasundsparken, Tölöviksparken, Hesperiaparken og Vinterträdgården. Historie. Tölöviken var tidligere del av et sammenhengende sund, som skilte byens sentrale områder, tilsvarende den nåværende bydelen Kronohagen, fra fastlandet. Da byen i 1640 flyttet til Estnäs i Kronohagen hadde sundet på det nærmeste blitt til sump og fastland. Så sent som på 1800-tallet fantes imidlertid en lang smal vik, Gloviken, som løp sørover fra Tölöviken og inn i Helsingfors' nåværende sentrum. Bydelen Gloet har sitt navn etter Gloviken. På 1800-tallet vokste byen på en måte som påvirket områdene rundt Tölöviken. Den grunne, og stinkende, Gloviken ble fylt igjen, og ble tatt i bruk som byggegrunn. På 1860-tallet ble Tölöviken skilt fra Djurgårdsviken ("nr 2 på kartet til høyre") når jernbanen ble bygget på en utfylling, og en del av den södra Tölöviken ble jernbanestasjon. En liten bruåpning ble laget i banefyllingen, og bidro til vanngjennomstrømning. På 1870-tallet ble "Tölösjön" fylt igjen, noe som førte til at "Tölöbäcken", som hadde utløp i viken, tørket inn. Tölöviken var overgjødslet og eutrof allerede på 1700-tallet på grunn av den beskjedne vannsirkulasjonen. I 2005 tok man i bruk en gammel avløpstunnel for å pumpe inn vann fra Hummelviken i vest, inn til Tölöviken for å forbedre vannkvaliteten og øke sirkulasjonen. Parkene. Tölöviken utgjør begynnelsen på "Centralparken", og er Centralparkens urbane del. En 2,2 km lang promenaderute strekker seg rundt viken, og er populær både til spaserturer og trim. Tölöviksparken i den sørlige enden av viken er foreløpig ("2008") under utvikling, etter en arkitektkonkurranse. "Auroraplanen" brukes til ulike arrangement, blant annet til sirkusforestillinger. Her finnes også båtutleie, og når byens nye musikkhus blir oppført her, rett nord for samtidskunstmuseet Kiasma, vil parken bli ferdigstilt sammen med huset. Hagasundsparken har navn etter "Villa Hagasund" som nå huser bymuseet. Parken domineres av en bergknaus med utsikt over parken og viken. Midt i parken ligger Finlandiahuset. Sør for Finlandiahuset er parken en gammel villapark som ble etablert dengang Villa Hagasund var en privatbolig og fremdeles hadde landlig beliggenhet. Hesperiaparken strekker seg gjennom hele Tölö bydel som en smal stripe mellom Norra og Södra Hesperiagatan. Hesperiaparken slutter ved Tölöviken, hvor den kalles Hesperia strandpark. Denne parken hadde tidligere både industri, villaer og et jernbanespor, men lite av dette er tilbake. Vinterträdgården ble bygget av generalmajor Jakob Julius af Lindfors etter planer av arkitekt Karl Gustaf Nyström. Lindfors donerte siden bygningen til "Finlands trädgårdsförening", som hadde en hagebruksskole der. Vinterträdgården ble åpnet for allmennheten i 1893. Byen kjøpte hagen og bygningen i 1907, og ga parken navnet Stadsträdgården. Det finnes 200 ulike planteslag i Vinterträdgårdens tre rom: Palmrummet, Västra flygeln og Kaktusrummet. Utenfor Vinterträdgården finnes en park og en rosehage bygget opp av terrasser i stein. Fågelsången er et gammelt villaområde på en høyde ovenfor Tölöviken. Mange av de gamle villaene fra 1800-tallet er bevart, selv om de fleste måtte vike da jernbanen ble anlagt rett gjennom området. Det er café og kunstverksteder i området. Francisco Macías Nguema. Francisco Macías Nguema (født 1. januar 1924 i Ndegayong, død 29. september 1979 i Malabo) var president i Ekvatorial-Guinea fra 1968 til 1979. Han ble avsatt av sin nevø Teodoro Obiang Nguema Mbasogo, dømt til døden og henrettet. Tidlig liv. Han stammet fra regionen Oyem i Río Muni, fastlandsterritoriet i den daværende spanske kolonien, og tilhørte flertallsbefolkningen fang. Foreldrene kom fra nabolandet Gabon, og hadde forlatt landet på grunn av koppskatten som ble praktisert der. Fra 1943 eller 1944 arbeidet han for den spanske koloniforvaltningen. Han drev en liten kaffeplantasje ved Mongomo og ble borgermester og oversetter ved den lokale distriktsdomstolen. Etter at Ekvatorial-Guinea hadde fått et visst selvstyre, ble han i 1964 innvalgt i provinsforsamlingen i Río Muni og ble stedfortredende regjeringssjef med ansvar for offentlige arbeider, i regjeringen til Bonifacio Ondó Edu. President. Etter at Ekvatorial-Guinea hadde vedtatt en forfatning ble han i september 1968 valgt til president i andre valgomgang. Han hadde størst støtte hos fastlandsbefolkningen, mens hans motstander og regjeringssjef til da, Bonifacio Ondó Edu, fikk de fleste stemmene på øyene. Til sammen fikk Macías Nguema 68 130 stemmer, mens Ondó Edu fikk 41 252. Ved parlamentsvalget, som også fant sted i september 1968, fikk hans parti IPGE 8 av 35 mandater. 12. oktober 1968 deltok han på seremonien i Madrid, der de spanske myndighetene gav Ekvatorial-Guinea uavhengighet. Forholdet til den tidligere kolonimakten kjølnet raskt, etter at han hadde utvist mange spanjoler og i det minste retorisk slått inn på en marxistisk kurs. I 1970 innførte han en ettpartistat, der alle de eksisterende partiene ble tvangssammenslått til "Partido Unico Nacional de los Trabajadores". 14. juli 1972 erklærte han seg som president på livstid. Han innførte en ny forfatning som erklærte landet som folkerepublikk i 1973. Den nye forfatningen fikk offisielt støtte fra 99 % i en folkeavstemning 29. juli samme år. Selv om han allerede var president på livstid, lot han seg bekrefte som president i oktober 1973 med nesten 100 % av stemmene. Macías Nguema utnevnte medlemmer av sin egen familieklan til alle viktige posisjoner i forsvaret og næringslivet, og drev en systematisk utplyndring av det fattige landet. Han styrte i begynnelsen selv Forsvarsdepartementet. Ettersom Ekvatorial-Guinea i realiteten var bankerott, forpliktet han gjennom en lov alle innbyggere til tvangsarbeid, også for å erstatte ca. 60 000 fordrevne plantasjearbeidere fra Nigeria. Utenrikspolitisk orienterte han seg mot Sovjetunionen, og kunne stole på sovjetisk støtte i strategiske spørsmål. På midten av 1970-tallet var det også rundt 500 cubanske militærrådgivere i Ekvatorial-Guinea. Under sitt styre innførte han en politistat som gjorde seg skyldig i omfattende brudd på menneskerettighetene. Mer enn en tredjedel av befolkningen – til sammen ca. 100 000 – flyktet til nabolandene. Et ukjent antall mennesker ble sperret inne i leirer, og mellom 10 000 og 50 000 skal ha omkommet. I de siste årene Macías Nguema regjerte ble også alle kirker stengt og landet erklært som en ateistisk stat. Det ble også praktisert en ekstrem personkult. Til tross for sin tittel "el Gran Maestro de Educación Popular, Ciencia y Cultura Tradicional" ble alle skoler i landet stengt under Macías Nguemas regjeringstid. Ved siden av Jean-Bédel Bokassa og Idi Amin blir Macías Nguema regnet som en av de grusomste diktatorene i nyere afrikansk historie. På grunn av sin kamp mot intellektuelle blir han også sammenlignet med Pol Pot. Avsatt, dødsdømt og henrettet. 3. august 1979 ble han avsatt av sin nevø Teodoro Obiang Nguema Mbasogo, som da var øverstkommanderende for hæren. Han forsøkte å flykte, men ble tatt til fange. I en kortvarig prosess ble han funnet skyldig i folkemord, brudd på menneskerettighetene, tyveri av offentlig eiendom og forræderi, og 29. september 1979 henrettet sammen med noen av sine håndgangne menn. Henrettelsen ble fullbyrdet av soldater fra Marokko, ettersom de lokale soldatene var redde for Macías Nguemas «magiske krefter». Under rettssaken holdt han en tale der han beskrev alt det gode han mente han hadde utrettet for Ekvatorial-Guinea. Hans nevø og etterfølger som president lovet straks omfattende reformer, men har siden ledet et styre som vel er mildere enn onkelens, men likevel er ansvarlig for grove menneskerettighetsbrudd. Porto Santo. Porto Santo er en portugisisk øy som ligger 50 km nordøst for Madeira i Nord-Atlanteren. Administrativt er den en del av den autonome regionen Madeira. Den største byen på øya er Porto Santo, også kalt Vila Baleria. I 2011 hadde kommunen og øya innbyggere. Øya har en flyplass med rute til Funchal, som bare ligger 15 min unna med fly. Den er den nordligste og østligste av Madeiraøyene. Den nærmeste byen er Machico på Madeira i sørvest. Øya har en lengde på 9 km og hovednæringen er turisme. Geografi. Porto Santo sett fra lufta Huset til Kristoffer Columbus på Porto Santo. Landskapet på øya inkluderer jordbruksland i sør og sentrale områder og lenger sør en lang kystlinje med et par strender, skoger og gressletter i vest. I nord ligger flere steinete klipper med en lengre kystlinje, i nordøst ligger skogsområder og en fem-seks fjelltopper dekket av gress. Porto Santo har omtrent 9 km sandstrender, mens øya Madeira ikke har noen, bortsett fra en liten strand nær Calheta. Historie. Øya ble offisielt opppdaget i 1418 av Henrik Sjøfareren, João Gonçalves Zarco og Tristão Vaz Teixeira. Øya ble donert til Bartolomeu Perestrelo. Navnet Porto Santo (Hellig Havn) ble gitt til bukten på sørkysten som ga vern til sjøfolk under uvær. De første nybyggerne hadde harde tider på grunn av lite ferskvann og angrep fra algirske og franske sjørøvere. Turisme. Den kjente 9 km lange stranden på Porto Santo. Den 9 km lange sandstranden er den største turistattraksjonen. Kristoffer Columbus giftet seg og levde her en periode. Huset hans er i dag et museum. Porto Santo har flere skoler, en latinskole, et gymnas, flere kirker, en plass ("praça"), et kongressenter, et museum, kjøpesenter, barer, restauranter og en golfbane. Sørgeorgiaspissand. Sørgeorgiaspissand ("Anas georgica georgica") er en stedegen underart av spisshaleand ("Anas georgica") og lever kun på øya Sør-Georgia i Søratlanteren. Bestanden er anslått til 1 000 individer. Frognerstranda. Frognerstranda er en strandlinje sør i bydel Frogner i Oslo. Den strekker seg fra den innerste delen av Frognerkilen og Bygdøy i vest, til Hjortnes/Framnes i øst. Det inngår også som det vestligste delområdet av Fjordbyen. Langs strandlinjen går det både gang- og sykkelveier, motorvei (E18) og togskinner. I nordenden er det utsikt mot attraktive boligområder på Skarpsno/Skillebekk, mens fjordsiden gir en solrik, sydøstvendt utsikt mot Dronningen og resten av det nordlige Bygdøy. Frognerstranda omfatter også marinaen Kongen. Piedras Negras. Piedras Negras plassering i Mexico Piedras Negras er en by og en kommune i delstaten Coahuila nord i Mexico. Byen befinner seg ved elven Río Bravo på grensen mot Eagle Pass i Texas. «Piedreas negras» betyr «sorte stener» på norsk. Navnet kommer fra kullgruvene i området. Charles Grodin. Charles Grodin (født 21. april 1935) er en Emmy-vinnende amerikansk skuespiller, komiker og talkshow vert. Bakgrunn og karriere. Grodin ble født i Pittsburgh, Pennsylvania av ortodokse jødiske foreldre, Lena (pikenavn Moretsky) og Theodore Grodin. Hans bestefar, Emanuel Moretsky, var en russisk-jødisk immigrant som kom fra en lang linje av rabbier og som flyttet til Pittsburgh rundt år 1900. Grodin har en eldre bror Jack. Grodin scenedebuterte i 1962 i Broadway oppsetningen "Tchin-Tchin". Han TV-debuterte samme år i serien "The Defenders" og hadde sin filmdebut to åre etter i filmen "Sex and the College Girl". Han var de første årene av sin karriere mest engasjert i TV-produksjoner og hadde i løpet av 1960-tallet en rekke gjesteopptredener i div. krim- og dramaserier. Den første filmrollen han ble lagt merke til var som den unge Dr. Hill i grøsseren "Rosemary's Baby" fra 1968. Han hadde deretter en birolle i den satiriske "Catch 22", fra 1970, før han i 1972 fikk sin første hovedrolle i den romantiske komedien "The Heartbreak Kid". Utover 1970-tallet hadde han sentrale roller i filmer som "King Kong" (1976) og "Himmelen kan vente" (1978), og i 1979 hadde han hovedrollen i krimkomedien "Sunburn" (sammen med Farrah Fawcett). I denne perioden hadde han også flere sceneopptredener på Broadway. På 1980-tallet medvirket han i filmkomedier som Neil Simons "Seems Like Old Times" (sammen med Chevy Chase og Goldie Hawn), og videre i "The Woman in Red" (1984) og den kritikerroste actionkomedien "Midnight Run", fra 1988 (med Robert de Niro). Etter 1980-tallet var hans filmkarriere beskjeden, men hans rolle i familiefilmen "Beethoven" fra 1992 kan nevnes, samt dens oppfølger, "Beethoven 2" (1993). I 1994 hadde han hovedrollen i familiekomedien "It Runs in the Family", som skulle bli hans siste filmrolle på over 10 år – inntil han i 2006 medvirket i den romantiske komedien "The Ex" fra 2006. I perioden 1995-98 hadde han sitt eget talkshow, "The Charles Grodin Show", som ble sendt på CNBC. I 2000 var han kommentator for talkshowet "60 Minutes II". Priser. Godin ble i 1978 tildelt en Emmy for sin manus-innsats i TV-programmet "The Paul Simon Special". Han vant prisen sammen med de andre i besetningen (bl.a. Chevy Chase) i kategorien "Outstanding Writing in a Comedy-Variety or Music Special". I 1988 vant han en pris ved Valladolid International Film Festival for sin innsats i "Midnight Run". I 1994 vant han en pris ved American Comedy Awards for sin innsats i filmen "Dave", i kategorien beste birolle på film. Privatliv. Grodin har en datter fra et tidligere ekteskap og to fra sitt nåværende ekteskap. Rid of Me. "Rid of Me" er PJ Harveys andre albumutgivelse. Albumet ble sluppet i 1993 og ble i hovedsak tatt opp og produsert av Steve Albini, med unntak av ett spor – «Man-Size Sextet» som ble produsert av Head, Harvey og Rob Ellis. Albumet inneholder også en coverversjon av Bob Dylans sang Highway 61 Revisited. Dette var "bandet" PJ Harveys siste utgivelse før de brøt opp og Polly Jean Harvey fortsatte solo under samme navn. Sporliste. Alle sanger er skrevet av PJ Harvey, unntatt hvor annet er notert. Bata. Bata er en havneby i Ekvatorial-Guinea. Byen er med sine ca. 70 000 innbyggere den største byen i landet, større enn hovedstaden Malabo. Bata ligger ved Atlanterhavskysten i Río Muni. Bata var tidligere hovedstad i Ekvatorial-Guinea og er et viktig trafikknutepunkt og havn. Byen har daglig fergerute til byene Malabo og Douala; i tillegg ligger Bata lufthavn i byen. Løno (Voss). Løno (Voss) er ei grend i Voss kommune i Hordaland fylke. Her er det flere gårder og flere innen Lønofamilien bor der. Løno ligger i omgivelser nær fjellet Lønahorgi og innsjøen Lønavatnet. Man kan blant annet oppleve å spise smalahåve her. Bias. Bias har flere betydninger. Foruten bias i vitenskap og filosofi, som nedenfor, brukes bias i teknikken noenlunde synonymt med "forspenning"; en variabel som har fått en slags startverdi med på veien. Bias betegner en predisposisjon til fordel for en reaksjonsmåte; en sak, et synspunkt, en forestilling, en idé eller et konsept; en preferanse, partiskhet, favorisering eller forutinntatthet. Bias kan være et metodisk og/eller psykologisk fenomen som spiller en rolle i vitenskap hvor det kan gi systematiske feil i innsamling og tolkning av data, og samtidig er bias både hverdagslig og almenmenneskelig. I vitenskapelig metodikk brukes ofte begrepet metodefeil synonymt med bias. Eller man snakker om forskjellige former for vurderings-skjevhet eller vurderingsgrunnlags-skjevhet. Merk at ordet «bias» ikke kan erstattes direkte med ordet «skjevhet» alene, men krever ett eller flere presiserende ord eller morfemer i tillegg. Bias omfatter alt fra såkalte observatøreffekter i studier som kan medføre feilregistreringer og feiltolkninger, til fullt forståelige og unnskyldelige feilerindringer. Dette betyr at bias kan innbefatte alt fra bevisste feil (fusk) til det helt ubevisste. I denne forbindelse kan det være nyttig å huske "Murphys lov om forskning" som uttrykker at «det finnes tilstrekkelig forskning som tenderer til å støtte din teori». Begrepet kom i aktiv bruk på norsk på 1960-tallet, da importert fra engelsk. Dog er det i dag blitt oversatt til skjevhet, blant annet av Tidsskriftet for Den Norske Legeforening. De anbefaler å skrive bias som skjevhet, da presisert til hvilken skjevhet man vil uttrykke. For eksempel utvalgsskjevhet eller seleksjonsskjevhet. En presis definisjon for bruk i vitenskap er gitt av forskere i USA. Ifølge det amerikanske nasjonalmedisinske bibliotek (National Library of Medicine) betyr bias følgende: "«Ethvert avvik i resultat eller slutninger fra sannheten, eller prosesser som leder til slike avvik. Bias kan komme fra flere kilder: ensidige eller systematiske variasjoner i målinger fra den sanne verdi (systematiske feil); brister i studiedesign; avvik i slutninger, tolkninger, eller analyser basert på mangelfulle, svake eller ufullkomne data eller datainnsamlinger; etc.»" Eliminasjon. For å unngå bias er det utviklet vitenskapelig metoder for kontroll som søker å eliminere slik påvirkning, f.eks. en metode ved utprøving av et legemiddel eller en terapi som er dobbeltblind, placebokontrollert – i tillegg kan man også legge inn omveksling (crossover) mellom gruppene i en studie for å sikre kvaliteten på resultatene ytterligere. Former for bias. Feilerindring kan ramme politikere (og wikipedianere) som ikke finner tilbake til de pålitelige referansene de trodde de hadde for påstander fremsatt i opphetede diskusjoner. Forskjellige biasfenomener kan beskrives som kulturelle, sosiale, persepsjonelle eller kognitive. Begrepet "publiseringsbias" er også etablert. Kulturell bias. Kulturell bias vil si tolke eller bedømme fenomener med utgangpunkt i sin egen, kulturelle referanseramme. Etnosentrisme kan være et eksempel på dette. Fenomenet kan observeres innen f.eks dimensjoner som U-/I-land, Østen/Vesten, Nord/Sør, sivilisert/usivilisert, muslim/kristen osv. Sosial bias. Sosial bias har en analog betydning, men da innenfor en mer begrenset ramme; et samfunn eller en samfunnsklasse/-gruppe samt i undergrupper, by/bygd, rik/fattig, Oslo vest osv. Kognitiv bias. Kognitiv bias eller bekreftende bias er tendensen til å søke og tolke (ny) informasjon slik at den støtter egne synspunkter og etablerte meninger samtidig som en unngår informasjon og tolkninger som motsier eksisterende forestillinger. I vitenskap er kanskje det alvorligste i denne forbindelse, tendensen til å formulere såkalte "låste hypoteser". Med låste hypoteser vil et forskningsprosjekt ikke gi ny viten. Persepsjonell bias. Persepsjonell bias eller kognitivt perspektiv handler om valg av kontekst og/eller referanser og/eller resultatet av slike valg for å beskrive, kategorisere, måle eller tolke erfaringsdata. Valg av perspektiv impliserer valg av verdisystem og henger uunngåelig sammen med tilhørende verdinormer og -symboler – og vektleggingen av disse. I et forretningsmessig perspektiv vil man vurdere en virksomhet hendelse eller person og vedkommendes suksessrate (eller fiaskonivå) på pengebaserte og -målte verdier. I et menneskelig perspektiv vil sosiale verdisystemer og tilhørende attributter være det som fremheves, vektlegges og evalueres. Publiseringsbias. Publiseringsbias er et fenomen som kan tilskrives så vel bevisste som ubevisste valg. I utgangspunkt er det enklere, mer attraktivt, lettvint og karrierefremmende å skrive og fremme en artikkel med positive resultater i forhold til eksisterende paradigmer og etablert teori enn negative og/eller nyskapende. Det er en langt mer krevende prosess for en forsker å gå inn i kontrovers eller diskusjon, både kollegialt og tidsmessig. For en redaksjon og for en gruppe som driver fagfellevurdering / kollegialt ettersyn ("peer-review") er det også enklere å godkjenne resultater som følger gjeldende teori ("mainstream") enn resultater som vil medføre kontrovers. Statistisk bias. Statistisk bias kan forekomme i en rekke varianter som også kan kalles "observasjonsbias". I kvalitative gruppeundersøkeler kan det lett oppstå intervjubias. Dette kan ha sammenheng med hvordan den ansvarlige møter gruppene, hvordan gruppene opplever intervjueren og de konsekvenser dette har for hvordan gruppene fungerer, hvordan utsagnene faller, registreres, vektlegges, bedømmes og tolkes. Skalabias. Skalabias oppstår fordi vi mennesker ikke har en felles, innebygd skala for lykke, frustrasjon, smerte eller noe som helst annet fenomen ferdig rangert i bevisstheten med tallverdier fra 0 til 10 eller et antall terningøyne fra 1 til 6. Men av hensyn til forskernes behov for numeriske størrelser, brukes slike talleverdier i kvantitative undersøkelser. Skalafeil er lite påaktet som fenomen, spesielt i markedsundersøkelser. Hukommelsesbias. Hukommelsesbias har sin bakgrunn i at respondenter opplever, husker og evaluerer fenomener som undersøkes forskjellig. Smerte som er gått over, er vanskelig å gjenskape på en tallskala tre uker etter at den er gått over. Og hvor vondt var det egentlig? Klassifiseringsbias. Klassifiseringsbias oppstår når de gruppene som er med i en undersøkelse ikke er de som er egnet til å belyse den hypotesen og de problemstillingene man har til hensikt å få bekreftet eller avkreftet. Dette resulterer i at man får verdier som er høyere eller lavere enn de som gjelder i den virkeligheten som egentlig skulle belyses. Frafallsbias. Frafallsbias er en konsekvens av at enkelte som i utgangspunkt er rekruttert til en studie ikke fullfører. Årsakene til bortfall kan være flere, men i undersøkelser vedrørende legemidler er det ofte opplevelsen av nulleffekt, bieffekt – eller også effekt. En stor grad av bias kan følge av at respondenter som får effekt, velger å gå ut av en studie! Det finnes alltid en bias. I vitenskapelig sammenheng er bias et fenomen man alltid må være oppmerksom på fordi bias gir feil. Derfor er gransking av metode og metodekritikk essensielt. Fenomenet må også tas med i betraktning i vurdering av fremstillinger i media og i forbindelse med publiserte artikler. Det åpenbare er vurderingen av objektivitet sett i forhold til mulige interessekonflikter. Det mer sublime er bånd på forskjellige nivåer fra kjennskap via vennskap, kollegialitet eller emosjonelle bindinger til lettvinthet, via smøring til bestikkelser. Dette gjelder ikke bare innen forskning, men også innen media, journalistikk, PR, samfunnskontakt og politisk informasjon. Bias for å overleve i hverdagen. Samtidig er det viktig å vite at ikke alle bias nødvendigvis er feil. For oss alle er bias en del av overlevelsesteknikken. Vi stoler mer på egne erfaringer og egen kunnskap enn synsing fra en gruppe tilfeldige, utenforstående. Mange ganger har vi ikke engang tid og anledning til å spørre andre. Oftest er det heller ikke hensiktsmessig. Dette, som kan betraktes som "hverdagens omtrentlighet", er nødvendig for at vi skal bevare en sunn psyke og ta alle de beslutninger vi trenger å ta i løpet av en vanlig dag, både i arbeid og privatliv. Wikipedia og bias. Wikipedia har en redaksjonell policy som dreier seg om det objektive og nøytrale, kalt NPOV. Er det også i bunn og grunn en bias? International Institute for Democracy and Electoral Assistance. International Institute for Democracy and Electoral Assistance (kort International IDEA) er en internasjonal organisasjon med hovedkvarter i Stockholm. Den arbeider for å fremme demokrati i alle deler av verden. Dette målet søker organisasjonen å fremme gjennom å Organisasjonen har observatørstatus i FN. Den ble grunnlagt av myndighetene i Australia, Barbados, Belgia, Chile, Costa Rica, Danmark, Finland, India, Nederland, Norge, Portugal, Sør-Afrika, Spania og Sverige. I dag har organisasjonen 24 medlemmer, deriblant Botswana, Canada, Kapp Verde, Tyskland, Mauritius, Mexico, Namibia, Peru, Sveits og Uruguay. Vidar Helgesen har vært generalsekretær i organisasjonen siden 2006. Leudelange. Luxembourg; Leudelange kommune (orange), kantonen Esch-sur-Alzette (rødt) Lintgen (Luxembursk: "Leideleng", tysk: "Leudelingen") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 13,57 km², ligger i kantonen Esch-sur-Alzette i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 1 903 innbyggere. Reckange-sur-Mess. Luxembourg; Reckange-sur-Mess kommune (orange), kantonen Esch-sur-Alzette (rødt) Reckange-sur-Mess (Luxembursk: "Reckeng op der Mess", tysk: "Reckingen") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 20,42 km², ligger i kantonen Esch-sur-Alzette i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 1 908 innbyggere. 5. etappe i Tour de France 2008. Den 5. etappen av Tour de France 2008 ble kjørt onsdag 9. juli og gikk fra Cholet til Châteauroux. Etappen var 232 km lang og hadde ingen kategoriserte stigninger. Et tremannsbrudd ble tatt igjen av hovedfeltet like før målstreken slik at det ble spurtoppgjør. Eksterne lenker. 05 Frisange. Luxembourg; Frisange kommune (orange), kantonen Esch-sur-Alzette (rødt) Frisange (Luxembursk: "Fréiséng", tysk: "Frisingen") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 18,43 km², ligger i kantonen Esch-sur-Alzette i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 3 170 innbyggere. Frank Aresti. Frank Aresti er en amerikansk heavy metal gitarist. Frank begynte med bandet Damonax og ga ut en demo, før han ble med i progressiv metal bandet Fates Warning som gitarist ifra 1986 til 1995, og deltok på 5 album. Han erstattet Victor Arduini, men ble selv ikke erstattet da Jim Matheos etter 1995 har spilt all gitar selv. Frank har derimot vært med på diverse turneer med Fates Warning som gjestemusiker på 2000-tallet. Frank hadde et band som han kalte "All That Is" på slutten av 90-tallet. Han hadde et soloprosjekt i 2006 som han kalte Dragonspoon, og ga ute et album med samme navn. Han var gjesteartist samme år på albumet "The Parallel Otherworld" av bandet Eidolon. Han er fortiden involvert i thrash metal bandet Dark Day Sunday. Rumelange. Luxembourg; Rumelange kommune (orange), kantonen Esch-sur-Alzette (rødt) Rumelange (Luxembursk: "Rëmeleng", tysk: "Rümelingen") er en kommune og en by i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 6,83 km², ligger i kantonen Esch-sur-Alzette i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 4 495 innbyggere. Roeser. Luxembourg; Roeser kommune (orange), kantonen Esch-sur-Alzette (rødt) Roeser (Luxembursk: "Réiser") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 6,83 km², ligger i kantonen Esch-sur-Alzette i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 4 714 innbyggere. 4-Track Demos. 4-Track Demos er et samlealbum fra den engelske sangeren PJ Harvey. Albumet inneholder åtte demoer av sanger fra hennes forrige album, "Rid of Me", samt seks demoer av sanger som aldri kom så langt som til platestudioet med den originale PJ Harvey-trioen. I følge intervjuer med Harvey ble alle 14 sangene skrevet og tatt opp i hennes hjem fra midten av 1991 til høsten 1992. Sporliste. Alle sanger er skrevet av PJ Harvey. Monnerich. Luxembourg; Monnerich kommune (orange), kantonen Esch-sur-Alzette (rødt) Monnerich (Luxembursk: "Monnerech") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 21,40 km², ligger i kantonen Esch-sur-Alzette i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 6 099 innbyggere. To Bring You My Love. To Bring You My Love er et studioalbum av den engelske sangeren PJ Harvey og kom ut i 1995. Albumet var det første soloalbumet til Harvey etter at den originale PJ Harvey-trioen ble oppløst i 1993. For denne innspillingen rekrutterte hun produsenten Flood, hennes gamle bandkollega John Parish fra Automatic Dlamini og et nytt ensemble av studiomusikere, inkludert, og. Hun spilte selv gitar, keyboard, vibrafon og klokkespill i tillegg til å være medprodusent sammen med Flood og Parish. Sporliste. Alle sanger er skrevet av PJ Harvey. Bagnères-de-Bigorre. Bagnères-de-Bigorre er en kommune i departementet Hautes-Pyrénées i regionen Midi-Pyrénées sør i Frankrike. Den er "sous-préfecture" (underprefektur) i departementet, og ligger ved elva Adour. William Elford Leach. William Elford Leach (født 2. februar 1790, død 26. august 1836) var en engelsk zoolog og marinebiolog. Han ble født i Plymouth. Da han var tolv gikk han på skole i Exeter og lærte om anatomi og kjemi. På denne tiden samlet han allerede inn marine eksemplarer fra kysten. I en alder av 17 begynte han å studere medisin. I 1813 ble han ansatt som assisterende bibliotekar på den zoologiske avdelingen ved British Museum. I 1821 hadde han et nervøst sammenbrudd og sluttet ved museet i mars 1822. Hans eldre søster tok ham til kontinentet for å komme seg, og de reiste gjennom Frankrike, Italia og Hellas. Han døde av kolera like nord for Genova. Epålett. En epålett (av fransk "épaulette", egentlig «liten skulder»), også kalt skulderklaff, er en skulderpryd i form av en plate eller klaff på uniformer. Epåletter ble særlig brukt på militære uniformer på 1800-tallet og på parade- og gallauniformer. Lang Ree. Lang Ree-gård er en av gårdene i Stange kommune som navnemessig har samme opphav som hovedgården Ree (Stor-Ree). Den arealmessige største delen av den historiske gården tilhører fortsatt Stor-Ree, som i løpet av 1960-tallet ble oppkjøpt av staten for kjøttproduksjon og landbruksforskning. Øvrige deler av den gamle storgården er fordelt mellom Lille-Ree og Lang-Ree. Lang-Ree er i dag en mellomstor gård beliggende like vest for statsgården Stor-Ree og den privateide gården Lille-Ree. Lang-Ree gård har ca. 300 mål dyrket mark og like mye skog. Husmannsplassen "Holen" tilhører nå nabogården "Søndre Rå". Men småbruket/husmannsplassen tilhørte Lang-Ree inntil ca 1980, og er fortsatt Lang-Rees eiendom ifølge offentlige kart. Eier og bruker pr. 2008 er Knut Olav Gjerstad. Hautacam. Hautacam er et vintersportssted i Pyreneene. Det ligger i Hautes-Pyrénées-departementet i Midi-Pyrénées-regionen. Vintersportsstasjonen ligger i en høyde av 1560 meter. Tour de France. Første gang en etappe av Tour de France gikk til Hautacam var i 1994. Etappen ble vunnet av Luc Leblanc. Dance Hall at Louse Point. "Dance Hall at Louse Point" er et musikkalbum fra 1996 av de engelske musikerne John Parish og Polly Jean Harvey. Parish skrev og fremførte musikken mens Harvey skrev og sang tekstene. Paret hadde samarbeidet musikalsk i flere år før de lagde dette albumet sammen. Under oppveksten spilte Harvey saksofon, gitar og bidro med støttevokal for Parish' band Automatic Dlamini før hun startet sitt eget band i 1991. Parish bidro senere som medprodusent, gitarist, perkusjonist og keyboardist på Harveys album "To Bring You My Love" fra 1995 og skulle også bli en betydelig bidragsyter på albumet "Is This Desire?" fra 1998. Sporliste. Alle låter er komponert av John Parish og PJ Harvey, unntatt hvor annet er notert. Simon Mann. Simon Mann (født 26. juni 1952 i Aldershot i England) er en britisk-sørafrikansk sikkerhetsekspert, leiesoldat og tidligere offiser i den britiske hæren. Han har vært leder for sikkerhetsfirmaene Executive Outcomes og Sandline International. Mann ble i 2008 utlevert fra Zimbabwe og dømt til over 34 års fengsel i Ekvatorial-Guinea – som skal sones i det beryktede Black Beach-fengselet – for sin rolle i et påstått forsøk på å avsette president Teodoro Obiang Nguema Mbasogo i 2004. Mann ble høsten 2009 løslatt fra Black Beach-fengselet ved benåding. Karrière. Mann var sønn av velhavende foreldre, gikk på Eton College og studerte ved Royal Military Academy Sandhurst. Han tjenestegjorde i Scots Guards og Special Air Service, og var stasjonert på Kypros, i Tyskland, Norge og Nord-Irland, før han sluttet som offiser i 1985. Han fortsatte imidlertid som reserveoffiser og tjenestegjorde i Golfkrigen. Fra 1985 arbeidet han innen datasikkerhet, men etter Golfkrigen ble han knyttet til oljeindustrien, og spilte en viktig rolle i etableringen av Sandline International, som i begynnelsen hovedsakelig var aktivt i Angola og Sierra Leone. Kuppforsøk i Ekvatorial-Guinea. 7. mars 2004 ble Mann og 69 leiesoldater arrestert i Harare, etter at deres Boeing 727 ble stormet under en mellomlanding. Under landingen skulle de laste våpen. Mann hevdet at våpnene skulle brukes til å beskytte diamantgruver i Kongo. Han ble likevel dømt til syv års fengsel i Zimbabwe for å ha kjøpt våpen for å gjennomføre et statskupp i Ekvatorial-Guinea. Straffen ble senere redusert til fire år. Etter å ha sonet straffen ble Mann imidlertid utlevert til Ekvatorial-Guinea den 30. januar 2008. President Obiang uttalte at han ville benåde Mann dersom han tilstod alt og navnga alle bakmennene. Denne benådningen skjedde imidlertid ikke. I stedet ble Mann dømt til 34 år og fire måneders fengsel, som etter alt å dømme skal sones i Black Beach-fengselet, som er kjent for vanskjøtsel og mishandling av fanger. I følge Mann hadde Mark Thatcher og den britiske millionæren Eli Calil finansiert kuppforsøket, mens den libanesiskfødte opposisjonspolitikeren Severo Moto skulle overta makten i landet. Han hevdet også at Sør-Afrika og Spania hadde samtykket i kuppforsøket. Lannemezan. Lannemezan (oksitansk: Lanamesa) er en kommune i departementet Hautes-Pyrénées i regionen Midi-Pyrénées sør i Frankrike. Lannemezan er en gammel by beliggende nord for Pyreneene på Lannemezan-sletta (derav navnet) mellom Tarbes og Toulouse. Lavelanet. Lavelanet (oksitansk: L'Avelhanetis) er en kommune i departementet Ariège i regionen Midi-Pyrénées sør i Frankrike. Innbyggerne kalles "Lavelanetien(s)" og "Lavelanetienne(s)" (kvinner). Etymologi. Navnet «Lavelanet» kommer fra latin "avellana", i betydningen «hasselnøtt» («"noisette"» på fransk). Is This Desire? "Is This Desire?" er et album fra 1998 av den engelske sangeren PJ Harvey. Albumet ble spilt inn mellom april 1997 og april 1998 i Dorset og London og ble produsert av Flood, Head, og Harvey selv. Til dette albumet fikk hun musikalsk hjelp av Rob Ellis, John Parish,, og, og det markerte et steg bort fra hennes tidligere gitardrevne rock til et mer subtilt og rolig lydbilde basert på keyboard, bassgitar og elektroniske instrumenter. Sporliste. Alle sanger er skrevet av PJ Harvey, unntatt hvor annet er notert. Embrun (Hautes-Alpes). Embrun er en kommune i departementet Hautes-Alpes i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør-øst i Frankrike. Embrun er største tettsted i kantonen med samme navn. En innbygger fra Embrun kalles en "Embrunais". Demografi. Dersom man regner Embrun og Baratier som ett tettsted kommer befolkningen opp i 6613 innbyggere ifølge siste folketelling fra 1999. Kari Diesen dy. Kari Diesen d.y. (født 30. oktober 1939), også kalt "Vesle-Kari", er en norsk tekstforfatter og tidligere artist. Hun har blant annet skrevet norske tekster til «Tie a Yellow Ribbon Round the Ole Oak Tree» («Sett en blomst i karmen») og «Danny Boy» («Et kort sekund») – begge innspilt av Jan Henry Thoresen på singlen Polydor 2052.066 i 1973. Bakgrunn og arbeid. Kari Diesen d.y. er datter av skuespillerne Kari og Ernst Diesen. Hun er søster til Andreas Diesen samt kusine til komikeren Harald Heide-Steen jr. og skuespilleren Anne Marit Jacobsen. Hennes barn er Ola og Pia Neegaard, fra ekteskapet med Ola Neergaard. Diesen er kjent som tekstforfatter i reklamebyråer og for populærlåter. I 1968 vant Kirsti Sparboe Melodi Grand Prix for tredje gang med sangen «Jeg har aldri vært så glad i noen som deg», men etter plagiatbeskyldninger ble bidraget trukket tilbake av opphavskvinnen, Kari Diesen d.y. Diesen var medlem av vokalgruppen Three Hits tidlig på 1960-tallet. Gruppen bestod av hennes daværende ektemann Ola Neegaard, Kari (da med etternavnet Neegaard) og Leif Strøm. Tore Ryen og Andreas Diesen sto for tekstene gruppen brukte, mens melodiene var arrangert av Kjell Karlsen. Kjell Karlsens orkester stod for musikken når Three Hits hadde opptredener. Gruppen ga ut mange singler og ett album, og den største suksessen kom med «Militærmanøver'n» i 1964. Kari Diesen d.y. var sentral som senterleder da kjøpesenteret Aker Brygge i Oslo ble etablert på 1980-tallet. Hun var også med på å velge ut navn på flere attraksjoner og selve navnet på familieparken Tusenfryd. Mike Mo Capaldi. Michael Capaldi (også kjent som Mike Mo Capaldi; født 1990 i Simi Valley, California) er en amerikansk profesjonell skateboarder. Capaldi begynte å skate da han var åtte år gammel og er i dag sponset av Girl Skateboards, Lakai footwear, Matix clothing, Royal trucks, Mob grip, spitfire wheels, Bones swiss bearings, Diamond accessories, IG Boardshop og Skatelab. Billy Marks. Billy Marks (født 29. september 1982 i Corona, California) er en amerikansk profesjonell skater. Billy er sponset av Toy Machine Skateboards, thunder trucks, spitfire wheels, Fallen Footwear & bones bearings. I 2006 vant han Tampa Pro i Tampa, Florida med 360 flip boardslide ned railen. The Island. "The Island" er en amerikansk dystopisk sciencefictionfilm fra 2005 regissert av Michael Bay med Ewan McGregor og Scarlett Johansson i hovedrollene. Filmen kostet $126 millioner å produsere, inntjente kun $36 millioner på amerikanske kinoer, men tjente likevel $127 millioner internasjonalt, med en totalinntjening på $163 millioner. Handling. Satt til år 2019, omhandler filmen Ewan McGregors karakters kamp for å passe inn i den meget strukturerte verden han lever i, og den actionfylte serien med hendelser som utfolder seg når han stiller spørsmålstegn ved hvor realistisk verden han lever i egentlig er. Vinnere av Eurovision Song Contest. Dette er en liste over vinnerne av Eurovision Song Contest, en årlig konkurranse arrangert og organisert av medlemmene til den europeiske kringkastingsunionen. Konkurransen, som har blitt kringkastet hvert år siden 1956, er et av de lengstlevende TV-programmene i verden. Vinneren har blitt utpekt på mange måter igjennom konkurransens historie; sentralt for alle disse har vært å gi poeng til de ulike landenes bidrag, enten ved hjelp av en jury eller gjennom telefonavstemning. Landet som mottar flest poeng, blir kåret til vinner. Første gang Eurovision Song Contest ble arrangert, delte man ikke ut poeng, men hvert land ga to stemmer, og bare vinneren ble annonsert. Til sammen 59 bidrag har vunnet konkurransen: ett hvert år bortsett fra 1969, da fire land delte førsteplassen. 26 forskjellige land har vunnet konkurransen; det nyeste tilskuddet på denne listen er Aserbajdsjan, som vant i 2011. Sveits vant konkurransen første gang landet deltok, i 1956, mens Serbia vant første gang landet deltok som selvstendig nasjon, i 2007. Landet med flest seire er Irland, med syv. Portugal er landet med lengst fartstid i konkurransen uten å vinne; i 2011 deltok Portugal for 44. gang, men har fremdeles ikke vunnet. Den eneste artisten som har vunnet konkurransen mer enn én gang, er Johnny Logan, som vant tre ganger for Irland: én gang som sanger, i 1980; én gang som sanger og låtskriver, i 1987; og én gang som låtskriver for Linda Martin, i 1992. Foruten Logan er det fire andre låtskrivere som har vunnet konkurransen to ganger: Willy van Hemert for Nederland (1957 og 1959); Yves Dessca for Monaco (1971) og Luxembourg (1972), Rolf Løvland for Norge (1985 og 1995); og Brendan Graham for Irland (1994 og 1996). All publisiteten rundt Eurovision Song Contest har ført til at mange av vinnerartistene har valgt å starte eller satse mer på en internasjonal karriere. Allikevel er det bare et fåtall artister som kan sies å ha blitt store, internasjonale stjerner etter å ha vunnet konkurransen. ABBA er den vinnerartisten som utvilsomt har oppnådd størst suksess. ABBA vant for Sverige i 1974 med sangen «Waterloo». En annen vinner som senere fikk internasjonal berømmelse, er Céline Dion. Hun vant for Sveits i 1988 med sangen «Ne Partez Pas Sans Moi». Imidlertid kan ikke Dions suksess knyttes direkte til hennes seier i konkurransen, ettersom hun ble berømt internasjonalt først noen år senere. Vinnere. Elleve vinnere av konkurransen (samt tre ikke-vinnere) deltok på «Congratulations»-konserten i 2005, hvor ABBAs «Waterloo» ble stemt frem som den mest populære sangen fra konkurransens første femti år. Det mest suksessrike landet som aldri har vunnet, er Malta, som har endt som nummer to og tre to ganger. Den høyeste poengsummen et vinnerbidrag har fått i konkurransen, er 387 poeng, som Norges Alexander Rybak oppnådde med «Fairytale» i 2009. Den laveste poengsummen noen har vunnet med, er 18, som hvert av de fire vinnerlandene i 1969 fikk. Den største seiersmarginen er Alexander Rybaks fra 2009. Han fikk 169 poeng mer enn nummer to. Storbritannia har kommet på annenplass i Eurovision Song Contest femten ganger, mer enn noe annet land. Siden dagens avstemningssystem ble innført i 1975 har vinneren ved ti anledninger ikke vært utpekt før det siste landet har avgitt sine stemmer. Etter land. Kart som viser hvert lands antall seire i Eurovision Song Contest. År skrevet med "kursiv" indikerer delt seier. Etter språk. Mellom 1966 og 1973 og mellom 1977 og 1998 var det bare tillatt at landene fremførte på sitt eget språk; se hovedartikkelen om Eurovision Song Contest. Nick Dompierre. Nick Dompierre (født 29. juli 1986) er en profesjonell skater som står goofy. Han ble proff på byndelsen av 2007 og fikk 4. plass på Tampa Pro 2007 og 10. på X Games i Los Angeles. Sponsor. Nick er sponset av Real, Spitfire, Thunder, Volcom, Solstice Skateshop, No Problemo, Adio, Roughneck Hardware, and Red Bull. Frédéric Kanouté. Frédéric Oumar Kanouté (født 2. september 1977 i Sainte-Foy-lès-Lyon, nær Lyon) er franskfødt malisk fotballspiller, som spiller for Sevilla FC i den spanske ligaen. 2. februar 2008 ble Kanouté kåret til Årets fotballspiller i Afrika. Karriere. Kanouté begynte karrieren i Olympique Lyonnais, der han startet som læregutt i 1997. Han debuterte i en Intertoto-cupkamp mot Odra Wodzisław. Kanouté gikk til den engelske klubben West Ham i 2000. Han spilte 84 ligakamper for London-klubben og scoret 29 mål. Han ble kjøpt av Tottenham Hotspur på slutten av 2002/03-sesongen. Kanouté valgte å spille for i stedet for. Under Afrikamesterskapet i 2004 scoret Kanouté 4 mål på 4 kamper, og bidro til at Mali gikk til semifinalen, der de tapte mot. Kanouté opplevde blandet suksess i Tottenham, og ble solgt til Sevilla 17. august 2005 for €6.5m. Han kom inn som innbytter i pausen i UEFA-cupfinalen mot Middlesbrough og scoret i kampens 89. minutt. Sevilla vant kampen 4-0. Northrop X-21. Northrop X-21 var et tomotors jetdrevet eksperimentfly bygd av Northrop Corporation for USAs flyvåpen USAF. Bakgrunn. Laminær strømnings-kontroll er en teknologi som reduserer luftmotstanden over vingene, og dermed også redusererer drivstofforbruket og øker rekkevidden. Hvis 80% av vingearealet har laminær strømning (istedet for turbulent strømning) kan luftmotstanden reduseres med 25%. For å oppnå dette har vingeoverflaten massevis av små sprekker som ved hjelp av en pumpe suger vekk en del av det turbulente grensesjiktet mellom vingen og den hurtigstrømmende luften. X-21. For å utforske dette konseptet foreslo USAs flyvåpen å bygge om 2 utrangerte Douglas WB-66D «Destroyer» lette bombefly. Dette ble gjort for å redusere kostnadene og konstruksjonstiden, og for å øke sikkerheten. Northrop fikk i oppdrag av flyvåpenet (med finansielle bidrag fra FAA – Federal Aviation Administration) å modifisere flyene med nye perforerte vinger. De 2 flyene fikk betegnelse X-21A og X-21B. Flyene gjennomførte 38 flyvninger der de oppnådde over 95% laminær strømning over vingene. Begge X-21 er bevart, og står utstilt ved Edwards Air Force Base i California. Formål. X-21 var designet for å utforske om laminærstrømnings-kontroll over vingene kunne brukes på et større fly. Teoretiske modeller og vindtunnel-tester utført av Northrop indikerte at dette konseptet ville redusere luftmotstanden betraktelig. Etter at X-21 hadde demonstrert at det oppnådde 75% laminær strømning over vingene, ble flyet brukt for å undersøke hvilken effekt værfenomener, smuss og ispartikler hadde. Det viste seg at systemet krevde mye rengjøring og vedlikehold for at det skulle fungere. Design. De to X-21 var sterkt modifiserte Douglas WB-66D lette bombefly. De ble utstyrt med nye vinger, og motorene ble flyttet til bakre del av flykroppen for ikke å forstyrre luftstrømningene rundt vingene. Vingene hadde mange smale spalter langs alle vingeflatene. Disse var koblet sammen med et sugesystem som evakuerte den oppsugde luften gjennom et rør i halepartiet. For å hindre forstyrrende turbulens langs vingefestene ble det bygd en pukkel oppå flykroppen. Michael Ritchie. Michael Ritchie (født 22. november 1938, død 16. april 2001) var en amerikansk filmregissør som kanskje er best kjent for å ha regissert "Bjørnegjengen" og filmkomediene om privatdetektiven "Fletch". Karriere. Ritchie regidebuterte i 1952 med en episode av TV-serien "Omnibus". Etter 17 år med TV debuterte han i 1969 som filmregissør med "Downhill Racer", med Robert Redford og Gene Hackman i hovedrollene. På 1970-tallet fulgte filmer som blant annet "The Candidate" (1972) og "Bjørnegjengen" (1976). I 1980 lagde han actionthrilleren "Dødens farvann". I 1985 fikk han et stort kommersiellt gjennombrudd med krimkomedien "Fletch" og dens oppfølger "Fletch lever", fra 1989 (begge med Chevy Chase i hovedrollen). Han hadde på samme tid også en viss suksess med komedien "Den utvalgte", med Eddie Murphy i hovedrollen. Han hadde mindre suksess på 1990-tallet, og familiefilmen "A Simple Wish", fra 1997, ble hans siste spillefilm. I 1999 hadde han regien på to episoder av den am. TV-serien "Beggars and Choosers", som også ble hans siste regioppdrag. Han var prdusent for "The Bad News Bears Go to Japan", som var den tredje filmen om Bjørnegjengen. Ritchie døde av prostatakreft i 2001 (62 år). Han var gift og hadde fem barn. Priser. I 1994 vant han en DGA Award ved Directors Guild of America for TV-filmen "The Positively True Adventures of the Alleged Texas Cheerleader-Murdering Mom" (1993). Han ble i 1993 nominert til en Emmy for samme film. Darryl Strawberry. Darryl Eugene Strawberry (født 12. mars 1962) er en tidligere baseballspiller i Major League Baseball, en av de største profilene i sin tid, og kjent for en rekke kontroversielle hendelser utenfor baseballbanen. Gjennom sin 17 år lange karriere på 1980- og 1990-tallet, var han kjent som en av de største sluggerne innenfor baseballsporten, men også for glimrende spill, samt et rekke utvisninger. Strawberry var i 1986 med på å vinne «World Series» med New York Mets, i tillegg til tre «World Series» med New York Yankees i årene 1996, 1998 og 1999. Han var en populær spiller, og ble i årene 1984–1991 stemt inn på «All-Star Game». I begynnelsen av 1995 ble han utestengt i 75 dager for bruk av kokain. Richard Mulligan. Richard Mulligan (født 13. november 1932, død 26. september 2000) var en Emmy-vinnende amerikansk skuespiller som kanskje huskes best fra rollen som Burt Campbell i situasjonskomedien "Forviklingar". Han har nesten utelukkende befattet seg med komiske roller. Barndom. Mulligan ble født i New York og er yngre bror til regissør Robert Mulligan. Han studerte på Columbia University før han startet sin skuespillerkarriere. Karriere. Mulligan scenedebuterte i 1960 på Broadway i stykket "All the Way Home". Han filmdebuterte i 1962 og har hatt notable roller i filmer som blant annet "Little Big Man" (1970), "Buss med kluss" (1976), "S.O.B." (1981), "På sporet av den rosa panteren" (1982), "Meatballs Part II" (1984) og "A Fine Mess" (1986). Mulligan fikk sitt store gjennombrudd på slutten av 1970-tallet via rollen som Burt Campbell i situasjonskomedie "Forviklingar" ("Soap"). Han har arbeidet mest med TV og har utover denne serien hatt faste roller i serier som blant annet "Nurses" (1991–93) og "Empty Nest" (1988–95). Han har siden tidlig på 1960-tallet og frem til sin død hatt gjesteroller i en rekke kjente TV-serier – og har også medvirket i flere TV-filmer. Blant hans tidligste TV-roller kan en nevne hans innsats i komiserien "The Hero", fra 1966, og hans gjesteopptreden i "I Dream of Jeannie", i episoden "Around the World in 80 Blinks" fra 1969. Han har også hatt gjesteopptredener i kjente serier som "Kruttrøyk" (1967), "Bonanza" (1971), "Huset på prærien" (1976), "Charlie's Angels" (1976), "The Love Boat" (1978) og "The Twilight Zone" (1986). Hans mest kjent filmroller blir av mange ansett å være rollen som General Custer i westernfilmen "Little Big Man" fra 1970. Man må også nevne hans hovedrolle i TV-filmen "Guess Who's Coming for Christmas?" fra 1990. I 1997 medvirket han i TV-filmen "Heaven Will Wait", som ble hans siste rolle på TV. Han hadde sin siste filmrolle i "A Fine Mess", fra 1986. Privatliv. Mulligan var gift fire ganger og skilte seg fra sin fjerde kone i 1993. Han hadde en sønn, James, med sin første kone. Han døde av tarmkreft i 2000, 67 år. Han ble kremert under en beskjeden seremoni etter eget ønske. Priser og utmerkelser. Mulligan vant Emmy-prisen to ganger, første gang i 1980 for "Forviklingar", og andre gang i 1989 for "Empty Nest". For sistnevnte serie vant han samme år en Golden Globe. I 1994 fikk han en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Vanja Stambolova. Vanja Stambolova (Bulgarsk: Ваня Стамболова) (født 28. november 1983 i Varna) er en bulgarsk friidrettsutøver. Hun konkurrerer på 400 meter og 400 meter hekk. Sesongen 2006 er så langt hennes beste, med to gullmedaljer på 400 meter fra internasjonale mesterskap, fra VM innendørs og EM utendørs. I 2007 ble hun utestengt i to år etter å ha testet positiv på testosteron. Gundega Sproģe. Gundega Sproģe (født 12. desember 1972) er en tidligere latvisk tresteg- og lengdehopper. Hennes fremste prestasjon er niende plass i VM i 1997. Hun konkurrerte også i OL i 1996, og under VM innendørs i 1997, men uten å komme til finalen. Sproģe har en personlig rekord på 14.76 meter, fra juni 1997 i Sheffield, som også er latvisk rekord. I 1999 ble hun utestengt for bruk av anabole steroider. Duncan Spencer. Duncan Spencer (født 5. april 1972 i Nelson, Lancashire) er en tidligere engelsk cricketspiller. I 2001 ble han utestengt i 18 måneder for bruk av nandrolon Abyssinia, Henry. Abyssinia, Henry er en episode fra TV-serien M*A*S*H. Overblikk. Dette var siste episode i tredje sesong og sendt første gang 18. mars 1975. Episoden er en av TV-seriens klassikere, særlig for dens overraskende (og sørgelige) slutt. Leirsjef oberstløytnant Henry Blake får til slutt avskjed i nåde og blir beordret hjem. I en berømt scene i operasjonssalen på slutten av episoden blir det gjort kjent at hans transportfly er skutt ned over Japanhavet og Blake drept. Det er Radar som leser opp meldingen om Blakes død; Radar forlater så salen mens kameraet sakte panorerer over staben i operasjonssalen som fortsetter å arbeide i stillhet. Innholdet i scenen ble ikke gjort kjent for staben på forhånd, med unntak av Alan Alda, inntil like før en skulle starte filmingen. Alda skulle komme til å bli seriens kreative konsulent etter dette. Scenen skapte sterke reaksjoner blant seriens fans, og produsentene lot som et resultat av dette aldri mer en av skuespillerstaben miste livet så lenge serien gikk. I en reprise lot også CBS være å vise denne siste scenen. Den er imidlertid med på DVD-utgaven. I etterkant av serien valgte McLean Stevenson og Wayne Rogers som spilte henholdsvis Blake og Trapper John McIntyre å forlate serien. Stevensons fratreden var kjent på forhånd og skrevet inn i serien, mens Rogers valgte å ikke fornye kontrakten etter at tredje sesong var spilt inn. Rogers spiller derfor selv ikke i episoden hvor han forlater serien, som er første episode i sesong fire; «Welcome to Korea». Endringene i staben markerte også en generell endring i serien, med nye skuespillere og endrede roller. Norane. Norane er ei bygd i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane fylke. Bygda har ca 700 innbyggere. Bygda ligger på nordsiden av Sognefjorden midt mellom Sogndal og Leikanger, og Norane skule ligger på Ylvisåker. Andre steder i bygda er Nornes, Slinde, Fardal, Ølmheim, Fimreite og Øvstedalen. Idrettsanlegg. I Norane er det en mindre kommunal grusbane på Nordnesfeltet og en kommunal bane på Ylvisåker som blir disponert av Norane Idrettslag. Banen blir og benyttet av Norane skule som ligger like ved. Banen har flomlys. I samme område er det sandvolleyballbane ved badeplassen og en ballbane med asfalt med kunststoffdekke. Banen er 20x40 meter og lagt til rette for volleyball, tennis, badminton, landhockey, basketball og fotball. Idrettshus med skytebane eid av Norane idrettslag er lokalisert sammen med Norane skule. Det er ei lysløype på 2 km for langrenn i Øvstedalen – eid av Norane Idrettslag. Langisjór. Langisjór (islandsk uttale "langi-siour") er en innsjø på Island. Den ligger på det islandske høylandet, navnet betyr «langsjø» på norsk. Innsjøen er om lag 20 km lang, 2 km bred, med et areal på 26 km² og en dybde på opp til 75 meter. Innsjøen er langt fra folk like sørvest for Vatnajökull og ligger 670 meter over havet. Området har derimot vakker natur og miljøvernere er bekymret over regjeringen sine planer om å bygge en demning ved innsjøen. Ny Carlsberg Glyptotek. __NOTOC__ Glyptoteket (av gresk "glypton", utskjæring eller skulptur og "theke", oppbevaringssted) er et kunstmuseum i København. Samlingen er bygget opp rundt brygger Carl Jacobsens private kunstsamling. Museet har navn etter Jacobsens bryggeri Ny Carlsberg med tilføyelsen 'Glyptotek'; skulptursamling. Museet er i første rekke et skulpturmuseum hvor hovedvekten er lagt på antikk skulptur fra de gamle kulturene rundt Middelhavet, inkludert Egypt, Roma og Hellas, samt mer moderne skulpturer som en samling av Rodins verker som regnes som den viktigste utenfor Frankrike. Arkitektur. Museet består av fire bygninger. Den eldste delen av komplekset ble tegnet av arkitekt Vilhelm Dahlerup og er i overdådig historisme. Fasaden er i rød mursten med polerte granittkolonner i venetiansk renessanse. Denne bygningen inneholder den franske og den danske samlingen. Tilbygget tegnet av Hack Kampmann er en mer enkel, neo-klassisistisk bygning, bygget som en serie av gallerier rundt et sentralt auditorium som brukes til foredrag, små konserter, symposier og poesiopplesninger. De to fløyene er forbundet med Vinterhagen med mosaikkgulv, høye palmer, en fontene og toppet av en kuppel utført i kobber og smijern. Henning Larsen-fløyen er minimalistisk, bygget inn i en tidligere indre gårdsplass og gir adgang til taket. Cristino Seriche Bioko. Cristino Seriche Malabo Bioko (født 1940?) var statsminister i Ekvatorial-Guinea fra 1982 til 1992. Politisk karrière. Han tilhører den etniske minoriteten bubi, som hovedsakelig lever på øya Bioko. I likhet med senere president Teodoro Obiang Nguema Mbasogo studerte han ved militærakademiet i Saragossa fra 1964. I 1979 deltok han i Obiangs kupp mot onkelen Francisco Macías Nguema. Embedet som statsminister hadde blitt avskaffet da landet ble uavhengig i 1968, men ble gjeninnført med den nye forfatningen som ble innført i 1982. 14. april det året ble han utnevnt til statsminister under president Obiang Nguema. Han hadde tidligere vært minister for offentlige arbeider. Ettersom den utøvende makten lå hos presidenten hadde han begrenset innflytelse. Da Obiang Nguema grunnla enhetspartiet "Partido Democrático de Guinea Ecuatorial" (PDGE) i 1987 ble han, i likhet med alle andre politikere i landet, medlem av dette partiet. Han gikk av som statsminister den 4. mars 1992. I slutten av 2004 grunnla han opposisjonspartiet VDDC. Bonifacio Ondó Edu. Bonifacio Ondó Edu (død april 1969) var regjeringssjef i Ekvatorial-Guinea fra 1963 til 1968. Politisk karrière. Bonifacio Ondó Edu tilhørte flertallsbefolkningen fang. Han grunnla partiet "Movimento Nacional de Unidas de Guinea Ecuatorial" (MUNGE). 15. desember 1963 ble han utnevnt til regjeringssjef i den da spanske kolonien Ekvatorial-Guinea. I 1964 fikk Ekvatorial-Guinea selvstyre, men fortsatte å være underlagt Spania. Han stilte til valg som president mot sin stedfortredende regjeringssjef Francisco Macías Nguema i september 1968, men ble slått av Macías i andre valgomgang. Da Ekvatorial-Guinea ble uavhengig 12. oktober samme år, ble Macías president. Ved parlamentsvalget som fant sted samtidig med presidentvalget fikk Ondó Edus parti MUNGE 10 av 35 mandater. Som følge av at Macías utvidet sin makt reiste Ondó Edu i eksil i Gabon. Etter å ha kommet tilbake til Ekvatorial-Guinea ble han fengslet for «politiske forbrytelser». Fra offisielt hold ble det opplyst at han begikk selvmord i fengselet; det blir imidlertid antatt at han ble myrdet. Også andre som stod i opposisjon til den nye presidenten led denne skjebnen. Sarplaninac. Sarplaninac (FCI #41, "Jugoslovenski Ovcarski Pas – Sarplaninac") er en stor molosser med opprinnelse fra fjellstrøkene mellom Serbia og Makedonia, der den har fungert som vokterhund i århundrer. Opprinnelse og alder. Sarplaninac ble tradisjonelt avlet for å vokte kveg i Šar Planina fjellene mellom Kosovo og Makedonia, der den fortsatt fungerer som vokterhund for kveget til de lokale bøndene. Sarplaninac er en hunderase med mange navn. Fram til 1968 ble den og Karst gjeterhund regnet som varianter av samme rase. Begge ble anerkjent under fellesbetegnelsen "illyrisk gjeterhund" av FCI i 1939, men etter ønske fra den jugoslaviske kennelklubben fikk den sarplaninac "jugoslavisk gjeterhund – sarplaninac" fra 1957. Navnet fikk den etter navnet på fjellene der den regnes for å ha oppstått. I Norge og flere andre land er dette forkortet til "sarplaninac". Opprinnelsen til denne hunderasen er fortsatt kontroversiell. Man antar imidlertid at den er en etterkommer av de store molosserene som kom til Europa fra Asia under massevandringene i prehistorisk tid. Utseende, anatomi og fysikk. Sarplaninac er en stor molosser med kraftig 7-12 cm lang pels rundt maken. Kroppen er svakt rektangulær i formen og har en velproporsjonert kraftig benstamme. Rasestandarden hevder at hannene skal veie 55-85 kg og tispene 40-70 kg, men det finnes hunder som kan veie 100 kg eller mer og være rasetypiske og harmoniske. Normal vil skulderhøyden være omkring 66-82 cm hos hanner og 64-76 cm hos tisper som følger standarden, men det finnes mange eksempler på hunder som blir 80 cm. Det hevdes at gjennomsnittshøyden er cirka 76 cm, men idealhøyden i følge standarden er henholdsvis 7 cm for hanner og 72 cm for tisper. Pelsen er lang og ligger nærmest flatt inntil kroppen. Underulla er kort, tett og fin. Hode, ører og framsiden av bena har kort pels. Pelsfargen kan variere, men den skal være ensfarget. Mest ønskelig er jerngrå eller mørk grå med ulvesjatteringer, men alle farger tillates (fra hvit til nærmest sort). Flekker og hvite tegninger ikke tillatt. Pigmenterte hunder kan ha små hvite tegninger på bryst og tærne, men dette er ikke ønskelig. Den øverste del av hodet, halsen og kroppen har en mørkere nyanse som toner ut i skittenhvit eller gulgrått nedover bena. Overgangene skal være gradvis og må ikke gi inntrykk av en flerfarget eller flekkete pels. Bruksområde. Sarplaninac har vært avlet for å passe på kveg og er en ypperlig vokterhund, som også godt kan tilpasses vokterformål for andre husdyrarter. Den utgjør også en god vakthund og kan godt brukes som både kløvhund og trekkhund. Den regnes som arbeidsvillig og utholdende og tåler godt både kulde og varme. Lynne og væremåte. Sarplaninac regnes som en rolig og selvstendig hund med et sterkt vokterinstinkt. Den er modig og uredd og kan være svært beskyttende ovenfor familiemedlemmer (spesielt i mangel av husdyr å passe på). Den er kjent for å være en svært aggressiv hund, kommer an på hvordan eieren behandler hunden på. Den passer derfor best som brukshund, men den blir en snill og god familiehund for folk som ellers trenger en slik hund og har erfaring nok til å håndtere den. Den bør imidlertid ikke velges som famliehund alene. Pelsen trenger jevnlig vedlikehold. Silvestre Siale Bileka. Silvestre Siale Bileka (født 1940?) var statsminister i Ekvatorial-Guinea fra 1992 til 1996. Politisk karrière. Han stammer fra øya Bioko, og utdannet seg til jurist i Spania og Sveits. Etter 1982 var han høyesterettsdommer og justisminister i Ekvatorial-Guinea. I likhet med hele det politiske etablissementet ble han i 1987 medlem av president Teodoro Obiangs enhetsparti "Partido Democrático de Guinea Ecuatorial". 4. mars 1992 ble han utnevnt til statsminister. Han gikk av 1. april 1996. I januar 2000 ble han utnevnt til høyesterettsjustitiarius. Han trådte tilbake fra dette embedet 23. januar 2004. Ángel Serafín Seriche Dougan. Ángel Serafín Seriche Dougan (født 1946) var statsminister i Ekvatorial-Guinea fra 1. april 1996 til 4. mars 2001. I oktober 2000 kom han i økende grad under press på grunn av korrupsjonsanklager mot ham og medlemmer av hans regjering. Anklagene ble fremsatt av Teodoro Nguema Obiang Mangué, sønn av president Teodoro Obiang og regnet som en mulig etterfølger. Han bad om avskjed i slutten av februar 2001. Sønnen av presidenten var det eneste regjeringsmedlemmet som ikke gikk av, men fortsatte i den nye regjeringen. Hans regjering ble også beskyldt for innblanding i narkotikahandel. Men i utlandet har mistankene om korrupsjon og delaktighet i narkotikahandel først og fremst rettet seg mot presidenten og hans familie. Kjell Inge Torgersen. Kjell Inge Torgersen (født 19. mars 1969) er en norsk musiker fra Stavanger. Han har blant annet gjendiktet tekster av Sting til nynorsk. «Aks av gull» («Fields of Gold»), «Skjøre» («Fragile») og «Andedrag» («Every Breath You Take») er noen eksempler på sanger av Sting som er gjendiktet av Torgersen. I 2008 kom albumet "Gnist" der han sammen med gitarist og arrangør Aril Schøld hadde skrevet tolv helt nye sanger. Torgersen vant finalen i "Stjerner i sikte" i 1997 og kom på tredjeplass i den europeiske finalen. I finalen fremførte han Sting sin låt «Englishman in New York». Universitetet i Alicante. Universitetet i Alicante (valensiansk: Universitat d'Alacant, UA) ble etablert i 1979. Det er i dag om lag 30 000 studenter som studerer her. Universitetet tilbyr også spanskkurs for utenlandske studenter hele året gjennom og om sommeren. Eksterne lenker. Alicante Laundry Service. "Laundry Service" er det første engelske albumet til Shakira. Det ble utgitt i 2001 og gjenutgitt året etter. Kjøllefjorden. Kjøllefjorden (nordsamisk: "Gilevuotna") er en fjord på vestsiden av Nordkinnhalvøya i Lebesby kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 8,5 km sørøstover til tettstedet Kjøllefjord innerst i fjorden. Fjorden har innløp mellom Kjøllefjordneset i nord og Store Finnkjerka i sør. Vest for Finnkjerka går Laksefjorden sørover. Bortsett frå Kjøllefjord er det ingen andre bosetninger ved fjorden. Fjorden ligger mellom Dyfjordhalvøyen i sør og Skjøtningberghalvøyen i nord. Ted DiBiase. Theodore Marvin «Ted» DiBiase, Sr (født 18 januar, 1954) er en amerikansk kristen prest, rådgiver, og pensjonert fotballspiller, bestyrer og bryter som "The Million Dollar Man" Ted DiBiase. Han gjør skinn på World Wrestling Entertainment 's Raw merke ved siden av sin sønn, Ted DiBiase jr. Blant andre accolades i WWF, han var 1988 King of the Ring og en 3-tiden WWF Tag Team Champion. Sammen med Roddy Piper han er en av de mest berømte pensjonert profesjonelle wrestlers som aldri har vunnet en World Championship. Tidlig liv. Ted DiBiase er sønn av musiker Helen Hild og stepson av musiker "Iron" Mike DiBiase. Hans stefar døde av et hjerteinfarkt i ringen når han var bare 15. I svaret hans mor falt offer for depresjoner og alkoholisme, så Ted ble flyttet til Wilcox, Arizona å leve med sine besteforeldre. Han ble uteksaminert fra Wilcox High School til å delta på West Texas State University på en fotball stipend. Han ville slippe ut av college for å begynne en karriere i et profesjonelt bryting. I Wrestling. NWA Tri-State | Mid-South Wrestling Association Tilhenger. En tilhenger er en vogn som hektes på et kjøretøy. Tilhengeren er beregnet for å gi kjøretøyet utvidet lastekapasitet. Norske produsenter av tilhengere inkluderer Tredal og Tysse. Oppbygning. En tilhenger er bygd på en ramme som er festet til en eller flere aksler. I enden av rammen er øyet som skal festes til hengerfestet på kjøretøyet. Den kan ha baklys som styres av kjøretøyets elektriske system ved hjelp av en kontakt som kobles på kjøretøyet i nærheten av hengerfestet. De fleste hengere har egen brems som aktiveres når kjøretøyet sakker farten eller hengeren får signal fra kjøretøyets bremselys, og de fleste hengere har nødbrems som skal bremse hengeren om hengeren hopper av hengerfestet. Dette gjøres av en sikkerhetswire / kjetting som festes i kjøretøyets hengerfeste. Denne er påbudt å bruke. Om hengeren hopper av under fart vil wiren stramme seg. Føreren kan da bråstoppe kjøretøyet trygt uten at hengeren kommer etter. Biltilhenger. Tilhenger til bil hektes på bilens hengerfeste. Tyngden på lasten en tilhenger kan lastes med er bestemt av bilens og hengerens vognkort i tillegg til førerens førerkort. En tilhenger er tilpasset de ulike typene last den skal lastes med. For eksempel lasthenger, båthenger, hestehenger, tankhenger, redskapshenger med personløfter, vannpumpe, saltstrøer eller generator, campingvogn etc. Regelverk. Føreren av trekkjøretøyet må i Norge i mange tilfeller ha et tillegg i førerkortet som tillater føring av kjøretøy med henger, eksempelvis førekortklasse BE for bil (B) med henger (E). Unntaket for klasse B er dersom hengeren har en tillatt totalvekt på høyst 750 kg, eller hvor samlet tillatt totalvekt for vogntoget (bil og henger) er høyst 3.500 kg. I siste tilfelle må ikke tilhengerens tillatte totalvekt overstige bilens egenvekt med fører (+75 kg). For klassene C (lastebil), C1 (lett lastebil), D (buss), D1 (minibuss) er det lov å føre henger med tillatt totalvekt på høyst 750 kg. En tilhenger skal være registrert og ha eget skilt på lik linje med kjøretøyet, men hengeren er ikke årsavgiftforpliktet. En tilhenger er ikke godkjent for persontransport i Norge. Statens vegvesen opprettet i 2011 en kalkulator for utregning av lovlighet av bruk av tilhenger knyttet til bestemt bil. Se siden Traktortilhenger. En traktortilhenger er en tilhenger konstruert for å bli dratt etter en traktor. Motorsykkeltilhenger. Honda Goldwing med tohjuls tilhenger Tilhenger beregnet for motorsykkel finnes i forskjellige varianter. Det finnes noen som er lik små biltilhengere, og de noe mer sjeldne enhjulstilhengerne som er festet til motorsykkelen med et kardangledd. Disse legger seg likt med motorsykkelen i svingene, men er litt vanskeligere å laste, siden hjulet deler kassa i to. De er ofte ganske små sammenlignet med en tohjulstilhenger. Når motorsykkelen parkeres og settes på sidestøtte vil vekten av tilhengeren også være med å ville legge sykkelen ned, tohjulstilhengeren står ved egen hjelp. Motorsykkeltilhengere har vanligvis ikke bremser, og derfor er det lurt å være litt ekstra påpasselig med avstand til forankjørende. I normal fart virker de faktisk stabiliserende på motorsykkelen. Hovedgrunnen for å kjøre med tilhenger på motorsykkel, er ikke å få med så mye mer lass, men å få lasset av sykkelen og over på egen fjæring. Da blir motorsykkelen mer stabil, og de gode kjøreegenskapene kommer til sin rett. De vil ellers helt klart påvirkes når sykkelen lastes ned med tung bagasje. Regelverk. Det kreves ikke spesielt førerkort for motorsykkeltilhenger. Tilhenger tilkoblet motorsykkel kan maksimalt veie halvparten av motorsykkelens tørrvekt, og skal ikke være lengre enn 250 cm og bredere enn 125 cm. Sykkeltilhenger. Det finnes tilhengere til tråsykkel og her er det ingen krav til førerkort eller vognkort. Ashley Massaro. Ashley Marie Massaro (født 26. mai 1979), bedre kjent som Ashley, er en amerikansk modell, danser, skuespiller og profesjonell fribryter. Hun er best kjent for sitt arbeid i World Wrestling Entertainment, der hun vant WWE RAWs diva-søk i 2005 og var på framsida av april 2007 utgaven av Playboy Magazine. Hun har også deltatt i den femtende sesongen av den amerikanske tv-serien Survivor, der hun var den andre deltakeren som ble eliminert. Oppvekst og personlig liv. Ashley Massaro vokste opp på Long Island, New York, der hennes bror og far konkurrerte i amatørbryting. Hun studerte på State University of New York, hvor hun fullførte en bachelor-grad i "Communications", og en bachelor minor i "Business". Hun har flere tatoveringer, blant annet en svart og rosa nautisk stjerne på baksiden av begge hennes albuer, en rosa og rød drage rundt kanji bokstaver som betyr 'Trust No One " og en sommerfugl på hennes høyre hofte. Hun har også flere piercings, spesielt en "Monroe" og "Snakebites" på leppene hennes. Ashley har tidligere vært sammen med WWE-wrestlerne Matt Hardy og Paul London. Rupert Mayer. Rupert Emil Mayer (født 23. januar 1876, død 1. november 1945) var jesuittprest og en ledende person i den katolske motstanden mot naziregimet i Tyskland. Han er gravlagt i München, og graven er i dag et av de mest besøkte valfartsstedene i Tyskland. Oppvekst og utdanning. Rupert Mayer ble født i Stuttgart som barn nummer to i en søskenflokk på seks. Foreldrene var dypt religiøse og ville at barna skulle utvikle seg moralsk og åndelig i tillegg til intellektuelt og fysisk. Mayer hadde en livlig og sjenerøs natur, han var fysisk sterk og god i idrett i tillegg til at han var intellektuelt begavet. 13. april 1890 mottok han sin første kommunion. Mayer begynte først på Eberhard-Ludwig-Gymnasium i Stuttgart, men dette var preget av en sterk antikatolsk holdning, så da han var 16 år, sendte faren han til gymnaset i Ravensburg. Han ble uteksaminert derfra i 1894 med svært gode resultater, og fortalte så faren at han ønsket å bli jesuitt. Faren sa at han heller ville at han skulle bli sekulærprest, og så eventuelt gå inn i en orden på et senere tidspunkt. Rupert gikk med på dette, men understreket at det var farens beslutning. Han startet på studiene med å studere filosofi, teologi, historie og katekese ved universitetet i Fribourg i Sveits, før han studerte teologi på universitetene i München og Tübingen. Først i 1898, i sitt siste studieår, begynte han på det katolske seminaret i Rottenburg. Prestegjerningen. Mayer ble vigslet til subdiakon og diakon i mars 1899, og ble ordinert til prest 2. mai 1899 av biskop Paul Wilhelm von Keppler. To dager senere feiret han sin første messe. Han virket så ett år som kapellan i et sogn i Baden-Württemberg før han 1. oktober 1890 gikk inn i jesuittordenen, og ble novise i Feldkirch i Østerrike. Han fortalte senere til Gestapo at han ble både prest og jesuitt «av kjærlighet til menneskene». Mayer var novise i Feldkirch i fem år, før han avla de første løftene i 1902. Deretter dro han til Valkenburg i Nederland, hvor han fullførte studiene i teologi og filosofi. Han dro deretter tilbake til Feldkirch og virket som novisemester i to år før han tilbrakte det tredje prøveåret i Wijnandsrade i Nederland. I 1906 ble han overført til Valkenburg, og ble derfra sendt på lange reiser som «folkemisjonær» i Rhinland, Westfalen, Sveits og Nederland. Fra 1908 var han igjen tilbake i Feldkirch, og avla der sine evige løfter den 2. februar 1911. I 1912 ble han kalt til München av kardinal Franz von Bettinger for å ta seg av de mange innflytterne fra landsbygden som strømmet til byen, og ofte hadde problemer med å tilpasse seg en urban livsstil. Han oppsøkte innflytterne hjemme, talte på møter i arbeiderorganisasjoner og støttet ulike organisasjoner som jobbet for barn. Han brukte også organisasjonen «Den marianske mannskongregasjonen» (Marianischen Männerkongregation – MMC) for å nå ut til studenter. Sammen med en annen prest, grunnla han også en kvinnekongregasjon, «Søstrene av Den hellige Familie» (Schwestern der Heiligen Familie), som skulle jobbe inn mot arbeiderfamilier. Første verdenskrig. Jernkorset Mayer fikk for heltemot. Mayer meldte seg som frivillig da første verdenskrig brøt ut i 1914. Han ble ganske snart utnevnt til kapellan for den åttende bayerske divisjon, noe som førte ham til fronten i Frankrike, Galicia og Romania. Han jobbet hardt for soldatene, og holdt på det meste åtte gudstjenester på en søndag. Han fikk ry for mot og uselvisk oppførsel, og fikk i desember 1915 Jernkorset av første klasse, som første feltprest i første verdenskrig. 30. desember 1916 dekket han en soldat i Romania med sin egen kropp, noe som førte til at han ble alvorlig såret og mistet det venstre beinet. Dette gjorde at han ikke lenger kunne gjøre tjeneste i hæren. Mellomkrigstiden. Etter krigen dro han tilbake til München, og ble er kjent som «den halte presten». I München jobbet han for å dempe de katastrofale følgene av krigen, og den politiske uroen som oppstod i kjølvannet. Han mente at verken hat eller klassekamp kunne bygge opp landet. Mayer forfektet kjærlighet som det eneste som kunne bygge opp. Mayer forkynte at kristne måtte være forberedt på å erklære sin tro åpent og uten frykt, og at kristne hadde plikt til å ta del i det utadrettede arbeide til kirken. I 1921 ble han av kardinalen utnevnt til leder for MCC, og fra denne posisjonen fortsatte han kampen for kjærlighet og medmenneskelighet. Mayer holdt opp mot 70 prekener, forelesninger og taler i uken, og organiserte grupper i alle de 53 sognene i byen. MCC opplevde medlemsvekst, og doblet på ti år medlemstallet til over 7000 medlemmer. Samtidig som arbeidet i MCC pågikk, ble Mayer i 1922 utnevnt til skriftefar og predikant i St. Michaelkirken i sentrum av München. I 1925 fikk han gjort tilgjengelig et stort rom på hovedjernbanestasjonen for å ha gudstjenester for de reisende hver søndag. Hver søndag ble det holdt seks messer, og Mayer hadde vanligvis de to første messene. Messene på jernbanestasjonen ble stoppet av nasjonalsosialistene i 1937, men ble gjenopptatt en kort periode i 1945. Kampen mot nasjonalsosialismen. Da nasjonalsosialismen ble en viktig politisk faktor i Tyskland, brukte Mayer prekenene sine til å argumentere mot denne. Han mente det var umulig for en katolikk å være nasjonalsosialist. Nasjonalsosialistene var urolige for den store innflytelsen Mayer hadde, og ville ikke la han tale fritt. 16. mai 1937 ble han derfor ilagt forbud mot å tale offentlig i Tyskland, noe han ignorerte. 5. juni ble han derfor arrestert og fikk etterhvert en dom på seks måneders betinget fengsel. Mayers overordnede i kirken rådet han til å være taus, noe han også var fram til han ble offentlig vanæret av nasjonalsosialistene. Mayer fikk da tillatelse av kirken til å fortsette sin kamp og forkynnelse, noe han gjorde. 5. januar 1938 ble han arrestert igjen, og måtte sone dommen han hadde fått i Landsberg fengsel. I mai ble han så løslatt i et generelt amnesti, men han fikk ikke lenger preke. Han gjenopptok i stedet et arbeid med små diskusjonsgrupper i München, noe som førte til at han ble arrestert igjen, denne gangen under påskudd av et angivelig samarbeid med en rojalistisk bevegelse. I desember 1939 ble han sendt til Sachsenhausen. Her satt han sju måneder på enecelle, og ble så dårlig at nasjonalsosialistene fryktet at han skulle dø og få martyrstatus. Han ble derfor satt fri i august 1940, men ble samme måned internert i benediktinerklosteret Ettal, nær den østerrikske grensen. Han ble der resten av krigen. Kloster Ettal var også et sted Dietrich Bonhoeffer oppholdt seg en periode i krigen. Årene i Ettal var ensomme og vanskelige år for Mayer. han fikk ikke motta annet besøk enn fra tjenestemenn og medbrødre, han fikk ikke være sjelesørger og fikk bare feire messe i huskapellet i klosteret. 6. mai 1945 ble Ettal tatt av amerikanske tropper, og 10. mai som var Kristi himmelfartsdag det året, kunne Mayer igjen holde preken. Man ventet da at han ville ta et grundig oppgjør med det nasjonalsosialistiske regimet, men han valgte i stedet for å snakke om å tilgi sine fiender. 11. mai dro han tilbake til München, hvor han hjalp mennesker så godt han kunne og oppfordret dem til å tilgi i stedet for å hate. Han fikk også MCC på beina igjen, men alle påkjenningene han hadde vært utenfor de siste årene hadde ødelagt helsen hans. Død og ettermæle. Bysten av Rupert Mayer som står ved gravstedet hans. 1. november holdt han morgenmesse i korskapellet i St. Mikaelkirken i München, og mens han prekte fikk han slag. Temaet han prekte over i sin siste preken var behovet for å etterligne helgenene for å komme til himmelen. Han døde samme dag. Han ble først gravlagt på jesuittenes kirkegård utenfor München, men i 1948 ble levningene flyttet til den Bürgersaalkirche, som hadde blitt gjenoppbygd. Denne kirken ligger ved siden av St. Mikaelkirken hvor MCC pleide å møtes. 35 000 mennesker fulgte prosesjonen med levningene, og 100 000 mennesker ventet ved den nye gravplassen. Graven hans er i dag en av de mest besøkte valfartsstedene i Tyskland, og daglig blir det tent 900 lys foran bronsebysten av han som står i kirken. 14. mai 1983 ble han erklært «ærverdig» for sine «heroiske dyder» og 5. juni 1986 godkjente paven et mirakel på hans forbønn. Foran rundt 80 000 mennesker, på Olympiastadion i München ble Rupert Mayer saligkåret 3. mai 1987. Hans minnedag er på dødsdagen hans, 1. november. Jesuittene og München og Freising erkebispedømme minnes han 3. november. Per Anders Langerød. Per Anders Torvik Langerød (født 3. mai 1985 i Arendal) er en norsk Arbeiderpartipolitiker og organisasjonsperson som er tidligere leder av Norsk Studentunion. Langerød har også vært nestleder for AUF i Oslo og leder for Arendal AUF. Langerød studerer til mastergrad i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo Per Anders Langerød flyttet til Oslo i 2005 for å studere statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO). Han har bakgrunn som lokalpolitiker for Arbeidernes ungdomsfylking og Arbeiderpartiet og har vært aktiv i flere tverrpolitiske organisasjoner. I 2006 ble han valgt til velferdsansvarlig i Norsk Studentunion, et fulltidsverv med fokus på studenters levekår og velferdstilbud. Ved neste Landsting i NSU ble han valgt til leder for perioden 2007-2008. Langerød var kandidat til bystyrevalget i Oslo og sto som nummer 28 på Arbeiderpartiets liste. Han ble valgt inn som 2. vara i Oslo bystyre for Arbeiderpartiet. Utøya. Langerød overlevde massedrapene på Utøya 22. juli 2011, gjennom å hoppe i havet og svømme under vann da han ble skutt på av gjerningsmannen. I etterkant av terrorangrepene 22. juli, skrev Langerød en kronikk i Aftenposten om hvordan universitetene i større grad bør trene studentene i å delta i offentlig debatt. Per Anders Langerød utgjorde forsiden i Aftenposten på den offisielle minnedagen etter terrorangrepene 22. juli, 21. august 2011. 29. september 2011 var Langerød i Berlin og delte ut helteprisen «Die Goldene Henne» til Marcel Gleffe. Gleffe, som er tysk statsborger, reddet et 20-talls ungodmmer opp av vannet rundt Utøya, deriblant Per Anders Langerød. Christian Klien. Christian Klien (født 7. februar 1983 i Hohenems i Østerrike) er en østerriksk Formel 1-fører som er testfører for Hispania Racing F1 Team. Klien debuterte for Jaguar i 2004, og han ble med teamet når det ble kjøpt opp av Red Bull og gjort om til Red Bull Racing før 2005-sesongen. Han kjørte for Red Bull i to år, men mistet sete sitt før de siste tre løpene i 2006-sesongen til nederlandske Robert Doornbos. Etter nesten fire sesonger (2007-sen 2010) som testfører fikk Klien muligheten til å kjøre et Formel 1-løp igjen, denne gangen for HRT, teamet han har vært testfører for siden starten av 2010-sesongen, under Singapores Grand Prix som erstatter for en syk Sakon Yamamoto. Johann II av Liechtenstein. Johann II av Liechtenstein (født 5. oktober 1840 – død 11. februar 1929), også kjent som Johann II der Gute eller Johann II den gode, var fyrste av Liechtenstein mellom 1858 og 1929. Han regjerte i 70 år og 3 måneder, som er den neste lengste regjeringstiden for en europeisk monark, etter Ludvig XIV av Frankrike. Han er sønn av Alois II, og etter hans død ble han etterfulgt av sin bror, Franz I. Endokarditt. Endokarditt er en betennelse av hinnen ("endokardiet") som dekker innsiden av hjertet samt overflatene av hjerteklaffene. Betennelsen sitter som regel i hjerteklaffene (enten de naturlige eller kunstige hjerteklaffer). Andre deler som kan være involvert er skilleveggen mellom høyre og venstre hjertekammer, hjertestrengene og hjerteveggen. En endokarditt innebærer gjerne dannelsen av én eller flere "vegetasjon"er, som er ansamlinger av blodplater, kolonier av mikroorganismer samt noen få betennelsesceller. I subakutt infeksiøs endokarditt, kan vegetasjonen også innholde en kjerne av granulomatøst vev som kan utvikle seg til bindevev eller bli forkalket. Det finnes flere måter å klassifisere endokarditt på. Den enkleste er å klassifisere basert på årsaken som er enten "infeksiøs" eller "ikke-infeksiøs", avhengig av om det er en mikroorganisme som er kilden til betennelsen eller ikke. Diagnosen baseres på funn ved undersøkelser som ekkokardiogram samt dyrkning av bakterier i blod (blodkultur). Infeksiøs endokarditt. a> forårsaket av en bakteriell endokarditt Siden hjerteklaffene ikke har noen egen blodtilførsel så klarer ikke kroppens eget immunforsvar (slik som de hvite blodcellene) å komme fram til vevet i klaffene. Dersom en organisme (som for eksempel en bakterie) klarer å feste seg til klaffene og utvikle en vegetasjon, kan dermed ikke kroppen selv bli kvitt disse. I tillegg så vil mangelen på blodtilførsel også vanskeliggjøre klinisk behandling da eventuelle medisiner vil ha vanskelig for å komme inn i vevet på de infiserte hjerteklaffene. Vanligvis flyter blodet uhindret gjennom hjerteklaffene, men dersom de har blitt skadet på ett eller annet vis (for eksempel i forbindelse med reumatisk feber), kan det oppstå turbulens i blodstrømmen, og dette kan igjen disponere for nedslag av bakterier. Klassifisering. Tradisjonelt har infeksiøs endokarditt blitt delt inn i de kliniske kategoriene "akutt" eller "subakutt" (fordi pasientene har en tendens til å overleve lenger i den subakutte varianten) endokarditt. Dette klassifiserer da både progresjonsraten og alvorligheten av sykdommen. I denne sammenhengen har subakutt bakteriell endokarditt (SBE) gjerne vært forårsaket av Streptokokker med lav virulens og milde til moderate symptomer som utvikler seg over uker og måneder, samt at den har en lav tilbøyelighet til å spre seg til andre systemer. Akutt bakteriell endokarditt (ABE) viser på den andre siden en kraftig utvikling over dager eller uker og er sannsynligvis forårsaket av "Staphylococcus aureus" som har en høyere virulens og bedre evne til å spre seg. Denne terminologien er ikke lenger anbefalt i bruk. Begrepene "kort inkubasjon" (mindre enn omtrent seks uker) og "lang inkubasjon" (mer enn omtrent seks uker) er nå foretrukket. Infeksiøs endokarditt kan også klassifiseres etter "positiv blodkultur" eller "negativ blodkultur". Årsakene til endokarditt med negativ blodkultur kan være mikroorganismer som trenger lengre tid til dyrkning i laboratoriet for å kunne bli identifisert, eller fraværet av en organisme som i ikke-bakteriell trombotisk endokarditt. Noen patogener som kan gi endokarditt med negativ blodkultur, er "Aspergillus", "Brucella", Coxiella burnetii, "Chlamydiae" og "HACEK bakterier". Sprøytenarkomane kan introdusere infeksjoner som har en tendens til å flyte til høyresiden av hjertet (venesiden) hvor de der kan sette seg i triscupid klaffen. Disse infeksjonene er som regel forårsaket av Staphylococcus aureus. Hos andre pasienter, som ikke setter intravenøse injeksjoner, er endokarditten vanligvis på venstre siden av hjertet. En annen form for endokarditt er den såkalte sykehuserhvervede endokarditten som innebærer at diagnosen endokarditt stilles hos en pasient som har vært innlagt i sykehus innen siste måned. Denne infeksjonen er vanligvis forårsaket av IV-katetere, TPN-linjer, innleggelse av pacemaker og andre invasive inngrep. Til slutt er forskjellen mellom en endokarditt i egne klaffer og i proteseklaffer viktig for den kliniske behandlingen. Endokarditt i proteseklaffer kan videre deles inn i "tidlig" ( 2 måneder siden operasjonen). En «tidlig» endokarditt i en proteseklaff skyldes som regel en forurensning under operasjonen eller en postoperativ bakteriell forurensning, som vanligvis er sykehuserhvervet. «Sene» proteseklaff-endokarditter er vanligvis forbundet med en «vanlig» infeksjon av mikroorganismer. Årsaker. Som tidligere nevnt er et turbulent blodløp rundt klaffene en risikofaktor for koagulering(blodlevring) og utvikling av endokarditt. Klaffene kan ha fått skadene enten medfødt, fra kirurgi, ved autoimmune mekanismer eller som en konsekvens av høy alder. Den skadede delen av hjerteklaffen blir dekket av en trombe, noe som også er kjent som ikke-bakteriell trombotisk endokarditt (NTBE). I et individ med normal helse vil en bakteriemi (hvor bakterier kommer inn i blodstrømmen ved mindre kutt eller sår) vanligvis raskt håndteres av immunforsvaret. Dersom en kjerteklaff er skadet og dekket med en bit koagulert blod, vil klaffen gi et sted hvor bakteriene kan feste seg, og danne grunnlaget for en infeksjon. Bakteriemien er som regel forårsaket av en tannbehandlingsprosedyre (i de fleste tilfeller på grunn av "streptococcus viridans" som hører hjemme i munnhulen) som en plakkfjerning/rengjøring eller trekkingen av en tann. Det er derfor viktig at tannlegen eller helsepersonellet som utfører prosedyrene blir fortalt om alle hjerteproblemer før man starter behandlingen. Antibiotika blir gitt til pasienter med visse hjerteproblemer som en profylaktisk behandling. En annen årsaksgruppe er forårsaket av store mengder bakterier som kommer inn i blodomløpet ved tarmkreft (stort sett "Streptococcus bovis"), alvorlige urinveisinfeksjoner (stort sett "enterococci") og bruk av intravenøse narkotika ("Staphylococcus aureus"). I situasjoner hvor et stort antall bakterier kommer inn i blodomløpet kan også en normal hjerteklaff bli infisert. Det er som regel en av de mest virulente organismene (som "Staphylococcus aureus") som er ansvarlig for å infisere en normal hjerteklaff. Se også under for andre. Diagnose. Den viktigste undersøkelsen er dyrkning av blodkultur. Generelt sett så bør en pasient fylle alle vilkårene i for å kunne stille diagnosen endokarditt. Siden Duke kriteriene legger så stor vekt på resultatene av ekkokardiogramundersøkelser, har det blitt forsket mye på når man skal bestille et ekkokardiogram basert på tegn og symptomer for å kunne finne skjult endokarditt i pasienter som er sprøytenarkomane og andre pasienter. "Dessverre så er denne forskningen over 20 år gammel, og det er mulig at endringer i epidemiologien til endokarditt og slike bakterier som staphylococcus gjør resultatene unøyaktig lave." Blant pasienter som ikke bruker ulovlige droger og har feber på legevakten er det mindre enn en 5 % risiko for skjult endokarditt. Mellors fant i 1987 ingen tilfeller av endokarditt eller staphylococcus bakteriemier blant 135 pasienter med feber på "legevakten". Øvre for 0 % av 135 er 5 %, så for statistiske grunner er det opp til 5 % risiko for endokarditt blant disse pasientene. I motsetning så fant Leibovici at blant 113 tilfeldige voksne pasienter "lagt inn på sykehus" på grunn av feber, var to av tilfellene (1,8 % med KI 95 %: 0 % til 7 %) endokarditt. Blant pasienter som bruker ulovlige droger og har feber på legevakten er det omtrent 10  til 15 % tilfeller av endokarditt. Dette estimatet blir ikke forandret av om legen tror at pasienten har en triviell forklaring på feberen. Weisse fant at 13 % av 121 pasienter hadde endokarditt. Marantz fant også endokarditt i 13 % blant pasienter på legevakten med feber. Samet fant 6 % blant 283 slike pasienter, men etter å ha utelukket pasienter med en initiell tilsynelatende alvorlig sykdom som en foklaring på feberen (inkludert 11 tilfeller av sikker endokarditt), var det 7 % igjen med endokarditt. Blant pasienter med stafylokokkal bakteriemi (SAB) fant en undersøkelse en forekomst på 29 % av endokarditt med SAB pådratt utenfor sykehus mens 5 % ble funnet å være sykehuserhvervede SAB. Det var kun 2 % av variantene som var resistent mot meticillin så disse tallene kan være lavere i områder med høyere resistens. Transthorakalt ekkokardiogram har en følsomhet og nøyaktighet på omtrent 65 % og 95  dersom den undersøkende legen mener det er 'høy grad' eller 'nesten sikkert' at det foreligger endokarditt. Blodkultur: >3 venøse blodprøver fra tre forskjellige steder Brystrøntgen (Lungeemboli ved tilfeller på høyre kjerteklaffer) Mikroorganismer. Det er mange typer av organismer som kan forårsake endokarditt. Disse blir som regel identifisert ved en blodkultur, hvor en prøve av pasientens blod blir blandet i en buljongoppløsning hvor enhver bakterieoppvekst blir funnet og identifisert. Alfahemolytiske streptokokker, som er tilstede i munnen er ofte den identifiserte organismen dersom en tannbehandling har forårsaket bakteriemien. Dersom bakteriemien ble introdusert gjennom huden, f.eks. under kirurgi, under venekateterisering eller hos en sprøyte-bruker, er "Staphylococcus aureus" en vanlig årsak. En tredje viktig årsak til endokarditt er "enterokokker". Disse bakteriene kommer inn i blodomløpet via abnormaliteter i tarmen eller urinveiene. "Enterococcier" blir mer og mer ansett som en årsak under sykehuserhvervet endokarditt. Dette til forskjell fra alfahemolytiske streptokokker og "Staphylococcus aureus" som er årsaker hvor endokarditten er pådratt utenfor sykehus. Noen organismer kan gi verdifulle hint om årsaken til tilstanden, da de har en tendens til å være veldig spesifikke. Behandling. Høye doser antibiotika blir gitt intravenøst for å maksimere diffusjonen av antibiotiske molekyler inn i vegetasjonen(e) fra blodet som fyller hjertekamrene. Dette er nødvendig siden hverken hjerteklaffene eller vegetasjonene som vokser på dem, har egen blodtilførsel. Antibiotika må gis under lang tid, typisk fra to til seks uker. Spesifikk medisinering avhenger av klassifiseringen av endokarditten som akutt eller subakutt. Akutt endokarditt tilsier en behandling for Staphylococcus aureus med oxacillin eller vancomycin i tillegg til behandling mot gram-negative organismer). Endokarditt forårsaket av en sopp tilsier en spesifikk antimykotisk behandling som for eksempel amphotericin B. I akutt endokarditt vil man umiddelbart starte med empirisk antibiotikabehandling etter at blodprøvene til blodkulturen er tatt, men før dyrkningssvaret foreligger. Dette involverer som regel intravenøs medisinering med oxacillin og gentamicin inntil man kan starte en mer spesifikk behandling i henhold til svaret på blodkulturen. I subakutt endokarditt vil man begynne antibiotisk behandling basert på hvilken mikroorganisme som er involvert. Dette innebærer å vente på resultatet av blodkulturen. Umiddelbar behandling vil da fokusere på å behandle symptomene. Den vanligste organismen som er ansvarlig for infeksiøs endokarditt er Streptococcus viridans som er meget sensitiv for Penicillin. Høye intravenøse doser med Crystalline Penicillin 20L hver 4. time over to uker er anbefalt behandling og er fortsatt den foretrukkede medisinen. Det her viktig å merke seg at den antibiotiske behandlingen er avhengig av svaret på blodkulturen. Korttidsbehandling. For pasienter hvor blodkulturen påviser den ansvarlige organismen, bør man utføre kulturfølsomhetsrapporter for å kunne behandle pasienten i tillegg til bruken av to antibiotika mot bakterier i minst to uker, som en kombinasjonsbehandling. Infeksiøs endokarditt er assosiert med en 25 % dødsrate. Ikke-infeksiøs endokarditt. Ikke-infeksiøs eller marantisk endokarditt opptrer sjeldent. En form for steril endokarditt er også kjent som Libman-Sacks endokarditt. Denne formen opptrer oftere i pasienter med lupus erythematosus og antiphospholipid syndrom. Ikke-infeksiøs endokarditt kan også oppstå i kreftpasienter, da særlig mucinous adenocarcinoma. Kuvøse. Et spedbarn sover i en kuvøse Kuvøse er et medisinsk apparat som blir brukt for å gi et stabilt miljø for spedbarn som er født for tidlig. En kuvøse er vanligvis helt lukket, med luker over åpningene som en kan ta armene gjennom for å undersøke ungen. Kuvøsen hjelper til å holde kroppstemperaturen til barnet riktig, samt at den minsker risikoen for infeksjoner. Det er også vanlig at man bruker hansker og lignende beskyttelsesutstyr når men berører barnet for ytterligere å begrense infeksjonsfaren. I kuvøsen kan temperatur og luftfuktighet reguleres. As the Shadows Rise. "As the Shadows Rise" (utgitt 1993) er den første EPn til de norske black metal bandet Emperor. Den har blitt gjennutgitt i split albumet "True Kings of Norway" i 2000 av Spinefarm Records. EP-en er også utgitt som bootleg av Hell Slaughter Records i 2006, begrenset til 300 kopier. Det hermetiske broderskap av Luxor. Det hermetiske broderskap av Luxor var en initiatorisk, okkult orden, som ble grunnlagt i London i 1884 av Max Theon. Ordenen gjorde seg til kjenne i juli 1884 i den månedlige utgivelsen "«The Seer and Celestial Reformer»", og senere i "The Theosophist" gjennom en annonse med tittelen «Til den det måtte angå». Annonsen henvender seg til søkende som føler seg «skuffet i deres forventninger om sublim visdom [i det] som blir utdelt av de hinduistiske mahatmaer [dvs. Teosofisk Samfunn]», og ber søkende kontakte henholdsvis "Theosi" og "Theon". Ordenen entret arenaen som en erklært motstander av Teosofisk Samfunns orientalske «filosofi», og definerte seg selv som den vestlige «praktiske» motpart. Ordenen hevdet å ha blitt grunnlagt i Luxor i Egypt 4,320 år før året 1881. Dette tallet kan tolkes bokstavelig – men også symbolsk, ettersom det inngikk i en lære om tids-sykluser. I årene 1884–1886 ble den ledet av Peter Davidson som «provinsiell stormester i nord», William Alexander Ayton som vikarierende «provinsiell stormester i sør», med Thomas Henry Burgoyne som sekretær, og Max Theon som «stormester av den ytre sirkel». Andre kjente personer var Pascal Beverly Randolph og Emma Hardinge Britten. Mediumisme. De innviede i ordenens innerste krets manglet klarsynte evner. Istedet benyttet de seg av "mediumisme" og "medier" utenfor dens indre sirkel. Dette gjaldt ikke minst Max Theon selv, som i 1885 giftet seg med "Miriam Lin Woodroff, femme de Max Théon", og benyttet henne som et medium. Benektelse av reinkarnasjon. Ordenen benektet reinkarnasjons-læren. Den hevdet at mennesker etter døden stod overfor kun to valg: Enten kunne de forenes med sin sjel og oppnå udødelighet i den åndelige verden. Alternativet var sjelens oppløsning og død, dersom man under sitt jordiske liv ikke hadde lyktes i å forene seg med sin egen sjel gjennom innvielse. Tre unntak fra denne «regelen» var dødfødte barn eller barn som døde tidlig, såkalte «idioter» og «Messias-inkarnasjoner». Théon hevdet at det var umulig å reinkarnere uten å bli enten mentalt tilbakestående eller et geni, men nevner også et fjerde unntak hvor foreldrenes sjel delvis inkarnerer i legemene til sine barn, og overtar barnets legeme ved sin egen bortgang. Slike forestillinger ligger til grunn for shamanistisk forfedredyrkelse. Ordenen benektet kategorisk at sjelen utviklet seg gjennom en serie reinkarnasjoner. Politiske ambisjoner i USA. Inspirert av Platons antologi «Staten», ønsket ordenen å erstatte det parlamentariske demokrati og folkevalgte statsledere med åndelig opplyste statsledere som var håndplukket fra hemmelige selskaper. Denne målsetningen kom til uttrykk i 1885 i en flersiders pamflett i "The Occult Magazine", som i februar samme år var blitt det nye navnet på "«The Seer and Celestial Reformer»". Pamfletten gjengir et brev fra Thomas Henry Burgoyne til bladets redaktør (Peter Davidson). Konspirasjonsteorier (Rudolf Steiner). Det har blitt spekulert i om Teosofisk Samfunn ble utsatt for en konspirasjon. I 1915 holdt Rudolf Steiner 10 foredrag i Dornach, Sveits, der han omtalte denne ordenen uten å navngi den. Foredragene ble oversatt til norsk i 1995 under tittelen "Kampen om mennesket. Åndelige makter og deres skjulte motiver". Samme år offentliggjorde Jocelyn Godwin et. al hittil hemmeligholdte dokumenter og brev om ordenen, som både bekrefter, men også delvis avkrefter Rudolf Steiners påstander. Blavatskys advarsel (1886). «To ord i all hast. Du har uten tvil hørt om det spekulative foretagende til H. B. av L. – oppkjøpet av en del land i Amerika, til en sum av £ 20,000. Dersom du eller noen av våre teosofer får det i hende, vennligst merk deg at blant navnene i ledelsen finnes presten A. L. Ayton. Han er teosof, eller var, ettersom han brøt med London-losjen men ikke med oss, og er svært vennlig overfor meg. Svært overrasket over å se hans navn der, skrev grevinne Wachtmeister, som har oppholdt seg hos meg denne vinteren, til ham og spurte om hva som var meningen bak dette. Jeg legger ved svaret som ble kopiert av grevinnen. Vennligst hold dette hemmelig, men informer alle teosofer og advar dem, uten å fortelle at du fikk informasjonen fra meg... Jeg håper at dette «H. B. av L.» ikke blir identifisert med vår bevegelse, for det vil være dens [Teosofisk Selskaps] endelige ødeleggelse. Ettersom dets «primus motor» likevel «bare er» en straffedømt morder, og en engelskmann, vil han uten tvil aldri bli avslørt. Det er bare jeg, en russer, som kommer til å bli gjort til et offer i England. Gjør hva du kan, min kjære broder, for å berge våre teosofer fra en slik allianse.... Han finner ikke noe annet i Kabbalaen hinsides "measure and inch". Merkelig oppdagelse. Og han opphøyer frimureriet gjennom dette. Hans figurer, eller de fleste av dem, er korrekte; men hans feiltagelser er store hva angår andre ting. Alex Aytons adresse er [...]. Han vil aldri tilgi meg hvis han visste at jeg ga deg hans navn eller fortalte deg at han var okkultist. Vennligst hold dette hemmelig.» Oberst Olcott reagerer (1892). I et sirkulære som skulle informere almenheten om dannelsen av Teosofisk Samfunn i 1875, forklarte Oberst Henry Steel Olcott at bevegelsens navn var «Broderskapet av Luxor». I 1895 skrev Olcott om dette sirkulære: «Jeg skrev selv hvert eneste ord i dette sirkulære, som bare ble korrekturlest av trykkeriet, og jeg betalte for trykkingen. Nærmere bestemt, ingen verken dikterte et ord av hva jeg hadde å si, interpolerte noen ord eller setninger, eller kontrollerte mine handlinger på noen måte... Da sirkulæret var i trykken, og jeg hadde korrekturlest det og forandret emnenes rekkefølge frem til dets avsluttende paragrafer, spurte jeg H.P.B. (gjennom brev) om hun mente at jeg gjorde best i å publisere det anonymt, eller tilføye mitt navn. Hun svarte at det var mestrenes ønske at det skulle signeres slik: «For komitéen av de Syv, Broderskapet av Luxor». Og slik ble det signert og publisert. Hun forklarte deretter at vårt arbeid, og mye mer av samme art, ble veiledet av en komité av syv adepter som tilhørte den Egyptiske gruppe av det universelle, mystiske broderskap.... Denne tittelen, «broderskapet av Luxor», ble stjålet av de intrigemakerne som, flere år senere, startet den grundling-fellen som er kalt "Det H. B. av L."...» Joe DiBiase. Joe DiBiase er en amerikansk heavy metal bassist. Jo var med å starte progressiv metal bandet Fates Warning i 1982, men sluttet i 1996 etter 7 albumutgivelser. Siste albumet han deltok på var "Inside Out" fra 1994. Han sluttet i Fates Warning pga familiære omstendigheter, kona var gravid og han trengte en fast inntekt. Han ble erstattet av Joey Vera. Salamanca (Guanajuato). Salamanca (Xidoo eller "tepetate-stedet" på otomí-språket) er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Guanajuato. Byen ble grunnlagt av visekongen Gaspar de Zúñiga y Acevedo den 1. januar 1603 under navnet "Villa de Salamanca". Folketellinger fra 2005 viser at byen hadde et innbyggertall på 143 838. Jegere og samlere. a> forsøkte å flytte dem ut av deres tradisjonelle områder. Jeger og samlere refererer til nomadesamfunn eller menneskelige kulturer hvor leveviset består i å skaffe føde ved samle inn spiselige vekster og jakte på ville dyr. Avgrensningen mellom jeger- og samlekulturer og andre samfunn som bygde på domestisering (se Jordbruk og Den neolittiske revolusjonen) er ikke alltid entydig da mange samtidige samfunn benytter seg av en kombinasjon av begge strategier for skaffe seg den føde som kreves for å forsørge seg. Bakgrunn. Jakt og samling var antagelig den eneste strategi for utkomme og livsopphold som menneskelige samfunn benyttet seg av for mer enn to millioner år siden og inntil slutten av mesolittisk tid. Den påfølgende neolittisk tid er hovedsakelig definert av overgangen til et begynnende jordbruk, det vil si kultivering av jorden og ville vekster for å skaffe avling og grøde. Jordbruket begynte og spredde seg på flere forskjellige steder uavhengig av hverandre, blant annet i Midtøsten, Asia, Mesoamerika og Andesfjellene, så tidlig som for 12 000 år siden. Mange grupper fortsatte deres levevis med jakt og samling, skjønt antallet på disse minket – delvis som et resultat av press fra de voksende jordbrukssamfunn. Områder som tidligere var uinnskrenket brukt av jeger- og samlerkulturer gikk tilbake grunnet økende spredning av jordbrukbosetninger. I den påfølgende konkurransen etter landområder tilpasset jeger- og samlerkulturer sin praksis til jordbrukerne eller flyttet til andre områder for å fortsette livet som tidligere. Forskere som Marvin Harris og Jared Diamond har også sett på nedgangen i tilgjengeligheten av ville dyr. Eksempelvis var de store pattedyrene i Nord- og Sør-Amerika dødd ut ved slutten av den tidsepoken som kalles for Pleistocen. I henhold til Diamond var årsaken overutnyttelse fra mennesker, men rovdrift-teorien som han fremmer er også blitt bestridt da klima- og miljøfaktorer også har spilt en rolle. Da antallet og størrelsen på mange jordbrukssamfunn økte, spredte de seg etterhvert inn i landområder som tradisjonelt hadde blitt utelukkende benyttet av jegere og samlere. Denne prosessen med jordbruksdrevet ekspansjon førte snart til utviklingen av komplekse former for styring av sentrale jordbruksområder som i den fruktbare halvmåne. Oldtidens India, oldtidens Kina, Olmek og Norte Chico-sivilisasjonen satte i gang ytterligere ekspansjon gjennom krigføring og kolonisering. Som et resultat av den nå nærmest universelle menneskelige avhengigheten av jordbruk, er det i dag svært få jeger- og samlersamfunn igjen og de lever stort sett i utilgjengelige områder som uansett ikke er attraktive for jordbruk og kultivering. Jakt og redskaper. Bruk av redskaper og jaktvåpen har vært avhengig av behov og muligheter/tilgang på materialer. Jegerfolk har ofte byttet dem til seg eller skaffet seg på annen måte. Det var redskaper som ga fordeler, slik som kniver, keramiske krukker og lignende fra naboer med tilgang på slike redskaper. Oppfinnelser ble tatt i bruk, dersom de ga fordeler nok til å forsvare strevet med å få dem til å virke. Ting som ikke ble ansett å gi nok nytte, ble vraket. På det grunnlaget er det vanskelig å si sikkert om en oppfinnelse ble gjort ett eller flere steder i verden. Utmattelsesjakt. Den enkleste jaktformen og trolig den eldste, er den våpenløse forfølgelsen. Den bygger på det faktum at mennesket er i stand til å lunte avgårde over lang tid uten å bli overopphetet, mens byttedyr nok løper fortere, men da over kortere strekninger og med behov for å bli kvitt overskuddsvarme før neste spurt. Jegere fra Khoisan-folket i det sørlige Afrika kan nedlegge gaseller og sebraer på dette viset, bare ved å følge sporet etter ett enkelt dyr. Samme jaktform brukes av urinnvånere i Australia som jakter kenguruer. Kastetrær og spyd. Å kaste pinner, steiner eller nøtter etter noe man vil ha eller for å skremme, er utbredt også blant primater. Derfra og til å merke seg hvilke trebiter som virket best og ta vare på dem til senere bruk, har gitt opphav til flere varianter. De vanligvis krummede kalles kastetrær, mens de rette utgjør spyd, harpuner og lanser. Kastetre. Disse er kjent fra oldfunn i Karpatene fra så langt tilbake som for 20 000 år siden. Gamle egyptiske veggmalerier viser at slike trær ble brukt til fuglejakt. Kjeppen ble valgt eller formet slik at der var god tyngde i en ende. Kastet satte i gang en rotasjon slik at begge ender ble virksomme. Direkte treff av den tunge enden ga drepende eller beinknusende virkning, mens den lette kunne knekke bein eller lamme muskler. De mest avanserte kastetrærne finnes i Australia, hvor aboriginene har utviklet flere typer bumeranger, med den selvreturnerende som den mest avanserte. Jaktbumeranger er ikke selvreturnerende, men er optimalisert for å kastes med stor presisjon til opptil 100 meter. Spyd. Et funn av villhestskjeletter i en brunkullgruve i Schöningen i Niedersachsen viste seg å gi oppsiktsvekkende funn. I skjelettene fantes 7 spyd, som var mellom 1,80 og 2,50 meter lange. Spydene var utstyrt med spisser av et hardere treslag og i vekt og kasteegenskaper sammenlignbare med moderne konkurransespyd i kvinneklassen. Funnene er datert til ca. 400 000 år tilbake, og tillegges menneskestammen homo erectus som på den tid var enerådende i Europa, mens homo sapiens fortsatt var i ferd med å utvikles i sentrale deler av Afrika. Spydjakt har gitt godt utbytte, trolig i kombinasjon med en felles anstrengelse for å få dyr til å gå i graver eller bli skremt i retning av jegerne (klappjakt). Spor etter slik virksomhet er i stor grad grodd igjen eller forsvunnet av andre årsaker, men finnes fortsatt i rikt monn på Hardangervidda, hvor enkelte fangstgarder kunne lede en reinflokk utfor stup. Ett funnsted av en jaktleir fra tidlig paleolittisk tid i Bilzingsleben, avdekket knokkelrester av bokstavelig tusenvis av dyr hvor rundt 60 prosent var av storvilt som hjortedyr, villhest, bjørn, neshorn og små elefanter. Avlivingen har kostet en del i form av skader hos jegerne. For å få en rask avliving, måtte en person utstyrt med lanse gi dødsstøt mot hjerteregionen. Nærkontakten kunne lett føre til at den som holdt lansen ble sparket. Dyrehover gir svært karakteristiske bruddskader, som en i dag finner hos moderne rodeoryttere, foruten på menneskelige beinrester fra tidligere tider. Kastekraftforsterkning. Kastetre for spyd er en oppfinnelse som kanskje kan spores ca. 18 000 år tilbake, men med sikkerhet til fjerde magdalenske periode, ca. 11 000 år tilbake. Forsterkeren er en klo- eller skålformet ende av et trestykke som er ca. 1/3 av spydets lengde. Kasteren holder mest i håndtaket og bruker armforlengelsen til å gi ekstra snert til kastet, som både tilføres mere energi, og forbedres mht. rekkevidde. Metoden er registrert brukt på så forskjellige steder som Sentral-Europa, Mikronesia, Ny-Guinea, Australia og hos inuitene i Nord-Amerika, Alaska og Grønland. I Mellom-Amerika var metoden primært brukt til krig. Steinslynge. Slyngen har vert i bruk i mange land, og er fortsatt kjent i Palestina, der Bibelens beretning om David og Goliat viser til en gammel tradisjon også blant bofaste. Den er effektiv mot småvilt og fugler, og et vellykket treff kan også skremme vekk farlige rovdyr. Lanse og harpun/lyster. Lanse i form av spissede stokker som ikke ble kastet, var i bruk allerede med neandertalermennesket. Etterhvert ble også disse utstyrt med steinspisser, mens de tidligere var utstyrt med spisser av hardtre, eller svidd for å gjøre treverket hardere. Lansen har vært i bruk som villsvinjaktvåpen fram til 1800-tallet. Bjørnespyd er også kjent. Redskapet er en lanse der det er et tverrstykke inn forbi spissen. Hensikten er at jegeren støtter det mot jorden og sikter spissen mot brysthulen på dyret som angriper. Angrepet vil da bråstoppe mot tverrstykket og dyret vil enten dø, eller bli skadet nok til at det er trygt å avlive det. Med mothaker har lansen tjent som harpun eller lyster. Utstyrt med snøre for å trekke inn fangsten, var dette en inuit-teknikk som kunne gi fangst av både fisk og sjødyr. Pil og bue. Med buen ble jaktrekkevidden definitivt bedre. Byttet ble dermed også mindre uroet og dermed lettere å nedlegge. Inuitene utviklet i tillegg dekningskjermen som gjorde dem ennå mindre synlige. Funn av utallige pilspisser av stein, vitner om at bueskyting var utbredt i steinalderen over hele den da kjente verden, med Australia som notorisk unntak. Det er usikkert hvor oppfinnelsen ble gjort, og hvor langt tilbake i tid den kan føres da arkeologisk materiale sjelden kan finnes, ettersom råmaterialene er råtnet vekk. Buene var vanligvis av trevirke, med unntak for mongolenes hornbuer. Pilene var også av tre. Enkelte steder satte en pilspisser og harpuner inn med gift, for dermed å kunne nedlegge større dyr enn hva pilen alene ellers kunne klare. Blåserør. Blåserør kombinert med hurtigvirkende plantegift var en foretrukken form for jakt i jungelområder både i Sør-Amerika og Borneo. Pilene var lette nok til å kunne nå høyt opp i trærne, hvor storparten av byttedyrene levde. Nett. Noen steder fantes plantefibre som kunne knyttes til nett eller garn. Disse kunne brukes til fiske og fangst. Andre måter å utnytte fibrene på var flettverk, vev, snarer og snører. Lasso og bolas er eksempler på gamle redskaper i fortsatt bruk. Fibermaterialer har stort sett blitt til støv og forsvunnet – spesielt fra steder der en kan anta at jakten har funnet sted. En vet derfor lite om når snarefangst ble tatt i bruk. Det samme gjelder for oppsett av feller og flate steiner med firetallslås. Metodene er tildels i bruk rundt om i verden i dag, men regnes for dyrplageri og er ikke lengre tillatt i Norge. Studiemetoder. Arkeologiske og paleontologiske funn gir viten om forhistoriske jegere og samlere. Etnografiske studier, foruten historisk informasjon, gir kunnskap om de levende eller historiske. Flerfaglige feltstudier som etnohistorie, etnoarkeologi, menneskelig evolusjonsøkologi, paleobiogeografi og paleoetnobiologi har også blitt fremmet som spesialstudier for å gi innsikt i fortidens jeger- og samlerkulturer. Bosted og befolkning. Jeger- og samlersamfunn tenderer å være relativt mobile eller «nomadiske». Dette grunnet deres avhengighet av et tilgjengelig og naturlig miljø, der årstidene er med på å bestemme oppholdssted og mattilgjengelighet. Befolkningstettheten er som regel langt lavere enn jordbrukssamfunn. Kultivert land kan fø på og opprettholde en befolkning som er 60 til 100 ganger større enn land som ikke er kultivert. Individuelle grupper tenderer til å være små i antall (10-30 individer), men disse kan komme sammen i deler av året for midlertidig å danne en større gruppe (100 eller mer) når det er rikelig med ressurser. I noen få steder hvor miljøet er spesielt rikt, som ved nordvestkysten av Nord-Amerika, var folk i stand til å bli fastboende og samtidig fungere som et jeger- og samlersamfunn. Jegere og samlernes bosetninger kunne være vedvarende, midlertidige, eller en kombinasjon av de to, avhengigheten av samfunnets bevegelighet. En konstruerte som regel ly og hytter ved hjelp av enkle, nedbrytbare organiske materialer som snø, greiner, trær og torv, men benyttet også huler i fjell når disse var tilgjengelige. Fastboende samfunn bygde mer varige boliger av blant annet stein. Sosiale og økonomiske strukturer. Jeger- og samlersamfunn tenderte til ikke å ha en hierarkisk, men en egalitær sosial struktur. Dette kan ha blitt mer tydelig i mer mobile samfunn som generelt ikke er i stand til å lagre overskuddsmat. Således er ledere, byråkrater, eller håndverkere på heltid sjelden støttet eller fremmet av disse samfunnene. I tillegg til sosial og økonomisk likhet i jeger- og samlerkulturer er det ofte, skjønt ikke alltid, seksuell jevnbyrdighet. Jegere og samlere er ofte gruppert sammen basert på slektskap og stammefelleskap. Andre, som de innfødte fra Haidafolket i dagens Britisk Columbia i Canada lever fortsatt i et så ressursrikt miljø at de kan være fastboende i likhet med andre urfolk på nordvestkysten av Nord-Amerika. Disse gruppene har en mer hierarkisk sosial struktur. Krig i jeger- og samlersamfunn oppstår vanligvis av nag og hevn mer enn av behov for landområder eller annen økonomisk hensikt. En stor andel etnografiske og arkeologiske bevis har demonstrert at kjønnsmessig arbeidsfordeling, hvor mennene jaktet og kvinnene samlet ville vekster og grønnsaker, har vært en meget vanlig fordeling blant tilsvarende samfunn over hele kloden, men det er et antall dokumenterte unntak til dette generelle mønsteret. En studie gjort av Aeta-folket på Filippinene slår fast at «omtrent 85 % av filippinske Aeta-kvinnene jakter og de jakter på det samme byttet som menn. Aeta-kvinnene jakter i grupper og med hunder, og har en suksessrate på 31 prosent i motsetning til 17 prosent for mennene. Deres utbytte er faktisk enda bedre når de slår seg sammen med menn: en kjønnsmessig blandet jaktgruppe har 41 prosent suksessrate blant Aeta-folket». Blant et stammefolk i Namibia hjalp kvinnene mennene med jakten ved å spore byttet. Nyere arkeologisk forskning gjort ved antropologen og arkeologen Steven Kuhn fra Universitet i Arizona har antydet at kjønnsmessig arbeidsfordeling ikke eksisterte før inn i paleolittisk tid og således utviklet relativt sent i menneskenes historie. kjønnsmessig arbeidsfordeling i form av spesialisering (herunder også eldre barn og gamle) kan ha oppstått for at det ga de moderne menneskene en fordel framfor neandertalere og gjorde at menneskene samlet mat og fordelte arbeid langt mer effektivt. Ved konferansen «Man the Hunter» ("«Mennesket, en jeger»") i 1966 foreslo antropologene Richard Borshay Lee og Irven DeVore at egalitarisme (teorien om at alle mennesker er like) var en av flere vesentlige karakteristikker av jeger- og samlersamfunn, ettersom mobilitet krevde et minstemål av materielle eiendeler for befolkningen, derfor var der ikke et overskudd av ressurser som kunne bli akkumulert av et enkeltmedlem. Andre karakteristikker som Lee og DeVore foreslo var flytende territoriale grenser i tillegg til demografisk sammensetning. Ved den samme konferansen presenterte Marshall Sahlins en avhandling kalt "Notes on the Original Affluent Society" ("«Notater om et opprinnelig velstående samfunn»") hvor han utfordret den populære forestillingen om at livet til jegere og samlere var «isolert, fattig, vemmelig, brutalt og kortvarig», slik Thomas Hobbes hadde uttrykt det i 1651. I henhold til Sahlins, indikerte etnografiske data at jegere og samlere arbeidet langt færre timer og nøt mer fritid enn typiske medlemmer av et industrisamfunn, og at deres ernæring var god og at de spiste godt. Deres «velstand» kom fra ideen om at de var fornøyd med svært lite i materiell forstand. Dette, sa han, betegnet en zen-økonomi. Denne tanken er støttet av kulturmaterialisten Marvin Harris i hans bok "Kannibaler og konger": «Arkeologisk materiale fra den eldre steinalder – tiden fra ca 30 000 f.Kr. til 10 000 f.Kr. – gjør det klinkende klart at jegere i denne perioden nøt relativ høy komfort og trygghet på det materielle plan.» Han trakk konklusjonen at jordbrukets utvikling førte til økt arbeidsbyrde pr. individ ved at jordbruk er et matproduksjonssystem som kan absorbere mye mer arbeid pr. jordenhet enn jakt og samling. Så lenge jegere og samlere holdt befolkningsveksten lav – og dermed utnyttelsen av ressursene nede – kunne de nyte godt av både fritid og fullverdig kost. Det faktum at mange redskaper er utsmykket og bearbeidet ut over det strengt nødvendige i forhold til formålet, støtter også opp om tanken på lange perioder med muligheter for annet enn matauk. En måte som skilte mellom forskjellige jeger- og samlergrupper, er deres avkastningssystemer. James Woodburn benytter kategoriene «presserende avkastning» for egalitære grupper og «forsinket avkastning» for ikke-egalitære grupper. «Presserende retur»-sankere konsumerer maten i løpet av en dag eller to etter at de skaffet seg den. «Forsinket avkastning»-sankere lagrer overskuddsmaten. En del marxistiske forskere har teoretisert at jegere og samlere ville ha benyttet en form for primitiv kommunisme, og anarko-primitivister har utdypet mekanismene videre ved å hevde at det må ha vært en økonomi basert på gaver, gaveøkonomi (noe som ville gjelde alle tilsvarende samfunn). Gjensidig utveksling og deling av ressurser (kjøtt fra jakt og spiselige vekster fra sanking) er således viktig i de økonomiske systemene til jeger- og samlersamfunnene. Problemer med generalisering. Det er for stor forskjeller blant jeger- og sankerkulturer verden over til at man kan illustrere et «typisk» samfunn i annet enn generelle vendinger. Kategorien «jeger-samler» begrenses løselig til en mangfoldig rekke av samfunn som deler bestemte trekk. De aller fleste eksisterende jeger- og samlersamfunn, som er blitt undersøkt, har hatt en god del kontakt med den moderne sivilisasjon og i streng forstand representerer de ikke lenger en opprinnelig, uberørt kultur. Overgangen fra jakt og samling til jordbruk er ikke nødvendigvis prosess som har gått én veg. Det har vært argumentert at jakt og samling representerer en tilpasningsstrategi som fortsatt blir nyttet, om nødvendig, når miljøendringer gir ekstreme vilkår for jordbruket. Moderne sammenheng. En hupaindianer ved Sugar Bowl, California. Noen teoretikerne har antydet at de «rene» jegere og samlere forsvant ikke lenge etter at de fikk kontakt med kolonialistismen, slik at man ikke kan lære noe meningsfullt om forhistoriske jegere og samlere ved å studere moderne. Det er jegere og samlere i dag som, etter kontakt med andre samfunn, har fortsatt sitt liv uten større ytre påvirkning. En slik gruppe er Pila Nguru/Spinifex-folket i vestlige Australia. Deres bosted i ørkenområdet Great Victoria Desert har vist seg helt uegnet for europeisk jordbruk (og selv for pastoralt jordbruk med husdyr). En annen gruppe er Sentinelesefolket på øygruppen Andamanene i Indiahavet som lever på North Sentinel Island og til dags dato har beholdt sin uavhengige eksistens til tross for flere forsøk på kontakt. MobileMe. MobileMe er et abonnement-basert samling av elektroniske tjenester og programvare som tilbys av Apple. MobileMe ble annonsert på WWDC 2008, og erstattet .Mac-tjenesten 9. juli 2008. Alle eksisterende.Mac-medlemmer blir flyttet til MobileMe automatisk. Zamora de Hidalgo. Zamora de Hidalgos plassering i Mexico Zamora de Hidalgo er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Michoacán. Byen ble grunnlagt i 1574 av visekonge Martín Enríquez de Almanza. Navnet kommer fra byen Zamora i Spania. Folketellinger fra 2005 viser et innbyggertall på 127 606 i Zamora de Hidalgo. Prato Nevoso. Prato Nevoso (eller Pratonevoso) er et vintersportssenter i nordlige Italia. Det ligger om lag 1480 meter over havet i kommunen Frabosa Sottana i provinsen Cuneo i Piemonte. Prato Nevosos historie går tilbake til de tidlige 1960-årene da en gruppe ligurianske entreprenører bestemte å bygge et vintersporssenter i nærhet til både Genoa og Torino. Byggeprosessen gikk svært raskt og da leilighetene var billige skjøt turismen raskt fart. Snart ble også motorveien A6 Torino-Savona bygget. Denne ble utvidet på 1990-tallet. 20. juli 2008 vil Prato Nevoso være mål for en etappe av Tour de France 2008. Cuneo. Cuneo (piemontesisk "Coni") er en by i Italia. Cuneo er hovedstad i provinsen Cuneo i regionen Piemonte og har om lag 55 000 innbyggere. Byen ligger ved foten av De maritime Alpene ved elva Stura di Demonte der den renner ut fra Valle Stura. Nabokommunene er Boves, Cervasca, Vignolo, Beinette, Peveragno, Castelletto Stura, Caraglio og Tarantasca. Minatitlán. Minatitlán er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Veracruz. Byen er viktig for oljeproduksjon i Mexico, og et av Pemex sine oljeraffineri befinner seg i denne byen. I 2005 hadde kommunen 151 983 innbyggere, mens byen hadde 152 907. Kommunen har et areal på 4 123,91 km². 6. etappe i Tour de France 2008. Den 6. etappen av Tour de France 2008 ble kjørt torsdag 10. juli og gikk fra Aigurande til Super Besse. Etappen var 195,5 km. lang og var den første etappen i årets tour med 2. kategori-stigninger. Den hadde to 4. kategori-stigninger og to 2. kategori-stigninger. Målgang var på toppen av 2. kategori-stigningen til Super Besse. 1. klatring (Côte de L'Armelle). 4. kategori stigning etter 70 km 2. klatring (Côte de Crocq). 4. kategori stigning etter 89 km 3. klatring (Col de la Croix-Morand). 2. kategori stigning etter 158 km 4. klatring (Super Besse). 2. kategori stigning etter 195,5 km. Eksterne lenker. 06 Cashis. Ramone Johnson, bedre kjent under artistnavnet Ca$his/Ca$his'", er en amerikansk rapper, født og oppvokst i Chicago. Han er også med i gjengen «"Gangster Disciples"». Cashis startet sin kerriere da han sendte en demo tape til Shady records label og i 2006 fikk han en liten del på sangen "You don`t know" med 50 Cent, Eminem og Lloyd Banks. Allerede året etter ga han ut eget materiale. Shōnen-ai. Shōnen-ai (med japanske skrifttegn 少年愛, «guttekjærlighet») er en betegnelse fra japansk anime eller manga for historier om kjærlighet mellom unge menn, spesielt av bishōnen (美少年). Sjangeren oppstod med en tegneserie i 1973. Shounen-ai er mindre seksuelt orientert enn yaoi, og av og til overhodet ikke. Shounen-ai er meget populært i Japan, spesielt blant tenåringspiker. Sjangeren er også fått et publikum i Europa og USA, spesielt blant 18-24 år gamle heteroseksuelle kvinner og homoseksuelle menn. Shöjo-ai. "Shöjo-ai" ("shoujo-ai") er tilsvarende fortellinger om kjærlighet mellom jenter. Når en tegneserie betegnes som "shonen-ai" eller "shoujo-ai", handler den om det følelsesmessige forholdet, og ikke om sex. Boca del Río. Boca del Ríos plassering i Mexico Boca del Río er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Veracruz. Byen befinner seg ved kysten av Mexicogolfen ved utløpet av Jamapa-elven syd for Veracruz by. Derifra navnet «Boca del Río» som kan oversettes til «Elvemunningen» på norsk. Kommunen har et totalt areal på 42 km² og folketellinger fra 2005 viser et innbyggertall på 141 906 for kommunen. Boca del Río grenser mot Alvarado i syd og Medellín i øst. I 1518 kalte de spanske conquistadorene området for "Río Banderas". I 1988 fill Boca del Rio bystatus. Władysław Bartoszewski. Władysław Bartoszewski (vwaˈdɨswaf bartɔˈʃɛfskʲi); født 19. februar, 1922 i Warszawa) er en polsk politiker, sosial aktivist, journalist, forfatter, historiker, Auschwitzfange, soldat i Armia Krajowa, polsk motstandsmann, deltager i Warszawaoppstanden og to ganger utenriksminister i Polen. Bartoszewski mottok i 1995 Den hvite ørns orden fra Polens president. Han er æresborger av Israel. Grovt skadeverk. "Grovt skadeverk", med undertittel "fuck Oslo Sporveier AS" er en norsk film som kom ut i slutten av 2004, av og om norsk graffitimiljø. De to gruppene som får mest oppmerksomhet i filmen er «ALL» ("All Living Legends") og «FOS» ("From Outer Space" eller "Fuck Oslo Sporveier"). Filmen distribueres via Oslo Kunstmateriell og Blackout. Om. Filmen viser taggere i hovedstaden som sprayer ned Oslo Sporveiers tog og trikker med sine gruppenavn throw ups, signs og graffitikunst. Hærverket som vises i filmen utføres både på endestasjoner, på vanlige stasjoner samt i fart. Den 4. juli 2004 brøt taggere seg inn på endestasjonen på Vestli og tagget ned alle vognene der. Denne delen av innspillingen medførte at flere tusen passasjerer måtte ta buss dagen etter. Yuri. Yuri (百合) også kjent som "Girls Love" er et japansk uttrykk for en sjanger som involverer kjærlighet mellom kvinner i manga og anime. Yuri kan fokusere enten på det seksuelle eller de følelsesmessige aspektene av forholdet, det sistnevnte blir av og til kalt shōujo-ai. Steve Zimmerman. Steve Zimmerman er en amerikansk heavy metal trommeslager. Steve var med å starte progressiv metal bandet Fates Warning i 1982, men sluttet i 1998 etter 4 albumutgivelser. Siste albumet han deltok på var "No Exit" fra 1988. Han ble erstattet av Mark Zonder. Han har vært med i bandene Image Beyond, Millennium X og Interface etter Fates Warning. Han spiller fortiden i bandet Enemy Remains. Sud-Est Armagnac. Sud-Est S.E.2010 Armagnac var et fransk passasjerfly som ble bygget på siste halvdel av 1940-tallet av Sud-Est. Historie. Armagnac var et større fransk passasjerfly midt-vinget med opptrekkbart understell beregnet på transatlantiske ruter. Etter en forsinket planlegging på grunn av andre verdenskrig, ble arbeidene igangsatt etter krigens slutt og prototypen fløy første gang den 1. april 1949. Det var planlagt å bygge 15 fly for levering til Air France. Etter at Air France, hadde evaluert prototypen kansellerte selskapet ordren og nektet å ta imot de bestilte fly som skulle leveres fra 1952 da den første produksjonsmodellen var leveringsklar. Grunnen til at Air Franca ikke ønsket flytypen var var dets dårlige ytelser. Til tross for at flyet var planlagt for transatlantisk trafikk var rekkevidden for kort.I stedet for en forvente rekkevidde på 6 500 km. var rekkevidden vel 5 000 km. I tillegg var det rett og slett for stort for å kunne opereres lønnsomt på kortere ruter. Båre åtte fly ble bygget og fire av disse ble levert til TAI ("Transports Aériens Intercontinentaux") (senere UTA), som brukte de i åtte måneder og fant de ulønnsomme. Flyene ble overført til SAGETA (the "Société Auxiliaire de Gérance et d'Exploitation de Transport Aériens") som var kjøper av de øvrige fire. SAGETA utførte oppdrag for den franske regjering og flyene ble benyttet til tropperansport fra Toulouse til Saigon i Fransk Indokina under krigen i Indokina. De viste seg velegnet til dette bruk, men etter at Frankrike trakk seg ut fra Indokina ble de overflødige fra sommeren 1954. De fleste ble hugget opp i 1955. To fly ble imidlertid brukt for å transportere den franske olympiske tropp til Sommerlekene 1956 i Melbourne; Victoria, Australia. Armagnac var i sin tid det største sivile passasjerflyet som var bygget. Det var utstyrt med Pratt & Whitney Wasp Major R-4350-B12 stjernemotor en 28-sylindret stjernemotor, den største stjernemotor noensinne bygget for bruk i fly. Også flykroppen var større enn datidens; 4.7 m bredde, Opp til 160 passasjerer kunne fraktes. et stort antall i forhold til de fly som da var i bruk. Uheldigvis var det flyets ytelser, liten rekkevidde som hindret det i å bli en suksess. Spionasje i Norge under første verdenskrig. Selv om Norge var nøytralt under første verdenskrig 1914–1918, var landet utsatt for spionasje fra de krigførende makter. Spesielt førte Tyskland en utstrakt spionasje mot norske havner. Noen av spionsakene, som Rautenfels-affæren, Hagn-saken og avsløringer av tyske spionringer i Bergen vakte stor oppmerksomhet i samtiden. Bakgrunn. a> var Norges statsminister under hele første verdenskrig Som nøytrale land under første verdenskrig var de nordiske landene av interesse for de krigførende landene på begge sider. Siden frontlinjene gikk tvers igjennom Europa, var Bergensbanen plutselig blitt den viktigste forbindelsen mellom Vest- og Øst-Europa. I årene 1915–1919 passerte 84 000 utlendinger gjennom Bergen. Trafikken var på sitt største i 1917. De fleste av utlendingene var på gjennomreise, men det var også mange agenter som oppholdt seg i Norge og arbeidet for de krigførende maktene på forskjellig vis, for eksempel som handelsagenter. Enkelte var imidlertid spioner eller sabotører. Norge var spesielt interessant for de krigførende maktene som en stor sjøfartsnasjon. På begge sider var man interessert i å handle med Norge, samtidig som man ønsket at motparten ikke skulle nyte fordel av den samme handelen eller av Norges handelsflåte. Spesielt ble Norge viktig etter at Tyskland hadde iverksatt uinnskrenket ubåtkrig, slik at Bergen ble den eneste brukbare havnen ved Nordsjøen i Norden. Spionene som spionerte for Tyskland overvåket skipstrafikken i de norske havnene, og sendte opplysninger til Tyskland som kunne brukes av de tyske ubåtene som senket handelsskip. Siden mange norske sjøfolk mistet livet i ubåtsenkningene, vakte denne typen spionasje stor forbitrelse i befolkningen. Det norske lovverket. Før første verdenskrig hadde Norge overhodet ingen fremmedkontroll. Det var ingen kontroll med utlendinger, og det fantes ingen lov mot spionasje. Etter utbruddet av første verdenskrig ble det imidlertid 18. august 1914 vedtatt en lov med temmelig lave straffebestemmelser. Året etter, ved lov av 24. januar 1915, ble det innført bestemmelser om fremmedkontroll, oppholdsbok for og utvisning av utlendinger. Passtvang og visum ble ikke innført før i september 1917, da flere store spionaffærer var avdekket. Mot slutten av 1917 ble også maksimalstraffene for spionasje hevet fra ett til seks år. Spionaffærer. De som arbeidet med spionasjesaker var politiet i Bergen og i Kristiania (under Joh. Søhr), samt en egen etterretningsavdeling i generalstaben. De norske myndighetene mente til å begynne med at det var best å la all straffeforfølgelse av spioner foregå i hemmelighet, av hensyn til de krigførende maktene. Således ble tolv siktede tyskere, som hadde spionert på norske sjøfolk og sendt opplysninger om skipstrafikken i Bergen til Tyskland, avhørt i februar 1916. De tolv ble utvist fra landet uten videre straffeforfølgelse. Utover i 1916 oppdaget politiet en rekke spioner, og spionhistoriene begynte å vekke en del oppmerksomhet blant folket. I mai var det avslørt en spionsentral i Göteborg, som viste seg å ha forbindelser til havnebyene i Norge. De norske sjømannsorganisasjonene tok til orde for å gripe inn mot spionasjen, og i samme måned protesterte Johan Castberg mot hemmeligholdelsen av spionsakene i en interpellasjon i Stortinget. Flere avsløringer med tilknytning til skipsfarten fulgte senere. Den kjente polarforskeren Wilhelm Filchner, som hadde opprettet et tysk pressekontor i Norge, ble avslørt som spionleder, og måtte rømme landet. Som et resultat av politiets etterforskning i saken ble en større tysk spionring rullet opp i Bergen, i det som i pressen ble kalt «den store spionsaken i Bergen». Ti tiltalte ble sommeren 191dømt til fra 30 dagers til ni måneders fengsel for å ha skaffet opplysninger for Tyskland. Rettssaken vakte stor oppsikt i den norske offentligheten og som førte til betydelig tyskfiendtlighet i Norge. hovedårsaken til de sterke følelsene var at deres hovedoppgave i Bergen hadde vært å sende opplysninger om skipsavganger til de britiske øyer til tyske ubåter i Nordsjøen. Dommene ble senere anket, og pressens forferdelse var stor da flere straffene ble senket av lagretten. En annen aktiv tysk agent var Erik Lawendel (som i Norge opptrådte under dekknavnet Erich Lavèn), som ble dømt til fem års fengsel i det som ble kalt «den lille spionsaken i Bergen» høsten 1917. Hans medhjelpere tyskeren Karl Schwartz og en ung nordmann fikk dommer på henholdsvis tre og to år. I mai 1917 ble den norske journalisten Alfred Hagn arrestert i London av det britiske overvåkningspolitiet MI5. Han hadde ankommet Storbritannia fra Norge noen måneder tidligere og hadde blitt rekruttert av tysk etterretning i Kristiania året før. Dekkadressen som Hagn skulle sende sine spionmeldinger med meldinger i usynlig blekk til var en ung kvinne i Aker. Hun ble forhørt av norsk politi og oppdagelsessjef Joh. Søhr, men ble ikke tiltalt. Hennes oppgave var å sende brevene hun fikk videre til tysk etterretning i Kristiania. Da Hagn ble arrestert var hans føringsoffiser Erich Lawendel. Sabotasjeaffærer. Mot slutten av første verdenskrig var det flere mystiske branner på forskjellige steder i Norge. Det ble antatt at flere av disse var antent av utenlandske agenter. Slike rykter gikk for eksempel da det brant på havnen i Trondheim i juli 1917. I denne brannen ble særlig de krigførende landenes transittlagre rammet. To av de største spionaffærene i Norge involverte utstyr for sabotasje. Den første spionaffæren som ble kjent over hele landet var von Rosen-saken. Baron Otto von Rosen ble arrestert som en mistenkelig person i Karasjok i januar 1917. Etter at von Rosen var utvist fra landet ble det funnet sabotasjeutstyr og miltbrannbakterier i bagasjen hans. Hensikten med utstyret var å sabotere varetransportene fra Norge til Russland. Den mest publiserte spionsaken i Norge under første verdenskrig var Rautenfels-affæren. Baron von Rautenfels var tysk kurér og hadde diplomatisk beskyttelse, men da hans bagasje ble åpnet 18. mai 1917, ble det funnet store mengder bomber og annet sabotasjeutstyr. Utstyret var beregnet på skipssabotasje og brannstiftelse. Saken vakte stor oppmerksomhet også i utlandet. Rautenfels ble arrestert, men da Tyskland forlangte at han skulle løslates, ble han sendt ut av landet. Medhjelperne hans ble dømt til fra 1 1/2 til 6 års fengsel av lagmannsretten. Senere samme år ble den polske greven og ingeniøren Scipio del Campo arrestert, fordi han hadde sendt en pakke tegninger i posten fra Raufoss. Det var imidlertid ikke mulig å bevise noe mot ham. På samme tid ble det skutt mot vaktmannen på Kongsberg våpenfabrikk, og fabrikken ble forsøkt påtent. Tysk og britisk spionasje. Den mest oppsiktsvekkende spionasjen i Norge under første verdenskrig ble drevet av tyskerne. Mot slutten av krigen ble imidlertid stemningen i Norge mer og mer tysk-fiendtlig. De store spionsakene var en av årsakene til dette, samtidig som de bidro til å forverre det offisielle norske forholdet til Tyskland. Dermed ble det vanskeligere for de tyske spionene å operere i Norge, og vanskeligere å rekruttere norske medhjelpere. Mot slutten av 1917 var de store spionsakenes tid over. Storbritannia hadde også agenter i Norge, men de opererte ikke på samme iøynefallende måte. Mens det var i Tysklands interesse å hindre sjøfarten i Nordsjøen ved å senke handelsskip, besto Storbritannias interesser i å hindre norske forretningsfolk i å handle med Tyskland. De britiske agentenes drev derfor med en langt mindre oppsiktsvekkende handelsspionasje. Til dette arbeidet kunne de benytte innfødte nordmenn, og de kunne utnytte konkurransen mellom de norske firmaene gjennom et angiversystem, hvor firmaer som solgte til Tyskland ble svartelistet. Spionasjen i litteraturen. I første akt av Nordahl Griegs skuespill "Vår ære og vår makt" (1935), hvor handlingen foregår i Bergen under første verdenskrig, verver den tyske agenten dr. Wegener agent Olsen til å spionere for Tyskland. I tredje akt opplyses det at Olsen er kommet i fengsel. Det opptrer også en engelsk agent, Cummingham. Daniel Hasler. Daniel Hasler (født 18. mai 1974) er en tidligere fotballspiller fra Liechtenstein. Hasler debuterte for mot i 1993 og skåret også Liechtensteins første mål i historien i en kamp mot, som Liechtenstein tapte 1–4. Den siste klubben han spilte for var FC Vaduz i Liechtenstein. Fælledparken. Fælledparken er en stor park i København som ble anlagt i årene 1906–1914 av landskapsarkitekt Edvard Glæsel i samarbeid med Københavns Kommune på den allmenningen som tidligere utgjorde Nørrefælled og Østerfælled. I nærheten av Fælledparken ligger Danmarks nasjonalstadion, Parken, hvor det danske landslaget i fotball og fotballklubben F.C. København har hjemmebane. Fælledparkens sydlige del var frem til 2007 også landingsplass for Flyvevåbnets redningshelikoptre. Det har nå blitt bygget en egen helikopterlandingsplass på Rigshospitalet. Oppholdsbok. Ordningen med oppholdsbok (eldre "opholdsbog") var en ordning som ble innført i Norge ved den første fremmedloven av 4. mai 1901. Enhver som ikke var norsk statsborger, og som ville ta fast opphold eller søke arbeid i Norge, måtte melde seg for politimyndighetene. Disse skulle da undersøke om vedkommende hadde papirene i orden, om han hadde tilstrekkelige midler til å klare seg eller om han hadde utsikt til å skaffe seg lovlig arbeid. I så fall kunne han få en oppholdsbok, hvor eventuelle arbeidsgivere måtte føre inn den tid vedkommende arbeidet for dem. Enhver som ikke hadde gyldig oppholdsbok kunne utvises. Wilhelm Filchner. Wilhelm Filchner (født 13. september 1877, død 7. mai 1957 i Zürich i Sveits), var en tysk oppdager. 21 år gammel deltok han i sin første ekspedisjon til Russland. To år senere reiste han alene på hesteryggen gjennom Pamir-fjellene. 1903–1905 ledet han en ekspedisjon gjennom Tibet. Etter hjemkomsten fra Tibet fikk han i oppdrag å organisere en tysk ekspedisjon som skulle kartlegge Antarktis. Etter en treningsekspedisjon til Spitsbergen dro de ut med skipet «Deutschland» 4. mai 1911. Ekspedisjonen kom inn i Weddellhavet og oppdaget Luitpoldkysten og Filchner-Ronne isbrem, som Filchner opprinnelig oppkalte etter den tyske keiseren Wilhelm II. De var den første ekspedisjonen som dro lenger inn i Weddellhavet enn James Weddell hadde gjort omkring 80 år tidligere. Filchner vendte aldri tilbake til Antarktis, men dro flere ganger gjennom Nepal og Tibet. Under første verdenskrig ble Filchner, som hadde opprettet et tysk pressekontor i Norge, avslørt som spionleder og måtte rømme landet. Han var medlem av Det tyske selskap for rasehygiene. Under andre verdenskrig satt han internert i India. Senere bodde han i Poona i Maharashtra i India. Breområdet Filchnerfonna på Spitsbergen, Svalbard har fått sitt navn etter ham. O.S Engines. O.S Engines er en japansk produsent av modellmotorer. Firmaet ble grunnlagt i 1936 av Shigeo Ogawa for å starte produksjon av dampmaskiner. Den første modellen het Model 1 «Pixie». I dag produserer også O.S 2- og 4-takts etanolbrukende motorer. Motorene er på fra ett stempel til stjernemotorer og wankelmotorer. Otto von Rosen. Otto von Rosen (født 11. mai 1884, død 26. mai 1963 i Breared i Halland) var en svensk baron som ble arrestert som en mistenkelig person i Karasjok i Norge i 1917, under første verdenskrig. Det viste seg senere at han var i besittelse av utstyr for sabotasje. Saken var den første av en serie store spionsaker som vakte stor oppmerksomhet i Norge i 1917. Rosen var svensk offiser og skytter. I 1908 deltok han i skytekonkurransene under OL i London. Under første verdenskrig gikk han i tysk tjeneste og ble sendt til Tornedalen. På nordkalotten skal han blant annet ha utført sabotasje mot Murmansk-jernbanen i Russland. Etter første verdenskrig bodde Rosen i Danzig, men han flyttet tilbake til Sverige i 1939. von Rosen-affæren. I januar 1917 ble Rosen og to finner arrestert av lensmannen i Karasjok som mistenkelige personer. Bagasjen deres ble beslaglagt, og Rosen selv ble sendt til Kristiania for avhør. Her oppga han at han arbeidet for Finlands selvstendighet, og at arbeidet ble finansiert fra Tyskland. Etter tre ukers arrest ble Rosen løslatt og slapp påtale, mot at han forlot Norge umiddelbart. Dette var før man kjente til alt innholdet i bagasjen hans. Rosens bagasje inneholdt sprengstoff i bokser merket som «Svea kött», lunter, tennhetter og utstyr for brannstiftelse. Det mest oppsiktsvekkende funnet var imidlertid to esker med sukkerbiter som etter analyse viste seg å inneholde miltbrannbakterier. Sukkerbitene skulle brukes mot trekkdyrene som fraktet våpen til Russland gjennom Nord-Norge. Det var også en flaske med en væske som inneholdt tyfusbakterier i buljong. Løslatelsen av Rosen ble senere skarpt kritisert i Stortinget. 80 år senere ble sukkerbitene gjenoppdaget av kuratoren ved politimuseet i Trondheim. De ble analysert, og det viste seg at miltbrannbakteriene fremdeles var i live. Karst gjeterhund. Karst gjeterhund (FCI #278, "Kraski Ovčar") er en stor vokterhundrase som stammer fra Kras (som alternativt staves Karst) i Slovenia, der den har eksistert i århundrer. Opprinnelse og alder. Karst gjeterhund stammer fra fjellmassivet Karst (Kras) i Slovenia, der rasen har vært avlet gjennom århundrer av de lokale bøndene, på grunn av sine egenskaper som vokterhund. I senere år har imidlertid hunderasen blitt stadig mer populær som vakthund og familiehund. Den første dokumentasjonen man har for Karst gjeterhund stammer fra boka «The glory of the duchy of Carniole» av baron Janez Vajkart Valvasor utgitt i 1689, men rasen er trolig mye eldre enn dette. Karst gjeterhund ble offisielt anerkjent den 2. juni 1939 under navnet "illyrisk gjeterhund", en betegnelse som på den tiden også inkluderte Jugoslavisk gjeterhund – Sarplaninac. Rasestandarden ble fullført i 1948. Disse hundene ble sett på som varianter av samme hunderase fram til den 16. mars 1968, da de ble separert i hver sin. Sarplaninac fikk imidlertid sitt nåværende navn alt i 1957. Utseende, anatomi og fysikk. Karst gjeterhund er en langhåret, stor og kraftig molosser av type, som minner om en litt småvokst Sarplaninac. Lengden på dekkhårene skal være misnt 10 cm og ligger flatt mot kroppen. Rundt halsen danner spesielt hannene man. Hannene skal være 57-63 cm i skulderhøyde og veie 30-42 kg. Tispene skal være 54-60 cm i skulderhøyde og veie 25-37 kg. Inntil +2 cm høyere hunder godtas, men det er ikke ønskelig og vil føre til trekk på utstilling. Bruksområde. Karst gjeterhund har vært avlet for å passe på kveg og er en ypperlig vokterhund, som også godt kan tilpasses vokterformål for andre husdyrarter. Den utgjør også en god vakthund og kan godt brukes som både kløvhund og trekkhund. Den regnes som arbeidsvillig og utholdende og tåler godt både kulde og varme. Lynne og væremåte. Karst gjeterhund regnes som en rolig og selvstendig hund med et sterkt vokterinstinkt. Den er modig og uredd og kan være svært beskyttende ovenfor familiemedlemmer (spesielt i mangel av husdyr å passe på). Den passer derfor best som brukshund, men den blir en snill og god familiehund for folk som ellers trenger en slik hund og har erfaring nok til å håndtere den. Den bør imidlertid ikke velges som famliehund alene. Pelsen trenger jevnlig vedlikehold. Elliott Quow. Elliott Quow (født 3. mars 1962) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver innen grenen sprintløp. Han vant sølvmedalje på 200 meter under VM i 1983, det første verdensmesterskapet i friidrett, hvor Calvin Smith vant, med Pietro Mennea på tredjeplass. 20. juni 1963 i et stevne i Indianapolis, løp han 200 meter på 20.16, som også er hans personlige rekord. Quow har tre amerikanske titler på 200 meter, og hadde tidligere den amerikanske rekorden på 300 meter. Leca. Leca er et byggemateriale laget av leire. Ordet er et registrert varemerke, et akronym hentet fra det engelske Light Expanded Clay Aggregate. Leca er lett og har god isolasjonsevne. Leca blir laget av granulert leire, som blir bakt i roterende ovner ved om lag 1200°C. Produktet er formet som små porøse kuler med hard overflate. Leca-blokker er slike kuler, støpt inn i sement, i firkanta blokker. De blir brukt som bygningsmateriale i grunnmurer, piper og andre bygningselementer. Det finnes også blokker som er inndelt som en sandwich; et isolasjonslag i midten og leirkulelag på hver side, såkalt isoblokk. Leca markedsføres i form av blokker, piper, byggeplank (etasjeskillere) og løs Leca (kuler). Løse kuler blir nyttet som utfylling der en trenger lav vekt og/eller isolasjon. Selskapet. Selskapet Norsk Leca ble startet i 1954. I dag heter selskapet Weber og er eid av Saint-Gobain. 1. april 2010 skiftet maxit navn til Weber. Weber i Norge har ca. 300 ansatte og over 1000 forhandlere rundt om i landet. Weber er den ledende bedriften innen murverk og murverksrelaterte produkter i Norge. Weber produserer blant annet Leca-blokker, piper, byggeplank (etasjeskillere) og løs Leca (kuler), samt sparkel og avrettingsmasser, mørtler, spesialbetong, våtromsprodukter og et vannfiltreringsprodukt kalt filtralite. Centralwings. Centralwings var et polsk charter- og senere lavprisflyselskap eid av det nasjonale flyselskapet LOT. Virksomheten ble avviklet i 2009 fordi den var ulønnsom. Selskapet fløy to ruter mellom Norge og Polen: Disse var Gdansk – Haugesund og Warszawa – Gdansk – Molde Gus. Gus (russisk: Гусь, direkte oversatt: "gås") er ei elv i Vladimir og Rjazan oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Oka, og er 146 km lang. Elva har gitt navn til flere steder langs sine bredder – byen Gus-Khrustalnyj, og bosetningene Gusevskij, Gus-Zjeleznij, Gus-Parakhino og Gusevskij Pogost. Mario Frick. Mario Frick (født 7. september 1974 i Chur, Sveits) er en halvt sveitsisk fotballspiller fra Liechtenstein. Han er den spilleren på som har spilt flest kamper, med 97. I tillegg er han den mest skårende spilleren gjennom tidene på landslaget med 16 mål. Frick startet karrieren i FC Balzers og er den første spilleren fra Liechtenstein som har blitt profesjonell. Han har spilt i Sveits, men det er først og fremst i Italia at han har gjort størst suksess. I Italia har han spilt for AC Arezzo, Hellas Verona FC og Ternana Calcio. Etter at Ternana rykket ned fra Serie A gikk Frick til AC Siena i juli 2006. Sommeren 2009 signerte han for sveitsiske FC St. Gallen, som han også spilte for fra 1994 til 1996. Frick debuterte for landslaget mot i 1993 og ble raskt fast på laget. En uoverensstemmelse, på grunn av kollisjon mellom en klubbkamp og landskamp, med Liechtensteins fotballforbund og landslagstrener Ralf Loose førte til at Frick ikke spilte de siste kampene i kvalifiseringen til VM i fotball 2002. Etter endringer både innen forbundet og på trenersiden returnerte Frick senere til landslaget. Den frie verden. Den frie verden er et begrep som var hyppig brukt i vestlig politisk retorikk under Den kalde krigen for å betegne de landene som ikke var kommunistiske. Motsetningen til den frie verden ble da gjerne omtalt som «den kommunistiske verden». Med dette uttrykket ville vestlige land få frem forskjellen mellom styresettet i deres egne land og det totalitære styresettet i Sovjetunionen, østblokken og andre kommunistland, som Folkerepublikken Kina. Landene som ble regnet til «den frie verden» var typisk sammenfallende med NATO-alliansen og land som hadde en vennligsinnet holdning til NATO-landene. Mange av disse landene, men ikke alle, var demokratier. På grunn av USAs fremtredende rolle under Den kalde krigen ble den amerikanske presidenten ofte omtalt som «lederen for den frie verden», spesielt i USA. Også Reagan sammenligner i sin "Tear down this wall"-tale "«the free world»" og "«the communist world»". Hidalgo del Parral. Hidalgo del Parrals plassering i Mexico Hidalgo del Parral er en by syd i den meksikanske delstaten Chihuahua. Byen er administrativt senter for kommunen med samme navn. Folketellinger fra 2005 viser at det er 101 147 innbyggere bosatt i byen. Kayl. Luxembourg; Kayl kommune (orange), kantonen Esch-sur-Alzette (rødt) Kayl (Luxembursk: "Keel") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 14,86 km², ligger i kantonen Esch-sur-Alzette i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 7 335 innbyggere. Schifflange. Luxembourg; Schifflange kommune (orange), kantonen Esch-sur-Alzette (rødt) Schifflange (Luxembursk: "Schëffleng") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 7,71 km², ligger i kantonen Esch-sur-Alzette i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 8 084 innbyggere. Jausiers. Jausiers er en kommune i departementet Alpes-de-Haute-Provence i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør-øst i Frankrike. Kommunen ligger ved elva Ubaye i Barcelonnette-distriktet. Bettemburg. Luxembourg; Bettemburg kommune (orange), kantonen Esch-sur-Alzette (rødt) Bettemburg (Luxembursk: "Beetebuerg") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 21,49 km², ligger i kantonen Esch-sur-Alzette i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 9 234 innbyggere. Nordiska Afrikainstitutet. Nordiska Afrikainstitutet (NAI) er et selvstendig forskningsinstitutt i Uppsala. Det ble etablert av den svenske regjeringen i 1962 og finansieres i fellesskap av de nordiske landene under Nordisk Råds paraply av organisasjoner. Instituttets formål er å fremme studium av afrikanske forhold i Norden. Særlig skal man drive vitenskapelig forskning og undervisning om Afrika, men også fungere som et dokumentasjonssentrum for denne forskningen. Instituttet arrangerer derfor kurs, forelesninger og seminarer om Afrika og aktuelle afrikanske forhold. Det støtter også utdanning av personale for bistandsarbeid i Afrika. Virksomheten ledes av et råd med representanter fra de nordiske landene. Nordisk institutt for Asiastudier er et søsterinstitutt i København. Sanem. Luxembourg; Sanem kommune (orange), kantonen Esch-sur-Alzette (rødt) Sanem (Luxembursk: "Suessem", tysk: "Sassenheim") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 24,42 km², ligger i kantonen Esch-sur-Alzette i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 13 864 innbyggere. Pétange. Luxembourg; Pétange kommune (orange), kantonen Esch-sur-Alzette (rødt) Pétange (Luxembursk: "Péiteng", tysk: "Petingen") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 11,93 km², ligger i kantonen Esch-sur-Alzette i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 14 632 innbyggere. Dudelange. Luxembourg; Dudelange kommune (orange), kantonen Esch-sur-Alzette (rødt) Dudelange (Luxembursk: "Diddeleng", tysk: "Düdelingen") er en kommune og en by i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 21,38 km², ligger i kantonen Esch-sur-Alzette i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 14 632 innbyggere. Differdange. Luxembourg; Differdange kommune (orange), kantonen Esch-sur-Alzette (rødt) Differdange (Luxembursk: "Déifferdeng", tysk: "Differdingen") er en kommune og en by i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 22,18 km², ligger i kantonen Esch-sur-Alzette i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 19 005 innbyggere. Differdange er en industriby og kjent for sine stålverk. Den spesielle stålbjelken som bærer navnet «Differdinger» har fått sitt navn etter at den første gang ble fremstilt i Differdange. Capellen. Capellen (Luxembourgsk og tysk "Kapellen") er en liten by i Mamer kommune cirka 12 kilometer vest for byen Luxembourg. I 2005 hadde Capellen 1 305 innbyggere. Capellen har gitt navn til kantonen Capellen. Hidalgo del Parral (kommune). Hidalgo del Parral er en kommune i den meksikanske delstaten Chihuahua. Kommunen grenser mot Allende, Matamoros, Valle de Zaragoza, San Francisco del Oro og Santa Bárbara og den har et samlet areal på 1.751 km². Weiler-la-Tour. Luxembourg; Weiler-la-Tour kommune (orange), kantonen Luxembourg (rødt) Weiler-la-Tour er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 17,07 km², ligger i kantonen Luxembourg i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 1 368 innbyggere. SummerSlam. SummerSlam er en årlig profesjonell bryting PPV. Arrangementet holdes i august av WWE. Arrangementet er kalt «den største festen i sommer." SummerSlam er sammen med Wrestlemania, Royal Rumble og Survivor Series en av de "Big Four" pay-per-viewene og var en av de opprinnelige fire årlige WWE Pay-per-viewene. Fake It. «Fake It» er den første singelen fra Seethers album "Finding Beauty In Negative Spaces". En remix av sangen ble sluppet ut 28. august 2007. Den ble fort populær, og den 17. september 2007 ble den usensurerte versjonen sluppet ut. «Fake It» ble brukt under WWE No Way Out 2008. Anthurium. "Anthurium"-slekten (norsk: flamingoblomst) er en stor planteslekt innenfor myrkonglefamilien. Den er en av de største, mest varierte og sammensatte slektene innenfor denne plante-familien. Den består av om lag 700 arter fra tropisk Sentral- og Sør-Amerika. Blant disse finnes både epifyttiske og terrestriske arter. Blomstene er som oftest sterkt rødfargete eller rosa, men kan også være hvite. De vokser opp fra midten av planten, og når planten først har begynt å blomstre kommer nye blomsterstengler kontinuerlig. Det er særlig tre arter som dyrkes som potteplanter. Den vanligste er "Anthurium scherzerianum", og den er også den enkleste. Dette skyldes blant annet at bladene er fastere og smalere på denne, og det gjør at de avgir mindre fuktighet. De to andre sortene trenger en eksperthånd for å trives, disse er "Anthurium andraeanum", med større, og mer skinnende blomster enn den førstnevnte og "Anthurium crystallinum", som dyrkes hovedsakelig for det vakre bladverket skyld, som består av store, mørkegrønne blad med lyse årer. "Anthurium"-planter regnes ofte for å være vanskelig å få i blomst på nytt i en vanlig stue fordi de krever så høy og stabil temperatur, og dessuten høy luftfuktighet. "Anthurium"-blomster blir ofte benyttet som snittblomster i blomsterbuketter, og de holder seg lenge. Det er "Anthurium andraeanum" som blir mest benyttet i buketter. Lodin Aukland. Lodin Aukland, født 14. februar 1922, død 17. oktober 2002, var en norsk NRK-medarbeider og journalist, spesielt kjent for sitt program Lirekassen som gikk på NRK radio fra 1984 til 2002. Han huskes også for sine programmer «Natt i Sør» og «Nøtt i Sør». Lodin Aukland var lærer i grunnskolen i Laudal i Vest-Agder og ved Fagerholt skole i Kristiansand til 1973. Han arbeidet også som kveldsjournalist i Christianssands Tidende fra 1959 til 1964. Han arbeidet også deltid ved Vårt Lands sørlandskontor til 1969, og var dessuten medarbeider i avisen Lindesnes fra 1945 til 1964. Fra 1960 begynte han som frilansmedarbeider for NRK ved distriktskontoret for Sørlandet. Han ble fast ansatt i NRK i 1974. Han ble pensjonert som 70-åring i 1992, men fortsatt å lage programmet Lirekassen, som på sitt meste hadde mellom 300 000 og 400 000 lyttere. Den siste utgaven av Lirekassen ble sendt 10. november 2002. KWord. KWord er et tekstbehandlingsprogram og utgis som fri programvare som en del av KOffice-pakken, og har derfor å integreres godt med resten av KDE som et viktig mål. Filformater. KWord har hittil brukt sitt eget filformat med filendelsen.kwd til å lagre filer i, og har derfor hatt, som de fleste andre tekstbehandlingsprogrammer, problemer med å kunne dele filer med andre programmer. Selv om KWord lenge har hatt støtte for å åpne og lagre dokumenter i andre format, slik som Microsoft Word- og OpenDocument-filer, har denne muligheten likevel vært ganske begrenset og viktig data har kunnet gått tapt i overgangen. En viktig milepæl ved den kommende KOffice 2.0 har derfor vært solid støtte for den nye ISO-standarden av OpenDocument, og utviklerne vil derfor ikke gi ut neste utgave før de har oppnådd perfekt støtte for OpenDocument. Stories from the City, Stories from the Sea. "Stories from the City, Stories from the Sea" er et album fra 2000 av den engelske sangeren PJ Harvey. Albumet ble spilt inn i i Milton Keynes i mars og april i 2000 og ble Harveys andre store kommersielle suksess, etter gjennombruddet med "To Bring You My Love", med i overkant av en million solgte kopier. Albumet inneholder duetten «This Mess We're In» der Harvey synger sammen med Radiohead-vokalisten Thom Yorke, og han bidro også med støttevokal og keyboard på «One Line» og «Beautiful Feeling». Harvey vant Mercury Prize i 2001 for dette albumet og ble i tillegg nominert til BRIT Awards to år på rad og Grammy for beste rockealbum og beste kvinnelige opptreden for singelen «This Is Love». Sporliste. Alle sanger er skrevet av PJ Harvey. Moe skole. Moe skole er en 10-årig grunnskole i Sandefjord. Skolen drives i henhold til Privatskoleloven av Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK). Skolen har godkjennelse for inntil 140 elever. Skolen holder til i Moveien, og det har vært kontinuerlig skoledrift der siden ca. år 1900. I 1995 brant skolen og kirken ned til grunnen og kun en liten del av bygget ble stående tilbake. I november 1997 stod det nye bygget ferdig. Omtrent samtidig kjøpte menigheten også en enebolig, og i 2008 ble det kjøpt ytterligere en enebolig. Begge eneboligene benyttes i dag til klasserom, kontorer og lager. I 2009 ble det bygget tilbygg på drøyt 500 kvadratmetre. George Town (Caymanøyene). George Town, Grand Cayman, er hovedstaden på Caymanøyene, i de Britisk Vestindia. Byen har 35 600 innbyggere (2009). Byen er en viktig cruisehavn og betjenes av flyplassen Owen Roberts internasjonale lufthavn. Grand Cayman. Queen Elizabeth II Botanic Park ligger på Grand Cayman Grand Cayman er ei øy i Karibia. Den ligger sør for Cuba og nørdvest for Jamaica. Det er den største av Caymanøyene med et areal på ca. 196 km². Øya ligger 121 km sørvest for Little Cayman og 145 km sørvest for Cayman Brac. Hovedstaden på Caymanøyene, George Town, ligger på Grand Cayman. Geografi. Caymanøyene med Grand Cayman utgjør en del av Caymanryggen som strekker seg vestover fra Cuba. De er skilt fra Jamaica av Caymangropa, som på det dypeste er meter. Øyene ligger der den nordamerikanske og den karibiske tektoniske plate møtes. Grand Cayman er ei lav øy, som på det høyeste når drøyt 18 meter over havet. Øya domineres i nord av den stor lagunen North Sound, som ved utløpet i nord er beskyttet av et rev. Vestkysten av øya er preget av den lange sandstranden Seven Mile Beach. Historie. Kristoffer Kolumbus nådde øyene i 1503. Han ga dem navnet Las Tortugas. Francis Drake besøkte Grand Cayman i 1586 og fant at den var ubebodd. Spania hevdet suverenitet over Caymanøyene, men i 1655 ble de erobret av England. Grand Cayman og de to mindre naboøyene, Sister Islands, har siden vært britiske. Befolkning. Grand Cayman hadde i 2010 en befolkning på, tilsvarende mer enn 96 % av befolkningen på Caymanøyene. Størst befolkning har George Town med (2010), over halvparten av territoriets innbyggere holder til her, etterfulgt av West Bay med (2010) og Bodden Town med (2010). Administrativ inndeling. Grand Cayman er inndelt i seks distrikter: Bodden Town, East End, George Town, North Side og West Bay. Samferdsel. Den viktigste flyplassen på Caymanøyene, Owen Roberts International Airport, ligger på Grand Cayman. Roanne. Roanne (også Rouana) er en by og kommune øst i sentrale deler av Frankrike. Roanne er "sous-préfecture" (underprefektur) i departementet Loire i regionen Rhône-Alpes, og har om lag 40 000 innbyggere. Byen ligger om lag 90 km nordvest for Lyon ved elva Loire. Økonomi. Roanne er kjent for gastronomi, tekstil, jordbruk og for produksjon av stridsvogner. Historie. Navnet har keltisk opphav, "Rod-Onna" («rennende vann»), som ble "Rodumna", så "Rouhanne" og "Roanne". Byen lå ved et strategisk punkt ved Loire. På 1100-tallet kom byen inn under comte du Forez og byen begynte å utvikle seg. En vei over land førte til Lyon og elva Rhône, og Roanne ble så et omlastingssted mellom Paris og Middelhavet i tida da vannveiene var viktige transportårer. Halvparten av innbyggerne i byen var avhengige av denne elvetransporten på 1600- og 1700-tallet. Roanne ble en av de første byene som fikk jernbane, denne ble åpna 15. mars 1833. Videre ble kanalen mellom Roanne og Digoin åpna i 1838, og byen ble en av de ledende byene i den franske industrielle revolusjonen. I 1917 ble det oppretta et arsenal i Roanne, og fra 1940 ble ny industri utvikla, som produserte rayon (kunstfiber) og andre nye fibere. Da industrien ble fasa ut på 1970-tallet slet byen med å finne ny industri og trekke til seg turisme. Montluçon. Montluçon er en by og kommune i departementet Allier i regionen Auvergne sentralt i Frankrike. Montluçon er den største byen og "sous-préfecture" i departementet Allier. Montluçon ligger ved elva Cher, 80 km sørvest for Moulins med Orléans-jernbanen. Historie. Byen, som tidligere var en del av hertugdømmet Bourbon, ble tatt av engelskmennene i 1171, og av Filip Augustus i 1181. Engelskmennene ble slått utenfor bymuren på 1300-tallet. Gry Hosein. Gry Hosein, født Gry Ødegaarden 22. april 1972, fra Kilebygda, død januar 2001, ble et kjent navn i norske medier da hun forsvant 13. januar 2001 i Skien. Liket hennes ble funnet i Porsgrunnselven mars 2001. Hennes ektemann, Gamal Hosein, ble dømt til ni års fengsel for drapet i den påfølgende rettssaken. Cérilly (Allier). Cérilly er en kommune i departementet Allier i regionen Auvergne i det sentrale Frankrike. Saint-Amand-Montrond. Saint-Amand-Montrond er en by og kommune sentralt i Frankrike. Den er "sous-préfecture" (underprefektur) i departementet Cher i regionen Centre. Byen ligger ved elva Cher og har om lag 11 000 innbyggere. Geografi. Byen ligger ved Chers østlige bredd. Elva skiller byen fra kommunen Orval på den andre siden. To bruer knytter de to kommunene sammen. Historie. Det har vært bosetninger ved Saint-Amand tilbake til førhistorisk tid. Tre byer ble delt i middelalderen, Saint Armand le Chastel, Montrond og Saint Armand sous Montrond. Leroy Burrell. Leroy Russel Burrell (født 21. februar 1967) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver (sprinter). Han satte to ganger ny verdensrekord på 100 meter. I juni 1991 løp han på 9,90 og satte dermed ny verdensrekord. En måned senere ble den slått av Carl Lewis som løp 100 meter på 9,86. Burrell forbedret denne rekorden med ett hundredels sekund i 1994 da han løp på 9,85. Dene rekorden stod fram til olympiaden i Atlanta i 1996 da Donovan Bailey løp på tiden 9,84. Burrell har vunnet flere stafettgull på 4 x 100 meter, VM 1991, VM 1993 og OL 1992. I OL-finalen i 1992 satte laget, som bestod av Mike Marsh, Burrell, Dennis Mitchell och Carl Lewis, ny verdensrekord med tiden 37,40. Denne tiden ble tangert av laget Jon Drummond, Andre Cason, Mitchell og Burrell i VM-semifinalen i Stuttgart i 1993. Étampes. Étampes er en kommune i de sørlige forstedene til Paris i Frankrike, men har status som by. Étampes ligger 48,1 km fra sentrum av Paris, og er "sous-préfecture" (underprefektur) i departementet Essonne. Étampes, i lag med nabokommunane Morigny-Champigny og Brières-les-Scellés, danner et byområde med 26 604 innbyggere (1999). Dette urbane området er en drabantby til Paris. Historie. Étampes (latinsk: "Stampae") eksisterte på begynnelsen av 600-tallet og tidlig i middelalderen ble den en del av den franske kronen. I løpet av middelalderen var det flere rådsforsamlinger her og det mest kjente fant sted i 1130, som førte til at Innocent II ble regnet som den rettmessige paven. I 1652, under borgerkrigen Fronde ble byen hardt rammet av de kongelige troppene ledet av Henri de la Tour d'Auvergne fra Turenne. Geografi. Étampes ligger ved elva Chalouette, ei sideelv til Juine. Eksterne lenker. Etampes Dune (dataspill). "Dune" er et videospill fra 1992 basert på Frank Herberts science fiction-roman med samme navn. Det ble utviklet av Cryo Interactive og utgitt av Virgin Interactive, og er det første dataspillet basert på "Dune". "Dune" blandet eventyr med økonomisk og militær strategi, og blir av mange sett på som det beste "Dune"spillet. Det følger historien i romanen til en viss grad, og spilleren er Paul Atreides, som har et mål om å få Harkonnen fra Planet Dune, mens han styrer innhøsting av Melange, styre det militære, og senere, økologien gjennom Fremen-stammene. Mens spilleren kommer lenger i spillet får troppene hans våpen, alt fra "crysknife til atomvåpen, man få rkontakt med Pauls psykiske krefter, og man blir kjent med karakterer fra boken, som Chani og Liet-Kynes. Spillet var tilgjengelig til Amiga og IBM PC, og var et av de første floppy-spill som ble konvertert til CD, som inneholdt et klipp av David Lynch fra filmen, som spilte inn stemmene for alle de rollene som krevde det, og mye bedre reiseskjermer, i 3D. Denne versjonen (en blanding av grafikken til Amiga og ekstraen fra PC-CD-versjonen) ble også gitt ut på Segas Mega-CD. Lydsporet ble laget av Stéphane Picq og Philip Ulrich, g ble gitt ut av Cryo (tidligere Exxos) på det nå utrolig sjeldne albumet '. Oversikt. Spilleren er Paul Atreides, Leto Atreides I og Lady Jessicas sønn. House Atreides fikk et tilbud de ikke kunne si nei til fra keiser Shaddam Corrino IV – å utvinne krydderet fra ørkenplaneten Arrakis, som var okkupert av deres svorne fiender, House Harkonnen. Duke Leto godtar tilbuder, ikke bare på grunn av pengene han får ved å selge Krydder, men også for å kunne vinne over Harkonnen. Spillet, som alltid vises fra Pauls ståsted, er en blanding mellom ETS ogeventyrspill. Mens spillets kjerne er basert på strategien, gir dialogene mellom karakterer og det lineære plottet spillet mer dybde en de fleste strategispill. Spilleren må også gjøre mindre oppgaver, som involverer å prate med karakterer og reise til steder, som legger til litt på eventyrdelen av spillet. Det må finnes en balanse mellom militær- og gruvekreftene. Selv om kan ha en sterk hær som vil reagere kjapt mot Harkonnen, vil man tape spillet om man ikke utvinner så mye Krydder som keiseren krever. Om det derimot bare er fokus på gruvedriften, kan tropper fra Harkonnen overfalle en gruve, og fange alle troppene inni. De kan kun bli reddet om man frigjør gruven. Siden spillet handler like mye om å styre ressursene som å drive militæret er det viktig å balansere begge for å vinne. Gameplay. Atreides House har ingen militær- eller gruveenheter. Det tar ikke lang tid før Paul møter den nærmeste lederen for Fremen og overviser dem til å jobbe for ham. I begynnelsen vil de kun gå med på å jobbe som gruvearbeidere. Etter at Paul blir introdusert til Stilgar, vil stammene gå med på å jobbe både som militære enheter eller som gruvearbeidere, alt etter hva spilleren velger. Etter han er introodusert til Liet Kynes kan stammene også jobbe med økologi. Alle stammene vil bli bedre innen deres valgte yrke. Krydderskjerpere gjør dette ved å besøke flere gravesteder. Gruvearbeidere som jobber med Krydder gjør dette ved å drive gruvedrift. Militære tropper gjør dette ved å trene i områdene sine (om Gurney Halleck er i samme område vil det gå raskere) eller ved å fullføre militære oppdrag med positivt utfall. Alle stammene, utenom krydderskjerperene, kan endre jobben sin, selv om det lønner seg å holde en stamme i samme jobb. Erfarne skjerpere gjør det raskere. Erfarne gruvearbeidere samler mer krydder, og erfarne militære tropper foretar mer effektive oppdrag. Det finnes derimot situasjoner hvor det blir nødvendig å endre en stammes yrke. For eksempel, om mange soldater trener i et område som blir tatt over av tropper fra Harkonnen, vil man trenge flere militære tropper som man henter fra økologi- eller krydderarbeiderene, som kan frigjøre området og redde de fangede troppene. Moral, som blir påvirket av kontakter med Paul, Atreides fremsteg i Arrakis, økologienes fremskritt, og om Chani blir satt fri eller fanget, påvirker også hurtigheten og hvor gode de er. Ornithopteret ("Orni") er den vanligste transportmetoden for Paul frem til han kan ri på sandormer. Med Fremen er de brukt enten for å forflytte seg fra et område til et annet, eller som en tidlig advarsel mot sandormers angrep på gruveminere, og hindre Innsamlere fra å bli svelgt. Innsamlere øker hastigheten på gruvedriften, og kan enten kjøpes fra smuglere eller bli funnet på forskjellige områder. Våpen kan variere fra cryskniver, laservåpen, Weirding Moduler og de sterke atomvåpen, og er vanligvis funnet på forskjellige områder eller i Harkonnen sine slott. Gruvedrift og økonomi. Hvert område/slott inneholder en bestemt mengde krydder. De store ørkenene sør har de største mengdene med Krydder, men alle de nye områdene må bli sett på av skjerperene. Etter at man har kalkulert hvor mye krydder det er på området, kan skjerperene fortsette på et annet område. Krydder i spillet kommer ikke tilbake. Etter at reservene er ferdig utvunnet, er området tomt, og kan kun brukes til militæret eller økologi. Krydder (ikke "Solari") er spillets myntenhet, og tjener to fordeler: den ene er å betale Keiseren for å fortsette spillet, og den andre er for å kjøpe utstyr fra smuglerene. Duncan Idaho er karakterens om styrer økonomien, og vil ta kontakt med Paul når man må betale noe, enten det er til keiseren eller til smuglerene. Militær. Fremen som er spesialisert i militær er de eneste troppene som kan ta over et slott eller beskytte et område. De kan også utføre spionasje på slottene, og rapportere hvor mange fiendtlige tropper det er der, og hva slags utstyr de har. Troppene kan motta ordren om å angripe slottet. Et vellykket oppdrag er veldig avhengig av moral, ferdighet og utstyr, så tidlig i spillet er det mye vanskeligere å spionere uten at troppene blir tatt til fange. Pauls tilstedeværelse under kamper øker mennenes moral. Han kan øke moralen enda mer om han rir på en orm. Når han er der kan han øke moralen enda mer ved å styre kampen selv, men risikerer å dø om kampen tapes. Det finnes to måter for Paul å styre kampen personlig. Økologi. Så snart som Paul møter Liet-Kynes og drikker Water of Life, kan Arrakis bli terraformes ved å få Frementropper til å spesialisere innen økologi. Siden dette kun skjer senere i spillet er de nordlige områdene vanligvis bare, og ved å flytte økologitropper her kan de sette sammen en vindfelle, og om de har lyspærer, kan vegetasjon gro i nord. Vegetasjonen øker Fremens moral. I tillegg vil det senke Harkonnens krydderutvinning om det vokser vegetasjone sør for Harkonnen-kontrollerte områder. Hvis nok vegetasjon vokser nord for et av deres slott vil de forlate det. En militær enhet må så sendes inn for å ta over slottet, men kommer ikke til å møte motstand. De fleste spillere er også enige i at økologi er mindre viktig en gruvedrift og militær, så de fleste spillere pleier ikke bruke så mye økologi. Om man derimot har nok vegetasjon til nord for Harkonnen Palace, så er økologi en måte å avslutte spillet. Pauls egenskaper. I begynnelsen får Paul oppgaven med å møte Fremenene. Mens spillet fortsetter lærer han telepati (i steg, fra kort rekkevidde til over hele planeten) og å bruke sandormer som transportmidler. Hans karisma påvirker også hans egenskap til å samle Fremen under Atreides sitt flagg, da noen ledere ikke vil jobbe for Paul eller gjøre militære oppgaver for ham om han ikke har høy nok karisma. Hans fremskritt kan også bli sett i speilet i Atreides' Palace – øynene hans blir blåere og blåere ("Eyes of Ibad") mens han blir sterkere. Karakterer. Spillet følger en blanding av historien i romanen og filmen fra 1984 av David Lynch (Paul Atreides ble designet til å se ut som Kyle MacLachlan). Kun noen få karakterer er fjernet fra filmen, som tydelig er den største visuelle inspirasjonen for spillet, som Shadout Mapes, Piter De Vries og Sayyadina Ramallo. Noen karakterers roller hare simpelthen endret, som Harah som følger Paul rundt i begynnelsen av spillet. Spillteknologi. Spillet var et av de første som ble portet fra floppy disk til det nye CD-formatet. Sega Mega-CD-versjonen hadde grafikk som lignet den man fant på Amiga, men som hadde det ekstra man finner i DOS CD-ROM-versjonen. Disse ekstragreiene er klipp fra filmen, og nye reiseskjermer. Audio. "Dune: Spice Opera" ble gitt ut av Virgin Records i 1992. Sporene var skrevet av Stéphane Picq og Philip Ulrich. Virgin Records ble senere solgt til EMI, som fikk de nye rettighetene til musikken. Picq ønsket rettighetene til å gjenutgi albumet, men fikk dem ikke. Senere spill. I 1992 laget Westwood Studios et rivaliserende "Dune"spill for Virgin Interactive, '. Westwood produserte senere to oppfølgere, "Dune 2000" i 1998 og ' i 2001. Cryo returnerte til "Dune"universet i 2001 med 'Frank Herbert's Dune", en av de siste titlene fra det franske selskapet. Roger Dahl. Roger Dahl (født 24. august 1951) er en norsk hundekjører fra Alta i Finnmark. Han er mest kjent for sin innsats i Finnmarksløpet, Europas lengste sledehundløp, som han vant i 1992, 2005 og FL2011 (åpen klasse - 1000 km). I 2005 hadde Finnmarkløpet NM-status, og Roger Dahl ble dermed også Norgesmester dette året. Han deltok i 2007 i Finnmarksløpet for 20. gang, og har tilsammen åtte medaljeplasseringer. Han har brutt Finnmarksløpet kun én gang, da han kjørte han med schäferhunder i stedet for huskies. I 2011 var FL godkjent som NM og han ble norgesmester og mottok kongepokalen. Han kjører også Femundløpet og Pasvik Trail hvert år. Han tok bronsemedalje i VM i hundekjøring 2011 (Femundløpet 2011). Pampulha. Pampulha er både en innsjø og et nabolag i Minas Gerais' hovedstad, Belo Horizonte i Brasil. Innsjøen ble opprettet i 1940-åra av den berømte borgermesteren og senere brasilianske presidenten Juscelino Kubitschek. Pampulha-området er en av Belo Horizontes viktigste turistattraksjoner med mange moderne byggverk av verdensberømte arkitekt Oscar Niemeyer. Sankt Frans av Assisis Kirka er et av Pampulhas best kjent bygninger. Blant andre viktige byggverk omkring innsjøen er et kunstmuseum, to parker, to store idrettsanlegg og flere fine hus. En av Belo Horizontes tre flyplasser ligger i nærheten av kunstmuseet ved innsjøen. Den var byens viktigste, men ble altfor liten i forhold til hovedstadens behov. Pampulha-flypass er nå kun for lokale flyer, dvs, flyer i Minas Gerais. Frans av Assisis Kirke ved Pampulha-innsjøen Kyrie Eleison (musikkvideo). "Kyrie Eleison" er den første musikkvideoen fra progressiv metal bandet Fates Warning. Videoen er fra musikkalbumet "The Spectre Within" fra 1986. Sangen er på soundtracket til filmen "River's Edge" fra samme år, med blant andre Keanu Reeves og Dennis Hopper. Musikkvideoen inneholder kun klipp fra filmen. Anarchy Divine (musikkvideo). "Anarchy Divine" er en musikkvideo fra progressiv metal bandet Fates Warning. Videoen er fra musikkalbumet "No Exit" fra 1988. Hele videoen er i hvitt. Den er utgitt på hjemmevideoen "The View from Here". Silent Cries (musikkvideo). "Silent Cries" er en musikkvideo fra progressiv metal bandet Fates Warning. Videoen er fra musikkalbumet "No Exit" fra 1988. Den er utgitt på hjemmevideoen "The View from Here" og samlevideoen "Video Meltdown" fra Metal Blade Merchandise. Through Different Eyes (musikkvideo). "Through Different Eyes" er en musikkvideo fra progressiv metal-bandet Fates Warning. Videoen er fra musikkalbumet "Perfect Symmetry" fra 1989. Den er utgitt på hjemmevideoen "The View from Here" og samlevideoen "Video Meltdown" fra Metal Blade Merchandise. Point of View (musikkvideo). "Point of View" er en musikkvideo fra progressiv metal bandet Fates Warning. Videoen er fra musikkalbumet "Parallels" fra 1991. Den er utgitt på hjemmevideoen "The View from Here" og samlevideoen "Metalmeister" fra Metal Blade Merchandise. Eye to Eye (musikkvideo). "Eye to Eye" er en musikkvideo fra progressiv metal-bandet Fates Warning. Videoen er fra musikkalbumet "Parallels" fra 1991. Den er utgitt på hjemmevideoen "The View from Here". Askeladden (kulturminnedatabase). Askeladden er navnet på Riksantikvarens database over fredete kulturminner og kulturmiljøer i Norge. Databasen dekker også objekter som er inne i en fredningsprosess etter Kulturminneloven, kulturminner som er fredet etter Svalbardmiljøloven og listeførte kirker. Databasen er basert på innholdet fra det tidligere Fornminneregisteret, Frednings­registeret og Kirkeregisteret og ble offisielt åpnet i 2004. Basen er et sentralt verktøy for forvaltning og vern av kulturminner. Brukerne av Askeladden kan søke etter kulturminne ut fra selvvalgte kriterier, produsere kart og lage statistikk. Databasen er kun tilgjengelig for instanser involvert i kulturminneforvaltningen (som kommuner, konsulentfirmaer, politimyndighet og lignende) eller forskning. Høsten 2009 ble deler av databasen Askeladden gjort allment tilgjengelig for gjennom nettstedet Kulturminnesøk. Monument (musikkvideo). "Monument" er en musikkvideo fra progressiv metal bandet Fates Warning. Videoen er fra musikkalbumet "Inside Out" fra 1994. Den er utgitt på hjemmevideoen "The View from Here" og samlevideoen "The 12 Commandments" fra Metal Blade Merchandise. Norgesrekordhistorikk på 200 m bryst. Oversikt over utviklingen av norgesrekorder på 200 m brystsvømming for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter). Svin (demo). "Svin" (utgitt 2006) er den første demoen av det norske black metal-bandet Slagmaur. Demoen er utgitt i begrenset opplag til 100 kopier, hvorav 50 tilhører førsteopplag og 50 tilhører andreopplag. Quest3D. Quest3D er en 3D-motor og utviklingsplattform. Den er i hovedsak brukt til arkitektur-, produkt- og designvisualiseringer, dataspill, programvare for trening og simuleringer. Data fra 3D-animasjon- og CAD-pakker som Maya, 3D Studio Max and AutoCAD kan eksporteres til Quest3D og bli brukt til å lage interaktive 3D-applikasjoner. Quest3D er utviklet av Act-3D B.V. i Nederland. Første versjon ble lansert i september 2001. Utviklingsmiljø. En av de viktigste karakteristikkene ved Quest3D er måten å programmere på. Til forskjell fra den vanlige måte å programmere på i språk som for eksempel C++, er utviklingsmiljøet i Quest3D nesten fullt ut grafisk. En annen bemerkelsesverdig egenskap er det faktum at utvikleren kan programmere en applikasjon samtidig som det kjører. Dette betyr at det ikke er behov for å kompilere kode, i motsetning til ved vanlige utviklingsmetoder. Applikasjonslogikk. Quest3D-applikasjoner utvikles ved å koble sammen funksjonelle komponenter kalt 'kanaler'. De sammenkoblede komponentene danner ett tre som representerer den faktiske programstrukturen. 3D-motoren traverserer treet hver frame og kjører den logikken som finnes i de enkelte komponentene. Dette resulterer i en 3D-applikasjon som kjører i sanntid. Steg som kompilering og tolking av skript er unødvendig fordi kanalene består av ferdig kompilert kode skrevet i C++. Applikasjoner som krever tolkning av script eller må kjøres gjennom en virtuell maskin vil i mange tilfeller oppleve redusert ytelse i forhold til applikasjoner ferdig kompilert til maskinkode. Editorer. Utviklingsmiljøet i Quest3D består av editorer for å lage kanaltreene, redigere 3D-objekter og animasjoner, programmere HLSL-shadere og redigere LUA-script. Publisering. Ferdige Quest3D-applikasjoner kan publiseres som kjørbare Windows filer eller bli vist på internettsider. Nettlesere som støtter dette er Internet Explorer og Firefox. Systemkrav. En del funksjonalitet i Quest3D krever andre spesifikasjoner. Lisens. Quest3D kommer med lisenser for kommersielt bruk og utdanningsformål. Applikasjoner. Dataspill, arkitektur visualiseringer, Seriøse spill, simuleringer, TV- og Film-produksjoner. Hamilton Academical FC. Hamilton Academical Football Club er en skotsk fotballklubb fra byen Hamilton i South Lanarkshire. Klubben rykket opp og spilte i Skotsk Premier League 2008–2009, en plass de forsvarte og spiller således i øverste liga også i 2009-2010-sesongen. Klubbens hjemmebane er New Douglas Park. Historie. Hamilton Academical FC ble stiftet i 1874 av rektor og elever ved den lokale skolen Hamilton Academy. Klubben tok i bruk Douglas Park som sin hjemmebane i 1888. Etter at Renton FC hadde trukket seg fra Scottish Football League på grunn av økonomiske problemer 20. oktober 1897, ble Hamilton Academical valgt inn i deres sted, og fullførte sesongen som Renton hadde begynt. Våren 1904 vant Hamilton Academical Division 2, men ble ikke valgt inn i Division 1. To år etter kom de bare på 4. plass, men denne gangen lyktes de med å bli valgt inn i den øverste divisjonen. (Det eksisterte ikke noe automatisk opp- og nedrykk på den tiden.) De gjorde det ikke spesielt bra i toppdivisjonen, og plasserte seg de fleste sesongene på nedre halvdel av tabellen, selv om de nådde 4. plass i 1935. De kom til finalen i den skotske FA-cupen i 1911 og 1935, men tapte begge gangene (henholdsvis 0-2 mot Celtic i omkamp etter 0-0 i første kamp, og 1-2 mot Rangers). Hamilton Academical rykket ned i 1947, og ble deretter stort sett værende på nivå 2. De var oppe igjen i sesongene 1953/1954 og 1965/1966, men begge gangene ble oppholdet i øverste divisjon kortest mulig. I august 1970 trakk klubben seg fra ligaen, men kom tilbake i løpet av noen uker. Da ligaen ble omorganisert til tre divisjoner i 1975, ble klubben værende på nivå 2. To nye enkeltsesonger i øverste divisjon fulgte i 1986/1987 og 1988/1989. I 1994 forlot klubben sin hjemmebane Douglas Park, og de neste sju årene spilte de på leid bane, først hos Partick Thistle, deretter hos Albion Rovers, og så igjen hos Partick Thistle. I 2001 kunne Hamilton Academical endelig flytte hjem igjen, til sin nye hjemmebane The Ballast Stadium (omdøpt til New Douglas Park i 2003). Den nye banen ligger like ved der den gamle banen stod. I 1996 rykket klubben ned på nivå 3 for første gang. De rykket opp igjen året etter, men etter to sesonger var de igjen på nivå 3 i 1999. Våren 2000 ble klubben trukket 15 poeng fordi de ikke møtte til en seriekamp mot Stenhousemuir. Hamiltons spillere var i streik om lønn, og poengtrekket gjorde at klubben rykket ned på nivå 4. De rykket opp igjen i 2001, og med flyttingen hjem til Hamilton samme år var oppturen i gang. Hamilton Academical rykket opp i Scottish First Division (nivå 2) i 2004. I 2008 vant de First Division og rykket opp i Scottish Premier League hvor de i sesongen 2008-2009 endte på 9. plass. Skrekk (demo). "Skrekk" (utgitt 2006) er den andre demoen av det norske black metal-bandet Slagmaur. Denne demoen er håndnummerert i 100 kopier. Uh Huh Her. "Uh Huh Her" er et album fra 2004 av den engelske sangeren PJ Harvey. Albumet ble skrevet og spilt inn over en toårsperiode i Dorset og Los Angeles. Mye av innpillingen ble gjort av Harvey alene i hennes fire- og åttespors hjemmestudio der hun selv spilte gitar, keyboard og trommemaskin. For første gang siden 4-Track Demos i 1993 både produserte og spilte hun alle instrumentene selv med unntak av de siste trommesporene som ble håndtert av Rob Ellis. Den siste miksingen ble utført av Head i Devon høsten og vinteren 2003. På innsiden av albumomslaget finnes en lang rekke selvportretter Harvey har tatt opp gjennom årene i tillegg til håndskrevne notater hun samlet opp mens hun skrev sangene til "Uh Huh Her" – notater som «Scare yourself», «Too normal? Too PJ H?» og «All that matters is my voice and my story». Harvey la ut på en sjumåneders turné etter denne utgivelsen sammen med Rob Ellis og to nye bandmedlemmer, bassgitaristen Dingo og gitaristen Josh Klinghoffer, der hun blant annet var innom Glastonbury-festivalen og varmet opp for Morrissey. Sporliste. Alle sanger er skrevet av PJ Harvey. Domfeldt. "Domfeldt" (utgitt 2007) er den tredje demoen av det norske black metal-bandet Slagmaur. Svin (album). "Svin" er detbutalbumet til det norske black metal-bandet Slagmaur. En utgave ble utgitt i begrenset opplag til 1000 kopier. Skrekk Lich Kunstler. "Skrekk Lich Kunstler" er det andre studioalbumet til det norske black metal-bandet Slagmaur. Ungfinska partiet. Ungfinska partiet ("finsk: Nuorsuomalainen Puolue") er et tidligere politisk parti i Finland. Partiet ble stiftet i 1894, først som en fraksjon innenfor det Finska partiet. Partiet deltok som eget parti i det første valget til enkammerlantdagen i 1907. Det ble splittet i 1918. Partiets viktigste standpunkt var motstand mot det man oppfattet som en unnvikende holdning hos de såkalte "gammalfinnarna" i Finska partiet overfor de russiske myndighetene. Ungfinnene ønsket å motarbeide russifiseringsforsøk gjennom passiv motstand, lovlighetskontroll og henvisning til den finske konstitusjonen. Blant partiets fremste medlemmer, og representanter i det finske senatet, var de to senere presidentene Kaarlo Juho Ståhlberg og Pehr Evind Svinhufvud. Partiet ble splittet i 1918, da den politiske dagsorden ble forandret i og med selvstendigheten. I spørsmålet om fremtidig statsskikk tilhørte Svinhufvud monarkistene og Ståhlberg republikanerne. Partiets venstrefløy sluttet seg til Framskrittspartiet mens høyrefløyen ble en del av samlingspartiet. Arvtagere i nyere tid. I 1994 ble det nye partiet Ungfinnarna etablert. Partiet ser seg som en videreføring av Ungfinska partiet. Lisl and Leo Eitinger Prize. Lisl and Leo Eitinger Prize (også kalt Universitetet i Oslos menneskerettighetspris) deles ut av Universitetet i Oslo til personer som har ytt viktige bidrag i de felt som professor Leo Eitinger var opptatt av. 7. etappe i Tour de France 2008. Syvende etappe i Tour de France 2008 ble kjørt fredag den 11. juli og gikk fra Brioude til Aurillac. Ruten var 159 km lang. Kim Kirchen styrket sitt grep om grønn trøye og beholdt gul trøye med sin 4. plass. Også Stefan Schumacher og Cadel Evans styrket sine posisjoner, mens Thor Hushovd ble liggende 29 poeng etter i poengkonkurransen. 1. klatring (Côte de Fraisse). 3. kategori stigning etter 11 km 2. klatring (Côte de Villedieu). 4. kategori stigning etter 52 km 3. klatring (Col d'Entremont). 2. kategori stigning etter 101,5 km 4. klatring (Pas de Peyrol). 2. kategori stigning etter 117 km. 5. klatring (Côte de Saint-Jean-de-Donne). 3. kategori stigning etter 150 km. Ekstern lenke. 07 Puy de Dôme. Puy de Dôme er et vulkansk fjell i Massif Central i det sentral-sørlige Frankrike, og er et av fjellkjedens yngste fjell. Puy de Dôme er en såkalt lavadom og når 1 464 moh. Fjellet ligger omlag 10 km fra storbyen Clermont-Ferrand, i departementet Puy-de-Dôme. Årlig får fjellet omlag 500.000 besøkende turister. Det er bygget et turistsenter i fjellskråningen. Enkelte år går Tour de France over veiene langs fjellsiden. Fjellet var i oldtiden en førkristen helligdom, og romerne reiste et Merkurtempel i fjellet. I året 1648 beviste Florin Périer at barometriske variasjoner skyldtes luftens tyngde, ved å måle høyden til en kvikksølvsøyle i tre ulike høyder av fjellet. Både Abraham Gottlob Werner og Leopold von Buch studerte fjellet og trakk ulike konklusjoner om dets opprinnelse. Førstnevnte geolog utformet den senere neptunisme-teorien basert på studier av bl.a Puy de Dôme. I 1875 ble et fysisk laboratorium anlagt på fjellet. The Peel Sessions 1991–2004. "The Peel Sessions 1991–2004" er et samlealbum fra den engelske sangeren PJ Harvey og kom ut i 2006. Albumet inneholder en samling spesielt utvalgte sanger for bruk i John Peels radioprogram på BBC. Sporliste. Alle sanger er skrevet av PJ Harvey, unntatt hvor annet er notert. «Havmannen» (skip). «Havmannen» (senket 1683) var en norsk-dansk fregatt eid av Vestindisk-guineisk Kompagni og brukt som slaveskip. Underveis fra København til St. Thomas med rundt femti slaver og like mange passasjerer, inntraff mytteri der kapteinen, Jørgen Iversen Dyppel, ble drept (1682). Fregatten snudde i Den engelske kanal og ankret opp ved Risøen utenfor Marstrand. Der ble skipet senket mens rettssaken ventet (1683). En dagbok fra passasjer og rederiansatt Simon Braad, samt dokumenter fra rettssaken, ble brukt som materiale til Knut Eidems bok "Mytteri ved daggry" (Gyldendal, 1976). Isaias Afewerki. Isaias Afewerki (Tigrinya:ኢሳይያስ ኣፈወርቂ, Arabisk:إسايس افؤرقإ) (født 2. februar 1946 i Asmara, Eritrea) er så langt Eritreas eneste president. Han var frigjøringsleder i Eritrea under borgerkrigen med Etiopia. Da krigen sluttet i 1991 ledet han en overgangsregjering. I april 1993 ble det holdt valg om frigjøring under overvåkning av FN og måneden etter ble Eritrea erklært selvstendig. Afwerki har vært Eritreas president siden 24. mai 1993. Han snakker flyttende arabisk, tigrinja og engelsk Bakgrunn. Isaias Afwerki ble født 2. februar 1946 i Asmara, Eritrea. Han ble sendt til eliten prins Makonnen videregående skole i Asmara, hvor han ble uteksaminert i 1965. Han fortsatte utdanningen på Haile Selassie Universitetet i Addis Abeba for å studere ingeniør 1965-66. På slutten av 1966 forlot han sine ingeniørstudier i Addis Abeba og reiste til Kassala i Sudan, hvor han sluttet seg til Den eritreiske frigjøringsfront(DEF) i eksil. Under selvstendighetskrigen. Afewerki sluttet seg til Den eritreiske frigjøringsfront(DEF) i 1966, og året etter ble han sendt til Kina for å motta mer avansert militær trening. Fire år senere ble han utnevnt til kommandør i DEF hæren. Til tross for hans kritiske meninger av ELF lederskap, ble Afewerki forpliktet til gruppen. I 1970 førte uenigheter innenfor ELF til at flere opprørere forlott gruppa og separerte seg i tre grupper. En gruppe tok tilflukt i fjellene i Sahel. En annen gruppe under Isaias 'kommando, som var ca. mindre enn et dusin, vest i Eritrea. Mens den tredje gruppen ledet av til Aden, returnerte med båt til Eritrea og endte sør for Assab. Disse tre gruppene ble etterhvert enige om å bli en gruppe og gikk under navnet den eritreiske frigjøringsfront-Folkets frigjøringsfront(ELF-PLF). Når de formelt slått sammen i 1973, skiftet de navn til den eritreiske folk frigjøringsfront. I 1971, ved hjelp av en skrivemaskin, skrev Afewerki et manifest kalt «vår kamp og mål". Dette manifestet la stor vekt på å overvinne etniske og religiøse forskjeller og på å lansere revolusjonær kamp under uavhengighetskrigen. I 1975 ble Isaias leder av EPLF's militære komiteen. I 1977, under EPLF's første kongress, ble han valgt til nestleder generalsekretær av EPLF. Et tiår senere i 1987, ble han generalsekretær i EPLF. Fra 1989 til 1993 hadde Afewerki fungert som generalsekretær i den provisoriske regjeringen i Eritrea. 7. januar 1993, bare noen måneder før folkeavstemningen om uavhengighet skulle skje, gikk Afewerki i koma og mistet nesten livet da han ble rammet av et alvorlig tilfelle av malaria. Han ble umiddelbart fløyet av US Air Force til Israel for behandling. Behandlingen var utrolig effektiv. Etter selvstendighet. Etter at den eritreiske uavhengigheten ble oppnådd, de facto i 1991 og de ​​jure i 1993 etter en folkeavstemning, ble Afewerki landets første statsoverhode. I de første årene av sin administrasjon i denne nye delstatsregjeringen, ble institusjonene i regjeringen satt på plass. Dette inkluderte en topp til bunn omlegging av strukturer av styring ved levering av et folkevalgt, lokalt rettssystemet for å utvide utdanningssystemet til så mange regioner som mulig. George Herriman. George Joseph Herriman (født 22. august 1880, død 25. april 1944) var en amerikansk tegneserieskaper og avistegner. Han ble særlig berømt for den surrealistiske humortegneserien "Krazy Kat". ITunes Originals – PJ Harvey. "iTunes Originals – PJ Harvey" er et virtuelt album av den engelske sangeren PJ Harvey, utgitt eksklusivt gjennom iTunes som en del av -serien av digitale album. Dette albumet er ikke tilgjengelig i noe fysisk format. Albumet inneholder et utvalg av Harveys mest kjente singler i tillegg til et utvalg intervjuer og konsertopptredener innspilt spesielt for denne utgivelsen. Sporliste. Alle sanger er skrevet av PJ Harvey. Danijal Akhmetov. Danijal Akhmetov (født i 1954) var politiker og statsminister i Kasakhstan fra han ble valgt i 2003 til han trakk seg i begynnelsen av 2007. Etter at han trakk seg ble han utnevnt til forsvarsminister. The Beat Tornados. The Beat Tornados er et norsk instrumental-/surfrock-band med opphav fra Arendal. Informasjon. Musikken er instrumental klassisk surfrock, inspirert av blant andre Dick Dale. Bandet er basert i Oslo og startet opp i 1995 av Geir Emanuelsen (bassgitar) og Bjørn Haglund (gitar), begge fra fra Arendal. Arendalitten Tom Rudi Torjussen (Jim Stärk) var bandets første trommeslager på fulltid (1995–1998), etter at Morten Pisani fra Hornindal og Ottar Vigerstøl (ex. Clawfinger) hadde vært midlertidig innom bandet. De slapp sitt debutalbum som var en mini-CD ved navn "Pole Position" i 1998. På den hadde de bl. a. tolket folkevisen «Oppå fjellet», som ble brukt i snowboardfilmen "Sist vinter". Morten Pisani, samt Jørn Raknes (gitar) fra Homborsund ble etterhvert med permanent. Pisani og Raknes har sammen med Haglund og Emanuelsen utgjort bandets besetning siden. Bandet spilte inn kjenningsmelodien til TV-serien Stompa til barneplaten "Broom Broom" i 1999. I 2001 slapp de musikkalbumet "Mission To Mir". Mesteparten av musikken var egenkomponert, samt en Edvard Grieg-miks kalt «The Griegster». I 2004 kom albumet "Scandinavian Interlude", og med var bl. a. sporet «Return Of The Griegster». Musikken til The Beat Tornados har bl. a. blitt brukt i spillefilmene "Capo Nord", "Lange flate ballær", Monstertorsdag, "Gymnaslærer Pedersen" og "Kalde føtter". Bandet har signert med plateselskapet Wicked Cool Records som eies av Little Steven (Steven Van Zandt), kjent fra Bruce Springsteens E Street Band, og som mafiaskurken Silvio Dante i TV-serien The Sopranos. I desember 2007 hørte han bandet ble spilt i butikken "Angel's Speed Equipment" i Oslo og tok så kontakt med dem for signering. White Chalk. "White Chalk" er et album fra 2007 av den engelske sangeren PJ Harvey. Arbeidet med albumet startet i 2006 sammen med produsenten Flood og John Parish som også jobbet sammen med henne på "To Bring You My Love" og "Is This Desire?". Andre bidragsytere på "White Chalk" er og Jim White fra. Sporliste. Alle sanger er skrevet av PJ Harvey. Rajapalayamhund. Rajapalayamhund er en mynde som stammer fra det sørlige India, der den har vært populær som jakthund på villsvin og selskapshund for lokalaristokratiet. Alternativt er denne hunden kjent som poligarhund og paleiyakaran i hjemlandet. Opprinnelse. Rajapalayamhund har fått navn etter byen Rajapalayam i Tamil Nadu, i det sørlige India, der den blir mest vanlig oppdrettet i Virudhunagardistriktet. Den er ikke anerkjent av de store internasjonale kennelklubbene, men den anerkjennes av Kennel Club of India (KCI). Opphavet til denne hunden er ukjent, men det har blitt spekulert i om rasen kan ha vært en progenitor for dalmatiner. Det er også kjent at rasen ble brukt i krigshandlinger mot britene under de såkalte Karnatakakrigene. Ekte Rajapalayamhunder er nær utdødd og finnes kun i små, begrensede områder i Tamil Nadu. Dersom ingen ting blir gjort for å redde denne hunden vil trolig rasen forsvinne i løpet av kort tid. Den indiske kennelklubben (KCI) har lansert prosjektet «Save the Rajapalayam Project» for å redde rasen, men det er uvisst om de lykkes. Utseende, anatomi og fysikk. Rajapalayamhund er ei stor mynde med glatt, kort og fin pels. På hodet, brystet, buken og nedover bena er pelsen myk, mens dekkhårene er stive ellers på kroppen. Den er kraftigere og tyngre bygget enn mynder flest og har en noe bredere skalle. Huden i pannen kan danne rynker. Skulderhøyden er gjerne 60-75 cm (typisk 65 cm for tisper og 70 cm for hanner) og vekten 20-28 kg. Gjennomsnittshøyden på disse hunden har blitt mindre med årene, men indiske kynologer hevder allikevel at denne hunden er den mest opprinnelige av de indiske myndene. Den mest populære fargen er melkehvit (elfenbenshvit) med rosa nesebrusk og lepper og gyldenbrune øyne, men den finnes i flere farger og fargekombinasjoner, herunder sort, brun og flekket sort/hvit. Rajapalayamhund er mer utholdende enn hurtig til mynde å være. Bruksområder. Rajapalayamhund har i India først og fremst vært kjent som en nyttig brukshund, en ypperlig jakthund. Rasen tilhører hetshundene og egner seg ypperlig til blant annet villsvinjakt. I motsetning til mynder flest (som primært bruker synet) bruker rasen også luktesansen aktivt når den jakter. Den er også en glimrende vakthund og kan dessuten bli en god familiehund. Lynne og væremåte. Rajapalayamhund hevdes å være lojal og mild mot familien (inkludert barn), men reservert og territorial ovenfor fremmede. Den liker ikke berøringer av fremmede, og kan best karakteriseres som en klassisk «enmannshund». I så måte er dette en hunderase som passer best for svært erfarne hundefolk. Som mynder flest er den selvstendig, egenrådig og effektiv. Pelsen krever minimalt med stell om kostholdet er sunt og fullverdig. Rasen er nøysom i kosten. Morten Harper. Morten Harper (født 29. juli 1973) er en norsk forfatter, tegneserieekspert, juridisk konsulent og utredningsleder i Nei til EU. Morten Harper er utdannet cand. jur. fra Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, der han også har studert blant annet medievitenskap. Han har skrevet flere fagbøker om tegneserienes form, historie og innhold. Han har også arbeidet som frilansjournalist og tegneserieanmelder i en rekke aviser, deriblant Aftenposten, Dagens Næringsliv og Le Monde. Som manusforfatter har han skrevet "Blodøks", en actiontegneserie som ble illustrert av Geir Moen. Blodøks ble trykket i bladet Conan. Harper var dessuten initiativtager og fagkonsulent for TV-dokumentaren "Suksess i striper" som ble sendt på NRK i 2004. Han har høstet mye anerkjennelse for sitt arbeid og sin kompetanse på tegneserier, og han ble tildelt Raptus-prisen under Raptus tegneseriefestival i Bergen i 2000 for sin journalistikk om tegneserier. Han var i 2008 president i Norsk Tegneserieforum (NTF). Morten Harper er i tillegg redaksjonsmedlem i nyhetstjenesten "Miljønytt", og har et langvarig engasjement i miljøbevegelsen bak seg. Fra 2011 er han varamedlem av Stjørdal kommunestyre for Sosialistisk Venstreparti. Geir Emanuelsen. Geir Emanuelsen (født 10. juli 1966) er en norsk musiker og bassist fra Arendal. Bakgrunn. Han startet sin musikalske karrière i Arendal med Heavy metal / rock bandet Theo (oppkalt etter trommeslageren Stig Theo Eriksen). Theo ga ut et musikkalbum, LP'en "The Good, the Bad, and the Ugly" på Veps Musikk plateselskap i 1988. Bandet ble oppløst i 1989 / 1990, og to av medlemmene dannet kort tid senere bandet Clawfinger. Geir Emanuelsen har tidligere vært med i Go-Go Gorilla (med Alex Rosén), Dixie Ramblers og Howlin' Pimp-O-Negros. Nå spiller han i The Beat Tornados som han var med å starte i 1995, de har gitt ut flere album med meget bra anmeldelser. Yas Marina Circuit. Yas Marina Circuit er en motorsportbane i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater. Den er arena for Formel 1-løpet Abu Dhabis Grand Prix, som første gang ble arrangert i. Banen er bygget på den kunstige Yas-øya, og var den andre Formel 1-banen i Midtøsten, etter Bahrain International Circuit. Banen var opprinnelig planlagt som en gatebane, men dette ble senere endret til en permanent racerbane. Banen har 21 svinger som slynger seg rundt på øya, passerer forbi marinaen og gjennom Yas Marina Hotel. Banen har flere lange rettstrekninger og krappe svinger. Det er fem store tilskuertribuner rundt banen. Like ved banen ligger den store fornøyelses- og temaparken Ferrari World. Yas Marina Circuit ble bygget av selskapet Aldar, som også bygget parken, havna, samt hoteller og strender som omringer området. Banen ble etter Abu Dhabi Grand Prix 2010 kritisert av førerne for mangelen på forbikjøringsmuligheter. Fernando Alonso var ute av stand til å passere Vitalij Petrov gjennom en stor del av løpet, og Mark Webber ble også liggende bak Alonso. Løpets organisatorer ble oppfordret til å gjøre endringer på banen til løpet i 2011, med henblikk på å lage flere reelle muligheter til forbikjøring. Baneledelsen gikk først med på å gjøre slike endringer, men endringene er senere blitt utsatt som følge av den store økningen av forbikjøringer i Formel 1-sesongen 2011 forårsaket av innføringen av DRS- og KERS-systemene, samt nye dekkstrategier etter at Pirelli erstattet Bridgestone som dekkleverandør. Eksterne lenker. Kveldsbilde fra Yas Marina Circuit Haukebø & Rødseth. Haukebø & Rødseth AS er en av Norges eldste bilforhandlere. I 1922 startet Haukebø & Rødseth med salg og service av Ford. I dag ledes bedriften av 3. generasjon ved Ole Bjørn Rødseth og er i dag forhandlere av Ford, Subaru og Mitsubishi. Selskapet holder til i moderne lokaler ved Fuglset i Molde. Justøybrua. Justøybrua er ei 116 meter lang veibru på fylkesvei 232 i Lillesand kommune i Aust-Agder. Brua krysser Blindleia ved Sundet mellom fastlandet og Justøya. Justøybrua ble åpnet 24. oktober 1949 og erstattet en tidligere fergeforbindelse over sundet. Brua har ett kjørefelt. Mikkel. Mikkel er en kortform av mannsnavnet "Mikael", som har opprinnelse i hebraiske "micha", «hvem er som», og "el", «Gud». Utbredelse. Mikkel var et populært mannsnavn på 1600-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. John Parish. John Parish (født i 1959 i Yeovil i Somerset i England) er en engelsk musiker og plateprodusent, kanskje best kjent for sitt samarbeid med sangeren og låtskriveren PJ Harvey, selv om han også har jobbet med bl.a. Eels, Tracy Chapman og Giant Sand. På 80-tallet jobbet Parish med bandet Automatic Dlamini der også Harvey var medlem fra 1988–1991. Automatic Dlamini spilte inn tre plater: "The D is For Drum" (1987), "Here Catch Shouted his Father" (1990, ikke utgitt men tilgjengelig som bootleg) og "From A Diva to a Diver" (1992). I denne perioden startet Parish sin karriere som plateprodusent ved å jobbe med band som The Chesterfields og the Brilliant Corners før han produserte og spilte en rekke instrumenter på Harveys "To Bring You My Love" i 1995. Parish turnerte med Harvey i 1995, og i 1996 spilte de inn "Dance Hall at Louse Point" sammen. I 1997 produserte han 16 Horsepowers album "Low Estate". I samme periode spilte han på PJ Harveys neste album, "Is This Desire?", som ble gitt ut i 1998 og skrev filmmusikken til den belgiske regissøren Patrice Toyes film "Rosie". Filmmusikken ble sluppet som CD i 1998, og han turnerte med denne musikken under sitt eget navn, sammen med en besetning på sju mann, i 1999. Det påfølgende året produserte han Giant Sands album "Chore of Enchantment" og hadde en gjesteopptreden på Goldfrapps album "Felt Mountain". Han fulgte opp dette med å komponere for Eels' album "Souljacker" i 2001 og produsere album for Sparklehorse og Tracy Chapman. Parish har jobbet med en rekke europeiske artister, bl.a. den franske sangeren Dominique A, den belgiske popgruppen Thou, sveitsiske Magic Rays og flere italienske band som f.eks. After Hours, Cesare Basile og den italienske divaen Nada. Samtidig har han også spilt inn og turnert med sin egen musikk. Han jobbet sammen med en besetning på elleve musikere, inkludert Portisheads Adrian Utley, på sitt eget album "How Animals Move" fra 2002, og med en besetning på fire italienske og franske musikere på albumet "Once Upon A Little Time" fra 2005. I 2006 returnerte han til studio sammen med PJ Harvey for å jobbe med albumet "White Chalk" og de har nok et samarbeidsalbum på trappene for 2008. Vitantonio Liuzzi. Vitantonio «Tonio» Liuzzi (født 6. august 1983 i Locorotondo, Italia) er en italiensk Formel 1-fører som i -sesongen kjørte for HRT. Karriere. Liuzzi debuterte i Formel 1 for Red Bull Racing i 2005. Opprinnelig skulle han og Christian Klien, som han da bodde med i Hemel Hempstead i England, dele setet og kjøre fire og fire løp, men det endte med at Klien fikk setet i de resterende løpene etter at Liuzzi hadde kjørt sine. Han tok sine to første poeng i San Marino etter at han kjørte inn til en sterk 7. plass. Liuzzi er nå bosatt i Pescara i Italia. Før 2006-sesongen signerte Liuzzi med det nyetablerte juniorlaget til Red Bull, tidligere Minardi, med navn Scuderia Toro Rosso. Poeng var utenfor rekkevidde da bilen utover sesongen ble langt svakere enn konkurrentene grunnet bruk av en nedtrimmet V10 i stedet for den nye V8-motoren som ble brukt av alle de andre lagene. Høydepunktet var under løpet i USA hvor han tok en 8. plass. Liuzzi ble hos Toro Rosso i 2007, men til tross for en sterk 6. plass i Kina mistet han setet til Sébastien Bourdais før 2008-sesongen. Han sikret seg i stedet en plass som testfører hos Force India. I 2009 fikk Liuzzi kjøre igjen da Force Indias faste fører Giancarlo Fisichella gikk til Ferrari som erstatning for Felipe Massa. Han tok sin beste plassering i karrieren på startrekken foran Italias Grand Prix med en 7. plass. Han måtte imidlertid bryte løpet da girkassen havarerte på 19. runde. Den 27. november 2009 ble Liuzzi annonsert som fast fører hos Force India for 2010-sesongen. Odvar Korsvold. Odvar Korsvold (født 22. juni 1926, død 9. juli 2008) var flyver og forretningsmann, mest kjent som stifteren av Norrønafly. Odvars far var baptistpastor og i sine guttedager ble det endel flytting rundt om i landet på Odvar. Han vokste opp flere steder i Nord-Norge, dels i Drammen. Under okkupasjonen, da Odvar var 17 år måtte han i 1943 flykte til Sverige på grunn av tyskerfiendtlige aktiviteter. I Sverige arbeidet han først som som skogsarbeider, senere i den Norske Legasjonen. Han tok flyverutdannelse i 1946 i Widerøes Flyveselskap, og i 1949 fløy han Finnmarksruten for Widerøe og SAS. Han stiftet A/S Norrønafly den 1. oktober 1953 som han bygget opp med en-motors fly av ulike slag og det ble etter hvert en broket flåte som holdt til på Fornebu. Ryggraden i selskapet i denne oppbyggingsfasen var Fotoavdelingen. Den ga gode inntekter helt fra starten og langt opp i 80-årene. Oppdragsgivere var Geografisk oppmåling og Kystkartverket (det nåværende Statens kartverk). I 1954 flyttet selskapet til «Dumpa» på Fornebu, hvor han kjøpte en hangar og noen gamle trebygninger. Her ble det utført service og reparasjoner vedlikehold av både egne og andres flymaskiner. 1958 anskaffet Norrønafly en Convair 240 og sammen med med Erik Myhre Reisebyrå ble Norrønafly det første selskap som kunne sende «Charterturister» til Mallorca – Da de store selskapene oppdaget at dette var et lukrativt marked, innså Odvar at lille Norrønafly ikke hadde økonomiske muskler nok til å overleve i denne kampen. Han valgte å konsentrerte seg om sine andre andre virksomhetsområder som også omfattet import av Piper og Cessna fly, I 1969 flyttet Korsvold deler av virksomheten til Åstorp Gaard i Rakkestad. Her blir det bygget en hangar anlagt en 800 m lang Flystripe som senere blir utvidet til den nåværende Rakkestad flyplass, Åstorp. I 2003 var Norrønafly 50 år og Korsvold kunne registrere at flyverkstedet på Rakkestad ble sett på som en betydelig aktør for småflymiljøet i Norge som kunne utføre alle større reparasjoner og vedlikehold av fly. Abu Dhabis Grand Prix. Abu Dhabis Grand Prix er et Formel 1-løp er blitt arrangert på Yas Marina Circuit i Abu Dhabi siden. Det første løpet fant sted 1. november 2009, og med løpsstart kl. 17.00 lokal tid var dette det første F1-løpet som ble startet i dagslys og avsluttet under flombelysning etter mørkets frambrudd. Motorskip. Motorskip (skipstypeforkortelse MS, M/S) er et sjøgående skip hvor fremdriften besørges av en motor, vanligvis en dieselmotor. Skarstad. Skarstad er ei grend og navnet på en gård i Åbygda i Bindal kommune i Nordland. Her bor det ca. 25 personer fordelt på fire gårdsbruk med samme gårdsnummer. I middelaldersk (katolsk) tid stod det ei stavkirke på et av gårdsbrukene. Den ble betjent av en kapellan som omkom i ei sideelv til Åelva. Sidelven har fått navnet Kapellanselva etter nettopp denne hendelsen. Nussir. Nussir (nordsamisk) er en betegnelse på flere landskapsområder i Finnmark, for det meste fjellformasjoner. Alle fjellene markerer seg ved å være separert fra et større fjellmassiv med en dal, skar eller "hals". I tillegg er de alle svært bratte på den siden som vender ned mot lavlandet. Ordet "nussir" er falt ut av det samiske språket, så man vet ikke konkret hva ordet beskriver. Kvalsund. Det største av fjellene som bærer navnet ligger ovenfor «Finnbyen» i bygda Kvalsund (Ráhkkerávju) i vestfinnmarkskommunen Kvalsund (Fálesnuorri). Navnet skrives tidvis også iblant "Nussor". På norsk refererer navnet til tinden nærmest bygda, mens resten av fjellmassivet kalles "Steinfjellet". På samisk, derimot, bærer hele Steinfjellet dette navnet. I nærheten av fjellet ligger to vann som også bærer navnet: "Nussorvannet" (Nussirjávri) ved foten av tinden, og Nussir-Suolojávri (på norsk Nedre Saltvannet) som ligger på den andre siden av Steinfjellet. Gamle dokumenter refererer også til ei elv i Kvalsundtraktene som kalles «Nusserelv» - "nusser" er en form av ordet man ofte finner på eldre kart. Alta. Ved Leirbottenvannet mellom Alta og Kvalsund ligger en annen tind som kalles Nussir. Oppe på platået bak tinden ligger et vann som heter Nussirjávri (Nussirvannet), hvorfra det renner ei elv som heter Nussirjohka (Nussirelva). Øvre Anárjohka. De to andre stedene som bærer navnet ligger helt i andre enden av Finnmark, i Øvre Anárjohka nasjonalpark: Galmmatnussir og Gurbbes'nussir, som markerer parkens nordvestre grense. Annet. Nussir i Kvalsund har blitt gjenstand for allmenn oppmerksomhet i det siste pga. selskapet Nussir ASAs planer om å starte gruvedrift der, og tilløp til konflikt med den lokale reindriftsenheten. Oslo bystyres sekretariat. Bystyres sekretariat er Oslo bystyres administrasjon og direkte underlagt bystyret og ordføreren. Bystyrets sekretariatet har sitt tilhold på Oslo rådhus, består av 61 medarbeidere og ledes av direktør Ola Borge Mannsåker. Oppgaver. Bystyrets sekretariat har som hovedoppgave å tilrettelegge for arbeidet som gjøres i bystyret og bystyrets organer gjennom å gi faglig og administrativ støtte og råd til bystyrets folkevalgte. Fra 2009 er også Ordførerens kontor organisert under Bystyrets sekretariat. En stor del av sekretariatets arbeid er avvikling av møter, saksbehandling og informasjonsformidling. Virksomheten er sekretariat for bystyret, bystyrets fagkomiteer, finanskomiteen, klagenemda, valgstyret og forretningsutvalget. Sekretariatet er dessuten ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av stortingsvalg, sametingsvalg, kommunestyrevalg og valg til bydelsutvalg i Oslo. Kort historikk. Bystyrets sekretariat fikk sin nåværende form i 1986, da parlamentarismen ble innført som styringsform i Oslo. Sekretariatets historiske forløper var "skriveren" for «De tolv eligerede menn» – byens styre fra 1740, og Formannskapets kontor fra 1897, med det tilhørende Valgsekretariatet og Bydelsutvalgenes fellessekretariat. Ståle Storli. Ståle Storli, også skrevet Staale Storlid, er tittelen på ei norsk vise og på en roman av John Lie fra 1880. Visa. "Ståle Storli" er ei vise om kjærlighet til ei husmannsjente, som ikke blir gjengjeldt. Tekst og melodi har ukjent opphavsmann. Et lydopptak der kvedaren Aslak Brekke synger visa til harmoniumakkompagnement av Eivind Groven, ble gjort av NRK i 1936. Visa er også utgitt i ei innspilling med Agnes Buen Garnås. Romanen. Telemarksforfatteren John Lie (1846–1916) utgav bygderomanen "Staale Storli: En fortælling fra Telemarken" i 1880. En seinere utgave fra 1895 har tittelen "Staale Storlid, en Gardmannssøn fra Telemarken". Boka ble oversatt til nynorsk av sønnen Haakon Lie og kom ut til forfatterens 100-årsjubileum i 1946 med forord av Johan Falkberget. 8. etappe i Tour de France 2008. Åttende etappe i Tour de France 2008 ble kjørt lørdag den 12. juli og gikk fra Figeac til Toulouse. Ruten var 172,5 km lang. Etter flere bruddforsøk klarte Laurent Lefevre å rive seg løs og fikk over fem minutters forsprang til hovedfeltet. Regn gav glatt veibane og flere ryttere gikk i bakken eller punkterte. I tillegg var det sidevind. Tre ryttere, Amets Txurruka, Jerome Pineau og Christophe Riblon kjørte inn Lefevre og holdt en ledelse på over fem minutter til hovedfeltet. Imidlertid ble kvartetten kjørt inn mot slutten, og etter en forrykende massespurt kom Mark Cavendish først i mål. 1. stigning (Côte de Loupiac). 4. kategori stigning etter 9 km 2. stigning (Côte de Macarou). 3. kategori stigning etter 36,5 km 3. stigning (Côte de la Guionie). 4. kategori stigning etter 52,5 km 4. stigning (Côte du Port de la Besse). 3. kategori stigning etter 70,5 km. Ekstern lenke. 08 Jerry Lawler. Jerry Lawler (født 29. november 1949) er en tidligere amerikansk fribryter. Han jobber nå i WWE RAW som kommentator sammen med Michael Cole, og jobbet sammen med kjente folk som Jim Ross (kommentator på SmackDown!) og Vince McMahon (Chairman i WWE). I 2007 ble Jerry Lawler tatt opp i WWE Hall of Fame av William Shatner. Han var i samme klasse som blant annet: Jim Ross og Mr. Perfect. Artist. En artist er en person som er med i en sirkusforestilling, varietéforestilling eller lignende arrangement i underholdningsbransjen, for eksempel ved å synge, spille, danse eller sjonglere. På grunn av innflytelse fra engelsk brukes ordet i blant på norsk også om kunstnere. Bergenhus Heimevernsdistrikt 09. Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 er et distrikt i Heimevernet, som har territorielt militært ansvar over fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane avgrenset nordover til Sognefjorden. HV09 består av distriktsstab, Heimevernets ungdom, innsatsstyrke og forsterkningsstyrke. Distriksstaben er lokalisert på Bergenhus festning. Distriktets innsatsstyrke har navnet Bjørn West, som kommer fra en operasjon under andre verdenskrig i Matrefjellene. Lary Sorensen. Lary Alan Sorensen (født 4. oktober 1955 i Detroit i Michigan) er en tidligere Major League Baseball pitcher, som spilte for Milwaukee Brewers (1977–1980), St. Louis Cardinals (1981), Cleveland Indians (1982–1983), Oakland Athletics (1984), Chicago Cubs (1985), Montreal Expos (1987) og San Francisco Giants (1988). Kokain. 28. februar 1986 ble Sorensen og ti andre baseballspillere suspendert i en periode etter at de innrømmet bruk av kokain. Temple of Set. Temple of Set er en religiøs og filosofisk organisasjon med okkult tankegang som ble stiftet av Michael Aquino i 1975. Han og flere andre hadde brutt ut av Church of Satan. Organisasjonen sier at den står for en filosofi med vekt på personlig utvikling og erfaring. Tildels brukes egyptiske symboler. Det opereres med flere nivåer av medlemskap, hvorav de fire høyeste gir adgang til presteskapet. Shaul Mofaz. Shaul Mofaz, israelsk general og politiker Shaul Mofaz (hebraisk:; født 4. november i Teheran) er en israelsk offiser og politiker. Han tilhørte først partiet Likud, men gikk i 2005 over til Kadima, der han i 2012 ble partileder. Mofaz har vært forsvarssjef, visestatsminister, forsvarsminister og samferdselsminister. Mofaz ble født i Iran, men emigrerte til Israel da han var ni år gammel. I 1966 gikk han inn i Israels væpnede styrker. Han var øverstkommanderende på Vestbredden i 1993 og 1994. I 1998 ble han landets forsvarssjef. Mofaz ble første gang innvalgt i Knesset i 2006. Før dette var han fra 2002 til 2006 forsvarsminister. Han ble i 2006 visestatsminister og samferdselsminister i regjeringen til Ehud Olmert. I 2009 ble han visestatsminister i regjeringen til statsminister Benjamin Netanyahu. Han satt med denne regjeringsposten til 19. juli 2012. Mofaz vant i 2012 kampen om å bli partileder i Kadima. Liechtensteins fotballforbund. Liechtensteins fotballforbund (Tysk: "Liechtensteiner Fussballverband", forkortet LFV) er styreorganet for fotball i Liechtenstein. Forbundet ble etablert i 1934, ble medlem i FIFA i 1974 og i UEFA i 1992. Forbundet organiserer Liechtensteins herrelandslag i fotball og Liechtensteins fotballcup. Liechtenstein er det eneste medlemslandet i UEFA som ikke har en egen nasjonal liga, lagene fra Liechtenstein spiller i det sveitsiske ligasystemet. Fotballforbundet er basert i Vaduz. Giuseppe Farina. Emilio Giuseppe «Nino» Farina (født 30. oktober 1906, død 30. juni, 1966) var en italiensk racerfører. Han skiller seg ut i historien ved å være føreren med sin mye kopierte 'straight-arm'-kjørestil og hans status som den første verdensmesteren i Formel 1. First Satanic Church. First Satanic Church er en organisasjon som ble grunnlagt av Karla LaVey 31. oktober 1999. Hun er datter av Anton Szandor LaVey og ønsker å fortsette farens kirke på samme måte som han gjorte. Den opprinnelige Church of Satan ledes i dag av en administrasjon. WWE Hall of Fame. WWE Hall of Fame, ble lagd i 1993. Hall of Fame var i borte i åtte år fra 1996 – 2004. Hall of Fame seremonien foregår kvelden før årets høydepunkt i WWE, nemlig den største PPV av dem alle: WrestleMania. Fra Hall of Fame startet har 68 WWE Wrestlere blitt introdusert. Blant dem er det blant annet fire tag team. Verktøy. Verktøy er et redskap man bruker til å reparere, montere, demontere, lage, eller vedlikeholde noe med. Natalja Salahub. Natalja Salahub (hviterussisk Натальля Салагуб, født 31. mars 1975) er en hviterussisk friidrettsutøver. Hun vant sølvmedalje på 4 x 400 meter i VM innendørs i 2004, og i VM innendørs i 2006, samt bronsemedalje under VM i 2005 i Helsingfors. Under VM i 2001 testet hun positivt på norandrosteron, og ble utestengt fra august 2001 til august 2003. Programleder. Programleder er en person som opptrer i mange TV-programmer og leder det aktuelle programmet. Det vanligste typen TV-program som har programleder er debattprogrammer og game shows, men også mange musikkprogrammer og underholdningsprogrammer har programledere. Også nyhetsprogrammer har programledere, men disse kalles oftest nyhetsankre. Borgen Liechtenstein. Borgen Liechtenstein er et slott, ved Mödling, sør for Wien. Borgen ble bygd i det 12. århundre, men ble ødelagt av Ottomanerne i 1529 og 1683, og lå i ruiner, frem til 1884, da det ble gjennoppbygd. Huset Liechtenstein, som styrer landet med samme navn, har sitt navn fra Borgen Liechtenstein, som alltid har vært i familiens besittelse. Idag er slottet mest kjent for å huse Nestroy teaterfestivalen hver sommer. San Juan del Río. Utsikt over San Juan del Río San Juan del Río er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Querétaro. Byen hadde i 2007 128 270 innbyggere, mens det bodde totalt 217 980 i kommunen. Dette er en av byene i Mexico med raskest folkevekst. The Best, The Rest, The Rare. "The Best, The Rest, The Rare" er et samlealbum fra det tyske speed metal/power metal bandet Helloween. Albumet ble utgitt i 1991 på Noise Records Guaymas. Guaymas er en havneby i den meksikanske delstaten Sonora. Byen befinner seg omtrent 117 kilometer syd for delstatens hovedstad, Hermosillo og nord for Ciudad Obregón. Guyamas er administrativt senter for kommunen Heroica Guaymas de Zaragoza. Folketellinger fra 2005 viser et innbyggertall på 101 507 i byen. Huub Duyn. Huub Duyn (født 1. september 1984 i Onderdijk, Noord-Holland) er en nederlandsk syklist. Hans karriere begynte som medlem av sykkellaget Bert Story-Pels i 2003. I 2005 syklet han for kontinental-laget Moser-AH-Trentino og fikk flere gode plasseringer, noe som gjorde det mulig å gå over til Rabobanks talentlag Rabobank Continental Team i 2006. Samme år vant han den fjerde etappen av Ronde van Vlaams-Brabant, og en etappe i Le Triptyque des Monts et Chateaux-Frasnes. Det endelige gjennombruddet kom med seieren i U23-utgaven av Paris-Tours samme år. I 2007 gikk han over i de profesjonelles rekker da han signerte kontrakten med det amerikanske laget Slipstream-Chipotle, som senere ble omdøpt til Team Garmin-Chipotle. Heroica Guaymas de Zaragoza. Heroica Guaymas de Zaragoza er en kommune i den meksikanske delstaten Sonora. Kommunen grenser til La Colorada i nord, mot San Ignacio Río Muerto i syd, mot kommunene Suaqui Grande, Cajeme og Bácum i øst, og mot Hermosillo i nordøst, og mot Californiabukten og kommunen Empalme i sydøst. Steve Leonard. Steve "Leopard" Leonard – Steve Leonard er en av hovedfigurene i Sagaen om Darren Shan. Han dukker først opp i første bok 'Skrekkens sirkus' som barn og Darrens beste venn. Da han skaffer billetter til dem til sirkuset ‘Cirque du Freak’, de drar begge ditt, og Steve er sjokkert over å gjenkjenne Larten Crepsley/Vur Horsten som en vampyr han har sett i en gammel bok om vampyrer. Etter showet, forlater Steve Darren for å finne Herr Crepsley. Uvitende om at han blir iakttatt av Darren, ber han Crepsley om å omgjøre han til en vampyr og ta ham som sin assistent. Herr Crepsley går til å begynne med, med på det, men ombestemmer seg etter å ha smakt på Steves blod og bekreftet at det er ondt, og nekter å ta Steve som sin assistent. Steve drar, samtidig som han sverger på å ta hevn over vampyren. Darren er til å begynne med redd for Steve og hans syke ønske om å bli en vampyr, men etter at Darren stjeler Herr Crepsleys giftige edderkopp, Madame Octa, blir de venner igjen og Darren viser Steve hvordan han kan kontrollerer edderkoppen. Uansett, mens de to håndterer skapningen, utspiller det seg en rekke uheldigheter som resulterer i at Steve blir bitt og forgiftet av Madame Octa. Det ser ut til at det ikke finnes noen kur, og av full fortvilelse, oppsøker Darren herr Crepsley i håp om å få en kur som kan helbrede Steve. Herr Crepsley går med på å helbrede Steve, men på en betingelse at Darren blir en halv-vampyr og Herr Crepsleys assistent. Darren går motvillig med på det, og etter at Steve er blir kurert, flykter Darren fra Larten Crepsley. Og drar tilbake til sitt normale liv, likevel klarer han ikke å kontrollere blodtørstigheten og drikker fra en av sine venner, og nesten hans søster. Steve skjønner hva som har skjedd da han er vitne til at Darren forsøker å drikke blod fra en lagkamerat under en fotballkamp. Darren forstår at han ikke kan fortsette slik og drar tilbake til herr Crepsley og går med på å bli hans assistent. Darren iscensetter derfor sin egen død for sine venner og familie og blir begravd. Etter at Herr Crepsley har gravd ham opp, angriper Steve Darren med en stake og anklager Darren for å ha instruert Madame Octa til å angripe ham og konspirert med Herr Crepsley mot ham, slik at Darren kunne ta hans plass blant nattens skapninger. Steve får seg ikke til å drepe Darren, men sverger heller på å bli verdens største vampyr jeger, og spore dem ned og drepe dem begge en gang in i fremtiden. Steve er blir nesten ikke nevnt før han dukker opp i bok 8 Aliansenatten, hvor han tydeligvis har endret sitt syn på vampyr og har derfor lagt ønske om å bli vampyrjeger til side, da han redder Darren fra en ondskapsfull vampan. Han blir med Darren, Harkat, Vancha, Larten Crepsley og Debbie i kampen mot dem. Selv om Darren, Harkat og Vancha stoler på ham, forblir Crepsley mistenksom ovenfor ham. Da de går under bakkenog ned i kloakken på jakt etter vamapanene støtter de på dem ved et bakholdsangrep. Der viser Steve hvor hans lojalitet ligger ved at han tar tak i Debbie og presser en kniv mot halsen hennes, han avslører da at han er en halv-vampan. I de påfølgende kampene taper vampyrene ingen liv, men Debbie blir tatt til fange av Vampanene ettersom Darren tar Steve til fange, vampanene gir dem fritt leide ut av tunnelene mot at Steve ikke blir skadet. I den neste boken Skjebnemorgen klarer Steve å rømme fra Darren og vennene hans og blir ikke sett igjen før ved slutten av boken, hvor han er med de andre vampanene i hevnens hule. Herr Crepsley havner i kamp, med Gannen Harst, Vampanlorden og Steve på en plattform med brennede staker under. Herr Crepsley klarer å drepe den såkalte “vampanlorden“, men han blir like etter slått av plattformen av Steve og dør momentan på stakene. Etter Herr Crepsleys død tror vampanjegerne at vampanlorden er død og Arrkrigen har kommet til en slutt. Den holdningen endres da Steve avslører sannheten for Darren: at det er han selv (Steve) som er den sanne vampamlorden. Steve forlater hevnens hule med sine vampaner. Steve dukker ikke opp i den tiende boken Sjelesjøen, men Darren kjemper mot ham i en drøm han har en natt. Steve dukker igjen opp i den nest siste boken Mørkets hersker med R.V., Gannen Harst, Morgan James og en ny assistent, Darius, som senere viser seg å være Steves sønn. Mot slutten av boken,blir Evras sønn Shancus tatt som gissel av vampanene og ført til en nedlagt bygning. Steve står på andre siden av et hav av staker, da vampanjegerne kommer inn i bygningen med Darius, Steves sønn som gissel. Steve går med på å byte Schancus mot Darius, men like før byttingen skjer, knekker han Shancus nakke, som resulterer i at Schancus dør. Som hevn forbereder Darren seg på å drepe Darius, men da Steve avslører at Darius er Annies sønn (Darrens søster) dreper han ikke Darius. I skjebnens sønner blir det avslørt at etter Darrens (iscenesatte) bortgang hadde Steve blitt bedre kjent med, Annie Shan, og innledet et romantisk forhold til henne. Han gjør henne deretter gravid (fosteret er Darius), før han avslører at han ikke har noen følelser for henne og forlater henne og barnet. I all hemmelighet møter Steve Darius og omgjør han til halv-vampen og hjernevasker han til å tro at vampyrer er onde. Darren og Vancha finner Steve og vampanene på the Cirque du Freak, hvor de kjemper mot Steve og Gannen. Vancha blir såret under kampen mot Gannen og kan ikke kjempe lenger. Like etterpå blir Gannen slått bevisstløs, som fører til at Steve og Darren er alene i kampen. Gjennom en lang kamp, klarer Darren og stikke Steve skjebnesvangert gjennom hjertet, som dømmer han til å bli den tyraniske Mørkets hersker, et monster verre enn Steve. Mens Steve ligger for døden avslører herr Order at han er far til dem begge, hvilket gjør dem til brødre, og at skapelsen av dem var en del av planen hans for å ta kontroll over universet. Han antar at Mørkets hersker vil bli med han fordi han er hans far. Darren ser likevel en utvei fra han fremtid og lar Steve gi han et dødelig sår, før han drar Steve og seg selv ned i en elv som gir døden som resultat for dem begge, og har dermed stoppet tilblivelsen av Mørkets hersker. Evanna avslører senere at Steves sjel er fanget I sjelesjøen. Den amerikanske skuespilleren Josh Hutchersonspiller Steve i filmen Cirque du Freak. Begravelse på statens bekostning. Begravelse på statens bekostning er en æresbevisning som i Norge vanligvis gis til ledende statsmenn, politikere, soldater og i sjeldnere tilfeller også kulturarbeidere som forfattere, skuespillere, komponister og idrettsutøvere. Det er ikke det samme som en statsbegravelse, som i Norge vanligvis er forbeholdt medlemmer av kongehuset. Begravelser på statens bekostning i Norge etter 2. verdenskrig. Begravelser på statens bekostning har vært gitt til personer som i lang tid og som på en fremstående måte har gjort en særlig nasjonal tjeneste som stortingspresidenter, ministre og statsråder eller kulturarbeidere på forskjellige felt. Begravelse på Statens bekostning vedtas av Regjeringen. Av de 61 som ble gitt denne æren etter andre verdenskrig var 6 kvinner og 55 menn. 22 personer var politikere, sju var forfattere, diktere og journalister, seks var forskere, seks var kunstnere og idealister og sju var musikere og skuespillere. I tillegg kommer elleve med andre yrkesbakgrunner. Etter 2. verdenskrig har to sittende utenriksministre og to sittende statsråder i Sosialdepartementet avgått ved døden. Samtlige har fått begravelser på statens bekostning. Totalt har kun sju kvinner blitt gitt denne æren: Gina Krog, Sigrid Undset, Sonja Ludvigsen, Halldis Moren Vesaas, Wenche Foss, Grete Waitz og Ragnhild, fru Lorentzen. Delicias. Delicias er en by i den meksikanske delstaten Chihuahua. Byen befinner seg 80 kilometer syd for Chihuahua by og 70 kilometer nord for Camargo. Byen er administrativt senter for kommunen Delicias. Folketellinger fra 2005 viser et innbyggertall på 108 187 for byen. Delicias (kommune). Delicias er en kommune i den meksikanske delstaten Chihuahua. Kommunen er en av de minste i delstaten. Den er omringet av kommunene Meoqui, Saucillo og Rosales. Klima. Temperaturen kan variere mellom 38°C og –8°C. Eurovision Dance Contest 2007. Eurovision Dance Contest 2007 var den første Eurovision Dance Contest og ble arrangert den 1. september 2007 i London, Storbritannia. 16 land deltok med et dansepar hver, og seerne i landene kunne stemme på deltakerne via telefon eller SMS. Vinneren var Finland, som totalt fikk 132 poeng. Eurovision Dance Contest 2008. thumb Eurovision Dance Contest 2008 var den andre Eurovision Dance Contest og ble arrangert av BBC i Glasgow, Skottland 6. september 2008. 14 land deltok i konkurransen med et dansepar hver. Vinnerne ble Edyta Herbuś og Marcin Mroczek fra Polen. Det var mulig for seerne å stemme via SMS og telefon. Ut i fra seernes stemmer ga de deltagende landene 1-8, 10 og 12 poeng til sine 10 favoritter. I tillegg var det en jury til stede i salen som delte ut 48 poeng. Scoreboard. Uten juryen ville Polen vunnet med 31 poeng. Shanopedia. Shanopedia er en fan-laget Wikia-side åpnet av Joe Delia til ære for forfatteren Darren Shan. Deres jobb er å samle all informajon om de to seriene, for å holde leserne informative. Enhver kan (som på wikipedia) redigere eller opprette artikler på siden. Shanopedias mål er å få dekket hver minste detalj i Sagaen om Darren Shan og The Demonata. Biogeografi. Biogeografi er læren om organismers geografiske utbredning. Innen biogeografien er man interessert i de sammenhenger som kan forklare den geografiske utbredningen av nålevende organismer. Organismers geografiske utbredning kan være avhengige av diverse forhold, så som ulike klima-, vegetasjons- og terrengforhold som skaper ulike barrierer og begrenser et leveområde. Andre barrierer kan skapes av naturkatastrofer, platetektonikk eller havnivåforandringer. Paleobiogeografi er basert på fossile funn og spor. Økosone. Kart over seks av økosoneneDen Oseaniske og den Antarktiske sone er ikke vist Økosone er en inndeling av biosfæren som er klart avgrenset, og som stort sett følger kontinentenes grenser, en biogeografisk regionsinndeling. Konseptet ble foreslått av Miklos Udvardy i 1975 i et miljøvernperspektiv. Inndelingen ble modifisert av WWF 2000, som innenfor sitt prosjekt Global 200 underinndelte økosonene i mer enn 800 økoregioner. Økosoneinndelingen er også blitt anvendt av UNESCO ved utarbeidelse av verdensarvlisten. Liste over grønlandske filmer. Liste over filmer produsert på grønlandsk, i alfabetisk rekkefølge. Jim Ross. James William "Jim" Ross, (født 3. januar 1952 i Fort Bragg i fylket Mendocino County i California), er en amerikansk wrestling kommentator. Han er ansatt i SmackDown etter å ha bli overført fra Raw 23. juni 2008. Norgesrekordhistorikk på 1500 m fri. Oversikt over utviklingen av norgesrekorder på 1500 m fri svømming for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter). Gunn Ovesen. Gunn Ovesen (født 1954 i Sørreisa) er administrerende direktør i Innovasjon Norge siden 1. januar 2004. Hun er utdannet sivilingeniør i anleggsteknikk ved NTH. I 2008 kom hun på 17. plass i Kapitals kåring over Norges mektigste kvinner. Montel Vontavious Porter. Alvin Burke, Jr (født 28 Oktober, 1973). Han er tidligere U.S. Champion, og WWE Tag Team Champion med Matt Hardy. Alvin går under navnet Montel Vontavious Porter (MVP) på Raw. Championship og Belønninger. FOW Tag Team Championship (1 gang)[50] – med Punisher Qaamarngup uummataa. Qaamarngup uummataa (dansk: Lysets Hjerte, eng: Heart of Light) er en grønlandsk-dansk dramafilm fra 1988. Den er skrevet og regissert av Jacob Grønlykke. Filmen handler om en grønlandsk familie, og de problemene de sliter med etter at deres eldste sønn får et raserianfall, og dreper flere andre mennesker og seg selv. Hans far (Rasmus) sliter allerede med arbeidsledighet og alkoholmisbruk, og bestemmer seg for å flykte fra bygda. Han tar den jaktturen han har drømt om lenge, og får underveis hjelp av en eremitt til å forstå fortiden. Liechtensteins fotballcup. Liechtensteins fotballcup har blitt arrangert av Liechtensteins fotballforbund årlig siden 1946. Vinneren får anledning til å delta i UEFA-cupen. FC Vaduz er den mestvinnende klubben med 38 mesterskap, og har vunnet cupen hvert år fra og med 1998. I og med at det ikke er noen nasjonal serie i Liechtenstein og klubbene spiller i det sveitsiske ligasystemet, er cupen i realiteten det nærmeste man kommer en kåring av det beste liechtensteinske laget. Det er også den eneste måten klubber fra Liechtenstein kan kvalifisere seg til spill i Europa, da de ikke har tillatelse til å kvalifisere seg gjennom det sveitsiske ligasystemet. Cupen skiller seg ut fra lignende konkurranser ved at ikke bare førstelagene kan melde seg på. Også reservelagene til de syv klubbene som finnes i Liechtenstein kan delta. For eksempel meldte FC Vaduz på tre lag i cupen for sesongen 2006/2007. FC Triesen meldte også på sitt reservelag, som tradisjonelt bare har bestått av spanske spillere, under navnet FC Triesen Español. FC Schaan sitt reservelag var også påmeldt, dette har tradisjonelt bestått av italienske spillere, og gikk under navnet FC Schaan Azzurri. To lag fra samme klubb kan imidlertid ikke settes opp mot hverandre i noen runde av cupen. Cupmesterskap. Nedenfor er en oversikt over hvor mange finaler og seire de syv klubbene i Liechtenstein har i cupen. Candice Michelle. Candice Michelle Beckman-Ehrlich (født 30. september 1978), bedre kjent som Candice Michelle, eller bare "Candice", er en amerikansk skuespiller, modell og profesjonell bryter. Hun bryter i WWE på RAW. Etter å ha vært modell i flere år, ble Candice hyret av WWE i 2004, etter at hun var med i Diva Search. Utenfor ringen er Candice kjent som «Go Daddy Girl», fordi hun oppterer under firmaets Super Bowl-reklamer. Hun poserte for et cover og nakenbilder av henne ble utgitt i april 2006 i magasinet Playboy. På Vengeance 2007 slo hun Melina og vant sin første WWE Women's Championship-tittel, og ble den første divaen som hadde deltatt i Diva Search og vunnet en tittel Edle dråper. "Edle dråper" var en norsk underholdningsserie for TV vist første gang på NRK1 i perioden 2000–2001. Serien ble ledet av Torkjell Berulfsen og tok for seg historien til ulike typer alkohol. Det ble laget to sesonger av serien, hver på seks episoder hvor hver episode tok for seg en type drikk. Første sesong omhandlet portvin, cognac, akevitt, champagne, sherry og Whisky, mens andre sesong tok for seg øl, genever og gin, tequila, rom, absint og calvados. Serien vant åpen klasse under Gullruten 2000 mens episoden om absint vant klassen beste reportasjeprogram under Gullruten 2002. Landeplage. "Landeplage" er en norsk underholdningsserie for TV vist første gang på NRK1 i perioden 2007–2009. Serien er produsert av Dinamo Story og blir ledet av Ivar «Ravi» Johansen. Programmet tar for seg kjente norske pop og rock-låter som har holdt på populariteten gjennom flere år. Det har hittil blitt laget tre sesonger av serien, hver på åtte episoder. Hver episode tar for seg en ny sang med intervjuer, analyser og historier. Programmet ble kåret til beste underholdningsprogram under Gullruten 2008 og Gullruten 2009. Serien er utviklet og produsert av produksjonsselskapet Dinamo Story. Sanger som ble omhandlet i første sesong var Sanger som ble omhandlet i andre sesong var Sanger som ble omhandlet i tredje sesong var Rally Monte-Carlo. Rally Monte-Carlo, Monte Carlo Rally (offisielt Rallye Automobile Monte-Carlo) er et samlingspunkt begivenhet organisert hvert år av Automobile Club de Monaco som også arrangerer Formel Monaco Grand Prix og Rallye Monte-Carlo Historique. Det rally finner sted langs den franske rivieraen i fyrstedømmet Monaco og sørøst Frankrike. Fra oppstarten i 1911 av Prince Albert I, dette rallyet, under vanskelige og krevende forhold, var et viktig virkemiddel for å teste de siste forbedringer og nyvinninger til personbiler. Å vinne rally ga bilen en stor troverdighet og publisitet. 1966 Arrangementet var det mest kontroversielle i historien av Rally. De første fire plasserte kjører tre Mini-Coopers, Timo Mäkinen, Rauno Aaltonen og Paddy Hopkirk, og Roger Clark's fjerde plasserte Ford Cortina "ble ekskludert for å ha jod damp, enkelt filament blomsterløk i normaltilstand lykter i stedet for dobbel-filament dipping pærer. " [1] forhøyede Pauli Toivonen (Citroën ID) inn på førsteplass sammenlagt. Kontroversen som fulgte skadet troverdigheten til arrangementet. [2] Overskriften i Motor Sport: "The Monte Carlo Fiasco." Siden 1973 har løpet blitt arrangert i januar som det første løpet i FIA World Rally Championship, men for 2009 har sluttet seg til Intercontinental Rally Challenge (IRC) program. Så sent som i 1991 ble konkurrenter i stand til å velge utgangspunkt fra cirka fem spillesteder omtrent like langt fra Monte Carlo (en av Monacos administrative områder) selv. Med ofte varierende forhold på hvert utgangspunkt, vanligvis bestående tørr asfalt, våt asfalt, snø og is, noen ganger alt i én etappe av rally. Dette setter en stor vekt på dekk valg, som sjåfør har å balansere behovet for grep på is og snø med behovet for grep på tørr asfalt. For sjåføren, er dette ofte et vanskelig valg som det dekk som fungerer godt på snø og is normalt utfører dårlig på tørr asfalt. Dette rallyet har et av de mest kjente fartsetapper i verden. Scenen kjøres fra La BOLLENE-Vésubie til Sospel, eller den andre veien, over en bratt og tett fjellveien med mange hårnålssvinger. På denne ruten den går over Col de Turini, som normalt har is og / eller snø på deler av det på den tiden av året. Tilskuere også kaste snø på veien-i 2005, Marcus Grönholm og Petter Solberg begge dratt et hjul ut av bilene sine når de skled på snø trolig plassert der av tilskuere, og krasjet inn i en vegg. Grönholm fortsatte med å fullføre femte, men Solberg ble tvunget til å trekke seg som skade på bilen hans var omfattende. Det Turini er også drevet om natten, med tusenvis av fans se "Night of Turini", også kjent som "Night of the lange knivers" på grunn av sterk høy lykter skjære gjennom natten. [3] [4] I 2007-utgaven av rally, ble Turini ikke brukt, men det tilbake for 2008-ruten. [5] Peksja. Peksja (russisk: Пекша) er ei elv i Vladimir oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Kljazma og er 127 km lang. Byen Koltsjugino ligger ved Peksja. Mickie James. Mickie Laree James (født 31. august 1979) er en amerikansk fribryter. Hun jobber hos WWE på RAW, og har vunnet Women's Championship fire ganger. James begynte sin profesjonelle fribryterkarriere i 1999 som sidekick under artistnavnet navnet «Alexis Laree». Hun øvde seg opp på flere treningsleirer før hun begynte å arbeide for Total Nonstop Action Wrestling i juni 2002 og hvor hun fikk oppmerksomhet over hele USA. Etter kun noen få opptredener ble hun med i stallen til The Gathering ble innskrevet i fiksjonen til gruppen. Hun er også den eneste kvinnen som har vært involvert i kampene til Clockwork Orange House of Fun. Tidlig liv. James ble født i 1979 som datter av Stuart James, avløpsarbeider, og Sandra Knuckles, en lærer fra Hanover County. Hennes foreldre ble skilt mens hun var et barn. Hun har mange søsken, blant annet en bror, en halvsøster, en halvbror, og tre stebrødre. Hun tok eksamen ved Patrick Henry High School i 1997. Fritt Fram. "Fritt Fram" var en Barne-TV-serie som gikk på NRK i perioden 1999 til 2001. Programmet ble ledet av Asgeir Borgemoen som gikk under navnet «Asgeir – Sjefen over alle sjefer». Fra serien ble det gitt ut to musikkalbum med Asgeir som vokalist og hovedartist og Jørund Fluge Samuelsen fra Trang fødsel som musikalsk medhjelper. Det første albumet, "Fritt Fram", vant Spellemannprisen 2000 i klassen barneplate. Programmet ble kåret til beste barneprogram under Gullruten 1999 og Gullruten 2001. Andre medvirkende i serien var Jasmin Aasland, Scott Maurstad og Tuva Hølmebakk. Jiutepec. Jiutepec er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Morelos. Navnet kommer fra nahuatl "Xiuhtepēc" eller "Xiuhtepētl" ("xiuh" = "edelsten", "tepēc" = "ås", "tepētl" = "fjell"). Folketellinger fra 2005 viser et innbyggertall på 153 704 for denne byen. WWE SmackDown vs Raw 2009. WWE SmackDown vs. Raw 2009 er et profesjonell bryting videospill utviklet av YUKE's Future Media Creators og THQ. Spillet er basert på World Wrestling Entertainment. Spillet har mange forbedringer fra sine "forfredre", som blant annet Inferno match, flere Wrestlere, Divaer, Legends og match-typer. Ted DiBiase jr.. Theodore "Ted" Marvin DiBiase jr. (født 8. november 1982) er en amerikansk pro wrestler og skuespiller som er under kontrakt med WWE på RAW. DiBiase. er en tredje generasjons pro wrestler. Hans bestefar Mike DiBiase Sr, bestemor Helen Hild og far Ted DiBiase Sr har alle vært pro wrestlere. Røykbombe. Røykbombe er et fyrverkeri som skal utvikle røyk. Det kalles røykbombe selv om den normalt ikke slippes ut fra et fly som en vanlig bombe, men tennes på bakken. Den mest populære røykbomben er basert på en klassisk blanding av salpeter og sukker. Til militær bruk finnes der røykbokser. Disse brukes blant annet for å skjule forflytninger. Brukeren av slike bokser må enten være fysisk tilstede, eller kaste boksen dit den skal virke. Ved fallskjermslipp på dagtid, kan røyken vise landingsfelt, vindretning og -styrke. Det finnes også røykgranater, som brukes som markering av målområder m.m. Disse skytes ut. Noen typer røykbomber avgir gasser som virker slimhinneirriterende, slik at de som utsettes for røyken får sviende øyne, nyseanfall og lignende. Virkning og bruksområde blir da som for CS-gass og tåregass. Rocky Johnson. Rocky Johnson (døpt Wayde Douglas Bowles; født 24. august 1944) er en pensjonert kanadisk fribryter som var ganske populær på 1970- og 1980-tallet. Han er også kjent som far til skuespilleren og fribryteren Dwayne «The Rock» Johnson. I løpet av sin karriere som fribryter ble Johnson vinner av mesterskapet "National Wrestling Alliance (NWA) Georgia" og deretter "NWA Southern Heavyweight Memphis Champion" foruten også å vinne mange andre mesterskap. Sammen med sin partner Tony Atlas ble Johnson en del av den første afroamerikanske teamet som vant «World Tag Team»-mesterskapet i "World Wrestling Federation (WWF)". Jonathan Coachman. Jonathan William Coachman (født 12. august 1972), bedre kjent som «The Coach», er en amerikansk fribryter, tidligere ungdomsskole-basketballspiller og fotballkommentator. Han jobber under WWE i SmackDown!, hvor han i det siste har vært kommentator. Media. Den 5. november 2007 var han med i en episode av Family Feud, et amerikansk "Game-Show", sammen med Ric Flair, Batista, Mr. Kennedy, King Booker, Queen Sharmell, Candice Michelle, Layla, Maria, Michelle McCool. The Village Voice. The Village Voice, noen ganger forkortet til The Voice, er en amerikansk gratisavis grunnlagt i 1955 av, og Norman Mailer. Avisen kommer ut en gang i uken og fokuserer på det som skjer i New York. "The Voice" var den første og er idag den største alternative avisen i USA. Lilian Garcia. Lilian Anette Garcia (født 19. august 1973) er en amerikansk sanger og ring "kommentator". Hun ansatt hos WWE, og har jobbet som ring "kommentator" siden hun begynte der i 1993. Personlig Liv. Garcia var gift, men er nå skilt. På det spanske TV-programmet "El Show De Fernando" sa hun at hun var sammen med utenfor WWE. Garcia snakker flytende engelsk og spansk. Garcias første album het ¡Quiero Vivir!, og ble sluppet ut 9 oktober 2007. Tilpasning (biologi). a>er har porøse, lette knokler som er en tilpasning til å lette flyging. Tilpasning eller adaptasjon er innen biologi det fenomenet at individer har egenskaper eller atferd som gjør dem vellykka i det fysiske og biologiske miljøet de lever i. Tilpasning oppstår som følge av naturlig seleksjon og er et viktig tema innen studiet av evolusjon. Tilpasning er både prosessen hvorved individene blir bedre i stand til å overleve og reprodusere i miljøet (dvs. øke sin fitness) og spesielle karaktertrekk eller atferdsmønstre som er spesielt viktige for slik overlevelse eller reproduksjon. Betydninger og bruk. Bruken av begrepet tilpasning både om prosessen og egenskapene har ført til behov for å skille disse to betydningene. Da bruker man gjerne adaptasjon om prosessen og adaptivt trekk om egenskapen ved organismen. Behovet for å skille de to betydningene av ordet er kanskje størst blant evolusjonsbiologer og økologer som er mest opptatt av hhv. prosessen og egenskapene. Tilpasning og naturlig seleksjon. Det er nær sammenheng mellom tilpasning og naturlig seleksjon. Tilpasning framkommer ved at naturlig seleksjon gjør de genene som gir egenskaper som lykkes godt i miljøet, vanligere. Begrensninger. Naturlig seleksjon er en foranderlig prosess: hvilke tilpasninger som er mest vellykka endrer seg hvis miljøet endrer seg. Blant annet på grunn av dette vil ikke individene være perfekt tilpassa miljøet. Hvis miljøet endrer seg raskere enn populasjonene klarer å tilpasse seg, kan tilpasningen være så dårlig at man kan snakke om mistilpasninger. Antuã. Antuã er en elv i Aveiro i Portugal med en lengde på rundt 38 km. Den er den viktigste sideelven til Ria de Aveiro etter Vouga. Elven har sitt utspring mellom Romariz og Fajões, nær São João da Madeira, og munner ut i Ria de Aveiro vest for Estarreja. De største byene langs elven er São João da Madeira, Oliveira de Azeméis og Estarreja. New People's Army. New People`s Army eller NPA er en kommunistisk organisasjon som driver med gerilja-virksomhet på Filippinene. NPA har mer enn 10 000 medlemmer, og tusenvis av sivile mennesker har mistet livet i konflikten med regjeringen siden organisasjonen ble dannet i 1969. NPA finnes i minst 60 av de 80 provinsene på Filippinene. De slåss for at Filippinene skal bli et kommunistisk land, og er blitt stemplet som terrorister av USA og EU. I 2001 ble det forsøkt å forhandle mellom NPA og den filippinske regjeringen. Disse forhandlingene har delvis funnet sted i Norge, og har blant annet fått støtte fra den norske regjeringen. People (magasin). People, også kjent som People Weekly, er et amerikansk ukentlig kjendisblad publisert av Time Inc.. Bladet kom ut for første gang 4. mars 1974 og hadde da et omslagsbilde av Mia Farrow som den gang var aktuell i filmen "Den store Gatsby". I 2006 hadde magasinet et opplag på 3,75 millioner og en inntekt på USD 1,5 milliarder. Kelly Kelly. Barbara Jean «Barbie» Blank (født 15. januar 1987), bedre kjent som Kelly Kelly, er en amerikansk modell og danser. Hun er også en amerikansk fribryter, Signert med WWE World Wrestling Entertainment på deres RAW show, som en WWE Diva. Kelly Kelly er nåværende WWE Divas Champion. Geilo24. Geilo24 er et 24-timers terrengsykkelritt, der man enten som lag eller soloutøver skal sykle så mange ganger rundt Ustedalsfjorden som mulig på 24 timer. Rittet ble arrangert første gang i 2007, og er det eneste i sitt slag i Norge. Løypeprofil. Løypa i Geilo24 består av en runde rundt Ustedalsfjorden på ca 13 km, i lett til delvis kupert terreng. Start- og vekslingsområdet ligger ved alpinanlegget i "Geilolia", og derfra går løypa et stykke syd og østover, før man kommer til Ustedalsfjorden og følger denne rundt, mot solretningen. Stort sett følger løypa grusveier. Lagstafett. I lagstafetten stiller man lag på fire personer, som bytter på å kjøre etappene. Lagene bestemmer selv hvor ofte man ønsker å veksle, og en rytter kan f eks kjøre to eller flere runder før han eller hun sender neste rytter ut. Det eneste kravet til lagstafetten er at alle på laget må ha kjørt minimum fire runder hver. Det laget som samlet har kjørt flest runder i løypa vinner. Lagstafettene er igjen delt inn i en dame-, herre- og mixedklasse. Det er også mulig å melde seg på i en egen ungdoms- og tandemklasse, men det har foreløpig vært for liten oppslutning rundt disse til at det er blitt avholdt konkurranser i disse klassene. Individuelt ritt. I det individuelle rittet konkurrerer enkeltryttere mot hverandre med det mål å kjøre flest runder rundt Ustedalsvannet i løpet av 24 timer. Det individuelle rittet er delt inn i en dameklasse og en herreklasse. Geilo24 2008. Geilo24 2008 var den andre utgaven av Geilo24, og ble arrangert 4.-5. juli 2008. Lagkonkurransen, kvinner. "*For få deltakere til å få offisielt godkjent deltakelse" Geilo24 2007. Geilo24 2007 var den første utgaven av Geilo24, og ble arrangert i juni 2007. Rand lufthavn. Rand lufthavn er en lufthavn i Germiston, Sør-Afrika. Den ble bygget på 1920-tallet som hovedlufthavn i Johannesburg, men byen vokste fra den og erstattet flyplassen med den større OR Tambo internasjonale lufthavn på 1960-tallet. South African Airways har donert to Boeing 747 til «South African Airways Museum Society» som er utstilt på lufthavnen. Niko Kranjčar. Niko Kranjčar (født 13. august 1984 i Zagreb) er en kroatisk fotballspiller. Han spiller for den ukrainske klubben Dynamo Kiev, og er også en del av. Han er sønn av Zlatko «Cico» Kranjčar, en tidligere kroatisk fotballspiller og landslagstrener. Kranjčar tilbrakte det meste av ungdomstiden i Dinamo Zagreb, og ble senere kaptein. Tidlig i 2005 gikk han overraskende til Dinamos rival, Hajduk Split. Etter VM 2006 ønsket flere klubber å kjøpe ham, blant andre franske Stade Rennes og spanske Celta de Vigo. Han valgte imidlertid å gå til Portsmouth. Han fikk sin Premier League-debut 1. oktober 2006, og scoret sitt første ligamål et halvår senere, 31. mars 2007 mot Fulham på Craven Cottage. I sin første sesong spilte han 24 kamper og scoret 2 mål. I sin andre sesong i England, 2007/08, har han spilt seg til fast plass på laget. Landslaget. Kranjčar spilte for flere aldersbestemte landslag før han debuterte for. Han spilte sin første kamp i landslagstrøya i august 2004, i en vennskapskamp mot. Han spilte ni kamper og scoret to mål i kvalifiseringen til VM 2006, og i sluttspillet spilte han også samtlige av Kroatias tre kamper. Bell X-22. Bell X-22 var et propelldrevet STOL (Vertical/Short Take Off and Landing) eksperimentfly bygd for USAs flyvåpen (USAF) og marine (USN) av Bell Helicopter Textron. Historie. USAs marine (USN) ønsket å utvikle et V/STOL transportfly, og ga i november 1964 Bell i oppdrag å bygge 2 eksemplarer av X-22. "Tri-Service Program" (et samarbeidsprosjekt mellom USAs hær, flyvåpen og marine) skulle stå for prosjektstyringen av både flyvåpenets X-19 og marinens X-22. Første flyvning (sveving) ble gjennomført av Bells testpiloter Stanley Kakol og Paul Miller 17. mars 1966. Første STOL-flyvning med X-22 ble utført 30. juni 1966. 8. august 1966 førte svikt i hydraulikksystemet til at flyet kræsjlandet og ble totalvraket. Ingen av pilotene ble skadet. Fremre del av flykroppen ble etter dette brukt til simulator-trening, mens uskadde deler ble brukt i det andre X-22. Resten av testprogrammet ble utført med det andre eksemplaret, og da det ble satt på bakken i oktober 1984 hadde det gjennomført over 500 flyvninger. Det overlevende X-22 er bevart, og står utstilt på Niagara Aerospace Museum ved Niagara Falls i delstaten New York. Formål. X-22 ble bygd for å prøve ut dobbel-tandem dysepropell ("ducted fan")-konfigurasjon for et V/STOL transportfly. Det skulle også være testbenk for generelle V/STOL flyvekarakteristikker ved hjelp av et variabelt stabilitets- og kontroll-system. Etter å ha vist at konseptet fungerte, ble primærmålet å drive videre forskning på V/STOL-flyvning. Mange avanserte sensorer og instrumenter for andre V/STOL-fly ble testet ut av X-22. Dataene som ble samlet inn fra testflyvningene viste seg verdifulle under utviklingen av V22 Osprey. Selv om konseptet med dysepropeller viste seg å fungere, er det per idag ingen andre fly som har benyttet denne løsningen. Design. Marinen (som finansierte prosjektet) ønsket å prøve ut dysepropeller, siden man antok at disse var mer hensiktsmessig ved landing på skip. Dysepropellen kunne vris 90°, akkurat som på tiltrotorer, og var montert ytterst på vingene. I bakkant av hver propelldyse var det et høyderor, og propellbladene var vribare (pitch-kontroll). Flyet kunne styres ved å endre bladenes angrepsvinkel på de enkelte propellene, ved å endre pådrag, og ved å bruke høyderorene. Motorene var 4 turbinmotorer montert parvis ved bakre vingerot, to på hver side. Motorene var også sammenkoblet med drivakslinger slik at alle propellene fikk kraft selv om en motor stoppet. En afrikaner på Grønland. En afrikaner på Grønland er en bok utgitt i 1981, oversatt til norsk av Kjell Olaf Jensen. Boken er skrevet av Tété-Michel Kpomassie fra Togo, og beskriver hans oppvekst i Togo, og hvordan han som 16-åring finner en bok om Grønland. Han blir svært fascinert av dette folket, som bor i et klima som er svært forskjellig fra ham selv. Dette gjør at han bestemmer seg for å flytte dit og bli jeger. Reisen dit tar 8 år gjennom Afrika og Europa, men etterhvert når han kalaallitene. Han ankommer Qaqortoq (Julianehåb) på Grønlands sydkyst. Boken er en reiseskildring, og beskriver de ulikhetene og likhetene han finner mellom livet på Grønland og livet i Togo, og foregår på 1960-tallet. Forfatteren ble tildelt prisen "Prix Littéraire Francophone" i 1981 for denne boken. Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02. Oslo og Akershus Heimevernsdistrikt 02 er et distrikt i Heimevernet som har territorielt militært ansvar for Oslo og Akershus. Distriktets innsatsstyrke har navnet Derby, som kommer fra en operasjon under andre verdenskrig. Tété-Michel Kpomassie. Tété-Michel Kpomassie (født 1941 nær Lomé) er en forfatter fra Togo. Han skrev boka "En afrikaner på Grønland" etter å ha bodd der 16 måneder av en reise borte fra hjemlandet som kom til å vare i 10 år. For denne fikk han Prix Litteraire Francophone International i 1981. Siden har han skrevet en rekke artikler og noveller for franske publikasjoner. Fylkesvei 321 (Oppland). Fylkesvei 321 (Fv321) i Oppland går mellom fylkesgrensen og Hinnkleiv i Lillehammer kommune. Veien er 840 meter lang. Eksterne lenker. 321 321 Fylkesvei 320 (Oppland). Fylkesvei 320 (Fv320) i Oppland går mellom fylkesgrensen og Sæterengen i Lillehammer kommune. Veien er 4,8 km lang. Eksterne lenker. 320 320 Fylkesvei 615 (Hedmark). Fylkesvei 615 (Fv615) i Hedmark går mellom Rena og Rena stasjon i Åmot kommune. Veien er 522 meter lang. Eksterne lenker. 615 615 Danny Kaye. Danny Kaye fotografert i sitt hjem i California i 1986 Danny Kaye(født David Daniel Kaminski 18. januar 1913 i Brooklyn i New York City, død 3. mars 1987 i Los Angeles i California) var en kjent amerikansk komiker, skuespiller og sanger. Danny ble født i Brooklyn i New York City av jødisk-ukrainske innvandrerforeldre; faren var skredder. Den unge Kaminski gikk tidlig ut av skolen og arbeidet som underholder på hotell. Han ble oppdaget som skuespiller og gjorde etter hvert karriere både innen film og teater. Kayes broadwaydebut kom i 1939 med The Straw Hat Revue. En av de største suksessene hans var Lady in the Dark fra 1941, der han i sangen Tchaikovsky ramset opp navnene på 54 russiske komponister på 38 sekunder. Danny Kaye fikk i løpet av 1940-tallet stjernestatus for mimikken og humortalentet sitt. En opptreden i London Palladium, der den britiske kongefamilien ble sagt å ha hylt av latter. Danny Kayes første spillefilm kom i 1944, Up in Arms. Senere spilte han i filmer som The Inspector General (1949), White Christmas (1954) og The Court Jester (1956). Flere av filmene hans handlet om to like personer, begge spilt av Kaye, som ble forvekslet med hverandre. Skuespilleren gjorde også to biografiske roller, som H. C. Andersen i filmen Hans Christian Andersen og som jazzpioneren Red Nichols i The Five Pennies. Danny Kaye ledet "The Danny Kaye Show", et eget radiovarieteshow på CBS, i 1945 og 1946. Senere gav CBS ham et timelangt show for fjernsyn, også "The Danny Kaye Show", og det varte fra 1963 til 1967. Det ble også i en periode vist på NRK. Han brukte sin kjendisstatus til å arbeide for barns rettigheter og sikkerhet, og var den første som ble utnevnt som UNICEF-ambassadør. Fylkesvei 577 (Hedmark). Fylkesvei 577 (Fv577) i Hedmark går mellom Østre Eltå bru og Eltdalen i Trysil kommune. Veien er 15,4 km lang. Eksterne lenker. 577 577 Fylkesvei 11 (Hedmark). Fylkesvei 11 (Fv11) i Hedmark går mellom Arneberg og Nybrua i Ringsaker kommune. Veien er 13,6 km lang. Eksterne lenker. 011 011 Maryse. Maryse Ouellet (født 21. januar 1983) er en kanadisk glamourmodell og en profesjonell wrestler. Hun jobber nå i WWE på RAW!. Media. Hun var med i 2007 utgave av Diva Magasinet ("Divas In Los Angels") under seksjonen "Divaer i Trening", sammen med Garcia tvillingene, Beth Phoenix og Milena Roucka. Vel bevart. "Vel bevart" er et musikkalbum med Mannssambandet. Det kom ut i 2004 og har 12 sanger. Arrangør og produsent er Thor Fjellvang. Within Range. Within Range er et norsk Hardcore punk band. Bandet er et Oslo-basert band, og ble stiftet i 1988. Eirik «Billy» Nordheim har tidligere spilt og sunget i Cockroach Clan, Maverick og Mayhem, Stian Løken har spilt i Kafka Prosess og Race Against Time, og Hans Gaard i Maverick. Bandet ble oppløst i 1992, men har hatt flere konserter i den senere tid. Chalco de Díaz Covarrubias. Chalco de Díaz Covarrubias plassering i Mexico Chalco de Díaz Covarrubias er en by i delstaten Edomex i Mexico. Byen er administrativt senter for kommunen Chalco og den inngår i Mexico bys storbyområde ZMVM. Innbyggertall fra 2005 viser et innbyggertall på 144 311 for byen. Chalco de Díaz Covarrubias har fått sitt navn oppkalt etter Juan Díaz Covarrubias. Fylkesvei 634 (Hedmark). Fylkesvei 634 (Fv634) i Hedmark går mellom Hirmoen i Stor-Elvdal og fylkesgrensen ved Hirkjølen. Veien er 8,8 km lang. Eksterne lenker. 634 634 Chalco. Chalco er en kommune i Edomex i Mexico. Administrativt senter for kommunen er Chalco de Díaz Covarrubias. Chalco har vært en egen kommune siden den 9. mars 1890. Fylkesvei 234 (Hedmark). Fylkesvei 234 (Fv234) i Hedmark går mellom Sørholte og Stange stasjon i Stange kommune. Veien er 3,7 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 205. Eksterne lenker. 234 234 Fresnillo. Fresnillo er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Zacatecas. Byen er kjent for sine sølvgruver og gruvedrift har lenge vært en viktig inntektskilde. Fresnillo ble grunnlagt i 1554 av Francisco de Ibarra (svigersønn av visekonge Luis de Velasco). Folketellinger fra 2005 viser et innbyggertall på 110 892 for byen og 186 236 for kommunen. Fylkesvei 233 (Hedmark). Fylkesvei 233 (Fv233) i Hedmark går mellom Bilit og Solheim i Stange kommune. Veien er 1,3 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 202. Eksterne lenker. 233 233 Fylkesvei 197 (Hedmark). Fylkesvei 197 (Fv197) i Hedmark går mellom Stange kirke og Nesten i Stange kommune. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 197 197 Fylkesvei 191 (Hedmark). Fylkesvei 191 (Fv191) i Hedmark går mellom Gullkunrud og Stangebrua i Stange kommune. Veien er 4,4 km lang. Eksterne lenker. 191 191 Portia Simpson-Miller. Portia Simpson-Miller (født den 12. desember 1945) er politiker for People's National Party på Jamaica. Hun er statsminister i Jamaica. Hun har vært medlem av parlamentet helt siden 1989. I 2006 ble hun valgt til statsminister, og etterfulgte dermed Percival Patterson som ikke ville fortsette som statsminister etter 2006. Hun var den første kvinnelige statsministeren på Jamaica. Den 11. september 2007 ble hun selv etterfulgt av Bruce Golding. Etter People's National Party valgseier ved parlamentsvalget i desember 2011 ble Simpson-Miller på nytt statsminister. Hun ble innsatt som statsminister for andre gang 5. januar 2011. Ved innsettelsen kunngjorde hun planer om å gjøre Jamaica til republikk. Landet er nå et monarki med dronning Elisabeth II som statsoverhode. Jan Kongsvik. Jan Jørgen Kongsvik (født 11. juni 1944) er brannsjef i Østre Agder brannvesen, som ble opprettet i 2008. Han var sentral i slukkingen av skogbrannen i Froland i juni 2008. Kongsvik var brannsjef i Steinkjer fra 1988 til 1994 og deretter i Arendal fram til 2008. Kongsvik har vært nestleder i Norsk Brannbefals Landsforbund. Han fikk forbundets hederspris i 2007. Fylkesvei 83 (Hedmark). Fylkesvei 83 (Fv83) i Hedmark går mellom Midtbyen skole og Hedmarkssykehuset i Hamar. Veien er 400 meter lang. Eksterne lenker. 083 083 Fylkesvei 78 (Hedmark). Fylkesvei 78 (Fv78) i Hedmark går mellom Ringgata og Børstad i Hamar. Veien er 320 meter lang. Eksterne lenker. 078 078 Skandinavisk og russisk barskog. Skandinavisk og russisk barskog en sammenhengende økoregion, som dekker Skandinavia, Finland og de nordlige deler av det europeiske Russland. I dette område er skogene den potensielle vegetasjon, og de beskrives ofte som skogtundra. Skogområdene utgjør en del av det palearktiske biom barskog. Biodiversitet. De fennoskandiske og nordrussiske landskaper er formet av de mange istidene. Fjellene er avrundede, og dalene er brede med tallrike innsjøer og vannløp. Nedbøren er rikelig, og klimaet er forholdsvis mildt på grunn av Golfstrømmen. Det skaper tilsammen en mosaikk av plantesamfunn med både barskog og åpne skogtundraer. Områdene er oppholdssted for store skarer av trekkfugl, som benytter seg av det rike insektlivet og de lange dagene. Thomas O. Chisholm. Thomas Obediah Chisholm (født 29. juli 1866 i Franklin, Kentucky, død 29. februar 1960 i Ocean Grove, New Jersey) var en amerikansk metodistprest og forfatter. Biografi. Chisholm gikk på en liten landsens skole som barn, han ble selv lærer på skolen da han var 16 år. Han skrev i den lokale avisa, "The Franklin Favorite" og ble medredaktør der bare 21 år gammel. Noen år senere ble han redaktør av "Pentecostal Herald" i Louisville. I 1903 ble han ordinert til metodistprest. Han hadde tjeneste som metodistprest i Scottsville, Kentucky, men det ble bare en kort periode, for han ble syk. Sammen med sin familie flyttet han til en farm i Winona Lake, Indiana hvor han tok vanlig arbeid. Senere ble han forsikringsagent og flyttet i Vineland, New Jersey i 1916. Chisholm skrev over 800 dikt, mange av dem fikk melodier og ble brukt som sanger. Mest kjent er nok "Great is Thy faithfulness", oversatt til norsk: Stor er din trofasthet, som han skrev i 1923. Sermitsiaq. Fjellet "Sermitsiaq", som er synlig fra det meste av Nuuk. Sermitsiaq er et fjell ved Grønlands hovedstad, Nuuk. Det er meter høyt. Fjellet har gitt navnet til den ene av Grønlands to nasjonale aviser, Sermitsiaq. Norges kunstnerråd. Norges Kunstnerråd ble stiftet sent i 1940, etter et initiativ av Den Norske Forfatterforening. Hensikten var å få etablert en barriere mot de tyske okkupasjonsmyndighetenes planer om å etablere et «kulturkammer». Resultatet var at Norges Kunstnerråd ble forbudt allerede i 1941. Virksomheten gikk da under jorden og virket i det skjulte. Etter freden i 1945 gjenopptok rådet åpne virksomhet. Etterkrigstiden. En av de første oppgavene etter freden var at Kunstnerrådet hjalp myndighetene med vurderinger i forbindelse med oppgjøret med landssvikerne, etter at medlemsorganisasjonene internt hadde foretatt slike vurderinger. Noe av Kunstnerrådets slagkraft besto i dets størrelse og representativitet: opptil 20 av landets 21 yrkeskunstnerorganisasjoner har vært medlem av Kunstnerrådet. Virke gjennom årene. Kunstnerrådet har arbeidet med mange viktige kultursaker i dialog med myndighetene, og slik søkt å legge grunnlaget for de enkelte medlemsorganisasjoners direkte forhandlinger med de samme myndigheter. Dessuten har Kunstnerrådet vært høringsinstans for myndighetene, bl.a. i forbindelse med vederlagsordninger, opphavsrettslige spørsmål og revideringen av åndsverksloven. Kunstneraksjonen av 1974 arbeidet riktignok parallelt med rådets virksomhet, men rådet tok i etterkant opp tre viktige saker som aksjonen rettet oppmerksomheten mot: økt bruk av samtidskunst, bedre betaling for bruk av samtidskunst (bl.a. ved visningsvederlag) og garantert minsteinntekt (GMI) for kunstnere. Slik har rådet rettet oppmerksomheten mot kunstnernes ideelle og materielle stilling og betingelser, og dermed prøvd å skape bedre arbeidsmuligheter for kunstnerne. Samtidig har det arbeidet for større respekt for samtidens kunstuttrykk. Det arbeidet således for større grad av profesjonalisering av kunstformidlingen, bl.a. ved å fremme kunstnerstyrt informasjon. Således ble visningsvederlag i forbindelse med utstillinger av bildende kunst vedtatt i 1986, etter at saken ble fremmet av kulturstatsråd Hallvard Bakke, som kunngjorde nyheten i forbindelse med feiringen av hundreårsjubileet for Bernkonvensjonen. Ny arbeidsform fra 1986. I dette året fikk Kunstnerrådet stoppet – gjennom lobbyvirksomhet i Stortinget ved formannen og den daglige lederen – et forslag fra Høyre om at kulturdelen av Lotto-overskuddet likevel ikke skulle gå til kultur. Rådet tok samtidig opp spørsmålet om forbedret kulturstatistikk, og grunnga dette ved å peke på kulturvirksomhet og ringvirkninger av denne som et viktig ledd i landets økonomi. Dette var argumenter som fikk gjennomslag både i Stortingets kirke- og undervisningskomité, og i Kulturdepartementet, noe som bl.a. førte til en øket forståelse og støtte fra myndighetene til rådet og de enkelte medlemsorganisasjonene. I 1986 skiftet Kunstnerrådet statsbudsjett-taktikk, vekk fra protester i etterkant av fremleggelsen av statsbudsjettet og over til å ta opp budsjettsaker i forkant av kulturdepartementets budsjettarbeide, for få større gjennomslag for kultursaker. Dette ble også fra myndighetenes side oppfattet som en mere fruktbar fremgangsmåte, noe som resulterte i bedre gjennomslag for noen saker. Norges Kunstnerråd deltok dessuten i etableringen av Nordisk Kunstnerråd (1988). Nedleggelse. I tiden etter 1986 oppnådde de enkelte medlemsorganisasjoner bedre forhold og forståelse for sitt virke, noe som vel kan ha ført til mindre forståelse for å fortsette med et felles Kunstnerråd. Etter møter med alle medlemsorganisasjonene ble Kunstnerrådet vedtatt nedlagt. Vedtaket var ikke enstemmig. Noen av de mindre medlemsorganisasjonene så fortsatt det som viktig å ha Kunstnerrådet virksomt. Nedleggelsen skjedde 1. januar 2001. Ungarsk kuvasz. Ungarsk kuvasz (FCI #54) er en gigantstor hvit bruks-, hyrde og gjeterhunder (FCI gruppe 1 seksjon 1) som av opprinnelse regnes å stamme fra Karpatene i Ungarn, dit den eller dens nærmeste forfedre trolig kom med madjarene helt på slutten av 800-tallet. Kuvasz har gjennom århundrer blitt benyttet som vokterhund og vakthund i hjemlandet. Opprinnelse og alder. Ungarsk kuvasz fungerte i praksis som vokterhund til langt innpå 1800-tallet, men etter den tid ble den mer av en vakthund i hjemlandet, der den helst var å finne på større gods. Den nøyaktige opprinnelsen er ukjent, men man har antatt at dens forfedre ble ført til Ungarn med madjarenes invasjon på slutten av 800-tallet. En annen teori er at den kom med kumanerne på 1200-tallet, da disse flyktet vestover fra Tyrkia i en forsøk på å unngå mongolenes invasjon. Man kan derfor tenke seg at store hvite molossere som kom til Europa fra Asia med migreringene østfra må ha spilt en betydelig opphavsmessig rolle for både kuvasz og en rekke andre lignende hunderaser. Ungarsk kuvasz er sjelden utenfor hjemlandet, selv om det drives et begrenset oppdrett i både USA og noen andre vestlige land. Utseende, anatomi og fysikk. Kuvasz er en stor, robust og sterk hund. Rikelig med pels, lang, bølget og noe stiv. Bløt underull, pelsen skal danne en krage rundt halsen. Mandelformede, skråstilte øyne. Langsomme og forsiktige bevegelser. Hvit av farge, elfenbensfarget er tillatt. Lavt ansatt halse. Hannhunder blir 71-76 cm høye, tisper 66-70 cm. Bruksområde. En ypperlig vokterhund og vakthund, som for de rette menneskene også kan bli en trygg og stødig familiehund. Lynne og væremåte. Kuvasz er en selvstendig, stødig og svært modig hund. Typen egner seg best for erfarne hundeeiere. Den er skeptisk til fremmede og vil naturlig vokte på det den mener er sitt og familiens territorium. Rasen trenger en konsekvent og sterk leder (ikke dominerende) for å bli en god og trygg familiehund. Manzanillo. Manzanillo er en by i den meksikanske delstaten Colima. Dette er både en viktig havneby og turistby for distriktet, og er administrativt senter for kommunen Manzanillo. Folketellinger fra 2005 viser et innbyggertall på 110 728 for byen. Manzanillo (kommune). Manzanillo er en kommune i den meksikanske delstaten Colima. Den er et populært turistmål, hovedsakelig på grunn av strendene. Administrasjonssentrum er byen Manzanillo. Økoregioner i Global 200. Økoregioner er forholdsvis store land- eller vannområder, som har en markant kombinasjon av naturlige samfunn og arter, og som har grenser, som ligger tett på den opprinnelige utstrekning av de naturlige samfunn fra tiden før jorden ble utsatt for dyrkning. De fleste økologer deler i dag den tørre del av Jordens overflate i 8 større økosoner, som omfatter 867 mindre økoregioner. Mange betrakter denne klassifikasjon som entydig, men økoregionene er gjenstand for mange endringer og diskusjoner. Nedenfor følger de regioner på landjorden og i de innsjøer, som WWF har utvalgt i forbindelse med Global 200-prosjektet. I samme prosjekt finnes også noen få havregioner. Afrotropiske sone. 1 Guineas fuktskoger 2 Congolesiske Kystskoger 3 Kamerun høylandsskoger 4 fuktskoger i det nordøstlige Congo basseng 5 fuktskoger i det sentrale Congo basseng 6 fuktskoger i det vestlige Congo basseng 7 Albertinekløftens fjellskoger 8 Østafrikanske Kystskoger 9 fjellskoger i den østlige bue 10 Madagascas skoger og kratområder 11 Seychellernes og Mascarenes fuktskoger Australasiske sone. 12 Sulawesi fuktskoger 13 Molukkernes fuktskoger 14 Lavlandsskoger i det sydlige Ny Guinea 15 fjellskoger i det sydlige Ny Guinea 16 fuktskoger på Salomon- og Vanatuøyene og i Bismarck øgruppen 17 Tropiske skoger i Queensland 18 New Caledonia fuktskoger 19 Lord Howe- og Norfolk øyenes skoger Indomalayiske sone. 20 De sydvestlige Ghats fuktskoger 21 Sri Lankas fuktskoger 22 Subtropiske fuktskoger i det nordlige Indokina 23 fuktskoger i det sydøstlige Kina og på Hainan 24 Taiwans fjellskoger 25 fuktskoger i Annamfjellkæden 26 Lavlands- og fjellskoger på Sumatra og omliggende øer 27 fuktskoger på filippinene 28 Palawans fuktskoger 29 Tenasserim fuktskoger 30 Lavlands- og fjellskoger på den malayiske halvø 31 Lavlands- og fjellskoger på Borneo 32 skoger i Nansei Shoto øgruppen 33 fuktskoger på det østlige Deccaplateau 34 fuktskoger på Naga-Manupuri-Chin højderne 35 fuktskoger på Cardamomfjellenene 36 fjellskoger på det vestlige Java Neotropiske sone. 37 fuktskoger på de store Antiller 38 skoger på den talamankanske landtange 39 Choco-Darien fuktskoger 40 fjellskoger i de nordlige Andesfjellene 41 fjellskoger ved Venezuelas kyst 42 fuktskoger i Guiana 43 Napo fuktskoger 44 Rio Negro-Jurua fuktskoger 45 Guayana høylandsfuktskoger 46 Yungas i de sentrale Andesfjellene 47 fuktskoger i det sydvestlige Amazonas 48 Atlantiske skoger Oseania. 49 skoger på de sydlige stillehavinnsjøer 50 fuktskoger på Hawaii Afrotropiske sone. 51 Madagaskars tørre skoger Australasiske sone. 52 Nusa Tenggara tørre skoger 53 Ny Kaledonia tørre skoger Indomalayiske sone. 54 Tørre skoger i Indokina 55 Tørre skoger i Chota Nagpur Neotropiske sone. 56 Tørre skoger i Mexico 57 Tørre skoger i Andesfjellenenes dale 58 Tørre skoger i Chiquitano 59 Atlantiske tørre skoger Oseania. 60 Tørre skoger på Hawaii Nearktiske sone. 61 Østlige og vestlige eike-furuskoger på Sierra Madre Neotropiske sone. 62 furuskoger på de store Antiller 63 mellomamerikanske eike-furuskoger Australasiske sone. 64 tempererte skoger i det østlige Australia 65 tempererte regnskoger på Tasmanien 66 tempererte skoger på New Zealand Indomalayiske sone. 67 Løv- og barskoger i det østlige Himalaya 68 tempererte skoger i det vestlige Himalaya Nearktiske sone. 69 Appalachiske og blandede, halvtørre skoger palearktiske sone. 70 tempererte skoger i det sydvestlige Kina 71 tempererte skoger i det russiske Fjernøsten xx tempererte løvskoger i Nordvesteuropa Nearktiske sone. 72 Tempererte regnskoger langs Stillehavet 74 Sierra Nevadaskogene 75 Sydøstlige bar- og løvskoger Neotropiske sone. 76 Tempererte regnskoger i Valdivia og på Juan Fernandez øyene Palearktiske sone. 77 Europeisk-mediterranske blandede fjellskoger 78 Tempererte skoger i Kaukasus, Anatolia og Elbrus 79 Fjellskoger i Altaiområdet 80 Barskoger på Hengduan Shan Nearktiske sone. 81 Nordlige skoger ved Muskwa-Slavesjøen 82 Canadisk barskog Palearktiske sone. 83 Barskog på Uralfjellenene 84 Østsibirisk taiga 85 Taiga og gressområder på Kamtjatka xx Skandinavisk og russisk barskog Afrotropiske sone. 86 Acaciesavanner på Afrikas horn 87 Østafrikanske Acaciesavanner 88 skogområder i det sentrale og østlige Miombo 89 Savanner i Sudan Australasiske sone. 90 Savanner i det nordlige Australia og Trans Fly-området Indomalayiske sone. 91 Savanner og gressområder i Terai-Duar Neotropiske sone. 93 skogområder og savanner i Cerrado Nearktiske sone. 94 Den nordlige prærie Neotropiske sone. 95 Den patagonske steppe palearktiske sone. 96 Den dauriske steppe Afrotropiske sone. 97 Oversvømmede gressområder og savanner i Sudd-Sahel 98 Oversvømmede savanner ved Zambezi Indomalayiske sone. 99 Oversvømmede gressområder på Rann of Kutch Neotropiske sone. 100 Oversvømmede gressområder i Everglades 101 Oversvømmede savanner i Pantanal Afrotropiske sone. 102 etiopiske høyland 103 fjellskogsområder i den sydlige Riftdal 104 Østafrikanske moseområder 105 Busk- og skogområder på Drakenbergfjellenene Australasiske sone. 106 Subalpine gressområder i den sentrale fjellkæde Indomalayiske sone. 107 Montane buskområder i Kinabalu Neotropiske sone. 108 Paramo i de nordlige Andesfjellene 109 Tørr puna i de sentrale Andesfjellene palearktiske sone. 110 Steppe på den tibetanske høyslette 111 Steppe- og skogområder i sentralasias fjellområder 112 Alpine enger i det østlige Himalaya Nearktiske sone. 113 Kysttundra på Alaskas nordhæld 114 Canadisk, lavarktisk tundra palearktiske sone. 115 Alpin tundra og taiga i Fenno-Scandien 116 i Taimyr og Russland 117 Kysttundra ved Chukote Australasiske sone. 119 skoger og kratområder i det sydvestlige Australia 120 Mallee og skogområder i det sydlige Australia Nearktiske sone. 121 Chaparral og skogområder i Californien Neotropiske sone. 122 Matorral i Chile palearktiske sone. 123 Mediterrane skoger, skogområder, og krat Afrotropiske sone. 124 Ørkener i Namibia, Karoo og Kaokoveld 125 Tornekrat på Madagaskar 126 Ørken på Socotra øen 127 skog- og buskområder i det arabiske høyland Australasiske sone. 128 Tørre kratområder i Carnavon 129 Ørkener i den store Sand-tanami Nearktiske sone. 130 Ørkener i Sonora og Baja California 131 Tehuacan ørkener i Chihuahua Neotropiske sone. 132 Kratområder på Galapagos øyene 133 Ørkener i Atacama og Sechura palearktiske sone. 134 sentralasiatiske Ørkener Afrotropiske sone. 135 Mangrover i Guineabukten 136 Mangrover ved Østafrikas kyst 137 Mangrover ved Madagaskars kyst Australasiske sone. 138 Mangrover ved New Guineas kyst Indomalayiske sone. 139 Mangrover ved Sundarban 140 Mangrover ved Store Sunda Neotropiske sone. 142 Mangrover i Panamabukten Afrotropiske sone. 143 Kongo og oversvømmede skoger (Angola, Den demokratiske republikken Kongo, Republikken Kongo) Indomalayiske sone. 144 Mekong (Kambodsja, Kina, Laos, Myanmar, Thailand, Vietnam) Nearktiske sone. 146 Nedre Mississippi (USA) Neotropiske sone. 147 Amazonas og oversvømmede skoger (Brasil, Colombia, Peru) 148 Orinoco og oversvømmede skoger (Brasil, Colombia, Venezuela) palearktiske sone. 149 Chang Jiang og innsjøer (Kina) Afrotropiske sone. 150 Kongoelvens basseng med tilførselselver og bielver (Angola, Kamerun, Den sentralafrikanske republikk, Den demokratiske republikk Congo, Gabon, republikkken Congo, Sudan) Nearktiske sone. 151 Mississippielven med tilførselselver og bielver (USA) Neotropiske sone. 152 Øvre Amazonas med tilførselselver og bielver (Bolivia, Brasil, Colombia, Ekvador, Fransk Guiana (Frankrike), Guyana, Peru, Surinam, Venezuela) 153 Øvre Paraná med tilførselselver og bielver (Argentina, Brasil, Paraguay) 154 Øvre Amazonas med tilførselselver og bielver (Bolivia, Brasil, Paraguay) Afrotropiske sone. 155 Nigerelvens delta (Nigeria) Indomalayiske sone. 156 Induselvens delta (India, Pakistan) palearktiske sone. 157 Volgaelvens delta (Kasakhstan, Russland) 158 Shatt al-Arabs delta (Iran, Irak, Kuwait) 159 Donaus delta (Bulgaria, Moldova, Romania, Ukraina) 160 Lenaelvens delta (Russland) Afrotropiske sone. 161 Øvre Guineas elver og bielver (Elfenbenskysten, Guinea, Liberia, Sierra Leone) 163 Guineabuktens elver og bielver (Angola, Kamerun, Den demokratiske republikk Kongo, Ekvatorial Guinea, Gabon, Nigeria, Republikkken Kongo) 164 Kapplandets elver og bielver (Sør-Afrika) Australasiske sone. 165 Ny Guineas elver og bielver (Indonesia, Papua Ny-Guinea) 166 Ny-Kaledonias elver og bielver (Ny-Kaledonia) 167 Kimberley med tilførselselver og bielver (Australia) 168 Det sydvestlige Australias elver og bielver (Australia) 169 Det østlige Australias elver og bielver (Australia) Indomalayiske sone. 170 Xijiang med tilførselselver og bielver (Kina, Vietnam) 171 elver og bielver i det Vestlige Ghats (India) 172 elver og bielver i det sydvestlige Sri Lanka (Sri Lanka) 173 Salween (Kina, Myanmar, Thailand) 174 Sundalands elver og sumper (Brunei, Malaysia, Indonesia, Singapore) Nearktiske sone. 175 Det sydøstlige USA's elver og bielver (USA) 176 Kystelver og bielver på USA's nordvestkyst (USA) 177 Alaskabuktens kystelver og bielver (Canada, USA) Neotropiske sone. 178 Guyanas innsjøer (Brasil, Fransk Guyana, Guyana, Surinam, Venezuela) 179 De store Antillers innsjøer (Cuba, Den dominikanske republikk, Haiti, Puerto Rico) palearktiske sone. 180 Balkans elver og bielver (Albania, Bosnia og Hercegovina, Bulgaria, Kroatia, Hellas, Makedonia, Serbia, Tyrkia) 181 elver og våtområder i det russiske Fjerne Østen (Kina, Mongolia, Russland) Afrotropiske sone. 182 innsjøer i Riftdalen (Burundi, Den demokratiske republikken Kongo, Kenya, Malawi, Mosambik, Rwanda, Tanzania, Uganda, Zambia, Etiopia) Neotropiske sone. 183 innsjøer i de høye Andesfjellene (Argentina, Bolivia, Chile, Peru) Australasiske sone. 187 innsjøene Kutubu og Sentani (Indonesia, Papua Ny-Guinea) 188 Det sentrale Sulawesis innsjøer (Indonesia) Indomalayiske sone. 191 Yunnans innsjøer og vannløp (Kina) Neotropiske sone. 192 Det mexikanske høylands innsjøer (Mexico) Nearktiske sone. 194 ferskvannsområder i Chihuahua ørkenen (Mexico, USA) Palearktiske sone. 195 Anatolske ferskvannsområder (Syria, Tyrkia) Baader Meinhof (film). "Baader Meinhof" (orig. "Der Baader Meinhof Komplex") er en spillefilm om den vesttyske venstreekstreme terrororganisasjonen Rote Armee Fraktion (kjent som «Baader-Meinhof-banden» i konservativ tysk presse) som hadde première på tyske kinoer 25. september 2008. Filmen forteller historien om RAF fra røttene i studentopprøret i 1968 til den tyske høsten og «dødsnatten i Stammheim» i 1977. Den har blitt nominert til Golden Globe og Oscar for beste fremmedspråklige film. Filmen antas å være den dyreste tyske filmproduksjonen noen sinne. Filmen bygger på Stefan Austs bestselger "Der Baader-Meinhof Komplex", og ble regissert av Uli Edel og produsert av Bernd Eichinger. Rollene spilles av en rekke av Tysklands mest kjente skuespillere. Opptakene til filmen ble gjort i 2007 i bl.a. Berlin, München, Stammheim-fengselet, Roma og Marokko. Stefan Aust har tidligere skrevet manus til Gullbjørn-vinneren "Stammheim" (1986). Filmen ble vist på Bergen internasjonale filmfestival i midten av oktober 2008, og hadde norsk kinopremière 31. oktober 2008. Distributøren Nordisk Film Distribusjon lanserer filmen på DVD i Norge i mai 2009. Filmen fikk i Norge kinotittelen "Baader Meinhof", men ble i de fleste andre land vist under originaltittelen "Der Baader Meinhof Komplex". Reaksjoner på filmen. Anmeldelsene av filmen har stort sett vært positive, og mange har holdt frem at filmen er velspilt og actionscenene grundige og påkostet, og dessuten at filmen formidler tidsånden i 1968 og på 70-tallet på en levende måte. På den annen side har enkelte kritisert filmen for å behandle noen temaer for raskt og overfladisk, og ment at det er problematisk å dekke hele RAFs historie fra 1968 til 1977 i en enkelt film. Persongalleriet i filmen er stort, og det blir ikke brukt særlig mye tid på å behandle bakgrunnen til den andre generasjonen terrorister i RAF, som tar over etter at grunnleggerne blir satt i Stammheim-fengselet. Derfor vil seerne ha mest utbytte av filmen ved å kjenne noe til RAFs historie fra før. Reaksjonene på filmen i offentlig debatt, særlig fra pårørende etter RAFs ofre, har vært blandet; Jörg Schleyer, sønn av arbeidsgiverpresident Hanns-Martin Schleyer, er positiv og mener filmen fremstiller RAF som den morderbanden den var, og formidler det til unge mennesker på en god måte. Familien til Dresdner Bank-sjefen Jürgen Ponto har vært mer kritisk, og fryktet at filmen kan bidra til en heroisering av RAF. Det har særlig blitt pekt på at filmen bare ser hendelsene fra gjerningsmennenes perspektiv, og at ofrene ikke vies nok oppmerksomhet og bare opptrer som statister. Politikere er også så godt som fraværende fra filmen. Bettina Röhl, datter av Ulrike Meinhof, kritiserte også filmen for å drive heltedyrking av RAF. Hun var særlig kritisk til at Andreas Baader ble spilt av den populære skuespilleren Moritz Bleibtreu, noe hun trodde i seg selv ville vekke sympati for rollefiguren. Dessuten mente hun at ofrene ikke kom nok frem. Noen anmeldere har ment at filmen er en god rekonstruksjon av hendelsene den behandler, omenn slik de fortonte seg fra perspektivet til den harde kjernen RAF-medlemmer, men mangler en holdning til terroren. De mest kritiske har betegnet filmen som en blodig actionfilm laget mest for å underholde, og som fremstiller terroristene på en retro-kul måte. Frederick J. Kroesen. Frederick James Kroesen (født 1923) er en tidligere general i United States Army, som var kommanderende general for den amerikanske 7. armé i Heidelberg og kommanderende general for Central Army Group i NATO fra 1979 til 1983. Før det var han fra 1976 til 1978 sjef for United States Army Forces Command og fra 1978 til 1979 "Vice Chief of Staff of the Army". Etter at han forlot hæren ble Kroesen forretningsmann. RAF-attentat. Kroesen og hans tre ledsagere ble sterkt skadet da deres pansrede bil ble angrepet av RAF-terroristen Christian Klar med en rakettkaster av type RPG-7 i Heidelberg den 15. september 1981. RAFs «Kommando Gudrun Ensslin», oppkalt etter terroristen Gudrun Ensslin som døde i Stammheim-fengselet i 1977, tok på seg ansvaret for attentatet. Potetkanon. Potetkanon er et skytevåpen som kan lages av enkle rør i plastikk. De mest vanlige typene er forbrenningskanon og pneumatisk kanon (trykkluft). Slike kanoner lages og brukes for hobbyskyting og som fysikkeksperiment, men det finnes også nytteverdi, som kanoner som skyter skremmeskudd for å jage fugler. Disse har da prosjektiler som eksploder med høye smell. Forbrenningskanon. En kanon drevet av forbrenning er den enkleste typen, og den typen flest starter med. De kan også være lagd ganske avansert med vifter i forbrenningskammeret og målingsutstyr for propan. De fleste holder seg til startgass eller andre drivstoff som enkelt kan skaffes. Den fungerer ved å sprøyte brennbare stoffer i forbrenningskammeret, som antennes bak et prosjektil. Eksplosjonen som oppstår når den brennbare gassen tar fyr driver prosjektilet ut av løpet. Pneumatisk kanon. En pneumatisk kanon kan bygges like enkelt som en forbrenningskanon. Forskjellen er at denne må kunne holde trykket lengre enn forbrenningskanonen, som kun holder det i brøkdelen av et sekund. Enkle versjoner lages gjerne av kobberrør og en kuleventil. De mest brukte er stempel ventiler, som virker ved at kammertrykket holder ett stempel klemt mot løpet og tetter, når den skal avfyres, åpner man en ventil bak stempelet som slipper ut trykket som holder det på plass. Denne typen drivkraft begrenses til lydens hastighet (345m/s) siden luft som bryter lydmuren vil skape sjokkbølger som skaper ekstra motstand. Hybridkanonen. Dette er en avansert kanon, ofte laget som store stålkonstruksjoner som avfyrer mer avanserte prosjektiler. Propan brenner ved en spesiell konsentrasjon i luft fordi den trenger oksygenet i lufta for å brenne. Derfor kan man ikke bruke ren propan som drivgass. Hybridkonseptet har et forbrenningskammer og ett løp. Mellom disse er en disk som tetter mellom de to. Dette gjør det mulig å komprimere gass bak disken uten at kanonen avfyrer. Den virker ved å bruke en miks av propan (4,2% er perfekt i vanlig luft) sammen med komprimert luft for å få ekstra oksygen. Man kan injisere fem ganger normal propanmengde og deretter pumpe inn luft slik at forholdet mellom luft/propan i kammeret er nede i 4,2% igjen. Når dette antennes vil trykket øke raskt og disken som er mellom løpet og kammeret vil feile i og holde det tilbake, og trykket finner veien til løpet og presser prosjektilet ut. Hybridkanonen er ikke begrenset til lydens hastighet i luft, siden gassene som produseres er varme, er lydens hastighet i disse mye høyere enn i vanlig luft. Hutuer og tutsier. Hutuene og tutsiene er to folkegrupper som begge til sammen utgjør ca. 99 % av befolkningen i både Burundi og Rwanda. Den siste prosenten, i begge land, utgjøres av twaene, et pygmé-folk. Fordelingen mellom hutuer og tutsier er omtrent den samme i både Burundi og Rwanda, der hutuene utgjør den store majoriteten, rundt 85% av befolkningen mens tutsiene utgjør de resterende 15 %. Hvorvidt hutuer og tutsier er ett folk som har blitt delt, eller to folk som har vokst nær sammen, diskuteres flittig, spesielt som følge av at de to gruppene har et veldig konfrontasjonelt forhold til hverandre. (Forskjellige teorier om gruppenes opphav diskuteres under.) Uavhengig av om hutuer og tutsier originalt var ett eller to folk, argumenteres det at forskjellene mellom disse gruppene etterhvert er blitt minimale, som følge av hyppige giftermål mellom de tre gruppene (twa inkludert) og en delt kultur og språk, og at å tviholde på forskjellene mellom disse gruppene, idag, blir en sosial konstruksjon. Giftermål mellom de to gruppene i århundrer gjør òg at det idag er umulig for noe enkelt individ å gjøre krav på å ha «rent» hutu- eller tutsiblod i årene. Det kan nevnes at den mannlige hovedpersonen i både "Sometimes in April" og "Hotel Rwanda" er hutuer, som begge er gift med en tutsi-kvinne. Disse to etniske gruppene har ikke hatt et veldig godt forhold til hverandre, hverken i Rwanda eller Burundi. I Burundi gjennomførte tutsi-eliten folkemord mot hutuene i 1972 (ca 200 000 drepte), 1988 (ca 20 000 drepte) og 1993 (etter at Burundis demokratisk valgte hutu president ble myrdet av tutsi ekstremister; det antas at 400 000 ble drept). Rwanda har opplevd lignende etniske voldshandlinger, den siste og mest omtalte av disse er folkemordet i 1994, der man antar at mellom 800 000 og noe over en million tutsier og moderate hutuer ble drept. Human Rights Watch sitt estimat er at 77 % av Rwandas tutsibefolkning ble drept i folkemordet. Den tidligste historien. Det første folket som bodde i det området som nå utgjør Rwanda og Burundi, var twa-folket. Siden twa-folket genetisk skiller seg fra hutuene og tutsiene, er det akseptert at dette er et forskjellig folkeslag fra de to andre, til tross for at alle tre snakker samme språk (kirundi i Burundi og kinyarwanda i Rwanda) og deler den samme kulturen. Det er to teorier om opphavet til hutuene og tutsiene. Den ene er at de er to forskjellige folkeslag, mens den andre er at de opprinnelig var ett folkeslag, som siden har blitt delt på en kunstig måte, gjennom en inndeling i to kaster. Sosialt var hutuene og tutsiene forskjellige: Hutuene var bønder («hutu» betyr «bonde» på kirundi), mens tutsiene var kvegeiere. Hutuene kom først. Den første teorien baserer seg på at hutuene og tutsiene faktisk er to forskjellige folkeslag. Av disse to folkeslagene, kom hutuene først til Rwanda- og Burundi-området på 1000-tallet, fra områder i og nær det som idag er Tsjad, og dominerte twa-folket. Mellom 1400- og 1700-tallet, antar man at tutsiene ankom Rwanda og Burundi fra det som idag er Etiopia og klarte å underlegge seg hutene og twa-folket, og styre dem frem til området ble kolonisert på sent 1800-tall. Dette historieforløpet gjør at tutsiene ansees for å være utenforstående inntrengere. Hutuer og tutsier er ett. Det er de som mener at hutuene og tutsiene faktisk utgjør "ett" og samme folk, og at det er feil å skille mellom dem. En slik teori kan ansees for å være et forsøk på historisk revisjonisme, for å ende den etniske konflikten i Rwanda og oppnå nasjonal enhet. Eventuelt at dette er to folk som er nært beslektet, og der små forskjeller har blitt forstørret som en del av det europeiske koloniseringsprosjektet. Da forskjellen kom til å bety noe: kolonitiden. Da de første europeerne kom til det området som idag utgjør Rwanda og Burundi, så de en hierarkisk kultur, der hutu-flertallet ble regjert av tutsi-minoriteten. Ledet av ymse rasistiske teorier og sosialdarwinisme, anså europeerne denne ordningen som et resultat av tutsiene etniske overlegenhet, istedenfor som en velutviklet sosial orden. Tutsiene ble derfor ansett for å være etterkommere av en overlegen, arisk rase, med en stamtavle som kunne trekkes tilbake til Noahs sønn Kam. Tutsiene ble derfor valgt ut, først av tyskerne og så av belgierne som samarbeidspartnere i koloniseringsprosjektet og til å holde hutuene nede. Ved Berlin-konferansen i 1884-5, ble Tyskland gitt området som idag er Rwanda og Burundi, i tillegg til Tanganyika (i grønt på kartet), som tilsammen utgjorde Tysk Østafrika. I 1916, under den første verdenskrig, ble disse områdene okkupert av Belgia, som regjerte over det nærliggende Belgisk Kongo (i burgunder på kartet), og Rwanda og Burundi ble styrt som enheten Rwanda-Urundi, frem til uavhengighet. Tanganyika ble etter krigen et britisk mandat, siden området grenset til de britiske koloniene Nord-Rhodesia, Malawi, Kenya og Uganda (de rosa områdene på kartet). Hvorvidt hutuene og tutsiene var ett eller to folk tidligere, hadde forskjellene mellom dem vært minimale: De bodde i det samme området, giftet seg på tvers av den etniske grensen, og snakket det samme språket og delte den samme kulturen. Uansett var det et faktum at de som styrte området stort sett tilhørte den gruppen som ble kalt tutsi, mens de som ble styrt tilhørte gruppen hutu. Basert på en raseideologi, ble dette tolket som et strengt rasesystem, der en etnisk gruppe styrte en annen. Det ble observert at tutsiene, i gjennomsnitt, var 12 cm høyere enn hutuene de levde sammen med, og dette tok man som et tegn på at hutuer og tutsier var to forskjellige folk. I tillegg ble det sagt at tutsiene var lysere i huden og hadde smalere, mer «europeiske» neser, sammenlignet med hutuenes «bantuneser». Høydeforskjellen har senere blitt bortforklart som et resultat av arbeidsfordelingen mellom de to gruppene: Hutuene, som jordbrukere arbeidet med jorden, og hadde et annet kosthold enn sine kvegeiende tutsinaboer, og dette kan forklare hvorfor det er en slik høydeforskjell mellom dem. En lignende høydeforskjell har blitt observert i Frankrike i 1815, der man observerte at senatorer, i snitt, var 10 cm høyere enn de av sine landsmenn som var bønder. Denne høydeforskjellen mellom hutuer og tutsier har blitt observert så sent som 1974. Apropos, kan det nevnes at en lignende, men mer dramatisk, høydeforskjell idag finnes mellom nord-koreanere og sør-koreanere (som begge tilhører samme «rase»), på grunn av matmangel i Den demokratiske folkerepublikken. En gjennomsnittlig nordkoreansk syvåring er kun 105 cm høy, mens en sørkoreansk syvåring er 125 cm høy. Til tross for slike forskjeller, heter det seg at da belgierne innførte et system med ID-kort som alle måtte bære, og som alle inneholdt bærerens etnisitet, så var det kriteriet man brukte for å avgjøre etnisitet, hvorvidt individet var en kvegeier eller ikke. Hadde man mer enn 10 kyr var man tutsi, hadde man færre var man hutu. Twa-folket var twa, vanskeligere var det ikke. Man kan jo da spørre seg om validiteten av hypotesen om at hutuer og tutsier er svært forskjellige grupper. Hutuer og tutsier idag. a>.Da Rwanda og Burundi fikk sin uavhengighet i 1962, ble forskjellen mellom hutu og tutsi opprettholdt, med en tutsi-elite som styrte hutu-majoriteten, og dette har ført til årtier med hat og folkemord. Ikke minst når Laurent Nkongoli, vise-president i Rwandas nasjonalforsamling har sagt at hverken utenforstående eller rwandere kan finne noen iøynefallende forskjell mellom hutuer og tutsier. Myten om forskjellen mellom hutuer og tutsier lever fremdeles. Blant hutu-flyktninger i Tanzania, hevder Liisa Malkki å ha funnet en myte om at hutuene er jordnære og flittige mennesker som klarer å få selv den karrigste jorden til å bli fruktbar, og derfor utnyttes av alle gruppene som eksisterer rundt dem: av tutsier i Burundi og av Tanzanias regjering, mens de er i eksil. Fremdeles er makthaverne i Rwanda tutsier. I Rwanda overtok Rwandan Patriotic Front makten, da de gikk inn i landet og endte folkemordet i 1994. Tutsien Paul Kagame var først vise-president, men ble ansett for å være den med den reelle makten i landet, mens presidentembete gikk til hutuen Pasteur Bizimungu. Kagame overtok presidentembetet selv i 2000. Burundi gikk fra å være tutsi-styrt kongedømme til å bli en republikk i 1966, og hadde kun tutsi-presidenter frem til 1993, siden da har de fleste av lederne i landet vært hutuer, med unntak av Sylvie Kinigi (27. oktober 1993 – 5. februar 1994), som ble regent da hutu-president Melchior Ndadaye ble drept, og Pierre Buyoya (25. juli 1996 – 30. april 2003) som kom til makten gjennom et militærkupp. Den nåværende presidenten Pierre Nkurunziza er hutu. Lovene i begge landene legger vekt på at landene skal ha en "ikke-etnisk" regjering. Ekspressbuss. Ekspressbusser blir definert som fylkeskryssende bussruter. Rutene oppstod gjennom at bussselskapene innledet samarbeide om å sammenkoble områdeløyver. Det skjedde en liberalisering av markedet i 2003. Ekspressbusser kjører på kryss og tvers, og skal frakte folk til knutepunkter for tog og fly. NOR-WAY Bussekspress er største kjede og har mer enn førti ruter. TIMEkspressen, Nettbuss Bus4You, Lavprisekspressen og Konkurrenten er andre merkenavn for ekspressbusser. Fylkesvei 164 (Buskerud). Fylkesvei 164 (Fv164) i Buskerud går mellom Klekken og Grautbakken i Ringerike kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 164 Corona Borealis. Corona Borealis er en norsk elektronisk, eksperimentell folk rock duo. Den ble startet i 1996 av Kristian Nordeide og Ronny Hovland. Tematikken til bandet er naturmystikk, Paganisme m.m. Gruppen benytter konsekvent analogt utstyr i alle ledd av fremføring og produksjon. Papirfly. Verdens største papirfly i 1992 Et papirfly er et lite lekefly laget av papir. Papirfly har egenskaper som et glidefly, og lages gjerne som den enkleste form for origami, den japanske papirbrettekunsten. Bruken av papirfly som leketøy har antatt opprinnelse i Kina for 2000 år siden, der drager var populære leker. Leonardo da Vinci er også av og til antatt som oppfinneren av papirfly, selv om dette er omstridt da kineserne oppfant både papir og draken. Da Vinci skrev imidlertid om å lage modellfly av pergament. Den tidligste kjente datoen et papirfly ble laget er sagt å være i 1909. Den mest anerkjente versjonen er imidlertid to tiår senere i 1930 av Jack Northrop. Northrop brukte papirfly som modeller for sine ideer om ekte fly. Verdensrekorden i papirflykast er 69,14 meter, satt i februar 2012. Kate (tekstredigering). Kate (KDE Advanced Text Editor) er et tekstredigeringsprogram for ren tekst, utgitt som fri programvare. Det har vært inkludert som en del av KDE siden KDE 2.2. Funksjoner. Kate inneholder de egenskapene et vanlig tekstredigeringsprogram bør inneholde, men har mange mer avanserte funksjoner som muligheten til å søke gjennom teksten med regulære uttrykk, integrert terminal og et programtilleggsystem. Den kan også vise syntaksmerking for bortimot hundre forskjellige programmerings- og markeringsspråk, inkludert C++, Python, HTML og XML, og kan utvides ved å laste ned nye fra Internettsider som. KatePart. Ved hjelp av KDEs KPart-teknologi, kan andre KDE-programmer sette inn og bruke Kate til tekstredigering. Dette brukes blant annet av KDevelop, Quanta+ og Kile for å på en enkel måte få samme funksjonalitet som Kate. Cantus Paganus. "Cantus Paganus" er debutalbumet til folk metal-bandet Corona Borealis, utgitt i 2000. Netafim. Netafim er et israelsk selskap. Det ble grunnlagt i 1965 i et samarbeid mellom Kibbutz Hatzerim og vanningeniøren Simcha Blass. Eiere er Kibbutz Hatzerim, to andre kibbutzer samt to investeringsselskaper. Det blir planlagt en børsnotering av selskapet. Netafim står for produksjonen av komplette løsninger for dryppvanning. Den har en ledende posisjon i verden på sitt område og eier produksjonsanlegg i tolv land, for eksempel Australia, Brasil, India, Tyrkia samt USA. Den årlige omsetningen ligger på cirka 2.5 milliader kroner og har en årlig vekst på 15–30 prosent. Det har mer enn 2 000 ansatte. Netafim selger utstyr og løsninger til 110 land. Det blir anslått at det har åtti prosent av markedet for dryppvanning av vingårder i nye «vinland» som Australia, Chile samt USA. Netafim er også meget engasjert i utviklingen av hage- og parkanlegg. Norsk representant er Dryppvanning AS på Bøverbru i Vestre Toten. Fylkesvei 224 (Oppland). Fylkesvei 224 (Fv224) i Oppland går mellom Fossholt og Hallom i Sør-Aurdal kommune. Veien er 6,3 km lang. Eksterne lenker. 224 224 Syntaksmerking. Syntaksfremheving er en funksjon som er vanlig i mer avanserte tekstredigeringsprogrammer. Hvis brukeren da skriver inn et ord eller tegn som programmet kjenner igjen, vil det forandre på formateringen til akkurat det ordet eller tegnet, som ved å skifte farge eller gjøre det uthevet, slik at det skiller seg ut fra resten av teksten. Syntaksfremheving brukes veldig mye når man skriver kildekode, da kompilatorer og tolkere som regel er strenge og bare vil forstå koden hvis den er helt korrekt. I tillegg kan det gi programmereren en bedre oversikt over større kildekode. Fylkesvei 223 (Oppland). Fylkesvei 223 (Fv223) i Oppland går mellom Hedal kirke og Blautmyrsetra i Sør-Aurdal kommune. Veien er 7,2 km lang. Eksterne lenker. 223 223 De etiopiske høylandene. De etiopiske høylandene er et ulendt og kuppert mengde av fjell i Etiopia, Eritrea og nordlige Somalia i nordøstlige Afrika. De etiopiske høylandene danner den største sammenhengende område i høyde over havet på hele det afrikanske kontinentet hvor lite av dens overflate ligger under 1500 meter og hvor de høyeste toppene strekker seg opp til 4550 meter. Området blir noen ganger kalt for Afrikas tak på grunn av dens høyde og det store området som det dekker. Geografi. Høylandene er delt inn i nordvestlige og sørøstlige deler av Riftdalen som inneholder en rekke saltsjøer. Den nordvestlige delen, som dekker Tigray og Amhararegionen, omfatter Semienfjellene, deler av dette har blitt utpekt som nasjonalpark. Den høyeste toppen, Ras Dashan (4550 m), er også det høyeste punktet i Etiopia og den fjerde høyeste i hele Afrika. Tanasjøen, kilden til Den blå Nilen, ligger også i den nordvestlige delen. Den sørøstlige delens høyeste topp er lokalisert i Bale-sonen i Oromiaregionen. Balefjellene, også utpekt til nasjonalpark, er nesten like høye som Semienfjellene med topper som strekker seg over 4000 meter, som Batu (4307 meter). Geologi. Dendi Caldera, en kollapst vulkan i fjellregionen. De etiopiske høylandene begynte å heve seg for 75 millioner år siden da magma (flytende steinmasser) fra jordens mantel løftet seg oppover i bred kuppel av fjell. Åpningen av Riftdalen delte kuppelen, de etiopiske høylandene, i tre deler; fjellene i sør på den arabiske halvøy er geologisk en del av de urgamle etiopiske høylandene, delt av en rift som dannet Rødehavet og Adenbukta og delte Afrika fra Arabia. En gang for 30 millioner år siden begynte en flod av basaltisk platå å dannes, stable lag på lag av omfangsrikt sprekkdannet basaltisk lavastrømmer. Det meste av flommene var tholeiitisk som dannet et tynt lag av alkalisk basalt og mindre mengder av felsiske mineral. I de avtagende faser av basaltisk floder kom store eksplosjoner som dannet gryteformer (Kaldera) av vulkanutbruddene. De etiopiske høylandene ble til slutt halvert av Riftdalen da det afrikanske kontinentets skorpe trakk seg unna. Denne riften ga opphav til store vulkaner som begynte for omtrent 30 til 31 millioner år siden. Økologi. Ettersom høylandet hevet Etiopia som ligger tett ved ekvator betydde det at dette landet fikk et uvanlig temperert klima. Disse fjellene fanger inn nedbøren fra monsunvindene fra Indiahavet og resulterer i en regnsesong som varer fra juni til midten av september. Dette tunge regnet fører til at Nilen svømmer over om sommeren og var et fenomen som blant annet undret de antikke grekerne. De etiopiske høylandene deler en lik flora og fauna med andre fjellrike regioner i Afrika. Denne særegne flora og fauna er kjent som «afromontanisk». Høylandet er hjem for en rekke unike arter som waliasteinbukken og etiopisk ulv. Ved lavere høyder er høylandet omgitt av tropiske savanner og gressland, blant annet saheliske Acacia-savannene i nordvest, den østsudanske savannene i vest, det somaliske Acacia-Commiphora-busklandet og krattskog i nordøst, øst, sør og gjennom Riftdalen. Høylandene selv er delt i tre atskilte økologiske regioner, atskilt av høydeforskjeller. Den etiopiske montaneskogen ligger mellom 1100 og 1800 meters høyde, over lavlandets gressland og savanner. Dette skogbeltet har flere plantesamfunn. Kolla er et åpent skogland som ligger i lavere høyder, og er dominert av plantearter som "Terminalia", "Commiphora", "Boswellia", og "Acacia". Weyna dega er et skogland som er funnet i fuktige og høyere steder, dominert av nåltrær som "Afrocarpus gracilior" og "Juniperus procera". De lavere delene av Harennaskogen er et særskilt skogsland med et åpent tak av "Warburgia ugandensis", "Croton macrostachyus", og "Syzygium guineense", og "Afrocarpus gracilior", med ville kaffeplanter ("Coffea arabica") som dominerende krattvekster. Ali Babacan. Ali Babacan (født den 9. oktober 1967) er en politiker fra Tyrkia. Han er medlem av partiet AKP. Ali Babacan ble utnevnt til økonomiminister i 2005, og deretter ble han utenriksminister fra og med 2007. Fylkesvei 79 (Oppland). Fylkesvei 79 (Fv79) i Oppland går mellom Talstua og Kvigstad i Østre Toten kommune. Veien er 5,7 km lang. Eksterne lenker. 079 079 Fylkesvei 187 (Oppland). Fylkesvei 187 (Fv187) i Oppland går mellom Kolbjørnshus og Sandmoen i Nordre Land kommune. Veien er 9,8 km lang. Eksterne lenker. 187 187 Vasilij Sokov. Vasilij Sokov (født 7. april 1968 i Dusjanbe i Tadsjikistan) er en tidligere tresteghopper, som representerte Sovjetunionen, og senere Usbekistan. Han er mest kjent for sine to bronsemedaljer fra EM innendørs. Han har en personlig rekord på 17.59 meter, oppnådd i juni 1993 i Moskva. Dette er også den usbekiske rekorden. I 1995 var Sokov utestengt i tre måneder for bruk av efedrin. Fylkesvei 159 (Oppland). Fylkesvei 159 (Fv159) i Oppland går mellom Lindheim og Kjærringelv i Gjøvik kommune. Veien er 7,6 km lang. Eksterne lenker. 159 159 Sergei Sokolov (fotballspiller). Sergei Sokolov (født 12. mars 1977 i Russland, Sovjetunionen) er en aserbajdsjansk fotballspiller. Internasjonal karriere. Sokolov hadde fire landskamper for inntil han ble utestengt i 18 måneder for bruk av betamethason (glukokortikoid), etter en landskamp mot 11. oktober 2006. Molepolole. Molepolole er en by i Botswana. Byen ligger omtrent 70 km nordvest for Gaborone og er hovedstaden i Kweneng District. Molepolole er den tredje største byen i landet etter Gaborone og Francistown og byen hadde 57 951 innbyggere i 2006. Byen har vokst mye de siste 25 årene og i 1981 hadde den kun 20 565 innbyggere. Molepolole er hovedbase for Botswana Defence Force Air Wing. Fylkesvei 200 (Oppland). Fylkesvei 200 (Fv200) i Oppland går mellom Kinn og Vinjar i Nordre Land kommune. Veien er 5,5 km lang. Eksterne lenker. 200 200 Fylkesvei 199 (Oppland). Fylkesvei 199 (Fv199) i Oppland går mellom Skinnerli og Skartlia i Nordre Land kommune. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 199 199 Sermitsiaq (avis). "Sermitsiaq" er en grønlandsk avis. Den er oppkalt etter fjellet Sermitsiaq, som ligger ved Nuuk. Avisen ble utgitt første gang 21. mai 1958, som et grønlandsk alternativ til den danskspråklige avisen "Mikken". Disse to avisene ble trykket hver for seg; "Mikken" ble utgitt på lørdager og "Sermitsiaq" på mandager i ca. 6 måneder, inntil "Mikken" ble utgitt siste gang 22. november 1958. "Sermitsiaq" ble trykt på begge språk den siste uken før Mikken ble lagt ned. "Sermitsiaq" var en lokal avis for Nuuk-regionen fram til rundt 1980, da avisen ble landsdekkende. Avisen ble også mer politisk orientert etter 1979, da Grønlands Hjemmestyre ble etablert. Avisen utgis i dag hver fredag. "Sermitsiaq" meldte 13. november 2009 at "Sermitsiaq" og konkurrenten "AG" skal slås sammen fra 1. januar 2010 på grunn av sviktende økonomi i begge avisene. Både "Sermitsiaq" og "AG" skal fortsette å komme ut, "Sermitsiaq" ukentlig som før. Tony Snow. Snow under en pressekonferanse i Det hvite hus. Robert Anthony Snow (født 1. juni 1955 i Berea i Kentucky, død 12. juli 2008 i Georgetown i Washington, D.C.) var en amerikansk journalist. Snow arbeidet i flere amerikanske aviser, blant annet "The Detroit News", "The Washington Times" og "USA Today". I 1991 arbeidet Snow som taleskriver for president George H.W. Bush og gikk over til i 1992-1993 å ha ansvaret for mediekontaktene i Det hvite hus. I 1996–2003 var Snow nyhetsanker på Fox News Sunday, som ble sendt i Fox-tilknyttede TV-stasjoner og på nyhetskanalen Fox News. 2003–2006 hade Snow sitt eget radioprogram, "Tony Snow Show", på Fox News Radio. 26. april 2006 ble Snow presentert, og 8. mai 2006 etterfulgte han Scott McClellan, som Det hvite hus' pressesekretær, en stilling han hadde til 13. september 2007 da han etter en tids sykdom ble etterfulgt av Dana Perino. 12. juli 2008 døde Tony Snow på Georgetown University Hospital i Washington, DC. Bernd Eichinger. Bernd Eichinger (født 11. april 1949 i Neuburg an der Donau, død 24. januar 2011 i Los Angeles, California) var en tysk filmprodusent og regissør. Han er kjent for en rekke storfilmer, bl.a. "Der Untergang" og "Baader-Meinhof". Filmene "Christiane F. – Å være ung er for jævlig" fra 1981 og "Den uendelige historien" fra 1983 førte til at han ble internasjonalt kjent. 2002 fikk "Ingensteds i Afrika" en Oscar for beste fremmedspråklige film. 25. januar 2011 gjorde Constantin Film kjent at han var død som følge av et hjerteinfarkt. Kopperå stasjon. Kopperå stasjon er en jernbanestasjon på Meråkerbanen i Meråker kommune i Nord-Trøndelag fylke. Herakleios. Herakleios (latin: Flavius Heraclius Augustus; gresk: Φλάβιος Ἡράκλειος) (født ca. 575, død 11. februar 641) var en bysantinsk keiser som hersket fra 5. oktober 610 til sin død. Herakleios' vei til makten begynte i 608 da han sammen med sin far, Herakleios den eldre, visekongelig eksarkat av Afrika, med hell ledet et opprør mot den upopulære usurpator og tronraneren Fokas. Herakleios’ regime var markert av flere militære tokt og han ble husket av fremtidens generasjoner for kampene mot Sasanide-dynastiets persiske kong Khosrau II, og som den første bysantinske keiser som ansatte muslimer (skjønt antagelig indirekte; til tross for slaget ved Tabouk). Han er også husket for å gå fra fra bruken av latin i offentlige dokumenter til fordel for gresk. Han er også tradisjonelt blitt kreditert for etableringen av Themasystemet som endret den tidligere romerske forvaltningen, men moderne forskning har marginalisert hans rolle i denne utviklingen. Opprinnelse. Herakleios ble født i en armensk familie fra Kappadokia, men bortsett fra denne detaljen er det svært lite som er kjent om hans bakgrunn. Hans mor het Epiphania og han var sønn av og bar samme navn som Herakleios den eldre som hadde vært en betydelig general under keiser Maurikios (keiserens hjemby var også Kappadokia) på 590-tallet i dennes krig med Bahram Chobin, en usurpator i Sasanideriket. Etter krigen utpekte keiseren Herakleios den eldre som eksarkat av Afrika. Selv om den unge Herakleios fødested er ukjent vokste han opp i romerske Afrika. I henhold til en tradisjon var han opptatt av gladiatorkamp med løver som ung mann. Opprør mot Fokas og Herakleios’ tiltredelse. I år 608 fornyet Herakleios den eldre sin lojalitet til keiser Fokas som hadde styrtet keiser Maurikios seks år tidligere. Lojaliteten varte dog ikke lenge. Opprørerne preget mynter som viste begge "Heraclii", far og sønn, kledd som konsuler, men ingen av dem hadde uttrykkelig krevd den keiserlige tittelen ved denne tiden. Den yngre Herakleios’ fetter Niketas invaderte Egypt via land og ved 609 hadde han beseiret Fokas’ general Bonosus og sikret provinsen. I mellomtiden hadde den yngre Herakleios seilt østover med en annen styrke via Sicilia og Kypros. Da han nådde Konstantinopel tok han kontakt med de ledende aristokratene i byen og fikk snart arrangert en seremoni hvor han ble kronet og erklært som keiser. Da han nådde hovedstaden, deserterte excubitorene, keiserdømmets vaktstyrke ledet av Fokas’ svigersønn, til Herakleios, og han kunne rykke inn i byen uten alvorlig motstand. Fokas ble personlig henrettet av Herakleios. Den 5. oktober 610 ble Herakleios kronet for andre gang, denne gangen i "Kapellet til sankt Stefan" i Det store palasset, og på samme tid giftet han seg med Fabia, som da tok navnet Eudokia. Etter hennes død i år 612 giftet han seg med sin niese Martina i 613. Hans andre ekteskap ble betraktet som incestiøs og var meget dårlig likt. I regimet til Herakleios’ to sønner ble den stridbare Martina et sentrum for intriger om politikken og makten i riket. Til tross for den utstrakte hatet mot Martina i Konstantinopel tok Herakleios henne med seg på sine kampanjer og nektet alle forsøk fra patriark Sergius om å få ekteskapet oppløst. Krigen mot Persia. a> underkaster seg for den bysantinske keiser Herakleios, fra en plakett på et fransk kors fra 1100-tallet. Da Herakleios overtok makten i riket var det i en desperat situasjon. Fokas’ innledende opprør hadde tatt soldater fra grensen langs Donau og etterlot det meste av Balkan åpen for avarerne. Khosrau II av Persia fra Sasanide-dynastiet hadde kommet tilbake til tronen ved hjelp av Maurice Tiberius, og de hadde forblitt allierte. Han benyttet seg deretter av Maurice Tiberius’ død som et påskudd for å starte en krig mot romerne. Khosrau II hadde ved sitt hoff en mann som hevdet å være Maurice Tiberius’ sønn Theodosios, og Khosrau II forlangte at romerne aksepterte ham som keiser. Perserne hadde langsomt fått overtaket i Mesopotamia i løpet av Fokas’ styre. Da Herakleios’ opprør førte til borgerkrig tok perserne fordelen av den indre konflikten ved å avansere dypt inn i Syria. Herakleios tilbød en fredsavtale til perserne da han tok tronen, men Khosrau II avslo med å komme med trusler og hevdet at han var en tronraner. Herakleios’ innledende militære bevegelser mot perserne endte katastrofalt, og perserne gikk raskt ned vest. I 613 tok den persiske hæren Damaskus ved hjelp av jødene, tok Jerusalem i 614, ødela Den hellige gravs kirke og erobret Det hellige kors og Egypt i den samme prosessen. De gjorde hærtokt dypt inn i Anatolia så langt som til Kalkedon, en by som lå bortimot på motsatt side av Konstantinopel på andre siden av Bosporos. Perserne tok også kontakt med avarerne. Situasjonen var så alvorlig at Herakleios etter sigende overveide å flytte hovedstaden fra Konstantinopel til Kartago, men ble frarådet dette drastiske skrittet av patriark Sergius I av Konstantinopel. I henhold til tendensen i nyere historieforskning ble themasystemet som tradisjonelt har blitt tilskrevet Herakleios egentlig utviklet av Herakleios’ etterfølgere, hovedsakelig hans barnebarn, Konstans II. Imidlertid ble planen for systemet framskaffet og satt opp av Maurice Tiberius i Kartago og Ravenna. Straks han hadde gjenoppbygd hæren dro Herakleios ut i felten i egen person i 621. Han var den første keiseren som dro i krig i egen person siden Theodosius den store. Selvsikker på at Konstantinopel var godt forsvart og uvillig til å gå i krig på grunn av slitasjen av de tapte østlige provinsene marsjerte han og en hær på 50 000 mann tvers over Lilleasia og invaderte Persia direkte. Hans hærtokt gikk over flere år. Herakleios som pilegrim i Jersualem, svarthvittframstilling av et maleri av Hans Multscher, ca 1440. I 626 ble selveste Konstantinopel beleiret av avarene, men persiske forsøk på å krysse Bosporos og gi støtte til avarene ble forhindret av den romerske marinen. Avarene bekjempet også serbiske og kroatiske stammer i Dalmatia. I mellomtiden hadde Herakleios ervervet seg støtte fra vesttyrkiske khaganate og deres leder, Tong Yabghu, invaderte persiske Transkaukasus. Herakleios utnyttet også splittelser innenfor det persiske riket og holdt den persiske generalen Shahrbaraz nøytral ved å overbevise ham om at Khosrau II hadde blitt sjalu og gitt ordre om hans henrettelse. En bysantinsk hær på 70 000 menn beseiret perserne under Rhazates i slaget om Ninive i 627. Herakleios personlig beseiret og drepte Rhazates i dette slaget. Da Khosrau II fortsatt nektet å inngå fredsavtale fortsatte Herakleios krigen, men da han nærmet seg den persiske hovedstaden Ktesifon avsatte det persiske aristokratiet Khosrau II. Hans etterfølger Kavadh II av Persia inngikk fred med Herakleios ved å ettergi alle områdene som keiserdømmet hadde hatt før krigen. Det persiske Sasanide-dynastiet klarte aldri å komme seg tilbake etter krigen. Det tok år før en sterk konge oppsto fra en rekke statskupp, og snart ble den problemfylte staten erobret av det muslimske arabiske kalifatet. Herakleios tok for seg selv den gamle persiske oldtidstittelen «konge av konger», reelt sett oppga den tradisjonelle romerske keisertittelen «Augustus». Senere, rundt år 629, kalte han seg selv ganske enkelt som «Basileus», et standardgresk ordet for monark, og det var den tittelen som de romerske keiserne benyttet de neste 800 årene. Herakleios helleniserte riket ved i stor grad slutte å benytte latin som offisielt språk, og erstattet det med gresk. Keiserdømmet fortsatte å kalle seg selv romersk gjennom hele sin historie, men begrepet var også i økende grad til å bli synonymt med grekere. I år 630 hadde han nådde toppen av sin makt, og marsjerte barfotet som en from kristen pilegrim inn i Jerusalem og gjenopprettet Det sanne kors i Den hellige gravs kirke. Krig mot arabere. Muhammed hadde nylig lyktes å forene de nomadiske stammene på den arabiske halvøya. Araberne, som hadde vært for splittet i fortiden til å framstå som en militær trussel, sto nå sammen i religionen i mektige stater og var opphisset av deres nye konvertering til islam. Herakleios ble syk kort tid etter hans triumf over perserne og dro aldri mer personlig på militære krigstokt. Da muslimske arabere overfalt Syria og Palestina i år 634 var han ikke i stand til personlig å gå imot dem, og hans generaler feilet ham. Slaget ved Yarmuk i 636 resulterte i et knusende nederlag for den større romerske hæren og i løpet av tre år ble Syria og Palestina tapt igjen. Ved den tiden da Herakleios døde var også det meste av Egypt falt ved muslimenes invasjon. Ettermæle. Selv om de territoriale landevinningene som kom ved Herakleios’ seirer over perserne gikk disse tapt ved muslimenes ekspansjoner. Herakleios regnes likevel blant de store romerske keiserne. Hans reformer av regjeringen reduserte korrupsjonen som hadde festet seg i løpet av Fokas’ styre, og han reorganiserte militæret med stor suksess. Til sist holdt den reformerte keiserhæren muslimene stangen i Lilleasia og forsvarte Kartago i ytterligere 60 år, og berget en kjerne hvor rikets styrke kunne bli gjenoppbygget. Gjenvinningen av de østlige områdene av Romerriket fra perserne skapte igjen problemer med religiøs enighet sentrert rundt forståelsen av Jesus Kristus’ sanne natur. De fleste beboerne av disse provinsene var monofysittere som avviste konsilet i Kalkedon. Herakleios forsøkte å fremme et kompromiss i en doktrine kalt monoteletisme; imidlertid ble denne filosofien avvist som kjettersk av begge sider av den religiøse striden. Av denne grunn ble også Herakleios sett på som en kjetter og en dårlig hersker av en del senere religiøse forfattere. Etter at monofysittiske områdene senere gikk endelig tapt under muslimsk erobring var monofysittisme en tapt sak og ble til slutt helt oppgitt. Kanskje den viktigste arven etter Herakleios var endringen av det offisielle språket i Østromerriket fra latin til gresk i år 620, og således styrket den hellenistiske prosessen i det som kom til å bli kjent i vest som det bysantinske riket med en særegen gresk kultur. Av denne grunn har en del historikere tendert til å begynne det «bysantinske» riket med Herakleios’ styre, og definerte perioden før ham som «sen-romersk». Hans rolle som bysantinsk keiser på den tiden da islam oppsto gjorde at han ble husket i arabisk litteratur som den islamske hadith og sira. Hans kriger mot Khosrau II av Persia ble feiret i den verket "Heraclias" eller "Heracliad", fortsatt bevart, av hans hoffpoet Georg Pisida. Et episk dikt på swahili, "Utendi wa Tambuka", ble diktet i 1728 på Pateøya utenfor kysten av dagens Kenya og beskrev krigene mellom muslimene og bysantinerne fra førstnevntes synsvinkel. Det er også kjent som "Kyuo kya Hereḳali" («Herakleios’ bok»). Dette reflekterer det betydelig inntrykket som keiseren gjorde på sine muslimske fiender og ble fortsatt framtredende husket av muslimene mer enn tusen år etter sin død og ved en betydelig geografisk og kulturell distanse. Familie. Av disse var minst to funksjonshemmet, noe som ble sett på som en straff på grunn av at foreldrenes ekteskap ble sett på som ulovlig. Herakleios hadde minst ett barn utenfor ekteskap, sønnen Ioannes Atalarichos, som konspirerte et kupp mot Heraklonas sammen med sin fetter, magisteren Theodorus og den armenske adelsmannen David Saharuni. Han ble lemlestet og sendt i eksil i 637 til Prinkipo (tyrkisk Büyük Ada), en av Prinseøyene ikke langt fra Konstantinopel. I løpet av Herakleios’ siste år ble det åpenbart at en maktkamp var i gang mellom Herakleios Konstantin og Martina som forsøkte å posisjonere sin sønn Heraklonas i arverekkefølgen for keisertronen. Da Herakleios’ døde etterlot han i sitt testamente riket til både Herakleios Konstantin og Heraklonas for å styre samme med Martina som keiserinne. Fylkesvei 236 (Oppland). Fylkesvei 236 (Fv236) i Oppland går mellom Robøle og Lødnigarden i Etnedal kommune. Veien er 5,3 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 254. Eksterne lenker. 236 236 Lerkendal holdeplass. Lerkendal holdeplass er en holdeplass på Stavnebanen ved Lerkendal i Trondheim, den ble åpnet i 1988, tidligere hadde det bare vært godstrafikk på strekningen. Holdeplassen ligger mellom SINTEF og Lerkendal Stadion. Romanias geografi. Romania er det tolvte største landet i Europa med et areal på 238 391 km². Det ligger nordøst på Balkanhalvøya, omtrent midt mellom ekvator og Nordpolen, og omtrent midt mellom Atlanterhavskysten og Uralfjellene. Romania har 3195 km landegrenser og grenser til Moldova i øst, Bulgaria i sør, Serbia i sørvest, Ungarn i vest og Ukraina i nord og øst. Landet har ei 245 km lang kystlinje mot Svartehavet i sørøst. Landegrensene til Romania er relativt nye. Før første verdenskrig omfattet landet bare provinsene Valakia, Moldavia og Dobrudsja. Dette området, kalt Regat eller Det gamle kongedømmet, kom til da Det osmanske riket forsvant fra området på midten av 1800-tallet. Etter første verdenskrig fikk Romania Transilvania og Banat. Noe av dette området gikk tapt under andre verdenskrig, men etter forhandlinger kom de tilbake til Romania. Da Romania fikk disse områdene omfattet landet 85 % av de rumensktalende bosetningene i Øst-Europa, men også mange etniske ungarere kom under rumensk styre. Det ble mange krangler om disse områdene mellom Romania og Ungarn, siden begge regnet regionen som en del av nasjonalarven sin. Grensen mellom Romania og Sovjetunionen ble også diskutert flere ganger. Bukovina og Bessarabia, som var tidligere rumenske provinser med en stor del rumensktalende innbyggere, var en del av Sovjetunionen fra slutten av andre verdenskrig og fram til de ble en del av Ukraina og Moldova. Topografi. Det naturlige landskapet i Romania er nesten likt fordelt på fjellområder (31 %), åser (33 %) og sletter (36 %). Disse forskjellige landskapsformene danner et forholdsvis symmetrisk mønster fra Karpatene, som har høyde på over 2500 meter over havet, til Donaudeltaet, som bare ligger noen få meter over havet. Karpatene danner en bue gjennom landet som strekker seg 1000 km fra midten av landet og dekker et areal på 70 000 km². Disse fjellene er lave til mellomhøye og er ikke bredere enn 100 km. Mange daler og store elver krysser fjellene og Karpatene har derfor vært en mindre hindring for reisende enn andre fjellkjeder i Europa. I tillegg fins det flere eroderte sletter og platå i de høyereliggende områdene. Det er permanente bosetninger her i høyder over 1200 meter over havet. De rumenske Karpatene er delt inn i tre fjellkjeder: Øst-Karpatene, De sørlige Karpatene eller De transilvanske alper og Vest-Karpatene. Hver av disse fjellkjedene har sine egne karakteristikker. Øst-Karpatene består av tre parallelle rygger som går fra nordvest til sørøst. Den vestligste ryggen er en utdødd vulkankjede med mange kjegler og krater. Denne kjeden har mange store senkninger og i den største ligger byen Brașov. Det ligger viktige gruve- og industrisenter, i tillegg til jordbruksområder, i disse senkningene. Øst-Karpatene er dekket av skog og 32 % av skogområdene i landet ligger her. De inneholder også store forekomster av malm, inkludert gull og sølv, og det mineralrike vannet har vært opphav til mange kursteder. De sørlige Karpatene inneholder de høyeste toppene i landet med Moldoveanu (2544 moh) og Negoiu (2535 moh) som de høyeste. I tillegg ligger det mer enn 150 bresjøer i området. De har store gressletter og noen skogsområder, men få store senkninger eller naturressurser under jorda. Regionen er krysset av eldgamle veier, blant annet de gamle romerveiene som gikk i området. Det er flere fjelloverganger og i dalene til Olt, Jiu og Donau er det mange vei- og jernbaneruter gjennom fjellene. Vest-Karpatene er den laveste av de tre fjellkjedene og er preget av mange dype senkninger. Disse har gjennom historien fungert som «porter» og lette veier gjennom fjellene. Den mest kjente av disse er Jernporten i Donau. Vest-Karpatene er den tettest bosatte fjellkjeden og i den nordligste delen av fjellkjeden, i Apusenifjellene, finner man de høyestliggende bosetningene. På innsiden av den store buen som Karpatene danner ligger bølgende sletter og lave åser på Det transilvanske platå, det største platået i landet. Dette viktige jordbruksområdet inneholder store forekomster av metan og salt. Sør og øst for Karpatene ligger et åslendt terreng med høyder fra omtrent 400 til 1000 meter over havet. Åslendt landskap finner man også lengst vest i landet. Bortenfor foten av Karpatene og platåene strekker slettene seg sørover og vestover. I den sørlige delen av landet ligger den lavere Donausletten, som er delt av elva Olt. Øst for elven ligger Den rumenske slette og i vest ligger Olteniasletten. Landområdet her er rikt på svartjord og er et av de viktigste jordbruksområdene i Romaina. Kunstig vanning er flittig brukt her og myrområdene på flodsletten til Donau har blitt drenert og lagt i diker for å få økt jordbruksområdene. Det lavestliggende området i Romania finner vi helt nord i Dobrudsja i Donaudeltaet. Deltaet er et trekantformet område med myrer, flytende sivøyer og sandbanker, der Donau munner ut etter nesten 3000 km og deler seg i tre greiner før den renner ut i Svartehavet. Donaudeltaet er et av de viktigaste fiskeområdene i Svartehavet og sivet benyttes til produksjon av cellulose. Regionen er også en del av et naturreservat for sjeldne plante- og dyrearter, inkludert flere typer trekkfugler. Elver. Donau renner 1075 km gjennom Romania (40 % av hele elvens lengde) og renner inn i landet sørvest for Bazias. Den danner den sørlige grensen mot Serbia og Bulgaria. Nesten hele Romania drenerer ut i Donau og alle elvene som ender opp i Donau i Romania utgjør nesten 40 % av den totale vannføringen dens ved munningen. De viktigste sideelvene i Romania er Mureș, Olt, Prut, Siret, Ialomița, Someș og Argeș. Elvene i Romania renner hovedsakelig øst, vest og sør for Karpatene. De får vann via regn og snøsmelting, som fører til stor variasjon i vannføringen og av og til til katastrofale flommer. I øst havner det meste av vannet ut i Siret og Prut. I sør renner de fleste elvene direkte ut i Donau, og i vest samles det meste av vannet opp i Tisza i Ungarn. Donau er den klart viktigste elven i Romania, ikke bare som en transportåre, men også for produksjon av vannkraft. Et av de største vannkraftverkene i Europa ligger i Jernporten, der Donau renner gjennom en av de største kløftene i Karpatene. Donau er en viktig transportåre både innad i Romania og for internasjonal handel. Den kan seiles av elvefartøy gjennom hele Romania og av havgående skip helt opp til havnen i Brăila. Det er derimot få industrisenter som ligger ved Donau i Romania, og i tillegg fører myrlendte bredder og flom til vanskelige transportforhold i enkelt områder. Klima. Romania har utstrakte fjellområder som i stor grad påvirker klimaet i de fire årstidene. Bortsett fra de høyere områdene i Karpatene, vil de fleste områdene i Romania nå over 26 ºC en vanlig sommerdag, men en del fukt kan forekomme langs Donaudalen. Den varme tiden på året er også den våteste, men tordenvær inntreffer oftest i mai og juni. Ellers er det lite nedbør å spore, og Romania er et tørt land selv for å være sentralt i Europa. București har en årlig nedbørsnormal på 592 mm. Transilvania har ofte litt mer skyet vær siden de vestlige vindene stiger oppover Karpatene, men sent på sommeren og tidlig på høsten er det gode sjanser for å se sola. Om vinteren kommer det lett snøfall omtrent hver tredje eller fjerde dag over hele landet, men de høyereliggende områdene har oftere snø, som ligger langt ut på våren. Vinterkulden er litt strengere i nordøstlige områder av landet, der den iskalde nordøstlige crivatvinden fra Russland er kraftigst og smelteperiodene kommer sjeldnere enn lenger sør. Kyststripen mot Svartehavet er det mildeste og tørreste hjørnet av Romania, men den kalde vinden kan være sur selv om temperaturen holder seg over 0 ºC. Somrene er derimot solfylte og tempererte, med lite tordenvær og uten de høyeste temperaturene. Den store konfrontasjonen ved elva Ugra. Den store konfrontasjonen ved elva Ugra. Miniatyr i russisk krønike fra 1500-tallet Den store konfrontasjonen ved elva Ugra (russisk: Великое cтояние на реке Угре – "Velikoje stojanije na reke Ugre", eller også Угорщина – "Ugorsjtsjina", avledet av Ugra), også kalt Slaget ved Ugra, er betegnelsen på en slagoppstilling mellom styrkene til Akhmat Khan, khan over Den store horde, og Storfyrste Ivan III av Russland. De to hærene sto overfor hverandre på hver sin side av Ugra over en periode på flere uker høsten 1480, uten at noen av sidene gjennomførte et angrep. Konfrontasjonen, som aldri endte i et faktisk slag, resulterte i mongolenes retrett og etterhvert til hordens oppløsning. Forhistorie. På andre halvdel av 1400-tallet var Den gylne horde svekket av indre strid. Ved kysten av Svartehavet i vest vokste Krimhorden under Girei Khan i styrke. En annen horde var nettopp blitt etablert i Kazan ved Volga, og Ivan III spilte effektivt de tre hordene opp mot hverandre. Litt etter litt kom han på vennskapelig fot med Krimkhanen Mengli Giraj, et vennskap understøttet av deres gjensidige hat for Den gylne horde. I 1476 stoppet Ivan III de årlige tributtbetalingene til Horden. Disse tributtene var blitt innkrevd av mongolene helt siden Batu Khans tid. Akhmat Khan var imidlertid opptatt med krigføring mot Krimkhanatet og foretok seg ingenting seriøst, bortsett fra å forlange at skattene ble betalt og å sende en mongolsk nojan til Moskva. Det var først fire år senere, i 1480, at Akhmat Khan begynte å gripe inn overfor den ulydige russiske storfyrsten. Forberedelser. Khanens første steg var å inngå et militært forbund med Kasimir IV, konge av Polen og storhertug av Litauen, med et felles angrep mot Russland som målsetning. Som følge av denne avtalen ble den russiske vestgrensen utsatt for flere angrep fra Den livlandske orden tidlig i 1480. Samtidig, i begynnelsen av 1480, kom det til stridigheter mellom Ivan IIIs brødre Boris Volotskij og Andrej Bolsjoj, som var misfornøyd med hans stadig økende fyrsteautoritet, og de vendte seg til slutt mot han. Akhmat Khan bestemte seg for å utnytte den interne russiske striden, og sendte i juni 1480 en rekognoseringsenhet for å undersøke elva Okas høyre bredd for mulige slagsteder. Om høsten begynte Akhmat Khans hær å rykke frem mot Moskva. Han passerte gjennom de litauiske territoriene til sin allierte, kong Kasimir, og befant seg snart ved elva Ugra på grensa mellom Litauen og Storfyrstedømmet Moskva. På russisk side medførte disse handlingene at de russiske bojarene delte seg i to grupper: den ene, ledet av "okolnitsjijene" Osjera og Mamon, ville at Ivan III skulle gi etter for mongolene; mens den andre ønsket å gå til kamp mot Horden. Muligens var Ivans endelige avgjørelse om å møte Horden påvirket av russerne som hadde forlangt handling fra storfyrstens side. Konfrontasjon. 8. oktober 1480 planla Akhmat Khan å gå utenom elva Oka fra vest, og dermed unngå Ivans regimenter som befant seg i Kolomna, Serpukhov og Tarusa). Dette ville også gjøre det mulig for Akhmat Khan å forene sin hær med Kasimirs. Akhmat Khans nærmet seg elva Ugra — ei sideelv til Oka, hvor han ble møtt av den russiske hæren under felles kommando av Ivan Molodoj ("Ivan Junior", Ivans sønn) og Andrej Mensjoj ("Lille Andrej", Ivans bror). Akhmats forsøk på å krysse Ugra ble slått tilbake gjennom en 4 dager lang kamp. Etter disse første kamphandlingene trakk Akhmat Khan seg tilbake til byen Vorotynsk like ved, hvor han bestemte seg for å vente på Kasimirs hær. Ivan III innledet forhandlinger med khanen, i et forsøk på å kjøpe seg tid til å gjenopprette forholdet til sine opprørske brødre. Det tok fire dager (fra 30. september til 3. oktober) for Ivan III og brødrene å bli forlikt, og ytterligere 17 dager (til 20. oktober) før brødrenes armeer kunne slutte seg til Ivans hær ved Ugra. Akhmat Khan så at den russiske hæren stadig økte i styrke, og han hadde ennå ikke hørt noe fra den polske kongen, så Akhmat valgte derfor å avvente et angrep mot russerne. I mellomtiden var imidlertid Kasimir IV blitt opptatt både med indre forhold i sitt eget land og krigføring mot Krimkhanatet. Etterhvert som elva begynte å fryse til ble klart at Akhmat Khan snart måtte ta en militær beslutning. Mongolene var svekket av epidemier, iskaldt vær og mangel på forsyninger. De ventet på forsterkninger til 11. november, da Akhmat Khan omsider måtte gi opp, og han returnerte mot sør med sin mongolske arme. Konsekvenser. Den store konfrontasjonen ved elva Ugra var den siste krighandlingen mellom Russland og Den gylne horde, og den markerte slutten på den tatar-mongolske dominansen over Russland. Den 6. januar 1481 ble Akhmat Khan drept i et sammenstøt med armeen til Sibirkhanatets Ibak Khan. Etter dette gikk Den gylne horde gradvis i oppløsning, og dens territorier havnet etterhvert under Russlands herredømme. Selsbakk stasjon. Selsbakk stasjon ligger på Dovrebanen i Trondheim, den ble åpnet i 1890. Da Dovrebanen ble ombygd til normalspor i 1919 ble det bygd en ny stasjonsbygning og stasjonen ble flyttet et stykke nordover. Stasjonen har idag bare lokaltrafikk. Kvål stasjon. Kvål stasjon er en av de opprinnelige stasjonene på Trondheim-Størenbanen og ligger ved Kvål i Melhus kommune. Den har i dag status som holdeplass på Dovrebanen og har bare lokaltrafikk. Ler stasjon. Ler stasjon er en av de opprinnelige stasjonene på Trondheim-Størenbanen. Den har i dag bare lokaltrafikk. Lundamo stasjon. Lundamo stasjon er en av de opprinnelige stasjonene på Trondheim-Størenbanen. Den har i dag bare lokaltrafikk. Hovin stasjon. Hovin stasjon er en av de opprinnelige stasjonene på Trondheim-Størenbanen. Den har i dag bare lokaltrafikk. Meldugg. Meldugg, meldogg eller mjøldogg er en plantesykdom forårsaket av sekksporesopper. Det finnes ca 100 arter som lever på en lang rekke planter slik som trær, gress og urter. Den angriper i særlig grad roser og andre prydvekster. Meldugg utvikler et hvitt eller gråhvitt, melaktig belegg på yttersiden av blad og skudd/knopper og opptrer særlig rikelig i varme og tørre somrer. Har du fått meldugg på plantene, er det et velkjent kjerringråd å spraye dem med skummet melk. Andre økologiske metoder er å dusje med grønnsåpevann (blandingsforhold 1/50), melkeblanding (50/50 melk/vann ved utendørsbruk, 1/9 innendørs) eller bakepulverblanding (1 ts bakepulver, 1 dl grønnsåpe og 1,5 liter varmt vann.) Eventuelt kan meldugg bekjempes med Florina/bayflor-spray så snart symptomene viser seg. Her skal man gjenta etter 7-10 dager. Nuummioq. Nuummioq er en grønlandsk spillefilm fra 2009. «Nuummioq» er grønlandsk, og betyr «en fra Nuuk» eller «en som stammer fra Nuuk». Opptakene startet i slutten av juli 2008, og foregikk i Grønlands hovedstad, Nuuk. Filmen er den første spillefilmen noensinne som er grønlandsk produsert, instruert og finansiert, men danske Pia Bovin og Annie Worsøe bistår produksjonen. Skuespillerne er dels danske, dels grønlandske. Produksjonsselskapet er grønlandsk; 3900 pictures er 51% eid av Mikisoq H. Lynge, men 100% grønlandsk eid. Filmen handler om håndverkeren Malik, som vokser opp i Nuuk. Hans lykkelige barndom får en brå vending når han ser foreldrene sine drukne i Godthåbfjorden, og han lever sitt voksne liv alene. Snart vender hans liv seg i mer positiv retning; han gjenopptar kontakten med sin barndomsvenn, "Carl Peter", og får seg en kjæreste, "Nivi". Imidlertid får han konstatert uhelbredelig kreft, og må velge mellom å flytte til Danmark, og leve et lenger liv, eller bli boende i Nuuk, og leve kortere. Sjerna. Sjerna (russisk: Ше́рна) er ei elv i Vladimir og Moskva oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Kljazma, og er 89 km lang, med et nedbørfelt på 1860 km². Den dannes ved samløpet av elvene Seraja og Moloktsja. Martin Marietta X-23. Martin Marietta X-23 var 4 ubemannede vingeløse eksperimentfartøy bygd av Martin Marietta Corporation for USAs flyvåpen USAF. X-23 var også kjent som SV-5D «PRIME» (Precision Recovery Including Maneuvering Entry), og var andre del av START-programmet (Spacecraft Technology and Advanced Reentry Test). Historie. START-prgrammet var finansiert av USAs flyvåpen USAF, og var delt i tre; ASSET (Aero-thermodynamic-elastic Structural Systems Environmental Test) var det første, og PILOT (Piloted Lowspeed Tests) var det tredje av prosjektene som testet ut vingeløse designer for tilbakevending fra rommet. Andre del av START var PRIME, og var en videreutvikling mot et bemannet romfartøy som kunne glidelande istedet for å lande i havet med fallskjermer. Fire X-23 ble levert, 3 ble skutt opp, men bare en av dem ble suksessfullt fanget i luften; de 2 andre gikk tapt. Alle oppskytningene fant sted fra Vandenberg Air Force Base, California. X-23s etterfølger var det bemannede Martin Marietta X-24. Den tredje X-23 som ble fanget i luften står utstilt på National Museum of the USAF i Dayton, Ohio. Skjebnen til den fjerde som ikke ble brukt, er ukjent. Formål. X-23 var kjernen i PRIME-prosjektet som hadde som mål å teste ut ny romteknologi og utvikle vingeløse fartøy for bemannede og ubemannede ferder. 3 flyvninger ble gjennomført, og etter den tredje ferden ble resultatene vurdert til å være så vellykkede at den siste oppskytningen ble kansellert. Design. X-23 var primært bygd av titanlegeringen 2014-T6, men beryllium, stål og aluminium var også brukt på enkelte deler. Det var et vingeløst design uten egen motor. Manøvrering utenfor atmosfæren foregikk med små jetdyser som ble drevet av komprimert nitrogen, mens vanlige aerodynamiske ror ble brukt etter tilbakevending til atmosfæren. Varmeskjoldet utgjorde 110 kg, og var et stoff som ble sprøytet på, og nesepartiet var av karbon-materialer. Hele fartøyet veide omkring 400 kg, og ble skutt opp av en Atlas-rakett. Etter at raketten nådde maksimumshøyden satte den kurs mot Jorden igjen, og akselerte X-23 opp til hastighetene et romfartøy ville ha under tilbakevending til atmosfæren. Når riktig hastighet var oppnådd, ble X-23 frakoblet og fortsatte som glider. Etter at farten var redusert til Mach 2 ble en liten bremseskjerm utløst, og når farten var subsonisk ble en fallskjerm med 14 meter i diameter åpnet. X-23 skulle etter dette fanges i luften av et C-130 transportfly. Tjosja. Tjosja er ei elv i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Oka, og er 311 km lang, med et nedslagsfelt på 7800 km². Tjosja fryser over i månedsskiftet november – desember og er isdekt til vårløsningen starter i månedsskiftet mars – april. Den største sideelva er Serjozja. Byen Arzamas ligger ved Tjosja. Håvard Nørjordet. Håvard Nørjordet (født 1979 på Gjøvik) er en norsk forfatter og oversetter. Han debuterte i 2003 med novellen «Det skal bli så fint», som ble fulgt opp av «Postkolonialhandleren» i 2004 og «Kikkerten» i 2005. Senere har han oversatt den svenske bestselgeren «Du tror du vet allting» til norsk. Medforfatter av boken «Du trenger ikke mer enn 6» i 2008. Siden 2008 har han drevet. Valladolid (Yucatán). Valladolid er en by og en kommune i den meksikanske delstaten Yucatán. Byen befinner seg øst i delstaten, 160 kilometer fra Mérida. Byen hadde i 2005 et innbyggertall på 45 868 og i hele kommunen var innbyggertallet 68 863. Valladolid ble grunnlagt i 1543 av Francisco de Montejo og navnet kommer fra Valladolid i Spania. Aina Basso. Aina Basso (født 14. mai 1979) er en norsk forfatter og historiker. Hun kommer fra Giske i Møre og Romsdal. Basso har utgitt to romaner. "Ingen må vite" (2008) og "Fange. 59. Taterpige" (2010), begge på Det Norske Samlaget. Aina Basso er spaltist i Nationen og Sunnmørsposten og medlem av redaksjonen til det nynorske nettleksikonet Allkunne.no. Aina Basso bor i dag i Oslo. De transilvanske alper. De transilvanske alper i Romania De transilvanske alper (rumensk "Carpații Meridionali" De sørlige Karpatene'"), er en fjellkjede mellom sentrale og sørlige områder i Romania på den ene siden og Serbia på den andre. De dekker de delene av Karpatene som ligger mellom elvene Prahova i øst og Timiș og Cerna i vest. I sør grenser de til Balkanfjellene i Serbia. Fjelltopper. De sørlige Karpatene er den nest høyeste fjellgruppen i Karpatene etter Tatrafjellene med høyder på over 2500 meter over havet. Selv om de er langt lavere enn Alpene er landskapet alpint. Det alpine utseendet og det at fjellene er lett tilgjengelige har gjort dem til populære turistdestinasjoner. Til tross for disse høydene er de letteste fjellovergangene i Karpatene i Romania langs elvene som krysser fjellkjeden (Olt) eller langs de vide dalene (langs elvene Prahova og Jiu). Fjellkjeder. Fra øst til vest er fjellkjeden delt inn i fire fjellgrupper som er skilt fra hverandre av forskjellige elvedaler. De første to gruppene er brattest på nordsiden og de to siste er brattest på sørsiden. Norgesrekordhistorikk på 100 m fri. Oversikt over utviklingen av norgesrekorder på 100 m fri svømming for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter). Fylkesvei 331 (Oppland). Fylkesvei 331 (Fv331) i Oppland går mellom Vingrom og Vingnes i Lillehammer kommune. Veien er 6,3 km lang. Eksterne lenker. 331 331 Fylkesvei 364 (Oppland). Fylkesvei 364 (Fv364) i Oppland går til Tretten stasjon i Øyer kommune. Veien er 35 meter lang. Eksterne lenker. 364 364 Fylkesvei 365 (Oppland). Fylkesvei 365 (Fv365) i Oppland går mellom Dulven og Galterud i Øyer kommune. Veien er 4,9 km lang. Eksterne lenker. 365 365 Lotta (elv). thumb Lotta (finsk: "Luttojoki" eller "Lutto", russisk: Лотта – "Lotta", nordsamisk: "Lotto" eller "Lohttu", skoltesamisk: "Lått") er ei elv i Lappland i Finland og Murmansk oblast i Russland. Den er ei tilløpselv til Tuloma og er 190 km lang. Lotta starter fra den lille Luttosjøen i Saariselkä. Den renner derfra hovedsakelig østover gjennom kommunene Enare og Sodankylä i Finland. Ved Raja-Jooseppi renner den inn i de sørlige delene av Petsjenga i Russland, og fortsetter i nordøstlig retning til den munner ut i Øvre Tuloma-reservoaret, hvor elva Tuloma starter fra. Lottas største sideelv på finsk side er Suomu. Før Petsjengaområdet ble avstått til Russland etter andre verdenskrig lå hele Lotta-elva på finsk område. Nordstranda skole. Nordstranda skole (Nordstranda skule) er en 1–7 skole (barneskole) i Gloppen kommune, som inntil 2009 het Austrheim skole. Fra høsten 2009 ble skolen slått sammen med naboskolen i vest, Vereide skole. Det nye navnet kommer av at skolens brukere kommer fra Gloppefjordens nordside, et område som omtales som Nordstranda. Skolen ligger med utsikt over Gloppefjorden og kommunesenteret Sandane. Skolen ble nybygget i 1989, og er med det den tredje skolen på den samme tomten. Den gamle skolen ble i 1989 revet på dugnad av Vereide Idrettslag og materialet ble brukt til bygging av skihytte på Kleivane Skisenter. Det første bygget til Austrheim skole er i dag en del av utstillingene til Nordfjord folkemuseum. Tidligere var det en barnehage som holdt til i skolens kjeller. Den be flyttet til tidligere Vereide skole. Hansastad. Hansastad, (fra tysk "Hansestadt") eller hansaby, er betegnelsen på de nordeuropeiske byene, først og fremst i Tyskland og langs kysten av Østersjøen, som i middelalderen var tilsluttet handelsforbundet hansaen, som hadde hovedsete i Lübeck. Hansaen var et svært løst forbund, uten noen traktat e.l., slik at det i mange tilfeller er vanskelig å fastlegge nøyaktig hvilke byer som var å regne som hansastader eller ikke. Det ble da heller ikke ført noen offisiell liste over de aktuelle byene ved hovedkvarteret i Lübeck. Betegnelsen hansastad («Hansestadt»). Enkelte av de gamle tyske hansabyene har av historiske grunner valgt å beholde betegnelsen «Hansestadt» som en del av det offisielle bynavnet. Inntil Tysklands gjenforening i 1990 gjaldt dette bare de tre vesttyske byene Hamburg, Bremen og Lübeck. Selv om betegnelsen i dag ikke lenger har noen praktisk betydning, danner den historiske statusen som politisk mektige handelssentre noe av bakgrunnen for at de to førstnevnte, Hamburg og Bremen, er de eneste byene i Tyskland ved siden av hovedstaden Berlin som også er egne delstater. (Bremen riktignok sammen med havnebyen Bremerhaven, som ikke henger sammen med Bremen som ett geografisk område.) Bergen. Den såkalte «hansabyen» Bergen i Norge var for eksempel strengt tatt ingen hansastad, men hadde sammen med Brügge, London og Novgorod sete for ett av 4 «hanseatiske Kontorer». Lübeck, Hamburg, Bremen, Braunschweig, Danzig, Hildesheim, Köln, Osnabrück og Rostock. I det gamle Øst-Tyskland. Etter den tyske gjenforeningen har så en rekke øvrige byer gjenopptatt den historiske betegnelsen hansastad («Hansestadt»). Først kom 6 byer langs Østersjøkysten i den nye delstaten Mecklenburg-Vorpommern: Rostock, Wismar, Stralsund, Greifswald, Anklam og Demmin. Så fulgte Lüneburg i Niedersachsen i slutten av 2007, og i mai 2008 byene Salzwedel, Stendal, Havelberg, Osterburg, Gardelegen og Werben, alle i delstaten Sachsen-Anhalt. Dermed er det til sammen 16 tyske byer som offisielt har betegnelsen «Hansestadt» i bynavnet. H & R Firearms. H & R Firearms er en våpenprodusent i Gardner, Massachusetts, USA. Det opprinnelige selskapet (Harrington & Richardson) ble stiftet i 1871 og ble lagt ned i 1986 pga. sviktende økonomi. Et nytt selskap, H&R 1871 Inc., ble stiftet i 1991, og startet med produksjon av revolvere, enkeltskuddsrifler og hagler, med H&Rs gamle design. H&R 1871 Inc ble solgt til H&R 1871, LLC, som er eid av Marlin Firearms, i 2000. Hverken Marlin eller H&R 1871 vil ha noe med de gamle H&R våpnene å gjøre, hverken med deler eller informasjon, noe som er til stor frustrasjon for eiere av disse gamle våpnene. Frithjof Ulleberg. Frithjof Ulleberg (født 10. september 1911 i Kristiania, død 31. januar 1993 i Oslo) var en norsk fotballspiller. Ulleberg spilte til sammen 14 A-landskamper, og var med både på det berømte Bronselaget i 1936, og på det norske VM-laget i 1938. På klubbnivå spilte Ulleberg brorparten av sin karriere for Lyn. Natufisk kultur. Natufisk kultur var en forhistorisk steinalderkultur som eksisterte i middelhavsregionen av Levanten (Midtøsten) i tiden 12 300–9 600 f.Kr., mesolittisk tid. Navnet kommer fra funnstedet Wadi an-Natuf som ligger vest for Jordan i Palestina. Kulturen var antatt uvanlig ved at den bygde steinbygninger før jordbruket var introdusert og er en mulig forgjenger til byggerne av de første neolittiske bosetningene i regionen, og som kan ha vært de tidligste i verden. Det er ingen bevis på bevisst kultivering av frø, men befolkningen nyttiggjorde seg høyst sannsynlig ville vekster. De jaktet blant annet gaseller. Denne kulturen var en etterfølger av Kebarakulturen. Professor Ofer Bar-Yosef ved Harvard University mener at den natufiske kulturen, med dens bofasthet og eksperimentering med ville kornvekster, representerer et «point of no return» på veien mot jordbruk. Natufisk kultur oppsto på slutten av den eldre steinalderen eller det som kalles for paleolittisk tid, omtrent 12 300 f.Kr. i henhold til karbondatering med C14-metoden. Klimaet i Levanten var på denne tiden betydelig fuktigere enn det tørre ørkenklimaet som råder i dag. Mer nedbør ga opphav til åpne skoger på Karmelberget og på høylandet. Kulturen besto fram til innledningen av en tørrere periode omkring 10 800-tallet f.Kr. – det såkalte Yngre Dryas. Da avløses den av en "sen-natufisk" periode (10 800–9 600 f.Kr.) med oppløsing av landsbylivet, inntil det igjen skjer en sterk befolkningsøkning og jordbruksutvikling gjennom den neolittiske perioden i både denne og mer østlige deler av Den fruktbare halvmåne. Arkeologisk utgravning. Den natufiske kulturens spredning og markering av funnsteder. I løpet av begynnelsen av 1900-tallet undersøkte arkeologer flere boplasser og graver rundt Karmelfjellet og på det palestinske høylandet. Den britiske arkeologen Dorothy Garrod ved Cambridge University identifiserte i 1928 en egen forhistorisk steinalderkultur som ble kalt for «natufisk» etter funnstedet. Hun gravde også ut funnstedet El-Wad på Karmelfjellet, et imponerende natufisk gravsted med nesten 100 graver, hovedsakelig individuelle. Funn av sigder og kvernsteiner overbeviste Dorothy Garrod til å lansere sin teori i 1932 om den natufiske kulturen var verdens første jordbrukskultur, men det var forhastet. En mer forsiktig antagelse er at menneskene her samlet ville vekster som korn og hvete, som det fantes rikelige mengder av i skogene rundt. De jagde også ville dyr, framfor alt gaseller, og fanget sjøfugler og fisk. Spor av denne kulturen har også blitt gjort på andre steder i Jordandalen, eksempelvis Ain Mallaha og Nahal Oren. Ain Mallaha ble gravd ut av franskmannen Jean Perrot fra 1954 og har gitt viktige funn av kornsigder og bolighus. Et annet, helt samtidig natufisk bosted 20 km lenger sørvest – Hayonim-hulen, ble gravd ut av amerikaneren Ofer Bar-Yosef fra 1964, og ga liknende funn av kornsigder. I senere tid spredde kulturen seg også nord for Syria og vestover mot middelhavskysten. Steinalderkultur med faste boplasser. De natufiske boplassene er blant de tidligste tegn på menneskenes overgang til et bofast liv. Hyttene hadde en grunn av stein og overbygning av tre og siv, markert av stolpehull. Gravene lå rundt boplassens hus. Blant de arkeologiske funnene finnes smykker av sneglehus, bein og perler samt dyre- og menneskehoder gjort i bein og stein. Obsidian, en svartskinnende vulkanske bergart fra Anatolia og skall fra skalldyr som levde i Nilen, er indikasjoner på handelskontakter langt unna. Steinverktøy i form av økser, sigder og kvernsteiner er også blitt funnet under utgravningene. Domestisering av hund. Det er ved natufiske funnsteder at man har de tidligste arkeologiske bevis for domestisering av hunden. Ved det natufiske funnstedet i Ein Mallaha i Israel, datert til 12 000 f.Kr. er det funnet levninger av et eldre menneske og en fire til fem måneder gammel valp som er blitt gravlagt sammen. Ved et annet sted i en hule ved Hayonim er mennesker funnet gravlagt sammen med to hundedyr. Den natufiske kulturen gikk forut for den neolittiske revolusjonen omkring 8000 f.Kr. da jordbrukskulturen oppsto i området rundt Jeriko og andre steder i samme region. Tettemelk. Tettemelk eller tjukkmelk er en surmelktype med lange tradisjoner i Norden. Melken er holdbar og skiller seg ikke i myse og ostestoff (proteinet kasein). Melken kan ha flere navn, på svensk er det vanlig å kalle den «långmjölk». I dag er tradisjonell tettemelk, som nevnt over, sjeldent brukt i det daglige kostholdet. Det nærmeste vi kommer er "Tjukkmjølk" fra Rørosmeieriet. Denne tjukkmjølka er det første landbruksproduktet i Norge som er tildelt merket «Beskyttet geografisk betegnelse». Framstilling. Problemet med å finne kilden til tettekulturen ble aktualisert i juni 2009 da flere lokale forsøk ble gjort for å skape tette fra tettegras, der noen fant belegg for at tettegras fungerte, forutsatt upasteurisert melk. Løsetstova. Løsetstova er en lang tømmerbygning på "Stordal bygdetun" i Stordal kommune. Like ved ligger Stordal gamle kirke også kalt "rosekirken" på grunn av den rike rosemalingen i tak og på vegger. Grunnflaten er 131 m² om en regner med en svalgang på baksiden av bygningen. Huset har en liten kjeller og to loft, ett i hver ende. Alderen på bygningen er ukjent. Opprinnelig stod huset på gården "Løset", hvor det var bolighus for familien Martin Løset helt fram til 1943. Huset ble tatt ned i 1971 og lagret. I 1987 ble det satt opp på "Stordal bygdetun" hvor det står i dag. Stedet er åpent for omvisning noen måneder hver sommer. Passaic. Passaic er en by i Passaic County i New Jersey, USA. I 2000 hadde Passaic en befolkning på over innbyggere. Byen ligger nord for Newark og Passaic River. Byen begynte sin historie i 1678 med nederlandske handelsfolk som slo seg ned i området. Byen Passaic ble grunnlagt i 1873 og inkorporerte dette tettstedet. Tettsteder i nærheten. Figuren nedenfor viser tettsteder i en radius av 4 km rundt Passaic. Den hemmelige historien. "Den hemmelige historien" er Donna Tartts første roman, og ble publisert i 1992 (hun brukte 10 år på å skrive den). Den kan kalles en «omvendt kriminalhistorie», allerede på første side beskrives et mord hvor utøverne (deriblant jeg-personen) og offeret navngis. Den første halvdelen av romanen beskriver hva som ledet frem til denne udåden, og den andre hvilke følger den får for de som var med. Denne siste delen illustrerer hvor vanskelig det er å løpe fra grove feil man gjør i livet, i dette tilfellet at hovedpersonene blir forført til å begå onde gjerninger på grunn av svakheter i deres personlighet («den skjebnesvangre karakterbristen, den grelle mørke sprekken som deler et liv i to», side 15). Den har blitt sammenlignet med de greske tragediene. Samtidig er romanen er fascinerende skildring av en gjeng med originale og i varierende grad skadeskutte personer. Romanen ble en stor suksess da den kom ut, den lå 13 uker på New York Times bestselgerliste og er oversatt til 24 sprog. Scenen for handlingen. De nyeste studenthyblene på Bennington College, ferdig i 1999. Romanen utspiller seg på det fiktive universitet Hampden College i Vermont, beskrivelsen bygger på Bennington College hvor Tartt studerte mens hun skrev romanen. Flere av hennes medstudenter ble også kjente forfattere, bl.a. Bret Easton Ellis, som beskriver det samme universitetet i "The Rules of Attraction" (der kalles det Camden College). Tartt og Ellis byttet på å lese hverandres manuskripter mens de skrev, og Ellis refererer til personene i "Den hemmelige historien" i "The Rules of Attraction", som en snål gruppe klassiske filologer som kledde seg som begravelsesagenter, og som sannsynligvis herjet rundt i landskapet og drepte bønder og utførte gamle ritualer. Tartt henviser til en episode i "The Rules of Attraction" på side 400 og 403 av "Den hemmelige historien", der hun forteller om en ung kvinnelig student som begår selvmord. Personer i handlingen. De seks hovedpersonene i romanen har til felles at de er de eneste studentene i gammelgresk, under den sjarmerende professoren Julian Morrow. De får et tett forhold til hverandre, da Morrow krever at de skal ha minst mulig med de andre lærerne å gjøre («Han og studentene hans har praktisk talt ingen kontakt med resten av avdelingen», side 23). Alle kommer tydeligvis fra dysfunksjonelle familier. De lever seg fullstendig inn i det klassiske Hellas: «Også de kjente dette vakre og opprivende landskapet som hadde vært dødt i mange århundrer», og om Morrow og Henry sier Richard: «verden var faktisk ikke deres hjem, iallfall ikke den verden jeg kjente – og langt fra å være tilfeldig besøkende i dette landet der jeg selv bare var en beundrende turist, var de stort sett fastboende der, iallfall så fastboende som jeg tror det var mulig for dem å være», side 219. Handlingen. Boken er delt inn i en prolog, bok I (handlingsmessig før prologen) og bok II (handlingsmessig etter prologen), og en epilog. Prolog. Romanen begynner med å beskrive hvordan Bunny blir myrdet av de fem andre, ved at de skyver ham utfor et stup. Tartt kopierer den klassiske greske litteraturen, når hun starter fortellingen midt i handlingen med en av de sentrale scenene. Bok I. Richard hadde en tydeligvis traurig oppvekst i et trist urbanområde («lite av interesse, enda mindre av skjønnhet») i California («Far var smålig, og huset vårt stygt, og mor var ikke særlig opptatt av meg. Klærne mine var billige, og håret mitt for kort, og ingen på skolen lot til å like meg noe særlig», side 16). Ganske tilfeldig tok han gammelgresk på college, men viste seg å være fremragende i dette faget. Etter å ha avsluttet college, søker han og får stipend på Hampden College, der han øyeblikkelig liker seg siden det er såpass forskjellig fra hjemstedet. Professor Morrow nekter ham i første omgang adgang til kurset sitt i klassisk gresk, med begrunnelsen at det er fullt med fem studenter. Etter at Richard ved et tilfelle hjelper de andre fem med et vanskelig kasus, får han likevel plass, mot at han trekker seg fra de fleste andre kursene han har begynt på. Richard suges inn i de fem andres sammensveisede gjeng, og utover høsten blir dette vennskapet svært viktig for ham. Særskilt elsker han helgene de tilbringer i en slags Peter Pan tilstand på et stort familielandsted Francis disponerer («Tanken på å bo her, på aldri å være nødt til å vende tilbake til asfalten og kjøpesentrene og modulmøblene; på å bo her sammen med Charles og Camilla og Henry og Francis og kanskje til og med Bunny; på at ingen av oss skulle gifte seg eller dra hjem eller skaffe seg jobb i en by langt borte eller gjøre noen av de svikefulle tingene venner ofte foretar seg etter studietiden;... tanken var så usigelig himmelsk», side 116). På disse helgeturene oppdager Richard at de fem andre har hemmeligheter for ham: De kan forsvinne i flere timer og kommer tilbake med kloremerker og sår, de er opptatt av å vaske vekk ting fra gulv og klær i de tidlige morgentimene, de koker sammen underlige urteblandinger og er besynderlig opptatt av været. I juleferien inviterer Henry (tilsynelatende til alles overraskelse) Bunny med til Roma, Francis drar til Boston og New York, mens tvillingene drar hjem til Virginia. Richard har ikke lyst til å tilbringe julen med foreldrene («juletre i plast og ikke snø og fjernsynet som sto på døgnet rundt», side 118), siden studenthybelene er stengt må han tilbringe høytiden i et uoppvarmet verkstedslokale. Han holder på å dø der, av kulde, lungebetennelse og ensomhet. Til Richards store overraskelse og glede dukker Henry uventet opp før han skulle ha kommet tilbake fra Roma, og redder livet hans ved å få ham på sykehus og deretter innlosjerer ham i sin egen leilighet. I hele denne perioden viser Henry en tilsynelatende rørende omsorg for Richard. Etter at de andre har kommet tilbake fra ferien, oppfører de seg svært merkelig og har på nytt hemmeligheter for Richard. Til sin forskrekkelse oppdager han at Henry, Francis og tvillingene har tenkt å flykte hals over hode til Buenos Aires, noe som dog ikke gjennomføres. Etterpå avslører Henry hemmelighetene for Richard: Høsten før har de 5 prøvd å gjenskape en gresk bakkanal ute i skogen (inspirert av professor Morrow), en natt Bunny ikke er med klarer de å komme i ekstase og farer rundt som ville dyr. Da de kommer til seg selv igjen oppdager de at Henry har slått ihjel en lokal bonde («mannen vi drepte var ikke akkurat noen Voltaire», side 215), som tilfeldigvis befant seg på stedet («halsen hans var brukket, og for å si det rett ut var hjernemassen klint utover ansiktet hans», side 186, og «Magen hans var flerret opp og det kom damp ut av den», side 381). Bunny fatter mistanke og presser Henry for penger, under turen til Roma (som var en del av utpresningen) snoker han i Henrys saker og finner bevis på hva som skjedde. Det er stor fare for at Bunny vil være løsmunnet, og de fem innser at de må ta livet av ham. Henry foreslår at han kan invitere ham på middag med giftig sopp, men da Bunny avslører sine mistanker for Richard, skjønner de at de må handle raskt. De passer opp Bunny da han går tur i skogen og dreper ham. Bok II. De fem håper at liket av Bunny blir funnet fortest mulig, så hele «saken» kan avsluttes raskt som en ulykkeshendelse. Dessverre for dem kommer det et kraftig snøvær og begraver liket, og det blir ikke funnet før snøen er smeltet igjen. I mellomtiden betrakter politiet det som en forsvinning, og på grunn av upålitelige vitneutsagn mistenker man videre at Bunny er kidnappet i forbindelse med et narkotikaoppgjør. Resultatet er at FBI kobles inn i letingen, og de forhører både Henry og Charles og skulle ha forhørt Richard, da liket til slutt blir funnet. Etter det regner politiet det som enten en ulykke eller et selvmord. Mens letingen pågår, trøster gjengen Bunnys familie og deltar også flere ganger i manngard etter ham, sammen med professor Morrow. Morrow og Henry er mest opptatt av det estetiske ved manngardene, og Henry uttrykker begges holdning med kommentaren om de lange rekkene: «Som noe fra Tolstoj, ikke sant?» (side 362). Bunnys begravelse blir en hard påkjenning for hovedpersonene. Richards møte med Bunnys far blir et sjokk: «Blikket hans – hjelpeløst og vilt – traff meg som en kølle. Plutselig og egentlig for første gang slo den bitre og ugjenkallelige sannheten ned i meg, ondskapen i det vi hadde gjort. Det var som å løpe i full fart inn i en murvegg.» (side 411). Henry får voldsomme migreneanfall, og klarer bare å gjennomføre seremonien med «medisiner» Richard stjeler fra fru Corcoran. Charles beruser seg på alkohol og narkotika, og stjeler bilen til Francis. Etter begravelsen står det dårlig til med de fleste, og det vennskapet Richard satte så høyt høsten før, er blitt en belastning: «Nå gjorde tanken meg kvalm, for jeg visste det ikke fantes noen vei ut. Jeg kunne aldri bli kvitt dem, ikke noen av dem, noensinne» (side 486). Richard plages av søvnløshet og mareritt, og drikker mye, Francis får et innbilt hjerteanfall (panikksyndrom) og må legges inn på sykehus, det samme må Charles etter å ha pådratt seg bronkitt da han sovner ute i beruset tilstand. Charles er tydeligvis på vei inn i alkoholismen. Disse 3 begynner også å reagere på hvordan Henry manipulerer livene deres: «Ikke hvorfor han forteller oss hva vi skal gjøre. Men hvorfor vi alltid gjør som han sier» (side 473). Richard skjønner at Henry innviet ham i den hemmelige historien for å få makt over ham og bruke ham som et våpen mot Bunny, og at han kanskje ville brukt Richard som syndebukk dersom alt hadde gått galt. I skjul flytter Camilla ut fra leiligheten hun deler med Charles og inn på et hotell sammen med Henry, angivelig fordi Charles skal ha mishandlet henne. Dette gjør Henry mer avslappet og naturlig. Han forteller også til Richard at den natten han drepte bonden var den viktigste i hans liv, før følte han seg lammet og død i en tom verden, etterpå kunne han «leve uten å tenke» (side 521) i en rik verden. Francis har en forutanelse: «Har du en fornemmelse av at det er like før det skjer noe forferdelig?» (side 522), noe som viser seg å stemme. Professor Morrow får etterlevert et forlagt brev fra Bunny, skrevet siste natten han levde, der han forteller at de andre har drept bonden og at han er redd de skal drepe ham også. Istedenfor å angi studentene sine forlater han skolen umiddelbart, rett før de fem skal få avsluttende karakterer. Dette går spesielt sterkt inn på Henry, som ser på Morrow som en farsfigur («Jeg elsket ham høyere enn min egen far, sa han. – Jeg elsket ham høyere enn noen i verden», side 548). Charles blir stadig mer delirisk og mener at Henry også vil drepe ham (ting tyder på at dette er sant). Han oppsøker de andre for å skyte Henry med en revolver, fordi «Du har ødelagt livet mitt, din drittsekk» (side 562). Ved et uhell skadeskyter han Richard i maven, Henry fravrister ham revolveren og skyter seg selv i hodet. Epilog. Etter at Henry dør glir gjengen fra hverandre, livene deres er mer eller mindre ødelagte. Camilla flytter hjem til bestemoren og avbryter kontakten med omverdenen. Richard frir til henne, men hun elsker fortsatt Henry. Francis prøver å begå selvmord («I mange år nå har livet mitt gått i oppløsning», side 574) med barberblad, men overlever så vidt. For å unngå å bli gjort arveløs må han gifte seg med en uintelligent kvinne, selv om han hadde en mannlig elsker. Charles er i dårlig form og havner i Texas, der han vasker opp i en liten restaurant og bor i slummen. Richard har ikke lenger evnen til å etablere kjærlighetsforhold. Både Francis og Richard tror flere ganger at de ser Henry, selv om han er død («Jeg tror stadig at jeg skal oppdage at det hele var et knep, at han vil dukke opp når som helst nå med en eller annen innviklet forklaring», side 579). Fylkesvei 346 (Oppland). Fylkesvei 346 (Fv346) i Oppland går mellom Løvlund og Bennmoen i Gausdal kommune. Veien er 12,7 km lang. Eksterne lenker. 346 346 Fylkesvei 425 (Oppland). Fylkesvei 425 (Fv425) i Oppland går mellom Hellå og Karistua i Nord-Fron kommune. Veien er 4,8 km lang. Eksterne lenker. 425 425 Safri Duo. Safri Duo er en dansk duo bestående av Morten Friis og Uffe Savery. Duoens kjennetegn er at de blander slagverkinstrumenter med electronica. Utgivelser. Singlen «Played-A-Live» (komponert sammen med produsent Michael Parsberg) ble en stor suksess da den ble utgitt i 2000. Denne singelen solgte hele 700 000 eksemplarer i Europa og lå 19 uker på danske hitlister. Året etter kom albumet "Episode II", deretter fulgte "Episode II - The Remix Edition" med en ny versjon av Michael McDonalds "Sweet Freedom" (Rod Temperton). I 2003 kom singelen «Fallin' High» fra duoen, og det etterfølgende albumet het "3.0". I 2004 ble "3.5" utgitt, dette albumet var en 2 diskutgave av "3.0", her ble også singlene «Rise (Leave Me Alone)», «All The People In The World», «Ritmo De La Noche» og «Knock on Wood» (alle med Clark Anderson på vokal) lagt til. Bonus-CD-en inneholder en Safri Duo-medley, 2 forlengede versjoner av «Ritmo De La Noche» og «Rise (Leave Me Alone)» + 7 remikser. Deres nyeste album heter "Origins" og ble ut gitt 17 november 2008. Deres nyeste singel heter «Helele» (feat. Velile) og er den offisielle VM-låta til den tyske TV-kanalen RTL. 21. juni 2010 ble det utgitt et Greatest Hits-album med låter fra "Episode II", "3.0" og "Origins", inkludert singelen «Helele» Episode II. "Episode II" er et album fra Safri Duo og ble utgitt i 2001. Episode II – The Remix Edition. "Episode II – The Remix Edition" er et remix-album fra Safri Duo og ble utgitt i 2002. Fylkesvei 422 (Oppland). Fylkesvei 422 (Fv422) i Oppland går mellom Brynsbakken og Brattliflata i Nord-Fron kommune. Veien er 2,8 km lang. Eksterne lenker. 422 422 3.0. "3.0" er et studioalbum fra den danske gruppen eller duoen Safri Duo og ble utgitt i 2003. Albumet ble sluppet 29. september 2003 på Sony ATV Music og utgitt på Universal 9. august 2004. Det er også i enkelte kilder oppgitt med utgivelsesdato 7. oktober 2005. Musikken er skrevet av Michael Parsberg (spor 1–4 og 6–10), Morten Friis og Uffe Savery. Clark Anderson synger på flere av sporene. Platen er mikset av Ingo Kunzi og mastret av Jan Eliasson ved Tocano. En utvidet utgave av albumet inneholder også en musikkvideo av «Fallin' High» og videoopptak fra "The Played-A-Live Tour". 3.5. "3.5" er et album fra Safri Duo og ble utgitt i 2004. Fylkesvei 402 (Oppland). Fylkesvei 402 (Fv402) i Oppland går mellom Sjoa og Sjoa stasjon i Sel kommune. Veien er 664 meter lang. Eksterne lenker. 402 402 Fylkesvei 456 (Oppland). Fylkesvei 456 (Fv456) i Oppland går mellom Lalm i Vågå og Bjølstadmo i Sel. Veien er 11,6 km lang. Eksterne lenker. 456 456 456 In the Nightside Eclipse. "In the Nightside Eclipse" er debutalbumet til det norske black metal bandet Emperor. Albumet inneholder en av bandets mest kjente låt «I Am the Black Wizards». Albumet ble gjenutgitt i 1999, med to bonuslåter, som er coverlåter fra de to bandene Bathory og Mercyful Fate. Letterbox. Letterbox er en teknikk som brukes i film på tv for å beholde bildets korrekte proposjoner når den overføres fra for eksempel bredformat til å vises på en 4:3 tv. Da legges en sort strek i toppen og bunnen av bildet og krymper det ned til en størrelse som passer tv-apparatet uten at det går utover proposjonene på bildet. Dette er, ved siden av pan-and-scan, den vanligste måten å konvertere bildeproposjoner innen film på. Østsia. Østsia Kulturhus er et kulturhus drevet av Studentsamskipnaden i Agder, hovedsakelig basert på frivillig arbeidskraft. Det ble åpnet våren 2003 etter at det forrige studentstedet Vaskeriet ble nedlagt. Kulturhuset holder til i en gammel garasje på Universitetets campus i Kristiansand, og består av en hovedscene med kapasitet på 475 personer, samt en intimscene og pub med kapasitet på 125 personer. Gjennomsnittlig arrangeres det rundt 150-200 ulike arrangementer i året av ulike slag, som eksempelvis foredrag, konferanser, konserter, temafester med mer. Kulturhuset baserer seg på frivillig arbeidskraft, og har bare en fast ansatt i lønnet stilling; plass-sjef. Antallet frivillige er varierende, men normalt ligger det på rundt 80-130 personer, som bemanner baren, tar seg av arrangementsplanlegging, sikkerhets avvikling og teknisk. Aagot Normann. Aagot Normann (født 29. juli 1892 i Bergen, død 22. februar 1979 i Bergen) var en norsk svømmer. Hun satte 2 norske rekorder på 100 m fri på kortbane og hun deltok på 100 m fri under Sommer-OL 1912, første gang svømming var på programmet for damer. Reverence. "Reverence" (utgitt 1996) er den tredje EPn til de norske black metal bandet Emperor. Albumet var ment til å fange interesse for studioalbumet "Anthems to the Welkin at Dusk". Albumet ble også utgitt på 7" og 12" vinyl, begge begrenset til 1000 kopier. She's the Man. She's the Man er en amerikansk romantisk komedie som ble lansert av DreamWorks i 2006. Filmens intrige er basert på William Shakespeares komedie Helligtrekongersaften Handling. She's the Man handler om en jente ved navn Viola (Amanda Bynes), som har en tvillingbror. Viola elsker å spille fotball, men når skolens jentelag blir nedlagt vil hun gjøre noe med det. Da hun får vite at broren drar på turné til London med bandet sitt, benytter hun sjansen. Hun kler seg ut som sin egen tvillingbror og drar avsted til kostskolen, som broren skulle ha vært på, og blir med på skolens guttefotballag. Til å begynne med har hun problemer med å bli godtatt da hun oppfører seg som en jente. Etterhvert klarer hun å overbevise dem. Problemene starter når hun blir forelsket i romkameraten, og det hele hoper seg virkelig opp når broren hennes kommer... D Generation X. D Generation X (forkortet DX eller D-X) er et tag team på RAW i WWE i tidsperioden: 1997-2000, 2002, 2006-2007, 2007-2008, 2008-2009. DX ble grunnlagt i Birmingham i Englabd under Survivor Series den 20. september 1997. Og er for øyeblikket WWE Tag Team Champions. Keith Brown. Keith Conrad Brown (født 1931) professor i engelsk litteratur. Han er en anerkjent Shakespearekjenner både i Norge og på mer internasjonal basis. Brown ga i 1995 ut boka "Shakespeare: mannen, tiden, verket", en innføring i Shakespeares liv og forfatterskap. Han arbeidet tidligere som professor ved Institutt for britiske og amerikanske studier på Universitetet i Oslo, men har gått av med pensjon. Anthems to the Welkin at Dusk. "Anthems to the Welkin at Dusk" (utgitt 1997) er det andre studioalbumet til black metal bandet Emperor. Plateomslaget er laget av Gustave Doré. Albumet er siden gjennutgitt tre ganger. To ganger av Candlelight Records i 2004 og 2007. Og en gang av Back on Black Records i 2006. Folkehøgskolebevegelsen i Norge. Folkehøgskolebevegelsen i Norge hadde sitt utspring fra Grundtvigs ideer i Danmark. I 1830-årene var det flere pedagoger som ønsket å etablere folkehøgskoler også i Norge. En av dem var Ole Vig, som var inspirert av Grundtvigs tanker om at alle barn og unge har rett til utdanning. Vig ble en ivrig forkjemper for folkeskolen, og i 1889 fikk vi folkeskoleloven som gav lik rett til skolegang for alle barn i Norge. Norges utdanningspolitikk på midten av 1800-tallet. De nasjonalromantiske strømninger i Norge fra 1850-tallet la grunnen for frihetstanken i folkehøyskolen såvel som ideer for folkeopplysning og folkestyre. Sentrale stortingspolitikere var Halvor Bentsen, Lars Bentsen, Viggo Ullmann og Wollert Konow. Folkehøgskoler i Norge. Norges første folkehøgskole var "Sagatun Folkehøyskole", som ble opprettet i 1864 av Olaus Arvesen og Herman Anker. Da Sagatun Folkehøyskole ble innviet, minnet grunnleggerne om den innsats og inspirasjon som Ole Vig hadde bidratt med inntil sin død. Etterhvert ble det etablert flere folkehøgskoler i Norge. Mest kjent i ettertiden er Vonheim i Gausdal som ble drevet av Christopher Bruun. Folkehøgskolene vakte politisk debatt, og i 1874 utformet Jacob Aall Bonnevie (skoledirektør i Nidaros) et forslag om å opprette amtsskoler. Tanken var at disse skulle få statsstøtte og utkonkurrere de grundvigianske skolene som man var skeptisk til. Etterhvert måtte også flere folkehøgskoler gi opp driften. I 1890 fikk folkehøgskolene enda en ny konkurrent, de kristelige "ungdomsskolene". Men utover på 1900-tallet ble det bestemt at alle tre skoleslagene skulle få statstilskudd og i 1949 fikk de også en felles lov «Lov om folkehøgskole». Inntil den offentlige ungdomsskolen ble innført som en del av grunnskolen i 1960-årene, ble de kristelige folkehøgskolene kalt "ungdomsskoler". Det er i dag nesten 80 folkehøgskoler i drift i Norge. Skolene er åpne for ungdom fra de fyller 17 år. I 2010 gikk det 7092 elever på norske folkehøgskoler. 57,2 % var jenter. Den norske folkehøgskoletradisjonen har utviklet to hovedretninger, den ene er en skole basert på kristent livssyn (30 skoler), mens de øvrige er frilynte (47 skoler). Omtrent 10 prosent av hvert elevkull velger å ta et år på folkehøgskole. Et fullført folkehøgskoleår gir to konkurransepoeng for alle som ønsker å gå videre med høyere offentlig utdanning. Folkehøgskolene har en fri og uavhengig plass i utdanningssystemet. De er eksamensfrie skoler og har som målsetning å fremme allmenndanning og gi folkeopplysning på ulike alders- og utdanningstrinn. De gir undervisning i rundt 300 ulike fag. Et «helårskurs» varer i ni måneder - fra slutten av august til midten av mai. Flere skoler tilbyr også halvårskurs eller kurser av enda kortere varighet. Ingen skoler tilbyr lenger 2-årige linjer. Yggdrasill. "Yggdrasill" (utgitt 1992) er den andre demoen til black metal bandet Enslaved. Albumet ble senere gjenutgitt i split albumet "Yggdrassil" mellom de to norske bandene Enslaved og Satyricon. Nema. "Nema" er den første demoen til det norske black metal bandet Enslaved. Navnet Nema er det religiøse uttrykket «Amen» stavet baklengs. Tittelen til spor 1 er "Fader Vår" stavet baklengs. Demoen ble utgitt i 50 kopier. WWE nWo. New World Order (Forkortet nWo) var et wrestling lag i WCW. Gruppen dukket senere opp i WWE da WCW ble kjøpt opp av WWE. nWo var også i, i NJPW. nWo. Kevin Nash, Scott Hall, Syxx-Pac Kevin Nash, Scott Hall, Eric Young Kevin Nash, Sting Kevin Nash, Sting, The Pope D'Angelo Dinero Fylkesvei 140 (Buskerud). Fylkesvei 140 (Fv140) i Buskerud går mellom Rud og Åsmundrud i Modum kommune. Veien er 3,6 km lang. Eksterne lenker. 140 Hardy Boyz. The Hardy Boyz (eller The Hardys) er et Tag team i WWE, med brødrene Matt og Jeff Hardy. Jeff jobber hos SmackDown!, mens Matt jobber hos ECW. De har vært Tag Team Champions hele seks ganger, og tidligere WCW Tag Team Champions. Marvin Harris. Marvin Harris (født 18. august 1927, død 25. oktober 2001) var en amerikansk antropolog og kulturell materialist. Han ble født i Brooklyn, New York. Som profilert forfatter hadde han stor innflytelse på utviklingen av kulturell materialisme. I sine verker kombinerte han Karl Marx’ vektlegging på produksjonskreftene med Thomas Malthus’ innsikt i innvirkning av demografiske faktorer på de øvrige delene av det sosiokulturelle systemet. Ved å merke demografiske og produksjonsfaktorer som infrastruktur posisjonerte Harris disse faktorene som nøkkelbegreper i å avgjøre samfunnets sosiale strukturer og kultur. Etter å ha utgitt "The Rise of Anthropological Theory" i 1968 bidro Harris til å sette antropologenes fokus på kulturelle og økologiske forhold gjennom resten av hans aktive karriere. Mange av hans utgivelser fikk en stor lesekrets blant ordinære lesere. I løpet av sin profesjonelle karriere fikk Harris både lojale tilhengere og en betydelig mengde kritikk. Han ble fast inventar ved de årlige møtene til den antropologiske forening i USA, "American Anthropological Association", hvor han stilte forskere skarpe spørsmål enten det var på gulvet, podiet eller i baren. Hans tenkning var preget av det generelle, men som hadde interesse i de globale prosesser som hadde betydning for den menneskelige opprinnelse og evolusjonen av de menneskelige kulturer. Dette kom klart til syne i hans bok som ble utgitt på norsk i 1980, "Kannibaler og konger", og som Arne Martin Klausen skrev et langt forord til, og mente at leserne ville få «en sjelden opplevelse av utsyn og oversikt». I hans siste bok, "Theories of Culture in Postmodern Times", argumenterte Harris med at de politiske konsekvenser av postmoderne teori var skadelige, en kritikk tilsvarende den som senere ble utviklet av filosofen Richard Wolin og andre. Tidlig karriere. Siden han ble født rett før den store depresjonen vokste Harris opp i fattige kår i Brooklyn. Han gikk inn i hæren mot slutten av den andre verdenskrig og benyttet finansiering fra "G.I. Bill", en ordning for å gi støtte til tidligere soldaters utdannelse, til å begynne på Columbia University sammen med en ny generasjon etterkrigs-antropologer. Harris var en begjærlig lesehest som elsket å tilbringe mange timer på hesteveddeløpsbaner og han utviklet etter hvert et komplisert matematisk system som var vellykket nok til å finansiere han og hans hustru Madelyn avsluttende studier. Harris’ første arbeid ble utført sammen med mentoren Charles Wagley og hans forskning for doktoravhandlingen i Brasil resulterte i en lite bemerkelsesverdig landsbystudie som videreførte Franz Boas’ beskrivende metode i antropologi, en metode han senere skulle kritisere skarpt. Etter at han var ferdig med sine studier fikk Harris et assisterende professorat ved Columbia og mens han gjorde feltarbeid i Mosambik gikk han igjennom en rekke dypfølte transformasjoner som endret hans teoretiske og politiske orientering. Teoretiske bidrag. Harris’ tidligste verker begynte i tradisjonen til Franz Boas, men hans erfaringer fra feltarbeid i Mosambik på slutten av 1950-tallet fikk ham til å skifte fokus fra kulturens ideologiske vesen og mot adferdsforskning. Hans historie om antropologisk tenkning i 1968, "The Rise of Anthropological Theory", undersøkte hundrevis av års sosiale tenkning i den hensikt å konstruere en levedyktig nomotetisk forståelse av menneskelig kultur som han karakteriserte som kulturell materialisme. Denne tok opp i seg og foredlet Karl Marx’ kategorier om overbygning og fundament. Harris modifiserte og forsterket marxistiske kjernebegreper som produksjonens virkemidler og utbytting, men Harris avviste to nøkkelaspekter i marxistisk tenking; dialektikken, som Harris tilskrev en intellektuell mote på Marx’ tid, og enheten av teori og praksis, som Harris anså som uskikket og ødeleggende stilling for sosiale forskere. Harris’ inklusjon av demografiske dynamikk som bestemmende faktorer (determinisme) i sosiokulturelle evolusjon sto også i kontrast til Marx avvisning av befolkning som et årsaksbestemt element. Gjennom hele sin karriere har Harris vært i brytekamp med stridspunktet om den erkjennelsesteoretiske status av informantentenes utsagn. Han merket sin løsning som «skjelningen emikk/etikk» som han forbedret betydelig etter redegjørelsen i hans omfattende antropologiske oversiktsverk fra 1968. Begrepene «emikk og etikk» (engelsk «emic and etic») har sin opprinnelse i verkene til lingvisten Kenneth Pike, til tross for den sistes begrepsmessige forskjell med Harris’ konstruksjoner. Slik det ble benyttet av Marvin Harris betydde «emikk» de beskrivelser og forklaringer som er riktige og meningsfulle for en informant eller subjekt, mens «etikk» var de beskrivelser og forklaringer som er benyttet av det vitenskapelige samfunn for å frembringe og styrke teorier om sosiologisk liv. Harris har hevdet at begge er faktisk nødvendig for å forklare menneskelig tanke og adferd. Marvin Harris’ tidlige bidrag til betydelige teoretiske emner omfattet hans revisjon av økonomisk overskuddsteori i statstilblivelse. Han ble også kjent for å formulere en materialistisk forklaring på behandlingen av «hellige kuer» i indisk kultur. Sammen med Michael Harner er Harris en av de forskerne som er knyttet til forslaget om at aztekere bedrev kannibalisme som et resultat av proteinmangel og som han forklarer i sin bok "Kannibaler og konger" (1977, norsk utgivelse 1980). Harris påkalte den menneskelige søken etter protein i kjøtt for å forklare Yanomami-folkets krigføring og motsa etnografen Napoleon Chagnon sosiobiologiske forklaring som involverte medfødt, mannlig aggressivitet. Flere andre utgivelser av Harris undersøkte de kulturelle og materielle røttene til kostholdstradisjonene i mange kulturer, blant annet hans til dels fornøyelige "Cows, Pigs, Wars, and Witches: The Riddles of Culture; Good to Eat: Riddles of Food and Culture" (opprinnelig tittel "The Sacred Cow and the Abominable Pig") og hans redigerte bind "Food and Evolution: Toward a Theory of Human Food Habits". Hans bok "Why Nothing Works: The Anthropology of Daily Life" (opprinnelig tittel var "America Now: the Anthropology of a Changing Culture") anvender sammenhenger fra kulturell materialisme til forklaringen av de sosiale utviklinger i USA på slutten av 1900-tallet som inflasjon og prisstigning, innføringen av det store antallet av kvinnelige arbeidere, ekteskapelig ustabilitet, og produkter av dårlig kvalitet. Hans bok "Our Kind: Who We Are, Where We Came From, Where We Are Going" undersøkte et bredt felt av menneskelig psyke og kulturelle evolusjon og gav provoserende forklaringer på emner som kjønn og seksualitet og opprinnelsen til kjønnsforskjeller. Hans utgivelser er mange og ulike. Harris verk fra 1979, "Cultural Materialism: The Struggle for a Science of Culture", ble oppdatert og utgitt på nytt i 2001 og inneholder den mest omfattende redegjørelsen for kulturell materialisme. Akademiske karriere. Harris mottok sin grader som M.A. og Ph.D. fra Columbia University, henholdsvis 1949 og 1953. Han utførte feltarbeid i Brasil og i portugisisktalende Afrika før han ble medlem av lærerstaben ved Columbia. Han ble til slutt formann av det antropologiske avdelingen ved Columbia. Under studentenes okkupasjon av universitetsområdet i 1968 var Harris blant de få fakultetsledere som sto på studentenes side da de ble truet og banket opp av politiet. På 1960- og 1970-tallet bodde han i Leonia, New Jersey. Deretter ble han medlem av avdelingen for antropologi ved Universitet i Florida i 1981 til han gikk av med pensjon i 2000 og ble da "professor emeritus". Han tjenestegjorde også som formann i den antropologiske forening i USA, "American Anthropological Association". Han forfattet 17 bøker. To av hans lærebøker for universitet, "Culture, People, Nature: An Introduction to General Anthropology" og "Cultural Anthropology", kom i syv opplag. Hans forskning strakk seg over emner som rase, evolusjon og kultur. Han fokuserte ofte på Latin-Amerika og Brasil, men hans feltarbeid omfattet også steder som Islas de la Bahia (utenfor Honduras), Ecuador, Mosambik, India, og East Harlem i New York. Abu. Abu er en navnet på en gruppe skjoldvulkaner på sørvestkysten av den japanske øyen Honshū. Området på omtrent 400 kvaderatkilometer har over 40 krater, det høyeste 641 m. Enhetsskolen i Norge. Enhetsskolen er betegnelsen brukt om det norske skolesystemet som ble innført i 1936, og brukes også generelt (se enhetsskole) om skoletyper som legger mest vekt på at alle skal være like, motsatt skoletyper som har som mål å holde høy kvalitet snarere enn å gi alle like rettigheter. Ordet enhetsskolen assosieres særlig med den sosialdemokratiske skolepolitikken fra 1950-tallet. Historikk. Tilhengere av enhetsskolen hevder at enhetsskolen er inspirert av skolereformer fra slutten av 1700-tallet, og ser på middelskolen fra 1869 som et skritt i samme retning. I 1830-årene var det flere norske pedagoger, blant annet Ole Vig, som ønsket å etablere folkehøyskoler som var inspirert av Grundtvigs tanker om at alle barn og unge har rett til utdanning. De nasjonalromantiske strømninger i Norge fra 1850-tallet la grunnen for frihetstanken i folkehøyskolen såvel som ideer for folkeopplysning og folkestyre. På slutten av 1800-tallet var Hartvig Nissen sentral i kampen for fellesskole som skulle organiseres av staten. I 1889 fikk Norge folkeskoleloven som gav lik rett til skolegang for alle barn i Norge. Spesielt på landsbygda var lærerne kulturbærere av det genuint norske i nasjonalromantisk tradisjon, men enhetsskoleideen i seg selv var en statsstyrt kunnskapsformidler som spesielt i byene var fagsentrert. Etterhvert oppsto motkulturelle strømninger fra bl. a. Torstein Høverstad som spesielt utover på 1920-tallet kritiserte fagpresset i skolen. I 1950-årene var alle de politiske partiene enige om at alle unge, uansett foreldrenes økonomi og hvor i landet de bodde, skulle være sikret et likeverdig skoletilbud. Folkeskolen ble utvidet fra sju til ni år. De borgerlige partiene ville at realskolen og framhaldsskolen skulle fortsette ved siden av den nye niårige folkeskolen. Arbeiderpartiet ville derimot legge ned disse skolene og skape en ny ungdomsskole, der elever fra alle samfunnslag skulle gå sammen under samme tak. En ny skolelov i 1959 gav kommunene mulighet til å innføre niårig skole, men det var kommunene selv som måtte sette dem i gang. Først i 1969 ble den niårige enhetsskolen obligatorisk i hele landet. Fra slutten av 1950-årene bygde kommunene nye skoler. De ble kalt skolepalasser, med parkettgulv, spesialrom og idrettshall, noen også med svømmebasseng. EM i fotball for kvinner 2009. EM i fotball for kvinner 2009 ble arrangert i Finland mellom 23. august og 10. september 2009. EM i fotball for kvinner er en turnering for europeiske landslag som er tilknyttet UEFA, og som har kvalifisert seg til turneringen. I denne turneringen deltok 12 lag, noe som er en økning fra åtte i de siste fem europamesterskapene. Kampene ble spilt i Helsingfors, Tammerfors, Lahtis og Åbo. Tyskland vant EM etter å ha slått England i finalen. Det var Tysklands sjuende seier i EM, og den femte på rad. Norge og Nederland fikk bronse etter at de tapte sine semifinaler. Deltakerland. Som vertsnasjon var Finland automatisk kvalifisert til EM. Gjennom kvalifiseringen til EM vant England, Sverige, Frankrike, Tyskland, Danmark og Norge sine grupper og kvalifiserte seg direkte. Italia, Island, Nederland, Ukraina og Russland kvalifiserte seg via omspill. Ukraina hadde ikke tidligere deltatt i Europamesterskapet. Dette var også første gang Island deltok i et sluttspill arrangert på ett sted, deres eneste tidligere erfaring var fra EM i 1995, da samtlige kamper ble spilt på hjemme- og bortebane bortsett fra finalen. Sluttspillet. England og Norge kvalifiserte seg videre, mens Danmark var ute. På grunn av en rekke uventede resultater, ble dermed de fire lagene som kjempet om den ene finaleplassen betydelig «tyngre», det vil si at de flere forhåndsfavoritter enn den andre. De fire som kjempet om den ene finaleplassen besto av regjerende og to tidligere europamestre og en finalist, mens den andre gruppen besto av lag som aldri hadde vunnet EM, og to av lagene hadde ikke engang vært i semifinale. Geir Moen (1976). Geir Moen (født 21. mars 1976) er en norsk tegneserietegner. Geir Moen har stått bak en rekke tegneserier, deriblant «Hex» og «Asfalt» som har blitt utgitt i henholdsvis tegenseriebladet Nemi og Larsons gale verden. Han har skrevet og tegnet sciencefiction-serien «Ghasp» som ble utgitt i flere hefter i 2000. Sammen med skribenten Morten Harper gav han dessuten ut fantasyalbumet «Blodøks. Første saga» i 2002. Han har også bidratt til tegneseriealbumene «Supernova» fra 2003 og «Tusj» fra 2005 og hatt flere striper i «Gorilla», en samling norske humorsserier som ble utgitt i 2004. Han har også laget eventyrserien «Heksehyl» i Nemi. Geir Moen mottok i 2008 Kulturdepartementets tegneseriepris for "De fire store. Når de døde vågner" sammen med manusforfatteren Øystein Runde. Tegneserien ble utgitt i 2007 og er en fantasifull og uhøytidelig «monsteraction» med «de fire store» i norsk litteraturhistorie: Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Jonas Lie og Alexander Kielland. Geir Moen bor og arbeider i Oslo. THE-QS World University Rankings. THES – QS World University Rankings er en årlig rangering av universiteter som blir publisert av "Times Higher Education" og Quacquarelli Symonds. Rangeringen ble utgitt årlig fra november 2004. Fra og med 2010 er rangeringen delt i THE World University Rankings og QS World University Rankings, der sistnevnte viderefører metodologien fra THE-QS World University Rankings. Blant kriteriene som ligger til grunn for rangeringen veier fagfellevurdering tyngst. Harvard University har i alle år inntatt topplasseringen, fulgt av britiske universiter. Kritikk. Rangeringen har helt fra begynnelsen fått kritikk for ikke å være representativ og favorisere britiske universiteter. En av kritikerne, Andrew Oswald, påpeker f.eks. at Stanford University i USA i følge rangeringen er det 19. beste universitetet i verden, men i løpet av de siste to årtiene har vunnet tre ganger så mange nobelpriser som Cambridge University (nr. 2 på listen) og Oxford University (nr. 3 på listen) gjorde til sammen. En annen kjent rangering av universiteter, Academic Ranking of World Universities, som Jiaotong-universitetet i Shanghai står bak, blir sagt å være mer globalt representativ, men blir samtidig kritisert for å favorisere naturfag. Universiteter i Norge. Universitetet i Oslo er høyest ranket i Norge på plass nummer 100 i rangeringslisten (QS World University Rankings) for 2010. Deretter følger Universitetet i Bergen på 133. plass. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet er rangert som nummer 237 og Universitetet i Tromsø som nummer 297. Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet for miljø- og biovitenskap er ikke ranket blant de 500 beste universitetene i verden. Erlend Caspersen. Erlend Caspersen (født) er en norsk bassist, kjent fra bandene Blood Red Throne og The Allseeing I, og som sesongmedlem av bandene Vile, Decrepit Birth og Deeds of Flesh. Diskografi. Blood Red Throne The Allseeing I Dismal Euphony Jiaotonguniversitetet i Shanghai. Historisk foto av den gamle inngangsporten, Jiaotonguniversitetet i Shanghai (forenklet kinesisk: 上海交通大学; tradisjonell kinesisk: 上海交通大學; pīnyīn: "Shànghǎi Jiāotōng Dàxué"; kort Jiao Da (交大) eller SJTU) er et universitet i Shanghai, grunnlagt i 1896. Jiāotōng er en transkripsjon av det kinesiske ordet 交通, også transkribert som "Chiaotung" (Wade-Giles). Det betyr omtrent transport eller kommunikasjon, og brukes i mange kinesiske universitetsnavn. Jiaotong-universitetet i Shanghai er internasjonalt kjent for en rangering av universiteter, "Academic Ranking of World Universities", som ved siden av "THES - QS World University Rankings" er den mest siterte rangeringen i verden. Blant universitetets tidligere studenter finner man den tidligere kinesiske statssjefen Jiang Zemin (江澤民). Eksterne lenker. Kina Lonnie Smith. Lonnie Smith (født 22. desember 1955 i Chicago, Illinois) er en tidligere Major League Baseball-spiller. Han har spilt for Philadelphia Phillies, St. Louis Cardinals, Kansas City Royals, Atlanta Braves, Pittsburgh Pirates og Baltimore Orioles. Vepsetalje. Vepsetalje av fransk: "taille" (innsnevring, innlegg), var betegnelsen på virkningen på kvinnefiguren av visse typer snørekorsett, som, sammen med kjoledesignen, fikk den til å ligne på en veps (med hode, innsnevring, midtparti, innsnevring og bakkropp.) Ordet beskrev opprinnelig innsnevringen mellom midtre og bakre del av vepsens kropp. Innsnøringen var i sin tid så moteriktig at den hindret naturlig pust, slik at damene hadde lett for å «dåne». Vepsetaljen er av forskere også tillagt en viss betydning i aerodynamisk sammenheng. Vepsen formodes å kunne spare en del energi og oppnå litt større flyhastighet ved at luften blir ledet i mønster rundt kroppen. Forsøk med eksperimentelle flymodeller syntes å bekrefte dette, men en har til nå ikke sett seg behov for å sette kunnskapen ut i praksis. SIG 550. SIG 550 eller SG 550 er et automatgevær produsert av Swiss Arms, tidligere Schweizerische Industrie Gesellschaft, i Neuhausen, Sveits. SG er en forkortelse for "Sturmgewehr", «stormgevær». Geværet er basert på det eldre SIG 540 i 5,56 mm og er også kjent som Fass 90 på ("Fusil d'assault" 90 / "Fucile d'assalto" 90) på fransk / italiensk eller Stgw 90 på tysk. Historie og utvikling. I 1978 utarbeidet den sveitsiske hæren fram et sett krav til en etterfølger til automatgeværet Stgw 57 (kjent som SIG 510 utenfor Sveits) basert på patronen 7,5 × 55 mm GP11. Det ble lagt vekt på at våpenet skulle være modulært, at det skulle finnes forskjellige tilpassede våpentyper på samme base, inkludert en kort karabin til personell som ikke var ved frontlinjen eller av andre grunner trengte et mer kompakt eller letthåndterlig våpen. Et annet mål var å redusere vekten på våpenet og samtidig holde det presist ut til 300 m. Kravene ble spisset til å omfatte forskjellige utkast: W+F C42, utviklet av Federal Arms Factory i Berne, som benyttet både en eksperimentell 6,45 × 48 mm patron og Nato-standarden 5,56 × 45 mm, og SG 541, tatt fram av SIG i 5,56 mm. I 1981 ble 6,45 mm-patronen forkastet til fordel for den mer konvensjonelle 5,6 × 45 mm Gw Pat 90 med en stålmantlet blykule, det vil si det sveitsiske svaret på Natos 5,56 mm patron. I februar 1983 ble avgjørelsen om å ta i bruk SG 541 offentliggjort, og i oktober året etter ble navnet endret til SG 550, mens karabinversjonen ble hetende SG 551. Våpenet ble offisielt tatt i bruk i 1990, og ble hetende Stgw 90 i den sveitsiske hæren. Over 600.000 våpen er produsert siden da, og produksjonslinjene er fremdeles åpne. Vannrakett. Enkel kaldtvannsrakett av plastflaske. Den er utstyrt med hjemmelaget dyse i flaskehalsen for å forlenge skyvetiden. En vannrakett er en rakett der indre overtrykk presser vann ut av en beholder og skaper skyvekraft. Den fungerer som alle andre raketter etter reaksjonsprinsippet. I praksis finnes både kaldtvanns- og varmtvanns/dampraketter. Mens de enkle selges som leketøy eller kan lages «på gutterommet», er damputgaven laget for seriøs forskning. For begges vedkommende gjelder at energien må medbringes i fysisk form og ikke som kjemisk, og for kaldtvannsutgaven også tilføres fysisk som trykkluft. Kaldvannsrakett. Denne er i prinsippet en enkel beholder som fylles delvis med vann, og fylles videre med trykkluft. Når utløpsdysen åpnes, støtes vannet ut, og raketten stiger av reaksjonskraften. Siden effektiviteten er liten, har den kun anvendelse som leketøy eller som demonstrasjon og anskueliggjøring av reaksjonskraft. Selveksperimentering kan foregå ved å bruke mineralvannsflasker, som skal tåle trykk inntil 42 bar for gjenbruksflasker «med fus». Forholdet mellom luft og vann er optimalt 3 til 2. Halsen i flasken er ikke noen optimal dysekonstruksjon, så store høyder er ikke å vente. Risikoen for å skade noen ved retur til jorden blir minimal, mens skyvekraften og tyngden de første metrene etter start er sterk nok til å skade. Varmtvannsrakett. Varmtvannsraketten eller også damptrykkraketten er en vannrakett med oftest innebygd varmeelement støter fra seg overopphetet vann, som blir damp ved passering av dysen. Konstruksjonen må tåle stort trykk og høye temperaturer, og dysen er konstruert etter vanlige prinsipper for optimal effekt. Denne raketten ble utviklet som starthjelp og til eksperimentformål. Den er mer effektiv enn kaldtvannsutgaven ved at skyvekraften holder seg tilnærmet konstant hele tiden. Disse rakettene er vanligvis utstyrt med fallskjermretur, og kan normalt brukes flere ganger. Kjemisk drevne raketter er de beste m.h.t. ytelse, men er vesentlig dyrere i drift og vedlikehold. Academic Ranking of World Universities. Academic Ranking of World Universities er en årlig rangering av verdens beste universiteter, som blir utgitt av Jiaotong-universitetet i Shanghai. Ved siden av "Times Higher Education"-rangeringen ("THES - QS World University Rankings") er det den mest siterte universitetsrangeringen i verden. Den ble første gang utgitt i 2003. Metode. Mens "Times Higher Education"-rangeringen ofte blir kritisert for å favorisere britiske universiteter, fremholder kritikere at "Academic Ranking of World Universities" favoriserer naturfag. Amerikanske universiteter inntar de fleste topplassene på rangeringen. Norske universiteter. Det eneste norske universitetet på listen over verdens hundre beste universiteter er Universitetet i Oslo, som i 2003 ble rangert som nr. 63 og i 2009 som nr. 65. I listen for 2010 var UiO plassert på 75. plass. NTNU og Universitetet i Bergen ble i rangeringen for 2010 plassert blant de 201.-300 beste universitetene i verden og blant de 75.-123. beste i Europa. Universitetet i Tromsø ble plassert i gruppen 301.-400. beste i verden og 124.-168. i Europa. Fylkesvei 71 (Buskerud). Fylkesvei 71 (Fv71) i Buskerud går mellom Teigen i Kongsberg og Råen i Øvre Eiker. Veien er 6,9 km lang. Eksterne lenker. 071 Høn stasjon. Høn stasjon er en jernbanestasjon for lokaltoget på Drammenbanen på Høn i Asker. Stasjonen ble åpnet i 1930 som stoppested. Fylkesvei 135 (Buskerud). Fylkesvei 135 (Fv135) i Buskerud går mellom Hole bru og Foss bru i Sigdal kommune. Veien er 4,0 km lang. Eksterne lenker. 135 German Skurygin. German Skurygin (født 15. september 1963 i Vutno i Udmurtia, død 28. november 2008) var en russisk kappgjenger. Han vant opprinnelig gullmedalje i VM i 1999, men ble diskvalifisert og utestengt i to år for doping. Lier stasjon. Lier stasjon ligger i Lier kommune, da den ble åpnet i 1973 hadde den navnet Tuverud. Stasjonen har bare lokaltrafikk, og linje 400 stopper her bare i rushtiden. Johan Fredrik Voss. Johan Fredrik Voss (født 29. juli 1883 i Arna, død 1966) var en norsk skolemann. Voss studerte i Oslo og Leipzig. Han ble cand.mag. i 1908. Han etablerte Volda private millomskole og gymnas og var skolestyrer der fra starten i 1910 til 1917. Deretter var han lektor ved Voss landsgymnas frem til 1922. Fra 1922 var han først lektor og deretter – fram til 1945 – rektor ved Eidsvoll landsgymnas. Fra 1917 til 1926 var Voss redaktør for Norsk pedagogisk tidsskrift. Han var også medlem av flere offentlige skolekommisjoner. I 1933 gav han ut en tysk-norsk ordbok, og han har også skrevet flere andre skolebøker for tyskfaget. Voss var formann i Studentmållaget i 1906. Han var også den første bladstyreren for "Heimsyn", en ukentlig spalte laget hadde i avisa "Den 17de Mai". Voss var medlem av Nasjonal Samling fra 1940 og sentral i utformingen av Rettskrivingen av 1941. Etter annen verdenskrig ble han avsatt fra sin lektorstilling. Brakerøya stasjon. Brakerøya stasjon ble åpnet et år etter at Drammenbanen ble åpnet, den ligger i Drammen kommune. Da Lieråsen tunnel ble åpnet i 1973 ble stasjonen ombygd. Stasjonen har bare lokaltrafikk, og linje 400 stopper her bare i rushtiden. Road Town. Road Town er hovedstaden i øygruppa De britiske jomfruøyene i Karibien, som er et Britisk oversjøisk territorium. Byen ligger på øya Tortola i en dal ved vika Road Bay på øyas sørvestre del og har ca. 9 500 innbyggere. Sentrum avgrenses av området rundt "Waterfront Drive" og "Main Street" mellom "Wickhams Cay 1" i vest og "Wickhams Cay 2" i øst. Det finnes noen historiske bygninger, som det gamle varehuset "Pusser's Company Store" fra 1700-tallet, fengelset "HM Prison" bygd på 1840-tallet, "Governor's House" og "J.R. O'Neal Botanic gardens" samt fortene "Fort Burt" på Slaney Hill i vest, "Fort George" på Fort Hill i øst, "Fort Charlotte" på Harrigans Hill og "Fort Road town" på Russell Hill. Foruten forvaltningsbygninger, sykhus, postkontor og banker finnes det et museum, "Virgin Islands Folk Museum". Historie. Byen ble grunnlagt i 1648 av nederlandske bosettere fra det Det nederlandske Vestindiske kompani. Navnet stammer fra et nautisk begrep the roads ("redd"), som betyr et sted som er mindre beskyttet enn en havn, men likevel en grei angringsplass. Samferdsel. Byen har en havn som er et svært populært mål for kryssningsfartøyer og større og mindre fritidsbåter. I tillegg betjenes byen av Terrance B. Lettsome internasjonale lufthavn som ligger på øya Beef Island, ca 12 km øst for sentrum. 9. etappe i Tour de France 2008. Niende etappe i Tour de France 2008 ble kjørt søndag 13. juli og gikk fra Toulouse til Bagnères-de-Bigorre. Ruten var 224 km. lang og var første etappe i Pyreneene. 1. stigning (Côte de Saint-Pey). 4. kategori stigning etter 42 km 2. stigning (Côte de Sainte-Quitterie). 4. kategori stigning etter 46 km 3. stigning (Côte de Mane). 4. kategori stigning etter 91 km 4. stigning (Col de Buret). 4. kategori stigning etter 113,5 km. 5. stigning (Col des Ares). 3. kategori stigning etter 123,5 km. 6. stigning (Col de Peyresourde). 1. kategori stigning etter 166,5 km. 7. stigning (Col d'Aspin). 1. kategori stigning etter 198 km. Ekstern lenke. 09 Det forente kongerike Portugal, Brasil og Algarve. Det forente kongerike Portugal, Brasil og Algarve var et monarki bestående av Portugal, Brasil og Algarve. Det ble til da den portugisiske kongen Johan VI flyttet til kolonien Brasil under Napoleonskrigene i 1808. Kolonien Brasil ble "oppgradert" til kongerike, og kongeriket Portugal, Brasil og Algarve ble forent til en samlet stat under navnet "Det forente kongerike Portugal, Brasil og Algarve" gjennom en lov utstedt den 16. desember 1815. I 1822 erklærte den brasilianske regenten Dom Pedro I, sønn av John VI, Brasils uavhengighet, som resultat av revolusjonen i Portugal i 1820. Han ble keiser Pedro I av Brasil, som betød slutten på dette forente kongeriket. Portugal anerkjente Brasils uavhengighet i 1825. Come Death. "Come Death" er det fjerde studioalbumet til det norske death metal bandet Blood Red Throne. The Valley. The Valley er hovedstaden på øya Anguilla i Karibien, som er et Britisk oversjøisk territorium. Byen ligger i en dal ved vika "Crocus Bay" på øyas nordvestre del og har ca. 2 000 innbyggere. Sentrum avgrenses av området rundt "The Quarter" i øst og "Georg Hill" i vest. Det finnes noen få historiske bygninger i byen, som den anglikanske "St. Mary's Anglican Church", de gamle trehusene "Miss Marjorie Hodge’s Homestead" og "The Warden’s Place", ruinene etter "Old Court House" på Crocus Hill. I tillegg ligger museumet "Anguilla Natural Trust Museum" på øya. Rett utenfor byen ligger gården "Wallblake House", bygd i 1787, som fortsatt brukes som prestegård til den nerliggende kirken "St. Gerard’s Catholic Church". Samferdsel. Byen har en havn som er et svært populært mål for kryssningsfartøyer og større og mindre fritidsbåter. I tillegg betjenes byen av Wallblake lufthavn som ligger ca. 3 km sørøst for sentrum. Tecate (by). Tecate er en by i den meksikanske delstaten Baja California. Stedet er administrativt sentrum i kommunen Tecate, og det inngår som en del av Tijuanas storbyområde. Det bor omtrent 66 000 innbyggere i byen, som er kjent for sitt øl, Tecate, som er meget populært i Mexico og i de sydlige delstatene i USA. a> Altered Genesis. "Altered Genesis" er det tredje studioalbumet til det norske death metal bandet Blood Red Throne. Låten «Smite» finnes også som musikkvideo. Unionen for Middelhavet. Unionen for Middelhavet (opprinnelig kalt "Middelhavsunionen") er en konføderasjon av medlemsstatene i Den europeiske union (EU) og andre land som grenser til Middelhavet. Den ble stiftet i Paris 13. juli 2008. Organisasjonen ble foreslått av Nicolas Sarkozy som en del av hans valgkamp til presidentvalget i Frankrike 2007 for å sette igang nærmere samarbeid rundt Middelhavet. Opprinnelig skulle den bare inkludere landene rundt Middelhavet, men forslaget møtte sterk motstand i EU, især fra Tyskland, som ikke ønsket å anvende EU-midler til noe som ikke samtlige EU-land var med på. Målet er å knytte landene rundt Middelhavet sammen gjennom økonomisk og politisk samarbeid. Middelhavsunionen har 43 medlemsland. Det er de 27 EU-landene samt Mauritania, Marokko, Algerie, Tunisia, Egypt, Jordan, De palestinske selvstyreområdene, Israel, Syria, Libanon, Tyrkia, Albania, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Montenegro og Monaco. Libya har observatørstatus. EU hadde tidligere Barcelona-prosessen med nesten samme mål, men den førte ikke frem. Middelhavsunionen blir ledet av et felles formannskap i to år, i denne perioden av Frankrike og Egypt. Playas de Rosarito. Playas de Rosarito er en kommune i den meksikanske delstaten Baja California. Administrativt senter er i Rosarito, hvor også hovedelen av kommunens befolkning er bosatt. Kommunen grenser i nord til Tijuana, i øst til Stillehavet og i syd til kommunen Ensenada. Affiliated with the Suffering. "Affiliated with the Suffering" er det andre studioalbumet til det norske death metal bandet Blood Red Throne. Albumet ble gjennutgitt i 2004 av Karmageddon Media har to ekstra spor. Det finnes også en LP versjon utgitt av Painkiller Records, begrenset til 500 kopier, med et ekstra spor «Cryptic Realms» (Massacre). Rosarito (Baja California). Rosarito er en by i den meksikanske delstaten Baja California. Byen er administrativt senter for kommunen Playas de Rosarito. På grunn av den korte avstanden til Tijuana, regnes Rosarito som en del av Tijuanas storbyområde. Folketellinger fra 2005 viser et innbyggertall på 56 877 for byen. Norsk universitetshistorie. Norsk universitetshistorie er et historisk tilbakeblikk på universitetene i Norge. Universitetet i Oslo ble grunnlagt i 1811 som "Det Kgl. Frederiks Universitet" med intensjoner om å være forskerakademi, embedskole og dannelsesarena. Universitetet hadde fire fakulteter: Juridisk, medisinsk, filosofisk og teologisk. Kjente personer var matematikeren Christopher Hansteen og historikeren P. A. Munch. Dessuten var Anton Martin Schweigaard både professor og stortingsmann. Ved Universitetsreformen av 1905 ble universitetet formelt erklært som en selvstendig institusjon. Det akademiske kollegium med bl.a. Waldemar Brøgger erklærte at universitetets hovedansvar var å utvikle vitenskap. Debatten fra slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet var innbitt mellom grundtvigianere og de liberale. Etterhvert tapte nasjonalromantikken terreng, og det folkelige preget i skolen ble borte til fordel for faglige krav. Mange så på universitetet som en intellektuell elite. NTH i Trondheim, nåværende NTNU, ble grunnlagt i 1910. Dette var en videreføring av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1767. Etter den annen verdenskrig ble det samfunnsvitenskapelige fakultet opprettet ved universitetene med sosialøkonomi og sosiologi. Universitetet i Bergen ble grunnlagt i 1946 med utgangspunkt i Bergens Museum fra 1825. Universitetet i Tromsø var verdens nordligste universitet i årene 1972 til 1993. Universitetet i Stavanger fikk sin status i 2005, og har røtter i "Rogaland Distriktshøgskole" fra 1969 og flere eldre profesjonshøgskoler. Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås ble universitet i 2005. UMB het tidligere "Norges Landbrukshøgskole", som ble opprettet i 1859 som landets andre høyere undervisningsinstitusjon. Universitetet i Agder ble universitet fra 1. september 2007 ved omdanning av Høgskolen i Agder. Høgskolen i Bodø fikk navnet Universitetet i Nordland fra 1. januar 2011. San Felipe. San Felipes plassering i Mexico San Felipe er en by i den meksikanske delstaten Baja California. Byen befinner seg i kommunen Mexicali ved Californiabukten og hadde, etter folketellinger i 2005, et innbyggertall på 14 831. San Felipe befinner seg omtrent 200 kilometer syd for grensen mot USA. Korketrekkeren i Modum. Korketrekkeren, opprinnelig kalt Veiknuten, er et veianlegg på fylkesvei 287 i Åmot i Modum kommune i Buskerud. Veien går i ei sløyfe med bru over seg selv ned fra Åmot mot Åmot bru. Byggingen startet i 1921 og anlegget ble åpnet i 1923. Brua i Korketrekkeren, Toppen bru, var opprinnelig ei stålbru med to spenn. Denne brua ble i 1953 erstattet av ei platebru i betong, også den med to spenn. Brua krysser jernbanen i tillegg til veien. Før Korketrekkeren ble bygd, hadde det vært en planovergang med grinder på stedet. I 1982/83 ble det sprøytet inn betong i steinrondellen som et ledd i vedlikeholdet av anlegget. Korketrekkeren ble i 2002 foreslått vernet i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Skoppum stasjon. Skoppum stasjon er en jernbanestasjon i Horten kommune i Vestfold fylke. Stasjonen ble åpnet i 1881 da Vestfoldbanen sto ferdig. 2007 ble det besluttet å fjerne Hortenlinjen som tidligere gikk mellom Skoppum og Horten havn. Snabbgrabbar med Raske Menn. "Snabbgrabbar med Raske Menn" var en norsk sketsjkomedie som gikk på TVNorge høsten 2007. Serien hadde i snitt over 450 000 seere hver uke. Serien er også gitt ut på DVD og var mestselgende norske dvd i 2007 med over 60 000 solgte eksemplarer. Første sesong ble gitt ut på DVD 21. november 2007. Det er foreløpig ukjent om det blir flere sesonger. A Taste for Butchery. "A Taste for Butchery" (utgitt 2002) er det første split albumet til det norske og nederlandske death metal bandene Blood Red Throne og Severe Torture. Neelam Jaswant Singh. Neelam Jaswant Singh (født 8. januar 1971 i Farmana) er en indisk diskoskaster. Hun har en personlig rekord på 64,55 meter, oppnådd under Asialekene i Busan i 2002. Under VM i 2005 testet hun positivt på pemolin. 3900 pictures. 3900 pictures er et grønlandsk filmproduksjonsselskap. Selskapet ble etablert av Otto Rosing og Mikisoq H. Lynge, og eies i dag 51% av Mikisoq Lynge og 49% av investeringsselskapet Greenland Venture. Det har hovedkontor i Nuuk, som har postnummer 3900, derav navnet. 3900 pictures produserer i 2008 spillefilmen Nuummioq, som er den første spillefilmen noensinne som er 100% grønlandsk produsert, instruert og finansiert. Filmen lanseres i 2009. A Taste for Blood. "A Taste for Blood" er den første EP-en til det norske death metal bandet Blood Red Throne. Stokke stasjon. Stokke stasjon er en jernbanestasjon i Stokke kommune i Vestfold fylke. Stasjonen ble åpnet i 1881 da Vestfoldbanen sto ferdig. Verdens matvareprogram. C-130 transportfly leverer korn til sultrammede i Rumbakregionen i Sudan Verdens matvareprogram (engelsk: "United Nations World Food Programme", WFP) er verdens største humanitære organisasjon og FNs spydspiss i kampen mot sult. Organisasjonen driver både nødhjelpsarbeid og utviklingsprosjekter i mellom 70 og 80 land over hele verden. I 2010 distribuerte WFP mat til 109,2 millioner mennesker verden over som ikke hadde mulighet til hverken å produsere eller kjøpe maten de trengte for å overleve. Siden opprettelsen i 1963 har WFP forvaltet i overkant av 206 milliarder norske kroner og delt ut mer enn 47 millioner tonn mat for å motvirke sult, bidra til økonomisk og sosial utvikling og yte nødhjelp ved katastrofer verden over. Et annet viktig aspekt av WFP sitt arbeid er å yte logistisk støtte, ikke bare til egne distribusjoner, men også til søsterorganisasjonene i FN-systemet og tidvis til andre samarbeidspartnere. Til enhver tid har WFP 30 skip i vannet, 70 fly i luften og 5000 lastebiler på bakkeplan. Organisasjonenens motto: Fiat panis er avledet fra latin; Fiat; som betyr «la det bli», et uttrykk for håp og styrke og "panis" som betyr brød, med andre ord "brød (mat) for alle". Oversikt. Opprettelsen av WFP ble vedtatt under Verdens matvareorganisasjon (FAO) konferanse i 1960 da George McGovern, direktør for det amerikanske «mat for fred-programmet», forslo å etablere et multilateralt matvareprogram. WFP ble formelt etablert i 1963 som et treårig eksperiment, men organisasjonen fikk sin ilddåp allerede året før. I september 1962 ble Iran rammet av jordskjelv, etterfulgt av en orkan i Thailand i oktober. Samtidig måtte det nylig uavhengige Algerie bosette 5 millioner hjemvendte flyktninger. Det oppsto et akutt behov for matvarehjelp, og WFP sørget for at hjelpen kom. I 1965 ble programmet utvidet og eksisterer fortsatt den dag i dag. Organisasjon. Siden 1996 har WFP blitt ledet av et styre sammensatt av representanter fra 36 nasjoner, utvalgt av de i alt 203 landene som er medlem av FN eller FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Landene velges for en periode på tre år. Direktøren for WFP utnevnes av FNs generalsekretær samt FAOs generaldirektør for en femårs periode, og fungerer som sjef for WFPs styre. Ertharin Cousin ble utnevnt til WFPs tolvte direktør i begynnelsen av april 2012. I perioden frem til 31. desember 2009 sitter Nederland, Pakistan, Peru, Filippinene, USA, Zambia, Belgia, Kapp Verde, India, Iran, Russland og Sverige i WFPs styre. Styret har som oppgave å fastlegge WFPs overordnede strategi, gjennomgå matvarepolitikk, programmer og administrasjon og fremlegge WFPs aktiviteter og programmer for det kommende året. Mandat. WFP markerte med denne planen, utgitt i 2008, et rolleskifte fra en hjelpeorganisasjon til en organisasjon der matvareassistanse med mer langsiktige og bærekraftige måter å takle sult på er i fokus. Det legges mer vekt på WFPs rolle i forhold til matsikkerhet og hovedmålet om å redusere utviklingslands avhengighet og støtte lokal myndigheters forsøk i å forbedre matvaresikkerhet forårsaket av klimaendringer, naturkatastrofer, krig og høye matvarepriser. WFPs arbeid. Et verdensomspennende logistikkapparat gjør at WFP svært raskt kan rykke inn med matvarebistand til land rammet av en krise. WFP forbereder også lokalsamfunn til raskere å kunne reagere på nødssituasjoner som kan bidra til en mer effektiv gjenoppbygging. WFP driver i tillegg til nødhjelpsoperasjoner mer langsiktig matvarebistand gjennom utviklingsprogrammer med mål om å løfte de mest sårbare ut av fattigdom. Ved å gjøre mat tilgjengelig for de fattigste frigjøres tid og ressurser som kan investeres i utdannelse og praktisk trening som igjen leder til at folk selv vil kunne skape seg en bedre fremtid. Humanitær bistand/nødhjelp. Enten mennesker flykter fra krig, tørke eller naturkatastrofer er sult ofte det første problemet som rammer dem, men WFP kan ikke gå inn og gi matvarehjelp uten godkjennelse fra et lands myndigheter. WFPs matsikkerhetsanalyse består av et nettverk på rundt 120 spesialister som er utplassert rundt om i verden. Det er disse ekspertene som kartlegger matvaresikkerheten i alle landene der WFP er aktive. Analyser av matsikkerhet gir informasjon som gjør WFP i stand til å identifisere hva slags operasjoner som bør gjennomføres i et område. Det kan være matdistribusjon, skolematprogrammer, hjelp til å gjenoppta levebrød eller mer innovative intervensjoner slik som penge- eller kupongprogrammer. Gjennom overvåking av utviklingen i land med gjentakende kriser kan WFP umiddelbart vurdere hva det er behov for i det øyeblikket en krise bryter ut. WFP har et er nært samarbeid med sine partnere og alle operasjoner implementeres i samarbeid med myndigheter, andre FN organisasjoner som FAO, UNHCR, UNICEF og WHO samt lokale og internasjonale organisasjoner og universiteter. Sudan var WFPs største mottager av humanitær bistand i 2008. 6 millioner mennesker fikk mat fra WFP i landet, mange av disse internt for drevne flyktninger (IDPs). FNs Verdens matvareprograms interaktive «sultkart» WFPs matvarerasjoner i humanitære operasjoner. En komplett WFP-rasjon tar hensyn til hva lokalbefolkningen normalt spiser, men den er vanligvis sammensatt av basiskost (korn, olje og belgfrukter), og om mulig inneholder den også supplerende mat (kjøtt eller fisk, grønnsaker og frukt, vitaminberikede kornprodukter og krydder). Dette styrker ernæringsbalansen og smaken. Proteiner skal utgjøre 10-12% (60 g) og fett minst 17% (40 g) av energien. I starten av nødhjelpsoperasjonen, mens matlagingsfasilitetene fortsatt ikke er kommet på plass, bruker WFP høyenergikjeks som er rike på næringsstoffer. Skolematprogrammer. WFPs skolematprogrammer sikrer skolebarn tilgang til ett næringsrikt måltid hver dag. Skolematmåltidet inneholder de nødvendige næringsstoffene som bidrar til at barn forbedrer sine læreevner og øker muligheten for å kunne utnytte sitt fulle potensial. Gjennom skolematprogrammer skapes et incentiv for foreldre å beholde barna sine i skolen og slik får barn en utdanning samtidig som risikoen for sykdom reduseres gjennom et forbedret kosthold. Dette er årsaken til at skolemat er essensiell i den langsiktige kampen mot fattigdom. WFP ser på Utdanning er et viktig verktøy for å bekjempe sult, fattigdom og diskriminering. Land uten matvaresikkerhet har ofte lav skoledeltagelse samtidig som mange ikke fullfører grunnskolen. Dermed blir barn fratatt muligheten til å utnytte sitt potensial. Utdanning vil også i mange tilfeller gi høyere og mer stabil inntekt senere i livet. Rundt 59 millioner barneskolebarn går sultne på skolen i utviklingsland, 23 millioner av disse bor i 45 forskjellige afrikanske land. Sult har en negativ effekt på utviklingen av hjernen og begrenser barns muligheter til å lykkes på skolen og til å gjennomføre sin utdanning. WFPs «mat for utdanning»- programmer har som mål å bedre fremmøte på skolen. Mat vil trekke barn til skolen og vil gi dem energi og konsentrasjon til å fokusere på læring – i stedet for å tenke på hvor neste måltid vil komme fra. På skoler hvor WFP finansierer mat er det i gjennomsnitt 28 prosent flere jenter og 22 prosent flere gutter som skrives inn allerede i løpet av det første året med skolematprogrammer. I løpet av de siste 45 årene har 28 land avsluttet skolematprogrammene fra WFP, og i de fleste av disse landene har myndighetene overtatt skolematprosjektene. Mat for arbeid. Gjennom å tilby mat i bytte mot arbeid gjør WFP det mulig for de mest sårbare å ta de første skrittene ut av fattigdomsfellen i stedet for å kun bruker sine begrensede ressurser på dag-til-dag overlevelse. Fattige blir tilbudt mat som betaling for arbeid med å bygge opp grunnleggende infrastruktur som veier, landbruksområder eller skoler. Mange får også mat i betaling for tiden de bruker på å tilegne seg kunnskap som på lang sikt vil øke lokalsamfunnets matvaresikkerhet. Fokus på kvinner. 70 prosent av dem som sulter er kvinner og jenter. Mange års erfaring viser at sannsynligheten for effektiv matvarebistand øker når den distribueres via kvinner til familier, skoler og samfunn. Dette er årsaken til at kvinner står øverst på prioriteringslisten i planleggingen og gjennomføringen av alle WFPs aktiviteter. Kvinner står for størstedelen av verdens matproduksjon, men kulturelle tradisjoner og sosiale strukturer fører ofte til at de likevel er mer berørt av sult og fattigdom enn det menn er. Av verdens sultende er syv av ti kvinner og jenter. Mens omtrent 25% av menn i utviklingsland lider av anemi på grunn av jernmangel, er 45% av kvinner berørt av det samme, i følge organisasjonen. Jernmangel medfører at 300 kvinner hver dag dør i forbindelse med fødsel. Når mødre er fysisk underutviklede og undervektige har deres barn gjerne for lav fødselsvekt. Derfor trenger gjerne kvinner, særlig gravide og ammende, spesielt næringsrik mat. Handle lokalt. I samsvar med WFPs strategi om å bruke sin kjøpekraft til å støtte bærekraftig utvikling av matsikkerhet lanserte WFP i 2008 et sett med nye aktiviteter i mange land i Afrika, Asia og Latin Amerika for å koble småbønder til markeder. Denne prosessen er kjent som ’purchase for progress’ (P4P) eller ’handel for utvikling’ på norsk. Programmet P4P bygger på prinsippet om å handle mat lokalt. Dette betyr at WFP kjøper maten i samme land, eller område, som de opererer i. Å kjøpe matvarer fra lokale småbønder har vært WFPs strategi i mange år. Programmet skaper et vinn-vinn samarbeid der bønder gjennom WFP er sikret tilgang til et stabilt marked samtidig som WFP får tilgang til kortreist mat tilpasset lokale forhold, mener organisasjonen. Gjennom dette initiativet er WFP dermed med på å gjøre noe med selve årsaken til at folk sulter. WFP vil kjøpe mer mat fra gårdsbrukere og landbruksgrupper med lave inntekter i land hvor WFP opererer. Dette vil bidra til å redusere risikoen for lokale bønder knyttet til ustabile markeder som igjen vil kunne øke deres inntekter. Bøndene vil dermed få større muligheter til å investere i teknologi for å trappe opp og forbedre sin matproduksjon. Visjonen som ligger bak P4P er at landbruksmarkedet i Afrika skal utvikles slik at det i 2015 vil være et betydelig antall afrikanske småbønder, majoriteten av disse er kvinner, som vil produsere mer mat enn de trenger og slik sikre familien en stabil inntekt. Med høyere inntekter vil utdanning og helsetjenester bli bedre tilgjengelig for disse bøndene og deres familier. I 2007 ble rundt 80 prosent av maten som ble kjøpt av WFP produsert i 69 forskjellige utviklingsland. For denne maten betalte WFP 612 millioner dollar. I 2008 regner man med at denne summen vil stige til 1 milliard.Den største mengden av mat som ble kjøpt av WFP i 2008 var i Uganda; WFP handlet 210,000 tonn mat til en verdi av nesten 55 millioner dollar. Dette er nok mat til 3.4 millioner mennesker i et helt år.I Afrika som helhet kjøpte WFP 902,297 tonn mat til en kostnad av 253 millioner dollar. Mange steder er ikke årsaken til sult mangel på mat, men fattigdom som reduserer tilgangen på den. Pengeoverføringer fra WFP gir mottageren penger til kjøp av matvarer, mens matstempler og kuponger kan brukes til å skaffe mat i utvalgte butikker. På denne måten unngår man at matvarebistand utenfra ødelegger markedet til lokale bønder og kjøpmenn. WFP tester for øyeblikket bruk av pengeoverføringer (i Bangladesh, Georgia, Malawi, Myanmar, Nepal og Sri Lanka) og matkuponger (i Pakistan) som et bidrag eller mulig alternativ til matbaserte programmer. På steder hvor markedet er lite velfungerende kan direkte utdeling av mat være hensiktsmessig ettersom kuponger og pengeoverføringer alene ikke kan sikre alle tilgang til mat. WFP har brukt kuponger i Pakistan siden 1994. For tiden er systemet i bruk i tre provinser, og gir støtte til 47,500 mennesker. Den største andelen av disse er kvinner. Klimaendringer og matvaresikkerhet. FN har nå slått fast at tørke, flom og utarming av jord med stor sannsynlighet forverres av klimaendringer som er forårsaket eller forsterket av menneskelig aktivitet. Matvaresikkerhet går hånd i hånd med kampen mot klimaendringer. WFP har utviklet verktøy som analyserer og kartlegger grad av sårbarhet for klimaendringer og hvordan lokalsamfunn på best mulig måte kan sikre tilgang til mat også under vanskelige naturforhold. WFP hjelper samfunn med å håndtere matmangel. Det er de som allerede er fattige og sårbare som blir rammet hardest. De fattigste er ofte avhengige av klimasensitive sektorer slik som landbruk og mangler samtidig kapasitet til å takle konsekvensene av stadig hyppigere klimaendringer. Over lengre tid har WFP hjulpet til med å reetablere samfunn gjennom såkalte «mat for arbeid»-prosjekter. Disse prosjektene kan innebære bygging av demninger mot flom, vanningssystemer, treplantning eller rehabilitering av utarmet land som er nødvendig for å tilpasse seg klimaendringer som rammer jordbruket. WFP har plantet 5 milliarder trær i utviklingsland og er dermed treplanter nummer én i verden. Et av WFPs prosjekter har fokusert på nyplanting av skog rundt den indiske landsbyen Koylivav. Treplantingen ble gjennomført parallelt med forbedringer av vannpumper, irrigasjonsstrukturer og fasiliteter for lokalsamfunnet og bidro til at avkastningen på landsbyens avlinger økte med 150 prosent. Med økt risiko for tørke og flom på grunn av stigende temperaturer er avlinger forventet å reduseres i mer enn 40 utviklingsland. Mange av disse landene ligger i Afrika sør for Sahara, og noen eksperter forventer at kornavlinger i denne delen av verden i gjennomsnitt vil reduseres med 15 prosent før 2080. WFP og matkrisen (2008). En kraftig stigning i mat- og oljeprisene har ført til økt sult og fattigdom som i 2008 utløste opptøyer i minst 25 land. En rekke faktorer var med på å forårsake de rekordhøye matvareprisene. Årsakene har blant annet vært økte energikostnader, konkurranse mellom biodrivstoff og mat, økt etterspørsel på grunn av økonomisk vekst og klimatiske forhold som tørke og oversvømmelser. Ifølge WFP er Verdens matvarelagre er nå på sitt laveste nivå på 30 år. Dette fører til en generell usikkerhet på matvaremarkedene, spekulasjon og varierende priser på mat. Situasjonen er ytterligere forverret av den ustabile verdien til den amerikanske dollaren ettersom det er den valutaen som er mest brukt i omsetning av varer. Mange land har innført eksportforbud eller restriksjoner på visse matvaretyper. Dette er med på å drive opp prisene ytterligere når mat blir mindre tilgjengelig. De som er hardest rammet er de som allerede er fattige. I mange utviklingsland kan en familie bruke mer enn 60 prosent av husholdningsbudsjettet på mat mens man i rike land ofte kun bruker 10 til 20 prosent av det man tjener på matvarer. Verdensbanken anslår at ytterligere 100 millioner mennesker har blitt dyttet videre inn i fattigdom som følge av matvarekrisen. Disse tallene er i tråd med WFPs analyser av situasjonen til mennesker som nylig er blitt rammet av de økte matvareprisene. Familier er i økende grad blitt nødt til å kutte ned på andre utgifter slik som skolegang til barna og besøk på helsestasjonen når de er syke. Noen mister mulighetene til å spise næringsrik mat sammen med AIDS-medisiner. Mange har blitt nødt til å kutte ned på mengden av mat i tillegg til at de ikke har råd til å spise den maten som er mest næringsrik. I løpet av 2009 vil WFP ha behov for 5,7 milliarder dollar for å kunne sikre mat til om lag 100 millioner mennesker i rundt 80 land. Rundt en milliard mennesker lever på mindre enn én dollar om dagen og havner dermed under fattigdomsgrensen der liv kan stå i fare.162 millioner av denne milliarden lever i ekstrem fattigdom (på under fire kroner om dagen) og er fanget i en ond sirkel av sult og fattigdom. Høye priser på mat kan risikere å reversere mange års fremgang mot tusenårsmålene som verdenssamfunnet har sagt skal være innfridd innen 2015. WFP og Norge. Norge er den fjerde største donoren til FN-systemet og WFPs 15. største giver. Norges støtte til WFPs utviklingsprogrammer (langsiktig bistand) ble faset ut i perioden 2007 til 2008, med den begrunnelse at matvarehjelp ikke er det beste virkemiddelet til langsiktig utvikling. Tidligere har deler av det norske bidraget vært gitt i form av matvarebidrag. Fra og med 2007 er det norske bidraget totalt uavbundet. Det at Norge gir kjernebidrag til WFP er med på å gi en forutsigbarhet og fleksibilitet i stedet for at man begrenser bidrag til landappeller og spesifikke prosjekter. Det samlede norske bidraget til WFP pr juni 2009 var 21 millioner dollar (USD) fordelt på ulike poster. I tillegg gir Norge støtte til FNs hjelpefond som WFP mottar penger fra (rangeringen reflekterer ikke disse ekstra bidragene). På grunn av økte priser på mat og brensel gikk WFP i mars 2008 ut med en appell om mer støtte til sine operasjoner ettersom organisasjonens kjøpekraft ble kraftig svekket. Norge ga da en ytterligere støtte på 60 millioner kroner i tillegg til det de hadde lovet fra før. I mai 2009 vedtok regjeringen å bevilge 20 millioner kroner til WFP for å motvirke svekket matsikkerhet for utsatte grupper som følge av kombinasjonen av en global økonomi- og matkrise. Samarbeid med norske organisasjoner. WFPs nordiske kontor i København samarbeider også tett med FN-sambandet i Norge om informasjon og samfunnskontakt. Monument of Death. "Monument of Death" er debutalbumet til det norske death metal bandet Blood Red Throne. Albumet finnes også utgitt på hvit/røde vinylplater. Larvik stasjon. Larvik stasjon er en jernbanestasjon i Larvik kommune i Vestfold fylke. Stasjonen ble åpnet i 1881 da Vestfoldbanen sto ferdig. Bygningen ble fredet i 1997 og er tegnet av arkitekten Balthazar Conrad Lange. Terminalen for fergesambandet Larvik – Hirtshals lå i mange år bare 300 m fra stasjonen, men befinner seg nå ca 2,5 km unna etter at den nye ferjeterminalen i Larvik Havn ble åpnet i juni 2008. Det tidligere ferjeanlegget i Indre Havn er avviklet og havneeiendommer overført kommunen for byformål og utvikling. Deathmix 2000. "Deathmix 2000" er den første demoen til det norske death metal bandet Blood Red Throne. Cro-Magnon-mennesket. Tegning av en hodeskalle fra en Cro-Magnon-mann. Skrape Cro-Magnon - Collection "Louis Lartet" - Museum i Toulouse. Cro-Magnon-mennesket er en av hovedtypene til menneskearten Homo sapiens av slekten Homo i Europa, datert til rundt 35 000 år siden og er de direkte forfedre til dagens mennesker. Cro-Magnon er navnet på de første fossile funnene i Europa fra sen paleolittisk tid (steinalderen) og kommer fra hulen Abri de Cro-Magnon i Les Eyzies, Dordogne, i sørvestlige Frankrike, der Crô-Magnon betyr på den lokale dialekten «den store grotten». Cro-Magnon er et samlebegrep for de tidligste Homo sapiens (se Menneskets evolusjon) og begrepet faller derfor utenfor rammen for den navngiving av menneskets tidligste utviklingsstadier, og er brukt i generell mening for å beskrive de eldste moderne menneskene i Europa. Utgravninger. De første funnene av Cro-Magnon-mennesket ble gjort da geologen og paleontologen Louis Lartet i mars 1868 fant fem skjeletter i Abri de Cro-Magnon i Frankrike. Grotten inneholdt en stor fordypning som hadde beskyttet fossilene. Skjelettene viste det samme høye forhodet, høyreist gange, og den slanke bygning som moderne mennesker. Tilsvarende er siden blitt funnet andre steder i Europa og i Midtøsten. Ikke-Afrikanske folkeslag har sannsynligvis oppstått i østlige Afrika for omkring 100 000 år siden og folkevandringen skjedde sannsynligvis over både Sinai og over Gibraltar. Genetiske analyser har vist at de spredte seg til Sør-Asia, Sentral-Asia, Midtøsten, Nord-Afrika og Europa. Omstendighetene rundt og stedet for fossilene, sammen med stykker av skjell og dyretenner i det som synes å ha vært et halskjede, fremmer spørsmål om disse skjelettene ble gravlagt med hensikt. Om Cro-Magnon-mennesket bevisst gravla deres døde, antyder det at de hadde en visshet om ritualer som ved å la bestemte gjenstander følge med i graven, eller de hadde en viss kjennskap om sykdommer og at kroppene trengte å bli dekket til. Analyser av skjelettenes patologi viser at mennesker på denne tiden førte et fysisk vanskelig liv, iallfall "disse" menneskene. I tillegg til infeksjoner, hadde flere av individene funnet i hulen skader på ryggvirvelen i nakken som antyder traumatisk skade, og den voksne kvinnen som ble funnet i hulen hadde overlevd en tid med en brist på skallen. Disse skadene ville være livstruende selv i dag, og kan være en indikasjon på at Cro-Magnon-menneskene tok vare på sine syke medmennesker. Cro-Magnon-menneskets liv. Cro-Magnon-menneskene levde fra omtrent 45 000 til 10 000 år siden i slutten av den paleolittiske epoken. De var anatomisk moderne, gjennomsnittlig 165-170 cm høye, fremtredende hake og skilte seg kun fra dagens etterkommere i Europa med en noe mer robust fysikk og en noen lengre kraniekapasitet. Av dagens moderne nasjoner er det finnene og samene som står nærmest Cro-Magnon i form av antropologiske mål sammenlignet med andre folk i Norden. Cro-Magnon-menneskene levde i en jeger- og samlerkultur. De var meget dyktige jegere og deres våpnene var tilpasset de villdyrene de jaktet på, og var lagd av de materialer som de hadde tilgjengelig, som stein, bein og tre. De jaktet på og spiste elg, bjørn, reinsdyr og andre ville dyr. De brukte restene til å lage nye verktøy og våpen, men av dyrenes skinn og hud lagde de klær og teltduker. De var meget dyktige håndverkere og lagde leirkrukker og skulpturer og også de første som lagde hulemalerier. Som neandertalere bodde de i både huler og telt. På denne tiden tror man at menneskene utviklet et språk. Cro-Magnon-menneskene hadde en balansert kost av kjøtt, korn, vill gulrot, rødbete, løk, kålrot og annen mat. De var spesielt glad i fisk, spesielt fisk som var lett å få tak langs kysten som blåstål, rødnebb, berggylt, og en del små torsk og makrell. Fra utgravninger i Sævarhelleren ved Herand i Hardanger er det funnet beinrester fra 9000 år tilbake som er svært godt bevart. Til tross for at dette folket levde langt inne i fjorden og sannsynligvis hadde god tilgang på vilt ble det spist mye sjømat, foruten fisk også skalldyr som blåskjell, strandsnegl og litt kamskjell. Bevarte gjenstander og levninger fra Cro-Magnon er hytter, hulemalerier, utskjæringer og spyd med spiss laget av dyregevir. De bevarte redskapene tyder på at de visste hvordan de skulle veve klær. De hadde bosteder som hytter, bygget opp av stein, leire, bein, kvister og dyreskinn. Disse tidlige menneskene benyttet mangan og jernoksider for å male bilder. De detaljerte hulemaleriene viser avanserte bilder av bisonokser, mammut, neshorn og hjortedyr i svart, rødt og fiolett. De ble malt for over 20 000 år siden i Vézère-dalen i Frankrike. Det er også funnet spor av mindre uthogde statuetter. Disse menneskene kan også ha benyttet den første form for kalender for rundt 15 000 år siden. Det er en tolkning av et hulemaleri med tilsynelatende symbolske elementer som kan vise månen gjennom dens ulike faser. Flintredskapene som er funnet i tilknytning med etterlatenskapene ved Crô-Magnon har likhetstrekk til Aurignacienkulturen som Louis Lartet hadde identifisert noen år før han fant skjelettene i Crô-Magnon. Kontakt med neandertalere. Det har vært spekulert mye om i hvilken grad disse tidlige menneskene eksisterte parallelt med neandertalere. Åpenbart var de samtidige, men i hvilken grad de to menneskeartene hadde kontakt med hverandre er uklart, heller ikke om den eventuelle kontakten var fredelig eller konfliktfylt. Fossilfunn viser at neandertalerne forsvant en gang for 10 000 til 15 000 år etter at de første homo sapiens kom til Europa. Om dette skjedde ved tap av oppholdssted eller gjennom direkte konfrontasjon gjenstår fortsatt for forskningen å finne ut av. Det er flere forskere som ser Cro-Magnon som grunnen til neandertalerne forsvant, skjønt morfologisk synes det som om moderne mennesker sameksisterte med neandertalerne i opp til 60 000 år i Levanten og i mer enn 15 000 år i Frankrike. Ny DNA-forskning viser at dagens mennesker ikke har spor av gener fra neandertalere. Det betyr at krysning av arter ikke har skjedd eller i det minst ikke har produsert forplantningsdyktig avkom. For noen år siden ble det gjort funn i Spania som kunne tolkes som funnene hadde trekk fra begge arter, men det er ingen enighet i forskningsmiljøet om dette. En studie fra 2003 over mitokondrie-DNA fra neandertalere og Cro-Magnon, utgitt av et spansk-italiensk forskerlag ledet av David Caramelli, konkluderte med at neandertalere lå langt utenfor rekken av det moderne menneske, mens Cro-Magnon-mennesket lå godt innenfor gjennomsnittet av dagens moderne europeeres DNA. To prøver fra Cro-Magnon ble identifisert som Haplogruppe N (mtDNA), og som finnes blant de moderne befolkninger i Midtøsten, nordlige Afrika og Sentral-Asia, og dets etterkommere av haplogrupper er funnet blant moderne befolkninger i Eurasia og urfolk i Amerika. En italiensk undersøkelse av arvematerialet til "Paglicci 23", navnet er etter funnstedet i en hule ved Paglicci i Sør-Italia, som ble offentliggjort i 2008 viser at Cro-Magnon har nøyaktig den samme DNA-karakteristikken som hos moderne europeere. Arvematerialet avviker dessuten radikalt fra det som er påvist i tidligere DNA-prøver fra levninger av neandertalere. Kjose holdeplass. Kjose holdeplass er en holdeplass i Larvik kommune i Vestfold fylke. Kjose ble åpnet som stasjon i 1881 da Vestfoldbanen sto ferdig, i 1984 ble den nedgradert til holdeplass. I dag (2008) stopper ett tog om morgenen i retning Larvik, og ett tog om kvelden i retning Porsgrunn. Eikenes holdeplass. Eikenes holdeplass er en jernbaneholdeplass i Larvik kommune i Vestfold fylke, den ligger på Vestfoldbanen mellom Skien og Larvik. Stasjonen ligger like ved Farrisvannet som er Larviks hoveddrikkevannskilde. Eikenes ble opprinnelig åpnet som stoppested, i 1973 ble den nedgradert til holdeplass. I dag (2011) stopper kun få tog etter behov daglig, i retning Larvik bare lørdag og søndag. Ileana Silai. Ileana Gergely Silai (født 14. oktober 1941 i Cluj) er en tidligere rumensk friidrettsutøver. Hennes fremste meritt er sølvmedalje fra 800 meter i OL i 1968 bak Madeline Manning, men foran Mia Gommers. På 800 meter, vant hun også sølvmedaljer under EM innendørs i 1971 og 1972. I 1978 vant hun gullmedalje i EM innendørs, men denne gang på 1500 meter. 13. juli 1979 i București, løp hun sin raskeste 1500 meter med tiden 3,58.5. I 1979 ble Silai utestengt i ett år etter en postitiv dopingtest på anabole steroider. Sandweiler. Luxembourg; Sandweiler kommune (orange), kantonen Luxembourg (rødt) Sandweiler er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 7,73 km², ligger i kantonen Luxembourg i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 2 870 innbyggere. Col de Peyresourde. Col de Peyresourde er et fjellpass i de sentrale Pyreneene på grensen mellom departementene Haute-Garonne og Hautes-Pyrénées i Frankrike. Det ligger på D618 mellom Bagnères de Luchon og Arreau. Detaljer om stigningen. Fra Bagnères de Luchon i øst er det 15,27 km over 939 høydemeter. Gjennomsnittlig stigning er på 6,1%, med 9,8% i de bratteste partiene. Fra Armenteule i vest er det 8,3 km over 629 høydemeter. Gjennomsnittlig stigning er på 7,6%. Tour de France. Col de Peyresourde ble først brukt i Tour de France i 1910 og rittet har gått her 60 ganger totalt. I Tour de France 2008 var Sebastian Lang i utbrudd på den 9. etappen og var førstemann over. Contern. Luxembourg; Contern kommune (orange), kantonen Luxembourg (rødt) Contern (Luxembourgsk: "Conter") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 20,55 km², ligger i kantonen Luxembourg i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 3 136 innbyggere. Schuttrange. Luxembourg; Schuttrange kommune (orange), kantonen Luxembourg (rødt) Schuttrange (Luxembourgsk: "Schëtter" tysk: "Schüttringen") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 16,10 km², ligger i kantonen Luxembourg i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 3 291 innbyggere. Georgetown (Ascension). Georgetown er den største byen på øya Ascension i den britiske øygruppen Saint Helena. Byen ligger på øyas vestre del ved "Clarence Bay" nedenfor høyden "Cross Hill" og har ca. 500 innbyggere. På høyden står det rester av et gammelt fort som ble brukt så sent som under andre verdenskrig. På andre siden av byen finnes det ytterligere et fort som idag er et museum. Historie. Byen ble grunnlagt rundt 1815 og ble oppkalt etter dagen for den første ilandstigningen Kristi himmelfarts dag (engelsk "Ascensionday"). Steinsel. Luxembourg; Steinsel kommune (orange), kantonen Luxembourg (rødt) Steinsel (Luxembourgsk: "Steesel") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 21,81 km², ligger i kantonen Luxembourg i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 4 508 innbyggere. Martin Marietta X-24. Martin Marietta X-24 var et vingeløst rakettdrevet eksperimentfly bygd av Martin Marietta Corporation for USAs flyvåpen USAF. Bakgrunn. Idéen om vingeløse fly ble unnfanget i 1957 av Dr. Alfred J. Eggers Jr., daværende visedirektør for utviklingsavdelingen ved Ames Aeronautical Laboratory i California (nåværende NASA Ames Research Center). NACA (NASAs forløper) hadde tidligere forsket på friksjonsvarme-problemer som oppsto når missiler i høye hastigheter kom tilbake til atmosfæren. H. Julian Allen ved Ames-laboratoriet fastslo at en butt avrundet fasong uten skarpe kanter var best egnet til å motstå varmebelasningen ved tilbakevending. Konseptet med vingeløse fly ble testet første gang ved NASA Dryden Flight Research Center i 1962. En protoype med rør-ramme og kledning av kryssfinér kalt M2-F1 ble først tauet etter en bil, og senere etter NASAs R4D (marinens betegnelse på Douglas C-47 Skytrain transportfly) for å undersøke om skrogformen ville gi tilstrekkelig løft og styrekontroll. Testene var vellykkede, og resulterte i byggingen av HL-10, M2-F2 og M2-F3, og utviklingsprogrammet START (Spacecraft Technology and Advanced Reentry Test), som inkluderte X-23 og X-24-programmene. X-24A. Etter suksessen med prosjektet PRIME og X-23 fortsatte START-programmet med X-24 som i utforming var en fullskala av X-23. Dette var siste delprosjekt i START-programmet, og fikk navnet PILOT (Piloted Lowspeed Tests). Flyet ble festet under vingen på et modifisert B-52 bombefly, og droppet i stor høyde. Første flyvning var uten motorkraft, og fant sted 17. april 1969 med testpilot Jerauld Gentry ved spakene. Første flyvning med motorkraft ble gjennomført 19. mars 1970, også denne gangen med Gentry som pilot. Bare et eksemplar ble bygd, men de svært like SV-5J, to jetdrevne fly, ble bygd for å trene pilotene til X-24A. Ingen av disse SV-5J fløy, men det ene er senere blitt modifisert til å fremstå som X-24A på National Museum of the USAF i Dayton, Ohio. X-24B. Etter at testprogrammet var avsluttet 4. juni 1971 ønsket flyvåpenet å teste ut mer avanserte skrog-former, og istedet for å bygge om et av de jetdrevne SV-5J, modifiserte de skroget på X-24A. Rammen og innmaten i flyet var stort sett uforandret, og flyet ble omdøpt til X-24B, men fikk etterhvert kallenavnet «det flyvende strykejernet». Første flyvning med X-24B den 1. august 1973 var uten motorkraft, og det var John Manke som var pilot. Han var også pilot på den første flyvningen med motorkraft 15. november 1973. Siste flyvning ble gjennomført 23. september 1975 av Bill Dana, som også hadde vært pilot på den siste X-15-flyvningen. X-24B er bevart, og står utstilt på National Museum of the USAF i Dayton, Ohio. X-24A. PRIME-prosjektet med X-23 hadde testet den vingeløse skrogfasongens manøvreringsegenskaper i høye hastigheter, og X-24A sitt primærmål var å undersøke disse egenskapene ved lave hastigheter. Det fløy totalt 2 timer og 54 minutter i løpet av 28 testflyvninger, både med og uten motorkraft. Glide-egenskapene viste seg å være gode, men pilotene opplevde ustabilitet når det fløy med motorkraft. NASA X-38 CRV (Crew Return Vehicle) brukte senere samme skrogfasong som X-24A. X-24B. X-24B hadde som primærmål å undersøke manøvreringsdyktigheten til en deltaformet vingeløs konfigurasjon som ble kalt FDL-7. Det viste seg raskt at denne skrogformen hadde bedre stabilitet og høyere glidetall enn X-24A. Det gjennomførte flere presisjonslandinger og beviste at et vingeløst romfartøy kunne foreta en kontrollert landing uten motorkraft. X-24B fløy totalt 3 timer og 46 minutter i løpet av 36 testflyvninger, både med og uten motorkraft. 8. august 1975 ble X-24B det første vingeløse flyet som landet på en konvensjonell rullebane med betongdekke. USAs romferge-program hadde svært stor nytte av data generert av X-24-prosjektet. Særlig gjaldt dette innflyvnings- og landingsteknikker. Design. X-24 var konstruert av vanlig aluminium, siden det aldri skulle fly i så store hastigheter at friksjonsvarme ville bli et problem. Begge versjonene hadde 3 vertikale halefinner med sideror samt kombinerte høyderor og flaps. Landingsunderstellet var 3-punkts med hjul, som feltes ut like før landing. Elektrisk kraft ble besørget av batterier med total kapasitet på 194 Ah. Kapasiteten til hovedmotorens drivstofftanker var 2 480 kg. Niederanven. Luxembourg; Niederanven kommune (orange), kantonen Luxembourg (rødt) Niederanven (Luxembourgsk: "Nidderaanwen") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 41,36 km², ligger i kantonen Luxembourg i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 5 342 innbyggere. Bertrange. Luxembourg; Bertrange kommune (orange), kantonen Luxembourg (rødt) Bertrange (Luxembourgsk: "Bartreng") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 17,39 km², ligger i kantonen Luxembourg i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 5 724 innbyggere. Oklungen stasjon. Oklungen stasjon er en stasjon i Porsgrunn kommune i Telemark fylke. Stasjonen blir betjent av bare få tog, og bare etter behov. Strassen. Luxembourg; Strassen kommune (orange), kantonen Luxembourg (rødt) Strassen (Luxembourgsk: "Stroossen") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 10,71 km², ligger i kantonen Luxembourg i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 6 173 innbyggere. Boštjan Šimunic. Boštjan Šimunic (født 28. desember 1974) er en slovensk friidrettsutøver (tresteghopper). Han kom på syvende plass i tresteg under Universiaden i 2001 og fjerde plass i «Mediterranean Games» i 2001. Han deltok i EM i 2002 og OL i 2004 uten å nå finalen. Han har en personlig rekod på 16.82 meter, fra Ljubljana i juni 2002. Fra juni 2006 til juni 2008 var han utestengt for brudd på dopingbestemmelsene. Walferdange. Luxembourg; Walferdange kommune (orange), kantonen Luxembourg (rødt) Walferdange (Luxembourgsk: "Walfer") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 7,06 km², ligger i kantonen Luxembourg i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 6 604 innbyggere. Hesperange. Luxembourg; Hesperange kommune (orange), kantonen Luxembourg (rødt) Hesperange (Luxembourgsk: "Hesper") er en kommune og et tettsted i storhertugdømmet Luxembourg. Kommunen, som har en areal på 27,22 km², ligger i kantonen Luxembourg i distriktet Luxembourg. I 2005 hadde kommunen 11 504 innbyggere. Hybo. Hybo er et svensk tettsted i Ljusdal kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I år 2005 hadde tettstedet 262 innbyggere. Lillhaga. Lillhaga er et svensk tettsted i Ljusdal kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I år 2005 hadde tettstedet 371 innbyggere. Rock 'n' Sock Connection. Rock 'N' Sock Connection er et tidligere tag team i WWF og senere WWE. Medlemmene var The Rock og Mankind. De wrestlet i tidsperioden: 1999-2000 og 2004. Som Tag team har de hatt WWF Tag Team Championship tre ganger. Alois II av Liechtenstein. Alois II av Liechtenstein (født 26. mai 1796, død 12. november 1858) var fyrste av Liechtenstein mellom 1836 og 1858. Han var sønn av Johann I og Josepha Sophie von Furstenberg-Weitra. Alois bidrog aktivt i Liechtensteins økonomiske og politiske utvikling. Han giftet seg med Franziska Kinsky i Wien, og fikk ni døtre og to sønner med henne. Los (Hälsingland). Los er et svensk tettsted i Ljusdal kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I år 2005 hadde tettstedet 403 innbyggere. Nore (Hälsingland). Nore er et svensk tettsted i Ljusdal kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I år 2005 hadde tettstedet 409 innbyggere. Sergej Sjirjajev. Sergej Sjirjajev (født 8. februar 1983) er en russisk langrennsløper, som har konkurrert internasjonalt siden 2002. Han fikk opprinnelig ellevte plass på 15 km friteknikk i VM i 2007 i Sapporo, men ble diskvalifisert etter å ha testet positivt på EPO, og utestengt i to år. Han har totalt fem seirer på 15 km i verdenscupen. Tallåsen. Tallåsen er et svensk tettsted i Ljusdal kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I år 2005 hadde tettstedet 608 innbyggere. Tallåsen ligger cirka fem kilometer nordøst for Ljusdal Färila. Färila er et svensk tettsted i Ljusdal kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I år 2005 hadde tettstedet 1 351 innbyggere. Järvsö. Järvsö er et svensk tettsted i Ljusdal kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I år 2005 hadde tettstedet 1 385 innbyggere. Paul London og Brian Kendrick. Paul London og Brian Kendrick var et Tag team i WWE fra 2003–2008. FK Atlantas. Futbolo Klubas Atlantas er en litauisk fotballklubb fra havnebyen Klaipėda. Klubben spiller i 1 Lyga, nest høyeste fotballnivå i Litauen. Navnet på klubben har endret seg flere ganger gjennom historien. Den ble etablert i 1962 under navnet "Granitas" og skiftet navn til "PSK Areas" i 1993. Siden 1996 har navnet vært Atlantas, som er det litauiske ordet for Atlanterhavet. Atlantas har blitt seriemestere i A Lyga fire ganger, i 1978, 1980, 1981, og 1984. Kjente tidligere spillere. Atlantas Sandnellik. Sandnellik (latin: "Dianthus arenarius") er en 10-25 cm høy, slank plante av slekten nelliker, i nellikfamilien. Den har grønnblo stengel og slanke, lansettformede oppstående blader. Blomstene er hvite og sterkt flikete i kantene. Sandnellik har slanke stengler og kronbegre, og en karakteristisk flikete blomst. Sandnellik vokser på tørr eller kalkkoldig jord og sandbunn, i skrenter og langs kysten. Den tynne, glatte stengelen har 1-3 blomster med langt, slankt beger og en spredt blomsterkrone med fem hvite, sterkt randflikete kronblad. Kronbladene har et islett av rosa-lilla streker eller en ring av prikker nesten innerst i blomsten. Utbredelse. Den trives på vest- og østkystene av Skåne, men er også dyrket og forvillet i Danmark og Norge, herav i Asker (Hvalstrand). Brothers of Destruction. Brothers of Destruction var et Tag team i E, medlemmene var Kane (RAW) og Undertaker (SmackDown!). FK Sūduva. Futbolo Klubas Sūduva er en litauisk fotballklubb fra byen Marijampolė. Klubben spiller i den litauiske eliteserien, A Lyga. Klubben ble etablert i 1968 og spiller sine hjemmekamper på Sūduvastadion, som har en kapasitet på over 4000 tilskuere. Klubben vant den litauiske cupen i 2006. Dette er forøvrig eneste gangen FK Sūduva har vunnet en tittel i Litauen. Deltagelse i internasjonale turneringer. Suduva Dmitrij Sjevtsjenko. Dmitrij Sjevtsjenko (født 13. mai 1968 i Taganrog) er en tidligere russisk diskoskaster, som vant sølvmedalje under VM i 1993 og EM i 1994. I 2004 kastet han 70,54 meter, som er personlig rekord. Han er seks ganger nasjonal mester i diskos. I 2006 og 2007 var han utestengt for doping. San Quintín. San Quintín's plassering i Mexico San Quintín er en liten by i den meksikanske delstaten Baja California. Byen holder befinner seg i kommunen Ensenada, omtrent 190 kilometer syd for Ensenada by. Folketellinger fra 2005 viser et innbyggertall på 5 021 for San Quintín. Kråkefotfamilien. Kråkefotfamilien (latin: "Lycopodiaceaea") er en familie av relativt primitive karsporeplanter som tilhærer kråkefotplantene "(Lycopodiopsida)" Kråkefotplantene blir av enkelte botanikere inndelt i to familier, men i nordisk botanikk henføres alle slektene til kråkefotfamilien. De er flerårige og har gaffelformede skuddgreiner. Karsporeplanter formerer seg gjennom generasjonsveksling, og ved sporer i stedet for frø. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer. Sporene sitter øverst i skuddet eller i egne aks. Plantene har enten bare én sporetype ("homospori", som er den opprinnelige tilstanden og er bevart i kråkefotfamilien), eller både hunnlige storsporer og hannlige småsporer ("heterospori", som hos brasmegras og dvergjamner). Dvergjamnefamilien har stor- og småsporer i ulike grupper, brasmegrass har storsporer innerst ved de ytre rosettbladene og småsporer ved de indre. Myk kråkefot. Myk kråkefot (latin: "Lycopodium clavatum") er en plante av kråkefotslekten i kråkefotfamilien. Den er 15-30 cm høy, og atskiller seg fra stri kråkefot ved at toppskuddene er mer grønne og at det er en opprett, grenløs stilk på ca 10 cm mellom den grenede hovedstilken og toppskuddet. Den har en underart – rypefot. Toppskuddene er det sentrale karaktertrekket ved myk kråkefot. Før blomstring er arten mer lik andre kråkefotinger. Myk kråkefot er kjennetegnet ved myke, tette og opprette smp blad som minner om grønne «dusker». Stilken gjør små utskudd med jevne mellomrom, og på enden av hvert skudd er det en liten lys eller tidvis mørkegrønn dusk (myk bladspiss). Skuddene går bortover langs bakken, og kan slå lettere rot underveis, men ikke så fast som hos myrkråkefot. Sporene sitter i toppskuddet, planten har homospori og formerer seg ved generasjonsveksling. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer. Myk kråkefot har en underart – rypefot "(Lycopodium clavatum" ssp "monostachyon)", som den likner mye på. Myk kråkefot har 2-3 ganger lengre sopreaks-stilk og har lengre og mer duskete blader. Det gule sporepulveret ("Lycopodium powder" eller "heksemel") blir brukt som stabilisator i iskrem, og brukes til å gjøre et elektrostatisk ladningsmønster synlig. Chester Carlson brukte kråkefotpulver i sine tidligste eksperimenter for å demonstrere xerografi. Tidligere ble pulveret brukt i fingeravtrykkspulver, fyrverkeri og som dekke for piller og eksplosiver. Dvergjamnefamilien. Dvergjamnefamilien (latin: "Selaginellaceae") er en familie av relativt primitive kråkefotplanter (innenfor gruppen av karsporeplanter). De er flerårige og har gaffelformede skuddgreiner. Familien har bare én slekt, nemlig dvergjamneslekten, og gruppen har om lag 700 arter. Karsporeplanter formerer seg gjennom generasjonsveksling, og ved sporer i stedet for frø. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer. Sporene sitter øverst i skuddet eller i egne aks. Plantene har enten bare én sporetype ("homospori", som er den opprinnelige tilstanden og er bevart i kråkefotfamilien), eller både hunnlige storsporer og hannlige småsporer ("heterospori", som hos brasmegras og dvergjamner). Dvergjamnefamilien har stor- og småsporer i ulike grupper. Los Algodones. Krysning av grensen mot Los Algodones i Mexico Los Algodones, offisielt Vicente Guerrero, er en liten by i den meksikanske delstaten Baja California. Byen befinner seg i kommunen Mexicali, nordøst i delstaten. Byen grenser til Yuma i Arizona, USA. Folketellinger fra 2005 viser et innbyggertall på 4 021 for Los Algodones. La Rumorosa. La Rumorosa er et tettsted i den meksikanske delstaten Baja California. Landsbyen befinner seg i kommunen Tecate. Folketellinger fra 2005 viser et innbyggertall på 1 615 for La Rumorosa. Marianne Melgård. Marianne Lyné Larvoll Melgård (født 1978) er skribent, med utdannelse innen psykologi (BA), kommunikasjon (BA), journalistikk (BA) og kunsthistorie. Hun har blant annet skrevet for Ny Tid og Dagbladet Magasinet. Adelaide av Sachsen-Meiningen. Adelaide av Sachsen-Meiningen (døpt Adelheid Amalie Luise Theresa Carolin, senere anglifisert til Adelaide Louise Theresa Caroline Ameliasenere; senere dronning Adelaide; 13. august 1792 – 2. desember 1849) var dronninggemalinnen til Vilhelm IV av Storbritannia. Hun var den siste dronninggemalinnen i huset Hannover i Storbritannia. Den australske byen Adelaide er oppkalt etter henne. Kvarøy Fiskeoppdrett. Kvarøy Fiskeoppdrett A/S er et fiskeoppdrettsfirma med base på øysamfunnet Indre Kvarøy i Lurøy kommune i Nordland. Selskapet ble stiftet i 1976, har ni ansatte og en omsetning på ca 53 millioner kroner (2006). Kvarøy Fiskeoppdrett AS eier og driver tre konsesjoner; to ordinære oppdrettskonsesjoner og en forsknings- og utviklingskonsesjon (FOU) sammen med Biomar. FOU-konsesjonen drives blant annet til forskning på hvordan forskjellige fôrtyper virker på fisken. Aksjonærer i Kvarøy Fiskeoppdrett AS er "Geir Olsen", "Bur Eiendom AS", "Wenche Mørk", "Gjermund Olsen", "Håvard Olsen" og "Ida Olsen". Alf-Gøran Knutsen har den daglige styringen av selskapet, og Gjermund Olsen er driftsleder. Selskapet bruker båtene MS «Kvarøyfjord» og MS «Glimt II» i den daglige driften. Tidligere ble fisken slaktet på Indre Kvarøy, men etter nedleggelse av slakteriet på øya blir fisken nå fraktet til Sør-Arnøy for slakting og pakking. Svinedysenteri. Svinedysenteri er en tarmlidelse hos gris. Sykdommen er svært smittsom og smittes gjennom avføring. Et høyere forbruk av fôr og lavere vektøkning kan være resultatet av sykdommen, og et symptom er grøtaktig, grålig og i blant blodig diaré. Sykdommen forårsakes av bakterien "Brachyspira hyodysenteriae", som gir skade på tykktarmen. Denne bakterien er sårbar for varme og tørre omgivelser. Den mest effektive måten for utryddelse av sykdommen er slakting av alle dyr og vasking og desinfisering av fjøs. Svinedysenteri er ikke farlig for mennesker og påvirker ikke kvaliteten på kjøttet. Kistefjellet i Lenvik. Antennemasten på KistefjelletKistefjellet er et fjell i Lenvik kommune i Troms. Det har en høyde på 1 003 meter over havet, og ligger mellom Gisundet og Rossfjordvatnet. På fjellet står en antennemast eid av NTV. Sommeren 2008 ble denne forlenget fra 60 til 78 meter i forbindelse med utbyggingen av det digitale bakkenettet. Torodd Hauer. Torodd Hilding Hauer (født 8. juli 1922 i Gran kommune, død 4. desember 2010 på Lillehammer) var en norsk skøyteløper. Han deltok i OL i 1948 i St. Moritz i Sveits og kom på en firedelt 6. plass med tiden 43,6 på 500 meter. Han representerte Brandbu Idrettsforening. Han deltok i NM all round i 1948, 1949 og 1951. Martin Richard Flor. Martin Richard Flor (født 1772, død 1820) var en norsk skolemann, økonom og naturhistoriker. Oppvekst. Han var født på øyen Tåsinge syd for Fyn i Danmark den 15. juni 1772, som sønn av sognepresten Georg Johan Flor (1738–1803) og Anna Elisabeth Dreyer (1754–1828). Slekten Flor er gammel frisisk sjømanns- og presteslekt, såvidt vites ikke forbundet med den norske slekten ved samme navn. Flor ble satt i Odense katedralskole i 1788, og to år senere dimittert til Københavns universitet, der han i 1790 med professor Chr. Kratzenstein som privatpreseptor avla "examen artium" (førsteeksamen) med karakteren laudabilis. Året etter avla han "examen philosophicum" (anneneksamen) med samme karakter, men kan ikke sees å ha forfulgt universitetsstudiene videre. Istedet fulgte forelesningene ved det private Naturhistorieselskabet i København, opprettet i 1789. Her hørte han blant annet den Bergensfødte professor Martin Vahls forelesninger i botanikk. Christiania katedralskole. I år 1800 befant Flor seg blant alumnene i det første kullet ved det såkalte Seminarium pædagogicum eller Seminariet for de lærde Skoler i København. Seminariet var en lærerskole opprettet i forbindelse med regjeringens omfattende reformer av det høyere skolevesenet. Det skulle utdanne fagspesialister for de reformerte skolene. Allerede etter én måned ble Flor imidlertid gitt den ledige stillingen som lærer i naturhistorie ved Christiania katedralskole (i tillegg underviste han i perioder i fysikk). Han tiltrådte som adjunkt, men ble året etter forfremmet til overlærer. Denne stillingen beholdt han frem til sin død. Ved skolen la Flor mye arbeid i å bygge opp omfattende naturhistoriske samlinger, men idag i er kun få gjenstander bevart. En av de første sakene Flor tok fatt i etter at han kom til Norge, var å etablere en botanisk hage i Christiania. Først forsøkte han å gjøre et anlegg ved Katedralskolens rektorgård Sinsen (i Niels Treschows tid), men fikk etter avtale med Bernt Anker overta Paléhagen (nå Christian Frederiks plass) som botanisk anlegg for skolen. Hagen ble drevet frem til 1814, da Universitetets botaniske hage på Tøyen etterhvert kom i drift. Flor sådde ut 260 arter i 1810, hele 279 arter i 1811, 159 arter i 1812 og 258 arter i 1813, blant dem «mange tilforn i Norge ikke dyrkede Væxter». Paléhagen var landets første offentlige botaniske hage, og siden skoleelevene også dyrket kjøkkenvekster der, regnes den dessuten som landets første skolehage. Etter tiden som botanisk anlegg ble hagen landets første offentlige park. Krigsskolen. Som følge av en donasjon ble Krigsskolen i 1802 satt istand til å ansette en naturhistorielærer. Valget falt på Flor, som også ble ansatt som bibliotekar for skolens 6000 bind store offentlige boksamling (biblioteket, som omfattet Bernt Ankers store samlinger, gikk tapt i en brann i 1942). Også her bygde han opp et betydelig naturhistorisk museum, hvorav svært lite er bevart ved skolen. Flor beholdt begge stillingene ved Krigsskolen frem til 1817. Flors pedagogikk. Flor var en typisk opplysningstidsmann. Han var tilsynelatende deist, og hans pedagogiske overbevisninger er klart reformpedagogiske i tradisjonen etter Rousseau. Flor er blitt trukket frem som en av periodens mest overbeviste filantropinister, og forsøkte i sitt virke å ta ibruk prinsipper fra filantropinene i Dessau og Schnepfenthal. Ved katedralskolen forsøkte han blant annet å få istand en ordning med skolelege, gymnastikk- og seksualundervisning, samt et nytt karaktersystem. Søndagsskolen. Til Flors pedagogiske syn hørte overbevisningen om at alle samfunnslag skulle få undervisning. Allerede i 1802 var han blant stifterne av en søndagsskole for byens håndverkere. Her kunne de på sin fridag lære seg å lese, skrive og regne, samt naturhistorie og endel andre fag. Flor ble ved skolen som lærer frem til 1812. Christiania borgerskole. I 1806 var Flor dessuten blant initiativtagerne til en forberedelsesskole, senere Christiania Borgerskole, som bestod frem til 1932. Her kunne handelsborgerskapets barn få undervisning i regning, skriving, lesing, moderne fremmedspåk, gymnastikk og andre fag som kunne være nyttige for dem i deres liv som handelsmenn. Undervisning for håndverkere og bønder ivret han også for i sitt virke som kommisjonær i Selskapet for Norges vel. Mosepresten. Flor befant seg i København da engelskmennene bombet byen i september 1807, og etter at han kom tilbake til Christiania, stilte han seg til Regjeringskommisjonens disposisjon. Under Den engelske handelsblokaden fryktet regjeringen hungersnød i de norske bygdene, og alle alternativer ble vurdert for å avverge den forestående katastrofen. Som botaniker interessert i nytteplanter mente Flor at han hadde funnet løsningen: Med støtte i tidens botaniske autoriteter gikk Regjeringskommisjonen på Flors anbefaling inn for å utbre kunnskap om islandslav ("Cetraria islandica") som kornerstatning. Sammen med to av byens farmasøyter (Hans Henrik Maschmann og Jacob Christlieb Schandorff) brukte Flor våren 1808 på eksperimenter med islandslav og andre surrogater, mens sommeren og høsten gikk med til to omfattende folkeopplysningsreiser. Det ble tilsammen to reiser på to måneder hver, kun adskilt ved en ukes hvile i Christiania. For dette arbeidet fikk han av bøndene tilnavnet Mosepresten. Den første reisen gikk over Ås, Drøbak, Røyken, Hurum, Svelvik, Strømmen, Lier, Drammen, Tangen, Eiker, Hokksund, Kongsberg, Flesberg og Sandsvær; opp Numedal til Svene, Rollag, Nore og Oppdalen; tilbake til Kongsberg, Hokksund og Eiker; videre til over Snarum til Modum; opp Hallingdal til Nes, Ål og Gol; ned igjen over Sigdal til Modum, Norderhov, Haug, Soknedalen og Strømsoddbygda; Ådalen, Hole, Krokskogen og tilbake til Christiania over Jevnaker, Gran, Hakadal og Nittedal. Den andre reisen gikk over Skedsmo til Ullensaker, Eidsvoll, Elverum, Trysil, Stor-Elvdal, Tylldal, Tynset og Kvikne; tilbake til Tynset, videre over Tolga til Lille Elvdalen og Nedre Foldalen; over Dovre til Gudbrandsdalen og Lesja, Vågå, Ringebu, Lillehammer, Hamar og Ringsaker, og til slutt over Eidsvoll og Ullensaker til Christiania. Selv om Flor og hans budskap om islandslavens fortreffelighet ble dårlig mottatt av dem som ble forventet å leve av laven, kunne Flor siden konstatere at «at Kunskab i Botaniken har i Fortiden været og er i Nutiden et Middel, hvorved et ikke ringe Tal af vore Landsmænd ere blevne reddede fra Hungersnød og dennes ødeleggende Følger». Denne overbevisningen danner på mange måter utgangspunktet for hans omfattende arbeid for nasjonal selvforsyning i årene frem mot 1814. Selskabet for Norges vel. Flor var et aktivt medlem av Aker sogneselskap og av Selskabet for Christiania Byes Vel, og da Selskabet for Norges Vel ble opprettet i 1809, var han blant initiativtagerne. Det var her han kom til å nedlegge sin største innsats. I en årrekke – frem til 1814 – kom Selskabet for Norges vel til å fungere som en slags norsk folkerepresentasjon og «skyggeregjering» med betydelig politisk innflytelse. Uavhengighet gjennom vitenskap. I de første årene etter at det ble opprettet arbeidet Selskapet for Norges vel aktivt for å etablere Norge som en selvforsynt økonomisk enhet, mest mulig uavhengig av den overordnede danske statsøkonomien. Blant dets medlemmer hersket det en eksplisitt og uttalt forventning om stadig økonomisk vekst i takt med den naturvitenskapelige utforskningen av landet. Denne veksten skulle styrke nasjonen både økonomisk og politisk, og dermed fikk naturvitenskapene en tydelig politisk-økonomisk dimensjon. I dette arbeidet var Flor den ledende skikkelsen. Som medlem både av selskapets naturvitenskapelige og dets industriklasse var han aktivt med på å forme dets økonomiske politikk, som tok sikte på å skille Norge ut som en egen økonomisk enhet ved hjelp av importerstatning og effektivisering av de norske næringene. Landets økonomi skulle gjøres selvstendig og uavhengig av utlandet, som man i det minste midlertidig – under blokaden – var avskåret fra. Det måtte, slik Flor så det, bygges ut en selvforsynt, selvstendig og uavhengig norsk økonomi på den norske naturens egne premisser. Det første støtet til denne virksomheten skyldtes den umiddelbare nøden som følge av den engelske handelsblokaden, men da den kom i ordnede former innen Selskapet for Norges vel, ble ambisjonene samtidig større. Innenfor rammene av handelsblokaden og tidens økonomiske teori (kameralismen), med dens vekt på en isolasjonistisk og proteksjonistisk politikk, kunne det dannes et nytt og selvstendig grunnlag for en norsk nasjonalhusholdning. Det naturvitenskapelige arbeidet som opprinnelig skulle forhindre hungersnød ble derfor i hendene på Selskapet for Norges vel ikke bare et redskap for å bedre livsvilkårene for den norske befolkningen, men et politisk pressmiddel mot den eneveldige danske kongemakten. Studenterbevæpningen. Etter Kielfreden i 1814 falt mye av interessen for Selskapets arbeid bort. Blokaden var hevet, utenlandshandelen var åpnet igjen, og det var ikke lenger nødvendig å markere politisk avstand til København. Det store problemet var vilkårene i fredsslutningen: at landet skulle overlates til Sverige. Flor kastet seg med stor iver inn i kampen for et selvstendig Norge. «Frihed eller Død», utbryter han i et brev, «før ville vi leve hidset som Uafhengighedens Forsvarere, end leve her som Slaver; før ville vi døe som frie norske Mænd, end leve som svenske Slaver». Han lot seg derfor velge til leder for Studenterbevæpningen, et halvmilitært korps bestående av akademiske borgere. Korpset kom imidlertid aldri i strid. Lektor ved Det kgl. Frederiks Universitet. I september 1811 hadde kongen bestemt at det skulle opprettes et universitet i Norge. I de første planene var Flor en selvsagt kandidat til et professorat i botanikk eller økonomi. Da midlene ikke strakk til, ble istedet den noen år yngre botanikeren Christen Smith i 1814 ansatt som professor i botanikk og statsøkonomiske vitenskaper. Smith begynte ikke sin lærervirksomhet umiddelbart; han la ut på en flerårig reise, og i mellomtiden vikarierte Flor, som dermed ble universitetets første foreleser i botanikk. Da Smith døde under en ekspedisjon på Kongoelven i 1816, ble Flor ansatt i hans sted som "lector botanices". Dermed fikk Flor sammen med den botaniske gartneren Johan Siebke ansvar for oppbyggingen av botanisk hage på Tøyen samt universitetets botaniske museum. I tillegg holdt han de botaniske forelesningene for medisin- og farmasistudentene, samtidig som han beholdt overlærerstillingen ved katedralskolen. Flors forfatterskap. Flor hadde et omfattende landøkonomisk forfatterskap, og skrev om forskjellige nyttige emner i tidsskriftene "Den norske Bondeven" og "Budstikken", samt i innbydelsesskriftene ved Katedralskolen. I tillegg utgav han en rekke folkeopplysningsskrifter for regjeringens og Selskapet for Norges vels regning. Hans mest kjente skrift er trolig "Bidrag til Kundskab om Naturvidenskabernes Fremskridt i Norge" (1813) som endog er trykt opp som faksimile (i 1965) og har stor kildeverdi for vitenskapshistorien. Hans reformpedagogiske lærebøker for borgerskolene kom i en rekke opplag frem til 1838. Han er dessuten kjent som forfatteren av den første norske lokalfloraen, "Systematisk Characteristik over de i Christiania Omegn vildvoxende Planter, som have tydelige Blomster" (1817), og den første norske læreboken for medisinstudiet, "Systematisk Characteristik over over nogle Lægedomsplanter" (1819). Det bør også nevnes at Flor var en av hovedmedarbeiderne i arbeidet med Kraft og Nyerups "Almindeligt Forfatterlexicon" (1820), og at han sammen med dikteren og økonomen Christen Pram samlet og redigerte Bernt Ankers litterære etterlatenskaper for utgivelse (Manuskriptene ble dog aldri trykt). Han var dessuten en av redaktørene bak utgivelsen av Christen Smiths dagbøker fra Kongoekspedisjonen i 1816 (1819). Flors død. M. R. Flor døde den 29. februar 1820. I kirkeboken har presten notert at Martin Richard Flor, ugift, lektor i botanikk, «druknede sig selv paa Bjørvigen». I flere år hadde han vært plaget av dype depresjoner, men høsten 1819 ble han grepet av en total «Svækkelse af Tænkekraften». Sykdommen artet seg slik at han stadig «talte om hemmelige Synder og var paa ingen Maade at bringes fra denne fixe Idee at han ved skrækkelige Straffe skulde udsone skrækkelige Synde Forseelser, som ingen faldt paa engang at formode at han havde begaaet». Tilslutt maktet han å rømme fra vokterne ved hospitalet og kastet seg i en åpen råk i den tilfrosne fjorden. «En overordentlig Skare af alle Stænder, der frivillig fulgte ham til Graven, beviste», forteller en av hans gamle elever, «at han havde været afholdt». Flor sognet til Aker, men ble likevel bisatt i Oslo domkirke, og selv om han tok livet av seg, ble han begravet i vigslet jord på Vår Frelsers Gravlund. Minnedikt. Etter hans død skrev flere av Flors tidligere elever minnedikt over sin gamle lærer. Maurits Hansen og Conrad Nicolai Schwach skrev de mest minneverdige. Sneen blinker over Jorden, / Stormen hviner kold i Norden, / Isen dækker Elv og Strand; / Stille slumre Floras Spæde, / Død er Somrens lyse Glæde, / Slukt er Solens stolte Brand. Floras Ven saa vildt og bange / Hører Stormens Dødningsange, / Gyse maa i Vintrens Kuld; / Ingen Blomst ham Trøst tilsmiler, / Ak, de alle døde hviler / Dybt i Jordens frosne Muld. Ingen fatte kan hans Smerte, / Ingen lette maa hans Hjerte, / Ingen hælder han sig til; / Mørk og eensom han omvanker; – / Da forvilde sig hans Tanker, / Vaaren han opsøge vil. «Arme Vandrer! Vaaren kommer, / Og den glade lyse Sommer, / Og din Floras rige Pragt!» / O, du meer ei kan fornemme / Trøstens vennehulde Stemme; / Modløs staaer du og forsagt. Haabets Grønt for Sjelen blegner, / Kraftens Blomst i Hjerte segner, / Og Fornuftens Sol er slukt; / Vanvid mørk omkring dig svinger, / Paa de sorte Ravnevinger, / Med den vilde Ørneflugt. «Her du ei kan Flora finde; / Hisset smiler din Veninde, / Nævner blidt din Dyrkers Navn.» / Ravnen hvæser hæst og iler; – / Vildt den arme Vandrer smiler, / Styrter sig i Bølgens Favn. Skjaldens Vemodstaarer rinde; / Ei han sjunger til dit Minde / Som om Vahl den store Skjald; / Men naar Vaarens hulde Spæde / Blidt din stille Gravhøi klæde, / Adams Qvad han synge skal. Og naar Somrens Blomsterklynger / Sig om høiens Grønsvær slynger, / Skygge skal din grav en Eg; / Norge skal dens Grene flette / Og et Monument dig sætte / Hver en Høst af gyldne Reg. Fred med dine Been i Gravens Skjød, / Vandrer, træt af travle Færd herneden! / Fred med Aanden, som sin Lænke brød, / Og opsvang sig fri mod Evigheden. / Meget har du kæmpet, har Du lidt; / Verden gik Dig ofte koldt imøde. / Blund da i dit lune Kammer blidt / Til en bedre Verdens Morgenrøde. Kort er Norges Sommer; Floras Børn / Kun en føie Stund mod Solen smile; / Længe dækker Sneen Krat og Tjørn, / Og de Hulde Smaae i Slummer hvile. / Er det Skjæbnens Lov, at Norge skal / Og saa kort hver Floras Dyrker favne? / Og at Fredriks Musatempelhal / Brat skal hver Gudindens Yndling savne? Han, som siden drog til Congos Strand, / Steeg eengang med Dig til Goustads Tinde / Skar sit Navn med dit i samme Gran / Til den broderlige Vandrings Minde. / Granen sank for Vinterstormens Harm, / Og paa fjerne Kyst din Broder døde; / Træt Du styrted’ Dig i Dødens Arm, / Gik, din broderlige Ven at møde. Ei Europa lydt dit Navn gjentog, / Kun en mindre Kreds din Idræt kjendte; / O men den skal vidne sandrue dog: / At dit Hjerte varmt for Flora brændte. / Mangen Yngling, som Du ledet har / Gjennem din Gudindes vide Rige, / Vidne skal: at reen din Villie var, / Og dit Hjerte fromt og varmt tillige. Og ei Flora ene tjente Du, / Thi til almeent Vel din Id Du vendte; / Og med lige varm og nidkjær Hu / Ceres og Pomona tidt Du tjente. / Mangen Bonde, ledet ved dit Raad, / Mindes skal dit Navn med Tak og Ære; / Mangt et Træe skal vidne om din Daad, / Og paa bugnet Green dens Frugter bære. Samler eder da i Søstre tre! / Flora, Ceres og Pomona kommer! / Og, naar Solen smelter Vintrens Snee, / Smykker Graven Vaar og Høst og Sommer! / Vaar og Sommer over Gravens Muld / Blomster smaae i Krands sig huldt forene! / Men om Høsten dække den med Guld / Tunge Ax og gyldne Abildgrene! Portrett. Et samtidig portrett av Flor, bestilt av John Collett og i sin tid opphengt i hans Floratempel på Ullevål gård sammen med portretter av Martin Vahl og Carl von Linné, finnes idag ved Botanisk museum, Tøyen. Flors skrifter. Følgende bibliografi er den mest fullstendige over Flors skrifter. Halvorsens forfatterleksikon oppfører til sammenligning kun halvparten av dem. Referanser. Se ellers litteratur og eksterne lenker, under. Eksterne lenker. Flor omtales ellers flere steder i Pjana. Pjana (russisk: Пья́на) er ei elv i Nizjnij Novgorod oblast og Republikken Mordovia i Russland. Den er ei sideelv til Sura, og er 436 km lang, med et nedslagsfelt på 8060 km². 65 km fra munningen er middelvannføringen på 25 m³/s. Ved Pjana ligger byene Perevoz og Sergatsj. Elva er seilbar på de nederste strekningene. Dwight Yoakam. Dwight David Yoakam (født 23. oktober 1956 i Pikeville, Kentucky) er en amerikansk countrymusiker, låtskriver og skuespiller. Hans karriere startet tidlig på 1980-tallet, og han har siden den gang gitt ut godt over 20 album, og spilt i 23 serier/filmer. På skolen var han aktiv i skuespill og på fritiden spilte han i såkalte «garasje-band». Han flyttet til Nashville for å prøve lykken som countryartist, men det gikk heller dårlig. I Nashville fikk han beskjeden om at han var for country, til at det var noe å satse på. Men Yoakam gav ikke opp. Han flyttet til Los Angeles, California, og det var der det hele startet. Lerkeslekta (botanikk). Utspringende kongler fra japansk lerk. Hannkongler øverst og hunnkongle nederst til høyre. Lerker ("Larix") er en gruppe trær i furufamilien. Denne slekten består av ca 10-14 arter bartrær, og vokser vilt i tempererte strøk på den nordlige halvkule. Lerka er det eneste treet i furufamilien som feller nålene om høsten. De andre er eviggrønne. "For en mer overordnet taksonomi, se: Furufamilien eller Bartrær." Lerk i Norge. Europalerk ble plantet på gården Bremsnes på Averøya i 1789. Dette regnes som det første organiserte skogkulturfeltet i Norge. Europalerk ble plantet ut en rekke steder i Norge utover 1800-tallet. Flere av de eldste plantingene har ført til at lerken har naturalisert seg. Den mest kjente lerkeskogen ligger i Tingvoll på Nordmøre. Senere har både sibirsk lerk og japansk lerk blitt plantet. Den japanske lerken er så godt som immun mot den fryktede lerkekreften. Lerkevirket har mange gode egenskaper og treslaget egner seg godt til bygningskonstruksjoner. Tømmerkvaliteten blir likevel ofte redusert av skjevhet i stammen, noe som fører til dannelse av reaksjonsved. Med rask vekst og toleranse overfor ulike voksesteder har treslaget likevel i perioder vert populært i skogbruket. Som et utenlandsk treslag er lerk i skogbruket i dag underlagt strenge restriksjoner gjennom Levende Skog. Lerk er også mye brukt som prydtre. Hemlokkslekten. Hemlokkslekten (vitenskapelig navn "Tsuga") er en treslekt i furufamilien. Den består av ni arter eviggrønne bartrær, fire av artene vokser i Nord-Amerika og fem i Asia. Trærne er middelsstore, gjerne 20-40 meter høye, og koniske eller irregulært formede kroner. Nålene er flate eller svakt bøyde. Barken er skjellaktig og dypt furet. Konglene står ofte alene eller i små grupper, og er oftest ovale av 2-4 cm lengde (større hos fjellhemlokk). "For en mer overordnet taksonomi, se: Furufamilien eller Bartrær." Granslekten. Granslekten ("Picea") er en gruppe bartrær i furufamilien. Slekten består av ca 35 arter eviggrønne bartrær, og vokser i tempererte områder på den nordlige halvkule. "For en mer overordnet taksonomi, se: Furufamilien eller Bartrær." Furuslekten. Under karrige forhold kan furua anta atypiske former Furuslekten (vitenskapelig navn "Pinus") er en gruppe av trær i furufamilien. Slekten omfatter ca 115-130 eviggrønne arter av bartrær, hovedsakelig utbredt på den nordlige halvkule. Nedenfor er 121 arter pluss underarter og varianter nevnt. I Norge er bare én art viltvoksende, nemlig vanlig furu, men buskfuru har vært innplantet såpass omfattende siden midt på 1800-tallet at den er naturalisert og har fått stor utbredelse. Det er også en del innførte hagearter som har spredt seg til skogstrøk, tildels i betydelig omfang. Blant disse er blant annet sibirsk cembrafuru. "For en mer overordnet taksonomi, se: Furufamilien eller Bartrær." Anvendelse. Furua anvendes til en rekke formål. Innredning, møbelproduksjon, båtbygging, listverk, gulv- og veggpanel og brensel er de mest vanlige. Sjur Hopperstad. Sjur Hopperstad (født 30. oktober 1930 i Vangsnes er en norsk politiker (Sp) Hopperstad er en tidligere gårdbruker fra Vangsnes. Han var medlem av kommunestyret i Balestrand fra 1960 til 1964, da Vangsnes ble flyttet til Vik kommune. Han ble da medlem av kommunestyret der. Han ble ordfører fra 1974 to 1987. Han satt i fylkeskommunestyret fra 1964 til 1975 og fra 1980 til 1999. Han var fylkesordfører i Sogn og Fjordane fra 1992 til 1995, hvorpå han ble varafylkesordfører. Apeskrekkfamilien. Apeskrekkfamilien ("Araucariaceae") eller skjellgranfamilien er en av totalt syv bartrefamilier. Familien vokser på den sørlige halvkule, og har ialt 41 nålevende arter, fordelt på 3 slekter. Apeskrekkslekten "(Araucaria)" er en av de tre slektene, de andre omfatter kaurislekten på New Zealand og wollemiaslekten i Australia. Den mest tallrike hva angår antall arter, er Kauri-slekten som har 21 kjente arter, mens Wollemia bare har en kjent art, som ble oppdaget så sent som i 1994. Apeskrekkfamiliens taksonomi. "For en mer fullstendig taksonomi, se: Karplanter" Taksogrupperingen av apeskrekkfamilien er nedenfor gjengitt med basis i internasjonal taksonomi -The Angiosperm Phylogeny Group og APG II-systemet fra 2003 med 83 ordener og 461 familier av karplanter). Hovednavn som er satt i kursiv angir ordener eller familier som utelukkende vokser utenfor Norden og som i 2007 ikke inngår i de 155 familiene i det nordiske standardverket. Julius Fure. Julius Andreas Fure (født 19. desember 1931, død 2006 i Selje) var en norsk politiker (H) og fylkesvaraordfører i Sogn og Fjordane (1984–1988), fylkesordfører (1988–1991) og ordfører i Selje kommune i to perioder, fra 1968 til 1971 og 1976 til 1982. Fure var eldre bror av historiker Odd-Bjørn Fure. Leif Iversen. Leif Iversen (født 1911 på Raudeberg, død 1989) var en politiker (H) fra Vågsøy kommune. Iversen arbeidet ved tollen i Måløy havn før han ble ordfører i Nord-Vågsøy i 1937. Han tok da over etter sin far, Karl Iversen som hadde sittet siden 1922. Med unntak av krigsårene satt Leif Iversen som ordfører i Nord-Vågsøy frem til 1965 da Nord- og Sør-Vågsøy slo seg sammen til Vågsøy kommune. Han satt også i fylkeskommunestyret i Sogn og Fjordane fra 1938 til 1979, igjen med unntak av okkupasjonsårene. Han var fylkesordfører fra 1968 til 1975. Iversen satt dermed i politisk ledende verv i nær 40 år, det lengste av noen person i Sogn og Fjordane. Iversen satt i styret som stod ansvarlig for byggingen av Måløybrua. Karl Iversen. Karl Iversen (29. januar 1876 – 16. mars 1961) var en politiker fra Raudeberg i Nord-Vågsøy kommune. Iversen satt som ordfører i Nord-Vågsøy kommune i 15 år, fra 1922 til 1937 da han ble avløst av sin sønn, Leif Iversen. Quality Klubben Hotel. Quality Klubben Hotel er et hotell som ligger like under Slottsfjellet i Tønsberg i Vestfold. Det har 145 rom og om lag 300 sengeplasser, og er fylkets største hotell. Klubben Hotel har et variert kultur- og sceneprogram med maneg forestillinger spesielt i somemrmånedene. Hotellet har også fasiliteter til å huse større kongresser og landsmøter. Marimjelleslekta. Marimjelleslekta ("Melampyrum") er en slekt av ettårige blomsterplanter. Slekta føres nå til snylterotfamilien, men før omveltningene i maskeblomstfamilien hørte slekta til her. Marimjellene har motsatte, oftest lansettformede blad, og fireflikede blomsterbeger med samblada, ensymmetrisk krone med underleppe og overleppe. Marimjellene er halvparasitter og sprer sine frø ved hjelp av maur. Når marimjeller tørker om høsten, svartner de. I Norge er det to svært vanlige arter, stormarimjelle ("M. pratense") og småmarimjelle ("M. sylvaticum"), pluss to svært sjeldne arter: den opprinnelige kammarimjelle ("M. cristatum") som har gått sterkt tilbake og er freda og den innførte blåmarimjelle ("M. nemorosum") som trolig er i spredning. Tony Sharpe. Tony Sharpe (født 26. juni 1961 i Kingston, Jamaica) er en tidligere friidrettsutøver fra Canada, som vant bronsemedalje på 4 x 100 meter under OL i 1984 i Los Angeles. Året før satte han personlig rekord på 100 meter med tiden 10.31 sekunder, i VM i Helsingfors. Sharpe var en del av regimet til George Astaphan, kjent for å ha forsynt Ben Johnson med stanozolol. Stormarimjelle. Stormarimjelle ("Melampyrum pratense") er en ettårig blomsterplante i marimjelleslekta (snylterotfamilien). Stormarimjelle er 10-40 cm høy, har smale, lansettformede motsatte blad, og en blomsterstand i toppen av ca 10-20 mm lange blekgule blomster. Stengelen kan være forgreinet. Blomstene står horisontalt rett ut fra stengelen, og den blomstrer i juni-august. Om høsten visner planten og svartner, mens neste års vekst sikres av frø som spres med maur. Stormarimjelle trives i kalkrik skog, i surt og skrint jordlag og på berg, myr, veikanter, fjellhei og innmark. Den er en halvparasitt som særlig finnes i kombinasjon med furu og blåbær. Curare. "Strychnos toxifera" av Koehler 1887 Curare er navnet på enkelte pilgifter fra Sør-Amerika. Pilene var innsatt med gift som drepte viltet eller fienden ved kvelning siden muskulaturen som sørget for åndedrettet ble lammet. Slike piler ble også brukt mot soldater og europeiske oppdagelsesreisende. Pilene ble oftest skutt med blåserør. Curare påvirker ikke bevisstheten og påvirker ikke smerteopplevelsen før surstoffmangelen blir alvorlig. Ved operasjoner er det derfor viktig at pasienter som får curarelignende medisiner også får narkosemidler som gjør dem bevisstløse og smertefrie. Curare brukes bl. a til henrettelse med giftsprøyte Historien. I 1596 nevnte sir Walter Raleigh pilgifter i boka "Discovery of the Large, Rich, and Beautiful Empire of Guiana" (nå Guyana)(Oppdagelsen av det store, rike og vakre Guyana-riket). Det er mulig at giften han beskrev ikke var curare. De tidligeste europeiske oppdagelsesreisende lærte om flere dødelige planteekstrakter fra Amazonas som ble kalt curare. Alexander von Humbolt skrev i 1800 en beskrivelse av hvordan giften ble fremstilt fra planter av de innfødte ved Orinoco-elva. I 1811 til 1812 gjorde Sir Benjamin Collins Brodie forsøk på dyr med curare og viste at dyret overlevde uten ettervirkninger bare respirasjonen holdes vedlike mens giften virker. Charles Waterton beskrev i 1825 hvordan han holdt et esel levende under påvirkning av curare med kunstig åndedrett med belg og en tracheostomi, som er et hull inn i luftrøret der det legges en slange som dyret / pasienten puster igjennom. I 1850 viste George Harley at curare var effektivt i behandling av stivkrampe og ved forgiftning med stryknin. Henry Hallett Dale beskrev effekten av acetylcholin i 1914. Etter 25 år viste han at acetylcholin er del av den nevromuskulære signaloverføringen som blokkeres av curare. Det mest kjente og historisk viktigste curare-giftstoffet er d-tubocurarine. Det ble i 1935 isolert fra en museumsprøve av curare av Harold King som arbeidet i Sir Henry Dales laboratorium i London. Han greide også å fastslå den kjemiske strukturen av stoffet. Stoffet ble lansert i 1940 som muskelavslappende middel under operasjoner. Curare er ufarlig å spise fordi det er et for stort molekyl til å suges opp av tarmen. Det vil være virksomt om det kommer i blodbanen i et sår eller om det settes som intravenøs injeksjon. Byttedyrene er derfor trygge å spise selv om de er drept med curareinnsatte piler. Farmakologiske egenskaper. Curare er eksempler på ikke-depolariserende muskelavslappende midler. De blokkerer nikotin-acetylcholin reseptorene som er en av to typer cholinerge receptorene på den postsynaptiske siden av den nevromuskulære overgangen på enden av nerven til muskulaturen. Curare er etterfulgt av flere syntetisk fremstilte midler som har de grunnleggende egenskapene, men med langt færre bivirkninger. Anestesi. Arthur Lawen i Leipzig gjorde isolerte forsøk med curare til anestesi fra 1912. I 1939 ble det brukt på psykiatriske pasienter som fikk en krampebehandling med stoffet Metrazol. Dette var en forløper til elektrosjokkbehandling. Curarelignende muskelavslappende midler er brukt i anestesien av flere grunner. Siden både d-tubocurarin og Halotane er ganglionblokkere, kan kombinasjonen gi alvorlige blodtrykksfall. I 1954 ble det offentliggjordt en artikkel som antydet at bruk av muskelavslappende midler økte anestesirelaterte dødsfall seks ganger. Dette er senere vist seg å være helt grunnløst. Dagens anestesileger har flere muskelavslappende midler til disposisjon. De har mulighet for å styre muskelavslapping, smertestillende virkning og søvn/bevisstløshet separat. Siden muskelavslappende midler ikke gir søvninduserende eller smertestillende effekt, har det forekommet at pasienter har vært våkne og smertepåvirket uten mulighet til å gi tilbakemelding om egen tilstand eller bevege seg under operasjonen. Arnfinn Nesset-saken. Nesset-saken i Orkdal den alvorligste seriemordersaken i Norge så langt. Over flere år ga Arnfinn Nesset, da som leder ved sykehjemmet, Curacit til mange eldre med noe redusert funksjonsevne. Giften ble gitt intravenøst og samtlige forgiftede ble drept av dette. Pasientene fikk ikke annen anestesisk behandling, og opplevde trolig at de ikke fikk puste og døde hjelpeløse. Bronisław Geremek. Bronisław Geremek i mai 2006 Bronisław Geremek (født 6. mars 1932 i Warszawa i Polen, død 13. juli 2008 i Nowy Tomyśl) var en polsk historiker og politiker, blant annet utenriksminister i Polen. Geremeks foreldre var jødiske og hans far ble myrdet i Auschwitz, mens Bronisław Geremek og hans mor klarte å unnslippe Warszawagettoen i 1943 og ble holdt skjult av en polsk familie. Etter andre verdenskrig studerte Geremek ved Universitetet i Warszawa og ved Universitetet i Paris (Sorbonne) hvor han tok en doktorgrad i kulturhistorie og middelalderhistorie, Geremek arbeidet så ved det polske vitenskapsakademi fra 1955 til 1985. Geremek meldte seg inn i det polske kommunistpartiet i 1950, han meldte seg imidlertid ut i protest etter Warzawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia. Utover på 1970-tallet var Geremek en av de ledende innen den polske demokratiske opposisjonen. I 1980 var Geremek en viktig rådgiver for den uavhengige fagforeningen Solidaritet. Etter erklæring om unntakstilstand og forbud mot Solidaritet i desember 1981 ble Geremek internert i et år. Geremek fortsatte arbeidet for Solidaritet utover på 1980-tallet og i 1989 spilte han en viktig rolle ved de første demokratiske valg i Polen og avviklingen av ettpartistaten og han var en av grunnleggerne av det politiske partiet Demokratisk union. Geremek mottok i 2002 Den hvite ørns orden fra Polens president. I 2002 ble han også utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Cabo San Lucas. De kjente buene i Cabo San Lucas Cabo San Lucas er en by i den meksikanske delstaten Baja California Sur. Her møter Californiabukten Stillehavet. Cabo San Lucas befinner seg i kommunen Los Cabos. Byen er et kjent turiststed. Den hadde et innbyggertall på 68 463 i 2010. Nils Tro. Nils Olav Tro (født 6. oktober 1945 i Kirkenes) er en norsk jazzmusiker og vitenskapsmann innen telekommunikasjon. Han er bror av musiker og amanuensis Jan Tro, og tok siv.ing. ved NTH's institutt for elektro (1969) og gikk videre med en doktorgrad i transmisjonsteknikk samme sted (1974). Senere har han virket i det private (Televerket, Elektrisk Bureau, Tomra), samt spilt i Bodega Band og Søyr, samt bidratt til lokale plateutgivelser, blant annet Difference's "Difference" (1974) og Sandvika Storband. Rudshøgda. Rudshøgda er ei bygd midt mellom Brumunddal og Moelv i Ringsaker kommune i Hedmark fylke. Stedet har siden 1980-tallet endret seg fra å være et skogsområde til et industri og handelsområde. Plasseringsmessig er det midt mellom de tre mjøsbyene Hamar, Gjøvik og Lillehammer. Rudshøgda er også kjent for å være hjemstedet til Alf Prøysen, med Prøysenstua og Prøysenhuset som turistattraksjoner. Rudshøgda fikk eget stoppested på Dovrebanen i 1915 og ble fast jernbanestasjon i 1917. Deretter ble det igjen bare et stoppested fra 1929 og frem til 1945. Rundt 1994 ble stasjonen nedlagt. Det er fortsatt krysningsspor der. Stasjonen ligger 246 meter over havet og 148,23 km fra Oslo. Prøysenstua. a> og Prøysenstua er det etablert en liten park med en statue av dikteren og forfatteren. "Prøysenstua" er den tidligere husmannsplassen Prøysen til gården Hjelmstad, ved "Præstvegen" i Ringsaker. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren og visekunstneren Alf Prøysen (1914–1970) ble født og vokste opp her i årene 1914–1939. Huset har en historie tilbake til 1860-årene, og tilhørte gården inntil Alf Prøysen kjøpte den i 1955 som foreldrenes bosted. Han solgte det til nevøen Rolf Hagen samme år, og dennes familie bodde i huset inntil det i 1985 ble overtatt av Ringsaker kommune. Huset var i det meste av denne perioden tilgjengelig for besøkende. Etter at Prøysenhuset åpnet i 1997 har ansvaret for plassen blitt overført dit. Den er restaurert i de senere år, fjøs og låve er tilbakeført slik de var i Alf Prøysens barndom på 1920-tallet. Huset og omgivelsene er skildret i en lang rekke av Prøysens «lørdagsstubber» og viser, og i erindringsboka "Det var da det, og itte nå". Heggedal menighet. Heggedal menighet tilhører Asker prosti i Oslo bispedømme. Heggedal ble eget sogn 1. januar 1997. Fra 1. januar 2006 ble Heggedal menighet eget prestegjeld og fikk egen sogneprest, Toralf Dehli. Heggedal kirke ble innviet 12. april 1931 og hadde 75-årsjubileum i 2006. Dorian Scott. Dorian Scott (født 1. februar 1982) er en jamaicansk kulestøter. Han har en personlig rekord på 20.60 meter, fra april 2007 i Gainesville, samt 20.62 meter innendørs fra kvalifiseringen til VM innendørs 2008 i Valencia, som også er jamaicansk rekord. Karriere. I 2007 fikk han en offentlig advarsel etter å ha testet positivt på kannabis. Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen. Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen (ITF) er en verdensomspennende sammenslutning av fagforbund for transportarbeidere, og ble grunnlagt i 1896. Sammenslutningen hadde i 2005 over 600 medlemsforbund med til sammen over fem millioner medlemmer fordelt på over 140 land. ITF står tilsluttet ITUC. Enhvert uavhengig fagforbund med medlemmer som arbeider ved virksomheter i transportnæringer er kvalifisert til medlemskap i ITF. ITF representerer transportarbeidernes interesser i FN-organer som ILO, IMO og ICAO. Organisasjonen har også som oppgave å informere og rådgi fagforbund om utviklingen i transportnæringen i andre land og deler av verden, og organiserer internasjonale solidaritetsaksjoner når medlemsforbund i et land er i konflikt med arbeidsgivere eller sine myndigheter. Hovedkvarteret er i London og organisasjonen har kontorer i Nairobi, Ouagadougou, Tokyo, New Delhi, Amman, Rio de Janeiro, Moskva, Brussel og Georgetown (Guyana). Biecz. Biecz (tysk "Beitsch") er en by i sørlige Polen ved elven Ropa. Den ligger i det lillepolske voivodskap, og har en befolkning på 4 575 (2006). Biecz fikk bystatus i 1257 men den var kjent som by så tidlig som i 1018. SafeDisc. SafeDisc er en CD/DVD kopisperre utviklet av Macrovision Corporation for Windows-programmer og -spill. SafeDisc V1. Den gjennomførbare EXE filen dekrypterer og lader spillet i den krypterte ICD-filen. SafeDisc V2. Ladefilen -GAME-.exe er nå integrert i den gjennomførbare hovedfilen, noe som gjør at -GAME-.ICD ikke eksiserer lengre. CLOCKSPL.exe eksisterer heller ikke. Det er også lagt til "Dårlige" sektorer. SafeDisc V3. SafeDisc V3 bruker en nøkkel til å kryptere gjennomførbare hovedfilen(EXE eller DLL), og lager en tilhørende digital signatur som er hatt på CD-en når de er replikerte. SafeDisc V4. SafeDisc V4 er den nyeste SafeDisc utgaven. The Dudley Boyz. Team 3D er et tag team i TNA. Medlemmene Brother Ray og Brother Devon og tidligere Spike Dudley. Det har også jobber for Japan i HUSTLE. Serra da Estrelahund. Serra da Estrelahund (FCI #173) er en storvokst molosser som gjennom århundrer har vært avlet som vokterhund av bøndene i Serra da Estrela, nord i Portugal. Hunderasen er sjelden utenfor hjemlandet. Opprinnelse og alder. Typen stammer fra områder i fjellkjeden Serra da Estrela og regnes som en av de eldste hunderasene på den iberiske halvøya, der bøndene gjennom århundre har drevet avl med rasen på grunn av dens egenskaper som vokterhund og vakthund. Det finnes ingen dokumentasjon på at slike hunder fantes utenfor hjemlandets grenser før etter 1972, da det ble eksportert noen hunder til USA. Til Norge kom rasen først i 1979, men den har aldri blitt populær her. Rasestandarden for FCI er fra 20. desember 1966. Den første forsøket på en rasestandard stammer fra 1922, men en offisiell standard fikk rasen først i 1933. Utseende, anatomi og fysikk. Serra da Estrelahund er en storvokst og kraftig molosser av type. Den finnes i en korthårsvariant og en langhårsvariant, som ellers har samme rasestandard. Korhårsvarianten stammer opprinnelig fra den nordre delen av Serra da Estrela, mens langhårsvarianten stammer fra de sørlige strøkene av fjellkjeden. Hannene blir omkring 65-72 cm i skulderhøyde og veier normalt 40-50 kg. Tispene blir omkring 62-68 cm i skulderhøyde og veier normalt 30-40 kg. Bruksområde. Rasen er en utmerket brukshund som egner seg spesielt godt som vokterhund (territorialvokter), vakthund og trekkhund. Den har også egenskaper som kløvhund og jakthund, men den har aldri vært avlet for slike formål. Den har dessuten kvaliteter som familiehund og utstillingshund, selv om den nok passer best for svært erfarne hundefolk. Lynne og væremåte. Serra da Estrelahund kan være aggressiv mot fremmede og passer best som familiehund for mennesker som har erfaring med hunder som har primitiv atferd. Rasen passer imidlertid best som brukshund og bør ha oppgaver som den er avlet for, for å trives. For de rette vil den imidlertid kunne utgjøre den perfekte familiehund. Pelsen trenger daglig vedlikehold. Indre Senja Adventkirke. Indre Senja Adventkirke er en kirke på Silsand i Lenvik kommune i Troms. Den er kirke for en av de 15 menighetene Adventistsamfunnet har i Nord-Norge. I Troms fylke har man en menighet i Tromsø og en i Narvik i tillegg til denne. Menigheten hadde 35 medlemmer i 2006. Illyrisk gjeterhund. Illyrisk gjeterhund er en betegnelse som omfatter mer enn en hunderase Norgesrekordhistorikk på 100 m rygg. Oversikt over utviklingen av norgesrekorder på 100 m ryggsvømming for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter). Lidingöbanan. Lidingöbanan er en forstadsbane som trafikkeres av sporvogner mellom Stockholm og Lidingö. Linjen trafikkerer strekningen Ropsten–Gåshaga brygge og har linjenummer 21. Banen har for det meste enkeltspor. Stockholms fire andre egentlige sporvognslinjer er Spårväg City, Nockebybanan, Tvärbanan samt museumssporvegen Djurgårdslinjen. Tenerife (Oslo). Vannspeilet sett fra veien som passerer vest for området Tenerife er et folkelig navn på vannspeilet i Middelalderparken i Gamlebyen i Oslo. Tidligere kunne man bade her, men forurensningen har vært så kraftig i området og rensingen har ikke vært vellykket. Derfor frarådes nå besøkende på stranda ved Tenerife å bade i vannspeilet. Nattdyr. Nattdyr er betegnelsen på dyr som hovedsakelig er aktive om natten. Herunder regnes de fleste flaggermus, og mange arter av slanger, gnagere og kattedyr. Noen nattdyr er byttedyr som bruker mørket for å skjule seg for rovdyr, mens andre er rovdyr som bruker mørket for å kunne overraske sitt bytte. Andre igjen er nattdyr av klimatiske årsaker, for eksempel for å unngå sterk hete om dagen. De fleste nattdyr har sanser som er tilpasset et liv i mørket. Luktesans og hørsel er som oftest svært vel utviklet. Noen nattaktive dyr har utviklet svært lysfølsomme øyne, mens synet hos andre er sterkt redusert, slik at de helt og holdent er avhengige av de andre sansene. Noen har utviklet spesielle sanseorganer, som værhår hos nattaktive pattedyr som katter og gnagere. Betegnelsen "nattdyr" (eller "nattugle") benyttes også om visse mennesker. Fylkesvei 51 (Vestfold). Fylkesvei 51 (Fv51) i Vestfold går mellom Søndersrød og Nevlunghavn i Larvik kommune. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 051 Fylkesvei 55 (Vestfold). Fylkesvei 55 (Fv55) i Vestfold går mellom Skåra og Berg i Larvik kommune. Veien er 5,3 km lang. Eksterne lenker. 055 Krappeto. Krappeto er et nedlagt slusested fra 1857 i Haldenvassdraget mellom sjøene Aspern og Femsjøen. Tidligere var det to sluseteder: Brekke sluser og Krappeto. I 1924 ble dammen ved Brekke hevet og nedre del av Stenselva hevet 14m. Dermed ble Krappeto nedlagt. I dag ser en lite til de gamle slusene mens den gamle slusemesterboligen ligger på en øy midt i elva. Mens slusene lå på nordsiden av boligen, går sjøveien nå på sydsiden. De gamle slusene hadde 4 kammer. Sporene etter disse ligger nå normalt under vann. Sist gang de var synlige var i 1991 da vannstanden ble senket for inspeksjon. Da kunne en også lese kong Haakons navnetrekk fra hans reise i Haldenvassdraget i 1909. Fylkesvei 58 (Vestfold). Fylkesvei 58 (Fv58) i Vestfold går mellom Foldvik og Huken i Larvik kommune. Veien er 1,9 km lang. Eksterne lenker. 058 Fylkesvei 42 (Vestfold). Fylkesvei 42 (Fv42) i Vestfold går mellom Stavern og Risøya i Larvik kommune. Veien er 600 meter lang. Eksterne lenker. 042 Fylkesvei 43 (Vestfold). Fylkesvei 43 (Fv43) i Vestfold går mellom Larvikveien og Brunlaveien i Stavern i Larvik kommune. Veien er 920 meter lang. Eksterne lenker. 043 Usta (elv i Russland). Usta er ei elv i Nizjnij Novgorod og Kirov oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Vetluga (ei sideelv til Volga), og er 253 km lang, med et nedbørfelt på 6030 km². Mesteparten av vannføringen er fra snøsmelting. Middelvannføringen 47 km fra munningen er 28 m³/s. Elva er frosset over fra november til snøsmeltingen i april. Den er seilbar på de nederste strekningene. Byen Uren ligger ved Usta. Dyrevernfondet. Dyrevernfondet ble opprettet av Dyrevernalliansen i 2008. Fondets formål er å støtte forskning som bidrar til å fremme dyrs interesser, rettigheter og velferd. Målgruppen er grunnforskning såvel som anvendt forskning. Ettersom Dyrevernalliansen er en dyrevernorganisasjon, legges det stor vekt på at forskningen som gis støtte skal være dyreetisk akseptabel. Søknadsfristen er satt til 1. september hvert år. Anatolsk gjeterhund. Anatolsk gjeterhund (FCI #331, "Kangal köpeği") er en gigantstor molosser som stammer fra Anatolia i Tyrkia, der den har vært benyttet som vokterhund gjennom århundrer. Opprinnelse og alder. Anatolsk gjeterhund nedstammer med stor sikkerhet fra asiatiske molossere, men den nøyaktige sammensetningen er ukjent. Den er kjent under en rekke navn, blant annet som akbaş, coban köpegi, karabash, kangalhund, sivas kangal og karshund. Anatolsk gjeterhund har trolig sin opprinnelse fra fjellene i Anatolia, der den fortsatt fungerer som vokterhund for de lokale bøndene. Hovedoppgaven har tradisjonelt vært å beskytte husdyra mot ulv og andre rovdyr, men denne storvokste hunden brukes også som jakthund og militær tjenestehund i hjemlandet. Utseende, anatomi og fysikk. Anatolsk gjeterhund er en storvokst, robust og kraftig molosser med semikort to-lags pels med kort tett underull. Pelsen er gjerne noe lengre på på halsen, skuldrene og lårene enn andre steder. Hodet er kraftig og bredt. Skallen lett velvet. Snutepartiet er litt kortere enn skallen. Hengende mellomstore triangulære ører. Halen er lang og bæres normalt hengende i en svak bue. Alle farger er tillatt og maske er vanlig. Hannene blir 74-81 cm i skulderhøyde og veier typisk 50-65 kg. Tispene blir 71-79 cm i skulderhøyde og veier typisk 40-55 kg. Bruksområde. Anatolsk gjeterhund er en typisk vokterhund og vakthund som også kan brukes som jakthund. Den kan også bli en utmerket sporhund, trekkhund, kløvhund og familiehund Lynne og væremåte. Anatolsk gjeterhund er en selvstendig hundetype som ikke bør velges som familiehund primært, men som kan bli en god sådan for mennesker med nok kunnskap og erfaring. Den skal være forsiktig med barn, men svært mistenksom ovenfor fremmede. Dette er en type hund som ikke passer i en leilighet, men trenger god plass, mye mosjon og faste oppgaver for å trives. Pelsen krever daglig stell. FK Šiauliai. Futbolo Klubas Šiauliai er en litauisk fotballklubb fra byen Šiauliai. Klubben spiller i den litauiske eliteserien, A Lyga. Fram til 2004 var klubben kjent som Sakalas Šiauliai. Klubben ble etablert i 1995 og spiller sine hjemmekamper på Savivaldybė Stadion. Šiauliai vant den litauiske cupen i 1996 og 1999 og den litauiske supercupen i 1996. Plasseringer i A Lyga. Klubben rykket opp til A Lyga i 2004 etter å ha vunnet divisjonen under. Siauliai Dyrevern Ung. Dyrevern Ung ble opprettet av Dyrevernalliansen i 2006 og har som formål å bidra til at barn, ungdom og studenter skaffer seg kunnskap om og interesse for dyrs evner og velferdsbehov. Målet er at barn selv skal kunne bidra til å bedre dyrevern og hindre dyreplageri. X-Games. X-Games er en ekstremsportkonkurranse arrangert av ESPN. Konkurransen arrangeres årlig i USA. Hvert år arrangeres det en sommerkonkurranse og en vinterkonkurranse. Fylkesvei 107 (Vestfold). Fylkesvei 107 (Fv107) i Vestfold går mellom Stavernsveien og Brunlanesveien i Larvik. Veien er 696 meter lang. Eksterne lenker. 107 Usta. Usta, eller Usteåne, er ei elv i Hol kommune i Buskerud. Den renner ut fra Ustevatn (985-968 moh.) og nordøstover gjennom Ustedalen til samløpet med Holselva. På nordsiden av Ustedalsfjorden (770 moh.), omtrent midtveis i Ustedalen, ligger turiststedet Geilo. Usta ble praktisk talt helt tørrlagt ved utbyggingen av Usta kraftverk i 1965. Strekkmaskin. En strekkmaskin (engelsk: "Marine riser tensioner") er en innretning som brukes offshore på borerigger eller skip, som opprettholder en positiv trekkraft på stigerøret, uavhengig av boreriggens eller -skipets bevegelse. Stigerøret, som er en rørforbindelse mellom havbunnen og skipet/riggen, er avhengig av en strekkmaskin for å holde røret stramt når skipet/riggen beveger seg opp og ned på havflaten. For å motvirke disse kreftene, festes et visst antall strekkmaskiner mellom skipet/riggen og stigerøret. Hver strekkmaskin består av en hydraulisk sylinder med remskivehjul på begge sider. Sylinderen er koplet til flere trykkgassbeholdere via en separator. En stålvaier er festet til sylinderen og utgjør forbindelsen mellom strekkmaskinen og stigerøret. Bjørn Sem. Bjørn Sem er en norsk fribryter fra Oslo i Norge. Han er en av de tidligste medlemmene av Norges Wrestlingforbund (NWF). Bjørn Sem ble norgesmester for første gang den 24. august 2003 ved å slå Byron Lawless. Han mistet tittelen igjen kort tid etter, men den 21. oktober 2007 ble Sem norgesmester for andre gang, og han er per 18. juli 2009 regjerende norgesmester. Seieren som førte til Sems andre norgesmesterskap kom i kamp mot daværende norgesmester Jon «Big John» Veivåg på Parkteatret i Oslo. Bjørn Sem er en av Norges største fribrytere, både i størrelse og renommé. Sem har vært med på flere internasjonale show i Colombia, Spania, Italia, Danmark, Finland og Storbritannia. Bjørn Sem har stort sett hatt en "heel"-personlighet, og to av hans mest gjennomgående sitater er "Bjørn er best. Og jeg er Bjørn" og "Hold kjeft!". Bjørn Sem sier selv at han har blitt inspirert av Bret "The Hit Man" Hart, Owen Hart, Ted DiBiase, Dick Togo og Bam Bam Bigelow. Tag Teams. Bjørn Sem har vært med i flere tag teams. I Norge er hans samarbeid med Big John og Talentfulle Thomas i Big Ones det mest kjente. I en periode var også Bjørn Sem del av Olsen-klanen. Bjørn Sem har også samarbeidet med den kjente wrestleren Alofa. Utblåsingssikring. En utblåsingssikring eller utblåsingsventil (engelsk: "blowout preventer", "BOP") er en stor ventil som omslutter en oljebrønn. Den kan plasseres på havbunnen eller på dekket til plattformen. Under boring eller brønnintervensjoner kan man lukke ventilen dersom overtrykk fra et sedimentlag danner formasjonsvæsker (ofte olje og gass) som skytes opp av trykket og truer installasjonen. Ved å lukke denne ventilen, som normalt opereres fjernstyrt via hydraulikksylindere, kan boremannskapet forhindre dette eksplosive trykket som kan føre til oljebranner, og slik få kontroll over trykket i reservoaret. Utblåsingssikringen fungerer som en andre sikring dersom boreslammet ikke stopper trykket. Lockheed L-10 Electra. Lockheed L-10 Electra var et to-motors, helmetall passasjerfly, utviklet av Lockheed Aircraft Corporation på 1930-tallet som en konkurrent til Boeing 247 og Douglas DC-2. Konstruksjon og utvikling. Electra var Lockheeds første hel-metall, to-motors fly. Konstruktøren het Hall Hibbard. Som Lockheeds fly på den tiden fikk også denne navn etter en stjerne. Electra kommer fra en stjerne i Pleiadene. Prototypen fløy første gang 23. februar 1934.Lockheed bygde i alt 149 Electra i flere motorvarianter og den ble eksportert til et stort antall land til såvel sivile som militære kunder. Notable flyvninger. Flyet er kanskje mest kjent for at det var den flytypen som ble benyttet av Amelia Earhart som i juli 1937 forsvant i Stillehavet under et forsøk på å fly Jorden rund i juli 1937, To måneder tidligere, i mai 1937 gjennomførte to amerikanske flyvere en tur/retur USA – England. Bedriiften ble ansett for å være den første kommersielle rundtur over Atlanterhavet, da flyet på vei til Europe brakte med filmopptak fra Hindenbrug-katastrofen og på returen til USA ferske filmaviser fra Kong George VIs kroning. Under andre verdenskrig rekvirerte det amerikanske flyvåpen de fleste sivile Electra. Da krigen var slutt ble det ikke aktuelt for de opprinnelige eiere å sette disse inn i trafikk, siden nyere materill var lett tilgjengelig. Museums- og veteranfly. I det minste er seks eller syv Electra bevart i museer eller som veteranfly, og opptrer på flystevner. Den mest notable Electra er den som ble brukt i 1967 for å gjennskape Amelia Earharts planlagte siste flyvning i 1937. Flyvningen fant sted mellom den 7. og 10. juli i 1967, 30 år etter den Jorden rundt flyvning som Amelia Earhart ikke fikk fullført. Anitra Terese Eriksen. Anitra Terese Eriksen (født 1956 i Verdal) er en norsk frilansskuespiller. Hun har hatt flere roller ved for eksempel Nationaltheateret, Teatret Vårt, Oslo Nye Teater og Nord-Trøndelag Teater og flere roller i norske filmer og TV-serier (blant annet rollen som Petters mor i Borgen skole). Under Ibsen- og Hamsundagene i Grimstad fra 6. august til 10. august 2008 spilte Eriksen samtlige roller i stykket «Laura Kieler – i skyggen av Nora». Hun er oppvokst i Verdal, men er i dag bosatt i Oslo. Bensen X-25. Bensen X-25 var en eksperimentell autogyro bygd av Bensen Aircraft Corporation for USAs flyvåpen USAF. Historie. Under Vietnamkrigen ønsket USAs flyvåpen å gi flymannskap som var tvungne til å forlate flyet over fiendtlig territorium, en mulighet til å styre nedstigningen, noe datidens fallskjermer ikke ga. X-25 skulle erstatte katapultsetet, og etter utskytning skulle rotoren automatisk foldes ut og starte autorotasjon, slik at piloten kunne komme seg vekk fra stridsområdet. 3 varianter ble bygd, X-25 som var umotorisert, og X-25A og X-25B som var ment for pilot-trening. Avslutningen av Vietnamkrigen gjorde at flyvåpenet mistet interessen for konseptet, og ingen fullskala utskytningstester var gjennomført da prosjektet ble kansellert i 1968. X-25A og X-25B er bevart, og står utstilt på henholdsvis National Museum of the USAF i Dayton, Ohio, og på Air Force Flight Test Center Museum ved Edwards Air Force Base, California. Design. X-25 var en ombygd versjon av Bensens standard B-8 autogyro. Konstruksjonen var enkel, med aluminiumsramme og et sete til piloten. X-25A og B var basert på Bensen B-8M autogyro, og var utstyrt med en motororisert fremdriftspropell som var montert bak setet til piloten. Spesifikasjoner. Bensen B-8M, som X-25A og B var basert på Nancy Spungen. Nancy Laura Spungen (født 27. februar 1958, død 12. oktober 1978) var den amerikanske kjæresten til Sex Pistols-bassisten Sid Vicious. Født Nancy Laura Spungen i Huntington Valley området Lower Moreland Township, en forstad til Philadelphia, Pennsylvania. Hun var datter til Frank og Deborah Spungen og vokste opp i en middelklasse jødisk familie. Som barn var hun angivelig hyperaktiv og fiendtlig overfor hennes yngre søster, Susan og yngre bror David. Hun led av paranoid schizofreni. Hennes sinne førte til vold og fikk henne utvist fra den lokale offentlige skolen ved alder 11. Hennes foreldrene sendte henne til psykoterapi. Mens hun var i tenårene, er det rapportert at hun har forsøkt å begå selvmord flere ganger, og led av ekstrem depresjon. Som 17-åring flyttet hun hjemmefra til New York City. For å tjene penger, skal hun angivelig ha jobbet som stripper og noen ganger som prostituert i New York City. Der ble hun etter hvert kjent med band som New York Dolls og The Ramones. Hun ble drept i 1978, av rockekjæresten Sid Vicious. Flórián Albert. Flórián Albert (født 15. september 1941 i Hercegszántó, død 31. oktober 2011) var en ungarsk fotballspiller. Albert vokste opp i småbyen Hercegszántó nær grensen til det tidligere Jugoslavia. Da familien flyttet til Budapest, begynte han å spille fotball i landets mest populære klubb, Ferencváros. Albert tilbrakte hele klubbkarrieren i samme klubb, der han spilte fra 1958 til 1974. Han debuterte for førstelaget 16 år gammel. Etter bare to kamper ble han tatt ut i troppen til. Under OL 1960 i Roma var Albert med på å ta bronsemedaljer for det ungarske landslaget. Med fire mål ble han delt toppscorer under VM 1962, en tittel han delte med fire andre spillere. I løpet av landslagskarrieren scoret han 32 mål på 75 kamper. Tårnmann. En tårnmann eller derrickmann er en person som arbeider på dekket og i tårnet på en borerigg, med varierende arbeidsoppgaver fra rigg til rigg. Som regel jobber tårnmannen under boreren. Navnet "derrickmann" kommer fra det engelske ordet «derrick», som betyr boretårn. Fra dette tårnet skal tårnmannen styre ulike tunge rør ved montering av borestrengen, og rørene inn i et lagringsstativ når den demonteres. Arbeidet blir utført under strengt sikrede omstendigheter, med sikringstau som forhindrer at tårnmannen faller av tårnet under plasseringen av rørene. Tradisjonelt sett har tårnmenn også jobbet svært tett med boreslamingeniører, siden de har mye tid til overs når det ikke er behov for dem i boretårnet. Da skulle de holde øye med slamvekten (tettheten), tilføre slammet kjemikalier for å opprettholde dets egenskaper, og overvåke slamnivået i slamtankene som et ledd i brønnkontrollen. Han kan også være ansvarlig for sålder på mindre rigger. Kudma. Kudma (russisk: Кудьма) er ei elv i Nizjnij Novgorod oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Volga, og er 144 km lang, med et nedbørfelt på 2200 km². Balsfjorden. Nordkjosbotn i enden av Balsfjorden Balsfjorden (nordsamisk: "Báhccavuotna") er en fjord i Tromsø og Balsfjord kommune i Troms. Fjorden strekker seg 49 km sørover fra fjordmunningen til Nordkjosbotn i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Balsnesodden i vest og Ytre Berg i øst et lite stykke sør for Tromsø. Vestover fra Balsnesodden går Straumsfjorden vestover langs sørsida av Kvaløya. Mellom Ramfjordneset og bygda Andersdal på vestsida litt sør for munningen går Ramfjorden østover. Den er den eneste fjordarmen til Balsfjorden. Tvers over fjorden for Andersdal ligger Kobbevågen og litt lenger inn i fjorden går den inn i Balsfjord kommune. Stornes er ei grend på østsida av fjorden like etter kommunegrensa og litt lenger sør ligger grenda Storbukta. Enda litt lenger inn i fjorden ligger bygda Malangseidet på vestsida. Vestsida av Balsfjorden er dominert av høye fjell, men ved Malangseidet går en dal over til bunnen av Malangen og Nordfjorden. Tvers over fjorden for Malangseidet ligger Svartnes og her svinger Balsfjorden østover. Langs dette stykket ligger bygdene Middagsbukta og Sletta og grenda Sandøyra på sørsida. Grenda Kantornes ligger på nordsida og ved bygda Laksvatn litt lenger øst svinger fjorden sørover igjen. Storsteinnes, kommunesenteret i Balsfjord, ligger innerst i vågen Sørkjosen helt sør i fjorden. Herfra svinger Balsfjorden igjen østover og går inn til Nordkjosbotn der E6 møter E8. Den innerste delen av fjorden heter Nordkjosen. E8 går langs østsida av fjorden nord til Kantornes. E6 følger sørsida av den innerste delen. Av andre veier ved fjorden finner en Fv859 langs vestsida nord for Storsteinnes og Fylkesvei 858 langs vestsida lenger nord fra Malangseidet og ut fjorden. Fv294 går langs østsida av fjorden fra Kantornes til Andersdal og på sørsida sør for Kantornes går Fv297. Balsfjord våtmarkssystem er et ramsarområde. Norske Modister og Hattedesignere. Norske Modister og Hattedesignere-NMH ("tidl. Norges Modist- og hattemakerforbund") er i dag en forening som tar opp i seg modister, hattedesignere, hatteskulptører og filtmakere. Selve modistfaget er erklært verneverdig. Modist Åse Strand tok i 2001 initiativet til å gjenopprette foreningen; og sammen med hattekunstner Mona Strand og modist Britt Lønaas, (alle fra Oslo) fikk hun samlet en gruppe yngre modister og hattedesignere og foreningen startet på ny frisk, men under det gamle navnet «Norges Modist- og hattemakerforbund». Det opprinnelige forbundet hadde vært stort, men ligget dødt siden tidlig på 70-tallet, da hattene stort sett forsvant fra motebildet slik at både faget og de som baserte seg på næringen fikk ulevelige kår. Med Åse Strand i ledelsen gjennomførte foreningen en årlig Hattens Dag, med hattestands, visninger og tildeling av Hattebrukerprisen på Håndverkeren i Oslo og en avsluttende festmiddag for medlemmer og hatteinteresserte på Hotel Bristol. Åse Strand sluttet som leder i 2005. Hatte-og kleskunstner Irene Myrbostad har fra 2005 ledet foreningen. Foreningen endret navn til "Norske Modister og Hattedesignere", målsetningene ble justert og vedtektene oppdatert. Interesserte og lærelystne har ikke hatt nok tilgang på lærlingeplasser og mye av grunnen kan ha vært det forholdsvis lave økonomiske vederlaget til lærere. Dette har trolig igjen ført til et unødvendig lavt antall nye fagutdannede modister. Mange av foreningens nåværende medlemmer har derfor gått forskjellige kurs i inn- og utland. Likevel er det uteksaminert flere modister med fagbrev de siste 10 årene. De fleste er ansatt ved Den Norske Opera. Foreningen har ikke noe reelt ansvar for forhold omkring utdannelsen, men søker å påvirke positivt og gjøre faget og miljøet mere attraktivt i forhold til dem som profesjonelt eller seriøst ønsker å arbeide eller uttrykke seg innenfor fagfeltet hatter og hodeplagg. Foreningen legger vekt på den kunstneriske siden med de skulpturelle mulighetene og utfordringene hatten som gjenstand kan åpenbare, og fundamentet er at selve det grunnleggende ved håndverket må holdes vedlike og hele tiden føres videre. Foreningen har etter 2006 gjennomført flere større medlemsutstillinger og visninger i gallerier oa. i Oslo og Akershus hvor det peker seg ut to juryerte hatteutstillinger på Rådhusgalleriet i Oslo, og foreningens 10-års jubileumsutstilling "Hodepryd & Øyenslyst", hvor foreningen tok i bruk hele Rådhusgalleriet. Jubileumsutstillingen hadde 20 utstillere, omfattet over 300 hatter og hatteskulpturer, interaktivt hatteverksted og hatteblokker og forskjellig modistverktøy. Utstillingen hadde innslag av en mindre gruppe historiske hatter, og forskjellige hattefotografier. Den verdensberømte irske hattedesigner Philip Treacy var hovedattraksjon blant gjesteutstillerne. H.M.Dronning Sonja lånte foreningen et utvalg av av sine hatter laget til henne av modisten May Aubert (1911–2005). May Aubert var en ettertraktet lærer for flere av dagens modister og hattedesignere. Jubileumsutstillingen ble støttet av Oslo kommune. I tilknytning til jubileumsutstillingen arrangerte foreningen et 2-dagers nordisk fagseminar om hatter og hodeplagg. 1-årig vandreutstilling til 5 forskjellige kunstforeninger i Norge. Til de store utstillingene har en fagjury valgt ut prisvinnerne. Kriterier for fagjuryen: Jurymedlemmene kan ikke selv være utstillere. Juryen består av tre (minimum to) kvalifiserte medlemmer og er variert satt sammen fra kategoriene (en modist er alltid prioritert): modist, hattedesigner, filtmaker, klesdesigner. I klassen "Fascinator": Anne-Kathrine Amundsen, Oslo. I klassen "Årets Villsau": Marit Onsøyen Bjercke, Bærum. I klassen "Less Is More": Ingrid Herud Bråthen, Nesoddtangen. "Publikumsprisen": Evelyn Olsen, Trondheim. ("Delt") "Juryens 1. pris": Evelyn Olsen, Trondheim og May Jacobsen Hvistendahl, Skåtøy Under Hattens Dag i 2002 overrakte leder Åse Strand en ærespris til May Aubert på vegne av Norges Modist- og hattemakerforbund Foreningen har et æresmedlem, hatte- og kleskunstner Ellinor Flor, Oslo. Foreningen har et fag- og billedblad, HATTER som primært har kommet ut ved større medlemsarrangementer. Å holde interessen for faget og yrket vedlike; Skape rom for medlemmers utvikling med vekt på den skapende prosessen; Å forbedre vilkårene for å ta annen/kompletterende fagutdannelse i tillegg til mulighetene for å ta tradisjonell lærlingvirksomhet; Å holde utstillinger og visninger og sørge for annen synliggjøring av fagområdet; Å øke markedets respekt, glede og kjøpevillighet; Å hevde det genuine modisthåndverk. Bestått eksamen i modistfaget, tilsvarende fra Kunsthåndverkskolen/KHiO eller annen relevant utdannelse. Søkere som ikke har nevnte utdannelse kan søke om opptak ved å levere arbeider til vurdering av en nedsatt jury. Foreningen har en aktiv venneforening, i en rekke år ledet av kunsthistoriker Gerd Garstad. Venneforeningen inviterer til utstillingsåpninger der medlemmene stiller ut, tilbyr ekskursjoner og anledninger til faglig innblikk med foredrag og film, besøk i verksteder. Det leggers vekt på hyggelige og fargerike sosiale sammenkomster der hattene og hodeplaggene er synlig tilstede på vennenes hoder. Foreningen har hatt to årsfaste events, Norsk Derby på Øvrevoll i august/september, og julebord på Theatercafeen i Oslo i november. Foreningens CV 2011 Rådhusgalleriet i Oslo, 10-års Jubileumsutstilling "Hodepryd & Øyenslyst" for medlemmer m/ gjesteutstillere, Nordisk 2-dg. Fagseminar om hatter og hodeplagg, Vandreutstilling Hodepryd & Øyenslyst 2011-2012 2008 Rådhusgalleriet i Oslo, "Mange Hatter", juryert medlemsutstilling 2007 GlasMagasinet i Oslo, salgsstands og visning for medlemmer i rulletrappene (inkl. historiske hatter og kostymer 2006 Rådhusgalleriet i Oslo, "Etter Eget Hode", juryert medlemsutstilling 2008 "Catwalk over vollgraven", Galleri Kommandanten, Drøbak,Oscarsborg festning, medlemutstilling og visning 2007 Galleri Kunstristen, Oslo, medlemsutstilling 2006 Yatzy, "Catwalk", medlemmer i samarbeid med Melody Modes v/Tone S. Elton) 2006 Gallery MM, Nedre Slottsgt. 4, Oslo, hatteutstilling med en gruppe medlemmer 2001-2002-2003-2004-2005: Håndverkeren i Oslo, "Hattens Dag" for medlemmer m/ visning, utdeling av "Hattebrukerprisen", festmiddag 2001. 27.januar: "re-etableringen" av Norges Modist- og hattemakerforbund skjer i Laugssalen, Håndverkeren i Oslo Ekstern lenke. Modister Mvezo. Mvezo er en liten landsby i regionen Transkei («forbi Kei») som ligger i provinsen Eastern Cape i Sør-Afrika. Landsbyen ligger ved elven Mbashe. Den tidligere sørafrikanske presidenten Nelson Mandela ble født her, og vokste opp i Qunu, ca. 30 km unna. Mandelas barndomshjem i Mvezo er bevart. Matthew Broderick. Matthew Broderick (født 21. mars 1962) er en amerikansk skuespiller som fikk sitt gjennombrudd tidlig i karrieren via en rekke ungdomsfilmer på 1980-tallet. Han har også hatt sentrale roller i flere Broadway-stykker. Barndom. Broderick ble født i New York City av skuespiller og kunstner Patricia Broderick (f. 1925, d. 2003) og skuespiller James Broderick (f. 1927, d. 1982). Hans mor var jødisk mens hans far var katolikk med irsk opphav. Teater. Broderick scenedebuterte 1979 i stykket "On Valentine's Day". Få år etter medvirket han i Neil Simons "Brighton Beach Memoirs" (1982–83). Etter sin inntreden i filmindustrien har han hatt sporadiske opptredener på scenen, blant annet i musikalen "How to Succeed in Business Without Really Trying" (på 1990-tallet) – som innbrakte ham en Tony Award. I 2001 hadde han en sentral rolle i Mel Brooks' sceneversjon av "The Producers" (på Broadway), og i 2005 hadde han på samme scene en sentral rolle sceneoppsetningen av "The Odd Couple. Film. Broderick filmdebuterte 1983 i dramakomedien "Penger som gress" ("Max Dugan Returns") og fikk sitt gjennombrudd samme år som hovedrolleinnehaver i John Badhams sciencefiction-drama "WarGames". Han hadde videre utover 1980-tallet notable roller i eventyr- og fantasyfilmen "Ladyhawke" (1985), ungdomskomedien "Skulk med stil" ("Ferris Bueller's Day Off") (1986) og dramakomedien "Biloxi Blues" fra 1988. I 1989 han hadde sin første «voksne» rolle i den kritikerroste drama- og krigsfilmen "Glory". I 1990 gjorde han seg bemerket med fint spill mot Marlon Brando i krimkomedien "Mafiaens læregutt" ("The Freshman") og i 1994 var han sentral som stemmeskuespiller i den populære animasjonsfilmen "Løvenes Konge". Han gjorde seg videre bemerket som Jim Carreys noe ufrivillige venn i komedien "The Cable Guy" (1996), og som en High School-lærer, fast bestemt på å stoppe en overivrig student (spilt av Reese Witherspoon) fra å bli valgt som elevpresident, i komedien "Election" (1999). I 1998 hadde han en av hovedrollene i katastrofefilmen "Godzilla". Han har på 2000-tallet gjort seg bemerket i nyinnspillingen av "The Stepford Wives" (2004) og filmversjonen av "The Producers" (2005). I 2011 har han landet sin første store rolle på seks år når han skal spille i Brett Ratners actionkomedie "Tower Heist" mot blant andre Ben Stiller, Casey Affleck og Eddie Murphy. TV. Broderick hadde sin TV-debut i 1985 i Tv-filmen Master Harold'... and the Boys". I 1993 hadde han en sentral rolle i den humoristiske Tv-filmen "A Life in the Theater", en rolleprestasjon som førte til at han ble nominert til en Emmy i 1994. I 2003 hadde han hovedrollen i den musikalske TV-filmen "The Music Man". Broderick ble opprinnelig tilbudt rollen som Alex P. Keaton i den kjente situasjonkomedien "Fem i familien" i 1982, men måtte takke nei da hans far ble alvorlig syk på samme tid. Rollen gikk derfor til Michael J. Fox. Priser og utmerkelser. Broderick vant i 2005 en pris ved Hollywood Film Festival i kategorien årets birolleskuespiller. Han har også vunnet to Tony Awards for sin innsats på scenen (1983 og 1995). Han har i tillegg blitt nominert til både en Emmy-pris, en Golden Globe, en Saturn Award og en MTV Movie Awards. I 2006 fikk han en stjerne på Hollywood Walk of Fame. Privatliv. Han ble i 1997 gift med skuespilleren Sarah Jessica Parker. Paret har en sønn (f. 2002) og to tvillingdøtre (f. 2009). Fylkesvei 60 (Vestfold). Fylkesvei 60 (Fv60) i Vestfold går mellom Dolven i Larvik og fylkesgrensen ved Mørje. Veien er 7,6 km lang. Eksterne lenker. 060 Fylkesvei 53 (Vestfold). Fylkesvei 53 (Fv53) i Vestfold går mellom Strandebakk og Helgeroa i Larvik kommune. Veien er 880 meter lang. Eksterne lenker. 053 Lars Funderud Johannessen. Lars Funderud Johannessen (født 20. november 1973) er en norsk skuespiller, som er mest kjent for rollen som den tilbakestående unge mannen Kjell Magne i "Familiesagaen De syv søstre" på TV 2 (1996–1998). Han har i tillegg spilt i mange reklamer på TV 2, og spiller da en figur som ligner på rollen i De syv søstre. Han spiller også en lignende rolle i "Vazelina Hjulkalender". Johannessen har skuespillerutdannelse fra bl.a Circle in the Square Theater School i New York, hvor han ble uteksaminert i 2003. Han har jobbet ved flere teatre i Norge, bl.a. Teatret Vårt i Molde og Rogaland Teater. Kjell Magne. «Kjell Magne», som er rollen Johannesen er mest kjent for, er en mentalt tilbakestående gutt på 18 år. Han er sønn av den voldelige «Bjarte Sivertsen» (Torfinn Nag) og «Jannicke Haugland» (Lene Bragli), som har blitt prostituert etter å ha rømt fra konemishandleren Bjarte. Han er oppsatt på å finne igjen moren, og får hjelp og trøst hos den drapsdømte Frelsesarmésoldaten «Espen Hjeltevik» (Geir Morstad). Etter at Jannicke dukker opp i den fiktive byen «Solbekk» får seerne vite at hun forsøkte å ta abort, og at det er grunnen til at Kjell Magne er som han er. Kjell Magne gifter seg senere med den lett tilbakestående «Ellen Beate Rekdal» (Tone Johnsen). Under bryllupet dreper «Espen Hjeltevik» presten «Børre», som er tvillingbroren til da avdøde «Bjarte Sivertsen» (spilt av samme skuespiller). 10. etappe i Tour de France 2008. Tiende etappe av Tour de France 2008 ble kjørt mandag 14. juli og gikk fra Pau over Col du Tourmalet og opp til Hautacam. Etappen var 156 km. lang. 1. stigning (Côte de Bénéjacq). 3. kategori stigning etter 38,5 km 2. stigning (Loucrup). 3. kategori stigning etter 67 km 3. stigning (Col du Tourmalet). a> var først over Col du Tourmalet Eksterne lenker. 10 Boretårn. thumb Et boretårn (også kalt derrick) er et stort tårn som brukes over oljebrønner og andre borehull til å løfte og posisjonere borestrengen og rørledninger under selve boreoperasjonen. Den inneholder tungt maskineri for å dreie borekronen rundt i borehullet, og etterhvert som borestrengen går dypere ned i jorden, må det ettersuppleres mer rørledninger til toppen av boret for å holde forbindelsen mellom borkronen og dreiemaskineriet intakt. Det finnes også en type borerigg som kalles RamRig, denne har et litt annet design på boretårnet og det kalles da for Ramguide. Grønlands postnummer. Grønlands postnummer er 4-sifret. De ble implementert i 1967. 3919 Alluitsup Paa 3953 Qeqertarsuaq 3985 Constable Pynt Fylkesvei 115 (Vestfold). Fylkesvei 115 (Fv115) i Vestfold går mellom Nansetgata/Torget og Storgata i Larvik. Veien er 410 meter lang. Eksterne lenker. 115 Fylkesvei 166 (Vestfold). Fylkesvei 166 (Fv166) i Vestfold går mellom Løve og Himberg i Larvik kommune. Veien er 5,8 km lang. Eksterne lenker. 166 Hagsta. Hagsta er et tettsted i Gävle kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 200 innbyggere. Berg (Gästrikland). Berg er et tettsted i Gävle kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 215 innbyggere. Sälgsjön. Sälgsjön er et tettsted i Gävle kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 218 innbyggere. Totra. Totra er et tettsted i Gävle kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 285 innbyggere. Totra ligger cirka 30 kilometer nord for Gävle. Norrlandet. Norrlandet er et tettsted i Gävle kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 287 innbyggere. Bönan. Bönan er et tettsted i Gävle kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 289 innbyggere. Trödje. Trödje er et tettsted i Gävle kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 329 innbyggere. Fylkesvei 170 (Vestfold). Fylkesvei 170 (Fv170) i Vestfold går mellom Sandtrå i Larvik og Bymuseet i Sandefjord. Veien er 9,2 km lang. Eksterne lenker. 170 Fylkesvei 161 (Vestfold). Fylkesvei 161 (Fv161) i Vestfold går mellom Hem og Spetalen i Larvik kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 161 Ikerasaarsuk (Upernavik). Ikerasaarsuk (også kjent som Ikerasârssuk eller Ikerakuuk) er en bygd i Upernavik kommune på nordvestkysten av Grønland. Bygda hadde tolv innbyggere pr januar 2005. Fylkesvei 554 (Vestfold). Fylkesvei 554 (Fv554) i Vestfold går mellom Sandskje og Åsly i Stokke kommune. Veien er 4,0 km lang. Eksterne lenker. 554 Fylkesvei 555 (Vestfold). Fylkesvei 555 (Fv555) i Vestfold går mellom Åsly og Kommunekaien i Melsomvik i Stokke kommune. Veien er 834 meter lang. Eksterne lenker. 555 Bikin (elv). Bikin (russisk: Бики́н) er ei elv i Primorskij og Khabarovsk kraj i Russland. Den er ei høyre sideelv til Ussuri, og er 560 km lang, med et nedbørfelt på 22 300 km². Byer ved elva: Bikin. Ford Sierra. Ford Sierra er en bil som ble bygget av Ford Europa mellom 1982 og 1993. Den ble opprinnelig designet av Uwe Bahnsen, Robert Lutz og Patrick le Quément. Den ble lansert 21. september 1982 som en erstatning for Ford Cortina og Ford Taunus. Dens aerodynamiske form var forut for sin tid, og den slo ikke an blant de mer konservative kundene. Dette, sammen med mangelen av en sedan-variant og suksessen til den mindre Ford Escort gjorde at den ikke nådde samme salgsvolumer som Ford Cortina og Ford Taunus. Salgstallene var likevel bra. Totalt ble det produsert 2 700 500 Sierraer, hovedsakelig i Tyskland, Belgia og Storbritannia. Sierra ble også produsert i Argentina, Venezuela, Syd-Afrika og New Zealand. Sierra ble opprinnelig designet uten tanke på noen karriere innen motorsport. Modellens sportslige image skulle ivaretas av modellen XR4i. Våren 1983, da Stuart Turner, nyutnevt sjef for Ford Motorsport, fikk klarsignal for å konstruere en ny vinnerbil for Gruppe A baneracing, var imidlertid Ford Sierra det mest nærliggende utgangspunktet. Resultatet, Ford Sierra RS Cosworth, ble en meget framgangrik bil, ikke bare i racing men senere også i rallycross. Andre generasjons Ford Sierra sedan. Første generasjons Sierra ble i 1987 etterfulgt av en oppdatert versjon. Da kom også sedan-varianten som hadde manglet i de fem første årene. Utenom de "vanlige" familiebilene på 1,6L og 2,0L med tilhørende GL-varianter (som hadde mer eksklusivt utstyr), så kom Sierra også med den hissigere 2.0 IS (injection), samt også med større motoralternativer som 2,3, og den store 2,8 med både forgasser og injection (kalt Xr4i). Kjennetegn på den siste er de delte bakvinduene, samt plastdekslene på dører og over hjulbuer. Den todelte vingen er en viktig del av denne bilen. Dette er MK1-utgaven, dvs. fra 1982 frem til 1987. Senere kom MK2 også med XR4x4, men da med 2,9i-motor og med litt mer anonymt utseende, kun en liten spoiler og XR4x4-merket bakpå. Xr4i var også etter 1987 levert som 5dørs utgave med 2,9i og bakhjulstrekk. Pjakupur. Pjakupur (russisk: Пякупур) er ei elv i Jamalo-Nenetsk i Russland. Den er ei venstre sideelv til elva Pur, og er 542 km lang, med et nedbørfelt på 31 400 km². Det er rundt 32 600 innsjøer i elvas nedbørfelt. De viktigste sideelvene er: Vyngapur (fra høyre) og Purpe (fra venstre). Middelvannføingen er på 290 m³/s. Byene Gubkinskij og Tarko-Sale ligger ved Pjakupur. Fylkesvei 603 (Vestfold). Fylkesvei 603 (Fv603) i Vestfold går mellom Saga (Kodal) og Svartsrød i Andebu kommune. Veien er 682 meter lang. Eksterne lenker. 603 The Power Trip. The Power Trip var et tag team i WWE. Medlemmene var Hunter Hearst Hemsley, Stone Cold Steve Austin og Mr. McMahon. Lauget. "Lauget" er en kort spillefilm av Morten Molland Sandøy. Filmen hadde premiere i Liv Ullmann-salen ved Nova kinosenter, Trondheim, 6. mai 2008. Handling. "Lauget" handler om kokken Anders Alm som blir bestukket av den hemmelige og korrupte organisasjonen Trondhjemslauget til å forårsake en brann som fører til at et kvartal i Nordre gate i Trondheim brenner ned. Gjennom samtaler med sin kontaktperson i politiet gjennom etterforskningen av brannen, oppdager Anders Alm at Trondhjemslauget også står bak drapet på rådmannen i Trondheim, Gustav Wessel. Fylkesvei 606 (Vestfold). Fylkesvei 606 (Fv606) i Vestfold går mellom Skjelland og Berg i Andebu kommune. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 606 Nadym (elv). Nadym (russisk: Нады́м) er ei elv i det autonome området Jamalo-Nenetsk i Tjumen oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til elva Ob, og er 545 km lang, med et nedbørfelt på 64 000 km². Elva begynner i Numtosjøen og munner ut i Karahavet. Den er frosset over fra oktober slutten av mai. Byen Nadym ligger ved elva Nadym. Grønlands geologi. Grønland er den største øya på Jorden. Bare en femtedel av overflaten er blottet fjell, resten er dekket av isbre. Geologien domineres av krystalline bergarter som tilhører Det kanadiske skjold. TII-Tasiilaq. TII-Tasiilaq ("Tunumi Inuussutissarsiutitigut Ilinniarfik – Tasiilaq") er en yrkesskole i Tasiilaq på Grønland. De tilbyr ulike utdanninger innen bl.a. mekaniske fag og helse- og sosialfag. WWE Evolution. Evolution var et tag team på WWE RAW, med Ric Flair, Batista, Triple H og Randy Orton. Folk tror at Evolution har blitt formet etter Flairs tidligere tag team; the Four Horsemen fra NWA og WCW. Historie. I 2003 gikk det rykter om at Ric Flair (jobber nå for World Wrestling Entertainment) skulle lage en versjon av Four Horsemen med Triple H, Randy Orton, og Batista. Denne gruppen ble grunnlagt, men under navnet Evolution istedenforFour Horsemen, og med Triple H som leder istedenfor Ric Flair. De hadde mange funksjoner som den originale Horsemen hadde, dominerte tittlene på RAW og sloss med RAWs beste wrestlere. Gruppen døde sakte mellom august 2004 og oktober 2005. Orton ble kastet ut av gruppen etter at han vant World Heavyweight Championship. I februar 2005, forlot Batista grupen etter å ha vunnet Royal Rumble, i en historie linje hvor Triple H prøvde å forsvare tittelen sin mot Batista. Gjennom en Triple H hiatus, "byttet" Ric Flair "ansikt", og på WWE Homecoming, returnerte Triple H som et "ansikt", men "ble hel igjen" på slutten av kvelden, og slo Ric Flair i ansiktet med en slegge og endte Evolution. I 2007's Raw 15th anniversary, var det en Evolution reunion, Randy Orton nektet å delta og istedenfor utfordret han Ric Flair, Batista og Triple H i en match hvor han var på lag med Edge og Umaga, og på den samme tiden en reunion med Edge som Rated RKO for en natt. Drunk and Happy. "Drunk and Happy" er det andre albumet som ble gitt ut av den norske gruppa Prudence. Albumet ble utgitt i 1973. Four Horsemen. Four Horsemen (også skrevet IV Horsemen) var ettag team i NWA og WCW. Laget ble oppløst i 1999. Den originale gruppen var Ric Flair, Arn Anderson, Ole Anderson og Tully Blanchard. Medlemmer. Under Hall of Fame 2007, spurte Dusty Rhodes, Ric Flair og Arn Anderson om de kunne vise "tegnet" (fire fingre) for å introdusere Harley Race og ham selv til Four Horsemen. Birkir Már Sævarsson. Birkir Már Sævarsson (født 11. november 1984) er en islandsk fotballspiller som spiller for den norske eliteserieklubben Brann. Han har tidligere spilt for den Islandske klubben Valur. Brann kjøpte ham for 1,3 millioner norske kroner av Valur sommeren 2008. Han har også etablert seg på det islandske landslaget der han per januar 2010 har spilt 18 kamper. Sævarsson kan spille både høyreback og -kant, og blir regnet som en rask spiller. Birkir Már Sævarsson har kontrakt med Brann ut 2011. Da Sævarsson kom til Branns møtte han to landsmenn som han allerede hadde spilt sammen med. Armann Björnsson hadde vært lagkamerat i Valur og Kristjan Örn Sigurdsson hadde spilt side om side med Birkir iført den islandske landslagsdrakten flere ganger. Han fikk sin debut i Brann-trøyen hjemme mot Hamkam 2. august. Referanser. Birkir Mar Sævarsson Birkir Mar Sævarsson Björke. Björke er et tettsted i Gävle kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 338 innbyggere. Lund (Gästrikland). Lund er et tettsted i Gävle kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 436 innbyggere. Akselerometer. Et akselerometer er en innretning for måling av akselerasjon og krefter indusert av tyngdekraft. Enkel- og fleraksemodeller er tilgjenglige for å detektere størrelsen og retningen på akselerasjonen som en vektorstørrelse. Akselerometere kan brukes for å måle helning, vibrasjon og støt. De brukes i økende grad i bærbar elektronikk. Fysiske prinsipper. Et akselerometer måler akselerasjonen og tyngdekraften den gjennomgår. Begge måles typisk i SI-enheter sekund2 (m*s2) eller i "g"-krefter. Virkningen av gravitasjon og akselerasjon er avhengige av hverandre i følge ekvivalsensprinsippet. Målingen fra et akselerometer er forskjøvet som følge av lokal gravitasjon. Dette betyr uintuitivt at et akselerometer "som hviler" på jordas overflate, faktisk vil vise 1"g" langs den vertikale aksen. For å måle akselerasjon som følge av bare bevegelse, må denne forskyvingen trekkes fra. Langs alle horisontale retninger viser innretningen akselerasjon direkte. Omvendt vil innretningens utdata være "null" under fritt fall, da akselerasjonen følger tyngdekraften. Dette gjelder også i et romfartøy som er i bane, men ikke i et fall med luftmotstand, der krefter reduserer akselerasjonen til endelig fart er nådd. Først når den endelige farten er nådd, vil akselerometeret vise 1"g" som vertikal forskyvning. I praktisk hensikt om å finne akselerasjonen til objekter i forhold til jorda, som for bruk i et treghetsstyrt navigasjonssystem, vil korreksjonen grunnet gravitasjon langs vertikalaksen normalt bli gjort automatisk. F.eks ved kalibrering ved hvileposison. Struktur. Moderne akselerometere er ofte små mikro-elektromekaniske systemer og er faktisk de enkleste MEMS-innretningene som finnes. De består stort sett av en frittbærende stang med et lodd (også kjent som seismisk masse) og en type elektronikk for måling av forskyvning. Under påvirkning av tyngdekraft eller akselerasjon blir loddet flyttet fra nøytralposisjonen. Forskyvningen måles analogt eller digitalt. En annen type MEMS-basert akselerometer inneholder et lite varmeelement i bunnen av en veldig liten halvkule. Varmeeelementet varmer opp luft, som får halvkulen til å stige. Et termoelement på halvkulen bestemmer hvor den varme lufta treffer halvkula og forskyvningen fra sentrum er en måling for akselerasjon. Enkelakse-, dobbelakse- og trippelaksemodeller eksisterer for å måle akselerasjon som en vektorstørrelse eller i en eller flere komponenter. MEMS-akselerometere er tilgjenglige for et vidt spekter av måleområder. Noen kan måle opp til tusener av "g"-krefter. Rated RKO. Rated RKO var et tag team på WWE RAW fra oktober 2006-mai 2007. Medlemmene var Edge og Randy Orton. Beja (distrikt). Beja er ett av Portugals 18 distrikter. Det ligger i det sørlige Portugal og grenser til distiktene Setúbal og Évora i nord og til Faro i sør og i øst har det grense mot Spania og i vest kystlinje mot Atlanterhavet. Distriktets administrasjonssenter ligger i byen Beja. Tingnes. Tingnes er et tettsted på Neshalvøya i Ringsaker kommune. Tingnes har fått sitt navn fra da kommunesenteret for gamle Nes kommune lå her. I Tingnes kan du finne: Kolonialbutikk, bensinstasjon, verksted, sveiseverksted, gaveforretning, kirkekontor, frisørsalong, bank, badestrand med sandvolleyballbane, kafé, kulturhus, vaskeri, bo- og aktivitetssenter, fotball-/skøytebane, rehabiliteringssenter og kirke. Nes kirke. Nes kirke har blitt restaurert to ganger, i 1700 og i 1962. Kirken er laget i engelsk-gotisk stil, og har jernbeslått sakristiport med innskriftbånd og ring på hoveddøren fra middelalderen. Fylkesvei 666 (Vestfold). Fylkesvei 666 (Fv666) i Vestfold går mellom Kopstadkrysset og Skoppum i Horten kommune. Veien er 6,0 km lang. Eksterne lenker. 666 Fylkesvei 650 (Vestfold). Fylkesvei 650 (Fv650) i Vestfold går mellom Pauli i Horten og Emmerød i Tønsberg. Veien er 11,0 km lang. Fram til desember 2007 var veien en del av E18, og kalles nå gjerne "gamle E18". Trafikkmengden er ca. 650 biler i døgnet (ÅDT). Eksterne lenker. 650 Furuvik. Furuvik er et tettsted i Gävle kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 486 innbyggere. Hamrångefjärden. Hamrångefjärden er et tettsted i Gävle kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 546 innbyggere. Forsby (Gästrikland). Forsby er et tettsted i Gävle kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 646 innbyggere. Åbyggeby. Åbyggeby er et tettsted i Gävle kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 776 innbyggere. Bergby. Bergby er et tettsted i Gävle kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 815 innbyggere. Norrsundet. Norrsundet er et tettsted i Gävle kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 006 innbyggere. Hedesunda. Hedesunda er et tettsted i Gävle kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 048 innbyggere. Forsbacka. Forsbacka er et tettsted i Gävle kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 748 innbyggere. Valbo. Valbo er et tettsted i Gävle kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 6 911 innbyggere. Fylkesvei 811 (Vestfold). Fylkesvei 811 (Fv811) i Vestfold går mellom Kile og Brår i Re kommune. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 811 Fylkesvei 815 (Vestfold). Fylkesvei 815 (Fv815) i Vestfold går mellom Holt og Fon i Re kommune. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 815 I/O. Innen datateknikk referer input/output (innmatning/utmatning) eller I/O til kommunikasjon mellom et informasjonsbehandlingssystem (f.eks en datamaskin) og utenomverdenen – muligens et menneske eller et annet informasjonsbehandlingssyste. Input er signalene eller dataene mottatt av systemet og output er mottatte signaler eller data. I/O-enheter brukes av en person (eller annet system) for å kommunisere med datamaskinen. F.eks blir datamaskinens tastatur og mus ansett som input-enhetene til en datamaskin. Skjerm og skriver er ansett som output-enheter. Enheter for kommunikasjon mellom datamaskiner, som modem-er og nettverkskort er typisk både input- og output-enheter. Betegnelsen "input-" eller "output-" for enheten avhenger av perspektivet. For eksempel tar mus og tastatur inn fysisk bevegelse som brukeren skaper (output) og oversetter dette til signaler datamaskinen kan forstå. Utmatningen av disse signalene er input for datamaskinen. På liknende måte tar en skjermer og skrivere i mot input som datamaskinen mater ut. De omformer disse signalene til noe mennesker kan tolke. I datamaskinarkitektur er kombinasjoen av prosessoren og hovedminnet (minnet CPU-en kan lese og skrive til direkte med individuelle instruksjoner) ansett som hjertet til datamaskinen. Fra denne synsvinkelen er overføringen av informasjon fra eller til disse to enhetene, for eksempel til/fra en harddisk ansett som I/O. CPU-en og elektronikken rundt tilbyr minnekartlagt (memory-mapped I/O) som brukes i lavnivås programmering ved implementasjonen av enhetsdrivere. Programmering på høy-nivå bruker mer abstrakte I/O konsepter. F.eks tilbyr de fleste operativsystem konseptet om en fil. C og C++ programmeringsspråkene og operativsystemer i Unix-familien abstraherer typisk filer og enheter som strømmer (streams) som kan skrives og/eller leses til. Standardbiblioteket til C tilbyr C fil input/output funksjoner for manipulering av strømmer. Pet Sounds. "Pet Sounds" er det ellevte studioalbumet fra The Beach Boys, utgitt 16. mai 1966. Albumet blir av flere, som for eksempel New Musical Express, The Times og musikkmagasinet Mojo, regnet å være en av de mest innflytelsesrike i rockens historie. Bandet ga ut to singler fra albumet, «Sloop John B» og «Wouldn't It Be Nice» samt at «Caroline, No» ble utgitt som Brian Wilson solo-singel. I tillegg kom B-siden til «Wouldn't It Be Nice», «God Only Knows», inn på hitlistene i USA og Storbritannia. "Pet Sounds" kom på 2. plass i musikkmagasinet "Rolling Stone"s liste over «Tidenes 500 beste album» i 2003. Bakgrunn. Den første sangen fra albumet som ble spilt inn var «Sloop John B» i juni 1965. Den ble midlertidig lagt unna på grunn av at plateselskapet ønsket et nytt Beach Boys-album ute i butikkene til julesalget. Dermed ble "Beach Boys' Party!" hurtig spilt inn. Brian Wilson kunngjorde i januar 1965 at han for fremtiden ikke kom til å spille konserter. Dette var delvis på grunn av hans nervesammenbrudd, og delvis med tanke på at han nå ville konsentere seg om å skrive musikk. I desember 1965, mens resten av The Beach Boys var på turné i Asia, begynte han med det som skulle bli bandets neste album. I januar 1966 kontaktet han Tony Asher, som skrev tekstene til Wilsons musikk. Wilson hadde stor respekt for The Beatles, og var spesielt imponert over bandets nyeste album, "Rubber Soul". Et av målene for Wilson var å sette sammen et album med bare bra låter, uten «plassoppfyllings-sanger» skrevet kun med den hensikt å fylle opp et album. Paul McCartney har i ettertid forklart at det var en slags «konkurranse» mellom McCartney og Brian Wilson angående låtskriving, og dette inspirerte begge parter til å eksperimentere med lyder og musikk. Det meste av musikken og tekstene ble skrevet i løpet av desember 1965 og januar 1966. En versjon av «I'm Waiting for the Day» ble registrert av Wilson allerede i februar 1964, og Mike Love ble kreditert for bidrag på «Wouldn't It Be Nice» og «I Know There's an Answer». Wilson startet å samle sammen en rekke av 1960-tallets beste studiomusikere, hovedsakelig fra The Wrecking Crew, og gikk i gang med innspillinger av musikksporene. Vokalsporene ble spilt inn straks etter at resten av bandet kom tilbake fra Asia-turneen. Innspillingene. Brian Wilson var en beundrer av Phil Spectors «Wall of Sound», og ønsket å gjenskape dette på "Pet Sounds" ved å bruke studio som «et instrument». Alle innspillingene har utstrakt bruk av ekko og klang-effekter for å gjøre lyden så fyldig som mulig. Wilson spilte inn all musikken på et fire-spors miksebord, og mikset av og til direkte under innspilling. Han foretrakk å spille inn på fire-spors, selv om han hadde åtte-spors miksebord tilgjengelig. Fire-sporsmiksen ble så dubbet ned til ett spor på et åtte-spors miksebord, noe som ga en tett og dynamisk lyd, men som også kunne skjule enkelte nyanser i musikken. Seks av de syv ledige sporene ble reservert vokalsporene, mens det siste sporet ble brukt til enten ytterligere vokalharmonier, instrumenter og/eller lydeffekter. Alle sporene ble mikset i mono, noe Wilson gjorde av flere grunner. Delvis på grunn av sin nedsatte hørsel på høyre øre, noe som gir ham en redusert opplevelse av stereo. En annen grunn er at det ga ham en kontroll over lyden lytterene ville få høre, uavhengig av lytterens avstand og plassering i forhold til høyttalerene, slik opplevelsen av stereo er avhengig av. Dessuten gikk alle radio og TV-sendinger i mono, og han ville ikke risikere at en av lydkanalene falt bort. De andre medlemmene av Beach Boys ble forundret over at Brian Wilson ikke ønsket å ferdiggjøre sangen «Good Vibrations» slik at den kunne bli med på "Pet Sounds". Han jobbet mere med produksjonen og innspillingen av sangen i mai og juni 1966, og den ble utgitt på singel i oktober 1966. Meningen var at sangen skulle være en del av prosjektet "Dumb Angel", som senere fikk navnet "SMiLE". Da innspillingene av "SMiLE" ble avbrutt, endte «Good Vibrations» og enkelte demoliknende versjoner fra "SMiLE"-prosjektet opp på albumet "Smiley Smile", som først ble utgitt i september 1967. Etterhvert kom en og annen låt ut på senere The Beach Boys-album. Mottagelse og ettermæle. Albumet ble overraskende lunkent mottatt av både musikkpressen og av publikum, noe en frustrert Brian Wilson ikke helt forsto. Selv om albumet kom på 2. plass i Storbritannia og på 10. plass i USA, samt at singlene «Sloop John B», «Wouldn't It Be Nice» samt B-siden «God Only Knows» gjorde det bra på hitlistene i både USA, Storbritannia og ellers i Europa, ble "Pet Sounds" betraktet som en liten fiasko. Noe av forklaringen kan ligge i det totale skiftet av musikkstil. Paul McCartney har nevnt "Pet Sounds" som sitt favorittalbum og «God Only Knows» som sin favorittsang, og George Martin mener at uten "Pet Sounds" ville ikke The Beatles-albumet "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band" blitt som det ble. Albumet ligger også høyt oppe på flere lister over «Tidenes beste album», blant annet hos Rolling Stone, The Times, New Musical Express og Musikkmagasinet Q, og nevnes som en av hovedinspirasjonskildene til sjangerene eksperimentell rock og progressiv rock. Først i 1997 ble det utgitt en stereoversjon av "Pet Sounds", som en del av samleboksen "The Pet Sounds Sessions". Årsaken til at det gikk over 30 år, var at mastertapen var mikset i mono og med analog teknikk var en stereomiksing umulig. Da den digitale teknikken var på plass på 1990-tallet, kunne man mikse de separate instrumentalsporene med vokalsporene og altså for første gang presentere albumet i stereo. Sporliste. Melodier av Brian Wilson og tekster av Tony Asher, unntatt hvor annet er notert. Side 2. I 1990 ble albumet gitt ut på nytt av Capitol Records med tre bonusspor. Schweizer X-26. Schweizer X-26 «Frigate» er et toseters seilfly bygd av Schweizer Aircraft Corporation for USAs marine USN. Historie. X-26 var blant det minste av X-prosjektene, og hemmelighold var også et tema. Dette gjør at ikke alt er kjent angående historie og oppdragene det fløy. X-26A. X-26A er et standard umotorisert toseters Schweizer SGS 2-32 seilfly som blir brukt av marinens testpilot-skole ved Patuxent River, Maryland. Formålet var å la pilotene oppleve ustabilitetsfenomener og lære å gjenvinne kontrollen i et langsomt reagerende fly. 4 seilfly ble levert, men 3 ble ødelagt i ulykker. Disse ble imidlertid raskt erstattet, og flytrening med X-26A pågår fremdeles. Dette gjør X-26A til det lengstlevende operative X-flyet hittil. X-26B. Under Vietnamkrigen ble to av marinens X-26A konvertert til motoriserte seilfly. Disse fikk betegnelsen X-26B, og ble utlånt til hæren. Hensikten med X-26B var å ha et stillegående observasjons- og rekognoseringsfly, med forskjellige instrumenter og sensorer for militær rekognosering ombord. Testingen i Vietnam var vellykket, og 14 andre fly (av forskjellig fabrikat) ble kjøpt. De to X-26B ble de-modifisert tilbake til X-26A og levert tilbake til marinen. Et eksemplar av X-26B er bevart, og står utstilt på Army Aviation Museum i Fort Rucker, Alabama. Design. X-26A er et standard Schweizer SGS 2-32 umotorisert seilfly som blir trukket til værs av et tauings-fly. Det har 2 seter, et til elev og et til instruktør. X-26B var X-26A modifisert av Lockheed med en langsomt roterende firebladers propell som var montert over cockpiten. Baruks apokalypse. Baruks apokalypse eller "Andre Baruk" er en apokalypse og pseudepigrafi skrevet på syrisk. Den stammer trolig fra slutten av 100-tallet e.Kr. eller tidlig på 200-tallet, og fra tiden etter Jerusalems fall for romerne i år 70. Den er tilskrevet den bibelske Baruk og er av den grunn tilknyttet det gamle testamente, men er ikke anerkjent som hellig skrift av hverken jødene eller av de fleste kristne grupper. Teksten er inkludert i en del utgaver av "Peshitta", den syriske standardversjonen av Bibelen. Manuskriptets tradisjon. Boken har 87 seksjoner. Selve apokalypsen utgjør de første 77 kapitlene av boken. Kapitlene 78-79 blir vanligvis referert til "Baruks brev til de ni og en halv stammer". Sistnevnte hadde en adskilt og brede sirkulasjon enn resten av boken, og det bevitnet i 36 gammelsyriske manuskripter. Apokalypse har vært mindre tilgjengelig. Et utdrag på latin var kjent fra et sitat fra Cyprianus, en biskop i Kartago på midten av 200-tallet. Et gresk fragment fra 300- eller 400-tallet ble funnet sammen med Oxyrhynchus-manuskriptene i Egypt. To utdrag var kjent fra leksjoner fra 1200-tallet i Den syriske ortodokse kirke. Den fullstendige teksten Andre Baruk er i dag kjent fra gammelsyrisk manuskript fra 500- eller 600-tallet som ble oppdaget av Antonio Ceriani i Biblioteca Ambrosiana i Milano i 1866. Et arabisk manuskript av hele teksten ble oppdaget så sent som i 1974. Det er tilsynelatende en meget fri oversettelse fra en gammelsyrisk tekst ganske lik manuskriptet i Milano. Beskrivelse. Selv om den bibelske "Jeremias bok" portretterer Baruk som Jeremias' skriver, portretterer "Andre Baruk" ham som en profet i egen rett. Den har tilsvarende stil som de skriftene som er tilskrevet Jeremias: en blanding av bønner, klager, og visjoner. Selv om Baruk skriver om Nebukadnesar II av Babylonias herjinger av Jerusalem i år 586 f.Kr., er det antatt å ha blitt skrevet som en reaksjon på Jerusalems fall i år 70 e.Kr., men før år 135 e.Kr. Den gammelsyriske teksten er bortimot helt sikkert en oversettelse fra gresk. Originalen ble antagelig skrevet på hebraisk. Det er et nært slektskap mellom denne apokalypse og den i "Fjerde Esra", men forskerne er delt i spørsmålet om i hvilken grad de har påvirket hverandre. En hypotesen er at "Andre Baruk" er en etterligning av "Fjerde Esra", og derfor senere. Baruks apokalypse handler delvis om de samme problemer, lidelsene til teokratiske folket, og deres endelig seier over der undertrykkere. Dets Messias generelt er jordisk og verdslig, men i den senere del av boken tenderer Messias' rike mot en mer åndelig begrep. Luke Young. Luke Young (født 19. juli 1979 i Harlow, Essex) er en høyreback som spiller for Queens Park Rangers. Young har tidligere spilt for Tottenham Hotspur, Charlton Athletic, Middlesbrough og Aston Villa. Julio Arca. Julio Arca (født 31. januar 1981 i Quilmes, Argentina) er en argentinsk fotballspiller. Han spiller venstreback/sentral midtbanespiller som spiller for Middlesbrough FC. Han har 18 som draktnummer. Emanuel Pogatetz. Emanuel Pogatetz (født 16. januar 1983 i Graz, Østerrike) er en østerriksk fotballspiller. Han er en forsvarsspiller som både kan spille stopper og venstreback. Han spiller for Hannover 96 og har 4 som draktnummer. Mido. Ahmed Hossam Hussein Abdelhamid, eller Mido som han oftest blir kalt, (født 23. februar 1983 i Kairo, Egypt) er en egyptisk fotballspiller. Han er spiss for Barnsley. Matthew Bates. Matthew Bates (født 10. desember 1986 i Stockton, England) er en engelsk fotballspiller som for øyeblikket står uten kontrakt. Han spilte sist midtstopper for Middlesbrough i perioden 2004 til 2012. Bates har også vært på utlån til klubbene Darlington FC, Ipswich Town FC og Norwich City FC. Lee Cattermole. Lee Barry Cattermole (født 21. mars 1988 i Stockton-on-Tees, England) er en engelsk fotballspiller. Han er defensiv midtbanespiller på Sunderland etter en overgang fra Wigan Athletic i august 2009. Middlesbrough. Cattermole debuterte i en kamp mot Newcastle United den 2. januar 2006, og spilte hele kampen som endte 2-2, der han ble utpekt til kampens beste spiller. Tidligere manager Steve McClaren roste spillet hans og sa: «When we needed people to stand up and be counted, it took a seventeen-year-old to bring everyone together». Etter et 0-4 tap hjemme for Aston Villa ble en gråtende Cattermole vist på fjernsyn. Men, etter den kampen, vant laget 7 av de 8 neste kampene, og gikk videre til kvartfinalene i både FA- og UEFA-cupene og slo seriemestrene Chelsea 3–0, som bare var deres andre tap i sesongen. Cattermole skårte sitt første ligamål for Middlesbrough den 2. april, i en 1–0 seier borte mot Manchester City. Cattermole ble Middlesbroughs yngste kaptein da han ledet laget i et 1–0 tap borte mot Fulham den 7 May. Under kampen, kom Middlesbroughs eldste spiller noensinne, Colin Cooper, på banen som innbytter og Cattermole ga opp kapteinsbindet uten instruksjon til Cooper, som spilte sin siste kamp før han la opp. Fredag 20. oktober signerte Cattermole en ny fire års kontrakt med varighet frem til 2010. Wigan Athletic. Den 23. juli 2008 ble Cattermole kjøpt av Wigan Athletic, for en overgangssum på rundt £3.5 millioner. Overgangen ble gjennomført 29. juli, da Cattermole signerte en treårs kontrakt. Sunderland. 12. august 2009 kjøpte han tidligere manager i Wigan, Steve Bruce, ham til Sunderland for £6 000 000. Kontrakten hans er på fire år. Landslagsspill. Cattermole spilte sine første landskamper for England U21 i sluttspill i oktober 2006 mot Tyskland U21. Trivia. Cattermole er søskenbarnet til den engelske musikeren Paul Cattermole som var et medlem i den suksessfulle popgruppen S Club 7. Anthony McMahon. Anthony McMahon (født 24. mars 1986 i Bishop Auckland, England) er en høyreback som spiller for Middlesbrough FC, med 29 som draktnummer. David Wheater. David Wheater i spill for Middlesbrough. David Wheater (født 14. februar 1987 i Redcar, England) er en engelsk fotballspiller. Han er stopper på Bolton Wanderers FC. Andrew Taylor. Andrew Taylor: Det finnes mer enn en person med dette navnet. Seb Hines. Seb Hines (født 29. mai 1988 i Wetherby, England) er en engelsk fotballspiller. Han er nummer 24 for Middlesbrough FC. Han er først og fremst en stopper, som også kan spille defensivt på midtbanen. Josh Walker. Joshua «Josh» Walker (født 21. februar 1989 i Newcastle) er en engelsk fotballspiller. Han er en sentral midtbanespiller som for øyeblikket spilelr for Stevenage på utlån fra Middlesbrough FC. Han har tidligere vært utlånt til blant andre Bournemouth og Aberdeen. Tom Craddock. Tom Craddock (født 14. oktober 1986 i Darlington, England) er en engelsk fotballspiller. Han er en spiss med draktnummer 29 for Oxford United. Brad Jones. Bradley Jones (født 19. mars 1982 i Armadale, Australia) er en australsk fotballspiller. Han er keeper på Liverpool FC. Jones var opprinnelig uttatt til s VM-tropp, som skulle representere landet i Fotball-VM 2010, men valgte å bli hjemme med sin syke sønn. Han ble erstattet av Eugene Galeković. Tidlig karriere. Jones ble født i Armadale nær Perth, som sønn av et par engelske foreldre. Han gikk på John Curtin Senior High School, ble uteksaminert i 1998. Jones signerte etterhvert for klubben Bayswater by SC i Western Australia. Middlesbrough. Han signerte en profesjonell kontrakt for Middlesbrough i mars 1999 Han gjorde sin debut på førstelaget debut i FA-cupens tredje runde mot Notts County i 2004, og var senere den sesongen med på å vinne Ligacupen. Han gikk etterhvert utlån til flere andre klubber, i 2001-02 sesongen spilte han to kamper for den irske klubben Shelbourne FC. Han gjorde sin debut 5. oktober mot de lokale rivalene Bohemians på Dalymount Park og slapp inn fire mål i en 6-4 seier, der et av målene var direkte fra eget mål spark. Hans eneste andre opptreden for klubben kom en uke senere i en 3-1 hjemmeseier mot Monaghan United. Senere var han på utlån til Stockport County og Blackpool. I 2005-06 sesongen, som spiller for Middlesbrough, reddet Jones en straffe fra Ruud van Nistelrooy og sørget for at kampen mot Manchester United endte uavgjort 0-0. I august 2006 ble Jones lånt ut til Sheffield Wednesday for en periode på tre måneder. Han hadde en litt varierende start på sitt låneopphold, med noen avgjørende redninger, samt noen innslupne straffer i kamper mot Plymouth Argyle og Leeds United. Den 21. oktober, snudde hans egne fans mot ham og angrep ham ved å kaste mynter og andre raketter under hjemmekampen mot Queens Park Rangers. Da Mark Schwarzer forlot klubben og gikk til Fulham, ble Jones ble første valg i Middlesbrough. Han fikk en en skade i den andre kampen i 2008-09 sesongen og mistet deretter de to neste kampene. Jones gjenvant sin plass på førstelaget til Middlesbrough i januar 2009 og forble førstevalg som keeper ut sesongen, selv om Middlesbrough rykket ned fra Premier League. En ny skade under pre-season sommeren 2009, sørget for at han gikk glipp av starten av sesongen 2009-2010, men han gjenvant sin plass etter at den nye signeringen Danny Coyne slapp inn 5 mål mot West Bromwich Albion. Jones forble i Boro resten av sesongen, selv om de ikke klarte opprykk fra Championship. Landslagsspill. Jones fikk sin første landslagsplass når han den 5. februar 2007 ble tatt inn i troppen for å erstatte Mark Schwarzer i en vennskapskamp. Han gjorde sin første landskamp den 2. juni 2007 mot Uruguay. Han gjorde en enkel feil og tapte kampen for Australia, når han lot Alvaro Recoba score et lett mål. Han var en del av Australias lag i 2007 AFC Asian Cup, men han spilte ikke i noen av kampene til Australia. I tillegg ble han valgt som en av de tre målvaktene i Australia sin endelige 23-mannstropp til VM i fotball 2010, men han forlot troppen for å reise tilbake til sin familie etter nyheten om sønnen hans var blitt diagnostisert med leukemi, og han kom ikke tilbake til turneringen. Personlig liv. Jones er i et langsiktig forhold med kjæresten Dani Lawrence. Hans seks år gamle sønn Luca Jones, fra et tidligere forhold, døde 18. november 2011 etter et år lang kamp med leukemi Liverpool-spillerne og ansatte hadde svarte armbånd som et tegn på respekt i den påfølgende 2-1 seieren over Chelsea, hans gamle lagkamerater på Middlesbrough også hadde armbånd som et tegn på respekt Dani fødte Brads andre sønn Nico i april 2012 Meritter. Middlesbrough Liverpool Mohamed Shawky. Mohamed Shawky (født 15. oktober 1981 i Port Said, Egypt) er en egyptisk fotballspiller. Han er en defensiv midtbanespiller som bærer 15 på ryggen for Middlesbrough FC. Ross Turnbull. Ross Turnbull (født 4. januar 1985 i Bishop Auckland, England) er en engelsk fotballspiller. Han er keeper og spiller nå på Chelsea etter å ha gått gratis fra Middlesbrough sommeren 2009. Jason Steele. Jason Steele (født 18. august 1990) er en engelsk fotballspiller fra Newton Aycliffe som er keeper på Middlesbrough FC. Han har 1 som draktnummer. Graeme Owens. Graeme Owens (født 1. mai 1988 i Northumberland, England) har 35 som draktnummer for Middlesbrough FC, der han spiller som høyreving. Jonathan Grounds. Jonathan Grounds (født 2.februar 1988 i Thornaby, England) er venstreback på Middlesbrough FC, der han har 23 som draktnummer. Den 31. august 2010 skrev Grounds en utlånskontrakt med Hibernian FC som varte til januar 2011. Grounds debuterte for Hibernian i hjemmeoppgjøret på Easter Road mot Inverness Caledonian Thistle (1-1) lørdag 11. september 2010. Han hadde draktnummer 3 i Hibs, men er nå tilbake i Middlesbrough FC. Bjurra. "Bjurra" er en norsk spillefilm fra 1970 regissert av Kåre Bergstrøm. Hovedrollene spilles av Henki Kolstad og Inger Marie Andersen. Filmen tar utgangspunkt i Odd Hjorth-Sørensens barnebok fra 1967 med samme navn. Forfatteren har skrevet manus sammen med regissøren Kåre Bergstrøm. Filmen var en samproduksjon mellom Norsk Film AS og NRK. Den ble sendt i seks deler på NRK høsten 1969 under tittelen «Hurra for Bjurra». TV-versjonen var noe lenger en filmversjonen. Handling. Bjurra er et nedlagt fiskevær i Lofoten. En sommerdag blir stedet besøkt av tretten barn fra en internatskole, sammen med vaktmester Pedersen og hans kone. Da fru Pedersen en dag brekker benet og må på sykehus, tar barna selv over styre og stell på øya. De lager avis, setter opp teaterforestillinger og etablerer idrettslag. Barna forfatter sågar en grunnlov og velger kommunestyre og president. På kort tid utvikler Bjurra-samfunnet seg til en levedyktig kommune med vaktmester Pedersen (Henki Kolstad) som æresborger. Scheuermanns sykdom. Scheuermanns sykdom er en rygglidelse som sjelden oppdages før 10-12 årsalderen, hvor ryggvirvlene kan synes vokst med ulik hastighet foran og bak. Sykdommen er oppkalt etter den danske røntgenlegen Holger Werfel Scheuermann. Benstrukturen i rygghvirvlene blir svakere slik at rygghvirvlene ved øket belastning kan presses sammen slik at de blir kileformet med spissen framover. Dersom mange hvirvler blir presset sammen kan dette gi en betydelig pukkelrygg. Tilstanden kan oppdages ved undersøkelse av ryggen hos en ungdom med smerter i ryggen og ved påvisning av en såkalt kyfoserende knekkdannelse i ryggen. Det vil si at det dannes en vinkel på ryggsøylen med ett punkt som en pukkel. Diagnosen kan stilles ved vanlig røntgenundersøkelse av ryggen. MR er den sikreste måten idag. Når pasienten kommer i slutten av 20 årene blir ryggen sterkere igjen og vil kunne tåle normale belastninger. Sykdommen kan også opptre i korsryggen, hvor frem og baksiden av virvlene vokser i ulik hastighet, i disse tilfellene kan smertene forsterkes i voksen alder, dette kan også forårsake søvnproblemer. Symptomene starter i 10-12 årsalderen. Spesielle kjennetegn er smerter i korsrygg samt følelsen av å bli tvunget på kne ved belastning. Tiltak. Etter røntgenundersøkelse med påvisning av tilstanden er det viktig med samtale med pasienten og eventuelt foreldre om sykdommen. Dersom pasienten kan passe på ryggen og unngå større belastninger med trykk nedover langs ryggraden, reduseres sannsynligheten for flere kompresjoner av rygghvirvlene og det blir mindre fare for å få pukkelrygg. Det er viktig at disse pasientene ikke bærer tungt, og det skal ikke sitte andre tunge personer på skuldre eller rygg. Fallskjermhopping bør frarådes på grunn av fare for støt fra bena langs ryggraden. I noen tilfeller kan det være aktuelt med fysioterapi for å styrke spesielt magemusklene i tillegg til ryggmuskler. Viktig å velge yrke hvor man ikke belaster ryggen mye. Firkantperikum. Firkantperikum (latin: " Hypericum maculatum") er en flerårig urt i perikumslekten av perikumfamilien "(Clusiaceae)". Den blir 40-75 cm høy, har eggrunde og tydelige nervede små blad, og sterkt gule blomster med fem kronblad. Stilken er grønn eller brungrønn, og har noen få greiner. Et kjennetegn er svarte prikker eller streker på de gule kronbladene. Prikkperikum i blomst i skråning nær hagemiljø, Kristiansand. Den er lett kjennelig på prikkene og strekene på kronbladene. Firkantperikum vokser vilt i store deler Sør-Norge nord til Bodø, samt i Lofoten og spredt i Finnmark. Den går opp til 1.180 moh. på hardangervidda og 1.260 moh. i Jotunheimen. Stengelen er oppreist og vedaktig med parvis motsatte blader. Planten blomstrer fra juli til september. Det er lett å identifisere denne planten mot den svært like prikkperikum "(Hypericum perforatum)". Hvis man gnir en blomst i hånden av prikkperikum, blir fingrene farget røde av hypericin. Stengelen har fire kanter, mot prikkperikums to kanter. I motsetning til firkantperikum har dessuten prikkperikum få eller ingen svarte prikker på kronbladene. Prikkperikum kan derimot ha noe svarte prikker på de godt skjulte begerbladene under kronbladet. Strandnellik. Strandnellik eller fjærekoll ("Armeria maritima") er en flerårig plante i fjærekollslekten "(Armeria)" i hinnebegerfamilien (Plumbaginaceae). Den blir 10-25 cm høy, har en rosett av små rosa-røde eller rosenrøde blomster hver med fem kronblad, og en slang stilk med blader kun i en stråleform på bakken. Selv når blomsten visner, er bladrosetten langs bakken umiskjennelig. Blomsterstanden er velduftende og er 15-30 mm bred og trillrund, den tørker relativt fort inn sommerstid til en gråbrun tørket blomsterball. Blomsterbegeret er skjult under de atskillig lengre kronene. Stengelen er rett oppreist, grønn og slank. Under blomsterstanden er det en brungul slire som vender nedover med åpningen mot bakken. Strandnellik blomstrer i mai-september. I Norge forekommer to underarter, nominatformen vanlig strandnellik ("Armeria maritima" spp "maritima") og stor fjærekoll ("Armeria maritima" spp "elongata"). Vanlig strandnellik er vanlig langs kysten nord til Nord-Troms med isolerte forekomster i Finnmark. Den har blitt turistpredt til Trysil i Hedmark og Nore og Uvdal i Buskerud. Stor fjærekoll er trolig en hjemlig art på sandjord og tørr strand i Hvaler og Fredrikstad. Den har spredt seg og vokser langs veikanter en rekke steder i Østfold og Akershus. På Island vokser en underart med flere blomster på hver blomsterstand, og med rundere kronblader. Storklokke. Storklokke ("Campanula latifolia") er en flerårig urt i klokkefamilien. Planten blir 40-120 cm høy, og har en 3-6 cm lang hvit eller blå blomst formet som en bjelle (klokke), derav navnet. Storklokke blomstrer fra juli til august. Storklokke kjennes på sprikende spisser på begerflikene. Stengelbladene er spisst lansettformede og 6-15 cm lange, og svakt hjerteformede ved bladstilken. Fargen er mellomgrønn eller lyst grønn, med tydelige bladnerver. Stengelen er opprett og hårete øverst. Begeret er kortere enn kronbladene, men de fem begerflikene spriker rett ut og synes rundt blomsten. Etter avblomstring spriker også begerflikene ut fra den klargrønne frukten. I naturlige populasjoner er blomstene ofte hvite, men planter med blå blomster forekommer også. De dyrka formene er ofte blå. Blomstene henger klasevis oppover den øvre tredjedelen av stengelen. Klokkene og de modne fruktene er hengende. Storklokke er vanlig på Østlandet og i fjord- og dalstrøk til Lofoten. Planten går opp til 1020 moh. Hageplantene av storklokke hører ofte til en annen underart prydstorklokke ("C. l." ssp. "macrantha") som kommer fra Kaukasus. Denne underarten finnes forvilla noen få steder nord til Tromsø, mest i Nordland. Et gammelt navn på storklokke er gople. Selv om dette navnet er lite i bruk nå, vises navnet igjen i mange stedsnavn, f.eks. Goplerud og Gopletjern. I tidligere tider ble planten spist, både bladrosetten om våren og rotknollene. Krypfredløs. Krypfredløs (latin: "Lysimachia nummularia") er en flerårig art av fredløsslekten, en del av fredløsfamilien. Den blir 10-60 cm lang og kryper delvis bortover bakken, men kan også reise seg. Den har eggerunde, små og parstilte blader, og et kopp- eller klokkeformet blomst med fem klart gule kronblad. Blomstene sitter gjerne to og to, på grove skaft fra bladhjørnene. Begerflikene er inntil 10 mm lange, mens kronbladene er 15-30 mm lange. Flikene kan være litt hårete, og formen på blomsten er alt fra grunt skålformet til halvt klokkeformet. Arten er teppedannende. Krypfredløs liker næringsrik eller fuktig jord, gressplener, eng, beiteområder, strender og hager. Den trives også i skrenter og veikanter. Den spres godt og har kommet fra Kaukasus og Europa fra Sverige ved hjelp av dyrking og hagehold. Planten vil spre seg så lenge den kan, så det anbefales å avgrense den i et eget område, for eksempel i krukke eller ampel. I Norge går arten fra Østfold via Oslo og Akershus til telemark. Det er også bestander i kristiansand, bergensområdet og rundt Trondheim. Krypfredløs har stor utbredelse i hele det sørlige Sverige opp til Gävle. Planten benyttes i tradisjonell kinesisk medisin. Ålfjorden. Ålfjorden er en 27 km lang sidefjord til Bjoafjorden og Hardangerfjorden langs fylkesgrensa mellom Hordaland og Rogaland i kommunene Sveio og Vindafjord (tidligere Ølen kommune). Den innerste delen av fjorden ligger i Tysvær kommune. Fjorden har innløp i nord mellom Bjoaneset ved bygda Svolland i øst og Kvitanes på Tittlesnes i vest. Fjorden går så rett sørover og et stykke inn i fjorden ligger Årvik i ei bukt på østsida. 5 km lenger inn i fjorden ligger Vikebygd på østsida ved vika Vikevik. På vestsida ligger bare de mindre bygdene Framnes, Oa og Erve. Ved Erve strekker Ervebukta seg 3 km vestover og er nesten som en liten sidefjord å regne. På det smaleste er bukta bare 25 meter brei og her krysser fylkesvei 1 over ei 55 meter lang bru. Innløpet til Ervebukta heter Ervesundet og 2 km lenger sør snur Ålfjorden brått vestover og deler seg så i flere grener. Nordover går en rekke våger. Vågavågen går nordover til Storevågen. Sør for Vågavågen går Nordre Vågen rett vestover, mens Søre Vågen går sørvestover. Sør for Søre Vågen ligger Fjonvika ved Fjon. Selve Ålfjorden snur rett sørover igjen og går inn til Sunnfør i Tysvær. Den innerste delen av fjorden blir kalt Sundførfjorden. Våga. Våga er ei grend i Sveio kommune i Hordaland. Den ligger på østsiden av Viksefjorden, like ved fylkesgrensen til Rogaland, rundt 10 km nord for Haugesund. Riksvei 47 går gjennom grenda. Ormehode. Ormehode (latin: "Echium vulgare") er en toårig, hårete halvsnyltende art av ormehodeslekten "(Echium)" innenfor rubladfamilien "(Boraginaceae)". Den blir 20-80 cm høy, er bestanddannende, og har klarblå blomster med røsa-røde, lange støvtråder. Blomstene er rosarøde ved åpningen, men blir raskt helt blå med lange, rosarøde støvbærere. Her fra Odderøya, Kristiansand. Ormehode er bestanddannende og hardfør. Ormehode har sterkt flikede støtteblader for blomsten, som om sommeren er rent blå med litt islett av rødt, 10-20 mm lang og skjevt klokkeformet. Stengelen er grønn, ganske tykk og hårete. Hårene på stilken kan være rød-lilla og nedovervendte. ormehode trives på tørr og kalkholdig jord, grus eller sandbunn. Den er hardfør og kan finnes i veikanter, jernbaneskrenter, rasmark, grustak og på steinstrender. Ormehode vokser langs kysten og i lavtliggende strøk, fra Sør-Finland via det sørlige Sverige til Østlandet og Sørlandet, langs kysten opp til Bergen og Voss. Gulmaure. Gulmaure (latin: "Galium verum") er en flerårig plante av maureslekten i maurefamilien "(Rubiaceae)". Arten har lang, slant stengel med få greiner, kranser av 8 tynne lansettblader, og ørsmå sterkt gule blomster med 4 kronblad. Har en utpreget duft og ble tidligere brukt for å gi frisk duft på sengetøy o.l., kalles derfor også 'Vår frues sengestrå'. Gulmaure i nærbilde. Her fra Odderøya, Kristiansand. Den er halvsnyltende og svartner når den visner. Gulmaure vokser langs kysten opp til Troms, og går opp til maksimalt 1100 moh. på Hardangervidda. Den trives også i indre dalstrøk og langs elver og vassdrag i hele Norge, og Sverige og Finland sør for polarsirkelen. Gulmaure kan bli inntil 60 cm høy og er opprett. Den framstår som en sterkt gul "dusk", og trives på tørre og varm steder, hei, furuskog, eng, bakker, beite, åkerkanter og i veikanter. Blomstringen skjer fra juli til september. Det øverste sovjet. Det øverste sovjet var Sovjetunionens parlament og lovgivende forsamling. Det ble ledet av et presidium, der lederen var landets formelle statsoverhode. På tross av denne høye formelle status, hadde politbyrået den virkelige makten. Det øverste sovjet bestod av to kamre, hver med 750 representanter. Overhuset ("Nasjonalitetenes sovjet") bestod av representanter for landets forskjellige etniske grupper. Disse ble valgt i og representerte sovjetrepublikkene, de autonome republikkene, de autonome regionene og de autonome distriktene. Underhuset ("Unionens sovjet") bestod av representanter valgt i enkeltmannskretser for femårsperioder. Parlamentet møttes to ganger i året for to eller tre dager. Her ble lovforslag fra regjeringen og politbyrået votert over, et lovforlag måtte ha flertall i begge kamre for å bli vedtatt. Dette var imidlertid en ren formalitet, og forslagene ble aldri underkjent. Medlemskap i Det øverste sovjet var mer en æresbevisning enn en mulighet til å påvirke systemet, og ofte ble arbeidere som utmerket seg spesielt valgt til parlamentsmedlemmer. Det øverste sovjets presidium hadde langt mer faktisk makt enn plenumssamlingene. Presidiet kunne utpeke og avsette ministre, utstede lover ved dekret, ratifisere traktater og erklære krig. Presidiet hadde 39 medlemmer og møttes omtrent annenhver måned. Presidiets formann var en gallionsfigur og ble blant annet brukt til å sette politiske rivaler til generalsekretæren på sidelinjen. Liste over presidenter i Sovjetunionen. Listen nedenfor er en oversikt over formenn av Det øverste sovjet i Sovjetunionen. Embedet hadde flere forskjellige navn i løpet av Sovjetunionens eksistens, og ble til slutt gitt navnet «president av Sovjetunionen» den 15. mars 1990. Formenn i den utøvende sentralkomité. I årene 1922–1938 var embedet delt mellom flere Sovjet-republikker (kollektivt lederskap). Embedstittelen var «formann av den utøvende sentralkomité» (russisk: Всероссийский Центральный Исполнительный Комитет, "Vserossijskij TSentral'nyj Ispolnitel'nyj Komitet"). Sentralkomitéens fulle tittel var "Den utøvende sentralkomité for arbeidere, bønder, den røde armé og kosakkenes stedfortredere" (russisk: Всероссийский Центральный Исполнительный Комитет Советов рабочих, крестьянских, красноармейских и казачьих депутатов, "Vserossijskij TSentral'nyj Ispolnitel'nyj Komitet Sovetov rabochikh, krest'yanskikh, krasnoarmejskikh i kazach'ikh deputatov"). Formenn i det øverste sovjets presidium. I 1938 fikk Sovjetunionen én felles formann. Samtidig ble embedstittelen endret til «formann av det øverste sovjets presidium» (russisk: Совет Народных Комиссаров СССР, "Sovet Narodnykh Komissarov SSSR"). Formann for det øverste sovjet. Den 25. mai 1989 ble tittelen endret til «formann for det øverste sovjet» (russisk:Верхо́вный Сове́т СССР, "Verkhovny Sovet SSSR"). Presidenter i Sovjetunionen. Den 15. mars 1990 ble embedstittelen endret til «president i Sovjetunionen» (russisk: Президент СССР, "Prezident SSSR"). Fridtjof Nansens plass. Fridtjof Nansens plass finnes i tre byer. Polsk owczarek podhalanski. Polsk owczarek podhalanski (FCI #252) er en gigantstor vokterhund med opprinnelse fra Tatrafjellene i Karpatene i Polen. Opprinnelse og alder. Polsk owczarek podhalanski er ingen fårehund, men en gigantstor hyrdehund av molossertype som med stor sikkerhet nedstammer fra de store hvite molosserene som kom fra Asia til Europa for mer enn tusen år siden. Polsk owczarek podhalanski har trolig oppstått som rase i Tatrafjellene, der den har blitt formet av lokale bønder som har hatt et behov for å beskytte husdyr på beite mot rovdyr. Hunderasen regnes som en nær slektning av ungarsk kuvasz og minner ganske mye denne og pyreneerhund i lynne og væremåte, men særlig mye mer vet man ikke om rasens opphav. Utseende, anatomi og fysikk. Polsk owczarek podhalanski er en storvokst og meget kraftig hvit molosser av fjelltypen. Hannene blir 65-70 cm i skulderhøyde og vier normalt 50-60 kg eller mer. Tispene blir 60-65 cm i skulderhøyde og veier normal 40-50 kg. Bruksområde. Polsk owczarek podhalanski er en ypperlig vokterhund og vakthund som også kan passe for norske forhold. Rasen blir dessuten en god familiehund, trekkhund og kløvhund. Lynne og væremåte. Polsk owczarek podhalanski bør ikke være et førstevalg for folk som ikke har solid erfaring med selvstendige hunder fra før. For den rette familien blir den imidlertid en ypperlig familiehund, også for barnefamilier. Av type er den svært selvstendig (noe som er typisk for utmerkete vokterhunder), stolt, dominant og ganske egenrådig. Den trenger dressur fra den er liten om man skal kunne kontrollere den i alle situasjoner. Den er imidlertid også tolerant, leken og gjerne svært varsom med barn, men også meget beskyttende, noe som kan føre til farlige situasjoner når det er fremmede tilstede. Mot fremmede er den generelt forbeholden og voktsom. Dette er ikke en hunderase det passer å holde i en leilighet i bystrøk. Den trenger mye mosjon og godt om plass, slik at den kan få løpe mye fritt. Den bør få oppgaver på såvel det mentale som fysiske planet for å trives maksimalt. Den blir ofte problematisk å holde om den må stå innendørs store deler av dagen, noe som kan føre til at den vandalerer inventaret i huset. Pelsen trenger minst tre gjennombørstinger i uken (om den får være mye ute). Den bør også få bade flere ganger om året. Guthrum. Guthrum, også kalt Gorm den gamle eller Gorm den barnløse, var en danehøvding som sammen med Ivar Beinlause, Halvdan Ragnarsson og Ubbe Ragnarsson prøvde å erobre England, men tapte mot Alfred den store i Slaget ved Ethandun i 878. The Laws of Scourge. "The Laws of Scourge" (utgitt 1991) er det tredje studioalbumet til heavy metal bandet Sarcófago. Albumet finnes også i CD-versjon med to ekstra låter. Maremma. Maremma er et distrikt i Italia som omfatter det sørlige Toscana og en del av det nordlige Lazio. Defense of the Ancients. Defense of the Ancients (DotA) er et spesialbygget scenario for, basert på «Aeon of Strife» kartet til StarCraft. Målet er å ødelegge basen til motstanderen, et godt bevoktet sted i hvert hjørne av kartet. Spillerne bruker «Helter» og assisteres av andre kraftfulle helter som spilles av andre folk + "Creeps" som er automatisk styrt til å angripe. Inne i spillet levler du opp helten og tjener gull som du kan kjøpe utstyr (items) for. Kartet ble utviklet for første gang med World Editor til. Det ble oppdatert da «The Frozen Throne» kom. Det har blitt mange nye versjoner siden den første versjonen kom. Den som helt klart har slått mest an er DotA Allstars, som hele tiden utvikles av mange programmerere. Nå blir Allstars brukt i store turneringer rundt om i verden, inkludert Blizzard's «Blizzcon», Asiatiske «World Cyber Games», «Cyberathlete Amateur» og «CyberEvolution» ligaen. Defense of the Ancients er delt i to team av spillere: «the Sentinel» og «the Scourge». Spillerne på the Sentinel team er plassert i sørvest hjørnet på kartet. the Scourge team er plassert i nordøst hjørnet. Hver base er beskyttet av tårn og mange creeps som vokter hovedveiene inn til basene. I midten av hver base er "the Ancient", en bygning som må ødelegges for å vinne spillet. Hver spiller kontrollerer en Helt som har unike ferdigheter. I Allstars, kan hver spiller velge blant 93 Helter. Alle har forskjellige ferdigheter som kan gi taktiske fordeler over andre Helter. Spillet er veldig team-basert. Så det er viktig med god kommunikasjon med medspillerne. Crush, Kill, Destroy. "Crush, Kill, Destroy" (utgitt 1992) er den første EP-en til heavy metal bandet Sarcófago. Denne EP-en er utgitt kun i Brasil, men låtene finnes i CD-versjonen av albumet "The Laws of Scourge". Fylkesvei 610 (Vestfold). Fylkesvei 610 (Fv610) i Vestfold går mellom Høyjord i Andebu og Bjørndalshov i Re. Veien er 6,5 km lang. Eksterne lenker. 610 Maremma (hund). Maremma eller Maremma-Abruzzese (FCI #201, "Cane da pastore Maremmano-Abruzzese") er en stor hvit vokterhundrase som stammer fra Maremmadistriktet i Italia. Opprinnelse og alder. Maremma er en stor molosser som fortsatt brukes som vokterhund av bøndene i Abruzzoområdet. Den er oppkalt etter Maremmadistriket, der den trolig har oppstått fra lokale hvite gjeterhunder som ble bragt dit fra Asia for flere hundre år siden. Opprinnelig var "maremma" og "abruzzo" to forskjellige hunder som gradvis ble forent til en og samme hunderase. Denne krysningen skjedde fordi bøndene flyttet husdyra mellom sommerbeite og vinterbeite, og gjorde seg spesielt gjeldende fra 1860-tallet og framover. Utseende, anatomi og fysikk. Maremma er en ganske stor, robust sterk og modig hund med fyldig, hvit pels. Lette bølger er tillatt. Av farge skal den være hvit, men elfenben, krem og svake oransje skygger er tillatt. Saksebitt. Vidstilte, mandelformede øyne. Høyde for hannhunder er 65 – 73 cm, for tisper 60 – 68. Bruksområde. Opprinnelig brukt som gjeterhund og vokter av buskap. Er i dag en stadig mer populær selskapshund. Lynne og væremåte. En forholdsvis sta hund som krever en erfaren eier og mye lydighetstrening. Ikke spesielt egnet som familiehund eller selskap for barn. Hate (Sarcófago-album). "Hate" (utgitt 1994) er det fjerde studioalbumet til heavy metal bandet Sarcófago. Albumet ble gjenutgitt i 2005 av Cogumelo Records med et noe annerledes plateomslag. Fylkesvei 466 (Vestfold). Fylkesvei 466 (Fv466) i Vestfold går mellom Nedre Langgate og Grev Wedels gate i Tønsberg. Veien er 460 meter lang. Eksterne lenker. 466 Fylkesvei 429 (Vestfold). Fylkesvei 429 (Fv429) i Vestfold går mellom Kjærnås og Vestskogen i Nøtterøy kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 429 Decade of Decay. "Decade of Decay" (utgitt 1995) er det første samlealbumet til heavy metal bandet Sarcófago. Det ble utgittt for å markere bandets 10-årsjubileum. Fylkesvei 415 (Vestfold). Fylkesvei 415 (Fv415) i Vestfold går mellom Engås og Agerup i Nøtterøy kommune. Veien er 5,5 km lang. Eksterne lenker. 415 The Worst. "The Worst" (utgitt 1997) er det femte studioalbumet til heavy metal-bandet Sarcófago. Fylkesvei 409 (Vestfold). Fylkesvei 409 (Fv409) i Vestfold går mellom Lofterød og Tømmerholt i Nøtterøy kommune. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 409 Herman Wildenveys Poesipris. Herman Wildenveys Poesipris er en norsk pris. Den blir hvert år utdelt på dikterens fødselsdag, 20. juni, i et arrangement på Hergisheim. Prisen består av kr. 15 000 samt en plakett i bronserelieff utført av billedhuggeren Ørnulf Bast. Prisen tildeles en person eller institusjon som har bidratt til å styrke interessen for Herman Wildenveys diktning og stimulere arbeidet for at poetiske verdier får større plass i hverdagen. Den ble utdelt første gang i 1996. Fylkesvei 391 (Vestfold). Fylkesvei 391 (Fv391) i Vestfold går mellom Gjervåg og Holtane i Tjøme kommune. Veien er 1,0 km lang. Eksterne lenker. 391 Crust (Sarcófago-album). "Crust" (utgitt 2000) er den andre EP-en til heavy metal bandet Sarcófago. INRI. INRI er et akronym for Iesus Nazarenus Rex Iudaeorum, som er latin og betyr «Jesus fra Nasaret, jødenes konge». I følge Johannesevangeliet stod denne innskriften på en plankett som var festet på Jesu kors. I kunsten ser man ofte denne inskripsjonen på krusifikser. Iput. Iput eller Iputs (russisk: Ипуть – "Iput", hviterussisk: Іпуць – "Iputs") er ei elv i Smolensk og Brjansk oblast i Russland, og Mahiljow og Homjel voblast i Hviterussland. Den er ei venstre sideelv til Sozj, og er 437 km lang, med et nedbørfelt på 10 900 km². Elva fryser til i slutten av november og er frosset over til vårløsningen i månedsskiftet mars-april. De største sideelvene er Voronitsa og Unetsja. Byene Surazj og Dobrusj ligger ved Iput. Trøffelhund. Trøffelhunder er søkshunder som har fått trening i å lete opp trøfler ("Tuber"), en underjordisk, knollformet sopp som er svært kostbar og regnes som en eksklusiv delikatesse i mange land. Bakgrunn. Trøffelhunder har lange tradisjoner i Europa. Til Tyskland kom de første trente trøffelhundene til et fyrstehus i 1720. Tidligere var det også vanlig å bruke griser i letningen etter trøffel, siden disse dyra naturlig elsker trøfler og har en utmerket luktesans. På Sardinia skal en også ha benyttet geiter til å finne trøfler. Leting etter trøfler med hund har vært mest vanlig i Frankrike og Italia, men hunder brukes nå også i en rekke andre land. Hundetyper som benyttes til dette formålet har som regel svært godt utviklet luktesans. Hunder har den fordelen at de kan trenes til å oppspore soppene uten å ødelegge dem, mens såkalte "trøffelgriser", særlig purker, ofte eter trøflene straks de finner og har gravd dem opp. Trøffel. Trøfler vokser i mange land, men ikke alle er egnet som mat. Artene vokser på røttene til ulike tresorter. De beste (og mest kostbare) trøflene finnes i Mellom- og Søreuropa og kan komme opp i en pris på 30 000 kroner per kilo. De to mest eksklusive artene er sort Périgord trøffel ("Tuber melanosporum") og italiensk hvit trøffel ("Tuber magnatum"). Førstnevnte vokser eksklusivt på røttene til eiketrær. Sistnevnte, som vokser på flere tresorter, satte rekord da en kasinoeier fra Macao, Stanley Ho, i desember 2007 betalte $330 000 for en 1,5 kg tung hvit trøffel funnet i nærheten av Pisa i Italia. Trening av trøffelhunder. Trøffelhunder trenes opp gjennom å tilføre små mengder av trøffel i kostholdet til valper som skal brukes i søk. På denne måten lærer hundene seg raskt å «elske trøfler». Senere får valpene lov til å være med erfarne hunder på søk etter trøffel. En god trøffelhund kan finne trøfler som ligger en halvmeter under jordoverflaten. En rekke hunderaser kan trenes opp som trøffelhunder. Av de mest populære er lagotto romagnolo (også kalt "italiensk trøffelhund" og "italiensk vannhund"), beauceron, briard, labrador retriever og storpuddel. Også andre vannhunder benyttes, fordi disse rasene ofte har en høyt utviklet luktesans og en praktisk størrelse. The Northern Upins Death. "The Northern Upins Death" er den første demoen til det norske black metal bandet Immortal. Lockheed X-27. Lockheed X-27 «Lancer» var et enseters jetdrevet eksperimentfly foreslått av Lockheed Corporation på slutten av 60-tallet. En fullskalamodell ble bygd, men USAs flyvåpen USAF avslo å finansiere flyet, og prosjektet ble kansellert. Historie. X-27 var basert på Lockheed F-104 Starfighter som var en vellykket lettvekts-jager i Europa. Den egenfinasierte prototypen CL-1200 «Lancer» ble bygd ved Lockheeds «Skunk Works», og konkurrerte med F-5E Tiger II på eksportmarkedet. Uheldigvis for Lockheed tapte de kampen om eksportmarkedet i 1970, men USAs flyvåpen viste interesse, og vurderte en stund å kjøpe en eksperimentell prototype basert på CL-1200 med betegnelsen X-27. Prosjektet fikk imidlertid ikke finansiell støtte fra hverken Forsvarsdepartementet eller Kongressen, og X-27 ble skrinlagt etter at bare en fullskalmodell var bygd. Formål. X-27 var tenkt som en prototype for en fremtidig operativ avansert lettvekts-jager, og X-betegnelsen var derfor egentlig ikke helt korrekt. Flyet var i hovedsak tiltenkt det europeiske markedet, bortsett fra stater med eget jagerflyprogram som Sverige, Storbritannia og Frankrike. Design. X-27 var en viderutvikling av CL-1200, og var et siste forsøk på holde liv i F-104 Starfighter. Flyrammen var oppgradert, og en kraftigere Pratt & Whitney TF80-PW-100 turbofanmotor var prosjektert. Luftinntakene på sidene var rektangulære, og vingene var større og montert høyere og lenger bak. Bare nesepartiet og noen systemer og instrumentering var beholdt fra den opprinnelige F-104. Slik X-27 var planlagt ville både kraft/vekt- og kraft/luftmotstand-forholdet være høyere enn F-104. Det ble anslått at det fra stillstand kunne klatre til 18 287 m (60 000 fot) på 9 minutter. Patentfullmektig. En patentfullmektig er en person som har spesialisert seg på å representere klienter som ønsker å oppnå patenter overfor patentmyndighetene og leverer tjenester i saker vedrørende patentspørsmål, som for eksempel å innlevere innsigelse (protest) på at det meddeles patent. Norsk patentfullmektig. Selv om patentfullmektig er den offisielle betegnelsen på denne profesjonen benyttes også begrepet patentingeniør. I Norge er det eneste formelle krav for å kunne opptre som patentfullmektig overfor Patentstyret at man er bosatt i Norge. Likevel har nesten alle som arbeider som patentfullmektig teknisk utdannelse på sivilingeniørnivå. De fleste av disse er medlemmer av Norske Patentingeniørers Forening (NPF) og arbeider i ett av ca. et dusin norske patentbyråer. Utenlandske patentsøkere må benytte en norsk patentfullmektig ved innlevering av norsk patentsøknad. Europeisk patentfullmektig. I Europa er det ulike krav for å kunne opptre som patentfullmektig. De enkelte land har hver sine kvalifikasjonskrav for å kunne representere en klient overfor det nasjonale patentverket, og disse er ikke de samme som stilles til en europeisk patentfullmektig, som har rett til å representere en klient overfor det europeiske patentverket European Patent Office (EPO). Da Norge tiltrådte den europeiske patentkonvensjonen ved inngangen til 2008 ble i alt 90 norske patentfullmektiger godkjent som europeiske patentfullmektiger på grunnlag av en såkalt "grandfathers clause". Disse er automatisk medlemmer av European Patent Institute (EPI). De norske patentfullmektiger som ikke har hatt mulighet til å bli godkjent på grunnlag av "grandfathers clause" må bestå en europeisk patenteksamen, European Qualifying Examination (EQE), for å kunne bli europeiske patentfullmektiger. Den europeiske patentorganisasjonen (European Patent Organisation). Det europeiske patentverket (European Patent Office (EPO)), som er hovedorganet til den europeiske patentorganisasjonen har som oppgave å meddele europeiske patenter. EPO er ikke et organ under den europeiske union (EU), men er en selvstendig internasjonalt organisasjon etablert med grunnlag i den europeiske patentkonvensjonen, the European Patent Convention (EPC). EPC stiller opp kravene for når en patentsøker må representeres av en europeisk patentfullmektig overfor det europeiske patentverket. Typisk vil det kreves en en patentfullmektig dersom patentsøkeren ikke har sin forretningsadresse i en medlemsstat. Aiguillette. __NOTOC__ a>er i det britiske "the Household Cavalry" iført uniformer med aiguilletter Aiguillette (uttales "egyijett"), også skrevet aiguilette, er en flettet eller tvunnet pyntesnor, ofte av gull- eller sølvtråd og utstyrt med metallspisser, som bæres til uniform hengende fra den ene skulderen og festet foran på brystet. En aiguillette angir en funksjon, for eksempel tjenestestillinger som adjutant for kongelige personer eller attachéer for militære sjefer, eller en tilknytning. De kan også bæres som et honorært symbol. Snorendene er utformet med en ornamentell hylseformet avslutning, ofte i sølv eller gull. Andre skulder- eller halssnorer til uniformer, eksempelvis fløytesnorer eller snorer for pistoler, har en mer praktisk funksjon, er som oftest tvunnet, i en enklere utførelse og regnes ikke som en aiguillette. Historikk. Det franske ordet "aiguillette" betyr «liten nål» eller «liten spiss» og antas å stamme fra snorer som ble benyttet for å feste delene i en rustning, særlig armbeskyttelsen. Ofte ville en da kunne se knuter eller ender som hang ned fra skulderen. Lagotto romagnolo. Lagotto romagnolo (FCI #298) er en mellomstor vannhund som stammer fra Romagna-regionen i Italia. Hunderasen er også kjent som italiensk vannhund og italiensk trøffelhund. Opprinnelse og alder. Lagotto romagnolo er en gammel hunderase, men nøyaktig hvor gammel den er vet man ikke. Det eksisterer imidlertid referanser til rasen fra 1600-tallet i Comacchio og Ravenna områdene, men typen er trolig mye eldre. Rundt Ravenna fantes det tidligere store våtmarksområder, men disse ble drenert i perioden 1840–1890 og forsvant. Etter dette ble rasen derfor «omskolert» som trøffelhund. Rasenavnet betyr rett og slett «vannhund fra Romagna» og refererer til distriktet der den trolig har oppstått. Rasen ble anerkjent av den italienske kennelkubben i 1991 og av FCI i 1995. Til Norge kom den første hunden fra Sverige i 1997. Hunderasen har på grunn av sin enestående luktesans i senere tid fått en slags renessanse som trøffelhund, derav tilnavnet "italiensk trøffelhund". Den kan i dag kalles en spesialrase for trøffelleting. Den var imidlertid opprinnelig en vannhund, en type apporterende fuglehund som ble brukt til andejakt, på linje med barbet og flere andre hunderaser. I dag regnes jaktinstinktet som borte. Utseende, anatomi og fysikk. Lagotto romagnolo er en mellomstor hund med krøllet, voksende ullen pels som ikke røyter, men må klippes. Om pelsen ikke klippes kan den danne snorer (sammenfiltringer). Grunnfagen er skittenhvit med brune eller brun-oransje markeringer, brunskimmel, ensfarget brun (alle nyanser) og ensfarget oransje. Brun eller mørk brun maske tillates. Rasen kan på mange måter minne om en puddel, men den har kraftigre kroppsbygning i forhold til størrelsen. Kroppsformen er nesten kvadratisk. Halen når knapt til hasene og bæres normalt hengende i en svak bue, men kan løftes når den blir ivrig (ikke i krøll). Hannene skal ha en skulderhøyde på 43-48 cm (46 cm ideelt) og veie 13-16 kg. Tispene skal ha en skulderhøyde på 41-46 cm (43 cm ideelt) og veie 11-14 kg. Bruksområde. Lagotto romagnolo er en hunderase med en usedvanlig godt utviklet luktesans. Den er ypperlig egnet som trøffelhund, narkotikahund, sporhund og ettersøkshund, avhengig av trening. Den er også en god apportør. Rasen passer ikke som jakthund, i det jaktinstiktet er avlet bort. Den er imidlertid også en ypperlig familiehund. Rasen har også en rekke flotte egenskaper innen hundesport. Lynne og væremåte. Lagotto romagnolo er normalt en livlig, energisk og leken hund, men den krever mye mosjon og godt med oppgaver for å trives. Rasen passer best for en aktiv familie som gir den anledning til å være mye ute, og helst også aktivt bruke sin fantastiske luktesans. Pelsen må klippes cirka 2 ganger årlig og stelles daglig med grov kam eller lignende. Fylkesvei 425 (Vestfold). Fylkesvei 425 (Fv425) i Vestfold går mellom Gipøy og Hjemseng i Nøtterøy kommune. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 425 Suffocate (Immortal-demo). "Suffocate" (som opprinnelig het "Promo '91") er den andre demoen til det norske black metal bandet Immortal. Fylkesvei 710 (Vestfold). Fylkesvei 710 (Fv710) i Vestfold går mellom Apenes og Lilaas skole i Horten. Veien er 623 meter lang. Eksterne lenker. 710 Immortal (EP). "Immortal" er den første EP-en til det norske black metal bandet Immortal. Albumet ble gjennutgitt som en del av split albumet "True Kings of Norway". Fylkesvei 712 (Vestfold). Fylkesvei 712 (Fv712) i Vestfold går mellom Løkkegata/Ollebakken og Skippergata/Storgata i Horten. Veien er 496 meter lang. Eksterne lenker. 712 Dagny Berger. Dagny Berger (født 16. september 1903 i Asker, død 10. mai 1950 på Bygdøy i Oslo) var Norges første kvinnelige flyger. Hun tok sitt flysertifikat i England i 1927. Dagny Berger vokste opp på Berger gård på Rykkinn i Vestre Bærum. Hun reiste til England rundt 1925 for å ta flyverutdannelse ved de Havillands flyskole. Etter flyverutdannelsen reiste hun tilbake til Norge, forsøkte å skaffe seg seg et levebrød ved å drive flyvirksomhet, men klarte ikke å få noen interessert i å finansiere et flykjøp, og måtte oppgi drømmen om et eget fly. Hun arbeidet senere som guvernante. Berger oppnådde ikke å bli like kjent som flyverske på samme måte som den andre norske kvinne med flysertitifikat Gidsken Jakobsen. Dagny Berger døde ved en drukningsuklykke på Bygdøy i 1950. Diabolical Fullmoon Mysticism. "Diabolical Fullmoon Mysticism" er debutalbumet til det norske black metal bandet Immortal. Albumet ble gjennutgitt 1998 i 300 kopier. Fylkesvei 713 (Vestfold). Fylkesvei 713 (Fv713) i Vestfold går mellom Lystlunden og Karljohansvern i Horten. Eksterne lenker. 713 Pure Holocaust. "Pure Holocaust" er det andre studioalbumet til det norske black metal bandet Immortal. Albumet ble gjennutgitt i 1998 begrenset til 300 kopier. Fylkesvei 701 (Vestfold). Fylkesvei 701 (Fv701) i Vestfold går mellom Storgata og Horten stasjon i Horten. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 701 Ulf Löfgren. Ulf Löfgren (født 13. oktober 1931, død 10. oktober 2011) var en svensk barnebokforfatter og illustratør. Ulf Löfgren hadde bakgrunn i studier i kunst- og litteraturhistorie og reklame. Han var svært produktiv siden bokdebuten med illustrasjoner til Leif Krantz' "Barnen i djungeln" i 1959. Han laget over hundre egne, små og store bildebøker for barn, blant annet de populære bøkene om gutten "Albin" på 1970-tallet og over tretti småbarnsbøker om tøykaninen "Ludde" fra 1984 og framover. I tillegg var han illustratør i en mengde barnebøker skrevet av andre, blant annet bøker av Gunnel Linde, eventyr av H.C. Andersen og bibelhistorier for barn. Ulf Löfgren laget dessuten en serie fagbøker for barn, "Lära på skoj", og tegnet til barne-TV-serien "Pellepennan och Suddagumman", en tegnefortelling som gikk på svensk TV 1965-1970. Ulf Löfgrens bøker er oversatt til mer enn tjue språk. Han mottok flere priser for bøkene sine. Ulf Löfgrens illustrasjoner inneholder barnevennlige figurer og detaljer inspirert av blant annet populære, humoristiske tegneserier. Motivene er tegnet med klar kontur og reine linjer, runde, bølgende former og en periode også dekorative mønstre og streker. Tegningene er som oftest utført med penn, men fargeleggingen varierer fra bruk av dekkende guasj (plakatfarger) til fyldige markerpenner (sprittusjer) og seinere lettere akvarellteknikk. Bibliografi. Lista viser barnebøker med tegninger og tekst av Ulf Løfgren. Oversikten inneholder svenske originaltitler. Mange av bøkene har kommet i flere opplag, og en lang rekke er oversatt til norsk. Lista er ikke fullstendig. Fylkesvei 537 (Vestfold). Fylkesvei 537 (Fv537) i Vestfold går mellom Gauterød og Brekke i Tønsberg kommune. Veien er 4,8 km lang. Eksterne lenker. 537 Fylkesvei 536 (Vestfold). Fylkesvei 536 (Fv536) i Vestfold går mellom Gauterød og Slagen kirke i Tønsberg. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 536 Tony Jarrett. Anthony («Tony») Alexander Jarrett (født 13. august 1968 i Enfield i London) var en engelsk friidrettsutøver innen greinene sprintløp og hekkeløp. Ved OL-deltakelsen i Barcelona 1992 kom han på fjerdeplass på 110-meter hekk. Fire år tidligere endte han på sjetteplass ved samme anledning. Parallelt med Jarretts karriere så man også utviklingen til en annen britisk friidrettsutøver, Colin Jackson, som tok førsteplassen fra ham ved flere anledninger, i verdensmesterskap, samveldeleker, europamesterskap og Goodwill-leker. Jackson slo også Tony hele åtte ganger i nasjonale mesterskap. I verdensmesterskap har Jarrett vunnet to sølvmedaljer og en bronsemedalje på 110 meter hekk og en sølvmedalje og en bronsemedalje i stafett. Jarrett ble diskvalifisert i første runde for tjuvstart i sommerolympiaden i Sidney 2000 og i semifinalen i VM 2001 i Edmonton. Etter dette trakk han seg tilbake fra friidrett. Jarret holder den britiske rekorden for 110 meter hekkeløp på 13,00 sekunder. Weepz. Weepz.com er et nettsamfunn som ble opprettet i 1999. Dette var var først og fremst en dating portal, men ble etterhvert et stort nettsamfunn. Weepz ble første gang lansert i november 1999. Weepz hadde over 30 000 aktive brukere og totalt 60 000 registrerte. På grunn av dårlig økonomi og ISP'er som leverte ustabile servere ble Weepz forsøkt solgt flere ganger. Historie. Weepz var tidlig ute med det som i dag kalles nettsamfunn og Web 2.0 Weepz ble i 2003 solgt til Persontreff og brukerne skulle inn i deres nye satsning under navnet Akontakt. Persontreff var bare interesserte i brukerdatabasen og la ned Weepz. Persontreff mistet mange av de tidligere Weepz brukerne som forsvant til SOL Nettvenn og Dagbladet Blink. En kuriositet er at Schibsted Interaktivs daværende direktør Birger Steen var i kontakt med SKUM Laboratories i Mai 2000 og kikket på løsningen. 3 måneder etter oppstod Schibsteds SOL Nettvenn. Ikke lenge etter ble også Dagbladet Blink lansert. Utviklerne bak Blink startet senere opp Nettby som er VGs nettsamfunn. Eiere. Weepz ble opprettet og eid av gründerne Espen Michael Larød og Thomas Pettersen i firmaet SKUM Laboratories. Aspond. Aspond er en øy i nordre del av Drøbaksundet i Frogn kommune i Akershus, i indre Oslofjord innenfor Drøbak, nord for Håøya. Det er ca. 46 sommerhytter på øya. Skipsleia til Oslo Havn går like øst for øya, med 5600 skip årlig. Kystverket legger til rette for at mest mulig av småbåttrafikken kan gå på vestsiden av øya. Like øst for øya ligger tettstedet Fagerstrand på Nesodden. Det er investert mye de siste årene for å fjerne masse og utvide seilleden forbi øya, og for å bedre merkingen av leden med fyrlykter. Dyre Halse. Dyre Halse (født 1854, død 1934) var en industribygger i Trondheim. Halse, som opprinnelig var skipper, kom fra Nord-Møre til Trondheim rundt 1900, og slo seg stort opp på kull og koks. Halse skaffet seg et evig navn da han skjenket Trondheim torvmonumentet over Olav Tryggvason i 1921. Dyre Halses sønn, Arne Halse, hadde en lysende idrettskarriere som blant annet innbefattet to olympiske friidrettsmedaljer. En gate som går fra Trondheim sentralstasjon til rundkjøringa i Innherredsveien ved Nedre Elvehavn i Trondheim er oppkalt etter Dyre Halse. Masters of Nebulah Frost. "Masters of Nebulah Frost" den første videoen til det norske black metal bandet Immortal. Begge videoene var regissørt av David Palsar. Det er Hellhammer som spiller trummer i «Grim and Frostbitten Kingdoms». Fylkesvei 817 (Vestfold). Fylkesvei 817 (Fv817) i Vestfold går mellom Vivestad og Bjørndalshov i Re kommune. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 817 Bømoen leir. Bømoen er en tidligere militærleir som ligger ved utløpet av Raundalen, 4,5 km nordøst for Voss sentrum. Etablering. Hæren etablerte Bømoen leir i 1898-1899 som ekserserplass for Sogn bataljon som følge av den pågående utbyggingen av Bergensbanen og behovet for en sentral militær samlingsplass med muligheten for en rask overføring av vestlandsavdelingene til Østlandet i tilfelle krig. Bømoen overtok funksjonen som ekserserplass for kompaniene fra Sogn og Sunnfjord som tidligere hadde hatt sin samlingsplass i Vik i Sogn (1874–1898). Militærleiren. Leiren består av en forlegningsleir, en magasinleir, flystripe, verksteds- og administrasjonsområde i tillegg til skytebaner. Den eldste bebyggelsen, forlegnings- og magasinleiren, er samlet i den østlige delen av hovedleiren. Forlegningsleiren. I forlegningsleiren ligger side om side to tidligere kompani-/regimentstun, ett fra ca. 1900 og et fra tiden rundt 1910. Tunene besto opprinnelig av tre soldatbrakker med en ekserserplass i midten. Vest for tunene ligger tilhørende underoffisersbrakker, offisersbrakker og en regiments/stabsbrakke. To soldatbrakker i 1910-tunet brant for øvrig ned etter et bombeangrep i 1942. Bygningene i forlegningsleiren er oppført i upanelt maskinlaft i enkel sveitserstil. Sykestuen og ammunisjonshus. Like nord for forlegningsleiren ligger den gamle sykestuen fra 1919, bygd etter typetegning i nordisk nybarokk stil, sammen med et uthus. Like nedenfor for sykestuen ligger to laftede ammunisjonshus kledd med metallplater. Magasinleiren med vaskehus. Lenger ned mot elven ligger et område med magasiner og vaskehus, de fleste bygget i løpet av de første 20 årene av leirens historie. Flystripe og brannstasjon. Nord og vest for forlegningsleiren ligger flystripene på Bømoen med den eldste flystripen i retning sydvest/nordøst, krysset av den nyere øst-vestgående landingsstripen til Voss flyplass, Bømoen. Like syd for flystripene ligger den godt bevarte brannstasjonen fra andre verdenskrig. Fredning, nedleggelse og avhending. På landsbasis kan Bømoen sammenlignes med noen av de større innlandsleirene på Østlandet, for eksempel Helgelandsmoen leir og Hvalsmoen leir. Etter forslag om vern i landsverneplanen for forsvaret ble 28 bygninger på Bømoen fredet ved forskrift av Riksantikvaren 6. mai 2004. Bygninger med fredet eksteriør. Formålet med fredningen har vært å ta vare på den opprinnelige leirstrukturen og bygningene fra den eldste perioden i leirens historie med noen få unntak. Etter nedleggelsen i 2008 er militærleiren blitt overført til Skifte Eiendom for avhending. Man planlegger nå en ny reguleringsplan for området. Eiendommen som blant annet inkluderer 63 bygninger og en flyplass ble i 2012 lagt ut for salg med en prisantydning på 52 millioner kroner. Sector Alarm. Sector Alarm er et norsk selskap som tilbyr boligalarm/alarmtjenester til privatmarkedet. Sector Alarm retter seg ikke mot bedriftsmarkedet. Jørgen Dahl startet virksomheten i Trondheim i 1995, og har virksomhet i Norge og Sverige. Selskapet har også startet opp i Nederland. I 2008 hadde Sector Alarm Norge en omsetning på over 145 mill. NOK. Høsten 2010 passerte Sector Alarm 60 000 kunder i Norge og hadde da omtrent like stor kundemasse i Sverige. Selskapet har hovedkontoret på Storo i Oslo hvor administrerende direktør Viggo Skeisvoll holder til. Sector Alarm er en bedrift i sterk vekst. I desember 2011 kjøpte Sector Alarm opp alarmporteføljen til G4S Alarm fra NOKAS og 16 april kjøpte de opp Nokas (tdl. Vakt service) sine boligalarmportefølje. Dette medførte en sammarbeidsavtale med i 3 år fremover i forbindelse med salg av boligalarm, SMB kunder og utrykningstjenester. Battles in the North. "Battles in the North" (utgitt 1995) er det tredje studioalbumet til det norske black metal bandet Immortal. Sporlisten i det originale albumet er feil (riktig liste er skrevet her). Albumet ble utgitt i tre forskjellige versjoner: med vanlig CD-cover, digipak og vanlig CD-cover i pappomslag med utbrettsplakat. Kun disse versjonene inneholder spor 11, 12 og 13. Fylkesvei 900 (Vestfold). Fylkesvei 900 (Fv900) i Vestfold går mellom Holmestrand Torv og Blekvollen i Holmestrand. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 900 Atlee Mahorn. Atlee Anthony Mahorn (født 27. oktober 1965 i Clarendon‚ Jamaica) er en tidligere canadisk sprinter. Hans viktigste distanse var 200 meter, men han løp også 100 meter både individuelt og i stafett. Mahorn er 187 centimeter og veier 80 kilo. Karriere. Mahorn vant 200-metersfinalen i samveldelekene 1986 i Edinburgh i Skottland på tiden 20,31, foran Englands Todd Bennett (20,54 og, den senere dopingdømte canadieren Ben Johnson) (20,64)). I VM i Roma endte han på åttende- og sisteplass i finalen for 200 meter sprint (Calvin Smith fra USA vant). I OL 1988 forbedret han seg og tok femteplassen, Joe DeLoach vant med tiden 19,75. Under VM i Tokyo i 1991 vant Mahorn bronsemedalje på 200 meter. I det neste VM, i Stuttgart 1993, tok han med det canadiske stafettlaget på 4x100 meter bronsemedalje og satte canadisk rekord med tiden 37,83. Blizzard Beasts. "Blizzard Beasts" (utgitt 1997) er det fjerde studioalbumet til det norske black metal bandet Immortal. Det er det siste albumet med Demonaz på gitar og det første med Horgh på trommer. Galgeberg (andre betydninger). Galgeberg er navn på flere steder i Norge. Navnet henger ofte sammen med at det på stedene tidligere vært en galge eller galgebakke. Flamme Forlag. Flamme Forlag er et lite norsk forlag i Oslo. Det ble etablert 1. april 2008 og er formelt underlagt Cappelen Damm. Forlagssjefer og redaktører er skribentene Nils-Øivind Haagensen og Bendik Wold. Flamme Forlag satser på alternative utgivelser, pamfletter, «boksingler», kortromaner og essays. Forlaget er ment å utfordre den etablerte forlagsverden i Norge. Forlaget har blant annet publisert «singlene» "Hemmelige Tjenester" av John Erik Riley og Dennis Coopers "JFK jr." i Bendik Wolds gjendiktning. Høsten 2008 kom deres første større utgivelse, kortprosasamlingen MEPÅNO av Ole-Petter Arneberg. I januar 2009 ga Wold og Haagensen ut essaysamlingen Brenn ned skiten. Kortversjonen av essayet «Rock=Revolt?» ble publisert i Dagbladet, og skapte debatt. Forlaget har også gitt ut Pablo Llambías' ... rasende..., oversatt av Trude Marstein. Diktsamlingen «Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det» av Audun Mortensen ble utgitt i oktober 2009, og ble utnevnt til «Årets beste diktdebut» av Aftenposten og omtalt som «moderne kultklassiker» av Klassekampen. At the Heart of Winter. "At the Heart of Winter" (utgitt 1999) er det femte studioalbumet til det norske black metal bandet Immortal. Dette er det første albumet med Abbath på gitar. Albumet er det eneste som ikke har bilde av bandmedlemmer på plateomslaget. Slaget ved Noryang. Slaget ved Noryang (hangul: 노량해전; hanja/hanzi/kanji: 露梁海戰; hiragana: ろりょうかいん: "Roryoukaisen") var det siste store slaget under Imjinkrigen, under den andre av de to japanske invasjonene av Korea under denne krigen, som startet i 1597, mer spesifikt under den japanske tilbaketrekningen fra den koreanske halvøya etter at de hadde lidd flere nederlag både på sjøen og landjorda. Siden de japanske borgene i Korea ikke hadde kapasitet nok til hele den japanske hæren beordret Japans kansler Toyotomi Hideyoshi at deler av hæren skulle tilbaketrekkes fra halvøya. Slaget ble utkjempet på morgenen den 16. desember 1598 (19. november i månekalenderen) mellom den japanske marinen og de allierte kinesiske og koreanske flåtene. Den allierte flåten som besto av omtrent 150 godt utstyrte skip og ble ledet av admiralene I Sun-sin, Chen Lin og Deng Zilong (Chen og Deng kommanderte hver sin skvadron av Míng-flåten) angrep den japanske flåten under Shimazu Yoshihiros flåte bestående av omtrent 500 skip, hvorav mange lette transportskip. Mer enn halvparten av den japanske flåten ble enten ødelagt eller tatt av kineserne og koreanerne etter harde og dramatiske kamper, noe som forhindret at Shimazu kunne nå fram til Konishi Yukinaga og hans styrker. De overlevende japanske sjømennene på de omtrent 150-200 skipa som klarte seg gjennom slaget dro tilbake til Busan og dro tilbake til Japan et par dager senere, 21.-24. desember, da de siste skipa dro tilbake mot Japan. Dette ble den endelige slutten på den sjuårige Imjinkrigen. Mens slaget enda ble utkjempet ble den koreanske admiralen Yi Sunsin skutt med en japansk arkebuse og døde kort etter. Hans død ble hemmeligholdt helt til slagets slutt for å opprettholde den koreanske moralen. Det var først da Is flaggskip for andre gang måtte komme den kinesiske admiral Chen til unnsetning at nyhetene om Is død spredde seg gjennom den allierte flåten. Chen selv ble meget sjokkert av nyhetene. Både I (posthumt) og Chen mottok høye æresbevisninger for deres innsats under krigen. San Marinos geografi. San Marino ligger i Sør-Europa og er en enklave sentralt i Italia. Landet er Europas tredje minste uavhengige stat etter Vatikanstaten og Monaco, med et totalt areal på 60,5 km², litt i underkant av Moss i Østfold. Det har middelhavsklima med milde vintre og varme, solfylte somre. Kun 17 % av landets areal er dyrkbart, men på grunn av beliggenheten i Apenninene er steinindustri viktig for landets økonomi. Flere elver renner gjennom landet, blant annet Ausa, Marano og San Marinoelven. Fylkesvei 756 (Vestfold). Fylkesvei 756 (Fv756) i Vestfold går mellom Våle kirke og Strange i Re kommune. Veien er 3,6 km lang. Eksterne lenker. 756 Pereira X-28. Pereira X-28 «Sea Skimmer» var en propelldrevet, enseters, eksperimentell flybåt bygd av George Pereira for USAs marine (USN). Historie. Selvbygger-flyet Osprey I ble bestilt av USAs marine for å følge opp en studie som indikerte at små, enseters sjøfly kunne gjøre nytte som patrulje-fly for politiet i Vietnam. Marinens utviklingsavdeling kjøpte flyet som et ledd i «Air Skimmer»-programmet. Flyet ble bygd som flybåt av George Pereira, og første testflyvning fant sted 12. august 1970. Evaluering etter at testprogrammet var avsluttet, viste at flyet var lett å fly, og at få piloter ville ha problemer med å fly det. Ytelsen ble ansett for å være svært god, tatt i betraktning at det bare hadde en 90 hestekrefters motor. Etter Vietnamkrigens slutt ble prosjektet kansellert, og ingen militære versjoner ble bygd. X-28 er bevart, og står utstilt på Kalamazoo Aviation History Museum i Kalamazoo, Michigan. Design. X-28 var en liten, lettvekts flybåt designet og bygget av George Pereira. Den hadde en Continental-motor på 90 hestekrefter og tobladet skyve-propell montert over og bak den åpne cockpiten. Vingene var rektangulære slik at avstanden fra fremkant til bakkant ver konstant over hele vingen. Hele bakkanten av vingene (bortsett fra et stykke innerst ved vingeroten) var brukt til balanseror og flaps. Damned in Black. "Damned in Black" (utgitt 2000) er det sjette studioalbum av det norske black metal bandet Immortal. Det er det første albumet hvor Iscariah spiller bass. Faustino Asprilla. Faustino Hernán Asprilla Hinestroza (født 10. november 1969 i Tuluá) er en tidligere colombiansk fotballspiller. Han er mest kjent for å spilt for italienske Parma og engelske Newcastle United. Blant Newcastle-fansen er han en kulthelt, blant annet for sitt hat-trick i en Champions League-kamp mot FC Barcelona i en kamp som endte 3-2 til Newcastle United. Fylkesvei 675 (Vestfold). Fylkesvei 675 (Fv675) i Vestfold går mellom Grefsrud i Holmestrand og Bakke i Horten. Veien er 7,1 km lang. Eksterne lenker. 675 Harald Nævdal. Harald Nævdal (født) også kjent under artistnavnene «Demonaz Doom Occulta» og «Demonaz», er gitarist og låtskriver for det norske black metal bandet "Immortal". Karriere. I "Immortal" er han kjent for sine sangtekster, ukonvensjonelle for black metal, med fokus på iskaldt landskap og et oppdiktet land kalt «Blashyrkh». Historien om «Blashyrkh» er gradvis fortalt gjennom "Immortal" sine album. Han bruker landsbygda utenfor Bergen som inspirasjon. Han var også kjent for sin enkle men ekstremt raske gitarspill. Sammen med med Abbath var de kjernen i "Immortal" frem til 1997. Han ble i 1997 diagnostisert med seneproblemer og kunne ikke lenger spille gitar i samme hastighet som før. Men han fortsatte med å skrive låter og fungerer ofte som manager i "Immortal". Han er med på turnéer og blir fremdeles ansett av Abbath, Horgh og Apollyon som et medlem, selv om han sannsynligvis aldri vil spille gitar igjen. Han har startet bandet "Perfect Visions" hvor han selv er vokalist. Bandet inneholder de fleste medlemmene av bandet "I". Han skrev tekstene på "I" albumet "Between Two Worlds". Fylkesvei 943 (Vestfold). Fylkesvei 943 (Fv943) i Vestfold går mellom Bøplassen og Haga i Sande kommune. Veien er 486 meter lang. Eksterne lenker. 943 Fylkesvei 30 (Buskerud). Fylkesvei 30 (Fv30) i Buskerud går mellom Solumstranda og Solum i Drammen kommune. Veien er 815 meter lang. Eksterne lenker. 030 KystTele. KystTele AS ble stiftet 26. april 2005. Eiere er Helgelandskraft AS, Salten Kraftsamband Eiendom AS og Hålogaland Kraft AS med 1/3 hver. Aksjekapitalen er på 22,5 millioner kroner. KystTeles formål er å bygge, eie og drifte en fiber sjøkabel mellom Narvik og Trondheim. Forretningsideen er å tilby overføringskapasitet og å leie ut mørk fiber til bredbåndsselskaper som har behov for høykapasitets fiberkabelforbindelse mellom Sør- og Nord-Norge samt å gi lokale bredbåndsselskaper mulighet til bredbåndsoverføring innenfor sitt område. Fylkesvei 39 (Buskerud). Fylkesvei 39 (Fv39) i Buskerud går mellom Rundtom og Nordbyveien (Tangen) i Drammen. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 039 Kapp Morris Jesup. Kart over Kapp Morris Jesup og Lincolnsjøen. Kapp Morris Jesup i Peary Land er oppkalt etter Morris Ketchum Jesup og er Grønlands nordligste fastlandspunkt. Rett nord for Kapp Morris Jesup ligger den lille øya Kaffeklubben. Kapp Morris (83° 37' nordlig bredde og 30° vestlig lengde) ligger ca. 1.900 km fra den nordlige polarsirkel, og 708 km syd for Nordpolen. Fra Grønlands sydligste punkt, Kapp Farvel, til Kapp Morris Jessup er det ca. 2.650 km. Midnattsolen forsvinner 6. september, og fem uker senere, den 12. oktober, starter mørketiden. Her driver DMI den nordligste landbaserte værstasjonen i verden. Området er ubebodd, og stasjonen er automatisk, men ses til en gang i året av DMIs teknikere. Strømforsyningen skjer fra et solcellepanel, og noe av energien lagres på akkumulatorer, slik at driften sikres også i mørketiden. Værstasjonen registrerer hver 3. time døgnet rundt vindens retning og hastighet, temperaturen, fuktigheten og lufttrykket. Dataene sendes videre via satellitt og danner sammen med bl.a. 33 andre stasjoner i Grønland grunnlaget for værmeldingene. Praktisk-pedagogisk utdanning. Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er en ettårig videreutdanning gitt ved universiteter og høyskoler som kvalifiserer for arbeid som lærer, adjunkt eller lektor i barneskolens mellomtrinn, ungdomsskole eller videregående skole. Utdanningen baserer seg på tidligere utdanning av minst tre års varighet som inkluderer minst ett skolefag på 60 studiepoeng eller mer. Man kan også søke opptak basert på yrkesutdanning. Studiet inneholder både undervisning i generelle pedagogiske emner og fagdidaktikk i et eller flere skolefag. Praksis av 12-14 ukers varighet ved en skole er en obligatorisk del av studiet. Om man ikke har allmennlærerutdannelse eller tilsvarende er det et krav om PPU for å få fast tilsetning i undervisningsstilling ved norske skoler. Tidligere ble utdannelsen kalt pedagogisk seminar (ped.sem.) og var da av kun et halvt års varighet. Viktors Ščerbatihs. Viktors Ščerbatihs (født 6. oktober 1974 i Dobele) er en latvisk vektløfter. Han har en personlig rekord på 210 kg i rykk og 260 kg i støt. Under OL i 2004, vant han sølvmedalje i + 105 kg klassen, med et samlet resultat på 455 kg (205 i rykk og 250 i støt). Han har tre bronsemedaljer i VM (1997, 1998 og 2003), gull i 2007 og en rekke medaljer fra europamesterskap. I 2001 testet han positivt på anabole steroider. I 2006 ble han valgt inn i det latviske parlamentet for Latvijas Zemnieku savienība. Fylkesvei 7 (Aust-Agder). Fylkesvei 7 (Fv7) i Aust-Agder går mellom Hødnebøkilen og Røysland i Risør kommune. Veien er 4,9 km lang. Eksterne lenker. 007 Fylkesvei 254 (Telemark). Fylkesvei 254 (Fv254) i Telemark går mellom Levang og Portør i Kragerø kommune. Veien er 4,5 km lang. Eksterne lenker. 254 SVT Extra. SVT Extra var en svensk tv-kanal, eid av Sveriges Television (SVT). Kanalen var en «hvilende» kanal, og SVT brukte kanalen ved store arrangementer (for eksempel OL) eller ved plutselige hendelser. Når kanalen først ble «startet» opp, ble gjerne forlengede og uredigerte versjoner av program som tidligere hadde blitt vist i SVT 1 og SVT 2. Også sportsarrangement som ikke fikk plass i SVTs øvrige program, ble vist på SVT Extra. Historie. I 1999 startet SVT fem regionale tv-kanaler. I starten av 2002 ble disse kanalene lagt ned, og da oppstod SVT Extra. Michele Scarponi. Michele Scarponi (født 25. september 1979 i Filottrano) er en italiensk profesjonell landeveissyklist. Han sykler for det profesjonelle UCI WorldTour-laget Lampre-ISD. Han har flere store seiere, blant annet sammenlagt i Giro d'Italia i 2011 etter at Alberto Contador ble fratatt seieren. Scarponi er mest kjent som en rytter som kjører for sammendraget i løp. Det vil også si at han er en god klatrer, men han har også styrke på tempo og betegnes som en all-rounder. Operación Puerto. Den 8. mai 2007 innrømmet Scarponi at han hadde vært involvert i dopingskandalen Operación Puerto. Som en følge av dette ble han utestengt i 18 måneder. Han hadde vært mistenkt i saken siden 2006, men hadde klart å snike seg unna og få en kontrakt med Acqua & Sapone. Men i 2007 innrømmet han at han hadde vært involvert, og han ble suspendert. Etter at han var ferdig med suspensjonen, signerte han for Serramenti PVC Diquigiovanni, som han syklet for i 2 år. Der kom flere gode resultater blant annet i Giro d'Italia som gjorde at han senere fikk kontrakt i Lampre-ISD. Fylkesvei 200 (Telemark). Fylkesvei 200 (Fv200) i Telemark går mellom Kjellestad kapell og Langesund i Bamble kommune. Veien er 5,6 km lang. Eksterne lenker. 200 Vaigat kommune. Vaigat kommune er en tidligere kommune på Grønland. Den ble oppløst i 1973, og lå ca. der Qeqertarsuaq kommune ligger i dag. Pr 1970 bodde det 1.037 innbyggere i kommunen, og Qullissat var administrasjonsbyen. Ole Jørgen Moe. Ole Jørgen Moe (født) er en norsk black metal- og thrash metal-musiker også kjent under artistnavnet Apollyon. Han spiller gitar, bassgitar, slagverk og er vokalist. Biografi. Han er tidligere kjent fra bandene Dødheimsgard og Cadaver, og nå spiller han for Aura Noir og Immortal etter at bandet ble gjenforent i 2006. Han har vært gjesteartist i bandet Darkthrone på albumene "Plaguewielder" og "Sardonic Wrath", og på 1986 EP-en til "Audiopain". Han var også konsertgitarist for Gorgoroth fra 2003 til 2004, og spilte i Kraków i februar 2004. Apollyon deltok i 2004 i en live hyllest med "Quorthon" til Bathory på "Hole in the Sky festivalen" i Bergen. Han spilte bass i alle låtene og var vokalist i låten «Equimanthorn». Diskografi. Aura Noir Lamented Souls Two Trains Tweed (tekstil). Harris Tweed vevd i sildebensmønster, fra midten av forrige århundre Tweed er et røfft ullstoff med nesten hjemmespunnet preg. Det lages både som umønstret og i fiskebeinsmønster, der renningen er slakk og viser mønsteret, mens innslagene er nesten helt skjult. Ved spinningen brukes ofte flerfarget ull i trådene, som kan være to- eller tretvunnet, samtidig som renningen kan lages med flere farger. Resultatet er en diskret fargerikdom som har beholdt en moderat popularitet i mange år. Tekstilet er delvis ugjennomtrengelige for vann, og brukes ofte til røffe utendørsplagg. Varianten Harris Tweed er varemerkebeskyttet, og kan kun brukes av produsenter i området Ytre Hebridene i Skottland. Opprinnelig var ullen fra lokale sauer og farget med lokale plantefarger. En har måttet gi etter for stor etterspørsel og importert farger og ull fra andre kanter. Fortsatt kan en få stoff laget på gamlemåten – men da til meget høy pris. I Irland lages Donegal Tweed. Live at BB Kings Club New York 2003. "Live at BB Kings Club New York 2003" (utgitt 2005) er en video til det norske black metal bandet Immortal. Fylkesvei 43 (Telemark). Fylkesvei 43 (Fv43) i Telemark går mellom Opphaugen og Falkum bru i Skien. Eksterne lenker. 043 Arfersiorfikfjorden. Arfersiorfikfjorden er en fjord i Kangaatsiaq kommune, på vestkysten av Grønland. Fjorden er 155 km lang, og er 24 km på det bredeste. På nordsiden av fjorden ligger Niaqornaarsuk. Bugøyfjorden. Bugøyfjorden (nordsamisk: "Reaisavuotna") er en fjordarm av Varangerfjorden i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 9 km sørvestover til bygda Bugøyfjord i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Storbukt i vest og Baskkesbogenjárga i øst. Bygda Valen er en annen bosetting på vestsiden av fjorden, mens Vággi ligger på sørsida. E6 går langs botn av fjorden. Los Cabos. Los Cabos er en kommune helt syd i den meksikanske delstaten Baja California Sur. Administrativt senter for kommunen befinner seg i San José del Cabo og den viktigste byen er Cabo San Lucas. Dette område er et av de viktigste turiststedene i Mexico. Kommunen grenser i nord mot La Paz og i øst mot Californiabukten. Syd og vest for kommunen ligger også Stillehavet. Fylkesvei 404 (Telemark). Fylkesvei 404 (Fv404) i Telemark går mellom Hegglandsgrend og Libru i Fyresdal kommune. Veien er 12,7 km lang. Eksterne lenker. 404 Balliol College (Oxford). Kollegiet sett fra Broad Street Balliol College er et av kollegiene ved University of Oxford. Det ble grunnlagt i 1263. Balliol er det av kollegiene som har størst søkning, både på lavere og høyere nivå. Det har tradisjonelt også flere internasjonale studenter på lavere nivå enn de andre kollegiene. Mens Benjamin Jowett var dekanus utviklet kollegiet seg til det fremste ved Oxford-univesitetet. Oppsal skoles musikkorps. Oppsal skoles musikkorps er et skolekorps med janitsjarbesetning fra Oppsal i Oslo. Korpset rekrutterer medlemmer fra Oppsal skole og har ca 45 medlemmer høsten 2008. Den viktigste inntektskilden de siste årene er loppemarkedet som vanligvis blir holdt i april og oktober, og som har blitt en slags lokal tradisjon i nærmiljøet. Korpset ble stiftet 10. september 1956 som Oppsal skoles guttemusikkorps på initiativ fra Oppsal skoles venner. I 1957 ble korpsets navn endret til Oppsal skoles musikkorps, men jentene fikk ikke bli med før i 1974. Oppsal skoles musikkorps hadde sin storhetstid på 60- og 70-tallet hvor de gjorde seg bemerket både i inn- og utland. På det meste var det nærmere 150 medlemmer i korpset og våren 1964 var korpset landets tredje største skolekorps. Mange av disse musikantene fortsatte sin musikalske karriere i Oppsal Janitsjar som ble ble stiftet i 1963 av ”pensjonerte korpsgutter” fra Oppsal skoles musikkorps. På 90-tallet var en generelt dalende interesse for korpsbevegelsen i Norge og medlemstallet begynte å synke vesentlig. I 2003 var det ca 10 medlemmer igjen og det ble vurdert å avvikle korpset, men noen driftige foreldre og omstendighetene ville noe annet og året etter hadde korpset 36 medlemmer. Med så mange ferske musikanter så var nok ikke alle like flinke til å spille og marsjere, men med en snittalder på rundt 9 år sjarmerte de mange da de fikk gå helt først i 17. mai-toget i Oslo i forbindelse med at Oppsal skole fylte 50 år. Korpset feiret 50 års jubileum i 2006 og har en fin utvikling både musikalsk og sosialt. Sommeren 2008 dro korpset på tur til Scarborough Music Festival i England og sommerturen 2012 går til New York! Fylkesvei 405 (Telemark). Fylkesvei 405 (Fv405) i Telemark går mellom Øyane og Aslestad i Fyresdal kommune. Veien er 14,8 km lang. Eksterne lenker. 405 Borja Valero. Borja Valero Iglesias (født 12. januar 1985 i Madrid) er en spansk fotball-spiller som spiller på midtbanen hos den spanske klubben Villarreal CF. Han har tidligere spilt for både Real Madrid og RCD Mallorca. Real Madrid. Valero var en ungdomsspiller hos det spanske hovedstadslaget, og gjorde sin debut for A-laget mot Écija Balompié, da han kom inn som innbytter for Javi García etter 60 minutter i en cupkamp 25. oktober 2006. Han spilte også i en Mesterliga-kamp i 2006-07 mot Dynamo Kiev, der han erstattet Miguel Ángel Nieto etter 74 minutter. RCD Mallorca. Han ble så en av «offrene» da Bernd Schuster tok over R.Madrid i juli 2007, og ble sluppet gratis. Borja signerte en 5 års kontrakt med Mallorca måneden etter. Han skårte sitt første mål i La Liga i en 7-1 hjemmeseier over Recreativo de Huelva, 9. mars 2008. 5. april skårte han igjen, mot sitt gamle lag i en uavgjortkamp hjemme som endte 1-1. I juli 2008 ble Valero koblet til en overgang til engelske Liverpool FC, og han uttalte til media at «Det fins ingen større klubb enn Liverpool». Gydas vei. Gydas vei er også et tv-program. Fylkesvei 56 (Telemark). Fylkesvei 56 (Fv56) i Telemark går mellom Rognsbru og Fjellbrua i Skien kommune. Veien er 4,6 km lang. Eksterne lenker. 056 Erik Brødreskift. Erik Brødreskift (født, død), også kjent under artistnavnet Grim, var en norsk trommeslager som spilte i flere kjente black metal band. Han begikk selvmord av en overdose med narkotika i 1999. Hell Awaits (1987 – 1988). Brødreskift gjorde sin første liveopptreden med dette Slayer-inspirerte bandet på Kronstadfestivalen i 1988. De gjorde seg bemerket med låten «Time to die». I tillegg til Erik Brødreskift på trommer bestod bandet av Yngve Eide (vokal), Finn Solemdal (gitar) og Dag Nesbø (bass). Emptor (1988 – 1989). Emptor var et death metal / thrash metal band med medlemmer fra Fyllingsdalen og Olsvik i Bergen. Sjangermessig var gruppen i stor grad inspirert av det amerikanske bandet Sadus, som vokalist Ronnie Eide var tidlig i kontakt med gjennom sitt arbeid med sin legendariske fanzine Morbid Magazine. Foruten Eide og Brødreskift bestod bandet også av Anfinn Skulevold (gitar) og Dag Nesbø (bass). Emptor spilte inn en demo i 1988, med blant annet en brutal coverversjon av «Touch me» av Samantha Fox. Med sitt ekstreme lydbilde var Emptor en kuriositet, og de vakte oppsikt da de deltok på ulike konsertarrangement i Bergen. Gruppen ble oppløst mot slutten av 1989, da tre av medlemmene flyttet til Sverige for å utforske nye bandmuligheter. Selv om Emptor hadde en kort karriere, var bandet trolig en viktig inspirator for noen av de bergenske black metal-bandene som ble etablert på begynnelsen av 1990-tallet. Immortal (1993 – 1994). Grim ble medlem av bandet like etter bandets andre album, "Pure Holocaust" (1993). Selv om at han ikke var med og spilte inn albumet kom han på "Pure Holocaust" albumet sitt bilde på plateomslaget. Han ble med Immortal på to Europeiske turnéer før han sluttet hos bandet. Borknagar (1995 – 1998). Grim var en av grunnleggerne til bandet Borknager. Han spilte inn de tre studioalbumene "Borknagar" (1996), "The Olden Domain" (1997), og "The Archaic Course" (1998). Orth (1996 – 1997). Grim var sesong trommist i albumet "Nocturno Inferno". Albumet ble aldri offentlig utgitt. Bandet endret senere navnet til Arvas, og er blitt et solo prosjekt av Vassago Rex. Gorgoroth (1996 – 1997). Grim var trommist i studioalbumet "Under The Sign Of Hell" (1997) og på EPen "The Last Tormentor" (1996) Fylkesvei 53 (Telemark). Fylkesvei 53 (Fv53) i Telemark går mellom Grandalen (Skotfoss) og Dalsbygda i Skien kommune. Veien er 5,0 km lang. Eksterne lenker. 053 Lee Strasberg Theatre and Film Institute. Lee Strasberg Theatre and Film Institute er en teater- og filmskole med avdelinger i New York City og West Hollywood. Den ble grunnlagt av Lee Strasberg i 1969. Lee Strasberg Theatre and Film Institute har et rykte for et svært ambisiøst studieprogram, og regnes som en av de best ansette skoler i sitt slag. Leder for skolen er Anna Strasberg. Goliat. David møter Goliat i tilsynelatende ujevn tvekamp. Fremstilling fra det trettende århundre, noe som synes på klesdraktene og utrustningen Goliat (גָּלְיָת, hebraisk "Golyat", arabisk جالوت "Jalut", er en figur fra det gamle testamente i "Bibelen", også kjent som Goliat fra Gat (en av fem bystater til filisterne), var en filistisk kriger, beskrevet som en kjempe, og kjent for sin berømte kamp mot den unge israelske gjetergutten David, den framtidige konge av Israel. Tvekampen er beskrevet i den hebraiske Bibelen/den kristne "Bibelen" ("Det gamle testamente", og nevnt i korthet i "Koranen". Sammendrag fra Bibelens fortelling. Fortellingen om kampen mellom David og Goliat er gitt i 1 Sam 17. Kong Saul og israelittene møtte filisterne ved Soko i Juda. To ganger om dagen i førti dager kom Goliat, en av filisternes mektigste krigere mellom kamplinjene og utfordret israelittene til tvekamp ved at de sendte ut deres beste mann. Men Saul og israelittene var redd for ham og unnlot å gjøre så. Gjetergutten David var kommet med mat til sine eldre brødre ved fronten. Han ble fortalt at Saul hadde lovet å belønne den mann som ville beseire filisternes store kriger, og David erklærte at han var ikke redd. Motvillig tilbyr Saul ham sin rustning, men David vil bare ha sin slynge og fem glatte steiner han har funnet i en bekk. David og Goliat står ansikt mot ansikt, Goliat i sin rustning og skjoldbærer, David med sin slynge og en kjepp. "Og han forbannet David ved sin gud. «Kom hit til meg,» sa han, «så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og dyrene på marken.» David svarte: «Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd; men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, Allhærs Gud, han som er Gud for Israels fylkinger; ham har du hånet. I dag vil Herren gi deg i min hånd; jeg skal slå deg i hjel og hogge hodet av deg." David slår deretter en stein mot Goliat fra sin slynge og filisteren falt med ansiktet mot bakken. David tar sverdet fra kjempen, dreper og hogger hodet av ham. Filisterne flykter og blir forfulgt av israelittene "«til bortimot Gat og helt til portene i Ekron»". David tok Goliats rustning til sitt telt og fraktet kjempens hode til Jerusalem. Saul sendte Abner for bringe David for ham og spør ham hvem sin sønn han er. "David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai i Betlehem.»" Goliats høyde. Det er betydelige forskjeller mellom masoretiske (hebraisk) bibelteksten, "Septuaginta" (en før-kristen gresk oversettelse) og "Dødehavsrullene" og disse versjonene av den aktuelle teksten om Goliat ("1 Sam 17"), omtrentlig 198 cm, og det er også hva greske "Septuaginta" fra 200-tallet f.Kr. oppgir og den jødiske historikeren Josefus fra 100-tallet e.Kr. nedtegnet de samme målene. Senere manuskripter av septuaginta og den eldste masoretiske tekstene ("Aleppo-kodeksen", 900-tallet e.Kr.), oppgir «seks alen og et kvart», hvilket vil gjøre Goliat 290 cm, nær tre meter høy. Goliat og filisterne. Tell es-Safi, som er Bibelens Gat og det tradisjonelle hjemmet til Goliat, har hatt omfattende arkeologiske utgravninger ved Israels universitet Bar-Ilan. Arkeologene har fastslått at dette var en av de største av de filistiske byene inntil den ble ødelagt på 800-tallet f.Kr., en katastrofe som byen aldri kom seg fra. Et viktig funn relatert til Goliat er oppdagelsen av potteskår, pålitelig datert til mellom 900-tallet f.Kr. og midten av 800-tallet f.Kr., inskripsjonen viste to navn «alwt» og «wlt». Mens disse navnene ikke direkte kan knyttes til den bibelske Goliat er de etymologisk beslektet, og demonstrerer at navnene passer til 900-/tidlig 800-tallets førkristne filistiske kultur. Navnet «Goliat» er i seg selv ikke semittisk og har blitt koblet til «Alyattes», et navn fra oldtidsriket Lydia som lå i dagens Tyrkia, noe som også passer til den filistiske kontekst med den bibelske Goliat-fortellingen Fylkesvei 107 (Telemark). Fylkesvei 107 (Fv107) i Telemark går mellom Kjeldal og Ytre Flåbygd i Nome kommune. Veien er 6,4 km lang. Eksterne lenker. 107 Strengen bru. Strengen bru er ei veibru på fylkesvei 107 i Flåbygd i Nome kommune i Telemark. Brua krysser Straumen ved Flåvatn. Den er ei buebru i betong, bygd i 1964. Michel Duchaussoy. Michel Duchaussoy (født 29. november 1938, død 13. mars 2012) var en fransk skuespiller som medvirket i over 100 spillefilmer og en mengde TV-produksjoner. Han hadde også en viss aktivitet på teaterscenen. Duchaussoy filmdebuterte 1962 i den amerikanske krigsfilmen "Den lengste dagen", hvor han hadde en liten birolle. Han TV-debuterte i 1965 i en fransk TV-versjon av "David Copperfield". Sitt gjennombrudd fikk han i 1969 da han spilte hovedrollen i den franske dramathrilleren "Udyret skal dø". Han har medvirket i over 170 film- og TV-produksjoner, og et ukjent antall teateroppsetninger. Han har medvirket i både dramatiske og komiske produksjoner. Han ble i 1991 nominert til en César Award i kategorien beste mannlige birolle for sin innsats i den franske filmen "Noen dager i Mai" ("Milou en mai"). Michael Franks. Michael Franks (født 23. september 1963) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver, mest kjent for å ha tatt sølvmedalje på 400 meter under VM i 1983 i Helsingfors, etter vinneren Bert Cameron fra Jamaica. I Verdenscupen i Canberra året etter, vant han 400 meter på tiden 44.37 sekunder. Dette løpet skulle senere vise seg å bli karrierens raskeste. I dette stevnet i Canberra i oktober 1985 ble det satt to verdensrekorder som fortsatt står, Marita Koch satte sin «uslåelige» rekord på 400 meter med tiden 47.60 sekunder, og det østtyske kvinnelaget, som Marita Koch var en del av, løp 4 x 100 meter på 41.37 sekunder. Thomas Leikvoll. Thomas Leikvoll (født 9. juni 1970 i Vadsø) er en norsk programleder som begynte sin karriere som værmann på TV3 tidlig på 1990-tallet. Han var i en periode en av TV3's mest brukte programledere i program som Super Rebus, TV3 julekalender, Juniorsjansen, La kamera gå og Rett i baret. Etter et kort opphold i shoppingkanalen Canal M, begynte han i TV 2 i 1999. I TV 2 har han jobbet som reporter i God kveld, Norge!, programleder for sommerprogrammet Zoom (2002), Filmstriper (2005/2006) og som mansuforfatter samt programleder for serien "Hele historien". I tillegg har han vært programleder for vorspiel og nachspielsendingene i forbindelse med Gullruten. Våren og sommeren 2008 var han programleder for Guiness Record TV. Stanley Tucci. Stanley Tucci (født 11. november 1960 i Peekskill i New York) er en amerikansk skuespiller. Han har vunnet to Golden Globes, en for sin rolle i "Conspiracy", og en annen for sin hovedrolle i filmen "Winchell". Tucci blir regnet for å være en av de bedre karakterskuespillerne i Hollywood, og har vært med i filmer som "Veien til fortapelse" (2002), "The Life and Death of Peter Sellers" (2004), "Terminalen" (2004), "Lucky Number Slevin" (2006), "The Devil Wears Prada" (2006), "Julie & Julia" (2009), "Alle mine kjære" (2009), "Easy A" (2010), "Burlesque" (2010), "Margin Call" (2011), ' (2011) og "The Hunger Games" (2012). Han ble for øvrig nominert i kategorien Oscar for beste mannlige birolle i 2010 for sin prestasjon i "Alle mine kjære". Han returnerer i rollen som Caesar Flickerman i ' (2013). I tillegg har han "The Company You Keep" (2013) og ' (2013) som noen av sine neste filmer. Upa. Upa (russisk: Упа́) er ei elv i Tula oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Oka, og er 345 km lang, med et nedbørfelt på 9510 km². Oblasthovedstaden Tula ligger ved Upa. Upa får mesteparten av sin vannføring fra snøsmelting. Den er frosset over fra begynnelsen av desember til begynnelsen av april. Krasivaja Metsja. Krasivaja Metsja (russisk: Краси́вая Ме́ча) er ei elv i Tula og Lipetsk oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til elva Don, og er 244 km lang, med et nedbørfelt på 6000 km². Elva er frosset over fra slutten av november til først i april. Ved elva ligger byen Jefremov. Sunder Nix. Sunder L. Nix (født 2. desember 1961 i Birmingham, Alabama) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver. I 1982 løp Nix 400 meter på tiden 44,68 sekunder, ny personlig rekord og årsbeste i verden. I VM i Helsingfors året etter tok han bronsemedalje på 400 meter, bak Bert Cameron og Michael Franks. Under OL 1984 i Los-Angeles var han på laget som tok gull på 4 x 100 meter, sammen med Ray Armstead, Alonzo Babers og Antonio McKay. I 1984, da han vant OL-gull, studerte han ved Indiana University, og ble ikke overraskende kåret til årets friidrettsutøver ved universitetet. Han har tre amerikanske titler for veteraner på 400 meter. I 2007 takket Nix ja til å bli deltids-trener for de kvinnelige friidrettsutøverene på Ball State University. Caroline Cellier. Caroline Cellier (født 7. august 1945) er en fransk skuespillerinne som har opptrådt både på film, TV og teaterscenen. Cellier TV-debuterte i 1964 i den franske TV-filmen "Une fille dans la montagne", og filmdebuterte året etter i den franske filmkomedien "La Tête du client". I 1969 hadde hun en sentral rolle i den franske dramathrilleren "Udyret skal dø". I 1994 hadde hun en større birolle i den Golden Globe-vinnende og Oscar-nominerte filmen "Farinelli Kastratsangeren". Hun har fra sin debut og frem til 2008 medvirket i rundt 30 spillefilmer og over 20 TV-produksjoner. Cellier vant i 1985 en César Award for sin innsats i filmen "Brennede sommer" ("L'Année des méduses"). I 1993 ble hun nominert til samme pris for sin innsats i "Hemmelig beundrer" ("Le Zèbre") fra 1992. Hun var gift med skuespilleren og regissøren Jean Poiret fra 1973 og frem til hans død i 1992. De har ett barn sammen Trivia. I 2002 støttet hun Lionel Jospins presidentkanditatur. Frelseren Kristus-katedralen. Frelseren Kristus-katedralen (russisk: Хра́м Христа́ Спаси́теля – "Khram Khrista Spasitelja") er en katedral i Moskva i Russland. Den ligger ved Moskvaelven, og er med sine 103 meter den høyeste russisk-ortodokse katedralen i verden. Som en markering av seieren over Napoleon i 1812 erklærte tsaren at det skulle bygges en katedral til ære for Kristus Frelseren "«for å vise Vår takknemlighet til det Guddommelige Forsynet som har frelst Russland fra den dommen som overskygget henne»" og som et minne over det russiske folkets ofre. Grunnsteinen ble lagt først i 1839 og byggearbeidet pågikk i førti år. I 1882 ble Tsjaikovskijs 1812-ouverturen uroppført i katedralen. Den offisielle innvielsen ble feiret samtidig med tsar Aleksander IIIs kroning 26. mai 1883. I tilknytning til katedralen ble det i 1912 reist et pompøst monument over Alexander III, som markerte 100-årsjubileet for seieren over Napoleon. Etter oktoberrevolusjonen ble det bestemt at katedralen skulle rives. Monumentet ble demontert i 1918 som et uønsket symbol for tsarriket. Under Stalin ble det besluttet å erstatte katedralen med en ny bygning, "Sovjetenes palass" som skulle bli verdens høyeste bygning, 415 meter høyt og med en 70 meter høy Lenin-statue på toppen. På ordre av Stalins politbyrå ble katedralen minert og sprengt 5. desember 1931. Byggingen av Sovjetenes palass ble aldri fullført. Grunnforholdene var dårlige, og verdenskrigen endret prioriteringene. I 1960 ble istedet fundamentet benyttet til et enormt friluftsbad. Badet var sirkelformet med diameter 129,5 meter, delt i fire segmenter, og med en fontene i midten. Badet var åpent hele året, og om vinteren gjorde oppvarmingen at store områder ble tåkelagt. Under perestrojka-reformene på 1980-tallet ble det reist krav om at katedralen skulle gjenreises. 7. januar 1995 ble grunnsteinen lagt igjen. Katedralen ble forsøkt gjenoppbygd med størst mulig likhet til det opprinnelige byggverket. 31. desember 1999 ble den første gudstjenesten holdt, med offisiell innvielse 19. august 2000. Et monument over Alexander II sto ferdig utenfor katedralen i 2005. Charles H. Schneer. Charles Hirsh Schneer (født 5. mai 1920 i Norfolk, Virginia, død 21. januar 2009 i Boca Raton Florida) var en amerikansk filmprodusent som er mest kjent for sitt arbeid med spesialeffekt-pioneren Ray Harryhausen. Han er mest kjent for å ha produsert eventyrfilmen "Jason and the Argonauts", fra 1963. Schneer debuterte som «associate producer» i 1953 på dramafilmen "The 49th Man". I 1955 var han produsent på monster- og sciencefictionfilmen "Det kom fra havets dyp", som var hans første egentlige produsentjobb. Ved siden av overnevnte titler produserte han blant annet tre filmer med sjøfareren Sinbad. I 1981 produserte han sin siste film, "Clash of the Titans". Schneer var i løpet av karrieren produsent på 26 filmer. I 1998 og 1999 medvirket han i to TV-sendte dokumentarer om Ray Harryhausen. Madare sefr darajeh (The Zero Degree Turn). "Madare sefr darajeh (The Zero Degree Turn)" var en iransk dramaserie på 30 episoder som gikk på iransk TV i 2007. Serien var skapt av Hassan Fathi. Libanon, Frankrike og Ungarn var også involvert i produksjonen. Serien ble svært populær da den gikk på TV i Iran. Serien er løst basert på opplevelsene til den iranske diplomaten Abdol Hossein Sardari som reddet livet til flere forfulgte jøder under andre verdenskrig i Frankrike, noe som i ettertid gav ham tilnavnet «den iranske Schindler». Handling. Serien følger skjebnen til den iranske diplomaten Habib Parsa og kvinnen han forelsker seg i, den franske jøden Sara Stroke. Historien er lagt til Paris tidlig på 1940-tallet og viser blant annet tyske nazister som tvinger menn, kvinner og barn med gule stjerner på klærne opp i lastebiler. Habib Parsa bestemmer seg for å gjøre noe både for kvinnen han er forelsket i og andre franske jøder, og utstyrer dem med falske iranske pass. Slik unnslipper Sara, hennes familie og tusener av andre jøder utryddelsen i nazistenes leire. Ung frue forsvunnet. "Ung frue forsvunnet" er en norsk dramafilm fra 1953 regissert av Edith Carlmar. Hovedrollene spilles av Astri Jacobsen, Adolf Bjerke, Lalla Carlsen, Wenche Foss, Espen Skjønberg og Guri Stormoen. Filmen er også kjent under tittelen "Ung frue forsvinner". Handling. Dosent Berger (Adolf Bjerke) kommer hjem fra en fjelltur og oppdager at hans unge frue, Eva (Astri Jacobsen), er forsvunnet. Hushjelpen har verken hørt eller sett noe til fruen siden den dagen dosenten reiste. Det Berger ikke vet om sin kones fortid er at hun har vært forfallen til narkotika og at hennes forsvinning skyldtes et tilbakefall. I desperasjon oppsøker hun sin gamle venn, den forfalne farmasøyt Møller (Espen Skjønberg) som tidligere har ledet henne inn i misbruk. På overflaten så ekteskapet ut til å gå bra, men ingen forsto hvor sterkt det pinte den unge kvinnen å føle seg åndelig underlegen sin mann. Kathoey. Kathoey (fra thai กะเทย, uttales [kà.tʰɤi̯] (eller «ka-tøy») og på laotisk ກະເທີຍ (samme uttale), noen ganger også skrevet กระเทย [krà.tʰɤi̯], ofte brukes transkripsjonen katoey istedet, gjerne for å unngå at den aspirerte t-lyden ikke forveksles med den engelske lyden "th" θ) er et thailandsk ord som vanligvis refererer til transkjønnede menn (såkalte transkvinner) eller meget feminine homoseksuelle menn i Thailand. Transkvinner er et utbredt og svært vanlig fenomen i Thailand, hvor man har større toleranse for denne minoriteten enn er vanlig andre steder. Flere utdanningsinstitusjoner, selv i utkantene av Thailand, har valgt å innføre et tredje toalett nettopp for transkvinner. I Thailands muslimske naboland Malaysia har man organisert «sommerleire» for ungdomsskolegutter som oppførte seg «for feminint». Mange "kathoey"er velger å undergå en kjønnsskifteoperasjon, for å få en kropp som samsvarer med deres kjønnsidentitet. Siden det er mange thaimenn som velger å undergå en slik operasjon, har Thailand fått ry på seg for å være et land der plastiske kirurger er spesielt dyktige når det gjelder kjønnsskifteoperasjoner, i tillegg til at de koster mindre enn f.eks. i USA og Europa. Dette har medført at også utenlandske menn velger å dra til Thailand for å gjennomgå en slik operasjon. "Kathoey"er omtales ofte som" «ladyboy»" på engelsk. Begge begrepene brukes om transkvinner ikke bare i Thailand, men også andre steder i Sørøst-Asia. For turister og andre som besøker Thailand, er gjerne landets "kathoey"er kjent fra forskjellige kabaret- og go-go-forestillinger, og lignende typer underholdning, selv om dette ikke på noen måte nødvendigvis representerer en essensiell del av det å være "kathoey". De "katheoey"ene som har slik beskjeftigelse er gjerne så velkledde, velsminkede og feminine i oppførsel at de ofte blir tatt for å være kvinner av turister. "Kathoey"er klarer ofte å innlede forhold til vestlige menn, men disse mennene er gjerne så fordomsfulle at hvis de får høre om sin nye kjærestes fortid som mann, gjør de det raskt slutt. Foreløpig lever Thailands "kathoey"er i et slags limbo: Det å foreta en kjønnsskifteoperasjon gir én ikke retten til lovlig å skifte kjønn, f.eks. i pass og andre identitetsdokumenter (selv om man fysisk er kvinne, vil man fremdeles være registrert som mann, noe som kan medføre vanskeligheter når man reiser utenfor landet). Dessuten er det få av Thailands "kathoey"er som har råd til å undergå slike operasjoner. De fleste er nødt til å nøye seg med brystimplantater og hormonbehandling. Et annet problem for "kathoey"er er ekteskap: Thailand anerkjenner kun ekteskap mellom en mann og en kvinne. Siden "kathoey"er ansees for å være menn (de var mann da de ble født), kan de ikke lovlig gifte seg med en annen mann. Etter militærkuppet i 2006, kjempet homofile rettighetsgrupper for at landets nye regjering skulle anerkjenne "kathoey"enes rett til å utgjøre et «tredje kjønn», men dette ble ikke inkorporert i den nye grunnloven. I Nepal, for eksempel, har en transseksuell mann fått lov til å stå oppført som både mann og kvinne i passet sitt. Thailands "kathoey"er er en del av thai-samfunnet, og det er blitt laget flere filmer om dem, blant annet filmene สตรีเหล็ก 1 og 2, (bedre kjent med med den engelske tittelen «Iron Ladies» 1 og 2 utenfor Thailand, hvorav den første ble vist under filmfestivalen Film fra sør i 2001) som handler om et volleyballag som består av fem "kathoey"er og en heterofil mann, og «Beautiful Boxer» fra 2003, som handler om en transkvinne som blir thaibokser, for å kunne få råd til en kjønnsskifteoperasjon. Bedre enn sitt rykte. "Bedre enn sitt rykte" er en norsk romantisk komedie- og dramafilm fra 1955 regissert av Edith Carlmar. Hovedrollene spilles av Vigdis Røising, Kari Norseth, Magne Bleness og Atle Merton. Filmen bygger på en fortelling av Eva Seeberg. Handling. Oslo 1955: Skolen er snart slutt, og russetiden skal feires med fynd og klem. Den unge Dag vil studere medisin og trenger en S i standpunktkarakter, men han er mindre flink i fransk, så ha tar privattimer hos den unge fransklærerinnen Tone Strøm. Etter hvert utvikler det seg et forhold mellom dem som skaper en rekker forviklinger. Om filmen. "VGs" anmelder gav den terningkast tre og skrev følgende kommentar: «Overfladisk norsk film om russen. Tynn story, men ganske morsom enkelte ganger». Oslos ungdom gikk på barrikadene i protest mot filmen i 1955. Skadeskutt. "Skadeskutt" er en norsk dramafilm fra 1951 regissert av Edith Carlmar. Hovedrollene spilles av Carsten Winger, Eva Bergh, Sigrun Otto og Einar Vaage. Handling. Arkitekt Einar Wang (Carsten Winger) har i noen år vært gift med sin søte kone Else (Eva Bergh). Ekteskapet har vært lykkelig, men en ting har allikevel kastet en skygge over samlivet – savnet av et barn. Etterhvert bestemmer de seg for å få barn. Men det viser seg at det ikke er så enkelt. Skygger fra Einars fortid ligger og lurer. Da han var ganske ung, hadde han hatt et forhold til en ung pike, som han var oppriktig glad i. Piken ble gravid, men de ble enige om å ta det bort. Så døde hun på grunn av aborten. Dette har i alle år pint Einar – og til tider har han kjent seg som en morder. Han drives etter hvert inn i en sterk depresjon. Så en dag slår depresjonen ut i sinnsykdom og han blir innlagt. Ung flukt. "Ung flukt" er en norsk dramafilm fra 1959 regissert av Edith Carlmar. Hovedrollene spilles av Liv Ullmann, Atle Merton og Rolf Søder. Filmen er basert på Nils Johan Ruds roman "Ettersøkte er 18 år" fra 1958. Filmen er i utlandet kjent under den engelsklydende tittelen "The Wayward Girl". Handling. I denne filmen møter vi de to tenåringer Gerd (Liv Ullmann) og Anders (Atle Merton). Hun er bare 17 år, men har allerede kommet nokså langt ut på skråplanet og har i flere år vært i sosialvesenets varetekt. Han er en bra gutt som nettopp har tatt artium. Anders er blitt glad i den lettsindige, skakkjørte Gerd, og en kveld «låner» han farens bil og tar henne med til en gammel, forlatt husmannsplass, hvor de lever alene en tid. Situasjonen tilspisses imidlertid når den farende fanten Bendik (Rolf Søder) dukker opp. Bendik er en tidligere straffange, og med sitt mystiske vesen vekker han snart Gerds interesse. Samtidig begynner hun å bli lei den primitive tilværelsen på det øde stedet. Dermed går det ikke lang tid før et heftig trekantdrama er i ferd med å utspille seg på det tidligere så idylliske småbruket. Filmen berører tema som ung seksualitet, sosiale spenninger og flukten fra hverdagen. Om filmen. Dette var Liv Ullmanns første hovedrolle på film, og den siste filmen som Edith Carlmar regisserte. Filmen ble utgitt på DVD i februar 2004. Daryl Hannah. Den amerikanske filmskuespilleren Daryl Hannah i 2006 Daryl Christine Hannah (født 3. desember 1960 i Chicago i Illinois) er en amerikansk skuespiller som er kjent fra flere populære filmer. Filmografi. Lista viser et utvalg av spillefilmer der Daryl Hannah har hatt roller. Black Boy. Black Boy er et tidligere varemerke for en produktserie av krydder og smakssettingsprodukter til salgs i Norge, markedsført av selskapet Rieber & Søn ASA. I 2010 ble merkenavnet lagt ned og produktene lagt til i produktrekken til varemarket Toro. Merkevarenavnet Black Boy ble introdusert til det norske dagligvaremarkedet av H. Christian Olsens Eftf. tidlig på 1950-tallet. Krydderfabrikken Nopal AS fra Elverum tok over Black Boy i 1996. Rieber & Søn overtok merket Black Boy i 2003 da de kjøpte Elverum-selskapet. Navnet Black Boy, som betyr «svart gutt» på engelsk, ble trolig etablert som et eksotisk navn. "Boy" kan også bety «innfødt (ikke-europeisk) tjener», og ordet, særlig i sammensetningen "black boy", kan bli oppfattet som gammeldags og nedsettende. Fra september 2010 erstattet Rieber & Søn Black Boy med ny krydderserie under navnet «Toro Krydderiet». Den første logoen til Black Boy viste en karikert tegning av en afrikansk gutt. Den logoen ble senere fjernet. Annet. "Black Boy" er også tittelen på første del av Richard Wrights selvbiografi fra 1945. Den beskriver forfatterens oppvekst i det rasistiske Mississippi, Plava. Plava (russisk: Плава) er ei elv i Tula oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Upa, og er 101 km lang. Byen Plavsk ligger ved Plava. Arkivalier. Arkivalier er medier som inneholder informasjon som er samlet inn eller opprettet i forbindelse med en offentlig myndighets virksomhet, eller opprettet i en offentlig eller privat virksomhet av en hvilken som helst slags art. Det kan altså gjelde alt fra et departement til en forening eller butikk. Arkivalier kan ha form som papir, kart, tegninger, planer, fotografi, mikrofilm, grammofonplate, lyd- og videobånd, optiske og elektroniske medier (f. eks. CD-ROM, platelager, diskett, dvd mv). Rieber & Søn. Rieber & Søn ASA er et norsk industrikonsern og allmennaksjeselskap som omfatter flere virksomheter innen næringsmiddelindustrien. Rieber & Søn markedsfører og selger en rekke kjente varemerker i dagligvarebutikker i Norden og Sentral- og Øst-Europa. Rieber & Søn har hovedkontor i Bergen, og konsernsjef er Frank Mohn. I august 2012 ble Rieber & Søn kjøpt av Orkla ASA. Virksomhet. I en stor dagligvarebutikk i Norge kan en finne over 500 ulike produkter fra Rieber & Søn. Blant de mer kjente merkene er Toro (supper og sauser), Denja (salater, pålegg, majones), Mr. Lee (nudler og woksauser), Ming og Geisha (ris), Heistad (sukkerfritt syltetøy), Vossafår (spekemat) og Vestlandslefsa. Selskapet hadde også krydderproduktene under merkenavnet Black Boy, men har siden endret navnet på disse produktene til Toro Krydderier. Konsernet har produksjonsvirksomheter i syv land og rundt 3000 ansatte, 65 % utenfor Norge. Det er ellers representert gjennom salgs- og markedskontorer i ytterligere seks land. Historikk. Den tyske forretningsmannen Paul Gottlieb Rieber (1809–1898) grunnla Rieber & Søn som en handelsbedrift og eddikfabrikk i Bergen i 1839. Etter andre verdenskrig utvidet konsernet med oppkjøp innen flere industriområder, og i 1987 ble selskapet slått sammen med byggevarefirmaet Jacob Neumann og Nodest Industrier. Etter fusjonen ble Rieber & Søn notert på Oslo Børs. I 1992 overtok konsernet Vitana i Tsjekkoslovakia og begynte dermed engasjementet i Sentral- og Øst-Europa. I 2000 forlot Rieber og Søn konglomeratmodellen for sin næringsvirksomhet, en prosess ledet av Asbjørn Reinkind, og har siden satset utelukkende på næringsmidler. I forbindelse med selskapets 150-års jubileum i 1989 ga Rieber & Søn 10 000 rhododendroner og skulpturen "Vårfornemmelser" av Fritz Røed som en gave til Bergen by. Skulpturen er plassert ved Fjellveien. 20. august 2012 ble det offentliggjort at Orkla ASA kjøper Rieber & Søn fra familien Rieber. Kjøpet skal godkjennes av EU-kommisjonen. Sparebanken Sør. Sparebanken Sør er en selvstendig sparebank med hovedkontor i Arendal. Banken har en forvaltningskapital på 33,7 mrd. kroner og ca 315 årsverk pr. 1. januar 2009. Banken betjener personmarkedet, næringsliv og offentlig sektor fra 32 ekspedisjonssteder i Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark. Bankens historien går helt tilbake til 1825, med første store fusjon i 1973 da Aust-Agder Sparebank ble etablert. Denne banken dannet så grunnlaget for Sparebanken Sør, som ble etablert i 1984, med første ekspedisjonsdag 2. mai. De nyeste kontorene til banken er i Bø (etablert 2007) og Porsgrunn (etablert 2008). Sparebanken Sør eier Sørlandets største eiendomsmeglerselskap ABCenter. Banken har også eierandeler i Frende Forsikring, Norne Securities og Idrettsklubben Start. Engasjementet i Start og derav følgende tap i størrelsesorden 80 millioner kroner, var bakgrunn for at såvel styreleder som administrerende direktør i banken ble byttet ut våren 2010. Edmílson. Edmílson, fullt navn José Edmílson Gomes de Moraes (født 10. juli 1976 i Taquaritinga i delstaten São Paulo) er en brasiliansk fotballspiller av italiensk avstamning. Han har spilt for klubbene São Paulo FC, Olympique Lyonnais og FC Barcelona og Villarreal CF. Han spiller nå for Real Zaragoza. Etter flere sesonger i den brasilianske toppklubben São Paulo dro han til Europa. Der har han vunnet et nasjonalt mesterskap i hver av sine seks første sesonger (fire med Lyon, to med Barcelona). Edmílson debuterte på 18. juli 2000, og ble verdensmester i 2002. Han kunne ikke delta i VM 2006 etter at han pådro seg en kneskade under trening før VM-sluttspillet. Mike McGear. Peter Michael McCartney (født på Walton i Liverpool 7. januar 1944), er en britisk sanger, rockemusiker, låtskriver og fotograf. Han er Paul McCartneys yngre bror, som gikk to klassetrinn under ham på «Liverpool Institute». For å slippe assosiert med sin berømte bror tok han som medlem av komiker-, poesi- og musikergruppa The Scaffold artistnavnet Mike McGear. I barndommen. 20 Forthlin Road eies nå av The National Trust. Moren, Mary McCartney (født Mohan), var sykepleier ved Walton. Hun var katolikk, men ettersom faren Jim McCartney tilhørte en annen trosretning og syntes barna lærte for mye religion på bekostning av andre skolefag gjorde han sitt til at begge sønnene fikk en verdslig utdannelse. Han skaffet dem leksikonet "George Newnes Encyclopedia", og oppfordret guttene til å bruke verket flittig. Som lidenskapelig kryssordløser fikk han også Paul og Michael jevnlig til å slå opp ord han ikke ikke forsto. Jim McCartney hadde dessuten temperament og det kunne en sjelden gang vanke korporlig straff dersom guttene ikke oppførte seg skikkelig. Det vanligste var likevel muntlig irettesettelse på barneværelset. Før familien flyttet til #20 Forthlin Road var faren sekretær ved Speke jordbruksselskap. Paul og Mike ble da gjerne sendt ut for å verve nye medlemmer. Moren, Mary, døde av blodpropp den 31. oktober 1956, etter et kirurgisk inngrep (mastektomi) i et forsøk på å stoppe spredningen av brystkreft. Hennes siste ord til søsteren Dill Mohan var at hun ville ha likt å få se guttene vokse opp. Paul var nettopp fylt 14 år og Mike var bare 12. Etter morens død ble Paul og Mike i en kort periode sendt avsted for å bo hos farbroren onkel Joe McCartney og hans hustru Joan, for at faren kunne få bearbeidet sorgen i fred. Ettersom både Mike og Paul viste interesse for musikk, ordnet Jim det slik at de kunne plugge to sett med hodetelefoner til stueradioen for høre på Radio Luxembourg fra sengene sine om kvelden. 17 år gammel fikk Mike jobb hos en skredder i Ranelagh Street i hjembyen Liverpool, og året etter kom han i lære hos damefrisør 'Andrew Bernard' i samme gate. Starten på en musikalsk karriere. Mike McCartney jobbet fremdeles som frisør da The Beatles opplevde sitt gjennombrudd med "Love Me Do" og senere "Please Please Me", høsten 1962. Mike hadde imidlertid allerede, sammen med Roger McGough og John Gorman, dannet gruppa The Scaffold. Dermed fant Mike på å benytte seg av et pseudonym, og tok artistnavnet Mike McGear, etter at han i en kort periode hadde lansert seg som "Mike Blank", The Scaffold fikk platekontrakt med Parlophone, det samme EMImarket som hadde gitt The Beatles platekontrakt. Dermed kunne de også gjøre bruk av George Martin som produsent, foruten produsenter som Tony Palmer og Norrie Paramor. Slik The Beatles gjorde Merseybeat til en kjent begrep, kom The Scaffold på tilsvarende måte å slå et slag for den såkalte Liverpudlian humoren. Det er noe av den samme vittige koloritten som også kom til syne i de elleville pressekonferansene som John, Paul, George og Ringo overrasket pressen med tidlig i karrieren, og som fikk sette et visst preg på de tre første filmene som The Beatles laget; "A Hard Day’s Night", "Help!", og fjernsynsfilmen "Magical Mystery Tour", hvor også Mike var å se på opptakene. Bidrar til vitsekrig på begge sider av kjølen. At The Scaffold oppnådde flere listetoppere i perioden 1966 til 1974 skyldtes ikke minst Mikes evner som låtskriver. Deres første millionselger var "Thank U Very Much" i 1967. Sangen var komponert av Mike med tekstlig deltakelse fra Roger McGough. Denne slo så godt an at det samme år ble laget en svensk og en norsk versjon som ledd i en vennskapelig vitsekrig mellom broderlandene. I Norge ble vitsekrigen frontet av reiseradioen, men det viste seg på den tid å være lite norskevitser i omløp i Sverige og tilsvarende lite svenskevitser i Norge. Dermed satte de i gang med oversettelser av såkalte «New York tales» på begge sider av kjølen, med det resultat at vi fortalte de samme vitsene med ulike aktører og fortegn om hverandre. Det som virkelig satte fart i produksjonen av nye vitser var antakelig vel så mye de daglige avspillingene av de gjensidige nidvisene basert på "Thank U Very Much". Den norske teksten het "Takk skal du ha for det norske språket", og var for anledningen sunget inn på plate av Odd Grythe. One Hit Wonder og flere sprell. Ved juletider i 1968, slo oppfølgeren, singelen "Lily the Pink", enda bedre til. På plateetiketten er den omtalt som (Trad. arr. Gorman – McGear – McGough). Den klatret raskt oppover salgslistene og nådde helt til topps på det britiske platebarometeret. Av denne sangen kom det ikke mindre enn to parallelle oversettelser til norsk (med ulikt innhold) – Gluntan spilte inn "Dr. E. Vang" (..vi tar en sang, engang, en sang, om doktor E. Vang – og hans vidundermedisin...), mens Nordre Sving spilte inn "Bislet special" også kjent som "Te med no’ godt i", med viderverdigheter hentet fra den legendariske skøytestadionen i Oslo. I 1968 utga dessuten Roger McGough og Mike, som duo, albumet "McGough & McGear", bestående av den vanlige oppskriften fra The Scaffold, en blanding av iørefallende melodier med underfundige og vittige tekster, opplesning av poesi og korte sketsjer. The Scaffold fikk til og med sitt eget fjernsynsprogram for barn, som på sett og vis virket hemmende for den musikalske siden av gruppa, fordi det også førte til at Parlophone ikke brød seg om å fornye kontrakten med gruppa. Mike McGear ble da knyttet til det fremgangsrike Island Records, som på denne tid også hadde artister som Stevie Winwood og The Traffic, Cat Stevens og Fairport Convention blant sine artister. Mike McGeear utga sitt første soloalbum med tittelen "Woman", 1972, med flere spor skrevet sammen med Roger McGough, mens The Scaffold utga sitt kritikerroste album "Fresh Liver" på samme etikett. Gir sin M til The Grimms. Sammen med medlemmer fra de musikalske komigruppene Bonzo Doo Dah Dog Band og Liverpool Scene dannet The Scaffold en supergruppe innen genren som utga i alt tre album, men Mike ga seg etter nummer to. Gruppa het The Grimms, som var et akronym for Gorman-Roberts-Innes-McGear-McGough-Stanshall). Dermed tegnet Mike kontrakt med Warner Bros. Records og utga i 1974 albumet "McGear", hvor han samarbeidet med bror Paul McCartney om å komponere flere av sangene. Både Paul og gruppa hans Wings tok del i innspillingen. WB valgte å slippe hele fire singler fra albumet, men ingen av dem slo spesielt godt an. Samtidig med innspillingen av soloalbumet ble det med Paul McCartney og Wings som sessionmusikere spilt inn en ny singel med de andre medlemmene av The Scaffold, "Liverpool Lou", som nådde top ten på de engelske salgsbarometerne. Suksessen førte til en kort gjenforening i 1974 og deres siste innspilling av nytt materiale. En gjenoppstått McCartney. Fra 1980-årene av utfoldet Mike sitt engasjement på andre plan enn musikken, og skapte seg blant annet en karriere som fotograf. Han delte broren Paul McCartneys bekymringer for dyrelivet og naturen. Også kampen mot hvalfangsten, var noe brødrene kunne enes om, og Mike utga i 1980 singelen "All the Whales in the Ocean" for å rette verdens oppmerksomhet mot de nasjoner som ikke ønsket å oppgi hvalfangsten. Han skrev og spilte dessuten inn en sang i anledning kronprinsbryllupet i England i 1981. På 1980-tallet da Mike bestemte seg for å slutte sin musikerkarriere tok han tilbake familienavnet McCartney. Mike McCartney syslet gjennom hele sin musikalske karriere, parallelt til underholdningen, med fotografering. Beatles' manager Brian Epstein omtalte ham "Flash Harry" fordi han ustoppelig gikk rundt og blitzet. Mike har publisert flere billedbøker, basert på egne snapshots og familiens private fotoalbum, med morsomme og innsiktsfulle tekster, og av The Beatles ‘backstage’ og ‘on tour’. Det finnes også en «Limited Edition»-utgave av fotografier som han tok backstage i forbindelse med Live8 i 2004. I 2005 stilte Mike McCartney for første gang ut bilder han hadde tatt på 1960-tallet under tittelen "Mike McCartney's Liverpool Life", senere ved The Provincial Museum of Alberta. I tillegg ble det publisert et utstillingshefte. Det var dessuten Mike som i ungdommen tok omslagsbildet for Paul McCartneys soloalbum "Chaos and Creation in the Backyard", som utkom i 2005. Et glimt inn i den private sfære. Mike ble gift i 1968 med Angela Fishwick, men ekteskapet endte med skilsmisse. Senere giftet han seg med Rowena Horne. Mike McCartney har tilsammen seks barn fordelt på sine to ekteskap. En av dem er Josh McCartney, som spiller trommer i The Famous Last Words, (tidligere kjent som Trilby). The Scaffold. The Scaffold var en komedie-, stuntpoesi- og musikertrio fra Liverpool, England, bestående av Mike McGear (virkelig navn; Peter Michael McCartney – bror til Paul McCartney), Roger McGough og John Gorman. Karriere. The Scaffold fremførte en blanding av komiske sanger, komiske vitser og poesi av Roger McGough, som vist på gruppas livealbum i 1968. De utga en rekke singler på Parlophone og EMI mellom 1966 og 1971, og senere noen singler til for Warner Brothers Records. Ved siden av hitsinglene utga The Scaffold i alt fire ordinære album; I tillegg finnes det et Scaffold Greatest Hit-album titulert "Singles As + Bs", utgitt av For Miles Records i 1982. En annen samleplate er CDen "The Very Best of Scaffold" fra 2002. To samleplater med et utvalg av bandets Parlophonespor er også blitt utgitt. Jack Bruce, Elton John, Graham Nash og Jimi Hendrix var blant de mange sessionmusikerne som opptrådte på The Scaffolds tidlige plateinnspillinger. Stjernene satte pris på alle ablegøyene, og ingen av trioens medlemmer kalte seg egentlig musikere). Arbeid for BBC TV. I 1970 opptrådte The Scaffold i en egen fjernsynsserie for barn, kalt "Score With The Scaffold". Tidlig i 1971 laget gruppa noen melodiøse sanger i anledning en statlig fjernsynskampanje for å få engelskmenn til å gå over fra tolvtall til desimaler som system for sine pengeverdier; £1 = 10 pence. I disse fem minutter lange programsnuttene på BBC1, som het Decimal Five, sang de av hjertens lyst slike inspirerte, lyriske fraser som "Give more, get change" og "Use your old coppers in sixpenny lots". I 1972 skapte The Scaffold en ½ times lang musikkfilm kalt "Plod", basert på en tidligere sceneopptreden rundt samme tema. Den ble filmet i Liverpool med deltakelse fra guttene på Liverpool Institute High School, hvor også McCartney-brødrene, og Beatleskollega George Harrison, en gang selv hadde vært elever. De grimme brødrene. I 1973 gikk The Scaffold over til Island Records og utga albumet "Fresh Liver". Ingen singler ble utgitt fra dette albumet. Deretter ble gruppa utvidet med frontfigurene fra to andre musikalske komigruppene The Bonzo Dog Band og Liverpool Scene. Gruppa fikk navnet The Grimms, som var et akronym satt sammen av initialene i etternavnet for hvert av de seks kjernemedlemmene Gorman – Roberts – Innes – McGear – McGough – Stanshall. Noen sluttet og andre venner fra det samme poesi- og komikermiljøet kom til, noe som innebar at besetningen i bandet aldri var spesielt stabil. Av andre som tok del i prosjektet var for eksempel lyrikerne Adrian Henri og Brian Patten, mens Vivian Stanshall og Mike McGear var helt ute av bildet allerede lenge før deres tredje album, "Sleepers", ble påbegynt i studio. Svanesang med vinger. Etter suksessen som The Scafold opplevde i 1974 med singelen "Liverpool Lou", med Paul McCartney som produsent, innspilt med deltakelse fra både Paul McCartney og Wings, gjenoppsto The Scaffold for et aller siste samarbeid om et album, "Sold Out". LPen utkom hos Warner Brothers. B-siden til "Liverpool Lou" het "Ten Years After on Strawberry Jam", og var en instrumental komponert av Paul og Linda McCartney. Denne ble i sin helhet spilt av Wings kun med The Scaffold tilstede. Manfred Winkelhock. Manfred Winkelhock (født 6. oktober 1951, død 12. august 1985) var en Tysk racerfører. Han var født i Waiblingen og var bror til Joachim Winkelhock og far til Markus Winkelhock. Manfred Winkelhock ble berømt etter å ha sin F2 March på Nürburgring i 1980. Winkelhock fikk sitt første forsøk på å kvalifisere seg til Formel 1 i 1980 i Italia. Han fikk sjansen etter at Jochen Mass hadde skadet seg i Arrows. Med hjelp av BMW gikk han til ATS i 1982, men bilen var sjelden til å stole på. Selv om han klarte å kvalifisere seg flere ganger, var det få resultater og mange ulykker. På samme tid kjørte han sportsbil, og vant 1000 km Monza med Marc Surer i 1985. Han døde den sommeren etter å ha krasjet stygt i andre sving på Mosport Park i nærheten av Toronto, Canada, under 1000 km Mosport, mens han kjørte en Porsche 962C for Kremer Racing med andrefører Marc Surer. Spællet om Trøndelag. "Spællet om Trøndelag" var den andre LP fra Heimevernslaget. Den ble utgitt i 1979. Nedlasting. Nedlasting vil si å hente informasjon fra en annen datamaskin, som f.eks. en webserver, FTP-server, e-post-server, filserver eller tilsvarende. I noen tilfeller brukes "nedlasting" i en den snevrere betydningen som inkluderer at informasjonen også lagres på den lokale datamaskinen. Det motsatte av nedlasting er opplasting. Opplasting. Opplasting vil si å overføre informasjon fra en lokal datamaskin til en annen datamaskin, som f.eks. en FTP-server, fotonettsteder som Flickr og videonettsteder som YouTube. Det motsatte av opplasting er nedlasting. Aldri annet enn bråk. "Aldri annet enn bråk" er en norsk ungdoms- og dramafilm fra 1954 regissert av Edith Carlmar. Hovedrollene spilles av Turid Haaland, Stig Egede-Nissen, Vigdis Røising, Sven Erik Libæk, Wilfred Werner og Andreas Diesen. Filmen er basert på en roman av Martha Sandwall-Bergström fra 1952. Handling. Arbeiderklassefamilien Bråten bor i øverste etasje i en leiegård i utkanten av Oslo. Familien består av tre sønner og to døtre samt mor og far på ett rom og kjøkken. Moren Hulda er familiens midtpunkt mens Bråten selv er en taus og innesluttet arbeider. Barna bidrar på hver sin måte til at naboene har rett når de utbryter: Aldri annet enn bråk! Det blir problemer for alle da politiet kommer inn bildet etter at den ene sønnen deltar i et biltyveri. Oppe i alt dette kaoset flytter den 16-årige Maiken (Vigdis Røising) ut og søker tvilsomme venninner, noe som bringer henne i konflikt med faren. En tragedie bringer familien sammen igjen. Om filmen. "VGs" anmelder gav den terningkast fire og beskrev den på følgende måte: «Sjarmerende film om hverdagslivet i Oslo, men enkelte svake punkter. Ypperlig spill av Turid Haaland som hønemor som kjemper for mann og fem unger på ett værelse og kjøkken». Trivia. En dansk filmversjon kalt "Altid ballade", ble innspilt året etter. Liste over førsteplasser på den norske singellista. Følgende låter har toppet VG-lista Topp 20 siden listen startet opp i 1958. Antall førsteplasser i alt er oppført i parentes. Liste over førsteplasser på den norske albumlista. Følgende musikkalbum har toppet VG-lista Topp 40 siden listen startet opp i 1967. Antall førsteplasser i alt er oppført i parentes. Fylkesvei 110 (Telemark). Fylkesvei 110 (Fv110) i Telemark går mellom Storhaug og Lunde i Nome kommune. Veien er 8,4 km lang. Eksterne lenker. 110 Fylkesvei 104 (Telemark). Fylkesvei 104 (Fv104) i Telemark går mellom Eika i Bø og Enggrav i Nome. Veien er 10,3 km lang. Eksterne lenker. 104 Hasan Salihamidžić. Hasan Salihamidžić (født 1. januar 1977 i Jablanica, Bosnia og Hercegovina, den gang Jugoslavia) er en fotballspiller som spiller for den tyske klubben VfL Wolfsburg. 15 år gammel begynte Salihamidžić å spille for Velež Mostar, der han ble til 1992. I november 1992 dro han til Hamburg og fikk plass på ungdomslaget til den tyske Bundesliga-klubben Hamburger SV. Han ble i klubben til 1998, da han gikk til FC Bayern München. 15. januar 2007 signerte han en fireårskontrakt med Juventus, og hadde en flott debutsesong. Han scoret fire mål, blant annet to mot rivalene Milan. Salihamidžić og har i løpet av sin korte historie ikke kvalifisert seg til noe EM- eller VM-sluttspill, men i kvalifiseringen til EM 2004 var det bare ett mål i den siste kampen mot som skilte dem fra å delta i sluttspillet i Portugal. Fylkesvei 555 (Telemark). Fylkesvei 555 (Fv555) i Telemark går mellom Klevar i Sauherad og Yli i Notodden. Veien er 15,5 km lang. Eksterne lenker. 555 Lockheed L-14 Super Electra. Lockheed Model 14 Super Electra var et sivilt passasjer- og fraktfly fra sist på 1930-tallet, bygget av Lockheed Aircraft Corporation. Konstruksjon og utvikling. Flyet var en forstørret utgave av Lockheed L-10 Electra; Den første model 14 fløy første gang 29. juli, 1937. Lockheed bygde i alt 114 av Model 14, Dessuten ble ytterligere 119 ble bygget på lisens i Japan by the Tachikawa Aircraft Company under under betegnelsen Tachikawa Type LO "Thelma". Flytypen i bruk. Det ble eksportet til Canada, Irland, Polen England og New Zealand og tatt i bruk av bl.a Aer Lingus, BOAC, LOT og National Airways Corporation (NAC) på New Zealand. Det ble benyttet av flyvåpen i USA, Canada. Sør-Afrika og Japan. Flytypen dannet grunnlaget for utviklingen de maritime overvåkingsflyet Lockheed Hudson som ble brukt av Royal Air Force, USAAF, United States Navy og flere andre flyvåpen under andre verdenskrig Rekordflyvninger med Super Electras. I mai 1938, satte flyvere fra det polske selskapet LOT rekord i langdistanseflyvning i forbindelse med henting av en Super Electra fra fabikken i Burbanks, California. De fløy over Mellomamerika, Sør-Amerika til Natal, krysset Søratlanteren til Dakar i Afrika, en strekning på 3 070 km som tok 11 timer og 10 minutter. Deretter Casablanca og Tunis. Siste stopp før Warszawa var Roma. Hele turen fra California til Polen tok 85 timer. Bare to måneder senere benyttet Howard Hughes en Super Electra på en Jorden rundt flyvning Sammen med fem andre flyvere og navigatører, startet de fra Floyd Bennett flyplassen i New York den 10. juli, 1938. og fløy langs de nordlige breddegrader gjennom Paris, Moskva, Omsk, Jakutsk, Fairbanks, Alaska, og Minneapolis, før de returnerte til New York den 14. juli. Total distanse fløyet var 23 612 km. og det ble satt ny rekord på 3 dager, 19 timer og 17 minutter. Irsk vannspaniel. Irsk vannspaniel (FCI #124) er en stor vannhund med opprinnelse fra Irland, der den regnes som en god jakthund på bade- og vadefugler. Opprinnelse og alder. Irsk vannspaniel er trolig en etterkommer av tilsvarende hundetyper fra Mellomeuropa. Noen har også indikert at irsk setter kan ha bidratt som progenitor for hunderasen, uten at dette i dag kan bekreftes. Også barbet, storpuddel og portugisisk vannhund er i så måte nevnt som mulige bidragsytere. Arbeidene med å forme rasen startet i Irland i 1834 og har blitt kreditert "Justin McCarthy" fra Dublin, men han etterlot seg ingen dokumentasjon. Den ble anerkjent av The Kennel Club i 1862, i forbindelse med en hundeutstilling i Birmingham. Irsk vannspaniel en en utpreget brukshund som kan brukes til en rekke formål. Den høyt utviklede luktesansen kan gjøre denne hunden til en glimrende trøffelhund, ettersøkshund, narkotikahund eller lignende. Den trenger mye mosjon og mental stimulering for å trives godt. Daglig stell av pelsen er nødvendig. Rockwell X-30. Rockwell X-30 var et scramjet-drevet romfly-konsept bestilt av NASA og USAs forsvarsdepartement. En modell i skala 1:3 ble bygd før prosjektet ble kansellert i 1994. Historie. Kunstnerisk fremstilling av X-30 som tar av fra en rullebane USAs "Defense Advanced Research Projects A'"gency" (DARPA) hadde mellom 1982 og 1985 et topphemmelig prosjekt som ble kalt "Copper Canyon". Opprinnelig var målet å undersøke muligheten av å bygge et et-trinns romfartøy som kunne nå jordbane. Dette SSTO - fartøyet (Single-Stage-To-Orbit) skulle ta av og lande som et konvensjonelt fly. Prosjektet ble utvidet til å bli det president Ronald Reagan i sin årlige tale til kongressen i 1986 beskrev som Denne visjonen fikk navnet NASP ("National Aero-Space P'"lane"), og X-30 var en del av utviklingsprogrammet. Det ambisiøse prosjektet involverte NASA, USAs forsvarsdepartement, og flere større teknologi-selskap. En modell i skala 1:3 ble bygd og testet i høytemperert vindtunnel i årene fra 1986 til 1994. Prosjektet hadde store kostnads- og teknologiske problemer, noe som resulterte i at Kongressen avslo å bidra med flere midler i 1994. Prosjektet ble kansellert i november 1994 – før et fullskala X-30 var bygget, men et nytt program ble startet etter kanselleringen: "Hypersonic Systems Technology Program" (HySTP). Dette var et teknoligi-utviklingsprogram som skulle viderføre nyvinningene gjort under X-30 / NASP-prosjektet. Eksperimentflyet NASA X-43 er et av resultatene av HySTP. Formål. Målet med X-30 var å utvikle nye teknologier og komponenter for en ny generasjon romfartøyer som skulle redusere kostnadene ved å sette nyttelast i jordbane. Disse fartøyene skulle fly i Mach 25 og ta av og lande som et fly, uten bruk av flertrinns-raketter. Et av målene var at denne generasjonen romfartøyer skulle kunne nå jordbane ved hjelp av fremdriftssystemer som krevde luft. I den tiden prosjektet pågikk, førte det til betydelige fremskritt i utviklingen av nye temperaturbestandige titan- og beryllium-legeringer, samt nye karbonmaterialer. Disse materialene, og prosjektets arbeid med scramjet-motorer ("Supersonic-C'"ombustion ramjet") skulle vise seg nyttige for USAs videre romprogram. Design. X-30 skulle ha scramjet-motorer med flytende hydrogen som drivstoff. For å kunne motstå den enorme varmebelastningen de høye hastighetene ville medføre, måtte nye varmebestandige materialer og legeringer utvikles. Et aktivt kjølesystem var også nødvendig for å fjerne friksjonsvarmen fra skroget. En kjøleteknikk som var tenkt brukt var å la det flytende hydrogen-drivstoffet sirkulere i rør rundt skroget før det ble matet inn i scramjet-motoren. På denne måten ville varmen fra skroget ledes vekk, og motor-ytelsen øke, noe som skulle gjøre det mulig å oppnå hastigheter opp mot Mach 25. Interzone. "Interzone" er et britisk fantasy- og science fiction-tidsskrift som har blitt publisert siden 1982. Begge sjangrene er dekket i tidsskriftet, skjønt det er et større fokus på science-fiction-litteratur og -historier. Flere forfattere har begynt sine karrierer i "Interzone", for eksempel Stephen Baxter, Kim Newman, Alastair Reynolds og Greg Egan. Det er også en rekke etablerte forfattere som har publisert historier og verk i tidsskriftet, blant disse er Brian Aldiss, William Gibson, Christopher Priest og Ian Watson. Süper Lig. Süper Lig (kalt "Spor Toto Süper Lig", tidligere "Turkcell Süper Lig" av sponsorhensyn) er det øverste nivået i profesjonell seniorfotball i Tyrkia. Serien blir organisert av Tyrkias fotballforbund. Ligaen ble etablert i 1957 i et forsøk på å forene flere regionale ligaer rundt omkring i Tyrkia. Sesongen begynner i august hvert år og blir avsluttet i mai neste år. Det er en vinterpause i desember/januar. De 18 klubbene i ligaen spiller mot hverandre to ganger, en gang hjemme og en gang borte. De tre nederste lagene ved sesongslutt rykker ned til divisjonen under og de tre beste lagene derifra rykker opp til superligaen. i 2005 skrev det tyrkiske fotballforbunder under på en 5-årig kontrakt med teleoperatøren Turkcell, og derfor vil ligaen bli hetende Turkcell Süper Lig fram til 2010. Fem klubber har vunnet Süper Lig siden den ble etablert. Fenerbahçe (18 mesterskap), Galatasaray (18) og Beşiktaş (13), alle fra Istanbul, har vært historisk sterkest. Trabzonspor regnes også av og til med blant de store klubbene, ettersom de vant fem seriegull på seks sesonger mellom 1976 og 1981, men de har ikke vunnet siden 1984. Bursaspor vant serien i 2010, etter 26 år med Istanbul-titler. Medaljeoversikt. Nedenfor er en liste over gull-, sølv- og bronsemedaljevinnere i Süper Lig. Sigeric av Canterbury. Sigeric den alvorlige (ca 950 – 28. oktober 994) var erkebiskop av Canterbury fra 990–994. Hans tilnavn «den alvorlige» eller muligens «den lærde», engelsk «The Serious», kan ha sin opprinnelse fra hans posisjon som lærer, eller er isteden avledet som en translitterasjon av hans navn til latin som "Serio". Biografi. Sigeric ble utdannet ved klosteret Glastonbury Abbey hvor han tok munkeløftet. Han ble valgt til abbed av klosteret St. Augustine's Abbey ved Canterbury og tjenestegjorde i årene 975 til 990, og ble viet av erkebiskop Dunstan til bispesetet Ramsbury og Sonning i 985 eller 986. Han ble overført til bispesetet Canterbury i 990. Det er mulig at han var en disippel av Dunstan. Sigeric gjorde en pilegrimsreise til Roma ved å følge den gamle antikke vegen "Via Francigena" for å motta sitt verdighetstegn "pallium" en gang rundt 990, og samtidige opptegnelser av hans reise er blitt bevart. Det var Sigeric som rådet kong Ethelred «den rådville» til å betale løsepenger til kong Svein Tjugeskjegg som invaderte England i 991. Ethelred overga 10 000 pund med sølv til danskekongen som svarte med et midlertidig opphold med sin ødeleggende framferd, men han kom senere tilbake for å motta mer løsepenger. Sveins økende krav de påfølgende årene førte til den svekkende skatten kjent som "danegeld", betalt av innbyggerne av Ethelreds områder. I 994 betalte Sigeric selv løsepenger til danene for å beskytte Canterburykatedralen fra å bli brent ned Mens Sigtric var abbed dedikerte en Ælfric en bok med oversatte hommiler (oppbyggende prekener) til ham. Han rådet også kong Ethelred til å grunnlegge klosteret Cholsey Abbey i Berkshire til ære for kong Edvard Martyren foruten å få Edvard minnet ved klosteret Shaftesbury Abbey. Sigeric døde den 28. oktober 994 og ble gravlagt i Canterburykatedralen. Hans testamente etterlot en verdifull samling med bøker som ble gitt til hans kirke ved Sonning. Spansk vannhund. Spansk vannhund (FCI #336) er en mellomstor vannhund med opprinnelse i Spania, der rasen har vært spesielt godt representert i Andalusia. Hunderasen går også under navn som Perro de Agua, Perro Turco, Laneto, Perro de Lanas, Perro Patero, Perro Rizado, Churro, og Barbeta og Perro de Agua Español i hjemlandet. Opprinnelse. Spansk vannhund i sitt rette element Det er mange ulike teorier om den spanske vannhundens opprinnelse. Det antas at det har eksistert ulike vannhunder ved de viktigste våtmarkene på den iberiske halvøy siden antikken. Portugisisk og spansk vannhund er trolig i slekt, og kan således ha en felles progenitor. Sør i Spania ble rasen kalt «andalusisk tyrker», og det har versert teorier om at typen kunne stamme fra Lilleasia. Nord i Spania, i distriktene Asturias og Cantabria, eksisterte det en versjon av rasen som var noe mindre og hadde en lysere pelsfarge. Den andre gruppen ble funnet ved myrene i det vestlige Andalucía. Denne varianten hadde lengre og tynnere pels. Den tredje og største gruppen ble funnet i Sierras, et annet distrikt i Andalucía. Denne varianten var større og sterkere, da den i tillegg til oppgaver i vann ble brukt til gjeting. I dag er det fremdeles stor variasjon mellom ulike typer av spansk vannhund, noe som har vært upopulært blant mange oppdrettere, men som til gjengjeld har gjort spansk vannhund til en av de rasene som sliter minst med innavl og genetiske sykdommer. Slik sett bærer denne hunden tegn som kan antyde at den opprinnelig har vært en landrase. Det finnes referanser til en ullpelset gjeterhund på den iberiske halvøy som stammer tilbake til 1100-tallet, men om dette er samme hund vet man lite om. Spansk vannhund er imidlertid svært gammel som type. Den er godt tilpasset klima og habitater som finnes langs spanskekysten og i våtmarksområder. Historisk sett har spansk vannhund vært en allsidig rase. Den har blant annet blitt brukt gjeterhund for sauer og geiter, apporterende jakthund og «handyman» for fiskere. Omkring 1975 reiste to oppdrettere, Antonio García Pérez og Santiago Montesinos, rundt på landsbygda sør i Spania, gjennom avsidesliggende landsbyer og gårder, i den fjellrike regionen Andalucía. Der kjøpte eller lånte de en rekke hunder fra hyrdene, som de mente passet den rasen de var ute etter å etablere gjennom et avlsprogram. I 1980 ble rasen tatt inn til vurdering av den spanske kennelklubben. I 1985, etter nøye gjennomført avlsarbeid og fremming av rasen på mange ulike utstillinger og oppdrettsarenaer, ble den til slutt anerkjent, og fikk offisiell status. Den ble internasjonalt anerkjent av Fédération Cynologique Internationale, FCI, i 1999. Spansk vannhund ble offisielt anerkjent av den amerikanske kenneklkubben, (American Kennel Club) i 2001, og ble først godkjent for utstilling i 2004. Oppdretterne Jerry Mann og Ken Mann var essensielle i å tilrettelegge og fremme rasens anerkjennelse i den britiske kennelklubben (The Kennel Club). De utstile rasen ved ”Rare Breed Rasepreg”-utstillingen i Florida i januar 2000, deretter holdt de et seminar for den britiske kennelklubben i South Carolina i år 2001. De utstilte rasen ved den britiske kennelklubbens ”Mult-Breed Show” sommeren 2004, for så å opprette den første, internasjonale diskusjonsliste omkring rasen, og var de første eierne til å bruke sine vannhunder til gjeting. Rasen ble tatt opp i "The American Kennel Club Foundation Stock Service" i 2005, takket være innsatsen til oppdretteren Lisa Harper og Spanish Water Dog Club. Den amerikanske kennelklubben opprettet konkurranser innen gjeting, agility og ulike øvelser innen lydighet, hvor spansk vannhund utmerket seg. På bakgrunn av konkurransen ble rasen anerkjent av "Herding Breed Association" i 2007. Den kanadiske kennelklubben, Canadian Kennel Club, lagde en oversikt over fredede raser, og spansk vannhund ble inkludert på denne listen 1. september 2008. Utseende. Spansk vannhund er en mellomstor, lett rektangulær, livlig og aktiv hund, med kort, lokket pels. Den har en velutviklet luktesans og regnes som lettlært. Mankehøyden og vekten representerer rasens typiske, store variasjonsbredde. Stell. Spansk vannhund skal ikke børstes, men pelsen, som vokser i strimler, skal likevel sjekkes for floker. Hvis det oppstår floker skal disse forsiktig dras fra hverandre, uten å nappes ut eller klippes. Spansk vannhund skal bare bades når den er svært skitten, og kun med lunkent vann og nøytral sjampo. Den skal ikke fønes, men lufttørkes. Pelsen bør klippes minst en gang i året. Ører og øyne skal rengjøres så ofte som det er nødvendig. Som hos alle andre hunderaser bør klørne klippes med jevne mellomrom. Valper skal motta pelsstell fra de er cirka seks måneder gamle. Lynne og væremåte. Spansk vannhund er en flittig, lojal, hengiven og intelligent hund med svakt primitiv atferd. Typen har sterke gjeter- og vokterinstinkter. Dens atletiske kropp, utholdenhet og villighet til hardt arbeid illustrerer i hvilken grad denne rasen trenger mosjon. Den trenger både fysiske og psykiske utfordringer for å trives maksimalt. Typen kan være noe skeptisk til fremmede og beskyttende ovenfor medlemmer av egen familie. Pong lang sa on. thumb Pong lang sa on (thai: โปงลางสะออน) er et thailandsk band. Størrelsen på bandet er 25 personer, inkludert dansere og musikere. Musikken de spiller er folkemusikk fra nord-øst Thailand. Musikken har et pop-preg. I fjor hadde de turné i USA. I år skal de turnere i Europa, fra 27. august. Frontfiguren kalles Id. Ved siden av seg på scenen har han to morsomme kvinner som kaller seg La-la og Lu-Lu. Luis Moreno-Ocampo. Luis Moreno-Ocampo (født 4. juni 1952 i Buenos Aires) er sjefsaktor for Den internasjonale domstolen i Haag (ICC). Han er derfor ansvarlig for å undersøke og å reise tiltale for krigsforbrytelser, forbrytelse mot menneskeheten og folkemord. Han er argentinsk statsborger og vant anerkjennelse ved å gå til sak mot høyerestående militære offiserer og for sitt arbeid for å kjempe mot korrupsjon. Biografi. I 1978 tok han sin juridiske eksamen ved Universitetet i Buenos Aires. Moreno-Ocampo var deretter i fire år hos statsadvokaten i Argentina før han ble assisterende aktor hos kommisjonen som etterforsket forsvinningen av personer i landet i 1984-1985. Denne førte til at flere medlemmer av juntaen i Argentina ble dømt. Det var den første rettsforfølgelse av høyere sjefer for massedrap av sivile siden Nürnbergprosessen etter andre verdenskrig. De neste årene fikk Moreno etablert et omdømme for sin vilje til å konfrontere de rike og mektige i Argentina. I 1986 ble han assisterende aktor i sakene mot sentrale medlemmer av politiet i Buenos Aires, inkludert general Ramón Camps, for brudd på menneskerettigheter. Han var en del av gruppa som fikk utlevert general Guillermo Suárez Mason fra California, ledet rettsforfølgelsen av lederne av to militære opprør (i 1987 og 1990), og var aktor i vurderingen av militære sjefers handlinger under Falklandskrigen. I 1992 forlot Moreno-Ocampo sin posisjon som aktor for å starte et advokatfirma som spesialiserte seg på korrupsjonskontroll, strafferett og menneskerettigheter. På samme tid ble han en førsteamanuensis i strafferett ved Universitetet i Buenos Aires. Han har også vært gjesteprofessor ved Stanford University og Harvard Law School. I tillegg til sine faglige oppgaver, har han vært svært aktiv i anti-korrupsjonsorganisasjonen Transparency International, han er den tidligere presidenten i styret for deres kontor for Latin-Amerika og Karibia og er nåværende medlem av det internasjonale styret i organisasjonen. ICC. Luis Moreno-Ocampo ble valgt uten motkandidat til vervet som ICC aktor i 2003. Mer enn 70 land deltok i valget, og han tiltrådte 16. juni 2003. Hans første undersøkelser fokuserte på ulovligheter i Den demokratiske republikken Kongo etter den formelle slutten av Andre Kongo-krigen, opprør i Uganda Lord's Resistance Army, Darfur-konflikten i vestlige Sudan og mest nylig, Den sentralafrikanske republikk. I mars 2003 ble Irak invadert av USA og dets allierte, Storbritannia, Australia og Polen. Storbritannia, Australia og Polen er alle stater som etablerte ICC. Derfor er deres statsborgere ansvarlig for domstolens rettsforfølgelse for brudd på relevante lover. I februar 2006 hadde ICC mottatt 240 meldinger i forbindelse med invasjonen av Irak i mars 2003 med påstand om at ulike krigsforbrytelser hadde funnet sted. Krigsforbrytelsesanklagene mot presidenten i Sudan. Moreno-Ocampo rettet 14. juli 2008 ti kriminelle anklager mot Sudans president Omar al-Bashir. Han anklaget ham for å støtte krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. ICCs anklagere har hevdet at al-Bashir klekket ut og gjennomfører en plan for å ødelegge store deler av tre stammegrupper i Darfur på grunn av etnisitet. Man venter at han innen få måneder vil spørre et panel av ICC dommerne om å utstede en arrestordre for Bashir. Masalit. Masalit (masara på masalit; arabiskماساليت) er en folkegruppe i Darfur i vestlige Sudan og i Wadai i østlige Tsjad. De snakker Masalit (språk), et Nilosaharisk språk av Mabangruppen. De talte om lag 250.000 i 1983. Mellom 1884 and 1921 hadde de en stat som de kalte Dar Masalit. Masalitfolket er velkjent for å være fromme muslimer. Kamp om land og beiterettigheter mellom masalitter og andre bofaste folkegrupper og nomadiske arabisktalende grupper, har stått sentralt i Darfur-konflikten. Masalittene har sammen med furfolket utgjort kjernen i opprørsbevegelsen Sudan Liberation Movement (SLM) i Darfur, som har kjempet mot regjeringshæren og arabiskdominert Janjaweed-milits. I motsetning til andre opprørsbevegelsen, den zaghawadominerte Justice and Equality Movement (JEM), inngikk SLM en fredsavtale med regjeringa i Khartoum i 2006. Kappe (bløtdyr). Kappen er et organ hos bløtdyr. Det er den dorsale kroppsveggen som dekker hovedkroppen. Hos mange arter utskiller epidermis hos dette organet kalsiumkarbonat som danner et skjell. Bløtdyrblod har høyt innhold av kalsium. Hos disse bløtdyrene blir kalsiumet konsentrert ut av blodet hvor det krystalliseres til kalsiumkarbonat. De individuelle krystallene i hvert lag har forskjellig form og retning. Kapp (andre betydninger). Kapp er et landstykke som stikker fram i sjø eller vann, se odde. Fylkesvei 210 (Telemark). Fylkesvei 210 (Fv210) i Telemark går mellom Helle i Kragerø og Ringsjø i Bamble. Veien er 13,9 km lang. Eksterne lenker. 210 Fylkesvei 211 (Telemark). Fylkesvei 211 (Fv211) i Telemark går mellom Grådalen og Rørholt brygge i Bamble kommune. Veien er 8,7 km lang. Eksterne lenker. 211 Jotunheimstien. Fra Jotunheimstien der den går over Vangstulkampen og ned i Sikkilsdalen. Jotunheimen nasjonalpark begynner ved foten av fjellene bortenfor innsjøen. Jotunheimstien er en oppmerket turløype, som strekker seg fra Akerselvas munning i Vaterlandsparken i Oslo til Gjendesheim ved inngangen til Jotunheimen nasjonalpark. Stien er på til sammen cirka 320 kilometer, og passerer gjennom 12 kommuner og 3 fylker. Jotunheimstien ble innviet i 2006 av Den Norske Turistforening, i samarbeid med Miljøverndepartementet. Fylkesvei 757 (Telemark). Fylkesvei 757 (Fv757) i Telemark går mellom Atrå og Gøysdal i Tinn kommune. Veien er 7,5 km lang. Eksterne lenker. 757 Köbi Kuhn. Jakob «Köbi» Kuhn (født 12. oktober 1943 i Zürich) er en sveitsisk fotballtrener og tidligere spiller. I karrieren som aktiv spiller tilbrakte han det meste av tiden i FC Zürich og spilte 63 kamper for, blant annet en kamp under VM 1966 i England. Som trener har han ledet landslaget i to EM-sluttspill (2004 og 2008) samt VM 2006. Kuhn spilte for FC Zürich i 16 år, og vant seks ligatitler og fem cupmesterskap. Han spilte også for Zürich i semifinalen i Europacupen i 1963 og 1977. Mot slutten av karrieren spilte han en kort periode hos byrivalene Grasshopper-Club Zürich. Etter at han la opp som spiller, returnerte Kuhn til FC Zürich i 1979 som trener i ungdomsavdelingen. I 1995 tok han over som ungdomstrener i det sveitsiske fotballforbundet. Han ledet U18-landslaget under EM 1997, og ledet deretter U21-laget til EM-sluttspill for første gang. Kuhn fikk ansvar som trener for A-landslaget i 2001, da han etterfulgte argentineren Enzo Trossero. EM 2004 og VM 2006. Etter å ha slått ut og i kvalifiseringen til EM 2004, spilte Sveits uavgjort 0-0 mot i åpningskampen i sluttspillet, før de tapte mot og og endte sist i sin gruppen. I kampen mot tittelforsvarerne Frankrike scoret Johan Vonlanthen Sveits’ utligningsmål før Thierry Henry nettet to ganger mot slutten av kampen. Vonlanthens mål var lagets eneste i sluttspillet, og gjorde ham samtidig til den yngste målscoreren i EM-historien. På vei mot VM 2006 i Tyskland gikk Sveits ubeseiret gjennom kvalifiseringsgruppe 4. De endte på andreplass i gruppen, og måtte spille to avgjørende kamper mot, der Sveits gikk videre på bortemålsregelen. I sluttspillet imponerte laget igjen, de vant sin gruppe som ellers inneholdt Frankrike, og Sør-Korea. I 8-delsfinalen ble de imidlertid slått ut på straffespark etter å ha spilt 0-0 mot. Sveits led dermed den ublide skjebnen å bli slått ut av VM uten å ha sluppet inn mål. EM 2008. I oktober 2006 kunngjore Kuhn at han ville trekke seg som trener etter EM 2008. I åpningskampen mot tapte Sveits 0-1. I den andre kampen gikk de på et nytt tap, denne gang mot Tyrkia (1-2). I den siste kampen møtte Sveits, som allerede var klare for kvartfinalene. Portugal stilte med åtte nye spillere, og Sveits vant kampen 2-0, begge målene scoret av Hakan Yakin. Som landslagstrener blir Kuhn etterfulgt av Ottmar Hitzfeld, Bayern Münchens hovedtrener. Dæng Dæng. "Dæng Dæng" er det første albumet fra vokalgruppen Bjelleklang. Alle sangene, med unntak av «Jeg vil ha en liten hund», er engelske sanger som er gitt en norsk, som regel humoristisk, tekst. Holiholihooo …. "Holiholihooo …" er det andre albumet fra vokalgruppen Bjelleklang. Finn Evensen skrev tekstene. YppeRu’ dOnK. "YppeRu’ dOnK" er det tredje albumet fra vokalgruppen Bjelleklang. Synger svart. "Synger svart" er det fjerde albumet fra vokalgruppen Bjelleklang. Som tittelen antyder, er albumet preget av gospelsanger og -stil. Kort ved øra. "Kort ved øra" er det femte albumet fra vokalgruppen Bjelleklang. Spis meg rå. "Spis meg rå" er det syvende albumet fra vokalgruppen Bjelleklang. Dette var det første albumet der gruppen satset utelukkende på eget stoff. Kjære Landsmenn. "Kjære Landsmenn" er det sjette albumet fra vokalgruppen Bjelleklang. Jul med Bjelleklang. "Jul med Bjelleklang" er det åttende albumet fra vokalgruppen Bjelleklang. Albumet er et rent julealbum. Sokker i sandaler. "Sokker i sandaler" er det niende albumet fra vokalgruppen Bjelleklang. Fylkesvei 756 (Telemark). Fylkesvei 756 (Fv756) i Telemark går mellom Atrå og Steinsbøle i Tinn kommune. Veien er 13,7 km lang. Eksterne lenker. 756 Anna Rostrup. Anna Rostrup, (født 19. juni 1963, oppvokst i Sandnes i Rogaland), er en norsk klarinettist. Hun er utdannet ved Rogaland Musikkonservatorium. Rostrup har vært distriktsmusiker i Finnmark, og siden 1990 ansatt i Scene Finnmark, som er fylkeskommunens profesjonelle musikkordning. Hun er også medlem av Varangermusikerne og Kollektivo klassik. Rostrup har fast plass i symfoniorkesteret i Murmansk, annenhver måned i flere år har hun reist fra Vadsø til Murmansk for å spille. Med barneforestillingen "Isbilsjåføren Peer" har hun og Melanie Clegg besøkt barnehager i Øst-Finnmark, forestillingen er bygger på Peer Gynt med toner av Edvard Grieg. Fylkesvei 753 (Telemark). Fylkesvei 753 (Fv753) i Telemark går mellom Bakko og Dale i Tinn kommune. Veien er 6,7 km lang. Eksterne lenker. 753 Ralph Lauren. Ralph Lauren (født Ralph Rueben Lipschitz 14. oktober 1939 i Bronx i New York) er en amerikansk klesdesigner. Hans foreldre var de jødiske immigrantene Frank og Frieda Lifschitz. Oppvekst. Fra han var ung jobbet han etter skoletid for å få råd til å kjøpe dresser. Han bodde i samme nabolag som Calvin Klein, men det er usikkert om de noengang møttes mens de bodde der. Lauren gikk på Salanter Academy Jewish Day School, og deretter på MTA (Marsha Stern Talmudical Academy), før han endelig fikk sin eksamen fra DeWitt Clinton High School i 1957. På MTA ble Lauren kjent for å selge slips til sine medstudenter. Lauren skal ha sagt til sine medstudenter at han hadde ambisjoner om å bli millionær. Videre gikk ferden til handelsskolen Baruch School of Business og Baruch College hvor han droppet ut etter to år. Han tjenestegjorde i den amerikanske hæren fra 1962 til 1964. I 1968 ble han gift med Ricky Low-Beer og de fikk tre barn hvorav to sønner og en datter: Andrew Lauren, David Lauren og Dylan Lauren. Lauren gikk aldri på moteskole, men jobbet for Brooks Brothers som selger. I 1967 med åpnet han en slipsforretning med økonomisk støtte fra Norman Hilton, hvor han solgte egendesignede slips under merket "Polo". Skandinavia. Ralph Lauren gjorde et stort gjennombrudd i Skandinavia mellom 1980- og 1990-tallet med fargeglade piketrøyer og bomullskjorter med button-downkrage. I NBC-tv-serien "Venner for livet" jobbet Rachel Green for selskapet til Ralph Lauren. Ralph Lauren spilte seg selv i to episoder av serien. Juksebilder. Høsten 2009 ble Ralph Laurens kritisert for bruk av manipulerte bilder. Først ut var et bilde av modellen Filippa Hamilton, hvor både hoftene og midjen var smalere enn hodet, noe som i virkeligheten er fysisk umulig. Ralph Lauren truet først med å saksøke kritikerne, men kom senere med en beklagelse. Ikke lenge etterpå ble det oppdaget nok et manipulert bilde, denne gangen av modellen Valentina Zelyaeva. 11. etappe i Tour de France 2008. 11. etappe av Tour de France 2008 ble kjørt onsdag 16. juli og gikk fra Lannemezan til Foix. Etappen var 167,5 km. lang. Et tolvmannsbrudd kom seg av sted og fikk et kvarters forsprang. Kurt Asle Arvesen vant spurten og ble den tredje nordmannen til å vinne en etappe. Thor Hushovd vant spurten i hovedfeltet. 1. stigning (Col de Larrieu). 3. kategori stigning etter 49,5 km 2. stigning (Col de Portel). 1. kategori stigning etter 110 km 3. stigning (Col Del Bouich). 3. kategori stigning etter 145 km Ekstern lenke. 11 Fylkesvei 10 (Vest-Agder). Fylkesvei 10 (Fv10) i Vest-Agder går mellom Strømme og Korsvik i Kristiansand kommune. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 010 Fylkesvei 225 (Aust-Agder). Fylkesvei 225 (Fv225) i Aust-Agder går mellom Eidjord og Opseng i Lillesand kommune. Veien er 1,0 km lang. Eksterne lenker. 225 Fylkesvei 226 (Aust-Agder). Fylkesvei 226 (Fv226) i Aust-Agder går mellom Høvåg og Bliksund i Lillesand kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 226 Fylkesvei 227 (Aust-Agder). Fylkesvei 227 (Fv227) i Aust-Agder går mellom Ørsland og Krossen i Lillesand kommune. Veien er 2,8 km lang. Eksterne lenker. 227 Fylkesvei 256 (Aust-Agder). Fylkesvei 256 (Fv256) i Aust-Agder går mellom Birkeland og Jordbruna i Birkenes kommune. Veien er 4,4 km lang. Eksterne lenker. 256 Pakicetus. "Pakicetus" var en slekt landlevende, kjøttetende pattedyr på størrelse med en ulv som levde i Pakistan under eocen-epoken. De døde ut for ca 55 – 34 millioner år siden. Den amerikanske paleontologen Philip D. Gingerich, som arbeider ved University of Michigan, fant i 2000 en underlig sammenheng. Under arbeider i Pakistan oppdaget han et 47 millioner år gammelt fossil av "Pakicetus". Gingerich oppdaget sammen med Neil Wells, Donald Russell, og S. M. Ibrahim Shah opprinnelig "Pakicetus" tilbake i 1983, men det nye funnet besto av deler som gjordet det mulig å fastslå at "Pakicetus" hadde en ankelknokkel som lignet sauenes og et kranium som lignet hvalenes. Pakicetus har dessuten detaljer i den indre øret som bare stemmer over ens med Cetacea. Pakicetidene (Pakicetidae), som disse dyrene kalles i et familiebegrep, omfatter i tillegg til slekten "Pakicetus" også de tre slektene "Gandakasia", "Nalacetus" og "Ichthyolestes" (sistnevnte på størrelse med en rødrev). Fossile pakicetider er funnet både i Pakistan og i det nordvestre India, i et område forskerne mener var et kystområde for 52 millioner år siden. Man kan derfor tenke seg at de kjøttetende pakicetidene kanskje fant føden langs denne kyststripen eller kanskje direkte i vannkanten. De kan således være hvalenes progenitor. Tove Smaadahl. Tove Smaadahl motttar Likestillingsprisen på LO-kongressen 2009 Tove Smaadahl (født 1954) er en norsk organisasjonskvinne og politiker for Arbeiderpartiet, kjent for sin innsats mot vold mot kvinner. Hun er daglig leder av Krisesentersekretariatet og har vært involvert i å bygge opp et krisesentertilbud i Norge siden tidlig på 1980-tallet. Hun var en av initiativtakerne til Indre Østfold krisesenter i 1984, og arbeidet der fram til hun ble ansatt ved Krisesentersekretariatet i 1999. Smaadahl er fra Trøgstad i Østfold. I 2007 ble hun valgt inn i kommunestyret i Trøgstad for Arbeiderpartiet, der hun også leder Livsløpsutvalget. Priser. Tove Smaadahl ble i 2008 tildelt Zola-prisen for sin innsats mot kvinnemishandling. I 2009 tok hun imot LOs likestillingspris på vegne av Krisesentersekretariatet. I 2012 ble hun tildelt Gina Krog-prisen. Fylkesvei 293 (Aust-Agder). Fylkesvei 293 (Fv293) i Aust-Agder går mellom Ivedal og Vatnestrøm i Iveland kommune. Veien er 10,8 km lang. Eksterne lenker. 293 Lockheed L-12 Electra Junior. Lockheed -12 Electra Junior var et to-motors, lav-vinget fly for seks passasjerer fra midten av 30-årene. Flyet ble utviklet som en forminsket utgave av Lockheeds Lockheed 10 Electra. Prototypen fløy første gang 27. juni 1936. Flyet var beregnet på mindre flyselskaper og som forretningsfly Tilsammen ble det bygget 130 Electra Juniors. og Lockheed ledet på salgsstatistikken i forhold til den konkurrerende Beech 18. Lockheed fikk solgt dobbelt så mange fly som Beech. Etter Pearl Harbor, da USA kom med i den andre verdenskrig, måtte Lockheed konsentrere seg om å bygge mer avanserte fly for det amerikanske flyvåpen, hadde Lockheed over to dusin bestillinger som de ikke kunne imøtekomme. Disse ble overlatt til Beechcraft, som etterhvert bygget mange tusen av sin Model 18. Furfolket. Furfolkets primære bosettingsområde i Sudan Furfolket ("fur": fòòrà,"arabisk": فور) er et folkeslag bosatt i det vestlige Sudan. I 1983 ble det anslått at omkring 0,5 millioner mennesker tilhørte furfolket som primært bor i Darfurregionen. De tilhører sub-sahara befolkningsgruppen og lever tradisjonelt som fastboende åkerbrukere, de dyrker primært hirse. Deres språk fur tilhører den nilosaharariske språkgruppe og de aller fleste av dem er muslimer. Furfolket overtok denne religion, da deres land ble erobret av Kanemriket i middelalderen. Noen er siden begynt å bruke arabisk som deres primære språk. Samfunnet i landområdene er tradisjonalistisk, og på lokalt plan er landsbyens eldste den øverste myndighet. Det tradisjonelle kjerneområde for furfolket er den fjellrike region omkring Jebel Sî, Jebel Marra, Wadi Salih og Zaligi; i dag lever de fleste av dem i lavlandet sørvest for dette område. En liten gruppe av furfolket lever på den andre side av grensen i nabolandet Tsjad. Furfolket etablerte det nå forsvunne sultanatet Darfur, som i flere århundrer kontrollerte Darfurregionen, og folkegruppen er stadig områdets største og mest dominerende etniske gruppe. Navnet Darfur stammer fra denne periode og betyr «Furfolkets hjem». Konflikter. Furfolkets livsform har ofte ledet til konflikter med det nomadiske baggarafolket, som lever som nomadisk kvegfolk i det samme område. Spesielt i Jebel Marrafjellene i det sentrale Darfur har spørsmålet om rettigheter til vann og beitearealer medført spenninger. De har ulmet i mange år, men i de seneste år er de kulminert i åpne voldshandlinger, og i 2003 ble furfolket utsatt for en humanitær katastrofe som følge av Darfur-konflikten. Abdulwahid Mohammed Nour som er fur, grunnla A, som bekjemper Sudans sentralregjering og janjaweedmilitsen. Som følge av denne konflikten lever mange furer i flyktningleirer i Tsjad. Fagskole. Fagskoleutdanninger eller fagskoler, er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene har et omfang på et halvt til to studieår og på nivået etter videregående opplæring. Fagskoleutdanning skiller seg fra høyere utdanning ved at det for eksempel ikke stilles krav om studiekompetanse ved opptak. I motsetning til universiteter er heller ikke krav om at de som underviser skal være forskere (forskningsbasert undervisning). Fagskoler reguleres av fagskoleloven og godkjennes av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Enkelte fagskoler er offentlige og drives av fylkeskommunene, mens andre er private. Mange fagskoler har også deltids- og nettbaserte studier, slik at det er mulig å kombinere fagskoleutdanning med jobb og familie. Opplæringen består av felles allmenne fag, fellesfag (økonomi og ledelsesfag), linjefag (felles linjefag og fordypningsfag) og valgfag. Teknisk fagskole. Teknisk fagskole er en fagskole gir yrkesrettet teknisk utdanning til personer som har tatt fagopplæring eller som har lang erfaring fra arbeidslivet. Skoletilbudet gir fordypning innenfor enkelte deler av faget. I tillegg forbereder tekniske fagskoler sine deltakere på å bli ledere innenfor sine fag. Västerberg. Västerberg er et tettsted i Sandviken kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 238 innbyggere. Boeing X-32. Boeing X-32 var et jedrevet eksperimentfly bygd for å demonstrere Boeings konsept for JSF ("Joint Strike F'"ighter"). 2 versjoner ble bygd, X-32A var CTOL ("Conventional Take Off and L'"anding") for både hangarskip og landbasert bruk, og X-32B var STOVL ("Short Take Off and Vertical L'"anding") for bruk av United States Marine Corps og britenes Royal Navy og Royal Air Force. 26. oktober 2001 ble det kunngjort at vinneren av JSF-kontrakten var Lockheed Martins X-35. Historie. "Joint Strike Fighter" er blitt beskrevet som det største militære enkelt-program i historien, med potensielt 5 – 8 tusen fly til en verdi av over 200 milliarder USD hvis forventet eksport tas med. I mars 1996 ble McDonnell Douglas, Boeing og Lockheed Martin bedt om å levere inn forslag til designløsninger. 16. november 1996 fikk Boeing og Lockheed Martin kontrakt om å bygge hver sine forslag, en CTOL-versjon og en STOVL-versjon hver. For Boeings del betød det at de fikk 661 millioner USD for å bygge flyene. Disse flyene var ikke ment som protoyper, men som en demonstrasjon av at konseptet ville virke, derfor fikk de X-betegnelser. Boeings fly fikk betegnelsen X-32, et nummer som tidligere var reservert JAST-programmet (Joint Advanced Strike Technology), og Lockheed Martins fly ble tildelt betegnelsen X-35. Boeing bygde begge flyene ved sin fabrikk i Palmdale, California. X-32A fløy første gang 18. september 2000, og gjennomførte 66 testflyvninger i løpet av 4 måneder. X-32Bs jomfrutur ble gjennomført 7. mars 2001, og det fullførte 78 testflyvninger før prosjektet ble avsluttet 4 måneder senere. De forventede egenskapene som var basert på flere år med datasimuleringer, viste seg å stemme godt overens med flyenes virkelige egenskaper. Begge X-32 er bevart. X-32A står utstilt på "National Museum of the USAF" i Dayton, Ohio, og X-32B står sammen med X-35C utstilt ved "Patuxent River Naval Air Museum" utenfor marinens flystasjon ved Patuxent River, Maryland. Formål. JSF-programmet hadde som formål å utvikle et multirolle-fly som kunne erstatte F-16, A-10 Thunderbolt, D Hornet og AV-8B Harrier som er i bruk i dag. Flyet skulle leveres i forskjellige versjoner, inkludert STOVL-versjoner. Hensikten med X-32 var å demonstrere at Boeings løsninger var velegnet for et slikt fly. Arbeidet med X-32 førte til flere fremskritt i stealth-teknologi og i produksjonsmetoder for Boeing, noe selskapet har dratt veksler på i arbeidet med X-45 og F-18 Super Hornet. Design. X-32 er et enmotors og enseters fly med lett ramme og deltavinger. Motoren er plassert foran tyngdepunktet, og jetstrålen blir ført gjennom flyskroget til den vektorstyrte dysen i halen. Rett bak motoren – i røret for jetstrømmen, har X-32B (STOVL-versjonen) en dreibar ventil som leder jetstrømmen til to dyser, en på hver side av flykroppen. Disse dysene leder jetstrålen nedover ved flyets tyngdepunkt, det samme prinsippet som det britiske Harrier «Jump Jet» bruker. Ved horisontal flukt er disse dysene gjemt bak et deksel. For å kontrollere flyet mens det svever, er det utstyrt med styredyser i vingetippene for roll, dyser under motorens luftinntak og i halen for angrepsvinkel ("pitch"), og 2 dyser i halen for sving ("yaw"). Balanseringen av flyet i sveve-modus tar styresystemet seg av, slik at piloten slipper å gjøre kontinuerlige småjusteringer. Vingene er av kompositt-materiale, og flyet er designet for å kunne settes sammen av store integrerte moduler. Backberg. Backberg er et tettsted i Sandviken kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 242 innbyggere. Jäderfors. Jäderfors er et tettsted i Sandviken kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 298 innbyggere. Österfärnebo. Österfärnebo er et tettsted i Sandviken kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 550 innbyggere. Hammarby. a>fabrikk, det meste er nå revet. Hammarby er et tettsted i Sandviken kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet, som ligger 20 km sørvest for Sandviken, 550 innbyggere. Hammarby er et gammelt brukssted som helt fra 1500-tallet har hatt industriell virksomhet, først med et jernbruk som var i drift fra 1500-tallet til 1885, deretter med en sulfittfabrikk for fremstilling av papirmasse som var i drift til 1982. Året etter startet en fabrikk som produserte plastbelagt kartong, men den ble nedlagt i 2005 og dermed var den viktigste industrielle virksomhet i Hammarby over. Av severdigheter i Hammarby kan nevnes arbeiderboliger tegnet av Ralph Erskine. Det er rekkehus som har fått en spesiell utforming. Kirken i Hammarby er en gammel oksestall som i 1885 ble bygget om til skole og gudstjenestelokale. Åshammar. Åshammar er et tettsted i Sandviken kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 760 innbyggere. Kungsgården. Kungsgården er et tettsted i Sandviken kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 998 innbyggere. Årsunda. Årsunda er et tettsted i Sandviken kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 067 innbyggere. Järbo. Järbo er et tettsted i Sandviken kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 1 865 innbyggere. Storvik (Sandviken). Storvik er et tettsted i Sandviken kommune i Gävleborgs län i landskapet Gästrikland i Sverige. I 2005 hadde tettstedet 2 251 innbyggere. Marmaskogen. Marmaskogen er et svensk tettsted i Söderhamn kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 254 innbyggere. Vallvik. Vallvik er et svensk tettsted i Söderhamn kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 288 innbyggere. Vallvik ligger cirka tjue kilometer sør for Söderhamn. Skog (Hälsingland). Skog er et svensk tettsted i Söderhamn kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 312 innbyggere. Mohed. Mohed er et svensk tettsted i Söderhamn kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 416 innbyggere. Marmaverken. Marmaverken er et svensk tettsted i Söderhamn kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 416 innbyggere. Vannsätter. Vannsätter er et svensk tettsted i Söderhamn kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 489 innbyggere. Bergvik. Bergvik er et svensk tettsted i Söderhamn kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 847 innbyggere. Söderala. Söderala er et svensk tettsted i Söderhamn kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 961 innbyggere. Sandarne. Sandarne er et svensk tettsted i Söderhamn kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 2 051 innbyggere. Ljusne. Ljusne er et svensk tettsted i Söderhamn kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 2 155 innbyggere. Ljusne ligger ved elva Ljusnans utløp i Bottenhavet, cirka femten kilometer sør for Söderhamn. Ljusne har jernbanestasjon på Ostkustbanan. E4 passerer ca 3 km vest for tettstedet. Loudon Wainwright III. Loudon Wainwright III opptrer i Duisburg i Tyskland den 13. juli 2003. Loudon Snowden Wainwright III (født 5. september 1946) er en amerikansk folksanger, låtskriver, humorist og skuespiller. Han er far til musikerne Rufus Wainwright og Martha Wainwright, bror til musikeren Sloan Wainwright, og tidligere ektemann til musikeren Kate McGarrigle i årene 1973–1977. Wainwright vant i 2010 Grammy med albumet ' for «Best Traditional Folk Album». Tidlig liv. Wainwright ble født i Chapel Hill, Nord-Carolina i USA, som sønn av yogalæreren Martha Taylor og Loudon Wainwright jr., en skribent og redaktør for det ukentlige magasinet "Life". Han vokste opp som blant de bedrestilte i Bedford, New York, en rik by i fylket Westchester County. På barneskolen var han klassekamerat med Liza Minnelli. Blant hans søstre er Sloan Wainwright, også en sanger, og han nedstammer direkte fra koloniguvernøren Peter Stuyvesant. Han tok eksamen ved St. Andrew's School. Karriere. Musikeren Kate McGarrigle, Wainwrights første hustru og mor til hans barn Rufus og Martha. Wainwrights karriere begynte på slutten av 1960-tallet med spille og synge i folksangtradisjonen, men humoristiske og nakne, ærlige selvbiografiske sanger som han skrev selv. Han hadde spilt gitar mens han gikk på skolen, men solgte den for yogaundervisning mens han bodde i San Francisco. Senere, mens han var på Rhode Island skaffet hans bestemor ham en jobb hvor han arbeidet på en lystbåthavn. Han ble inspirert av en gammel hummerfisker ved navn Edgar til å låne gitaren til en kompis og skrev da sin første sang, kalt «Edgar». Kort etter kjøpte han sin egen gitar og i løpet av et år hadde skrevet rundt tyve sanger. Han besluttet å dra til Boston og New York hvor han spilte på ulike klubber. Han ble til slutt «oppdaget» av Milton Kramer som ble hans manager. Han fikk en platekontrakt med Atlantic Records som utga hans første album i 1970, kalt ganske enkelt "Loudon Wainwright III". Wainwright har hevdet, slik som mange av hans samtidige, at han ble musikalsk inspirert av å se Bob Dylan på folkemusikkfestivalen Newport Folk Festival i 1962. Han ble en av de mange unge folkesangere som ble markedsført som «den nye Dylan» tidlig på 1970-tallet, noe han selv med beklagelse kommentarte satirisk i sangen «Talking New Bob Dylan» på sitt album "History" fra 1992. Datteren Martha Wainwright.Som svar skrev hans hustru Kate McGarrigle «First Born» hvor hun synger om hvor høyt hun elsker sin lille sønn og om hvordan han er hennes favoritt. Hans femte album "Unrequited" (1975), hvor han lar seg avbilde gråtende på omslaget, handler i stor grad om urolighetene ved at ekteskapet med Kate ble oppløst: sanger som «Whatever Happened to Us» og «On the Rocks» og til forsøket på å gi seg selv trøst «Absence Makes the Heart Grow Fonder». Hans album "T Shirt" (1976) og den påfølgende "Final Exam" (1978) spilte han med et fullt rockeband kalt «Slowtrain» etter å ha akkompagnert seg selv med kun kassegitar i årrekke, skjønt det er akustiske sanger også på disse albumene. Dessverre hadde dette albumet den ulykke at det kom ut samtidig med at pønk-bølgen brøt ut og albumet virket gammeldags og utdatert i mange kritikeres øyne. I henhold til hans egne notater på hans CD-utgivelse fra 2006 fikk albumet slik bitende omtale av magasinet "Rolling Stone" at han ble så deprimert at han lå til sengs i fem dager. Han fikk også en del berømmelse for å spille figuren kaptein Calvin Spalding, den syngende kirurgen, i tre episoder av den amerikanske TV-serien "M*A*S*H" i dennes tredje sesong (1974–1975), men hans musikalske omdømme er langt rikere. Ved å benytte en vittig stil hvor han håner og henger ut seg selv har Wainwright spilt inn over tyve album på elleve forskjellige plateselskap. To av hans album har blitt nominert for den amerikanske underholdningsprisen Grammy Award. Wainwright var ofte i Norge og deltok flere ganger på Ragnarockfestivalen i Holmenkollen hvor han knyttet de ulike innslagene sammen. Wainwright fikk mange venner i Norge, og da han var på ferie hos Rolf Aakervik ble han med på turneen til det politiske dugnadsbandet for aksjonen «Nei til EEC» "Rolfs pris" fra Risør til Haugesund sammen med Frode Nyhus, Jon Eiebakke, og Kåre Virud. Sønnen Rufus Wainwright.Wainwright har også deltatt i et antall filmer, blant annet mindre roller i "The Aviator", "Big Fish", "The 40 Year Old Virgin", "Knocked Up" og fjernsynsserien "Undeclared". Wainwright ble kjent i Storbritannia da han deltok sammen med den engelske sangeren og komikeren Jasper Carrott i dennes fjernsynsprogram "Carrott Confidential" på slutten av 1980-tallet, og han har forblitt populær i Storbritannia siden. I september 2006 komponerte Wainwright og Joe Henry musikk for Judd Apatows film "Knocked Up" som kom ut sommeren 2007. I tillegg til å ha komponert sanger til lydsporet opptrådte Wainwright i en mindre rolle som hovedpersonens fødselslege. Han har også komponert musikk for teaterproduksjonen av Carl Hiaasens "Lucky You" som hadde premiere ved Edinburgh Fringe Festival i 2008. Personlig liv. En noe mer hårete Wainwright fra tidligere i karrieren. Wainwrights sønn Rufus Wainwright og hans datter Martha Wainwright fra hans ekteskap med den kanadiske sangeren og låtskriveren Kate McGarrigle, er begge kjente sangere og låtskrivere. De har dessuten vært tema i flere av Wainwrights mest kjente sanger. Hans ode til amming, «Rufus Is a Tit Man» og den retrospektive «A Father and a Son» er til sønnen, mens hans andrefødte Martha fikk sine sanger med «Pretty Little Martha», og da hun ble fem fikk hun «Five Years Old», og da hun var tenåring ble hun omtalt i den klinisk ærlige «Hitting You». Ekteskapet ble oppløst da Rufus var tre og Martha var ett. Martha kommenterte det i et intervju: «Da jeg var mindre var jeg veldig opptatt av å høre på sanger min far har skrevet om sitt forhold til min mor. De gikk fra hverandre da jeg var liten og disse sangene er alt jeg har som kan fortelle meg noe om deres forhold. Jeg letet konstant i tekstene etter et slags bevis på at de hadde vært sammen». Rufus Wainwright har på sin sin side spilt inn en cover av farens sang «One Man Guy», og han skrev «Dinner at Eight» om en familiekrangel. Martha har spilt inn en coverversjon av sin fars sang «Pretty Good Day» og har selv uttalt at hennes sang «Bloody Mother Fucking Asshole» er om han. På den annen side har Martha og faren samarbeidet på sangen «You Never Phone» på hans album "So Damn Happy" (2003). Han har også skrevet en del sanger med Kate McGarrigle, og hun har spilt inn flere sanger som han har skrevet. Sangen «Father/Daughter Dialogue», fra hans album "Grown Man" (1995), forsøker Loudon – slik tittelen avslører, å gå i dialog med sine barn. Datteren Martha synger første vers hvor hun anklager faren, og spør ham om han virkelig tror at han med sine sanger kan gjøre alt galt rett igjen: "«The facts are in and we have found, / That basically you're not around.»" I andre vers forsvarer han seg med at han gjør bot med sine sanger, men livet er virkeligheten og sanger er kun sanger: "«Darling daughter can't you see, / The guy singing the songs ain't me.»" Loudon Wainwright har også datteren Lucy Wainwright Roche, som også er musiker, sammen med sangeren Suzzy Roche. Han fikk sin tredje datter Alexandra «Lexie» McKim Kelly Wainwright i sitt andre ekteskap med Ritamarie Kelly, og han giftet seg på nytt i 2005. Wainwright er en del av inspirasjonene til figuren Jimmy Thudpucker i den politisk kommenterende tegneserien "Doonesbury". Thomas Henry Burgoyne. Thomas Henry Burgoyne (født ca 1855, død ca 1895) var pseudonymet på en engelsk eller skotsk okkultist ved navn "Thomas Henry Dalton". I årene 1884–1886 var han sekretær i det hermetiske broderskap av Luxor. Burgoyne ble muligens født i 1855. I årene 1899–1900 publiserte han et tobindsverk med tittelen "Light of Egypt". Grønland (strøk). Grønland er et strøk i indre by i Oslo, rett øst for sentrum, beliggende i bydel Gamle Oslo. Det er avgrenset av Vaterland med Akerselva i vest, Tøyen m/ Enerhaugen i nord, Gamlebyen i øst og sørøst, og sporområdet til Oslo S (men ikke selve stasjonen) i sør. Grønland er også navnet på hovedgaten i området. Grønland har mye kulturell variasjon. Det er, sammen med nabostrøket Tøyen, et sentralt sted for Oslos innvandrerbefolkning; andelen innvandrere som bor i strøket er 35–40 prosent. Historie. Grønland ses nede i høyre hjørne av bildet, avgrensningen av sporområdet er svært tydelig Området var opprinnelig strandsonen øst for Akerselvas utløp, og navnet kan henspille på gressletter ved vannet. Gatene Grønland og Grønlandsleiret var den gamle strandlinjen og regnes som den historiske nordgrensa mot Bjørvika. Grunnen til at dette har endret seg er at nettopp Bjørvika er blitt massivt fylt ut gjennom flere århundrer. De nåværende gatene Grønland og Grønlandsleiret (tidligere Leiret) var veien mellom forstaden Oslo og Christiania, via Vaterlands bru (første bro bygget 1654). Forstaden Grønland ble innlemmet i Christiania 1859. Kirke, skole og brannstasjon ble bygget i nærheten av det nylig reiste "Bodsfengslet" på 1860-tallet. Grønlands torg ble anlagt som kvegtorg (Kvegtorvet, «Kutørjet») i 1860. Fra 1911 til 1974 lå Gartnerhallen, Kjøtthallen og Slaktehuset her. På 1970- og 80-tallet var torget bussterminal. Ny bussterminal ble åpnet 1989 (Galleri Oslo). Torgkomplekset med Smalgangen ble utbygd med boliger og butikksenter fra samme år med arkitekt Anker & Hølaas AS. Veier. Gaten Grønland er hovedåren i strøket, ved endepunktet fortsetter denne videre som Grønlandsleiret. Denne igjen slutter når den treffer på Schweigaards gate og fortsetter som Oslo gate. Schweigaards gate er også en viktig gate i strøket med mye trafikk. Gjennom strøket går den fra Nylandsveien til Oslo gate. Gaten fortsetter videre inn i Gamlebyen sør for Grønlands park - Botsparken også, men er her miljøgate uten noe privatbiltrafikk. Kollektiv. Oslo bussterminal ligger helt vest på Grønland. Denne har også en buss- og trikkeholdeplass like utenfor seg. På "Grønland torg" i gaten Grønland ligger Grønland stasjon – en t-banestasjon med alle nettets linjer. Kjente bygninger. Serveringsstedet "Dattera til Hagen", Grønland 10 Rengsjö. Rengsjö er et svensk tettsted i Bollnäs kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 272 innbyggere. Vallsta. Vallsta er et svensk tettsted i Bollnäs kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 280 innbyggere. Segersta. Segersta er et svensk tettsted i Bollnäs kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 329 innbyggere. Sibo. Sibo er et svensk tettsted i Bollnäs kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 351 innbyggere. Lottefors. Lottefors er et svensk tettsted i Bollnäs kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 391 innbyggere. Predrag Đorđević. Predrag Đorđević (født 4. august 1972 i Kragujevac) er en serbisk fotballspiller som spiller på midtbanen for den greske klubben Olympiakos. Djordjevic startet sin karriere i hjembyen Kragujevac for Radnicki, hvor han ble en sesong. Den unge vingen viste stort potensial, og ble raskt plukket opp av storklubben Røde Stjerne Beograd hvor han spilte fast i sin andre sesong på profesjonelt nivå. Siden fikk han større konkurranse om plassen sin, og ble utlånt til Spartak Subotica. Der ble han en sesong til han ble hentet til den ambisiøse, greske, andredivisjonsklubben Paniliakos. I Panaliakos ble han raskt en hit, sammen med spillere som Stelios Giannakopoulos. Sommeren 1996 ble han hentet til Olympiakos, hvor han siden ble klubbens kaptein. Allerede i sin første sesong spilte han fast på laget, og var klubbens straffeskytter fra årsskiftet 1996/1997. Djordjevic var svært delaktig da Olympiakos tok seg videre til kvartfinalen i Champions League sesongen 1998/1999. Deretter fulgte sesonger hvor Djordjevic stadig ble mer viktig både for Olympiakos og det serbiske landslaget. Da Djordjevic fylte 33 år foran 2005/2006-sesongen trodde mange at karrieren var på hell, men serberen svarte på tiltale og fikk sin beste sesong i havnebyen Pireaus med 15 mål og 14 assist på 29 kamper. Også i sesongen 2007/2008 var Djordjevic svært viktig for klubben da de tok seg videre fra Champions League-gruppespillet for første gang på 8 år. Djordjevic hadde flest målgivende pasninger av alle i turneringen i gruppespillet. Predrag Djordjevic signerte i februar 2008 en kontrakt som vil holde han i klubben ut 2008/2009-sesongen, men han er allerede tiltenkt en rolle i støtteapperatet rundt klubben. Predrag Djordjevic er nærmest udiskutabelt den største utenlandske spilleren som noensinne har vært i gresk fotball, og vil hos Olympiakos-fansen bli husket som kanskje den største i klubben gjennom tidene. Kilafors. Kilafors er et svensk tettsted i Bollnäs kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 1 124 innbyggere. Interessante steder i Kilafors er blant annet Kilafors herrgård, som har fløyer fra 1700-tallet og ligger ved bredden av innsjøen Bergviken. Postordrefirmaet Garntjänst har sitt hovedkvarter i Kilafors. I Kilafors finnes det også en kino fra 1933 som drives av en ideell forening, og som fremdeles viser moderne filmer. Kinoen ble i 1991 kjøpt av kommunen, som hadde planer om å rive bygningen. Etter en langvarig kamp for å bevare bygget, ble etter hvert Kilafors Biografförening dannet, som siden den gang har drevet lokalene. I begynnelsen leide de lokalene av kommunen, men har som 2001 stått som eier. Arbrå. Arbrå er et svensk tettsted i Bollnäs kommune i Gävleborgs län i landskapet Hälsingland. I 2005 hadde tettstedet 2 262 innbyggere. Fram til 1961 var Arbrå egen kommune og municipalsamhälle i Hälsingland. Historie. Arbrå kommune ble dannet i 1863. I 1907 ble kommunen delt i to, da stasjonsbyen dannet et municipalsamhälle i forbindelse med at jernbanen ble lagt. Nabokommunen Undersvik ble i forbindelse med storkommunereformen i 1952 en del av Arbrå kommune. Ni år senere, i 1961, ble Arbrå municipalsamhälle lagt ned, og stasjonsbyen ble igjen en del av Arbrå. Industri. Arbrå var lenge åsted for ulike industrier, blant annet flere verksteder, en skapprodusent og Forsbro textil. Arbrå ligger i Ljusnandalen og fikk tidlig sitt eget vannkraftverk. Sporene av vannkraften er fremdeles godt synlige i de nesten tørrlagte bekkene som omgir Forsön i det sentrale Arbrå. Det finnes spor av tidlige demninger, og siden 1905-tallet, har et relativt stort vannkraftverk, Norränge kraftstation, ligget like nord for tettstedet. Derfra ledes vannet fra Ljusnan ned i en tunnel som har sitt utløp på sørsiden av Forsön. Fortums kundeservice har sitt hovedkvarter i Arbrå. Dette kontoret var tidligere hovedkontor for Hälsingekraft. Her arbeider i dag ca. 200 personer. Idrettsliv. Idrettslivet i Arbrå har sterke tradisjoner, mest kjent er håndballklubben, der damelaget spiller i 2. divisjon (2009). I tillegg er det både ski- og fotballklubber. Ikke langt unna ligger hoppbakken Koldemoåsen, en av Hälsinglands første. La Maison Arabe. La Maison Arabe er et hotell i Marrakech i Marokko. Det ligger helt nordvest i gamlebyen, og er i gangavstand til Djemaa el Fna. Hotellet har 17 rom, i klassisk, marokkansk stil. Enkelte av suitene har privat terrasse. Hotellet har to restauranter. Det er ikke svømmebasseng på hotellet. Fjøløy fyr. Fjøløy fyr ble bygget i 1849 og ligger i Rennesøy kommune rett nord for Stavanger. Det ble automatisert i i 1977, men eies av Kystverket. Nærmeste nabo er Utstein Kloster på naboøya Klosterøy, og fyret blir derfor lett oversett av turister. Fyret ligger vakkert til ved Kvitsøyfjorden og det er utsikt nord til Karmøy, vest til Kvitsøy og sørover til Tungenes og Randaberg. Det er også fine muligheter for fuglekikking. Det var sildefiskeriene på midten av 1800-tallet som gjorde at folk presset på for å få anlagt fyr. Dette året ble ikke mindre enn åtte nye fyr satt i drift på strekningen fra Bergen til Stavanger. Fyret brant bare om nettene under sildefisket de første årene. Selve fyrhuset målte 2,5x2,5m. Det var en bonde i nærheten som stod for driften. Snart kom det krav om å forlenge driften. I 1852 ble fyret driftet i syv måneder og senere i 1855, ti måneder. Fyret lå i seilingsleden til byen og var veldig viktig for ferdselen. I 1866 satte Fyrvesenet opp en 70 m² stort hus til bolig for fyrvokteren. Huset lå kloss i fyrlykta. Så i 1954 ble det bygget et fyrtårn i betong og ny bolig for fyrvokteren nedenfor selve lykta. Fyrvokteren har i fritiden anlagt en kjøkkenhage rett ved huset. For at hagen skulle ligge i live ble det bygget en mur av stein rundt hagen. Bygningene er stengt for publikum, men en kan vandre fritt i området rundt. Skultorpstunnelen. Skultorpstunnelen (også kalt, Pansertunnelen eller Borgundatunnelen) er en 312 meter lang tunnel som går under det svenske forsvarets øvingsfelt for pansrede kjøretøy. Den ble bygd i forbindelse med en ombygging av Riksväg 26 sør for Skövde. Veien ble innviet i 2005, og hadde en totalkostnad på 570 mill. svenske kroner. Tunnelen har to kjørefelt i hver retning, og fartsgrensen er 100 km/t (2008). Eugeniatunnelen. Eugeniatunnelen er en motorveitunnel i Solna kommune like nord for Norrtull i Stockholm. Tunnelen ble åpnet for trafikk i 1991, og utgjør en forbindelse mellom Essingeleden og motorveien mot Uppsala kallt Eugeniaforbindelsen. Siden Essingleden ble åpnet for trafikk i 1966, har denne maglet forbindelse med E4 nord for Stockholm. Tunnelen består av to separate tunneler, hvor den sydgående er 480 meter lang, mens den nordgående er 440 meter lang. Den har to kjørefelt i hver retning. Antonis Nikopolidis. Antonis Nikopolidis (gresk: Αντώνης Νικοπολίδης – "Andónis Nikopolídis", født 14. januar 1971) er en gresk tidligere fotballspiller som sist spilte for Olympiakos CFP. Han er sett på som en av de beste keeperne Hellas har produsert, kun ranket under Nikos Sarganis. Nikopolidis har blitt kåret til den greske toppdivisjonens beste keeper seks ganger, og var i tillegg svært delaktig i Hellas' EM-triumf i 2004. Spillerkarriere. Nikopolidis startet karrieren i hjembyen Arta, før turen gikk til giganten Panathinaikos i 1989. Han fikk sin debut allerede året etter mot erkerivalen Olympiakos, men det var først gradvis etter 1994/1995 sesongen han fikk en fast plass på laget. På starten av 2000-tallet var han blant Panathinaikos' aller viktigste og beste spillere, og ble invitert av Zinedine Zidane til en allstar-kamp i 2002, noe som var svært uvanlig for en gresk fotballspiller. Antonis Nikopolidis startet sesongen 2003/04 veldig bra, og det ble nærmest møtt med vantro da han avslo en ny kontrakt med klubben ved juletider. Senere kom det frem at han hadde kommet til muntlig enighet om en kontrakt med erkerivalen Olympiakos. Etter dette ble han benket resten av sesongen, og da han løftet pokalen ved sesongslutt ble han pepet på av mesteparten av Panathinaikos-fansen på grunn av sitt noe uetiske valg. I Olympiakos har han de siste fire årene vært en særdeles viktig spiller, og tendensen til å gjøre tabber har gått ned med alderen. I sesongen 2007/2008 ble han kåret av fansen til den beste spilleren klubben hadde hatt den sesongen, på grunn av hans eminente spill i Champions League. I serien reddet han også tre straffespark i løpet av fire kamper. I Olympiakos har han reddet tre straffespark i Champions League i løpet av sine fire år mot Rosenborg, AS Roma og Real Madrid, noe som gjør han ubeseiret på straffer i den rød-hvite trøya. I februar 2008 signerte han en kontrakt som vil holde han i klubben ut 08/09-sesongen, da han etter planene skal legge opp i en alder av 39 år. Internasjonal karriere. For gjorde han sin debut i 1999 mot. To år senere, i en alder av 31 år, var han det udiskutable førstevalget mellom stengene til Otto Rehhagels mannskap. For Hellas var han sammen med et pottetett forsvar hovedgrunnen til at laget ikke slapp inn et eneste mål i de tre siste kampene av EM 2004, som Hellas til slutt vant. Både i kvalifiseringen til VM 2006 og EM 2008 var Nikopolidis fast for Hellas, og var også kaptein i mange kamper. Etter et dårlig mesterskap i Østerrike og Sveits trakk han seg fra internasjonal fotball, stående igjen med 90 kamper for det greske landslaget. Åros bru. Åros bru er ei veibru på fylkesvei 35 i Sokndal kommune i Rogaland. Brua krysser elva Sokno i Sogndalstrand. Den ble offisielt åpnet 27. november 1999 og avlastet Sogndalstrand bru fra 1882. Åros bru er (i likhet med den gamle brua) ei steinhvelvbru, og var den første av denne brutypen som ble bygd i Norge på over 60 år. Steinhvelvbruer var tidligere vanlig i Norge, men brutypen ble utkonkurrert av betongbruer før andre verdenskrig. Åros bru kostet nesten dobbelt så mye som ei tilsvarende bru i betong ville ha gjort, men det ble ansett at pengene kunne spares inn igjen fordi steinbruer er vedlikeholdsfrie. Todd Sauerbrun. Todd Scott Sauerbrun (født 4. januar 1973 i Setauket, New York) er en tidligere utøver av amerikansk fotball. Fredhällstunnelen. Fredhällstunnel er en motorveitunnel som går gjennom Fredhällsberget i Fredhäll. Fredhällstunnelen går fra Fredhällsbroen og passerer så under Hedbornsstigen og Viktor Rydbergs gata. Tunnelen utgjør en del av Essingeleden, og ble åpnet for trafikk 21. august 1966. Hele tunnelen ble imidlertid ikke tatt i bruk før 3. september 1967. Tunnelen har fire kjørefelt i hver retning og består av to separate tunneler som er 210 meter lange. På 1990-tallet gjennomgikk tunnelen en omfattende renovering. Nattō. Nattō (納豆) er en tradisjonell japansk matrett, laget av gjærede soyabønner, spesielt populært som frokost. Nattō er rikt på protein, og sammen med et annet soyabønneprodukt, miso, var nattō en viktig næringskilde i det føydale Japan. Den sterke lukten og smaken, og den klebrige konsistensen gjør at retten krever noe tilvenning. Nattō er særlig populært i de østlige regionene Hokkaidō, Tōhoku og Kantō. Jerikotunnelen. Jerikotunnelen er en del av E20 mellom Göteborg og Tollered, like utenfor Jonsered. Den er 185 meter lang, og har fartsgrense på 110 km/t. Byggetiden var to år, og tunnelen ble innviet 1963. Navnet kommer fra en bygning, Jeriko, som ligger like ved tunnelen. Jerikotunnelen har to filer i vestlig retning og tre i østlig. Murdekorasjonen ble lagt til i 1994. Vladimir Sasimovitsj. Vladimir Sasimovitsj (født 14. september 1968) er en tidligere friidrettsutøver, som representerte Sovjetunionen og senere Hviterussland i spydkast. Hans fremste prestasjon er tredje plass i VM i 1991 i Tokyo. Han har en personlig rekord på 87.40 meter fra Kuortane i juni 1995. Fra august 2004 til august 2006 var han suspendert for brudd på dopingbestemmelsene. Talant Dujshebaev. Talant Dujshebaev (født 2. juni 1968 i Bisjkek, Sovjetunionen) er en spansk håndballspiller av kirgisisk opprinnelse. I 1994 og 1996 ble han kåret til verdens beste håndballspiller. Han er i dag trener for den spanske klubben BM Ciudad Real, der han også spilte i de siste årene av sin aktive karriere. Dujshebaev er regnet for en av sin tids beste håndballspillere. Landslag. Dujshebaev var en del av det russiske landslaget frem til 1995. I 1993 ble han verdensmester med Russland etter at laget slo Frankrike i finalen. I 1995 ble han spansk statsborger, og han spilte for det spanske landslaget i resten av sin karriere. Mario Gómez. Mario Gómez García (født 10. juli 1985 i Riedlingen) er en tysk fotballspiller av tysk-spansk opprinnelse (faren er spansk). Mario Gómez spiller for Bayern München. Gómez vokste opp i Unlingen, en småby i Oberschwaben. Klubbkarriere. 9. mars 2004 spilte han 10 minutter for VfB i Mesterligaen i en kamp mot Chelsea. Debuten i Bundesliga fikk han 8. mai samme år. I sesongen 2004–05 spilte han mest for klubbens andrelag i Regionalliga, der han scoret 15 mål på 24 kamper. Han fikk også 8 kamper på førstelaget. Sesongen 2005–06 fikk Gómez fast plass på førstelaget. Han spilte 30 kamper i Bundesliga, og scoret 6 mål. Han fikk også med seg fem kamper i UEFA-cupen, der han scoret to mål I sesongen 2006-07 etablerte Gómez seg som en av Bundesligas toppscorere. Han brakk imidlertid hånden i mars 2007 og røk et korsbånd i det venstre kneet. Han gjorde comeback i mai, og scoret umiddelbart etter at han kom inn fra reservebenken. I denne kampen vant VfB 3-2 over Bochum, og hadde dermed ledelsen med to poengs margin før siste serierunde. Der vant de hjemme mot Energie Cottbus, og ble dermed tyske mestre. Etter sesongen ble han kåret til Årets spiller i Tyskland for 2007. I juli 2007 forlenget Gómez kontrakten med Stuttgart til 2012. I sesongen 2007-08 hadde laget problemer med å holde samme nivå som sesongen før, men Gómez opprettholdt scoringsformen med 19 mål på 25 kamper, og kom på andreplass på toppscorerlista, like bak Bayern Münchens Luca Toni, som scoret 25 mål. 26. mai 2009 ble han klar for Bayern München etter en overgang verdt 35 millioner euro. Landslaget. Gómez har både tysk og spansk statsborgerskap, men har spilt for alle Tysklands aldersbestemte landslag siden han var 17 år. Han debuterte på mot 7. februar 2007. Tyskland vant kampen 3–1, og Gómez scoret Tysklands andre mål. Han fikk sin andre landskamp da han ble kom inn som innbytter for Kevin Kurányi i en EM-kvalifiseringskamp mot, der han scoret to av Tysklands mål i en kamp de vant 6–0. Joachim Löw tok ut Gómez i Tysklands tropp til EM 2008. Han spilte alle tre av Tysklands gruppekamper, men var ute av form og misset flere åpenbare målsjanser. Etter gruppespillet gikk Tyskland over til å spille med bare en spiss, og Gómez ble henvist til reservebenken. Han kom innpå i EM-finalen for Miroslav Klose, men kunne ikke forhindre at Tyskland tapte 1-0 for Spania. Hoel-sakene. Hoel-sakene er blitt betegnelsen på to rettsavgjørelser som medførte to justismord mot samme person. I den første saken ble Carl Andreas Ingebrigtsen Hoel, født i 1865 i Valldal, dømt til 13 års fengsel i 1903 for mordbrann og frikjent i 1918. I 1929 ble han på ny siktet for ildspåsettelse og forsøk på forsikringssvindel og senere dømt til 18 måneders fengsel. Han ble frifunnet for dette forholdet i 1951, 86 år gammel. Den første saken. I 1903 ble Carl Hoel i lagmannsretten dømt til 13 års fengsel for mordbrann i Store Markvei i Bergen der en kvinne omkom. Straffen ble senere redusert til elleve år, og han ble løslatt på prøve etter åtte år på Akershus festning. Etter at det ble påvist et uttall alvorlige feil i politiets etterforskning, ble saken tatt opp på ny i lagmannsretten i 1918, der han ble frikjent for forholdet og tilkjent kr. 7 500 til dekning av utgifter. Retten hadde den gang ikke anledning til å tilkjenne billighetserstatning, men etter søknad til Stortinget, fastsatte stortinget enstemmig en slik erstatning på kr. 100 000,-, et beløp som i 2008 tilsvarer ca. kr. 2 000 000,-. Den andre saken. Erstatningssummen satte Carl Hoel i stand til å etablere en mindre møbelfabrikk på hjemstedet Valldal. Sent på kvelden den 25. april 1929 reiste ekteparet Hoel med lokalbåten til Ålesund. Tilbake i Hoels hus var hushjelpen og læregutten. Begge hadde sin bopel der. Ved 7-tiden neste morgen oppdaget læregutten at det brant på loftet, og han varslet naboene. Sammen fikk de slukket brannen før det var gjort særlig skade. Loftet var uinnredet, uten belysning, og det var samlet mye skrot der, bl.a. flere spann med maling. Bergen politikammer satte igang etterforskning i saken, og uten å sikre åstedet engasjerte vedkommende etterforskningsleder Hoels læregutt som medhjelper, på tross av at Hoel sa at det var en konflikt mellom ham og læregutten, og at han mistenkte ham for å ha stiftet brannen som hevn. Læregutten fortalte imidlertid at han hadde hørt at Hoel var på loftet umiddelbart før avreisen til Ålesund, og mente at han kunne ha tent et stearinlys der, som senere kunne ha startet brannen. Carl Hoel ble tiltalt for ildspåsettelse, forsøk på mordbrann og forsøk på assuransesvindel, og av Frostating lagmannsrett den 14. mai 1930 dømt til 18 måneders fengsel, samt fradømt offentlig stemmerett og adgang til offentlig tjeneste i ti år. Av ukjent årsak ble Carl Hoel aldri innkalt til soning av straffen i fengsel. Carl Hoel begjærte gjenopptakelse av saken flere ganger med grunnlag i uforsvarlig etterforskning, men begjæringene ble avvist av lagmannsretten henholdsvis 1932, 1934 og 1946, og påfølgende kjæremål i sakene ble også avvist av Høyesteretts kjæremålsutvalg. Den 2. mars 1951 ble det så avsagt frifinnelsesdom uten hovedforhandling i medhold av dagjeldende straffeprosesslov § 419, annet ledd. I erstatningssaken etter frifinnelsen ble Carl Hoel tilkjent kr. 29 000,- i erstatning (tilsvarende ca. kr. 400 000 i 2008). Rob Druppers. Robertus ("Rob") Johannes Druppers (født 29. april 1962 i Utrecht) er en tidligere nederlandsk friidrettsutøver, som vant sølvmedalje på 800 meter under VM i 1983. Denne prestasjonen medførte at han i 1983 ble kåret til årets sportsmann i Nederland. I 1985 satte han to nederlandske rekorder på hhv. 800 meter 1.43,56 i Köln og 1000 meter 2.15,23 i hjembyen Utrecht. Kinas Grand Prix 2005. Kinas Grand Prix 2005 var et Formel 1-løp arrangert 14. oktober – 16. oktober 2005 på Shanghai International Circuit i Kina. Det var det nittende og siste løpet i Formel 1-sesongen 2005. Eksterne lenker. 2005 Black Ice (album). "Black Ice" er det femtende studioalbumet til den australske hardrock-gruppa DC. Albumet ble utgitt den 20. oktober 2008 i Europa og dagen etter i USA og Canada. Albumet solgte 1.7 millioner eksemplarer første uken, og toppet listene i 29 land, inkludert Australia, Canada, Storbritannia, og USA. Første single fra albumet er «Rock 'N' Roll Train» og ble utgitt 28. august 2008. «War Machine» er det femte sporet på albumet, den kom ut som single nr to, og fikk en Grammy Award for «Best Hard Rock Performance». Norgesrekordhistorikk på 100 m butterfly. Oversikt over utviklingen av norgesrekorder på 100 m butterfly for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter). Simon Stavis. Simon Stavis (født 5. april 1986) er en norsk bandyspiller, som spiller spiss for Solberg Sportsklubb. Han ble toppscorer i den norske eliteserien i sesongen 2007/08 med 50 mål, og igjen i sesongen 2008/09 med 49 mål. I sesongen 2009/10 spilte han for den svenske klubben Frillesås i Allsvenskan. Sesongen i Sverige var tung og Frillesås rykket ned til 1. divisjon som seriens klart dårligste lag. Stavis scoret 8 mål og hadde 4 assist hovedsakelig som midtbanespiller. Etter året i Sverige er Stavis tilbake igjen i moderklubben Solberg SK. Solberg ble igjen seriemestere 2010/2011, men røyk overraskende ut mot Mjøndalen i semifinalene i NM-sluttspillet. Stavis sluttet som nr 2, ett mål bak, Christer Lystad på toppscorerlisten. Han spilte også sitt første VM i Kazan i februar 2011 og scoret 3 mål. Sommeren 2011 var det mye rykter rundt Stavis, han skrev tilslutt under på en 2-årskontrak med SSK. Sesongen 2011/12 erobret han igjen toppscorer tittelen som eneste spiller med 30 mål. I tillegg hadde Stavis 4 målgivende passninger. SSK tok sølv både i serien og i sluttspillet. I sluttspillet scoret Stavis 8 mål og hadde en assist. Han har også flere landskamper for forskjellige aldersbestemte landslag og åtte kamper/ 3 mål for A-landslaget. Blyantfiskfamilien. Blyantfiskfamilien er en gruppe karpelaksfisker som finnes i Costa Rica, Panama og Sør-Amerika. De fleste artene er små. Mange er populære akvariefisk. Afrikanske tetraer. Afrikanske tetraer er en gruppe karpelaksfisker. De lever i ferskvann i Afrika. Blant de mest kjente artene er kongotetra. Bunntittere. Bunntittere er en gruppe karpelaksfisker. De lever i ferskvann i Amerika. De fleste artene har avlange kropper og små munner. Bunntittere kan til tider stille seg i 45 til 90 graders vinkel. Gruppen er nært beslektet med Chilodontidae. Gjeddekarpelakser. Gjeddekarpelakser er en gruppe karpelaksfisker. De lever i ferskvann i Mellom- og Sør-Amerika. De har gjeddelignende kropp og skarpe, koniske tenner. Cynodontidae. Cynodontidae er en gruppe karpelaksfisker. De lever i ferskvann i neotropene. Det meste av viten som finnes om denne gruppen kommer fra medlemmene av delgruppen Cynodontinae som inneholder de største av artene. Kongsveien. Se også Kongeveien (pekerside) og artikkel om begrepet kongevei. Schak Bull. Bergen Haandværks- og Industriforenings Aldershjem, Bergen, Norway (1884). Idag benyttes bygningen av Kunsthøgskolen i Bergen. Schak August Steenberg Bull (født på gården Fargeraas, Årstad, Bergen 10. mai 1858, død i Bergen 25. januar 1956) var en sentral arkitekt i Norge på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Bull ble tidlig en sentral skikkelse i Bergens arkitektstand og utførte en mengde viktige bygninger. Mange av Bergensbygningene gikk tapt i Bergensbrannen 1916. Schak Bull var bror av statsråd Edvard Hagerup Bull, nevø av Ole Bull og fetter av Edvard Grieg. Utdannelse og studier. Schak Bull ble utdannet ved bygningsavdelingen på den polytekniske høyskole i Zürich i årene 1875-79 under professorene Georg Lasius, Julius Stadler og Ernst Georg Gladbach. Han besøkte verdensutstillingen i Paris 1878 og foretok flere studiereiser, blant annet til Tyskland i 1889 og 1898. I 1900 reiste han til England, Frankrike, Sveits og Østerrike-Ungarn. Stilvirtousen. Bull ble ansatt som assistent under arkitekt Ernst Norgrenn i 1879. Året etter døde Norgrenn og under Bulls ledelse ble arbeidet med Sandvikskirken (etter Norgrenns tegninger) fullført i 1881. Bull etablerte eget i 1880 og ble etterhvert en meget fasjonabel og produktiv arkitekt. I Bergen tegnet han tilsammen 186 bygninger. Bulls 1800-tallsarbeider omfattet en rekke ulike bygningstyper og stilarter. Han er blitt beskrevet som 'stilvirtous' og hans arkitektur spegler tiden han levde i. Den eklektiske historismen preger hans 1800-tallsarbeider. En ny tid. Bulls arkitektur ble sterkt kritisert mot slutten 1800-tallet, da tiden var åpen for en mer nasjonalt orientert arkitektur. Den nye stilen, jugendstilen, og regionale tradisjoner ble også viktig. På dette tidspunktet hadde nye, unge arkitekter begynt å markere seg i Bergen. I fremste rekke sto Jens Zetlitz Monrad Kielland (1866-1926) som var assistent for Bull i 1894 og startet eget kontor i Bergen i 1895. Kielland fikk tidlig i karrieren prestisjetunge oppdrag som Gamlehaugen til Christian Michelsen i 1899 og den nye Tyskebryggen i 1900. Sammenlignet med Schak Bull, var Kiellands arkitektur stilmessig mer nasjonalt og regionalt forankret. Mot slutten av 1800-tallet forlot også Bull den internasjonale historismen, og hans arbeider ble både preget av jugendstil og regional arkitektur, ofte inspirert av lokale 1700-tallsforbilder i Louis seize og empire. Flere av arbeidene fra tiden 1914-1929 ble tegnet sammen med sønnen Jens Munthe Bull. På sine eldre dager tok også Bull selvkritikk for husene han tegnet i "tysk stil". Han skrev i 1932 at han gledet seg over at mange av husene hans hadde forsvunnet i den store Bergensbrannen 1916. Dette utsagnet kan settes i relieff hvis en sammenligner Bulls eklektiske historisme med den kubiske "Harbitzgården", Torvalmenningen 2a, tegnet av hans sønn Jens Munthe Bull i 1935. Arkivet etter "Schak Bull & Søn" oppbevares på Bergen byarkiv. Utvalgte verker. Alle verkene ligger i Bergen om ikke annet er nevnt. Batman (1989). Batmobilen slik den fremstod i filmen "Batman" (også kjent som "Tim Burton's Batman") er en amerikansk actionthriller og film noir fra 1989 regissert av Tim Burton. Filmen handler om begynnelsen på Batmans karriere i Gotham City og hans sammenstøt med skurken Jokeren. Hovedrollen som Batman spilles av Michael Keaton, mens andre sentrale roller spilles av Jack Nicholson og Kim Basinger. Filmen er svært estetisk i sin stil, noe som forøvrig innbrakte den en Oscar. "Batman" ble en meget stor publikumssuksess på amerikanske kinoer og endte opp som den mest innbringende filmen i USA i 1989. Den hadde en noe mer moderat suksess utenfor USA og gjorde det relativt dårlig på norske kinoer, til tross for en relativ massiv reklamekampanje for filmen. Bare etter tre uker ble den tatt av plakaten på de store kinoene i Norge. Kinodirektør Ingeborg Moræus Hanssen mente at filmen ble totalt misforstått i Norge. Filmen ble tildelt en Oscar for beste dekorasjon. Den vant også en Grammy, en Saturn Award, en Brit Awards og en BMI Film Music Award. Handling. Niåringen Bruce Wayne blir vitne til det brutale drapet på sine foreldre. Fra da av bestemmer han seg for å vie sitt liv til å bekjempe ondskapen. Takket være pengene han har arvet, har han sterk nok økonomi til å kunne bekjempe kriminalitet på de mest dramatiske og oppfinnsomme måter. Byen han lever i, Gotham City, har utviklet seg til å bli et mørkt, uhyggelig tilfluktssted for kriminelle, styrt av den korrupte sjefen Carl Grissom, og terrorisert av en morder kjent som The Joker. Den mystiske maskerte helten Batman gjør inntog i Gotham og gjør livet surere for de kriminelle. Journalisten Vicki Vale forsøker å finne ut sannheten bak den nye maskerte helten Om filmen. Filmen ble forholdsvis godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 72% på Rotten Tomatoes (2012) og 66% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 2 av 4 stjerner. VGs anmelder gav den terningkast tre og beskrev den som en «brutal og dyster actionfilm». Nettestedet CINERAMA gav den terningkast seks i 2009 og skrev: «Jack Nicholsons versjon av Joker er en paradeoppvisning som stjeler nesten hele filmen, den tette, harde historien og den økonomiske og treffsikre dialogen og ikke minst Anton Furts mørke, stormannsgale, gotiske mareritt av en storby». Filmen ble svært populær og innbrakte så mye som $411,3 millioner på verdensbasis, hvorav $251 millioner i USA. Den ble den nest mest innbringende filmen på verdensbasis i 1989 (kun forbigått av "Indiana Jones og det siste korstog") og den mest innbringende i USA. Produksjonskostnadene var på $35 millioner, mens det ble brukt $15 millioner på annonsering. Filmen hadde førpremiere i Oslo den 2. oktober 1989 med spesielt inviterte. Premieren var 5. oktober. Wetterhoun. Wetterhoun (FCI #221, "Wetterhûn") er en mellomstor vannhund som trolig stammer fra det vestre Friesland nord i Nederland. Opprinnelse og alder. Wetterhoun er en hunderase med mange navn. Den kalles blant annet "frisisk vannhund", "nederlandsk spaniel" og "oterhund". Navnet "wetterhoun" stammer fra vestfrisisk "wetterhûn", som oversatt til norsk betyr "vannhund". Det er usikkert hvor gammel rasen er, men det eksisterer referanser til denne hunden fra 1600-tallet og framover. Den kan imidlertid være eldre. Opphavet er også ukjent, selv om kynologer har antydet at den kan være en etterkommer av gammel europeisk vannhund, en nå utdødd hundetype som tidligere fantes over store deler av Mellomeuropa. En annen teori er at den er en etterkommer av spansk vannhund, siden spanjolene i lang tid drev utstrakt handel med friserne, men også portugisisk vannhund er nevnt som en mulig progenitor. Noen har også antydet at såkalte nordiske spisshundraser kan være blant opphavet, en teori som en grunnlagt på rasens haleføring og den kraftige, kvadratiske kroppsbygningen. Wetterhoun var fra gammelt av kjent som en ypperlig oterjeger, derfor tilnavnet "oterhund". Oteren var en konkurrent for fiskerne, som derfor tok i bruk denne hunden for å avhjelpe problemet. Da oteren etter hvert ble mer sjelden i Friesland tok folk den i bruk som jakthund på annet småvilt. Mange har også paret den med stabyhoun gjennom årene, for å oppnå en ennå mer allsidig jakthund. Slik kryssavl holdt imidlertid på å bli begge rasenes bane. I tillegg har denne flotte hunden tradisjonelt fungert som gårdshund i hjemlandet. Raad van Beheer (kennelklubben i Nederland) anerkjente wetterhoun alt i 1942, men på den tiden var rasen lite homogen. Arbeidet med å identifisere wetterhoun som en egen homogen hunderase begynte derfor i realiteten først etter andre verdenskrig, da oppdretteren "Jan Bos" la ned et stort arbeid med å registrere rasetypiske individer i hjemlandet. Dette arbeidet pågikk til begynnelsen av 1960-tallet, da stamboken ble stengt og arbeidene med en nye rasestandard tok til. Rasen er meget sjelden utenfor Nederland. Utseende, anatomi og fysikk. Wetterhoun en en robust hund, som verken skal være plump eller klossete å se til. Den har en kvadratisk og kraftig bygning, med godt tilliggende hud uten løs halshud. Hodet står i forhold til kroppen. Skallen og snutepartiet er like lange (1:1). Ørene er lavt ansatt og henger flat til kinnene. Halen bæres i en krøll over eller på siden av krysset. Rasen ska ikke ha hengende lepper. Pelsen, som er vannavisende, har tette krøller av stive, kraftige pelstufser med grov oljet struktur, bortsett fra på fra hode og nedover bena. Ensfarget sort; ensfarget brun; sort med hvite tegninger; brun med hvite tegninger. Såkalte «ticks» eller «roan» i det hvite er tillatt. Hannene skal ideelt måle 59 cm i skulderhøyde, tispene 55 cm. Vekten varierer med typen, men ligger stort sett i området 15-20 kg. Bruksområder. Wetterhoun er en kortjager av type. Den har usedvanlig godt utviklet luktesans og kan brukes som jakthund på flere småviltarter. Den er også ypperlig egnet som trøffelhund, narkotikahund, sporhund og ettersøkshund, avhengig av trening. Den regnes også som en god vakthund. Wetterhoun passer også godt til en rekke former for hundesport, for eksempel agility og lydighet. Likeledes er den en god familiehund og en meget sjelden og spennende utstillingshund. Lynne og væremåte. Wetterhoun har et vennlig vesen og passer godt som familiehund for nærmest alle, bare den blir aktivisert. Den er rolig, sta og noe reservert overfor fremmede. Wetterhoun trenger en god del mosjon og bør få nok psykiske utfordringer for å trives maksimalt. Pelsen krever vedlikehold på daglig basis. Androulla Vassiliou. Androulla Vassiliou (Ανδρούλλα Βασιλείου) født 30. november 1943 er en kypriotisk politiker. Hun ble i 2010 utnevnt til kommissær for utdanning, kultur, språklig mangfold og ungdom i Europakommisjonen. Tidligere var hun helsekommissær etter at hennes forgjenger Markus Kyprianou sa fra seg stillingen i 2008 for å bli utenriksminister på Kypros. Androulla Vassiliou er jurist med 20 års erfaring som advokat og ti år med parlamentserfaring fra Kypros. Tidligere har hun vært visepresident i det europeiske liberale partiet ELDR og varamedlem i Konventet for Europas framtid som utformet forslaget til Grunnlovstraktat. Antonio Tajani. Antonio Tajani (født 4. august 1953 i Roma) er en italiensk politiker. Han er visepresident i Europakommisjonen og kommissær for næringsliv og entreprenørskap. Han har tidligere vært transportkommissær. Tajani er tidligere parlamentsmedlem med bred europeisk erfaring. Han har uttrykt sterk interesse for transportsektoren og vil spesielt fokusere på flytransport, klima og trans-europeisk infrastruktur. Formel 1-sesongen 2009. Formel 1-sesongen 2009 var den 60. FIA Formel 1-sesongen. Det ble kjørt sytten løp; Sesongen startet i Australia den 29. mars og avsluttet i Abu Dhabi den 1. november. Syv team deltok i mesterskapet igjennom en avtale med Formula One Management (redusert fra åtte etter at Super Aguri trakk seg fra 2008-sesongen), mens tre andre team i Grand Prix Manufacturers’ Association (GMPA) signerte en memorandum of understanding (MoU) under Spanias Grand Prix 2006. Kalender. FIA la frem 2009 kalenderen den 7. oktober 2008 Den 3. februar 2007 ble det annonsert at et nytt løp i Abu Dhabi kjent som Abu Dhabis Grand Prix vil ble lagt til 2009 kalenderen som en del av Formel 1s utvidelse i Midtøsten. Løpet vil ble kjørt på Yas Marina Circuit for øyeblikket er under bygging på Yas Island. Den 10. april 2008 ble det sagt at løpet skulle ble kjørt i oktober, men det er ikke tilfellet i FIAs provisoriske kalender. Førere. 1 Kun halvparten av poengene ble tildelt etter Malaysia Grand Prix, ettersom løpet ble avbrutt før 75% av løpsdistansen var gjennomført på grunn av regn. 2 Sjåføren avsluttet ikke løpet, men fikk plassering ettersom han hadde gjennomført mer enn 90% av løpet. Konstruktører. 1 Kun halvparten av poengene ble tildelt etter Malaysia Grand Prix, ettersom løpet ble avbrutt før 75% av løpsdistansen var gjennomført på grunn av regn. 2 Sjåføren avsluttet ikke løpet, men fikk plassering ettersom han hadde gjennomført mer enn 90% av løpet. Regelendringer. Den 22. desember 2006 ga FIA ut de tekniske reglene for 2009 sesongen. Gerard Waegeneire. Gerard Gustave Waegeneire (født 1947) er en fransk-norsk kunstmaler. Han har sammenlagt åtte års kunstutdannelse i Norge: Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi. Waegeneire begynte først med økonomiutdannelse, men fant raskt ut at det ikke var noe for ham. Han anvender hovedsakelig akvareller når han maler. Hans kunst er forenklet, og er inspirert av art premier. Et eksempel på en sådan kunst kan være afrikansk maske. Waegeneire er opptatt av organiske former, av hvorledes ting vokser og blir formet av naturen. Et eksempel kan være hvorledes en stein blir slipt og formet av vær og vind. Han er bosatt i Oslo og lærer ved NISS. Dysthymia. "Dysthymia" er Silent Vanquish' første fullengder musikkalbum. Det ble utgitt 2006. Albumet ble spilt inn i TTO Production Studio i Drammen, og er mikset av Raymond Smith. Masteringen er av Kjetil Ottersen ved Vektor Facilities. Stavros Dimas. Stavros Dimas (gresk Σταύρος Δήμας – "Stávros Dímas", født 30. april 1941 i Aten) er en gresk jurist og tidligere EU-kommissær for arbeid og sosiale anliggender. Han ble EU-kommissær for miljø da svenske Margot Wallström i 2004 gikk inn som nestleder i Kommisjonen med ansvar for kommunikasjonsstrategier og Kommisjonens kontakt med politikere i Rådet, Parlamentet og nasjonalt. Stavros Dimas kommer fra de greske sentrum-høyre Nydemokratene og blir omtalt som en progressiv politiker. Posten som miljøkommissær blir regnet som en av de mest innflytelsesrike og utfordrende posisjonene i Brussel. Formel 1-sesongen 2010. Formel 1-sesongen 2010 var den 61. Formel 1-sesongen. Sesongen bestod av 19 løp med sesongstart den 14. mars i Bahrain og finale i Abu Dhabi den 14. november. Det dukket også opp et nytt løp denne sesongen, Koreas Grand Prix, som ble kjørt på Korea International Circuit i Yeongam i Sør-Korea den 24. oktober. Jenson Button, som vant førermesterskapet i 2009 for Brawn Grand Prix, kjørte for Vodafone McLaren Mercedes denne sesongen. Brawn Grand Prix, som også vant konstruktørmesterskapet, har solgt deler av laget sitt (75,1%) til Mercedes-Benz og Aabar, og blitt omdøpt til Mercedes GP Petronas F1 Team, hvor syv-ganger verdensmester Michael Schumacher gjorde comeback etter å ha gitt seg i slutten av 2006-sesongen. Under Brasils Grand Prix den 7. november 2010 vant Red Bull Racing konstruktørmesterskapet, kun fem år etter deres debut i 2005. Den 14. november ble Red Bull-føreren Sebastian Vettel tidenes yngste verdensmester etter å ha sikret seg en seier under Abu Dhabis Grand Prix. Borknagar. Borknagar er et norsk black metal band fra Bergen. Bandet ble dannet av Øystein Garnes Brun i 1995. Tekstene omhandler filosofi, paganisme, natur og om universet. Ignazio Abate. Ignazio Abate (født 12. november 1986 i Sant'Agata de' Goti) er en italiensk fotballspiller som spiller for AC Milan i Serie A Klubb. Abate startet karrieren i junioravdelingen til Milan i 2003. Han fikk aldri noen kamper i Serie A, men én i både Champions League og Coppa Italia, mot Celta Vigo og Sampdoria. I 2004 gikk han på lån til Napoli, som da spilte i Serie C1. Han imponerte stort, og fikk et lite opphold i Serie A, med Sampdoria. Han greide aldri å spille seg til en plass i laget, og ble senere lånt ut til Serie B-laget Piacenza. Året etter gikk han på lån til en annee Serie B-klubb,Modena. Han spilte alle kampene i serien, noe som førte han tilbake til Serie A, denne gangen med Empoli under deleierskap med Milan. Da Empoli rykket ned, uttrykte Abate at han ikke vill spille i Serie B, og at han var mer enn god nok for Serie A. 16. juni 2008 hentet Milan ham tilbake etter 4 år i andre klubber. Landslag. Abate debuterte for U-21 laget til Italia 12. desember 2006 da han kom inn for Marino Defendi, mot Luxembourg. Fra før av har Abate spilt for U-18, U-19 og U-20 landslaget til Italia. 3. juli 2008 ble Abate tatt ut i OL troppen til. Setefødsel. Setefødsel blir betraktet som en komplisert fødsel. Flere blir tatt med keisersnitt. Fremfall av navlesnoren skjer noe hyppigere enn ved ordinær hodefødsel. Ved setefødsel blir babyen ofte født med rumpen først, deretter med føttene og skuldrene, men noen ganger kommer føttene ut først. Avslutningsvis blir hodet hjulpet ut. Ofte må det bli hjulpet ut med tang. Gaunt's Ghosts. Gaunt's Ghosts er en bokserie skrevet av den engelske forfatteren Dan Abnett. Serien hører under militær science fiction-litteratur, og er satt i det futuristiske Warhammer 40,000-universet. Serien spenner seg over elleve bøker så langt og følger et regiment fra planeten Tanith som kjemper i en konflikt kjent som Sabbat Worlds Crusade. Det er flere navngitte karakterer i bøkene men hovedpersonen er oberst-kommissær Ibram Gaunt. Andre sentrale karakterer er oberst Colm Corbec, major Elim Rawne, skarpskytteren Hlaine Larkin, den unge adjutanten Brin Milo og speideren Mkoll. Serien er sannsynligvis den mest populære og bestselgende av alle produktene utgitt av Black Library. Det er produsert mye ekstra effekter i tillegg til hovedbøkene i serien, slik som spin-off bøker, faktabøker, t-skjorter, plakater og spesialutgaver av bøkene i serien. BI Studentsamfunn. BI Studentsamfunn (BIS) er studentforeningen for studentene ved BIs regionale høyskoler. BI Oslo har sin egen studentforening: SBIO Det høyeste organet i BI Studentsamfunn er Landsmøtet som arrangeres hver vår. Ved landsmøtet er alle lokalavdelingene representert med delegater tildelt etter medlemsmasse. BIS' hovedorgan mellom landsmøtene er Sentralstyret (7 styremedlemmer), som blir valgt inn av Landsmøtet. Etter et vedtak fattet av styret ved BI i desember 2006, ble 7 av 12 lokalavdelinger i tidsrommet frem til våren 2009 lagt ned, i tråd med BIs langsiktige strategi. Dette gir BIS ansvaret for en studentmasse på om lag 3 500 studenter. I tillegg arbeider BIS med BIs samarbeidsskole i Litauen: ISM (International School of Management) og deres studentforening ISM SA. De nasjonale arrangementene BIS Næringslivsdagene, Karriere SpeedDating, Studentaksjonen og BIS Vinterleker er de mest profilerte overfor studentene såvel som media. BIS arbeider etter verdisettet fag, politikk og trivsel, som gjennomsyrer arbeidet organisasjonen gjør. Historie. BI Studentsamfunn ble opprettet i 1987 under navnet Norsk Bedriftsøkonomisk Studentersamfund (NBS). Byttet i 2001 navn til BI Studentsamfunn (BIS). Lockheed Martin X-33. Lockheed Martin X-33 var et eksperimetelt romfly, og var en halvskala prototype til et gjenbrukbart romfartøy kalt «VentureStar». Historie. Kunsnerisk fremstilling av X-33 klar til oppskyting USAs aldrende romferge-flåte trengte en avløser, og 2. juli 1996 ble Lockheed Martin utvalgt til å lede et samarbeid mellom USAs regjering ved NASA og en rekke industriselskaper om å designe, bygge og fly X-33. NASAs budsjett for dette RLV-prosjektet (Reusable Launch Vehicle) var på 941 millioner USD. Etter planen skulle testprogrammet med 15 testflyvninger fra Edwards Air Force Base starte rundt årtusen-skiftet. Konseptet var et ettrinns romfartøy – SSTO (Single Stage To O'"rbit) med en pluggdyse rakettmotor ("aerospike") med flytende drivstoff. Arbeidet med de forskjellige komponentene og utskytningsfasilitetene startet, men prosjektet støtte raskt på store vanskeligheter, blant annet med motoren og med kompositt-tankene som skulle inneholde flytende hydrogen. Forsinkelsene og kostnadsoverskridelser relatert til hydrogentankene var en viktig grunn til at NASA trakk seg fra prosjektet i mars 2001, etter at X-33 var 75% ferdigbygd. Lockheed Martin hadde investert omkring 200 millioner USD av egne midler i prosjektet, og var nå fristilt til å fullføre X-33, men de valgte istedet å kansellere hele prosjektet. Skjebnen til den halvferdige X-33 er ukjent. Formål. X-33 skulle demonstrere avanserte teknologier som ville øke sikkerheten og påliteligheten til gjenbrukbare romfartøy. Et annet mål var å redusere kostnadene ved å sette nyttelast i jordbane fra 22 000 USD per kg til 2 200 USD per kg. Videre skulle X-33 være enkel og billig å vedlikeholde og ha klargjøringstid på 7 døgn. Planen var at klargjøringstiden skulle ned i 2 døgn under testprogrammet. Design. Testkjøring av pluggdyse-moteren som var ment for X-33 Utformingen av X-33 er basert på fasongen til vingeløse fly ("lifting body"). Det var kileformet med to halefinner og to korte vinger. Det skulle utstyres med to revolusjonerende, pluggdyse rakettmotorer og et sterkt, metallisk varmeskjold-system istedenfor romfergens system med silikafiber-blokker. Drivstofftankene var av lettvekts komposittmateriale og skulle integreres i skroget. X-33 skulle være ubemannet og helt selvstyrt. Oppskytningen skulle foregå vertikalt som en rakett, mens det skulle lande horisontalt som et fly. X-33 skulle bringes opp til en høyde på 96 000 meter (60 000 fot) og til en hastighet på Mach 13 før det returnerte til bakken. Janez Potočnik. Dr. Janez Potočnik (født 22. mars 1958) er en slovensk politiker som ble Europakommisjonens miljøkommissær i 2010. Tidligere har han vært kommissær for vitenskap og forskning (2004–2010). Han har doktorgrad i økonomi og en respektabel politikerkarriere i hjemlandet. Han var tidligere slovensk minister for europeiske saker og ledet Slovenias delegasjon i medlemskapsforhandlingene med EU. Trolltun Borettslag. Trolltun borettslag, i dagligtalen omtalt som «kunstnerboligene», er et borettslag på Bøler i Oslo. Borettslaget består av 32 atelierleiligheter bygget i 1959 med støtte fra Oslo kommune og Husbanken. Borettslaget er tegnet av arkitekt Helge Thams, og bygget av OBOS. Borettslaget ble påtenkt allerede under krigen før det endelig ble bygget og erklært åpnet i 1959. Det var da forbeholdt norske billedkunstnere. Kunstnerkolonien på Bøler, med Trolltun som offisielt navn, er et lite, usedvanlig borettslag. Det ligger fredelig og idyllisk til i randsonen til Østmarka, mellom Bølerlia og Nøklesvingen. Boligene er per i dag forbeholdt medlemmer i Norske Billedkunstnere, Norske Kunsthåndverkere og Forbundet Frie Fotografer, men tidligere har det også vært åpent for arkitekter og scenografer. Boligene kan i prinsippet ikke arves, men det har likevel forekommet et par arveskifter. Ved andelseiers død arver ektefelle og/eller andre livsarvinger andelen, men bare gjenlevende ektefelle eller samboer, som har bodd sammen med avdøde i de to siste år, kan bli boende uten å oppfylle kriteriene for å bo her. Den som ønsker å kjøpe bolig på Trolltun, må, i form av CV, dokumentere betydelig aktivitet innen sitt fagfelt over flere av de siste ti år. Styret tar stilling til om interessenter fyller kravene til å bli andelseier, og skal godkjenne interessenter før en kan være med i endelige budrunder. Leilighetene ble ferdigstilt høsten 1959, med Oslo kommune som garantist for Husbanken og OBOS som utvikler sammen med Unge Kunstneres Boligbyggelag. Sistnevnte bestod av medlemmer i Unge Kunstneres Samfund (UKS). I 1956 ble byggingen av Trolltun vedtatt i Bystyret, i 1958 startet byggeprosessen. At prosjektet lyktes, skyldtes en enestående velvilje fra Oslo kommune. Kommunen stilte med gratis tomt og overkommelige finansieringsordninger. Høsten 2009 kom boka om dette borettslagets historie ut. Den er ført i pennen av journalist og forfatter Helle Benedicte Berg (1971), og ble utgitt ut med støtte av Sparebankstiftelsen, OBOS, Fritt Ord, Norsk kulturråd, Bildende Kunstneres Hjelpefond, Bydel Østensjø og NBBL. Boka heter "Kunstnerhus - Trolltun borettslag 1959-2009", og bilderedaktør for boka var fotokunstner Ane Hjort Guttu. Boka ble utgitt på Gaidaros forlag 22. august 2009. Over 70 yrkesaktive malere og billedhuggere, og etter hvert også grafikere, arkitekter, illustratører, kunsthåndverkere, keramikere, tekstilkunstnere, smykkedesignere og fotografer, samt andre utøvende kunstnere på andre områder (i egenskap av å være ektefeller til boende kunstnere) har hatt hus og arbeidsplass på Trolltun. Shelly Johnson. Shelly Johnson er en figur fra tv-serien "Twin Peaks". Rollefiguren er skapt av David Lynch og Mark Frost, og blir spilt av Mädchen Amick. Johnson jobber på en restaurant som eies av Norma Jennings, en god venn av henne. Shelly droppet ut av high school for å gifte seg med lastebilsjåføren Leo Johnson. Etter bryllupet ble det tydelig at Leo ikke var den karen som Shelly trodde han var. Leo er en konemishandler og narkotikasmugler. Borknagar (Borknagar-album). "Borknagar" er debutalbumet til det norske black metal bandet Borknagar. Dette er det eneste albumet hvor låtene er på norsk og ikke engelsk. Granåsen (Gran kommune). Granåsen er den sørligste grenda i Gran kommune, mot Lunner og i sørvest i retning Jevnaker, på folkemunne også kalt Rakalauv. Defineringen Rakalauv eksisterer også på Lunner-siden av kommunegrensa og Rakalauvsvegen (som er en del av den gamle Kongevegen eller også kalt den Bergenske hovedveg) går iflg. en nå avdød kjentmann Karl Lyngstad fra Raknerudskrysset i Granåsen til Solheimstorget i Lunner, som på et vis er tvillinggrenda til Granåsen og med tett kontakt i alle år. Grenda har også nær knytning til de andre nabogrendene Granavollen og Vestre Gran. Grenda Granåsen ligger på ca. 250 – 550 moh., men de sentrale områdene i bygda ligger på ca. 370-470 moh. med god fruktbar kalkholdig jord. Det er ca. 6 km fra ytterkant til ytterkant øst-vest og ca. 3 km nord-sør, altså ca. 18 kvadratkilometers areal. Avstand til Gran sentrum er fra ca. 2-7 km, Lunner sentrum ca. 3-7 km, Jevnaker ca. 17-21 km, Brandbu 17-21 km, Hønefoss ca. 27-31 km, Gardermoen ca. 48-52 km, Oslo sentrum ca. 67-71 km. Befolkning og virksomheter. Det bor i underkant av 400 mennesker i Granåsen som er meget sentralt geografisk plassert på Hadeland, omtrent midt i «smørøyet», faktisk også omtrent midt på Østlandet. Bygda/grenda ligger for det meste oppe i åsen, men inneholder også gårder og hus i liene ned mot Vassenden (Gran sentrum). Grenda har liten industri, handel og tjenester, de viktigste har vært bikubeproduksjon (som nå antagelig er avviklet), sesongbetont pukkverk i Buhammern, hytteutleie for Vaktmesterkompaniet på grensa til Vestre Gran og stutteri (hesteavl) med dyrlegepraksis på Vienbråten gård. Tidligere fantes et marmorbrudd som leverte nydelig og fin, men litt for sprø marmor til flere steder i landet, visstnok bl.a. i Oslo rådhus. Vaktmesterkompaniet har et feriested i Rudsødegården (Russøggarn) på grensa til Vestre Gran hvor de har utleie av hytter og lokale for egne ansatte. For noen år siden fantes det 2 butikker i bygda, Norum og Espen landhandlerier som begge ble nedlagt etter butikkjedenes inntog og overtagelse av kolonialhandelen. Disse lå kun 300 meter fra hverandre, hadde stor handel i mange år, men ble altså nedlagt i forbindelse med butikk-kjedenes inntog på Hadeland og folks vandring til de større sentraene. Ved Norum fantes det også et fryseri hvor man kunne leie plass til frysing av matvarer, da det for mange år siden ikke var vanlig å ha egen fryser. Granlund skole. Skolen er fra før 1900 og huset mangfoldige elever og lærere gjennom tidene, men er nå nedlagt og huser nå Rakalauv barnehage med førskolebarn. Skolen var et enormt aktivt senter i bygda i tidligere tider med festlige årslag, religiøse møter, skolefester (som juletrefester, skoleavslutninger osv.), vel-møter, andre foreningsmøter, fotball på skolebanen om sommeren med haugevis av unger, ungdom og voksne, skiidrett om vinteren (med langrenn og hopp og til og med slalåm på de bratteste jordene), kioskvirksomhet og parkering, div. konkurranser som f.eks. Hadelandslaget (med utflyttede hadelendinger i Oslo og omegn) sitt årlige skirenn i mange år. Pluss Grane 4H-klubb som tidligere var meget aktive og avholdt flere fylkesstevner ved skolen, som inneholdt masse konkurranser og tevlinger og overnatting av haugevis av barn og ledere i telt. Trolig var det mye mer virksomhet ved skolen enn nevnt her. Religionen i bygda. I gamle dager var det rike religiøse aktiviteter rundt om på bygdene og det samme var det i Granåsen. I etasjen over gamle Norumsbutikken var det et aktivt religiøst miljø hvor predikanter holdt flammende taler og musikk og sang ble utført med stor innsats. Også på gamleskolen Granlund et par steinkast unna var det aktivt religiøst miljø med ofte møter, bl.a. av pinsevennene. Såkalt "mesjon", hvor lokale kristne innbyggere holdt indremisjonsmøter privat og samlet inn penger til diverse gode formål, ble avholdt mange ganger i løpet av et år og samlet en god del religiøse til bønn, allsang og god mat. Det var i mange år disse "mesjonsmøtene" som trakk mest folk fordi det nok ikke var mye annet å finne på og det var allsang og servering på disse møtene som gjorde at folk møtte opp. Mange er historiene om disse forlengst forgangne møtene, men her er ett eksempel på hvordan stemningen kunne være: En predikant holdt en flammende preken og forkynte at "intet er umulig for Gud, absolutt intet!". Da var det at en unggutt (en fålå - artigskrue) reiste seg opp og sa: "Han klarer ikke å lugge en flennskælla mænn!". Det ble selvfølgelig både stor latter, forferdelse og oppstyr og diskusjonen gikk høyt under matserveringa pga. denne kommentaren. Andre lokale uoffisielle halvreligiøse møter ble avholdt kontinerlig, som oftest hjemme hos folk, hvor kristen sang og musikk og god mat spilte en stor rolle. Det må også nevnes at man hadde motsvarigheter til disse miljøene, mest kjent var en gjeng med "glade gutter" som ofte satt i "Dynnaskauen" midt mellom butikkene Norum og Espen Landhandleri og utøvet sin egen kultur, for derfra var det kort vei til begge butikkene for mer bunkring av varer... Det var vel bare ca. 10-20% av innbyggerne i bygda som var religiøse, de fleste var verdslige, gikk på dans og tok en "støyt" eller fem. Gårdsbruk. Ellers er det gårdsbruk som dominerer grenda, med et 40-talls gårder og en del småbruk og gamle husmannsplasser med dyrket mark. Samdrift på ku er det blitt flere av etterhvert i grenda. Gårder ryddet fra bronsealderen fram til svartedauen i Granåsen er bl.a. Kjekshus, Grimsrud, Espen, Holm, Vien, Gagnum, Raknerud, Børmarken, Lyngstad, Bjørge, Koller, Grini, Ringdahl og Dehlimarka. Jorda i bygda er kalkholdig og mineralrik og gir en god avling av korn, poteter, grønnsaker og gressvekster. Dessverre ligger mange av de gode jordene høyt i bygda eller i "bakli" sånn at man er avhengig av godt gro- og tørkevær for å få gode avlinger. Men i kronår er bygda blant matkammer-fyllerne på Hadeland. I mange år var det også en utstrakt avhenting av mjølk fra de mange gårdene som hadde ku. Den gang hadde til og med de minste brukene minst 1 ku og alle leverte det de kunne for betaling til meieriet i Vassenden (Gran sentrum). Sjåfør Torger Wien var blant de som hentet mjølk på mjølkebukkene langs veien året rundt, et sabla slit, se også artikler om dette og mye annet om folkene, gårdene, grenda og bygda i Hadelandsbøkene og Hadelandskalendern. Historie. Det har vært bosetting i Granåsen siden lenge før Kristus og jakt og fiske var nok de første næringer. Etterhvert ble det kanskje svedjebruk og dyrket mark. Amatørhistorikere mener at det bodde germanske stammer på Hadeland som ble mikset med keltiske stammer på flukt fra sentral-Europa (fjellområdet Central-Massif i Frankrike er nevnt) og om dette stemmer så er også originalbefolkningen i Granåsen resultatet av denne miksen. Det ble etterhvert ryddet flere gårdsbruk, småbruk og husmannsplasser som totalt ble til over 70 stk. Bruket Hammerud ved Rokotjernet på grensa til Lunner/Grindvoll ble etter sigende ryddet av Christopher Blix Hammer (1720–1804), f. i Gran og som ligger gravlagt på Granavollen. Han bodde på gården Melbostad på Hadeland, og var både bonde og kanselliråd. Han var en meget kjent mann på 1700-tallet og brukte antagelig bruket Hammerud som sommerbolig og fiskeplass. Hammer var kjent som akevittens far og laget mange ulike oppskrifter for mat og drikke (antagelig også for vodka), noen av dem i bruk i dag. Kanskje han vandret på somrene langs innsjøene, engene og skogene i Granåsen og samlet bær, urter og blomster til bruk i sine oppskrifter? I begynnelsen av 1900-tallet ble det funnet fin-fin marmor på Søggarn Vien. Det ble etterhvert mange arbeidere som brøt den litt for sprøe marmoren som finnes som utsmykning flere steder i landet. Under krigen ble bygda brukt som rekreasjons- og landsted for mange barn og voksne fra byen som også trengte litt påfyll av næringsrik kost og det å komme seg bort fra tyskere og nazister i byen. Noen fant seg partner i bygda og ble værende her eller flyttet sammen til byen (Oslo). Mange fortsatte å ha kontakt og/eller landsted i bygda også etter krigen og på slutten av 1900-tallet. Typisk for dette var familiehyttene Cook, Ballangrud, Teigen og Brørby, men også flere andre. Pendling. Mange dag- og ukependler til ulike virksomheter i Oslo og omegn, Gardermoen samt til nærliggende sentra på Hadeland: (Gran sentrum, Jaren, Brandbu, Lunner sentrum, Roa,Jevnaker) og til Hønefoss. Pendlingen til Oslo og omegn foregår vesentlig med bil, men også med tog og buss fra Gran og andre nærliggende holdeplasser. Mange dagpendlere sto opp før kl. 5 på morgenen og samkjørte i bil med andre pendlere til Oslo og omegn eller til stasjonen hvor de tok toget "innover" om morran og "oppatt" om ettermiddagen. De samme pendlerne var ikke hjemme igjen før det var gått nærmere 12 timer siden de sto opp og det betydde noen få timer med familien før det var tid for soving og så igjen å stå opp på nytt grytidlig. Smågrender. Grenda Granåsen kan igjen deles inn i lokale smågrender; Ulverudsdalen, Raknerud, Grini/Koller (tilhørte tidligere Romholt krets på andre siden av Viggadalen), Bjørge, Gagnum, Wien (Vien), Espen og Grimsrudstorget. Tidligere var det skole på Granlund skole for de 6 første klassetrinn. I dag huser gamleskolen Rakalauv barnehage med mange barn. Granåsen grenser i nordvest til Granavollen, litt nede i Ulverudsdalen ved småbrukene Haugli ved grensa til gårdene Gamme og Gamkinn som vanligvis blir regnet å tilhøre Granavollen (men av og til også til Granåsen), samt i vest ved Rudsødegården mot vestre Gran. I øst går grensa ved Gjøvikbanen, i sør midt på tjernene Høybytjernet og Øyskogtjern til Lunner og i sørvest ved Rokotjern til Grindvoll. I nord grenser Granåsen til Granavollen på Gammehaugen og halvveis i gamle Granåsen, som er den gamle Bergenske hovedveg (el. Kongevegen) som går gjennom grenda. Idrett, friluftsliv, kunst og kultur. Tidligere fantes det masse halvstore og mindre hoppbakker i grenda; Kollerbakken (hvor bl.a. Lars Grini og Trond Arne Bredesen - tidligere medaljevinnere i OL og VM trente en del), Ner-Engan, Halvorsen-bakken, Brattbakken, Skolebakken og mange andre småbakker. Skogene i Granåsen opp fra gamle Granlund skole er mye brukt til langrennsløping, noe orientering, løping, sykling, ekskursjoner av ulike typer og friluftsliv. Ved gamleskolen ligger også en mindre gress/grusbane som ble brukt av elevene samt til trening for fotballinteresserte folk i bygda. Det fantes for mange år siden en løkkefotballserie i noen år hvor laget spilte mot Solheimstorget i Lunner og mot et lag fra Vestre Gran. Tidligere fantes det også skøytebaner på tjernene i bygda hvor den største, best tilgjengelige og mest brukte var på Raknerudstjernet. Det skal tidligere ha vært tegnet inn en mulig slalåmtrase på kart hos kommunen fra nordsiden av Buhammern ned til Dehlimarka eller ned til Vik i Vestre Gran, en høydeforskjell på over 200 m med jevnt fall. Men de løse planene er aldri blitt igangsatt selv om befolkningsgrunnlaget er stort! Det siste som har skjedd er at en gjeng ildsjeler (bl.a. med folk fra Espen, Hammerud og Wien (ref. avisa Hadeland)) har ryddet en tursti rundt oppe i åsen ved toppene Buhammeren og Kjekshushaugen og anlagt fine utsiktplasser med krakk og bord. I tillegg er det utplassert kikkerter til bruk for fotturistene. Utsikten er fantastisk utover kulturlandskapet, Randsfjorden, småtjerna og delvis mot fjell som Gaustadtoppen, Norefjell, Vikerfjell (Ådalsfjella), Synnfjell og Valdresflya/Jotunheimen. Man kan "efter sigende" også se noen topper i Sverige fra visse steder på Buhammeren og dessuten inn i Nordmarka med topper som Bislingflaka, Ballangrudkollen, Landmannshaugen og Svarttjernshøgda (Nordmarkas høyeste topp på 717 m). På vestre Wien gård (Vestgar'n) er det startet opp atelier som har åpent inniblant. Hadeland kultursenter i Rygge består av en samling gamle gårdsbygninger hentet fra gårdene Østgar'n Wien, Mjør (i V. Gran), Grimsrud og Grini i Granåsen. Disse er restaurert og blir nå brukt til lokale kulturformål. Fiskevann. Granåsen har masse fiskevann, 4 på grensen til Lunner; Rokotjern, Øyskogtjern, Høibytjern og Korsrudputten. Samt Østtjernet, Vesletjernet og Bråtåtjernet i nærheten av disse og Raknerudstjernet litt unna, alle nede i bygda. Oppe i skogen mot åsene ligger de små Tjernslitjernet, Midttjernet og Engtjernet. Ytterliger putter og dammer fins rundt omkring. De fleste tjernenes bekker renner ut i Korsrudbekken i Lunner som igjen renner ut i Sløvaelva som munner ut i Sløvika i Jevnaker ved Randsfjorden, men Raknerudstjernet og Høibytjernet (siger ut vann fra samme område også til Øyskogtjern) gjennom hver sin bekk renner ut i elva Vigga nede i Viggadalen ovenfor Gran sentrum (Vassenden). Det finnes noe ørret, men mest abbor i tjerna. Noe karuss (mudderfisk) og kime finnes også. Det skal også finnes litt kreps i noen vann. Hauger og topper. Sentralt på Hadeland ligger de gamle vulkantoppene Buhammern (ca. 549 moh.) og Kjekshushaugen, ofte kalt (Viksberget) i Vestre Gran (ca. 543 moh.) som er en del av Granåsen. Andre topper er Gammehaugen, Nygårdshaugen, Bæggerudshaugen og Gagnumstoppen. Ellers er det nok av bakker i bygda som har gitt god trim gjennom årene. Velforeningen. Bygda har en velfungerende velforening (Granlund vel) som lager til ulike arrangementer årlig og på oppfordring fra medlemmene. Foreningen bruker som oftest Granlund skole brukes som base. Fine skiløyper blir preparert for turer opp mot Buhammern, videre vestover mot Vestre Gran og dessuten sørover mot Lunner. Kjente personer i Granåsen. Ingen spesielt berømte fra bygda, men flere kjente personer har tilknytning til bygda, dog bare delvis. Eksempel på dette er Atle Sommerfeldt, tidligere generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, nå nyutnevnt biskop i Borg bispedømme og hvis mor er herfra. Dessuten bodde Kjersti Grini noen av sine første leveår på Grini, som er en del av Granåsen, og kanselliråd Christopher Blix Hammer (nå mest kjent for Hammer vodka) med sitt landsted på Hammerud. Andre halvveis kjente er kong Olavs sjåfør gjennom mange år, E.(?) Raknerud og dessuten Sverre Ingolf Haugli – skøyteløper med bronse fra OL 1952 – hvis far som kom fra Ulverudsdalen. Cook-familien med Alice Cook, Ingeborg Cook (skuespiller og revyartist) og Frank Cook (bassist og orkesterleder) hadde hytte nedenfor Mormonlia (mellom de to butikkene), hvorav Alice disponerte den de siste årene fram til hun døde. Flere kjente personer har også vært på ferie og andre kortidsopphold her, samt tilbrakt tid her under krigen. Ellers må det sies at Anton Børmarken, dikter og forfatter som laget bl.a. teksten til Hadelandssangen og masse annet stoff, kom fra Ulverudsdalen. Han er også etter sigende opphavsmannen til betegnelsen "sauetjuv" gjennom artikler i lokalavisa om forsvunnede dyr fra beite. Markedsanalyse. Markedsanalyse vil si å skaffe informasjon om markedet for deretter beslutte hva som er en realistisk målsetting for salg av produkter/tjenester. Informasjon og data om markedet kan være alt fra hvem konkurrentene er, fordeling av markedsandeler, hvem er kunden, kundenes behov osv. Kildene til denne informasjonen finner man hos bransjeforeninger, interesseorganisasjoner, Statistisk Sentralbyrå, fagpresse eller på Internett. Ved å analysere disse dataene utarbeides en markedsplan som inneholder bedriftens fremgangsmåter for å nå målet. Totalmarkedet for markedsanalyse i Norge var i 2006 ca. 850 millioner kroner, og det er bransje i vekst. Norsk Markedsanalyse Forening (NMF) er en ideell bransjeorganisasjon for all virksomhet som i videste forstand utøver eller bruker markedsanalyse. The Olden Domain. "The Olden Domain" er det andre studioalbumet til det norske black metal bandet Borknagar. Dette er det første albumet til Kai K. Lie og det siste til Garm. Ruqaya Al Ghasara. Ruquaya Al Ghasara (født 6. september 1982 i Bahrain) er en bahrainsk friidrettsutøver (sprintløper). Hun var bahrainsk flaggbærer i sommer-OL 2008 i Beijing og løpte 100 meter og 200 meter. Al Ghasara fullførte 200 meter, hvor hun nådde semifinalen. Hortensia. Hortensia ("Hydrangea") er en slekt av busker med omtrent 70 arter. De fleste er busker fra 1 til 3 meter høye, og kommer fra det sør-østlige Asia, Nord-Amerika og Sør-Amerika. Jens Munthe Bull. Harbitzgården, Torvalmenningen 2a, tegnet av Jens Munthe Bull i 1935 Jens Munthe Bull (født i Bergen 22. november 1886, død i Bergen 17. juli 1974) var sønn av Schak Bull og Ivarna Berle og praktiserende arkitekt i Bergen. Jens Munthe Bull var elev ved "Latinskolen" i Bergen (1895-1904) før han ble utdannet arkitekt ved "Eidgenössische Polytechnische Hochschule" i Zürich mellom 1904–1908. Tiden 1908 og fram til 1. verdenskrig var han assistent hos Hendrik Petrus Berlage i Amsterdam. Fra 1914 arbeidet en tid hos arkitekt Henrik Bull og stadsarkitekt Balthazar Conrad Lange i Oslo. Samme år etablerte han med sin far kompaniskapet "Schak Bull & søn". Det er vanskelig å skille hva som er far eller sønns bidrag til byggene i perioden fram til 1929, da han etablerte sin egen praksis. Det kubiske "Harbitz hus" (Harbitzgården), Torvalmenningen 2a (1935), er det mest kjente bygget han fikk oppført på denne tiden. Melanotan. 3D animasjon av Melanotan I peptide molekyl Melanotan er et syntetisk hormon (melanocortin). Hormonet ble utviklet i Arizona i midten av 1980-årene av kreftforskere for å oppnå pigmentering uten soleksponering. Således kunne Melanotan gi beskyttende hudfarge uten at vinterblek hud måtte bli utsatt for vårsolens stråling. Ved å etterlikne det naturlige hormonet a-MSH, som blir laget i kroppen, stimulerer Melanotan hudens pigmentproduksjon. Hormonet eksisterer i to varianter: Melanotan I og Melanotan II. Melanotan II kan gi sterkere bivirkninger enn Melanotan I. Stoffene er verken ferdigtestet eller godkjent i Norge, men kan skaffes illegalt på internett. Melanotan er populær hos kroppsbyggere og modeller. Anvendelse av stoffet kan øke risikoen for kreft i pigmentceller som blir overstimulerte. Bivirkninger kan være kvalme, hodepine, prikking i hender og føtter, blå lepper og endring i pigment og føflekker samt nedsatt appetitt. Melanotan II kan dessuten forårsake økt sexlyst hos begge kjønn samt ereksjon hos menn. I mai 2010 meldte Verdens Gang at norske apoteket selger årlig 10 000 sprøyter til bruk med Melanotan. Norske helsemyndigheter advarer mot kjøp av Melanotan, og hevder at det kan være livsfarlig. Melanotan-I ble i juni 2010 godkjent i Italia til pasienter som lider av erytropoietisk protoporfyri (EPP). Melanotan II har av visse kretser fått tilnavnet Barbie-dopet. 3D animasjon av Melanotan II peptide molekyl Mellomriksvei. Mellomriksvei er en betegnelse på en hovedvei mellom to land. Mellomriksveier i Norge. Listen dekker alle riksveier og skiltete fylkesveier i Norge som har forbindelse med tilsvarende eller länsväger i Sverige, Finland og Russland. Av disse 22 veiene er 17 forbindelser til Sverige, 4 til Finland og 1 til Russland. Wachtelhund. Wachtelhund (FCI #104 "Deutsche Wachtelhund") er en mellomstor spanieltype som stammer fra Sør-Tyskland, der systematisk avl kom i gang mot slutten 1800-tallet. Opprinnelse og alder. Wachtelhunden er opprinnelig en kortjager og tilhører gruppen av apporterende fuglehunder. Det nøyaktige opphavet er ukjent, men man antar at kontinentale spaniels og fuglehunder har spilt en betydelig rolle, kanskje også tyske støvere. Den første raseklubben, "Verein für Deutsche Wachtelhunde", ble grunnlagt i Tyskland i 1903. Utseende, anatomi, fysikk. Wachtelhund er en mellomstor til stor, rektangulær hund. Pelsen er kraftig, lang og glatt tilliggende med bølger (enkelte steder også krøller). Rundt halsen dannes ofte man. Behåringen på ørene er mer betydelig og bølget. Likeledes har hunden hårfryser på baksiden av frambena, lårene, buken og undersiden av halen. Pelsfargene består i hovedsak av to varianter; brun (sjelden også rød i alle nyanser) med hvite eller skimlete tegninger på bryst og tær, samt brunskimlet (sjelden også rødskimlet). Hannene skal måle 48-54 cm i skulderhøyde, tispene 45-52 cm. Vekten varierer i forhold til høyden, men er typisk 18-25 kg. Det finnes imidlertid eksempler på rasetypiske hanner som veier opp mot 30 kg. Bruksområde. Wachtelhund er en utpreget jakthund med stor jaktlyst og arbeidskapasitet. Den har høyt utviklet luktesans og kan med trening bli en meget god ettersøkshund, narkotikahund, trøffelhund eller lignende. Det er også en rase som passer for ulike former for hundesport, for eksempel agility og lydighet. Likeledes kan den bli en god familiehund for en aktiv familie. Lynne og væremåte. Wachtelhund er en livlig hund med stor jaktlyst. Den er vennlig og selvsikker, men rolig og tilpasningsdyktig. Rasen krever mye mosjon for å trives godt. Pelsen må stelles daglig. Trænafestivalen. Trænafestivalen er en norsk festival, som blir arrangert hvert år i Træna i Nordland. I 2008 ble den avholdt fra 10. juli til 12. juli. Årlig kommer det totusen publikummere. Den ble første gang arrangert i 2003. Eneste fremkomstmetode er båt fra Bodø, Stokkvågen, Nesna eller Sandnessjøen. Erik Kristiansen. «Mester» Erik Kristiansen (født 12. mars 1961 i Hamar) er en tidligere norsk ishockeyspiller. Han er kjent som den største spilleren i Storhamars historie og var helt sentral en tid da klubben etablerte seg i den norske toppserien og frem til den ble dominerende i Norge. I alt spilte han 20 sesonger for moderklubben og ble også den mestscorende spiller i historien med 509 scoringer og 406 målgivende pasninger på 649 spilte kamper. I Norge spilte han ikke for andre klubber enn Storhamar, men han spilte én sesong i Elitserien i ishockey for Umeå-klubben IF Björklöven i 1987/88. Han er en av de med flest landskamper for Norge også, i alt spilte han 97 offisielle OL- og VM-kamper. Han har tre barn, Sandra Muri Kristiansen, Martin Muri Kristiansen og Aleksander Muri Kristiansen, og er gift. Han har også jobbet i NSB ved jernbaneverkstedet i Hamar, som mekaniker. Ørjan Løvdal. Ørjan Løvdal (født 24. september 1962 i Svolvær) er en tidligere norsk ishockeyspiller. Han spilte tre sesonger i Sverige, blant annet to sesonger i Hammarby IF, før han i 1983 kom til Stjernen. Løvdal lagde 363 mål på 599 eliteseriekamper, alle for Stjernen. Men i 2009 var det like før han fikk sin 600. Skadeproblemer i Stjernen gjorde at Morgan Andersen (42) og Løvdal (46), tolv år etter sin siste eliteseriekamp, vurderte å trekke på seg skøyter og hjelm igjen. Men reaksjoner fra hockey-miljøet om at dette ville latterliggjøre nivået på norsk topphockey, gjorde at de likevel sa nei takk til et come back. Løvdal er i dag markedssjef i Stjernen, der han også har vært trener. Løvdal spilte i tre OL-turneringer, i Sarajevo i 1984, Calgary i 1988 og Albertville i 1992. Kristoffer Rygg. Kristoffer Rygg (født), også kjent som «Garm», «Trickster G.» og nylig «God Head», er en norsk vokalist, musiker og produsent, spesielt kjent i heavy metal- undergrunnsmiljøer for sin utstrakte vokalbruk i black metal, ambient, elektronisk musikk, også videre. Biografi. Han ble født i Oslo og vokste opp i Portugal. Som 16-åring startet han gruppa Ulver. Rygg var også vokalist i bandet Borknagar (1995–1997) og Arcturus (1993–2003) Diskografi. Arcturus Head Control System Ulver Rune Gulliksen. Rune Gulliksen (født 23. januar 1963 i Fredrikstad) er trener for Tønsberg Vikings, og tidligere norsk ishockeyspiller. Han spilte hovedsakelig for Stjernen, Storhamar Dragons og TIK. Gulliksen deltok i vinter-OL for Norge i 1988 i Calgary og i 1992 i Albertville. Han var i sesongen 2009/2010 hovedtrener for Storhamar Dragons, en posisjon han også har hatt tidligere. Han har også hatt hovedansvaret for Norges U-20 landslag, og for Kongsvinger Knights på det nest høyeste nivået i norsk ishockey. Etter at Storhamar ble slått ut i sluttspillet annonserte Gulliksen at han trekker seg som trener i Storhamar. Han ble ansatt som trener for Tønsberg Vikings i 2012. Axis-Shield. Axis Shield er et medisinsk selskap som har rettet seg mot "In Vitro Diagnostikk" som betyr «ut av/utenfor kroppen diagnostikk». Det vil si blod/urin-prøver som taes ut av kroppen for å kunne gjøre en prøve og muligens stille en diagnose. Axis-Shield PoC er et datterselskap av Axis konsernet som har spesialisert seg på "Point of Care" (PoC) prøver. PoC menes at prøvene kan gjøres på stedet, f.eks. legekontoret. Prøvene skal være enkle, ta kort tid å gjennomføre og skal kreve liten mengde av prøvestoffet (blod eller urin). Tom Johansen. Tom Johansen (født 19. juli 1967 i Oslo) er en tidligere norsk ishockeyspiller. Han spilte 21 offisielle OL og VM kamper for det norske hockeylandslaget. Han spilte i OL-turneringene i 1992 i Albertville og i 1994 på Lillehammer. I tillegg til å representere Stjernen og Storhamar, spilte han 262 kamper i den norske Eliteserien for Vålerenga som han vant hele seks NM gull med (1985, 1987, 1988, 1991, 1992 og 1993). Tom er storebror til Stig Johansen. Daniel Pacheco. Daniel Pacheco (født 5. januar 1991 i Malaga) er en spansk spiss, som spiller for den engelske klubben Liverpool. Barcelona. Da unge spillere i Spania ikke har lov å signere en profesjonell kontrakt før de er 18 år, har flere stjernespillere som Francisco Merida, Cesc Fàbregas, Gerard Pique og Pacheco alle sammen gått til engelske klubber. Liverpool. Pacheco signerte for Merseyside-laget sommeren 2007. Han spilte fast på reservelaget til Liverpool, og var med å sikre dem seieren i reservelagsserien 2007/2008. Han fikk sin første A-lagskamp under en treningskamp mot Tranmere Rovers i juli 2008, der han imponerte med sitt spill, han spilte også senere i måneden mot sveitsiske Luzern. Landslagsspill. Pacheco har spilt for Spania U17, der han skårte et hattrick mot San Marino i oktober 2007. Under EM for U19 -landslag våren 2010 så ble Pacheco toppscorer med 4 mål, noe hans tidligere lagkamerat i Liverpool, Fernando Torres, gjorde i samme turnering i 2002. Nikolaj Krestinskij. Nikolaj Nikolajevitsj Krestinskij (russisk: Николай Николаевич Крестинский; født i Mogilev, død 15. mars 1938 i Moskva) var en russisk bolsjekvikleder og senere sovjetisk politiker og diplomat. Krestinskij gikk inn i Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet i 1903, og ble senere med i Bolsjevik-fraksjonen. Etter Februarrevolusjonen vise han seg å være en kapabel administrator, og ble etterhvert valgt inn i sentralkomiteen. Han ble med i politbyrået da dette ble opprettet i 1919. Krestinskij støttet Trotskij-fraksjonen i partiet, og i 1921 mistet han derfor plassen i partiledelsen. Han ble deretter sendt til Tyskland som ambassadør. Krestinskij arbeidet som diplomat frem til 1937, da han ble arrestert under Stalins utrenskninger. Under Moskvaprosessene ble Krestinskij dømt til døden og deretter skutt. So You Think You Can Dance Scandinavia. So You Think You Can Dance Scandinavia var en skandinavisk talentkonkurranse som hadde som formål å finn en favorittdanser fra Norge, Sverige eller Danmark. Programmet er Skandinavias versjon av den originale utgaven fra USA, "So You Think You Can Dance". Den norske kanalen TVNorge var hovedprodusenten av programmet. Programmet gikk og så på Kanal 5 i Sverige og Danmark. Før So You Think You Can Dance Scandinavia startet, hadde både Norge og Danmark sine egne versjoner av programmet, "Dansefeber" i Norge og "Kan du danse?" i Danmark, og de gikk på TVNorge og Kanal 5. Vinneren av So You Think You Can Dance Scandinavia, "Mona Berntsen", prøvde på Dansefeber i 2007, hun kom blant de 12 beste, og var sikker hver gang utenom en, men på topp 12-programmet, ble hun skadet, og kunne ikke fremføre mer i konkurransen. Da kom en annen jente inn i stedet for henne, og Berntsen var dermed eliminert. Hun fikk en sjanse til å delta i neste sesong av Dansefeber, sa Dansefeber-dommeren Merete Lingjærde til henne. Vinneren ble som tidligere notert den 18-årige hiphopdanseren Mona Berntsen, som vant 500.000 norske kroner og tittelen «Skandinavias favorittdanser». På andre plass kom Martin Gæbe. Tredje plassen, svensken Daniel Kouvinen, var dommernes favoritt sammen med Berntsen, så det ble en stor overraskelse at Kouvinen ikke kom blant de to beste. På fjerde plass endte Mynte Lagoni, og også finalister var Sergio Junior og Emma Hedlund. Audition. Nedre aldersgrense er 16 år, og har ingen øvre aldersgrense. Danseren kan enten bli sendt hjem, bli sendt rett til en workshop i Oslo, eller bli sendt til koreografirunden, der dommerne senere bestemmer om de går videre til workshopen, eller sendt hjem, etter en enkel hiphopkoreografi. Deltagerne kunne kun bruke musikk fra industriens fire store musikkselskaper; Universal Music, EMI, Warner Music eller Sony BMG. Auditionene ble holdt i Oslo, København og Stockholm. Workshop. Totalt 97 dansere ble plukket ut til å delta på workshop-uken i Oslo etter auditionrundene. Dommerne skulle plukke ut 8 dansere fra hvert land i Skandinavia, 4 kvinnelige og 4 mannlige, til å gå videre til direktesendingene, altså til sammen 24 dansere utifra hvordan de klarte hip-hop, samba og moderne. Finalene. Finalene startet med 24 dansere, 4 mannlige og 4 kvinnelige fra hvert land. Den første uken var det 12 av de 24 danserne som opptrådte, og velger dommerne hvem som skal danse sammen og hvilken stil de får. Så, bestemmer publikum de 3 nederste parene. Så bestemmer juryen hvilke fire dansere som skal sendes ut. Den andre uken var det de andre 12 som fremførte, og formatet var det samme. Den tredje uken var parene de samme som uke 1 og 2, og det var 16 dansere igjen. Dommerne bestemmer de to danserne som skal gå ut. Den fjerde uken var det det samme formatet som uke 3. Den femte uken, trekker danserne en partner fra en hatt, og to stiler. Nå stemmer publikum kun på enkeltdansere og 6 dansere er i faresonen. Publikum bestemmer også hvilke to dansere som går ut. Den sjette og syvende uken var det samme format. Den åttende uken var det finale, og det blir fremført fellesnumre og annet. Vinneren av konkurransen og beste move blir avslørt. Finale (29. mai 2008). "Jury:" Fredrik «Benke» Rydman, Merete Lingjærde, Niclas Bendixen, Mary Murphy Per-Arne Alexandersson. Per-Arne Alexandersson (født 2. august 1954) er en svensk tidligere ishockeyspiller, og nåværende trener, for tiden hovedtrener for Rosenborg Ishockeyklubb. Han har tidligere bl.a trent MoDo og Leksands IF. Som spiller var han en av de første svenskene til å bli draftet til NHL Veier i Nordland. I Nordland var det pr. 1. januar 2007 til sammen 8 857 km offentlige veier, noe som utgjorde 9,53 % av landets samlede veilengde på 92 946 km. Av dette var 2 749 km riksveier/europaveier, 2 577 km fylkesveier og 3 531 km kommunale veier. Med det var Nordland det fylket i landet som hadde det lengste offentlige veinettet. Fylkets viktigste veier. Nordland har tre europaveier: E6, E10 og E12. er Nordlands lengste og viktigste vei, og går gjennom fylket på langs fra søndre Helgeland i sør til Ofoten i nord. E6 i Nordland har en lengde på 644 km. En del av går i Troms, men størstedelen av veien går i Nordland. E10 er hovedveien gjennom Lofoten, og er også viktig for samferdselen i Ofoten og Sør-Troms, samt som forbindelse til Sverige over Bjørnfjell. er mellomriksveien fra Mo i Rana over Umbukta til Sverige. Europaveiene er samtidig riksveier. er veiforbindelsen mellom Bodø og E6 på Fauske. Dette er Nordlands tettest trafikerte vei. er mellomriksveien via Hattfjelldal mot Sverige. er mellomriksveien fra Saltdal til Sverige. med fergestrekningen Lødingen-Bognes som er viktig for Vesterålen og Harstad-områdets forbindelse sørover, og i økende grad også for Lofotens forbindelse sørover. er kystveien fra Steinkjer gjennom Ytre Helgeland til Bodø, deler av den er nasjonal turistvei. Av andre viktige veier kan nevnes fylkesvei 76, forbindelsen mellom Brønnøysund og E6 på Indre Helgeland og fylkesvei 78, som med dårlig veistandard forbinder Sandnessjøen med E6 ved Mosjøen. Nasjonale turistveier. To veier i Nordland har status som Nasjonal turistvei. Riksvei 17 mellom Stokkvågen i Lurøy og Storvika i Gildeskål er Nasjonal turistvei Helgeland-Salten, mens europavei 10 (og riksvei 82) mellom Å i Moskenes og Melbu i Hadsel, samt flere sideveier, utgjør Nasjonal turistvei Lofoten. Undersjøiske tunneler i Nordland. Nordland har to undersjøiske tunneler, begge på europavei 10 i den nordlige delen av fylket. Sløverfjordtunnelen går under Sløverfjorden i Hadsel kommune og er en del av Lofotens fastlandsforbindelse. Nappstraumtunnelen går under Nappstraumen mellom Vestvågøya og Flakstadøya i Lofoten. Øyforbindelser og fjordkryssinger. De fleste store øyene i Nordland er i dag forbundet med fastlandet på bruer. Øyene i Vesterålen ble bundet sammen på 1970-tallet etter at Tjeldsundbrua i Troms ble åpnet i 1967. De viktigste øyene i Lofoten (unntatt Værøy og Røst) ble gradvis bundet sammen med bruer fram til Nappstraumtunnelen ble åpnet i 1990. I desember 2007 fikk Lofoten endelig fast veiforbindelse til fastlandet, da Lofotens fastlandsforbindelse ble åpnet. I Salten og på Helgeland er det også bygd mange bruer, men på Helgelandskysten er mange mindre øyer ennå uten veiforbindelse til fastlandet. Den viktigste brua i denne delen av fylket er Helgelandsbrua, som i 1991 ga Sandnessjøen fastlandsforbindelse. Europavei 6 i Ofoten krysser flere fjorder på bruer. Dette gjelder Efjordbruene, Skjomen bru, Beisfjordbrua og Rombaksbrua. Fjelloverganger. Nordlands viktigste fjellovergang er europavei 6 over Saltfjellet. Andre viktige fjelloverganger på E6 er Kråkmofjellet i Hamarøy og Gratangsfjellet på grensen til Troms. Tidligere var også Korgfjellet på Helgeland en viktig fjellovergang (og en flaskehals), men veien over dette fjellet ble erstattet av Korgfjelltunnelen i 2005. Mellomriksveier. Det er tre mellomriksveier fra Nordland til Sverige: Europavei 12 ved Umbukta i Rana, riksvei 77 ved Graddis i Saltdal og europavei 10 over Bjørnfjell i Narvik. I tillegg går riksvei 73 ved Krutvatnet i Hattfjelldal til grensen, men har ikke direkte forbindelse med riksvei eller länsväg på svensk side. Av disse er nok veien over Bjørnfjell den viktigste. Alle disse veiene hører også med blant fjellovergangene i fylket. The Archaic Course. "The Archaic Course" er det tredje studioalbumet til det norske black metal bandet Borknagar. Dette er det første albumet til bandet der Simen Hestnæs medvirker, grunnet Kristoffer Ryggs avgang. Lunden. Dessuten finnes Lunden (Ditmarsken) i Tyskland. Quintessence (Borknagar-album). "Quintessence " (utgitt 2000) er det fjerde studioalbumet til det norske black metal bandet Borknagar. Autódromo do Estoril. Autódromo do Estoril (offisielt: "Autódromo Fernanda Pires da Silva") er en 4,36 km lang racerbane i Portugal, hvor Formel 1s Portugals Grand Prix ble arrangert fra til. Estoril ble bygget i 1972 på et steinete platå ikke langt fra Estoril i Portugal. Banen har to hårnålssvinger, betydelig høydeforskjell, og en lang start/mål langside. De første årene var det flere klubbløp, og et Formel 2-løp. Men banen ble ikke vedlikeholdt etter at det tidligere selskapet som eide den ble tatt over av staten mellom 1975-78. Før internasjonal motorsport returnerte i 1984, måtte mye gjøres for å få banen i stand igjen. Estoril ble et populært løp på F1-kalenderen. Det var flere kjente øyeblikk på banen, som da tre ganger verdensmester Ayrton Senna vant sitt første løp i 1985, Nigel Mansells beryktede sort flagg-episode etter et sammenstøt med Senna i 1989, Jacques Villeneuves forbikjøring av Michael Schumacher på utsiden i den siste svingen i 1996 og Riccardo Patrese som ble kastet i luften på start- mål langsiden i 1992. Opp gjennom årene har Estoril flere ganger hatt problemer med sikkerheten, og ble flere ganger underkjent ved sikkerhetsundersøkelser. Estoril ble ofte brukt som testbane om vinteren for flere av teamene. Estoril ble droppet fra F1-kalenderen til 1997 sesongen, men forble arrangør for andre løp, som sportsbilracing, Dallara World Series med flere. Den 23. oktober 2005 arrangerte Autódromo do Estoril den tredje runden i den første sesongen i A1 Grand Prix. Empiricism (Borknagar-album). "Empiricism" er det femte studioalbumet til det norske black metal bandet Borknagar, utgitt 2001. Clumber spaniel. Clumber spaniel (FCI #108) er en stor spaniel formet av britiske oppdrettere på 1800-tallet, men opprinnelsen er både usikker og omdiskutert. Opprinnelse og alder. Clumber spaniel som hunderase oppsto i Storbritannia på 1800-tallet, men opprinnelsen til denne store og meget kraftfulle spanielen kan ha stått i Frankrike. Sagnet sier nemlig at hertugen av Noailles, Louis de Noailles (1713–1793), ga slike hunder i gave fra egen kennel til hertugen av Newcastle, Henry Pelham-Clinton (1720–1794) ved Clumber Park, under den franske revolusjonen. Om historien er sann vet ingen i dag. Det eksisterer også andre teorier, blant annet at Basset hound og blodhund skal finnes i stamtreet. Man vet imidlertid at dronning Victoria av England gikk tur med sju clumber spaniels den 16. oktober 1840, for dette skrev hun inn i sin dagbok. Rasen skal ha blitt introdusert i Nord-Amerika i 1844. Fra 1859 og framover ble slike hunder også vist på hundeutstillinger i hjemlandet. Clumber spaniel er en sjelden rase utenfor hjemlandet. Takeda Shingen. Slaget ved Kawanakajima i 1561 Takeda Shingen (japansk: 武田 信玄) (1. desember 1521-13. mai 1573), født Takeda Katsuchiyo, var en viktig daimyō (over Shigano- og Kai-provinsene) og en dyktig militær leder som forsøkte å skaffe seg kontrollen over Japan under den siste delen av sengoku-perioden, "de krigende staters tid," da landet var preget av mange konflikter mellom ulike klaner og daimyōer. Familie. Takeda Shingen var den første sønnen til Takeda Nobutora, overhode for Takeda-klanen og daimyō over Kai-provinsen. Han begynte tidlig å hjelpe faren sin og med de eldre slektningene og vasallene til klanen, og han ble ett viktig medlem av klanen i en ung alder. Men på et senere tidspunkt etter at Shingen hadde blitt opptatt som voksen, bestemte han seg for å gjøre opprør mot faren. Da Shingen var 21 tok han kontroll over klanen. Det er ikke helt klart hvordan han klarte dette, men man tror at faren hadde planlagt å gjøre sin andre sønn, Takeda Nobushige, til sin etterfølger i steder for Shingen. Men Shingen fikk hjelp av Imagawa-klanen under Imagawa Yoshitomo, noe som førte til en allianse mellom Imagawa- og Takeda-klanene. Tidlige erobringer. Shingens første handling som daimyō var å skaffe seg kontroll over området rundt seg. Målet hans var å erobre Shinano-provinsen. Flere viktige daimyôer i Shinano marsjerte mot grensen til Kai i håp om å nøytralisere den unge Shingen før han kunne begynne å erobre områdene deres. Shingen klarte riktignok å slå dem i slaget ved Sezawa, og begynte samme år felttoget sitt i Shinano. Den unge krigsherren hadde betydelig suksess i felttoget; han erobret Suwa-klanens hovedkvarter i beleiringen av Kuwabara før han gikk inn i det sentrale Shinano hvor han beseiret både Tozawa Yorichika og Takato Yoritsugu. Men han ble stoppet ved Uehara av Murakami Yoshikiyo, i et slag hvor Shingen mistet to generaler. Shingen klarte å få hevn mot Murakami-klanen, som senere ble beseiret. Yoshikiyo flyktet fra regionen, og søkte hjel hos Uesugi-klanen Konflikten mot Uesugi Shingen. Etter erobringen av Shinano møtte Shingen en ny rival: Uesugi Kenshin, daimyô av Echigo-provinsen. Striden mellom disse to ble senere nesten legendarisk, og de kjempet mot hverandre hele fem ganger i slagene ved Kawanakajima. Men hverken Shingen eller Uesugi var villig til å satse alt på ett slag, så det kom for det meste bare til kontrollerte trefninger. Den konflikten som kunne ha bestemt resultatet av striden mellom Shingen og Kenshin, og som hadde de største tapene, var det fjerde slaget. Shingen og Kenshin skal visstnok ha møttes mann mot mann i dette slaget. Begge sider mistet store styrker, inkludert to av Takedas viktigste generaler; Yamamoto Kansuke og broren Takeda Nobushige. Pause i erobringene. I 1559 endret Katsuchiyo (da kjent under navnet Harunobu) navnet sitt til "Shingen;" "shin" er den kinesiske uttalen av "nobu" (tro), mens "gen" betyr svart, som er intelligensens og sannhetens farge i buddhismen. Shingen er også omtalt som "Tigeren fra Kai," mens Shingens rival Uesugi Kenshin også omtales som "Dragen/Tigeren fra Echigo." I kinesisk mytologi er dragen og tigeren bitre rivaler. Omtrent på denne tiden oppdaget Singen to forsøk på å ta livet hans. Det første kom fra søskenbarnet Katanuma Nobumoto (som ble beordret av Shingen til å begå selvmord), og det andre kom fra sønnen Takeda Yoshinobu, som døde to år senere. Det førte til at Shingen for øyeblikket ikke hadde noen etterfølger, men han fikk flere sønner, og det var faktisk den fjerde sønnen, Takeda Nobumori, som tok kontroll over klanen etter Shingens død. I 1564 hadde Shingen full kontroll over Shinano-provinsen, og han hadde tatt flere borger fra Uesugi-klanen. I denne perioden gjorde Shingen bare et par små framstøt og tok seg av indre affærer. Ny ekspansjon. Etter at Imagawa Yoshimoto, en av Shingens tidligere allierte, hadde blitt drept av Oda Nobunaga, gjorde Shingen et framstøt mot den svake Imagawa-klanen under Yoshimotos sønn, Imagawa Ujizane. Man tror at Shingen inngikk en traktat med Tokugawa Ieyasu, og begge kjempet mot Ujizane. Men da Imagawa-klanen hadde lidd sitt endelige nederlag, gjorde Shingen et framstøt mot Ieyasu. Takedas siste slag og død. Da Takeda Shingen var 49 år gammen, var han de eneste daimyôen som kunne stoppe Oda Nobunagas samling av Japan. Han angrep Tokugawa Ieyasus styrker i 1572 og tok Futamata. Han angrep igjen i januar i slaget ved Mikatagahara, hvor Shingen slo en liten styrke fra Nobunaga og Ieyasu, men seieren var ikke viktig. Shingen gikk senere inn i Mikawa-provinsen, men døde av sykdom i leiren. Han var gravlagt i Erin-ji som i dag er i Kōshū i Yamanashi Inkubator. En inkubator bidrar til å utvikle innovasjonsbedrifter i en tidlig fase ved bruk av kompetanse og nettverk som inkubatoren har. Ofte tilbyr inkubatorer administrative tjenester og kontorleie. I USA har det vist seg at bedrifter som utvikler seg i en tidlig fase ved hjelp av inkubatorer, har betydelig større sannsynlighet for å lykkes enn andre. Māris Verpakovskis. Māris Verpakovskis (født 15. oktober 1979 i Liepāja er en latvisk fotballspiller. Han er spiss i den ukrainske klubben Dynamo Kiev og på. Klubbkarriere. Maris Verpakovskis startet karrieren i den latviske klubben FK Liepājas Metalurgs, der han spilte fra 1995 til 2001. I 2001 gikk han til en annen latvisk klubb, Skonto FC, der han scoret 41 mål på 77 kamper. I 2003 signerte han en kontrakt med den ukrainske toppklubben Dynamo Kiev. Verpakovksi spilte seg snart til en plass i startelveren, og ble kåret til lagets beste spiller av lagets tilhengere i 2004. Etter dette begynte prestasjonene å dale, kanskje på grunn av konflikten med treneren Yozhef Sabo. I 2007 flyttet Verpakovskis på seg til Spania, der han signerte en kontrakt med Getafe CF. Han greide imidlertid ikke å spille seg til fast plass, og ble senere lånt ut til HNK Hajduk Split fra Kroatia. Han hadde en god sesong i Hadjuk, og scoret 5 mål på 18 kamper. Tidlig i 2008 pådro han seg en skade, og spilte ikke flere kamper før låneavtalen gikk ut. I juni 2008 vendte Verpakovskis tilbake til Dynamo Kiev. Landslagskarrieren. Verpakovski ble lagets toppscorer i kvalifiseringen til EM 2004, der han scoret 6 mål på 10 kamper. Han scoret også et mål i sluttspillet. Han er tidenes mestscorende spiller på Latvias landslag med 28 mål. Dara Torres. Dara Grace (født 15. april 1967 i Jupiter, Florida) er en amerikansk svømmer. Torres debuterte i OL-sammenheng som 17-åring under OL 1984 i Los Angeles. Hun har senere deltatt i OL 1988, 1992 og 2000. Hun deltok også i OL 2008 i Beijing. Torres var dermed den første amerikanske svømmer som deltok i fem OL. Hun har fire OL-gull, samtlige på stafett. Totalt har hun ni OL-medaljer, tre individuelle medaljer og seks stafettmedaljer. Torres satte i juli 2008 ny amerikansk rekord på 50 meter fri med tiden 24,09. Under sommer-OL 2008 i Beijing vant hun sølv på 50 m fri, 4 x 100 meter fri og 4 x 100 meter medley. Torres er 1.81 meter høy. Talkbox. En talkbox er et effektredskap som forandrer lyden på et instrument. Brukeren forandrer formen på munnen for å forandre på lyden i instrumentet. En talkbox er ofte brukt for å legge til stemmelignende lyder i et instrument. Ved å bruke en talkbox på f.eks. en gitar kan du få det til å høres ut som gitaren snakker (Richie Sambora gjorde dette i Bon Jovis hit «"Livin' On a Prayer"», i bakgrunnen hører du «Oah, oah, ohohoah», som et er et resultat av en talkbox). Veier i Troms. I Troms var det pr. 1. januar 2007 til sammen 5 398 km offentlige veier, noe som utgjorde 5,81 % av landets samlede veilengde på 92 946 km. Av dette var 1 774 km riksveier/europaveier, 1 729 km fylkesveier og 1 895 km kommunale veier. Fylkets viktigste veier. Troms har tre europaveier: E6, E8 og E10. Europavei 6 går gjennom fylket fra Gratangsfjellet i sør til Kvænangen i nord, med en lengde på 386,9 km i Troms. Europavei 8 er forbindelsen mellom Tromsø og E6, og er dermed svært viktig for samferdselen til og fra Nord-Norges største by. E8 har også Troms' eneste mellomriksvei, fra Skibotn i Storfjord til Kilpisjärvi i Finland. Størstedelen av europavei 10 går i Nordland, men veien er likevel viktig for Harstad og flere andre kommuner i Sør-Troms. Blant andre viktige veier kan særlig nevnes riksvei 86, som knytter Senja og Finnsnes til resten av veinettet i fylket. Undersjøiske tunneler i Troms. Troms har fire undersjøiske tunneler som bidrar til å knytte øyene i fylket til fastlandet. Tromsøysundtunnelen avlaster Tromsøbrua som veitilknytning mellom Tromsøya og fastlandet. Ibestadtunnelen under sundet Bygda knytter sammen øyene Rolla og Andørja i Ibestad kommune. Maursundtunnelen knytter øya Kågen i Skjervøy kommune til fastlandet. Kvalsundtunnelen knytter sammen Ringvassøya og Kvaløya i Tromsø kommune. Øyforbindelser og fjordkryssinger. De fleste større øyene i Troms er forbundet med fastlandet med bruer og tunneler. I tillegg til de fire undersjøiske tunnelene kan nevnes Tromsøbrua og Sandnessundbrua i Tromsø, Gisundbrua som knytter Senja til fastlandet, samt Tjeldsundbrua, som knytter Hinnøya til fastlandet, og som dermed er viktig både for Harstad-området og for Lofoten og Vesterålen i Nordland. Utsikt fra Kvænangsfjellet ut Kvænangen Fjelloverganger. I Sør-Troms er Gratangsfjellet på grensen til Nordland en viktig, men ikke spesielt høytliggende fjellovergang. To andre mindre fjelloverganger mellom Gratangen og Bardu har også betydning. I Nord-Troms er Kvænangsfjellet mellom Nordreisa og Kvænangen en viktig fjellovergang. Alle disse fjellovergangene er deler av europavei 6. Mellomriksveier. Troms har én mellomriksvei, europavei 8 mellom Skibotn i Storfjord og Kilpisjärvi i Finland. Mange i Sør- og Midt-Troms bruker imidlertid også europavei 10 over Bjørnfjell (i Nordland) til Sverige. 12. etappe i Tour de France 2008. 12. etappe i Tour de France 2008 ble kjørt torsdag 17. juli og gikk fra Lavelanet til Narbonne. Etappen var 168,5 km lang. Den endte i en massespurt og Mark Cavendish tok sin tredje etappeseier 1. stigning (Col du Camperié). 4. kategori stigning etter 57,5 km Eksterne lenker. 12 Donington Park. Donington Park er en motorsportbane i nærheten av Castle Donington i North West Leicestershire, England. Banen er eid av Donington Ventures Leisure Ltd. I tillegg til bane for forskjellige motorsportklasser, blir den også brukt som festivalområdet til The Download Festival. Donington Park har kontrakt på å avholde Storbritannias Grand Prix i Formel 1 for en periode på 10 år fra 2010. Veier i Finnmark. I Finnmark var det pr. 1. januar 2010 til sammen 4 192 km offentlige veier, noe som utgjorde 4,49 % av landets samlede veilengde på 93 347 km. Av dette var 1 484 (2 140) km riksveier/europaveier, 1 283 (626) km fylkesveier og 1 425 (1 426) km kommunale veier. Tallene i parentes referer til 31. desember 2009, før regionsreformen trådte i kraft. Fylkets viktigste veier. Finnmark har fire europaveier: E6, E69, E75 og E105. Europavei 6 går gjennom fylket fra Alta kommune i vest til endepunktet i Kirkenes i øst. Med en lengde på 653,7 km er E6 i Finnmark den lengste strekningen på en vei i ett fylke i Norge. Europavei 69 mellom Olderfjord i Porsanger og Nordkapp er viktig både som fastlandsforbindelse for Nordkapp kommune og som turistvei. Europavei 75 forbinder Varangerhalvøya med E6, og er også en forbindelse til Finland. Europavei 105 er Norges eneste veiforbindelse med Russland. Blant andre viktige veier i fylket kan nevnes riksvei 94 til Hammerfest og riksvei 92 og riksvei 93 på Finnmarksvidda. De to sistnevnte veiene er også viktige forbindelser til Finland. Undersjøiske tunneler i Finnmark. Finnmark har tre undersjøiske tunneler. Nordkapptunnelen går under Magerøysundet mellom Magerøya og fastlandet. Vardøtunnelen går under Bussesundet mellom Vardø og fastlandet. Den var Norges første undersjøiske veitunnel da den ble åpnet i 1982. Melkøysundtunnelen knytter gassanlegget på Melkøya til Kvaløya. Den er den eneste av de undersjøiske tunnelene i Norge som ikke er en del av det offentlige veinettet. Øyforbindelser og fjordkryssinger. Flere øyer i Finnmark er knyttet til fastlandet, men de tre store øyene Sørøya, Seiland og Stjernøya har ikke fastlandsforbindelse. De viktigste fastlandsforbindelsene i fylket er Kvalsundbrua til Kvaløya (og dermed Hammerfest), Nordkapptunnelen til Magerøya (med Nordkapp og Honningsvåg), Vardøtunnelen til Vardø, samt Havøysundbrua til Havøysund. Også fylkesvei 888 til Nordkinnhalvøya (med tettstedene Kjøllefjord, Mehamn og Gamvik) kan med litt velvilje ses på som en slags fastlandsforbindelse, siden Nordkinnhalvøya bare er skilt fra resten av fastlandet med et smalt, kort eid. a>, på grensen mellom Norge og Finland ved Karigasniemi Fjelloverganger. Beliggenheten langt mot nord, samt beskjeden vegetasjon, gjør at fjellovergangene i Finnmark kan være vanskelige vinterstid, selv om høyden over havet ikke er spesielt stor. Den viktigste fjellovergangen på europavei 6 i Finnmark er Sennalandet mellom Alta og Skaidi i Kvalsund. Tidligere gikk E6 over Ifjordfjellet i Øst-Finnmark. Veien over Ifjordfjellet er værutsatt og har vært vinterstengt, men de siste vintrene har veien for det meste vært åpen. I dag går E6 via Karasjok, mens veien over Ifjordfjellet er fylkesvei 98. Statens vegvesen vurderer imidlertid å legge E6 over Ifjordfjellet igjen, siden værforholdene der nå blir ansett som mindre vanskelige enn tidligere. Den trenger da en forbedring. Riksvei 92 og 93 på Finnmarksvidda går ikke over høye fjellpartier, men den flate fjellvidda kan likevel gi utfordringer om vinteren. Europavei 69 mellom Skarsvåg og Nordkapp, og fylkesvei 886 mellom Vintervollen og Grense Jakobselv er vinterstengt, mens fylkesvei 888 til Nordkinnhalvøya, fylkesvei 889 til Havøysund, fylkesvei 890 over Kongsfjordfjellet, samt fylkesvei 891 over Båtsfjordfjellet har kolonnekjøring når været er dårlig om vinteren. Mellomriksveier. Finnmark har fire mellomriksveier – tre til Finland og én til Russland: Riksvei 93 ved Kivilompolo sør for Kautokeino, riksvei 92 ved Karigasniemi øst for Karasjok, Europavei 75 over Samelandsbrua fra Tana til Utsjok, samt europavei 105 ved Storskog øst for Kirkenes. I tillegg går to riksveier til grensen mot Finland, med kun regionalveiforbindelse på finsk side. Dette gjelder fylkesvei 895 ved Polmak i Tana og riksvei 893 ved Neiden i Sør-Varanger. Wapiti. Wapiti er et av de største hjortedyrene i verden, og et av de største pattedyrene i Nord-Amerika og Øst-Asia. Den ligner svært mye på hjort, og man trodde lenge at wapitien var en underart av hjorten. Studier av dyrenes mitokondrier gjort i 2004 har imidlertid sterkt antydet at det er snakk om to forskjellige arter. Munkegribb. Munkegribb ("Aegypius monachus") har en størrelse på 100-115 cm og vingespenn på nesten tre meter, Dette gjør munkegribben et av verdens tyngste flygedyktige fugler og et majestetisk syn når den kretser rundt uten vingeslag. Munkegribben har en mørk brun overside, lys krage og svart strupe. Den har et ganske lite hode uten noen lang hals, på toppen av hodet er den lys. Ungfuglene har et helt mørkt hode og mørk krage. Utbredelse. Munkegribben er svært sjelden (kun rundt 1000 par igjen i Europa). Finnes i en del av Spania og Mallorca. Svært sjelden i Hellas og i Tyrkia. Overnaturlige vesener. Overnaturlige vesener er en samlebetegnelse for skapninger som ikke er dyr eller mennesker fra den kjente naturen, men har spesielle egenskaper som bryter med vanlige naturlover, og som forekommer i fortellinger og forestillinger innen religion, mytologi og folketro. Begrepet brukes særlig om dyre- og menneskeliknende vesener i myter, legender og sagn, for eksempel guddommer, ånder, demoner, fabeldyr, vetter og spøkelser, men kan også betegne oppdiktede fantasiskikkelser fra eventyr, litteratur, film og populærkultur. Overnaturlige vesener kan være metafysiske og usynlige eller konkrete og personlige. Flere kan også skifte form eller skikkelse. Slike vesener kan dessuten tilhøre generelle typer eller kategorier, eller være enkeltindivider med egennavn. Punica protopunica. "Punica protopunica" er et tre i granateplefamilien og den eneste arten i familien utenom alminnelig granateple ("Punica granatum"). Treet er utbredt i Yemen og på øya Sokotra. Det har rosa blomster og bitre frukter som er av liten interesse som mat. Erling Rønneberg. Erling Rønneberg (9. september 1923 – 8. juli 2008) var en norsk lokalpolitiker for Arbeiderpartiet som siden ble rådmann i Ski kommune. Av utdannelse var han lektor, og han kom til Ski kommune i 1951 som lektor på Sørmarka folkehøyskole, hvor han senere også ble rektor. I 1958 ble han ordfører i kommunen. Rådmann. Fra 1964 ble han Ski kommunes første rådmann. Denne stillingen hadde han i 25 år og han regnet ut at han hadde lagt fram 21179 saker til politisk behandling i denne tiden. Alle sakene til formannskapet og kommunestyret hadde han satt seg inn i. Det var en ekspansiv periode for Ski kommune i denne tiden, innbyggertallet ble fordoblet. Lokalhistorie. Som pensjonist brukte Rønneberg mye tid på lokalhistorisk arbeid, og han formidlet opplevelser fra 2. verdenskrig, hvor han deltok aktivt i motstandskampen, til ungdom i kommunen. For dette arbeidet fikk han Ski kommunes kulturpris i 1999. Utmerkelser. For sin innsats under andre verdenskrig ble Rønneberg tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren og den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom. O Fortuna. O fortuna er et dikt fra Carmina Burana, samlingen av middelaldersk ikke-kirkelig lyrikk. Fortuna var lykkens gudinne i romersk mytologi men i dette stykket er Fortuna å forstå som skjebnen slik man også leser det i oversettelsen, 1. linje 2. og 3.vers. Den tyske komponisten Carl Orff valgte 24 dikt fra samlingen og komponerte ny musikk til dem i 1935 og 1936. "O Fortuna" er den mest berømte delen av hans "Carmina Burana", og utgjør åpnings- og avslutningsdelen av verket. I Orffs versjon har diktet blitt meget populært og det har blitt framført av utallige kor og grupper. Komposisjonen har også blitt benyttet i flere filmer og fjernsynsreklamer. Mario Kempes. Mario Alberto Kempes (født 15. juli 1954 i Bell Ville, Córdoba) er en argentinsk tidligere fotballspiller. Han er mest berømt fra sin tid i Valencia og for sin sentrale rolle da Argentina ble verdensmestre i 1978. Kempes ble toppscorer i den spanske ligaen to ganger, i sesongene 1976-77 og 1977-78, med henholdsvis 24 og 28 mål. Han deltok i tre VM-sluttspill (1974, 1978 og 1982. I 1978, da Argentina ble verdensmestre, ble Kempes turneringens toppscorer med seks mål. Mitchell Sargent. Mitchell Sargent (født 2. juli 1979 i Canowindra, New South Wales) er en australsk profesjonell rugby league-spiller, som for tiden spiller for Newcastle Knights i National Rugby League (NRL). Han har tidligere spilt for Melbourne Storm og North Queensland Cowboys. 24. august 2006 opphørte kontrakten hans med North Queensland Cowboys etter en positiv test på kokain. Etter den positive testen, signerte han en tre-årig kontrakt med Newcastle Knights. Danu. Navn på flere elver, som elven Don, her ved Polibino, kan ha sin opprinnelse i gudinnens navn. Danu eller Dana er en irsk gudinne i irsk mytologi. Hun er modergudinne av Tuatha Dé Danann (gammelirsk «Folkene til gudinnen Danu»). Hun blir hovedsakelig sett på som en forfedrefigur. Basert på stedsnavn på flere elver som Donau (Danube på engelsk), Dnestr, Dnepr og Don tror man at hun ble dyrket av keltisktalende folk og stammer over hele Europa på et eller annet tidspunkt. Tilstedeværelsen av en gudinne ved navn Dānu i hinduistisk mytologi, knyttet til vann og mor til halvguder, "asuraer", kalt for danavaer, kan antyde en meget gammel førindoeuropeisk opprinnelse for henne. Etymologi av navnet. Genitivsformen av «Danu» er Danann, og dativ Danainn'". Köbler og Pokorny har begge rekonstruert *"dānu" som et urindoeuropeisk rotord som betyr «flytende vann». Gammelirske former - nominativ danu, genitiv danann, dativ danainn antyder før-irske *Danona, som kan innholde endelsen -on- 'Great' (som i Matrona - "Store mor", Maqonos/Maponos - "Store sønn", og Catona - "Store krig" (en tittel på krigsgudinnen). Leevan Sands. Leevan Sands (født 16. august 1981 i Nassau, Bahamas) er en bahamansk friidrettsutøver. Han har en persolig rekord i tresteg på 17.50 meter, fra mai 2002 i Odessa, som også er bahamansk rekord. I lengdehopp har han som best 8.13 meter. Han var utestengt fra mars 2006 til september 2006 etter å ha testet positivt på levmetamfetamin. Martha Wainwright. Martha Wainwright (født 8. mai 1976) er en kanadisk-amerikansk folkrocksanger og låtskriver. Hun er datter av musikerne Loudon Wainwright III and Kate McGarrigle og yngre søster av Rufus Wainwright, også han musiker. Også halvsøsteren, Lucy Wainwright Roche, er musiker. Wainwright giftet seg med Brad Albetta i september 2007. Wainwright har fått positiv omtaler for sine konserter. Hun opptrådte på musikkfestivelsene Bonnaroo og Belladrum Tartan Heart Festival, Skottland i august 2007. Hun sang duett med Snow Patrol på V Festival, og opptrådte sammen med broren på Hollywood Bowl i september 2007. Annie Lennox slo seg sammen med Martha Wainwright og 22 andre, kvinnelige musikere for å skape oppmerksomhet rundt problemet med overføring av hiv-smitte til ufødte barn i Afrika. Singlen «Sing» ble utgitt på Verdens aids-dag den 1. desember 2007 da Lennox opptrådte på Nelson Mandela 46664-konserten i Sør-Afrika. Wainwrights andre album, "I Know You're Married But I've Got Feelings Too", ble utgitt den 10. mai 2008 i USA og deretter internasjonalt. Nils Helgheim. Nils Helgheim (født 14. juni 1903, død 1. oktober 1982) var en norsk politiker (Sp) og bonde fra Jølster i Sogn og Fjordane Helgheim var vara til Stortinget i periodene 1954–1957 og 1958–1961. Han satt også i Jølsters kommunestyre fra 1933 til 1967, og ble ordfører i 1952. I 1963 ble han fylkevaraordfører for Sogn og Fjordane. I 1964 ble fylkesordfører Ragnvald Terum Winjum syk, og Helgheim tok over frem til valget i 1967, hvor Senterpartiet tapte vervet. I periode 1952 til 1959 var bonden Helgheim styremedlem i Norges Bondelag. Han var her nestformann i fire år. Kate McGarrigle. Musikeren Kate McGarrigle, tidligere gift med Loudon Wainwright III, og mor til deres barn Rufus og Martha. Kate McGarrigle (født 6. februar 1946 i Saint-Sauveur-des-Monts, Quebec, Canada, død 18. januar 2010 i Montréal, Canada) var en kanadisk folkmusikksanger og låtskriver som skrev og opptrådte som en duo sammen med sin søster Anna McGarrigle, se "Kate og Anna McGarrigle". Familie. Kate McGarrigle var mor til musikerne Rufus Wainwright og Martha Wainwright gjennom sitt ekteskap med den amerikanske sangeren og låtskriveren Loudon Wainwright III i årene 1973–1977. Hun hadde også en tredje søster, Jane McGarrigle, en komponist som skriver for film og fjernsyn, men har også skrevet flere sanger og opptrådt sammen med sine søstre. Priser. I 1993 ble hun gjort til et medlem av "Order of Canada", den høyeste utmerkelsen i Canada. Ivan Martynov. Ivan Ivanovitsj Martynov (russisk: Ива́н Ива́нович Марты́нов; født 1771 i Perevolotjna, død 1. november 1833 i St. Petersburg) var en russisk botaniker. Han spesialiserte seg på blomsterplanter. Han beskrev blant annet hampfamilien, leppeblomstfamilien og middagsblomstfamilien. Vorona. Vorona (russisk:Ворона) er ei elv i Penza, Tambov og Voronezj oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Khopjor, med en lengde på 454 km og et nedbørfelt på 13 200 km². Middelvannføringen ved munningen er 41,5 m³/s. Elva er frosset over fra begynnelsen av desember til først i april. Ved Vorona ligger byene Kirsanov, Uvarovo og Borisoglebsk. Press TV. Press TV er en engelskspråklig iransk nyhetskanal finansiert av den iranske regjeringen. Kanalen sender nyheter døgnet rundt og ble startet i 2007. Kanalen har som uttalt målsetning å levere et alternativt synspunkt på nyhetsverdige begivenheter i verden i forhold til vestlig nyhetskanaler og Al-Jazeera. Press TV er basert i Tehran, men har 26 korrespondenter verden rundt. Kanalen har over 400 ansatte (2007). Kanalen er eid av det iranske kringkasdtingsselskapet IRIB (tilsvarer Norges NRK). Sendinger. Ved siden av Asia, Afrika og Sør-Amerika er kanalen også tilgjengelig i Europa på Intelsat og Hot Bird. Kanalen er også tilgjengelig på internet. Kanalen startet sine sendinger offisielt den 2. juli 2007, men hadde prøvesendinger siden april. Ansatte. I følge kanalens leder, Mohammad Sarafraz, er et flertall av kanalens utenlandskorrespondenter ikke-iranere, blant annet amerikanere og briter. Sarafraz sier at de ansatte har fått trening av folk tilknyttet BBC. Den prisbelønnede journalisten og forfatteren Afshin Rattansi er nyhetsanker ved kanalen. Andre kjente ansatte er den britiske journalisten Yvonne Ridley, med fartstid i Sunday Express og den kjente skotske politikeren og forfatteren George Galloway. IRIB. IRIB (Islamic Republic of Iran Broadcasting) (persisk سازمان صدا و سيمای جمهوری اسلامی ايران, "Sāzmān-e Sedā va Sima-ye Jomhūrī-ye Eslāmī-ye Īrān") er navnet på det statseide kringkastingsselskapet i Iran. Selskapet består per 2008 av 13 ulike TV-kanaler og åtte radiokanaler som dekker alt fra nyheter og sport til underholdning. IRIB ble dannet i 1926 da det startet sine radiosendinger. De startet med TV-sendinger i 1958. Før den Iranske revolusjon i 1979 het selskapet National Iranian Radio and Television (NIRT). Den nåværende sjefen for IRIB er Ezzatollah Zarghami. Han etterfulgte Ali Larijani i 2004. Abu Rayhan Biruni. Abu Rayhan Biruni (fød 15. september 973, død 13. desember 1048) var fra Persia (dagens Iran). Han var forfatter, matematiker, dikter og geolog. Han ble født Khwarazm nordøst i dagens Khiva i Usbekistan. Han studerte matematikk og astronomi under Abu Nasr Mansur. Birunis bidrag til matematikken besto blant annet i teoretisk og praktisk aritmetikk, irrasjonelle tall og metoder for å løse ligninger. Hvor mange hvetekorn? Biruni var en av de fremste matematikere innenfor den islamske verden. I tillegg til sine mange lærebøker er han kjent for å ha løst et matematisk problem som krevde et regnestykke med lange tallrekker. Spørsmålet gikk ut på hvor mange hvetekorn som skulle til dersom det ble lagt ett korn på den første ruta på et sjakkbrett, og tallet deretter ble fordoblet for hver ny rute, slik at det var to korn på den andre ruta, fire på det neste og så videre. Ettersom et sjakkbrett har 64 ruter, ble svaret ikke mindre enn 18 446 774 073 709 551 615. Iran Khodro. Iran Khodro er et stort iransk industriselskap som produserer personbiler og andre kjøretøyer. Selskapet ble grunnlagt i 1962 av de to brødrene Ahmad og Mahmoud Khayami. Selskapet er særlig kjent for å produsere det iranske bilmerket Samand. Selskapet har i flere år hatt et samarbeid med franske PSA Peugeot Citroën og produserer en rekke modeller av Peugeot på lisens fra firmaet. De lager også kjøretøyer på lisens fra Mercedes-Benz. Iran Khodro er den største bilprodusenten i Midtøsten og Nord-Afrika og produserer årlig rundt 1 million kjøretøy. Noe som inkluderer 550 000 personbiler og resten busser, lastebiler og varebiler. Selskapet er verdens 20de største bilprodusent og har 58 000 ansatte. Alex Sánchez. Alexis Sanchez, (født 26. august 1976 i Havana, Cuba) er en en Major League Baseball-spiller, som for øyeblikket spiller for Long Island Ducks i Atlantic League. Sanchez immigrerte fra Cuba på en flåte i 1994, atten år gammel. Han og en kamerat ble plukket opp av Coast Guard etter tre dager på sjøen, de ble deretter internert på Guantanamo Bay. Sanchez ble der i 16 måneder inntil han bosette seg i Miami, Florida. Han fikk innvilget amerikansk statsborgerskap i 2004. Han er gift og har to sønner. 3. april 2005, ble han den første spiller i Major League dømt for brudd på de nylig innførte dopingbestemmelsene, som er innført for å ta opp kampen mot den utbredte bruken av anabole steroider og andre prestasjonsfremmende midler i amerikansk baseball. Leonidas Sampanis. Leonidas Sampanis (gresk: Λεωνίδας Σαμπάνης; født 28. oktober 1971 i Kurytsa, Albania) er en gresk vektløfter. Han vant sølvmedalje under OL i 2000 i Sydney, Australia. I OL i 2004 i Athen, Hellas, ble det i utgangspunktet bronsemedalje, men denne måtte han returnere etter en positiv dopingtest på testosteron. Foreningen «Vi som har et barn for lite». Foreningen «Vi som har et barn for lite» (BFL) er en livssynsnøytral organisasjon som har til formål å sikre at alle som mister barn, uansett dødsårsak eller barnets alder, får den hjelp de trenger i forbindelse med dødsfallet, og i tiden etterpå. BFLs sekretariat har kontor i Oslo. Foreningen har et titall fylkes- og lokallag. Foreningen ble stiftet i 1984 av psykolog Gunvor Svenberg, og har 1340 medlemmer per juni 2008. BFL utgir eget medlemsblad tre ganger i året, samt opplysningshefter om temaer relatert til sorg og tap av barn. Todmorden. Todmorden er en by i distriktet Calderdale i det nord-engelske grevskapet West Yorkshire. Byen har 11 826 innbyggere (2001) og er nå hovedsakelig en pendlerby for de omkringliggende storbyene Manchester, Leeds, Huddersfield og Bradford. Grensen mellom de tradisjonelle grevskapene Yorkshire og Lancashire fulgte elven Calder som renner gjennom byen. I 1888 ble derfor grevskapsgrensen endret slik at hele Todmorden ligger i West Yorkshre. The Bonzo Dog Band. The Bonzo Dog Band er en britisk komiker- og musikkgruppe, som ble startet i Lewisham, London, England i 1962. The Bonzo Dog Doo-Dah Band 40th Anniversary Celebration (DVD CRP 2072). Ved siden av beatmusikken var britisk plateindustri på 1960-tallet også sterkt influert av musikalske stuntpoeter og komikere, men disse var langt mindre kjent i utlandet. I fremste rekke blant komigruppene sto The Scaffold og The Bonzo Dog Band. Tidlig «hundeliv». Til å begynne med kalte de seg "The Bonzo Dog Dada Band" (etter kunstretningen dadaismen), så "The Bonzo Dog Doo-Dah Band", men navnet ble allerede da det første album ble sluppet kortet ned til "The Bonzo Dog Band", (i muntlig tale ble de som regel bare omtalt som "The Bonzos"). Navnet refererer til den populære britiske tegneseriefiguren "Bonzo the dog", som ble skapt på 1920-tallet av tegneren og humoristen George E. Studdy. Figuren var også kjent i Norge, blant annet som populære postkort med humoristiske kommentarer og gjennom et hundretalls ulike samlekortmotiv som fulgte med sigarettpakkene fra Sossidi. Den originale tegneserierfiguren tjente naturligvis også som maskot for gruppa. Konkret skriver gruppas tidligste historie seg til en helt spesiell begivenhet den 25. september 1962. Denne dagen var nemlig Vivian Stanshall (tuba) og Rodney Slater (saksofon), sammen med andre kunststudenter på diverse blåseinstrumenter, blitt hyret inn for å spille under den transatlantiske radiosendingen av boksekampen mellom Floyd Patterson og Sonny Liston. Likevel var det først noe senere at det utkrystalliserte seg en mer eller mindre fast kjerne, som med en viss velvilje kunne kalles et band. Rodney Slater hadde tidligere spilt i høyskolens trad. jazzband med Chris Jennings (trombone) og Tom Parkinson (sousafon). Med tiden kom også Roger Wilkes (trompet) og Trevor Brown (banjo) fra Royal College of Art med. Med disse ble repertoaret stadig mer revypreget. Vivian Stanshall var den neste fra miljøet av kunststudenter som sluttet seg til. Det skjedde i 1962, og det var Rodney og han som fant på å døpe gruppa for "The Bonzo Dog Dada Band". Siden de i denne sammenhengen var mer inspirert av musikk enn av kunst, ble Dada ganske raskt endret til Doo-Dah. Ikke lenge etter at Vivian, Rodney og Tom ble kastet ut fra en leilighet de delte pga. øving og spilling til alle døgnets tider, ble bandet styrket med to nye medlemmer; Vernon Dudley Bohay-Nowell, som underviste ved Goldsmiths College, og hans hybelboer og leietaker, låtskriveren og pianisten Neil Innes. Ifølge Neil Innes' website, var det Vivian Stanshall som kom på den sære idé å legge "Bohay-Nowell" til Vernon Dudleys egentlige navn. Bandet hadde Tom Hedges som trommeslager inntil Rodney møtte Martin Ash, som senere tok artistnavnet Sam Spoons. Sam Spoons skaffet dem deres første spillejobb på en pub. Her vanket en eklektisk orientert artist Roger Ruskin Spear. Han var sønn av en britisk kunstmaler og elsket alle slags rare duppedingser, Carlie Parker, teaterdukker og alle former for lydkulisser. Roger påsto senere om opptredenen på stampuben: "I couldn't believe anyone was that bad." Like fullt kom han med i gjengen og bidro sterkt til at bandet ikke skulle lyde spesielt samstemt. Med sin sære interesse for tidlige elektroniske dingser ("objets d'art") og alt som kunne avgi merkelige lyder eller støy, utførte Roger Ruskin Spear sine ablegøyer uten å ense hva resten av bandet holdt på med. Han forsynte bandet med en rekke roboter, utstillingsdukker, pappfigurer og underlige maskiner. En av robotene sang med metallisk røst "I'm Forever Blowing Bubbles", mens den blåste såpebobler! Besetningen skiftet nok en gang da Roger Wilkes’ kjæreste stilte ultimatum om at han enten måtte slutte med det musikalske fjolleriet eller at fikk bryte forbindelsen. Samtidig takket også trombonisten, John Parry, for seg. De to ble erstattet av henholdsvis Bob Kerr og "Big" Sid Nichols. Det siste av kjernemedlemmene som sluttet seg til var "Legs" Larry Smith. På Vivians invitasjon kom han med som tubaist i 1963, men med stepping som spesialie. Senere gikk han over til å traktere trommene. Etablering og platekontrakt. Den kaotiske forhistorien førte til at gruppa først kom til å regne sin historie fra det tidspunkt de fikk platekontrakt. Med navnene som undertegnet platekontrakten i 1966 hadde de omsider fått så mye å holde seg til at de visste hvem som burde kontaktes når de ble tilbudt spillejobber. Det var manageren Reg Tracey som så bandets potensial, og som i april 1966 sikret dem en avtale med Parlophone Records. "Bonzo Dog Bands" første singelplate var en revyvise fra 1920-årene, "My Brother Makes The Noises For The Talkies" med "I'm Going To Bring A Watermelon To My Girl Tonight" som B-side. Teksten på sistnevnte ble stemplet uegnet for spilling på radio. Neste singelutgivelse var "Alley Oop" med "Button Up Your Overcoat" som B-side. Med suksessen som The New Vaudeville Band opplevde rundt singelen Winchester Cathedral og Peek-a-boo (i norsk oversettelse: «Sussebass»), innenfor omtrent samme musikkgenré som The Bonzos, aksepterte Bob Kerr et tilbud om å gå over til konkurrenten. Senere dannet han sitt eget band, Bob Kerr's Whoopee Band. Top Five Hit. Til tross for den McCartney-produserte hitsingelen ”I’m the Urban Spaceman”, og invitasjonen til å opptre for The Beatles i fjernsynskomedien Magical Mystery Tour, forble bandet på mange måter en godt bevart britisk hemmelighet. De ble derimot dyrket av artister som Eric Clapton, George Harrison og Keith Moon. I 1969 deltok de også i fjernsynserien ”Do Not Adjust Your Set” sammen med senere medlemmer av The Monty Python. Alt i 1972 ble The Bonzos oppløst. Musikalsk leder, Neil Innes, som også regnes som The 7th Python, gjorde seg senere bemerket med Beatles-parodien The Rutles. I anledning 40 års jubileet i 2006 samlet de sju gjenlevende medlemmene seg, og konserten ble filmet av BBC. Slike gjenopplivingsforsøk slår gjerne feil, og bare de mest ihuga fans er istand til å se noe spektakulært og fantastisk i revitaliseringen. Imidlertid viser DVD-utgivelsen et 89 minutters forrykende sceneshow med Roger Ruskin Spears' elektriske buksepresse og roboter, ’Legs’ Larry Smiths stepping, bevegelige mimedukker, såpeboblemaskin og lydeffekter, og gjesteopptredener av skuespiller Stephen Fry og gitarist Phill Jupitus. Disse var satt inn for å erstatte plassen etter frontfiguren Viv Stanshall, som omkom i brann i 1995. Konsertopptakene av renspikket galskap og mediaomtalene levnet ingen tvil om bandets legendariske posisjon. Massive krav har ført til at bandet fra tid til annen har gjenoppsstått og har fortsatt å turnere Storbritannia. En genréreise fra jazz via psykedelia til rock. Bandet startet nærmest innenfor jazzgenren med en blanding av britisk music hall og amerikansk trad. jazz, men utviklet seg både i retning psykedelia, avant-garde og rock. Spesielt ble de kjent for sine fullstendig kaotisk sceneshow med roboter, såpeboblemaskiner, elektriske buksepressere, kostymer, hodepynt, merkelige briller i alle rare fasonger og ansiktsmaling. Hjemmepublikumet elsket showene. Det samme gjorde tydeligvis de mer seriøse popgruppene, noe som førte til spillejobber for The Beatles på film, og at de ble dratt med som oppvarmingsband på lengre turneer både med The Who, The Kinks og Cream. The Bonzos turnerte Statene med The Who og opptrådte blant annet på Fillmore East med The Kinks. The Kinks gikk selv i perioden 1971-1975 langt i retning av The Bonzo Dag Bands musikalske uttrykk med Music Hall og bruk av hornorkestre både på konserter og plater. The Intro and the outro. Innspillingen av dette sporet foregikk på en enkel firespors båndopptaker, hvor de ulike instrumentene ganske enkelt ble fadet inn og ut fra siste spor. Senere fikk Stanshall, som Master of the Ceremony, lese introduksjonene på Mike Oldfields "Tubular Bells", som et svakt ekko av "The Intro and the Outro", uten de samme grovkornede absurditetene. The Urban Spaceman og andre låter. Gruppas største hit kom med låten "I'm the Urban Spaceman", skrevet av Neil Innes og produsert av Paul McCartney og Gus Dudgeon under et felles pseudonym; "Apollo C. Vermouth". The Urban Spaceman ble gruppas største hit, og klatret i 1968 helt opp på femteplassen på de britiske platebarometerne. "Trouser Press" har en solo av Roger Ruskin Spear spilt på en buksepresser, som det var festet en mikrofonpickup til. Sangen inspirerte det anglofile, amerikanske rockemagasinet til å kalle bladet "Trouser Press". "Can Blue Men Sing the Whites?" gjorde narr av den britiske bluesbølgen John Mayall, Fleetwood Mac, etc.. "Legs" Larry Smith ble en scenisk attraksjon med sitt steppenummer. Mange av sangene parodierte provinsielt, britisk drabantbyliv. En fin miljøskildring forekommer på sangen "My Pink Half of the Drainpipe" på albumet "The Doughnut in Granny's Greenhouse". I august 1969 ble deres tredje album "Tadpoles" sluppet. De fleste sangene ble dette album ble også fremfort i fjernsynsshowet "Do Not Adjust Your Set." Allerede i november samme år utkom deres fjerde album, "Keynsham". The Bonzo Dog Band spilte også på Isle of Wight Festival. Keynsham er en landsby nær Bristol i sørvestre England. Albumets navn bar trolig avledet fra et reklameinnslag på Radio Luxembourg over en tvilsom metode å forutsi resultene av fotballkamper (og nyttiggjøre seg informasjonene ved tipping). I reklamen, som utgjorde et langt programinnslag, ble en mann med det uvirkelige navnet Horace Batchelor fremstilt som oppfinneren av den utrolige Infra Draw metoden, ville gjentatt og endeløst lire av seg K-E-Y-N-S-H-A-M for de lettroende lytterne som ønsket å kjøpe hans idiotsikre hemmelighet. Et nytt, kortlevd kapittel i The Bonzos liv. Mens bandet formelt ble avviklet i 1970 fikk plateselskapet overtalt dem til å komme sammen i 1971 for å spille inn et siste album, titulert "Let's Make Up And Be Friendly". LPen ble sluppet i 1972. Stanshall og Innes var i praksis gruppas låtskrivere. Etter at bandet ble oppløst ble de begge med på å etablere The Grimms, sammen med trioen The Scaffold og Andy Roberts fra Liverpool Scene. Neil Innes, som var en venn av Eric Idle, ble gjennom ham trukket inn som musiker for Monty Python. Han opptrer blant annet med egenkomponerte sanger som minstrel og syngende munk i «King Arthur and the Holy Grail», men er med både på deres turneer og på flere av de senere Pyhonfilmene. Han opptrådte også sammen med de gjenværende medlemmene av komikergruppa under minnekonserten for George Harrison i 2002. "Legs" Larry Smith turnerte både med Eric Clapton og Elton John, og er den som utfører steppdansen på Elton Johns "I Think I'm Going to Kill Myself". George Harrison var også en nær venn av Larry Smith og dedikerte ham sangen "His Name is Legs (Ladies and Gentlemen)", som finnes på albumet "Extra Texture" (1975). På sporet høres en samtale med "Legs" under instrumentalsoloen og helt mot slutten av låta. "Legs" Larry Smith designet dessuten coveret til George Harrisons album Gone Troppo i 1982. Musikalske innslag på TV. Bandet opptrådte i TV-programerie for barn "Do Not Adjust Your Set", hvor de fremførte sanger som "Hello Mabel", "Rhinocratic Oaths" og "Trouser Press". På samme show var flere av de senere medlemmene av "Monty Python's Flying Circus" med; (Eric Idle, Terry Jones og Michael Palin). The Bonzo Dog Band fikk dessuten opptre med en låt; Death Cab For Cutie, under strippescenen i Beatlesfilmen Magical Mystery Tour, 1967. Gjenforeningsturnéen i 2006 og senere. 28. januar 2006 samlet en hel gjeng av tidligere bandmedlemmer seg om en lenge etterlengtet gjenforeningskonsert i anledning 40 års jubileet for The Bonzos første plateutgivelse på Astoria i London. Nå kalte de seg The Bonzo Dog Doo-Dah Band igjen. Neil Innes opptrådte som kapellmester og frontfigur. Ellers deltok "Legs" Larry Smith, Roger Ruskin Spear, Rodney Slater, Bob Kerr, Sam Spoons og Vernon Dudley Bohay-Nowell appeared, foruten en rekke gjesteartister for å fylle plassen etter Vivian Stanshall, som så tragisk omkom i en brann i 1995, blant annet Stephen Fry, Ade Edmondson, Phill Jupitus og Paul Merton. Deres sceniske fakter var i høyeste grad til stede med steppenummer, gags, vitser, og de elektriske buksepresserne traktert av Roger Ruskin Spear som viste seg å være like ustyrlig og uregjerlig som før. Konserten ble filmet av BBC 4 og ble i mai 2006 utgitt på DVD. Konserten resulterte også i en dobbel CD med tittelen "Wrestle Poodles... And Win!, som ble sluppet 13. november 2006. Jubileumskonserten førte til et massivt krav fra en trofast fanskare, som hadde ventet på dette øyeblikket i nær 35 år, at det ikke kunne bli med denne ene opptredenen. I november samme år la gruppa ut på en landsomfattende turné, sammen med Ade Edmondson og Phill Jupitus. Også sologitaristen David Catlin-Birch fra World Party og et medlem av The Bootleg Beatles tok del i turneen. Første konsert ble holdt i Ipswich, og turnéen endte med to opptredener i Shepherds Bush Empire, hvor også Paul Merton og Bill Bailey var tilstede og spilte på flere av sangene. Den gjenoppståtte gruppa ble nok en gang overtalt til å gjøre et 'The Bonzo Dog Doo-Dah Band Christmas Show' ved Shepherds Bush Empire i London fredag 21. og lørdag 22. desember 2007, men konserten ble på kort varsel avlyst, uten noen nærmere begrunnelse, men prosjektet ble lovet tatt opp igjen senere. 10. desember 2007 utga The Bonzo Dog Doo-Dah Band sitt første studioalbum på 35 år, med 28 spor. Albumet fikk tittelen "Pour l'Amour des Chiens" (= "Av kjærlighet til hundene"). Tit Mohr. Ingjerd «Tit» Mohr (født 6. april 1917 i Bergen, død 2008 i Bergen) var en norsk maler. Hun var utdannet fra Kunst- og håndverkskolen i Bergen og Oslo, Det Kongelige Danske Kunstakademi i København og fra Studieatelieret i Bergen. Hun ble tildelt flere stipendier som hun brukte til å reise og hente impulser både i Europa og Nord-Afrika. Hun var styremedlem i Bildende Kunstneres Styre. Hun deltok på sin første utstilling i 1952, i 1953 hadde hun sin første separatutstilling. Den siste utstillingen hadde hun i Bergen Rådhus i 2006. Høsten 1989 stilte hun ut malerier i Bergen Kunstforening fra en tur til Galdhøpiggen som hun gjennomførte 71 år gammel i 1988. Hun vant flere priser i offentlige utsmykkingskonkurranser. Hun laget også mosaikkbilder, mange av disse kan sees i institusjoner, skoler, kapeller og hoteller. Vallonsk. Vallonsk, eller Wallonsk, er et språk som tales fortrinnsvis i det sydlige Belgia (Vallonia og Brussel). Man skal ikke forveksle vallonsk med belgisk fransk. Belgisk fransk er ikke særlig forskjellig fra det franske språket som tales i Frankrike. I Vallonia tales fire forskjellige vallonske dialekter i fire distinkte områder; østvallonsk som tales i området omkring Liège, midtvallonsk som tales omkring Namur, vestvallonsk i området Nivelles-Charleroi-Chimay og sydvallonsk i Ardennerne. Tross dialektale forskjeller er det bevegelse i retning av et standardisert skriftspråk kalt «rfondou walon». Denne ortografi er basert på diasystemer som kan uttales forskjellig av forskjellige lesere, et konsept som er inspirert af de bretonske staveregler. De skrevne former forsøker å forene den nåtidige uttale med gamle tradisjoner (bemerkelsesverdig er gjeninnførelsen av «xh» og «oi» som ble brukt i vallonsk frem til 1800-tallets utgang) samt språkets egen fonologiske logikk. John Helliwell. John Anthony Helliwell (født 15. februar 1945 i Todmorden, West Yorkshire) er en engelsk musiker som spiller saksofon og noe keyboard (på liveopptredener) i rockbandet Supertramp. Som barn sang han i kirkekor og begynte å spille piano. Som 13-åring begynte han å spille klarinett, og som 15-åring saksofon. Helliwell har spilt saksofon i en rekke band, blant andre 60-tallsbandet "The Alan Bown Set" (som John Anthony), før han ble med i Supertramp i 1973 og har spilt der siden, da hans saksofon har vært blant bandets kjennetegn. Han bruker Selmer alt, tenor og baryton saksofoner. I tillegg til sitt engasjement i Supertramp, turnerer han også med sitt eget band, "John Helliwell's Crème Anglaise". Han har også spilt med flere andre kjente musikere, som Thin Lizzy og Pink Floyd (han spillede saksofon på "The Dogs of War" bortsett fra sangens saksofonsolo). Han har være gift med sin kone Christine siden 1975 og har to sønner, Charles og William. Igor Astapkovitsj. Igor Astapkovitsj (hviterussisk Ігар Астапковіч – "Ihar Astapkovitsj", født 4. januar 1963 i Minsk) er en tidligere sleggekaster som vant to olympiske medaljer, først for Sovjetunionen og siden hjemlandet Hviterussland. Han vant sølvmedaljer i tre strake VM, og ble europamester i 1990. Det lengste kastet hans, 84.62 fra 1992 plasserer han på sjetteplass på verdensstatistikken gjennom alle tider. Han er gift med diskoskasteren Irina Jatsjenko. Broren Konstantin Astapkovitsj var også en habil sleggekaster. Geoffrey Wilkinson. Geoffrey Wilkinson (født 14. juli 1921 i Todmorden, død 26. september 1996 i London) var en britisk kjemiker. I 1973 ble han tildelt Nobelprisen i kjemi. Kamila Skolimowska. Kamila Skolimowska (født 4. november 1982 i Warszawa i Polen, død 18. februar 2009 i Vila Real de Santo António i Portugal) var en polsk sleggekaster som først gjorde seg kjent som 15-åring, da hun vant øvelsen under junior-VM i 1997. Denne bragden gjentok hun under junior-VM i 1999. Under OL 2000 i Sydney vant hun gullet, under EM 2002 i München ble hun nummer to bak russiske Olga Kuzenkova. I finalen under OL 2004 i Athen kom hun på en femteplass med et årsbeste på 72.57. Skolimowska fikk hjerteinfarkt mens hun deltok i det polske landslagets treningssamling nær Faro i Portugal. Tross intensiv innsats fra treningskamerater og helsepersonell kunne ikke hennes liv reddes. Hun fikk et første infarkt i et vektløftingslokale, og nok ett i ambulansen på vei til sykehuset. Skolimowska ble 26 år gammel. Olga Kuzenkova. Olga Sergejevna Kuzenkova (russisk Ольга Сергеевна Кузенкова, født 4. oktober 1970 i Smolensk) er en russisk sleggekaster, hun er den første kvinnen som har kastet mer enn 70 meter i slegge. Hun ble olympisk mester i Athen i 2004. Trekkspellkrigen. "Trekkspellkrigen" er den tredje LP fra Heimevernslaget. Den ble utgitt i 1979. Watchmen (film). "Watchmen" er en amerikansk superheltfilm fra 2009, basert på tegneserien til Alan Moore og Dave Gibbons ved samme navn. Filmen er regissert av Zack Snyder og hadde offisiell premiere 6. mars 2009. Handling. Historien baseres på tegneserien med samme navn, "Watchmen". Handlingen foregår i et alternativt USA i 1985 der flere superhelter eksisterer og landet kommer nærmere og nærmere en kjernefysisk krig med Sovjetunionen. Den forteller historien om tidligere og nåværende superhelter/vigilanter og omstendighetene rundt det mystiske drapet på en av deres egne, superhelten "Edward Blake / The Comedian". "Watchmen" portretterer superhelter som virkelige mennesker som må konfrontere etiske og personlige dilemmaer, som sliter med nevroser og fiaskoer og som -med ett meget tydelig unntak- totalt mangler superkrefter i ordets vanlige forstand. Skuespillere. Produksjonen av "Watchmen" begynte i juli 2007 å lete etter personer som lignet på den perioden som filmen tar for seg, inklusive Richard Nixon, Henry Kissinger, H.R. Haldeman, Ted Koppel, John McLaughlin, Annie Leibovitz, John Lennon og Yoko Ono, Fidel Castro, Albert Einstein, Norman Rockwell, John F. Kennedy og Jackie Kennedy, Andy Warhol, Mao Zedong og Larry King. Skuespilleren som endte med å spille Nixon brukte en maske. Utelatte skuespillere. John Cusack, en fan av tegneserien, uttrykte interesse i rollen som Nite Owl/Dan Dreiberg. Rollen som Doctor Manhattan/Dr. Jon Osterman var ettertraktet av Keanu Reeves, men skuespilleren avsluttet interessen da studioet utsatte prosjektet på grunn av budsjetthensyn. Reeves besøkte senere settet mens han filmet "The Day the Earth Stood Still", en opplevelse som han likte. Før Morgan fikk rollen som Edward Blake / The Comedian, møtte produsentene Lawrence Gordon og Lloyd Levin skuespilleren Ron Perlman for å diskutere om han skulle få rollen. Rollen som Ozymandias / Adrian Veidt ble koblet til skuespillere som Jude Law og Tom Cruise, men de trakk seg fra prosjektet på grunn av studioets budsjettproblemer. Skuespilleren Thomas Jane sa i juni 2007 at Snyder hadde vært interessert i å ha han med i filmen. Snyder sa at han ville ha yngre skuespillere, på grunn av de mange flashback-scenene, og det var lettere å gjøre skuespillere eldre med make-up enn å ha to skuespillere til den samme rollen. Archie (Nite Owls skip) utstilt under Comic-Con i 2008 Per Solemslie. Sikkerhetsrådets sal tegnet av Per Solemslie Per Solemslie (født 1921 i Sandnes, død 2008) var en norsk arkitekt. Han utdannet seg til arkitekt på SHKS under 2. verdenskrig, men fullførte først etter å ha sittet i fengsel på Møllergata 19 for illegalt arbeid. Praksis. Han fikk sin første praksis hos Finn Bryn, deretter var han arkitekt i Finnmark under gjenreisingen etter krigen. Siden kom han til arkitektkontoret Arnstein Arneberg, som han drev videre sammen med Olav S. Platou og Finn Nilsson da Arneberg trakk seg tilbake. Her arbeidet han blant annet med restaureringer som måtte gjøres etter antikvariske krav. The Star Wars Holiday Special. "The Star Wars Holiday Special" er et to-timers (med reklame) spesiallaget tv-program satt i "Star Wars"-universet. Det var den første offisielle spin-offen tilknyttet "Star Wars". Programmet ble sendt i sin helhet i USA bare en gang 17. november 1978 fra 20.00 til 22.00. Det ble også sendt minst en gang på fjernsyn i Australia på begynnelsen av 80-tallet. Det ble spilt inn i 1978 og ble regissert av David Acomba. Jens Zetlitz Kielland. Jens Zetlitz Kielland (født 5. januar 1816, død 7. januar 1881) var en norsk konsul og kunstner. Han var direktør for Stavanger Sparebank og visekonsul for Portugal fra 1837. Han levde hovedsakelig som rentenist, mens han drev med maling, musikk og utskjæring i elfenben. Farfar til Jens var Gabriel Schanche Kielland, mens faren var Jacob Kielland (1788–1863). Morfar var Jens Zetlitz og moren het Axeliane Christine Kielland (1792–1855). Jens Zetlitz Kielland var gift med Christiane (Janna) Kielland, født Lange. Sammen hadde de åtte barn: Jacob Kielland, Kitty Kielland, Alexander Kielland, Axel Christian Kielland, Axeliane Christine Holm, Tycho Kielland, Dagmar Skavland og Jens Zetlitz Kielland. Jens var bestefar til Jens Zetlitz Monrad Kielland. Yipsi Moreno. Yipsi Moreno González (født 19. november 1980 i Camagüey) er en cubansk sleggekaster. Hun har tilhørt verdenseliten i sleggekast siden slutten av 1990-tallet. Hun ble nummer fire i Ungdoms-VM i 1998 og under OL i 2000 ble Moreno nr. fire. Året etter vant hun VM-gull og kastet også 70 meter for første gang. I 2003 vant Moreno VM igjen og kastet samme år over 75 meter i slegge. Under OL i 2004 tok hun sølv etter Olga Kuzenkova. Andreplass ble også resultatet under VM i 2005 nok en gang bak Kuzenkova. Hennes personlige rekord er på 76,36 som er det åttende lengste kastet på verdensstatistikken. Hun vant gull i sleggekast under de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico Cesare Bonizzi. Broder Cesare Bonizzi, også kjent som Fratello Metallo («Broder Metal») og Frate Cesare, er en italiensk fransiskansk munk som tilhører Kapusinerordenen, og som har blitt kjent i senere år som heavy metal-vokalist. Biografi. Bonizzi ble født i 1946 i Offanengo, Italia. Han gikk i kloster i 1975, og bedrev deretter misjonærvirksomhet i Elfenbenskysten. Etter å ha kommet tilbake til Italia ble han ordinert til prest i 1983. Siden 1990 har han vært interessert i å bruke musikk som et middel til meditasjon og åndelig hengivelse, og han har utgitt tallrike album i diverse musikalske stilarter fra new age til rock. Etter at han så Metallica spille ble han imidlertid lidenskapelig interessert i heavy metal som musikalsk redskap. I følge ham selv er «metall det mest energiske, vitale, dype og sanne musikalske språk jeg kjenner». Han bor nå (2008) i klosteret i Musocco, en bydel i Milano. Musikk. Hans fulle overgang til heavy metal skjedde først med utgivelsen "Misteri" (2008), men Bonizzi har spilt inn flere album i ulike musikalske sjangrer. Han viser til Megadeth og Metallica som hoved-inspirasjoner for hans overgang til metall. Med sin nye musikkstil, som han kaller «metrock», en kombinasjon av metall og rock, hadde han i 2008 åpningsnummeret på "Gods of Metal", Italias største heavy metal-festival. Bonizzi opptrer i full fransiskansk munkehabitt. På konsert kan man ofte se ham gjøre «horn-tegnet», men han tolker det som tegnspråk for kjærlighet, og ikke som et djevelens tegn. Ida Berntsen. Ida Berntsen (født 8. desember 1970) er en norsk forlegger i Cappelen Damm. På 1990-tallet arbeidet hun i NRK Radio, blant annet som produsent i P2. Hun begynte som informasjonskonsulent i J.W. Cappelens Forlag i 1997. I 2000 ble hun forlagssjef for dokumentarlitteratur og fikk samme stilling i det fusjonerte forlaget Cappelen Damm fra 2008. I 2010 ble hun forlagssjef for et bredere utgivelsesområde som foruten dokumentarlitteratur inkluderer all sakprosa for allmennmarkedet. I tillegg har hun vært gjestende debattredaktør i Dagbladet. Hun er styreleder i stiftelsen Den norske Bokprisen (Brageprisen). Enkekeiserinne Xiaozhuang. Enkekeiserinne Xiaozhuang Wen (kinesisk: 孝莊文皇后, pinyin: "Xiàozhuāngwén Huánghòu"; mandsju: "Hiyoošungga Ambalinggū Genggiyenšu Hūwanghu"; født 28. mars 1613, død 27. januar 1688) var konkubine til keiser Huang Taiji, mor til Shunzhi-keiseren og bestemor til Kangxi-keiseren under Qing-dynastiets tid i Kina. Hun utøvde stor makt over Qing-hoffet under sønnens og sønnesønnens keisertid. Hun er en aktet skikkelse i kinesisk historiografi på grunn av sin visdom og sine politiske evner, og nevnes av og til som en kontrastfigur til den langt enkekeiserinne Cixi, som ofte tegnes i heller dystre farver. Enkekriserinne Xiaozhuang Wen var en datter av prins Jaisang, som tilhørte Borjigit-klanen av Khorchin-mongolene, og dermed var hun en av Djengis Khans etterkommere. Ved fødselen fikk hun navnet Bumbutai (kinesisk: 布木布泰; pinyin: "Bùmùbùtài"). Hun ble også kalt Borgjigit. Hun omtales også i kinesiske skrifter som «Da yu-er» (大玉儿), skjønt det er uklart om dette bare var et navn som utsprang fra folkelige fortellinger, eller om det faktisk var et navn hun benyttet selv. Biografi. Prinsesse Bumbutai ble gitt til Huang Taiji som hans konkubine i 1625 da hun var tolv år gammel. Hun skjjhenket ham tre døtre og hans niende sønn, Fulin, som senere skulle bli Shunzhi-keiseren. Hennes tante, Jere, var Hung Taijis keisergemalinne, og hun ble en enkekeiserinne da Hung Taiji døde og ble etterfulgt av Borjigits sønn, Shunzhi. Etter Hung Taiji død fant man intet testamente fra ham, og det kom til voldsom uenighet om tronfølgen mellom hans brødre og hans eldste sønn Hooge. Daisan and Dorgon, brødrene til Hung Taiji, ble enige om at Shunzhi skulle være tronfølgeren, og avla føfte om at de lojalt ville tjene den da temmelig unge gutten. Hooge var ikke tilfreds med den avgjørelsen og fremholdt at han selv burde bli den nye keiser, ettersom han var den eldste av keisersønnene. Det ble til at Hooge til slutt ble satt i husarrest av prins Dorgon, og ikke lenge etter døde han. Dorgon ble regent og tok beslutninger om rikets tarv for Shunzhi, ettersom den unge keiser var mindreårig. Historikere har alltid lurt på hvordan forholdet mellom de to egentlig var. Men uansett, etter Dorgons død ble hans familie straffet av keiseren, og alle hans titler og embeder blke fratatt ham posthumt. Det er en vanlig antagelse at Xiaozhuang hatte giftet seg med Dorgon etter Hung Taijis død, og at dette sannsynligvis var en bidragende årsak til hvorfor Dorgon og hans bror Dodo ble ilagt slike straffer etter deres død. Borjigit spilte en viktig rolle i sønnens liv. Hun holdt lav profil under sønnens styre, og var forsåvidt ikke så aktivistisk som den senere enkekeiserinne Cixi i forhold til Guangxu-keiseren. Shunzhi-keiseren døde i en alder av 24, og hans sønn og etterfølger, Kangxi, var bare åtte måneder gammel da. Borjigit fikk også da en rolle å spille i det politiske liv. Det var hun som bad de fire utnevnte fellesregenter, Oboi, Sonin, Suksaha og Ebilun, om å assistere sønnesønnen, og hun formante sønnesønnen om å være flink og lære av sine ministre. Borjigit overtok ansvaret for Kangxi-keiserens oppdragelse etter at hans bor døde. Da Oboi utgjorde en voksende trussel mot Kangxis styre, hjalp humn ham til å kvitte seg med ham og gripe maktens tøyler selv. Borjigit nektet å ta del i det søte hoffliv, antagelig fordi hun var preget av sin egen kargere oppvekst og oppdragelse i Mongolia. Hun nektet å la seg feire på sine fødselsdager, for hun visste hvor kostbare slik hoffestivitas var. Orbital Sciences X-34. Orbital Sciences X-34 var et eksperimentelt rakettdrevet romfly bygd for NASA. På grunn av forsinkelser og budsjettoverskridelser ble prosjektet kansellert i mars 2001 (samtidig med kanselleringen av Lockheed Martin X-33). Historie. USAs romferger trengte avløsning av billigere gjenbrukbare fartøy, og som et ledd i utviklingen av den nødvendige teknologien ble X-34-prosjektet startet. 28. august 1996 tegnet NASA kontrakt med selskapet Orbital Sciences Corporation i Dulles, Virginia om å utvikle, bygge og testfly 3 eksperimentfly. Kontrakten var på 85,7 millioner USD, og skulle vare i 50 måneder. NASA brukte 16 millioner USD på vindtunnel-testing, varmeskjoldsystemet, diagnosesystemer og bakke-fasiliteter. Orbital Sciences brukte 10 millioner USD på modifikasjoner av selskapets Lockheed L-1011 «TriStar» for å gjøre det i stand til å frakte X-34. NASAs "Marshall Space Flight Center" i Huntsville, Alabama sto for prosjektstyringen. I juni 1999 ble X-34 brakt til værs for første gang, uten å bli sluppet fra moderflyet. På dette tidspunktet var den første av de 27 friflyvningene planlagt til slutten av 2000 ved White Sands Missile Range i New Mexico. En serie med tauings-tester på bakken ved NASAs "Dryden Flight Research Center" ved Edwards Air Force Base i California ble gjennomført, og hovedmotoren skulle senere testes ved Holloman Air Force Base i New Mexico. Etter innledende motoriserte flyvninger ved Dryden skulle X-34 flyttes til Kennedy Space Center i Florida for å foreta flytestene med full motorkraft der. Prosjektet så ut til å gå etter planen, men stadige endringer i spesifikasjonene førte til betydelige kostnads-overskridelser og forsinkelser. NASA besluttet derfor i mars 2001 å kansellere hele programmet – før noen av flyene hadde gjennomført friflyvning. Den eneste ferdigstilte X-34 er for tiden lagret ved Edwards Air Force Base i California. Formål. X-34 var ment som en gjenbrukbar testbenk for ny avansert teknologi som var viktige i arbeidet for å redusere oppskytningskostnadene. Disse teknologiene omfattet lettvekts struktur av komposittmateriale, drivstofftank av komposittmateriale, og et avansert varmeskjold-system. Flyvning, innflyvning og landing skulle skje helautomatisk ved hjelp av et selvstyrende kontrollsystem med GPS. Testprogrammet omfattet 27 testflyvninger, både motoriserte og umotoriserte. Stabilitetstester ved landing i opptil 20 knops sidevind skulle gjennomføres. En testflyvning ville ha startet med at X-34 ble festet til moderflyet som brakte det opp i høyde. Etter å ha blitt frigjort fra moderflyet, skulle hovedmotoren tennes, og X-34 skulle fly en forhåndsprogrammert rute, før det landet av seg selv på en betongrullebane. Design. Primær- og sekundærstrukturer i X-34 var bygd av kompositt-materialer og var designet for hastigheter opp til Mach 8 og høyder på 80 000 meter. Flyet skulle bringes opp ved hjelp av et Lockheed L-1011 «TriStar» moderfly, og slippes i stor høyde. Hovedmotoren var en ettrinns gjenbrukbar Fastrac rakettmotor for flytende drivstoff. Denne motoren var blitt utviklet på to og et halvt år av ingeniører ved NASAs "Marshall Space Flight Center", og var designet med få bevegelige deler og lave produksjonskostnader for øye. Hver motor ville koste omkring 1,2 millioner USD – omtrent en femtedel av hva tilsvarende rakettmotorer kostet. X-34 var utstyrt med et trepunkts innfellbart landingsunderstell med hjul. Medicus. Medicus er et privat kvinnemedisinsk helseforetak lokalisert i Trondheim og har sin kjernekompetanse innen gynekologi, barnløshet og kliniske studier. Firmaet er grunnlagt og eies i sin helhet av Terje Sørdal, spesialist i gynekologi og obstetrikk. Irina Jattsjenko. Irina Jattsjenko (russisk Ирина Ятченко, hviterussisk Ірына Ятчанка – "Iryna Jattsjanka", født 31. oktober 1965 i Homel) er en hviterussisk diskoskaster. Best kjent for to olympiske bronsemedaljer både i 2000 og 2004 og hun ble også verdensmester i 2003. Hun er gift med sleggekasteren Igor Astapkovitsj. Hendrik Petrus Berlage. "Beurs van Berlage" - Henrik Petrus Berlages varebørs i Amsterdam "St. Hubertus jakthus" i nasjonalparken "De Hoge Veluwe", Nederland Hendrik Petrus Berlage, født 1856 i Amsterdam, død 1934 i Haag, var en nederlandsk arkitekt. Berlage studerte under Gottfried Semper og Eugène Viollet-le-Duc ved "Eidgenössische Polytechnische Hochschule" i Zürich mellom 1875–1878. Påvirket av bl.a. amerikanske arkitekter som Henry Hobson Richardson, Louis Sullivan og Frank Lloyd Wright. I Nederland blir Berlage kalt "modernismens far". Han påvirker grupperinger som De Stijl, Amsterdamskolen og de nye objektivistene. Er mest kjent for børsbygget i Amsterdam. Bergensarkitekten Jens Munthe Bull, sønn av arkitekt Schak Bull, var assistent hos Berlage i tiden 1908–1914. Eksterne lenker. Nederlandske arkitekter Prototype. 200px En prototype (av gresk) er en foreløpig utgave av et produkt. Prototypen lages før en starter en produksjon av en vare. Formålet med en prototype er å demonstrere og teste funksjon og design. Er produktet tilstrekkelig komplisert, produseres der etter prototypene ofte en 0-serie. Formålet med 0-serien er at verifisere at produktet kan massefremstilles, og sikre at eventuelle feil fra prototypen er utbedret. Tsvetanka Khristova. Tsvetanka Khristova (født 14. mars 1962 i Rozova Dolina, Kazanlak i Bulgaria, død) var en bulgarsk diskoskaster. Hennes store gjennombrudd var gullmedaljen fra EM i 1982. Under VM i 1991 tok Khristova gullmedalje, og året etter sølvmedalje i OL. I 2004, 42 år gammel deltok hun i OL i Athen. Hennes personlige rekord var 73,22 m. Beatrice Faumuina. Beatrice Raoni Liua Faumuina (født 23. oktober 1974 i Auckland) er en newzealandsk diskoskaster. Faumuina har konkurrert siden 1992 og hennes personlige rekord er på 68.52 fra en konkurranse i Oslo i 1997. Faumuina slo igjennom for alvor under VM i 1997 der hun vant VM-gull. Etter det har hun ikke riktig lykkes i større mesterskap. Hun har deltatt i to OL og hennes beste plassering er en 7. plass fra OL i Athen i 2004. Under VM i 2005 havnet hun akkurat utenfor seierspallen da hun ble nummer fire. Faumuina ble i 2005 utnevnt til offiser av New Zealands fortjenstorden. Thor Howard Helland. Thor Howard Helland (født 17. juli 1928 i Hamar, død 22. september 2009 på Hamar) var en norsk amatørskuespiller og revyskuespiller. Han ble kjent for et norsk TV-publikum da han var med i "Eldrebølgen" på NRK1 i 2003. Han var med i alle 42 episoder av serien. Helland har spilt revy over hele Østlandet og han var med i «De glade amatørers klubb». Helland har grafisk utdannelse og har arbeidet i Hamar Arbeiderblad, Fabritius Boktrykkeri, Naper Boktrykkeri og Kragerø Arbeiderblad. Siden begynte han innen reiseliv og ble turistsjef i Halden og Drammen. Som pensjonist var han bosatt på Hamar, hvor han er vararepresentant til kommunestyret for Arbeiderpartiet. Aleksander Tammert. Aleksander Tammert (født 2. februar 1973) er en estisk diskoskaster. På 2000-tallet har han tilhørt verdenstoppen i diskoskast med tredjeplass i EM såvel som OL. Tammert var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Michael Möllenbeck. Michael Möllenbeck (født 12. desember 1969 i Wesel, Nordrhein-Westfalen) er en tysk diskoskaster. Möllenbeck har på 2000-tallet tilhørt verdenseliten i diskos. To ganger har han tatt bronsemedaljer i VM (2001 og 2005). Under VM 2003 i Paris ble han nummer fem. Han ble også bronsemedaljør i EM i 2002 i München. Möllenbecks personlige rekord på 67.64 er fra 2002. Kaare N. Selvig. Kaare Norman Selvig (født 17. juli 1918) er en norsk høyesterettsadvokat. Han ble cand.jur. i 1946 og høyesterettsadvokat i 1963. Fra 1969 til 1979 var han administrerende direktør i Norsk Arbeidsgiverforening, hvor han siden arbeidet med spesialoppdrag til 1993. Han er bosatt i Sandvika. Utmerkelser. Selvig er ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og kommandør av Dannebrogordenen, av Finlands hvite roses orden og av Nordstjerneordenen. Vladimir Dubrovsjtsjik. Vladimir Vladimirovitsj Dubrovsjtsjik (russisk Владимир Владимирович Дубровщик, født 7. januar 1972 i Grodno) er en tidligere hviterussisk diskoskaster som vant olympisk sølvmedalje i 1996. Han er også europamester fra 1994 og sølvmedaljør fra VM i 1995. I 1997 tok han fjerdeplass i VM. Det lengste kastet hans er på 69.28 fra 2000. Han la opp etter 2001-sesongen. Vasilij Kaptjukh. Vasilij Borisovitsj Kaptjukh (russisk Василий Борисович Каптюх, født 27. juni 1967 i Maladzietsjna) er en tidligere hviterussisk diskoskaster. Han har olympisk bronse fra 1996 og to bronsemedaljer fra VM i 1995 og i 2003. Ria Stalman. Maria Geertruida Stalman (født 11. desember 1951 i Delft, Zuid-Holland) er en tidligere nederlandsk diskoskaster, som vant OL-gullet i Los Angeles i 1984. Hennes bestenotering på 71,22 fra juli 1984 er fortsatt nederlandsk rekord. Martiza Martén. Maritza Martén (født 17. august 1963 i Havana) er en tidligere cubansk diskoskaster. Hun ble olympisk mester i 1992 i Barcelona. Og hun vant også de De panamerikanske leker i 1987. Hennes personlige rekord er på 70,68 og den ble oppnådd i 1992. Janina Pravalinskaja. Janina Pravalinskaja (født Koroltsjik den 26. desember 1976) er en hviterussisk kulestøter, som vant OL-gullet i Sydney i 2000, og en gullmedalje under VM i 2001 i Edmonton. I 2003 under et stevne i Tyskland testet hun positivt på steroidet Clenbuterol, ble utestengt i to år og mistet også OL i 2004. Snåsa stasjon. Snåsa er en stasjon på Nordlandsbanen. Den ble åpnet i 1926, da Nordlandsbanen ble tatt i bruk fram til Snåsa. I 1984 ble stasjonen omstilt til fjernstyrt drift. The Stand. The Stand er en amerikansk mini-serie fra 1994 basert på Stephen Kings verk med samme navn. Regissert av Mick Garris, med skuespillere som Gary Sinise, Molly Ringwald og Rob Lowe. Grong stasjon. Grong er en stasjon på Nordlandsbanen. Den ble åpnet i 1929, da Nordlandsbanen ble tatt i bruk fram til Grong. Fra Grong går det en sidelinje til Namsos som ble åpnet i 1933. Persontrafikken på Namsosbanen ble nedlagt i 1978 og senere er også godstrafikken nedlagt. Harran stasjon. Harran er en stasjon på Nordlandsbanen. Den ble åpnet i 1940, da Nordlandsbanen ble tatt i bruk fram til Mosjøen. Stasjonen er ubetjent siden 1989. Lassemoen stasjon. Lassemoen er en stasjon på Nordlandsbanen, like vest for Grøndalselv. Den ble åpnet i 1940, da Nordlandsbanen ble tatt i bruk fram til Mosjøen. Jüri Tamm. Jüri Tamm (født 5. februar 1957 i Pärnu) er en tidligere estisk sleggekaster som representerte Sovjetunionen. Han vant bronsemedalje i OL både i 1980 og 1988, samt en sølvmedalje fra VM i 1987. Tamm holdt verdensrekorden på 80,46 en kort periode i 1980, inntil rekorden ble slått av landsmennene Jurij Sedykh og Sergej Litvinov. Tamms personlige rekord på 84,40 ble oppnådd i 1984. Han kom på femteplass i OL i 1992, der han representerte det nylig uavhengige Estland. I 1998 kom Tamm inn i det politiske livet. Han ble valgt inn i det estiske parlamentet i 1999 og i 2003 for det sosialdemokratiske partiet. Namsskogan stasjon. Namsskogan er en stasjon på Nordlandsbanen. Den ble åpnet i 1940, da Nordlandsbanen ble tatt i bruk fram til Mosjøen. Majavatn stasjon. Majavatn er en stasjon på Nordlandsbanen. Den ble åpnet i 1940, da Nordlandsbanen ble tatt i bruk fram til Mosjøen. Svenningdal stasjon. Svenningdal er en stasjon på Nordlandsbanen. Den ble åpnet i 1940, da Nordlandsbanen ble tatt i bruk fram til Mosjøen. Savala. Savala (russisk: Савала) er ei elv i Tambov og Voronezj oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Khopjor (ei sideelv til Don), og er 285 km lang, med et nedbørfelt på 7720 km². Den renner over Oka-Donsletta. Den største sideelva er Jelan. Storparten av vannføringen kommer fra snøsmelting. Middelvannføringen er på rundt 20 m³/s. Elva fryser over i slutten av november, og er islagt til vårløsningen i månedsskiftet mars/april. Ved elva ligger byen Zjerdevka. Trofors stasjon. Trofors er en stasjon på Nordlandsbanen i Trofors i Grane kommune. Den ble åpnet i 1940, samtidig med at Nordlandsbanen ble tatt i bruk fram til Mosjøen. Jelan. Jelan (russisk: Елань) er ei elv i Voronezj oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Savala (i Dons nedbørfelt). Den er 165 km lang, med et nedbørfelt på 3630 km², og renner over den sørlige delen av Oka-Donsletta. Storparten av vannføringen kommer fra snøsmelting. Middelvannføringen 26 km fra munningen er på 6,8 m³/s. O-Ringen. Målet i O-ringen i Skillingaryd 2005 en orienteringskonkurranse som blir avgjort på ulike steder i Sverige årlig. Dit kommer orienterere fra hele verden. Konkurransen blir arrangert i juli og pågår i fem dager, hvor hver aktiv dag tilsvarer en etappe. På den siste etappen tillempes jaktstart. O-Ringen begynte i 1965 i Danmark, Skåne og Blekinge av Peo Bengtsson og Sivar Nordström. Da deltok 156 orienterere, men antallet deltakere har siden da økt stadig. Flest deltakere til da var i Dalarna/Falun i 1985 med 21.021 deltakere. O-Ringen inngikk i Verdenscupen i orientering i 1998, 2007 og 2008. 21. juli–25. juli 2008 ble O-ringen avholdt i Sälen. Etappene skjedde i flott natur med et vakkert fjellmiljø. I 2007 ble O-Ringen arrangert i Mjölby. Vinner av dameklassen var Simone Niggli-Luder fra Sveits, som konkurrerte for svenske Ulricehamns OK. Vinner av herreklassen var Anders Nordberg fra Norge. Konkurransen hadde 13.793 deltakere. Tim Lobinger. Tim Lobinger (født 3. september 1972 i Rheinbach, Nordrhein-Westfalen) er en tysk stavhopper. Lobinger har siden slutten av 1990-tallet tilhørt verdenseliten i stavhopp. I 1997 noterte han sin personlige rekord på 6,00 meter som han tangerte i 1999. Tross flere seirer i verdenscupen har han aldri vunnet noe mesterskap utendørs. Rottenburg-Stuttgart bispedømme. a> i 2004 i Stuttgart-Bad Cannstatt Rottenburg-Stuttgart bispedømme er et bispedømme innenfor Den romersk-katolske kirke i Tyskland. Bispedømmet er lokalisert i Württemberg som er den del av den tyske delstaten Baden-Württemberg. Historie. Rottenburg bispedømme ble etablert i 1821 ved den pavelige bulle "De salute animarum". Med innsettingen av den første biskopen, Johann Baptist von Keller, 20. mai 1828 var etableringen av bispesetet fullført. I 1978 endret bispesetet navn til dagens Rottenburg-Stuttgart. Organisering. Rottenburg-Stuttgart bispedømme er et suffraganbispedømme innenfor Freiburg erkebispedømme og har 45 dekanater som har tilsammen 1039 sogn. Jens Pedersen Schjelderup (1557–1582). Jens Pedersen Schjelderup (født omkring 1510, død 1582) var biskop i Bergen 1557–1582. Studier. Etter å ha studert ved universitetene i København og Wittenberg, ble han først lærer ved Højskolen i København, før han 1551 ble professor i fysikk. Snart begynte han å studere legevitenskapen, og tok doktorgraden ved universitetet i Rostock i 1556. Hans kone vokste opp hos sin onkel; Peter Capeteyn, han var professor i medisin ved universitetet i København, og Schjelderup ønsket å bli hans etterfølger. Men da Peter Capeteyn døde, ble han mot forventning forbigått, og dette var kanskje grunnen til at han lot seg utnevne til biskop i Bergen i 1557. Biskop i Bergen. Utnevnt til biskop i Bergen 16. juni 1557. Han var under studiene blitt påvirket av Niels Hemmingsen, men han avga kort før han ble utnevnt til biskop en erklæring om at han sto på ren luthersk grunn når det gjaldt nattverden. Som biskop var han en ivrig visitator, og han var opptatt av å forbedre Bergens latinskole, hvor Absalon Pedersson Beyer hadde sitt virke på denne tiden. Schjelderup var gift med Susanne Lennertsdatter Capeteyn (c.1520 – 1582), og sammen fikk de 10 barn, 6 gutter og fire jenter. Datteren Adriane Jensdatter Schielderup (c. 1555- 1599) ble gift den 21. oktober 1571 med biskopen i Stavanger, Jørgen Eriksen, og deres sønn, Jens Jørgensen (c. 1578-1645), ble sogneprest til Stavanger Domkirke (1608), gift med Kirsten Christensdatter Trane. Sønnen Peder Skjelderup og hans sønn Jens Pedersen Skjelderup ble også biskoper, den ene i Trondheim og den andre i Bergen. Bildestriden mellom biskopen og byrådet i Bergen. Det som vakte mest oppmerksomhet i biskopens samtid, var en strid mellom ham og byrådet i Bergen, som brøt løs i begynnelsen av 1570, etter at han hadde fjernet noen helgenbilder fra høyalteret i domkirken. Disse ble fremdeles tilbedt av noen eldre bergensere, men den danske riksråden Jørgen Lykke hadde bedt ham få dem fjernet da han oppholdt seg i Bergen i 1568. Skielderup hadde siden forgjeves bedt byrådet om å fjerne dem, og lot til sist selv to av de fire bildene fjerne i julen 1570. Byrådet, som alt på forhånd uvillig stemt overfor biskopen, mente at bildene utgjorde en arkitektonisk pryd for kirken, og fikk bergenserne med på å holde seg borte fra kirken inntil videre. Striden endte med et slags forlik mellom biskopen og borgermesteren i begynnelsen av 1571, da det ble bestemt at bildene ikke skulle settes opp igjen. "En Christelig Vnderuisning aff den hellige Scrifft". Et annet resultat av striden var et skrift Schjelderup fikk utgitt hos Matz Vingaard i København i 1572. Det var det lille skriftet "En Christelig Vnderuisning aff den hellige Scrifft, om huad en Christen skal holde, om Affgudiske Billeder og Stytter vdi Kirckerne" («En kristelig undervisning av den hellige skrift, om hva en kristen skal holde om avgudsbilder og -støtter i kirkene»), som har form av en samtale mellom en prest og en bonde, hvor presten fordømmer helgenbildene. Skriftet er ment som et forsvar for Skjelderups nedtagelse av bildene, og er det eneste norske bidraget til reformasjonslitteraturen. Bildestriden ga også stoff til en dramatisk tragedie som ble oppført av Absalon Pedersson Beyers teater i Bergen i 1571. Man vet ikke noe mer om tragediens innhold, men den skal ha blitt spilt to ganger. Verker. "En Christelig Vnderuisning aff den hellige Scrifft, om huad en Christen skal holde, om Affgudiske Billeder og Stytter vdi Kirckerne". Kiøbenhaffn, 1571. Ny utgave ved Fredrik B. Wallem, Christiania: Malling, 1905. Yumileidi Cumbá. Yumileidi Cumbá (født 11. februar 1975 i Guantánamo) er en cubansk kulestøter. Hennes beste sesong kom i 2004 da hun ble olympisk mester i Athen og satte i tillegg en ny personlig rekord på 19.97 under et stevne i Spania. Lockheed Martin X-35. Lockheed Martin X-35 var et jedrevet eksperimentfly bygd for å demonstrere Lockheed Martins konsept for JSF ("Joint Strike F'"ighter"). 2 fly ble bygd, X-35A var CTOL ("Conventional Take Off and L'"anding") for landbasert bruk av flyvåpenet. Etter innledende tester ble det bygd om til STOVL-versjon ("Short Take Off and Vertical L'"anding") for bruk av United States Marine Corps og britenes Royal Navy og Royal Air Force, og fikk navnet X-35B. Det andre flyet, X-35C, var hangarskip-versjonen for marinen. X-35 konkurrerte med Boeings X-32 om JSF-kontrakten, og 26. oktober 2001 ble det kunngjort at vinneren var Lockheed Martins X-35. Historie. "Joint Strike Fighter" er blitt beskrevet som det største militære enkelt-program i historien, med potensielt 5 – 8 tusen fly til en verdi av over 200 milliarder USD hvis forventet eksport tas med. I mars 1996 ble McDonnell Douglas, Boeing og Lockheed Martin bedt om å levere inn forslag til designløsninger. 16. november 1996 fikk Boeing og Lockheed Martin kontrakt om å bygge hver sine forslag, en CTOL-versjon og en STOVL-versjon hver. Disse flyene var ikke ment som protoyper, men som en demonstrasjon av at konseptet ville virke, derfor fikk de X-betegnelser. Boeings fly fikk betegnelsen X-32, et nummer som tidligere var reservert JAST-programmet (Joint Advanced Strike Technology), og Lockheed Martins fly ble tildelt betegnelsen X-35. Lockheed Martin innledet et prosjekt-samarbeid med Northrop Grumman og BAE Systems, og begge flyene ble bygd og modifisert ved Lockheed Martins «Skunk Works» i Palmdale, California. X-35A fløy for første gang 24. oktober 2000 med testpilot Tom Morgenfeld bak spakene. Etter at testptogrammets 27 flyvninger var ferdig 20. november samme år, fløy det til Palmdale der ombyggingen til STOVL-versjonen startet umiddelbart. 12. mai 2001 var modifikasjonene utført, og flyet ble omdøpt til X-35B. Den første av totalt 39 flyvninger med B-versjonen ble gjennomført 24. juni 2001, og flyet hadde ved testprogrammets slutt tilsammen 48,9 flytimer. Det andre flyet, X-35C hadde sin jomfrutur 16. desember 2000, og gjennomførte totalt 73 testflyvninger. Begge flyene er bevart. X-35B står utstilt ved Smithsonians "National Air and Space museum" i "Steven F. Udvar-Hazy Center" nær Washington Dulles International Airport, Washington DC. X-35C står utstilt sammen med Boeing X-32B på "Patuxent River Naval Air Museum" utenfor marinens flystasjon ved Patuxent River i Maryland. Formål. JSF-programmet hadde som formål å utvikle et multirolle-fly som kunne erstatte F-16, A-10 Thunderbolt, D Hornet og AV-8B Harrier som er i bruk i dag. Flyet skal leveres i forskjellige versjoner, inkludert STOVL-versjoner. Hensikten med X-35 var å demonstrere at Lockheed Martins løsninger var velegnet for et slikt fly. Design. Mens Boeing brukte samme systemet som den britiske Harrier til sin STOVL-versjon, valgte Lockheed Martin å bruke en vifte plassert bak cockpiten. Sammen med hovedmotorens jetstråle som kunne vinkles nedover, ga dette nok skyvekraft til at flyet kunne sveve. Viften ble drevet av hovedmotoren via en drivaksel, og kobles inn og ut ved hjelp av en clutch. Når flyet ikke var i svevemodus, var viften skjult av deksler over og under. I svevemodus ble flyets roll-bevegelse kontrollert ved hjelp av mindre dyser i vingetippene. Disse dysene fikk kraft fra hovedmotoren. For å kontrollere angrepsvinkel ("pitch") og sidebevegelse ("yaw") vektorstyres jetstrålen fra hovedmotoren og luftstrålen fra viften. Hangarskipversjonen X-35C hadde større vinger og kraftigere landingsunderstell enn X-35A/B. For å være mindre synlig på radar, hadde flyene lukkede våpenrom med luker. Flyrammen var konstruert av stål og titan, mens skrogkledningen var av komposittmateriale. Spesifikasjoner. Motorsystemet som ble brukt på X-35B Drevvatn stasjon. Drevvatn stasjon er en jernbanestasjon på Nordlandsbanen i Vefsn kommune i Nordland. Den ble åpnet 15. mars 1941 da Nordlandsbanen ble åpnet til Elsfjord. Walkietalkie. Walkietalkie er et bærbart radiosett for kortdistansekommunikasjon bestående av radiosender og mottaker. Utviklingen av walkietalkien skjøt fart under andre verdenskrig takket være Donald L. Hings, radioingeniør Alfred J. Gross og ingeniørlagene hos Motorola. Shinji Hashimoto. Shinji Hashimoto (født 6. oktober 1968 i Kyoto, Japan) er en japansk spillprodusent. Han har jobbet for Square Enix siden 1995, og har vært produsent for flere av deres spill, inkludert spill i "Final Fantasy"- og "Kingdom Hearts"-serien. Hashimoto jobbet tidligere for leketøyselskapet Bandai. Khari Stephenson. Khari Stephenson (født 18. januar 1981 i Kingston, Jamaica) er en jamaicansk fotballspiller som spiller for San Jose Earthquakes. Han har tidligere spilt for Aalesund. Amerika. Ungdomskarrieren til Stephenson ble tilbragt i den jamaicanske klubben Real Mona, etterfulgt av college-fotball for Williams College fra 2000 til 2003. Etter fullført skolegang ble han draftet av Chicago Fire i Major League Soccer som nummer 27 totalt. Han klarte seg ikke i laget og fikk dra til Kansas City Wizards. Heller ikke her ble det mye spilletid, etter den første sesongen var endt stod han bokført med 3 kamper og totalt 44 minutter. Overraskende nok var han å finne i startoppstillingen i sluttspillkampene. Av disse spilte han samtlige og scorte også et mål på «Wizards'» vei til finalen. Skandinavia. I 2006 gikk Stephenson til svenske GAIS. Året etter gikk turen videre til AIK som betalte nesten sju millioner svenske kroner for ham. Da han ble solgt til Aalesund sommeren 2008 var dette for en betydelig mindre sum, og AIK hadde dermed tapt millioner på spilleren. Landslagskarriere. Stephenson spilte for Jamaica under U20-VM 2001 i Argentina og debuterte for A-landslaget i 2004 mot. Han har spilt 24 kamper for A-landslaget og scort 3 mål (per 31. januar 2009). Daisuke Watanabe. er en scenarioforfatter fra Yokohama, Kanagawa som jobber for Square Enix. Han er kjent for å ha jobbet på scenarioet til "Threads of Fate", "Final Fantasy XII" med Miwa Shoda, "Kingdom Hearts" med Jun Akiyama og Kazushige Nojima og "Final Fantasy X-2" med Kazushige Nojima. Han var også scenarioplanlegger for "Final Fantasy X". Skonseng stasjon. Skonseng stasjon er en jernbanestasjon på Nordlandsbanen i Rana i Nordland. Den ble åpnet provisorisk 15. mai 1942, og permanent den 31. mai 1959. Fra 27. mai 1962 til 2005 hadde stasjonen ikke persontrafikk. Det nåværende stasjonsbygget ble åpnet i 1955. Hack and slash. Hack and slash eller hack and slay kan være en undersjanger av actionspill eller en spilltype. I begge tilfeller beskriver det en fokus på nærkamp med kortdistansevåpen. Hack and Slash ble opprinnelig brukt til å beskrive en type penn-og-papir-rollespill. Opprinnelse. Hack and slash har sine røtter i penn-og-papir-rollespill som "Dungeons & Dragons" der man kan spille kampanjer fokusert på vold istedenfor en handling eller andre mål. Betegnelsen kan dateres tilbake til i hvert fall 1980 da den ble brukt i en artikkel i bladet Dragon av Jean wells og Kim Mohan. Sitatet er: «There is great potential for more than hacking and slashing in D&D or AD&D; there is the possibility of intrigue, mystery and romance involving both sexes, to the benefit of all characters in a campaign.» Denne artikkelen fortsetter med å fortelle om opplevelsene til en D&D-spiller som påstår at når hun spiller i turneringer så møter hun på hack and slash-typen, som stort sett består av tenåringsgutter. Disse spillerne irriterer både henne og eldre spillere. Uttrykket har derfor hatt en negativ konnotasjon fra tidlig av og antyder at sjelløs vold ender med et endinemasjonalt rollespill og er en stil foretrukket av unge spillere. Andre ganger brukes hack and slash som en nøytral betegnelse for å beskrive forskjellige typer spillere av rollespill og forskjellige spillemåter. Som en type gameplay. Hack and slash er rådende i action-rollespill i sanntid, som "Diablo" og "Dungeon Master". Noen spill har hack and slash uten noen rollespillelementer. I disse tilfellene, slik som "Golden Axe", kan hack and slash brukes for å beskrive spillet selv. Det kan dermed brukes som en sjanger istedenfor en type gameplay. Som en undersjanger av actionspill. Noen spill fokuserer bare på hack and slash og er derfor en undersjanger av actionspill. Disse spillene er lik beat 'em up-spill på den måten at spilleren slåss mot mange svake fiender, ofte fulgt av en boss, som er en vanskeligere fiende. Hack and slash-spill gir dog spilleren et kortdistansevåpen, mens beat 'em up-spill har få eller ingen våpen. På grunn av dette handler hack and slash-spill ofte om å drepe fiendene, mens beat 'em up handler om å slå dem. På grunn av bruken av kortdistansevåpen, foregår hack and slash-spill ofte i middelalderen eller i en fantasy-verden. Enkelte er dog satt til en morderne verden hvor man bruker sverd, slik som "Devil May Cry" og "Teenage Mutant Ninja Turtles". Spill med en flerspillermodus lar spillerne som oftest bare samarbeide istedenfor å slåss mot hverandre. Varsko her! "Varsko her!" er et album fra Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken, utgitt i 1976. Luigi de' Marchesi Fransoni. Luigi de' Marchesi Fransoni (født 29. mars 1789 i Genova, død 26. mars 1862 i Lyon) var en italiensk erkebiskop. Han ble presteviet 11. desember 1814, og utnevnt til biskop av Fossano den 13. august 1821. I august 1831 ble han apostolisk administrator for Torino erkebispedømme. Han ble valgt til erkebiskop av Torino 24. februar året etter. Etter 1848 utmerket han seg gjennom modig motstand mot den piemontesiske regjeringens krenkelser av kirkens rettigheter. Det førte til at han fra 1850 måtte leve i eksil. Skattetoget/B-Sida. "Skattetoget/B-Sida" er en musikksingle av Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken i 1975. Som tittelen sier, inneholder den sangene "Skattetoget" og "B-Sida". "Skatteroget" her også utgitt på plata Grovarbeid, mens"B-Sida" aldri før eller senere er blitt utgitt. Kazushige Nojima. er en japansk scenarioforfatter og er grunnleggeren av Stellavista. Han er best kjent for å ha skrevet scenarioet til flere av Square Enix' "Final Fantasy"-spill; "Final Fantasy VII", "Final Fantasy VIII", "Final Fantasy X", "Final Fantasy X-2" og også hele "Kingdom Hearts"-serien. Nojima skrev også den originale sangteksten til «Liberi Fatali» fra "Final Fantasy VIII" og både «Suteki da Ne» og «Hymn of the Fayth» fra "Final Fantasy X". Han skrev scenarioet til eventyrmoduset i "Super Smash Bros. Brawl". Nojima jobbet for Square Enix frem til oktober 2003, og har siden jobbet som en frilanser. Dunderland stasjon. Dunderland stasjon er en stasjon på Nordlandsbanen, ca 50 km nord for Mo i Rana. Stasjonen ligger 127.2 moh, og ble åpnet 1. mai 1945. Her begynner stigningen mot Saltfjellet. Her er 15 jernbaneboliger som nå er solgt til private, samt 5-6 privatbygde hus. Navnet kommer sannsynligvis av dundringen fra de årlige snøskredene som kommer fra 1200 meters høyde, eller store steinras som det har gått flere av siden de første gårdene ble ryddet rundt 1725. Siste store steinskred gikk i 1964. Det var på ca 300 000 m³. Computer Entertainment Rating Organization. (CERO) er en organisasjon som setter aldergrenser på videospill og programvare i Japan med informasjon om produktets innhold. Den ble opprettet i juli 2002 som en gren av Computer Entertainment Supplier's Association og ble offisielt anerkjent som en ideell organisasjon i 2003. Aldersgrenser. Disse blir ofte skrevet på omslaget på videospill. Z er den eneste aldersgrensen som blir regulert ved lov. Ikon for innholdsbeskrivelse. April 2007 definerte CERO flere ikon som skal beskrive innholdet i et produkt. Disse blir lagt til på baksiden av alle produkter unntatt de med aldersgrensen A. Store sovjetiske encyklopedi. Den engelske utgaven av Store sovjetiske encyklopedi "Store sovjetiske encyklopedi" eller SSE (russisk: "Большая советская энциклопедия" eller "БСЭ", norsk transliterasjon: "Bolsjaja sovetskaja entsiklopedija" – "BSE") er et av de største og mest omfattende leksikon på russisk, utgitt av det statlige forlaget "Sovetskaja entsiklopedija". Utgivelser. Det var tre utgaver av SSE. Den første utgaven var på 65 bind (65 000 artikler, pluss et tilleggsbind om Sovjetunionen), og ble utgitt fra 1926–1947, med Otto Schmidt som hovedredaktør (til 1941). Den andre utgaven var på 50 bind (100 000 artikler, pluss et tilleggsbind) ble utgitt fra 1950–1958, med hovedredaktørene Sergej Vavilov (til 1951) og Boris Vvedenskij (til 1969). To registerbind til denne utgaven ble utgitt i 1960. Den tredje utgaven, utgitt fra 1969–1978, inneholdt 30 bind (100 000 artikler, pluss et registerbind utgitt i 1981. Bind 24 var på to bøker, hvorav det ene var en hel bok om Sovjetunionen) – med alt i alt 21 millioner ord, og hovedredaktøren (fra 1969) var Aleksander Prokhorov. I perioden 1957–1990 ble det hvert år utgitt "Store sovjetiske encyklopedis årbok", med oppdaterte artikler om Sovjetunionen og alle verdens land. Den første online-utgaven, en eksakt kopi i tekst og bilder av den tredje (såkalte «Røde») utgaven, ble utgitt av Rubricon.com i 2000. Øvrige redaktører. Blant SSEs redaktører og bidragsytere var mange ledende vitenskapsfolk og politikere: Viktor Ambartsumian, Nikolaj Bajbakov, Mykola Bazjan, Nikolaj Bogoljubov, Andrej Bubnov, Nikolaj Bukharin, Nikolaj Burdenko, Mikhail Frunze, Viktor Glusjkov, Igor Grabar, Veniamin Kagan, Ivan Knunjants, Andrej Kolmogorov, Valerian Kujbysjev, Anatolij Lunatsjarskij, Vladimir Obrutsjev, Aleksandr Oparin, Jurij Prokhorov, Karl Radek, Nikolaj Semasjko og Kliment Vorosjilov. Engelsk. Den tredje utgaven ble oversatt og utgitt på engelsk i 31 bind mellom 1974 og 1983 av Macmillan Publishers. Hvert bind ble oversatt separat, og krevde bruk av et indeks som ble lagt til i begynnelsen på hvert bind for å lokalisere spesifikke artikler, og det var nyttig med kjennskap til russisk for å finne riktig bind første gang. Ikke alle artiklene ble oversatt til engelsk, og disse er merket i indekset. Enkelte artikler var tydelig anti-amerikanske i sin vinkling, noe som er forståelig gitt de internasjonale spenningene og den ideologiske konflikten mellom USA og SSSR på den tid. Gresk. Den tredje utgaven ble også oversatt og utgitt på gresk i 34 bind fra 1977-1983. Alle artikler som omhandlet Hellas eller gresk historie, kultur og samfunn ble utvidet, og flere hundre nye artikler ble skrevet spesielt for den greske utgaven. Som følge av dette inneholder den greske utgaven for eksempel både den opprinnelig russiske artikkelen om Hellas, så vel som en mye større artikkel skrevet av greske bidragsytere. Flere av artiklene formidler synspunkter som tydelig heller over mot venstre, åpenbart på grunn av bidragsyternes politiske tilknytninger. Et tilleggsbind som dekte 1980-tallet ble etterhvert utgitt i 1989. Damnatio memoriae. Etter «likvideringen» av Lavrentij Beria, den beryktede sjefen for NKVD, i 1953, sendte utgiverne — angivelig som følge av et overveldende krav fra publikum — et brev fra redaktøren til abonnentene på den andre utgaven, som beordret dem til å klippe ut og ødelegge den tresiders artikkelen om Beria, og i dens sted lime inn vedlagte erstatningssider som utvidet naboartiklene om F. W. Bergholz, Beringhavet, og biskop Berkeley. Røkland stasjon. Røkland stasjon på Nordlandsbanen i Saltdal kommune ble åpnet i 1955 som Saltdal stasjon, og var Nordlandsbanens endepunkt mellom 1955 og 1958. Gary Goetzman. Gary Michael Goetzman (født 6. november 1952 i Los Angeles, California) er en amerikansk produsent av film og tv-serier. Goetzman har tatt del i produksjonen av suksesser som "My Big Fat Greek Wedding", "Band of Brothers", "Evan Almighty" og "Charlie Wilson's War". Store russiske encyklopedi. "Store russiske encyklopedi" (eller SRE) (russisk: Большая российская энциклопедия (БРЭ) – "Bolsjaja rossijskaja entsiklopedija" - "BRE") er et nytt universelt leksikon i 30 bind, utgitt i Russland fra 2004. Det blir utgitt med hjelp av Det russiske vitenskapsakademi etter Vladimir Putins presidentdekret № 1156 i 2002. Hovedredaktøren for Store russiske encyklopedi er Vitenskapsakademiets president Jurij Osipov. Redaksjonens styre omfatter 80 av akademiets medlemmer, herunder nobelprisvinnerne Zjores Alfjorov og Vitalij Ginzburg. Det første, innledende bindet, som ble utgitt i 2004, handlet utelukkende om Russland, og er planlagt gjenutgitt hvert femte år. Fra 2005 til 2010 er det utgitt seksten bind, fra «А» til «Ласточковые». Yoko Shimomura. er en japansk videospillkomponist og musiker. Hun er best kjent for å ha komponert musikken til "Kingdom Hearts"-serien og '. Samy Deluxe. Samy Deluxe er kunstnernavnet til Samy Sorge, også kjent som Sam Semilia, Wickeda MC og Samy. Deluxe er født i 19. desember 1977 i Hamburg i Tyskland. Han synger tysk hip hop som han startet med i 1997 med albumet «Associated». Etter dette kom han også med «Dynamit Deluxe» og «ASD». Han er en av Tysklands mest suksessfulle rappere. Valnesfjord holdeplass. Valnesfjord holdeplass ligger på Nordlandsbanen i Fauske kommune, den ble åpnet i 2001 da lokaltrafikken mellom Bodø og Rognan ble satt i drift. Regiontogene mellom Mosjøen og Bodø stopper også her. Mørkved holdeplass. Mørkved holdeplass ligger på Nordlandsbanen i Bodø kommune. Regiontogene mellom Mosjøen og Bodø, og dag- og nattogene til og fra Trondheim stopper også her. Holdeplassen hadde opprinnelig en 30 meter lang plattform laget av tresviller, høsten 2009 ble den utbedret til en 250 meter lang plattform. Circuito Permanente de Jerez. Circuito Permanente de Jerez er en 4,428 km lang racerbane i Jerez de la Frontera, langt inne i det sherry-produserende sør-Spania. Banen ble bygget av Alessandro Rocci, som også styrte Circuito Permanente del Jarama prosjektet. Banen ble åpnet 8. desember 1985. Under 1986 var banen arrangør for det første internasjonale motorsykkel løpet i Spania i mars og Spanias Grand Prix i Formel 1 i april. Banens plassering var avsides som hindret storemengder tilskuere å komme, men det kan komme opptil tilskuere. På grunn av dette flyttet F1 til Barcelona etter Spanias Grand Prix 1990. På grunn av arrangeringen av Europas Grand Prix 1994 ble banen forbedret og sikrere en løpet i 1990, med en ny sjikane ("Senna" kurve) i svingen der Martin Donnelly hadde en kollosal ulykke. Jerez var også arrangør for Europas Grand Prix 1997 med kampen om tittelen mellom Michael Schumacher og Jacques Villeneuve, som kolliderte under løpet. Pelle Karlsson. Pelle Karlsson egentlig Per-Olof Karlsson (født 1950 i Göteborg), er en svensk kristen sanger, musiker, komponist, bandleder, tekstforfatter, forkynner og forfatter. Pelle Karlsson valgte tidlig i livet den kristne tro. Dette har vært inspirasjonen for hans musikk og sanger helt fra 1960-tallet. I 1979 giftet Pelle Karlsson seg med sangeren Evie Tornquist. i 1980 flyttet paret til California, USA. Fra 1983 bodde de i Naples, Florida hvor begge arbeider med kristen TV-produksjon. Sanger og musiker. Karlsson etablerte i 1963 sin første sang og musikkgruppe Västkustteamet, en trio. De utga EPen "På Jerikos väg" i 1964. Pelle Karlsson spilte sologitar og sang, Dan Ekström spilte trekkspill og Tore Käll spilte kompgitar. I 1970 etablerte han bandet New Creation som har gitt ut flere LP-plater. Samtidig begynte han å gi ut soloalbum. Det store gjennombruddet kom med sangen "Han är min sång och min glädje" fra hans andre soloinnspilling, med samme navn, i 1973. Diskografi. Pelle Karlsson har vært medvirkende artist på flere album og også utgitt og flere soloalbum. Tekstforfatter. Pelle Karlson har skrevet en bok og tekstene til en salme. Copa Libertadores. Copa Santander Libertadores, også kjent som Copa Libertadores de América, (portugisisk: Taça Libertadores da América) er en fotballturnering som arrangeres årlig mellom de beste lagene i Sør-Amerika. De siste årene har også lag fra Mexico deltatt. Turneringen arrangeres av Det søramerikanske fotballforbundet (CONMEBOL). Vinnerne representerer CONMEBOL i VM for klubblag. Regjerende mestre er den brasilianske klubben Santos FC, mens den argentinske klubben Independiente har vunnet flest ganger (7). Navnet på turneringen hedrer Libertadores (portugisisk og spansk for "frigjørere"), hovedlederne for uavhengighetskrigene av Latin-Amerika: Simón Bolívar, José de San Martín, Antonio José de Sucre, Bernardo O'Higgins, José Miguel Carrera og José Gervasio Artigas. Fra september 2007 er turneringen sponset av Spanias største bank, Banco Santander. Kvalifisering. De første årene deltok bare de nasjonale mesterne fra de største søramerikanske fotballforbundene (Argentina, Bolivia, Brazil, Chile, Colombia, Ecuador, Paraguay, Peru og Uruguay), men fra 1970-årene fikk hvert land ha med to lag, og i tillegg fikk lag fra Venezuela delta. Antallet lag ble senere økt til 24, 28, 32 og nå (2012) 38 lag. Lagene kvalifiserer seg til Copa Libertadores ved å vinne et nasjonalt mesterskap eller ved å komme på en av de øverste plassene. Innledende runder, gruppespill og cupspill. Cupen har en innledende runde, der 12 klubber spiller to kamper mot hverandre i knockout-format. De seks vinnerne spiller sammen med de øvrige lagene i den første runden, der lagene deles i grupper på fire lag. De spiller alle mot alle, hjemme og borte. De to beste i hver gruppe trekkes deretter til neste runde, en knockoutrunde med to kamper. Herfra og til finalen arrangeres det som rent cupspill med hjemme- og bortekamper. Historikk. a> vinner Copa Libertadores i 1969 Carlos Ortega. Carlos Ortega Carvajal er en venezuelansk fagforeningsleder og sosialdemokratisk politiker. På grunn av sin rolle i en generalstreik i 2002 ble han dømt til nærmere 16 års fengsel av Hugo Chávez' regime. 13. august 2006 flyktet han fra fengselet. Han fikk siden politisk asyl i Peru. Politisk virke. I 2001 ble han valgt til leder for Venezuelas største fagforening, Confederación de Trabajadores de Venezuela (CTV). Valgresultatet var omstridt, og høyesterett nektet å godkjenne det. I april 2002 startet CTV en generalstreik i protest mot det fagforeningen oppfattet som Hugo Chávez' «økende diktatoriske» styre. Generalstreiken munnet ut i en protestmarsj mot presidentpalasset, Miraflores. Hugo Chávez ble fjernet fra makten, men hæren grep inn og gjeninnsatte ham. Mellom desember 2002 og februar 2003 gjennomførte CTV og Fedecámaras en felles streik mot Chávez, som i slutten av 2002 tok fullstendig kontroll over oljeselskapet Petróleos de Venezuela. Streikens mål var å tvinge Chávez til å gå av, gjennom å lamme aktivitetene til oljeindustrien og dermed Chávez-regjeringens viktigste inntektskilde. Etter at Chávez-regimet startet etterforskning mot Ortega på grunn av hans rolle i streikene, fikk Ortega innvilget asyl av Costa Ricas ambassade den 14. mars 2003. 27. mars samme år forlot han landet. Asylet i Costa Rica ble trukket tilbake 30. mars 2004. 1. mars 2005 ble han arrestert i Caracas. 14. desember 2005 ble Ortega dømt til knapt 16 års fengsel for «anstiftelse til kriminelle handlinger». Det ble rapportert at han rømte fra fengselet 13. august 2006. I september 2007 hevdet Venezuelas ambassadør til Peru at Ortega hadde oppholdt seg i Lima. Perus utenriksminister José Antonio García Belaúnde bekreftet senere at Ortega bodde i Peru og hadde fått politisk asyl av humanitære grunner. Metacritic. Metacritic er et nettsted som samler omtaler om musikkalbum, videospill, filmer, TV-serier, DVD-er og bøker. Hvert produkt får en poengsum regnet ut fra hver omtale som er tilgjengelig. Man får også utdrag fra omtalene med lenker til hele versjonen. Fargene grønn, gul og rød brukes for å vise kritikerens mening. Dette gir en ide om produktets mottakelse. Siden er noe lik Rotten Tomatoes, men poengsummene kan variere noe etter hvilke omtaler som brukes. Rotten Tomatoes baserer seg vanligvis på langt flere anmeldelser enn det Metacritic gjør. Mary Robinson. Mary Therese Winifred Robinson (irsk: "Máire Mhic Róibín", født 21. mai 1944 i Ballina i Irland) er en irsk sosialdemokratisk politiker. Hun var president i Republikken Irland fra 1990 til 1997. Fra 1997 til 2002 var hun FNs høykommissær for menneskerettigheter. Politisk karrière. Mary Robinson er utdannet jurist, og ble 25 år gammel professor i forfatningsrett og strafferett ved Trinity College i Dublin. Fra 1969 til 1989 var hun medlem av "Seanad Éireann", det irske senatet. 7. november 1990 ble hun valgt til president i Republikken Irland, som landets første kvinnelige president. Hun ble utnevnt til FNs høykommissær for menneskerettigheter i 1997, og trådte tilbake som president før utløpet av presidentperioden. Fra 2002 har hun vært ærespresident for Oxfam International. Venner (film). "Venner" er en norsk krim- og dramafilm fra 1960 regissert av Tancred Ibsen. Hovedrollene spilles av Alf Malland og Tor Stokke. Filmen er basert på Arnulf Øverlands skuespill med samme navn fra 1917, som først ble oppført på Det nye Teater i 1933. Filmen er kjent for dramatiske ektsteriørscener av fjellklatring innspilt i den norske fjellheimen. Filmen er også kjent under den engelsklydende tittelen "Struggle for Eagle Peak". «Stort comeback fra Tancred Ibsen», skrev "VG" i 1960, og gav den terningkast seks. Handling. To venner, Harry og Tomas, forsøker sammen å bestige den beryktede fjelltoppen Eagle Peak. Men bare Harry vender tilbake. Han nådde tilsynelatende toppen, men Tomas ble tatt av et ras og omkom. Saken tar en sensasjonell vending idet Tomas likevel dukker opp noen dager senere. Han reddet seg unna raset og nådde toppen. Han hevder at Harry bevisst forsøkte å ta livet av ham. Harry sier Tomas er sinnssyk han blir innlagt. Det hele utvikles til en duell om hvem som taler sannheten der Tomas versjon blir ansett som mindre og mindre troverdig. Men journalist Vera Ruud skaffer et avslørende fotografi som beviser hva sannheten var. Tomas forfremmelse ved bedriften og hans kone Edna viser seg å være stridens eple og årsaken til Harrys hat overfor Tomas. Om filmen. "Venner" ble i 1960 nominert til Gullbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin. Aleksandr Averbukh. Aleksandr Averbukh (hebraisk: אלכס אברבוך‎; født 1. oktober 1974 i Irkutsk, Russland) er en israelsk stavhopper. Han har konkurrert for Israel siden 1999. Han vant gullet både under EM 2002 i München og EM 2006 i Göteborg. Han har også vunnet sølvmedalje under VM 2001 i Edmonton samt en bronsemedalje under VM 1999 i Sevilla. Averbukhs personlige rekord lyder på 5.93 satt i 2003. Igor Trandenkov. Igor Trandenkov (født 17. august 1966) er en tidligere russisk/sovjetisk stavhopper. Trandenkov er en av få stavhoppere som har hoppet over 6 meter. Hans personlige rekord er på 6,01. Trandenkov har to ganger blitt olympisk sølvmedaljør. Dessuten har han blitt sølvmedaljør i EM og bronsemedaljør i VM. Kazim. Kazim (russisk: Казы́м) er ei elv i Khanty-Mansia i Russland. Den ligger på Det vestsibirske lavland, og er ei høyre sideelv til Ob. Kazim er 659 km lang, med et nedbørfelt på 35 600 km². Middelvannføringen er på 267 m³/s. Byen Belojarskij ligger ved Kazim. 13. etappe i Tour de France 2008. 13. etappe i Tour de France 2008 ble kjørt fredag 18. juli og gikk fra Narbonne til Nîmes. Etappen var 182 km lang. Som forrige etappe endte den i en massespurt, og Mark Cavendish tok sin fjerde etappeseier. 1. stigning (Côte de la Resclauze). 4. kategori stigning etter 62 km 2. stigning (Côte de Puéchabon). 4. kategori stigning etter 105,5 km 3. stigning (Pic Saint-Loup). 4. kategori stigning etter 126 km Ekstern lenke. 13 Ulrik Olsen. Johan Ulrik Olsen (født 2. august 1885 på Hitra, død 4. oktober 1963), mest kjent som Ulrik Olsen, var en norsk politiker som representerte Arbeiderpartiet. Han var blant annet kjent som stortingsrepresentant gjennom 27 år, og som statsråd i tre regjeringer. Han var utdannet snekker. Olsen startet sin politiske karriere som kommunepolitiker i Kristiansund. Han ble innvalgt første gang i 1913 og hadde bystyre- og formannskapsverv frem til 1951. Han var ordfører i byen mellom 1934–1940 og 1945–1947. I 1934 ble han første gang innvalgt på Stortinget. Han ble først innvalgt som representant for kjøpstedene i Møre og Romsdal, fra 1954 ble han innvalgt fra Møre og Romsdal fylke. Han gikk ut av Stortinget etter valget i 1961. Som stortingspolitiker var han blant annet formann i Kommunalkomiteen fra 1945–1948. Olsen var saksordfører da Stortinget behandlet opprettelsen av Kommunal- og arbeidsdepartementet, men var ikke opprinnelig en av kandidatene da Einar Gerhardsen skulle finne den første i stillingen. Det var først da Ulrik Olsen selv ga uttrykk for at han kunne tenke seg jobben, at Gerhardsen og personene statsministeren rådførte seg med, fant ut at Olsen burde få tilbudet. Han satt som statsråd i det samme departementet fra 1948–1958, og var således en del av Gerhardsens andre og tredje regjering, samt Oscar Torps regjering. San Pedro Sula. Sentrum av San Pedro Sula, med katedralen i midten av bildet San Pedro Sula er en by i Honduras. Den ligger i nordvest i landet, i Suladalen, rundt 60 km fra Puerto Cortés og det karibiske hav. Med et innbyggertall på 900 000 (estimat fra 2006), er den landets nest største by etter hovedstaden Tegucigalpa. og regnes som Honduras' industrielle sentrum. San Pedro Sula er hovedstad i departementet Cortés. Rune Eriksen. Rune Eriksen (født) er en norsk musiker, bosatt i Portugal. Han er mest kjent som gitarist i black metal bandet Mayhem under artistnavnet «Blasphemer», som han tok fra en Sodom-låt. Han ble medlem av bandet i 1995 og var der til tidlig i 2008. Han har også spilt i de norske bandene: In Silence, Aura Noir, Mezzerschmitt, 1349 som live gitarist og Amicus. Men også i det portugisiske bandet Ava Inferi. Konda. Konda (russisk: Конда) er ei elv i det autonome området Khanty-Mansia i Russland. Den er ei venstre sideelv til Irtysj, med ei lengde på 1097 km, og et nedbørfelt på 72 800 km². Elva har sine kilder lengst vest på Det vestsibirske lavland. Den er svært buktende og meanderende. Det er mange innsjøer i nedslagsfeltet (totalt innsjøareal 541 km²). Middelvannføringen 164 km fra munningen er 231 m³/s, med et maksimum på 1220 m³/s, og et minimum på 36,1 m³/s. Elva fryser over i månedsskiftet oktober/november, og er islagt til vårløsningen i april/mai. De største sideelvene er fra venstre Mulymja, Bolsjoj Tap, Jukonda og Kama, og fra høyre – Jevra og Kuma. Ved elva ligger byen Uraj, og oljefeltet "Sjaimskoje". Øystein Rudi. Øystein Ovrum Rudi (født 1969) er en spillemann fra Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Han spiller fele og hardingfele som solist, i gruppene Kvarts og Nye Ringnesin og med andre musikanter. __NOTOC__ Biografi. Rudi startet å spille fele i Sør-Fron Spelemannslag i 1977. På 1980-talet spilte han musikk til dans, først sammen med Anton Amundgard og Arne Vangen. I 1981 ble han med i Karlsrud og Nermoens Gåmmåldansorkester. Dette var mens fest på lokalet fortsatt var samlingspunktet i bygde-Norge, og etter at denne gruppen vant Titanofestivalen i 1984 ble det spilling overalt i hele Norge. Dette ga både inspirasjon og inntekter. Med "Nye Ringnesin" ble det fremgang med dansespilling fra 1986 og utover 1990-talet. Denne gruppen utviklet også etter hvert et konsertrepertoar, og fikk dermed bredere oppdrag. Rudi var muikalsk leder for Sør-Fron Spelemannslag i ti år, fra 1985 til 1995. Fra 1997 har gruppa Kvarts vært Rudis musikalske hovedanker. Gruppa gir konserter, spiller til dans og driver undervisning. Kvarts har gitt ut fire CD-er. Gruppa har hatt mange oppdrag i Norge og i utlandet, og har brukt folkemusikken på mange scener der denne sjelden blir presentert. Kvarts har også lagd flere bestillingsverk, og gruppa har Norsk Kulturråds ensemblestøtte. Rudi har hatt Ole Bull-akademiet som fast oppdragsgiver i flere år, der han har undervisning om feletradisjonen i Gudbrandsdalen. Han holder foredrag og kulturinnslag for bedrifter der han har fela med. Med Rikskonsertene har Rudi turnert med Abdul Rahman Surizehi fra Baluchistan og Steinar Ofsdal i programmet "Vagabonds i verdensmusikken". Med Jon Faukstad har Rudi turnert på Færøyene, i Canada og Norge. Rudi har Per Sæmund Bjørkum er medmusikant med ujevne mellomrom. I samarbeid med James Dickenson og storbandet Fossajazz har Rudi gjort flere prosjekt i skjæringspunktet mellom folkemusikk og jazz. Rudi driver Rudi Gard som er et kulturelt senter sammen med kona Nina. Priser og utmerkelser. Rudi har vunnet Landskappleiken to ganger, i 1997 og 1998. Han har fire spellemannpriser i klassen folkemusikk, først i 1991 med Sør-Fron Spellemannslag og albumet "Den lykkelige frier", deretter i 1995 med Nye Ringnesin og albumet "Frå vals til vise". Nye Ringnesin ble også nominert til spellemannprisen 1999 med "Leik". Med Kvarts mottok Rudi 1999 for debutalbumet "Kvarts" og spellemannprisen 2006 for "Steinsprang". De ble dessuten nominert til spellemannprisen 2001 for "Filigran". Som vertskap på Rudi Gard har Rudi mottatt Oppland Fylkes kulturpris, kulturprisen i Sør-Fron, kulturprisen for Gudbrandsdalen, Bygdeturismeprisen og Storegutprisen. Stian Johannsen. Stian Johannsen er en norsk musiker, også kjent under artistnavnet «Occultus». Han var i en kort periode (1991–1992) vokalist og bassist til det norske black metal bandet Mayhem. Dette var hovedsakelig for å fylle rollen til Dead som døde i et selvmord. Han har også spilt for bandene: Con Anima, Shadow Dancers, Thy Abhorrent, Einar Grimm Group, Pussycunts, Perdition Hearse, Soul Transition. Pim. Pim er ei elv i det autonome området Khanty-Mansia i Russland. Den er ei høyre sideelv til Ob, med en lengde på 390 km og et nedbørfelt på 12 700 km². Middelvannføringen 166 km fra munningen er 68 m³/s. Elva er frosset over fra slutten av november til vårløsningen i mai. Byen Ljantor ligger ved Pim. Kaste smutt. Kaste smutt, også kalt "slå smutt", "smutte stein", "kaste flyndre", "flindre", "flintre", "slå munk", "munke", "fiskesprett", "fiske", "skjene" og annet, er en lek eller et spill der et barn eller en voksen kaster en liten, flat stein bortover en vannflate slik at den faller på flatsida og spretter opp i flere hopp («slår smutt»). Det gjelder å få til flest mulige hopp («smutt») på vannet. Hoppene sees som ringer på vannoverflaten. Det er viktig å finne en passe stor, flat og rund stein, holde kroppen og armen i rett stilling og utføre kastet med kraft og i den riktige, flate vinkelen i forhold til vannflaten slik at steinen kommer i rotasjon og skjener bortover. Verdensrekorden skal være 51 smutt med ett steinkast. Kastet ble videofilmet av en amerikaner i 2007 og er godkjent av redaksjonen bak Guinness rekordbok. Fordi det kan være vanskelig å skille og telle ringene på vannet, er det andre som heller konkurrerer i lengste hopp. Steinen en kaster, finner en vanligvis på stranda eller i vannkanten. Den kan kalles en "smuttstein" eller "skive". «Å kaste smutt» kalles på dansk "kaste smut" eller "stensmut" og på engelsk vanligvis "stone skipping", men også "play ducks and drakes" og "dap", "skim" eller "skitter stones". Leken er nevnt i skrift allerede i 1583, i et engelsk dokument som forteller at en kan kaste både med steiner og østersskall. Seilskipstypen skonnert har fått navn etter det engelske ordet for «smuttstein», "schoon", det vil si «(noe) som glir lett i vannet». Sloan Wainwright. Sloan Wainwright (født 1957 er en amerikansk musiker som tilhører den såkalte uavhengige scenen. Wainwright er kjent for sine intenst personlige sangtekster, nyskapende tilnærming til sang og hennes slektskap med den 11 år eldre broren Loudon Wainwright III. Hun er tante til de kanadisk-amerikanske musikerne Martha Wainwright og Rufus Wainwright, og til den amerikanske musikeren Lucy Wainwright Roche, halvsøster til de to førstnevnte. Musikalsk stil. Hennes musikalske stil består av en kombinasjon av folkemusikk, jazz og blues, en tilnæring som har sin bakgrunn i hennes tid da hun skrev og framførte sin musikk gjennom hele Greenwich Village. Sloan Wainwright Band utga deres debut-CD i 1996 som bar hennes navn som tittel. CDen ble kritikersuksess og introduserte hennes musikk for den amerikanske scenen. En tredje utgivelse med bandet i tidlig 2001, "The Song Inside", er et svingende verk i dens blanding av tradisjonell folkemusikk og mer eksentrisk, kreative variasjoner, noen gang antyder det en stilistisk krysning av Bonnie Raitt og Kate Bush. Biografi. Som en foregangsfigur i den uavhengige musikkscenen før den ble populær var Sloan Wainwright en musiker som albuet seg plass og utvidet definisjonen av kvinner i musikkverden. Med fremstående og original sanger er Wainwright en musiker som er best kjent for hennes rike altstemme, meget personlige sangtekster og en nyskapende tilnærming til sang gjør det henne vanskelig å kategorisere. Hennes personlige framtoning er mektig og oppløftende, og hun beskriver sin sceneframføring som «vi tar vårt publikum på en reise, vi kommer med full kraft og gjør vårt show». Wainwright ble født i en meget musikalsk familie, yngste søster av Loudon Wainwright III, var hennes tenår påvirket av en mengde ulike kunstnere, forfattere og musikere. Hun lærte å spille piano og så sin eldre bror bli en kjent musiker. Ved å skrive og fremføre sin musikk på de ulike scenene i kunstnerkvarteret Greenwich Village utviklet hun etterhvert sin egen musikk. «Det var noe uanstrengt av den kreative flom på det stadiet i mitt liv,» har hun sagt. «Jeg tenkte ikke, jeg var bare fly uten frykt». På midten av 1990-tallet begynte Wainwright å samarbeide med gitaristen Stephen Murphy og fra deres kreative synergi ble det satt sammen et band og kort tid etter ble deres første CD utgitt i 1996: "Sloan Wainwright". Andre utgivelse kom i 1998, en hyllest til minnet om hennes mor Martha, kalt "From Where You Are". Tredje utgivelse som kom tidlig på 2001, "The Song Inside" var en blanding av hennes eksentriske stemmebruk og tradisjonell folkemusikk. Neste CD, "Cool Morning" (2003) var en øvelse i musikalske utfordringer. Sanger som «Word of The Day» var eksempler på hennes spesielle sang- og vokalstil. En minneverdig sang på CDen var hennes tolkning av U2s «Where the Streets Have No Name» som viser henne som en moderne tolker av lyrikk og musikk. Siden da har hun utgitt ytterligere tre album, "Life Grows Back" (2006) og "Rediscovery" (2008). Sistnevnte album er en samling av personlige favoritter skrevet av andre. Siste album er konsertalbumet "On A Night Before Christmas" som kom ut i 2005 og hadde bidrag fra andre musikere som The Kennedys, Penny Nichols & Gandalf Murphy og Slambovian Circus of Dreams. Bo Andersen. Bo Braastrup Andersen (født 26. mars 1976) er en dansk fotballmålvakt som blant annet har spilt for Viking, Tromsø og Stavanger IF. Han spiller i dag for Sandnes Ulf. Etter at Andersen forlot Stavanger etter 2009-sesongen skulle han spille for Brodd. Dette ble det imidlertid ikke noe av da han signerte for Sandnes Ulf. Andersen er en av få spillere som har spilt på de seks øverste nivåene i norsk fotball. Andersen har også spilt for følgende klubber: Slagelse Boldklub & Idrætsforening, Lyngby Boldklub, Bristol City FC, Djurgårdens IF Fotboll, UD Las Palmas og Køge Boldklub. Pomona. Pomona, den romerske gudinnen for frukt frukttrær, hager og frukthager. Hun er spesifikk romersk, det er ingen greske guder som tilsvarer henne. Agan. Agan (russisk: Аган) er ei elv i det autonome området Khanty-Mansia i Russland. Den er 544 km lang med et nedbørfelt på 32 200 km². Den store Lebowski. "Den store Lebowski" (originaltittel: "The Big Lebowski") er en amerikansk spillefilm fra 1998, skrevet og regissert av brødrene Joel Coen og Ethan Coen. Handling. Jeff Bridges spiller Jeffrey Lebowski, en arbeidsledig etterlevning fra hippietiden som går under kallenavnet «The Dude». The Dude, hvis hovedinteresser er bowling, pot og White Russian, blir overfalt i sin leilighet av pornoprodusenten Jackie Treehorns muskelmenn, som krever å få tilbakebetalt gjelda til The Dudes påståtte kone Bunny (Tara Reid). Den ugifte The Dude stiller seg uforstående til såvel gjelden som at han skal være gift, og besøket ender med at overfallsmennene later vannet på The Dudes høyt verdsatte stueteppe. Etter et krigsråd over en runde bowling med kompisene Walter (John Goodman) og Donny (Steve Buscemi) bestemmer The Dude seg for å oppsøke den "andre" Jeffrey Lebowski, den eldre, funksjonshemmede millionæren som er gift med den unge og promiskuøse Bunny, i håp om å få en kompensasjon for det ødelagte teppet. «The Big» Lebowski viser absolutt ingen forståelse for kravet, og The Dude forlater millionæren utskjelt og oppgitt (dog med et stjålet teppe fra den gamles villa under armen). Kort tid etter forsvinner Bunny, tilsynelatende kidnappet av en gruppe tyske nihilister. Til tross for det noe uheldige første møtet mellom de to Lebowski'ene, blir The Dude leid inn av millionæren Lebowski for å overlevere løsepengene til kidnapperne. Dermed vikles de tre bowling-kompisene inn i en ubetalelig suppe av nihilster, pornoindustri, virkelighetsfjerne kunstnere, bowlingturnering og ikke minst store penger. Sosna. Sosna (russisk: Бы́страя Сосна́) er ei elv i Orjol og Lipetsk oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Don og er 296 km lang, med et nedbørfelt på 17 400 km². Elva er vanligvis frosset over fra slutten av november til sist i mars. Ved elva ligger byene Livny og Jelets. Lucy Wainwright Roche. Lucy Wainwright Roche (født 1981) er en amerikansk musiker, datter av musikerne Suzzy Roche og Loudon Wainwright III. Hennes tanter på morsiden er Maggie og Terre Roche som med Suzzy Roche dannet gruppen The Roches. Hennes halvsøsken er musikerne Martha Wainwright og Rufus Wainwright, og hennes tante på farsiden er Sloan Wainwright og hennes onkel på morsiden David Roche, også musikere. Lucy har sunget sammen med alle de før nevnte. Hennes egen stemme er blitt beskrevet som «klar som en klokke» av "New York Times", og med de beste kvaliteter fra begge hennes foreldre. Barndommen tilbrakte hun i en koffert, enten på turne med en av foreldrene eller skyflet rundt til ulike slektninger. På sin Myspace-side sier hun at «jeg elsket å være på turne som barn. Det var som å reise i en flokk, noe som var fundamentalt tiltrekkende på meg. Det omfattet de beste delene av en god bok: opp- og nedturer av en evigendrende, evigforandering eventyr, nye personligheter i hver by og hele tiden hadde jeg alt jeg trengte med meg: min familie, musikk og et vindussete i en buss». I beste familietradisjon skrev broren Rufus Wainwright sangen «Little Sister» for sine søstre, den yngste Lexie Kelly, Martha Wainwright og Lucy Wainwright Roche. Lucy var en lærer i storbyen New York i flere år, men etter å ha koret broren Rufus i 2005 og 2006 besluttet hun å forsøke seg som utøvende musiker og låtskriver på heltid. I 2007 dro hun på turne sammen med hennes far, broren Rufus og flere andre musikalske akter. Samme år utga hun en EP under tittelen "8 Songs". I 2008 utga hun en oppfølger kalt "8 More" som hadde blant annet en duett med skuespilleren Martha Plimpton. Juan Salas. Juan Salas (født 17. november 1978 i Santo Domingo, Den dominikanske republikk) er en profesjonell baseballspiller, som for øyeblikket spiller for Tampa Bay Rays i Major League Baseball. Salas signerte med Tampa Bay 8. juli 1998 som fri agent, og debuterte i Major League 5. september 2006. I mai 2007, ble han suspendert i 50 kamper for brudd på dopingbestemmelsene. Salas startet 2008-sesongen noe amputert da han slet med å skaffe seg visa-kort for å komme seg til USA. Han gikk glipp av vårtreningen, og kom ikke til USA før 17. april, flere veker etter at sesongen var i gang. 9. mai 2008, startet han på et rehabiliteringsprogram som følge av den positive dopingtesten. John Turturro. John Michael Turturro (født 28. februar 1957) er en amerikansk skuespiller. Privatliv. John Turturro ble født i Brooklyn i New York City, sønn av Katherine og Nicholas Turturro, henholdsvis jazzsangerinne og snekker. Han har to brødre, læreren Ralph og skuespilleren Nicholas, og er fetteren til skuespilleren Aida Turturro, som spiller Janice Soprano i Sopranos. Har sine aner fra Giovinazzo i Italia, som faren emigrerte fra som seksåring. Karriere. Turturro fikk sin skuespillerutdannelse State University of New York og Yale School of Drama. Han debuterte i Martin Scorceses "Raging Bull" (1980), og har siden spilt i over 60 filmer og TV-serier. Han er spesielt kjent for sitt utstrakte samarbeid med Spike Lee og Joel og Ethan Coen. Turturro har mottatt en rekke priser og nominasjoner for sitt skuespill. Blant annet vant han i 2004 en Emmy Award for sin innsats i den amerikanske TV-serien "Monk", og i 1991 vant han Best Actor Award i filmfestivalen i Cannes for tittelrollen i "Barton Fink". Wendell Sailor. Wendell Jermaine Sailor (født 16. juli 1974 i Sarina, Queensland) er en australsk profesjonell rugbyspiller, som har representert Australia internasjonalt både i rugby league og rugby union. I 2006 ble han tatt for bruk av kokain, og utestengt i to år. Daniel Herskedal. Daniel Herskedal (født 2. april 1982 i Molde) er en norsk jazzmusiker som spiller tuba. Han har spilt sammen med en rekke besetninger og deltatt på flere plateutgivelser. Herskedal blir av noen ansett som et av landets fremste talent innen jazztubaismen, samt for å kombinere flere musikkformer. Som gutt spilte Daniel Herskedal valthorn men gikk over til brorens tuba. Videre gikk han skole i Storyville Jazz Club, på musikklinja ved Molde videregående skole i årene 1998–2001, og ble med på flere plater med hjembyens Dixi før flytting til Trondheim og bachelor-grad ved Jazzlinja (NTNU) (2006), og senere mastergrad i jazztubaisme ved Rhythm Music Conservatory (RMC) i København (2008). Han skrev der avhandling om joik og jazz, samt utferdiget orkesterverket "A sacred narrative" som ble fremført i Kong Haakon kirke, Norges sjømannskirke i byen (2007). I studietiden var han i Trondheim Jazzorkester ved flere anledninger, og i København spilte han i professor Django Bates sitt studentorkester, stoRMChaser. I dag virker han som fylkesmusiker i Nord-Trøndelag. Han har gitt ut plate med trioen Listen! (etablert 2002) der Bendik Giske spiller saksofon og Espen Berg piano. I trioen Kaktusch har han med seg Anton Eger på trommer og Marius Neset på saksofon. I Quintus Big Band (etablert 2007) spiller han med nevnte Giske saksofon, medtubaist Kristoffer Lo, Ingrid Bergene Fosaa horn, Morten Schrøder og Bjørn Erik Heggli trompet, samt perkusjonistene Frode Fjellheim/Stian Lundberg og Elisabeth Fossan trombone. Kvartetten Bat Band har i tillegg Hayden Powell trompet, Steinar Nickelsen orgel og Lasse Ehn trommer. Med Ehn er han i kvartetten BrassBoost sammen med Stefan Ringive trombone og Anders Bast saksofon. Nevnte Powell, Erik Johannessen (1975) trombone og Erik Nylander trommer utgjorde kvartetten Magic Pocket som bidro ved Nattjazz og Moldejazz (2004). Han skrev musikken til kortfilmen "The end" (2008) av Bendik Kaltenborn. Globulin. Globulin er en av to typer serum proteiner, den andre er albumin. Denne samlebetegnelsen omfatter en heterogen rekke familier av proteiner, med større molekyler og mindre løselig i rent vann enn albumin, som migrerer mindre enn albumin i serum electrophoreser. Det er noen ganger brukt samtidig med globular protein. Men albumin er også en globular protein, men ikke en globulin. Alle andre serum globular protein er globulins. Olga Tsjernjavskaja. Olga Mikhajlovna Tsjernjavskaja (russisk Ольга Михайловна Чернявская, født som Davidova da Burova den 17. september 1963 i Irbit) er en tidligere russisk diskoskaster. Tsjernjavskaja var som best på begynnelsen av 1990-tallet og hennes personlige rekord på 68.38 er fra en konkurranse i 1992. Året etter kastet hun 67.40 under VM som holdt til seier. To år senere under VM i Göteborg lyktes hun ikke i å forsvare VM-gullet, da hun endte på en tredjeplass. Hennes siste store mesterskap var OL i 1996 hvor hun ikke kvalifiserte seg til finalen. Daily Mail. Daily Mail er en britisk morgenavis som utgis i London. Daily Mail ble grunnlagt i 1896 av Alfred Harmsworth. Avisa var preget av moderne trykkteknikk og nyhetsjournalistikk og ble på 1920-tallet Storbritannias største morgenavis. Redaksjonen i avisa har tradisjonelt vært politisk konservativ, og Daily Mail var tidligere en mellomformatsavis med et redaksjonelt innhold som lå mellom kvalitetsavisene, som ble trykt i fullformat, og den skandalepregede tabloidpressen. Avisa utgis nå i hendig tabloidformat. Med et opplag på over 2,3 millioner daglige eksemplarer, er Daily Mail i dag den nest største avisa i Storbritannia etter "The Sun", den tredje største i Europa og den ellevte største i verden. Ruth Kasirye. Ruth Nanozzi Kasirye (født 10. oktober 1982 i Mukono, Uganda) er en norsk-ugandisk vektløfter. Hun er bosatt i Tønsberg og representerer Tønsberg-Kameratene. Tidligere representerte Kasirye Trondheim Atletklubb. Hun studerer vernepleie, men har tatt permisjon i forbindelse med satsingen på vektløfting. Biografi. Kasirye kom til Norge i 1998. Hun innehar de norske rekordene i rykk, støt og sammenlagt i 3 vektklasser: 58, 63 og 69 kilo. I 2007 ble hun nummer 9 i VM med 94 kg i rygg, 115 kg i støt og 209 kilo sammenlagt. Kasirye har vunnet sølv- og bronsemedalje i EM 2008 - 7. plass i OL. I 2008 kvalifiserte Kasirye seg til OL i Kina der hun var norsk flaggbærer under åpningsseremonien. Hun ble nummer syv i +63 kilosklassen tirsdag 12. august 2008, med nordisk rekord med 224 kilo totalt. Etter ny personlig rekord i rykk på 103 kilo, ble hun stresset av at hun måtte på toalettet og fikk ikke varmet opp godt nok til øvelsen støt. Hun var nummer fire etter rykk-øvelsen, men med bare 121 kilo, falt hun av til syvende plass. 2009 - EM-sølv. Onsdag 8. april vant hun sammenlagt sølv under europamesterskapet i Bucureşti bak tyrkiske Sibel Şimşek. Kasiryes resultat ble 231 kg. Med 107 kg (ny norsk rekord) vant hun sølv også i rykk. I støt endte hun utenfor pallen med 124 kg, og var litt skuffet da hun under NM få dager i forveiene hadde løftet 130 kg. Alle de tre medaljevinnerne stoppet på 128 kg. Personlige rekorder. Kasiryes personlige rekorder står alle som norske rekorder, mens rekorden i 63 kilosklassen også er nordisk rekord. Nagpur. Nagpur (marathi) er en by i India. Byen ligger i delstaten Maharashtra som ligger midt i India. Nagpur ligger ved elven Nag og 700 km nordøst for Mumbai. Byens borgermester er Mayatai Iwanate. Nagpur hadde omtrent 2 420 000 innbyggere i 2006. Byen er den 13. største i India og den 114. største byen i verden. Omtrent halvparten av byens innbyggere snakker Marathi. Byen ble grunnlagt først på 1700-tallet av Bhakt Buland, prinsen av Gonddynastiet. På 1740-tallet tok Marathadynastiet kontrollen over Nagpur og britene erobret byen i 1817. I 1861 ble Nagpur hovedstaden i de britiske Central Provinces og i 1867 ble det bygget jernbane til byen. Etter at India ble selvstendig mistet Nagpur statusen som hovedstad. Byens universitet ble grunnlagt i 1923. Byen har glassverk, veverier, bomullsindustri og en del maskinindustri. Nagpur er også et sentrum for handel, dyrking av appelsiner og et samferdselsknutepunkt. The Weavers. The Weavers var en amerikansk folkemusikkgruppe som ble dannet i New York i 1948. Gruppa bestod opprinnelig av Ronnie Gilbert (født 1926), Lee Hays (1914–1981), Fred Hellerman (født 1927) og Pete Seeger (født 1919). De framførte populære versjoner av tradisjonelle folkesanger, blues- og gospellåter, barnesanger, arbeidersanger og amerikanske ballader. The Weavers innledet den kommersielle trenden for folkesang og ballader på 1950- og 1960-tallet og påvirket flere tilsvarende grupper, blant andre The Kingston Trio og Peter, Paul and Mary. The Weavers ble svartelistet av antikommunistene og Joseph McCarthy for sitt politisk radikale sangrepertoar, og gruppa ble oppløst i 1952. De ble gjenforent til en innspilling i konserthuset Carnegie Hall i New York tre år seinere og gjorde på nytt suksess. Seeger forlot gruppa i 1958 til fordel for sin egen karriere som soloartist, og ble erstattet av Erik Darling (født 1933). Siste gang gruppa kom sammen, var i 1980, da de gjorde et par innspillinger i Carnegie Hall. Året etter døde Hays, og The Weavers har ikke spilt sammen siden. Weavers, The Weavers, The Hütte Tü. Hütte Tü (1997–1999) var et rockband fra Kongsvinger som bestod av Denis Decay (låtskriver/gitar, vokal), Kjetil Foseid (gitar, vokal), Joachim Andersen (bass) og Trond Sand (trommer). Sand ble senere erstattet med Even Finsrud, og bandet spilte inn låta «Shockwave», som senere havnet på samleplaten "Dansbare Takras og andre lekkerbiskener" (A Rose for Emily records, 2006). Foseid ble senere vokalist i Vazelina Bilopphøggers, Andersen ble medlem av Cerrato, Sand ble trommeslager i Showdown. Finsrud spiller blant annet trommer i Home Groan. Pusjkinskaja. Pusjkinskaja er "Det nye kunstakademiets museum" i St. Petersburg, lokalisert til Ligovskij prospekt 53, (bare et par hundre meter fra jerbanestasjonen «Moskva» og metrostasjonen «Vostania Plosjtsjad»). Museet legger vekt på å være et alternativt utstillingsvindu. Stedet omfatter et samtidskunstmuseum, et museum for ikke-konform kunst, og et «John Lennon tempel», foruten at det arrangeres temporære fotoutstillinger og danseforestillinger. Stedet holder åpent onsdag til søndag kl. 15-19. Steintór Marinó Gunnarsson. Steintór Marinó Gunnarsson (født 18. juli 1925 på Isfjørdur) er en islandsk billedekunstner. Han er utdannet ved kunst- og håndverksskolen i Reykjavik og har foretatt flere studiereiser i Europa, i stater som Frankrike, Belgia, Tyskland, Italia, Spania, Portugal og Danmark samt USA. Gunnarsson hadde sin debut i 1947 og har medvirket på flere separatutstillinger og hatt flere titalls separatutstillinger, i Island så vel som i Norge. I maleriene og de grafiske verkene hans - kunstneren selv poengterer han aller helst liker å jobbe med oljematerialer i de litt større formatene - forbinder den alltid nærværende naturdramatikken med menneskelig kunnskap og blir til en enhet som gir billedstoffet nye og dyptpløyende dimensjoner. Kilde. Steintor Marino Gunnarsson Bjarne Grevsgard. Bjarne Grevsgard (født 17. juli 1948) er en norsk journalist og programleder i NRK, hvor han begynte i 1973 og arbeidet som reporter, programleder og produsent, blant annet i Ungdommens radioavis. Etter hvert fikk han mer administrative oppgaver og ble i 1987 leder for sentralredaksjonen i P1. Da NRK ble trekanalsradio, var han sentral i planleggingen og ble assisterende sjef i P2 fra starten i 1993 og kanalsjef i 1995. I 1999 ble han leder for Radioarkivet og Platearkivet. Siden er alle NRKs arkiver blitt organisert sammen, og Grevsgard er sjef for den samlede arkivvirksomheten i NRK. I perioden 2000 til 2003 var han medlem av Norsk Språkråd, oppnevnt av NRK som nynorsk-representant. Grevsgard var leder av Studentmållaget våren 1972. McDonnell Douglas X-36. McDonnell Douglas X-36 var et eksperimentelt haleløst fjernstyrt fly i 28% skala. Flyet omtales også som Boeing X-36, siden McDonnell Douglas fusjonerte med Boeing under prosjektet. Historie. Det lille X-36 omkranset av andre ekstreme fly ved NASAs "Dryden Flight Research Center" McDonnell Douglas hadde siden 1989 arbeidet under NASA-kontrakt med utviklingen av teknologier som skulle muliggjøre haleløse manøvrerbare fly. Basert på positive resultater fra vindtunnel-tester foreslo McDonnell Douglas i 1993 å bygge en eksperimentell skalamodell med haleløs design. I 1994 begynte NASA og McDonnel å finansiere utviklingen av flyet, som nå hadde fått betegnelsen X-36. De delte kostnadene omtrent 50/50, og "NASA Ames Research Center" i California var ansvarlig for utviklingen av viktige teknologier, mens McDonnell Douglas hadde ansvaret for byggingen av de 2 flyene. Flyene ble produsert ved McDonnell Douglas' "Phantom Works" i St. Louis, Missouri, og det første eksemplaret var ferdig i mars 1996. Etter grundige tester gjennomførte X-36 sin første flyvning 17. mai 1997 ved NASAs "Dryden Flight Research Center". Testprogrammet omfattet 25 flyvninger, og ble fullført i løpet av 6 måneder. Etter dette fikk flyvåpenets forskningslaboratorium ved Wright Patterson Air Force Base, Ohio låne flyene for å teste ut ny styrings-programvare for haleløse fly. Denne programvaren ble kalt RESTORE, og skulle automatisk kompensere for skader eller svikt i styrekontrollene. 2 vellykkede RESTORE-flyvninger ble gjennomført i desember 1998. X-36 hadde fullført 31 testflyvninger totalt, og hele X-36-programmet hadde kostet bare 17 millioner USD. Denne summen inkluderer design, testing, bygging og testflyvningsprogrammet. Det første X-36 er utstilt ved National Museum of the USAF i Dayton, Ohio, og det andre ved "NASA Dryden Flight Research Center" ved Edwards Air Force Base i California. Formål. X-36 utstilt ved National Museum of the USAF X-36 skulle utforske nye teknologier når det gjaldt konstruksjon og styresystemer. Kostnadseffektive produksjonsmetoder som billige støpeformer, komposittmaterialer som kunne herdes ved lave temperaturer uten bruk av autoklav, og hurtig maskinering av komponenter, var noen av målene som ble oppnådd. Hovedformålet var å teste flyveegenskapene ved haleløse flydesign. X-36 viste seg svært manøvreringsdyktig; det kunne utføre kontrollert flyvning med ekstremt høye angrepsvinkler. Det fløy kontrollert ved (40°), utførte 360° roll ved 15°, og utføre raske manøvrer ved 35° angrepsvinkel. Boeing kunne antakeligvis dra nytte av erfaringene fra X-36 under arbeidet med X-45 UCAV ("Unmanned Combat Air V'"ehicle" – ubemannet kampfly). Design. X-36 var utstyrt med en GPS-basert autopilot, men flyvningene ble allikevel direkte fjernstyrt fra en cockpit-simulator på bakken ved hjelp av video-link fra flyet. Det hadde et 3-punkts innfellbart landingsunderstell, og tok av og landet på konvensjonell måte. Kontroll-flatene besto av 2 splittede ror i bakkant av vingene. Disse fungerte som en kombinasjon av balanseror, høyderor og sideror ved at de kunne splittes asymmetrisk. Hovedmotoren hadde en bevegelig dyse for å oppnå vektorstyring av jetstrålen. Et videokamera i fronten sendte bilder til «piloten» som satt på bakken. I tilfelle flyet kom helt ut av kontroll, eller fikk motorsvikt, var det utstyrt med en fallskjerm som kunne fjernutløses. X-36 ble bygd hovedsakelig av komposittmaterialer. Infidels Forever. Infidels Forever var et band fra Follo dannet i 2003. Bandet leverte en hard, støyende rock, og var på plateselskapet Mas-Kina Recordings. Bandet ble oppløst i 2009, men flere av medlemmene spiller nå i Wolves Like Us. Aurora Borealis (Einherjer-demo). "Aurora Borealis" er den første demoen til det norske black metal bandet Einherjer. Den første og siste låten er på norsk, mens de to i midten er på engelsk. Leve Vikingånden. "Leve Vikingånden" (utgitt 1995) er den første EPen til det norske black metal bandet Einherjer. Den ble utgitt på en 7" vinyl, begrenset til 1500 kopier. Begge låtene er på norsk og bildet på plateomslaget skal forestille Mjølner. Kirsten Kjelsberg Osen. Kirsten Kjelsberg Osen (født 20. juli 1928 i Bossekop, Alta) er en norsk professor emeritus. Hun var professor i morfologi ved Universitetet i Tromsø fra 1972 til 1977 og Norges første kvinnelige professor i medisin. Bortsett fra de fem årene i Tromsø har hun vært knyttet til Universitetet i Oslo som forsker og foreleser. Utdanning og forskning. Kirsten Kjelsberg Osen tok eksamen artium ved Kristelig Gymnas i 1948, medisinsk embetseksamen i 1954 ved Universitetet i Oslo, hun ble spesialist i patologi i 1963 og tok doktorgrad i 1970 på en avhandling hvor hun kartla de primære hørselskjernene i hjernen. Dette gjorde hun ved å tegne cellene i hørselskjernene og gruppere dem i ni grupper, noe som åpnet for en rekke studier hvor andre forskere bygget på hennes oppdagelser. Året etter fikk hun professoratet i Tromsø hvor hun bygget opp undervisningsenheten i anatomi og ledet planleggingen av den nye organ-sentrerte undervisningen der. Dragons of the North. "Dragons of the North" (utgitt 1996) er debutalbumet til det norske viking metal bandet Einherjer. Teksten til «Slaget ved Harfsfjord» er hentet fra Torbjørn Hornkløve. Resten av låtene er på engelsk. Far, Far North. "Far, Far North" (utgitt 1997) er den andre EP-en til det norske viking metal bandet Einherjer. Odin Owns Ye All. "Odin Owns Ye All" (utgitt 1998) er det andre studioalbumet til det norske viking metal bandet Einherjer. Mona Berntsen. Mona-Jeanette Berntsen er en norskmarokkansk hiphopdanser fra Jar i Bærum. Hun er mest kjent for å ha vunnet So You Think You Can Dance — Scandinavia 2008. Dansehistorie. Mona-Jeanette Berntsen har danset helt siden hun var liten. De siste årene har hun danset fast på X-Ray i Oslo, og er med i dansegruppen Cre-8. Hun ble oppdaget av Mira Craig, som rekrutterte henne som danser i sitt eget show. Dansefeber. Når Mona var 17, prøvde hun for Dansefeber, og gikk rett til "Feberdagene" i Oslo. Der ble hun tatt med til de 20 beste, men hun måtte trekke seg i løpet av livesendingene på grunn av en kneskade. So You Think You Can Dance — Scandinavia. Etter Dansefeber, bestemte 18-årige Mona seg for å prøve for So You Think You Can Dance — Scandinavia. Hun gikk på audition i Oslo, og danset hiphop til «"Fall Out"» av Method Man, og fikk direktebillett til workshop'en. Fra workshop'en kom hun blant de 4 beste norske jentene. Så kjempet hun seg gjennom 6 livesendinger og fikk 1. plassen i finalen. Hun vant tittelen «Skandinavias beste danser» og pengepremien på 500.000 NOK. Norwegian Native Art. "Norwegian Native Art" (utgitt 2000) er det tredje studioalbumet til det norske viking metal bandet Einherjer. 2002 Demo (Einherjer-demo). "2002 Demo" (utgitt 2002) er den andre demoen til det norske viking metal bandet Einherjer. Den ble utgitt på bandets nettsider, og ble spilt inn i Sifa Lydstudio i Kopervik. Lowestoft. Minnesmerket for Royal Navy Patrol Service (RNPS) står i Lowestoft. Lowestoft er en by i Suffolk i Øst-England med omtrent 57700 innbyggere. Byen som ligger på østsiden av nasjonalparken The Broads ved bredden som kalles Oulton Broads og grenser til Nordsjøen, ligger rett ved det østligste punktet på De britiske øyer: Lowestoft Ness. Lowestoft har én vennskapsby, det er Plaisir i Frankrike, og var også venn med byen Katwijk i Nederland frem til 1990-tallet. De to rockegruppene The Darkness og Stone Gods kommer herifra. Mengshol. Mengshol er navnet på et område i Ringsaker i Hedmark. Adkomst her er gjennom Gaupen eller Stavsjø. Området er mest kjent for å være fergestasjonen på Hedmarkssiden av det gamle fergesambandet mellom Gjøvik og Mengshol. Mjøsbrua fra Moelv og over på andre siden sto ferdig i 1985, og ferga på Mengshol avviklet driften kort tid etter. Fergebilletten kostet fem kroner da fergedriften begynte, deretter økte dette til ti, tjue, tretti og til slutt femti kroner frem til driftsstans. Området har fremdeles skilt, veioppmerking, lyssignaler og selve ferga intakt, og man blir møtt av en skiltportal idet man kommer inn på området med fem skilt – tre filer for personbiler og to for lastebiler. Grunnen til at det fremdeles er intakt er at fergestasjonen ble regelrett forlatt, og området er delvis gjengrodd av vegetasjon. Dette området har også vært et populært område for hærværk blant ungdom. Det er idag boliger i det gamle ekspedisjonshuset. Den første Olsenbanden-filmen fra 1969 hadde sine siste avsnitt filmet i Mengsholområdet, og filmen avslutter med en biljakt, hvor Sverre Wilberg blir jaget av Ivar Medaas. Wilberg kjører gjennom ferga og ut i vannet. Blot (Einherjer-album). "Blot" (utgitt 2003) er det fjerde studioalbumet til det norske black/viking metal bandet Einherjer. Schweigaards gate. Videre finnes Margrethe Schweigårds gate i Halden. Frode Glesnes. Frode Glesnes (født 7. oktober 1974) er en norsk musiker. Glesnes av grunleggerne til det norske black / viking metal bandet Einherjer. Han spilte gitar på Einherjer sitt siste musikkalbum, "Blot". Han startet et nytt band med flere andre medlemmer av Einherjer under navnet Battered. Der var han vokalist på den første demoen, men vokal arbeidet har siden blitt byttet ut med andre artister. Han har også hatt et prosjekt med Gerhard Storesund som ble kalt «Angelgrinder». Liste over fjorder på Grønland. Dette er en liste over fjorder på Grønland. De er sortert etter geografisk tilhørighet, deretter alfabetisk. Der en fjord ligger på grensen mellom to kommuner er den nevnt på begge. Wapedia. Wapedia er en WAP-side skapt av Florian Amrhein og drevet av Taptu, som bringer innholdet på Wikipedia til mobile enheter som mobiltelefoner og PDAer. Siden tilbyr nyeste versjon av artiklene til enhver tid, ved bruk av en kombinasjon av proxy-lignende oppførsel og en lokal artikkeldatabase. Denne kombinasjonen gir høy hastighet og oppdaterte artikler, samtidig som Wikipedias servere opplever lav belastning grunnet lite trafikk. Wapedia ble startet i august 2004. Jon Lind. Jon Lind er en amerikansk låtskriver og artist. Biografi. Jon Lind vokste opp i New York City. Han studerte klassisk gitar på Mannes College of Music. Hans første gjennombrudd var på 1970-tallet hvor han jobbet med Bob Cavallo. På denne tiden møtte han Maurice White som produserte to av hans sanger. Han var også medlem av bandet Howdy Moon og The Fifth Avenue Band, og gjesteartist i det norske bandet Einherjer. Han har skrevet låter til artister som The Emotions, Jennifer Holliday, D.J. Rogers, Atlantic Starr og Ramsey Lewis. I 1984 skrev han kontrakt med Warner Bros. Records. I dag er han visepresident for artister og repertoar i Hollywood Records. Utvalgte låter. Madonna Earth, Wind and Fire Cheap Trick Howdy Moon Warren Wiebe Alain Casanova. Alain Casanova (født 18. september 1961 i Clermont-Ferrand, Frankrike) er en en tidligere fransk fotballspiller. I sin karriere var han målvakt. Nå er han hovedtrener for den franske toppklubben Toulouse. Han har hatt stillingen siden 30. mai 2008 når han tok over for Élie Baup. Gjennom karrieren spilte han for INF Vichy, Le Hacre AC, Olympique de Marseille og Toulouse. Zusja. Zusja (russisk: Зуша) er ei elv i Orjol oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Oka, og er 234 km lang, med et nedbørfelt på 6 950 km². Zusja fryser til i begynnelsen av desember og er islagt til sist i mars. Den største sideelva er Nerutsj. Byene Mtsensk og Novosil ligger ved Zusja. Elva er seilbar fra Mtsensk. Tuen holdeplass. Tuen holdeplass ligger på Kongsvingerbanen i Fet kommune. Holdeplassen betjenes av lokaltogene mellom Skøyen og Årnes/Kongsvinger. I forbindelse med innføring av ny grunnrutemodell for jernbanetrafikken i Østlandsområdet vil holdeplassen kun bli betjent i rushtiden fra desember 2012. Margarete av Østerrike (1584–1611). Margarete av Østerrike (født 25. desember 1584, død 3. oktober 1611) var datter av erkehertug Karl II av Østerrike og Maria Anna av Bayern. Hun var altså søsteren til keiser Ferdinand II. Hun giftet seg med Filip III av Spania 18. april 1599 og ble dermed Dronning av Spania og Portugal. Margarete var svært kunstinteressert og hadde stor innflytelse i hoffet. Nerdrum holdeplass. Nerdrum holdeplass ligger på Kongsvingerbanen i Fet kommune. Holdeplassen betjenes av lokaltogene mellom Skøyen og Årnes/Kongsvinger. Fetsund stasjon. Fetsund stasjon er en av de opprinnelige stasjonene på Kongsvingerbanen, 8,12 km fra Lillestrøm, og åpnet i 1862. Den betjenes av lokaltogene mellom Skøyen og Årnes/Kongsvinger. Svingen holdeplass. Svingen holdeplass ligger på Kongsvingerbanen i Fet kommune. Den betjenes av lokaltogene mellom Skøyen og Årnes/Kongsvinger. Ekko 2. "Ekko 2" er et norsk læreverk tatt i bruk på videregående skole under studieretning Musikk, dans og drama. Forfatterene av boka er Audun Molde og Geir Salvesen. Boka ble første gang trykt opp i 2000. Ekko 1, et læreverk i samme serie, tar for seg eldre musikkhistorie fram til det tjuende århundret. Ekko 2 fortsetter der Ekko 1 slutter med å presentere hovedstrømningene i musikken i det tjuende århundret. Læreboka legger like mye vekt på både klassisk musikk, jazz og pop/rock. Det blir også reflektert over musikklivet og musikkutviklingen ved inngangen til det tjueførste århundret. Daniel Damvall. Daniel Damvall (født 1992) spilte rollen som "Biffen" i Olsenbanden jr. filmene. Blaker stasjon. Blaker stasjon ble åpnet i 1862 som en av de opprinnelige stasjonene på Kongsvingerbanen. Stasjonen blir betjent av lokaltogene mellom Skøyen og Årnes/Kongsvinger. Kirsebærblomster. Kirsebærblomster (orig. "Kirschblüten – Hanami") er en spillefilm av Doris Dörrie, som hadde première ved filmfestivalen i Berlin i 2008. Handling. Det eldre ekteparet Trudi (Hannelore Elsner) og Rudi (Elmar Wepper) lever et stille liv i Bayern. Trudi er den eneste som vet at Rudi er døende, og det er opp til henne om hun vil fortelle ham det. Legen foreslår at de skal gjøre noe sammen, noe de begge har drømt om i lengre tid. Trudi beslutter å holde Rudis sykdom hemmelig, og overtaler ham til å besøke barna og barnebarna i Berlin. Når de kommer til Berlin skjønner de at barna er for opptatt med sitt eget liv til å bry seg så mye om foreldrene. Derfor beslutter de å reise til et hotell ved Østersjøen. Der dør plutselig Trudi. Rudi vet først ikke hva han skal gjøre. Etter at han skjønner at Trudi har ofret det livet hun ville leve av kjærlighet til ham, ser han Trudi med nye øyne. Trudis hemmelige lidenskap var Japan og den japanske mimedansen butoh. Rudi reiser til Tokyo for å besøke sønnen som bor der. Heller ikke han blir særlig glad for besøket. I en park, der kirsebærtrærne blomstrer, blir Rudi kjent med den hjemløse unge kvinnen Yu, som han legger merke til fordi hun danser butoh. Sammen begir de seg på en reise til foten av Fujifjellet, hvor Rudi dør. Rånåsfoss stasjon. Rånåsfoss stasjon er en stasjon på Kongsvingerbanen i Sørum kommune. Stasjonen blir betjent av lokaltogene mellom Skøyen og Årnes/Kongsvinger. Auli holdeplass. Auli holdeplass ligger på Kongsvingerbanen i Nes kommune. Holdeplassen blir betjent av lokaltogene mellom Skøyen og Årnes/Kongsvinger. Haga stasjon. Haga stasjon er en av de opprinnelige stasjonene på Kongsvingerbanen. Stasjonen blir betjent av lokaltogene mellom Skøyen og Årnes/Kongsvinger. Bodung stasjon. Bodung stasjon på Kongsvingerbanen ble åpnet som stoppested i 1913. Stasjonen blir betjent av lokaltogene mellom Skøyen og Årnes/Kongsvinger. Den har i dag status som holdeplass. I forbindelse med innføring av ny grunnrutemodell for jernbanetrafikken i Østlandsområdet vil stasjonen kun bli betjent i rushtiden fra desember 2012. Nordskot. Nordskot er ei bygd i Steigen kommune i Nordland. Den ligger ytterst på halvøya mellom Leinesfjorden og Skotsfjorden. Bygda har ca. 80-100 innbyggere, som i sommerhalvåret øker til rundt 150. Nordskot er endepunkt for fylkesvei 635 fra Saursfjord. Utenfor Nordskot ligger Grøtøya, som i tidligere tider var siste stopp før Vestfjorden for de åpne båtene på vei til Lofotfisket. Hvert år arrangeres Vestfjord-seilasen. Skammekrok. Skammekrok er et virkemiddel og en avstraffelsesmetode i barneoppdragelsen der voksne plasserer ulydige barn i en krok av et værelse for en viss tid. Der skal barnet sitte eller stå i ro og taushet, tenke over og angre det barnet har gjort feil, og føle og pådra seg skam. Metoden blir brukt for å irettesette, straffe og ydmyke barn som oppfører seg annerledes enn de voksne vil. Den skal også lære og motivere barna til lydighet, disiplin og ønsket atferd. Skammekrok var vanlig i klasserom og privathjem på 1800- og 1900-tallet, ofte som alternativ til fysisk avstraffelse, men har vært mindre brukt etter 1970-tallet. En moderne variant av skammekrok er "time-out" eller «kamppause», en metode for å avbryte og roe en voldsom konflikt med små barn. Også bortvisning av bråkmakere i skolen kan sammenliknes med gamle dagers skammekrok. Ordet «skammekrok» kan i overført betydning også brukes i forbindelse med personer som burde skamme seg, blir irettesatt på en ydmykende måte eller blir satt eller kommer i en underlegen posisjon. Skammekrok kalles "skamvrå" på svensk og "skammekrog", eventuelt "glemmekrog" og tidligere også "skamkrog", på dansk. På andre språk må fenomenet som regel forklares med flere ord. Ordene er kjent fra i hvert fall 1700-tallet. Nordiske eksempler på 1800-tallet. I den danske folkeskoleloven av 1814 ble bruken av skammekrok i skolen formelt forbudt. Der heter det om skolelærerens avstraffing av vanskelige elever: "«Han maae aldrig tillade sig, at give Børnene Ørefigen, Stød eller Slag med Haanden, at knibe dem, eller bruge Skieldsord imod dem. Ligesaalidet maae han indføre nogen Skambænk eller Skamkrog; og overalt ingenlunde betiene sig af vanærende Straffe, som kunne qvæle Ærefølelse, og mere tiene til at forhærde, end forbedre det.»" Læreren har likevel anledning til å slå elever under 10 år med et lite ris, og bruke en taustump ("«uden Knuder»") på de eldre. Andre tvangsmidler lærerne hadde overfor elevene, var å gi anmerkninger, nekte elevene friminutt eller opprykk til neste klassetrinn og annet. Skammekroker kan nok likevel ha blitt brukt også i danske skoler. Det fortelles blant annet om en dansk lærer som omkring år 1800 hadde sin egen form for skammekrok: I den ene leirveggen i skolestua var det hull i forskjellige høyder der ulydige barn måtte stille seg opp med nesa i et passende hull. "«Min erfarenhet är, att aga är berättigad för osanning och uppsåtlig olydnad från tredje till sjunde året för alla, och för gossar till tolfte eller trettonde året. Mildare straff, såsom arrest (icke i mörkt rum), skamvrå och tvånget att bedja om förlåtelse, afpassas efter graden af fel. Kärleken är icke kärlek, om den ej förenas med tuktan. Barnet bör se föräldrarna sörja öfver deras olydnad.»" («Min Erfaring gaar ud paa, at legemlig Tugtelse er berettiget for Usandhed og forsætlig Ulydighed, fra Barnets tredie til dets syvende Aar for alle, og for Gutter til det I2te eller 13de Aar. Mildere Straf saasom Stuearest (ikke i mørkt Værelse), Skammekrog o.s.v. afpasses efter Feilens Grad. Kjærlighed er ikke Kjærlighed, om den ikke er forenet med Tugt. Børnene bør se Forældrene sørge over deres Ulydighed.») Etter 1900. Moderne psykologi og nye samfunnsideologier på 1900-tallet endret gradvis det vestlige samfunnets syn på og forhold til barn og barndom. Det oppstod en ny pedagogikk og barneoppdragelse der straff, enten det dreide seg om fysisk vold eller mildere alternativer som skammekrok, ikke lenger ble ansett som virkningsfullt og riktig. Skammekrok gikk derfor ut av bruk for de fleste i Norge i løpet av 1960-tallet. Istedenfor streng disiplin og barnetukt, overtok da ideer om en friere og sunnere barneoppdragelse. De voksne skulle ikke lenger straffe dårlig oppførsel, men overse feilene og heller belønne og rose når barnet gjorde noe riktig. Men det har vært store forskjeller fra familie til familie, slik det alltid vil være for skikker og tradisjoner i private hjem. Det er imidlertid mange eksempler på bruk av skammekrok og liknende straffer for ulydige barn fram til 1960-tallet. Oppdragelsen skulle etter manges mening fortsatt tukte til disiplin og impulskontroll med autoritære straffemetoder som pryl og skammekrok. I barnelitteraturen kom dette til uttrykk gjennom en mengde eksempelfortellinger om hvordan det gikk den som var ulydig. I 1959 kom blant annet barneboka «Lille Pipp i skammekroken», en norsk oversettelse av en av den svenske forfatteren Sid Roland Rommeruds mange bøker om Lille PIpp. Tittelen forteller at skammekrok var noe de fleste hadde et forhold til. Også i flere tidlige tegneseriehistorier fra Donald Duck blir småbrødrene Ole, Dole og Doffen satt i skammekrok. Der må de sitte og å skamme seg, utvist fra fellesskapet, fordi de har vært rampete. Alf Prøysens korte barnevise «Furtelise», som han framførte i det folkekjære radioprogrammet Barnetimen for de minste på 1950-tallet, viser tydelig datidens syn på metodene i barneoppdragelsen og hvordan barn skal være. Hele sangteksten lyder: "«Her ser du Lise som furter. Hva skal vi gjøre med det? Snu ansiktet hennes mot veggen en stund. Så blir hun nok blid, skal du se.»". Også i hans populære barnevise «I bakvendtland», som ble utgitt på plate i 1959, nevnes skammekrok der skoleelevene må stå «til timen er forbi». I den svenske oversettelsen av Eve Curies biografi «Min mor, Marie Skłodowska Curie» som kom på svensk i 1937, heter det likevel: "«Aldrig blevo vi (i vårt hem) satta i skamvrån, aldrig förvägrades oss vår efterrätt.»" («Aldri ble vi (i hjemmet vårt) satt i skammekroken, aldri ble vi nektet dessert.») Så praksisen har selvsagt variert stort. I flere land er fysisk og psykisk avstraffelse av barn i dag forbudt både på skolene og hjemme. I Sverige ble såkalt "aga", det vil si kroppsstraff og vold som oppdragelsesmetode, helt forbudt i folkeskolen i 1958. Svenske foreldres rett til å slå barna ble avskaffet i 1966, og et uttrykkelig forbud ble innført i Sverige, som det første landet i verden, i 1979. Siden har flere land, særlig i Europa, vedtatt tilsvarende lover, blant annet i Norge i 1987. For øvrig har foreldre i Storbritannia fortsatt lov å slå barna så lenge volden ikke setter synlige merker. Disse lovene har forsterket den holdningsendringen som allerede har vært på gang. I Arnhild Skres intervjubok "Dagmammaer i dagslys" fra 1991 skriver hun at norske dagmammaer bruker skammekrok og flere også dask og annet for å irettesette barna de skal passe. Hun forteller at for enkelte er dette en helt naturlig reaksjonsform for å lære barna forskjell på rett og galt, mens andre anser slik straff som tabu. Også sekulariseringen av den kristne flertallskulturen har ført til nye moraloppfatninger og etiske regler. Dette har videre ført til at gamle skam- og æresbegreper har endret betydning, og at bruken av skammekrok dermed har blitt mindre hensiktsmessig og meningsløs for mange. I dag hevder derfor flere at skammekrok ikke hjelper i barneoppdragelsen på lang sikt. De mener tvertimot at slik ydmykende straff bare skaper kuede, engstelige og aggressive barn, og at metoden er en form for maktovergrep og barnemishandling på linje med fysisk vold. I 2004 ble det i flere danske medier påstått at privatskolen Grundtvigskolen i København hadde gjeninnført skammekroken. Lederen ved skolen hadde godtatt at en gutt i 8. klasse, som hadde kastet leire etter en tysklærer, måtte stå i hjørnet og «tænke over sine ugerninger». Det kom siden fram at elever hadde stått slik i inntil fire timer. Det danske Børnerådet uttalte i en kommentar at skammekrok grenser til psykisk terror, mens andre sa at lærerne manglet sanksjonsmidler overfor frekke elever og at elevene ikke tok skade av å måtte stå noen timer inne på skoleinspektørens kontor og føle seg flaue som straff. Beslektede straffe- og læremetoder. a>» skulle ydmyke elever som ikke oppførte seg riktig eller kunne leksene sine, og har ikke vært like vanlig i Norge. Eleven ble ofte samtidig plassert i en skammekrok i klasserommet. Time-out. En moderne teknikk som likner på å sette noen i skammekroken, er bruken av "time-out" eller «kamppause». Metoden fikk navn av den amerikanske atferdspsykologen Arthur Staats i ei bok om utviklingspsykologi, barneoppdragelse og atferdsterapi i 1963. Disipllinmetoden er i nyere tid blitt kjent gjennom TV-serier som "Supernanny" fra 2005, en opprinnelig britisk virkelighetsserie der strenge barnevakter og erfarne barneoppdragere hjelper familier med urolige eller problematiske barn. Time-out går ut på å plassere et barn et bestemt sted en kort stund for å hindre at en konflikt blir verre, for å avslutte en aggressiv handling og gi rom for en puste- og tenkepause. Hensikten med skammekrok og time-out er derfor forskjellig. Time-out skal stoppe eller dempe en konflikt og gi alle mulighet til å roe seg ned og tenke seg om, mens skammekroken først og fremst skal straffe barnet gjennom ubehaget å måtte være i kroken. Time-out brukes i mange land som et alternativ til voldelig avstraffelse. Teknikken brukes også i Norge, for eksempel i enkelte barnehager når det blir slåssing og voldsom uro. Andre reaksjoner på uønsket atferd kan være at barnet må sitte på gangen, sitte alene ved annet bord eller bytte plass med annet barn, at det blir fratatt mat eller drikke, nektet å være med på en spesiell aktivitet etterpå, får "surt fjes" på et skjema, får strengt tilsnakk eller blir tatt til side. Andre hevder at time-out er en dårlig metode for å løse konflikter, og at barn trenger å bli innlemmet i fellesskapet når vanskeligheter oppstår, ikke å bli ekskludert fra det. Disse kritikerne mener at kommunikasjon og empati i form av rolige samtaler, forklaringer og avledninger er bedre. Stigmatisering og offentlig skam. Det er flere måter å bruke skam for å straffe og ydmyke umulige barn. Den vanligste metoden er selvfølgelig å skjenne, kjefte og klage på barnet, og gjøre narr av det, gjerne når andre hører på. En annen metode er å merke og stigmatisere elever som ikke klarer skoleoppgavene eller ikke har gjort leksene sine. Straffe- og mobbemetoder med latterlige hodeplagg, i form av en spiss «dumrianhatt» (på engelsk kalt "dunce cap" og på svensk "dumstrut") eller eselører laget av papir, har vært benyttet i flere land. Ofte har eleven i tillegg blitt plassert i skammekrok i klasserommet. På samme vis kan også bruken av dårlige karakterer oppleves som en form for merking og pinlig straff for «svake, dumme og late elever». Motsatt kan gode karakterpoeng oppfattes som en ettertraktet og verdifull belønning. Bortvisning. Også det å bli sendt på gangen og måtte sitte igjen på skolen etter at skoledagen er slutt, kan sammenliknes med en skammekrok. Slik bort- og utvisning har vært omstridt som pedagogisk metode i Norge, men har fått ny status som effektiv disiplinærstraff og pedagogisk virkemiddel i kampen mot bråkete elever. Unnskyldning. En mildere og psykologisk sunnere form for bruk av skam- og angerfølelse ligger i å måtte be om unnskyldning. Her er det viktigste å få tilgivelse, ikke å føle seg flau. Den kristne læren om guddommelig nåde, tilgivelse og syndsforlatelse har gitt opphav til den katolske skikken med fortrolige skriftemål. Husarrest. Skammekrok som straff kan også sammenliknes med å bli tvunget inn på barneværelset, få husarrest eller bli stengt inne på et mørkt rom eller en annen form for «straffecelle» Disenå stasjon. Disenå stasjon er en stasjon i Sør-Odal langs Kongsvingerbanen, åpnet i 1865. Den ble bygd på Skøyen og var egentlig tenkt å hete "Sæteråa stasjon", etter åa som renner ut ved stoppestedet. På grunn av likhet med navnet på stasjonen før; "Seterstøa stasjon", ble navnet endra til "Disenåa stasjon" etter navnet på garden Disen på andre sia av åa. Det finnes altså ingen å med navnet "Disenå". Stasjonen blir lagt ned i desember 2012 i forbindelse med innføring av ny grunnrutemodell for jernbanetrafikken i Østlandsområdet. Sektor Gaza. Sektor Gaza (russisk: "Сектор Газа") var et russisk punkband fra Voronezj i det sørvestlige Russland. Gruppen ble dannet i 1987 av Juri Klichkix (Юрий Клинских) og besto frem til hans død i 2000. Musikken er enkel 1980-talls-punk med temaer som omhandler alt fra vampyrer, narkotika og fest skildret gjennom vulgære tekster. Navnet Sektor Gaza oppsto som et svar på en bydel i Voronezj som grunnet de getto-lignende tilstandende ble kalt Gazastripen. Sektor Gaza betyr også «gass-sektor» på russisk, noe som gjenspeiler det forurensede miljøet i hjembyen deres. I et av bandets tidligste tekster blir byen deres omtalt, og i teksten sies det at ingen fra Voronezj blir eldre en førti år ettersom byen er så forurenset. Ironisk nok døde frontmann Klichkix som 36-åring, selv om dette kan skyldes hans narkotikamisbruk. Galterud stasjon. Galterud stasjon ble åpnet i 1864 som holdeplass på Kongsvingerbanen. I 1913 ble Galterud oppgradert til stasjon. I dag blir stasjonen bare betjent av lokaltog. Stasjonen blir lagt ned i desember 2012 i forbindelse med innføring av ny grunnrutemodell for jernbanetrafikken i Østlandsområdet. Vibeke L. Johansen. Vibeke Lambersøy Johansen (født 27. juli 1978 på Andenes, Nordland) er en tidligere norsk elitesvømmer som representerte Andøya Svømme- og Livredningsklubb. Pr. juli 2008 innehar hun norske rekorder på 100m fri både på lang- og kortbane. Hun deltok i Sommer-OL 1996 og det beste resultatet var en 17. plass på 50m fri. Vibeke L. Johansen ble tildelt kongepokalen i 1996 og 1997. Hettittisk mytologi. Hettittisk mytologi er mytologiske forestillinger og trospraksis blant hettittene, er oldtidsfolk som grunnla et kongedømme med sentrum i Hattusa, nord i det sentrale Anatolia fra det 18. århundre f.Kr. til det 14. århundre f.Kr. Deres religion beskrives som «et kaleidoskopisk virvar av det de selv kalte 'de tusen gudene', som i virkeligheten begrenser seg til rundt 600». Karakteristisk for gudsforståelsen i den hettittiske kulturen var at de absorberte alle guder fra de sivilisasjonene som de erobret. Hettittenes gudsdyrking er påvirket av mesopotamisk mytologi, men religionen til hettittene og luvianerne hadde også noen indoeuropeiske elementer, eksempelvis tordenguden Tarhund og dennes konflikt med slangen Illuyanka. Hettittene dyrket sine guder gjennom huvasisteiner som representerte guddommene og ble behandlet som hellige gjenstander, liksom stalloer i samisk religion. I lister over hettittenes guddommer finnes også havet, fjellene og elvene. Elven Tigris tok skikkelse av en gud som het Aranzahus. Gudene. a>, Ankara.Tarhund/Teshub var stormguden, himmelguden og den høyeste gud. Som vær- og fruktbarhetsgud hadde han en okse som symbol. Han hadde en sønn, Telibinu, og en datter, Inara, som forbindes med den hettittiske feiringen av våren, Puruli. Hun var en beskyttende guddom. Etter å ha rådført seg med Hannahanna, også kalt Nintu, Mah og «alle guders mor», ble Inara tildelt en ektemann og land som erstatning for Hupasiayas. Men snart etter forsvant hun, og da Hannahanna fikk høre om dette fra Teshubs bie, dro hun ut for å finne Inara, liksom i myten om Demeter som leter etter Persefone. Stort mer vet vi ikke, mye av teksten mangler. Ishara var gudinne for eder og bindende avtaler. Telibinu var en fruktbarhetsgud, Tarhunds førstefødte og yndlingssønn. Telibinu harvet og pløyet, han vannet markene og fikk avlingen til å gro. På samme måte som med Inara finnes det en fortelling om Telibinu som "den forsvunnede guden"; i raseri fór han ut på steppen og fant ikke veien tilbake. Tørke og hungersnød rammet da landet. Hannahannas bie fant ham omsider, stakk hans hender og føtter, og tørket hans øyne og føtter med bivoks som en renselse. Dette gjorde ham bare enda sintere, og nå rev han ned hus, tordnet og lynte, slik at Kamrusepa måtte tilkalles, gudinnen for magi og helbredelse. Hun var vitne til og bekjentgjorde måneguden Kasjkus fall fra himmelen, da Kasjku landet på "killamar" (= port-komplekset) og flyktet skremt. Solgudens gjeter, Hapantali, innhentet ham og la en trolldom på ham. Kamrusepa er avbildet mens hun fremfører ild-trolldommen som fjerner ulike sykdommer ved å forvandle dem til tåke som stiger til himmels, løftet av den mørke jord. Nå ble hun satt til å fjerne Telibinus vrede. Hun organiserte et omfattende magisk ritual, der hun fjernet hans ondskap. Telibinu vendte tilbake til kongefamilien og sørget for at landet ble fruktbart igjen, symbolisert ved en påle der det henger et saueskinn. I andre versjoner av myten er det Teshub eller solguden og andre guder som er forsvunnet. Telepinu får da i oppdrag av sin far å hente tilbake solguden fra fangenskap hos havguden, og skremmer denne så grundig at han får havgudens datter til kone. Teshub/Tarhunts far var Kumarbi, og hans rolle i myten "Kumarbis sang" minner om den tilsvarende rollen til Kronos i den greske skapelsesberetningen, som minnes i diktet "Theogonien" av Hesiod. Ullikummi er et steinmonster som Kumarbi er far til, og minner om Hesiods mytologiske vesen Tyfon. Kumarbi var «far til alle guder», og byen Urkis var viet til ham. Han var pasje for guden Anu i ni år før han gjorde opprør og jaget Anu som svingte seg opp i himmelen. Kumarbi bet av ham penis og ble til gjengjeld gravid med stormguden Teshub, med Tasmisus og med Aranzahus (= Tigris). Han spyttet ut trillingene på Kanzuras-fjellet. Den luvianske lyn- og værgud Pihassassa kan være opprinnelsen til den greske Pegasus. Beskrivelser av hybride dyr (som hippogriff, chimaira og lignende) er typiske for avbildninger i den hettittiske kunsten i Anatolia på denne tiden. Arinna var Tarhunds ektemake, og solgudinnen. Hahhimas var gud for frost. Da havguden tok solguden til fange, lammet Hahhimas de andre gudene, og jordens planter og dyr, med sin kulde. Tekstene. Kunnskapen om hittittenes mytologi er basert på arkeologiske funn av leirtavler med kileskrift. I alt er det kjent rundt 800 slike tekster, de fleste av dem i flere fragmenter og eksemplarer. Det finnes ingen komplette utgivelser av hettittiske tekster, men Emmanuel Laroches (1914–91) bibliografi "Catalogue des textes hittites" (1971) inneholder en oversikt og en typologi. Et utvalg av tekster er utgitt på norsk i antologien "Hettittiske skrifter", 2009. De kjente kildene representerer ikke den fulle bredden av trospraksis som man kunne forvente; forskeren Gary Beckman har påpekt at «there are no canonical scriptures, no theological disquisitions or discourses, no aids to private devotion» Det kultiske liv. Ut fra de kjente tekstene er det tydelig at de hettittiske kongene tjente som prester, og at de måtte delta i omfattende og detaljert beskrevne ritualer og seremonier. Hettittenes religiøse praksis var basert på flere fester gjennom året, og deres gudsrelasjoner var både preget av at de mente at de "holdt liv i gudene", eller opprettholdt gudenes velvære, ved sine ofringer, av at man tilsynelatende kunne kjøpslå og forhandle med gudene, og av at forsømmelser i gudsdyrkelsen kunne føre til sykdom og uår. Lugburz. "Lugburz" er det første studioalbumet til Summoning som har full lengde. Albumet ble utgitt i 1995 Eddie Irvine. Edmund «Eddie» Irvine, Jr. (født 10. november 1965, Newtownards, Down) er en tidligere racerfører fra Nord-Irland. Han vokste opp i Conlig, Down og var påvirket av foreldrene sine, som også var involvert i motorsport. Hans far Edmund Sr., og hans søster, Sonia, jobbet med han igjennom karrieren. Hans profesjonelle karriere begynte i 1983 og gikk videre til Formel 3 racing i 1988, før han så gikk til Formel 3000 i 1989. Han fikk sitt gikk til Jordan i Formel 3000 i 1990, og gikk senere til Jordan Formel 1 teamet i. Han ble så hentet til Ferrari sammen med Michael Schumacher i. var hans mest suksessrike sesong. Irvine vant fire løp, ledet førermesterskapet til det siste løpet, hvor han kom to poeng bak Mika Häkkinen i McLaren. Han forlot Ferrari den neste sesongen for Jaguar Racing teamet og var den eneste føreren til og komme på pallen, i deres korte Formel 1 karriere, to ganger. I 2003 eide Irvine hus i Milano, Miami, og Dalkey, Dublin Bay. Før F1 (1983–1993). Eddie Irvines karriere startet i Formel Ford, og fra 1983 til 1986 var han i mesterskapene midt i sammenlagtstillingen, fullførte på pallen noen ganger. Hans gjennombrud kom i 1987 da han signerte for Van Diemen teamet og vant både RAC og Esso FF1600 mesterskapene med respektable 19 seiere av 36 løp, inkludert prestisjefulle Formel Ford Festival. Hans resultater i Formel Ford førte han til og signere for Formel 3 teamet, WSR. Gjennom sesongen var det klart at Alfa Romeo motoren til Irvine ikke hadde en sjanse mot Toyota og VW drevne biler. Han fullførte på en femte plass, uten en eneste seier, med med åtte pallplasser. Etter en god visning i Macaos Grand Prix i 1988, hvor han satte sin WSR bil i pole og vant den første etappen, signerte Irvine for Pacific teamet for 1989 F3000 mesterskapet. I en komplisert sesongen for et Rookie-team, fullførte Irvine på en niendeplass tilslutt, foran sin høyt rangerte teamkollega JJ Lehto, som allerede var i F1 etter bare halve sesongen. Mot slutten av året returnerte Irvine til Macaos Grand Prix med hans tidligere team WSR. For 1990 signerte Irvine med Eddie Jordan for et nytt forsøk i F3000 mesterskapet, denne gangen med seier i den tyske runden, og fullførte året med tredje i sammenlagtstillingen, foran teamkameratene Heinz-Harald Frentzen og Emanuele Naspetti. Igjen på slutten av karrieren hoppet Irvine tilbake til Formel 3 og konkurrerte i 1990 Macao- og Fuji-rundene, og viste sterke resultater mot F3-førere og fullførte på pallen i begge løpene. Uten F1 i sikte, reiste Irvine til Japan for og konkurrere i Formel Nippon. Han fullføre på en syvendeplass i sammenlagtstillingen i 1991, åtte i 1992, og andre i 1993, akkurat når han debuterte for Jordan F1 teamet under det årets Japans Grand Prix. Jordan (1993–1995). I starten av hans karriere var han kjent som en hard konkurrent. Selv med en svakere bil som han bare klarte og kvalifisere i den bakre delen av griden, hadde han en tendens til og "prøve og vinne et løp i starten", som ofte forårsaket at han og flere andre førere måtte bryte på en brå og rotete måte. Han var også kjent for sin personlighet, kanskje best beskrevet som anti-autoritære. Han fullførte på en sjetteplass og sikret et poeng i hans debut med Jordan i 1993 på Suzuka. Irvine fortsatte med Jordan til 1995, hvor han var godt overens med sin yngre, men mer erfarne team kamerat, Rubens Barrichello. Hans mangel på pålitelighet, samt en tendens til og bli involvert i ulykker i 1994 mente at hans stilling i mesterskapet ikke stemte med hans fart. Irvine fikk hans første pallplass i F1 med en tredje plass (bak Barrichello på andre) i et minnes verdi Canadas Grand Prix 1995. Irvines tilhørighet til tilsynelatende uvøren kjøring begynte å bli bedre når han gikk til Ferrari. F1-kommentatorer endret til og med kallenavnet hans fra "Irv the swerve" til "Steady Eddie" og "Fast Eddie". Som Formel 1 verdenen ble mer teknisk og førernes personligheter mindre karakteristiske, hans ikke-konformist tilnærming var generelt verdsatt. Ferrari (1996–1999). I 1996 plukket Ferrari han opp som fører med Michael Schumacher. Mellom 1996 og 1997 spilte Irvine klart rollen som andrefører. Begge årene sammenlignet med Schumacher var overlegen; i 1996 scoret Schumacher 59 poeng og tre seiere, mot Irvine med 11 poeng og ingen seiere. I 1997, uten å regne med at Schumacher ble disket fra mesterskapet, fikk han 78 poeng og fem seiere, mot Irvine med 24 poeng og, igjen, ingen seire. I 1998 led han av ryggsmerter som krevde at setet hans måtte justeres for å justere problemet. Det stammer fra dette, en journalist antydet han var uegnet. Hans Playboy bilde hadde også bidratt til journalistens påstand. En sterk kontrast mot det derimot, tre dager etter utgivelsen av artikkelen registrerte Irvine en av de høyeste nivåene egnet for en F1 fører. a>, under hans beste sesong i F1. I 1999 så Irvine toppen av sin karriere, igjennom en rekke hendelser og mye forbedring igjennom hans år i Ferrari, fant han seg i kampen om mesterskaptitlene etter Michael Schumachers ulykke i det årets Storbritannias Grand Prix. Irvine var sesong åpningen i Australia. Med en rekke løp med poeng og relativt god form var han godt oppe i kampen som lagets leder sammen med Schumachers erstatning, Mika Salo. Han vant i Østerrike før en kontroversiell seier gitt til han av Salo, uten å bli sett av Tv kameraene, i Tysklands Grand Prix på Hockenheim, selv om det så ut til at Irvine hadde passert han med, eller uten hans hjelp. Etter dette løpet ga Irvine hans vinner trofe til Salo som en gest for å vise sin takknemlighet. Med seire både i Østerrike og i Tyskland økte Irvines håp om tittelen. Men det normalt feilfrie Ferrari pitcrewet presterte dårlig under hans pitstop i to løp, mistet han viktige poeng som første til at Irvines ledelse i mesterskapet skrumpet mindre enn det kunne ha vært. Når Schumacher kom tilbake, lot han Irvine passere i Malaysia for og fortsatt være med i kampen om tittelen, mot Mika Häkkinen. Begge Ferrariene ble disket timer etter for å bruke mindre aerodynamiske uregelmessigheter. Dette kunne gitt tittelen til Häkkinen, og konstruktør tittelen til McLaren, men etter en stund ble beslutningen gjort tilbake og begge bilene kom tilbake på resultatlisten som mente at Irvine ledet til det siste løpet i 1999-sesongen. I tittelkampen på Suzuka, ville et resultat bedre enn Mika Häkkinens garantert gitt tittelen til Irvine. I løpet fullførte han på tredje, bak Häkkinen og Schumacher som ga mesterskaptittelen til Häkkinen. Det er interessant å merke seg at under poengsystemet som ble brukt i perioden 2003-2009 (10-8-6-5-4-3-2-1) eller 2010 (25-18-15-12-10-8-6-4-2-1), ville Irvine vunnet tittelen, men 1999-sesongen brukte 10-6-4-3-2-1-systemet. Jaguar (2000–2002). Selv med en god sesong i 1999 ble Irvine mer og mer frustrert med Ferrari som hadde teamordre-policy, noe som medførte at han konsekvent måtte vike for førstefører Michael Schumacher. Han gikk i til Jaguar for å hjelpe og etablere det nye teamet, hvor han tilslutt ble førstefører. Teamet lærte av Irvines erfaring med Ferrari, men Jaguaren var upålitelig og lite konkurransedyktig. Til tross for en bil som var mye langsommere enn mesteparten av de andre, og også slet med pålitelighetsproblemer, så klarte han å få pallplasseringer i Monaco i og på Monza i. Friksjon i Jaguar-leiren og hans uttalte frustrasjon på manglende positiv utvikling av bilen resulterte i at hans kontrakt ikke ble fornyet. Han vurderte å returnere til Jordan for 2003-sesongen, men på grunn av teamets økonomiske problemer, forlot han uten et sete. Han annonserte det året at han skulle legge oppe som Formel 1-fører. Bilen hans er for øyeblikket vist frem på Grampian Transport Museum i Alford, Aberdeenshire, Skottland. Corguja. Gorguja er et tettsted i Llívia i Spania. Corguja ligger nord for Sierra de Palau, nær grensen til Frankrike. Folketallet var i 2005 på 38 innbyggere. Dol Guldur. "Dol Guldur" er det tredje fulle studioalbumet til black metal bandet Summoning. Albumet ble utgitt i 1996. Alle sangtekstene er skrevet av P.K. av Abigor og J. R. R. Tolkien. Alluitsup Kangerlua. Alluitsup Kangerlua (Lichtenaufjorden) er en fjord i Nanortalik kommune på sydkysten av Grønland. Fjorden deler seg i to fjordarmer innerst; Qallumiut Imaa i vest og Sioralik i øst, og i Qallumiut Imaa ligger Qorlortorsuaq, som er Grønlands høyeste foss. Mellom Alluitsup Kangerlua og fjorden Igalikup Kangerlua ligger et område som kalles "Vatnahverfi" (betyr «bebodd område med ferskvannssjøer»), der det er funnet mange ruiner fra vikingtiden. Fjorden er 40 km lang, og bygda Ammassivik ligger ved fjorden. Alluitsoq ligger innerst i fjorden. Eidgenössische Technische Hochschule Zürich. Eidgenössische Technische Hochschule (forkortet ETH Zürich) er en teknisk høyskole i Zürich i Sveits. I det tyskspråklige Sveits kalles høyskolen også "Poly", etter det tidligere navnet Polytechnikum. ETH ble opprettet i 1854 som "Eidgenössische polytechnische Schule" og innledet sin virksomhet i Zürich i 1855. ETH hadde i 2006 10 223 studenter: 14 % utenlandske, 2 794 doktorander. Høyskolen hadde 6 297 heltidsansatte, hvorav 359 professorer. ETH er et av Europas mest velrenommerte universiteter og tilbyr utmerkede forskningsmuligheter. Skolen har uteksaminert 21 Nobelprisvinnere. Blant prisvinnerne er Wilhelm Conrad Röntgen (1901) og Albert Einstein (1921), som begge studerte her (Röntgen 1865-69 og Einstein 1896-1900) og siden arbeidet som professorer ved ETH. Avisen The Times rangerer årlig verdens universiteter og plasserte i 2004 ETH på en 10. plass (21. i 2005 og 24. 2006), og ETH regnes blant de beste tekniske universitetene i Europa sammen med Cambridge og Oxford. Eksterne lenker. Eidgenössische Technische Hochschule Zürich En handlevogn til begjær. En handlevogn til begjær (orig. "Rien à faire") er en fransk spillefilm av Marion Vernoux fra 1999. Handling. To arbeidsledige fra helt forskjellige verdener, Pierre og Marie, møtes på et supermarked. Pierre har hatt en godt betalt lederjobb, mens Marie er en husmor fra arbeiderklassen som bare har hatt strøjobber. Mens de slår ihjel tiden utvikler de et tett vennskap, som ender med forelskelse. Til slutt går de likevel hver til sitt. Annan Athletic FC. Annan Athletic Football Club er en skotsk fotballklubb fra småbyen Annan i Dumfries and Galloway. Klubben ble stiftet i 1942 og vil fra høsten 2008 spille i skotsk 3. divisjon (nivå 4), etter at de sommeren 2008 ble valgt inn i den skotske ligaen. Klubbens hjemmebane er Galabank i Annan. Tidligere historie. Annan Athletic FC ble stiftet i 1942 og spilte de første årene på lavere nivå i Skottland. I 1952 ble klubben med i Carlisle and District League i England, og spilte der fram til 1977 da de returnerte til skotsk fotball. Klubben fikk plass i South of Scotland League, som sammen med East of Scotland League og Highland League utgjør øverste nivå under Scottish Football League. Klubben gjorde det godt i serien, og i 1987 byttet de til East of Scotland League, som til tross for samme status, anses for å holde et høyere sportslig nivå enn South of Scotland League. Samtidig beholdt klubben et reservelag i South of Scotland League, en ordning klubben har praktisert helt fram til i dag, og som også enkelte andre klubber i East of Scotland League har benyttet. Annan Athletic ble raskt en av seriens beste klubber, og har kvalifisert seg for den skotske FA-cupen ved flere anledninger. Inntreden i Scottish Football League. Det finnes ikke noe automatisk system for opp- og nedrykk mellom 3. divisjon i den skotske ligaen (Scottish Football League, SFL) og de lavere amatør- eller halvprofesjonelle ligaene i landet, og lag kan derfor bare rykke opp i SFL når ligaen har ledige plasser, enten ved at ligaen blir utvidet, eller når lag i ligaen må trekke seg eller blir kastet ut. Sommeren 2008 gikk Gretna FC konkurs og måtte trekke seg fra ligaen. Sammen med fire andre klubber søkte Annan Athletic om opptak i ligaen. Annan var ikke favoritter, og ble også dårligere plassert i serien i 2007/08-sesongen enn flere av konkurrentene om ligaplassen, men vant likevel valget 3. juli 2008. Valget var ironisk, siden Annan og Gretna er nabobyer i det sørlige Skottland. Enda mer ironisk ble det for øvrig da Gretna-klubbens arvtaker Gretna FC 2008 valgte å spille hjemmekampene sine i Annan, på en bane som bare ligger noen hundre meter unna Annan Athletics bane Galabank. Annans første sesong i 3. divisjon fikk en kanonstart da de slo Cowdenbeath FC, som rykket ned fra 2. divisjon i 2007/08-sesongen, 4-1 i første serierunde. Butoh. Butoh (japansk: 舞踏, "butō", opprinnelig "ankoku butō") er en form for japansk dansteater uten faste former, som oppstod på 1950-tallet. Den kjennetegnes ved uttrykksfull dans som gjerne fremføres av hvitsminkede dansere. Uttrykket kan variere fra det meditativt sarte til det overdrevent groteske. Tatsumi Hijikata og Kazuo Ohno regnes som grunnleggerne av kunstformen. Den første butoh-oppføringen var Hijikatas stykke "Kinjiki" i 1959. Stykket oppstod etter romanen av samme navn, og handler om homofili. Anivabukta. Anivabukta på sørkysten av Sakhalin Anivabukta (russisk: Анива залив – "Aniva Zaliv") er ei bukt på sørkysten av øya Sakhalin i Russland. Bukta ligger på nordsiden av La Perousestredet, som skiller Sakhalin fra den japanske øya Hokkaido i sør. Ved bukta ligger byene Korsakov og Aniva. Bukta er 104 km bred og 90 km lang, og største dybde er 93 meter La Perousestredet. La Pérousestredet (russisk: Пролив Лаперуза – "Proliv Laperuza"; japansk: 宗谷海峡 – "Sōya Kaikyō" (oversatt: "Soyastredet")) er et strede (sund) som skiller sørkysten av øya Sakhalin i Russland fra nordspissen av øya Hokkaido i Japan, og som forbinder Japanhavet i vest med Okhotskhavet i øst. Stredet er 40 km langt og mellom 20 og 40 m dypt. Stredet er oppkalt etter Jean-François de La Pérouse, som utforsket området i 1787. Pat Garrett & Billy the Kid. "Pat Garrett & Billy the Kid" er et soundtrackalbum utgitt av Bob Dylan i 1973, for Sam Peckinpah-filmen med samme navn. Dylan spilte selv i filmen, som «Alias». Albumet består for det meste av instrumentell musikk og er inspirert av filmen selv. En av Dylans mest kjente sanger og største hits, «Knockin' on Heaven's Door», finnes på dette albumet. Albumet solgte til gull, og nådde nummer 16 i USA og nummer 29 i Storbritannia. Rollen i "Pat Garrett and Billy the Kid". En gang i 1972 snakket Rudy Wurlitzer med Dylan om å bidra med musikk til "Pat Garrett and Billy the Kid". Wurlitzer hadde skrevet filmens originale manus, og var en gammel venn av Dylan. «Rudy trengte en sang til filmen», fortalte Dylan i et intervju gjort i 1973. «Jeg hadde ingenting å gjøre akkurat da. Rudy sendte meg manuset, jeg leste det og likte det. Senere så jeg filmene "The Wild Bunch", "Straw Dogs" og "Cable Hogue" og likte dem. Den beste er "Ride the High Country"... Så skrev jeg «Billy» i full fart». Senere var Dylan interessert i å bidra med mer enn bare «Billy». Dylan spurte Wurlitzer det var mulig å få en rolle i filmen, men Wurlitzer var ikke positiv til det. Rundt Thanksgiving Day, reiste Dylan og kona hans til Durango, Mexico, hvor Sam Peckinpah filmet "Pat Garret & Billy the Kid". Dylan hadde alltid utrykt interesse for mexikansk kultur, og han var mer enn villig til å ta turen. I følge Kris Kristofferson og James Coburn – to av hovedrolleinnhaverene – var ikke Peckinpah særlig entusiastisk for Dylans deltagelse. Men etter at Dylan hadde spilt «Billy» og «Goodbye Holly», sa Peckinpah at Dylan måtte få en rolle og at Wurlitzer måtte finne noe som passet. Innspilling. Mot slutten av filminnspillingen startet Dylan innspillingen i Columbia Records' studio i Mexico by, sammen med lokale mexikanske musikere og medlemmer av Kris Kristoffersons band. Dylan strevde med innspillingen av «Billy», han begynte å kutte ned på arrangementet og til slutt var han bare backet av bassisten Terry Paul. Dette opptaket dukket opp på albumet som «Billy 4». Innspillingen holdt på til klokken fire om natta, men det kom ikke noe særlig brukbart materiale ut av det. I mellomtiden ble Jerry Fielding hentet inn for å rettlede Dylan i arbeidet hans. Fielding hadde erfaring med filmmusikk, men hadde et veldig konservativt syn på populærmusikk. Dette var Dylan fullt klar over, men Dylan fulgte allikevel rådene til Fielding. Fielding hadde også hørt Dylans nye låt, «Goodbye Holly», som var skrevet til en spesiell scene i filmen. Fielding foreslo at Dylan droppet denne sangen og skrev en ny en, som skulle handle om Sherriff Bakers død. Alle unntatt Fielding likte den nye sangen, «Knockin' on Heaven's Door». Fielding ga opp og takket for seg. Dylan spilte inn den endelige versjonen av «Knockin' On Heaven's Door» i februar 1973, denne gangen på Warner Bros.' soundstage i Burbank, California. Outtakes. Innspillingene i Mexico by ga to outtakes verdt å nevne: «Peco's Blues», en instrumental basert på den tradisjonelle «What Does The Deep Sea Say?» og sangen «Goodbye Holly». Begge sangene ble forkastet, men dukket opp på bootlegger etterhvert. Under Burbankinnspillingene kom et par spontane innspillinger, blant annet en jam kalt «Sweet Amarillo» og en enkel, improvisert sang kalt «Rock Me Mama». Ingen av dem ble seriøst vurdert til soundtracket. Den siste ble skrevet og spilt inn som «Wagon Wheel», av roots rock bandet Old Crow Medicine Show, og senere av artister som Against Me! og andre. Sporliste. Alle sanger av Bob Dylan. East of Scotland Football League. Netherdale, hjemmebane for EoSFL-klubben Gala Fairydean FC East of Scotland Football League (East of Scotland League) er en halvprofesjonell fotballiga i Skottland, stiftet i 1923. Den er en av tre ligaer på nivå 5, det høyeste nivået under den skotske fotballigaen og skotsk Premier League. (De to andre er Highland League og South of Scotland League.) East of Scotland League består hovedsakelig av klubber fra Edinburgh, Lothian og Scottish Borders i det sørøstlige Skottland, men har de senere årene også fått enkelte klubber fra Dumfries and Galloway i Sørvest-Skottland. East of Scotland League er organisert i to divisjoner med 12 lag i hver, Premier Division og Division One. De to dårligste lagene i Premier Division rykker ned, mens de to beste i Division One rykker opp. Det finnes ikke noe automatisk opp- og nedrykkssystem mellom East of Scotland League og den skotske ligaen (Scottish Football League), men Annan Athletic ble likevel valgt inn i den profesjonelle ligaen sommeren 2008, etter at Gretna FC gikk konkurs og måtte trekke seg. Gretna FC 2008, en nystartet etterfølger til Gretna-klubben, ble tatt opp i East of Scotland League 11. juli 2008. Vinner av Premier Division i East of Scotland League sesongen 2007/08 var Whitehill Welfare FC. South of Scotland Football League. South of Scotland Football League (South of Scotland League) er en halvprofesjonell fotballiga i Skottland. Den er en av tre ligaer på nivå 5, det høyeste nivået under den skotske fotballigaen (SFL) og skotsk Premier League. (De to andre er Highland League og East of Scotland League.) South of Scotland League regnes som den svakeste av disse tre ligaene. Dagens utgave ble stiftet i 1946, men en tidligere liga med samme navn eksisterte i sesongen 1892/93. South of Scotland League består av klubber fra det sørvestlige Skottland. Ligaen er organisert i én divisjon med 14 lag. Tre av lagene i ligaen er reservelag. Annan Athletic (nå valgt inn i SFL) og Dalbeattie Star har i senere år valgt å bytte til den sportslig sterkere East of Scotland League, men deltar samtidig med et reservelag i South of Scotland League. SFL-klubben Stranraer FC deltar også med et reservelag i South of Scotland League. Det finnes ikke noe automatisk opp- og nedrykkssystem mellom South of Scotland League og den skotske ligaen (Scottish Football League). Poronaj. Poronaj (russisk: Порона́й) er ei elv på øya Sakhalin i Russland. Den er 350 km lang, med et nedbørfelt på 7990 km². Middelvannføringen er 120 m³/s. Elva har sitt utspring i Øst-Sakhalinfjellene, og munner ut ved byen Poronajsk i Terpenijabukta ved Okhotskhavet. Elva er et viktig gyteområde for laksefisker. Let Mortal Heroes Sing Your Fame. "Let Mortal Heroes Sing Your Fame" er det femte fulle albumet til bandet Summoning og ble gitt ut 31 oktober 2001. Det er også det første albumet fra Summoning med «rein vokal». Tom Cato Visnes. Tom Cato Visnes (født), mest kjent under artistnavnene «King ov Hell», «King» og «TC King», er en norsk musiker, best kjent som tidligere bassist i det norske black metal bandet Gorgoroth. Gorgoroth. King var Gorgoroths faste bassist i perioden 1999–2006 og igjen i en periode i 2007, og ble først med i bandet rett før det femte Gorgoroth-albumet "Incipit Satan" ble spilt inn i 1999. Han skrev musikken til fem av låtene på det neste albumet, "Twilight of the Idols", og all musikken til "Ad Majorem Sathanas Gloriam", som ble nominert til Spellemann prisen i 2006 i Metal kategorien. I oktober 2007 ønsket King, sammen med vokalist Gaahl, å kvitte seg med Infernus, gitarist og grunnlegger av Gorgoroth. Imidlertid bestemte Oslo Tingrett i mars 2009 at ved å gjøre dette så hadde King ekskludert seg selv fra bandet i oktober 2007. I en påfølgende pressemelding offentliggjorde King at han og Gaahl ville fortsette å spille sammen under et annet bandnavn. Sammen startet de God Seed i 2009, men bandet ble oppløst samme år etter at Gaahl trakk seg fra bandet. Ov HELL. I 2009 startet han Ov HELL sammen med Dimmu Borgir vokalist Shagrath, etter at God Seed ble oppløst. Sammen ga de ut debutalbumet "The Underworld Regime" 8. februar 2010, med spor som skulle ha blitt gitt ut på debutalbumet til God Seed. Andre prosjekter. King dannet prosjektet «noisy black metal» med tidligere Gorgoroth trommeslager Kvitrafn. "Gleipnirs Smeder" som var deres debutalbum, ble utgitt 2006 av plateselskapet Satanas Rex. Han er også bassist for «supergruppa» I, som var sideprosjektet til Immortal medlemmet Abbath Doom Occulta. Gruppa ga ut debutalbumet "Between Two Worlds" i 2006. Han har også jobbet i band som ikke er av black metal sjangeren. Han er medlem av Sahg, et doom metal inspirert band. Han var bassist og komponist for det Spellemann vinnende rock bandet "Audrey Horne". Men han forlot bandet i 2007. King var også bassist i det norske tromme og bass bandet Clububba. De var aktive i starten av 2000. Olaus Thortveit. Olaus Thortveit (født 1872 i Iveland i Aust-Agder, død 1917) var en ingeniør og eksportør av feltspat fra Iveland. Han er særlig kjent som samler av sjeldne sørnorske pegmatittmineraler. Mange av hans mineralfunn ble gitt til Universitetet i Oslo, Bergens Museum og Norges Tekniske Høyskole. Et nytt mineral, thortveititt, ble kalt opp etter ham. Thortveit mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1914 for særlige tjenester for den mineralogiske forskning og for utvikling av feltspatindustrien i hjembygden. Pegmatitt. Pegmatitt er en storkornet granittisk dyp- eller gangbergart. Det er ofte med mineralene alkalifeltspat, plagioklas, kvarts og glimmer. Ofte inneholder pegmatitter også turmalin, topas, beryll og en rekke andre mer sjeldne mineraler. Pegmatitt kommer av gresk "pegma" som betyr binding, nettverk. Oath Bound. "Oath Bound" er det sjette fulle albumet fra Summoning. Det er også bandets lengste, bare 21 sekunder lengre enn det tidligere albumet "Dol Guldur". Albumet ble utgitt 25. april 2006. London Muslim Centre. London Muslim Centre (LMC) er et kultursenter og møtested for muslimer og ikkemuslimer i bydelen Tower Hamlets i London. Det åpnet 11. juni 2004, og ligger ved siden av East London Mosque. Senteret har seks etasjer, som huser bl.a. et bibliotek, en muslimsk restaurant og kurslokaler, samt en muslimsk grunnskole, "Adam Primary School". Regain Records. Regain Records er et svensk plateselskap, som utgir hovedsakelig death metal og black metal album. Regain Records ble grunnlagt av det som er igjen av det tidligere plateselskapet Wrong Again Records av Per Gyllenbäck i 1997. Wrong Again Records hadde kontrakt med band som In Flames, Arch Enemy, and Naglfar. Regain Records første to utgivelser var "Deranged's High on Blood" og "Embraced's Amorous Anathema" i slutten av 1997. I de første to årene var produksjonen til selskapet lavt, men når plateselskapet fikk gjennutgitt de to første In Flames albumene, "Lunar Strain" og "Subterranean", som var tidligere utgitt under navnet Wrong Again Records, økte produksjonen. Regain Records har blitt et konstitusjonelt plateselskap i Europa, med band som Dark Funeral, Danzig, Marduk, Behemoth, Dismember, Gorgoroth, Enthroned og Overkill. Wai. Wai (thai: ไหว้) er en tradisjonell og vanlig hilsemåte i Thailand. Den fins i flere varianter, og består gjerne av et lite bukk, samtidig som håndflatene trykkes sammen på en bønnelignende måte. Den brukes både til hilsen, takk og unnskyldning. Det gjelder regler for hvordan og om et wai skal utføres og besvares, basert på sosial status. Jo høyere hendene holdes i forhold til ansiktet, og jo dypere bukket er, jo mer respekt viser personen som utfører et wai. Man må ikke bruke begge hendene i et "wai": Dersom den ene hånden er opptatt, f.eks. fordi man holder en kaffekopp, er det akseptabelt å utføre wai-et med kun en hånd. Wai-hilsenen ligner på den indiske namaste- og den kambodsjanske sampeah-hilsenen. Minas Morgul (musikkalbum). "Minas Morgul" er det andre fulle albumet fra Summoning. Bandet og mange fans regner dette albumet for å være deres debut album, fordi det på en måte ga bandet deres «Summoning-sound». Albumet ble utgitt 16. oktober 1995. 4. divisjon fotball for herrer (Trøndelag). 4. divisjon fotball for herrer (Trøndelag) er en regionalliga i fotball under Trøndelag Fotballkrets, som består av lag fra Nord- og Sør-Trøndelag. Fra og med sesongen 2011 vil 4. divisjon være det høyeste nivået i det regionale divisjonssystemet. Før 2011 var den øverste avdelingen i kretsen, "3. divisjon, avdeling 19" og "3. divisjon, avdeling 20". Avdeling 2. Trøndelag Riddim. En riddim er en instrumental versjon av en sang, brukt i jamaicansk musikk (først og fremst dancehall og reaggae) og andre former for karibisk musikk. Riddims består vanligvis av et trommemønster og en dominerende bassgang. Ordet riddim er jamaicansk kreolsk og er avleda fra det engelske ordet «rhythm». Riddims er den instrumentale bakgrunnen i reaggae, lovers rock, dub, ragga, dancehall og noen ganger ragga-soca komposisjoner. Stronghold (musikkalbum). "Stronghold" er det fjerde albumet til bandet Summoning. På dette albumet var det en merkbar endring i lydbildet, da sangene her er mye mer gitar-orientert og det var mer kompakte keyboard-melodier. Tekstene hadde også en tendens til å drive bort fra Tolkien-relaterte emner. Dette albumet var også det første Summoning-albumet som tok i bruk lydklipp; disse er fra filmene "Braveheart" og "Legend". Albumet ble gitt ut 11. mai 1999. Ford Sierra RS Cosworth. Ford Sierra RS Cosworth er resultatet av et Ford-prosjekt med målformuleringen «Produsere en sikker vinner for Gruppe A racingarrangementer i Europa». Utvikling. Prosjektet ble definert av Stuart Turner våren 1983. Han hadde da nylig tiltrådt som sjef for Ford Motorsport i Europa, og innså straks at Ford ikke lenger var konkurransedyktig på dette området. Turner tok kontakt med Walter Hayes, på denne tiden Fords visepresident for Public Relations, for å skaffe seg støtte for prosjektet. Hayes hadde tidligere kjempet gjennom byggingen av Ford GT40, som vant Le Mans i 1966, og Cosworth DFV motoren, som skaffet Ford 154 seire og 12 verdensmesterskap i Formel 1 på 60- og 70-tallet. Hayes fattet interesse for prosjektet og lovet Turner full støtte. Turner inviterte deretter Ken Kohrs, visepresident for Fords utviklingsavdeling, med på et besøk til Fords mangeårige samarbeidspartner, motorprodusenten Cosworth. Der ble de presentert for et prosjekt som Cosworth hadde utviklet på eget initiativ: En twin cam 16-ventils utgave av Fords Pinto-motor. Denne prototypen var nærmest ideell for Turners prosjekt. Ford sendte derfor en offisiell forespørsel på en turboladet utgave av motoren, som kunne yte 180 hk i gateversjon og 300 hk i løpstrim. Cosworth svarte positivt, men med to forbehold. Motoren kunne ikke leveres med mindre enn 150kW (204 hk) i gateversjon, og Ford måtte akseptere et minstekvantum på 15 000 motorer. Turners prosjekt hadde i utgangspunktet bare behov for ca. 5 000 motorer, men Ford aksepterte likevel betingelsene. De overskytende ca. 10 000 motorene ble senere en viktig grunn til at Ford senere valgte å bygge en firedørers Sierra Cosworth også. Motoren fikk betegnelsen Cosworth YBB. Å finne en passende gearkasse til prosjektet ble en større utfordring. Valget falt på Borg-Warner T5 gearkassen, som også ble benyttet i Ford Mustang, men det oppsto en del problemer pga. Sierraens høyere turtall. Til slutt måtte Borg-Warner lage en egen produksjonslinje spesielt for gearkassene som skulle benyttes i Sierra RS Cosworth. I april 1983 tok Turners gruppe beslutningen om å satse på Sierra som utgangspunkt for sitt prosjekt. Sierra innfridde kravene til bakhjulsdrift og lav luftmotstand. En racing-versjon ville dessuten kunne bidra til å forbedre det uheldige image som Sierra, kanskje noe ufortjent, hadde fått etter lanseringen i 1982. Lothar Pinske som var ansvarlig for bilens karosseri insisterte imidlertid på frie tøyler når det gjaldt utseendet, hvis bilen skulle bli stabil i høye hastigheter. Erfaring hadde vist at Sierras combi-coupe karosseri ga mye aerodynamisk løft selv i relativt lave hastigheter. Etter omfattende vindtunnel-tester og prøvkjøring på Nardò-banen i Italia ble en prototype presentert for prosjektledelsen. Den var basert på et XR4i-karosseri med provisoriske karosseriforandringer i glassfiber og aluminium. Bilens utseende vakte lite entusiasme. Spesielt den store hekkspoileren møtte mye motvilje. Pinske fastholdt imidlertid at modifikasjonene var en forutsetning for suksess. Hekkspoileren var nødvendig for å beholde bakkekontakten i 300 km/h, hullet mellom frontlyktene var påkrevd for å skaffe luft til ladeluftkjøleren, og skjermbredderne måtte være der for å få plass til 10" felger på racingversjonen. Til slutt gikk Fords designere med på å prøve og lage en gateversjon basert på prototypen. I 1984 oppsøkte Walter Hayes en rekke europeiske Ford-forhandlere for å kartlegge salgspotensialet for Sierra RS Cosworth. En forutsetning for å konkurrere i Gruppe A var at 5 000 biler ble bygget og solgt. Tilbakemeldingene var svært nedslående. Salgsapparatet anslo at de maksimalt kunne selge 1 500. Hayes ga imidlertid ikke opp, og fortsatte med en intens intern markedsføring av prosjektet. Etter at prototyper begynte å bli tilgjengelige, ble forhandlerne invitert på prøvekjøringer. Det økte entusiasmen for den nye bilen. I tillegg gjorde Ford mye for å presse prisen på bilen. Bl.a. ble bilen kun tilgjengelig i tre ulike utvendige farger (svart, hvit og moonstone blå) og en interiørfarge (grå). Utstyrsmessig ble det bare tilbudt to varianter: Med eller uten sentrallås og elektriske vindusheiser. Produksjon. Ford Sierra RS Cosworth (hvit). Sierra RS Cosworth ble første gang vist for publikum på Geneve utstillingen i mars 1985, med planer om salg fra september samme år og den siste av de 5 000 eksemplarene produsert sommeren 1986. Problemer med bl.a. gearkassene forsinket imidlertid prosjektet, og plutselig sto man i fare for ikke å få ferdig de 5 000 innen utgangen av 1986. Dette var av vital betydning for prosjektet, ikke bare fordi Ford ønsket å ha bilen godkjent til racingsesongen 1987, men fordi produksjonslinjene for 1. generasjons Sierra skulle demonteres for å gi plass til den nye generasjonen som kom i 1987. I februar 1986 rullet den første bilen ut av montasjeanlegget i Genk, Belgia, og først sommeren 1986 kom produksjonstakten opp i over 100 biler per måned. Innen utgangen av året var imidlertid 5 542 Sierra RS Cosworth produsert. Gruppe A reglene tillot at hvis man først hadde produsert 5 000, kunne man også få godkjent en videreutviklet utgave, en «Evolution» modell, dersom den ble produsert i minst 500 eksemplarer. Ford valgte den uvanlige, men rasjonelle løsningen å produsere begge utgavene samlet. Nøyaktig 500, alle med høyreratt, ble deretter inntil videre satt på lager nær Dagenham i Storbritannia. En bil i det sportslige markedssegmentet som er tvers igjennom konkurransedyktig, samtidig som den oppfører seg mye mer harmonisk og sivilisert enn dens utfordrende utseende antyder. Salget gikk derfor bedre enn man først hadde fryktet. Mer enn halvparten av bilene ble solgt i Storbritannia, til en pris rundt £ 16000. I Tyskland ble bilene solgt for ca. 50 000 mark, mens de mest nærliggende konkurrentene BMW M3 og Mercedes-Benz 190 2.3/16 kostet over 60 000 mark og rundt 850 ble solgt her. Sierra RS500 Cosworth. Mike Moreton fikk ansvaret for å lede byggingen av «Evolution» utgaven som skulle gjøre bilen uovervinnelig på racingbanene. I mars 1987 ble det tegnet kontrakt med Aston Martin i Tickford om ombyggingen av bilene. Cosworth fikk oppdraget med å bygge en motor som kunne yte 550 hk i racing, men helst i nærheten av de opprinnelige 204 hk i gateversjon. Det siste var nødvendig for ikke å sette holdbarhet eller typegodkjenninger på spill, og resultatet ble 224 hk. Sommeren 1987 ble de 500 lagrede bilene, 52 blå, 56 hvite og 392 svarte, flyttet til anlegget i Tickford. I løpet av seks hektiske uker, fra 23. juni til 30. juli ble alle 500 bygd om. Motorene tatt ut og sendt tilbake til Belgia for å bli benyttet i nye firedørers Sierra RS Cosworth, som var under utvikling. Nye motorer, betegnet Cosworth YBD, med større turbo, større intercooler og et annet innsprøytningssystem montert. Bilene fikk dessuten visse aerodynamiske forbedringer, produsert av Phoenix i Hamburg: Ny og litt dypere frontspoiler med et ekstra luftinntak for ladeluftkjøleren, en ekstra list langs kanten på vingen bak og en liten, ekstra hekkspoiler. Dessuten ble bakhjulsopphenget modifisert noe. Sierra RS500 Cosworth ble kun tilgjengelig i Storbritannia. Prisen var £19 950 og samtlige 500 biler var solgt innen utgangen av august 1987. Sportslige prestasjoner. Bilen innfridde også alle Fords forventninger på racerbanen. FIA introduserte et verdensmesterskap for gr.A racing i 1987, World Touring Car Championship, kom det nærmest som bestilt for Ford. Dyktige BMW førere, fortsatt problemer med bl.a. gearkasser og bare 340 hk i de første Sierra RS Cosworth bilene hindret Ford-dominans det første halvåret. I august 1987 ble imidlertid Sierra RS500 Cosworth godkjent. Ford fikk pole position, beste startspor, i alle de seks siste løpene og kom først i mål i fem av dem. Dominansen var så total at det ikke ble arrangert noe verdensmesterskap i de kommende årene. Det tilsvarende europamesterskapet – European Touring Car Championship – hadde havnet i skyggen av WTCC i 1987, men i 1988 kastet Ford seg med full tyngde inn her i stedet. For å dempe Fords dominans ble regelverket endret slik at turbobiler ble straffet med mer vekt enn tidligere og bl.a. måtte standard ladeluftkjøler benyttes. Det resulterte i at Alfa Romeo og Maserati ble sjanseløse, men Ford beholdt sin suverenitet. Resultatet ble pole position i alle 11 løp og seier i 8 av dem. Dermed ble også framtidige europamesterskap lagt på is, og det skulle gå 15 år før det ble arrangert et nytt. Baneracing fortsatte på nasjonalt plan i bl.a. Australia, England og Tyskland i 1989, men interessen for gr. A falmet kraftig pga. dominansen til Sierra RS500 Cosworth. I stedet økte interessen for gr. N. Her var det nesten ikke rom for modifisering av bilene og evolution-modeller som RS500 var ikke tillatt. Det viste seg imidlertid raskt at de vanlige Sierra RS Cosworth var like overlegne i gruppe N, som RS500 hadde vært i gruppe A. Sierra RS500 Cosworth ble imidlertid ikke avleggs selv om interessen for baneracing falmet. Regelendringer i rallycross medførte forbud mot firhjulstrekk i Divisjon 1. Dermed lå denne klassen åpen for Sierra RS500 Cosworth. Bjørn Skogstads seier i europamesterskapet i 1988 ble et varsel om hva som skulle komme. I 1989 vant Sierra RS500 Cosworth bilene samtlige 11 løp i i mesterskapet, Kenneth Hansen ble europamester, og det var Sierra RS500 Cosworth på andre, tredje og fjerde plass også. Sierra RS Cosworth var aldri tiltenkt noen karriere i rally, der firehjulstrekk nærmest var en forutsetning for suksess. På dette feltet skulle Fords ære forsvares av Ford RS200 i Gruppe B. Da hele gruppe B ble kansellert etter noen stygge ulykker, måtte Ford improvisere. Sierra RS500 Cosworth kunne ikke benyttes, fordi rally gruppe A ikke ga åpning for bruk av «Evolution» utgaver, men vanlige Sierra RS Cosworth hadde uansett mer hestekrefter enn man ofte kunne utbytte i en tohjulsdrevet rallybil. Til tross for sitt handicap, tok Sierra RS Cosworth Gruppe A biler i 1987 andre og tredjeplass både i det finske «1000 Sjøers Rally» og det britiske «Lombard-RAC Rally». I sistnevnte vant sågar en Sierra RS Cosworth, kjørt av George Donaldson, i Gruppe N. Ford Motorsport innså raskt at Sierra RS Cosworth også hadde potensial for rally, og begynte utviklingen av en ny bil, men det skulle ta mer enn to år før resultatet var klart. Sierra RS Cosworth 4x4 ble imidlertid ikke en så stor suksess som dens stamtre hadde antydet, og det var ikke før etterfølgeren Escort RS Cosworth overtok i 1993, at Ford igjen kunne true Lancia og Toyota i kampen om VM-tittelen i rally. «The Executive Express». Allerede før første generasjon av Sierra RS Cosworth ble satt i produksjon, begynte Ford å vurdere mulighetene for å bruke de tekniske løsningene i andre generasjons Sierra også. Suksessen med første generasjon, både på og utenfor racingbanene, sammen med de 10 000 ekstra motorene man hadde vært nødt til å bestille, gjorde det naturlig å bygge en oppfølger. Walter Hayes hadde imidlertid visjoner om at andre generasjon Sierra RS Cosworth skulle bli en helt annen bil en forgjengeren. Han ønsket seg en bil med et nøytralt utseende og all luksus som man kunne forvente av en toppmodell fra Ford i Europa, men med høyere ytelse enn alle andre mellomklasse sedan-biler. Internt brukte man betegnelsen «The Executive Express». BMW hadde lenge dominert dette segmentet, og Ford så nå muligheten for å ta sin andel. Bilen har i enkelte sammenhenger blitt kalt Sierra RS Cosworth Sapphire, men "Sapphire" har ikke vært en offisiell Ford betegnelse. At bilen ble bygget helt uten ambisjoner om konkurransebruk, gjorde at man bl.a kunne fjerne luftventilene i panseret og skjermbredderne i plast. Det var heller ikke behov for noen gigantisk vinge bak, men bilen fikk en litt større hekkspoiler enn de øvrige Sierra modellene. Resultatet ble en lavere luftmotstand enn den originale bilen hadde hatt, men også mindre «downforce» – de aerodynamiske kreftene som presser bilen mot bakken. Takket være mye positiv publisitet rundt forgjengeren, gikk salget bra. Omtrent 13 000 andre generasjons Sierra RS Cosworth ble produsert begynnelsen av 1990. Mot slutten av 1989 begynte imidlertid kjøpernes interesse å avta. Ikke fordi det var noe i veien med bilen i seg selv, men fordi det begynte å versere rykter om en ny og enda bedre Sierra RS Cosworth. Sierra RS Cosworth 4x4. Ford Sierra RS Cosworth 4x4. I januar 1990 ble tredje generasjon Sierra RS Cosworth lansert, og denne gangen med firehjulsdrift. Allerede i 1987 hadde Ford Motorsport og Mike Moreton tatt til orde for en firhjulsdrevet Sierra RS Cosworth som kunne gjøre Ford konkurransedyktige i rally-VM. Borg-Warner MT75 gearkassen som ble betraktet som en nødvendig del av prosjektet, ble imidlertid ikke tilgjengelig før mot slutten av 1989. Ford Motorsports ønske om en 3-dørers «Motorsport Special», tilsvarende første generasjon Sierra RS Cosworth ble heller ikke bønnhørt. Den mer diskrete 4-dørers versjonen ble ansett å ha et bedre markedspotensiale. Det ble derfor bestemt at den nye bilen skulle være en naturlig videreutvikling av andre generasjon og lanseres i forbindelse med den ansiktsløftningen som hele Sierra-linjen skulle gjennomgå i 1990. Ventetiden ga Ford Motorsport god anledning til å gjøre omfattende tester og kreve forbedringer. F.eks. kom luftventilene i panseret tilbake. I følge Fords eget brosjyremateriell skulle også 80% av delene i motoren være endret. Den forbedrede motoren fikk betegnelsen YBJ for biler uten katalysator og YBG for biler med katalysator, der det røde toppdekselet var skiftet ut med et grønt for å signalisere miljøvennligheten. Firhjulsdriften og stadig mer utstyr hadde økt vekten på den nye generasjonen med 100 kg, og effekten ble derfor økt akkurat nok til å kompensere for dette. Sierra RS Cosworth 4x4 høstet om mulig enda mer rosende omtale enn sine forgjengere, og produksjonen pågikk til april 1993, da Ford Sierra ble erstattet av Ford Mondeo. Arvtageren etter Sierra RS Cosworth ble imidlertid ikke en Mondeo, men Escort RS Cosworth. Den var langt på vei en Sierra RS Cosworth iført et «Escort-lignende» karosseri. Bilen ble lansert i mai 1992 og den ble godkjent for rally Gruppe A i desember, samtidig med at Sierra RS Cosworth ble pensjonert. Sierra RS Cosworth i Norge.. Ca. 60 Sierra RS Cosworth av første generasjon ble solgt gjennom norske forhandlere. Prisen i 1986-1987 var omkring 400 000. Antall andre og tredje generasjons biler solgt gjennom norske forhandlere er ikke kjent. De økonomiske nedgangstidene i Norge 1989-91 rammet imidlertid dette markedssegmentet ekstra hardt. Etter at bilene gikk ut av produksjon, har det funnet sted en betydelig bruktimport. Bilen var allerede i original utførelse en potent bil etter tidens standard. Fords intensjon om å bruke bilen i konkurranse, gjorde den i tillegg svært velegnet for ytterligere trimming. For en pris på mellom 5 000 og 15 000 kroner kunne man lett hente ut ytterligere 50 til 100 hestekrefter, og mange benyttet seg av muligheten. I Norge ble Trygve «Turbo» Karlsen raskt en legende innen trimming av Sierra RS Cosworth, men det fantes også andre aktører, spesielt i Storbritannia. Bilene hadde i praksis bare en stor ulempe. Dens toppfart og kjøreegenskaper gjorde den til en ettertraktet fluktbil for kriminelle. Mange eiere opplevde å få bilen sin stjålet, noen sågar flere ganger. På slutten av åttitallet kunne man jevnlig lese historier om biljakter som involverte stjålne Sierra RS Cosworth i løssalgsavisene. Bilen har fortsatt en betydelig skare av tilhengere blant bilinteresserte, og både ekte Sierra RS Cosworth og replikaer dukker ofte opp på bilutstillinger og såkalte gatebiltreff. Voronezj (elv). Voronezj (russisk: Воро́неж) er ei elv i Tambov, Lipetsk og Voronezj oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Don, og er 342 km lang, med et nedbørfelt på 21 600 km². Elva fryser over først i desember og er islagt til slutten av mars. De nederste strekningene av elva er seilbare, og ved elva ligger byene Lipetsk og Voronezj. Trollholmsund. Trollholmsund i Porsanger i Finnmark er en severdighet med avkjørsel fra E6 sør for Indre Billefjord. Området her består av dolomitt (kalkstein) som er dannet for ca. 700 millioner år siden. Noen troll kom visstnok nordover fra Lakselv. Det var like før soloppgang, og de lette etter hull store nok til at de kunne gjemme seg. Det klarte de ikke, og ble til stein da sola rant. Her finner vi blant annet lapprose (Rhododendron lapponicum), som må ha kalk, i motsetning til andre rhododendroner, som vil ha sur jord. Trollholmen er ei lita øy som ligger rett øst for fastlandet og Trollholmsundet. Emperor / Wrath of the Tyrant. "Emperor / Wrath of the Tyrant" (utgitt 1998) er det første samlealbumet til black metal bandet Emperor. Dette albumet finnes med to forskjellige typer plateomslag, en med "Emperor demo"-plateomslag fra Candlelight og en med "Wrath of the Tyrant"-plateomslag fra Century Black. Boeing X-37. Boeing X-37 er et eksperimentelt romfly bygd på oppdrag fra NASA. Det er et gjenbrukbart, ubemannet romfartøy med lasterom. Programmet ble i 2004 overtatt av forsvarsdepartementet. 22. april 2010 foretok romflyet sin første flyvning. Historie. I august 1998 annonserte NASA at de ønsket forslag fra USAs flyfabrikanter for programmet «Future-X», som skulle utvikle en erstatning for USAs aldrende romferger. I desember 1998 ble Boeing plukket ut for videre forhandlinger som i juli 1999 resulterte i en fireårs kontrakt om å utvikle et eksperimentelt romfly kalt X-37. Kontrakten hadde en verdi på 173 millioner USD, og inkluderte en avtale om å dele kostnadene 50/50 mellom Boeing og NASA. I mai 2000 var flyvåpenet ferdig med testingen av sin X-40A (som også ble bygd av Boeing), og overførte den til NASA sammen med 16 millioner USD i bidrag til X-37-prosjektet. X-37 er egentlig en motorisert 120% oppskalert versjon av X-40, og X-40A gjennomførte 7 testflyvninger som ga verdifulle innflyvnings- og landings-data for X-37-prosjektet. I 2001 trakk flyvåpenet seg fra prosjektet, og i 2004 annonserte NASA at X-37 ikke lenger hadde noen plass i fremtidsplanene deres. I mellomtiden hadde prosjektet blitt utvidet til 2 fartøyer, et for testing i atmosfæren: X-37A ALTV ("Approach and Landing Test V'"ehicle"), og et for testing i rommet: X-37B OTV ("Orbital Test V'"ehicle"). I september 2004 ble styringen av prosjektet overført til forsvarsdepartementets forskningsavdeling DARPA ("Defense Advanced Research Projects A'"gency"). I 2006 kunngjorde flyvåpenet at de ville fortsette utviklingen av X-37B OTV, og på det tidspunktet var første oppskytning planlagt med en Atlas 5-rakett i 2008. Flyvåpenets avdeling "Air Force Rapid Capabilities Office" tok samtidig over prosjektstyringen. Forberedelsene til de første testene av X-37A begynte i 2005, og 7. april 2006 ble jomfruturen gjennomført med hjelp fra SpaceShipOnes moderfly «White Knight». X-37A ble sluppet i en høyde på 11 278 meter (37 000 fot) og gjennomførte en selvstyrt glideflukt og landing. Landingen gikk fint, men flyet rakk ikke å stoppe før enden av rullebanen, noe som resulterte i et skadet nesehjul, ifølge DARPA-talsmann Jan Walker. I følge flyvåpenet skal X-37B OTV-programmet fokusere på eksperimenter, konseptutvikling, og risiko-reduksjon for gjenbrukbare romfartøy. Etter pressemeldingen i september 2006, er lite eller ingen informasjon angående prosjektets status og fremdrift vært gjort tilgjengelig fra flyvåpenets og Boeings side. Associated Press (AP) meldte 4. april 2010 at X-37B skal skytes opp fra Cape Canaveral 19. april. Formål. X-37 er det tredje X-flyet som utforsker avanserte gjenbrukbare romfartøyer. De to første, X-33 og X-34, var designet for å teste ut nye teknologier ved lavere høyder og hastigheter, mens X-37 skulle bli det første til å testes i rommet, og i tilbakevendingsfasen. Etter at NASA trakk seg fra prosjektet og DARPA tok over, er målene noe mer uklare, men hovedmålet er fremdeles at X-37B skal i jordbane og tilbake igjen på egenhånd, samtidig som nye teknologier skal testes ut. Design. X-37 var opprinnelig designet for å bli fraktet til rommet i romfergens lasterom, og dette dikterte utformingen og de fysiske målene. X-37 har et avansert varmeskjold-system basert på nye materialer, helt ulikt romfergens system. Det er bygd av lettvekts komposittmateriale og er utstyrt med et avansert navigasjons- og kontrollsystem. Fartøyet er designet for å kunne oppholde seg i rommet 21 dager sammenhengende. Landingsunderstellet er tre-punkts, og består av innfellbare gummihjul. X-37 er utstyrt med et lasterom som er 2,13 meter langt og 1,22 meter i diameter. Spesifikasjoner. Kunstnerisk fremstilling av X-37 i romfergens lasterom "NB: Forskjellige kilder oppgir varierende tall, så spesifikasjonene oppgitt her kan være unøyaktige eller foreldede." Immigrant Song. Immigrant Song er sang av det britiske hard-rock bandet Led Zeppelin. Den er åpningssporet på dere tredje plate, Led Zeppelin III. Sangen er skrevet av Jimmy Page og Robert Plant under deres turné på Island. Den handler om de norske vikingenes invasjon av England. Den er en av de hardeste sangene til Zeppelin, og er kjent for gitar- og bassriffet, sammen med skrikene til Robert Plant. Den er også med på livealbumene BBC Sessions, og How The West Was Won. Rude boy. Rude boy, rudeboy, rudie, rudi eller rudy var vanlige termer brukt på ungdomsforbrytere i 1960-tallets Jamaica, og har siden blitt brukt i andre kontekster. På slutten av 1970-tallet, under 2 Tone ska revival i England, ble rude boy/rude girl og andre variasjoner brukt til å beskrive fans av denne genren og denne nye definisjonen fortsatte å bli brukt. I Storbritannia på 2000-tallet har rude boy og rude girl blitt brukt i slang til å referere til mennesker på samme måte som Gangsta og Badman. Ali Saïdi-Sief. Ali Saidi-Sief (født 15. mars 1978 i Constantine, Algerie) er en algerisk friidrettsutøver. Hans spesialdistanse er 1500 meter, men han tok sølvmedalje på 5000 meter i OL i 2000 i Sydney, bak Millon Wolde fra Etiopia. I 2001 testet han positivt på nandrolon, og ble utestengt i to år. Timothy Rusan. Timothy Rusan (født 25. juni 1977) er en amerikansk tresteghopper. Han endte på femte plass under VM innendørs i 2003. Han har en personlig rekord på 17.37 meter, fra juli 2004 i Sacramento. Innendørs har han hoppet 17.45 meter. I 2004 testet han positivt på Tetrahydrocannabinol. Andrej Rudnitskij. Andrej Rudnitskij (født 12. november 1979) er en russisk sprinter, som fokuserer på 400 meter. Rudnitskij vant sølvmedalje på 4 x 400 meter stafett under VM innendørs i 2004, sammen med lagkameratene Dmitrij Forshev, Boris Gorban og Aleksandr Usov. Han har en personlig rekord på 400 meter på tiden 45.76 sekunder, fra august 2003 i Tula, Russland. Rudnitskij testet i 2008 positivt på carphedon, og ble utestengt til 16. oktober 2010. Laurent Roux. Laurent Roux (født 3. desember 1972 i Cahors) er en tidligere fransk landeveissyklist. I 1999, ble han suspendert etter å ha testet positiv på amfetamin. I 2002, avla han en ikke-negativ test for amfetamin.I 2006, innrømmet han i en dopinghøring i Bordeaux at han hadde brukt EPO, veksthormon, kortison og testosteron. Luis Román Rolón. Luis Román Rolón (født 13. juli 1968 i Vega Baja) er en tidligere bokser fra Puerto Rico, som konkurrerte i bantamvekt (– 54 kg) klassen. Som amatør vant han sølvmedalje i VM i boksing 1986 i Reno, Nevada. Han ble senere diskvalifisert etter en positiv dopingtest. Han vant gullmedalje under de panamerikanske leker i 1987. I år 2000 la Rolon opp som profesjonell bokser. Estela Rodríguez. Estela Rodríguez Villanueva (født 17. november 1967) er en tidligere cubansk judoka. Hun vant sølvmedalje både i OL i 1992 og OL i 1996. Etter OL i 1996 testet hun positivt på furosemid, hun fikk beholde medaljen, men mottok en offentlig advarsel. Grant Roberts. Grant William Roberts (født 13. september 1977) er en tidligere pitcher i Major League Baseball. Han var i New York Mets fra 2000 til 2004. Karrieren hans var preget av skader. I 2005 ble han utestengt i 15 dager for brudd på dopingbestemmelsene. Maximiliano Richeze. Ariel Maximiliano Richeze (født 7. mars 1983 i Buenos Aires) er en argentinsk profesjonell landeveis- og banesyklist. I 2006, fikk han andre plass på siste etappe i Giro d'Italia, noen få centimeter bak Robert Förster. I Giro d'Italia i 2007 ble Richeze nummer tre på tredje etappe, og andre mann på etappe 18 og 21, alle vunnet av Alessandro Petacchi, men etter at Petacchi ble tatt for doping i 2008, ble Richeze vinner av etappe 18 og 21. Før starten av Giro d'Italia i 2008 testet han positivt på stanozolol, og ble derfor utestengt fra rittet. Mark Richardson. Mark Ashton Richardson (født 26. juli 1972) er en tidligere britisk friidrettsutøver, som konkurrerte hovedsakelig på 400 meter. Han representerte Storbritannia under OL i 1996 i Atlanta, USA på 4 x 400 meter, hvor han vant sølvmedalje sammen med lagkameratene Iwan Thomas, Jamie Baulch og Roger Black, på ny britisk rekord 2:56.60. I VM i 1997 in Athen, løp Richardson ankeretappen på 4 x 400 meter, hvor laget tok sølvmedalje. I februar 2000 kom det frem at han hadde testet positivt på nandrolon. Julio Rey. Julio Rey (født 13. januar 1972 i Toledo, Spania) er en spansk langdistanseløper, som hovedsakelig løper maraton. Han var utestengt i to år for å ha testet positivt på mesterlone (anabole steroider) i Rotterdam Maraton i 1999. IKT-didaktikk. IKT-didaktikk omhandler bruk av IKT i undervisningen. IKT-didaktikk i Norge. Kunnskapsløftet regner digitale ferdigheter som en av de fem basisferdighetene som elevene skal ha innenfor hvert fag. I Læringsplakaten presiseres også at man skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. I tillegg fremheves det at man skal stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. IKT skal være et pedagogisk hjelpemiddel til å skape bedre lærings- og undervisningssituasjoner. Tre ulike former for IKT-didaktikk. Man kan tenke seg at IKT inngår som en del av lærerens didaktiske tilrettelegging av undervisningen. Teknologien inngår da som en støtte for nye arbeidsformer og teknologiens kvalitet blir vurdert i forhold til hvordan den styrker den helhetlige undervisningskvaliteten. Det er lærerens pedagogiske handlinger som vil være avgjørende for om teknologien fungerer bra eller dårlig. I forhold til en slik tenkning går det an å skille mellom IKT-bruk i en konstruktivistisk undervisningspraksis, en sosialkonstruktivistisk undervisningspraksis og en tradisjonell formidlingsbasert undervisningspraksis (Baltzersen 2007). Kjennetegn ved IKT-bruk. Gjennom en blogg kan man publisere personlig informasjon om seg selv. Bloggen gjør det vesentlig lettere for brukere å kommentere på hverandres hjemmesider. Bloggere knytter seg sammen i et nettverk av hyperlenker og etablerer ofte uformelle interessefellsskap (Hoem 2005: 29-30). Det har også vært eksempler på at bloggere kan styrke ytringsfriheten fordi de slipper unna tradisjonelle sensureringsmekanismer. Vanlige mennesker kan få en sterkere stemme i offentligheten (Benkler 2006). Å vite at andre skal se arbeidet man gjør, kan gi ekstra motivasjon og virke positiv på elevens skriveglede og tekstskaping (Engelsen 2003, Dysthe Internett gjør det mulig for barn å være kreative og produserende. Man kan stimulere til mer oppdagende læring og bygge opp under ideen om ”eleven som forsker”. Generelle kjennetegn. Innenfor en konstruktivisk undervisningspraksis vil man prøve å gjøre læring hos eleven til en mer selvstyrt og personlig prosess. Læring inntreffer når eleven er dypt engasjert i et tema. Man må selv anstrenge seg for å forstå et problem. Feil og forvirring vil av og til inntreffe. Det naturlige utgangspunktet for undervisningen er ikke innholdet, men elevenes interesser og bakgrunnsforståelse. Fordi elevene har ulik erfaring vil de også søke å få besvart forskjellige spørsmål. Elevaktivitetene vil derfor variere. Forståelse oppstår når man klarer å integrere nye ideer med tidligere antakelser. Prosedyrekunnskap blir verdsatt, det vil si at læreren er opptatt av at elevene skal lære å lære. Elevene vil alltid lære seg forskjellige arbeidsformer når de jobber med et faglig innhold. De bør derfor få bestemme selv hvordan man skal utforske et tema heller enn at prosedyrene blir bestemt av læreren. Dette gjelder både planlegging og gjennomføring av læringsaktiviteter. Hvis de får være med å utvikle vurderingskriteriene vil de også lære seg å drive med meningsfylt selvovervåkning av eget arbeid. Skriving som læringsaktivitet blir sett på som viktig for at elevene skal kunne utvikle egne idéer. Læreren vil derfor ofte gi oppgaver som krever skriftlig refleksjon. Å fremkalle et læringsengasjement blir viktigere enn det spesielle innholdet man jobber med. Selv om lærere kan få elever til å gjøre skolearbeid ved å bruke forskjellige sanksjoner og incentiver, så vil dyp forståelse bare inntreffe hvis eleven er motivert av et ønske om å forstå noe. Læreren må derfor la elevene jobbe med oppgaver som de selv synes er meningsfylte. Undervisningsinnholdet bør ha eksempler som er relevante for elevenes egne erfaringer. En konstruktivistisk undervisningspraksis krever høy lærerkompetanse og er tidkrevende. Læreren må veilede elevene i det anstrengende arbeidet. Dette er en mer krevende jobb enn bare å presentere et innhold for eleven som er ordnet på forhånd. Læreren kan ikke overføre sin forståelse fordi eleven må konstruere begrepene selv. Læreren må selv fremstå som lærende ved å sette spørsmålstegn ved egen kunnskap. Elevvurderingen bør bygge på at elevene demonstrerer og kommuniserer sin egen forståelse. De bør vise evne til å løse problemer heller enn at læreren kontrollerer hvilke faktaspørsmål eleven kan gjengi (Becker 2000, Becker og Riel 2000). Kjennetegn ved IKT-bruk. Wiki egner seg særlig godt til lokal utvikling av læringsressurser fordi brukere kan redigere et felles nettsted sammen (Hoem 2005: 28-29). Det ligger et stort uutnyttet potensial i å lage og vedlikeholde felles lenkesamlinger og fagtekst sammen. Det kunne vært interessant om skolene i større grad hadde stimulert elever til å utvikle fagrelevante wikisider. Generelle kjennetegn. I en sosialkonstruktivistisk undervisningspraksis vil man tilrettelegge for sosiale strukturer for læring. Læring skjer når man involverer seg med andre for å presentere eget arbeid og motta tilbakemeldinger. God undervisning innebærer å skape et miljø der elevene anstrenger seg for å utvikle egen forståelse. Ved å la elevene lære seg å argumentere for ulike synspunkter kan man styrke deres divergente tenkning. Nyttige arbeidsformer er gruppearbeid, prosjektarbeid og debatter mellom studenter. Læreren kan gi gruppeoppgaver som gjør at elevene må hjelpe hverandre og som oppmuntrer til diskusjon av lærestoffet. Læreren vil være en ordstyrer som leder diskusjonen mellom elevene. Det blir viktig å provosere elevene med spørsmål som gjør at de reflekterer over mulige løsninger. Læreren kan stille spørsmål uten selv å ha svaret og gå gjennom oppgaver der det ikke er noe ”klart” svar. Elevene vil også selv formulere spørsmål i diskusjonene. Selv om læreren kan klargjøre spørsmålene og foreslå hvor man kan finne relevant informasjon, så er det mange spørsmål læreren ikke kan svare på. Målet er å utløse idéer hos elevene og få dem til å forklare verdien av disse (Becker 2000, Becker og Riel 2000). Generelle kjennetegn ved denne type didaktikk. En tradisjonell formidlingsbasert undervisningspraksis legger vekt på at man oppnår forståelse ved å lese og lytte. Dette skjer best hvis læreren planlegger undervisningen nøye ved å definere innholdet på forhånd. Læring blir sett på som en resepsjon av fakta. Elevene lærer ved å absorbere innholdet i lærernes forklaringer. Prosedyrene for elevarbeidet blir bestemt i detalj slik at arbeidet blir utført med så få feil og så lite forvirring som mulig. Undervisningen bygger på problemer med klare og enkle svar som elevene raskt kan tilegne seg. Det er viktig at undervisningsprosessen er effektiv så læreren rekker å gå gjennom alt innholdet elevene skal lære seg. En strukturert gjennomgang gir elevene mest kunnskap. Undervisningen bærer preg av at elevene er mest opptatt av å finne svar på lærerens spørsmål. De er mindre interessert i personlig mestring og det å få en dypere forståelse av innholdet. Innenfor denne undervisningsrammen blir det mest praktisk å gi hele klassen de samme oppgavene. Læreren vil også verdsette et stille klasserom og at elevene er disiplinerte. Spørsmål i timen knyttet til elevenes lekser blir brukt for å holde elevene oppmerksomme og lyttende til det som blir sagt. Ved å bygge undervisningen rundt problemer med ”klare og korrekte svar” så vil elevene raskere lære seg det de skal. Læreren er den som bestemmer klasseromsaktiviteten: Forberedelsene består i å planlegge et sett med aktiviteter med et spesifikt faginnhold som skal bli gjennomgått. Det viktigste i undervisningen er det samfunnsbestemte innholdet i læreplanen. Motivasjon er nyttig, men den burde ikke danne utgangspunktet for hva elevene skal lære noe om. Det er viktigere at elevene lærer historie, matte og språk fra lærebøkene. Overføring av innhold fra lærer til elev er målet for undervisningen. Det er derfor en tendens til å lede klassegruppen i lengre undervisningssekvenser. Læreren presenterer mye faktakunnskap for elevene. Skriftlige prøver blir gitt hyppig for at elevene skal huske mest mulig kunnskap. Man er opptatt av å måle faktisk kunnskap med en rimelig grad av reliabilitet og validitet. Oppgavene retter seg mer mot et overflatenivå og viser i liten grad til en dyp forståelse av feltet. Prosjektarbeid blir ikke sett på som bra fordi elevene lærer seg mye feil ”kunnskap”. Læreren kan mer enn elevene. Derfor bør ikke elevene bruke tid på å lete etter svar når de kan få svarene med en gang (Becker 2000, Becker og Riel 2000). Matetikk. Matetikk er vitenskapen om læring. Termen ble introdusert av John Amos Comenius (1592–1670) i sitt verk "Spicilegium didacticum", publisert i 1680. Han forsto matetikk som det motsatte av didaktikk, vitenskapen om undervisning. Matetikk anvender kunnskaper fra pedagogisk psykologi, neurofysiologi og informasjonsteknologi. Seymour Papert, MIT matematiker, utdanner og forfatter, forklarer det rasjonale bak termen matetikk i kapittel 5 (A Word for Learning) i sin bok, "The Children's Machine". opprinnelsen til ordet, i henhold til Papert, er ikke fra "mathematics," men fra Gresk, "mathēmatikos", som betyr "forberedt til å lære". Azores cattle dog. Azores cattle dog (FCI #340, "Cão de Fila de São Miguel") er en stor kveghund som stammer fra São Miguel, den største av øyene i øygruppen Asorene (Portugal). Opprinnelse og alder. Azores cattle dog fikk sin første rasestandard i 1984 og ble internasjonalt akseptert av FCI i 1995, og plassert i gruppe 1 seksjon 2. Hunden er imidlertid en molosser av type. Nøyaktig hvor gammel denne hunden er vet ingen, men Asorene ble oppdaget Diego de Senill i 1427 og befolket fra 1432 (Santa Maria) og framover. Øyene kom raskt i bruk for kveg, som fikk gå fritt der og raskt fikk karakter av villkveg. Behovet for kveghunder må derfor ha oppstått relativt raskt (før 1450). Man vet at fila de terceira, en nå (nærmest) utdødd kveghundtype, trolig må ha vært en slags progenitor for azores cattle dog, men graden er usikker. Denne hunden fantes på øya Terceira, som var den tredje av øyene der som ble bosatt, kun få år etter São Miguel som har vært bebodd siden 1444. Trolig inngår også flere andre molossere i blodslinjene, kanskje også andre typer. Øyene ble som kjent også sterkt influert av briter på 1500-tallet. Bruksområde. Azores cattle dog er først og fremst en ypperlig kveghund, men rasen har også kvaliteter som vokterhund og vakthund. Dette er en type hund som ikke passer som familiehund og fullstendig mangler de kvaliteter som en nødvendig for en god selskapshund. Lynne og væremåte. Azores cattle dog er aggressiv av natur og bør ikke holdes av andre enn mennesker som tenker å utnytte dens kvaliteter som brukshund. Det sies at den er meget lojalt, uredd og pågående. Dens primitive natur gjør at den trenger en sterk og tydelig leder. Walter Hayes. Walter Hayes (12. april 1924 – 26. desember 2000) var en britisk journalist og senere markedsføringsleder for Ford. Hayes spilte en nøkkelrolle i Fords Formel 1 program, ved å ansette Jackie Stewart og ved å finansiere byggingen av Cosworth DFV motoren. Han var også involvert i Fords overtagelse av de klassiske engelske bilmerkene Jaguar og Aston Martin. Biografi. Walter Leopold Arthur Hayes ble født i Harrow, Middlesex. Han fikk et stipend til Hampton School og tjenestegjorde senere i Royal Air Force. Takket være farens arbeid som trykker, fikk han kontakter i Fleet Street, der mange av Londons aviser har sine kontorer. Etter krigen begynte han å arbeide som journalist og senere redaktør. Arbeidet hos Ford. I 1962 takket han ja til et tilbud om å bli sjef for Fords markedsføringsavdeling. Ford hadde på dette tidspunktet rykte som produsent av pålitelige, men ganske kjedelige biler. Hayes konkluderte med at suksess i billøp var nødvendig for å forbedre Fords rykte. Med kampanjen «Total Performance» forvandlet han Ford fra å være leverandør av transportmidler til å bli en produsent av biler som menigmann fortsatt kunne identifisere seg med, men som likevel oste av fart, spenning og hestekrefter. Alf West. Alfred «Alf» West (født 15. desember 1881 i Nottingham, død ?) var en engelsk fotballspiller. Hans posisjon på banen var forsvarsspiller. West spilte for amatørklubbene "Nottingham Jardines Athletic", "Radford Congregationals" og "Ilkeston Town", (som senere ble til Barnsley), før han ble hentet til Liverpool av manager Tom Watson i november 1903. Han fikk sin debut i hjemmekampen på Anfield 7. november samme år mot Notts County i en kamp Liverpool vant 2 – 1. Hans første mål kom på straffespark i hjemmekampen mot Bury 16. april 1904 i en kamp Liverpool vant 3 – 0. Han spilte fast på laget, men han og resten av lagkameratene hans klarte ikke å forhindre at Liverpool rykket ned til 2. divisjon dette året. Året etter spilte han 16 av kampene i 2. divisjon hvor de røde vant divsjonen, og igjen skulle spille på det øverste nivået. I sesongen etter (1905/1906) gikk han glipp av kun en kamp, i det Liverpool vant ligamesterskapet for 2. gang i klubbens historie. Han ble værende i klubben frem til 1909 da han signerte for Reading. Her ble han kun en sesong før han returnerte til Liverpool i 1910. Han spilte kun 4 kamper for klubben i denne perioden, og i 1911 signerte han for Notts County. Han spilte senere også for amatørklubbene "Mansfield Town" og "Shirebrook" før han la støvlene på hylla. Anja Øyen Vister. Anja Øyen Vister er en norsk elektronika/pop-artist under artistnavnene Anja og Anji. Med låten «Hush, Hush» ble hun kåret til Årets Urørt-artist i 2005. Hun er også vokalist i det elektronikabaserte bandet Flunk som blant annet er blitt brukt i TV-serien "The O.C.". Anji. Anji (kinesisk: 安吉县; pinyin: "Ānjí Xiàn") er et fylke i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Huzhou. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Kulturminner. Småbyen Dipu ("Dipu chengzhi", 递铺城址), Dusongpasset og den gamle postveien ("Dusongguan he gu yidao", 独松关和古驿道) og Anchengs gamle bymur ("Ancheng chengqiang", 安城城墙) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Anji Flunk. Flunk er et norsk elektronika-band. Bandet ble startet vinteren 2000/2001 av Ulf Nygaard fra Folk & Røvere og gitarist Jo Bakke fra Happy Campers. I tillegg består bandet av vokalist Anja Øyen Vister og blir i livesammenheng utvidet med trommeslager Erik Ruud. Bandet debuterte i 2002 med albumet "For Sleepyheads Only" og singelen «Blue Monday» som er en coverversjon av New Orders sang fra 1983. Totalt har bandet gitt ut fem album, alle på Beatservice Records. I tillegg har de gitt ut remiksete versjoner av albumene "For Sleepyheads Only" og "Personal Stereo". Flunks musikk er blitt brukt i enkelte amerikanske TV-serier og filmer som "The O.C." («Play» fra albumet "Morning Star"), "Numb3rs" («Spring To Kingdom Come» fra albumet "Morning Star") og filmen "Frøken detektiv – Nancy Drew" («Blue Monday» fra "For Sleepyheads Only"). John Bauergymnaset Oslo. John Bauergymnaset i Oslo var en videregående skole i Oslo og var en av de to John Bauergymnasene i Norge. Lokalisering. Skolen holdt til på tre forskjellige steder under sin driftsperiode på tre år. Den første adressen for det første skoleåret var bak slottet i Wergelandsveien 29. Den andre adressen for første halvdel av skoleåret 2006-2007 var Cort Adelersgate 33 i Vika, som tidligere er brukt til skoleformål. I 2006 restaurerte John Bauergymnaset Cort Adelersgate 30. De gamle lokalene til ingeniørhøyskolen, og flyttet så inn i de nye lokalene i januar 2007. Studietilbud. Skolen tilbydde studieretningene studiespesialisering, medier og kommunikasjon og idrettsfag. Skoleåret 2007-2008 hadde skolen omkring 350 elever. Skolen var den eneste i Norge der man kunne velge Mandarin som valgfag. Kontrovers. Skolekjeden ble lenge kritisert for sin mangelfulle administrasjon og Fylkesmannen i Oslo og Akershus besluttet å granske skolen i Oslo. Det kom frem at elever som har gått på skolen, har fått mangelfull dokumentasjon på sin utdanning og kan få problemer med inntak til høyere utdanning. Ansatte ved skolen skrev også i brev til skolens ledelse at det var uforsvarlig å drive skolen slik situasjonen var. Media satt søkelys på at flere sentrale personer i skolens administrasjon også er eiere i selskap skolen har kjøpt tjenester av for flere millioner kroner. John Bauergymnaset hadde under sin driftstid spesielt mange deltidsansatte, og uvanlig mange unge lærere, i forhold til andre skoler. Dette resulterte i både lærere med spesielt god kompetanse på sitt område, samt en del gjennomtrekk av lærere. Det var også relativt mange utskiftninger av rektorer ved skolen i løpet av driftstiden. Roar Sjøen var rektor ved skolen det første og andre skoleåret ved siden av at han samtidig var rektor ved en annen skole. Mens Jan Martin Iversen var rektor kun en høst. På våren 2008 hadde skolen flere rektorer og i perioder. Daglig leder Kåre Syltebø jobbet også aktivt ved skolen i denne perioden. Nedleggelse. Skolen slet fra 2007 og 2008 med et spesielt dårlig rykte, blant annet som følge av media og stor misnøye over tilbudet. Dette førte til at mange elever søkte seg vekk fra skolen i andre og tredje året. John Bauergymnaset i Oslo ble slått konkurs 18. juni 2008, grunnen er at de måtte tilbakebetale fire millioner kroner til utdanningsdirektoratet for brudd på deler av privatskoleloven og synkende elevtall. Skolen ville hatt 133 elever for skoleåret 2008-2009. Fylkeskommunen garanterte de 116 elevene fra Akershus studieplass til neste høst. Men ved skolestart hadde kun 109 av elevene studieplass i Akershus. 27 av elevene kom fra Oslo. Wilhelm Burgdorf. Wilhelm Burgdorf (født 14. februar 1895 i Fürstenwalde 40 km sydøst for Berlin, død 1. mai 1945 i Berlin) var en tysk general. I 1941 ble han tildelt Jernkorsets Ridderkors. Han var da sjef for 529. infanteriregiment. Fra mai 1942 til oktober 1944 tjenestegjorde han ved hærens personalavdeling. Han ble utnevnt til generalmajor i 1942 og til general i infanteriet i 1944. Fra oktober 1944 til 1. mai 1945 var Burgdorf sjef for hærens personalavdeling og Wehrmachts adjutant hos Adolf Hitler. Slik kontrollerte han alle utnevnelser, og det var han som i 1944 utleverte giften til Erwin Rommel med ultimatum om å begå selvmord etter 20. juli-attentatet. 29. april 1945 undertegnet han som vitne Hitlers politiske testament sammen med Joseph Goebbels, Hans Krebs og Martin Bormann. Wilhelm Burgdorf begikk selvmord sammen Hans Krebs i "Førerbunkeren" cirka klokken 21.30 den 1. mai 1945. Russiske patologer som undersøkte likene 8. mai, mente at de hadde begått selvmord med kaliumcyanid, og ikke ved skyting som har vært en vanlig oppfatning i ettertiden. The Turner Diaries. "Turner Diaries" (Turner-dagbøkene) er en roman fra 1978, skrevet av den nå avdøde William Luther Pierce, leder av den rasistiske organisasjonen National Alliance, under pseudonymet «Andrew Mcdonald». "The Turner Diaries" ("Turner-dagbøkene") tar for seg en fremtidig voldelig revolusjon i USA som fører til den føderale regjeringens fall og til sist til utryddelsen av alle jøder og alle ikke-hvite. Ved bokens avslutning består verdens befolkning av kun 50 millioner hvite mennesker. Boken var opprinnelig bare tilgjengelig via postordre, på våpenmesser og deler av den gikk som føljetong i publikasjoner fra National Alliance. Romanen selges nå gjennom vanlige bokhandlere og på nettsider tilhørende hvite rasistorganisasjoner, men også på ordinære nettsteder som Amazon. I 2000 ble det meldt at den var solgt i hele 500 000 eksemplarer. Romanen har blitt koblet til flere virkelige voldelige forbrytelser. Det har blitt hevdet at den var inspirasjon for Oklahoma City-bombingen i 1995. Handling. Fortellingen starter med et forord som gir seg ut for å være skrevet i 2099, hundre år etter hendelsene beskrevet i boken. Hoveddelen av boken foregir å være en nyoppdaget dagbok som har tilhørt Earl Turner, et aktivt medlem av bevegelsen som forårsaket hendelsene. Boken gir en detaljert skildring av en voldelig avsettelse av USAs føderale regjering gjort av Turner og hans medkjempere. Disse setter i gang en brutal rasekrig som først tar plass i USA og som deretter spres til resten av verden. «Dagboken» starter rett etter at den føderale regjering har konfiskert alle sivile våpen i USA, noe som er gjort lovlig i den såkalte Cohen Act, og «Organisasjonen» som Turner er medlem av går under jorden og starter en geriljakrig mot det de kaller «Systemet». «Systemet» er regjering, medier og det økonomiske system som fremstilles som et jødisk-kontrollert diktatur. I boken sidestilles dette «systemet» med støtte til multikulturelle samfunn. «Organisasjonen» starter med å bombe FBIs hovedkvarter og fortsetter med en serie terroristiske handlinger, attentater og økonomiske aksjoner over hele USA. Turners handlinger fører til at han blir initiert inn i «Ordenen», en kvasi-religiøs indre kadergruppe som styrer «Organisasjonens» handlinger og hvis eksistens forblir hemmelige for både «Systemet» og vanlige medlemmer av «Organisasjonen». Etterhvert tar «Organisasjonen» fysisk kontroll over det sydlige California, inkludert atomvåpnene på Vandenberg Air Force Base. Alle svarte, latinamerikanere og asiater i området blir drept eller jaget og alle jøder og «rase-forrædere» blir systematisk drept. Flybasen blir deretter brukt som base for «Organisasjonens» operasjoner og atomvåpnene blir brukt i angrep på New York og Israel, noe som setter i gang en kjernefysisk krig mellom USA og Sovjetunionen. «Organisasjonen» utplasserer kjernefysiske våpen over andre deler av USA og oppretter nye celler. «Dagboken» ender med at hovedpersonen flyr et fly utstyrt med en atombombe på et selvmordsoppdrag for å ødelegge Pentagon for slik å fjerne USAs militære lederskap. Romanen er utstyrt med en epilog der det oppsummeres hvordan «Organisasjonen» fortsatte å erobre resten av verden og utrydder absolutt alle ikke-hvite mennesker. Om språk og fremstillinger i boken. Boken er preget av endimensjonale og rasistiske fremstillinger av mennesker. Alle jøder fremstilles som tvers igjennom onde. Alle svarte er svært uintelligente og brutale. Hvite er enten medlemmer av «Organisasjonen» eller hjernevaskede individer som tror på toleranse og antirasisme og således er fiender av «Organisasjonen». Forfatteren gjør et stort poeng av hvordan disse hvite menneskene, som i forfatterens verdenssyn er «raseforrædere», pines og henrettes av «Organisasjonen». Boken er skrevet i et usedvanlig hatefullt språk. Geologiens historie. Geologiens historie omhandler utviklingen av naturvitenskap innen geologi – vitenskapen om Jordens opprinnelse, historie og struktur. Antikken. a> i dette halskjedet av rav er 40 til 60 millioner år gammelt Oldtidens grekere utviklet enkelte grunnleggende geologiske teorier om jordens opprinnelse. I det 4. århundre f. Kr. observerte Aristoteles langsomheten til geologisk endring. Men det var hans etterfølger ved Lyceum, filosofen Theofrastos som gjorde seg mest bemerket i sitt arbeid "peri lithon" («om steiner»). Han beskrev mange mineraler og ertser blant annet fra lokale gruver som ved Laurium nær Aten. Han beskrev også ulike typer av marmor og byggematerialer som kalkstein, og han forsøkte på primitiv klassifikasjon av mineraler ved sine egenskaper som hardhet. Senere i romertiden lagde Plinius den eldre en praktisk sammenstilling av mange mineraler og metaller. Han var blant de første til å beskrive opprinnelsen til rav som et fossil fra furutrær. Han var også inne på krystallografi ved å gjenkjenne oktaedrisk utseende til diamant. Fielding H. Garrison hevder at moderne geologi oppsto i den muslimske verden. Abu Rayhan Biruni (973-1048 e. Kr.) var en av de tidligste muslimske geologer. Middelalderen. I middelalderens Kina var Shen Kuo (1031–1095 e. Kr.) en personlighet innen mange vitenskaper. Shen Kuo formulerte en teori om geomorfologi basert på landhevning, jorderosjon, avsetning av silt og marine fossiler funnet i Taihangfjellene som ligger flere hundre mil fra Stillehavet. Han formulerte også en teori om klimaendring, etter sine observasjoner av fossil bambus som er funnet bevart i undergrunnen nær Yanzhou (moderne Yan'an), i det aride nordlige klima i Shaanxi provinsen. Den industrielle revolusjon. I det 17. århundre gikk debatten mellom religion og naturvitenskap videre. Ny teknologi frambrakte kunnskap om geologiske strata. Geologiske strata er horisontale bergartslag med omtrent samme sammensetning. I 1696 publiserte William Whiston "A New Theory of the Earth" som «beviste» at Syndefloden hadde forekommet og dannet jordens bergartslag. Den tyske geologen Abraham Werner foreslo teorien at bergartslag, også basalt og granitt, ble utskilt fra havet og referte til Syndefloden. Denne teorien kalles Neptunisme. Den skotske naturalisten James Hutton gikk imot dette med sin teori om Plutonisme, som hevdet at vulkanske prosesser gav bergartsdannelse. Gruveindustrien i det 18. århundre økte forsåelsen for stratigrafi. I 1741 ble geologi undervist ved "National Museum of Natural History" i Frankrike. To teorier oppsto om jordens tilblivelse: Neptunisme om Syndefloden i bibelen og Plutonisme om gradvis utvikling over uendelig av tid. Bergindustrien i Europa fra midten av det 18. århundre økte kunnskapen om erts og deres utbredelse. I 1774 publiserte Abraham Gottlob Werner boken “Von den äusserlichen Kennzeichen der Fossilien” der han presenterte et system for å identifisere mineraler på grunnlag av visse karakteristika. I 1749 publiserte den franske naturalisten Georges-Louis Leclerc sin “Histoire Naturelle” der han angrep de kristne teoriene til blant annet Whiston. Ved sammenligning med avkjølende kuler konkluderte han at jordens alder ikke var 6,000 år som fremsatt i bibelen men heller 75,000 år. Filosofen Immanuel Kant publiserte i 1755 sin “Allgemeine Naturgeschichte und Theories des Himmels” der han skiller naturvitenskapen fra den åndelige verden. Termen geologi ble introdusert av to naturalister fra Geneve, Jean-Andre Deluc og Horace-Benedict de Saussure. Geologi ble også brukt i “Encyclopedie,” i 1751 av Denis Diderot. I 1741 opprettet "National Museum of Natural History" i Frankrike den første lærerstilling innen geologi. Det 19. århundre. Utdrag fra William Smith's 1815 verk om å identifisere strata ved hjelp av fossiler Stratigrafisk kolonne er “Sekvensen av bergartsformasjoner arrangert i henhold til deres rekkefølge av dannelse i tid.” William Smith, Georges Cuvier og Alexander Broignart var foregangsmenn for fossilbasert stratigrafi. Etter utgivelsen av Cuvier og Broignart’s bok, “Description Geologiques des Environs de Paris” i 1811 økte interessen for denne nye metoden. I 1833 kartla Adam Sedgwick bergarter som han tidfestet til kambriumtiden. Samtidig foretok den skotske geologen Charles Lyell en inndeling av tertiærtiden. Roderick Murchison kartla samtidig Wales der han tidfestet øvre deler av Sedgewick's "kambrium" til nedre deler av silurtiden. Den britiske naturalisten Charles Darwin hadde deltatt sammen med Sedgwick ved enkelte ekskursjoner i Wales. Darwin leste Lyell’s bok “Principles of Geology” og fattet stor interesse for uniformitarisme. Darwin fremsatte sin evolusjonteori med boken “The Origin of Species” i 1859. Uniformitarisme-katastrofismedebatten var grunnleggende for vitenskapen i det 19. århundre. Charles Lyell debatterte dette i sin bok i 1802, “Principles of Geology,” som presenterte materiale fra England, Frankrike, Italia og Spania for å bevise Hutton’s ideer om gradualisme. Lyell konkluderte med en geologisk doktrine at prosesser foregår med samme hastighet i dag som i fortiden. Lyell’s doktrine om uniformitarisme ble med dette alminnelig akseptert. Flere land som Canada, Australia, Storbritannia og USA foretok geologiske undersøkelser og lagde geologiske kart. Mineralforekomster ble utnyttet i bergindustri. Jordens tilblivelse ble anslått til millioner av år. Ved overgangen til det 20. århundre ble alderen anslått til 2 milliarder år. Radiometrisk datering av mineraler og bergarter gav mer nøyaktig datering. Geologisk tidsskala ble videreutviklet. Det 20. århundre. Teorier om kontinentaldrift oppsto på bakgrunn av det lange tidsperspektivet. I 1912 fremsatte Alfred Wegener sin teori om kontinentaldrift. Kontinentene var ifølge denne teorien opprinnelig et sammenhengende landområde som han kalte Pangaea, som sprakk opp og kontinentene drev som flåter over havbunnen. Denne teorien gav også en forklaring på fjellkjededannelse. På 1960-tallet platetektonikk påviste geofysiske lateral bevegelse av kontinentene og at havbunnsskorpe er yngre enn kontinentalskorpe, som også støttet hypotesene om havbunnsspredning og paleomagnetisme. Havbunnsspredning, som ble fremsatt av Robert S. Dietz og Harry H. Hess, fremholder at ny havbunnsskorpe dannes ved at havbunn spres fra hverandre langs midthavsrygger. Paleomagnetisme er måling av orientering til jordens magnetfelt. Den britiske geofysikeren S. Runcorm foreslo konseptet om paleomagnetisme fordi kontinentene hadde beveget seg relativt til polområdene. Feelings. "Feelings" er en sang av Morris Albert. Den ble første gang innspilt som tittelsporet på debutalbumet hans fra 1975. Teksten til sangen, lett gjenkjennelig på "woah woah woah"-koret, omhandler sangerens manglende evne til å glemme følelsen av å være forelsket ("forget my feelings of love"). Den originale innspillingen av sangen fikk mye suksess, og kom opp på en sjetteplass på Billboard Hot 100-listen og en andreplass på Adult Contemporary-listen i USA. I løpet av de neste årene ble "Feelings" framført av mange andre vokalister slik som Ella Fitzgerald, Nina Simone, Frank Sinatra, Shirley Bassey, Elvis Presley, Glen Campbell, Sarah Vaughan og Johnny Mathis. Norsk versjon. Jan Thoresen har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Feeling». Tennis (band). Tennis var et popband fra Bergen etablert i 2000. Med låten «Here Comes the Coastguard» vant bandet den første kåringen av Årets Urørt i 2001. Låten ble også mye spilt på radio året etter. Bandet ga ut sitt eneste album "Your Friend In Sound" i 2003 og EP-en "Polka Polka Polka" senere samme år. Bandet endret etterhvert musikkstil og ble oppløst. Medlemmene fortsatte i bandene Rushmore og The Royalties. Marina Bay Street Circuit. Marina Bay Street Circuit (også kalt Singapore Grand Prix Street Circuit) er en gatebane i den asiatiske bystaten Singapore. Den går rundt havneområdet ved Marina Bay i byens sentrum, et område som minner om banen i Monaco. Banen er 5,073 km lang og er arena for Singapores Grand Prix. Banen er designet av det amerikanske selskapet KBR, og er en modifisert utgave av det opprinnelige forslaget fra Hermann Tilke. Pitområdet på banen er oppført på et tidligere ubebygget område øst for Republic Boulevard, like ved Singapore Flyer. Fra pitområdet og start/mål-langsiden går banen under Benjamin Sheares Bridge til Republic Boulevard og deretter vestover langs Raffles Boulevard. Den forsetter deretter langs Nicoll Highway, Stamford Road og Saint Andrew's Road rundt Padang og forbi City Hall. Banen går derfra over Anderson Bridge, forbi Fullerton Hotel og via en skarp venstresving ut på Esplanade Drive ved Merlion Park. Etter å ha passert Esplanade svinger den til høyre, inn på Raffles Avenue og østover langs Marina Bay. Ved The Float at Marina Bay passerer banen under tribunene i en kort tunnel og går deretter rundt Singapore Flyer og inn på start/mål-langsiden igjen. Unrequited. "Unrequited" er det femte albumet fra Loudon Wainwright III. Det var hans siste album for plateselskapet Columbia Records og ble utgitt i 1975. Sporene 1-7 ble innspilt i studio mens sporene 8-14 ble innspilt på en konsert på Bottom Line i Greenwich Village, New York. Sporene 15-17 var ikke med på den opprinnelige albumutgivelsen, men kom med som bonus-spor i CD-utgivelsen som selskapet Sony utga. Flere av sangene er bearbeidelser av bruddet med hustruen Kate McGarrigle, kanskje spesielt «Kings and Queens», «Whatever Happened to Us» og «The Untitled», men han formidler mer bitterhet enn satire. Til tross for bruddet er sangen «Over the Hill» skrevet av både Loudon Wainwright III og Kate McGarrigle. Hans mest minneverdige sang er kanskje «Rufus Is a Tit Man» om hans lille sønn Rufus som blir ammet og gjør faren sjalu: "«You can tell by the way the boy burps that it's gotta taste fine»". Billy Altman mente at sangen var «like ubehagelig å høre på som å beskrive», men i et alternativt univers og på Wainwrights konsertframføringer har sangen uansett vokst og fått universell betydning som en ode til amming. Albumet gjorde ingen stor lykke hos kritikerne (som Jim Newsom i All Music Guide) som mente at albumet fremmet musikeren sterke og svake sider, og at han gjør seg best alene med kassegitar da hans tekster kom størst til sin rett. Sporliste. "Samtlige sanger skrevet av Loudon Wainwright III, unntatt «Over the Hill» som er skrevet av Loudon Wainwright III og Kate McGarrigle." 14. etappe i Tour de France 2008. 14. etappe i Tour de France 2008 ble kjørt lørdag 19. juli og gikk fra Nîmes til Digne-les-Bains. Etappen var 194,5 km lang. 1. stigning (Côte de Mane). 4. kategori stigning etter 128,5 km 2. stigning (Col de L'Orme). 4. kategori stigning etter 185 km Ekstern lenke. 14 Hurghada internasjonale lufthavn. Hurghada internasjonale lufthavn en er internasjonale flyplass i Hurghada, Egypt. I 2007 Betjente flyplassen 5 947 616 passasjerer (23.0% vekst fra 2006). NASA X-38. NASA X-38 var et eksperimentelt ubemannet romfly bygd av Scaled Composites, og levert NASAs JSC ("Johnson Space C'"enter") i september 1996. Det var tenkt som et utviklingstrinn mot et evakuerings-fartøy for den internasjonale romstasjonen ISS ("International Space S'"tation"). Prosjektet ble kansellert i mars 2002. Historie. Helt siden den internasjonale romstasjonen ble planlagt, har behovet for et evakueringsfartøy vært vurdert, og forskjellige design-løsninger ble foreslått. I begynnelsen av 1995 startet et utviklingsstudie av X-38 ved NASAs JSC, og sommeren 1995 ble tester av fallskjermen gjennomført. I begynnelsen av 1996 fikk Scaled Composites Inc. i Mojave, California, kontrakt på å bygge 3 fullskala flyskrog for testflyvninger i atmosfæren. Det første skroget ble levert JSC i september 1996, og ble utstyrt med instrumenter, datamaskin-systemer og annet utstyr. Det andre flyskroget ble levert i desember 1996. Den første X-38, som ble kalt V-131 ("Vehicle 131"), ankom 4. juni 1997 NASAs "Dryden Flight Research Center" ved Edwards Air Force Base i California. X-38 V-131's første friflyvning ble gjennomført 12. mars 1998. Den andre X-38 (V-132) ble levert til Dryden september 1998, og fullførte sin jomfrutur 5. mars 1999. Skroget til X-38 V-131 ble etter 2 testflyvninger modifisert til å være lik fasongen på den planlagte CRV ("Crew Return V'"ehicle"), og flyet ble omdøpt til X-38 V-131R. Det tredje fartøyet, X-38 V-201 (som skulle ut i rommet), var under konstruksjon ved JSC da prosjektet ble kansellert. De to operative X-38 gjennomførte totalt 8 friflyvnings-tester. Formål. X-38 skulle teste ut konseptet med det prosjekterte vingeløse evakueringsfartøyet CRV for den internasjonale romstasjonen. Det var en 80% skalamodell av den planlagte CRV, og skulle teste styringssystemet, fallskjermløsningen, varmeskjoldsystemet og navigasjonssystemet. De to første X-38 var umotoriserte glidere, mens 2 motoriserte versjoner skulle sendes ut i rommet ved hjelp av romfergen. Design. X-38 har arvet skrogfasongen fra Martin Marietta X-24A, et bemannet, eksperimentelt vingeløst fly som gjennomførte testflyvninger mellom 1969 og 1971. Konseptet baserer seg på at et avrundet skrog uten vinger er mer motstandsdyktig overfor varmebelastning under tilbakevending til atmosfæren, og at skroget sørger for nødvendig aerodynamisk løft. Utenfor atmosfæren skulle X-38 styres ved hjelp av reaksjonsdyser på forskjellige steder på flykroppen. Disse dysene skulle drives av komprimert nitrogen. Det planlagte CRV skulle kunne holde mannskapet på 6 i live i 9 timer etter frigjøring fra ISS. Tilbakevending og landing skulle foregå helt automatisk, men det var manuelle backup-systemer som kunne tas i bruk hvis det skulle vise seg nødvendig. Rakettmotoren som skulle bremse CRV før tilbakevending, skulle kobles fra fartøyet før det entret atmosfæren. Elektrisk kraft skulle bli besørget av batterier. De to første X-38 som utelukkende skulle testflys i atmosfæren, var bygd av lettvekts komposittmaterialer som glassfiber og grafitt-epoksy, forsterket med stål og aluminium på kritiske punkter. De var 80% skalamodeller av den prosjekterte versjonen som skulle ut i rommet. X-38 ble festet under vingen til NASAs NB-52B, et modifisert Boeing B-52 Stratofortress bombefly, og sluppet i stor høyde. Istedet for å glidelande, ble en stor styrbar fallskjerm utløst når flyet var på en forutbestemt høyde. Landingsunderstellet besto av et 3-punkts innfellbart skinne-system. Dostojevskijmuseet. Dostojevskijmuseet på hjørnet av Kuznetsjny Pereulok og Dostojevskogo Ulitsa. Dostojevskijmuseet eller Muzej F.M. Dostojevskij (Государственный Литературно-мемориальный музей Ф. М. Достоевского) er et litterært museum i St. Petersburg (Санкт-Петербург)], viet minnet om den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij. Museet ligger i Kuznetsjny Pereulok (Кузнечный переулок) 2-5, som går parallelt med byens hovedgate, Nevskij prospekt, (bare tre kvartaler lengre syd), og ikke langt fra jernbanestasjonen «Moskva». Nærmeste metrostasjon (метро) = «Vladimirskaya» (Владимирская) og «Dostoevskaya» (Достоевская). Historikk. Bygården, "Dom Dostoevskogo", var eid av forretningskvinnen R.G. Klinkostrom, og her var det at familien Dostojevskij flyttet inn i oktober 1878. I den samme leiligheten var det at Dostojevskij døde, den 28. januar 1881. Leiligheten ble først åpnet for publikum i 1971, etter omfattende restaureringer og innsamling av originalt interiør blant etterkommerne, antikvitetssamlere og venner. Hjemmet har en god atmosfære og gir et intimt og godt inntrykk av det dikterliv som engang utspilte seg innenfor disse veggene. Også hustruen, Anna Dostojevskaja, var opptatt med litterære sysler i hjemmet. Hjemmets fasiliteter. Frimerke utgitt i anledningen 90-års markeringen for Dostojevskijs død og åpningen av Dostojevskijmuseet i 1971. Dostojevskijs notater til femte akt av "Brødrene Karamazov". Kjernen i museet er naturligvis, slik det er i de aller fleste forfatterhjem, dikterens «asketiske» arbeidsværelse, hvor han blant annet skrev "Brødrene Karamazov". Ellers finnes hustruens arbeidsplass i forstuen, spisestuen, soveværelset til de to barna og entreen møblert med originalt, (eller tidsriktig møblement, der noe har manglet). Her er også store deler av dikterens private bibliotek bevart. Av rariteter kan nevnes dikterens karakteristiske hatt og hans hjemmelagde sigaretter, med den siste pakken tobakk, som han etterlot seg på skrivebordet ved sin død. Venneforening og støttespillere i Oslo. Takket være et par millioner kroner i støtte fra Norge ble museet gjenstand for utvidelse og omfattende konservering i 2003. Bevilgningen ble gitt etter konferanse med Ibsenmuseet (Oslo) om hvilke oppgaver et litterært museum ideelt sett burde dekke. Dermed fremstår begge museer med mange av de samme publikumsinnretningene. Foruten selve dikterhjemmet rommer Dostojevskijmuseet billettluke med suvenir- og boksalg og en stor garderobe i underetasjen (kjellerplan), flere supplerende utstillinger, kontorer, og et funksjonelt teater med løse stoler og scenearrangementer i etasjen over. Teateret er innordnet slik at det ved enkle grep lar seg gjøre å ommøblere og endre bruken av salen. For å markere sin takk for støtten fra Norge, valgte Dostojevskijmuseet å sette opp "Et dukkehjem" av Henrik Ibsen som sin åpningsforestilling i 2003. Etter forespørsel fra journalist Peter Normann Waage og det norske UD, fikk museet lov å installere en Dostojevskijutstilling i Ibsenmuseets konferansesal i toppetasje høsten 2004. Det var utstillingsåpning med tilstedeværelse av de russiske museumsansvarlige; Natalia Asjimbajeva (leder), Vera Biron, og Igor Knjazev. Både professor Geir Kjetsaa og statsstipendiat Martin Nag inngikk samme høst i Ibsenmuseets ordinære program med fordrag om dikteriske paralleller og divergenser mellom Dostojevskis og Ibsens forfatterskap. Det har etter dette utviklet seg et ikke-formalisert vennskap mellom de to museene til gjensidig inspirasjon og nytte, og med gjenbesøk og utveksling av ideer. Nye utstillingslokaler i 2008. Fjodor Mikhailovich Dostojevskij fotografert i 1971. Dikterens andre hustru, Anna Dostojevskaja. I dagens utstillinger finnes også filmer og animasjoner, men museet har nok en gang grepet fatt for å modernisere publikumstilbudet. Hovedutstillingen ble revet og stengt for ombygging i 208. De nye installasjoner vil romme datateknologi, og trykkskjermer og ulike former for informasjon vil bli bygget inn i et rammeverk som senere vil fremstå som utstillingsvegger. De nye utstillingslokalene forventes å være tatt i bruk i 2009. Social Studies. "Social Studies" er et album av Loudon Wainwright III som ble utgitt i 1999. De representerer en samling av ulike politiske og satiriske temasanger som ble skrevet hovedsakelig for den amerikanske nasjonale radiokanalen National Public Radio. Sangene var basert på da dagsaktuelle saker og hendelser som eksempelvis skandalen rundt Tonya Harding, rettssaken mot O. J. Simpson, opptakten til År 2000-problemet («Y2K»), og striden rundt utsagn som den særdeles konservative republikanske senatoren Jesse Helms kom med. Satiren er ikke slik Tom Lehrer ville ha fokusert dem, men preget av Wainwrights innsikt og innfallsvinkel, og gjør eksempelvis Jesse Helms til en tragisk figur med følgende refereng: "«Jesse's favorite painting is the one of the clown/With the daisy in his hand and the tear rolling down»". Sangene er til dels mørke, analytiske, men ikke uten svart humor, og er stundom mer allmenngyldige enn hva den dagsaktuelle saken som sangene innbyr til, og eksempelvis sangen «Tonya's Twirls» handler således egentlig om klassebakgrunn og kjønnsroller, tertefinhet og skjønnhet. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Loudon Wainwright III Andrej Kiviljov. Andrej Kiviljov (russisk Андрей Кивилёв) (født 21. mars 1973 i Taldykorgan, Kasakhstan, død 12. mars 2003 i Saint-Étienne) var en kasakhstansk landeveissyklist. Kiviljov ble proff i 1998 i franske Festina. Sin beste sesong hadde han i Cofidis i 2001 da han vant etapperittet Route du Sud og en etappe i Dauphiné Libéré. Under Tour de France 2001 endte han på fjerdeplass sammenlagt etter å ha vært med i et 14-mannsbrudd som kom i mål over 35 minutter foran hovedfeltet. To år senere, i mars 2003 styrtet han på andre etappe under Paris-Nice og døde senere av skadene. Rittet vant hans venn og landsmann Aleksandr Vinokurov, som dediserte seieren til Kiviljov. Etter denne styrten ble det innført hjelmpåbud innen proffsykling. Håvard Ellefsen. Håvard Ellefsen (født 25. juli 1975), også kjent under artistnavnet «Mortiis» fra bandet med samme navn, er en norsk elektronisk musikker. Han har også vært viktig for mange andre band. Biografi. Han ble født på Notodden i Telemark, der han startet sin musikkkarriere som bassist for det kjente black metal bandet Emperor. Han var med i bandet i to år før han laget sitt eget soloprosjekt, ulikt fra hans tidligere band var musikken mørk ambient inspirert. Ellefsen eksperimenterte mye med musikk i starten av sin solokarriere. Han startet fire separate prosjekter, til Mortiis prosjektet sitt. Han startet plateselskapet Dark Dungeon Music som senere viste seg å ta for mye av hans tid. Produksjon. Nedenfor er en liste over låter som Ellefsen har produsert eller vært med-produsent for. Anette Melsom Myhre. Anette Melsom Myhre (født 19. oktober 1988) er en norsk seiler. Hun konkurrerer for Asker Seilforening. Myhre studerer fysioterapi ved Høgskolen i Oslo(HiO). Mudo-instituttet. Mudo-institutet er en kjede bestående av atten private taekwondo-treningssentre. Kjeden ble etablert i 1998 av Henrik Hunstad, Per Christian Pedersen samt Stig Lyshaug. «Mudo», som egentlig er en slags fellesbetegnelse på alle koreanske stilarter/kampkunster (tilsvarende det japanske «budo»), ble valgt som navn på kjeden etter en vurdering om at ord som «taekwondo» var vanskelige å selge. Mudo-instituttet innførte i 2006-2008 sitt eget graderingssystem og sitt eget pensum, som de kaller «Mudo-metoden». De opererer nå med ni grader før sort belte (til forskjell fra de vanlige ti). Man begynner med hvitt belte 10. cup, men hopper over 9. cup slik at alle graderer seg rett til gult belte 8. cup. Videre får man striper og belter annenhver gang: Grønn stripe på gult belte (7. cup), grønt belte (6. cup), blå stripe på grønt belte (5. cup), osv.. Fargene er hvit – gul – grønn – blå – rød (- svart). Pensum i «Mudo-metoden» er ikke ren taekwondo i tradisjonell forstand, men henter mye inspirasjon fra kickboksing og enkle moderne selvforsvarskurs. For eksempel skal sortbeltene sparre med boksehansker når de skal gradere seg videre, og helt fra de første evalueringene blir fargebeltene bedt om å «dukke rulle» (som en bokser) og parere innkommende slag. Kirby's Pinball Land. Kirby's Pinball Land er et videospill utviklet av HAL Labratory og utgitt av Nintendo til Game Boy i 1993. Sjangeren i dette spillet er pinball og er det andre Kirbyspillet utviklet til Game Boy. Handling. Kirby blir angrepet av Dedede og har nye planer. Nå må Kirby komme seg gjennom tre pinballbaner og beseire Whipsy Woods, Kracko Strategy og Poppy Bros. så Kirby kommer seg fram til Dedede og beseirer ham så han kommer seg vekk og freden bevaret. Rekord. I Youtube fins det en rekord for dette spillet og legden er 2 minutter og 40 sekunder. Benito Juárez (Quintana Roo). Benito Juárez er en kommune i den meksikanske delstaten Quintana Roo. Kommunen grenser til syd mot kommunen Solidaridad, til vest mot Lázaro Cárdenas og til nord mot Isla Mujeres. I folketellinga i 2010 hadde den et innbyggertall på 661 176. Administrasjonssentrum er Cancún. Turistbyen Cancún er også det klart størst befolkede området i kommunen. Anders Kristiansen (golfspiller). Anders Kristiansen (født 19. juni 1990) er en norsk golfspiller. Han konkurrerer for Borregaard Golfklubb. Kristiansens trenere er Darren Webster-Clarke (golf), Mathias Lilleheim (fysisk) og Frank Abrahamsen (mentalt). Tang Yin. "Det klarner etter snøfall i et fjellpass", av Tang Yin (1470-1524) Tang Yin (kinesisk: 唐寅, pinyin: "Táng Yín", født 1470 i Suzhou i Kina, død 1524), kanskje bedre kjent under navnet Tang Bohu 唐伯虎, var en kinesisk lærd, maler, kalligraf og dikter under Ming-dynastiet. Hans livshistorie ble til en del av kinesisk folkelig fortellerkunst. Tang Yin ble født av foreldre fra forretningsstanden i silkebyen Suzhou, der hans far var restauratør. Trass i denne for datidens kinesere lave sosiale status fikk han en utmerket utdannelse. Han ble en lysende student og ble en av protesjeene til Wen Lin (1445–99), far til Wen Zhengming. Blant hans venner i de lærde kretser i Suzhou var Shen Zhou, Wu Kuan (1436–1504) og Zhu Yunming. I 1498 ble Tang Yin først blant de uteksaminerte fra embedsmannseksamene på provinsnivå i Nanjing. Dette var på det annet eksamenstrinn innen mandarinembedet. Året etter begav han seg til Beijing for å ta del i toppeksamenene for mandarinene på nasjonalt nivå. Men han og hans venn Xu Jing (død 1507) ble anklaget for å ha bestukket tjeneren til en av hovedeksaminatorene for å få utlevert eksamensspørsmålene i forveien. De ble alle fengslet, og Tang Yin måtte så vende hjem til Suzhou med skammen. Hans berettiget store forhåpninger om å få en lysende karriere innen embedsverket var knust for all tid. Beskyldningene mot ham var muligens urettmessige. Men hvorom alt var, slo han nå over på et nytt levesett, preget av nytelse og velbehag. Han livnærte seg ved salg av egne malerier. Tang assosieres særlig med malerkust preget av feminin ynde. Men hans malerier var mer enn som så. Særlig landskapsmaleriene fremviser en variasjon og et uttrykk godt på høyde med hans læremestre, og viser en konstner med arskillig innsikt og talent. Lauren Arnold. Lauren Arnold er en amerikansk kunsthistoriker utdannet ved University of Michigan. Hennes spesialfelt er den kunstneriske og kulturelle utveksling mellom Vesten og Orienten. Kangerlussuatsiaq (Lindenowfjorden). Kangerlussuatsiaq (Lindenowfjorden) er en fjord i Nanortalik kommune på sydkysten av Grønland. Den ligger øst i kommunen, på grensen til Ammassalik kommune, og danner dermed sydgrensen for Østgrønland. På 30-tallet etablerte Norge flere fangststasjoner rundt denne fjorden, samt ved Storfjorden (Kangerlussuaq). Hovedstasjonen ble kalt Torgilsbu, og det ble også satt opp 7 mindre stasjoner i dette området nord for Kangerlussuatsiaq. Området er også kjent for sine fjell, som er velegnet for fjellklatring. Thorns vs. Emperor. "Thorns vs. Emperor" (utgitt 1999) er et split album delt mellom black metal bandene Emperor og Thorns. Bob Dylan's Greatest Hits. "Bob Dylan's Greatest Hits" er det åttende albumet utgitt av Bob Dylan hos Columbia Records. Det kom opp på nummer 10 på Pop Album Chart, og som nummer 3 i Storbritannia, albumet solgte til fem ganger platina i USA, og er et av hans best-selgende album. "Greatest Hits" var det første albumet etter hans episke "Blonde on Blonde" dobbel-LP i mai 1966 og hans mye omtalte motorsykkelulykke den sommeren. Med ingen aktivitet fra Dylan siden slutten på hans nylige verdensturne og ingen nye innspillinger ("Basement Tapes" var fortsatt måneder unna), trengte Columbia nytt materiale for å fortsette å kapitalisere Dylans kommersielle rykte. Derfor kom denne samlingen, som var Columbias første Dylan-samling. Det var også selskapets første LP-utgivelse som hadde en høyere pris (1 doller) enn vanlige utgivelser. Platen kostet 5,98 USD. Bildeomslaget på albumet var tatt av Rowland Scherman på Dylans konsert 28. november 1965 i Washington D.C. Coveret vant Grammy i 1967 «Beste Album Cover, fotografi». Den originale albumpakken inkluderte også Milton Glasers kjente «psychedeliske» plakat av Dylan. Det har blitt sagt at Dylan ikke liker coveromslaget selv. Et likt bilde tatt på the Concert for Bangladesh i 1971 var valgt for "Bob Dylan's Greatest Hits Vol. II", en samling Dylan hadde mye mer kontroll over selv. John Berg, Senior Art Director på Columbia Records, skulle vært kreditert som mannen som fant dette bildet, det var hans design, han og fotograf Scherman skaffet jo Grammyen. Da albumet ble remasteret 30 år senere, i 1997, dukket det opp en litt lenger alternativ miks av «Positively 4th Street» i stedet for den originale singel-versjonen. I 2003 ble dette albumet utgitt sammen med Dylans to andre "Greatest Hits"-album i et fire-disk sett, som "Greatest Hits Volumes I-III". Sporliste. Alle sangene er skrevet av Bob Dylan. Field Museum of Natural History. The Field Museum of Natural History (ofte forkortet til FMNH eller "The Field Museum") er et museum for naturhistorie, geologi og biologisk evolusjon som ligger i Chicago i Illinois i USA. Museet er kjent for en tyrannosaurus ved navn "Sue" som ble auksjonert ut til museet for 8 362 500 dollar. Dylan. Dylan er et mannsnavn dannet av walisiske "dy", «stor», og "llanw", «flo». I walisisk mytologi var Dylan havets gud, og var sønn av Aranrhod. 45 menn i Norge heter Dylan, iflg ssb.no. pr.1.12009. Dylan er også brukt som kvinnenavn, men svært sjeldent. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. IX Equilibrium. "IX Equilibrium" (utgitt 1999) er det tredje studioalbumet til black metal bandet Emperor. Albumet ble gjenutgitt av Back on Black Records i 2006. På dette albumet er det et gjemt spor kalt «Of Blindness And Subsequent Seers» på 28 sekunder. Team Bianchi. Team Bianchi var et midlertidig sykkellag som overtok sponsingen av Team Coast i forkant av Tour de France 2003 etter at laget ikke hadde midler til å betale lønningene til rytterne. Team Coast hadde nylig signert stjernerytteren Jan Ullrich etter at han forlot Team Telekom etter en episode der han ble tatt for fyllekjøring og amfetamin-bruk. Ullrich fullførte Tour de France som andremann i sammendraget, kun 61 sekunder bak vinneren Lance Armstrong, den minste vinnerdifferansen under Armstrongs 7 år lange seiersrekke. I tillegg henviste Ullrich Telekoms kaptein Aleksandr Vinokurov til tredjeplassen i rittet. Team Bianchi hadde planlagt å fortsette satsningen utover 2003-sesongen, men etter at Ullrich returnerte til Team Telekom, og lagets andre stjerne Ángel Casero signerte for Comunidad Valenciana-Kelme, hadde ikke Bianchi gode nok ryttere til å forsvare videre toppsatsing. Fjoneferga. Fjoneferga er en betjent motordrevet kabelferge som krysser et 500m bredt sund i Nisser mellom Fjone og Sundsodden. Fergen knytter sammen øst- og vestsiden av Nisser omtrent midtveis langs det ca. 35 km lange vannet. Fergen er en del av Fv 354. Ruten har vært betjent av MF «Nissen» fra starten i 1947 og frem til i dag. Fergen har flere daglige avganger i perioden mai til oktober. Tirsdager betjenes kun om sommeren. Den frakter ca 5000-6000 biler årlig. Sandbukta-Østnestangen naturreservat. Den vestlige kystsonen i Sandbukta, hvor naturreservatet starter. Sandstranden innerst i vika har gitt bukta sitt navn. Sandbukta er en bukt ytterst og helt sør på Hurumlandet i Hurum kommune i Buskerud. Den ligger i bukten vest for Østnestangen og bebyggelsen i tettstedet Tofte, og øst for Ersvika. Sandbukta er vernet som naturreservat. Sandbukta har både strandvegetasjon, kystbarskog, og blandingsskog helt ned til sjøen. Stedet har bare to hytter. Nordøst i bukta er det regulert et lite område til friareal og badeplass, men hele bukta, Østnestangen og området halvveis vestover til Ersvika har vernestatus. Det er sti/traktorvei til Sandbukta fra riksveien mellom Tofte og Holmsbu, men i området ned mot Sandbukta er bruk av motorkjøretøy forbudt. Blåmerket kyststi mellom Tofte og Ersvika passerer også Sandbukta. Østnestangen har en liten grønn fyrlykt (ledlykt) som står i samband med rød fyrlykt på Ramvikholmen i sørøst. Midt mellom Ersvika og Sandbukta ligger en gravrøys fra bronsealderen opp på høyden ca 65 moh. Den har visuelt utsyn rett mot en tilsvarende gravrøys på toppen av øya Mølen i sør. Også i øst ute på Østnestangen ligger en gravrøys. Flora og fauna. Sandbukta har tre hovedsoner for vegetasjon: Strandsonen, kystbarskog, og lett blandingsskog. I strandsonen vokser strandkål, grasstjerneblom, strandreddik, slyngsøtvier og strandvortemelk. Det vokser også meget sjelden prikkstarr i et bekkefar nær sjøen. Det er også stor spredning av rynkerose, i likhet med situasjonen i Ersvika. Barskogsonen har legeveronika, storkonvall, liljekonvall, teiebær og bjørnebær. Blandingsskogen har flere åpne lunder og forekomster av blåklokke, fagerklokke og misteltein. Emperial Live Ceremony. "Emperial Live Ceremony" (utgitt 2000) er en VHS-musikkvideo av det norske black metal bandet Emperor. Thorbjørn Akkerhaugen. Thorbjørn Akkerhaugen (født 14. juli 1971) er en norsk musiker og plateprodusent som jobber i Akkerhaugen Lydstudio. Han er mest kjent for sitt arbeid innen black metal og death metal. University of Aberdeen. University of Aberdeen (lat.: "Universitas Aberdonensis") er et offentlig universitet i Aberdeen i Skottland. Det har ca. 13 500 studenter (2005). Det er et av de eldste universitetene i Skottland. Dets to forløpere King's College, grunnlagt i 1495, og Marischal College, grunnlagt i 1593, ble slått sammen til University of Aberdeen i 1860. Universitetet er rangert blant verdens 150 beste skoler og kjent for å ha en svært selektiv inntaksprosess med høye krav til karakterer. Bouvier des ardennes. Bouvier des ardennes (FCI #171) er en mellomstor kveghund som stammer fra Ardennene på grensen mellom Belgia, Frankrike og Luxembourg. Opprinnelse og alder. Det hersker stor usikkerhet med hensynet til bouvier des ardennes' opphav. Noen mener den er en krysning mellom belgisk fårehund og picard, mens andre hevder den oppsto som følge av krysninger mellom lokale fårehundtyper på 1700-tallet. Navnet betyr rett og slett "kveghund fra Ardennene". Man trodde lenge at denne hunden var utdødd, inntil det på 1980-tallet ble oppdaget noen hunder i hjemlandet. Noen entusiaster startet da arbeidet med å få til en rasestandard, samtidig som det ble igangsatt et avlsprogram. I 1996 ble det oppdaget nok ei linje med bouvier des ardennes i hjemlandet. Bouvier des ardennes skiller seg klart fra bouvier des flandres og den mer ukjente bouvier de roulers, gjennom å ligne mer på typiske sauehunder. Den er mindre massiv, har stående ører og lengre rygg enn andre bouvierhunder, samt naturlig stumphale. Kangerlussuatsiaq (Evighetsfjorden). Kangerlussuatsiaq (Evighetsfjorden) er en fjord i Maniitsoq kommune på vestkysten av Grønland. Området rundt fjorden er også kjent for sine høye fjell og isbreer, som er velegnet for fjellklatring og skigåing. Innlandsisen ender opp i fjorden, så flytende isberg er ofte å se. Vestgrønlands høyeste fjell Naparutaq, ligger nord for fjorden, og strekker seg 2.211 moh. Strandreddik. Strandreddik, også kalt strandsennep (latin: "Cakile maritima") er en ettårig plante av strandreddikslekten i korsblomstfamilien "(Brassicaceae)", som vokser langs kysten ved strender. Den er lang og krypende eller svakt oppreist. Strandreddik har forgrenede stilker og lyst blå eller bleklilla blomster. Frøene flyter og spres over havet. Hare og rådyr spiser strandreddiken, og kålsommerfuglens larve lever på den. Strandreddik er krypende og vokser i strandrugbeltet på sandstrender. Planten er rikt forgrenet, har svært smale og kjøttfulle blader som nesten ser ut som bladløse grener. Stengelblad har lange parfliker, ellers er bladene lite iøynefallende. Fargen på stilk og blader er dypt grønn eller blekgrønn, i tørkeperioder med overgang mot gult. Blomstene er blekt blå, blekt lilla eller blåhvite. De har fire små kronblad, lange, med gul blomsterbunn. Blomstene sitter 2–6 stk i en blomsterklase. Blomstringen skjer i juli-september. Om høsten dannes en lang, dypgrønn skulpe som er toleddet med et ofte pilformet eller hornet ytterledd. Underarter. Alle underarter og varianter er ettårige og har svært like utseende. Utbredelse. I Norden vokser strandreddik "(C. maritima)" langs hele kyststrekningen fra Finskebukta til midtre Troms, inklusive hele kysten av Danmark. Det er derimot bare spredte og få forekomster i Bottenviken og langs østkysten av Sverige ned til Stockholms skjærgård. Strandreddik i Norge vokser langs hele kysten fra Svinesund til Boknafjorden, deretter konsentrert om Haugaland, Sunnhordland, utløpet av Sognefjorden, Sunnmøre, kysten av Romsdal, Trondheimsfjorden, Namsos, Bodø, Lofoten, Ofoten og midtre Troms. Mayflies. Mayflies er et norsk pop/rock-band fra Stavanger etablert i 2002. Bandet var en av vinnerne under Zoom i 2003 og ble sendt på en påfølgende landsdekkende Zoom-turné våren 2004. De var også en av finalistene under kåringen av Årets Urørt i 2004. Bandet ga i 2005 ut EP-en "Circus Noir" og året etter albumet "Nothing Left To Steal". Begge på plateselskapet Checkpoint Charlie Audio Productions. Boreslam. Boreslam eller «mud» er en væske som pumpes ned i borekronen via borestrengen under boring etter petroleum. Den har til hensikt å smøre og kjøle ned borekronen, transportere borekaks til havoverflaten, og stabilisere borehullet ved å forhindre kollaps i brønnveggene. Et petroleumsreservoar kan til tider ha uønsket høyt trykk, og for å kontrollere dette benyttes boreslam som et første sikkerhetstiltak i tillegg til utblåsingssikringer. Boreslammets konsistens og sammensetning er dermed avgjørende for å motvirke kraftige utblåsninger og oljebranner, og består som regel av vann/olje, leire og ulike tilsatte kjemikalier. Naparutaq. Naparutaq (Mount Atter) er et fjell i Maniitsoq kommune på vestkysten av Grønland. Fjellet er Vestgrønlands høyeste, og strekker seg 2.211 moh. Det ligger på nordsiden av Kangerlussuatsiaq (Evighetsfjorden). Thomas Cecil, 1. jarl av Exeter. Thomas Cecil, 1. jarl av Exeter Thomas Cecil, 1. jarl av Exeter (født 5. mai 1542, død 8. februar 1623), kjent som baron Burghley fra 1598 til 1605, var en engelsk politiker. Han var eldste sønn av William Cecil, 1. baron Burghley, og halvbror av Robert Cecil. Under Elisabeth Is styre satt han i Underhuset det meste av tiden mellom 1563 og 1593. Han ble slått til ridder i 1575. Ved farens død i 1598 ble han 2. baron Burghley, og tok sete i Overhuset. Fra 1599 til 1503 var han stattholder ("Lord Lieutenant") i Yorkshire. I 1601 ble han utnevnt til ridder av Hosebåndsordenen av dronning Elisabeth. Han ble utnevnt til jarl av Exeter den 4. mai 1605, samme dag som broren Robert Cecil ble utnevnt til jarl av Salisbury. I motsetning til broren ble han ikke minister under Jakob I. Cecil-familien er bl.a. husket for å ha støttet kunstnere som William Byrd, Orlando Gibbons og Thomas Robinson. Thomas Cecil ble gift med Dorothy Neville, datter av John Neville, 4. baron Latimer og Lucy Somerset, som igen var datter av Henry Somerset, 2. jarl av Worcester. De fikk 11 barn, blant dem William Cecil, 2. jarl av Exeter. Jarlen av Exeter er begravet i St Mary's Church i Wimbledon. Enzo Francescoli. Enzo Francescoli Uriarte (født 12. november 1961 i Montevideo) er en tidligere uruguayansk fotballspiller, som la opp i 1997. Han spilte 72 ganger for mellom 1982 og 1997, Klubbkarriere. Han begynte å spille for den uruguayanske klubben Montevideo Wanderers., og spilte i flere år for River Plate i Argentina der han vant fem ligatitler og Copa Libertadores i 1996. Han spilte også for de franske klubbene Racing Club de Paris og Olympique de Marseille samt de italienske lagene Cagliari og Torino. Landslagskarriere. Francescoli fikk 72 landskamper og scoret 15 mål i perioden fra 1982 til 1997. Han spilte under VM 1986 og 1990. Han var med på å vinne Copa América tre ganger med Uruguay (i 1983, 1987 og 1995). Borekaks. Borekaks er knust steinmasse fra sedimentene som under boring etter petroleum transporteres med boreslammet fra borehullet mens man borer brønnen. Kaksen samler seg ofte opp ved plattformers ben og kan inneholde forurensende, oljeholdige stoffer. Geiteryggtunnelen (Hol). Geiteryggtunnelen er en tunnel på fylkesvei 50 i Hol kommune i Buskerud. Tunnelen går mellom Vestredalsvatnet og Vierbotn. Den er 3281 meter lang, og ble åpnet i 1987. Tunnelen har to kuldeporter, en i hver ende. Geiteryggtunnelen (Skien). Geiteryggtunnelen er navnet på en 106 meter lang tunnel på riksvei 36 under rullebanen på Skien lufthavn, Geiteryggen i Skien. Richard zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg. Richard Prinz zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg (fullt navn: "Richard Casimir Karl August Robert Konstantin zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg"; født 29. oktober 1934 i Gießen) er en tysk prins, som er overhode for det tyske fyrstehuset Sayn-Wittgenstein. Han er leder for familieforetaket, som bl.a. eier 13 000 hektar land og har eierandeler i en rekke firmaer. Prins Richard har sete på familieslottet, Schloss Berleburg. Prins Richard ble i 1968 utnevnt til ridder av Elefantordenen. Nathalie zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg. Nathalie Prinzessin zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg (fullt navn: "Nathalie Xenia Margareta Benedikte Prinzessin zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg"; født 2. mai 1975 i København) er en tysk-dansk dressurrytter. Prinsesse Nathalie er yngste datter av prins Richard zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg og prinsesse Benedikte av Danmark. På morssiden er hennes besteforeldre kong Frederik IX av Danmark og prinsesse Ingrid av Sverige. Hun har vært aktiv i hestesport siden tidlig barndom. Hun har bl.a. vunnet gull i det danske dressurmesterskapet (2002) og kommet på 4. plass i verdensmesterskapet (2002). Hun har deltatt i flere Europamesterskap, og var reserve under OL i 2000. Hun deltok i OL i Athen i 2004. Under OL 2008 i Beijing var hun med på det danske laget i dressur som kom på tredje plass etter Tyskland og Nederland. De to andre på laget var Anne van Olst og Andreas Helgstrand. Hun er bosatt på familieslottet, Schloss Berleburg. Hun ble dansk statsborger i 1996. Svein Bjerke. Svein Bjerke (født 15. november 1938 i Oslo), er professor emeritus i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, der han i en tredveårsperiode var ansatt ved Religionshistorisk institutt, en periode som bestyrer. Han tilhørte den første norske gruppen av antropologistudenter, men har siden arbeidet så vel med arkeologiske utgravinger (bl.a. deltager i "The Scandinavian Joint Expedition to Sudanese Nubia" (1965–66) som filologiske tekstanalyser (særlig i magistergradsavhandlingen om det egyptiske munnåpningsritualet) og tradisjonelt antropologisk feltarbeid. Verv. Bjerke har representert det norske religionshistoriske miljøet i "International Association for the History of Religion" (IAHR) og i en årrekke vært medlem av redaksjonsrådet for tidsskriftet "Humanist". Bibliografi. Han mest kjente arbeid er doktoravhandlingen "Religion and Misfortune. Tthe bacwezi complex and the other spirit cults of the Zinza of northwestern Tanzania" (UiO 1975; Universitetsforlaget 1981) basert på feltarbeid fra Tanzania. True Kings of Norway. "True Kings of Norway" (utgitt 2000) er et split album tidligere publisert på 7" EP-er av de fem kjente norske black metal bandene: Emperor, Immortal, Dimmu Borgir, Ancient og Arcturus. Mattesveve. Mattesveve (latin: "Pilocella peleterina") er en 5-20 cm høy, flerårig plante i hårsveveslekten, innen korgplantefamilien "(Astreaceae)". Mattesveve danner matter av blågrønne blad, og dekker bakken som her på strandberg i Hurum. Et kjennetegn for mattesveve er det røde kanten langs ytterkorgen, som er best synlig når blomsten springer ut. Mattesveve har opprett, 5-15 cm lang stengel, og blad som kun står nederst i rosett ved bakken, og er smalt lanseformede. Bladene er 4-7 ganger lengre enn de er brede, og besatt med lange, brune eller hvite hår oppå og hvite eller grå hår under bladet. Bladene har hel rand og ligger på bakken som en "matte". Planten har 1 blomsterkorg, som er 1-3 cm brede. Blomstene blomstrer ikke samtidig, men strekker seg over perioden mai-juli, tidvis ut i august. Blomstene har normalt lys gul farge både på kroner og arr, og en rød stripe på utsiden ute ved kanten. Mattesveve vokser i Norden i vestlige Danmark, samt i hele sørlige Sverige og langs kysten av Norge fra Østfold til Hardangerfjorden. Ellers vokser den spredt i Finland og Finnmark. Den trives på tørr og kalkholdig jord, lynghei, berg, strandlandskap, dyner, skråninger og rasmark. Mattesveve skilles fra den større slektningen hårsveve "(Pilocella officinarumaludosum)" ved at sistnevnte er høyere og ikke minst har en utløper som er 5-30 cm lang, hvilket mattesveve mangler. Geiteryggen tunneler. Geiteryggen tunnel eller Gjeiteryggen tunnel er to jernbanetunneler ved Kravikfjorden på den nedlagte delen av Numedalsbanen, omlag 1,5 kilometer nord for Fossebrekke holdeplass og 500 meter sør for Kravikfjord holdeplass. Slyngsøtvier. Slyngsøtvier (latin: "Solanum dulcamara") er en flerårig plante i søtvierslekten av søtvierfamilien "(Solanaceae)". Den blir 20-200 cm lang, og har forvedet bakkestengel som ligger eller slynger seg, og en øvre plantestengel som er opprett. Hele planten er giftig. Slyngsøtvier på strandberg, Hurum midt i juli. Slyngsøtvier har en klatrende eller liggende, forvedet jordstengel, mens øvre del av stengelen er myk og rød-lilla. Bladene er pilformet eller trekantformet, med inntil fire fliker (pilspisshorn) nærmest bladfestet. Blomstene er blålilla, har 5 kronblad som ofte er bakoverbøyd, og sterkt gul fruktstand med griffel. Bærene opptrer ofte samtidig med blomstringen, og er eggrunde med om lag 5-10 mm lengde. De går fra grønn til sterkt rød i løpet av midtsommeren. Blomstringen skjer juni-august, ofte med forekomst av unge skudd, fullblomstrede kronblad, og bær av ulik modenhetsgrad samtidig på samme plante. Slyngsøtvier trives på karrig grunn, fuktig, nitrogenholdig eller kalkholdig jord, og kan vokse fra sprekker på berg langs havet. Den trives også på sumpmark, i oresump, grøfter, dammer, rundt gårdsbruk, og på rullesteinsstrand. I Norden vokser slyngsøtvier langs kysten og i lavlandet nord til Nord-Trøndelag og indre Bottenviken. Johan Randulf Bull. Johan Randulf Bull (født 29. april 1749 i Stod, Nord-Trøndelag, død 28. februar 1829 i Larvik) var Norges første høyesterettsjustitiarius. Han ble utnevnt i 1814, men startet virket først i 1815 samtidig som Høyesterett startet sin virksomhet. Johan Randulf Bull var av trønderslekten Bull og sønn av Jørgen Andreas Bull og Dorothea Catharina Wandal Randulf (forøvrig oldeforeldre til fiolinisten Ole Bull). Han giftet seg den 19. april 1782 med Mette Johanne Colbjørnsen. Sønnen Georg Jacob Bull ble landets 4. utnevnte høyesterettsjustitiarius. J. R. Bull og sønnen Georg Jacob bodde i Storgata i Larvik i 1820-årene – i en gård som stod på tomta til dagens gamle post- og telegrafbygg (vis-à-vis jernbanestasjonen). Gården var på dette tidspunktet eid av den svenske stat – kong Carl Johan bodde forøvrig her under sitt besøk i Larvik i 1815. Johan Herman Wessel skrev at «det skal kule til en trønder». Det var Bull dette utsagnet var myntet på, da denne en gang fikk en hagl-ladning i skallen, men det skal jo kule til en trønder. De var begge medlemmer av Det Norske Selskab i København. Pieter Stuyvesant. Portrett av Pieter Stuyvesant, malt ca 1660. Pieter Stuyvesant (også nevnt som "Peter" eller "Petrus") (ca 1612 – august 1672) tjenestegjorde som den siste hollandske guvernør av kolonien Ny-Nederland (nederlandsk "Gouverneur van Nieuw-Nederland") i Nord-Amerika fra 1647 og til den ble avgitt til England i 1664. Han var en betydelig figur i byen New Yorks tidligste historie. Stuyvesants bedrifter som guvernør omfattet en stor utvidelse av bosetningen i Ny-Amsterdam (senere gitt navnet New York) bortenfor den sørlige enden av dagens Manhattan. Blant de prosjekter som ble bygget under Stuyvesants administrasjon var den beskyttende muren ved Wall Street, kanalen som senere ble Broad Street, og Broadway. Biografi. Stuyvesant ble født i Peperga i sørlige Friesland i Nederlandene som sønn av minister Balthazar Johannes Stuyvesant, og Margaretha Hardenstein. Året for hans fødsel er ikke kjent, og der har blitt antatt å være 1592, 1602, og 1612. Det siste årstallet har i nyere tid blitt sett på som det mest sannsynlige. Han studerte i Franeker og slo seg sammen med det nederlandske Vestindiske kompani en gang rundt 1635, og var direktør for selskapets koloni i Curaçao fra 1642 til 1644. I april 1644 angrep han den spanskbesatte øya Saint Martin i nordøstlige Karibien, og ble såret. Han reiste tilbake til Nederlandene hvor hans høyre fot ble amputert og erstattet med en trestokk. Tilsynelatende fikk han tilnavnet «Gamle trefot» av sin trefot pyntet med nagler av sølv. I mai 1645 ble han valgt av det nederlandske vestindiske selskapet til å erstatte Willem Kieft som guvernør for Ny-Nederland. Han kom til Ny-Amsterdam den 11. mai 1647. I september 1647 utpekte han et råd med representanter. Han giftet seg med Judith Bayard (ca 1610–1687) i 1645. Hun var født i Nederlandene og var søster av Samuel Bayard fra Amsterdam som var gift med Anna Stuyvesant. Peter og Judith hadde en sønn, Nicholas William Stuyvesant (1648–1698), som ble gift med Maria Beckman, datter av William Beckman. Stuyvesant ble blandet inn i en strid med Theophilus Eaton, guvernør av Connecticut, angående grensesettingen mellom de to koloniene. I 1648 oppsto det en strid mellom ham og Brant Arent Van Slechtenhorst, kommissær for festningen i Rensselaerwyck. Stuyvesant hevdet at han hadde myndighet over Rensselaerwyck til tross for spesielle privilegier som ble gitt til Van Slechtenhorst i henhold til privilegium av 1629. I 1649 marsjerte Stuyvesant med en militær eskorte til festningen Fort Orange og beordret husene til å bli revet ned for å gi bedre forsvar for fortet i tilfelle angrip fra de innfødte amerikanerne. Da Van Slechtenhorst nektet sendte Stuyvesant en gruppe soldater for å gjennomføre hans ordre med makt. I striden som fulgte resulterte i at kommisjonæren opprettholdt hans rettigheter og guvernøren mistet populær støtte. På grunn av denne striden ble Stuyvesant bedt om å reise tilbake til Nederlandene, men Stuyvesant nektet og uttalte: «Jeg gjør som jeg vil!» I september 1650 kom det til et møte mellom kommisjnærene om grensesetting i Hartford, Connecticut. Dette møtet erklærte at «guvernøren har avgitt nok territorier til å grunnlegge femti kolonier hver på åtti kvadratmil». Stuyvesant truet deretter med å oppløse rådet. En ny plan for en styring av koloniene ble satt sammen i Nederlandene og navnet «Ny-Amsterdam» ble offisielt erklært den 2. februar 1653. Stuyvesant holdt en tale ved anledningen hvor han erklærte at hans autoritet forble lik den hadde vært tidligere. Stuyvesant ble nå beordret tilbake til Nederlandene for andre gang, men ordren ble snart trukket tilbake ved erklæringen om krig med England. Stuyvesant forberedte seg på et angrep ved å beordre innbyggerne å grave en skyttergrav fra North River til East River og til å reise festningsmur. I 1653 krevde et møte mellom av fullmektiger fra hver landsby i Ny-Nederland reformer, og Stuyvesant kommanderte denne forsamlingen til å bli oppløst ved å si: «Vi får vår autoritet fra Gud og selskapet, og ikke fra noen få uvitende undersåtter». I 1655 seilte han inn i Delaware River med en flåte på syv fartøyer og omtrent 700 mann. Han erobret stort sett uten kamp og tok den svenske kolonien Nye Sverige under sin besittelse og døpte den om til «Nye Amstel». I hans fravær ble Ny-Amsterdam angrepet av indianere (innfødte). I 1657 lot Stuyvesant, som ikke tolererte full religiøs frihet i religionen, og spesielt tilstedeværelsen av kvekere, Robert Hodgson – en 23 år gammel mann som hadde konvertert til kvekerne og hadde blitt en innflytelsesrik forkynner – bli offentlig torturert. Stuyvesant ga deretter en forordning at enhver som ble funnet skyldig i å skjule kvekere ville bli straffet med bøter og fengselsstraff. Dette førte til en protest fra borgerne i Flushing, Queens, som siden har blitt kjent som «Protesten i Flushing», betraktet av noen som en forløper til bestemmelsen i USAs grunnlov om religionsfrihet i deklarasjon om rettigheter. På Castellokartet, 1660, står Whitehall ut ved dets hvite tak og omfattende hageanlegg I 1664 avga kong Karl II av England til sin bror, Jakob II, en stor traktat av land som omfattet Ny-Nederland. Fire engelsk skip med 450 mann, kommandert av Richard Nicolls, erobret den nederlandske kolonien. Den 30. august 1664 sendte George Cartwright guvernøren et brev hvor han forlangt overgivelse. Han lovte «liv, eiendommer, og frihet til alle som ville bøye seg for kongens autoritet». Stuyvesant singerte en avtale ved sitt "Bouwerij"-hus den 9. september 1664. Nicolls ble erklært guvernør og byen ble omdømt til New York. I 1665 dro Stuyvesant til Nederlandene for rapportere om hans tid som guvernør. Etter at han kom tilbake Amerika tilbrakte han resten av sitt liv på sin gård på sekstito acre utenfor byen som ble kalt for "Store Bouwerie", bortenfor strakte det seg skogsområder til landsbyen Haarlem. Et pæretre som han etter sigende skal ha brakt med seg fra Nederlandene i 1647 forble på hjørnet av 13. gate og 3. avenue inntil 1867 og hadde frukt nesten hvert år. Huset ble ødelagt av brann i 1777. Han bygde også en omfattende herskapsbolig av stein kalt Whitehall. Han døde i august 1672 og ble gravlagt ved St Mark's Church in-the-Bowery i Manhattan, New York. Arv og ettermæle. Stuyvesant hadde stor tiltro til utdannelse. I 1660 er han blitt sitert for å ha sagt at «Ingenting er av større betydning enn en tidlig belæring av de unge». I 1661 hadde Ny-Amersterdam en grunnskole, to fire elementære skoler og lisensierte 28 andre skoler. For å ære Stuyvesants dedikasjon til utdannelse og Ny-Amsterdams rettslig-kulturelle tradisjon om toleranse under Stuyvesant ble Stuyvesant High School i Manhattan navngitt etter ham til tross for hans innledende innvending til ankomsten av en stor gruppe av sefardiske jøder uten selskapets pass fra hollandsk Brasil i 1654. Stuyvesant High School var hovedsakelig en jødisk skole for gutter i all sin tid siden dens grunnleggelse i 1904. Stuyvesant og hans familie var store jordeiere i den nordvestlige delen av Ny-Amsterdam, og navnet til familien er knyttet til Stuyvesant Towns huskompleks og til skolen Stuyvesant High School hvor han huskes som «Pegleg Pete» og et fotballag som kalles for "Peglegs" i hans ære. Denne gården, kalt «Bouwerij» (et hollandsk ord fra 1600-tallet for gård, også benyttet for andre gårder i området) var opprinnelsen for navnet til en gate i Manhattan, Bowery, og et kapell mot Bouweries veg, i dag Stuyvesant Street, som ble utviklet til St. Mark's Church in-the-Bowery. Stuyvesants herskapsbolig på enden av Manhattan ble omdøpt til «Whitehall» av engelskmennene og er bevart i et annet gatenavn i New York; Whitehall Street. Mer beskjedent er Peter Island i De britiske jomfruøyene som også er navngitt etter Stuyvesant i løpet av hollandske vestindiske selskapets administrasjon av dette området. Også navngitt etter ham er grendene Stuyvesant og Stuyvesant Falls i Columbia County, New York, hvor etterkommere fra tidlige nederlandske bosettere fortsatt lever og hvor den hollandske reformerte kirke er fortsatt en viktig del av lokalsamfunnet. Stuyvesant er også kreditert for å ha introdusert te til de amerikanske kolonier. Den siste direkte etterkommer av Pieter Stuyvesant som bærer hans etternavn var Augustus van Horne Stuyvesant, Jr., som døde som en ungkar i 1953 i en alder av 83 år i hans Cass Gilbert-formgitte herskapsbolig på 2 East 79th Street. Rutherford Stuyvesant, en utvikler i New York på 1800-tallet og hans etterkommere nedstammer også fra Pieter Stuyvesant. Imidlertid endret Rutherford Stuyvesant sitt navn til Stuyvesant Rutherford som følge av et testamente. Andre etterkommere av Stuyvesant er blant annet Hamilton Fish, guvernør av New York og Tom Kean, guvernør av New Jersey, og musikeren Loudon Wainwright III, og dennes sønn Rufus Wainwright, også musiker. Etterkommere av Pieter Stuyvesants søster er blant annet kongressmannen James A. Bayard, skuespiller Michael Douglas, og poeten Harry Crosby. I Albany, New York er det et kjøpesenter kalt Stuyvesant Plaza. Stuyvesant Yacht Club er lokalisert på City Island, Bronx, New York. Et sigarettmerke fra American Tobacco het «Peter Stuyvesant» som var populære i Australia, Hellas og Sør-Afrika hvor de var kjent som «Stuyves». Peter Stuyvesant er en betydelig figur i Kurt Weills og Maxwell Andersons musikal fra 1938, "Knickerbocker Holiday", hvor han er skurken i stykket. Han synger den kjente sangen «September Song» i stykket. I teaterproduskjonen ble han portrettert av Walter Huston, og i ganske forskjellige filmutgaven fra 1944 ble han portrettert av Charles Coburn i dennes eneste syngerolle. Jack In The Box. Jack in the Box er navnet på en amerikansk fastfood-kjede grunnlagt i 1951. Kjeden består av over 2 200 restauranter i 19 delstater, med flest i California, fulgt av Texas, Arizona og Washington. Restaurantkjeden ble populær etter en meget vellykket reklamekampanje med figuren «adm. dir. Jack», som var et pingpongball-lignende hode kledd i dress. Reklameinnslagene har som regel et humoristisk preg og handler ofte om at «Jack» fatter forretningsavgjørelser om restaurantkjedens produkter. I tillegg reklamerer mange av innslagene om gratis antenneball med hvert måltid, noe som er med på å øke merkebevisstheten. Disse antenneornamentene kan observeres på mange biler, spesielt på den amerikanske vestkysten. De regnes også som samleobjekter. En historie. "En historie" (utgitt 1997) er den eneste EPen fra det norske viking metal bandet Vanaheim. Nora Louise Ahlberg. Nora Louise Ahlberg (født 23. desember 1952) er en norsk professor (1995–) med ledererfaring fra flere nordiske grunnforsknings- og mer anvendte forskningsmiljøer. Hun er utdannet klinisk psykolog og religionsantropolog men har også studert psykiatri og sosiologi. Utover dette har hun kunstutdannelse fra "Fria Målarskolan" (1972–1975) i Helsingfors og er på grunnlag av sine separatutstillinger invitert medlem av Landsforeningen for Norske Malere (LNM 1978-). Ahlberg er eller har vært ansatt ved universitetene i Oslo (UiO, 1978-), Tromsø (UiTø, 1995-96), Trondheim (NTNU, 1996-2003), Helsingfors (1991–) og Høgskolen i Oslo (HiO, 2003-2004), samt gjesteforsker ved University of Oxford. Hun har ledet tverrfaglige forskningsparaplyer, deltatt i EU-forskning og ansettelser av nordiske toppstillinger på tvers av faggrenser, samt vært en aktiv formidler av minoritetsforskning i forvaltningsmessige sammenhenger, så vel som innen etterutdanning for helse- og sosialfag. Ahlberg er medlem i redaksjonsrådet for "International Journal of Migration, Health and Social Care" og redaktør for "Norsk Tidsskrift for Migrasjonsforskning". Ahlberg er født i Helsingfors, datter av kommerserådet Hugo Wilhelm Ahlberg og Helene Hinnerichsen. I 1978 flyttet hun til Oslo, der hun giftet seg med professor Svein Bjerke. Paret har to barn. 15. etappe i Tour de France 2008. 15. etappe i Tour de France 2008 ble kjørt søndag 20. juli og gikk fra Embrun til Prato Nevoso i Italia. Etappen var 183 km. lang og hadde en HC-kategori-stigning og målgang på toppen av en 1. kategori-stigning. 2. stigning (Colle del Morte). 3. kategori stigning etter 157 km 3. stigning (Prato Nevoso). 1. kategori stigning etter 183 km Eksterne lenker. 15 Stanley Meyers vannbrenselcelle. Stanley Meyers vannbrenselcelle er en innretning som ble oppfunnet av Stanley Allen Meyer fra Grove City i Ohio, USA. Han hevdet at vannbrenselcellen kunne spalte rent vann til grunnstoffene hydrogen og oksygen i en prosess som brukte mindre energi enn tradisjonelle elektrolyse-anlegg. Ifølge Meyer var energimengden hans spaltingsmetode krevde, lavere enn energimengden som ble frigjort ved forbrenning av hydrogen/oksygen-gassen (knallgass). Når knallgass forbrenner er restproduktet rent vann, dermed ville innretningen gi fra seg overskuddsenergi så lenge den var i gang. Dette bryter med både den første og den andre hovedsetningen i termodynamikken, og gjør innretningen til en evighetsmaskin. I 1996 i Ohio ble Meyer dømt for svindel, og måtte betale tilbake pengene investorer hadde skutt inn i prosjektet. Meyer døde den 21. mars 1998 av hjerneblødning. En konspirasjonsteori går ut på at Meyer ble myrdet av krefter som ønsket å stoppe «bilen som går på vann». På tross av at tegningene ligger fritt tilgjengelig på internett, har ingen hittil vært i stand til å konstruere en fungerende vannbrenselcelle. Aracruz Celulose. Aracruz Celulose S.A. er en brasiliansk produsent av cellulose. Det har hovedkontor i São Paulo. Selskapet er verdens ledende produsent av bleket eukalyptuscellulose. Selskapet har to cellulosefabrikker, en i byen Aracruz i Espírito Santo og den andre ved Guaíba i Rio Grande do Sul. Det har også skogselskaper i disse statene, i tillegg til i Bahia og Minas Gerais. Fire hovedaksjonærer kontrollerer selskapets stemmegivende aksjer: Grupo Safra, Erling Lorentzen og Votorantim (hver 28 prosent av stemmegivende aksjer) og BNDES, "Banco Nacional de Desenvolvimento Econômico e Social" (12,5 prosent). Aracruz' preferanseaksjer, som utgjør over halvparten av total utestående aksjer, blir handlet på aksjebørsene i São Paulo (Bovespa), New York og Madrid. Aracruz står i konflikt om landområder med "tupiniquim", et urfolk, og "quilombolo"-samfunn. Miljøvernere mener dessuten eukalyptusplantasjene til Aracruzs forårsaker naturødeleggelser. Øystein Stene. Øystein Stene (født 12. mai 1969 i Trondheim) er en norsk forfatter og regissør. Øystein Stene er utdannet cand.philol. med hovedfag i litteraturvitenskap fra Universitetet i Bergen. Fra 2006 har han vært førstelektor ved Statens Teaterhøgskole på Kunsthøgskolen i Oslo. Fra 1993-95 laget han tegnseriestripen "Thales fra Milet" i Morgenbladet, samlet og utgitt på Universitetsforlaget i 1996. Hans kortfilmer har vært vist på mer enn 20-talls filmfestivaler i inn- og utland, og "Pyramiden" mottok juryens hovedpris på den russiske KROK-festivalen i 2006. Hans romaner preges av sterke fortellerstemmer og en insisterende subjektivitet, karakterene forsøker å virkeliggjøre ulike ekstreme eksistensielle prosjekter. Samtidig griper romanene inn i hverandre, hovedkarakteren fra "Ventemesteren" er bikarakteren i "Skambæreren" og "Nekromantikeren" og vice versa, bøkene utfordrer slik hverandres påstander. Copersucar. Copersucar, "Cooperativa de Açucar e Álcool", er et brasiliansk kooperativ som produserer rørsukker, alkohol og relaterte produkter. Det ble etablert 1. juli 1959 gjennom sammanslåing av tidigere eksisterende organisasjoner. Kooperativet sponset på 1970-tallet formel 1-stallen Fittipaldi. Safra Group. Safra Group er et internasjonalt nettverk av private selskaper kontrollert av Safra familien, som består av banker og finansinstitusjoner, industrivirksomhet og telekommunikasjon. Gruppen opererer i USA, Europa, Midtøsten, Latin-Amerika og Karibia. Safra Group har tallrike ikke-finansielle forgreninger bl. a. i papir- og cellulosesektoren, og et partnerskap har utviklet et av verdens største celluloseprodusent med bleket eucalyptus, Aracruz Cellulose. Selskapsportefølje. Safra National Bank of New York er en ledende New York-bank. Anerkjent som en av USAs solide banker. Kjernevirksomhet er private banktjenester. Bank Jacob Safra – Switzerland er en bank med hovedkvarter i Geneve Sveits. Safra Asset Management Corporation i New York tilbyr rådgivning i forhold til porteføljer av hedgefond. Banque Safra-Luxembourg S.A. er en uavhengig Europeisk bank. Banque Safra-France S.A. er et heleid datterselskap av Banque Safra-Luxembourg S.A. Det er registrert i Frankrike. Banco Safra S.A. er en brasiliansk bank og av Brasils ti største finansinstitusjoner. Banco Safra (Cayman Islands) Limited er et heleid datterselskap av Banco Safra S.A., registrert på Cayman Islands. Kjent som Safra Cayman, institusjonen tilbyr trade-financing service. Safra International Bank and Trust Ltd., en bank registrert på Bahamas, fokuserer på formueforvaltning og rådgivningsservice. Aracruz Celulose S.A., kontrollert av Safra Group sammen med Lorentzen Group, Votorantim Group, og BNDES (Brasils nasjonale utviklingsbank), er verdens største produsent av bleket eukalyptuscellulose med 3.0 millioner tonn per år. Egenkapital og aksjekapital. Gruppen kontrollerer 71.5 milliarder hvorav 36.9 er klientkapital og har 6.3 milliarder i aksjekapital. Garnethill. Garnethill er et område i den nordøstlige delen av sentrum i Glasgow, Skottland. Området er hovedsakelig boligstrøk og ligger på en høyde. I Garnethill ligger blant annet Glasgow School of Art og Skottlands første synagoge (grunnlagt i 1879). "Garnethill" er også tittelen på en romanen fra 1998 av Denise Mina, den norske tittelen er "Døden på Garnethill". Bedford (New York). Bedford er en by i fylket Westchester County, New York, USA. I 2000 var befolkningstallet 18 133. Byen er sentral i fylket og har tre grender som ikke har lagt inn under byen; Bedford Hills, Bedford Village, og Katonah. Biblioteket Bedford Free Library ligger i Bedford ved Village Green. Bedford Hills og Katonah har også biblioteker som er knyttet til samme system. Historie. Byen Bedford ble grunnlagt den 23. desember 1680 da 22 puritanere fra Stamford, Connecticut «kjøpte» seg et skjøte på land som besto av rundt 4,5 km kvadrat, kjent som «Hopp Ground», fra høvding Katonah og flere andre indianere for jakker, tepper, indianersmykker og andre klær. Bedford ble gjort til en del av Connecticut i 1697 da grensene ble forsøkt satt, men da kong Vilhelm III av England utstedte et kongelig påbud i 1700 ble en grensekrangel avsluttet og gjorde Bedford til en del av New York. Byen fungerte som fylkessete for Westchester County under Den amerikanske uavhengighetskrigen etter slaget ved White Plains inntil Bedford ble brent av britene den 11. juli 1779. Etter krigen fikk Bedford et av to seter i fylkesregjeringen, vekslet med White Plains, inntil 1870. Westchesters eldste fylkesbygning er Court House i Bedford Village som ble bygget i 1787 og fornyet på 1960-tallet. Geografi. I henhold til det amerikanske Folketellingsbyrået har byen et totalt areal på 101,9 km², hvor 96,5 km² er landområder og 5,5 km² (5,36%) er vann. Byen grenser i vest til fjellet Mount Kisco, i sør til Armonk, i nord til Lewisboro, og i øst ved Pound Ridge. Landemerker. Bedford har noen få landemerker, de fleste av dem sentrert rundt Bedford Green, en liten stripe av grøntområde i senteret av det historiske distriktet (langs Route 22). Det er en liten kirkegård som går tilbake til byens grunnleggelse, en gammel skole med kun et rom og noen få hus fra kolonitiden som fortsatt blir bebodd og som har hvitmalte vegger og svarte eller grønne vinduslemmer. Langs Route 22 ved Hook Road er det et stort eiketre som er mer enn 300 år gammelt. Demografi. Ved folketellingen i 2000 var det 18 133 mennesker, 5 731 husholdninger og 4 395 familier i byen. Befolkningstettheten var på 486,9 pr. 188,0/km². Det var 6 020 husenheter med en gjennomsnittlig tettet på 62,4/km². Den etniske sammensetningen var 87,5 hvite, 7,12% svarte, 1,98% asiater og 1,36 % fra to eller flere raser. Latinamerikanske var 7,57% av befolkningen, og 0,09 var etniske indianere. Det var 5 731 husholdninger hvor 41% hadde barn under 18 år. 67,5% var ektefeller, 6,9 var en kvinnelig husholdning uten ektemann, og 23,3% var ikke-familier. 18,8% av alle husholdningene besto av enkeltpersoner og 7,6% besto av enslig på over 65 år. Befolkningen var fordelt med 26,4% under alderen 18 år, 6,6% fra 18 til 24, 32,2% fra 25 til 44, 24,5% fra 45 til 64 og 10,3% var 65 år eller eldre. Aldersmedianen var 37 år. For hver 100 kvinner var det 87,3 menn. For hver 100 kvinner som var 18 år eller eldre var det 80,8 menn. Rundt 2,4% av familiene og 4,9% av befolkningen levde under fattigdomsgrensen, inkludert 4,9% av de under 18 år og 3,3% av de på 65 år eller eldre. Senter for internasjonalisering av utdanning. Senter for internasjonalisering av utdanning, tidligere Senter for internasjonalisering av høgre utdanning, (forkortet SIU) er et statlig kompetansesenter. Det er organisert som et statlig forvaltningsorgan med eget styre under Kunnskapsdepartementet. SIU ble sammen med NOKUT opprettet som følge av Kvalitetsreformen. SIU er lokalisert i Bergen og har ca 80 fast ansatte. SIU er finansiert av Kunnskapsdepartementet, Utenriksdepartementet, Norad, Nordisk Ministerråd, EU-kommisjonen og Utdanningsdirektoratet. Forløperen til SIU ble opprettet i 1991 og underlagt Det norske universitetsråd og betjente to program. SIU hadde tidligere ansvar for å profilere Norge som studieland for utenlandske studenter, men dette ansvaret har blitt overført til Norges forskningsråd. Fra 2010 har SIU fått enkelte oppgaver i grunnopplæringen, etter at de i de første fem år kun hadde høyere utdanning som mandatområde. Maiblom. Maiblom ("Maianthemum bifolium"), også kjent som bittekonvall, er en flerårig, jordkrypende plante i konvallfamilien "(Convallariaceae)". Maiblom kjennes på glatte, sterkt hjerteformede, lyse- og mellomgrønne blader. Maiblom blir inntil 20 cm høy og blomstrer i mai-juni. I juli står den tidvis uten både blomster og frukt, men det skal normalt komme runde, sterkt røde bær utover sensommeren. Planten er giftig. Stengelen er brun-rød og krypende, mens bladstilkene er rett oppstigende og ofte framstår med kun bladene. Bladene er sterkt hjerteformede, og dette er plantens viktigste kjennetegn. Den kan minne om en liljekonvall med hjerteblader. Blomstene har 4 hvite kronblad, like mange støvbærere, og blomstene står i opprette klaser på 8-20 stykker over bladene. Om høsten bærer maiblom sterkt røde, kulerunde bær, og bladene blir gulbrune. Utbredelse. Maiblom trives i skog, med skygge eller litt mager jord. Den vokser i barskog, blandingsskog og på hogstfelt, i skogbryn, langs innmark, myr, bekker, kratt og hei. Maiblom vokser i hele Norden unntatt høyfjellet og de fleste områder på Nordkalotten. men selv der er det spredte forekomster helt opp til Finnmark. På Hardangervidda går den opp til 1.160 moh. 203 (tall). 203 er det naturlige tallet tallet som kommer etter 202 og kommer før 204. Det kan også skrives som «to hundre og tre». Skogsvinerot. Skogsvinerot (latin: "Stachys sylvestris") er en flerårig plante av svinerotslekten "(Stachys)" i Leppeblomstfamilien "(Lamiaceae)". Den blir 25-100 cm høy, og er opprett med hjerteformede blad og mørke røde blomster. Skogsvinerot har en karakteristisk, utstående blomsterkrans som er dypt mørke- eller purpurrød. Blomst og blader sett ovenfra. Stengelen er rett oppreist, og tidvis forgreniet, og med mykt hårete stengel. Bladene er hjerteformede og spisst eggrunde, tannete, og med relativt tydelige nervetråder. Skogsvinerot blomstrer i juni-august. Blomstene er mørkerøde, med 12-18 mm lang krone som går over i purpurfarge. Undersiden av kronbladene har hvite tegninger. Lukten av blomsten er ikke god. Utbredelse. Planten trives rundt hager, kulturmark, gårder, skogsveier, på hogstfelt, i løvskog og skogsbryn. Skogsvinerot vokser i Finland og Sverige opp til midt i Bottenviken, og i Danmark over hele landet. I Norge går planten langs kysten nord til troms. Den er sparsom i innlandet og fraværende i høyfjellet – i Gol går den opp til 970 moh. Nicolás Burdisso. Nicolás Andrés Burdisso (født 12. april 1981 i Altos de Chipion i Provincia de Córdoba) er en argentinsk fotballspiller. Han spiller for AS Roma i Serie A i Italia. Klubbkarriere. Burdisso begynte å spille profesjonelt i det argentinske laget Boca Juniors i 1999. Med Boca Juniors vant han to argentinske mesterskap, og tre ganger Copa Libertadores (2000, 2001, 2003). I 2004 gikk han til Internazionale for 3,5 millioner euro, og signerte en fireårskontrakt. 31. august 2006 forlenget han kontrakten til 2009. Med Inter vant han Coppa Italia i 2006 og Serie A i 2006–07. I 2009/2010-sesongen var han på utlån til AS Roma. Landslagskarriere. Burdisso var med på å vinne VM for U20-lag i 2001. 15. mai 2006 ble han tatt ut i troppen til VM 2006 av trener José Pekerman. Han spilte alle tre gruppekampene. Han spilte også for Argentina i Copa América 2007. I'm Alright (album). "I'm Alright" er det niende studioalbumet fra den amerikanske artisten Loudon Wainwright III, utgitt i 1985. Dette er hans tredje utgivelse for plateselskapet Rounder Records, og det ble innspilt i London. Albumet ble produsert av Wainwright og Richard Thompson, som også spilte elektrisk gitar på flere av sangene. Sangen «Screaming Issue», en av Wainwrights få samarbeidsprosjekter, denne gangen med hans andre hustru, Suzzy Roche fra musikkgruppa The Roches, har hverken blitt utgitt på noe samlealbum eller på noen av hans konsertalbum. Den handler om hans da nyfødte datter Lucy Wainwright Roche som siden har opptrådt og spilt inn musikk sammen med ham. Om albumet ikke er Wainwrights aller beste fra 1980-tallet har det likevel flere sterke sanger, blant annet den selvgranskende «One Man Guy», den bitende «How Old Are You», den humoristiske og frenetiske flytte-sangen «Cardboard Boxes» og den selvbiografiske og melankolske «Career Moves». Sangen «Not John» er skrevet i kjølvannet av mordet på John Lennon. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Loudon Wainwright III, unntatt hvor annet er merket. National Alliance. National Alliance en høyreekstrem og seperatistisk organisasjon. Den ble grunnlagt av William Luther Pierce og har sin base i Hllsboro i Vest-Virgina. Selv om organisasjonen er amerikansk, hevder den at den har medlemmer i flere andre land. Medlemskap blir ikke begrenset til statsborgerskap, men på det som oppfattes som hvit og europeisk opphav. National Alliance blir ofte inkludert i lister over nynazistiske grupper, delvis på grunn av deres glorifisering av Adolf Hitler. For eksempel, i en artikkel som ble trykket i organisasjonens magasin, National Vanguard, ble Hitlers 100årsdag behørig markert ved å kalle ham "den største mann i vår æra". Knut Dahl. "Cirkus Merano direktør Knut Dahl" Knut Dahl (født 16. september 1952 i Oslo) er en norsk sirkusdirektør og etablerer av det norske sirkuset Cirkus Merano. Dahl ble historiens yngste sirkusdirektør, da han 22 år gammel hadde sin premiere i Fredrikstad i april 1975. Denne rekorden står fortsatt (pr. 2007). Etter mye kritikk av behandling av sirkusdyr i 2002, gikk Dahl en tøff diskusjonsrunde med Venstreleder Lars Sponheim. Dahl annonserte denne høsten at han ville trappe ned og ta Merano med seg. Etter massiv publikumsstøtte avsluttet han sesongen med å ønske velkommen tilbake neste år. Dogo canario. Dogo canario (FCI #346, provisorisk akseptert) kalles også presa canario og er en molosser av doggetype som stammer fra Kanariøyene (Spania). Opprinnelse og alder. Dogo canario er en hund som stammer fra øyene Tenerife og Gran Canaria i øygruppen Kanariøyene. Mange kynologer mener at dogo canario er et resultat av paringer mellom den lokale hundetypen "majorero" og molossere som ble ført til øyene. Slike paringer førte til at det oppsto en gruppe med mellomstore mastiff-lignende hunder på øyene, som gjennomgående enten var rødbrune eller brindlet i fargen med hvite markeringer. Antallet slike hunder økte kraftig i det 16. og 17. århundre, og det finnes et ukjent antall referanser til dem i de lokale registerene på øyene, der typen i hovedsak nevnes som vakthund og kveghund. På begynnelsen av 1980-tallet var rasen nærmest utdødd, men det fantes noen entusiaster på Tenerife som satte igang et program for å redde kanarihunden. Det ble dannet en raseklubb, og en offisiell standard ble publisert den 24. januar 1986. Historien fra 1940-tallet viser til at rasen kan ha blitt brukt som kamphund, men omfanget er ukjent. Hovedsakelig ble hunden brukt som gårdshund og til hjelp for slaktere. Presa canario. Det eksissterer også en hund som kalles "presa canario", men det hersker uenighet omkring hvorvidt dette er samme hund eller ikke. Presa canario har en annen rasestandard enn dogo canario i hjemlandet, blant annet med maksimalvekt. Sort utfarging tillates også av spanske myndigheter, som ikke anerkjenCecsy 21. jan 2009 kl. 22:13 (CET)ner dogo canario som en opprinnelig spansk hunderase. Presa canario mangler imidlertid internasjonal anerkjennelse av FCI, men den anerkjennes lokalt i Spania av Real Sociedad Canina de España (RSCE), som er medlem i FCI, og Federacion Cinologica Española (FCE). Begge er private organisasjoner som er lovlig aksepterte som stambokregistre av det spanske landbruks-, fiskeri- og ernæringsdepartementet (Ministerio de Agricultura). Det betyr i praksis at både RSCE og FCE kan stambokføre hunderaser i henhold til spansk lov om opprinnelse ("Libro de Origines Espanol" eller "LOE"). RSCE aksepterer imidlertid både dogo canario og presa canario, men som to forskjellige raser. Dette er ikke i samsvar med spanske myndigheters syn, noe som har ført til en delikat situasjon mellom RSCE og departementet i hjemlandet. Ministerio de Agricultura har sendt RSCE en om forholdet. Mange mener at dogo canario og presa canario er varianter av samme hund, men siden ingen av dem har en egen DNA-profil, lar det seg vanskelig dokumentere i øyeblikket. Noen mener også at alano (med opprinnelse fra den iberiske halvøya) er en variant av samme hund, men den aksepteres som en selvstendig rase av spanske myndigheter. I Norge har dogo canario og presa canario hver sin raseklubb, men kun Norsk Dogo Canario Klubb aksepteres (av naturlige grunner) av NKK. Utseende, anatomi og fysikk. Dogo canario er en glatthåret, meget stor og muskuløs hund med atletisk kroppsbygning. Pelsen har meget stive, grove dekkhår som ligger glatt til kroppen, som ellers mangler underull (noe underull kan forekomme på halsen og baklårene). Når hunden er allert dannes det rynker i pannen. Huden er tykk og elastisk, halshuden løs. Halen bæres hengende og kan rekke til hasene. I mange land er det vanlig med ørekupering, men dette er forbudt i Norge. Alle fargenyanser av brindlet tillates (fra varm mørkebrun til blond eller blekgrå). Alle nyanser av brun (fra rødbrun til sandfarget) tillates. Hvite markeringer i brystet, nakke/strupe, frambena og tærne på bakbena tillates, men bør vøre minimale. Hannen skal i følge rasestandarden veie minst 50 kg og ha en skulderhøyde på 60-65 cm. Tispa skal veie minimum 40 kg og ha en skulderhøyde på 56-61 cm. Rasestandarden tolererer +/- 1 cm i mankehøyde på rasetypiske individer. I henhold til FCIs rasestandard eksiterer det ingen øvre vektgrense for dogo canario. Presa canario skal imidlertid ifølge spanske myndigheter veie 45-57 kg som hann og 40-50 kg som tispe. I tillegg aksepteres altså fargen sort. Bruksområde. Rasen er en utmerket brukshund med en rekke egenskaper, blant annet som vakthund. Den kan dessuten bli en god familiehund for erfarne hundefolk. Lynne og væremåte. Dogo canario er normalt rolig innendørs, men den passer best til erfarne hundeeiere. Hundene går godt overens med barn og er av en veldig lojal type. Hundene kan være noe skeptiske til fremmede og har et sterkt vokterinstinkt. Dogo canario kan være dominant overfor andre hunder av samme kjønn og noen ganger også mot motsatt kjønn, av denne grunn er det viktig at de sosialiseres fra tidlig alder. Filtkongslys. Filtkongslys ("Verbascum thapsus") er en toårig plante i kongslysslekta i brunrotfamilien (tidligere i den store maskeblomstfamilien) som vanligvis blir fra 30 cm til 150 cm høy. Tre rette pollenbærere øverst og to krokforma, hårløse nederst skiller arten fra andre kongslysarter. Tydelige vinger i forlengelsen av bladene ved overgangen til blomsterstanden og et hvitt, tykt og mykt filtdekke over det hele er karakteristisk. Beskrivelse. I løpet av det første året danner planta en stor bladrosett med inntil 40 cm lange blader. Bladene er lyst grønne eller mellomgrønne og dekka med den tette behåringa som har gitt arten dens navn. Det andre året blomstrer planta med normalt en eneste, kraftig og ugreina blomsterstengel. Ved bakken er bladene liggende eller svakt nedoverbøyde, mens de oppover stengelen blir stadig mer opprette. Bladene går helt opp til blomsterstanden, men her er de små og lite iøynefallende, og går i ett med de karakteristiske vingene langs blomsterstilken. Vingene på store individer kan være over 1 cm brede. Blomstringen skjer fra juli til september. Blomstene sitter i en tett klase som er sammensatt av knipper på 2-5 kortstilka blomster. Blomstene har en sterkt gul, samblada krone der kronflikene er skilt langt ned slik at det kan se ut som det er fem frie kronblader. Blomsterkrona er normalt 15-25 mm i diameter. Filtkongslys blomstrer ikke nedenfra og opp i blomsterstanden, slik som revebjelle og geitrams, men mer tilfeldig rundt omkring i blomsterstanden. De fem pollenbærere har røde eller rødoransje pollenknapper. Pollenbærerne er av to typer: De tre øvre er rette og hvitehåra med nyreforma pollenknapper. De to nederste støvbærerne er lengre, bøyde, nærmest hårløse og har langstrakte pollenknapper. De to bøyde pollenbærerne kan være ca 10 mm lange. Arr og griffel er grønt. Utbredelse. Filtkongslys vokser på lysåpne steder med noen grad av forstyrrelse, som berg, tørrbakker, veikanter og hogstflater. I Norge er filtkongslys ganske vanlig på Østlandet og i fjord og dalstrøk nord til Snåsa med registrert høyderekord på 960 moh. Filtkongslys er en gammel klosterplante og ble mye dyrket som legeplante i middelalderen. Man kjenner til at den ble brukt ved klostre i Danmark på den tiden. Planten har vært brukt som middel mot sykdommer i luftveiene, mot skabb og forskjellige utslett. Blomsterstengelen ble dyppet i tjære og brukt som fakkel. Frøene er giftige og de bør ikke brukes. I Agder vet man at filtkongslys ble dyrket i mange gamle hager. Planten er veldig hardfør og dyrkes fortsatt idag som staselig prydplante i selskap med andre høyreiste to-åringer, som Revebjelle og Dagfiol. Filtkongslys formeres ved frø om høsten og den kan trives i de fleste jordtyper, men den vil helst ha sol. Det er ikke uvanlig å se filtkongslys innplantet i norske hager og hvis blomsten kuttes ned rett etter blomstring kan den bli flerårig. Lucien Rebatet. Lucien Rebatet (født 15. november 1903 i Moras-en-Valloire i Drôme, – død i 1972 i Moras-en-Valloire) var en fransk forfatter, journalist og intellektuell. Han er kjent som en eksponent for fascisme og voldsom antisemittisme. Bernt Wilhelm Schenck. Bernt Wilhelm Schenck (født 1798, død 1820), norsk botaniker. Sønn av regimentskirurg Johan Henrik Schench og Karen Margrethe Rønning i Christiania. Skolegang. Schenck ble i 1808 satt i Christiania katedralskole, der han fikk gode karakterer i alle fag. Han utmerket seg spesielt i botanikk, og i karakterprotkollen kunne hans lærer Martin Richard Flor notere at Schenck var «[d]en første [ie. fremste] Discipel i Skolen jeg har havdt». Studier. Schenck utmerket seg ikke til universitetets første eksamener, men for å kunne følge botanikkforelesningene valgte han, som det heter i universitetsmatrikkelen, medisinen som «Brødstudium», og «dyrkede derhos Botaniken med en sjælden Iver». Hans interesse for faget drev ham ofte ut på små botaniske ekskursjoner i områdene rundt byen, og hans venner mente at det var disse utfluktene som var grunnen til at han pådro seg en dødelig lungesykdom, trolig tuberkulose. Ved universitetet fattet naturhistorieprofessoren Jens Rathke og botanikklektoren Flor intersse for Schenck. Rathke hadde i sin tid studert dyre- og plantelivet på Madeira, og fikk ordnet det slik at Schenck kunne følge i hans fotspor: «En Ven af mig her en Student Schenck, ret flink Naturforsker, er gaaet i denne Tid til London, for derfra at komme til Madera, hvor han skal opholde sig nogle Maaneder; desværre ikke blot for sin Videnskab, men for at komme sig af en fatal Bryst Svaghed», skriver Rathke til professor Jens Wilken Hornemann i København. Han introduserte Schenck for det danske botaniske miljøet, og skaffet ham endog en invitasjon til den store botanikeren Niels Hofman Bangs gods Hofmansgave. Det ble intet av reisen. Karriere. Da naturfagslæreren ved Krigsskolen, Martin Richard Flor forlot sin stilling i 1817 for å motta et lektorat ved Botanisk hage (Oslo), anbefalte han Schenck som sin ettermann. «16de August blev derpaa Student Bernt Schenck constitueret som Lærer i Naturhistorie med 60 Species aarlig for 7 Timers ugentlig Undervisning,» skriver Fredrik Sinding Larsen. «Senere i 1818 var Student Schenck permitteret af Helbredshensyn; han vendte tilbage om Høsten og underviste indtil April 1819; da han imidlertid fremdeles var sygelig, blav han 23de April paa Ansøgning entlediget paa ubestemt Tid for at reise til London og de Canariske Øer. Samtidig antoges Student Bock [Chr. Boeck], efter Anbefaling af Professor Rathje [J. Rathke], til midlertidig Lærer i Naturhistorie; Bock forestod denne Undervisning indtil Schenck i Slutningen af September vendte tilbage uden at have realiseret sine Reiseplaner. Den 24de December 1819 blev Schenck derpaa efter Ansøgning entlediget fra Lærerstilling fra 1ste Januar 1820 at regne, idet det samtidig bestemtes, at den for Læreren i Naturhistorie hidtil stipulerede Gage indtil videre skulde beregnes som besparet.» Død. På sensommeren 1819 så ting ut til å gå bedre. I et brev til sin venn Christian Boeck forteller Schenck selv om en lystig sensommerkveld. «Jeg blev i Aften narret til at dandse en lille Facon», innrømmer han, «og morede mig forresten godt». Men det varte ikke lenge før han igjen ble svært syk. Han døde 22 år gammel den 15. mars 1820. «Siden din sidste inderlig kiære Skrivelse», forteller Rathke i et brev til Hofman Bang, maatte jeg miste den unge haabefulde Naturkyndige Schenck som døde af Brystsvaghed... Jeg forelæste ham din venskabelige Indbydelse for at lade ham nyde den barnlige Glæde som Udsigten at komme til Dig foraarsagede ham, da han nød den Lykke som dette Slags Sygdom medfører at leve i Haabet til sidste Aandedret». Schencks betydning. Året 1820 ble et vanskelig år for botanikken i Norge. Først døde Martin Richard Flor, som hadde fått den tidlig avdøde professor Christen Smiths plass ved Universitetet. Tre uker senere døde Schenck, som man ønsket skulle få den plassen Smith hadde vært tiltenkt i vitenskapshistorien. Nettopp dette står skrevet som et hedersminne i universitetsmatriklen: «Han døde, beklaget af alle dem, der kjendte ham, og ventede ved ham engang i Tiden at see det Tab afhjulpet, som Universitetet led ved dets botaniske Docents, Professor Christen Smiths alt for tidlige Død». Bernt Wilhelm Schenck huskes i likhet med Christen Smith mer for hva han kunne ha oppnådd om han fikk leve, enn for hva han faktisk utrettet. Han var imidlertid sammen med Baltazar Mathias Keilhau, Christen Heiberg, Christian Boeck, Niels Henrik Abel grunnlegger av en krets av «talentfulde unge Studerende», som etter hans død konstituerte seg til Den physiographiske Forening, og som siden utviklet seg til Det Norske Videnskaps-Akademi. Veitistel. Veitistel (latin: "Circium vulgare") er en toårig plante i tistelslekten "(Circium)" av korgplantefamilien "(Asteraceae)". Veitistel blir 30-150 cm høy, og blomstrer fra juli til september. Blomstene er sterkt purpurrøde eller klar-lilla. Veitistel er forgreinet og har en v-form med mange grågrønne stilker. Veitistel kjennes blant annet på det svært regelmessige kurvbegeret med jevne, utstående pigger. Her ser vi at helt ferske blomster er gule ved gjennombruddet fra begeret. Veitistel har grågrønn, stikkende og forgreinet stengel, og parstilte, annethver motsatte blader som er flikete med pigger. Stengelen har vingekanter som danner tornemønster, og lange, lyse pigger. Bladene er eggerunde eller lansettformede med dype fliker. Bladene er delvis nedstående og har også gule, spisse torner. Begeret (korgen) er ovalt eller klokkeformet, med jevne og regelmessige utstående pigger på hvert korgdekkblad. Korgdekkbladene er grågrønne. Blomsterstanden på korgen springer ut med grønngul farge, men blirraskt purpurrød eller lilla. Hvite blomster er svært sjelden. Korgen er 3-5 cm i diameter, men planten har som regel på samme tid korger av ulik modenhetsgrad og størrelse. Det sovjetiske krigsminnesmerket (Treptower Park). Sovjetisk 1-rubel minnemynt, preget i 1965 Det sovjetiske krigsminnesmerke i Treptower Park i Berlin er en militærkirkegård som også fungerer som krigsmonument. Arkitekten bak minnesmerket var den sovjetiske Jakov Belopolsky. Monumentet er reist for å minnes 7 000 av de 80 000 sovjetiske soldatene som falt i slaget om Berlin i april-mai 1945. Det ble åpnet den 8. mai 1949, på dagen fire år etter at den annen verdenskrig sluttet. Anlegget var det sentrale krigsmonumentet i DDR. Monumentet må ikke forveksles med det sovjetiske krigsminnesmerket i Tiergarten, bygget i 1945, eller det sovjetiske krigsminnesmerket i Schönholzer Heide i Pankow. Oppbygging. Fokuset i minnesmerket er et monument av den sovjetiske skulptøren Jevgenij Vutsjetitsj (russisk: Евгений Викторович Вучетич): en 12 meter høy statue av en sovjetisk soldat med sverd som holder et barn, stående over et ødelagt hakekors. Inspirasjonen for statuen var den sovjetiske soldaten Nikolaj Masalov (1922–2001), som 30. april 1945 skal ha funnet en liten, tysk pike vandrende nær Potsdamer Platz under slaget om Berlin og bragte henne i sikkerhet. Til tross for rykter om at historien var sovjetisk propaganda (blant annet brukte en journalist et annet navn på pikens redningsmann), så eksisterer det offisielle dokumenter som bekrefter minst fem episoder der sovjetiske soldater overleverte tyske barn til barnehjem under slaget om Berlin. Ved statuens fot er det et lite rom med mosaikker, der det er vanlig å legge ned kranser. Foran statuen er det et område omgitt av 16 steinsarkofager, en for hver av de 16 sovjetrepublikkene, med relieffer av militære scener og sitater fra Josef Stalin. Disse sitatene er på tysk på den ene siden og russisk på den andre. Området er det siste hvilested for 7 000 soldater fra Den Røde Arme. Det ligger 1000 menn begravet under hver av de fem grønne plenene midt i anlegget og 2000 menn begravet under statuen av den sovjetiske soldaten med sverd. Ved den motsatte enden av det sentrale området i forhold til statuen er det en portal bestående av to stiliserte sovjetiske flagg av marmor hentet fra Adolf Hitlers ødelagte Rikskanselli. (Øvrig marmor fra bygningen ble brukt i byggingen av U-bane stasjonen Mohrenstraße, som lå ved siden av det tidligere kanselliet.) Flaggene er flankert av to statuer av knelende soldater. Bortenfor flaggmonumentene er det annen skulptur av Moderlandet som gråter over tapet av sine sønner. De senere år har anlegget gått igjennom en grundig renovasjon. I 2003 ble hovedstatuen fjernet og sendt til øya Rügen for oppussing. Den ble satt tilbake 4. mai 2004. Østersjøreddik. Østersjøreddik (latin: "Cakile maritima" ssp "baltica") er en ettårig plante av strandreddikslekten i korsblomstfamilien "(Brassicaceae)", som vokser langs kysten og mest i brakkvann. Den er lang og krypende eller svakt oppreist. Østersjøreddik har forgrenede stilker og lyst blå eller bleklilla blomster. Frøene flyter og spres over havet. Planten er rikt forgrenet, har svært smale og kjøttfulle blader som nesten ser ut som bladløse grener. Stengelblad har lange parfliker og er 1–2 ganger parflikete. Bladene har også spredte, lange småfliker. Fargen på stilk og blader er dypt grønn eller blekgrønn, i tørkeperioder med overgang mot gult. Blomstene er blekt blå, blekt lilla eller blåhvite. De har fire små kronblad, lange, med gul blomsterbunn. Blomstene sitter 2–6 stk i en blomsterklase. Blomstringen skjer i juli-september. Om høsten dannes en dypgrønn skulpe som er toleddet med et nedre skulpeledd som har to nedad-pekende horn. Underarter. Alle underarter og varianter er ettårige og har svært like utseende. Utbredelse. I Norden vokser Østersjøreddik langs hele kyststrekningen fra Finskebukta til Østlandet, inklusive hele kysten av Danmark. Nordsjøreddik. Nordsjøreddik (latin: "Cakile maritima" ssp "integrifolia") er en ettårig plante av strandreddikslekten i korsblomstfamilien "(Brassicaceae)", som vokser langs kysten i strandsonen. Den er lang og krypende eller svakt oppreist. Nordsjøreddik har forgrenede stilker og lyst blå eller bleklilla blomster. Frøene flyter og spres over havet. Planten er forgrenet, har svært smale lansettformede blader som er svakt flikete og bredest ytterst. Bladene er tidvis flikete spatelformet og kjøttfulle (sukkulente). Fargen på stilk og blader er dypt grønn eller blekgrønn, i tørkeperioder med overgang mot gult. Blomstene er blekt blå, blekt lilla eller blåhvite. De har fire små kronblad, lange, med gul blomsterbunn. Blomstene sitter 2–6 stk i en blomsterklase. Blomstringen skjer i juli-september. Om høsten dannes en lang, dypgrønn skulpe som er toleddet med et nedre skulpeledd som mangler horn. Underarter. Alle underarter og varianter er ettårige og har svært like utseende. Utbredelse. I Norden vokser Nordsjøreddik langs vestkysten av Danmark og i Norge langs kysten fra Mandal til Fræna. Ishavsreddik. Nordsjøreddik (latin: "Cakile maritima" ssp "islandica") er en sjelden, ettårig plante av strandreddikslekten i korsblomstfamilien "(Brassicaceae)", som vokser langs kysten i strandsonen på havstrand med sand. Den er 10-55 cm lang og krypende eller svakt oppreist. Ishavsreddik har forgrenede stilker og lyst blå eller bleklilla blomster. Frøene flyter og spres over havet. Planten er forgrenet, har svært uregelmessige blader, og disse er da brede, spatelformede og dypt parflikete. Bladene er det viktigste kjennetegnet for å skille den fra de andre strandreddikene. Langs stilken er det ellers skulpene som er iøynefallende, ikke bladene. Om høsten dannes en 15-20 mm lang, dypgrønn skulpe som er toleddet med et lite, nedre skulpeledd som mangler horn. Blomstene er blekt rosa, eller hvit-rosa. De har fire små kronblad, lange, med gul blomsterbunn. Blomstene sitter 2–6 stk i en blomsterklase. Blomstringen skjer i juli-september. Underarter. Alle underarter og varianter er ettårige og har svært like utseende. Utbredelse. I Norden vokser Ishavsreddik langs de moderat arktiske kystene – i Finnmark, Troms, Nordland, Island og Færøyene. Den finnes dog ikke på Svalbard. Blåfjærslekten. Blåfjærslekten ("Polygala") er en slekt i blåfjærfamilien i ordenen Fabales. Den omfatter ca. 30 arter. I Norge vokser tre arter av blåfjær. For en utvidet fylogeni (slektskapsforhold), se Blåfjærfamilien. Gullregn. Gullregn ("Laburnum anagyroides") er løvfellende tre eller busk som dyrkes som prydplante og som forviller seg noen steder i Norge. Gullregn er svært giftig og i verste fall dødelig. Christine Istad. Christine Istad (født 8. april 1963 i Sverige) er en norsk billedkunstner, kanskje mest kjent for sine multimediale verk der fotografi og video vises samtidig. Hun er datter av grafiker Lars Christian Istad og søster til skulptør Peder Istad, oppvokst i Molde og i dag bosatt i Høvik. Hun studerte ved Manger Folkehøgskule (1981–82), Strykejernet kunstskole i Oslo (1982–83), Parsons School of Design i New York City (1983–84) og Westerdals School of Communication reklameskole i Oslo (1985–87), og har hatt nasjonale og internasjonale utstillinger siden 1999. Utover flermedial kunst kombinerer hun også med musikk, blant annet Arve Henriksens trompet og stemme. Etter flere studiereiser til Japan ble hun festivalkunstner ved Moldejazz 2008. Yongling-mausoleet. Yongling-mausoleet er et keiserlig mausoleum fra det kinesiske Qing-dynastiets tid (1644–1911). Det ligger ved foten av Qiyuan-fjellet, nordvest for byen Yongling i det autonome mandsjufylket Xinbin i provinsen Liaoning. Begravd i dette mausoleet er Nurhacis, det vil si Taizu-keiserens, fjerne forfader, oldefar, bestefar, far, onkler og koner. Opprinnelig var mausoleet kalt Xingjingling'". Det ble bygd i 1598, det vil si under den senere del av Ming-dynastiets tid. Det ble ombygd en rekke ganger under Qing-tidens Kangxi- og Qianlong-keisere. Mausoleet er omgitt av murer og består av forhall og det som kalles kvadratbyen ("Fangcheng") og skattkammerbyen ("Baocheng"). Foran forhallen står det en rød seremoniell port som vender mot fire paviljonger som står på rekke. I disse paviljongene er det minnesteler som forteller om de fire nevnte forfedres levned. Nord for paviljongene er kvadratbyen med hovedhallen, Qiyun-palasset. Dette er den mest forseggjorte delen av hele anlegget. Bak palasset ligger skattkammerbyen med mausoleer mot øst og mot vest. Vignett (typografi). Vignetter fra Poetica og Adobe Wood Type, 60 pt. Vignett (fra fransk, "liten vinranke") er et lite bilde eller et typografisk element som utsmykker bøkers tittelside, kapittelslutt o.l. En vignett kan også referere til presentasjonsplakaten på film eller i tv-program. Milan Channel. Milan Channel er en abonnement basert kanal, dedikert til den italienske fotballklubben AC Milan. Kanalen tilbyr Milan-fans eksklusive intervjuer med trenere og spillere, kamper, repriser fra Serie A, Coppa Italia, Champions League og fotballnyheter. Liu Qi. Liu Qi (kinesisk: 刘淇, pinyin: "Liú Qí", født i november 1942 i Wujin i Jiangsu i Kina) er leder det kinesiske kommunistpartis avdeling i den kinesiske hovedstaden Beijing. Hans tittel er komitésekretær for kommunistpartiet i byen. Han er også medlem av Politbyrået for sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti. Han betraktes som medlem av «Shanghaiklikken». Han ble utdannet ved den metallurgiske avdeling ved Beijings institutt for jern- og stål-ingeniører. Han var borgermester av Beijing fra 1999 til 2003. Hans etterfølger ble Meng Xuenong, som i sin tur ble erstattet av Wang Qishan etter utbruddet av SARS-epidemien. Liu Qu var også leder for komiteen som forberedte Beijing søknad om de olympiske leker i 2008, og ledet deretter organisasjonskomiteen for forberedelsene av lekene. Mutianyu. Mutianyu (kinesisk: 慕田峪, pinyin: "Mùtiányù") er en sektor av den kinesiske mur i nærheten av den kinesiske hovedstad. Den befinner seg i fylket Huairou ca 70 km nordøst for Beijing. Mutianyu-sektoren av muren er knyttet til Juyongguanpasset i vest og Gubeikou-porten i øst. Den er en av de best bevarte sektorer av den store kinesiske mur. Dette stykket av muren ble først anlagt på midten av 500-tallet under Det nordlige Qi, Mutianyu-sektoren er dermed eldre enn sektoren ved Badaling, som ligger nærmere Beijing og er et mye mer besøkt utfluktsmål for tusister. Under Ming-dynastiet fikk dette avsnittet så en ny og kraftigere mur, med den gamle muren som fundament, under tilsyn av general Xu Da. I 1404 anla man et passeringspunkt i et pass mer. I 1569 ble muren igjen omgygd og styrket, og det er den som nå står. Selv om man også har restaurert muren her, er dette det avsnittet hvor den gamle Ming-muren er best bevart. Buren er for det meste av granitt, og er 7-8 meter høy og er 4-5 meter bred på toppen. Sammenlignet med andre sektorer av muren, har Mutanyu-stykket en rekke unike særtrekk. Vakttårnene er plassert særlig tett. På edt strekk på 2.250 meter er det 22 vakttårn. Både indre og ytre parapet har skyteskår, slik at man lett kan avfyre skudd mot angripere også fra sør. Dette er et meget sjeldent syn ellers langs muren. Mutanyupasset bevoktes av tre vakttårn; et stort i midten og to mindre på hver sin side. Anleggsmåten og forbindelsen mellom de tre tårnene er særlig spesielle for muren her. Denne delen av muren er omgitt av skoger; over 90 prosent av området langs muren er skogkledt. Sektoren er åpen for besøkende; lettest adkomst opp, og ned, er ved en taubane. Man kan dessuten komme seg ned med vogner som går på spor ned fjellsiden. Landsbyen Mutianyu under muren er blitt utropt av myndighetene til en modellandsby, på grunn av sitt glasshåndverk og turismen. Blåfjær. Blåfjær (latin:"Polygala vulgaris") er en vakker flerårig plante i blåfjærslekten, som inngår i Blåfjærfamilien "(Polygalaceae)". Den blir 10-25 cm høy og er oppreist med dypt blå blomster som har gulhvite fargekombinasjoner. Blomsten har smale, lansettfargede blader. Blåfjær har dypblå eller lilla blomster, men frøkapslene er gulhvite og minner om høsten om et lite kornaks. Nærbilde av blomstene, som har 3 nesten sammenvokste kronblad. Blåfjær danner sparsomme bestander, og trives spredt inne blant høyt gress. Planten blomstrer i juni-september, og har maurspredning av frøene. Beskrivelse. Blåfjær har en tynn, opprett stengel som er ugreinet, og som nederst er rødbrun og ofte forvedet. Planten kan klatre langs rette berg, men er overveiende oppreist. Bladene er mørkt grønne, skruestilte og slanke, og jevnt fordelte oppover stilken. Bladformen er lang og smal med 1-2 cm lange lansettformede blad, hvor nervetrådene har nettstruktur. Blomsterstanden er en vertikal klase ("aks") med 5-30 blomster, og støttebladene er kortere enn de grønngule knoppene. De 5 begerbladene er smale og grønne eller grønngule, og de to øverste likner korte kronblad. De 3 kronbladene er 5-8 mm lange, og har dypt blå eller blålilla farge, ytterst sjelden blå-hvit (ssp "oxyptera"). Klart blå blomster er derimot overveiende dominerende og definerer varianten ssp "vulgaris". De 8 støvbærerne sitter i to grupper. Om høsten framtrer frøkapselen med tydelig arr, og frøene er hårete med hvite vedheng. Stengelen minner om høsten om et lite kornaks, fordi de gjenværende frøbærerne da ser ut som gulhvite eller gulbrune korn. Utbredelse. Blåfjær trives på tørr eller delvis fuktig mark, i enger og kulturbeite, nær gressplener, skråninger, slåttemark, kysthei, dyner, og langs vei og sti. I Norden er planten vanlig på sørvestspissen av det sørligste Finland, i Sverige opp til Gävle og Karlstad, og i hele Danmark. I Norge vokser blåfjær i innlandet langs elvedaler og kysten fra svenskegrensa og opp til Bodø, samt i ytre Lofoten. Norske Patentingeniørers Forening. Norske Patentingeniørers Forening (NPF) er en interesseorganisasjon for norske patent- og varemerkefullmektiger. Foreningen ble stiftet i 1936. Siden det etter loven ikke stilles andre krav til en norsk patentfullmektig enn at man har bosted i Norge, så har NPF satt sine egne kriterier for medlemskap. Det kreves således utdannelse på sivilingeniørnivå eller juridisk embetseksamen. Dessuten kreves det at man har hatt utdannelsesrelevant praksis i minst 7 år, derav minst 5 års praksis i et patentkontor. NPF har de siste årene hatt et jevt stigende medlemstall til 95 (pr. 2008). NPF er kollektivt medlem av Fédération Internationale des Conseils en Propriété Industrielle (FICPI), som er en verdensomspennende interesseorganisasjon for patentfullmektiger med medlemmer i over 80 land. Eksterne lenker. Patentingeniør Norwegian Grand Prix. Norwegian Grand Prix (NGP) er navnet på de norske løpene i verdensmesterskapet i Class 1 offshore. Båtene. «Victory 1», vinner av NGP 2009 Class 1 er den største klassen innen offshore båtrace. Båtene er alle katamaraner med lengde mellom 42 til 46 fot. Minimum vekt skal være 4800 kg, og bredden er ca 3,5 meter. De har alle 2 motorer som hver utvikler maks 930 hk. Båtene har en toppfart på ca 250 t. Arrangørbyer. NGP har vært arrangert i Arendal (siste gang 2011), Trondheim (2005) og Oslo. Larvik var planlagt som arrangørby i 2012 under navnet Scandinavian Grand Prix, men ble avlyst grunnet manglende finansiering. Norwegian Grand Prix - Arendal. «Spirit of Dubai 7» i 2010 Første gang det ble avholdt Norwegian Grand Prix i Arendal var i 1994. Det ble holdt NGP i byen hvert år frem til 2001. Løypa gikk i disse årene rundt øya Tromøy. Løypa var meget utfordrende med åpent farvann på utsiden og rolig farvann på innsiden. Dette gjorde at en oppnådde høy fart på innsiden og dramatikk på utsiden. I 1999 sank en båt mens en annen tok fyr og brant opp. Løypa ble kjørt 7 runder. Det var opphold i Arendal fra 2001 til 2006 da NGP kom tilbake. Det ble da lagt opp ny løype, etter krav fra rettighetshaverne (IOTA). Det var ønskelig med en mere publikumsvennlig løype. Den nye løypa gikk fra Tromøysund ut Galtesund hvor båtene vendte og kjøre inn igjen. Løypa ble kjørt 13 ganger, noe som gjorde at publikum i Arendal sentrum fikk se båtene passere 25 ganger. Det var fare for at 2009 ble siste gang NGP ble holdt i Arendal, da planleggingen av en kunnskapshavn i havnområdet hvor offshorebåtene og VIP-telt med mere er, kunne føre til at det ikke blir nok plass til NGP. Stavanger er allerede nevnt som en erstatning. Ordfører Torill Rolstad Larsen i Arendal mente at det allikevel skal være mulig å avholde fremtidige race i Arendal, på tross av utbygging av kunnskapshavnen. Tirsdag 9. september 2008 ble det kjent at NGP har skrevet en avtale med arrangørene av Offshore-VM for 5 år videre med race i Arendal, med opsjon på ytterlige 5 år. «Foresti & Suardi - Roscioli Hotels 8» i 2009 Racet i 2009 ble holdt fra 17.- til 19. juli. Ordføreren lovet å hjelpe NGP så godt hun kan fremover. Nytt fra 2009 er at alle båtene har eksosen ned i vannet, slik at støyen reduseres fra 120 til 100 desibel. I 2011 ble det klart at dette var siste året for Norwegian Grand Prix i Arendal, etter totalt 14 race. I januar 2012 ble det kjent at NGP var blitt begjært konkurs av Skatt Sør. Underskuddet var på over en million NOK. Nye arrangørbyer. Larvik var planlagt som ny arrangørby fra 2012, og racet skulle skifte navn til «Scandinavian Grand Prix». 1. mars 2012 ble det kjent at Larvik ikke kunne overta racet grunnet manglende finansiering. Grimstad Powerboat Show i Grimstad ble også spurt om å ta over racet i 2012, men takket nei på grunn av at de syntes deres eget show er stort nok. Skarragruvene. Skarragruvene er et gruvefelt i Øvre Eiker. Historie. Gruvene var i drift under Kongsberg Sølvverk i årene 1769–1798 og ble drevet på sølv og til dels gull. I perioder var det opptil 100 som arbeidet her, og flere av dem har antagelig bodd i selve gruveområdet. Gruvene ble nedlagt på grunn av store underskudd. I løpet av 1800-tallet ble det gjort flere kortvarige forsøk på å gjenoppta driften. Beskrivelse. Gruveommrådet består av rundt 20 skjerp (dybde fra 2 til 116 meter) og to stoller (lengde 570 og 145 meter). Tuftene etter pukkverket er godt synlige, og den 100 meter lange vannrenna av stein er restaurert. Dessuten finnes tufter etter fem hestegjøpler og fem sakkerhus, samt smie, kullhus, sjeidehus og krutthus. Et solur er hogget inn i fjellet sammen med to inskripsjoner. Området skjøttes av Sølvverkets Venner/Skarragruvenes Venner, i samarbeid med Ormåsen skole. Kulturminneskilt ble satt opp høsten 2007. Guo Jinlong. Guo Jinlong (kinesisk: 郭金龙; pinyin: "Guō Jīnlóng"; født i juli 1947 i Nanjing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk politiker. Han var borgermester i Beijing frem til 25. juli 2012. Han har sin høyere utdannelse fra fysikkfaktultetet ved Nanjinguniversitetet, med slutteksamen i 1969. Han ble medlem av det kinesiske kommunistparti i 1979, og ble sendt til provinsen Sichuan. I 1993 ble han sendt til Lhasa der han ble visesekretær for kommunistpartiets avdeling i Tibet, og endte opp som sekretær (partisjef) fra 2000 til 2004. Han spilte en sentral rolle i arbeidet for å få bygget Qingzang-jernbanen. Han dro fra Tibet for å bli sekretær for kommunistpartiet i provinsen 2004, og ble formann for den stående komité for Anhuis folkekongress i 2005. Etter at Wang Qishan gikk av som borgermester for Beijing, overtok Guo som fungerende borgermester den 30. november 2007, og rykket opp som borgermester i 2008. Den 25. juli 2012 fratrådte han etter kritikk om at ben edre håndtering av storflommen i juli kunne ha reddet menneskeliv. Zetor'n/Treidagsfest på Ler. "Zetor'n/Treidagsfest på Ler" er en musikksingle av den trønderske countryrockegruppa Too far gone. Den kom ut i 1997. Ulltoppklokke. Ulltoppklokke ("Campanula glomerata" ssp "farinosa") er en flerårig planteurt i klokkefamilien. Planten blir 20-100 cm høy, og har en blå klase av blomster formet som oppstående klokker, derav navnet. Ulltoppklokken blomstrer fra juli til august. Stengelbladene er bredt lansettformede og relativt lange, bredest nær bladstilken. Bladene er svakt rundtannet. Den likner den beslektede varianten toppklokke "(Campanula glomerata)" i samme art, men forskjellen er at ulltoppklokke har atskillig tettere bladverk, er mer kompakt, og har bare en klase av blomster øverst i stilken. Toppklokke har ofte enkelte klokkeblomster nedover stilken i bladhjørnene. Ulltoppklokke klarer seg på næringsfattig og ler kalkholdiggrunn, ved kysten, i gressbakker, i heier og ellers på skrinn jord. Den vokser ikke i Norge, men bare i Danmark i Nordjylland blant de nordiske landene. Den er derimot dyrket i Norge og spres moderat ved hagehold på Østlandet og Sørlandet. Kemal Malovčić. Kemal Malovčić (født 6. mai 1951 i Sanski Most, Bosnia og Hercegovina, Jugoslavia) er en populær bosnisk folkesanger. Malovčićs karriere begynte i 1968. Da produserte han sin første singel Oko Sane (på Sana), hvor han synger om at han er på Sana (elven), som befinner seg i hans hjemby Sanski Most. I begynnelsen av sin karriere fikk han mye hjelp av sin eldre bror Džemal Malovčić, som skrev musikken og tekstene for ham. Men det som virkelig startet hans karriere var da han ble med i det jugoslaviske bandet Južni Vetar. Bandet eksisterte i seks år (1985–1991). I 1985 produserte han sitt bestselgende album Okreće se kolo sreće, med over 600 000 solgte eksemplarer. Under den bosniske krigen vendte Malovčić Južni Vetar ryggen, Han ville ikke lenger tilhøre bandet, fordi det meste spilte serbisk folkemusikk. Mens krigen i hans hjemland Bosnia varte, fortsatte Malovčić sin humanitære innsats for sitt hjemland og ga mange konserter. Klokkeslekten. Klokkeslekten (latin: "Campanula") er en slekt i klokkefamilien i ordenen Asterales. Blomstene er samkrona med fem kronfliker og fem begerfliker. De fem pollenbærerne danner et rør (ikke vokst sammen som hos den beslekta korgplantefamilien) som griffelen vokser gjennom. De fem pollenknappene åpner seg i knopp og pollenet fanges opp av hårene som sitter på griffelen, et stykke under arrene. I en åpen blomst ser man derfor bare de visna restene av pollenknappene nederst i blomsten. Det er alltid tre arrfliker, men variasjonen i lengde og endring under blomstring er stor. Hos noen arter er arrflikene lange (1/3 av griffelens lengde) og spriker kraftig fra hverandre. Hos andre arter er arrflikene kortere og ruller seg baklengs opp i spiraler mot slutten av blomstens åpning. Den siste typen finnes ofte hos ett- og toårige arter og kan gjøre dem i stand til å sjølpollinere. Artene som finnes naturlig i Norge er enten to- eller flerårige urter, men ettårige arter finnes også i slekta. Frøene sitter i en kapsel med tre rom. Frøene ristes ut gjennom tre små hull øverst i kapselen (sett i forhold til bakken). Disse hullene kan enten sitte ved basis i kapselen og i så tilfelle henger kapselen nedover i moden tilstand (eks: blåklokke) eller hullene kan sitte nær toppen av kapselen (sett fra blomsterstilken) og i så fall står kapselen opprett ved modning (eks: fagerklokke). Uansett morfologisk plassering, sitter altså hullene i kapselen mot toppen av kapselen i forhold til bakken hos en moden kapsel. Slik vil kapselen holde frøene tilbake til stengelen blir utsatt for en relativt stor ytre påvirkning (vind, passerende dyr) og dermed spres frøene lenger. Vanlige norske arter i klokkeslekta er Viktor Hartmann. Viktor Aleksandrovitsj Hartmann Russisk: Виктор Александрович Гартман; (født i St. Petersburg, død 4. august 1873 i Kirejevo ved Moskva) var en russisk arkitekt og maler. Han var tilknyttet den såkalte "Abramtsevokolonien" som på 1870- og 1880-tallet hadde en nasjonalistisk orientering og var influert av russisk folklore og den bysantinske tradisjonen i Russland. Biografi. Hartmann ble foreldreløs i ung alder og vokste opp i St. Petersburg hos sin onkel, som var en anerkjent arkitekt. Han studerte ved Repina, det keiserlige kunstakademiet i St. Petersburg, og startet karrieren illustratør. Han arbeidet også som arkitekt, og laget skisser til blant annet Russlands 1000-års monument i Novgorod som ble avduket i 1862. Han arbeidet mest med akvareller og blyanttegninger da han var på utenlandsreise i årene 1864 til 1868. Sammen med Ivan Ropet var Hartmann blant de første kunstnerne som brukte tradisjonelle russiske motiver i sitt arbeid. Etter at Vladimir Stasov hadde introdusert ham til kretsen rundt Milij Balakirev i 1870, ble han en nær venn av komponisten Modest Musorgskij. Etter Hartmanns tidlige død av aneurisme i en alder av bare 39 år, ble det holdt en utstilling av mer enn 400 av hans bilder i kunstakademiet i St. Petersburg i februar og mars 1874. Denne utstillingen inspirerte Musorgskij til å komponere pianosuiten "Bilder på en utstilling". InorAdopt. InorAdopt er en norsk organisasjon for utenlandsadopsjon. Foreningen ble stiftet i 1981, og startet med utenlandsadopsjon fra 1989. Organisasjonen er den yngste av de tre norske adopsjonsforeningene. De andre er Verdens Barn og Adopsjonsforum InorAdopt arbeider ut fra hovedkontoret i Kristiansand, men er organisert med en rekke lokalavdelinger i Norge. Adopsjonsland. Inor Adopt formidler per 2010 adopsjon fra Kina, Brasil, Bulgaria og Ungarn. Oppland sivilforsvarsdistrikt. Messa på Starum, med Mjøsa og Helgøya i bakgrunnen. Sivilforsvarets kompetanse- og beredskapssenter, Oppland sivilforsvarsdistrikt er en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene ved håndtering av store og spesielle hendelser – en aktør i den norske redningstjenesten. I årene etter den kalde krigens slutt har Sivilforsvaret i stadig sterkere grad øket sin støtte til lokalsamfunnene ved kriser i fredstid. Distriktet ivaretar alle Sivilforsvarets beredskapsoppgaver og styrer alle Sivilforsvarets avdelinger i Oppland fylke. Distriktets 16 avdelinger er spredt fra Sel i nord til Lunner i sør. Innenfor distriktet bor det omkring 185 000 mennesker i 26 kommuner. Distritket er fjellrikt, og av arealet på vel 25 000 km², ligger kun 5 109 km² under 600 moh. Jotunheimen, Dovrefjell og Rondane har store arealer innenfor distriktets grenser. Starum leir ligger mellom Lena, Kapp og Skreia i Østre Toten kommune. Nærmeste by er Gjøvik som ligger 20 minutters kjøring nord for leiren. Distriktet administrerer alle Sivilforsvarets avdelinger i de 26 kommunene i Oppland fylke. Fra 1. august 2011 er Starum det eneste kompetansesenteret for Sivilforsvaret i Norge, mens det tildeligere var tre slike sentre. Dette betyr at distriktet har ansvaret for opplæringen av personell til alle nivåer i Sivilforsvaret; i tillegg til å ha et bredt kurstilbud rettet mot nød- og beredskapsetatene (brann, politi og helsevesen), de frivillige hjelpeorganisasjonene, det offentlige og private næringsliv. Distriktet har døgnkontinuerlig vaktordning som kan nås på telefon 61 14 10 00. Historie. Sivilforsvarets skole Starum ble etablert i Østre Toten kommune i 1967 med John Kjernlie som skolesjef. I forkant av dette var det en politisk diskusjon angående lokalisering hvor det var øremerket et område på Gran på Hadeland. Men på grunn av omorganisering av Forsvarets aktivitet på Starum ble det der frigjort areal og bygninger som gjorde at valget enklere – Starum ble valgt som sted for Sivilforsvarets skole Starum. Akershus fjernhjelpkolonne ble flyttet fra Grorud til Starum. Dette kan virke noe kunstig, men det var naturlig sett i forhold til den gangs organisering av Sivilforsvaret. Oppland og Hedmark fjernhjelpekolonner var lokalisert i Odal med gode fasiliteter, noe som var begrenset på Grorud. Overtakelse av forsvarets bygninger ble betalt ved at Sivilforsvaret bygde første trinn på Sanitetsmagasinet som nå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har kjøpt av Forsvaret. Det ble også bygd andre bygninger blant annet undervisningsbygget som har samme arkitektoniske utforming. Det har siden starten i 1967 vært en gradvis utvikling av aktiviteten. Det var i mange år en skole og et kompetansesenter med aktivitet kun for egen etat. Dette har endret seg til også å være et beredskaps- og kompetansesenter for hele landet og de etater og organisasjoner som måtte ønske det. Siden starten har distriktet hatt flere sjefer med varierende virketid. Den mest dramatiske avslutningen for en sjef var da skolesjef Svein Næss omkom i en bilulykke julen 1993 på vei hjem fra et tilsettingsrådsmøte hos fylkesmannen i Oppland. Siden starten har det skjedd en utvikling også blant naboene (de andre brukerne) i Starum leir. Forsvarets hestetjeneste ble avviklet i 1987, og her overtok Stiftelsen Norsk hestesenter. Starumssentet etableres. I 1987 ble Starumsenteret etablert i Sivilforsvarets øvingsområde. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Oppland, Norges brannbefalslag, forsikringsbransjen og Sivilforsvaret. Senteret har siden starten endret både navn, kursportefølje og eiere. Dagens eier ønsker å videreføre tidligere oppgaveportefølje med fokus på brann- og sikkerhet. Forsvaret har i alle år vært representert med aktivitet på Starum. I takt med forsvarets omorganiseringstiltak er mer og mer av tjenestene på Starum avviklet. Forsvarets hestetjeneste ble avviklet i 1987, Heimevernet trakk seg gradvis ut med siste rest noen få år tilbake, og Sanitetsmagasinet ble lukket i september 2005. Omorgansieringen i 2004 – kompetansesenter og sivilforsvarsdistrikt. Tjenestestedet endret i 2004 navn fra Sivilforsvarets skole Starum til Sivilforsvarets beredskaps- og komeptansesenter, Oppland sivilforsvarsdistrikt. Da ble all sivilforsvarsaktivitet (Gudbrandsdal SFK, Vest-Oppland SFK og Sivilforsvarets skole Starum) samlokalisert på Starum. Det har siden starten vært en utvikling hvor synergieffektene blir mer og mer tydelige. Det sovjetiske krigsminnesmerket (Schönholzer Heide). Detalj fra venstre side av inngangen til anlegget Detalj fra høyre side av inngangen til anlegget Det sovjetiske krigsminnesmerke i Schönholzer Heide (Sowjetische Ehrenmal in der Schönholzer Heide) i Pankow, Berlin ble bygget i tiden mellom mai 1947 og november 1949 og har et samlet areal på Den ligger på adressen Germanenstraße, Beliggenhet. Schönholzer Heide var på 1800-tallet et yndet utfluktssted. Under den annen verdenskrig var stedet en tvangsarbeidsleir. Etter krigen ble den nordvestlige delen av parken gjort om til det tredje store sovjetiske æresminnesmerke i Berlin, sammen med minnesmerkene i Treptower Park og Tiergarten. Konstruksjon. En sovjetisk arkitektgruppe bestående av A. Solowjew, M. Belarnzew, W. D. Koroljew og billedhoggeren Iwan G. Perschudtschew laget utkastet til soldatkirkegården, som skulle bli hvilested for av de soldatene, deriblant 120 kvinner, som falt i slaget om Berlin i mars/april 1945. Anleggets oppbygging. Adkomst til monumentet skjer fra Germanenstraße. Man kommer først til en portal av to granittsøyler med symbolske kranser, bronseskåler med to stiliserte fakler og påskriften «Til evig minne om heltene». Deretter når man frem til selve minnelunden via en allé av lindetrær der enden er flankert av to røde granitttårn med kunstige fakler på begge sider og med påskriften «Avdekk ditt hode! Her ligger sovjetiske soldater, helter fra den store fedrelandskrigen 1941–1945, i evig ro.» På baksiden er det satt opp sitater av Josef Stalin på tysk og russisk. På en mur rundt minnesmerket er det 100 bronsetavler, med navnene, tjenestegradene og fødselsårene på de soldater som var mulig å identifisere. Dette er rundt en femdel av de falne og utgjør navn. På begge sider av hovedaksen, som ved sin ende har en høy obelisk av syenitt, ligger det åtte gravkamre, der det ligger soldater. Under æreshallen inne i obelisken er det begravet to sovjetiske oberster. En minnesten bak obelisken ærer også de sovjetiske borgere som døde i tyske konsentrasjonsleire. En statue av den russiske Moder Jord står foran obelisken og utgjør hovedminnesmerket. Denne sørgende moren holder i sine armer den døde sønnen som er dekket av en sovjetisk seiersfane. På sokkelen, som er laget av svart porfyr, finner man 42 bronsetavler med navnene på falne offiserer. I motsetning til minnesmerkene i Treptower Park og Tiergarten som først og fremst markerer seieren over fascismen, er monumentet i Pankow i langt større grad et sorgens monument som først og fremst vektlegger de enorme tap Sovjetunionen led i kampen mot fascismen. Kølabonner i Bærum. Kølabonner i Bærum er en oversikt over kølabonner i Bærum. Stedene er fredet. Milebrenningen foregikk i forbindelse med jernverksdriften i Bærum. Spesielt var denne aktiviteten stor fra midten av 1600-tallet til midten av 1800-tallet. Lars Christian Istad. Lars Christian Istad (født 21. juli 1934 i Ålesund) er en norsk billedkunstner, kjent for sine kystmotiv (maleri, akvareller, tresnitt), Han er oppvokst i Trondheim og bosatt i Molde (1963–) der han har vært lærer innen konfeksjonsteknologi ved Romsdal videregående skole, før han gikk over til heltids arbeid som kunstner (1985). Istad er selvlært innen kunsten og fikk sin første separatutstilling i Grimstad kunstforening (1980), og han har hatt innpass på en rekke kollektive fremvisninger som eksempelvis Høstutstillingen. Hans verker finnes blant annet i flere av Møre og Romsdal fylkes bygg, Fjord1s ferger, flere internasjonale skipsbygg, samt Norges Banks filialer. Istad har sittet i de fleste regionale Istad er far til billedkunstner Christine Istad og skulptør Peder Istad. Geologisk tidsskala. Tidsur uttrykt som «jordens klokke» hvor de ulike eoner og æraers varighet er riktig fremstilt. Tiden siden den kambriske eksplosjonen for 530 millioner år siden opptar bare12% av jordas historie. Viktige hendelser er markert. Tall i millioner år. Geologisk tidsskala er en sammenstilling av den tiden som har gått siden Jorden skaptes og frem til i dag. Jordas tidsskala uttrykkes i millioner år før nåtiden (engelsk: "million years before present", eller "mya"). For forståelsens skyld hender det at man i framstillinger representerer hele jordhistorien som ett døgn, og hvor mennesker bare har eksistert i «25 sekunder» (25/86400 av jordhistorien tilsvarer 1,3 millioner år). Tiden er inndelt i navngivne perioder som er definerte av arbeidsgrupper innenfor International Commission on Stratigraphy. En internasjonal kommisjon ved navn International Union of Geological Sciences (IUGS) er en del av UNESCO og arbeider med geologiske spørsmål. Definisjonen av jordas tidsenheter gjøres ved hjelp av metoder som biostratigrafi og radiometrisk dateringsmetoder innen geokronologi, der man kan få fram absolutte aldre på ulike bergarter. Tiden før kambrium kalles generelt for prekambrium, men den korrekte inndelningen er arkeikum og proterozoikum. Opprinnelig ble termen benyttet for all tid før det fantes kjent liv, dvs før kambrium. Vend er et eldre navn på den yngste delen av proterozoikum. Idag kalles den delen av jordens historia for ediacara. Tiden fra og med kambrium kalles fanerozoikum. De tre eonene arkeikum, proterozoikum og fanerozoikum er delt inn i æreaer, som igjen er delt inn i epoker. Tidsskala. Tidsskalaen til høyre viser en navngitt inndeling av Jordens historie de siste 542 millioner årene, med angivelse av hvilke hovedavsetninger (bergarter) som dominerer fra hver enkelt periode. Honningfelle. Honningfelle (engelsk "honey trap") er betegnelsen på å bruke forførelse til å lokke en person inn i en form for "felle", særlig i forbindelse med spionasje utført av fremmede makter. Et velkjent opplegg er at en person som har tilgang til sensitive opplysninger blir lokket av en agent inn i et følelsesmessig forhold eller helst kompromitterende situasjon, og deretter blir presset til å utlevere slike opplysninger, alternativt benytte sine politiske kontakter til fordel for andre land. Det er påstått at Werna Gerhardsen skal ha gått i en honningfelle under et besøk i Jerevan i Armenia, og at dette senere ble benyttet av sovjetisk etterretning. En variant er at et reelt kjærlighetsforhold senere blir utnyttet ved at en eller begge partene i forholdet blir presset. Det mest kjente eksemplet fra norsk historie er Gunvor Galtung Haavik, som ble Norges mest kjente spion etter å ha innledet et forhold til en russisk krigsfange. Et annet kjent tilfelle er Mordechai Vanunu som ble narret av en kvinnelig israelsk agent til å dra til Roma, der han ble kidnappet av Mossad og ført til Israel, hvor han ble stilt for retten for forræderi og spionasje, og dømt til 18 års fengsel. I populærkultur er honningfelle velkjent fra James Bond filmene og ikke minst episoden i TV-serien "Seinfeld", hvor George Costanza ender opp fastlenket til en hotellseng, ranet av en vakker og forførerisk kvinne som skuffet utbryter: «Jeg kastet bort hele morgen med deg for kun åtte dollar?» Peder Istad. Peder Istad (født 3. mars 1968 i Molde) er en norsk skulptør, mest kjent for sine installasjoner i is. Han er sønn av billedkunstner Lars Christian Istad og bror til billedkunstner Christine Istad. Han er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1991–95) samt ved Kynstakademiet på Island (1995–96). Istad debuterte ved Høstutstillingen (1994) og har hatt større installasjons-oppdrag fra Snøhetta (arkitektfirma), Kystverket, Rikskonsertene, Moldejazz. I firmaet S arbeider han sammen med Espen Voll i materialet is som blant annet har prydet Slottsplassen. Istad utformet også suiten ved hotellet i Jukkasjärvi, isskulpturene til åpningen av Svalbard globale frøhvelv (2008). Bjorli Snøhotell på Bjorli, et hotell bygd i snø og is. Han hadde mellom 5 og 13 medhjelpere på de 4 hotell prosjektene. Kunstprosjektet som ble fullfinansiert av KORO. Yongling-mausoleet i Sichuan. Yongling-mausoleet i Sichuan er et kinesisk keiserlig mausoleum fra De fem dynastiers tid i Kina. Det ligger nær Sandong-bruen utenfor Chengdus vestlige byport. Arkeologiske utgravninger foretatt i 1942 avdekket at det dreier seg om mausoleet til keiser Wang Jian fra staten Shu. Wang Jian (keiser). Wang Jian (kinesisk: 王建), også kjent under sitt posthume navn Gaozu (født 847 i Kina, død 918) var den grunnleggende keiser av Det tidlige Shuriket som oppstod etter Tang-dynastiets sammenbrudd i 907. Han var også kjent under navnet Guangtu 光圖. Wang Jian ble utnevnt til militærguvernør ("jiedushi") for det vestlige Sichuan i 891 av Tang-hoffet. I løpet av de nesten femten årene utvidet han sitt maktområde slik at det ikke bare tok inn det øvrige Sichuan, men også deler av de omliggende provinser. Da Tang-dynastiet gikk under i 907, utropte han seg til keiser over det som han kalte Shu-riket. Under Wang Jian omfattet dette rike det meste av det som i dag er Sichuan, de sørlige deler av Gansu og Shaanxi, det vestlige Hebei, og hele Chongqingområdet. Wang Jian døde i 918 og ble etterfulgt av sin sønn Wang Yan. Han var imidlertid heller inkompetent, og riket ble absorbert av det senere Tang-dynasti i 924. Lars Alldén. Lars Alldén (født 19. juli 1944) er en norsk sosiolog og forlagsmann, tidligere politiker og pressemann. Alldén arbeidet i Universitetsforlaget som forlagsredaktør og sjefredaktør, før han i 2000 ble rettighetsansvarlig i H. Aschehoug & co. Han var formann i Det norske studentersamfund i 1969. 1969-1971 var han ansvarlig redaktør for ukeavisen "Orientering", 1975-77 journalist i denne avisens etterfølger "Ny Tid". Han var sentralstyremedlem i Sosialistisk Folkeparti (SF) 1969-1977, og hovedstyremedlem i Sosialistisk Venstreparti (SV) 1975-1977. Alldén har hatt en rekke offentlige tillitsverv innen kultur-, sosial og forsvarspolitikk. Han har forfattet, redigert og oversatt fagbøker om politiske, sosiale og historiske spørsmål. Det tidlige Shuriket. Det tidlige Shu-riket (kinesisk: 前蜀, pinyin: "Qiánshú") i Kina var en statsdannelse under den kaotiske perioden etter Tang-dynastiets sammenbrudd i 907 og før Song-dynastiet oppstod. Det var et av De fem dynastier og ti kongedømmer. Riket ble grunnlagt av militærguvernøren Wang Jian; hans hovedstad lå i Chengdu i det som i dag er provinsen Sichuan. I 925 ble riket erobret av Det senere Tang-dynasti, av styrker anført av Li Cunxu. Senere falt området under Meng Zixiangs kontroll, og ble til det senere Shu-riket. Shu1 Kanarihund. Kanarihund er et begrep som referer til mer enn en hunderase Randsfjordferga. Randsfjordferga krysser Randsfjorden som fylkesvei 59 mellom Horn (riksvei 34, østsiden av Randsfjorden) og Tangen (riksvei 245, vestsiden av Randsfjorden). Randsfjordferja II er norges eneste innlandsferge i helårsdrift. Fergen frakter ca. 53 000 passasjerer og 21 000 kjøretøyer årlig. Den binder sammen Bjoneroa på vestsiden av Randsfjorden med Brandbu og resten av Gran kommune på østsiden av fjorden. Hovedtariffavtalen i staten. Hovedtariffavtalen i staten er den sentrale avtalen som regulerer lønns- og arbeidsvilkår for tilsatte i staten i Norge. Avtalen er inngått mellom staten ved Fornyings- og administrasjonsdepartementet som arbeidsgiverpart og LO Stat, YS Stat, Akademikerne og Unio som arbeidstakerparter. Avtalen blir reforhandlet hvert annet år i hovedtariffoppgjørene, og arbeidstakerne har da streikerett ved uenighet om avtalens innhold. I de årene hvor partene ikke forhandler om avtalen blir det gjennomført justeringer av de økonomiske delene av avtalen. Ved hovedtariffoppgjøret i 2008 ble avtalens del om pensjon og da spesielt AFP utsatt til mellomoppgjøret i 2009, og arbeidstakerne ble gitt streikerett også ved dette oppgjøret. Yrkje. Yrkje er ei bygd ved fylkesvei 515 og Yrkjefjorden i Tysvær kommune i Rogaland. Bygda har ca. 115 innbyggere i det som tidligere var Yrkje skolekrets, som innbefatter Yrkje, Lindanger og Stølsvik. Yrkje lå før kommunesammenslåingen i 1964 i daværende Søre Skjold kommune. Historie og virksomheter. Yrkje er rikt på fornminner og flintstein. Tidligste omskrevne bosetning er fra ca. 1500 e.kr., men det er funnet flintredskaper som tyder på langt tidligere bosetning. Folk rundt fjorden har i alle tider basert livsoppholdet på fiske, jakt og jordbruk. På 1600-tallet var tømmerhandel med skottene en viktig inntektskilde, herav navnet «Skåtavik», «Skottevik». Yrkje fikk elektrisk strøm i 1957 og asfaltert veiforbindelse til Haugesund rundt midten av 1970-tallet. Tidligere var det også anløp av rutegående båt fra Stavanger, butikk, skole, bakeri og postkontor i Yrkje, postadressen var dengang 5565 Yrkje. Idag tilhører Yrkje postnummer 5567 og poststedet er Skjoldastraumen. I 1986 begynte Aker og Norwegian Contractors (NC) utbygging av bofasiliteter til arbeidere ved Troll, Draugen og Gullfaks C plattformene som også er bygget i Yrkjefjorden. Dette anlegget innbefattet 54 mål, nå i 2008 er det nesten ingen spor etter anlegget på grunn av skogvokst. Nå er det fiskeoppdrett, fiskemottak og fiskerøkeri igjen i bygda. De fleste eldre hus er nå blitt hytter, og man ser en markant minking i antall innbyggere som følge av kommunens sentraliseringspolitikk. I 2008 fikk bygda fibertilkobling til internett. Navn. Eneste godkjent skrivemåte ifølge Statens Kartverk er Yrke, men innbyggerne sier og skriver Yrkje. Tidligere skrivemåter har vært bl.a. Ørcke. Navnet utspringer fra elva Yrkjeselva (løper ut fra Yrkjesvatnet), som i tidligere tider het Ork, og derav Orkesfjorden. Et annen forklaring er at det er fjorden i seg selv som het Orkesfjorden og at dette betydde en "strevsom fjord". Tiago Monteiro. Tiago Vagaroso da Costa Monteiro (født 24. juli 1976 i Porto) er en portugisisk racerfører som kjørte i Formel 1 for Jordan, Midland F1 og Spyker F1. Disse teamene var egentlig det samme teamet, som to ganger i løpet av hans karriere ble kjøpt opp og navnet endret. I sitt første år i Formel 1 (2005) satte han rekord for flest fullførte løp i en sesong (18), og fikk en tredjeplass i det svært kontroversielle USAs Grand Prix 2005. Han kjører nå WTCC med SEAT-teamet. Emperial Live Ceremony (album). "Emperial Live Ceremony" (utgitt 2000) er et konsertalbum til det norske black metal bandet Emperor. Albumet ble spilt in på LA2 i London. Albumet ble gjenutgitt med et annet plateomslag og med bonuslåter. The Emperial Vinyl Presentation. "The Emperial Vinyl Presentation" (utgitt 2001) er det andre samlealbumet til det norske black metal bandet Emperor. Det består av de tre første studioalbumene, et konsertalbum og demoen til bandet. Albumet finnes kun i 3000 eksemplarer. Farris Bad (2009). a> i Vestfold. Det åpnet våren 2009. Farris Bad er et spahotell på Batteritomta i Larvik. Byggestart var i mai 2007, mens åpningen fant sted 5. mars 2009. Hotellanlegget har vært omstridt, og det har tatt nesten 20 år fra Mille-Marie Treschow lanserte idéen til bygget var realisert. Underveis har byggingen blant annet vært stoppet av Miljøverndepartementet. Farris Bad er tegnet av arkitekt Halvorsen & Reine og landskapsarkitekt Gullik Gulliksen AS. Totalarealet er på 14 500 kvadratmeter. Hotellet har 176 rom, 10 suiter, samt 40 sparom. Spaanleggene utgjør om lag 2 100 kvadratmeter av hotellet. Hotellet er i fire etasjer med fire fløyer, hvorav to, den nordre og østre, hviler på fast grunn. Den søndre og østre fløyen står på søyler og vil «sveve» over stranden, som vil bli tilgjengelig for publikum. Hotellet gir 100 nye arbeidsplasser i Larvik. Det er Treschow-Fritzøe og Canica AS som har stått for byggingen av hotellet, mens Choice Hotels Scandinavia skal leie og drive. Hotellet er den første som ikke inkluderes i kjedens ordinære merkevarer, men markedsføres som et selvstendig produkt. Byggekostnadene er stipulert til 350 millioner kroner. Farris Bad er også navnet på en den eldre herrskapsboligen Nedre Nanset, hvor det tidligere var badehotell. Senere var det sete for de kommmunale kontorene til Hedrum kommune og for Bøkeskogen Kultursenter. Larvik kulturskole holdt til i denne bygningen til 2008. Prometheus – The Discipline of Fire & Demise. "Prometheus - The Discipline of Fire & Demise" (utgitt 2001) er det fjerde studioalbumet til det norske black metal bandet Emperor. Albumet ble nominert til Spellemannprisen i kategorien «beste metal-album» i 2001. Ivanacara bimaculata. "Ivanacara bimaculata" er en art i gruppen ciklider. Det er en liten fisk som lever i ferskvann i Sør-Amerika. Den blir opptil 4,5 cm lang. Den finnes i Potaro og Essequibo. I 2006 ble slekten "Nannacara" delt i to. Artene "Nannacara bimaculata" og "Nannacara adoketa" ble flyttet til en egen slekt, "Ivanacara". Disse artene har en del trekk som skiller dem fra andre "Nannacara"-arter. Mattel. Mattel Inc. er verdens største leketøysfirma etter inntekt. Firmaet ble grunnlagt i 1945 av Harold Matson og Elliot Handler (derav navnet; «matt-el»). Handlers kone, Ruth Handler, ble siden selskapets president og har fått æren for oppfinnelsen av Barbiedukken. Varemerket Barbie står i dag for mer enn 80 % av Mattels inntekter. En annen dukke fra firmaet er Lady Lovely Locks. Nannacara quadrispinae. "Nannacara quadrispinae" er en art i gruppen ciklider. Det er en liten fisk som lever i ferskvann. Den finnes i Orinoco-deltaet i Venezuela. Den er trolig nært beslektet med "Nannacara anomala", da den bare har 14 finnestråler i halefinnen, mot normalt 16. Den har vanligvis fire pigger på gattfinnen, noe man ikke ser hos andre "Nannacara"-arter. Før den ble vitenskapelig beskrevet, gikk den i akvariehandelen under navnet "Nannacara sp. Venezuela". Nannacara taenia. "Nannacara taenia" er en art i gruppen ciklider. Det er en liten fisk som lever i ferskvann i nærheten av Belém i Pará i Brasil. Den er en av de minste "Nannacara"-artene og blir opptil 5 cm lang. Khalid Sheikh Mohammed. Khalid Sheikh Mohammed etter at han ble arrestert av amerikanske tropper. Khalid Sheikh Mohammed (arabisk: خالد شيخ محمد, ofte referert til som «KSM») var lenge en sentral person i al-Qaida, og er antatt å være mannen som planla utførelsen av angrepene mot USA 11. september 2001. Han er i amerikansk fangenskap på Guantanamo Bay. Han er onkelen til Ramzi Yousef, som stod bak angrepet på World Trade Center i 1993. Australias Grand Prix 2004. Australias Grand Prix 2004 var et Formel 1-løp arrangert 5. – 7. mars 2004 på Melbourne Grand Prix Circuit i Australia. Det var det første løpet i Formel 1-sesongen 2004. Løpet. 2004 Tjeldbergodden industrianlegg. Tjeldbergodden industrianlegg er et industrianlegg på Tjeldbergodden i Aure kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. Anlegget som ligger ved Trondheimsleia ble offisielt åpnet 5. juni 1997. __NOTOC__ Gassterminal. Statoil har bygd ut mottaksanlegg for naturgass fra Heidrunfeltet. Naturgassen føres i land gjennom transportrøret Haltenpipe. Naturgassen blir blant annet benyttet som råstoff i en metanolfabrikk, en luftgassfabrikk og en LNG-fabrikk. LNG-fabrikken produserer cirka 12 000 tonn LNG i året. Gasskraftverk. NVE gav i 2006 konsesjon for bygging av et gasskraftverk på 860 MW på Tjeldbergodden, men Shell og Statoil bestemte seg for ikke å benytte seg av konsesjonen. Statnett fikk i 2006 konsesjon for bygging av to mobile gasskraftverk for å avhjelpe kraftkrisen i Midt-Norge, ett på Nyhamna og ett på Tjeldbergodden. Det mobile gasskraftverket på Tjeldbergodden sto ferdig i 2008 og er på 150 MW. Det skal bare brukes ved akutt kraftmangel. Australias Grand Prix 2003. Australias Grand Prix 2003 var et Formel 1-løp arrangert 7. – 9. mars 2003 på Melbourne Grand Prix Circuit i Australia. Det var det første løpet i Formel 1-sesongen 2003. Løpet. 2003 Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika. Kart som viser medlemslandene i Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika. Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika (engelsk: Southern African Development Community, forkortet SADC) er en organisasjon som fremmer samarbeid om økonomisk utvikling i det sørlige Afrika. Hovedkontoret ligger i Gaborone, Botswana. Organisasjonen har 15 medlemsland: Angola, Botswana, Lesotho, Den demokratiske republikken Kongo, Madagaskar, Malawi, Mauritius, Mosambik, Namibia, Seychellene, Sør-Afrika, Swaziland, Tanzania, Zambia og Zimbabwe. Organisasjonen ble opprettet 17. august 1992 som en videreføring av Samarbeidslandene for utviklingsbistand i det sørlige Afrika (Southern African Development Coordination Conference, forkortet SADCC). Australias Grand Prix 2002. Australias Grand Prix 2002 var et Formel 1-løp arrangert 1. – 3. mars 2002 på Melbourne Grand Prix Circuit i Australia. Det var det første løpet i Formel 1-sesongen 2002. Løpet. 2002 Valdez oljeterminal. Valdez oljeterminal er en havn som håndterer olje i Valdez i Alaska, i den sørlige enden av Alaska oljerørledning. Den ble kjøpt av British Petroleum i 1969, fra Chugach, for $1. Enkelte innbyggere hevder at dette var en illegal handel. Terminalen var lastested for Exxon Valdez like før Exxon Valdez-forliset. Det er 18 lagertanker på terminalen, og tre til fire oljetankere går ut fra terminalen hver dag. Siden oljerørledningen ble operasjonell i 1977, har mer enn 15 000 tankere med råolje gått fra terminalen. Geir Ståle Frantzen. Geir Ståle Frantzen (født 13. oktober 1967 i Sortland i Vesterålen) er en norsk næringslivsmann. Han står som eier av Frantzen Holding AS samt Basil Development AS. Dessuten er han eier og daglig leder av Sortland Eiendom AS. I 1999 ble han styreleder for The Arctic Challenge (TAC) og har også vært direktør i Kjell Inge Røkkes selskap Norway Seafoods. I 2005 ervervet Frantzen den britiske avdelingen av Findus frossenmat. Han er nå bosatt i Westminster. 20. juli 2008 skrev Sunday Mirror at Frantzen og Sarah Ferguson planla bryllup. Australias Grand Prix 2001. Australias Grand Prix 2001 var et Formel 1-løp arrangert 2. – 4. mars 2001 på Melbourne Grand Prix Circuit i Australia. Det var det første løpet i Formel 1-sesongen 2001, og det ble vunnet av Michael Schumacher i Ferrari. Løpet er imidlertid mest kjent for ulykken hvor den 52 år gamle banefunksjonæren Graham Beveridge døde av skadene han pådro seg etter å ha blitt truffet av et dekk fra bilen til Jacques Villeneuve i en kollisjon mellom han og Ralf Schumacher. Løpet. 2001 Brønshøj-Husum. Brønshøj-Husum er en av de ti administrative bydelene i København kommune i Danmark og består av Brønshøj og Husum. Bydelen ligger nordvest i kommunen og dekker et område på 8,73 km² Bydelene, som i dag har vokst sammen og fremstår som en enhet, har Grove City (Ohio). Grove City er en by i Franklin County, Ohio, USA. Den ble grunnlagt i 1852, og hadde 32 000 innbyggere i 2006. Byen er en forstad til Columbus. Husum (København). Husum i København er en del av bydelen Brønshøj-Husum i København. Jørgen Vold Rennemo. Jørgen Vold Rennemo (født 1989) er en norsk matematiker. I juli 2008 kom han på delt 12. plass av 535 deltakere under den 49. internasjonale matematikkolympiaden i Madrid. Han klarte fem av seks oppgaver og sikret seg 35 av 42 mulige poeng. Dette holdt til gullmedalje (en tolvtedel av samtlige deltakere får gull i matematikkolympiaden). Det var fjerde gang Rennemo deltok i konkurransen. De to foregående gangene oppnådde han bronse og sølv. Rennemo vant Abelkonkurransen i 2005 (sammen med Nina Holden), 2006, 2007 samt 2008, og vant den nordiske matematikkonkurransen i 2006. Samtidig med å være elev ved Lillehammer videregående skole har Rennemo også fulgt studier ved Universitetet i Oslo. Han fullførte bachelorgraden i matematikk i 2009, og mastergraden i algebraisk geometri i 2010. Rennemo kommer opprinnelig fra Verdal, men foreldrene flyttet til Lillehammer da han var ett år gammel. Unjong. Ŭnjŏng-guyŏk er et av nitten distrikter ("guyŏk" eller "gu") i den nordkoreanske provinsen og byen Pyongyang. Sunan. Sunan-guyŏk er et av nitten distrikter ("guyŏk" eller "gu") i den nordkoreanske provinsen og byen Pyongyang. I distriktet ligger Nord-Koreas hovedflyplass, Sunan internasjonale lufthavn. Rakrang. Rakrang-guyŏk er et av nitten distrikter ("guyŏk" eller "gu") i den nordkoreanske provinsen og byen Pyongyang. Ryokpo. Ryŏkp'o-guyŏk er et av nitten distrikter ("guyŏk" eller "gu") i den nordkoreanske provinsen og byen Pyongyang. Sungho. Sŭngho-guyŏk var et av nitten distrikter ("guyŏk" eller "gu") i den nordkoreanske provinsen og byen Pyongyang. I 2010 ble fylket flyttet til Nord-Hwanghae, trolig for å bedre matvaresituasjonen i Pyongyang. Samsok. Samsŏk-guyŏk er et av nitten distrikter ("guyŏk" eller "gu") i den nordkoreanske provinsen og byen Pyongyang. Ryongsong. Ryongsŏng-guyŏk er et av nitten distrikter ("guyŏk" eller "gu") i den nordkoreanske provinsen og byen Pyongyang. Hyongjesan. Hyŏngjesan-guyŏk er et av nitten distrikter ("guyŏk" eller "gu") i den nordkoreanske provinsen og byen Pyongyang. Mangyongdae. Man'gyŏngdae-guyŏk er et av nitten distrikter ("guyŏk" eller "gu") i den nordkoreanske provinsen og byen Pyongyang. Taesong. Taesŏng-guyŏk er et av nitten distrikter ("guyŏk" eller "gu") i den nordkoreanske provinsen og byen Pyongyang. Sadong. Sadong-guyŏk er et av nitten distrikter ("guyŏk" eller "gu") i den nordkoreanske provinsen og byen Pyongyang. Distriktet er ett av de seks distriktene og fire fylkene som utgjør i Øst-Pyongyang og ligger ved Taedong-elvas østre bredd og utløpet til Nam-elva. Distriktet ligger nord for Ryŏkp'o-guyŏk, øst for Taedonggang-guyŏk og nordøst for Tongdaewon-guyŏk. Distriktet ble opprettet i september 1959. Taedonggang. Taedonggang-guyŏk er et av nitten distrikter ("guyŏk" eller "gu") i den nordkoreanske provinsen og byen Pyongyang. Distriktet er ett av de seks distriktene og fire fylkene som utgjør i Øst-Pyongyang og ligger øst for Taedong-elva, nord for Tongdaewon-guyŏk og vest for Sadong-guyŏk. Distriktet ble opprettet i januar 1958. Tongdaewon. Tongdaewŏn-guyŏk er et av nitten distrikter ("guyŏk" eller "gu") i den nordkoreanske provinsen og byen Pyongyang. Distriktet er ett av de seks distriktene og fire fylkene som utgjør i Øst-Pyongyang. Det ligger øst for Taedong-elva, nord for Sŏn'gyo-guyŏk og sør for Taedonggang-guyŏk og vest for Sadong-guyŏk og Ryŏkp'o-guyŏk. Distriktet ble opprettet i oktober 1960. Songyo. Sŏn'gyo-guyŏk er et av nitten distrikter ("guyŏk" eller "gu") i den nordkoreanske provinsen og byen Pyongyang. Distriktet er ett av de seks distriktene og fire fylkene som utgjør i Øst-Pyongyang. Det ligger nordøst for Rakrang-guyŏk og sør for Tongdaewŏn-guyŏk og vest for Ryŏkp'o-guyŏk og Sadong-guyŏk. Distriktet ble opprettet i september 1959. Sosong. Sŏsŏng-guyŏk (eller Oesong'") er et av nitten distrikter ("guyŏk" eller "gu") i den nordkoreanske provinsen og byen Pyongyang. Det ligger ved Pothongelva, vest for Moranbong-guyŏk og sør for Hyŏngjesan-guyŏk. Distriktet ble opprettet i januar 1958. Moranbong. Moranbong-guyŏk er et av nitten distrikter ("guyŏk" eller "gu") i den nordkoreanske provinsen og byen Pyongyang. Det ligger nord for Chung-guyŏk eller sentraldistriktet, og sør for Taesŏng-guyŏk. Distriktet har fått navn etter Moranhøyden. Distriktet ble opprettet i oktober 1960. Deler av denne delen av byen ble utviklet ved hjelp av penger fra den svenske investoren Nalle Knutsson. I distriktet ligger Triumfbuen og Pyongyang TV-tårn. Potonggang. Pot'onggang-guyŏk er et av nitten distrikter ("guyŏk" eller "gu") i den nordkoreanske provinsen og byen Pyongyang. Distriktet har fått navn etter Pothongelva. Distriktet ble opprettet i oktober 1960. I distriktet ligger Ryugyong Hotel. Distriktet er primært et sted med ulike arbeidsplasser og mangler de store severdighetene. I "Ragwon-dong" ligger kontorene og hovedkvarteret til Nord-Koreas forsvarskommisjon. Pyongchon. P'yŏngch'ŏn-guyŏk er et av nitten distrikter ("guyŏk" eller "gu") i den nordkoreanske provinsen og byen Pyongyang. Distriktet ligger sør for Taedongelva og nord for Pothongelva. Det ligger øst for sentraldistriktet Chung-guyŏk, med jernbanelinja som grense. Distriktet ble opprettet i oktober 1960 av Pyongyangs folkekomité etter mandat fra sentralkomiteen i Koreas arbeiderparti. Chung. Chung-guyŏk er et av nitten distrikter ("guyŏk" eller "gu") i den nordkoreanske provinsen og byen Pyongyang. Distriktet utgjør byens viktige og prioriterte sentraldistrikt som blant annet er senter for landets økonomi. Dokk. Flytedokken ved Bergen Mekaniske sett fra Puddefjordsbroen. Skipet seiler inn i nedsenket dokk, og blir liggende tørt når vannet pumpes ut og dokken hever seg En dokk er et lukket område med vann eller sjø nok til at et skip eller flere kan seile inn og ut. Det kan lukkes mot tidevann eller andre vannstandsendringer ved hjelp av solide dokkporter. Verftsdokker kan også tømmes for vann, for at en skal kunne utføre arbeid på skip under vannlinjen. Det kan skilles mellom havnedokkanlegg, tørrdokker og flytedokker. Havnedokkene er ofte store områder for flere skip, som kan ligge i relativ ro i forhold til tidevannsendringer som mange steder er på flere meter. Portene er da åpne to ganger i døgnet, ved høyvann. Tørrdokkene er utsprengte eller oppmurte kaier med bedding i bunnen. Vannet blir pumpet ut før arbeidet tar til. Flytedokker er flytende tørrdokker og utstyrt med flytetanker som løfter dokken og skipet, samtidig som vannet pumpes ut. De er ikke i samme grad avhengige av stor plass på land, og brukes ofte som supplement for verft som ligger trangt til. Dokken fylles med vann og senkes til skipet flyter når det skal ut igjen. Brønshøj. Brønshøj torv, med Rytterskolen til høyre i bildet. Brønshøj er en del av bydelen Brønshøj-Husum i København, og er bygd opp rundt landsbyen Brunshoga. Brønshøj ble innlemmet i Københavns kommune i 1901. Brønshøj består fortrinnsvis av villastrøk beliggende rundt Brønshøj torv, Brønshøj Kirke og Rytterskolen, som er fra 1723. Brønshøj flankeres av Utterslev Mose, Husumvej, Hulgårdsvej og Vestfolden ved Husum og gjennomskjæres av Frederikssundsvej. Det bor vel 40 000 innbyggere i bydelen (innbyggere i Husum inngår i dette tallet). En del av Bjarne Reuters romaner har handling fra Brønshøj, bl.a. "Busters verden" og "Månen over Bella Bio". Cichlasoma. "Cichlasoma" er en gruppe ciklider. Den var tidligere svært innholdsrik, med ciklider fra Nord-Amerika (Texas), gjennom hele Mellom-Amerika og deler av Sør-Amerika. Iktyologisk omklassifisering og senere deling av gruppen har ført til at mange av de tidligere "Ciclhasoma"-artene nå er plassert i andre slekter som "Amphilophus", "Archocentrus", "Herichthys", "Heros", "Nandopsis", "Parachromis", "Thorichthys", "Vieja" og mange andre. Slekten "Cichlasoma" består nå av noen få arter fra Sør-Amerika. FK Šilutė. Futbolo Klubas Šilutė er en litauisk fotballklubb fra byen Šilutė. Klubben spiller i den litauiske eliteserien, A Lyga, etter å ha rykket opp der etter 2003-sesongen. Fram til 2003 var navnet på klubben Laisvė Šilutė. Klubben ble etablert i 1964 og spiller sine hjemmekamper på Šilutė Stadium som har en kapasitet på 3000 tilskuere. Dokumentarteater. Dokumnetarteater er betegnelsen på et teater laget ved anvendelse av materiale som er hentet fra reelle situasjoner, som rettsaksreferater, avisartikler, intervjuer etc. Dokumentarteater ble skapt i 1920-årenes Tyskland i kjølvannet av den nye sakligheten (Neue Sachlichkeit), en retning som fulgte etter ekspresjonismen og som krevde politisk engasjement. Ikke minst omfattet det dramaturgiarbeidet og oppsetningene Erwin Piscator foretok ved sitt teater i Berlin. På mange vis dominerte sjangeren tysk teater frem til 1970-årene. To kjente eksempler i Norge er «Pendlere» ved Nationaltheatret i 1972 samt Hålogaland Teaters «Det e her æ hære tel» i 1973. I 2008 satte Hedmark Teater opp dokumentarteater-forestillingen «En del forestillinger om rovdyr». Regissør Aslak Svensgaard Moe dramatiserte et omfattende researchmateriale, innhentet av ham og skuespillerne. De reiste rundt i Hedmark, Oppland og Oslo og pratet med sauebønder, jegere, bygdefolk, forskere, skolebarn samt politikere om rovdyr og sauer. Samtalene ble tatt opp på lydbånd. Stykket, som ikke er et skuespill i vanlig forstand, består av ordrette sitater. Ullebergeika. 300px Ullebergeika står ved gården Ulleberg i Brunlanes, Larvik kommune, Vestfold. Den er over 8,5 meter i omkrets, og er anslått til å være ca 700 år gammel. Den har vært fredet siden 1931. En del forestillinger om rovdyr. "En del forestillinger om rovdyr" er en norsk dokumentarteater-forestilling, som ble satt opp av Hedmark Teater. Premieren fant sted 26. september 2008 i Våler i Hedmark. Siste forestilling ble holdt på Hamar 7. november 2008. Samtlige kommuner i Hedmark og noen i Oppland ble besøkt. Den ble spilt 36 ganger. Regissør Aslak Svensgaard Moe har stått for dramatiseringen av et omfattende researchmateriale, innhentet av ham og skuespillerne. De har reist rundt i Hedmark, Oppland og Oslo og pratet med sauebønder, jegere, bygdefolk, forsker, skolebarn samt politikere om rovdyr og sauer. Stykket, som ikke er et skuespill i ordinær forstand, består av ordrette sitater. Fem skuespillere står på scenen og gir stemme til de intervjuede på deres egen dialekt eller sosiolekt. Archocentrus. "Archocentrus" er en gruppe ciklider som i dag består av tre arter. De lever i ferskvann i Mellom-Amerika. Tidligere inneholdt gruppen sju av de artene som nå finnes i gruppen "Cryptoheros", i tillegg til sebracikliden som har blitt flyttet til "Amatitlania". SCO Group. SCO Group, som opprinnelig het "Santa Cruz Operation Group", er et amerikansk datafirma basert på operativsystemet UNIX som ble grunnlagt i 1979 av Doug Michels og Larry Michels. SCO eier begrensede rettigheter til UNIX og har også skapt en Linux-distribusjon. Deler av SCO Group ble kjøpt opp av Caldera Systems som senere endret navn til SCO. Det gjenværende av det opprinnelige SCO skiftet da navn til Tarantella og ble siden kjøpt av Sun, også UNIX-selskap. I 2003 blusset det opp et juridisk strid mellom SCO (Caldera under nytt navn) og en rekke selskaper med Linux-distribusjoner og andre firmaer som direkte eller indirekte var knyttet til Linux ved å finansiere utviklingen og distribusjonen av systemet, blant disse selskapene Red Hat og IBM. Striden begynte da Caldera Systems endret navn til SCO og påsto at Linux inneholdt kode som var eid av deres selskap. Den 14. desember 2007 la SCO inn en begjæring om beskyttelse mot sin kreditorer, en såkalt «chapter 11», og selskapet erklærte seg selv som konkurs. Caldera har også en drevet juridisk prosess mot Microsoft for en lignende sak. Selskap og produkter. Caldera Systems, basert i Utah, ble grunnlagt i 1994 av Bryan Sparks og Ransom Love, med oppstatskapital fra Ray Noorda. Deres hovedprodukt var "Caldera Network Desktop", en Linux-distribusjon som var rettet mot forretningsverden og inneholdt en del proprietære tillegg. Caldera kjøpte siden The Linux Support Team Software GmbH og dennes Linux-distribusjon som siden ble grunnlaget for deres produkt "Caldera OpenLinux". I 2000 overtok Caldera flere andeler UNIX-programvare og rettighetene fra Santa Cruz Operation, inkludert OpenServer og UnixWare, proprietære operativsystemer for PCer som var ment å konkurrere direkte med Linux. I 2002 forlot Ransom Love selskapet og har arbeidet siden for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Selskapet endret samtidig navn til SCO Group. SCOs juridiske stridigheter. Siden Caldera Systems kjøpte opp deler av SCO og deretter tok navnet SCO har selskapet endret strategi fra å produsere programvare til å motto betaling for intellektuell kapital gjennom flere ulike lisensieringssystem under samlenavnet "SCOSource", mest kjent for er deres lisens for å kjøre Linux, samt gjennom å saksøke lisenshavere, tidligere kunder og samarbeidspartnere. SCO mot Microsoft. Mens SCO ennå het Caldera gikk de videre i en rettssak som de hadde arvet mot Microsoft. Grunnlaget var at Caldera hadde kjøpt operativsystemet DR-DOS fra Novell i 1996. Saksmålet var relatert til Calderas krav på monopol, ulovlig binding (til maskinleverandører), eksklusive handlemåter, og skadevoldende innblanding fra Microsoft. Et eksempel var vanskeligheter når man forsøkte å installere Windows 3.1 på en datamaskin med DR-DOS 6.0 (framfor MS-DOS). Microsoft oppnådde en minnelig ordning med Caldera i 2000. SCO mot IBM. Den 6. mars 2003 innleverte SCO en stemning mot IBM og krevde erstatning i millionklassen for ulike påståtte forbrytelser som IBM skulle ha begått mot SCO. IBM ble anklaget for blant annet å ha lekket kildekode fra UNIX System V til Linux via AIX og Dynix, avslørt hemmelige konsept og metoder, foruten å ha forsøkt å ødelegge UNIX som forretningsområde. I innledningen av saksmålet var SCO meget høylytte i pressen med å hevde at det var "flere millioner" med Linux-kode som var direkte kopiert fra UNIX System V. I kontrast leverte SCO inn "326 linjer" med kode som bevis. SCO har også inndratt lisensen for AIX og Sequent, noe IBM hevder er umulig med henvisning til at lisensen ikke kan inndras («fully paid-up and irrevocable»). Novell har dessuten rett til å stoppe SCO fra å inndra IBMs lisens, noe Novell også har gjort. I løpet av den juridiske prosessen har SCO fått flere tilbakeslag, blant annet har dommeren i saken uttalt at de har en «forbausende mangel på bevis» («astonishing lack of evidence»). SCO mot Novell. SCO saksøkte Novell den 1. januar 2004. SCO hevdet at de eide rettighetene til Unix, ikke Novell. Saksmålet var svært tvilsomt da SCO ikke eide rettighetene til Unix. Dale Kimball, dommeren i begge sakene, både SCO mot IBM og SCO mot Novell, besluttet at SCO mot Novell skulle avgjøres først. Selskap som Microsoft og Sun Microsystems kjøpte i henhold til egne utsagn lisenser fra SCO for å respektere selskapets opphavsrett. SCO innrømmet at hverken Microsoft, Sun eller Hewlett-Packard hadde brutt lisensvilkårene, noe de hevdet at IBM hadde gjort. Etter at striden begynte har Novell uttalt at SCO ikke en gang har rett til å selge nye UNIX-lisenser, noe som skjedde i tilfellet med Sun og Microsoft. Fredag den 10. august 2007 kom domsbeslutningen som gjorde klart at Novell, og ikke SCO, eide rettighetene på UNIX og UnixWare. Det betydde at Novell har krav på deler av de lisenspenger som SCO fikk utbetalt fra Microsoft og Sun. SCO uttalte om domsbeslutningen at de var skuffet og antydet at de ville overklage. Novell uttalte at domsbeslutningen har slått fast at hele grunnlaget for SCOs saksmål er helt borte. Red Hat mot SCO. Den 4. august 2003 saksøkte Red Hat, den største av alle Linux-distributører, SCO for å få klargjort at Linux ikke bryter mot noen opphavsrett som SCO hevder de har. Denne saken ligger fortsatt i påvente på avgjørelse i saken SCO mot IBM. Andre rettssaker. SCO har også saksøkt før overstående flere av sin tidligere kunder, AutoZone og DaimlerChrysler. Begge sakene ble avsluttet med tap for SCO. Athlon. Athlon er en x86-arkitektur mikroprosessor fra AMD. Athlon ble sendt til markedet 23. juni 1999. Athlon Classic. Athlon CPU var en slags milepæl, AMD hadde valgt å gå helt nye veier. I den første AMD valgte å bruke EV6 som vi kjenner fra Digital's Alpha-systemer. Dette betydde at AMD på egne vegne, for første gang de laget en mikroprosessor som ikke "bare" var en klone av Intels CPUer. Athlon er produsert ved 0,22 og 0,18 mikron teknologi, Athlon har 128 KB L1 cache som er delt, det er 64 kB for instruksjon og 64 kB med data. Athlon kjører med 512 KB L2 cache, og har også 3DNow. I tillegg til Athlon også 3 Parallel Floating Point enheter som derfor kan være født med data samtidig (Pentium III også har 3 Floating Point enheter, men de sitter på samme linje og kan ikke få data samtidig). Alt dette betyr at vi ikke har de samme problemene med dårlig kommatals beregninger som hadde vært med K6 og K6-2 sammenlignet med Intel CPUer. Det er 22 millioner transistorer på en Athlon CPU, og det vil sitte i AMD's egen Slot A (for ikke å bli forvirret med Intels slot1). Athlon Thunderbird. Athlon "Thunderbird" er basert på den samme kjernen som den opprinnelige Athlon, men i stedet for 512 KB Off-Die L2 cache, 256 kB On-Die L2 cache, vil dette resultere i en vesentlig høyere ytelse. Athlon XP. Athlon XP er basert på "palomino" kjerne, en kjerne som løser mange av forgjengenes svakheter. Blant de viktigste forbedringene er en reduksjon i strømforbruket på 20%, og når strømmen er koblet til den varmen som produseres, produserer Athlon XP også 20% mindre varme enn sin forgjenger. Denne reduksjonen vil snart fråtse, som clockfrekvensen vil bli økt, og når / hvis Athlon XP når en clockfrekvens på 1733 MHz, vil varme og strøm vil være over en Athlon 1400 MHz. Athlon 64. Athlon 64 kan beskrives som en Athlon XP med turbo i form av støtte for 64-bits instruksjoner, integrert minne kontrolleren, MB L2 cache og støtte for SSE2 instruksjoner. Fra AMD hånd, som selvsagt gjort mye av det Athlon 64 er den første 64-bits prosessor for Windows-kompatible personlige datamaskiner. Selv om operativsystemet ikke er basert på 64-bit teknologi, brukere vil finne ut at en 64-bits prosessor er raskere enn den tradisjonelle 32-bits prosessorer. Maxthon. Maxthon (uttales [ˈmækstən]) tidligere kjent som MyIE2 er Kina-basert freeware nettleser laget for Windows. Maxthon er den nest mest populære nettleseren i Kina og har nå blitt lastet ned over 500 millioner ganger verden over. Maxthon 2 bruker layout motoren Trident, lik Microsofts Internet Explorer. Maxthon 3, som nettopp er utgitt, støtter både Trident og WebKit, mens Maxthon Classic forsetter å støtte Trident og Gecko. Historie. Maxthon startet som "MyIE", som ble laget av Changyou, en kinesisk programmerer som ville forbedre Internet Explorer. Changyou forlot prosjektet i 2000, men han publiserte koden rutinemessig på BBS. Etter det fortsatte Jeff Chen utviklingen, og ga ut en ny versjon, MyIE2. MyIE2 vokste raskt, og brukere verden over hjalp til i områder som plug-ins (tilleggsprogram), skins (utseende, tema) og debugging (feilretting). Jeff Chen innså i 2003 at det meste av programmet var laget av kode han hadde skrevet, derfor valgte han å forandre navnet til Maxthon. I 2005 fikk Maxthon sin første av mange utmerkelser og premier. Maxthon 2.0 ble lansert i 2007. I dag jobber ca 30 mennesker på i Maxthon Beijing, der de fleste er ingeniører. Mesteparten av et prosjekt som dette blir gjort av frivillige. Chen selv sier at Maxthon har 10 millioner brukere i Kina og 2 millioner i resten av verden. Versjon 1.x. Den originale Maxthon 1-serien blir fortsatt vedlikeholdt og er tilgjengelig for nedlasting fra den offisielle Maxthon-siden under navnet Maxthon Classic. Siste versjon av Maxthon 1 er 1.6.7.35 (2010.03.03) Frihet på nett. Maxthon er med på å gi brukere i Kina mer frihet, ved å bryte sensursperrene som Kinas myndigheter har satt opp. Dette er ikke noe som utviklerene vil reklamere med, men noe de som har en teknisk forståelse kan bruke Maxthon til, ettersom den har en innebygd funksjon som kan kanalisere trafikken gjennom proxyservere. Det er dette som gjør at man kan omgå sensuren og åpne sidene som myndighetene har sperret. Referanser. Innholdet til denne artikkelen er hentet fra, VG og Amatitlania. "Amatitlania" er en liten gruppe ciklider. De er nært beslektet med "Archocentrus" og "Cryptoheros". Slekten er oppkalt etter typelokaliteten til typearten sebraciklide, Amatitlán. Microsoft Management Console. Microsoft Management Console (MMC) er en komponent av Windows 2000 og senere Windows NT-baserte operativsystem som gir systemadministratorer og avanserte brukere med et fleksibelt brukergrensesnitt som de kan konfigurere og overvåke systemet. Management Console kan være vert for en eller flere moduler som er COM-komponenter som kalles «snap-ins». Cryptoheros. "Cryptoheros" er en gruppe ciklider. De er fisk som lever i ferskvann i Mellom-Amerika. Gruppen inneholder arter som tidligere ble regnet til slekten "Archocentrus". Sebracikliden ("Amatitlania nigrofasciata") har også noen ganger blitt plassert i gruppen "Cryptoheros". Kinas Grand Prix 2004. Kinas Grand Prix 2004 var et Formel 1-løp arrangert 26. september 2004 på Shanghai International Circuit i Kina. Det var det sekstende løpet i Formel 1-sesongen 2004 og det første Kinas Grand Prix. Eksterne lenker. 2004 UnixWare. UnixWare er et operativsystem fra SCO. Unixware er vanligvis distribuert som en server i stedet for stasjonære datamaskiner. UnixWare er basert på Unix System V Release 4.2 (SVR4.2), som foreløpig kun kjører på Intel-plattformen. OpenServer/UnixWare er ganske underlegne produkter, og vil ikke klare konkurransen med GNU/Linux og Solaris UNIX. Iron Lore Entertainment. Iron Lore Entertainment (også Iron Lore) var en dataspillutvikler som ble startet i oktober 2000 av Brian Sullivan (skaperen av Age of Empires) og Paul Chieffo. I juni 2006 ga selskapet ut spillet Titan Quest som er et action RPG-spill i samme stil som Diablo & Diablo 2 27. februar 2008 ble Iron Lore lagt ned på grunn av økonomiske problemer. Sajica-ciklide. Sajica-ciklide er en art i gruppen "Cryptoheros". Det er en fisk som lever i ferskvann ved stillehavskysten i Costa Rica, opp 600 moh. Den er alltetende, og lever stort sett av alger, vanninsekter, frø og detritus fra bunnen. Hannen blir opptil 12 cm lang, hunnen noe mindre. Loudon Wainwright jr.. Loudon Snowden Wainwright jr. (født 16. november 1924, død 12. desember 1988) var en amerikansk journalist og forfatter. Han var far til musikeren, låtskriveren og satirikeren Loudon Wainwright III, og sangeren Sloan Wainwright, og bestefar til en rekke andre musikere. Wainwright nedstammet direkte fra Pieter Stuyvesant, den siste nederlandske guvernør av New York. Utdannelse. Loudon Wainwright jr. fikk sin utdannelse ved St. Andrew's School, Middletown, Delaware, og gikk deretter på og tok eksamen ved Universitetet i North Carolina. Etter eksamen tjenestegjorde Wainwright i De forente staters marinekorps. Karriere. Wainwright jobbet i redaksjonen av det ukentlige nyhetsmagasinet "Life" i ulike posisjoner i løpet av sin tid. I 1964 begynte han å skrive en fast spalte, «The View From Here» ("Utsyn herfra"), helt fram til magasinet sluttet med ukentlige utgivelser i 1972. Fra 1969 fungerte han også som assisterende bestyrende redaktør. Da "Life" ble omlagt som månedsmagasin i 1978 ble Wainwright redaktør og fortsatte å bidra til dets sider da han gikk av som redaktør i 1985. Etter hans død utga magasinet en retrospektiv gjennomgang i februar 1989 med utdrag fra rundt to hundre artikler som han hadde skrevet i løpet av årene. Wainwright var også forfatter av boken "The Great American Magazine: An Inside History of Life", som var en uformell historie av magasinet, utgitt 50 år etter at magasinet ble grunnlagt og 14 år etter at det gikk inn. Wainwright slo fast i løpet av 400 sider at for et billedmagasin var nettopp teksten av stor betydning. Død. Wainwright døde av tykktarmskreft den 12. desember 1988, 64 år gammel. Sønnen Loudon Wainwright III har skrevet flere sanger hvor faren indirekte er nevnt, blant annet «A Father and A Son». Nike (missil). Nike var en familie av luftvernmissiler som ble utviklet av USA på 1950-tallet. "Nike Ajax" var det første medlemmet av familien. Dette missilet hadde en rekkevidde på omtrent 45 kilometer. "Nike Ajax" var operativt fra 1953 til slutten av 1960-tallet. "Nike Hercules" begynte å avløse "Nike Ajax" fra slutten av 1950-tallet. Det nye missilet hadde en vesentlig forbedret hastighet og presisjon. Rekkevidden var også økt til omtrent 150 kilometer, og missilet kunne utstyres med kjernefysisk stridshode. I Norge ble Nike-missilene benyttet av Nikebataljonen mellom 1960 og 1991. Chapel Hill (Nord-Carolina). Chapel Hill er en by i North Carolina, USA og det sted hvor det kjente University of North Carolina at Chapel Hill (UNC) ligger, det eldste universitet i USA som har støtte fra staten. Befolkningen var på 48 715 innbyggere i 2000 og hadde vokst litt til 49 919 i 2006. Chapel Hill, Durham og Raleigh utgjør tre hjørner av Research Triangle, forskningstriangelet, navngitt i 1959 ved grunnleggelsen av Research Triangle Park, en forskningspark mellom Durham og Raleigh. I henhold til det amerikanske Folketellingsbyrået besto byen totalt av 51,3 km² hvor 51,2 km² var landområder og 0,2 km² (0,35%) var vann. Som typisk for mange amerikanske universitetsbyer har Chapel Hill historisk sett tendert til være politisk liberal. Misfornøyde konservative har nedsettende referert til byen som «Folkerepublikken Chapel Hill». Tidligere senator Jesse Helms kalte byen for en zoologisk hage og mente at den burde bli sperret ute fra resten av North Carolina. I 1968, kun et år etter at raseskillene på skolene forsvant, ble Chapel Hill som den første kommune dominert av hvite som valgte en svart ordfører, Howard Lee. Lee tjenestegjorde fra 1969 til 1975, og blant det han oppnådde var å etablere Chapel Hill Transit, byens transportsystem med busstrafikk. Rundt tretti år senere, i 2002, ble lovgivning vedtatt som gjorde lokalbussen gratis for beboere og besøkende, noe som førte til en økning i offentlig transport framfor privatbilisme. Ordningen er finansiert gjennom skatter og studentavgifter. Chapel Hill, eller i det minste byen sentrum, ligger faktisk på en åskam som opprinnelig var bosatt av et lite anglikansk kapell, «chapel of ease» (= hjelpekirke), som ble bygget i 1752 og kjent som New Hope Chapel. Gjestgiveriet Carolina Inn ligger i dag på det stedet hvor kapellet opprinnelig ble bygget. I 1819 ble byen grunnlagt for å tjene universitet og byen vokste rundt lærestedet. Byen fikk bystatus i 1851 og dens hovedgate, Franklin Street, er navngitt etter Benjamin Franklin. Kvinnefotball er viktig for byen, og Mia Hamm spilte som laveregradsstudent ved UNC. Byen har en levende musikkscene hvor flere amerikanske musikere spilt, men også stedet for moderne gjenfødelse av gammel musikk, såkalt Oldtime. Chapel Hill har i senere tid også blitt et sted for amerikansk kjøkken med mange spisesteder og kaffehus, som har oppstått på grunn av byens støtte til nye forretninger. Morehead Planetarium var da det ble åpnet i 1949 ett av en håndfull planetarium i USA, og har forblitt et viktig landemerke i byen. I løpet av romfartsprogrammene til Mercury, Gemini, og Apollo ble astronautene trenet her. Grindheim kirke (Audnedal). Grindheim kirke er en korskirke fra 1783 på Byremo i Audnedal kommune, Vest-Agder fylke. Byggverket er i tre og har 250 plasser. Kirkegården er utvidet og ligger på begge sidene av riksvei 460. Erlend Slettevoll. Erlend Slettevoll (født 26. oktober 1981 i Volda) er en norsk jazzpianist, utdannet ved Jazzlinja (NTNU) i perioden 2001-2005. Han gjorde seg først bemerket i bandet The Core, sammen med Kjetil Møster, Steinar Raknes og Espen Aalberg. Senere har han jobbet fast med artister som Petter Wettre og Heidi Skjerve. Diskografi. Slettevoll, Erlend Slettevoll, Erlend Stalinistisk arkitektur. Stalinistisk arkitektur (– Stalins Empire-stil eller ста́линский неоренесса́нс – Stalins Neorenessanse), også referert til som Stalin-gotikk eller "sosialistisk klassisisme", er et uttrykk for arkitekturen i Sovjetunionen mellom 1933, da Boris Iofans forslag for Sovjetenes Palass ble offisielt godkjent, og 1955 da Nikita Khrusjtsjov fordømte "feilstegene" i de foregående tiårene og la ned det Sovjetiske akademi for arkitektur. Stalinistisk arkitektur har tilknytninger til sosialistisk realisme-tradisjonen til kunst og arkitektur. Gjennomslag. De mest fremtredende eksemplene er kanskje De syv søstre (Moskva) som er bygget i en kombinasjon av russisk barokk og gotisk stil (herav kallenavnet Stalin-gotikk), og med teknologien som ble brukt til å bygge de amerikanske skyskraperne. Selv om det ble bygget mange lignende bygninger i andre (tidligere) sosialistiske land, er det bare Kultur- og vitenskapspalasset i Warszawa som kan måle seg med disse. Også i Folkerepublikken Kina og andre asiatiske kommuniststater fikk den et visst nedslagsfelt. Compañía Argentina de Pesca. Bilde av Compañía Argentina de Pescas hvalfangststasjon Grytviken i 1914. Bildet er av et ekspedisjonsmedlem på Ernest Shackletons ekspedisjon til Antarktis. Compañía Argentina de Pesca (spansk: Argentinas fiskeselskap) var et argentinsk selskap som ble opprettet på initiativ av den norske hvalfangeren og oppdageren Carl A. Larsen. Selskapet ble opprettet 29. februar 1904 av tre utenlandske statsborgere bosatt i den argentinske hovedstaden Buenos Aires, den norske konsulen P. Christophersen, amerikaneren H.H. Schlieper og den svenske bankmannen E Tornquist. Carl A. Larsen var selskapets leder og i organiserte i den forbindelse oppbyggingen av hvalfangststasjonen Grytviken på Sør-Georgia, som var den første landbaserte hvalfangststasjonen i Antarktis. Compañía Argentina de Pesca søkte om britiske hvalfangstlisenser ved den britiske legasjonen i Buenos Aires. Lisensen ble innvilget av guvernøren på Falklandsøyene (som Sør-Georgia den gang var en del av) 1. januar 1906. I 1960 la Compañía Argentina de Pesca ned sin virksomhet på Sør-Georgia og solgte hvalfangststasjonen Grytviken til Albion Star (South Georgia) Ltd. fra Falklandsøyene. Den thailandsk-kambodsjanske grensekonflikten. Den thailandsk-kambodsjanske grensekonflikten er en århundrelang strid mellom Thailand og Kambodsja om hindutemplet Prasat Preah Vihear, som befinner seg mellom Choam Khsant i Preah Vihear-provinsen i det nordlige Kambodsja og Amphoe Kantharalak i Sisaket-provinsen i det nordøstlige Thailand, nær den thailandsk-kambodsjanske grensen. Kambodsja hevder at landet også har krav på Ta Moan Thom-komplekset mellom det Oddar Meancheay i Kambodsja og Surin-provinsen i Thailand. Grensekonflikten om disse områdene startet først i andre halvdel av det nittende århundre, mens den nåværende konflikten startet i januar 2008 etter at Thailands forsvarsdepartements protest mot Kambodsjas planer om å registrere templet som en kandidat for UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder uten Thailands samtykke. En avtale ble inngått i desember 2011 om å trekke strykene tilbake fra området, og dette ble gjennomført den følgende sommeren. Bakgrunn. Prasat Preah Vihear-templets status har vært bakgrunnen for den århundrelange striden mellom Thailand og Kambodsja, både internt men også mellom landene. Preah Vihear ble bygget under det 9. og det 10. århundre av Khmerriket. Da riket nådde sitt høydepunkt og begynte sitt langsomme forfall, ble kongedømmet Ayutthaya grunnlagt på midten av 1400-tallet, og utviklet seg gradvis til dagens Thailand. Ayutthaya og Viet Nam erobret siden områdene som tidligere hadde ligget under Khmer. I det nittende århundre økte interessen for en kolonisering av Indokina i Europa. Frankrike, som da allerede hadde skaffet seg innflytelse i Cochinkina, etablerte Kambodsja som et protektorat i 1863 etter en anmodning fra kong Norodom av Kambodsja. Franskmennene ønsket å øke sitt innflytelsesområde, og presset Siam til å inngå den fransk-thailandske traktat av 1867, som forkastet Thailands suverenitet over Kambodsja mot at Battambang-, Banteay Meanchey-, Oddar Meancheay- og Siem Reap-provinsene offisielt ble en del av Thailand. Disse provinsene ble returnert til Kambodsja etter en grensejusteringstraktat i 1906 mellom Fransk Indokina, den franske koloniføderasjonen opprettet i Indokina i 1887, og Thailand, mot at Thailand fikk Trat, Dan Sai og Loei. Franskmennene kartla grensen mellom Fransk Kambodsja og Thailand på vegne av en bilateral grensekommisjon. Dette kartet viste Preah Vihear som en del av Kambodsja, noe som stred med den tidligere avtalen fra 1904. Til tross for dette brukte Thailand kartet i offisiell bruk, noe som har påvirket den nåværende konflikten. Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig utnyttet Thailand, som da hadde kommet under Japans innflytelse, situasjonen etter Frankrikes kapitulasjon i 1940 ved å invadere Fransk Indokina tidlig i januar 1941, hvilket var begynnelsen på den fransk-thailandske krig. Thailenderne ønsket å bruke situasjonen til å gjenerobre khmer- og laoterritorium franskmennene hadde overtatt gjennom avtalene i 1904 og 1907. Thailand, større i antall soldater og bedre utstyrt enn de franske styrkene, var overlegne på landjorda, og klarte med letthet å okkupere deler av Laos og Kambodsja, mens franskmennene vant det avgjørende sjøslaget ved Koh Chang. Japan meglet i konflikten, og en våpenhvile ble erklært den 28. januar 1941. Den 9. mai ble en fredstraktat undertegnet i Tōkyō, hvor Frankrike ble tvunget av Japan til å avstå de omstridte territoriene til Thailand. Etter at Japan invaderte Thailand 8. desember 1941 undertegnet Thailand og Japan 21. desember en militæralliansetraktat, hvor Japan hemmelig lovet å hjelpe thailenderne i å gjenerobre territorier britene og franskmennene hadde tatt fra landet. Etter verdenskrigen leverte Thailand de okkuperte landområdene tilbake til fransk kontroll, men etter den første indokinesiske krig, som blant annet førte til at franskmennene trakk seg ut av Kambodsja i 1953, gjenokkuperte Thailand tempelet i 1954. Domsavsigelse i Haag. I 1962 bestemte den internasjonale domstolen i Haag etter en avstemning (hvor resultatet ble 9 stemmer mot 3) at selve tempelet tilhørte Kambodsja, hvor de viste til 1907-kartet, men gjorde ingen bestemmelser vedrørende områdene rundt tempelet. Thailand protesterte, men overleverte tempelet til kambodsjansk kontroll, selv om de beholdt kontrollen over de aller fleste områdene rundt, hvor de mente at grensa ikke var endelig fastsatt. Konflikten ble tatt opp igjen over førti år senere, da Kambodsja nominerte tempelet som en kandidat til UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder, men trakk senere tilbake nominasjonen etter thailandske protester. Siden har konflikten om hvem som eier tempelet blitt et viktig politisk tema i begge landene, og var blant annet et tema i den politiske krisen i Thailand. Ny konflikt i 2008. Detalj fra det omstridte tempelet Opptakt. Konflikten tok seg opp igjen 2008, da Kambodsja kunngjorde at de ville søke om å få godkjent Preah Vihear-tempelet som et verdensarvsted. Thailand erklærte at de ville støtte en slik søknad, under forutsetning av at dette ikke ville få noen innvirkning på tvisten om hvor grensen i området skulle gå. De to landene utstedte et felles kommuniké og hadde da et møte i fellesskap med UNESCO om saken. 22. juni samme år stengte imidlertid Kambodsja grensen som et svar på protester fra Thailand ved grenseovergangene. Da UNESCO 2. juli innledet sitt møte om opptak av noe områder til verdensarvlisten, hevdet thailandske medier at området tilhørte Thailand, videre kom det en kjennelse i den thailandske grunnlovsdomstolen av det felles kommunikeet var grunnlovsstridig. Det var demonstrasjoner i begge land og utenfor Unesco-møtet, og den thailandske utenriksministeren gikk av som følge av kjennelsen i grunnlovsdomstolen. Krisen økte i styrke da kambodsjanske myndigheter arresterte folk fra Thailand som prøvde å plate thailandske flagg i området rundt tempelet. Flere dusin thailandske soldater skal ved denne anledningen ha krysset grensen, og en av dem mistet et ben i en landmineeksplosjon. Denne uroen førte til at begge land økte sine styrker i grenseområdene, slik at det samlet var rundt tusen soldater i området. og det ble hevdet at rundt 400 av disse befant seg rundt tempelområdet, i området som Kambodsja hevdet var sitt. Den kambodsjanske statsministeren Hun Sen krevet i et brev til sin thailandske kollega at landet måtte trekke tilbake deler av sin styrke. Dette ble dagen etter avvist av Thailand, som hevdet at alle styrke sto på deres territorium. Opptrappingen av konflikten førte til at begge parter sendte enda flere styrker inn i området. Væpnede sammenstøt. Utover høsten 2008 utviklet krisen seg videre, og Thailand rustet opp sine styrker nær tempelet. 3. oktober brøt det ut skuddveksling og to thaisoldater og kambodsjansk ble såret. 6. oktober skal to thailandske soldater blitt skadet av landminer en kilometer inne i Kambodsja. 15. oktober kom det til ny skuddveksling mellom styrkene, og tre kambodsjanske soldater ble drept, mens to ble sårede. Syv thailandske soldater skal også ha blitt såret, og en av disse døde en uke senere av skadene. April 2009. Etter at et thailandsk soldat hadde blitt skadet i en landmine dagen før, brøt det ut skuddveksling 3. april hvor minst fire soldater skal ha blitt drept, og minst fem såret. De kambodsjanske myndighetene beskyldte Thailand for å ha sendt soldater inn i deres område, noe som ble benektet fra thailandsk side. hendelsen førte imidlertid til at ordkrigen ble trappet opp. 2010. I dagene 24. – 31. januar var den en rekke skuddvekslinger mellom partene. 24. januar ble to thaisoldater såret. Dagen etter ble det skuddvekslinger og avfyrt rakettdrevet granater. 31. januar var det hardere kamper som varte i 15 minutter, og hvor 20 thailandske soldater skal ha rykket inn i det kambodsjanske området. En thailandsk soldat skal ha blitt drept. Våpenhvile og nye kamper i februar. Til tross for at det ble inngått en våpenhvileavtale samme dag, kom det til en skyting mellom partene 6. februar. Kampene strakk seg over et område på hele 10 kilometer og en rekke sivile på den thailandske siden ble skadet. Tusenvis av sivile ble på dette tidspunktet evakuert. Det ble også meldt om tung beskytning av Preah Vihear-tempelet av de thailandske styrkene, noe som medførte at deler av konstruksjonene fal sammen. Siden kampene ble innledet, hadde kambodsjanske styrker gått inn i de 900-år gamle ruinene og barrikadert seg der. Artilleriilden stoppet ikke før neste morgen. Enkelte har fryktet at situasjonen kan utvikle seg til en større krig mellom de to landene, og Hun Sen beskyldte Thailand for å ha startet det han også kaller en «krig». Senere samme dag meldte flere uavhengige kilder at de siste ti dagene hadde 10 mennesker blitt drept. og 34 thailendere (30 soldater og fire sivile) og 45 kambodsjanere (både sivile og militær ble skadet. Den følgende dagen var det ikke kamper, men partene skal ha benyttet denne tiden til å forsterke sine posisjoner. 9. februar beskrev Hun Sen de siste dager kamper som «krig», og at denne var skapt av Thailand. 15. februar kom det til en ny skyteepisode, som varte i noen få minutter. Selv om lokale media rapporterte at fem thaisoldater ble såret, bekreftet den thailandske hæren at bare en var blitt skadd. Kampene ble imidlertid kraftigere dagen etter med skyting ved tre anledninger. Det ble imidlertid ikke offisielt bekreftet at noen kom til skade i skuddvekslingen som også inkluderte bombekastere og rakettdrevne granater. Begge parter beskyldte motparten for å ha igangsatt skytingen. Imidlertid førte disse hendelsene til at Kambodsja ønsket et internasjonalt engasjement for å få slutt på kampene, mens Thailand ønsket at dette skulle bli løst bilateralt. Kamper og våpenhvile i april. I slutten av april 2011 var det igjen trefninger på grensa, og etter en uke med sporadisk artilleribeskytning og avfyring av mindre raketter, førte dette til at minst 16 mennesker skal ha blitt drept og flere sårede i kampene denne uka. Det ble inngått en våpenhvileavtale 28. april, og mer enn mennesker skal ha blitt evakuert som følge av konflikten. Under våpenhvilen beholder partene sine militære styrker i området, men skal ha regelmessige møter og overlate de omstridte områdene til en felles kommisjon. Imidlertid ble våpenhvilen brutt allerede dagen etter, 29. april da en thaisoldat og en thai sivilist drept i skuddveksling. En talsmann for det thailandske militære hevdet at 11 thaisoldater var såret i sammenstøtet, og totalt 58 soldater var blitt skadet siden kampene startet. Dagen etter, 30. april fortsatte kampene på den niende dagen, men uten at det ble rapportert om skader. Mai. 1. mai ble en kambodsjansk soldat drept, og antallet drepte i denne perioden be da 17, inkludert ni kambodsjanske og syv thaisoldater og en sivil fra Thailand. Av skadede er det 95 fra Thailand, hvorav 50 soldater, og fra Kambodsja er 18 soldater såret. I følge en talsmann for den thailandske hæren, oberst Prawit Hukaew, hadde de to sidene skutt med automageværer natt til 1. mai. I følge Thailand, var ingen thaisoldater kommet til skade. På ettermiddagen 1. mai utstedte det kambodsjanske forsvarsdepartementet en uttalelse som fordømte Thailand for den 10-dagers lange konflikten, og kalt dette uakseptabelt. Og 2. mai var det skuddveksling mellom artene, uten at det ble meldt om skadde. Randaberg stadion. Randaberg stadion er hjemmebanen til Randaberg Idrettslag sitt fotballag. Publikumsrekorden er på 3500 tilskuere, og ble satt mot Viking under en cupkamp i 2007. Stadionet er foran 2008-sesongen rustet opp med ny tribune. Zoom Urørt. Zoom Urørt er en årlig musikkonkurranse/konsept hvor norske usignerte band og artister plukkes ut til en månedlang Norgesturné. Konseptet ble startet av utestedet So What! i Oslo i 1996 under navnet Zoom. Hensikten var å sette fokus på nye artister som fortjente oppmerksomhet. Zoom Urørt arrangeres i dag av uavhengige klubber i Norge i samarbeid med NRK Urørt og Norgesnettet De første årene bestod Zoom av å presentere to eller tre band på So What! annenhver tirsdag. Under Zoom 1997 ble det plukket ut tre artister som fikk delta på den første Zoom-turneen våren 1998. Etterhvert ble klubber og utesteder i Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand også med i Zoom-konseptet. I de ulike byene blir det arrangert lokale delfinaler, gjerne over flere dager, hvor det blir plukket ut et eller flere band fra hvert sted til en nasjonal finale som blir arrangert over flere dager. Finalen ble arrangert på So What! frem til utestedet la ned i 2003. Etter det har finalen blitt holdt John Dee i Oslo (2003), Blæst i Trondheim (2004) og siden 2005 på Garage i Oslo. Den første Zoom-turneen gikk til England i mars 1998 hvor den hadde tre stopp. Året etter ble turneen utvidet til Norge hvor det var fem stopp i tillegg til fem stopp i England / Skottland. I 2000 hadde turneen over tjue konserter i Norge, Skottland og England. I 2002 og 2003 besøkte turneen også Popkomm-festivalen i Tyskland. Siden 2004 er det kun blitt holdt konserter i Norge under turneen. Turneen pågår normalt over rundt en måned med rundt 20 konserter. Siden 2000 har vært et fast stoppested under turneen. Foran Zoom 2005 inngikk Zoom et samarbeid med NRK Urørt og endret navn til Zoom Urørt. Antall årlige vinnere ble samtidig redusert fra tre til to og i stedet blir det nå plukket ut ulike lokale band brukt som oppvarmingsband under turneen. Vinnere. Band/artister som er blitt plukket ut som vinnere av Zoom/Zoom Urørt for turné det påfølgende år. Det britiske bandet deltok sammen med vinnerne fra 1999 under turneen i 2000. Andre band som har deltatt på Zoom i tidligere år av konkurransen er Madrugada, Bigbang og Jaga Jazzist. «Ny sjanse». «Ny sjanse» er et tilbud til innvandrere i Norge. Det er beregnet på mennesker som har bodd i Norge i mange år, men som ikke har fått fast tilknytning til arbeidsmarkedet. Deltakerne blir tilbudt et toårig program som kopierer introduksjonsordningen. Programmet har blitt utprøvd i 25 prosjekter. Tolv bydeler i Oslo og tretten kommuner medvirker. 2003–2005 har 453 deltakere avsluttet eller avbrutt dette programmet. 43.5 prosent av dem gikk enten til arbeid eller til arbeid med lønnstilskudd, mens 2,4 prosent gikk til utdannelse. Aequidens. "Aequidens" er en gruppe ciklider. Slekten er mangelfullt definert og polyfyletisk. Mange arter har blitt flyttet til andre slekter som "Bujurquina", "Laetacara", "Tahuantinsuyoa", "Krobia" og "Cleithracara". Den minste arten er "Aequidens hoehnei" som blir opptil 5,6 cm lang. Sadelcikliden er den største og kan bli opptil 25 cm lang. Blå ciklide og gullsøm er to arter som er populære i akvariehandelen. Papegøyeciklide. Papegøyeciklide er en art i gruppen Cichlasomatinae. Det er en fisk som lever i ferskvann (sortvann) i Brasil, Colombia og Venezuela, blant annet Rio Negro, Rio Jamari, Rio Preto da Eva, Urubu og de øvre delene av Orinoco. Det holdes iblant som akvariefisk. Squeezebox. Squeezebox Controller, som sammen med Squeezebox Receiver ble solgt som Squeezebox Duet Squeezebox Classic kalles også Squeezebox 3 eller Squeezebox 3rd Generation. Squeezebox Radio har innebygget forsterker og høyttalere. Squeezebox var en serie digitale lydavspillere som opprinnelig ble utviklet av Slim Devices og senere kjøpt opp av Logitech. De forskjellige Squeezebox-modellene ble laget for å spille Internett-radio og digital lyd via et hjemmenettverk, enten via WiFi eller Ethernet. Modellen Squeezebox Radio har en innebygget forsterker og en toveis høyttaler i mono. Den noe eldre og større modellen Squeezebox Boom har en kraftigere forsterker og toveis stereo-høyttalere, i tillegg til utgang for subwoofer. De øvrige modellene har må kobles på et eksternt stereoanlegg eller aktive høyttalere, enten via analoge RCA-kabler eller digital koaksial- eller optisk kabel. Enhetene styres via kontrollpanel på enhetene selv, infrarød fjernkontroll (unntatt SB Duet), WiFi-fjernkontrollen SB Controller (markedsføres som en del av SB Duet-pakken), applikasjoner til iPhone/iPod/iPad/Android, en hvilken som helst nettleser, eller annet. Siden Squeezebox Server er åpen programvare, kan hvem som helst lage nye programmer og enheter som kommuniserer med Squeezebox-spillerne. Logitech dumpet Squeezebox-produktlinjen i august 2012 for å satse på Ultimate Ears-spillere. Disse kan ikke brukes uten Internett-forbindelse, og har noe mindre funksjonalitet og fleksibilitet enn Squeezebox-systemet. Eiere av Squeezebox Radio kan nedgradere produktet til UE-ekvivalenten via firmware, men denne prosessen er ikke reverserbar. Eiere av Squeezebox Touch har ikke denne muligheten. Pegativ. Pegativ kommer fra det greske ordet "pegatelle". Det styres av kasusen på samme måte som adverbial, men ved forskjellige trekk, der det er færre ord som kan brukes i sammenhengen. St. Andrew's School (Delaware). St. Andrew's School er en episkopal, universitetsforberedende kostskole for begge kjønn som ligger i Middletown, Delaware, USA, og som har 285 elever fra niende til tolvte klassetrinn. Skolen har en stiftelse bestående av 200 million dollars med over $700 000 per student. Halvparten av studentene mottar en form finansiell støtte, også til familier i øvre inntekt. Skolepengene på $38 000 er meget, men på linje med kostnadene for prestisjeskoler. St. Andrew's ble grunnlagt i 1929 av Alexis Felix du Pont (1879–1948), et medlem av familien Du Pont. St. Andrew's var i begynnelsen kun en gutteskole, men slapp inn jenter fra 1974. Filmen fra kostskolemiljø med Robin Williams som idealistisk lærer, "Dead Poets Society" (1989), ble hovedsakelig filmet på skolens område. Filmen portretterer en konkurrerende, mørk, og elitekultur bestående av mange negative stereotyper om amerikanske kostskoler i litteraturen og filmen. I kontrast til dette portrettet fremmer St. Andrew's seg selv for sin såkalte «motkulturelle» filosofi. Hele skolen streber etter å skape et idyllisk samfunn bestående av et lyst, positivt og inkluderende miljø. Forholdet student og lærere er sentrert rundt tillit og vennskap. St. Andrew's æreskode er kilden til mye av tilliten mellom lærerne og studentene. Det er ikke uvanlig for en lærer å forlate klasserommet mens elevene er oppe til prøve eller eksamen. Skolens filosofiske mål er å gi en ungdomsskoleutdannelse av kristen karakter for et minimum kostnader gjennomført med moderne utstyr og høyeste standerd. Laetacara. "Laetacara" er en gruppe ciklider. De er fisk som lever i ferskvann i Sør-Amerika, fra øvre Orinoco i Venezuela til Paraná i Paraguay. Alle artene i gruppen er monogame. De fleste "Laetacara"-artene er relativt små fisk fra 5 til 10 cm lange. De fleste artene er populære i akvariehobbyen. Gullsøm. Gullsøm er en art i gruppen "Andinoacara". Det er en fisk som lever i ferskvann på stillehavssiden av Sør-Amerika, langs kysten fra Tumbes-elven i Peru til Esmeraldas-elven i Ecuador. Hanner blir opptil 30 cm lange. Hunnene kan også oppnå denne lengden, men slutter å vokse første gang de legger egg. De blir kjønnsmodne ved ca. 12 cm lengde. Denne arten kan være svært aggressiv, spesielt voksne individer, men dette er individuelt. Akvaristikk. Gullsøm foretrekker vann med en pH mellom 6,5 og 8,0, en hardhet på 25 dGH og en temperatur mellom 20 og 24 °C. Frederikssundsvej (København). Frederikssundsvej er en vei som går gjennom Københavns Nordvestkvarter, Brønshøj og Husum. Veien er sterkt trafikkert, og er kjennetegnet av mange etniske butikker og en del bodegaer. Veien går som en forlengelse av Nørrebrogade fra Nørrebro stasjon og videre ut av byen. Timothy Richard. Timothy Richard 24 år gammel Timothy Richard eller "Li T'i-motai" (født 10. oktober 1845 i Ffaldybrenin i Carmarthenshire i Wales var en baptistisk kinamisjonær som influerte fremveksten av den kinesiske republikk. Richard kom fra en baptistisk, walisisk bondefamilie. Han ble grepet av samtidens misjonsiver blant britiske protestanter, og forlot sin lærerpost for å begynne som student ved Haverfordwest Theological College i 1865. Der bestemte han seg for Kina, og tok kontakt med det nylig grunnlagte "China Inland Mission". Men dette misjonsselskapets leder, Hudson Taylor, mente at han heller burde bli misjonær for baptistenes egne misjoner. I 1869 ble han opptatt av Baptist Missionary Society (BMS) og sendt til Chefoo (Yantai) i den kinesiske kystprovinsen Shandong. Senere skulle han virke i provinsen Shanxi, og fra 1891 i Shanghai, der han ble sekretær for "The Christian Literature Society of China" (frem til han gikk i pensjon i 1915. I 1897, på vei tilbake for et besøk til Europa, benyttet Richard anledningen til å reise rundt i India for å sette seg inn i misjonene der. Sammen med følgesvennen og misjonæren Arthur Gostick Shorrock besøkte han Ceylon, Madras, Agra, Benares, Delhi, Calcutta og Bombay. Timothy Richard skrev artikler i månedsbladet "Wan Guo Gong Bao", grunnlagt 1868 og redigert av Young John Allen frem til 1907. Dette magasinet er blitt beskrevet som en av de fremste inspirasjonskilder for den fremvoksende reformbevegelsen i Kina, Det fikk i løpet av sin 39-årige eksistens en bred leserkrets blant innflytelsesrike, kinesiske intellektuelle. I "Wan Guo Gong Bao" var han med på å drøfte dagsaktuelle spørsmål, blant annet økonomi. Under den første sino-japanske krig (1894–1895) bragte bladet en rekke artikler som skulle vise seg å være av stor betydning. Det tok også sikte på vise hvordan kristen tro og kristne prinsipper kunne gagne Kinas modernisering, og gav blant annet impulser om markedsøkonomi og internasjonal rett. Senere skulle Qing-reformatoren Kang Youwei hevde at han skyldte sin omvendelse til reformtanken først og fremst til sin lesning av to misjonærers skriverier der, Timothy Richard og dr. Young J. Allen ("I owe my conversion to reform chiefly on the writings of two missionaries, the Rev. Timothy Richard and the Rev. Dr. Young J. Allen"). Timothy Richard døde i London i 1919. Nordvestkvarteret. Nordvestkvarteret, eller bare Nordvest, er et område i København med 44 177 innbyggere. Området er avgrenset av bydelene Nørrebro, Vanløse, Østerbro og Fredriksberg, samt Utterslev Mose. I bydelen ligger bl.a. fuglekvarteret ved Nørrebro st., Bispebjerg, Bellahøj og Emdrup. Området har, på grunn av en relativ arkitektonisk standard, hatt et dårlig ry, men dette har i takt med nybygginger og økt boligmangel snudd, og populariteten er økende. Bydelen preges av innfartveiene Tagensvej, Frederikssundsvej, Frederiksborgvej og Borups Allé, Åboulevard og av Utterslev Mose. Tristramella. "Tristramella" er en gruppe ciklider. De er fisk som lever i ferskvann i Israel og Syria. "Tristramella intermedia" og "Tristramella magdelainae" er utryddet på grunn av tap av habitat. "Tristramella simonis" er truet av samme grunn. "Tristramella sacra" er også truet. Burghley House. Burghley House er et slott fra 1500-tallet i nærheten av Stamford i Lincolnshire i England. Det regnes som et av de fineste eksemplene på engelsk 1500-tallsarkitektur. Grensen til grevskapet Lincolnshire går mellom Stamford og Burghley House, og selve eiendommen ligger i dag i Cambridgeshire. Slottet ble bygget for Sir William Cecil, senere baron Burghley, som var dronning Elisabeth I av Englands fremste rådgiver under det meste av hennes styre. Bygningen var inspirert av Richmond Palace Senere var Bughley House sete for Cecils etterkommere, jarlene og markiene av Exeter. I dag eies slottet av en stiftelse opprettet av familien. Lady Victoria Leatham, datter av David Cecil, 6. marki av Exeter og en kjent antikvitetsekspert og TV-personlighet, bor på eiendommen. Parken er utformet av landskapsarkitekten «Capability» Brown. Hvert år arrangeres feltrittkonkurransen Burghley Horse Trials på Burghley. Eiendommen har også blitt brukt som kulisse i flere filmer, bl.a. "Stolthet og fordom (2005)". Cichla. "Cichla" er en gruppe ciklider. De er fisk som lever i ferskvann i Sør-Amerika, øst for Andes. Gruppen inneholder matfisk som "Cichla orinocensis". Den har også interesse for akvarister som holder ciklider. "Cichla"-artene er blant de største ciklidene. "Cichla temensis" blir over 90 cm lang. Det er forskjeller på kjønnene hos alle artene. De er rovfisk og har øyeflekk ved haleroten. Daurmål. Daurmål er et fjell på grensen mellom Gloppen kommune og Jølster kommune i Sogn og Fjordane, med en topphøyde på 1446 meter over havet. Med en primærfaktor på 1230 meter er det det 19 høyeste fjellet i Norge etter primærfaktor. Paul Gervais. François Louis Paul Gervaise (født 26. september 1816, død 10. februar 1879) var en fransk paleontolog og entomolog. Han ble født i Paris, hvor han tok utdannelse i vitenskap og medisin. I 1835 begynte han paleontologisk forskning som assistent ved laboratoriet for sammenlignende anatomi ved Muséum national d'Histoire naturelle. I 1856 var han dekan for vitenskapsfakultetet i Montpellier, hvor han hadde holdt setene for zoologi og komparativ anatomi siden 1841. I 1848-1852 utkom hans viktige verk "Zoologie et paléontologie françaises", som supplerte de paleontologiske publikasjonene til Georges Cuvier og Henri Marie Ducrotay de Blainville. Andre revisjon kom i 1859, sterkt forbedret. I 1865 mottok han et professorat i zoologi ved Sorbonne som ble ledig da Louis Pierre Gratiolet døde. Denne posten forlot han i 1868 for å ta setet for komparativ anatomi ved Paris' museum for naturhistorie. Disse anatomiske samlingene ble svært beriket av hans innsats. Han skrev også "Histoire naturelle des insectes" (4 bind., 1836-1847) med Charles Athanase Walckenaer); "Histoire naturelle des Mammifères" (1853); "Zoologie médicale" (1859, med Pierre-Joseph van Beneden); "Recherches sur l'ancienneté de l'homme et la période quaternaire" (1867); "Zoologie et Paléontologie générales" (1867); "Ostéographie des cétacés vivants et fossiles" (1869, &c., med van Beneden). Tilapia. "Tilapia" er en gruppe ciklider. De er fisk som lever i ferskvann i Afrika. Mange arter har blitt flyttet ut av gruppen, men det er sterke indikasjoner på at heller ikke den gjenværende gruppen er monofyletisk, og at den omså kan være parafyletisk. For eksempel later "Tilapia bemini" til å være nærmere beslektet med "Astatoreochromis", og en gruppe som inneholder "Tilapia rendalli", "Tilapia ruweti" og "Tilapia zillii" er muligens enda fjernere, basert på analyser av mitokondrielt DNA. Forskningen blir hindret av at hybridisering er vanlig hos disse fiskene, og at grupper kan virke nærmere enn de egentlig er hvis man dømmer etter mtDNA alene. Tilapia blir ofte kalt Jesus-fisk fordi det visstnok var denne fisken Jesus brukte da han, ifølge Bibelen, mettet fem tusen mennesker ved Genesaretsjøen i Israel ved hjelp av to fisker og fem brød. Liste over land og territorier etter fertilitetsrate. Kart over land etter fertilitetsrate Denne listen gir en oversikt over antall barn per kvinne for årene 2008 og 2000. Listen rangeres etter land/territorier der de med høyest fertilitetsrate er øverst. Opplysningene er basert på tall fra CIA World Factbook. Away from Her. "Away from Her" er en spillefilm av Sarah Polley som hadde première ved filmfestivalen i Toronto i 2006. Filmen er Polleys regissørdebut, og er basert på fortellingen «The Bear Came over the Mountain» av Alice Munro fra samlingen "Hateship, Friendship, Courtship, Loveship, Marriage" (2001). Handling. Filmens hovedpersoner, Grant (Gordon Pinsent) og Fiona (Julie Christie) har vært gift i over førti år, da de innser at Fiona lider av Alzheimer. Ekteskapet deres blir satt på prøve etter at Fiona flytter inn på et pleiehjem hvor hun glemmer ektemannen fullstendig og begynner å ta seg av en annen pasient ved pleiehjemmet. Kangalfisk. Kangalfisk er en art i karpefamilien. Det er en fisk som lever i ferskvann i Midtøsten, hovedsakelig i Tyrkia, Syria, Irak og Iran. Enkelte steder blir den brukt i spa for å lindre symptomene ved psoriasis, da den eter den syke huden men lar den friske være. Arten kan også holdes i akvarium. Den regnes ikke for noen typisk nybegynnerfisk, men er temmelig hardfør. Til behandling av hudsykdommer er eksemplarer som lever i akvarium ikke spesielt egnet, da den hudetende adferden normalt bare fullt viser seg når mattilgangen er knapp og noe uforutsigbar. Garra. "Garra" er en gruppe karpefisker. Den inneholder over 90 arter, og rundt 2-4 arter nye blir beskrevet hvert år. Noen av artene brukes som akvariefisk. Kangalfisk benyttes til symptomlindring hos psoriasis-pasienter. Ringnes Park. Ringnes Park er et eiendomsutviklingsprosjekt i Oslo hvor den gamle tomta til Ringnes bryggeri på Grünerløkka er gjort om til boliger og moderne næringsbygg. Kvartalet er avgrenset av Toftes gate (Oslo) i øst, Sannergata (Oslo) i sør, Thorvald Meyers gate (Oslo) i vest, og Biermanns gate (Oslo) i nord. Dermed ligger den akkurat innenfor Bydel Sagene. Byggherrer er Orkla eiendom og Macama Invest. Macama Invest. Macama Invest er et norsk investeringsselskap etablert i 1999 med tilhold i Oslo. Selskapet, som er kontrollert av Erik Bøhler, investerer i fast eiendom, aksjer, venture, fond og industri. Total eiendomsportefølje er på ca. 130 000 m², fordelt på boliger, kontorer og kjøpesentra. Arctic Circle Motorsportklubb. Arctic Circle Motorsportklubb (ACM) er en norsk forening som driver med motorsport. Foreningen, som holder til i Mo i Rana, ble stiftet etter et brudd i NMK Rana, hvor alle motorsykkelførerne i NMK-avdelingen meldte seg ut og stiftet egen klubb. ACM er tilsluttet Norges Idrettsforbund gjennom Norges motorsportforbund. Klubbens mest aktive grupper er Roadracing og Classic Roadracing. Klubbens hjemmebane er Arctic Circle Raceway. Kim Arne Sletten. Kim Arne Sletten (født 8. juli 1986) er en norsk roadracingfører fra Mo i Rana. Rana Racing Security. Rana Racing Security er en forening i Mo i Rana for banemannskaper og funksjonærer ved Arctic Circle Raceway. Foreningen ble stiftet i 2004 etter at motorsykkelførerne i NMK Rana brøt ut og startet egen forening, Arctic Circle Motorsportklubb. Funksjonærene fant da ut at for å kunne holde seg upartiske i striden som oppsto var det greiest å være en egen forening, og ikke en gruppe i NMK Rana. Foreningen kan stille med mannskaper på alle nivåer knyttet til motorsportsarrangementer, fra "Race Control" til banemannskaper. I tillegg til å være fast inventar ved arrangementer på Arctic Circle Raceway har de flere ganger deltatt på løp på andre asfaltbaner, og også hatt oppgaver under Rally Norway. Erik Bøhler. Erik Bøhler (født 1948) er en norsk finansmann fra Oslo. Bøhler har en rekke styreverv og stillinger som daglig leder i firmaer han har eierinteresser i. Bjørn Breistein. Bjørn Breistein (født 1973) er en norsk musiker (eufonium) og dirigent. Breistein har siden 1996 jobbet som profesjonell musiker, først i Forsvarets Musikkorps Sørlandet og fra 2003 i Forsvarets Musikkorps Vestlandet. Han har bakgrunn fra korpsmiljøet på Vestlandet og fikk sin musikalske grunnopplæring i Haukås Skolemusikk. Han utdannet seg ved Griegakademiet i Bergen 1992-1996. Bjørn vant NM for solister i sine respektive årsklasser 1989, 1992 og 1993. Han har virket mye som solist i inn- og utland. Bjørn har bred erfaring som dirigent. Han har studert direksjon ved mesterklasser i Norge, Tsjekkia og Tyskland. Lærere har inkludert Tsung Yeh, Kirk Trevor, Alan Hazeldine, Rolf Gupta, Colin Metters og Johannes Schlaefli. Som dirigent har Bjørn uroppført verker av Jan Erik Mikalsen, Stig Nordhagen og Johan Modahl Leiva. Bjørn har dirigert en rekke av Norges ledende korps, bl.a. Stavanger Brass Band, Manger Musikklag og Dragefjellets Musikkorps. Bjørn debuterte som orkesterdirigent med Pleven Philharmonic Orchestra, Bulgaria sommeren 2008. I 2011 spilte Pleven filharmonikerne inn verker for tuba og orkester med Bjørn som dirigent. Tubasolist var norske Eirik Gjerdevik. Platen blir utgitt iløpet av 2012. Bjørn Breistein dirigerte National Youth Wind Orchestra, Sør-Afrika, i 2010 og 2011. I desember 2012 skal han igjen lede dette blåseorkesteret, som er sammensatt av Sør-Afrikas fremste unge utøvere. Terje Adde. Terje Adde (født 17. november 1949) er en norsk musikkpedagog, dirigent, komponist og kulturadministrator fra Namsos. På 1960-tallet spilte han i rockebandet «Mads Inc.», sammen med blant andre Åge Aleksandersen. Adde har i en årrekke jobbet i kulturlivet i hjembyen Namsos, og han har vært sentral i flere store kulturarrangementer der, både som frilanser, komponist og arrangør, kulturskolerektor og kultursjef. Han mottok i 1990 kommunens kulturpris. Han har også innehatt sentrale verv i organisasjoner som Musikernes fellesorganisasjon, Nordisk union for musikkutdannere (NUMU), Norsk Musikkråd (NMR) og Frivillighet Norge. Norsk musikkråd. Norsk musikkråd (NMR) er et samarbeidsnettverk og en interesseorganisasjon for musikklivet i Norge. Norsk musikkråd jobber med å koordinere og initiere faglig, organisatorisk og interessepolitisk samarbeid innen musikklivet. NMR består av rundt 140 000 medlemmer, 33 medlemsorganisasjoner, 18 fylkesmusikkråd/kulturnettverk og 150 lokale musikkråd. Norsk musikkråd administrerer støtteordningene «driftstilskudd landsdekkende musikkorganisasjoner», Frifond musikk og KOMP. Norsk musikkråd har prosjektlederansvar for hørselskampanjen Plugin-Turnon. Tor Halvard Nilsen. Tor Halvard Nilsen (født 1954) er en norsk dirigent og komponist. Nilsen har sin musikkutdanning fra Høgskolen i Nesna og University of Michigan. Han har i nyere tid tatt videreutdanning i kordireksjon I og II hos Ragnar Rasmussen ved Høgskolen i Tromsø. Etter utdanningen jobbet han en periode som rektor ved musikkskolen i Grong, før han i 1982 flyttet til Rana. Her ble han dirigent for en rekke kor og korps, blant annet Mo Hornmusikk og Nordland Kretskorps. Han hadde også flere dirigentoppdrag andre steder, i tillegg til stor komponist- og arrangør-virksomhet. Nilsen flyttet i 2004 til Brønnøysund. Er free-lance-dirigent og reiser fortsatt mye rundt i landet, og utlandet, og gjestedirigerer kor, korps og orkester. Har også mange privatelever i direksjonslære. Nilsen mottok i 1990 Rana kommunes kulturpris. I 1998 mottok han også Trygve Hoff`s Ærespris. Ivar Roger Hansen. Ivar Roger Hansen (født 1955) er en norsk dirigent og kulturadministrator. Hansen har sin utdannelse fra Norges Musikkhøgskole på blokkfløyte og jobbet i en årrekke som dirigent og musikkpedagog i Mo i Rana. I en periode tidlig på 90-tallet jobbet han som avdelingsleder ved Nasjonalbibliotekets avdeling i Rana, og han jobber nå (2011) som museumsbestyrer for Petter Dass-museet. Han har utgitt flere publikasjoner. Hansen ble tildelt Petter Dass-medaljen i 2008. Serge Brammertz. Serge Brammertz (født 17. februar 1962 i Eupen i Belgia) er en belgisk jurist. Fra 2008 har han vært sjefsanklager ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Han studerte jus ved Université catholique de Louvain og kriminologi ved Université de Liège i Belgia, og jus ved Albert-Ludwigs-Universität Freiburg i Tyskland, der han tok doktorgraden. Han kommer fra det tyskspråklige Øst-Belgia og snakker ved siden av morsmålet tysk også flytende fransk, nederlandsk og engelsk. Han arbeidet først som advokat i Verviers, men ble i 1989 utnevnt til stedfortredende statsadvokat og i 1996 til førstestatsadvokat i Eupen. I 1997 ble han utnevnt til nasjonalmagistrat, i 2002 ble han så føderal statsadvokat. Brammertz ble i 2003 utnevnt til stedfortredende anklager ved Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Der hadde han ansvar for straffeforfølgelse av menneskerettighetsbrudd i Uganda, Darfur og Den demokratiske republikken Kongo. 1. januar 2008 etterfulgte han Carla del Ponte som sjefsanklager ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Han vil bl.a. prosedere saken mot Radovan Karadžić, den tidligere presidenten for Republika Srpska som ble arrestert sommeren 2008. Sinopec. Sinopec (eller 中国石油化工股份有限公司, "China Petroleum & Chemical Corporation") er et kinesisk oljeselskap med hovedkvarter i bydelen Chaoyang i Beijing. Det er blant Folkerepublikken Kinas tre største oljeselskaper, og er børsnotert i Hongkong på byens Hang Seng Index. Selskapet har et stort internasjonalt engasjement, driver oljeraffinerier og har et riksdekkende nett av bensinstasjoner og andre avdelinger for salg av oljeprodukter i Kina. I februar 2002 inngikk Sinopecs datterselskap Unipec en avtale med det franske selskapet "Total Gabon", noe som førte til de første kinesiske kjøp av olje fra Gabon. I slutten av september 2010 kjøpte Sinopec en 40-prosents andel i det spanske oljeselskapet Repsols selskap i Brasil for 7,1 milliarder dollar. Et annet av Sinopec datterselskaper er Shanghai Petrochemical, som er medregnet i aksjeindeksen SSE 50.. PetroChina. a> etter bydelen – og den tidligere byporten – der. Petrochina (forenklet kinesisk: 中国石油天然气股份有限公司, tradisjonell kinesisk: 中國石油天然氣股份有限公司) er et kinesisk selskap som utvinner, foredler og selger oljeprodukter, og dessuten beskjeftiger seg med kjemisk industri. Det er Folkerepublikken Kinas største oljeprodusent. Med 464.000 ansatte er det ett av verdens største industriforetak. Hovedkvarteret ligger i Beijings bydistrikt Dongcheng. Selskapet, som ble opprettet i 1999, er tungt inne i kinesisk oljeproduksjon, ikke minst med de relativt nye olje- og gassfunnene i Tarimbekkenet og Taklamakan i den autonome region Xinjiang vest i landet. Det konstruerer også en rørledning for naturgass som skal føre fra disse vastlige områder og helt øst til Shanghai. PetroChina har også et omfattende engasjement utenfor Kina, ikke minst i Sudan. I november 2005 førte et uhell ved et av PetroChinas anlegg i Jilin i Nord-Kina til en større miljøkatastrofe. Kjemifabrikk nr. 110 i datterselskapet "Jilin Petroleum and Chemical Company" eksploderte og elven Songhua Jiang ble forgiftet. Denne elven var en viktig drikkevannskilde i regionen. Også storbyområdet Harbin i naboprovinsen ble rammet, og utslippet ble ført med strømmen inn i Russland der det også ble merket i byen Khabarovsk. Robert Prosinečki. Robert Prosinečki (født 12. januar 1969 i Villingen-Schwenningen, Vest-Tyskland) er en kroatisk tidligere fotballspiller og nåværende manager for Røde Stjerne Beograd. Den legendariske spilleren er tilbake i sin gamle klubb. Internasjonal karriere. Prosinečki spilte 49 landskamper og scoret 10 mål for Kroatia i løpet av karrieren. Han spilte også 15 ganger og scoret 4 mål for. Prosinečki er eneste spilleren noensinne som har scoret for to forskjellige landslag i to VM-sluttspill. Beijing Weekend. Beijing Weekend er en ukentlig publikasjon som dekker evenementer i Beijing innen områder som kultur og sport. Ukeavisen er blant de mest leste publikasjoner på engelsk i Beijing. Ukeavisen ble lansert av avisen Renmin Ribao (Folkets Dagblad) i 1991. Den distribueres ikke bare i Beijing, men også i noen grad i andre kinesiske byer. Richard Henle. Richard Henle (født 21. juli 1863 i Stetten ved Keiberloch ved Sigmaringen i Tyskland, død 1. november 1897 i Chang Kia-chwang i prefekturet Chao-chou i Shandong i Kina) var en tysk katolsk kinamisjonær tilhørende Steylermisjonærenes misjonsselskap. Hans navn er gått inn i historien fordi han og hans medbror pater Franz Xaver Nies S.V.D. ble overfalt og drept i Juye av et følge som sannsynligvis tilhørte det fremmedfiendtlige kinesiske hemmelige selskap "De store knivene". En tredje prest i landsbyen kom seg unna mad livet i behold. Det tyske rike benyttet hendelsen som direkte foranledning til å bemektige seg Jiaozhoubukten med Qingdao øst på Shandonghalvøya. Franz Xaver Nies. Franz Xaver Nies (født 11. juni 1859 i Recklinghausen i Tyskland, død 1. november 1897 i Chang Kia-chwang i prefekturet Chao-chou i Shandong i Kina) var en tysk katolsk kinamisjonær tilhørende Steylermisjonærenes misjonsselskap. Hans navn er gått inn i historien fordi han og hans medbror pater Richard Henle S.V.D. ble overfalt og drept i Juye av et følge som sannsynligvis tilhørte det fremmedfiendtlige kinesiske hemmelige selskap "De store knivene". En tredje prest i landsbyen kom seg unna mad livet i behold. Det tyske rike benyttet hendelsen som direkte foranledning til å bemektige seg Jiaozhoubukten med Qingdao øst på Shandonghalvøya. Seelowhøydene. Minnesmerke for kampene ved Seelowhøydene i 1945 Seelowhøydene ligger rundt byen Seelow, rundt 90 kilometer øst for Berlin og har derfra overblikket over de slettene vest for elven Oder som ligger ytterligere 20 km lenger øst. Høydene er blitt omtalt som «Porten til Berlin» da den historiske øst-vest ruten fra Berlin går gjennom dette området. Andre verdenskrig. Som en opptakt til Slaget om Berlin under andre verdenskrig, spilte disse høydene en viktig strategisk rolle. I månedskiftet januar/februar 1945 hadde de sovjetiske styrkene kommet fram til området, og etablert et brohode på vestsiden av Oder. 16. april 1945 startet den sovjetiske offensiven mot Berlin med et angrep på de tyske befestningene på Seelowhøydene og dette ble innledningen til slaget om Seelowhøydene. Disse ble noen av de hardeste kampene i hele krigen, og de sovjetiske styrkene under ledelse av Georgij Zjukov hadde problemer med å trenge igjennom det tyske forsvaret bestående av ulike rester av enheter fra Wehrmacht under ledelse av Gotthard Heinrici. Først 18. april lyktes det de sovjetiske styrkene å slå igjennom, to dager for sent etter timeplanen, og led større tap enn tyskerne, anslagene varierer fra mellom 33 000 og 70 000 sovjetiske soldater mot 12 000 til 15 000 tyske. Tage Tysland. Tage Tysland er en norsk komponist og dirigent, født 31. januar 1976. Han er utdannet ved Norges musikkhøgskole og er medlem av Ny Musikks Komponistgruppe. Han mottok Statens etableringsstipend for komponister i 2004. Tyslands arbeider har blitt fremført på konserter og ved festivaler i blant annet Oslo, Bergen, Stavanger, London, Hamburg og Reykjavik. Panzer General II. "Panzer General II" er et turbasert dataspill. Det ble utviklet av Strategic Simulations, Inc og utgitt den 30. september 1997. Spillet er det sjette SSI-spillet «Panzer General»-serien og det første i «Living Battlefield»-serien. Spillets handling utspiller seg under andre verdenskrig, og dekker hendelser fra Den spanske borgerkrigen i 1938 frem til hypotetiske slag i 1946. "Panzer General II" kom på 44. plass i "PC Gamer"s kåring av tidens beste dataspill i april 2000, noe som var best av alle spillene i «General»-serien. Spillets oppbygning. "Panzer General II" er delt inn i scenerier, der hvert scenario representerer et spesifikt slag. Alle slag spilles på et kart inndelt i sekskanter, der feltene representerer én til to kilometer. Hele kartet er synlig for spilleren fra starten av scenariet, men fiendtlige enheter dekkes av en såkalt «fog of war» og er dermed ikke synlige. Hvert felt er klassifisert som en av tretten terrengtyper, der terrenget påvirker hvordan enhetene flyttes. Fjell, byer og skoger hindrer enhetenes sikt. Det finnes også fire typer felter som kan erobres og kontrolleres, disse markeres av eierens flagg. Disse feltene representerer viktige forsyningslagre, byer og andre militære mål, og mange av dem må erobres for å vinne slaget. Målet med et slag er å erobre alle slike felter fra fienden. Spilleren angriper fienden og erobrer felter ved å flytte enheter, som omtrentlig representerer bataljoner, regimenter eller skvadroner. Det er åtte hovedgrupper av enheter, hver med spesielle egenskaper: Infanteri, stridsvogner, anti-panser, rekognosører, antiluftskyts, artilleri, jagerfly og taktiske bombefly. Hver enhet har verdier for ting som forflytning, angrepsegenskaper både mot pansrede og ikke-pansrede mål, drivstoff, ammunisjon og så videre. Den viktigste verdien er "helse", som vanligvis representeres som en verdi fra én til ti. Alt utstyret i spillet representerer virkelig utstyr fra perioden, og etterhvert som et felttog trekker ut i tid vil spilleren kunne oppgradere enhetene og kjøpe nye og mer moderne enheter som blir tilgjengelig. Spilleren har flere muligheter når enhetene hans har tur. Enheten kan først flytte, for deretter å skyte eller eventuelt skaffe nye forsyninger eller forsterkninger. Forsterkninger er en knapp ressurs, og koster «prestisje» (spillets valuta). Trekker man inn for mye forsterkninger under et slag vil man ha mindre prestisje til å anskaffe nye enheter mellom slagene. Man får tilført prestisje ved å erobre byer og andre militære mål fra fienden. Etterhvert får enhetene bedre erfaring, noe som representeres på en skala fra én til fem. Når erfaringsnivået øker kan enhetene få spesielle egenskaper, representert som «ledere». De fleste slagene i spillet er hentet fra virkeligheten, men har ofte en egen vri for å få dem til å passe inn i spillet. For eksempel er slaget ved Suomussalmi med i hovedfelttoget om man velger å spille Tyskland, på tross av at ingen tyske tropper i virkeligheten deltok i slaget. Spillet har også en del hypotetiske slag, disse får man typisk spille om man har gode resultater i løpet av felttoget. For eksempel kan man invadere Storbritannia om man som Tyskland gjør det bra i Frankrike i 1940, eller man kan invadere USA om man nedkjemper Sovjetunionen. Strategi. Spillerens enheter blir med videre gjennom slagene, noe som gjør at man vil få problemer om man optimaliserer styrken for ett spesifikt slag. Det er relativt vanskelig å finne en optimal strategi for et helt felttog. Boken "The Panzer General II Official Strategy Guide" (ISBN 978-0761501053) tar opp mulige spillstrategier. Yuyuantanparken. Yuyuantanparken er en stor park i Fuxingmenområdet i det vestre Beijing i Folkerepublikken Kina. "Diaoyutai", et statens gjestehus, befinner seg i parken. Parken ligger i bydistriktet Xicheng. IAESTE. IAESTE (egentlig The International Association for the Exchange of Students for Technical Experience) er en internasjonal organisasjon som utveksler studenter for teknisk arbeidserfaring i utlandet. Studentene får et relevant utenlandsopphold i et av IAESTEs over 85 medlemsland med varighet fra 6 uker til 18 måneder. I Norge tilbyr IAESTE relevante sommerjobber i utlandet for teknologi- og realfagsstudenter, utenlandske praktikanter til norske bedrifter og organisasjonserfaring for medlemmene. IAESTE holder også IAESTEs Næringslivsdager, et bindeledd mellom studenter og næringsliv. IAESTE Norge er non-profit og drives av frivillige studenter, samt én ansatt ved nasjonalkontoret i Trondheim. IAESTE er representert ved universitetene i Bergen, Grimstad, Oslo, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Ås. Historie. IAESTE ble grunnlagt i 1948 på Imperial College London. Norge var et av 10 europeiske land som var med fra starten, representert ved Hans Breder på møtet i London. Møtet var et tiltak for å fremme økt forståelse mellom land og kulturer etter den annen verdenskrig. Siden 1948 har organisasjonen vokst til å inkludere mer enn 85 land på verdensbasis, og utvekslet i overkant av 300.000 studenter. Hvert år utveksler IAESTE omtrent 6000 studenter på verdensbasis, hvorav omtrent 100-120 er norske, og ytterligere 100-120 utenlandske studenter får oppleve Norge. IAESTE Norge har siden oppstarten i 1948 vært drevet av studenter. Organisasjonsstruktur. IAESTE Norge er studentdrevet og består av omtrent 160 medlemmer fordelt på syv lokalkomiteer over hele landet. Nasjonalkomiteen består av lederne av de syv lokalkomiteene, samt National Secretary som er betegnelsen på den nasjonale lederen. Lederverv og øvrige verv i IAESTE er ubetalt og av ett-årig varighet, og studentene tar beslutninger, organiserer traineene og administrerer inntektene. IAESTE Norge har én ansatt sekreteriatsleder som holder kontinuerlig kontakt med øvrige land, administrerer papirarbeid i forbindelse med utvekslingen og sikrer kontinuitet i organisasjonen. Studentsamskipnaden i Trondheim er IAESTE Norges mororganisasjon. Mao Zedongs mausoleum. Besøkere i kø ved mausoleets østside Mao Zedongs mausoleum (forenklet kinesisk: 毛主席纪念堂; pinyin: "Máo Zhǔxí Jìniàntáng" – «Formann Maos minnehall») er mausoleet til Folkerepublikken Kinas første leder (1949–1976) formann Mao Zedong. Det ligger sentralt i hovedstaden Beijing, på Den himmelske freds plass. Mao døde i september 1976, og byggingen av mausoleet begynte samme år og stod ferdig etter en byggeperiode på ti måneder. Inngangen er nordvendt, noe som i kinesisk "feng shui"-tenkning er helt feil. Et slikt «overtroisk» hensyn ble imidlertid ikke tillagt særlig vekt av det kinesiske kommunistparti. I 1983 ble mausoleet gjenåpnet etter at det var inkorporert mer materiale i dets museale del. Det inneholdt nå memorabilia etter ikke bare Mao selv, men også etter kommunistlederne Zhou Enlai, Zhu De og Liu Shaoqi. Maos balsamerte etterlevninger var fremdeles på plass. Egentlig hadde han fremsatt ønsket om å bli kremert, men ønsket ble tilsidesatt. 12. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008. 12. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008 startet 19. juli og endte med en utsatt kamp den 6. august 2008. Doms- og sanksjonsutvalget har bestemt at Stavanger IF sanksjoneres med tap av to poeng i inneværende sesong for klubbens A-lag for menn for bruk av ikke spilleberettiget spiller i obligatoriske kamper. Klubben ilegges også en bot på 10 000 kroner. På lørdag 19/7 skulle Åsane egentlig ha spilt første kamp etter ferien mot Nest-Sotra. Kampen er imidlertid utsatt p.g.a sykdom i Åsane sin tropp. Hele ni av Åsanes spillere er blitt syke og de har dermed ikke mulighet til å stille lag. Norges Fotballforbund gikk derfor med på å utsette kampen. Resultater. 12 Monumentet for folkets helter. Monumentet for folkets helter (kinesisk: 人民英雄纪念碑, pinyin: "Rénmín Yīngxíong Jĭnìanbēi") er et stort monument på Den himmelske freds plass sentralt i Kinas hovedstad Beijing. Den 36 meter høye obelisken ble ferdig i mai 1958 og er utført av rundt 17 000 steinblokker av granitt eller marmor fra Qingdao og fra fjellene i distriktet Fangshan noe vest for Beijing. Minnesmerket veier over 10 000 tonn. Med plattingen rundt dekker monumentanlegget et areal på 3 000 kvadratmeter. Monumentet ble tegnet og reist av den kinesiske arkitekt Liang Sicheng, med noen elementer tegnet av hans hustru Lin Huiyin. Byggingen begynte i august 1952. Relieffene i de åtte panelene på fundamentet gjengir scener fra det det kinesiske kommunistparti anser som særlig viktige revolusjonære begivenheter i landets historie. Serien begynner med et relieff som viser ødeleggelsen av opiumet i Humen i 1839 ved mandarinen Lin Zexiu. De øvrige relieffene viser i rekkefølge Jintianoppstanden i 1851 – ved begynnelsen av Taipingopprøret, Wuchangopprøret ved begynnelsen av 1911-revolusjonen, Fjerde mai-bevegelsen av 1919, 30. mai-bevegelsen av 1925, Nanchangoppstanden i 1927, motstandsbevegelsen under den annen japansk-kinesiske krig (1931–1945), og kryssingen av Yangtsefloden i 1949. Det er også gjenskapt kalligrafi fra Mao Zedong og Zhou Enlai nedover monumentets for- og baksider. På forsiden står det i Maos håndskrift: "Evig ære til folkets helter!". Innskriften på baksiden, forfattet av Mao i 1949, er i Zhou Enlais håndskrift, og er betydelig lengre: "Evig ære til de folkets helter som gav sine liv under folkets frigjøringskrig og folkets revolusjon under de siste tre år! Evig ære til de folkets helter som gav sine liv under folkets frigjøringskrig og folkets revolusjon under de siste tretti år! Evig ære til de folkets helter som siden 1840 gav sine liv i de mange kamper mot indre og utenlandske fiender og for nasjonal selvstendighet og folkets beste!" Våren 1976 ble monumentet fokuspunkt for de demonstrasjoner som er gått inn i historien som Tiananmenhendelsen, da tusener forsamlet seg på plassen for å sørge over Zhou Enlai. Hendelsen ble tolket som en protest mot den politiske ledergruppen som skulle bli kalt «Firerbanden». Osmose Productions. Osmose Productions er et fransk uavhengig plateselskap som startet i 1991 av Hervé Herbaut. De spesialiserte seg hovedsakelig på death metal, black metal og gothic metal band. Mange av gruppene som startet under plateselskapet ønsket fortsette og prøve å få kontrakt med større plateselskap som Nuclear Blast, Century Media Records and Metal Blade Records for å gjøre seg mer kjent i verden. Mehmet Scholl. Mehmet Scholl (født Mehmet Yüksel 16. oktober 1970) er en tidligere tysk fotballspiller med tysk mor og tyrkisk far. Han la opp etter sesongen 2006-07. Scholl spilte det meste av karrieren som offensiv midtbanespiller for FC Bayern München. I løpet av karrieren vant han UEFA-cupen (1996), EM 1996, Mesterligaen (2001), samt åtte tyske mesterskap (samtlige med Bayern München). Karriere. Scholl spilte for Karlsruher SC (fra 1982 til 1992) før han gikk til Bayern München i juli 1992, der han ble resten av karrieren. Scholl spilte 36 kamper for mellom 1995 og 2002, og scoret åtte mål. Scholl var plaget av skader gjennom karrieren, noe som forhindret ham fra å få en fast plass på landslaget. Tyrkias Grand Prix 2005. Tyrkias Grand Prix 2005 var et Formel 1-løp arrangert 19. august – 21. august 2005 på Istanbul Racing Circuit i Tyrkia. Det var det fjortende løpet i Formel 1-sesongen 2005. Det var første gang Tyrkias Grand Prix ble arrangert. Eksterne lenker. 2005 Tyrkia Edward Lloyd (kaffehuseier). Edward Lloyd (død 1713) drev Lloyd's Kaffehus i London som ble møtested for for handelsfolk & skipseiere. "Chambers Biographical Dictionary", 1990 5th ED. Pub Chambers UK (Edinburgh) oppgir Edward Lloyd's dødsdato til 'd.c.1730' i tillegg til at han drev et kaffehus i Lombard Street, London fra 1688 til 1726. Londons forening av meglere ble kjent (til i våre dager) som Lloyd's, fra deres sedvanlige sammenkomster der. Lloyd's Coffee House var forløper til Lloyd's of London, Lloyd's Register, og Lloyd's List. Det er ingen forbindelse til Lloyds Bank. Ørjan Drange. Ørjan Drange (født 11. juni 1978) er en norsk forfatter fra Sand i Rogaland, nå bosatt i Bergen. Drange er utdannet ved skrivekunstlinjen ved Nansenskolen og har også studert bl.a. Litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hans hittil eneste bok, science fiction/fantasy-romanen "Under Steinbølgene" ble utgitt på Samlaget i 2003 The Jessica Fletchers. The Jessica Fletchers er et norsk band fra Drammen etablert i 1997. Bandet spiller psykedelisk pop/rock med røtter i 60-tallet og har gitt ut totalt fire album. I 1998 ga de ut det selvfinansierte debutalbumet "I Can Shoot You From Here". Etter utgivelsen fikk bandet kontrakt med det norske platemerket Perfect Pop Records og ga siden ut to EP-er. Bandet var de et av vinnerbandene under Zoom 2001 og ble sendt på den påfølgende Zoom-turneen i Norge, England og Popkomm-festivalen i Tyskland våren 2002. I 2003 kom bandets andre album "What Happened To The?" og bandet fikk også kontrakt med den amerikanske labelen Rainbow Quartz som ga ut albumet i Europa, USA og Canada. Bandet har siden gitt ut albumene "Less sophistication" (2005) og "You Spider" (2007) og har turnert store deler av Europa og USA. Bandet er også knyttet til Steven Van Zandts plateselskap Wicked Cool Records. Bandets navn er hentet fra den fiktive krimforfatteren og etterforskeren Jessica Fletcher fra krimserien med samme navn. Minnehallen (Stavern). Minnehallen utenfor Stavern Utsikt fra Minnehallen - mot Korntin Minnehallen er en bygning utenfor Stavern, Larvik kommune. Etter to års byggearbeider ble den innviet av kong Haakon VII 1. august 1926. Den er Norges nasjonale monument over falne sjøfolk. Minnehallen var i utgangspunktet bygget til minne over norske sjøfolk som satte livet til under den første verdenskrig. Siden 1945 har den også vært til minne om de som omkom under den andre verdenskrig. Minnehallen er formet som en pyramide. Idéen er at den skal framstå som et sjømerke og en varde. Den er oppført av granittblokker som ble uthogd fra fjellet like ved. Minnehallen ble tegnet av Andreas Bjercke og Georg Eliassen etter en arkitektkonkurranse på forhånd. Den ble oppført av V. Thorenfeldts entrepenørfirma fra Larvik. Navnene på 7562 falne sjøfolk er innrisset på 32 kobberplater i hallens krypt. Dessuten er navnene samlet i bøker. Billedhuggeren Nic. Schiøll er ansvarlig for de kunstneriske utsmykningene inne i hallen. I hovedhallen befinner det seg en 32 meter lang frise. Den skildrer sjøfolks liv i flere faser. Schiøll står også for skulpturen «Mot dypet». Den har sin plass foran sarkofagen med det norske flagget. Herman Wildenveys kjente dikt til sjømennene finnes på hovedhallens alter. Minnehallen er åpen for publikum fra 1. mai til 1. september. I 2007 ble den besøkt av om lag 14 000 personer, flere av disse tilhørte skoleklasser. Irina Korzjanenko. Irina Nikolajevna Korzjanenko (russisk Ирина Николаевна Коржаненко, født 16. mai 1974 i Azov) er en tidligere russisk kulestøter. Hun slo igjennom i 1997 med en bronsemedalje i VM innendørs. I de følgende årene, ble hun europeisk mester både innendørs og utendørs, samt verdensmester innendørs. Under OL i 2004, tok hun opprinnelig gullmedaljen, men testet positivt på stanozolol. Senere ble hun utestengt på livstid av IAAF. Irina nektet å returnere medaljen, hun hevdet å ikke ha brukt stanozolol, og kritiserte det russiske forbundet for ikke å ha gjort noe for å hjelpe henne. Marquee Club. Marquee Club, 14 Upper Saint Martins Lane, Covent Garden, London, August 2007 Rilo Kiley på Marquee, 2004 Marquee Club er en legendarisk musikk-klubb i London, England. Da den åpnet i 1958 på 165 Oxford Street var det primært jazz som ble spilt der. The Rolling Stones holdt sin aller første konsert der 12. juli 1962. 60-tallet. I 1964 flyttet Marquee til den mest kjente plassen, 90 Wardour Street, hvor de aller fleste større rockeband i England spilte de neste 25 åra. Band som The Moody Blues, The Who, Yes, David Bowie, Jethro Tull, Jimi Hendrix og Pink Floyd spilte der på 60-tallet. 70-tallet. The Rolling Stones gjorde et nytt show der 26. mars 1971 etter 8 år, for å filme en TV-spesial. Selv om det aldri var en punk-klubb så opptrådte flere punkband der på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet; Sex Pistols, The Boys, Eddie and the Hot Rods, The Stranglers, Generation X, London, The Police, The Sinceros, Buzzcocks, The Jam, Joy Division og The Cure var alle og opptrådte på scenen på Marquee. 80-tallet. På 80-tallet var Marquee en viktig arena for New Wave of British Heavy Metal (NWOBHM). NWOBHM band som Angelwitch, Diamond Head, Witchfynde and Praying Mantis var faste der, og Iron Maiden ble filmet der for dokumentaren «20th Century Box». De spilte også inn konsertalbumet "Live!! +one" der i 1980. Marquee var også en viktig arena for progressiv rock sjangeren på tidlig 80-tallet. Det var her et usignert Marillion begynte å bygge seg opp sin fanbase med utsolgte konserter. Andre prog rock band som Pendragon, Solstice, Twelfth Night, IQ, Haze, Cardiacs og Liaison spilte også på klubben. Hemmelige konserter. Den historiske klubben har ofte gjort at større artister har hatt hemmelige opptredener, gjerne under falske navn. Artister som Marillion (under navnet "Skyline Drifters" og "Lufthanser Air Terminal"), Prince, Genesis, Iron Maiden, Metallica og Mötley Crüe har alle hatt slike konserter. Nyere utvikling. I 1988 ble lokalene solgt og klubben flyttet til større lokaler på 105 Charing Cross Road. Det amerikanske progressiv metal bandet Dream Theater spilte inn sitt første konsertalbum, "Live at the Marquee", på denne lokalisasjonen. Lokalene ble solgt og klubben stengt i 1996. I 2002 ble klubben igjen åpnet, denne gangen i Islington, men ble stengt igjen allerede 1 2003. Navnet ble igjen brukt på en ny klubb på 1 Leicester Square midt i Londons turistdistrikt i 2004, men ble stengt etter mindre enn 18 måneder. 2007 ble det nytt forsøk på å åpne klubben, denne gang Upper Saint Martins Lane in Covent Garden, men stengte igjen 10. februar 2008. Eksterne lenker. __NOTOC__ Malaysias Grand Prix 2004. Malaysias Grand Prix 2004 var et Formel 1-løp arrangert 19. – 21. mars 2004 på Sepang International Circuit i Malaysia. Det var det andre løpet i Formel 1-sesongen 2004. Eksterne lenker. 2004 Konvention om sosial trygghet. Konvention om sosial trygghet er en nordisk konvensjon om trygd. Regjeringene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige som siden avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS-avtalen) trådte i kraft, anvender bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor fellesskapet også når det gjelder personer som flytter mellom de nordiske landene Topozero. Topozero (russisk: Топозеро, finsk: "Tuoppajärvi") er en innsjø i republikken Karelia i Russland. Den har et areal på 986 km², og er 75,3 km lang og 30,3 km bred. Maksimum dybde er rundt 50 m. Det er over 100 øyer i Topozero. Innsjøen brukes til fiske og tømmerfløting. Malaysias Grand Prix 2003. Malaysias Grand Prix 2003 var et Formel 1-løp arrangert 21. – 23. mars 2003 på Sepang International Circuit i Malaysia. Det var det andre løpet i Formel 1-sesongen 2003. Løpet ble vunnet av McLarens Kimi Räikkönen, hans første Formel 1-seier. Rubens Barrichello i Ferrari kom på andre plass. Den tredje pallplasseringen ble tatt av Fernando Alonso i Renault, som startet fra pole position for første gang i sin Formel 1-karriere. Løpet. 2003 Malaysia Moto Guzzi. Moto Guzzi er en italiensk produsent av motorsykler som har vært i drift siden 1921. Fabrikken ligger i den lille byen Mandello del Lario på østsiden av Comosjøen. De har opp gjennom årene hatt et stort spekter av modeller for både sivilt bruk og til bruk i politi og forsvar. Sin storhetstid i motorsport hadde de på 1950-tallet. Da produserte de bl.a. en sykkel med en V8-motor på 500 ccm. I dag er det tunge motorsykler med tosylindret V-motor på langs i rammen som produseres. Selv om det er et lite merke, har det en trofast tilhengerskare. Det finnes merkeklubber over hele verden, både lokale og nasjonale. Tor Bjerkmann. Tor Bjerkmann (født 5. februar 1939, død 14. april 1999) var en norsk forlagsmann, forfatter og oversetter. Han var grunnlegger av tidsskriftet Pax i 1964, senere Pax forlag. Tor Bjerkmann ledet Pax forlag 1964-72. Han var direktør for Universitetsforlaget 1978-86. Tor Bjerkmann var utdannet bibliotekar. Bobo-Dioulasso. Bobo-Dioulassos beliggenhet i Burkina Faso. Bobo-Dioulasso er en by i Burkina Faso. Byen ligger sørøst i landet og er hovedstaden i provinsen Houet. Bobo-Dioulasso er den nest største byen i landet, etter hovedstaden Ouagadougou. I 2006 hadde byen 435 543 innbyggere. De viktigste næringsveiene er bomullsindustri, metallindustri og næringsmiddelindustri. Byen er også et viktig handelssenter og der finnes det et blant annet et museum, en dyrehage og et pottemarked. Det finnes også en gammel moské som ble bygget i 1880. Bobo-Dioulasso ble grunnlagt på 1600-tallet, og dens originale navn var Sya. I 1897 ble byen erobret av franskmennene. Disney Interactive Studios. Disney Interactive Studios, Inc. (opprinnelig Walt Disney Computer Software, senere Disney Interactive og Buena Vista Games, Inc.) er et selskap eid av The Walt Disney Company som produserer og distribuerer videospill. Selskapet ble grunnlagt i 1988 som et datterselskap av Walt Disney Consumer Products. Jane Throndsen. Jane Throndsen (født 1969 på Kongsberg) er en norsk journalist, redaktør og forfatter. Hun er magasinredaktør i "Dagbladet". Throndsen har vært ansatt i "Dagbladet" siden 1996, og har hatt en rekke stillinger i avisen. "Dagbladet" lanserte "Magasinet" 23. oktober 1999, med Throndsen på coveret av den aller første utgaven. Throndsen ble redaktør for "Magasinet" i 2003. Våren 2007 ble hun redaktør for alle "Dagbladets" magasiner. Throndsen har skrevet boken "Løvetannbarn" sammen med medforfatter Gunnar Ringheim, som hun også er gift med. Falsk flying fox. Falsk flying fox er en art i gruppen "Garra". Det er en fisk som lever i ferskvann. Den finnes i Mekong, Chao Phraya og på Malayahalvøya. Den forveksles lett med flying fox, derav navnet. Falsk flying fox blir ca. 15 cm lang. Iranocichla hormuzensis. "Iranocichla hormuzensis" er den eneste arten i gruppen "Iranocichla". Det er en munnrugende ciklide. Den finnes ved Hormuzstredet i sørlige Iran, og er en av de veldig få ciklidene som lever i Asia Alfheim. Alfheim og Alvheim har flere betydninger, særlig som stedsnavn brukes de tildels om hverandre for samme sted. Innen norrøn mytologi var det bolig for guden Frøy. Ifølge Den yngre Edda var det navnet på boligen for de gode lysalvene, mens motsatsen, svartalvene fantes i Svartalvheim. Alvheim var også et norrønt smårike mellom elvene Glomma og Göta älv. Teleocichla. "Teleocichla" er en gruppe ciklider. Det er små fisk som lever i ferskvann i Amazonasbekkenet i Sør-Amerika. Alle artene lever i hurtigstrømmende vann og har en avlang kroppsform. Kommuneforlaget. Kommuneforlaget AS leverer elektronisk baserte innholds- og kunnskapstjenester for kommunal og fylkeskommunal sektor, men utgir også faglitteratur bl.a. innen organisasjon og ledelse, helse og sosial og oppvekst og utdanning. Kommuneforlaget arbeider tett med KS og kommunene i utviklingen av nye produkter, kvalitetssikring og oppdatering av eksisterende produkter. Kommuneforlaget er heleid av KS og har rundt 40 ansatte (2011). Kommuneforlaget endret navn fra Kommunalforlaget til Kommuneforlaget i 1986, da forlaget undergikk en stor omlegging under ledelse av Trygve G. Nordby i retning en mer uavhengig og profesjonell forlagsdrift. I 1992 kjøpte Universitetsforlaget seg inn i Kommuneforlaget med 34,3 %. Denne eierandelen ble så overtatt av Gyldendal i 1999 og solgt tilbake til KS i 2004. Chaetobranchus. "Chaetobranchus" er en gruppe ciklider. De er fisk som lever i tropisk ferskvann og blir noe over 20 cm lange. De er plankton- og planteetere. Greve av Wisborg. Tittelen greve av Wisborg (svensk: greve af Wisborg) tilhører mannlige etterkommere av fire svenske prinser som giftet seg morganatisk uten den svenske kongens tillatelse. De og deres etterkommere mistet også retten til å arve den svenske tronen. De fire prinsene mistet alle sine svenske titler og fikk etternavnet Bernadotte. Allikevel mottok de tittelen greve av Wisborg fra den regjerende storhertuginnen eller storhertugen av Luxembourg. De agnatiske (mannlig linje) etterkommerne av disse fire tidligere prinsene bærer tittelen greve av Wisborg. I praksis inkluderes ofte etternavnet deres i tittelen, greve Bernadotte av Wisborg. Den mest kjente etterkommeren er Folke Bernadotte, en sønn av Oscar Bernadotte, den første greven av Wisborg. En femte svensk prins, Carl (1911–2003), giftet seg morganatisk og mistet sine svenske titler i 1937. Han ble tildelt tittelen prins Bernadotte av svogeren Leopold III av Belgia. Hans agnatiske etterkommere innehar tittelen greve Bernadotte. Nick Jonas. Nicholas Jerry Jonas (født 16. september 1992 i Dallas, Texas, USA) er en amerikansk sanger, låtskriver og skuespiller. Han er mest kjent for sin medvirkning i det amerikanske bandet Jonas Brothers. Nick Jonas var den første av brødrene som startet en karriere som sanger, og da brødrene Kevin og Joe koret på sangene hans, ble de alle tre tilbudt platekontrakt. Han har rollen som Nick Lucas serien JONAS som går på Disney Channel. Her spiller han sammen Kevin, Joe og Frankie. Nick har nettopp dannet et nytt band som heter Nick Jonas and the Administration. De utga sitt første album 2. februar 2010. Biografi. Jonas er født i Dallas, Texas, men er oppvokst i Wyckoff, New Jersey. Nick er sønn av Denise Jonas, som er en tidligere lærer og sangerinne, og Paul Kevin Sr, som er en tidligere prest og musiker. Nick har et mangfoldig etnisk opphav: irsk, italiensk, tysk og cherokee-indianer. Nick Jonas fikk diabetes type 1 i 2005, da han var 13 år gammel. Han spiller piano, gitar, trommer og i tillegg synger han. Personlig Liv. Nick Jonas datet Hannah Montana stjernen, Miley Cyrus, fra juni 2006 til desember 2007. Skuespiller. Nick ble oppdaget som seksåring da han sang i en frisørsalong da han var sammen med sin mor og en profesjonell manager som hørte han synge. Da Nick var 7 år debuterte han på Broadway. Han har spilt i mange forskjellige skuespill, som f.eks A Christmas Carol (in 2000 som Tiny Tim og Scrooge), Annie Get Your Gun (i 2001 som Little Jake), Beauty and the Beast (i 2002 som Chip), og Les Misérables (i 2003 som Gavroche). Etter Les Misérables spilte i The Sound of Music (som Kurt) på Paper Mill Playhouse. Solosanger. Joy to the World (A Christmas Prayer) For Demi Lovato. "Behind Enemy Lines" (skrevet med Demi Lovato) "Back Around" (skrevet med Demi Lovato) "Stop the World" (skrevet med Demi Lovato) Universitetsforlaget. Universitetsforlaget AS er et norsk akademisk forlag, som utgir faglitteratur og tidsskrifter. Forlaget ble opprettet i 2000, og har to ulike opphav: Det ene er Universitetsforlaget, grunnlagt av Tønnes Andenæs i 1950. Det andre opphavet stammer fra 1982 da Aschehoug overtok forlaget Tanum-Norli, som da ble et fag- og lærebokforlag med navnet Tano. Tano og deler av Universitetsforlaget slo seg sammen i 2000. Forlaget er et heleid datterselskap av Aschehoug. Universitetsforlaget hadde 33 ansatte i 2007. Hvert år utgis det omkring 140 nye og reviderte boktitler og 34 tidsskrifter. Forlaget deler årlig ut Universitetsforlagets faglitterære pris og Universitetsforlagets tidsskriftpris. GeForce. GeForce er et varemerke innen grafikkprosessorer for PC, utviklet av nVidia. De første GeForce-produktene ble designet og markedsført for toppsjiktet i spillmarkedet, men senere ble produktspekteret utvidet til å dekke hele grafikkmarkedet. Fram til 2008 er det laget ti generasjoner av designet. Det er en direkte konkurrent til ATIs Radeon-serie i GPU-markedet. Navnets opprinnelse. Navnet "GeForce" stammer fra en konkurranse holdt av Nvidia i 1999. Konkurransen "Name That Chip" innbød publikum til å gi navn til etterfølgeren etter RIVA TNT2-grafikkkortene. De mottok over 12000 forslag, og sju vinnere fikk hvert sitt RIVA TNT2 Ultra grafikkort som premie. Mobile brikkesett. Fra og med GeForce2, har Nvidia produsert grafikkbrikkesett for bærbare datamaskiner under varemerket GeForce Go. De fleste egenskapene som finnes i de stasjonære utgavene har funnet veien til de mobile versjonene, men disse GPUene er ikke like raske som brikkene beregnet på stasjonære datamaskiner. Den mobile versjonen av GeForce 8-serien ble kalt GeForce 8M. Navnekonvensjon. Etter utgivelsen av GTX 200-serien, bruker nVidia-kortene et prefiks for å vise kategorien. Så langt er det kun GTX (Enthusiast) som er tatt i bruk. Det første sifferet i navnet til et kort representerer dets generasjon. Det andre og tredje sifferet viser ytelsen til kortet i forhold til andre i samme familie. Fullskjerms videoavspilling. Gjennom audio- og videotilkoblinger lot fullskjermsfunksjonen brukerne minimere videoavspilleren i Windows, mens filmen fortsatte å spille i fullskjerm på en ekstern monitor. Men da GeForce 8 kom, var denne funksjonen fjernet. Joe Henry. Joe Henry er en amerikansk sanger, låtskriver, gitarist og plateprodusent. Fra og med sin første utgivelse i 1986, "Talk of Heaven", har Henry hatt en liten, men respektabelt mengde utgivelser av musikkalbum. Hans utgivelse "Scar" fra 2001 blir betraktet som hans gjennombrudd og hvor han til dels går tilbake til countrysounden fra begynnelsen av sin karriere til tross for at hans medmusikanter var hovedsakelig jazzmusikere som Marc Ribot, Brian Blade, Brad Mehldau og andre. De sjangrer han strekker seg mellom ligger i spenningsfeltet alternativ country til jazz og soul. Nettstedet "Allmusic" mente at Henry «hadde bevegd seg inn i det rom hvor kun han og Tom Waits holdt til og hvor de er låtskrivere skapte dype arketypiske figurer som er metaforiske, allegoriske og ‘virkelige’». Joe Henrys siste og 10. album, "Civilians", ble utgitt i 2007 på plateselskapet ANTI-. I de siste årene har han blitt stadig mer ettertraktet som produsent av andres plater, blant annet Teddy Thompson, Solomon Bruke, Ani DiFranco, Aimee Mann, Bettye LaVette og andre. I september 2006 gikk han inn i et samarbeid med en musiker som han i lang tid hadde beundret, Loudon Wainwright III, for å komponere musikk for Judd Apatows film "Knocked Up". Biter av intrumentalerneble brukt som bakgrunnsmusikk i filmen, men de fullstendige utgavene av sangene ble Wainwrights album "Strange Weirdos" i 2007. Albumet ble produsert av Joe Henry. Hanry har vært gift med Madonnas søster Melanie Ciccone siden 1985. Det var Henrys hustru som fikk ham til å sende sin sang «Stop» til Madonna. Denne ble omarbeidet og innspilt som «Don't Tell Me» på Madonnas album "Music" fra 2000. Henrys egen versjon kom på albumet "Scar" og ble benyttet i en episode av TV-serien "The Sopranos". Madonna og Joe Henry har også spilt inn en duett, «Guilty By Association», foruten å ha samarbeidet på en rekke andre av Madonnas sanger. Laila Leknes. Laila Irene Leknes (født 1939 i Namdalseid) er en norsk keramiker. Hun har sin utdannelse fra Trondheim Kunstskole og Statens Kunst- og Håndverksskole samt arkitektstudium ved NTH. Leknes arbeidet som keramiker i Trondheim i tyve år. Hun flyttet til Stavern i 1988, hvor hun driver Galleri Laila med utsalg av keramikk samt kurs. Leknes har dessuten utstilling i Steinbrakka i Fredriksvern Verft. Leknes var ett år i Galleri Verkensgården. Hun har flere store bestillingsverk og utsmykninger, Leknes er enke, har en sønn fra et tidligere ekteskap samt tre barnebarn. Leif Lier. Leif Lier (født 15. september 1895. død 26. desember 1929) var en norsk flypioner fra 1920-årene. Lier gjennomførte sin militærtjeneste som flymekaniker ved Kjeller. I 1919 gjennomførte Dansk Aeronautisk Selskab en konkurranse der målet var å fly lengst mulig på seks timer. Marinens Flyvåpen deltok med to fly fløyet av Hjalmar Riiser-Larsen og Finn Lützow-Holm, mens Hærens Flyvåpen deltok med en maskin fløyet av Tancred Ibsen med Lier som mekaniker. I 1920 reiste han til Wien for å ta flygerlisens ved en skole der. Etter kun åtte timer fikk han sitt «patent» som det dengang ble kalt. Mens han var i Østerrike hadde en ingeniør Wettergreen kjøpt fire overskuddsfly, to Phönix Brandenburg C.1 og to Brandenburg BI/2.H.6 treningsfly fra det tidligere østerrikske-ungarske flyvåpen. Med flyene skulle Wettergreen starte et flyselskap og flyskole med Lier som teknisk sjef og instruktør. To fly ble demontert og sendt med tog, de to andre ble fløyet til Norge av Rolf Berg og Lier, som hadde med Aftenposten-journalist Haakon Quiller som passasjer. Turen fra Østerrike tok seks dager. Dessverre for flyselskapet opplevde økonomien et krakk høsten 1920, Wettergreen gikk konkurs og Lier satt igjen med fire fly. I 1921 deltok han i flyoppvisniger på Domkirkeodden på Hamar. Som andre flypionerer med eget fly på den tiden forsøkte han å skaffe seg et utkomme ved å tilby rundflyvninger. Annen inntekstbringende flyvning var det ikke mulig å finne for den gryende luftfartsvirksomhet tidlig på 1920-tallet. En virksomhet som gav kontanter i kassen var reklameflyvning, dvs. reklameringen bestod i å kaste ut flyveblader for tobakk- og sjokoladefabrikker. En sjelden gang banket en avis på døren som ønsket å sende opp en fotograf for helt spesielle oppdrag. Fra midten av 20-årene var det økning av aktiviteter og begynnende ruteflytrafikk. Leif Lier brukte sjøfly til å drive charter- og rundflygninger uten å lykkes noe særlig. Da Luftskipet «Norge» kom til Oslo i mai 1926 ble Lier hyret av "Aftenposten" for å ta avisens fotograf Ingvald Møllerstad opp fra Kjeller for å fotografere ankomsten av Luftskipet til Ekeberg. Flyet styrtet ned straks efter starten, men både flyver og passasjer kom pent fra det. Med et lånt fly kom de seg opp og utover fjorden hvor de lette efter «Norge» som plutselig dukket frem av skyene akkurat i det øyeblikket Lier måtte returnere på grunn av bensinmangel. Møllerstad fikk sitt bilde. I 1929 ble Lier hyret av Hvalfangstselskapet Kosmos for fangstsesongen 1929/1930. Fra en de Havilland 80 skulle han lete opp hval i Antarktis fra hvalkokeriet «Kosmos» og gi melding til fangstbåtene. Den 26. desember startet Lier dagens tur. Som observatør og ekstra utkikk hadde han med seg kokeriets lege, dr. Ingvald Schreiner som var med som ekspedisjonens lege. De returnerte ikke til kokeriet og hverken flyet eller spor etter de omkomne er blitt funnet. Hvalbåtene lette etter flyet i en uke, men måtte oppgi søket. Chaetobranchopsis. "Chaetobranchopsis" er en gruppe ciklider. De er fisk som lever i ferskvann og blir ca. 12 cm lange. Typearten er "Chaetobranchopsis orbicularis", som trolig fanger mat gjennom å filtrere vannet. "Chaetobranchopsis australis" lever trolig også av plankton, men har tenner som også kan være tilpasset til å ete små krepsdyr og andre smådyr. Den kan opptre sammen med arter som "Hoplosternum littorale", "Parauchenipterus galeatus", "Chaetobranchus flavescens", "Heros efasciatus", "Mesonauta guyanae", "Hypselecara temporalis" og skalare. H.C. Andersens Barndomshjem. H.C. Andersens Barndomshjem er huset i Munkemøllestræde i Odense, Danmark hvor H.C. Andersen tilbrakte sine barndomsår fra 1807 til 1819. I 1930 ble to rom i huset åpnet som museum. Et større museum som er relatert til H.C. Andersen, H.C. Andersens Hus, ligger også i Odense. Etroplus. "Etroplus" er en gruppe ciklider. Deres nærmeste nålevende slektninger er "Paretroplus" fra Madagaskar. Disse to blodslinjene må ha delt seg allerede i Mesozoikum, siden Madagaskar og den indiske platen skilte seg på slutten av Kritt. Hugo Grotius. Hugo Grotius (Hugo de Groot, av samtidige av og til kalt "Huigh de Groot") (født i Delft 10. april 1583, død i Rostock 28. august 1645) var en humanistisk utdannet nederlandsk jurist som med verket "De iure belli ac pacis" (Om krigens og fredens rett) fra 1625 systematisk og omfattende videreutviklet ideen om at det finnes rettsnormer basert på naturrett som er forpliktende for både individer og nasjoner til alle tider. Hans første publiserte naturrettsverk "Mare liberum" (Det frie hav) fra 1609 ble basis for teorien om det åpne hav og den senere havretten. I nevnte verker unnlot Grotius å bruke Bibelen som grunnlag for sitt naturrettssystem (men han var i stand til å bruke Bibelen "mot" dem som forsvarte prinsipper som ikke var i samsvar med naturretten), og sammen med sitt arbeid for fred og forsoning i religiøse og konfesjonelle spørsmål, irenisme, ble han en sentral forløper for opplysningstiden. Med sine tanker om at mennesket har visse universelle og naturgitte egenskaper, eller rettigheter, som er uavhengig av både religion, tid og sted, fikk Grotius spesielt stor innflytelse på tyske og engelske naturrettstenkere som Samuel Pufendorf og John Locke, videre på de skotske moralfilosofene Francis Hutcheson og Adam Smith, og derved den senere politiske liberalismen. H.C. Andersens Hus. H.C. Andersens Hus i Odense, Danmark er et museum til ære for eventyrdikteren og forfatteren H.C. Andersen. Man vet ikke sikkert hvor H.C. Andersen ble født, men noen mener at det var i dette huset. Man vet imidlertid at hans barndomshjem ligger i Munkemøllestræde i Odense. Årboken "Anderseniana", som siden 1933 har bidratt til forskningen rundt H.C. Andersen som person, og hans verk, blir utgitt av museet. Salernitana Calcio 1919. Salerniatana Calcio 1919 er en italiensk fotballklubb fra Salerno, i regionen Campania. Klubben ble grunnlagt i 1919 og spiller i Serie B. Bahrains Grand Prix 2004. Bahrains Grand Prix 2004 var et Formel 1-løp arrangert 2. – 4. april 2004 på Bahrain International Circuit i Bahrain. Det var det tredje løpet i Formel 1-sesongen 2004. Dette var den første gang Bahrains Grand Prix ble arrangert. Eksterne lenker. 2004 Flaten stoppested. Flaten stoppested er en holdeplass på Arendalslinjen i Åmli kommune og ble åpnet i 1910 som stoppested da Arendal – Åmlibanen ble åpnet. I 1956 ble stoppestedet ubetjent, og 1974 ble Flaten nedgradert til holdeplass. Bøylestad stoppested. Bøylestad stoppested er en holdeplass på Arendalslinjen i Froland kommune og ble åpnet i 1910 som stoppested da Arendal – Åmlibanen ble åpnet. I 1955 ble stoppestedet ubetjent, og 1974 ble Bøylestad nedgradert til holdeplass. Froland stasjon. Froland stasjon er en holdeplass på Arendalslinjen i Froland kommune og ble åpnet som stasjon i 1908 da Arendal – Åmlibanen ble åpnet til Froland. I 1970 ble stasjonen ubetjent, og 1980 ble den nedgradert til holdeplass. Université catholique de Louvain. Les halles universitaires, sete for universitetets sentralforvaltning Université catholique de Louvain (UCL) er et privat katolsk universitet i Belgia. Det er det største franskspråklige universitetet i Belgia, og ved siden av Katholieke Universiteit Leuven en av to etterfølgerinstitusjoner etter Det katolske universitetet i Leuven, Belgias eldste og mest fremtredende universitet. Det katolske universitetet i Leuven ble grunnlagt i 1425 av pave Martin V. Undervisningsspråket var da latin. Fra 1835 ble det også undervist på fransk og fra 1930 på nederlandsk. Den nederlandskspråklige delen av universitetet ble et uavhengig universitet i 1968, og beholdt bygningene i Leuven, mens den franskspråklige delen av universitetet flyttet til Louvain-la-Neuve utenfor Brussel, hvor fransk er offisielt språk. Det hadde vært diskutert å utvide den franskspråklige delen av universitetet med en campus i Brussel eller Vallonia fra 1960-tallet, men få hadde forestilt seg at den franskspråklige delen skulle bli et eget universitetet og skulle miste alle bygninger og infrastruktur i Leuven. Grunnstenen for de nye universitetsbygningene i Louvain-la-Neuve ble lagt ned i 1971, og flyttingen var fullført i 1979. Université catholique de Louvain hadde i 2003 ca. 22 000 studenter, og regnes ved siden av sitt nederlandskspråklige søsteruniversitet som et av Belgias beste universiteter. I 2006 ble det rangert som verdens 76. beste og Europas 24. beste universitet av "Times Higher Education Supplement". Action-rollespill. Action-rollespill eller action-RPG er en videospillsjanger. Den inneholder liknende elementer til rollespill, men fokuserer mer på kamper. I et typisk action-rollespill foregår kamper i sanntid og figurenes egenskaper utenfor kampene er ofte forenklet eller fjernet helt. Spilleren må da utføre visse handlinger nøyaktig og til rett tid istedenfor at figurenes egenskaper er avgjørende. Kjente action-rollespillserier er "Diablo", "Mana" og "Kingdom Hearts". Sjangerblanding. Noen rollespill gjør figurenes egenskaper så uviktige at spillet kan også ses på som et action-eventyrspill, og nyere spill i denne sjangeren (som "Grand Theft Auto IV") har begynt å innføre rollespillaktige elementer likt et action-rollespill. Action-eventyrspill som ikke har statistikk for figurene (slik som "The Legend of Zelda"-serien minus ') blir også noen ganger kalt action-rollespill, noe som er omdiskutert. Blakstad holdeplass. Blakstad holdeplass er en holdeplass på Arendalslinjen i Froland kommune ble åpnet i 1989. Blakstad gamle stasjon, Blakstad bru holdeplass og Hurv holdeplass ble samtidig nedlagt. Rise stasjon. Rise stasjon på Arendalslinjen i Arendal kommune ble åpnet 16. september 1907. Da ble Grimstadbanen eller "Grimstad-Frolandbanen" satt i drift på strekningen Grimstad – Rise. I 1908 ble Arendal-Åmlibanen åpnet på strekningen Arendal – Froland. Rise ble da en forgreningsstasjon mellom de to banene, et trafikknutepunkt. For å få til best mulig korrespondanse mellom togene var det opptil tre tog som samtidig skulle ekspederes på Rise stasjon. Persontrafikken på Grimstadbanen ble nedlagt 1961, og Rise stasjon mistet sin funksjon som forgreningsstasjon. Forbindelsen til Grimstad ble nå korresponderende rutebil. I 1983 ble Rise stasjon ubetjent. Stasjonsbygningen ble oppført i 1910 i jugendstil etter tegninger av Paul Armin Due og ble fredet i 2002 sammen med stasjonsparken og mange andre deler av stasjonen. Stasjonsbygningen er nå er solgt til en privat aktør. Vanntårnet, som også er fredet, er oppført i pusset mur og trepanel, det finnes bare ett til av samme type. Gianmaria Bruni. Gianmaria Bruni (født 30. mai 1981 i Roma) er en italiensk racerfører som i 2004 kjørte Formel 1 for Minardi. Han kjørte 18 løp og hadde tre fjortende plasser som beste resultat. I en alder av ti, løy Bruni om alderen sin (tolv var det yngste en kunne være for å delta) til direktøren for La Pista d'Oro, en gokartbane i Roma, for å kunne begynne sin amatør gokart karriere. Hans første erfaring med racerbiler var i det italienske Formel Renault Campus i 1997. Det vant han tittelen i 1998 og gikk videre til Europas Formel Renault 2.0. Han vant den europeiske tittelen i 1999, og gikk til Britisk Formel 3, hvor han kom på femte i 2000 og fjerde i 2001. Etter en rakke forskjellige lignende serier i Europa som Euro Formel 3000, fikk han oppmerksomheten til Minardi, som testet han i 2003. Det største problemet i karrieren hans kom da han måtte finne nok sponsorer for å kunne kjøre for Minardi i 2004. Bruni gjorde det, og kjørte for Minardi i Formel 1-sesongen 2004, selv om han strevde i en bil som var mindre utviklet enn de andre bilene på griden. Bråstad stoppested. Bråstad stoppested på Arendalslinjen i Arendal kommune ble åpnet som stoppested i 1908 da Arendal – Åmlibanen ble åpnet til Froland. I 1976 ble Bråstad nedgradert til holdeplass. Tidsfaktorøkonomi. Tidsfaktorøkonomi er et økonomisk system hvor skatt, såvel som lønn står i proporsjon til den tid et arbeid krever. Dette forhold skiller tidsfaktorøkonomi fra de fleste andre økonomiske systemer, hvor andre faktorer enn tidens gang ligger til grunn for beregning av skatt. Systemet har på senere tid blitt grundig beskrevet av den svenske oppfinneren Karl Gustafson, men allerede økonomen Silvio Gesell nærte tanker om en tidsfaktorbasert økonomi. 1976 leverte den svenske folkepartisten Anders Gernandt et forslag til Sveriges riksdag om å innføre "tidskatt". Bakgrunn. Tidsfaktorøkonomien utgår fra antakelsene om at nåtidens økonomiske systemer grunner seg på forhold som ikke er til gunst for alle som må etterleve dem, samt at ulempene med disse systemer ville kunne ryddes unna, hvis økonomien var grunnet på naturlovene. De urettferdigheter som dagens system fører med seg kommer i følge tidsfaktorøkonomiens prinsipper an på at det i dag ikke fins noen faste regler for hvordan økonomien må forvaltes eller for hvordan verdien til ting må avgjøres. Tidsfaktorøkonomien tar sikte på "tidens" egenskap av en objektiv konstant, hvis utstrakning ikke kan reguleres eller påvirkes av politiske vedtak, og antar at denne konstant er den mest rettferdige som grunn for et økonomisk system. Formål og mening. Tidsfaktorøkonomien sikter mot å erstatte rentesystemet med avgifter for utførte arbeider; avgifter som telles i "tid". I en tidsfaktorøkonomi kan kapital aldri øke med tiden uten at en arbeidsinnsats tilsvarende økningen er blitt gjort. Siktemålet med tidsfaktorøkonomi er å binde kapitalverdien ved en naturkonstant, på samme måte som volum og vekt i dag er bundet ved faste enheter. På denne måte blir juks og spekulasjon gjort vanskeligere. Kritikk imot tidsfaktorøkonomien. Tidsfaktorøkonomien har blitt kritisert for å være for teoretisk for å fungere i virkeligheten; at den utgår fra at alle skattepliktige har arbeid. Unterhaltungssoftware Selbstkontrolle. Unterhaltungssoftware Selbstkontrolle (tysk: "Voluntary Monitoring Organisation of Entertainment Software"), eller USK, er en organisasjon som setter aldersgrenser på programvare i Tyskland. Stoa holdeplass. Stoa holdeplass på Arendalsbanen i Arendal kommune ble offisielt åpnet 18. august 2008. Den ble tatt i bruk 19. juli 2008 under båtracet «Norwegian Grand Prix». First Lord of the Treasury. First Lord of the Treasury er lederen for etaten som utøver det eldgamle embedet til Lord High Treasurer i Storbritannia. Ofte – men ikke alltid – er det statsministeren som innehar embedet. Statsminister David Cameron er First Lord of the Treasury. Lorder av HM Treasury. Fra begynnelsen av 1600-tallet ble HM Treasury regelmessig betrodd til en etat i stedet for til en enkel person og etter 1714 ble kontoret alltid styrt av en etat. Etatsmedlemmene ble kalt Lords Commissioners of the Treasury, og fikk nummer etter ansiennitet. Etter hvert ble First Lord of the Treasury sett på som den naturlige lederen av alle departementene og fra Robert Walpole og videre ble embedet synonymt med statsministerembedet, riktig nok uoffisielt. Uttrykket «Prime minister» (norsk: statsminister) ble faktisk brukt på en nedsettende måte. Første gang begrepet prime minister ble brukt offisielt var i en kongelig hjemmel i 1905. Før 1827 var det slik at dersom First Lord of the Treasury var en vanlig borger holdt han også embedet Chancellor of the Exchequer, men når det var en adelig var det vanlig at Second Lord fungerte som Chancellor. Siden 1827 har Chancellor of the Exchequer alltid vært Second Lord utenom når han også har vært statsminister. Wikiversity. Wikiversity er et prosjekt som er styrt av Wikimedia Foundation, som avser å skape et fritt universitet med hjelp av wikiteknikk. Prosjektet er flerspråklig og finnes foreløpig på 17 språk. Dog finnes fire frittstående versjoner som ikke er tilknyttet Wikibooks, på engelsk, fransk, spansk og tysk. Sigh & Explode. Sigh & Explode er et norsk hardcore/screamo-band fra Oslo etablert høsten 2006. Bandet ga i 2007 ut EP-en "¡O Bailan Todos o No Baila Nadie!" ("enten danser alle, eller så danser ingen"). Utgivelsen var opprinnelig kun ment som en demo, men ble oktober 2007 gitt ut på plateselskapet Mas-Kina Recordings. Sammen med Gerilja vant Sigh & Explode høsten 2007 den nasjonale finalen under Zoom Urørt og ble sendt på en landsdekkende Zoom Urørt-turné våren 2008. I mai 2008 ble "¡O Bailan Todos o No Baila Nadie!" utgitt i England, med distribusjon i Europa gjennom Shellshock Distribution, og fikk gode anmeldelser i blant annet NME og Rocksound. I 2008 spilte bandet på festivaler som Hovefestivalen, Øyafestivalen, Storåsfestivalen, Bodø Hardcore Festival og The Great Escape i Brighton. I mars 2009 ga de ut sitt debutalbum "These Seem Like Tarantulas" til strålende anmeldelser i norsk presse. Sebben. «Sebben» var en isbjørn som bidro til myten om at det vandrer isbjørner i Tromsøs gater. Vinteren 1946-47 overvintret fangstmennene Bjørvik Jacobsen, Odd Lønø og Knut Bjåen på Halvmåneøya. De skjøt mange isbjørner, og en periode tok de også hånd om fem levende unger. Den minste av dem, «Sebben», viste seg å være den mest intelligente, og Jacobsen begynte å dressere ham. Da sesongen var over, returnerte fangstmennene til Tromsø. De hadde med seg tre isbjørnunger. To av dem ble solgt til dyrehager i Europa, men Jacobsen beholdt «Sebben». Det finnes historier om at «Sebben» både fikk bli med i drosje en gang været i Tromsø ble for varmt til at han orket å gå, og at han ble med inn på polet og skremte ekspeditørene da Jacobsen var innom der. Helge Ingstad tok opp en del film av isbjørnungen, blant annet badende i Prestvannet. Da «Sebben» vokste seg for stor, sterk og farlig, måtte Jacobsen selge ham også. InterTrust. InterTrust er et programvareselskap som i hovedsak arbeider med kopibeskyttelse, i stil med DRM, og arbeider med Trusted Computing. Selskapet ble vurderer å saksøke Microsoft etter at de har overtrådt på en patent de eide. Patenter i lawsuiten brukes til produktaktiveringen av Windows, og DRM sendes sammen med Windows Media Player. Microsoft måtte avslutte diskusjonen til å betale 3 milliard dollar til InterTrust. Søndre Sermilik. Søndre Sermilik er en fjord i Nanortalik kommune på sydkysten av Grønland. Innlandsisens variasjon i hvor langt den rekker ned i fjorden Søndre Sermilik. Kilder. – Per Ivar Haug, UBiT (Universitetsbiblioteket i Trondheim), august 2005, ISBN 82-7113-114-1 Japans Grand Prix 2005. Japans Grand Prix 2005 var et Formel 1-løp arrangert 7. oktober – 9. oktober 2005 på Suzuka Circuit i Japan. Det var det attende løpet i Formel 1-sesongen 2005. Eksterne lenker. 2005 Lasso. Farao Seti 2 i ferd med å fange en hellig okse med lasso Lasso er et fangstredskap i form av et kastetau ("lariat") med en renneløkke som skal ende rundt hode eller hals på det som skal fanges inn. Den brukes av kvegsankere i hovedsakelig USA og i en noe annen variant av reingjetere på Eurasiadelen av nordkalotten. Tauet må i begge tilfeller være glatt og tungt nok til at kastet bærer. Kasteteknikken er noe ulik, fordi en i USA bruker en liten løkke, og resten av tauet i en kveil, mens samene lar hele taulengden være løkke, og vrir kastet slik at den siste lille løkkedelen havner der den skal. Lassoen har vært i bruk i det gamle Egypt, og av flere folkeslag fra Asia. Enkelte bruker å la løkken henge for enden av en stang. Promotor. Promotor er i sin opprinnelige, akademiske betydning den som kaller en kandidat til eller tildeler en doktorgrad. I denne sammenhengen er promotoren gjerne rektor eller en professor ved det aktuelle universitet. Verbet å "promovere" innebærer å forfremme en kandidat eller tildele vedkommende en høyere grad, først og fremst en doktorgrad. I andre sammenhenger er en promotor en som driver yrkesmessig, salgsfremmende eller propaganderende virksomhet for et produkt, en person, en sak, en organisasjon eller et arrangement. Det kan være en festival, en turné, en kunstutstilling, en konsert – og begrepet er også hyppig brukt om arrangører av profesjonelle boksestevner. En promotor har oftest økonomiske interesser i de objektene han opptrer til fordel for. I underholdningsindustrien og innen idrett brukes gjerne titlene "manager" eller "agent". Men også mange artister og kunstnere driver som promotorer for egne produksjoner som f.eks album, turnéer, konserter, kunstverk, utstillinger og andre arrangementer og produkter. Promotorene henvender seg i første rekke til journalister for å få møter eller lage programinnslag om sine produksjoner i redaksjonell sammenheng i massemedia, en påvirkningsform som regnes som langt mer effektiv enn reklame og pressemeldinger – og som dessuten har lavere direkte kostnader. Artister og musikere lager ofte egne utgaver av sine produkter til promoteringsformål, promoversjoner, også kalt "promo". Disse er ikke i vanlig salg, men distribueres i begrenset opplag til journalister, radiostasjoner og andre massemedia. Tradisjonelt har både begrepet å "promovere" og å "promotere" vært brukt om promotorvirksomhet. Begge begrepene har vært synonymer eller eufemismer for salgsfremming, propaganda, påvirkning og reklame. De fleste moderne ordbøker definerer imidlertid å "promovere" som å utnevne til doktor og å "promotere" som å fremme salg av et produkt. Paretroplus. "Paretroplus" er en gruppe ciklider. De er fisk som lever i ferskvann i Madagaskar. Noen av artene er truet. Tasermiut. Tasermiut (Ketilsfjord) er en fjord i Nanortalik kommune på sydkysten av Grønland. Fjorden er 75 km lang, og ligger nær sydspissen av Grønland, nær Kapp Farvel. I dette området er det mange fjell med bratte vegger, f.eks. Nalumasortoq, som gjør dette området til et yndet sted for fjellklatrere fra hele verden. I bunnen av fjorden ligger isbreen Tasermiut. Ved fjordens utløp ligger Nanortalik. Klimaet preges av fønvind, og er dermed mildt i Grønlandsk målestokk, men fønvinden bringer også nedbør til området. Ēriks Rags. Ēriks Rags (født 1. juni 1975 i Ventspils) er en latvisk spydkaster. Hans personlige rekord er på 86.47 oppnådd i 2001 under et stevne i London. Jarrod Bannister. Jarrod Bannister (født 3. oktober 1984 i Townsville, Queensland) er en australsk spydkaster. Hans personlige rekord er på 89,02 satt under det australske mesterskapet i Brisbane i 2008. Ptychochromis. "Ptychochromis" er en gruppe ciklider. Det er fisk som lever i ferskvann i Madagaskar. Tero Järvenpää. Tero Järvenpää (født 2. oktober 1984 i Tammerfors) er en finsk spydkaster. Hans personlige rekord er på 86,49 m, oppnådd i juni 2008 under et stevne i Oslo. Uunartoqfjorden. Uunartoqfjorden (dansk: "Uunartoq Fjord") er en fjord i Nanortalik kommune på sydkysten av Grønland. Fjorden er 30 km lang. I dette området er det mange fjell med bratte vegger, f.eks. Nalumasortoq, som gjør dette området til et yndet sted for fjellklatrere fra hele verden. Rapporten "Natural resources in the Nanortalik district", som er utgitt av det danske miljøverndepartementet, peker på denne fjorden som en mulighet for turisme; kjøring med snøscooter og motorsykkel på isen, men siden bl.a. seler formerer seg i denne fjorden ønsker man ikke å satse på dette. Kong Valdemars jordebok. Administrativ inndeling av Danmark i Middelalderen Kong Valdemars Jordebog (dansk "Kong Valdemars Jordebog", latin "Liber Census Daniæ") fra 1231 er den første matrikulering av Danmarks jordeiendommer med tanke på beskatning. Den gir et verdifullt innblikk i rikets maktforhold og sosiale struktur. Ut over datidens Danmark inneholder jordeboken opplysninger om det danske Estland. Jordeboken inneholder et utall separate håndskrifter, deriblant "Hovedlisten", som omfatter kongens inntekter fra len og handelsplasser, en paverekke, en kongerekke, en gåtefull "broderliste", en Hallands-, en Femern- og en Falster-liste, to Estlandslister, "Øylisten", som omfatter alle danske øyer, vedtekter for munker av Benediktinerordenen, en reisebeskrivelse fra Blekinge til Tallinn, med mere. Jordeboken ble kjøpt av svensken Johan Gabriel Sparfvenfeldt på slutten av 1600-tallet. Boken ble av ukjente årsaker delt i to deler, og ble ikke sammenføyd igjen før 1800-tallet ved Kungliga Biblioteket i Stockholm. Boken ble i 1929 overlevert til det danske Rigsarkiv. Jordebokens matrikulering ble ikke avløst før i 1688, da man innførte Christian Vs matrikkel. Det sier kanskje mer enn mange ord om hvilket avgjørende redskap jordeboken var. Lars Gunnar Lien. Lars Gunnar Lien (født 21. oktober 1966), kjent som Lars Lien'", er en norsk musikkprodusent, tekniker, musiker (keyboard og vokal) og låtskriver fra Trondheim. Han er kjent som produsent for en rekke norske artister og var i en periode assosiert medlem av Motorpsycho. I 1986 ble han tilknyttet Brygga Studio i Trondheim hvor han var med på en rekke innspillinger som produsent, tekniker og musiker. I 2004 etablerte han studioet Larsville Studio i Stugudal i Tydal. Han har vært produsent eller medprodusent for artister som Postgirobygget ("4-4-2" fra 2001), Askil Holm (EP-en "Seven days in the sun" fra 2002), Tre Små Kinesere ("Gammel Sykkel" fra 2003), Vømlingan, (EP-en "Vömmölspelet" fra 2004 og "Vømmølminner" fra 2007), Elisabeth Andreassen ("A Couple Of Days In Larsville" fra 2004 og "Short stories" fra 2005), Marthe Valle ("It's a bag of candy" fra 2005) og Hopalong Knut ("Feilkalibrert tidsmaskin" fra 2005). I perioden 1993 til 1994 var han assosiert medlem av Motorpsycho på keyboard, koring og låtskriving og deltok på albumene "Demonbox" og "Timothy`s Monster". Med utgangspunkt i Motorpshycho og bandets medlemmer var han i 1994 med på å starte countryprosjektet The International Tussler Society hvor han selv er vokalist og keyboardist. Han er, eller har vært med i band som Betty Big Boom Band, Bönkers, Øyvind Ryan-Gruppen Small Town og The Hærmætti Tysland Band. Bolas. Bolas fra spansk "bola" (ball) også kjent som "boleadoras" er et kastevåpen som består av to eller flere sammenknyttede tauender som ender i hver sin ball eller kule. Ved å kaste på en spesiell måte, kan en stanse et dyr som står eller løper ved at tauene vikler seg rundt bena på det. Rerdskapen er mest kjent som de søramerikanske gauchoenes erstatning for lasso, men har blitt funnet under utgravinger av boplasser fra før spanjolene kom. Spesielt i Patagonia, var de brukt for å fange guanaco og ñandu. a>-indianere med "Bolas" (Hendrick Ottsen, 1603) Bolas kan lages med fra to til 8 – 9 kuler, avhengig av hva den skal brukes til, hvor og av hvem. Krøtterfangst og småviltjakt fra hesterygg er de vanligste bruksområdene, mens inuitene bruker sin varint til fuglefangst. Snorene kan være like lange, eller med to korte, med tung vekt i enden og en lengre og lettere. Kasteteknikken kan varieres av en dreven kaster, som enten kan holde i koplingen eller i en kule. Yamilé Aldama. Yamilé Aldama (født 14. august 1972 i Havana) er en sudansk tresteghopper. Hun fikk sudansk statsborgerskap i 2004 etter et mislykket forsøk på å bli fransk statsborger. Som cubansk statsborger vant hun VM-sølvmedalje, og i 2003 satte hun nord og sentralamerikansk rekord med 15.29. SolarWorld. SolarWorld AG er et hurtigvoksende tysk selskap som fremstiller og markedsfører fotovoltaiske produkter over hele verden ved å integrere alle komponenter i solenergi verdikjede, fra deler til modulproduksjon, fra handel med solpanel til konstruksjon av solkraftverk. Gruppen kontrollerer utviklingen av solkraftteknologi på alle nivå in-house. Innen SolarWorld Group er mange spesialister ansatt i selskapets avdelinger lokalisert i Bonn (hovedkvarter), Freiberg og i Sverige. SolarWorld AG er listet på Frankfurt Stock Exchange. Firetallslås. Firetallslås er en enkel måte å sette sammen en fellelås for smådyrfangst på. Den består av tre trepinner som er skåret til slik at de kan settes sammen til en firetalslignende figur. «Foten» må stå fast i loddrett stilling, mens den vannrette delen har to hakk som støtter skråpinnen i ene enden, og holder sammen med og blir støttet av foten. Disse er i prinsippet løse, og holdes fast av lokket eller steinen låsen settes under.I den ene enden av den vannrette settes et fristende åte. Hakkene er passet til slik at et tak i åtet får byggverket og fellen til å klappe sammen. Det hele monteres i en boks med hengslet lokk, eller settes under en flat steinhelle som settes på vippen og holdes oppe av pinnene, avhengig av om en skal fange levende, eller drepe. Metoden har vert i bruk mot røyskatt, og i mindre grad mot fjellrev. Tullgränd. Tullgränd er en gate i Gamla stan i Stockholm. Den går mellom Skeppsbron og Österlånggatan. Skeppsbron. Skeppsbron er en hovedtrafikkåre i Stockholm, mellom Slussen i sør og Stockholms slott i nord. Skeppsbron er Stadsholmens og Gamla stans parademessige front mot Saltsjön. Skeppsbrokajen er havne- og kaiområdet øst for Skeppsbron. Stormaktstidens krav om en mere standsmessig bebyggelse førte til at man på 1630-tallet påbegynte omfattende tomtereguleringer og nybygging, samtidig som Skeppsbron ble anlagt. Skeppsbrokajen ble til i 1854 gjennom Nils Ericson, og fikk sitt nåværende navn 1961. Etter anleggingen av Skeppsbron mistet Österlånggatan sin posisjon som en av hovedgatene i Gamla Stan. Skeppsbrons bebyggelse vender seg mot Saltsjön med en rekke smale, høye bygninger som ble bygd etter at Stockholm ikke lengre trengte å beskytte seg bak høye murer. De fleste av bygningene der har hatt leiligheter i de øvre etasjene mot stranden, og kontor og forretninger på gateplan. Skeppsbron var fram til århundreskiftet 1900 ledende sentrum for landets næringsliv, og den økonomiske utviklingen har avspeilet seg i stadige om- og nybygging, som kulminerte på begynnelsen av 1900-tallet. Freddy Adu. Fredua Koranteng Adu (født 2. juni 1989 i Tema) er en ghanesisk-amerikansk fotballspiller. Han spiller nå i Caykur Rizespor i den tyrkiske andredivisjonen. Kristina Vestveit. Kristina Iren Vestveit (født 24. august 1986 i Bærum) er en norsk rifleskytter. Vestveit representerte Norge under Sommer-OL 2008 i Beijing. I utgangspunktet hadde landslagsledelsen tatt ut Ingrid Stubsjøen fra Tynset, men etter at Vestveit hadde tatt en tredjeplass i verdenscupstevnet i Milano overstyrte Olympiatoppen Norges Skytterforbund og valgte å satse på Vestveit i stedet for Stubsjøen. Vestveit tok sin første internasjonale seniormedalje allerede som 18-åring da hun sikret seg bronsemedaljen i 300 m rifle, 3x20 skudd under EM i Beograd i 2005. Året etter ble hun verdensmester i juniorklassen for kvinner i 50 m rifle, 3 stillinger under VM i Beograd. Absolute Music 57. "Absolute Music 57" er det 57. samlealbumet i den norske Absolute Music-serien og ble utgitt 30. juni 2008. Jester Records. Jester Records er et plateselskap som ble grunnlagt av Kristoffer Rygg i 1998, like etter en konflikt mellom hans band Ulver og det tysk/amerikanske plateselskapet Century Media Records. Militærmuseet i Beijing. Militærmuseet i Beijing (kinesisk: 中国人民革命军事博物馆, pinyin: "Zhōngguó rénmín gémìng jūnshì bówùguǎn", «Militærmuseet for det kinesiske folks revolusjon») er et museum som har historien til kommunistpartiets Folkets Frigjøringshær som sitt spesialfelt. Den følger hæren fra 1927 og fremover til nåtiden. I samlingene befinner det seg blant annet avbildninger fra Mao Zedong fra hans yngre år, sosialrealistisk kunst, og noen erobrede amerikanske stridsvogner fra Koreakrigen. Byggverket er ett av de ti store bygninger, et gedigent byggeprosjekt i Beijing i forbindelse med tiårsdagen for Folkerepublikkens fødsel den 1. desember 1949. Langfjordbotn. Langfjordbotn (samisk Lagguvuonbatta) er ei bygd og en grunnkrets i Alta kommune. Langfjordbotn ligger innerst i Langfjorden, en sidearm til Altafjorden. Grunnkretsen hadde 114 innbyggere i 2012. Langfjordbotn er kjent for en vakker og frodig natur, og gode forhold for dyrking av poteter og bær. Langfjordbotn er en populær destinasjon for turister fra hele verden, og i Bognelvdalen innenfor Langfjorden finnes en gammel reiselivsattraksjon som heter Bubbelen. Bubbelen er en underjordisk elv som kommer boblende opp fra bakken, og er flottest å se på om våren når det er god vannføring. Innerst i fjorden drives fem melkebruk, og her ligger skolen og samfunsshuset. Næringslivet i bygda er i tillegg til landbruk flere familiedrevne reiselivsbedrifter og Finnmarkskollektivet som arbeider med ungdom med rusprobeler. Langfjorden er et område for at allsidig friluftsliv med fjord, vidde, høyfjell, skog og myrer. Om vinteren er det gode forhold for ski, toppturer og hundekjøring. Det tyske slagskipet «Scharnhorst» hadde base der under andre verdenskrig. Referanser. Langfjordbotn Eemshaven. Eemshaven er en havn i Groningen, Nederland. I 1968, Nederlands regjering Ems estuarie (Eemsmond) for å bli en økonomisk nøkkelregion. En av nøkkelaktivitetene for the regionen var bygging av en ny havn kallt Eemshaven. Den nye havnen ble offisielt åpnet Hennes Majestet Dronning Juliana i 1973. I 2004 prosjekteres bygging av malt fabrikk og planer om biodiesel fabrikk. Inverteringsstasjonen til HVDC NorNed ligger i Eemshaven. Tilsvarende strømretterstasjon ligger i Feda i Vest-Agder. Cables. Cables er et norsk rock/punk-band med tilholdssted i Oslo etablert i 2000. Bandet ga i 2005 ut EP-en "Oh La La". Sammen med Ida Maria vant de Zoom Urørt-finalen i 2006 og fikk i premie en landsdekkende Zoom Urørt-turné våren 2007. Bandet spilte i løpet av 2008 inn sitt første album med Tommy Akerholdt fra Serena Maneesh og Silver som produsent. Albumet skal etter planen gis ut i løpet av 2008 med navnet 16. etappe i Tour de France 2008. 16. etappe i Tour de France 2008 ble kjørt tirsdag 22. juli og gikk fra Cuneo til Jausiers over to HC-kategori-stigninger. 2. stigning (Col de la Bonette-Restefond). HC kategori stigning etter 133,5 km Ekstern lenke. 16 Kåre D. Tønnesson. Kåre Dorenfeldt Tønnesson (født 1926 i Ski) er tidligere professor i historie ved Universitetet i Oslo og har særlig arbeidet med fransk historie på 1700- og 1800-tallet. Tønnesson var første leder av Den norske historiske forening (HIFO) i 1990. Han var styreleder i Universitetsforlaget fra 1980-1984. Tønnesson er far til Stein Tønnesson, Johan L. Tønnesson og Øyvind Tønnesson. Pøbel. Pøbel er et nedsettende uttrykk for almenheten, «den gemene hop», «den kompakte majoritet» osv. Ordet er synonymt med pakk og ramp og avskum, eller udannede personer. Ordet er fra latin "populus" som betyr «folk». I middelalderen ble det lånt fra gammelfransk ("poble") til tysk ("Pöbel"). Ordet er beslektet med pueble, pueple, people. Ordet betegnet i sin tid en mangel på kultur, åndsdannelse, raffinement, stil og ømfintlighet for høyere menneskehetlige anliggender. Men i dag brukes det isteden helst om ungdommer som ikke viser folkeskikk eller bevisst bryter normer og regler. Pøbelvelde er også et annet ord for oklokrati. Knut Lindseth. Knut Lindseth (født 27. juni 1941 i Mandal) er en norsk politiker. Han representerte Kristelig Folkeparti i Mandal bystyre i fem 4-års perioder fra 1972. Fra 1980 til 1991 var han ordfører i Mandal. Lindseth er utdannet bilingeniør ved Teknisk fagskole i Stavanger. Han har jobbet som formingslærer, men fra 1967 har han jobbet på Mandal Bymuseum, fra 1972 som museumsbestyrer. I unge år drev han med maling, han fikk bilder antatt på Sørlandsutstillingen seks ganger. Knut Lindseth er sterkt opptatt av lokalhistorie og har vært medforfatter i flere bøker om Mandal. Han mottok i 2009 Kongens fortjenstmedalje i sølv. NorNed. Kabelen mellom Norge og Nederland vist med rødt NorNed er et 580 km langt HVDC undersjøisk kraftledning mellom Feda i Norge og havna Eemshaven i Nederland, som forbinder begge landene sine fordelingsnett. Det er den lengste undersjøiske strømkabel i verden, på det dypeste ligger kabelen på 410 meters dybde. Budsjettert til € 550 millioner, er NorNed kabelen konstruert som en bipolar HVDC link med en spenning på 450 kV og en kapasitet på minst 700 MW. Total vekt av kabelen er 47 000 tonn og kapasitetsmessig kan den forsyne halve byen Amsterdam med elektrisk kraft. NorNed er et samarbeidsprosjekt mellom den norske fordelingsnett operatøren Statnett og det nederlandske TenneT. Installasjon av de første seksjonene ble påbegynt i 2006; den siste seksjonen ble lagt i slutten av 2007. På den nederlandske kysten har TenneT forbundet kabelen til det nederlandske 380 kV høyspentnettet. I Feda har Statnett gjort det samme for det norske 300 kV fordelingsnettet. Kommersiell operasjon startet den 5. mai 2008 med en auksjon. Første kraftoverføring fant sted neste dag den 6. mai. Etter to måneders drift, har en overført kraft for anslagsvis € 50 millioner, dvs. at på to måneder er 8 % av totalkostnadene av kabelen er tjent inn. I planprognosen for NorNed kabelen ble årlig omsetning estimert til EUR 64 millioner. Kabelen tok imidlertid sin tid på å komme i full drift på grunn av småreparasjoner utover våren og sommeren. Det blir i tillegg lagt en NedNor-kabel for returstrøm. Denne forsøkes fullført innen høstværet 2008 forårsaker stans i leggingen. Season of Mist. Season of Mist er et fransk uavhengig plateselskap. De har spesialisert seg innenfor metal og rock sjangerene og har hovedkontorene sine i Marseille. Belfast Celtic FC. Belfast Celtic Football Club var en irsk fotballklubb fra Falls Road-distriktet i Vest-Belfast. Klubben var en av de mest suksessrike klubbene i Irland fram til de trakk seg fra ligaen (IFA) i 1949. Klubbens hjemmebane var Celtic Park i Belfast, blant klubbens tilhengere kalt Paradise. Klubben hadde både protestantiske og katolske spillere, men Belfast Celtic ble i all hovedsak regnet som en katolsk/nasjonalistisk klubb. Historie. Belfast Celtic ble stiftet 14. mars 1891, med skotske Celtic FC som forbilde. Opprinnelig het klubben bare Celtic, men da den ble omdannet til aksjeselskap i 1901, måtte den ta med "Belfast" i navnet, siden Celtic i Skottland allerede var registrert. Etter noen år i ligaer på lavere nivå ble Belfast Celtic tatt opp i den irske ligaen i 1896, og etter å ha startet ligahistorien med sisteplass den første sesongen, bygde klubben seg opp til å vinne sitt første ligamesterskap i sesongen 1899/1900. I 1901 fikk Belfast Celtic endelig en permanent hjemmebane, Celtic Park nær krysset der Donegall Road munner ut i Falls Road. Klubbens første episode med alvorlig vold skjedde under en ligakamp hjemme mot de protestantiske rivalene Linfield 14. september 1912. Under kampens gang brøt det ut bråk mellom de to lagenes tilhengere, og rundt 60 tilskuere ble skadet. Kampen ble stoppet og spilt om igjen en måneds tid senere, uten problemer. Ingen ble straffet etter denne hendelsen. Belfast Celtics virkelige storhetstid begynte med sesongen 1914/15, da de vant sitt andre ligamesterskap. Etter denne sesongen ble ligaen innstilt på grunn av 1. verdenskrig, men da ligaen kom i gang igjen i 1919, holdt Belfast Celtic stand og vant ligamesterskapet i 1919/20. I mellomtiden hadde klubben også vunnet sitt første cupmesterskap i 1918 – den irske cupen ble gjennomført selv om ligaen var innstilt. Rundt 1920 hadde uroen og volden mellom unionister (protestanter) og nasjonalister (katolikker) i Belfast økt, og dette rammet katolske Belfast Celtic hardt. 17. mars 1920 skjøt noen av klubbens tilhengere mot tilhengere av motstanderklubben Glentoran under en semifinale-omkamp i den irske cupen på nøytral bane i Belfast. Flere ble skadet, og Belfast Celtic ble diskvalifisert fra cupen. (Også Glentoran ble for øvrig diskvalifisert, på grunn av at de hadde brukt en spiller som ikke var oppført på spillerlista.) Belfast Celtic ble suspendert fra all organisert fotball i en måned. Da de fikk spille igjen, fullførte de sesongen i de gjenværende turneringene (ligaen var allerede ferdigspilt før den voldelige cupkampen), men klubben trakk seg så fra ligaen og annen aktiv fotball på grunn av den voldelige situasjonen i Belfast og ellers i Irland. Belfast Celtic la ikke ned driften som idrettsklubb i perioden da den sto utenfor den aktive fotballen. I denne perioden ble det blant annet arrangert sykkelløp, friidrettsstevner, boksekamper, hundeløp og karneval på Celtic Park. Mye av dette hadde klubben også arrangert tidligere, og mellom 1903 og 1927 ble det til og med arrangert travløp på baneanlegget. Først i 1924 gikk Belfast Celtic med på å delta i ligaspill igjen. I mellomtiden hadde den irske Fristaten blitt opprettet i 1922, og allerede sommeren 1921 hadde den kommende fristaten stiftet sin egen fotballiga, og Irish League var blitt redusert til en nordirsk liga. a>, Belfast Celtics manager mellom 1934 og 1949 Til tross for de vanskelige omstendighetene ble årene fra 1924 til utbruddet av andre verdenskrig Belfast Celtics mest suksessrike periode. Klubben ble nummer 3 i sin første sesong tilbake i ligaen, og vant deretter ligaen fire år på rad. Denne rekorden forbedret de i perioden 1935–1940, da de vant fem ligamesterskap på like mange sesonger. Til sammen vant Belfast Celtic 10 ligamesterskap mellom 1924 og 1940. Da den nordirske ligaen var innstilt fra 1940 til 1947 på grunn av andre verdenskrig, ble det spilt en regional liga i stedet. Belfast Celtic vant 4 av de 7 regionale mesterskapene som ble spilt. Da den offisielle nordirske ligaen kom i gang igjen i 1947, var Belfast Celtic fremdeles like sterke, og vant sesongen 1947/48. 27. desember 1948 spilte Belfast Celtic ligakamp borte mot Linfield. Celtic tok ledelsen på straffespark ti minutter før slutt, men Linfield utlignet til 1-1 like før kampen var over. Linfields tilhengere stormet banen, men banen ble ryddet og kampen spilt ferdig. Da dommeren til slutt blåste av kampen, invaderte Linfield-tilhengerne banen på nytt og angrep flere av Celtics spillere. Flere av spillerne ble skadet, og hardest gikk det ut over spissen Jimmy Jones, som ble sparket ned og fikk knekt det ene beinet. Belfast Celtics styre følte at straffen det nordirske fotballforbundet ila Linfield etter angrepet ikke sto i forhold til det alvorlige volden, men enda mer at politiet ikke hadde vært i stand til å beskytte Celtics spillere. Styret bestemte at Belfast Celtic skulle trekke seg fra ligaen etter at sesongen var over. Klubben endte på andreplass i ligaen våren 1949. Like etter at seriespillet var over, dro laget på en turné i Nord-Amerika, der de spilte oppvisningskamper hovedsakelig mot lokalt sammensatte lag. Celtic vant de fleste av de ti kampene, med 2-0-seieren over som et høydepunkt. Klubbens siste kamp ble imidlertid en skuffelse, da de tapte 0-3 for IFK Göteborg i New York 12. juni 1949. Belfast Celtic ble aldri nedlagt offisielt, men klubben kom aldri mer til å delta i mesterskap. Klubbens bane Celtic Park ble brukt til greyhoundløp i mange år, men ble til slutt revet i 1985. Der banen sto, ble det bygd et lite kjøpesenter. Ei lita minnetavle i kjøpesenteret til minne om klubben og banen er alt som er igjen i dag. Ny arvtaker? Noen av Belfast Celtics tradisjonelle tilhengere og nyere interesserte har i senere tid øynet et håp om at en ny klubb kan føre Belfast Celtics historie videre. I 1970 ble klubben Donegal Celtic stiftet i Vest-Belfast. Også denne klubben har katolske tilhengere, spiller i drakter som ligner på draktene til skotske Celtic og Belfast Celtic, og har hjemmebanen Donegal Celtic Park. Etter vedvarende press for å bli opptatt i den nordirske ligaen, ble Donegal Celtic endelig tatt opp i ligaen (nivå 3) i 2002, og avanserte til Premier League (nivå 1) i 2006. Klubben rykket ned igjen til nivå 2 i 2008, etter at ligaen ble omstrukturert. Mesterskap. Dessuten seire i flere andre turneringer. Se engelsk Wikipedia: Belfast Celtic F.C. – Honours. Federico Bahamontes. Federico Martín Bahamontes (født 9. juli 1928 i Santo Domingo-Caudillo i Toledo) er en tidligere spansk profesjonell syklist. Han var berømt som en klatrespesialist og hadde kallenavnet "El águila de Toledo" ("Ørnen fra Toledo"). Han vant Tour de France i 1959, ble nummer to i 1963 og nummer tre året etter, og vant totalt syv etapper. Bahamontes vant klatretrøya seks ganger (1954, 1958, 1959, 1962, 1963, 1964), kun Richard Virenque har flere. Han fikk også en andreplass i Vuelta a España i 1957 og vant klatrekonkurransen både da og i 1958, da han fikk en 6. plass. I Giro d'Italia vant han klatrekonkurransen i 1956. Kindstugatan. Kindstugatan i Gamla Stan, Stockholm, går fra Brända tomten til Tyska Brinken ved Tyska kyrkan. Gatens eldste kjente navneform er "Kindhästagatan" (kinhaestagatan i 1449), men det har gjennom tidenes løp vært mange navn på gaten, blant dem "Kindhästegatan", "Kinstagatan", "Kinnestagatan", "Kinstugugatan". Det var i det som nå er Kindstugatan 14, hvor källaren Fimmelstång lå, at Lasse Lucidor ble drept i 1674. På 1760-tallet var stedet kjent for hvor Stenborgs Sällskap, som var datidens eneste svenskspråklige teater i Stockholm, opptrådte da de var i byen på somrene. Knut S. Selmer. Knut Sejersted Selmer (født 7. november 1924, død 25. mars 2009), var jurist og professor emeritus ved senter for rettsinformatikk, Universitetet i Oslo. Sammen med Jon Bing var Knut Selmer en foregangsmann på rettsinformatikkens område i Norge fra 1970. Knut Selmers samlinger – det rettsinformatiske bibliotek er oppkalt etter ham. Selmer var styreleder i Universitetsforlaget (1962–1977), Fond for utøvende kunstnere og i Datatilsynet. Han var sønn av Ernst W. Selmer og bror til Ernst S. Selmer. Selmer var gift med Elisabeth Schweigaard Selmer (1923-2009) Brända tomten. Brända tomten, Gamla stan i Stockholm, er en åpen plass som ligger i hjørnet av Kindstugatan og Själagårdsgatan. Huset som lå her, ble rammet av brann i 1728, og den daværende eieren oppførte ikke noe nytt hus på tomten. Byarkitekt Johan Eberhard Carlberg skrev i 1734 at han to år tidligere hadde foreslått å lage en snuplass på stedet. På en tilhørende skisse ble stedet avmerket som "Ekmans afbrände tomt". I manntallet for 1760 ble den bare omtalt som "Brända tomten". I dag vokser det et kastanjetre på stedet. Robert Doornbos. Robert Michael Doornbos (født 20. september, 1981 i Rotterdam) er en nederlandsk racerfører. Han har vært test- og tredjefører for Jordan og Red Bull Racing i Formel 1 samt fører for Minardi og Red Bull Racing i 2005 og 2006. Doornbos kjørte så for Minardi Team USA i 2007 i Champ Car World Series. Tennisspiller til racerfører. Doornbos første sport var tennis, og han konkurrerte på et semi-profesjonelt nasjons nivå i Nederland. Hans interesse for motorsport vokste etter og ha blitt invitert til Belgias Grand Prix 1998 som gjest til WilliamsF1. Det var Formel 1-mesteren fra 1997, Jacques Villeneuve, som foreslo at han burde gå for serier som Formel Ford, siden han var for stor og for gammel til gokart. Ha ga opp tennis for å fokusere på racing, ble medlem i et junior team for å kjøre Opel Lotus UK Vinterserien. Han hadde en suksessfull sesong, med fire pole positions, fire raskeste runder og fire seiere og en andreplass sammenlagt. I 2000 deltok han i Formel Ford Zetec Benelux serien, fullførte på andreplass i mesterskapet etter og tatt én pole position, tre raskeste runder og seks pallplasser. Formel 3 karriere. Han returnerte til Storbritannia i 2001 hvor han deltok i Formel 3 mesterskapet med FGR Racing teamet. Han fullførte det året på en femteplass i mesterskapet, med to poles, to seiere og ni pallplasser. Han fikk oppmerksomhet med en andreplass i oppvarmingsløpet til Storbritannias Grand Prix. Han gikk så til det tyske Formel 3 mesterskapet med Team Ghinzani. Han tok fire pallplasser, men ingen seiere. Det året fikk han også en sjetteplass i det prestisjefulle Macaos Grand Prix. Han fortsatte med laget i 2003, og han deltok i de e Formel 3 mesterskapet, hvor han kom på pallen syv ganger. Han tok pole position på Spa-Francorchamps for F3 Masters løp, og fullførte på en andreplass i Korea. Formel 3000. Med hjelp fra Red Bull deltok Doornbos i 2004-sesongen for Arden International som var regjerende Formel 3000 mestere. Han kjørte med Vitantonio Liuzzi og Doornbos fikk Rookie of the Year etter og ha fullført på tredjeplass i mesterskapet. Igjennom året fikk han én raskeste runde og fire pallplasser, inkludert én seier på Spa-Francorchamps. Testfører - Jordan. Før Kinas Grand Prix 2004, ble det annonsert at Doornbos ville være den offisielle testføreren til Jordan laget, der han erstattet Timo Glock, som hadde blitt tatt over som fører for Giorgio Pantano, hvis sponsorpengene hadde «tørket opp». Doornbos imponerte som testfører i de siste løpene i sesongen, og fikk ny kontrakt som testfører i det nylig solgte Jordan laget for 2005 sesongen. Doornbos deltok på fredags testjobbene for Jordan i alle utenom to av de første løpene elleve løpene det året, med franske testføreren Franck Montagny som testet i Europas Grand Prix, og Jordan fikk ikke lov til å bruke en tredje bil i Canadas Grand Prix etter og ha brukt for mange dekk i det forrige løpet. Fører - Minardi. Den 19. juli ble Doornbos utnevnt som fører for Minardi fra og med Tysklands Grand Prix 2005, som erstatning for Østerrikeren Patrick Friesacher, som hadde problemer med sponsorer. I hans første løp kolliderte han med Jacques Villeneuve, han som hadde tipset han om å starte karrieren som racerfører. Doornbos kjørte totalt åtte løp for teamet og hadde to trettende plasser i Tyrkias og i Belgias Grands Prix. Doornbos og hans lagkamerat Christijan Albers utgjorde den første nederlandske førerduoen siden Carel Godin de Beaufort og Ben Pon som kjørte med hverandre med Ecurie Maarsbergen teamet i Nederlands Grand Prix 1962 på Zandvoort. Lagkameratene var ikke de beste vennene, som laget den interne konkurransen enda mer interessant. Ettersom Doornbos ble mer og mer tilpasset til bilen, kom han nærmere lagkamerat sitt nivå i de siste løpene, og var oftest raskest av de to. Red Bull. Minardi laget ble på slutten av 2005-sesongen solgt til Red Bull, som døpte om laget til Scuderia Toro Rosso. Doornbos klarte ikke å skaffe seg et førersete for 2006, men Christian Horner, hans tidligere F3000 sjef, ga han sjansen som test og reservefører for Red Bull Racing. I 2006-sesongen kjørte han testing på banene om fredagene, klar til og steppe inn som fører om enten David Coulthard eller Christian Klien ikke kunne kjøre. I hans rolle som Reb Bulls testfører, viste han igjen hans talent som racerfører. I hovedsak på Grand Prix testene på fredagene, hvor han var blant de ti beste, og flere ganger i topp tre. I Ungarns Grand Prix 2006 var han involvert i en kontroversiell hendelse med Fernando Alonso, som resultere i at spanjolen fikk en to sekunders tilleggsstraff på kvalifiseringstiden. Etter Italias Grand Prix 2006, da Klien annonserte at han ikke lengre kom til å kjøre for Red Bull Racing fikk Doornbos det andre setet ved siden av Coulthard for de siste tre løpene. Han kvalifiserte seg innenfor topp ti i hans første løp, i Kina. Men i den første svingen kom han i kontakt med Robert Kubica som første til han tapte plasseringer, og falt med det til tolvte som han også fullførte på. Han signerte så en kontrakt med laget som testfører for, sammen med Michael Ammermüller, med Coulthard og Mark Webber som førere. Sokratis Kokkalis. Sokratis Kokkalis (født 27. mai 1939) er en gresk forretningsmann. Han er leder og eier av Intracom Holdings, den største multinasjonale teknologi-bedriften i Sørøst-Europa. Han er også president og eier av Intralot, verdens største produsent av interaktive spill-systemer og lotteri-spill. Han er også eier av og president i sportsklubben Olympiakos CFP, som er Hellas største og mest suksessfulle fotballklubb. I tillegg driver og eier han Kokkalis-stiftelsen, som jobber for å tilrettelegge utdanning – og treningsvilkår, i tillegg til medisinsk forbedring. Dette er en såkalt ikke-profitt bedrift, som Kokkalis driver frivillig. Sokratis Kokkalis er sønn av den greske professoren Petros Kokkalis. Etter den greske borgerkrigen (1945–1949) krig forlot familien Hellas som flyktninger, og var først en tid i Romania der Sokratis fullførte sine studier før de flyttet til Øst-Tyskland. Sokratis studerte fysikk og elektronikk i Berlin og Moskva, før han slo seg ned i Athen i 1965. I 1977 stiftet han Intracom, som i dag har datterbedrifter i 21 land, og sysselsetter 5700 mennesker. I 2006 kjøpte Intracom Holdings opp Hellas online, et velpriset og lovende bredbånds-selskap. På grunn av sin suksessfulle karriere, og mye oppmerksomhet hos media, har Kokkalis mange ganger blitt anklaget for vinningskriminalitet, spionasje og korrupsjon. Men både i greske og tyske domstoler har han alltid blitt frikjent for alle anklager. Den rivaliserende fotballklubben Panathinaikos er raskt ute med anklager om noe virker mistenksomt, som da Olympiakos ble tilkjent en 3–0 seier i en kamp mot Apollon Kalamaria som de egentlig tapte. Saken ble klaget inn til den internasjonale sportsretten CAS, men ble senere erklært helt gyldig. Apollon Kalamaria brukte nemlig en ulovlig spiller. Själagårdsgatan. Själagårdsgatan er en gate i Gamla stan, Stockholm, som går fra Köpmangatan til Svartmangatan. Gaten, omtalt som "Siela gardz gatan" i 1487, "Sielegatenn" i 1593, "Siähl gårdz gatan" i 1688 og "Siähl gårdz gatan" i 1718, er oppkalt etter en veldedig institusjon, "Själagården", et hjem for eldre og syke fra 1420-tallet. Själagården var basert på sjelegaver (donasjoner) som skulle gi giveren fred i sjelen. Sjelegården ble revet i 1933. Fight The Phoenix (band). Fight The Phoenix er en rockegruppe fra Bergen, som ble dannet i 2005. I 2006 ga de ut debutalbumet "By Tomorrow", som inneholder ti spor, blant annet «By Tommorrow», «Everything I`m not» og «Smile». Fight The Phoenix ble i 2007 underlagt en pause på ubestemt tid. Bandet består av Steinar Hjelmbrekke (vokal/gitar), John Christian Boga (tangenter), Jens-Erik Aasmundseth (slagverk) og Tormod Furuseth (bass) (2006–2007). Fra 2005 til 2006 var Vidar Eide bassist i bandet. I 2009 ble Jens-Erik Aasmundseth medlem av bandet Major Parkinson, og i 2011 ble også Steinar Hjelmbrekke medlem av samme gruppe. The Fernets. The Fernets var et norsk rockeband fra Tromsø etablert høsten 2003. I 2005 ga bandet ut sin første single, «I Got No Time», som fikk en del spilletid på NRK P3. Bandet vant sammen med Heroes & Zeros den nasjonale finalen under Zoom Urørt høsten 2005 og ble sendt på en landsdekkende Zoom Urørt-turné våren 2006. 2006 var bandet dessuten en av finalistene under kåringen av Årets Urørt. Sommeren samme år spilte de inn sitt debutalbum med Cato Thomassen fra Cato Salsa Experience som produsent. Albumet, som fikk navnet "The Fernets", ble gitt ut høsten 2007 på See Line Records/Universal. Bandet ble oppløst etter utgivelsen av deres første album. Bandnavnet er hentet fra det italienske brennevinet Fernet Branca som ble konsumert da bandet ble stiftet. Waldemar Sorychta. Waldemar Sorychta er en tysk heavy metal musiker og plateprodusent. I 2000 var han gitarist for bandene Grip Inc. and Eyes of Eden og var tidligere medlem av bandene Voodoocult and Despair. Han har produsert alle albumene for bandene han var medlem av, og album av bandene Tiamat, Samael, Moonspell, Therion, og Lacuna Coil. John-Lee Augustyn. John-Lee Augustyn (født 10. august 1986 i Kimberley) er en sørafrikansk profesjonell syklist som sykler for Utensilnord-Named. Han fikk mye oppmerksomhet da han på den 16. etappen i Tour de France 2008 var førstemann over "Cime de la Bonette-Restefond", Tourens høyeste punkt, før han like etter falt utfor en skrent på nedkjøringen mot Jausiers. David May. David May (født 24. juni 1970 i Oldham, Lancashire) er en tidligere engelsk fotballspiller. Karriere. May startet karrièren sin i Blackburn. Først spilte han på juniorlaget, før han tok steget opp til førstelaget. May spilte over 100 kamper for klubben, og var med på opprykket til FA Premier League i 1992, og i hans siste sesong for Blackburn så var han med på å komme på andreplass i FA Premier League bak Manchester United. Manchester United kjøpte May for £ 1,2 millioner. Han var også med å vinne "The Treble" med Man Utd i 1998\99 sesongen. Oxylapia polli. "Oxylapia polli" er en art i gruppen ciklider. Det er en fisk som lever i elver i Madagaskar. Den blir ca. 13 cm lang. Den er truet av tap av habitat og sedimentasjon forårsaket av avskoging. Det katolske universitetet i Leuven. Det katolske universitetet i Leuven var det største, eldste og mest fremtredende universitetet i Belgia. Det ble grunnlagt i 1425 av pave Martin V, og gjenopprettet i 1835 etter et opphold fra de franske revolusjonskrigene. Katholieke Universiteit Leuven. Arenberg-slottet, en av bygningene til Katholieke Universiteit Leuven Katholieke Universiteit Leuven (kort K.U.Leuven) er ved siden av Université catholique de Louvain en av to etterfølgerinstitusjoner etter Det katolske universitetet i Leuven, Belgias eldste universitet. Det katolske universitetet i Leuven ble grunnlagt av pave Martin V i 1425. Det ble opprinnelig kun undervist på latin. Under revolusjonskrigene ble universitetet oppløst, men gjenopprettet i 1835. Da ble fransk også undervisningsspråk. Nederlandsk ble først undervisningsspråk i 1930. I 1968 ble den nederlandskspråklige seksjonen et selvstendig universitet, og universitetet ble dermed delt i to. Det nederlandskspråklige Katholieke Universiteit Leuven beholdt bygningene i Leuven, mens det franskspråklige Université catholique de Louvain i løpet av 1970-tallet flyttet til Louvain-la-Neuve. I 2006 hadde universitetet 31 420 studenter og 8 617 ansatte. Katholieke Universiteit Leuven er et sterkt forskningsorientert universitet, som regnes som et ledende universitet på mange fagområder. Sammen med sin franskspråklige søsterinstitusjon er det verdens eldste katolske universitet. Jô. João Alves de Assis Silva (født 20. mars 1987 i São Paulo) er en brasiliansk fotballspiller som spiller for Atlético Mineiro i hjemlandet. Karriere. Jô startet å spille for Corinthians der han spilte 81 kamper og scoret 13 mål. Men i 2005 kom CSKA Moskva på banen, og hentet den 18 år gamle spissen til Russland. Der fikk han spille 53 kamper og score 30 mål, før Manchester City kjøpte han for £18 000 000 – £20 000 000 Han spilte på Brasils lag som tok bronse under OL i Beijing 2008. Pakten. "For den danske adventskalenderen, se Pagten" "Pakten" er en norsk drama- og filmkomedie fra 1995 regissert av Leidulv Risan. Hovedrollene spilles av Robert Mitchum, Cliff Robertson, Erland Josephson, Espen Skjønberg og Hanna Schygulla. Filmen er også kjent under de to engelske titlene "The Sunset Boys" og "Waiting for Sunset" (USA). Handling. Fire eldre leger (en døende nordmann, en svenske og to amerikanere) er på vei til sitt gamle studiested i Heidelberg, der det befinner seg en forseglet pakke fra 1937. Pakken inneholder en pakt som ble inngått av de unge legestudentene og avtalen var at når en av dem var døende skulle hans ønske oppfylles. Den døendes ønske er å se igjen sin store kjærlighet: Marianne Kemp. Men i jakten på Marianne strømmer fortrengte minner og løgner omkring nazi-tiden seg på, og visse personer ønsker ikke at sannheten skal komme frem. Det i utgangspunkte enkle ønsket til den døende skal vise seg å romme svik og skyld, død og kjærlighet. Samt et blodferskt, lite krimdrama. Filmen begynner med slutten, og historien blir fortalt av den avdøde Berner (Espen Skjønberg) i et tilbakeblikk. Om filmen. "Pakten" var Leidulv Risans tredje spillefilm som regissør. Han hadde tidligere regissert "Etter Rubicon" fra 1987 og "Krigerens hjerte" fra 1992. Det var på forhånd knyttet stor spenning til filmen. Tyskland og Danmark var også involvert i produksjonen. Kritikerne. "Pakten" fikk forholdsvis dårlige kritikker av de toneangivende aviser i Norge. VG gav den terningkast 2 og skrev blant annet: «"Sant å si har den ingen rytme overhodet. Ingen musikalitet, ingen dirrende tone for publikummeren å seile på fra en scene til neste, en situasjon til en annen"». Dagbladet og Aftenposten gav den middels bra omtale, mens Bergens Tidende var negative og kalte den for «"Geriatrisk såpeopera"». Bergljot Engeset. Bergljot Lovise Engeset (født 15. mai 1941 på Stranda), bosatt i Oslo siden 1960, er en norsk skuespiller, journalist, programleder og forfatter, kjent for å være den første programleder i barneserien Lekestue med Henning Rivedal på NRK. Engeset er utdannet ved Statens Teaterskole (1965) og Norsk Journalisthøgskole. Hun ble engasjert ved Den Nationale Scene i Bergen (større roller: "Krosshaugen" 1965, "Johnny Belinda" og "Vildanden", 1966-69), deretter Det Norske Teatret ("Bernardas Hus" og "Lærarne", 1970-72). Hun var assistent ved Riksteatrets "Fagre Helena" i 1975. Som programleder i kringkastingen ble hun kjent fra serien Etter fjøstid og Lekestue (1973–75). Hun ledet også Melodi Grand Prix 1975. Senere ledet hun dokumentaren Vossevangen samt ungdomsserien Du verden, du verden (1980). Hun ble leder for Nynorsk pressekontor i 1979 og skrev frilans for NTB utover 80-tallet. Hun ledet "innflytterdagene" i hovedstaden i 1986. Senere har hun drevet sitt eget forlag, "Norsk kulturformidling", og forfattet flere artikler om bunader i norske tidsskrifter. Finn Eriksen. Hjemme hos Finn Eriksen i 1968. Finn Eriksen (født 17. juni 1937) er en norsk trompetist og orkesterleder, kjent fra flere godtselgende pop-innspillinger på 60-tallet. Etter karrierestart i Bjølsen skoles musikkorps fikk han innpass i Kjell Karlsens jazzbesetninger (1956–). Med sitt smektende spill figurerte han i lengre perioder på VG-lista med blant annet "Lappland" (22 uker, 1965), "Exodus song" (4 uker, 1965) og "Smil Maria" (9 uker, 1967). Han fikk tilnavnet "Norges Herb Alpert" og ledet sitt eget Finn Eriksens orkester med Christian Beck trompet, Jarl Johansen trompet, Frode Thingnæs trombone, Bjørn Johansen saksofon, Iver Kleive Hammond orgel Nils Petter Nyrén gitar, Espen Rud trommer, Leif Jensen trommer, Gunnar Aas trommer, Terje Venaas bass, Magnus Volden fiolin og Anne Karine Strøm og Ivar Finsen vokal. Eriksen var i juryen for Norsk Melodi Grand Prix 1973, Norsk Melodi Grand Prix 1974 og Norsk Melodi Grand Prix 1975. Som studiomusiker har han bidratt til flere hundre utgivelser. Eriksen har også spilt i Radiostorbandet et par tiår, og ved Oslo Nye Teater og Chat Noir som teatermusiker. Med Odd Børre har han også arrangert diverse danseaftener. Finn er bosatt på Haslum og far til jazztrompetist Kim Eriksen, samt vokalist Anca Bjerke, som begge har bidratt til Grauspitz. Grauspitz ("Vorder Grauspitz" på enkelte kart) er det høyeste fjellet i Liechtenstein med en høyde på 2 599 meter over havet. Det ligger i fjellkjeden Rätikon. Den letteste ruten til topps går opp over Hinter Grauspitz (Schwarzhorn) og langs en gruppe på 3-4 skarpe, smale rygger. For Tors skyld. "For Tors skyld" er en norsk drama- og familiefilm fra 1982 regissert av Knut Andersen. Hovedrollene spilles av Jakob Ørmen, Ivar Nørve, Veslemøy Haslund og Monica Sidselrud. Filmen er basert på Mathis Mathisens bok fra 1982 med samme tittel. Filmen er også kjent under den engelsklydende tittelen "For Tor's Sake". Handling. Filmen handler om en drabantbyfamilie hvor faren har alvorlige alkoholproblemer. Far drikker, mor har reist bort, og sønnen Tor rømmer hjemmefra for å provosere faren til endelig å ta seg sammen. Han rømmer ut i skogen for å finne tilbake til noen av de gode opplevelsene han og faren hadde sammen tidligere. Flukten hjemmefra blir ikke bare destruktiv. Vennene prøver å hjelpe ham, og han blir i tillegg forelsket. Tor gjør seg sine refleksjoner og forstår at han må legge sitt eget grep på livet. Om filmen. Filmen ble i 2006 omtalt som en «Rørende norsk familiefilm» av NRK i forbindelse med en TV-visning. De dødes tjern (film). "De dødes tjern" er en norsk mystery-, thriller- og skrekkfilm fra 1958 regissert av Kåre Bergstrøm. Hovedrollene spilles av Henki Kolstad, Henny Moan, Bjørg Engh, Erling Lindahl, Georg Richter og André Bjerke. Filmen er basert på Bernhard Borges (psevdonym for André Bjerke) roman "De dødes tjern", fra 1942. Filmen er også kjent under de engelske titlene "The Lake of the Damned" og "Lake of the Dead". Handling. Kriminalforfatter Bernhard Borge og hans kone Sonja, psykoanalytiker Kai Bugge, tidsskriftredaktør Gabriel Mørk, jurist Harald Gran og hans forlovede Liljan Werner er seks Oslo-mennesker som skal besøke Bjørn Werner (Liljans bror) på hans hytte dypt inne i Østerdalsskogene. Men da gjestene kommer er Werner forsvunnet, og hunden hans finner de død ved et tjern i nærheten. Senere forsvinner også en av gjestene. Det går ikke lenge før de begynner å gruble over det gamle sagnet som er knyttet stedet: En mann skal ha drept sin søster og hennes elsker, og etterpå ha druknet seg i tjernet. Siden het det at alle som oppholdt seg på åstedet – i morderens hytte – ville bli besatt av en underlig dragning: De ville bli tvunget til å drukne seg i tjernet. Selskapet bestemmer seg for å oppklare mysteriet, men snart later det til at de selv blir utsatt for de gåtefulle, dragende maktene som knyttes til tjernet. Om filmen. Filmen ble en suksess i sin samtid, og bidro til gjenopprettelsen av Norsk Films selvfølelse. Dette ble også Kåre Bergstrøms gjennombrudd som filmregissør. «Norsk topp-thriller», skrev "VGs" anmelder i 1958, og gav den terningkast fem. Anmelderen mente at filmen hadde lyktes godt i sin transformasjon fra bok til film: «Det har lykkes, på overbevisende måte. Og æren for det har i første rekke dreiebokforfatteren og regissøren Kåre Bergstrøm. Han har greid å transformere skarpsinn og ordlek over i spenningsmettede billedsekvenser». I 1998 ble filmen kåret til den fjerde beste norske film gjennom tidene på en Top-10 liste, satt sammen av 101 norske filmfolk og kritikere. "De dødes tjern" er en av ytterst få norske filmgrøssere og regnes i dag som en av norsk films store klassikere. Musikk. Gunnar Sønstevold skrev filmmusikken, og musikerne som spilte var fløytisten Ørnulf Gulbransen, cellisten Arne Novang og harpisten Oscar Harlem. Svein Arve Pedersen. Svein Arve Pedersen (født i 1952 på Hamar) er en norsk friidrettsutøver og langdistanseløper. Han løp for Hamar Idrettslag og IK Tjalve og vant to norgesmesterskap i henholdsvis 20 km terreng i 1975 og maraton i 1980. Vinnertiden på maraton i 1980 var på 2:14:33, som er den raskeste tiden på et norgesmesterskap i maraton per dags dato. Han har også en 30. plass fra New York Marathon i 1979 på tiden 2:21:03. Kongepokalvinnere i svømmesport (kvinner). H.M. Kongens Pokal (Kongepokalen) tildeles beste mannlige og kvinnelige utøver under hovedmesterskapet i svømmesport. Samme utøver kan motta prisen flere ganger. Estelle Getty. Estelle Scher-Gettleman, best kjent under kunstnernavnet Estelle Getty, (født 25. juli 1923, død 22. juli 2008) var en amerikansk film-, teater- og TV-skuespillerinne. Hun huskes best for sin rolle som «Sophia» i serien "Pantertanter" og fikk både en Emmy og en Golden Globe Award for rollen. I de senere år slet hun med demens. Lokes slott. Lokes slott eller Lokeslottet er en varm kilde på den arktiske midthavsryggen i Norskehavet, mellom Island og Svalbard. Det ligger 300 kilometer vest for Bjørnøya, på 2350 meters dyp. Området ble oppdaget i 2008 av forskere ved Universitetet i Bergen. Børstemarken "Nicomache lokii" regnes som en nøkkelart i faunaen rundt de hydrotermale skorsteinene i området. Den er imidlertid bare en av over ti nye arter som er funnet her. Lokefeltet er det nordligste hydrotermale feltet som er kjent. Knut Boye. Knut Boye (født i 1937 i Arendal, død 21. juli 2008) var en norsk siviløkonom, førsteamanuensis og lærebokforfatter. Knut Boye tok siviløkonomeksamen ved Norges Handelshøyskole i 1963 og handelslærereksamen samme sted i 1966. Siden da og helt frem til det siste hadde han sin arbeidsplass ved NHH, først som høgskolelektor og senere som førsteamanuensis i bedriftsøkonomi, med finansiering og investering som spesialområder. Knut Boye har selv og sammen med andre utgitt 25 bøker, i hovedsak innenfor området finansiering og investering. Boye er blant annet kjent som forfatter av boken «Personlig økonomi» (sammen med Terje Hansen), og som redaktør for «Praktisk økonomi og finans». I 2001 ble han tildelt NHHs pris for fremragende lærerinnsats. Vishnu (band). Vishnu er et norsk rockeband fra Tromsø etablert august 2002. Høsten 2004 vant de Zoom-konkurransen sammen med Rumble in Rhodos og Purified in Blood og fikk som følge av dette en landsdekkende turné våren 2005. Bandet ga i 2006 ut EP-en "Lost Soul's Church" på labelen Feedback Underground, med distribusjon av Tuba Records. I november 2010 kom Vishnus debutalbum, "Outskirts of Love", på labelen Big Dipper Records. Albumet fikk terningkast fem av Nordlys' anmelder Egon Holstad. Det er her æ høre tel. «Det er her æ høre tel» er et norsk teaterstykke skrevet av skuespilleren og forfatteren Klaus Hagerup. Skuespillet hadde premiere ved Hålogaland teater 4. mars 1973. «Det er her æ høre tel» markerte gjennombruddet for Hålogaland teater, et regionteater som åpnet høsten 1971 og var det første profesjonelle teateret i Nord-Norge. I tråd med den politisk radikale profilen ved teateret, der ønsket var å lage folkelig teater på nordnorsk målføre, handler stykket om regional kultur og politikk. Stykket forteller om lokalbefolkninga i fiskeværene Senjahopen og Mefjordvær på yttersida av Senja som går til skattestreik da de ikke får veiforbindelsen de har blitt lovet. «Det er her æ høre tel» ble vist over hele Nord-Norge og som gjestespill i Oslo og Trondheim. Siden kom stykket også i en fjernsynsversjon som ble vist i alle nordiske land og gjorde Hålogaland teater kjent over hele Skandinavia. Stykket er siden blitt et kjennetegn for teateret og den nord-norske kulturbevegelsen på 1970-tallet. Griegakademiet. Griegakademiet – Institutt for musikk (tidligere Bergen Musikkonservatorium'") er siden 1995 en del av det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Akademiet ble grunnlagt av Torgrim Castberg i 1905 og har i dag rundt 200 studieplasser. Instituttet har lokaler i Nygård skole i Bergen sentrum. Instituttleder er professor Frode Thorsen. Griegkademiet tilbyr høyere utdanning på bachelor-, master- og doktorgradsnivå innen musikkutøving (inklusive jazz), komposisjon, musikkpedagogikk (i samarbeid med Høgskolen i Bergen),musikkterapi og etnomusikologi. Folkemusikkarkivet Arne Bjørndals samling hører til Griegakademiet. Magne H. Paulsen. Magne Hartvig Paulsen (født 1943 på Terråk) er en tidligere norsk lærer og politiker (Ap). Han bor på Terråk, hvor han også er født og oppvokst. Han satt som ordfører for Arbeiderpartiet i over 20 år frem til 2007, han er dermed den ordføreren som har sittet lengst for ett og samme parti i Bindal. Magne Paulsen var i mange år aktiv i Heimevernet. Han var områdesjef for HV14, og hadde da kapteins grad til han gikk av først på 2000-tallet. Paulsen ble i 2007 tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv. Rolf Aaberge. Rolf Aaberge (født 25. juli 1949 i Sogndal) er en norsk forsker ved "Gruppe for offentlig økonomi" ved Statistisk sentralbyrå. Han har sin utdannelse innen matematikk og statistikk fra Universitetet i Oslo. Hans nåværende forskning beskjeftiger seg i hovedsak med skattlegging, offentlig finansiering, inntektsfordeling og sosial velferd, samt økonometri og statistiske metoder. Han er også involvert i et fireårig internasjonalt forskningsprogram for evaluering av velferd og skattepolitikk i velferdsstater. Hans forskningsarbeider er publisert i ledende tidsskrifter innen økonomisk og statistisk vitenskap. Skaller. Skaller, på samisk gállohat eller nuvttohat, er et tradisjonelt samisk vinterfottøy av reinsdyrskinn. Skaller brukes først og fremst i tørr snø og inne. Framstilling og bruk. Sålene på skaller blir laget av panneskinnet fra dyreskallen (derav navnet), mens overlæret lages av reinbellinger, det vil si skinnet på bein og legger hos rein. Skallene blir tradisjonelt sydd med tråd laget av sener fra reinsdyret og fylt med sennegress for å holde føttene tørre. I dag har kartanka, tovede filttøfler som på russisk kalles valenki, erstattet det isolerende gresset. "Bellingskaller" har såler med to skinnstykker der hårene er vendt mot hverandre slik at en ikke så lett skal gli på underlaget. Ekstra fine skaller pyntes med fargede kledestrimler i sømmene. Både til skaller og komager brukes det vevde skallebånd som. Menn og kvinner har forskjellige mønster og farge på skallebåndet. Disse båndene er dessuten stedbundet, og forekommer som hverdagsskallebånd og festskallebånd. Beijings zoologiske hage. Beijings zoologiske hage (kinesisk: 北京动物园, pinyin: "Běijīng Dòngwù Yuán") vest i den kinesiske hovedstad Beijing ble grunnlagt i 1906, og åpnet for almenheten den 18. juni 1908. Den har nå (2007) et areal på rundt 90 hektar og mellom 8 og 12 millioner besøkere i året, og er dermed en av Asias største og viktigste zoologiske hager. Dyrehagen ligger i bydistriktet Xicheng, vest for Xizhimen. Historie. a> i Beijings zoologiske hage, 2005. Opprinnelig var området slett ingen dyrehage; under Ming-dynastiet (1338–1644) lå det en keiserlig herregård her, og under Qing-dynastiet (1644–1911) ble det etterhvert herregård for prins Foot Kangan. Mange av dyreparkens bygninger stammer fra Qing-tiden. Ved grunnleggelsen som dyrehage i 1906 het det "Wan Sheng Yuan" («de ti tusen husdyrs hage») og omfattet 3,5 hektar. Etter at Republikken Kina ble formelt proklamert 1. januar 1912 måtte hagen kjempe en hard kamp for sin eksistens på grunn av de urolige år som fulgte. Det var først mot slutten av 1920-årene, men Guomindangs og Chiang Kai-sheks seier, at problemene for det meste ble løst. Da Beijing mistet sin status som hovedstad i 1928, ble dyrebestanden drastisk redusert. Mellom 1937 og 1945 var Beijing under japansk kontroll. Dyrehagen led meget under den annen sino-japanske krig og deretter under den senere oppblussing av den kinesiske borgerkrig mellom den Guomindang-ledede kinesiske republikk og Mao Zedongs kommunister. Da Beijing på nytt ble hovedstad i 1949, bestod dyrebestanden der kun av én blind emu, tre papegøyer og et dusin aper. Området fikk nå navnet "Xijiao Gongyuan" («Den vestlige forstadspark»). Navnet ble endret til "Běijīng Dòngwù Yuán" «Beijings zoologiske hage» i 1955. Fra 1958 av ble dyrehagens areal stadig utvidet, og artsmangfoldet ble systematisk utøket. I 1999 ble et meget stort akvarium åpnet. Hagen hadde nå rundt tredve hus, som samlet dekker 90 hektar. Dyrebestand. Dyrehagen har ville og sjeldne dyr fra Kina som en særlig spesialitet. Deres kjempepandaer er særlig populære blant besøkende, og de er i pandahuset like innenfor hovedinngangen. Av andre populære dyr blant besøkerne kan nevnes gyldne sichuan-smalneseaper, mandsjurisk tiger, tibetansk hjort, jak fra Tibet, enorme havskilpadder, isbjørn fra Arktis, kenguru fra Australia og sebra fra Afrika. Dyrehagen er også et senter for zoologisk forskning som samler på og driver avl på sjeldne dyr fra flere verdensdeler. Bjørn Sverre Birkeland. Bjørn Sverre Birkeland (født 11. februar 1964 i Haugesund) er en norsk tekstforfatter, komponist, artist og sykepleier. Bjørn Sverre Birkeland var frontfigur i rockebandet Codex på 1980-tallet og seinere med i duoen Quo Vadis, sammen med Bernt Michael Kallevik. Han har gitt ut soloplatene "Det du aldri sa" i 2005 og "I meg trår vinden" i 2009. Birkeland er ellers spesialsykepleier i psykiatri og en mye brukt foreleser og foredragsholder. Han utgav fagboka "På rett spor" i 2001. Gjertrud. Gjertrud er en norsk form av jentenavnet Gertrud. Navnet har i norrønt formen "Geirþrúðr" og er avledet av "geirr" og "þrúðr" ("trudr") som betyr henholdsvis «spyd» og «styrke». I den norske folketellingen fra 1801 er navnet skrevet på mange forskjellige måter: "Giertrud", "Giertrue", "Giertru", "Gjertrud", "Gertrud", "Jertru" og "Gjertrue". Utbredelse. Formen "Giertrud" var et populært navn på norske jentebarn på 1700-tallet. Kjente personer med navnet Gjertrud. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ingvald Møllerstad. Ingvald Møllerstad (1893–1965) var Norges første pressefotograf. Opprinnelig het han Ingvald Johansen og kom fra Møllerstad gård i Nannestad som han tok navnet etter. Møllerstad begynte i 1921 å fotografere for "Aftenposten" og ble fast ansatt i 1934 som avisens (og Norges) eneste pressefotograf. Han ble i Aftenposten til han gikk av for aldersgrensen i 1963. I løpet av sin tid i Aftenposten var han tilstede og fotograferte alle begivenheter som senere er blitt en del av Norges historie, både på godt og vondt. Han fotograferte fra fly Luftskipet «Norge»s ankomst, ble sendt til Tafjord for å fotografere fra rasulykken for bare å nevne et par av hans mange tusen oppdrag. Møllerstad fotograferte den tyske innmarsjen i Oslo 9. april og han var allesteds nærværende under maidagene i 1945 og festet jubescenene til film Berekvam stasjon. Berekvam stasjon er en jernbanestasjon på Flåmsbana i Aurland kommune. Bare ett av sporene på stasjonen har plattform, ved krysning er derfor av- og påstigning tillatt bare for det toget som stopper ved plattformen. Promo 90 (Arcturus-demo). "Promo 90" (utgitt 1990) er en demo til det norske black metal bandet Arcturus. Vatnahalsen holdeplass. Vatnahalsen holdeplass i Aurland ble åpnet i 1941 da persontrafikken på Flåmsbana ble startet. Jordens tempel. Ditan-parken med Jordens tempel (地坛, "Dìtán") i Beijing i Folkerepublikken Kina er et tempel med omliggende parkanlegg som spilte en viss seremoniell rolle under Ming- og Qing-dynastienes tid i keisertidens Kina. Det ble bygd i 1530, og keiserne fra de to dynastiene dro dit for å forrette de årvisse himmelofringer vewd sommersolverv. Ditan-parken ligger nord i Beijing, i Andingmen-området rett utenfor Beijings annen ringvei. Beliggenheten er bare noen hundre meter nord for Yonghe-tempelet. Med sitt område på 42,7 hektar er det den nest største tempelparken i Beijing; bare Himmelens tempel dekker et større område. Himmelens tempel ligger i rett akse direkte sør for Jordens tempel, men helt i sør, på motsatt side av Beijings bymessige område My Angel (Arcturus-EP). "My Angel" (utgitt 1991) er den første EP-en til det norske black metal-bandet Arcturus. EP-en ble utgitt begrenset til 1100 kopier med blått og gult plateomslag. Bootleger ble utgitt av Black Hearse Records. "My Angel" blir sett på som halvveien mellom bandleder Steinar Sverd Johnsen sitt originalprosjekt Mortem, et death metal band, og Arcturus sine senere Symfonisk black metal og avant-garde metal-album. Selv om Symfonisk metal og black metal er tydlige elementer gjennom EP-en, er den samlede stilen mørk, rolig death metal med inspirasjon av doom metal. Man kan også finne mindre tegn til den senere utviklingen av bandets musikalske identitet. Denne EP-en ble senere brukt i split albumet "True Kings of Norway". Constellation (Arcturus-EP). "Constellation" (utgitt 1994) er den første EP-en til det norske black metal bandet Arcturus. EPen ble kun utgitt i 500 kopier. Låtene ble senere gjeninnspilt på debutalbumet "Aspera Hiems Symfonia" og gjenutgitt på samlealbumet "My Angel". Det kom også ut et bootleg av EP-en med fire bonuslåter i 1999 kalt "Reconstellation". Jinshanling. Jinshanling (kinesisk: 金山岭, pinyin: "Jīnshānlǐng") er en sektor av den kinesiske mur i et fjellområde i fylket Luanping 120 km nordøst for Beijing, men over grensen til provinsen Hebei. Sektoren henger sammen med sektoren ved Simatai. Den ble bygd fra 1570 under Ming-dynastiet. Utsyn over muren Jinshanling i morgengry. Jinshanling-sektoren er 10,5 km lang med 5 pass, 67 vakttårn og to fyrtårn. Den fremre sektoren er restaurert tilbake til sin opprinnelige stand da Ming-styret forsterket og ombygde den. Men jo nærmere man kommer Simatai, jo mer forfallen og restaurert blir den. Jenjanlingsektoren ("Jinshanling changcheng" 金山岭长城) ble i 1988 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdig kulturgods. Det går en taubane opp til muren på dets høyeste punkt, og stedet er blitt et utferdsmål for turister i Beijing. Reinunga holdeplass. Reinunga holdeplass i Aurland ble åpnet i 1942 da ordinær persontrafikk på Flåmsbana ble startet. Anne-Gunhild Moxness. Anne-Gunhild Moxness (født 9. november 1914 i Narvik, død 1994) var en norsk frontsøster og ble i 1951 rektor på Røde Kors sykepleieskole i Trondheim. Hun har også medvirket som forfatter av del 2 i boken "Sykepleie i hundre". Tysk tjeneste. Anne-G som hun ble kalt, var sykesøster på Ullevål sykehus, og i mars 1942 meldte hun seg til fronttjeneste på østfronten, hvor hun tjenestegjorde helt frem til slutten av andre verdenskrig. Hun tjenestegjorde i Ukraina, Leningrad og fulgte 5. SS-Panzer-Division «Wiking» inn i Kaukasus og tjenestegjorde på divisjon «Wikings» feltlasarett i byen Kislovodsk fram til januar 1943. Hun fulgte «Wiking» på retretten fra Kaukasus til den endte i Ruhpolding sør i Tyskland, hvor «Wiking» ble reorganisert etter store tap. I mai 1943 tjenestegjorde hun ved et lasarett i den tsjekkiske byen Mariánské Lázně. Tildeling av Jernkorset. I februar 1944 ble hun forflyttet til et feltlasarett i Reval, nå Tallinn i Estland. Hun ble der 2. august 1944 tildelt det tyske Jernkorset av 2. klasse for sin innsats etter et bombeangrep på Reval den 9. mars samme år. Mot ordre fra sine overordnede og med livet som innsats gikk hun inn og hentet ut sårede i rom fullt av flammer. Hun var den første ikke-tyske kvinne som fikk tildelt Jernkorset, og en av kun 18 kvinner som offisielt fikk Jernkorset i løpet av andre verdenskrig. Hun ble også tildelt Frontkjempermerket. Krigens slutt. Moxness fortsatte sin tjeneste som frontsøster til hun og 7 andre norske frontsøstre ble tatt til fange av engelske styrker i nærheten av Lübeck 2. mai 1945. Hun fortsatte sitt virke som sykepleier ved et engelsk feltsykehus fra mai til september 1945. Hjemme i Norge ble hun idømt 15 måneders fengsel for sin frontsøstertjeneste, og for å ha vært medlem av Nasjonal Samling siden 1942. I 1949 besluttet Oslo formannskap at Anne-Gunhild Moxness kunne fortsette sitt arbeid ved Ullevål Sykehus, hvor hun arbeidet frem til hun flyttet til Trondheim i 1951. Luanping. Luanping (kinesisk: 滦平县; "Luánpíng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Chengde, og ligger inn i mot Beijing. Befolkningen i fylket var i 1999. Kulturminner. En sektor av den kinesiske mur, kalt Jinshanling ("Jinshanling changcheng", 金山岭长城), ligger i fylket, og ble i 1988 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdig kulturgods. Samferdsel. Kinas riksvei 101 går gjennom området. Den begynner i Beijing og fører via blant annet Chengde til Shenyang. Referanser. Luanping Kjosfossen holdeplass. Kjosfossen holdeplass på Flåmsbana i Aurland ble åpnet i 1951 som turistholdeplass ved Kjosfossen. Frem til 1977 hadde holdeplassen navnet "Kjosfossen kraftstasjon". Kronikat. Kronikat eller Krønikenotis er en personlig fortelling om historiske og kalendariske begivenheter. Termen ble skapt av den svenske folkloristen Carl Wilhelm von Sydow i 1937 for å plassere denslags folkelige prosafortellinger som ikke hadde oppnådd å få det historiske sagnets episke karakter. Et kronikat kan imidlertid, som en form for sagnnotis gjerne være livskraftig og levende i tradisjonsmiljøet uten å utvikle seg til sagn. Historikk. I C.W. von Sydows teoretiske system er kronikatet blitt definert som personlige fortellinger om historiske opplevelser, som i motsetning til memoratet ikke har noe supranormalt ved seg. I den forbindelse angis en liste med fem memorielle diter (utsagn), som kun bærer fiksjonens kjennetegn. Forholdet til historiske sagn. Bjarne Hodne har imidlertid plassert både kronikat og memorat under begrepet "kommuniserte minner", og definerer "kronikat" som «fortellinger som bygger på minner om personer, krigshendelser, drap, bebyggelse m.m. og som er lik memoratene ved at de ikke er blitt utsatt for dikterisk utforming.» Slik memoratet under gitte forhold kan gå over til å bli et naturmytisk sagn som tradert historie, kan tilsvarende kronikatet ende opp som historisk sagn. Blomheller holdeplass. Blomheller holdeplass på Flåmsbana i Aurland ble åpnet i 1942 da ordinær persontrafikk ble startet på strekningen. Topiramat. Topiramat er den virksomme substansen i et antiepileptika som foreskrives under navnet Topimax. Det anvendes som behandling av epilepsi og som stabiliserende ved manodepressive sykdommer. Forskere ved Medical University of South Carolina (MUSC) fant i 2008 også gunstig virkning på alkoholisme både for å redusere forbruket, redusere abstinens og unngå tilbakefall. Ted Danson. Edward Bridge «Ted» Danson III (født 29. desember 1947 i San Diego i California) er en amerikansk skuespiller. Danson begynte sin karriere som skuespiller på TV i såpeoperaen "Somerset", der han spilte rollen som Tom Conway fra 1975 til 1976. Han var også med i en rekke reklamefilmer. Han hadde en rekke gjesteopptredener i forskjellige TV-serier på 1970-og 1980-tallet, inkludert i "Laverne and Shirley", "Magnum, P.I.", og "Tuckers Witch". Danson er mest kjent for sitt arbeid innenfor tv-serier, og spesielt for rollen som Sam Malone i den klassiske komedien "Cheers" og for hans rolle som Dokton John Becker i "Becker" produsert av Paramount Television, som også produserte TV-serien Cheers. I de siste årene har han blant annet vært fast rolleinnhaver i tv-seriene "Help Me Help You", "Curb Your Enthusiasm", "Damages", "Bored to Death". Fra og med september 2011, har Danson hatt en hovedrolle i TV-serien som sendes på CBS. Danson har vunnet to Golden Globe og to Emmy Award-priser, begge for rollen i "Cheers". Han fikk også en Golden Globe for "Something About Amelia". I 1999 ble Danson tildelt en stjerne på Hollywoods Walk of Fame. Danson har også opptrådt i filmer som "The Onion Field, Creepshow, Body Heat, Little Treasure, Just Between Friends, A Fine Mess, Made in America" og "Saving Private Ryan". Danson og hans første kone, Randy Gosch giftet seg i 1970 og tok ut skilsmisse fem år senere. Danson giftet seg med sin andre kone Casey Coates i 1977. I 1979, mens hun fødte deres første barn, fikk Coates et slag, og Danson tilbrakte de kommende årene med å ta seg av henne. Paret adopterte senere en datter. Danson hadde en affære med Whoopi Goldberg som førte til skilsmisse mellom paret i 1993. Dette var en av Hollywoods dyreste skilsmisser gjennom tidene og skal angivelig ha kostet Danson minst 30 millioner dollar. Danson giftet seg senere med skuespillerinnen Mary Steenburgen, den 7. oktober 1995. Han er stefar til hennes datter, Lilly og sønnen, Charles, som er barn av skuespilleren Malcolm McDowell. I mars 2011 utga Danson sin første bok, "Oceana: Our Endangered Oceans and what we can do to save them", som ble skrevet i samarbeid med journalist Michael D'Orso. Danson er en nær venn av den tidligere amerikanske presidenten Bill Clinton. Danson har i årenes løp donert mer enn 85 000 dollar til forskjellige demokratiske presidentkandidater, blant annet Al Gore, John Edwards, Barbara Boxer, Bill Clinton og John Kerry. Danson var til stede under bryllupet til Bill Clintons datter Chelsea, den 31. juli 2010. Kongepokalvinnere i svømmesport (menn). H.M. Kongens Pokal (Kongepokalen) tildeles beste mannlige og kvinnelige utøver under hovedmesterskapet i svømmesport. Samme utøver kan motta prisen flere ganger. Aspera Hiems Symfonia. "Aspera Hiems Symfonia" (utgitt 1996) er debutalbumet til det norske black metal bandet Arcturus. Fire av låtene er gjeninspilte versjoner fra EPen "Constellation" og fire er nye låter. Albumets tittel er fra latin og betyr «"Tøff vinter symfoni"». I 2002 ble albumet Mastertapeed sammen med tidligere utgivelser som "Constellation" og "My Angel" i samlealbumet "My Angel". Disneyland (California). Disneyland er en fornøyelsespark i Anaheim i California i USA. Det er den første av de to temaparkene film- og underholdningsselskapet Disney har anlagt i USA. Den ble grunnlagt i 1954 av Walt Disney og åpnet 1955. Disneyland, som ligger ca. 45 km sørøst for sentrum av Los Angeles, omfatter fantasieggende fremstillinger fra eventyr, amerikansk myte og historie, eksotisk natur, havdyp, jordens fortid og fremtidens science fiction-verden, i alt mer enn 90 ulike attraksjoner, gruppert i en del hovedtemaer ("Adventureland", "Fantasyland", "Main Street USA", "Tomorrowland" med flere). Fornøyelsesparken besøkes årlig av mange millioner mennesker. Gjertrudsfuglen. Gjertrudsfuglen, også kalt Gjertrudfuglen, er et katolsk legendeeventyr og et gammelt norsk navn på hakkespettarten svartspett. Eventyret er med i Asbjørnsen og Moes samling av "Norske Folkeeventyr" som første gang ble utgitt i perioden 1841-1844. Av ialt 22 kjente legendeeventyr i Norge er "Gjertrudsfuglen" det mest utbredte. Eventyret skal være kjent i 39 varianter. Det korte eventyret forteller om da Vårherre og St. Peder, som vandrer på jorden, ber ei bakstekone om å få smake på ei lefse. Kona, som heter Gjertrud, klarer på tre forsøk ikke å lage liten nok lefse til tiggerne, og de får derfor ingenting. Fordi Gjertrud er så gjerrig og ikke unner dem noe, straffer Vårherre henne ved å omskape henne til gjertrudsfuglen som straks flyr opp gjennom pipa. Fuglen kan siden sees med sotsvart kropp og rød lue der den hakker etter mat mellom bark og ved og piper tørst mot regnværet. Det religiøse eventyret har et moralsk budskap om hvordan det kan gå med den som er egoistisk, og forklarer samtidig hvorfor svartspetten er som den er. Ifølge folketroen kunne gjertrudsfuglen varsle regn og lokke folk så langt inn i skogen at de gikk deg vill. I 1984 ble det laget en liten tegnefilm for norsk fjernsyn om Gjertrudsfuglen. Carl August Tidemann. Carl August Tidemann (født 7. juni 1971) er en høyt teknisk norsk Nyklassisk metal gitarist og komponisk, best kjent for sitt arbeid i de to Progressiv metal bandene Arcturus og Winds Tromme- og klokketårnene i Beijing. Tromme- og klokketornene i Beijing er to tårn som ligger et stykke nord for Den forbudte by i den kinesiske hovedstadens indre by. Lignende tromme- og klokketårn finnes i mange kinesiske byer og i kinesiske tempelanlegg. Beskrivelse. Gulou (鼓楼, "Gǔlóu"), trommetårnet, står i nordre del av den indre by, rett ved den midtaksen fra nord til sør som som løper gjennom Den forbudte by og dens porter, til Den himmelske freds port ved Den himmelske freds plass. Annen etasje er en firkantet terrasse, 55,6 meter lang og 30 meter bred, og tårnet er 47 meter høyt. Zhonglou (钟楼), klokketårnet, står rett nord for trommetårnet og er 47,9 meter høyt og altså noe høyere enn trommetårnet. Det er bygd i grå stein og har rundbuede lydglugger fremfor en terrasse i tredje etasje. Historie. Trommetårnet ble bygd i 1272 under Kublai Khan, og stod den gang helt i midten i Yuan-dynastiets hovedstad Khanbaliq. Det ble den gang kalt "Qizhenglou" («Det ordnede styres tårn»). I 1420 ble tårnet flyttet og rekonstruert noe øst for sitt gamle sted. Det skjedde under Yongle-keiseren (Ming-dynastiet). I 1800 utførte Jiaqing-keiseren (Qing-dynastiet) omfattende renovasjoner. I 1924 fikk tårnet det nye navn "Mingchilou" («Tårnet til minne om skammen»), og man utstilte der gjenstander knyttet til åttenasjonsalliansens innmarsj i Beijing under bokseropprøret i 1900 og senere fra 30. mai-massakren i 1925. I dag (2008) benyttes bygningens øverste etasje som kulturhall for befolkningen i bydistriktet Dongcheng. Etter reparasjoner i 1980-årene ble begge tårn åpnet for turister. I 1996 blev de kulturminnesmerket av den kinesiske stat. Kvensk institutt. Kvensk institutt, eller Kainun institutti, er et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur. Senteret ligger i Børselv i Porsanger kommune. Instituttet ble offisielt åpnet i 2007. Nasjonale oppgaver er å etablere og drifte et kvensk språkråd samt å drive opplysningsarbeide om språk og kultur. Instituttets formål er å utvikle, dokumentere og formidle kunnskaper og informasjon om kvensk språk og kultur og fremme bruken av kvensk språk i samfunnet. Dalsbotn holdeplass. Dalsbotn holdeplass på Flåmsbana i Aurland ble åpnet i 1942 da ordinær persontrafikk ble startet på strekningen. Håreina holdeplass. Håreina holdeplass på Flåmsbana i Aurland ble åpnet i 1941 da begrenset persontrafikk ble startet på strekningen. Lunden holdeplass. Lunden holdeplass på Flåmsbana i Aurland ble åpnet i 1941 da ordinær persontrafikk ble startet på strekningen. Oreochromis aureus. "Oreochromis aureus" er en art i gruppen ciklider. Det er en fisk som lever i ferskvann i Nord-Afrika og Midtøsten. Den har også blitt introdusert i USA hvor den har gjort skade på lokale økosystemer. Den blir normalt 13-20 cm lang, men det største eksemplaret som har blitt fanget var 53 cm langt. Den er en munnruger, og hunnen holder 160-1600 egg av gangen. "Oreochromis aureus" trives i et vidt temperaturområde, fra 8 til 30 °C og kan tåle opptil 41 °C. Oreochromis. "Oreochromis" er en gruppe ciklider som lever i Afrika og Midtøsten. De er fisk som lever i ferskvann. Gruppen består av over 30 arter og flere ubeskrevne former. Etter mtDNA-analyser å dømme, ser det ut til å være flere klader. I tillegg ser noen arter som "Oreochromis urolepis" og "Oreochromis aureus" ut til å være nærmere beslektet med "Sarotherodon" ifølge mtDNA-data. Forskningen hindres av at disse fiskene flittig hybridiserer og at den raske evolusjonen deres gjør det vanskelig å velge riktige DNA-sekvenser. Ligue 2. Ligue 2 er den franske fotballigaens nest høyeste divisjon. De tre nederst plasserte lagene hver sesong rykker ned til Championnat National. Championnat National. Championnat de France National er den tredje høyeste fotballigaen i Frankrike, en divisjon under Ligue 2. Ligaen inneholder både proffklubber og amatørklubber. De tre beste lagene rykker opp til Ligue 2 mens de fire nederst plasserte lagene rykker ned til Championnat de France Amateurs Köpmangatan. Köpmangatan ("in medio vici dicti köpmangatu / på Köpmännens gata" i 1323) i Gamla Stan, Stockholm, er Stockholms eldste kjente gatenavn. Sannsynligvis kommer navnet av at kjøpmenn under middelalderen hadde salgsboder her. Gaten utgjorde den gang hovedfartsåren mellom Stortorget og Fiskertorget, sistnevnte lå utenfor bymurene. Bedoirsgränd (Stockholm). Bedoirsgränd er et smug i Gamla Stan, Stockholm. Smuget strekker seg fra Västerlånggatan til Stora Nygatan, og utgjør en parallellvei til Kåkbrinken og Skräddargränd. Smuget er kalt opp etter Jean Bedoire den yngre (1683–1753), som i en periode kontrollerte Sveriges saltmarked. Navnet dukket for første gang opp på et kart fra 1733. Smuget er imidlertid omtalt i 1581 som "Lille Brynhilz grändh". Kvanndal. Kvanndal er ei bygd i Granvin kommune i Hordaland. Den ligger ved riksvei 7 på nordsiden av Hardangerfjorden, mellom Øystese og Granvin. Det går ferje fra Kvanndal til Utne og Kinsarvik. Sarotherodon. "Sarotherodon" er en gruppe ciklider. De er fisk som lever i fersk-, brakk- og saltvann i Afrika og Israel. Analyser av mtDNA antyder at det finnes flere klader, og at noen få arter av den mye større gruppen "Oreochromis" (som "Oreochromis urolepis" og "Oreochromis aureus") ser ut til å være nærmere beslektet med "Sarotherodon". Forskning hindres av at disse fiskene flittig hybridiserer, og at den hurtige evolusjonen deres gjør det vanskelig å velge ut riktige DNA-sekvenser. Tilapia mariae. "Tilapia mariae" er en art i gruppen ciklider. Det er en fisk som lever i fersk- og brakkvann i Afrika. De blir opptil 30 cm lange. "Tilapia mariae" vokser fort og blir tidlig kjønnsmodne. De har høy toleranse for vannverdier som temperatur, salinitet og forurensning. "Tilapia mariae" er vanligvis aggressive og territorielle. Australoheros facetus. "Australoheros facetus" er en art i gruppen ciklider. Det er en fisk som lever i Sør-Amerika, i ferskvann med en temperatur på 25-30 °C, pH mellom 6,5 og 7,0 og en hardhet mellom 5 og 12 dH. "Australoheros facetus" er svært motstandsdyktig mot lave temperaturer. Den blir ca. 19 cm lang og 10 år gammel. Den er en opportunistisk dagaktiv fisk som lever av detritus, plantematerialer og jakter på små vanndyr, også småfisk. Australoheros. "Australoheros" er en gruppe ciklider. De er fisk som lever i ferskvann i Sør-Amerika. Gruppen inneholder 9 beskrevne arter og noen ubeskrevne. Magnus Arvidsson. Magnus Arvidsson (født 20. februar 1983 i Ramdala) er en svensk spydkaster. Hans personlige rekord er på 85.75 satt i Osaka i mai 2007. Er det nest lengste kastet noensinne av en svensk spydkaster kun bak Patrik Bodén's svenske rekord. El. 6. El. 6 var et elektrisk lokomotiv i tjeneste hos Norsk Transport og senere Norges Statsbaner, som ble bygget av Skabo jernbanevognfabrik med elektrisk utstyr levert fra AEG i 1912. Det ble kun bygget to eksemplarer av denne lokomotivtypen, som var i tjeneste på Rjukanbanen og Tinnosbanen under benevnelsen "RjB 4 og 5". Disse lokomotivene ble levert samtidig som Rj.B 1,2,3 og ble brukt til skifting og lettere tjeneste på linjene. De var også halvparten av størrelsen til Rj.B 1,2,3, som innebar kun to banemotorer, en pantograf og en transformator. I 1920 ble Rj.B 4 overført til Norges Statsbaner og inn i deres system som "El. 6" med nummer 2503. I 1934 ble dette lokomotivet bygget om fra 10 kV til 15 kV strømsystem samt flyttet til Drammen jernbanedistrikt og Sundland som skiftelokomotiv. Dette lokomotivet ble tatt ut av tjeneste i 1956, mens lokomotivet på Rjukanbanen gikk ut av tjeneste i 1960. Ingen av disse har blitt bevart for ettertiden. Haplochromis. "Haplochromis" er den største slekten av fisk i gruppen ciklider. Nilabboren som ble introdusert i Victoriasjøen i 1954 utryddet blant annet ca. 200 "Haplochromis"-arter i det som har blitt kalt den største masseutryddelsen av virveldyr i moderne tid. Mange andre arter av "Haplochromis" er fortsatt truet. Noen "Haplochromis"-arter, blant annet flere fra Tanganyikasjøen og Malawisjøen har blitt flyttet til andre slekter som "Astatilapia", "Pseudocrenilabrus" og "Pundamilia". A1B atomreaktor. A1B atomreaktor er en atomreaktor produsert av Bechtel for US Navy. Reaktoren blir brukt til å produsere elektrisitet og kraft til fremdrift på krigsskip. Den skal brukes på hangarskip i Gerald R. Ford-klassen og erstatter A4W reaktoren som er i bruk ombord på hangaskip i Nimitz-klassen. Haplochromis flaviijosephi. "Haplochromis flaviijosephi" er en art i gruppen ciklider. Det er en fisk som lever i ferskvann; elver og innsjøer. Den er truet av habitat-tap. Den blir ca. 13 cm lang. Den lever på grunt vann mellom steiner og vegetasjon. Hunnen lever stort sett av fjærmygglarver, fåbørstemakker og tanglopper. Hannen lever av for det meste av snegler. Den yngler fra april til juli. Hunnen ruger egg og yngel i munnen og slipper dem ut ved 8-9 mm lengde. Xenotilapia. "Xenotilapia" er en gruppe ciklider. Det er fisk som er endemisk til Tanganyikasjøen i Øst-Afrika. Xenotilapia papilio. "Xenotilapia papilio" er en art i gruppen ciklider. Det er en fisk som er endemisk til Tanganyikasjøen i Øst-Afrika. Den blir opptil 8 cm lang. "Xenotilapia papilio" holder seg over sandbunn hvor den går i stim. Silence the Foe. Silence the Foe er et norsk hardcore-band fra Trondheim. Bandet ble opprinnelig startet under navnet TERMOS rundt 1998, men endret etter noen år navn til Silence the Foe. Bandet var en av vinnerne av Zoom 2003 og ble belønnet med en landsdekkende turné sammen med Mayflies og The Beautiful People våren 2004. Bandet har gitt ut to EP-er på Dead Letter Records og ga i 2006 ut debutalbumet "Shaking Halleluja" produsert av medlemmene og Audun Storset. Albumet ble først gitt ut på Playground Records i Norge, og ble senere også gitt ut i Tyskland og andre europeiske land på Guideline Records. Flere av de nåværende og tidligere medlemmene spiller også i The Lionheart Brothers. __NOTOC__ Sydvaranger G12. Sydvaranger G12 var to dieselelektriske lokomotiver av typen EMD G12 som ble bygget av General Motors Electro-Motive Division for S Sydvaranger hvor det trakk jernmalmtog på Kirkenes–Bjørnevatnbanen. Motoren var av typen "EMD 567" som gav en effekt på 980 kW og 1310 hk. Begge lokomotivene ble kjøpt inn av selskapet på midten av 1950-tallet da jernbanedriften ble lagt om fra damp til dieseldrevet. Disse ble brukt i aktiv tjeneste på banen frem til aktiviteten opphørte rundt 1996/1997. Lokomotivet "DE101" ble hugget i november 2006 etter protest fra enkeltpersoner. "DE100" er i Sør-Varanger museums eie og det har stått innelåst under tak i finknuseverket i Kirkenes siden 2005. 12. august 2008 ble "DE100" for første gang siden 2004 startet opp og testkjørt noen få meter utenfor finknuseverket i Kirkenes, der det står lagret. Det ble gjort videoopptak av seansen. Université de Liège. Freske i aulaen ved Université de Liège Université de Liège (ULg) er et offentlig universitet i Liège i Belgia. Det ligger i Vallonia og er franskspråklig. Universitetet ble grunnlagt i 1817 av Vilhelm I av Nederlandene. Byen Liège har likevel en lang akademisk tradisjon som går tilbake til det 11. århundre, da Fyrstbispedømmet Liège tiltrakk seg mange studenter, vitenskapsmenn og filosofer. Universitetet har ca. 17 000 studenter og 2 400 vitenskapelig ansatte. Det består av syv fakulteter. Teleogramma. "Teleogramma" er en gruppe ciklider. De er fisk som lever i hurtigstrømmende ferskvann i Afrika. Ingen av artene blir mer enn 10 cm lange. Gobiocichla. "Gobiocichla" er en liten gruppe ciklider som består av to arter. Det er fisk som lever i ferskvann i Mali, Nigeria og Kamerun i Afrika. Haugesund folkebibliotek. Trapp til galleriet i voksenavdelingen Galleriet i voksenavdelingen med studieplasser i lysnisjene Haugesund folkebibliotek er et bibliotek som ligger i Kirkegt. 151 i Haugesund. Biblioteket har siden starten i 1893 vært lokalisert en lang rekke provisoriske steder i byen. I 1967 flyttet biblioteket inn i eget bibliotekbygg like øst for Vår Frelsers kirke i sentrum av byen. Bygget ble prosjektert og oppført i perioden 1965–1967. Bygningen er tegnet av en av byens viktigste etterkrigsarkitekter, David Sandved, og biblioteket regnes som et av hans hovedverk. Haugesund folkebibliotek er tegnet som et helhetlig kunstverk, der arkitekten har vært ansvarlig for design av både interiør og inventar. Arkitekturens intime forhold mellom form og funksjon er blitt fremhevet som en styrke ved bygget. I juni 2012 ble biblioteket midlertid fredet som et kulturminne av nasjonal verdi. Hugh Steven James Mingay. Hugh Steven James Mingay (født), også kjent under artistnavnet «Skoll» er en heavy metal musiker. Karriere. Han ble medlem av det norske bandet Arcturus fra 1995 til 2000 for innspillingen av albumet "Aspera Hiems Symfonia" og sluttet like før albumet "The Sham Mirrors" ble utgitt, men var likevel sesongmedlem på albumet. Han kom tilbake til bandet som medlem i 2002 og ble der til bandet ble oppløst i 2007. Hugh har også vært bassist for det norske bandet Ulver sine album til 1998 og var tidlligere medlem av bandet Ved Buens Ende, under navnet Skoll. Overklokking. Overklokking (eng. "overclocking") er en prosess der en presser en elektronisk komponent til å gå på en høyere klokkehastighet enn det den er bygd for. Denne prosessen brukes som oftest i hjemmedatamaskiner, på CPU, skjermkort og RAM. Det er som oftest privatpersoner, oftest spillinteresserte, som overklokker datamaskinen til å gå raskere. Når man overklokker vil temperaturen på komponentene stige og derfor må man passe på at man har god nok kjøling. Marie Knutsen. Marie Knutsen (født 31. august 1982 i Trondheim) er en norsk fotballspiller med landslagserfaring fra VM og OL. Marie Knutsen begynte sin Toppserie-erfaring i Byåsen, der hun ble i de to første sesongene av lagets tresesongers sammenhengende toppseriespill. I 2002 begynte imidlertid Marie Knutsen i Trondheims-Ørn, men satt for det meste på benken. Som resultat av dette flyttet hun over til Kattem, og spilte sammen med søster Guro laget opp til Toppserien, der de debuterte i 2005. I 2005 debuterte også Marie Knutsen på landslaget, i en kamp mot Frankrike. Imidlertid skal Marie Knutsen ha fått tilbakemelding fra landslagsledelsen at for hennes landslagskarriere hadde det vært en fordel om hun spilte i Toppserien, og dermed forlot Marie Knutsen Kattem da de rykket ned samme år. Marie Knutsen endte opp i Røa, og hun ble en øyeblikkelig suksess. Allerede i hennes første år kom hun til finalen i cupen, der hun, søsteren Guro og resten av Røa slo Asker. Deretter vant hun serien i 2007 og både serien og cupen i 2008. På landslaget gikk det i utgangspunktet bra til og med VM i 2007. Under OL i Beijing spilte Marie Knutsen samtlige kamper, på tross av at hun fikk et nesebrudd i kampen mot Japan. Marie Knutsen var også med på den siste EM-kvalifiseringskampen mot Russland, men det var hennes foreløpige siste. Den 21. oktober 2008 skapte Marie Knutsen og fire andre Røaspillere – Marit Fiane Christensen, Guro Knutsen, Lene Mykjåland og Siri Nordby – overskrifter da de sendte ut et presseskriv der de erklærte seg ferdig med landslaget inntil videre på grunn av problemer med landslagsledelsen. Presseskrivet nevnte aldri landslagstrener Bjarne Berntsen ved navn, men det var forstått at han og hans håndtering av landslaget var vesentlig i deres avgjørelse om å trekke seg fra landslaget. Landslagsavslaget, som hyppig ble omtalt som en boikott i pressen, skapte stor mediaoppmerksomhet, langt mer enn noe annet det året. Det ble arrangert et improvisert møte den 28. oktober mellom Berntsen og de fem utbryterne, men ettersom Norges fotballforbund ikke stilte på møtet, ble møtet resultatløst. To uker etter landslagsnekten spilte Marie Knutsen og resten av landslagsnekterne cupfinale mot Team Strømmen. Knutsen scoret det tredje målet til Røa, som langt på vei avgjorde kampen. De to andre målene ble også scoret av landslagsnektere – Siri Nordby og Marit Fiane Christensen. Marie Knutsens landslagsavskjed kan ha hengt sammen med at hun vurderte å gi seg etter 2008-sesongen. Imidlertid bestemte Marie Knutsen seg for å fortsette også i 2009. I januar 2010 sa Knutsen i et intervju med NRK at hun var gravid og ikke kom til å spille fotball det året. Hun verken bekreftet eller avkreftet at hun kom til å spille fotball igjen etter fødselen. I sommeren 2012, etter å ha vært i New York i to og et halvt år, kom imidlertid Marie Knutsen tilbake, og hun debuterte mot gamleklubben Kattem for Røa den 22. september 2012. I tillegg til å være fotballspiller, er Marie Knutsen psykologistudent. Knutsen er bosatt i Oslo og er gift. Pseudomugil. "Pseudomugil" er en gruppe blåøyer. De er fisk som lever i ferskvann i Asia, Australia og Oseania. De fleste artene lever i kystelver og bekker. Dette vannet kan være veldig bløtt, og surt i regntiden, og hardt og basisk andre tider på året. De fleste artene blir 2-5 cm lange. Fisking i Valdres (sang). «Fisking i Valdres» er en sang av Viggo Sandvik, daværende medlem i Vazelina Bilopphøggers. Musikkvideoen til sangen ble ofte sendt på NRK i en periode rundt 1990. Mannen (Viggo Sandvik) vil dra på fisketur mens kona (Hege Schøyen) vil hindre ham i dette, ettersom hun er overbevist om at mannen ikke drar for å fiske, men for å ha utenomekteskapelig moro. Det viser seg at mannen har kjøpt med seg fisk for å ta med på fisketuren, noe kona tar som bevis på dette. Låten er en coverversjon av den fengende «Speedy Gonzales», spilt inn av Pat Boone B-siden på singelen, Halvfull på øl, er en coverversjon av Louis Armstrongs «What a Wonderful World». RPGamer. RPGamer er en nyhetsside som dekker data- og konsollrollespill. Den dekker nyheter både fra Nord-Amerika, Europa og Asia vedrørende blant annet spillindustrien, omtaler, konferanser, utgivelsesdatoer, konkurranser og intervjuer. Staben skriver omtaler om rollespill og har kontakt med utviklere og produsenter. Siden har blitt sitert i media og spillomslag. RPGamer har også flere spalter med innhold skrevet av lesere som fokuserer på blant annet spillomtaler, remikset musikk, artikler, fiksjon, skrivebordsbakgrunner og en ukentlig spalte med spørsmål og svar. Lesere kan også delta via forumet, IRC og avstemninger. Historie. RPGamer ble grunnlagt i april 1994 av Andrew Vestal med navnet UnOfficial SquareSoft HomePage (UOSSHP) og det var en side om Squares spill. I midten av 1997 skiftet den navn til Square.Net og befant seg på Squares egen nettjener. I slutten av 1997 la Vestal ned siden på grunn av store mengder spam og fordi Square fant ut at siden var på deres tjenere. De reagerte med å slette den. Vestal ga innholdet til Mikel Tidwell som startet siden opp igjen som RPGamer 11. mars 1998. Den ble da utvidet til å også dekke rollespill fra alle utviklere. Runar Heltne. Runar Heltne (født 21. april 1980) er en norsk friidrettsutøver (tikamp) som konkurrerer for IK Tjalve. Heltnes personlige rekorder er 8048 poeng i tikamp fra 2008 og 5503 poeng i syvkamp fra 2009. Han er gift med den rumenske kulestøteren Anca Heltne. AlbaNova. AlbaNova universitetscentrum - "Stockholms centrum för fysik, astronomi och bioteknik", er et bygningskompleks ved Albano i Stockholm. Det ble oppført for å huse "Fysikcentrum", et tenkt samarbeid mellom fysikkinstitusjonene ved henholdsvis Stockholms universitet og Kungliga Tekniska högskolan. I 2001-02 het senteret bare "Stockholms centrum för fysik, astronomi och bioteknik", forkortet SCFAB, men det byttet senere navn til AlbaNova. Ettersom forskningsmidlene til fysikk ble redusert i tiden mellom prosjektering og ferdigstillelse, blant annet til fordel for bioteknikk, fikk senteret mer varierte bruksområder før innvielsen i 2001. I dag er fagene fysikk, astronomi, bioteknikk, bioinformatikk og strukturbiokjemi representerte i AlbaNova. Også Vetenskapens hus er lokalisert i her, og fra 2006 var også Nordita. Prosjektet var forsinket i et og et halvt år på grunn av dets forventede innvirkning på Hagaparken og Nationalstadsparken, og er fortsatt kontroversielt, selv om byggeprosjektet anses for å være vellykket. Hovedbygningen er tegnet av Henning Larsen, og ble i 2001 kåret til "Stockholms vackraste hus" (Stockholms vakreste bygning). Bygningen består av fire hus adskilt av en gate med glasstak, og et stort trappehus. Bygningen avbildes ofte fra baksiden; på framsiden finnes en sirkelformet femte bygning, rotundaen. En bro fører til rotundaens inngangsplan. På øvre plan i rotundaen er biblioteket, og bygningen har også en utendørsterasse og et observatorium. Deler av filmen "Beck - Det siste vitnet" er spilt inn her. Blåøyer. Blåøyer er en gruppe sølvsidefisker. Det vitenskapelige navnet Pseudomugilidae kommer av gresk "pseudes", «falsk» og det latinske "mugilis", «multe». Aquaria Vattenmuseum. Aquaria Vattenmuseum er et levende museum med beliggenhet i Stockholm, med tropiske og nordiske vannmiljøer med levende regnskog, haier, mangroveskog og korallrev.Lokalene deles med Djurgårdslinjens vognhall. Alkärrshallen. Alkärrshallen er en vognhall for Djurgårdslinjen med beliggenhet i Falkenbergsgatan i Djurgården, Stockholm. Hallen ligger på samme sted hvor Vasamuseet tidligere lå, og deler av museet står fortsatt igjen. Lokalene deles med Aquaria Vattenmuseum. Djurgårdlinjen har holdt til der siden starten i 1991. Internasjonal støtte til Finland under Vinterkrigen. Innsamlingen av ryggsekker til Finland har nådd 50 000. Bildet er tatt i januar 1940 på Kabahjørnet i Oslo. Den finske motstanden skapte forbauselse og beundring i mange andre land, og størstedelen av omverdenen støttet den finske sak. 2. verdenskrig hadde ikke begynt for alvor ennå og denne perioden var kjent i vesten som Phony War. Vinterkrigen var den dominerende konflikten i Europa i den perioden sammen med invasjonen av Polen i september 1939, og fikk derfor mye omtale i utlandet. Det sovjetiske angrepet kunne av mange ikke rettferdiggjøres og ble derfor fordømt av de fleste landene og internasjonale organisasjoner som Folkeforbundet. Flere utenlandske organisasjoner sendte materiell støtte, slik som medisiner, førstehjelps- og andre forsyninger. Finske immigranter i USA og Canada vendte hjem, og mange frivillige (en av dem den fremtidige skuespiller Christopher Lee) reiste til Finland for å kjempe på finsk side: 1 010 dansker (inkludert Christian Frederik von Schalburg, en kaptein i Christian X av Danmarks livgarde og senere øverstkommanderende for Frikorps Danmark), 895 nordmenn, 372 Ingere, 346 forviste finner, 366 ungarere og 210 andre frivillige av andre nasjonaliteter nådde fram til Finland før krigen var over. Utenlandske korrespondenter i Helsingfors skrev om finnenes snedighet og suksess i kamp, selv om mye av dette var overdrevet. Pave Pius XII fordømte det sovjetiske angrepet den 26. desember 1939, i en tale i Vatikanet og donerte senere en signert og forseglet bønn på Finlands vegne. Danmark. I Danmark vakte krigen en veldig sympati for finnene. 1 010 danske frivillige under oberst V. Tretow-Loof ble sendt til Finland og fikk trening i Uleåborg. De danske frivillige var ennå ikke ferdige med treningen da fredsavtalen trådde i kraft 13. mars 1940. Blant de frivillige var kaptein Christian Frederik von Schalburg, som opprinnelig tjenestegjorde i Christian X av Danmarks livgarde og senere øverstkommanderende for Frikorps Danmark. Minst 15 danske piloter tjenestegjorde i Lentorykmentti 19, som var en svensk enhet som tjenestegjorde i Finland. Ved krigens slutt hadde fem danske piloter blitt drept i kamp. Den danske regjeringen solgte også 178 20 mm Madsen luftvernskanoner, mens ammunisjonen ble bestilt fra Storbritannia. Det ble også samlet inn ryggsekker, hermetikk og andre forsyninger for å støtte Finlands sak. Estland. Den 28. september 1939 ble Estland tvunget av Sovjetunionen til å undertegne den såkalte "felles forsvars- og assistansepakten", som medførte at de ble tvunget til å tillate sovjetiske tropper, flybaser og militære havner på deres territorium. Da Finland ble invadert av Sovjetunionen fordi finnene hadde nektet å undertegne den samme avtalen, var det naturlig at også i Estland, et land med en sterk kulturell tilknytning til Finland, at folket hadde de sterkeste følelser av solidaritet for Finlands sak. De fleste av de estiske frivillige kom til Finland ved å gå på ski over den tilfrosne Finskebukta. Noen av de estiske frivillige ble innlemmet i Sisuenheten (Osasto Sisu, Os.S), som var ansvarlig for opptreningen av utenlandske frivillige. Enheten ble opprettet den 8. januar 1940, og 56 estere meldte seg inn dagen etter. Da fredsavtalen trådte i kraft 13. mars 1940 var enheten fortsatt i gang med opptreningen av frivillige i Lappo, hvor esterne var den mest tallrike nasjonaliteten. I tillegg til Osasto Sisu kjempet omkring 200 estiske frivillige ved fronten, og minst en ble drept i kamp. Etter vinterkrigen valgte de fleste å bli i Finland på grunn av Sovjetunionens tilstedeværelse i Estland, og de som valgte å reise hjem ble fengslet og sent til sovjetiske fangeleire. Tidligere forsvarssjef for Estlands hær, general Johan Leidoner, var en av dem som ble arrestert og myrdet av Sovjetunionen etter deres annektering av Baltikum i juni 1940. a> Italia. 150 italienske frivillige reiste til Finland for å kjempe mot russerne. Blant dem var piloten sersjant Diego Manzocchi, som døde av sine sår etter en nødlanding 11. mars 1940. Han ble skutt i brystet under en luftkamp, men prøvde allikevel å fly sitt verdifulle FIAT G.50 tilbake til LLv.26s flybase på en tilfrossen sjø ved Haukkajärvi nær flybasen i Utti. På grunn av massiv blodmangel måtte han nødlande vest for Utti, hvoretter flyet krasjet. Han ble funnet i live seks timer senere, men døde kort tid etter. Italia solgte også en større mengde våpen og ammunisjon til Finland mens krigen pågikk, blant annet 6 000 pistoler, 100 000 geværer med 50 000 000 patroner, 176 flammekastere (kun 28 nådde fram, mens de gjenværende 148 forble i Norge), 150 miner, 100 81 mm bombekastere med 75 000 granater, 48 Breda 20 mm luftvernskanoner med 384 000 skudd, 12 47 mm panservernskanoner med 25 000 skudd, 12 76 mm luftvernskanoner med 24 000 skudd og 35 45 cm torpedoer. 35 Fiat G.50 jagerfly skulle sendes til Finland, men kun 17 nådde fram den 27. februar 1940. 20 traktorer ble også solgt, og 5 torpedobåter ble solgt til Finland, men nådde aldri fram. Norge. Norske frivillige i Nord-Finland, mars 1940. I Norge vakte krigen en veldig sympati for finnene. Forruten de 895 norske frivillige som tjenestegjorde i den Svenska Frivilligkåren på finsk side, blant dem de senere medlemmene av motstandsbevegelsen Max Manus og Leif «Shetland» Larsen, ble det også satt i gang innsamlinger av penger og forsyninger omkring i Norge for å støtte finnenes sak. Dette innebar en spesiell finsk dag holdt under Holmenkollrennene i Oslo for å innsamle penger til finnene. I allt ble det innsamlet 50 000 par sko, 100 000 ryggsekker fylt med forsyninger (som mat, tobakk, votter, pulsvanter, skjerf eller andre gaver) og 16 000 ulltepper ble sendt til Finland. Innsamling av geværer (for det meste Krag-Jørgensen geværer) og hjemmestrikkede skytehandsker fant også sted. Den norske forfatteren og Nobelprisvinneren Sigrid Undset donerte sin Nobelpris til Finland den 25. januar 1940. Den norske regjeringen donerte på hemmelig vis 12 tysk-produserte 7.5 cm m/01 feltkanoner (navngitt 75 K 01 i finsk tjeneste) samt 7 166 artillerigranater i februar 1940. Norge tillot også forflytningen av fly til Finland via Sola flystasjon nær Stavanger. Norske frivillige hjalp også med å montere noen av flyene på Saab-fabrikken i Trollhättan. 200 000 kilo blikk, seletøy, sadler osv. ble også sendt til Finland. Den 6. februar 1940 hadde over 1 000 finske flyktninger fra Petsamo krysset grensen til Finnmark. Da den Røde Hær rykket fram gjennom det svakt forsvarte området søkte finske sivile flukt på den norske siden av Pasvikelva ("Paatsjoki" på finsk og "Báhčeveaijohka" på samisk). Finske soldater fra Laplandsgruppen (Lapin Ryhmä) som ble avskåret fra sine avdelinger gikk over grensen til Finnmark, hvor de ble avvæpnet og transportert sørover til Hegra festning i Nord-Trøndelag, hvor de ble internert. De internerte ble løslatt og returnerte i vinteren 1939-1940. Sverige. Sverige, som hadde erklært seg som en ikke-krigførende nasjon i motsetning til å erklære seg for nøytral (som i krigen mellom Tyskland og De allierte), støttet Finlands sak med å sende militære forsyninger, penger, kreditt, humanitær hjelp, og omkring 8 700 svenske frivillige gjorde seg klar for å kjempe på Finlands side. Mest betydningsfullt var det Flyvinge 19 (på finsk "Lentorykmentti 19" eller "LentoR 19", på svensk "F 19"), stasjonert i Finland fra 7. januar 1940, med 12 Gloster Gladiator Mk. I jagerfly, fem Hawker Hart bombefly og 8 andre fly, svarende til en tredjedel av det Svenska flygvapnet på den tiden. Frivillige piloter og mekanikere ble trukket fra det svenske luftvåpenet. I mars skulle styrken forsterkes med fem Junkers Ju-86 bombefly. Den 11. mars var flyene stasjonert i den svenske byen Boden med alle forberedelser fullført, men freden 13. mars forhindret innsettelsen. Den berømte piloten Grev Carl Gustaf von Rosen, nevøen til Carin Göring, Hermann Görings første kone, meldte seg også som frivillig for å kjempe for Finland. Det fantes også en frivillig arbeidsstyrke, som besto av omkring 900 arbeidere og ingeniører. Det "Svenska Frivilligkåren" med 9640 menn, hvorav 8402 av dem var svensker — de eneste frivillige som hadde fullført militærtrening før krigen endte — begynte å avløse fem finske bataljoner ved Märkäjärvi i midten av februar. Sammen med de tre gjenværende finske bataljonene, sto korpset over for to sovjetiske divisjoner og var i gang med å forberede et angrep i midten av mars, men ble avbrutt av fredsavtalen. 33 mann ble drept i kamp, blant dem den øverstkommanderende for den I. stridsgruppen, oberstløytnant Magnus Dyrssen. Frivilligkorpset er en av kildene til uoverensstemmelsen mellom finner og svensker. Debatten blant befolkningen i Finland hadde i årene før vinterkrigen gitt finnene håp om at Sverige ville støtte gi Finland massiv militær støtte, som kunne påvirke utfallet av krigen betydelig – eller muligvis forhindre russerne i overhode å angripe Finland. Tross dette ble hjelpen fra de frivillige, de skandinaviske i særdeleshet, verdsatt av finnene. Dette ble bevist under det tyske felttoget i Norge i april 1940 da en finsk gruppe frivillige opprettet en ambulanseenhet og hjalp forsvarerne inntil de ble tvunget til å returnere til Finland på grunn av tyskernes seier. En gruppe svenske og finske frivillige kjempet sammen med norske soldater og skytterlagskarer imot tyskerne ved Os den 2. mai 1940. Sverige sendte også større mengder artilleri, ammunisjon og andre våpen til finnene. I januar 1940 ble 8 75 mm feltkanoner sendt til finnene, og i februar ble ytterligere 48 eksemplarer, sammen med 27 000 granater sendt til finnene. Dessuten ble det sendt 77 000 geværer med 17 000 000 patroner, 100 maskingeværer, 18 37 mm Pansarvärnskanon m/34 (navngitt 37 PstK/36 i finsk tjeneste), 76 40 mm Bofors luftvernskanoner med 144 000 skudd og 9 150 mm haubitser med 4 000 granater. 8 treningsfly og 8 foreldede bombefly ble også solgt til Finland. USA. USA var den første utenlandske stormakten som offisielt reagerte på Sovjetunionens angrep på Finland. Allerede på krigens første dag tilbød de å megle, et tilbud som Finland mottok med takknemlighet, men som Sovjetunionen avslo med det samme. Omkring 350 amerikanere, hovedsakelig av finsk avstamning, valgte å reise til Finland for å kjempe som frivillige. De ble trent opp i Uleåborg, og en enhet kalt "Den finsk-amerikanske legionen" ("Amerikansuomalainen legioona, ASL") ble opprettet, bestående av to kompanier. Et av kompaniene nådde frem til fronten 12. mars, for å overta en strekning av skyttegravene den 13. mars, men orden ble annullert etter at fredsavtalen trådte i kraft samme dag. En gruppe på omkring 30 mann ble deployert ved fronten i desember, og led noen tap i kamp mot russerne. USA sendte også støtte i form av materiell. 44 Brewster F2A jagerfly ble sendt til Finland, men kun noen få nådde frem i løpet av Vinterkrigen. Resten ville derimot bli brukt i fortsettelseskrigen (1941–44) og i Lapplandskrigen (1944–45). Det ble også sendt 32 haubitser av kalibren 203 mm (som havnet i Norge etter krigen) og 200 feltkanoner av kaliber 75 mm. Belgia. Belgia solgte en større mengde våpen og ammunisjon til Finland mens krigen pågikk, blant annet 700 geværer med 10 000 patroner, 2 456 pistoler av kaliber 9 mm med 11 000 000 patroner og 5 000 pistoler av kaliber 7,62 mm med 1 080 000 patroner. Frankrike. Frankrike solgte en større mengde våpen og ammunisjon til Finland mens krigen pågikk, blant annet 5 000 geværer med 11 000 000 patroner, 20 000 håndgranater, 40 25 mm SA-L Mle. 1937 panservernskanoner med 25 000 skudd (navngitt 25 PstK/37 i finsk tjeneste), 100 81 mm bombekastere med 200 000 granater, 12 105 mm feltkanoner med 54 000 granater og 12 155 mm Schneider haubitsere med 12 000 granater. 150 radioer og 12 traktorer ble også sendt til Finland, samt 76 Morane-Saulnier M.S.406 og Kolhoven jagerfly. Frankrike solgte også 36 75 mm feltkanoner med 50 000 granater (bare 12 nådde fram) og 10 47 mm panservernskanoner med 5 000 skudd, men nådde aldri fram. Storbritannia. Da krigen sluttet 13. mars 1940 var det kun 13 britiske frivillige i Finland, men mange flere hadde meldt seg, blant annet 214 briter som ankom Lappo en uke etter fredsavtalen. Det var ytterligere 750 frivillige som ventet på å bli transportert til Finland, men ble aldri sendt avsted som følge av fredsavtalen. Britens stasjonert i Lappo utgjorde det britiske kompamiet av Sisu-enheten. Sammen med britene var det også frivillige av andre nasjonaliteter, blant annet irer, portugisere og minst en ester. Ifølge den opprinnelige britiske planen skulle alle de britiske frivillige underlegges en samlet enhet under ledelse av oberst Kermit Roosevelt, sønn av den tidligere amerikanske presidenten Theodore Roosevelt. Britene solgte eller donerte våpen og ammunisjon til Finland mens krigen pågikk, blant annet 20 000 000 geværpatroner, 10 000 000 pistolskudd, 40 000 håndgranater, 200 14 mm Boys panservernsgeværer, 24 13 mm luftvernskanoner med 72 000 skudd, 18 40 mm Bofors luftvernskanoner med 36 000 skudd, 24 76 mm 72 000 skudd, 25 114 mm haubitser med 25 000 granater, 12 152 mm mobile kystbatterier, 450 miner og 28 traktorer og 30 84 mm feltkanoner. 50 000 sympatiuniformer, bomber, feltkjøkkener, telt, kommunikasjonsutstyr ble også sendt til Finland. De 50 000 sympatiuniformene kunne ikke brukes i kamp da de liknet mye på russernes brune uniformer, men ble uansett tatt imot med glede. 33 Gloster Gladiator og 12 Hurricane jagerfly, 17 Lysander rekognoseringsfly, 24 Blenheim bombefly samt 4 torpedobåter ble også donert til Finland, men torpedobåtene nådde aldri fram. Sør-Afrika. 25 Gloster Gladiator jagerfly ble gitt som gave til finnene. Tyskland. Som følge av Molotov-Ribbentrop-pakten kunne Tyskland ikke engasjere seg på finnenes side. Men ettersom det internt i Tyskland var store sympatier med finnenes sak, som de også hadde hjulpet i tidligere konflikter, besluttet tyskerene med Herman Göring i spissen å selge våpen til Finland, alt fra håndvåpen til luftvernskanoner. Våpnene ble solgt til Sverige som så skipet de videre til Finland, for ikke å handle dirkekte med Finland. New Japan Philharmonic. er et symfoniorkester fra Tokyo i Japan, som ble grunnlagt i 1972. Orkesteret spiller hovedsakelig i Sumida Triphony Hall. Fra og med 2003 er sjefdirigenten Christian Arming. Blnat orkesterets spillmusikkopptredener finner man musikken fra "Super Smash Bros. Melee" på albumet "Smashing...Live!", "Resident Evil"-musikk på "Resident Evil Orchestra", orkesterarrangement av Kaoru Wada for "Kingdom Hearts Original Soundtrack" og Go Shiinas musikk fra "Tales of Legendia". De spilte også i Yokohama på turnéen Tour de Japons første stopp. Orkesteret er også kjent for musikk fra filmer, som for eksempel "Chihiro og heksene" og "Det levende slottet". Begge produksjonene ble komponert, arrangert og dirigert av Joe Hisaishi. Det har også fremført musikk for TV-serien "Neon Genesis Evangelion", som ble komponert, arrangert og dirigert av Shiro Sagisu. Judd Apatow. Judd Apatow (6. desember 1967) er en amerikansk filmprodusent, regissør og skribent av filmmanuskripter. Han er best kjent for produksjonen av en egenartet rekke av kritisk og kommersielt suksessfulle komediefilmer, blant annet "Anchorman", "40 Year Old Virgin", "Talladega Nights", "Knocked Up", "Superbad" og "Dumpet av Sarah Marshall". Han har også grunnlagt Apatow Productions, et filmselskap som har utviklet de kritikerhyllede TV-seriene "Freaks and Geeks" og "Undeclared". Tidlig liv. Apatow ble født i Syosset, New York i en jødisk familie. Hans sans for humor skaffet ham venner da han vokste opp og hans favorittkomiker var Steve Martin. Han har en eldre bror Robert, og en yngre søster Mia, hans far var eiendomsutvikler og hans mor arbeidet i en komedieklubb i Southampton. Apatows foreldre ble skilt da han var 12 år gammel. Hans bror Robert dro for å leve med besteforeldrene mens hans søster flyttet sammen med moren. Apatow ble igjen for å bo sammen med faren, og besøkte moren i helgene. Begge foreldrene forsto og støttet hans besettelse for komedie. Apatow begynte med komedie mens han gikk på Syosset High School hvor han var vert for et program kalt «Club Comedy» på skolens radiostasjon. Han støttet seg på morens kontakter i komedieklubben for å få tilgang til komikere, og greide å få intervjuer med Steve Allen, Howard Stern, Harold Ramis og John Candy, foruten med den gang ukjente Jerry Seinfeld, Jay Leno, Steven Wright og Garry Shandling. Tidlig karriere. Han begynte å opptre som ståoppkomiker i en alder av 17 år i løpet av de siste årene på videregående skole. Etter eksamen i 1985 flyttet han til Los Angeles og kom inn på manusforfatterlinjen ved University of Southern California. Her organiserte han og var vert for en rekke studentopptredener kalt «Comedy Night» med attraksjoner som Kevin Nealon fra "Saturday Night Live". Apatow introduserte de enkelte aktene med korte ståopprutiner. Han begynte også som frivillig ved "Comic Relief" og introdusere komikere ved Improv. Etter to år sluttet han på universitet og delte leilighet med komikeren Adam Sandler som han hadde møtt på Improv. Han fortsatte å gjøre ståoppkomedie, og selv om han innrømmer at hans rutiner var velskrevet klarte han ikke å utvikle sin egen unike komiske personlighet. Etter å ha fått liten suksess med egen sceneopptreden begynte Apatow å skrive vitser for andre, blant annet for den kommende stjerne Roseanne Barr. I 1990 møtte han Ben Stiller utenfor et show med Elvis Costello og de ble venner, og i 1992 produserte Apatow "The Ben Stiller Show" for fjernsynskanalen Fox Broadcasting Company. Selv om showet fikk gode kritikker og skaffet Apatow og hans team av skribenter en Emmy Award ble showet lagt ned året etter. Apatows manager introduserte ham til komikeren Garry Shandling som ansatte ham som skribent og produsent for "The Larry Sanders Show" i 1993. Apatow arbeidet for showet i fem år til det ble nedlagt i 1985. Apatow har anerkjent Garry Shandling som sin mentor som påvirket ham til skrive komedie som var drevet av karakterene. Apatow skaffet seg seks Emmy-nominasjoner for sitt arbeid med showet. Apatow ble deretter ansatt for å omarbeide Lou Holtz’ manuskript for filmen "Cable Guy" som ble vist i 1996. Han hadde selv forventet at filmen ville bli en stor suksess, men den fikk middelmådig inntjening og dårlig omtrale. Det var imidlertid i løpet av produksjonen av denne filmen at han møtte skuespilleren som ble hans hustru, Leslie Mann. Hans neste manuskript hadde tittelen "Making Amends" og hadde Owen Wilson tilknyttet som en mann i Anonyme alkoholikere som besluttet å be om unnskyldning til alle han hadde såret. Filmen ble derimot aldri produsert, men han skrev om manuset for Adam Sandlers komedie "The Wedding Singer" fra 1998, skjønt er ikke kreditert for dette. I 1999 og 2001 produserte Apatow TV-seriene "Freaks and Geeks" og "Undeclared" som begge ble raskt tatt av grunnet lav seertall, kun en sesong for begge, men Susan Wloszczyna kalte dem begge for «to av de mest anerkjente TV-seriene som varte kun en sesong». Apatow skrev og produserte ytterligere tre førsteepisoder for TV-serier som aldri ble produert: "North Hollywood", "Sick in the Head" og "Life on Parole". Suksess. I 2004 produserte Apatow filmen "Anchorman" med Will Ferrell som ble hans første kommersielle suksess etter en rekke med relative obskure TV-show til tross for gode kritikker. I 2005 regisserte og var med på å skrive komedien "40-Year-Old Virgin" med Steve Carell, og som ble nominert for beste originale manuskript av forfatterforeningen Writers Guild of America. Filmen var en såkalt «sovende suksess» som tok inn $177 378 645 på verdensbasis og kom høyt oppe på kritikernes Topp-10-liste for det året. I det samme året skrev Apatow Jim Carrey-komedien "Fun with Dick and Jane". Apatows film "Knocked Up" hadde premiere i juni 2007 til gode omtaler, og ble dessuten en kommersiell suksess. I august 2007 produserte Apatow filmen "Superbad" som ble skrevet av Seth Rogen og Evan Goldberg. Det var et konsept som Rogen og Goldberg hadde skrevet som tenåringer, men fant ikke et selskap som var interessert. Etter suksessen med "Anchorman" og "40-Year-Old Virgin" var Apatow ikke i stand til å selge "Superbad", og det var kun etter at han hadde produsert den kommersielle suksessen "Talladega Nights" at Sony Pictures Entertainment besluttet å produsere filmen. På dette tidspunktet var Rogen ikke i stand til å spille hovedrollen i "Superbad" da han hadde blitt for gammel, men fikk støtterollen som politimann og hans kompis Jonah Hill tok rollen som skoleleven. Apatow har gitt anerkjennelse til Rogen for å ha påvirket ham til å gjøre hans arbeid mer «skandaløst grovt» I august 2007 hadde "Superbad" premiere som nummer en, tok inn $33 million den første helgen og fikk generelt gode kritikker. Filmvitere mente at Apatow var blitt merkevare som skapte filmer for et eldre publikum som så hans filmer til tross for at tok for seg tenåringssjangrer. I diskusjonen om balansen i hans filmer mellom det vulgære og sentimentalitet har Apatow hans posisjon som «jeg liker filmer som er, du vet, oppløftende og håpefull... og jeg liker skitt!» Apatow har bidratt til fostre skuespillerkarriene til Steve Carell and Seth Rogen, og han tenderer til å jobbe med sine nære venner. Han jobber ofte med produsent Shauna Robertson, og kom sammen igjen med Jason Segel og Amy Poehler for første episode, den såkalte piloten, av situasjonskomedien "North Hollywood". Han forsøker å holde et lavt økonomisk budsjett på sine prosjekter og lar heller fortellingen bære filmen enn å benytte store stjerner. Etter hans suksess med de ovennevnte filmer kunne han ansatte hele forfattergruppen fra "Undeclared" til å skrive manuskripter for kommende filmer for Apatow Productions. Han gir aldri en skribent sparken, men beholder dem på ulike prosjekter gjennom ulike stadier av produksjonen. Apatow er knyttet til et bestemt filmselskap, men hans prosjekter har hittil blitt satt opp av enten Universal eller Sony. Han fungerte som produsent og skribent for den musikalske "Walk Hard" med John C. Reilly som kom ut i desember 2007. Mens filmen i seg selv fikk god omtale var den en kommersiell fiasko og tjent inn kun halvparten av budsjettet. Han var også produsent for filmen "Drillbit Taylor" som hadde Owen Wilson og hans egen hustru Leslie Mann i hovedrollene, og den ble skrevet av Seth Rogen. Den amerikanske premieren var i mars 2008, hovedsakelig til negativ kritikk. Også i 2008 produserte han "Dumpet av Sarah Marshall" med Jason Segel (fra "Freaks and Geeks") og Kristen Bell (fra "Veronica Mars"). New York Magazine noterte at [tidligere medarbeider av Apatow] Mike White... var «desillusjonert» av Judd Apatows seneste filmer, «protesterte mot behandlingen av kvinner og homofile menn»... som "Knocked Up", og «ved et tidspunkt begynner den å føles som komedie med mobbere heller enn om de som blir mobbet». Apatow har hevdet at han streber etter å unngå å marginalisere kvinner i sitt arbeid og utvikle autentiske kvinnelige karakterer. I kjølvannet av mange av disse anklagene i et omtalt intervju i en utgave av magasinet Vanity Fair innrømmet hovedrolleinnehaver Katherine Heigl at hun trivdes å arbeide med Apatow, men hadde problemer med å trives med filmen "Knocked Up" i seg selv da hun mente at den var «noe sexistisk» og hevdet at filmen «malte kvinner som kjerringer (shrews), som humørløse og pripne». Som svar på anklagen om sexisme nektet ikke Apatow for dette kunne ha gyldighet, og svarte deretter nesevist «Jeg er sjokkert at hun [Heigl] brukte ordet 'shrew’ (= kjerring, troll). Jeg mener, hva er dette, 1600-tallet?» Alle filmene til Apatow er tett forbundet med hans visjon som i et intervju om "Knocked Up" ble formulert således: «Det handler om umodne folk som er redd for kvinner og forhold, men lærer å vokse opp». Dette har gitt grunnlaget for et nyord blant engelskspråklige filmkritikere, «Apatovian», som av nettstedet for slang, "wordie.org", er definert som «skapt av eller likt noe skapt av Judd Apatow». SuperFreaks. Apatow har hyppig arbeidet med mange av de samme skuespillerne fra hans tidligere prosjekter, blant annet Seth Rogen, Paul Rudd, Jason Segel, Jonah Hill, Martin Starr og et antall andre. Ikke ulikt Ben Stiller og Vince Vaughn, Owen og Luke Wilson, Jack Black og Will Ferrell er referert til som Frat Pack, på grunn av deres hyppige samarbeid, har Apatows venner blitt kalt for «SuperFreaks» (en fusjon mellom "Superbad" og "Freaks and Geeks"). Apatows lojalitet kan bli sett selv ned i den mest ubetydelige rolle, som Clement Blake som spilte forfyllet festdeltaker i episode 2 av "Freaks and Geeks", "«Beers and Weirs»"; Han kan også bli sett som uteligger i "Superbad". Ensemblet i "Superbad" er en liste av hvem som hverm av skuespillere som Apatow har arbeidet sammen med i fortiden, inkludert ekstrafolk. Fabian Society. Fabian Society er en britisk intellektuell sosial reformbevegelse som fremmer sosialistiske idéer innenfor rammene av parlamentarisme og demokrati, istedenfor revolusjon. Bevegelsens arbeid fra slutten av 1800-tallet frem til begynnelsen av første verdenskrig var fundamentet som førte til grunnleggelsen av Labour Party og avkoloniseringen av det britiske imperiet. Bevegelsen var sterkt medvirkende til Indias selvstendighet. Bevegelsen fungerer idag som en tankesmie for Labour Party, og er en av 15 sosialistiske bevegelser som er tilknyttet partiet. Historie. Fabian Society ble grunnlagt den 4. januar 1884 i London som en avlegger av "The Fellowship of New Life" som ble grunnlagt i 1883 (oppløst i 1898). Medlemmer av dette "Fellowship" inkluderte "Edward Carpenter", "John Davidson", "Havelock Ellis" og den fremtidige sekretær av Fabian Society, "Edward Reynolds Pease". De ønsket å forandre samfunnet ved å opptre som eksempler på et moralsk levevis. Da enkelte medlemmer ble politisk involvert, førte det til opprettelsen av Fabian Society, som også var et talerør for en fornyelse av Renessansens idéer. Sentrale medlemmer av Fabian Society sto bak opprettelsen av London School of Economics. Like etter dets grunnleggelse, tiltrakk Fabian Society seg mange prominente sosialister fra sin samtid, deriblant George Bernard Shaw, Herbert George Wells, Annie Besant, Eleanor Marx, Clementina Black, Sidney Webb, "Beatrice Webb", Graham Wallas, Hubert Bland, "Edith Nesbit", Sydney Olivier, "Oliver Lodge", "Leonard Woolf", Virginia Woolf, Ramsay MacDonald og kvinnesakskvinnen Emmeline Pankhurst. Også Bertrand Russell ble senere medlem. Under Bretton Wood konferansen i 1944, var delegatene John Maynard Keynes og "Harry Dexter White" medlemmer av Fabian Society. Falkenbergsgatan. Falkenbergsgatan er en gate i det sørlige Djurgården i Stockholm, mellom Alkärret og Allmänna Gränd. Gaten er trolig oppkalt etter admiral Nils Falk, som bodde her midt på 1700-tallet. Området ble den gang kalt for Falkens backe eller Falkens berg. Bebyggelsen på begge sider av Falkenbergsgaten utgjorde deler av det lille samfunnet Djurgårdsstaden. Trident (layout engine). Trident er en layout engine, eller rendering engine (kan grovt oversettes til «utseende-motor»), som opprinnelig ble laget for Microsoft Windows-utgaven av nettleseren Internet Explorer (fra versjon 4). Den ble introdusert i 1997 og har siden stadig blitt oppgradert. Nettlesere. AOL Explorer · Avant Browser · Enigma Browser · Maxthon · SlimBrowser · NeoPlanet · NetCaptor · Netscape Browser 8 · iRider · Smart Bro · Sleipnir · Tencent Traveler · UltraBrowser Rasvåg. Rasvåg ligger på øya Hidra i Flekkefjord kommune i Vest-Agder, og er sammen med Kirkehavn den tettest bebodde delen av øya. Samfunnet her består av små hvite trehus av gammel stil. Rasvåg har også flere små øyer som er bebodd. Rasvåg hadde fra gammelt av en slipp hvor de kjølhalte og reparerte seilskuter. Denne ligger på en liten holme midt inne i Rasvåg. Skip søkte ofte havn i Rasvåg, og under Napoleonskrigen lå de dansknorske fartøyer og holdt utkikk etter engelske manowars som gikk langs kysten. Det var også loshytte og -stasjon i Rasvåg. Oppe ved hytten er det hugget et kompass i fjellet. Dette står fremdeles. Kirkehavn. Kirkehavn er en uthavn og ansees som hovedsted på øya Hidra i Flekkefjord kommune i Vest-Agder. Stedet ligger i et innelukket havneområde vest på Hidra. Hidra kirke er godt synlig i innseilingen fra havet. Bygningsmiljøet som ligger langs sjøen er stort sett godt ivaretatt. Sett under ett inneholder hele Kirkhavn godt bevarte kulturminner i form av bebyggelse, steingjerder, forstøtningsmurer og rydningsrøyser. Stedet har lang historie med fiske og sjøfart. Bosettingsfunn fra steinalder er påvist i torvlag ute i havnebassenget. Kirkehavn er klassifisert som et spesielt verneverdig område i Vest-Agder. Kaoru Wada. er en japansk komponist, dirigent og pianist fra Yamaguchi prefektur. Han studerte ved Tokyo College of Music og er mest kjent for musikken han har skrevet for animer. Han ble kjent i vesten gjennom 3x3 Eyes, Battle Angel Alita, Samurai 7 og InuYasha. Han har også arrangert musikk for orkester og piano for lydsporene til "Kingdom Hearts" og "Kingdom Hearts II". Kammakargatan. Kammakargatan er en gate i Norrmalm, Stockholm. Den løper i øst-vestlig retning og krysser Sveavägen og Drottninggatan. Navnets opprinnelse kan ikke med sikkerhet fastslås, men på 1600-tallet skal flere kammakere ha bodd i gaten. Opprinnelig var gatens navn Östanvädersgatan. Sankt Johannes kyrka, bygd 1890, har beliggenhet ved Kammakargatan. Kirken er bygd i nygotisk stil, og er tegnet av arkitekt Carl Möller. Baggensgatan (Stockholm). Baggensgatan er en fortsettelse av Bollhusgränd, og går parallelt med Österlånggatan i Gamla stan i Stockholm. Den gikk akkurat innenfor den gamle bymuren, og den har fortsatt en lett bøyd strekning. Gaten har sitt navn etter admiralen Jakob Bagge, som bodde i hjørnet mot Svartmangatan. I 1596 het gaten "Jakob Bagges gata", og før det "mellan murarna östan till". DYLAN (album, 2007). "Dylan" (skrevet "DYLAN" med store bokstaver på plateomslaget) er et samlealbum fra 2007 av Bob Dylan, utgitt 1. oktober 2007. Albumet ble nummer 36 på den amerikanske Billboard 200 album chart og solgte ca 20 000 kopier den første uken. Deluxe-utgaven kom som nummer 93 på listen. Formater. Denne beste-av-samlingen ble utgitt i tre versjoner: en enkeldisk med 18 spor, en 3-disk digipak bestående av 51 spor, og en deluxe-versjon-boks bestående av 3-disk i vinyl-replica-pakning, sammen med 10 postkort og en utvidet bok på 40 sider. Alle unntatt tre av hans vanlige studioalbum er representert her; "Self Portrait", "Dylan" og "Saved". Sporliste. Alle sangene er skrevet av Bob Dylan, unntatt der hvor annet er nevnt. Ny remiks. Mark Ronson, som har jobbet med musikere som Amy Winehouse, Lily Allen, og Christina Aguilera, remikset sangen «Most Likely You'll Go Your Way (And I'll Go Mine)» som en single utgivelse for å promotere albumet. Den remiksede versjonen dukket ikke opp på albumet, og et klipp av sangen hadde premiere på det offisielle nettstedet for albumet. Cultura Sparebank. Cultura Bank, med det juridiske navnet Cultura Sparebank, en norsk etisk bank, som ble etablert i 1997. Cultura Lånesamvirke, som ble startet 1986, dannet grunnlaget for etableringen. Cultura Bank har konsesjon som sparebank; det juridiske navnet er Cultura Sparebank, men banken markedsføres som Cultura Bank. Banken hadde i 2011 en forvaltningskapital på 475 millioner NOK. Banken ble etablert med GLS Bank i Tyskland som forbilde. Som stiftelse har ikke Cultura Sparebank eiere og styres ikke med profittformål. Banken er medlem av Sparebankforeningen, Fédération Européenne des banques Ethiques et Alternatives og Global Alliance for Banking on Values. Cultura Bank ble sammen med Merkur Andelskasse og Ekobanken tildelt Nordisk Råds natur- og miljøpris i 2010 «for sitt grønne engasjement og sine bærekraftige prinsipper». Cultura Bank har kontorer på Holbergs plass 4 i Oslo. Bakgrunn. Initiativet til banken ble tatt i 1982 av flere antroposofer i Norge, deriblant Sophus Clausen og økonomiprofessor Leif Holbæk-Hanssen. Disse var inspirert av GLS Bank i Tyskland. I 1986 ble Cultura Lånesamvirke etablert, og i 1997 fikk Cultura konsesjon som sparebank. Banken bygger på Rudolf Steiners teori om tregrening. Utlånsprofil. Cultura Bank legger vekt på å støtte sosiale, økologiske og allmennyttige prosjekter, f.eks. økologisk landbruk, videreforedling av miljøvennlige produkter, engros- og detaljhandel med slike produkter, frie pedagogiske initiativer, blant annet steinerskoler, tiltak for personer som har omsorgsbehov, forlagsvirksomhet og bokhandel, kunstneriske tiltak, terapeutiske prosjekter og prosjekter rettet mot land som trenger bistand. Dette omfatter utlån til pedagogisk tilbud utenfor det offentlige tilbudet, botilbud og arbeidsfellesskap for psykisk utviklingshemmede, biologisk-dynamiske og økologiske gårdsbruk, områder innen alternativ terapi, og en rekke enkelttiltak innen kunst, kultur og håndverk, samt bistandsprosjekter og fairtrade rettet mot land og områder som trenger bistand. Nøkkeltall. Nøkkeltallene er hentet fra bankens egenpresentasjon. Pengevirke - tidsskrift for ny bankkultur. Pengevirke er et tidsskrift som utgis i samarbeid med Andelskassen Merkur i Danmark og Cultura Bank. Her blir blir viktige samfunnsspørsmål tatt opp, og artikler beskriver mennesker som arbeider for praktiske, konkrete bidrag til en bedre fremtid. Bladet kan fritt lastes ned på internett, se Eksterne lenker. Hvite elefanter. En kongelig hvit elefant, avbildet i denne tegningen fra 1800-tallet. En hvit elefant er et hellig dyr i Sørøst Asia, der det har vært tradisjon for kongene i Thailand, Laos, Burma og Kambodsja å holde slike dyr, og både kongen av Thailand og Than Shwes militærjunta i Burma gjør det. At kongen hadde hvite elefanter var et tegn på at han styrte rettferdig og godt, og at kongedømmet ville oppleve tider med fred og velstand. Derfor var en hvit elefant et spesielt godt tegn ved begynnelsen av en konges regjeringsperiode. En «hvit» elefant er kun nominelt hvit, i virkeligheten er den mer rosa-rødlig, og behøver ikke å ha denne fargen over hele kroppen. På thai kalles elefanten heller ikke «hvit», men «ช้างเผือก», som betyr «albino-elefant». Hvis en hvit elefant sees i Thailand, skal dette meldes til myndighetene, og det vil tas prøver for å se om elefanten virkelig er hvit. Man vil undersøke elefantens hår, hale, øyne, tånegler, kjønnsorganer, munnen og huden. I tillegg er plasseringen av de «hvite» flekkene viktig. Dersom elefanten er å anse som «hvit», og et nobelt dyr, vil den foræres til kongen i en seremoni, som gir den stilling som en kongelig, hvit elefant, og jambyrdes med en prins. Pga de hvite elefantenes status, kan de ikke brukes til å utføre noe fysisk arbeide, kun for kongelige plikter. Kong Bhumibol Adulyadej har ti kongelige, hvite elefanter. Thailands flagg fra 1855 til 1916. Den hvite elefanten var et viktig dyr for thaiene, og dette gjenspeilte seg i at den hvite elefanten prydet Thailands flagg frem til 1916, da kong Vajiravudh endret det til dets nåværende form. Grunnen var at dersom man var uforsiktig med vaskingen kunne rødfargen smitte av, og Vajiravudh syntes da at elefanten så mer ut som en rosa gris, enn en nobel, hvit elefant. Siden hvite elefanter var så respektert og ble sett opp til slik, var noe av det gjeveste man kunne oppnå, å bli forært en hvit elefant av kongen. Dette var en ære, pga dyrets rang. I Thailand ansees det å motta en hvit elefant kun som en ære, mens man i vestlig kultur har hatt en tendens til òg å anse det for å være en ulykke, siden dyret pga sin rang "kun" kunne brukes til kongelig arbeid, og følgelig ville ende opp som en ren utgiftspost for eieren. Det er her den engelske metaforen om «a white elephant» har sitt opphav: Denne «elefanten» (også i overført betydning om andre ting) er noe som har stor prestisje for eieren, men liten eller ingen nytte, og er snarere en ulempe for eieren sin, siden et slikt eierskap vil gi høye utgifter. Tokyo Game Show. Utstillingsbås under Tokyo Game Show 2004 er en årlig videospillmesse som holdes i Tokyo, Japan. På grunn av E³s radikale forandringer forventes TGS å bli verdens største spillmese. Til forskjell fra E³ lar TGS folket besøke messen under de to siste dagene, hvilket resulterer i at TGS får flere besøkende enn E³. Messen holdes fra og med 20. september til og med 23. september. Den første TGS-messen ble holdt i 1996. Messen ble opprinnelig holdt to ganger i året, en om våren og en om høsten, men i 2002 ble det bestemt at den kun skulle holdes om høsten. Skuldergjedder. Skuldergjedder er en gruppe bikirer. Det er fisk som lever i ferskvann i Afrika. Tross navnet er de ikke spesielt nært beslektet med gjeddefisker. Navnet "Polypterus" kommer av den greske forstavelsen "poly-" som betyr «mange» og rotordet "pteron" som betyr «vinge» eller «finne». Typearten er nilbikir ("Polypterus bichir") Aladdin (film). "Aladdin" er en animasjonsfilm produsert av Walt Disney Feature Animation og utgitt av Walt Disney Pictures 25. november 1992. Filmen er den 31. i rekken av Disneys klassikere. "Aladdin" var den mest suksessrike filmen i 1992, med mer enn 217 millioner inntjente amerikanske dollar i USA alene og over 504 millioner dollar på verdensbasis. Musikken ble komponert av Alan Menken, som vant en Oscar for «beste musikk» i 1993 for sitt arbeid, og sangtekstene ble skrevet av Howard Ashman og Tim Rice. Hovedsangen «En helt ny jord» («A Whole New World»), sunget under filmens rulletekster av Peabo Bryson og Regina Belle, vant en Grammy i 1994, og Oscar for beste sang i 1993. Figurer i filmen. I tillegg medvirker Trond Brænne, Inger Teien og Ola Solum. Elano. Elano Blumer (født 14. juni 1981 i Iracemápolis, São Paulo) er en brasiliansk fotballspiller som spiller for den brasilianske klubben Santos Karriere. Elano startet sin fotballkarriere for Guarani som ligger i staten São Paulo. Så forlot han Guarani til fordel for Inter de Limeira. Året etter gikk han til den brasilianske storklubben Santos, hvor han fikk 131 kamper fordelt på 4 år. I 2005 ble han solgt til den ukrainske klubben Shahthar Donetsk. I 2007 kjøpte den daværende Manchester City-treneren Sven-Göran Eriksson Elano for 8 millioner pund. E3 Prijs Vlaanderen 2008. E3 Prijs Vlaanderen 2008 var den 51. utgaven av E3 Prijs Vlaanderen, og ble arrangert 29. mars 2008. Kurt Asle Arvesen vant innspurten i Harelbeke etter å vært med i et brudd på seks mann. David Kopp ble nummer to og Greg Van Avermaet fra Silence-Lotto nummer tre. Rolffa. Rolffa er en samisk popgruppe fra Karasjok. De synger på både samisk, engelsk og norsk. Gruppa har laget musikk siden 2006, men ga ikke ut sitt første album før 2008. Gruppas største hit er sangen Partyjoik som også er navnet på deres første album. I 2011 vant de sangdelen i Sámi Grand Prix med låta Gulatgo Mu. Historie. I 2006 var frontmann Rolf Morten Anti Amundsen russ på Samisk VGS i Karasjok. En sen kveld på våren kom han plutselig på en melodi han følte han måtte lage en sang av, og i løpet av et få timer hadde han komponert, skrevet og innspilt låta Partyjoik. Dette markerte starten av Rolffa, og sammen med Nils Mikael Hætta Hansen ble det regelrett spydd ut låter fra studioet Amundsen hadde i garasjen. Ved hjelp fra venner fikk Rolffa startet hjemmesiden og samtlige låter som ble produsert ble lagt ut for gratis nedlastning kort tid etter ferdiggjøring. Dette medførte til en eksplosjon av nedlastninger, og ved hjelp av jungeltelegrafen spredte musikken til Rolffa seg rundt i hele nord-Norge. I 2008 ga bandet ut sitt debutalbum Partyjoik og avsluttet samtidig perioden hvor mennesker kunne laste ned musikken deres gratis. Samme sommer dro Rolffa ut på turné med 5 innleide musikere som inkluderte blåserrekke og to gitarister og som totalt utgjorde 11 personer på scenen. I tillegg gjennomførte de to konserter med Duolva Duottar på Skiippagurrafestivalen og Midnattsrocken. I oktober 2010 deltok de på NRK Urørts konkurranse som gikk ut på å lage den beste coverversjonen av Kaizers Orchestras ikke-utgitte låt Hjerteknuser. Det eneste deltakerne fikk som grunnlag var et noteark. Rolffas versjon pekte seg tidlig ut med et samisk vers samt en avslutning med joik. De toppet også statistikkene på Urørt-sidene. Rolffa endte til slutt på en 2. plass med Moi på 1. plass og Asiago på 3. plass. Kort tid etter fikk Rolffa tillatelse fra Kaizers Orchestra til å gi ut låta på eget label. Våren 2011 begynte Rolffa å spille inn materiale til ny EP. Rett etter at en samiskspråklig demo var blitt laget fikk bandet henvendelse fra Samisk Musikkfestival om å delta på Sámi Grand Prix. På påskeaften gikk Rolffa til topps i konkurransen og vant dermed 15.000 kr samt deltagelse i Liet Internasjonale Musikkonkurranse for minoritetsspråklige. I juni 2011 kommer Rolffa første utgivelse siden 2008 og det er store forventninger til utgivelsen. Busskonflikten i Sverige 2008. Busskonflikten i Sverige 2008 var en arbeidskonflikt som fant sted 1. til 15. juli 2008 mellom Svenska kommunalarbetareförbundet og Bussarbetsgivarna, som mislyktes med å oppnå en kollektivavtale for bussjåfører i Sverige. Konfliktet berørte blant annet faglige krav om forkortet arbeidstid, lønnsøkninger og rett til fast ansettelse. Bussjåførenes avtaler var en av de siste som ikke ble fornyet under denne runden med forhandlinger. LOs ordførende, Wanja Lundby-Wedin, mente at bussjåførene hadde hengt igjen i lønnsutvikling sammenlignet med andre bransjer: «Kommunal[arbetareförbundet] streiker for at bussjåførene skal få hva alle andre allerede har fått - verken mer eller mindre». Bussarbetsgivarna mente imidlertid at deres tilbud var på linje med den generelle lønnsutviklingen, at bussjåførene er blant de best betalte i Kommunalarbetareförbundet, og pekte på at de allerede hadde gått med på kravet om at alle midlertidige ansettelser automatisk skal gå over til faste ansettelser etter to år. Konflikten ble avsluttet på kvelden 15. juli, da partene hadde kommet til enighet, og en treårig avtale ble underskrevet. En planlagt streik i Skåne ble dermed droppet, og busser tatt ut i forbindelse med streiken andre steder i Sverige ble igjen satt i trafikk. Streiken varte i femten dager, fire dagers opphold inkludert. Hendelsesforløp. En omfattende streik brøt ut i Stockholms län 1. juli klokken 00.01. Da Bussarbetsgivarna tilbød nye forhandlinger 4. juli, begynte bussene å rulle igjen. Etter sammenbrudd i forhandlingene varslet Kommunalarbetareförbundet om ny streik fra og med 10. juli. Streiken rammet lokalbusser i Stockholms län, regionale busser og flybusser, totalt om lag 60 ruter. Busselskapet Veolia Transport svarte med lockout i Norrbottens og Vesternorrlands län. Streiken omfattet 1500 bussjåfører og lockouten om lag 70 personer. Fagforbundet hevdet opprinnelig at om ingen framskritt skjedde i forhandlingene, skulle også bussjåførene i Skåne (Ariva Sverige AB, Veolia Transport, Swebus og Bergkvara buss) fra 15. juli også tas ut i streik, og sjåførene i Swebus Express og Säfflebussene samt Flygbussarna fra 18. juli. Streiken i Skåne ville innebære at 90 % av alle linjebusser ville ligge nede. Kommunalarbetareförbundet unntok trafikk til og fra Skavsta lufthavn fra streiken. Etter å ha møtt til forhandlinger 14. juli oppnådde man et midlertidig utkast til en ny avtale, og den planlagte streiken i Skåne ble utsatt til natt til 17. juli. Tirsdag 15. juli ble det meddelt at dersom partene aksepterte avtalen, skulle de møtes på kvelden klokken 22.00, noe som også skjedde. Tirsdagskvelden ble det avholdt en pressekonferanse der partene gjorde kjent at de hadde kommet til enighet og hadde skrevet under en ny treårig tariffavtale. Avtalen omfatter om lag 500 virksomheter og omtrent 18 000 ansatte. Forhandlinger. Ved konfliktens utbrudd var hovedregelen angående døgnhvilen at den skulle være minst 11 timer. Denne hovedregelen kunne imidlertid innskrenkes tre ganger i uken, slik at døgnhvilen ble minst ni timer. Det var ikke tillatt å redusere den anbefalte døgnhvilen (11 timer) med mere enn seks timer per uke. Den endelige avtalen slår fast at 11 timers døgnhvile gjelder for ruter under 50 km (linjer over 50 km har allerede dette garantert gjennom EU-regler), med enkelte mindre vesentlige unntak; at rammetiden for linjer under 50 km begrenses til 13 timer, med unntak av skoleskyss; at det blir lettere å gå over fra ansettelse ved behov til en generell midlertidig ansettelse og fra midlertidig ansettelse til fast stilling; samt at lønnen forhøyes i tre etapper med ett års mellomrom. Blyxa. "Blyxa" er en gruppe planter i froskebittfamilien. Navnet kommer fra gresk "blyxo" som betyr å sprute frem eller boble opp. Elgesem. Runesteinen som ble funnet i en av gravhaugene. Elgesem er en grunnkrets beliggende på Haukerød i Sandefjord i Vestfold. Området ligger langs raet som strekker seg gjennom Vestfold. Her finnes et gravfelt som er et av Sandefjords mest fremtredende fornminner. Funn i gravfeltet viser at det har vært bosetninger fra minst år 500 f.Kr. her. Gravfeltet slik det fremstår i dag, består av 8 gravhauger og en 45 meter lang skipsformet steinsetting. Gravfeltet ble arkeologisk utgravd av Nicolay Nicolaysen i 1870, og fredet samme år. Man tror at feltet opprinnelig har inneholdt mellom 20 og 30 gravhauger. I tillegg er det også funnet en mengde umerkede graver i området. Mange av disse er forsvunnet som en følge av bebyggelse, dyrking og veibygging. Gravene som er undersøkt har avdekket funn fra ca år 500 f.Kr. til ca år 1000 e.Kr. Blant tingene som ble funnet, var en runestein med inskripsjonen «alu» som kan bety "øl". Runesteinen i granitt er 172 cm høy, 90 cm bred og ca 18 cm tykk. Den er datert til første halvdel av 400-tallet e.Kr. Steinen befinner seg nå i Vikingskipshuset på Bygdøy. Steinsettingen er 40 meter lang og 7 meter bred, og består av 21 steiner av opprinnelig 38. Steinene i stevnene er 1,85 meter og 2,5 meter høye. Graça Machel. Graça Machel (født Graça Simbine 17. oktober 1945 i Gaza-provinsen i Mosambik) er konen til den tidligere presidenten i Sør-Afrika Nelson Mandela. De ble gift 18. juli 1998. Hun er også enken etter den tidligere presidenten i Mosambik, Samora Machel, som døde i en flystyrt over Sør-Afrika i 1984. Hun er den eneste kvinnen i verden som har vært gift med to statspresidenter. Hun har vært utdanningsminister i Mosambik og hatt flere verv internasjonalt i FN-systemet. Hun er i dag en viktig internasjonal talskvinne for kvinner og barns rettigheter. Hun pendler i dag mellom Mandelas hjem i Qunu i Sør-Afrika og Maputo i Mosambik. Jekaterina Puzanova. Jekaterina Puzanova (født 1. januar 1979) er en tidligere russisk friidrettsutøver. Hun vant 1500 meter under innendørs-EM i Wien i 2002, og endte som nummer seks på 800 meter i VM innendørs i Birmingham i 2003. Puzanova var utestengt for brudd på dopingbestemmelsene fra mai 2003 til mai 2005. Siden har hun ikke konkurrert på internasjonalt toppnivå. Marcelo Pugliese. Marcelo Pugliese (født 2. september 1968) er en tidligere argentinsk diskoskaster. Han ble søramerikansk mester i 1999, 2001 og 2003. I mars 2007 testet Pugliese positivt på stanozolol, og ble utestengt fra juli 2006 til juli 2008. Han har en personlig rekord på 64.23 meter, fra april 2002 i Mar del Plata. Barry (hund). «Barry» på et gammelt postkort «Barry» (1800–1814), som egentlig het «Bäri» som betyr "bjørn", var en hvit og rødbrun Sankt bernhardshund som ble avlet opp av cenobitmunkene ved klosteret i Grand Sankt Berhard passet i de sveitsiske alpene. Barry fikk trening som redningshund og skal ha utført en rekke rednindsdåder. Sagnet sier at han reddet mer enn 40 personer i sin tid, men tallene lar seg ikke endelig bekrefte. Det er reist en statue til Barrys minne ved Cimetière des Chiens (en hundekirkegård) i Paris. Statuen viser en langhåret hund, men Barry hadde kort pels, som alle andre sankt bernhardshunder hadde før 1830. På plassen finnes det også en minneplatte til Barrys ære. Den hevder at Barry ble drept av den 41. personen han forsøkte å redde (noen hevder han trodde Barry var en bjørn). Historien er imidlertid usann. Barry ble ført til Bern av en av munkene da han var omkring 12 år gammel, og der ble han de to siste årene av sitt liv. Han død av alderdom i 1814, og kroppen hans ble bevart og finnes ved Naturhistorisches Museum der Burgergemeinde Bern. Der sto han på utstilling til i 1923, da han var blitt i så dårlig forfatning at han måtte fjernes. Pelsen hans var da røket i 20 deler. Barry ble imidlertid restaurert av eksperter og remontert i et eget glassmontér i museets inngangsparti i 1998, der han fortsatt kan beskues av publikum. Den utstoppede Barry måler 64 cm i skulderhøyde, men da han levde var han trolig litt mindre og veide mindre enn 50 kg (trolig kun 40-45 kg i følge ekspertene). Altså betydelig mindre enn dagens Sankt bernhardshunder (som typisk veier 65-85 kg og er adskillig høyere). Pontus Farnerud. Hans Pontus Farnerud (født 4. juni 1980 i Helsingborg) er en svensk fotballspiller som for øyeblikket spiller for IFK Göteborg. Han signerte en 3,5–års kontrakt med klubben den 23. juli 2008. Farnerud blir regnet som en offensiv midtbanespiller og ble ifølge sportsdirektør Lars Bohinen hentet inn for å erstatte Somen A. Tchoyi og Anthony Annan. Farnerud har tidligere spilt for Landskrona BoIS i Sverige samt AS Monaco og RC Strasbourg i Frankrike. Han spilte også to sesonger for Sporting CP i Portugal. Han er for øvrig storebror til fotballspilleren Alexander Farnerud, og spilte ishockey for Malmö Redhawks i midten av tenårene. Farnerud har spilt på herrelandslaget til siden 2001, og var en del av den svenske troppen både under VM i fotball 2002 og EM i fotball 2004. Han har per 1. august 2008 spilt ni A-landskamper for og scoret null mål. Mariusz Pudzianowski. Mariusz Pudzianowski (polsk; marjuʃ pudʑaˈnɔfski) (født 7. februar 1977 i Biała Rawska, Polen) er en kjent strongman. Han er også kjent under kallenavnene Pudzian, Dominator, Super Mariusz ("Super Mario"), Pyton ("Python") and Duży Pyton ("Big Python"). Strongman-karriere. 1. mai 1999, deltok Mariusz i sin første strongman konkurranse, som ble holdt i Płock, Polen. Det internasjonale gjennombruddet kom i 2000, med fjerde plass i sin første opptreden i World's Strongest Man tevlingen. I 2002 og 2003, vant han «Verdens sterkeste mann», i 2003 med historiens største margin. I mars 2004, ble han også Strongman Super Series World Champion. I 2004, endte han opprinnelig på tredjeplass, men ble senere diskvalifisert for bruk av et ulovlig prestasjonsfremmende preparat. Han ble tvunget til å returnere prispengene, mistet International Federation of Strength Athletes poengene fra tevlingen og ble utestengt i ett år. Han tok tilbake tittelen «Verdens sterkeste mann» i 2005. I 2006 utgaven av «Verdens sterkeste mann», ble han nummer to etter Phil Pfister, den første amerikaner til å ta tittelen siden Bill Kazmeier i 1982. Pudzianowski ledet store deler av konkurransen, skjønt Pfister vant de fem siste øvelsene. I den siste øvelsen, Atlas Stones, kjempet de helt likt, men Pfister klarte alle fem stenene, og slo Mariusz som feilet på den siste stenen. Pudzianowski tok tittelen for fjerde gang i 2007. Han sikret seg seieren allerede før siste øvelse (som han gjorde i 2003 og 2005). Han var tidligere, sammen med islendingene Jón Páll Sigmarsson og Magnús Ver Magnússon, de eneste som har vunnet tittelen fire ganger. Pudzianowski uttalte tidligere at målet er å vinne tittelen en gang til, for å bli den første til å ta fem seirer. Dette gjorde han i 2008, da han slo til i siste øvelse og gikk forbi Derek Poundstone i øvelsen Atlas Stones. Men vinner av øvelsen Atlas Stones under World's Strongest Man 2009, som ble holdt i Charlotte, North Carolina, var norske Arild "Hulk" Haugen. I 2008 deltok Mariusz Pudzianowski i den polske varianten av "Skal vi danse" og kom på andreplass. Han fullførte flere av konkurransene som nest sist, men hans popularitet hos publikum førte ham videre til finalen, hvor han til slutt ble runner-up. Mariusz er også kjent for sin bakgrunn innenfor kampsport (Kyokushin karate). Han var dessuten profesjonell bokser i syv år før han startet sin karriere som strongman. I 2009 deltok Mariusz Pudzianowski i sin første kamp som MMA-fighter i Polen, under et stevne 11. desember i regi av Konfrontacja Sztuk Walki. Stevnet ble kalt KSW 12. Der møtte han Marcin Najman og vant på knockout i løpet av 45 sekunder i første runde. Den 7. mai 2010 vant Pudzianowski sin andre MMA-kamp mot Yusuke Kawaguchi via Decicion etter 2 runder. Han deltok på Moosin: God of Martial Arts den 21. mai 2010 mot Tim Sylvia han tapte kampen via Submission (slag) etter 1 min. 44 sek. ut i runde: 2. Han vant deretter sin neste kamp mot Eric Esch med samme måte som Sylvia. Den 21. mai 2011 tapte han mot James Thompson på KSW 16. Kampen var jevn, på slutten av runde 1 slo Thompson Pudzianowski med en left hook. I runde 2 slo Thompson enda et slag og Pudzianowski var nede. Han tapte kampen tilslutt med en Arm-triangle choke. Festo. Festo er et verdensledende konsern innen industriell automatisering med pneumatikk og elektroniske styresystemer. Festo Norge er et datterselskap av Festo AG & Co. KG og er ansvarlig for konsernets aktiviteter i Norge. Festo har vært på det norske markedet siden 1970. Qianmen. Qianmen (kinesisk: 前门, «frontalporten», pinyin: "Qiánmén") er det gjengse navn på den portbygningen i Beijing i Kina som formelt bærer navnet Zhengyangmen (正阳门, "Zhèngyángmén") og som på mandsjuisk heter "Tob šuni duka". Den befinner seg i søndre ende av Den himmelske freds plass, og var tidligere selve inngangsporten til Keiserbyen, en del av Beijings gamle indre by. Qianmen er også navnet på den lokale subdistriktet av Beijing. Byporten ble først bygget under Yongle-keiserens tid i 1419, og bestod da av den egentlige portbygningen og et tårn for bueskyttere. De strukturer som står i dag, portbygning og buskyttertårn (kalt piletårnet, "Jiànlóu"), er ikke de opprinnelige, men går tilbake til 1914 og inkorporerer bygningselementer foreslått av tyske rådgivere. Portbygningen er, og var, med sin høyde på 42 meter den høyeste porten i Beijing. Etter kommunistenes seier i 1949 ble bygningskomplekset omgjort til en garnison for Folkets Frigjøringshær, og det militære forble der til 1980. Etter at Beijings bymur ble revet, har Qianmen mistet sin synlige historiske kontekst som del av byens forsvarsverker. Bakenfor (det vil si nord for) Qianmen fulgte en gang Kinaporten (omtrent der Mao Zedong-mausoleet senere er blitt bygd), fulgt av Tiananmen (Den himmelske freds port), og så av Meridianporten, som er den egentlige inngangsport til Den forbudte by. Qianmen ble lenge ansett som et symbol på Beijing. Det omliggende subdistriktet er kjent som "Qianmen", etter den gamle byporten. Solbergfoss. Solbergfoss er et sted i Askim kommune. På Solbergfoss finnes blant annet et vannkraftverk som er et av tre vannkraftverk i Askim kommune, en badestrand og en 7'er fotballbane. Viksefjorden. Viksefjorden er en fjord i kommunene Sveio og Haugesund. Fylkesgrensa mellom Hordaland og Rogaland går langs fjorden. Den er rundt 5,5 km lang, fra Sletta til Våge. Viksefjorden har innløp fra Sletta gjennom Sørasundet og Nordresund ved øyene Smørsundsholmen og Trettøya, som ligger i innløpet. Den ytterste delen av fjorden, som kalles Smørsundet, er svært smal, og her ligger grenda Straumen. Etter Smørsundet blir fjorden langt bredere, og strekker seg i flere retninger. Det ligger flere små bygder langs fjorden. Hagland ligger i øst, i nord ligger Vikse, som har gitt navn til fjorden, og Våga ligger i sørøst. Mot nordøst ligger en våg kalt Øyr, og innerst i denne vågen ligger grenda Våge. Det ligger flere små øyer i denne indre delen av Viksefjorden, hvorav den største er Støleøya som er 500 meter lang. Det gamle observatorium i Beijing. Det gamle observatorium i Beijing (kinesisk: 北京古觀象台 eller 北京古观象台, pinyin: "Běijīng gǔguān xiàngtái") er et astronomis observatorium som stammer fra tiden før teleskopet ble oppfunnet. Det ligger sentralt i Beijing bak brystvernet på et gammelt vakttårn langs den ellers stort sett ødelagte bymuren. De eldste av en gang revolusjonerende verktøyene som ble begyttet ved observatoriet ble bygd i 1442 under Ming-dynastiet. Under Qing-dynastiet tilkom det nye med europeisk og jesuittisk teknikk. Observatorieområdet rommer også et historisk museum om kinesisk astronomi, astrologi og kalenderutvikling. Historie. Observatoriet kan utledes fra Kublai Khans dager, da det var lagt til et sted noe lenger nord enn hvor det er i dag. Det ble flyttet og gjenoppført mellom 1437 og 1446 och er dermed et av de eldste bevarte i verden. Dets funksjon var å gi keiseren underlagsinformasjon for kalenderdefinisjoner, astrologiske forutsigelser i forbindelse for eksempel med militæra operasjoner, og navigasjonsinformasjon for sjøfarten. De første jesuittene kom til Beijing i 1601. Pater Matteo Ricci og hans ledsagere og etterfølgere fikk i oppdrag å samarbeide med kinesiske vitenskapsmenn, og det viste seg snart at jesuittene var dem langt overlegne vad gjaldt de astronomiske beregninger som trengtes for å sette opp den kinesiske kalender og gi forvarsel om sol- og måneformørkelser. De ble snart satt til å lede observatoriet. a> og modeller av instrumenter benyttet ved observatoriet. Da de katolske misjonærene kom til Beijing hadde kvaliteten på beregningene forfalt kraftig. Det var fordi keiserne innså at de vestlige astronomiske metoder var overlegne at de ble gikk i oppgave å renovere kalenderberegningen fra bunnen av. Dette førte til konflikter, og misfornøyde kinesiske nasjonalistiske embedsmenn klarte for en kortere periode i 1660-årene å få i stand en alminnelig misjonærforfølgelse, og fikk kastet observatoriets leder pater Adam Schall i fengsel og og dømt til døden. (Dødsdommen ble omgjort, pater Schall ble løsatt, men døde før han var blitt fullt rehabilitert.) Etter dette mellomspillet ble jesuittene fullt ut rehabilitert, og utførte sitt kalenderarbeide til keiserens fulle tilfredshet så lenge de var virksomme ved observatoriet. I 1774 ble jesuittordenen oppløst, og etter noen år overtok lasaristenes kongregasjon arbeidet. Etterhvert forfalt arbeidet, likesom så meget annet under det sene Qing-dynasti. Til slutt ble astronomibyrået lagt inn under ministeriet for offentlig instruksjon i 1912, etter at Qing-dynastiet var brutt sammen. Observatoriet som museum. a>, til bruk ved det keiserlige astronomibyrå i Beijing "Det gamle observatorium" er i dag et musealt anlegg som detter et areal på en hektar. Det består tildels av en ti meter høy teglsteinsplattform med et antall instrumenter av bronse på toppen. Selve observatoriet er plasrt på taket av en steinbygning som ellers benyttes til helt annen virksomhet. I tilslutning er det et astronomisk museum, som omfatter flere separate saler med forskjellig tematikk, og der er det oppstilt nok en armillarsfære. Under den senere fase av Qing-dynastiet hadde fremmede styrker invadert Beijing og de passet da på å røve med seg de kinesiske instrumentene. Det meste ble imidlertid tilbakelevert fra Frankrike og Tyskland etter første verdenskrig, som ett av resultatene av Versaillestraktaten. Flere av de mange instrumentene ble konstruert av jesuitten Ferdinand Verbiest, en astronom fra det som i dag er Belgia, og som lenge ledet det keiserlige astronomibyrå på 1600-tallet. Det har imidlertid vært dem som har lurt på om enkelte av de tilbakeleverte gjenstander i virkeligheter var kopier til erstatning av originaler som var gått tapt. Eksterne lenker. Beijing, gamle Observatorium Observatorium Sersjant Stubby. Stubby som maskot for University of Georgetown «Sersjant Stubby» (født cirka 1916/1917-død 16. mars 1926) var en pitbull-lignende hund som ble første verdenskrigs mest dekorerte hund, herunder også den eneste hunden som gjennom sin krigsinnsats ble forfremmet til sersjant. Stubby kan ha vært en blandingshund, kanskje mellom boston terrier og pitbull terrier. Noen kilder hevder imidlertid at han var en renavlet pitbull terrier, mens han i sitt minneord beskrives som en bull terrier. Stubby ble funnet i 1917, i området rundt Yale University i USA, av "John Robert Conroy", som tok ham med seg. Han lærte å marsjere sammen med Conroy, som til og med lærte Stubby å hilse. Da Conroy ble sendt til Frankrike med USS «Minnesota» ble Stubby smuglet ombord. Siden tjenestegjorde han sammen med Conroy i 26. infantridivisjonen (også kjent som "26th Yankee Division" og "26th Maneuver Enhancement Brigade"). Stubby var med på fire offensiver og 17 slag i løpet av de 18 månedene han tjenestegjorde ved fronten. Han ble såret av en tysk granat i april 1918, men fikk hjelp og kom tilbake. Han ble også gasset, men lærte av dette og advarte siden soldatene om gassangrep, og reddet således mange liv. Stubby var også ansvarlig for at en tysk spion ble tatt til fange i Argonne. Etter krigen ble Stubby smuglet med tilbake til USA av Conroy. Vel hjemme ble Stubby gjort til livslangt æresmedlem av American Legion, Røde Kors og YMCA. I 1921 ble han tildelt gullmedalje for sin krigsinnsats av Humane Education Society. I tillegg mottok Stubby en rekke andre utmerkelser. Holmen Idrettsforening. Holmen Idrettsforening (stiftet 18. april 1918) er det lokale fler-idrettslaget for området Billingstad, Nesbru, Holmen, Hvalstad, Vakås, Høn, Reistad og Undelstad. Foreningen hadde i 2006 ca. 1000 medlemmer, de aller fleste er barn og unge. Foreningen disponerer i dag et av Askers flotteste idrettsanlegg. Holmen idrettspark består av tre fotballbaner (kunstgress, gress og grus), Holmen Ishall, innendørs idrettshall (for bl.a. håndball, turn, judo og friidrett), tennisanlegg med hall og 5 utendørs baner og en 3 kilometers lysløype. I tennishallen finner vi også et av Norges største klatresenter. Historie. Foreningen ble grunnlagt 18. april 1918 av lokale ungdommer. Fra starten var aktivitetene knyttet til idretter som fotball, hopp og friidrett. I 1934 startet Holmen sammen med 4 andre klubber Norges Ishockeyforbund, og i årene etter hadde foreningen blant annet 3 landslagsspillere og en 2. plass i NM å vise til. Fotballen hadde også en storhetstid på 30-tallet, spesielt de årene landslagsspilleren Harald Strøm var i klubben. Etter krigen ble foreningen slått sammen med Hvalstad IF og ble etter dette det dominerende fleridrettslaget i denne delen av Asker med et stadig økende medlemstall. På 70- og 80-tallet ble idretter som langrenn og tennis tatt opp i klubben, og har i alle år siden hatt stor aktivitet. Tennisgruppa etablerte seg som egen forening i 1997, og ishockeygruppa gjorde det samme i 1998. Anlegget. Idrettsanleggene på Holmen er bygget opp trinn for trinn. Da gressbanen ble åpnet i 1950 hadde det lenge vært hoppet der den største hoppbakken i dag ligger. De øvrige hoppbakkene ble anlagt fra 1970. På denne tiden ble også lysløypa i Grønlia bygget. Lysløypa brukes året rundt, og har i flere vintre hatt utvidet trasé som til sammen har gitt nesten 5 km med preparerte skiløyper. Hoppanlegget brukes om vinteren med hopping i de små og mellomste bakkene. Dugnadskulturen har stått sterkt i Holmen, og anlegget er blitt til gjennom en stor dugnadsinnsats fra medlemmene. Ishallen er et eksempel på dette, hele hallen er mer eller mindre bygget på dugnad. Utbygging av Fjellhallen på 80-tallet ga ny idrettshall lokalt og bedre treningsmuligheter for Holmens håndballgruppe, dessuten gjorde massene fra fjellet det mulig å forbedre og utvide den eksisterende grusbanen. Tidlig på 1990-tallet ble det i tillegg laget et midlertidig treningsfelt for fotball, på dette feltet kom kunstgressbanen i 2006. I løpet av 2007 vil foreningen ha kunstgressbane med lys og undervarme, grusbane med lys og gressbane. Alle banene er i full størrelse. I tillegg vil klubben disponere en grus 5’er bane med lys og en gress 7’er bane. Peter Pan (1953). "Peter Pan" er en animasjonsfilm produsert av Walt Disney basert på boken "Peter Pan og Wendy" av J.M. Barrie. Det er den 14. filmen i rekken av Disneys klassikere og ble opprinnelig vist på kinoer 5. februar 1953 av RKO Pictures. "Peter Pan" er den siste Disney-filmen lansert gjennom RKO før Walt Disney grunnla sitt eget filmselskap, Buena Vista Distribution, senere det samme året som filmen ble utgitt. Peter Pan er en berømt Disneyfilm og karakterene har blitt kjent som "maskoter" for Disneykompaniet, ikke minst feen Tingeling. Hun blir fremstilt med grønn kjole og dansesko. Kaptein Krok blir fremstilt med rød uniform. FC Haka. FC Haka er en fotballklubb fra Valkeakoski i Finland som ble grunnlagt i 1934. Klubben er en av Finlands mestvinnende klubber ved at den har vunnet den øverste finske fotballigaen for herrer samt den finske cupen en rekke ganger. Hakas beste prestasjon i europeisk sammenheng var under 1983/1984–sesongen, hvor de nådde kvartfinalen i Cupvinnercupen og tapte for Juventus (som senere vant finalen). Klubben har for øvrig vært involvert i ulike europacupspill hvert år siden 1998. Kjente spillere med en fortid i klubben. Haka Haka Are Hansen. Are Hansen (født 16. januar 1982 i Fredrikstad) er en norsk rifleskytter, og representerer Norge og Krapfoss Sportskytterlag fra Moss. Han ble Europamester i 2008, i tillegg har han sølv både individuelt og for lag i øvelsen 10 m luftrifle i EM. Hansen har også en rekke Norgesmesterskap både i luftrifle og 50 m rifle. Jouko Ahola. Jouko Ahola (født 1. desember 1970 i Tavastehus, Finland) er en tidligere strongman fra Finland. Han vant Verdens sterkeste mann i 1997 og 1999, til tross for at han var en av de letteste deltakerene, 185 cm og 122.5 kg, som gir en BMI på 35.8, mye lavere enn gjennomsnittet blant konkurrentene. Han har de siste årene satset på en karriere som filmskuespiller, og han medvirket i "Kingdom of Heaven" og "Invincible". Han bidrar også som dommer i Verdens sterkeste mann tevlinger. Magnús Ver Magnússon. Magnús Ver Magnússon (født 23. april 1963 på Island) er en tidligere styrkeløfter og strongman fra Island. Han vant tittelen Verdens sterkeste mann fire ganger (1991, 1994, 1995, og 1996), en prestasjon kun tangert av landsmannen Jón Páll Sigmarsson og Mariusz Pudzianowski fra Polen. Magnússon startet med styrkeløft i 1984, og i 1985 tok han medaljer i junior-EM og junior-VM. I 1989 og 1990 ble han europamester i senior klassen (125 kg klassen). Hans beste konkurranseløft er på 400 kg i knebøy, 274.5 kg i benkpress, 375 kg i markløft, og sammenlagt 1015 kg. Magnusson konkurrerte for første gang i strongman i 1985, hvor han endte på tredjeplass i Island's sterkeste mann, vunnet av Jón Páll Sigmarsson. Da han vant verdens sterkeste mann i 1991, bestemte han seg for kun å satse på denne konkurranseformen. Magnús er alenepappa og bor med barnet sitt i Hafnarfjörður, Island. Han deltar ofte som dommer i styrkeløft- og strongmen konkurranser. Eksterne lenker. Magnus Ver Magnusson Magnus Ver Magnusson The Waves. Backingband for sangerinnen Katrina, se Katrina and the Waves. Akademisk Boldklub. Akademisk Boldklub (AB) er en dansk fotballklubb som for øyeblikket spiller i 1. divisjon. Klubbens hjemsted er nord for København og ble grunnlagt i 1889 av en gruppe akademikere som hadde som eneste krav for å spille for klubben var å studere på et universitet. AB var dominerende i den tidlige fasen av dansk fotball, og har opp igjennom historien vunnet den danske ligaen ni ganger. Den danske fysikeren og nobelprisvinneren Niels Bohr har forøvrig også spilt for klubben. Meritter. Danmarksmesterskapet Linfield FC. Linfield Football Club er en fotballklubb fra Belfast i Nord-Irland. Klubben ble stiftet i 1886 og er Nord-Irlands mest suksessrike fotballklubb. Våren 2008 tok de sitt 48. ligamesterskap. Linfields hjemmebane er Windsor Park i Belfast, som også er hjemmebane for. Linfield regnes som en protestantisk klubb, i likhet med blant annet Rangers FC i Skottland. Linfields tradisjonelle hovedrivaler i dag er Glentoran FC. Før Belfast Celtic trakk seg fra ligaen i 1949, ble Celtic regnet som Linfields hovedrivaler. Mesterskap. Dessuten seire i flere andre turneringer. Se engelsk Wikipedia: Linfield F.C. – Honours. Eksterne lenker. Nord-Irland Nord-Irland 17. etappe i Tour de France 2008. Tilskuere langs løypa opp til L'Alpe d'Huez 17. etappe i Tour de France 2008 ble kjørt onsdag 23. juli og gikk fra Embrun, over Col du Galibier og Col de la Croix de Fer til L'Alpe d'Huez. Carlos Sastre stakk fra de andre favorittene ved foten av L'Alpe d'Huez og slo dem med to minutter og overtok den gule trøya. 1. stigning (Côte de Sainte-Marguerite). 3. kategori stigning etter 31 km 2. stigning (Col du Galibier). HC kategori stigning etter 79 km 3. stigning (Col de la Croix de Fer). HC kategori stigning etter 156 km 4. stigning (L'Alpe d'Huez). HC kategori stigning etter 210,5 km Ekstern lenke. 17 Haugenfeltet. Haugenfeltet er Vestfolds mest kjente helleristningsfelt. Det er beliggende ved Furustadveien i Sandefjord. Da en registrering fant sted i 1961–1962 påviste en 78 små og store figurer, som var spredd utover et sytten meter langt felt på den østhellende fjellflaten. Koudougou. Koudougou er en by i Burkina Faso. Byen ligger omtrent midt i landet og er hovedstaden i provinsen Boulkiemdé. Koudougou er den tredje største byen i landet, etter hovedstaden Ouagadougou og Bobo-Dioulasso. I 2006 hadde byen 131 825 innbyggere og mesteparten av innbyggerne er mossier. Koudougou er senter i et jordbruksdistrikt der det dyrkes blant annet tobakk, bomull og jordnøtter. Byen er et viktig jernbaneknutepunkt, og næringslivet omfatter blant annet tekstilindustri og handel med bomull og jordnøtter. Det finnes også en såpefabrikk i byen. Øystein Engum Andersen. Øystein Engum Andersen (født 20. november 1985) er en norsk friidrettsutøver. Han representerer Gular IL, men har tidligere løpt for IL Norna-Salhus. Han er under utdannelse ved Universitetet i Stavanger. Trenerteamet består av Eddie Ebbesvik som fysisk trener, og Mats Nøttveit som mental trener, og motivator. Verdens sterkeste mann. Verdens sterkeste mann er er en årlig internasjonal konkurranse for styrkeutøvere innen sporten strongman, hvor deltakerne konkurrerer i ulike øvelser som krever ekstrem kroppslig muskelstyrke. Deltakerene blir plukket ut etter sine plasseringer i Verdens sterkeste mann serien, eller invitasjon basert på prestasjoner i utvalgte konkurranser. 25 utøvere konkurrerer i fem heat, de to beste fra hvert heat går finalen. Konkurransen har gjennom årene blitt dominert av de nordiske landene, især Island, mens på 2000-tallet har øst-europeiske land, og spesielt Polen tatt over dominansen. Historie. Konseptet bak «Verdens sterkeste mann», ble utviklet i 1977 for CBS. I 1982 overtok BBC rettighetene, som de igjen solgte til TWI. Opprinnelig bestod konkurransen av åtte utøvere fra en rekke ulike idretter, som konkurrerte mot hverandre i en rekke unike øvelser. De første årene var mange av øvelsene basert på eksplosiv styrke, etterhvert ble noe av fokuset på eksplosivitet erstattet av mer utholdende styrke. Noen øvelser har utgangspunkt i styrkeløft og Høylandsleker, mens andre ble utviklet basert på øvelser fra mytologien. I 2006 utgaven av «Verdens sterkeste mann», ble Mariusz Pudzianowski nummer to etter Phil Pfister, den første amerikaner til å ta tittelen siden Bill Kazmeier i 1982. Pudzianowski ledet store deler av konkurransen, skjønt Pfister vant de fem siste øvelsene. I den siste øvelsen, Atlas Stener, kjempet de helt likt, men Pfister klarte alle fem stenene, og slo Mariusz som feilet på den siste stenen. I 2007 ble konkurransen holdt i USA. Til tross for en mulig hjemmefordel for Phil Pfister, vant Pudzianowski for fjerde gang. Han er, utenom islendingene Magnús Ver Magnússon og Jón Páll Sigmarsson, den eneste som har vunnet konkurransen fire ganger. Med seieren i 2008 er Pudzianowski alene på topp med fem titler. Magnus Samuelsson. Magnus Samuelsson (født 21. desember 1969) er en svensk strongman, tidligere vinner av konkurransen Verdens sterkeste mann. Han er også tidligere europamester i håndbak. I en kjent kamp brakk han armen på fribryter Nathan Jones på to plasser. Magnus som er bonde på heltid, vant «Verdens sterkeste mann» i Marokko i 1998. I tillegg har han fem plasseringer blant de tre beste i denne tevlingen. Han har rekorden for antall finaler i «Verdens sterkeste mann», med sine ti, i perioden 1995 til 2007. I 2001 ble han den første vinneren av Verdens sterkeste mann serien. Han er også en av kun fem i verden som har klart nivå fire av Captains of Crush under offisielt tilsyn. Magnus er kjent for sin enorme armstyrke, som har gitt han kallenavnet "The King of the Stones", på grunn av sin mangeårige dominans av øvelsen «McGlashen Sten». Rekorder. Han har 50 seirer i internasjonale konkurranser, en rekord ingen andre er i nærheten av. Nasjonale mesterskap i landeveissykling 2008. Nasjonale mesterskap i landeveissykling 2008 startet i Australia og New Zealand. De fleste andre mesterskapene tok ikke plass før i juni eller juli. Nasjonale mesterskap i landeveissykling. Nasjonale mesterskap i landeveissykling arrangeres årlig av de nasjonale forbundene. De fleste mesterskapene arrangeres i månedsskiftet juni/juli der det er lagt inn en pause i den internasjonale rittkalenderen. Australia og New Zealand avholder mesterskapene sine i januar, mens USA arrangerer sitt mesterskap i september, i forkant av VM som arrangeres i oktober. I landeveissykling krones nasjonale mestere i landeveisritt, temporitt og kriteriumsritt (gateritt). De fleste nasjoner arrangerer mesterskap for kvinner, menn og U23 (menn) den samme uka. Der deltakelsen er dårlig, kan U23 og elite slås sammen, eller flere nasjoner arrangerer felles konkurranse. I blant annet Australia er det åpent mesterskap der ryttere fra andre nasjoner også kan delta i rittet. Mesterskapstrøyer. En nasjonal mesterskapstrøye blir premiert vinnerene av de respektive konkurransene. Trøyene er sponset av de nasjonale forbundene og godkjent av UCI. Trøyen kan bæres frem til neste mesterskap påfølgende år, og bæres i alle ritt utenom i VM. Tidligere vinnere kan bruke sin nasjons farger i kragen eller på ermene på sykkeltrøyen etter ønske. De nasjonale trøyene er ranket bak VM-trøyene og de enkelte ritts klassifikasjonstrøyer, som den gule trøyen i Tour de France, den rosa trøyen i Giro d'Italia, gullfargede trøyen i Vuelta a España osv. Vinnere av landeveisritt kan kun bruke trøyen i landeveisritt (som ordinære etapper i etapperitt eller i endagsritt), mens vinnerne av tempo kun kan bruke trøyen i temporitt eller tempoetapper i etapperitt. Trøyene er som oftest formet som den enkelte nasjons flagg eller bruker fargene fra flagget. Noen trøyer bærer farger som er forbundet med nasjonen den representerer, som Tysklands som er hvit og Australias som har store innslag av gul og grønn. Luton Shelton. Luton Shelton (født 11. november 1985 i Kingston) er en jamaicansk fotballspiller som for øyeblikket er under kontrakt med den tyrkiske klubben Karabükspor. Shelton har også spilt for blant andre Sheffield United FC, Helsingborgs IF, Vålerenga og Aalborg. Shelton regnes som en angrepsspiller med spisskompetanse på hurtighet. Han har blant annet løpt raskere på 40 m sprint enn noen andre i Tippeligaen. Tidlig karriere. Shelton begynte sin karriere i den jamaicanske klubben Harbour View FC og fikk sine første landskamper for, før han omsider signerte for svenske Helsingborgs IF. Her fikk han til et beryktet samarbeid med Henrik Larsson i angrepsrekken, som resulterte i flere mål og holdt Olivier Karekezi ute av startoppstillingen i lange perioder. Hans spill gjorde blant annet at flere engelske klubber ble interessert i Shelton. Sheffield United. I januar 2007 skrev han under for Sheffield United med en overgangssum på 27,5 millioner SEK. I Sheffield fikk han sin ligadebut fra start mot Manchester United på Old Trafford i april 2007, en kamp som for øvrig endte med tap 2–0. Vålerenga. Shelton skrev under på en 3,5–års kontrakt for Osloklubben den 24. juli 2008, etter at begge klubbene kom til enighet med en overgangssum på rundt ti millioner kroner. Shelton debuterte 2. august, i en 1-1 kamp hjemme mot Fredrikstad FK og scoret et mål som sikret VIF et poeng. The Essential Bob Dylan. "The Essential Bob Dylan" er et samlealbum av Bob Dylan. Det ble utgitt i 2000, som en del av Columbia Records' «The Essential»-serie. "The Essential Bob Dylan" dekker Dylans karriere fra albumet "The Freewheelin' Bob Dylan" fra 1963 til «Things Have Changed» fra 1999, en sang fra filmen "Wonder Boys" Dylan vant Oscar for. "The Essential Bob Dylan" kom på nummer 67 på salgslisten i USA, og nummer 9 i Storbritannia. Paul Knudsen Gaasø. Ved 140-årsjubileumet for løsrivelsen ble denne bysten av Paul Knudsen Gaasø avduket.Paul Knudsen Gaasø (født 1819, død 25. januar 1872) var Sandøys første ordfører og sentral i løsrivelsen av øykommunen fra Aukra. På 1860-tallet vokste det fram en løsrivelsesbevegelse på det lille øysamfunnet. Under ledelse av Gaasø krevde øybefolkningen løsrivelse fra Aukra. En sommerdag i 1866 dro derfor Gaasø til hoffet. Pauls medbrakte papirer, blant annet et fra soknepresten i Aukra, ble tatt godt imot. 1. januar 1867 ble Sandøy, med kongelig underskrift, et eget herred. Bakgrunn og oppvekst. Paul ble født på Toregarden på Sandøy i 1819. Foreldrene var Knut Pedersson og Nille Jonsdotter. Moren fikk retten til to bruk på øya, så Paul fikk det ene og den yngre broren Jonas fikk det andre. På Sandøy var det trangt, så på et eller annet vis klarte Paul å få hele Gåsøya i bytte mot det ene bruket. I 1858 flyttet Paul til den sistnevnte øya, og han fikk dermed det nye etternavnet "Gaasø". Jakob Sauers hus. Jakob Sauers hus i Västerlånggatan 29 i Gamla stan, Stockholm, ble bygd på 1300-tallet og ombygd på 1600-tallet. Huset ble endret i 1780 av arkitekt L. Kolmodin, og igjen endret i 1889. Fasaden har store utstillingsvinduer med støpejernskolonner fra ombyggingen på 1890-tallet. Palmstedts hus. Palmstedts hus i Västerlånggatan 27, ved Järntorget i Gamla stan, Stockholm er oppkalt etter arkitekten Erik Palmstedt, og er bygd i 1801. Järntorget. Rett fram ser man Södra Bankohuset, på venstre side Sundbergs Konditori. Järntorget i Gamla stan, Stockholm, er et torg der Västerlånggatan og Österlånggatan møtes. Den eldste sikre betegnelsen for navnet Järntorget ("Jerntorgith"), er fra 1489. Navnet henger sammen med at torget ble lagringsplass for jern, som før eksport ble skipet hit fra havner i Mälaren til hovedstaden. Tidligere hadde torget vært brukt til lagring av korn, og ble da kalt "Korntorget" ("Korntorgh") (se Kornhamn). Siste gang torget ble omtalt som Korntorget var 1513. På torget sto byens offisielle vekt, som i 1662 ble forflyttet til "södra stadsgraven". Riksbanken, den gang "Rikets Ständers Bank", anla ved dette torget Södra Bankohuset. Arkitekt var Nicodemus Tessin d.e., og det var en av Europas første bygninger som ble oppført direkte til bankformål. Riksbanken ble i 1906 flyttet til Helgeandsholmen, og i dag holder Statens Fastighetsverk til her. På gangbanen utenfor huset står en statue av Evert Taube, utformet i 1985 av skulptøren Karl Göte Bejemark, noe som kan anses som naturlig da Taubes stamkro, "Den gyldene freden" lå bare et tjuetalls meter herfra. Ved Järntorget ligger også "Sundbergs Konditori", som er et av Stockholms eldste, og også Gamla stans eneste matbutikk. Veikirke. Veikirke er en kirke som I Norge er det 50 veikirker, og i tillegg er flere hundre kirker åpne utenom vanlig åpningstid. Bath and Wells bispedømme. Bath and Wells bispedømme er et bispedømme i den engelske kirke innen provinsen Canterbury. Bispedømmet ligger i England Bispedømmet dekker det seremonielle grevskapet Somerset og et lite område i Dorset. Det episkopale setet til biskopen av Bath and Wells er i Wellskatedralen i den vesle byen Wells i Somerset. Før den engelske reformasjonen var bispedømmet katolsk. Wellskatedralen. Wellskatedralen er en katedral innen den engelske kirke plassert i Wells i Somerset‚ England. Katedralen er setet til biskopen av Bath and Wells som bor i det nærliggende Bishop's Palace, Wells. Wellskatedralen har blitt beskrevet som «den mest poetiske av de engelske katedraler» og ble bygd mellom 1175 og 1490. Store deler av byggverket er i engelsk-gotisk stil. I den østlige fasaden er mye opprinnelig glass bevart, noe som er ganske sjeldent i England. Eksteriøret har en engelsk-gotisk stil over seg og det finnes også et stort tårn plassert i midten av katedralen. Tor Erik Gorud. Tor Erik Gorud (født 1973, Tønsberg) er en norsk billedkunstner, illustratør og grafisk designer. Han bor og arbeider på Føynland i Nøtterøy kommune, utenfor Tønsberg. Lutein. Lutein er et næringsstoff i familien karotenoider; i denne familie tilhører lutein xantofyllene. I følge nyere forskning kan lutein beskytte mot grå stær og kanskje til og med mot aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), sykdommer som begge angriper den gule flekken i øyet. Både lutein og stoffets nære slekting zeaxantin finnes naturlig i øyets gule flekk. Forskerna tror også at disse stoffene beskytter øyets netthinne gjennom å absorbere skadelig, blått lys. Den aller beste kilden til både lutein og zeaxantin er grønnkål, men samme karotenoider finns også i andre fargesterke grønnsaker; spinat, brokkoli, mais og erter. Lutein brukes også som fargestoff i næringsmidler og har da E-nummer E 161 b. Epikantisk fold. Epikantisk hudfold hos en asiat Den epikantiske fold, epikanthus eller mongolske hudfold er en fold av hud som strekker seg fra øvre øyelokk til neserota. Hudfolden finnes hos flere folkeslag som kapoidene, en del indianere og folk fra Madagaskar, men forbindes først og fremst med folk i Østasia, Sørøstasia og Sentralasia. Også i Finland er det en god del innbyggere med epikantisk fold. Hos folkeslag der den epikantiske hudfold ikke fremhersker naturlig, vil den gjerne oppfattes som et symptom på Down syndrom (derav navnet «mongolisme»). Men folden kan også være en indikasjon på Cri-du-chat-syndromet, Zellwegers syndrom, Trisomie 9, Noonans syndrom ("Turner-like-syndrom"), Williams syndrom, De-Grouchy-syndromet, C-syndromet, Blepharophimose-Ptosis-Epicanthus-inversus-syndromet (BPES), Potters syndrom ("renofaciale dysplasi"), føtalt alkoholsyndrom og Smith-Lemli-Opitz-syndromet. Letter to a Christian Nation. Letter to a Christian Nation er en religionskritisk bok av den amerikanske forfatteren Sam Harris. Boken kom ut i september 2007. Den er skrevet i brevs form, rettet mot amerikanske kristne. Mens The End of Faith i stor grad kritiserte Islam, er Letter to a Christian Nation en kritikk av amerikansk kristendom, både i moderat og fundamentalistisk manifestasjon. Mottakelse. Boken kom inn på New York Times' bestselgerliste på syvendeplass i Oktober 2006 Ola Mæle. Ola Mæle (født 29. januar 1957 i Snåsa) er en norsk investor og forretningsmann. Han ble blant annet kjent da han grunnla klesmerket Bik Bok på 1980-tallet. Han har også investert i fotballklubben Vålerenga. Han har nå først og fremst investeringer innenfor eiendom. Investeringsselskapet hans heter Sjølyst Utvikling. Mæle er født på Snåsa i Nord-Trøndelag, men vokste opp i en prestefamilie på Oppdal som yngstemann i en søskenflokk på fire. Han var på juniorlandslaget i alpint og fikk skistipend i Denver og Utah i USA. Han er utdannet lege, men praktiserte aldri faget. Han gikk inn i forretningsbransjen etter å ha fullført legestudiene. Han har flere ganger donert penger til borgerlige partier. Under valgkampen i 2005 oppfordret han folk til å stemme på Venstre, for å hindre at partiet kom under sperregrensen. Mæle er gift med Vibeke Mæle, og bror av skuespilleren Harald Mæle. Mæle kjøpte i 2011 Nordre Nordby gård på Lierfoss i Aurskog-Høland kommune. Mæle-debatten sommeren 2008. I juni 2008 kritiserte Mæle Stoltenbergs regjering overfor Dagbladet. Han sa blant annet at statens engasjement var for stort innen flere områder. Intervjuet var gjort i forbindelse med Mæles burdagsfest i den franske byen St. Tropez. Kritikken førte til at partisekretær Martin Kolberg i Arbeiderpartiet sa at Mæle representerer en «vulgær overklasse». Han kritiserte Mæle for at han bare hadde betalt 200 kroner i skatt i 2006. Politisk kommentator Gunnar Stavrum påpekte etterpå at Mæle betalte den skatten han skulle, etter det skattesystemet som Arbeiderpartiet har vært med på å lage. Etter høstens stortingsvalg i 2009 gikk Venstres leder Lars Sponheim hardt ut mot både Jens Ulltveit-Moe og Ola Mæle. Sponheim mente at investoreliten i Norge har ødelagt «vanvittig mye» med forsøket på å gjøre stortingsvalget til et valg om formuesskatt. Disturbance. "Disturbance" (utgitt 2002) er den tredje demoen til black metal bandet Vesen. From the Sickest Minds. "From the Sickest Minds" (utgitt 2001) er den andre demoen til black metal bandet Vesen. Kaj Kleist. Kaj Kleist (født 11. november 1943 i Qaqortoq) er en grønlandsk politiker. Han har siden 2003 vært adm. dir. for Grønlands Hjemmestyre. Han har også tidligere hatt samme stilling (1992-99), og han har vært adm.dir for Grønlands Landsstyre. Fra 1. februar 2008 har han vært departementssjef for Landsstyreformandens departement. Kleist er utdannet lærer, og sluttet som rektor på Sulisartut Højskoliat i 1990 for å begynne i Hjemmestyret. Han begynte da som direktør for Departementet for Kultur, Undervisning og Arbeidsmarked, men har hatt flere direktørjobber der gjennom årene. Han har tidligere også delet KUAK (motstandere av uranutvinning i Grønland) i årene 1979-80, og han ledet EF-motstandsorganisasjonen ANISA årene 1981-82. Kleist har varslet at han går av med pensjon 11. november 2008, når han fyller 65 år. Ilddåp. "Ilddåp" (utgitt 1999) er den første demoen til black metal bandet Vesen. Trond Davidsen (cand.polit og direktør). Trond Davidsen (født 1965) er en norsk statsviter. Davidsen er utdannet cand. polit. med hovedfag i statsvitenskap fra Uppsala Universitet og Universitetet i Tromsø. Fra 1988 til 1995 var han forskningassistent og forsker hos Forskningsstiftelsen ved Universitetet i Tromsø (FORUT), senere NORUT Samfunnsforskning. Forskningsaktivitetene var i all hovedsak rettet mot russisk fiskerinæring og samfunnsliv i Nordvest-Russland. Fra 1995 til 2001 arbeidet han som rådgiver og senere direktør med ansvar for markedsadgang, PR og informasjon i Eksportutvalget for fisk i Tromsø. Fra 2001 til 2004 var Davidsen administrerende direktør i Norske Fiskeoppdretteres Forening, som hadde sitt hovedkontor i Trondheim. Fra 2004 til 2007 var Davidsen direktør i FHL havbruk, havbruksdelen av Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL). I april 2007 ble Davidsen direktør med ansvar for markedsadgang i FHL, som har sitt hovedkontor i Næringslivets Hus/NHO i Oslo. Hans hovedoppgave er særlig koordinering av den norske sjømatnæringens arbeide med handelspolitiske spørsmål, bl a de såkalte laksesakene og ørretsakene i EU samt laksesaken i USA. I tillegg er sjømatnæringens posisjon i aktuelle WTO-forhandlinger samt EFTA-avtaler og bilaterale avtaler sentrale oppgaver. I tillegg til arbeide med markedsadgang har Davidsen fortsatt ansvaret for FHLs næringspolitiske oppgaver på vegne av norsk havbruksnæring. Davidsen er også ansvarlig for FHLs arbeide i internasjonale organisasjoner som International Salmon Farmers Association (ISFA) og Federation of European Aquaculture Producers (FEAP). Siden mai 2012 er Davidsen president i ISFA; paraplyorganisasjonen for alle nasjonale produsentorganisasjoner for oppdrettet laks og ørret. ISFA representerer produsenter i Chile, Canada, USA, Australia, Island, UK, Irland, Færøyene og Norge Bad Segeberg. Bad Segeberg er en amtsfri by i kretsen Segeberg i Schleswig-Holstein, Tyskland. Bad Segeberg er hovedstad i sin krets. Byen er derimot ikke den største i kretsen, hvor Norderstedt har omtrent 55 000 flere innbyggere. Bad Segeberg ligger omtrent 50 kilometer nordøst for Hamburg, og 25 kilometer vest for Lübeck. I byen kan man, foruten maleriske gamle bygninger, se et amfiteater, hvilket ble oppført av nazistene. Sulisartut Højskoliat. Sulisartut Højskoliat er en høyskole på Grønland. Den ligger i Qaqortoq (Julianehåb). Det er en «arbejderhøjskole», dvs at den tilbyr arbeidsrelaterte kurser til både unge og eldre. Den ble bygd i 1977, men er utbygd flere ganger senere. Nevelvatnet. Nevelvatnet er en innsjø i Lillehammer kommune, Oppland. Sjøen ligger mellom Nevelfjell, Reinsvatnet og Nordseter. Høyda er 904 meter over havet. Hard Rain (album). "Hard Rain" er et konsertalbum av den amerikanske musikeren Bob Dylan, tatt opp under andre etappe av konsertturneen Rolling Thunder Revue. Albumet var delvis innspilt 23. mai 1976, under en konsert på Hughes Stadium i Fort Collins, Colorado. Konserten ble også filmet og sendt av NBC som en en-times TV-spesial i september. Fire spor fra albumet («I Threw It All Away», «Stuck inside of Mobile with the Memphis Blues Again», «Oh, Sister» og «Lay, Lady, Lay») ble innspilt 16. mai 1976. Verken albumet eller TV-showet ble godt mottatt. Albumet er oppkalt etter en av Dylans mest kjente sanger, «A Hard Rain's A-Gonna Fall», men den sangen mangler på albumet, selv om den var åpningsnummeret på showet. Men det faktum at det regnet for det meste under konserten kan være grunnen til navnet. «Although the band has been playing together longer, the charm has gone out of their exchanges,» skriver Tim Riley. Janet Maslin, som da var musikkritiker for "Rolling Stone Magazine", skrev «"Hard Rain"...seemed to come at a time when the Rolling Thunder Revue, so joyful and electrifying in its first performances, had just plain run out of steam.» I sin blandede kritikk av "Hard Rain" kritiserte Robert Christgau Rolling Thunder Revue som «folkies whose idea of rock and roll is rock and roll clichés.» Tross all promoteringen, som blant annet plasserte den på omslaget til "TV Guide", fikk NBCs TV-sending av konserten dårlige seertall. Albumets salg var beskjedent, det kom som nummer 17 på listen i USA og nummer 3 i Storbritannia, men "Hard Rain" solgte etterhvert til gull. Sporliste. Alle sanger av Bob Dylan, bortsett fra hvor annet er oppgitt. Van der Nootska palasset. van der Nootska palassets fasade ved Sankt Paulsgatan. van der Nootska palasset er et privat slott med beliggenhet i Sankt Paulsgatan 21 i Södermalm, Stockholm. Huset er oppført i hollandsk palladianismestil 1671-72, og er tegnet av Mathias Spieler for den hollandskfødte, men senere svenske obersten Thomas van der Noot. Fasaden har gjennomgående pilaster og festonger, midtpartiet er dekorert med havfruer i sandstein. To fløyer innrammer en mindre hage. Bygningen ble først anvendt som bosted for ulike hollandske ministre. I 1740 ble ytterligere en bygning oppført til anvendelse som kirke for den reformerte hollandske kirken. I 1770 ble den omgjort til tobakksfabrikk. På slutten av 1800-tallet var bygningen i så dårlig forfatning at den var truet av riving. Bygningen ble reddet av Jean Jahnson, eieren av Hallbergs Guld, som bygde den om til en privat bolig. Involverte arkitekter i m- og tilbyggingen 1903-1910 var Isak Gustaf Clason og Agi Lindegren. Eieren ble tvunget til å selge huset etter Kreugerkrasjen. Fra 1940 var bygningen i bruk av Sveriges Lottekorps, som brukte det som sitt hovedkvarter. Siden 1988 er bygningen primært blitt brukt til konferanser og som festlokale. Bygningen er nå i Stockholm bys eie. Gatebil. Gatebil er en betegnelse som vanligvis benyttes på en bil som er modifisert etter eierens smak, men fortsatt godkjent for bruk på offentlig vei. Modifikasjonene kan være mer eller mindre omfattende og gjelde motor, understell, eksteriør, interiør eller utstyr, gjerne i kombinasjon. Betegnelsen "gatebil" tolkes imidlertid ganske fritt i enkelte sammenhenger. En slik bil utvikles gjerne i etapper, og noen blir til slutt så ekstreme at det ikke lenger er lovlig, eller hensiktsmessig, å benytte dem på offentlig vei. Betegnelsen "gatebil" henger imidlertid ved, siden de har sitt utspring i noe som opprinnelig var beregnet for bruk «på gata». Historikk. Modifisering av biler, med tanke på å gjøre dem raskere og/eller mer iøynefallende har lange røtter. Allerede på slutten av 1930-tallet var dette et kjent fenomen i California. «Hot rods» etablerte seg raskt som en betegnelse på disse bilene. Etter krigen spredte fenomenet seg over hele USA. Adskillige forsøk ble gjort for å organisere miljøet og få bilene bort fra gatene og inn på baner. Det lyktes til en viss grad. På seksitallet fikk miljøet også konkurranse fra motsatt side, ved at bilprodusentene begynte å tilby biler med ganske ekstrem ytelse. Behovet for å modifisere en bil selv avtok med andre ord. 70-årenes oljekrise førte imidlertid til et nytt oppsving for "hot rods" og "gatebiler". I takt med at bilfabrikantenes modeller ble kjedeligere, økte interessen for å bygge dem om til noe litt mer spennende. På denne tiden begynte fenomenet også for alvor å spre seg til Europa. Lenge var gatebilmiljøet i Skandinavia dominert av biler med amerikansk opprinnelse. Det henger nok sammen med at få europeiske merker kunne konkurrere i pris/ytelse med de bilene som ble bygget i USA på slutten av 60-tallet. I takt med den teknologiske utviklingen har imidlertid japanske og europeiske merker tatt opp konkurransen med, og delvis fortrengt, de amerikanske bilene. Populariteten er i dag høyere enn noen sinne og i Norge arrangeres det årlig treff, utstillinger og banekjøring for gatebiler som samler titusenvis av besøkende. Sankt Paulsgatan. Sankt Paulsgatan er en gate i Södermalm i Stockholm. Gaten går fra Götgatan i øst til Torkel Knutssonsgatan i vest, parallelt med Hornsgatan, og er ca 770 meter lang. I 1647 ble Sankt Paulsgatan omtalt som "Sancti Påwels gathun". Det er uklart hvor navnet kommer fra, men muligens har "Maria Magdalena kyrka", som ligger i nærheten, gitt opphav til gatenavnet. Metodistkapellet "Sankt Paulskyrkan" er oppkalt etter gaten. Langs Sankt Paulsgatan ligger blant annet Mariatorget og van der Nootska palasset. Symfonisk black metal. Symfonisk black metal er en undersjanger av heavy metal, mest beslektet med black metal. Sjangeren er kjent for sin bruk av symfoniske og orkesteriske elementer. Instrumentene som ofte blir brukt er også mye lik de man bruker i symfonier og orkester, blant annet: piano, fiolin, cello, fløyte og klaviatur. Reinvokal og gitarer med lite forvrengning/støy er også vanlig. Videre er ofte låttekstene av mer tydelig karakter, også inspirert av symfonier. Men for det meste er symfonisk black metal lik black metal i bruk av raskt temo, primitiv instrumenthåndtering og «screaming» i vokalbruk. Torkel Knutssonsgatan. Torkel Knutssonsgatan er en gate i Södermalm i Stockholm. Den løper i nord-sørretning fra Söder Mälarstrand i nord til Wollmar Yxkullsgatan i sør. Gaten er ca 700 meter lang og krysser Hornsgatan omtrent på midten. Torkel Knutssonsgatan fikk sitt navn ved den store navneutredningen i 1885, da mange av Stockholms gatenavn ble endret. Navnet er av kategorien «fedrelandske og historiske navn». Torkel (Torgils) Knutsson var ridder, og ledet formynderregjeringen under Birger jarls umyndighetstid. Gatens tidligere navn var "Stora Skinnarviksgatan", mend forlengelsen ned til Söder Mälarstrand ble lagt til mellom 1885-89. Denne forlengelsen, også kalt «uppfartsvägen», består av en 200 meter lang avkjøring fra Söder Mälarstrand og en omfattende bergskjæring gjennom Skinnarviksberget. Det var den første praktiske veiforbindelsen mellom Riddarfjärden og Södermalm. Uniform Resource Name. URN (Uniform Resource Name) er den delmengden av URI som kreves å være globalt unike og varige, selv om ressursen slutter å eksistere eller ikke lenger er tilgjengelig. Formålet med URN er å tilby en globalt unik og varig identifikator, som kan brukes for gjenkjennelse av en ressurs, tilgang til en ressurs' egenskaper eller for tilgang til selve ressursen. Funksjonelle krav. RFC 1737 definerer et sett med funksjonelle krav til URN URN Syntaks. hvor er Namespace Identifier (navneromidentifikator) og er Namespace Specific String (navneromspesifikk streng). Deler angitt i hermetegn er betegnet som påkrevd. "urn:" er tillatt skrevet med både små og store bokstaver. Mao. er Urn:, uRn:, URN:, urn: alle tillatt. Navneromsidentifikatoren bestemmer den syntaktiske tolkningen av den navneromspesifikke strengen. URN og IETF. Internet Engineering Task Force (IETF) har en arbeidsgruppe som har som mål å utarbeide ett rammeverk for URNer, samt et sett med komponenter som er tilpasset dette rammeverket. Resultatet fra denne arbeidsgruppen er et sett med RFCer, hvor antageligvis de meste relevante er RFC 2611 – URN Namespace Definition Mechanisms, RFC 2141 – URN Syntax og RFC 2276 – Architectural Principles of Uniform Resource Name Resolution. Mirko Vučinić. Mirko Vučinić (født 1. oktober 1983 i Nikšić, Montenegro, Jugoslavia) er en montenegrinsk fotballspiller som spiller for den italienske Serie A-klubben Juventus. Klubbkarriere. Vučinić ble raskt plukket opp av US Lecce. I sin tredje sesong for klubben (2004–05) scoret den 21 år gamle Vučinić 19 mål på 29 kamper. Etter denne suksessrike sesongen var han plaget av skader, og scoret bare ytterligere ni mål på 31 kamper. Roma. 30. august 2006 ble han utlånt til AS Roma. Den første sesongen spilte han ikke mye, blant annet på grunn av to kneoperasjoner. Oppstillingen med Francesco Totti som enslig spiss gjorde det enda vanskeligere for Vučinić å oppnå mye spilletid. Han scoret likevel tre mål for klubben, det første kom da Roma vant 1-0 mot Siena i januar 2007. Det første målet i Mesterligaen kom i kvartfinalen mot Manchester United 4. april 2007. Han scoret også det avgjørende målet mot Real Madrid i Mesterligaen. I begynnelsen av sesongen 2007-08 kjøpte Roma ham fra Lecce. På grunn av Francesco Tottis rolle i Romas formasjon begynte Vučinić å spille som venstreving. Han scoret sitt første mål for sesongen i Mesterligaoppgjøret mot Sporting CP. I den neste bortekampen mot AC Milan på San Siro, startet Vučinić i stedet for Totti som var ute med skade, og scoret kampens eneste mål. Juventus. 1. august 2011 signerte Vučinić en fireårskontrakt med den italienske klubben juventus, verdt 15 millioner euro. Landslagskarriere. Vučinić var en av to spillere født i Montenegro som ble tatt ut til å spille for under VM 2006 (den andre var Dragoslav Jevrić), men 23. mai 2006 ble han skadet, og kunne ikke delta i mesterskapet. Etter at Montenegro fikk sin uavhengighet, valgte Vučinić å spille for. Han scoret landets første landslagsmål i en vennskapskamp mot. Europas Grand Prix 2005. Europas Grand Prix 2005 var et Formel 1-løp arrangert 27. mai – 29. mai 2005 på Nürburgring. Det var det syvende løpet i Formel 1-sesongen 2005. Eksterne lenker. 2005 18. etappe i Tour de France 2008. a> var i det avgjørende bruddet 18. etappe i Tour de France 2008 ble kjørt torsdag 24. juli og gikk fra Bourg d'Oisans til Saint-Étienne. 1. stigning (Côte de Parmenie). 3. kategori stigning etter 78 km 2. stigning (Col de Montvieux). 2. kategori stigning etter 163 km 3. stigning (Côte de Sorbiers). 4. kategori stigning etter 188 km Ekstern lenke. 18 Malaysias Grand Prix 2002. Malaysias Grand Prix 2002 var et Formel 1-løp arrangert 15. – 17. mars 2002 på Sepang International Circuit i Malaysia. Det var det andre løpet i Formel 1-sesongen 2002. Løpet. 2002 Biff Henderson. Biff Henderson i midten med solbriller. James Jackson «Biff» Henderson Jr. (født 3. oktober 1946 i Durham, North Carolina) er en amerikansk tv-personlighet best kjent som studiomann i «The Late Show with David Letterman» på CBS. Han fikk kallenavnet "«Biff»" av moren etter at en av hennes venner hadde drømt om en gutt som hadde navnet Biff. Biff Henderson begynte som studiomann for David Letterman når han startet opp med «The David Letterman Show» på NBC i 1980. Programmet var kritikerrost men slo aldri helt til og ble tatt av luften etter et halvt år. I 1982 fikk David Letterman et nytt program under navnet «Late Night with David Letterman». Dette ble sendt like etter «The Tonight Show starring Johnny Carson». Nok en gang ble Biff Henderson valgt som studiomann. Der jobbet han helt til 1993 da David Letterman valgte å gå fra NBC til CBS og «The Late Show with David Letterman». Under opptakene av Late Show with David Letterman 8. februar 2010 skadet Henderson sitt høyre kne etter at han og Letterman spilte amerikansk fotball. Programmet ventet på Super Bowl-vinner og New Orleans Saints-quarterback Drew Brees som satt fast i trafikken i Lincoln Tunnel, og for å drepe litt tid mens de ventet spilte Letterman og Henderson ball for å underholde publikum. Men det gikk galt når Henderson skulle ta imot passningen fra Letterman, og Henderson falt ned trappa fra scenen og landet i salen blant publikum. Han ble kjørt med ambulanse til Roosevelt Hospital. Når Biff Henderson entrer scenen spiller alltid Paul Shaffer and The CBS Orchestra Milestones av Miles Davis. Knocked Up. Knocked Up er en amerikansk komediefilm fra 2007, skrevet, samprodusert og regissert av Judd Apatow. Hovedrollene ble holdt av Seth Rogen, Katherine Heigl, Paul Rudd, og Leslie Mann. Filmen følger etterdønningene av en forfyllet natt mellom Rogens dovne karakter og Heigls karakter som nylig forfremmet mediapersonlighet som fører til en utilsiktet gravititet. Derav tittelen «Knocked Up» som er amerikansk slang for «Kjørt på tjukka». Handling. Ben Stone (Seth Rogen) er en lat, umoden 23 år gammel jødisk mann fra Canada og således illegal innvandrer fra British Columbia som lever av en erstatning fra en skade og sporadisk forsøker å få i gang et nettsted som viser nakne bilder av kjendiser sammen med sine romkamerater, foruten å slenge rundt og røyke dop. Allison Scott (Katherine Heigl) er en karriereorientert ung kvinne som akkurat har blitt forfremmet til stilling en fjernsynskanal og lever med sin søster Debbie (Leslie Mann) og dennes familie. Når de er ute og feirer hennes forfremmelse møter Allison Ben på en lokal nattklubb. Etter utallige drinker ender de opp med å ha sex sammen. På grunn av en misforståelse benytter de ikke beskyttelse. Allison sier «bare gjør det!» for å oppmuntre Ben til ta på seg kondomet raskere noe han feiltolker som «kondom er ikke nødvendig». Den påfølgende morgenen forstår de begge over frokostbordet at de har svært lite til felles og drar hver til sitt. Åtte uker senere opplever Allison morgenkvalme og flere graviditetstester senere forstår hun at hun faktisk er gravid. Hun kontakter Ben for første gang siden deres natt sammen for å informere ham. Mens han fortsatt er usikker på farsrollen forteller hans far (Harold Ramis) at han var det beste som noen gang skjedde med ham, og Ben forstår at hans liv har vært ganske patetisk opp til nå. Allisons mor (Joanna Kerns) forsøker å overtale hennes datter til å ta abort, men Allison beslutter å beholde barnet. Senere beslutter Allison og Ben å gi deres forhold en sjanse. Det uegnete parets anstrengelser innebærer at Ben forsøker å fri med eske for en ring, skjønt uten en ring og med et løfte om å skaffe henne den til henne senere. Allison tenker at der altfor tidlig å tenke på ekteskap da hun er mer opptatt av å skjule graviditet overfor hennes sjefer som ba henne da hun fikk jobben om å være «fast» og «tett» foran kamera. Etter en noe lovende begynnelse kommer spenningen i forholdet til overflaten. Allison er økende nervøs over Bens manglende ansvar og har tvil om hvor lenge forholdet deres kan vare. Disse tankene går gjennom hodet hennes på grunn av hennes søsters ulykkelige ekteskap. Debbies ektemann Pete (Paul Rudd) jobber som talentjeger for rockegrupper, men han forsvinner til underlige tider om natten og Debbie mistenker at han har et annet forhold. Når hun undersøker avslører hun at han kun er medlem av en gruppe som driver på liksombaseball, noe han forklarer at han trenger en del tid vekk fra hennes kontrollerende vesen (hun hadde tidligere oppmuntret Allison til å rakke ned på Ben inntil han omdanner seg i henhold til hennes, kaller det «opplæring»). Tilsvarende føler Ben at Allison er altfor kontrollerende. Som et resultat av Petes innrømmelser til sin hustru beslutter de å skille lag da Pete ikke føler at han får kontakt med Debbie, og omvendt. Allison er videre overbevist om at Ben ikke vil være støttende da hun oppdager at han ikke har lest bøkene om spedbarn og fødsler som han har kjøpt. Mens de kjører til legen havner de i en opphissende krangel og hun sender Ben på dør og etterlater ham midt på vegen. Når han kommer etter på sykehuset anklager han hennes hormoner for at hun behandlet ham slik, og hun svarer med at det vil være bedre om de ikke ser hverandre mer. Etter bruddet beslutter Ben å dra med Pete på en tur til Las Vegas. Under påvirkning av psykedelisk sopp innser de sine tap og beslutter å dra tilbake og ta ansvar. Tilsvarende drar Debbie en deprimert Allison ut på fest og forsøker til slutt å komme inn på den nattklubben som Allison og Ben først møttes. Dørvakten vil ikke la dem slippe inn da Allison er gravid og Debbie er for gammel. Etter en konfrontasjon med den unnskyldende dørvakten begynner Debbie å gråte og innrømmer overfor Allison at hennes framtidsutsikter svinner hen mens Petes vil vokse, og at hun vil ha ham tilbake. Til slutt kommer Pete og Debbie til en forsoning på deres datters fødselsdag. Når Ben forsøker å ordne opp med Allison er hun fortsatt motvillig til å komme tilbake da hun føler de er forskjellige og har lite til felles. På samme tid oppdager hennes sjef at hun er gravid, men dette har øket hennes interesse hos de kvinnelige titterne. Etter mislykket samtale med sin far forsøker Ben å ta ansvar og begynner å lese fødselsbøkene, og anstrenger seg for å endre sitt vesen, blant annet å flytte ut fra vennenes kåk, få en skikkelig jobb som webdesigner og en leilighet med en spedbarnsrom. Deretter begynner Allison å føde, men får ikke kontakt med hennes gynekolog (Loudon Wainwright), men finner ut via dennes sekretær at denne er på en Bar Mitzvah i San Francisco og således brutt den avtalen de hadde at han skulle ta imot barnet selv. Under fødselen ber Allison om unnskyldning for å ha tvilt på Bens engasjement og innrømmer at hun aldri hadde trodd at den mann som gjorde henne gravid var den riktige for henne. Deretter dukker Debbie og Pete opp, men Ben er fortsatt sint over Debbies innflytelse over Allison tvinger til å vente utenfor når Debbie vil overta ansvaret for Allison. Når Debbie protesterer truer Ben henne at han vil få henne arrestert om hun hører på ham, noe som overbeviser Debbie at Ben er den rette for Allison. Paret blir foreldre til en liten pike (en gutt i den alternative slutten) og reiser hjem for å leve lykkelig sammen. Mottakelse. Filmen åpnet med å gå på andreplass og tok inn brutto $30 690 990 i løpet av åpningshelga. Filmen tok inn $148.8 millioner i USA og $70.1 millioner i utlandet, totalt $218.9 millioner. Filmen tilbrakte åtte uker blant de ti mest sette filmer i USA. Et selskap som spesialiserer seg å etterspore respons til reklame tilskrev filmen uventede suksess til bruken av radio- og TV-reklame i kombinasjon. Kritikernes syn. Generelt ble "Knocked Up" godt mottatt av mange kritikere til tross for anklager om sexisme, og for fremme et syn som indirekte angrep retten til fri abort. For eksempel endte filmen opp med en vurdering på 90% frisk tomater på nettstedet "Rotten Tomatoes" fra 210 anmeldelser (190 friske tomater, 20 råtne tomater) "Los Angeles Times" priset filmens humor til tross for fortellingens selvmotsigelser, og noterte at «sannsynligvis på grunn av den sentrale fortellingen ikke er stivnet, det er de sprø, tilfeldig, mindre øyeblikk som virkelig gjør inntrykk». Chris Kaltenbach fra "The Baltimore Sun" anerkjente filmens komiske verdi til tross for dens svakheter ved å si at «Ja, fortellingen går i krokveger og det er for mange scener som drar ut; "Knocked Up" har stort behov for en god redigerer. Men det er nok av humor, og det er en sjelden film i disse dager hvor man ikke trenger å føle seg skyldig i å finne hele greia morsom». I en annen anmeldelse mente magasinet "Variety" at mens filmen var forutsigbar var den «eksplosiv morsom». På fjernsynsshowet "Ebert & Roeper" ga Richard Roeper og gjestekritiker David Edelstein filmen «to store tomler opp» og hvor Roeper kalte den for «tiltalende og virkelighetsnær», men mente at den tross alt «noen ganger trakk ut en del... skjønt "Knocked Up" fortjente sine sentimentale øyeblikk». Et mer kritisk anmeldelse i "Time" slo fast at selv filmen var i en typisk Hollywood-stil, komisk farse, kan den uventete, kortsiktige suksessen tillegges et sosiologisk fenomen enn filmens kvalitet i seg selv, og at filmens sjokkverdi, seksuelle humor og temaer som historisk sett har vært tabu kan ha skapt en kortvarig, amerikansk diskusjon blant kinogjengere «slik at de kunne delta i debatten, selv for å si at den ikke var så bra». Påstander om krenkelse av opphavsrett. Den kanadiske forfatteren Rebecca Eckler skrev i "Maclean's Magazine" om likhetene mellom filmen og hennes bok, "Knocked Up: Confessions of a Hip Mother-to-Be", som ble utgitt i USA i mars 2005. Hun har begynt en juridisk sak mot Apatow og Universal Studios på grunnlag av krenkelse av opphavsrett. I en offentlig uttalelse har Apatow sagt at «Enhver som har lest boken og sett filmen vil øyeblikkelig vite at de to er helt forskjellige fortellinger om en felles opplevelse». En annen kanadisk forfatter, Patricia Pearson, har også offentlig hevet tilsvarende likheter mellom filmen og hennes roman, "Playing House". Hun har dog ikke gått til juridiske skritt. Phil Pfister. Phil Pfister (født 15. mai 1970 i Charleston (Vest-Virginia), West Virginia) er vinner av 2006 utgaven av Verdens sterkeste mann, holdt i Sanya, Kina. Han er den første amerikanske vinner siden Bill Kazmaier vant i 1982. Før 2006, var Pfister's beste plassering i denne konkurransen to fjerdeplasser, i 1998 i Tanger, og i 2001 i Viktoriafallene, vinner i 2001 var forøvrig nordmannen Svend Karlsen. I 2007 klarte han femte plass. Vasyl Virastjuk. Vasyl Jaroslavovytsj Virastjuk (Василь Ярославович Вірастюк født 22. april 1974 i Ivano-Frankivsk, Ukraina) er en ukrainsk profesjonell utøver av konkurranseformen strongman. Virastjuk deltok i finalene i Verdens sterkeste mann i 2003 og 2004. Han endte som nummer tre i 2003, bak vinneren Mariusz Pudzianowski og toer Zydrunas Savickas. Året etter, vant Vasyl WSM. Etter denne seieren ble det en splittelse innenfor «strongmen»-sporten, med to forbund; IFSA og Met-Rx, som arrangerer egne adskilte konkurranser. Pudzianowski og Phil Pfister har fortsatt å konkurrere for Met-Rx, den opprinnelige arrangøren av WSM, mens Virastjuk har en fot i begge leirer. I 2007, ble han den første til å ha vunnet WSM-tittelen i begge forbundene, med sin seier over regjerende mester i IFSA Zydrunas Savickas. Strongman. Strongman (engelsk for «sterk mann») er en engelsk betegnelse for kraftkarer, sirkusatleter og deltakere i moderne strongman-konkurranser. På 1800-tallet, før det kom en inndeling i ulike sportsgrener som eksempelvis vektløfting og styrkeløft, ble begrepet benyttet om enhver ekstrem sterk person. Det var ikke uvanlig at personer kjent for sin fysiske styrke demonstrerte sine evner som et innslag på sirkus og tilsvarende underholdning. Sent på 1900-tallet endret benevnelsen seg til å beskrive utøvere av konkurranseformen "strongman" eller "strength athletics", som har utgangspunkt i styrkeløft og høylandsleker. Den best kjente konkurransen innen "strongman" i nyere tid er Verdens sterkeste mann og Verdens sterkeste mann-superserie. Trening. For å kunne hevde seg i denne konkurranseformen, stilles det store krav til både eksplosiv- og utholdende styrke. Det er viktig å trene styrketrening for hele kroppen, med stor fokus på basisøvelsene markløft, knebøy og benkpress, samt spesifikke øvelser som det blir konkurrert i. Kapoider. a>-folket, en av de kapoide folkeslagene. Kapoider eller den kapoide rase (se menneskeraser) er en betegnelse som har vært brukt på urbefolkningen som var utbredt i sørlige Afrika før zuluer og boere fortrengte dem fra 1600-tallet av. Folkegrupper som i dag regnes til dem er khoisan (buskmenn og hottentotter) og delvis xhosa-stammene, som også har et betydelig innslag av bantu. Kapoidene skiller seg fra Zuluene og andre bantuer ved å være mindre av bygning, med mindre framspringende ansiktstrekk og en mer gul eller sandfarget hudfarge og en epikantisk fold i øyekroken («skjeve øyne»). De kapoide språkene er også distinkte, og omfatter spesielle kikkelyder. Xhosaene snakker et bantu-språk, men har tatt opp i seg khoisan-lydene (X-lyden i "xhosa" utales med denne lyden). Genetiske undersøkelser har senere vist at disse gruppene utgjør en naturlig enhet av beslektede folkeslag. I forhistorisk tid har kapoide folkestammer levd over store deler av den sørlige Afrika, men har blitt fordrevet fra mange av sine tidligere områder. Historisk drev ikke kapoidene med jordbruk. Buskmenn var nesten rene jegere og samlere, xhosaene drev kvegdrift og hottentottene drev en kombinasjon. Fordi kapoidene på denne måten ikke var i stand til å fø så mange mennesker per kvadratkilometer som jordbruksfolkene (zuluene og boerene) ble de fort fortrengt. I dag er xhosa den mest folkerike gruppen som er tilbake, og utgjør omtrent 18 % av befolkningen i dagens Sør-Afrika, mens buskmenn er uhyre fåtallige og finnes i dag som noen få spredte stammer i Kalahariørkenen. Andie MacDowell. Rosalie Anderson «Andie» MacDowell (født 21. april 1958) er en amerikansk skuespiller. Etter å ha deltatt i en serie TV-reklamer for Calvin Klein, fikk MacDowell sin filmdebut i '. I 1985 hadde hun en liten rolle i "St. Elmo's Fire", men filmkarrieren lot til å ha stagnert. Fire år senere fikk Andie MacDowell sitt gjennombrudd i Steven Soderberghs film "Sex, løgner og videotape". Størst suksess har hun opplevd med filmen "Fire bryllup og en gravferd". Misjonsbefalingen. Misjonsbefalingen er betegnelsen på Jesus fra Nasarets siste tale til sine apostler. Den regnes gjerne som programerklæringen for all kristen misjon. Misjonsbefalingen finnes i noe ulike versjoner i Det Nye Testamentet: Matteus-evangeliet 28,16-20, Markus-evangeliet 16,14-20, Lukas-evangeliet 24,44-53, Johannes-evangeliet 20,19-23 og Apostlenes gjerninger 1,4-12. Talen består delvis av et oppdrag til disiplene, og delvis av løfter knyttet til gjennomføringen av oppdraget. Oppdragets innhold. Den oftest siterte versjonen av talen er fra Matteus-evangeliet: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Gjennom historien har de fleste kirkesamfunn ansett dette som tre sentrale oppgaver i sin misjon: 1) Forkynne for alle folkeslag. 2) Døpe de som tar i mot budskapet 3) Undervise. Det mest radikale i denne talen var befalingen om å gå ut til alle folkeslag. Jødedommen var på mange måter en etnosentrisk religion, som ikke var forkynnende, men i hovedsak inkluderte mennesker som var født inn i religionen. Ved å befale at budskapet skulle forkynnes for alle mennesker uansett nasjonalitet, åpnet muligheten seg for at kristendommen kunne gå fra å være en jødisk sekt, til å bli en verdensomfattende religion. Bruk i dag. Misjonsbefalingens innhold gjengis helt eller delvis i formålsparagrafer og strategidokumenter for svært mange kirkesamfunn og misjonsorganisasjoner. Lausannepakten formulerer dette slik: «Verdensevangeliseringen forutsetter at hele kirken bringer hele evangeliet til hele verden.» I sin tale til verdensbønnedagen 13. april 2008 oppfordret paven de kristne til å bruke tid til å meditere over innholdet i Misjonsbefalingen. Pen Jakke. Pen Jakke var en hip-hop-gruppe fra Fredrikstad startet i 1994 og oppløst i 2001. Gruppen ble startet da rapperene Ubåt og Sjel-Jonas, som utgjorde duoen (tidligere Blender), skulle lage musikken til en reklamefilm for Norsk Glassgjenvinning. Dette resulterte i sangen «Hekta på glass» som var deres første med norsk tekst. Etterhvert fikk de med seg Skranglebein og Fundamental fra duoen som de hadde samarbeidet en del med. Kvartetten ga ut EP-ene "De kom ridende" i 1999 og "Pen Jakke" året etter. I 2000 kom albumet "Østen", som ble deres eneste album. Albumet ble fulgt opp med EP-en "Generasjon Hip Hop" i 2001 hvor de blant annet samarbeidet med Apollo, Jørg-1 (fra Tungtvann), Dane (fra Klovner i kamp) og Kapabel, før de ble oppløst samme år. Avgudsdyrkelse. En vurdering av hvilke religiøse retninger som bedriver avgudsdyrkelse, vil være avhengig av eget ståsted. Innen en monoteistisk religion vil tilbedelse av alle andre guder enn den egne guden, som regel være å betrakte som avgudsdyrkelse. Avvik fra ortodoks lære innen en religion, for eksempel ved bruk av ulike former for avbildninger, vil også kunne oppfattes som avgudsdyrkelse. Fenomenet avgudsdyrkelse, rettere sagt advarselen mot det, er ikke eksklusivt for monoteistisk gudsdyrking, slik det er lett å tro innen den jøde-kristne-muslimske verden. Avgudsdyrking i en fenomenologisk forstand oppstår når symbolet, eller gudebildet, navnet, representanten e.l. tar plassen, så å si, for dét det representerer. Sankt Stefanus, kristendommens første martyr, ble steinet som følge av at han holdt fram at dyrkelsen av den aller høyeste, El Shaddai, i urtempelet, Tabernaklet, var avgudsdyrkelse. The Dukes Of Stratosphear. The Dukes of Stratosphear var et band som midt på 1980-tallet forsøkte, og delvis lyktes i å blåse nytt liv i arven fra 1960-tallet med psykedelisk rock. Gruppa var et prosjekt som medlemmene av det britiske New Wave-bandet XTC moret seg med på si'. Gruppa XTC holdt seg anonyme i forhold til dette prosjektet, og det var i starten kun spekulasjoner om hvem som kunne stå bak. Som i XTC var Andy Partridge hovedfigur og flittigste låtskriver også i denne gruppa, men også Colin Moulding bidro med flere sanger. På albumet "Skylarking" har forøvrig XTC kreditert "The Dukes" for lånet av gitarer. Bandet gjenoppsto i studio i 2003, bare for å bidra på samlealbumet "The Wish List" til inntekt for «The Multiple Sclerosis Society of Great Britain». De spilte da inn sangen «Open A Can (Of Human Beans)». Sporet ble senere inkludert i Andy Partridges soloalbum "Fuzzy Warbles Volume 7" (2006). Svoldergata. Svoldergata er en gate på Skillebekk i Bydel Frogner i Oslo. Gaten strekker seg fra Framnesveien og krysser Niels Juels gate, Gabels gate, Bjørn Farmanns gate og ender opp i Leiv Eirikssons gate. Gaten ligger i et rolig og idyllisk område ned mot Frognerstranda uten gjennomgangstrafikk. Svoldergata har nærhet til sjøen, Aker Brygge, Solli plass, Frogner og sentrum. I tillegg ligger Bygdøy og Huk en sykkeltur unna. Beechcraft Model 18. Beechcraft Model 18, eller bare «Twin Beech», som den var best kjent som var et to-motors lav-vinget, helmetall passasjerfly produsert av Beech Aircraft Corporation i Wichita, Kansas fra 1937 til 1970 Det ble bygget over 9 000 eksemplarer i 32 varianter. Flyet som var i bruk både før, under og etter andre verdenskrig. ble bygget i en rekke versjoner Flyet har hatt en rekke bruksområder Foruten som mindre passasjerfly; Bl a. har det som landbruksfly og skogsbruksfly blitt brukt til spredning av innseksmidler, kunstgjødling. Videre som bannbomber, reklameflyvning og i utallige filminnspillinger mm. Mange er fortsatt i privat eie og høyt verdsatt som samlerobjekt og veteranfly. We the Kings. We the Kings (tidligere «Broken Image», «De Soto») er et punkrock-band fra Bradenton, Florida i USA. De har utgitt debutalbumet med samme tittel som dem selv, i oktober 2007. De har nå signert med det uavhengige selskapet S-Curve Recorcs (eid av EMI Music). Basilea Schlink. Basilea Schlink (født 21. oktober 1904 som "Klara Schlink" i Darmstadt; død 21. mars 2001 i Darmstadt) var en tysk grunnlegger av den kristne organisasjonen «De Evangeliske Mariasøstre» i Darmstadt. Basilea Schlink var søster av teologiprofessor Edmund Schlink. Hennes far Wilhelm Schlink var professor i mekanikk. Etter å ha gått på gymnas i Braunschweig og Darmstadt utdannet hun seg i 1923 på Fröbelseminaret i Kassel, fra 1924 på Indremisjonens jenteskole i Berlin. I 1929 ble hun lærerinne ved Missionshaus Malche i Bad Freienwalde (Oder) i tysk, psykologi og kirkehistorie. Etter en opptaksprøve studerte hun fra 1930 i Berlin og Hamburg psykologi, kunsthistorie og filosofi. Studiet ble avsluttet av en religionpsykologisk avhandling om «Syndebevissthetens betydning i troskampen til tenåringsjenter». Schlink befant seg i det utbombede Tyskland og hadde få ressurser, men det var viktig for henne å gjøre bot for tyskernes grusomme behandling av andre folkeslag, særlig jødene. Hun var fristet til å gifte seg slik andre jenter gjorde. I stedet prioriterte hun sitt kall til å bli Mariasøster. Den 30. mars 1947 grunnla hun sammen med Erika Madauss De Evangeliske Mariasøstre i Darmstadt. I 1948 ble begge grunnleggerne og de første sju søstrene nonner. Dr. Klara Schlink kalte seg heretter Mutter Basilea og Erika Madaus kalte seg Mutter Martyria. De Evangeliske Mariasøstre har i dag 11 underavdelinger over hele verden, med til sammen 209 søstre, og omkring 130 av disse befinner seg i Darmstadt. Den norske avdelingen ligger i Arneberg i Solør. Melodisk black metal. Melodisk black metal er en undersjanger av black metal. Mange av de vanlige reglene for «tradisjonell» black metal er bevart, som «screaming» vokal og hurtig tempo, men sjangeren skiller seg ut på noen sentrale punkter. Generelt er det mindre aggressivt, mer melodisk og mer tilgjengelig for lytterne. Elektriske gitarer er ofte spilt med klarere toner, og gitarsoloene er mer typisk heavy metal. Låtene er ofte skrevet på en kommersiell måte som fører til at instrumenter som keyboard blir sentrale. Melodisk black metal blir noen ganger forvekslet med kryssningssjangerene gothic metal, doom metal og symfonisk black metal, spesielt fordi kjennetegnene er like. Jon Torger Storsnes. Jon Torger Storsnes (født 19. oktober 1984 i Trysil) er en norsk danser, skuespiller, sanger og sceneartist. Han gikk Danselinjen ved Stange VGS, Spinoff Ettårig Studie I Dans, og to år på Bårdar Akademiets musikkteaterlinje. Har spilt John i Peter Pan og medvirket i Hair på Det Norske Teatret, Den fjerde nattevakt (Den Norske Opera), Askepott (Torshovteatret), Mack & Mable (Hedmark Teater), Spellemann på taket, Singin' in the Rain (Oslo Nye Teater) og Mamma Mia (Folketeateret), Har også hatt oppdrag for NRK og TV 2. Er for tiden aktuell som artist på Color Fantasy Joaquín Almunia. Joaquín Almunia Amann (født 17. juni 1948, Bilbao, Spania) er visepresident i Europakommisjonen og kommissær for konkurransepolitikk. Han har tidligere vært ansvarlig for økonomiske og monetære forhold innen EU (2004–2010). Alumnia er utdannet innen jus og økonomi ved universitetet Deusto i Bilbao, og har oppfølgende studier fra École Pratigue des Hautes Études i Paris og Kennedy School ved Harvard i USA. Han har vært foreleser ved universitetet Alcalá de Henares i Madrid, jobbet som økonom ved det Spanske Handelskammeret i Brussel (1972–75) og som sjeføkonom i UGT, en spansk fagorganisasjon (1976–1979). Han var medlem av sosialistpartiet PSOE og satt i det spanske parlamentet fra 1979 til 2004. Fra 1982 til 1986 var han arbeids- og sosial-minister, og fra 1986 til 1991 minister for offentlig administrasjon. I 2000 var han sosialistpartiet kandidat til statsministerposten. Almunia var direktør for forskningsprogrammet «Likhet og inntektsutjamning» ved «Fundación Argentaria» fra 1991 til 1994. I 2002 grunnla han og ble direktør for den progressive «Laboritorio de Alternativas». Han har skrevet flere bøker og utallige presseartikler. Han er gift og har to barn. Olli Rehn. Olli Ilmari Rehn (født 31. mars 1962 er en finsk politiker og er kommissær i Europakommisjonen med ansvar for økonomiske spørsmål og pengepolitikk. Bakgrunn. Rehn ble født i St. Michel i den østre delen av Finland og studerte økonomi, internasjonale forhold og journalistikk ved Macalester College i Saint Paul, Minnesota. Han tok en mastergrad i statsvitenskap ved Helsingfors universitet i 1989 og tok en PhD ved University of Oxford i 1996 over emnet «Korporatisme og industriell konkuransekraft i små europeiske stater». Olli Rehn begynte sitt politiske virke som byråd i Helsingfors i 1988. Han var visepresident i partiet Centern fra 1988 til 1994 og i 1991 ble han valgt til den finske riksdagen. Rehn ledet den finske delegasjonen til Europarådet og var spesialrådgiver for den finske statsministeren Esko Aho fra 1992 til 1993. Han forlot den finske riksdagen i 1995 for å bli representant i Europaparlamentet og var da visepresident for den liberale gruppen i Europaparlamentet. Har har også vært visepresident for Europabevegelsen i Finland. Fra 1998 til 2002 ledet han kabinettet under den første finske kommissæren, Erkki Liikanen. I 2002-2003 var han som professor ved institutt for statsvitenskap og europeiske studier ved Helsingfors universitet. Deretter arbeidet han som økonomisk rådgiver for Finlands statsminister, før han en kort periode var kommissær for næringsvirksomhet og informasjon i Europakommisjonen under Romano Prodi. Europakommisjonen. Rehn arbeidet i en kort periode under Romano Prodi i Europakommisjonen, han ble utnevnt til kommisjonær for IT og tok over 12. juli 2004 etter Erkki Liikanen som sluttet for å bli finsk sentralbanksjef og leder for Finlands Bank. Den finske regjeringen nominerte så Rehn for kommisjonen under José Manuel Barroso (2004–2010). Olli Rehns utnevnelse til kommisjonær for utvidelse ble mottatt med noe skuffelse i Finland, man hadde håpet at landets kandidat skulle få et ansvarsområde knyttet til økonomi. Arbeidet med utvidelse var sentralt for EU frem mot innlemmelse av 10 nye nasjoner 1. mai 204, men har siden fått noe mindre oppmerksomhet. Olli Rehn ledet prosessen med innlemmelse av Bulgaria og Romania i 2007, såvel som forhandlinger med Kroatia og Tyrkia, hvorav Tyrkias mulig fremtidige inntreden i EU er det mest betydelige og omdiskuterte. Fra 2010 har Rehn fått ansvar for økonomiske spørsmål og pengepolitikk. Fort Ronduit. Fort Ronduit er det nordligste av forsvarsverkene som hører til den nye hollandske vannlinjen. Det befinner seg nord for festning Naarden i Naarden kommune i den nederlandske provinsen Noord-Holland. Fortet er en del av festning Naarden, og hadde som hovedoppgave å kontrollere adgangen nord for festningen i retning av Muiderberg og Muiden. Idag (2008) er dets tilstand god og jordverkene stort sett intakte. Fort Ronduit er beskyttet ved lov ("Rijksmonument"). Besøkende har ingen tilgang, men fortet kan beskues fra landsiden. Eier er Dienst Domeinen. Fortet ble anlagt i perioden 1873–1875, på en av fort Naardens redutter som stammet fra 1747 og en retranchement fra 1786. De eldre verkene led under påvirkning av Zuiderzee og gikk tapt. Fort Ronduit ble bygget foran inundasjonsverkene og plassert slik at det kunne bestryke områdene som befant seg utenfor dikene nord for byen, og dermed forhindre fiendtlig fremrykning. Fortet er forbundet med festning Narden via en dekket vei og en kranbro over Keelgracht. Fortets deler. Fortet er mangekantet og omgitt av en vollgrav med kranbro over delen som heter Keelgracht, men det ble ikke beskyttet av inunderingsverk. Kranbroen er forøvrig en av få som fremdeles finnes i Nederland. Kranbroen. Dette er den best bevarte av tre broer av denne typen i Nederland, og Rijksgebouwendienst (RGD) anser den å være en viktig kulturarv. Kranbroens restaurering ble foretatt under ledelse av RGD. Brotypen ble tegnet av ingeniør Willem Conrad (1800–1869) for jernbanelinjen som ble bygget mellom Amsterdam og Rotterdam ca. 1840, og den er annerledes enn de andre i og med at den er en dreiebro. Delen som dreier mente folk lignet en veggmontert kran, derav navnet. Kranbroen ved fort Ronduit er bygget nesten utelukkende av støpejern, og veier i underkant av seks tonn. Tre år etter at fort Ronduit hadde blitt bygget ble broen sterkt skadet under en storm, og man byttet den skadde broen ut mot en kranbro. En slik bro var mindre følsom for angrep siden den ikke ble heist opp, men dreiet til siden. Den nye broen stod ferdig på høsten 1878. Dominic Cooper. Dominic Cooper (født 2. juni 1978 i Greenwich), er en engelsk skuespiller, som har arbeidet både innen teater, film og TV. Hans er mest kjent fra teater- og filmversjonene av "The History Boys", og for rollen som Sky i filmatiseringen av "Mamma Mia!" fra 2008. I tillegg til dette har han medvirket til flere hørespill på britisk radio. Han har også vært med i filmen The Duchess med b.l.a Keira Knightley. Filmen ble gitt ut september 2008 i England. László Kovács (politiker). László Kovács (født 3. juli 1939 i Budapest, Ungarn) er kommissær for toll og skatter i EU. László Kovács har en lang politisk karriere bak seg. Blant annet har han vært ungarsk utenriksminister i to perioder, Fra 1994 til 1998 og fra 2002 til 2004. Fra 1986 til 1989 var han stedfortredende utenriksminister. Han har vært leder for det ungarske sosialistpartiet, medlem av presidentskapet og parlamentet i Ungarn, og frem til 30. juni 2008 var han viseformann for Socialists International. Kovács ble i 2002 tildelt storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Han er gift og har en datter. Cause and Effect. "Cause and Effect" er Maria Menas fjerde studioalbum og ble utgitt september 2008. Charlie McCreevy. Charles McCreevy (født 30. september 1949 Sallins, Kildare) er en irsk kommissær for indre marked og tjenester, og er statsautorisert revisor fra University College Dublin. Han ble første gang valgt inn i det irske parlamentet i 1977. Fra 1992 har han hatt ulike ministerposter i regjeringer ledet av partiet Fianna Fáil. Fra 1992 til 1993 var han sosialminister, fra 1993 til 1994 handelsminister, og i perioden 1997 til 2004 finansminister. Han var medlem av EU-s finansråd (ECOFIN) fra 1997 til 2004, det siste året var han finansrådets president. Han er gift og har i alt syv barn (4 barn fra forrige ekteskap). Egyptisk kronologi. Egyptisk kronologi er et fagfelt innenfor egyptologien, hvor man arbeider med å tidfeste historiske hendelser såvel som regjeringstiden til ulike faraoer fra de forskjellige dynastiene i oldtidens Egypt. Det er generell enighet om tidfestingen av Ptolemeerdynastiet – her kan man endog ofte tidfeste de eksakte datoer for historiske hendelser. Usikkerheter med hensyn til tidfesting, begynner imidlertid å gjøre seg gjeldende i tiden før Aleksander den stores erobring av Egypt i året 332 f.Kr. Under senepoken og den forutgående tredje mellomepoke kan tidfestingene hos forskjellige egyptologer variere med noen få år. Differansene øker deretter til ti år eller mer under det nye rike og flere hundre år under det gamle rike og tidlig dynastisk tid. Egyptisk tidsregning. En av utfordringene til egyptologene, er at oldtidens egyptere ikke benyttet noen kjent fortløpende tidsregning som kan sammenlignes med kristen tidsregning eller islamsk kalender. Oldtidens Egypt benyttet heller ikke bare ét enkelt system for datering, men flere daterings-systemer. Forut for det 11. dynasti, ble årstallene for opptellingen av domestiserte dyr benyttet som referanser. Et årstall kunne derfor omtales som «året av den tredje opptelling under regjeringstiden til farao [...])» Fra det 11. dynasti, ble referansen endret til årstallet for faraoens innsettelse, og kunne omtales som «det tredje året i regjeringstiden til farao [...]». Disse tidsangivelsene er likevel ikke så presise som man ved første øyekast kunne tro. Dersom en farao ble innsatt i slutten av et år som hadde tre tilleggsdager, i henhold til den egyptiske kalender, kunne i teorien disse 3 dagene defineres som hans første «regjeringsår». Dersom faraoen deretter gikk av 3 dager i det nye året, ville disse 6 dagene i utgjøre «to regjeringsår». Under det 18. dynasti ble tidsregningen endret, ved at man definerte dagen for faraoens overtagelse av tronen som begynnelsen på det «første året» av hans eller hennes regjeringstid – uavhengig av den egyptiske kalender. Under det 26. dynasti, som innledet senepoken, ble den gamle ordningen med å knytte «regjeringsåret» til kalenderen gjeninnført. Medregenter. En annen kilde til usikkerhet er ordningen med medregenter. Det var ikke uvanlig at regjeringstiden til to faraoer overlappet hverandre. Selv om vi altså skulle vite nøyaktig hvor lenge en farao og hans umiddelbare etterfølger regjerte, vet vi ikke nødvendigvis hvor lenge de regjerte til sammen. Kjempesjansen. "Kjempesjansen" var en norsk talentkonkurranse og underholdningsserie for fjernsyn som ble sendt på NRK1 to ganger, først i 2003 og igjen i 2006. Programleder var Dan Børge Akerø. Programmene i serien presenterte unge talenter, hovedsakelig innen feltene musikk og dans. Seerne gav artistene stemmer eller poeng via telefon, i tillegg til at en fagjury bedømte opptredenene. De beste, de med flest telefonstemmer, ble sendt videre til en av de to semifinalene og eventuelt videre derfra til finalen og kampen om en pengepremie. I 2003 var det Rein Alexander som vant Kjempesjansen, mens Alexander Rybak (som i mai 2009 vant for Norge i Eurovision Song Contest 2009) ble kåret som vinner av Kjempesjansen i 2006. Vladimír Špidla. Vladimír Špidla (født 21. april 1951 i Praha) er en Tsjekkisk sosialdemokratisk politiker. Han var statsminister i Tsjekkia mellom juli 2002 og juni 2004 og ble etter dette utnevnt til EUs kommissær for arbeid og sosiale saker. Harald Jensen. Harald Jensen (født 18. desember 1966 i Asker) er en norsk sportsskytter som konkurrerer i øvelsen skeet. Han ble europamester så tidlig som i 1993, senere har han tatt både sølv og bronse i EM individuelt, samt at han har tatt hele tre EM for lag. Jensen ble både verdensmester og europamester i 2002. Under Sommer-OL 2004 i Athen ble han nummer 6 og under Sommer-OL 2008 i Beijing ble han nummer 12. I verdenscupen har Jensen fire gull, tre sølv samt tre bronse. I august 2008 vant han NM-sølv i skeet, bare slått av sølvvinneren i Sommer-OL 2008 i Beijing, Tore Brovold. Jón Páll Sigmarsson. Jón Páll Sigmarsson (født 28. april 1960, død 16. januar 1993) var en strongman, styrkeløfter, kroppsbygger og vektløfter fra Island, som vant Verdens sterkeste mann tevlingen fire ganger (1984, 1986, 1988 og 1990). I 1984, ble Sigmarsson islandsk mester i kroppsbygging i +90 kg klassen. Han holdt den skandinaviske junior-rekorden i markløft fra 1982 til 2003, da rekorden ble slått av islendingen Benedikt Magnússon. Han hadde et kjent uttrykk: «det er ikke verdt å leve dersom du ikke kan ta markløft». Det brutalt ironiske med dette utsagnet, er at han falt død om som 32-åring mens han trente markløft. Det er blitt hevdet at det i hans familie var vanlig med hjerteproblemer. To andre utsagn han var kjent for: «Jeg er ingen Eskimo, jeg er en Viking!», og: «det er ikke noe problem for Jón Páll». Eksterne lenker. Jon Pall Sigmarsson Jon Pall Sigmarsson Dressed to Kill. "Dressed to Kill" er det tredje studioalbumet fra hardrock gruppa Kiss. Det er produsert av presidenten i Casablanca Records, Neil Bogart, og utgitt i 1975. Albumet ble innspilt i Electric Lady Studios, New York. Albumet oppnådde gullplate 28. februar 1977, da det hadde blitt solgt over 500 000 eksemplarer. Det ble utgitt i ny og remasteret utgave i 1997, sammen med de fleste andre av Kiss sine tidligere album. Sporene «C'mon And Love Me» og «Rock and Roll All Nite» ble utgitt som singler. Ingen av dem klarte å stige høyt på listene før «Rock and Roll All Nite» ble utgitt som konsertopptak på det doble konsertalbumet Alive!. Sofia Jannok. Sofia Jannok (født 15. september 1982 er en svensk-samisk artist, sangerinne og radioprogramleder. Hun synger vanligvis på samisk og joiker. Jimmy Fallon. James Thomas «Jimmy» Fallon Jr. (født 19. september 1974 i Brooklyn i New York City i New York) er en amerikansk skuespiller, komiker, musiker, imitator og talkshow-vert. Fallon er best kjent for sitt arbeid i "Saturday Night Live". Han tok over "Late Night" etter Conan O'Brien som tok steget opp til "The Tonight Show". Late Night with Jimmy Fallon hadde premiere 2. mars 2009 med Robert DeNiro, Justin Timberlake og Van Morrison som gjester. The Roots er Fallons husband. I juni 2003 fikk han prøve seg som gjesteprogramleder i 1 episode av Late Show with David Letterman. Fallon sammen med sin søster Gloria Fallon skrevet boka '. Quetta. Quetta er en by i provinsen Balutsjistan i Pakistan. Byen ligger 1675 moh. og har ca. 653 000 innbyggere. Byen strategisk plassert i forhold til Afghanistan. Den afghanske motstandsbevegelsen har brukt byen som en base. Byens næringsliv omfatter blant annet tekstilindustri, næringsmidler og handel. Det bor omkring 500.000 Hazaraere som flyktet fra Afghanistan til Britisk India, og som nå bor i Quetta. Bill Kazmaier. Bill Kazmaier (født 30. desember 1953 i Burlington, Wisconsin) er en tidligere styrkeløfter og strongman fra USA. Kazmaier spilte amerikansk fotball på universitetet fra 1973-1974, da han kuttet ut skolen for å satse fullt på styrkeløft. I 1979, vant han det amerikanske mesterskapet (IPF) i styrkeløft. Det samme gjorde han i 1983. I 1981, ble Kazmaier den andre i verden til å ha klart over 300 kg i benkpress i konkurranse. Den første var Jim Williams, som klarte 306.5 kg i 1972. Kazmaier satte i 1981 verdensrekord sammenlagt i +125 kg klassen med totalvekten 1,100 kg (2,425 lb), rekord inntil Brian Siders løftet 1102,5 kg i 2004. Kazmaier vant Verdens sterkeste mann tre ganger (1980, 1981 og 1982). Etter disse seirene, ble han "ikke invitert" til å delta flere ganger før i 1988, hvor han endte som nummer to bak Jón Páll Sigmarsson. I 1989 endte han på fjerdeplass. De siste årene, har han vært kommentator på ESPN under WSM-sendingene. Football Manager 2009. Football Manager 2009 er navnet på 2009-utgaven av Football Manager-serien til Sports Interactive. Spillet er den 5. versjonen av spillserien (14. om man teller med Championship manager), utgitt i samarbeid med SEGA. Sigames har sagt at spillet er det mest revolusjonerende i serien. Nyheter og informasjon. Noen nye ting har blitt lagt til i 2009, deriblant; Systemkrav. Nvidia FX 5900 Ultra, ATI Radeon 9800, Intel 82915G/82910GL eller bedre. FM 2009 kan bare spilles på Intel Mac inntil videre. Nvidia Geforce 7300 / ATI X1600 Radeon Dominique Manotti. Dominique Manotti (født 1942 i Paris, Frankrike) er en fransk forfatter. Manotti er spesialist i det det 19. århundres økonomiske historie, og har undervist blant annet ved Centre Expérimental de Vincennes og Université de Paris VIII Saint Denis. Etter eget utsagn tilnærmer hun seg skriving av kriminallitteratur på samme måten som historisk forskning. Hennes romaner handler om økonomiske forbrytelser, både i strafferettslig og politisk forståelse. I 2008 ble hun belønnet med britiske Crime Writers Associations pris The International Duncan Lawrie Dagger for årets beste kriminalroman skrevet av en ikke-engelsktalende forfatter, for boken "Lorraine Connection". Mest offensive rytter (Tour de France). Tittelen Mest offensive rytter er en pris i Tour de France. Den hyller ryttere som følger ånden til sykkelrittet, og setter farge på rittet ved å gå i brudd og skape spenning i feltet. En rytter blir kåret som den mest offensiv etter hver etappe, unntatt på tempoetapper. Vanligvis er det den rytteren som har ligget lengst i brudd som får prisen. Det kåres også en mest offensiv rytter i sammendraget, alle etappene sammenlagt. I likhet med de andre konkurransene i rittet som sammenlagtkonkurransen og poengkonkurransen, må rytteren fullføre rittet for å bli kåret til rittets mest offensive rytter. Vinneren blir kåret av en jury. I 1959 ble Gérard Saint den første som ble kåret til rittets mest offensive rytter, men tittelen ble ikke delt ut årlig før 1980. Det deles ikke ut en trøye i konkurransen, men vinneren etter hver etappe får sykle neste etappe med rødt startnummer med hvit skrift på trøyen, istedet for det vanlige hvite med svart skrift. Vinneren blir hyllet på podiet etter hver etappe i likhet med etappevinneren og de ulike trøyeholderne, og sammenlagtvinneren får stå på podiet på Champs-Élysées i Paris. Resveratrol. Resveratrol (C14H12O3) er et naturlig forekommende stoff. Det blir laget i planter for bekjempelse av infeksjoner, skader, stress samt UV-stråling. Resveratrol eksisterer i druevin, andre vintyper, i røtter, frø samt stengel. I drueskinn finnes den høyeste konsentrasjonen. En har påvist at resveratrol er i besittelse av en antikoagulerende effekt. Den hindrer at blodklumper blir dannet i årene. Det blir antatt at blodklumper som blokkerer årene er årsak til hjerteinfarkt og slag. Ifølge forskning har resveratrol krefthemmende egenskaper. Omfanget av hjertesykdommer og kreft blant befolkningen som nyter større mengder rødvin er dramatisk mye mindre enn de som ikke inntar rødvin, trass i et fettholdig kosthold. Det har også blitt påvist at resveratrol fremmer at dendritter blir dannet i hjernen. Boeing Phantom Works. Phantom Works er navnet på den største forskningsavdelingen hos den amerikanske flyprodusenten Boeing. Den ble opprinnelig startet av McDonnell Douglas, men ble en del av Boeing etter at disse selskapene ble slått sammen i 1997. Avdelingen fokuserte hovedsakelig på forskning innenfor områder relatert til det militære, som eksempelvis ny våpenteknologi og nye fly. Etter sammenslåingen ble dette utvidet til også å dekke andre områder relevante for den sivile flyproduksjonen til Boeing samt behovet for romteknologi. Phantom Works er idag organisert i grupper som driver med det som kalles "advanced systems" og "advanced technology". Den første gruppen fokuserer på spesifikke forretningsområder og utvikler nye konsepter og prosjekter for Boeing. Den andre gruppen fokuserer i større grad på teknologi som kan benyttes innfor eksisterende produksjon, som eksempelvis for å kutte kostnader, utnytte nye og bedre materialer og liknende innenfor hele konsernet. Prosjekter. Boeing X-32 Joint Strike Fighter Bjarne Østerud. Bjarne Østerud (født 23. juli 1940 i Eidsvoll) er en norsk professor og biokjemiker. Han er biokjemiker med doktorgrad i mekanismene for blodlevring. Østerud er dessuten professor ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø. Som liten ble han medisinsk feilbehandlet, noe som førte til et ødelagt immunsystem i huden. Østerud ble i 2006 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt mangeårige forsker- og undervisningsarbeid. Han har patent på kosttilskuddet OliVita sammen med Edel O. Elvevoll. Ted van der Parre. Ted van der Parre (født 21. september 1955 i Amsterdam, Nederland) er en tidligere strongman fra Nederland, som vant Verdens sterkeste mann (WSM) i 1992. Med sine 213 cm i høyden, er han den høyeste deltakeren noensinne i WSM. Han hadde en konkurransevekt på om lag 159 kg, altså en BMI på 35, uvanlig lavt for en deltaker i WSM. Parre har også tre seirer i Nederlands sterkeste mann (1991, 1992 og 1994). Randy Pausch. Randolph Frederick Pausch (født 23. oktober 1960, død 25. juli 2008) var en amerikansk professor i informatikk, menneske–maskin-interaksjon og design ved Carnegie Mellon University i Pittsburgh i Pennsylvania i USA. Han var også forfatter og utga bestselgeren "The Last Lecture" ("Livet skal leves" på norsk, ISBN 9788203236587) som var basert på en tale som ble holdt 18. september 2007 på Carnegie Mellon University. Boken har solgt over 3 millioner eksemplarer i USA, og er oversatt til over 30 språk. BBC Sessions (Loudon Wainwright III). "BBC Sessions" er et konsert- og samlealbum fra den amerikanske sangeren og låtskriveren Loudon Wainwright III, utgitt i november 1998. Albumet består av konsertopptak gjort opprinnelig for diverse BBC-radioprogrammer mellom 1971 og 1993. Bakgrunn. Albumet er upolert, med Wainwrights typiske vittige, satiriske og ikke minst melankolske tekster, alene på scenen med en kassegitar og tidvis med et piano. Samtlige 21 sanger er skrevet av ham selv og sunget i hans lett nasale tone. "BBC Sessions" er et utvalg satt sammen av sangeren og låtskriveren selv. Hver sang er bruddstykker fra livet og spenner fra dagligdagse emner som søndager, skole, forholdet til barna, og være helt nede. Wainwright har bare hatt én såkalt kommersiell hit, og det var med «Dead Skunk», som ikke med i denne samlingen. De sangene som er med formidler rå følelser og fortellinger som besøker de fleste aspekter av livet selv i det som journalisten Adam Sweeting har karakterisert som «sanger som beveger seg dristig på tåspissene i grenselandet mellom slapstick og tragedie, og beviser på nytt og igjen at ingenting er mer seriøst enn komedie». Blant de kanskje opplagte høydepunktene er «Hard Day on the Planet», «A Father and a Son» og «The Swimming Song», foruten medleyen med «I Know I'm Unhappy/Suicide Song/Glenville Reel». Albumet vil fungere som god introduksjon til Wainwrights karakteristiske sanger for de som ikke kjenner ham, og som en retrospektiv gjennomgang av hans beste sanger for de som allerede kjenner ham. Meta Wolff. Meta Wolff (født 13. august 1902, død 6. november 1941 i Berlin) var en tysk teaterskuespillerinne. Meta Wolff arbeidet fra sesongen 1929/1930 ved teateret i Halberstadt. 10. april 1930 ble hun gift med sin kollega Joachim Gottschalk, som på 1930-tallet ble en kjent filmskuespiller. I februar 1933, rett etter Hitlers maktovertagelse, ble sønnen Michael født. Etter at de nye nazistiske myndighetene ble kjent med at Meta Gottschalk var jøde, fikk Joachim Gottschalk valget mellom å skille seg fra henne eller bli sendt til fronten. Ettersom han nektet å skille seg fra henne fikk han yrkesforbud. Høsten 1941 kom meldingen om at Meta Wolff og sønnen ville bli deportert til ghettoen i Theresienstadt. Joachim Gottschalks søknad om å bli deportert sammen med sin kone og sønn ble avvist. Da de ikke så noen utvei begikk familien selvmord sammen. Meta og Joachim Gottschalks skjebne inspirerte filmen "Ehe im Schatten" (1947) og John O’Keefes skuespill "Times Like These" (2002). I filmen "Ehe im Schatten" er figuren «Elisabeth» basert på Meta Gottschalk og den ble tolket av Ilse Steppat. Familien Gottschalk er begravet på Südwestkirchhof Stahnsdorf i Stahnsdorf ved Berlin, og fikk status som æresgrav i 1999. Cecilia Samartin. Cecilia Samartin (født 1961 i Havana, Cuba) er en cubansk-amerikansk forfatter og psykolog, bosatt i San Gabriel, California, med sin britisk-fødte ektemann. Hun studerte psykologi ved UCLA samt ekteskap- og familieterapi ved Santa Clara University. Samartin har i flere år arbeidet med mennesker som kommer som innvandrere til USA fra land i Latin-Amerika. Romanen "Señor Peregrino" ("Tarnished Beauty" på engelsk) ble svært populær da den kom ut på norsk i 2006. Hennes debutroman, "Drømmehjerte", som først utkom i Nederland og Tyskland i 2004, kom i norsk utgave i 2008. Opprinnelig hadde den tittelen "Ghost Heart" på engelsk, men fikk senere tittelen "Broken Paradise". Samartin sin tredje roman "Salvadoreña" ("Vigil" på engelsk) ble utgitt i 2009. Bøkene til Samartin utgis på norsk av Juritzen Forlag. Samartin har også blitt oversatt til nederlandsk, tysk, spansk og portugisisk. Gary Taylor. Gary Taylor (født 14. oktober 1961) er en tidligere strongman fra Wales, som vant Verdens sterkeste mann-tittelen (WSM) i 1993. Karrieren hans fikk en brå slutt i 1997 da han fikk en alvorlig skade i leggen under en konkurranse i Nederland. Taylor har bakgrunn fra vektløfting, styrkeløft og kroppsbygging. Med sine 183 cm og 134 kg, hadde han en BMI på om lag 40. Under OL i 1984, tok han sølvmedalje i rykk i 110 kg klassen. Centro Televisivo Vaticano. Centro Televisivo Vaticano (CTV) er Vatikanets fjernsynssenter. Det ble opprettet i 1983. Dets formål er å bidra til universell forkynnelse av evangaliet, gjennom å tilgjengeliggjøre fjernsynsbilder av Pavens og Den Hellige Stols virke, deriblant messer og generalaudienser. CTV lager også dokumentarfilmer med jevne mellomrom. Federico Lombardi har vært direktør for CTV siden juli 2001. Han etterfulgte Ugo Moretto, som hadde vært direktør siden 1997. Molotov brødboks. En finsk soldat ved siden av en uåpnet RRAB-3 klasebombe, kjent som "Molotov brødboks". Molotov brødboks (på finsk Molotovin leipäkori) er det finske navnet for det sovjetiske klasevåpenet RRAB-3, som bestod av en sylinder som var 2,25 meter lang og 0,9 meter i diameter og inneholdt en blanding av høyeksplosive bomber og brannbomber. Den ble brukt til å bombe de finske byene under vinterkrigen. Claudia Stef. Claudia Stef, født "Claudia Iovan" (Craiova (Romania) 25. februar 1978) er en rumensk kappgjenger. Iovan tok i 1996 en tredjeplass på 5 km i VM for juniorer, og i 1997 ble hun europamester for juniorer på samme distanse. Under EM i 1998 ga tiden 44.10 henne en tolvte plass på 10 km. Hun vant samme distanse under Universiaden i 1999. I verdensmesterskapet i Sevilla i 1999, fikk hun ellevte plass på 20 km. 30. januar 1999 satte hun ny verdensrekord på 3 km innendørs med tiden 11.40,33. Rekorden stod i fire år inntil Gillian O'Sullivan fra Irland slo den med tiden 11:35,34 i 2003. O'Sullivans rekord ble ikke offisielt godkjent. Claudia Iovan testet positivt på nandrolon 20. mai 2000 og ble utestengt fra kappgang i to år. Under EM i 2002 kom Claudia Iovan på femteplass på 20 km med tiden 1:29.57, og under VM i 2003 i Paris ble hun igjen nummer fem. Under dette mesterskapet satte hun en personlig rekord med tiden 1:29.09. To år senere, under VM i Helsingfors i 2005 endte hun på åttende plass med 1:30.07. Under EM i Göteborg i 2006 ga tiden 1:29,27 henne en femte plass. Claudia Poll. Claudia María Poll Ahrens (født 21. desember 1972 i Managua, Nicaragua) er en tidligere svømmer som representerte Costa Rica. Karriere. Poll ble født i Managua, Nicaragua. Etter jordskjelvet i Managua i 1972, og stadig økende politiske gnisninger i landet, bestemte foreldrene seg for å flytte til Costa Rica. Poll fikk costaricansk statsborgerskap i 1993. Hun begynte med svømming i 1979 og ble raskt en av de beste svømmerene i Sentral-Amerika, med mange regionale titler. Under OL i 1996 i Atlanta, tok hun gullmedalje på 200 meter fri, den første gullmedaljen til Costa Rica i Sommer-OL noensinne. Det var en stor overraskelse at hun slo favoritten Franziska Van Almsick. I 1997 ble hun av "Swimming World Magazine" kåret til årets kvinnelige svømmer. I OL i 2000 i Sydney tok hun to bronsemedaljer. Annet. Claudia Poll ble utnevnt til «æresborger» av Costa Rica i 1996, en kåring utført av kongressen i landet. Hun var den første kvinne fra Latin-Amerika til å vinne OL-gull i svømming, og ble i 1999 kåret til århundrets utøver i Costa Rica. Doping. I 2002 ble hun utestengt i to år etter en positiv dopingtest på nandrolon. Olav Halvorsson Juve. Olav Halvorsson Juve (født 1753, død 1840) var en norsk gårdsbruker. Hann hadde klengenavnet «Juvekongen» på grunn av at han eide 5 gårder i Øyfjell i Telemark. Olav var en veldig god gårdbruker og vant en rekke priser for markoppbrytning og jorddyrking. Han leide også inn håndverkere til å pynte på Juvestoga, denne stoga står nå på Eidsborg borgetun. Juvekongen var gift med Birgit Jacobsdotter og med henne fikk han tre døtre; henholdsvis Store-Bergit (oppkalt etter sin mormor), Vesle-Bergit (etter sin farmor) og Sjavils-Bergit. Den yngste fikk sitt navn fra tjenestefolket og ville de kalle henne Bergit. Olav og Birgit fikk 17 barnebarn eller oldebarn som også het Bergit. Gillian O'Sullivan. Gillian O'Sullivan (født 21. august 1976 i Killarney (Éire)) er en tidligere kappgjenger fra Irland. Hennes største prestasjon fant sted under VM i 2003 i Paris der hun tok sølv på 20 km kappgang med tiden 1:27.34, kun slått av russiske Jelena Nikolajeva (1:26.52). O'Sullivan startet på 20 km for Irland under OL i 2000, dette ga henne en tiende plass med tiden 1:33.10. To år senere klatret hun opp til en fjerdeplass under EM i München, og i 2003 oppnådde hun karrierens fremste plassering med en annenplass under VM. Hun var også påmeldt til OL i 2004 i Aten, men en skade gjorde at hun måtte melde avbud. Den skaden innledet en lang periode der hun slet med skader, og i april 2007 la hun opp. Hun arbeider nå som personlig trener og foreleser også om helse og motivasjon. Rocketdyne. Rocketdyne er et amerikansk selskap som produserer rakettmotorer. Offisielt heter selskapet Pratt & Whitney Rocketdyne, Inc., og det er et heleid datterselskap av United Technologies Corporation med hovedkvarter i Canoga Park, California. I tillegg har de avdelinger i West Palm Beach, Florida, Huntsville, Alabama, Kennedy Space Center i Florida og Stennis Space Center i Mississippi. Historie. Selskapet ble opprinnelig dannet av North American Aviation (NAA) i 1955; i 1967 ble NAA og Rocketdyne slått sammen med The Rockwell Corporation for å danne selskapet North American Rockwell som senere ble Rockwell International. I Desember 1996 ble alle underavdelingene av Rockwell International relatert til flyindustrien kjøpt opp av Boeing, og i februar 2005 inngikk Boeing en avtale om å selge avdelingen som tidligere het Rocketdyne til Pratt & Whitney. Salget ble gjennomført 2. august 2005. Rocketdyne ble dannet som en underavdeling av North-American Aviation i perioden rett etter den andre verdenskrig for å studere den tyske V-2 raketten, slik at de kunne lære nok til å produsere egne eksemplarer, og etterhvert forbedre teknologien ytterligere. Rocketdyne brukte også det samme motorkonseptet og mye av den samme teknologien når de konstruerte en en større motor for Navaho missilet. Dette arbeidet ble ly av andre verdenskrig sett på som uviktig og fikk lite økonomisk støtte, da mange mente at verden ville bli fredeligere, ettersom USA og Sovjet vært allierte i kampen mot Tyskland. Når koreakrigen startet i 1950, ble prioriteringene endret drastisk. Navaho-prosjektet ble kansellert til fordel for Redstone-missilet, som i essens var en forstørret V-2. Da den opprinnelige motoren til Redstone viste seg å være svært upålitelig, konstruerte Rocketdyne motoren A-5 som erstatning. Når det ble startet produksjon av Redstone-missilet med A-5-motoren, ble Rocketdyne skilt ut som et eget datterselskap fra NAA. Det neste store prosjektet var også det første som ble designet fra bunnen av og opp. Motoren S-3D ble egentlig utviklet parallelt med A-serien med rakettmotorer, herunder også A-5, men i motsetning til denne serien var ikke S-3D basert på et preeksisterende design. S-3D ble konstruert for Jupiter-missilet (basert på Redstone), og ble senere også tatt i bruk på Thor missilet som ble brukt for å skyte opp satellitter helt inntil midten av sekstitallet, og senere videreutviklet til Delta, som fremdeles er i bruk (men med en oppgradert motor). De produserte også motorene for Atlas-prosjektet, som på første halvdel av sekstitallet ble brukt for å sende USAs første astronauter opp i rommet. På denne tiden ble selskapet også en viktig samarbeidspartner for NASA, og utviklet og produserte størsteparten av motorene for Saturn, og ville også produsert motorene til den gigantiske Novaraketten dersom denne hadde blitt noe av. H-1 motoren ble brukt på førstetrinnet på Saturn I, som i praksis besto av en kluster med 8 Jupiterraketter. F-1 motoren ble brukt på S-IC-trinnet på Saturn V, mens fem J-2 motorer ble brukt på andretrinnet S-II og en J-2 motor ble brukt på tredjetrinnet S-IVB. Denne raketten ble brukt blant annet i Apolloprogrammet, som tok mennesket til månen for første gang. Innen 1965 hadde Rocketdyne bygd størsteparten av alle amerikanske rakettmotorer, og antall ansatte hadde vokst til to 65,000 blant annet som en følge av at NASA skulle sende raketter til månen. Det ble antatt at selskapet ville fortsette å vokse i på syttitallet også, spesielt etter at selskapet fikk kontrakten for å levere hovedmotorene til romferja. Men mot slutten av sekstitallet minsket antallet kontrakter fra det militære, og selskapet måtte si opp et større antall ansatte for å klare seg. North American Aviation var på denne tiden også i hovedssak knyttet opp til romfart, og var i stor grad knyttet opp til romferja. For å styrke selskapet ble det derfor slått sammen med The Rockwell Corporation i 1966 for å danne North American Rockwell, som senere ble omdøpt Rockwell International med Rocketdyne som en sentral underavdeling. Oppsigelser og minskende marked fortsatte på åtti- og nittitallet, og det økonomiske klimaet førte til at Rockwell International kvittet seg med flere av underavdelingene. Den første avdelingen som forsvant var innenfor generell flyvirksomhet i 1980, etterfulgt i 1983 av avdelingen som produserte forretningsflyene Sabreliner. Resten av det tidligere North American Aviation, inkludert Rocketdyne ble solgt til Boeing i 1996. Rocketdyne var en del av Boeing Integrated Defense Systems frem til avdelingen ble solgt til Pratt & Whitney den 2. august, 2005. Kolsåstoppen naturreservat. Kolsåstoppen naturreservat er et naturreservat på Kolsås i Bærum. Geologi. I tidligpermtiden sprakk jordskorpa opp og lava strømmet ut over området. Krokskogen-Kolsås-Nittedal lavaprovins ble dannet i riftstadie seks. Dette utgjorde slutten på riftstadiet som startet i sør og endte lengst mot nord. Den innledende riftingen kulminerte med strømmer av rombeporfyrlava som dekket to tredjedeler av Oslofeltet. Lavastrømmene nådde Kolsås-området fra nord. På bildet ser en enden på to av disse, og en kan tenke seg at de kom så langt nord som fra Lillehammer-området. Mesteparten av lavaen er erodert bort, selv om lavaen er relativt hard og erosjonsbestandig og dermed står opp og danner åser i terrenget. 19. etappe i Tour de France 2008. 19. etappe i Tour de France 2008 ble kjørt fredag 25. juli og var en 165,5 km lang etappe som gikk fra Roanne til Montluçon. 1. stigning (La Croix-du-Sud). 3. kategori stigning etter 17,5 km 2. stigning (Côte de la Croix-Rouge). 4. kategori stigning etter 42 km Ekstern lenke. 19 Nordbybråten transittmottak. Nordbybråten transittmottak er et asylmottak i Våler i Østfold, omkring 15 km fra Moss. Mottaket drives av Flyktningestiftelsen og har kontrakt med Utlendingsdirektoratet (UDI) om midlertidig innlosjering av asylsøkere. Den 24. juli 2008 ble beboerne på Nordbybråten angrepet av 40–50 menn bevæpnet med balltre, macheter og jernrør. 23 personer ble sendt til sykehus med skader, blant dem kvinner og et barn på 11 år. STCC. Swedish Touring Car Championship (STCC) er et svensk mesterskap for standardbilracing. Serien har vært arrangert siden 1996 inspirert av britiske BTCC og interessen denne serien hadde blant svenske TV-seere. Serien ble grunnlagt av Per-Gunnar «Peggen» Andersson. Svensk mesterskap for standardbiler hadde eksistert i en årrekke, men i 1996 ble dette mesterskapet altså profesjonalisert for å gi bedre inntjeningsmuligheter og større medieinteresse om mesterskapet. De første årene deltok få "Super Touring"-biler, men dette tok seg kraftig opp etterhvert. Frem til 2006 ble det kjørt to serierunder pr. løpshelg slik som i BTCC, men deretter begynte man å kjøre som i DTM-serien: lengre løp med depotstopp. Flere andre bilsportserier følger STCC-kalenderen og kjører sine løp parallelt med denne serien. Det har flere ganger vært avholdt STCC-løp på norske baner, blant annet har Arctic Circle Raceway ved Storforshei i Nordland og Vålerbanen på Braskereidfoss i Hedmark vært brukt flere ganger. Khristos Polikhroniou. Khristos Polikhroniou (gresk: Χρήστος Πολυχρονίου; født 31. mars 1972 i Athen) er en gresk sleggekaster. Han har en personlig rekord på 80.08 meter, fra Athen i april 2002. Dette kastet rangerer han som Hellas' nest beste sleggekaster, kun bak Alexandros Papadimitriou. Han ble utestengt av IAAF fra mai 2005 til mai 2007 pga. brudd på dopingbestemmelsene. Chris Froome. Chris Froome (født 20. mai 1985 i Nairobi) er en profesjonell britisk syklist. Han sykler for UCI WorldTourlaget Team Sky, som han kom til etter to år i Team Barloworld. Froome er født i Kenya, men flyttet med sin familie til Sør-Afrika som tenåring. I 2008 byttet han til britisk statsborgerskap. 2008. Froome gjorde seg spesielt bemerket for første gang i Tour de France 2008 da han klarte seg overraskende bra i Alpene sammen med lagkameraten John-Lee Augustyn. Da for laget Barloworld. Dette var første gangen han kjørte en Grand Tour. 2009. I 2009 bemerket ikke Froome seg spesielt i noe ritt, men han syklet Giro d'Italia hvor han til slutt endte på en 36. plass sammenlagt. 2010. Før 2010-sesongen ble det klart at Team Barloworld skulle legges ned etter som de ikke hadde funnet noen ny hovedsponsor til laget. Som mange av sine lagkamerater fikk Froome kontrakt med det nydannede britiske laget Team Sky. 2011. I 2011 fikk Froom sitt store gjennombrudd i Vuelta a España 2011. Der overrasket han de aller fleste med å bli nr. 2 sammenlagt, 13 sekunder bak vinneren Juan José Cobo. Han slo lagkameraten Bradley Wiggins som var Team Sky sin kaptein i utgangspunktet. Dette var første britiske pallplassen på mange år i en av Grand Tourene. 2012. I Tour de France 2012 vant han den 7. etappen. Han ble nummer to sammenlagt, kun slått av lagkameraten Bradley Wiggins. Craig Ferguson. Craig Ferguson (født 17. mai 1962 i Glasgow i Skottland) er en skotsk-amerikansk talkshow-vert, tekstforfatter, imitator, forfatter, skuespiller og komiker. Han er for tiden programleder for Late Late Show with Craig Ferguson som går på CBS etter Late Show with David Letterman. Ferguson spilte trommer i punkbandet The Bastards from Hell, senere kjent under navnet Dreamboys. Bandet spilte regelmessig i Glasgow fra 1980 til 1982. Han startet sin karriere som komiker i Storbritannia under scenenavnet Bing Hitler. Fra 1996 til 2003 spilte han kontorsjef Nigel Wick i komiserien The Drew Carey Show. I 2005 tok han over Late Late Show etter Craig Kilborn. Peter Lassally stod for valget av ny vert. Lassally mente han så igjen mye av det samme han så i David Letterman og Johnny Carson på samme stadiet i karrieren. Linsevikke. Linsevikke ("Vicia ervilia") er en oldtidsbelgplante fra middelhavsregionen. På engelsk kalles den for "bitter vetch", arabisk "kersannah", spansk "yero", gresk "rovi", og tyrkisk "burcak". Næringsverdien fra linsevikke har garantert fortsatt kultivering i Marokko, Spania og Tyrkia. Planten er enkel å kultivere og høste, og kan bli dyrket på svært grunn, alkalisk jord. Det er restriksjoner i innførsel av linsevikke til Norge. Avlingen er utmerket til å fø sauer og krøtter med, og har blitt verdsatt av bønder i Europa siden jordbrukets begynnelse til å forbedre ernæringsverdien av råvarer. Ville stammer av linsevikke er begrenset til områder som omfatter Anatolia og nordlige Irak med en utvidelse sørover langs fjellene i Libanon. Spor av de tidligste domestiserte tilfeller har blitt avdekket fra flere arkeologiske funnsteder i Tyrkia som er tidfestet med ubekreftet karbondatering til 7. og 6. årtusen f.Kr. Gregers. Gregers er en skandinavisk form av det greske mannsnavnet "Grigórios" (Γρηγόριος) som er dannet av "gregoros", «vaktsom». "Greger" er en nyere skandinavisk form av Gregers. Gres er muligens en eldre form, brukt mer på 1600-tallet, men også som kortform av Gregers. Kjente personer som heter Gregers. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kronobergshäktet. Kronobergshäktet er et arresthus på Kungsholmen i Stockholm, i nærheten av Kronobergsparken. Arresthuset har en kapasitet på 321 innsatte. Alle de innsatte er frihetsberøvet etter rettslig beslutning og holdes i forvaring med status som mistenkt mens det aktuelle lovbruddet er under etterforskning. I henhold til uskyldspresumsjonen regnes de innsatte som uskyldige og holdes derfor ikke i fengsler sammen med straffedømte. Kronobergshäktet drives av Kriminalvården og er det største av Sveriges 31 arresthus og syv arrestfilialer. Persistent Uniform Resource Locator. PURL (Persistent Uniform Resource Locators) er en tilnærming til URN som er utviklet av Online Computer Library Center (OCLC). Problemet PURL adresserer er at de URLer som brukes i nettbaserte dokumenter ikke er stabile eller varige. Det er ikke uvanlig at URLer forandrer seg. F.eks når en bedrift bytter publiseringsløsning, så har gjerne den nye publiseringsløsningen en annen måte å bygge opp URLer på enn den gamle hadde, eller at dokumentet flyttes til et annet domene/annen plass i filsystemet etc. PURL er et forsøk på en løsning på dette problemet, ved å introdusere en virtuell URL, som fungerer som et mellomledd før den faktiske URLen. Arabitol. Arabitol eller arabinitol er en sukkeralkohol. Det kan bli framstilt av enten arabinose eller lyxose. Erytritol. Erytritol er en sukkeralkohol (polyol) som forekommer naturlig i noen frukter og fermenterte matvarer. Den har ca 70% av sukkerets søtsmak, påvirker ikke blodsukkernivået og inneholder 0 kcal per gram. Erytritol fremstilles gjennom fermentering av glukose. Erytritol markedsføres i Norge under navnet Sukrin. Det brukes som bordsøtningsmiddel og i næringsmiddelindustrien. Khristos Patsatzoglou. Khristos Patsatzoglou (gresk: Χρήστος Πατσατζόγλου; født 19. mars 1979) er en gresk fotballspiller som spiller for PAS Giannina FC. Han er Romani av opprinnelse, og spiller som oftest høyre back og sentral midtbane. Patsatzoglou er blant supporterenes aller største helter pågrunn av sin viljestyrke. Spillerkarriere. Han startet karrieren i den lokale klubben Agia Eleousa og fikk en plass på det greske U17-landslaget. Hans talent ble lagt merke til, og talent-bedriften Skoda Xanthi hentet ham til klubben i 1996. Der spilte han i de kommende fire sesongene, før turen gikk til favorittklubben Olympiakos i 2000. Patsatzoglou var en spiller som kunne spille i alle defensive posisjoner, og det likte daværende Olympiakos-trener Dušan Bajević godt. Han var regnet blant gresk fotballs aller største talenter, til han fikk en karrieretruende skade mot AEK Athen i 2003. Patsatzoglou hadde skadet akillessenen sin et par uker i forveien, men Olympiakos ville ikke gå inn i kampen uten en av sine beste spillere og ga ham injeksjoner. Det skulle vise seg å bli fatalt. En stygg infeksjon satte seg i foten, og Olympiakos måtte klare seg uten 24-åringen resten av sesongen. Men det skulle bli mye verre enn som så. Olympiakos sine leger visste nok lite om at deres handling ville holde Patsatzoglou ute av spill i mer enn tre år. Mange operasjoner og intensiv fysioterapi var nytteløst så lenge skaden kom tilbake så fort «Patsa» begynte å trene igjen. Han fikk en kamp på slutten av 04-05 sesongen, og sa selv at han var klar for spill igjen og at det nå var opp til Trond Sollied å gi ham spilletid. Nordmannen hadde ikke sett Patsatzoglou i hans glansdager, og hadde vanskelig for å se ham komme tilbake på Champions League-nivå. Dette satte sinnene i kok hos Olympiakos-fansen, som allerede hadde et anstrengt forholdt til Sollied. Men Patsatzoglou fortsatte å trene opp igjen ankelen, og i oktober 2006 var han i lagoppstillingen til en kamp mot Atromitos. På samme tid ble han innkalt til landslaget, og spilte hele kampen og scoret et mål mot. Noen dager senere var han av banens beste spillere mot Roma på Stadio Olimpico til han måtte av i andreomgang med skade. Det var nå en kneskade som plaget ham, urelatert til den forrige. Men ingenting så ut til å knekke Patsatzoglou, og selv om han ble holdt ute av spill for resten av sesongen ble han viktig for Olympiakos sesongen 07/08. Han spilte mesteparten av kampene, og scoret et fantastisk mål borte mot Werder Bremen, som sikret Olympiakos' første borteseier i turneringen noensinne. Khristos Patsatzoglou er en umåtelig populær mann blant fansen, og kun kapteinen Predrag Đorđević er satt høyere blant den generelle Olympiakos-supporter. Likeens var det under skadeperioden, og selv om Patsa satt på tribunen hver kamp, ble han sunget for. Sean Moyses. Sean Moyses (født i Norfolk, England) er en britisk musiker som har spesialisert seg på banjo. Han er mest kjent for sitt talent på plectrum-banjo, men også banjo-ukulele, gitar og sang. han har spilt banjo siden han var 11 år. Isomalt. Isomalt er en sukkeralkohol og et disakkarid, og et naturlig sukkersubstitutt. Det har bare i liten grad innvirkning på blodsukkermålinger, og er ikke regnet for å være skadelig for tennene. Isomalt er ofte foretrukket for dets sukkerlignende egenskaper, og brukes blant annet til godterier, syltetøy og iskrem. Isomalt er sammensatt av glukose og mannitol. Isomalt har E-nummer 953, og er tillatt for bruk i Norge og EU. Ulleråsveien (Arendal). Ulleråsveien er en kommunal 230 meter lang vei på Eydehavn i Arendal kommune. Veien starter fra Karl Hansens vei og går til Øvre Stemmekjennvei og Mortens vei. Veien er asfaltert, har 30 t fartgrense og brukes som bilvei og som skolevei til Eydehavn skole. Veien har to fartsdempere, anlagt i 2010. Laktitol. Laktitol er en sukkeralkohol og et kunstig søtningsmiddel for bruk i sukkefrie godterier og lettprodukter. Laktitol har E-nummer 966, og er tillatt for bruk i Norge. Laktitol er regnet for å være ufarlig, men kan ha lakserende virkning ved stort inntak. Maltitol. Maltitol er en sukkeralkohol ofte brukt som sukkererstatning. Det har 75-90 % av søtheten vi finner i sukrose, og like egenskaper, med unntak av at det ikke kan brunes. Det blir brukt som sukkererstatning fordi det har færre kalorier, ikke frembringer tannråte og har mindre utslag på blodsukkermålinger. Overdrevet bruk av maltitol kan imidlertid føre til fordøyelsesproblemer. Maltitol har, sammen med maltitolsirup, E-nummer 965, og er tillatt for bruk i Norge og EU. Eydehavn skole. Eydehavn skole er en barneskole på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Skolen har klassetrinn fra 1. til 7. klasse. Skolen har SFO, undervisning i Aggression Replacement Training, og leksehjelp. Skolen har åtte klasserom gruppert rundt to mediatek, har gymnastikksal, musikkrom og formingsrom. Bygget er på ca 2 500 m², og det er også en barnehage (Soria Moria barnehage) på området. Nåværende bygg ble ferdigstilt i 1991. Den forrige skolen på Eydehavn ligger på Skoleveien, og er ombygget til leiligheter. Mannitol. thumb Mannitol er en sukkeralkohol som finnes naturlig i blant annet alger, oliven, sopp og selleri. Det fremstilles ved hydrogenering av fruktose og glukose. Det finnes kun i krystallisert form, og har en søtningsgrad på 0,6-0,7 sammenlignet med vanlig rørsukker. Mannitol har E-nummer 421, og er tillatt som næringsmiddeltilsetning i Norge og EU. Det blir først og fremst brukt til legemidler og kosttilskudd, men anvendes også i tyggegummi og andre næringsmidler. Smalkjempe. Smalkjempe ("Plantago lanceolata") er en flerårig plante som tilhører kjempefamilien. Den blir 10 til 50 cm høy og har lansettformede blader med tydelige nerver som sitter i en rosett. Blomstene er brune med hvite støvbærere og stengelen er opprettet, lengre enn bladene og femkantet. Smalkjempe er vanlig i veikanter og på enger i Sør-Norge. Bladene kan høstes på våren og forsommeren og brukes til salater eller som grønnsak. Blomsterknappene kan spises rå eller stekt og av frøene presses det olje med en nøtteaktig smak. Røttene kan brukes sammen med andre grønnsaker i stuinger. Smaken minner om sjampinjong. Smalkjempe inneholder 2-3% glykosider, slimstoffer, flavonoider, kieselsyre, sink, kalium og vitamin C og B. I folkemedisinen brukes smalkjempe ved hudinfeksjoner og forbrenninger. Dessuten egner den seg ved hevelser etter insektstikk. Systemisk har den vært brukt mot betennelser i øvre luftveiene og i munnen. Sorbitol. Sorbitol (IUPAC-navn: Heksan-1,2,3,4,5,6-heksol) er en sukkeralkohol som finnes naturlig i mange frukter og bær. Den dannes også i mindre mengder i menneskekroppen. Sorbitol framstilles av glukose (druesukker), og blir blant annet brukt som søtningsmiddel og i enkelte typer kosmetikk, da stoffet også har en fuktbindende effekt. Søtheten i sorbitol er omtrent halvparten av den vi finner i vanlig rørsukker. Sorbitol har E-nummer 420 (sammen med sorbitolsirup), og er tillatt til bruk i næringsmidler i Norge og EU. Sorbitol regnes for å være ufarlig, men ved overdreven bruk kan stoffet ha lakserende virkning. Volemitol. Volemitol er en sukkeralkohol som finnes naturlig blant annet i rødalger, sopp, mose og lav. Volemitol kan brukes som et naturlig søtningsmiddel. Volemitol ble første gang isolert som et hvitt krystallinsk substans fra soppen "Lactarius volemus" av den franske vitenskapsmannen Émile Bourquelot i 1889. Slaget ved Tolvajärvi. Slaget ved Tolvajärvi ble utkjempet mellom finske og sovjetiske styrker under vinterkrigen. Slaget ble utkjempet fra 12. desember til 23. desember 1939 i området omkring og øst for Tolvajärvi, nord for innsjøen Ladoga i Ladoga-Karelen. Slaget var den første store finske seieren i vinterkrigen. Bakgrunn. Etter utbruddet av vinterkrigen den 30. november, begynte de finske styrkene nord for Ladoga med en planlagt tilbaketrekking før den overveldende opposisjonen la merke til det. Det var tenkt umulig for Sovjetunionen å iverksette et stort antall tropper i dette ulendte området med få veier, men sovjeterne tok overraskende i bruk en hel divisjon. Denne divisjonen rykket frem langs veien mellom Suojärvi og Tolvajärvi (nå Tolvajarvi, Russland). Den sovjetiske fremrykkningen var en stor trussel mot kommunikasjonssystemet til finnenes fjerde korps. For å bekjempe denne trusselen samlet finnenes øverste ledere «Gruppe Talvela» kommandert av oberst Paavo Talvela. Den finske planen gikk ut på å omringe den sovjetiske divisjonen ved bruk av knipetangstaktikken. De finske styrkene skulle angripe motparten over de frosne innsjøene Hirvasjärvi og Tolvajärvi ("järvi" betyr innsjø på finsk). Angrepet fra nord skulle begynne kl. 08.00 og det andre skulle begynne når det første angrepet hadde gitt resultater. Planen ble senere endret slik at begge angrepene skulle begynne kl. 08:00. Slagets gang. Gruppen i nord bestående av to bataljoner møtte fort sovjetisk motstand. Bataljonene møtte faktisk sovjeternes 718. regiment, som på sin side gjorde klart et angrep mot den finske opposisjonen. Midt på dagen trakk de finske styrkene tilbake til deres egne linjer. Selv om dette angrepet var en fiasko, forhindret det 718. regiment i å angripe den finske flanken. Det hindret også de sovjetiske styrkene i å sende tropper mot sør. Andre bataljon fra finnenes 16. infanteriregiment (II/JR 16) ble avbrutt av sovjeternes 609. regiment da det var i ferd med å gjøre klart et angrep mot området rundt veien. Etter at de finske styrkene fikk noe støtte fra artilleri, hadde de likevel mulighet til å angripe. Finnenes angrep fortsatte mot et hotell lokalisert på en tynn landtange mellom to innsjøer. Pajari bestemte seg for å bruke sine reservestyrker i et knipetangsangrep mot sovjetiske styrker rundt hotellet. Til slutt ble hotellet okkupert av finnene og i hotellet ble det funnet lik av en sovjetisk kommandant, trolig lederen til et regiment. Regimentets papirer ble også funnet. Om natta trakk finnene seg tilbake over innsjøene. Neste morning ga oberst Talvela ordre om et nytt angrep og 139. divisjon ble presset tilbake og senere (20. – 22. desember) ødelagt rundt Ägläjärvi (nå Yaglyayarvi, rundt 20 km fra Tolvajärvi). De finske styrkene traff også på den sovjetiske 75. divisjon, som hadde kommet som forsterkninger. Etterspill. De finske tapene var på over 100 døde og 250 skadde soldater. Tapene var mye større på den andre siden. Opp i mot 1 500 sovjetiske soldater mistet livet i kampene, og mye utstyr ble ødelagt; to artilleribatterier, AT-gevær, rundt 20 stridsvogner av typen T-26 og 60 maskingevær. Slaget var en viktig seier for de finske styrkene og var med på å styrke soldatenes og hele den finske armés selvtillit og motivasjon. Sukkeralkoholer. Sukkeralkoholer, også kjent som polyoler, er en molekylgruppe som ligner sukkerarter, men hvor dobbeltbindingen mellom oksygenatom og karbonatom er byttet ut med en hydroksylgruppe. Sukkeralkoholene betraktes som søtningstoffer, og mange av dem har egne E-nummer. De fleste sukkeralkoholer finnes i naturlig tilstand, men konsentrasjonen av disse er som regel så lave at det som regel ikke er lønnsomt å utvinne disse. I stedet framstilles sukkeralkoholene fra naturlige sukkerarter gjennom reduksjon med hydrogen under høyt trykk, med nikkel som katalysator. Unntaket er Erytritol, som framstilles naturlig ved fermentering/gjæring av glukose. Disse søtningsmidlene absorberes langsomt og ufullstendig, noe som fører til at vann holdes igjen i tarmen. Konsumering av større mengder sukkeralkoholer kan derfor ha lakserende virkning. Erytritol absorberes nesten fullstendig i tynntarmen, og har i langt mindre grad slik virkning. Temporada de patos. Temporada de patos er en meksikansk filmkomedie fra 2004. Regi og manus innehar Fernando Eimbcke. Filmen omhandler to tenåringer som er alene i en leilighet i Tlatelolco i Mexico by. De har planene klare for en dag med videospill Coca-Cola og pizza helt til et strømbrudd forandrer tilværelsen. Nabojenten Rita og et pizzabud blir dratt inn i dramaet som deretter utspinner seg. All This Time. All This Time er den andre singlen fra Maria Menas fjerde studioalbum, "Cause and Effect". «All This Time» ble først lansert i Tyskland. Belly Up. "Belly Up" er den første singlen fra Maria Menas fjerde studioalbum, "Cause and Effect". Singelen hadde premiere på NRK P3 på radioprogrammet Kompani Knudsen. Singlen ble lansert raskt på iTunes, eksklusivt for Norge. Udaloy-klassen. Udaloy-klassen er en russisk destroyerklasse.Fartøyene i klassen er spesialisert for antiubåtkrigføring. Vibeke Hammer Madsen. Vibeke Hammer Madsen (født 27. oktober1955) er administrende direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Madsen kom til Virke i 2002 fra PA Consulting Group. Her var hun partner og ansvarlig for området "People, Prganisation & Change", som inkluderte strategiutvikling, omstilling, synergi- og kostnadseffektivisering av virksomheter i Norden og Europa. For dette var Madsen direktør i Statoil Marketing med ansvar for Business Support for Europa, samt ansvarlig for en rekke omstillingsprosjekter. Madsen var før dette organisasjons- og personalsjef i Kommunenes Sentralforbund (KS). Madsen er styreleder i Ungt Entreprenørskap, Innovasjonsstyret i Forskningsrådet, og Virke Forsikring AS. Hun er styremedlem i Kværner ASA, VG AS, Forskningsrådets hovedstyre og nestleder i Representantskapet i Storebrand ASA. Hun har tidligere hatt styreverv i Aker Solutions ASA, Norsk-Svensk Handelskammer i tillegg til en rekke andre verv. Madsen er med i fagrådet til tenketanken Civita. Madsen representerer Virke i regjeringens kontaktutvalg. Ancestral Legacy. Ancestral Legacy (tidligere "Permafrost") er et norsk gothic metal-band fra Froland/Arendal i Aust-Agder. Historie. Bandet ble stiftet i desember 1995 som Permafrost. I starten var musikken inspirert av ekstrem metal som Dissection, Darkthrone og Ulver. Bandet skiftet navn til "Ancestral Legacy" i 1999 og ble mer symfonisk. Utgivelser. Bandet utga to demoer, en selvtitulert i 2000 og "Emptiness" i 2002. To av medlemmene sluttet og Eddie Risdal (vokalist/gitarist i også) samlet nye medlemmer. Demoen "Of Magic Illusions" og promoen "Goodbye Reality" kom i henholdsvis 2003 og 2004. Førstnevnte ble i 2005 utgitt på nytt med fire bonusspor av den russiske labelen "Magik Art". I februar samme år spilte bandet to konserter på i Stavanger, sammen med blant annet Theatre Of Tragedy, Sirenia og. En musikkvideo til låta «Crash Of Silence» ble vist på NRK2s "Metal Svisj" video jukeboks høsten 2005. I 2007 ble 14 låter spilt inn til et kommende album, "Nightmare Diaries". Låtene ble mikset i januar 2008 av Knut Magne Valle på studioet hans. I april ble EP-en "Trapped Within the Words" utgitt av bandet selv. Albumet "Nightmare Diaries" ble utgitt vinteren 2010 på det britiske selskapet. En dobbel samle-CD utgitt av det amerikanske plateselskapet Sirenette sommeren 2008 har med Ancestral Legacys låt «Chosen Destiny» fra det kommende albumet. Andre band på utgivelsen er blant annet After Forever og Epica. Vinteren og våren 2012 spiller bandet in låter til et kommende album, planlagt utgitt på sensommeren eller tidlig høst 2012. Jinro. Jinro (hangul: 진로) er et kjent sørkoreansk destilleri etablert i 1924. Det er verdens ledende produsent av Soju og står for mer enn halvparten av salget i Sør-Korea. Destilleri finnes i Icheon, Cheongwon og Masan. Jinro er eid av bryggeriet Hite. Harald Bøckman. Harald L. Bøckman (født 4. september 1945 i Asker) er en norsk forsker ved sentret for miljø og utvikling ved Universitetet i Oslo. Han er sinolog, regnes som ekspert på kinesisk språk, kultur, historie og politikk, og er koordinator for Nettverk for Asiastudier. Hans faglige hovedbeskjeftigelse er Kinas politiske kultur og historie. Bøckman har også skrevet om kinesisk litteratur og oversatt kinesisk filosofi, poesi og prosa til norsk. I forbindelse med en tur som guide til Kina samtidig med avviklingen av Sommer-OL 2008 ble Bøckman nektet visum. Bakgrunnen var trolig at han har vært en uttalt kritiker mot regimet ved flere tilfeller, og ikke minst i forhold til sitasjonen i Burma. Bøckman krevde i etterkant en unnskyldning fra Kinas ambassade. Isobutanol. Isobutanol (IUPAC nomenklatur: 2-methyl-1-propanol; også kjent som 2-metylpropyl-alkohol) er en fargeløs, brennbar organisk forbindelse med en karakteristisk lukt. Dens isomer er n-butanol, 2-butanol og tert-butanol. Den er klassifisert som en alkohol, og er i stor grad brukt som løsning i kjemiske reaksjoner, og som utgangspunkt for organiske synteser. Isobutanol blir naturlig framstilt gjennom gjæring av karbohydrater. Det er også et biprodukt fra nedbryting av organisk materie. Bruksområder. Viktigste bruksområde for isobutanol er som råstoff i framstilling av isobutyl acetat, som i stor grad blir brukt i produksjon av lakk og lignende dekkstoffer. Isobutyl acetat blir også brukt i næringsmiddelindustri som smakstilsetning. Andre bruksområder for Isobutanol er som løsemiddel i maling og beis, og som tilsetningsstoff i blekk. Sikkerhet. Isobutanol er en flyktig, brennbar væske som bør lagres og brukes kun i godt ventilerte områder. Det kan være irriterende for huden, og er meget irriterende i kontakt med øyne, slimhinner og luftveier. Hvis man utsettes for høye konsentrasjoner av løsingens gasser, kan det medføre midlertidig nedsatt bevissthet. Isobutanol blir betraktet for å være giftig, og det er påvist at løsningen kan forårsake leverskade hos mus og mennesker. Inntak kan også føre til alkoholforgiftning. N-butanol. "n"-butanol eller "n"-butyl alkohol (IUPAC-navn: Butan-1-ol; noen ganger betegnet som biobutanol når biologisk fremstilt) er en primæralkohol med fire karbonatomer i strukturen, og kjemisk formel C4H10O. "n"-butanol er en av fire isomer av butanol. Keiserbyen. Keiserbyens plassering i det gamle Beijing a>, den eneste gjenværende porten inn i Keiserbyen Keiserbyen 北京皇城 (pinyin: "Běijīng Huángchéng") er en del av det sentrale Beijing i Kina. Navnet viser til den funksjon denne delen hadde i denne kinesiske hovedstaden under Kinas to siste keiserdynastier, Ming-dynastiet og Qing-dynastiet. Det området som det siktes til, er et belte som ligger som en krans mellom Den forbudte by og den øvrige bykjerne. Keiserbyen var på utsiden omgitt sv murer, og adkomsten var gjennom seks porter. Inn mot Den forbudte by, som forsåvidt av noen betraktes som en indre kjerne av Keiserbyern (og dermed som "en del" av Keiserbyen) avgrenses den av en vanngrav og nye murer med porter. Etableringen av Keiserbyen. Under Yuan-dynastiet var Beijing kjent under navnene Khanbaliq eller Dadu, og dens keiserby var rett og slett sentrum i byen. I 1368 erobret Ming-dynastiet Dadu, og endret byens navn til Beiping, samtidig som de gjorde en annen by, Nanjing, til sin hovedstad. Ettersom Dadus keiserby var blitt skånet fra kamphandlinger hadde den overlevet Mingstyrkenes erobringskrig. Men i 1369 forordnet Hongwu-keiseren at den skulle jevnes med jorden. I 1370 ble Hongwu-keiserens fjerde sønn, Zhu Di, gjort til prins av Yan, og tok sete i Beiping. I 1379 bygde han seg et palass inne i det område som hadde vært keiserbyen under Yuan-tiden. I 1399 gjorde Zhu Di statskupp og besteg keisertronen som Yongle-keiseren i 1402. I 1403 endret han Beipings navn til Beijing («den nordlige hovedstad»), og i 1406 fremla han plan om å flytte hovedstaden til Beijing, det vil si ikke bare at byen skulle være én hovedstad av to, men at den skulle være alene hovedstad – Nanjing skulle miste denne status. I 1416 begynte byggingen av Den forbudte by, og man kopierte da i stor grad de eksisterende palasser i Nanjing. Dette nye keiserlige palassområde fikk sin plassering noe øst for det tidligere Yuan-palasset, av "feng shui", grunner: Yuan-palasset skulle havne i «hvit tiger»- (eller «drep»-) posisjon. Også av "feng shui"-grunner ble jord- og steinmassene som ble fjernet for å anlegge den vannfylte vollgraven rundt Den forbudste by benyttet til å anlegge en høyde rett nordenfor, Jingshanhøyden. Selve Keiserbyens grenser ble så trukket slik at de omfattet innsjøene Nanhai, Zhonghai og Beihai og et betydelig område hinsides dem. Ming-dynastiet. Keiserbyen omgav dermed Den forbudte by; vestenfor tok den inn Zhongnanhai og Beihai, som begge var omgitt av de keiserlige haver og gikk under navnet "Den vestlige have". Sør for Den forbudte by kom de keiserlige helligdommer viet til familien (太庙) og til staten (太社稷). Noe lenger mot sør var «de tusen trinns korridor», og på begge sider av dem lå yamener (kontorer) for forskjellige keiserlige styringsembeder. Det var seks porter inn mot Keiserbyen. I sør var den ytre port kalt Den store Ming-porten (sener ekjent som "Kinaporten"), og innenfor den kom den nokså like Chengtianmen (som senere fikk navnet Tiananmen, «Den himmelske freds port»). På hver sin side av Tiananmen var Den venstre Chang'an-port og Den høyre Chang'an-port. I øst var "Donganmen" («Den østlige freds port»), i vest var "Xi'anmen" («Den vestlige freds port»). I nord var "Houzaimen" (som senere fikk navnet "Di'anmen", «Den jordiske freds port»). Keiserbyen huset en rekke bygninger som hadde hjelpefunksjoner for hoffet i Den forbudte by. Her var de keiserlige hoffleverandører, lagerbygninger, et leopardhus, taoistiske templer og et palass for den fremste av sønnene blant keiserens barnebarn. Qing-dynastiet. Med det nye dynastis komme fikk Keiserbyen også et navn på det nye herskerfolkets språk, mandsjuisk: "Dorgi hoton" («den indre by»). Da det kom til makt, fjernet de først de fleste av bygningene i beltet utenfor Den forbudte by. Med unntak av et smalere område rundt sjøene (Nanhai, Zhonghai og Beihai) ble de vestlige deler av Keiserbyen overlatt til mandsjuiske bannermenns fyrster, som fikk bygge seg residenser der. Med unntak av noen få lagerbygninger som fikk bestå, fikk også fyrster fra de åtte banner etablere seg i de østlige områder av Keiserbyen. En katolsk kirke, Nantangkirken, fikk plass rett ved Zhongnanhaisjøenes vestbredd. Fra opprettelsen av Republikken Kina. Etter Qing-dynastiets fall i 1912 overtok Republikken Kinas regjering Keiserbyen. Zhongnanhai ble for en tid benyttet som prsidentpalass. De keiserlige helligdomer ble inkorporert i Palassmuseet, om dessuten inkorporerte hele Den forbudte by. Beihaiparken og Jingshanparken ble til som parkområder for almenheten. De fleste av de tidligere templer og lagerhus ble til privatresidenser. I 1912 ble Donganmen-porten ødelagt av brann under et kupp av krigsherren Cao Kun. I 1914 ble De tusen trinns korridor fjernet for å gi rom for Zhongshan-parken, oppkalt etter Sun Yat-sen. I 1915 ble storparten av de gjenværende murene rundt Keiserbyen fjernet for å bedre trafikkflyten. Etter at hovedstaden ble flyttet til Nanjing, ble Zhongnanhai til offentlig park. Etter at Folkerepublikken Kina ble utropt i 1949 ble i løpet av få år en rekke av de gjenværende portene fjernet: Kinaporten, venstre Chang'an-port og Den høyre Chang'an-port, Zi'anmen, Di'anmen, og det som var igjen av Donganmen. De fleste av templene og de seremonielle porter i keiserbyen ble også revet ned. Zhongnanhai ble reservert for stytens og kommunistpartiets ledere og sentrrrale institusjoner. Mange av de eldre bygninger der ble revet. Området vest for Beihai-parken ble overttatt av forsvarsdepartementet, med en stor og dominerende hovedbygning. Mange av de overlevende templer ble omfunksjonert og tatt i bruk av Folkets Frigjøringshær. Noen av dem ble etterhvert svært falleferdige. Fra 2000 har Beijings byregjering restaurert mange av disse templene, og opprettet park rundt det små stykker som står igjen av den gamle muren rundt Keiserbyen. Det ble lagt planer om å omplassere de institusjoner som holdt til i særlig interessante historiske bygninger. I 2004 oppdaterte man en forordning fra 1984 vedrørende bygningshøyderog restriksjoner på byggevirksomhet i området. Målet er å i noen grad reetablere keiserby-området og særlig området i nord som en buffer utenfor Den forbudte by. I 2005 ble det fremlagt forslag om at Keiserbyen og Beihai-parken skulle betraktes som det av verdensarvområdet Den forbudte by. Airspeed Oxford. Airspeed AS.10 Oxford var et britisk to-motors treningsfly. Det ble spesielt bygget for opplæring av Det britiske samveldes flyvåpens mannskaper, piloter, navigatører, radiotelegrafister, og til øvelsesbombing og øvelsesskyting med maskingevær under andre verdenskrig. Konstruksjon og utvikling. Airspeed Oxford var en militær utvikling av en av fabrikkens tidligere modeller; et sivilt 8-seters fly Airspeed AS.6 Envoy. Den første prototypen fløy 19. juni 1937. Den var utstyrt med dreibart kanontårn. Kanontårnet ble fjernet på senere versjoner, da Oxford etter hvert hovedsakelig ble brukt til opplæring av piloter, navigatører og telegrafister. Flyet var i utstrakt bruk som avansert skolefly i Storbritannia og flere av samveldelandene. Oxford var en lav-vinget endekker med et halvveis selvbærende skrog av finerplater. Haleseksjonen av spanter kledd med duk. Opptrekkbart understell med fast halehjul. Flyet i bruk. Stor etterspørsel resulterte i at 8 751 ble bygget. Foruten Airspeed ble flyene bygget hos de Havilland, Percival Aircraft Company og Standard Motors. I tillegg til trening ble flyet brukt til U-båt speding, som ambulansefly og kommunikasjonsfly. Etter krigen ble de 152 Oxford som var under bygging ferdigstilt som sivile trafikkfly under betegnelsen AS.65 Consul. Flytypen i Norge. Luftforsvaret hadde i tidsrommet 1947-1953 i alt 22 Oxford som ble benyttet ved 333 skvadron, 334 skvadron. og 335 skvadron Fire fly ble i tidsrommet 1951-1953 solgt til Widerøe som brukte flyene til kartlegningsfoto for Norges Geografiske oppmåling (Nå Statens Kartverk). Tre av flyene ble registrert i Norges Luftfartøyregister som LN–NPN. LN–NPP og LN–NPR. Det fjerde ble ikke registrert, men ble beholdt for reservedeler. Flyene ble tatt ut av tjeneste rundt 1960 og ble brukt på Fornebu som øvelsesobjekter for brann- og havaritjenesten. Smak (sosiologi). Smak som et sosialt fenomen blir forstått som generelle estetiske preferanser som kan være resultatet av sosialt press like mye som en individuell egenskap, og en bestemt smak kan bli vurdert som «god» eller «dårlig». Denne teorien ble formulert i løpet av siste halvdel av 1900-tallet, og forbindes med teorien om estetisk relativisme. Før dette var oppfattelsen av den estetiske smaken forbundet med dannelse og gode vaner som en naturlig egenskap uavhengig av miljømessig læring, noe som også viste til en persons verdsetting av skjønnhet. Herberget Sannheten. "Herberget Sannheten" var den andre plata til Ola Uteligger, utgitt i 1985. Medvirkende. Tekniker: Roger Valstad Fudanuniversitetet. Fudanuniversitetet (kinesisk: 复旦大学, "Fùdàn Dàxué", ofte bare 复旦, "Fudan") er et av Folkerepublikken Kinas ledende universiteter. Del ligger i Shanghai. Universitetet går tilbake til 1905 da man fikk "Fudan College" (复旦公学). Det ble oppgradert til universitet i 1917. Historie. Med unntak av en periode under den andre sino-japanske krig har universitetet hele tiden ligget i Shanghai. Fra 1937 til 1945 tok det under krigen tilflukt i Chongqing dypt inne i det kinesiske innlandet. De to kinesiske skrifttegnene (復旦) ble valgt av en av det moderne Kinas mest kjente skolemenn, jesuittpresten Ma Xiangbo S.J. (马相伯), fra et fyndord i de konfucianske klassikere. Pater Ma Xiangbo var Fudans første rektor (1905–1906), og rektor også i revolusjonstiden (1910–1912). Fudan kan faktisk spore sin eksistens tilbake til en uenighet mellom pater Ma Xiangbo og ledelsen for Shanghais jesuitter. Pater Ma hadde i 1903 stiftet og blitt leder for det katolske Aurora-instituttet (som etter få år ble universitet). Det ble endringer i skoleledelsen, og i 1905 trakk Ma seg fra presidentvervet ved Aurora-akademiet, og sluttet seg til 128 studenter som hadde stemt imot de endringer som de franske jesuittene hadde innført. De opprettet derfor en ny skole, som etterhvert ble til Fudanuniversitetet. I 1952, etter kommunistenes maktovertagelse, ble Aurora-universitetet tvunget til å stenge, men slik at det ble inkorporert i de læreinstitusjoner som de nye myndigheter hadde tatt kontroll med og ønsket skulle fortsette. En stor del av Aurora ble dermed inkorporert i Fudan. (Den medisinske delen av Aurora, en del som gikk tilbake til 1909, ble del av Shanghais medisinske universitet, som ble del av Fudan i 2000). Universitetet fikk samme år (1952) tilført helt eller delvis ni andre universiteter eller institutter for høyere utdannelse. Fudan var i 1952 det første universitet i Kina som ble justert av det nye styre slik at det fulgte en utdannelsesmodell etter forbilde fra Sovjetunionen. Etter Kulturrevolusjonen fikk Fudan utvikle seg i en mer moderne retning, og vant i nasjonalt og internasjonalt ry. I april 2000 ble Shanghai medisinske universitet slått sammen med Fudan. Samarbeid med Norge. Den norske private høyskolen BI har hatt studietilbud ved Fudan siden midt på 1990-tallet. Det er etablert en norsk satellittcampus hvor BI tilbyr studier for kinesiske studenter, og for norske og utenlandske studenter som ønsker å lære mer om næringsliv og økonomi i Asia. De siste årene har også andre norske læresteder benyttet denne fasiliteten, deriblant Universitetet i Oslo. Knut Magne Valle. Knut Magne Valle (født 5. august 1974) er en norsk heavy metal gitarist, låtskriver, komponist, platestudioeier, plateprodusent og musikkfestivalarrangør. Valle bor i Gjerstad, Aust-Agder. I 1990 startet han Gjerstad Rockeklubb. Han gikk på Vefsn Folkehøyskole på musikklinja med fordypning i lydteknikk i 1992. I 1996 / 1997 studerte han på Musikk Instrument Akademiet (MIA) i Moss. Han har vært musikklærer i Sunde Ungdomsskole i 3 år, og er nå gitarlærer på. Han driver Prestfoss Mølle lyd og musikkstudio, og arrangerer årlig Møllafestivalen. Han har produsert musikk for over 50 forskjellige band, i inn og utland. Han lager også sine egne gitarer. Han drev tidligere Jester Records platestudio i Oslo, med band som Mayhem, Arcturus, Ulver på kundelisten. Valle er gift og har tre barn. Ma Xiangbo. 200px Ma Xiangbo S.J. (kinesisk: 馬相伯, romanisert "Ma Hsiang-paï" på datidens franske manér, født 17. april 1840 i Dantu i Jiangsu i Kina, død 4. november 1939), også kjent som Ma Liang 馬良, var en kinesisk jesuitt og ledende skolemann under slutten av Qing-dynastiet og Republikken Kinas tid. Han virket for det meste i Shanghai, og grunnla tre universiteter. Ma stammet fra en ledende katolsk familie i Jiangsu. I en alder av 11 år begynte han på en av jesuittenes skoler i Shanghai, Collège de Saint-Ignace. Etter å ha blitt utdannet der, fortsatte han der som lærer inntil 1870. Samme år ble han presteviet som medlem av jesuittordenen. I 1886/87 besøkte han Frankrike, og det oppholdet ble bestemmende for hans senere virke som skolemann i Kina. Hans tanke om å etablere et høyeste kinesisk nasjonalt akademi, et slags moderne Hanlin, ble realisert i 1928 av hans nære venn Cai Yuanpei, som stiftet Academia Sinica ("Zhongyang Yanjiuyuan" 中央研究院). Hans bror, Ma Jianzhong, var en ledende embedsmann i Qing-regjeringen. Global Industry Classification Standard. Global Industry Classification Standard (GICS) er et klassifiseringssystem for børsnoterte selskaper framsatt av Morgan Stanley Capital International (MSCI) og Standard & Poor's (S&P), to selskaper som lager indeks og data om aksjer og børser. Systemet anveneds blant annet på Nordenlisten. Armillarsfære. En armillarsfære (fra latin: "armilla", som betyr "sirkel" og "armbånd") er et astronomisk instrument oppfunnet av Eratosthenes i 248 f.Kr.. Armillarsfærer ble brukt til undervisning og astronomiske observasjoner i oldtidens Hellas. I slutten av middelalderen ble instrumentet igjen tatt i bruk, og var det i mange år, bl.a. av den danske astronom Tycho Brahe. Karl Hansens vei (Arendal). Karl Hansens vei er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra Skoleveien til Syver Kristiansens vei. Sideveier er Maris vei, Kveheiveien og Ulleråsveien. Veien går forbi IL Sørfjells gressbane. Veien er asfaltert og har 30 t fartsgrense. Veien er 460 meter lang. Øvre Stemmekjennvei (Arendal). Øvre Stemmekjennvei er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra krysset Ulleråsveien / Mortens vei og til endes. Veien er gruslagt og har 30 t fartsgrense. Veien er 210 meter lang. Mortens vei (Arendal). Mortens vei er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra krysset Ulleråsveien / Øvre Stemmekjennvei og til endes. Veien er asfaltert og har 30 t fartsgrense. Veien er 95 meter lang og oppkalt etter Morten som bodde i Mortenshull. Skoleveien (Arendal). Skoleveien er en del av Fylkesvei 134 på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra krysset Formannsgata / Kristen Staksnæs vei til krysset Breivikveien / Else Hagens vei. Sidevei er Karl Hansens vei. Veien er asfaltert og har 50 t fartsgrense. Veien er 425 meter lang og går forbi Eydehavn gamle skole (derav navnet) og Grandehagen barnehage. Syver Kristiansens vei (Arendal). Syver Kristiansens vei er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra Nesveien til Kloppedalsbanen. Sideveier er Karl Hansens vei, Snekkenesveien, Trondalsbyveien, Kloppedalsveien og Kjæret. Veien er asfaltert og er 650 meter lang. Liggesykkel. Liggesykkel er en type sykkel der man sitter bakoverlent eller ligger i stedet for å sitte rett opp og lene seg forover. De finnes både som tohjuls- og trehjulssykler. På engelsk kalles liggesykler for "recumbent bicycles". Liggesykler med tre hjul kalles på engelsk for "trike", en sammentrekning av "tricycle" som brukes om andre typer trehjulinger. "HPV" (forkortelse for "Human Powered Vehicle") er en engelsk fellesbetegnelse for liggesykler og andre framkomstmidler og farkoster som blir drevet av menneskelig muskelkraft, enten det er til transport på land, i lufta eller på vann. Maris vei (Arendal). Maris vei er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra Nesgata til veis ende hvor IL Sørfjells gressbane ligger. Sidevei er Torvgata. Veien er asfaltert og er 190 meter lang. Norges statsbaner (1883–1996). Norges statsbaner (NSB) var fra 1883 til 1996 et helhetlig statlig selskap som bygget og drev jernbaner i Norge. Etter en omorganisering i 1996 ble NSB omdannet til et operatørselskap, NSB BA, mens ansvaret for infrastrukturen ble overført til den nyopprettede statsetaten Jernbaneverket. Opprettelsen. De norske Statsbaner ble vedtatt i 1882 og opprettet fra 1883 som felles selskap for alle statlige jernbaner som var blitt åpnet siden 1861. En sentraladministrasjon ble opprettet med en generaldirektør i spissen. Før 1883 hadde de statlig bygde og drevne jernbanene vært selvstendige aksjebaner med statlig aksjemajoritet og ledet dels lokalt, dels under noen fellesdireksjoner der det var naturlig ut fra geografi, for et eksempel Vestbanerne, som omfattet de tre smalsporte banene Randsfjordbanen, Kristiania-Drammenbanen og Vestfoldbanen. Norges Statsbaner ble til samtidig med at man sluttet å bygge nye jernbaner i 1883 etter en lang ekspansiv periode. Jernbanebygging var imidlertid fortsatt sett på som det viktigste samferdelsmessige tiltaket man kunne tilføre en landsdel, en by eller ei bygd. Byggingen startet opp igjen i 1890 og i 1894 vedtok man Bergensbanens første del, til Taugevatn midt på fjellet. Gradvis ble enkeltstående jernbaner bundet sammen til et landsomfattende jernbanenett. I 1921 ble Dovrebanen fullført, Sørlandsbanen og Nordlandsbanen påbegynt. Togene ble framført av damplokomotiver av typer som i liten grad ble overgått etter 1920. De nyeste personvognene hadde vognkasser panelt med lakkerte teakspiler og noen av de flotteste var utstyrt med store brede vinduer og salonger, særlig for bruk på Bergensbanen som man stolt kunne vise fram, denne banen som i over ti mil gikk over tregrensen i ugjestmildt terreng. Fra starten av ble det opprettet fem distrikter, Kristiania, Drammen, Hamar, Throndhjem og Stavanger. Disse ble etterhvert som nye baner ble bygget utvidet med Bergen i 1883, Kristiansand i 1896, Narvik i 1902 og Arendal i 1910. Arendal distrikt ble slått sammen med Kristiansand i 1938 i forbindelse med Sørlandsbanen åpning til Kristiansand. Hvert distrikt hadde sin distriktssjef og administrasjon. I 1926 hadde staten fullført aksjeoppkjøpet av Hovedbanen slik at denne fra 4. mars 1926 var en ordinær statsbane innen Oslo distrikt. Hovedbanen og Oslo distrikt hadde felles driftsadministrasjon fra 1921, og hadde lenge før det også samarbeidet tett. Fra damp til elektrisitet og diesel. I 1920-årene inntrådte en ny tid for jernbanen i Norge. Teknisk skjedde det en gradvis overgang til andre driftsformer enn damp, nemlig elektrifiserte jernbaner og motorvogner med bensinmotorer, senere også diesel. Konkurransemessig begynte bilen og landeveisbussen å bli en konkurrent. En rekke vedtatte jernbaner ble lagt på is og senere erstatter med såkalte kompensasjonsveier. Bare Sørlandsbanen og Nordlandsbanen ble fullført i henholdsvis 1944 og 1962. Krigen betød et oppsving for jernbanetransport igjen. Persontransporten mer enn fordoblet seg, for så å falle tilbake igjen i 1945, men endte likevel på et høyere nivå enn før krigen. I 1952 vedtok man det såkalte «Vekk med dampen»-programmet for å avvikle dampdriften ved jernbanen. Elektrifiseringsplanen skulle fullføres, noe som innebar elektrifisering av 50 % av nettet og 80 % av trafikken. I tillegg ble det anskaffet nye diesellokomotiver (Di. 2 og Di. 3), enda flere dieselmotorvogner og såkalte skiftetraktorer til erstatning for små damplokomotiver. Planen var nesten fullført i løpet av ti år, og dampdriften ble endelig avviklet i 1970. Fra midten av 1930-årene hadde man begynt å bygge personvogner i stål, og dermed pågikk det i realiteten også et «vekk med trevognene»-program for å bedre sikkerheten ved sammenstøt, da trevogner i sammenstøt har en lei tendens til å teleskopere, det vil si at de går inn i hverandre. Trevognene var stort sett borte fra hovedtogene i 1970 men var helt bort først på 1980-tallet. Modernisering og nedleggelse av stasjoner. Fra 1963 begynte en modernisering av stasjonstjenesten ved at man begynte å fjernstyre stasjonenes signalanlegg (CTC). Dermed kunne man redusere bemanningen av stasjonene og åpningstiden. Stasjonsbetjening ble på de fjernstyrte stasjonene kun opprettholdt der det var økonomisk grunnlag for det i forhold til salg av tjenester overfor kunder. Inntil 1973 kunne man få ekspedert stykkgods på alle betjente jernbanestasjoner, og dette var en del av inntektsgrunnlaget. Da ble imidlertid stykkgods overført til det nye selskapet Linjegods og stykkgodstrafikken med tog ble fort redusert til noen få stasjoner som hadde stort nok volum til å forsvare transport med tog og ikke med bil. Godshus etter godshus ble nedlagt noe som bidro til å avvikle driften ved stasjonene. Til tross for disse store strukturelle endringene opplevde man over tid ingen nedgang i transportarbeidet særlig ikke på personsiden. På godssiden gikk det opp og ned, med en nedadgående trend i 1996. Rolle i samfunnet. Norges Statsbaner var lenge Norges største bedrift med henimot 20 000 fast ansatte på slutten av 1950-årene. I tillegg kom sesongarbeidere slik at det rundt 1950 var nesten 30 000 ansatte i alt. Generaldirektøren tjente mer enn statsministeren. Det å være ansatt i NSB var regnet som en sikkerhet for livet. Der kunne man bli tatt hånd om totalt. NSB var svært tidlig ute med egen sykekasse og pensjonsordning. Dette var med på å gjøre NSB til en attraktiv arbeidsplass for mange, ikke minst i perioder med usikkerhet på arbeidsmarkedet. De jernbaneansatte hadde også organisert et rikt frivillig organisasjonsliv. Det var ikke uvanlig at far, sønn og bestefar var ansatt ved jernbanen. Det var en arbeidsplass man forble i hele livet hadde man først kommet inn. Kveheiveien (Arendal). Kveheiveien er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra krysset Nesveien / Nesgata til Karl Hansens vei. Veien er asfaltert og er 330 meter lang. Det er kun tillatt med bilkjøring til eiendommene, gjennomkjøring er ikke tillatt. Amy Johnson. Amy Johnson (født 1. juli 1903, død 5. januar 1941) var en britisk flypioner. Hun var datter av en fiskehandler fra Nord-England. Etter økonomiutdannelse i Sheffield reiste hun til London, hvor hun forsørget seg som sekretær på et advokatkontor mens hun tok mekanikerutdannelse på kveldstid. I 1929 ble hun den første kvinne med flymekanikersertifikat, og samme året tok hun flysertifikat. Hennes plan var å skaffe seg et fly og sette rekord i flyvning til Australia. Med økonomisk støtte fra et oljeselskap og sin far som bidro til å skaffe de nødvendige 600 pund for en brukt Gypsy Moth kunne hun iverksette sin plan. Hun gjennomførte sin solo-flyvning fra Londons daværende flyplass i Croydon til Australia i 1930 på 19 1/2 dager. Johnson landet den 24. april 1930 med sin Gypsy Moth «Jason» i Darwin, og ble dermed den første kvinne som hadde fløyet solo til Australia. Hennes avreise 19 dager a>tidigere hadde ikke vakt noen særlig oppmerksomhet, men hennes mot i sandstormer og under nødlandinger gjorde henne til en internasjonal heltinne. Blant annet hadde hun crash-landet i Rangoon i Burma og fått reparert flyets vinger med tøyremser og opprevne skjorter. I 1932 genomførte hun tidens raskeste flygning fra England till Cape Town i Sør-Afrika. Hun giftet seg den 29. juli 1932 med den britiske flyveren Jim Mollison, og sammen fløy de over Nord-Atlanteren i 1933. De gjennomførte også andre pionerflyvninger innen ble skilt i 1938. Bl. a stilte de sammen til start i MacRobertson Air Race England – Australia i 1934 hvor de måtte avbryte løpet på grunn av problemer med den nybygde De Havilland DH.88 Comet. Amy Johnson omkom da hennes fly styrtet over Themsens munning på et oppdrag under andre verdenskrig, da hun tjenestegjorde i Air Transport Auxilary, det britiske flyvåpens særskilte enhet for kvinnelige flyvere. Hennes fly, en Airspeed Oxford, ble funnet. Selv om det ble sett at hun hadde hoppet ut i fallskjerm, ble hennes legeme aldri funnet. Nesveien (Arendal). Nesveien er en del av Fylkesvei 126 på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra krysset Nesgata / Kveheiveien til Riksvei 410. Veien går forbi Eydehavn service og marina (bensinstasjon) og Eydehavn Helsestasjon. Sidevei er Syver Kristiansens vei. Veien er asfaltert og er 500 meter lang. Fartsgrensen er 50 t Nesgata (Arendal). Nesgata er en del av Fylkesvei 126 på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Gaten går fra krysset Nesveien / Kveheiveien til krysset Torvgata / Formannsgata. Sideveier er Husefjellveien, Trygve Næss vei, Direktør Helgesens vei, Bergitte Ruuds vei og Maris vei. Gaten er asfaltert og er 300 meter lang. Fartsgrensen er 50 t. Navnet Nesgata kommer fra det gamle navnet på Eydehavn, Nes, og ble tatt i bruk omkring 1914, da murgårdene («Nesbyen») langs veien ble oppført. Formannsgata (Arendal). Formannsgata er en del av Fylkesvei 126 på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Gaten går fra krysset Nesgata / Torvgata til krysset Skoleveien / Kristen Staksnæs vei. Gaten er asfaltert og er 210 meter lang. Fartsgrensen er 50 t. Veien fikk navnet i 1928, da flere av formennene ved Nitriden bygde sine hus her. La Masquerade Infernale. "La Masquerade Infernale" (utgitt 1997) er det andre studioalbumet til det norske black metal bandet Arcturus. Albumet ble gjenutgitt i 2003 av Candlelight Records. Noen versjoner av albumet inneholder et skjult spor på 1:27. «Schmack». «Schmack» er et norsk kulturprosjekt som består av bok, film, utstilling samt lyd. I sentrum står Even Evensen, en tretten gammel gutt født med Down syndrom. Boken består av betraktninger formulert som poetiske tekster av psykiater Brit Hunstad. Hun bor i Sandefjord og er Even Evensens mor. Hunstad har initiert og er forfatter av boken. Hun har fra 2005 jobbet med Trine Mikkelsen, som har bidratt med fotografier og Lena Dybdahl har stått for design. Bildene blir også utstilt i en galleriutstilling. Lydprosjektet som følger med tar utgangspunkt i Evens stemme og lyder, som møter profesjonelle jazzmusikere. Bassisten Terje Gewelt har vært musikalsk ansvarlig. Gitaristen Bjørn Klakegg og slagverkeren Kenneth Ekornes har medvirket som musikere. Lydopptakene er gjort av Even Evensen hjemme hos seg selv. CD-platen følger med boken. Tidligere statsminister Kåre Willoch har bidratt med tekst i boken. Prosjektet har blitt tildelt 549.000 kroner i Extra-midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Prosjektet ble lansert i slutten av august 2008. Johan Kvandal. Johan Kvandal (født 8. september 1919, død 16. februar 1999) var en norsk komponist. Han er en av Norges mest fremførte komponister. Johan Kvandal var sønn av komponisten David Monrad Johansen. Han tok sin organist- og dirigentutdannelse ved Musikkonservatoriet i Oslo. I tillegg studerte han komposisjon og teori med Per Steenberg, Arild Sandvold og Geirr Tveitt. Komposisjonsstudiene fortsatte han senere hos Joseph Marx i Wien og Nadia Boulanger i Paris. I Kvandals tidlige verker som "Fem små Klaverstykker", Op. 1 og "Syv Sanger", Op. 4, ser man tydelig påvirkning fra de nasjonale strømninger på 1920-30-tallet. Han var også opptatt av å kombinere norsk folkmusikk og klassiske former, noe "Sonatine for Piano" Op. 2 og "Norsk Overture" Op. 7 bærer tydelig preg av. Paris-oppholdet (1952–54) fikk en avgjørende betydning for hans videre arbeid. Gjennom sine studier med Nadia Boulanger og tilgangen på byens rike musikkmiljø ble han godt kjent med verkene til komponister som Bartôk, Stravinskij og Messiaen. Dette medførte en langt større kompositorisk frihet som etter hvert utviklet seg til en stil han selv betegnet som "moderne tonalitet". Kvandals produksjon omfatter komposisjoner for nær sagt alle typer ensembler, fra soloinstrumenter til stort orkester. Sentralt står operaen "Mysterier" basert på Hamsuns roman med samme navn. Blant orkesterverkene regnes "Antagonia" Op. 38 (1973) for to strykeorkestre og slagverk, den bredt anlagte "Konsert for Fiolin og Orkester", Op. 52 (1979), samt "Michelangelo Poem" Op. 49 (1977) blant hovedverkene. Hans siste store verk, Klaverkonsert, Op. 85, ble skrevet for pianisten Håvard Gimse, som har spilt den inn på CD sammen med David Monrad Johansens klaverkonsert i Ess-dur. Kvandal var en viktig skikkelse i norsk musikkliv, både som komponist, organist og mangeårig musikk-kritiker. Kvandals musikk inngår stadig i de store orkestrenes repertoar. Disguised Masters. "Disguised Masters" (utgitt 1999) er det første samlealbumet til det norske black metal bandet Arcturus. Albumet inneholder to nye låter (spor 1 og 2), resten av låtene er re-mixede versjoner av "La Masquerade Infernale" og «Du Nordavind» fra "Aspera Hiems Symfonia". Shichahai. En pagodebygning ved bredden av Houhai. Shichahai (kinesisk: 什刹海; pinyin: "Shíchàhǎi") er et naturskjønt område med tre kunstig anlagte innsjøer i Beijing, Kinas hovedstad. Området er i bydistriktet Xicheng i det nordvestre sentrale Beijing, mellom nordre lengde av annen ringvei og Beihaiparken. Shichahais tre innsjøer heter "Qianhai" (fremre sjø – i sør), "Houhai" (bakre sjø, den midtre og største av sjøene) og "Xihai" (vestre sjø – i nordvest). De er knyttet sammen med kanaler, og likeledes med sjøen Beihai i parken Beihai og med innsjøene i Zhongnanhai, et muromgitt område ved siden av Den forbudte by, og som tjener som Det kinesiske kommunistpartis og den kinesiske regjerings sentrale hovedkvarter. Dette systemet av sjøer og kanaler fungerte historisk som vannreservoar for byen, og var del av den vannbårne transportvei til Den forbudte by. a> på den vinterlige innsjøen Houhai. Shichahai inngår i et område som Beijings byregjering akter å bevare for fremtiden på grunn av sin særegne historiske byggestil. I området finnes et stort antall relativt godt bevarte hutonger og siheyuan, en type av kinesisk arkitektur som var typisk for det historiske Beijing. Klokke- og trommetårnene ligger noe øst for sjøene. Prins Dongs herskapshus ligger her, og flere andre kjente personer fra Kinas historie har også hatt bosted i området, bl.a. forfatterne Mao Dun og Guo Muruo, og politikeren Song Qingling (Madame Sun Yatsen). Det er også et stort antall serveringssteder og promenadestrøk i området. Man kan leie båter og ro på sjøene, det fiskes i dem, og om vinteren går folk på skøyter på dem. Converse. Converse er en amerikansk skofabrikk. Historie. No Sweat-merket har tatt den delen av markedet som ikke kan få seg til å gå med en sko laget av Nike. The Sham Mirrors. "The Sham Mirrors" (utgitt 2002) er det tredje studioalbumet til det norske black metal bandet Arcturus. Baliqiao. Baliqiao 八里桥 ("Åttemilsbroen"; tidigere transkribert som "Palikao") er en historisk bro i Beijings østligste bydistrikt Tongzhou. Den ligger i forstaden Baliqiao, som har sitt navn fra broen. Broen markerte tidligere Beijings grense; her begynte provinsen Zhili (som i grove trekk svarer til dagens Hebei). Det er vanskelig å vite hvor gammel broen er. Antagelig var det bro her allerede under Yan-dynastiet, men det nåværende byggverk er fra siste del av Ming-dynastiet. Broen, som lå åtte li fra Tongzhous gamle sentrum, er ved et knutepunkt i kanal- og elvenettet ved Beijing. Herfra kommer man med kanal til Sommerpalasset og inn i selve byen, og herfra startet Qianlong-keiseren sine kjente seks lange inspeksjonsreiser langs Keiserkanalen sørover i landet. Under annen opiumskrig i 1860 stod det den 21. september et slag mellom en anglofransk styrke og en kinesisk hær ved Baliquiao. Ved dette «slaget ved Palikao» vant vestmaktene en knusende seier. Det var vestmaktenes avgjørende seier under krigen. De franske styrkers kommandant Charles Guillaume Cousin-Montauban ble deretter slått til greve av Palikao av keiser Napoleon III. Lunghua Civilian Assembly Centre. Lunghua Civil Assembly Centre var en av de interneringsleirer som ble opprettet av Japan i Shanghai for europeiske og amerikanske sivile etter at japanerne overtok makten i hele Shanghai i desember 1942, under den andre verdenskrig. Den britiske forfatteren James Graham Ballard var som ung gutt internert i denne leiren, og hans opplevelser der inspirerte hans bok "Empire of the Sun". Slaget om Taipale. Slaget om Taipale ble utkjempet mellom finske og sovjetiske styrker under vinterkrigen i tiden fra 6. desember 1939 til 13. mars 1940 ved elven Taipaleenjoki, hvor den finske hovedforsvarslinjen Mannerheimlinjen gikk igjennom. På tross av at de finske styrkene var sterkt underlegne de angripende sovjetstyrkene både i antall soldater og materiell, forhindret de finske forsvarerne at de sovjetiske styrkene brøt igjennom ved Taipale. Bakgrunn. Etter at de siste sikringsstyrkene hadde trukket seg tilbake til Mannerheimlinjen, forberedte begge parter seg på den forestående kampen om forsvarslinjen. Mannerheim var stadig utilfreds med sikringstroppenes mangel på aktivitet, og krevde at de skulle utføre flere angrep og nattraid mot de sovjetiske troppene. Begynnelsen av desember var den delen av året som hadde de lengste nettene, og mangelen på signalpistoler og troppenes mangel på kamperfaring og strid i mørke, førte til at offiserene unnlot å gjøre dette. Imens forberedte Meretskov seg på å angripe forsvarslinjen. Han visste at finnene regnet med et angrep mot Summa og Lähde-sektorene, som lå farlig nær Viborg og som ikke var særlig bevokst med trær, og at de derfor hadde de fleste av forsvarsverkene og reserveenhetene her. Han valgte å gjennomføre et kraftig angrep mot Taipale, for så å få reservene til å forsterke Taipale-sektoren og dermed svekke forsvaret ved Summa. Men den finske 10. divisjon, som hadde tatt opp stilling langs elven Taipaleenjoki, visste at de ikke kunne regne med å motta forsterkninger av betydning. Mannerheim og hans generaler visste nøyaktig hva Meretskovs plan var, og forflyttet derfor ingen reservestyrker til Taipale. Forsvarslinjen ved Taipale lå ved en høydeformasjon som gikk langs Suvantogrenen av Vuoksi-elven i sør og til Ladogasjøen i nord. Langs Suvanto utnyttet finnene høydefordelen. Halvøyen Koukunniemi var ingenmannsland, da dette området var flatt, bart med få trær og sumpete. Ved å la Koukunniemi forbli uforsvart kunne finnene konsentrere sitt forsvar av sektoren, og de håpet dessuten at russerne ville bli fristet av å sette inn hovedangrepet her. Det finske artilleriet hadde derfor lagt en ildplan for å utslette fienden så snart de hadde opprettet et brohode der. Slagets gang. Det første sovjetiske angrepet mot Taipale fant sted klokken 8.15 om morgenen den 6. desember, etter at det sovjetiske artilleriet hadde nådd frem til fronten. Etter en fire-timer langt forberedende artilleribombardement mot Neosaari, Koukkuniemi og Villakaa gikk stridsvogner fra den sovjetiske 49. divisjon til angrep mot Neosaari ved 11-tiden, hvor oberst Sihvonens JR 28 hadde inntatt stilling. Da de møtte russerne trakk de seg tilbake, men russerne klarte ikke å krysse elven ved fergehavnen Lossi. En time senere krysset sovjetisk infanteri Taipaleenjoki ved Koukkuniemi og fortsatte mot de finske stillingene ved Kirvesmäki. Da styrkene krysset Koukkuniemi kom de under kraftig og presis finsk artilleri- og maskingeværild, og russerne trakk seg tilbake med store tap blant både av soldater og materiell. I løpet av natten gikk finnene til motangrep ved Terentillä og Koukkuniemi uten hell. Taipale-sektoren var relativt rolig bortsett fra de kraftige sovjetiske artilleribombardementene i de følgende dagene, og det neste store angrepet kom den 15. desember. Store Studio (bygning). Store Studio er en bygning på NRK Marienlyst, og eies av NRK. Store Studio ble tidligere brukt til større studioproduksjoner for fjernsyn. I forhold til dagens tekniske krav er det svært upraktisk å ta opp en moderne multikameraproduksjon der. Bygningen er nå mer å regne for en institusjon. Sequoia Capital. Sequoia Capital er et venturekapitalfirma grunnlagt av Don Valentine i 1972. Det har kontorer i USA, Kina, India og Israel. Sequoia har investert i selskaper som Cisco Systems, Oracle og Apple. Kristen Staksnæs vei (Arendal). Kristen Staksnæs vei er en del av Fylkesvei 126 på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra krysset Formannsgata / Skoleveien til den nye regionshavnen på Eydehavn. Sideveier er Elly Eydes vei, Nils Hjelmtveits vei og Nitridveien. Veien er asfaltert og har 50 t fartsgrense. Veien er 725 meter lang og går forbi tidligere Arendal Smelteverk, nå Saint-Gobain CM. Veien er oppkalt etter Kristen Staksnæs som bodde på Staknesgården. Gården ble revet for å gi plass til Arendal Smelteverk. Veien ble endret og rettet opp i 1937. OPS. Offentlig-privat samarbeid (OPS) (engelsk: Public Private Partnership (PPP)) er en ordning for å finansiere bygging av offentlige bygninger og veier. OPS betyr at staten over flere år (20-30 år i Norge) betaler private firmaer for å finansiere, bygge, samt vedlikeholde offentlige bygg eller veier. De private aktørene påtar seg den økonomiske risikoen. Hittil er tre veiprosjekter i Norge finansiert gjennom OPS: Europavei 39 Klett-Bårdshaug, Europavei 39 Lyngdal-Flekkefjord og Europavei 18 Grimstad-Kristiansand. I en rapport fra 2007 kom Transportøkonomisk institutt med konklusjonen at OPS medfører at veier blir anlagt raskere, men ikke billigere. Utlandet. OPS som prinsipp er ikke unikt for Norge, kun navnet. Det er vanlig i Øst-Europa, der det trengs mange nye motorveier, men det ikke finnes mye penger og det ikke er tillatt å ta opp statlige lån, da EU har en grense for statsgjeld. Alanngorsuaq (Kobberminebugt). Alanngorsuaq (dansk: "Kobberminebugt") er en fjord i Qaqortoq kommune på sydvestkysten av Grønland. Fjorden er 40 km lang, og ligger på grensen til Paamiut kommune. Ne-Yo. Ne-Yo i MuchMusics MuchOnDemand. Shaffer Chimere Smith, kjent som Ne-Yo, (født 18. oktober 1979 i Camden i Arkansas) er en amerikansk R&B og hiphop-artist, låtskriver, plateprodusent, rapper, danser og skuespiller. Ne-Yo har vært låtskriver for amerikanske artister som Mary J. Blige, B2K, Faith Evans samt Musiq. Ne-Yos debutalbumet "In My Own Words" såvel som singelen «So Sick» har toppet førsteplassen på de amerikanske listene og har solgt over 300 000 ekspemplarer. Han har også vunnet en Grammy med låten «Miss Indepedent». Han er god venn med Rihanna, og de har laget en god del sanger sammen; de mest kjente er nok «Hate that i love you», «Unfaithful» og «Take a Bow». Den nye singelen "The Way You Move" med Trey Songz og T-Pain er blitt en mega hit etter en uke. Piran. Piran (italiensk: Pirano) er en småby og bykommune sørvest i Slovenia ved Adriaterhavet og Piranogulfen. Byen har 4 576 (2002) innbyggere på et 1 km² område, mens kommunen har 16 758 (2002) innbyggere på et 46,6 km² område. Både slovensk og italiensk er offisielle språk. Eldre forskning mener navnet Piran kan stamme fra det keltiske ordet bior-dun, som betyr «bosetning på en høyde», mens nyere generasjoner mener navnet stammer fra det greske ordet pyr – ild, siden den originale bosetningen primært var et fyrtårn for greske seilskip på vei mot den greske kolonien Aegida hvor dagens Koper ligger. Byen har behold mye av sin middelalderstruktur, med trange gater og små hus fra kyststripen til høydene. Byens største torg er oppkalt etter den velkjente fiolinisten og komponisten Guiseppe Tartini (1692 – 1770), som hadde sitt fødested nettopp her. I dag er byen et administrativt og handelssenter, og er sammen med Portorož også et viktig turistmål med mange kulturelle tilbud, feriehjem, hoteller, restauranter og diverse begivenheter. Herbert Burrows. Herbert Burrows (født 12. juni 1845 i Redgrave Suffolk, død 14. desember 1922) var en britisk pasifist og sosialistisk aktivist. Herbert Burrows var sønn av Amos, som var en lederfigur innenfor Chartistbevegelsen. Burrows arbeidet en tid for skatteinnkrever-departementet "Inland Reveneue", og studerte også en kort tid ved University of Cambridge. I 1877 flyttet han til London og ble medlem av National Secular Society. Der møtte han i 1879 for første gang Annie Besant. I 1880 var han blant grunnleggerne av "Aristotelian Society", ble medlem av "Socialist and Political Education League", og ble visepresident i "Manhood Suffrage League". I 1881 var Herbert Burrows en av grunnleggerne av "Democratic Federation", og ble partiets kasserer i 1883. Han var en av partiets drivkrefter for dets dreining mot sosialismen i 1884, da det ble omdøpt til Den sosialdemokratiske føderasjon og ble Storbritannias første organiserte sosialistiske parti. Burrows representerte gruppen i den utøvende komité til "Law and Liberty League". Sammen med Annie Besant, organiserte Herbert Burrows Fyrstikkpikenes streik i London i 1888. Han ble senere kasserer for deres fagforening "Union of Women matchmakers". I 1893 ble Burrows også medlem av "Rainbow Circle", en løselig sammensatt gruppe bestående av liberalister, fabianske sosialister og andre sosialister, som kom sammen i London i et forsøk på å bli enige om politiske, industrielle og sosiale reformer. Burrows var også medlem av Teosofisk Samfunn, "International Arbitration and Peace Association" og "International Arbitration League". I 1908 gjorde han et forsøk på å bli innvalgt i det britiske parlamentet under et suppleringsvalg i den tidligere valgkretsen Haggerston. Etter et nytt forsøk på å innvelges i parlamentet fra Haggerston i 1910, trakk han seg fra partiet i 1911, delvis fordi han var desillusjonert over partiets dårlige oppslutning og delvis fordi han mente partiet var blitt millitaristisk. Kangia. Kangia (dansk: "Jakobshavns Isfjord") er en fjord i Ilulissat kommune på vestkysten av Grønland. Den ligger rett ved kommunens hovedby, Ilulissat. Fjorden er 40 km lang, og ligger ca. 250 km nord for den nordlige polarsirkelen. Denne fjorden utgjør sammen med isbreen Sermeq Kujalleq Verdensarvstedet Ilulissatfjorden, som er Grønlands eneste verdensarvsted. Sermeq Kulalleq er en av verdens raskeste isbreer, den beveger seg 19 meter pr dag, og produserer derfor store mengder isfjell. Fjorden ender opp i Diskobukten. Kangia og Ilulissatfjorden er en godt besøkt turistattraksjon på Grønland. Trondheim Arbeidersamfunn. Trondheim Arbeidersamfunn er et arbeidersamfunn i Trondheim. Organisasjonen er et lokallag i Trondheim Arbeiderparti, og utgjør det største lokallaget i Sør-Trøndelag med vel 270 medlemmer. Arbeidersamfunnet er samtidig et resultat av en sammenslåing av flere lag rundt Trondheim sentrum, samt samt Miljøvernlaget. Erlend Moen er styrets leder. Vebjørn Berg. Vebjørn Berg (født 1. april 1980 i Hamar) er en norsk rifleskytter. Berg konkurrerer både i nasjonal skyting i Det Frivillige Skyttervesen hvor han representerer Blaker Skytterlag og i internasjonale konkurranser i Norges Skytterforbund, der han skyter for Østre Romerike MSL. Etter å ha vunnet det meste av det som kan vinnes i DFS bortsett fra kongetittelen på Landsskytterstevnet, ble han endelig Skytterkonge på Landsskytterstevnet 2008 i Førde. Året etter klarte han som femtemann i historien å forsvare tittelen og bli skytterkonge to år på rad. Internasjonalt har han fire VM-gull, to VM-sølv samt én VM-bronse, enten individuelt eller i lagskyting. Berg skyter 300 m rifle, 300 m standardrifle og 50 m rifle i internasjonale konkurranser. Han vant prisen for Åpen klasse under Idrettsgallaen på Hamar i 2010. Erik Heinrichs. Axel Erik Heinrichs (født 21. juli 1890 i Helsingfors, død 16. november 1965) var en finsk jäger og general. Han var en av Finlands dyktigste offiserer, og kjempet i den finske borgerkrigen, den finske vinterkrigen, og fortsettelseskrigen. Han var Finlands forsvarssjef mellom 6. oktober 1944 og 15. august 1945. Tidlig liv. Erik Heinrichs ble født den 21. juli 1890 i Helsingfors som sønn av Dr. Axel Ossian Heinrichs og lærerinnen Johanna (Hanna) Matilda o.s. Rönnholm. Heinrichs er et svensk etternavn og ikke tysk. I 1908 fullførte han Nya Svenska Samskolan uten noen klare planer for fremtiden. Da han hadde evnen til å skrive var han mer interessert i å arbeide som journalist enn å studere videre ved universitetet. Han arbeidet ved Dagens Tidningen og senere for Dagens Pressen, men da arbeidet ikke gav han nok utfordring, var han blant de første som meldte seg til jägeropplæringen i Tyskland i februar 1915. Militær karriere. Heinrichs var en av de finske jägersoldatene som ble trent opp i Tyskland som del av den 27. kongelige jägerbataljon mellom 1915 og 1918. Under den finske borgerkrig tjenstgjorde han som bataljonssjef i slagene ved Tammerfors og Viborg. Etter borgerkrigen krigen tjenestegjorde Heinrichs i mange forskjellige administrative poster innen for hæren. Han var hærens generalstabssjef mellom 1922 og 1923, sjef for Sentral-Finlands Regiment i Kouvola mellom 1923 og 1924 og midlertidig generalstabssjef i Helsingfors i 1924. Mellom 1925 og 1928 studerte han ved Militærakademiet i Frankrike. Han holdt posten som øverstbefalende for Savobrigaden i Viborg mellom 1928 og 1929 og var sjef for Krigsskolen i Helsingfors mellom 1929 og 1930. Etter å ha vært guvernør for Vasa-provinsen ble han utnevnt til øverstkommanderende for 1. divisjon, en post han holdt inntil 1938. Mellom 1938 og 1939 var han generalinspektør for infanteriet. Under vinterkrigen ble han utnevnt til sjef for det 3. armékorps, og den 19. februar 1940 ble han utnevnt til øverstkommanderende for hæren på Det karelske nes, en post han holdt til slutten av vinterkrigen. I mars ble han utnevnt til sjef for landstyrkene i St. Michel, og i juni ble han utnevnt til den finske hærens generalstabssjef. Ved begynnelsen av fortsettelseskrigen var Heinrichs øverstkommanderende for Karelska armén. I januar 1942 utnevnte Mannerheim han igjen som sjef for generalstaben, en post han holdt til slutten av fortsettelseskrigen. I oktober 1944 ble han utnevnt til øverstkommanderende for generalstaben. Foruten marskalk Mannerheim er Heinrichs den eneste som mottok Mannerheimkorset av 1. klasse, som ble tildelt ham den 31. desember 1944. Den 12. januar 1945 trakk Mannerheim seg som Finlands forsvarssjef, og Heinrichs ble dermed øverstkommanderende. Hans oppgaver var å sørge for at betingelsene i fredsavtalen med Sovjetunionen ble overholdt, å avslutte Lapplandskrigen, demobilisere hæren og rydde landminer. Sommeren 1945 trakk Heinrichs seg som øverstkommanderende som følge av en skandale angående noen våpenkasser, og gikk av med pensjon. Senere liv. Henrichs kom tilbake i offentlig tjeneste i vinteren 1948, da han skrev flere memorandum for president Juho Kusti Paasikivi om den militære avtalen mellom Finland og Sovjetunionen. Heinrichs ble utnevnt som en av de militære ekspertene som var en del av delegasjonen som reiste til Moskva den 30. mars 1948 for å undertegne en "felles vennskaps-, samarbeids- og assistansepakt." Heinrichs ekspertise ble anerkjent, og president Paasikivi søkte råd hos ham ved flere anledninger i årene 1948-51. Han ble nominert til posten som hærens øverstkommanderende etter general Aarne Sihvo. Istedet tok han posten som sosial- og personalsjef for Finlands bank. Han gikk av i februar 1952 og viet sitt liv til å skrive. Han var en av forfatterne bak Mannerheims memoarer, hvor han hjalp med seksjonene om borgerkrigen, 1930-tallet og fortsettelseskrigen. Heinrichs skrev videre om Mannerheim i sitt todelte verk "Mannerheimgestalten" på slutten av 1950-tallet. Heinrichs hadde allerede utgitt verkene "Kring Östersjön" (1918) og "Hotel St. Petersburg" (1919) som ung, og returnerte til litteraturen umiddelbart etter krigen med boken "Kleber i Egypten" (1946) som omhandlet Napoleons felttog i Egypt mellom 1798 og 1801. I boken "Vid Atlantkusten i de hundra dagarnas spår" (1957) skrev han om Napoleonskrigens siste dager. Hans verker ble anerkjent, og han fikk et æresdoktorgrad ved Helsingfors universitets fakultet for kunst og vitenskap i mai 1957. General av infanteriet Axel Erik Heinrichs døde i Helsingfors i 1965. Torvgata (Arendal). Torvgata er en kommunal gate på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Gaten går fra krysset Nesgata / Formannsgata til Maris vei. Gaten er asfaltert og er 170 meter lang. I krysset ved Nesgata ligger Eydehavn torv, med Eydehavn kulturhus på den ene siden og Coop Prix med Filadelfia i andre etasje på den andre siden. Torvgata går forbi Eydehavnmuseet. Husefjellveien (Arendal). Husefjellveien er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra krysset Nesgata / Trygve Næss vei til veis ende. Sideveier er Direktør Hammonds vei og Sikaveien. Veien er delvis asfaltert og er 310 meter lang. Sikaveien (Arendal). Sikaveien er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra Husefjellveien til veis ende. Veien er 110 meter lang. Veien er oppkalt etter Sika (silisiumkarbid), som er produktet som ble tidligere fremstilt på Arendal Smelteverk. Bedriften eksisterer stadig, som en avdeling av Saint-Gobain CM, og videreforedler sika. Direktør Hammonds vei (Arendal). Direktør Hammonds vei er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra Husefjellveien til veis ende. Veien er 190 meter lang. Veien er oppkalt etter Ths. Hammond som var direktør på Arendal Smelteverk ifra 1915 til 1921. Ferndale (Michigan). Ferndale er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Byen har 22 105 innbyggere (2000). Ferndale er primært en drabantby til Detroit, med en liten industriell sektor i den sørøstre kvadranten. Ferndales sentrum ligger i området rundt krysset mellom Woodward Avenue and 9 Mile Rd., der det finnes privateide butikker, nattklubber, barer og restauranter. Sentrum er et typisk eksempel på et bysentrum i midtvesten. Byen er kjent for sitt betydelige antall av lesbiske og homofile. Historie. Ferndale begynte som en soveromsby for arbeidere i Detroit rundt første verdenskrig, med størst økning i antall boliger fra årene 1920–1921. Før andre verdenskrig var det trikkelinjer i medianen på Woodward Avenue fra sentrum av Detroit og ut til Pontiac. Disse hjalp de nordlige forstedene til Detroit å vokse som byer ved at man kunne bruke trikken til å handle eller arbeide i Detroit. Inntil syttitallet var Ferndale en typisk amerikansk forstad, et godt sted for familier til å fostre ungene sine i "Baby Boom" perioden, med flere barneskoler, et myldrene sentrum, aktive kirker, samt mange parker. Ferndale hadde også et eget lokalsykehus (Ardmore Hospital) ved 9 Mile Rd. og Livernois inntil syttitallet da det ble lagt ned. St James Church hadde sin egen skole for 1 til 12 klasse. Lincoln Junior High ved 9 Mile Rd. og Livernois ble revet på syttitallet for å lage plass til et supermarked. Den var tidligere Lincoln High, byens videregående skole, inntil den nye skolen Ferndale High ble ferdig i 1958. Lincoln Junior High ble bygd i 1920 og var falleferdig ved inngangen til sekstitallet. Ved dette tidspunkt gikk andel barn i skolealder ned og flere og flere barneskoler ble lagt ned eller slått sammen og en barneskole tok over som ungdomsskole etter Lincoln Junior High ble revet. Ferndales handlegate 9 Mile Rd., hadde mange butikker fra 1940-årene til sekstitallet, og hadde blant annet en toetasjes bowlinghall (Ferndale Lanes) med over 20 baner og en kino kalt Radio City ved Woodward Avenue og Vester Street. Byen har gått igjennom mange forandringer de siste årene. Den vestre delen av 9 Mile Rd. har blitt gjort mer fotgjenger vennlig ved å gjøre veien smalere og dermed skape mer rom for fortau og gateparkering. Resultatet er at det har kommet flere nye restauranter og butikker til sentrumsområdet. Det samme ble gjort på Hilton Road og Pinecrest Road for å få plass til sykkelfiler. Mange nye bygninger har kommet opp ved hovedgatene de siste årene og gjort byen mer attraktiv for innflyttere, og byen er i dag en by der musikere, kunstnere og andre kreative sjeler gjerne velger å slå seg ned i Detroitområdet. Geografi. I følge United States Census Bureau dekker byen et område på 10 km² hvorav 10 km² er land og ikke noe er dekket av vann. Ferndale er for det meste flatt med noen parker spredd innimellom boligstrøkene. Ferndale grenser til Detroit i sør, Oak Park i vest, Hazel Park i øst, Pleasant Ridge og Royal Oak i nord og Royal Oak Charter Township i sørvest. Ferndale grenser også til veiene 8 Mile Rd. i sør, Oakridge St, og 10 Mile Rd. i nord, Republic og Hyland i vest og West End St. i øst. Aspera Hiems Symfonia/Constellation/My Angel. "Aspera Hiems Symfonia/Constellation/My Angel" (utgitt 2002) er det andre samlealbumet til det norske black metal bandet Arcturus. Låtene «Deep Is the Skies» og «Cosmojam» er tidligere aldri utgitt. Albumet er satt sammen av de to EPene "My Angel" og "Constellation", og debutalbumet "Aspera Hiems Symfonia". Gyda Ellefsplass Olssen. Gyda Ellefsplass Olssen (født 16. november 1978 i Elverum) er norsk rifleskytter. Hun representerer Stange Sportsskyttere for skyting i regi av Norges Skytterforbund (tilknyttet Norges Idrettsforbund), og Oslo Østre Skytterlag for skyting i regi av Det Frivillige Skyttervesen. Hun ble verdensmester på halvmatch 300 m rifle i München 2010, og europamester på samme øvelse i Plzen 2003 og i Granada 2007. Olssen ble også europamester på lagskyting på halvmatch 300 m rifle og på lagskyting 60 skudd ligg 50 m rifle i 2003, og europamester på lagskyting 10 m luftrifle i Praha 2009. Utover dette har hun en rekke medaljer, både på lag og individuelt, fra sivile og militære mesterskap. Hun har i løpet av skytekarrieren vunnet 3 kongepokaler. I 2008 deltok hun i OL i Beijing der hun konkurrerte i øvelsene halvmatch 50 m rifle og 10 m luftrifle. Olssen har vært med på militærlandslaget i skyting siden 1995. Hun har blant annet vunnet individuelt VM- sølv og lagmedaljer i alle valører, i Militært VM. I tillegg ble hun kåret til beste kvinnelige skytter i Militært VM i Boden 2008. Peter & Gordon. Peter & Gordon var en britisk sangduo som ble startet i London høsten 1963. De to medlemmene, Peter Asher og Gordon Waller, oppnådde ikke minst takket være Paul McCartneys hjelp, en ganske stor suksess. Paul var sammen med Peters søster, skuespilleren Jane Asher, og dette gjorde at de ble forsynt med sanger signert Lennon – McCartney, og fikk delta i ulike sammenhenger med The Beatles. The Lennon – McCartney Songbook. Duoens største hit "A World Without Love" ble spilt inn i Abbey Road Studios 21. januar 1964. Den var spesialskrevet for dem av Paul McCartney alene, men bar likevel forfattermerket Lennon – McCartney. Peter Asher og Gordon Waller skrev også selv en del låter selv, men det var atskillig større oppmerksomhet omkring de Lennon – McCartney signerte sangene. Singelen toppet den britiske NME-listen og fortrengte ironisk nok The Beatles' "Can't Buy Me Love" fra førsteplassen. I to uker holdt "A World Without Love" posisjonen som #1, og singelen lå inne på listene i hele 14 uker. Sangen toppet listene i ni land til. Med mer eller mindre medvirkning fra John Lennon mottok Peter & Gordon både "Nobody I Know" og "I Don't Want To See You Again» fra Paul McCartney. "Nobody I Know" ble en #10 i UK og #12 i USA, mens "I Don't Want to See You Again" ikke gjorde seg det minste bemerket i England, men nådde #20 i USA. Det å ha populærmusikkens største komponister på lag var ingen dårlig ballast for duoen. Først og fremst for å teste om hans komposisjoner virkelig var så gode, men også for å prøve ut om Peter & Gordon kunne klare seg på egenhånd, skrev Paul sangen "Woman" for duoen under pseudonymet "Bernard Webb". Sangen nådde #14. plassen på de amerikanske hitlistene og #28 på de britiske platebarometrene. Peter & Gordon hadde fri tilgang på Beatleslåter, og ble gjort kjent med den allerede før de var utgitt. De valgte å spille inn sin egen versjon av John Lennons "If I Fell", og spilte også inn Meredith Willsons "Till There Was You", som allerede var utgitt av The Beatles, med Paul McCartney som vokalist, på albumet "With The Beatles". Andre listetravere. Peter & Gordon sang godt og klarte å plassere seg på hitlistene også med annet enn Beatlesstoff. Deres første singel for 1965 var Del Shannons "I Go to Pieces", som nådde de #7 i USA. Sangen fikk de som gave etter de møtte Shannon under deres turné "Down Under" i Australia i 1964. De laget også coverversjoner av Buddy Hollys "True Love Ways" og Phil Spectors store hit for The Teddy Bears fra 1956; "To Know Him Is to Love Him", som for anledningen ble gjort om til "To Know You Is To Love You." Deres neste hit dette året kom med "Baby I’m Yours", skrevet av Van McCoy. Den hadde nettopp vært et kjempehit i USA med den svarte soulartisten Barbara Lewis, men hadde ikke gjort seg gjeldende på de britiske hitlistene. Platen ble derfor sluppet i England, og nådde også #20, mens deres amerikanske plateselskap syntes den kom for kort tid etter en slik etablert slager at de lot singelens A og B side bytte plass. Deres selvkomponerte B-side, Don’t Pity Me, hadde imidlertid ikke ingen hitpotensiale og slo slett ikke an i USA. I Amerika og resten av verden var Simon & Garfunkel i ferd med å bli store publikumsyndlinger. Peter & Gordon spilte til og med inn deres "Homeward Bound", og det var ikke til å unngå at de to musikkduoene ble sammenliknet med hverandre. Paul Simon skrev slagere på løpende bånd og satte en ny standard. Stadig oftere ble Peter & Gordon omtalt som de engelske Simon & Garfunkel, en forsmedelig karakteristikk å få overfor et par nykommere i bransjen. Det var på høy tid å gi seg. Sin siste store hit hadde Peter & Gordon i 1967 med "Lady Godiva" som nådde #6 i USA. De hadde sju UK hits på tre år og det dobbelte i USA i løpet av fire år. I februar 1967 ble det offentlig annonsert at duoen i fremtiden ville jobbe hver for seg, men muligens fra tid til annen gjøre innspillinger sammen. "Sunday for Tea", som var den første singelen de slapp etter at nyheten om arbeid separat ble sluppet, nådde #40 på de amerikanske platebarometrene, mens oppfølgeren The Jokers bare var innom barometeret i en uke og ble deres siste listeplassering. Heller ikke "Knight In Rusty Armour" ble noen hit. Oppløsning av duoen. Duoen ble formelt oppløst i september 1968. Gordon hadde allerede utgitt et par solosingler, og Peter Asher ønsket også å fortsatte med musikk og ble A&R manager ved det Beatles-styrte Apple Corps Limited. Som sådan kom han til å bli en fremgangsrik plateprodusent. Gjenforeningskonsert. 2. august 2005 spilte Peter & Gordon sammen igjen i NYC for første gang på mer enn tretti år. Anledningen var en støttekonsert for å hjelpe Mike Smith fra 60-tallsgruppa Dave Clark Five som var blitt lammet etter et fall i hjemmet. Foruten Peter & Gordon spilte også sekstitallsgruppene The Zombies og Billy J. Kramer & the Dakotas, samt artistene Denny Laine og Paul Shaffer (orkesterleder i David Lettermans «Late Show»). Tre år senere døde Mike Smith av skadene han hadde pådratt seg. Da Paul McCartney fikk høre om gjenforeningen sendte han dem en gratulasjonshilsen. Konserten ga mersmak og de to har senere fortsatt å turnere sammen. De har senere spilt i Chicago, New Jersey og for Festival for Beatles Fans i Las Vegas 1. og 2. juli 2006. I følge journalist Peter Palmiere i Beatlefan Magazine, var opptredenen til Peter & Gordon festivalens høydepunkt. Peter and Gordon both told Palmiere at the Las Vegas. Planen var også å spille på The 2006 Adopt-A-Minefield show med Paul McCartney, men konserten ble avlyst av Paul på grunn av skilsmissetvisten han kom opp i med Heather Mills. Sideshow Symphonies. "Sideshow Symphonies" (utgitt 2005) er det fjerde studioalbumet til det norske black metal bandet Arcturus. Landsskytterstevnet 2008. Landsskytterstevnet 2008 ble arrangert i Førde i perioden 25. juli til 2. august 2008. Arrangørlag var Førde skyttarlag i samarbeid med Det frivillige skyttervesen og Forsvaret. Stevnet var det 109. landsskytterstevnet og det var tredje gang det ble arrangert i Førde. De to forrige gangene var i 1988 og 1997. Det ble konkurrert i følgende øvelser: baneskyting, feltskyting, stangskyting, felthurtigskyting og minneskyting. Militært norgesmesterskap i geværskyting ble også arrangert i forbindelse med landsskytterstevnet. Det var påmeldt 5 190 skyttere til stevnet og fremmøtet var 4 730. Militært NM i geværskyting. I militært NM ble det skutt innledende feltskyting, stangskyting og baneskyting. De 10 skyttere med lavest sammenlagt plasseringssiffer møttes til avgjørende 12-skudds finale. Skyttere i militært NM deltar også i AG-3 klassen på Landsskytterstevnet. Balder (navn). Balder er et nordisk mannsnavn med opprinnelse i norrøne "baldr", «mann, herre, prins», eller "baldr, ballr", «modig». "Baldr" og "Baldi" var norrøne former av navnet. I norrøn mytologi var Balder sønn av Odin og Frigg. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Nitridveien (Arendal). Nitridveien er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra Kristen Staksnæs vei til Else Hagens vei. Den går igjennom Eydehavn Industriområde fra Saint-Gobain CM og passerer gamle Nitriden og Nymo AS Eydehavn. Veien er gruset og har 50 t fartsgrense. Veien er 500 meter lang og det er ingen boliger langs veien. Else Hagens vei (Arendal). Else Hagens vei er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra krysset Skoleveien / Breivikveien til Claes Gills vei. Sideveier er Heggedalveien, Elly Eydes vei, og Nitridveien. Veien er asfaltert og er 850 meter lang. Fartsgrensen er 50 t. Veien fikk sitt navn i 1983 etter kunstneren Else Hagen. Shipwrecked in Oslo. "Shipwrecked in Oslo" (utgitt 2006) er den første musikkvideoen til det norske black metal bandet Arcturus, og inneholder opptak av bandets konsert på Rockefeller i Oslo 24. september 2005. Nils Hjelmtveits vei (Arendal). Nils Hjelmtveits vei er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra Kristen Staksnæs vei til Maren Nilsens vei. Veien er asfaltert og er 600 meter lang. Den passerer Saint-Gobain CM Eydehavn og Kommunebrygga på Eydehavn. Veien er oppkalt etter læreren, politikeren og fylkesmannen Nils Hjelmtveit, som var kirke- og undervisningsminister for Arbeiderpartiet i perioden 1935–1945. Han flyttet til Eydehavn i 1913. Elly Eydes vei (Arendal). Elly Eydes vei er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra Kristen Staksnæs vei til Else Hagens vei. Veien er asfaltert og er 425 meter lang. Veien er oppkalt etter Elly Eyde, Sam Eydes svenskfødte hustru. Opprinnelig var det satt av 34 boligtomter ved veien, men kun åtte ble bebygd, da tomtene lå for nære Arendal Smelteverk og forurensingen derfra. Radovan. Radovan (serbisk Радован) er et slavisk mannsnavn. Det første navneleddet er dannet av slaviske "rad", «lykkelig», mens det andre navneleddet har ukjent opprinnelse. Navnet har også blitt knyttet til betydningen «å arbeide», som heter "da radis" på serbisk. Utbredelse. Navnet brukes også i Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Montenegro, Serbia, Slovakia og Ungarn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Maren Nilsens vei (Arendal). Maren Nilsens vei er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra Nils Hjelmtveits vei til krysset Hans Bakkes vei / Trygve Næss vei. Sidevei er Nedre Lykka. Veien er asfaltert og er 160 meter lang. Meridianporten. a>" på flankene. Dette er de eneste bevarte keiserlige "que" i Kina. Meridianporten (forenklet kinesisk: 午门, tradisjonell kinesisk: 午門, pinyin: "Wǔmén"; mandsjuisk: "Julergi dulimbai duka") er den innerste porten av sammenlagt tre porter i rad fra Den himmelske freds plass i sør og inn til Den forbudte by i Beijing i Kina. De kinesiske keisere ble ansett å være "Himmelens sønner", noe som også fremgikk av en av deres titler: "Tian zi". Derfor ble det stipulert at de bodde i verdens midtpunkt, og at noe som ble kalt verdens midtlinje (Meridianlinjen) løp gjennom Den forbudte by, deres keiserlige palassanlegg. Derav den innerste portens navn. Wumen er den største og mest imponerende porten av de tre portene, og var hovedinngang til Den forbudte by. Den har fem innganger og er 35,6 meter høy. Porten er sammensatt av fem paviljonger som kalles "Wufenglou", som omtrent betyr 'Tårnet for de fem fønikser' eller 'de fem fønikstårnene' (den kinesiske føniks ble ansett å gi hell og gjenoppstandelse). Det fremholdes ofte at henrettelser av høyere embedsmenn fant sted her under keisertide, men dette medfører ikke riktighet. Tore Aune. Tore Aune (født 1970 i Asker) er en norsk forfatter og skribent bosatt i Oslo. Han har blant annet bakgrunn fra trafikkflygerutdanning, og har jobbet som lærer, oversetter og journalist. Barneboken "Mørk himmel over Humleveien" ble oversatt til og utgitt på Italiensk ("Nuvoloni su via del Bombo", Adriano Salani Editore) i 2010, og er hans første utenlandsutgivelse. Han har tidligere skrevet en rekke kriminalnoveller publisert i ukepresse, og skriver nå hovedsakelig litteratur for voksne. Shangdi. Shangdi eller Shang Di (kinesisk: 上帝, pinyin: "Shàngdì", Wade-Giles: "Shang Ti"), eller iblant bare Di, senere kjent under navnet Tian, var en preeksistent himmelgud i kinesisk mytologi. Under det tidlige kinesiske Shang-dynastiet (ca. 1550-1045 f.Kr.) var Shang Di den høyeste gud. Man kunne ikke vende seg til ham direkte, men måtte be de avdøde forfedrene formidle budskapet. Dette gudsbegrepet gikk for det meste ut av bruk allerede i kinesisk oldtid, skjønt det kunne leve videre i noen seremonielle sammenhenger. Ettersom den religiøse forståelse også gjennomgikk endringer, var det kanskje lite av den gamle tenkning rundt "Shangdi" som ble båret videre fremover i historien. Annen betydning: Den kristne gud. "Shangdi" er også et av de to ord som brukes innen den kinesiske protestantiske kristenhet om Gud. (Det andre ordet er "Shen"). De protestantiske oversettelser av Bibelen er av to hovedtyper: De som benytter "Shangdi" for Gud, og de som benytter "Shen". Den katolske kirke hadde etter en lang diskusjon under ritestriden forkastet "Shangdi" fordi det var ansett som uheldig på grunn av faren for sterke konnotasjoner som var vanskelige å forene med kristen tanke, – det katolske ordet for Gud er Tianzhu. Brannstein. En brannstein er et steinelement som kan monteres innenfor sotluka på skorsteiner der avstanden mellom sotluke og brennbart materiale er mindre enn det forskriftene tilsier. Minste tillatte avstand er normalt 30 cm (Byggforsk, Byggdetaljblad 552.135), men med brannstein som stopper varmestråling fra sotluka til omkringliggende byggelementer kan avstanden reduseres ned til 7 – 12,5 cm, avhengig av type skorstein. Brannstein kan kun settes inn i elementskorsteiner og kan ikke benyttes i teglskorsteiner. En annen vanlig brukt betegnelse på brannstein er "sotlukestein". Turkmenske tepper. Turkmenske tepper er tepper laget av Turkmenske nomadestammer. Turkmenske nomadestammer er kjent for sin teppekunst. Tepper brukes til det meste, oppbevarings- og transportsekker, dørforheng, vugger, kameldekorasjoner osv. For det meste er disse knyttet, men også en del vevde tepper finnes. Antikke tepper er spesielt verdsatt fordi de representerer virkelige bruksgjenstander og er ikke laget for turister eller eksport. Fargene er meget spesielle med diverse sjatteringer av rødt som hovedfarge. Mønstrene er geometrisk oppbygd, oftest med stammebaserte ornamenter kalt Gul. De viktigste stammene er Tekke (Teke), Yomut, Ersari, Salor, Chodor, Saryk. Tekkestammens hovedtepper har et mønster som her er kjent som Bokhara. Dette er et handelsnavn som kommer fra teppebasarene i byen av samme navn. Qingmingrullen. Qingmingrullen (kinesisk: 清明上河图, pinyin: "Qīngmīng Shànghé Tú", «Langs elven under Qingmingfesten») er det mest berømte bilde laget av den kinesiske maler Zhang Zeduan. Billedrullen skildrer dagliglivet i byen Kaifeng, hovedstaden i det nordlige Song-dynastiet, under den kinesiske minnehøytiden for de døde, Qingming. Rullen er 24,8 cm høy og 528,7 cm lang. Kunstverket konsentereret seg og Qingming som fest, og gjengir ikke høytidens seremonielle aspekter, som rengjøring av forfedrenes graver og bønnene. Her vises hele samfunnet, både de rike og de fattige, og de økonomiske virksomhetene i hovedstadens forskjellige deler. Det gir et innblikk i samtidens klesdrakt og arkitektur. Kunstverket betraktes som et av kinesisk malerkunsts viktigste og ypperste verker, og er blitt kalt «Kinas "Mona Lisa"»." Qingmingrullen er en av de få malerier fra de gamle keiserlige samlinger som fremdeles befinner seg i Folkerepublikken Kina. Den ble ikke likesom det meste av det andre transporterbare av samlingene fra Palassmuseet i Beijing tatt med til Taiwan av den flyktende Guomindang-regjeringen. Årsaken var at Manchukuos keiser Puyi var særlig knyttet til denne rullen, som gikk under tilnavnet «Kinas Mona Lisa», og fikk sine allierte, japanerne, til å bringe det fra Beijing og til hans palass. Senere kunne da rullen bringes tilbake til Beijing. Purken tråkker i salaten. "Purken tråkker i salaten" (originaltittel: "Le gendarme en balade") er en fransk filmkomedie fra 1970 med Louis de Funès i hovedrollen. Regi er ved Jean Girault. Filmen er i den engelskspråklige verden kjent under tittelen "The Gendarme Takes Off". Handling. Seks ufrivillig pensjonerte fra polititroppene kjeder seg. For å gjenoppleve tidligere spenning og gleder, drar de på tur- med sine nå ulovlige uniformer i baksetet. Yngre politifolk tar opp jakten, men klarer ikke å fange pensjonistene som omtrent snur opp ned på St. Tropez. Til slutt blir de seks gjeninnsatt i sine politistillinger. Trivia. Filmen er innspilt på St. Tropez. Danke Deutschland. «Danke Deutschland'"» («takk Tyskland») var en sang som ble sunget i Kroatia i 1992, i tiden etter uavhengigheten fra Jugoslavia. Den var del av en kampanje for å uttrykke takknemlighet til Tyskland og Østerrike for å ha gått i bresjen for at Kroatia ble anerkjent som en suveren stat. Tyskland var blant de første som anerkjente Kroatia, og fikk gjennomslag for en rask anerkjennelse også i EU. Det ble også oppført monumenter av den tyske utenriksministeren og visekansleren, Hans-Dietrich Genscher, flere steder i Kroatia, og flere gater ble oppkalt etter ham og hans østerrikske kollega Alois Mock. Franjo Tuđmans regjering la etter en tid en demper på den offisielle feiringen av Genscher, fordi det liberale partiet i Kroatia i forkant av valget i 1992 gjorde et poeng av at Genscher tilhørte det tyske liberale partiet og dermed prøvde å utnytte Genschers popularitet til egen fordel. Sangen var komponert av Đorđe Novković (far til den mer kjente Boris Novković) og ble sunget av Sanja Trumbić. Den ble sendt på radio i Kroatia i noen uker, men til tross for den da rådende nasjonalistiske euforien ble sangen kritisert for lav kunstnerisk kvalitet. I Serbia ble sangen latterliggjort. I det tidligere Jugoslavia har «Danke Deutschland» likevel forblitt et populært slagord, også brukt ironisk om måten tyske eller andre utenlandske regjeringer, eller næringsliv, har påvirket de lokale forholdene. Erling Madsen. Erling Madsen (født i Ittoqqortoormiit) er en grønlandsk politiker. Han representerer partiet Atassut. Han ble borgermester i Ittoqqortoormiit kommune i april 2005, da han fikk 24% av stemmene i kommunen. Atassut inngikk etter valget en koalisjon med IA, som dermed fikk posisjonen første viseborgermester; Evald Brønlund. Drektighet. Drektighet er et uttrykk som er synonymt med svangerskap hos pattedyr. Dyr som blir gravide kalles gjerne drektige. Drektighetstiden (svangerskapet) beskriver tidsrommet mellom eggcellenes befruktning og avkommets fødsel. Drektighetsperioden inngår således i metøstrus (den såkalte "etterbrunsten"), som dessuten også omfatter selve fødselen og dieperioden i etterkant. Metøstrus er en del av den seksuelle syklusen hos pattedyrene. Hunner blir befruktningsdyktig når eggløsning skjer i østrus. Zygote oppstår etter naturlig parring eller assistert befruktning (inseminering), dersom hannens spermier befrukter (smelter sammen med) hunnens eggceller. Noen arter har såkalt embryonisk diapause, en pause i utviklingen av zygoten som utsetter implantasjonen til livmoren. Når diapauser inntrerer øker således den totale drektighetstiden. Zygoten vil etter dette gjennomgå celledelinger og bli implantert i livmoren og utvikle seg til et foster. Drektighetsperioden, som også varierer i forhold til art og individ, er en del av hunnens seksuelle syklus i metøstrus (som også består av selve fødselen og dieperioden). Pseudograviditet. "Skinndrektighet" er et uttrykk som er synonymt med innbilt graviditet, men tilstanden regnes ikke som en sykdom, fordi den kan forklares med naturlige hormonelle endringer. Tilstanden forsvinner gjerne spontant (av seg selv) etter en tid og medfører sjelden ettervirkninger. Skinngravide dyr kan oppvise alle tegn på svangerskap, også hormonelle. Dette kan omfatte alt fra opphovning av jurene og melkeproduksjon til vektøkning. Opphovning av jurene fører gjerne til at dyret slikker på dem, og derigjennom stimulerer til økt melkeproduksjon. Årsaken(e) er fortsatt uklar(e), men tilstanden vil som regel gjenta seg etter neste brunst. Dyr som har født et kull blir normalt aldri pseudogravid, slik at dette kan være en løsning på problemet for kjæledyr. Likeledes vil sterilisering effektivt sette en stopper for tilstanden. Milano–Sanremo 2008. Milano-Sanremo 2008 ble avholdt 22. mars 2008, og var den 99. utgaven av rittet. Løypen var 3 km lengre enn i 2007, etter at en klatring opp Le Mànie p.g.a. veiarbeid på den tradisjonelle strekningen. Veiarbeidet sørget også for at rittet ble avsluttet på Lungomare Italo Calvino og ikke på Via Roma som vanlig. Alveslohe. Alveslohe er en kommune i kretsen Segeberg i Schleswig-Holstein, Tyskland. Kommunen ligger i Kaltenkirchenlands amt. Siden lokalvalget i 2008 har den lokale listen BV hatt 9 mandater, mens CDU og De grønne har 4 mandater hver. Peter Kroll (BV) er borgermester. Armstedt. Armstedt er en kommune i kretsen Segeberg i Schleswig-Holstein, Tyskland. Kommunen ligger i Bad Bramstedtlands amt. Bad Bramstedt. Bad Bramstedt er en amtsfri by i kretsen Segeberg i Schleswig-Holstein, Tyskland. Bad Bramstedt ligger 49 km sør for Kiel, 54 km vest for Lübeck, og 42 km nord for Hamburg, på den historiske "Hærveien" (tysk: "Ochsenweg"). Halvor Paus. Halvor Paus (født 8. april 1923 – død 27. august 2003) var en norsk veterinær og forfatter. Han var født og oppvokst på Ulefoss og utdannet seg til dyrlege ved Norges veterinærhøgskole i Oslo. Han var dyrlege i Rendalen kommune i Hedmark fra 1952 til han nådde pensjonsalderen i 1993. Mange av historiene i bøkene hans var selvopplevde historier fra et langt liv som dyrlege, i tillegg skrev han om lokalhistorie. Trygve Næss vei (Arendal). Trygve Næss vei er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra krysset Nesgata / Husefjellveien til krysset Hans Bakkes vei / Maren Nilsens vei. Sideveier er Øvre Lykka, Doktor Samuelsens vei, Andres Haugmoens vei, Harstenveien og Prestehaugen. Veien er asfaltert og er 325 meter lang. Den passerer Sparebanken Sørs filial på Eydehavn. Veien er oppkalt etter herredskasserer Trygve Næss. Magnus Smidesang Rønningen. Magnus Smidesang Rønningen (født 25. desember 1979) er en norsk journalist, mediegründer og festarrangør fra Otta i Gudbrandsdalen. Rønningen har også publisert en selvhjelpsbok om hvordan å bli kjendis på den private og profesjonelle arena. Våren 2009 grunnla han gratismagasinet MASSIV, hvor han var redaktør, men fratrådte januar 2010. I oktober samme år grunnla han med Jon Erik Brøndmo et kundemagasin for selskaper som Choice Hotels Scandinavia, kjøpesentrene Steen & Strøm, Xhibition og Kløverhuset. Fra 2010 er han redaktør av mannemagasinet Alfa. Han var daglig leder i aksjeselskapet Magnum Media AS, frem til selskapet begjærte seg konkurs 27. oktober 2011. Shoot 'em up. Shoot 'em up (også kalt shmup) er en undersjanger av skytespill hvor spilleren styrer et kjøretøy eller en figur og kjemper mot mange fiender med skyteangrep. Arkadespillet "Space Invaders" blir sett på som det første shoot 'em up-spillet noensinne. Rail shooter. Rail shooters utmanøvrerte tube shooters, en annen liknende sjanger, med at de hadde tredimensjonale spillmekanismer. Spillerens perspektiv snur og beveger seg automatisk gjennom nivået som om spilleren er festet til en jernbane (engelsk: "railroad", derav navnet). Ettersom spilleren blir drevet fremover, har han/hun begrenset frihet til å bevege seg unna innkommende angrep. Noen kjente rail shooters inkluderer "Panzer Dragoon", "Rez" og "Star Fox". Direktør Helgesens vei (Arendal). Direktør Helgesens vei er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra Nesgata til Bergitte Ruuds vei. Veien er 150 meter lang. Bergitte Ruuds vei (Arendal). Bergitte Ruuds vei er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra Nesgata til veis ende. Sidevei er Direktør Helgesens vei. Veien er 200 meter lang og er oppkalt etter Bergitte Ruud som var politisk aktiv i Stokken arbeider kvinnebevegelse og medstifter av Eydehavn helselag. Snekkenesveien (Arendal). Snekkenesveien er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra Riksvei 410 til Syver Kristiansens vei. Veien er asfaltert og er 250 meter lang. Telepathe. Telepathe er et elektronikaband fra Brooklyn i New York i USA, startet i 2004. Medlemmene i bandet er Busy Gangnes og Melissa Livaudais. Busy Gangnes har norsk far. "Telepathe" spilte for øvrig på Øyafestivalen den 8. august 2008. Trondalsbyveien (Arendal). Trondalsbyveien er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra krysset Syver Kristiansens vei / Kloppedalsveien til Kjæret. Sidevei er Solveig Ramnæs vei. Veien er asfaltert og er 250 meter lang. Navnet kommer av at byggmester Tallak Trondal og broren satt opp endel hus oppe ved veien, og dette området ble kalt på folkemunne for «Trondalsbyen». Ieroklis Stoltidis. Ieroklis Stoltidis (gresk: Ιεροκλής Στολτίδης; født 2.februar 1975) er en gresk fotballspiller. «Iero» spiller defensiv midtbane i Olympiakos, og er kjent for sin tøffe spillestil der han kombinerer rå styrke med en enorm løpskapasitet. Nettopp hans løpskapasitet gjør at han ofte også kommer seg til scoringsposisjoner selv, og har scoret en god del mål opp gjennom karrieren. Stoltidis startet karrieren i Pontii Kozanis i gresk 4. division. Han gjorde sin toppseriedebut for Iraklis som 17-åring i desember 1992, men ble ikke en del av førstelaget før sesongen 95-96. Siden var han imidlertid av lagets beste og viktigste spillere, og ble tre sesonger kåret til årets spiller blant fansen. I juni 2003 forlot han Iraklis for spill i Olympiakos, og han signerte en to-års kontrakt. Stoltidis kom for å erstatte brasilianske Ze Elias Allerede i hans første sesong satte han sitt preg på klubben, og scoret blant annet viktige mål mot Panathinaikos og AEK Athen. Også i Champions League fant han veien til nettet, da han scoret to ganger på fem kamper. I den neste sesongen var han igjen fast i Dušan Bajević' mannskap, og spilte samtlige 540 minutter i Champions League. Han var også svært delaktig i at klubben vant The Double i Hellas. Sesongen 05-06 var han i startoppstillingen til sesongens første kamp mot Panathinaikos, hvor han scoret det første målet i 2-0 seieren på bortebane med en flott heading. Senere det året ble han viden kjent i Norge, da han på brutalt vis brøt leggen til Per Ciljan Skjelbred med en stygg takling. Selv om Stoltidis sjelden har lagt noe i mellom i taklinger, gikk denne dypt innpå han da det ikke var meningen å gjøre 18-årige Skjelbred skadet. Olympiakos vant det samme året The Double igjen, og Stoltidis ble kåret til årets greske fotballspiller. Den påfølgende sesongen var Stoltidis viktig for laget igjen, og var svært delaktig i at klubben vant den greske superligaen. Hans kanskje beste sesong gjennom karrieren kom sesongen 2007/2008, da han blant annet scoret tre mål i Champions League mot Werder Bremen. Hans første mål på Weserstadion utliknet ledelsen, og satte i gang snuoperasjonen da Olympiakos vant 3-1. I den avgjørende kampen på Georgios Karaiskakis scoret han både det første og det tredje i 3-0 seieren, i en kamp Olympiakos måtte vinne. Han fikk også to målgivende pasninger. Olympiakos vant The Double også dette året, og Stoltidis var den av utespillerene som spilte flest minutter. Ieroklis Stoltidis gjorde sin debut for det greske seniorlandslaget i 1999, og spilte alle kampene i Athen-OL 2004. Til tross for i en årrekke å ha vært en av ligaens bedre spillere, valgte Otto Rehhagel å utelate Stoltidis til EM-troppen samme år, så vel som til alle kampene i kvalifiseringen til VM i 2006 og EM i 2008. Etter flere års spekulasjon i media, valgte Rehhagel å inkludere Stoltidis til en vennskapskamp mot Tsjekkia i februar 2008. Men i følge Stoltidis kom denne oppkallingen for sent, og uttalte respektfult dette i greske medier: «Jeg er ikke lenger i en alder hvor jeg kan holde et høyt nivå på alle fronter. Jeg vil forsikre fansen om at hvis denne oppkallingen hadde kommet tidligere i karrieren, hadde jeg takket ja med glede». Kloppedalsveien (Arendal). Kloppedalsveien er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra krysset Syver Kristiansens vei / Trondalsbyveien til veis ende. Veien er asfaltert og er 275 meter lang. Fartsgrensen er 30 t Mainila-episoden. Mainilas plassering på Det karelske nes i november 1939. Mainila-episoden (finsk: "Mainilan laukaukset") var en hendelse som skjedde den 26. november 1939, hvor Den røde hær hadde beskutt landsbyen Mainila (nær Beloostrov) med artilleri, hvoretter de påsto at finsk artilleri hadde beskutt landsbyen. Målet var å gi russerne et "casus belli" for å angripe Finland, og hendelsen ble brukt i sovjetisk propaganda imot Finland. Hendelsen førte til begynnelsen av vinterkrigen fire dager senere. Hendelsen. De private arkivene til partileder Andrej Zjdanov inneholder kilder som hentyder at hele episoden ble fabrikkert for å vise Finland som angriperne og for å gi russerne påskudd for å invadere Finland. Noen historikere mener at disse kildene ikke er troverdige. Den 26. november 1939 iscenesatte russerne en episode ved landsbyen Mainila på den russiske siden av grensen, hvor de påsto at finsk artilleri hadde beskutt landsbyen og drept 4 sovjetiske soldater. De krevde at finnene skulle beklage hendelsen og beordre sine tropper å rykke 20-25 km vekk fra grensen. Finnene benektet å ha ansvaret for angrepet og nektet å akseptere russernes krav, noe russerne brukte som påskudd for å trekke seg fra ikke-angrepspakten. Det ble senere bevist at episoden egentlig var en russisk provokasjon, iscenesatt for å gi russerne påskudd for en invasjon av Finland, ettersom intet finsk artilleri kunne nå Mainila fordi de hadde blitt flyttet vekk fra grensen nettopp for å unngå en episode som denne. Dette bekreftes av de finske artilleristenes dagbøker. Finske patruljer kunne observere hvordan russiske tropper samlet seg på den andre siden av grensen. Den russiske historikeren Pavel Aptekar analyserte de avdekkede sovjetiske militærdokumentene om emnet og fant ut av at enhetene i området ikke hadde rapportert noen personelltap i tiden episoden fant sted, og konkluderte at artillerioverfallet var iscenesatt. Noen russiske historikere mener at kildene ikke er tydelige nok til at man si hvem som var ansvarlige for hendelsen. Etterspill. Den 30. november, fire dager etter episoden, krysset Sovjetunion den finsk-russiske grensen med 27 divisjoner, i alt 630 000 mann, bombet regjeringsdistriktet i Helsingfors og nærmet seg raskt Mannerheimlinjen. I 1994 fordømte Russlands president Boris Jeltsin vinterkrigen, og innrømmet at krigen var en sovjetisk aggresjon mot Finland. Haley Joel Osment. Haley Joel Osment (født 10. april 1988 i Los Angeles, California) er en Oscar-nominert amerikansk skuespiller. Osment var student ved Flintridge Preparatory School i La Cañada, California. Som barn var han med i mange idretter, blant annet basketball, fotball, bryting og golf. Osment sin karriere som skuespiller begynte da han var fire år gammel, da moren tok ham med til en butikk som nylig hadde åpnet, der en talentspeider var på jakt etter nye mulige skuespillere. Etter en rekke roller i fjernsyn og film tidlig på 1990-årene, inkludert en mindre rolle i filmen Forrest Gump fra 1994 som sønnen til karakteren til Tom Hanks, ble Osment anerkjent for sin rolle som Cole Sear i filmen Den sjette sansen fra 1999 som gjorde ham fortjent til en nominasjon for Academy Award i kategorien beste mannlige birolle. Gjennom store deler av 1990-tallet, hadde Osment regelmessige eller tilbakevendende roller i flere forskjellige TV-serier, deriblant The Jeff Foxworthy Show og den siste sesongen av Murphy Brown, der han erstattet Dylan Christopher som Murphy`s sønn, Avery. I tillegg hadde han en rekke gjesteopptredener i TV-programmer som Walker, Texas Ranger der han spilte et barn som dør av AIDS, The Larry Sanders Show, Touched by an Angel, Chicago Hope, The Pretender, og en emosjonell episode av Ally McBeal som heter Engler og luftskip, der han spilte et barn som dør av leukemi. Senere hadde han ledende roller i flere høyt profilerte Hollywood-produksjoner, inkludert Pay It Forward (2000) og A.I. kunstig intelligens. Han er også kjent for å gi sin stemme til seriens hovedperson Sora og skurken Vanitas i videospillserien Kingdom Hearts. Haley Osment er også broren til Emily Osment, som er kjent for sin rolle som Lilly i Hannah Montana. Osment har lånt bort sin stemme til flere animerte filmer som f.eks. The Country Bears, Ringeren i Notre Dame II og The Jungle Book 2. I 2003 spilte han i actionfilmen Secondhand Lions. Osmont spilte hovedrollen i filmen Bogus fra 1996, der han spilte mot Whoopi Goldberg og Gérard Depardieu, og han dukket opp i TV-filmen The Lake i 1998, sammen med Yasmine Bleeth. En av Osment`s setninger i The Sixth Sense "Jeg ser døde mennesker", ble et populært slagord og ble ofte gjentatt eller parodiert i mange TV-programmer og i andre medier. Han gjorde flere mindre gjesteopptredener i den animerte TV-serien Family Guy i 2000. Osment gjorde sin Broadway-debut på Belasco Teater i november 2008, der spilte rollen som Bobby, en ung heroinmisbruker. Osment spiller gitar og piano. I 2007 studerte han ved New York Universitys Tisch School of the Arts, der han ble uteksaminert i 2010. Osment er en ivrig golfspiller som begynte å spille i en alder av syv år. Han spilte for det amerikanske laget i All Star Cup 2005, under lagleder Mark O'Meara, og han deltok under den årlige Michael Douglas & Friends Celebrity Golf Tournament. Osment var involvert i en bilulykke den 20. juli 2006, der han veltet bilen sin mens han kjørte i nærheten av sitt eget hjem. Ulykken resulterte i et brukket ribben, brukket høyre skulderblad, samt flere kutt og rifter. Osment ble den 19. oktober 2006 dømt for kjøring under påvirkning av alkohol og besittelse av narkotika. Han ble dømt til tre års prøvetid, 60 timer med rehabilitering og en bot på 1500 dollar, og han måtte gå i møter hos Anonyme Alkoholikere over en seks måneders periode. Kjæret (Arendal). Kjæret er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra Syver Kristiansens vei til veis ende. Sidevei er Trondalsbyveien. Veien er 100 meter lang. Radeon. ATI Radeon er et selskap som lager grafikkortprosessorer og som siden 2000 har blitt produsert av ATI Technologies, senere med AMD og har utviklet suksessen RAGE-serien. Solveig Ramnæs vei (Arendal). Solveig Ramnæs vei er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra Trondalsbyveien til veis ende. Veien er 100 meter lang. Prestehaugen (Arendal). Prestehaugen er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra Trygve Næss vei til veis ende. Veien er 150 meter lang. Harstenveien (Arendal). Harstenveien er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra Trygve Næss vei til veis ende. Veien er 110 meter lang. Oyggjaframi. Oyggjaframi (marx-leninistar) ("Øyenes fremme (marxist-leninistene)") var en kommunistisk organisasjon på Færøyene, dannet i august 1972, da Tórshavn-avdelingen av Oyggjaframi – Føroyskir Sosialistar brøt ut. Organisasjonen publisiserte "Arbeiðið" mellom 1976 og 1984 og var antagelig oppløst rundt 1984. Til og begynne med tok Oyggjaframi del i det samarbeidet som eksisterte mellom de marxist-leninistiske partiene i Norden, altså Arbeidernes kommunistparti i Norge, Kommunistiska Förbundet Marxist-Leninisterna i Sverige, Kommunistisk Arbejderparti i Danmark, Marxist-leninistiske grupper i Finland og Einingarsamtök Kommúnista (marx-lenínistar) på Island. Fra det kinesisk-albanske brudd i 1978, var Oyggjaframi og Einingarsamtök Kommúnista orientert mot Arbeidets Parti i Albania. I de siste årene hadde Oyggjaframi nær kontakt med det proalbanske Marxister-Leninister. Hans Bakkes vei (Arendal). Hans Bakkes vei er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra krysset Trygve Næss vei / Maren Nilsens vei til veis ende. Veien er 190 meter lang. Øvre Lykka (Arendal). Øvre Lykka er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra krysset Trygve Næss vei / Doktor Samuelsens vei til veis ende. Veien er 110 meter lang. Doktor Samuelsens vei (Arendal). Doktor Samuelsens vei er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra krysset Trygve Næss vei / Øvre Lykka til veis ende. Veien er 130 meter lang. Andres Haugmoens vei (Arendal). Andres Haugmoens vei er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra Trygve Næss vei til veiens ende. Veien er 230 meter lang. Veien er oppkalt etter politiker Andres Haugmoen som satt i Stokken Herredstyre og var ordfører i en kort periode i 1921. Nedre Lykka (Arendal). Nedre Lykka er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra Maren Nilsens vei til veis ende. Veien er 170 meter lang. NPD Group. NPD Group, Inc. (tidligere National Purchase Diary) er et ledende globalt markedsutforskningsselskap som ble grunnlagt i 1967. Det gir ut forbruker- og detaljhandelinformasjon til produsenter og detaljister. Hovedkvarteret til NPD Group ligger i Port Washington, New York med kontorer i USA, Storbritannia og den europeiske union. Selskapets administrerende direktør er Tod Johnson. Breivikveien (Arendal). Breivikveien er en del av Fylkesvei 134 på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra krysset Skoleveien / Else Hagens vei til Breivika. Sidevei er Sankerveien. Veien er asfaltert og er 1 km lang. Sankerveien (Arendal). Sankerveien er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra Breivikveien til veis ende. Veien er 170 meter lang. Det kinesisk-albanske brudd. Det kinesisk-albanske brudd, (kinesisk: 中阿破裂, pinyin: "Zhōng-Ā pòliè") i 1978 var bruddet mellom Kinas Kommunistiske Parti og Arbeidets Parti i Albania. Albania var det eneste øst-europeiske landet som hadde valgt Kinas side i bruddet mellom Kina og Sovjetunionen på begynnelsen av 1960-årene – selv om også Romania i noen grad slo inn en noe mer kinavennlig linje da. Selv om dette var liten betydning i verdenspolitikken, laget det et stort brudd i den maoistiske bevegelsen. De fleste maoistiske organisasjoner fulgte Kina, noen grupperinger valgte den albanske linjen mens andre delte seg i to. Forbindelsene mellom Kina og Albania hadde stagnert rundt 1970 og da Kina begynte å bryte sin internasjonale isolasjon på begynnelsen av 1970-årene, begynte Mao Zedong og de andre kommunistiske lederne i Kina å revurdere sin forbindelse til Albania. Som svar begynte Albanias leder Enver Hoxha å utvide Albanias kontakter med utenomverdenen. Albania åpnet forhandlinger om handel med Frankrike og Italia og nye asiatiske og afrikanske stater og normaliserte forholdene til Jugoslavia og Hellas i 1971. Albanske ledere var bestyrtet over Kinas nye kontakt med USA, og albanske medier ignorerte totalt president Richard Nixons besøk til Kina i 1972. Til tross for dette stod Albania bak en resolusjon i FN som gav Kina adgang i FN. Albania arbeidet aktivt for å redusere sin avhengighet av Kina ved å øke sin handel og forbedre diplomatiske og kulturelle forbindelser med andre land, særlig i Vest-Europa. Men Albania holdt seg vekk fra KSSE og var det eneste landet i Europa (ved siden av Andorra) som ikke tok del i Helsingfors-konferansen i juli 1975. Snart etter Maos død i 1976, i lys av fjerningen av firerbanden, og for å vise sin avvisning av det nye lederskapet i Kinas Kommunistiske Parti, kritiserte Hoxha dem og deres pragmatiske USA-politikk. Kina svarte med å invitere Josip Tito til Beijing i 1977 og stanset hjelpeprogrammene til Albania i 1978. Bruddet med Kina førte ikke til at Albania fant noen annen stormakt å samarbeide med. Tirana ignorerte fremstøt fra både Sovjetunionen og USA. I stedet økte Albania diplomatiske forbindelser med Vest-Europa og vektla mer selvforsyning som hjørnesteinen i landets økonomiske utvikling. Bruddets virkning i Norge. I Norge støttet AKP(m-l) helt og holdent Kina og tolket Albanias oppførsel som resultat av en kontrarevolusjon. Kommunistisk Arbeiderforbund derimot, tok Albanias side i konflikten. Imidlertid brøt det etter en stund ut en organisasjon fra Kommunistisk Arbeiderforbund som ikke syntes organisasjonen gikk langt nok. Disse dannet Marxist-leninistisk forbund. Referanser. Harald Skjønsberg: "På parti med Stalin?", 1990. Worldwide Pants Incorporated. Worldwide Pants Incorporated er et amerikansk produksjonsselskap for film og tv, eid av den kjente komikeren og programlederen David Letterman. Selskapet produserer blant annet talkshowene Late Show with David Letterman og Late Late Show with Craig Ferguson for CBS. Selskapet har hovedkvarter i Ed Sullivan Theater i New York City. President og Administrerende direktør er tidligere produksjonsleder for Late Show Rob Burnett. Tidligere produksjonsleder for Tonight show starring Johnny Carson og Late Show og nåværende produksjonsleder for Late Late Show with Craig Ferguson, Peter Lassally, er senior vise-president. Det første programmet de produserte var Late Night with David Letterman på NBC, sammen med Carson Productions og NBC Productions. Clear Entertainment/C.E. Music. Worldwide Pants startet Managementselskapet Clear Entertainment og plateselskapet C.E. Music i 2010. Deres første signering var bandet Runner Runner. De har senere signert The Rambles og Lucy Walsh Claudio López. Claudio Javier López (født 17. juli 1974 i Río Tercero) er en tidligere argentinsk fotballspiller som sist spilte for den amerikanske klubben Colorado Rapids i Major League Soccer. "El Piojo" ("lusa") begynte den profesjonelle karrieren i Estudiantes de La Plata i Argentina i 1990, da han var 16 år gammel. Året etter gikk han til Racing Club de Avellaneda, der han ble til 1996, da han dro til spanske Valencia CF. Han ble i Valencia i fem år, og var med på å spille finale i Mesterligaen sesongen 1999-2000. Deretter gikk han til SS Lazio i Serie A. López slet med skadeproblemer i Lazio, og innfridde aldri de store forventningene. López spilte for meksikanske Club América. I 2005 hjalp han laget til dets tiende ligamesterskap. I 2007 returnerte "El Piojo" til argentinske Racing Club de Avellaneda, 11 år etter at han forlot klubben og landet. 7. mars 2008 ble det kunngjort at Lopez hadde signert en kontrakt med Kansas City Wizards. Han scoret i debutkampen mot DC United 29. mars 2008. Han spilte 58 landskamper for Argentina, og scoret 10 mål. Han deltok under både VM 1998 og VM 2002. Vannscooter. Vannscooter betegner en sjøgående farkost som føreren står eller sitter på, og ikke "i". Scooterne har innenbordsmotor som driver et vannjet-aggregat som sørger for fremdrift og styring. De fleste vannscootere er beregnet for en til tre personer. Det finnes vannscootere med motoreffekt opp til 260 HK, topphastighet på 110 km/t og med tankkapasitet på 95 liter. Først og fremst brukes vannscootere til rekreasjon og som fritidssyssel. I en rekke land er det etablert forbudssoner eller andre restriksjoner for bruk av vannscooter (f.eks Sverige, Tyskland, Frankrike, Italia, Brasil). Dels er årsaken støy og fart, dels av hensyn til dyreliv, badegjester og sikkerhet for sjøfarende generelt. Båtførerbevis eller liknende føreropplæring er også obligatorisk i flere land (f.eks USA, Frankrike, Italia, Tyskland). Norsk regelverk. Det har vært forbud mot bruk av vannscootere i Norge som eneste land i EU-området siden 2001. (Også i Sveits er kjøring med vannscooter i utgangspunktet forbudt av hensyn til miljøet). Fredag 22. juni 2012 vedtok Kongen i statsråd en resolusjon som opprettholdt forbudet. Forskriften trådte i kraft 1. juli. Den bestemmer at kommunen kan gi dispensasjon i områder der noen har søkt om kjøretillatelse under forutsetning at at det tas hensyn til miljø og sikkerhet. Resolusjonen inneholder et kart over kystlinjer der kommunen ikke har lov å gi dispensasjon fra forbudet. Her er sikkerhetshensynene forhåndsvurdert, noe som forenkler saksbehandlingen. I brev av 6. juli 2012 gav riksadvokaten direktiv til samtlige politimestre og statsadvokatembeter om at vannscooterforbudet i småbåtlovens §40 skal håndheves fullt ut, raskt og effektivt. Samtidig ble de midlertidige retningslinjene av 3. juli 2009 opphevet. Forbudssoner. Siden vannscootere har store farts- og motorressurser kreves det at alle som er født etter 1. januar 1980 har avlagt godkjent båtførerprøve for å føre disse. Forøvrig gjelder samme reglement for bruk i strandsoner som for andre mindre farkoster. Vannscootere er C-klassifisert, på linje med båter under 10 fot. William Quan Judge. William Quan Judge (født 13. april 1851 i Dublin, Irland, død 21. mars 1896 i New York, USA) var en irsk-amerikansk forfatter, jurist, esoteriker, okkultist og teosof. William Quan Judge ble født i Dublin, Irland. I 1864 utvandret han 13 år gammel til USA sammen med familien. 21 år gammel ble han en naturalisert statsborger i USA. I 1872 bestod han sin juridiske eksamen ved "New York State Bar", og spesialiserte seg i kommersiell lovgivning. Den 17. november 1875 var Judge en av 17 personer som deltok i grunnleggelsen av Teosofisk Samfunn i New York. Judge skrev en rekke artikler om teosofi for ulike teosofiske magasiner, og forfattet første bind av «The Ocean of Theosophy» i 1893. I 1884 ble han generalsekretær for bevegelsens Amerikanske seksjon, med Abner Doubleday som president. Han ble også Teosofisk Samfunns visepresident internasjonalt. Da Helena Petrovna Blavatsky og oberst Henry Steel Olcott i 1885 forlot USA og reiste til India, styrte dermed Judge bevegelsen lokalt, samtidig som han jobbet som advokat. Etter Helena Petrovna Blavatskys død i 1891, mente Judge å finne belegg i "Mahatma-brevene" for at han var den rettmessige arvtager til bevegelsens lederskap. Oberst Olcott og Annie Besant anklaget Judge for å forfalske brevenes innhold. Ved den amerikanske seksjonens årsmøte den 28. april 1895 vedtok et stort flertall å bryte ut av Teosofisk Samfunn, og grunnlegge «Det teosofiske samfunn i Amerika». Utbrytergruppen kaller seg idag for "Teosofisk samfunn Pasadena", ofte med tilføyelsen "internasjonalt hovedkvarter, Pasadena, California." Utbryterne beslagla alle eiendelene til Teosofisk Samfunn i USA og utnevnte Judge til president på livstid. Den opprinnelige organisasjonen har idag sitt hovedsete i India, og er også kjent som Teosofisk Samfunn – Adyar. Utbryterne mistet imidlertid snart sin sterke leder allerede året etterpå, da Judge døde i New York. Katherine Tingley ble deretter bevegelsens nye leder. Chris Elliott. Christopher Nash «Chris» Elliott (født 31. mai 1960 i New York City i New York) er en amerikansk komiker og skuespiller. Han er sønnen til komikern Bob Elliott best kjent fra komikerduoen Bob and Ray. Datteren hans, Abby Elliott er i dag et av medlemmene av Saturday Night Live, der også Chris var medlem i 1994 til 1995. Elliott ble kjent tidlig på 1980-tallet som tekstforfatter og skuespiller hos Late Night with David Letterman på NBC. Chris' første film var Cabin Boy, hvor han også sammen med Adam Resnick, tidligere tekstforfatter og medarbedier fra Late Night with David Letterman, skrev manuset til filmen. Under pseudonymet Earl Hofert hadde hans tidligere sjef David Letterman en birolle i filmen. Voksenliv. Chris Elliott giftet seg med Paula Niedert Elliott 8. mars 1986. Elliott og hans kone traff hverandre da de begge jobbet hos Late Night with David Letterman, han som tekstforfatter og skuespiller, mens hun var talent booker for programmet. Sammen har de barna Abby og Bridey. Teosofisk samfunn (Pasadena). Teosofisk samfunn (Pasadena) er en fraksjon av Teosofisk Samfunn som oppfatter seg selv som den eneste sanne videreføring av det opprinnelige Teosofiske samfunn som ble grunnlagt den 17. november 1875 i New York av Helena Petrovna Blavatsky og andre. Organisasjonen utgjorde i begynnelsen den amerikanske seksjon av Teosofisk Samfunn, men vedtok med et stort flertall på sitt årsmøte den 28. april 1895 å bryte ut som en selvstendig bevegelse med navnet «Teosofisk samfunn i Amerika». Organisasjonen ble ledet av William Quan Judge frem til 1896. I 1896 ble organisasjonen ledelse overtatt av Katherine Tingley. Under hennes ledelse ble dens hovedkvarter flyttet fra New York til Pasadena i California den 13. februar 1900. Tingley omdøpte dens navn til «Det universelle brorskap – Teosofisk samfunn», og startet et eksperiment med kollektiv livsstil i Point Loma nær Los Angeles basert på en tradisjon av amerikanske kollektivsamfunn med røtter tilbake til de utopiske sosialistene og anarkistene. I årene 1904 og 1905 var Max Heindel visepresident. Katherine Tingley ledet organisasjonen frem til sin død i 1929. Gottfried de Purucker var dens tredje president i årene 1929–1942. Like før sin død flyttet han hovedkvarteret til Covina, California, i nærheten av Los Angeles. I perioden 1942–1945 ble organisasjonen ledet av et «kabinett». I 1945 overtok deretter oberst Arthur Latham Conger som president. Conger ledet bevegelsen frem til 1951. I tillegg til å flytte hovedkvarteret tilbake til Pasadena, oppløste han den esoteriske seksjon av samfunnet. Siden 1951 har bevegelsen vært ledet av James A. Long (1951–1971), Grace F. Knoche (1971–2006) og Randell C. Grubb (2006–idag). Etter flere navneskifter kaller bevegelsen seg idag "Teosofisk samfunn Pasadena", ofte med tilføyelsen "internasjonalt hovedkvarter, Pasadena, California." Adam Copeland. Adam Joseph Copeland (født 30. oktober 1973), er en tidligere canadisk pro wrestler for merket SmackDown og Raw. Han er bedre kjent som Edge. Han er kjent for å holde flere store titler innenfor WWE, og er den yngste wrestleren som er en del av WWE hall of fame. 1998-2004. Edge debuterte i WWF (WWE senere) i 1999, og hans mest kjente opptreden det året var på SummerSlam som Sables mystiske tag team partner mot Jaqueline og Marc Mero. Senere ble han med i The Brood sammen med Gangrel og Christian. The Brood var i en liten stund en del av Undertakers Ministry of Darkness. Da The Brood ble splittet lagde Edge og Christian et tag team. De var med i mange TLC (tables, ladders & chairs) kamper ofte mot The Hardy Boyz og The Dudley Boyz, og den mest kjente kampen de hadde var på WrestleMania X-Seven hvor de vant kampen og ble nye WWF World Tag Team Champions. Da Edge var på "SmackDown!" vant han og Rey Mysterio WWE Tag Team Championship titlene. Etter WrestleMania XX debuterte Edge på "Raw". Kort etter vant han og Chris Benoit World Tag Team Championship titlene. På Vengeance 2004 vant Edge Intercontinental Championship titelen fra Randy Orton, men måtte gi den opp senere på grunn av en skade. 2005-2006. Edge var med i den første Money in the Bank stigekampen på WrestleMania 21 som han vant. I kofferten som han vant lå en kontrakt som garantert en WWE Championship tittel kamp mellom WrestleMania 21 og 22. Edge tok denne muligheten i bruk på New Year's Revolution 2006, etter at den blodige WWE Champion, John Cena, hadde vunnet en Elimination Chamber kamp så han ble angrepet av Edge. Etter to «Spear» var Cena slått ut, og Edge vant kampen og ble den nye WWE Champion. Edge holdt ikke titelen lenge, og tapte titlen til Cena på Royal Rumble 2006 den samme måneden. På en episode av "Raw" var Edge med i en Triple Threat kamp mot Cena og Rob Van Dam. Edge pinnet Rob Van Dam og ble WWE Champion for andre gang. Edge tapte titelen mot John Cena igjen på Unforgiven 2006 i en TLC kamp. 2007. Edge hadde en fatal-four-way titelkamp mot John Cena, Shawn Michaels og Randy Orton på Backlash 2007 som Cena vant. senere vant Edge Money in the Bank kontrakten til Mr Kennedy etter en kamp. Edge ble draftet til SmackDown og brukte kontrakten til og vine The World Heavywieght Championship etter at Mark Henry angrep titel holderen The Undertaker. Men på Wrestlemania 24 vant Undertaker titelen tilbake. 2008. Da Undertaker tok titelen fra han på Wrestlemania 24 ville han ha den tilbake, han og Undertaker kjempet i tre måneder og til slutt på One Night Stand vant Edge titlen og fikk Undertaker forvist fra WWE. Han tapte tittelen på RAW etter at CM Punk brukte sin Money in the Bank kontrakt og vant kampen. 2009. Senere på No Way Out i 2009 stjal Edge plassen til Kofi Kingston og ble med i RAW sin Elimination Chamber kamp og vant the World Heavyweight Championship fra John Cena. Nesten to måneder senere på Wrestlemania tapte han den i en triple treat kamp der John Cena ble vinneren. Samme måned vant han den tilbake i en Last man Standing kamp med hjelp fra Big Show som sendte Cena inn i en lyskaster. 2010. Under Royal Rumble 2010 kampen. returnerte Edge etter at en akillesskade hadde holdt han utenfor konkurranse i et halvt år. og vant kampen og fikk en mulighet til å møte en champion på WrestleMania XXVI. Edge valgte å møte Chris Jericho på WrestleMania XXVI for World Heavyweight Championship titelen, men tapte kampen. han gikk over til smackdown fordi han destroyet the General Raw computer og vant world heavyweight championship tittelen mot Kane på tlc 19. desember 2010, og ble world champion for 10. gang. 2011. Under Royal Rumble Edge Beskyttet Tittelen sin mot Dolph Ziggler. og etter det har Vicky Geurrero ødelagt for Edge og prøvd å få han til å miste tittelen sin, men hun klarte det aldri, men til slutt endte det opp med at hun ga tittelen til Dolph. samme dagen vant Edge den tilbake og ble World Heavyweight Champion for 11. gang. 11/04/11 la Edge opp sin wrestlingsko opp for godt. Legene mente at hvis han ikke la opp ville han ende opp i en rullestol fordi han har hatt nakkeproblemer siden 2003 2012. den 9. januar 2012 ble det anonsert at Copeland skulle bli en del av WWE hall of fame klassen av 2012, dette ville skje kvelden før Wrestlemania XXVIII. Han ble en del av WWE Hall of Fame 31. mars og ble presenter av hans barndomms venn Christian. han deler rekorden for yngste presonen til å bli innlemmet i WWE Hall of fame med Eddie Guerrero. Hvepsen. Hvepsen var et vittighetsblad i Norge utgitt i perioden 1905 til 1927. Hvepsen ble etablert som en reaksjon mot at de fleste andre vittighetsblader som i varierende grad var konservative og negativt innstilt til den framvoksende arbeiderbevegelsen. Hvepsen var knyttet til arbeiderbevegsen i hele sin levetid, og selv om bladet har tydelig sosialdemokratisk kunne det også være kritisk til den begevelsen bladet var en del av, deriblant nye politiske retninger som den Norges Kommunistiske Parti representerte. Men hovedskytset ble rettet mot det borgerlige samfunnet og dets representanter som politikere og øvrig øvrighet. Initiativet til utgivelsen av bladet kom fra fagbevegelsen og Arbeiderpartiet i Kristiania. Første redaktør var Hans Østerholt som også var kasserer i Jern- og metallarbeiderforbundet. Flere tegnere var knyttet til bladet, en av de mest kjente var Jens R. Niissen. En annen sentral medarbeider var Johan Falkberget. I «12 profiler fra Holla og Lunde» utgitt av Lunde antikvariat i 1995, der blant annet Østerholt beskrives, skriver forfatter Gerhard Hedlund: «Hvepsen var ment som et bidrag i samfunnsdebatten. Den stakk. Fortrinnsvis mot den ikke-sosialistiske delen av samfunnet». Hvepsen ble svært poplulært og ble større enn sine borgerlige konkurrenter. Etter partisplittelsen i 1921 ble Hvepsen med over til det nyetablerte Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti og flyttet blant annet ut av lokalene i Folkets Hus i Oslo. Det nystartede Rebell var et forsøk fra partiet og fagbevegelsen på å erstatte Hvepsen, men det lyktes ikke og bladet gikk raskt inn. I 1927 gikk Hvepsen inn og forlagsrettighetene ble overlatt til Arbeidermagasinet, senere Magasinet for Alle. Hans Østerholt. Hans Østerholt (født 29. august 1873 i Holla, død 7. november 1958) var redaktør og tillitsvalgt i norsk fagbevegelse. Blant tillitsvervene var forretningsfører «Den Nye Social-Demokraten» i 1924-25. Fra 1926 til 1930 var han bestyrer av Bryn samvirkelag i Oslo. Han er likevel kanskje best kjent som initiativtaker og redaktør i vittighetsbadet Hvepsen. Han skrev selv flere bygdefortellinger som gikk som føljetonger. Østerholt redigerte lenge juleheftet «Julehygge» samt det litterære magasinet «Blinken». Adrie van der Poel. Adrianus Aloysius Jacobus (Adrie) van der Poel (født 17. juni 1959 i Hoogerheide, Nederland) er en tidligere nederlandsk syklist. Rittet Grand Prix Adri van der Poel er oppkalt etter han. Han var en profesjonell syklist fra 1981 til 2000. Hans største meritter inkluderer seks klassikere, to etappeseirer i Tour de France og VM i sykkelcross i 1996. Han fikk også sølvmedalje i VM i landeveissykling i 1983 bak Greg LeMond, samt fem andreplasser i VM i sykkelcross. I 1983 testet han positivt på stryknin. Ben Plucknett. Walter Harrison ("Ben") Plucknett (født 13. april 1954 i Beatrice, Nebraska – død 17. november 2002 i Essex, Missouri) var en amerikansk friidrettsutøver, som konkurrerte i diskoskast. Plucknett deltok i mange nasjonale og internasjonale konkurranser, og var tatt ut i den amerikanske troppen til OL i 1980 i Moskva, men deltok ikke pga. den amerikanske boikotten av lekene. I 1981 forbedret han verdensrekorden i diskos ved to anledninger, det siste kastet på 72,34 meter ble oppnådd i Stockholm 7. juli. En knapp uke etter den siste rekorden, testet han positivt på nortestosteron, mistet begge rekordene, og ble senere utestengt i 18 måneder. Kastet på 72,34 meter ble stående som amerikansk rekord, og er det fortsatt. Etter at han la opp som diskoskaster på slutten av 1980-tallet, begynte han å delta i strongman-tevlinger, mellom annet de skotske Høylandslekene. Peter Asher. Peter Asher (født i Middlesex 22. juni 1944) er en britisk plateprodusent og sanger. Han ble først kjent som «Peter» i den Everly Brothers-aktige duoen Peter & Gordon, men er i de senere år mest berømt som produsenten bak multi-platinum suksesser for Linda Ronstadt og James Taylor. I harmoni med Gordon Waller. Han er sønn av legen Richard Asher og hustru Margaret (født Eliot), eldre bror av skuespillerinnen og forretningskvinnen Jane Asher og av skuespillerinnen Clare Asher, som mest er kjent gjennom sine roller i hørespill for BBC radio. Som elev på Westminster Boys’ School i London møtte han i 1959 på den ett år yngre legesønnen, Gordon Waller (1945–2009). Sammen med en tredje kamerat dannet de en trio som spilte på kaffebarer og skoletilstelninger. Ettersommeren 1963 bestemte de seg for å danne duoen Peter & Gordon og satse på en karriere som musikere. De spilte nå fast på «The Country Guitar» i Tottenham Court Road, og fikk senere samme høst et engasjert for to ukers opptreden ved entetaineren Harry Secombes «Pickwick Club» på Londons West End, hvor en rekke mennesker fra underholdningsbransjen vanket. Her ble de oppdaget av plateprodusenten Norman Newell og sangerinnen Dorothy Squires. På Secombes anbefaling lot Newell dem gjøre en prøveinnspilling i EMIs Abbey Road Studios i januar 1964. De valgte å presentere seg for plateselspet med countryklassikeren "Five Hundred Miles", men ønsket helst å bli lansert gjennom en selvkomponert låt, "If I Were You". Imidlertid hadde hans søster, skuespilleren Jane Asher, blitt venninne med Paul McCartney, og dermed mottok de isteden en sang fra ham, kalt "A World Without Love". Sangen ble spilt inn 21. januar 1964 og fremskyndet til utgivelse allerede måneden etter. 12. mars entret de hitlistene, og 23. april erstattet duoen ironisk nok The Beatles’ egen "Can’t Buy Me Love" på førsteplassen. Låta nådde toppen i ni land, deriblant USA, som i fortsettelsen syntes å trykke duoen enda mer til sitt bryst enn hva hjemlandet, England, gjorde. Sammen med Gordon Waller spilte han inn i alt 11 album, og fra disse ble det skilt ut en mengde singelutgivelser. De to oppnådde å tegne seg for en rekke store slagere før de valgte å skille lag i september 1968. Som plateprodusent. Etter at samarbeidet med Gordon Waller opphørte tok Peter Asher ansvaret for A&R delen av Apple Records. Hans første store oppgave var å produsere den helt ukjente amerikanske viseartisten James Taylors første album. LPen fikk begrenset oppmerksomhet, men Asher var så sikker på Taylors potensial at sa opp stillingen i Apple og flyttet til USA for å operere som visesangerens manager og plateprodusent. Med den neste platen ble James Taylor en verdenssensasjon, og dermed fikk publikum også øynene opp for hvor bra hans første album var. Asher har like til det siste fortsatt å produsere James Taylors album. I 1969 ble Asher av George Harrison bedt om å oppsøke et amerikansk band, The Raven, som hadde tilhold i New York City. Han tilbød dem straks platekontrakt med Apple Records, men gruppa valgte å avslå tilbudet og isteden inngå en avtale med Columbia Records. Tidlig på 1970-tallet opptrådte Asher også som manager for countryrock bandet "Country", som var knyttet til Atlantic Records gjennom underselskapet Clean Records. Asher oppnådde sin største suksess som plateprodusent med en lang serie platinum belønte plater for Linda Ronstadt, som talte de kritikerroste albumene "Heart Like a Wheel", "Simple Dreams", "What's New" og "Cry Like a Rainstorm, Howl Like the Wind". Asher må dessuten sies å ha spilt en vesentlig rolle i frembringelsen av den såkalte californiske sounden på 1970. Som plateprodusent i California har Asher på 1980-tallet blant annet arbeidet med så ulike artister som John Stewart, Cher, Diana Ross J.D. Souther, Andrew Gold, Bonnie Raitt og 10,000 Maniacs. For artisten Cher produserte han slageren "Shoop Shoop Song (It’s In His Kiss) " som klatret helt til topps på de britiske hitlistene. Asher har blitt sitert for å påstå at Mike Myers skulle ha meddelt ham at han skapte komifiguren Austin Powers etter Ashers utseende på 1960-tallet. Likheten i fremtoning må faktisk sies å være ganske slående. Peter Asher og Gordon Waller spilte sammen i New York på den årlige "Beatlefest" i 1976. Også i 2005 tok Peter opp samarbeidet med Gordon Waller. Peter Ashers datter, Victoria Asher, er keytarist i det populære amerikanske pop-punk bandet Cobra Starship. Gordon Waller. Gordon Trueman Riviere Waller (født i Braemar i Skottland 4. juni 1945, død 17. juli 2009 i Ledyard i Connecticut) var en britisk sanger, gitarist og skuespiller. Han var best kjent som den ene halvdelen av duoen Peter & Gordon, som herjet hitlistene på 1960-tallet. I harmoni med Peter Asher. Han var sønn av en lege, og det hevdes at det var familiebakgrunnen som gjorde at han som elev på Westminster Boys’ School i London, i 1959, ble venn med en annen av skolens legesønner, Peter Asher. Sammen med en tredje elev dannet de en trio som spilte på kaffebarer og ved ulike skoletilstelninger. Ettersommeren 1963 bestemte de seg for å danne duoen Peter & Gordon og satse profesjonelt. De spilte nå fast på The Country Guitar i Tottenham Court Road, men ble senere samme høst engasjert for to ukers opptreden ved entertaineren Harry Secombes Pickwick Club på Londons West End, hvor en rekke mennesker fra underholdningsbransjen vanket. Her var det at de ble oppdaget av EMIs A&R sjef, Norman Newell, og sangerinnen Dorothy Squires. På Secombes anbefaling ga Newell dem lov til å gjøre en prøveinnspilling i EMIs Abbey Road Studios i januar 1964. I Studio valgte de å fremføre folkklassikeren «Five Hundred Miles», men tanken var å la en selvkomponert låt, «If I Were You», bli deres første singelutgivelse. Tilfeldighetene gjorde imidlertid at kameratens søster, skuespilleren Jane Asher, var blitt venninne med Paul McCartney, og dermed mottok de isteden en sang fra ham, «A World Without Love». Sangen ble spilt inn 21. januar 1964, og selskapet, som fikk det travelt med å ri på beatlemaniaen av frykt for at den ikke ville vare så lenge, fremskyndet utgivelsen, slik at platen var i salg allerede måneden etter. 12. mars entret «A World Without Love» hitlistene. 23. april utkonkurrerte de selveste The Beatles, og skjøv «Can’t Buy Me Love» bort fra førsteplassen. Låta toppet barometrene i ni land, deriblant USA, som syntes å trykke duoen enda mer til sitt bryst enn hva hjemlandet, England, gjorde. Sammen med Peter Asher spilte Waller inn i alt 11 album, og fra disse ble det skilt ut en mengde singelutgivelser. De tegnet seg for en rekke store slagere før de i september 1968 skilte lag. En verden uten Peter & Gordon. Allerede før samarbeidet med Peter Asher opphørte hadde Gordon Waller utgitt et par singelplater på egenhånd. Det ble flere soloutgivelser innen 1960-tallet tok slutt, men uten Ashers stemme hadde han mistet det som ga de særpregete vokalharmoniene tyngde. Denne erkjennelsen lå nok til grunn for tittelen på hans eneste album, "and Gordon", som ble spilt inn New York i 1972, sammen med gruppen The White Cloud og keyboardisten Teddy Wender. Heller ikke dette ga ham noen suksess, og dermed var Wallers platekarriere i praksis over. Dernest forsøkte han seg som skuespiller i originaloppsetningen av Tim Rice og Andrew Lloyd Webbers "Joseph And The Amazing Technicolor Dreamcoat" i London, hvor han spilte rollen som Pharaoh. Sangene fra rolletolkningen kom også ut på LP. Etter dette levde han et rolig og tilbaketrukket liv utenfor medias oppmerksomhet på Englands vestkyst, inntil han i 2005 tok opp igjen samarbeidet med Peter Asher. Sine siste år bodde Gordon Waller i Ledyard, Connecticut i USA, der han i 2008 giftet seg for tredje gang. 16 juli 2009 fikk han et hjerteslag, og døde neste morgen, 64 år gammel, på Backus Hospital i Norwich, Connecticut. Vladislav Piskunov. Vladyslav Piskunov (født 7. juni 1978) er en tidligere ukrainsk sleggekaster. Piskunov vant opprinnelig gullmedalje under VM for juniorer i 1994, men ble diskvalifisert etter en positiv dopingtest. I VM i 2005, ble han igjen tatt for doping, denne gang for drostalone (anabole steroider), og utestengt på livstid. Han har en personlig rekord på 82,23 meter, fra april 2002 i Koncha Zaspa. Nordpeis. Nordpeis AS er et norsk merkevarebasert konsern med datterselskap "Northstar Sp.zo.o." som eier to fabrikker i Polen. Nordpeis AS har medio 2008 25 ansatte i Norge og datterselskapet Northstar Sp.zo.o. ca. 270 ansatte i Polen. Hovedproduksjonen er prefabrikkerte peisomramminger laget i stålfiberarmert lettbetong. Selskapet produserer også ovner og peisinnsatser av både støpejern og platestål, og har eget anlegg for steinforedling, bl.a. granitt og marmor. Historie. Nordpeis AS ble opprettet i 1990. Selskapet kjøpte opp "Scandia Varme AS" på Sunndalsøra i 2000. Fimaet het "Nord-Interiør AS" frem til 2001, da navnet ble endret til "Nordpeis AS". Nordpeis AS ble kjøpt opp av det svenske industrikonsernet "Nibe Industrier AB" i 2005, og er idag en del av divisjon "Nibe brasvärme". Malick Mane. Malick Mane (født 14. oktober 1988) er senegalesisk angrepspiller som spiller for Sogndal. Mathias Raade Olsen. Mathias Raade Olsen (født 29. august 1991) er en norsk målvakt på Randaberg. Han har tidligere spilt for Sandefjord og var utleid derfra til Ørn-Horten frem til august 2010, da han ble tilbakekalt som følge av salget av Espen Bugge Pettersen. Han er også sønn av målvakttreneren til Sandefjord Fotball, Hans Petter Olsen. Samuel Camazzola. Samuel Camazzola (født 30. august 1982 i Caxias do Sul) er en brasiliansk midtbanespiller som spilte 2008- og 2009-sesongen for Sandefjord Fotball. Han var klubbens best betalte spiller men overbeviste aldri til fornyet kontrakt. Uta Pippig. Uta Pippig (født 7. september 1965 i Leipzig, daværende Øst-Tyskland) er en tidligere tysk maratonløper, den første til å vinne Boston Marathon tre år på rad (1994–1996). Hun har også vunnet Berlin Marathon tre ganger (1990, 1992 og 1995), samt New York Marathon en gang (1993). Bakgrunn. Pippig begynte med løping som trettenåring i hjemlandet Øst-Tyskland. Hun studerte medisin på universitetet i Berlin. Etter fullførte studier, satset hun for fullt på løping. Like før gjenforeningen av Tyskland i 1990, forlot hun landet. Rekorder. Pippig sine personlige rekorder er følgende; 5 000 meter 15:03, 10 000 meter 31:21, halvmaraton 67:58 og maraton 2:21:45. Doping. I 1998 ble hun tatt med et for høyt forholdstall mellom testosteron og epitestosteron, og utestengt i to år. Imidlertid hevdet hun å ha ekstra lave verdier av epitestosteron pga. en kronisk sykdom, og at nivået av testosteron var helt normalt. Patrick Walker. Patrick Walker (20. desember 1959) er en irsk fotballtrener. Han var trener for Sandefjord fra 2008 til 9 mai 2011. Han tok over for Tor Thodesen, etter rekke dårlige resultater i sesongstarten 2008 i Adeccoligaen. Han trente Sandefjord opp i Tippeligaen på første forsøk og sørget for klubbens besteplasering noen sinne i tippeligaen i 2009. Siden den gang har det gått bare nedover. Walker mistet jobben etter 1-2 tapet mot Kongsvinger. Tidligere har han blant annet trent Örebro SK, Kalmar FF og GIF Sundsvall og Sandefjord Fotball. Karl Wittfogel. Karl August Wittfogel (født 6. september 1896 i Woltersdorf i Niedersachsen, død 25. mai 1988) var tysk-amerikansk forfatter, historiker og sinolog. Liv. Wittfogel ble født i Woltersdorf i Niedersachsen. Han tok sin filosofisk doktorgrad ved Johann Wolfgang Goethe-Universität i 1928. Han ble medlem av Tysklands kommunistparti, Kommunistische Partei Deutschlands, i 1920 og var aktivt medlem på 1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet. Mellom 1925 og 1933 var han medlem av Frankfurtskolen som vokste frem rundt Institut für Sozialforschung i Frankfurt. I løpet av denne perioden var han en høylytt kritiker av det tyske nazipartiet NSDAP og da Hitler kom til makten i 1933 så han seg nødtvunget til å forlate Tyskland. Før han kunne dra ble han arrestert og internert i en konsentrasjonsleir, men ble løslatt etter internasjonalt press. Han flyttet til USA, og ble amerikansk statsborger i 1939. Han holdt akademiske posisjoner ved Columbia University og ved Universitet i Washington hvor han forleste inntil pensjonering i 1966. Akademisk virke. Wittfogel er best kjent for sitt verk "Oriental Despotism: A comparative Study of Total Power" ("Orientalsk tyranni: en sammenlignende studie av fullstendig makt") som ble utgitt 1957. Han startet fra en marxistisk analyse i henhold til tankene til Max Weber om Kina og Indias «hydraulisk-byråkratiske funksjonærstat», det såkalte hydrauliske samfunn som hadde sin forutsetning i elver og kanalsystemenes administrative krav, og bygget på Karl Marx’ syn på den asiatiske metoden for (mat-)produksjon. Wittfogel kom opp med en analyse av vanningsanleggenes rolle i oldtidens riker i Asia (Kina, India, Sumer og Egypt, sistnevnte lå riktignok hovedsakelig i Afrika), de byråkratiske strukturer som var nødvendige for å opprettholde dem og den innvirkning disse hadde på samfunnet. I hans syn var mange samfunn i hovedsakelig i Asia avhengig av å bygge store irrigasjon- og vanningsanlegg og for å gjøre dette måtte staten organisere tvangsarbeid fra befolkningen. Det krevde et stort og komplekst byråkrati fylt med kompetente og skriftlærde ledere. Denne strukturen var også tilpasset for å knuse sivil ulydighet og enhver uro som truet statens totale makt. En slik stat ville uunngåelig bli meget despotisk, mektig, rikt og stabilt. Etter at Wittfogel kom til USA begynte han å revurdere kommunismens vesen og ble etterhvert en sterk motstander av dens ideologi. Han kom til å mene at den sosialiserte økonomi i Sovjetunionen ville uunngåelig føre til et despotisk styre selv mer tyrannisk en de i «tradisjonelle Asia». Wittfogel kom til å betrakte Sovjetunionen og Folkerepublikken Kina som de største trusler mot menneskehetens videre utvikling. Disse to statene var de eksempler han hadde i tankene da han skrev om «asiatisk tyranni». 20. etappe i Tour de France 2008. 20. etappe i Tour de France 2008 ble kjørt lørdag 26. juli og var en 53 km lang tempoetappe som gikk fra Cérilly til Saint-Amand-Montrond. Carlos Sastre klarte å holde unna for Cadel Evans, og sikret seg dermed sammenlagtseieren. Stefan Schumacher vant som han gjorde på den første tempoetappen. Ekstern lenke. 20 Johann I Josef av Liechtenstein. Johann I Josef av Liechtenstein Johann I Josef av Liechtenstein (født 26. juni 1760, død 20. april 1836) var den tiende fyrsten av Liechtenstein mellom 1805 og 1836. Han var den fjerde sønnen av Franz Josef I og den siste fyrsten under Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, mellom 1805 og 1806. Da han var 22 år begynte han sin militære karriere i den østerrikske hær, og deltok som oberst i de ottomanske krigene og Napoleonskrigene. 32 år gammel giftet han seg med den 16 år yngre Josepha Sophie von Furstenberg-Weitra, og de fikk 15 barn. Gulden kunstverk. Gulden Kunstverk, etablert i 1985, er et kunstgalleri på Steinberg mellom Mjøndalen og Hokksund. Galleriet representerer cirka 60 kjente kunstnere. Gulden Kunstverk består av låven, galleriet og Kafé Elvebakken. Galleriet har skiftende utstillinger gjennom hele året. Gulden Guitars holder også til på Gulden Kunstverk, her kan man reparere ulike strengeinstrumenter eller få bygget nye. Gulden Kunstverk ligger langs Drammenselva. Fredning av planter. a> den første plante som ble totalfredet i Norge. a> står oppført på den norske fredningslisten a>) og omfattet av CITES, som forbyr handel med truete arter Fredning av planter reguleres av den enkelte stats lovverk, samt internasjonale konvensjoner. Planter kan fredes på flere måter. I Norge fredes planter som enkeltarter i hele riket, eller som biotopvern. Fredning innen et avgrenset område, f.eks. plantefredningsområde, naturreservat eller nasjonalpark er også vanlig. Enkeltartene som er fredet etter naturvernloven er fredet mot direkte skade, ødeleggelse og innsamling. Det betyr at ingen har lov til å ødelegge eller plukke plantene som står på fredningslisten. Det er utarbeidet en nasjonal rødliste med oversikt over plante- og dyrearter som på en eller annen måte er trua av utryddelse, er utsatt for betydelig reduksjon eller er naturlig sjeldne. Rødlistede arter har ikke noe spesielt juridisk vern, men rødlistingen er tenkt som et redskap i forvaltningen av det biologiske mangfoldet. Det vil variere fra sak til sak hvor stort hensyn en tar til rødlistede arter. Historikk. Den første plantefredning gjaldt en del sjeldne fjellplanter på Dovrefjell. Innsamling av planter ble etter hvert en farlig trussel mot de sjeldne artene her. I 1905 ble det vedtatt å frede enkelte navngitte planter på Statens fjellstue-eiendommer på Dovrefjell (Drivstua og Kongsvoll fjellstueutmåling). I 1911 ble denne fredningen formelt hjemlet i den vedtatte "Lov om Naturfredning" fra 1910, forløperen til den nåværende lov om naturvern (naturvernloven). Totalfredninger og biotopvern. Myndighetene kan gjøre vedtak om at sjeldne planter, eller planter som står i fare for å forsvinne, fredes i hele landet eller i bestemte områder. Planter som fredes i hele landet er totalfredet. Dette er hjemlet i naturvernloven § 13. I 1956 (revidert 1976) ble den første plante totalfredet i Norge. Dette var misteltein, en vintergrønn busk som snylter på greinene til andre trær. Om planter fredes i bestemte områder er det snakk om plantefredningsområder. Disse opprettes gjerne i forbindelse med landskapsvernområder for å styrke vernet av enkeltarter. Fredningsliste. Listen under omfatter alle fredete planter i Norge. Dato og vedtaksform viser til fredningsvedtaket som gjelder nå; enkelte arter er blitt fredet flere ganger. Bern viser om planten er oppført på Bern-konvensjonens liste. Alle norske orkideer er omfattet av CITES (Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora) som forbyr handel med truete arter. Systematikk og vitenskapelige navn følger artslisten fra juli 2005 som er knyttet til forskrift om fredning av truede arter. Hvis arten ikke er nevnt her, følges artslisten som er knyttet til Bernkonvensjonen. Biologisk systematikk er en vitenskap i stadig utvikling, og flere av plantene har i ettertid fått andre vitenskapelige navn. Det henvises til artikkelen om hver enkelt art for oppdatert systematikk. Lance Bass. James Lance Bass (født 4. mai 1979) er en amerikansk sanger, skuespiller, film- og TV-produsent og forfatter. Han vokste opp i Mississippi og ble kjent for å ha basstemmen i boybandet 'N Sync. Bandets suksess førte til at Bass eksperimenterte med film og TV, hovedsakelig som skuespiller og produsent. Bass' mest kjente rolle er i filmen "On the Line" fra 2001. Kykkelsrud. Kykkelsrud er et sted i Askim kommune. På Kykkelsrud ligger Kykkelsrud kraftverk og et stort boligfelt. En ny motorvei går gjennom området. På Kykkelsrud har det vært drevet omfattende industri helt siden 1600-tallet, så som sagbruk og smelteverk, i tillegg til Kykkelsrud kraftverk, som ble påbegynt i 1900. På Kykkelsrud finner du også gruvene i Romsåsen, et gammelt nikkelverk som ble drevet fra 1867-1877 som er blitt en turistattraksjon i Askim etter omfattende dugnadsarbeid. Revkrok. Revkrok er en lek som går ut på at to personer ligger på bakken. De ligger andføttes med hoftene omtrent ved siden av hverandre. Spillet går ut på at begge løfter det beinet som er nærmest den andre, og så hektes de to beina i hverandre. Målet er deretter å få den andre personen ut av balanse. Motzfeldts gate (Oslo). Motzfeldts gate (1-33B)) er en gate på Grønland i Oslo mellom Grønland og Jens Bjelkes gate. Gaten er oppkalt etter statsråd Peter Motzfeldt (1777 – 1854) i 1866. Gaten består i hovedsak av bygårder, med leiligheter, butikker og spisesteder. Den Tyrkiske Islamske Union har lokaler i Motzfeldts gate 6, med moské og klasserom. Franzefoss kalkmølle. Franzefoss kalkmølle er i dag et kultursted ved Sandvikselva i Bærum. Tidligere ble det på Franzefoss produsert kalkmel til jordforbedring. Grønning i Vesterålen. Grønning i Vesterålen er en liten bygd plassert inne i Eidsfjorden. Grønning ligger mellom stedene, Moen og Fleinnes. Grønning er en del av Hadsel kommune og har ti innbyggere. Franzefoss. Franzefoss er en foss i Sandvikselva i Bærum. Fossen var tidligere drivkraft for industri, Franzefoss kalkmølle, som nå er innredet til konsert- og selskapslokale. Like nedenfor fossen er en kulp som alltid har vært en god fiskeplass for laks. Området er et sosialt samlingspunkt om sommeren når laksen hopper i Franzefossen. México Top 100 (2008). Dette er en liste over ukens topp-èn av México Top 100 for året 2008. Asjera. Asjera (ugarittisk "ʼAṯirat"; hebraisk אֲשֵׁרָה‎) var i semittisk mytologi en modergudinne som opptrer i en rekke oldtidstekster, inkludert akkadiske skrifter under navnet "Asjratum" eller "Asjratu" og i hettittiske som "Asjerdu(s)" eller "Asjertu(s)" eller "Aserdu(s)" eller "Asertu(s)". Asjera er generelt blitt betraktet som identisk med den ugarittisk gudinnen "Atirat" (mer nøyaktig transkribert som "ʼAṯirat"). I Bibelens "Jeremias bok", skrevet ca 628 f.Kr., referer muligens til Asjera når den benytter tittelen «Himmeldronningen» i kapitlene 7 og 44. De fleste tidlige kulturene i Midtøsten dyrket «himmeldronningen» eller egentlig modergudinnen. I Syria ble hun identifisert som Asjera, høyguden Els partner, eller som Anat, Els datter. Himmeldronningen er kjent fra flere kulturer og omtales med flere navn; Asjera, Astarte og Anat. I Judea var Asjera det mest brukte navnet. I de tidligste bøkene av den hebraiske Bibelen, "Tanákh", refereres det skiftevis til El og Jahve. Etter hvert ble gudsnavnet Jahve enerådende. Da ble Asjera i stedet oppfattet som Jahves partner. Et søk i "Bibelen.no" gir 39 treff på «Asjera». Fortellingene i Bibelen om henne gir et bilde av den striden som sto mellom de som ønsket å dyrke Jahve alene og dem som dyrket flere guder. Gjennom århundrene deltok israelittene i ritualene og det mytiske livet i Midtøsten, de dyrket Asjera, Baal og Istar side om side med Jahve. Gudene hadde klare menneskelige trekk. Religiøse reformatorer som Hosea, Jeremia og Esekiel kom til å oppfatte Jahve som en fjern og utilnærmelig gud og sto for en radikal revisjon av de gamle antropomorfe mytene rundt ham. Samtidig angrep de dyrkelsen av andre guder. Symbolisme og avbildninger. Duen var et symbol for Asjera Det finnes mange Asjera-symboler. Et av dem er duen. Et annet er havet, da Asjera også ble regnet som en gudinne knyttet til havet. I Bibelen er flere steder referanser til trær og trelunder knyttet til religionsutøvelse. Treet er et symbol på fruktbarhet. Treet ble brukt som symbol for Asjera. Ved siden av altere tilegnet Jahve sto det gjerne et Asjera-tre. I avbildninger av Asjera gjengis hun med tre voksende ut av underlivet, underlivet angis gjerne som en trekant med spissen ned. En slik trekant er et gammelt kvinnesymbol. Trekanten symboliserer fruktbarhet og menneskets unnfangelse. Gudinnen Asjera – treet – trekanten, var alle symboler for det samme og kunne byttes med hverandre og representere hverandre, i religiøse sammenhenger. Ved å bedømme det store antallet av små Asjera-statuetter som er avdekket av arkeologer, uten en tilsvarende antall statuetter av mannlige guddommer, betyr antagelig at dyrkelsen av gudinnen har vært meget populær i alle segmenter av det hebraiske samfunnet. De fleste gudinnefigurene fra Judea i gammeltestamentlig tid er som regel i halvfigur. Figuren løftet brystene med hendene som for å tilby seg selv eller melk til et spedbarn. Ansiktstrekkene og andre kroppsdeler er sparsommelig antydet. Melken kan være et symbol på barnas mulighet for å vokse opp – og for mat (grøden) til hele folket. Gudinnefigurene var en form for talisman, en magisk gjenstand som skulle bringe lykke, en «bønn i leire». Bønnen ble rettet til fruktbarhetsgudinnen Asjera. Asjera ble dyrket som en modergudinne og kanskje som mødrenes gud. Kvinnene inngikk private pakter med Asjera: «Hvis du gjør dette for meg, skal jeg gjøre dette for deg.» De enkle gudinnefigurene i leire kunne alle klare å lage. De ble laget i stort antall og brukt i hjemmet. Det er også funnet mange kakeformer av tilsvarende figurer. Kakene ble brukt som offer til Asjera. Det var kvinnene som bakte. Kvinnene tok vare på familiens relikvier, organiserte religiøse høytider, vedlikeholdt gravene til avdøde slektninger, ga løfter til gudene; de ivaretok familiens religiøse liv i hjemmet. Asjera synes å ha blitt dyrket i større helligdommer og i fattige folks hjem, sammen med andre husguder. Husgudenes avbildninger var så små at man kunne ha dem i vanlige hjem, eller frakte dem med seg om man levde som nomader. I Ugarit. I ugarittiske tekster fra før 1200 f.Kr. er Asjera alltid nevnt med sin fulle tittel "rbt ʼaṯrt ym, rabat ʼAṯirat yammi", eller som «Frue Atirat av havet», eller mer direkte oversatt «Hun som går på havet». Dette nevnes 12 ganger i Baal-eposet alene. Navnet er forstått av ulike oversettere og forskere ved at det kommer fra det ugarittiske rotordet ʼaṯr 'stride', sammenlignbart med det hebraiske rotordet ʼšr med samme betydning. Hennes andre fremste hellige epitet (tilnavn) var "qaniyatu ʾilhm" (ugarittisk "qnyt ʾlm") som kan bli oversatt som «gudenes skaperinne (Elohim)». I disse tekstene er Asjera ledsager eller hustru av guden El; det er en referanse til de sytti sønnene til Asjera, antagelig da også de sytti sønnene til El. Hun er klart adskilt fra ʿAshtart, bedre kjent på norsk som Astarte i Bibelen, i ugarittiske tekster, men i kilder utenfor Ugarit fra senere perioder er skillet mellom de gudinnene langt mer uklart. Det sistnevnte kan være på grunn av en skrivers feilaktige avskrift, eller gjennom en mulig synkretisme. Hun er også kalt for Elat ("Gudinnen", den hunkjønnsformen av El, sammenlign med den førislamske gudinnen Allāt) og Qodesj, "Hellighetinnen". Asjera i akkadiske tekster opptrer som Asjratum (Antu), hustru av Anu, himmelguden. I kontrast er Asjera antatt å være knyttet til den mesopotamiske gudinnen Istar som tidvis ble portrettert som datteren av Anu mens i ugarittiske myter er Astarte en av døtrene til El, den vestsemittiske motparten til Anu. Blant hettittene opptrer denne gudinnen som Asherdu(s) or Asertu(s), ektefellen til Elkunirsa (fra den ugarittiske tittelen "El-qan-arsha" – «El, jordens skaper») og mor til enten 77 eller 88 sønner. Blant Amarnabrevene er en konge avamorittene nevnt som "Abdi-Ashirta", «Tjener av Asjera». I Egypt. I oldtidens Egypt på begynnelsen av 18. dynasti begynte en semittisk gudinne ved navn Qudshu («Hellighetinne») å opptre framtredende, likestilt med den egyptiske gudinnen Hathor. Det har vært spekulert om dette er Athirat/Ashratu under hennes ugarittiske navn Qodesj. Denne Qodesj synes ikke være hverken "ʿAshtart" eller "ʿAnat" da begge gudinnene opptrer under deres egne navn og med svært forskjellig ikonografi og opptrer i det minste med en billedmessig representasjon med Qudshu. Men i de persiske (det første persiske riket, 550–330 f.Kr.), hellenistiske (323-46 f.Kr.)og romerske (fram til 200 e.Kr.) periodene i Egypt var det en sterk tendens mot synkretisme av gudinnene, og Athirat/Ashrtum synes deretter å ha forsvunnet, i det minste som prominente gudinner under en gjenkjennelig navn. I Arabia. a> inskripsjon fr Tayma (500-tallet f.Kr..) En stele som ble oppdaget av Charles Huber i 1883 i oldtidsoasen i Tema (dagens Tayma, arabisk تيماء‎) i nordvestlige Arabia blir i dag er oppbevart i Louvre. Det er antatt at stelen er fra tiden til Nabonidus' tilbaketrukkethet der i 549 f.Kr. Den har en inskripsjon på arameisk som nevner "Ṣalm av Maḥram", og "Shingala" og "Ashira" som Temas guder. Denne Ashira kan være Athirat/Asjera. Ettersom arameisk ikke har noen måte å indikere arabiske "sj", korresponderende med ugarittiske "sj" (fonetisk skrevet som ṯ), om dette er den samme guddommen, er det ikke klart om navnet skal være en arabisk refleks av ugarittiske Athirat eller et senere lån fra hebraiske/kanaanittiske Asjera. Det arabiske rotordet "ʼṯr" tilsvarer i mening til det hebraiske i meningen «å trå», benyttet som et grunnlag for å forklare navnet Ashira som «Fruen fra havet», særlig ettersom det arabiske rotordet "ymm" også betyr «hav». I Israel og Judea. Både arkeologiske bevis og bibelske tekster fra den monarkiske periode har dokumentert spenningen mellom grupper som var tilfredse med å dyrke Jahve sammen med lokale guddommer som Asjera og Baal, og de som insisterte på utelukkende å dyrke Jahve alene. Den deuteronomistiske kilden gir bevis på en sterk monoteistsk parti i løpet av styret til kong Josjia av Juda på 600-tallet f.Kr., men kraften og forekomsten av tidlig monoteistisk dyrkelse av Jahve er omfattende diskutert basert på fortolkningene av hvor mye den deuteronomistiske historien er nøyaktig basert på tidligere kilder, og hvor mye har blitt omarbeidet av deuteronomistiske redaktører for å underbygge deres eget teologiske syn. De arkeologiske nedtegnelsene dokumenterer en utstrakt polyteisme i og rundt Israel i løpet av den monarkiske perioden. Eksempelvis hadde et kultstativ fra 900-tallet f.Kr. i Taanak, en by i nordlige Israel i nærheten av Megiddo, utvetydige polyteistiske implikasjoner. Stativet hadde fire nivåer, eller registre. Det nederste register, eller nivå fire, hadde en kvinnefigur med hendene hvilende på hodene til hver sin løve på begge sidene av henne. Kvinnefiguren kan bli tolket som en gudinne, enten Asjera, Astarte, eller Anat. Det tredje registeret hadde sfinks med to vinger og en tom plass mellom dem. Det andre registeret inneholdt en hellig tre flankert på begge sider av steinbukker som sto på bakbeina. Det øverste registeret viste et firbent dyr (enten et hornkveg eller en hest) med en soldisk over dem. Det er uklart om Taanak var underlagt israelittisk eller kanaanittisk kontroll da dette stativet ble skapt, og det er gitt flere tolkninger av det. Om det firbeinte dyret på øverste nivå er en okse kan det bli identifisert med enten Jahve eller Baal. Soldisken over de firbeinte dyrene er en representasjon av enten solguden eller himmelen. De fleste forskere er enig om at det hellige treet på andre register må bli identifisert som en Asjerafigur, skjønt det stiliserte treet er ofte sett på som et kultobjekt i seg selv framfor et bilde eller symbol på gudinnen. Den bevingede sfinks på andre nivå har blitt tolket som en kjerube med plass mellom dem som representerer den usynlige Jahve som «troner på kjeruben», skjønt den tomme plassen kan også bli tolket som å tillate tilskuerne å se en ild eller en statuett på innsiden av den kvadratiske scenen. Selv om et mangfold av tolkninger er mulig, har forskeren Mark S. Smith konkludert med at «I korthet, forutsatt at dette stativet er korrekt dateringen til 900-tallet, attesterer det polyteisme i dette området». Bilde på et stykke keramikk som er funnet ved Kuntillet Ajrud over inskripsjonen «Berakhti etkhem...» Et annet eksempel på polyteisme i den sørlige Levanten var oppdagelsen av en kombinasjon av ikonografi og inskripsjoner på et religiøst senter og samtidig et sted for overnatting for reisende ved Kuntillet Ajrud i den nordlige delen av Sinaiørkenen. Det er datert til 700-tallet f.Kr. Blant de ulike gjenstander som ble avdekket av en stor leirkrukke som har tiltrukket seg mye oppmerksomhet. På den ene siden av krukken var det ikonografi som viste tre antropomorfiske figurer og en inskripsjon som referert til «Jahve... og hans asjera». Inskripsjonen førte til en del tidlige identifikasjoner av to stående figurer i forgrunnen som representerte Jahve og hans gemalinne Asjera, men senere forskning har isteden identifisert dem som Bes-figurer. Et antall forskere, inkludert William G. Dever, og Judith Hadley har fortsatt å fortolke inskripsjonen på en måte som referer til Asjera som en israelittisk gudinne og gemalinne til Jahve. William Dever, som har forfattet boken "Did God Have a Wife?" («Hadde Gud en hustru?»), referer til arkeologiske bevis som peker på mange kvinnelige statuetter som er avdekket oldtidens Israel og som støtter hans hypotese at Asjera fungerte som en gudinne og som en gemalinne av Jahve i den israelittiske folkereligionen under den monarkiske perioden. En kritiker har dog hevdet at Devers «sak er full av hull og boken er full av feilinformasjon». I kontrast til fortolkningene av «Asjera» som en gudinne i Kuntillet ‘Ajrud-inskripsjonene har en rekke forfattere, inkludert Mark S. Smith, John Day, og Andre Lemaire, sett Asjera i disse inskripsjonene som et kultobjekt, et stilisert tre, eller lokaliseringen av dyrkelse via hvor Jahves velsignelse var overført framfor en gudinne som kunne fungere som gemalinne. «Hverken ikonografien eller tekstene tvinger oss å tolke forholdet mellom «Jahve... og hans asjera» i jernalderens IIB i meningen av en (seksuelt bestemt) forhold mellom to krefter som står som et par, og således tvinge oss å anta at asjera har status som en partner. «Jahves asjera» trenger ikke å ha lik rang med Jahve, men er heller en mellomliggende enhet som bringer hans velsignelser og er avlet i bevisstheten i form av et stilisert tre som således var underlagt Jahve.» Arkeologer og historikere har benyttet en rekke måter for å organisere og tolke den tilgjengelige ikongrafiske og tekstmessige informasjonen. William G. Dever har jevnført «offisielle religion/statsreligion/bokreligion» til eliten med «folkereligionen» til massene. Rainer Albertz har stilt som motsats «offisiell religion» med «familiereligion», «personlig fromhet», og «indre religiøs pluralisme». Jacques Berlinerblau har analysert bevisene med utgangspunkt i begrepene «offisiell religion» og «populærreligion» i oldtidens Israel. En bok som William G. Dever som "en milepæl av studie", har Patrick D. Miller i store trekk gruppert dyrkelsen av Jahve i oldtidens Israel i tre brede kategorier: "ortodoks" (rettroende), "heterodoks" (annerledestenkende, kjetteri) og "synkretisk" (religionsblanding). Miller anerkjenner at en manns ortodokse tro er en annen manns heterodokse tro og at ortodoksi ikke er en stivnet og uforanderlig virkelighet i religionen i oldtidens Israel. «Avgudsdyrkelse hos folket i Judea var ikke en avskjed fra deres tidligere monoteisme. Det var isteden den måten som folket i Judea hadde tilbedt i hundrevis av år,» slo Israel Finkelstein og Neil Asher Silberman fast i deres bok "The Bible Unearthed". I henhold til dokumenthypotesen er flertallet av de førti referansene til Asjera i den hebraiske Bibelen avledet fra "Deuteronomisten", og alltid i en fiendtlig struktur: "Deuteronomisten" fordømmer kongene i Israel og Judea i henhold til hvor strengt de har opprettholdt dyrkelsen av Jahve og samtidig undertrykket dyrkelsen av Asjera og andre guddommer. Eksempelvis er det sagt i Andre Kongebok at kong Manasse av Juda plasserte Asjeras stolpe (hellige tre) i Tempelet i Jerusalem: «Asjera-bildet som Manasse hadde laget, stilte han opp i det huset som Herren hadde talt slik om til David og hans sønn Salomo». Det var derfor at Manasse ble fordømt som en som «gjorde mye som var ondt i Herrens øyne, og vakte hans harme». Dennes motsetningen ble da Hiskia av Juda som «gjorde det som var rett i Herrens øyne» og «nedla offerhaugene, slo i stykker steinstøttene, hogg ned Asjera-pælene og knuste kobberslangen som Moses hadde laget. Helt til den tid hadde israelittene ofret til slangen.» Han ble således nedtegnet som den mest rettskafne av Judeas konger før reformatoren Josjia av Juda. Det var i hans tid at den deuteronomistiske kongehistorien ble komponert. I tillegg til forfatterne av "Andre Mosebok", "Deuteronomisten", "Kongebøkene" og "Dommernes bok", profetbøkene "Jesajaboken" (17:8, 27:9), "Jeremias bok" (17:2), og "Mikas bok" (5:14) også fordømt dyrkelsen av Asjera, og priset avvisningen av denne avgudsdyrkelsen for isteden å dyrke Jahve alene som den sanne gud. Den hebraiske Bibelen benytter begrepet «asjera» i to begreper, som et kultobjekt og som et guddommelig navn. Som et kultobjekt kan asjera være «gjort», «kappet ned», og «brent», og "Deuteronomisten" 16:21 forbyr å plante trær som asjera, noe som indikerer at et kultivert eller beskåret tre er tilsiktet. I andre verslinjer er en gudinne åpenbart tilsiktet, eksempelvis i "Andre Kongebok" 23:4-7 hvor gjenstandene er blitt gjort «for Ba'al og Asjera». Referanser til asjera i "Jesajaboken" 17:8 og 2:8 antyder at det var ingen sondring i tankegangen i oldtiden mellom objektet og gudinnen. William G. Dever har foreslått at Asjera ble dyrket som Himmeldronningen (hebreerne bakte små kaker for hennes festival), men John Day hevder at «det er ingenting i tekstene fra første millennium f.Kr. som peker ut Asjera som «Himmeldronningen» eller assosierer henne særskilt med himlene i det hele tatt.» Statuetter identifisert med Asjera er påfallende vanlige i de arkeologiske nedtegnelsene, noe som indikerer hennes kult som populær fra de tidligste tider til babylonske fangenskap. Mer sjelden er det avdekket inskripsjoner som knytter Jahve og Asjera sammen: en ostrakon eller et potteskår fra 700-tallet f.Kr. har inskripsjonen «Berakhti etkhem l’YHVH Shomron ul’Asherato» (hebraisk: בירכתי אתכם ליהוה שומרון ולאשרתו‎) og ble avdekket av israelske arkeologer ved Kuntillet Ajrud (hebraisk "Horvat Teman") i løpet av utgravningene i Sinaiørkenen i 1975. Dette er blitt oversatt som «Jeg har velsignet deg av YHVH av Samaria og Hans Asjera» (eller kanskje «... av YHVH vår vokter og Hans Asjera», om «Shomron» skal leses som «shomrenu»). En annen inskripsjon fra Khirbet el-Kom i nærheten av Hebron leses: «Velsignet være Uriyahu av Jahve og av hans Asjera; fra sine fiender han reddet ham». Tilde Binger merket seg i hennes studie om Asjera at det er fullmakt for å se Asjera som, ulikt, «en tre-billedforbud-stele eller søyle av et slag; eller en mer vanlig statue». En grovt utskåret statue i tre plantet på bakken i huset var Asjeras symbol, og tidvis en statue gjort i leire uten bein. Hennes kultbilder — «idoler» — ble også funnet i skogene, utskåret på levende trær, eller i form av stolper ved siden av altre som var plassert ved siden av en del veger. Asjerastolper er nevnt i "Andre Mosebok", "Deuteronomisten", "Dommernes bok", "Kongebøkene", "Andre Krønikebok", og "Jesajaboken", "Jeremias bok" og "Mikas bok". Begrepet opptrer ofte som kun אשרה, "Asjera". Det er en del uenighet om hvordan dette skal oversettes: det er oversatt som «lund» i en del Bibeloversettelser og som «stolpe» i en del andre. Asjera i dag. Når dyrkelsen av Asjera opphørte eller ble overført til andre religiøse uttrykk er umulig å si, men kanskje opphørte den for om lag 2300 år siden. Asjeradyrkelsen er godt kjent av folk som arbeider med tolkning av "Bibelen", men ikke av folk flest. I vår tid er de kjente arkeologiske (og bibelske) sporene etter denne troen så mange, at bildet av den gamle kulten stadig blir mer nyansert. Feministiske Bibel-forskere er blant dem som har fattet interesse for himmeldronningen Asjera. Innen enkelte «New Age»-miljø av i dag har Asjera fått fornyet interesse. Innen kristendommen og jødedommen vil dyrkelse av Asjera bli betraktet som avgudsdyrkelse. Terrorangrepene i Ahmedabad 26. juli 2008. Terrorangrepene i Ahmedabad 26. juli 2008 skjedde i Ahmedabad, India. En serie med 16 bomber detonerte innenfor en tidsperiode på 70 minutter, der mere enn 45 mennesker ble drept og over 145 såret. Eksplosjonen var av medium styrke, og lignet på terrorangrepene i Bangalore som skjedde dagen før. Bakgrunn. Ahmedabad er den kulturelle og kommersielle hjertet til Gujarat, og en stor del av det vestlige India. I 2002 opplevde Gujarat store opptøyer. Så mange som 1000 mennesker ble drept under opptøyene, og den største majoriteten drepte var muslimer. Delstaten Gujarat styres av Indias nasjonalistiske hinduparti (BJP), og det har flere ganger brutt ut kamper mellom ytterliggående hinduer og delstatens muslimske minoritet. Angrepet. Det ble til og begynne med meldt om ni eksplosjoner som skjedde innenfor 20 minutter fra og med klokken 6:45 PM IST. Bombene ble passert på sykler, en metodikk som ligner på terrorangrepet i Jaipur i mai 2008. To eksplosjoner skjedde inne på området til to sykehus, omtrent 40 minutter etter de første eksplosjonene. En av eksplosjonene på et av sykehusene skjedde mens sårede ofre ankom. En bombe ble funnet og uskadeliggjort dagen etter, i Hatkeshwar-området. To bomber ble også funnet i Maninagar. Politi i Gujarat fant og uskadeligjorde også en bombe i Surat, en anne stor by i Gujarat, dagen etter angrepet mot Ahmedabad. En bil fylt med eksplosiver, inklusive detonatorer ble funnet nær et sykehus i Surat. Skader. 45 mennesker ble drept av eksplosjonene, mens minst 160 ble såret. Ansvar. Flere fjernsynskanaler meldte at de hadde mottatt en e-post fra terrorgruppen ved navn "Indisk Mujahedin", som tok på ansvaret for terrorangrepene men den muslimske gruppen Harkat-ul-Jihad-al-Islami tok også på seg ansvaret. Indias mujahedeen skrev i e-posten: «I guds navn slår Indias mujahedeen til igjen. Gjør hva dere kan, for i løpet av fem minutter vil dere få kjenne dødens terror, er noe av innholdet i e-posten». Indisk politi lokaliserte raskt pcen som ble brukt til å sende mediene e-posten, og så mange som 30 mistenkte ble arrestert innen et døgn etter terrorangrepet. Eksterne lenker. Ahmedabad-2008-07-26 Ahmedabad-2008-07-26 Øystein Brun. Øystein Garnes Brun (født) er gitarist og grunnlegger av det norske black metal bandet Borknagar. Han har skrevet mange av bandets låter. Biografi. Etter at det andre studioalbumet med death metal bandet Molested, var Brun lei av å spille brutal death metal og bestemte seg for å lage et mer melodisk metal band, inspirert av burgeoning black metal. Han skrev flere låter som senere ble Borknager sine første låter. Gwendoline Butler. Gwendoline Butler (født 1922 i Blackheath, London i Storbritannia) er en engelsk forfatter. Hun skriver også under pseudonymet Jennie Melville. Butler studerte historie i Oxford, hvor hun også senere underviste i faget i åtte år. Hun er særlig kjent som forfatter av kriminallitteratur, men har også skrevet historiske romaner, romantikk, gotiske romaner og skjønnlitteratur. Som krimforfatter er hun mest kjent for sin serie om John Coffin, "Divisional Detective Inspector for a South London District", senere "Chief Commander of the Second City of London's Police". I 1973 ble hun av Crime Writers' Association belønnet med The Silver Dagger for "A Coffin for Pandora". «"...hver eneste bygning i Coffin-bøkene synes hjemsøkt av århundreders blodige historie."» Under pseudonymet Jennie Melville skrev Butler fra 1962 en serie romaner om politikvinnen Charmian Daniels. På grunnlag av denne serien har enkelte kritikere utropt henne til skaperen av en subsjanger de forsøksvis har kalt «politikvinneroman» («women's police procedural»), det vil si romaner som sjangermessig kan plasseres i krysningspunktet politiroman og kvinnelitteratur. Pseudonymet er også brukt på bøker som ikke tilhører denne serien. Butler giftet seg i 1949 med historikeren Dr. Lionel Butler, professor i historie, senere Principal of Royal Holloway College (død 1992). Malicious Records. Malicious Records var et tysk black metal plateselskap drevet av Gerrit Weiher. Plateselskapet har vært stille siden 1997. De fleste bandene som var signert med selskapet var typiske True Norwegian Black Metal band. Plateselskapet har ingen offisiell internettside. Terrorangrepene i Bangalore 25. juli 2008. Terrorangrepene i Bangalore 25. juli 2008 skjedde da en serie på ni eksplosjoner gikk av i byen og drepte to mennesker og såret 20. I følge politiet i byen, kom eksplosjonene som følge av små bomber med tidsutløsere. Bakgrunn. Bangalore er IT-hovedstaden i India med mere enn 40% av landets IT-industrier lokalisert i byen. India opplevde et lignende terrorangrep i Jaipur i mai 2008. Angrepet. Det ble innledningsvis meldt om tre eksplosjoner rundt 1:30 PM IST. Senere meldinger fortalte om fire eksplosjoner: En ved Nayandahalli (1:30 PM IST), to i Madiwala (1:50 PM IST), og den siste i Adugodi (2:10 PM). Så ble det meldt om detonasjoner fra andre områder, inklusive Vittal Mallya sykehuset, Langford Road og Richmond Circle. Eksplosjonen i Madiwala skjedde ved et sjekkpunkt, bak kjøpesenteret The Forum i Bangalore. Politiet har uttalt at alle bombene ble detonert ved hjelp av tidsutløsere, og at mobiltelefoner ble brukt for å utløse de. Eksplosjonen var svake i styrke, men skjedde i områder med mange mennesker. Det ble funnet en annen bombe dagen etterpå, nær Koramangala Forum Mall som ble uskadeliggjort av politiet. Skader. To mennesker ble drept og 20 såret i angrepet. En av de som ble bekreftet drept, var en kvinne som ventet på en busstopp i Madiwala på Hosur road; hennes mann og en annen person ble alvorlig skadet. De skadde ble brakt til St. John's Medical College. Ansvar. Avisen The Times of India meldte at den forbudte gruppen «Students Islamic Movement of India» eller den militante gruppen Lashkar-e-Toiba kunne stå bak angrepet. Politiet utelukket ikke at disse organisasjonene var involvert, men fastslo at det var for tidlig å legge skylden på noen. Eksterne lenker. Bangalore-2008-07-25 Bangalore-2008-07-25 David Boreanaz. David Paul Boreanaz (født 16. mai 1969 i Buffalo i New York) er en amerikansk skuespiller. Han er kanskje mest kjent for rollen som Angel i TV-seriene "Buffy, vampyrenes skrekk" og "Angel". Fra og med høsten 2005 har han spilt Seeley Booth i serien "Bones". Christy Carlson Romano. Christy Carlson Romano (født Christy Michelle Romano 20. mars 1984) er en amerikansk skuespiller og sanger. Hun er kanskje best kjent for sin rolle i situasjonskomedien "Even Stevens" og den animerte TV-serien "Kim Possible", hvor hun gir stemme til hovedpersonen, Kim Possible. Hun er også kjent for å ha gitt stemme til figuren Yuffie Kisaragi i "Kingdom Hearts" og "Final Fantasy VII Advent Children". Ĝ. Ĝ ("G" med cirkumfleks) er den niende bokstaven i esperantos alfabet. Den har lydverdien /dʒ/. Bokstaven skrives som G med cirkumfleks slik at lånord med latinsk opphav, vil ligne mer på originalen, enn om et annet tegn hadde blitt valgt. ("ĝenerala" (generell) er i form veldig likt det engelske "general".) Den fonetiske forskjellen mellom "ĝ" og "ĵ", som har verdien /ʒ/, er minimal. Det sies at dette er en fonetisk forskjell som er veldig kunstig, siden den ikke finnes i noe naturlig språk. Dette kan, igjen, være motivert av å skulle opprettholde ordenes utseende så mye som mulig. Forskjellen mellom de to, minner i så måte om forskjellen mellom "c" /dʒ/ og "j" /ʒ/, på tyrkisk, der "c" brukes i tyrkiske ord, mens "j" brukes kun i lånord fra andre språk. Se også. G 04 Det første slaget om Summa. Det første slaget om Summa ble utkjempet mellom finske og sovjetiske styrker under vinterkrigen. Slaget ble utkjempet fra den 17. og 20. desember 1939 i Summa-sektoren av Mannerheimlinjen. På tross av at de finske styrkene var sterkt underlegne de angripende sovjetstyrkene både i soldater og materiell så forhindret de de sovjetiske styrkene i å bryte igjennom. Bakgrunn. Etter at de siste sikringsstyrkene hadde trukket seg tilbake til Mannerheimlinjen, forberedte begge parter seg for den forestående kampen om forsvarslinjen. Mannerheim var stadig utilfreds med sikringstroppenes mangel på aktivitet, og krevde at de skulle utføre flere angrep og nattraid på de sovjetiske troppene. Men da starten av desember var den delen av året hvor natten var lengst, og på grunn av mangelen av signalpistoler og troppenes mangel på kamperfaring og kjempe i nattetid førte til at offiserene ikke valgte å gjøre dette. Imens forberedte Meretskov seg på å angripe forsvarslinjen, og den 6. desember startet han angrepet mot Mannerheimlinjen gjennom et kraftig angrep mot Taipale, for så å få reservene til å forsterke Taipale-sektoren og dermed svekke forsvaret ved Summa. Men finnene visste at de ikke ville bli forsterket, og på tross av den enorme overmakten klarte de å motstå de mange sovjetiske angrepene. I midten av desember hadde fokuset blitt flyttet fra Taipale-sektoren til Summa-sektoren. Da Summa og Lähde-sektorene lå farlig nær Viborg og ikke var særlig bevokst med trær, lå de fleste av forsvarsverkene og reserveenhetene i dette området. Ansvaret for forsvaret av Summa-sektoren var 5. Divisioona under oberst Selim Isakson. Under seg hadde han tre infanteriregimenter (JR 13, JR 14 og JR 15). Russerne hadde til det første angrepet mot Summa-sektoren det 50. Korpus under komdiv F.D. Gorolenko, som bestod av 3 infanteridivisjoner (49., 90. og 142. Strelkovaya Diviziya) og en stridsvognsbrigade (35. Tankovaya Briygada). Slagets gang. Det første store angrepet mot Summa startet klokken 10 om morgenen den 17. desember, etter et fem timer langt artilleribombardement og bombeangrep av omkring 200 SB-2 taktiske bombefly. Hovedangrepet ble delt opp i to angrep, det ene mot Summa og det andre mot Lähde, som lå omkring to kilometer nordøst for Summa. Landsbyen lå bak selve linjen, ved et strategisk viktig veikryss. Etter at artilleriet og bombeflyene hadde gjort sitt, gikk ingeniørene til arbeid med å fjerne piggtråd- og granittblokkene (som hadde blitt lagt langs hele linjen som pansersperrer). Etter at sprengladningene hadde ryddet veien for granittblokkene og piggtråden, stormet 50 stridsvogner gjennom linjen og nærmet seg de finske soldatene i forsvarslinjens skyttegravssystemer. Infanteriet hadde fått ordre om ikke å trekke seg tilbake, men vente til stridsvognene hadde kjørt videre, så finnene kunne stoppe det sovjetiske infanteriet som kom etter. Meningen var at stridsvognene ville bli forsvarsløse og dermed tvunget til å trekke seg tilbake. Taktikken var desperat, men virket. I det andre angrepet brukte den sovjetiske kommando enten ikke ingeniører, eller de ble utslettet av sitt eget artilleri, for det hadde nesten ikke blitt påført noen skade på panserblokkene. De fleste stridsvognene kunne derfor ikke fortsett, Og de stridsvognene som klarte å kjøre over pansersperrene ble umiddelbart mål for de finske panservernssoldatene. På grunn av elendig koordinering mellom infanteri og stridsvogner, samt finske taktikker, mistet russerne over 35 stridsvogner i det første angrepet mot Summa, som tilsvarte en tredjedel av stridsvognene som hadde deltatt. Et enda større angrep ble rettet mot Lähde den 18. desember, hvor 68 stridsvogner gikk til angrep etter kraftig artilleriforberedelse og flyangrep. Det finske artilleriet, som hadde markert sine mål etter kart i førkrigstiden, ødela 10 stridsvogner før de overhodet hadde nådd frem til selve forsvarslinjen, og ytterligere 15 ble ødelagt i nærkamp. Infanteriet nådde aldri frem til linjen. Ved Summa mistet russerne over 500 mann i et mislykket infanteriangrep. Den 19. desember utførte russerne kontinuerlige angrep mot Summa, mens hovedangrepet ble rettet øst for Summa ved sjøen Muolaanjärvi, hvor de tunge stridsvognene KV, SMK og T-100 ble testet i kamp for første gang. Kampene spredde seg helt til Summa. Mens stridsvognene manøvrerte seg gjennom de trange gatene, svermet de finske soldatene over dem med molotovcocktails, miner og Kasapanos-sprengladninger mens de skjøt gjennom observasjonslukene med deres Suomi-maskinpistoler. Da kampene ebbet ut den 20. desember hadde 58 stridsvogner blitt ødelagt. Ved Lähde hadde den strategisk viktige bunkeren "Poppius" blitt beskadiget av stridsvognsild, og omringet av fienden klarte de finske soldatene å holde dem unna med håndgranater og håndvåpen inntil at et finsk motangrep gjenerobret området og befridde dem. Den 20. desember gikk russerne til angrep igjen, men ikke med samme styrke som før. Ut av de tyve stridsvognene som angrep ved Summa ble åtte ødelagt. Støttet av 500 kanoner og mellom 800 og 1000 fly, samt to stridsvognsbrigader skulle det være lett å bryte igjennom linjen ved Summa, men russerne hadde brukt opp alle sine forsyninger i angrepene mot Summa, og over tre femtedeler av stridsvognene hadde blitt ødelagt. Sjefen for en av stridsvognsbrigadene deserterte istedet for å rapportere tapene til den politiske kommissæren. Finnene hadde forhindret russerne i å bryte gjennom Mannerheimlinjen. Manele. Manele er en musikkform. Det er en kombinasjon av orientalsk influert musikk og balkanmusikk med en meget sterk innflytelse av sigøynermusikk. Den stammer hovedsakelig fra tyrkiske, greske, serbiske eller arabiske kjærlighetssanger. Manele oppstod i det fattige sigøynerstrøket Ferentari i București i 1980-årene. Den har fått en sterk fanskare i Romanias fattigste miljøer. Manele er også tilstedeværende og utbredt i Bulgaria, Serbia, Albania, Montenegro samt deler av Tyrkia. Genren er nært knyttet til bulgarsk chalga, serbisk turbofolk samt gresk laikó. Motstanderne hevder imidlertid at musikkformen er fordummende og demoraliserende. De mest anvendte ordene er: Dollar (dolari), Mercedes (Mertzan), drink (bautura) samt jenter (fetitze). Ellers forekommer mye «Oooooff», «hep-hei», «hopa-hopa», «jagga jagga» samt «cicalaca-cichicha». Fredning av dyr. a> er en fredet, virvelløs dyreart i Norge Fredning av dyr reguleres av den enkelte stats lovverk, samt internasjonale konvensjoner. I Norge er alle fugler, landlevende pattedyr, krypdyr og amfibier fredet henhold til viltloven, § 3 (fredningsprinsippet). Artene som er fredet etter naturvernloven er fredet mot direkte skade og ødeleggelse, innsamling eller innfanging. Det betyr at ingen har lov til å drive jakt og fangst på artene som er omfattet av fredningen. Fredning omfatter også reir eller hi og egg og larve. Det betyr at det er ikke lov å ødelegge eller samle inn fugleegg eller egg av krypdyr og amfibier, eksempelvis salamander. Viltloven gir adgang til å fastsette jakttider på ressursbetydningsfulle arter som vurderes å ha et høstingsverdig overskudd. Også gnagere er fredet, men det er tatt høyde for at skadedyr kan avvlives. I viltlovens § 3 om fredningsprinsippet sies det at «dersom det er nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom er det tillatt å avlive smågnagere og krypdyr.» Angående fredning av marine pattedyr (sel og hval), så er det saltvannsfiskeloven som regulerer dette. Det er utarbeidet en nasjonal rødliste med oversikt over plante- og dyrearter som på en eller annen måte er trua av utryddelse, er utsatt for betydelig reduksjon eller er naturlig sjeldne. Skadefelling. Regulering av bestandsstørrelse skal normalt skje gjennom lisensfelling eller kvotejakt. Skadefelling er et virkemiddel for å avhjelpe akutte skadesituasjoner. I forhold til viltlovens bestemmelser om fredning sier skadefellingsforskriften: «om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon». Forskriften er fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning og lister opp arter som kan felles året rundt under visse betingelser. 20 vanlige fugle- og pattedyrarter kan felles av grunneier/bruker/rettighetshaver hele året når disse gjør skade av vesentlig økonomisk betydning på visse foretak. Kommunen som kan gi tillatelse til skadefelling av ytterligere 25 fugle- og pattedyrarter. Fylkesmannen kan gi tillatelse til skadefelling av åtte fugle- og pattedyrarter, samt alle arter flaggermus. Direktoratet for naturforvaltning kan gi tillatelse til skadefelling. I det siste tilfellet er det i praksis de store rovdyrene som er mest aktuelle: gaupe, jerv, bjørn og ulv. Fellingstillatelse gis bare innenfor den kvote og en områdeavgrensning som en rovviltnemnd eller Direktoratet for naturforvaltning har satt. Det gis også tillatelse til skadefelling av kongeørn for å stoppe en pågående skadesituasjon, men ikke utelukkende for å forhindre fremtidige skader, som for de andre rovdyrartene. Eggsanking. Høsting av egg fra fugler er tillatt for grunneiere eller brukere for følgende arter: Fiskemåke, krykkje (i Nordland, Troms og Finnmark), gråmåke, svartbak, sildemåke (sør for Trøndelag) og kvinand. Adgangen til eggsanking gjelder i de tre nordligste fylkene til og med 14.6., i andre fylker til og med 20.5. Fredete virvelløse dyrearter i Norge. Elvemusling ("Margaritifera margaritifera") og ferskvannskreps ("Astacus astacus") var fram til 2001 de to eneste virvelløse dyr som var varig fredet i Norge. Med hjemmel i lov om laks og innlandsfisk § 34 er det fastsatt retningslinjer for utnyttelsen av begge disse to artene: Elvemusling kan bare fanges dersom det foreligger tillatelse fra fylkesmannen. Kreps er fredet i perioden 15.9 – 6.8 (kl. 1800), og minstemål er 9,5 cm. I 2001 ble listen utvidet til også flere virvelløse dyr, senere er den utvidet ved flere anledninger. Katherine Tingley. Katherine Augusta Westcott Tingley (født 6. juli 1847 i Newbury i Essex County, Massachusetts, død 11. juli 1929 i Visingsö, Sverige) var en amerikansk sosialarbeider, fengselsaktivist, anti-militarist, utopisk sosialist og teosof. I årene 1896–1929 var hun den andre president i Teosofisk samfunn (Pasadena). Tidlige leveår. Katherine Westcott ble født i Newbury, Massachusetts, den 6. juli 1847. Hun fikk sin utdannelse på skolene i Newburyport, og blant private tutorer som lærte henne å spille piano, harpe og å synge. Åndelige erfaringer. Som ung pike hadde Katherine åndelige erfaringer, og levde et temmelig innesluttet liv. Erfaringene kom i konflikt med undervisningen hun fikk, ettersom de tilsa at den eneste autoritet ikke finnes i skoler og institusjoner, men i mennesket selv. "«Jeg følte alltid at min virkelige lærer, dersom den kan kalles en lærer, var inne i meg selv. Endog som et barn hadde jeg for vane å snakke på denne måten, noe som førte til at min far fryktet at jeg i min 21-års alder ville ende opp som dement! Overbevisningen om at min sanne lærer var inne i meg var likevel svært sterk. Da jeg var 4 eller 5 år gammel, kunne jeg plage folk med å fortelle dem at jeg kunne høre trærne synge, og mange andre ting langs denne linje, som syntes å være svært upassende for folk i datidens New England, hvor dogmenes og konvensjonenes makt var såpass sterk. Gjennom hele barndommen levde jeg derfor et temmelig isolert liv, bortsatt fra det inspirerende vennskapet fra min bestefar.»" De kom også i konflikt med kirkens autoritet som sannhets-formidler og oppdrager: "«Når andre gikk til kirken, dro jeg ut i skogene med min hund. Det var der jeg lærte noen av livets største hemmeligheter.... Det var der jeg fant meg selv. Det var der jeg fant den lille åndelige styrke som jeg hadde. Det var der jeg hadde en visjon om at det sanne livet var vidunderlig og vakkert, men at menneskeheten som helhet levde i skyggenes dal fordi vi som ét folk ikke hadde kommet høyere. Vi hadde ikke hatt tillit til oss selv, ettersom vi var blitt hemmet av fortidens falske lærdommer.»" Under de store eikene og furuene langs elven Merrimack, drømte hun om «den hvite byen» hun en dag skulle bygge i «det gyldne landet i vest», mens andre slo seg til tåls med kirkens dogmer og skolenes autoriteter. Borgerkrig og internat-tilværelse. I 1861 flyttet familien til Virginia. Faren var regiments-kaptein "(Regimental Captain)", og 15 år gammel fikk hun i 1862 befatning med krigens gru. Etter Syvdagers-slaget betraktet hun sammen med sin bror fra vinduet i sitt hjem hvordan sårede soldater vendte tilbake til millitærleiren i nærheten av Westcott-familiens hus. Plutselig sprang Katherine inn på kjøkkenet, hentet mat, og løp ut av huset for å gi soldatene mat og trøst. Faren ble skrekkslagen over hennes impulsive adferd. Han fryktet at datteren skulle komme opp i vanskeligheter under den amerikanske borgerkrigen, og til bestefarens store sorg sendte han Katherine til "Villa Marie Convent" i Montreal, Quebec. Under hennes opphold der, brøt det ut brann i Quebec, og sammen med sine klassekamerater organiserte Katherine «en veldedig organisasjon for å hjelpe brannofrene». Sosial-arbeider i New York. Etter oppholdet på "Villa Marie Convent" fulgte to mislykkede ekteskap, begge barnløse. I New York City var hun fengsels-aktivist og arbeidet for å bedre de innsattes levekår. Samtidig var hun opptatt av fattigdommen i byens østkant. I 1887 grunnla hun "Ladies Society of Mercy", og igangsatte et organisert hjelpeapparat som besøkte sykehus og fengsler. Våren 1888 giftet hun seg med den dampskip-ansatte oppfinneren Philo B. Tingley, og fra deres hjem skrev hun flere filantropiske pamfletter, tilegnet «de som kjempet aller hardest i kampen for å overleve». I 1893 arbeidet Katherine i et av byens verste slumstrøk. Der opprettet hun nødhjelps-apparatet "Do-Good Mission", delte ut suppe og brød til mennesker uten midler til sin eksistens, og møtte daglig flere hundre familier som ventet på mat. Hennes virksomhet ble lagt merke til. Tidlig en morgen da hun ankom suppe-kjøkkenet, med et menneskehav ventende på mat, stod en mann i folkemengden taus betraktet henne. Katherine trodde at han kom for å be om mat, og ba om assistanse fra sine medhjelpere for å gi han suppe og brød. Da Katherine snudde seg igjen, var han forsvunnet i folkemengden. En eller to dager senere oppsøkte han henne i hennes hjem, og legitimerte seg som «William Quan Judge, Visepresident i Teosofisk samfunn og overhode av dens amerikanske seksjon». Teosof. Møtet med William Quan Judge og teosofien bekreftet hennes sterke følelse av at uansett hvor lavt en person er kommet, eller uansett hvor funksjonshemmet en person er blitt, har han eller hun likevel ubegrensede utviklings-potensialer. I «Gudene venter» "(The Gods Await)" skrev hun senere at "«det var han (William Quan Judge) som ga meg de første glimt av tankens makt, og fikk meg til å innse hvordan den kunne bygge eller ruinere skjebnen til et menneske. Og ved å gjøre dette, viste han meg hvordan man finner den teosofiske løsningen på alt som hadde engasjert meg: Hvordan den viser veien til den rette behandlingen av menneskehetens undertrykte og uønskede, og de sanne remedier mot fattigdom, sykdom og kriminalitet.»" Hun oppfattet teosofien som botemiddelet mot de fastlåste holdninger som menneskene i århundrer hadde hatt innenfor religion, utdannelse og behandling av innsatte i fengslene og overfor resten av «samfunnets uønskede» som var blitt født på «feil side» av livet. Dessuten forkastet teosofien bruken av krig som løsning på konflikter nasjonalt, såvel som mellom nasjoner, raser og mennesker med ulik religiøs tro. Den 13. oktober 1894 ble hun medlem av Teosofisk samfunn, og den 27. oktober samme år ble hun akseptert av Judge som medlem av organisasjonens esoteriske seksjon. Under årsmøtet i den amerikanske seksjon den 28. april 1895, ble det vedtatt at denne seksjonen skulle bryte ut som en selvstendig bevegelse med navnet «Teosofisk samfunn i Amerika». President av Teosofisk samfunn i Amerika. Judge døde den 21. mars 1896, og Tingley ble utnevnt til samfunnets andre president. BradyGames. BradyGames er et forlag i USA som spesialiserer seg på videospillstrategiguider som dekker flere spillkonsoller. BradyGames ga ut sin første strategiguide i november 1993 og utgir nå cirka 90-100 guider i året. Konkurrenter inkluderer Prima Games and Piggyback Interactive. Aksel Kristian Andersen Arstal. Aksel Kristian Andersen Arstal (født 25. august 1855 i Kristiania, død 28. november 1940) var en norsk geograf og pedagog. Han var utdannet cand. teol. i 1876, og jobbet fra 1881 ved Kristiania Handelsgymnasium, fra 1904 som overlærer, og fra 1907 som foreleser ved Universitetet i Oslo. Begge steder underviste han i moderne geografi. Ved universitetet var han konstituert dosent i politisk geografi ved Historisk-filosofisk fakultet fra 1914 til 1919, og dosent i politisk geografi fra 1919 til 1925 samme sted. Utgivelser. Sistnevnte ble utgitt med statsbidrag, og banet vei for nye måter å undervise i geografi. Sistnevnte var et større verk, med avhandlinger av flere forfatter. I perioden 1907-08 utga han ungdomsbladet Ekko. Han giftet seg i 1894 med Henriette Wilhelmine Nicolaysen. Charles Webster Leadbeater. Charles Webster Leadbeater. Bilde fra 1914 Charles Webster Leadbeater (født 16. februar 1854 i Stockport, Cheshire, England, død 1. mars 1934 i Perth, Vest-Australia) var en engelsk geistlig som etterhvert brøt med kirken og sammen med Annie Besant ble sentral innen teosofien etter Helena Blavatskys død. Han var også kjent som clairvoyant og for engasjement i andre esoteriske saker. Han var antagelig enebarn, faren var jernbanefunksjonær. Han arbeidet først som lærer på 1870-tallet, og ble i 1879 viet til prest i Church of England. Hans interesse for astronomi og spiritisme bragte ham etterhvert i berøring med teosofien; i 1883 sluttet han seg til Teosofisk Samfunn, og året etter forlot han kirken. 1885-89 var han i India på oppdrag fra Teosofisk Samfunn, og etablerte blant annet en skole i Colombo. I 1894 gjør han sine første «lesninger av tidligere liv». Hans bok om chakraene ("The Chakras", 1927) er blitt en teosofisk klassiker. Innen yoga er chakra sentre for åndelig energi i kroppen. Leadbeater fastslo at det finnes sju slike, «noe som samsvarer med teosofenes lære om at mennesket består av sju plan eller kropper. Han mente å kunne se chakraene ved hjelp av sine klarsynte evner» Leadbeater «oppdaget» Jiddu Krishnamurti i 1909, og var hans lærer fram til 1915. Teosofene så for seg at han skulle være den ventede Maitreya («Verdenslæreren»). Sammen med J. I. Wedgwood ledet Leadbeater, nå bosatt i Australia, The Liberal Catholic Church fra 1916. Leadbeater skrev en lang rekke bøker, noen sammen med Besant. På norsk finnes "Mennesket: hvorfra, hvorledes og hvorhen: en beretning efter clairvoyant-undersøkelse" (1913, sammen med Besant) og "Foredrag om "Ved mesterens fødder" (1924). Et utdrag fra "The Chakras" er utgitt på norsk i antologien "New Age", 2007. Josip Šimunić. Josip Šimunić (født 18. februar 1978) er en australskfødt kroatisk fotballspiller. Han spiller for GNK Dinamo Zagreb og. Klubbkarriere. Šimunić ble født i Canberra. Foreldrene er av kroatisk opprinnelse, og er fra Kiseljak (nå i Bosnia-Hercegovina). Han begynte å spille for førstelaget til Melbourne Knights i sesongen 1995–96. I 1998 dro han til Tyskland for å spille for Hamburger SV. Šimunić gikk til Hertha BSC Berlin i 2000. Landslagskarriere. Han debuterte på i oktober 2001, i en vennskapskamp mot Sør-Korea 10. november 2001. Šimunić spilte ikke i noen av kvalifiseringskampene til VM 2002, men ble tatt ut i troppen for å erstatte den skadede Igor Tudor. Han spilte i alle tre av Kroatias kamper i Korea og Japan. Han har også spilt i EM 2004, VM 2006 og EM 2008. Šimunić ble utvist i Kroatias siste gruppekamp under VM 2006 mot. Etter å ha fått gult kort i det 61. minutt, viste dommeren Graham Poll ham det gule kortet eter en takling i kampens 90. minutt, men uten å vise ham av banen. Da kampen ble avblåst tre minutter senere, fikk Šimunić sitt «tredje» gule kort etter gjentatte protester mot dommeren, denne gangen fulgt av et rødt kort. Opprinnelig bokførte FIFA alle tre kortene, men fjernet senere det andre gule kortet (fra det 90. minutt). Dette førte til at Poll ikke fikk sjansen til å dømme flere kamper i dette verdensmesterskapet. Floruit. Floruit (ofte forkortet fl. eller flor.) er et latinsk ord som viser et tidspunkt eller en periode der en person, skole, bevegelse eller art levde eller var aktiv. Ordet kommer fra det latinske "florere" = å blomstre. Det brukes innen slektsforskning og historie, når f.eks. fødselsår og dødsår ikke er kjent, og angir dermed f.eks. årstall for når en person "i alle fall" levde. Dersom John Jones ikke har kjente fødsels- og dødsår, men man vet at han ble gift i 1555 og utga en bok i 1578, kan man skrive «John Jones (fl. 1555-1578)». 21. etappe i Tour de France 2008. 21. etappe i Tour de France 2008 ble kjørt søndag 27. juli og var en 143 km lang etappe som gikk fra Étampes til Champs-Élysées i Paris. 1. stigning (Côte de Saint-Rémy-les-Chevreuse). 4. kategori stigning etter 48 km 2. stigning (Côte de Châteaufort). 4. kategori stigning etter 51,5 km Ekstern lenke. 21 Igalikup Kangerlua. Igalikup Kangerlua (Igalikofjorden eller Einarsfjorden'") er en fjord i Qaqortoq kommune på sydvestkysten av Grønland. Den ligger på grensen til Narsaq kommune. Altopascio. Altopascio er en kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana. Den har et areal på 28,7 km² og 12 485 innbyggere (2004). Altopascio grenser til kommunene Bientina, Capannori, Castelfranco di Sotto, Chiesina Uzzanese, Fucecchio, Montecarlo og Porcari. Området er kjent for slaget ved Altopascio i 1325, da Castruccio Castracani slo florentinerne og ble hertug av Hertugdømmet Lucca. Rehearsal 1993 (Ulver-demo). "Rehearsal 1993" (utgitt 1993) er den første demoen til det norske black metal-bandet Ulver. Frysjafossen. Frysjafossen er på grunn av flere misforståelser blitt brukt som navn på to av de øverste vannfallene i Akerselva. I flere sammenhenger har media brukt navnet om Brekkefossen. Forklaringen kan ligge i at denne fossen er meget nær nabo til Aktivitetshuset 33 Frysja. I andre sammenhenger er navnet brukt om fallet ovenfor, Grønvoldsterskelen, som også kalles Kjelsåsfallet'". I dette tilfelle kan navnebruken skyldes at fallet ligger nær til kunstnernes Frysja senter. I en liste fra 1856 over Akerselvas 20 fall, står denne fossen, «fald nr. 1», oppført med et fall på «9 fot». Kjelsås Bruk var en spiker- og ståltrådfabrikk med kraftstasjon som hadde vanninntak ved «Frysjafossen» mellom 1855 og 1884. Castruccio Castracani. "Castruccio interminelli", statsbiblioteket i Lucca Castruccio Castracani degli Antelminelli (også skrevet Interminelli og Interminegli; født 29. mars 1281 i Lucca, død 3. september 1328) var en italiensk senmiddelaldersk "condottiere", som gjennom politisk og militær kløkt ble hertug av Lucca, og etablerte byen som en av de fremste statene i Toscana. Han spilte også en sentral rolle under Italia-felttoget og keiserkroningen til keiser Ludvig IV. Bagni di Lucca. Bagni di Lucca (tidligere "Bagno a Corsena") er en landsby og kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana. Den har 6 551 innbyggere (2001). Den russiske adelsmannen Nikolaj Demidoff finansierte byggingen av et sykehus her, som åpnet i 1826. I Serchio-dalen nedenfor Ponte a Serraglio ligger broen Ponte della Maddalena fra ca. 1100. GamePro. "GamePro" er et amerikansk videospillmagasin som publiseres hver måned. Magasinet ble etablert i Redwood City, California i 1989 av Pat Ferrell, hans svigerinne Leeanne McDermott og ektefellene Michael og Lynne Kavish. Prinsesse Victoria av Storbritannia. Prinsesse Victoria (Victoria Alexandra Olga Mary; født 6. juli 1868, død 3. desember 1935), også kalt "Toria", var et medlem av den britiske kongefamilien. Hun var det fjerde barnet og andre datter til Edvard VII av Storbritannia og Alexandra av Danmark. Hun forble ugift. Hennes far var prins Albert Edvard Edvard, fyrste av Wales (senere kong Edvard VII), eldste sønn av dronning Victoria og prins Albert. Hennes mor var Alexandra, fyrstinne av Wales (født prinsesse Alexandra av Danmark), datter av kong Christian IX av Danmark og prinsesse Louise av Hessen-Kassel. Som barnebarn av den britiske monarken ble prinsesse Victoria gitt tittelen "Hennes Kongelige Høyhet Prinsesse Victoria av Wales". Hun ble døpt i Marlborough House den 6. august 1868 av Archibald Campbell Tait, biskop av London. Hennes faddere var hennes farmor, dronning Victoria, prins Ludwig av Hessen. Prinsesse Victoria tilbrakte mye av sin barndom ved Marlborough House og Sandringham. Prinsessen var spesielt nært knyttet til broren, den fremtidige kong George V. Selv om prinsessen hadde en rekke beilere, den mest berømte av dem var kong Karl I av Portugal, giftet prinsesse Victoria seg aldri, og hun fikk heller ingen barn. Hennes mor, Alexandra, antas å ha aktivt gått imot at datteren skulle gifte seg. I stedet forble prinsessen en følgesvenn til foreldrene, særlig moren. Prinsessen hadde sitt eget hjem i Buckinghamshire. Prinsesse Victoria fattet spesiell interesse for bygdelivet og ble utnevnt til ærespresident av Iver Horticultural Society. Prinsessen døde i sitt eget hjem i desember 1935, i en alder av 62 år. Begravelsen fant sted fra St. Georgs kapell i Windsor Castle, og hun ble gravlagt ved Royal Burial Ground i Windsor Great Park. Hennes død skal ha påvirket kong George V sterkt. Han døde en måned senere. Ved hennes yngre søsters ekteskap i 1896, ble prinsesse Victoria tildelt et personlig våpenskjold. Machamp. Machamp er den 68. Pokémon i Nasjonal-indexen. Den er ansett som en av de kraftigste kamp-Pokémonene. Fysiologi. Machamp ligner svært på en menneskelig bodybuilder, men den har fire armer i stedet for to. I tillegg har den steingrå hud, kun to tær på hver fot, og tre "kammer" på hodet, disse er knivskarpe og harde som bein. I praksis beskytter disse mot angrep mot hodet. I tillegg har leppene og kjevene smeltet sammen til et slags nebb, så den ikke mister tenner ved slag mot munnen. Machamps hovedtrekk er den enorme styrken. Den har kraft nok i hver arm til å kaste en buss over horisonten, og slagene er kraftige nok til å sende motstandere ut i bane. Eventuelt kan den senke kraften i slagene og øke frekvensen, slik at den kan slå over tusen slag på fire sekunder. Den har også styrke nok i beina til å hoppe flere titalls meter opp i luften, og lande uten problemer. Det sies at intet menneske har noen som helst sjanse til å slå Machamp i noen kampsport, eller for den saks skyld annen styrkerelatert sport. Machamp er også ganske brutal, ved den minste provokasjon vil den angripe motstanderen. Den vanligste strategien er å gripe motstanderen i hver arm og hvert bein, og sparke den over horisonten. I enkelte tilfeller nøyer den seg med et enkelt slag, som ofte sender motstanderen flygende helt til den treffer noe. Spesielle evner. I spillene kan Machamp ha to spesialevner, den ene gir alle angrep brukt i kampen 100% treffsikkerhet (noe som reflekterer det at det er umulig å komme unna en Machamp, men den er lite påpasselig med å blokke). Den andre spesialevnen gir den enda mer angrepskraft når den blir utsatt for noe, som brannskade eller forgiftning. I tillegg til nærangrepene kan Machamp også lære noen avstandsangrep, blant annet kan den læres opp til å sprute ild. Disse er, derimot, ganske svake. Machamp kan også fremkalle kraftige lokale jordskjelv. Navn. Ordet Machamp er satt sammen av "macho" (maskulin) og "champion" (mester). Det finnes også kvinnelige Machamp, så det en mulighet for at det kommer av "mach" (lydens hastighet) i stedet. Fraternitas og Gevjon. Fraternitas og Gevjon er to foreninger for elever ved Drammen videregående skole, tidligere uoffisielt kalt «Latinskolen». De var opprinnelig litterære foreninger, men er i dag mest kjent for brutale og ydmykende opptaksseremonier. "Fraternitas" (fra latin "brorskap") regner 19. november 1850 som sin stiftelsesdag. Da ble den første litterære foreningen stiftet ved det som i dag er Drammen videregående skole. Navnet var "Silentium", og foreningens eksistens og virksomhet ble holdt hemmelig. Nye medlemmer ble utvalgt av dem som allerede var med. Denne første foreningen gikk inn etter noen år, sannsynligvis i midten av av 1850-årene. I de påfølgende årene ble flere forsøk gjort å starte litterære foreninger ved skolen, men uten at noen av dem fikk kontinuitet. Første gangen navnet Fraternitas ble brukt, var i 1863, og i 1866-67 ble Fraternitas en åpen forening uten hemmelighold og i samarbeid med skolens ledelse. Medlemmene i Fraternitas blir kalt «fratere». Da skolen også fikk kvinnelige elever ble disse nektet medlemskap i Fraternitas. I 1911 stiftet de derfor "Gevjon", som et kvinnelig motstykke til Fraternitas. Navnet er tatt fra en åsynje, det vil si fra en gudinne i norrøn mytologi, i dag skrevet Gjevjon. Det ble utarbeidet jubileumsbøker til 50- og 100-årsjubileene i Fraternitas. 50-årsboken liksom et hefte utgitt i 1880 inneholder prøver på medlemmenes litterære alstring. På 1950-tallet var Erik Bye og Einar Gerhardsen invitert av foreningene, og den senere holdt foredrag i skolens gymsal. I de senere årene har Fraternitas blitt kritisert for ritualene rundt opptaket av nye medlemmer. Denne formen for opptak har vært praksis siden den andre verdenskrig, og blir påstått å ha vært en metode for å sile ut nazister som prøvde å bli medlem av foreningen. I 2007 skrev "Drammens Tidende" om «forkastelige innvielsesseremonier» bestående av «avstraffelsesmetoder med høye kommandoskrik, fysisk smerte og hemmelige skogsseremonier». Fraternitas og Gevjon i dag. Ved opptaket av nye medlemmer til Fraternitas og Gevjon i september 2012 ble to elever utsatt for forhold som førte til at de måtte legges inn på sykehus. I en uttalelse den 19. september 2012 tok rektor ved Drammen videregående skole Ellen Winstrup sterk avstand til dagens virksomhet i disse foreningene, som hun karakteriserte som «gjenger som samles med det formål å feste og drikke». Hun markerte at skolen siden flere år tilbake har brutt samarbeidet med foreningene, og at de ikke har lov til å avholde arrangementer i skoletid eller i skolens lokaler. Deres virksomhet er helt og holdent privat. Skolen vil i 2013 advare foreldrene av nye elever mot at deres barn søker opptak i Gevjon og Fraternitas. Adolf Wilhelm Hermann Kolbe. Adolf Wilhelm Hermann Kolbe (født 27. september 1818 i Göttingen, død 25. november 1884 i Leipzig, var en tysk kjemiker. Kolbe ble 1851 professor ved Marburgs og 1865 ved Leipzigs universitet. Kolbes arbeider tilhører hovedsakelig organisk kjemi. Blant de tidigere merkes hans undersøkelser om klors innvirkning på kullsvovel, om nitrilene (påbegynt sammen med Edward Frankland under et besøk i London 1845-47) og om organiske syrers sönderdelning gjennom den elektriske strømmen samt om metoden at fra alkoholradikaleneas cyanforbindelser, d. v. s. nitriler, fremstille syrer med høyere kullinnhold. 1873 oppfant han en enkel metode å fremstille salicylsyre fra fenol og kullsyre, og syrens antiseptiske egenskaper oppdaget han i 1874. Gjennom å oppfatte de organiske syrene som substitusjonsderivater av kullsyre la Kolbe, egentlig allerede før Friedrich August Kekulé von Stradonitz, grunnen til dennes teori om kullets firatomighet. Fastholdende ved Berzelius’ teori om koblede radikaler bygget Kolbe ensidig denne og opptrådte med stor forbitring mot den såkalte moderne kjemien. Bjørn Gotheim. Bjørn Gotheim (født 8. oktober 1938) er en norsk lokalpolitiker. Han var tidligere organisasjonssjef i Fremskrittspartiet i Kongsberg, men har fra 2007 vært leder av det lokale politiske partiet "Folkevett" som ville delta ved kommunevalget i Kongsberg 2007, men som ikke ble godkjent av Kommunaldepartementet. Gotheim foreslo i januar 2008 å organisere alle 226 by- og bygdelister i Norge til ett parti. GameSpy. GameSpy, også kjent som GameSpy Industries, er en divisjon av IGN Entertainment, som opererer et nettverk av videospillnettsider. GameSpy dateres tilbake til 1996 da et "Quake"-serversøkeprogram kalt QSpy ble utgitt. Hovedkvarteret til selskapet ligger i Costa Mesa, California. Det blir i dag styrt av News Corporation. Famitsu. "Famitsu" er et japansk videospillmagasin som utgis av forlaget Enterbrain. Der er i alt fem versjoner av "Famitsu": "Shūkan Famitsū", "Famitsū PS", "Famitsū Xbox", "Famitsū Wii+DS" og "Famitsū Wave DVD". "Famitsu" blir regnet som én av verdens mest respekterte spillmagasiner og den første utgaven av bladet utkom i 1985. I dag har det et ukentlig opplag på 800 000 eksemplarer. Gaudeamus igitur. Postkort fra 1898 med tradisjonelle symboler fra tysk studenterliv Gaudeamus igitur (lat. «La oss alle være glade!»), også kjent under navnet De brevitate vitae (lat. "Livet er kort"), er en studentersang med latinsk tekst. «Gaudeamus» ansees som den mest berømte studentertsang i verden. Sangen er kjent i de fleste land i Europa, i engelsktalende land, i deler av Asia og Latin-Amerika. Den finnes oversatt til flere språk og siden det 18. århundre også i flere versjoner på tysk. Teksten kan spores tilbake til 1287, men en antar at den var kjent allerede da det første universitetet i Europa, Universitetet i Bologna, ble grunnlagt i 1088. I litteraturen finner en i de påfølgende århundrer, henvisninger til sangen. En antar at den har eksistert i muntlig tradisjon over lang tid. Første kjente trykte versjon er etter Christian Wilhelm Kindleben i en tysk studentsangbok fra 1781. Fra det 19. århundre har "Gaudeamus igitur" hatt en selvfølgelig plass i tyskspråklige studentsangbøker og også i en rekke andre land Melodien kom første gang på trykk i 1788 og tekst og melodi er siden tett sammenkoblet. "Gaudeamus igitur" er benyttet ved akademisk festivitas ved mange skoler, college, universiteter og institusjoner, men med sin lette og lekende tekst og melodi er den også blitt mye benyttet som drikkevise. Fraternitas i Drammen har siden 1850 brukt sangen ved alle samlinger. Litteratur. Wiesmann, Peter: "Ubi iam fuere: Studie zur Entstehungs-Geschichte der Akademiker Hymne "Gaudeamus igitur" Ĉ. Ĉ (C med cirkumfleks) er den fjerde bokstaven i esperantos alfabet, og den har verdien /tʃ/. I så måte er den identisk med den slovenske bokstaven č som representerer den samme lyden. Esperantos "C" uttales som /ts/, forholdet mellom "ĉ" (/tʃ/) og "c" (/ts/) tilsvarer derfor forholdet mellom "ŝ" (/ʃ/) og "s" (/s/). Se også. C 04 Swatch FIVB Beach Volley World Tour 2008. Swatch FIVB World Tour 2008 er en internasjonal sandvolleyball tour, som startet i mars 2008, og varer til november 2008. Den består av 15 turneringer med begge kjønn, og 9 turneringer med kvinner eller menn. Turneringen gir poeng som teller i kvalifiseringen til de olympiske leker i Beijing, 2008. Dette gjaldt turneringer fra 1. januar 2007 (Swatch FIVB World Tour 2007) til 20. juli 2008. Norge er vert for to av turneringene: En grand slam turnering (ConocoPhillips Grand Slam Stavanger) i Stavanger, fra 24. til 29 juni. 2008, og en open turnering (Otera Open Kristiansand) i Kristiansand, fra 25. til 30. august 2008. G4 (TV-kanal). G4 er en amerikansk kabel- og satellitt-TV-kanal dedikert til videospilluniverset. Kanalen var opprinnelig rettet mot mannlige seere i aldersgruppen 12-34, men har senere rettet interessen mot mannlige seere i aldersgruppen 17-36. G4 ble lansert 24. april 2002 og har hovedkvarteret sitt lokalisert i Los Angeles, California. Det er eid av G4 Media, som hovedsakelig er eid av Comcast. G4 er tilgjengelig hos 62 millioner kabel- og satellitt-TV-hjem i USA. 1UP.com. 1UP.com er et videospillnettsted eid og drevet av Ziff Davis Media, som også gir ut bladet "Electronic Gaming Monthly" ("EGM"). Siden er en del av 1UP-nettverket som inkluderer nevnte blad og sidene GameVideos.com, MyCheats.com, GameTab.com og FileFront.com. 1UP.com ble lansert i 2003, og det har artikler, nyheter, omtaler og intervjuer. Det utvider også artikler fra "EMG" og har et omfattende innhold fokusert på PC (en utvidelse av det tidligere utgitte bladet "Games for Windows: The Official Magazine"). Ulikt andre spillnettsteder som GameSpot, IGN og GameSpy, ble 1UP.com laget med tanke på at det skulle være en sosialt nettverksside for spillere. For eksempel er MyCheats.com laget slikt at medlemmene kan bidra med spillguider. Spillere, forfattere og spillutviklere kan alle ha blogger og vennelister på siden. 1UP.com har en spesiell ukeslang serie de kaller "online cover stories" som fokuserer på ett spill hver uke og presenterer en ny artikkel hver dag med blant annet intervjuer, skjermbilder og spillopptak. 1UP Radio Network. 1UP.com har også flere podcaster og mange blir oppdatert ukentlig. 1UP Yours er nettverkets flaggskip og har aktuelle diskusjoner blant flere av redaktørene i 1UP-nettverker så vel som spillopplevelser og nyheter. Podcasten har også gjester og programlederne er Garnett Lee, Shane Bettenhausen og Andrew Pfister. Nye episoder blir tilgjengelig hver fredag. De blir fulgt av videoserien "The 1UP Show" med omtaler av nye spill, dekning av spill-relaterte hendelser og intervjuer. Barga. Barga er en middelalderby og kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana. Den har ca. 10 000 innbyggere. Byen ligger 35 km. nord for provinshovedstaden Lucca. Ovenfor byen ligger landsbyen "Albiano", hvor det i det 10. århundre lå en festning som beskyttet byen. De nærliggende områdene preges av fjellet Pania della Croce, som hører til den toscansk-emilianske delen av Apenninene. Barga ble grunnlagt av lombarderne, og var omgitt av en bymur. To byporter ("Porta Reale" og "Porta Macchiaia") er bevart. I middelalderen var byen kjent for produksjon av silketråd. Lucca og Firenze rivaliserte om kontrollen over den rike byen og dens omland, og en tid var Barga underlagt florentinerne. I 1847 ble byen innlemmet i Hertugdømmet Lucca, men beholdt en viss grad av selvstyre, før hele hertugdømmet i 1861 ble en del av Kongeriket Italia. Blant de viktigste severdighetene er byens katedral, bygget mellom det 11. og det 16. århundre. Hvert år arrangeres en operafestival og en jazzfestival. I de siste årene har byen også tiltrukket seg flere malere, som stiller ut i små gallerier i byen. SNK vs. Capcom. "SNK vs. Capcom" (eller "Capcom vs. SNK") er en serie videospill utviklet av enten Capcom eller SNK med figurer fra spill fra begge selskaper. «vs.» kommer av at mange av disse spillene er slåssespill. Spillene i denne serien har enten "SNK vs. Capcom" eller "Capcom vs. SNK" i tittelen etter hvilken utvikler som står bak. Spillene har blitt utgitt på flere plattformer, inkludert NAOMI, Neo Geo, PlayStation, PlayStation 2, Nintendo GameCube, Nintendo DS, Xbox, Neo Geo Pocket, Neo-Geo Pocket Color og Sega Dreamcast. Historie. Seriens ble visstnok til ved at en utgave av bladet "Arcadia" hadde en artikkel om "The King of Fighters '98" og "Street Fighter Alpha 3", som begge ble utgitt i samme periode. Flere lesere hadde misforstått tittelen, som var "KOF vs. SF", og de trodde det betydde at det ville komme ett spill hvor du kunne spille figurer fra både "Street Fighter"- og "The King of Fighters"-seriene. På grunn av dette skrev Capcom og SNK under på en avtale i 1999 som lot dem produsere to spill som blander begge seriene. "Card Fighter"-spillene var ikke slåssespill og derfor et unntak. Terrorangrepet i Istanbul 27. juli 2008. Terrorangrepet i Istanbul 27. juli 2008 skjedde da to bomber detonerte i Gungoren-distriktet, på den europeiske siden av den tyrkiske millionbyen Istanbul, Tyrkia. Bakgrunn. Flere terrorgrupper PKK, tyrkiske venstreekstremister og islamittiske grupper har stått bak tidligere bombeangrep i Istanbul. I 2003 ble mere enn 60 personer drept etter flere selvmordsangrep rettet mot byen. Kurdiske separatister gjennomførte i 2006 en serie med terrorangrep rettet mot tyrkiske turistmål som førte til mer enn 12 dødsfall. Tidligere i juli 2008, ble tre politimenn og tre terrorister drept i et terrorangrep utenfor den amerikanske konsulatet i de nordlige delene av Istanbul. Angrepet. Terrrorangrepet skjedde i Gungoren-distriktet ved at en mindre bombe gikk av i en søppelkasse utenfor en bank, noe som førte til at folk løp ut i gaten, og ble rammet av den andre og sterkere bomben. I følge nyhetsmeldinger skal så mange som 1 000 mennesker ha vært i området da den andre bomben gikk av. Den andre bomben skal ha blitt skjult i en søppelkasse 15 meter fra den første, og folk ble rammet da de kom til for å hjelpe skadde etter den første detonasjonen. Skader. De første meldingene fortalte at 13 mennesker var drept og 100 skadet av eksplosjonene. Antallet steg etterhvert til 15 drepte og over 150 skadde. Ansvar. Ingen grupper tok på seg ansvaret like etter hendelsen. Den tyrkiske TV-stasjonen NTV meldte at den tyrkiske etterretningstjenesten mente at den kurdiske separatistorganisasjonen PKK stod bak, men offisielt sa tyrkiske myndigheter at det var for tidlig å slå fast hvem som var ansvarlig. Tyrkisk politi uttalte at de trodde angrepet var utført av medlemmer fra en tyrkisk sunnimuslimsk fundamentalistisk gruppe, «the Great Eastern Islamic Raiders Front». Eksterne lenker. Istanbul-2008-07-27 Istanbul-2008-07-27 David Caruso. David Stephen Caruso (født den 7. januar 1956) begynte som skuespiller i 1980-årene og har siden 2002 vært mest kjent for å spille karakteren Horatio Caine i TV-serien '. Metaltown Festival. Metaltown Festival er en to dagers musikkfestival med alle typer Metal-band. Festivalen blir holdt i Göteborg i Sverige. Ble første gang arrangert i 2004. Festivalen har en aldersgrense på 13år. Den er også tilpasset blant annet rullestolbrukere, og Røde Kors befinner seg på arrangemanget. Festivalen har også en søster festival som heter West Coast Riot og er et punk/Hardcore punk-festival. Den befinner seg i samme område og kan kombineres med Metaltown Festivalen, slik at man kan få en tre dager festival. Ĵ. Ĵ ("J" med cirkumfleks) er den fjortende bokstaven i esperantos alfabet. Den har lydverdien /ʒ/. Bokstaven baserer seg på den franske bokstaven "j", som har den samme fonetiske verdien. Dette er gjort slik at esperantos lånord fra fransk, i utseende vil minne mer om disse ordene, f.eks. fransk "journal" er på esperanto "ĵurnalo". Den fonetiske forskjellen mellom "ĵ" og "ĝ", som har verdien /dʒ/, er minimal. Det sies at dette er en fonetisk forskjell som er veldig kunstig, siden den ikke finnes i noe naturlig språk. Dette kan, igjen, være motivert av å skulle opprettholde lånords originale utseende så mye som mulig. Se også. J 04 Liste over veier på Eydehavn. Liste over veier på Eydehavn er en liste over veier og gater på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Eydehavn Bæretøy. Bæretøy er en innretning som benyttes for å bære et barn. Ofte benyttes begrepet om innretninger som lar barnet være tett inntil bæreren, og i en ergonomisk gunstig posisjon. Vanlig bæretøy i Norge. Det finnes en rekke forskjellige typer bæretøy. Felles for dem er at barnet ved riktig bruk får en stilling som er lite belastende, med knærne minst like høyt som baken. De fleste typer kan benyttes både på bærerens mage, hofte og rygg. Elastisk sjal. Det finnes både hel- og halvelastiske sjal. Hel-elastiske sjal. Kan brukes fra premature til 6-12 mnd (når barnet er så stort at bæreren ikke orker mer). Anbefales vanligvis for barnets første måneder. Hel-elastiske sjal er vanligvis komfortable å bruke for bæreren inntil barnet blir ca 7-8 kg. Man kan fortsette å benytte det også når barnet er tyngre, men andre bæretøy vil da vanligvis gi bedre støtte og bærekomfort. Er vanligvis 5-5,5 m lange Halvelastiske sjal. Kan brukes fra nyfødt til 1-2 år. Halvelastiske sjal deler endel egenskaper både med de elastiske og de vevde sjalene. Vevd sjal. Kan brukes fra nyfødt til barnet er 4-5 år. Det finnes en rekke forskjellige merker, særlig av diagonalvevde. De varierer i vevning, stofftykkelse, farger, mønstre og annet. Også andre typer solide sjal finnes, som f.eks. gas-stoff (Bali Baby Breeze). Vevde sjal er stødigere enn elastiske, men kan være litt vanskeligere enn et elastisk sjal å få godt knyttet uten presspunkter. Er ca 2,5-6 m lange. Ringslynge. Kan brukes fra nyfødt til 2-3 år. Ringslynger bæres på den ene skulderen og består av et stykke stoff der to ringer er festet i den ene enden, dvs. skulderen, og den andre enden træs inn i disse ringene. Ringslynger finnes i en rekke forskjellige stoffer og med forskjellige skuldre Lommeslynge. Fra nyfødt til 2-3 år. Lommeslynger er ett stoffstykke som er sydd sammen i endene, så det danner en sirkel. Det bæres på samme måte som en lommeslynge over den ene skulderen. En enkel form for lommeslynge er å klippe en T-skjorte over på tvers. Den nederste delen former da en slags primitiv form for lommeslynge Meitai. Kan brukes fra nyfødt til 3-4 år. Meitai består av et panel med midjestropper nede og lange skulderstropper oppe. Skulderstroppene er gjerne polstret eller ganske brede. Finnes et stort utvalg av meitaier, med forskjellig størrelse og form på panelet, vareirende stroppelengde, med og uten nakkestøtte, med og uten sovehette, i et utall stoffer, farger og mønstre. Norske meitaier regnes internasjonalt sett for å være blant de aller beste innen moderne meitaier. Formsydd sele. Nyfødt-3 mnd til 3-4 år. Formsydde seler kan sees på som meitaier med et «ryggsekk-design», dvs med spenner som klikkes på plass istedet for stropper som knytes. Noen formsydde har nyfødtinnlegg, som gjør at de skal kunne benyttes fra nyfødt-perioden og deretter i flere år. Bæreseler og bæremeis. Seler som Babybjørn og bæremeiser er de mest utbredte bæreinnretningene i Norge. Babybjørn har et stykk tykt stoff som skal støtte barnets kropp. Dette smalner til i bekkenområdet, slik at barnet sitter på selve bekkenområdet. Selen er laget slik for at barnet lett skal kunne sitte utovervendt også. Slike bæreseler skal kunne benyttes fra 3,5-10 kg, men mange fagfolk advarer mot å benytte dem før barnet er 4-6 uker gamle, og da helst i begrenset tid. 20 minutter av gangen er ofte anbefalt makstid i en slik bæresele. Bæremeiser er inspirert av ryggsekker, med en solid ramme og et parti der barnet sitter i en form for stol. Bæremeiser skal ikke benyttes før barnet nærmer seg året, da det ikke gir barnet mer støtte enn en stol med rygglene og evt. fotbøyler. Bæremeiser har ofte soltak og plass til bagasje. Disse bæreinnretningene blir ofte ikke regnet inn under bæretøy, da de ikke kan gi barnet samme støtte. Etnisk bæretøy. I tillegg benyttes nett, klær, dyreskinn osv for å bære barn. Bæring av barn inntil kroppen er særlig utbredt i de varmere strøk av verden. I kalde strøk er forskjellige former for reiving mer utbredt, og barnet ble da oftere transportert i faste innretninger, f.eks. nordamerikanske cradleboard, samiske komser eller kurver, små vugger o.l. i Europa. Verdensrankingen i sandvolleyball. Verdensrankingen i sandvolleyball er et system for å gradere prestasjonsnivået til internasjonale sandvolleyballlag. Systemet har en ranking for kvinner, og en ranking for menn. Det utdeles poeng for plasseringer på Swatch FIVB World Tour (se Swatch FIVB World Tour 2008). Kangxiordboken. Kangxiordboken (kinesisk: 康煕字典, pinyin: "Kāngxī Zìdiǎn") er etter Shuowen jiezi det nest viktigste tegnleksikon for kinesisk skrift. Det inneholder 47 000 tegn (de fleste av dem ikke lenger i bruk), og ble utviklet under Qing-dynastiet mot slutten av regjeringstiden til Kangxi-keiseren 康煕 i tidsrommet 1710 til 1716. Hovedansvarlig for arbeidet var den lærde Zhang Yushu 張玉書. Moderne nyutgivelse av Kangxi-ordboken, 2005 Zhang Yushu videreutviklet Xu Shens 540 radikaler ved å redusere dem til 214, og ikke lenger sorterte dem etter filosofiske prinsipper men etter antall strøk. Dette systemet med 214 radikaler har for det meste holdt seg og er i bruk i de fleste kinesiske skrifttegnsleksika. Ordbokens navn er egentlig ikke noen dedikasjon eller noen henvisning til oppdragsgiver; det ble valgt fordi Kangxi var epokenavnet for keiserens regjeringsperiode. Bent Brask. Bent Brask (født 30. mars 1958 i Drøbak) er en tidligere norsk elitesvømmer. Han satte 13 norske rekorder til sammen på kort- og langbane og deltok under Sommer-OL 1976. Bent Brask mottok kongepokalen i 1979. __TOC__ Liechtensteins riksvåpen. Liechtensteindynastiet riksvåpen er også brukt som Liechtensteins riksvåpen er reservert fyrstefamilien og statlig ansatte. Private kan få tillatelse til å benytte riksvåpenet, hvis det er av statens interesse. Riksvåpenet viser de forskjellige periodene Europa og Liechtenstein har vært igjennom. Den første kvartdelen viser Schlesien, den andre Kuenringfamiliens våpenskjold, det tredje hertugdømme Troppau, og det fjerde er våpenskjoldet til den østfrislandske familien Cirksena, som representerer fylket Rietberg. Underlaget er hentet fra våpenskjoldet til hertugdømmet Jägerndorf. Det lille skjoldet i midten er fyrstefamiliens eget. Sørlandsgaloppen. Sørlandsgaloppen er Norges største ferie-orienterings-arrangement. Løpene arrangeres vekselvis i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark og Vestfold. Orienteringsuken ble i 2011 arrangert for 47. gang, og har de siste årene hatt cirka 1000 deltagere. Litt historikk. Arrangørklubber: Birkenes IL, IL Express, Flosta IL, Gjerstad IL, IK Grane, Hisøy OK, IL Høvdingen, IL Imås, Kristiansand OK, SSK Oddersjaa, Trauma IL, Vegårshei IL. O-camp: Hove Leirsted på Tromøya. Tidspunkt: 8. juli – 11. juli. Arrangørklubber: OL Tønsberg & Omegn, OL Trollo, Botne SK, OK Horten, Stokke IL, Andebu IL, Arnadal IL. O-camp: Melsom videregående skole i Stokke. Tidspunkt: 5. juli – 11. juli (hviledag 8. juli). Arrangørklubber: Birkenes IL, IL Høvdingen, Oddersjaa SSK, Torridal IL, OK Sør, Kristiansand OK og Søgne og Songdalen OK. Tidspunkt: 7. juli – 13. juli (hviledag 10. juli). Arrangørklubber: Skien OK, Drangedal OL, Porsgrunn OL og OK Skeidi. O-camp: Rognstranda Camping ved Langesund. Tidspunkt: 30. juni – 6. juli (hviledag 3. juli) Arrangørklubber: Imås IL, Grane orientering. O-camp: Bibelskolen i Grimstad. Tidspunkt 12. juli – 16. juli. Arrangørklubber: Sandefjord OK, Hedrum O-lag og Larvik Orienteringsklubb. O-camp: Fredtun folkehøyskole i Stavern Tidspunkt: 3. juli – 9. juli (hviledag 6. juli) Arrangørklubber: IL Høvdingen, Kristiansand OK, Oddersjaa SSK, OK Sør, og Søgne og Songdalen OK. Tidspunkt: 7. juli – 11. juli Eurogamer. Eurogamer er en videospillnettside fra Brighton, England som gir nyheter, anmeldelser, previews og intervjuer. Den blir operert av Eurogamer Network Ltd., som ble grunnlagt i 1999 av brødrene Rupert og Nick Loman. Eurogamer er i dag en av de viktigste europeiske nettsidene som fokuserer på videospill. Liste over byer i Ukraina. Ukraina Estlands historie. Estlands historie begynner med bosetninger etter slutten av istiden, om lag år 8500 f.Kr. For den forhistoriske tid, se hovedartikkel: Oldtidens Estland. I historisk tid ble Estland erobret av dansker og tyskere i 1227 under de nordlige korstogene og mens danskene styrte den nordlige delen ble den sørlige styrt av de livoniske ridderne. Dansketiden. Byen Reval, nå Tallinn, ble grunnlagt i dansketiden. Fra 1228 til 1562 var hele Estland en del av den livonske konføderasjon. Ved midten av 1500-tallet ble Estland delt. Sverige tok kontroll over de nordlige deler av landet, mens Polen tok sørlige deler. Svensketiden. Kongeriket Sverige sikret seg i 1629 kontroll over hele Estland. Svensketiden var en fremgangsrik periode hvor det blant annet ble etablert et universitet i Dorpat (dagens Tartu). Etter sitt nederlag i den store nordiske krig måtte Sverige ved freden i Nystad i 1721 avstå Estland til Russland. Gjennom hele denne periode nøt de tyske baltiske ridderne og adelskap godt av en høy grad av indre selvstyre og administrasjonsspråket var tysk. Under russisk styre. Under russisk styre var dagens Estland og Latvia delt inn i Guvernementet Estland, Guvernementet Livland og Guvernementet Kurland, hvorav det andre omfattet det sørlige Estland og nordlige Latvia. Den estofile opplysningsperioden fra 1750-1840 hvor landets historie og kultur ble gransket ledet til estisk nasjonal bevissthet mot midten av 1800-tallet. Fra 1881 ble Estland utsatt for russifiseringspolitikk. Uavhengighetsbevegelsen. Den nasjonale bevegelse kulminerte med Estlands uavhengighetserklæring i 1918, etter at Russland var svekket etter første verdenskrig. Estlands uavhengighetskrig varte i 2 år, 1918-1920 og ble avsluttet med freden i Tartu, hvor Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk anerkjente Estland som selvstendig stat. Selvstendigheten innledet en periode med modernisering og økonomisk utvikling. Som følge av jordreform ble storgodsene stykket opp. Politisk var landet preget av ustabile regjeringer inntil landet på 1930-tallet fikk et mer autoritært styresett preget av en sterk statsleder. Landet ble okkupert og innlemmet i Sovjetunionen 1940, okkupert av nazi-Tyskland 1941 til 1944 og deretter igjen okkupert av Sovjetunionen fra 1944 til 1991. Under Sovjetunionen var landet organisert som Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk. Et stort antall estere ble deportert, økonomien ble kollektivisert og det fant sted betydelig innvandring fra andre deler av Sovjetunionen, i hovedsak av russere. Estland forble en del av Sovjetunionen inntil 1991, da landet på nytt erklærte seg selvstendig. Internasjonal anerkjennelse. Den siste tiden på Østfronten (første verdenskrig) under første verdenskrig var Russland svært svekket. 24. februar 1918 erklærte Estland uavhengighet fra Sovjet-Russland. Freden i Brest-Litovsk 9 dager senere gjorde slutt på kamphandlingene på Østfronten, og bekreftet Estlands uavhengighet, men under tysk beskyttelse og spesielt innflytelse. Etter Tysklands nederlag i krigen totalt sett senere samme år ble situasjonen mer usikker. Allerede i 1918 sikret Estland seg "de facto" anerkjennelse fra Storbritannia og Frankrike. Estland oppnådde imidlertid ikke "de jure" internasjonal anerkjennelse ved fredskonferansen i Paris i 1919, først og fremst fordi Frankrike håpet på å legge forholdene til rette for en mer moderat utvikling i Russland. Først etter at Sovjet-Russland anerkjente randstatene og Finlands selvstendighet lå vegen åpen for full internasjonal anerkjennelse av den unge staten. Den 2. februar 1920 inngikk Estland og Sovjet-Russland fredsavtalen i Tartu, der fredsvilkårene etter frigjøringskrigen ble fastsatt og grensen til Russland dratt opp, og der Russland anerkjente Estlands selvstendighet. Avtalen var en viktig forutsetning for "de jure" anerkjennelse fra andre land. Finland og Polen anerkjente Estland i løpet av året 1920 og i januar 1921 besluttet Ententemaktene i fellesskap seg for det samme. De skandinaviske land anerkjente Estland samme dag, 5. februar 1921. I løpet av 1921 fikk landet også anerkjennelse fra Storbritannia, Frankrike, Italia og Japan. Året etter fulgte USAs anerkjennelse. Den 22. januar 1921 ble Estland opptatt i Folkeforbundet som et likeverdig medlem av det internasjonale statssamfunn. Jordreform. Ved selvstendigheten var Estland et jordbrukssamfunn. Landbruket var dominert av storgods eiet av den tysk-baltiske adelen. Allerede i 1919, som et av de første vedtakene fattet av den konstituerende forsamling, ble det gjennomført en omfattende jordreform. Over 1000 storgods ble ekspropriert og oppstykket til mer enn 32000 småbruk. Samtidig ble eiendomsretten til mer enn 23000 bygslede jordeiendommer gitt til brukerne. Oppsplittingen av gårdsbrukene fortsatte, slik at Estland i 1939 hadde mer enn 14000 bruk. Brukene var for en stor del familiedrevne, der husdyrhold og melkeproduksjon var viktigst. Jordreformen hadde vidtrekkende sosiale, økonomiske og politiske konsekvenser. Antallet jordløse landarbeidere falt dramatisk, noe som ga reduserte sosiale spenninger. Dermed var også noe av grunnlaget for framveksten av en radikal politisk venstreside borte. I stedet var grunnlaget lagt for landbruksorganisasjonenes sterke innflytelse og for agrarpartier i politikken. Reformen gjorde også slutt på de tysktalendes politiske og økonomiske dominans i Estland. Estland forble imidlertid i stor grad et jordbrukssamfunn, med noe over 60 % av befolkningen sysselsatt i landbruket i 1934. Nasjonale minoriteter og kulturelt autonomi. I det selvstendige Estland utgjorde esterne 86 % av befolkningen og landet hadde en rekke nasjonale minoriteter innen sine grenser. Den største minoriteten var russerne med 12 % av befolkningen, mens de baltiske tyskerne utgjorde i underkant av 2 %. Det fantes også svensktalende og jøder i Estland. I 1925 ble loven om minoritetenes kulturelle selvstyre vedtatt. Etter denne loven hadde enhver nasjonal minoritet som omfattet mer enn 3000 personer rett til å opprette et kulturelt selvstyre med ansvar for skoler med undervisning i morsmålet, biblioteker, teatre, museer, utgivelse av aviser og tidsskrifter og andre kulturtiltak. Det kulturelle selvstyret var ikke territorielt bestemt, men gjaldt uavhengig av hvor medlemmene av de nasjonale minoritetene var bosatt. Hver enkelt borger bestemte sin nasjonale tilhørighet ved å registrere seg i et sentralt register og fikk gjennom dette rett til å ta del i den nasjonale minoritetens kulturelle selvstyre. For hver folkegruppe ble det valgt et kulturråd som forvaltet det kulturelle selvstyret og hadde ansvar for skolevesen og kulturinstitusjoner. Kulturrådene hadde status som offentlige institusjoner med en struktur som lignet kommunenes, med den forskjell at myndighetsområdet strakte seg over hele Estlands territorium. Kulturrådenes virksomhet ble finansiert av bidrag fra sentralregjeringen og kommunene, men kulturrådene fikk også rett til å skattlegge egne medlemmer og slik skaffe seg ekstra inntekter. Muligheten til å opprette institusjoner for kulturelt autonomi ble benyttet av to nasjonale minoriteter. De tysktalende, som med sine 18000 personer utgjorde 1,7 % av befolkningen, hadde vært aktive pådrivere for å få loven om kulturelt selvstyre vedtatt opprettet raskt sitt eget kulturråd. Det ble også opprettet kulturråd blant jødene, som utgjorde 0,4 prosent av befolkningen og som med sine 3045 medlemmer, bare så vidt nådde opp til lovens minimumsgrense. Den russiske befolkningen i Estland benyttet seg ikke av muligheten for kulturelt selvstyre. Mange av disse bodde så konsentrert at de kunne benytte seg av det kommunale selvstyret. Heller ikke den svensktalende befolkningen, med rundt 0,7 prosent av befolkningen, benyttet muligheten for institusjonalisert kulturelt selvstyre. Også denne gruppen bodde konsentrert, men de ekstra kostnadene som ville ha påløpt kan også ha spilt en rolle da mange svensktalende var forholdsvis fattige. Loven om kulturelt autonomi bidro til å legge en demper på motsetningene mellom folkegruppene i Estland. Politikken Estland førte med utgangspunkt i loven om kulturelt selvstyre og gjorde at Estland i mellomkrigstiden ble ansett som et foregangsland med hensyn til minoritetspolitikk. Politisk utvikling. Estland fikk i 1920 en liberal grunnlov kjennetegnet av en sterk nasjonalforsamling. Partisystemet var i mellomkrigstiden preget av tre omtrent like store blokker med partier som kan plasseres i en høyreblokk, en sentrumsblokk og en venstreblokk. Etter hvert ble høyreblokken og særlig bondepartiene sterkere, på bekostning av de sosialistiske partiene og sentrumspartiene. Utover partiene i de tre blokkene fantes det også partier som representerte den tysktalende befolkningen, de svensktalende og russerne. Det politiske systemet som utviklet seg på grunnlag av 1920-grunnloven var preget av et stort antall partier, sterk splittelse i nasjonalforsamlingen og hyppige regjeringsskifter. Ved parlamentsvalget i 1920 ble 10 partier innvalgt. Fragmenteringen økte ytterligere ved valget i 1923, da hele 14 partier vant seter i nasjonalforsamlingen. I 1926 og 1929 sank tallet igjen til 10 partier, i 1932 til 6. Mellom 1920 og 1934 hadde Estland 23 regjeringer. Når det kom til regjeringsdannelse, var det nødvendig med koalisjoner der partiene på høyresiden og i sentrum oftest deltok. Til tross for hyppige regjeringsskifter fantes kontinuitet i den forstand at statsministeren oftest kom fra bondepartiet. Høyreblokken besto først av partier som representerte to ulike grupper av estiske landbrukere. "Põllumeeste Kogud)" ("Bondeunionen") hadde støtte fra større og veletablerte bønder, som satt på bruk de hadde eid før jordreformen ble iverksatt. "Asunikud, riigirentnikud ja väikepõllupidajad" ("Nybyggere, leilendinger og småbrukere") hadde støtte fra småbrukere og andre, som hadde fått jord som følge av jordreformen som ble vedtatt i 1919. De to partiene slo seg i 1932 sammen til "Ühinenud Põllumeeste Erakond" ("Det forente bondepartiet") fikk samme år 40% av stemmene i valget. Sentrumsblokkens viktigste partier var "Kristlik Rahvaerakond" ("Kristelig Folkeparti") og "Eesti Rahvaerakond" ("Estlands folkeparti") viktigst. Til denne blokken kan også regnes partier som "Tööerakond" ("Arbeiderpartiet") og mindre interessegruppebaserte partier. Partiene i sentrum slo seg i 1932 sammen til "Rahvuslik Keskerakond" ("Det nasjonale senterpartiet"). Partiet appellerte til velgerne i byene. Venstreblokken besto av både sosialister og kommunister. Sosialistene var først representert ved både uavhengige sosialister ("Eesti Iseseisev Sotsialistlik Tööliste Partei") og sosialdemokrater, men partiet "Eesti Sotsiaaldemokraatlik Tööliste Partei" (Det sosialdemokratiske arbeiderpartiet) ble etterhvert det ledende. Sosialistene søkte først støtte blant velgerne på landsbygda, men jordreformen endret de politiske forholdene der til fordel for høyreblokken og sosialistenes oppslutning ble mer konsentrert til byene. Til venstreblokken hører også Kommunistpartiet, et lite parti som under ulike navn fikk 5 % av stemmene i 1920 og 10 % i 1923, men som aldri fikk noen parlamentarisk innflytelse. Som følge av forsøket på statskupp i 1924, ble kommunistpartiet forbudt. Kuppforsøket i 1924 førte til en samlingsregjering mindre rivalisering mellom partiene i årene som fulgte. Den verdensomspennende økonomiske krisen som inntraff etter krakket i 1929 styrket de ytterliggående kreftene i estisk politikk, særlig på høyresiden. På bakgrunn av de hyppige regjeringsskiftene og det sterke parlamentet ble kravet om grunnlovsreform sterkere. Særlig på høyresiden ble det framsatt krav om å styrke regjeringsmakten på bekostning av parlamentet. I 1929 ble det etablert en høyreradikal anti-parlamentarisk bevegelse som kalte seg "Vabadussõjalased" ("Krigsveteranforbundet"). Bevegelsen søkte å styrke den utøvende makt og framla forslag om å endre grunnloven, med et parlament redusert til 50 medlemmer og med et direktevalgt statsoverhode med utøvende fullmakter og vetorett over nasjonalforsamlingens vedtak. I 1933 fikk forbundets forslag flertall i folkeavstemning. I januar 1934 trådet Estlands andre grunnlov i kraft. Det ble utskrevet valg til posten som statsoverhode, men dette ble aldri noe av, da det 12. mars 1934 ble gjennomført statskupp ledet av Konstantin Päts, leder for overgangsregjeringen, og Johan Laidoner, øverstkommanderende for Estlands væpnede styrker. Kuppet medførte det parlamentariske demokratiets sammenbrudd og ledet til et stadig mer autoritært politisk system. Det ble erklært unntakstilstand, "Krigsveteranforbundet" ble erklært forbudt og ledende medlemmer arrestert. De politiske partiene ble forbudt og nasjonalforsamlingens arbeid stoppet opp. Utøvende makt ble konsentrert hos statsoverhodet, som styrte Estland sammen med øverstkommanderende Laidoner og innenriksministeren, Kaarel Eenpalu. Konstantin Päts nedsatte i 1937 en ny grunnlovgivende forsamling, som utarbeidet en forfatning som trådte i kraft 1. januar 1938. Opposisjonen boikottet den grunnlovgivende forsamling. Den nye grunnloven nedfelte en sterk direktevalgt president, valgt for en periode på seks år. Presidenten fikk vide fullmakter og dominerte både den lovgivende og utøvende makt. Selv om grunnloven garanterte grunnleggende sivile og politiske rettigheter, ble det lagt begrensninger på ytrings- og forsamlingsfrihet dersom nasjonale sikkerhetsinteresser, offentlig orden og moral tilsa det. Det ble avholdt parlamentsvalg i februar 1938, men opposisjonenes fikk svært begrensede muligheter til å drive valgkamp og vant bare 16 mandater, til tross for at den fikk flest stemmer. Valgordningen sikret at valget ble vunnet av Den nasjonale fronten for iverksettelse av konstitusjonen, som regjeringen under Päts selv sto bak. Fronten vant 54 mandater direkte og fikk senere støtte av 10 representanter valgt på annet grunnlag. Den 24. april 1938 ble det avholdt presidentvalg der det stilte en kandidat, Konstantin Päts. Etter å ha vunnet presidentvalget utpekte Päts en regjering ledet av Kaarel Eenpalu. Til tross for et sterkt autoritært styre, vedtok Riigikogu i 1938 en amnestilov som friga politiske fanger, både kommunister og medlemmer av "Krigsveteranforbundet". Utenrikspolitikk. Baltisk utenriksministermøte i Tallinn i desember 1937. Etter oppnåelse av selvstendighet og internasjonal anerkjennelse som suveren stat førte Estland en utenrikspolitikk med sikte på tettere samarbeid med landene i Vest-Europa. Innenfor forsvars- og sikkerhetspolitikken søkte den estiske regjering å få til en forsvarsallianse med landene rundt Østersjøen, nærmere bestemt de skandinaviske land, Finland, Latvia, Litauen og Polen, et forsøk som ikke lykkes både på grunn av motsetninger landene imellom og på grunn av tysk og sovjetisk motstand. I stedet inngikk Estland og Latvia i 1923 et politisk og militært samarbeid. Samarbeidet ble i 1934 utvidet til å omfatte også Litauen. Til tross for en serie avtaler forble forholdet til Sovjetunionen ustabilt og til tider anspent gjennom mellomkrigstiden. Tidlig på 1920-tallet var Estland en viktig økonomisk kanal for eksport fra Sovjetunionen. Forholdet mellom de to landene ble imidlertid kraftig forverret på grunn av Sovjetunionens støtte til revolusjonær aktivitet, som i Estland kom til uttrykk gjennom det kommunistiske forsøket på statskupp i 1924. Forholdet bedret seg ved inngåelsen av en økonomisk samarbeidsavtale i 1929. I 1932 undertegnet Estland og Sovjetunionen en ikke-angrepsavtale. Etter hvert som Tyskland styrket sin stilling utover på 1930-tallet kom Estland i økende grad i klem mellom de to store maktene i Østersjøområdet, Sovjetunionen og Tyskland. På denne bakgrunn erklærte Estland seg nøytralt. Innlemmelse i Sovjetunionen. Ved utbruddet av andre verdenskrig ble Estland ved Molotov–Ribbentrop-pakten i 1939 en del av Sovjetunionens interessesfære og i juni 1940 ble landet okkupert av sovjetiske styrker, en okkupasjon som varte til juni 1941 da Tyskland angrep Sovjetunionen og okkuperte Estland. Sovjetunionen gjenerobret Estland i 1944 og landet var okkupert av Sovjetunionen inntil dets fall i 1991. Ny selvstendighet. Estland ble i 1991 på ny selvstendig. Estland avskaffet planøkonomien og innførte demokrati og markedsreformer og landet tilsluttet seg EU og NATO i 2004. Husmannssommer. Husmannssommer, eller Indian summer er en uvanlig varm periode, med temperaturer over 20 grader Celsius, som kommer etter en periode av kjølig vær i høstens innledning. Uttrykket "indian summer", kommer av at de nordamerikanske indianerne pleide gå på bisonjakt om det var en varm og solrik høst. Norsk Selskap For Fotografi. Norsk Selskap For Fotografi (forkortet NSFF) ble stiftet 17. desember 1927 og er paraplyorganisasjon for norske fotoklubber. NSFF (internt omtalt som Selskapet) skal i henhold til sine vedtekter virke for å fremme fotografisk allsidighet og aktivitet. NSFF er medlem av FIAP (Fédération Internationale de l'Art Photographique / The International Federation of Photographic Art). Penguin Club. Penguin Club (etablert 13. september 1952 i Oslo, nedlagt 1972) var en norsk jazz-klubb, startet av vibrafonist og restauranteier Terje Kjær (1928–93). Stedet ble viktig for hovedstadens unge jazzmusikere som kunne jamme mellom kl 18 og 20. Deretter var det (i alle fall i starten) dans til husorkesteret. Jazzstjernen Karin Krog debuterte her (1955) med Kjell Karlsens sekstett, som senere ble husband (1959–64). Internasjonale storheter som Barney Kessel (1953) og Sonny Clark (plateopptak 1954) var innom under sine gjestinger i Norge. Klubben ble avviklet da popen overtok utover på 1960-tallet. Klubben beliggenhet var Norabakken, senere Universitetsgata (i etasjen over restaurant "Ribo"), samt i bakgården til Kristiania Brødfabrikk i Pilestredet. Tarjei Skarlund. Tarjei Viken Skarlund (født 6. november 1978) er en norsk sandvolleyballspiller fra Ålesund. Han spilte sammen med Jørre Kjemperud. De ble norgesmestre i 2008, og deltok i OL i Beijing. Han er nå makker med Martin Spinnangr. (2012) Øyvind Bjørnson. Øyvind Bjørnson (født 1. januar 1950 i Haugesund, død 3. desember 2007 i Bergen) var en norsk historiker. Bjørnson ble Cand. Philol. i 1979 og Dr. Philos. i 1987 ved Historisk institutt ved Universitetet i Bergen. Der ble han også ansatt som professor. Bjørnson var særlig opptatt av sosialhistorie og arbeiderbevegelsens historie og utgav blant annet "Arbeiderbevegelsens historie i Norge Bind 2, På Klassekampens grunn (1900–1920)", "100 år for bedre arbeidsmiljø (Arbeidstilsynets historie)", "Gruva – Litlabøsamfunnet gjennom 100 år" og "Haugesund 1914-1950. Dei trødde sjøen." Bjørnson mente sjøl at hans viktigste verk var hans bind av Arbeiderbevegelsens historie. Hans kolleger i Bergen skriver i et minneord over Bjørnson at han her «sammenfattet sin historieforståelse i en bred framstilling av arbeiderne, arbeidet og arbeidslivet i Norge i de første tiårene av 1900-tallet». Øyvind Bjørnson var født og oppvokst i Haugesund. Gonzo-journalistikk. Gonzo-journalistikk er en journalistisk stilretning som er skrevet subjektivt, og som ofte inkluderer reporteren som en del av historien gjennom en førstepersons fortellerstil. Stilen blander ofte faktisk og oppdiktede elementer for å forsterke et underliggende budskap og for å engasjere leseren. Ordet "Gonzo" ble første gang brukt i 1970 for å beskrive artikkelen "The Kentucky Derby Is Decadent and Depraved" av Hunter S. Thompson, som senere populariserte stilretningen. Uttrykket har senere også blitt brukt om andre kunstneriske bestrebelser. Bruken av "gonzo"-begrepet er omstridt. Noen mener det er kun Hunter S. Thompson som skrev denne formen for journalistikk. Andre har en bredere definisjon hvor det hevdes at Gonzo-journalistikk er en subjektiv rølpejournalistikk, hvor historien fortelles gjennom hvordan forfatteren/journalisten oppfatter verden. Salicylsyre. Salicylsyre (ortohydroksybenzosyre) er en meget lokalirriterende syre, som kun kan brukes utvortes. Derfor er forskjellige derivater utviklet til innvortes bruk. Disse utgjøres av to klasser, estere av salicylsyre og salicylatestere av organiske syrer. Dessuten anvendes salicylsyresalter. Det mest kjente derivat er acetylsalicylsyre. Salicylsyre har fått sitt navn etter pil ("Salix"), som har et naturlig innhold av denne syren, og hvorfra man første gang isolerte den. Av samme grunn har avkok av pilebark vært brukt i den folkelige medisin. Salicylater virker generelt via deres innhold av salicylsyre. Det utvikles stadig nye salicylater. Game Informer. "Game Informer" (ofte forkortet til "GI") er et amerikansk videospillmagasin som utgis hver måned og inneholder artikler, nyheter, strategier og anmeldelser av populære videospill og spillkonsoller. Det ble grunnlagt i august 1991 og har nesten tre millioner abonnenter, ifølge Andrew Reiner. Per det første kvartalet av 2007 er magasinet listet som det 23. største magasinet og er i dag rangert blant de topp fire bladene som er rettet mot menn i aldersgruppen 18 to 34. GameRankings. GameRankings er en nettside eid av CBS Interactive som samler videospillomtaler fra andre nettsider og kombinerer dem for å finne en gjennomsnittspoengsum for hvert spill. Andre liknende nettsider inkluderer Metacritic og GameStats. Arne Borgstrøm. Arne Borgstrøm (født 19. januar 1959 i Odda) er en tidligere norsk langdistanse elitesvømmer. Han satte 79 norske rekorder til sammen på kort- og langbane og han deltok under Sommer-OL 1976 og Sommer-OL 1984. Han mottok kongepokalen i 1977, 1978, 1980, 1982 og 1984. Breidablikktunet (Arendal). Breidablikktunet er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra Else Hagens vei til veis ende. Veien er 80 meter lang. Claes Gills vei (Arendal). Claes Gills vei er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra Else Hagens vei ved brua på Buøya til veis ende. Veien er noe asfaltert men mest gruset, den er 1 km lang. Veien er oppkalt etter skuespilleren Claes Gill som bodde på Eydehavn i sin barndom. Jon Morten Melhus. Jon Morten Melhus (født 17. april 1956) er en norsk forfatter, rådgiver, foredragsholder og komiker. Utdannelse. Melhus er utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole 1981, med fordypning innen markedsføring og personal/ledelse. Arbeid. Melhus driver i dag selskapet "Humor & Lønnsomhet ans" sammen med Trond Haugen. Sammen har de skrevet tre bøker om betydningen av å skape humor og begeistring blant medarbeiderne. Melhus er en mye brukt foredragsholder, og snakker blant annet om Humor & Kreativitet og Begeistringsledelse. Han er også konsulent og driver kursvirksomhet innenfor ledelse og organisasjonsutvikling, med fokus på hvorfor og hvordan skape bedre resultater gjennom mer begeistrede medarbeidere. Melhus var direktør i Den Norske Opera i 1987–1988, redaktør og daglig leder for Radio 1 Oslo i 1988–1994, og daglig leder for Komistudio, som produserte TV-sitcom'en "Mot i Brøstet" 1995–1996. Han har også arbeidet i reklamebyråer, med headhunting/rekruttering for John Stork & Partners, i Framfab, og har hatt en rekke styreverv. Finlands president. Finlands president er valgt av det finske folket i direkte valg. Presidenten styrer landets utenrikspolitikk, og er øverstkommanderende for de finske militære styrkene. Han eller hun samarbeider med landets regjering, som utvelges i henhold til parlamentarismens prinsipper. Landets statsminister er presidentens stedfortreder. Presidentens rolle og embetsutøvelse er beskrevet i den finske grunnloven fra 2000. Presidenten velges for en periode av 6 år, og kan gjenvelges én gang. Presidenten tiltrer på den første dagen i måneden, i måneden etter valget. Valget skjer som direkte valg. Dersom en kandidat får mer enn 50% av stemmene i første valgomgang, er valget avgjort. Dersom ingen får absolutt flertall, går de to kandidatene med størst oppslutning videre til en ny valgomgang. Presidenten har embetsresidens i Presidentpalasset ved Salutorget i Helsingfors sentrum. Embetsboligen Talludden ligger i Mejlans bydel nordvest for sentrum. Ekudden, som vad embetsbolig fra 1940 til 1981, er i dag et museum over tidligere president Urho Kekkonen. Slottet Gullranda, som ligger vest for Nådendal er presidentens feriested. West Coast Riot. West Coast Riot er en svensk punk/hardcore punk-musikkfestival som ble arrangert første gang 26. juni 2008 i Frihamnen, Göteborg. Festivalen hadde 10800 besøkende 2008, og 8900 besøkende 2009. Det er samme gjelder her som på Metaltown Festivalen, altså aldersgrense 13 år, tilrettelagt for rullestolbrukere, og Røde Kors befinner seg under arrangementet. Jan Janssen. Jan Janssen i Valkenburg 2006 Johannes Adrianus (Jan) Janssen (født i Nootdorp, Zuid-Holland 19. mai 1940) er en nederlandsk tidligere profesjonell syklist som var aktiv fra 1962 til 1973. Han ble verdensmester i 1964, vant Vuelta a España i 1967 og Tour de France i 1968, og vant poengkonkurransen tre ganger. Janssen konkurrerte for lagene Pelforth, Bic og Flandria-Beaulieu. Karrière. Jan Janssen startet som en brukbar sprinter, men utviklet seg raskt til en allsidig syklist. Han var kjent om sin evne til å satse alt slik at han nådde toppen på seierspallen selv om han kanskje ikke var en like stor naturlig begavelse som mange andre syklister. I løpet av karrièren vant han flere av de viktigste sykkelmesterskapene, han ble verdensmester i Sallanches i 1964, vant Paris-Roubaix og Vuelta a España (den siste som første nederlender) i 1967. Samme år var han den første nederlenderen som vant Tour de France. Han viste også tydelig hvor allsidig han var da han i 1967 også tok sammenlagtseieren i Super Prestige trofeet. Under Tour de France i 1968 var Herman Van Springel i ledelsen før den siste etappen som var en tempoetappe. Janssens muligheter til å vinne ble ikke sett for å være særlig store siden han ikke tidligere hadde vunnet noen viktige tempoetapper. Han gjorde sitt livs innsats og vant både etappen og sammenlagtseieren, med en forskjell på bare 38 sekunder til Van Springels tid. Frem til 1989 da Greg LeMond slo Laurent Fignon med 8 sekunder, var dette Tourens minste margin. I 1968 konkurrerte man fremdeles i nasjonale lag, noe som gjorde at Jan Janssen måtte samarbeide med nederlandske syklister som deltok for andre lag. Likevel greide han å vinne Tour de France for laget sitt, Pelforth-Sauvage-Lejeune. Dette viser hvordan hans mentalitet og innsikt var, da rittet ble avsluttet i Paris hadde han kun tre lagkamerater igjen: Arie den Hartog, Eddy Beugels og Evert Dolman. Sammenlagt vant Jan Janssen sju etapper i Tour de France, og tre ganger vant han den grønne trøyen. Janssen tok også seire i banesykling, blant annet vant han Antwerpens seksdagers løp tre ganger. Takket være sin innsats og allsidighet vant han også andre priser og titler i løpet av karrièren, i 1968 ble han valgt til nederlandsk sportsmann og fem år på rad (1964-'68) ble han tildelt Gerrit Schulte Trofeet som Nederlands beste profesjonelle syklist. Janssen startet en sykkelfabrikk da han la opp i 1972, i denne blir (race)sykler av merket "Jan Janssen" produsert. Hvert år arrangeres også sykkelløpet Jan Janssen Classic, også kjent som "Wageningens helvete", arrangert i Wageningen i Gelderland. Youssef Chahine. Youssef Chahine (født 26. januar 1926, død 27. juli 2008) var en egyptisk filmregissør som av mange regnes som den største arabiske filmskaperen gjennom tidene. For vestlige kinogjengere er han kanskje mest kjent for å ha oppdaget Omar Sharif. Chahine ble født i Alexandria av kristne foreldre og studerte ved Victoria College i samme by. Han flyttet deretter til USA hvor han studerte skuespill ved Pasadena Playhouse i 2 år. Karriere. Tilbake i Egypt filmdebuterte han i 1950 med "Baba Amin" og lagde året etter "Nile Boy". Han ble for sistnevnte film invitert til Filmfestivalen i Cannes i 1951. I 1973 lagde han den prisbelønte og politiske filmen "The Sparrow", som omhandlet Seksdagerskrigen. Filmen ble også kontroversiell da han tilgrunnegav de egyptiske myndigheters korrupsjon som årsak til at Egypt tapte krigen. I 1978 lagde han den prisbelønte dramafilmen "Alexandria... Why?" ("Iskanderija... lih?"), som året etter innbrakte ham Sølvbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin. Denne filmen ble en av i alt fire selvbiografiske filmer som ble etterfulgt av "An Egyptian Story" (1982), "Alexandria Again and Forever" (1990) og "Alexandria... New York" (2004). I 2002 lagde han en av segmentene i dramafilmen "11. september". Denne filmantologien var produsert med terrorangrepet 11. september 2001 som bakteppe og bestod av 11 regissørers sine betraktninger om denne datoen, blant dem Chahine og Sean Penn. Filmen innbrakte samme år de 11 regissørene UNESCO-prisen ved Filmfestivalen i Venezia. I 2007 lagde han sin siste film, "Heya Fawda", som var et romantisk krimdrama. Filmen ble nominert til en "Gullløve" ved Filmfestivalen i Venezia. Cannes-festivalen. I 1997 ble han hedret med Cannes-festivalens 50-årsjubileums hederspris for sine bragder. Han ble ved samme anledning nominert til Gullpalmen for sitt arbeid med filmen "Al Massir". I 1970 og 1985 ble han nominert til Gullpalmen for filmene "The Earth" ("Al-Ard") og "Adieu Bonaparte". Han ble på 1950-tallet to ganger nominert til «Grand Prize of the Festival» for filmene "Ibn el Nil" og "Siraa Fil-Wadi". Filmfestivalen i Berlin. I 1979 vant han Sølvbjørnen og en «C.I.D.A.L.C. Diploma» ved Filmfestivalen i Berlin for filmen "Iskanderija... lih?". Han ble for samme film nominert til Gullbjørnen. I 1958 ble han nominert til Gullbjørnen for "Cairo Station" ("Bab el hadid"). Andre priser og nominasjoner. I 2002 vant han "UNESCO Award" (sammen med 10 andre regissører) ved Filmfestivalen i Venezia for sitt arbeid med antologifilmen "11. september". Han ble for samme film nominert til en César Award ved franske César du cinéma. Han ble i 2007 nominert til Gullløven ved Filmfestivalen i Venezia for "Heya fawda". I 1970 vant han en pris (Tanit d'or) ved den tunisiske Carthage Film Festival for filmen "Al-Ikhtiyar". I 1997 vant han en OCIC Award ved franske Amiens International Film Festival for "Al Massir". Annet. I 1980 var Chahine medlem av juryen i Filmfestivalen i Venezia og i 1983 var han medlem av juryen ved Filmfestivalen i Cannes. Han var også politisk engasjert og gikk ikke av veien for å kritisere både USA, Egypt og den arabiske verden generelt. Hans politiske synspunkter kom særlig tilsyne i filmen "The Sparrow" fra 1973. Død. Chahine fikk hjerneblødning i juni 2008 under et opphold i Paris og falt i koma. Ti dager senere ble han overført til et sykehus i Kairo hvor han etter noen dagers sykeleie døde, 82 år gammel. Ålands geografi. Åland ligger strategisk plassert ved innseilingen til Stockholm og Bottenvika i nærheten av Finskebukta. Øygruppen består av rundt 300 beboelige øyer, hvorav rundt 60 er bebodd. I tillegg er det circa 6 000 skjær og øde steinøyer. Overflaten på øyene består stort sett av stein, der det er jord er det kun et tynt lag. Det tøffe klimaet gjør det dessuten vanskelig å drive jordbruk på øyene. Den totale landmassen til Åland er på 1 512 km², og 90 % av befolkningen bor på Fasta Åland, som er den største av øyene. Denne er på 1 010 km², mer enn 70 % av Ålands totale landareal, og strekker seg 50 km fra nord til sør og 45 km fra øst til vest. Ålands kommuner. Kart og kommuneinndeling på Åland. Åland består av 16 kommuner, tilsvarende de gamle kirkesognene. Åland har således unngått den kommunesammenslåingsprosessen som har gått gjennom hele Norden de siste 40-50 årene. Den minste kommunen, Sottunga har 127 innbyggere, mens hovedstaden Mariehamn er den største med 10 780 innbyggere. Mariehamn er også Ålands eneste by. Befolkningsmessig er den Ålands største kommune, men arealmessig er det den minste. Omkring 41 % av landets innbyggere bor i Mariehamn. Byen er hovedinnfartsåren til Åland med fergeanløp fra Sverige og Finland, og skipsfarten har vært en forutsetning for turismens sterke vekst. Byen er også sentrum for politikk og næringsliv. Byens busser er gratis og de går til alle kommuner på fast-Åland Mariehamn ble grunnlagt 21. februar 1861, den gang Åland og resten av Finland var en del av Russland. Byen er oppkalt etter hustruen til tsar Aleksander II av Russland, Maria Aleksandrovna. Forvaltning. Åland har et vidtrekkende indre selvstyre og ledet av et folkevalgt "landsting" med 30 representanter og en "landsskapsregering" med syv medlemmer. Operasjon Company. Operasjon Company var kodenavnet på sabotasjeaksjonen mot Arendal Smelteverk på Eydehavn under andre verdenskrig. Bakgrunn. Det var opplyst til de allierte av smelteverkets tidligere konsulent at Arendal Smelteverk var viktig for tyskernes rustningsindustri, og de allierte bestemte så for å sette stopper for produksjonen på fabrikkanlegget på Eydehavn. Aksjonen. Den 12. november 1943 fløy Kompani Linge medlemmene Birger Rasmussen sammen med Edvard Tallaksen og Armand Trønnes fra England mot Norge. De hoppet ut i fallskjerm over Aust-Agder, hvor målet var å sprenge transformatorene ved Arendal Smelteverk. De landet ved Flatenfoss kraftstasjon og tok seg derfra til fots mot Eydehavn. De lå flere dager i skogen ved smelteverket og rekognoserte på anlegget. Lørdag 20. november 1943 klippet de over nettinggjerdene, sagde seg igjennom en dør og kom seg inn i kraftstasjonen. De overfalt vakten og satte plastisk sprengstoff og brannbomber på alle 5 generatorene. De brukte 10 minutters tennblyanter, og de kom seg til Neskil bro da eksplosivene gikk av. Eksplosivene startet brann med nesten 100 meter høye flammer, og generatorene ble totalskadet. Det tok brannvesenet 6 timer å få kontroll på brannen. Sabotørene returnerte til dropplassen, og ble der i to uker før de gikk til fots til Drangedal, og tok toget videre til Oslo. Aksjonen var ytterst vellykket og ingen ble drept i aksjonen. Smelteverket hadde et transformatoranlegg i reserve, som var lagret i Oslo. Det ble hentet med det tok såpass lang tid at det ble ikke prøvet ut før i april 1944. Under prøving kortsluttet anlegget, og det måtte sendes tilbake til Oslo for reparasjon. Det er ikke kjent om det ble utøvd sabotasje, men under normale forhold skulle ikke en slik kortslutning skje. Anlegget ble så ødelagt i en brann på Per Kures verksted, og nytt anlegg ble bestilt fra Sverige. Anlegget ble ikke levert før etter krigens slutt, på høsten 1945. Grunnet at driften lå nede valgte ledelsen ved smelteverket å finne diverse arbeid for å holde arbeiderne i arbeid, for å hindre tvangsutskriving fra tyskerne. Dette tok hardt på økonomien til bedriften, og regnskapet for 1944 var på 700 000 NOK, og i 1945 hele 1 200 000 NOK. Eksterne lenker. Company Luis Herrera. Luis Alberto "Lucho" Herrera (født 4. mai 1961 i Colombia) er en tidligere syklist, og var den første colombianer som vant en etappe i Tour de France. Hans beste resultat var sammenlagtseieren i Vuelta a España i 1987, dessuten vant han etappeløpet Dauphiné Libéré i både 1988 og 1991 samt etappeløpet Vuelta a Colombia i 1985, 1986 og 1988. Herrera er mest kjent for å være den ene av kun to syklister som har vunnet klatretrøya i alle de tre store etappeløpene (Grand Tours), den andre er Federico Bahamontes. Heggedalveien (Arendal). Heggedalveien er en kommunal vei på Eydehavn i Arendal kommune, Aust-Agder. Veien går fra Else Hagens vei til veiens ende. Veien er asfaltert og er 700 meter lang. Prestkona. a>.Prestkona er et fjell, 646 moh., på Engeløya i Steigen kommune i Nordland. Det er det nest høyeste fjellet på Engeløya, etter Trohornet (649 moh). Hunvik. Hunvik er en bygd i Eid kommune som ligger ved Hunvikfjorden og som har veiforbindelse fra Nordfjordeid over Hunvikfjellet. Hunvik fikk veiforbindelse først på 70'tallet og før det måtte de gå over fjellet eller bruke båt for å komme til Nordfjordeid. Motstandsbevegelsen lagret våpen i Hunvik under andre verdenskrig. Tyskerene oppdaget dette og iverksatte aksjoner. Det er i dag under 200 etterkommere fra gårdene i Hunvik. Da det er under 500 bærere av slektsnavnet Hunvik er det etter norsk lov et beskyttet slektsnavn. Fossanåsen Senter. Fossanåsen Senter AS er et norsk senter for rusavhengige. Det er beliggende i Rollag kommune, Buskerud. Fossanåsen Senter AS ble etablert i 2007. Det har 31 plasser for avrusning samt behandling. Tilbudet inkluderer dessuten par, mødre samt fengselsinnsatte som har rusproblemer. Fossanåsen Senter AS har spesialister på rusavhengige som har psykologiske tilleggslidelser. Audhild Lønne (daglig leder) og Rita Lund er initiativtakere til Fossanåsen Senter AS. Björg Bjarnadóttir. Björg Bjarnadóttir (født 28. januar 1987 på Akureyri, Island) er en islandsk fotballspiller. Hun har vært bosatt i Norge siden 1999 og har tidligere spilt barnefotball for ÍBV, Þór, KA Akureyri, Austrått IL og Figgjo IL. Bjarnadottir begynte å spille for Klepp IL i Toppserien høsten 2004 og har i senere tid vært innom ulike ungdomslandslag for Island. Bjørg har også en bror, Birkir Bjarnason, som spiller for Viking FK i Tippeligaen. Bjørg Bjarnadottir De Havilland DH 60 Moth. De Havilland DH 60 Cirrus Moth de Havilland DH 60 Moth var et skole- og treningsfly som ble bygget av de Havilland i en ti-års periode fra 1925. Det ble også bygget på lisens i Canada, Australia, Frankrike, Finland og Norge. Det ble bygget i mer enn 1 600 eksemplarer. Flyet var en forminsket utgave av fabrikkens DH, 51 som bare var blitt bygget i tre eksemplarer. DH 60 Moth ble bygget med forskjellige motorer og fikk navn etter motoren Hermes Moth, Genet Moth, Gipsy Moth, Cirrus Moth og Moth Major. Moth-navnet ble så populært at Geoffrey de Havilland valgte å beholde det på senere modeller, som f. eks Tiger Moth Den første de Havilland Moth fløy den 22. februar 1925. Det var et attraktivt fly og prisen var overkommelig for mange, I 1929 kostet en Moth 650 britiske pund og ble ofte valgt av flyklubber som etterhvert ble stiftet. Flyet ble brukt i et antall rekordflyvninger. Den britiske kvinnelige flypioneren Amy Johnson fløy sin Moth (G-AAAH «Jason») 17 700 km til Australia. En annen av datidens britiske flypionerer, Jean Batten benyttet en Gipsy Moth i sine til India og Australia og tilbake. De første Moth som ble bygget hadde vinger som kunde foldes inn langs skroget for å sikre lagringsplass i f.eks en gasrasje. Flytypen i Norge. DH 60 ble bygget på lisens ved Kjeller Flyfabrikk I perioden fra 1928 til 1940 ble det bygget 10 DH. 60 for Hærens Flygevåpen, som i tillegg kjøpe tre fra fabriken i England. Andre lisensbygde Moth. Moth ble bygget på lisens den finske flyfabrikken «Valtion lentokonetehdas» lsom bygde tilsammen 21 fly hvorav 18 til det finske flyvåpen. Flyene ble brukt Vinterkrigen Norsk Design- og Arkitektursenter. Norsk design- og arkitektursenter (DogA) er en møteplass for norsk design og arkitektur. De tilbyr fremvisning av vandreutstillinger, utleie av lokaler, konferanser og arrangerer faglige møter. De drifter også en butikk med hovedfokus på skandinavisk design og arkitektur. Elvebredden Cafe leier lokale i samme bygg i Hausmanns gate 16 i Oslo, sammen med Norsk Designråd og Norsk Form. DogA hadde 60 000 besøkende i 2011. Om bygningen. Bygget ble reist i 1899 og inneholdt en transformator. I tidsrommet 2003-2005 ble huset ombygget til slik det ser ut i dag. Arkitektene bak ombyggingen var Jensen & Skodvin Arkitektkontor. Diggnation. Diggnation er en ukentlig video- og lyd-podkast som tar for seg ukens toppnyheter på nyhetssiden digg.com. Programmet er produsert av Revision3 og er ledet av digg.com-grunnleggeren Kevin Rose og Alex Albrecht, også kjent for podkasten "The Totally Rad Show". Kevin Rose. Robert Kevin Rose (født 21. februar 1977 i California i USA) er grunnleggeren av websiden digg.com samt vert for den populære lyd og videopodcasten Diggnation. Han er tidligere kjent for å ha jobbet på TechTVs TV-serie kalt The Screen Savers. Episode 273 av Diggnation, startet Kevin Rose uttrykket "Smiley Fart". Malcolm McDowell. Malcolm McDowell, eg. Malcolm John Taylor (født 13. juni 1943 i Leeds, Yorkshire, England) er en engelsk skuespiller. Han er onkel til Alexander Siddig. Malcolm McDowell var en lovende skuespiller tidlig på 1970-tallet med hovedroller i filmer som "A Clockwork Orange" og "O Lucky Man!". McDowell hovedrolle som Alex de Large i "A Clockwork Orange" har imidlertid overskygget mye av hans senere arbeider. Orrdalsklint. Orrdalsklint er det høyeste punktet på Åland med sine 129 moh. Orrdalsklint ligger i Saltviks kommun på øya Fasta Åland. De høyeste delene av Åland, Orrdalsklint og Långbergen, som også befinner seg i Saltvik, begynte å stige opp fra Yoldiahavet for cirka 10 000 år siden. Peter Phillips. Peter Mark Andrew Phillips (født 15. november 1977) er den eneste sønnen til prinsesse Anne av Storbritannia og hennes første ektemann Mark Phillips. Han er det eldste barnebarnet til dronning Elisabeth II og Philip, hertug av Edinburgh. Phillips bærer ikke kongelige titler, men han er nummer elleve i arvefølgen til den britiske tronen. Etter å ha avlagt eksamen ved universitet i 2000 begynte han å jobbe for Jaguar og siden for WilliamsF1. Mens han jobbet for WilliamsF1 i Canada i 2003 møtte han Autumn Kelly. Paret giftet seg i St. George's Chapel i Windsor Castle i 2008. Phillips holder en lav profil i media og har ingen kongelige plikter. Han arbeider for Royal Bank of Scotland. Fartøyvern. a> (1913) fikk formell status som "verneverdig skip" i 1991. Foto Harald Sætre a>» ble fredet 2. august 2006 som er 150-årsdagen for jomfruturen. Fartøyvern er et begrep som brukes i tilknytning til bevaring av dekkede fartøyer i flytende stand. Historikk. Fartøyvernet har blitt fremkjempet av det frivillige kulturvernet på 1960–1970-tallet for å hindre at sjøfartsnasjonen Norge ikke skulle miste en sentral del av vår kulturarv. Norsk Veteranskibsklub (NVSK) i Oslo ble stiftet i 1964 med formål å skape interesse for den maritime kulturarv. KYSTEN – "forbund for bevaring og bruk av eldre fartøyer og kystmiljø" ble stiftet 14. september 1979 og Norsk Forening for Fartøyvern stiftet 16. juni 1985 som en landsomfattende organisasjon for verneverdige fartøyer. Statens engasjement i fartøyvernet startet med at skonnerten ’’Svanen’’ fikk midler fra Norsk kulturråd i 1967. I 1978 ble et eget sekretariat for fartøyvern etablert av Norsk kulturråd. Miljøverndepartementet fikk i 1983 egne øremerkede midler til fartøybevaring. Fra 1986 ble det forvaltningsmessige ansvaret overført Miljøverndepartementet, før Riksantikvaren i 1989 fikk dette som ansvarsområde. Miljøverndepartementets målsetting med fartøyvernet har vært å ta vare på et utvalg fartøy som er representative for Norge som sjøfartsnasjon. Når det gjelder offentlig medvirkning til å bevare mindre, åpne farkoster har dette vært museenes ansvarsområde og disse båtene har inngått som en del av deres samlinger. I desember 2010 lanserte Miljøverndepartmentet en ny nasjonal verneplan for fartøy 2010 – 2017. Verneverdige skip. Riksantikvaren godkjenner at fartøyer får status som "verneverdig", "fredet" eller "unntatt kondemnering". Riksantikvaren har utarbeidet en liste med 227 fartøyer i Norge, hvorav 202 har formell status som «verneverdig skip», 17 er unntatt kondemnering, 6 er fredet og 4 hvor fredning pågår (per 1. februar 2011). I utvelgelsen av disse er det særlig blitt lagt vekt på representativitet/bredde: geografisk, kronologisk, teknisk og funksjonelt. Vernete fartøyer er underlagt antikvariske bevaringsforpliktelser som et resultat av bindene avtaler mellom fartøyeier og Riksantikvaren. Fredning av båter. Ved en lovendring av Kulturminneloven 3. mars 2000 § 14, ble det også åpnet for fredning av båter. Vilkåret for fredning er at båten er av særlig kulturhistorisk verdi. Malerens atelier (Courbet). «Malerens atelier» er et maleri av den franske kunstneren Gustave Courbet. Bildet er malt i 1855, og dets fulle tittel er «Malerens atelier: En virkelig allegori som beskriver syv år av mitt kunstneriske (og moralske) liv» ("fransk: L’Atelier du peintre. Allégorie Réelle déterminant une phase de sept années de ma vie artistique (et morale)"). Bildet fremstiller Courbet selv sittende med pensler og palett, foran et landskapsmaleri på et staffeli. Han er omgitt av ulike figurer: en naken kvinne, en liten gutt med en hund, og to menneskegrupper på hver side av sentrum som delvis befinner seg i skyggene. Figurene er allegoriske representasjoner av elementer som har påvirket Courbets kunstneriske og politiske utvikling. Til venstre i bildet fremstilles mennesker fra alle sosiale skikt i samfunnet, med Napoleon III i forgrunnen, sittende midt imot Courbet og fremstilt som en tyv i forkledning. En hodeskalle over en avis henviser til kritikerne som hadde ignorert Courbet og realismen, og på gulvet ligger restene etter den romantiske kunsten i form av en gitar og en bredbremmet hatt. Bortgjemt i skyggene bak lerretet skimtes en aktmodell i klassisk positur, som symboliserer den akademiske kunsttradisjonen som Courbet foraktet. I bildets sentrum arbeider Courbet på et landskapsmaleri med motiv fra hans hjemby Ornans, mens han blir iakttatt av uskylden (den lille gutten) og sannheten (den nakne kvinnen), som begge interessert betrakter kunstnerens verk. I gruppen til høyre ser vi kunstnerens venner og meningsfeller, som forfatterne George Sand og Charles Baudelaire, Champfleury, og anarkisten Pierre-Joseph Proudhon. «Malerens atelier» var fra Courbets side ment både som et angrep på Napoleon IIIs totalitære regime, og som en kritikk av Salongutstillingen som den dominerende institusjonen i samtidens kunstliv. Dette er også noe av grunnen til maleriets monumentale størrelse – bildet er nesten seks meter bredt. Courbet ville stille ut «Malerens atelier» på Verdensutstillingen i Paris i 1855, men bildet ble refusert av juryen. Courbet fikk da bygget en egen utstillingspaviljong vis-à-vis den offisielle utstillingshallen for å presentere maleriet for publikum. Denne handlingen blir sett på som foregripende for den senere Salon des Refusés, som igjen blir ansett å være den europeiske avantgardens fødsel i kunsthistorisk sammenheng. «Malerens atelier» sies å være inspirert av Velázquez' maleri «Las Meninas», og bildet inspirerte i sin tur noen av Edouard Manets tidlige arbeider. Sigma Corporation. er et japansk selskap som ble stiftet i 1961, og som produserer kameraer, objektiv, blitz og annet fotografisk utstyr. Alle Sigmaprodukter blir produsert i selskapets egen Aizufabrikk i Bandai i Japan. Selv om selskapet produserer flere egne kameraer er det mest kjent for å produsere objektiver og annet fotografisk utstyr tilpasset kameraer produsert av andre selskaper. Sigma lager objektiver som er kompatible med objektivfatningen til kameraer fra Canon, Nikon, Pentax, Konica Minolta, Sony, Olympus og Panasonic, såvel som Sigmas egne kameraer. Det produserer også annet ekstrautstyr for egne og andres kamerahus, slik som blitz. Sigmaobjektivene er vanligvis billigere enn de enkelte produsenters egne objektiver og er av den grunn ofte bundlet med andre produsenters kamerahus, for å ha et billigere alternativ enn dersom originalprodusentens egne objektiv ble brukt. Sigmas ditigale speilreflekskameraer, SD9, SD10 og SD14, er uvanlige da de bruker Foveon X3 bildesensor. Alle bruker Sigmas egen SA-objektivfatning. Kameraer. Sigma har laget en rekke film-baserte speilreflekskameraer, inkludert SA-300, SA-7 og SA-9. Det har også laget de nyere digitale speilreflekskameraene SD9, SD10 og SD14, som alle bruker Feveon X3 billedsensor. I tillegg har det også laget et avansert digitalt kompaktkamera, DP1, som bruker en 14 megapixel Foveon X3-sensor ganske lik den som står i Sigma SD14. Alle Sigmas filmbaserte og digitale speilreflekskameraer bruker samme objektivfatning – Sigma SA. Denne er mekanisk ganske lik Pentax K-objektivfatningen og elektrisk sett en bearbeidelse av Canon EF-systemet. Objektiver. SIGMA 200-500mm F2,8 EX DG Sigma lager et bredt spektrum av objektiver som er tilgjengelige for en rekke forskjellige objektivfatninger. Selv om det er tilgjengelig med en spesifikk objektivfatning er det ikke nødvendigvis tilgjengelig med all nevnte teknologi, da noe av dette er spesifikt for enkelte objektivfatninger. Terrorangrepet i Bagdad 28. juli 2008. Terrorangrepet i Bagdad 28. juli 2008 skjedde da tre kvinnelige selvmordsbombere sprengte seg selv blant muslimske pilegrimer i Bagdad, hovedstaden i Irak. Bakgrunn. I 2006 og 2007, var konflikten mellom forskjellige religiøse og politiske grupper i Irak på sitt verste, og Bagdad og andre irakiske byer ble da ofte rammet av ulike terrorangrep. Mahdi-militsens opprør 2008 ble avsluttet 10. mai, med en våpenhvile-avtale mellom partene. Siden den dagen har det vært relativt rolig i Bagdad. Angrepet. Selvmordsbombere sprengte seg selv like etter hverandre på et tidspunkt da sjiamuslimske pilegrimer var på vei til Kadhamiya-moskeen i Bagdad. Alle de tre angrepene ble, etter det irakisk politi opplyste om, utført av kvinnelige selvmordsbombere. De tre eksplosjonene skjedde i Karrada-distriktet, et distrikt som de mange pilegrimene passerer på vei til moskeen. Skader. 20 ble drept og mellom 43 og 72 ble meldt såret av angrepene. Ansvar. Ingen tok på seg ansvaret, men den sunnimuslimske terrorgruppen al-Qaida har ofte angrepet sjiamuslimske pilegrimer som deltar i religiøse høytider. Eksterne lenker. Bagdad-2008-07-28 Bagdad-2008-07-28 Terrorangrepet i Kirkuk 28. juli 2008. Terrorangrepet i Kirkuk 28. juli 2008 skjedde da en selvmordsbomber sprengte seg selv blant muslimske pilegrimer i Kirkuk i Irak. Bakgrunn. I 2006 og 2007, var konflikten mellom forskjellige religiøse og politiske grupper i Irak på sitt verste, og Bagdad og andre irakiske byer ble da ofte rammet av ulike terrorangrep. Mahdi-militsens opprør 2008 ble avsluttet 10. mai, med en våpenhvile-avtale mellom partene. Siden den dagen har det vært relativt rolig. Kirkuk er en omstridt by, og der er konflikter mellom kurdere, arabere og turkomaner. Demonstrasjoner mot en lokal valglov har økt spenneningen i området. Skader. 22 ble drept og minst 150 ble såret i angrepet. Ansvar. Ingen tok på seg ansvaret, men den sunnimuslimske terrorgruppen al-Qaida har ofte angrepet sjiamuslimske pilegrimer som deltar i religiøse høytider. Eksterne lenker. Kirkuk-2008-07-28 Kirkuk-2008-07-28 NRK Sport. NRK Sport er et merkenavn for sport produsert av sportsavdelingen i NRK. Merkenavnet brukes på de fleste riksdekkende sportssendinger på fjernsyn, radio og nye medier. NRK Sport produseres både i Norge og i utlandet. NRK Sport er også en radiokanal, som kun sender sport. Gaute Losnegård. Gaute Losnegård (født 1970) er en norsk historiker og faglitterær forfatter. Han hadde sin debut i 1996 med ungdomslagsboken «Fyr det gode og væne i livet». Senere har han skrevet tolv lokalhistoriske og kulturhistoriske bøker, som for eksempel «Død og pine» (som handler om Hetle-saken), «Dalsfjord-boka: frå Gaularfjorden til Bulandet» (sammen med Henning Rivedal og Rolf Losnegård), «Ingolfr – norsk-islandsk hopehav 870–1536», «Riddarane av Losna», «Peter Andreas Blix – i strid for vern og vekst» og en bygdebok for Jondal kommune i tre bind. I 2008 utkom boken «Norsk rutebilhistorie» på Skald forlag. Losnegård er bosatt i Holmedal i Askvoll kommune. Amaia Piedra. Amaia Piedra (født 2. juni 1972 i Bilbao) er en tidligere spansk friidrettsutøver. Hun endte på niende plass på 3000 meter under VM innendørs i 2003 i Birmingham, på ny personlig rekord 8:59.76. IAAF utestengte Piedra fra juni 2005 til juni 2007, etter en positiv dopingtest på EPO. Jupp Heynckes. Josef «Jupp» Heynckes (født 9. mai 1945 i Mönchengladbach) er en tidligere tysk fotballspiller og -trener. Han spilte det meste av karrieren for Borussia Mönchengladbach. Han var med på å vinne Bundesliga fire ganger, cupen én gang og UEFA-cupen en gang. Som landslagsspiller for var han med på å vinne EM 1972 og VM 1974. Han har vært trener for Borussia Mönchengladbach, Bayern München og Real Madrid. Karriere som spiller. Heynckes spilte 385 kamper i Bundesliga og scoret 220 mål. Per juli 2008 ligger han på tredjeplass på scoringsstatistikken, bak Gerd Müller (365 mål) og Klaus Fischer (268). Han debuterte for Borussia Mönchengladbach i 1964 i andre divisjon, året etter rykket de opp i Bundesliga. Han ble der i to år til, før han gikk til Hannover 96, der han spilte i tre år. Han returnerte til Mönchengladbach i 1970, og ble der til han la opp som spiller i 1978. I denne perioden vant han fire mesterskap (1971, 1975, 1976 og 1977), cupen i 1973 og UEFA-cupen i 1975. Landslagskarrieren. Heynckes spilte 39 landskamper for Tyskland og scoret 14 mål. Han spilte finalen i EM 1972, da Tyskland slo 3-0. Han var også med i troppen som vant VM 1974 på hjemmebane, men han spilte bare en omgang i løpet av hele turneringen. Trenerkarrieren. Etter at han la opp som spiller, var han trener for Borussia Mönchengladbach i åtte år, der han etterfulgte Udo Lattek. Fra 1987 til 1991 trente han Bayern München, og vant to tyske mesterskap (1989 og 1990). Etter at han gikk til Eintracht Frankfurt i sesongen 1994-95, satte han ut trioen Anthony Yeboah, Jay-Jay Okocha og Maurizio Gaudino fra laget, som rykket ned. Etter dette hadde han opphold i klubbene CD Tenerife, Athletic Bilbao og Real Madrid (1997–98). Der feiret han sin største triumf, da klubben kunne heve Mesterligatroféet for første gang på 32 år. Etter sesongslutt gikk han til SL Benfica før han returnerte til Athletic Bilbao. Heynckes gjorde et comeback i Bundesliga i sesongen 2003/04, da han tok over Schalke 04, men kontrakten ble opphevet i september 2004. I mai 2006 ble han ansatt som ny trener i Borussia Mönchengladbach, og 31. januar 2007 trakk han seg fra jobben etter 14 kamper på rad uten seier. I 2009 hadde han et kort opphold som trener i Bayern München. Han var trener for Bayer Leverkusen i perioden 2009 – 2011. Igjen trener for Bayern München fra 2011. Charles Knowlton. Charles Knowlton (født 10. mai 1800 i Templeton, Massachusetts, død 20. februar 1850 i Winchendon, Massachusetts) var en amerikansk lege, forfatter og pionér innenfor fritenker-bevegelsen. Hans mest kjente arbeide var en pamflett om prevensjon, "The Fruits of Philosophy, or the Private Companion of Young Married People", som ble utgitt anonymt i 1832. Boken utkom etter hvert i 8 nye utgaver i USA. I 1877 ble boken deretter utgitt på nytt av en gruppe leger ved Harvard Medical School. Som medisiner-student ble han dømt til to måneders fengsel for å ha gravd opp et lik i den hensikt å foreta anatomiske studier. Han fullførte sin medisinske legeutdannelse ved Dartmouth College. I 1829 utga han en kritikk av kristendommens sosiale og politiske makt under tittelen "Elements of Modern Materialism". Knowlton ble gjentatte ganger utsatt for forfølgelse for sin pamflett om prevensjon, og i desember 1832 ble han arrestert og bøtelagt i Taunton, Massachusetts, og dømt til tre måneders hardt straffarbeid i "House of Correction" ved Cambridge. Etter løslatelsen ble han medlem av en fritenker-bevegelse som ble ledet av "Abner Kneeland". Pamfletten om prevensjon nådde sin største utbredelse på slutten av 1870-tallet, da Charles Bradlaugh og Annie Besant ble arrestert for å ha utgitt pamfletten i Storbritannia. Knowlton ble også senere anklaget i Greenfield, Massachusetts, uten å bli dømt. Tunulliarfik. Tunulliarfik (Eriksfjorden) er en fjord i Narsaq kommune, syd i Grønland. Fjorden er 60 km lang. Den skjærer gjennom "Ilimaussaq-komplekset", en geologisk interessant fjellkjede, med mange sjeldne mineraler. Bl.a. finnes bergarten "agpaittiske nefelinsyenitter", som bare finnes noen få steder i verden, og rød tugtupite her. Ved Tunulliarfik ligger også byen Narsaq, der fjorden bytter navn til Skovfjord. Navnet Eriksfjord skal fjorden ifølge Eirik Raudes saga ha fått av Eirik Raude, hans boplass Brattahlíð ligger ved denne fjorden; Tunulliarfik ligger i den gamle norrøne bosettingen Austerbygd. Chris Phillips (friidrettsutøver). Christopher Phillips (født 24. juli 1972) er en tidligere amerikansk friidrettsutøver som konkurrerte på 110 meter hekk. Under VM i 2003 i Paris, løp Phillips sitt raskeste løp noensinne i første forsøksheat. Tiden 13.26 sekunder skulle vise seg å bli det raskeste løpet i karrieren. Han kom til finalen, men ble diskvalifisert for bruk av modafinil. Han slapp imidlertid med en offentlig advarsel. En måned senere, løp han inn som femte mann under IAAF World Athletics Final. Justine Suissa. Justine Suissa er en engelsk låtskriver og sanger, best kjent for sitt samarbeid med trance-trioen Above & Beyond i gruppen OceanLab. Suissa startet sin karriere som gjestevokalist på Chicanes låt «Autumn Tactics» i 1999, og turnerte med Chicane året etter. I 2001 innledet hun et større samarbeid med Above & Beyond, da de sammen dannet gruppen Oceanlab. I tillegg til dette, har hun også medvirket med vokal på utgivelser av andre populære DJ-er, blant andre Armin van Buuren. David N'Gog. David N'Gog (født 1. april 1989 i Gennevilliers) er en fransk fotballspiller som nå spiller for engelske Bolton Wanderers FC. Han er angrepsspiller, og har spilt på alderbestemte landslag for Frankrike. Liverpool. N'Gog spilte sin første kamp for Liverpool i en treningskamp borte mot Villarreal 30. juli. Han skåret sitt første mål for klubben i en treningskamp borte mot Rangers 2. august med et skudd fra 15 meter. Han debuterte i Premier League i kampen mot Aston Villa, da han kom innpå som innbytter for Fernando Torres. N'Gog skårte sitt første mål i en obligatorisk kamp i en 3–1 sier over PSV Eindhoven i gruppespillet i Mesterligaen. N'Gog fikk sin første ligakamp fra start i et bortemøte mot Portsmouth den 7. februar 2009, og erstattet en småskadet «El Niño» som startet fra benken. I sin første kamp fra start på Anfield den 3. mars 2009, klarte han å skåre ledermålet og sitt første seriemål for Liverpool, mot Sunderland FC, i en kamp som Liverpool til slutt vant 2-0. Etter kampen fikk han ros av manager Benitez som sa:«David N'Gog er en ung spiller som er helt ny her i klubben, men du kan se at han har kvaliteter. Jeg tror at han har en stor fremtid for oss.»11. april lagde han sitt andre seriemål for klubben da han fastsatte sluttresultatet til 4-0 hjemme på Anfield mot Blackburn på en heading. Bolton. I løpet av sommeren 2011 på overgangsvinduets siste dag ble det klart at N'Gog var klar for Bolton Wanderers FC. Han fikk sin seriedebut for Bolton da han kom inn for Kevin Davies i 0-5 tapet hjemme mot Manchester United den 10. september 2011. Denis Petushinskiy. Denis Petushinskiy (født 28. juni 1967 i Irkutsk) er en tidligere friidrettsutøver, som konkurrerte i stavsprang. Han representerte Russland inntil han i 1998 gikk over til New Zealand. Fra 1992 til 1993 forbedret han seg med hele 20 centimeter, fra 5,70 til 5,90 meter. I 1993 ble han russisk mester, og klarte sjette plass i VM i Stuttgart. Som newzealandsk statsborger i 1998, tok han opprinnelig sølvmedalje under Samveldelekene, men ble diskvalifisert etter en positiv dopingtest. Todo el poder. Todo el poder er en meksikansk kriminalfilm som omhandler en dokumentarfilmprodusent, Gabriel (Demian Bichir) som ofte blir utsatt for ran i Mexico by. Etter at han ikke blir tatt seriøst hos politiet, bestemmer han seg for å undersøke hvem som står bak kriminaliteten. Sofía (Cecilia Suárez), en arbeidsløs skuespilleraspirant, hjelper Gabriel å nøste opp et komplisert korrupsjonsnettverk som har spesialisert seg på ran. SVT B. SVT B (tidligere "Barnkanalen") er en svensk tv-kanal, eid av Sveriges Television (SVT). Kanalen har siden 23. desember 2002 sendt barneprogrammer. Til forskjell fra konkurrenter som Nickelodeon, Disney Channel, Toon Disney, Cartoon Network og Jetix, sendes kanalen gratis i alle de store tv-distributørenes basistilbud. Sendingstid. Det første året sendte SVT B mellom klokken 06.30 og 18.00 på hverdager, med ett sommeropphold fra 23. mai til 18. august. 6. desember 2003 startet kanalen sendinger i helgene mellom 07.00 og 18.00. Fra 2004 sender kanalen også på sommeren. Fra 2004 sender kanalen hver dag, mellom 06.30 og 18.00 på hverdager og mellom 07.00 og 18.00 på helger. Kanalen sender også på sommeren. SVT B har vanligvis ett opphold i sendingene midt på dagen. Det første året kanalen sendte viste kanalen også sport, for eksempel tennis, i helgene. Under OL i Aten ble sport sendt etter klokken 18.00 hver dag. Siden 27. september 2004 sender Kunskapskanalen etter klokken 18.00 på samme plass. Nå sender SVT B fra 07.00-19.00 hver dag. Distribusjon. Kanalen distribueres sammen med Kunskapskanalen i alle tv-operatørenes basistilbud. Rundt 70% av befolkningen har mulighet til å se kanalen. Det betyr ikke at de ser på kanalen i praksis. Fra starten av fikk ikke kabelnettene distribuere kanalen i analoge signaler, men dette ble endret etter ett par år da SVT forstod att Barnkanalen hadde forferdelig få seere. Kanalen sendes idag fritt i det digitale bakkenettet og i samtliga store kabelnett. Sendingene via satellitt fra Viasat og Canal Digital krever ett programkort, men er ellers gratis. Fra midten av 2005 distribueres kanalen analogt i kabelnettens basistilbud hos Com hem og UPC. Finansiering. SVT B er en del av Sveriges Televisions virksomhet og er derfor lisensfinansiert. I 2006 er TV-avgiften i Sverige 1 968 kroner i året eller 164 kroner i måneden. Public service-selskapene SVT, SR og UR har ett årlig budsjett på nærmere 6,7 milliarder kroner. Det tilsvarer 18,6 millioner kr per døgn. Public service har dermed et større budsjett enn samtlige private svenske TV- og radiostasjoner tilsammen. Banff. Banff er en by i provinsen Alberta i Canada. Banff er omringet av fjell og er den høyestliggende byen i Canada. Banff ligger 126 kilometer vest for Calgary og 58 kilometer øst for Lake Louise på den trans-canadiske motorveien. Banff er en av Canadas mest populære turistdestinasjoner, kjent for det omliggende fjellandskapet og sine varme kilder. To store skianlegg ligger i nærheten av byen. Historie. De første innbyggerene kom til Banff i 1880-årene, etter at jernbanen fra Atlanterhavet til Stillehavet ble anlagt gjennom Bow Valley. I 1883 oppdaget tre jernbanearbeidere flere varme kilder i fjellsiden til Sulphur Mountain. To år senere ble et 26 km² stort reservat opprettet rundt de varme kildene og området ble promotert som et internasjonalt ferie- og spa-anlegg for å øke kundegrunnlaget for den nye jernbanelinjen. I 1887 ble området utvidet til 673 km² og kalt «Rocky Mountain Park». Dette regnes som en av Canadas første nasjonalparker. Området fikk navnet Banff i 1884 etter Banffshire i Skottland, som var hjemstedet til Lord Steven, en tidligere direktør i Canadian Pacific Railway. Banff sentrum utviklet seg rundt jernbanestasjonen som et turistkontor for de tilreisende til nasjonalparken. I 1985 kom Banff nasjonalpark inn på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder som en av nasjonalparkene i Rocky Mountains. Hugo Österman. Hugo Viktor Österman (født 5. september 1892 i Helsingfors, død 17. februar 1975) var en finsk jäger og general. Han er mest kjent for sin rolle som øverstkommanderende for hæren mellom 1933 og 1939 og som sjefen for armeen på det karelske nes (Kannaksen Armeija) under vinterkrigen. Tidlig karriere. Hugo Österman ble født den 5. september 1892 i Helsingfors i Storfyrstedømmet Finland. I 1915 meldte han seg til Jäger-opplæringen i Tyskland, og mellom 1915 og 1918 ble han ble trent opp som del av den 27. kongelige prøyssiske jägerbataljon (på tysk "Königlich Preussisches Jägerbataillon Nr. 27" og på finsk "Jääkäripataljoona 27"). Han returnerte til Finland i 1918, og under den finske borgerkrig tjenestegjorde han som sjefen for 5. jääkärirykmentti under slaget ved Viborg. Han ble forfremmet til major samme år, og mellom 1919 og 1925 var han sjefen for Björneborgs regemente. I 1920 ble han forfremmet til oberstløytnant ved staben og i 1925 til oberst. Mellom 1927 og 1928 studerte han ved krigshøyskolen (Krigshögskolan) i Sverige, og i 1928 ble han utnevnt som generalinspektør for infanteriet, en post han holdt til 1932. I løpet av denne perioden fungerte han også som assisterende forsvarsminister i den andre Svinhufvudregjeringen mellom 1930 og 1931, samt guvernør for provinsen Uudenmaan. I 1930 ble han forfremmet til generalmajor. 1930-tallet og Vinterkrigen. Österman ble utnevnt til øverstkommanderende for hæren (Finlands forsvarssjef) den 16. januar 1933, og i 1935 ble han forfremmet til generalløytnant. Österman holdt denne posten inntil den 17. oktober 1939, da feltmarskalk Carl Gustaf Mannerheim ble utnevnt til Finlands forsvarssjef. Ved utbruddet av vinterkrigen den 30. november 1939 ble Österman utnevnt til sjefen for armeen på det karelske nes (Kannaksen Armeija). Hans oppgave var å forhindre at de sovjetiske styrkene skulle bryte gjennom Mannerheimlinjen. Men forholdet mellom Österman og Mannerheim var anspent, hovedsakelig på grunn av deres forskjellige meninger om hvordan forsvaret av neset skulle utføres. Et av klimaksene kom den 4. desember, da Mannerheim kom stormende ned til Östermans hovedkvarter i Imatra. Mannerheim skjelte ut Österman og anklaget hans halvhjertede oppfølgning av ordre for å ha resultert i sammenbruddet av Mannerheims buffersonestrategi. Både Österman og Mannerheim tilbød seg å fratre fra sine poster, men unngikk en konfrontasjon da de innså hvilken ødeleggende effekt en slik hendelse vil ha for finnenes moral. Allerede så tidlig som den 11. desember foreslo Österman at man skulle utføre et motangrep mot russerne, men Mannerheim hadde avslått det var for tidlig for å utføre en liknende operasjon. Men etter at russernes første angrep mot Mannerheimlinjen hadde blitt stoppet, ble planene for et motangrep utført av II. Armeijakunta iverksatt. Da motangrepet startet den 23. desember viste det seg at angrepet hadde alvorlige feil allerede i begynnelsen, og kollapset i løpet av noen timer. Öquist, Östermans underordnede, hadde insistert at angrepet skulle utføres av en stor del av de uthvilte troppene av 6. Divisioona, men Mannerheim ga først tillatelse til bruken av divisjonen etter 48 timer, og da 23. desember var det tidligste de kunne utføre motangrepet, var det umulig for 6. Divisioona å komme frem til fronten i noen organisert orden. Russerne angrep Mannerheimlinjen igjen med fornyet styrke i februar 1940, og i et møte den 14. februar 1940 diskuterte Öhquist, Österman og Mannerheim ble de enige om at den sovjetiske «bulen» ved Lähde kunne ikke elimineres, men ellers var det stor uenighet mellom de tre partene. Österman oppfordret at de finske styrkene skulle trekke seg tilbake til baklinjen som gikk igjennom Viborg (Taka-asema), mens både Öhquist og Mannerheim mente at de finske troppene kun skulle trekke seg tilbake til den halvferdige mellomliggende linjen mellom Mannerheimlinjen og baklinjen, kjent som Väliasema. Mannerheim henvendte seg heretter direkte til Öhquist for å diskutere taktikk, noe som stred med kommandokjeden da Öhquist var Östermans underordnede. Bruddet var et av de mange tegnene på det anspente forholdet mellom Mannerheim og Österman som hadde forverret seg i de siste ukene. Den 15. februar 1940 hadde de sovjetiske styrkene for alvor brutt gjennom Mannerheimlinjen, og da var det tydelig at Österman hadde falt fra Mannerheims favør, og hans egen selvtillit ble ytterligere forverret av nyheten om at hans kone hadde blitt alvorlig såret i et sovjetisk flyangrep. Den 19. februar trakk han seg fra posten som sjefen for Kannaksen Armeija av helsemessige grunner. Senere karriere. Mellom 1940 og 1944 var han formann for tjenestenforskriftskommitéen og generalinspektør for militær trening. Han hadde et nært forhold til Tyskland og han hadde en aktiv rolle i opprettelsen av den finske SS-bataljonen (SS Freiwilligen-Battalion Nordost). I februar 1944 ble han utnevnt av Mannerheim til forsvarssjefens representant i Oberkommando der Wehrmacht. Etter hjemkomsten fra Tyskland den 20. juli 1944 ble han igjen utnevnt til posten som generalinspektør for infanteriet, en post han holdt til desember 1945. Etter krigen holdt han posten som administrerende direktør for "Sähkötyönantajain Liiton", en post han holdt i 15 år inntil han gikk av på pensjon i 1960. Hugo Österman døde den 17. februar 1975. Sermilik (Paamiut). Sermilik er en fjord i Paamiut kommune, på sydvestkysten av Grønland. Fjorden er 50 km lang, og er kommunens lengste. I bunnen av fjorden er det en isbre som gir mange isfjell i fjorden. Man kan se både sel og knølhval her. Star Fox. er en suksessrik videospillserie eid av Nintendo. Det første spillet i serien er et fremover-scrollende 3D-rail shooter. Senere oppfølgere hadde mer styringsfrihet. Originalspillet var basert på "Star Wars"-serien. Helten i "Star Fox"-spillene er Fox McCloud. Mange av figurene i "Star Fox"-serien har gjort opptredener i "Super Smash Bros."-serien. Jane Asher. Jane Asher (født i Willesden, Marylebone i nordvestre del av London 5. april 1946) er en britisk skuespillerinne og forretningskvinne. Hun ble først kjent som kjæresten til Paul McCartney, på den tid beatlemania-feberen herjet på 1960-tallet, men har selv skapt seg en karriere på egenhånd som skuespiller, spesielt innenfor fjernsynsmediet. Jane Asher var lenge mest berømt gjennom sine relasjoner til The Beatles, men skapte seg for alvor et navn som skuespiller da hun ble tildelt hovedrollen som Faith Ashley i det britiske TV-dramaet "Wish Me Luck" (1987). Hun har for øvrig opptrådt i en rekke filmer og dramatiseringer for fjernsyn. Barndom. Jane Asher er nest eldste barn av Richard Alan John Asher og Margaret (født Eliot). Faren var lege ved Central Middlesex Hospital, og kjent for mange, høyt verdsatte artikler om medisinske emner. Moren var professor i obo ved Guildhall School of Music and Drama. Hennes eldre bror er plateprodusenten Peter Asher (også kjent som den ene halvdelen av den berømte popduoen Peter & Gordon). Hennes yngre søster, Clare Asher, er også skuespiller, men arbeider for det meste med hørespill for radio. Jane debuterte som barneskuespiller allerede i 1952, i rollen som Nina i filmen "Mandy". I 1955 var hun med i science fiction-filmen "The Quatermass Xperiment". For britisk fjernsyn spilte hun i 1956-1958 i tre episoder av "The Adventures of Robin Hood", (sammen med broren Peter), og var med i panelet i BBCs "Juke Box Jury". I 1961 var hun å se sammen med Kenneth More og Susannah York i den britiske kinofilmen "The Greengage Summer", som i USA ble lansert under den alternative tittel "Loss of Innocence". Hun opptrådte også i filmen Lady Jane Grey i 1962 og i Disneyprogrammet "The Prince and the Pauper". Som Paul McCartneys kjæreste. I 1963 fikk Jane Asher intervjue The Beatles. Ved samme anledning ba en fotograf fra BBCs "Radio Times" dem posere sammen. Det er det første kjente fotografi av Jane og Paul sammen. Jane Ashers forhold til Paul varte i fem år. I 1967 ble de også forlovet. Hun skal ha vært inspirasjonskilden til flere av Paul McCartneys sanger, for eksempel «All My Loving», «And I Love Her», «Wait», «I'm Looking Through You», «You Won't See Me», «We Can Work It Out», «Here, There and Everywhere» og «For No One» (som alle ble kreditert McCartney). Under samme komponistmerke skrev også Paul McCartney en nummer én hit «A World Without Love» for broren Peter. I perioden 1964 til 1966 bodde Paul McCartney mer eller mindre hos familien Asher i Wimpole Street 57, og skrev flere av The Beatles’ sanger på den adressen. Sangene skrev han i et værelse som var spesielt innredet som øverom. Familien Ashers hjem ga også Paul intellektuelle utfordringer, og han nøt den merkelige atmosfæren i den øvre middelklassefamilien, samtalene og selskapene med likesinnede. Ifølge Cynthia Lennon var Paul McCartney «stolt som en hane» over å ha erobret Jane som kjæreste, og så på henne som «en stor premie han hadde vunnet». Marianne Faithfull mintes at Paul McCartney og Jane Asher «aldri gikk særlig godt sammen», og beskrev en aften på Cavendish Avenue da Paul McCartney ønsket at et vindu skulle åpnes og Jane Asher ville ha det lukket. Han reiste seg gjentatte ganger og åpnet vinduet, og hver gang reiste hun seg straks han hadde satt seg ned for å stenge det. Dette fortsatte de med hele kvelden uten at noen av dem ga den minste kommentar til hva den andre foretok seg. Paul McCartney var stadig utro og bega seg ut på one-night-stands med andre kvinner mens han var sammen med Jane Asher, som han selv syntes var helt i orden så lenge de ikke var gift. 25. desember 1967 annonserte de sin forlovelse, og hun fulgte med The Beatles til India i februar og mars 1968. Jane Asher brøt forlovelsen våren 1968, etter at hun kom tilbake fra Bristol og fant Paul til sengs med en annen kvinne. De ble enig om å fortsette vennskapet og samværet, men avsluttet det hele i juli 1968. Jane Asher har konsekvent avslått å kommentere Paul McCartney og tiden til tilbrakte sammen, og har holdt fast ved den beslutningen. På dette grunnlag har Beatlesbiografen Hunter Davies omtalt henne som den eneste virkelige relaterte til gruppen som ikke har publisert sine opplevelser. Livet som skuespiller. Jane Asher opptrådte i Roger Cormans "The Masque of the Red Death". Hun spilte mot Michael Caine i "Alfie" og var med i Jerzy Skolimowskis "Deep End". Etter dette var hun mest å se i fjernsynsfilmer: "The Stone Tape", "Rumpole of the Bailey", "Brideshead Revisited", og som Faith Ashley i "A Voyage Round My Father", hvor hun spilte mot Laurence Olivier. Hun spilte videre i tre episoder av "Wish Me Luck" (1987-89), "The Mistress" (1985-87), og som hotelleier Angel Samson i "Crossroads" Mark III (2003). Selv om serien var i den upopulære genre, og bare varte i noen måneder, gjorde de spydige kommentarene til rollefiguren Mrs Samson og det briljante spillet til Jane Asher episodene til en formidabel suksess. Hun gjestespilte i en episode om "Punky Business" i den britiske fjernsynskomedien "The Goodies", som trendsettende avisskribent, basert på punk journalisten Caroline Coon (f. 1945) alias Caroline Kook. I 1994 portretterte hun "Doctor Who"-medspilleren Susan Foreman i BBC Radio 4s komediedrama "Whatever Happened to Susan Foreman?". En annen nevneverdig radioopptreden var i episoden "The Peculiar Persecution of Mr John Vincent Harden", i "The Further Adventures of Sherlock Holmes", 2002. Hun var med i "The World's Biggest Diamond" av Gregory Motton ved The Royal Court Theatre i 2005, og i 2006 i Richard Fells adapsjon av 1960-talls science fiction-serien "A for Andromeda", som ble sendt på den britiske digital-TV stasjonen BBC 4. I 2007 portretterte hun enken Sandra Frank Oz’ filmatisering av "Death at a Funeral". Jane Asher opptrådte i en birolle i BBCs legedrama, "Holby City" som Lady Byrne. I oktober 2007 spilte hun Andrea Yates i episoden "Whatever Happened to Sarah Jane?" i serien "The Sarah Jane Adventures". Hun opptrer regelmessig i ITVs dramaserie "The Palace", som spilles inn i Litauen, hvor hun har rollen som Queen Charlotte of Mecklenburg-Strelitz, moren til King Richard IV. Hun er også med i "The Palace" sendingene på ITV 1 som startet 4. januar 2008, og var på lufta klokken 9 hver mandag morgen i åtte uker. I august 2008 skal Jane Asher etter planene opptre på Reality Televisions talentshow, "Maestro" på BBC 2. Ekteskap og senere karriere. Jane Asher ble i 1981 gift med illustratøren Gerald Scarfe, som hun møtte og fikk fast forhold til allerede i 1971. De har tre barn sammen; Katie (f. 1974), Alex (f. 1981) og Rory (f. 1984). Jane Asher er i dag en etablert forfatter med bestselgere som "The Longing, The Question" og "Losing It". Hun har dessuten hatt mer enn et dusin bøker om livsstil, kostyme og kakepynt. Hun driver et firma som lager kaker og søtsaker for spesielle anledninger. Hun er medeier i "Private Eye", president i "Arthritis Care", og en sterk støtte for British Humanist Association. Hun er også president i National Autistic Society, hvor hun har inntatt en svært aktiv rolle. Hun var også på talelisten ved lanseringen av The National Autistic Societys kampanje "Make School Make Sense", sammen med Joshua Muggleton (ASD speaker/writer). I tillegg er hun president ved «Parkinson's Disease Society». Det er fremdeles dem som dyrker Jane Asher som en beatlesque «Lady Madonna». Det finnes således en egen «fansite» rettet spesielt mot Jane Ashers samliv med Paul McCartney i 1960-årene, og hun har en egen amerikansk fanklubb:My Sweet Lady JanePenny Lane P.O. Box 3431San José. CA 95156-3431. USA. G-Phoria. "G-Phoria" er et årlig videospill-prisutdelingsshow som ble etablert i 2003 av TV-kanalen G4. Stemmene blir sendt inn av seerne, i likhet med People's Choice Awards. Kjendiser som Hal Sparks, Carmen Electra, Wilmer Valderamma og Anna Nicole Smith har vært til stede under G-Phoria-utdelinger. Selskapet for Grimstad Bys Vel. Selskapet for Grimstad Bys Vel også kalt Grimstad byselskap er en ideell organisasjon som har som formål å gjøre Grimstad til en trivelig og grønn by. Selskapet ble stiftet i 1922 av noen av byens beboere og støtter blant annet Ibsenhuset og Grimstad Bymuseum. Byselskapet eier også mye av Grimstads skjærgård og har lagt øyene og holmene ut til friområder. Fannie Mae. Federal National Mortgage Association (FNMA, populært kalt Fannie Mae) er et (siden 1968) privateid amerikansk selskap som har rett til å gi boliglån, lånegarantier og å drive et marked forverdipapirer baser på boliglån. I juli 2008 garanterte Fannie Mae for lån på cirka 2100 milliarder dollar. Selskapet har sitt hovedkvarter i Washington, DC. Fannie Mae overvåkes av Office of Federal Housing Enterprise Oversight (OFHEO). Selskapet har en egen regulator og blir styrt etter bestemte lover og regler. Selskapet ble grunnlagt i 1938 av den føderale regjeringen for å bidra til likviditet i markedet for boliglån. Det underlige navnet dukket opp på folkemunne som forkortelse for et langt og omstendelig offisielt navn. Det er nå så innarbeidet at selskapet selv anvender det folkelige navnet. 1) Det omgjør boliglån til verdipapirersom blir solgt til investorer med garantier for at pengene ikke kan bli tapt. 2) Det står for oppkjøp av boliglån og verdipapirer basert på boliglån. Selskapet har sammen med Freddie Mac skjenket eller garantert for omkring halvdelen av den samlede boliggjelden i USA på 12 billioner dollar. Denne halvdelen, mer enn 5 billioner dollar, tilsvarer om lag tredve billioner norske kroner eller femten ganger oljefondets verdi. 7. september 2008 ble Fannie Mae satt under statlig styring. Freddie Mac. Federal Home Loan Mortgage Corporation (FHLMC, populært kalt Freddie Mac) er et privateid amerikansk selskap som har rett til å gi lån, lånegarantier samt å drive et marked for verdipapirer basert på boliglån. Det ble opprettet av den amerikanske Kongressen. Freddie Mac ble grunnlagt i 1970 for å utvide sekundærmarkedet for hypotekslån i USA. Det underlige navnet dukket opp på folkemunne som forkortelse for et langt og omstendelig offisielt navn. Det er nå så innarbeidet at selskapet selv anvender det folkelige navnet. Freddie Mac har en egen regulator og blir styrt etter bestemte lover og regler. Freddie Mac og et annet tilsvarende selskap, Fannie Mae, var i 2008 långiver eller garantist for om lag halvdelen av den samlede boliggjelden i USA på 12 billioner dollar. Denne halvdelen, mer enn 5 billioner dollar, tilsvarer om lag tredve billioner norske kroner eller femten ganger oljefondets verdi. 7. september 2008 ble Freddie Mac satt under statlig styring. Bent Tomtum. Bent Tomtum (født 6. februar 1949 i Vardal, død 15. oktober 2001 i Gjøvik) var en norsk skihopper fra Vardal, Gjøvik, som konkurrerte fra 1968 til 1973. Han endte på femteplass i hopp storbakke under Vinter-OL 1968 i Grenoble. Tomtums beste plassering i et internasjonalt renn var 2. plass i hopp normalbakke i Oberstdorf i 1970. Han vant norgesmesterskapet i hopp to ganger, i 1967 og i 1969. Truls Svendsen. Truls Svendsen (født 27. september 1972 i Tromsø) er en norsk programleder og komiker. Bakgrunn og privatliv. Svendsen vokste opp i Tromsø, men flyttet til Oslo i 1993. Han studerte på BI hvor han møtte Harald Rønneberg. De to spilte i skolerevyen og drev eventbyrået Plan B Event sammen. Etter at Rønneberg fikk jobben som programleder for Idol i 2002 bestemte gutta seg for å videreføre eventbyrået og skapte Plan B Management. Eventbyrået som i dag eies av bl.a. Svendsen, Rønneberg og Thomas Numme booker en rekke kjendiser for arrangementer o.l. Solveig Kloppen, Helén Vikstvedt, Petter Schjerven, Steinar Sagen, Håvard Lilleheie, Klaus Sonstad, Marte Stokstad, Erik Solbakken, Halvard Holmen, Haddy N'jie, Cecilie Skog, Ailo Gaup, Lena Kristin Ellingsen, Jenny Skavlan og Raske Menn er noen av kjendisene Plan B Management booker for.. TV-karriere. Svendsen startet sin TV-karriere høsten 2005 hos Senkveld med Thomas og Harald etter å ha fått jobben som utegående reporter, intervjuer og moromann av sin venn Harald Rønneberg. Vinteren 2007 var han programleder for NRK-programmet "Kroppen", som var et program over åtte episoder, der man i hver episode kunne lære om en kroppsdel og seerne fikk informasjon om kroppen på en lett og humoristisk måte. I november 2008 fikk Svendsen oppmerksomhet i norske massemedier for et stunt han gjorde for Senkveld. Innslaget gikk ut på at Svendsen under den norske premieren av James Bond-filmen Quantum of Solace tilbød kjendiser på den røde løperen dry martinis samtidig som han drakk selv og ble etter hvert svært beruset. Senkveld ble kritisert for å ha kopiert et lignende innslag i Jimmy Kimmel Live! med Jimmy Kimmel. For stuntet vant han prisen for årets TV-øyeblikk under Gullruten 2009. Våren 2009 var Svendsen aktuell som programleder for NRK-programmet "E6 – en reise i nordmenns hverdag". I programmet kjører Svendsen gjennom Norge – sammen med Kristoffer Hegreberg, Christian Holst Meinseth og Martin Otterbeck – og besøker folk som bor, jobber og reiser langs E6. Serien er inspirert av Trude Lorentzens bok med samme navn som serien. Serien ble en suksess, hadde et seersnitt på hele 820 000, og ble Gullrutenominert i kategorien beste magasin- eller livsstilsprogram. Under Gullruten 2009 var Svendsen nominert for sine opptredener i hele tre forskjellige kanaler. Han var nominert for NRK for "E6 – en reise i nordmenns hverdag", TV2 for "Senkveld" og TVNorge for sin opptreden i Ylvis møter veggen. Høsten 2009 var han å se på humoristiske og informative reklamesnutter som Kommunal- og regionaldepartementes reporter i forbindelse med Stortingsvalget 2009. Januar 2010 ledet han reklamebyråenes TV-sendte prisutdeling, Gullfisken på TV2, sammen med Kristian Ødegård. Han ledet også Gullfisken på TV2 i 2011, denne gangen sammen med Klaus Sonstad. Her ble han Gullrute-nominert igjen for årets tv-øyeblikk, da han parodierte Beyonces Single Ladies-dans. Våren 2011 reiste Truls Svendsen sammen med Solveig Kloppen land og strand rundt i Norge for å sjekke oppfatningene nordmenn har om hverandre og avsløre mytene om folk flest i serien "Svendsen om Hansen og Jensen" på TV2. Serien ble kåret til beste magasin- eller livsstilsprogram under Gullruten 2011. Her var også Truls Svendsen nominert til Folkets Pris på Gullruten. I 2012 var han programleder i lørdagsprogrammet Kvelden er din, sammen med Klaus Sonstad. Programmet fikk terningkast 5 i VG og 6 i Aftenposten. Truls Svendsen ble også nominert til Gullruten i kategorien Beste Programleder. Shiro Amano. er en japansk mangaka som har jobbet på flere prosjekter, blant annet "Kingdom Hearts"-mangaen. Hunvikfjorden. Hunvikfjorden er en del av Nordfjorden og starter ved Hammeneset/Ålfotfjorden der Eidsfjorden går inn til Nordfjordeid. Det går laks i fjorden og det ligger gårder uten veiforbindelse på sørsiden av Hunvikfjorden. I sommersesongen går det cruiseskip inn til Olden i Hunvikfjorden. PlayStation Network. Playstation Network (fork. PSN) er en gratis tjeneste fra Sony tilknyttet Playstation serien deres. Her kan brukere av PlayStation 3 (PS3) og PlayStation Portable (PSP) spille med andre brukere eller laste ned trailere, demoer og hele spill. Det er over 100 millioner registrerte brukere av PlayStation Network. En PSN konto kan åpnes enten via en PS3 eller via PlayStations egne hjemmesider (se lenke lenger ned på siden for link). Når man åpner en PSN konto får man en «Master Account». Denne har alle rettigheter med tanke på endringer av innstillinger og brukerinformasjon. Denne kan deles inn i flere «Sub Accounts», med rettigheter som er tilpasset eieren av «Master Account». PlayStation Store. PlayStation Store gir deg muligheten til å laste ned demoer, trailere, spillutvidelser og hele spill. I forbindelse med E³ i 2008 åpnet Sony for muligheten til å laste ned hele filmer og TV serier. Denne tjenesten var først bare tilgjengelig i USA og Japan. Tjenesten ble etterhvert tilgjengelig i Europa i 2009. Demoer og trailere er gratis å laste ned, mens filmer, serier og hele spill koster penger. I motsetning til mange andre tjenester fra andre spillselskap som krever at du handler med poeng du først må kjøpe, så er alle prisene listet i «ekte» valuta (NOKUSD osv.) som trekkes fra bankkort. VISA og American Express godtas som kort. Man kan også anskaffe seg gamecards som kjøpes direkte fra en forhandler, disse er som regel dyrere i.o.m. du handler via et mellomledd, men man slipper dermed bankkort. I Japan får man bare handlet med forhåndskjøpte gamecards. Playstation Trophies. I versjon 1.41 av PS3 sin programvare kunne man få trofeer for å oppnå visse mål innen forskjellige spill. Disse trofeene brukes som bevis på at man har klart noe i et spill, noen mål er vanskeligere å oppnå og kan derfor brukes for vise seg fram. Xboxen fra Microsoft, bruker såkalte achievements og gamerscore. PlayStation Home. PlayStation Home er en hittil ikke utgitt tjeneste for PlayStation 3. Denne tilleggstjenesten skal sørge for å knytte PSN brukere nærmere via et nytt grensesnitt. Istedenfor å bare møte andre spille via spill så kan man nå møte dem i en egen «verden» hvor man har egne boliger for brukerne og møteplasser. International Crisis Group. International Crisis Group (ICG) er en uavhengig, internasjonal organisasjon som arbeider for å hindre og løse dødelige konflikter i hele verden. Organisasjonen ble grunnlagt i 1995 av Mark Malloch Brown, visepresident i Verdensbanken, Morton Abramowitz, tidligere amerikansk diplomat, og Fred Cuny, en ekspert på katastrofehjelp som forsvant i Tsjetsjenia samme år. ICG har ansatte på fem kontinenter og hovedkontor i Brussel. Styreformann i ICG er Chris Patten. Grefsenkollveien (Oslo). Grefsenkollveien (1-100) er en vei på Grefsen i Bydel Nordre Aker i Oslo. Grefsenkollveien starter ovenfor innkjøringen til Disen skole på Lofthus og Sanatoriet der Kjelsåsveien svinger til venstre. Veien er bratt og passerer Trollvannstua før den ender på toppen av Grefsenåsen hvor Grefsenkollen restaurant ligger. Veien kan benyttes for å starte flere friluftsaktiviteter. Turveier inn i Lillomarka ved Akebakkeskogen, sti inn til Grefsenkleiva og turveier inn i Lillomarka ved Trollvannstua. Historikk. Grefsenkollveien het tidligere Trollvannsveien. Det nye navnet ble vedtatt i 1915. Opprinnelig var det bare en krøttersti som gikk fra Kjelsåsveien ved Grefsen bad og opp til Grefsensetra som var en husmannsplass under Østre Grefsen gård. Etter hvert ble det mer og mer tråkk oppover Grefsenåsen til Trollvann og innover til Linderudsetra. Herredstyret bevilget penger til utbedring i 1922 og 1923. Veien ble betydelig utbedret da Grefsenkollen restaurant (364 moh.) ble oppført i 1927. I 1929 ble det avsatt penger til anlegg av vei helt opp til Grefsenkollen. Der Akebakken kommer ned fra Grefsenkollen er det et gammelt sandtak. Sanden er en del av Grefsenmorenen, og i overkant av sandtaket (210 moh.) sto havet ved slutten av istiden for ca. 10 000 år siden. Allumersat. Allumersat (dansk: Bjørnesund) er en fjord i Nuuk kommune på sydvestkysten av Grønland. Fjorden er 50 km lang, og Bureau of Minerals and Petroleum (BMP), som ligger under Grønlands Hjemmestyre, har delt ut lisenser for leting etter mineraler til både Crew Gold Coporation og True North Gems i området rundt fjorden. Woodward Avenue. Woodward Avenue er regnet som hovedfartåren i Detroitområdet; den deler østsiden og vestsiden. Woodward (som veien blir kalt på folkemunne og oppkalt etter Augustus B. Woodward) strekker seg fra sentrum av Pontiac til Detroitelven nær Hart Plaza og Jefferson Avenue i Detroit. Fox Theatre og Detroit Institute of Arts (DIA) ligger ved Woodward i sentrum av Detroit, samt dyrehagen Detroit Zoo i Royal Oak og Cranbrook Educational Community i Bloomfield Hills. Woodward Dream Cruise, et veteranbilcruise fra Pontiac til Ferndale som blir holdt i August er det største veteranbilscruiset i USA som blir holdt over én dag; men man gjerne se store grupper med veteranbiler samlet langs veien mellom Pontiac og Ferndale spesielt i de to-tre siste helgene før cruiset. En spesiell ting ved Woodward og de fleste andre store veier i Michigan er at man må ut i venstre fil for å kunne snu rundt da det er forbudt å svinge til venstre i lyskryss. Verdens første fireveis lyskryss med tre farger ble forøvrig tatt i bruk 1920, i krysset ved Woodward Avenue og Michigan Avenue og var manuelt operert ved at en politikonstabel sto i et tårn i den brede midtdeleren. Systemet ble oppfunnet av politikonstabel Willam Potts fra Detroit. Super Prestige Pernod. Super Prestige Pernod var en årlig sesonglang konkurranse innen landeveissykling som ble offisielt innført i 1961. Den var basert på poeng fra de viktigste endags- og etapperittene. Eddy Merckx hadde rekorden med syv seire på rad (1969–1975). Den ble erstattet av verdenscupen i 1989 etter at det ble forbudt med alkoholreklame i Frankrike. Grådig etter gull. Grådig etter gull (orig. "La Soif de l'Or") er en fransk filmkomedie av Gérard Oury fra 1993. Filmen er en komedie, som handler om millionæren Urbain og hans grådige bestemor som kjøper gullbarrer for alle pengene sine og gjemmer dem i et ferdighus, som de prøver å smugle til Sveits, for å betale mindre skatt. Urbains forsmådde kone, Fleurette, er ikke involvert i planene. Sammen med sin elsker, og Urbains sjåfør, Jacques, tar hun opp jakten på Urbain og hans bestemor. Augustus B. Woodward. Agustus Brevoort Woodward (født november 1774 i New York, død 12. juli 1827) var den første overdommer i Michiganterritoriet. I sin posisjon som overdommer hadde han en prominent rolle i planleggingen og rekonstruksjonen av Detroit etter den store brannen den 11. juni 1805, som etterlot svært få bygninger. Woodward giftet seg aldri. Hans biograf, Arthur M. Woodford tegner Woodward som en prototype av Washington Irvings Ichabod Crane. Han var over 190 høy, tynn, blek og framoverbøyd. Hans lange smale ansikt var dominert av en stor nese. Hans eneste synlige forfengelighet utad var hans tykke svarte hår. Hans samtidige snakket om hans sjusket. Mens han var i Washington D.C. ble han beskrevet som: «en mann av middels alder, en hardnet ungkar som gikk i nøttebrune klær...han sov på sitt kontor som aldri ble feiet... og var eksentrisk og uberegnelig. Han hadde lite med venner og hans advokatpraksis så liten at han så vidt klarte seg». Tidlige år. Han ble født i New York City i 1774 og ble døpt Elias Brevoort Woodward 6. november i en reformert nederlandsk kirke. Han var eldste sønn av John Woodward, en handelsmann fra New York City som kjempet i den amerikanske revolusjonen og mistet sin formue som resultat av krigen. Hans mor Ann Silvester Woodward, datter av Francis Silvester og niesen til Ann Silvester, kone av Elias Brevoort, en ledende prerevolusjonær innbygger av Manhattan med en stor eiendomsformue og som var Woodwards navnebror. Familien flyttet til Philadelphia i 1796. I tidlig manndom valgte Woodward å bli kalt "Augustus" heller enn Elias. Han entret Columbia College som femtenåring og avsluttet eksamen med en Bachelorgrad i 1793. Etter eksamen tok han jobb i Philadelphia som sekretær i U.S. Treasury Department. Innen 1795 hadde han flyttet til Rockbridge County i Virginia der han jobbet som lærer og studerte jus. Under dette oppholdet møtte han Thomas Jefferson på Monticello og de to ble nære venner. Ikke lenge etter at Jefferson ble visepresident i USA, flyttet Woodward til Georgetown, Washington D.C. og ble advokat i distriktet. Mens han var der ble han introdusert for Pierre Charles L'Enfant. Woodward tok notater av utkastet til USAs nye hovedstad og hadde tilogmed en kopi av utkastet i sin notisbok. Han hadde vært tilstede mens man la ned hjørnesteinen til distriktet i 1792. Han fikk en arv på 150 engelske pund av sin onkel og navnebror og med L'Enfants byplan som guide skaffet han seg flere tomter for utbygging. Han flyttet til Alexandria, Virginia (da innen grensene til District of Columbia) for å praktisere jus og var en av de første elleve advokatene som kom med ved den første sesjonen i distriktets nye rett. Mellom 1801 og 1808 publiserte Woodward minst åtte essay pampletter kalt «Considerations on the Government of the Territory of Columbia» under psydonymet «Epaminodas». Woodward kjempet for et grunnlovstillegg for å gi innbyggerene av District of Columbia retten til å stemme i presidentvalget og velge sine egne senatorer og representanter. Michiganterritoriet. Som daværende president av USA, utpekte Thomas Jefferson Woodward som Michiganterritoriets første overdommer 3. mars 1805. Woodward ankom Detroit 30. juni 1805 bare uker etter bybrannen som la byen i ruiner 11. juni der få bygninger ble værende. Woodward med Guvernør William Hull og de to andre justiariusene John Griffin og Frederick Bates hadde all lovgivende makt i territoriet. Woodward og Griffin sammen med guvernøren og en tredje dommer beholdt denne makten fra 1805 til det kom en lovforsamling i 1824. Woodward og Hull kranglet seg imellom nesten konstant. Woodward og Hull planla å bygge opp Detroit på ny, som var hovedstaden i territoriet. L'Enfants utkast for Washington D.C. var modelen som dem baserte sitt arbeid (takket være Woodwards notisbok). Woodwards plan forsøkte å leve opp til byens nye motto: Spearmus Meliora, Resurgit Cineribus («Vi håper på bedre dager, den vil reise seg fra asken»). For første gang i Detroits historie flyttet fokuset seg fra dens elv til dens veier. Woodward Avenue i Detroit, opprinnelig kalt Court House Avenue ble navngitt for Woodwards innsats for gjennoppbyggingen av Detroit. Woodward, litt på spøk, forklarte navnet med at veien gikk imot et skogkledt område nordvest for byen. Woodward foreslo et system av sekskantede gatekvartaler, med Grand Circus i sentrum av det hele. Brede avenyer, alternativt 61 meter og 36.5 meter ville strømme ut fra store runde torg som eikene fra et hjulnav. I takt med byens vekst ville disse spre seg ut i alle retninger fra breddene til Detroitelven. Da Woodward presenterte sitt forslag hadde Detroit færre enn tusen innbyggere. Planen ble oppgitt etter bare elleve år, men ikke før noen av elementene hadde blitt realisert. Mest fremtredende er de fem "hovedeikene" Woodward Avenue, Michigan Avenue, Gratiot Avenue, Grand River Avenue og Jefferson Avenue. Under krigen i mellom det britiske imperiet og USA 1812, overga guvernør (da også brigadegeneral) Hull Detroit til de britiske styrkene uten at ét skudd ble avfyrt. Woodward ble igjen da Hull og justitiariene Bates og Griffin dro og beholdt sin status i Detroit under den britiske okkupasjonen. Britene tilbød ham stillingen som territoriets minister, men han avslo tilbudet. Til slutt ble Woodward et problem for britene og han ble bedt om å forlate territoriet og gitt trygg gjennomreise til New York. Senere år. Sett på som en helt da han returnerte til Washington D.C., fokuserte Woodward seg snart på vitenskap (en livslang interesse) og opprettelsen av University of Michigan i samme ånd som University of Virginia, opprettet av Woodwards venn Thomas Jefferson. Det har blitt sagt at Woodward var en av de første til å vedkjenne seg vitenskapens tidsalder. I 1816 publiserte han sitt betydningsfulle værk: "A System of Universal Science". Sammen med pastor John Montieth og fader Gabriel Richard skisserte Woodward et dokument for en institusjon han kalte Catholepistemiad eller University of Michigania. 26. august 1817 lovsignerte guvernøren og dommerene i Michiganterritoriet universitetet som til slutt ble University of Michigan. Det var forut av sin tid, og ikke bare en skisse, det var en detaljert blåkopi for organiseringen av et universitet. En av hans etterlevninger er Woodwardkodeksen: en serie av statuetter som fungerer som basisen til Territorial Supreme Courts rettsprosedyrer. I 26. august 1824 returnerte Woodward til rollen som justiarius da president James Monroe utnevnte han som dommer i det nye Floridaterritoriet. Woodward var der til sin død 12. juli 1827 i en alder av femtito. Han er minnet i en såkalt «Michigan Legal Milestones» opprettet av State Bar of Michigan. Michiganterritoriet. Michiganterritoriet var et organisert territorium tilhørende USA på 1800-tallet. Det eksisterte mellom 30. juni 1805 og 26. januar 1837, før det ble til staten Michigan, USAs 26 stat. Detroit var hovedstad. Alois I av Liechtenstein. Alois I av Liechtenstein (født (14. mai 1759, død 24. mars 1805) var den niende fyrsten av Liechtenstein fra 1781 til 1805. Han var den tredje sønnen av Franz Josef I. På grunn av dårlig helse tjenestegjorde han aldri i militæret, men hadde stor interesse for botanikk. Han giftet seg med Karoline von Manderscheid-Blankenheim, men de forble barnløse, og han ble etterfulgt av sin yngre bror, Johann I Josef. Storfyrstedømmet Finland. Storfyrstedømmet Finland (også "Autonomitiden", "Ryska tiden", "Kejsartiden") er den perioden i Finlands historie da landet var en delvis selvstyrt del av det russiske keiserdømmet. Finland hadde vært en integrert del av Sverige i mer enn 600 år, men etter flere kriger erobret Russland alle de finske områdene. Storfyrstedømmet Finland ble opprettet og underlagt tsarens overherredømme, men fikk en stor grad av autonomi som førte til at Finland oppsto som en selvstyrt enhet. Perioden varte fra 1809 til 1917 og i løpet av disse 108 årene gjennomgikk Finland tre faser: Fra 1809 til 1863 ble personalunionen konsolidert, og de finske myndighetene fikk beholde den gustavianske forfatningen. Gjennom denne fasen lyktes finnene gradvis å overbevise russerne om deres lojalitet. I perioden 1863 til 1906 fikk Finland økende uavhengighet, hvor særlig "lantdagen" ble reetablert. Finsk ble også et offisielt språk på linje med svensk, og handelen med omverden økte sterkt som følge av økonomisk liberalisering og valutareform. Finland gjennomgikk en industriell revolusjon fra 1860-årene, drevet fram av skogindustrien. Økonomisk var landet sterkt knyttet til Russland, og den økonomiske politikken innebar bare en begrenset liberalisering av markedene. Under den siste fasen, i årene 1906 til 1917, forsøkte russerne å russifisere Finland, men dette mislyktes og forsøket viste seg å bli ødeleggende for Finlands senere forhold til Russland og Sovjetunionen. Mot slutten av perioden gikk landet inn i dype kriser med sterk inflasjon, og mye industri ble helt eller delvis overtatt av Staten. I kjølvannet av den russiske revolusjon opplevde Finland også for første gang massearbeidsløshet med sterke sosiale og politiske spenninger. Fra finsk side ble forholdet til Russland betraktet som en personalunion, og da tsaren abdiserte under Oktoberrevolusjonen i 1917, benyttet finnene sjansen til å erklære landet selvstendig. En riksdag, som etter de hvites seier i den finske borgerkrigen midlertidig var uten sosialdemokratiske representanter, valgte den tyske prinsen Fredrik Karl av Hessen til konge i det tiltenkte Kongeriket Finland, men etter det tyske nederlaget under første verdenskrig sa han fra seg tronen før han hadde tiltrådt. I 1919 vedtok den nyvalgte Riksdagen i stedet en ny konstitusjon med en sterk presidentmakt. Sverige mister Finland. Områdene som omfatter dagens Finland hadde fra middelalderen vært en integrert del av Sverige, og hørte under stormaktstiden på 1600-tallet til rikets kjerneområde. Sveriges maktposisjon ble på 1700-tallet svekket, spesielt under den store nordiske krig da Russland besatte Finland i årene 1714 til 1721. Okkupasjonen endte med freden i Nystad, men Sverige måtte avstå Viborg og Kexholm, samt sine baltiske besittelser til Russland. I en senere russisk-svensk krig, den såkalte "Hattarnas ryska krig" fra 1741 til 1743, besatte russerne Finland på nytt, og under den påfølgende Freden i Åbo ble den vestligste av Kymmene älvs munningsgreiner grensa mellom de to land. Etter at Russland var blitt slått i Napoleonskrigenes fjerde koalisjonskrig, inngikk tsar Aleksander I en avtale med Napoleon gjennom Freden i Tilsit 7. juli 1807 der Øst-Europa ble delt i en fransk og en russisk interessesfære. Russland skulle presse England og Sverige til fred mot Napoleon, mot at Frankrike presset Tyrkia til å inngå fred med Russland, og sikre den fransk-russiske delingen av Balkan. I dette spillet er det lite trolig at Finland eller Sverige utgjorde noen viktig del av den russiske tsarens strategiske interesser, men da den engelske forbundsfellen Sverige ikke etterkom de fransk-russiske ønskene gikk tsaren til aksjon mot Sverige via Finland. Det var således neppe med langsiktig okkupasjon i tankene at Russland gikk til angrep på Sverige 21. februar 1808 og slik startet Finskekrigen. Poeten Johan Ludvig Runeberg trakk siden fram de heltemodige, finske høydepunktene fra felttoget og en motoffensiv i juli, i sine "Fänrik Ståls sägner" (Historier om fenrik Stål). Men overlatt til seg selv var finske soldater i lengden sjanseløse mot russernes invasjon, og krigen var over i løpet av et og et halvt år. Napoleon forsøkte å få tsaren til å invadere Sverige, men forgjeves. Men den finske kampgløden fra felttoget, og bøndenes pro-svenske geriljakamp på Åland, i Österbotten og Karelen, kan ha bidratt til at Russland valgte en forsiktig linje og innvilget finnene betydelig autonomi. Siden det fortsatt ble ytt militær motstand og på grunn av faren for geriljakrig, forsøkte tsaren å roe ned situasjonen i Finland. I et manifest utstedt 17. juni 1808, under finnenes motoffensiv, bekreftet han at Finland var innlemmet i Russland, men lovet å beholde landets gamle lover og stendenes privilegier. Samtidig befalte han Finlands stender å komme sammen til en forhandling om landets framtidige status. Det hører også med at Napoleon ikke tilkjente russerne herredømme over Finland før han møtte tsaren i Erfurt i november 1808. Storfyrstedømmet blir til. Den finske deputasjonen under ledelse av grev Carl Erik Mannerheim reiste i november 1808 til St. Petersburg, men hevdet at de ikke var legitime representanter for Finlands stender. Følgen ble at tsaren besluttet at stendene skulle innkalles i overensstemmelse med de gamle svenske lovenes prosedyrer for en "lantdag". Dessuten lovte han finnene at deres ledere skulle få henvende seg direkte til ham, utenom den russiske regjeringen. På denne måten fikk finnene en enda mer opphøyet og reell status av autonomi, selv om landet ikke var selvstendig. Stenderforsamlingen trådte sammen i Borgå 25. mars 1809, dvs før Freden i Fredrikshamn 17. september 1809. Den hastige sammenkallingen skyldtes tsarens behov for å avklare situasjonen i Finland før en ny runde av krig brøt ut i Europa. Etter at tsaren var ankommet ble Borgå lantdag høytidelig åpnet 28. mars. De finske stendene avla troskapsed til tsaren – formelt sett var dette landsforræderi da de fortsatt var svenske undersåtter – til gjengjeld forsikret tsaren at Finland skulle få beholde sine lover, sin religion og sitt språk. Gustaf Mauritz Armfelt, som var utvist fra Sverige som landsforræder og som hadde blitt rådgiver for tsaren, overbeviste tsaren om at Finland burde bli et storfyrstedømme. Stendene satt sammen noen måneder for å utarbeide en forvaltning som var i overensstemmelse med Finlands nye status, og 19. juli 1809 avsluttet Aleksander I lantdagen med en avslutningstale hvor han slo fast at finnene nå var «løftet opp til medlemskap i familien av "nasjoner"». Russland og Sverige sluttet fred i september 1809, og fredsbetingelsene innebar at Sverige måtte avstå hele den sydlige halvdelen av dagens Finland, Åland, deler av Lapplands län og Västerbotten. Storfyrstedømmet besto opprinnelig bare av de områdene Sverige nylig hadde avstått, men fra begynnelsen av 1812 ble også de såkalte «gammelfinske» områdene som Sverige mistet til Russland i 1721 og 1743, innlemmet i riket. Dette ble de gjeldende grensene fram til Finland erklærte seg uavhengig i 1917. Endringen var ikke uten betydning for Sverige – deres nye hersker Jean Baptiste Bernadotte hadde ikke den gamle kongeslektens sentimentale følelser overfor Finland, og inngikk avtale med tsaren i Åbo i 1812 om å avstå de finske områdene i bytte mot russisk støtte til at Norge ble lagt under Sverige. Avtalen fjernet en viktig proteststemme mot russisk anneksjon av Finland, noe som bekymret de finske nasjonalister som måtte hatt håp om svensk støtte. Fra begynnelsen var Åbo det nye storfyrstedømmets hovedstad. Men tsaren ønsket å symbolisere Finlands tilknytning til Russland, og da Helsingfors hadde blitt ødelagt av brann i 1808 under Finskekrigen og uansett måtte bygges opp igjen, flyttet han snart hovedstadsfunksjonene østover til Helsingfors. Etter den store bybrannen i Åbo i 1827, ble også Kungliga Akademien i Åbo året etter flyttet til Helsingfors, som Kejserliga Alexanders universitetet i Finland. Flyttingen av hovedstaden ble ledsaget av storstilt, russisk-finansiert oppbygging av den nye metropolen, inspisert av tsaren selv. En småby med innbyggere ble omgjort til monumental hovedstad under ledelse av arkitekt Johan Albrecht Ehrenström, mens regjeringsbygningene ble tegnet av den tyske arkitekt Carl Ludwig Engel. Forfatning og forvaltning. Storfyrstedømmets offisielle våpenskjold kombinerte det russiske rikets tohodede ørn med det svenske løvesymbolet. Som resultat av hendelsene i Borgå forble de gamle svenske lovene rettsgyldige i storhertugdømmet. Først og fremst dreide det seg om den gustavianske forfatningen fra 1772 med noen tillegg fra 1789. Tsaren og finnene. Den russiske tsaren var i egenskap av storfyrste av Finland statsoverhode i det autonome storfyrstedømmet. Da den ellers autokratisk innstilte Nikolaj I besteg tronen i 1825, anerkjente han tross alt Finlands særstatus og gav den samme tron-eden som sin forgjenger, noe som ble en tradisjon for alle etterkommerne. Ved hoffet i St. Petersburg fantes "Kommittén för de finska ärendena" som forberedte bestemmelser som gjaldt Finland. Komiteen, som besto av finske statsborgere, ble oppløst i 1826 og oppgavene overtatt av statssekretæren, fra 1834 ministersekretæren for finske anliggender. Også disse var finske statsborgere. Komiteen for finske anliggender ble gjenopplivet under Aleksander IIs regjeringstid (1855–1881) da det også skjedde andre store forandringer i den finske forvaltningen. Generalguvernøren som representerte det russiske riket, var vanligvis en russer. Enkelte bodde i Helsingfors og oppfattet embetet i Finland som sin hovedoppgave, som Nikolaj Adlerberg med tjenestetid 1866 til 1881, mens andre spilte en sentral rolle i imperiet og oppfattet generalguvernørstillingen som en bigeskjeft, som fyrst Mensjikov. Arvtakeren Nikolaj I bestemte seg fra første stund for å innvilge finnene betydelig innflytelse over egen utvikling. Da revolusjonære opptrinn grep om seg i både Polen og Sverige i 1830, fryktet mange en tilsvarende opprørsstemning i Finland. Tsaren valgte klokelig å vinne finnenes lojalitet ved samarbeid snarere enn maktbruk, og finnene vant ytterligere innrømmelser da de forble lojale under hele revolusjonsåret. Den nye generalguvernøren, prins Aleksandr Sergejevitsj Mensjikov, valgte en forsiktig samarbeidsstrategi overfor finnene i perioden 1831 til 1855. Det fantes krefter i Russland som ønsket en hardhendt russifisering av Finland, eksempelvis innenriksminister Perovskij. Finnene leste og skrev på svensk, og i en periode uten noen finsknasjonal oppvåkning, var det trolig bare det russiske autokratiet som hindret slike ekstreme russiske strømninger fra å vinne fotfeste. Finske offiserer gjorde villig karriére i tsarens Russland og deltok i militæraksjoner i Polen og Tyrkia, og russisk ble studert i finske skoler og læresteder. En russer finansierte endog utgivelsen av en finsk ordbok, og tsar Nikolaj I priset seg over finnenes lojalitet. Finnenes frihet førte uvegerlig til oppblomstring av finsk nasjonalfølelse, og bare få tiår etter Finskekrigen føyet Runebergs "Fänrik Ståls sägner" seg inn i et gryende, finsk uavhengighetsbevegelse. Først med revolusjonene i Europa i 1848 ble tsaren mer mistenksom innstilt overfor politiske utbrudd av finsk nasjonalisme og bruken av finsk språk. Mens svensk språk ble tolerert, utviklet anti-finske krefter i både de russiske og finske regjeringene en holdning som ledet til forbud mot ikke-autoriserte, finske skrift i 1850. Både svensk-språklige og russiske ledere anså – trolig feilaktig – at de finske nasjonalistene var sympatisk innstilt overfor den europeiske revolusjonsbevegelsen. I virkeligheten var de gryende liberale kreftene blant studenter og yngre ledere ikke særlig opptatt av språkspørsmål. Trolig var forbudet fra russisk side hovedsakelig anti-vestlig motivert, og ikke språkpolitisk motivert som noe anti-finsk tiltak. Etter bare fire år ble da også forbudet "de facto" lagt til side, mens Nikolaj I fortsatt regjerte. Generalguvernøren. Tsaren utnevnte fra begynnelsen i hovedsak russiske generaler som generalguvernører, etter at et forsøk med en finsk viste seg lite vellykket. Men etterhvert kom det finske statsstyret inn i et mer regulert spor med direkte rapportering til tsaren selv, utenom den russiske regjeringen. I andre halvdel av 1800-tallet ble det innsatt også ikke-russiske generalguvernører, med makt vesentlig over utpekingen av embetsmenn og senatorer. Formelt ledet generalguvernøren senatets møter og kunne protestere mot vedtakene der, men siden guvernøren sjelden forstod svensk holdt han seg vanligvis unna møtene, kanskje med unntak av Fabian Steinheil. Senatet. Allerede i november 1808 besluttet tsaren seg for at det skulle opprettes et eget øverste organ for Finland som svarte til Sveriges riksråd. Navnet på rådet var opprinnelig "Regeringskonseljen", fra 1816 "Kejserliga senaten för Finland". Forretningsordenen ble utarbeidet av et utvalg ledet av biskop Jacob Tengström og innholdet ble sterkt preget av juristen Matthias Calonius. Stendene som var samlet i Borgå føyde til det vesentlige punktet at medlemmene av senatet måtte komme fra Finland. a> i Helsingfors var fra 1822 sete for Finlands Senat. Senatet besto av to departementer, "ekonomidepartement" og " justitiedepartementet". Sistnevnte fungerte som Finlands høyeste domstol mens ekonomidepartementet var det øverste forvaltningsorganet for Finlands regjering. Regjeringsmakten ble formelt utøvet i "konselj" («statsråd») der generalguvernøren i egenskap av tsarens stedfortreder fattet beslutningen i de saker som ble lagt fram. Som regel deltok ikke generalguvernøren i forhandlingene, møtene ble til å begynne med ledet av den høyest rangerte av medlemmene i det aktuelle departementet fram til man i 1822 begynte å utpeke en "vice ordföranden" fra hver av departementene. I praksis var lederen av ekonomidepartementet Finlands regjeringssjef. Senatet observerte monarkens rettigheter i Finland og medlemmene ble valgt direkte av tsaren. Medlemmene av senatet satt i tre år. Forretningsordenen dikterte at halvparten av medlemmene være adelige og halvparten ikke-adelige. Senatet holdt til å begynne med sine møter i Åbo som dermed ble den første hovedstaden i det autonome storfyrstedømmet. Allerede i 1812 besluttet tsar Aleksander I at Helsingfors skulle bli hovedstad. Åbo symboliserte den gamle tilknytningen til Sverige og tsaren ville grunnlegge en ny hovedstad som et tegn på forbindelsen med Russland. Helsingfors utpekte seg ikke bare på grunn av den viktige festningen Sveaborg, men også fordi byen brant nesten helt ned til grunnen i 1808 og uansett måtte reises på nytt. Etter omfattende ny byggeaktivitet under ledelse av arkitekten Carl Ludvig Engel kunne senatet i 1822 ta plass i det nye Senatshuset i Helsingfors. I forbindelse med senatet ble det opprettet et "prokuratorembete" med Calonius som den første innehaver. Sentrale oppgaver for prokuratoren var å kontrollere at senatet opererte i overensstemmelse med lovene, og han ble også det øverste kontrollorgan for rettspleien. Embetet eksisterer fortsatt, nå under betegnelsen "justitiekansler". Stenderforsamlingen som en svensk arv. a> åpner Riksdagen i Helsingfors 1863.Maleri av R. W. Ekman. Den svenske stenderforsamlingen, "Ståndsriksdagen", var betegnelsen på de regelmessig innkalte representantene for de fire stendene; adelen, presteskapet, borgerne og de selveiende bøndene. Fram til Sverige og Finland skilte lag møtte delegatene fra de finske områdene på samme vilkår som fra de andre kjerneområdene i det svenske riket. I storfyrstedømmet fortsatte denne ordningen uendret med den forskjell at de finske områdene fikk sin egen riksdag. Etter den gustavianske forfatningen måtte Riksdagen godkjenne nye eller endrede lover, men hadde ingen rett til å ta initiativet selv. Derimot hadde kongen rett til å regulere forvaltningmessige og økonomiske forhold uten innblanding fra stendene. Forfatningen var uklar når det gjaldt omfanget av kongens forføyningsrett og dette benyttet både svenskekongen og tsaren seg flittig av for å unngå å involvere stenderforsamlingen. Innkalling av stendene skjedde på monarkens initiativ. Etter riksdagen i Borgå 1809, som samtiden benevnte som "Lantdag", unngikk både tsar Aleksander I og etterfølgeren Nikolaj I under hele deres regjeringsperioder å kalle inn Riksdagen. Først Aleksander II så det som nødvendig for å få gjennomført sine mange økonomiske reformer, og sammenkalte stenderforsamlingen i 1863. Dette utløste en begeistringsbølge i Finland og gjorde tsaren svært populær i landet. "Ständerhuset" i Helsingfors ble reist i 1891 og var til parlamentsreformen i 1906 møtestedet for de ikke-adelige stendene. Tsar Aleksander II opprettet to utvalg som fikk i oppgave å utarbeide en ny finsk grunnlov basert på den gustavianske forfatningen og reorganisere forvaltningen. En virkeliggjøring av prosjektet ville blant annet gitt stendene en lovlig initiativrett og gjort Senatet selvstendig. Den stort anlagte reformen ble imidlertid hindret av en økende innenrikspolitisk spenning i Russland, spesielt som følge av den polske Januaroppstanden i 1863 og attentatforsøket på tsaren i 1866. Bare ordningen med at Riksdagen skulle innkalles hvert femte år ble gjennomført. Først i 1882 gav Aleksander III Riksdagen initiativrett og innførte at Riksdagen skulle møtes hvert tredje år. Riksdagens sammensetning var bestemt i Riksdagsordningen av 1617. De fire stendene møttes og foretok sine beslutninger atskilt. For at et vedtak skulle være beslutningsdyktig måtte tre stender gi sin tilslutning. Adelen var representert av overhodene for Finlands adelige familier. Monarken kunne ved å adle familier få innflytelse på sammensetningen av adelstanden. Til prestestanden hørte biskopene og representanter som var valgt av de evangeliske sogneprestene, fra 1869 også representanter fra skolevesen og universitet. Byborgerne valgte sine representanter ut fra en stemmerett som var bestemt av inntekt og formue. Fjerdestanden, dvs bøndene, fikk stemmerett i den grad de hadde landeiendommer. Ordningen innebar at rundt 30 prosent av befolkningen var representert i Riksdagen rundt 1890. Allerede da riksdagsinstitusjonen ble gjenopplivet i 1860-årene ble det stenderbaserte representasjonsystemet oppfattet som foreldet og en reform diskutert. Et konkret forslag under Riksdagen i 1885 om å utvide antall stemmeberettigede falt på grunn av motstand fra adelen og konservative borgere som fryktet at representanter for det finskspråklige flertallet skulle få tallmessig overtak. Slik ble stemmerettsspørsmålet flere ganger utsatt helt til århundreskiftets framvoksende arbeiderbevegelse stilte krav om en alminnelig stemmerett for alle. Revolusjonær uro fører til parlamentsreform. De første arbeiderforeningene ble stiftet i 1870 og 1880-årene, først organiserte typografer og jernbanearbeidere seg, senere også håndverkere og industriarbeidere. Utover i 1890-årene samarbeidet disse stadig tettere og i 1899 ble "Finlands arbetarparti" stiftet. De skiftet til dagens navn, "Finlands Socialdemokratiska Parti" (SDP; "Suomen Sosialidemokraattinen Puolue"), allerede under partikongressen i Forssa 1903. Partiets sentrale krav var alminnelig stemmerett, og da Riksdagen i april 1905 tok opp stemmerettsspørsmålet til fornyet behandling, samlet det seg omtrent 3 000 demonstranter, hovedsakelig arbeidere, på Senatstorget. Reformen ble avvist også denne gangen. I kjølvannet av den russiske 1905-revolusjonen besluttet arbeiderne 29. oktober 1905 å gå ut i storstreik. Den fikk snart tilslutning fra enkelte studentkretser og på grunn av den ulmende konstitusjonelle krisen var også konservative grupper velvillig innstilt, så streiken fikk nesten full oppslutning. Takket være ledende liberale politikere, som Leo Mechelin, utferdiget tsar Nikolaj II til slutt et manifest som blant annet lovet en ny riksdagsordning og alminnelig stemmerett. På slutten av 1905 ble den siste firestenderforsamlingen innvalgt, og den tok avskjed 29. mai 1906. Finlands nye parlament besto av ett kammer med 200 medlemmer som var valgt ved alminnelig stemmerett. Alle finske borgere som var fylt 24 år kunne stemme, og finske kvinner hadde som de første kvinner i Europa fått stemmerett. Mandatfordelingen i parlamentet ble bestemt av D'Hondts metode for forholdstallsvalg. Til forskjell fra den gamle riksdagen satt det nye parlamentet sammen hele tiden og ble valgt hvert tredje år. Den nye riksdagsordningen gav det finske parlamentet den formen det i det alt vesentlige har beholdt fram til i dag. Maktforholdet mellom monarken og riksdagen ble derimot uendret: lover kunne ikke ratifiseres uten at tsaren godkjente dem og senatet satt uavhengig av om det hadde parlamentets tillit eller ikke. Heller ikke tsarens muligheter til å utferdige forordninger ble det rokket ved; i disse spørsmålene sto forfatningen fra 1772 og 1789 fortsatt ved lag. Administrativ inndeling. Det første møtet i enkammerparlamentet, 22. mai 1907 i bygningen til det frivillige skyttervesenet Kommunalforvaltning. Også kommunalforvaltningen var en arv fra svensketiden og ble videreført nesten uendret i storfyrstedømmet. I landkommunene var "kommunfullmäktigen" det øverste organ, men det trådte sjelden sammen. De fleste beslutningene ble derimot tatt av "kyrkoråden" som fungerte som en form for kommunestyre; den politiske kommunalforvaltningen ble ikke skilt fra kirkeforvaltningen. Ved siden av å ivareta lokalsamfunnets infrastruktur var spesielt fattigvesenet en kommunal oppgave. Rettspleien ble ivaretatt lokalt av bønder som utgjorde lekmannsjuryer. Kommunal- og kirkeforvaltning skilte lag i 1865 og politiske kommuner ble innført som verdslige selvstyreorganer. Forvaltningens grunnstruktur forble ellers i det alt vesentlige uforandret. Byforvaltningen ble ivaretatt av borgervalgte magistrater som også fungerte som domstoler. Fra 1873 ble det i byer med mer enn 2000 innbygger innført valgte byråd, og magistratembetet ble omdannet til et statlig lokalforvaltningsembete underlagt "regionförvaltningsverken", dvs. litt som fylkesmannsembetet i Norge. Felles for land- og bykommuner var at eiendomsløse innbyggere ikke hadde innflytelse på beslutningsprosessene. Stemmeretten avhang av størrelsen på skatten og var dessuten gradert. Denne selektive stemmeretten sto ved lag til Finlands uavhengighet, og ble heller ikke da vesentlig reformert, da den ved begynnelsen av 1900-tallet var en hovedkilde til den politiske spenningen. Politiske strømninger og partier. a> var en pionér i Finlands selvstendighetstekning og regnes ofte som hjernen bak det selvstendige Finland a>bevegelsens åndelige fader. De finske partiene sprang ut fra denne bevegelsen. a> grunnla det kortlivede liberale partiet og var en lederfigur for forfatningskampen. Mellom 1809 og 1917 gikk det politiske livet i Finland gjennom tre hovedperioder. Under den første perioden som varte fram til 1863 ble ikke riksdagen innkalt og bortsett fra i akademiske kretser ved universitetet foregikk det stort sett ingen politisk aktivitet. Senderforsamlingens tid fram til 1906 preges av begynnende politiske bevegelser og særlig av motsetningene som språkstriden førte til. Etter innføringen av alminnelig stemmerett dannet det seg moderne politiske partier med sosialdemokratene som den etterhvert sterkeste politiske kraften. 1809 til 1863. Siden den finske riksdagen ikke ble innkalt mellom 1809 og 1863 fantes det ikke noe politisk liv i egentlig forstand i denne perioden. Regjeringen, dvs. tsaren og senatet, konsentrerte seg om forvaltningen. Nødvendige forskrifter ble iverksatt ved dekret, større lovgivende tiltak som krevde behandling av riksdagen ble helt utelatt. Embetsverket ble målbevisst utviklet, spesielt ved å sentralisere utdanningen ved universitetet. Finlands eneste universitet lå i Åbo fram til 1828, men etter en storbrann i byen ble institusjonen flyttet til Helsingfors og utviklet seg der til periodens viktige politiske forum. Adolf Ivar Arwidsson var en av pionerene innen finsk politikk. Fra 1820 sto han hardt på krav om at det ble bygget opp finsk statsidentitet og gitt større frihet til borgerne, og måtte i 1823 betale for det med jobben som dosent. Arwidsson emigrerte til Stockholm hvor det i tidens løp samlet seg en rekke finske immigranter, de fleste svært skeptiske til Russland. Blant de som var påvirket av Arwidsson var Johan Vilhelm Snellman, som fra 1840-årene ble en forløper og inspirator for den såkalte fennomanibevegelsen. For fennomanene var utvikling av Finlands eget språk og kultur sentrale anliggender slik at det finske folket kunne finne sin egen plass sammen med andre folk. Til forskjell fra Arwidsson hadde ikke Snellmans virksomhet brodd mot Russland; han strebet i stedet etter å bevare finsk selvbestemmelsesrett innen rammene av tsardømmet. For å oppnå dette arbeidet de aktivt for folkeopplysning og utvikling av finsk til et kulturspråk. Da tsar Aleksander II utnevnte den baltiske tyskeren F. W. R. Berg, fikk Finland for første gang en generalguvernør som foraktet finner og alt finsk. Allerede i 1858 avsatte han senatets nestleder og mangeårige finansminister Lars Gabriel von Haartman. Men også Berg landet svært raskt på en politikk som i praksis var pro-finsk, som bolverk mot svensk påvirkning. Dette var under pan-skandinavismens gullalder, og Berg forstod snart at fennomanerne var de beste garantister for fortsatt russisk herredømme. I 1858 ble finsk administrasjonsspråk i alle kommuner som hadde finsk majoritet, og to år senere ble Snellman først utnevnt til professor i filosofi, og i 1863 utpekt som finsk finansminister. Han fikk samme år gjennomslag for språkreformen som i 1863 gjorde finsk til statlig administrasjonsspråk, og videreførte viktige økonomiske reformer. Enkelte av reformene krevde lovendringer, og dette ble foranledningen til å sammenkalle riksdagen for første gang på mer enn femti år. 1863 til 1906. a> ledet det finske partiet under maktperioden på slutten av 1800-tallet. Tsaren nølte først med å innkalle riksdagen fordi polske og russiske liberale samtidig krevde tilsvarende demokratiseringer. Men etter finsk press gjenoppstod riksdagen i september 1863, og derved fikk politikken innpass i det allmenne samfunnslivet. I perioden 1863–1898 signerte ikke Tsaren en eneste lov som ikke fikk flertall i den finske riksdagen, og Riksdagsloven av 1869 definerte grensene for Tsarens makt i Finland. Den nye lederskikkelsen, Yrjö Koskinen, skapte i 1860-årene Fennomanibevegelsen om til en politisk bevegelse som snart fikk navnet "Finska partiet". Grunnlaget lå hos akademikere med fennomanske sympatier og store deler av den finskspråklige befolkningen. De arbeidet for at finsk skulle bli offisielt embetsspråk, for gjennomføring av økonomiske og sosiale reformer, men også for ubetinget lojalitet til den russiske monarken. I stenderforsamlingen var det finske partiet dominerende blant bonde- og prestestanden, mens de fleste av adel og borgerskap var tilhengere av det svenske partiet. En rekke forsøk på å utvide stemmeretten falt på det svenske partiets bekymringer om at den rådende maktbalansen skulle bli avgjørende endret om den finskspråklige bybefolkningen slapp til. I 1870-årene dannet det seg en motreaksjon mot de politiske fennomanene, "svekomanene" forsvarte det svenske språkets stilling. I tillegg tenderte de under sin leder Axel Olof Freudenthal mot konservatisme, og enkelte lot seg lede av reaksjonær raseteori inspirert av Sohlman. Blant annet påvirket av det forrige århundrets skandinavisme, inntok tilhengerne en distansert og til dels fiendtlig holdning overfor Russland, men også overfor fennomanerne. Skandinavismen fikk en viktig og avklarende rolle i finsk åndsliv. Tanken om et samlet Norden stod sterkt i deler av Sverige inklusive hoffet, og under Krimkrigen foreslo Storbritannia at svenskene skulle utnytte krigssituasjonen til å gjenerobre Finland. Dette ble avvist fordi en finsk provins vanskelig lot seg balansere mot den statsrettslige norske suvereniteten i personalunionen – finnene måtte nødvendigvis bli skuffet om de fikk lavere status enn Norge. Særlig Snellman forsto at nordisk samling ville gjøre Finland underdanig, og trolig følges av hardhendt anti-finsk språkpolitikk. Overbevist om at finsk språk og kultur hadde bedre kår under Tsar-Russland enn under et mer nærværende, svensk styre utviklet han og de fleste andre finner en direkte fiendtlig holdning til skandinavismen. De liberalistiske strømningene i Finland skriver seg tilbake til 1848-revolusjonen i Europa. På Kontinentet tok de liberale til orde mot det autokratiske imperie-Europa som hadde knuget og undertrykt små nasjoner etter 1815. De finske liberale var derimot ikke utpreget nasjonalt innstilt. Mens fennomanene mente Finland bestod av étt folk og derfor ønsket étt språk, og svekomannerne mente Finland bestod av to folk, inntok de liberale en mellomstilling med tanken om at Finland bestod av étt folk med to språk. Deres hovedfiender var ekstreme pan-skandinavister som mente finnene var underlegne «asiatere» og at svenskene var et arisk herrefolk som burde lede et samlet Norden. Liberale tilhørte ofte de svenskspråklige elitene, men fungerte som en forsonende kraft i språkspørsmålet og konsentrerte seg mest om økonomiske og rettsstatlige spørsmål. De ønsket bredere stemmerett og pressefrihet uten sensur. Disse kravene ble avvist, men de liberale satte et varig stempel på en rekke sosiale og økonomiske reformer i 1860-årene, som retten til å anlegge bygdeskoler med statsstøtte fra 1865. Handelsforholdet mellom Finland og Russland begynte å minne om frihandel. I 1869 ga Kirkeloven svakere statlig styring med kirken, og introduserte menighetsråd som fikk en rolle i sognets styre og stell. Mens fennomanene, svekomanene og pan-skandinavistene var politiske strømninger uten faste partiorganisasjoner, ble "Det liberale partiet" Finlands første politiske parti i moderne forstand i 1880, under ledelse av Leo Mechelin. De finske liberale var mest influert av britiske meningsfeller, og utviklet en realistisk og jordnær tilbakeholdenhet som hindret revolusjonære utbrudd. Men de var samtidig langt forut for sin tid, og fikk aldri stor oppslutning. Partiet ble derimot etterhvert splittet da frontene i språkstriden ble mer uforsonlige, og forsvant rundt 1885. Deres avis "Helsingfors Dagblad" innstilte i 1889, og de fleste liberale sluttet seg til svekomannerne. Dette medførte at det svenske partiet fikk et modererende element, og kom til å stå langt framme i kampen for konstitusjonelt demokrati. Mechelin ble dermed rundt århundreskiftet en av de sentrale forkjemperne for de konstitusjonelt sinnede. Aleksander III hadde helt fra begynnelsen av sin regjeringstid for vane å ta hensyn til samfunnsmessige forhold når han bekledde senatet med politiske ledere. Under hans styre ble fennomanene et slags regjeringsparti fram til 1905. Særlig under generalguvernør Fjodor Logginovitsj Heiden i 1881–1897 ble fennomanerne favorisert. Radikale fennomaner rettet kritikk mot Yrjö Koskinens lojalitetslinje og det kritikerne betegnet som en altfor konservativ sosialpolitikk. Samtidig ble finskspråklige liberale partiløse etter at Det liberale partiet ble sprengt i 1885. Da "Helsingfors Dagblad" gikk inn i 1889 startet finskspråklige liberale straks avisen "Päivälehti". Finskspråklige liberale bevirket en regelrett splittelse av det fennomanske partiet, i de konservative "Gammelfinnerna" og de yngre og mer liberale "Ungfinnerna". I 1894 dannet sistnevnte gruppe et formelt parti – "Ungfinska partiet". Tross partisplittelsene ble partiene samtidig mer viktige, allerede i 1882 satt tre partiledere i Senatet, og grupperingene opptrådte stadig mer som moderne, politiske parlamentariske partigrupper. 1906 til 1917. Etkammerparlamentet og stemmerett til de brede folkemassene krevde at det ble dannet moderne, strukturerte politiske partier. "Socialdemokraterna" ble stiftet i 1899 og var allerede i 1905 organisert i den grad at partiet kunne spille en sentral rolle under årets revolusjonære hendelser, og å drive en effektiv valgkamp. I 1904 ble det gammelfinske partiet restrukturert og fikk en formell partiledelse og regionale avdelinger. Ungfinnene gjorde det samme året etter. Et helt nytt parti var "Agrarförbundet" som ble dannet i 1906 og først og fremst representerte de finskspråklige bøndene. Den dominerende personligheten var Santeri Alkio som hadde skiftet over fra ungfinnene. Det svenske partiet sto overfor en drastisk reduksjon av sin innflytelse. Tidligere sikret valgsystemet at den svenskspråklige eliten dominerte i to stender, men nå var det å forvente at de ville komme i undertall i det nye parlamentet. Derfor foretok den svenske leiren en nyorientering, og i mai 1906 ble "Svenska folkpartiet" stiftet. Målgruppa var ikke bare de gamle elitene, men også svenskspråklige finner i alle samfunnslag. Det første valget til nytt parlament i mars 1907 gav Socialdemokraterna 80 av 200 mandater, et resultat som kom overraskende på samtidige kommentatorer. Gammalfinnene fikk 59 og Centern 9 plasser. De konstitusjonelt innstilte partiene var svært skuffet: ungfinnene erobret 26 mandater, Svenska folkpartiet 24. De følgende årene oppløste tsaren parlamentet flere ganger etter kort tid da parlamentet stadig gikk i mot den russiske regjeringen. Under første verdenskrig kom ikke parlamentet sammen, selv om det ble avholdt valg i 1916. Socialdemokraterna var i denne tiden splittet av uenighet. Mens partiet i 1909–1911 og 1913–1917 ble ledet av den moderate Matti Paasivuori som søkte samarbeid med de borgerlige, arbeidet ledelsen i 1906–1909 og 1911–1913, Edvard Valpas-Hänninen og Otto Ville Kuusinen for en revolusjonær klassekamplinje. Likevel vokste Socialdemokratarnas valgoppslutning ved hvert valg. I 1916 fikk de med et stemmetall på 47,29 % et absolutt flertall på 103 plasser. Centern var også på frammarsj og fikk 16 mandater i 1916. Til gjengjeld svant oppslutningen om Det finske partiet drastisk, og de fikk i 1916 bare 33 mandater. Selvstyre og forfatningstrid. Grunnlaget for Finlands autonomi ble aldri lovfestet under storfyrstedømmets tid. Synet på autonomien hang stort sett på fortolkninger av det som skjeddde i 1808 og 1809. I 1880-årene kom den finske oppfatningen av en konstitusjonell autonomi mer og mer i konflikt med en tiltakende russisk nasjonalisme. Den russiske regjeringens anstrengelser for å knytte Finland nærmere det russiske imperiet førte rundt århundreskiftet til bitter motstand fra finsk side. Finlands forfatningsrett. Borgå lantdag førte til at Finland fikk en vidtgående autonomi og landets rettssystem var stort sett uavhengig av det russiske rettsvesenet. Den eksakte statsrettslige stillingen til det nye storfyrstedømmet forble likevel uavklart og åpen. Aleksander erklærte i sin avslutningstale i Borgå at Finland nå var hevet opp i nasjonenes krets, og denne erklæringen ble på finsk side, både under storfyrstedømmet og senere, tolket slik at Finland ble en selvstendig stat i 1809 og bare knyttet til Russland via en felles hersker. Denne oppfatningen ble bestridt av Russland, framfor alt under storfyrstedømmets siste fase. Også dagens finske forskere går ut fra at storfyrstedømmets status aldri ble entydig definert, men i det minste forble uavklart. Aleksanders uttalelse om Finlands nye plass som nasjon var åpenbart uttalt med tanke på den uselvstendige posisjonen Finland hadde som integrert del av det svenske riket. Selv om tsaren lovet å opprettholde grunnloven, var selve forfatningsideen neppe skarpt avgrenset, verken i samtidens Sverige og spesielt ikke i Russland, slik at hva tsarens løfte egentlig innebar stort sett forblir ubesvart. a>, det mest sentrale stedet i Helsingfors. I akademiske kretser så man det snart slik at Finlands forfatning var basert på den gustavianske forfatningen av 1772 og 1789. Fra 1817 var en avlagt embetseksamen ved landets eneste universitetet en forutsetning for å få et offentlig embete, så institusjonen preget i sterk grad oppbygningen av den nye forvaltningen og utformet den på grunnlag av den svenske forfatningstradisjonen. Dekanus J. J. Nordström ved det juridiske fakultetet i Helsingfors, innprentet i en hel generasjon av embetsmenn at Finland hadde en spesiell status og konstitusjonelle rettigheter på vegne av det finske folk, uten å konkludere for økt uavhengighet. De russiske herskerne unngikk å konkretisere Finlands status inntil Alexander II i rikdagsordningen som ble utstedt i 1869 for første gang uttrykkelig refererte til forfatningsdokumentene fra 1772 og 1789 som grunnlaget for den russiske monarkens rettigheter i Finland. Debatt om den finske forfatningen. Finland hadde manøvrert og styrket sin kulturelle, økonomiske og politiske autonomi under tsar Aleksander II. Etter det fjerde og vellykkede attentatet på tsaren i mars 1881, vokste den nasjonalistiske fraksjonen i Russland seg stadig sterkere. Ministre ble byttet ut og erstattet med adelsmenn som støttet det slavofile eller pan-slavistiske programmet om å russifisere folkene i rikets randsone. I en anspent internasjonal situasjon gikk russisk presse fra 1883 til stadig mer heftige angrep på den finske særstatusen. Tsar Aleksander III var ikke uvennlig innstilt over Finland, men befant seg under hardt press fra nasjonalistiske ministre. I sin tur førte spesielt den liberale avisen "Helsingfors Dagblad" til uro ved å utvikle en tese om at Finland burde erklære seg nøytralt i tilfelle krig. Avisa betonte at Finland og Russland var svært ulike stater som bare hadde monarken til felles. Året etter, i 1886, publiserte den liberale politikeren Leo Mechelin en avhandling på flere språk om Finlands forfatning som ble utsatt for heftige polemiske angrep i russisk presse. Krig hadde rast på Balkan, med sviende russiske nederlag. Den russiske statsrettsviteren Kesar Ordin ga ut Mechelins verk med sterkt kritiske anmerkninger, og i 1888 og 1889 publiserte han to egne verk der han nektet for at Finland var en egen stat og karakteriserte landet som en erobret provins. Boken "Underkastelsen av Finland" fra 1889 framstilte Finland som en erobret, ex-svensk provins som tsaren kunne frata all særstatus om han ville. Boken ble kraftig imøtegått av Michelin og den fennomaniske historikeren Johan Richard Danielson-Kalmari i boken "Finlands forening med det Russiske Keiserriket". Selv om det offentlige trykket økte, var Aleksander III først lite villig til å endre farens finlandspolitikk, men det lå i tiden at ett av riksregjeringens mål var å bidra til enhet i praktiske saker. I 1890 gikk det symbolpolitikk i spørsmålet om et enhetlig postvesen, som det finske senatet av forfatningsrettslige grunner vegret seg mot. Tsaren skar gjennom og utstedte 12. juni 1890 en postforordning som nedla det selvstendige finske postvesenet. Året etter forkynte tsaren at Finlands posisjon åpenbart ble misforstått og at forskjellene mellom Finland og Det russiske rikets lover krevde at det ble foretatt tiltak for å styrke Finlands tilknytning til riket. Generalguvernør Heiden fikk nedsatt et utvalg som i praksis foreslo å kneble den finske riksdagen og legge den lovgivende makt i tsarens hender. Langt farligere var forslaget om toll- og valutaunion, som kunne ha ødelagt finnenes eksportvekst mot Vesten. Her fant derimot russiske forretningsmenn ut at en slik union ville utsette dem for sterk konkurranse fra en mer utviklet finsk industri, og forslaget falt. Bobrikovs russifisering under Nikolaj II. a> myrdet Bobrikov i senatshuset i Helsingfors Etter at Nikolaj II besteg tronen i 1894, forsterket det offisielle Russland forsøkene på å harmonisere forvaltningen. I bakgrunnen truet krigsfare utenfra og revolusjonære bevegelser innenfra, og like mye som tidens storrussiske ideologi førte dette til et ønske om å stramme opp riksforvaltningen. På oppdrag av tsaren utarbeidet infanterigeneralen Nikolaj Bobrikov i 1898 en hemmelig plan om å knytte Finland nærmere Russlands forvaltning. Den 29. august samme år ble Bobrikov utnevnt til Finlands generalguvernør – til forskjell fra forgjengerne ikke på forslag fra Finlands ministerstatssekretær, men fra krigsministeren. a> var den mest synlige forkjemperen for russifisering i den første russifiseringsperioden og ble i 1904 myrdet i Helsingfors. 15. februar 1899 skrev tsaren under det såkalte Februarimanifestet som tok fra lantdagen dens lovgivende makt: finske lover som ble ansett å ha betydning for hele det russiske rikets interesser skulle heretter utstedes av tsaren og det russiske riksrådet. Den finske offentligheten samlet seg til en massiv politisk motstand mot det de oppfattet som en begynnende nedleggelse av finsk autonomi. I løpet av ti dager etter at manifestet var bekjentgjort ble det samlet inn 520 000 protester, men tsaren tok ikke mot delegasjonen som skulle overrekke petisjonen med underskriftene. Forsøket på å finne en riktig strategi for å forsvare autonomien splittet det finske politiske landskapet. Svekomanene og det ungfinske partiet falt ned på et strengt konstitusjonelt standpunkt og avviste enhver ettergivenhet overfor tsaren. Angrepene på autonomien mente de skulle møtes med passiv motstand og forfatningen forsvares med en fast holdning. Det finske partiet var mer ettergivende og forsøkte å holde de russiske bestrebelsene i sjakk ved å bekrefte den finske lojaliteten. En ny vernepliktslov trådte i kraft 12. juli 1901, men tross presse- og brevsensur, avskjedigelse av embetsmenn, deportasjoner, innskrenkninger i forsamlingsretten og utvidede fullmakter for det hemmelige politiet, klarte ikke Bobrikov å bryte verken den passive eller åpne motstanden. Represjonen førte til en radikalisering av mange som tidligere hadde vært konstitusjonelt orientert, disse tok nå i bruk passiv motstand som våpen. På slutten av året 1903 ble det grunnlagt et aktivistisk motstandsparti som senere satte inn paroler om Finlands uavhengighet på sine faner. Uavhengig av partitilhørighet gikk også mange i akademiske kretser til det skritt å ty til aktivisme. Generalguvernør Bobrikov kan ha vært på vei til å overvinne motstanden da den russisk-japanske krigen brøt ut i 1904. 16. juni 1904 kom Eugen Schauman seg inn i senatshuset og skjøt Bobrikov og seg selv. Schaumann døde umiddelbart, Bobrikov dagen etter. Som følge av at Russland var svekket etter det uventede tapet mot Japan, de revolusjonære hendelsene og generalstreiken samme år ble februarmanifestet og de lovene som var utstedt på grunnlag av manifestet avskaffet den 4. november 1905. Slik endte en periode som i Finland blir betegnet som den første undertrykkingsperioden. Stolypin og den andre russifiseringsperioden. Snart var de konservative kreftene i Russland i ferd med å få overtaket igjen, og Finlands såkalte andre undertrykkingsperiode startet. Den nye ministerpresidenten Pjotr Stolypin ledet et besluttsomt utført program som på den ene siden skulle slå ned de revolusjonære gruppene, på den andre siden gjennomføre dyptgående økonomiske reformer. Finlands autonomi sto i veien for en effektivisering av den russiske regjeringen og var en torn i øyet på Stolypin. På hans initiativ skrev Nikolaj II i 1908 under på at forskriftene fra Februarmanifestet igjen skulle iverksettes. I 1910 vedtok dumaen en lov som innebar at Finland måtte sende representanter til det russiske riksparlamentet. Det finske parlamentet stilte seg konsekvent mot russifiseringsbestrebelsene. Ungfinnen Pehr Evind Svinhufvud, som var president i parlamentet fra 1912, ble en lederfigur for den konstitusjonelle motstanden. I 1914 ble han deportert til Sibir. Også det finske partiet under sin nye leder Johan Richard Danielson-Kalmari hadde i mellomtiden sluttet seg til den konstitusjonalistiske fronten. Parlamentet ble stadig oppløst og valgt på ny uten at mandatfordelingene ble avgjørende endret. Etter at også senatorene sluttet seg til protesten ble det innsatt et russisk senat under ledelse av Vladimir Markov. Den andre russifiseringsperioden varte fram til den første verdenskrigen brøt ut, og under krigen lå finsk politikk stort sett nede. Storfyrstedømmet oppløses. Som en følge av Februarrevolusjonen abdiserte tsar Nikolaj II 15. mars 1917, og de motstridende fortolkingene av den finske forfatningen støtte en siste gang mot hverandre. 20. mars opphevet Russlands provisoriske regjering de begrensninger i Finlands rett til autonomi som Nikolaj II hadde innført, og med det endte «den andre undertrykkingsperioden». I henhold til finsk oppfatning var Finland i personalunion med Russland, dvs kun knyttet til Russland gjennom en felles monark, slik at forbindelsen mellom de to landene nå var brutt, mens den provisoriske russiske regjeringen var av den oppfatning at det var de som hadde overtatt tsarens autoritet. Saken bidro til en alvorlig splittelse i Finland som i januar 1918 kulminerte i den finske borgerkrigen. Oktoberrevolusjonen satte til slutt fart i prosessen som førte til Finlands løsrivelse, og den 6. desember 1917 erklærte det finske parlamentet landet for uavhengig. Russlands nye bolsjevikregjering anerkjente Finland 4. januar 1918. Den siste rest av det oppløste storfyrstedømmet, ministerstatsekretæren for finske anliggender, Carl Enckell, ble avsatt 28. juni 1918 og embetet nedlagt. Styrkeordning og krigsdeltakelse. Med unntak av ødeleggelsene under Krimkrigen var Finland stort sett forskånet fra umiddelbare krigshandlinger under storfyrstedømmets tid. Forsvaret av Finland tok russiske arméenheter seg av. Den finske arméen ble aldri organisatorisk innlemmet i den keiserlige russiske hær og ble flere ganger omorganisert. Utenfor Finland vant "den finska garden" respekt ved sin innsats i russiske kriger. Striden rundt alminnelig verneplikt førte til at de finske styrkene ble fullstendig nedlagt i 1905. Reorganisering av styrkene og Krimkrigen. Det gamle svenske naturalhusholdningsbaserte vernepliktsystemet ("indelningsverket") ble oppløst i 1810. Fra nå av måtte de rodene som før var forpliktet å forsørge en soldat betale et bestemt kontantbeløp i året. De innkomne midlene ble i 1812 brukt til å opprette seks bataljoner med leiesoldater som hadde som sin fremste oppgave å forsvare Finland. I 1818 ble det opprettet en bataljon som under navnet «Livgardens finske skarpskyttere» ble innlemmet som en enhet i den keiserlige garde i 1829. Enheten, som var delt inn i fem kompanier hver med 100 mann, deltok da den polske Novemberoppstanden ble slått ned i 1831. Med unntak av den finske garde ble leiesoldatavdelingene oppløst i 1830. Samme år ble det opprettet åtte kompanier med landbaserte marineenheter. Likevel lå hovedansvaret for Finlands forsvar på omtrent 12 000 russiske infanterienheter stasjonert i Finland. De finske kystområdene ble krigsskueplass under Krimkrigen. Etter at vestmaktene hadde gått inn i krigen, seilte en britisk flåte i mars 1854 inn i Østersjøen med ordre om å kapre alle skip under russisk kommando og alle skip som befant seg på russisk område. Finland tapte dermed nesten hele sin handelsflåte. Det finske forsvaret ble i 1854 forsterket med 10 711 nye rekrutter gjennom å ta i bruk det gamle "indelningsverket" igjen og de russiske landtroppene ble i løpet av krigen forsterket med rundt 70 000 mann. Våren 1854 angrep den britiske flåten flere steder langs kysten og anrettet store skader. Den 7. juni forsøkte de å gå i land i Karleby, men lokalbefolkningen grep til våpen og slo tilbake angrepet. Den 8. august gikk franske tropper i land på Åland og etter åtte dagers beleiring og bombardement kapitulerte besetningen på Bomarsunds festning. Festningen ble fullstendig ødelagt, og etter krigen ble Åland demilitarisert. Sommeren 1855 innfant britiske og franske styrker seg igjen langs finskekysten. I juni ødela de utenfor Kotka, i juli Svartholm festning ved Lovisa. I det sistnevnte angrepet brant også store deler av byen. Flere andre kystbyer ble bombardert. Fra 9. august beskjøt angriperne festningen Sveaborg utenfor Helsingfors uten å klare å innta den, men anleggene ble svært skadet. Selve byen kom uskadet fra angrepet. Dette var de siste krigshandlingene på finsk jord under Krimkrigen. Vernepliktsspørsmålet og oppløsning av styrkene. Etter Krimkrigen ble de finske styrkene delvis demobilisert. Troppene som var rekruttert etter det gamle inndelingssystemet hadde vist seg ineffektive og ble helt oppløst i 1867. Både i Finland og Russland ble det fra de tidlige 1860-årene diskutert om de skulle erstattes med en vernepliktshær. Den offentlige meningen i Russland var at de fordelene Finland hadde fått i forsvarssaker burde fjernes. Fennomanene støttet tanken om vernepliktshær – som de naturlig nok forventet ble finskspråklig. Også de liberale avviste tanken på en egen soldatklasse og arbeidet for alminnelig verneplikt. For russerne gav selve vernepliktens demokratiske natur opphav til betenkninger. En tilspisset internasjonal situasjon før den russisk-tyrkiske krig (1877-1878) førte til at det i 1878 ble vedtatt en vernepliktslov, men den gjaldt til å begynne med ikke Finland. Først etter at krigen hadde brutt ut vedtok den finske riksdagen verneplikt for Finland, den ble vedtatt i 1878 og trådte i kraft i 1881. Det ble utdannet åtte nye skarpskytterbataljoner. Den finske garde, som utmerket seg under den tyrkiske krig, ble gradvis erstattet med vernpliktige. Marineenhetene ble oppløst. De finske stridskreftene ble holdt atskilt fra de russiske og var kun tiltenkt innsats i Finland, noe som utløste heftig kritikk i Russland. Finske frivillige jegerstyrker i tysk tjeneste under første verdenskrig Under den første russifiseringsperioden forsøkte den russiske regjeringen å innlemme det finske forsvaret i Tsarrikets forsvar. Da riksdagen i 1899 ikke avgjorde saken på en måte riksregjeringen bifalt, undertegnet Nikolaj II i 1901 en ny vernepliktslov som innebar at de finske vernepliktige skulle inngå i det russiske rikets armé. Med unntak av den finske garde ble alle de finske enhetene oppløst. De finske konstitusjonalistene så på dette som en fornærmelse mot Finlands forfatningsmessige rett og organiserte passiv motstand. Det ble opprettet en hemmelig organisasjon, Kagalen, som førte en effektiv propaganda for at folk ikke skulle la seg innkalle, og en mengde prester vegret seg mot å lese opp vernepliktsloven i kirkene – som var den vanlige måten å bekjentgjøre lover for befolkningen. Størstedelen av de vernepliktige unngikk å la seg innrullere, og 18. april 1902, dagen for innkalling, kom det til voldsomme demonstrasjoner i Helsingfors. Også de to neste årene fant det sted innkallinger. Disse møtte mindre motstand, men den som var fikk stor symbolverdi. Som en konsekvens av vernepliktstreikene ble tsaren og det finske senatet i 1905 enige om at vernepliktslovene foreløpig ikke skulle iverksettes. I stedet betalte Finland et årlig kontantbidrag til rikets militærkostnader. Den finske garde ble dimittert samme år og dermed fantes det ingen finske styrker mer. Finske offiserer – som eksempelvis oberst Carl Gustaf Mannerheim – var fra 1905 innrullert direkte i russiske avdelinger. Slik forble situasjonen fram til storfyrstedømmets oppløsning. Dette innebar at det ikke deltok regulære finske soldater verken under den russisk-japanske krig i 1904–1905 eller under den første verdenskrig. Under første verdenskrig deltok derimot et betydelig antall finske frivillige på tysk side, hvor de fikk militæropplæring og kjempet mot russerne, gjennom den såkalte Jägarrörelsen. Økonomi, næringsliv og sosiale forhold. Første dampskip på Saimen, rundt 1840 Åpningen av jernbanen til Uleåborg i 1886 Gjennom hele tiden som storfyrstedømme var Finland hovedsakelig et bondesamfunn, selv om industrialiseringen skjøt fart i andre halvdel av 1800-tallet. Landressursene var forholdsvis jevnt fordelt på den finske landsbygdbefolkningen med stadig mindre gårdsbruk, men befolkningsveksten var høy med en økende andel eiendomsløse. De sosiale forholdene på bygda var anspente med store sosiale og politiske spenninger, og tilbakeslag i jordbruksproduksjonen ga tidvis regelrett hungersnød. Andre halvdel av 1800-tallet rommet flere økonomiske kriser, og falt sammen med den sterkeste befolkningsveksten Finland har opplevd. Dette lot seg bare delvis dempe av utvandring til Amerika som dessuten kom sent i gang: Fra Finland utvandret bare ca 300 000 til USA, halvparten av nivået i Norge og Sverige. Sagbruk og tremassefabrikk i Jämsänkoski rundt 1890, tømmer til produksjonen fløtes inn via elven bruket ligger ved Industrialiseringen kom sent i gang rundt 1860–1880, og var hovedsakelig drevet av treindustrien med dens store prissvingninger. På grunn av det russiske styret var utenlandske investeringer nesten fraværende, industrireisingen skjedde stort sett med innenlands kapital og gikk relativt sakte. Derimot var ikke import av ekspertise og fagarbeidere uvanlig. Det spesielle med Finland var at tjenestesektoren med skipsfart, jernbane og andre tjenester vokste parallelt med industrien fra omkring 1870, og tidvis tidligere og raskere enn industrien. Dette var relativt særegent for Finland, og faller sammen med at staten investerte i infrastruktur samtidig som økonomien var ganske lukket for utenlandske investeringer og handel. Forutsetningen for den finske industriens framvekst var en betydelig økonomisk liberalisering fra omkring 1860, kombinert med utbygging av vannveier og jernbane, og egen valuta. Dessuten hadde Finland lave tollsatser til Russland, hvor mye av eksporten gikk. Importtollen var i starten moderat, men den var satt på importvolumet snarere enn importvarenes verdi, og da den globale handelsveksten fra 1870-årene ga reduserte priser på verdensmarkedet medførte det at importtollens andel av importverdien steg og sørget for stadig sterkere beskyttelse av innenlandsk produksjon. Dette ga finsk industriproduksjon et noe lukket preg, hvor produksjonen skjedde hovedsakelig for hjemmemarkedet og Russland. Fra starten nøt industrien godt av svært billig arbeidskraft fra et reservoar av jordløse landarbeidere. Men eksportprisene på hovedproduktene fra treindustrien svingte mye og veksten ble i større grad drevet av innenlandsk etterspørselen, enn av eksport. Finland hadde underskudd på handelsbalansen i hele perioden, men dette ble delvis finansiert av den russiske hæren som konsumerte finske og russiske varer og tjenester i Finland. Økonomisk politikk og utvikling. Fra 1840-tallet førte den finske regjeringen en økonomisk politikk som virket i pro-russisk retning. For baron Lars Gabriel von Haartman – som var både senatselder og finansminister i etpar tiår – var målet å erstatte de svekkede økonomiske båndene til Sverige. Etter at Russland konverterte til sølvstandard bestemte Haartman at svenske penger skulle utgå av sirkulasjon, og den finske sentralbanken begynte å trykke egne rubler. I 1856 fikk han gjennomslag for utgraving av Saimaakanalen, som muliggjorde handel med St.Petersburg og en mer eksportrettet sagbruksvirksomhet i det østre Finland. Jernbaner var Haartman derimot motstander av da spørsmålet ble reist i 1850-årene. Fra 1863 gjenoppstod riksdagen, og tsarens makt over den økonomiske politikken begrenset seg til det utenrikspolitiske – han fastsatte tollen mens riksdagen fastsatte skattene. Det hersker bred enighet om at Finlands industrielle revolusjon startet i perioden 1860-80, stimulert av en rekke økonomisk-politiske reformer over et kort tidsrom. I 1857 ble et forbud mot dampsager i skogbruket fjernet, og allerede to år senere ble de første laugene opphevet. Flere runder av anti-laugslovgivning fulgte de neste tiårene. I 1860 innførte Finland sin egen valuta, en prosess som tok fem år å gjennomføre. Nyere forskning betoner likevel i større grad at Finlands økonomiske vekst startet i noe ulikt tempo i ulike bransjer, og at den industrielle revolusjon i landet neppe var så plutselig som den konsentrerte, politisk-økonomiske liberaliseringen skulle tyde på. Det er dessuten klart at den økonomiske nedgangen på 1860-tallet fortsatte helt til 1866, men deretter ble den avløst av en meget sterk og langvarig vekst. Den internasjonale «jernbanekrisa» fra 1875 rammet landets produksjon, men rammet antakelig ikke skatteinntektene veldig hardt. Allerede fra 1840-årene fikk Finland sin egen tolltariff uavhengig av Russland, og fikk innvilget tollfrie kvoter og eller tolllettelser på eksporten til Russland. Finland reduserte eller fjernet importtollen på varer fra Russland, og det ble inngått reviderte tollavtaler i 1859 og 1868. Fra vestlige land opprettholdt derimot Finland importtollen på industri- og ferdigvarer, for å beskytte egen produksjon. Under oppgangstidene 1860-90 lettet vestlige land på sine tollsatser, noe som gavnet finsk eksport. Samtidig falt verdensmarkedsprisene, og siden finsk importtoll var satt på innførselens volum snarere enn deres verdi, medførte dette en stadig sterke tollbeskyttelse av finsk produksjon overfor utenlandske varer. Som et resultat utgjorde importtollen hele 57 % av skatteinntektene i 1913, og utgjorde 20-40 % av prisen på mange varer (100 % på tobakk, 237 % på sukker). Finlands økonomiske politikk var altså på ingen måte liberalistisk. Fjerningen av innenlandske privilegier og handelshindre kom inntil tjue år senere enn tilsvarende liberalisering i Norge. Virkningen ble langsommere industrialisering, men mildere utslag av globale kriser. Etter at Russland bygde opp sin egen metallindustri fra 1880-årene og papirindustri nærmere århundreskiftet, opplevde denne delen av finsk industri et handelstilbakeslag østover som ble forsterket av russiske tolløkninger fra 1885. Eksporten opplevde en nedgangstid, og vestlige markeder ble deretter gradvis viktigere. I 1860 kom 55 % av skatteinntektene fra direkte skatter, hvorav landskatt, formueskatt og koppskatt var viktigst. Skattesystemet ble kraftig endret utover århundret ved at landskatten ble senket og formuesskatten fjernet, slik at de direkte skattene i 1913 bare stod for 6 % av skatteinntektene. I mellomtiden overtok importtoll som viktigste inntektskilde, og nådde 57 % av skatteinntektene i 1913. Herredskommunene kunne lenge innkreve skatt i form av arbeidsplikt, og helt fram til 1920 betalte enkelte bønder skatt i naturalia, noe som gjorde det vanskelig å få oversikt over skatteinngangen. Den mest interessante forskjellen er at Ignatius trolig undervurderte landbrukets øknomomiske omfang fordi endel jordbruksarbeid ble mangelfullt beskattet eller beskattet i naturalia. Samtidig overdrev han trolig omfanget av industri, handel og transportvirksomhet i Finlands økonomi – den industrielle revolusjon var ikke kommet så langt som analyser utfra tilgjengelige skatteinntekter tilsa. Finland var framdeles et landbrukssamfunn, selv i sammenlikning med andre land i samtiden. Og mens industriens og handelens andel av BNI nærmet seg 30 %, var deres andel av sysselsettingen mindre. Vi ser at den økonomiske veksten var beskjeden i 1860–90, men dette skyldes nedgangen i 1860–65 og i 1870-årene. Bak tallene skjuler det seg en markant, og kvalitativt ny veksttakt fra 1865–66 og ti år framover, som avløste førti år med nesten flat vekst i en økonomi hvor 90 % hadde vært sysselsatt på landsbygda. Bak veksten lå også en langt sterkere befolkningsvekst fra 1860 enn tidligere, og denne befolkningsveksten la grunnlag for ny sysselsetting av billig arbeidskraft i nye vekstnæringer. Veksten var likevel ujevn, eksempelvis opplevde Finland først eksportnedgang under den amerikanske borgerkrigen, avløst av det internasjonale tilbakeslaget i 1866, og i 1867 den siste hungerepidemien i fredstid i Europa. Gjentatte avlingsproblemer og en gradvis depresiering (verdifall) av finske mark mot rubelen utover 1860-tallet ble avløst av den europeiske boomen i 1870–75, som også gavnet Finland sterkt. Den påfølgende krisa fra 1876 rammet finsk eksport hardt, og først i 1882 tok økonomien seg opp igjen. Resten av 1880-årene opplevde Finland hele 4 prosent årlig vekst, og etter en kortvarig krise i 1891–92 fortsatte en mer stabil og jevn vekstperiode som fortsatte til første verdenskrig. Importerte nedgangskonjunkturer inntraff riktignok ved århundreskiftet i Finland, på samme måte som i Norge og andre land. Problemer i russisk økonomi i 1899 smittet over på nabolandene i vest og gikk først over sent i 1902. Landbruket. a>" utføre pliktarbeid på jordeierens marker. De finske husmennenes rettslige stilling var et av de store stridsspørsmålene i storfyrstedømmets tid. Finlands befolkning inklusive de «gammelfinske» områdene ble rundt 1810 anslått til 1 070 000. På denne tiden var det en høy befolkningsvekst på landsbygda og samfunnstrukturen endret seg kraftig. Innen 1860 var befolkningen økt til 1 750 000. I samme periode inntraff en gradvis industrialisering og vekst i tjenestenæringene, slik at bonde- og skogbruksbefolkningens andel sank fra 90 % i 1820 til 80 % i 1860, og 75 % i 1880. Storparten av disse arbeidet i landbruket, som sysselsatte sju ganger flere enn skogbruket. Landbruk og skogbruk stod for 60 % av BNP i 1860. På begynnelsen av 1800-tallet var de fleste som bodde på landsbygda selvstendige bønder, men på slutten av århundret var fattige jordløse i overtall, noe som forårsaket sosiale spenninger men også ga grunnlag for industrialisering. En forsker har konstatert at hungersnødene som kulminerte i 1867, førte til en akselerert mekanisering av landbruket umiddelbart etterpå. Men samtidig fortsatte landbruksbefolkningen å øke betraktelig helt til den nådde 630 000 i 1890-årene. Og i 1890-årene vedtok lantdagen en lov som tillot oppdeling av gårdsbruk, noe som førte til at hvert gårdsbruk i gjennomsnitt ble enda mindre. Når bondebefolkningen likevel ikke økte men fortsatt sank, skyldtes det den store reserven av jordløse landarbeidere som kunne trekkes inn til skogs- og papirindustrien selv om det også ble flere selveiende bønder. Den virkelige mekaniseringen av landbruket skjøt neppe fart før omkring 1900, trolig som følge av hardere konkurranse med industrien om den billige arbeidskraften som jordløse husmenn tilbød. Flere gikk nå over til mekanisert melkeproduksjon. Fra denne tiden sank andelen som var sysselsatt i landbruk og skogbruk relativt raskt. Imens økte handel- og transportsektorene sin sysselsetting, etterhvert også industrien. Landbrukets andel av BNP sank fra 60 % i 1860 til 49 % i 1900, og endelig 40 % i 1913. Ved århundreskiftet var landbrukets BNP-andel nesten dobbelt så høy i Finland som den var i Sverige. Innen 1910 ble en tredjedel av landbruksproduksjonen omsatt i markedet, anført av meieri- og skogsprodukter, og slike inntekter brakte kapital til ytterligere mekanisering. De aller fattigste samfunnslagene var arbeidskraft uten jordeiendommer; statare, drenger og tjenestejenter. Andelen steg fra rundt 10 % via 15–20 % i 1875 til 40 % så tidlig som ved århundreskiftet. Den nølende industrialiseringen klarte ikke avhjelpe forarmingen av landbefolkningen, og mellom 1870 og 1914 emigrerte tilsammen 300 000 til Amerika, de fleste fra Österbotten. Torparbefolkningen utgjorde et mellomsjikt som forpaktet et lite stykke land mot å utføre arbeid på markene til bonden som forpaktet bort husmannsplassen. Betingelsene var ofte ikke helt entydig fastlagt, husmennene var aldri trygge for ensidige endringer eller opphevelse av avtalen. Selv om husmennene vanligvis var bedre stilt enn ren arbeidskraft, utviklet spørsmålet om deres rettslige stilling seg til en av de mest brennende sosialpolitiske spørsmålene i Finland rundt århundreskiftet. Finlands jordbruk var på midten av 1800-tallet ikke i stand til å holde tritt med befolkningsveksten. Etter Krimkrigen måtte en del av det nødvendige kornet jevnlig importeres og i 1860-årene kom det til flere uår som tømte kornlagrene og anstrengte statsfinansene. Sommeren 1867 var uvanlig kald – isen på de sørfinske sjøene tinte vekk først i midten av juni – med nesten fullstendig ødelagte avlinger som resultat. De anstrengte statsfinansene gjorde det vanskelig å skaffe korn fra utlandet og det lite utviklede veinettet vanskeliggjorde en tilfredsstillende distribusjon. Følgen ble en sultkatastrofe i årene 1867 og 1868: i «de store hungersårene» mistet Finland 6 % av befolkningen, om lag 100 tusen mennesker. Industrialisiering. Finlaysons bomullsspinneri ved Tammerfors i 1847, da Nordens største Tømmer til sagbrukene ble avvirket i innlandets skoger og fløtet over sjøene og elvene til kysten. En nevneverdig industrialisering kom ikke i gang før i 1860-årene. Ved storfyrstedømmets begynnelse levde rundt 90 % av finnene av jordbruk, fram til 1865 sank andelen til 80 %. Fra 1860-årene akselererte befolkningsveksten og i 1914 var Finlands befolkning rundt tre millioner. Andelen som bodde i byene steg på denne tiden fra 6 % til 20 %, andelen som arbeidet i Finlands industri steg med omtrent samme tall. Tilgangen på rikelig arbeidskraft fra de fattige lagene av torpare og andre husmenn, ga sterke vekstimpulser til skogindustrien, håndverk og andre bynæringer. I 1860 stod industrien for 16 % av BNP, og omlag like stor andel av sysselsettingen – den store effektiviseringen av industrien var altså ennå ikke begynt. Boomen i 1870 ga en rask, men kortvarig industrivekst som viste seg utsatt for spekulasjon, nedgangen fra 1875 medførte en forskyving av sysselsetting fra industri til tjenestenæringene. På samme måte som ledige landarbeidere gikk til industrien, kunne også oppsagte industriarbeidere starte småhandel eller håndverk i byene. Industrien tok seg ikke opp igjen før i 1890-årene, og i 1900 stod den for 23 % av BNP, sammenliknet med 30 % i Sverige og 37 % i Tyskland og USA. I likhet med mange andre land, var tekstilindustrien blant Finlands første industribransjer. Noen bomullsspinnerier vokste fram, og den første dampmaskinen i Finland ble tatt i bruk av Littoinen tøyfabrikk i 1842. Skandinavias største bomullsspinneri midt på 1800-tallet var eid av Finlayson & Co, i Finland. Sent i 1850-årene startet Fiskars finsk produksjon av dampmaskiner til sag- og industribruk. Treindustrien ble likevel lokomotivet i Finlands industrialisering, med tømmer, plank, trevarer og møbler i første rekke. Forbudet mot dampsag ble opphevet i 1857 og de siste lovbegrensningene for sagbruk ble fjernet i 1861 da en rekke dampsagbruk ble bygd opp – særlig etter at prisene steg med jernbaneboomen fra begynnelsen av 1870-årene. Kystområdene var sentrum for utviklingen, herfra ble det eksportert sagvirke også til Vesteuropa. Både Verla tresliperi og pappfabrikk i Verla i Jaala kommune og Gutzeits papirfabrikk i Kotka ble grunnlagt under jernbaneboomen i 1872, den siste av den norske verkseieren Hans Gutzeit fra Fredrikstad. Slike etableringer var eksempler på virksomheter som kom på grunn av tilgangen på trevirke og bøndenes tømmerpriser var vesentlig lavere i Finland enn i Norge. Fra 1880-årene, og særlig etter århundreskiftet, økte også papirframstillingen i betydning. Produksjonen av tremasse og pulp startet beskjedent fra 1860-tallet, og i 1880-årene ble kjemisk tremasseproduksjon introdusert. Andre industrigreiner rettet seg hovedsakelig mot Finlands indre marked og startet veksten i 1880-årene, delvis først senere. Rundt århundreskiftet utviklet Tammerfors seg til Finlands ubestridte industrisentrum. Byen som lå ved «Damfossen», var begunstiget med vannkraft og direkte jernbaneforbindelse med Helsingfors og St. Petersburg og vokste rekordhurtig etter at en rekke tekstil og metallindustribedrifter etablerte seg. Tammerfors' innbyggertall fordoblet seg fra 20 500 til 40 261 mellom 1891 og 1904. I tiden rundt første verdenskrig skjedde det i Finland en betydelig, statlig overtakelse eller oppkjøp av industri. Hovedtrenden var å nasjonalisere virksomheter som var viktige innen kjemisk produksjon, energiforsyning og kommunikasjoner. Blant selskapene staten overtok, var dagens Kemira Oyj, Enso-Gutzeit Oy og Outokumpu Oy. Noen ganger var det behovet for investeringskapital som ga helt eller delvis statlig overtakelse. Valutapolitikk og bankvesen. Etter at Finland og Sverige skilte lag i 1809 ble rubelen Finlands offisielle valuta. Forbindelsene med Sverige var fortsatt sterke, og som et uttrykk for dette forble den svenske riksdaleren gyldig betalingsmiddel fram til 1840. Fra dette året trykket Finlands Bank rubler lokalt, knyttet til sølv. Men under Krimkrigen gikk Russland bort fra sølvstandarden igjen, og rubelen ble så ustabil at Finland på kort tid importerte en 20 prosents inflasjon. Egen valuta ble ansett som nødvendig, og i 1860 fikk Finland tillatelse til å ta i bruk finsk mark. Men fortsatt skulle de sterkt svingende russiske papirpengene være lovlig betalingsmiddel. Finansminister Johan Vilhelm Snellman klarte etter mye overtalelsesarbeid å bearbeide russiske regjeringsmedlemmer til å godta en valutareform for Finland, og 4. november 1865 undertegnet tsar Aleksander II det såkalte valutamanifestet. Sølvmarken ble nå definert som eneste lovlige betalingsmiddel i Finland. Riktignok ble også sølvrubelen gyldig, men de ustabile russiske papirpengene kunne ikke brukes mer. 10 Mark gull fra 1879. Storfyrstedømmet benyttet gullstandarden fra 1878 til 1915. Finland led derimot fortsatt under at finske mark stadig ble depresiert (falt) i verdi i forhold til rubler. Dette førte til prisøkning på importvarer fra Russland, og kom på toppen av internasjonale tilbakeslag og avlingssvikt i hele perioden 1861–1867. I 1870-årene falt prisene på sølv i forhold til gull, og mange stater byttet da til gullstandarden. Da tsaren i 1878 etter lang nøling godkjente en valutaendring for Finland, innførte de finske politikerne "de facto" gullstandard, mens sølvrubelen og uoffisielt papirrubelen fortsatt var offisiell valuta i Russland. Gullstandarden ble godkjent av parlamentet, og tsaren hadde ikke fullmakt til å endre finske lover og på denne måten reversere prosessen. Storfyrstedømmet preget egne 10 og 20 Mark av gull fra 1878 til 1913, og praktiserte gullstandarden frem til 1915. Fra og med 1878 hadde Finland dermed i realiteten monetært og økonomisk selvstyre, over ikke bare finanspolitikken men også pengepolitikken. Den finske sentralbanken ble stiftet allerede i 1811 og fikk i 1840 sitt nåværende navn Finlands Bank/Suomen Pankki. Til å begynne med hadde banken få oppgaver, men i 1840 fikk banken rett til å utstede papirpenger og fra 1865 kontrollerte banken den nye valutaen – finske sølvmark. Finlands bank ble på sin side kontrollert av de finske stendene, også i den tiden stenderforsamlingen ikke ble sammenkalt. Etter at Aleksander II i 1860-årene opphevet lovmessige begrensninger ble det opprettet handelsbanker, først ute var Finlands Hypotekförening i 1860 og Föreningsbanken i Finland i 1862, senere fulgte en rekke andre. Kapital var også tilgjengelig fra pensjonsfond, fattigkasser, Staten, selskaper og privatpersoner. Med de nye mulighetene til å skaffe kapital på kreditt var en av grunnforutsetningene for industrialiseringen på plass, i alle fall på papiret. Studier av større selskapers balanseposter fra 1870-årene viser derimot at kapitalmarkedet var lite utviklet; hele 3/4 av balansebeholdningene var oppspart egenkapital. Selskapsloven av 1864 ga formelt nye muligheter til å reise kapital, men fraværet av utenlandske investeringer og et effektivt bankmarked medførte stor grad av egenfinansiering. Dette endret seg derimot nærmere århundreskiftet, da banker og forsikringsselskaper fikk tilgang til stadig mer kapital og gradvis etablerte et mer modent bankmarked. Ved utbruddet av første verdenskrig var utviklingen av bankvesenet modnet ved at banker og forsikringsselskaper da stod for hele 90 % av all utestående kreditt. Hyperinflasjonen under og etter første verdenskrig ledet til opprettelse av ialt 23 nye banker, på mer eller mindre spekulativt grunnlag – bare 9 av disse overlevde mellomkrigstiden. Samferdsel. a>, og med det Russland og Europas markeder. På begynnelsen av 1800-tallet var samferdselsårene i Finland lite utviklet. Landeveiene ble gjørmete og var vanskelig farbare under regnvær og var om vinteren ofte helt uframkommelige. Opprustning av trafikkårene var en grunnforutsetning for det industrielle oppsvinget i de ulike næringene. Saimaakanalen ble av svært stor betydning ved å forbinde Østfinland og Finskebukta med det russiske og europeiske markedet. Byggingen ble påbegynt i 1845, og kanalen ble innviet i 1856. Oppbygging av jernbanenettet var et ledd i Aleksander IIs fornyingsprogram og den første jernbanestrekningen i Finland ble anlagt på tsarens ordre. Strekningen forbandt Helsingfors og Tavastehus og ble åpnet i 1862. I 1868 til 1870 kom strekningen Riihimäki – St. Petersburg. Sporvidden på denne strekningen var et politisk stridstema, men til syvende og sist fikk det finske jernbanenettet samme sporvidde som det russiske jernbanenettet, dvs bredere enn ellers i Europa. I 1870-årene ble det bygd en forlengelse fra Tavastehus til Tammerfors, i 1903 ble strekningen ytterligere forlenget gjennom Österbotten til Torneå. Andre hovedstrekninger gikk gjennom provinsen Savolax fra Kouvola til Idensalmi og til Norra Karelen fra Viborg til Joensuu. Fram til 1914 ble disse hovedstrekningene ytterligere forlenget: Österbottenlinja fra Kemi til Rovaniemi, Savolaxlinja fra Idensalmi til Kajana og Karelenlinja fra Joensuu til Nurmes. Til slutt ble Karelen knyttet direkte til Österbotten under første verdenskrig. Dette vil si at den overveiende delen av dagens jernbanenett ble ferdigstilt under storfyrstedømmets tid. Sosiale forhold. Skiløpere i Uleåborg i 1893 Finlands befolkning i første havldel av 1800-tallet var knyttet til landbruket og landsbygda, og befolkningsveksten fram til omkring 1865 var svak. Matinntaket per person var ikke mer enn 1 900 kcal per dag i 1860 med et svært beskjedent inntak av kjøtt, langt under nivået på 3 000 kcal førti år senere. Fra 1860-årene startet en periode med raskere vekst, industrialisering og vekst i offentlige tjenester, men avløst av hyppige kriser. I 1867 inntraff landets verste krise i nyere tid, med uår og hungersnød, og sysselsettingen falt med 6 % på et år. Også framover mot 1880 førte internasjonale kriser til betydelig arbeidsløshet og mer moderate fall i privat forbruk. Eksportprisene svingte voldsomt, og den gryende eksportindustrien brakte ujevnt fordelt vekst fordi arbeidskraften var billig. Landbruksbefolkningen led under overbefolkning som bare delvis ble motvirket av utvandring, den viktigste mottakeren av overflødige, fattige landarbeidere var skogs- og papirindustrien. I sosial forstand var likevel landbruket svært viktig, fordi omsetning og eksport av landbruksprodukter brakte inntekter som ble svært jevnt fordelt. En annen gunstig utvikling for sysselsettingen og folks inntektsnivå var at en "de facto" økning av importtollen utover andre halvdel av 1800-tallet, beskyttet innenlandsk landbruk og industri mot konkurranse fra utlandet. Fra 1880-årene og framover opplevde finnene en mer jevn vekst i levestandarden. En stadig mindre andel av inntekten gikk til matvarer og bolig fram mot første verdenskrig. En viktig tilleggsmulighet for sysselsetting kom med utbyggingen av jernbane, post og telekommunikasjoner fra 1860-årene. Virkelig massearbeidsløshet opplevde ikke Finland før 1917–19, da en stor arbeidsstyrke returnerte fra borgerkrigen og arbeidsopphold på forsvarsanlegg i Russland, og vendte hjem til et Finland som opplevde store økonomiske og sosiale endringer under revolusjons- og krigsperioden. Men det var også tunge krisetider 1877-79. Skolegang var stort sett organisert av kirken eller private organisasjoner i første halvdel av 1800-tallet. I byene ble etterhvert skole og høyere utdanning en viktigere oppgave, mens kirkesognene og (fra 1865) de nye herredskommunene på landsbygda hadde mer enn nok med å dekke utgiftene til fattigforsorg utover århundret. Mange sogn og herredskommuner satte seg imot å etablere skoler. De første videregående skolene kom ikke før i 1870-årene i byene, og først fra 1880 ble det en rask nedgang i analfabetismen, ved at staten gikk inn og dekket stadig større del av lærernes lønninger. I 1880 hadde bare 2 % utdanning utover grunnskole, men hele 98 % kunne lese, Derimot kunne langt færre skrive, kun 11 %. Det var ikke før ved århundreskiftet at skolegang avløste fattigforsorg som landkommunenes største utgiftspost. Helsevesenet var utbygd i byene med henblikk på å begrense epidemier, mens det knapt nok fantes helsetilbud i det hele tatt på landsbygda. Fra 1880-årene begynte staten å finansiere lønnsutgifter ved sykehus i kommunene, og lenge var halvparten av sykehusene private eller tilhørte Kirken. Språk og nasjonal oppvåking. a>" var en milepæl på veien mot finsk som kulturspråk. Svensk språk beholdt posisjonen som embets- og forvaltningsspråk under hele den russiske perioden. Finskspråklige lekfolk forstod ikke et ord av de svenskspråklige dokumentene de fikk utdelt ved offentlige kontorer, eller vitneavhør fra svenskspråklige dommere. Prestens preken foregikk på finsk, men fra og med ungdomsskolen var svensk eneste språk. Språklig skille ble etterhvert det sikreste tegn på klassetilhørighet. Den framvoksende finske nasjonalfølelsen førte til at språkspørsmålet ble en av periodens viktigste politiske temaer. Også det russiske språket fikk en viss status i perioden, da det fra 1818 ble forlangt at alle embetsmenn hadde noe kjennskap til russisk. De nasjonalistiske impulsene fra Tyskland og Skandinavia kom til Finland via Åbo Akademi, målbært av abl.a Adolf Ivar Arwidsson. Etter at universitetet få år senere flyttet til Helsingfors fortsatte den finsk-nasjonale agitasjonen, og studentforeninger var blant de første lærde kretser til å ta i bruk finsk språk. Russerne hadde også positive følelser for denne bevegelsen, fordi den motvirket Sveriges innflytelse. Ingen sensur stoppet opprettelsen av Finska litteratursällskapet i 1831. Ettergivenheten hadde riktignok sine grenser, allerede i 1823 ble den frittalende Arwidsson avsatt fra akademiet i unåde, og han emigrerte til Sverige. Men studentlederen Johan Wilhelm Snellman bekreftet russernes håp om en anti-svensk oppvåkning da han midt på 1830-tallet forsikret Tsar Nikolaj I at den svenske perioden hadde vært ødeleggende for den finske nasjonen. På lang sikt så Snellman for seg hardere russifisering, noe som gjorde det maktpåliggende å utvikle den finske nasjonalfølelsen og språkstillingen til forsvar mot det som måtte komme. Som rektor ved en ungdomsskole i Kuopio fikk Snellman i 1844 tid til å starte avisen "Saima" for middelklassen, og magasinet "Maamiehen Ystävä" (Bondevennen) for allmuen. Da "Saima" etter to år ble stengt, skyldtes det ikke at den publiserte på finsk men snarere dens politiske innhold. I 1828 ble det ansatt en lektor i finsk språk ved universitetet, og i 1850 ble det grunnlagt et institutt for finsk språk og litteratur. De første finske avhandlingene ble publisert i 1858. I Jyväskylä samme år ble det første gymnaset med finsk som undervisningsspråk grunnlagt. Viktige språkpolititiske talsmenn som Johan Ludvig Runeberg og Zacharias Topelius la stor vekt på nødvendigheten av å utvikle finsk språk og etablere det som et kultur- og embetsspråk. Elias Lönnrots nasjonalepos "Kalevala" (1835) ble av stor betydning for at det ringeaktede finske språket og kulturen fikk en høyere status. "Kalevala" vakte stor oppsikt i Europa, og enda større i Finland. På sikt svekket den nye litteraturen også kreftene som anså svensk språk som det eneste potente forsvarsverk mot framtidig russifisering. Den offisielle forbudet mot finsk skriftspråk fra 1850 kom som en reaksjon på ytterliggående finskhetsstrev, men ble i praksis opphevet allerede etter fire år. Striden mellom svensk og finsk språk ble derimot langt mer uforsonlig, og satte sitt preg på den politiske debatten i Finland på 1800-tallet. Bestrebelsene på å forbedre det finske språkets stilling og de språklige rettighetene til de finskspråklige munnet i 1840-årene ut til "Fennomanibevegelsen". Mens liberale fennomaner som Elias Lönnrot og Zacharias Topelius var talsmenn for tospråklighet, ville framfor alt de yngre fennomanene som fra 1863 var inspirert av Yrjö Koskinen at finsk skulle fortrenge svensk som kultur- og embetsspråk. Som en motreaksjon på fennomanene dannet det seg en gruppe "Svekomaner" som forsvarte svensk språk, under ledelse av Axel Olof Freudenthal. Utover århundret skapte svekomanerne større utfordringer for finnomanene, og motsetningene ble riktig dype med utgivelsen av den svenske journalisten August Sohlmans bok "Det unga Finland" i 1855, hvor den ariske svenske høykulturen ble satt opp mot finnenes «asiatiske» herkomst. Johan Wilhelm Snellman så med uro på splittelsen mellom finsk- og svenskspråklige, og utviklet etterhvert et forsonende kompromiss: Han mente grunnskolen burde undervise på begge språk, for å tvinge hver enkelt lærer til å lære seg både finsk og svensk. Dette kompromissforslaget falt på steingrunn da Tsaren i 1869 innsatte en konservativ, anti-finsk skoledirektør i landet, men på sikt ble Snellmanns drøm om språklig balanse oppfylt mot slutten av 1880-tallet da andelen finsk- og svenskspråklige skoler, studenter og riksdagsrepresentanter nådde omlag 50-50. I 1863 fikk fennomanene tilsynelatende et annet, språkpolitisk gjennombrudd da Aleksander II undertegnet en forordning som sa at innen tjue år skulle finsk være et likeberettiget språk i embetsverket og rettsvesenet. Aleksis Kivis roman "Sju bröder" (1870) ble dessuten et viktig grunnlag for de første finskspråklige teatre. Men på grunn av politisk motstand fra finland-svensk hold ble språkforordningen bare gjennomført halvveis i 1886 – med valgfri språkform for offentlige myndigheter. Først i 1902 ble finsk språk mer entydig definert som statsspråk. Prosessen ble hemmet av språkmanifestet av 1900 som proklamerte at russisk skulle brukes i forvaltning og senat. I praksis ble likevel svensk og finsk brukt i senatet, mens bare protokollen ble oversatt til russisk. Språkmanifestet ble opphevet i 1906 etter at den første russifiseringsperioden tok slutt. Religion. a> i Helsingfors er det mest betydelige eksempelet på ortodokse kirkebygg fra storfyrstedømmets tid. I Sverige var den evangelisk-lutherske kirke statskirke fra Gustav Vasas regjeringstid, og i sin troned lovet Aleksander I finnene at de skulle få beholde troen sin. Svenskekongens myndighet ble overført til tsaren, noe som medførte at overhodet for den lutherske kirken i Finland selv var ortodoks. Kirkelovene ble endret i 1869 og kirken fikk en vidtgående selvbestemmelsesrett som i store trekk har vart til nå. Opprinnelig var det to bispedømmer, et med sete i Åbo og et i Borgå; de gammelfinske områdene ble lagt inn under sistnevnte. I 1850 ble det opprettet et nytt bispedømme i Nordfinland, først med sete i Kuopio, senere ble det flyttet til Uleåborg. Et fjerde bispedømme ble opprettet i Nyslott 1897. De russiske herskerne forsøkte å utbre den ortodokse lære i Finland og det ble bygget en rekke ortodokse kirkebygg, for eksempel er Uspenskijkatedralen i Helsingfors som ble ferdig i 1869 verdens største ortodokse kirkebygg i den vestlige verden. I kjølvannet av russiske embetsmenn og militære ble det grunnlagt ortodokse menigheter i byens større steder. Etter at det ortodokse Finland først sto under metropolitten av St. Petersburg, ble det uavhengige ortodokse bispedømmet i Finland grunnlagt i 1892. Ulike vekkelsesbevegelser med utspring i pietismen fikk stor samfunnsmessig betydning tidlig på 1800-tallet tross forbud mot bønnemøter utenfor gudstjenestene og mot opprettelse av bibelforeninger. Hovedbudskapet var et strengt moralsk levesett, og var en reaksjon mot de liberale og vitenskaplig-rasjonelle strømningene innenfor den lutherske kirke og statsapparatet generelt. Til de sentrale forkjemperne for disse mangslungne bevegelsene var Paavo Ruotsalainen, som fra sitt hjemsted i Nilsiä stort sett foretok sine lange forkynnelsesreiser til fots. Som så mange andre ble også Ruotsalainen utsatt for represalier da man mistenkte de spontant dannede bevegelsene for å være mulige urosentra. Men i tidens finsk-nasjonale stemning fikk hans bevegelse støtte fra mange høyt utdannede, og ønskene om å slå ned på lekmanns-pietismen ble aldri ført virkelig ut i livet. Gradvis sluttet flere prester i den lutherske kirke seg til pietismen, som slo rot i den etablerte kirke innenfra. Hjellegjerde. Hjellegjerde er et norsk selskap innen møbelproduksjon. Selskapet var børsnotert i perioden mellom 1997 og 2010 som Hjellegjerde ASA, og konsernet hadde i denne perioden flere datterselskap; Hjellegjerde Møbler AS, Hjellegjerde AS og Hove AS. Disse norske selskapene er nå fusjonert sammen i hovedselskapet Hjellegjerde. Selskapet eier produksjonsselskap i Litauen (Hjellegjerde Baltjia) og Thailand (Hjellegjerde Asia Co Ltd). Historie. Hjellegjerde møbler ble etablert i 1941 av brødrene Otto og Mindor Hjellegjerde i bygden Sykkylven i Møre og Romsdal. Bedriften startet med møbelproduksjon i kjelleren hjemme hos Otto og Henny Hjellegjerde. I 1946 ble også den tredje broren Ingvald Hjellegjerde med i firmaet. Bedriften har opplevd to branner, den største av disse i 1981, der halvparten av fabrikken, ca. 4500 m² gikk tapt. Et helt livsverk gikk opp i røyk, men andre generasjon sammen med de ansatte klarte å rydde opp igjen etter brannen og få produksjonen i gang igjen. Allerede måneden etter var produksjonen i gang igjen. I 1981 åpnet fabrikken en ny og moderne fabrikkbyggning. Dagens situasjon. Siden starten i 1941 vokste Hjellegjerde fra å være en liten familiebedrift til å bli et stort, børsnotert konsern med markedspredning over tre kontinenter; Europa, USA og Asia. Selskapet har iløpet av 2000-tallet omstrukturert produksjonen og verdikjeden for øvrig. Dette har kommet som en konsekvens av markedsutviklingen internasjonalt, og mulighetene som selskapets produksjonsanlegg i Litauen og Thailand innbyr til, i en balanse av en offensiv supply chain strategi. Høsten 2010 overtok Stavanger selskapet Interstil AS aksjene i det børsnoterte selskapet og tok selskapet av børs. Eierskapet til Hjellegjerde ligger idag i holdingselskapet Møbelinvest Holding AS Selskapets fabrikkeiendom i Sykkylven eies nå av Hjellegjerde Eiendom AS, og det er nå Hjellegjerde Næringseiendom som samler leietagere i lokalene. Attempted Mustache. "Attempted Mustache" er det fjerde albumet av den amerikanske musikeren Loudon Wainwright III. Det ble innspilt i Nashville i Tennessee med produsent Bob Johnston og ble utgitt 1973 av plateselskapet Columbia Records. Tittelen kan oversettes som «Forsøk på mustasje (bart)». Fra kynisme til ømhet. Tilsvarende satirisk er «Down Drinking at the Bar» i henhold til alkohol, og «Bell Bottom Pants» til motemaset. Den country-rock-pregede «A.M. World» reflekterte over livet med en hit bak seg, antagelig skrevet mens «Dead Skunk» klatret på hitlistene. «Liza» er en sang uten musikalsk arrangement, det vil si som a cappella, som handler om hans barndomsvenn og klassekamerat Liza Minnelli som året før hadde mottatt Oscar for sin rolle i filmen "Cabaret". Et høydepunkt er kanskje den seksminutters lange monologen «The Man Who Couldn't Cry», om en mann som blir utsatt for alle former for tragedier og mishandlinger, men er fortsatt ikke i stand til å vise følelser. Magasinet "Rolling Stone" karakteriserte som «en absurd, ateistisk fortelling om Bibelens gammeltestamentlige Job plassert i samtiden: festlig, hjerteskjærende og sluttligen hjerteskjærende kynisk». «I Am the Way», innspilt på en konsert, omarbeider Woody Guthries snakkende blues «New York Town» til en munter fortelling om Jesus som henger og slenger i Jerusalem mens han slår fast "«Every Son of God gets a little hard luck some time»" ("Enhver sønn av Gud har litt uflaks en gang i blant") før han innrømmer "«Don't tell nobody but I kissed Magdalene»" ("Ikke fortell det til noen, men jeg kysset Maria Magdalena"). De siste sangene reflekterer Wainwright over sin egen farsrolle som kommende foreldre og balanserer sin ordinære nihilisme opp mot ømhet og kjærlighet: fra den folkemusikkpregede «Come a Long Way», skrevet av Kate McGarrigle, til den såre «Dilated to Meet You» i duett med hustruen og som påkaller deres ufødte barn og hvor de sammen gleder seg til fødselen: "«We really think you'll like it here / We hope that you'll like us»" ("Vi tror virkelig du vil like deg her / Vi håper du vil like oss"). Den siste sangen er «Lullaby» er sunget til det samme barnet, nå nyfødt, den kommende musikeren Rufus Wainwright, og representerer Wainwright med hans sang på det mest ømmeste, og er således et sjeldent øyeblikk. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Loudon Wainwright III unntatt «I Am The Way (New York Town)», ny tittel og tekst av Loudon Wainwright III, basert på «New York Town», musikk ved Woody Guthrie, og «Come a Long Way» skrevet av Kate McGarrigle Igor González de Galdeano. Igor González de Galdeano Aranzabal (født 1. november 1973 i Vitoria-Gasteiz, Baskerland) er en spansk tidligere profesjonell landeveissyklist. Han startet proffkarrieren i 1995 hos Euskadi. Han var fremfor alt en sterk temporytter. Han fikk en andreplass i Vuelta a España 1999, og en fjerde plass i 2003. I Tour de France 2002 bar González de Galdeano den gule trøya i syv dager, og endte på fjerdeplass. Han ble nummer fem i 2001 og 2002. I tillegg vant han bronse i temporittet i VM i 2002, og Tyskland rundt samme år. González de Galdeano la opp i 2005. Liste over Greatest Hits-spill. Greatest Hits er videospill for de amerikanske PlayStation-, PlayStation 2-, PlayStation Portable og PlayStation 3-konsollene som har offisielt blitt relansert med en lavere pris av Sony. Greatest Hits-titler refereres til som «Green Label» for PlayStation-spill og «Red Label» for PlayStation 2-, PlayStation Portable- og PlayStation 3-spill, som henviser til den fargede remsen som blir lagt til på pakningen for å gjøre den forskjellige fra originalutgivelsene. Et spill blir gitt denne tittelen om den tilfredsstiller kravene to år etter utgivelsen. Tokyopop. Tokyopop (tidigere Mixx) er et forlag fra Japan som gir ut manga, manhwa og japanske romaner på japansk, engelsk og tysk. Forlaget er inkorporert i Tokyo, Japan og hovedkvarteret ligger i Los Angeles, USA. Øvrige kontorer ligger i Storbritannia og Tyskland. Phil Anderson. Philip Grant Anderson (født 20. mars 1958 i London, England) er en tidligere australsk profesjonell landeveissyklist. Han var profesjonell fra 1980 til 1994 og var i 1981 den første ikke-europeer som bar den gule trøya i Tour de France. Han hadde over 90 seirer i sin karriere. Kingdom Hearts 358/2 Days. er et action-rollespill utviklet og utgitt av Square Enix for Nintendo DS med assistanse fra h.a.n.d.. Det blir et nytt spill i "Kingdom Hearts"-serien og foregår mellom det andre spillet, ', og det tredje spillet, "Kingdom Hearts II". Spillet ble først annonsert på Tokyo Game Show 2007. Hieroglyphics. Hieroglyphics, også kjent som Hieroglyphics Crew eller Hiero, er et kollektiv av hip-hoppere som hører hjemme i Oakland, California i USA. Hieroglyphics ble grunnlagt i 1991 av rapperen Del Tha Funkee Homosapien. Med røtter i den kreative atmosfæren i Bay Area, har Hieroglyphics reist seg til å bli en sterk og innflytelsesrik del av undergrunns hip-hop kulturen. I tillegg er gruppen en av de få hvis artister har lykkes både individuelt og felles. Hiero Crew består av Del, Pep Love, Casual, Domino og gruppen Souls of Mischief (A-Plus, Phesto, Tajai og Opio). Domino produserer de fleste sangene; men A-Plus bidrar innimellom. Gruppen er kjent for å kombinere intelligent lyrikk og storslått lyd med originale, og noen ganger jazzy eller funky, rytmer og sampling. Fra begynnelsen av har mange fulgt med bandet gjennom live konserter, promoteringer gjennom internett-hjemmesiden og såkalte Hierocasts. Hierocast er Hieroglyphics' egen podcast. Kollektivets logo, kalt Third Eye Vision, er et smilefjes med tre øyne og en rett strek for munn. Den er å finne overalt på Hieroglyphics' album, hjemmeside, klistremerker og klesplagg. Individuelle Hiero medlemmer har alle utgitt flere album alene, enten gjennom solo prosjekter eller utenfor gruppens prosjekter. Alle albumene er allikevel på kollektivets label og kan kjøpes på deres pris-vinnende hjemmeside. Hieroglyphics har solgt vel over tre millioner album, og det inkluderer ikke deres utallige kassetter og undergrunns-albumer som ble utgitt i de tidligere årene. Hieroglyphics medlemmer har samarbeidet med artister som Dilated Peoples, George Clinton, Jurassic 5, Gorillaz, Dan the Automator (Deltron 3030), Planet Asia og 9th Wonder. Historie. De fleste Hieroglyphics medlemmene kjente hverandre fra videregående skole (eller tidligere). Det var når Del ordnet en platekontrakt takket være fetteren Ice Cubes hjelp, at de fleste Hieroglyphics medlemmene ordnet seg egne platekontrakter. Del, Souls of Mischief og Casual endte opp med sterke og trofaste tilhengere. Allikevel klarte ikke noen av medlemmene å slå igjennom som en såkalt "stjerne". Dette på tross av at arbeidet klassifiseres som veldig godt. I 1996, ble Del frasagt sin platekontrakt med Elektra Records, rett før han fikk utgitt sitt nye album, "Future Development". Omtrent samtidig ble Souls of Mischief, Extra Prolific (som da bestod av Snupe og Mike G) og Casual også frasagt deres kontrakter fra Jive Records. Frustrerte, bestemte Del og resten av Hieroglyphics for å starte et eget label kalt Hieroglyphics Imperium i 1997. Hieroglyphics Imperium ble ikke bare en lanseringsplatform for deres fremtidige utgivelser, men ga dem også full kontroll og kreativ utfoldelse. Hendelsen ble fort og godt kjent i hip-hop miljøet. Suksessen Hieroglyphics oppnådde ved å samles og opprette et eget selvstendig label ble en inspirasjon for andre rappere til å utrette det samme, og få tilgang til det meste av pengene. Det sies at Hieroglyphics' innsats banet vei for kjente selvstendige labeler som eksisterer i dag, slik som Roc-a-Fella Records og Rawkus Records. Mike G forlot Extra Prolific rett etter at deres album "Like It Should Be" ble lansert. Senere ble Snupe kastet ut av Hieroglyphics-fellesskapet, noe som ble annonsert ved en presseutalelse på julemorgen 1996. Grunnen var «"musikalske forskjeller"». Hardbarka Hieroglyphics-tilhengere merket forskjellen i produksjon mellom Snupes og de resterende medlemmers albumer, da Snupes album bærer et sterkere preg av vestkystlig produksjon. Allikevel gikk det rykter om at Snupe hadde et forhold til Casuals søster eller/og at han var skyld i at alle medlemmene ble frasagt kontrakten i Jive Records; og at det heller er dette som er i grunn for oppsigelsen. Hieroglyphics ga ut deres første felles album, "Third Eye Vision", 24. mai 1998. I 2002, utga Hieroglyphics en av hip-hopens første CD/DVD hybrider, kalt "One Big Trip", som inneholder musikk på den ene siden og film på den andre. I 2003 ble det dannet en ny gren innenfor Hiero Imperium, nemlig Hiero2. Hiero2 skulle vise frem den neste bølgen av innovative selvstendige artister. Utgivelser inkluderer prosjekter med soul artisten Goapele, og hip-hop artistene Z-Man og Encore. Oppfølgeren til "Third Eye Vision", "Full Circle", kom den 7. oktober 2003. En live DVD og medfølgende CD av Hieroglyphics' "2003 Full Circle Tour" ble utgitt i 2005. Kollektivet har også utgitt fem samlealbum: "Hieroglyphics B-Sides" og "Hieroglyphics Oldies, Vol.I" i 1997; "Hieroglyphics Oldies, Vol. II" i 1998, "The Building" i 2004, "The Corner" i 2005. I mars 2007, ga de ut "Over Time", en samling sjeldne B-sider og remixer fra alle medlemmene. Mannerheimkorset. Mannerheimkorset (finsk: "Mannerheim-risti"; svensk: "Mannerheimkorset") er Finlands høyeste militære utmerkelse. Den ble innført etter vinterkrigens avslutning og oppkalt etter feltmarskalk Carl Gustaf Emil Mannerheim. Medaljen ble gitt til soldater for ekstraordinær tapperhet, bedrifter av ekstraordinær betydning i kamp, eller for særdeles velutførte operasjoner. Cuil. Cuil (uttales kuːl, "cool") er en søkemotor som ble satt i drift den 28. juli 2008.Cuils utviklere hevder å kunne overgå eksisterende søkemotorer med mer omfattende og relevante søkeresultater. For å skille seg ut organiserer Cuil sidetreffene etter innhold og viser forholdsvise lange omtaler av sidene sammen med minibilder for mange treff. Cuil hevdes å ha en større indeks enn noen annen søkemotor, med omtrent 120 milliarder sider indeksert. Cuil er utviklet og ledet i stor grad av tidligere ansatte hos Google. Cuils politikk når det gjelder personvern slår fast at søkemotoren ikke lagrer spor etter brukernes søkeaktivitet eller IP-adresser I følge selskapet er "cuil" ordet for kunnskap og hassel i irsk (gælisk). Ifølge artikkelen om "cuil" i engelskspråklig Wikipedia oppgir moderne irske ordlister at ordet betyr "flue" eller "insekt". Kingdom Hearts Birth by Sleep. er et forventet action-rollespill utviklet og utgitt av Square Enix til PlayStation Portable. Spillet er en del av "Kingdom Hearts"-serien og fokuserer på figurene Terra, Ven og Aqua, som gjorde en kort opptreden i "Kingdom Hearts II Final Mix+". Det ble annonsert på Tokyo Game Show 2007. Kingdom Hearts coded. er et forventet konsollrollespill utviklet og utgitt av Square Enix til mobiltelefoner. Spillet er en del av "Kingdom Hearts"-serien og fokuserer på kong Mikke Mus. Det ble annonsert på Tokyo Game Show 2007. Byline. Byline i en avis eller et blad er en signatur med navn og eventuell tittel på artikkelens forfatter. Vanligvis er den plassert mellom ingress og teksten i artikkelen, men mange magasiner plasserer den også etter artikkelen for å gi rom for bilde under overskriften. Byline stammer fra de engelske ordene "by" (av) og "line" (linje), og betyr en linje hvor skribenten presenteres. Camilla Helgesen. Camilla Helgesen (født 15. september 1980) er tidligere leder av Røde Kors Ungdom. Hun ble valgt inn for perioden 2008 – 2010 i juni 2008. I november 2009 ble hun valgt inn som medlem i den internasjonale ungdomskommisjonen i Det internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåneforbundet (IFRC). Kongeriket Finland. Kongeriket Finland (finsk: "Suomen kuningaskunta"; svensk: "Konungariket Finland") var et kortvarig, ikke realisert, forsøk på å opprette et monarki med prins Fredrik Karl av Hessen som monark, etter Finlands selvstendighet fra keiserdømmet Russland. Forsøket ble aldri realisert, og Finland fikk en ny forfatning som republikk. De internasjonale politiske urolighetene under første verdenskrig, den russiske revolusjonen og utfallet av den finske borgerkrigen, åpnet for at Finland fikk politisk uavhengighet fra Russland. Finland skiftet gjennom dette fra å være under russisk politisk innflytelse til tysk innflytelse. Det konservative senatet prøvde å etablere et monarki med den tyske fyrsten Fredrik Karl av Hessen som konge. Det selvstendige Finland hadde som de baltiske provinsene nære bånd til det tyske keiserriket, da Tyskland var den eneste stormakten som hadde støttet forberedelsene til et selvstendig Finland, hovedsakelig ved opplæringen av de finske jägertroppene. Tyskland hadde også intervenert i den finske borgerkrigen tross deres prekære situasjon. Finlands stilling i forhold til Tyskland rykket mot det å være et protektorat i løpet av våren 1918, og valget av prins Fredrik som konge, som var keiser Wilhelm II av Tysklands svoger, var et tegn på de nære forholdet mellom de to landene. Men debatten om enten å etablere en republikk eller forbli et monarki var hard, og ved selvstendigheten var monarkistene i mindretall i Riksdagen, og Finland erklærte seg selv som republikk. Men etter den finske borgerkrigen, hvor Finlands sosialdemokratiske parti, som var for opprettelsen av en republikk, ble ekskludert fra parlamentet, ble Fredrik Karl valgt til konge av Finland den 9. oktober 1918. Innføringen av en ny monarkistisk grunnlov hadde blitt forsinket, og legitimiteten av valget av Fredrik som konge ble basert på reglene i paragraf 38 i den svensk-finske grunnloven av 1772, som hadde blitt innført under Gustav III av Sveriges regjeringstid mens Finland stadig var en del av Sverige. Det samme dokumentet var basisen for styret av de russiske tsarene som Storhertug av Finland i det 19. århundret. Enkelte jurister bestred dette valgets gyldighet, da de mente at disse bestemmelsene var foreldet. Ifølge regjeringens arkiver finnes det flere forskjellige alternativer til kongens navn. De fleste bruker navnet Fredrik Kaarle eller Kaarle I, mens et forslag om å oppta kjente finske landområder i kongens tittel lød:«Karl 1., Finlands og Karelens konge, Ålands hertug, Lapplands storfyrste, Fjellenes og Bottenvikens herre» ("Kaarle I, Suomen ja Karjalan kuningas, Ahvenanmaan herttua, Lapinmaan suuriruhtinas, Kalevan ja Pohjolan isäntä"). Men etter det tyske nederlaget i første verdenskrig 11. november 1918, var det ikke lenger så aktuelt med så nære bånd til Tyskland. Fredrik Karl ga avkall på tronen den 14. desember 1918, og en republikk ble opprettet istedet. Palle Krüger. Paul Henrik Krüger (født 10. april 1964), best kjent som Palle Krüger, er en svensk-norsk trommeslager. Palle Krüger er født i Stockholm, men bosatt i Oslo. Han er eller har vært medlem av bandene Homy Hogs, Dr Cool, Radionettes, Go-Go Gorilla, Young Neils, Leieboerne og Popgun. Opptrer også som studiomusiker på album med Suspenders, deLillos, Paal Flaata, Per Vestaby, Andrej Nebb, Frank Hammersland, Staffan Hellstrand og Pausefiskene. Hancock. "Hancock" er en amerikansk superheltfilm fra 2008 regissert av Peter Berg. Han har tidligere regissert blant annet "The Kingdom" (2007). Historien ble opprinnelig skrevet av Vincent Ngo i 1996, men det tok mer enn 10 år før produksjonen ble satt i gang i 2007. Ulike regissører har vært tilknyttet prosjektet, blant dem Tony Scott, Michael Mann og Jonathan Mostow og Gabriele Muccino. Opptakene til Hancock var opprinnelig tenkt gjennomført før I Am Legend. Hancock ble filmet i Los Angeles med et produksjonsbudsjett på 750 millioner norske kroner. I USA ble filmen gitt aldersgrensen PG-13 av Motion Picture Association of America etter endringer som ble gjort i etter ønske fra organisasjonen for å unngå en R-rating, som den hadde blitt merket med to ganger før. Filmen hadde premiere 2. juli 2008 i USA og 18. juli 2008 i Norge. Hancock har i hovedsak fått dårlige omtaler fra filmkritikere. Per i dag, har filmen spilt inn anslått NOK 3 631 millioner i hele verden. Handling. Filmen handler om John Hancock som er en alkoholisert og deprimert superhelt. Han kan fly, er flink til å slåss og er immun mot alle fysiske angrep, også å bli beskutt. Han bruker superkreftene sine til å holde gatene i Los Angeles trygge. Han er imidlertid ikke en vanlig superhelt, fordi han både drikker alkohol, banner og fornærmer folk. I tillegg er han veldig klønete, og gjør gale prioriteringer. Superheltens popularitet blant befolkningen i Los Angeles er kraftig synkende fordi han ofte forårsaker skader for millioner av dollar under redningsforsøkene sine. Under et av sine mislykkede redningsforsøk treffer han PR-agenten Ray Embrey (Jason Bateman). Ray har nylig mistet jobben og tilbyr seg å skrive om Hancock slik at superhelten får rettet opp sitt frynsete rykte og omdømme. Ray er gift med Mary (Charlize Theron) og når Hancock og Mary introduseres oppstår en uforklarlig og umiddelbar kontakt. Kort tid etter begynner Hancocks krefter å bli svakere og svakere. Nyheten sprer seg raskt blant de kriminelle om at Hancock har satt bak lås og slå, og han må finne en måte å gjenopprette kreftene for å holde seg i live. Utvikling. Manusforfatteren Vincent NGO skrev manuskriptet "Tonight, He Comes" i 1996. Utkastet, som handlet om en urolig 12-åring og en avdanket superhelt, ble først plukket opp av regissør Tony Scott som et mulig filmprosjekt. Akiva Goldsman kom deretter over manuset, som han umiddelbart ble begeistret for, og oppmuntret Richard Saperstein, som dengang var president for utvikling og produksjon i Artisan Entertainment, om å sikre seg det i 2002. Regissør Michael Mann ble i utgangspunktet satt til å regissere "Tonight, He Comes", men i stedet valgte han å regissere "Miami Vice" (2006). Etter at Artisan hadde satt prosjektet på vent, ble det kjøpt opp av Goldsman. Manusforfatterne Vince Gilligan og John August gjennomførte en omskriving av Ngos manuskript, og Jonathan Mostow ble engasjert til å regissere filmen. Under Mostows tilsyn ble et 10-siders forslag skrevet for å sikre seg skuespiller Will Smith til å spille tittelrollen i filmen. Verken Mostow eller Smith hadde ennå gitt sine forpliktelser om å gjennomføre prosjektet på dette tidspunktet. Flere studioer forkastet muligheten til å finansiere filmen, men Columbia Pictures lyktes i å sikre rettighetene i februar 2005. Smith hadde i 2006 inngått kontrakt om innspillingen av filmen "I Am Legend" (2007) gjennom Warner Bros. etter innspillingen av "Tonight, He Comes". Et andre utkast revidert av Gilligan førte til den endelige avtalen med Columbia. Filmen var i utgangspunktet planlagt med premiere i 2006. I november 2005 hadde Mostow og Smith skrevet kontrakter om innspilling av "Tonight, He Comes", med planlagt produksjonsstart i Los Angeles sommeren 2006. Mostow trakk seg imidlertid fra prosjektet på grunn av kunstneriske uenigheter. Den italienske regissøren Gabriele Muccino tok over Mostows rolle i mai 2006. Ettersom Muccino var opptatt med sin film "Pursuit of Happyness", måtte Smith gjøre om på planene og spille inn "I Am Legend" før "Tonight, He Comes". Innspilling. a> var et av filmens innspillingssteder. I oktober 2006 ble Peter Berg engasjert til å regissere "Tonight, He Comes" med planlagt produksjonstart i mai 2007 i Los Angeles. Berg holdt da på med innspillingen av "The Kingdom" i 2007". da han hørte om filmen og tok kontakt med Michael Mann, som hadde blitt en av filmens produsenter. Regissøren beskrev planene slik: «Vi tenkte at ideen var kul, men vi ønsker å gjøre den til en enda lysere idé, det ønsket vi alle.» Før innspillingen begynte ble tittelen endret fra "Tonight, He Comes" til "John Hancock", og senere forkortet til "Hancock". Innspillingen begynte den 3. juli 2007 i Los Angeles, med et produksjonbudsjett på NOK 750 millioner. Landskapet som Hollywood Boulevard ble omformet til å se kaotisk ut, med bygningsskader, ødelagte kjøretøy og branner. Visuelle effekter. Hancock var Peter Berg's første film hvor visuelle effekter utgjorde en vesentlig del av filmens innhold. Han betraktet de data-genererte kampscenene som den delen av filmen han var minst fornøyd med, ettersom han selv hadde begrenset kontroll over hva som måtte til for at scenene skulle bli vellykket. Den ansvarlige for visuelle effekter Carey Villegas, beskrev Peter Bergs innspillingsteknikk som "svært høy energi", og det var en utfordring for skaperne av de visuelle effektene å tilpasse seg. Selv om mannskapet hadde anslått å utvikle 300 scener visuelle effekte i sitt første overslag, ble det endelige tallet rundt 525 scener. Markedsføring. Filmen var opprinnelig navngitt "Tonight, He Comes" og senere endret til "John Hancock" før sin nåværende tittel. Før filmens utgivelse, markedsføring, konsulenter forsøkte å overtale Sony Pictures til å igjen endre tittelen Hancock fordi det var for intetsigende for publikum, foreslo alternativer som "Heroes Never Die", "Unlikely Hero", and "Less Than Hero". Til tross for råd, opprettholdt Sony tittelen "Hancock" og baserte markedsføringen på populariteten til filmens stjerne, Will Smith. Mottakelse. Hancock har fått i hovedsak fått negative omtaler fra filmkritikere. Rotten Tomatoes rapporterte at 36% av kritikerne har gitt filmen positiv kritikk, basert på et utvalg av 151, med en gjennomsnitt på 5,3 / 10. På Metacritic har den et gjennomsnitt på 49 av 100 oppnåelige poeng, basert på 37 omtaler. Enkelte kritikere beskrev filmen som et virvar av ulike ideer som, til tross en bra start, ikke fullt leverte hva man kunne forvente. Omsetning. Filmen hadde førpremiere 1. juli 2008 på 3 680 kinoer i USA og Canada, og spilte inn 33 millioner NOK. Ordinær premiere var 2. juli 2008, utvidet til 3 965 kinoer. Ved slutten av langhelgen da filmen ble sluppet, hadde "Hancock" inntatt øverste plassering på de amerikanske og kanadiske kinolistene, og spilt inn NOK 554,3 millioner. Filmen gikk til topps på kinoene i Norge ved premieren den 18. juli 2008 og spilte inn NOK 7,3 millioner fra 60 kinoer. "Hancock" har til nå spilt inn 1,07 milliarder NOK bare i USA og Canada. I tillegg har filmen spilt inn 1,5 milliarder i 43 andre land, noe som totalt utgjør en global omsetning på 2,595 milliarder. EMI Music Japan. (tidligere navn er ett av Japans ledende musikkselskaper. Selskapet ble grunnlagt i 1960 og ble i 2007 et datterselskap av det britiske musikkselskapet EMI. Nåværende administrerende direktør og president er Shoji Doyama. Indigo Books and Music. Indigo Books and Music Inc. er en detaljistbutikkjede fra Canada som ble skapt i 1996. Deres første butikk, Indigo Books, Music & More, ble åpnet 4. september 1997. Med hjelp fra Onex Corporation, kjøpte Indigo opp Chapters, deres største utfordrer, 14. august 2001. Skaperen og den administrerende direktøren av Indigo er Heather Reisman, kona til Gerry Schwartz, som eier mesteparten av og er administrerende direktør for Onex Corporation. Romeo Miller. Percy Romeo Miller, Jr. (født 19. august 1989 i New Orleans i Louisiana) er bedre kjent under sitt scenenavn Romeo, tidligere Lil' Romeo, er en amerikansk rapper, skuespiller og basketballspiller. Han er sønn av rapperen Master P., nevø av rapperne C-Murder og Silkk The Shocker. Romeo Miller har utgitt fem studioalbum og samlealbum. Det ene studioalbumet, "Lottery", ble kun distribuert via Internett. Han er også medlem av gruppen Rich Boyz. I begynnelsen av karrieren slo han Michael Jacksons rekord med å være den yngste person noensinne med å få en førsteplass på hitlistene. Det var i 2001 med sangen «My Baby». Miller har gått på Beverly Hills High School i Beverly Hills i California. Han fikk et idrettsstipend for å spille basket på University of Southern California som begynner sesongen 2008-2009. Miller var talsmann for "The Los Angeles Earth Day Festival" og sammen med hans tegneseriefigur "Gee Gee the Giraffe" som har til hensikt å utdanne barn om viktigheten om fredning, bevaring og sosialt ansvar. Percy Romero Miller, jr. har også et klesmerke, "PMiller Clothing Line". Fabel (band). Fabel er et norsk band som spiller viser/pop/rock. Bandets tekster er på nynorsk og ble opprettet under navnet "To levande og ein død" mens medlemmene gikk på Firda videregående skole og musikklinjen der. Diskografi. I 2007 ga Fabel07 ut albumet med samme navn, men her medvirker kun Odd Erik Lothe fra Fabels originale besetning. Utgivelsen skapte interne konflikter i bandet. Bassist Roger Allan Ivin sa at Fabel07 ikke var noe Fabelprodukt, og at Fabel var en institusjon og et vennskap som aldri ble oppløst. Odd Erik Lothe ble rådet til å bruke Fabelnavnet av plateselskapet. Third Eye Vision. "Third Eyed Vision" er debutalbumet til den amerikanske gruppa Hieroglyphics, utgitt 24. mai 1998 på bandets eget plateselskap, Hieroglyphics Imperium Recordings. Singlenr fra albumet var «You Never Knew», «The Who», «Oakland Blackouts», «After Dark», «Last One» og «At the Helm». Listeplasseringer. "Third Eye Vision" beste plasseringer ble, på Billboard Music Charts (Nord Amerika) for album, i 1998, nummer 26 på Top Heatseekers og nummer 88 på Hip-Hop Albums. Ulrik Flo. Ulrik Flo (født 6. oktober 1988) er en er en norsk fotballspiller som for tiden spiller for Sogndal Fotball. Flo signerte for Sogndal i 2006 etter råd fra hans onkel, Jostein Flo. Ulrik Flo har tidligere spilt for det norske G18-landslaget. Ulrik Flo er sønn av Kjell Rune Flo og nevøen til tidligere landslagsspillere, Jostein Flo og Tore André Flo. Future plc. Future plc (også kjent som Future Publishing) er et internasjonalt medieselskap med kontorer i London, Bath, San Francisco, New York og Sydney. Det ansetter over 1200 mennesker på verdensbasis og lanserer blant annet magasiner og nettsider. Future plc utgir over 100 magasiner og tiltrekker over elleve millioner unike brukere til sine nettsider. Arkaisk smil. Hodet til en kouros i det greske nasjonale arkeologiske museum i Athen, med et typisk arkaisk smil. Arkaisk smil refererer til det typiske ansiktsuttrykket på statuer fra den arkaiske perioden (600-480 f.Kr.) i gresk billedhuggerkunst. Mannlige skulpturer kalles "kouroi" og kvinnelige "korai". Det arkaiske smilet er ganske unaturlig og flatt med lette oppadgående munnviker. Arkaisk smil brukes også i moderne tid som en sarkastisk måte å beskrive et falskt smil. Tacky.no. Tacky.no er et online magasin for skateboard og snowboard med avleggere i en rekke land. Siden har ca 100 000 lesere pr måned. Målsetningen til selskapet er å bli det ledende online magasinet for skateboard og snowboard i Europa. Jørgen Berg Pedersen er ansvarlig redaktør i Norge. Sigurd Tvete er sjefredaktør. Historikk. Tacky var opprinnelig en skateboard- og snowboardbutikk i Bygdøy Alle i Oslo. Butikken ble nedlagt i 1999 og online magasinet startet opp i 2000. Gründerne bak er Jean Moe, Freddy Hansen og Morten Nymoen. Nettstedet ble drevet på ideell basis, men profesjonaliserte seg senere og er nå kommersielt basert med inntekter fra reklame. Tacky.dk ble startet i 2002, Tacky.se i 2003 og flere andre land har siden kommet til. Redaksjonell profil. Tacky.no gir daglig ut lokale og nasjonale nyheter fra skateboard- og snowboardmiljøet i Norge. Terminologien er veldig intern, og det er mye bruk av engelske ord og uttrykk. Adil dyani. Adil Dyani er en norsk, tidligere profesjonell, skateboarder med karriere fra USA. Han hadde i perioder verdensrekorden i Highest Air og Bomb Drop og har vunnet verdensmesterskapet i Skateboarding samt utallige NM-titler. Han er fremdeles aktiv og regnes som en av Norges beste Vert-skatere. NORB. NORB står for Norsk Organisasjon for RulleBrett. NORB ble stiftet i 1977 for å ivareta skaternes interesse i Norge. NORB er verdens eldste eksisterende landsorganisasjon for Skateboard. I Norge var skateboard forbudt ved lov i 11 år (1978–1989). Historikk. Utgangspunktet for stiftelsen av NORB var at det allerede i 1977 ble kjent at produktkontrollen i statens forurensningstilsyn (SFT) ville gå inn for totalforbud av skateboard i Norge. Forslaget førte til en større debatt i mediene og en av de første skaterne Sture Berg sendte et debattinnlegg til avisene der han argumenterte mot forslaget og manet til organisering av skatere for å hindre kriminaliseringen. Debattinnlegget førte til at det 20. april 1978 samlet seg 96 skatere på Persbråten skole i Oslo, som stiftet Norsk Organisasjon For Rullebrett (NORB). Hovedmålet var å organisere og mobilisere mot et forbud mot å kjøpe, selge, produsere, eller bruke og reklamere for skateboard. I tillegg ville de jobbe for å fremme skating som noe positivt i hele landet. Gaute Handeland ble NORB første leder. Skateforbudet ble opphevet 9. mai 1989 av forskrift om rullebrett, en forskrift som fortsatt gjelder. I 1989 ble det første Norgesmesterskapet i skating arrangert i Stavanger. NORB som medlemsorganisasjon. NORB har store og små medlemsklubber fra hele landet. Klubbene gjør en viktig jobb med å skape aktivitet, synliggjøring og engasjement rundt om i landets byer, kommuner og tettsteder. NORB veileder klubber i blant annet klubbdrift, arbeid for å få tilrettelegging for skatere med skatehaller og skateparker, konkurranser og sikkerhet. NORB jobber nasjonalt for å dele kunnskap om alt det positive ved skating og skatekulturen i media og overfor norske myndigheter. NORB har kontakt med organisasjoner i andre land og arrangerer det årlige norgesmesterskapet i skateboard (NORB NM) i alle grener. Redwood. Det er betegnelsen på en rekke bartrær og er navn på byer og kommuner i Nord-Amerika og New Zealand. Stig André Berge. Stig-André Berge (født 20.juli 1983 i Oslo) er en norsk olympisk bryter som representerer Oslo bryteklubb. Berge bryter i 66 kilo klassen nasjonalt og i 60 kilo klassen internasjonalt, i bryte-stilarten gresk-romersk. Berge kvalifiserte seg til Sommer-OL 2008 i Beijing, i april samme år. Første OL-kamp, tapte han mot Nurbakyt Tengizbayev fra Kasakhstan. Berge er bosatt på Grorud i Oslo. Mørkets opplevelser. "Mørkets opplevelser" er et filmmagasin som sendes hver torsdag, med reprise på søndag, på NRK P2. Programleder er Einar Guldvog Staalesen. NRK beskriver "Mørkets opplevelser" som et bredt filmprogram «som skiller mellom gull og glitter», som «velger stoff etter hva som er interessant og ikke nødvendigvis markedsriktig» og «som gir taletid til regissører og skuespillere når de har noe interessant å si, uavhengig av om de arbeider i Hollywood eller Sarajevo eller Kautokeino». Hovedvekten ligger på anmeldelser av filmer som er kinoaktuelle i Norge. Hobbiten (filmserie). "Hobbiten-filmene", basert på boken "Hobbiten" av J.R.R. Tolkien, er under pre-produksjon og skal ha premiere i desember 2012 og desember 2013. Guillermo del Toro skulle opprinnelige regissere filmene, men regissøren bak Ringenes herre-filmtrilogien, Peter Jackson, som tidligere var produsent og manusforfatter, har nå tatt over regien også. Innspilling av filmen startet i februar 2011 på New Zealand. Handling. Hovedpersonen er Bilbo Lommelun (spilles i filmen av Martin Freeman). Historien er om Bilbos eventyrlige og strabasiøse reise sammen med 13 dverger og trollmannen Gandalv Grå. Målet med reisen er å gjenerobre Ensomfjellet bortenfor Myrkskog fra dragen Smaug, som har tatt fjellet til sitt hi, og som ruger over en skatt som dvergene mener de er rettmessige eiere av. I løpet av historien kommer Bilbo over en ring. Denne har vært i en merkelig skikkelses eie. Både ringen og dens tidligere eier Gollum, spiller sentrale roller i historien som etterfølger Hobbiten – trilogien Ringenes herre. J.R.R. Tolkien skrev opprinnelig Hobbiten som en barnebok. Senere gikk han videre på det grunnlaget som var lagt, og skapte storverket Ringenes herre. Handlingen i Hobbiten er lagt til tiårene før historien om Ringenes herre starter. Step Brothers. Step Brothers er en komediefilm fra 2008 som ble regissert av Adam McKay og produsert av Judd Apatow og Jimmy Miller. I hovedrollene finner vi Will Ferrell og John C. Reilly. Filmen hadde kinopremiére 25. juli 2008 i USA, og ble sluppet på DVD og Blue ray 2. desember 2008. Manus var skrevet av Ferrell og McKay etter en historie av Ferrell, McKay og Reilly. Kosovos geografi. Kosovo ligger på Balkan og grenser mot Serbia (som ikke har oppgitt suverenitet over området) i nord og øst, Makedonia i sør, Albania i sørvest og Montenegro i vest. Området har et areal på 10 887 km² og rundt to millioner innbyggere. De største byene er hovedstaden Priština med rundt 600 000 innbyggere, Prizren i sørvest med rundt 165 000 innbyggere, Pejë i vest med 154 000 innbyggere og Mitrovica i nord med 110 000 innbyggere. Fem andre byer har rundt 100 000 innbyggere. Topografi. Mye av Kosovo er fjellkledd. Fjellene Šar Planina ligger i sør og sørøst ved grensen til Makedonia. Dette er et av de mest populære turistområdene i Kosovo med flere skisteder og Brezovica og Prevalac som de største turistbyene. Det høyeste fjellet i Kosovo er Đeravica på 2 656 meter over havet som ligger i sørvest på grensen til Montenegro og Albania. Fjellet Kopaonik ligger i nord. Den sentrale regionen Drenica, Carraleven og den østlige delen av Kosovo, kalt Golak, er stort sett åslendte. Et av Kosovos mest fremtredende geologiske trekk er Rugovakløften. Den seks km lange kløften langs grensen mot Montenegro ble gravd ut av Mbushtriaelven. Kløften ble erklært et beskyttet nasjonalmonument i 1988 og vil bli inkludert i den foreslåtte nasjonalparken Bjeshket e Nemuna/Prokletije. Det er to store sletter i Kosovo. Metohija ligger vest i Kosovo, og Kosovosletta ligger i øst. Elver og innsjøer. Det er flere store elver og innsjøer i Kosovo. De største elvene er Beli Drim (Hvite Drin), som munner ut i Adriaterhavet, sidelven dens Erenik, Sitnica, Morava i Golak-området og Ibar i nord. De største innsjøene er Gazivoda (380 millioner m³) i nordvest, Radonic (113 millioner m³) i sørvest, Batlava (40 millioner m³) og Badovac (26 millioner m³) i nordøst. Klima. Kosovo har et kontinentalklima med varme somre og kalde, snørike vintre. Kosovos plassering mellom Middelhavet og fjellene i sørøst-Europa gir landets store årlige temperaturvariasjoner. Temperaturen om sommeren kan komme helt opp i 30°C, om vinteren kan det krype ned mot -10°C. De største nedbørsmengdene kommer mellom oktober og desember. På Flukt. På Flukt er et pedagogisk rollespill og èn av de seks hovedaktivitetene til Røde Kors Ungdom, ungdomsorganisasjonen til Norges Røde Kors. Aktiviteten ble startet opp i Norge i 1997 og har hatt årlige rollespill rundt om i hele landet siden da. Det pedagogiske målet med rollespillet er å motvirke fremmedfrykt og rasisme. Spillet tar for seg hverdagen for millioner av flyktninger og simulerer det å være flyktning. Røde Kors Ungdom arrangerer "På Flukt" for å skape økt forståelse og toleranse. Rollespillet varer i 24 timer og gir en forenklet, men likevel realitisk opplevelse av det å være flyktning. Målgruppen er ungdommer i alderen 13-30, med hovedvekt på konfirmanter, men også folkehøgskoler, videregående skoler og universitet har arrangert "På Flukt". Rollespillet er støttet av Norad. Historie. Rollespillet "På Flukt" ble utviklet av den danske pedagogen og læreren, Steen Cnops Rasmussen og testet av Dansk pædagogisk råd. Røde Kors Ungdom eier rettighetene til På Flukt i Norge. Siden oppstarten i 1997 har over 25 000 ungdommer fullført rollespillet. På Flukt markerte 10 års jubileum i 2007. Andre land hvor "På Flukt" blir arrangert er, Sverige, Danmark, Finland og Island. Struktur. Ved gjennomføringen av et spill vil det være til stede hjelpere, instruktører og spilleder. Priser. Rollespillet ble i 2007, kåret til verdens beste ungdomsaktivitet i Røde Kors innen arbeid med å fremme mangfold og hindre intoleranse, diskriminering og sosial ekskludering. Prisen ble utdelt 21. november 2007 i Genève på generalforsamlingen til Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger, IFRC. Vatten. Vatten er en kristen eksperimentell bluesrockgruppe dannet i Göteborg i begynnelsen av 70-tallet av komponist og gitarist Tomas Ernvik Elling (navn). Elling er en norsk variant form av mannsnavnet "Erling" som har opprinnelse i norrøne "Erlingr", «etterkommer av Jarl». Navnet brukes også noe som etternavn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Hvite Drin. Hvite Drin (albansk: Drini i Bardhë; serbisk: Beli Drim, kyrillisk: Бели Дрим) er en elv som renner fra Kosovo og gjennom nordlige deler av Albania, før den etter 175 km flyter sammen med Svarte Drin og danner elven Drin som renner ut i Adriaterhavet. Like ved utgangspunktet faller elven ned en 25 meter høy foss, nær landsbyen Radovac. Hvite Drin renner først østover, nær kurbadet Pećka banja og landsbyene Banjica, Trbuhovac og Zlokućane der den møter elven Istočka fra venstre og så snur sørover. Resten av elveløpet går gjennom det frodige og tett befolkede sentralområdet i Metohija (Podrima-regionen), men det er merkelig nok ingen større busetninger nær selve elven. De største byene er flere kilometer unna (Peć, Đakovica, Prizren) mens noen mindre byer (Klina) og større landsbyer (Velika Kruša, Đonaj) ligger litt nærmere. Broen «Ura e Fshejte» over Hvite Drin. Hvite Drin har relativt lange sideelver: Pećka Bistrica, Dečanska Bistrica, "Prue potok" og Erenik fra høyre; Istočka, Klina, Miruša, Rimnik, Topluga og Prizrenska Bistrica fra venstre. Kosovar-delen av Hvite Drins nedslagsfelt er 4 360 km². Flere av sideelvene brukes til vannverk for de større byene i nærheten, som vanning og strømproduksjon (særlig sideelvene til høyre). Ved Vrbnica-Shalqin krysser elven grensen til det østlige Albania og regionen Trektan. Trektan. Den albanske delen av elven er bare 19 km lang med et nedslagsfelt på 604 km². Det er ingen bosetninger nær elven, og den har Lumë som sideelv fra venstre (som også har sitt utspring i Metohija fra flere elver i Gora-regionen). Til slutt når Hvite Drin byen Kukës der den renner sammen med Svarte Drin og danner elven Drin, som renner ut i Adriaterhavet. Det er ikke mulig med transport på elven. Hele den albanske delen (og litt av den kosoviske) er oversvømt av en kunstig innsjø ved navn Fierza. Lille Presteskjær fyr. Lille Presteskjær fyr ligger ved innseilingen til Rekefjord sør for Hauge i Sokndal kommune i Rogaland. Lille Presteskjær er et innseilingsfyr. Det ble satt i drift i 1895, og ble automatisert i 1973. Fyret var tidligere overbygd med fyrtopp, men denne ble fjernet under automatiseringen. Givskud. Givskud er en liten landby i Sydjylland med 604 innbyggere (2008). Byen ligger i Vejle Kommune og hører til Region Syddanmark. Foruten Givskud Kirke besto den kun av noen få gårder, en skole og en prestegård på 1800-tallet. Senere kom også en kro til. Det var likevel først omkring 1969 at landsbyen for alvor fikk oppmerksomhet da Givskud Zoo ble åpnet (under navnet "Løveparken Givskud"), en nyskapning innenfor zoologiske hager, idet de besøkende kunne kjøre rundt blant løver i egne privatbiler. Senere kom også giraffer, nesehorn, bisoner og elefanter til parken, og parken rommer i dag mer enn 100 forskjellige dyrearter. Givskud Zoo er i dag en meget stor attraksjon i Jylland. Givskud ligger ca. 17 kilometer nordvest for regionshovedstaden Vejle og omtrent 9 kilometer sydøst for Give. William Vance. William van Cutsem kjent under artistnavnet William Vance (født 9. august 1935 i Anderlecht) er en belgisk tegner og tegneserieskaper. Han er kjent for å ha en nøyaktig strek og naturtro tegninger. Han står bak kjente serier som Bruno Brazil, Bob Morane, Bruce J. Hawker og Kodenavn XIII. I tillegg har Vance tegnet to bind av Marshall Blueberry. Biografi. William Van Cutsem ble født i Anderlecht 1935. Etter militærtjenesten i årene 1955–1956 tok han et fireårig studie ved "det kongelige akademiet for visual arts". Han arbeidet mesteparten av sitt liv i Frankrike, men flyttet senere til Spania. Som tegner tok han navnet William Vance og startet å tegne for tegneseriemagasinet Tintin i 1962. Den første serien var en rekke historier fra virkeligheten. I 1969 kom gjennombruddet med serien Bruno Brazil, skrevet av Tintin-redaktør Greg. Fra 1971 overtok Vance serien Bob Morane. Denne serien gav trolig grunnlaget for serien Bruce J. Hawker, som Vance både skrev og tegnet. Serien har gått som tilleggserie i norske Fantomet på 2000-tallet. Hans største suksess må likevel sies å være serien Kodenavn XIII, eller bare XIII som den heter originalt. Forfatteren Jean Van Hamme skapte denne serien som Vance satte sin realistiske strek på. Serien har fått mye oppmerksomhet og kommer som egen TV-serie høsten 2008, med blant annet Val Kilmer og Stephen Dorff i rollene. Tradisjonell kinesisk medisin. Tradisjonell kinesisk medisin (TKM, kinesisk: 中医 eller 中药学, pinyin: "Zhongyi" respektive "Zhongyaoxue") omfatter en rekke forskjellige tradisjonelle medisinske behandlinger som har sin opprinnelse i Kina. TKM er akseptert som en fullverdig del av det offisielle helsevesen i Kina og i Øst-Asia, men regnes som alternativ behandling i det meste av den vestlige verden. TKM inkluderer behandlinger som bl.a. kinesisk urtemedisin, akupunktur, kostholdsterapi og tuina- og shiatsu-massasje. Qi Gong og Taijiquan er også nært forbundet med TKM. TKM sies å være utviklet gjennom flere tusen år, og er basert på omhyggelige observasjoner av samspillet mellom naturen; kosmos, og menneskekroppen. Blant de viktigste, underliggende teoriene er filosofien om Yin og yang, og Qi, de fem elementene (wu xing), kroppens mediansystem, Zang Fu, de seks bekreftelsene, fire nivåene osv. Moderne TKM ble systematisert på 1950-tallet i Folkerepublikken Kina under Mao Zedong. Yin og yang er to motsatte, polære kvaliteter som er avhengig av og utfyller hverandre. Qi er vital energi, og den sirkulerer i kroppen i kanaler som kalles meridianer. En forutsetning for god helse er at det er nok Qi i kroppen og at den flyter fritt. Helsesamarbeid Norge-Kina og TKM. Norge og Kina undertegnet i 2002 en treårig handlingsplan om helsesamarbeid hvor også TKM inngår. Akupunktur er antagelig den behandlingen innen TKM som nordmenn kjenner best til. Urtemedisin er ikke mindre viktig innen TKM, men på grunn av Norges restriktive, juridiske rammeverk vis-à-vis import og bruk av medisinske urter, er det akupunktur samarbeidet fokuserer på. I Kina er både TKM og vestlig medisin offisielt akseptert. Đeravica. Đeravica ("Gjeravica" på albansk, "Djeravica" på serbisk) er den høyeste fjelltoppen i Kosovo med en høyde på 2 656 meter over havet. Fjellet ligger i De fordømte fjellene, men skiller seg noe ut fra resten fordi det ikke er like steinete. Dette gjør det også til et populært mål for fjellklatrere. Khải Định. Khải Định, "Nguyen Buu Dao" (født 8. oktober 1885 i Huế, død 6. november 1925 i Huế) var keiser i Vietnam i perioden 1916–1925. Han var sønn av keiser Đồng Khánh, men etterfulgte ikke ham direkte, men etter sin tremenning Duy Tân da han sammen med sin far ble sendt i eksil etter et mislykket opprør til den franske øya Réunion i Indiahavet 800 km øst for Madagaskar. Khải Địnhs far hadde imidlertid vært lojal mot de franske koloniherrene og disse næret et håp om han også Khải Định skulle være det. Han ble av denne grunn ikke særlig populær, og dette ble heller ikke bedre da han i 1923 innførte en ekstra skatt for å finansiere sitt eget mausoleum i Huế. Nasjonalistlederen Phan Chu Trinh beskyldte ham for å selge landet til Frankrike og selv leve i en keiserlig luksus mens landet ble utnyttet av franskmennene. Nguyen Ai Quoc, den senere Ho Chi Minh, skrev et satirisk skuespill om ham, med navnet "Bambusdragen" som gjorde narr av hans storslåtte offentlige opptredener, mens han i realiteten var et lydig redskap for franskmennene. Khải Định hadde som sin far en svak helse og døde av tuberkulose i keiserpalasset i Huế. Adil Dyani. Adil Dyani (født 7. august 1972) er en norsk, profesjonell rullebrettkjører fra Oslo, med karriere fra USA. Fra Adil Dyani ble profesjoenell skateboarder i 1994 til 2004 bodde han i Los Angeles, California. Fra 1995 reiste han verden rundt med World Cup of Skateboarding (WCS) og var i denne perioden var han kontinuerlig ranket bland de ti beste skateboarderene i verden. Adil Dyani er en av få skateboardere som har tatt VM tittlel i to forskjellige grener av sporten, (Vert ramp og Highest Air). Dyani ble Norges første profesjonelle verdensmester i skateboardøvelsen "High Air" i 1995. Han hadde verdensrekorden i "High Air" og "Bomb Drop", og har vunnet en rekke NM-titler. Han har vært aktiv innen show og oppvisninger etter at han trappet ned som profesjonell utøver. Dyani har også fortsatt med konkurranser, og var blant annet med under X-Weekend i Drammen i 2010. Dyani har norsk mor og marokkansk far. Han fikk oppmerksomhet i media på grunn av sitt forhold med Miss USA 1998, Shawnae Jebbia. Jean Van Hamme. Jean Van Hamme (født 16. januar 1939 i Brussel) er en belgisk forfatter og tegneserieskaper. Han står bak kjente serier som "Serie uten helt", "Thorgal", "Kodenavn XIII" og "Largo Winch". Biografi. Van Hamme ble født i Brussel i 1939. Etter noen år med studier innen administrasjon ved "Solvay Business School", begynte han som journalist og arbeidet i markedsavdelingen til Philips. Samtidig skrev han fiksjon og fra 1976 ble han fulltids forfatter. Han har publisert syv noveller og filmmanus for blant annet filmen "Diva". Gjennombruddet kom i 1977, ved viking-helten "Thorgal" med polske Grzegorz Rosiński som tegner. Serien er i Norge også kjent som «Torgeir Ægirsson». Van Hamme fulgte opp med ytterligere to bestselgere, "Kodenavn XIII" sammen med tegneren William Vance og "Largo Winch", basert på egne noveller, sammen med tegner Philippe Francq. Begge seriene er også filmatisert og utgitt som videospill. I 2006 kom den siste "Thorgal" på femteplass på den franske listen over solgte tegneserier med 280 000 utgaver. I 2005 delte "Kodenavn XIII" og "Largo Winch" fjerdeplassen med 500 000 utgaver. Fagerborg videregående skole. Fagerborg videregående skole er en videregående skole på Fagerborg i bydel St. Hanshaugen i Oslo. Skolen ligger ved nordenden av Sophus Bugges plass og har adresse Pilestredet 109. Skolen tilbyr utdanningsprogrammene studiespesialisering i realfag, samfunnsfag og språkfag, drama og musikk, dans og drama i "Dans, landsdekkende høyt nivå" og "Dans, generelt nivå". Elevene ved Fagerborg lager en årlig revy, Fagerborgrevyen. En av Norges eldste skoleaviser "Spindelvæv" er fortsatt i produksjon og styres av elevene. Pyranometer. Et pyranometer er en type actinometer som blir brukt til å måle kortbølget solinnstråling mottatt på en horisontal flate fra hele himmelhvelvet. («Kortbølget» (300-3000 nm) vil si at den målte innstrålingen består av direkte og diffust sollys, men ikke av f.eks. langbølget, infrarød utstråling fra jorden.) Et pyranometer består av en sensor som er utformet for å måle solstrålingsstyrken (i watt pr. m²) over et synsfelt på 180 grader. Navnet pyranometer stammer fra de greske ordene "pyr" som betyr «brann» og "ano" som betyr «himmel». Et typisk pyranometer krever ikke ekstern kraft til å drives. Liza Cody. Liza Cody er født 11. april 1944 i London i Storbritannia), en engelsk forfatter. Liza Cody har studert malerkunst ved London Art School og Royal Academy of Arts. I tillegg til å arbeide med sin kunst har hun hatt en rekke jobber, blant annet som møbelsnekker, filmtekniker, grafisk designer og assistent hos Madame Tussauds, hvor hun restaurerte voksfigurer. I 1980 debuterte hun som forfatter med krimromanen, "Dupe". Boken ble belønnet med Crime Writers' Associations John Creasey Memorial Award for årets beste debutroman innen sjangeren. Hovedpersonen i denne og fem senere bøker er privatdetektiven Anna Lee, av flere kritikere nevnt som den første, moderne, kvinnelige privatdetektiven i britisk kriminallitteratur. Anna Lee er også nevnt som en forløper for Sara Paretskys detektiv, V.I. Warshawski, og Sue Graftons Kinsey Millhone. Anna Lee ble filmatisert som TV-serie i 1994 med Imogen Stubbs i hovedrollen. I følge Internet Movie Database var Nassim så misfornøyd med resultatet at hun besluttet å ikke skrive flere bøker om Anna Lee, da filmrettighetene til fremtidige bøker allerede var solgt og hun ville unngå at eventuelle nye bøker skulle få samme behandling. I 1992 kom "Bucket Nut", den første i en serie om Eva Wylie; profesjonell fribryter, utkaster, skraphandler og småkriminell. Boken ble belønnet med The Silver Dagger for årets nest-beste krimroman utgitt på engelsk. Investitur. Investitur (fra latin, bokstavelig "ikledning") er en betegnelse på den høytidelige innsettelse av en person i et kirkelig eller verdslig, gjerne fyrstelig, embete eller ved overdragelse av eiendom i form av len fra en lensherre til en vasall. Betegnelsen investitur stammer fra skikken med å ikle den som innsettes i et embete en spesiell kappe, som tegn på det embete eller den verdighet vedkommende tiltrer. Den høytidelige innsettelsen har gjerne form av en seremoni med symbolske innslag, der den som innsettes kan overlates insignier, autoritets- og verdighetstegn knyttet til den posisjon vedkommende får. Seremonien kan også inneholde ulike former for edsavleggelser. I opprinnelig middelaldersk forstand ble betegnelsen benyttet i føydal sammenheng om innsettelse av en vasall i et len og i kirkelig sammenheng om innsettelsen av en biskop i hans embete. I videre og moderne forstand kan investitur benyttes om innsettelsesseremonier av forskjellig slag, som opptak i et brorskap, offisiell utnevnelse til en orden og lignende. Investitur benyttes i våre dager også som betegnelse på innsettelsesvedtak en nasjonalforsamling gjør før en regjering tiltrer. Føydalisme. Investitur betegnet opprinnelig en praksis i føydalsamfunnet der en lensherre og en vasall gjennom en seremoni bekreftet det gjensidige forhold mellom dem. Lensherren overførte gjennom seremonien et len, en jordeiendom eller annen eiendom, et embete eller en annen form for rettighet til vasallen, som så på sin side lovet lensherren lojalitet og utførelse av nærmere fastsatte motytelser. Kirkelig investitur. Innen kirken betegner investitur innsettelsen av en kirkeembetsmann, ofte en biskop. I investiturseremonien ble biskopen tildelt ring og stav som tegn på sitt embete. I årene 1075 til 1122 pågikk en konflikt, kjent som investiturstriden, der keiseren utfordret pavens rett til alene å utnevne biskoper. Gjennom Wormskonkordatet av 1122 fikk keiseren beholde en grad av kontroll over valget, mens paven i siste instans innsatte personen som biskop. Parlamentarisme. I moderne parlamentarisk styringsskikk benyttes betegnelsen investitur om regelen om at en regjering først dannes etter et votum i nasjonalforsamlingen, der en foreslått regjering (evtentuelt statsministerkandidat) må oppnå et nærmere definert flertall før den kan tiltre. Dette er også kalt tiltredelsesvotum eller innsettelsesvedtak og er en form for tillitsvotum i forkant av en regjeringsperiode. 13. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008. 13. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008 startet 26. juli og endte med to kamper den 28. juli 2008. Doms- og sanksjonsutvalget har bestemt at Stavanger IF sanksjoneres med tap av to poeng i inneværende sesong for klubbens A-lag for menn for bruk av ikke spilleberettiget spiller i obligatoriske kamper. Klubben ilegges også en bot på 10 000 kroner. Resultater. 13 Conquer Online. Conquer Online er et online rollespill basert på kinesiske myter. Det er utviklet av TQ Digital Entertainment. Landskapet er i 2D, men spillerfigurene er i 3D. Spillet er i utgangspunkt gratis, men spillerne kan kjøpe dragonball og cps for verdier i spillet. I Conquer Online kan man Levle, Pvp og kommunisere med andre spillere. Spillet et av de mest spilte onlinespillene i verden, og har vunnet en rekke priser. Youssou N'Dour. Youssou N'Dour fotografert under opptreden ved TFF Rudolstadt i 2011 Youssou N'Dour (født 1959 i Dakar) er en sanger og popartist fra Senegal. Han har blitt omtalt som en av de mest berømte afrikanske sangere i dag. N'Dours familie hadde forbindelse med griott-tradisjonen. Han har vært med på å utvikle populærmusikken i hjemlandet og er en betydningsfull kulturpersonlighet i Senegal. N'Dour har blant annet samarbeidet med Peter Gabriel og Wyclef Jean. Hans kanskje best kjente single er «7 Seconds» fra 1994, hvor han synger sammen med Neneh Cherry. N'Dour har også interessert seg for sosiale spørsmål. I 2012 engasjerte han seg i politikken og ønsket å stille til presidentvalg, men ble diskvalifisert. Han støttet da Macky Salls kandidatur og etter at han ble valgt, fikk N'Dour en ministerpost i den nye regjeringen. Flygbussarna. Flygbussarna Airport Coaches AB driver kommersiell busstrafik mellom flere svenske byer og flyplasser, for eksempel mellom Stockholm og Arlanda. Selskapet ble grunnlagt av Storstockholms lokaltrafik, som til midten av 2005 var deleier i selskapet. Flyplasser og byer. Flygbussarna trafikkerer busslinjer til og fra ni flyplasser i Sverige fra flere byer. Hypotek. Hypotek (av gresk "hypotheke" ’underlag, pant’) eller hypotekarisk pant er en form for pant der objektet ikke overføres til pantehaver. Pantet, for eksempel en eiendom, representeres i stedet av et inntegnet pantebrev med særskilt rett som gis til kreditor som sikkerhet for et hypotekslån. Vanlige hypotek er eiendomshypotek, bedriftshypotek og skipshypotek. En forutsetning for fungerende hypotek er at det finnes et register over rettighetshavere. Mange utviklede økonomier har eiendomsregister, fartøysregister, foretaksregister register over fly og disse tilgangsslag kan bli gjenstand for uttak av panter. Northwold. Northwold er et kirkesogn og en landsby i England. Den ligger 4,8 km fra den nå nedlagte togstasjonen Stoke Ferry, som var en del av det berømte tognettverket Great Eastern Railway. Landsbyen ligger 12 km nord for Brandon, og 153 km fra London. Elva Wissey renner gjennom landsbyen. Northwold hører til fylkets Vestlige distrikt. Historie. Northwold er nevnt i Domesday Book, men det finnes også spor etter bosetting fra den yngre steinalder. Landsbykirken er viet St. Andrew (St. Andreas), og er bygget i perpendikuler- og tidlig engelsk stil. Sakristiet, kirkekroppen, sideskipet og kirketårnet er fra 1300-tallet. Kirketårnet er bygget i flint, noe som er ganske vanlig på disse kanter. De eldste delen av kirkekroppen stammer fra 1100-tallet, og under en oppussing på 1970-tallet fant man rester av veggmalerier under veggpussen fra tidlig middelalder. Kirken har innvendige graver for flere lavadelige slekter. Landsbyen er også kjent med flere andre kapeller, et tilhørende Metodistkirken og som er tilegnet John Wesley Livet i Northwold. Northwold preges av jordbruk, om ikke det er så mange gårder i selve landsbyen, jobber veldig mange av innbyggerne i større gårdsbruk rundt om i distriktet. Dette området i England er kjent for dyrking av sukkerroer, og området har flere fabrikker som produserer sukker. Ellers er det svært få bedrifter i landsbyen, og mange velger å reise til omkringliggende større byer for arbeid, da henholdsvis King's Lynn, Swaffham, Downham Market og Norwich. Tidligere, før 11 var det også svært mange amerikanske soldater boende i landsbyen, disse jobbet ved den amerikanske flybasen ved Brandon. På grunn av terrorfrykt og for å øke sikkerhet blant amerikanske soldater, ble det vanlig å bli internert inne på selve basen. Northwold har en landhandel, som også fungerer som postkontor. I tidligere tider kunne også landsbyen skilte med flere pubber, i dag eksister kun puben The Crown. Matyra. Matyra (russisk: Маты́ра) er ei elv i Tambov og Lipetsk oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Voronezj (i Dons nedbørfelt), og er 180 km lang, med et nedbørfelt på 5180 km². Middelvannføringen 39 km fra munningen er 11,7 m³/s. Byen Grjazi ligger ved Matyra. Angelo. Angelo er et italiensk mannsnavn dannet av det latinske navnet "Angelus", som igjen har opprinnelse i greske "angelos" (αγγελος), «budbringer». Navnet er også brukt som etternavn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Serbias geografi. Serbia er et land på Balkan og Den pannoniske slette. Med et areal på 77 474 km² befinner det seg på 113. plass på verdensrankingen etter areal. Selv om landet er omgitt av land har det tilgang til Adriaterhavet gjennom Montenegro, og Donau muliggjør skipsfrakt innover i Europa og til Svartehavet. Topografi. Serbias landskap varierer mellom de fruktbare slettene nord i Vojvodina til kalksteinsklipper og daler i øst og gamle fjellandskaper i sørøst. Den nordlige delen av landet har tatt sterkt preg av Donau, mens en sideelv til denne, Morava renner gjennom de mer fjellrike områdene i sør. Sentralt i Serbia består terrenget for det meste av åser og lave fjell, med tallrike elver og bekker. Hovedkommunikasjonslinjen i landet strekker seg sørover fra hovedstaden Beograd, mot Niš og Skopje (i Makedonia), langs Moravaelven. De fleste storbyene ligger langs denne linjen, hvor også landets viktigste jernbanelinje og motorvei går. Østover reiser terrenget seg raskt inn i sandsteinsfjellene Stara Planina og Homolje, relativt tynt befolkede områder. Vestover blir fjellene gradvis høyere mot sørvest. De høyeste fjellene i området er Zlatibor og Kopaonik. Fjell. Størstedelen av sentral- og sør-Serbia er dekket av fjell. Fire fjellkjeder møtes i Serbia: De dinariske alper i vest dekker det største arealet, og strekker seg fra nordvest til sørøst. Karpatene og Balkanfjellene strekker seg fra nord til sør i de østlige områdene, vest for Moravadalen. Helt i sør kommer Rodopifjellene inn fra Bulgaria. Serbias høyeste topp er Midžor på Stara Planina (2,169 m), mens Vršački breg (641 m) topper Vojvodina. Klima. Serbia har et moderat innlandsklima med lokale variasjoner på grunn av topografi, elver og innsjøer, vegetasjon og urbanisering. Nærheten til Alpene, Karpatene, Rodopifjellene og Adriaterhavet og Den pannoniske slette påvirker også klimaet. Raviner og sletter i nord kan slippe inn polare luftstrømmer om vinteren, mens varm luft fra Sahara ofte finner veien over Middelhavet om sommeren. Gjennomsnittstemepraturen i perioden 1961-1990 for høyder under 300 meter ligger på 10,9 °C, områdene mellom 300 og 500 meter rundt 10 °C, og områdene over 1000 meter ligger på 6 °C. Generelt sett øker nedbørsmengden med høyden. I de lavere områdene ligger årsnormalen på mellom 540 og 820 mm, mens høydene over 1000 meter ligger på mellom 700 og 1000 mm. Noen fjelltopper særvest i Serbia kan få opp til 1500 mm i året. Størstedelen av landet har et kontinentalt nedbørsmønster med topp om sommeren, men i de sørvestre områdene kommer det mest nedbør om høsten. Juni er måneden med mest regn, i snitt kommer 12-13% av årsnedbøren da. De tørreste månedene er februar og oktober. Snø kan ligge fra november til mars, men de fleste snødagene kommer gjerne i januar. Luftsirkulasjonen er for en stor del påvirket av orografisk heving. I den varme sesongen dominerer vindene fra vest og nordvest. I Vojvodina og nord-Serbia preges været om høsten og vinteren av Košavavinden. Jazz at the Philharmonic. Jazz at the Philharmonic (JATP) (startet 1944 i Los Angeles, avsluttet 1983), var en variert serie amerikanske jazz-konserter ledet av impressario og produsent Norman Granz, i Norge kjent fra flere opptredener i Oslo (1953–57). Reportoiret og artistene var satt sammen slik at man var sikret et godt salg, likevel ble flere av konsertopptakene utgitt med enkelte nummer etterhvert ansett som klassikere innen sin sjanger. De aller fleste av jazzens storheter var innom JATP, som turnerte Europa og Japan flere ganger (frem til 1983), selv etter siste USA-turneen (1957). Chuval. Chuval er den største av de transportsekker turkmenske nomadestammer bruker. Den har normalt en knyttet forside, men vevde eksemplarer finnes også. Baksiden er normalt vevet av naturfarget ullgarn. Renningen er normalt av saueull, men geiteull forekommer også. Innslagene er vanligvis saueull. Torba (transportsekk). Torba er den neste største transportsekken som turkmenske nomadestammer benytter. Den er konstruert på samme måte som en Chuval, men er mindre. Vanlige dimensjoner er fra ca 100-150 cm bredde og 30-50 cm høyde. Det vesentlige avviket fra en Chuval er i høyden Se også. Se Turkmenske tepper Ensi. Ensi er betegnelsen på et dørforheng benyttet av turkmenske nomadestammer, vesentlig for spesielle anledninger. Normalt har teppet en høyde på 140–170 cm og en bredde på 130–140 cm. Teppet er bygget opp av et sentralt felt delt i fire av et kors som ofte har de samme dekorelementer som bordene. Noen har en nisje på toppen, av samme type som et bedeteppe, noe som gjør at disse ofte feilaktig klassifiseres som bedetepper. Asmalyk. Asmalyk er et turkmensk teppe spesielt knyttet til en kvinnes bryllup. De knyttes i par av piken som en del av brudeutstyret, ett til å henge på hver side av kamelen når bruden rir fra barndomshjemmet til brudgommens familie. Dette er et av de viktigste teppene hvor bruden kan vise sin teppekunst. De er derfor av høy kvalitet og med den beste ull og farger. Normalt er de knyttet som en femkant med spissen opp, men i sjeldnere tilfeller som en syvkant, hvor spissen kommer opp fra en rett overkant. Disse benyttes mest av Tekke- og Yomut-stammene. De mest avanserte eksemplarene har en illustrasjon av brudeprosesjonen inkludert i dekoren. Adyar (Tamil Nadu). Kart over IndiaKart over Chennai, Adyar farget lysegult Adyar (அடையாறு - Aṭaiyāṟu|ta - ˈaɖɛijɑːr, sjeldnere ˈaɖɛijɑːrɯ) er et distrikt sør for Chennai (tidligere Madras) i delstaten Tamil Nadu i India. Adyar er et av de grønneste områdene i Chennai, og er lokalisert ved de sørlige bankene av Adyar-elven som renner ut i Adyar-bukten som nå er i ferd med å bli oppbygd som Adyar Poonga. Adyar grenser til Buckingham Canal i vest, Tiruvanmiyur i sør og Besant Nagar i øst. Distriktet inneholder flere småsteder som f.eks. Gandhi Nagar, Kasturba Nagar, Nehru Nagar, Indira Nagar, Padmanabha Nagar, Bhaktavatsalam Nagar, Parameshwari Nagar, Jeevaratnam Nagar, Shastri Nagar og Karpagam Garden. Adyars sentrum befinner seg langs "Sardar Patel Road", mellom Gandhinagar i nord og Kasturbai Nagar i sør. Adyar huser hovedkvarteret til Teosofisk Samfunn. Der sørger de rolige og avspennende omgivelser langs de sørlige bankene av elven for relativt ideelle forhold for stille kontemplasjon. "Elliots beach" i nærheten av Besant Nagar er det nærmeste stedet ut mot havet, og er et populært sted for rekreasjon. Indian Institute of Technology Madras og Anna University befinner seg i Adyar. Det samme gjør Central Leather Research Institute og Adyar Cancer Institute. Bosetningen og bebyggelsen i distriktet økte betydelig fra slutten av 1970-tallet til begynnelsen av 1980-tallet, som følge av befolkningsveksten i Chennai. Prisene på land- og jordeiendommer økte dramatisk over en kort periode og er hovedårsaken til høye boligutgifter. På slutten av 1990-tallet ble Adyar en del av «IT-korridoren» i det sørøstlige Chennai, hvor flere IT-selskaper har etablert seg. Det moderne Adyar inkluderer deler av de gamle landsbyene Pallipattu, Urur og Thiruvanmiyur. Disse regionene ble annekterte av "Chennai Corporation" i 1977. Adyar er et hjem for mange fugler som samler seg ved Adyar-elvens munning i nærheten av Teosofisk Samfunns hovedkvarter. Adyar-elvens munning, Adyar-bukten og Teosofisk Samfunns hovedkvarter på sørsiden har i årevis vært et tilfluktssted for trekkfugler og fastboende fugler. Fuglebestanden har gått ned på grunn av forurensning og andre menneskelige inngrep i naturen. Teosofisk Samfunn har engasjert seg i å berge det rike fuglelivet, blant annet ved å utgi CDen «Birds of Adyar», samlet av "Trust for Environment Monitoring and Action Initiating". Det foreslåtte Adyar Poonga kan bli et første skritt i å bevare dette sårbare, men rike øko-systemet. Bokche. Bokche er et turkmensk teppe som brukes som «sekk for brød». Det spiller en rolle i ekteskapsritualet i Turkmenistan, hvor brudens mor gir brudgommens mor gaver, inkludert en flat pose formet som en konvolutt hvor man kan legge flatt brød. Denne kalles bokche og knyttes eller veves i vakre mønster. Gule Sider. Gule Sider (engelsk: "Yellow Pages") er et begrep som har sin opprinnelse fra USA der International Bell Company i 1882 begynte å trykke den yrkesinndelte bransjekatalogen på gule ark. Senere tok også andre i bruk gule ark for kataloger inndelt på denne måten. De kalte dette naturlig nok Yellow Pages. Gule sider i Norge. Det daværende Televerket utga fra 1920-årene en yrkesliste i forbindelse med den vanlige telefonkatalogen som leveres alle fasttelefonabonnenter. Fra 1984 ble listen trykt på gult papir. I 1988 skiftet «Yrkeslisten» navn til «Gule Sider», noe som på den tiden også skjedde i flere andre land, blant annet i Sverige, Danmark og England. I de første årene ble imidlertid uttrykket «Gule Sider» ikke benyttet som varekjennetegn, men mer som en beskrivende betegnelse av innholdet av vedkommende del av Telefonkatalogen (først «Telefonkatalogen Gule Sider» og senere «Telefonkatalogens Gule Sider»). På dette punkt inntrådte det en endring ved utgivelsen av Telefonkatalogen for 1994. I Telefonkatalogen for dette året ble logoen for «Telefonkatalogens Gule Sider» endret, slik at «Gule Sider» fremtrådte som det dominerende element i betegnelsen. Fra 1993 begynte Televerket, som i 1994 ble omdannet til statsaksjeselskapet Telenor, aktivt å markedsføre sine gule sider, blant annet med reklameinnslag på TV 2. I 1995 ble søketjenesten «Gule Sider» på Internett lansert. Telenors virksomhet knyttet til Gule Sider ble på 1990-tallet skilt ut i et eget datterselskap, Telenor Media AS. Dette selskapet ble 16. november 2001 solgt til et amerikansk selskap, og endret da navn til Findexa AS. I 2005 ble Findexa AS solgt videre til Eniro. I Norge var gule sider tatt i bruk som betegnelse av Lokalveiviseren som ble utgitt fra 1978, med gule sider brukt som betegnelse på forsiden og i annonsering. Online AS annonserte i 1985 i Kapital for den gule katalogen Norges Bransjeregister. Brydes gule sider ble markedsført i Kapital i 1987. Bydelsguiden ble utgitt i samarbeid med Oslo kommune, fra tidlig på 90-tallet, med gule sider angitt på forsiden og i markedsføringen. Også andre selskaper tok på slutten av 1980-tallet i bruk uttrykket «gule sider» som betegnelse på yrkes- og bransjekataloger. Betegnelsen ble således tatt i bruk av Online AS, som utga Norges Bransjeregister, og av S.M. Bryde AS, som fra 1987 ga ut Brydes Gule sider. Bryde gikk inn i Online på slutten av 1980-tallet, og Online ble overtatt av Telenor i 1995/96. BydelsGuiden ble utgitt fra tidlig på 1990-tallet, StorbyGuiden ble utgitt fra 1995/96 og Firma-Katalogen fra 1996/97; alle med betegnelsen «de gule sidene» eller «gule sider» angitt på forsiden. «Gule Sider» er også i andre europeiske land brukt som betegnelse for bransjekataloger. I desember 2005 avgjorde Norges Høyesterett at Findexa har enerett til betegnelsen «Gule Sider» brukt om bransjekataloger i Norge. Findexa har også forsøkt å få enerett til varemerket «gul», men etter klage til Styret for det Industrielle Rettsvern fra bedriftsøketjenesten Gul.no AS, ble registreringen av Findexa AS' ordmerke opphevet den 12. september 2006. Det finnes flere leverandører av katalogtjenester i Norge, med en vekt på nettkataloger. I løpet av de siste årene har flere nye aktører kommet til med alternativer til Gulesider. De med mest trafikk i november 2005 var i følge TNS Gallup: Gulesider, Eniro, Nettkatalogen og Opplysningen 1881. Det svenske katalogselskapet Eniro eier nå Findexa med tjenestene Gulesider.no, Telefonkatalogen.no, Proff.no og Kvasir.no. De to andre aktørene i dette markedet er norske Advista AS (Nettkatalogen, 180.no, Gulex.se og Gulex.dk) samt Opplysningen AS (Opplysningen1881.no). Tjenester som faller innenfor segmentene søkemotorer (Google, Sesam, Yelo m.m.) guider eller mindre lokale tjenester et ikke tatt med i lenkene under. Fokker D.XXI. Fokker D.XXI var et nederlandsk etseters jagerfly utviklet i 1935 for bruk av Det kongelige nederlandske-østindiske hærs flyvåpen ("Militaire Luchtvaart van het Koninklijk Nederlands-Indisch Leger, ML-KNIL"). Derfor ble det utviklet som et billig, lite, men hardført jagerfly, som hadde respektabel yteevne for sin tid. Det ble vraket av ML-KNIL, men istedet benyttet av "Luchtvaartafdeling" (den nederlandske hærs flyavdeling) og av "Suomen ilmavoimat" (Finlands flyvåpen) under andre verdenskrig. Utvikling. Fokker D.XXI var en monoplan med konstruksjon i tre, seilduk og metall. Den fulgte noen av Fokkers standard design, da den hadde vinger av tre og et fast understell. Inntil da hadde "Luchtvaartafdelings" jagerfly bestått av foreldede biplanfly med åpne førerkabiner. Flyet viste seg å være et svært robust fly i stand til å oppnå en hastighet på 700 km/t i styrtdykk. Operativ tjeneste. I 1936 ble et par eksemplarer brukt av den andre spanske republikken under den spanske borgerkrigen. Selv om at ML-KNILs bestilling ble kansellert, bestilte Luchtvaartafdeeling (Den nederlandske hærs flyavdeling) 36 eksemplarer, som ble levert i løpet av 1930-tallet. Disse ble brukt i kamp mot tyskernes Luftwaffe under invasjonen av Nederland i 1940. Selv om at Fokker D.XXI var langsommere og lettere bevæpnet enn tyskernes Messerschmitt Bf 109 ytet den overraskende godt i luftkamper på grunn av dens manøvrerbarhet. Men da Luftwaffe var overlegne i både kamperfaring og størrelse ble de fleste av Nederlands Fokker D.XXI jagerfly ødelagt, og skjebnen til de få som ble erobret etter at felttoget endte den 15. mai er ukjent. Fokker D.XXI ytet bedre og over mye lengre tid i det finske flyvåpenet under vinterkrigen. Finland hadde på 1930-tallet bestilt 7 eksemplarer og kjøpt rettigheter til lisensproduksjon, og finnene hadde produsert 90 eksemplarer. Flyene var jevnbyrdig motstanderne fra det sovjetiske flyvåpenet, og dens radialmotor og faste understell gjorde at Fokker D.XXI var meget velegnet for finske forhold. Men i løpet av krigen ble bevæpningen for lett i forhold til de mer moderne sovjetiske jagerflyene. Det var planer om å oppgradere bevæpningen med to 20 mm kanoner, men kun et fly ble utrustet etter denne planen. Under fortsettelseskrigen (1941–44) bygget Finlands statlige flyfabrikk (Valtion Lentokonetehdas, VL) omkring femti D.XXI med svensk-byggede Pratt & Whitney R-1535 Twin Wasp Junior motorer fordi de opprinnelige Bristol Mercury-motorene var mangelvare. Disse kan bli identifisert blant annet ved sine lengre førerkabinglass. Danmark kjøpte flyet i slutningen av 1930-tallet, da de fleste av flyene i det hollandske flyvåpenet var foreldede. De danske flyene var uten bemaling og fremstod i bar aluminium inntil sommeren 1939. Derefter ble de kamuflasjemalt i grønt og sandfarge på oversiden og lysegrått på undersiden. Alle flyene tilhørte 2. Eskadrille under Jydske Flyverafdeling, men var fast stasjonert i Værløselejren ved København. Alle de danske flyene ble ødelagt 9. april 1940 under Operasjon Weserübung. Brukere. Den andre spanske republikken Den andre spanske republikken Tyskland Fritz Aanes. Fritz Aanes (født 20. juli 1978 i Narvik) er en norsk bryter. I bryting under Sommer-OL 2000 kom han på fjerde plass i 85 kilos-kategorien i gresk-romersk stil. Imidlertid testet han positivt for Nandrolon, og ble utestengt i to år. Av meritter har han fjerde plass fra VM 2003, 8 plass i EM, 8 Verdenscup-gull, 8 NM-gull, Nordisk mester 2005, kongepokal fra 2002 og 2004. Aanes er bosatt på Grunerløkka i Oslo. Mjelde kirke. Mjelde kirke var en kirke i Nedre Mjelde, Mjeldalen, i Haus sokn på Osterøy i Hordaland fylke. Trolig fra 1100 – 1200-tallet som stavkirke, sammen med gammel kristen gravplass. Den ble ombygget på 1600-tallet og fungerte som privat kirke for Mjeldegodset inntil den ble revet i 1866. Familien Garmann (Herman Garman) eide kirken i lang tid og utstyrte den med rike gaver. Mjeldegodset gikk ut av familien Garmann tidlig på 1800-tallet og ble kjøpt av kommunen i 1860-årene, men er nå forfalt og praktisk talt forsvunnet. Mjeldegodset hadde flere bygninger og en stor rosehage vest for hovedbygningen. Alle spor av disse er forsvunnet. I krypten ble flere av godsets famliemedlemmer gravlagt, men spor etter disse er fjernet. Minneplate henger ved klokketårnet på Mjelde gravplass. Kirkeklokken skal befinne seg i Ytre Arna der den fungerte som klokke for Arne Fabrikker. Alterbord i sten befant seg som hagebord i Hausvik, men er nå forsvunnet. Det samme gjelder døpefonten i klebersten fra middelalderen. Noen gjenstander skal befinne seg i Bergen Museum. Bedehuset i Ytre Arna er bygget med materialer av gamle Mjelde kirke. Noen få gravplater i støpejern fra Mjeldegodset kan fremdeles sees på gravplassen. Fairly Odd Parents. "Fairly OddParents" er en amerikansk animasjonsserie som vises på Disney Channel i Norge. Serien er egentlig produsert for Nickelodeon, og er således ikke en Disney-serie (akkurat som at "W.I.T.C.H." vises på Jetix). Handling. Serien handler om en gutt som heter Timmy Turner. Han har to alvegudforeldre som heter Cosmo og Wanda. De oppfyller alle ønskene hans, men dette skaper vanligvis flere problemer enn det løser. Ingen andre vet om Cosmo og Wanda, og når noen andre befinner seg i nærheten av Timmy, forvandler de seg til dyr eller gjenstander. Timmy har en mor og en far som er veldig ignorante og to venner som heter Chester og A.J. Hovedfienden er Timmys barnevakt Vicky, en ond jente i slutten av tenårene som liker å plage barn generelt og Timmy spesielt. Rollefigurer. En tiårg gutt med rosa caps. utstående fortenner og en ubegrenset fantasi som han bruker til å ønske seg ting fra alvegudforeldrene. Som regel med katastrofale resultat. Cosmo og Wanda er Timmys magiske gudforeldre, et ektepar som kommer fra alveverdenen. Cosmo er en ubetenksom dott og Wanda er en snusfornuftig hønemor, men begge to har nesten ubegrensete magiske evner. Når de ikke er aktive, lever de som gullfisk i en bolle på Timmys rom. Herr og fru Turner er Timmys foreldre. De er snille, men veldig lettlurte og ofte mer opptatt av seg selv og sitt enn av sønnen sin. Fornavnene deres blir ikke nevnt i episodene,men de blir kalt mammaen og pappaen til Timmy Turner. Vicky er Timmys onde barnevakt. Plagene og ydmykelsene hun utsetter ham for, er en viktig grunn til at Timmy fikk alvegudforeldre. Chester er Timmys ene bestevenn. Det mest markante med han er de digre tannreguleringene. Faren hans er kjent som tidenes dårligste profesjonelle baseballspiller. A.J. er Timmys andre bestevenn. Han er den smarteste gutten på skolen, og legger ikke skjul på det. Skolens mest populære jente, som Timmy er forelsket i. Trixies venninne, som nærmest forsøker å "bli" Trixie. Hemmelig forelsket i Timmy, men er ikke helt mentalt stabil. Denzel er Timmys ufyselige lærer. Han mistenker at Timmy har alvegudforeldre, og prøver desperat å skaffe bevis for at alver eksisterer. Denzel hadde en gang Cosmo og Wanda som alvegud foreldre. Har pokkelrygg, øre i nakken og han bor hos sin egen mamma. Jorgen er alveverdenens strenge inspektør og oppsynsmann. Han er mye større og mer muskuløs enn vanlige alver. Skolens bølle som liker å gi Timmy bank. Ekkelt romvesen som er prins på planeten Yugopotamia. Han blir forelsket i Vicky. Personlighetstest. Personlighetstest er en psykologisk metode som tar sikte på å vurdere en persons egenskaper og karakteristiske reaksjonsmåter. Den vanligste type personlighetstest er spørreskjemaet, som består av et stort antall spørsmål eller såkalte testledd. På bakgrunn av besvarelsen genereres en personlighetsprofil. Oversikt. I løpet av de siste hundre årene har forskningen innen psykologi generelt og personlighet generelt utviklet seg kraftig, og det eksisterer i dag en rekke forskjellige type tester. Noen tar sikte på å beskrive alle sider ved personen, mens andre bare beskriver spesifikke områder. Personlighetstester benyttes i helsevesenet, i arbeidslivet og i skoleverket. I helsevesenet benyttes tester av psykologer og psykiatere til diagnostisering, forskning og terapi. I arbeidslivet benyttes testene i rekruttering, lederutvikling og karriererådgivning. I de senere år har personlighetstester også dukket opp i skoleverket, oftest i forbindelse med karriereveiledning og yrkesvalg. Standardisering. Felles for de fleste tester er at det er standardiserte målemetoder som beskriver personer gjennom en numerisk skala eller en systematisk kategorisering. Litt forenklet kan vi si at standardisering går ut på at informantene får Informantens svar, eller testresultat, presenteres som et tall på en skala, eller som en kategori. Dette tallet kan for eksempel illustrere hvor utadvendt en kandidat er sammenliknet med andre. Kritikk. Personlighetstesters nytteverdi har vært omdiskutert, og i henhold til Norsk Psykologforening så finnes det svært mange useriøse personlighetsttester. En av de som har vært mest kritiske til bruk av personlighetstester er den amerikanske forfatteren Annie Murphy Paul i boken "The cult of personality testing". For å gjøre noe med de useriøse testene har Det Norske Veritas utviklet en sertifiseringsordning for å sikre god kvalitet i det norske testmarkedet basert på STNs faglige rammeverk for sertifisering av tester. For øyeblikket er det kun 6 Veritassertifiserte arbeidspsykologiske testbatterier: Shapes, Opq32r, Hogans Personlighets Inventorium, Master Person Analyse, B5-Plus og Scales. Matsumoto (Nagano). Matsumoto er en by med 227 579 innbyggere (2006) i Nagano i Japan, cirka 170 kilometer fra Tokyo. Det finnes ikke så mye industri der, annet enn litt produksjon av diverse tekstiler, blant annet av silke. De fleste turister kommer til byen fordi det finnes mange gamle slott der som fortsatt er i utmerket stand. Peter Qvam. Qvams skole ble flyttet til Maribogaten og benevnt "Maribogadens Latin- og Realskole". Peter Qvam (født 12. desember 1822 i Molde, død 11. mai 1907) var en norsk skolemann, kjent for å ha startet tradisjonen med barnetog på 17. mai i 1869. Hans far var bonde og politiker Ole Larssen Kvam (1782–1844) fra Kvam i Hafslo. Han flyttet til Mek vest for Molde i 1810, og endret senere gårdens navn til Kvam. Hans bror var stortingspolitiker og skolemann Ole Anton Qvam (1834–1904). Peter Qvam tok eksamen ved Molde middelskole, og flyttet til Christiania i 1842. I 1857 etablerte han "Qvams skole" i Teatergata 3. Senere flyttet skolen til Mariboes gate 11, og fikk navnet "Maribogadens Latin- og Realskole". Her tok en av landets første kvinnelige elever, Charlotte Lund, middelskole-eksamen i 1875. På få år steg antallet kvinnelige elever jevnt, og dette var en viktig faktor da Stortinget i 1878 tillot kvinner å ta middelskoleeksamen. Skolen hadde flere kjente elever, deriblant Arne Garborg. Qvam ble en god kollega av den noe yngre skribenten Bjørnstjerne Bjørnson, som var en av Qvams timelærere og blant annet drev frem det "andre barnetog" i 1870, etter Peter Qvam hadde testet det året før med tretti gutter fra sin skole. European Low Fares Airline Association. European Low Fares Airline Association (ELFAA) er en organisasjon som ble etablert i 2002 for å representere lavprisflyselskapene. Organisasjonen har som mål å fremme felles interesser for sine medlemmer innen forskjellige europeiske institusjoner. Øvre Mjelde. Øvre Mjelde er en samling av gårder i øvre del av Mjeldalen på Osterøy, Hordaland fylke. Mjeldalen er delt i tre områder, Øvre-, Midt- og Nedre Mjelde. Øvre Mjelde (Øvste-Mjedla) var opprinnelig et tradisjonelt klyngetun beliggende på en høyde midt i Øvre Mjelde med teiger fordelt i området, smalhus og uteløer (vårflor). Trolig svært gammel bosetning siden dalen er godt egnet til jordbruk. Utskifting ble foretatt i 1890-årene og de fleste husene ble flyttet til de nye beliggenhetene. Dalens skole ble lagt dit, men er nå revet. Gammel bosetning hvor flere gravhauger er registrert på Træ, hvorav noen er gravd ut av Bergen Museum tidlig på 1900-tallet og en som fremdeles befinner seg på Træ (fredet) ved hovedveien i Blautmyrsvingen. Træ ble tidligere brukt som samlingsplass, eksempelvis ved feiring av 17. mai. Spor av gamle veianlegg og spor av smie. Flere husmannsplasser som nå er borte; Kaltrahaugen, Risane, Bogen, Breidalen m. fl. Det eksisterer en tegning av det gamle tunet, sett fra oppsiden i dalen. Sivertane, Selvikane, Nystykket, Mångsane, Kaltræ, Tostnane, Skaftn, Barbuane, Jornane, Hekland og Steffensen. De mange brukene sier også noe om brukenes gode næringsmessige avkastning, idet 9 av 11 bønder hadde dengang gårdsdrift som hovedinntekt. Tilgang på skog er begrenset men dalen hadde et lite felles sagbruk til frem på 1960-tallet hvor man skar tømmer til eget bruk. Det ble dyrket korn frem til på 1960-tallet men det står kun ett kvernhus igjen. Viktigste kornslag var bygg, rug og havre. Hovedproduksjon var kyr (melkeproduksjon) og sauehold, samt poteter. Dalen egner seg ikke til dyrking av frukt (kun eget bruk) men det var et gartneri (grønnsak og blomster) på ett bruk frem til på 1970-tallet. I dag er gårdsdriften sterkt redusert. Shapes. Shapes er en personlighetstest som benyttes i arbeidslivet. Shapes er en test som muliggjør detaljert kartlegging av en person på et interaktivt, operasjonelt, intellektuelt og emosjonelt nivå. Shapes tar bare 15 minutter å gjennomføre, gir pålitelig informasjon og genererer høyt differensierte profiler. Testen er godkjent av Det Norske Veritas som en av svært få personlighetstester i Norge. Tan (kaninrase). Tan er en rasekanin som stammer er fra England. Grunnfargen er som oftest svart. Tan er en typisk utstillingskanin, den ble først vist på utstilling i 1887. Tanen ble tatt opp i den Engelske standarden i 1891. Farge. Tan er godkjent i fargerne svart, blå, brun og ekornfarget. Vekt. Vekten ligger på ca 2,5 – 3,2 kg, helst skal vekten ligge så nære 3 kg som mulig. GameStop. GameStop Corporation er verdens største videospill- og underholdningsprogramvaredetaljist. Selskapet opererer 5264 detaljistforretninger i USA, Canada, Irland, Australia, Danmark, Finland, Tyskland, Italia, New Zealand, Norge, Spania, Puerto Rico, Sveits, Portugal, Sverige og en testbutikk i Storbritannia. GameStop forventer å åpne cirka 600 nye forretninger i 2008. Det ble etablert i 1984 og deres hovedkvarter ligger i Grapevine, Texas. Gamasutra. Gamasutra er en nettside som ble skapt i 1997 for spillutviklere. Den er eid og blir operert av United Business Media og er søsterpublikasjonen til magasinet "Game Developer". Nettsiden inkluderer oppdaterte videospillnyheter, andre online-tjenester for spillutviklere og informasjon om tilgjengelige jobber i spillindustrien. Gamasutra vant en Webby-pris i 2006. Balejazz. Balejazz er en norsk jazz-festival som arrangeres én helg i mai hvert år. Festivalen ble etablert i 1990. Den ble startet av kulturarbeiderne Jon Skjerdal og Sigurd Kvikne. Festivalen tar imot norske jazz- og popmusikere som de hyppige Karl Seglem og Håkon Høgemo, men også internasjonale artister som Jimmy Scott (2002) og Angélique Kidjo (2004), Milton Nascimento og New York Voices (2005). Bestillingsverk har kommet fra blant annet Geir Lysne ("Motlys", 1994), Stein Erik Tafjord ("Etnisk suite", 1995), Arve Henriksen ("Farande bilete", 1997). Festivalen har også hatt kunstutstillere som Yoko Ono (1999), Vigdis Bitustøyl Jacobsen (2001), Bjarne Svanøe (2006) og Alexander Stub (2007). Fred Flint. Frederick J. "Fred" Flintstone, på norsk Fred Flint, er en fiktiv person som har hovedrollen i den animerte komiserien The Flintstones. Hans kone heter Wilma Flintstone. Fred Flintstones nabo og beste venn heter Barney. I Flintstones verden finnes både dinosauruser og huleboere side om side med primitive telefoner, biler og vaskemaskiner. The Day the Earth Stood Still (2008). "The Day the Earth Stood Still" er en sci-fi-film fra 2008, remaken av den klassiske sci-fi-filmen fra 1951 om en alien som besøker jorden med sin gigantiske robotpartner. Scott Derrickson er regissøren i denne filmen. I filmen ser vi Keanu Reeves i hovedrollen som Klaatu, han spiller mot Jennifer Connelly i rollen som Helen. Andre store navn på rollelisten er oscarvinneren Kathy Bates, John Cleese og sønnen til Will Smith, Jaden Smith spiller Jacob. Premieren er satt til 12. desember 2008, som også er samme dato på plakaten som den dagen jorden sto stille. André Philippus Brink. André Brink under et intervju foretatt for Klassekampen sommeren 1999 i Aschehougs residens. André Philippus Brink (født 29. mai 1935 i Vrede, Oranjefristaten) er en av Sør-Afrikas mest framtredende forfattere. Han er utdannet ved Potchefstroom University, Transvaal (1955–59), og ved Sorbonne, Paris (1969–61). Brinks morsmål er afrikaans, men han skriver også på engelsk. Han debuterte som forfatter i 1958. Brink ble internasjonalt kjent via bøker som "The Ambassador" (1967) samt "An Instant in the Wind" (1976). Han har skrevet en rekke romaner både under og etter apartheid, og var aktiv i motstanden mot regimet, særlig gjennom sin litterære virksomhet. Hans roman "Looking on Darkness", som ikke er oversatt til norsk, var den første romanen til å bli bannlyst av apartheid-regimet. Viktige temaer i Brinks forfatterskap er rasepolitikken og situasjonen til de hvite boerne. André Brink er i dag ansatt som professor i engelsk ved Universitetet i Cape Town (fra 1991-) i hvilken by han òg er bosatt. Mjelde gravplass. Mjelde gravplass ligger i Mjeldalen, Nedre Mjelde på Osterøy ca. 500 meter fra Mjeldavatnet. Det er en gammel gravplass fra tidlig kristen tid hvor Mjelde kirke stod inntil 1866. Gravstedet fungerte som begravelsested for gårdene i Mjeldalen og helt til Hannisdal. Like ved gravstedet sto Mjeldegodset som var i familien Garmanns eie fra 1600-tallet og til begynnelsen av 1800-tallet. I følge tradisjone hvilte gravfølget på Likhaugbrekka, om lag 100 meter fra gravstedet. På 1960-tallet ble det bygget et klokketårn med kirkeklokke ved inngangen til Mjelde gravplass. Masashi Abe. Masashi Abe (født 13. august 1965) er en japansk kombinertløper som konkurrerte i 1980- og 1990-årene. Han var med på å vinne lagkonkurransen under OL 1994 på Lillehammer. Han har også vunnet tre medaljer i lagkonkurransen i VM, gull i 1993 og 1995, samt bronse i 1991. Baard Slagsvold. Baard Henrik Slagsvold (født 31. august 1963) er en norsk pop- og jazzmusiker opprinnelig fra Elverum. Han er særlig kjent som bassist og vokalist i poptrioen Tre Små Kinesere der han var medlem fra 1989 til gruppa ble oppløst i 2005. Baard Slagsvold hadde sunget og spilt i flere band før han ble med i Tre Små Kinesere, blant annet i Fort & Gæli og Appelzin Juice Studentz fra Elverum, der han sang og spilte trommer, i oslobandet Skjønn Forening og i Kaare og partiet. Slagsvold kom til Trondheim for å spille piano ved jazzlinja på musikkkonservatoriet der, men begynte med kontrabass i Tre Små Kinesere fordi Øystein Hegge spilte piano. Baard Slagsvold har ellers blant annet spilt med rockebandet Motorpsycho fra Trondheim, poptrioen Skrujern, som ble startet i 1994, og med Norsk Utflukt der han først og fremst spilte piano og bass med forfatteren Lars Saabye Christensen som vokalist. Slagsvold var også medkomponist i Norsk Utflukt sammen med Kåre Virud, samtidig som han spilte i Kåre Virud Band. Baard Slagsvold har også vært studiomusiker og spilt i sin egen Baard Slagsvold Quartet. Are You Thinking What I'm Thinking? "Are You Thinking What I'm Thinking?" er The Like sitt debutalbum. Det ble sluppet 13. september 2005. All musikken er av Z Berg, bandets vokalist og gitarist. Det er også gitt ut en versjon av albumet som inneholder bonussporet «One Step Ahead», som er en Split Enz-cover. Norwegian Wood (norsk Beatlesfanklubb). Norwegian Wood er en norsk Beatlesklubb, som både opererer som fanklubb og er utgiver av et tidsskrift ved samme navn. Fanklubben og redaksjonen har dessuten opprettet et aktivt nettsted for nyhetsoppdateringer, Beatleshistorikk, og løpende kontakt med klubbens medlemmer. Fanklubben "Norwegian Wood". Klubben står i kontakt med det internasjonale nettverket av Beatlesfanklubber, og utveksler informasjon om Beatlesevenementer og gjensidig informasjon over landegrensene. Klubben formidler også salg av produkter (trøyer, jakkemerker, kunstplakater, etc.) knyttet til The Beatles som gruppe og som soloartsiter. Fanklubbens president er p.t. Linda Engebråten. Tidsskriftet "Norwegian Wood". Utgivelsen av tidsskriftet startet i 1980. Det utkommer med fire numre i året, og det er til nå utgitt mer enn hundre nummer av bladet. En mulighet for medlemmene til bytte og salg av memorabilia har like siden starten vært abonnentenes fri adgang til annonseplass i bladet. Tidsskriftets redaktør er p.t. Ole Andreas Refsnes. Opphav. Navnet skriver seg fra Beatleslåta «Norwegian Wood (This Bird Has Flown)», som John Lennon skal ha skrevet etter et utenomekteskapelig sidesprang midt på 1960-tallet. Besant Nagar. Besant Nagar og Elliots beach Besant Nagar er et distrikt i Chennai, som er oppkalt etter Annie Besant. Teosofisk Samfunns hovedkvarter er lokalisert der, sammen med danseskolen Kalakshetra Academy som ble grunnlagt av Rukmini Devi Arundale. Også skolen "Reserve Bank Staff Quarters School" befinner seg i området. Distriktet huser hovedsakelig rike folk og eminente personligheter, men omfatter også en del slum-kolonier som for det meste tilhører fiskere som har sitt levebrød i havet nær Besant Nagar-stranden. Besant Nagar var opprinnelig et relativt stille sted. Populariteten til "Elliot's Beach" har imidlertid ført til økt trafikk og kommersiell virksomhet, deriblant et stort antall spisesteder. Distriktet er også kjent for sine templer: Varasiddhi Vinayaka templet, Ashtalakshmi Kovil, Arupadai Murugan Kovil, Ratnagirishwarar Kovil og Velankanni-kirken. This Time. "This Time" er det fjerde albumet av Melanie C og det andre til å bli utgitt av hennes eget plateselskap Red Girl Records. Albumet kom ut i 2007. Tonefjell. Tonefjell var en fiskeskøyte som gikk i ruten mellom Harstad og Meløyvær. Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980. Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980 regulerer situasjonen der barn er ulovlig bortført mellom land som har tiltrådt avtalen, samt ved tilbakeholdelse etter et lovlg utenlandsopphold. Hovedregelen er snarest mulig tilbakeføring til barnets bostedsland. En tilbakeføring skjer kun dersom innføringen er ulovlig, barnet har fast bopel i et konvensjonsland før bortføring og barnet er under seksten år. Mjeldalen. Mjeldalen er en typisk U-formet fruktbar dal i øst-vestlig retning mot Sørfjorden, ca. 4 kilometer lang i Osterøy, Hordaland fylke. Den gjennomskjæres av Mjeldalselva, en elv med lite tilsig og lav vannføring unntatt i perioder med mye nedbør. Elven renner ut i Mjeldavatnet (Mjeldavågen), som er en liten innsjø med brakkvann. Godt jordbruksområde og gammel bosetning hvor det er funnet flere fornminner. Kultsted trolig i Midt-Mjelde med funn av fallosstein og gravrøyser (Bergen Museum). Flere gravrøyser registrert, eksempelvis i Øvre Mjelde (Træ). Et navn på en åsrygg midt i dalen kan tyde på at det har vært sted for et hov (Hovåsen) men dette er ikke dokumentert. Mulig sted for leidangskip (Mjelde skipreide) men naust er ikke påvist, muligens beliggende ved Mjeldavågen (Stokkabrygga), men dette er også uvisst. Kirkested i mellomalderen med Mjelde kirke som ble revet i 1866. Om dalens forhistoriske bosetning vites lite, med unntak de fornminner som er funnet. Dalens bosetning er tradisjonelt delt i tre deler; Øvre-, Midt- og Nedre-Mjelde. Øvre- og Midt-Mjelde var tradisjonelle klyngetun frem til utskifting i 1890-årene. Gården Nedre-Mjelde har trolig vært krongods eller kirkegods i middelalderen og ble overtatt av Herman Garmann på 1600-tallet. Mjelde kirke tilhørte familien Garmann fra 1600 tallet til tidlig på 1800-tallet. Mjeldegodset var en stor gård etter vestlandske forhold med flere bygninger i tillegg til hovedhus, frukt- og rosehage samt flere underbruk (husmannsplasser). Godset ble delt på slutten av 1800-tallet og det gamle gårdstunet forfalt gradvis. I dag er det få spor etter det gamle godset. Jordbruk er tradisjonell næringsvei, om enn på retur i dag. Det har vært dyrket korn i dalen frem til på 1960-tallet. Kvegdrift (stor- og småfe) var likevel hovedinntektskilden. I tillegg til hovedslått kunne bøndene slå gress i nærliggende fjellområder hvor også dyrene beitet. I dag gror disse beiteområdene til. Tilgang på skog er begrenset men dalen hadde et lite felles sagbruk til frem på 1960-tallet hvor man skar tømmer til eget bruk. Ved åpning av Osterøybrua ble dalen skånet for mye gjennomgangstrafikk, idet trafikken ledes i tunnel fra Øvre-Mjelde og mot broen. Harald Öhquist. Harald Öhquist (født 1. mars 1891 i Helsingfors, død 10. februar 1971) var en finsk jäger og general. Han er mest kjent for sin rolle som sjefen for det II. armékorps (II. Armeijakunta) under vinterkrigen. Tidlig karriere. Harald Öhquist ble født den 1. mars 1891 i Helsingfors i Storfyrstedømmet Finland. Han var sønn av professor Johannes Öhquist (6.12.1861 St. Petersburg – 15.10.1949 Wolfach, Tyskland) og Helene o.s. von Collins. I 1908 begynte han på Helsingfors universitet, og i 1914 bestod han avgangseksamenen ved det juridiske fakultetet. I mars 1915 meldte han seg til Jäger-opplæringen i Tyskland, og mellom 1915 og 1918 ble han ble trent opp som del av den 27. kongelige prøyssiske jägerbataljon (på tysk Königlich Preussisches Jägerbataillon Nr. 27 og på finsk Jääkäripataljoona 27), hvor han deltok i bataljonens kamper på østfronten mot russerne i 1916 og 1917. Han returnerte til Finland i februar 1918, og under den finske borgerkrigen ble han forfremmet til major og ble utnevnt til sjefen for IX. jääkäripataljoonaa under slaget ved Viborg. I 1921 ble han forfremmet til oberstløytnant og i 1925 til oberst. Mellom 1924 og 1925 studerte han ved Krigshögskolan KHS i Sverige. Mellom 1925 og 1933 var han sjefen for 2. Divisioona, og i 1930 ble han forfremmet til generalmajor. I 1936 ble han forfremmet til generalløytnant. Vinterkrigen. Ved utbruddet av vinterkrigen den 30. november 1939 var Öhquist sjefen for II. Armeijakunta, som var ansvarlig for forsvaret av vestsiden av det karelske nes. Med mangelvare på ammunisjon og andre forsyninger klarte han å forhindre at russerne brøt igjennom Mannerheimlinjen ved Summa i desember 1939. Allerede fra begynnelsen av krigen var det klart at forholdet mellom forsvarssjefen, marskalk Mannerheim, og sjefen for armeen på det karelske nes (Kannaksen Armeija), generalløytnant Hugo Österman, var anspent, og at dette til tider førte til konfrontasjoner mellom dem. I et av de største konfrontasjonene mellom dem ble Öhquist, som hadde mange andre og bedre ting å gjøre, ble beordret til å delta, når Mannerheim anklaget Österman og anklaget hans halvhjertede oppfølgning av ordre for å ha resultert i sammenbruddet av Mannerheims buffersonestrategi. I løpet av desember foreslo både Öhquist og Österman at man skulle utføre et motangrep mot russerne, og etter at russernes første angrep mot Mannerheimlinjen hadde blitt stoppet, ble planene for et motangrep utført av II. Armeijakunta iverksatt. Da motangrepet startet den 23. desember viste det seg at angrepet hadde alvorlige feil allerede i begynnelsen, og kollapset i løpet av noen timer. Öhquist forsvarte angrepet i sine memoarer, da han mente at angrepet ga de finske offiserene og underoffiserene verdifull kamperfaring, men han skrev også at han ble nødt til å gå med på å støtte motangrepet, ellers ville han bli avløst som korpssjef. Han hadde også insistert at angrepet skulle utføres av en stor del av de uthvilte troppene av 6. Divisioona, men Mannerheim ga først tillatelse til bruken av divisjonen etter 48 timer, og da 23. desember var det tidligste de kunne utføre motangrepet, var det umulig for 6. Divisioona å komme frem til fronten i noen organisert orden. Russerne angrep Mannerheimlinjen igjen med fornyet styrke i februar 1940, og i et møte den 14. februar 1940 diskuterte Öhquist, Österman og Mannerheim ble de enige om at den sovjetiske «bulen» ved Lähde kunne ikke elimineres, men ellers var det stor uenighet mellom de tre partene. Österman oppfordret at de finske styrkene skulle trekke seg tilbake til baklinjen som gikk igjennom Viborg (Taka-asema), mens både Öhquist og Mannerheim mente at de finske troppene kun skulle trekke seg tilbake til den halvferdige mellomliggende linjen mellom Mannerheimlinjen og baklinjen, kjent som Väliasema. Mannerheim henvendte seg heretter direkte til Öhquist for å diskutere taktikk, noe som stred med kommandokjeden da Öhquist var Östermans underordnede. Bruddet var et av de mange tegnene på det anspente forholdet mellom Mannerheim og Österman som hadde forverret seg i de siste ukene. Den 15. februar 1940 hadde de sovjetiske styrkene for alvor brutt gjennom Mannerheimlinjen, og da var det tydelig at Österman hadde falt fra Mannerheims favør, og hans egen selvtillit ble ytterligere forverret av nyheten om at hans kone hadde blitt alvorlig såret i et sovjetisk flyangrep. Den 19. februar etterfulgte han generalløytnant Hugo Österman som sjefen for armeen på det karelske nes (Kannaksen Armeija), mens general Erik Heinrichs overtok posten som sjefen for II. Armeijakunta. Senere karriere. Mellom 1940 og 1941 var han generalinspektør for militær opplæring. I 1941 ble han utnevnt av Mannerheim til forsvarssjefens representant i Oberkommando der Wehrmacht, en post han holdt til 1942. Mellom 1942 og 1944 var han igjen sjefen for Kannaksen Armeija. Etter krigen var han igjen sjefen for generalinspektør for militær opplæring, og i 1950 mottok han en æresdoktorgrad ved Helsingfors universitet. I 1951 trakk han seg fra aktiv tjeneste. Harald Öhquist døde den 10. februar 1971. Cosmin Contra. Cosmin Marius Contra (født 15. desember 1975 i Timișoara) er en rumensk tidligere fotballspiller som spilte for en rekke europeiske klubber. Karriere. Contra startet karrieren i Politehnica Timișoara, der han spilte tre sesonger før han gikk til erkerivalene Dinamo București. Etter fire sesonger i hovedstadslaget ble han solgt til den spanske klubben Deportivo Alavés. To år senere gikk turen til de italienske gigantene AC Milan, men allerede året etter skiftet han beite igjen, denne gangen dro han tilbake til Spania og Atlético Madrid, der han spilte to sesonger. Han ble lånt ut til West Bromwich Albion i august 2004. Lånet var ingen stor suksess, Contra spilte bare seks kamper, og fikk se det røde kortet i sin siste kamp som endte med tap 0–5 mot Liverpool. Han returnerte deretter til sin første klubb i hjemlandet Romania, Politehnica Timisoara. Takket være godt spill ble han innkalt til landslaget, og ble lånt ut til den spanske klubben Getafe, der han spiller nå (2008). Contra fikk over 70 landskamper for for, og deltok både under EM 2000 og EM 2008. Hankyoreh. Hankyoreh er en sørkoreansk dagsavis. Avisa hevder å være uavhengig av landets myndigheter. Den ble etablert som et liberalt alternativ i en avisbransje dominert av konservative aviser som i varierende grad støttet opp om landets myndigheter Avisa ble etablert 15. mai 1988 av journalister som kjempet mot det sørkoreanske diktaturet. Avisa eies av 60 000 privatpersoner, og ingen eier mer enn en prosent av aksjene. Avisa er landets fjerde største riksavis etter de tre største som alle er konservative; "Chosun Ilbo", "JoongAng Ilbo" og "Dong-a Ilbo". Blant avisas viktigste leserbase er intellektuelle, samt yngere personer i 20 og 30-åra. Papiravisa kommer ut på koreansk, mens avisa både har et koreansk og engelskspråklig nettsted. Welcome Islands. Welcome Islands er en liten øygruppe nord for Sør-Georgia i Søratlanteren. Øyene tilhører det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene og ble oppdaget av James Cook i 1775. Øyene ligger 6 km vestnordvest for Cape Buller. Øyene høyeste punkt er 88 moh. Rasta Idrettslag. Rasta IL (stiftet 17. november 1986 i aulaen på Holt ungdomsskole) er et idrettslag som hører hjemme i bydelen Rasta på Kongsvinger. I de senere årene har klubben rekruttert medlemmer fra hele byen. Idrettslaget driver nå kun med fotball, men tidligere eksisterte det også ei gruppe som drev med gang og mosjon. Høydepunktet i klubbens historie var i 2003 da fotballaget rykket opp til 3. divisjon. Høsten 2004 rykket laget ned til 4. divisjon igjen. I dag samarbeider klubben med Brandval IL om fotballaget Rasta/Brandval i 5. divisjon. Samarbeidslaget spiller hjemmekampene sine på Brandval Stadion. Klubbens motto er Labor omnia vincit. Westland Walrus. Westland Walrus var et rekognoseringsfly utviklet av Westland Aircraft i 1919 på oppdrag fra den Royal Air Force og Fleet Air Arm. Flyet var 9,07 m langt og et vingespenn på 14,07 m. Topphastighet var på 200 t. Sæbø på Sunnmøre. Sæbø er ei bygd i Ørsta kommune i Møre og Romsdal fylke. Stedet oppfyller ikke SSB sine kriterier for å bli kalt for tettsted. Bygda ligger ved Hjørundfjorden, der Bondalselva renner ut i fjorden. Navnet "Sæbø" kommer av sjø og bø (gård). Sæbø skole har både barneskole- og ungdomsskoletrinn. Elever fra Bondalen, Norangsdalen, Store Standal og Trandal går på denne skolen. Skolen ble etablert i 1958. I Sæbø ligger Hjørundfjord kirke med gravlund. Reiseliv. Det ligger to campingplasser og hotell i Sæbø. Sæbø ligger i hjertet av Sunnnmørsalpene og egner seg som en base for fjellturer, naturopplevelser og fjordturer. Fra fergekaia går det ferge over Hjørundfjorden til Lekneset ved Norangsfjorden. Sverre Digerud. Sverre Stømner Digerud (født 7. januar 1989) er en norsk fotballspiller som debuterte for Kongsvingers A-lag i Adeccoligaen da han kom inn som innbytter mot Sarpsborg Sparta 13. april 2008. Han scoret sitt eneste mål i offisiell kamp mot Notodden 27. juli samme år. Etter 2009-sesongen gav han seg med fotball på toppnivå for å prioritere studier. Han har erfaring fra spill for Norges G17 og G18 landslag. Sven Leonhard Törnquist. Sven Leonhard Törnquist (født 6. mars 1840 i Uddevalla, død 6. september 1920 i Lund) var en svensk paleontolog og geolog. Törnquist ble student i Lund 1858, filosofie kandidat 1864, filosofie doktor 1865, dosent i paleontologi samme år, lektor i naturalhistorie og kjemi samt franske språket ved Gävle högre elementarläroverk 1867 og var 1882-1905 lektor i naturhistorie og kjemi ved Lunds högre allmänna läroverk, siden 1883 også dosent i geologi ved Lunds universitet. År 1902 ble han professor. For naturvitenskapelig, fortrinnsvis geologisk, formål gjorde Törnquist under en lang rekke år mange studiereiser i Sverige og i store deler av øvrige Europa. Han forfattet et stort antall avhandlinger og artikler, som behandlet de svenske siluravleiringenes geologiske og paleontologiske forhold, publiserte i Lunds universitets årsskrift, Öfversikt af Vetenskapsakademiens handlingar, Geologiska föreningens förhandlingar, Geological Magazine og Sveriges geologiska undersöknings publikasjoner. Å bemerke er "Öfversigt öfver bergbyggnaden inom Siljansområdet i Dalarne" (SGU serie C, n:r 57, 1883), "Undersökningar öfver Siljansområdets trilobitfauna" (Lunds universitets årsskrift 1883-84, også i SGU serie C, n:r 66), "Undersökningar öfver Siljansområdets graptoliter" (Lunds universitets årsskrift 1891-92). Han ble medlem av Fysiografiska sällskapet i Lund 1883. II. armékorps' motangrep. II. armékorps' motangrep var et mislykket forsøk av det finske II. armékorps (II. Armeijakunta) på å redusere de sovjetiske styrkenes kampeffektivitet for dermed å gjøre dem uskikket til å utføre offensive operasjoner. Bakgrunn for motangrepet. I løpet av desember hadde både sjefen for II. Armeijakunta, generalløytnant Harald Öhquist, og sjefen for armeen på det karelske nes (Kannaksen Armeija), generalløytnant Hugo Österman lagt frem flere forslag til den finske overkommandoen om et større motangrep. Allerede så tidlig som den 11. desember hadde Österman kommet med forslag, men den finske forsvarssjefen, Carl Gustaf Mannerheim hadde ikke godkjent noen av dem. Den 19. desember var det klart at de finske forsvarene ved Mannerheimlinjen hadde klart å forhindre de sovjetiske styrkene i å bryte igjennom hovedforsvarslinjen. Da det var kjent at russerne var i gang med å omgruppere seg etter de mislykkede angrepene i området omkring Summa og Muolaanjärvi-sjøen, var nytten av et suksessfullt motangrep større enn før. Brev og dagbøker fra døde sovjetiske soldater, samt tilfangetagne sovjetiske soldater, beskrev den sovjetiske situasjonen som svært dyster. Tapene fra de mislykkede angrepene i ukene før hadde vært ekstremt høy, forsyningssituasjonen var dårlig, klær og særlig utkvarteringsutstyr var mangelfull. Brev som disse hadde en innflytelse på beslutningen om å utføre motangrepet. Det optimale tidspunktet for et motangrep var mellom den 20. og 21. desember, mens de sovjetiske styrkene fortsatt var igang med å omgruppere sine enheter og dermed sårbare. Men problemet var at de fleste enhetene som ifølge planen skulle brukes fortsatt var igang med å nedkjempe de siste små angrepene og lommene med sovjetiske tropper. Öhquist hadde insistert at angrepet skulle utføres av en stor del av de uthvilte troppene av 6. Divisioona, men da divisjonen var en del av forsvarssjefens reserver og var igang med å utbygge forsvarsstillinger omkring Viborg, tok det 48 timer før Mannerheim ta tillatelse til bruken av divisjonen, og da var det for sent til å starte operasjonen noe tidligere enn den 23. desember. Dermed var det også umulig for 6. Divisioona å nå frem i noen form for organisert tilstand før operasjonen startet. Planen. Målet med motangrepet var å redusere sovjetiske styrkenes kampeffektivitet for dermed å gjøre dem uskikket til å utføre offensive operasjoner. Planen var som følger: Hovedangrepet skulle utføres gjennoM en knipetangsmanøvre (6. Divisioona ved Summa og 1. Divisioona ved Muolaanjärvi-sjøen). 11. Divisioona skulle støtte den venstre flanken mens 4. Divisioona skulle dekke den høyre flanken. 5. Divisioona skulle angripe de sovjetiske styrkene i et frontalangrep. Som flystøtte ble LeR. 1 forsterket med Fokker C.X lette bombefly av LLv.10, og deres mål var: 1) fiendtlige formasjoner og 2) fiendtlige artilleristillinger. Angrepet skulle starte klokken 06.30 om morgenen den 23. desember 1939. 6. Divisioona utførte om natten mellom den 21. og 22. desember en 6-timers utmattende marsj og opprettet kontakt med JR 10s stillinger ved frontlinjen. 1. Divisioona fikk orden om motangrepet den 21. desember, men 1. Prikaati og JR 14 var fortsatt i kamp mot russerne og resten av divisjonen lå 15-20 km bak frontlinjen. Deployeringen av disse enhetene ble ytterligere forsinkel av inadekvat forberedelse og miskalkulerte tidsplaner. Dermed var 1. Divisioona ikke klar til å delta i motangrepet. 4. Prikaati ble den 21. desember underlagt 11. Divisioona og deployert bak JP 4 som forsvarte området mellom sjøene Muolaajärvi og Yskjärvi. 4. Divisioona forberedte seg på motangrepet mens de kjempet mot den sovjetiske 70. Strelkovaya Diviziya. Den sommeren jeg fylte 15. "Den sommeren jeg fylte 15" er en norsk erotisk dramafilm fra 1976 regissert av Knut Andersen. Hovedrollene spilles av Steffen Rothschild, Anne Lise Tangstad, Kaare Kroppan, Grethe Ryen og Carina Rude. Filmen er basert på Knut Faldbakken roman "Insektsommer", fra 1972. Filmen ble for det meste innspilt i Skotbu og Kråkstad og omegn i Ski Kommune like utenfor Oslo. Handling. 1950-tallet: Sommerferien på landet til Onkelen blir femtenårige Peters første møte med voksenverdenen. Han treffer igjen gamle venner, men blir også kjent med Cathrine som setter fantasien hans i sving og lar ham prøve seg på de første erotiske tilnærmelser. Samtidig med dette innleder han et forhold til den jevnaldrende Gerd. Petter får også innsikt i sin onkels mørke hemmelighet samt bygdesladderen. I løpet av disse ukene går han igjennom den vanskelige alderen når en gutt, som ennå ikke har blitt mann, slutter å være et barn. Filmen tar for seg tema som pubertet, en gryende seksualitet og overgangen til voksenverden. Om filmen. Filmen fikk ros fra både Aftenpostens og Arbeiderbladets anmeldere. Aftenpostens Knut Bjørnskau skrev følgende da den kom ut: «Filmen er blitt renslig, men samtidig oppriktig, at den går inn i pubertetens flokete verden uten å stille den ut til spott og spe. Valget av unge skuespillere virker meget klokt, både Steffen Rothchild og Arne Landl og Carina Rude som hans to jevnaldrende drabanter virker som de har forstått rollens alvor». Arbeiderbladets Bjørn Granum var også begeistret og skrev blant annet: «I "Den sommeren jeg fyller 15" har regissøren igjen fått stoff han trives med og føler for, og resultatet er blitt helt fint – en munter-vemodig film som bare stundom skjemmes litt av kurant idyllisering». JoongAng Ilbo. JoongAng Ilbo er en konservativ dagsavis som blir utgitt i Seoul i Sør-Korea. Avisa er sammen med Chosun Ilbo og Dong-a Ilbo en av de tre store dagsavisene i landet. Avisa publiserer foruten hovedavisa, en engelsk utgave, "Korea JoongAng Daily" sammen med International Herald Tribune. Historie. Første utgave ble publisert 22. september 1965 av Lee Byung-chul, grunnleggeren av Samsung Group. Samsung eide tidligere Tongyang Broadcasting Company (TBC), men selskapet ble i 1980 fusjonert med KBS. JoongAng Ilbo var en av pionerene innenfor koreansk nyhetsformidling ved at avisa tok i bruk horisontal layout, temaseksjoner og undersøkende journalistikk. Siden 15. april 1995 har avisa vært morgenavis, foruten at alle sider siden da er produsert med horisontal design. Avisa har en egen utgave beregnet for markedet i USA, og har egne avdelinger i flere byer. Eierselskapet JMnet (JoongAng Media Network) har rettighetene til varemerker som Newsweek Korea og Forbes Korea. Chosun Ilbo. Chosun Ilbo (som betyr "koreanske nyheter") er Sør-Koreas største dagsavis, med et daglig opplag på vel 2,2 millioner eksemplarer. I tillegg til dagsavisa utgir avisas utgiverselskap flere andre aviser, så som ukeavisa "Jugan Chosun" månedsavisa "Wolgan San" og andre aviser og blader. Blant datterselskapene er "Digital Chosun", "Wolgan Chosun" og "Edu-Chosun". Chosun Ilbo og datterselskapene driver i fellesskap nettstedet "Chosun.com", som foruten koreansk, publiserer egne versjoner på engelsk, kinesisk og japansk. Nettstedet Chosun.com er det mest benyttede nyhetstettstedet i Sør-Korea. bedriftens navn er hentet fra koreansk historie, nærmere bestemt fra Kongedømmet Joseonss dager. Historie. Chosun Ilbo Establishment Union ble etablert i september 1919, mens selskapet Chosun Ilbo ble stiftet 5. mars 1920. Avisa var kritisk til og ofte i opposisjon til det pro-japanske styret under den japanske kolonialiseringen. Av denne grunn ble avisa stengt flere ganger av myndighetene. Etter å ha utgitt sin 6923. utgave sommeren 1940 ble avisa stengt for godt, og kom ikke ut igjen før høsten 1945. Kritikk. Chosun Ilbo blir ofte kritisert for dets konservative holdninger, og støtte til landets største konservative parti GNP, og tilsvarende kritiske holdning mot de liberale presidentene Kim Dae-jung (1998–2003) og Roh Moo-hyun (2003–2008). Denne kritikken har Chosun Ilbo vært nødt til å dele med de to andre storavisene, JoongAng Ilbo og Dong-a Ilbo. Men Chosun Ilbo har alene blitt kritisert for sin ukritiske holdning til landets chaeboler. Et resultat av kritikken er at det er etablert flere anti-Chosun Ilbo bevegelser. Dong-a Ilbo. Dong-a Ilbo (som betyr "Øst-Asiatiske nyheter") er en konservativ dagsavis som blir utgitt i Seoul i Sør-Korea. Den ble etablert i 1920 av Kim Sung-soo som også etablerte Korea Universitet under den japanske kolonialiseringen av Korea. Kim ble senere visepresident i 1951. DongA Ilbo ble etablert som en nasjonalistavis, men har i dag som en del av firmaets motto å være kritisk og ærlig i nyhetsrapporteringen. Avisa er sammen med Chosun Ilbo og JoongAng Ilbo de tre største sørkoreanske dagsavisene. Avisa har etablert et samarbeid med seks utenlandske aviser, som The New York Times, japanske Asahi Shimbun og britiske The Times. Avisa finnes i over 90 ulike utgaver som publiseres verden rundt, blant annet i New York, London, Paris og Frankfurt. Avsa ble flere ganger stengt av de japanske myndighetene under den japanske kolonialisering av Korea mellom 1910 og 1945. Avisa ut første gang etter andre verdenskrigs slutt 1. desember 1945. Avisa har flere ganger protestert mot undertrykkelsen av frie media under det sørkoreanske militærstyret fram til 1987, blant annet ved å ikke trykke de offisielle valgresultatene. Avisa ble morgenavis 1. april 1993 og åpnet nettstedet 1. oktober 1996. Dong-a Ilbo has etablert et partnerskap med mange internasjonale aviser og bedrifter som New York Times, The Times og Reuters. Avisa produserer 90 ulike lokalutgaver for ulike deler av verden, og har 22 korrespondenter verden rundt. DongA Ilbo produserer dessuten mange bøker og 4 måneds- og 2 ukemagasiner. Langgaardsløkken. Langaardsløkken er en gammel løkkehage på Briskeby i Oslo, som i 1990-årene ble offentlig park, Langaardsløkken er også navn på et boliganlegg fra 1927-1930 i samme område. Løkken og eiendommens historie. Langgaardsløkken var en løkke i Bymarken, utskilt fra Frogner hovedgård. Løkken het Rolighed, vises på kart fra 1777, og tilhørte da branndirektør Jens Smith. Mads Langaard, som grunnla Frydenlunds bryggeri, kjøpte løkken i 1874 og den ble fra da kalt Langaardsløkken. Langgaardsløkken ble på 1900-tallet en periode kalt Youngsløkken etter eieren inntil 1964. Oslo kommune kjøpte eiendommen i 1964 og leide ut hovedbygningen til Norsk Revmatikerforbund, som fortsatt leier den og den nærmeste delen av hagen. Løkken hadde da dagens utstrekning, avgrenset av Professor Dahls gate i nord, Industrigata i øst, Briskebyveien i sydvest og Schives gate i vest. Arkitektkonkurranse om bygging av senter for funksjonshemmede ble holdt i 1982. En bevaringsplan ble lagt frem for kommunen i 1987. I 1989 og 1990 var det sterk lokal motstand mot utbygging av løkkehagen. Briskeby vel ble startet som del av denne kampanjen. I mars 1990 gjorde Bygningsrådet vedtak om bevaring av Hamna og Langaardsløkken. Vedtaket fastslo at villaen skulle bevares, men at hagen kunne bygges ut med eldreboliger mot Schives gate og statlig skolebygg mot Industrigata. Det ble ingen utbygging, og i 1991 ble Langgaardsløkken vernet som spesialområde til bevaring. Bygningene i parken. Hovedbygningen på eiendommen (Professor Dahls gate 32) er en villa i mur, oppført for eieren Young i 1896 i nyrenessansestil. Langs Professor Dahls gate og Briskebyveien ligger to mindre bygninger som hører til løkken. Den 29 meter lange bygningen langs Briskebyveien ble spesialbygd for å inneholde en kjeglebane, en slags forløper til moderne bowlingbaner. Anlegget er den eneste bevarte kjeglebanen i Oslo fra denne tiden. Det er gammelt, men operativt og kan leies fra kommunen. Syd i det kvartalet parken utgjør ligger Løvenskiolds gate 26, bygget som kommunalteknisk anlegg, fra 2003 brukt til kontorer og restaurant (Bølgen & Moi). Parken. Den nordlige del av løkkehagen (fra hovedbygningen til bygningen ved kjeglebanen, mot Schives gate) er en 1700-tallshage i renessansestil, langt på vei intakt. Den inneholdt terrassehage med dam og lysthus. Langs kjeglebanen sto to rekker lindetrær som ble tatt ned tidlig på 1990-årene i forbindelse med restaureringen av hagen. Den sydlige delen av løkkehagen er en park i landskapsstil med mange store trær i skrånende terreng ned mot bygningen i syd. Hagen var et villnis da anlegget av parken startet i 1993. Parken åpnet i 1994 og er i dag på 6 dekar. Boliganlegget Langgaardsløkken. Langgaardsløkken er boliger bygget på den tidligere løkkens grunn, i nyklassisistisk stil (såkalt 1920-tallsklassisisme) med en utforming som gir assosiasjoner til Italia. Det første huset var Gyldenløves hus (Gyldenløves gate 27, 1927), som ligger med konkav fasade ut mot Arno Bergs plass. I 1928-30 kom Eckersbergs gate 57-63, Schives gate 1-3, 6-8 og 12, Briskebyveien 84-86, Løvenskiolds gate 24-26, alle med K. Lange som arkitekt, Gyldenløves gate 19 (arkitekt L. Hansen) og Langgaards gate 1-3 (arkitekt L. Løberg). Jordskjelvet i Chino Hills 2008. Jordskjelvet i Chino Hills 2008 var et moderat jordskjelv som rammet den sørlige delen av California i USA 29. juli 2008. Skjelvet, som hadde sitt episenter i Chino Hills øst for Highway 142, om lag 5 mil fra Los Angeles' sentrum, ble målt til 5,8 på Richters skala av United States Geological Survey (USGS). Jordskjelvet inntraff klokken 11.42 PDT (18.42 UTC) og varte i omkring ett minutt. Skjelvet kunne føles i et område fra Los Angeles til San Diego (ca. 180 kilometer lenger sør) og Las Vegas i nabostaten Nevada. Ifølge øyevitner skal bygninger ha svaiet og i frykt for etterskjelv ble flere bygninger og turistattraksjoner evakuert, inkludert Disneyland. Det ble dog ikke meldt om personskader eller større materielle skader i timene etter skjelvet. Trafikken kunne fortsette som normalt ved den internasjonale flyplassen i Los Angeles. Politiet og brannvesenet oppfordret folk til å unngå mobilbruk med mindre man hadde behov for å rapportere skader eller brann. Holt ungdomsskole. Holt ungdomsskole er en ungdomsskole på Holt på Kongsvinger. Skolen ble åpnet i 1975 og har i dag rundt 260 elever. Skolens rektor er Jørgen Bo Gundersen. Til skolen hører også Holthallen, en idrettshall som ble åpnet i 1976. Skolen mottar stort sett elever fra bydelene i Kongsvinger som ligger sør for Glomma, det vil si Marikollen, Kurudlia, Digerudlia, Puttara, Holt, Rasta, Vennersberg og Langerudberget. Elevene kommer fra barneskolene Marikollen og Vennersberg. Skolen er kjent for dramaoppsetninger av høy kvalitet. Blant forestillinger som er blitt satt opp er "Peer Gynt", "Den kaukasiske krittringen" av Berthold Brecht, "Grease", "Ronja Røverdatter" og "Cats". En gruppe elever fra skolen vant i 1998 konkurransen "Årets Nysgjerrigper" for prosjektet «Hvorfor er det mer kreps i Grønnbekken enn i Skinnarbølåa?» Norsk møbelindustri. Norsk møbelindustri er norske industribedrifter som produserer møbler. De fleste er små og mellomstore bedrifter, men det finnes også enkelte store som Ekornes og Hjellegjerde. En tredel av bedriftene finnes i Møreregionen, mens de resterende finnes ellers i Sør-Norge. Møbelbedriftene produserer designmøbler, hjemmemøbler og kontor- og kontraktsmøbler. Eksterne lenker. Møbelindustri, norsk Vuelta a España 2002. Den 57. utgaven av Vuelta a España ble arrangert fra 7. september til 29. september 2002. Etter 21 etapper på tilsammen 3143,2 km vant Aitor González med 2 minutter og 14 sekunder foran Roberto Heras. Kombinasjonskonkurransen. Poengene i kombinasjonskonkurransen regnes ut ved å summere plassering i de andre konkurransene Vuelta a España 2001. Den 56. utgaven av Vuelta a España ble arrangert fra 8. september til 30. september 2001. Ángel Luis Casero. Ángel Luis Casero Moreno (født 27. september 1972 i Valencia) er en spansk landeveissyklist som syklet profesjonelt mellom 1994 og 2005. Hans første seier kom i 1995 i "Clásica a los Puertos de Guadarrama" fulgt av Vuelta a Castilla y León i 1997. I 1998 og 1999 ble han spansk mester. I 1999 kom han på femteplass i Tour de France. Han ble nummer to i Vuelta a España i 2000 og vant i 2001. So Damn Happy. "So Damn Happy" er det tredje rene konsertalbumet fra Loudon Wainwright III. Albumet ble innspilt ved Largo i West Hollywood, California og utgitt i 2003. Som medmusikanter er blant annet Van Dyke Parks og Richard Thompson (skjønt Thompson spiller kun på «The Home Stretch»). På dette stadiet av hans karriere, og om "1982-86" ekskluderes, hadde Wainwright ennå ikke utgitt et samlealbum, men det er opplagt at hans konsertalbum fyller den samme funksjonen. Bakgrunn. "Unrequited" (1975), der den ene siden besto av konsertopptak, var et øyeblikksbilde av hans karriere på den tiden. "A Live One" besto av konsertopptak fra 1970-tallet, skjønt utgitt i 1980, der mange av sangene overgikk hans tidligere studioinnspillinger. Dette er gode eksempler på at for Wainwright og mange andre musikere må enkelte sanger spilles over tid før de til slutt finner sin endelige form. "Career Moves" fra 1993 besto av sanger fra 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet, foruten en håndfull nye sanger. "BBC Sessions", utgitt i 1998, støttet seg på materiale fra hele hans lange karriere, blant annet sjeldne sanger fra 1970-tallet som «Prince Hal's Dirge» og «School Days». "So Damn Happy" består av hovedsakelig sanger fra 1990-tallet, hovedsakelig fra hans studioalbum "Grown Man" (1995) med en del nye sanger, foruten den første skikkelige soloversjonen av «Tonya's Twirls», en typisk ironisk og bittersøt sang om Tonya Harding som han hadde spilt på konserter så tidlig som 1993. En sang som stikker seg ut er den nye «Something for Nothing», Wainwrights intelligente tirade mot fildeling. På «You Never Phone» introduserer han med opplagt stolthet sin datter Martha Wainwright til å ta en munter duett med ham. En opplagt Wainwright roper ut i refrenget at «Det er Peter Frampton-tid!» Hans «Westchester County», en vakker og personlig sang om hans oppvekst, referer han til som sin «country'n'eastern-sang». Den bittersøte og melankolsk-muntre «So Damn Happy» er også en sang som ruver. Med tanke på den opprivende albumet "Last Man on Earth" fra 2001 var kanskje denne lette og muntre konsertutgivelsen en nødvendig oppfølger. På solsiden. "På solsiden" er en norsk drama- og filmkomedie fra 1956 regissert av Edith Carlmar. Hovedrollene spilles av Arne Lie, Randi Kolstad, Henny Moan, Ellen Isefiær og Joachim Holst-Jensen. Filmen er basert på Helge Krogs lystspill fra 1927. Handling. En varm sommerdag kommer forfatteren Joachim Bris til godset Ribe. Han er invitert av Hartvig, sønnen på gården. Men ikke alle er glad for besøket, som får uventede følger for flere i familien. Alle har de en brikke å spille når Esther til slutt må ta det store oppgjøret med dem som alltid har levd «På solsiden». Om filmen. «Et virkelig elskverdig, solfylt og sjarmerende lystspill», skrev Stavangeren, da filmen hadde premiere i 1956. "VGs" anmelder gav den terningkast tre og mente den var stillestående og ufrisk. Filmen ble utgitt på DVD av Nordisk Film i 2005. Trivia. En svensk filmatisering av samme skuespill ble lansert i 1936. Det het På solsidan. Manuskriptet var skrevet av Oscar Hemberg. Regien var ved Gustaf Molander. Blant skuespillerne var Lars Hanson, Ingrid Bergman, Karin Swanström og Edvin Adolphson. Vavá. Vavá, egentlig Edvaldo Izídio Neto, (født 12. november 1934 i Recife, død 19. januar 2002) var en brasiliansk fotballspiller. Han spilte 20 landskamper for og scoret 15 mål, og var med på å vinne verdensmesterskapet i både 1958 og 1962 (med henholdsvis 5 og 4 mål). Vavá scoret i finalen i både 1958 og 1962, og ble dermed den første spilleren som hadde scoret mål i to VM-finaler. Per 2008 har bare tre andre spillere kopiert denne bragden (Pelé, Paul Breitner og Zinedine Zidane. Vavá er også en av bare fire spillere som har scoret tre mål i VM-finaler, sammen med Geoff Hurst, Pelé og Zidane. Ringperm. En ringperm er en type perm for anordning av dokumenter, hovedsakelig i papirform. Ringperm består av et omslag som oftest er laget av et stivere materiale som for eksempel plast eller papp. Når den åpnes er det bøyler som en kan træ dokumentene på. Antallet bøyler varierer, men permer med to bøyler er hyppigst i bruk. Dokumenter med korresponderende hull træs så på bøylene. Archibald Campbell, 1. hertug av Argyll. Archibald Campbell, 1. hertug av Argyll, 10. jarl av Argyll (25. juli 1685 – 25. september 1703) var en skotsk adelsmann. Han var den eldste sønnen til Archibald Campbell, 9. jarl av Argyll og Mary Stuart, datter av James Stuart, 4. jarl av Moray. Archibald prøvde å vinne tilbake eiendommene som tidligere hadde tilhørt faren ved å innsmigre seg hos Jakob II, men dette gikk ikke som planlagt. Etter fadesen gav han heller sin støtte til Vilhelm III og Maria II som gjorde krav på tronen. Denne støtten førte til at monarkene gav farens eiendommer tilbake til Archibald. Han ble også gjort til kongelig rådgiver. Han var Vilhelms ledende skotske rådgiver og ble gjort til hertug i 1701. Han var colonel-in-chief for Earl of Argyll's Regiment of Foot som var involvert i 1692-massakren av MacDonalds av Glen Coe men deltok ikke i kamper. Artek. Artek er en finsk møbelprodusent. Firmaet ble etablert i desember 1935 av arkitekt Alvar Aalto og hans kone Aino Aalto, kunstagent Maire Gullichsen (Ahlström — Gullichsen familien), og kunsthistoriker Nils-Gustav Hahl. Navnet, neologismen Artek, er et internasjonalt uttrykk for å kombinere kunst og teknologi innenfor Bauhaus-stilarten. Partene i arbeidslivet. Partene i arbeidslivet er et begrep som vanligvis refererer til arbeidstakerne eller deres organisasjoner på den ene side, og arbeidsgiverne eller deres organisasjoner, på den andre side. Partsbegrepet. I arbeidslivet er det allment akseptert at arbeidsgiverne og de ansatte i mange tilfeller kan ha ulike interesser. Det vanligste eksempelet på dette er lønn: Mens de ansatte ønsker å tjene mest mulig på å jobbe ved virksomheten, ønsker også arbeidsgiver å tjene mest mulig på at de ansatte jobber ved virksomheten. For og på en hensiktsmessig måte forhandle om og inngå bindende avtaler om hvordan de uenigheteter som måtte oppstå skal reguleres, har de to partene organisert seg i ulike organisasjoner. I Norge omtales disse organisasjonene gjerne som «partene i arbeidslivet». Partene. I arbeidslivet er det tradisjonelt to parter: Arbeidsgiverne og arbeidstakerne. I tillegg har i Norge staten ofte opptrådt som en tredjepart ved særlig store og viktige tariffoppgjør. Ved at staten involverer seg som en «tredjepart» og bidrar til partene i form av eksempelvis statlige bidrag til AFP, redusert skatt eller arbeidsgiveravgift, oppnås gjerne at partene blir tilfredse under lønnsforhandlingene og at meklingsforslaget dermed kan sendes ut til uravstemning blant medlemmene. Arbeidstakerne. Arbeidstakernes organisasjoner er i Norge organisert gjennom fire hovedsammenslutninger: Landsorganisasjonen i Norge (LO) Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Unio og Akademikerne. Kjennetegnet på en hovedsammenslutning er at den er en sammenslutning av flere fagforbund. Arbeidsgiverne. Arbeidsgiverne er i Norge tilsvarende organisert gjennom én hovedsammenslutning (NHO), samt flere andre arbeidsgiverorganisasjoner. Staten. Staten har i Norge hatt stadig større tradisjon for å bidra som en tredjepart mellom de to øvrige partene i arbeidslivet. Trepartssamarbeidet. Trepartssamarbeidet ble institusjonalisert i tiårene etter 1945. Bakgrunnen for samarbeidet var de urolige tidene i forkant av dette med relativt mye lockout og streik. Regjeringen kan bruke trepartssamarbeidet og hovedavtalen som instrument for å gjennomføre lønnspolitikk i Norge. Dette kan de gjøre ved å gi lovendringer og forebyggende tiltak til partene slik at LO og NHO kommer til en konsensus. Det sentraliserte samarbeidet lar regjeringen til en viss grad styre den generelle lønnsutviklingen i Norge på tvers av yrkesgrupper og fagfelt. Trepartssamarbeidet har flere historiske røtter. Særlig beredte solidaritetsalternativet, foreslått gjennom sysselsettingsutvalget i 1992, grunnen for en sterkere statlig involvering i lønnsoppgjøret mellom partene. I de senere årene kan løsningen på pensjonsspørsmålet i både 2006 og 2008, samt Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) tjene som eksempler på trepartssamarbeidet. Betydningen av trepartssamarbeidet ble særlig manifestert da det ble kjent at Stoltenberg II regjeringen høsten 2006 foreslo å endre reglene for sykelønnsordningen. Av de to øvrige partene ble dette sett på som et brudd fra regjeringens side på det inngåtte trepartssamarbeidet om IA-avtalen. Det hele endte med at regjeringen trakk forslaget. Arbeidsnedleggelse. Arbeidsnedleggelse er det begrepet som i arbeidsretten brukes om streik. Fredsplikt. Fredsplikt innebærer at partene i arbeidslivet ikke har anledning til å iverksette arbeidskamp. Lovmessig hjemmel. Både arbeidstvistloven og hovedavtalene slår fast at det ikke er tillatt å streike i den perioden en tariffavtale gjelder (tariffperioden) for å oppnå endringer i tariffavtalen, eller fremme krav som har tilknytning til tariffavtalen. Kolonimakt. Kolonimakter og kolonier i 1945. Kolonimakt er et land, som regel en stormakt, som har formell kontroll over andre land, og disse landene blir da betraktet som kolonier. De fremste kolonimaktene i verdenshistorien var Spania, Portugal, Frankrike og Storbritannia. Men også andre stater som Nederland, Belgia, Italia og Tyskland var kolonimakter. I motsetningen til de nevnte landene som hadde kolonier i andre verdensdeler koloniserte stormaktene Russland og Japan sine nærområder. USA var en tidligere koloni som formelt var imot kolonialisme (skjønt de hersket over Filippinene), og amerikansk ekspansjon tok derfor form av ren erobring av tidligere indianske og meksikanske områder, kjøp av land fra Russland, eller uformell, men svært reell dominans over andre land, spesielt i Latin-Amerika, såkalt "nykolonialisme". Kolonialisme og nykolonialisme kalles også for imperialisme, og imperialisme har ført til mange millioner dødsfall rundt om i verden. Hovedavtale. Hovedavtalene (også kalt «tariffavtalens del 1») inneholder de grunnleggende spillereglene i arbeidslivet. Her finnes de generelle bestemmelsene om forhandlings- og samarbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. I tillegg tar Hovedavtalen for seg de ansattes medbestemmelsesrett. Hovedavtalene regulerer en rekke forhold som ikke er lovfestede, men den tar i motsetning til overenskomstene, ikke for seg lønn og andre arbeidsbetingelser. Det er viktig å merke seg at hovedavtalen kun gjelder på arbeidsplasser der det mellom partene er inngått tariffavtale. I Norge inngår hovedavtalen som del 1 i alle tariffavtaler, men den har lengre løpetid enn overenskomsten (tariffavtalens del 2) som gjerne reforhandles hver annet år under tariffoppgjøret. Hovedavtalen revideres i motsetning til denne, normalt hvert fjerde år. Den er dermed ikke del av tariffoppgjørene. Hovedavtalene revideres i egne forhandlingsrunder der det fra partenes side ikke er adgang til å bruke streik eller lockout for å tvinge gjennom krav. Fredsplikten under revisjonen av hovedavtalene er imidlertid ikke absolutt. Dersom det ikke oppnåes enighet mellom partene under revisjonen, kan den ene parten velge å bringe forhandlingene om hovedavtalen inn som en del av et kommende tariffoppgjør. Historisk kontekst. Hovedavtalen kalles ofte «arbeidslivets grunnlov». Den ble første gang inngått i 1935, og har senere blitt revidert kontinuerlig. Den siste revisjonen kom i 2010 og går ut ved utgangen av 2013. Det har i senere tid kommet til tilleggsavtaler som regulerer eksempelvis deltidsarbeid, likestilling og arbeidsmiljø. Avtaler som ligner på hovedavtalen er også inngått mellom andre organisasjoner, men hovedavtalen er den helt klart største. Susan Badrkhan. Susan Kurda Badrkhan (født 1972 i Irak) er en kurdisk-norsk kostymedesigner og skuespiller bosatt i Oslo. Hun kom til Norge elleve år gammel fra den kurdiske byen Hawler i Nord-Irak. Badrkhan har utdannelse som kostymedesigner, skuespiller og modellør fra Nordic Black Theatre School. Hun hadde én av hovedrollene i "Bryllupet" som var tredje episode i NRKs dramaserie Fire høytider fra 2000. Badrkhan skal starte å undervise kunst og håndverk på Industri Lambertseter. Panenteisme. Panenteisme er tanken om at Gud gjennomtrenger alt, men selv ikke er identisk med det, idet Gud er transcendent. Panenteistiske tanker gjorde seg gjeldende i teologien på 1900-tallet. Usman (elv). Usman (russisk: У́смань) er ei elv i Voronezj oblast og Lipetsk oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Voronezj, og er 151 km lang, med et nedbørfelt på 2840 km². Lovise. Lovise er en norsk og dansk form av "Louise", et opprinnelig fransk kvinnenavn dannet av mannsnavnet "Louis", som stammer fra det frankiske "Ludvig" som igjen kommer fra de gammelhøytyske ordene "hlod ", «berømmelse», og "wig" «kamp, krig». Utbredelse. Lovise var et populært navn på norske jentebarn på siste halvdel av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Konsolidert lovgivning. Konsolidert lovgivning vil si at når man skal gjøre tillegg til en lov, skjer dette normalt med at det vedtas en endringslov som endrer hovedloven i stedet for at det vedtas en tilleggslov. Gulbrand. Gulbrand og Gullbrand er variante former av mannsnavnet "Gudbrand", som har opprinnelse i norrøne "guð" eller "goð", «gud», og "brandr", «sverd, sverdblad». Utbredelse. Gulbrand var et populært navn på norske guttebarn på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Monique Serf. Den franske sangeren og låtskriveren Barbara (1930-1997) fotografert 1968. a> oppkalt etter seg Monique Serf (født 9. juni 1930 i Paris, død 25. november 1997 i Neuilly-sur-Seine), best kjent under artistnavnet Barbara, var en fransk-jødisk poet, låtskriver og chansonkunstner. Hun utgav ei lang rekke plater og holdt en mengde konserter fra debuten på slutten av 1950-tallet fram til sin død i 1997, og ble svært populær i Frankrike. Hennes musikkstil var i samme populære chanson-tradisjon som blant andre Edith Piaf og Jacques Brel var en del av. En av hennes mest kjente sanger heter "L'aigle noir" («Den svarte ørnen»), som også var tittelen på et musikkalbum som kom i 1970. Den svenska artisten Rikard Wolff utgav i 2000 CD-en "Min allra största kärlek" der han synger flere av Barbaras sanger med svensk tekst. Realavkastning. formula_1 Der "r" er realavkastningen, "i" er nominell avkastning, formula_2 er inflasjonsveksten og formula_3 er lik forvaltningskostnadene, der alle er målt i prosent. Realavkastning er et begrep som benyttets i forbindelse med handlingsregelen. Regelen sier at uttaket fra Statens pensjonsfond – Utland til statsbudjetter skal være lik forventet realavkastning, som er satt til 4%. Årsaken til at man benytter realavkastningen fra fondet, er fordi dette gjør at fondet ikke faller i verdi i forhold til de oppgavene kapitalen i fondet skal benyttes til. Bruken av realavkastning forståes best i den situasjon vi er i når vi er tom for olje og innskuddene i fondet har stoppet. Det blir da viktig å sørge for at uttaket fra fondet er slik at det er mulig å kjøpe like mye helsetjenester eller utbetale like mange pensjoner hvert år. Dette får man kun til hvis man trekker i fra prisvekst (og lønnsvekst) fra den årlige økningen fondet får ved å investere i aksjer og obligasjoner. I følge Norges Bank Investment Management har fondet hatt en realavkastning på 3,1 % fra fondet ble etablert til og med 2010, noe som ligger nært den forventede realavkastningen som er på 4 %. Marian Oprea. Marian Oprea (født 6. juni 1982 i Pitești) er en rumensk friidrettsutøver som konkurrerer i tresteg. Han vant sølvmedalje i OL i Athen i 2004. I 2005, tok han tredjeplass under VM i Helsingfors. Oprea har en personlig rekord på 17,81 meter. Utdannings- og yrkesrådgivning. Utdannings- og yrkesrådgivning (eng. career guidance) skal gis alle elever i grunnskolen og videregående skole. Elevenes rett til rådgivning om utdanning og yrker er hjemlet i Opplæringslova § 9-2 og i forskrift til Opplæringslova § 22-2, og det er skoleeier sitt ansvar å se til at elevene får den rådgivningen de har rett til. Den systematiske utdannings- og yrkesrådgivningen begynner i ungdomsskolen for å kunne gjøre elevene i best mulig stand til å foreta bevisste valg av studieprogrammer på videregående skole. Ved overgangen mellom grunnskole og videregående skole skal det særlig legges vekt på hva de ulike studieretningene fører fram til. Elevene skal få informasjon om grunntrekkene i utdanningsløpene i Norge og andre land, samt få mulighet til å tilegne seg kunnskap om yrker og arbeidsmarked lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I tillegg må de ha grundig kjennskap til søknadsprosedyrer og søknadsfrister. Elevene vil også kunne ha behov for å kjenne til mulighetene for å finansiere videregående opplæring og ytterligere studier ved å søke lån og stipend. I tillegg til rådgivning og informasjon skal to nye fag, Utdanningsvalg i ungdomsskolen og Prosjekt til fordypning i videregående skole, kunne hjelpe elevene med å skaffe seg kunnskap og erfaringer fra ulike arenaer i skole og arbeidsliv som vil gjøre det lettere å foreta bevisste og veloverveide valg av videre utdanning og yrke. Informasjonen og rådgivningen må legges opp slik at eleven gradvis kan utvikle kunnskap, selvinnsikt og evne til selv å kunne foreta valg av videre utdanning og fremtidig yrke, uten hensyn til tradisjonelle kjønnsroller. For å ivareta utdannings- og yrkesrådgivning i et livslangt perspektiv har det vært gjennomført forsøk med partnerskap for karriereveiledning i tre fylker. Gjennom partnerskap mellom utdanningsmyndigheten i fylket, NAV, partene i arbeidslivet og andre naturlige samarbeidspartnere, har det i en del fylker blitt opprettet karrieresentre som tilbyr utdannings- og yrkesrådgivning (karriereveiledning) til voksne som er ferdig med grunnutdanningen, og flere er fylker er i gang med planlegging av slike partnerskap. Karrieresentrene skal også kunne bidra med kompetanseheving for rådgivere i grunnskolen og videregående skole. Universitetene og flere av høyskolene har egne avdelinger eller sentre for utdannings- og yrkesrådgivning der studentene kan få rådgivning dersom de ønsker det. Kristiane. Kristiane og Christiane er varianter av kvinnenavnet "Christiana", som har opprinnelse i latinske "Christianus", «kristen». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ljubov Perepelova. Ljubov Perepelova (født 26. februar 1979) er en usbekisk friidrettsutøver, som konkurrerer på 100 meter og 200 meter. Fra juli 2005 til juli 2007 var hun utestengt for brudd på dopingbestemmelsene. Waiouru. Waiouru er en landsby omtrent midt i Nordøya på New Zealand. Den ligger 25 km sør for Mount Ruapehu og tilhører Ruapehudistriktet. Hovedattraksjonen er Queen Elizabeth II Army Museum som åpnet i 1978 som inneholder utstillinger rundt newzealandsk forsvarshistorie. Waiouru er en militærby som har vokst opp rundt militærleiren "Army Training Group". Geza Pauer. Géza Pauer (født 7. januar 1976) er en ungarsk friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerer på 200 meter. Han har deltatt både i VM og OL uten å komme videre fra første forsøksheat. Et unntak var i OL i 2004 i Athen, hvor han presterte sjetteplass i sitt felt i kvartfinalen. Han har en personlig rekord på 20.69 sekunder fra juli 2003 i Budapest, og på 100 meter på 10.26 sekunder fra juni 2000 i Budapest. Etter å ha testet positivt på boldenon i 2006, ble Pauer utestengt av IAAF fra september 2006 til september 2008. Per Pedersen. Per Pedersen (født 5. april 1964 i Vestervig) er en tidligere landeveissyklist fra Danmark, som var profesjonell fra 1986 til 1993. Han deltok i Tour de France ved fire anledninger (1989, 1991, 1992 og 1993). i 1999 innrømmet han å ha forsøkt kortison som aktiv syklist. Ramones' diskografi. Diskografien til det amerikanske punk rock-bandet Ramones. Mikael Lustig. Carl Mikael Lustig (født 13. desember 1986 i Umeå) er en svensk fotballspiller som spiller for Scottish Premier League-klubben Celtic. Han kom fra Rosenborg Ballklub 1. januar 2012, hvor han hadde vært siden juli 2008. Lustig regnes som en hurtig høyreback med spisskompetanse i det offensive spillet og med sitt hodespill. Spillerkarriere. Lustig debuterte i Allsvenskan i 2005-sesongen hvor han spilte åtte kamper og scoret to mål for GIF Sundsvall. Året etter og i 2007 spilte han og laget i Superettan som følge av nedrykk. I denne perioden fikk han også sine første kamper for U21–landslaget til Sverige. Han spilte 57 av 60 mulige kamper før laget rykket opp igjen til Allsvenskan før 2008-sesongen. Han spilte tre sesonger i GIF Sundsvall, før dette spilte han i Umeå FC. Den 19. januar 2008 fikk han av forbundskaptein Lars Lagerbäck sin første kamp for under en privatlandskamp mot, en kamp svenskene for øvrig tapte 0–2. I vårsesongen 2008 spilte han alle elleve kampene før serieoppholdet som følge av EM i fotball 2008. Den 29. juli 2008 skrev han under på en 3,5–års kontrakt med Rosenborg Ballklub, på en overgang verdt rundt fem millioner kroner. 23. november 2011 ble det meldt at han var solgt til Celtic på en 3 1/2 års kontrakt, løpende fra 1. januar 2012. Mabel Besant-Scott. Mabel Emily Besant-Scott (født 28. august 1870 i Leckhampton, Gloucestershire, død 22. mai 1952) var en engelsk teosof, frimurer og rosenkorser. Mabel var datter av Annie Besant og Frank Besant. Hun hadde også en eldre bror ved navn Arthur Besant. I 1892 giftet hun seg i Marylebone, London, med journalisten "Ernest Scott". Paret emigrerte senere til Australia, hvor "Ernest Scott" konverterte til den romersk-katolske kirke. Der ble han imidlertid arrestert og dømt for seksuell omgang med en 10 år gammel gutt. "Ernest Scott" ble dømt til flere års fengsel, og Mabel fikk innvilget skilsmisse. Etter skilsmissen returnerte hun til England. En kort periode hjalp hun Annie Besant i driften av både Teosofisk Samfunn og frimurerordenen «Le Droit Humain». Etter morens død ble hun i en kort periode overhode for "British Federation of Co-Freemasonry". Sammen med flere medlemmer av «Le Droit Humain», brøt hun plutselig med fellesfrimureriet bare et år etterpå, og ble medlem av Rosicrucian Order Crotona Fellowship i Christchurch i Dorset, som ble ledet av George Alexander Sullivan. Ingebrigt. Ingebrigt er en norsk variant av det tyske mannsnavnet "Engelbrecht" som har opprinnelse i den gammelhøytyske etniske betegnelsen "angil", «angler» (som senere ble assosiert med «engel»), og gammelhøytyske "berath", «skinnende, berømt». Navnet "Ingebrigt" kan også ha opprinnelse i tyske "Ingobert", som kan relateres til gudenavnet "Ing". Utbredelse. Ingebrigt var et populært navn på norske guttebarn på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kinesisk keramikk. Kinesisk keramikk omfatter den keramiske produksjon i Kina fra de første primitive bruksgjenstander frem til det som man vanligvis forbinder med kinesisk porselen. Kineserne utviklet tidlig en avansert keramisk produksjon basert på naturlige råstoffer og en avansert ovnsteknologi. På et meget tidlig tidspunkt, ca 5-600 år f. Kr. fant de frem til den leiren som senere ble grunnlaget for porselensproduksjonen: kaolin. Brennteknologien var ikke så avansert at man kunne nå de høye temperaturene som kreves for å fremstille porselen, men stengods basert på kaolin ble produsert. William Larsen. William Larsen (også "Willy" eller "Willie", 1885, Kotka, Finland – 1935) var en finsk-amerikansk trekkspiller. Han ble spesielt kjent som den første som gjorde en innspilling av Säkkijärven polkka, en berømt, finsk trekkspillåt, så vel som mange andre av datidens finske slagere. Larsen ble født i en familie med norsk bakgrunn. Familien flyttet til Kotka for å arbeide på et sagbruk grunnlagt av Hans Gutzeit. Karrière. Larsen lærte seg å spille et diatonisk, 2-raders trekkspill allerede i Finland. Han ble sjømann, som så mange andre finner på den tiden, og flyttet til USA allerede før første verdenskrig. Her fikk han både spillejobber og en stilling som trekkspillærer i New York. Han regnes som en av den mest fremtredende finske trekkspillerne på den tiden. Det er antatt at Viljo Vesterinen hørte hans innspilling av "Säkkijärven polkka" på begynnelsen av 1930-tallet og deretter modifiserte polkaen noe. I tillegg til hans mange innspillinger, skrev Larsen også et stort antall trekkspillarrangement, hvorav 70 har blitt restaurert for ettertiden. Han solgte sine arrangement og noter i samarbeid med Pietro Deiro gjennom kunngjøringer i finsk-amerikanske aviser. Innspillinger. Alt i alt innspilte Larsen 72 trekkspillsoloer, inkludert førsteopptak av flere finske samtidsslagere, i New York. Ada Nicodemou. Ada Nicodemou (gresk Άντα Νικοδήμου, født 14. mai 1977 i Larnaka, Kypros) begynte som skuespiller i 1991 i TV-serien Police Rescue, men er mest kjent for sin rolle som Leah Patterson-Baker i den australske serien "Home and Away". I 1994 begynte hun i rollen som den opprørske Kathrina i serien Heartbreak High. Rollen skulle i utgangspunktet vare i 12 uker, men hun ble i serien i tre år. David Hewlett. David Ian Hewlett (født 18. april 1968 i Redhill, Surrey, England) er en kanadisk skuespiller som er kanskje best kjent for sin rolle som dr. Rodney McKay i science fiction-TV-serien "Stargate Atlantis". Biografi. David Hewlett ble født i 1968 i England, men familien utvandret til Canada. Mens han gikk på skolen i Toronto begynte han å spille i studentfilmer. Han sluttet skolen uten å ta eksamen og spilte deretter i en rekke skrekkfilmer på små budsjetter, som "The Darkside", "Scanners II: The New Order" og "Pin". I 1996 fikk han en av sine mer kjente roller som Grant Jansky i TV-serien "Traders", og i 1997 hadde han en rolle i thrilleren "Cube" som arkitekt, en rolle som ga ham innpass i andre filmer. Han stiftet internettfirmaet "Darkyl Media" som arbeider med nettdesign foruten "Fusefilm.com", et nettsted for de som arbeider med film. Han fikk sin første datamaskin i midten av tenårene. Han fikk en gjesterolle i "Stargate SG-1" som Rodney McKay som etterhvert vokste til hans faste rolle i "Stargate Atlantis". I 2007 opptrådte han som gjesteskuespiller i den første episoden av "Sanctuary" som Larry Tolson, en pasient som lider av en form psykose, og som ble skutt og såret. David Hewlett var tidligere gift med Soo Garay, men ble skilt i 2004 og giftet seg i juni 2008 med Jane Loughman som fødte deres sønn i 2007. Lilleng. Lilleng er en liten bygd i Troms med ca. 20 innbyggere, beliggende på Hinnøya omtrent 30 km sør for tettstedet Harstad. Lilleng var tidligere fergested for fergesambandet fra Hinnøya til Steinsland på fastlandet. Den gamle fergekaien er bevart, og den blir brukt til båtplasser og mange bobil- og campingvognturister overnatter her da utsikten til Tjeldsundbrua er god. Kong Olavs vei (E10) går gjennom den lille bygden. Sibsey. Sibsey er et verdslig sogn og en landsby langs veistrekningene A16 og B1184 i fylket Lincolnshire i distriktet East Lindsey i England. I 2001 hadde Sibsey 1,996 innbyggere. Sibsey er den såkalte "Sibsey Trader Mill", som var ferdigstilt i 1877 og fortsatt er i drift. I 1989 vant Sibsey prisen for den best vedlikeholdte landsbyen i England. Landsby-puben er "White Hart" langs "Main Road". Selv om innbyggerne har samme postadresse som Boston, er Sibsey ikke en del av distriktet Boston. Sibsey befinner seg i de fruktbare og lavtliggende områder i Lincolnshire, og er en viktig del av et landbruks-område. Landsbyen er omgitt av dyrket land. Jernbanestrekningen "Grantham to Skegness Line" passerer sørøst for landsbyen, og krysser veistrekningene B1184 og A16. Sibsey er også kjent for "Sibsey Free School" og St. Margaret's church. Charity Opara. Charity Opara (født 20. mai 1972 i Owerri, Nigeria) er en tidligere nigeriansk friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerte på 400 meter. Høydepunktet i karrieren var trolig sølvmedaljen på 4 x 400 meter under OL 1996 i Atlanta. Opara var utestengt for brudd på dopingbestemmelsene mellom 1992 og 1996. Lorenz av Østerrike-Este. Erkehertug Lorenz av Østerrike-Este, prins av Belgia (født 16. desember 1955) er et medlem av den belgiske kongefamilien gjennom sitt ekteskap med prinsesse Astrid. Han ble fra 1996 overhode av hertugfamilien i Modena. Han har titlene hertug av Modena, erkehertug av Østerrike-Este, keiserlig prins av Østerrike, kongelig prins av Ungarn og Böhmen. Han tituleres med Hans Keiserlige og Kongelige Høyhet prins Lorenz av Belgia. Tidlig liv og ekteskap. Prins Lorenz ble født i Clinique du Belvédère, Boulogne-Billancourt, Hauts-de-Seine, Frankrike som det andre barnet til Robert, erkehertug av Østerrike-Este og erkehertuginne Margaret, født som prinsesse Margherita av Savoie-Aosta. Utmerkelser. Prins Lorenz ble i 2003 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Sprint-NM på skøyter 1980. Sprint NM 1980 på skøyter ble holdt i Verdal 26. og 27. januar 1980. Frode Rønning fra Leinstrand tok sin tredje NM-tittel på rad i sprint-NM i Verdal 27. januar. Rønning vant begge 500-meterne og fikk en annen-og en tredjeplass på 1000-meterne. Ann-Mari Tollefsen fra Drammen vant kvinneklassen med god margin foran veteranen Lisbeth Korsmo. Eksterne lenker. Skøyter Overenskomst i arbeidslivet. Overenskomsten er i arbeidslivet den delen av tariffavtalen som regulerer lønns- og arbeidsforhold. Mens hovedavtalen tar for seg hvilke spilleregler som gjelder mellom partene, vil overenskomsten ta for seg de materielle sidene av avtalen. I offentlig sektor blir overenskomsten gjerne kalt «Hovedtariffavtalen», eksempelvis i staten. I privat sektor går også flere overenskomster under navnet «avtalen», eksempelvis «Forlags"avtalen"». I begge tilfeller sorterer de likevel under kategorien overenskomst. Overenskomsten kjennetegnes av at den er «tariffavtalens del 2». Hvem inngår avtalen. En overenskomst er en kollektiv arbeidsavtale som tar sikte på å etablere et likt sett av bestemmelser for samtlige ansatte innenfor gitte stillingskategorier på samme type arbeidsplass. Overenskomsten kompletterer dermed en allerede individuell arbeidsavtale. Overenskomster i Norge har ofte lange tradisjoner og er gjerne fremforhandlet mellom partene over flere tiår. De er dermed ofte detaljrike og spesifikke, langt ut over hva man kan forvente av en individuell arbeidskontrakt. Overenskomsten inngås mellom partene. Det regnes ofte slik at de ansatte vil stå sterkere i forhandlingsposisjon overfor arbeidsgiveren når de står sammen (gjerne gjennom en fagforening) om å kreve en slik «felles arbeidsavtale». I ytterste konsekvens kan uenighet om vilkårene i en overenskomst resultere i streik. Forhandler man om vilkårene i en individuell arbeidsavtale kan man ikke true med streik, men må basere seg på andre forhandlingsutspill overfor arbeidsgiveren for å sikre seg en god arbeidsavtale. Hva kan avtales. I Norge gjelder som utgangspunkt avtalefriheten. På arbeidsplasser der det ikke eksisterer tariffavtale vil arbeidsgiveren stå relativt fritt til å inngå de avtaler han ønsker med den enkelte arbeidstaker. Det samme gjelder for overenskomst, hvor i realiteten alt kan avtales, så sant det ikke strider mot lov. Innen arbeidsretten er arbeidsmiljøloven å betrakte som en minstelov. Hvilket innebærer at partene individuelt eller gjennom en tariffavtale kan avtale ordninger som sikrer bedre vilkår enn loven, men ikke dårligere. Der det er opprettet tariffavtale, vil tariffavtalen på samme måte som loven fungere som minsteordning, men da en minsteordning "ut over" lovens minimumsregler. Man kan altså på en arbeidsplass omfattet av tariffavtale ikke gi lønns- og arbeidsvilkår som er dårligere enn tariffavtalens bestemmelser. Det er viktig å merke seg at det i Norge ikke finnes noen lovfestet minstelønn. Det er altså opp til partene å avtale hvilken lønn de mener er «riktig lønn». På samme måte er det ingen automatisk allmenngjøring av tariffavtaler i Norge. Man kan altså ikke påberope seg tariffavtalens bestemmelser, hvis ikke arbeidsplassen er omfattet av denne. Overenskomstens bestemmelser. Hva som er avtalt i den enkelte overenskomsten vil kunne variere sterkt ut fra hvilke stillingskategorier overenskomsten er ment å omfatte. Eksempelvis vil en lærer ha andre behov i sin jobb enn en verkstedarbeider. Atter andre yrkesgrupper er mer opptatt av å fremforhandle lønn på individuelt nivå, men vil heller at overenskomsten skal fange opp andre sider i ansettelsesforholdet enn lønn. Til sist kommer overenskomstens varighet, hvilket i Norge normalt er 2-årig. Etter utløpsdatoen reforhandles hele overenskomsten av partene, dette skjer under tariffoppgjøret. Antall overenskomster. Hvor mange overenskomster som finnes i Norge er det ingen oversikt over. Mellom de enkelte fagforbund og arbeidsgiverorganisasjoner kan det anslås opp mot tusen. Luis Enrique Martínez García. Luis Enrique Martínez García (født 8. mai 1970 i Gijón) er en tidligere spansk fotballspiller. Han spilte i flere posisjoner på banen, og scoret mange mål, både på klubb- og landslagsnivå. Klubbkarriere. Luis Enrique tilbrakte det meste av karrieren i Spanias to største klubber, Real Madrid (1991–96) og erkerivalen FC Barcelona. 10. august 2004 kunngjorde Luis Enrique at han la opp som aktiv fotballspiller. I juni 2008 kom han tilbake som trener for Barcelonas B-lag, som fikk det nye navnet "Barcelona Atlètic". Landslagskarriere. Luis Enrique spilte for i tre VM-sluttspill: 1994, 1998 og 2002 (samt i EM 1996), og fikk totalt 62 landskamper (12 mål). Han var også med på laget som tok gullmedaljene under OL 1992 i Barcelona. NM i bryting 2005. Senior NM i bryting for kvinner og herrer 2005 ble arrangert i Notodden Idrettshallen den 19. mars 2005. Kongepokal menn. Stig André Berge, OBK Kongepokal kvinner. Gudrun A. Høie, KAK Eksterne lenker. Bryting Bare et liv – Historien om Fridtjof Nansen. "Bare et liv – Historien om Fridtjof Nansen" er en norsk-sovjetisk eventyr- dramafilm fra 1968 regissert av Sergei Mikaelyan. Hovedrollene spilles av Knut Wigert, Veslemøy Haslund, Rolf Sand, Joachim Calmeyer og Jack Fjeldstad. Handling. Vi får i denne filmen en dramatisert versjon av polfareren, sportsmannen, sunnhetsapostelen, statsmannen, humanisten og den aktive menneskevennen Fridtjof Nansen – her spilt av Knut Wigert. Filmen tar for seg hans Nordpolsekspedisjonen, hans diplomatiske aktiviteter i Nasjonenes Forbund og hjelpearbeidet under hungersnøden i Ukraina i mellomkrigstiden. Stuart Murdoch. Stuart Murdoch (født 25. august 1968) i Clarkston, East Renfrewshire) er en skotsk musiker. Han er sanger, gitarist, pianist, keyboardist og låtskriver i indiepopbandet Belle & Sebastian. Som liten hadde Murdoch undervisning i piano, men karrieren innen musikk startet ikke før han var DJ i en radiostasjon på University of Glasgow, hvor han studerte. Mens han var på universitetet ble han diagnostisert med kronisk utmattelsessyndrom og var ute av stand til å jobbe i syv år. I begynnelsen av 1995 ble han friskmeldt og startet i 1996 Belle & Sebastian sammen med Stuart David. Black Ingvars. Black Ingvars er et hard-rock band ifra Sverige som spiller kjente coverlåter i hard-rock versjoner. Har gitt ut blant annet albumene "Sjung och var glad" volum 1 og volum 2 (utgitt 2001), samt "Schlager metal". Kjente låter er bandets versjon av den svenske nasjonalsangen og flere ABBA-låter. Wenaas. Wenaas AS er et norsk selskap med hovedkontor og sentrallager i Måndalen i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Selskapet har i tillegg 13 avdelinger og 300 ansatte, med en omsetning på 760 millioner kroner i 2008. Wenaas leverer arbeidstøy og personlig verneutstyr. Wenaas er eid av konsernet Kwintet med hovedkontor i Malmö og administrerende direktør er Jostein Strand. Dwight Howard. Dwight David Howard (født 8. desember 1985 i Atlanta, Georgia, USA) er en amerikansk basketballspiller som spiller for Los Angeles Lakers i den amerikanske NBA-ligaen og USAs herrelandslag i basketball. Tidlig liv. Dwight Howard vokste opp med sin mor og far som begge var svært sportsinteresserte. Hans far var sportslig direktør på Southwest Atlanta Christian Academy. En skole med et av USAs beste basketballprogram. NBA-karriere. Dwight Howard ble trukket opp som den første spilleren i NBA-draftet i 2004 av Orlando Magic der han fortsatt spiller. Howard spiller oftest center, men også noen ganger power forward, på banen for laget Orlando Magic. Howard ble tatt opp til Orlando Magic i første opptaksrunde som nykommer til NBA i 2004, og ble etterhvert den første spilleren til å starte hver av de 82 kampene til et lag som nykommer. Han har blitt stemt på av tilskuere til å delta i NBA all-star game to ganger, og blitt utnevnt som den beste forsvarsspilleren i posisjonen power forward i NBA. Etter 2008–2009-sesongen ble Howard også valgt til NBAs beste defensive spiller. Han er hovedsakelig kjent for sine høytflygende blokkeringer, men er også kjent for sin seier i NBA 2008 Slam Dunk Contest der han kledde seg ut som Supermann og fikk etter det kallenavnet «Superman». Av mange ses Howards spillestil som noe lik en rask versjon av Shaquille O'Neal.etter sesongen 2011-2012 ble howard en medlem av NBA mest berømte lag Los Angeles Lakers. «The Melting Arctic». «The Melting Arctic» (På norsk: «Det smeltende Arktis») er et klimaprosjekt som studerer og kartlegger effekter av klimatisk forandringer i Arktis. Prosjektet har et tett samarbeid med Nansen Senteret i Bergen samt Cicero, Norsk senter for klimaforskning. Ekspedisjonens leder er oppdagelsesreisende Knut Espen Solberg. Fra midten av juni 2008 har ekspedisjonen holdt til på Grønlands nordvestkyst. Der har Solberg, kulturhistoriker Hans Martin Halvorsen samt Anne Brunborg søkt etter bevis for at vikingene som var bosatt på Grønland fra cirka 900–1400-tallet drev med omfattende fangst i Diskobukta-området, i nærheten av Diskoøya samt Ildneset. Ekspedisjonen har påtruffet ruiner etter en lang stenkai samt flere hustufter på nordspissen av Diskobukta på halvøya som av vikingene ble kalt Ildneset. Funnene tyder på at dette har vært et større jakt- og handelssted enn en før har trodd. Reaksjon. Professor i arkeologi ved Universitetet i Oslo, Christian Keller, hevder at det er gode muligheter for at tuftene kan ha norrønt opphav. De synes å likne hustufter som en kjenner fra fiskeboder rundt omkring kysten av Vestfjordene på Island. Med hensyn til bryggen eller slippen som en fant mener han at denne ikke likner noe en uten videre kjenner igjen. Det store spørsmålet er imidlertid om funnene kan bli datert. Dersom en får en datering innenfor 900–1400-tallet, da vikinger var bosatt på Grønland, er det et speenende funn en har gjort. Dersom funnene blir datert utenfor tidsrommet, står en overfor et problem. Da må en lete et annet sted eller hos andre grupper, som for eksempel europeiske hvalfangere. De befant seg i området på slutten av 1500-tallet. Detroit (elv). Detroitelven er omtrent lang og mellom bred og ligger i De store sjøer-systemet i Nord-Amerika. Navnet kommer fra fransk "Rivière du Détroit" (i.e. «Sund- eller stredelven»). Navnet referer i så måte til det faktum at elven forbinder St. Clairsjøen med Eriesjøen, skjønt det er ikke et sund per definisjon. Grensen mellom Canada og USA går igjennom elven i lengderetningen. Elven ligger Geografi. Skjønt elven først og fremst er innsjømunning har elven noen få sideelver som har et nedslagsfelt på Disse er Rouge River, Ecorse River, Conner Creek og Marsh Creek i USA, og Turkey Creek, Little River og River Canard i Canada. Øyer i Detroitelven inkluderer Peche Island, Belle Isle, Zug Island, Fighting Island, Turkey Island, Grassy Island, Grosse Ile og Bois Blanc (også kjent som Bobloøya). Øyene i den nedre delen av elven er del av Detroit River International Wildlife Refuge som er det eneste internasjonale naturreservatet i Nord-Amerika. Reservatet inkluderer øyer, kystvåtmarker, sumper, sandbanker og strandområder langs av Detroitelven og den vestre delen av Eriesjøen. Historie. Historiske begivenheter omkring Detroitelven begynte med ankomsten til de franske voyageurene, de første ikke-indianske til å navigere elven og land rundt Detroits bredder. Kanoer lagd av bjørk- eller almebark var en vanlig måte for å reise over elven, selv om piroger og bateauxer også ble brukt. Den britisk-amerikanske krig ble delvis kjempet langs Detroitelvens bredder, og innen 1850 bodde det mennesker i Detroit, og ferger, skonnerter og dampbåter trafikkerte elven. Under den amerikanske borgerkrigen ble elven patruljert i tilfelle det kom et konføderasjonsangrep fra det canadiske nord. I takt med den økende handelen var Detroit i ferd med å bli den traveleste havnen i verden. passerte igjennom Detroitelven i 1907 sammenlignet med igjennom London og igjennom New York City. Fra 1919 til 1933 mens forbudstiden gjorde det ulovlig å produsere, distribuere samt å kjøpe alkoholholdige drikker i USA, gikk 75 % av all spritsmugling til USA igjennom Detroitelven, St. Clairsjøen og elva St. Clair. Det ble kjent som «Detroit-Windsor-trakten». Hver vinter i forbudstiden blomstret det lokale bruktbilmarkedet (et av de eneste av sitt slag i USA på den tiden) da aspirerende spritsmuglere kjøpte hva som helst som kunne komme seg over elven. Deler og rustede chassiser av Model T Forder og andre biler fra forbudstiden ligger fortsatt på elvebunnen. Disse bilene transporterte, ofte om natten, ulovlig sprit over den frosne elven og gikk noen ganger p.g.a tung last gjennom isen. I mars 2003 ble Detroit Riverfront Conservancy dannet. Vernet har i oppdrag å rense og forbedre Detroits elvefront fra broen Ambassador Bridge til broen MacArthur Bridge. Hovedfokuset er rettet mot RiverWalk, som er en gangsti langs elven og vil gå hele distansen på mellom de to bruene. Moderne tid. Detroitelven forsyner over mennesker med drikkevann. Den ble også utpekt som en American Heritage River i 1998 og som en Canadian Heritage River i 2003 som eneste elven i Nord-Amerika med to slike utpekelser. En shippingkanal i "Great Lakes Waterway"-systemet blir vedlikeholdt i elven. Elven går forbi de amerikanske byene Detroit, River Rouge, Ecorse, Wyandotte, Grosse Ile, Riverview. Trenton og Gibraltar samt de canadiske byene Windsor, LaSalle og Amherstburg. Farkoster. Detroitelven er en hovedfartsåre for shipping (båtene blir kalt «Lakers»), samt et populært sted for lystbåter. Sébastien Bassong. Sébastien Bassong (født 9. juli 1986 i Paris) er en fransk-kamerunsk fotballspiller som spiller for den engelske Premier League-klubben Norwich City. Bassong er en venstrebent midtstopper som også kan benyttes som venstreback. På det har han blitt brukt som midtstopper. Han har gått på det kjente Clairefontaine-akademiet, som blant annet har oppfostret spillere som Nicolas Anelka, Louis Saha, William Gallas og Thierry Henry. Han har tidligere spilt for FC Metz og Newcastle United. Han ble kjøpt av Tottenham for £8 000 000 den 6. august 2009. Shetlandsgjengen (film). "Shetlandsgjengen" er en norsk-britisk drama- og krigsfilm fra 1954 regissert av Michael Forlong. Hovedrollene spilles av Leif Larsen, Palmar Bjørnøy, Johannes Kalve og William Enoksen. Filmen handler om Shetlandsgjengen og mange av rollene i filmen blir spilt av de opprinnelige medlemmene, inklusive Shetlands-Larsen selv. Filmen er basert på bøkene "Nordsjøbussen" ("The Shetland Bus") av David Howarth og "Shetlands-Larsen" av Frithjof Sælen. Handling. Høsten 1941 kommer en britisk admiral til Shetland. Han skal befare en underlig halvmilitær avdeling kalt Shetlandsgjengen. Med norske fiskeskøyter holder den veien mellom Storbritannia og det okkuperte Norge åpen. Shetlands-Larsen, verdens mest dekorerte sjøoffiser, ledet gruppen som i sine små fiskebåter krysset Nordsjøen i alt 198 ganger. I kamp med den tyske overmakten gikk ti skøyter tapt, og avdelingen hadde 44 falne fram til 1943. Da gikk man over til å bruke moderne, amerikanske ubåtjagere, og siden gikk trafikken med motstandsfolk, våpen, ammunisjon og flyktninger uten tap fram til frigjøringen. Om filmen. Femten av Shetlandsgjengens deltakere, med den legendariske kapteinløytnant Leif Larsen fra Fana ved Bergen i spissen, spiller seg selv i filmen. De fleste scenene er tatt opp på stedene der begivenhetene faktisk skjedde, deriblant på Bremnes og på Torholmen ved Ålesund. I forbindelse med scenene som ble tatt opp på Bremnes (nå Bømlo kommune), bodde film-crewet på Rubbestadneset Yrkesskule. Stormscenene er tatt opp i Nordsjøen utenfor Bømlo, under et uvær som var så ekte at fotografen ble sjøsyk og tok opp en mengde scener uten film i kameraet. Som Shetlandsgjengens skøyte MK Arthur ble benyttet frakteskøyten «Rindaskjær» (bygget 1949). Den norske Per Skavlan var regi-assistent under innspillingen. Mottakelse. Hele kongefamilien var til stede ved den høytidelige premieren i 1954 der deltakerne ble presentert fra scenen. Det er imidlertid hevdet – uten at dette kan dokumenteres sikkert – at «verdenspremieren» fant sted i gymnastikksalen i kjelleren til Rubbestadnes Folkeskule. Filmen fikk en overstrømmende mottakelse av hele den skandinaviske presse og ble vist for et stort publikum også i Sverige, Danmark og Island. Senere ble den solgt til Ungarn, Tsjekkoslovakia og Kina, og det ble laget en engelsk versjon som ble vist over store deler av den vestlige verden under tittelen "Suicide Mission". "VGs" anmelder (Torgny Varen) gav den terningkast fem og brukte overskriften «filmatisk og menneskelig ekthet i Shetlandsgjengen». Han beskrev den videre som en redelig film som enkelt og upretensiøst berettet en sann historie om nordmenns krigsinnsats. Både regissør, produsent og fotograf hadde «lagt an på å gi en autentisk fremstilling». Anmelderen gav også skryt til Shetlands-Larsens opptreden: «Han virker aldeles uinstruert naturlig. En tror på hans uanfektede ro og ubrytelige vilje». Båtsfjord Sportsklubb. Båtsfjord Sportsklubb (BSK) er et fleridrettslag med 5 undergrupper: badminton, bryting, fotball, ski/skiskyting og svømming. Klubben ble en realitet i 1990 da alle idrettslagene i Båtsfjord slo seg sammen. I 1992 ble også badmintonklubben BK-NORD en del av BSK. Tigermilk. "Tigermilk" er Belle & Sebastians debutalbum og ble gitt ut i 1996. Albumet ble først utgitt i kun 1 000 eksemplarer på vinyl av Electric Honey, men ble gitt ut på nytt i 1999 av Jeepster Records. Vinylplatene fra første gang albumet ble gitt ut er i dag ettertraktede samleobjekt ettersom de finnes i få eksemplarer. I Norge oppnådde albumet en 20. plass på VG-lista. Alle låtene på albumet er skrevet av Stuart Murdoch mellom 1993 og 1996. Selv om Mick Cooke bidro på albumet var han ikke en del av bandet da platen ble spilt inn. Black Stone Cherry. Black Stone Cherry er et sørstatsrock band stiftet den 4. juni 2001 i Edmonton, Kentucky, USA. De har signert kontrakt med Roadrunner Records. Bandet består av Chris Robertson (gitar og vokal), Ben Wells (gitar), Jon Lawhon (bassgitar), og John Fred Young (slagverk). Historie. Black Stone Cherry kommer opprinnelig fra Edmonton som ligger i midten av dry county (hvor det ikke er tillatt å selge alkohol). Det var veldig lite for bandmedlemmene å gjøre, noe som ga de mye tid til å fokusere på musikken. Alle de fire medlemmene kommer fra musikalske familier. John Freds far og onkel er medlemmer av det Grammy Award prisbelønnede bandet The Kentucky Headhunters og Jons onkel var trommeslager. Chris sin bestefar var gitarmaker og ga Chris sin første gitar. Chris lærte da sine første akkorder fra faren. Omgitt av musikk og støtte i Edmonton, var Black Stone Cherry i stand til å utvikle seg i en original retning. John Fred forklarte en gang, «Når du er fra et område hvor du ikke trenger å konkurrere om å spille samme musikk, lager du deg din egen musikkstil». Chris og John Fred startet å spille musikk sammen tidlig i tenårene, og Jon og Ben fulgte like etter. Black Stone Cherry ble offisielt stiftet den 4. juni 2001. De tok da over øvelselokalet som Kentucky Headhunters hadde brukt siden 1968 og øvde kontinuerlig. En venn av Black Stone Cherry, Aaron McCloud sa "Musikken deres er ekte, og jeg er veldig inspirert av deres musikk og deres personligheter." Med økende popularitet i lokalt, begynte Black Stone Cherry å spille inn låter. Etter bandet selverklærte debut album var utgitt, inviterte Chris sin tidligere rektor bandet tilbake til Edmonton for å feire med en konsert. Når bandet ankom byen var gatene dekket av skilt som ønsket de velkommen tilbake. Konserten ble spilt i gymsalen i gymsalen til den lokale ungdomsskolen, som ble overvært av 1500 publikummere. I juli 2007, utga de en andre EP med låten "Rain Wizard" sammen to andre låter som tidligere ikke var utgitt. Det første live albumet til Black Stone Cherry ble utgitt den 31. oktober 2007. Den 30. mai 2008 annonserte Black Stone Cherry deres andre album Folklore and Superstition. Utgivelsesdatoen er satt til 19. august 2008. Sportsklubben av 1909. Sp-09 er den kjente forkortelsen til Sportsklubben av 1909, som er en bokse- og bryteklubb i Oslo. Klubbhuset (med treningslokaler) ligger på Dælenenga. Boksere og brytere fra klubben, har deltatt i OL, VM og EM, blant annet. Historie og formål. Klubben ble stiftet 24. mars 1909, derav klubbnavnet. Fram til 1916 var navnet «Arbeidernes TIF» (Arbeidernes Turn- og Idrettsforening), da ble navnet «Fagforeningernes TIF», et navn som ble beholdt til man i 1929 fikk det mer nøytrale navnet. Formålet til klubben, er å dyrke boksing og bryting under klubbens motto: «Boksing og bryting – det er på Dæl’enga du lærer det!». If You're Feeling Sinister. "If You're Feeling Sinister" er Belle & Sebastians andre album og ble sluppet 18. november 1996. På fronten av omslaget er det i bakgrunnen et bilde av Franz Kafkas bok "Prosessen". I Norge oppnådde albumet en 23. plass på VG-lista. Alle låtene på albumet er skrevet av Stuart Murdoch. Teksten til «Like Dylan in the Movies» er en inspirert av den paranoide følelsen Murdoch hadde da han en gang tok en tur gjennom Kelvingrove Park i Glasgow. Selv om Mick Cooke bidro på albumet var han ikke en del av bandet da platen ble spilt inn. Napier Sabre IV. Napier Sabre IV var en 24 sylinders sleideventilert stempelmotor som ble produsert under andre verdenskrig. Motoren ble designet av den britiske flymotor-ingeniøren Frank Halford og ble produsert av den britiske bil- og motorfabrikanten Napier & Son. Napier Sabre IV var laget som en H-motor. Dette kan beskrives som to boksermotorer plassert over hverandre, med separate veivaksler giret sammen til en felles veivaksel. Motoren var en av de kraftigste laget under krigen og ble brukt i blant annet i Hawker Tempest Mk V. Den kunne yte 2 250 hestekrefter ved 4000 rpm og hadde en mekanisk drevet kompressor. Motoren ble først produsert i 1943. Etter krigen tok jetmotoren over, og produksjonen av Sabre opphørte. Hawker Aircraft Ltd.. Hawker Aircraft Ltd. var en britisk flyprodusent grunnlagt i 1920 som i mange år produserte militære fly. Deres mest kjente modeller er den stødige Hawker Hurricane fra andre verdenskrig. Historie. Da Sopwith Aviation Company Ltd. gikk konkurs etter første verdenskrig, grunnla Thomas Sopwith, Harry Hawker, Fred Sigrist, og Bill Eyre firmaet H.G. Hawker Engineering, som i 1933 fikk navnet Hawker Aircraft Ltd. Hawker Aircraft slo i 1934 seg sammen med blant andre flymotorprodusenten Armstrong Siddeley, til å danne Hawker Siddeley Aircraft. Merkenavnet "Hawker" ble droppet i 1963. A Knight's Tale. "A Knight's Tale" er en amerikansk eventyrfilm og romantisk actionkomedie fra 2001, regissert av Brian Helgeland. Handlingen finner sted i Europa på 1360-tallet (selv om filmen inneholder mange anakronistiske, moderne elementer), og dreier seg om en ung ikke-adelig væpner som, etter at ridderen hans dør, utgir seg for å være ridder og deltar i turneringer. Væpneren William Thatcher, spilt av Heath Ledger, reiser Europa rundt og deltar på store turneringer under navnet "Sir Ulrich von Lichtenstein". Han forelsker seg i adelskvinnen Jocelyn (Shannyn Sossamon) og rivaliserer med grev Adhemar av Anjou (Rufus Sewell). Til slutt blir han avslørt som taktekkersønnen William Thatcher, men blir slått til ridder av prinsen av Wales og beseirer sin rival. St. Clairsjøen. St. Clairsjøen er en innsjø som ligger mellom Ontario i Canada og Michigan i USA, omtrent 10 km nordøst for byene Detroit (i USA) og Windsor (i Canada). Sjøen har et areal på 1114 km², og er en del av ferskvannsystemet De store sjøer (selv om den pga. den relativt lille størrelsen sjelden nevnes som en av De store sjøer). Sammen med elvene St. Clair og Detroit knytter den Huronsjøen i nord sammen med Eriesjøen i sør. Franske oppdagelsesreisende ga sjøen navnet "Lac Sainte-Claire", ettersom de kom dit på festdagen for den hellige Klara av Assisi. Innsjøen er 42 km fra nord til sør og 39 km fra øst til vest. Den er svært grunn, med en gjennomsnittsdybde på omtrent 3,3 meter, og en naturlig maks dybde på 6,5 meter, dog er den 8,2 meter i kanalen som er mudret opp for skipstrafikken. Fra nord kommer elva St. Clair fra Huronsjøen, som munner ut i St. Clairsjøen gjennom et massivt delta, det største i De store sjøer. Fra øst kommer elvene Thames og Sydenham fra den sørøstre delen av Ontario, og fra Michigan i vest kommer elva Clinton. Gjennom Detroit-elva munner St. Clairsjøen ut lengst vest i Eriesjøen, rundt 30 km sør for Detroit. The Boy with the Arab Strap. "The Boy with the Arab Strap" er Belle & Sebastians tredje album. Det ble sluppet 7. september 1998. I Norge oppnådde albumet en 7. plass på VG-lista, og er dermed det albumet fra Belle & Sebastian som har oppnådd den beste listeplasseringen i Norge. Navnet på albumet var inspirert av det skotske bandet Arab Strap, som Belle & Sebastian turnerte med en kort periode. At Belle & Sebastian valgte dette navnet førte til at enkelte trodde albumet var et samarbeid mellom de to bandene, noe Arab Strap mislikte. En Arab Strap er forøvrig en form for penisring. Tittelsporet ble brukt som kjenningsmelodi til tv-serien "Teachers". En del av «Seymour Stein» spilles i filmen "High Fidelity". Bahrenhof. Bahrenhof er en kommune i kretsen Segeberg i Schleswig-Holstein, Tyskland. Kommunen ligger i Travelands amt. Bark (Schleswig-Holstein). Bark er en kommune i kretsen Segeberg i Schleswig-Holstein, Tyskland. Kommunen ligger i Leezens amt. Begynnelsen på en historie. "Begynnelsen på en historie" er en norsk halvbiografisk drama- og familefilm fra 1988 regissert av Margarete Robsahm. Hovedrollene spilles av Linda Pedersen, Wenche Foss, Linn Stokke, Frode Rasmussen og Liv Thorsen. Handling. Handlingen utspiller seg i slutten av 1940-årene. Syv år gamle Marin (Linda Pedersen) bor på en vakker sørlandsøy sammen med moren sin og to brødre. Den lille familien har problemer for faren er i fengsel for angivervirksomhet under krigen, og snart må Marin flytte for å begynne på skolen. Vissheten om dette ligger som en skygge over Marins sommer. Marin er en enslig sjel, og filmen skildrer hennes sterke tilhørighet til naturen. Hun opplever de voksnes verden som falsk. De voksne straffer henne ved å minne om farens svik, og samtidig blir hennes forsøk på å få vite hva som virkelig har skjedd med faren avvist og fortiet. Hennes eneste støttepunkt er tante Ally, en vimsete og velmenende person med skrekk for tordenvær. Filmen handler om hennes siste sommer før hun skal flytte til internatskolen. Om filmen. Innholdsmessig går det tråder tilbake til regissørens egen barndom, og selv om filmen ikke er selvbiografisk, legger hun ikke skjul på egne opplevelse i stor grad utgjør utgangspunktet for den historien filmen beretter. Trivia. Dette var Margarete Robsahms debut som manusforfatter og spillefilmregissør. Bebensee. Bebensee er en kommune i kretsen Segeberg i Schleswig-Holstein, Tyskland. Kommunen ligger i Leezens amt, like ved Neverdorfersjøen ("Neverdorfer See"). Bimöhlen. Bimöhlen er en kommune i kretsen Segeberg i Schleswig-Holstein, Tyskland. Kommunen ligger i Bad Bramstedtlands amt. Bimöhlen ligger 4 km nord for Bad Bramstedt, og 12 km sør for Neumünster. Blunk. Blunk er en kommune i kretsen Segeberg i Schleswig-Holstein, Tyskland. Kommunen ligger i Travelands amt. Blunk ligger 9 km nord for Bad Segeberg, i landlige omgivelser. Stedet ligger i den sørvestlige delen av naturparken Holsteinske Sveits ("Holsteinische Schweiz"). Nigel Mansell. Nigel Ernest James Mansell (født 8. august, 1953, i Upton-upon-Severn, Worcestershire) er en tidligere britisk racerfører som både vant Formel 1-mesterskapet i og CART mesterskapet i 1993. Han er den eneste personen i historien som har holdt begge titlene samtidig, og den første som har vunnet CART-tittelen i sitt debutår. På begynnelsen av 1990-tallet var Mansell, spesielt i britiske media, ofte kjent som "Our Nige". Hans karriere i Formel 1 strakte seg over 15 sesonger, i tillegg til to sesonger på toppnivået i CART-serien. Mansell er fortsatt den mest suksessrike britiske Formel 1-føreren gjennom tidene når det gjelder antall seiere med 31, og fjerde totalt bak Michael Schumacher, Alain Prost, og Ayrton Senna. Han er av Murray Walker, som var Formel 1-kommentator i 50 år, rangert blant topp ti Formel 1-førere igjennom tidene. Biografi. Mansell ble født i Upton-upon-Severn, en liten by i Worcestershire, England. Han brukte mesteparten av sin barndom og sine tidlige voksne år i Hall Green, Birmingham. Han var elev på Rosslyn School, så Hall Green Bilateral, før han studerte ingeniørarbeid på Matthew Boulton College. Han jobbet som flyingeniør på Lucas Engineering, før han ga det opp for å bli racerfører på heltid. Mansell ble i dronningens nyttårsliste for 2012 forfremmet fra offiser til kommandør av Order of the British Empire. 1976-1977. Mansell hadde en nokså treg start på sin racingkarriere, og ved hjelp av sine egne penger jobbet han seg oppover. Etter mye suksess i gokart gikk han videre til Formel Ford, noe hans far ikke likte. I 1976 vant han 6 av de 9 løpene han deltok i, inkludert hans debut på Mallory Park. Han deltok i 42 løp det neste året, vant 33 og ble britisk Formel Ford-mester, til tross for at han brakk nakken i en kvalifiseringsomgang på Brands Hatch. Doktorer sa at han var svært nær ved å bli lam, begrenset i seks måneder, og at han aldri kunne drive med racing igjen. Mansell fikk seg selv utskrevet fra sykehuset og returnerte til racing. Tre uker før ulykken hadde han sagt opp jobben som flyingeniør, etter å ha solgt mesteparten av hva han eide for å kunne finansiere karrieren sin. Senere det året fikk han sjansen til å kjøre en Lola T570 Formel 3 bil å Silverstone. Han fullførte på fjerde, og bestemte seg for at han var klare for høyere formelbil-klasser. 1978-1979. Mansells første sesong i Formel 3 startet med en pole position og en andreplass. Men bilen var ikke konkurransedyktig, ettersom teamet hans hadde en sponsoravtale med Unipart til å bruke Triumph Dolomite motorer som var mye dårligere enn Toyota-motorene som ble brukt av de beste teamene. Han fikk tre syvendeplasser og en fjerdeplass i hans siste løp for teamet. Den neste sesongen kjørte han for Dave Price Racing hvor han for engangs skyld fikk betalt. Etter sin første seier på Silverstone i mars kom han på åttendeplass sammenlagt. Hans kjøring var konsekvent, men en kollisjon med en annen bil resulterte i en enorm ulykke som han var heldig å overleve. Innlagt på sykehus igjen, denne gang for en brukket virvel i ryggen. Hans kjøring ble lagt merke av Colin Chapman, eier av Lotus. Kort tid etter ulykken, mens han skjulte smertene sine med smertestillende piller, viste han hva han kunne og ble testfører Lotus-teamet i Formel 1. Krystallskalle. a>, i samme størrelse som den mer detaljerte Mitchell-Hedges-skallen. Krystallskallene er modeller av den menneskelige hodeskaller, laget av stykker av klart eller melkeaktig kvarts. De påståtte finnerne har hevdet at disse er prekolumbiske mesoamerikanske funn, men for de skallene som har blitt vitenskapelig undersøkt har dette vist seg å ikke stemme. Trolig er skallene laget på midten av det 19. århundre eller senere. De er nesten helt sikkert laget i Europa. Til tross for påstander i populærlittaratur, finnes det ingen legender om kraftfulle krystallskaller i mesoamerikansk mytologi. Slike legender finnes heller ikke hos andre urfolk i Amerika. Give Peace a Chance. Give Peace a Chance er et allsangnummer, utgitt på plate av John Lennon under navnet The Plastic Ono Band. Sangen har senere gjort til hymne for den internasjonale fredsbevegelsen. Opptakene, som gjort på rom 1742 på «Hotel la Reine Elisabeth» i Montreal i Canada 1. juni 1969, ble en måned senere utgitt som singel, mens den første albumutgivelsen var en konsertversjon; "Live Peace In Toronto 1969". Sangen er skrevet av John Lennon alene, men siden den ble komponert mens han fremdeles var medlem av The Beatles, så ble den på vanlig vis kreditert McCartney. Komposisjonen. a> i Montreal 1. juni 1969. Som en oppfølger til Bed-In aksjonen på Hilton hotell i Amsterdam, fortsatte John Lennon og Yoko Ono sitt fredsbudskap fra rom 1742 på «Hotel la Reine Elisabeth» i Montreal, Canada. Det var der sangen oppsto i John Lennons ved at en reporter kritisk spurte ham hva de ønsket å oppnå ved å invitere pressen til stevnemøter på sengekanten. John svarte spontant: «All we are saying is give peace a chance». Han likte frasen, gjorde til refreng og la melodi til. «Give Peace a Chance» ble deretter flere ganger fremført til akustisk gitarakkompagnement, sammen med venner, fans og de pressefolkene som tilfeldigvis var tilstede. Til sist ble det også gjort et opptak fra hotellrommet med fire mikrofoner koplet til en firespors Ampex-båndspiller, som for anledningen var lånt inn fra RCA Records-Victor i Montreal. Med på opptaket var blant annet Timothy Leary, Rosemary Woodruff Leary, Joseph Schwartz, Petula Clark, Dick Gregory, Allen Ginsberg, Murray the K og Derek Taylor, hvorav flere av dem blir nevnt i den tredje og siste strofen. Foruten John Lennon selv spiller også Tommy Smothers fra bandet "Smothers Brothers" akustisk gitar på opptaket. John Lennon improviserte avslutningsvis:«Oh let's stick to it,John and Yoko, Timmy Leary, Rosemary,Tommy Smothers, Bobby Dylan, Tommy Cooper,Derek Taylor, Norman Mailer,Allen Ginsberg, Hare Krishna, Hare Krishna.» Senere endringer av tredje vers. «Winston O'Boogie» under innspillingen av «Give Peace a Chance», 1. juni 1969. Ved opptredenen under konserten "Live Peace in Toronto 1969" advarer Lennon publikum om at han neppe vil komme til å huske hele teksten, men han improviserte også da inn navnene til de musikerne han hadde med seg, og ellers hva annet som måtte falle ham inn i øyeblikket:«John and Yoko, Eric Clapton,Klaus Voormann, Penny Lane,Roosevelt, Nixon,Tommy Jones and Tommy Cooper, and somebody». Kommersiell utgivelse. Singelen «Give Peace A Chance» med Yoko Onos «Remember Love» som B-side ble utgitt på 45 RPM vinyl freday 4. juli 1969 i Storbritannia, og mandag 7. juli 1969 i USA. En trunkert versjon av opptakene fra Montreal ble koplet sammen med en bit av en framføring gjort under "The One to One Benefit Concert" og utgitt på samlealbumet "Shaved Fish" (1975). Første ordinære gjengivelse av singelutgaven på LP-plate skjedde først i 1982 på greatest hit samlingen "The John Lennon Collection". Internasjonalt fredshymne. "Give Peace a Chance" nådde #2 både på den britiske Billboard-listen og i Melody Maker, men ikke bedre enn #14 på de amerikanske hitlistene. Derimot ble sangen gjennom de amerikanske anti-krigsmarkeringene omkring 1970 gjort til hymne, som fredsmarsjene og fredsbevegelsene benyttet seg av. 15. oktober 1969 ble "Give Peace a Chance" sunget unisont av en halv million demonstranter i Washington DC i anledning den såkalte «Moratorium-dagen» mot fortsatt krigføring i Vietnam. Allsangen ble ledet av visesangeren Pete Seeger, som flettet inn setninger som: «Are you listening, Nixon?» og «Are you listening, Agnew?» i strofene mellom refrengene. Ved gjenutgivelsen av "Live in New York City" (1972) på 1990-tallet ble imidlertid "Give Peace a Chance" kun kreditert med John Lennons navn. Den samme krediteringsmåten ble fulgt også på albumet ' (1997) og i anledning utgivelsen på DVD (2003). Da Paul McCartney under sin World Tour Concert i Liverpool 28. juni 1990 ønsket å hylle sin avdøde makker, og valgte å fremføre en medley av "Strawberry Fields Forever", "Help!" og "Give Peace a Chance", begrunnet han sistnevnte med at den var så typisk John. Kvalvik fort. Kvalvik Fort er et av de best bevarte kystfortene fra 2. verdenskrig, og beskriver en viktig del av vår historie gjennom bygningsmasse, installasjoner, skilt og periodiske utstillinger. Fortet ble påbegynt i 1943, men var ikke ferdigstilt da freden kom i 1945. Oppdraget til fortet var å ha kontroll med Omsundet og innseglingen til fjordene, og det var en del av "Festung Norwegen". I 1944 var det 100 mann som mannskap på fortet. Fort-området har blitt vedlikeholdt av Frei kommune i samarbeid med Kvalvik Forts Venner, venneforeningen er åpen for alle interesserte. Det er også et tett samarbeid med Nordmøre museum. På Kvalvik Fort finnes det blant annet en Biber dvergubåt, en 45 mm panservernkanon og en 25 mm Hotchkiss luftvernkanon utstilt. Fortet er idag et populært turområde for barn og voksne året rundt. Ante Vitaić. Ante Vitaić (født 7. juni 1982 i Split) er en kroatisk fotballspiller som for øyeblikket spiller for RNK Split. Vitaić regnes som en offensiv, teknisk og kreativ midtbanespiller med spisskompetanse på overblikk og gjennombruddspasninger. Han har tidligere spilt for klubbene Mosor Zrnovnica, HNK Hajduk Split og NK Osijek. Han er tvillingbror til Frane Vitaić, som også er fotballspiller og som prøvespilte for Aalesund sommeren 2008. Hamarkameratene. Vitaic deltok på et treningsopphold hos Ham–Kam i midten av juli 2008, men måtte dra derfra etter én uke uten kontraktsforslag på grunn av at Hamarklubben var usikker på om han hadde de rette egenskapene. Klubben besluttet likevel å kontakte spillerens agent Axel Smeets (som er en tidligere Ham-Kam-spiller) etter én ukes tid for å forhandle om en kontrakt. Vitaic gikk deretter på lån til Hamarkameratene ut sesongen 2008 fra den kroatiske klubben NK Osijek. og scoret sitt første mål for HamKam i 2–1-seieren over Strømsgodset den 31. august 2008. Han forlot klubben ved sesongslutt med totalt ti kamper og fire mål etter at Hamarkameratene hadde rykket ned fra Tippeligaen, men fikk likevel tilbud om fast kontrakt som han til slutt avslo. Han skrev isteden under på en tremåneders kontrakt med den kroatiske tredjedivisjonsklubben RNK Split, samtidig som Hamarkameratene signerte Olav Råstad som hans erstatter. Sivilagronom. Sivilagronom er i Norge en tittel for personer som har avlagt høyere utdannelse av 5-års varighet innen landbruk ved UMB, eller eksamen fra godkjent utenlandsk universitet. Tittelen "sivilagronom" var tidligere beskyttet i Norge. Etter gjennomføring av «Kvalitetsreformen for utdanning i Norge» med 3-årig bachelorgrad og deretter 2-årig mastergrad blir sivilagronom gitt som sidetittel til f.eks. graden Master ved UMB. Ti kniver i hjertet. "Ti kniver i hjertet" er en norsk drama- og mysteryfilm fra 1994 regissert av Marius Holst. Hovedrollene spilles av Martin Dahl Garfalk, Jan Devo Kornstad, Kjersti Holmen, Reidar Sørensen, Bjørn Sundquist og Bjørn Floberg. Filmen er basert på Lars Saabye Christensens bok "Gutten som ville være en av gutta", fra 1992. Christensen var også involvert på manussiden. Handling. Otto (Martin Dahl Garfalk) vil være en av gutta, men klarer ikke helt å leve opp til de tøffe idealene som rår i kameratflokken. Mens alle andre drar på ferie, må Otto holde seg hjemme i gården, for i flyttebyrået, der faren jobber, er det mest å gjøre om sommeren. En dag møter han den mystiske Frank (Jan Devo Kornstad), og det som syntes som en lang og kjedelig sommer, blir raskt det stikk motsatte. På Franks oppfordring kaster han en stein på fotballdommeren – en hendelse som skal fremkalle en kjede av alvorlige ting. Om filmen. Filmen fikk terningkast fire av Dagbladet. DVDarkivet skrev følgende i 2006: «"Jeg lyver hvis jeg påstår at jeg på noe som helst tidspunkt ble ”sugd” inn i handlingen her. Grunnlaget for filmen er det merkelige forholdet Likevel er det noe veldig anonymt med hele historien, som ofte føles som en rekke episoder fremfor hel og sammenhengende. mellom Otto og Frank, hvor det i starten virker som at sistnevnte er av typene som henger rundt barneskolen. Holst skal likevel ha kred for regijobben i sin debut. Alt ser veldig ekte ut, spesielt med tanke på at hele bygården Otto bor i er studiorekvisita. Man holder i tillegg en veldig nøktern stil, med dunkel belysning som gir oss et realt inntrykk av en bygård fra Oslos østkant"». Trivia. "Ti kniver i hjertet" var spillefilmdebuten til Marius Holst. Astri Skarpengland. Astri Skarpengland (født 29. oktober 1968) er en norsk folkemusikksanger. Astri Skarpengland er født i Kristiansand og oppvokst i Øvrebø i Vennesla kommune i Vest-Agder. Hun er utdannet faglærer i rytmisk sang fra Agder musikkonservatorium og har hovedfag i musikk fra Universitetet i Oslo. Hennes fokus på folkemusikken på Agder resulterte i 2004 i utgivelsen av soloplaten "Byssanilu min søde – Folkesang fra Agder". Platen ble svært godt mottatt og er et viktig bidrag til en levende folkemusikktradisjon på Agder. For tiden jobber hun som høgskolelektor og frilans sanger i Oslo. Egeria (planter). "Egeria" er en gruppe planter i froskebittfamilien. Den består av to arter som finnes i Sør-Amerika. Gruppen var tidligere inkludert i den beslektede gruppen langskuddsplanter. "Egeria" skiller seg fra langskuddsplantene ved å ha bladene i virvler på fire, fem eller flere, ikke tre. I tillegg har "Egeria" mer iøynefallende blomster med større (spesielt bredere) kronblader. "Egeria" er introdusert i mange tempererte og subtropiske områder i verden. Flere steder, spesielt i Europa, kan hurtigvoksende og tilpasningsdyktige planter som "Egeria" spre seg hurtig og gjøre stor skade på lokal flora og fauna. Fold Your Hands Child, You Walk Like a Peasant. "Fold Your Hands Child, You Walk Like a Peasant" er Belle & Sebastians fjerde album og ble sluppet 6. juni 2000. Albumets tittel er hentet fra skuespillet "The Devils" av John Whiting. I Norge oppnådde albumet en 17. plass på VG-lista. På forsiden av omslaget er det et bilde av tvillingparet Gyða og Kristín Anna Valtýsdóttir kjent fra den islandske gruppen Múm. Kobraslanger. Kobra er en samlebetegnelse på en gruppe giftsnoker ("Elapidae") som lever i Afrika og Asia. Kobraene utgjør ingen egen taksonomisk gruppe, og det finnes over 20 ulike arter. Den vanligste arten er den indiske kobraen, også kjent som brilleslangen ("Naja naja"). Langskuddsplanter. Langskuddsplanter er en gruppe planter i froskebittfamilien. De brukes ofte som akvarieplanter. Innføringen av noen arter av langskuddsplanter i Europa, Australia, Afrika og New Zealand har skapt betydelige problemer, og de regnes nå som ugress i disse områdene. Vasspest ("Elodea canadensis") er en art som kan forveksles med brasiliansk vasspest ("Egeria densa") eller "Hydrilla verticillata". Vasspest er en attraktiv akvarieplante. Den brukes også i eksperimenter i vitenskapelig undervisning, hvor man ved å tilføre bromtymolblått kan vise hvordan planter bruker karbondioksid. Smal vasspest ("Elodea nuttallii") regnes også som uønsket i Norge. Gruppen er nært beslektet med "Egeria". Grease 2. Grease 2 er oppfølgeren til musikalen Grease. Musikal-filmen handler om Stephanie og hennes vennegjeng deres siste år på Rydell High. Hun blir kjent med Michael, en kjekk og mystisk gutt som begynner på skolen, og som viser seg å være en råkjører på motorsykkel. Filmen ble spilt inn i 1982, men fikk ikke like god kritikk som den første filmen. Mange kritikere mente at oppfølgeren var dårlig, og at sangtekstene var meningsløse. Publikumstallene ble også skuffende. I hovedrollen som Stephanie spiller Michelle Pfeiffer. Landbruksmegler. En landbruksmegler er en kvalifisert og konsesjonert megler (person eller virksomhet) som kjøper og selger gårdsbruk. Jaden Smith. Jaden Christopher Syre Smith (født 8. juli 1998 i Los Angeles) er sønn av det amerikanske skuespillerekteparet Jada Pinkett Smith og Will Smith. Han har også en søster, Willow Smith, som er sanger og en halvbror, Trey Smith, som også har spilt inn film. Jadens første film var "The Pursuit of Happiness" hvor han spilte sønnen til en far som hans egen far, Will Smith, spilte. Jaden er med og rapper i sangen "Never say Never" med Justin Bieber, som de spilte inn i mai 2010. I Like The Like. "I Like The Like" er en EP av jentetrioen The Like, utgitt før de fikk platekontrakt med Geffen. EP-en er en av tre som ble laget og utgitt av dem selv i 2004 og solgt på konsertene deres. Sangen «(So I'll Sit Here) Waiting» ble svært kjent fra soundtracket til filmen " Thirteen ", og snart utviklet det seg en variert gruppe av fans. Så begynte magasiner rundt om i verden å legge merke til dem. Morten Kristiansen (1973). Morten Kristiansen (født 11. juli 1973) er en tidligere norsk fotballspiller. Han var Molde-spiller fra 1989 til 1993 og var med i cupfinalen i 1989. Han har også blant annet spilt for FF Lillehammer, Kongsvinger, Odense og Sandefjord Fotball. Han var i perioden 2008 til 2010 sportssjef i Kongsvinger. …And The Like. "...And The Like" er én av tre EPer som ble sluppet av den amerikanske jentegruppen The Like før de signerte platekontrakt med Geffen Records i 2004. EP-en er egenprodusert og ble solgt via bandets nettside og på konserter. EP-en har et helt hvitt cover kun med unntak av teksten «...And The Like». Tekstene til sangene på EP-en er skrevet av Z Berg, vokalist og gitarist i gruppen. Musikkstilen er beskrevet som indie-rock. Tittelen har, som de to andre EP-ene, ordet «like» i seg. Uttrykket «and the like» kan oversettes med «og andre ting» eller «og så videre». En nyinnspilling av to av sporene på denne EP-en («Falling Away» og «We Are Lost») endte også opp på debutalbumet "Are You Thinking What I'm Thinking?" som ble sluppet i 2005. «Falling Away» ble spilt inn i et annet tempo i den nye versjonen. Sporet er 3 minutter og 32 sekunder langt i den nye versjonen. Like It or Not. "Like It or Not" er én av tre EP-er sluppet av The Like før de i 2004 ble signert til Geffen Records, og senere slapp ut albumet "Are You Thinking What I'm Thinking?". MGMT. MGMT er et Brooklyn-basert band bestående av Andrew VanWyngarden og Ben Goldwasser. Bakgrunn. Andrew VanWyngarden og Ben Goldwasser møttes på Wesleyan University i Connecticut i 2001. De fant ut at de hadde felles interesser, spesielt innenfor musikk hvor begge likte å høre på sær og dyster psykedelisk musikk. De hadde aldri noen intensjon om å danne et band, men i 2002, etter å ha oppholdt seg på rommet til Goldwasser og eksperimentert med forskjellige lyder og sjangere, ble "The Management", senere kjent som MGMT, dannet. I 2005, etter utdannelsen ved Wesleyan var ferdig, gav de ut EP-en "Time to Pretend" med seks spor. Goldwasser og VanWyngarden skiftet da også navn fra The Management til MGMT siden et annet band hadde brukt det opprinnelige navnet. Samme år varmet de opp for det amerikanske bandet Of Montreal på deres turné. Etter at de var ferdige med å turnere, var VanWyngarden og Goldwasser usikre på hva som skulle skje med MGMT fremover, og bandplanene ble lagt litt på hylla. Noen måneder senere fikk de e-post fra Maureen Kenny i Columbia Records som var interessert i å signere dem, og høsten 2006 fikk MGMT platekontrakt. Den 22. januar 2008 gav MGMT ut sitt debutalbum "Oracular Spectacular". Sangen «Kids» har toppet VG-lista Topp 20. Froskebittslekten. Froskebitt er en gruppe planter i froskebittfamilien. Det vitenskapelige navnet "Hydrocharis" kommer fra gresk "hydor", «vann» og "charis", «behag», noe som refererer til plantens habitat. Den mest kjente arten er froskebitt ("Hydrocharis morsus-ranae"). Tamworth-manifestet. Tamworth-manifestet var et politisk manifest laget av sir Robert Peel i 1834 i Tamworth. Det blir av historikere sett på som prinsippene det moderne konservative partiet ble dannet på. I november 1834 avsatte Kong William IV Whig-statsministeren lord Melbourne og ba hertugen av Wellington om å danne regjering. Wellington var motvillig og rådet kongen til å spørre sir Robert Peel. Kanskje på grunn av Wellingtons anbefaling, valgte Peel helt fra starten (som historikeren S.J Lee sier) «to fully convince the country and electorate that there was a substantial difference between his brand of conservatism and that of his predecessor and 'old tory' Wellington». Med denne hensikt, på 18. desember, ble Tamworth-manifestet publisert i aviser og ble lest rundt i hele landet. Som mange andre manifester i britisk politikk i det 19. århundret, var det formelt rettet til de stemmeberettigede i lederens egen krets, men allikevel ble det vidt publisert. Ironisk nok hadde Tamworth ikke noe valg i 1834, da Peel var den eneste kandidaten og han ble valgt uten motstander. Peels mål nedlagt i Tamworth-manifestet. Hovedmålene i manifestet var en appell til de stemmeberettigede. David Hayman. David Hayman (født i 1950) er skuespiller fra Glasgow i Skottland. Han spilte sammen med Pierce Brosnan i filmen "The Tailor of Panama", og i filmen "Sjakalen (The Jackal)" sammen med Bruce Willis. I 2001 grunnla han et humanitært fond som ble kalt Spirit Aid. Fondet jobber med barn som har opplevd krig, fattigdom og vold. For tiden jobber han med et humanitært hjelpeprosjekt i land som Sri Lanka, Kosovo og Sør-Afrika. Andrew VanWyngarden. Andrew VanWyngarden (født 1. februar 1983 i Memphis, Tennessee) er en amerikansk musiker. Han er både gitarist og vokalist i det Brooklyn-baserte bandet MGMT som han grunnla sammen med Ben Goldwasser. Reisen til Melonia. "Reisen til Melonia" er en svensk-norsk animert eventyr- og fantasyfilm fra 1989 regissert av svenske Per Åhlin. Filmen er en fantasiversjon av William Shakespeares kjente 1600-talls skuespill "Stormen". I den norske versjonen hører vi stemmene til blant annet Henki Kolstad, Anine Kruse, Karl Sundby og Kim Haugen. Tomas von Brömssen medvirker i både den norske og den svenske versjonen. Handling. Melonia er lykkens øy. Der skinner solen gjennom ren og usmittet luft, der vokser frukt og grønnsaker, selv om det er ved hjelp av trollmannen Prosperos «kraftsuppe». Plutonia derimot er sot og slaveri, mishandling og utsuging. Der hviner pisken over barnearbeiderne, og der ruller samlebåndene som i Charlie Chaplins film "Moderne tider". Prospero lever et bekymringsløs liv på Melonia sammen med datteren Miranda, hjelperen Ariel, gartneren Caliban og poeten William. I det fjerne lurer skurkene Slusk og Slask fra den onde øya Plutonia. Trivia. Filmen ble produsert mellom 1982 og 1989. Ben Goldwasser. Ben Goldwasser (f. 1983) er en amerikansk musiker. Han spiller keyboard, synth og er vokalist i bandet MGMT som han grunnla med Andrew VanWyngarden i 2002. Geoff Downes. Geoffrey «Geoff» Downes, (født 25. august 1952 i Stockport, Cheshire) er keyboardist i progressiv rock-bandet Yes. Han er særlig kjent for sin deltakelse i gruppene Buggles og Asia, og har gitt ut en del soloalbum. Buggles og Yes. Downes startet sin karriere i new wave-bandet Buggles, som han startet sammen med Trevor Horn i 1977. Duoen fikk i 1979 en hit med singelen «Video Killed the Radio Star» som også ble åpningssangen da MTV åpnet sine sendiger. I 1980 ble de vervet til progrockgruppen Yes, hvor Downes erstattet Rick Wakeman på keyboard. Han var med på albumet "Drama" og den etterfølgende turneen. Asia og solokarriere. Da Yes i 1981 ble oppløst, startet Downes og gitaristen Steve Howe fra Yes sammen med Carl Palmer fra Emerson, Lake & Palmer og John Wetton fra King Crimson supergruppen Asia. Gruppen hadde en del hits i tidlig på 1980-tallet, blant annet «Heat of the Moment» fra debutalbumet "Asia". Parallelt med Asia har Downes også spilt inn en rekke soloalbum og arbeidet med andre musikere, som John Wetton og Glenn Hughes. Han har også produsert album fra blant annet Mike Oldfield, Thompson Twins og GTR. Gjenforening av Asia. Mens øvrige medlemmer har kommet og gått, fortsatte Downes å drive bandet og var en periode det eneste av det originale medlemmene, fram til gjenforeningen av originalbesetningen i 2006. Han var med på gjenforeningsturneen og albumet "Phoenix" som ble utgitt i 2008 og på oppfølgeren "Omega" som kom i 2010. Tilbake i Yes. Downes ble på våren 2011 igjen medlem av Yes, og denne gangen erstattet han Oliver Wakeman. Yes ga ut et nytt album, "Fly from Here", sommeren 2011 og Downes bidrar på det nye albumet som keyboardist og låtskriver. Bandet skal i løpet av 2011 også på turné i Nord-Amerika og Europa. Med Asia. "Se Asias diskografi" Benjamin Tillett. Benjamin Tillett (født 11. september 1860 i Bristol, død 27. januar 1843) var en britisk sosialist, fagforeningsleder og politiker. Han ble innvalgt i det britiske parlamentet i periodene 1910–1922, 1922–1924, og 1929–1931. Tillett begynte sin yrkeskarriere som sjømann, før han reiste til London og ble havnearbeider. Fagforeningsleder. I 1887 grunnla Benjamin Tillet fagforeningen "Tea Operatives and General Labourers Union" ved havnene i Tilbury. Den ble senere omdøpt til Dock, Wharf, Riverside and General Labourers' Union. Sammen med Annie Besant organiserte han havnearbeiderstreiken i London i 1889 uten fagforeningenes hjelp. Streiken økte likevel fagforeningenes makt, og Tillett var en sentral streikeleder i 1911 og 1912. Sammen med "Havelock Wilson", deltok han i dannelsen av "National Transport Workers' Federation" og "National Union of Seamen" i 1910. Havnearbeider-fagforening var den største under dannelsen av "Transport and General Workers' Union" i 1922, hvor nestlederen Ernest Bevin sørget for sammenslåingen. Bevin ble generalsekretær for den nye fagforeningen, mens Tillet ble dens internasjonale og politiske sekretær frem til 1931, og beholdt sin posisjon frem til fagforenings-kongressen i 1932. Politisk karriere. Benjamin Tillet var medlem av Fabian Society og var en av grunnleggerne av Independent Labour Party. Senere sluttet han seg til Den sosialdemokratiske føderasjon. På 1880-tallet ble han medlem av Bristol Socialist Society, og reiste mange ganger til denne byen. Han begynte sin politiske karriere som bystyremedlem av London County Council fra 1892 til 1898. Han ble innvalgt i det britiske parlamentet for Labour Party fra valgkretsen Salford North i periodene 1918–1924 og 1929–1931. Hans selvbiografi "Memories and Reflections" ble utgitt i 1931. Økonomisk system. Økonomisk system er et sett av komponenter som påvirker økonomisk produksjon, fordeling og forbruk av varer og tjenester i et samfunn. Eksempler på slike komponenter kan være eierskap, valuta og arbeid. Eksempler på økonomiske system er ressursbasert økonomi, kapitalisme, merkantilisme, markedsøkonomi, blandingsøkonomi, deltagerøkonomi og planøkonomi. Bøler skole. Bøler skole er en barne- og ungdomsskole på Bøler i Bydel Østensjø i Oslo. Skolen har ca. 650 elever, og ledes av rektor Morten Sesseng. Skolen fikk sin første bygning i 1957. Bøler skole var opprinnelig ment å skulle huse tre klasser på hvert trinn (1.-7.), men allerede under utbyggingen ble dette oppjustert til seks klasser på hvert trinn. Den planlagte kapasiteten på 1200 elever ble imidlertid snart sprengt. I 1962, året før Nøklevann skole ble tatt i bruk startet det opp 10 skoleklasser med cirka 300 elever bare i førsteklasse. Tre av disse klassene ble flyttet over til Nøklevann høsten 1963. I 1967 hadde skolen 1368 elever. Det har vært vanlig at førsteklassene startet opp i bygningen nærmest Bøler eldresenter, og fortsatte med nye klasserom med «smørkassa» osv. i østlig retning til en endte opp i 7. klasse i den øverste skolebygningen. Skolen har tre skolegårder, hvor den første ble omtalt som småskolen og de øvrige to som storskolen. De store elevkullene begynte imidlertid raskt å avta, og fra 1973 ble skolen omdannet til både barne- og ungdomsskole, mens tidligere Bøler ungdomsskole ble omgjort til gymnas under navnet Ulsrud videregående skole. I 1978 ble skolen besøkt på 17. mai av den danske statsministeren Anker Jørgensen, som senere uttalte at besøket var noe han aldri kom til å glemme. Skolekorps og -kor. Bøler skole fikk guttemusikkorps i 1960, og jentekorps i 1962. Begge korpsene fikk mange medlemmer i 1960-årene, men da barnekullene avtok ble de to korpsene slått sammen til ett. Noe senere ble de også slått sammen med Nøklevann skolekorps, slik at de tre korpsene nå lever videre som "Bøler og Nøklevann Musikkorps". Skolen har dessuten et elevkor (stiftet i 1973), samt foreldrekoret "Parenti Vocalis" (stiftet i 1983). Skolens maskot. Bøler skoles maskot er et ekorn, og skolen har også en ekorn-skulptur plassert i skolegården. Denne er laget av billedhugger Eilif Mikkelsen. Bøler idrettsbane med skolen sett fra baksiden. General Ruges vei passerer forbi like utenfor høyre kant av fotografiet. Michael Heseltine. Michael Ray Dibdin Heseltine, Baron Heseltine, CH, PC (født 21. mars 1933) er en britisk foretningsmann og politiker i det konservative partiet. Han er tilknyttet Tory Reform Group. Primærvalg i USA. Primærvalg er en innledende valgrunde, med hensikt å velge hvem som skal stille som et politisk partis kandidat i presidentvalget. Dette er en prosess som brukes i, og er mest kjent fra, den amerikanske valgprosessen. Primærvalg kan være både åpne og lukkede. Et lukket valg er kun for velgere med registrert partitilhørighet, mens alle kan delta på åpne valg. Selv om alle amerikanske statsborgere kan stemme ved valg, må man i tillegg registrere seg som «velger» i valgmanntallet for å kunne stemme. (Dette fordi det er noen medlemmer av samfunnet, som har mistet sin stemmerett, ofte som straff for kriminell virksomhet.) Når man registrerer seg som «velger», kan man òg velge partitilhørighet, og dette gjør at man har mulighet til å stemme i det partiet man tilhører, sitt primærvalg. Registrerte velgere stemmer på den kandidaten de mener bør være partiets presidentkandidat. Som ved presidentvalg, foregår primærvalgene i de enkelte delstatene, og hver delstat sender så et visst antall representanter til partikongressen, som formelt stemmer over hvem som skal bli partiets presidentkandidat. Reelt sett er partikongressen ofte kun et massivt PR-stunt for å vise at partiet er samlet om én kandidat, og at denne kandidaten har det som trengs for å bli en god president. Akkurat som ved presidentvalg, er det noen delstater som vil gi alle sine valgmenn til den som vinner staten, mens andre delstater vil fordele valgmenn prosentvis etter oppslutning. Demokratene er som regel mer for prosentvis fordeling enn det republikanerne er. I tillegg til disse «valgte» delegatene, opererer demokratene med noe som kalles «superdelegater», dette er demokrater som innehar politiske verv, f.eks. guvernører, senatorer og representanter. Disse står fritt til å velge den kandidaten de mener vil være den beste presidentkandidaten, og det er derfor stort fokus på hvem de forskjellige superdelegatene erklærer at de vil støtte, siden dette vil gi denne kandidaten flere stemmer ved partikongressen, og dermed øke sjansen for at «velgere» i de gjenværende primærvalgene vil støtte denne kandidaten. Caucus. Man antar at ordet "caucus" har sitt opphav i språket til Algonkin-indianerstammen og som betyr en «samling av stammehøvdinger», en betydning som ikke er direkte misvisende i forhold til ordets betydning i dag. "Caucus" brukes på engelsk på to måter, den vanligste er gjerne en gruppe parlamentarikere som møtes fordi enten fordi de tilhører samme parti (som en norsk stortingsgruppe), eller fordi de har sammenfallende interesser (f.eks er Congressional Black Caucus en slik løs sammenslutning av svarte parlamentarikere). Når det er snakk om primærvalg, er et "caucus" et slags allmøte der politisk interesserte med partitilhørighet møter frem og diskuterer hvilken kandidat de mener tjener deres egne og lokalsamfunnets interesser best. De fleste delstater har valg av forskjellige slag som primærvalg, men noen stater velger å benytte seg av slike allmøter istedet. Iowas "caucuses" er kanskje det mest kjente, fordi det avholdes veldig tidlig, sammenlignet med andre delstaters primærvalg. Følgende informasjon gjelder for Iowa sine "caucuses", andre stater kan gjerne bruke andre prosesser. Disse allmøtene foregår på lokalt plan (precinct), og prosessen foregår slik at man her velger hvem som skal sendes til fylkeskonvensjonen, hvor man velger hvem som skal sendes til distriktskonvensjonen, hvor man velger hvem som skal sendes til delstatskonvensjonen, som er den instansen som bestemmer hvordan destatens valgmenn skal fordeles. Med tanke på det store fokuset som er på Iowa i denne prosessen, er det viktig for partiene å få ut informasjonen om hvem som har vunnet raskt, og resultatene blir gjerne sluppet til pressen etter allmøtet, og de resterende møtene blir så en formalitet, siden man vet hvordan delstatens stemmer ved partikongressen kommer til å fordeles. Måten disse allmøtene foregår på, avhenger av hvilket partis allmøte man går på. For republikanerne er det gjerne ikke annet enn et hemmelig valg som ikke foregår i et valglokale, mens for demokratene er prosessen mer omfattende. Demokratene vil gjerne samtale om hvem de mener er den beste kandidaten, og etter hvert som man innser hvilke kandidater det er lite støtte for, kan man endre mening å velge å støtte en annen kandidat. Dette har den fordelen at dersom det er få ande som støtter den kandidaten man mente var best til å begynne med, kan støtte en annen kandidat, og dermed påvirke det endelige utfallet, uten nødvendigvis å måtte lide under «flertallets diktatur». Rekkefølgen av primærvalg. De statene som holder sine primærvalg først, får veldig mye fokus på seg, fordi disse ansees for å vise hvilke kandidater som har klart å få folket på sin siden, og hvem som ikke har klart det. Dette gjør at statene Iowa og New Hampshire, begge små stater som sjelden legges merke til ellers, har innflytelse på resten av landet, siden disse holder sine primærvalg først. Den enorme mediedekningen av primærvalget i slike «ubetydelige» stater viser seg ofte å påvirke velgere i andre stater. Tradisjonelt har et godt resultat i New Hampshire vist seg å støtte en kandidats videre kampanje, mens et dårlig resultat i New Hampshire gjerne betyr kroken på døra. Rudy Giuliani mente at disse småstatene som holdt valg først var temmelig ubetydelige, siden de kun ville bringe et fåtall av representanter til partikongressen, og valgte å «stå over» å kjøre en god kampanje i disse statene. Istedenfor, ville han kjøre en sterk kampanje i New York, hvor han mente han lett ville kunne vinne, pga sin tid som ordfører i New York. Dette viste seg å være en dårlig strategi, siden han ble forbigått av andre kandidater som ble ansett som mer relevante, siden de klarte å vinne disse tidlige valgrundene. Siden de tidligste primærvalgene har vist seg å ha slik innflytelseskraft, har mange stater i den senere tid skiftet sine primærvalg frem i tid, slik at de skal være mer relevante for hele presidentkandidatsnominasjonsprosessen. I 2008, forsøkte Florida og Michigan å gjøre seg mer relevante, ved å flytte sine primærvalg til sent i januar, og dermed "før" Iowa og New Hampshire sine. Dette ble de straffet for, av det demokratiske partiet, ved at det lenge var snakk om at disse statenes representanter ikke ville få lov til å stille ved partikongressen, og dermed heller ikke få lov til å stemme for hvem som skulle bli demokratenes presidentkandidat. Siden disse statene begge stemte for Hillary Clinton, krevde Clinton, etterhvert som det viste seg at Barack Obama var en sterke kandidat, at disse statene skulle få lov til å sende sine representanter. Argumentet her var at man ikke skulle straffe disse statenes «velgere» for en tabbe som var begått av delstatenes lokale partier. Til slutt, ble det vedtatt at de skulle få lov til å sende et redusert antall representanter til partikongressen. Ofte er det slik at det arrangeres en «Super Tuesday» («super-tirsdag»), da veldig mange stater holder sitt forvalg. I 2008 falt «Super Tuesday» på 5. februar, da hele 24 stater holdt sitt primærvalg (nesten halvparten av alle statene). En «Super Tuesday» gjør det vanskelig for en kandidate å holde valgkampanje, siden man helst bør være i den staten et primærvalg holdes for å kunne ha en effektiv kampanje. Dette er òg en måte å gjøre prosessen mer rettferdig på, siden de enkelte staters primærvalg ikke like lett vil kunne påvirke de primærvalgene som holdes senere i andre stater. I 2008 stod «Super Tuesday» for nesten halvparten av alle valgmenn for begge partier, hvilket vil si at dersom en kandidat gjorde et godt valg denne dagen, ville seieren nesten være garantert. Primærvalgsystem for hver enkelt stat i USA. Hver enkelt stat bestemmer sine egne regler, slik at selve prosedyren kan variere fra stat til stat og mellom republikanere og demokrater i samme stat. Tariffoppgjør. Bildet illustrerer framdrift for et tariffoppgjør for en gitt overenskomst i Norge i privat sektor. Illustrasjonen involverer forhandlinger, påfølgende mekling, og mulig streik. Statlig sektor vil ha en relativt lik framdrift. Merk at framdriften i illustrasjonen på ethvert tidspunkt kan avsluttes hvis det oppnås enighet mellom partene. Tariffoppgjøret er i Norge den revisjon som skjer parallelt eller fortløpende av samtlige overenskomster som regulerer kollektivt avtalte lønns- og arbeidsforhold. I motsetning til et lønnsoppgjør som kan involvere, enkeltansatte, enkeltbedrifter, m.m. forstås med tariffoppgjør utelukkende revisjon av, eller etablering av nye, overenskomster. Starten for tariffoppgjøret markeres vanligvis i februar hvert annet år (for tiden faller dette i partalls år) ved at representantskapsmøtet i LO vedtar hovedretningslinjene for tariffoppgjøret. Siden 1966 har normalt frontfagsmodellen vært lagt til grunn hva framdrift i oppgjøret angår. Tariffoppgjøret må ikke forveksles med revisjon av hovedavtaler, som skjer hvert fjerde år. Oppgjørsformene. LOs representantskap vedtar hovedretningslinjene for tariffoppgjøret. Vanligvis legger NHO seg på de samme retningslinjene, men dette er ikke nødvendigvis en selvfølge. Det samme gjelder de øvrige hovedsammenslutningenes oppgjørsformer. Imidlertid vil det være vanskelig for både arbeidsgivere og øvrige arbeidstakerorganisasjoner å komme utenom LOs vedtatte oppgjørsform. LO og LOs forbund går i tråd med frontfagsmodellen alltid først ut i forhandlinger og eventuell mekling, – de danner dermed en mal for resultatet av vårens oppgjør. Hva LO har oppnådd, forventes det at grupper omfattet av andre overenskomster også skal oppnå. Malen blir fort en ramme som både gir forventninger, – men også setter begrensninger, – for øvrige grupper i arbeidslivet. Forbundsvise oppgjør. På arbeidstakersiden utarbeider hvert enkelt fagforbund sine egne krav og forhandler med motparten om kravene for hvert enkelt tariffområde Dette er en oppgjørsform som hvor hver overenskomst forhandles for seg, og den innfrir lettere bransjespesifikke tilpasninger og krav mellom forskjellige yrkesgrupper. Samordnede oppgjør. Ved samordnede oppgjør forhandler hovedsammenslutningen samlet på vegne av alle tilsluttede fagforbund. Den økonomiske ramme avtales også sentralt mellom hovedorganisasjonene. Et samordnet oppgjør forutsetter felles avstemning på arbeidstakersiden (uravstemning) over resultatet. Et samordnet oppgjør kan kombineres med etterfølgende bransjevise, forbundsvise tilpasningsforhandlinger, men da som oftest under gitte rammer fra det samordnede oppgjøret som har skjedd i forkant. Betegnelsen samordnet oppgjør er særlig brukt når LO og NHO forhandler, og mellomoppgjørene i LO-NHO området er alltid samordnet. Oppgjørene i offentlig sektor er alltid samordnede. Kombinerte oppgjør. Myndighetene går her inn som en tredje part i oppgjøret. En del av de tradisjonelle lønnstillegg, blir erstattet med forskjellige tiltak som Rekkefølgen. Rekkefølgen av forhandlinger og mekling er avgjørende. Forhandlingene starter alltid i privat sektor mellom LO og NHO. Deretter følger de andre store organisasjonene i privat og offentlig sektor. Se for øvrig frontfagsmodellen. Hvem som forhandler. Det er partene i arbeidslivet som forhandler i tariffoppgjøret. De forhandler enten gjennom hovedsammenslutningene (i samordnede eller kombinerte oppjør) eller gjennom det enkelte fagforbund (i forbundsvise oppgjør). På grunn av avtalestrukturen kan imidlertid grensene mellom hvilket forbund eller hovedsammenslutning som opptrer som part for den enkelte overenskomst under oppgjøret være noe glidende. Hva kan det forhandles om? I motsetning til et lønnsoppgjør hvor det i stor grad forhandles mellom den enkelte og bedriften og innenfor den enkelte bedrifts rammer, forhandles det i et tariffoppgjør om alt som kan omfattes av en tariffavtale. Avtalefriheten gir i realiteten få begrensninger for hva partene kan bli enige om. Ofte vil i ytterste konsekvens styrken i en streike- og/eller lockoutsituasjon være avgjørende for hva den ene part kan oppnå overfor motparten gjennom forhandling, mekling, eller konflikt. Tariffoppgjøret kan derfor like mye som timelønn og kroner og øre, ta for seg større overordnede spørsmål. Eksempelvis kan rettigheter i forhold til sykemelding/egenmelding, hva som egentlig defineres som overtid eller mertid, retten til ferier, eller pensjon bringes inn som en del av tariffoppgjøret. Hva som ikke bringes inn i tariffoppgjøret, er ofte (men ikke alltid) hva som er bestemt i «tariffavtalens del 1», Hovedavtalen. Mellom oppgjørene råder for øvrig fredsplikten. Forberedelser og gjennomføring. Før partene går til forhandlinger/mekling, gjør de vanligvis omfattende forberedelser. For arbeidstakere organisert i et fagforbund blir opplegg og krav diskutert i klubber og fagforeninger, deretter i de respektive fagforbund. I et samordnet oppgjør foretar økonomer, jurister og spesielle utvalg utredninger som danner grunnlag for videre diskusjoner. Deretter blir kravene satt opp og lagt fram for arbeidsgiverforeningen(e). Både i forkant og etterkant av tariffoppgjøret legger Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) fram sin rapport. Oppsigelse. Hvor lang tid en overenskomst skal gjelde, står i avtalen. Det vanligste er to år, og utløpsdatoen faller for de fleste overenskomster relativt likt, altså på vårparten i partallsår. Fristen for å si den opp, står også i avtalen. Hvis avtalen ikke blir sagt opp innen fristen, gjelder den videre i ett år av gangen. Dette kalles prolongering. Oppsigelsen av overenskomsten fra de ansattes side fremtvinger forhandlinger med arbeidsgiveren om ny avtale. Det er disse forhandlingene som kalles for tariffoppgjøret. Forhandlingene brytes. Hvis avstanden mellom arbeidstakernes krav og arbeidsgivernes tilbud er for stort, varsles det brudd i forhandlingene. Partene mener da at mulighetene for å komme fram til enighet er så små, at det ikke har noen hensikt å fortsette forhandlingene. «Manglende framdrift i forhandlingene», er ofte den offisielle grunnen, både på brudd i forhandlinger men gjerne også for brudd i "mekling" (se punkt under). Hvis det blir brudd (punkt 2 eller 3 innfris over), varsles Riksmeklingsmannen. Samtidig med dette vil en av partene (nesten alltid arbeidstakersiden) gå til plassoppsigelse (se neste punkt). Riksmeklingsmannen får umiddelbart melding om plassoppsigelsen slik at mekling kan gjennomføres. Plassoppsigelse. Et brudd i forhandlingene følges altså alltid av en plassoppsigelse. En plassoppsigelse er en kollektiv oppsigelse av fagforeningsmedlemmenes arbeidsavtaler, og er et varsel om at de ansatte er villige til å gå til streik fra en gitt dato, men tidligst fra tariffavtalens utløp. Plassoppsigelsen betyr at arbeidsavtalene til alle medlemmer omfattet av overenskomsten sies opp, og på den måten innfris det formelle grunnlaget for senere å kunne ta hele eller deler av de samme medlemmene ut i streik. En plassoppsigelse er en formalitet, men samtidig en trussel overfor arbeidsgiveren om at visse krav må på plass for å unngå streik. Plassoppsigelse må meldes senest 14 dager før arbeidskamp kan starte, jfr. Arbeidstvistlovens bestemmelser om meklingsfrister. Midlertidig forbud mot arbeidsstans. Det normale er at Riksmeklingsmannen legger ned midlertidig forbud mot arbeidsstans (streik/lockout) og samtidig fastsetter en meklingsfrist 14 dager senere. Dersom det er «kø» hos riksmeklingsmannen (noe som fort kan oppstå på vårparten), kan meklingsfristen bli utsatt. Noe avhengig av forholdet mellom partene på bruddtidspunktet, er det ikke uvanlig at løpet så langt er avtalt på forhånd. Mekling - minimum 10 dager. Etter 10 dager med mekling (her er det ikke uvanlig at det er mye ventetid og lite framdrift) kan meklingen «begjæres avsluttet». Dette skjer nesten utelukkende av fagforeningen, som med dette varsler at de ønsker å komme i en situasjon der de kan true med reell streik. En liste over navn på de som "faktisk" skal ut i streik (evt. lockout) leveres samtidig. Merk at dette skiller seg fra «plassoppsigelsen» som ble levert ti dager før, og som gjerne omfatter alle fagforeningens medlemmer omfattet av overenskomsten. På dette tidspunktet leveres oversikten over hvem som faktisk vil fratre plassen under en kommende streik, dette er altså plassfratredelsen i motsetning til plassoppsigelsen. Mekling - maks fire dager. Så følger fire dagers tvungen mekling. Vanligvis foregår hele meklingen i løpet av de to siste dagene Mekling avsluttes. Før midnatt (eller på overtid) siste dag/natt legger meklingsmannen vanligvis fram en skisse for partene med forslag til løsning. Dette kalles gjerne «riksmeklingsmannens/meklingsmannens skisse». Men dette forutsetter at meklingsmannen finner grunnlag for det. Et annet alternativ er at partene sammen finner fram til en løsning uten meklingsmannens bidrag. Et siste alternativ er at meklingsmannen ikke finner grunn til å legge fram noen skisse, hvilket som oftest betyr at partene selv har valgt å styre mot konflikt. Enighet eller konflikt (arbeidskamp). Riksmeklingsmannens skisse er på mange måter både en juridisk nøtt men også et tveegget sverd for partene som skal si ja eller nei til denne. Siden skissen kommer fra en «utenforstående» som har fulgt meklingen tett og i løpet av flere dager gjort seg kjent med deres standpunkter, inneholder den ofte goder og ulemper for begge sider. Deres standpunkt til denne kan utløse uventede reaksjonsmønstre i en kommende arbeidskamp. Grensene mellom punktene over kan være glidende ofte er tariffspesifikke krav helt avgjørende. Under og etter konflikt. I det arbeidskonflikten er ferdig kan enten de ansattes representanter (forhandlingsutvalget) godta nye betingelser for ny overenskomst «over bordet», eller de kan sende resultatet ut til uravstemning blant medlemmene. Oppnås flertall blant medlemmene er den nye overenskomsten vedtatt. hvis ikke kan det fremtvinges enten ny mekling, eller ny arbeidskonflikt. Dette punktet repeteres frem til ny overenskomst er vedtatt. Et absolutt siste alternativ som kun arbeidstakers side kan ta stilling til, er at overenskomsten forkastes blant fagforeningens medlemmer og ingen overenskomst etter dette finnes. Green Granadas. Green Granadas er et norsk band som spiller drivende 50-tallsrock av typen Rock'n'Roll, Rockabilly, Twang og Surf. De spiller både coverlåter og egne låter. De ga ut sitt debutalbum i 2007. Green Granadas er et forrykende liveband med mye energi og trøkk på sine konserter. Samtlige fem bandmedlemmer veksler på å synge lead. Trommeslageren står oppreist gjennom hele konserten og gitaristene spiller gjerne soloene rullende på gulvet. Bompibjørnene. Bompibjørnene (eng. "Disney's Adventures of the Gummi Bears") er en amerikansk TV-serie. Bompibjørnene var Disneys første tegnede TV-serie, og banet dermed vei for kommende serier som Ole, Dole og Doffen på eventyr, Darkwing Duck og Friminutt. Serien gikk originalt i USA fra 1985 til 1990. Totalt kom serien til å bestå av 65 episoder over 6 sesonger. Karakterer. Serien om Bompibjørnene utspiller seg i middelalderskongeriket "Dunwyn", og sentralt i handlingen står en familie på seks, senere sju, bompibjørner. De er fargerike, menneskelignende vesener, som bor under jorden. Ved å drikke bompibærsaft får de en utrolig evne til å sprette, noe de får bruk for, siden Dunwyn stadig trues av onde makter. Bompibærsaften lages av bompibærene bompibjørnene plukker oppe på overflaten. Bompibærene er som oftes røde når de er modne, men kan også ha en svak nyanse av lilla. Som umodne er de grønne, og bompibærsblomsten er hvit. En bompibjørn som drikker av saften får krefter til å gjøre selv de vanskeligste oppgaver, som for eksempel å hoppe til månen. Ulsrudvann. Ulsrudvann er en innsjø i Østmarka i Oslo kommune, i nærheten av boligstrøkene Ulsrud og Bøler. Ulsrudvann er et populært badevann, og og fikk anlagt badeplass på midten av 1930-tallet av Oslo og Aker kommuner. Time to Pretend. "Time to Pretend" er en EP fra MGMT, utgitt i 2005. Laurentius Borchsenius. Laurentius Borchsenius (født 9. mars 1772 i Danmark, død 28. september 1844 i Ullensaker) var en norsk politiker. Han satt på Stortinget i periodene 1815-20 og 1827-38. Borchsenius var sorenskriver på Øvre Romerike fra 1815. Han var innvalgt på Stortinget fra Akershus. Borchsenius var gift med Fredrikke Kristine Rafn (født 1776, død 1851). The Doors (album). "The Doors" er debutalbumet til den amerikanske rockegruppen The Doors. Albumet ble spilt inn i løpet av seks dager i august 1966 og utgitt 4. januar 1967. Albumet inneholder hitsinglene «Light My Fire» og «Break On Through (To the Other Side)». Albumets mørke tone og sangeren Jim Morrisons seksuelle karisma og ville livsstil påvirket flere andre artister. Albumet er generelt ansett som gruppens beste, foruten å være et av de aller beste debutalbum av noe band. Det er også betraktet som et av de mest vesentlige albumene fra 1960-tallets motkultur. I 1998 stemte leserne av det amerikanske magasinet "Q" dette albumet til det 93. beste albumet noensinne, og magasinet "Rolling Stone" plasserte det på 42. plass på sin liste over «Tidenes 500 beste album». Sporliste. Alle sangene er skrevet Jim Morrison, Robby Krieger, Ray Manzarek, og John Densmore, unntatt som merket. Bare skyer beveger stjernene. "Bare skyer beveger stjernene" er en norsk drama- og familiefilm fra 1998 regissert av Torun Lian. Hovedrollene spilles av Thea Sofie Rusten, Jan Tore Kristoffersen, Andrine Sæther, Anneke von der Lippe og Jørgen Langhelle. Handling. Elleve år gamle Marias lillebror er død av kreft. I den store sorgen forsvinner moren i seg selv, og faren prøver å holde familien sammen. Maria reiser til besteforeldrene i Bergen, og der treffer hun Jakob som er på samme alder. Maria må samtidig takle sine egne vonde følelser rundt brorens død. Etterhvert får hun en mulighet til å se forandringene i livet sitt på en avstand. Sammen med Jakob funderer hun over viktige spørsmål om meningen med liv og død. Ved hjelp av ham finner hun tilbake til moren og livet. Om filmen. Filmen fikk svært gode skussmål hos kritikerne da den kom. Dagbladet gav den terningkast 5. Priser. Filmen vant en Amanda for beste norske film og ble nominert tre andre kategorier. I 1999 vant den en Crystal Bear ved Filmfestivalen i Berlin. I tillegg til dette vant den 9 andre priser på forskjellige filmfestivaler rundt om i verden, blant annet hovedprisen ved Den nordiske filmfestivalen. Superkomp. Superkomp er å trene knallharde økter fordelt over flere dager for å bryte kroppen helt ned. Kroppens svar er å bygge seg opp igjen. Etter noen dager er den enda sterkere enn tidligere. Den superkompenserer. I over tredve år har roerne anvendt superkomp for å lure frem toppformen til et mesterskap. Det har vist seg at effekten blir størst ti dager etter at nedbrytningen har funnet sted. Når det er tidsforskjell, slik som i Kina, har Olaf Tufte og støttespillere funnet ut at det går med seksten dager. Derby (hestesport). Derby (/dɑːbɪ/) er innen galoppsport et flatløp over 2 400 meter for treårige hester. Det har sitt navn etter hesteløpet Epsom Derby, som første gang ble arrangert i Epsom i England i 1780 av Edward Smith-Stanley, 12. jarl av Derby. Derby er det viktigste av de klassiske løpene. Edward Smith-Stanley, 12. jarl av Derby. Edward Smith-Stanley, 12. jarl av Derby (født 12. september 1752 på Patten House i Preston, død 21. oktober 1834 i Derby Chapel i Ormskirk) var en britisk politiker. Liv og virke. Han gikk på Eton College og Trinity College ved University of Cambridge. Som følge av farens tidlige død arvet han tittelen som jarl av Derby fra sin farfar, Edward Stanley, 11. jarl av Derby, ved dennes død i 1776. Han var kansler i hertugdømmet Lancaster i 1783 og igjen 1806–1807. Jarlen av Derby eide et gods, kalt "The Oakes", i nærheten av Epsom. 4. mai 1780 arrangerte han det første derby-løpet. Favoritten Diomed gikk av med seieren i det første løpet. Derby anses idag som det viktigste av de klassiske løpene innen galoppsport, og blir arrangert over hele verden. Ringfinger. Ringfingeren er den fjerde fingeren (fra kroppen) på en menneskehånd. Den er lokalisert mellom den tredje og den femte fingeren – dvs. mellom langfingeren og lillefingeren. Fingeren kalles i anatomien "digitus medicinalis", "digitus annularis", "digitus quartus", eller "digitus IV". For å skille ringfingrene på de to hendene legges "dexter" (høyre) eller "sinister" (venstre) til etter navnet. I norsk kultur kalles ringfingeren også noen ganger "gullbrand". I vestlig kultur bæres gjerne gifteringen på denne fingeren. Oddvar. Oddvar er et mannsnavn med opprinnelse i norrøne "oddr", «spiss», som også kan ha samme opphav som Aud og Otto: 'rikdom'.og enten norrøne "varr", «forsiktig», eller urnordiske "*warjaR", «forsvarer». Merk at det nylagede navnet "Oddvard" har en annen etymologi. Utbredelse. "Oddvar" var et populært navn på norske guttebarn født i 1920-, 1930- og 1940-årene. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Rade Prica. Rade Stanislav Prica (uttales: "Pritsa"), (født 30. juni 1980 i Ljungby) er en svensk fotballspiller som spiller som angriper for Rosenborg etter en overgang fra den engelske klubben Sunderland i mars 2009. Ljungby. Med serbisk far og kroatisk mor begynte Prica sin fotballkarriere som ungdomsspiller for Ljungby før han gikk videre til førstelaget med 37 kamper og 14 mål i løpet av tre sesonger. Helsingborgs IF. Prica signerte så for Helsingborgs IF i 1998, og spilte for dem i fem sesonger, der han spilte 73 kamper og skårte 27 mål. Hansa Rostock. Prica signerte så for det tyske laget Hansa Rostock. Han spilte 113 seriekamper og skårte 20 seriemål på de fire sesongene han var i klubben. Aalborg BK. Prica signerte så for Aalborg BK i 2006 etter å ha blitt sluppet gratis fra Hansa Rostock. Under sesongen 2006–07 ble han toppskårer i dansk superliga med 19 mål. I Aalborg ble Prica trent av den svenske treneren Erik Hamrén. Under AaBs UEFA Cup-kamper i 2007 gjorde den velkjente speideren Simon Prince noen undersøkelser rettet mot Prica. På en kamp på White Hart Lane noterte Prince seg talentet til Prica og sa: «Aalborg put on a strong performance that night, but there was one lad who stood out»,«He was outstanding». Neste dag fortalte Prince om Prica til to andre speidere. Sunderland. Sunderland signerte Prica 23. januar 2008 for en overgangssum på over £2 millioner, og signerte en tre og en halvårskontrakt med ham. Han skårte på sin debut for Sunderland i en kamp mot Birmingham City 29. januar 2008, men ble fradømt en skåring i andre omgang da dommeren Mark Halsey dømte hands. Prica fortsatte ikke med mål og endte sin første sesong hos «The Black Cats» med kun én scoring. Sommeren 2008 ble Prica trukket fram i media ifm en mulig overgang til Brann. Andre klubbber, som Viking FK og Aalborg BK, var også interessert i svenskens tjenester. Rosenborg. Vinteren 2009 ble igjen Prica koblet til en norsk klubb, men denne gangen til Rosenborg. 9. mars 2009 bekreftet så RBK at Rade var signert, og hadde fått en kontrakt som binder ham til Lerkendal ut 2012, men som også innebærer en kraftig nedgang i lønning for svensken. Overgangssummen ble på noe under ti millioner kroner, der noe betales med en gang, og noe etter et visst antall kamper er spilt. Prica fikk med dette et gjensyn med sin gamle trener fra Aalborg Erik Hamrén. Prica ble toppscorer i "Tippeligaen" med 17 mål i sin første sesong (2009) i "Rosenborg". Landslagsspill. Prica fikk sin landslagsdebut i februar 2001 da han kom inn som en innbytter i en kamp mot og erstattet Martin Åslund. Oddvard. Oddvard er et nylaget norsk mannsnavn basert på norrøne "oddr", «spiss», eller av "audr" «rikdom» og "varðr", «vakt». Merk at navnet "Oddvar", har en annen etymologi. Utbredelse. Navnet Oddvard er kjent i Norge fra siste halvdel av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Hestebønne. Hestebønne (latin: "Vicia faba"), også kjent under navnene "bondebønne", "fababønne", "favabønne", er en ettårig art i erteblomstfamilien. Blomsten er hvit og vanligvis fra 40 til cirka 90 cm høy. Fababønner brukes, sammen med kikerter, til å lage Falafel, som er en populær form for hurtigmat i Midtøsten. De kan også brukes til å lage grøt og brød, imens stekte fababønner blir brukt som snacks. Swimfan. "Swimfan" er en amerikansk thrillerfilm fra 2002. Ben Cronin (Jesse Bradford kjent fra bl.a "Bring It On") er en senior som kjemper om å komme inn på college med et av Amerikas beste svømmelag. Han lever og ånder for svømming, og er en dyktig utøver. Kjæresten hans, Amy Miller, (Shiri Appleby kjent fra bl.a "Six Degrees"), støtter ham og alt er tilsynelatende fryd og gammen. En dag dukker Madison Bell,(Erika Christensen kjent fra bl.a "Flight Plan" og "The Perfect Score"), opp, og det viser seg etterhvert at hun er en sykelig fanatiker av Ben. Ben opplever sitt livs mareritt når han finner ut hva Madison gjorde med den forrige kjæresten sin, en lovende, amerikansk fotballspiller. Snow Leopard. Snow Leopard er engelsk for snøleopard. «Snow Leopard» kan også vise til Apples operativsystem, Mac OS X v10.6 Philip Abelson. Philip Hauge Abelson (født 27. april 1913 i Tacoma, død 1. august 2004 i Bethesda, Maryland) var en av USAs første atomfysikere og deltok blant annet i Manhattanprosjektet, som utviklet den første atombomben. Philip Hauge Abelson var sønn av Ellen Hauge, som utvandret fra Skjolden i Luster kommune. Han ble utdannet ved Washington State University hvor han studerte kjemi og fysikk, og senere fra University of California, Berkeley hvor han fikk en Ph.D i kjernefysikk. Ved Berkeley arbeidet han for Ernest Lawrence. PÅ denne tiden var han blant de første som kunne verifisere en kjernefysisk fisjon. Han arbeidet senere med Luis Alvarez, og senere med Edwin McMillan da han oppdaget Neptunium 8. juni 1940, noe McMillan fikk Nobelprisen for. Mot slutten av andre verdenskrig ble Abelson utnevnt til sjef for Naval Research Laboratory, som blant annet bidro til å utvikle USAs første atomdrevne ubåt. Etter krigen var Philip Hauge Abelson tilknyttet Carnegie-stiftelsen, blant annet som leder for Washington Geofysiske Laboratorium fra 1951 til 1971. Fra 1962 til 1984 var han redaktør av tidsskriftet "Science". Per Ahlmark. Per Ahlmark (født 5. januar 1939 i Stockholm) er forfatter og politiker fra Sverige. Ahlmark var visestatsminister og arbeidsmarkedsminister i Thorbjörn Fälldins første regjering 1976-1978. Mellem 1975 og 1978 var han formann i Folkpartiet. Ahlmark har gitt ut mange bøker og flere hundre artikler blant annet om politikk, litteratur og internasjonale konflikter, men har også skrevet lyrikk. Han støtter opprettelsen av staten Israel, og i 2003 støttet han den amerikanske invasjonen av Irak. Storytelling (musikkalbum). "Storytelling" er Belle & Sebastians femte album og ble sluppet 3. juni 2002. Albumet er soundtrack til filmen "Storytelling" regissert av Todd Solondz. I Norge oppnådde albumet en 32. plass på VG-lista. Til sammen er det kun seks minutter av musikken fra albumet som er brukt i filmen. Fem av sporene på albumet er dialoger. Marianne Ahrne. Marianne Ahrne (født 25. mai 1940) er forfatter, oversetter og filmregissør. Hun vokste opp i Falköping, men bor i dag i Stockholm. I sine bøker skildrer hun ofte kontaktproblemer mellom menn og kvinner. Hun debuterte som romanforfatter i 1980 med "Äppelblom och ruiner". Hon er en av representantene i Skaraborgs Akademi. Hennes navnesøster, født i 1944, har oversatt Marcel Mauss og Torben Weinreich til svensk. Craig Russell. Craig Russell (født 1956 i Fife, Skottland) er en skotsk forfatter. Russel har arbeidet i det britiske politiet og som copywriter og creative director i reklamebransjen. Siden 1990 er han frilansskribent. I 2005 debuterte han med kriminalromanen "Blood Eagle", den første i en serie om "Hauptkommissar" Jan Fabel ved Hamburg-politiet. Bøkene er oversatt til mer enn 20 språk. Som bakgrunn for seriens motiv har Russell nevnt en langvarig interesse for Tyskland, tysk språk, tysk kultur og tysk etterkrigs-historie. I intervju med "Hamburger Morgenpost" nevner han også sin irritasjon over det britiske publikums tyske stereotypier, og et ønske om å rette opp dette bildet. I 2007 ble Russel som eneste utlending inntil da, tildelt utmerkelsen "Polizeistern" (= politistjernen) av Hamburg-politiet for «å ha høynet allmennhetens kunnskap om Hamburg-politiets arbeid». Fra 2009 utgir han også en serie historiske kriminalromaner lagt til Glasgow på 1950-tallet, med privatetterforskeren Lennox i hovedrollen. I 2008 ble Russell av Crime Writers' Association tildelt The Dagger in the Library som «den krimforfatter som siste år har gitt britiske lesere størst glede». Året før var "Brother Grimm" finalist i konkurransen om The Duncan Lawrie Dagger, prisen for årets beste engelskspråklige krimroman. Bertil Almqvist. Allan «Bertil» Almqvist (født 29. august 1902 i Ulriksdal i Stockholms län, død 16. mai 1972 i Stockholm) var svensk forfatter og illustratør. Han skrev for det meste bøker for barn, i tillegg til at han lagde flere illustrasjoner til forskjellige bøker og tidsskrifter. Han er mest kjent for å ha skapt bildebøkene om "Barna Hedenhös". Han var gift med forfatteren Anna-Lisa Almqvist fra 1929. De ble skilt, og fra 1937 var han gift med med kunstneren Gunborg Ramstad. Det var Almqvist som tegnet tigeren som illustrerte kampanjen "En svensk tiger" som ble igangsatt under andre verdenskrig. Almqvist studerte litteratur og kunsthistorie i Stockholm og Uppsala 1924–1925, deretter studerte han ved Figge Fredrikssons malerskole i Stockholm. Han har arbeidet som tegner i Dagens Nyheter, Stockholms-Tidningen og Aftonbladet. Mitt hemmelige tenåringsliv. Mitt hemmelige tenåringsliv (originaltittel: The Secret Life of the American Teenager) er en amerikansk TV-serie, fra skaperen av "7th Heaven", Brenda Hampton. Serien hadde premiere på ABC Familie 1. juli 2008. Serien fokuserer på rollen Amy Juergens og hennes ikke planlagte svangerskap med Ricky Underwood. Popularitet. "The Secret Life of the American Teenager" hadde de høyeste seertallene noensinne for en premiere på et originalt ABC Family-program. «Secret Life» hadde 2,82 millioner seere. Premieren er bare slått av den siste episoden i den første sesongen av "Kyle XY". Episode 01 – Falling In Love Episode 02 – You Are My Everything Episode 03 – I Feel Sick Episode 05 – What Have You Done To Me Episode 06 – Love For Sale Episode 08 – Your Cheatin' Heart Episode 09 – Slice Of Life Episode 10 – Back To School Special Episode 11 – Just Say No Episode 12 – The Secret Wedding Of American Teenager Episode 14 – The Father And The Son Episode 15 – That's Enough Of That Episode 18 – Making Up Is Hard To Do Episode 19 – Money For Nothing, Chicks For Free Episode 21 – Whoomp! (There It Is) Episode 22 – One Night At Band Camp Episode 23 – And Unto Us, A Child Is Born Episode 01 – The Big One Episode 02 – What's Done Is Done Episode 03 – Par For The Course Episode 06 – The Summer Of Our Discontent Episode 08 – A New Kind Of Green Episode 10 – Knocked Up Whos There Episode 12 – Be My, Be My Baby Episode 13 – You Don't Know What You've Got Episode 14 – Till It's Gone Episode 15 – Loved And Lost Episode 16 – Just Say Me Episode 17 – The Second Time Around Episode 18 – Lets Try That Again Episode 19 – The Rhythm Of Life Episode 20 – Mistakes Were Made Episode 22 – Good Girls And Boys Episode 23 – I Got You Baby Episode 24 – Ben There Done That Episode 02 – Accentuate The Positive Episode 03 – Get Out of Town Episode 04 – Goodbye Amy Juergens Episode 05 – Which Way Did She Go? Episode 06 – She Went That A'way Episode 07 – New York, New York Episode 08 – The Sounds of Silence Episode 10 – My Girlfriend's Back Episode 12 – Sweet And Sour Episode 13 – Up All Night Episode 14 – Rules of Engagement Episode 15 – Who Do You Trust Episode 17 – Guess Who's Not Coming to Dinner Episode 19 – Deeper and Deeper Epsiode 20 – Moving In and Out Episode 21 – Young at Heart Episode 24 – It's Not Over Till It's Over Episode 26 –..Or Not To Be Episode 1 – When One Door Closes... Episode 3 – When Opportunity Knocks Episode 4 – One Foot Out The Door Episode 5 – Hole In The Wall Episode 6 – Don't Go In There! Episode 8 – Dancing With The Stars Episode 11 – The Games We Play Episode 14 – Smokin' Like A Virgin Episode 16 – They Gotta Eat Episode 17 – Suddenly This Summer Episode 18 – The Beach Is Back Episode 22 – The Text Best Thing Episode 24 – Love is love Episode 1 - To Begin With... Episode 3 - I Do and I don't Episode 4 - Lies and Byes Episode 8 - Setting Things Straight Episode 9 - Property Not For Sale Dear Catastrophe Waitress. "Dear Catastrophe Waitress" er Belle & Sebastians sjette album og ble sluppet 6. oktober 2003. Albumet er det første bandet gav ut på plateselskapet Rough Trade Records og var også det første albumet Trevor Horn produserte for bandet. I Norge oppnådde albumet en tiendeplass på VG-lista. Albumet ble nominert til Mercury Prize i 2004 og sangen «Step into My Office, Baby» ble nominert til Ivor Novello Awards som beste sang. Sangen «Piazza, New York Catcher» blir spilt i filmen "Juno" fra 2007. Otto Wilhelm Ålund. Otto Wilhelm Ålund (født 19. september 1822 i Örebro, død 23. mars 1901 i Uppsala) var en svensk forfatter, lærer og journalist. De fleste bøkene han skrev eller oversatte fra andre språk omhandlet historie eller geografi. Espen Andersen (kombinertløper). Espen Andersen (født 12. juli 1961 i Oslo) er en tidligere norsk kombinertløper. Han har to gull og en sølv fra VM i 3x10 km lag (gull 1984, og sølv fra 1982, 1985 og 1987. Andersens eneste seier i verdenscupen kom i Holmenkollen 1984. Hans styrke var i hoppbakken, og han er storebror til kombinertløperen Geir Andersen. Hjalmar Bergman. Hjalmar Bergman (født 19. september 1883, og døde 1. januar 1931) var forfatter fra Sverige. Han bodde både i Firenze i Italia, og i Berlin i Tyskland der han døde av en overdose morfin og for mye alkohol. Han debuterte som forfatter i 1905 med boken "Maria, Jesu mor" som ikke ble noe stort gjennombrudd. Han giftet seg i 1908, og to år senere fikk han et lite gjennombrudd med romanen "Hans nåds testamente" som kom ut i 1910. Under 1920-tallet ble han kjent som en av Sveriges største epikere, med romanene Markurells i Wadköping og Chefen fru Ingeborg som i dag regnes som klassikere. Bibliografi. Sammenstilt etter Johannes Edfelts utgave av Hjalmar Bergmans samlede skrifter i årene 1949-1958. Sifrene innen parentes angir antall noveller, dramaer, o.s.v. Øvrige verk. Et bind av den Edfeltske utgaven er tilegnet til "Kåserier och kritiker". Her inngår bl.a. det kjente kåseriet "Örebrobekanta och bekanta örebroare", først publisert i Svenska Turistföreningens årsskrift i 1930. Videre inngår et essay om "Pavinnen Johanna", først trykt i "Vi och vårt" i 1910. Til slutt skal nevnes essayet "Försök till förvar för villa", trykt i "Risebergaboken" i 1931. Et annet bind er tilegnet til "Skisser och berättelser 1905-1912". Her inngår ulike kortere verk og noveller som ble publisert i tidskrifter og julepublikasjoner. Bergman, Hjalmar Bergman, Hjalmar Tanguter. Tangutene (kinesisk: 党项, pinyin: "Dǎngxiàng"), som knyttes til den historiske staten Xixia ("Det vestlige Xia"), var et opprinnelig nomadisk qiang-tibetansk folk som dro fra sine kjerneområder i det nordlige tibetanske fjell- og sletteland til det nordvestre Kina omkring på 900-tallet. De talte tangutisk, et senere utdødd qiangisk (tibeto-burmansk) språk, fjernt beslektet med kinesisk. De tanguter som ikke er blitt assimilerte med han-kineserne, klassifiseres nå som tilhørende den etniske gruppen qiang, ett av de 56 folkeslag som er offisielt anerkjent av kinesiske myndigheter. Opprinnelse. Selv om tangutene jevnt over anses som qiangiske, har arkeologiske funn gjort i 2007/08 avdekket et mulig slektskapsforhold langs Li Yuanhao-linjen til tuoba-xianbeistammer. Historie. Som nomader flyttet tangutene på seg i det område som man nå kan betegne som det nordlige tibetanske område, et område som strekker seg fra det nordlige belte av den autonome region Tibet og inn i Xinjiang og Qinghai. Men etterhvert trakk de nordøstover. På 600-tallet var noen få på plass i Xiazhou, et lite sted ved Den kinesiske mur sør for Ordosplatået. I dette området dominerte den gang tibetanerne, fra 680 i konkurranse med Tang-dynastiets kinesere som da absorberte hele den regionen. Om lag hundre år etter – man regner med at året var 786 – ble området invadert av tibetanere. Senest på 900-tallet hadde så tangutene slått seg ned og skaffet seg en viss dominans i denne delen av det nordvestre Kina, i Ningxia, Gansu, deler av Indre Mongolia, og nordlige og vestlige Shaanxi. Så snart de var etablert i dette nye området begynte en sinifiseringsprosess, slik at de ble mer og mer like den kinesiske befolkning. Kina år 1142 - tangutenes rike, Xixia, markert i nordvest. Den stat de etablerte i 982 under Li Deming (李德明), er best kjent under det kinesiske navnet «Xi-Xia» (西夏), men selv kaldte de Tangutriket for "Phiow¹-bjij²-lhjij-lhjij²", som man kan oversette med «Den store hvite og opphøyede stat». Li Deming var ikke noen konservativ hersker, og snart begynte tangutene å absormere mer og mer den kinesiske kultur som omgav dem. Men de mistet ikke sin identitet, noe som bevitnes av den tangutiske littertatur de etterlot seg og som overlevde Tanggutstaten. Li Demings mer konservative sønn, Li Yuanhao 李元昊, forsøkte å styrke tangutenes identitet ved å forodne at det ble skapt et tangutisk skriftspråk og ved å gi lover som støttet opp om tradisjonelle kulturelle skikker. Én av lovene forordnet at folk skulle kle seg tradisjonelt tangutisk, en annen at man skulle klippe håret kort eller rake av seg alt hår, i motsetning til hva som var kinesisk sedvande den gang. Han avviste bruken av de kinesiske slektsnavnene "Li" (som var blitt gitt til tungutene av Tang-dynastiet) og "Zhao" (gitt dem av Song-dynastiet), og foreskrev det tangutiske etternavn "Weiming" 嵬名. Han bestemte at rikets hovedstad skulle være "Xingqing" 興慶 (nå Yinchuan 銀川). Til tider var Tangutriket svært i skyggen av kinesernes riker i øst. Kineserne klarte flere ganger å få tibetanske stammer til å angripe Xixia. I 1038 bad Li Yuanhao keiseren av Kina om å anerkjenne ham som Tangutrikets keiser. Selv om Song-keiseren nektet og kun ville kalle ham guvernør, tok Li likevel keisertittel. Tangutriket skulle bestå helt til det ble knust av Djengis Khans mongoler i 1227. Den gamle tanguthovedstaden Khara-Khoto ble gjenoppdaget av den russiske oppdagelsesreisende og vitenskapsmann Pjotr Kusmitsj Kozlov i 1907. Religion. Tangutstatens hovedreligion var buddhismen, og den spilte en svært viktig rolle i samfunnslivet. Denne formen for buddhisme hadde tydelige trekk fra tibetansk buddhisme, blant annet ble det ansett at tangutenes herskere delvis var åndevesener. Noen kilder indikerer at keiserne ble omtalt som bodhisattvaer. Den fullstendige buddhistiske kanon ble oversatt til tangitisk over en femtiårsperiode og publisert omkring år 1090 i rundt 3700 juan. Det tok kineserne betydelig lengre å foreta den samme oversettelse, så tangutenes innsats var bemerkesesverdig på dette område. Xixia-buddhismen antas alment å ha vært en sammensmeltning av tibetanske og kinesiske tradisjoner. Mest innflytelsesrik turde ha vært den buddistiske skoleretningen og tradisjonen Huayan Chan (Guifeng Zongmi (kinesisk: 圭峰宗密) 780-841, og hans læremester Huayan Chengguan). Et annet karakteristisk trekk ved tangutenes buddhisme var dens nære slektskap til den form for buddhisme som preget khitanernes rike Liao: En rekke tekster som forskerne lenge trodde var av rent tangutisk opphav, har vist seg å være oversettelser fra khitanske tekster. Graden av tibetansk innflytelse har forskerne ennå (2008) ikke fullstendig oversikt over, og det er en viss faglig uenighet knyttet til dette. Det er også faglig uenighet knyttet til den tangutiske religions relajon til konfucianismen. Det kan også ha vært kristne blant tangutene. I alle fall var det syro-orientalske bispeseter i deres område, skjønt det vel kan være at de kristne som var knyttet til dem, var folk av annen etnisk opprinnelse, for eksempel etterkommere av handelsfolk fra Vest- eller Sentralasia. Syro-orientalerne hadde ett erkebispesete i «Tangut» (eller «Tanchet»). Ettersom dette jo er folkeslagsnavn sikter kildene sannsynligvis til tangutenes daværende hovedstad Khara-Khoto (kinesisk: "Heicheng", sannsynligvis identisk med Marco Polos "Eçina"), og det er sannsynlig at dette erkebispedømmet etter noen år ble flyttet til Yinchuan. Kildene gir ikke full eller sikker oversikt over hvor syro-orientalerne dessuten hadde suffraganbispedømmer, men det nevnes Ganzhou (i dag et distrikt i Zhangye) og Shazhou nær Dunhuang (moderne stedsnavn), bispeseter som kan ansees som henholdsvis sikre eller som svært sannsynlige. Fokker C.V. Fokker C.V var et nederlandsk lett rekognoserings- og bombefly, en to-dekker som var konstruert av Anthony Fokker og bygget av Fokker fra 1924 i Amsterdam. kombinert rekognoserings- og bombefly. Da det ble vist for publikum i 1924, var C.V det første multirollefly i verden. Stjernemotorene kunne yte mellom 450 og 970 H/k. Understellet kunne skiftes mellom hjul og pongtonger. Flyet ble en eksportsuksess for Fokker og det ble solgt til og/eller lisensprodusert i Bolivia, Kina, Danmark, Finland, Ungarn, Italia, Japan, Nederland, Norge, Sveits, Sovjetunionen og USA. Det ble bygget i mer enn 850 eksemplarer. Flytypen i Norge. Hærens flyvåpen kjøpte sine første C.V-D og C.V-E i 1926. De to versjonene ble betegnet som «langvinget Fokker» (-E) og «kortvinget Fokker» (-D). Kjøpsavtalen med Fokker inkluderte rettighetene til lisensproduksjon og i perioden 1929-1931 ble 22 C.V-D bygget ved Kjeller Flyfabrikk. Etter at disse fly var ferdigbygget ble ytterligere 15 C.V-E bygget mellom 1932 og 1939. Alt i alt, med innkjøpte og lisensbygde fly disponerte Hærens Flvåpen over 47 Fokker C.V. Da Tyskland invaderte Norge den 9. april 1940, var førti Fokker CV fremdeles intakte. Det var plassert på forskjellige flyplasser omkring i landet og kunne benyttes til rekognosering og lett transport i forbindelse med kamphandlinge utenfor Oslo, spesielt under kamphandlingene i Narvik. Espen Andersen (forsker). Espen Andersen under Wikipedias tiårsmarkering i Oslo i 2011. Espen Andersen (født 26. mars 1961 i Trondheim) er en norsk forsker innen fagområdene strategi og informasjonsteknologi. Han er ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI i Oslo, der han foreleser om strategi, IT-ledelse, elektronisk forretningsdrift og elektroniske læremidler. Espen Andersen er utdannet "Doctor of Business Administration" fra Harvard Business School i USA. Han var frem til 2009 europeisk forskningsleder i nGenera Corporation og har gjennomført internasjonale forskningsprosjekter om mobile tjenester, elektronisk handel, kunnskapsledelse, læringsteknologi, teknologi- og forretningsstrategi, og samspillet mellom teknologi- og forretningsledere. Han er også aktiv som foredragsholder, skribent og rådgiver i spørsmål om teknologi og forretningsdrift. Den finske grunnloven. Den finske grunnloven (finsk: "Suomen perustuslaki") ble vedtatt i 2000, og erstattet i alt fire tidligere forfatningslover: regjeringsloven av 1919, riksdagsforordningen og to lover om Finlands riksrett og ministeransvar. Den nye loven ble begrunnet med behovet for å samordne og revidere bestemmelsene; men det ble ikke gjort noen grunnleggende endringer i forfatningen eller statsskikken. Noen mindre endringer var gjennomført på 1980-tallet, men disse ble vurdert som utilstrekkelige. Grunnloven ble vedtatt av en nær sagt samlet riksdag; med 175 mot 2 stemmer i den avsluttende avstemningen. Sammenlignet med de tidligere lovene har riksdagen fått styrket sin stilling vis-à-vis regjeringen, og regjeringen har fått styrket sin stilling vis-a-vis presidenten. Grunnleggende friheter og rettigheter for innbyggerne har blitt tydeligere aksentuert, og bestemmelser om riksdagens interne arbeidsformer er trukket ut av grunnloven. Lovens innhold. Loven består av 13 kapittel og 131 paragrafer. Ekstern lenke. Grunnlov Den kaspiske senkning. Den kaspiske senkning og den nordlige delen av Det kaspiske hav Den kaspiske senkning, eller Det kaspiske lavland (russisk: Прикаспийская низменность – "Prikaspijskaja Nizmennost"), er en lavtliggende sletteregion i Kasakhstan og Russland, som omslutter den nordligste delen av Det kaspiske hav. Den kaspiske senkning er en del av den større Aral-kaspiske senkning rundt Aralsjøen og Det kaspiske hav. Senkningen er et av de største flate lavlandsområdene i Sentral-Asia, og dekker rundt 200 000 km². Elvene Volga og Ural renner gjennom senkningen før de munner ut i Det kaspiske hav via omfattende elvedeltaer med store våtmarksområder. Mesteparten av Rynørkenen ligger innenfor senkningen. Store deler av Den kaspiske senkning ligger under havnivå. Karagije, det laveste punktet i Kasakhstan på 132 meter under havnivå, ligger i senkningen. Mange geologer mener at Det kaspiske hav og senkningen ble dannet av tektoniske krefter. Den nord-kaspiske senkning har et kontinentalt klima, og utgjør en del av halvørken-biomet. Området får gjennomsnittlig mindre enn 300 millimeter regn per år, og mindre enn 10 % av regionen er irrigert. I de østlige delene ligger store sumpområder. Området har store olje- og gassreserver, og rørledninger for olje og naturgass krysser senkningen fra nord til sør og øst til vest. Deler av den gamle Silkeveien gikk gjennom dette området. De to største byene i senkningen er Astrakhan i Russland, og Atyrau i Kasakhstan. Foruten petroleumsvirksomheten blir området i dag mest brukt til husdyrhold. Senkningen er også kjent for saltdomer, spesielt Volgograd-saltet, hvor domenes størrelse øker dramatisk ettersom man drar fra Rynørkenen mot Det kaspiske hav. Russiske satellittfoto har påvist enorme områder med saltdomer (rundt 1200) i Den kaspiske senkning i vest-Kasakhstan. En av domene, kalt "Tsjelkar-avsetningen", dekker et areal på 3237 km², og er nesten 8 km dyp. Studier har vist at vannforurensing, som hovedsakelig kommer fra Volga, representerer en alvorlig trussel mot biologisk mangfold i senkningen. Shailene Woodley. Shailene Diann Woodley (født 15. november 1991) er en amerikansk skuespiller. Biografi. Woodley ble født i Simi Valley i California og fikk sin første rolle da hun var fem år gammel. I 2004 ble hun nominert til Young Artist Award (YAA) for sin rolle i "Place Called Home som California Ford". Hun hadde rollen som Felicity Merriman, i An American Girl Adventure. Woodleys mest kjente rolle var Kaitlin Cooper i den første sesongen av The OC. Woodley har hatt mindre roller i flere episoder av Crossing Jordan, Without a Trace, "Alle elsker Raymond", "My Name is Earl", ', og "Close to Home". I 2007 spilte Woodley i TV-serien "Cold Case" som Sarah Gunden. Fra juli 2008 spiller Shailene Woodley i ABCs familieserie "The Secret Life of the American Teenager" i rollen som Amy Juergens. Denne serien hadde premiere i USA 1. juli 2008. I 2011 spilte Woodley en av hovedrollene i den kritikerroste filmen "The Descendants", en prestasjon hun ble belønnet med en Golden Globe-nominasjon for. George Clooney spilte hovedrollen som hennes far. Mark Derwin. Mark Derwin (født 28. oktober 1960 i Park Forest i Illinois) er en amerikansk skuespiller. Derwin er best kjent for flere høyprofilerte roller på dagtid såpeoperaer, og i to sesonger spilte han Bonnie Hunts ektefelle i "Livet med Bonnie". Biografi. Derwin deltok State University of New York, eller Suny, i Cobleskill, men ble kastet ut etter ett semester. Han arbeidet en kort stund for IBM og hadde en rekke ulike jobber før han flyttet til Los Angeles. Push Barman to Open Old Wounds. "Push Barman to Open Old Wounds" er Belle & Sebastians syvende album og ble sluppet 24. mai 2005. Albumet er et samlealbum og ble gitt ut på to CD-er eller tre LP-er. India Eisley. India Joy Eisley (født 29. oktober 1993 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespillerinne mest kjent for å spille Ashley Juergens i det nye ABC Familie-ungdoms drama, The Secret Life of the American Teenager. India ble født til skuespillerinne Olivia Hussey og musiker og skuespiller David Glen Eisley. So You Think You Can Dance (sesong 1). "So You Think You Can Dance", forkortet "SYTYCD", er en amerikansk talentkonkurranse. I USA sendes programmet på TV-kanalen Fox, mens det i Norge blir sendt på TVNorge. Sesong en hadde premiere i USA 20. juli 2005. Vinneren av sesong 1 ble Nick Lazzarini, der han slo Melody Lacayanga, Jamile McGee og Ashlé Dawson i finalen. Ganzhou (Zhangye). Ganzhou (kinesisk: 甘州区, pinyin: "Gānzhōu Qū") er et bydistrikt i den kinesiske nordvestlige provins Gansu. Det ligger under byprefekturet Zhangye. Historie. Ganzhou var tidligere en viktig by; under Yuan-dynastiet var den hovedstad for provinsen Gansu, og den var også et assyrisk bispesete. Marco Polo (1254–1324) beskriver i sine reiseskildringer ("Il Milione") at han tilbragte ett år i en by kalt "Campichu". Man anser at den byen må ha vært Ganzhou. Kulturminner. I Ganzhou er "Dafo Si", med Kinas største liggende Buddha-statue. Den er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Francia Almendárez. Francia Raisa Almendárez (født 26. juli 1988) er en amerikansk skuespiller. Hun er også blitt kreditert som Francia Raisa. Hun er mest kjent for sin rolle i filmen ' hvor hun spiller en tøff meksikansk jente ved navn Leti. Almendárez, som har to søstre ved navn Irlanda og Italia, har familiebakgrunn fra Mexico og Honduras. Almendárez er datter av en radiovert i Los Angeles, Renán Almendárez Coello, kjent som «El Cucuy». Hun har deltatt i en rekke fjernsynsserier, hatt gjesteopptreden i situasjonskomedier som "American Family: Journey of Dreams" og "Over There". Hun har også spilt i filmer "Bring It On: All or Nothing", foruten filmen "Shredderman Rules" hvor hun spilte en skolepike ved navn Isabel. I filmen "The Cutting Edge 3: Chasing the Dream" spilte hun en pike ved navn Alejandra Delgado. Hun har også rollen som Adrian Lee i "The Secret Life of the American Teenager". Aleksander Aleksandrovitsj av Russland. Storhertug Aleksander Aleksandrovitsj Romanov (russisk: Великий Князь Александр Александрович Романов; født 7. juni 1869, død 2. mai 1870) var sønn av Aleksander III av Russland og Maria Feodorovna, men døde allerede før han fylte 1 år. Han ble født den 7. juni 1869 og døde den 2. mai 1870. Da Aleksander ble født ble faren, som eldste sønn av tsar Aleksander II, titulert som Tsarevitsj av Russland. Etter broren storhertug Nikolaj var Aleksander den tredje i arvefølgen til den keiserlige tronen. Det ble sagt at Aleksander var større og hadde en mer robust oppbygning enn storebroren Nikolaj. Likevel døde Aleksander av hjernehinnebetennelse i 1870, før han var fylt ett år. «Legene påpekte at han ikke led, men vi led fryktelig av å se og høre ham,» skrev moren til sin egen mor, dronning Louise av Danmark. Etter dødsfallet ble han fotografert og tegnet slik at foreldrene skulle få ha et minne om ham. Det er mest sannsynlig at dette (til høyre i denne artikkelen) er det eneste fotografiet av ham. Ganzhou (Gansu). Ganzhou var en av ti provinser under Yuan-dynastiets tid. Det var tidligere et rent områdenavn, skjønt det vel kan knyttes til en by, jamfør det nåværende (2008) bydistriktet Ganzhou i Zhunye i den moderne provinsen Gansu. Yuan-provinsen Gansu dekket omtrent det nåværende Gansu, Ningxia Hui, den aller vestligste delen av Indre Mongolia, og mindre områder av Xinjiang og Qinghai som ligger nær det vestlige Gansu. Iain Duncan Smith. George Iain Duncan Smith (født 9. april 1954 i Edinburgh) er en skotsk politiker. Han er valgt som parlamentsmedlem fra området Chingford og Woodford Green. Han var leder av det konservative partiet fra 12. september 2001 til 6. november 2003. Han tapte en mistillitsavstemning 29. oktober 2003 og gikk av 8 dager senere. Michael Howard tok da over som leder av partiet. Duncan Smith er for tiden formann av Centre for Social Justice, en politisk gruppe uavhengig av det konservative partiet. Duncan Smith omtales ofte bare som "IDS". Norgesrekordhistorikk på 200 m fri. Oversikt over utviklingen av norgesrekorder på 200 m fri svømming for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter). William Hague. William Jefferson Hague (født 26. mars 1961) er en britisk politiker. Han er konservativ representant for Richmond og utenriksminister i regjeringen. Han var tidligere leder for det konservative partiet mellom 1997 og 2001. Mariette Korsrud. Marie Henriette Korsrud (født 1948) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet. Hun var fylkesordfører i Nordland fylke fra 2007 til 2011. Korsrud har vært innvalgt i kommunestyret i Moskenes kommune i tre perioder, hun har tidligere vært styremedlem i Nordland Arbeiderparti og hun har i en årrekke vært leder for Moskenes Arbeiderparti, et verv hun fremdeles innehar. Ho Chi Minh-stien. Ho Chi Minh-stien ("Đường mòn Hồ Chí Minh") var et nettverk av veier og stier som gikk fra Nord-Vietnam og inn ulike steder i Sør-Vietnam gjennom nabolandene Laos og Kambodsja. Dette omfattende transportnettverket tjente som forsyningslinje og sikret logistikken for de nord-vietnamesiske soldatene og for FNL under Vietnamkrigen, slik at krigen kunne føres i sør. Dette transportnettverket ble oppkalt etter den nord-vietnamesiske presidenten Hồ Chí Minh, men dette var en betegnelse som ble brukt i Vesten; i Vietnam ble forsyningslinjene kalt "Đường Trường Sơn" eller "Truong-Son-veien" etter fjellkjeden Truong Son i det sentrale Vietnam. Veiene og stiene var av varierende størrelse og kvalitet, fra større veier hvor lastebiler ble benyttet, til mindre stier hvor en bare kom fram med sykkel eller til fots. Vegetasjonen og naturen ble brukt for å gi best mulig dekke. Gjennom dette nettverket ble det daglig fraktet flere hundre tonn med materiell, til tross for at deler av transportnettverket ble utsatt for amerikanske bombeangrep, særlig i perioden 1965-1968 under den såkalte "Operasjon Rolling Thunder". Det spredte nettverket av veier viste seg imidlertid vanskelig å slå ved luftangrep, og angrep på bakken var vanskelig for amerikanerne siden Laos og Kambodsja var nøytrale i Vietnamkrigen. Men 11. november 1968 iverksatte amerikanerne den såkalte "Operasjon Commando Hunt", hvor amerikansk infanteri rykket inn i det laotiske fjellplatået, og prøvde slik å stoppe transporten langs nettverket. Det var imidlertid svært problematisk, både folkerettslig og krigsrettslig, å slik flytte kamphandlingene inn i et annet og nøytralt land, og denne aksjonen møtte sterke internasjonale protester, og økte krigsmotstanden hjemme i USA, da dette kom i kjølvannet av Tết-offensiven og de politiske implikasjonene denne fikk. Tunguska-eksplosjonen. Trær slått over ende av Tunguska-eksplosjonen. Fotografi fra Kuliks ekspedisjon i 1927 Tunguska-eksplosjonen var en voldsom eksplosjon som fant sted nær elva Steinete Tunguska i det som nå er Krasnojarsk kraj i Russland, rundt 07:14. (0:14 UTC, 7:02 lokal soltid) den 30. juni 1908 (17. juni etter den julianske kalender, som var i bruk lokalt på den tid). Selv om årsaken til eksplosjonen er omdiskutert, så var den mest sannsynlig forårsaket av et stort meteoroide- eller komet-fragment som eksploderte i en høyde på 5–10 km over bakken. Forskjellige studier har gitt varierende estimater for størrelsen på objektet, men den alminnelige oppfatning er at det var noen titalls meter i diameter. Selv om objektet eksploderte i lufta og ikke traff jordoverflaten, så regnes hendelsen likevel som et kosmisk nedslag. Estimater for sprengkraften i eksplosjonen varierer fra 5 megatonn til så mye som 30 megatonn TNT, med 10–15 megatonn som det mest sannsynlige - noe som omtrent tilsvarer den amerikanske Castle Bravo-prøvesprengningen i februar 1954, rundt 1 000 ganger kraftigere enn Hiroshima-bomben, og rundt en tredjedel av kraften til Tsar Bomba, den største atombomben som noensinne er detonert. En eksplosjon av denne størrelsen er i stand til å ødelegge en stor by. Eksplosjonen slo overende anslagsvis 80 millioner trær over et område på 2 150 km². Det er beregnet at jordskjelvet fra eksplosjonen ville ha målt 5,0 på Richterskalaen. Tunguska-hendelsen antas å være det største nedslaget på land i Jordens nyere historie, selv om tilsvarende store nedslag i fjerne havområder ikke ville blitt registrert før global satellittovervåkning ble etablert på 1960- og 1970-tallet. Beskrivelse. Rundt 07:17 lokal tid observerte innfødte evenker og russiske nybyggere i fjellandskapet nordvest for Bajkalsjøen en blålig lysstripe, nesten like sterk som Solen, som beveget seg over himmelen. Rundt 10 minutter senere kom et sterkt lysglimt og en lyd som lignet artilleriild. Øyenvitner som var nærmere eksplosjonen rapporterte at lydkilden beveget seg fra øst mot nord. Lydene ble fulgt av en sjokkbølge som slo folk overende og knuste vinduer hundrevis av kilometer unna. De fleste øyenvitnene rapporterte bare lydene og rystelsene, og ikke selve eksplosjonen. Øyenvitneskildringene varierer også med hensyn til rekkefølgen og varigheten av de forskjellige hendelsene. Eksplosjonen ble registrert ved seismiske stasjoner over hele Eurasia. Sjokkbølgen ville enkelte steder tilsvart et jordskjelv på 5,0 på Richterskalaen (som dog ikke ble utviklet før i 1935). Den lagde også svingninger i lufttrykket som var kraftige nok til å påvises i Storbritannia. I løpet av de påfølgende ukene var kveldshimmelen så sterkt opplyst at man kunne lese i lyset fra den, på grunn av støvpartikler som ble spredt i stratosfæren av eksplosjonen. I USA observerte både Smithsonian astrofysiske observatorium og Mount Wilson-observatoriet en reduksjon i atmosfærisk sikt som varte i flere måneder, også på grunn av svevende støv. Utvalgte øyenvitneskildringer. «Rundt frokosttid satt jeg ved huset mitt i handelsposten Vanavara "(65 kilometer sør for eksplosjonen)", vendt mot nord. [...] Plutselig så jeg at direkte mot nord, over Onkouls Tunguskavei, ble himmelen delt i to, og ild kom til syne høyt og vidt over skogen "(som Semenov viste, rundt 50 grader opp – ekspedisjonens notat)". Riften på himmelen ble større, og hele nordsiden var dekt av ild. I det øyeblikket ble jeg så varm at jeg ikke kunne tåle det, det var som om skjorta mi hadde tatt fyr; fra nordsiden, hvor ilden var, kom sterk varme. Jeg ville bare rive av meg skjorta og hive den vekk, men så klappet himmelen sammen igjen, og det hørtes et sterkt drønn, og jeg ble kastet et par meter til side. Jeg ble fra meg et øyeblikk, men så kom kona løpende og ledet meg til huset. Etter dette kom det sånn en støy, som steiner som falt eller kanoner som skjøt, jorden skalv, og da jeg var på bakken presset jeg hodet ned av frykt for at det ville bli knust av steiner. Da himmelen åpnet seg raste glovarme vinder mellom husene, som fra kanoner, og de etterlot spor i bakken som stier og og ødela noen avlinger. Senere så vi at mange vinduer var knust, og i låven var en del av jernlåsen revet over.» «Jeg hadde en hytte ved elva sammen med min bror Tsjekaren. Vi lå og sov. Plutselig våknet vi begge samtidig. Noen dyttet på oss. Vi hørte sus og merket sterk vind. Tsjekaren sa «Kan du høre alle fuglene som flyr over oss?» Vi var begge i hytta, og kunne ikke se hva som foregikk utenfor. Plutselig ble jeg dyttet igjen, denne gang så hardt at jeg falt inn i ilden. Jeg ble redd. Tsjekaren ble også redd. Vi begynte å rope på far, mor, bror, men ingen svarte. Det var bråk utenfor hytta, og vi hørte trær som falt. Tsjekaren og jeg kom oss ut av soveposene og ville løpe ut, men så kom tordenet. Dette var det første tordenet. Jorden begynte å bevege seg og steiner og vind traff hytta vår og slo den over ende. Jeg ble presset ned av stokker men hodet mitt var fritt. Da så jeg et under: trærne falt, grenene tok fyr, det ble veldig lyst, hvordan kan jeg si dette, som om det var en andre sol, øynene mine gjorde vondt og jeg lukket dem endog igjen. Det var som det russerne kaller lyn. Og straks etter var det et andre tordenslag. Dette var det andre torden. Det var en solfylt morgen, det var ingen skyer, solen skinte klart som vanlig, og plutselig kom det en til! Tsjekaren og jeg hadde litt vanskeligheter med å komme oss ut fra restene av hytta vår. Da så vi at over oss, men på et annet sted, var det et lysglimt til, og det kom larmende torden. Dette var det tredje tordenslaget. Vinden kom igjen og slo oss over ende, mot de nedfalne trærne. Vi så på de falte trærne, så tretoppene bli brekt av, så brannene. Plutselig ropte Tsjekaren «Se opp» og pekte med handa. Jeg så i den retningen og så enda et lysglimt og det laget enda et tordenskrall. Men lyden var mindre enn før. Dette var det fjerde torden, som vanlig torden. Jeg husker nå at det var et torden til, men det var lite og et sted langt unna, der hvor sola drar for å sove.» «Den 17. juni, rundt 9 om morgenen, observerte vi et uvanlig naturfenomen. I landsbyen Nordre Karelinskij (200 verst nord for Kirensk) så bøndene mot nordvest, ganske høyt over horisonten, et merkelig skarpt lysende (umulig å se på) blåhvitt himmellegeme, som i 10 minutter beveget seg nedover. Legemet så ut som et «rør», dvs. en sylinder. Det var en skyfri himmel, kun en liten mørk sks ble sett i samme retning som det lysende legemet. Det var varmt og tørt. Etterhvert som legemet nærmet seg bakken (skogen) lot det til å bli uskarpt, og ble så til en gigantisk svulmende sky av svart røyk, og det ble hørt et høyt dunder, som om store steiner falt, eller artilleri ble avfyrt. Alle bygningene ristet. Samtidig begynte skyen å gi fra seg flammer av uviss fasong. Alle landsbyens beboere ble slått av panikk og løp ut i gatene, kvinner skrek og trodde det var verdens ende. Forfatteren av disse linjene var i skogen rundt 6 verst nord for Kirensk, og hørte mot nordøst en lyd som av en slags artilleriild, som ble gjentatt hvert 15. minutt minst 10 ganger. I Kirensk ristet nordøstvendte vinduer i enkelte bygninger.» «Da meteoritten falt ble det observert sterke rystelser i bakken, og nær landsbyen Lovat i Kansk ujezd ble det hørt to kraftige eksplosjoner, som fra grovkalibret artilleri.» «Landsbyen Kezjemskoje. Den 17. ble det observert en uvanlig atmosfærisk hendelse. Kl. 07:43 ble det hørt en lyd som av sterk vind. Like etterpå hørtes et fryktelig drønn, fulgt av et jordskjelv som bokstavelig talt ristet bygningene, som om de ble truffet av en stor tømmerstokk eller en stor stein. Det første drønnet ble etterfulgt av et til, og deretter et tredje. Deretter – i mellomrommet mellom det første og tredje drønnet, kom en uvanlig underjordisk risting, som en jernbane hvor dusinvis av tog passerer samtidig. Deretter ble det i 5 til 6 minutter hørt noe nøyaktig som artilleriild: 50 – 60 salver i korte, like intervaller, som gradvis ble svakere. Etter 1,5 – 2 minutter etter en av «salvene» ble det hørt ytterligere seks drønn, som om en kanon ble avfyrt, men hver for seg, høyt, og fulgt av rystelser. Himmelen så først ut til å være klar. Det var ingen vind og ingen skyer. Men ved nærmere inspeksjon i nord, dvs. hvor de fleste drønnene ble hørt fra, ble det nær horisonten observert en slags askeaktig sky, som etterhvert ble mindre og mere gjennomsiktig, og som sannsynligvis rundt 2-3 tiden om ettermiddagen forsvant helt.» Historie. Foto fra Det sovjetiske vitenskapsakademis ekspedisjon i 1927, ledet av Leonid Kulik. Det var lite vitenskapelig interesse omkring nedslaget på den tid, muligens på grunn av Tunguska-regionens isolerte beliggenhet. Hvis det var noen tidlige ekspedisjoner til stedet i det hele tatt så er nedtegnelsene sannsynligvis gått tapt i løpet av de påfølgende kaotiske årene i Russland, med første verdenskrig, den russiske revolusjon og den russiske borgerkrig. Den første registrerte ekspedisjonen kom til åstedet mer enn et tiår etter hendelsen. I 1921 besøkte den russiske mineralogen Leonid Kulik nedslagsfeltet til elva Steinete Tunguska, som en del av en undersøkelse for Det sovjetiske vitenskapsakademi. På bakgrunn av lokale redegjørelser trakk han den slutning at eksplosjonen var forårsaket av et nedslag av en gigantisk meteoritt. Han overtalte den sovjetiske regjeringen til å finansiere en ekspedisjon til Tunguska-regionen, basert på et prospekt om at jern fra meteoritten kunne berges for den sovjetiske industrien. Kuliks ekspedisjon kom fram til stedet i 1927. Til sin overraskelse fant de intet krater. De fant i stedet en region med svidde trær, rundt 50 kilometer i diameter. Ved nullpunktet var det noen trær som merkelig nok fortsatt sto oppreist, men med greiner og bark revet av. De som var lengre unna var slått over ende i retning bort fra senteret. Over de neste ti årene var det ytterligere tre ekspedisjoner til området. Kulik fant et lite gryteformet myrhull som han trodde kunne være krateret, men etter en arbeidskrevende drenering av myra fant han gamle trestumper på bunnen, noe som utelukket muligheten for at det var et krater. I 1938 ordnet Kulik med en luftfoto-undersøkelse av området, som viste at hendelsen hadde slått trær over ende i et enormt sommerfuglformet mønster. Til tross for de omfattende ødeleggelsene ble det ikke funnet noe krater. Ekspedisjoner som ble sendt til området på 1950- og 1960-tallet fant mikroskopiske kuler av silikat og magnetitt i prøver av jordsmonnet. Lignende kuler ble antatt å finnes i de felte trærne, men de kunne ikke påvises med datidens metoder. Senere ekspedisjoner fant imidlertid slike kuler i sevjen fra trærne. Kjemisk analyse viste at kulene hadde høyt innhold av nikkel i forhold til jern, noe som også er tilfelle i meteoritter, og konklusjonen var at de var av utenomjordisk opprinnelse. Konsentrasjonen av kulene i forskjellige regioner av jordsmonnet ble også funnet å være i samsvar med den forventede fordelingen fra en luftsprengt meteoritt. Senere studier av kulene fant uvanlige fordelinger av flere andre metaller i forhold til omgivelsene, noe som også ble sett som bevis for en utenomjordisk opprinnelse. Kjemisk analyse av torvmyrer i området viste også mange avvik som ble sett på som samsvarende med et nedslag. Isotopsignaturene til stabile karbon-, hydrogen- og nitrogenisotoper i myrlagene fra 1908 ble funnet å ikke være i samsvar med hva som ble målt i de nærliggende lagene over og under. Regionen hvor myrene med de avvikende signaturene lå inneholdt også en uvanlig høy mengde iridium, lignende iridiumlaget som er funnet i T-grensen. Disse uvanlige mengdene antas å være resultatet av nedfall fra meteoritten som er blitt avsatt i myrene. Nitrogenet antas å ha blitt avsatt som sur nedbør, et forventet nedfall fra eksplosjonen. Luftsprengt meteoroide. Blant vitenskapsfolk er den ledende forklaringen på eksplosjonen en luftsprengning av en meteoroide 6–10 kilometer over jordoverflaten. Meteoroider kommer inn i Jordens atmosfære fra verdensrommet hver eneste dag, vanligvis med en hastighet på mer enn 10 kilometer per sekund. De fleste er små, men fra tid til annen kommer det en større. Varmen som genereres av kompresjonen av lufta foran meteoroiden når den farer gjennom atmosfæren er kolossal, og de fleste brenner opp eller eksploderer før de når bakken. Fra andre halvdel av 1900-tallet har nøye overvåkning av Jordens atmosfære ført til oppdagelsen av at slike meteoroide-luftsprengninger finner sted ganske ofte. En stein-meteoroide på rundt 10 meter i diameter kan lage en eksplosjon på rundt 20 kilotonn, som tilsvarer Fat Man-bomben som ble sluppet over Nagasaki, og data fra U.S. Air Force indikerer at slike eksplosjoner finner sted i den øvre atmosfæren mer enn en gang hvert år. Tunguska-lignende hendelser i megatonn-klassen er mye sjeldnere. Eugene Shoemaker estimerte at slike hendelser finner sted rundt en gang hvert 300. år. Eksplosjonsmønstre. Eksplosjonens virkning på trær nær nullpunktet ble gjenskapt under kjernefysiske prøvesprengninger i atmosfæren på 1950- og 1960-tallet. Virkningene er forårsaket av sjokkbølgen som følger store eksplosjoner. Trær direkte under eksplosjonen får kvister og bark revet av ettersom sjokkbølgen beveger seg vertikalt nedover, mens trær lengre unna blir slått over ende fordi sjokkbølgen er nærmere horisontal når den treffer dem. Sovjetiske eksperimenter som ble utført på midten av 1960-tallet, med modellskoger (laget av fyrstikker) og små eksplosive ladninger som ble ført frem på kabler, lagde sommerfugl-formede eksplosjonsmønstre bemerkelsesverdig lik mønsteret som ble funnet i Tunguska. Eksperimentene antydet at objektet hadde kommet inn i en vinkel på 30 grader i forhold til bakken og 115 grader fra nord og hadde eksplodert i luften. Asteroide eller komet? Sammensetningen av Tunguska-meteroritten er fortsatt gjenstand for diskusjon. I 1930 foreslo den britiske astronomen F.J.W. Whipple at himmellegemet som traff Tunguska var en liten komet. En komet-meteoritt, som hovedsakelig består av is og støv, kunne ha blitt fullstendig fordampet av sammenstøtet med Jordens atmosfære, uten å etterlate seg noen spor. Komethypotesen ble også understøttet av de glødende himlene (eller «himmelglød» og «opplyste netter») som ble observert over hele Europa i dagevis etter sammenstøtet, som muligens kunne forklares med støv og is som hadde blitt spredt fra kometens hale over den øvre atmosfæren. Komethypotesen oppnådde innen 1960-tallet generell aksept blant sovjetiske Tunguska-forskere. I 1978 foreslo den slovakiske astronomen Ľubor Kresák at objektet var et fragment av den kortperiodiske kometen Encke, som er ansvarlig for meteorsvermen Beta Tauridene. Tunguska-hendelsen sammenfalt med en topp i den svermen, og den omtrentlige banen til Tunguska-meteoritten er konsistent med hva som ville forventes fra et slikt fragment. Det er nå kjent at himmellegemer av denne typen eksploderer med hyppige intervaller fra titalls til hundrevis av kilometer over bakken. Militære satellitter har observert disse eksplosjonene i mange tiår. I 1983 publiserte astronomen Zdeněk Sekanina et papir som kritiserte komethypotesen. Han påpekte at et himmellegeme som består av kometmateriale, og som farer gjennom atmosfæren langs en så lav bane skulle ha gått i oppløsning, mens Tunguska-objektet åpenbart forble intakt ned i den lavere atmosfæren. Sekanina argumenterte at bevismaterialet pekte mot et tett, steinaktig objekt, sannsynligvis en asteroide. Denne hypotesen ble videre styrket i 2001, da Farinella, Foschini, "et al." gav ut en studie som mente at objektet hadde kommet fra retning av asteroidebeltet. Forkjemperne for komethypotesen har foreslått at objektet var en utdødd komet med en steinete kjerne som lot den trenge inn i atmosfæren. Det viktigste problemet med asteroidehypotesen er at et steinete objekt burde ha laget et stort krater der det traff bakken, men intet slik krater er funnet. Det har blitt hypotetisert at asteroidens passasje gjennom atmosfæren gjorde at trykk og temperaturer bygget seg opp til et punkt hvor asteroiden plutselig disintegrerte i en enorm eksplosjon. Ødeleggelsen ville måtte ha vært så fullstendig at ingen rester av betydelig størrelse var igjen, og materialet som ble spredt i den øvre atmosfæren under eksplosjonen ville ha forårsaket glødende himler. Modeller som ble publisert i 1993 foreslo at steinlegemet ville vært rundt 60 meter i diameter, med fysiske egenskaper et sted mellom en ordinær chondritt og en karbonholdig chondritt. Christopher Chyba og andre har foreslått en prosess hvorigjennom en steinmeteoritt kunne ha vist samme opptreden som Tunguska-meteoritten. Modellene deres viser at når kreftene som motstår et himmellegemes nedstigning blir større enn kreftene som holder det sammen, så blir det sprengt i stykker, og frigir nesten all sin energi på en gang. Resultatet er intet krater, og ødeleggelser spredt over et relativt stort område, hvor alle skadevirkningene er fra trykk og varme. I løpet av 1990-tallet hentet italienske forskere ut kvae fra kjernen av trær i nedslagsområdet, for å undersøke fangede partikler som var tilstede under 1908-hendelsen. De fant høye verdier av materiale som vanligvis finnes i steinasteroider men sjelden blir funnet i kometer. Tsjekosjøen. I juni 2007 ble det gjort kjent at forskere fra Universitetet i Bologna hadde identifisert en innsjø i Tunguska-regionen som et mulig nedslagskrater fra hendelsen. De bestrider ikke at Tunguska-legemet eksploderte i luften, men mener at et meterstort fragment overlevde eksplosjonen og traff bakken. Tsjekosjøen er en liten skålformet innsjø rundt 8 kilometer nord-nordvest for hyposenteret. Hypotesen er blitt bestridt av andre spesialister på nedslagskratere. En undersøkelse i 1961 hadde avvist en nyere opprinnelse for Tsjekosjøen, da den viste tilstedeværelse av et mange meter tykt lag av siltavleiringer på innsjøbunnen, noe som indikerer en alder på minst 5000 år, men nyere forskning viser at bare en meter eller så av sedimentlaget på innsjøbunnen er «normal innsjø-sedimentering», en dybde som indikerer en mye yngre innsjø på rundt 100 år. Akustiske ekkoundersøkelser av bunnen på innsjøen viser at den ligger i en konisk formet senkning, som samsvarer med et nedslagskrater. Dessuten peker innsjøens lengdeakse mot episenteret for Tunguska-eksplosjonen, rundt 7 km unna. Magnetiske undersøkelser indikerer også et tett objekt, muligens en meterstor steinklump, under sjøens dypeste punkt, som kan være et meteorittfragment. Arbeid pågår fremdeles ved Tsjekosjøen for å bestemme dens opprinnelse. Spekulative hypoteser. Den vitenskapelige forståelsen av hvordan meteoritter oppførte seg i Jordens atmosfære var mye mer sparsommelig på de første tiårene av 1900-tallet. På grunn av denne mangelen på kunnskap, så vel som av mangelen på vitenskapelige data grunnet sovjetisk hemmelighold under den kalde krigen, har det dukket opp svært mange andre hypoteser rundt Tunguska-eksplosjonen. Ingen av disse hypotesene er imidlertid akseptert av det vitenskapelige samfunn. Verdens ende? «Den kanskje aller tidligste, alminnelig utbredte, teorien om Tunguska-eksplosjonen var at verden var i ferd med å gå under. Men etterhvert som minuttene gikk ble denne teorien droppet til fordel for andre, mindre endelige teorier, og i dag er det svært vanskelig å finne noen som virkelig tror at verden gikk under på morgenen den 30. juni 1908...» Iflølge G. K. Kulesj, leder for Kirensk Meteorologiske Stasjon: «Bøndene i landsbyen [Korelina] var så lamslått av hendelsene at de sendte en deputasjon til byen til den lokale erkepresten for å spørre om verdens ende var i ferd med å begynne, [og] hvordan de forberedte seg på den i Kirensk.» Naturlig H-bombe. I 1989 foreslo D'Alessio og Harms at noe av deuteriumet i en komet som entret Jordens atmosfære kunne ha gjennomgått en kjernefysisk fusjon, og etterlatt en distinkt signatur i form av karbon-14. De konkluderte imidlertid med at enhver frigjøring av kjernefysisk energi ville ha vært praktisk talt neglisjerbar. Uavhengig av dette foreslo César Sirvent i 1990 at en deuteriumkomet, dvs. en komet med en unormalt høy konsentrasjon av deuterium, kunne ha eksplodert som en naturlig hydrogenbombe, og gjennom dette utviklet mesteparten av den frigjorte energien. Rekkefølgen ville ha vært først en mekanisk eller kinetisk eksplosjon, som så ville ha utløst en kjernefysisk reaksjon. Disse hypotesene er imidlertid uforenlige med vår kunnskap både om sammensetningen av kometer og om de temperaturene og trykkforholdene som kreves for å sette i gang en kjernefysisk fusjon. Studier har også vist at konsentrasjonen av radioaktive isotoper i området ved Tunguska-eksplosjonen ikke samsvarer med det som kan forventes etter en kjernefysisk eksplosjon, hverken fusjon eller fisjon. Svart hull. I 1973 foreslo Albert A. Jackson og Michael P. Ryan, fysikere ved University of Texas, at Tunguska-hendelsen ble forårsaket av et «lite» (rundt 1020 g til 1022 g) svart hull som passerte gjennom Jorden. Denne hypotesen svikter imidlertid ved at det ikke var noen såkalt «utgangshendelse» — en eksplosjon nummer to som ville ha oppstått når det svarte hullet, etter å ha boret seg gjennom Jorden, skjøt ut på den andre siden på vei tilbake til verdensrommet. Dette skulle i så fall ha foregått i Sørishavet, rundt 10 grader vest for Drakestredet. Det var heller ikke noen sammenhengene seismiske forstyrrelser, som ville ha oppstått langs det svarte hullets bane gjennom mantelen. Antimaterie. I 1965 foreslo Cowan, Atluri og Libby at Tunguska-eksplosjonen kunne vært forårsaket av tillintetgjørelsen av en bit antimaterie som falt ned fra verdensrommet. Imidlertid, som tilfellet også er med andre hypoteser beskrevet i dette kapitelet, så forklarer ikke denne hypotesen mineralrestene som er funnet i eksplosjonsområdet. Dessuten finnes det intet belegg i astronomiske observasjoner for at slike antimateriebiter eksisterer i vår region av universet. Hvis slike objekter fantes ville de hele tiden produsere kraftige gammastråler på grunn av tillintetgjørelse mot interstellar materie, men slike gammastråler er ikke blitt observert. UFO-styrt. Forskjellige UFO-entusiaster har hevdet at Tunguska-hendelsen var resultatet av et eksploderende fremmed romskip, eller endog et våpen fra et slikt romskip, detonert for «å berge Jorden fra en overhengende fare». Disse påstandene ser ut til å ha sin opprinnelse i en science fiction-historie av den sovjetiske ingeniøren Aleksander Kazantsev fra 1946, hvor et atomdrevet romskip fra Mars, på jakt etter ferskvann fra Baikalsjøen, eksploderte i atmosfæren. Denne historien var inspirert av Kazantsevs besøk til Hiroshima i slutten av 1945. Mange hendelser i Kazantsevs historie ble senere blandet sammen med hva som faktisk skjedde i Tunguska. Hypotesen om den atomdrevne UFO ble tatt i bruk av TV drama-kritikerne Thomas Atkins og John Baxter i deres bok "The Fire Came By" (1976). TV-serien "The Secret KGB UFO Files (Phenomenon: The Lost Archives)", sendt på TNT i 1998, refererte til Tunguska-hendelsen som «den russiske Roswell-hendelsen», og hevdet at rester av en styrtet UFO var blitt funnet på stedet for eksplosjonen. I 2004 påsto en gruppe fra "Tunguska Space Phenomenon Public State Fund" at de hadde funnet vrakdeler fra et fremmed romskip på åstedet. Forkjemperne for denne hypotesen har imidlertid aldri vært i stand til å fremlegge noe signifikant bevismateriale for sine påstander. Det skal også bemerkes at Tunguska ligger i banen for utskytninger fra Bajkonur kosmodrom og deler fra russiske romfartøyer har flere ganger falt ned i området. Mest kjent er den mislykkede femte prøveutskytningen av Vostok den 22. desember 1960. Nyttelasten landet nær nullpunktet for Tunguska-eksplosjonen, og et ingeniørteam ble sendt dit for å berge kapselen og dens to sovjetiske romhunder (som overlevde). Geofysiske hypoteser. Astrofysikeren Wolfgang Kundt har foreslått at Tunguska-hendelsen ble forårsaket av et plutselig utslipp og påfølgende eksplosjon av 10 millioner tonn naturgass fra jordskorpen. Den lignende Verneskudd-hypotesen har også blitt foreslått som en mulig årsak til eksplosjonen i Tunguska. American Indian Movement. American Indian Movement (AIM), er en indiansk aktivistorganisasjon i USA. AIM kom på banen med brask og bram med sin deltakelse i overtakelsen av Bureau of Indian Affairs-hovedkvarteret i Washington D.C. i 1972 og Wounded Knee-hendelsen i 1973. AIM ble stiftet i 1968 av en rekke personer i indianermiljøet i Nord-Amerika, deriblant Dennis Banks, George Mitchell, Herb Powless, Clyde Bellecourt, Eddie Benton Banai og en rekke andre – nesten 200 i tallet. Russell Means var en annen tidlig leder i organisasjonen. I tiårene etter stiftelsen har gruppen ledet an i protester for å fremme innfødtes rettigheter, inspirert kulturell fornyelse, overvåket politiaktiviteter og koordinert sysselsettingsprogrammer i byer og på indianerreservater over hele USA. AIM har i tillegg støttet andre innfødtes interesser utenfor USAs grenser. Opprinnelse. AIM ble dannet 28. juli 1968 i Minneapolis i Minnesota. Før dannelsen hadde flere av stifterne vært fengslet i Minnesota. Det var herfra ideologien som staket ut den første kursen for gruppen oppsto. Clyde Bellecourt ble introdusert for Eddie Benton Banai under et fengselopphold, noe som ledet til at han begynte å finne tilbake sin indianske identitet. En artikkel fra American Indian Quarterly sier følgende: «AIMs stiftere og ledere ser ut til å ha gått gjennom en slags ideologisk konverteringsopplevelse som gjorde dem i stand til å akseptere sin indianske identitet.» Det var rundt denne tiden Clyde Bellecourt begynte å forstå at han «ikke var den skitne indianeren han hadde blitt fortalt han var av hvite studenter på skolen, der han ble offer for mye rasisme og hat.» Vernon Bellecourt tilbrakte også tid bak murene, og under sin brors veiledning ble han en tidlig frontperson for AIM sine kampsaker. Denne nye ideologien ble av ytterste betydning for den fremtidige kursen til AIM og dens ledelse. I henhold til Peter Matthiessen sin bok, "In the Spirit of Crazy Horse", inkluderte stifterne av AIM Dennis Banks; Clyde Bellecourt, som styrer Peace Maker Center i Minneapolis og forvalter U.S. Department of Labor jobbutviklingstjenester; Eddie Benton-Benai, forfatter og inspektør for Red School House i Minneapolis og ved Lac Courte Oreilles i Wisconsin; og Russell Means, som har jobbet som skuespiller og fremdeles er politisk aktiv – blant annet som kandidat for guvernør i New Mexico og president for Oglala Sioux nation i 2002. Et annet kjent medlem av AIM er Leonard Peltier, som soner en lang fengselsstraff etter å ha blitt dømt for mordet på to FBI-agenter på Pine Ridge Indian Reservation i 1975. AIMs opprinnelige formål inkluderte blant annet å beskytte innfødte mot overgrep fra politiet, ved bruk av CB-radioer og politiradioer for å raskt komme til åstedet før politiet ankom, for å dokumentere og forhindre eventuelle overgrep fra politiet. De spilte også en rolle i kvinnebevegelsen ved å hjelpe Betty Friedan med å starte National Organization for Women (NOW). Tidlige protestmetoder. Metodene AIM tok i bruk hadde bakgrunn i at indianeraktivister, i tiden da AIM ble dannet, mislyktes i å oppnå positive resultater med aksjonsformene sine. AIM følte at forkjempere for indianeres rettigheter som hadde jobbet innenfor det politiske systemet var ineffektive, og at det politiske systemet rett og slett ignorerte indianernes interesser. AIM-ledelsen bestemte seg for at en mer aggressiv fremgangsmåte var påkrevd for at de skulle bli hørt. Før dette hadde forkjempere for indianernes rettigheter vært passive, og de hadde vanligvis basert seg på lobbyvirksomhet mot medlemmer av kongressen og delstatsforsamlinger. AIM gjorde utstrakt bruk av presse og media for å presentere sitt eget usminkede budskap til det amerikanske folket. Istedenfor å bruke tradisjonell lobbyvirksomhet benyttet AIM seg heller av virkemidler som vekket aviser, radio- og TV-stasjoners interesse slik at de på den måten fikk presentert sitt budskapet direkte til det amerikanske folk. AIM var alltid på utkikk etter begivenheter som ville gi publisitet. Lydklipp, slik som AIM-sangen, ble ofte festet på kamera, og ble på kort tid forbundet med AIM-bevegelsen. AIM forsøkte å oppnå publisitet på denne måten i en rekke kjente aksjoner, slik som overtakelsen av Mayflower-replikaen i 1970 og okkupasjonen av Mount Rushmore i 1971. Flere av disse aksjonene hadde til hensikt å skape blest om indianernes kampsaker. Disse aksjonen ble utført dels i frustrasjon, men også med den baktanken at det ville bli lagt merke til blant folk flest og at de skulle få fremhevet sitt budskap om at indianernes rettigheter hadde blitt sterkt undergravd. AIM ble utsatt for liknende reaksjoner fra myndighetene som andre minoritetsgrupper opplevde på samme tiden. FBI brukte blant annet betalte tystere for å rapportere om AIMs aktiviteter og medlemmer Lokale myndigheter og FBI gikk heller ikke av veien for å bruke voldelige midler mot gruppen og dens medlemmer. AIM-aksjoner. Selv om AIM vanligvis blir forbundet med okkupasjonen av øya Alcatraz i San Francisco-bukta i 1969, ble dette i realiteten utført av en samling løst forbundne indianere og indianergrupper som kalte seg "Indians of All Tribes" (på norsk «Indianere fra alle stammer»). Selv om AIM sin rolle i dette i beste fall var minimal, var hendelsen klart en katalysator for AIM sin raske vekst og utvikling. De amerikanske myndighetene holdt fast ved at AIM var en ekstremistorganisasjon, på grunn av «ulovlig bombing, produksjon av bomber, eller annen terroristaktivitet». Det blir hevdet at AIM-medlemmer sto bak bombingen av besøkssenteret ved Mount Rushmore 27. juni 1975, i tillegg til å ha plantet flere bomber ved kraftstasjoner rundt Pine Ridge-reservatet samme år. Andre aktiviteter. AIM har vært aktive i å kjempe mot bruk av karikaturer av indianere som maskoter for idrettslag, slik som Cleveland Indians, Atlanta Braves, Chicago Blackhawks og Washington Redskins. De har organisert protester under World Series- og Super Bowl-kamper som har involvert slike lag. AIM har lenge engasjert seg for å forbedre forholdene til innfødte. De har opprettet institusjoner for å forbedre indianernes levekår, blant annet Heart of The Earth School, Little Earth Housing, International Indian Treaty Council, AIM StreetMedics, American Indian Opportunities and Industrialization Center, KILI radio og Indian Legal Rights Centers. I nyere tid har Dennis Banks og Bellecourt-brødrene samlet seg til støtte for John Graham og Arlo Looking Cloud, som i 2003 ble tiltalt for mordet på Anna Mae Pictou-Aquash i 1976. Russell Means og andre folk tilsluttet AIM mener at de som beordret drapet på Aquash, selv om disse er AIM-ledere, bør stå til rette for dette. Means hevder at domsfellelsen av Looking Cloud har gjort Looking Cloud til syndebukk for de som faktisk beordret drapet på Aquash. Hver av AIM-fraksjonene har beskyldt den andre for medskyldighet i drapet. Mange lokalavdelinger av AIM er engasjert i å konfrontere myndighetene og selskaper de mener forsøker å marginalisere innfødte. Enkelte av disse aktivitetene inkluderer å utfordre det ideologiske fundamentet for det de mener er anti-innfødte politikk, som for eksempel de nasjonale helligdagene Columbus Day og Thanksgiving Day er eksempler på. AIM mener at Thanksgiving Day heller bude være en nasjonal sørgedag, og protesterer mot det de mener er tyveri av innfødtes landområder og naturressurser. I desember 2007 leverte en delegasjon av Lakota Sioux, som også inkluderte Russell Means, en erklæring om å tre ut av unionen til det amerikanske utenriksdepartementet. Med henvisning til de mange traktater som USAs myndigheter har brutt i tidens løp, og tap av enorme landområder som opprinnelig ble tilkjent indianerne i disse traktatene, annonserte gruppen sin intensjon om å danne en separat nasjon innenfor USAs grense under navnet Republic of Lakotah. Ideologiske forskjeller innenfor AIM. Som er tilfellet med mange nasjonale frigjøringsbevegelser, slik som PLO og ANC, har det utviklet seg ideologiske forskjeller innenfor AIM i årenes løp. I 1993 ble AIM delt i to fraksjoner, der hver av disse hevdet at "de" var den autentiske arvtakeren av AIM-tradisjonen, og at den andre hadde forrådt de opprinnelige prinsippene for bevegelsen. En gruppe, med base i Minneapolis og affiliert med Bellecourt-brødrene, er kjent under navnet AIM-Grand Governing Council, mens den andre fraksjonen, ledet av blant annet Russell Means, tok navnet AIM-International Confederation of Autonomous Chapters. Bruddet ble formalisert da den sistnevnte gruppen utdstedte sin Edgewood Declaration i 1993 og hevdet organisatoriske besvær og autoritært lederskap av Bellecourt-brødrene som årsak. Forøvrig ser forskjellene ut til å ha ulmet i lang tid, med Grand Governing Council (GCC) som la fram en sprituell, om enn mainstream, form for aktivisme. GCC heller mot en more sentralisert og kontrollert politisk filosofi. De autonome lokalavdelingene hevder på sin side at AIM alltid har vært organisert som en rekke desentraliserte, autonome lokalavdelinger, med den lokale ledelsen ansvarlig for sine respektive lokale kretser. De autonome lokalavadelingene forfekter sterkt ønsket om sentral kontroll fra Minneapolis-gruppen, og hevder denne er i motsetning både til de innfødtes politiske tradisjoner og den opprinnelige filosofien bak AIM. The Prestige. "The Prestige" er en sciencefictionroman fra 1995 av den britiske forfatteren Christopher Priest. Boken mottok "James Tait Black Memorial"-prisen for beste fiksjon og "World Fantasy"-prisen for beste roman. Filmatisering. Boken ble filmatisert i 2006 i regi av Christopher Nolan, og hadde premiere 20. oktober samme år i USA. Manuskriptet ble tilpasset filmmediet av brødrene Christopher og Jonathan Nolan. Sør-Vietnams hær. Sør-Vietnams hær (vietnamesisk: "Quân lực Việt Nam Cộng hòa", engelsk: "Army of the Republic of Vietnam" (ARVN) er en betegnelse på den sørvietnamesiske hæren under Vietnamkrigen. ARVN har ofte blitt feilaktig blitt brukt som en felles betegnelse på alle de sør-vietnamesiske stridskrefter. Sør-Vietnams hær skal ha lidd et tap på (døde og sårede) i løpet av Vietnamkrigen. Sør-Vietnams væpnede styrker. I tillegg til hæren, besto de sør-vietnamesiske væpnede styrkene av et marinekorps (vietnamesisk: Thủy Quân Lục Chiến) et luftforsvar (Khong Quan Viet Nam) og et sjøforsvar ((Hải quân Việt Nam Cộng hòa). I 1972 var soldatene fordelt mellom hæren (410 000), marinekorpset (14 000), luftforsvaret (50 000) og sjøforsvaret (42 000), samt ikke-regulære styrker (532 000). De ikke-regulære styrkene var for en stor del lokale heimevern-lignende militser og irregulært militærvesen knyttet til etniske minoriteter. Republikken Vietnams væpnede styrker (Quân lực Việt Nam Cộng Hòa) ble opprettet av president Ngô Đình Diệm 26. oktober 1956. Hæren ble etablert gjennom en reorganisering av den eksisterende hæren og eksisterte fram til Saigons fall 30. april 1975. En del av medlemmene klarte å komme seg ut av Vietnam, mens flere hundre tusen ble sendt til såkalte "omskoleringsleirer" av de kommunistiske makthaverne. Antall og sammensetning. Antallet soldater i ARVN økte fra ca. 250 000 i perioden 1956-1960, til 640 000 (1967), 968 000 (1970) og holdt seg rundt 1 million soldater frem til 1975. ARVN besto av regulære (chủ lực quân) og regionale styrker (địa phương quân) samt sivilforsvaret (nghĩa quân). Oppgaver. Opprinnelig hadde hæren et vesentlig fokus på anti-gerilja-krigføring, men etter Tết-offensiven ble det klart at krigen ikke kunne snarlig avsluttes uten å endre strategi. Den lange tidshorisonten som krigen da fikk, gjorde det nødvendig for amerikanerne å trappe ned sin operative aktivitet, da det amerikanske militære engasjementet mistet ytterligere støtte hjemme da det ikke var utsikter til noen umiddelbar forestående seier. I tråd med den amerikanske politikken under president Richard Nixon fra 1969, skulle krigen «vietnamiseres» ved at ARVN fortsatte krigen mot kommunistene uten operativ støtte fra amerikanske soldater i felt. Denne hæren sto alene i de aktive kampene fra de siste amerikanske soldatene ble tatt ut av aktiv tjeneste 29. mars 1973. Rolle. ARVN hadde som hovedoppgave å verne om Sør-Vietnam mot invasjonen fra nord. Mange sør-vietnamesere så på ARVN som sin hær. Den rolle ARVN spilte i Vietnamkrigen har i ettertid fått lite oppmerksomhet i Vesten, da en der har vesentlig fokusert på det amerikanske engasjementet. Samtidig har det for historikerne fra den seirende siden vært et ømtålig faktum at såpass mange vietnamesere deltok i kampene på sørvietnamesisk side, slik at ARVN har fått lite oppmerksomhet også derfra. Det er anslått at rundt 250 000 soldater fra ARVN falt under krigen, mens 47 000 amerikanske soldater ble drept i kamp i Vietnam. Under Tết-offensiven og slaget om Hue i 1968 spilte ARVN en sentral rolle, og det var faktisk styrker fra ARVN som inntok toppen først under slaget om Hamburger Hill. Disse ble imidlertid beordret tilbake under påskudd at de kunne bli rammet av artilleriild, men så snart de sør-vietnamesiske enhetene hadde trukket seg ut, ble amerikanske soldater sendt inn og skapte slik inntrykk av at toppen ble erobret av amerikanerne først. Bakkekampene under påskeoffensiven i 1972 hvilte på ARVN. Moral. Etter at Diệm ble styrtet, fikk ARVN økende støtte fra amerikanerne. Nord-Vietnam og vestlige personer som var imot USAs militære engasjement i Vietnam oppfattet ARVN som en marionett-hær under amerikanerne. ARVN er ofte usynlig i vestlige media og historiebøker, selv om ARVN sto for mesteparten av kampene mot kommunistene, både før amerikanske soldater kom, mens disse var der, og flere år etter at amerikanske soldater ble trukket ut, særlig under påskeoffensiven i 1972. det er derfor hevdet at ARVN ble utsatt for vanære fra mange amerikanerne på grunn av amerikansk kulturnarsissisme og sjåvinisme. Videre var det en rekke av de sentrale kommandantene, som blant andre Ngô Quang Trưởng som ble av sine landsmenn og utenlandske allierte ansett for å være på nivå med eksempelvis amerikanske offiserer på samme nivå. The Prestige (film). "The Prestige" er en film fra 2006 regissert av Christopher Nolan, med et manuskript basert på Christopher Priests prisbelønte roman ved samme navn. Handling. Historien følger Robert Angier og Alfred Borden, to konkurrerende tryllekunstnere som opptrer på fin de siècle i London. De er begge besatt av å skape den beste sceneillusjonen, noe som fører til en endeløs kamp med tragiske utfall. Medvirkende. I filmen møter vi Christian Bale i rollen som Alfred Borden, Hugh Jackman som Robert Angier og David Bowie som oppfinneren Nikola Tesla. I tillegg har skuespillerne Michael Caine, Scarlett Johansson, Piper Perabo, Andy Serkis og Rebecca Hall større eller mindre roller. Etterbeek. Etterbeek er en av 19 kommuner i Brussel. Kjente personer fra Etterbeek. Herman Van Rompuy Turis Fratyr. "Turis Fratyr" er Equilibriums debutalbum. Det ble lansert 14. februar 2005. Stratiotes. "Stratiotes" er en gruppe planter i froskebittfamilien. Karakteristisk for slekten er at plantene stiger opp til overflaten i blomstringstiden. Arten vannaloe, også kjent som krepseklo, hører hjemme i Europa og Nordvest-Asia. Bladene er taggete og veldig skjøre. De knekker fort hvis man tar i dem. Plantene ser ut til å trives i kalkholdig vann, og det er foreslått at det skiftende nivået av kalsiumkarbonat i bladene kan forklare den flytende og dykkende adferden. Den sjeldne øyenstikkeren "Aeshna isosceles" er avhengig av vannaloe som føde til de mindre insektene som den jakter på. Vannaloe er en populær akvarie- og damplante. Vannaloe. Vannaloe eller krepseklo er en art i gruppen "Stratiotes". Tross populærnavnet er planten ikke i familie med "Aloe". Bladene er taggete og står i rosett. Om sommeren flyter planten med bladene rett over vannflaten, og danner hvite blomster. Om høsten dekkes de med et slimete sekret (kalsiumkarbonat) og hele planten synker til bunnen for å komme opp igjen om våren. Man har funnet fossiler av denne planten. Vannaloe er en populær akvarie- og damplante. Planten har rykte på seg for å kunne brukes i behandling av sår, spesielt sår fra jerngjenstander. Den brukes utvortes. Det har også blitt sagt at planten har blitt benyttet til behandling av erysipelas og forslåtte nyrer. Sankt Michel. Sankt Michel (forkortet: "St. Michel", finsk: Mikkeli) er en by og kommune i landskapet Södra Savolax i Finland. Sankt Michel har 48 676 innbyggere og et areal på 1622,6 km². Byen er residensstad i Östra Finlands län. Byen var sete for hovedkvarteret til Finlands forsvarssjef under andre verdenskrig, feltmarskalk Carl Gustaf Mannerheim. Byvåpenet inneholder et par korslagte marskalkskommandostaver, som viser til tilknytningen til Mannerheim. Om byen. Kommunen er nesten utelukkende finsktalende (bare 0,2 % har svensk som sitt morsmål). Sentrum av Sankt Michel ligger på en lav høyde, omkring 500 meter fra innsjøen Saimen. Det er flere små innsjøer i og rundt byen. Innsjøene av de østlige deler av byen hører til elven Vuoksen. I vest når byen Puulasjøen som hører til Kymmene älv. Byen er bygget rundt en stor markedsplass, der markedene avholdes to ganger i uken. Observasjonstårnet på Naisvuorihøyden er tilgjengelig for almenheten mot en liten avgift. Høyden ligger nord for sentrum, og tårnet ble bygget som en del av et kommunikasjons- og observasjonsnettverk under krigen. Sankt Michel har tre høyskoler: "Helsingfors handelshögskola, S:t Michel Business Campus" (engelsk undervisning), "Helsingfors universitet, Ruralia institut" og "S:t Michels yrkeshögskola" (finsk og engelsk undervisning). Byens konsert- og kongresshus "Mikaeli" er en severdighet som ligger ved tjernet Pankalampi. Det ble bygget 1988 i anledning Sankt Michels 150-årsjubileum som by. Konserthuset er det viktigste møtestedet for St. Michels årlige internasjonale musikkfestival, som tiltrekker musikere og publikum fra hele Europa. Sankt Michel har egen flyplass (kun innenlands) og jernbanestasjon. Byen er også et kjent feriested med et populært natteliv med mange barer, puber og nattklubber. De mest populære er Kharma, Vaakuna, Roller-Zic Zac og Amarillo. Historie. Sankt Michel blir først nevnt i dokumenter fra 1323, hvor Nöteborgstraktaten førte til at kontrollen av kirkesognet Savilahti ble overført fra Novgorod til Sverige. Byens moderne navn etter erkeengelen Mikael, stammer senest fra begynnelsen fra det 16. århundre. Den 23. januar 1597 ble over 200 opprørere drept i Kenkävero prestegård i St. Michel. I Gustav IIIs krig mot Russland mellom 1788 og 1790 forsvarte svenske (for det meste finske) styrker området mot en overlegen russisk styrke i slaget ved Porrassalmi-stredet, noen få kilometer sør Sankt Michel. Stedet ble gitt byrettigheter i 1838. Provinsadministrasjonen i Kymmenegårds län, som var blitt opprettet 1831, ble flyttet fra Heinola til Sankt Michel i 1843. Länet ble samtidig omdøpt til St. Michels län. Under den finske borgerkrigen ble de hvites hovedkvarter opprettet på Seurahuone Hotel i Sankt Michel. Byen ligger i et konservativt jordbruksområde og var en høyborg for de hvite. Men elementer av den russiske hærs garnison i området støttet de røde. Et stort slag ble kjempet rundt jernbanestasjonen på Mäntyharju, omkring 20 km sør for Sankt Michel, hvor de hvite blokkerte de rødes fremstøt nordover fra Kouvola. Under vinterkrigen og fortsettelseskrigen hadde Finlands forsvarssjef og krigshelt, feltmarskalk Carl Gustaf Mannerheim, sitt hovedkvarter på en videregående skole i Sankt Michel. Fordi hovedkvarteret lå i byen, ble Sankt Michel utsatt for flere sovjetiske bombeangrep. Men skadene var ikke mer alvorlig enn at de ble raskt reparert. Bombingen muliggjorde en nyutvikling av byen, og dette er hovedgrunnen til byens moderne utseende. Krigstidens Sankt Michel er i hovedsak knyttet til marskalk Mannerheim, Finlands forsvarssjef og senere Finlands president. Hans personlige jernbanevogn, som han brukte som en kommandopost under krigen, er parkert på jernbanestasjonen i Sankt Michel. Det er mulig å se innsiden av vognen gjennom vinduene. Men adgang til vognen er begrenset til én dag i året, på Mannerheim fødselsdag den 4. juni. Jernbanevognen var åstedet for Mannerheims berømte møte med Hitler i nærheten av Immola i 1942. Fotografier av dette møtet er utstilt i vognen. Mannerheim var en vanlig gjest på Mikkelin Klubi, der hans favorittdrikk var schnapps. Ved en provinsreform i 1997 ble Sankt Michel hovedstad i det nye Östra Finlands län. I 2001 og 2007 ble forstadskommunene Anttola og Haukivuori innlemmet i Sankt Michel. Coop Extra. Coop Extra er en av butikkjedene eid av Coop, som er et samvirkeforetak. Kjeden er Coops første felles nordiske kjede. Den første butikken ble åpnet 15. september 2006 i Halden. Coop Extra har ved utgangen av 2011 43 butikker i Norge. Og innen utgangen av 2012 er det ventet opp mot 70 butikker. Konseptet er supermarked med lavpris som hovedfokus, stort utvalg av ferskvarer og også et godt utvalg av faghandel. Den 19. juni 2008 ble kjeden som den første i Norge svanemerket. Butikker. Tromsø, Danmarksplass, Vågsbygd, Stord, Halden, Tangvall, Sandnes, Førde, Namsos, Råde, Levanger, Skedsmo, Skulestadmo, Leknes og Sofiemyr. Mona Elisabeth Brøther. Mona Elisabeth Brøther (født 9. januar 1952) er ansatt i UD og har vært norsk diplomat i 30 år. Hun har vært postert i Spania, Venezuela, Danmark og Chile. I Chile var hun ambassadør i perioden 2000-2004. Hun var sideakkreditert i Peru og Ecuador. I Venezuela var hun tre år som ambassadesekretær på 80-tallet, og fungerte som ambassadør 2008-2009. I 2009 ble hun utnevnt til avdelingsdirektør og nestleder i Avdeling for kultur, norgesfremme og protokoll i Utenriksdepartementet. Hun er utdannet ved Universitetet i Oslo i 1978 som Cand.mag med fagene historie, spansk og statsvitenskap. Brøther ledet prosjektgruppen for formaliseringsagendaen i UD og giverlandsgruppen til Commission on Legal Empowerment of the Poor i perioden 2005-2008. Kommisjonen, som ble ledet av Madeleine Albright og Hernando de Soto, leverte sin rapport i juni 2008 i New York. Brøther er blitt benyttet som foredragholder på internasjonale konferanser om fattigdom, eiendomsrett og økonomiske rettigheter for fattige, og har publisert fire antologier om Legal Empowerment – a Way out of Poverty, samt vært bidragsyter i internasjonale utgivelser (Chatham) om temaet. Brøther har vært tillitsvalgt i flere perioder og har vært medlem av aspirantnemnda. I perioden 2006-2007 ledet hun NTL-Utenriksdepartementet. Brøther er gift med Åsmund Baklien og de har to voksne sønner. Hun ble i 2002 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Den columbianske utveksling. a>fjellene dyrker tradisjonelle avlinger som poteter, men også hvete, en europeisk import. Den colombianske utveksling er et begrep som referer til en av de mest betydningsfulle hendelser i verdenshistoriens økologi, jordbruk og kultur. Begrepet benyttes for å beskrive den enorme verdensomfattende utveksling av planter, dyr, matvarer, befolkningsflytninger (også slavehandel), sykdommer, og ideer mellom den østlige og vestlige hemisfærer som skjedde i årene etter 1492. Mange nye og ulike varer ble utvekslet mellom de to hemisfærer på jorden, og den begynte med en ny revolusjon Amerika og i Europa. I 1492 førte Christofer Columbus’ første reise til en tidsalder med storstilt kontakt mellom Den gamle og Den nye verden som resulterte i denne økologiske revolusjon, derav navnet «colombianske utveksling». Den colombianske utveksling påvirket i stor grad bortimot hvert eneste samfunn på jorden, førte til ødeleggende og dødelige sykdommer som avbefolket mange kulturer, men sirkulerte også et stort mangfold av nye plantesorter og tamdyr som i det lange løp økte heller enn minsket det menneskelige befolkning. Mais og poteter ble svært viktige avlinger i Europa og Asia på 1700-tallet. Maniok og peanøtt blomstret i jordsmonnet i tropiske sørøstlige Asia og i Vest-Afrika, områder som ellers ikke kunne framskaffe nok føde til en stor befolkning. Eksempler. Denne utvekslingen av planter og dyr omformet og endret europisk, amerikansk, afrikansk og asiatiske levemåter. Av verdens 26 viktigste avlingstyper, målt etter dens produksjonsvekst, hadde åtte sin opprinnelse i Amerika. En tredjedel av de matvarer som blir produsert i USA har også sin opprinnelse i matvekster som først ble dyrket i Amerika. Nye matvarer ble viktige i daglig menneskeføde og nye jordområder ble gjort mulig for jordbruk. Eksempelvis, før år 1000 ble poteter ikke dyrket utenfor Sør-Amerika. På 1840-tallet var Irland så avhengig av poteter at en sykdom på potetavlingene førte til en omfattende sultedød og avfolkning, Hungersnøden i Irland 1845-1849. Hesten var noe av det første som europeerne innførte til Amerika, og den endret livene til mange indianerstammer på De store slettene i USA og gjorde det mulig for dem å endre sitt levevis til et nomadeliv basert på bisonjakt fra hesteryggen. Tomatsaus, fremstilt fra tomater fra den nye verden, ble en nasjonal ingrediens i italiensk kjøkken som ketchup, mens kaffe fra Afrika og sukkerrør fra Asia ble den viktigste avlingene på plantasjene i Latin-Amerika. Også chilipepper og paprika fra Sør-Amerika ble introdusert i India av portugiserne og er i dag en uatskillelig del av indisk kjøkken. Før den colombianske utveksling var det ingen appelsiner i Florida, ikke bananer i Ecuador, ikke paprika i Ungarn, ingen tomater i Italia, ikke ananas på Hawaii, gummitrær fantes ikke i Afrika, heller ikke kyr i Texas, esel ("burro") var ukjent i Mexico, og Thailand og India kjente ikke til chili, Frankrike visste ikke om sigaretter, og Sveits var fritt for sjokolade. Selv løvetann ble fraktet til Amerika av europeere for å bruke den som en krydderurt. Før fast kontakt ble etablert mellom de to ulike halvdelene av jordkloden var mangfoldet av tamdyr og smittsomme sykdommer påfallende større i den gamle verden enn i den nye. Dette førte til ødeleggende og dødelig effekter av sykdommer fra den gamle verden på innfødte i Amerika. Sykdommer som kopper førte sannsynligvis til den største utryddelsen av innfødte. Knapt noe samfunn på jorden forble uberørt av denne globale, økologiske utvekslingen. Utilsiktede introduksjoner. I tillegg til de sykdommer som ble nevnt over var det mange typer organismer som ble introdusert til nye habitat og miljø på den andre siden av jorden ved uhell, tilfeldighet eller utilsiktet effekt. Disse var blant annet dyr som brunrotte, meitemarker (tilsynelatende fraværende fra deler av den nye verden før europeerne), og vandremusling eller sebramusling ("Dreissena polymorpha"). Planter som ble introdusert andre steder er blant annet mange typer ugress som sodaurt (vindheks eller "tumbleweeds"), floghavre, og kudzubønner. Selv sopp ble fraktet med hvor en type ble ansvarlig for den hollandske almesjuke. Noen av disse typene ble alvorlige plager etterhvert som de ble etablert. Planter som ble introdusert i Europa etter 1492 kalles for "neophyter" mens planter i den nye verden i Amerika før denne dato kalles for "archaeophyter". Multirollefly. a>. er et eksempel på et multirolle-fly Multirollefly (eller flerbruksfly) er et militært fly som er konstruert for å kunne utføre to eller flere av de oppgaver som et konvensjonelt fly – jagerfly, bombefly, overvåkingsfly, angrepsfly – utfører. Begrepets opprinnelse. Multi-Role Combat Aircraft var et multinasjonalt europeisk prosjekt 1968 som førte til konstruksjonen av Panavia Tornado jagerflyet. I løpet av utviklingsperioden ble prosjektet også tidvis kalt Multi-Role Aircraft (MRA). I Norge er begrepet «multirollefly» blitt aktualisert og brukes ofte, både av fagmilitære og andre i forbindelse med anskaffelse av nye fly til Luftforsvaret som erstatning for F-16, hvor såvel Joint Strike Fighter som JAS Gripen er begge multirollefly. Eksempler på multirolle-fly. Listen under er eksempler på multirolle kampfly. Oppsigelse. Oppsigelse er den formelle handling å avslutte et arbeidsforhold. Når en arbeidstaker velger å forlate en stilling, er det betegnet en oppsigelse. En arbeidsgiver kan også i visse tilfeller si opp en arbeidstaker, men da skal oppsigelsen være saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller i arbeidstakers forhold. Hvorvidt en arbeidstaker sa opp frivillig eller ble oppsagt er i visse tilfelle diskutabelt, fordi en oppsigelse fra arbeidsgiver sin side kan tenkes å utløse krav om sluttpakke eller erstatning for usaklighet. Oppsigelse kan også brukes som avslutningen på et forsikringsforhold eller leieforhold. Det er pr i dag 1 mnd oppsigelse på skadeforsikring. Steed Malbranque. Steed Malbranque (født 6. januar 1980 i Mouscron Belgia) er en belgisk-født fransk som nå spiller for den franske klubben AS Saint-Étienne. Olympique Lyon. Han startet sin karriere som lærling hos Olympique Lyon i årene 1995-97 da han vant Under-15 mesterskapet to ganger, Under-17 Cup og mesterskapet for reserverlag. Han var også kaptein for Frankrike U18. Han debuterte 18 år gammel for Lyon i en uavgjortkamp mot Montpellier 21. februar 1998, der resultatet ble 1-1. Han fortsatte med å spille for førstelaget og spilte totalt 96 kamper, inklusive 12 kamper og 2 mål i Mesterligaen og 7 kamper i UEFA Cupen. Malbranque var en ubrukt reserve i finalen da Lyon vant den franske ligacupen i 2001. Under sin tid i klubben hadde han sjansen til å gå til Arsenal etter å ha imponert i en mesterligakamp på Highbury, samt i den følgende kampen, en 3-0 seier over Bayern Munchen på Stade de Gerland men han avslo overgangen da han følte at han ikke var klar for spill i Premier League. Fulham. Han gikk etterhvert til Premier League i 2001 i en overgang til Fulham for en pris av £4.5millioner. Han gjorde sin debut i et 3-2 tap på Old Trafford mot Manchester United og fortsatte å skåre 10 mål i sin første sesong. Han ble en favoritt blant fansen i løpet av sine 5 år ved klubben, og spilte totalt 211 kamper og skårte 44 mål, inklusive 6 kamper og 3 mål i Fulhams korte opptreden i UEFA Cupen i 2002-03 sesongen. Han var også toppskårer under 2002-03 sesongen med 13 mål, som hjalp med å sikre Fulham fra nedrykk. 13. mai 2006, etter at langvarige samtaler med klubben feilet, ble Malbranque plassert på transferlisten til Fulham etter at han erklærte at han ville forlate klubben ved slutten av kontrakten sin. Det tiltrakte interesse fra klubber som Reading, Middlesbrough, West Ham United, Manchester City, Everton og Newcastle United men han valgte å signere for Tottenham Hotspur på den siste dagen før transferfristen gikk ut, (31. august 2006) for en overgangssum på £2millioner, trass i en skade som holdt han utenfor spill i nesten 10 uker etterpå. Tottenham. Malbranque debuterte for Tottenham nesten ti uker etter å ha signert for klubben i en kamp 8. november 2006 på White Hart Lane der han spilte 63 minutter i en 3-1 seier i Ligacupen over Port Vale. Han skårte sitt første mål for Spurs i en stor 5-1 seier over Charlton Athletic på White Hart Lane den 9. desember 2006. Han skårte Tottenhams 150. mål i en europeisk turnering med sitt mål i 2. omgang den 14. mars 2007 mot Sporting Braga på White Hart Lane. Han spilte 62 seriekamper og skårte seks mål på sine to sesonger hos klubben. Sunderland. Malbranque fulgte lagkameratene Pascal Chimbonda og Teemu Tainio til Sunderland og signerte en fireårskontrakt 30. juli 2008. Malbranque sin første seriekamp kom i serieåpningen hjemme mot Liverpool FC 16. august, men han ble byttet ut etter 73 minutt. Landslagsspill. Selv om han er født i Belgia, ble han tatt med på Frankrike U21 og var del av "Les Bleuets" som tapte finalen til Tsjekkia U21 under Europamesterskapet for U21-lag i 2002. Etter 2002-03 sesongen fikk han muligheten til å spille for, da han ikke hadde ennå spilt for A-landslaget til Frankrike, men han avslo det, da han håpte å komme på. Malbranque ble også tatt med i A-lagstroppen til i februar 2004, men spilte ingen kamper. Trivia. Tidligere britisk statsminister Tony Blair listet Malbranque som en «fantastic player» sammen med Arjan de Zeeuw og Teddy Sheringham under en opptreden på BBCs program «Football Focus». Avskjed. Avskjed i juridisk (arbeidsrettslig) forstand er det at en arbeidsgiver bringer et arbeidsforhold til opphør med umiddelbar virkning. Dette er i motsetning til oppsigelse da arbeidsforholdet opphører etter en lovbestemt eller nærmere avtalt frist (oppsigelsesfrist). Avskjed etter arbeidsmiljøloven. For at avskjeden skal være rettmessig må arbeidstakeren ha gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen, jf arbeidsmiljøloven § 15-14. Før avskjed finner sted skal arbeidsgiveren så langt det er praktisk mulig drøfte spørsmålet med arbeidstakeren og med arbeidstakerens tillitsvalgte, med mindre arbeidstakeren selv ikke ønsker dette. Avskjed skal gis skriftlig, og leveres arbeidstakeren personlig eller sendes til denne i rekommandert brev, jf arbeidsmiljøloven § 15-4. Avskjeden ansees for å ha funnet sted når den er kommet frem til arbeidstakeren. Loven setter formkrav til hvordan avskjeden skal utformes. Avskjeden skal således inneholde opplysninger om arbeidstakerens rett til å kreve forhandling og reise søksmål, og om de frister som gjelder for å kreve forhandling og reise søksmål. Dersom disse formkravene ikke er overholdt gjelder det ingen søksmålsfrist. Det er ikke krav om at avskjeden skal være begrunnet. Arbeidsgiveren må imidlertid gi en slik begrunnelse dersom arbeidstakeren krever det. Begrunnelsen skal gis skriftlig dersom arbeidstakeren krever det. Arbeidstakeren kan kreve forhandlinger med arbeidsgiveren dersom han mener at avskjeden ikke er rettmessig. Krav om forhandlinger må fremsettes innen to uker etter at arbeidstakeren har mottatt avskjeden. Forhandlingsmøte skal deretter gjennomføres innen to uker. Arbeidsgiveren skal sette opp protokoll fra forhandlingsmøtet. Dersom forhandlingene ikke fører frem kan arbeidstakeren innen 8 uker reise søksmål for tingretten. I motsetning til ved oppsigelse, har arbeidstakeren ikke rett til å bli i stillingen under tvistens behandling. Retten kan imidlertid etter begjæring fra arbeidstakeren bestemme at han skal gjeninntre i stillingen. Arbeidstakeren kan i retten nedlegge påstand om at avskjeden skal kjennes ugyldig, slik at han får stillingen tilbake, eller han kan nøye seg med å kreve erstatning. Retten kan avsi dom for erstatning for det lønnstap arbeidstakeren har hatt mens han har vært ute av stillingen og i tillegg for ikke-økonomisk tap. Selv om avskjeden ikke har vært urettmessig kan retten avsi dom for at arbeidsforholdet skal opphøre. Dette gjelder i de særlige tilfeller der retten etter avveining av partenes interesser finner at det vil være åpenbart urimelig at arbeidsforholdet fortsetter. Også i slike tilfeller vil retten kunne gi arbeidstakeren erstatning for både økonomisk og ikke-økonomisk tap. Avskjed av embets- eller tjenestemann. Tjenestemannsloven bestemmer at en embets- eller tjenestemann kan avskjediges dersom vedkommende har vist grov uforstand i tjenesten eller grovt har krenket sine tjenesteplikter. Det samme gjelder dersom han eller hun trass i skriftlig advarsel eller irettesettelse gjentatt har krenket sine tjenesteplikter. En avskjed kan også komme som følge av at tjenestemannen har vist utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten og dermed har har vist seg uverdig til sin stilling eller brutt ned den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen. Embets- og tjenestemenn kan også bli fradømt stillingen som straff. Den avskjedigete har klagerett til overordnet forvaltningsorgan. Avskjeden kan som hovedregel ikke iverksettes før klagesaken er avgjort. Det gjelder et unntak dersom vilkårene foreligger for suspensjon. Dersom klageinstansen opprettholder vedtaket om avskjed kan tjenestemannen gå til søksmål. Fristen for å gå til søksmål er 8 uker, men likevel 6 måneder dersom tjenstemannen bare krever erstatning. Søksmålet fører ikke til at tjenestemannen kan stå i stillingen mens saken pågår (den har ikke oppsettende virkning), med mindre retten bestemmer noe annet. Marin Alpin. Marin Alpin er et norsk selskap som driver med design samt produksjon av marine og alpine sportsklær. Det er hjemmehørende i Stavern, Larvik kommune. Marin Alpin ble grunnlagt i 1989 av Stavern-mannen Per Olav Myhrvoll og Porsgrunns-mannen Gisle Dyhre. Marin Alpin består av tre avdelinger: Sport and Leisurewear, Businessline samt et gave- og profilbyrå. Daglig leder er Safet Cehajic. Marin Alpin eier et 2 000 kvadratmeter stort lager på Risøya. Det har tyve ansatte i Stavern samt opptil seksti sommervikarer. Selskapet står også for driften av «Båtisen», foruten å betjene syv utsalgssteder i Stavern samt Helgeroa og for første gang i Nevlunghavn. Det har i 2008 åpnet ny butikk. Klærne blir produsert i Kina. Marin Alpin selger til større forhandlernett, dekker 200 butikker over hele Norge samt distribuerer til Sverige. Marin Alpin omsetter for mer enn seksti millioner kroner, med et resultat på tre millioer i 2007 samt ti millioner i egenkapital. Målet er en omsetning på åtti millioner kroner de neste årene. Norges Vannski- og Wakeboard Forbund. Norges Vannski- og Wakeboard Forbund (NVWF), tidligere "Norges Vannskiforbund", er særforbundet for vannskiidrett under Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Forbundet ble stiftet i 1961, og har som visjon (vedtatt 2001) at: «gjennom nytenkning og endring ha hoved fokus på at vårt arbeid skal skape aktivitet. Forbundet skal i best mulig grad lytte til signaler fra brukerne, nemlig klubber, medlemmer og andre som ønsker å utøve sporten. Gjennom å skape aktivitet skal vannskisporten bidra til å spre glede og verdi for løpere, funksjonærer, tillitsvalgte, ansatte, samarbeidspartene og samfunnet ellers». I 1976 ble forbundet tatt opp av NIF, og ble særforbund i 1984. Administrasjonen er på Idrettens Hus på Ullevaal Stadion i Oslo. Forbundet organiserer idrettsgrenene: klassisk, barfot, wakeboard, og kabel. Pr 2008 har forbundet en medlemsmasse på 1926 medlemmer fordelt på 25 klubber. Nåværende president i forbundet er Heidi Marie Brenna (fungerende fra 5. januar 2012, valgt på tinget 5. februar 2012). Eksterne lenker. Vannski Anne Hébert. Anne Hébert (født 1916, død 1999) var en fransk forfatter. Hun skrev for det meste lyrikk og skuespill, men det er likevel romanene hennes som hun er mest kjent for. Romanene hennes skildret ofte en sterk lidenskap. Hennes mest kjente bøker er "Kamouraska" som kom ut i, "Les enfantes du Sabbat" som kom ut i, og "Les fous de Bassas" som kom ut i. Den skjønnlitterære prisen Prix Anne-Hébert ble opprettet i for å ære henne. Ylva Eggehorn. Ylva Eggehorn (født den 6. mars 1950 i Stockholm) er svensk forfatter, oversetter og poet. Hun var bare 13 år gammel da hun debuterte som forfatter med diktsamlingen "Havsbarn" i 1963. Hun har fått flere priser og utmerkelser for sine bøker. Nina Elisabeth Wold. Nina Elisabeth Wold (født 1963) er en tidligere president i Norges Vannskiforbund og medlem av kommunestyret i Enebakk kommune for Enebakk Høyre. Idrett. Hun er engasjert innen idrett, både håndball i Driv IL og vannski hvor hun var president i Norges Vannskiforbund i perioden 13. mars 2005 – 26. mars 2011 over 3 perioder av 2 års-varighet. Privatliv. Hun er bosatt i Ytre Enebakk. Hun har interesser innen hester, maling, trening og båtliv. Hun er gift og har to barn og et fosterbarn. Last Man on Earth. "Last Man on Earth" er et musikkalbum fra 2001 av den amerikanske musikeren Loudon Wainwright III. Dette albumet var det første for plateselskapet Red House Records som utga album hovedsakelig av akustiske musikere. Bakgrunn. Albumet ble innspilt i løpet av den umiddelbare tiden etter at hans mor døde, og albumet omhandler tematisk følelser av sorg og ensomhet som følge av dette. Deler av albumet, spesielt sangen «Surviving Twin», reflekterer også Wainwrights vanskelige forhold til sin far, Loudon Wainwright jr., et emne som også har fylt flere av hans tidligere innspillinger, eksempelvis albumet "History" fra 1992. Opprinnelig hadde Wainwright planlagt å gi albumet tittelen "Missing You", noe som også er tittelen på albumets første sang, men endret seg ved en forespørsel til fans i Santa Monica og "Last Man on Earth" ("Det siste menneske på Jorda") ble albumtittelen. Albumet kom tilfeldigvis ut den samme dagen, den 25. september, som også var premiere for fjernsynsserien "Undeclared" hvor Wainwright hadde en rolle som Hal Karp, far til den unge studenten Steven. Wainwrights rolle som den noe mistilpassede far i "Undeclared" oppsto ved at regissøren Judd Apatow hadde vært fan av Wainwrights musikk i lang tid Sporliste. Alle sangene er skrevet av Loudon Wainwright III Programvaredefinert radio. Programvaredefinert radio er et radiokommunikasjonssystem der komponenter som tidligere har blitt realisert i maskinvare heller blir implementert i programvare. Dette innebærer at operasjoner som miksing og filtrering gjøres digitalt i programvare, i tillegg til signalbehandlingsoperasjoner som deteksjon og modulasjon/demodulasjon. Programvaredefinert radio gir langt mer fleksible systemer ettersom radioen kan omprogrammeres til å bruke andre modulasjonsmetoder (bølgeformer) eller frekvensområder. Programvaredefinert radio regnes som en viktig muliggjører for kognitiv radio. Monica Zak. Monica Zak (født i 1939 i Dresden i Tyskland) er oppvokst i Sverige og er svensk forfatter og journalist. Hun har utgitt cirka 45 bøker, og i mange av dem foregår handlingen i Sentral og Syd-Amerika. De fleste av bøkene hennes er oversatt til 12 forskjellige språk. Elisenfryd. Elisenfryd i StavernElisenfryd er en hvitmalt trebygning i Stavern, Larvik kommune. Det er kjent som et kunstnerhjem ettersom forfatteren Jonas Lie (1833–1908) og kona Thomasine bodde her i sine siste år, fra 1906. Siden 1870 hadde Lie bodd i Paris, men med økende hjemlengsel mot Norge. I 1904 var Jonas Lie i Stavern for å erverve hus. Han hadde tidligere bodd en kort periode i byen da han i 1846 forsøkte en karriere som sjøkadett, men paret hadde ellers ingen forbindelse til byen. Etter en del frem og tilbake erverver han en tomt av bankkasserer Frithjof Olsen på Larviksveien. Kjøpekontrakten ble inngått 22. august 1904. Huset ble oppført i 1905. 22. juni 1906 flytter Thomasine og Jonas Lie inn i huset. Navnet blir "Elisenfryd", etter et landsted i Trøndelag som Lies oldefar eide. Paret fikk ikke lang tid i huset: Thomasine døde i 1907 og Jonas i 1908. Som bygning er "Elisenfryd" særskilt på flere vis. Den er arkitekttegnet, og oppført av prefabrikkerte materialer fra en trevarefabrikk, to ting som var uvanlig den gang. I Stavern var "Elisenfryd" det første som brøt med sveitserstilen som da var enerådende. Med halvvalmet mansardtak, karnapp, vinduslemmer samt kombinasjon av små og store vindusruter tilhører det nærmest jugendstilen, med visse «franskinspirerte trekk». For eksempel krevde Lie at vinduene skulle svinge innover. Det eneste ekstravagante ved "Elisenfryd" er likevel kun inngangspartiet, en dobbeltdør flankert av to søyler med et lite takspring over. De maritimt inspirerte koøyene på hver side er også særskilte. Inger Edelfeldt. Inger Edelfeldt (født i 1965 i Stockholm) er svensk forfatter og oversetter, i tillegg til at har lagd illustrasjoner til flere bøker. Hun debuterte i 1977 med boken "dyktig gutt". Hun har til sammen skrevet rundt 20 bøker, de fleste bøkene er romaner, noveller, diktsamlinger og bøker for barn og ungdom. Viljo Einar Tuompo. Viljo Einar Tuompo (født 23. september 1893 i Borgnäs, død 1957) var en finsk jäger og general. Han er mest kjent for sin rolle som sjefen for Nord-Finlands Gruppe (Pohjois-Suomen Ryhmä) under vinterkrigen. Tidlig karriere. Viljo Einar Tuompo ble født i Borgnäs til en bondefamilie. Han var sønn av Johan Erik Tuompo og Ida Fredika Mikkonen.. Etter å ha bestått avgangseksamen ved videregående skole i 1912 startet han å studere filosofi, naturvitenskap, historie og språk ved Helsingfors universitet og graduerte i 1915. I 1913 arbeidet han for "Perä-Pohjolan kansanopiston" og i 1914 som journalist for avisen "Tornionlaakso". Den 27. februar 1915 forlot han Finland, og i mars meldte han seg til Jäger-opplæringen i Tyskland, og mellom 1915 og 1918 ble han ble trent opp som del av den 27. kongelige prøyssiske jägerbataljon (på tysk Königlich Preussisches Jägerbataillon Nr. 27 og på finsk Jääkäripataljoona 27), hvor han deltok i bataljonens kamper på østfronten mot russerne i 1916 og 1917. Som jäger nådde han en rank av Zugführer. I den finske borgerkrigen hadde han kommandoen over 2. komppania, som ved forskjellige stadier tilhørte 3. og 4. jääkärirykmentti. Etter borgerkrigen skrev han om de finske jägernes historie i verkene "Suomen jääkärit I", "Suomen jääkärit II", arbeidet for "Suomen Sotilasaikakauslehden, "Suomen vapaussota" og var sjefen for organisasjonen for krigsinvalide jägere mellom 1936 og 1939. Etter krigen var han 2. Divisioonas stabssjef, og sjefen for Savon jääkärirykmenttii. Senere var han sjefen for Polkupyöräpataljoona 2, og deretter returnerte til en stabsjobb. I 1935 var han sjefen for grenseforsvaret, og i 1939 ble han utnevnt til sjefen for 1. Divisioona. Vinterkrigen. Ved utbruddet av vinterkrigen den 30. november 1939 var Öhquist sjefen for Pohjois-Suomen Ryhmä, som var ansvarlig for forsvaret av grensen mellom Petsamo i nord til Ilomants i sør. Med mangelvare på allt fra tropper til ammunisjon og andre forsyninger var hans styrker istand til å utslette de sovjetiske invasjonsstyrkene ved Suomussalmi i desember 1939 og januar 1940. Senere karriere. Etter vinterkrigen var han sjefen for grensevaktene mellom 1940 og 1941. Mellom 1941 og 1944 var han sjefen for den kommandostaben ved den finske overkommandoen. I 1941 ble han forfremmet til generalløytnant. Etter krigen arbeidet han som en bankfunksjonær. Viljo Einar Tuompo døde i 1957. Umajjadene. Det umajjadiske dynasti (arabisk: الأمويون / بنو أمية. umawiyy; tyrkisk Emevi) var et arabisk kongedynasti fra 600- til 900-tallet e.Kr, som gjorde store erobringer, og som var det første kalifatet som ikke nedstammet direkte fra profeten Muhammed. Umajjad er faktisk navnet på en annen gren av samme stammen som profetens, nemlig Quraish. Det arabiske umajjad-kalifatet var det femte største imperium i historien og det tredje største sammenhengende imperiet. Damaskus var hovedstaden. Opprinnelse. Ifølge tradisjonen var Umajjad-familien (også kjent som Banu Abd-Shams) og den islamske profeten Muhammed nedstammet fra en felles stamfar, Muhammed nedstammet fra Abd Munaf gjennom hans sønn Hashim, mens umajjadene nedstammet fra Abd Munaf gjennom hans andre sønn, Abd-Shams. Hans sønn var Umajja. De to familiene anses derfor å være fra forskjellige klaner (de av Hashim og Umayya) av samme stamme (som av Quraish). Men sjiahistorikere påpeker at Umajja er en adoptert sønn av Abd Shams, slik at de ikke har noen blodforbindelse med Abd Manaf ibn Qusai. Umajja ble senere forkastet som en adelsfamilie Umajjadene og hashimitene var rivaler. Den rivaliseringen var forankret i den innledende motstanden fra Abu Sufyan ibn Harb, barnebarn av Umajja, mot Muhammad og islam. Abu Sufyan forsøkte å utrydde tilhengerne av den nye religionen ved å føre en rekke felttog mot islam. Men etter hvert omfavnet han islam sammen med sin sønn (den framtidige kalif Muawiyah I). De fleste historikere anser kalif Muawiyah I (661-80) som den andre kalif av Umajjad-dynastiet. Han var den første til å hevde Umajjads rett til å styre på dynastiske prinsipper. Kalif Uthman (644-56) nedstammet også fra Umajja, og i løpet av sin tid som kalif ble han kritisert for å plassere medlemmer av sin familie i høye politiske posisjoner. Siden Uthman aldri fikk en arving, kan han ikke anses som grunnleggeren av det umayyadiske dynastiet. Kalif Uthman ble myrdet i 656. På dette tidspunktet var Ali, medlem av Hashim-klanen og fetter av profeten Muhammed, blitt kalif. Han møtte snart sterk motstand fra flere fraksjoner og flyttet hovedstaden sin fra Medina til Kufa. Konfliktene, som varte fra 656 til 661, er kjent som «den første Fitna». Ali ble først motarbeidet av en allianse ledet av Aisha, enken til Muhammed, og av to sahabaene, Talhah og Al-Zubayr. De to sidene kjempet mot hverandre og i slaget ved Camel i 656, vant Ali en avgjørende seier. Etter slaget ved Camel anklaget Muawiyah, som var blitt guvernør av Syria, Ali for å ha gitt beskyttelse til Uthmans mordere og krevde at de skulle utleveres. Muawiyah og Ali møttes i slaget ved Siffin i 657. Av årsaker som fortsatt er uklare, ble kampen stoppet før det var noen klar vinner, og de to partene ble enige om å megle sine tvister. Etter kampen var en stor gruppe av Alis soldater ikke fornøyde med Alis beslutning om å sende tvisten til voldgift og forlot Ali. Denne gruppen ble kjent som kharijitene ("de som forlater"). Kharijitene ble senere nedkjempet av Ali i slaget om Naharwan. Sekten overlevde imidlertid nederlaget, og et medlem sto bak mordet på Ali år 661. Muawiyah reiste til Kufa der han overtalte en rekke av Alis støttespillere til å velge han som kalif i stedet for Alis sønn, Hasan. Muawiyah flyttet hovedstaden i kalifatet til Damaskus. Sufyanider. Utvidelsen av kalifatet under Umayyad.. Muawiyahs personlige dynasti, "sufyanidene" (etterkommere av Abu Sufyan), varte fra 661 til 684. Kaliftiden til Muawiyah I var preget av intern ro og sikkerhet og ytre ekspansjon. I kalif Muawiyahs tid var det bare ett stort opprør. Det ble ledet av Hujr ibn Adi i Kufa. Hujr ibn Adi støttet Alis etterkommere som arvinger til kalifatet, men hans bevegelse ble stoppet av guvernøren i Irak, Ziyad ibn Abi Sufyan. Samtidig førte han krig mot Østromerriket. I løpet av hans kalifat ble Rhodos og Kreta okkupert, og Konstantinopel ble angrepet flere ganger. Muawiyah ekspanderte også i Nord-Afrika (grunnlaget for Kairouan) og i Sentral-Asia (erobringen av Kabul, Bukhara og Samarkand). Bad Bramstedtlands amt. Bad Bramstedtlands amt (tysk: "Amt Bad Bramstedt-Land") er et amt i kretsen Segeberg i Schleswig-Holstein, Tyskland. Amtet består av 14 kommuner, og dekker et areal på tilsammen 186,4 km², og har 10 647 innbyggere (2007). Amtets administrasjon ligger i byen Bad Bramstedt som, til tross for amtets navn, ikke er en del av det. A Live One (Loudon Wainwright III-album). "A Live One" er et konsertalbum fra 1979 av den amerikanske musikeren Loudon Wainwright III. Konsertopptakene er innspilt fra en turne på de britiske øyer i 1976 og ved McCabe's i Los Angeles i 1978, og utgitt av plateselskapet Rounder Records. Wainwright hadde tidligere utgitt konsertopptak på sine studioalbum, men dette var hans første «rene» konsertalbum, og utgitt i løpet av den lengste pause så langt i hans karriere; mellom hans farvel til 1970-tallet ("Final Exam" fra 1978) og hans finne-seg-selv-album fra 1983, "Fame and Wealth". "A Live One" består av Wainwright med hva de fleste kommentarer mener han gjør best: alene med sin akustiske gitar og sin nakne, såre og til dels nasale stemme. Skjønt det hender også at han spiller piano, eller synger uten instrument, som på «Hollywood Hopeful». Mange av Wainwrights sanger gjør seg best med lagring og gjentatte framføringer over tid for sangene skal finne sin endelige form foran et publikum, og dette albumet er en samling av noe av det beste fra hans materiale fra 1970-tallet med sanger som «Whatever Happened to Us», en sur-søt kommentar til hans ekteskap som gikk i oppløsning, «Nocturnal Stumblebutt» og ikke minst den hysteriske «Clockwork Chartreuse». Sporliste. Alle sanger er skrevet av Loudon Wainwright III; unntatt hvor merket Bornhöveds amt. Bornhöveds amt (tysk: "Amt Bornhöved") er et amt i kretsen Segeberg i Schleswig-Holstein, Tyskland. Amtet består av 8 kommuner, og dekker et areal på tilsammen 77,9 km², og har 10 920 innbyggere (2007). Amtets administrasjon har ligget i kommunen Trappenkamp siden 1. januar 2008, etter å ha befunnet seg i Bornhöved, som amtet faktisk er oppkalt etter. Itzstedts amt. Itzstedts amt (tysk: "Amt Itzstedt") er et amt i kretsen Segeberg i Schleswig-Holstein, Tyskland. Amtet består av 7 kommuner, og dekker et areal på tilsammen 108,3 km², og har 18 719 innbyggere (2007). Amtets administrasjon ligger i kommunen det er oppkalt etter, Itzstedt. Kaltenkirchenlands amt. Kaltenkirchenlands amt (tysk: "Amt Kaltenkirchen-Land") er et amt i kretsen Segeberg i Schleswig-Holstein, Tyskland. Amtet består av 6 kommuner, og dekker et areal på tilsammen 115,7 km², og har 10 483 innbyggere (2007). Amtets administrasjon ligger i byen amtet er oppkalt etter, Kaltenkirchen, men denne er ikke en del av selve amtet. Nick Lazzarini. Nick Lazzarini (født 1984) er en amerikansk danser. Han er mest kjent for å ha vunnet "So You Think You Can Dance 2005". Lazzarini er en trent danser i jazzdans, hiphopdans, ballett og moderne dans. Lazzarini vant den første sesongen av So You Think You Can Dance, hvor han vant tittelen «"USAs Favorittdanser"», bruk av en leilighet i New York City, NY i ett år og pengepremien på 100.000 dollar med 37.7% av stemmene. På andre plass kom bestevennen hans Melody Lacayanga. Lazzarini var bare én gang i faresonen helt til han vant. Progressivisme. Progressivisme er å bekjenne seg til progressive ideologier, altså å være "progressiv". Politikk. Typiske idéer innenfor politisk progressivisme er demokrati, frihet, allmenn stemmerett, blandingsøkonomi, sosial rettferdighet hvor en er tilhengere av velferdsstatsmodellen, og dens universialisme, arbeidernes rettigheter osv. I amerikansk politikk er progressivisme forbundet med venstreorienterte idéer som man finner igjen i det demokratiske partiet. Progressivisme kan på mange måter ses på som en amerikansk versjon av sosialdemokratisk politikk. Progressivismen er ofte knyttet til en pragmatisk og reformvennlig politikk hvor grunntanken er frihet, rettferdighet og sosial utjevning der statlige ordninger garanterer det enkelte samfunnsmedlemmets trygghet for liv, helse og velferd. Progressivismen forutsetter statlige inngrep i den kapitalistiske økonomien for blant annet å fordele godene. Musikk. I musikken finner man sjangre som progressiv rock og progg, hvor sistnevnte er mer eller mindre knyttet til politisk progressivisme. Pedagogikk. Pedagogiske teorier som tar utgangspunkt i barnets aldersbestemte utvikling og vilje til å lære. Pragmatisten John Dewey fikk stor betydning for den progressjonistiske pedagogikken i kraft av slagordet «"learning by doing"» («læring gjennom handling»): Å lære er ikke å tilegne seg allerede eksisterende viten, men gjennom erfaringsbearbeidingen å utvikle viten. Rigging. Rigging er et ord med flere betydninger. Det kom inn i norsk språk som et sjømannsuttrykk via engelsk og stammer sannsynligvis fra anglosaksisk "wrigan", «å kle». Opprinnelig betegner "rigging" hele framdriftssystemet på et seilskip og omfatter dermed seil, tauverk, master og mekanikken for å håndtere dette. (Deler av riggingen på seilskip kaltes også takkelasje). Man kan på norsk si "rigg" i stedet for "rigging". Således betegner en oljerigg kun den operasjonelle delen av en oljeplattform. Siden 1970-årene kom – også via engelsk – dermed begrepet inn som et fagfelt i offshoreindustrien men også i den delen av sceneteknikken som er relatert til fysiske krefter og bevegelse av objekter. Felles for disse tre feltene er mekanikken og de fysiske prinsippene som ligger til grunn for bruken av liner (både tau av mykt materiale, kjetting og stålwire) for å skape bevegelse, heise og flytte på gjenstander. "Rigging" er lite formelt etablert som fag i Norge (med unntak for skoleskip og kranindustri). Ledende land på dette er Tyskland, Storbritannia og USA. "Rigging" er også en fagbetegnelse for konstruksjon av et «skjelett» for bevegelsene til en figur i en dataanimasjon. Borestreng. Borestreng består av flere sammenskrudde borerør av stål, og brukes til å overføre boreslam og roterende borekraft ned fra plattformen til borekronen. Etterhvert som borestrengen bores ned i grunnen forlenges strengen ved at man skur på nye borerør. Borestrengen brukes også til å føre måleutstyr og annet verktøy ned i brønnen, samt til sementering av brønnen. Overenskomst. En overenskomst er i realiteten det samme som en avtale, men kjennetegnes gjerne av at partene i avtalen, i tillegg til å stå ansvarlig overfor motparten, står ansvarlig overfor de dem representerer. Partene i en overenskomst må dermed anerkjenne det ansvar deres motpart tar (eller tvinges til å ta) ved å inngå avtalen. Videre vil en overenskomst ofte – men ikke alltid – bære preg av å være en samling av flere avtaler under ett. En overenskomst kan ofte være et forlik, kompromiss eller en «pakkeløsning» der begge anerkjenner hverandres tap og seier (men også bare seire!) for å oppnå enighet. Overenskomster kan skape juridisk presedens innenfor det området de regulerer, gjerne fordi de fyller et fra før juridisk tomrom. Avtale mellom to eller flere stater kalles traktat, konvensjon eller overenskomst. Fordi overenskomstene er mellomstatlige må partene enten anerkjenne en domstol over seg for å mekle ved uenighet, eller akseptere motpartens rett til å trekke seg fra avtalen. Avtale mellom partene i arbeidslivet kalles tariffavtale, som igjen består av to deler: hovedavtale og overenskomst i arbeidslivet. Arbeidslivet er i disse sammenhenger i stor grad styrt av presedens. En overenskomst i arbeidslivet utfyller i mange tilfeller områder som loven enten ikke regulerer, eller bevisst overlater til partene. I tillegg kan partene true hverandre med streik eller lockout for å trumfe gjennom sine krav i avtalen. Norsk olje og gass. Norsk olje og gass (tidligere Oljeindustriens Landsforening, OLF) er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til oljevirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Norsk olje og gass arbeider for å videreutvikle en konkurransedyktig olje- og gassindustri i Norge. Norsk olje og gass har hovedkontor i Stavanger med rundt 30 ansatte, og kontor i Oslo med 10 ansatte. Administrerende direktør er Gro Brækken. Norsk olje og gass er tilsluttet NHO, Næringslivets Hovedorganisasjon. Edvard Beneš. Edvard Beneš (født 28. mai 1884 i Kožlany i Böhmen (del av Østerrike-Ungarn), død 3. september 1948 i Sezimovo Ústí i Tsjekkoslovakia) var en tsjekkisk politiker, en av lederne av den tsjekkoslovakiske uavhengighetsbevegelsen og Tsjekkoslovakias andre president. Tidlig liv. Edvard Beneš ble født som sønn av en bonde i den lille landsbyen Kožlany i nærheten av Rakovník, omkring 60 km vest for Praha. Han tilbrakte mye av sin barndom i Vinohrady-distriktet i Praha, hvor han gikk på en grammatikkskole mellom 1896 og 1904. Etter å ha studert filosofi ved Karlsuniversitetet i Praha reiste han til Paris for å studere ved Sorbonne og ved den uavhengige skolen for statsvitenskap "(École Libre des Sciences Politiques)". I 1908 mottok han en doktorgrad i rettsvitenskap i Dijon, hvoretter han underviste et par år på handelshøyskolen i Praha. Etter at hann i 1912 hadde tatt sin filosofieksamen, ble han lektor i sosiologi på Karlsuniversitetet. Han var også involvert i speiderbevegelsen. Første eksil. Under første verdenskrig var Beneš med til å organisere bevegelsen for et uavhengig Tsjekkoslovakia i utlandet. Han organiserte også en tsjekkisk undergrunnsbevegelse under navnet Mafiaen, hvis mål var tsjekkoslovakisk selvstendighet og bekjempelse av det østerrikske styret. I september 1915 gikk han i eksil i Paris, hvor han gjorde en intrikat diplomatisk innsats for å få anerkjennelse fra Frankrike og Storbritannia for Tsjekkoslovakias uavhengighetsbevegelse. Mellom 1916 og 1918 var han sekretær for det tsjekkoslovakiske nasjonalrådet i Paris og innen- og utenriksminister i den provisoriske tsjekkoslovakiske regjeringen. Politisk karriere i Tsjekkoslovakia. Etter krigens avslutning kunne Beneš vende hjem til et selvstendig Tsjekkoslovakia. Mellom 1918 og 1935 var han landets utenriksminister (den lengst sittende på posten i landets historie), og han var også medlem av parlamentet i periodene 1920–1925 og 1929–1935. Det var Edvard Beneš som representerte landet under forhandlingene om Versaillestraktaten, og han var medlem av Folkeforbundets styrende organ mellom 1923 og 1928, hvor han mellom 1927 og 1928 var organets president. Han ble kjent og respektert på den internasjonale politiske arenaen, og han var en innflytelsesrik rollefigur ved flere internasjonale konferanser, som ved Genovakonferansen i 1922, Locarnotraktaten i 1925, Youngplanen i 1930 og Lausannekonferansen i 1932. Beneš og nøt samtidig tillit på hjemmefronten, hvor han mellom 1921 og 1922 var landets statsminister. Han var medlem av Tsjekkoslovakias nasjonale sosialistparti eller "Československá strana národně socialistická" (inntil 1926 kjent som Tsjekkoslovakias sosialistparti eller "Československá strana socialistická"). Bortsett fra navnene hadde partiet ingen tilknytning til hverken sosialistene eller det tyske Nazipartiet, men var et senterparti som sto for demokratisk nasjonalisme og progressivisme. Han var også en meget ivrig fortaler for et samlet Tsjekkoslovakia, da han ikke betraktet tsjekkere og slovaker som forskjellige etnisiteter. Den 14. desember 1935 ble Edvard Beneš valgt som landets andre president etter landsfaderen Tomáš Garrigue Masaryk. Den økende trusselen fra Tyskland i nord ble i løpet av de neste årene en av de mest dominerende sakene i Beneš' utenrikspolitikk, noe han prøvde å løse gjennom både militære og diplomatiske midler. Han hadde allerede i perioden 1921-1922 undertegnet en alliansepakt med Romania og Jugoslavia imot ungarsk ekspansjonisme (kjent som den lille ententen), en allianse med Frankrike den 25. januar 1924 og en allianse med Sovjetunionen i 1935. Militærbudsjettet forble en stor del av landets statsbudsjett, noe som medførte at den tsjekkoslovakiske hæren var blant de mest moderne og veltrente i verden i mellomkrigstiden. Andre eksil. Det var resultatet av Münchenavtalen i 1938 som fikk Beneš til å gå i eksil. Etter tysk press måtte han trekke seg fra posten som president den 5. oktober, uten å utnevne en etterfølger. Da han fryktet for sitt liv, gikk han i eksil i London, hvor han bodde på 26 Gwendolen Avenue SW15. Her organiserte han en eksilregjering med Jan Šrámek som statsminister og seg selv som president. I november 1940 flyttet Beneš med sin kone Hana, deres nieser og tjenere til The Abbey på Aston Abbotts i nærheten av Aylesbury i Buckinghamshire. Staben til hans private kontor, inkludert hans sekretær Edvard Táborský og hans stabssjef Jaromír Smutný, flyttet til The Old Manor House i nabolandsbyen Wingrave, mens hans militære etterretningsstab ledet av František Moravec opprettet sitt hovedkvarter i nabolandsbyen Addington. I 1941 planla Beneš og František Moravec Operasjon Anthropoid, attentatet på den tyske rigsforstanderen i Riksprotektoratet Böhmen-Mähren, Reinhard Heydrich. Planen ble ført ut i livet den 27. mai 1942, og planen var en suksess, da Heydrich ble alvorlig såret i attentatforsøket og døde den 4. juni av sine sår. Men resultatet ble brutale hevnaksjoner fra tyskerne med henrettelse av tusenvis av tsjekkere og de to landsbyene Lidice og Ležáky totalt jevnet med jorden. Tross sin plassering i London og dermed orientering mot Vesten stod Beneš også på vennskapelig fot med Sovjetunionens leder Josef Stalin. I 1943 undertegnet han således en avtale mellom Tsjekkoslovaka og Sovjetunionen for å sikre sitt lands og sin egen politiske stilling etter krigens avslutning. Siste år. Statue av Edvard Beneš utenfor utenriksministeriets kontorer i Praha. Ved avslutningen av den andre verdenskig vendte han hjem som Tsjekkoslovakias president. Han gikk imot den kommunistiske maktovertagelsen den 25. februar 1948 under ledelse av statsminister Klement Gottwald og trakk seg fra presidentposten 7. juni samme år, hvoretter Gottwald etterfulgte ham som president. Edvard Beneš døde den 3. september 1948 i sin villa i Sezimovo Ústí av naturlige årsaker. Her ligger han begravd sammen med sin kone, og hans byste er en del av gravsteinen hans. Beneš ga navn til de såkalte Beneš-dekretene, som medførte ekspropriasjon av eiendommer tilhørende de tysk- og ungarsktalende minoritetene og senere fordrivelsen av etniske tyskere til Tyskland og Østerrike. Dekretene er fortsatt gjeldende og stadig like kontorversielle. Etter Tsjekkias opptagelse i EU har rejgeringen forsikret om at dekretene ikke lengre vil bli brukt. Det er omdiskutert hvor involvert Beneš var i utarbeidelsen av dekretene. Selv om at han underskrev dekretene, var han derimot ikke den direkte bakmannen bak dekretene og hadde relativt liten innflytelse på de lovene og dekretene som Gottwald-regjeringen godkjente. Dekretene ble utarbeidet og godkjent av majoriteten av den tsjekkoslovakiske regjeringen. Arbeidstid. Arbeidstid blir i arbeidsmiljølovens § 10-1 definert som: «den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver». Til vanlig regnes eksempelvis lunsjpause ikke med og man skal da kunne forlate arbeidsplassen. Overenskomster kan inneholde egne bestemmelser om definisjon av arbeidstid og dermed betaling for denne. Loven gjennomførerogså EFs arbeidstidsdirektiv, som omfattes av EØS-avtalen. Skhinousa. Skhinousa er en øy i Hellas som hører til øygruppen Kykladene. Skhinousa hører til kommunen Thira (Santorini), og ligger sør for Naxos og nord for Thira. Sammen med Iraklia og Kouffonisi utgjør den «de bakre øyene». Øya inneholder 2 landsbyer med navn Panagia og Messaria. Panagia er hovedlandsbyen, og der bor det fast 190 innbyggere. I Messaria bor det 20, så det er en veldig liten landsby. Skhinousa har to havner, Mersini (Hovedhavnen) og Tholari. Øya har mange strender, hvorav de største er Psili Amos, Tsigouri og Livadi. Panagia er landsbyen der de fleste turistene går, fordi her er det mange rom til leie, med alt nødvendig. Her er noen butikker, postkontor og minibank. Her er det også veldig mange kafèer, restauranter og tavernaer med god mat og god service. Panagia har bokhandel med både bøker og blader. I denne landsbyen er det litt liv om kvelden selv om dette er en veldig stille øy. Den faste befolkningen består av del bønder som bor der hele året. Her er det vanlig med esler, geiter, høns, bukker, og kyr. Øya er stille og fredelig. Den er veldig lite grønn, og tørr, men har likevel mange trær og busker. Det finnes ikke innlagt vann, så vann må derfor fraktes til øya fra andre øyer med båt. Hovedhavna på øya er Mersini, og trafikkeres av båter i rute til og fra Pireus (Athen) til Skhinousa og flere andre øyer i Egeerhavet. Friidrett under Sommer-OL 2004 – Spydkast herrer. Spydkast, herrer ved Sommer-OL 2004 ble gjennomført på Athens olympiske stadion den 26. og 28. august. Kvalifisering. Kvalifiseringsgrensen var satt til 81,00 meter som 10 konkurrerende klarte. Finalefeltet ble kompletert med utøverne med det 11. og 12. beste resultatet. Frontfagsmodellen. Frontfagsmodellen er basert på den såkalte Aukrust-modellen, som ble utformet av Utredningsutvalget for inntektsoppgjørene i 1966, bestående av Odd Aukrust (leder), Fritz C. Holte og Gerhard Stoltz Utvalget bygget på ideen om at lønnsveksten i Norge må tilpasses hva konkurranseutsatt sektor over tid kan tåle. Dette betyr igjen at lønnsveksten i Norge ikke må være svært mye større enn hos våre handelspartnere i et langt perspektiv (5 – 20 år), fordi dette vil svekke konkurranseevnen til norsk industri. Den norske tarifforhandlingsmodellen har ivaretatt dette ved at avtaleområder med stort innslag av konkurranseutsatt virksomhet har gått inn i tariffoppgjøret først, derav betegnelsen frontfag, og at utfallet av disse tariffoppgjørene har fungert som en veiledende norm for andre tariffområder som har forhandlet senere, samme år. Resultatet fra frontfag-forhandlingene vil i Norge, være retningsgivende for hva som kan forventes oppnådd i forhandlinger, mekling-, eller konflikt når det gjelder de øvrige overenskomstene. Den utvidede frontfagsmodellen innebærer at når lønnsveksten i offentlig sektor skal vurderes, er det ikke bare lønnsutviklingen til arbeiderne, men også til funksjonærene i konkurranseutsatt industri som skal telle med. I praksis har frontfagene i Norge stort sett vært omfattet av verkstedsoverenskomsten (inngått mellom Fellesforbundet (LO) /Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) (NHO) ved forbundsvise oppgjør, og større industriområder ved sentrale oppgjør. Margaret Mitchell. Margaret Mitchell (født 8. november 1900 i Atlanta, Georgia, USA, død 16. august 1949 samme sted) var en amerikansk forfatter. I 1922 giftet hun seg for første gang, men ekteskapet ble oppløst i 1924. Margaret Mitchell skrev for Atlanta Journal 1922–1926. Hennes andre ektemann oppmuntret henne til å bli forfatter, og hun skrev om borgerkrigen fra sørstatenes synpunkt i 1926–1929. Hun omkom etter å ha blitt påkjørt av en bil mens hun krysset veien. Hun er fremfor alt kjent for "Tatt av vinden" (originalens tittel "Gone With The Wind"), den klassiske skildringen av sørstatene under den amerikanske borgerkrigen. Historien ble filmatisert i 1939 med Vivien Leigh og Clark Gable i hovedrollene. Jon Tørset. Jon Tørset (født 1940) er en norsk lokalpolitiker fra Senterpartiet. Han var fylkesordfører i Nordland fylke i to påfølgende perioder, fra 1999–2007. Tørset har vært leder for Nordland Senterparti i 12 år, han har vært fylkestingsrepresentant siden 1991, og han har møtt som vararepresentant i Stortinget i kortere perioder i tidsrommet 1997-2001. Opprinnelig er Tørset fra Skaun i Nord-Trøndelag. Han har lærerutdanning fra Bodø, teknisk befalsskole fra Kjevik og ellers studier i samfunnsøkonomi, historie og spesialpedagogikk. I yrkeslivet har han være rektor i Vestvågøy og skolesjef og kommunaldirektør i Bodø. Juho Heiskanen. Juho Henrik Heiskanen (i Tyskland under "Nom de guerre" Heissman) (født 21. juli 1890 i Joensuu, død 16. november 1965) var en finsk jäger og general. Han er mest kjent som sjefen for IV. armékorps (IV. Armeijakunta) under vinterkrigen. Tidlig karriere. Juho Henrik Heiskanen ble født den 18. desember 1889 til en bondefamilie i Joensuu (Pielisensuu församling) i storfyrstedømmet Finland. Hans foreldre var Paavo Heiskanen og Katri Väänänen. I 1911 gikk han på universitetet i Joensuu hvor han studerte karelske studier, og mellom 1911 og 1914 studerte han ved det juridiske fakultetet ved Helsingfors universitet. I 1918 giftet han seg med Kyllikki Heis. Mladen Petrić. Mladen Petrić (født 1. januar 1981) er en kroatisk fotballspiller. Han spiller som spiss for Fulham i Premier League og på. Familien flyttet til Sveits, der han begynte å spille for klubben FC Neuenhof, før han gikk til FC Baden der han ble profesjonell sommeren 1998. Han forlot Baden etter én sesong, og signerte for Grasshoppers Zürich sommeren 1999. Petrić spilte fem sesonger med Grasshoppers Zürich før han gikk til FC Basel sommeren 2004. For Grasshoppers spilte han totalt 114 ligakamper og scoret 30 mål. Petrić kom på fjerde plass på den sveitsiske toppscorerlisten sesongen 2005-06, med 15 mål på 31 kamper. Den samme sesongen spilte han også for FC Basel i alle deres 12 kamper iUEFA-cupen, og scoret tre mål før klubben ble slått ut av engelske Middlesbrough i kvartfinalen. Han fortsatte sitt gode spill for FC Basel i sesongen 2006–07. Han avsluttet sesongen 2006/07 som toppscorer i ligaen med 19 mål. Borussia Dortmund. 11. juni 2007 signerte Petrić kontrakt med Bundesliga-klubben Borussia Dortmund, sammen med landsmannen Robert Kovač. Petrić hadde en god debutsesong, og var blant de mestscorende spillerne i Bundesligas den første sesongen. Landslagskarrieren. I november 2001 fikk Petrić sin debut på, men han kom ikke med i landslagstroppen til VM 2002. Han scoret sitt første landslagsmål i en vennskapskamp mot i august 2002. I 2006 gjorde Petrić comeback på landslaget etter tre års fravær, da han kom inn etter pausen i en kamp mot Sør-Korea. Han kom heller ikke med i troppen til VM-sluttspillet i 2006. Han spilte i nesten alle kampene i kvalifiseringen til EM 2008. I den andre kvalifiseringskampen, mot, scoret han fire mål i løpet av 60 minutters spilletid, og ble den første spilleren som hadde scoret fire mål for Kroatia i en turneringskamp. I den siste kampen i gruppespillet, mot, scoret Petrić vinnermålet, og sendte dermed England ut av EM 2008. Petrić ble tatt ut til EM-sluttspillet, der Kroatia vant alle kampene i gruppespillet. De ble slått ut i kvartfinalen av etter straffesparkkonkurranse. Friidrett under Sommer-OL 2004 – Sjukamp damer. Sjukamp ved Sommer-OL 2004 ble avviklet på Olympiastadion i likhet med nesten alle de andre øvrige friidrettsgrener. 100 m hekk. 20. august DNF – Tatjana Gordejeva, Russland (0) Høydehopp. 20. august 1. Carolina Klüft, Sverige, 1,91 m. (1119) 2. Naide Gomes, Portugal, 1,85 m. (1041) 2. Marie Collonvillé, Frankrike, 1,85 (1041) 4. Natalia Dobrynska, Ukraina, 1,82 m. (1003) 5. Claudia Tonn, Tyskland, 1,82 m. (1003) 6. Irina Naumenko, Kasakhstan, 1,79 m. (966) 7. Margaret Simpson, Ghana, 1,79 m. (966) 8. Kylie Wheeler, Australia, 1,79 m. (966) 9. Jelena Prochorova, Russland, 1,79 m. (966) 10. Austra Skujyte, Litauen, 1,76 m. (928) 11. Sonja Kesselschläger, Tyskland, 1,76 m. (928) 12. Karin Ertl, Tyskland, 1,73 m. (891) 12. Shengfei Shen, Kina, 1,73 m. (891) 14. Svetlana Sokolova, Russland, 1,70 m. (855) 14. Svetlana Kazanina, Kasakhstan, 1,70 m. (855) 14. Tiia Hautala, Finland, 1,70 m. (855) 1. Karin Ruckstuhl, Nederland, 1,85 m. (1041) 1. Kelly Sotherton, Storbritannia, 1,85 m. (1041) 3. Aryiro Strataki, Hellas, 1,79 m. (966) 4. Yuki Nakata, Japan, 1,76 m. (928) 4. Magdalena Szczepanska, Polen, 1,76 m. (928) 6. Denise Lewis, Storbritannia, 1,73 m. (891) 6. Natalia Sazanovitj, Hviterussland, 1,73 m. (891) 8. Julia Akulenko, Ukraina, 1,73 m. (891) 9. Michaela Hejnova, Tsjekkia, 1,70 m. (855) 9. Janice Josephs, Sør-Afrika, 1,70 m. (855) 11. Michelle Perry, USA, 1,70 m. (855) 12. Marsha Mark-Baird, Trinidad og Tobago, 1,70 m. (855) 13. Soma Biswas, India, 1,70 m. (855) 14. Shelia Burrell, USA, 1,70 m. (855) 15. Tiffany Lott Hogan, USA, 1,67 m. (818) 16. J J Shobha, India, 1,67 m. (818) 17. Angela Atrosjtjenko, Tyrkia, 1,64 m. (783) Kulestøt. 20. august 200 m. 20. august Lengdehopp. 21. august Spydkast. 21. august 800 m. 21. august Tiden angis i minutter og sekunder. VM. Sjukamp damer Lønnsoppgjør. Med lønnsoppgjør forstås at arbeidsgiver(e) og arbeidstaker(e) som fra før har inngått avtale om lønn for en gitt mengde arbeid, blir enige om ny avlønning for samme mengde arbeid. Et lønnsoppgjør kan favne individuelt, lokalt på en arbeidsplass, landsdekkende gjennom en overenskomst, men også indirekte gjennom myndighetene (i dette tilfellet regjeringen). For bedrifter som er omfattet av tariffavtale er alltid tariffoppgjøret starten på lønnsoppgjøret. Generelt om lønn i Norge. I Norge finnes ingen regler om minstelønn. Arbeidsmiljøloven er i tillegg en minstelov. Det innebærer at mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker kan det fritt avtales hva de begge mener er riktig lønn og annen godtgjøring for den jobben de to partene inngår arbeidskontrakt om at skal utføres. På arbeidsplasser omfattet av tariffavtale vil en overenskomst i arbeidslivet regulere hva som er riktig lønn for den jobben som skal utføres. Utenforstående forhold. Her sorterer prisstigning, økte råvarepriser, inflasjon, økt skatt, redusert kroneverdi, økte boligpriser og lignende saker. Individuelle forhold. Den ansatte kan ha fått endret sine livs-/kompetansebetingelser siden arbeidskontrakten opprinnelig ble inngått: Økt utdanning og økt kompetanse gir arbeidsgiver større fordeler av den ansatte. Men også økt skatt fra myndighetene, fylt 18 år og blitt voksen, flyttet og kjøpt bolig, fått barn og giftet seg, kan tjene som eksempler på hvorfor den ansatte ønsker mer lønn. Bedriftens forhold. Konkurranse med inn/utland, økt skatt fra myndighetene, redusert ordretilgang, færre kunder, økte leiekostnader, innkjøp av materiell, økte lønnskostnader, kan tjene som eksempler på hvorfor bedriften ønsker å sette ned lønn. Gode overskudd, økt ordretilgang, flere kunder, redusert skatt, flere nyansatte, bonusutbetalinger til ledelsen, kan tjene som eksempler på hvorfor bedriften bør gi mer lønn. Individuelt lønnsoppgjør. Et individuelt lønnsoppgjør kjennetegnes av at det er enten den ansatte eller virksomheten som tar initiativ til at lønnen bør enten økes eller reduseres. Argumenter som kan fremføres er stort sett nevnt over. Ved individuelle lønnsoppgjør er det i stor grad opp til den enkelte å fremføre sine beste argumenter og vinne fram overfor arbeidsgiveren. All den tid bedriftens styringsrett gjelder, kan ikke de kollektive virkemidler som organiserte parter har til rådighet (streik/lockout) settes i verk. En attraktiv medarbeiders sterkeste kort i denne situasjonen kan være å informere om jobbtilbud fra en konkurrerende virksomhet, eventuelt varsle eller fremlegge en oppsigelse. Lønnsoppgjør for klubber. Med «klubb» menes i denne sammenheng en gruppe ansatte som er organisert i samme fagforbund og som sammen fører forhandlinger for sin yrkesgruppe på en og samme virksomhet. For denne gruppen er det som oftest tariffoppgjøret som initierer det påfølgende lønnsoppgjøret lokalt. Alternativt kan tariffoppgjøret utgjøre hele lønnsoppgjøret, se «Lokale forhandlinger» under. Fredsplikten. på arbeidsplasser omfattet av tariffavtale vil vanligvis fredsplikten sette begrensninger for i hvilken grad en gruppe organiserte ansatte (som oftest omtalt som «klubb») kan gå til konflikt for å oppnå høyere lønn. Et unntak er såkalt «dagsing», men dette må være avtalt på forhånd i tariffavtalen. Minstelønnssystem. Med minstelønnssystem menes at overenskomsten gir en garantert minstelønn (nedre lønnsgrense). Men her forutsettes som oftest at det på den enkelte bedrift skal avtales lønn med de ansatte, enten som gruppe eller per individ, ut over satsene i overenskomsten. Bedriftens økonomi, produktivitetsutvikling, framtidsutsikter og konkurranseevne skal som oftest legges til grunn for et lokalt oppgjør ut over tariffoppgjøret som allerede er gitt sentralt. Normallønnssystem. Med normallønnssystem menes at det ikke åpnes for individuelle tillegg for ansatte omfattet av overenskomsten. All lønn avtales dermed mellom partene lokalt/sentralt og bestemmes etter hvilken stilling du har. Staten har et tilnærmet normallønnssystem. En åpning for mer lønn (gjerne i privat sektor) er en produktivitets/bonusavtale som gir de ansatte som gruppe belønning for ekstra innsats. I et normallønnssystem åpnes det ikke for lokale eller individuelle tillegg ut over overenskomstens satser. Alternative lønnssystem. Flere overenskomster tillater å avtale lønnssystem som helt eller delvis erstatter det som finnes i overenskomsten., ofte kalt bedriftstilpassede lønnssystem. Avvikende bedrifts- eller stillingsstruktur fra «normale» bedrifter omfattet av samme overenskomst, kan være en grunn til dette. Indirekte lønnsoppgjør initiert av myndighetene. Dersom myndighetene under tariffoppgjøret involverer seg som tredjepart (trepartssamarbeidet), kan de sammen bli enige om ordninger som får effekt også for ansatte som ikke er omfattet av tariffavtale. Hvis dette skjer, vil tariffoppgjøret som opprinnelig var ment å omfatte ansatte på bedrifter dekket av tariffavtale, få effekt også for øvrige arbeidsgivere/takere. Eksempler på dette kan eksempelvis være at myndighetene regulerer skatter og avgifter som del av et kombinert oppgjør, eller at myndighetene som del av tariffoppgjøret mellom partene endrer regler hva angår pensjon. Styringsretten. Med styringsretten menes i arbeidslivet at det er arbeidsgivers rett til å organisere, lede og kontrollere arbeidsoppgaver, samt retten til å ansette og si opp ansatte. I utgangspunktet er det dermed arbeidsgiver som bestemmer alt på en arbeidsplass, så sant det ikke skriftlig er lagt begrensninger noe annet sted. Begrensninger i styringsretten. Kan man ikke henvise til brudd på disse punkter, vil arbeidsgiver (så sant han/hun ikke utfordres) vinne frem med det som bestemmes ved virksomheten. Forankring. Styringsretten er forankret i den private eiendomsretten. All den tid en privat person – enten direkte eller indirekte – eier eller leder en virksomhet, er det denne personen eller dennes representanter som bestemmer over alle sider ved selskapet. Den ansatte kan således ikke utøve eiermakt, men har gjennom arbeidskontrakten rett til å utføre arbeid ved virksomheten og motta lønn for dette. Robert John Braidwood. Robert John Braidwood (født 29. juli 1907, død 15. januar 2003) var en amerikansk arkeolog og antropolog, en av grunnleggerne av den vitenskapelige arkeologi og foregangsmann i studiet av Midtøstens forhistorie. Biografi. Braidwood ble født i Detroit, Michigan, i 1907 som det første barnet til Walter John Braidwood (ca 1876) og Rhea Nimo (1881), og tok sin utdannelse ved University of Michigan hvor han tok sin mastergrad i arkitektur i 1933. I løpet av et år hadde kommet med på Det orientalske fakultet ved University of Chicagos ekspedisjon til Amuq-sletten med arkeologen James Henry Breasted. Han arbeidet sammen med ekspedisjonen inntil 1938 da han giftet seg med en medstudent fra Michigan, Linda Schreiber, som ble hans partner i felten og i forskningen. Braidwood tilbrakte den andre verdenskrig for det amerikanske luftforsvaret, "United States Army Air Corps", med ansvaret for å kartlegge meteorologi. I 1943 oppnådde han sin filosofisk doktorgrad ("Ph.D.") fra Universitet i Chicago som også ansatte ham og han forble professor ved Det orientalske fakultet og Fakultet for antropologi inntil han gikk av med pensjon. Det er en spekulasjon at den fiktive figuren Indiana Jones var delvis basert på Braidwood da han var kjent for sine arkeologiske studier i eksotiske omgivelser, men det er også flere andre som har fått denne antagelsen. Selv om Indiana Jones og Braidwood ville ha vært samtidige er det få egentlige bevis for denne antagelsen. Også Braidwoods kollega James Henry Breasted har blitt omtalt i samme forbindelse. Robert John Braidwood døde i 2003 i Chicago. Verker. Ekspedisjonen til Amuq-sletten i Hatay, Tyrkia, var en av de første vitenskapelige arkeologiske undersøkelser som involverte nøye dateringer av gjenstander ved hjelp av omsorgsfull kartlegging og opptegnelser. I 1947 hadde Braidwood fått lære om karbondatering fra sin kollega Willard Libby, og han begynte å benytte denne metoden for å gjøre sine dateringer mer presise. Også i 1947 ble Det orientalske instituttets Jarmo-prosjekt i Irak startet av Braidwood. Det var et tidlig eksempel på en utgraving med det formål å finne bevis på metoder for tidlig matproduksjon og for å løse det økologiske problem med jordbrukets opprinnelse og tidlige konsekvenser. Prosjektet førte sammen arkeologer, biologer og geologer i en banebrytende forskning som fikk fortjenstfullt legat fra "National Science Foundation" i 1954, et av de første gangene at et antropologisk forskningsprosjekt fikk en slik utmerkelse. Da den politiske situasjonen i Irak ble forverret ble Braidwood tvunget til å forlate landet og han fortsatte tilsvarende prosjekter i Iran og Tyrkia. Sammen med forskere fra Universitet i Istanbul arbeidet Braidwood på et utgravningssted i Tyrkia kalt Çayönü, og fremskaffet omfattende og betydningsfulle bevis for teorien at mellom 8 000 og 12 000 år siden var det en endring fra et jeger- og samlersamfunn til et jordbrukssamfunn i sørlige Tyrkia. I 1971 belønnet den amerikanske foreningen, "Archaeological Institute of America", ham med en medalje for sine arkeologiske bedrifter. Voltaire. Voltaire, døpt François-Marie Arouet (21. november 1694 – 30. mai 1778) var en fransk forfatter av essay og filosofiske avhandlinger i opplysningstiden, kjent for sin skarpe intelligens og for å være en tidlig og modig talsmann for menneskerettigheter, inkludert religionsfrihet og frihandel. Voltaire var en produktiv forfatter og skrev verker i bortimot hver eneste litterære form og sjangre, inkludert skuespill, poesi, romaner, essayer, historiske og vitenskapelige verker, mer enn 20 000 brev og mer enn 2000 bøker og pamfletter. Han var frimodig talsmann for sosiale reformer, til tross for sensurlover og harde straffer for de som brøt lovene. Som en satirisk polemiker benyttet han hyppige sine skrifter og bøker for å kritisere den katolske kirkens dogmer og franske institusjoner i sin samtid. Han var en ledende representant for deisme, en tenkning som hevdet at det fins en gud som har skapt alt, men som ikke styrer verden. Voltaire var en av flere kjente forfattere under opplysningstiden, sammen med blant annet Charles Montesquieu, John Locke og Jean-Jacques Rousseau, som påvirket andre betydelige tenkere som igjen hadde innflytelse på både den franske som den amerikanske revolusjon. Tidlig liv. François Marie Arouet (Voltaire) ble født i Paris som den yngste av fem barn (hvor kun tre overlevde barndommen) i en middelklassefamilie. Faren var François Arouet (1650 – 1. januar 1722), en notarius som en mindre posisjon ved statskassen, og hans hustru Marie Marguerite d'Aumart (ca. 1660 – 13. juli 1701). Moren, som han mistet da han var 7 år gammel, kom fra en bedre familie i Poitou. Voltaire fikk sin utdannelse ved jesuittskolen Collège Louis-le-Grand (1704–1711) hvor han lærte latin og gresk; senere i livet behersket han flytende italiensk, spansk og engelsk. François Marie var meget lærenem. Til tross for at han var et svakelig barn kunne han tre år gammel utenat dikt. Han var så svak ved fødselen at han ikke var forventet å leve, og var siden syk og hypokondrisk resten av livet. Hans biografer har antydet at som stadig sengeliggende utviklet han et livlig sinn. Selv som ung student var han kjent for sin intelligens, vittighet og impulsive vesen. Hans søster og mor, som sto ham nær, døde mens han var ung, og han skilte lag med sin bror over spørsmålet religiøs toleranse. Det var guttens fritenkelige gudfar, abbeden av Châteauneuf, som innførte ham i litteraturens verden og preget ham til å mislike overtro og fanatisme, foruten å lære gutten å skrive dikt. Han var derfor godt forberedt da han begynte på jesuittskolen hvor han begeistret tilegnet seg jesuittenes blanding av klassisisme og verdensklokskap, lærte seg retorisk stilkunst, de store poetiske sjangrene eposet og tragedien, og den resonnerende prosa som dialogen. Tolv år gammel skrev han poengtert selskapsdikt og ble introdusert for Ninon de l'Enclos, den gamle dame og tidligere kurtisane, som etterlot ham penger i sitt testamente for å kjøpe bøker. Ved den tiden hvor han forlot skolen hadde Voltaire allerede besluttet å bli forfatter, dog i mot ønskene til hans far som ville at han skulle bli sakfører. Voltaire, som lot som han arbeidet for en advokat i Paris, tilbrakte det meste av sin tid med å skrive poesi. Da hans far oppdaget dette sendte han sønnen til Caen i Normandie for å studere juss. Voltaire fortsatte uansett å skrive, produserte essay og skrifter om historie som ikke alltid utmerket seg for sin nøyaktighet. Voltaires intelligens gjorde ham populær blant en del av de aristokratiske familiene som han omgikk. Hans far skaffet ham en jobb som sekretær for den franske ambassadøren i Nederlandene. Her ble Voltaire forelsket i en fransk flyktning ved navn Catherine Olympe Dunoyer; «vakker, men knapt utdannet». Hans far oppdaget dette forholdet og tvang sønnen til å komme tilbake til Frankrike. Tilbake i Paris i 1714 arbeidet Voltaire en stund for en advokat, men var i økende grad mest opptatt av litteraturen, noe også hans far etterhvert begynte å akseptere. Han bevegde seg innenfor de litterære og intellektuelle sirkler, og kom seg også innenfor aristokratiske hjem hvor han ble populær med satiriske dikt. En av de mest eksklusive adresser var det mindre hoffet til en akseptert sønn utenfor ekteskap av Ludvig XIV av Frankrike, hertugen av Maine og hans hustru Bénédicte. Ludvig XIV, som døde i 1715, hadde innsatt sin nevø, Filip II av Orléans, som regent for den unge konge Ludvig XV av Frankrike. I 1716 leste Voltaire for hertugen av Maine et satirisk dikt hvor han ga hentydninger til ryktet at Filip II hadde et incestuøs forhold til sin egen datter. Denne skandalen lekket ut, og i egenskap av være regent fikk Filip II bannlyst Voltaire fra Paris. Etter å ha tilbragt flere måneder som gjest ved slottet til den unge hertugen av Sully fikk han tillatelse til å komme tilbake om han adresserte epistel formet som en bønn og en hyllest til Filip II. Ikke før Voltaire var tilbake i Paris før han komponerte et satirisk dikt om regenten. Denne gangen ble straffen langt mer alvorlig. I mai 1717 ble han fengslet i Bastillen. Takket være innblandingen til innflytelsesrike beskyttere ble han løslatt etter elleve måneder, men ble forvist fra Paris. Først i oktober 1718, bortimot et og halvt år senere, kom han tilbake, og da med et nytt navn; Voltaire. Etter at han kom ut av Bastillen i april 1718 kalte han seg for "Arouet de Voltaire" eller bare "Voltaire". Bakgrunne til dette navnet er hyppig diskutert. Den vanligste antagelsen er at det er et anagram av en variant av hans dåpsnavn, "Arouet l.j.", det vil si "Arouet le jeune" (Arouet den yngre). U er byttet ut med v og j med i, noe som ikke var uvanlig. Det er som "Monsieur de Voltaire" hans navn blir kjente over hele Europa. Voltaire hadde to store ønsker; han ville bli rik og en stor forfatter. Etter farens død i 1722 arvet han noen midler. Allerede tidlig plasserte han penger ved gode venners hjelp i heldige investeringer, like dristige som dyktige, og tjente stort på leveranser til hæren og oversjøisk handel. Senere i England levde han hos en rik handelsmann som han ikke bare lærte om engelsk samfunnsliv, men også om økonomi og forretninger. Voltaire ble med tiden en umåtelig rik mann. Materiell framgang var for Voltaire en målestokk på samfunnets framskritt. Eksil og politikk. Voltaire hadde en særlig begavelse for være vittig, bitende, og ofte skarp kritisk, egenskaper som har gjort Voltaire kjent og beundret i ettertiden, men det var nettopp de samme egenskapene som gjorde ham meget upopulær hos sine franske samtidige, inkludert store deler av det franske aristokratiet. Han var like bitende muntlig som skriftlig. I et selskap i 1725 følte en ung adelsmann seg fornærmet og lot Voltaire senere bli prylt i sitt nærvær. Voltaire lot det høre at han aktet å utfordre adelsmannen til duell, men adelsmannens familie skaffet seg et kongelig "lettre de cachet", et ugjenkallelig og egenmektig straffepåbud signert av den franske kongen. Et slikt straffepåbud var noe den franske adelen benyttet seg av for å kvitte seg med ubehagelige fiender. Personen som var navngitt kunne bli fengslet eller sendt i eksil, innenfor eller utenfor Frankrike. Ettersom hensikten med straffeforbudet ikke var rettssak, kunne den anklagede ikke forsvare seg i rettssal. Voltaire valgte i 1726 å gå i eksil i England framfor i fengsel. Disse hendelsene markerte begynnelsen på Voltaires forsøk på å endre og forbedre den franske rettssystemet. Voltaires eksil i Storbritannia varte i bortimot tre år, og hans engelske erfaringer påvirket mange av hans ideer. Under sitt opphold i England ble han tiltrukket av filosofien John Locke og skriftene til matematikeren Isaac Newton, og han studerte den filosofiske retningen rasjonalisme og ikke minst naturvitenskapene. Han bodde i Wandsworth utenfor London hos en rik kjøpmann ved navn Everard Falkener. Han ble kjent med Alexander Pope, William Congreve og John Gay. Han kunne selv lite engelsk da han kom til England, men alle med bedre utdannelse kunne snakke fransk, og i teateret lærte han seg selv engelsk. Han utviklet en interesse for tidlig engelsk litteratur, særlig dramaene til William Shakespeare, som fortsatt var lite kjent på kontinentet på denne tiden. Til tross for at han pekte ut Shakespeares avvik fra nyklassisismens standarder, anså Voltaire at Shakespeare var et forbilde som franske forfattere burde se opp til, ettersom franske drama, til tross for de var mer polerte, manglet Shakespeares scenedrama. I England jobbet han videre med et heltedikt han hadde påbegynt under sitt fengselsopphold i Bastillen, utgitt første gang i 1723 under tittelen "La Ligue ou Henri le Grand". Denne «Henrik den store» er den folkekjære Henrik IV som avsverget sin protestantiske tro for kronen og fredens skyld. Den bearbeidede utgaven "Le Henriade" ("Henriaden") ble utgitt i 1728, tilegnet den britiske dronning. Det var et storslått epos i versemålet aleksandriner i ti sanger, i det ytre et nyklassisistisk paradenummer i det episke apparatet til Vergil, Lucanus og Torquato Tasso. Istedenfor klassiske guder benyttes personfiseringer av striden, "la Discorde", av religionen og fanatismen. Med bred retorisk pensel skildret han 1500-tallets blodige religionskriger og lovpriste toleransen. I renessansen og klassisismen var det en nasjonal prestisjesak å forfatte et høyverdig epos i klassisk ånd, men før Voltaire hadde alle forsøk vært mislykket. "Henriaden" oppfylte alle samtidens krav til et stort mesterverk og verkets «stilistiske og metriske eleganse kunne ikke engang Voltaires fiender fornekte». Diktverket ble meget godt likt, og ble utgitt gjentatte ganger, men den franske kongen Ludvig XV og kirken var mindre begeistret ettersom "Henriaden" priste religionsfriheten og talte mot religiøs undertrykkelse, noe som ble betraktet som et angrep på det bestående. Tilbake i Frankrike. Voltaire, maleri av Catherine Lusurier, 1778. Da Voltaire kom tilbake til Frankrike i begynnelsen av 1729 fortsatte han sin litterære karriere. Ved denne tiden utga han teaterstykker som "Brutus", "Zaire" og "Eriphyle". Hans ideal var de store franske tragedier, særlig de til Jean Racine, men han søkte en fornyelse i Shakespeares ånd, særlig i handlingen på scenen, og innførte til dels voldsomme opptrinn. Med "Zaire" (1732) gjorde han en av århundrets mest elskede tragedier. Handlingen foregikk i Jerusalem i korsfarertiden. Den muslimske sultan Orosmane elsker Zaire, og hun ham. Hun er født i fangenskap og oppdratt muslimsk, men lærer at hun er født kristen og søster av den kristne ridderen Nérestan, og begge er barn av den gamle kong Lusignan. Hun erkjenner sin kristne arv og lover Nérestan å la seg døpe, enda hun elsker sultanen, men da hun vakler blir Orosmane grepet av sinnssyke og dreper henne ved en misforståelse. Orosmane begår deretter selvmord. Hos Voltaire er religiøsitet og fanatisme en tosidig sak, og når sjalusi kan drepe er kjærlighetens pasjon også suspekt. Innenfor den særegne voltairske tragedien framstiller han dramatiske scener i pittoresk miljø, men innenfor den klassiske tragedies tre enheter i tradisjonelle aleksanderiner. Matematikeren Émilie du Châtelet, følgesvenn av Voltaire (Maurice Quentin de la Tour, private samling) Han utga i Rouen (uten å forelegge den for sensuren) også sitt syn på britiske holdninger i henhold til regjering, litteratur, og religion i en samling med essay i brevs form som fikk tittelen "Lettres philosophiques sur les Anglais" ("Filosofiske brev om de engelske"). Ettersom han betraktet det britiske konstitusjonelle monarki som mer utviklet og mer respektfullt for menneskelige rettigheter, særlig religiøs toleranse, enn den franske motpart, førte disse essayene til stor strid i Frankrike. Noe av de som tiltalte Voltaire med England var at det var flere trossamfunn: «Hvis det bare var én religion i England, kunne man frykte dens despotisme; hvis det var to, ville de skjære halsen over på hverandre. Men det er tredve av dem, og de lever i fred og forsoning.» Voltaire fryktet med rette myndighetenes reaksjon ved at boken var sprengstoff ved at den utilslørt propaganderte for fritt land i religiøst og politisk henseende. Av den grunn ventet han helt til 1733 før han utga den, først i engelsk oversettelse og på fransk året etter. Den franske utgivelsen ble sett på som ytterst farlig og ble forbudt den 10. juni 1734, ble beslaglagt og dømt til å brennes: «sønderrives og brennes av bøddelen som forargerlige, stridende mot religionen, gode seder og den respekt man skylder autoritetene». En arrestasjonsordre på forfatteren ble utsendt og hans hjem gjennomsøkt. Voltaire hadde allerede flyktet og satt trygt i det selvstendige hertugdømmet Lorraine hos markisen, matematikeren, fysikeren og forfatteren Émilie du Châtelet som han hadde innledet et forhold til allerede året i forvegen. Han flyttet inn i hennes slott i Cirey, på grensen mellom det franske distriktet Champagne og Lorraine. Forfølgelsen av boken gjorde den til allemannseie, da alle ville se hva som hadde ført til slik oppstandelse, og i allmennhetens øyne ble Voltaire «filosofen» framfor noen andre. Årene i Cirey. Voltaire ble i Cirey hos Émilie du Châtelet i ti år. Slottet ble renovert og ble bygget om for Voltaires penger, og ble et hjem for ham selv, madame du Châtelet og tidvis også for hennes tolerante ektemann, Louis Marie Florent du Châtelet, når han kom på besøk. Forholdet, som varte i femten år, var et betydelig intellektuelt samarbeid. De samlet over 21 000 bøker, et enormt antall for sin tid. Sammen studerte de disse bøkene og utførte eksperimenter i "natural sciences". Voltaires eksperimenter inkluderte blant annet et forsøk på å avgjøre ildens elementer. Med sine tidligere erfaringer med autoritetene sørget Voltaire for å holde seg på fysisk avstand, og nekte for ethvert besværlig ansvar. Han fortsatte å skrive mange skuespill, som blant annet "Mérope" (eller "La Mérope française") og fortsatte sine langvarige undersøkelser av vitenskap og historie. Voltaire ved sitt skrivebord. Gravering av Baquoy. Madame du Châtelet oppmuntret Voltaires interesse for naturvitenskap. De gjorde optiske eksperiment sammen og skrev et verk om Isaac Newton og hans arbeid i "Eléments de la philosophie de Newton" ("Elementer i Newtons filosofi"). Igjen var den viktigste kilden til inspirasjon hans lange opphold i England hvor han ble sterkt påvirket av Newton. Engelskmannen som hadde oppdaget at hvitt lys er komponert av alle fargene i spektrum, ble eksperimentert med på Cirey, og tyngdekraften, historien om Newton og eplet som falt fra treet er nevnt i Voltaires "Essai sur la poésie épique" ("Essay om episk poesi"). Selv om både Voltaire og Émilie du Châtelet var nysgjerrige på filosofien til Gottfried Leibniz, en samtidig og rival av Newton, forble de «newtonianere» og baserte sine teorier på Newtons verker og ideer. Hans samtidig ville tilskrive hele arbeidet til Voltaire, men nyere forskning har påvist at begge hadde del i arbeidet. Fra mars 1735 kunne Voltaire igjen vise seg i Paris, men han holdt seg mest i Cirey. Ved årsskiftet 1736/1737 havnet han igjen kontrovers på grunn av diktet "Le Mondain" hvor han uttrykte seg respektløst om Bibelens Adam og Eva, og han tilbrakte tre måneder i Nederlandene. Vel tilbake i Cirey henga han seg, foruten skrivearbeidet, i fysikalske eksperimenter sammen med sin elskerinne i det fysikklaboratorium som de hadde fått innredet på slottet. Samtidig skrev Voltaire "Discours en vers sur l'homme", teaterstykket "Aizire" og "L'enfant prodigue" (1736). Han fullførte også "La Pucelle" ("Jomfruen"), en satire og et uanstendig komisk epos over Jeanne d'Arcs liv som hykler overfor religionen og kirken, men madame du Châtelet fungerte også som hans litterære rådgiver og sørget inntil videre at han ikke utga den i rimelig frykt for reaksjonene. Diktet ble først trykt i 1755. Émilie du Châtelet, ca 1748 Voltaire og Émilie du Châtelet studerte også historie, særlig de historiske personer som hadde bidratt til sivilisasjonen. Voltaires andre essay på engelsk var "Essay upon the Civil Wars in France" ("Essay om borgerkrigen i Frankrike"). Han skrev et biografisk essay om Karl XII av Sverige, "Historie de Charles XII" (1731), som også var en del av hans kritikk av etablerte religioner. For Voltaire var den svenske kongen helten som erobrer og ikke ofrer sitt folk en tanke, og opp mot dette primitive idealet stilte han et annet ideal, «den store mannen» som med fredelige midler arbeider for å høyne sitt folks materielle og kulturelle nivå. Her idealiserte han tsar Peter I av Russland. Til tross for manglende objektivitet har verket mange interessante aspekter, særlig psykologiske. Historieverket vant ham en posisjon som historiker ved kongens hoff. Sammen med Émilie du Châtelet studerte de også filosofi, særlig metafysikk, det som ikke kunne bli bevist, om det var eller ikke var en Gud, og de analyserte Bibelen og forsøkte å oppdage dens samtids gyldighet. Voltaires kritiske syn på religionen er reflektert i hans overbevisning om at kirken og staten burde være atskilt, og religionsfrihet, ideer som han hadde dannet seg i England. På begynnelsen av 1740-tallet reiste Voltaire til flere steder i Europa. De framgangsrike teaterstykkene "Profeten Mahomet" fra 1742, hvor han framstilte islams grunnlegger Muhammed som en hevnlysten bedrager, og "Mérope" fra 1743, som han skrev i Brussel. Han levde også en tid som hoffmann. I 1745 fikk han en medalje fra pave Benedikt XIV og han dedikerte stykket "Profeten Mahomet" til ham. Han skrev også underholdning og hylningsdikt til hoffet. I forbindelse med bryllupet til "dauphin", kronprinsen, i 1745 satte han opp, sammen med komponisten Jean-Philippe Rameau ballettkomedien "La Princesse de Navarre" og litt senere sin operette "Le Temple de la Gloire" ("Berømmelsens tempel"), igjen med musikk av Rameau. Han ble nå protesjé av madame de Pompadour, kongens nye elskerinne, som han hadde kjent nærmere tidlig på 30-tallet, og han fikk en viss anerkjennelse ved hoffet og ble utpekt til "historiographer du roi", kongelig historiograf, og ble utpekt som en kandidat for posisjon som "gentilhomme la chambre", kongelig kammerherre. I 1746 mottok han posisjonen og ble offisielt framhevet til adelen. Det samme året ble, ikke minst grunnet hans langvarige suksess med tragedien "Merope" innvalgt som medlem av "Académie française", det franske akademi. Hans posisjon ved det franske hoffet forble usikker. En hendelse med kongen, som ikke likte ham, ved dronningens bord i 1747, fikk ham til å minste gunsten. Voltaire hadde advart madam du Châtelet på engelsk, et språk de færreste franskmenn behersket, for falskspillere blant adelen. Med hoffets intriger rettet mot ham, og madam de Pompadour lei av ham, reiste Voltaire i unåde tilbake til Cirey. Den lille fortellingen "Zadig ou la destinée" ("Zadig eller skjebnen") fra samme år er en karikatur av Voltaires korte karriere ved hoffet i Versailles. Selv om Voltaire fortsatt elsket Émilie du Châtelet fant han i 1744 livet ved slottet innskrenket. På et besøk i Paris det samme året fant han en ny forelskelse; sin egen niese. Helt fra begynnelsen av var tiltrekningen til Marie Louise Mignot åpenbart seksuell; han skrev brev til henne (som først ble oppdaget i 1957) som var av en slik privat art at de oppfattes som pornografiske av utenforstående, eksempelvis «Min sjel kysser din; mitt lem, mitt hjerte, er forelsket i deg. Jeg kysser din vakre rumpe...» Senere levde de sammen som ektefeller uten at de noen ganger giftet seg, og de forble sammen til Voltaire døde i 1778. Livet på slottet i Cirey var mindre idyllisk enn det tidligere hadde vært da Voltaire uten å bryte med sin intellektuelle venninne brakte med seg sin unge niese og følgesvenn. Da Émilie du Châtelet selv hadde funnet seg en ny elsker samtidig som ektemannen også vandret i bakgrunnen ble situasjonen tilnærmet farseaktig, men den fikk en tragisk utgang da Madame du Châtelet, førtitre år gammel, døde i barselseng i 1749. Voltaire tok med takknemlighet imot en innbydelse fra Fredrik II av Preussen, som lenge hadde bedt den berømte dikteren om å besøke Berlin. Voltaire hadde i et brev til Fredrik II erklært at du Châtelet var «en stor mann hvis eneste feil var å være en kvinne». Muligens var det barseldøden han tenkte på som hadde frarøvet verden en stor intellektuell kapasitet. Preussen. Etter Madam du Châtelets død 1749 aksepterte Voltaire en invitasjon fra kong Fredrik II av Preussen om å komme til hans hoff i Berlin. Kongen var en stor beundrer av romanforfatteren og dramatikeren. Voltaire dro kortvarig tilbake til Paris og i 1750 til Potsdam. Kongen hadde gjentatte ganger invitert franskmannen til sitt palass, og ga ham i 1751 en årslønn på 20 000 francs. Voltaire ble i rundt tre år i Preussen, til tross for at han ikke hadde legning som hoffpoet, hverken i personlighet eller i det han skrev. Det er mulig at Voltaire hadde en tanke om at han spille rollen som den rådgivende filosofen ved den opplyste despotens side. Han fikk en storslått mottagelse. I kongens krets kunne han sole seg omgangen av meget begavede personligheter fra mange nasjonaliteter. Selv om livet i begynnelsen gikk bra, i 1752 skrev han "Micromégas", en tidlig form for samfunnspolitisk science fiction som handlet om ambassadører fra andre planeter som ble vitne til menneskehetens tåpeligheter. Året før hadde han skrevet "Le Siècle de Louis XIV", om solkongen Ludvig XIV av Frankrikes århundre. Egentlig ble dette utledet fra verket "Essai sur les Moeurs et l'Esprit des Nations" ("Avhandling om folkeslagenes seder og ånd", 1756), men arbeidet med det sistnevnte hadde vokst umåtelig og avslutningen var ment å være om det store århundret, franskmennenes storhet, som det fremste den menneskelige sivilisasjon noen gang hadde framskapt. Oversikten vokste til et stort selvstendig arbeid som ikke var uten problemer å få utgitt. Utgivelsen ble derfor gjort i hemmelighet under et annet forfatternavn. "Essai sur les Moeurs" var Voltaires historiefilosofi i konkret framstilling hvor han inkluderte Asias og Amerikas historie til den tradisjonelle europeiske. I sin endelige form, fra Karl den store til Ludvig XIV, i utgivelsen fra 1769 besto verket på 197 kapitler. Dens tendens var en polemikk mot biskop Jacques-Bénigne Bossuets historiske syn som kom særlig til uttrykk i dennes senere "Discours sur l'histoire universelle" (1679): Verdens historie formes ikke av et guddommelig forsyn, men ved et samspill av tilfeldigheter og små årsaker, «en bråte forbrytelser, galskaper og ulykker». Forholdet til Fredrik II begynte etterhvert å surne. Som realpolitiker avviste kongen brysk alle forsøk fra Voltaire på å blande seg inn i politikken. Voltaires fiender passet godt på å spre ytringer der hvor de gjorde mest skade. Han kom også i konflikt med Pierre Louis Maupertuis, som truet Voltaire med søksmål. I den anledning skrev Voltaire satiren "Diatribe du docteur Akakia" ("Doktor Akakias stridsskrift") som ble utgitt i 1752 og som drev gjøn med Maupertuis. Boken førte til en konflikt ikke bare med Maupertuis, som var president i Vitenskapsakademiet i Berlin, men også med den tyske keiseren selv. Boken ble forbudt og ble brent. I 1753 fant Voltaire det best å forlate Fredriks hoff, og på tilbakereisen lot kongen franskmannen bli bevisst fornedret da han lot Voltaire ble arrestert på en kro for en forseelse, og holdt igjen i noen dager. Til tross for sin økende rikdom manglet den snart 60 år gamle Voltaire et eget hjem. Da han forlot Preussen fikk han ikke tillatelse til bosette seg i Paris, heller ikke besøkte byen eller dens omgivelser, på papiret ikke en gang i Frankrike. I nærheten av Genève kjøpte han en stor eiendom som han ga navnet "Les Délices" ("Deiligheten"). Det er nå han ble den store jordeieren som etter tiden husker ham som. Ferney. Statue av Voltaire i Ferneys sentrum. Voltaire bosatte seg på godset Les Délices rett utenfor Genève hvor han blant annet opprettet et eget teater og spilte selv på scenen. Han begynte også en høflig brevveksling med byens mest berømte innbyggere, Jean-Jacques Rousseau, men Voltaires harde kritikk av kristendommen førte til at de kom til utkjempe harde debatter. Genève hadde mottatt Volatire åpent i begynnelsen, men deretter følte byen den berømte mannens nærvær som belastende, særlig etter utgivelsen av den uanstendige "La Pucelle d'Orléans" ("Jomfruen fra Orléans") i 1755. Genèves lov tillot ikke teaterforestillinger overhodet, noe Voltaire også måtte finne seg i. Han søkte i derfor et annet sted å slå seg ned på hvor han kunne nyte Genèves politiske frihet og Frankrikes sosiale frihet. I slutten av 1758 kjøpte han eiendom i Ferney, en halvannen mil fra Genève, men på fransk jord. Her lot han bygge et slott hvor han bodde resten av livet, i rundt tyve år. Herfra utøvet han en utrolig innflytelse på den europeiske mening, og mange av tidens berømte og innflytelsesrike mennesker, som James Boswell, Giacomo Casanova, Edward Gibbon, og den svenske kongen Gustav III, valfartet til Ferney for å treffe Voltaire. Etter at han selv hadde opplevd vanskeligheter med å avfinne seg hofflivet i Frankrike og Preussen, kunne han selv hoff, skjønt selv kalte han seg «Europas krovert». Med seg i den landlige idyll hadde han Marie Louise Mignot. «Vi bygger rom for våre venner og høns,» skrev han i et brev. I og med at stedet lå på grensen kunne han raskt slippe unna om den politiske situasjonen endret seg for ham. Han var ikke bare filosof i ordet, men også i handling i opplysningstidens ånd. Han forbedret sitt gods, fikk grøftet myrer, plantet trær, forbedret avlen med fe og bygde den første kirken på stedet. I kirken står inskripsjonen «Deo erexit VOLTAIRE» («Reist til Gud av VOLTAIRE»), Voltaires navn var skrevet med de største bokstavene. Ved siden av landbruk begynte han med industri, opprettet et garveri, fabrikkerte ullstrømper og satte i gang en urfabrikk. Og ikke minst, med et stikk til myndighetene i Genève, bygde han et teater som satte opp hans egne stykker, og publikum var Genèves bedre borgerskap. Det som hadde vært et sted med rundt 40 mennesker vokste til en by på rundt 1200 mennesker. Ferney het opprinnelig "Fernex", men Voltaire endret «x» til en «y» grunnet det store antallet landsbyer i området med navn som endte på «x». Etter den franske revolusjonen ble byens navn endret til «Ferney-Voltaire» i hans ære. Her begynte Voltaire å skrive "Candide, ou l'Optimisme" ("Candide, eller optimismen") i 1759. Det var en satire blant annet på Gottfried Leibnizs filosofi, dennes optimistiske determinisme, og boken er kanskje det verk som Voltaire er best kjent for. Inspirasjonen var delvis påvirket av Voltaires reaksjon på hvordan hans samtid reagerte og tolket det store jordskjelvet i Lisboa noen år tidligere. Voltaire skrev øyeblikkelig et dikt om naturkatastrofen som kostet 30 000 mennesker livet, "La Destruction de Lisbonne" ("Lisboas ødeleggelse", 1756), og reviderte diktet og uttrykte seg krassere samme år under tittelen "Le Désastre de Lisbonne" ("Lisboas katastrofe"). Tragedien i Portugal ga Voltaires tro på en verdensorden en knekk, og forholdet til Gud ble problematisk, noe han forsøkte å uttrykke i romanen "Candide". Hovedperson, hvis navn Candide kan bety «åpen» eller «troskyldig» opplever burleske opplevelser nær verden over, og det meste går ham imot; krig, slaveri og naturkatastrofer. Til sist er den filosofi hovedperson kan trekkes ut er å arbeide "uten" å filosofere, når enhver yter sitt er det mulig å holde ut tilværelsen. a>. Den berømte frasen "écrasez l'infâme", finnes nederst. Han benyttet denne frasen hyppig som avslutning på sine brev. Hans hovedverk de siste årene var likevel hans "Dictionnaire Philosophique portatif ou la Raison par alphabet" ("Filosofisk lommeleksikon eller Fornuften i alfabetisk orden," 1764), en Wikipedia-lignende bok som ble større for hver utgave. Den besto av korte og lange filosofiske essay som dekket alle slags problemer, politisk, sosiale, økonomiske, filosofiske, religiøse, estetiske og lignende. Utgaven fra 1764 inneholdt rundt hundre artikler mens nyere opplag fra 1772 hadde antallet seksdoblet seg. Hans utallige skrivende gjester fikk utdelt oppgaver alle slag, en hektisk oppgave i opplysningens tjeneste. Intensiteten i hans arbeid kan også karakteriseres at han egenhendig besvarte seks tusen brev bare mens han bodde på Ferney. Han hadde en slik posisjon i Europas åndsliv at myndighetene måtte betrakte ham som en reell maktfaktor. Det kom til syne da Voltaire med hell grep inn i en rekke rettssaker som besto av opplagte justismord. 1760-tallet ble han en forkjemper for urettmessig forfulgte mennesker, saken om Jean Calas er den mest kjente. Denne protestantiske hugenotten, en handelsmann fra Toulouse, ble torturert til døde i 1762 under begrunnelsen at han hadde drept sin sønn for at sønnen hadde konvertert til katolisismen. Hans eiendeler ble konfiskert og hans døtre ble tatt fra hans enke og tvunget inn i et kloster. Voltaire så dette som et opplagt sak av religiøs forfølgelse og intoleranse, og greide å tvinge fram en ny rettssak som førte til full frifinnelse og erstatning for familien Calas i 1765. Andre saker som Voltaire engasjerte seg i var Pierre-Paul Sirven, som lignet Calas’, og Jean-François de la Barre og dennes venn Gaillard d'Etalonde, som i motsetningen til la Barre kunne flykte til Sveits mens la Barre ble torturert og brent på bålet i 1766 for at han ikke tok av seg hatten overfor en religiøs prosesjon. Død og begravelse. I februar 1778 kom Voltaire tilbake til Paris for første gang på tyve år. En årsak var for å være tilstede ved premieren av hans siste tragedie, "Iréne". Med den nye kongen, Ludvig XVI var det igjen blitt mulig å være i Paris. Han ble mottatt som en fyrste, feiret i Akademiet og på Théâtre Français, og hans byste ble avduket på scenen. Den fem dagers reisen var var dog anstrengende for den 83 år gamle dikteren. Han hadde lidd av blødninger og hadde besvær med vannlatningen. I gledesrusen var han sikker på å dø, og den 28. februar skrev han: «Jeg dør i tilbedelse av Gud, elsker mine venner, hater ikke mine fiender, og avskyr overtro.» Imidlertid kom han seg igjen og overvar premieren av "Iréne" i mars hvor han ble tatt imot av publikum som en hjemvendt helt. Imidlertid ble han snart syk igjen, og døde den 30. mai 1778. Prester maste på ham for å få ham til gi fra seg rettroende erklæringer, og da han på dødssengen ble krevd av en prest til å fornekte djevelen og vende seg til Gud, skal han ha sagt: «For Guds skyld, la meg dø i fred!» På grunn av hans velkjente kritikk av kirken, som han ikke ville trekke tilbake før han døde, ble Voltaire nektet en kristen begravelse. Venner av ham greide å få begravd ham i hemmelighet i klosteret i Scellières i Champagne før dette forbudet ble kjent. Hans hjerte og hjerne ble balsamert hver for seg. I juli 1791 fikk Nasjonalrådet, som så på ham som en forløper til den franske revolusjonen, hans levninger ført tilbake til Paris for å oppbevare ham ved siden av Rousseau i Panthéon på toppen av Montagne Sainte-Geneviève i Paris. Det er beregnet at rundt en million mennesker deltok i prosesjonen som strakte seg gjennom hele Paris. Det var en omfattende seremoni, komplett med orkester, og musikken inkluderte et stykke som André Grétry hadde komponert spesielt for anledningen, og som omfattet en del for «tuba curva». Dette var et instrument som hadde sin opprinnelse i romersk tid som cornu, men nylig gitt en renessanse under et nytt navn. En populær fortelling har hevdet at levningene av Voltaire ble stjålet av religiøse fanatikere i 1814 eller 1821 da Panthéon ble restaurert og kastet i en søppelkasse er ikke sann. Ryktene førte dog til at kisten ble åpnet for undersøkelse i 1897 og det ble bekreftet at hans levninger var fortsatt tilstede. Voltaires ettermæle og arv. I løpet av sin levetid var Voltaire først og fremst kjent som en dramatiker, men i dag er han kanskje mer kjent for romanen "Candide", hans satire over Gottfried Leibniz' filosofi, og for et stort antall aforismer. Han er også kjent for sitt skarpe intellekt, sine skrifter innenfor filosofi og som en markant forsvarer av menneskerettigheter som retten til en rettferdig rettsgang og religionsfrihet. Som satirisk polemiker anvendte han flittig sin penn for å kritisere de franske institusjoner i sin tid, religiøse dogmer i alminnelighet og den katolske kirkens maktovergrep i særdeleshet. Hans opposisjonelle stil og frimodighet førte både til fengselsstraff og landflyktighet. Spesielt i Frankrike er han husket som en modig debattør som utrettelig arbeidet for menneskerettigheter og angrep det rådende regimets hykleri og urettferdigheter. En del av hans kritikere, som skotske viktorianske forfatteren Thomas Carlyle (som hadde større beundring for tysk kultur enn den fransk motpart), har hevdet at selv om Voltaire var uovertruffen i litterær form har selv ikke de mest gjennomarbeidede av hans verker større substans og at han aldri uttrykte en vesentlig idé som helt og holdent var hans egen. a>, Frankrikes "Solkonge", den eneveldige og opplyste konge Voltaire mistrodde demokrati og så på det demokratiske system som en måte å la massenes dumhet få råde. Han mente at den franske borgerklassen var for liten og for ineffektiv til at den kunne bidra til endringer av samfunnet, at aristokratiet var en parasitt og for korrumpert, at de vanlige medborgerne og flest var uvitende og at kirken var en statisk kraft som kun var nyttig som en balanserende motkraft til monarkiet. For Voltaire var det bare en opplyst monark som med råd fra filosofer, en som ham selv, som kunne bidra til endringer, ettersom det lå i den franske kongens egen interesse i å forbedre Frankrikes makt og rikdom. Voltaire var sterkt imot den kristne troen. Han mente at evangeliene var oppdiktet og preget av selvmotsigelser og at Jesus ikke hadde eksistert, men at begge var et produkt av dem som ville skape Gud i sitt eget bilde. De som forsvarte kristendommen under Voltaires tid lot seg dog ikke overbevise, og unnlot å lese hans verker enn å gå i polemikk med ham. Voltaire var dog ikke ateist, men som mange andre opplysningsfilosfer en deist. Han trodde på en høyere makt som hadde skapt universet, men som mennesker ikke kan ha noen kunnskap om og som heller ikke griper inn eller styrer verdensforløpet (se "Teodicéproblemet"). Voltaires tekster, og særlig hans private brev, inneholdt stadig ordet "l'infâme" (det «beryktede», «nedrige», «infame» eller «fryktelige») og uttrykket "écrasez l'infâme" («knus det fryktelige»). Enkelte har hevdet at med dette har Voltaire henvist til Jesus Kristus, men det er trolig en misforståelse. «Det fryktelige» i Voltaires vokabular behøver ikke tolkes som Gud, Kristus eller kristendommen. Han rettet derimot sin kritikk mot samtidens katolske kirkes maktapparat og dens privilegerte gruppe av «rettenkende» som hadde både makt og myndighet til å forfølge og true de som mente eller trodde på noe annet. Representanter for denne privilegerte gruppen opplevde Voltaire selv både i kirken som i andre maktsfærer, og han fikk selv føle deres makt da han ble tvunget i eksil og når hans bøker ble konfiskert og brent. Den religiøse undertrykkelsen i Voltaires Frankrike rammet enkeltpersoner som Jean Calas og Jean-François de la Barre på den mest bestialske måte, noe som engasjerte Voltaire dypt. Det var fra dette rike antisemittiske kildematerialet som det nazistiske regime i Frankrike under den andre verdenskrig var i stand til å sette sammen en bok på 250 sider kalt "Voltaire Antijuif" ("Voltaire Antijøde"). Ferney, den lille byen hvor Voltaire bodde de siste 20 årene av sitt liv, ble i 1878 til hans ære omdøpt til Ferney-Voltaire og hans hjem har blitt museum. Hans eget bibliotek finnes bevart i Det russiske nasjonalbiblioteket i St. Petersburg. Det var Russlands herskerinne, Katarina II av Russland, som viste sin beundring for Voltaire ved å kjøpe hans store bibliotek. Hun korresponderte med Voltaire i femten år, fra hennes tronbestigelse til hans død. Voltaire er kjent for mange minneverdige aforismer, som «Si Dieu n'existait pas, il faudrait l'inventer» («Om Gud ikke hadde eksistert, måtte vi ha oppfunnet ham»), som ble fremmet i en epistel på vers i 1768, "Épître à l'Auteur du Livre des Trois Imposteurs" ("Brev til forfatteren av De tre bedragere"), adressert til en anonym forfatter av et kontroversielt verk, "Avhandlingen om de tre bedragere". Men langt fra å være en kynisk bemerkning som den ofte blir oppfattet som var den ment som et svar på tiltale til en rekke ateistiske forfattere som baron d'Holbach, baron Grimm, og andre. Det sitatet som hyppigst siteres med referanse til Voltaire, «Jeg deler ikke dine meninger, men jeg er beredt til å dø for din rett til å hevde dem», er dog ikke opprinnelig hans. Sitatet ble skrevet av Evelyn Beatrice Hall 128 år etter Voltaires død i hennes bok Voltaires venner fra 1906. Halls hensikt med sitatet var å sammenfatte Voltaires holdning mot Claude Adrien Helvétius og hans kontroversielle bok "De l'esprit". Ettersom sitatet ble skrevet i første person entall har det blitt misforstått som et faktisk sitat av Voltaire selv. Voltaire var kjent som en forkjemper av kaffe, som han etter sigende skal ha drukket minst 30 kopper om dagen. Det har blitt foreslått at den store mengden kaffe (koffein) fungerte som en mental stimulans for hans voldsomme kreativitet. Voltaire ble innviet i Frimurerordenen en måned før sin død. Den 4. april 1778 ble Voltaire ledsaget av Benjamin Franklin til Loge des Neuf Soeurs i Paris og ble en lærling, muligens kun for å tilfredsstille Franklin. Forfatterskap. Voltaire og religionen. Grevering av Lante som viser Voltaires disputt med den katolske kirken. Voltaire var en særdeles produktiv forfatter som skrev i nesten alle litterære former: dramatikk, poesi, romaner, essay, historiske og vitenskaplige verk, politiske pamfletter og over 20 000 brev. Poesi. Fra tidlig alder viste Voltaire et talent for å skrive vers og noe det første han utga var poesi. Han skrev to lange diktverk, "La Henriade" ("Henriaden") og "La Pucelle d'Orléans" ("Jomfruen fra Orleans"), som hver for seg er svært forskjellige. Det første var et høyverdig epos, det siste en grov satire. I tillegg skrev han flere kortere dikt som en del kritikere har framhevet som kvalitetsmessig bedre enn de to titlene over. "Henriaden" var skrevet som en etterligning av Virgil, som i verseformen aleksandriner kan virke monotont for moderne lesere, men var en enorm suksess på 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet, utgitt 65 utgaver og oversatt til flere språk. Det episke diktet omformet den franske kong Henrik IV av Frankrike til en nasjonalhelt for hans forsøk på å innstifte toleranse med Ediktet i Nantes i 1598, en ordning som var ment å beskytte franske hugenotter fra overgrep. "Jomfruen fra Orleans" var på den andre siden et burlesk dikt om overmenneskelige krefter tilskrevet møydom til legenden om Jeanne d’Arc. Diktet har blitt beskrevet som både «slibrig» og «uanstendig» Diktet ble brent og forbudt over hele Europa inntil Voltaire selv ble beskjemmet og utga en renslig utgave 30 år etter som manglet det meste av den opprinnelige spottingen og satiriske kommentarene. Romaner. Det meste av Voltaires prosaverker og romanser, vanligvis komponert som pamfletter, ble skrevet som polemikker. "Candide" angrep passiviteten som ble inspirert av Leibniz' optimismefilosofi; "L'Homme aux quarante ecus", bestemte sosiale og politiske syn i samtiden; romanen "Zadig ou la Destinée", og andre skrifter, bestemte former for moral og metafysiske ortodoksi; og en del ble skrevet for å gjøre narr av "Bibelen". I disse verkene er Voltaires ironiske stil, fri for overdrivelser, tydelig, særlig den selvbeherskelse og enkelhet i den verbale behandlingen. "Candide" er det beste eksempelet på hans stil. Voltaire har også, på samme måte som Jonathan Swift, blitt regnet for en forløper for science fictionsjangerens filosofiske ironi, særlig i "Micromégas". Historie. Tittelbildet og første side av første kapittel av en tidlig engelsk oversettelse Voltaires "Candide", trykket av J. Newbery, 1762 Blant Voltaires historiske verk finnes de to bindene om den svenske krigerkongen, Karl XII, og dessuten hans store bok om "Ludvig XIVs århundre", "Le Siècle de Louis XIV", et lignende verk om Ludvig XV, et verk om den russiske tsaren Peter den store (i Voltaires framstilling den positiv utgaven av svenske Karl XII), og et større antall mindre verk. Som historiker var Voltaire til dels fordomsfull og hadde en klar farget agenda i sin framstilling. Hans gjennomslagskraft var dog stor og hans bok om eksempelvis Karl XII preget bildet av den svenske kongen i lang tid framover. Voltaire var til dels nyskapende for sin tid ved å ta opp sosiale og økonomiske aspekter. Voltaire hadde et bevisst historiesyn, og hadde metodologiske og filosofiske grunn for et bevist fokus på moderne historie i motsetning til oldtidens historie. Filosofi. Det fremste verket av Voltaires egentlige filosofiske arbeid er "Dictionnaire philosophique" ("Filosofisk oppslagsverk") som inneholder de artikler som Voltaire skrev til den store franske encyklopedien, pluss flere mindre stykker. Verket inneholder kritikk av de franske politiske institusjoner likeledes som polemikk mot Voltaires personlige fiender, men det meste er rettet mot "Bibelen" og den katolske kirken. Arbeidet er for mangfoldig og overflatisk til å kategoriseres som filosofi på samme nivå som Immanuel Kant eller John Rawls, men inneholder skarpe og innsiktsfulle observasjoner av konkrete problem. Det lille formatet og den vittige og samtidig aggressive stilen hadde gjennomslagskraft til forme opinionen i hele Europa. Andre skrifter. I hans generelle kritikk og løse skrifter var det han skrev sammenlignbar til det han ellers skrev. Bortimot det meste av hans mer vesentlige verker, om et var poesi eller prosa, er presentert med et forord av en eller annen type som er preget av hans bitende dog sosial tone. I et stort mangfold av alle mulige former for pamfletter og skrifter har framvist sin dyktighet i journalistikk og i behandlingen av det dagsaktuelle. I det som var ren litterær kritikk var hans hovedverk "Commentaire sur Corneille", skjønt han skrev flere tilsvarende verker – noen ganger (som i hans verk om livet og kritikken av Molière) uavhengig og tidvis som en del av hans "Siècles". I disse typene av tekster kan Voltaire dog framstå som ikke spesielt kunnskapsrik om sitt eget språk eller litteratur. I sin litteraturkritikk kan han framvise både begrensninger og konvensjoner i teologiske, etiske og politiske spørsmål, noe som til dels kan skyldes den utrolige energi som han skrev. Korrespondanse. Voltaires brevskriving var enorm, som kom toppen av alt det andre han skrev. Denne store tekstmasse er nødvendigvis den som best gir tilgang til Voltaires personlighet. Gjennom hele brevmengden viser han stor energi og mangfold, dyktig til å smigre når han velger å smigre, skånselløs sarkastisk når han velger å være sarkastisk, og med stor besluttsomhet til å ta i bruk alle midler for å ramme sine fiender. Rundt 20 000 brev etterlot han seg. Theodore Besterman samlede utgave av disse brevene, fullført i 1964, fyller 102 bind. En historiker har karakterisert brevene som «et gjestebud ikke bare i intelligens og taleferdighet, men også av varmt vennskap, menneskelig medfølelse og skarp tenkeevne.» Halléngården. Halléngården er en treetasjes murgård fra 1880 i Thorvald Meyers gate 59 i Oslo. Ulf Thorleif Hallén åpnet konfeksjonsbutikk der i 1931. I 2002 ervervet Thorstein Thune gården. Byantikvaren har kommet med forslag om fredning av fasaden samt forretningslokalene. I 2004 ble det kulturhistorisk enestående butikkinterøret midlertidig fredet. Egentlig var det meningen at Hennes & Mauritz skulle flytte inn, men kjeden endret seg etter vedtaket. I 2007 stevnet Thune Oslo kommune samt Byantikvaren med et erstatningskrav på seksti millioner kroner. Kulturminne. Halléngården er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Amaury Bischoff. Amaury Bischoff (født 31. mars 1987 i Colmar) er en frank-portugisisk fotballspiller som nå har blitt løst fra sin kontrakt med Arsenal. Personlig liv. Han har en portugisisk mor og en far fra Alsace. SV Werder Bremen. Midtbanespilleren kom til den tyske klubben fra franske RC Strasbourg, der han gikk inn på 2. laget til Bremen i 2005. På grunn av sine gode prestasjoner der, trente han med førstelaget flere ganger. Hans debut og eneste kamp for førstelaget kom i UEFA Cup-kampen mot Celta de Vigo, der han kom inn som innbytter for Diego etter 74 minutter. Han bestemte seg for å forlate Werder Bremen den 1. juli 2008 etter å ha forkastet en utvidelse av kontrakten sin, for å lete etter en ny utfordring. Etter å ha annonsert dette, kom han med en uttalelse der han sa at en overgang til engelske Arsenal var «nært forestående». Arsenal. Det ble bekreftet 30. juli 2008 av Arsenal F.C. at Amaury hadde signert for klubben og ville spille med nummer 28. Landslagsspill. Amaury Bischoff har spilt for Frankrike U18. 14. mai 2007 valgte han så å trene med Portugal U20 og har siden spilt U21-laget til Portugal. Isak (navn). Isak er et mannsnavn med opprinnelse i hebraiske "jissechaq", «han vil le». I Bibelen var Isak sønn av Abraham. Utbredelse. Isak er et populært navn på norske guttebarn født i 2000-årene. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Friidrett under Sommer-OL 2004 – 20 kilometer kappgang herrer. 20 km gang, herrer ved Sommer-OL 2004 ble gjennomført i Athens gater med målgang på Athens olympiske stadion den 20. august. Resultat. Avbrøt konkurransen: Alessandro Gandellini (Italia), Bernardo Segura (Mexiko) og Yuki Yamazaki (Japan). Diskvalifisert: Xavier Moreno (Ecuador), Jiri Malysa (Tsjekkia), Noe Hernandez (Mexiko) og Robert Heffernan (Irland). Noah (navn). Noah er et mannsnavn med opprinnelse i hebraiske "noach", «hvil, være stille». I Bibelen bygger Noah en ark for å overleve en flom. Noah er også et sjeldent kvinnenavn med opprinnelse i hebraiske "No'ah", «bevegelse». Utbredelse. Noah har vært et populært navn på norske guttebarn i 2000-årene. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Rubina Ranas gate (Oslo). Rubina Ranas gate er en gate på Grønland i bydel Gamle Oslo. Deler av gaten var tidligere en del av Mandalls gate, mens resten er nyopparbeidet etter sanering og oppføring av ny bebyggelse i området. Gaten går fra Tøyenbekken til Platous gate. Gaten er oppkalt etter Rubina Rana, pakistanskfødt bypolitiker i Oslo, som den første gata oppkalt etter en ikkevestlig innvandrer. Amtmannsberetningene. Amtmannsberetningene (Beretning om amtenes økonomiske tilstand) ble utgitt i årene 1833–1923 og omhandlet perioden 1829–1915 (1916-1920 for Kristiania og Hordaland fylke). For årene fra 1829 til 1865 er amtmennenes femårsberetninger den fyldigste og mest systematiske kilden for landsomfattende kvalitative og kvantitative opplysninger om Norges økonomiske utvikling, samt demografisk utvikling og sosiale forhold generelt (Søbye 1998). Historikk. Den 11. oktober 1825 kom en resolusjon som påla samtlige av Norges amtmenn (fylkesmenn) å utvide sine årlige beretninger til å inneholde også opplysninger om jordbruk, fedrift, skogsdrift, bergverk, fiskeri, husflid, handel, sjøfart og eventuelle andre næringssysler. Materialet kom ikke inn før i 1829, og den første publikasjonen kom først i 1833. Ved kongelig resolusjon av 11. juli 1925 ble det bestemt at amtmannsberetningene ikke lenger skulle innhentes. Oversikt over utgitte beretninger. Beretninger om den oeconomiske Tilstand m.m. 1835 Beretning om Kongeriget Norges oeconomiske Tilstand m.m. Beretning om den økonomiske tilstand. Kristiania og Hordaland fylke Litteratur. Lie, Einar og Hege Roll-Hansen (2001): Faktisk talt. Statistikkens historie i Norge. Oslo: Universitetsforlaget Søbye, Espen (1998):, i "Statistiske analyser 39", Statistisk sentralbyrå: Oslo/Kongsvinger Den sosialdemokratiske føderasjon (Storbritannia, 1881). Den sosialdemokratiske føderasjon ble grunnlagt som Storbritannias første organiserte sosialistiske, politiske parti av Henry Hyndman, og avholdt sitt første møte den 7. juni 1881. Blant partiets opprinnelige medlemmer var William Morris, George Lansbury og Eleanor Marx. Friedrich Engels nektet imidlertid å støtte dette partiet. Partiets navn i 1881 var den demokratiske føderasjon. I 1884 skiftet det navn for å gjøre sin sosialistiske profil klarere etter en sammenslåing med Arbeidernes frigjøringsliga. Partiet var utad et marxistisk parti, men hadde mange medlemmer som definerte seg som sosialister uten å være marxister. Det deltok i en rekke valg uten suksess. Den 13. november 1887 organiserte partiet sammen med Irish National League en demonstrasjon på Trafalgar Square i London, der blant annet Annie Besant deltok som taler. Demonstrasjonen utløse det som i ettertid ble kjent som «den blodige søndagen». Friedrich Engels kritiserte etter dette Hyndman for å oppfordre arbeiderne til å delta i opptøyer i håp om at dette ville føre til revolusjon. Ifølge Engels var britiske arbeidere ennå ikke tilstrekkelig intellektuelt forberedt til å styrte det kapitalistiske systemet. Hendelsene førte likevel til rekrutteringer til partiet, deriblant dannelsen av Den skotske sosialistiske føderasjon i 1888. Indre uenighet førte til flere utbryterpartier. I 1884 forlot Morris, Eleanor Marx and Edward Aveling partiet for å danne Den sosialistiske liga. De anklaget den sosialdemokratiske føderasjon for «revisjonisme» og ledelsen for sjåvinisme. Lignende anklager kom fra utbrytergrupper som dannet Det sosialistiske arbeiderparti i 1903 og Storbritannias sosialistparti i 1904. Under den Andre internasjonalen anklaget disse utbryterne den sosialdemokratiske føderasjon for å være en del av den større «revisjonistiske tendens», som ble kritisert av Rosa Luxemburg, Lenin og flere. En annen kilde til misnøye var partiets holdning til industrien. Mange fagforenings-medlemmer følte at partiet gjorde for lite for industriarbeiderne. Enkelte parti-medlemmer, inkludert John Burns og Tom Mann, trodde at partiet skulle bli mer aktivt i fagforeningenes aktiviteter. Hyndman var uenig og prioriterte politiske («parlamentariske») aktiviteter. Burns og Mann forlot partiet i 1890. Lignende kritikk kom fra Det sosialistiske arbeiderparti og syndikalister i tiden like før første verdenskrig. Valgplakat for den sosialdemokratiske føderasjon fra 1896 Partiet mistet etterhvert stadig flere viktige støttespillere, spesielt til Independent Labour Party. Dette partiet, som ble ledet av James Keir Hardie, var sterkt påvirket av kristen-sosialisme, i motsetningen til den sosialdemokratiske føderasjonens ateistiske marxisme. Dessuten var Hardi medlem av det britiske underhuset etter å ha vunnet valgkretsen West Ham South i 1892, og kunne dermed argumentere for at hans parti var mer egnet til å gjennomføre sosiale reformer enn den sosialdemokratiske føderasjon. Henry Hyde Champion, Benjamin Tillett, Jim Connell og George Lansbury forlot den sosialdemokratiske føderasjon til fordel for Independent Labour Party. Den 27. februar 1900 kom Hyndman, den sosialdemokratiske føderasjon, Independent Labour Party, Fabian Society og fagforeningsledere sammen i et møte i Memorial Hall i Farringdon Street, London. Etter en debatt mellom 129 delegater, ble de enige om å danne en felles gruppe i parlamentet, med en felles politikk, som også skulle samarbeide med andre politiske partier for å fremme sine interesser. Konferansen besluttet å opprette "Labour Representation Committee", som bestod av to medlemmer fra den sosialdemokratiske føderasjon og Independent Labour Party, et medlem fra Fabian Society og syv fagforeningsmedlemmer. Denne gruppen utviklet seg etterhvert til Labour Party og forkastet marxismen. Hyndman forlot Labour Party og omdøpte i 1907 sitt parti til «det sosialdemokratiske partiet». I 1911 grunnla Hyndman et nytt parti, Det britiske sosialistpartiet. Den sosialdemokratiske føderasjon var også navnet på et politisk parti som ble ledet av Henry Hyndman i 1919, da Det nasjonale sosialistiske parti byttet navn. Dette partiet hadde fremgang en kort tid, men ble gradvis absorbert av Labour Party og ble oppløst i 1941. Erik Pløen. Erik Pløen (født 10. februar 1925, død 2004) var en norsk keramiker født på Gran på Hadeland. Han startet som læregutt i 1942 hos Schneider og Knutzen på Slemdal i Oslo. Etter krigen reiste han blant annet til Royal Copenhagen i København og University of Chicago. Pløen fikk sitt eget verksted i Asker i 1946. Senere flyttet han til Stange (1948 – 1957). Etter en tid på Ljan, der han som den første i landet fikk installert gassovn for brenning av keramikk (1964), flyttet han til Son i Vestby, der han ble og arbeidet resten av livet. Han utarbeidet etterhvert en personlig stil, der godstykkelse, glasur og tekstur sammen gjorde arbeidet til et personlig uttrykk. Beatport. Beatport.com er en online nettbasert musikkhandel i Denver, Colorado, som har spesialisert seg på elektronisk musikk, dansbar musikk og remix. Hele Beatports katalog er nedlastbar på MP3 (kodet for 320 kbit/s LAME), MP4 eller M4A-filer (med 192 kbit/s VBR) og RIFF WAV (44.1 kHz) format. Innhold. Gjennom avtaler med plateselskapene tilbyr Beatport et bredt utvalg nyutgivelser, popklassikere og spesialutgivelser, som finnes kategorisert etter genre, for eksempel House musikk, Trance, elektronisk musikk og Techno. Beatports grafikk nyttiggjør seg interface eller GUI, og er basert på Adobe Flash versjon 9.0+. Brukerne kan søke, forhåndslytte, kjøpe og laste ned musikk på samme vis som på iTunes Music Store, og en kan enten handle enkeltspor eller sammenhengende utgivelser, album eller innholdet i en aktuell hitliste. 'Top Ten'-listene er gjort tilgjengelig for Beatport av platepratere og plateprodusenter som stiller til rådighet sine favoritanbefalinger i øyeblikket. Beatport har inngått avtaler med mer enn 6500 plateselskaper, som hver uke leverer omkring tusen nye låter. Plateselskapene som figurerer på Beatport.com mottar vanlige royalties for alt som selges. Adgang til Beatport fra eller fra Traktor DJ Studio software. Det finnes dog enkelte sanger i Beatports kataloger som på grunn territoriale salgsrestriksjoner ikke er allment tilgjengelig. Slike begrensninger skyldes blant annet lisensavtaler inngått mellom den opphavsrettslige eier og en eller flere plateselskaper som har del-lisensiert enkeltprodukter for å selge eksklusivt innenfor sine avgrensede områder. Historikk. Første utgave av Beatport 1.0 ble lansert i januar 2004. I september samme år inngikk "Beatport" gjensidig samarbeid med «Native Instruments», slik at det ble mulig gjennom en DJ-Software driver fra dette firmaet å integrere Beatports Website, og gjennom en software browser, fritt søke i musikkutvalget, lytte til sanger, kjøpe, og lade opp direkte fra databanken. I august 2006 kom den foreløpig siste versjon, kalt Beatport 3.0. I 2005 ble Beatport tilgjengelig gjennom en nedlastbar GUI-base fra Native Instruments’ DJ software, Traktor DJ Studio. Beatport.com er også opplyst å være relatert til internettmusikkhandelen Burnlounge. I februar 2007 lanserte Beatport en markedsføringsweb kalt. Bygget for å bruke Adobe Flash og HTML. I august 2007 lanserte Beatport en medlemsorientert musikksite, som har til hensikt å "gi musikkelskere en oppdatert informasjon om alskens elektronisk musikk". Registrerte Beatportbrukere kan motta nyheter, anmeldelser, podcasts, konsertopptak, radiosendinger og fotografere til Beatportal.com. Beatport lanserte i 2008 en ny enhet kalt Beatsource, som spesielt er rettet mot såkalt urban musikk. Her påstår de å være "the first legal online digital retailer specializing in the global sound of urban music." Beatsource bruker den samme Adobe Flash-Interface som hovedsiden Beatport. Beate Einen. Beate Einen (født 1979 i Bergen er en norsk glasskunstner, som per 2008 arbeider på Straume i Fjell kommune (Sotra). Hun har utdannelse fra engelske kunstskoler (1999–2002), Glasskolan Kosta (3-årig teknisk glass) 2002–2005 samt MA- grad i "Glass Design" fra University of Sunderland 2007. Hun har deltatt med arbeider til utstillinger i England, Sverige, Danmark og Norge. Studentforeningen Fram. Studentforeningen Fram var en radikal studentforening i Kristiania (Oslo) på 1800-tallet. Den tjente blant annet som møteplass og internt forum for den såkalte Kristiania-bohemen, og omtales i Hans Jægers kjente roman "Fra Kristiania-bohêmen". Foreningen holdt møter i Kristiania Arbeidersamfunn, som holdt til på Youngstorget. Disco polo. Disco polo er en musikksjanger som oppstod i Polen, og som fortsatt eksisterer som den har gjort siden slutten av 80-tallet. Musikken ble brukt mye til folkefester, bryllup og fester i Polen før. Navnet "Disco polo" var det artisten Sławomir Skręta fra bandet Blue Star som oppfant. Disco polo kunne også før bli brukt som en del i de politiske valgene. De tradisjonelle instrumentene ble erstattet med keyboard på 90-tallet, som endret en del av den «originale» stilen til sjangeren. Idag er sjangeren mest lik italo disco/eurodance eller dance. Musikkopptredener ble markedsført av TV-kanalen Polsat i Polen. Etter at utenlandsk pop kom til Polen på slutten av 90-tallet har populariteten sunket. Disco polo er en ganske «enkel» musikkform, og mangler artistiske verdier, bortsett fra det er det fremdeles glede over folk av alle aldre. Croydon lufthavn. de Havilland Heron utenfor Terminalbygget Croydon lufthavn var en britisk flyplass i Croydon 1920-1959. Før London Heathrow Airport og London Gatwick Airport var Croydon Airport Londons internasjonale flyplass. Plassen ble åpnet for trafikk den 29. mars 1920 med flyvninger til Amsterdam, Paris og Rotterdam. Flere selskaper opererte fra Croydon. «Instone Aircraft Transport», «Travel Ltd» og «Handley Page», som i 1924 ble til «Imperial Airways Ltd», benyttet Croydon som sin base. Postflyvninger ble åpnet fra Croydon til mange steder i England og Europa forøvrig. I 1929 ble det åpnet en postflyvning til India som i 1934 ble forlenget til Australia. Få dager før andre verdenskrigs utbrudd i 1939 ble flyplassen stengt for sivil flytrafikk. Istedet kom flyplassen til å spille en stor rolle som base for jagerflyene under Slaget om Storbritannia. Den 15. august 1940 ble plassen utsatt for et av de første bombeangrep av Luftwaffe i Londonområdet. Fabrikkanlegg inne på flyplassområdet ble totalskadet, seks flysoldater og 50 sivile ble drept. I 1944 ble flygplatsen base for «RAF Transport Command» og endel sivile operatører fikk igjen bruke plassen. Etter krigen, i februar 1946 ble plassen igjen oertatt av sivile luftfartsmyndigheter. Eftersom flytrafikken økte og større fly ble tatt i bruk ble det i 1952 bestemt nedleggelse. De siste regulære flyvninger gikk den 30. september 1959. Croydon i dag. Mesteparten av den opprinnelig plassen er idag bebygget med boligbebyggelse. De tidligere hangarer brukes til småindustri og i terminalbygningen er det et besøkssenter med museum. Mange av de nye veier og gater i området har fått navn som hadde tilknytning til den tidligere flyplassen. Vi finner gatenavn som «Mollison Drive», «Lindbergh Road», «Olley Close», «Brabazon Avenue», «Imperial Way», «Lysander Road», «Horatius Way» og «Hannibal Way»'. Solformørkelsen 29. mars 2006. Solformørkelsens totalitetssone og partielle sone Solformørkelsen 29. mars 2006 var en total solformørkelse. Totalitetssonen gikk fra nordøst i Brasil, over Atlanterhavet ved ekvator til de afrikanske landene Ghana, Togo, Benin, Nigeria, Niger, Tsjad, Libya og Egypt over Middelhavet til de asiatiske landene Tyrkia, Georgia og sørøstlige Russland over Det kaspiske hav til Kasakhstan og det nordøstlige Mongolia. I Norge dekket Månen opptil en tredjedel av Sola. Denne delvise solformørkelsen var synlig i hele Norge inkludert Svalbard. Samfunnsinformatikk. Samfunnsinformatikk er studiet av informasjonsteknologiens samspill med det sosiale liv, eller i forhold til bruken av IKT innenfor en institusjon eller virksomhet. Samfunnsinformatikk er et klart tverrfaglig fag (Sawyer & Rosenbaum, 2000), og er en del av det som kalles et sosioøkonomisk forskningsfelt som ser på de ulike måtene som teknologi og samfunnsgrupper blir formet av sosiale påvirkninger innenfor organisasjoner, det politiske liv og samfunnskultur (Williams & Edge, 1996). Innenfor dette fagfeltet benyttes gjerne samspillet mellom et biologisk samfunn og dets omgivelser som et bilde på samspillet mellom redskap og hvordan mennesker bruker disse redskapene. Dr. Rob Kling, som var en av de fremste amerikanske forskerne innenfor feltet samfunnsinformatikk (), definerte samfunnsinformatikk på følgende måte: “Social Informatics (SI) refers to the body of research and study that examines social aspects of computerization – including the roles of information technology in social and organizational change, the uses of information technologies in social contexts, and the ways that the social organization of information technologies is influenced by social forces and social practices” (Kling, 2001). Imidlertid hadde Kling tilegnet seg alle disse idéene ved en visitt hos samfunnsinformatikkens norske far, professor Stein Bråten i 1986, hvor Bråten redegjorde for fagets opprinnelse, idé og definisjon samt den forskning han allerede hadde utført på området. Se Stein Bråten: Dialogens vilkår i datasamfunnet (Universitetsforlaget 1983). Til stede ved denne anledning var Ingar Roggen, som nå er emeritus ved Universitetet i Oslo. Da Kling "oppdaget" samfunnsinformatikken i 1996, pretenderte han imidlertid at idéen hadde utviklet seg og betegnelsen hadde oppstått i hans krets ved Indiana University, og unnlot å referere til fagets norske grunnlegger. Roggen oppdaget dette og tvang Kling til å innrømme det og legge inn en fotnote til Bråtens originale arbeid på Indiana Universitys hjemmeside. Fotnotens formulering viser Klings unnvikende innrømmelse. Disse korrektiver er senere blitt fulgt opp i den senere historieskriving i USA om samfunnsinformatikken. Samfunnsinformatikk i IT-studier. Samfunnsinformatikk er ikke bare et vitenskapelig studie, men også et lavere grads kurs innenfor informatikk som omhandler ulike samfunnsforhold som har betydning for forståelsen av informasjonsteknologi (Kling og Jewet,1996). I denne konteksten er samfunnsinformatikk ment å skulle gi enkle samfunnsmetodiske holdepunkter og grunnleggende innsikt i sentrale sider ved utvikling og bruk av IKT i samfunnet. Målet er å gi informatikkstudenter en bevisstgjøring av at en rekke spørsmål innenfor temaområdet IKT og samfunn er preget av interessekonflikter og motstridende syn (Godejord, 2007). Som regel vil samfunnsinformatikkundervisningen omhandle tema som teknologihistorie, teknologi og samfunn, personvern, arbeidsmiljø, demokrati, valg av tekniske plattformer, sikkerhet/overvåking og jus, samt etiske problemstillinger. Colletts gate (Oslo). Sofies plass med Colletts gate til høyre for den røde bygningen (nr. 5) Colletts gate starter på Colletts gate (5-79, 4a-88) er en ca 1,5 km lang gate i Oslo som går fra Sofies plass på Bislett, krysser Ullevålsveien (Oslo) etter 250 meter, videre langs nordvestsiden av parken St. Hanshaugen, før den krysser Geitmyrsveien (Oslo) ved enden av parken, Uelands gate og ender i Griffenfeldts gate (ring 2). Gaten har navn etter grosserer John Collett (1758–1810) og statsråd Jonas Collett (1771–1858). Colletts gate ligger i bydel St. Hanshaugen, med unntak av den korte strekningen øst for Uelands gate (nr. 64-88), som hører til bydel Sagene. Mellom husnr. 64 og 88 er den enveiskjørt i østlig retning. Hjørnehuset mot Sofies gate (nr. 5) tilhører første byggetrinn av utbyggingen av Bislett i nyklassisistisk stil fra slutten av 1920-årene. Mellom Sofies plass og Ullevålsveien ligger tette kvartaler langs gatens østside og høyden Doblougløkka med blokker i funksjonalistisk stil fra slutten av 1930-årene på vestsiden (nord for Benneches gate). Vest for parken ligger byvillaer langs gaten. «Ringnesslottet», bygget i 1887, tegnet av arkitektene Paul Due og Bernhard Steckmest i nygotisk stil, lå i mange år alene på marken som hører til gården Valle, i dag strøket Valleløkken. Senere ble hele strekningen bebygget med byvillaer, flere i sveitserstil. Mellom Geitmyrsveien og Uelands gate, i strøket Ila, ligger Ilakomplekset, et av de store kommunale boligprosjektene fra 1920-årene, på begge sider. Nr. 53-79 og 56-60 bygget i nyklassisistisk stil i slutten av 1920-årene, nr. 51 og 55B-E noen år senere i funksjonalistisk stil. Langs denne strekningen er Colletts gate anlagt med stor bredde og trær på begge sider, som skiller kjørefeltene fra fortauet. Gaten er her en del av hovedgatesystemet fra reguleringssjef Harald Hals' byplan fra 1929 (strengen Ring 2 – Bislett). På sydsiden av gaten mellom Geitmyrsveien og Diriks gate ligger St. Hanshaugen bo- og omsorgssenter, ombygget og utvidet i 2007-2008. Colletts gate 54 (langs Diriks gate), bygget i 1916 og i dag boliger, var en del av dette anlegget. Langs gaten øst for Uelands gate ligger blokkene i Iladalen, fra 1930-tallet. Busslinje 37 (Helsfyr – Nydalen, begge retninger) går i Colletts gate mellom Ullevålsveien og Geitmyrsveien. Fra 1899 gikk det trikk på samme strekning (linjen Sagene – Akersgata, senere bl.a. Sagene ring). Trikkelinjen ble nedlagt i 1961. Også busslinje 46 (Ullerntoppen – Grensen) har stoppested i Colletts gate, ved Colletts Cafè. Eddy Wata. Eddy Wata er en nigeriansk danceartist. Han var født av en nigeriansk mor og jamaikansk far og begynte å spille batteridrevet keyboard i en veldig ung alder. Da han fylte 18 bestemte han seg for å flytte til Jamaica for fire år, hvor han møtte artister som påvirket hans følelser til reggae. Etter hjemreisen til Nigeria, dannet han et band, og ble fulgt opp av tallrike fjernsynsopptredener. I 2001 bestemte han seg for å reise til Europa, til Nederland. I Nederland ble han kjent med produsenten Lino Lang. Etter en livekonsert, tok produsenten ham med videre til Italia. Der møtte han adskillige DJ-er. Høsten 2003 ble Eddy Wata en artist etter råd fra sin produsent, og han oppnådde stor suksess med sangen "Jam" samme året. Han samarbeidet med den italienske DJ-en Gabry Ponte i sangen "A Silvia", som Eddy Wata forsynte med reggae og engelske vokaler. Friidrett under Sommer-OL 2004 – 20 kilometer kappgang damer. 20 km kappgang, kvinner ved Sommer-OL 2004 ble gjennomført i Athens gater med målgang inne på Athens olympiske stadion den 23. august. Bondens marked. Produkter fra Bondens marked i Oslo a> i Berlin der en blant annet selger lokale matvarer fra småprodusenter «Bondens marked» er en norsk stiftelse Stiftelsen promoterer salg av mat hvor produktene er lokalproduserte og de som selger må ha produsert varene selv («kortreist mat»). Formål. Hovedidéen er å skape en møteplass der forbrukere kan få kjøpt lokal mat samtidig som de kan spørre bonden eller produsenten om hvor og hvordan maten er produsert. I Norge er det de siste fem årene etablert Bondens marked i 23 byer. Bondens marked skal i første rekke være en salgskanal med fast lokalisering og jevnlige markedsdager slik at kundene vet hvor og når de finner oss. Unntaksvis deltar Bondens marked på matfestivaler og andre arrangementer.Det må være produsenten selv som står for salget. I tillegg skal alle råvarer være lokale og sporbare der dette er mulig. Dette for å holde det vi lover kundene våre; kortreist mat direkte fra produsenten. Selve foredlingsprosessen skal ha et håndtverksmessig preg/småskala preg. Poenget er at det skal være unike produkter.Bondens marked har enn løpende vurdering av om det er kapasitet til å starte opp nye steder og hvor dette eventuelt bør være. Hovedbegrensningen så langt er tilstrekkelig med produsenter i regionen for å unngå at en ny oppstart undergraver eksisterende markeder. Farmers Market og Bondens marked. Bondens marked ble arrangert første gang høsten 2003 i 9 byer i Norge, deriblant i Oslo. Bondens marked ble startet etter initiativ fra det sentrale Bondens markedprosjektet i regi av Norsk Landbrukssamvirke, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Bondelag, daværende Norsk Gardsmat (Norsk Bygdeturisme og Gardsmat) OIKOS. Dette var et prøveprosjekt etter inspirasjon fra "Farmers Market" i England og USA. Regler for å delta på Bondens marked. Ved godkjenning av nye produsenter/produkter blir det gjort en vekting av alle tre punktene. Det betyr at svak oppfylling på ett av punktene kan kompenseres ved høy oppfylling på de andre. Vancouver Grizzlies. Vancouver Grizzlies var en profesjonell basketballklubb fra Vancouver, Canada. Laget spilte i National Basketball Association (NBA) mellom 1995 og 2001, og spilte sine hjemmekamper på General Motor Place. Laget ble opprettet i 1995 sammen med Toronto Raptors som NBAs ekspansjon til Canada. Den hadde samme eier som Vancouver Canucks som spiller i National Hockey League, og de to lagene delte samme hjemmebane. Svake sportslige resultater som igjen ga dårlige tilskuertall, kombinert med en svak canadisk dollar, førte til at Grizzlies ble flyttet til Memphis og ble til Memphis Grizzlies i 2001. Bjørn Sponberg. Bjørn Sponberg (født 1975) er en norsk musiker, komponist og tekstforfatter. Han ga ut studioalbumet "The Jerk Has Arrived" i 2002 på sitt eget label Teodor Music. På denne utgivelsen medvirket blant annet en strykekvartett fra Kringkastingsorkesteret, og Stian Kråbøl og Tony Kirkemo fra Minas Tirith. Idrettslaget Valder. Idrettslaget Valder (stiftet 25. august 1956) er et idrettslag på Valderøy i Giske kommune. Valder har i dag aktiviteter innen fotball, håndball, friidrett samt allidrett for de yngste. På fotballfronten har de ulike serier til ulike aldere. Valder G-97 (G-97 står for de guttene som er født i 1997) vant i 2010 km-tittelen (kretsmesterskapet på sunnmøre). Kepperene til G-97 er Vegard Mauren Richardsen og Vegard Thu Valderhaug. Kapteinen er Lars Valderhaug. Mandalls gate (Oslo). Mandalls gate er en liten gatestrekning på Grønland i Bydel Gamle Oslo. I 1866 ble den oppkalt etter legatstifterne og brødrene Hans Wilhelm Dop Mandall (1790–1854) og Jens Mandall (1789–1863). Gaten går fra Grønlandsleiret til Rubina Ranas gate, hvor den tidligere gjorde en 90 graders knekk mot nord og gikk bort til Tøyenbekken. Denne delen er nå en del av Rubina Ranas gate. Nå er gaten videreført som gågate, gjennom Teaterplassen og til Schweigaards gate. Ungkommunistene i Norge. Ungkommunistene i Norge er Norges Kommunistiske Partis ungdomsorganisasjon. Ungkommunistene er en marxistisk-leninistisk organisasjon. UngKom gir ut avisa Kameraten. Før 2006. Ungkommunistene i Norge ser på seg selv som NKUs åndelige etterfølger. Ungkommunistenes historie finnes derfor beskrevet under: Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. 2006 - nåtid. Ungkommunistene ble dannet som følge av en konflikt mellom Norges Kommunistiske Parti (NKP) og Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU) som startet i 2004. Mye av konflikten er udokumenterbar, men kjernen var at NKP mente at det ikke var noen aktivitet i NKU og at dette forhindret rekruttering til NKP. 1. april 2006 vedtok NKP at NKU skulle gjenopprettes uten dets gamle lederskap. NKU ble registrert som organisasjon i Brønnøysundsregisteret med samme logo som før. Et landsmøte ble holdt 12. og 13. mai det samme år der representanter fra NKP møtte med medlemmer fra det gamle NKU og potensielle medlemmer som ble tatt opp i organisasjonen på landsmøtet. Organisasjonen fortsatte å virke som NKPs ungdomsorganisasjon, og fram til juli 2008 het organisasjonen NKU. Da hadde konflikten mellom NKP og det gamle NKU kommet opp i Oslos Tingrett, hvor det endte med at begge parter ble tilkjent ansvar for konflikten, men det gamle NKU fikk rettighetene til navn og logo. Det ble da vedtatt at det gjenreiste NKU skulle skifte navn til Ungkommunistene i Norge (UngKom) og skifte logo. Organisering. UngKoms ledelse var organisert selvstendig i samråd med NKPs sentralstyre frem til konstituering tidlig 2010. 23/24 mai 2010 holdt Ungkommunistene i Norge sitt konstituerende landsmøte, der de valgte et forbundsstyre, med følgende arbeidsutvalg: Jørgen Hovde (leder), Robin Bergseth (nestleder), Christer Sjøblom (sekretær), Fredrik Røe Brevig (internasjonal sekretær) og Anne-Catherin Gonzales (kasserer). NKP er representert i både forbundstyret og arbeidsutbalget ved deres leder Svend Haakon Jacobsen. Kameraten. Kameraten er et kommunistisk magasin som produseres og distribueres av Ungkommunistene i Norge (UngKom). Den første utgaven kom i juni 2008, og magasinet utgis nå fire ganger i året. UngKom bruker den både som organ for organisasjonen og for menings- og debattstoff. Niklas Sandberg. Niklas Sandberg er en svensk fotballspiller som spiller for Singapore Armed Forces FC, etter en overgang fra norske FK Haugesund. Han kom til Haugesund den 17. mars fra CFR Cluj. Han spiller midtstopper og defensiv midtbane. Han har også spilt i AIK, Stabæk Fotball og Helsingborgs IF. Akira Kugimachi. Akira Kugimachi (født 31. oktober 1968 i Yokohama i Japan) er en moderne japansk maler bosatt i Paris i Frankrike. Kugimachis malerier er i hovedsak av himmel og hav, lys og skygger. Han bruker ofte materialer som er typiske for den japanske malestilen kalt nihonga. André Villa. André Visdal Villa (født 27. april 1982 på Lillehammer) er en norsk motocrosskjører. Villa er vinner av verdensmesterskapet i Freestyle Motocross, og ble som én av tolv kjørere blitt innbudt til prestisjetunge «X-Games» i Los Angeles 2. august 2008. Han var også klar for «X-Games» i 2006, men da røyk korsbåndet i kneet. 8. september 2008 brakk han begge bena i leggen tvers av da han måtte kaste seg av motorsykkelen etter et mislykket hopp under en konkurranse i Polen. 4. august 2011 brakk han lårbenet under trening, også dette i Polen. Hans personlige trener er Errol Francis. Villa er bosatt i Torrevieja, Spania samt Vågå, Norge. Han er 1,87 meter høy og veier 84 kilogram. Formel 1-sesongen 1950. Formel 1-sesongen 1950 var den første sesongen i FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Det startet 13. mai 1950 på Silverstone, og ble avsluttet 3. september på Monza. Mesterskapet bestod av syv løp. Seks av løpene ble kjørt i Europa, og ett i USA. Dette var Indianapolis 500, som ble kjørt etter AAA-regler. Mesterskapet ble vunnet av italieneren Nino Farina i Alfa Romeo. En rekke andre Formel 1-løp, som ikke talte med i mesterskapet, ble også kjørt. Oppsummering av sesongen. Sesongen ble dominert av Alfa Romeo med deres kompressorladede 158, en godt utviklet førkrigsdesign som vant alle seks løpene i Europa. Førermesterskapet sto derfor mellom Alfa Romeo-førerne Giuseppe Farina og Juan Manuel Fangio. Ved sesongslutt sto begge med tre seiere hver, men Farina hadde i tillegg en fjerdeplass fra løpet i Belgia og ble dermed historiens første Formel 1-verdensmester. I de seks løpene i Europa deltok alt 14 team (4 fabrikkteam og 10 uavhengige), foruten en rekke privat påmeldte biler. Chassis, motor og bilnumre varierte fra løp til løp. I Indianapolis 500 deltok bare amerikanske team, konstruktører og førere. Den eneste amerikanske føreren i de europeiske løpene var Harry Schell. Formel 1-reglene i debutsesongen spesifiserte motorer på 1,5 liter med kompressorlading eller 4,5 liter uten kompressorlading. Det var ingen begrensninger på antall sylindre og heller ikke på bilens vekt. Konstruktører og førere. Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1950. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500. Sluttresultat førermesterskapet 1950. Poeng ble gitt til de første fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Poeng for delt kjøring ble delt likt mellom førerne, uansett hvor mange runder hver av dem hadde kjørt. Kun de fire beste av de åtte løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet. Øvrige Formel 1-løp i 1950, som ikke inngikk i verdensmesterskapet. Diego Singra. Diego Singra (Også kjent som Diego Maradona jr.) (født 20. september 1986 i Napoli) er en italiensk sandfotballspiller. Han er sønn av den argentinske fotballspilleren Diego Maradona samt stjerne på Italias lag i verdensmesterskapet i sandfotball i 2008. Baodai-broen. Baodai-broen (kinesisk: 宝带桥, pinyin: "Baodai qiao", «Det kostelige beltes bro») er en gammel steinbro i byen Suzhou i provinsen Jiangsu i Kina. Den var opprinnelig en veibro, men benyttes i moderne tid kun som fotgjengerbro. Total lengde er på 316,8 meter, bredden er fire meter og antall bruspenn 53. Den ble bygd i året 806, under Tang-dynastiet. I 2001 ble den oppført på Folkerepublikken Kinas liste over minnesmerker. Norwich jernbanestasjon. Norwich jernbanestasjon (engelsk: "Norwich railway station"), forkortet NRW, er en jernbanestasjon i Norwich i grevskapet Norfolk øst i England. Stasjonen er endestasjonen på Great Eastern Main Line fra Liverpool Street stasjon. Den er også siste stasjon på linjene fra Ely, Sheringham, Great Yarmouth og Lowestoft. Historie. Det fantes en gang tre jernbanestasjoner med navnet "Norwich": "Norwich Thorphe", det nåværende stasjonen som ble omdøpt "Norwich"; "Norwich Victoria", som var stasjonen hvor tog fra London kom til, og senere godsstasjon; og "Norwich City" som var endestasjonen for Midland and Great Northern Joint Railway-linjen fra fra tettstadet Melton Constable. "Norwich Victoria" og "Norwich City" ble nadlagt, og tilbake stod en stasjon: "Norwich jernbanestasjon". Da stasjonen stengte for en kort stund på grunn av rehabilitering på strømnettet i 1986, ble Trowse jernbanestasjon, en nedlagt forstadsstasjon, gjenåpnet som erstatning for Norwich jernbanestasjon. Den stengte igjen da Norwich gjenåpnet. Lassie n the Lads. Lassie n the Lads er en norsk musikkgruppe stiftet i 1997 i Stjørdal. Historie. Lassie n the Lads så dagens lys i 1997. Idar Kvaal og Kay Jonny Kristiansen satte seg ned for å spille musikk som de hadde interesse for. Det gikk mest på fransk- amerikansk cajun samt irske jigs og reeler. Etter hvert innså de at om ting skulle svinge skikkelig, måtte flere instrumenter til. Der kom Ann Helen på banen med sin fiolin. Deretter kom det fort flere inn i det som til slutt ble et fullt band: Roar Nygård på sang, Per Ivar Moum med bassen sin og til slutt Odd Annar Aasan på slagverk. Idar kjøpte mandolin, Ann Helen investerte i en blå el- fiolin og vips var Lassie n the lads i gang. Etter hvert tok bandet utgangspunkt i en sjanger så tradisjonsrik og populær som irsk folkemusikk. I 2001 måtte Roar Nygård takke for seg og bandet sto uten vokalist en liten periode. Til slutt kom Fredrikstad-gutten Øystein Berntsen inn som ny vokalist. Musikken Lassie n the lads spiller kan karakteriseres som folkrock. Bandet har i flere av sine egne låter tatt utgangspunkt i den irske tradisjonsmusikken, som gjenspeiler seg både i tekster og instrumentering. I den senere tid har bandet prøvd å innlemme flere sjangre inn i musikken sin. I 2004 takket Odd Annar Aasan for seg, og Kjartan Klingen tok over trommene i Lassie n the lads. I desember 2005 fant mandolinist Idar Kvaal ut at han ønsket å trappe ned musikken. Dette førte til at Lassie n the Lads pr i dag har fem faste medlemmer. Mandolinist leies nå inn til hver enkelt spillejobb. Gjennom mange år har det blitt veldig mange spillejobber i store deler av Norges land. I tillegg har Lassie n the Lads prøvd lykken på både Skagen- og Tunøfestivalen i Danmark. I 2008 kom endelig bandet ut med sitt første album. Dette fikk tittelen ”Storyteller”, og har foreløpig vist at bandet har noe å fare med. Kritikkene fra media har vært meget positiv, noe som lover godt for fremtiden. Pekingkjøkkenet. Pekingkjøkkenet (kinesisk: 京菜, "jingcai") er et av Kinas ti store kjøkken. Gitt Beijings status som hovedstad gjennom århundrer, kom impulser også hva gjaldt matstellet fra alle deler av Det kinesiske rike. Den kinesiske mattradisjon som har hatt størst innflytelse, er klart den fra den nærliggende kystprovinsen Shandong. Men det har mottatt impulser også fra blant annet mongoler og mandsjuer. Den har også elementer fra det keiserlige kjøkken. Pekingkjøkkenet har så i sin tur hatt innflytelse rundt om, som især på Liaoningkjøkkenet og det kinesiske aristokratiske kjøkken rundt om. En særlig kjent rett er pekingand. Gibraltars geografi. Gibraltar dekker et areal på 6,843 km², og har en 1,2 km lang grense mot Spania. På den spanske siden av grensen ligger byen La Línea de la Concepción en liten by i Cádizprovinsen. Kystlinjen er 12 km lang og består av to kyster (sider), i øst ligger bosetningene Sandy Bay og Catalan Bay, i vest ligger hovedbyen hvor størstedelen av befolkningen bor. Siden Gibraltar ikke har nevneverdige naturressurser og få kilder til ferskvann brukte de inntil nylig store betongtanker for å fange opp regnvann til drikkevann. Det finnes riktignok et par kilder i nord, men drikkevannsforsyningen må suppleres av to avsaltingsanlegg. Gibraltar er et av de tettest befolkede territorier i verden, med en befolkningstetthet på rundt 4 290 innbyggere per km². Flora og fauna. Over 500 forskjellige arter av dekkfrøede planter vokser på Gibraltar. En av dem, "Gibraltar candytuft" ("Iberis gibraltarica"), er endemisk til området. Av trærne som vokser vilt her, er oliven og furu de vanligste. Mesteparten av det øvre området er dekket av et naturreservat, som er hjem for 230 Gibraltarmagoter, de eneste viltlevende apene i Europa. Disse besøker av og til også byområdene. Nylige genetiske studier og historiske dokumenter antyder at de også befant seg på Gibraltar før området ble tatt av britene. En overtro lik den rundt ravnene i Tower of London sier at dersom apene noen gang forlater Gibraltar vil britene også gjøre det. Andre pattedyr på øya er kaniner, rødrever og flaggermus. Delfiner og hvaler er et vanlig syn i Gibraltarbukta. Trekkfugler er veldig vanlige. Klima. Gibraltar har Middelhavsklima med milde vintre og varme somre. Det er to dominerende vinder, en østlig vind kjent som "Levante" som kommer fra Sahara og bringer fuktig vær og varmere havvann, og "Ponientevinden" fra vest som bringer med seg friskere luft og kaldere vann. Johan Asplund. Johan Asplund (født 1937) er en framstående svensk sosiolog, sosialpsykolog og oversetter, som blant annet interesserer seg for sosial interaksjon og etnometodologi. Han er professor emeritus ved Lunds universitet, og æresmedlem i Svenska Deckarakademin. Han har blant annet skrevet "Om undran inför samhället", med nøkkelbegrepet "aspektseende". To andre av hans mest leste bøker er "Det sociala livets elementära former" (1987), der han analyserer store deler av den klassiske sosialpsykologiske forskningen med dets eksperiment, og lanserer sin overgripende teori at mennesker generelt er "sosialt responsiv", og "Essä om Gemeinschaft och Gesellschaft" (1991), der han forklarer og diskuterer disse begrepene, som er skapte av den tyske sosiologen Ferdinand Tönnies. Ekstern lenke. Asplund, Johan Asplund, Johan Asplund, Johan Jakutisk laika. Jakutisk laika (Якутская лайка) er en spisshund som tilhører gruppen av nordiske jakthundraser. Den har intil ganske nylig blitt regenet som en nordlig variant av østsibirsk laika, men typen ble i 2005 anerkjent som en egen hunderase av den russiske kennelklubben (RKF). Jakutisk laika stammer fra den enormt store republikken Sakha (tidligere kjent som Jakutia) i Sibir (Russland), der den brukes som både jakthund og trekkhund. Jakutisk laika blir omkring 62-68 cm i skulderhøyde. Tispene (ca. 52-55 cm) er cirka 3 cm lavere enn hannene (ca. 55-58 cm). Rasen har kraftig vann og snøavisende pels, som på vinterstid kan bli 10-15 cm lang og har tett, isolerende underull. Alle farger er tillatt, unntatt helhvit. De vanligste fargene er kombinasjoner av sort/hvit, hvit/sort, grå/hvit, hvit/grå og ulvegrå. Hunden kan ha flere farger på øyne, herunder blå og ett blått øye. Dette er en hund som kan tåle temperaturer ned mot minus 50 grader Celsius, om den tilvennes. Den er svært utholdende og energisk, og dessuten ofte meget flokkorientert. Det siste gjør den også til en utmerket familiehund. Tsjekosjøen. Tsjekosjøen (russisk: Озеро Чеко) er en liten innsjø i Krasnojarsk kraj i Russland. Elva Kimtsju (ei sideelv til Tsjunja i Steinete Tunguskas nedbørfelt) renner gjennom sjøen, som er 708 m lang, 364 m bred og rundt 50 m dyp. Forskere har spekulert over hvorvidt Tsjekosjøen ble dannet under Tunguska-eksplosjonen 30. juni 1908, som ødela over 2000 km² taiga i området. En undersøkelse i 1961 anslo innsjøens alder til å være minst 5000 år, basert silt-avleiringer på bunnen av innsjøen. Nyere forskning viser imidlertid at bare en meter eller så av sedimentlaget på innsjøbunnen er «normal innsjø-sedimentering», noe som indikerer en mye yngre innsjø på rundt 100 år. Akustiske ekkoundersøkelser av innsjøbunnen gir ytterligere støtte for hypotesen. De viser at innsjøen ligger i en konisk formet senkning, som samsvarer med et nedslagskrater. Dessuten peker innsjøens lengdeakse mot episenteret for Tunguska-eksplosjonen, rundt 7 km unna. Magnetiske undersøkelser indikerer også et tett objekt, muligens en meterstor steinklump, under sjøens dypeste punkt, som kan være et meteorittfragment. Forskere fra Universitetet i Bologna har til hensikt å undersøke dette objektet, som ligger 10 meter under bunnen av innsjøen, i 2009. Imidlertid, Gareth Collins og Phil Bland fra Imperial College i London påpeker at mange av trærne rundt sjøen er eldre enn 100 år, hvilket antyder at sjøen ikke kunne vært dannet av et nedslag i 1908. Ray Davies. Raymond Douglas Davies (født 21. juni 1944 i Fortis Green, London) er en engelsk sanger, gitarist og låtskriver. Han er best kjent som frontfiguren i bandet The Kinks. Davies har skrevet hits som «You Really Got Me», «Waterloo Sunset» samt «Dedicated Follower of Fashion». Biografi. Etter at The Kinks skilte lag i 1996 har Davies opptrådt som soloartist. 17. mars 2004 ble han av dronning Elizabeth II utnevnt til Commander of the British Empire.Davies har også spilt i, regissert og produsert shows for teater og fjernsyn. Han var ett av hovednavnene på Notodden Blues Festival, hvor han spilte 2. august 2008. Høsten 2008 var det premiere på musikalen "Come Dancing", som Davies både har skrevet og vil delta i. Ray Davies er eldre bror av gitaristen Dave Davies (født 3. februar 1947), som også var medlem av The Kinks. Solheimsfjorden. Solheimsfjorden er en fjord i Flora kommune i Sogn og Fjordane som ligger på sørsiden av Florø og Florølandet. Fjorden er en fortsettelse av Vassreset, som fjorden av og til blir regnet som en del av. Fjorden strekker seg 7 km østover til starten av Eikefjorden. På sørsiden strekker Høydalsfjorden seg sørøstover. Fjorden har innløp mellom Veidesund i sør og Florø lufthavn i nord. Mellom Florø og Gaddevåg, som er en del av byen, ligger Gaddevågen på øya Brandsøy, som går nord til Botnafjorden på nordsiden av Florø. På sørsiden av Brandsøy ligger grenda Solheim, som fjorden er oppkalt etter. Mellom Brandsøy og halvøya Klaven går Brandøysundet nord til Klavfjorden. På sørsiden av fjorden ligger øyene Stavøy og Ålvora. Øst for Ålvora og sør for Brandøysundet ligger innløpet til Høydalsfjorden, mens Eikefjorden starter like øst for Brandøysundet. Vassreset. Vassreset er en fjord i Flora kommune i Sogn og Fjordane på sørsiden av byen Florø. Fjorden er en fortsettelse av Rekstafjorden i vest og strekker seg 6 km østover til der Solheimsfjorden begynner. Vassreset starter sør for Søre Nekkøya og nord for Store Stårøya. På sørsiden ligger holmene Oddane, som markerer den nordlige grensen til Brufjorden. Den østlige grensen går mellom Verdesund og Florø lufthavn. Noen ganger blir Solheimsfjorden regnet som en del av Vassreset, og inkludert denne fjorden blir lengden 13 km. Friidrett under Sommer-OL 2004 – 50 kilometer kappgang herrer. 50 km kappgang, menn ved Sommer-OL 2004 ble gjennomført på Athens gater med målgang inne på Athens olympiske stadion den 27. august. Suicide (album). "Suicide" er debutalbumet til det amerikanske eksperimentale-punkbandet Suicide, opprinnelig gitt ut i 1977. Albumet blei i 2003 inkludert i musikkavisa Rolling Stones liste over "The 500 Greatest Albums of All Time". Rekstafjorden. Rekstafjorden er en fjord i Flora kommune i Sogn og Fjordane ytterst i havgapet, vest for Florø. Fjorden ligger på sørsiden av øyene Kinn og Reksta, som den er oppkalt etter. Sør for fjorden ligger øya Askrova og Brufjorden. Fjorden har innløp i havgapet sør for Kinn og strekker seg 10 km østover til der Vassreset starter. Mellom Kinn og Reksta går Kinnasundet nord til Skorpefjorden på nordsiden av disse øyene. Den østlege grensen til fjorden ligger mellom Søre Nekkøy og Store Stårøy. Brufjorden. Brufjorden er en fjord i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger på nordsiden av Brulandet og øyene Askrova og Svanøy. På sørsiden av Brulandet ligger Stavfjorden. På nordsiden av fjorden ligger Stavøy. Fjorden strekker seg fra Oddane, en gruppe holmer, i nordvest og 11 km sørøstover, der innløpet til Førdefjorden ligger. På fastlandet i øst ligger grenda Bru, som den er oppkalt etter. Fjorden ligger like sør for Florø på nordsiden av Vassreset som ligger nord for fjorden. Stavfjorden (Sunnfjord). Stavfjorden er en fjord langs grensen mellom Askvoll og Flora kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger ytterst i havgapet og strekker seg 18 km østover til starten av Førdefjorden. Fjorden ligger på sørsiden av øya Askrova og Svanøy i Brulandet, mens Stavenesodden ligger på sørsiden. Sør for Stavenesodden ligger Stongfjorden, mens Brufjorden ligger nord for Brulandet. Av bosetninger på sørsiden finner vi brukene Stavestranda og Vågane, et godt stykke inn i fjorden. Her går også Rv 609 langs fjorden. Ved Flokeneset ender Stavfjorden og Førdefjorden fortsetter 37 km østover i landet. Spartacusopprøret. Spartacusopprøret (ofte kalt gladiatorkrigen) står utvilsomt igjen som det desidert største og alvorligste slaveopprøret i Romerriket. Dette var den siste (tredje) slavekrigen og varte fra 73 f.Kr. til 71 f.Kr. Den franske filosofen François Voltaire kalte slaveopprøret for "den mest rettferdige krigen i historien – kanskje den eneste rettferdige krigen i historien". Av mange ble Spartacus sett på som en frihetshelt. Men slavene vant ikke friheten. Dessuten vil de også bli husket for alle plyndringene, voldtektene og drepingen de begikk på sin ferd gjennom Italia. Slaveri i den romerske republikk. Slavene var en uhyre viktig del av romernes liv, og en av Romerrikets aller største inntektskilde. Overalt tok romerne slaver, og som oftest endte de opp i Italia der hver tredje innbygger (!) var slave. På keiser Augustus' tid utgjorde slavene 3,5 millioner av en befolkning på 7,5 millioner! Slavene var et utbytte av krigene og erobringene av nytt land, og var en slags «produksjonsmåte» i Romerriket. Hele samfunnet bygde på slaver og slavehold. Slavene ble tvunget til å arbeide på store gods, der de dyrket jorden, eller de arbeidet som kveg- og sauegjetere. Andre slaver var for eksempel tjenestefolk, gladiatorer eller gruvearbeidere. Slavetilværelsen var ikke enkel, selv om romerne som regel tok godt vare på dem. Romerne ønsket naturligvis å holde slavene i live og i god form, av økonomiske årsaker. Slavene ble trolig ikke så veldig dårlig behandlet alle steder, men mange led likevel under harde avstraffelser og strenge eiere. Dette førte til i alt tre slavekriger i Romerriket. Opprøret begynner (73 f.Kr.). Krigen startet da ca. 200 gladiatorer på en gladiatorskole i Capua (sør for Roma), drevet av Lentulus Batiatus, gjorde opprør mot skolen og de fengselslignende forholdene de måtte leve under. Gladiatorene var for det meste kriminelle, krigsfanger og slaver. Ifølge den greskromerske historikeren Plutark klarte 72 av dem å kjempe seg ut av skolen med kniver og andre våpen fra skolens kjøkken. Ifølge Plutark hadde de også hell med seg; de møtte nemlig kjerretransport med som gladiatorvåpen som skulle fraktes til en annen by. De bevæpnet seg med disse våpnene og klarte å komme seg ut av Capua. På sin ferd sørover i Italia fikk de mange andre slaver med seg, og valgte thrakeren (Thrakia er dagens Bulgaria og Nord-Hellas) Spartacus som leder. De dro først sørover. Ønsket var egentlig å få friheten, og ta hevn over gårdeiere og slavepiskere, noe som fikk mange slaver til å slutte seg til opprørsbanden. Det var definitivt ikke bare friheten de var ute etter, men også plyndringer og hevn over romerne. De røvet, voldtok og drepte flere romere på sin vei. Etter hvert fikk slavehæren en enorm styrke. Seier over pretorhæren. Hele 70 000 slaver sluttet seg til Spartacus og var klar til kamp mot Romerriket. Spartacus' hær vant over flere legioner i Italia. Bl.a. satte en romersk hær på 3000 mann etter ham og prøvde å sulte ut slavehæren ved foten av Vesuv. Spartacus ledet da sine menn over vulkanen og rundt Vesuv og foretok et vellykket overraskelsesangrep på den romerske leiren bakfra. Senere slo han en legion på ca. 10 000 mann ledet av kommandør Varinius. Romerne forstod nok faren ved opprøret litt for sent, mener mange historikere. Senatorene og konsulene så på opprørerne som en ussel gjeng gladiatorer og slaver som ikke var verdige motstandere. De tok derfor ikke Spartacus’ hær særlig alvorlig, og opprørerne kunne dermed ferdes uhindret rundt i det sørlige Italia mens de fikk med seg flere og flere slaver. Etter hvert dro Spartacus og slavehæren nordover. Den opprinnelige planen var å flykte over Alpene og opprette en stat for opprørerne i Gallia. En stor del av slavene kom nemlig fra nåværende Tyskland og Frankrike. Men slavene klarte å overtale Spartacus til å fortsette plyndringene i Italia, og å dra sørover. De mange seirene hadde gitt slavene selvtillit, og de ble etter hvert overmodige. Det førte til at opprørshæren vendte om, og satte kursen sørover igjen. De kom helt til sydspissen av Italia. Mange historikere mener at Spartacus ville skape en fristat for slaver på Sicilia. Han hadde nemlig planer om å ta sjøveien over til Sicilia. Middelhavet var imidlertid fullt av sjørøvere og pirater. Spartacus prøvde å inngå en økonomisk transportavtale med piratene, men piratene snøt han. Da forsøkte opprørerne å krysse stredet til Sicilia ved hjelp av tømmerflåter, men strømmen var for sterk. Spartacus måtte gi opp. Slutten av krigen. I mens hadde imidlertid den romerske politikeren og feltherren Lucinius Crassus mobilisert sine styrker. Crassus, som senere inngikk i triumvirat med Cæsar og Pompeius, var en av Romerrikets desidert rikeste og mektigste menn. Han klarte å samle en hær på 50 000 mann som skulle forfølge slavehæren, og gjøre slutt på opprøret som nå hadde vart i over to år. Han bygget en enorm voll tvers over Italias sydspiss og sperret slavehæren inne på "tåen" av Italias sørlige fastland. Etter mange mislykkede forsøk klarte slavehæren å bryte seg gjennom vollen og flykte mot Brundisium der de håpet å ta noen skip. Men romerske hærstyrker fra Hellas hadde gått i land i byen. Da de var på vei nordover innhentet Crassus dem, og Crassus' styrker slo Spartacus' hovedstyrke i det berømte slaget ved Nares Lucaniae 71 f.Kr. Dette ble det avgjørende slaget etter to års krig. Spartacus selv kjempet til døden i det veldige slaget. 5000 slaver greide visstnok å flykte, ifølge historikeren Plutark, men de ble senere regelrett slaktet ned da de støtte på de spanske legionene, anført av Pompeius. 6000 andre slaver ble korsfestet langs den berømte romerske veien Via Appia mellom Roma og Capua, til skrekk og advarsel for andre slaver, og til glede og betryggelse for alle slaveeiere. Slavene gjorde aldri oppgjør igjen. Litterær behandling. Den ungarskfødte britiske forfatteren Arthur Koestler skrev en roman om opprøret. Boken "Gladiatorene" (engelsk utgave: "The Gladiators" (1939)) som ble gitt ut på norsk noen år etter krigen skildrer en utvikling fra et rettferdig opprør mot et nådeløst regime til et like nådeløst og blodig svar. Han antyder at det er nærmest umulig å unngå å få uskyldig blod på egne hender, en må kompromisse med dem man skal lede som ikke nødvendigvis holder samme moralnivå og dermed havner en i samme moralske kategori som fienden. Referanser. 'Stratagems", Loeb edition, 1925 av Charles E. Bennett. ISBN 0-674-99192-3 Jaroslav Hašek. Jaroslav Hašek (født 30. april 1883 i Praha, død 3. januar 1923 i Lipnice nad Sázavou) var en tsjekkisk forfatter, mest kjent for den humoristiske romanen "Den tapre soldat Švejk og hans eventyr i verdenskrigen". Hašek var journalist, og skrev i tillegg over 1500 noveller, et skuespill, en diktsamling og noen kabareter. Han døde bare 39 år gammel. Biografi. Jaroslav Hašek ble født i Praha, sønn av matematikklærer Josef Hašek og hans kone Kateřina. Familien fikk fra farens død i 1896 økonomiske problemer, og måtte flytte hele femten ganger i løpet av Hašeks barndom. Hašek fullførte gymnaset og utdannet seg videre ved det "Tsjekkoslovakiske Handelsakademi" i Praha (1899–1902).Likevel ble hans yrkeskarriere kort: i juni 1903 ble han avskjediget ved "Banka Slavia" etter to ganger å ha uteblitt uten forvarsel. Hver sommer fra 1900 til 1905 dro han på lange reiser i Mellom-Europa og på Balkan – noe som ga rikt stoff til hans mange fortellinger. Etter oppsigelsen i banken livnærte han seg hovedsaklig som skribent, men gjorde også forsøk på å etablere seg som hundehandler, et tema som kommer opp i "Den tapre soldat Švejk". Hašek involverte seg i anarkistbevegelsen fra 1906 og ble året etter redaktør for tidskriftet Komuna. Samme år traff han Jarmila Mayerová, hvis foreldre var sterkt mot forholdet. De giftet seg likevel i 23.5 1910, men ekteskapet ble kort, og etter bare to år flyttet Jarmila hjem til sine foreldre. Hašek ble innkalt til krigstjeneste i den østerriksk-ungarske hær 17.2 1915 og var stasjonert på øst-fronten fra 11.juli samme år. Han deltok blant annet i det blodige slaget ved Sokal fra 23.7 til 30.7. Han ble tatt til fange av russerne 24.9 1915 ved Chorupan i det nåværende Ukraina. Etter et halvt års opphold i fangeleiren Totskoje (Samara oblast), lot han seg i juni 1916 verve som frivillig i den Tsjekkoslovakiske Brigade (seinere kalt De tsjekkoslovakiske legionene). Fra 29.juni 1916 til mars 1918 var han tilsluttet legionen og virket som rekrutteringsagent, skribent og soldat. Fra januar 1918 ble han tiltakende påvirket av kommunistiske ideer, til tross for at han fram til slutten av 1917 hadde polemisert mot bolsjevikene. Først og fremst var han uening i den tsjekkoslovakiske ledelses beslutning om å overføre styrkene til vestfronten, han håpet i stedet å overtale dem til å støtte opp om Lenins fortsatt skjøre revolusjon. I mars 1918 meldte han seg til tjeneste for de tsjekkiske sosialdemokratene (kommunister) i Moskva, og ble fra oktober samme år direkte tilknyttet Den røde armé (5.armé, politisk avdeling). Her var han beskjeftiget med rekrutterings-og propagandarbeid og redigerte publikasjonar på tsjekkisk, tysk, ungarsk og burjat. I Russland giftet han seg på ny, til tross for at han ikke var formelt skilt fra sin tidligere kone. Hašek returnerte til Praha i desember 1920, utsendt av bolsjevikene for å støtte den lokale kommunist-bevegelsen. Hans politiske virke i hjemlandet ble imidlertid kortvarig ettersom han nesten umiddelbart gjenopptok sitt tidligere bohem- og skribent-liv. I februar 1921 begynte han å skrive det første av seks planlagte bind om "Den tapre soldat Švejk". Første del, utgitt som hefte, ble publisert 14. mars 1921. Grunnet sitt påståtte forræderi mot legionen var han upopulær i Praha og slet både med å finne en forlegger og med dårlig helse. 25.august 1921 flyttet han til Lipnice nad Sázavou der han rakk å fullføre ytterligere to bind av Švejk (det fjerde var påbegynt). Han døde 3.januar 1923 av hjertestans. Petter Rønningen. Petter Rønningen (født 11. juni 1939) er en norsk leder som har spesialisert seg på å jobbe for land som ønsker OL. Av utdannelse har han Krigsskolen, Markedshøyskolen og Bankakademiet. Tidligere i karrieren har Rønningen bl.a. hatt lederstillinger i Forsvaret og i næringslivet, bl.a. har han vært avdelingssjef i Denofa-Lilleborg og viseadministrerende direktør i Sparebanken Østlandet. Rønningen var en av drivkreftene for å få OL til Lillehammer 1994. I gjennomføringsorganisasjonen Lillehammer Olympiske Organisasjonskomite (LOOC) var han viseadminstrerende direktør og operativ leder for selve gjennomføringen av lekene. Etter lekene har han fungert som styreleder for Lillehammer Olympiapark. Han har også vært medlem av IOC sine Evalueringskomitéer for De olympiske leker for vinter-OL 2002, samt sommer-OL 2004 og sommer-OL 2008. Han har i tillegg vært rådgiver for OL-organisasjoner som Salt Lake City vinter-OL i 2002 og Torinos vinter-OL 2006, og rådgiver for søkerkomiteene for Vancouver 2010, New York 2012 og Sotsji 2014. Fra 12. mai 2008 til 31. desember samme år fungerte han også som administrerende direktør for Tromsø 2018. Rønningen skal nå arbeide for Sommer-OL 2012 i London. Petter Rønningen regnes som blant verdens fremste eksperter på OL-arbeid og er hedret med IOC-ordenen. I tillegg er han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Eikefjorden. Eikefjorden er en fjord i Flora kommune i Sogn og Fjordane innenfor Florø. Fjorden er en fortsettelse av Vassreset og Solheimsfjorden som ligger på sørsiden av Florø og strekker seg omtrent 16 km inn til Eikefjord. Fjorden har innløp mellom Mækjevika i nord og Neståa i sør. Fjorden blir smalere like etter innløpet og ved Leversundet er den rundt 300 meter bred. Fjorden går først østover før den svinger svakt sørøstover og inn til Kvalvik. Her blir fjorden langt videre og deler seg i to, en del øst til Eikefjord og en del vest til Botnavik. Lengst sørøst i fjorden ligger grendene Orehola og Sunnarvik. Riksvei 5 går langs hele nordsiden av fjorden mellom Eikefjord og Florø. Høydalsfjorden. Høydalsfjorden er en fjordarm av Solheimsfjorden i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden ligger like sør for Florø og strekker seg 13 km sørøstover. Fjorden har to innløp, et mellom Ålvorsundet på vestsiden av Ålvora og et større innløp mellom Ålvora og Neståa. Like innenfor innløpet ligger de to øyene Litle og Store Timberøya og lenger inn i fjorden ligger Hjortøya. Sør for Litle Timberøya ligger Stongasundet mellom øya Stavøy og fastlandet. Sundet går sør til Brufjorden. Det ligger flere bruk på nordsiden av fjorden som Holmesund og Steinhovden. Sør for Hjortøya ligger Langeneset som strekker seg 2 km nordvestover i fjorden. Helt inne på nordsiden av neset ligger Høydal, som har gitt navn til fjorden. Nord for Høydal smalner fjorden inn og de siste 2,5 km inn til bunnen av fjorden kalles Osstrupen. Fv 542 går langs sørsida av fjorden og kryssar Osstrupen. På nordsida av fjorden går Fv 543. Ålesund Symfoniorkester. Ålesund Symfoniorkester er et symfoniorkester i Ålesund. Det ble stiftet 17. oktober 1945. Nåværende leder er Kjerti Tusvik og administrerende leder er Samuel Skrede. Rune Bergmann er musikalsk leder og dirigent for orkesteret. Den stillingen har han hatt siden januar 2004 da han dirigerte nyttårskonsertene med orkesteret. Ove Kvangarsnes og Sigmund Eikset, begge fra Ålesund Strykekvartett, alternerer som konsertmestere. Sommerroparken. Sommerroparken etter oppussing sommeren 2009 Sommerroparken er en liten park ved Solli plass på Frogner i Oslo. Parken ble tidligere kalt "Solliparken" og "Solli park". "Sommerrogata park" er også brukt. Beliggenhet. Sommerroparken ligger mellom Henrik Ibsens gate (inntil 2006 Drammensveien), som utgjør Solli plass, og Sommerrogata, en smal gate langs bygningen på nordsiden av plassen. Parken ender i vest ved rundkjøringen der Frognerveien, Drammensveien og Bygdøy allé begynner. Parken og historie. Parken og utforming har høye trær, er cirka 200 meter lang men bare 6-8 meter bred. Mot Henrik Ibsens gate avgrenses parken av en mur, slik at man har godt utsyn fra parken. Parken ligger på grunnen til den lille løkken Sollibakken, en trekant mellom Drammensveien og Frognerveien. Navnet kommer imidlertid fra Bernt Ankers store løkke Sommerro, som strakte seg fra Hjortnes til Slottsparken, og som Sollibakken grenset mot i nord og øst. Området var populært for promenade allerede i 1850-årene. Eieren av Sollibakken hadde ikke papir på sitt eierskap, og i 1843 ga kommunen løkken til Oslo Bys Vel, som opparbeidet parken fra slutten av 1850-årene til den var ferdig i 1874. Det ble gjort et stort arbeid med fjellsprengning og planering, og det ble plantet lønn, kastanjer, bjerk, pil og syriner. Løkkehuset ble først revet i 1870-årene. I 1886 var parken 2146 kvadratmeter stor. I 1912 tilbyr Oslo Byes Vel kommunen å opparbeide parken på nytt, og avsetter 3000 kr til dette. En betingelse var at «det grønne hus» som sto der aviskiosken står i dag skulle bort. Bygartner Marius Røhne tegner i 1916 et forslag uten det grønne hsu, men dette aksepteres ikke sentralt i kommunen, og opprustningen blir av denne grunn ikke gjennomført før langt ut i 1920-årene. Trærne langs Oslo lysverkers bygning (og videre til krysset med Parkveien) ble tatt ned da denne ble bygget i 1931. Ved anlegget av rundkjøring på Lapsetorvet og utvidelse av Solli plass i slutten av 1930-årene ble parken sterkt innskrenket i bredden og muren ble satt opp. I 2009 ble parken opparbeidet på nytt av kommunen, med brostein og nye benker rundt skulpturen. Skulpturen «Mannen med nøkkelen». I parken står skulpturen «Mannen med nøkkelen» av den kjente franske billedhuggeren Auguste Rodin, som inngår i hans verk «Borgerne fra Calais» og viser Jean d’Aire som bærer frem bynøklene. Skulpturen var en gave fra maleren Frits Thaulow til Oslo by. Etter en opprivende debatt om plassering, der Thaulow ønsket Egertorget, ble skulpturen avduket i Sommerroparken i 1902. DS «Kysten». DS «Kysten» er et kystruteskip bygget ved Trondhjems Mekaniske Værksted som byggenummer 139. Skipet ble levert til Namsos Dampskibsselskap i 1909 og satt i rute mellom Trondheim og Namsos. Ruten hadde 45 anløp og turen tok nesten to døgn. I 1926 ble båten skadet av et vindkast som kastet den av blokkene mens den lå i dokk. I 1940 og 1944 ble den rekvirert av tyskerne. I 1950 ble den satt inn i den opprinnelige ruten igjen etter omfattende reparasjon og renovering, blant annet ble den forlenget med 14 fot. I 1964 ble «Kysten» solgt til Tvedestrand og fikk navnet «Askaas». Da Tønsberg feiret 1100-årsjubileum i 1971, ble "A/S Jubileumsskipet" grunnlagt, og Askaas ble innkjøpt og omdøpt til «Kysten I» etter en innsamling. «Kysten» har ligget til reparasjon på Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter (Nasjonalt fartøyvernsenter) fra 2003 til 2012 med store rustskader i skroget. Skipet ble slept tilbake til Tønsberg i august 2012 for videre innvendig restaurering ved Tønsberg Kystkultursenter. Rodong Sinmun. Rodong Sinmun ("Arbeidets avis") er en nordkoreansk dagsavis og det offisielle organet til sentralkomiteen i Koreas arbeiderparti. Avisa er landets største og kom ut første gang 1. november 1945 som Chongro (정로; 正路; «riktig vei»). I september 1946 ble avisa gitt dagens navn. Avisa er flittig sitert av nyhetsbyrået Korean Central News Agency (KCNA) og andre internasjonale media, ettersom avisa er ansett som en kilde for landets myndigheters holdninger. Avisa inneholder ikke stoffområder som livsstil, radio og fjernsyn eller underholdning. Rykter vil ha det til at avisa har vel 100 ansatte journalister. Avisa distribueres i hovedsak til organisasjoner som skoler, kollektive gårder og arbeidsplasser, samt til høyere embedsmenn og politikere. Ut over dette finnes avisa som veggavis rundt om å byen, plassert ut i egne stativer. The Pyongyang Times. The Pyongyang Times (평양 타임스 / 신문) er en nordkoreansk avis som utkommer på engelsk og fransk. Avisa kom ut første gang 6. mai 1965. Fram til 1990-tallet kom avisa ut to ganger ukentlig, siden da en gang i uka, av og til sjeldnere. Redaksjonen holder til i lokaler i bydelen Sŏsŏng. Avisa er produsert med utlendinger som målgruppe. I tillegg produseres andre skrifter for utlendinger, så som (Korea Today etabl. 1959, The Democratic People's Republic of Korea etabl. 1964, Foreign Trade of the DPRK og Kumsugangsan). Felles for de fremmedspråklige utgivelsene er at de er utgitt av Foreign Languages Publishing House. Textpattern. Textpattern er et minimalt og enkelt publiseringsverktøy bygget i PHP. Artikler skrives i programmeringsspråket Textile. X.lover. x.lover er et norsk elektronika/punk-band fra Oslo. Bandet ble startet våren 2001 av og. Høsten 2002 var bandet en av vinnerne av Zoom og ble sendt på den påfølgende Zoom-turneen i Norge, England og Popkomm-festivalen i Tyskland våren 2003. Høsten 2003 var bandet dessuten en av finalistene under kåringen av Årets Urørt. Bandet ga i 2003 ut EP-en "Kick...It" og i november 2006 debutalbumet "Transatlantic", begge på plateselskapet HoneyMilk. Sosialt nettverk. Sosialt nettverk er nettverk av menneskelige forhold som danner forbindelser mellom flere mennesker, typiske sett fra en «fokalpersons» perspektiv. Sterke og svake bånd avspeiler graden av bekjentskap, tilgjengelighet, fortrolighet og støtte mellom punktene (personene). Faglige/profesjonelle nettverk organiseres ofte som grupper, eksempelvis erfa- og VL-grupper. Nettverksbygging. Ledernettverk er profesjonelle nettverk, hvor erhvervsfolk – typisk ledere og HR-ansvarlige – i samspill med likestilte får mulighet for å utvikle seg faglig og personlig gjennom erfaringsutveksling. Annet. Lokasjonsbaserte sosiale nettverk kalles også «geososiale nettverk». Nina Davies. Nina Davies (født 14. september 1974 i Oslo) er en norskfødt walisisk syklist. Hun representerte Wales i Samveldelekene i Kuala Lumpur i 1998, og i Manchester i 2002. Hun kom i 2008 på førsteplass i sin klasse i "The British National Cyclo-cross Championships". Chris Adler. Chris Adler (født 23. november 1972) er en amerikansk trommeslager, mest kjent som medlem i metal bandet Lamb of God. Han spiller også piano, akustisk gitar, og saksofon. Han er den eldre broren til bandkollega Willie Adler, og han er også vegetarianer sammen med John Campbell i Lamb of God. Utstyr. Chris Adler bruker slagverk levert av Mapex, hardware er levert av Gibraltar Hardware, mens cymbalene han bruker er av merket Meinl Twilight of the Thunder God. "Twilight of the Thunder God" er det syvende studioalbumet til Amon Amarth, utgitt 22. september 2008 i Norge Halvard Foynes. Halvard Foynes (født 3. januar 1948) er en norsk forfatter. Han utgav flere dikt i Vinduet under psevdonymet "Klim" innen han gjorde sin debut med diktsamlingen "Sommer ur trip" i 1973. Etter det har han publisert ti diktsamlinger samt to prosasamlinger. Nicolai (band). Nicolai er et norsk pop/rock-band fra Oslo. Bandet var et av vinnerbandene av Zoom 2002 og ble sendt på den påfølgende Zoom-turneen i Norge våren 2003. Bandet har gitt ut EP-en "Out Now!" i 2004 og albumet "Nicolai" i 2006. Varmekilde. Varmekilde er et sted der varmt vann kommer opp av bakken. Vannet varmes eksempelvis opp av vulkanisk aktivitet. Om vannet blir så varmt at det koker, kalles det for en geysir. De fleste varmekilder finnes i Yellowstone nasjonalpark i USA, som har 62 % av alle verdens varmekilder. Også Island er kjent for sine mange varmekilder. Punnerud. Punnerud er et norsk etternavn, etter gården Punnerud ved tettstedet Magnor i Hedmark. Etternavnet er trolig laget av ordene pund, som betyr oppunder, og rud som betyr stein. Gården ligger under en isolert høyde tett til Furufjeldet, derav navnet. Camaros. Camaros var et rockeband fra Halden. Bandet ble startet i 1998 og spilte sin siste konsert 25. desember 2006. Bandet var et av vinnerbandene under Zoom 2001 og ble sendt på den påfølgende Zoom-turneen i Norge, England og Popkomm-festivalen i Tyskland våren 2002. I 2002 kom debutalbumet "Romantique" og i 2005 bandets andre og siste album "Glad, Evil and Bad". __NOTOC__ Yuji Ide. Yuji Ide (født 21. januar 1975 i Saitama, Japan) er en japansk racerfører som kjørte fire Formel 1-løp for Super Aguri i 2006-sesongen. Ide returnerte til Formel Nippon etter sitt korte opphold i Formel 1. Tidlig karriere. Ides 2005 Formula Nippon bil. Ide startet han racing karriere i 1990 med gokart. i 1991 vant han Kantou National Cup Kart Mesterskapet. I 1992 var han andre i det Regional Kart Championship East Kantou seriens A1 klasse og han vant også den Japan Kart Grand Prix SS klassens Nasjonale GP. Det neste året ble han medlem i All Japan Kart mesterskapet seriens Formel A klasse før han fortsatte til All Japan Formel 3 serien. I 1999 kom han på andre i All Japan GT mesterskapets GT300 klasse. I 2002 gikk Ide til den Franske Formel 3 serien og fullførte på en syvendeplass sammenlagt. Det neste året, i 2003, gikk han til Formel Nippon hvor han igjen kom på en syvendeplass sammenlagt. I 2004 kom han på tredjeplass før han gikk og vant Super Endurance Race klasse 3 serien.Han fullførte sitt første stint i Formel Nippon på en andreplass i 2005 mesterskapet. Formel 1. I en alder av 31 ble Ide en av de eldste Formel 1 rookiene da han fikk sete i Super Aguri for 2006-sesongen, mulig grunnet at Super Aguri ville at begge førerne i teamet skulle være japanere. Ide hadde kjent Aguri Suzuki lenge, ifølge pressen, men Ide hadde problemer med teamet grunnet dårlig engelsk forståelse. I hans debut i Bahrain, var ikke Ide for langt bak teamkollega Takuma Sato, men han måtte bryte løpet. I det neste løpet i Malaysia, brøt han etter 33 runder. I det tredje løpet som gikk i Australia gikk det dårlig for Ide: han ble beskyldt for å blokke Rubens Barrichello under kvalifiseringen som medførste at han måtte starte i sekstende startposisjon. Ide fullførte løpet, men var hele tre runder bak vinneren. Hans helg i Melbourne var bemerkelsesverdig etter en rekker snurringer, og teamets sjef, Aguri Suzuki, likte ikke det han så, og sa at hans sete hang i en tynn tråd om han ikke forbedret seg. På Imola forårsaket Ide en krasje på den første runden med Christijan Albers som sendte nederlenderen i serie av spinner som endte med at Albers bil havnet opp ned. Ide ble irettesatt av arrangøren og advarte om fremtidig oppførsel. Flere aksepterte at det ikke bare var hans feil, siden han ikke hadde fått så mye testing før sesongen. Den 4. mai, 2006 annonserte Super Aguri etter råd fra FIA, at Ide ville ble droppet fra det Europas Grand Prix på Nürburgring, og at han ble erstattet av Renaults testfører Franck Montagny Ide ble degradert til Montagnys sete som testfører. Den 10. mai, 2006 ble Ide fratatt sin superlisens av FIA, som betydde at han ikke kunne kjøre flere løp i Formel 1-sesongen 2006. Super Aguri fortsatte å forsøke og få han tilbake til F1 til de trakk seg. Totalt sett. Igjennom Ides fire løp F1 karriere, fullførte han en gang – en trettende plass i Australias Grand Prix 2006. Ide startet bakerst tre av sine fire starter. Han startet nest sist i debuten i Bahrain, den sist startende var Kimi Räikkönen, som ikke hadde fullført kvalifiseringen. Jødeopprørene. Jødeopprørene i referer til en rekke kriger mellom jøder og romere. Krigene var en rekke opprør som ble utløst av jøder i den romerske provinsen Iudaea (som tilsvarer noenlunde dagens Israel) mot Romerriket. En del kilder referer til disse jødeopprørerne som Den første jødisk-romerske krig (66–73) og Bar Kokhba-opprøret (132-135). Andre kilder inkluderer også Kitoskrigen eller Den andre jødisk-romerske krig (115–117). Den siste opprøret startet blant jøder i utlandet, "diaspora", i området Kyrenaika (den østlige kystregionen av Libya), og var hovedsakelig de siste stadier av det opprøret som begynte i Iudaea. Bakgrunn. Romerriket bestod av mange forskjellige folkeslag, men få avvek så mye fra de andre som jødene. Ettersom jødedommen var en monoteistisk religion, nektet jødene å betrakte den romerske keiseren som en guddom, noe som satte jødene i en farlig politisk situasjon. Da Julius Cæsar begynte å få makt i Romerriket, og kom i strid med Pompeius, valgte jødene å støtte Julius Cæsar i 47 f.Kr. mot Pompeius. Som takk fikk jødene lov til å fritt utøve religionen sin og jødene i Romerriket fikk lov til å betale tempelskatt til tempelet i Jerusalem. Under senere romerske keisere var forholdet vanskeligere. Jødeopprøret 66-77. a>. Beleiringsmaskiner som dette ble brukt av den romerske hæren under angrep. I 66 e.Kr. gjorde en romersk stattholder krav på tempelskatten, noe som førte til jødisk opprør. De drepte både stattholderen og mennene hans. Roma svarte med krig, og i 70 e.Kr. erobret keiser Vespasians sønn Titus Jerusalem etter et halvt års beleiring. Byen og tempelet brant ned til grunnen, og 30 000 jødiske fanger ble solgt som slaver. Opprøret holdt imidlertid på en stund til, og er hva som senere blitt karakterisert som Det første jødisk-romerske krig (66-73 e.Kr.). Jødeopprøret 115-117. Det andre jødeopprøret (115-117 e.Kr) eller Kitoskrigen, var et opprør i Kyrenaika. Betegnelsen «Kitoskrig» kommer av den romerske generalen Lusius Quietus som slo ned opprøret. Jødeopprøret 132-135. Jødeopprøret (132-135) ble ledet av Simon Bar Kochba («stjernesønnen») som anså seg selv som den jødiske Messias som skulle frelse Israels barn. Opprøret kom da den ellers måteholdne keiser Hadrian begynte å bygge et tempel for Jupiter på tempelplassen i Jerusalem, og samtidig forbød jødene å omskjære guttebarn. Opprøret endte nok en gang med romersk seier og førte til at alle jødiske innbyggere i Jerusalem ble fordrevet. Utenfor byen fikk mange av jødene fortsatt lov til å bli værende, men da kristendommen ble romersk statsreligion, ble de enten kristnet, forble jøder eller gikk i landflyktighet. Boeing X-40. Boeing X-40 er et umotorisert, ubemannet vingeløst fly bygd for USAs flyvåpen USAF. Historie. X-40 er en 82% skalamodell av det som skulle bli flyvåpenets SMV (Space Maneuver Vehicle). Jomfruturen ble gjennomført 11. august 1998 ved Holloman Air Force Base i New Mexico, da X-40 ble sluppet fra et Sikorsky UH-60 Black Hawk-helikopter i en høyde på 2 750 meter (9 000 fot). Flyvningen og landingen var vellykket, og etter denne ene ferden for flyvåpenet ble X-40 overført til NASA Dryden Flight Research Center. Her ble X-40 og X-37-prosjektene slått sammen, og X-40 gjennomførte ytterligere 7 testflyvninger. Formål. X-40's oppgaver var å foreta atmosfæriske glidetester for å redusere risikoen for en kostbar kræsjlanding med fullskalaversjonen X-37. Programvaren i styresystemet og GPS-navigasjonssystemet skulle testes ut under fartøyets selvstyrte landinger, og aerodynamiske data fra vindtunnel-tester skulle verifiseres. Design. X-40 er et umotorisert glidefly identisk med Boeing X-37, bare i 82% skala. Det er konstruert av aluminium og epoksy-grafitt. Det har et trepunkts landingsunderstell med gummihjul, og er ikke utstyrt med varmeskjold. Jack Paar. Jack Harold Paar (født 1. mai 1918 i Canton, Ohio, død 24. januar 2004 i Greenwich, Connecticut) var en amerikansk komiker og programleder for radio og tv, best kjent som programleder for The Tonight (senere kjent som The Tonight Show), fra 1957 til 1962, på NBC før Johnny Carson. Abessiv. Abessiv (fra latin: "abesse" «å være fjerntliggende»), eller karitiv og privativ, er innen lingvistikken en kasus som gir uttrykk for mangelen eller fraværet av det markerte substantivet. I norsk uttrykker vi dette ved preposisjonen "uten" eller med suffikset "-fri" eller "-løs". Navnet "abessiv" kommer fra latin "abesse", som betyr «å være fraværende/borte», og brukes spesielt i finsk-ugriske språk. Navnet "karitiv" kommer fra latin "carere" («å mangle»), og brukes spesielt i kaukasuske språk. Navnet "privativ" kommer fra latin "privare" («å berøve»). Martuthunira. I martuthunira er privativ formet med to suffikser, "-wirriwa" og "-wirraa". Hva som bestemmer hvilke suffiks som skal brukes i en gitt situasjon, er uklart. Finsk. Abessiv er dog vanlig i bruk i nominellformer av verb (formet med afikksene "-ma-" / "-mä-"), slik som "puhu-ma-tta" «uten snakking» Det diskuteres hvorvidt dette er på grunn av sammenblanding med estisk. Adessiv. Adessiv (fra latin: "adesse" «å være nåværende») er innen finsk-ugriske språk, slik som finsk, estisk og ungarsk den fjerde av de lokative kasusene med den grunnleggende betydningen «på». For eksempel, estisk "laud" (bord) og "laual" (på bordet), ungarske "asztal" og "asztalon" (på bordet). Adessiv brukes også som instrumentalis på finsk. I finsk er suffikset "-lla/-llä", for eksempel "pöytä" (bord) og "pöydällä" (på bordet). Det kan videre spesifisere «være i nærheten av stedet», som i "koululla" (på skolen, inkludert skolegården), i motsetning til det inessive "koulussa" (i skolen, inne i bygningen). Meningen går også med tiden: «ved (noens) lunsjpause» er "ruokatunnilla", hvorav "ruokatunnissa" er «innen en lunsjpause». I estisk legges endingen "-l" til genitiv, f.eks. "laud" (bord) – "laual" (på bordet). Ved siden av betydningen «på» brukes også denne kasusen for å indikere eierskap. For eksempel «mehe"l" on auto» betyr «mannen har en bil». Siden fisk-ugriske språk ikke har verbet «å ha» er det subjektet i adessiv + on (for eksempel "minulla on" = «jeg har», bokstavelig «på meg er».) Antessiv. Antessiv brukes for å markere "før noe" («før konserten»). Kasusen finnes i noen dravidiske språk. Kheysa. Heissøya i Frans Josefs land Khejsa var en tidlegere sovjetisk rakettutskytningsbase på Heissøya i Frans Josefs land. Basen ble brukt til å skyte opp MR-12-raketter fra 1956 til 1980 for rakettforskning Lennik. Lennik er en kommune i den belgiske provinsen Flamsk Brabant. Liedekerke. Liedekerke er en kommune i den belgiske provinsen Flamsk Brabant. William C. McCool. William Cameron «Willie» McCool (født 23. september 1961 i San Diego i California i Amerikas forente stater, død 1. februar 2003 over Texas) var en amerikansk romfarer og testpilot hos NASA og kommandør innenfor den amerikanske marinen (USN). Hans første og siste romferd var STS-107 i romfergen "Columbia", hvor McCool og de seks andre ombord omkom som følge av at romfergen brøt opp da den skulle tilbake inn i Jordens atmosfære. Han ble utpekt som NASA-astronaut i 1996. Linkebeek. Linkebeek er en kommune i den belgiske provinsen Flamsk Brabant. Londerzeel. Londerzeel er en kommune i den belgiske provinsen Flamsk Brabant. Michael P. Anderson. Michael Phillip Anderson (født 25. desember 1959, død 1. februar 2003) var en amerikansk romfarer og oberstløytnant i den amerikanske marinen (USN). Han var født i Plattsburgh, New York, men anså Spokane, Washington, som sin hjemby. Han ble utpekt som NASA-astronaut i 1994, og deltok på to romferder, STS-89 (Endeavour) og STS-107 (Columbia). Under STS-107 mistet han og de seks andre astronautene om bord livet. I løpet av NASA-karrieren tilbrakte han 24 døgn, 18 timer og 8 minutter i rommet. Siri Halle. Siri Halle (født 27. juli 1971) er en tidligere norsk langrennsløper og siviløkonom. Hun ble dobbelt verdensmester i langrenn for juniorer i 1991. I 2006 kjempet Halle i verdenstoppen i sprintlangrenn. Halle er utdannet i USA, Mexico, Kenya samt Sør-Korea. Hun har seks års jobberfaring fra NORAD i Pakistan, Malawi og De palestinske selvstyreområdene. Dessuten har hun vært hospitant ved FNs kontor i Mexico by og arbeidet i tre år som konsulent i Accenture. Hun har tidligere jobbet som seniorrådgiver i et internasjonalt kommunikasjonsselskap og jobber idag (2011) som daglig leder i Learn2Ski. Halle er bosatt i Oslo, Norge. Ruth Reichl. Ruth Reichl (født 16. januar 1948 i New York) er en amerikansk matkritker og forfatter. Hun begynte å skrive om mat i 1972, da hun utgav kokeboken "Mmmmm:A Feastiary". Reichl var restaurantredaktør i Los Angeles Times (1984–1993) samt matredaktør og kritiker 1990–1993. Hun ble restaurantkritiker i New York Times i 1993. Siden 1999 har Reichl vært redaktør for magasinet Gourmet. Hun er dessuten co-produsent for "Gourmet's Diary of a Foodie", som blir sendt på PBS, samt kulinarisk redaktør for Modern Library. Reichl har forfattet tre bøker om oppvekst og arbeid. Hafslund. Hafslund er et av de største tettstedene i Sarpsborg kommune i Østfold. Tettstedet ligger sørøst for bysenteret i retning mot Fredrikstad, på østsida av Glomma ved Sarpsfossen. Nærmere elva ligger blant annet Hafslund hovedgård, med hovedbygning fra 1761, Hafslund kirke fra 1891, Hafslund holdeplass og to kraftverk ved fossen. Historikk. Rikt fiske i Glomma og god morenejord la grunnlag for tidlig bosetning, og en regner med at det har bodd folk fast i området allerede for 5000 år siden. I parken ved Hafslund hovedgård ligger helleristninger som er 3000 år gamle. Opprinnelig var hovedgården antakelig et krongods, og navnet Hafslund, som er satt sammen av det norrøne mannsnavnet "Hafr" og "lundr" («lund»), blir nevnt for første gang i et brev fra 1344. Fra 1500-tallet ble det opprettet sagbruk langs Sarpsfossen både på Hafslund og Borregaard. Hafslund fikk etterhvert også papirfabrikk og to kraftverk i fossen, Hafslund på 37 MW og Sarp på 82. Stedsnavnene har siden gitt navn til de store industriselskapene Hafslund ASA og Borregaard. Nord for Hafslund ligger Hafslundsøy. Mobilkran. Hjuldrevet mobilkran med teleskopbom i arbeid Mobilkran er et kjøretøy konstruert for å håndtere last ved heising. Mobilkran avgrenses mot lastebil med kran ved at en mobilkran ikke kan transportere last selv, og mot tårnkran ved at en mobilkran i bunn er et kjøretøy som relativt enkelt lar seg rigge ned og deretter kan forflytte seg selv. I prinsipp består en mobilkran av en undervogn som er det kjøretøyet kranen står på, en overvogn som dreier rundt på denne og gjerne har førerposisjon, motor og annen mekanikk, og en bom som utgjør selve arbeidsredskapet. Fagverksbom. Fagverksbom, eller gittermast, er den opprinnelige bomtypen. Bommen består av flere elementer som settes sammen med bolter. Den er forholdsvis lett og sterk, men bomlengden kan ikke justeres. Fagverkskraner trenger en hjelpekran for montering/demontering og gir større riggekostnader. Dette var den dominerende mobilkrantypen på 1950- og 1960-tallet, men brukes sjelden i dag. En fagverksbom benyttes ofte som forlengelse på mobilkraner med teleskopbom og monteres ofte i en slak vinkel på hovedbommen. Teleskopbom. Teleskopbom består av flere rør, ofte firkantprofiler, inne i hverandre som dras ut og inn hydraulisk, selve konstruksjonen med rør inni rør minnner om en teleskopfiskestang. Fordelen til disse bommene er at mobilkranen kan sette opp bommen selv, og monteringen/demonteringen går raskere og normalt uten hjelpekran. Ulempen til teleskopbommer er primært at bomkonstruksjonen er tyngre og at løftekapasiteten er dårligere en tilsvarende fagverkskran. Dette er kompensert med mer moderne ståltyper/bomkonstruksjoner som gjør forskjellen mindre. Undervogn. Det andre som skiller mobilkraner er undervogna, altså kjøretøytypen krana er bygget på. Det er her 2 hovedtyper, belte og hjul, men det finnes andre inkl. skip/båt/lekter og jernbanevogn. Belter. Beltedriften er maken til den som benyttes på bulldosere og gravemaskiner. Fordeler er at kranen ikke trenger støttelabber under løft, fordi beltene blir kjørt ut og sporvidden blir således økt, og kan kjøre i ferdig rigget tilstand, gjerne med last. Beltene var tidligere mekanisk drevet av gir utenom svingkransen, men er i dag utelukkende hydraulisk drevne. Lastebilmontert kran. De første mobilkranene ble bygget på vanlige lastebilunderstell. Chassiskran med teleskopbom og fagverksbomforlenger Chassiskran. Pga. tyngden på krandelen, ble det etterhvert utviklet spesielle chassis for å bære krana, og krantypen chassiskran var utviklet. Karakteristisk er at ikke alle aksler har drift eller styring, at fjæringssytemet er enkelt og at krana generelt er enkel. Fordelene er en kran som går raskt etter veien og er enkel og driftssikker. Ulempene er dårlig fremkommelighet og at kranen er usmidig med tanke på finmanøvering og oppstilling. Terrengkran. Terrengkranen ble utviklet for å kompensere chassiskranens dårlige egenskaper. Disse er mindre og smidigere med som oftest kun 2 aksler, men med styring og drift på begge. Fordeler er fremkommelighet og smidighet. Ulemper er lav kapasitet og lav transporthastighet. Allterrengkran. Allterrengkranen (all terrain-kran) kombinerer mange av egenskapene til chassis- og terrengkranen. Den er i dag den dominerende krantypen. Her fikk større chassis allhjulsstyring og -drift og hydraulisk fjæring. Fordeler er at kranen behersker alt. Den er rask langs veien, har god fremkommelighet, er smidig å stille opp og finnes i størrelsesklasser fra 30 tonn til over 500 tonn. Ulemper er at maskinene blir meget kompliserte og prisen høy. Bykran. Bykranen (citykran) er en videreutvikling av allterrengkranen. Den ligner mye, men er bygget mer kompakt med kort chassis, kun førerhus på overvogn etc. Konseptet er utvikelt av Terex-Demag, men citykraner produseres også av Liebherr. Jan Laštůvka. Jan Laštůvka (født 7. juli 1982 i Havířov, daværende Tsjekkoslovakia) er en tsjekkisk fotballspiller som nå spiller for Dnipro Dnipropetrovsk. Han er målvakt og han har spilt flere landskamper for aldersbestemte landslag for. Tidlig karriere. Laštůvka startet sin karriere på det tsjekkiske laget MFK Karviná, der han tilbrakte hele åtte sesonger. Han gikk videre til et annet tsjekkisk lag FC Baník Ostrava, og var fire sesonger der, og spilte 79 seriekamper. Shakhtar Donetsk. Det neste steget i hans karriere var en overgang til det ukrainske topplaget Shakhtar Donetsk, der han fikk flere mesterliga- og UEFA-cupen-kamper. Fulham FC. Laštůvka ble så lånt ut til engelske Fulham FC den 31. august 2006, like før transfervinduet stengte. Han debuterte i serien for London-laget den 2. desember 2006 i et 2-0 tap for Blackburn Rovers. På Nyttårsdag 1. januar 2007 kom han innpå i 2. omgang som innbytter for den skadede Antti Niemi mot Watford, og gjennom hele kampen jublet Fulham-fansen for hvert eneste spark eller redning han gjorde, da de fryktet at han ville gjøre en tabbe og tape kampen for dem. Kampen endte 0-0. Han forlot Fulham etter at manager Lawrie Sanchez bestemte seg for ikke å betale den summe som Shakhtar ville ha for Laštůvka. VfL Bochum. På grunn av regler i den ukrainske ligaen må det være 4 innenlandske spillere på banen. På grunn av dette, ville de ikke ha Laštůvka tilbake. Han ble derfor lånt ut til det tyske laget VfL Bochum fram til slutten av 2007-2008 sesongen for å erstatte sin landsmann Jaroslav Drobný, som dro til den tyske klubben Hertha BSC Berlin. Laštůvka startet sesongen som førstevalg i mål. Men etter noen feil ble hans posisjon truet av de andre målvaktene på førstelaget. Etter en skade, fikk 3. valget René Renno hans plass i mål. Ironisk nok fikk 2. valget Philipp Heerwagen også en mindre skade samtidig. Renno begynte bra, men gjorde også noen mindre feil før vinterpausen. Så treneren Marcel Koller sa at alle tre målvaktene skulle begynne på null, før den andre delen av sesongen begynte. Etter vinterpausen, var Laštůvka førstevalg igjen, og startet med en svært god kamp mot Werder Bremen. Men han klarte ikke å stabilisere spillet sitt, og mistet plassen sin i et par kamper. På slutten av sesongen var Bochum interessert i å signere han, men på grunn av et høyt overgangskrav (4 million Euro) bestemte de seg for å signere den portugisiske målvakten Daniel Fernandes fra PAOK. Laštůvka har sommeren 2008 blitt koblet til en overgang tilbake til Premier League og klubben West Ham United. Trivia. Han studerte filosofi i en periode, men sluttet før han fylte 21 år, ved Universitetet i Kiev. Anthony Gardner. Anthony Gardner (født 19. september 1980 i Stafford, England) er en engelsk landslagsspiller i fotball som nå spiller for Sheffield Wednesday. Han spilte tidligere for Tottenham, men tilbrakte store deler av 2007/08-sesongen på lån. Han er midtstopper og han har spilt én landskamp for. Port Vale. Gardner startet sin karriere hos Port Vale, der han skårte totalt fire mål på 45 obligatorisk kamper, og debuterte i oktober i 1998-99 sesongen. Tottenham Hotspur. Gardner signerte for Tottenham Hotspur i januar 2000 som en erstatning for Sol Campbell der han arbeidet gjennom flere reservelagskamper, før han debuterte som innbytter i en kamp mot Derby County i mars 2001, før han fikk en kneskade på slutten av sesongen. Dette holdt han ute helt til desember. Gardner skårte sitt første mål for Tottenham Hotspur i en 3-2 seier over de lokale rivalene West Ham United i september 2002. Gardner har vært tilfeldig brukt de siste sesongene hos Tottenham Hotspur team, og fikk bare 17 seriekamper i 2005-06 sesongen hovedsakelig på grunn av skade, og bare en håndfull med kamper i 2006-07 sesongen. På begynnelsen av 2007-08 sesongen, befant Gardner seg på førstelaget på grunn av de vedvarende skadene til både Ledley King og Michael Dawson. Han klarte å skåre i denne perioden, i et hjemmetap 3-1 mot Everton den 15. august 2007. Den 25. oktober 2007, ble han skadet i en UEFA-cup-kamp mot Getafe. Han ble båret av banen med en mulig bruddskade og ble erstattet av Michael Dawson Everton. Gardner gikk til Everton på lån for resten av 2007-08 sesongen den 31. januar 2008, men spilte ikke en eneste kamp for Liverpool-klubben. Hull City. Før 2008-09 sesongen ble Gardner lånt ut til nyopprykkede Hull City. Avtalen gjelder i første omgang frem til januar i 2009, men Hull har en opsjon på kjøp når som helst i låneperioden. Landslagsspill. Gardner har spilt en kamp for England U21. Da Gardner begynte å imponere i sesongen 2003-04 ble han kaldt inn til som dekning for Gareth Southgate i mars 2004. Siden sin kamp som innbytter i en kamp mot, har ikke Gardner vært med i landslagsdiskusjonen på grunn av en skade. Yongdingmen. Yongdingmen (kinesisk: 永定门, pinyin: "Yǒngdìngmén", mandsjuisk: "Enteheme toktoho duka") var en av byportene fra sør i Beijings bymurer, og førte inn i den sørlige seksjon av Qing-tidens Beijing, den sektor som ble kjent som "Kineserbyen" ettersom etniske kinesere ikke lenger fikk lov å bebo den nordlige seksjonen, "Tartarbyen". Porten ble bygget i 1553. Den ble revet ned i 1950-årene for å gi plass for den kinesiske hovedstadens nye gatesystem. I 2005 bygde man en replika av den historiske Yongdingmen omtrent på samme sted. På grunn av det nye gateløpet står den nærmest noe umotivert ved siden av. Innenfor, på nordsiden, er det en park som ble anlagt fra juli 2007. Også nabolaget rundt porten går under navnet Yongdingmen. Aversiv. Aversiv eller evitativ er en kasus som eksisterer i australske språk som indikerer at det markerte substantivet er unngått eller fryktet. Bruk. Suffikset "-karrarla" indikerer at handlingen (løpe vekk) ble gjennomført for å unngå sandstormen, "tjurtu-". Språk. Få språk har tydelig aversiv. Vanligvis vil en enkelt kasus bli brukt for både aversiv og andre funksjoner. Beihaiparken. Beihaiparken (kinesisk: 北海公园, pinyin: "Běihǎi Gōngyuán") er en stor park i det sentrale Beijing, Folkerepublikken Kinas hovedstad. Den ligger litt nordvest for Den forbudte by og rett nord for regjerings- og partiområdet Zhongnanhai. Navnet "Beihai" betyr «nordlig sjø», og parken omkranser da også Beihaisjøen, den nordlige av tre sjøer som begynner i sør med "Nanhai" (søndre sjø) og fortsetter med "Zhonghai" (midtre sjø). Umiddelbart nord for Beihaiparken følger en ny serie med tre noe mindre sjøer, kalt Shichahai. Beihaiparken har et areal på mer enn 700.000 m², hvorav selve sjøen opptar mer enn halvdelen. Sentralt ligger en øy ved navn "Qiónghuá" 琼华, og på den kneiser parkens høyeste punkt på 32 meter. Mens Zhongnanhai er hermetisk lukket for almenheten, har Beihaiparken vært alment tilgjengelig siden 1925. Under Qing-dynastiet var området imidlertid del av Den forbudte by. Det var Jinkeiseren Shizong som i 1179 begynte med anlegget av parken. Den var tilknyttet det sommerpalasset han la til dette området. Keiser Kublai Khan gjorde det til sin residens i 1260 ved det at han tok sin bolig i et av palassene der. Dette palasset ble etter 1651 ombygd av Qing-herskerne, og på dets sted er nå den lamaistiske «hvite dagoba», som dominerer parken der den står på parkens høyeste punkt. Qianlong-keiseren (1736–1796) gjennomførte omfattende utvidelsesarbeider. Nær sagt alle bygninger i parken stammer fra hans keisertid. Skorpefjorden. Skorpefjorden er en fjord eller et sund i Flora kommune i Sogn og Fjordane som ligger vest for Florø mellom øyene Skorpa i nord og Kinn og Reksta i sør. Fjorden strekker seg omtrent 10 km fra vest og innover mot Florø. Fjorden starter i vest mellom Kinn og Nærøya, like øst for Ytterøyane fyr, og ender opp mellom Nordre Nekkøya og Ånnøya i øst. Benefaktiv. Benefaktiv (forkortet BEN) er en kasus brukt der man i norsk ville brukt «for» eller «til», for eksempel «boka er til Finn». Denne meningen er ofte en del av en dativ. I latin kalles denne typen dativ for "dativus commodi". Et eksempel på et språk med benefaktiv er baskisk, som har en benefaktiv som ender med "-entzat". Quechua er et annet eksempel, og benefaktivendelsen i quechua er "-paq". Sublativ. Sublativ kan uttrykke forskjellige situasjoner: i ungarsk uttrykker det destinasjonen til en bevegelse, originalt til overflaten av noe (f.eks. sitte ned på bakken, klatre treet), men også i andre figurative meninger (f.eks. til universitetet, for to netter), mens den i tsez og andre dagestanske språk angir en bevegelse mot bunnen eller området under et objekt. Sublativ brukes for eksempel i finsk, tsez og ungarsk. Botnafjorden. Botnafjorden sett fra havna i Florø Botnafjorden er en fjord i Flora kommune i Sogn og Fjordane som ligger på nordsiden av Florø. Fjorden er en fortsettelse av Årebrotsfjorden som ligger lenger vest og strekker seg omtrent 3 km østover der den deler seg i to. Den sørlige delen fortsetter som Klavfjorden, mens den nordlige delen fortsetter som Norddalsfjorden. Fjorden har innløp mellom holmen Skutelen i nord og Haustholmen i sør. I øst ender fjorden ved Storeneset på Grønenga. Brandsøy ligger på sørsiden av fjorden. På nordsiden av fjorden ligger Store Terøya og Lille Terøya. Årebrotsfjorden. Årebrotsfjorden er en fjord i Flora kommune i Sogn og Fjordane på nordsiden av Florø. Fjorden strekker seg 6,5 km fra vest til øst og fortsetter som Botnafjorden videre østover. Fjorden starter i vest mellom Tollaksøya i nord og Ånnøya i sør. I øst ender fjorden mellom Naustholmen, like nord for Florø, og Skutelen. Fjorden er oppkalt etter Årebrotneset som ligger på nordsiden av fjorden. Klavfjorden. Klavfjorden er en fjordarm til Botnafjorden i Flora kommune i Sogn og Fjordane, like øst for Florø. Fjorden har en lengde på rundt 3 km og strekker seg fra Brandsøy i vest til øst. Fjorden ligger på sørsiden av øya Grønenga og på nordsiden av neset Klaven, som fjorden er oppkalt etter. Brandøysundet ligger mellom Brandøy og Klaven og sør til Solheimsfjorden. På nordsiden av Grønenga ligger Norddalsfjorden. Österreichs Bundesheer. Österreichs Bundesheer er Østerrikes armé og militærvesen. Styrkenes øverstkommanderende er forbundspresidenten, mens forsvarsministeren har den daglige politiske ledelsen og Generalstaben har den daglige militære ledelsen. American Express. American Express ()(også kjent som AmEx) er et kjent finansselskap med base i New York i USA. American Express er mest kjent for sine kredittkort og reisesjekker og ble grunnlagt i 1850. Alle land, hvor AmEx tilbyr sine kort har egne tilbud. I Norge er det DNB som står for utstedelse av kortene. De tilbyr et vanlig AmEx kort og en en utivdet Gold versjon. I motsetning til andre kredittkort har AmEx ingen øvre kredittgrense. Det er anbefalt å kontakte kortutsteder hvis store beløp skal trekkes. Fayuantempelet. Fayuantempelet (kinesisk: 法源寺) er et gammelt buddhistisk tempel sørvest i det sentrale Beijing i Folkerepublikken Kina. Det er ett av byens mest navngjetne buddhisttempler. Det dekker et område på 6500 kvadratmeter, og ligger i det tidligere Xuanwumen-området. Templet skal først ha blitt bygget i året 645 under Tang-dynastiets keiser Taizong. Det ble senere helt nybygd i Zhengtong-keiserens tid (1436–1449) under Ming-dynastiet. Templet rommer et stort antall historiske gjenstander, som gamle bronsefigurer, steinløver og figurer av de tre Vairochanabuddhaene. Her er også tekter fra både Ming- og Qing-dynastiene. Norddalsfjorden (Flora). Norddalsfjorden er en fjord i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden er en fortsettelse av Botnafjorden nordøst for Florø og strekker seg 17 km nordøstover. Fjorden har innløp ved Store og Litle Terøya på nordsiden av Grønenga. Brukene Haukå og Bjørnset ligger på hver sin side av fjorden like øst for innløpet, men herfra og noen kilometer østover er det bare små, isolerte gårder langs fjordsidene. Mellom Grovaskjeret og Straumsnesodden krysser riksvei 614 fjorden via Norddalsfjordbrua, som har en lengde på 401 meter. Denne erstattet fergen mellom Bjørnset og Haukå i 1987. Øst for broen ligger Norddalsøya og øst for denne igjen ligger bygda Norddalsfjord eller Norddal på nordsiden av fjorden. Fjorden fortsetter østover et lite stykke til og inn til gården Øya. Fra Norddalsfjordsbrua og østover går Fylkesvei 544 på nordsiden av fjorden. Alcantaraordenen. Alcantaraordenen (spansk: "Orden de Alcántara") var en religiøs og militær ridderorden grunnlagt i 1156 i kongeriket León. Den ble anerkjent av pave Alexander III i 1177. Ordenens tegn var et grønt liljekors. Ordenen kjempet for å beskytte kongeriket mot dets fiender og var i særdeleshet engasjert i kampen mot maurerne under Reconquista. Framgangene i denne kampen gjorde at Alcantaraordenen opparbeidet store rikdommer og betydelig makt. Den ble dermed en maktfaktor i konkurranse med kongemakten, som forsøkte å kontrollere den gjennom å overta stormesterembetet. I 1492 avgjorde pave Alexander IV at kong Ferdinand II av Aragón skulle være ordenens stormester. I 1522, under pave Hadrian VI ble stormesterembetet, som da var besatt av Karl I gjort arvelig. Ordenens betydning som maktfaktor ble redusert etter at ordensriddernes sølibatforpliktelse ble opphevet i 1540. Ordenslivet falt samtidig bort. Alcantaraordenen ble etter dette et system av privilegier under kongemaktens kontroll, der 37 slott og landsbyer kunne tildeles adelige som belønning. Ordenens midler og besittelser ble gjentatte ganger forsøkt beslaglagt på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet og ved flere anledninger ble ordenen erklært oppløst. Kort tid etter opprettelsen av den første republikk ble alle de fire spanske militærordenene avskaffet ved dekret av 9. mars 1874. De ble imidlertid raskt gjenopprettet, allerede før monarkiet ble gjeninnført. Medlemskapet i ordenene utviklet seg til å bli mest en æresbevisning, men seremoniellet ble opprettholdt. Fra 1875 fungerte Alcantaraordenen som en militær fortjenstorden. Medlemskap var fortsatt begrenset til adelige. Kong Alfonso XIII fungerte som ordenenes stormester, også etter kongedømmets fall i 1931. Under den andre republikk ble imidlertid ordenene som offisielle institusjoner opphevet ved dekret av 1931 og var etter dette å anse som private foreninger. Opptak av nye medlemmer stanset likevel så godt som helt opp. Etter gjeninnføringen av monarkiet i Spania i 1975 ble ordenene gradvis gjenopplivet. Den nye kongens far, Juan, greve av Barcelona, ble utnevnt til leder for "Det kongelige råd for de militære ridderordener av Santiago, Calatrava, Alcántara og Montesa". Han ble i 1993 etterfulgt av prins Carlos, hertug av Calabria. Kongen selv fungerer som ordenenes stormester. I 1982 ble nye noviser tatt inn i alle fire ordener og året etter startet opptak av fullverdige riddere. Kongens beskytterskap overfor ordenene kommer også til uttrykk gjennom den tillatelse disse har fått til å avholde sine møter og seremonier i et særlig rom i det kongelige slott. Ordenene er likevel fortsatt rettslig sett private ordensbrorskap med foreningsstatus og fortsetter med denne status sin religiøse, kulturelle og humanitære virksomhet. Ved monarkiets avskaffelse i 1931 hadde ordenen i færre enn 20 riddere. Den talte da flere prinser av Borbón-Begge Sicilier blant medlemmene. Bare en av den gamle tids riddere var i live da ordenen ble gjenopplivet etter kongedømmets gjeninnførelse i 1975. Ordenen har nå 25 fullverdige riddere og et tjuetalls noviser. Alcantaraordenen har svært strenge krav til medlemmenes adelige avstamning. For å bli opptatt som novise må potensielle medlemmer kunne vise til ubrutt adelig slektslinje på farssiden tilbake til de eldste tider. Calatravaordenen. Calatravaordenen (spansk: "Orden de Calatrava") var en religiøs og militær ridderorden grunnlagt i 1158 i kongeriket Castilla. Ordenen var opprinnelig en militær gren av Cistercienserordenen. Den ble anerkjent av pave Alexander III i 1164. Ordenens tegn var et rødt liljekors. Ordenen kjempet for å beskytte Castilla mot dets fiender. Under Reconquista var Calatravaordenen engasjert i kampen mot maurerne. Framgangene i denne kampen gjorde at ordenen opparbeidet betydelig makt og rikdom. Den ble dermed en maktfaktor i konkurranse med kongemakten, som forsøkte å kontrollere den gjennom å overta stormesterembetet. I 1487 ble kong Ferdinand II av Aragón ordenens stormester og siden forble embetet under kongemakten. Etter Granadas fall i 1492 forsvant ordenens militære begrunnelse og ordenens virke ble konsentrert om forvaltning av dens omfattende jordegods. Ordenens midler og besittelser ble gjentatte ganger forsøkt beslaglagt på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Den ble sekularisert i 1855, erklært oppløst under Den første spanske republikk, men gjenopprettet i 1875. Medlemskapet i ordenene utviklet seg til å bli mest en æresbevisning, men seremoniellet ble opprettholdt. Medlemskap var fortsatt begrenset til adelige. Kong Alfonso XIII fungerte som ordenenes stormester, også etter kongedømmets fall i 1931. Under den andre republikk ble imidlertid ordenene som offisielle institusjoner opphevet ved dekret av 1931 og var etter dette å anse som private foreninger. Opptak av nye medlemmer stanset likevel så godt som helt opp. Etter gjeninnføringen av monarkiet i Spania i 1975 ble Calatravaordenen gradvis gjenopplivet. Den nye kongens far, Juan, greve av Barcelona, ble utnevnt til leder for "Det kongelige råd for de militære ridderordener av Santiago, Calatrava, Alcántara og Montesa". Han ble i 1993 etterfulgt av prins Carlos, hertug av Calabria. Kongen selv fungerer som ordenenes stormester. I 1982 ble nye noviser tatt inn i alle fire ordener og året etter startet opptak av fullverdige riddere. Kongens beskytterskap overfor ordenene kommer også til uttrykk gjennom den tillatelse disse har fått til å avholde sine møter og seremonier i et særlig rom i det kongelige slott. Ordenene er likevel fortsatt rettslig sett private ordensbrorskap med foreningsstatus og fortsetter med denne status sin religiøse, kulturelle og humanitære virksomhet. Calatravaordenen er i dag et katolsk brorskap som står under beskyttelse av Spanias konge. Den har omkring 50 fullverdige riddere og i underkant av 30 noviser. Ordenen tar kun opp adelige som kan vise til fire adelige besteforeldre. Avizordenen. Avizordenen ((portugisisk: "Ordem Militar de Avis") er en portugisisk ridderorden. Den ble grunnlagt omkring 1140 og ble i 1162 omdannet til en geistlig ridderorden etter mønster av benediktinerordenen. Etter dette benevnes ordenen også som "Sankt Benedikt av Aviz' orden". Avisordenen ble sekularisert i 1789 og fungerer i dagens Portugal som en fortjenstorden, i særdeleshet for militær. Republikken Portugals president er ordenens stormester. Historisk bakgrunn. Bakgrunnen for stiftelsen av Avizordenen var kampen mot maurerne under under Reconquista på den iberiske halvøy. På bakgrunn av framgang i kampen for gjenerobring ble ordenen i 1211 gitt byen Évora av kong Alfons II. Ordenen tok et grønt liljekors som sitt ordenstegn. Ordenen var nært tilknyttet det portugisiske kongehuset, men ordenen var samtidig delvis underlagt Calatravaordenen i nabolandet Castilla og tidvis ansett som en portugisisk gren av denne. Da ordenens stormester i 1383 ble konge som Johan I brøt han alle bånd til Castilla. Fra 1551 av var Portugals konge alltid ordenens stormester. Ordenens religiøse karakter avtok i betydning. I 1402 ble ordenens medlemmer løst fra forpliktelsen til å leve i sølibat. Ordenen opparbeidet seg betydelige rikdommer og kontrollerte 43 gods. Sammen med Kristusordenen spilte Avizordenen en sentral rolle i Portugals oversjøiske ekspansjon. I 1789 ble ordenen omdannet til en helt sekulær organisasjon. Ordenens privilegier ble avskaffet og dens eiendommer ble i 1834 inndratt av staten under det konstitusjonelle monarkiet. Avisordenen ble etter dette omdannet til en ren fortjenstorden. Etter overgangen til republikansk statsform i 1910 opphørte Avizordenen en tid, for så å bli fornyet i 1917, igjen som en fortjenstorden. Organisering. Som portugisisk fortjenstorden er Avizordenen underlagt statsoverhodet. Presidenten er ordenens stormester. Stormesteren støttes av et ordensråd på åtte medlemmer utnevnt av presidenten. Avizordenen administreres som en av Portugals «gamle militærordener», der også Tårn- og sverdordenen, Kristusordenen og Santiago av sverdets orden inngår. Inndeling. Fra 1789 av var Avizordenen delt i tre klasser og hadde to avdelinger, en maritim og en militær. Da ordenen ble fornyet etter overgangen til republikk ble den omdannet til en moderne fortjenstorden med fem klasser, en inndeling som fortsatt er gjeldende. Insignier. Avizordenens ordenstegn er et grønt liljekors utført i emalje på gull. I tiden Portugal var et monarki, var ordenstegnet festet til båndet med et mellomledd bestående av Jesu hellige hjerte. Ordensstjernen har åtte odder og har ordenstegnet plassert på en hvit midtmedaljong omgitt av laurbærgrener. Ordensbåndet for Avizordenen er grønt. Tildeling. Avizordenen tildeles for fortjenester av militær, men noen ganger også sivil karakter. Den kan tildeles portugisiske og utenlandske statsborgere for særlige fortjenester for republikken og for tjeneste i landets politiske institusjoner og statsapparat. Norske innehavere. Kong Harald V er innehaver av storkors av Avizordenen. Det var også Olav V og Haakon VII. Ridderslag. a> i en ridderslagsseremoni. Miniatyr fra det tidlige 15. århundre. Ridderslag er en handling der en fyrste i en seremoni opphøyer en person i den adelige ridderstand. Seremonien kan ta mange former, men har sitt navn etter praksisen der ridderstatusen tildeles gjennom at fyrsten lar sitt sverd berøre begge skuldre til den person som opphøyes i ridderstanden. Praksisen med ridderslag kom til på 1100-tallet. Den ble senere også knyttet til medlemskap i ridderordener. I dagligtalen omtales noen ganger utnevnelse av personer til fortjenstorden med at vedkommende er utnevnt til ridder. Utnevnelse til en fortjenstorden innebærer i våre dager i de fleste land verken ridderslag eller adelstittel. Storbritannia er her et unntak da utnevnelse til enkelte av dette landets ordener i noen tilfeller samtidig også medfører at vedkommende mottar ridderslag av dronningen. Ridderslaget medfører da ikke-arvelig adelskap som en del av den lavadelige ridderstanden. I de fleste andre land er "ridder" betegnelsen på den laveste klasse av fortjenstordener uten at dette medfører ridderslag. Svetlana Pospelova. Svetlana Pospelova (født 24. desember 1979) er en russisk friidrettsutøver som hovedsakelig konkurrerer på 400 meter. Hun fikk ikke delta i OL i 2000 i Sydney etter å ha testet positivt på stanozolol. Sankt Mikaels orden. Ordenskjedet for Sankt Mikaels orden, 1660. Sankt Mikaels orden (fransk "Ordre de Saint-Michel") var en fransk ridderorden innstiftet av Ludvig XI i 1469. Ordenen var innviet til og bar navn etter Erkeengelen Mikael. Ordenstegnet bar et bilde av erkeengelen i kamp mot dragen. Det var opphengt i et kjede bestående av muslingskall og knuter. Sankt Mikaels orden var et svar på Det gylne skinns orden, etablert i 1430 av kongens rival hertug Filip den gode av Burgund. Ordenen hadde kun én klasse og var begrenset til 31 riddere, senere utvidet til 36. Periodevis kunne medlemskapet utvides betraktelig utover dette, i særdeleshet når kongen hadde behov for å tildele ridderordener for å knytte personer nærmere til seg. Bare fyrstelige personer og høyadelige ble gitt adgang til ordenen. Sankt Mikaels orden var Frankrikes fornemste orden inntil innstiftelsen av Den Hellige Ånds orden i 1578. Den ble avskaffet i 1830. X-41. X-41 CAV (Common Aero Vehicle) er/var et hemmelig prosjekt i regi av USAs flyvåpen USAF og forsvarets forskningsavdeling DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency). Historie. I desember 2002 fikk flyvåpenet og forsvarets forskningsavdeling DARPA i oppdrag å samarbeide om å konstruere et militært romfly som raskt kunne utføre angrep med konvensjonelle våpen over hele kloden. Dette prosjektet som X-41 ble en del av, ble kalt FALCON (Force Application and Launch from Continental United States). X-41's jomfrutur var planlagt å finne sted i løpet av 2003, men prosjektets status er per august 2008 ukjent. Formål. X-41s mål er/var å utvikle et ubemannet gjenbrukbart militært ballistisk romfartøy MSP (Military Space Plane) som kunne levere nyttelast over store avstander. Design. Prosjektet er fremdeles hemmeligstemplet, og svært lite informasjon om X-41 er tilgjengelig. Musa Amer Obaid. Musa Amer Obaid (arabisk: موسى عامر عبيد, født Moses Kipkirui 18. april 1985 i Kenya) er en friidrettsutøver fra Kenya, som nå representerer Qatar. Han konkurrerer hovedsakelig på 3000 meter hinder. Musa Amer endte på fjerdeplass i OL i 2004 i Athen, på ny personlig rekord 8:07.18 minutter, etter å ha vunnet sølvmedalje i Junior-VM en måned tidligere. I 2006 leverte han en positiv dopingtest, og ble utestengt fra september 2006 til September 2008. Charles Renard. Charles Renard (født 1847, død 1905) var fransk militæringeniør. Etter den fransk-prøyssiske krig begynte han i 1871 sitt arbeide med å konstruere styrbare luftskip for den franske arme. Sammen med sin bror Paul og Arthur C. Krebs kunne han i 1884 presentere en styrbar ballong «La France». Den foretok sin jomfrutur, den 9. august 1884 og senere vist på Verdensutstillingen i Paris (1889). Han foreslo også systemet med foretrukne tall som nå bærer hans navn og som er blitt internasjonal standard akseptert av ISO "La France", det første styrbare luftskip fra 1884 Joe Hewitt. Joe Hewitt (født 3. mai 1881 i Chester, død 12. mars 1971) var en engelsk fotballspiller. Hans posisjon på banen var spiss. Hewitt startet karrieren sin i Sunderland før han ble hentet til Liverpool av manager Tom Watson i januar 1904. Han fikk sin debut for de røde 13. februar samme år i hjemmekampen på Anfield mot Stoke i en kamp som endte 0 – 0. Hans første mål kom litt under en måned senere, 12. mars da han scorte et av målene da Liverpool vant 3 – 0 hjemme mot Sheffield United. Han hadde etablert seg som fast på laget, men klarte ikke å forhindre at Liverpool rykket ned til 2. divisjon denne sesongen. Sesongen etter fikk han kun 9 kamper, noe som ikke var nok til å få vinnermedaljen som Liverpool fikk ved å vinne 2. divisjon. Sesongen etter gikk det derimot bedre i det Hewitt ble topscorer med 24 mål på 37 kamper, noe som var med på å sikre Liverpool seieren i 1. divisjon. Han ble værende i klubben frem til 1910 etter å ha scoret 74 mål på 164 kamper. I 1911 kom han tilbake til klubben for å jobbe i støtteapparatet. Han døde i 1971, nesten 90 år gammel. So You Think You Can Dance (sesong 2). "So You Think You Can Dance", forkortet "SYTYCD", er en amerikansk talentkonkurranse. I USA sendes programmet på TV-kanalen Fox, mens det i Norge blir sendt på TVNorge. Vinneren av sesong 2 ble Benji Schwimmer, der han slo Travis Wall, Donyelle Jones og Heidi Groskreutz i finalen. Turné. I 2006 turnerte So You Think You Can Dance i flere byer i USA med de 10 beste på turnéen. Leninordenen. Leninordenen (russisk: "Орден Ленина") var en orden som ble utdelt i Sovjetunionen. Ordenen ble innstiftet 6. april 1930 og ble gitt navn etter revolusjonshelten Lenin. Den var Sovjetunionen høyeste sivile utmerkelse. Inndeling. Leninordenen besto av en klasse, tilsvarende mange fornemme ridderordener i monarkier, eksempelvis Elefantordenen i Danmark eller Hosebåndsordenen i Storbritannia. Insignier. Ordenstegnet for Leninordenen var en medaljong i gull som bar Lenins portrett i midten omgitt av en krans av kornaks der kommunistiske symboler var satt inn: det røde flagget, den røde stjernen, samt hammer og sigd. Lenins navn er innskrevet med kyrilliske bokstaver i flagget. Ordensbåndet var rødt med to smale gule striper langs kantene. Fargene er de samme som i Sovjetunionens flagg. Tildeling. Leninordenen ble tildelt sovjetborgere og også organisasjoner, institusjoner, militære enheter, kommunale enheter, kollektiver og virksomheter for fortjenstfull innsats for bygging av sosialismen, fremragende kunstnerisk, vitenskapelig eller teknisk innsats og for innsats på områder av særlig politisk viktighet. De som ble utnevnt til Helt av Sovjetunionen og Helt av det sosialistiske arbeid ble samtidig også tildelt Leninordenen. Første mottager av ordenen var avisen Komsomolskaja Pravda. Inntil 1977 ble det fortatt over 400 000 tildelinger. Leninordenen ble også tildelt utenlandske borgere som hadde arbeidet for å styrke forbindelsene mellom Sovjetunionen og andre land og for vennskap mellom folkene. Bjelland og Hogsnes. Bjelland og Hogsnes består av 3 åser, og er et sted ved Vear i Tønsberg kommune i Vestfold fylke med oppkjøring etter Jarlsberg travbane. Gamle og nye Bjelland ligger mot Sem og Hogsnes ligger mot Tønsberg. Hogsnes skole ble slått sammen med barnehagen i 2006 for å bli Hogsnes oppvekstsenter. Flere bedrifter har sine lokaler der og gamle Tønsbergs Blad er tatt over av NLI og Securitas. Fjordvangen. Fjordvangen er et strøk eller område i Nesodden kommune syd for Oslo. Fjordvangen ligger på Bunnefjord-siden av Nesodden, 5-6 kilometer fra Nesoddtangen brygge, og ca. 4 kilometer fra administrasjonssentret Nesoddtangen. Fjordvangen inngår i tettstedet Nesoddtangen. Opprinnelig het området Flateby skog, men i 1945 ble Fjordvangen valgt som nytt navn på området. I 1940 ble steinbryggen ved Fjordvangen strand bygget. Allerede på 1920-tallet hadde kommunen åpnet for bolig- og hyttebygging på Fjordvangen. Mange av de opprinnelige hyttene er i dag revet og erstattet med eneboliger. Fjordvangen preges i dag av eneboliger på store tomter omgitt av velvoksne trær og busker. Nesoddbåtene anløp Fjordvangen brygge både morgen og ettermiddag helt frem til 1970-tallet. Da ble Bunnefjordruten nedlagt, og all trafikk gikk deretter med buss til Nesoddtangen brygge, og med båt til Oslo / Aker brygge. Vika (Oslo). Vika er et strøk i Oslo sentrum, nord for bukta Pipervika som det har fått navnet sitt fra, sør for Stortingsgata (Oslo) og øst f.o.m Ruseløkkveien. Det ligger mellom strøkene Aker Brygge, Ruseløkka, Kvadraturen og Akershusstranda, og grenser i nord mot det området ved Karl Johans gate. Historie. Området til det som i dag kalles Vika lå frem til t.o.m 1800-tallet under eiendommen Grünings løkke, samt det som fra 1800-tallet var kjent som Pipervika, et slumstrøk mest kjent for den offentlige prostitusjonen som foregikk der. Dette er omtalt i romanene "Albertine" av Christian Krohg og "Fra Kristiania-Bohêmen" av Hans Jæger. Det aller meste av bebyggelsen ble revet i 1950- og 60-årene, og ingenting av den oppprinnlige bebyggelsen er igjen i dag, med unntak av Vestbanestasjonen. Den nye bebyggelsen som kom på området har i dag strøksnavnet Vika og er av en helt annen karakter. Bebyggelse. I Vika ligger også Vestbanen, den gamle togstasjonen for vestgående linjer fra Oslo. Etter at togtunnellen gjennom Oslo sentrum og opprettelsen av Oslo Sentralstasjon førte til nedlegging av stasjonen, har vestbanetomten inntil nylig hatt en uavklart status. Nylig inngikk imidlertid staten en avtale om å kjøpe tilbake tomten fra Oslo kommune, for å gi rom til et nytt nasjonalmuseum på tomten. Brian McBride. Brian Robert McBride (født 19. juni 1972 i Arlington Heights i Illinois) er en tidligere amerikansk landslagsspiller i fotball som sist spilte for det amerikanske profflaget Chicago Fire i perioden 2008 til 2010 etter en overgang fra Fulham. Han var angrepsspiller og spilte 96 landskamper, og scoret 30 mål for USAs herrelandslag i fotball. Milwaukee Rampage. McBride spilte i en kort periode for laget Milwaukee Rampage. På 18 kamper, skårte han 17 mål, og ga 18 målgivende pasninger. Samme året spilte også Tony Sanneh på samme lag. Både Sanneh og McBride ville senere spille profesjonelt i Tyskland, MLS og på landslaget. VfL Wolfsburg. I 1994, dro McBride for å spille i Tyskland, for det tyske laget VfL Wolfsburg som på den tiden var i German Second Division og ga flere lovende amerikanske spillere sjansen til å spille profesjonell fotball i Europa. Disse var bl.a Chad Deering, Claudio Reyna og Mike Lapper, sammen med McBride. McBride strevde med å få spilletid, og hadde også vansker med å skåre mål. Men et av hans to mål for klubben kom da klubben uventet slo storlaget Bayern Munchen 2-1 i kvartfinalen i den tyske cupen. På slutten av sesongen ble McBride sluppet av Wolfsburg og når MLS ble dannet, valgte han å returnere for å spille i USA. Columbus Crew. McBride returnerte til USA i 1996 for den første sesongen av Major League Soccer. McBride spilte så åtte sesonger for Columbus Crew, skårte 62 mål (klubbrekord sammen med Jeff Cunningham) og 45 målgivende pasninger på 161 seriekamper, før han dro til England. Utlån til Preston North End. Den første låneperioden kom i 2000 når McBride spilte for Preston North End, under ledelse av manager David Moyes. Selv om McBride spilte bra, måtte han sitte over flere kamper på grunn av han måtte fjerne en blodpropp i den ene armen. Den kom som et resultat av en kollisjon som McBride hadde i sin første kamp i klubben. Da McBrides låneperiode gikk mot en slutt, forsøkte Preston å kjøpe han for $1.8 millioner, men MLS avviste budet og mente McBride var verdt det dobbelte. Utlån til Everton. To år senere var det Premier League klubben Everton som ønsket McBrides tjenester. Deres nye manager David Moyes, husket McBrides suksess med Preston og ville ha spissens tjenester for å hjelpe Everton i deres desperate poengjakt. Under McBrides tre måneder lange opphold i klubben, skuffet han ikke Moyes eller tilhengerene, og skårte fire mål på åtte kamper, inklusive et i sin første kamp for klubben i en seier over Tottenham Hotspur. Han ble gode venner med spillere som Leon Osman og Richard Wright. Everton, i motsetning til Preston, søkte om å få forlenget McBrides låneperiode, men MLS avviste det også, da de foretrakk et salgt, fremfor et forlenget låneopphold. Fulham. I januar 2004, kjøpte Fulham McBride fra MLS for $1.5 millioner sammen med midtbanespilleren Alistair Bygrave som senere dro fra klubben til den koranske K-League. McBride skårte i sin debutkamp fot klubben, mot Tottenham igjen. Han spilte 18 kamper i den første halvdelen av Sesongen 2003-04, og skårte fem mål. Hans prestasjoner var rimelig konstante de neste to sesongene. Sesongen 2004-05, spilte han 31 seriekamper og 6 cup kamper, skårte seks mål i serien og tre i cupen. I 2005-06, spilte han 39 seriekamper og en cupkamp, med 10 liga- og et cupmål. McBrides originale kontrakt med London-klubben gikk ut etter 2005-06 sesongen, men den 10. mars 2006, signerte han en et års forlenging av kontrakten ut 2007. Den 2. februar 2007, forlenget han igjen, ut 08-sesongen. McBride ble Fulhams top skårer i 2007-sesongen med 12 mål. Han ble utnevnt til kaptein i august 2007. Etter å ha skåret i en hjemmekamp mot Middlesbrough den 18. august 2007, fikk McBride den ene kneskålen ut av ledd. Han returnerte som aktiv spiller i en vennskapskamp mot Cardiff City sent i januar 2008, og kom innpå som innbytter i en kamp mot Aston Villa den 3. februar 2008. McBride skårte sitt første mål etter skaden mot sin gamle klubb Everton på Craven Cottage den 16. mars 2008, i en 1-0 seier for Fulham. Chicago Fire. Etter at sin kontrakt løp ut, bestemte McBride seg for å returnere til USA, og avslutte sin karriere i MLS. Toronto FC hadde rettighetene på å signere han, men solgte de videre til Chicago Fire, McBrides hjemstedsklubb. Landslagsspill. McBride har vært en viktig landslagsspiller for, med 95 landskamper og 30 mål. Han debuterte allerede i 1993. Han deltok i VM i fotball 1998, VM i fotball 2002 og VM i fotball 2006, og er den eneste amerikanske fotballspilleren som har skåret i mer enn et verdensmesterskap, men et mål i 1998 og et i 2002. Begge målene bidro til å sikre seire for USA, hhv mot og. Agnostisk teisme. Agnostisk teisme er en metafysisk filosofi som omslutter både agnostisisme og teisme, der man per teismen tror at det eksisterer minst en gud, men per agnostisismen mener at man ikke vet hvem eller hva guden(e) er. Den agnostiske teistikeren kan også være agnostisk vedrørende de egenskapene guden(e) man tror på innehar. Oversvømmelsen av Guleelven i 1938. thumb Oversvømmelsen av Guleelven i 1938 var en menneskeskapt oversvømmelse i det nordlige Kina som kostet mellom 500 000 og 900 000 mennesker livet. Det var nasjonalistregjeringens styrker som ødela dikene og skapte oversvømmelsene for å stanse de japanske styrkers raske fremrykning tidlig under den annen sino-japanske krig. Etter det japanske angrep i 1937 var Guomindangstyrkene på vikende front. Japanerne rykket raskt frem, og i juli 1938 kontrollerte de størstedelen av den nordkinesiske slette. Japanerne erobret Kaifeng, provinsen Henans daværende hovedstad, den 6. juni 1938, og rykket frem mot Zhengzhou. Zhengzhou var et viktig jernbaneknutepunkt, og dersom japanerne erobret den byen, ville det åpne seg angrepsakser langs jernbanelinjene både mot Xi'an i vest og mot Wuhan i sør. Dette ville den kinesiske regjering forhindre. Chiang Kai-shek og hans rådgivere besluttet derfor at man skulle åpne Guleelvens diker nær Zhengzhou for å stanse de japanske angripere med den påfølgende store oversvæmmelse. Man aktet opprinnelig å bryte dikene ved Zhaokou, men det ble vanskelig; derfor skjedde dikebruddet ved Huayuankou. Guleelvens vannmasser begynte å strømme ut ved Huayuankou tidlig på morgenen den 9. juni 1938. Resultatet var en oversvømmelse på 54 000 km² og at hele elven så fant seg et nytt leie, og i ni år strømte den ut gjennom provinsene Henan, Anhui og Jiangsu til Østkinahavet. For å oppnå at japanerne ble overrumplet, ble befolkningen ikke advart i forkant. Flommen la millioner av hjem under vann, og storparten av befolkningen klarte ikke å flykte unna i tide. Tapstallene blant den sivile kinesiske befolkning var på mellom 500 000 og 900 000. Militært klarte aksjonen å skape store problemer for den japanske fremrykning. Dikene ble gjenoppbygd i 1946 og 1947, slik at Guleelven igjen rant ut i havet gjennom sitt nordlige leie. Litteratur. Kina 1949 Berentsens Brygghus. Berentsens Brygghus AS, fram til 2007 registrert som Egersund Mineralvandfabrik AS, er et norsk bryggeri i Egersund, grunnlagt i 1895 av kaptein Wilhelm Berentsen. Bryggeriet drives i dag fortsatt av familien Berentsen og produserer eplemost, mineralvann, øl og alkoholholdig cider. Berentsens var norges første produsent av eplemost med kullsyre. Produktene selges hovedsakelig under merkenavnet "Berentsens". Yangtzesletten. Yangtzesletten (kinesisk: 长江中下游平原; pinyin: "Chang Jiang Pingyuan") er en rekke sammenhengende flodsletter lands Yangtzefloden og dens sideelver i de sentrale og østlige deler av Kina. Den regnes å bre seg ut mot øst fra et sted noe østenfor Yichang (i provinsen Hubei. Den midtre del av sletten brer seg ut over og omfatter store deler av det nordøstre og sørøstre Hunan, Hubei, og det nordlige og sentrale Jiangxi, og her ligger de store Dongting-, Poyang- og Hongsjøene. Den midlere nedre Yangtzesletten strekker seg østover helt ut til kysten. Her består den i høy grad av alluviale sedimenter fra elvene, i den grad at det er store områder som helt eller delvis er sumpland. Det er svært mange små innsjøer og elver her, noe som gjør området velegnet for risdyrking og fiskedammer. Området produserer dessuten mye te, silke, raps, hestebønner og tangeriner. Den nedre Yangtzesletten omfatter Yangtzedeltaet. Jonathan Nsenga. Jonathan Nsenga (født 21. april 1973) er en belgisk friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerer på 110 meter hekk. Han har en personlig rekord på 13.25 sekunder, fra semifinalen i EM i 1998 i Budapest. Denne tiden er gjeldende belgisk rekord. I 1997 ble han utestengt i tre måneder for bruk av efedrin. Malik Allen. Malik Omar Allen (født 27. juni 1978) er en amerikansk basketballspiller for Orlando Magic i NBA. Malik Allen er ikke draftet. Personlig Informasjon. I Villanova møtte Malik Allen sin kone, Kara (tidligere het hun Saylor). Senere giftet de seg 16. juli 2005 i Philadelphia. Malik Allen er glad i barn og styrte et svømmeprogram for barn i Miami. Der lærte han barna hvordan de skulle svømme og hvordan de skulle føle seg komfertable i vannet. Han vil styre et basketballtreningsprogram der han lærer bort teknikk når han er ferdig med proffkarrieren sin. Allen var i en oppreisningsleir på West Palm Beach i Florida etter orkanen for å hjelpe de trengende med å holde motet oppe og gi dem mat. Collegekarriere. Allen gikk på Villanova University der han ble lagt merke til som en svært lovende basketballspiller de fire årene han gikk der. Malik Allen startet ofte kampene til College-laget. Han spilte 125 kamper der han startet 95 av dem. Allen var en av kun to i College-lagets historie som hadde scoret 1000 eller fler poeng og tatt 500 eller fler returer. Han endte sin College-karriere med å ha scoret 1131 poeng og tatt 708 returer. I 2000–2001-sesongen spilte Allen for San Diego WildFire i ABA, og for Trenton i The International Basketball League. Miami Heat. 20. juli 2001 fikk Malik Allen en poffesjonell kontrakt med Miami Heat 23 år gammel. Han spilte for Miami Heat i fire sesonger fra 2001 til 2005. Han fikk spille 80 kamper der han startet 73 av dem. Allen fikk også en skade som gjorde at han måtte stå over to kamper i 2000 – 2001-sesongen Charlotte Bobcats. Mot slutten av 2004 – 2005-sesongen ble Malik Allen byttet til Charlotte Bobcats mot Steve Smith. Dette ble et svært kortvarig opphold for Allens del. Han ble solgt videre til Chicago Bulls da sesongen var ferdig. Chicago Bulls. Allen kom til Chicago Bulls da 2004 – 2005-sesongen var ferdig. Har spilte han i to sesonger der han spilte totalt 60 kamper. Malik var skadet deler av disse to sesongene, og mistet totalt fire kamper på grunn av influensa, nakkeproblemer og ryggproblemer. Da sluttspillet kom var Allen frisk og spilte alle de 6 kampene. New Jersey Nets. 10 september 2007 signerte Malik Allen en kontrakt med New Jersey Nets. Da hadde han spilt seks sesonger i NBA. Allen spilte i denne klubben en sesong før han ble byttet, sammen med Jason Kidd, til Dallas Mavericks. Dallas Mavericks. Malik Allen var såvidt innom NBA-klubben Dallas Mavericks før han signerte en kontrakt med Milwaukee Bucks. Med det gikk Malik Allen sammen med Tyronn Lue til den nye klubben. Milwaukee Bucks. Malik Allens spilte i Milwaukee Bucks etter at han signerte en kontrakt i 2008, men ble byttet til Denver Nuggets i 2009. Denver Nuggets. 1. august 2009 ble det offentlig at Allen var blitt byttet til Denver Nuggets til bytte mot Walter Sharpe og Sonny Weems. Sommeren 2010 gikk Allens kontrakt ut, og han signerte senere for Orlando Magic. Hiroyuki Itō. er en japansk spillregissør, forfatter, lydeffektartist og spilldesigner hos Square Enix. Han er mest kjent for å ha jobbet på "Final Fantasy"-serien. Han bruker pseudonymet Shiomi når han skriver sangtekster. Itō jobbet med feilsøking og lydeffekter på de tre første "Final Fantasy"-spillene. For "Final Fantasy IV" lagde han kampsystemet Active Time Battle. Deretter jobbet han som designer på flere deler av påfølgende spill i serien, slik som jobbsystemet i "Final Fantasy V", espersystemet i "Final Fantasy VI" og junctionsystemet og kortspillet "Triple Triad" i "Final Fantasy VIII". Han var også medregissør på "Final Fantasy VI" med Yoshinori Kitase så vel som regissør på "Final Fantasy IX". Itō tok over som regissør sammen med Hiroshi Minagawa på "Final Fantasy XII" etter at Yasumi Matsuno forlot prosjektet. Harun al-Rashid. Harun al-RashidHarun al-Rashid (هارون الرشيد, født 17. mars 763, død 24. mars 809) var en kalif i Bagdad av abbaside-dynastiet. Han er berømt som en hovedperson i "Tusen og en natt". Liv. Haroun var en yngre sønn av kalifen Al-Mahdi. Han kom til makten etter at hans bror Al-Hadi døde i 786. Da hans regjeringstid var et høydepunkt i kalifatets historie, er det mange fortellinger om hans gjerninger, blant annet om barmakidenes fall og hans ambassade hos Karl den Store. Han ble etterfulgt av sine sønner Al-Amin og Al-Mamun. Larry Myricks. Larry Myricks (født 10. mars 1956 i Clinton, Mississippi) er en tidligere, amerikansk friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerte i lengdehopp. Han vant bronsemedalje i tre store mesterskap på rad, hhv. VM 1987 i Roma, OL 1988 i Seoul og VM 1991 i Tokyo. Han har en personlig rekord i lengdehopp på 8,74 meter, og på 200 meter på 20,03 sekunder. I 1990 testet han positivt på efedrin. Den skotske sosialistiske føderasjon. Den skotske sosialistiske føderasjon var et skotsk politisk parti som ble grunnlagt av støttespillere av Den sosialdemokratiske føderasjon i Edinburgh i 1888. Under det britiske parlamentsvalget i 1892 var dette partiet blant de fremste støttespillerne til Scottish United Trades Councils Labour Party. I 1894 begynte de å publisere "Labour Chronicle". Partiets sekretær i årene 1895 og 1896 var James Connolly, som stilte som kandidat for partiet ved lokalvalg. Partiet var fortsatt aktivt i 1898, men dets senere historie er uklar. Spør støvet. "Spør støvet" (originaltittel: "Ask the Dust") er en roman skrevet av italiensk-amerikaneren John Fante. Den er en del av en serie av bøker som omhandler karakteren Arturo Bandini, en ung italiensk skribent som faller for en meksikansk servitrise. Den ble gitt ut i 1939 og igjen i 1980. Den første norske utgaven kom i 2007 og var oversatt av Børge Lund. Boken ble også filmatisert i 2006 med Robert Towne som regissør og Tom Cruise som produsent. Colin Farrell spilte hovedrollen som Arturo Bandini. Lipnice nad Sázavou. Lipnice nad Sázavou er en landsby i Böhmen i Tsjekkia. Det bor omtrent 700 mennesker i landsbyen. Det var her Jaroslav Hašek bodde og skrev mye før sin død i 1923. Han ligger begravet på en gravplass i landsbyen. Arendals Pilsens Venner. Arendals Pilsens Venner er en interesseforening til fremme for Arendals Pils, et ølmerke som produseres av Arendals Bryggeri på industriområdet Stoa i Arendal kommune. Formål. Foreningen ble stiftet 1995 av initiativtaker Svein Erik Hansen, og har søsteravdelinger i Trondheim, Bergen, Oslo og Singapore. Trondheimsavdelingen ble stiftet allerede 4. oktober 1969, og Singapore-avdelingen ble stiftet 27. mai 2000 hos Kari og Knut Egeberg i Lucky Heights på østkysten av Singapore. Bergensavdelingen ble startet opp igjen i 2009 av Thomas Kjemperud og Linn Fetveit etter flere års inaktivitet. Osloavdelingen treffes siste onsdag i måneden kl 19 på Paddy's pub. Redningsoperasjoner. Flere ganger har Arendals Bryggeri vært truet med nedleggelse, blant annet i 1999, 2003 og 2005. Arendals Pilsens Venner har ved sitt arbeid vært med å forhindre at dette skal skje, ved å legge press på myndigheter, eiere av bryggeriet, og ved å oppfordre folk til å kjøpe mer av produktene til bryggeriet. Melissa Myerscough. Melissa Myerscough (født Price 5. september 1979) er en amerikanske friidrettsutøver, som konkurrerer i sleggekast. Hennes fremste prestasjon er en tolvteplass under VM i 2001 i Edmonton, Canada. Under det amerikanske mesterskapet i 2003 testet hun positivt på THG. Myerscough mistet gullmedaljen, og ble utestengt fra april 2004 til april 2006. Hun har en personlig rekord på 67.59 meter, fra mai 2003. Melissa er gift med Carl Myerscough, som også er blitt utestengt for doping. Sjeselong. En sjeselong (fra fransk, egentlig 'langstol', av "chaise" 'stol' og "longue" 'lang') er en slags sofa uten rygg som ofte er opphøyd i den ene enden. Den sosialistiske liga (Storbritannia, 1885). Den sosialistiske ligas avdeling i Norwich Den sosialistiske liga var et revolusjonært kommunistisk parti i Storbritannia fra 1885 til 1901. Partiets første manifest, skrevet av William Morris og Ernest Belfort Bax, forsvarte internasjonal revolusjon, og ble anerkjent av Friedrich Engels som ekte marxisme. Partiet utga avisen Commonweal. I 1884 prøvde en fraksjon innenfor den sosialdemokratiske føderasjon å fjerne Henry Hyndman fra partiets ledelse. De var motstandere av hans nasjonalisme og anklaget ham for å styre partiet diktatorisk. Under et møte i partiledelsen den 28. desember 1884, oppstod en opphetet debatt om Hyndmans lederstil. Hyndman ble anklaget for å dirigere partiavisen Justice, og for å ekskludere medlemmer som han var uenige med. Partiledelsen vedtok med 10 mot 8 stemmer at den manglet tillit til Hyndman. Da Hyndman nektet å trekke seg som leder, forlot flere sentrale medlemmer partiet i 1885 og dannet den sosialistiske liga. Blant disse var William Morris, Eleanor Marx, Ernest Belfort Bax, Edward Aveling, Edward Carpenter og Walter Crane. Flere lokale avdelinger av den sosialdemokratiske føderasjon, deriblant i Øst-London, Hammersmith og Leeds, sluttet seg også til det nye partiet. William Morris ble imidlertid skuffet over partiets labre oppslutning. Etter 6 måneder hadde den sosialistiske liga bare 230 medlemmer, fordelt på 8 avdelinger. Storbritannias økonomiske problemer på 1880-tallet førte imidlertid til økt interesse for partiet, og i januar 1887 hadde det 550 medlemmer. Mange av medlemmene var likevel arbeidsledige og hadde ikke råd til å betale abonnementet på partiets avis; dessuten var bare 280 medlemmer istand til å betale medlemsavgiften. I 1887 opprettet den arbeidsledige håndverkeren John Bruce Glasier en avdeling i Glasgow. I løpet av noen få måneder fikk den 53 medlemmer. Da Glasier organiserte et åpent, utendørs folkemøte i byen, hadde han bortimot 20 000 tilhørere. Den sosialistiske liga fortsatte å vokse og hadde i 1895 mer enn 10 700 medlemmer. Partiet tiltrakk seg også mange syndikalister, som fikk økt oppslutning tidlig på 1890-tallet. Dette førte til at enkelte av grunnleggerne forlot den sosialistiske liga, enten ved å vende tilbake til Den sosialdemokratiske føderasjon eller ved å tilslutte seg det nye Independent Labour Party. Den sosialistiske liga fortsatte imidlertid å være aktiv inntil partiet ble nedlagt i 1901. På dette tidspunktet hadde partiet mer enn 6000 medlemmer. Laud. Laud (latin "laudabilis", «rosverdig») er en tidligere karakter ved norske universiteter. I det tallbaserte karaktersystemet ble laud ved de fleste fakulteter gitt for resultater fra 1,6 til 2,5. Den som fikk et resultat fra 1,0 (en blank) til 1,5 fikk karakteren "laudabilis prae ceteris", «rosverdig fremfor de andre», og ble kalt preseterist. Ståkarakterer dårligere enn laud ble kalt haud ("haud illaudabilis", «ikke urosverdig», 2,6-3,2) og non ("non contemnendus", «ikke å forakte, 3,3-4,0). Immaturus («umodent», dårligere enn 4,0) var stryk. På de enkelte eksamener ble karakteren gitt med 5/100s nøyaktighet, dvs. 2.60, 2.65, 2.70 osv. men på det endelige vitnemål var nøyaktigheten 1/100. Fordi det var et krav til enkelte stillinger (f.eks. høyesterettsdommere) at man hadde «beste karakter» til eksamen (dvs. laud (2.75 eller bedre)), ble laud/haud-grensen svært viktig – også for andre stillinger for jurister – selv om hovedkarakteren var et snitt der kandidaten med 2.75 neppe var vesentlig bedre enn han som hadde 2.76. Sluttkarakteren ved juridisk embetseksamen ble også publisert i Norsk Retstidende frem til 1969 slik at det tidligere var enkelt for jurister å finne ut hvilken karakter kolleger hadde. "Summa cum laude". Betegnelsene har samme rot som de som ble brukt som karakterer i Danmark-Norge i perioden 1788–1805. Haud. Haud (latin "haud illaudabilis", «ikke urosverdig») er en tidligere karakter ved norske universiteter. Ved de fleste fakulteter ble karakteren gitt for resultater mellom mellom 2,6 og 3,2 i det tallbaserte karaktersystemet. Resultater bedre enn haud ble kalt laud og resultater dårligere enn haud ble kalt non. Harald Horn. Harald Horn er en litterær figur, som er litteraturkritiker og dr. phil., og som opptrer i flere av Hans Scherfigs bøker, bl.a. "Det forsømte forår", "Idealister" og "Frydenholm". I førstnevnte bok fremgår det at Horn egentlig selv gjerne ville vært dikter, i det minste i sin ungdom. Med denne figuren forsøker Scherfig å portrettere en typisk konservativ dansk intellektuell, som ofte fremstilles som småborgerlig og patetisk. Horn tok sin doktorgrad på «adverbier i "Holbergs epistler"», som han mener å kunne bevise Ludvig Holbergs danskhet med. Han skriver jevnlig litteraturanmeldelser i "Morgenbladet". Dyrket mark. Innen geografien en dyrket mark et jordbruksuttrykk som beskriver områder der det kan dyrkes avlinger. Av jordens 148 940 000 km² store landareal er omtrent 19 824 000 km² dyrkbart. Dette tallet er riktignok minkende, hvert år forsvinner rundt 100 000 km² med dyrkbar mark. En av hovedårsakene til dette er avskoging, et problem som begynte allerede i middelalderen i Europa og Asia. I dag er det for det meste i tropiske områder denne avskogingen skjer, med kommersiell overutnyttelse av regnskogene. I verste fall kan avskogingen føre til ørkendannelse, eller totalt bortfall av dyrkbar mark, slik som tilfellet er i høylandet på Madagaskar hvor svedjebruk har vært altfor vanlig. En mindre, men også viktig, årsak til tap av dyrkbar mark er mangelen på fruktbare flomsedimenter som følge av flombegrensende tiltak. Mye av verdens dyrkbare mark ligger rundt de største elvene, eksempler på dette er Nilen, Mississippi, Eufrat og Tigris, Amazonas, Ganges og Rhinen. Den mest produktive delen av den dyrkbare marken er i sedimentene som ble lagt igjen av elver og hav i vår geologiske fortid. I moderne tider flommer ikke elvene over så mye jordbruksland på grunn av kravene til flomvern som skal beskytte det intensive jordbruket som kreves på en tungt befolket planet. Nilen flommer fortsatt over med jevne mellomrom, og når flommen er over og vannet trekker seg tilbake etterlater det fruktbar silt. Denne siltet er ypperlig gjødsel for avlingene rundt elva. Selv om jorda er overutnyttet og utarmet vil landet fornye sin fruktbarhet når nye siltlag blir lagt igjen etter neste flom. Flomkontrollprosjekter i regionen gjør det mer behagelig å jobbe og bo der, men har stor effekt på både mengden og kvaliteten på den dyrkbare marken. Ikke-dyrkbar mark. Land som er ubrukelig som dyrket mark har som regel minst én av de følgende manglene; ingen ferskvannskilder, for høy varme (ørken), for kaldt (arktiske områder), for steinrikt, for mye fjell, for salt, for mye snø, for forurenset, eller for fattig på næringsstoffer. Skyer kan skygge for sollyset trenger til fotosyntesen og dermed redusere produktiviteten. Planter sulter uten lys. Sult og nomadevirksomhet finnes ofte på marginalt dyrkbar mark. Ikke dyrkbar mark kan likevel omdannes til dyrkbar mark. Nye dyrkbare områder øker matproduksjonen og kan redusere sult. Dette kan også være med å gjøre et land mer selvforsynt og politisk uavhengig fordi behovet for import av mat reduseres. Å gjøre om ikke-dyrkbar mark til dyrkbar omfatter gjerne graving av nye irrigasjonskanaler og brønner, akvedukter, avsaltningsanlegg, treplanting for avskjerming av eller skygge i ørkener, vannkultivering, gjødsel, grøftegraving og vollbygging for å beskytte mot vind for å nevne noen. X-42. X-42 er et eksperimentelt rakettrinn/rakettmotor utviklet for USAs flyvåpen USAF. Historie. I januar 1998 sendte flyvåpenets forskningsavdeling AFRL (Air Force Research Laboratory) ut en anbudsinnbydelse for utviklingen av et siste-trinn i et rakettsystem som skulle sette nyttelast på 900 – 1 800 kg i jordbane. Prosjektet ble tildelt betegnelsen X-42, og ble kalt "Pop-Up Upper Stage". En demonstrasjon av rakettrinnet var planlagt å bli gjennomført i 2000. Status for prosjektet er per august 2008 ukjent. Formål. X-42 skulle utvide bruksområdet for det militære romflyet MSP (Military Space Plane) ved å utvikle nye teknologier og materialer i rakettmotorer for flytende drivstoff. Det var tenkt som et kostnadseffektivt og ikke gjenbrukbart rakettrinn for å sette nyttelast i jordbane. Eventuelle nyvinninger fra X-42 vil ventelig også komme til nytte i både sivil og kommersiell romfart etterhvert. Design. X-42 er fremdeles hemmeligstemplet, og detaljer om prosjektet er derfor ikke tilgjengelig. Uesugi Kenshin. Statue av Takeda Shingen og Uesugi Kenshin. Uesugi Kenshin (japansk: 上杉 謙信; 18. februar 1530-19. april 1578) var en mektig daimyō som styrte over over Echigo-provinsen under sengoku-perioden i Japan. Han var daimyō Namao Tamekages fjerde sønn. Han var en av de mange mektige krigsherrene under sengoku, og er kjent for å ha vært Takeda Shingens legendariske rival og for sin militære ekspertise, strategi og hans tro på krigsguden, Bishamonten. Mange så på Kenshin som Bishamontens avatar og kalte han en krigsgud. Tidlig liv. Kenshins far Uesugu Norimasa var blitt kjent som krigsherre etter seierne sine over Uesugi Sadanori og Uesugi Funayoshi. Norimasa ble drept av Enami Kazuyoris styrker i ett felttog mot ikkō-ikki-munkene. Kenshin ble tatt bort i den følgene maktkampen i Echigo og ble flyttet til Rizen-tempelet, hvor han studerte fra han var 7 til han var 14. Navn. Uesugi Kenshins opprinnelige navn var Nagao Kagetora. Han byttet navn til Uesugi Masatora da han ble leder for Uesugi-klanen. Senere skiftet han navn til Terutora og til slutt til "Kenshin", etter at han ble en buddhistmunk. Kanshin er også omtalt som "Dragen fra Echigo" på grunn av sine kampsportferdigheter som han viste på slagmarken, mens Shingens rival Takeda Shingen også omtales som Tigeren fra Kai. I kinesisk mytologi er dragen og tigeren bitre rivaler. Både Kenshin og Shingen hadde alltid vært interessert i kinesisk kultur, særlig arbeidene til strategen Sun Zi (Krigføringens kunst). Carl Myerscough. Carl Myerscough (født 21. oktober 1979 i Hambleton, Lancashire) er en engelsk friidrettsutøver, som konkurrerer i kulestøt, hvor han forøvrig er britisk rekordholder. I 2002 og 2003 tok Myerscough hhv. den britiske innendørs- og utendørs rekorden til Geoff Capes, som hadde stått siden slutten av 1970-tallet. I 1999 testet han positivt på anabole steroider, og ble utestengt i to år. Myerscough har en personlig rekord på 21.92 meter. Rovdefjorden. Rovdefjorden sett fra fergen mellom Årvika og Koparneset Rovdefjorden er en 13 kilometer lang fjord på Sunnmøre. Den ligger i kommunane Vanylven, Sande, Herøy, Ulstein og Volda. Fjorden ligger på sørsiden av Gurskøya og nord for Rovdestranda. I vest starter fjorden ved Syvdsnes og Støylane som en fortsettelse av Hallefjorden. Vest for Syvdsnes strekker Syvdsfjorden seg sørover. Rovde ligger på sørsiden av fjorden langs riksvei 652 som går her. I øst ender fjorden ved Yksnøya og Svinvikneset. På den andre siden av Svinvikneset begynner Voldsfjorden som strekker seg sørover. Rovdefjorden er ned til 501 m dyp ved overgangen til Voldsfjorden. Hallefjorden. Hallefjorden er en 10 kilometer lang fjord langs kommunegrensen mellom Vanylven og Sande kommune på Sunnmøre. Fjorden går langs sørvestsiden av Gurskøya og nord for Brandalsstranda. Fjorden har innløp i nordvest mellom Marøyna i vest og Hellebygda i øst og går først sørover. Rett sør for Marøyna ligger Åramsundet som går vest til Haugsfjorden. Like sør for Åramsundet ligger Åram og tvers over fjorden ligger bygda Larsnes. Ved Sørbrandal snur fjorden østover. Bjørlykkja ligger på sørsiden av fjorden. Fjorden ender mellom Koparneset i sør og Årvika i nord. Mellom disse to stedene er det fergeforbindelse. Den største dybden i fjorden er 360 m. Videre østover ligger Rovdefjorden, mens Syvdsfjorden strekker seg sørover fra Koparneset. Riksvei 61 går på Gurksøysiden av fjorden, mens Fylkesvei 2 går langs sør- og vestsiden. Morell. Morell ("Prunus avium") er en steinfrukt. I samme planteslekt finner man blant annet også hegg og kirsebær. Kjøttet er fastere enn kjøttet i kirsebær. Morellen har ofte kløft mellom stilk og bunn. Treverket er fast, tydelig strukturert og brukes i møbler, i musikkinstrumenter, og til tredreiing. Betegnelsen «morell» er egentlig navnet på en gammel kirsebærsort som opprinnelig skal ha stammet fra "Château de Moreilles" i Frankrike. Dette er egentlig sure, mørke kirsebær ("Prunus cerasus"), men på norsk brukes den for søte kirsebær. Tyson Chandler. Tyson Cleotis Chandler (født 2. oktober 1982) er en amerikansk basketballspiller for laget New York Knicks i den amerikanske NBA-ligaen. Tyson Chandler spiller center på banen. Chandler var også en del av USAs basketlandslag. Personlig informasjon. I 2005 giftet Tyson Chandler seg med kjæresten, Kimberly. I mai et år senere fikk de sin første datter som de kalte Sacha. Chandler har sitt eget støtteprogram for flomofrene i New Orleans som kalles «Rebound to Rebound» som går ut på at han gir 10 $ til veldedighet per retur han tar for New Orleans. I fjor tok han 904 returer, han ga 9040 $ til flomofrene. Noe som tilsvarer ca 55 000 kroner. Los Angeles Lakers. Tyson Chandler ble valgt av Los Angeles Clippers i andre opptaksrunde i 2001. Rett etterpå ble Chandler byttet bort, sammen med Brian Skinner, mot Elton Brand. Dermed havnet Tyson Chandler sammen med sin gamle lagkamerat fra highschool, Eddy Curry, i Chicago Bulls. Chicago Bulls. Tyson Chandler hadde fort vokst til å bli en anerkjent spiller i NBA. I starten syntes han det var både vanskelig og tøft å fylle Elton Brands plass, men det skulle vise seg at Chandler var et stort talent. Tyson Chandler spilte totalt 5 sesonger for klubben og viste seg å være ett svært godt kjøp av Chicago Bulls. New Orleans Hornets. I juli 2006 ble Chicago Bulls og New Orleans Hornets enige om en avtale som innebar at Chandler ble solgt. Chandler var selv veldig optimistisk vedrørende overgangen. Han mente han hadde noe å gi laget, og at han kunne hjelpe New Orleans Hornets med å komme seg til NBA sluttspillet. Chandler ga også uttrykk for at det var en enorm mulighet for enhver basketballspiller å spille med en gjeng kommende talenter. Særlig var Chandler optimistisk ved New Orleans Hornets' nye Point Guard, Chris Paul, som senere viste seg å være et stort talent. Charlotte Bobcats. I 2009-2010 sesongen spilte han for Charlotte Bobcats. Han ble byttet mot Emeka Okafor. Dallas Mavericks. Chandler var en viktig defensiv brikke for et Dallas Mavericks lag som av mange ble sett på som for veike til å gå hele veien. Dallas overrasket de fleste da de tok seg helt til finalen. Enda flere ble overrasket da Dallas slo favorittene Miami Heat 4-2. New York Knicks. Chandler stod uten kontrakt etter sesongen 2010/11. Dallas´ eier, Mark Cuban, prioriterte økonomisk tilbakeholdenhet fremfor å signere spillerne som hjalp Dallas å vinne tittelen i 2011. Tyson Chandler signerte en 4-års kontrakt med New York Knicks verdt 58 $ dollar. Våren 2012 ble Chandler kåret til NBAs beste defensive spiller sesongen 2011/12. Han var også med på USAs landslag og var med å vinne VM-gull (2010). Eddy Curry. Eddy Curry Jr. (født 5. desember 1982) er en amerikansk basketballspiller for laget Minnesota Timberwolves i den amerikanske NBA-ligaen. Eddy Curry er en spiller som ikke har gått college, men kom inn i NBA da han var 18 år. Han spiller posisjonen som center. Chicago Bulls. Eddy Curry ble trukket opp av Chicago Bulls i 4. opptaksrunde i 2001 da han var 18 år gammel. Samme året kom Currys tidligere lagkamerat fra Highschool; Tyson Chandler til Chicago, da han ble byttet fra Los Angeles Clippers. Curry ble i klubben i fire sesonger til 2005. New York Knicks. I 2005 ble Eddy Curry byttet til New York Knicks. Minnesota Timberwolves. Den 22. februar 2011 ble Curry byttet nok en gang, denne gangen som en av de 13 spillerne som endret klubb i forbindelse med at Carmelo Anthony kom til New York Knicks. Curry ble byttet til Minnesota Timberwolves. Untitled. "Untitled" er Nas sitt niende studioalbum. Albumet ble utgitt av Def Jam og Columbia Records 15. juni 2008. Grenache. Grenache er en kjent drue som brukes til vin. Det finnes flere varianter av denne druen, og den kan brukes både til hvite og røde viner. Denne druen gir 15-16% alkohol, og den bør ikke dyrkes i jord som er veldig fruktbar, for da gir den en kjedelig vin som har lite farge. Dette har ført til at den gjerne selges som rosévin. Druen har sannsynligvis sin opprinnelse fra Spania eller Sardinia, men den dyrkes også i de sørlige delene av Frankrike. Det finnes også områder i Australia, og i Sør-Afrika der denne druen blir dyrket og presset til vin, men det er sjelden å finne den i ren form. Som tilsetning med andre sorter er den svært vanlig. Eurofighter GmbH. Eurofighter GmbH er et multinasjonalt selskap som koordinerer konstruksjonen, produksjonen og oppgraderingen av jagerflyet Eurofighter Typhoon. Den eneste kunden til Eurofighter GmbH er NATO Eurofighter and Tornado Management Agency (NETMA), som opererer på vegne av medlemsstatene. Denne samarbeidsformen følger den til Panavia Tornado, der Panavia Aircraft GmbH hadde ansvar for å levere våpensystemet, mens the britisk-registrerte Turbo-Union Ltd. hadde ansvar for fremdriftssystemet. Hovedkontoret til Eurofighter GmbH ligger i utkanten av München i Tyskland. Lærelyst. Lærelyst er en pedagogisk rollespillbasert metode som brukes for å motivere elever til innsats og læring. Metoden baserer seg på å veksle mellom skolearbeid og rollespill, hvor arbeidsinnsats belønnes med poeng som kan brukes i spillet. Skolearbeidet kan også integreres med rollespillet, slik at problemene som rollene må takle direkte tilsvarer fagoppgaver elevene må løse. Non (karakter). Non, egentlig "non contemnendus" (latin, «ikke å forakte»), er en tidligere karakter ved norske universiteter. Karakteren ble gitt for resultater mellom 3,3 og 4,0 i det tallbaserte karaktersystemet. Resultater dårligere enn non var stryk (immaturus). Karakteren over non var haud. Karakter. Ordet karakter stammer opprinnelig fra gresk "χαρακτήρ" («risse inn»), og betegnet pregestempelet for mynter og segl samt selve pregingen. I overført betydning har "karakter" siden kommet til å bety kjennetegn eller særmerker ved en person, gjenstand, hendelse e.l. Ordet har en rekke betydninger som er avledet av dette, slik som karakterrolle (i teater) eller karakter som mål på prestasjoner (i utdannelse, se f.eks. karaktersystemer i Norge). Ordet kan også betegne moralsk fasthet («han har en sterk karakter»). På engelsk brukes "character" også om personer (i betydningen rollefigurer i teater o.l.). På norsk kan ikke ordet "karakter" brukes i denne betydningen; det kan kun beskrive "egenskaper" ved personer, ikke personene som sådan. Salsette. Salsette (साष्टी) (portugisisk: Salsete, Marathi: Sashti (साष्टी)) er en øy i staten Maharashtra på Indias vestkyst. Storbyen Mumbai (tidligere Bombay) og byen Thane ligger på øya, noe som gjør den til den 14. mest folkerike øya i verden. Deltid. Deltid er når den ansatte jobber kortere arbeidstid enn hva full stilling er definert i enten lov- eller avtaleverk (tariffavtale). Siden fulltid i Norge gjennom arbeidsmiljøloven er definert som 40-timers arbeidsuke, mens det gjennom tariffavtale er definert som 37,5-timers arbeidsuke, er deltid vanligvis det samme som å jobbe under 37,5- eller 40-timers uke. Mange arbeidssteder opererer i den sammenheng med prosentstillinger/brøkdelsstillinger, noe som er vanlig i skift- og turnuspregede yrker. Ufrivillig deltid. Dersom man ønsker å jobbe fulltid, men ikke får dette, er man deltidsledig (arbeidsledig). Arbeidsledighet defineres som et samfunnsproblem og høy bruk av deltid innen visse yrker er derfor et problem for samfunnet, siden den ansatte trekkes mellom å lete etter ny jobb, eller nøye seg med en lav stillingsbrøk. Bruk av deltid kan også ha form av misbruk av deltid, i det arbeidsgiver tildeler lav stillingsbrøk i arbeidskontrakten, og gjennom dette oppnår større grad av fleksibilitet, ofte er prisen for dette de ansattes usikkerhet omkring egen arbeidstid og dermed også inntekt. Frivillig deltid. Frivillig deltid er når den ansatte selv ønsker å jobbe deltid. De vanligste eksemplene på dette er enten ungdom som tar seg jobb ved siden av studiene, eller fulltidsansatte som går ned i stilling for å gjøre annet ved siden av jobben (eksempelvis foreldre som vil tilbringe mer tid med barna.) Annen bruk av begrepet. En noe annen bruk av begrepet er at man har en bibeskjeftigelse som normalt ville vært på fulltid, ved siden av jobben. Eksempelvis å «studere deltid». Gjæslingan fyr. Gjæslingan fyr er et ledfyr som ligger på holmen Haraldsøykråka ved fiskeværet Sør-Gjæslingan nord for Folda i Vikna kommune i Nord-Trøndelag. Fyret ble bygd i 1877 og ble sist ombygd i 1938. Selve fyrtårnet er i støpejern, og er 24,3 m høyt, på en steinsokkel. Ved siden av står en fire etasjer høy boligenhet i armert betong. Fyret ble automatisert og avfolket i 1987. NASA X-43. NASA X-43 «Hyper-X» var et ubemannet eksperimentfly bygd av Microcraft inc. på oppdrag fra NASA. Historie. Hyper-X var et program som skulle forske på scramjet-prinsippet (Supersonic Combustion ramjet). Programmet startet med designarbeid og vindtunnel-tester av skalamodeller i 1996. 3 ubemannede X-43A ble bygd, og de vingeløse flyene var kun ment for engangs-bruk. 2. juni 2001 gjennomførte X-43 sin jomfrutur. Sammenkoblet med en Pegasus bærerakett ble det første X-43 løftet til værs av NASAs NB-52B moderfly, og sluppet i 7 000 meters høyde (23 000 fot). Problemer med styresystemet på bæreraketten Pegasus gjorde at bakke-kontrollen måtte sprenge ekvipasjen før X-43 nådde en hastighet der scramjet-motoren kunne startes. Den andre testflyvningen fant sted i mars 2004, og ble gjennomført med suksess; en ny hastighetsrekord for jetdrevne farkoster ble notert: Mach 6,8. Denne rekorden ble imidlertid slettet i november 2004, da det tredje X-43 oppnådde en hastighet på Mach 9,6 (11 250 t). Hyper-X-programmet gikk over åtte år, og kostet omkring 230 millioner USD. Aeronautics Research Mission Directorate i Washington DC sto for prosjektstyringen, mens NASAs Dryden Flight Research Center ved Edwards Air Force Base, California, sto for byggingen og selve testflyvningene. Langley Research Center i Hampton, Virginia hadde ansvaret for utviklingen av den nødvendige hypersoniske teknologien. Ingen X-43 er bevart. Formål. X-43 var et fartøyer designet for å teste og utvikle hypersoniske scramjet-motorer i Hyper-X-programmet. Siden scramjeten forbrenner oksygenet i luften, elimineres behovet for medbragt oksidant, noe som er plass- og ikke minst vekt-besparende. Design. De 3 flyene var identiske av utseende, men var konstruert med små forskjeller for å simulere varierende motorgeometri. De to første X-43 var designet for å fly i Mach 7,0, mens det tredje var designet for hastigheter opp til Mach 10. Ved disse hastighetene vil flyet bli utsatt for svært høye temperaturer som vil smelte vanlige metaller. Et varmeskjold konstruert av Boeing består av fliser av karbon-karbon komposittmateriale, og metallegeringer som tåler høye temperaturer og sjokkbølgene ved hypersonisk hastighet, er brukt i strukturen. Fasongen på det fremre skroget fungerte som en luftkompressor for scramjet-motoren. Testflyvning. Det var aldri meningen at X-43-flyene skulle reddes etter flyvningene, og alle test-data ble derfor kontinuerlig overført til en bakkestasjon. Scramjet er en ramjet som har supersonisk lufthastighet i brennkammeret. X-43s scramjet-motor brukte hydrogen i gassform som drivstoff. Siden scramjetmotoren ikke fungerer ved lave hastigheter, ble X-43 påmontert en Pegasus bærerakett, og bragt opp i luften av NASAs NB-52B moderfly. Etter at ekvipasjen var frigjort fra moderflyet, startet Pegasus-raketten og bragte X-43 opp i tilstrekkelig høy hastighet til at scramjet-motoren kunne startes. X-43 og Pegasus skilte lag, og scramjeten ble startet. Etter omkring 10 sekunder brenntid stoppet motoren, og X-43 begynte på nedstigningen før det til slutt styrtet i havet. Henri Farman. Henri Farman 26. mai 1874 – 18. juli 1958, var fransk flykonstruktør og flypioner. Farman og hans brødre vokste opp med konkurranseinstinkt. Han deltok tidlig i sykkelritt sammen med sine brødre. Etter å ha vunnet flere ritt ville han prøve seg på nye konkurranseformer. Det ble motorsykkel- og bilrace tidlig på 1900-tallet. Han deltok i et billøp Paris-Madrid i 1913 i en Panhard Levasseur. Etter at Alberto Santos-Dumont hadde gjennomført flere vellykkede flyvninger med luftskip, ble Farman selv interessert i flyvning. Han lærte seg å fly med vannstoffballonger, og sammen med sin bror Maurice bygget han et glidefly. Brødrene konstruerte sitt første motordrevne fly, en to-dekker, som de fløy med i 1907. Året etter flyttet de virksomheten til Versailles, der de etablerte en fabrikk og en flyskole. Da lokalene ble for små, åpnet de en filial i Boulogne-sur-Seine. Under første verdenskrig var han en av hovedleverandørene av fly til den franske armeen. Da han så at krigen nærmet seg slutten, begynte han å tenke på fly til fredelige formål, og i 1917 startet han konstruksjonsarbeidet på passasjerflyet «Goliath». I 1907 kjøpte han et av de første fly som Gabriel Voisin hadde bygget og som han foretok forbedringer på. 23. oktober 1907 fløy Farman 186 meter med sin Voisin-Farman og vant dermed en pris som var satt opp for den første som fløy over 150 meter i Europa. Tre dager senere fløy han 771 meter. Rekonstruksjon av flyet som ble brukt i 1908 ved en sirkelflygning med en minste diameter på 1 000 meter i 1907 Flyvningen som varte i 53 sekunder ble betraktet som en verdensrekord den gangen. Den 13. januar 1908 vant han en tysk pris på 50 000 Franc ved å fly i en sirkel med en minste diameter på 1 000 meter. I juli-august 1908 besøkte han USA, der han gjennomførte flyoppvisninger ved Brighton Beach i New York. Tilbake i Europa foretok han den 20. oktober en 27 kilometer lang flyvning mellom Chalons og Reims på drøyt 20 minutter. Etter flyvningen ble flyet transportert landeveien tilbake til startplassen. I 1909 konstruerte han, sammen med sin bror Maurice (1877–1964), en to-dekker som han stilte opp med i en konkurranse ved et flystevne i Reims. Der vant han førstepremie i distanse- og utholdenhetsflyvgning med en 180 kilometer lang flyvning. Han satte ytterligere en rekord i distanse- og utholdenhet ved en konkurranse i Blackpool England, der han seiret og vant 10 000 pund. Farman grunnla 1919 «Société Générale de Transport Aérien» (SGTA) et av de første flyselskap for passasjertransport. Samme år ble han tildelt Æreslegionen. SGTA var i drift frem til 1933 da selskapets aktiva ble overtatt av det nyetablerte Air France. Da Frankrike nasjonaliserte flyindustrien i 1937, trakk han seg tilbake fra ledelsen av sitt selskap. Haakon Bull-Hansen. Haakon Bull-Hansen (født 20. september 1951 i Oslo) er norsk forfatter, journalist og redaktør. Han begynte som skribent og aktivist i undergrunnskulturen på 1970-tallet, sentrert i Oslomiljøet rundt Club7, Gateavisa og tidsskriftet Dikt & Datt. I 1973 startet han pip forlag som ga ut en lyrikkantologi, og året etter debuterte han som skjønnlitterær forfatter på Tiden forlag. I 1978 var han med og startet kulturforumet Gruppe78 som arrangerte en rekke aktuelle debattmøter i Oslo. I 1979 ble Bull-Hansen medlem av redaksjonen i BASAR – norsk litterært tidsskrift (Cappelens forlag) og var der fram til tidsskriftet ble nedlagt i 1981. I samme periode var han også medarbeider i Dagbladets kulturredaksjon og norsk korrespondent i Sveriges Riksradio, OBS-kulturkvarten. I 1983 startet han litteraturavisen BRAVADO – uavhengig norsk smaksorgan – (1983–1984) som ble utgitt av Gutu bokhandel. Han var også redaktør av bladet til Den norske forfatterforening, "Forfatteren". Gjennom 1990-tallet arbeidet han med informasjonsledelse i organisasjoner som Direktoratet for arbeidstilsynet, Statkraft, A-pressen og Norsk Hydro, før han ble med i konsulentselskapet Kunnskapsgartnerne i 2001. Der var han bl.a. prosjektleder for det første kulturoppfølgingsprogrammet (KOP) for utbygging av Bjørvika. I dag livnærer han seg som konsulent, journalist og forfatter. Haakon Bull-Hansen er medlem av Den norske forfatterforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Han er eldste sønn av tidligere forsvarssjef, general Fredrik Bull-Hansen. Illmatic. "Illmatic" er den amerikanske rapperen Nas sitt første studioalbum. Det ble utgitt den 19. april 1994 under Columbia Records. Albumet ble spilt inn fra 1992 til 1994, og produsentene var blant de aller beste i New York på den tiden. Illmatic ble umiddelbart anerkjent både av kritikere og fans, delvis på grunn av den fremragende produksjonsverdien, men mest på grunn av Nas' evne til å formidle sine urbane fortellinger på en helt unik måte. Idag blir Illmatic regnet som et av tidenes beste og mest innflytelsesrike hip-hop album. Bakgrunn. Nas ble en legende i undergrunnsmiljøet i New York som syttenåring etter hans opptreden på Main Source sin sang "Live at the Barbeque". En av personene som vekket stor interesse for Nas etter dette, var MC Serch. Han kontaktet Nas, og foreslo at de spilte inn en sang sammen. Rundt innspillingen fikk MC Serch vite at Nas stod uten platekontrakt. Serch var allerede en etablert artist, og tok umiddelbart kontakt med forskjellige plateselskaper. Det var allerede stor interesse for Nas blant plateselskapene, og det tok ikke lang tid før han var klar til å spille inn sitt debutalbum. Produksjon. Nas var en legende i undergrunnsmiljøet i New York, og på bakgrunn av dette kunne han så å si velge fritt blant eliten av produsenter til å jobbe på albumet sitt. Den endelige produksjonen på Illmatic ble foretatt av Pete Rock, DJ Premier, Large Professor, L.E.S. og Q-Tip. Måten produsentene tilpasset beatsene til Nas sin unike historiefortelling og lyriske stil, var en viktig faktor for den enorme suksessen albumet oppnådde blant kritikere. Produksjonen kan beskrives som svært atmosfærisk, optimistisk og mimrende. En ny trend innen hip-hop på denne tiden var å inkludere masse gjesteartister på albumene sine. Dette var både for å lage mindre arbeid for seg selv, og for å få hjelp til å hype albumet med å bruke kjente artister. Nas gjorde det stikk motsatte – han hadde en gjesteartist, som for øvrig var helt ukjent. Denne artisten kalte seg AZ, og fikk samme undergrunnstatus som Nas hadde fått for sin opptreden på "Live at the Barbeque". AZ ble fort signert, og ga ut sitt debutalbum, Doe or Die, i 1995. Dette ble også kritikerrost. Det er verdt å nevne at Nas sin far, Olu Dara, spiller kornett på "Life's a Bitch". Mottakelse. Selv om Illmatic fikk umiddelbar anerkjennelse blant kritikere og fans, ble den kommersielle suksessen nærmere en fiasko i forhold til kvaliteten. Albumet solgte 59 000 kopier i sin første uke. I motsetning solgte Doggystyle av Snoop Dogg, som ble gitt ut et år tidligere, over 800 000 kopier i sin første uke. Likevel har albumet gjennom årene solgt masse ettersom populariteten til Nas økte. En annen ting som endret seg gjennom årene, var albumanmeldelsen til musikkmagasinet Rolling Stones. I 1994 ble Illmatic belønnet med solide 4 av 5 stjerner, mens i 2004 endret de resultatet til 5 av 5 stjerner. Det lave salget var trolig en faktor til at Nas endret både produksjon og stil på sitt neste album. Selv om dette albumet, It Was Written, ble en større kommersiell suksess, ble det kritisert for at han bevegde seg vekk fra grunnrøttene som gjorde Illmatic til en klassiker. A-team (musikkgruppe). A-team var en norsk hip-hop-gruppe som besto av Jayski og PeeJay. A-Team er noen av de første rap-artistene på vinyl i Norge. Duoen Jayski og PeeJay var svært populære da de kom, og hadde allerede vært i miljøet som gruppen LAW før dette, og sluppet flere demoer. Logoer var tegnet av graffitiartisten Coderock som dermed og ble den første norske graffitiartisten som kunne ses på album i Norge. De ga ut CD/Lp-en "Rage" i 1991. Singelen "Times Are Hard" ble og sluppet på 45" på vinyl. I slutten av 1993 ga A-Team (eller B.O.L.T. Warhead som de da kalte seg) seg. Men de planlagte enda et comeback senere under navnet Mad Kill 97 med sanger som bare varte i 7-10 minutter. Senere ble vokalister Jayski med i Reggae/Ska gruppen The Phantoms. A-Team skiftet navn til B.O.L.T. Warhead i 1992. Diskografi. -Peace Doctor/X Head (12"/45") Vinyl -Times Are Hard (45") Vinyl Edward Aveling. Edward Bibbens Aveling (født 29. november 1849 i Stoke Newington, London, død 2. august 1898 i Battersea, London) var en engelsk marxist og partner til Eleanor Marx, datter av Karl Marx. Edward Aveling var det femte av åtte barn av den kongregasjonalistiske presten "Thomas William Baxter Aveling" (1815–1884) og "Mary Ann" (d. 1877), datter av Thomas Goodall, som var bonde og krovert, i Wisbech, Cambridgeshire. Aveling studerte først ved Harrow School, og i 1867 påbegynte han et studium ved det medisinske fakultetet ved University College London. Etter endt utdannelse ble han utnevnt til foredragsholder i komparativ anatomi ved "London Hospital". Aveling var sterkt påvirket av teoriene til Charles Darwin, og mistet etterhvert sin religiøse tro. Den 30. juli 1872 giftet han seg med "Isabel Campbell Frank" (1848–1892), men ekteskapet varte bare i to år. De ble separert som venner, ifølge Aveling fordi Isabel ikke kunne utstå hans ateisme. Han begynte deretter å undervise i biologi ved King's College London i London, men var ute av stand til å avansere på grunn av hans ateisme. Etter å ha forlatt denne undervisnings-institusjonen, ble han medlem av National Secular Society hvor han møtte Charles Bradlaugh og videre Annie Besant, som han ble forelsket i og som muligens en tid var hans elskerinne. Han bidro med flere artikler om vitenskapelige emner i Bradlaugh's magasin "The National Reformer", og skrev en bok om utviklingslæren med tittelen "The Student's Darwin" (1881). Hans offentlig erklærte ateisme førte igjen til at han mistet stillingen ved "London Hospital". Annie Besant var imponert over hans evne til å forklare komplekse emner, og hun organiserte en serie søndags-foredrag for ham om vitenskap og religion over hele England. Aveling hjalp også Charles Bradlaugh i sin kamp om å bli anerkjent i det britiske parlamentet etter at han i 1880 ble innvalgt som representant fra Northampton. I 1881 møtte Aveling Charles Darwin og hadde en rekke lange møter med ham hvor de diskuterte vitenskap og religion. Aveling utga en bok om disse diskusjonene med tittelen "The Religious Views of Charles Darwin", og utløste mer kontrovers ved å hevde i denne boken at Darwin var ateist. Annie Besant introduserte Aveling for Henry Hyndman, lederen av Den sosialdemokratiske føderasjon. I november 1882 stilte han til valg ved "School Board of London", og ble innvalgt etter at både National Secular Society og Den sosialdemokratiske føderasjon hadde støttet ham i hans valgkamp. Avelings politiske kampsak var gratis grunnskole for arbeiderklassen. Etter å ha erklært seg som marxist, var imidlertid vennskapet med Bradlaugh over, og han trakk seg som medlem av "National Secular Society". Flere medlemmer av både "National Secular Society" og Den sosialdemokratiske føderasjon kritiserte også Avelings adferd som umoralsk. Etter å ha vært gift med Isabel Frank, hadde han en rekke forhold med ulike kvinner, deriblant Annie Besant og Eleanor Marx, datter av Karl Marx. Dette på tross av at han fortsatt var formelt gift med Isabel Frank (men dog separert), en situasjon som fortsatte frem til hennes død i 1892. I 1883 ble Aveling og Eleanore Marx samboere. Selv om Marx betraktet dette som ensbetydende med at de var offisielt gift, fortsatte Aveling å ha forhold med andre kvinner. I 1884 ble Aveling og Marx innvalgt i det utøvende råd til Den sosialdemokratiske føderasjon. Den 28. desember 1884 fattet dette rådet en mistillits-erklæring mot partiets leder Henry Hyndman, som på tross av dette nektet å trekke seg som partileder. Dette førte til at Aveling, Marx og William Morris forlot partiet og grunnla Den sosialistiske liga. Der samarbeidet han nært med Morris i utgivelsen av partiets avis "Commonweal". Som medlem av Den sosialistiske liga både skrev og oversatte han sosialistiske tekster. Han var bidragsyter til den første engelske oversettelsen av Das Kapital, og var sammen med Eleanor Marx medforfatter av boken "The Woman Question" (1886). Likevel ble han upopulær i partiet, både for sin tendens å havne opp i gjeld og for sitt forhold til Eleanor, som ga han en kunstig posisjon i hjertet av marxismen. Hans nekrolog i "Reynold's Paper" sammenlignet han med figuren "Quasimodo" i Victor Hugos novelle Ringeren i Notre Dame og bemerket hans «usedvanlige sans for kvinner» såvel som «ryktene han etterlot seg» etter sine foredrags-turnéer. I mai 1886 forlot Aveling den sosialistiske liga, og senere samme år reiste Aveling og Marx på en turné til USA som var blitt organisert av Socialist Party of America. Selv om paret tiltrakk seg store folkemengder, ble Aveling involvert i en konflikt med partiledere over det som de oppfattet som hans ekstragavante pengeforbruk. Da Edward Aveling kom tilbake til England samarbeidet han med Friedrich Engels i forsøket på å danne et nytt marxistisk parti for arbeiderklassen. På dette tidspunkt hadde han imidlertid ingen tillit blant britiske sosialister, og møtte liten støtte for sitt forsøk. Desillusjonert over politikken begynte Aveling å skrive dramaer. Fire av disse ble framført av skuespillere, men uten særlig suksess. Aveling samarbeidet også med Eleanor Marx i fremføringen av Henrik Ibsens skuespill «Et dukkehjem». Skuespillet ble angrepet av kritikere, som karakteriserte det som «destruktivt for familielivet». I 1895 ble Aveling alvorlig syk. Han ble rammet av en nyresykdom, og Eleanor brukte mange måneder på å pleie han. Etter sin rekonvalens forlot han likevel Eleanor i 1897, og flyttet inn hos den 22 år gamle skuespilleren "Eva Frye", som han også i all hemmelighet ble gift med den 8. juni samme år. Da han etter noen få måneder hadde påført seg en ny høy gjeld, vendte han tilbake til Eleanor som nettopp hadde mottatt penger fra Friedrich Engels. I 1898 ble Aveling igjen syk og måtte gjennomgå en større operasjon. Også denne gangen var det snakk om en nyresykdom. Eleanor Marx påtok seg igjen oppgaven med å pleie ham. Like etter sin andre rekonvalens fortalte han Eleanor om sitt hemmelige ekteskap med Eva Frye. Ute av stand til å tåle smertene av hans siste utroskap, begikk Eleanor Marx selvmord den 31. mars 1898. Edward Aveling, som nå var fullstendig utstøtt fra arbeiderbevegelsen, fikk et nytt tilbakefall og døde den 2. august 1898 i Battersea, London. Han ble kremert i Woking, Surrey, tre dager senere. På tross av hans bidrag til britisk marxisme, var ingen representanter fra sosialistene eller arbeiderbevegelsen tilstede under hans begravelse. Det var blitt vidt kjent at han var ansvarlig for Eleanor Marx's selvmord. Han hadde mange forhold med kvinner, men ingen kjente barn. Den hemmelighetsfulle øya. Den hemmelighetsfulle øya (originaltittel: "L'Île mystérieuse") er en roman av Jules Verne, utgitt i 1874. Den opprinnelige utgaven, utgitt av Hetzel, inneholder flere illustrasjoner av Jules Férat. Romanen er en oppfølger til Vernes berømte "En verdensomseiling under havet" og "Kaptein Grants barn". Boken forteller om eventyrene til fem amerikanere som havner på en uoppdaget øy i Stillehavet. De har under den amerikanske borgerkrigen rømt fra det beleirede Richmond i luftballong, men en storm har brakt dem helt til øya. Som flere andre av Vernes bøker, er også denne langt på veien en dramatisert lærebok i teknikk og naturfag. De fem skipbrudne greier ikke bare å tenne ild, de produserer keramikk, murstein, sprengstoff, jern og såpe. De bygger også telegraf og en sjødyktig båt. De skipbrudne har imidlertid en skjult velgjører på øya, Kaptein Nemo, som har seilt sin Nautilus til dets siste havn inne i øyas sovende vulkan, hjelper dem på flere måter. Boken avsluttes med at de skipbrudne finner Nemo på hans dødsleie. Kort etter går øya til grunne da vulkanen våkner til live, men skipbrudne reddes av skipet "Duncan" fra Kaptein Grants barn. Boken har vært utgangspunkt for flere filmer og gikk også på NRK som TV-serie på begynnelsen av 70-tallet. BackTrack. BackTrack er en Linux-distribusjon som kan kjøres fra Live CD eller minnepinne. Nyere versjoner kan også installeres på hardisk, eventuelt som virtuell maskin. Bruksområder. BackTrack er designet for å teste sikkerheten på ulike systemer. Versjoner. Backtrack yter bare support på nyeste versjon av programmet. It Was Written. "It Was Written" er den afroamerikanske rap-artisten Nas' andre studioalbum. Albumet ble utgitt 2. juli 1996 i USA, Canada og Europa på Columbia Records, mens det ble utgitt på Simple Vinyl Records i England. Aircrack. Aircrack er et program for å teste sikkerheten på trådløse nettverk. AirCrack kjøres hovedsakelig under Linux og er blant de mest vanlige programmene for å knekke WEP-kryptering, samt WPA og WPA2. Blant de mest brukte linux-distroene for bruk av AirCrack er BackTrack. Rage (A-team-album). "Rage" er et studioalbum av den norske hiphop-gruppen A-team. Albumet ble utgitt på PolyGram i 1991. Singelen "Times Are Hard" ble utgitt rett før albumet på 7" vinyl. MC Serch. MC Serch (Michael Berrin) (født 6. mai 1967) er en kjent amerikansk rapper og produsent. Han var en av tre medlemmer i rapgruppen 3rd Bass. Mc Serch vokste opp i Far Rockaway, Queens New York, og gikk på Far Rockaway High School. Alfred Sankoh. Alfred Sankoh (født 22. oktober 1988) er en fotballspiller fra Sierra Leone som spiller for den tyrkiske klubben Sanliurfaspor. Sankoh er midtbanespiller og kom til 3.divisjonsklubben Ullern i 2007. Han ble spilleklar for Strømsgodset 1. august 2008 etter å ha trent med klubben en periode. I hjemlandet har han spilt for FC Kallon, Ports Authority og Old Edwardians. Sankoh ble cupmester i 2010 for Strømsgodset. I juli 2012 gikk kontrakten hans med klubben ut og han gikk vederlagsfritt til Sanliurfaspor. Han undertegnet en treårskontrakt med den tyrkiske klubben. Minyue. Minyue (kinesisk: 闽越, pinyin: "Mǐnyuè") var et oldtidskongedømme som lå i det som nå er provinsen Fujian sørøst i Kina. Det var samtidig med slutten av Vår- og høstannalenes tid, med Qin-dynastiet og med den aller første del av Han-dynastiet. Innbyggerne tilhørte flere etniske grupper, blant annet baiyue. Staten eksisterte fra 334 til 110 f.Kr.. Ifølge historiekilden "Shiji" ble riket grunnlagt av medlemmer av staten Yues kongeslekt som hadde flyktet etter at deres egen stat var blitt beseiret av statene Chu og Qi i 334 f.Kr. Store deler av Minyue ble erobret av Han-dynastiet mot slutten av det annet århundre før Kristus. Men ettersom det var et fjellrike som var godt avsondret fra andre områder maktet ikke Han-riket å etablere sitt velde der med særlig styrke. Chengcun, en gammel stenby inne i Fujians dypeste fjellheim, Wuyifjellene, skal ha vært Minyue-statens hovedstad. Graver der vitner om samme begravelsesskikker som i den tidligere Yue-staten; derfor er denne byen også av moderne forskere alment akseptert som minyue-hovedstaden. The Coup. The Coup er en politisk hip-hop gruppe fra Oakland, California. De startet i 1992 som en trio med medlemmene Raymond "Boots" Riley, E-Roc og DJ Pam the Funkstress. E-Roc forlot gruppen etter deres andre album, men hadde en gjeste opptreden på sangen «Breathing Apparatus» fra The Coups tredje album, "Steal This Album". Gruppen er nå en duo Kalpana Chawla. Kalpana Chawla (født 1. juli 1961 i Karnal i Haryana i India, død 1. februar 2003 over Texas) var en amerikansk-indisk forsker og romfarer for NASA. Hennes andre og siste romferd var STS-107 i romfergen "Columbia", hvor Chawla og de seks andre ombord omkom som følge av at romfergen brøt opp da den skulle tilbake inn i Jordens atmosfære. David M. Brown. David McDowell Brown (født 16. april 1956 i Arlington County i Virginia, død 1. februar 2003) var en amerikansk romfarer og kaptein i den amerikanske marinen. Kaptein Brown var utdannet lege. Han ble utvalgt som NASA-astronaut i 1996, og STS-107 var hans eneste og siste romferd; han og de seks andre astronautene ombord døde da romfergen Columbia brant opp under tilbakevending til jorden. Brown var ferdspesialist under STS-107. The Cactus Album. "The Cactus Cee/D (The Cactus Album)" er 3rd Bass sitt første soloalbum. Albumet ble utgitt 23. oktober 1989 under Def Jam records. 3rd Bass. 3rd Bass var en amerikansk hiphop-gruppe som ble kjent mot slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Gruppen var mest kjent for å være en av de første suksessfulle hiphop-gruppene med hvite og mørke medlemmer. Historie. MC Serch (Michael Berrin), Prime Minister Pete Nice (Peter J. Nash), og DJ Richie Rich (Richard Lawson) var de tre første medlemmene i gruppen. Richie Rich var en lokal DJ, og Nice var en student i engelsk ved Columbia University, som organiserte hiphop-show på universitetets radiostasjon, WKCR-FM. Serch fremførte på klubber og fester, og gav ut singelen «Hey Boy» gjennom det uavhengige plateselskapet Idlers. Plateprodusenten Sam Sever (Sam Citrin) fikk Nice og Serch til å jobbe sammen i 1987. Sever, Prince Paul og The Bomb Squad produserte debuten deres i 1989, "The Cactus Album", en LP som ble godt mottatt av kritikere og solgte til gull med en mindre hitlåt, «The Gas Face». Musikkvideoen for sangen hadde flere kjente skikkelser i seg, inkluder Gilbert Gottfried, Flavor Flav, Salt-n-Pepa og EPMD, og ble vist en del på MTV. I tillegg nådde låten 5. plass på Billboards Hip-Hop Songs, men den nådde aldri Billboard Hot 100. Serch hadde, ifølge flere intervjuer, prøvd å bli med i Beastie Boys. Etter å ha skrevet under på kontrakt med Def Jam, begynte 3rd Bass en langvarig krangel med Beastie Boys. "The Cactus Album" ble gitt ut like etter at Beastie Boys – som hadde gitt ut suksessplaten "Licensed to Ill" ikke lenge før – sa opp kontrakten med plateselskapet. I tillegg til flere angrep mot M.C. Hammer (som ble referert til som M.C. Household Tool), angrep albumet "Cactus" Beastie Boys, og deres overgang til Capitol Records. "Derelicts of Dialect" fra 1991 fokuserte på en annen hvit rapper, Vanilla Ice, som var hovedemnet på flere spor på albumet, som «Pop Goes the Weasel». I sporet blir Ice omtalt som en kulturtyv, som har dummet ned viktige elementer i rap for å appelere til et større publikum, samtidig som sporet snakker om hvordan 3rd Bass har mer respekt til sjangerens tradisjoner. Ice ble også kritisert for å ikke snakke om hvem han samplet for hitlåten «Ice Ice Baby». I videoen for 3rd Bass sin sang spilte punkrockeren Henry Rollins Vanilla Ice, som i slutten av videoen fikk bank av 3rd Bass. Kontroversen med Vanilla Ice gjorde at sangen «Pop Goes the Weasel» nådde 1. plass på Billboard's Top Rap Singles-liste, og den toppet på 29. plass på Billboard Hot 100, noe som ble gruppens første topp 30-singel. Dette førte også til at albumet etter hvert solgte til gull. Sporet ble beskrevet av Allmusic som akkurat det hiphop-samfunnet trengte for å komme seg tilbake på spor, tildels fordi bandet hadde en hvit rapper som tok avstand fra en annen, hvit rapper (Vanilla Ice). Vanilla Ice svarte tilbake med «The Wrath» og «Hit 'em Hard», som han spilte under konserter så tidlig som 1992, men som ikke ble gitt ut før i 1994. Den siste gangen 3rd Bass jobbet sammen var på tittelsporet for lydsporet til filmen "Gladiator" i 1992, før gruppen ble oppløst. Samme året, tre etter "The Cactus Album", tok Beastie Boys igjen mot 3rd Bass på deres nye album, "Check Your Head". Sporet «Professor Booty» inneholdt frasen "dancing around like you think you're Janet Jackson", som var en referanse til Serch sin dansing i musikkvideoene til 3rd Bass. Brudd. I 1992 jobbet Serch med rapperen Boss fra Detroit på hans eneste album, "Born Gangstaz". Han ga også ut et soloalbum, "Return of the Product", i august samme året, hvor Nas var med (det ble hans andre innspilling på et stort plateselskap) under navnet "Nasty Nas", på sangen «Here It Comes», Nice og Rich jobbet da sammen med Prime Minister Pete Nice og Daddy Rich, og ga ut albumet "Dust to Dust" i 1993. Den første singelen fra albumet, «Rat Bastard», inneholdt samples fra "Nattsvermeren", og noen mente at sangen reflekterte det onde blodet mellom Serch og Nice og Rich, men dette ble aldri konfirmert. Oppfølgeren, «Kick the Bobo», ble spilt litt på MTV og BET, men ble aldri en stor hit. Hverken Nice eller Serch greide å bli videre kjent etter at bandet 3rd Bass ble oppløst. Omtrent da bandet ble oppløst var Serch med i produksjonen av filmen "Zebrahead". Skuespilleren Michael Rapaport sa at Serch til å begynne med ville være med i filmen, men fant ingen roller som passet for ham, og han endte derfor opp med å produsere lydsporet for filmen istedenfor. Etter å ha jobbet litt i Wild Pitch Records grunnla han sitt eget plateselskap, Serchlite, som ble kjent gjennom en annen hiphop-gruppe fra New York som bestod av kun hvite rappere, Non Phixion. 3rd Bass møttes igjen for en konsert i bursdagen til Andy Hilfiger (Tommy Hilfigers bror) i 1998. De spilte også under Woodstock 1999, og ga ut en singel, «Heil to the Chief», som aldri kom inn på noen topplister. Det var også snakk om et nytt album, "Ichabod's Cranium", men planer om dette gikk i vasken da bandet aldri ble startet opp igjen. Nice pensjonerte seg fra musikkindustrien og grunnla en butikk for baseball-relaterte gjenstander i Cooperstown, New York. Han ga også ut en bok, "Baseball Legends of Brooklyn's Green-Wood Cemetery", under sitt eget navn i 2003. Han prøvde også å sikre seg land, så han kunne lage en offisiel gravplass for spillere i Negro league baseball. Serch var vert for en realityserie på VH1 som het "Ego Trip's The White Rapper Show". Nash var også med i produksjonen av en dokumentar om Royal Rooters, med intervjuer som ble filmet på en gammel bensinstasjon i Cooperstown som han gjorde om til et museum for baseballhistorie. I 2007 åpnet Nice, sammen med Ken Casey fra Dropkick Murhpy, "McGreevy's 3rd Base Saloon", en sportsbar med et baseballtema, i Boston i april 2008. I 2009 var MC Serch med på Kurious sitt album "II" og musikkvideoen Amalgam Digital. Album. "Alle album ble gitt ut gjennom Def Jam/Columbia." Tvervik. Tvervik er nederste grenda i Beiarn kommune i Nordland fylke. Tvervik ligger innerst i Beiarfjorden, og var tidligere inngangsporten til Beiarn inntil veien over Beiarfjellet ble bygd. Helt nede mot Beiarfjorden har Kurt Edvin Blix Hansen bygd sitt atelier samt Atelier Tvervik Igor Tudor. Igor Tudor (født 16. april 1978 i Split) er en tidligere kroatisk fotballspiller. Han regnes som en av Kroatias beste forsvarere i nyere tid. Hans siste klubb var Hajduk Split. 22. juli 2008 kunngjorde han at han la opp etter at han slo opp en tidligere ankelskade. Tudor startet sin profesjonelle karriere i Hajduk Split i 1995, der han scoret 5 mål på 58 kamper. Etter tre sesonger i Hajduk ble han kjøpt av den italienske storklubben Juventus i 1998. Han tilbrakte seks hele sesonger i Juve før han ble lånt ut til AC Siena i januar 2005. Etter at Juventus ble flyttet ned til Serie B og utlånskontrakten med Siena utløp, returnerte Tudor til Juventus, men skader forhindret ham i å spille kamper hele sesongen. Kontrakten med Juventus gikk ut 30. juni 2007. Den siste sesongen som aktiv tilbrakte han i Hajduk Split. Tudor var et fast innslag i fra 1997 til 2006. Han var med i troppen under VM 1998, men gikk glipp av VM 2002 på grunn av skader. Han spilte også under VM 2006. Liste over Tsjekkoslovakias presidenter. Dette er en liste over Tsjekkoslovakias presidenter mellom 1918 og 1992. Listen inkluderer både valgte og stedfortredende presidenter, samt en liste over lederne over Tsjekkoslovakias kommunistiske parti da partiet var ved makten mellom 1948 og 1989. I Tsjekkoslovakias demokratiske tidsperiode (1918-1939 og 1945-1948) var presidentperioden på 7 år. Men kun Tomáš Garrigue Masaryk har sittet ved makten gjennom hele sin valgte presidentperiode, noe han gjorde to ganger. Flagget til Tsjekkoslovakias president under den første tsjekkoslovakiske republikken (1918-1938).Flagget til Tsjekkoslovakias president under den sosialistiske republikken Tsjekkoslovakia (1960-1990). Ledere av Tsjekkoslovakias kommunistiske parti 1945 - 1989. Disse – med unntak av den siste – hadde den reelle utøvende makten i landet. Eksterne lenker. * Tsjekkoslovakia David Tomlinson. David Cecil MacAlister Tomlinson (født 7. mai 1917, død 24. juni 2000) var en engelsk skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle som George Banks i Mary Poppins, der Julie Andrews hadde hovedrollen. Andre kjente filmer inkluderer På to hjul i svingen fra 1968 og Hokus pokus kosteskaft fra 1971. I sistnevnte film spilte han sammen med Angela Lansbury. Tomlinson pensjonerte seg fra skuespillerlivet i 1979. I 1990 utkom hans egen selvbiografi "Luckier than most". Privat var Tomlinson gift med Audrey Freeman fra 17. mai 1953 til han døde i 2000. Sammen fikk de 4 gutter: David Jr, William, Henry og James. Tomlinson døde mens han sov, etter å ha vært rammet av flere hjerneslag den siste tiden. Lakrismjelt. Lakrismjelt (latin: "Astragalus glycyphyllos") er en plante i mjeltslekten, som tilhører erteblomstfamilien "(Fabaceae)". Den er 40-120 cm høy/lang, og delvis krypende. Stengelen er sikksakkbøyd, og planten har karakteristiske, store og grønne skulper. De gule blomstene blomstrer i juni-juli. De grønne, bøyde frøskulpene er karakteristiske for den krypende erteblomsten lakrismjelt. Lakrismjelt har en grov og kantete stengel med bladstilker hvor det sitter 3-7 par av ganske brede blad. De er mellomgrønne og større og bredere enn på de fleste mjelt- og vikkearter. Ørebladene (der stilken deles) er lansettformede. Bladene smaker lakris. Klasen av skittengule blomster har 10-20 kroner, og begerbladene har noen smale og korte tenner som ligger langs kronbladene. Skulpene er det absolutt mest karakteristiske på planten, de er 3-6 cm lange, klargrønne og bøyde, og har to rom som er atskilt langs skulpen. Lakrismjelt og gulmjelt "(Astragalus frigidus)" er svært like, begge har brede og eggrunde, mellomgrønne blader og gule blomsterklaser. Forskjellen er derimot at lakrismjelt har lange, krypende sikksakk-stengler, og at skulpene (belgene) til lakrismjelt er større, oppadpekende, og har to frørom i stedet for bare ett. Gulmjelt er dessuten aldri greinete, slik lakrismjelt oftest er. Utbredelse. Lakrismjelt vokser i solvarm og steinete, næringsrik jord. Den trives i skogbryn, spredte steinurer, utkanten av hogstfelt, veikanter, bakker og i havneområder. Den er utbredt i Sør-Norge langs kysten og innover dalstrøkene ned til Kristiansand, samt med mindre populasjoner på hele Jæren, i Sogn, Nordfjord, Romsdal, og Nord-Trøndelag. I Norden lever den i hele Danmark unntatt Vest-Jylland, i Sverige nord til Medelpad (Bottenhavet), men ikke i kyststrøkene av øst-Sverige. I Finland er det bare gjort helt spredte funn i sørvest langs kysten. Gulmjelt. Gulmjelt (latin: "Astragalus frigidus") er en plante i mjeltslekten, som tilhører erteblomstfamilien "(Fabaceae)". Den er 10-40 cm høy, og med oppreist, ugreinet og kraftig stengel. Planten mangler klengetråder. De gule blomstene blomstrer i juli-august, og planten er ganske sjelden i Norge. a>. Denne har mer tydelig røde begerblad enn den nordiske varianten, som bare har en rødlig kant ytterst på begerbladene. Gulmjelt har en grov og opprett, ugreinet stengel med bladstilker hvor det sitter 3-7 par mellomgrønne, eggerunde blader. De er bredere enn på de fleste mjelt- og vikkearter. Ørebladene (der stilken deles) er butte og brede. Klasen av skittengule eller mellomgule blomster har 5-20 kroner, og begerbladene har noen smale, korte tenner eller hår og rødlig skjær ytterst. Kronbladene er 12-15 mm lange, gule og skittengule eller hvit-gule innerst mot begerbladet. Skulpen (belgen) er litt hengende, og har 1 frørom. Gulmjelt og lakrismjelt er svært like, begge har brede og eggrunde, mellomgrønne blader og gule blomsterklaser. Forskjellen er derimot at lakrismjelt har lange, krypende sikksakk-stengler, og at skulpene (belgene) til lakrismjelt er større, oppadpekende, og har to frørom i stedet for bare ett. Gulmjelt er dessuten aldri greinete, slik lakrismjelt oftest er. Utbredelse. Gulmjelt vokser i fuktig, kalkholdig jord. Den trives i fjellet og innlandet, i steinurer, kildedrag og bekkekanter, men går også ut til strandkrattet ved kysten lengst nord i Norge. Den er utbredt to steder i Norge: en populasjon vokser i Midt-Norge, og en i Nord-Norge nord for Mo i Rana helt opp til Russland. I Norden lever den spredt i Norrbotten og i det nordligste Finland. Arten vokser også i høylandsstrøk i Alpene. Setermjelt. Setermjelt (latin: "Astragalus alpinus") er en plante i mjeltslekten, som tilhører erteblomstfamilien "(Fabaceae)". Den er 10-25 cm høy, med liggende stengel og smale, små parstilte blad uten klengetråder. De blek-lilla eller blå-lilla blomstene blomstrer i juni-juli. Setermjelt har smale, små blader som sitter parvis og er mørk grønne på oversiden, lyse grågrønne og hårete under. Ørebladene (der stilken deles eller bladstilkene er festet) er relativt brede, og 3-5 mm lange. Belgene (skulpene) er brungrønne og hårete med svarte hår. De er litt klumpete og kan ha en bøyd, kort brodd ytterst. Arten skilles fra en rekke vikker ved at setermjelt har blomstene i en klase av stort antall – 12-25 blomster ialt. Den skilles fra blåmjelt ved at sistnevnte har atskillig større blader og øreblader, samt enda mer blå blomster. Utbredelse. Setermjelt vokser på tørr grunn med sand, grus eller i humusjord. Den trives på blomsterenger i fjellet, langs veikanter, eller langs elvebredder og sandbakker og skrenter. Den er utbredt i fjellet og i innlandet i Sør-Norge, men i Nord-Norge nord for Trøndelag går den også ut til kysten. I Norden lever den spredt i Sverige fra Dalarne og nordover, og i Finland både i sørøst og i nord. Arten vokser også i høylandsstrøk i Alpene og i Karpatene. Blåmjelt. Blåmjelt (latin: "Astragalus norvegicus") er en ganske sjelden plante i mjeltslekten, som tilhører erteblomstfamilien "(Fabaceae)". Den er 20-35 cm høy, med oppreist, stiv stengel og eggeformede, ganske store parstilte blad uten klengetråder. De blekblå eller blå-lilla blomstene blomstrer i juli-august. Blåmjelt har mellomgrønne, eggerunde og butte blader som sitter parvis på egen bladstilk. Ørebladene (der stilken deles eller bladstilkene er festet) er relativt smale, ofte trekantede, og 5-8 mm lange. Belgene (skulpene) er brungrønne og hårete med svarte hår. De er 10 mm lange, og åpner seg om høsten. Arten skilles fra setermjelt ved at sistnevnte har små og smale blader, mens blåmjelt har store og eggformede blader. Dessuten er blomstene mer utpreget blå og mindre lilla enn hos setermjelt. Utbredelse. Blåmjelt vokser på fuktig og kalkholdig grunn. Den trives på steder som overrisles av vann, langs elver og bekker, i kratt og på blomsterenger. Den er utbredt i fjellet og i innlandet fra Sogn og hedmark og nordover, men bare spredt i Finnmark. I Norden lever den spredt i Sverige spredt i Dalarne, Jämtland og Härjedalen. Strandmjelt. Strandmjelt (latin: "Astragalus danicus") er en plante i mjeltslekten, som tilhører erteblomstfamilien "(Fabaceae)". Den er 5-25 cm høy, med liggende, mykt hårete stengel og smale, små parstilte blad uten klengetråder. De blek-lilla eller blå-lilla blomstene blomstrer i juni-juli. Strandmjelt har smale, små blader som sitter parvis og er mellomgrønne. Ørebladene (der stilken deles eller bladstilkene er festet) er relativt brede, og meget små eller nesten usynlige. Blomstene har 15-18 mm lange kroner, og grønn-brune begerblader med hår på. Belgene (skulpene) er brungrønne og hårete med svarte hår. De er litt klumpete og kan ha en bøyd, kort brodd ytterst. Arten skilles fra slektningen setermjelt først og fremst på voksestedet – sistnevnte vokser i fjellstrøk og innland i Norge og Sverige, mens strandmjelt vokser i Danmark og sørover, med spredte funn i Sør-Sverige og Østfold. Dessuten har strandmjelt langt mindre øreblad og mangler den lyse behåringen under bladene som setermjelt har. Utbredelse. Strandmjelt vokser på tørr, kalkholdig grunn nær kysten. Den er utbredt i Danmark på øyene, dvs Sjælland, Fyn, Lolland, Falster, Møn, Langeland og de mindre øyene rundt stredene. Den finnes på østlige Jylland, men ikke på Bornholm. I Sverige er den lokal på Gotland, og i Norge er den observert tidvis i Østfold. Den er svært sjelden i Norge. Skogvikke. Skogvikke ("Vicia sylvatica") er en flerårig urt i vikkeslekten, som tilhører erteblomstfamilien "(Fabaceae)". Planten blir 40-200 cm høy/lang, og er bestanddannende med vekst i krypende tuer. Til å være en vikke har skogvikke relativt spredte blader, som ikke alltid er helt symmetrisk parvise. Blomstene er hvite med mørk-lilla strekmønster i seglet. Skogvikke kjennes på den lyse, hvite blomsten med klare, lilla nervetegninger i seglet. Blomstring 2.september i Ehingen, Tyskland. Skogvikke er bestanddannende og trives i solfylte steinurer og skogbakker. her fra steinbakke i skogbryn ovenfor hogstfelt i Hurum. Bladene er sammensatt i par med 5-12 par småblad med en slyngtråd lengst ute. De har tydelig midtnerve. Ørebladet (der stilken deler seg eller ved roten av bladstilkene) er lite og tannete, dette er et karakteristisk trekk. Arten blomstrer fra juli til august. Den har 5-20 blomster som er mellom 12 og 18 mm lange og hvite med mørk-lilla årer i seglet. Begeret er lyst grønt og med bare et svakt mørkere skjær nærmest stilken. Frukten er en 25 til 30 mm lang belg som inneholder 4-5 frø. Den er glatt og svart eller brun, relativt tykk, og åpner seg og danner korketrekkerform etter spredning. Skogvikke kan være vanskelig å skille fra gjerdevikke. Artene skiller seg fra hverandre ved at skogvikke har mindre, smalere og tanete øreblad, samt blekere og hvitere blomster med bare en nervetegning i seglet som er mørk og tydelig. Gjerdevikke har også små øreblad, men de er enkle og ikke tannete. Utbredelse. Skogvikke vokser i Norge i innlandet og langs kysten fra Svenskegrensen til litt nord for Bodø. Her er den ganske vanlig på næringsrik, steinete moldjord, i skogsbryn, skrenter, veikanter, og i utkanten av hogstfelt. I Norden vokser den i Sverige nord til medelpad, med usikre og spredte observasjoner i Bottenviken. I Finland er den vanlig i sør og går nord til omkring Rovaniemi, men spredt i disse midtre landsdelene. I Danmark finner vi den på øyene og østlige Jylland. Borgo a Mozzano. Borgo a Mozzano er en landsby og kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana. Kommunen har et areal på 72 km² og 7 354 innbyggere (2001). Borgo a Mozzano ligger sentralt mellom Garfagnana og Lucchesia, og har gode offentlige kommunikasjoner. Den har en jernbanestasjon, som ligger på linjen mellom Lucca og Aulla. Det går også buss til Lucca. Ca. en kilometer utenfor bysenteret ligger det kjente landemerket Ponte della Maddalena. Camaiore. Camaiore er en by og kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana. Kommunen har et areal på 84 km² og 30 676 innbyggere (2004). Capezzano, Casoli, Fibbialla, Fibbiano Montanino, Gombitelli, Greppolungo, La Culla, Lido di Camaiore, Lombrici, Marignana, Metato, Migliano, Montebello, Monteggiori, Montemagno, Nocchi, Orbicciano, Pedona, Pieve di Camaiore, Pontemazzori, Santa Lucia, Santa Maria Albiano, Torcigliano, Vado, Valpromaro Holtnesdalen naturreservat. Holtnesdalen naturreservat i Hurum har urskog med samtlige norske, naturlige løvtrær representert. Holtnesdalen er en dal mellom Holmsbu og Rødtangen sørvest i Hurum kommune, med en bekk som renner ut i Drammensfjorden. Hele dalen på ca 250 dekar ble vernet som naturreservat i 1974. Holtnesdalen har unik løvskog, med alle norske løvtrearter unntatt representert naturlig på ett sted. Det er urskog med både løvskog og blandingsskog, og forekomst av slike markblomster som firblad, maiblom og skogsivaks. Helt i nordvest er det også under spredning den dominante arten kjempespringfrø "(Impatiens glandulifera)". Bekken er todelt og skaper dype, mørke dalsøkk – med bregner og løvskog i dalbunnene, og mer barskog på høyden mellom dem. Sørvest for naturreservatet ligger gården Holtnes 100 moh., med gravplasser og oldtidsfunn. her er det gjort funn som kan være fra Fosnakulturen for 10 000 – 8 000 år siden. Camporgiano. Camporgiano er en kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana. Den ligger ca. 40 km. nordvest for Lucca. Kommunen omfatter 27,1 km² og har 2 357 innbyggere (2004). Camporgiano omfatter følgende "frazioni": Filicaia, Poggio, Roccalberti, Casatico, Vitoio, Puglianella, Casciana og Cascianella. I Camporgiano ligger også spøkelseslandsbyen Fabbrica di Carregine. Denne landsbyen fra middelalderen ble oversvømt da Vagli-innsjøen ble dannet i 1953, for å skaffe elektrisitet til landsbyene i området. Hvert tiende år blir innsjøen tømt i forbindelse med vedlikeholdsarbeider, og Fabbrica di Carregine blir synlig. Camporgiano grenser til kommunene Careggine, Castelnuovo di Garfagnana, Minucciano, Piazza al Serchio, Pieve Fosciana, San Romano in Garfagnana og Vagli Sotto. Springfrøslekten. Springfrøfamilien (Latin: "Impatiens") er en planteslekt i springfrøfamilien av ordenen Ericales. Den omfatter arter av 1-årige, snaue urteplanter, som mangler øreblad og har 5 kronblad. Frukten er eksplosiv ved spredning, derav navnet. Slekten inneholder en rekke viktige hageplanter, med stor økonomisk omsetningsverdi. Capannori. Capannori er en landsby og kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana. Kommunen omfatter 156 km² og har 42 849 innbyggere (2004). "Frazioni". Badia di Cantignano, Camigliano Santa Gemma, Carraia, Castelvecchio di Compito, Colle di Compito, Colognora di Compito, Coselli, Gragnano, Guamo, Lammari, Lappato, Lunata, Marlia, Massa Macinaia, Matraia, Paganico, Parezzana, Petrognano, Pieve di Compito, Pieve S. Paolo, Ruota, S. Andrea in Caprile, S. Andrea di Compito, S. Colombano, S. Gennaro, S. Ginese di Compito, S. Giusto di Compito, S. Leonardo in Treponzio, S. Margherita, S. Martino in Colle, S. Pietro a Marcigliano, Segromigno in Monte, Segromigno in Piano, Tassignano, Toringo, Tofori, Valgiano, Verciano, Vorno, Zone Macrotocinclus affinis. "Macrotocinclus affinis", tidligere kjent som "Otocinclus affinis", er en art i gruppen harniskmaller. På norsk blir fisken ofte kalt «otto», som en kortform av det tidligere slektsnavnet. Det er en liten fisk som lever i ferskvann i Brasil. Den blir opptil 5 cm lang. Den er en batesisk mimik av "Corydoras nattereri". Den smale stripen får "Macrotocinclus affinis" til å ligne denne "Corydoras"-arten mer enn den ligner andre "Otocinclus"-arter. Den er en populær akvariefisk og regnes som en god algeeter. "Macrotocinclus affinis" foretrekker et akvarium med hurtigstrømmende vann, sandbunn og mange gjemmesteder. Den trives best i vann som er litt surt og har en temperatur på 21-27 °C. Tomas Böhm. Thomas Böhm (født 1945) er en svensk psykiater, psykoanalytiker og forfatter. Hans foreldre flyktet 1938 til Sverige fra Østerrike på grunn av sin jødiske bakgrunn. Thomas Böhm er bror til skuespilleren Stefan Böhm. China World Trade Center Tower 3. China World Trade Center Tower 3 China World Trade Center Tower 3 (kinesisk: 国贸3期 eller 国际贸易中心3期) er en 330 meter høy skyskraper med 74 etasjer, fire underjordiske etasjer og 30 heiser i Beijing i Kina. Høyhuset ble påbegynt i 2005 og skulle etter planen stå ferdig i 2008. Byggingen ble forsinket, og bygningen ble først fullt åpnet for vanlig virksomhet den 30. august 2010. Bygningsmassen utgjør 540 000 m² og vil romme kontorer (1.-55. etasje) og hotell (56.-68. etasje + lobby i 71. etasje). China World Trade Center Tower 3 er en del av China World Trade Center og ligger i forretningsbydelen Beijing CBD i Beijings østlige bydistrikt Chaoyang. Adressen er "1 Jian Guo Men Wai Avenue". China World Trade Center. China World Trade Center (中国国际贸易中心; "Zhōngguó guójì màoyì zhōngxīn") ligger i Beijing i Folkerepublikken Kina, i bydistriktet Chaoyang, nærmere bestemt i forretningsbydelen Beijing CBD. Byggingen tok til i 1985 og ble ferdig i 1990. Senere er det tilkommet flere bygninger, som den 330 meter høye skyskraperen China World Trade Center Tower 3. Clásica de San Sebastián 2008. Clásica de San Sebastián 2008 foregikk i området rundt den baskiske byen San Sebastián den 2. august 2008 og var den 28. utgaven av rittet. Tidlig i løpet ble feltet delt, og en gruppe på 46 ryttere (som var de eneste som fullførte) skilte seg ut. Til slutt var det bare 11 ryttere igjen i teten, og Alejandro Valverde vant spurten foran Aleksandr Kolobnev, og overtok med det ledelsen i ProTouren. Mohammed Mourhit. Mohammed Mourhit (født 10. oktober 1970 i Khouribga, Marokko) er en belgisk mellom- og langdistanseløper, som har de europeiske rekordene på 3000 meter, 5000 meter og 10000 meter. Hans fremste meritter er trolig bronsemedaljen på 5000 meter i VM i 1999 i Sevilla, samt sølvmedaljen på 3000 meter under VM innendørs i 2001 i Lisboa, bak Hicham El Guerrouj. Mourhit vant også VM i terrengløp (lang løype) både i 2000 og 2001. Han fikk belgisk statsborgerskap i 1997. Etter å ha testet positivt på EPO, ble han utestengt fra juni 2002 til juni 2004. Mourhit begynte å konkurrere igjen i 2004, men har aldri komt tilbake på gammelt nivå. Åsane Storsenter. Åsane Storsenter er et av Norges største kjøpesentre og ligger i bydelen Åsane i Bergen. Senteret er et resultat av sammenslåingen av det Steen & Strøm-eide kjøpesenteret Arken og det Nordea Liv-eide kjøpesenteret Åsane Senter. Denne sammenslåingen skjedde 23. november 2007. I dag har Åsane Storsenter 138 butikker, ca. 1 800 parkeringsplasser og et totalt areal på 53 000 kvadratmeter. Lockheed Martin X-44. Lockheed Martin X-44 – også kalt MANTA (Multi-Axis No-Tail Aircraft) – er et haleløst jetdrevet eksperimentfly designet av Lockheed Martin. Flyet er fremdeles på tegningsstadiet, og det er uvisst når – og om – flyet vil bli bygget. Historie. Under utviklingen av Lockheed Martin F-22 Raptor ble flere tekniske løsninger vurdert, blant annet et haleløst design som skulle kontrolleres ved hjelp av vektorstyrte jetstråler. Meningen var å modifisere en av prototypene til F-22. Flyet er fremdeles på prosjektstadiet, men er blitt tildelt betegnelsen X-44. USAs flyvåpen USAF og NASA har vurdert å finansiere konstruksjonen av flyet, men hittil (august 2008) er ingen kontrakt offentliggjort. Formål. X-44 skal teste ut en deltavinget konfigurasjon uten vertikale halefinner. For å kontrollere flyet skal det utstyres med styrbare dyser på hovedmotorene (vektorstyring av jetstrålen). Et avansert styreprogram må utvikles for å styre og stabilisere flyet. Design. X-44 er i prinsippet tenkt som en F-22 Raptor med deltavinger, uten vertikale halefinner, og med vektorstyring av jetdsysene på de 2 hovedmotorene. Designet har ingen bevegelige aerodynamiske kontrollflater, noe som betyr at de vektorstyrte jetstrålene er eneste styremiddel. Arbeidernes frigjøringsliga (Storbritannia). Arbeidernes frigjøringsliga var en sosialistisk organisasjon som ble opprettet i London i 1881. Den oppstod etter en splittelse i "Stratford Dialectical and Radical Club", der syndikalisten Ambrose Barker innenfor National Secular Society opponerte mot Charles Bradlaughs støtte til den såkalte "Coercion Bill" i 1880. I 1881 ble denne klubben tvunget til å nedlegge sin virksomhet, selv om den fortsatte å eksistere under navnet "Homerton sosialistiske selskap". Dets medlemmer Barker, Tom Lemon, Joe Lane og Frank Kitz begynte å holde regulære folkemøter i Mile End. Folkemøtene ble en suksess, og de dannet Arbeidernes frigjøringsliga for å fortsette dette arbeidet. Deres første sekretær, Aaron Moseley, trakk seg tidlig og ble erstattet av Joe Lane. Partiet spredte seg på kort tid raskt over East End i London. I 1884 slo det seg sammen med "Den demokratiske føderasjon", som ble ledet av Henry Hyndman. Det nye partiet fikk navnet Den sosialdemokratiske føderasjon og adopterte mesteparten av programmet til "Arbeidernes frigjøringsliga". Kjell Rune Sellin. Kjell Rune Sellin (født 1. juni 1989 i Namsos) er en norsk fotballspiller som spiller angrep for Hødd, på lån fra Aalesund. Først kjøpte Byåsen ham fra Ørland for 50 000 kroner i 2007. Deretter ble han ble solgt videre fra Byåsen til Rosenborg i juli 2008. Han ble senere lånt ut til Kongsvinger i 2010 ut sesongen. Han blir omtalt som en rask og gjennombruddshissig spiss. Spillerkarriere. Han spilte for Byåsen i 2. divisjon våren 2008, der han scoret 10 mål og hadde 4 målgivende pasninger på 13 kamper. Det var ikke bare Rosenborg som viste interesse for Sellin. Molde og Glimt jaktet også signaturen hans, men den unge trønderske spissen valgte til slutt å skrive under for Rosenborg. Kontrakten hans med Rosenborg strakte seg til 31. desember 2011. Sellin fikk et lite gjennombrudd i 2009 med innhopp i ligakamper, spill i europacup og scoringer i hver cupkamp i Norgesmesterskapet frem til siste runde før kvartfinalen mot Molde 9. august 2009, da han ikke var i troppen grunnet skade. I cupkampen mot Løv-Ham ble han i tillegg til å være kampens første målscorer i 2–0-seieren, kåret til banens beste. Sellin scoret sine første Tippeligamål mot Brann 14. april 2010, da han kom inn som innbytter og ble tomålsscorer. På høstsesongen 2010 ble Sellin lånt ut til Kongsvinger, hvor han fikk tilsammen ti kamper. Den 1. januar 2011 ble det bekreftet både på Rosenborgs og Aalesunds nettsider at Sellin fra og med januar 2011 skulle spille for Aalesund. Kaptein Sabeltann (tegnefilm). "Kaptein Sabeltann" er en tegnefilm for barn produsert av Seven Seas i 2002 og distribuert av SF Norge. Filmen kom på kino 26. desember 2003. Filmen har blitt dubbet på flere språk, blant annet på engelsk i Storbritannia i 2004 under navnet "Captain Sabertooth", mens den ikke kom ut i USA før 2007 under samme navn. Manuset ble brukt til forestillingen Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt som ble vist i Kaptein Sabeltanns verden i Kristiansand Dyrepark sommeren 2004, 2005 og 2006, som igjen ble filmet og ble til filmen Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt som ble utgitt i 2005. Manuset til denne filmen/forestillingen bygger delvis på sammenslåingen av de to originale filmene/forestillingene Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga fra 1990/1992 og Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga fra 1994, som ble vist på Kjuttaviga Amfiteater i Kristiansand Dyrepark, sesongene 1998 og 1999 under navnet Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga. Handling. Pinky jobber som byssegutt på Den sorte dame og drømmer om å bli verdens yngste sjørøver. Kaptein Sabeltann er på jakt etter grusomme Gabriels skatt, og denne ferden tar dem til Kjuttavika hvor Pinky møter Sunniva. DVD-utgivelse. Filmen ble gitt ut på DVD i 2004 i Norge med norsk og engelsk tale og norsk tekst. Maurice Farman. Maurice Alain Farman (født 21. mars 1877, død 25. februar 1964) var en fransk syklist, racerbilist, flyver, flykonstruktør og flybygger. Han ble født i Paris av engelske foreldre og ble sammen med sine brødre Richard og Henri Farman betydningsfulle pionerer for utviklingen av luftfarten i Europa. Sammen med sin bror Henri begynte Maurice Farman med motorsport med en Panhard og vant i 1901 Grand Prix de Pau, det første race noensinne som ble kalt et Grand Prix. I mai 1902 vant han «Circuit du Nord» et bil-løp fra Paris til Arras og tilbake. Han deltok også samme år i Paris til Wien billøpet, en konkurranse som ble vunnet av Marcel Renault. Men Farmans interesser ble fra nå av vendt mot motorisert flyvning og i 1909 satte han verdenrekord, både i utholdenhet og hastighet. Han begynte straks etterpå å bygge fly og slo seg sammen med sin bror og stiftet en flyfabrikk, Farman Aviation Works Maurice Farman døde i Paris i 1964. Tross hans eminente egenskaper som flyver kom han aldri til å få flysertifikat. Tor Olav Foss. Tor Olav Foss (født 1952 i Furnes, Ringsaker, Hedmark) er norsk billedkunstner. Hans malerier representerer «Øyeblikk av evigheten», med lys og sakrale uttrykk som hovedtema. Tematikken er dessuten forankret i antikkens filosofitradisjoner og tidløs universell visdom om menneskets kontinuerlige søken etter sannhet og lys. Maleriene spenner fra naturalistisk figurativ til abstrakt uttrykksform i ulike teknikker. Utstillinger. Siden 1985 mer enn 100 utstillinger nasjonalt og internasjonalt. Representert i offentlige og private samlinger i 14 land. Lee Andrew Martin. Lee Andrew Martin (født 5. februar 1968 i Hyde, Greater Manchester) er en tidligere engelsk fotballspiller. Han spilte venstreback hele sin karriere. Martin startet sin karriere i Manchester Uniteds ungdomsavdeling. I 1990 scoret han det eneste målet i FA Cup-finaleomkampen mot Crystal Palace. Dette var en av bare to mål som Martin scoret igjennom hele karrieren i United. Det andre målet, hans første, kom 16 måneder tidligere i 3-1 seieren mot West Ham på Upton Park. Martin forlot Old Trafford i januar 1994 til fordel for Celtic, hvor han ikke ble noen suksess mye på grunn av et brukket bein. Han har i tillegg spilt for Bristol Rovers, Huddersfield Town og Bangor City. Martin la opp i karrieren i 2008 og jobber til daglig som ungdomsarbeider. James Hoffmann. Hoffmann under baristaverdensmesterskapet i 2007. James Hoffmann (født 11. desember 1979) er en britisk barista og kaffekonsulent. Hoffmann ble kronet til verdensmester under World Barista Championship i 2007, etter at han tidligere samme år hadde vunnet det britiske baristamesterskapet. Verdensmesterskapet fant sted i Tokyo i Japan. Hoffmann vant også prisen for beste signaturdrikk under verdensmesterskapet i 2007. Kaffedrikken bestod av skum med biscottismak og en tobakkstilsatt ganache blandet med espresso. Hoffmann er eier og grunnlegger av Square Mile Coffee Roasters i London. VM i fotball for klubblag. Troféet i VM i fotball for klubblag. VM i fotball for klubblag, offisielt navn FIFA Club World Cup, også kalt «verdensmesterskapet for fotballklubber», er en årlig fotballturnering for herrer med de beste klubblagene fra hvert kontinent. Den første turneringen ble spilt i Rio de Janeiro og Sao Paulo i Brasil i 2000 med åtte deltagende klubber, bl.a. Manchester United og Real Madrid. Etter turneringen i Brasil i 2000 ble den praktiske gjennomføringen av en slik turnering kraftig kritisert i Europa, da UEFA og de deltagende europeiske klubbene mente den ble for omfattende og at den ødela for mye av opplegget i det hjemlige fotballoppsettet. Eksempelvis så Manchester United seg nødt til å trekke laget fra FA-cupen i 2000 for å kunne delta i VM-turneringen, noe som ikke ble mottatt pent av hverken media eller publikum, selv om det var FA som presset på for deltagelse. Begrunnelsen fra FA var at det ville være uheldig for Englands søknad om å arrangere VM i fotball i 2006 dersom den engelske representanten skulle takke nei til deltagelse. Kritikken rettet seg også mot kriteriene for hvilke lag som var kvalifisert for deltagelse. FIFA forsto at det måtte endres på spilleplanene for turneringen, og avlyste den planlagte VM-turneringen i 2001, som skulle vært spilt i Spania. Løsningen var en slags utvidelse av den eksisterende Intercontinental Cup (Toyota Cup), og FIFA ønsket en form for kontinuitet ut i fra den gamle turneringen. Intercontinental Cup var en cup mellom vinneren av UEFA Champions League og vinneren av Copa Libertadores i Sør-Amerika og derfor ikke et reelt "verdens"mesterskap. Siden 2005 har turneringen blitt arrangert i Asia (Japan og Forente Arabiske Emirater) og erstattet Intercontinental Cup som VM-turnering for klubblag. Deltagere i turneringen er vinnerene av de respektive «Champions League-turneringene» i henholdsvis Afrika, Asia, Europa, Nord-Amerika og Oseania, og vinneren av Copa Libertadores i Sør-Amerika. Fra 2007 får vinneren av J-League i Japan spille kvalifisering mot laget fra Oseania om en kvartfinaleplass. Klubbene fra Afrika, Asia og Nord-Amerika får starte i kvartfinalen, mens lagene fra Europa og Sør-Amerika starter direkte i semifinalen. Vinnere. "For liste over vinnere av det tidligere «VM for klubblag», se Intercontinental Cup" Spillerpriser. Turneringens beste spiller får «Gullballen» (som ikke må forveksles med Ballon d'or). Nest beste spiller får «Sølvballen», og tredje beste spiller får «Bronseballen». I tillegg deles det ut en Fair Play-pris og en pris til treneren på det vinnende laget. Turneringsoppsett. "Fra 2007 er det faste oppsettet slik:" "Totalt åtte kamper spilles med det nåværende oppsettet." Motörizer. "Motörizer" er det 20. studioalbumet til heavy metal-bandet Motörhead og ble utgitt 26. august 2008. The Sphere. The Sphere i Battery Park. The Sphere (på norsk «Sfære») er en metallskulptur av den tyske skulptøren Fritz Koenig. Før terrorangrepet 11. september 2001 sto skulpturen på Austin Tobin Plaza i World Trade Center-komplekset som et symbol for verdensfred. Den ble skadet i angrepet, men ble bevart og står nå i Battery Park som et minnemonument over de døde i angrepet. Man planlegger å flytte skulpturen til sin opprinnelige plassering når Freedom Tower står klart. Kinas nasjonale kunstmuseum. Kinas nasjonale kunstmuseum (kinesisk: 中国美术馆), kjent også ender den engelske forkortelse NAMOC for "National Art Museum of China" er Folkerepublikken Kinas største kunstmuseum. Det ligger i bydistriktet Dongcheng sentralt i Beijing. Museet dekker et areal på 30 000 kvadratmeter der bygningene utgjør 17 051 kvm. Utstillingsflatene er på 6 000 kvm. Byggingen tok til i 1958 og pågikk til 1962. Ved en større renovasjon fra mai 2004 til januar 2005 tilkom 5 375 kvm. Hovedbygningen er på fire etasjer. Til å begynne med var det 13 utstillingshaller, men det er blitt utvidet til 21. Enrique Salinas. Enrique Eduardo Guillermo Salinas de Gortari (født 15. november 1952, død 6. november 2004) var den yngre broren til Carlos Salinas, tidligere president i Mexico. 6. desember 2004 ble liket hans funnet, med en plastpose over hodet, i en Volkswagen Passat. Bilen var forlatt og parkert i utkanten av Mexico by. Etterforskere mente at han ble drept ved kvelning. Fritz Koenig. Skulptur av Fritz Koenig på Technische Universität München Fritz Koenig (født 20. juni 1924 i Würzburg i Tyskland) er en tysk skulptør. Utenfor hjemlandet er han mest kjent for skulpturen «The Sphere» som en gang stod på Austin Tobin Plaza i World Trade Center-komplekset i New York, og som nå står i Battery Park som et minnemonument over de døde i terrorangrepet 11. september 2001. Koenig har også produsert en rekke andre arbeider, inludert flere minnesmerker. Biografi. Koenig ble født i Würzburg, men han flyttet med familien til byen Landshut i Bayern da han var seks år gammel. I årene etter 2. verdenskrig studerte han kunst ved Kunstakademie München. I første halvdel av 1960-tallet flyttet Koenig til Ganslberg, et landsbruksområde utenfor Landshut hvor han bor og arbeider på en hestefarm. Fritz Koenig har siden 1964 vært kunstprofessor ved Technosche Hochschule München. Lativ. Lativ er en kasus som indikerer bevegelse til en lokasjon. Lativ er altså en bøyningsform av et ord som viser at ordet beskriver en bevegelse mot et sted. Kasusen tilsvarer de norske preposisjonene «til» og «inn i». Lativ hører til gruppen av generelle lokale kasus sammen med lokativ og separativ. Lativ er typisk for uralske språk og den var en av de protouralske kasusene. Den finnes fortsatt i mange uralske språk, for eksempel finsk, erzya, moksha og mariske språk. Den finnes også i dagestanske språk, slik som tsez, bezhta og khwarshi. Lativ i finsk. I finsk språk er bruken av lativ ganske foreldet. Den finnes fortsatt i forskjellige adverb, for eksempel "alas" «ned», "kauemmas" «(flytte seg) lenger bort», "pois" «(gå) vekk» og "rannemmas" «mot og nærmere kysten». Lativssuffiksen er vanligvis "-s". I moderne finsk har den blitt avløst av et mer komplisert system av lokative kasus og enklitisker. Lativ i tsez. Dativ/lativ er også brukt for å indikere eierskap, som i eksempelet under, fordi det ikke finnes noe verb som «å ha». Dativ og lativ inntreffer som regel, som i eksempelet over, i kombinasjon med andre suffiks som poss-lativ kasus; dette burde ikke anses som en separat kasus, selv om mange av de lokative kasusene i tsez er konstruert analytisk; av denne grunn er de faktisk en kombinasjon av to kasussuffiks. Oppfatnings- eller følelsesverb (som «se», «vite», «elske», «ønske») krever også at det logiske subjektet står i dativ/lativ. Merk at man i dette eksempelet brukes den «rene» dativ/lativ uten POSS-suffiks. Gresik. Gresik er en by i provinsen Jawa Timur i Indonesia. Byen har både vært under styre av Nederland, og blitt okkupert av Storbritannia. Stadsporten. Stadsporten med trapp til det tidligere arkiv for Bergens by og stift Stadsportens fasade mot nord (Kong Oscars gate). a>s prospekt med fanabønder ved Stadsporten (1796) Stadsporten er en toetasjes murbygning som markerer overgangen mellom Kong Oscars gate og Kalfarveien og grensen mellom strøkene Marken og Kalfaret i Bergen. Bygget var opprinnelig en byport med murt hvelving over det som inntil Nygårdsbroen stod ferdig i 1851, var byens eneste landeveisforbindelse sørover. Bygningen har likhetstrekk med Murhvelvingen: oppført i pusset bruddstein med detaljering i kleberstein. Arbeidet med bygningen ble startet i 1628, midt under Europas religionskriger, av lensherren på Bergenhus, Oluf Parsberg. Stadsporten sto ferdig i 1645, og hadde opprinnelig jordvoller på begge sider. Anleggets funksjon var å være en del av byens forsvar. Oluf Parsberg, som hadde lagt ned grunnsteinen til Stadsporten, er minnet med en klebersteinstavle på portens sørside, oppsatt av hans etterfølger Henrik Thott, en dansk adelsmann som satte opp sitt eget og fruens våpenskjold på Stadsportens nordside. Arkiv og bysymbol. I 1740 ble Stadsporten oppgradert med vollgrav, palisader, vindebro og bestykning. Byggets nåværende form fikk det i forbindelse med at kjøpmann og Stadshauptmann Lauritz Holte Nicolaysen i 1792 satte bygget i stand. Byggets øvre etasje ble på dette tidspunktet ominnredet til arkiv for Bergens by og stift (senere Bergen byarkiv). Funksjonen som arkiv hadde bygget helt fram til 1971. Det var ikke noe velegnet sted. Fra 1856 tok "Bergensposten" til orde for rivning av Stadsporten: «Den eneste Nytte, den gjør, er at den tjener til Opbevaringssted for Byens gamle Archiv.» Avisen påpekte at bygget ikke var egnet som arkiv, og det var heller ikke Hagerupsgårdens kjeller, som var tenkt som et alternativ. "Bergensposten" fortalte at en privatmann hadde tilbudt seg å reise et egnet arkivbygg for egen regning, mot å få rive Stadsporten i etterkant, men dette ble det ikke noe av. I 1869 tok "Bergensposten" igjen opp problemet med at Bergen manglet egnede lokaler til arkivene sine, og beskrev forholdene i Stadsporten for «de ærverdige Folianter og Dokumenter, som selvfølgelig mugne og skimle af pure Ærgrelse» – de var «en død og utilgjængelig Skat» i et «Terra Incognita, lige ubekjendt som Nordpolen.» Bibliotekar Albert Mohr Wiesener skrev i en avisartikkel fra 1908 om forholdene: «I det samme, man aabner den tunge Yderdør, slaar en ram Lugt af raadent Allehaande en imøde(...)Tommetykt Lag af Støv og Skid indbyder ikke til berøring, endmindre til Studium(...)Saa er det Rotterne.» Dette førte til at Wiesener ble satt til å bringe arkivet i orden, hvilket han gjorde i løpet av 1909. Men først da også universitetsbibliotekar Knut Espelid i anledning byjubiléet i 1970 skrev en artikkel om de sørgelige tilstandene, ble omsider de siste arkivsakene fjernet fra Stadsporten året etter. Stadsporten ble et lokalt forbilde for mange av arkitektene som tegnet i «bergensstil». Einar Oscar Schous byportmotiv på Nedre Fløibanestasjon fra 1918 er et slikt eksempel. Stadsporten er også blitt brukt for å illustrere Norges urbane historie: I 1900 bygget Norsk Folkemuseum i sin kulturhistoriske utstilling en kopi av Stadsporten som inngang til den byhistoriske avdelingen. Stadsporten ble fredet som kulturminne i 1927. Bygningen er i dag blitt et populært symbol for Bergen. Stadsporten inngår som det sentralt plasserte midtpunktet i avisen Bergens Tidendes logo. Trafikkavvikling. Sørgående biltrafikk passerte gjennom hvelvingen, mens lastebiler og trikk kjørte rundt, på Stadsportens østside. På vestsiden passerte fotgjengerne. Men da trikken ble nedlagt på slutten av 1957, fikk trolleybussen (linje 2) plass på vestsiden, noe som medførte at fortauet ble lagt på en hylle utover Assistentkirkegården, der blant andre Ole Bull ligger gravlagt. Grensevakt. Grensevakt er en vaktpost (ofte militær) som utfører kontroll langs en landegrense. Grensevakter har politimyndighet. Blant de mest kjente og forhatte grensevaktene verden kjenner til var de Stasi-kontrollerte vaktpostene som kontrollerte på østtysk side av Berlinmuren og langs grensa mellom tidligere Øst-Tyskland og Vest-Tyskland. I dag er trolig arbeidspresset størst hos amerikanske grensevakter som patruljerer langs USAs landegrense mot Mexico. I Norge ble ordet "grensevakt" først brukt i 1905, under unionsforhandlingene med Sverige. Under første verdenskrig var det ikke utstasjonert norske grensevakter langs grensen mot Sverige, men marinen patruljerte i de norske farvannene for å sikre at Norges nøytralitet ble overholdt, og at andre lands båter ikke kom inn i norske farvann uten tillatelse. I begynnelsen av 1920-årene ble grensevakter satt til å vokte grensene langs Sovjetunionen. Disse grensevaktene ble også utstasjonert under andre verdenskrig. Brekkefossen i Oslo. Brekkefossen er det nest øverste vannfallet i Akerselva, med et fall på 6 meter. Fossen ligger på Kjelsås/Brekke i Bydel Nordre Aker i Oslo. Akerselva deler her Kjelsås og Brekke. Ved fossen lå en kraftstasjon som gjorde Brekke Bruks sager og arbeiderboliger selvforsynt med strøm. David Grossman. David Grossman (født 25. januar 1954) er forfatter fra Israel. Han har vært en varm tilhenger av fred i Midtøsten og har skrevet flere bøker om konflikten i Midtøsten, blant annet boken "Den gule vinden", som ble oversatt til norsk i 1988. Montrealprotokollen. Montrealprotokollen fra 1987 (reforhandlet i 1992) inneholder opplegg for tidsplan og for kutt i utslippene av skadelige gasser. En positiv effekt av denne protokollen er at det i dag gis økonomisk støtte til utvikling og utprøving av teknologi som kan erstatte bruk av KFK og haloner, for eksempel innenfor områdene elektronikk-rens og kjøling. Per september år 2007 er det kun 5 land som ikke har skrevet under på denne protokollen. Da disse landene skrev under avtalen hadde de som målsetting at all produksjon og forbruk av HBFK skal stanses innen 1996 og HKFK skal trinnvis fases ut innen 2030. Spillemidlene. Spillemidlene er en betegnelse for det overskuddet som genereres fra de forskjellige spillene som administreres og drives av Norsk Tipping og som kommer til fordeling til forskjellige allmennyttige formål. Ordningen med spillemidler ble etablert samtidig med Norsk Tipping i 1948. Etter at selskapet også fikk monopol på spilleautomater, ble det innført nye regler for fordeling av midlene fra 1. januar 2009. Kulturdepartementet forventet å få en halv million kroner i overskudd fra automatene i normale driftsår. Denne summen blir lagt sammen med resten av overskuddet fra Norsk Tippings spill, innen spillemidlene blir fordelt fra hele potten. Norsk Tipping totale overskudd i 2007 var på 2,65 milliarder kroner (men da uten inntekter fra spilleterminaler). Før var fordelingen 50/50 mellom kultur og idrett. I 2008 var fordelingen på 1,25 milliarder kroner til kultur og 1,25 milliarder kroner til idrett. Dessuten fikk organisasjoner som før har hatt inntekter fra spillautomater 500 millioner kroner. Fra og med 1. januar 2009 vil spillemidlene bli fordelt med 45,5 prosent til idrett, 36,5 prosent til kultur samt 18 prosent til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Alan Tsagajev. Alan Tsagajev (født 13. september 1977) er en bulgarsk vektløfter, som konkurrerte i 105 kg klassen under OL i 2000 i Sydney, hvor han vant sølvmedalje med et sammenlagt resultat på 422.5 kg. Etter å ha testet positivt på anabole steroider i juni 2008, ble han utestengt fra OL i Beijing. Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga. "Kaptein Sabeltann og Skatten i Kjuttaviga" er en barne- og familiemusikal med tekst og musikk av Terje Formoe. Den ble vist som utendørs sommerforestilling i Kristiansand Dyrepark i 1990, 1991, 1992 og 1993, og er den første forestillingen om Formoes sjørøverfigur Kaptein Sabeltann. Formoe spilte selv hovedrollen, blant annet mot dattera Janne Formoe i rollen som sørlandsjenta Sunniva. Stykket og musikken derfra ble en stor kommersiell suksess og begynnelsen på flere populære forestillinger, historier, musikkutgivelser, bøker og andre spin-off-produkter om Kaptein Sabeltann. "Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga" ble utgitt som lydbok av Grappa Musikkforlag i 1990. Teaterforestillingen ble filmet sommeren 1992 og gitt ut på VHS høsten samme året av NRK. I 1990 og 1991 ble forestillingen vist på dagen klokka 14.00, 16.00 og 18.00, men i 1992 og 1993 ble det bestemt at Sabeltann-forestillingene skulle vises på kvelden. Da ble forestillingen vist hver kveld i høysesongen klokka 22.30. I sesongene 1998 og 1999 ble forestillingen spilt igjen, men som en sammenslåing med den 2. forestillingen Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga inkludert. I denne forestillingen var det noe annerledes scenerekvisitter enn i de originale forestillingene. Sceneområdet i Kjuttaviga ble noe ombygd når Terje Formoe og Sabeltann-konseptet spilte forestillinger på Hvalstrand i Asker i sesongen 1995, når det var brudd mellom Terje og Dyreparken. Sceneområdet i sesongene 1998 og under 10-årsjubileet til Sabeltann i 1999, var så å si det samme som sesongene 1996 og 1997 når Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant ble spilt, bare at husene ble malt røde og hvite til sesongene 1998 og 1999. Hengebroene fra forrige forestilling var også en del av rekvisittene som ble brukt under forestillingen. Sjømannen Rubens båt, under navnet Gorine, var en ekte båt som lå v. bryggen, istedet for en rekvisitt formet som en båt, som i de originale forestillingene fra tidlig 90-tall. I andre halvdel av forestillingen, ble to nye figurer også introdusert. Odin og Benjamin Pirat. Hele forestillingen ble avsluttet av at Sjømannen Ruben og Kaptein Sabeltann dukket opp på scenen, og Ruben la et stort sort teppe over Sabeltann, etterfulgt av at Sabeltann ble "tryllet bort" i røyk og kanondrønn. Deretter kunne Sabeltanns latter høres over hele Kjuttaviga, og flere personer utkledd som Sabeltann dukket opp, rundt om på Sceneområdet, blant publikum osv., og kanondrønn og Sabeltanns latter kunne høres, før den "ekte" Sabeltann i Formoes skikkelse, til slutt dukket opp ute på Den Sorte Dame, for så å synge 'Jeg Kommer Alltid Tilbake', som var den nye sangen og singelen utgitt av Terje Formoe i 1998, som en del av Sabeltann-konseptet, før Sabeltann seilte avsted fra Kjuttaviga. Handling. Kaptein Sabeltann, Kongen på de syv hav lukter gull. Lukten kommer fra den lille idylliske plassen kalt Kjuttaviga. Der bor Tante Bassa og Sjømannen Ruben sammen med vesle Sunniva. En dag kommer Sunniva tilbake etter å ha badet ved Fantomas, Grusomme Gabriels gamle skip. Ombord på den 100 år gamle skuta finner Sunniva et gammelt kart. Hun løper tilbake til Kjuttaviga for å fortelle det til Ruben. Imens Sunniva og Ruben studerer kartet litt nøyere på en tønne ved Gorine, Rubens båt, har Pinky, en av Kaptein Sabeltanns menn, også kalt «verdens yngste sjørøver» sneket seg ombord på Gorine. Nå ligger han på baugspydet til båten og får med seg hver minste detalj av kartet. Han blir til slutt jagd bort fra Kjuttaviga etter å ha prøvd å stjele kartet fra Sunniva. Tante Bassa er engstelig og redd for at den lille sjørøvergutten vil fortelle Kaptein Sabeltann om skattekartet og at skal bli sjørøverangrep. Natta faller om og en robåt kan bli sett i mørket. Det er Pinky som kommer tilbake med Pelle Pirat, en annen av Kaptein Sabeltanns menn. De er sendt for å hente skattekartet fra Ruben. Pinky tror at kartet ligger under pute til Ruben. Derfor brukes Pelle som lokkemiddel og spør Ruben om han kan hjelpe han og lete etter en pose med urter han skulle bringe til «sin syke mor». Mens de to leter etter posen har Pinky sneket seg inn bakdøra på huset til Ruben. Pinky gir et tegn til Pelle om at kartet er funnet og nå gjelder det og komme seg unna så fort som mulig. Det går ikke lang tid før Ruben merker at kartet er borte. Dette vekker Sunniva og Tante Bassa og nå får Tante Bassa nesten hjertet i halsen. Dette var ihvertfall ikke det hun trengte. Nå er piratene på vei, men Ruben har en plan. Han husker hver detalj av kartet og nå skal han grave opp skatten og bytte den ut med noen gamle fiskesaker han har. Like før han er ferdig med å grave ned utstyret høres et stort smell. Det er Kaptein Sabeltann som kommer for å hente skatten. Når de har lagt til land gir Kongen på havet kartet til Pelle Pirat. Han sier at han ikke kan lese, og gir kartet videre til Pinky. Brian Holm. Brian Holm (født 2. oktober 1962 i København, Danmark), er en tidligere landeveissyklist og nåværende leder i Omega Pharma-Quick Step. Han ble proff i det belgiske laget Roland – Van de Ven i 1986 og etter 7 sesonger i Belgia flyttet han til Tyskland og Team Telekom foran 1993-sesongen. Holm var hjelperytter mesteparten av sin karriere. Sin siste sesong syklet han for det nye danske profflaget Team Home – Jack & Jones, forløperen til Team CSC, og Team Acceptcard I februar 2003 ble han ansatt i Team Telekoms sportslige ledelse, hvor han var helt til laget ble lagt ned etter 2011-sesongen. I 2002 utgav han boken "Smerten Glæden: erindringer fra et liv på cykel", hvor han innrømmet å ha brukt doping på 90-tallet. I mai 2007 innrømmet han å ha tatt EPO to ganger i 1996. Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga. "Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga" er en teaterforestilling med manus og musikk av Terje Formoe spilt i Kristiansand Dyrepark sommeren 1994 og i Asker i 1995. Det er den andre barne- og familieforestillingen om Formoes sjørøverfigur Kaptein Sabeltann etter "Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga". Forestillingen ble filmet sommeren 1994 og gitt ut på VHS høsten samme året av Egmont. Når forestillingen ble spilt på Hvalstrand i Asker, sommeren 1995 gikk stykket under navnet Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels hemmelighet. Dette var pga. bruddet mellom Terje Formoe og Kristiansand Dyrepark. Handling. Det har gått "et par" år siden Kaptein Sabeltann forsvant fra Kjuttaviga etter å ha tapt fektekapten mot Sjømannen Ruben. Fra den dagen ble igjen godt å leve for våre venner. Tante Bassa er så lettet og glad at hun går omkring å traller og synger i vertshuset sitt nesten hele dagen. Vesle Sunniva er blitt en liten forelsket dame i løpet av sommeren, i Rubens hus har nemlig en ung mann med blå øyne, lang, lyst hår og ring i øre flyttet. Pinky som før kalte seg verdens yngste sjørøver er blitt sjømannen Rubens beste venn og medhjelper. I dag er Sunniva, Tante Bassa og Ruben travelt opptatt med å stelle i stand til et overraskelseselskap for Pinky, han har nemlig fødselsdag, men innbiller seg at han har greid å holde det hemmelig for vennene sine. Men dessverre, freden i Kjuttaviga skal ikke vare så lenge. I skyggene kommer det pirater og slue sjørøvere fra alle kanter. Friidrett under Sommer-OL 2004 – Maraton herrer. Maratonløping, menn ved Sommer-OL 2004 ble gjennomført den 29. august med start i Marathon og målgang i Kallimarmaro Stadion – Marmorstadion – Panathinaikos stadion – konkurransearena for Sommer-OL i 1896 i Athen. Mark Tout. Mark Tout (født 24. juni 1961) er en tidligere britisk bobkjører, som deltok i fire OL, med femteplass i firemanns-bob fra OL i 1994 på Lillehammer som høydepunktet i karrieren. Tout var utestengt fra 1997 til 2001 etter å ha testet positivt på stanozolol. Krigskorset (Hellas). Krigskorset av 1940 var en gresk militær utmerkelse innstiftet 11. november 1940. En utmerkelse med samme navn var innstiftet i 1917, men denne hadde forskjellig utforming fra "Krigskorset av 1940". "Krigskorset av 1940" var opprinnelig beregnet på belønning av medlemmer av Hellas' forsvarsstyrker for heltemodig innsats i Den andre verdenskrig. Krigskorset ble også tildelt prominente utlendinger. I 1947 ble det bestemt at krigskorset også kunne tildeles for innsats i den greske borgerkrigen. Krigskorset ble utdelt inntil 1952. Inndeling og utforming. "Krigskorset av 1940" var inndelt i tre grader: med krone i gull, sølv eller bronse. Utmerkelsen var utformet som et kors, toppet av en krone og med korslagte sverd mellom korsarmene. Kong Georg IIs monogram prydet midtmedaljongen. Medaljebåndet var rødt med en bred blå stripe i midten. I tilfeller en og samme person ble tildelt Krigskorset flere ganger, ble medaljebåndet utstyrt med en krone i sølv. Norske innehavere. Kongene Haakon VII og Olav V ble tildelt det greske Krigskorset. Det greske kongehusets 100-årsjubileumsmedalje. Det greske kongehusets 100-årsjubileumsmedalje er en gresk minnemedalje innstiftet i anledning av at det i 1963 var 100 år siden Huset Glücksborg kom på Hellas' trone. Medaljen ble utdelt i forbindelsene med festlighetene 30. mars 1963 og ble tildelt gjestene som var tilstede. I tillegg ble den tildelt kongehusets slektsforbindelser i andre land. Utforming. Det greske kongehusets 100-årsjubileumsmedalje består av et kors dannet av fire kronede P-er og med fire kongelige monogrammer mellom korsarmene, det hele omgitt av en laurbærkrans. Den kronede P står for Paul I, de øvrige monogrammer for hans forgjengere innen samme dynasti, nærmere bestemt Georg II, Alexander I, Konstantin I og Georg I. Medaljen er utført i gull og finnes i to størrelsen, for henholdsvis menn og kvinner. Norske innehavere. Kong Harald V er innehaver av Det greske kongehusets 100-årsjubileumsmedalje. John Houghton. John Roland Houghton (født i Epsom, Surrey, Storbritannia, 19. november 1944) er en britisk industridesigner, bosatt i Norge siden 1971. Han arbeidet for Philips og Gustav A. Ring før han startet sitt eget freelance designfirma, Anglo Nordic Design A/S i 1980. I løpet av freelanceperioden har han mottatt Merket for God Design av Norsk Designråd 40 ganger som følge av arbeid utført for norske og utenlandske bedrifter. Idag er John mest opptatt av kunst i form av sine skulpturer og bilder, men også utvalgte designprosjekter eller som rågiver innen design, utforming og materialer (eks. plast). Utdannelse og karriere. John Houghton har en bachelorgrad i Industrial Engineering fra Aston University, Institute of Arts and Design, Birmingham, Storbritannia. I 1968 begynte John hos Concern Industrial Design Centre, Philips N.V., i Eindhoven, Nederland, hvor han arbeidet frem til han flyttet til Norge i 1971. Fra 1971 til 1976 jobbet han hos Gustav A. Ring (som i sin tid ble kjøpt av Stentofon AS, nå Zenitel) hvor han blant annet utformet utseendet på deres nye interkom, Ringmaster "Tridex" som han på Hannover-messen i 1979 fikk forløperen til Gute Industrie Form prisen for. I 1977 flyttet han tilbake til Eindhoven med familien og arbeidet igjen for sin tidligere arbeidsgiver, Philips. I løpet av de neste to årene ble han klar over at han ikke ville kunne formgi de produktene han ønsket dersom han ikke jobbet for seg selv, og han flyttet tilbake til Norge med familien i 1979. I 1980 dannet han Anglo Nordic Design A/S som selvstendig næringsdrivende. Varingskollen. Det gamle tårnet på Varingskolen, 1928 Utsikt fra toppen mot øst. Det bli hevdet at man på godværsdager kan se like til Sverige. Utsikt over Hakadal fra Rundkollen. Varingskollen til høyre i bildet. Varingskollen (546 moh) er et kjent landemerke i Hakadal, Nittedal kommune i Akershus. Til tross for sin dominerende posisjon og gode synlighet fra flere steder på Romerike er Varingskollen ikke det høyeste punkt verken i Nittedal (Blekketjernshøyden) eller i Akershus (Fjellsjøkampen). Historie. Varingskollen er et gammelt vardested allerede fra eldre jernalder og har også sitt navn knyttet til dette (vaktmannskollen). Tidligere sto det også et utkikkstårn på toppen. I dag er kollen mest kjent pga skisenteret ved samme navn. Varingskollen holdeplass ved Gjøvikbanen ligger ved foten av fjellet. Geologi. Varingskollen ligger i Oslofeltet og består hovedsakelig av vulkansk Nordmarkitt, en lys rødbrun kvartssyenittbergart. Selv om bergarten er vulkansk finnes det ikke holdepunkter (lavaførende rør) for at Varingskollen har vært en vulkan. Bergarten som Varingskollen består av ble dannet nede i jordskorpen og gradvis avdekket ved erosjon av fjellmassen over. Friluftsliv. Foruten Varingskollen skisenter på østsiden av fjellet er kollen et populært og godt egnet utfartssted sommer som vinter. Hakadal IL etablerte på begynnelsen av 2000-tallet en lysløype og skistadion i umiddelbar tilknytning til skisenteret. Confirmit. Confirmit ASA er et norsk IT-selskap. Det utvikler analyseverktøyer for meningsmålinger. Confirmit ASA har 230 ansatte samt kontorer i Norge, England og USA. Det hadde en omsetning på elleve millioner i annet kvartal i 2008. Confirmit ASA fikk et driftsresultat på én million kroner. Administrerende direktør/daglig leder er Henning Hansen. Confirmit ASA ble stiftet 7. oktober 1996. Alexander Vik. Sebastian Holdings, som blir kontrollert av Alexander Vik, eier mer enn nitti prosent av aksjene per 1. august 2008. Det innebærer at Vik kan tvangsinnløse de andre aksjonærene. Han har vært investor i Confirmit ASA siden 2001 og er styremedlem. De seneste to månedene har han per 1. august 2008 kjøpt seg opp til en kontrollerende posisjon. Macrotocinclus. "Macrotocinclus" er en liten gruppe harniskmaller. Den består av to arter som har blitt flyttet ut fra den nært beslektede gruppen "Otocinclus". De er små fisk som lever i ferskvann. Lauvøya (Dønna). Lauvøya (tradisjonell uttale "låvøiæ") er en øy i Dønna kommune på Helgeland. Det er ikke lenger fast bosetning på øya. Eiendommen Lauvøya tilhørte fra gammelt av Herøy kirke. I 1777 fikk Ole Hartvigsen Jentoft løyve til å drive gjestgiveri i handelshuset på øya. I 1801 kjøpte Jentoft eiendommen, ved å gjøre en byttehandel der han overdro eiendommene Skorpa og Sørra til kirkegodset. Handelshuset på Lauvøya ble drevet fram til midt på 1900-tallet. Lauvøya hadde postkontor (Lauvøy i Helgeland, Løvø i Helgeland) til tidlig på 1960-tallet. På 1920-tallet var det også en sildoljefabrikk på øya. I 1965 kjøpte Helgeland Skogselskap Lauvøygarden, og det meste av eiendommen, 315 dekar, ble i årene 1965-67 tilplantet med 92 000 sitkagran. Innmarka måtte plantes opp igjen i 1969 og 1970. Sitkagrana på Lauvøya har vokst særskilt godt. På slutten av 1990-tallet overdro Skogselskapet våningshuset til Dønna kystlag. Utenom våningshuset er det meste av hus knyttet til handelsstaden revet, men mange strandsitter- og husmannsstuer er ennå i bruk som hytter. Lille Lauvøya. Ved siden av Lauvøya, som også blir kalt Store Lauvøya, ligger Lille Lauvøya. Denne øya er også avfolka nå. Luol Deng. Luol Deng er en engelsk basketballspiller fra Sudan som spiller for det amerikanske laget Chicago Bulls og for englands herrelandslag i basketball. Deng spiller small forward på banen, og startet sin NBA-karriere i 2004 etter å ha gått ett år på Duke University. Tidlig liv. Loul Deng nedstammer som Dinka fra Sudan og er en av en søskenflokk på ni. Stammen er kjent for å lage noen av verdens høyeste personer. Da Deng var liten jobbet hans far, Aldo Deng, som transportminister for Sudan. Senere måtte Loul, sammen med hans familie, flykte til Egypt på grunn av den Sudanske borgerkrigen. Da Loul Deng kom til egypt med hans familie, møtte han den gamle NBA-stjernen Manute Bol, forøvrig også en annen Dinka. Av Bol lærte Luol Deng og hans bror hvordan man spilte basketball. I 1993 fikk Deng-familien asyl i England. Da dro de til South Norwood i London. I England utviklet Loul en interesse for fotball og basketball. Luols bror spiller nå proffesjonellt basketball i England og enda to av hans søsken har spilt basketball på college i USA. I 2007–2008-sesongen donerte Deng $50 (ca 300 kroner) per scoring til «ninemillion.org», og $50 per scoring til «United Nations Foundation’s Nothing But Nets initiative». Phoenix Suns. I første opptaksrunde 2004 ble Luol Deng trukket opp til NBA-laget Phoenix Suns. Men allerede det samme året, 24. juni 2004, ble Deng byttet bort til Chicago Bulls mot Bulls første opptaksrunde, rettighetene til å trekke opp Jackson Vroman og penger. Chicago Bulls. I samme året som Luol Deng ble trukket til Phoenix Suns ble han byttet, som nevnt tidligere, til Chicago Bulls. Deng ble fornøyd i klubben og han spiller fortsatt for Chicago Bulls. Det var en tid da Chicago Bulls hadde problemer med å sikre seg en kontrakt med stortalentet, men det hele løste seg til slutt da Bulls ga Deng en kontrakt der Deng blir lønnet mellom ti og 14 millioner dollar hvert år, noe som tilsvarer mellom 55 og 80 millioner kroner. Pulau Ujong. Pulau Ujong (malayisk: 'øya ved enden av halvøya') er et av flere gamle uoffisielle navn på øya Singapore, som er hovedøya for øystaten Singapore. Nenad Novaković. Nenad Novaković (født 14. juli 1982 i Titovo Užice, det daværende Jugoslavia) er en serbisk målvakt som nå spiller for FC Nordsjælland i Danmark. Tidlig karriere. Novaković tilbrakte sine første år som fotballspiller hos de serbiske lagene FK Radnicki Kragujevac og FK Napredak Kruševac, før han ble utenlandsproff. Novaković gikk så til Køge BK i 2005, før han gikk videre til Odense BK i 2006. Der fikk han ingen seriekamper. Reggina. Novaković dro så videre til Italia, hvor han signerte for Reggina i 2007. Der ble han 2. valget, og fikk bare tre seriekamper, før han gikk på utlån til Aalesunds FK. Utlån til Aalesunds FK. 3. august 2008 ble det klart at Novaković gikk på et halvt års utlån fra Reggina til Sunnmøre og Aalesunds FK. Bangka. Bangka er en indonesisk øy som ligger øst for Sumatra avskilt av Bangkastredet. Øya hadde i 1990 en befolkning på 625 000 og har et areal på 11 910 km². Sundet mellom Bangka og den store naboøya Belitung heter Gasparstredet; det forbinder Sørkinahavet med Javahavet. Øyas største by heter Pangkalpinang. Øya er et av verdens største produktionssentre av tinn. Pepper produseres også. So You Think You Can Dance (sesong 3). "So You Think You Can Dance", forkortet "SYTYCD", er en amerikansk talentkonkurranse. I USA går programmet på FOX, mens det i Norge blir sendt på TVNorge. Sesong tre hadde premiere i USA. Vinneren av sesong 3 ble Sabra Johnson, der hun slo Danny Tidwell, Neil Haskell og Lacey Schwimmer i finalen. Turné. Som i sesong 2, reiste de 10 beste deltagerne på turné rundt i USA. Turnéen var i 10 uker og besøkte 50 byer. Lacey Schwimmer ble skadet før turnéen, og da ble hun erstattet i noen av numrene av andre topp 20-finalister denne sesongen; Shauna Noland, Anya Garnis og Jaimie Goodwin. So You Think You Can Dance (sesong 4). "So You Think You Can Dance" er en amerikansk talentkonkurranse. I USA går programmet på FOX, mens det i Norge blir sendt på TVNorge. Sesong fire hadde premiere i USA 22. mai, mens i Norge hadde programmet premiere 5. august. Vinneren av sesong 4 ble Joshua Allen, der han slo Stephen «tWitch» Boss, Katee Shean og Courtney Galiano i finalen. Kvinnelige dansere. 1 Uke 5 ble Comfort Fedoke eliminert, men før uke 6 ble Jessica King skadet, og kunne ikke fremføre de neste sendingene. Dermed kom Fedoke inn igjen og ble deltager i steden for King. Michigan Avenue (Michigan). Michigan Avenue er en av de store veiene i Michigan før motorveienes inntog. Den gikk igjennom stater fra øst til vest der den følger den tidligere ruten til US 12 som igjen fulgte Chicago Road, en tidligere millitærvei. I dag følger Michigan Avenue en usammenhengende rute, fra sentrum av Detroit til Hayes State Park i Lenawee County der den følger den nåværende US 12. Vest for dette er veien kjent som US 12 (vest for møtepunktet med US 127 er veien også kjent som «Chicago Road»). I Detroit er Michigan Avenue en av fem store avenyer (sammen med Woodward, Grand River, Gratiot og Jefferson som ble skissert av overdommer Augustus B. Woodward i 1805 og går i fra sentrum av Detroit i forskjellige retninger. Som de andre avenyene strekker veien seg over grensen til Detroit og fungerte historisk sett som en hovedakse for urban ekspansjon utenfor Detroit og som hovedgate i mange små byer langs dens rute. Veien var en viktig bosettelses- og handelsrute mot vest og forbandt vannruten igjennom De store sjøer fra øst til Chicago i vest uten å måtte ta den lange ruten på vannet rundt den lite bosatte nordre delen av Michigan. Tiger Stadium var hjem til Detroit Tigers fra 1895 til 1999 og var lokalt kjent som «The Corner» ("Hjørnet") og refererte til dens beliggenhet på hjørnet av Michigan Avenue og Trumbull Street i Detroit. Liste over Sveriges største tettsteder. Detta er en liste over de 150 folkerikeste tettstedene i følge Statistiska Centralbyråns tettstedsavgränsning år 2005 og 31. desember 2010. Kilde. Sverige Tempeltrefamilien. Tempeltrefamilien(latin: "Gingkoaceae") inneholder bare arten tempeltre ("Gingko biloba") som den eneste overlevende arten av en stor gruppe nakenfrøede planter som hadde sin blomstringstid i jura- og krittiden. En annen art, "Ginkgo adiantoides", er utryddet. For beskrivelse av den gjenlevende arten, se artikkel: Tempeltre. Chloranthales. Chloranthales (Chloranthales) er en gruppe av egentlige dekkfrøede planter (primitive angiospermer) som kun innbefatter en plantefamilie – Chloranthaceae. Denne familien omfatter igjen 4 planteslekter med ca. 65 arter totalt. Tidligere har "Chloranthales" feilaktig vært brukt om gruppen sandliljer "(Anthericaceae)", som idag regnes som en underfamilie under agavefamilien. I APG II-systemet anerkjennes familien som selvstendig og ubeslektet med alle andre kjente familier. Den anses systematisk direkte underlagt de primitive dekkfrøete frøplantene, men APG II-systemet antyder også bruken av ordenen "Chloranthales". Ellen Strøm. Ellen Strøm (født 29. april 1955) er en norsk agronom og foreningskvinne. Hun var tidligere tillitsvalgt og medarbeider i Dysleksiforbundet og er portrettert i Jan P. Hagbergs bok "Ett år i Ellens liv, om mobbing, dysleksi og det tredje øye" som ble utgitt i 2008. Bakgrunn og arbeid. Ellen Strøm er oppvokst på Norderhov prestegård på Ringerike i Buskerud, der foreldrene hennes var gårdsforpaktere. Hun har blant annet treårig videreutdanning ved Buskerud landbruksskole, der hun var ferdig i 1978. Strøm kjøpte senere Norderhov prestegård, sammen med sin tidligere ektemann, og overtok dermed driften av gården hvor hun hadde vokst opp, inntil paret skilte lag. Strøm har i det offentlige rom vært en profilert dyslektiker som har kjempet for en ny forståelse av eget og andres handikap. Strøm har hatt en rekke tillitsverv, hvorav 13 år som leder av den regionale Dysleksiforeningen for Buskerud. Som lokalpolitiker har hun representert Sosialistisk Venstreparti som vararepresentant i Ringerike kommunestyre. Inntil hun ble langtidssykemeldt arbeidet Strøm med ulike prosjekter som kontormedarbeider i Dysleksiforbundet. I 2008 utgav teologen, forfatteren og lederutvikleren Jan P. Hagberg boka "Ett år i Ellens liv, om mobbing, dysleksi og det tredje øye" på print on demand-forlaget Kolofon forlag i Oslo. I boka som er illustrert med 52 kunstfotografier av Ellen Strøm, skriver Hagberg om hennes erfaringer med dysleksi og et voksent liv som dyslektiker. Boka ble i Dagbladet kritisert av forlags- og pressefolk fordi den i flere kapitler ensidig beskriver en identifiserbar arbeidskonflikt. I boka blir hovedpersonen framstilt som et mobbeoffer med posttraumatiske stressreaksjoner og som en varsler, mens «sjefen» blir beskrevet utfra fem kriterier for mobbing som herskerteknikk. Den 30. mars 2009 ble Ellen Strøm, begrunnet i hennes lange sykefravær, oppsagt fra sin stilling i Dysleksiforbundet med virkning fra 30. mai 2009 Strøm er i dag en selvlært og "offroad"-kunstfotograf som med sin dysleksi som ressurs formidler ordløse budskap som berører mange. Strøm har hatt flere salgsutstillinger (5) med fotografier og fotografikk på henholdsvis papir, lerret, plexiglass og oksidert kunstglass. Videre holder Strøm kåserier og foredrag, gjerne rundt temaet dysleksi som hun kaller «skammens handikap». Friidrett under Sommer-OL 2004 – Maraton damer. Maratonløping, kvinner ved Sommer-OL 2004 ble gjennomført den 18. august med start i Marathon og målgang i Kallimarmaro Stadion – Marmorstadion – Panathinaikos stadion – samme arena som ble benyttet da Sommer-OL ble arrangert i 1896. Stine Larsen representerte Norge og kom på 24. plass. Statens lantmäteriverk. Statens lantmäteriverk eller simpelthen Lantmäteriet er en svensk statlig myndighet som har til oppgave å forvalte geografisk informasjon, fastsette stedsnavn, og har ansvaret for de geodetiske referansesystemene og eiendomsinndelingen i Sverige. Ved verkets forskningsarkiv ved hovedkontoret i Gävle finnes drøyt en halv million kart, hvorav de eldste ble tegnet på 1600-tallet. Lantmäteriet oppstod i 1974 gjennom en sammenslåing av Rikets Allmänna Kartverk, som fremstilte kart og Lantmäteristyrelsen, en myndighet for eiendomsinndeling. Det nyopprettede verket ble utlokalisert til Gävle. Senere har Centralnämnden för fastighetsdata oppgått i verket. Lantmäteriet har omkring 2 000 ansatte, hvorav halvparten arbeider ved hovedkontoret i Gävle. Beverly Hills 90210. "Beverly Hills 90210" var en meget populær TV-serie for ungdom. Serien gikk på TV i USA på FOX fra 4. oktober 1990 til 17. mai 2000. I Norge gikk serien på TVNorge fra 1992. Serien er en dramaserie og handlingen var om en gruppe tenåringer bosatt i Beverly Hills i California. Tenåringene gikk på den oppdiktede West Beverly Hills High School, og etter hvert på oppdiktede California University. Serien var skapt av Darren Star og produsert av Aaron Spelling. «90210» i tittelen refererer til et postnummer i Beverly Hills. Handlingen var opprinnelig lagt rundt tvillingene Brandon (spilt av Jason Priestley) og Brenda Walsh (spilt av Shannen Doherty) og deres tilpassing fra å flytte til Beverly Hills fra Minneapolis i Minnesota. Serien tar opp temaer som voldtekt, alkoholisme, homofiles rettigheter, narkotikamisbruk, tenåringsselvmord, aids og tenåringsgraviditet. Serien oppnådde stor popularitet og ble sendt på TV rundt om i verden i mange land. Det var flere spinoffs fra serien, Melrose Place, Models Inc. og 90210. Flere av skuespillerne, blant annet Priestley, Doherty, Jennie Garth, Tori Spelling og Luke Perry ble tenåringsidoler på grunn av opptredenen i serien. Anders Grønneberg. Anders (Jørgen) Grønneberg (født 23. september 1961 i Fredrikstad) er en norsk bassist og journalist, og var med å startet opp gruppa CC Cowboys Anders Grønneberg er mest kjent som bassist i bandet CC Cowboys, og er også storebroren til Magnus Grønneberg i gruppa. Han var med i den opprinnelige besetningen av CC Cowboys. Til daglig jobber han som plateanmelder i Dagbladet. Han spiller i husbandet Dagbandet, som er navnet på Dagbladets husorkester. Bandet har eksistert i en rekke år med forskjellige besetninger og repertoarer. De siste fire-fem årene har Dagbandet bestått av Asle Hansen (sang, gitar), Rolf Lofstad (gitar), Anders Grønneberg (bass), Sølve Sæther (trommer) og Christina Halvorsen (sang). Gladiatorkampene. Gladiatorkampene var en viktig del av Romerrikets kultur og underholdningsliv. Gladiatorer var som regel kriminelle, krigsfanger eller slaver, men av og til kunne også frivillige frie menn melde seg til å bli gladiatorer. De mistet dermed retten til å stemme, søke arbeid i det offentlige, og i visse tilfeller mistet de også retten til å bli begravd på tradisjonelt romersk vis. Gladiatorkampene var veldig populære, og det var nærmest en plikt at keiserne var blant tilskuerne. Som regel var det såkalte gladiatorskoler der gladiatorene trente og kjempet mot hverandre, før de ble sendt ut på arenaen til jubel og begeistring til alle de tusen tilskuerne som hver gang møtte opp på de populære arrangementene. På slike gladiatorarenaer kunne man se både gladiatorer kjempe mot hverandre og dyr kjempe mot hverandre. Ofte kjempet gladiatorer mot dyr. Dyrene ble brakt til Roma, Capua og andre storbyer, fra hele Romerriket, og det kunne være både sjiraffer, løver, elefanter, bjørner, ulver og neshorn og mye mer. Henrettelser av dødsdømte forbrytere foregikk også på slike arenaer. Menneskekamper ble ofte kjempet mellom en tungt bevæpnet gladiator og en som kanskje bare var utstyrt med et nett og en tregaffel. Det gjorde risikoen for gladiatorene stor. Man risikerte ikke bare å bli drept i selve kampen, men også publikum kunne bestemme skjebnen til en gladiator ved å rope og gjøre tegn med tommelen. Hadde en gladiator kjempet tappert ville han som regel få lov til å leve, bl.a. også fordi det var dyrt å trene de opp. I gjennomsnitt regner man med at gladiatorene overlevde 10-12 kamper hver. Gladiatorer i Romerriket. Gladiatorkampene foregikk ikke bare i Roma og Capua, men over hele Romerriket – i alle Romerrikets større byer, fra London til Jerusalem. Det var en del av keisernes politiske lokkemidler. Gladiatorkamper, underholdning og korn, brød og mat til befolkningen sikret keiserens popularitet. Makthaverne ga «brød og sirkus» for å bruke den romerske satirikeren Juvenalis egne ord. Gladiatorkampene begynte ganske tidlig i Romerriket, men utviklingen og viktigheten av disse arrangementene var først og fremst under keiserdømmets spede begynnelse. Keiser Commodus, opptrådte selv som gladiator ved flere anledninger. Under keiser Nero ble også kvinner og barn gjort til kjempende gladiatorer. Kvinnene fikk ofte elegante navn som Amazon og Achilla og opptrådte ofte med naken overkropp og bare ben, akkurat som mennene. Kvinnene kjempet ofte om kvelden, i månelys. Da var det flest tilskuere på tribunen. En kvinnelig gladiator kalles gladiatrix. Kvinnelige gladiatriser var årsak til stor debatt og heftige kritikker. Mange mente at kvinner som dyrker vold var forrædere mot sitt eget kjønn og at de ydmyket og fornedret seg selv ved å kjempe som menn på arenaen. Kvinnelige gladiatorer. Alle kvinnelige gladiatorer var frivillige. Hvorfor de valgte et liv på dødens arena vites ikke, men de var muligens utstøtt, hadde rømt hjemmefra eller var fortapt av andre grunner. I år 19 e.Kr. hadde senatet, som ikke hadde noe sans for kvinnelige gladiatorkamper, vedtatt et dekret som forbød kvinner av høy rang å delta i kampene, men Nero brøt snart senatets lover. Nero syntes tilsynelatende at det faktisk var ekstra interessant når kvinner av høy byrd kjempet mot hverandre. Kvinner fungerte også som komiske innslag under gladiatorshowene. Omkring år 200 e.Kr. stoppet keiser Septimius Severus alle kvinnelige gladiatorkamper, og sørget dermed for at kvinner ikke lenger fikk delta i blodbadet, en av Romerrikets mest populære sport og største underholdning. Forventa levealder av en gladiator. En gladiators liv var et stort paradoks i Romerriket. Han kunne bli feiret som en sportshelt og bli svært populær, og han ble samtidig betraktet som det laveste av det alle – det absoluttet bunnsjiktet i den romerske befolkningen. Det skyldtes bl.a. at han ikke var herre over sin egen kropp. Den kunne selges for mye penger, og dermed ble gladiatorene satt i samme sosiale bunnklasse som prostituerte og slaver. Ikke alle gladiatorene fikk en tragisk skjebne. Mange gladiatorer ble velstående og fikk en normal tilværelse etter gladiatorkarrieren. Enkelte frigitte gladiatorer tjente tilsynelatende så godt i løpet av karrieren at de kunne trekke seg tilbake og leve komfortabelt. Andre kunne for eksempel få arbeid som trenere på en gladiatorskole. Colosseum i Roma. a>e epoken amfiteateret tatt i tidlig kveld. Gladiator kamper var den viktigste hendelsen holdt rundt denne tiden av døgnet. Colosseum var en enorm arena med plass til 50 000 tilskuere og var Romas stolthet. Her ble det arrangert populære leker som det var gratis å komme inn på. Slik ble keiserne mer populære blant folket. Publikum kunne komme inn gjennom 80 innganger. Nederst satt keiseren og hans nærmeste medarbeidere. Ved siden av satt senatorene. Vanlige borgere fikk best utsikt, mens de fattige og de med lavere sosial klasse fikk sitte lenger oppe på den som regel fullstappede tribunen. Den gigantiske arenaen er formet som en ellipse og er 188 meter lang, 156 meter bred og 48 meter høy. Det skal ha vært flere heiser og heisesystemer som har fraktet dyrene rundt om i bygningen. Lekene begynte ofte med morsomme skuespill og visning av eksotiske dyr, før de rundet det hele av med blodige gladiatorkamper som ofte endte med døden. Som nevnt tidligere, var det i høy grad tilskuerne som bestemte gladiatorenes skjebne. Lekene varte som regel en dag eller en uke, men da Colosseum ble åpnet varte lekene i hele 100 dager og 100 netter. Colosseum ble påbegynt av keiser Vespasian i år 72, som hadde fått inntekter av erobringen av Jerusalem. Han rev keiser Neros enorme Domus Aurea («det gylne palass») og bygget i stedet en enorm kamparena som skulle sikre hans popularitet hos folket. Det var hans etterfølger, keiser Titus, som også var hans egen sønn, som fikk æren av å åpne Colosseum i år 80. Det ble da innledet leker på 100 dager som var rene slakteriet. Blodbadet krevde tusenvis av dyreliv. Man regner med at i alt 300 000 gladiatorer har mistet livet på denne dødsens arena. Hafrsfjord bru. Hafrsfjord bru er ei betongbru som går fra Kvernevik i Stavanger kommune til Jåsund i Tananger krets i Sola kommune. Brua er ble åpnet i 1966 og er i bruk i dag. Brua er en del av riksvei 509 og er om lag 220 meter lang. Historie. Den første brua over sundet var en steinbru med roterende brulegeme slik at seilbåter kunne slippe gjennom. Den ble åpnet i 1925, og erstattet da fergeforbindelsen mellom Buseneset og Jåsund. På begge sider av sundet kan man se rester rester av den gamle brua. En av de runde steinpillarene står igjen i sundet, resten er revet. Fra gang- og sykkelveien på den nye brua går det som er igjen av veien ut til den gamle brua. Boeing X-45. Boeing X-45 UCAV (Unmanned Combat Air Vehicle) er et haleløst, ubemannet jetdrevet eksperimentfly konstruert av Boeing for USAs flyvåpen USAF og forsvarets forskningsavdeling DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency). Bakgrunn. Det militære programmet J-UCAS (Joint Unmanned Combat Air Systems) er et samarbeidsprosjekt mellom DARPA, flyvåpenet og marinen (USN). Programmets formål er å forske på og utvikle et ubemannet kampfly som kan utføre oppdrag på egen hånd (uten fjernstyring). Et av prosjektene i J-UCAS er Boeing X-45. X-45A. 24. mars 1999 ble Boeing valgt som konstruktør av X-45A. På tross av at X-45 var et militært prosjekt, stilte NASA med hangar og teknisk ekspertise ved Dryden Flight Research Center i California. Det første X-45A ble levert til Dryden i november 2000, og det andre ankom mai 2001. Jomfruturen ble gjennomført 22. mai 2002, og varte i 14 minutter. X-45A klatret til en høyde på cirka 2300 meter (7 500 fot) og oppnådde en hastighet på 360 t. 18. april 2004 utførte X-45A et selvstyrt bombetokt mot et øvingsmål i California. Våpenet som ble sluppet var en GPS-styrt 113 kilos smartbombe, og den traff bakken som planlagt, like ved øvingsmålet. Bomben ble sluppet fra 10 670 meters høyde (35 000 fot), og X-45A hadde en hastighet på omkring 800 km/t. Dette var første gang et presisjonsvåpen ble sluppet av et ubemannet selvstyrt fly. I august 2005 etter 64 testflyvninger var testprogrammet for de to X-45A-flyene gjennomført uten uhell, og de er nå utstilt på henholdsvis Smithsonian National Air and Space Museum i Washington DC, og National Museum of the U.S. Air Force ved Wright-Patterson Air Force Base i Dayton, Ohio. X-45B/C/N. I 2003 ble videreutviklingen av X-45A til X-45B kansellert, og arbeidet fortsatte istedet på X-45C. 18. november 2004 mottok Boeing den første motoren til X-45C som fabrikken skulle bygge 3 eksemplarer av. Jomfruturen var planlagt til begynnelsen av 2007, men budsjettkutt førte til kanselleringen av C-versjonene i 2006. Marinen var fortsatt interessert i prosjektet, og Boeing modifiserte designen av X-45C for å tilpasse flyet til hangarskip-operasjoner. Denne versjonen fikk navnet X-45N, men tapte konkurransen om kontrakten. En fullskalamodell av X-45C ble bygd, men ingen flyvedyktige eksemplarer ble ferdigstilt. Formål. X-45A var bygd for å teste styresystemene og konstruksjonsprinsippene for et fremtidig ubemannet kampfly. Det skulle utføre selvstendige flyvninger og slippe bomber mot bakkemål. Programmet skulle undersøke om et ubemannet kampfly var teknisk og økonomisk gjennomførbart. Design. X-45 er utstyrt med vektorstyrt jetstråle som eliminerer behovet for vertikale finner med sideror, noe som reduserer luftmotstanden og synligheten på radar. Flyet er elektrisk styrt, med unntak av nesehjulstyringen. Det har to våpenrom, men det ene er benyttet til instrumenter. Det andre våpenrommet har dører, og kan frakte presisjonsvåpen. Styresystemet kan på egenhånd velge den mest hensiktsmessige ruten til målet, og gjennomfører bombeslipp-sekvensen automatisk etter at bekreftelse fra bakkekontrollen er mottatt. Spesifikasjoner. X-45A med åpne våpenrom-luker sett underfra Rauchbier. Rauchbier (tysk, «røykøl») er en ølspesialitet som lages i Bamberg-området i Franken i Tyskland. Det er et mørkt lagerøl som har en karaktistisk røyksmak. Smaken skyldes at malten røkes ved å tørkes over åpen ild av bøkeved. Styrken på røykkarakteren varierer betydelig, fra kraftig til mer subtil. I gammel tid ble alt malt tørket på denne måten, slik at historisk har de aller fleste øl hatt røyksmak, men med tiden lærte man å malte uten at røyken kom i direkte kontakt med kornet. Det var likevel først på 1700- og 1800-tallet at det ble vanlig å bruke malterier som ikke røkte maltet. Mange tradisjonelle nordiske hjemmebrygg (kornøl, Stjørdalsøl, sahti osv) er fortsatt røkt. I Bamberg-regionen sluttet man aldri med å røke maltet, og området er i dag berømt for sitt rauchbier. Den viktigste produsenten er Brauerei Heller-Trum, som produserer de kjente Schlenkerla-ølene, men det er flere produsenter både i Bamberg og i området rundt. Smaken er temmelig utfordrende for den som ikke er vant til den, og i Bamberg sies det at man må drikke fire liter røykøl før man begynner å like det. Med mikrobryggerirevolusjonen har røyksmak i øl begynt å vende tilbake, og en rekke mikrobryggerier utenfor Tyskland lager i dag både rauchbier og øl av andre typer med røykmalt i. Det skilles mellom rauchbier, den tyske øltypen assosiert med Bamberg, og røyksmak i øl generelt. En lang rekke portere og stouts lages i dag med røykmalt (ofte kalt smoked porter), og det finnes øl av andre typer med røyksmak. Heller-Trum produserer f.eks også en Rauchweizen, som ikke regnes som en rauchbier, men en hefeweizen med røyksmak. SABMiller. SABMiller (forkortelse for "South African Breweries – Miller") er et av verdens største bryggerier. Selskapet er aktivt på seks kontinenter, og er notert på London Stock Exchange. SABMiller eier flere kjente varemerker, som ølmerket Pilsner Urquell, og er en av verdens største tappere av Coca-Cola. Det har ekspandert raskt fra sine sørafrikanske røtter, og overtatt lokale merker og bryggerier i Europa, Asia og Amerika. International PEN. International PEN er en verdensomspennende forening av forfattere, etablert i London i 1921 for å fremme vennskap og intellektuelt samarbeid blant forfattere. PEN var opprinnelig et akronym for "Poets, Essayists and Novelists", men foreningen inkluderer idag skribenter innen alle former for litteratur, slik som journalister og historikere. St. Hanshaugen (park). St. Hanshaugen er en park i Oslo. "St. Hanshaugen" brukes også om Bydel St. Hanshaugen og strøket St. Hanshaugen. Parken ble opparbeidet fra 1850-tallet i tidens landskapsstil, og var den første parken kommunen tok ansvar for da kimen til parkvesen kom i 1875. Fra ca. 1910 har formen stort sett vært som i dag. Den storslagne utsikten er blitt noe dårligere ved at trærne har vokst til. Tårnhuset på toppen er et landemerke som kan ses fra mange steder i byen. Parken har en lang historie med konserter og andre arrangementer. Parken. Inngangen til parken fra Knud Knudsens plass (syd) St. Hanshaugen på kart fra 1917 Parken er avlang, ca 800 meter på langs (nord-sør) med et areal på 89 dekar. Av parkene innenfor ring 2 (indre by) er St. Hanshaugen den nest største etter Slottsparken. Parken ligger på en høyde (høyeste punkt 83 meter over havet, laveste ved Knud Knudsens plass cirka 50 meter over havet), og fra toppen er det god utsikt til fjorden og de sentrale deler av byen. I parken er det målestasjon for nedbør, og nedbørsmengden (685 mm per år) er det laveste av de 20 målepunktene i Oslo kommune. Parken omkranses av Geitmyrsveien mot øst, Colletts gate og Ullevålsveien mot vest og Knud Knudsens plass (inntil 1962 St. Hansplassen) i sydenden. Parken ligger i Bydel St. Hanshaugen. Ved parken (Geitmyrsveien 33) ligger Nicolailøkken (også kalt Voldeløkken) gårdsanlegg med tun og driftsbygninger. St. Hanshaugen ble anlagt som en promenadepark i landskapsstil (ofte kalt «engelsk stil»), med gangveier som slynger seg gjennom terrenget, svanedam, kunstig bekkeløp med bro, servering, og skulpturer. Det til dels bratte og spennende terrenget er fint utnyttet til å skape spenning og variasjon parken igjennom. I den sydlige delen er det mange elementer og et intimt preg, i den nordlige en roligere utforming med store plener. Opprinnelig ble det plantet 1275 trær av mange slag. Mange av trærne nærmer seg sin levealder, og det skjer en forsiktig utskifting og nyplanting. I de tilfellene trærne som tas ned har vært vert for mange arter av insekter osv., blir roten stående for å bevare artsmangfoldet, slik det blant annet har skjedd ved Steinhvelvbrua. På toppen av høyden er det basseng (ikke beregnet for bading) over vannreservoaret. Tårnhuset ved bassenget inngår i bydelens symbol. Tårnhuset er i nyrenessanse, med 14 meters tårn i fire etasjer med åttekantet tårnhjelm og balkong rundt tårngesimsen. Ved Festplassen i sydskråningen ligger en scene som brukes til konserter og andre arrangementer, blant annet parkkvelder i Friluftsetatens regi. Fra 2005 arrangeres festivalen «Kongene på haugen» hver ettersommer. Fra 2004 har det vært vist en filmklassiker på scenen i tilknytning til festivalen. Hver sommer holdes 10-20 større arrangementer med tillatelse fra Friluftsetaten. Syd for Festplassen er det uteservering i sommersesongen. Tårnhuset og to andre bygninger i parken brukes til barnehager. Mot Geitmyrsveien ligger den lave tømmerbygningen Bjørnehuset som forvaltes av Friluftsetaten og leies ut til arrangementer. I tillegg kommer relieff av stadsingeniør O.M. Andersen på Tårnhuset. Parken forvaltes av Friluftsetaten. Under parken, med inngang fra Ullevålsveien, ligger et offentlig tilfluktsrom. Før 1850. Noen kilder oppgir at det har vært offerplass og gravhaug på området. St. Hanshaugen er en del av den bymarken (stort sett tidligere kirke- og klostereiet grunn) som kong Christian IV i 1629 ga til byens befolkning til felles bruk. Haugen kaltes da Aggersbakken, fra en gang etter 1795 Nordre Akersbakke. Haugen var for bratt til å være interessant til dyrking, derfor ble den ikke gjerdet inn som privat løkke, slik det aller meste av bymarken ble. Den gode matjorda i den flatere sydenden av dagens park ble fjernet og brukt på løkker andre steder og på Vår Frelsers gravlund. Fra 1795 ble haugen brukt som ekserserplass for borgervæpningen (datidens hjemmevern). Hestekadavre ble frem til 1800-tallet lagt i en hestegrav i en steinrøys på nordre skråning. Denne bruken ga haugen navnene Mærrahaugen og Mærrabakken. Byens søppel ble brent her, og den var lagringsplass for Akerbøndenes handel med gjødsel. Boktrykkerne i byen kokte sverte på haugen. I noen år ble haugen brukt av Christiania Vognmandslaug til havnehage for hestene. Christianiafolk feiret St. Hansaften på haugen første gang i 1817. Før det hadde feiringen skjedd på Ruseløkkbakken. I «F.H. Frölich og hans samtid» fortelles det om de tidlige årene: «Til denne "helg" blev der dagene forud slebt sammen kvist, gamle baade og tjæretønder til Sankthansbaalet som dannet indledningen til en skrækindjagende orgie natten igjennem. Det vilde leven kunde høres langveisfra. Drik og svir med blodige pander hørte til. Det kunde gjelde livet at gaa dit op den nat.». På det kartet arkitekt og stadskonduktør Christian H. Grosch tegnet i 1837 kalles haugen St. Hans Høien. En gang sannsynligvis på slutten av 1800-tallet flyttet St. Hansfeiringen til det som senere ble Stensparken (med Blåsen). På 17. mai 1839 ble fyrverkeriet lagt til St. Hanshaugen, fordi folk i byen ikke ønsket å irritere kong Karl Johan, som holdt til i Paléet (ved nåværende Jernbanetorget) og som folk visste ikke likte at 17. mai ble feiret. 1850-tallet og senere – parken blir anlagt. En kommunal komité foreslo i 1851 at haugen ble solgt, på bakgrunn av mange klager over bruken av haugen. Det kom bud både fra håndverkere og en boligspekulant. I 1855 ble det bestemt at en del av haugen (54 mål) skulle inngjerdes og beplantes med trær. Det ble samme år ved kgl. res. bevilget 600 spesidaler til dette, som ble utbetalt i 1861. Kommunen gikk inn med midler fra 1857, og dette var første gang parkbeplantning var post på kommunens budsjett. Det var banksjef Fritz Heinrich Frølich (som eide Lovisenberg og også på 1870-tallet anla Frølich-byen ved Geitmyrsveien nordvest for haugen) som begynte systematisk beplantning av haugen sammen med sin sønn gartner Fritz Frølich fra 1855. Da han fremla planen for dette i formannskapet i 1854 fortelles det at han ble møtt med åpenlys latter. I 1850-årene ble Geitmyrsveien opparbeidet øst for haugen og dannet en grense for det som ble parken. Områdene øst for Geitmyrsveien som ble solgt kaltes også St. Hanshaugen i formannskapsaken. Fra 1865 tok Selskabet for Christiania Byes Vel på seg å opparbeide haugen som park og fikk plantet 1275 trær. Relieff av stadsingeniør O.M. Andersen på Tårnhusets nordvegg Fra 1867 overtok kommunen ansvaret for parken. Videre parkmessig opparbeiding med planering med store mengder matjord, veier, plasser, kunstige bekker, svanedam skjedde særlig i perioden 1876-1890. Byen fikk eget Beplantningsvæsen i 1875. O.M. Andersen, stadsingeniør fra 1863, gjorde en stor innsats i anlegget av parken og har hovedæren for at den ble parklagt i den utstrekning Frölich så for seg i 1850-årene. Hvem av de to som skulle få æren av å være parkens grunnlegger må ha blitt sett som et viktig, siden spørsmålet var egen sak i parkutvalget i 1946. Et relieff av Andersen er satt opp på nordveggen av Tårnhuset. St. Hanshaugen var første større park som ble anlagt utenfor byens sentrum. På 1870-tallet ble det ført besøksprotokoll over besøkende til parken. I 1870 ble det første kommunale veksthus (35-40 kvm.) oppført, og dette og planteskolen på friland forsynte byens parker med planter og prydvekster. Veksthus og planteskole ble flyttet til Vestre Sogn gård i 1928. Et vannreservoar (trykkreduksjonsbasseng) med tårnhus for oppsynsmannen ble anlagt av vann- og avløpsverket i 1872-1875. Reservoaret ble anlagt fordi det økte vannforbruket på vestkanten nå medførte for dårlig trykk. Fra tårnet i huset ble det gitt værvarsel hver dag. Kun trekant varslet pent vær, trekant over firkant utrygt vær, firkant alene regnvær og firkant over trekant oppklarning. I 1878 kjøpte kommunen Geitmyrsveien 20 som ble lagt til parken. Stadsingeniøren uttalte at det nå var all grunn til å utvide parkarealet fordi byfolket og fremmede brukte haugen i langt større utstrekning enn i 1854. I 1883 og 1884 kjøpte så kommunen en del av løkken Frydenlund, et område langs Colletts gate, og Christensens løkke langs Geitmyrsveien fra Ullevålsveien til Bergstien. Flere av selgerne eide tomter også utenfor det planlagte parkområdet og fikk ved disse kjøpene tillatelse til å bebygge der. Kommunen vurderte forholdet til utsikten, som ville bli dårligere. I 1892 ble Geitmyrsveien 14 på 4,6 mål kjøpt. I 1909 ble Geitmyrsveien 16 på 2,5 mål kjøpt og dermed var parkens område slik det er i dag. I 1890 ble det oppført en bygning i dragestil med altaner syd i parken for restauranten Hasselbakken. I 1896 ble restauranten utvidet med en ny bygning. Kjøkkenet hadde meget godt rykte i mange år under ekteparet Bentzen. Den ene bygningen brant i 1936. Den gjenværende ble solgt på auksjon og flyttet til Fåberg ved Lillehammer, der den ble satt opp og senere brant. Friluftsserveringen ved Festplassen åpnet i 1938. Keiser Vilhelm II av Tyskland ble så begeistret for restauranten på St. Hanshaugen at han fikk bygget en lik restaurant i Potsdam utenfor Berlin, tegnet av samme arkitekt. Inntil 1870-tallet var områdene rundt haugen åpent landskap med løkkene Nicolailøkken og Frydenlund som de nærmeste. I 1887 kom «Ringsnesslottet» (Colletts gate gate 43), på 1890-tallet kom bygårder langs Ullevålsveien, mens bebyggelsen langs Colletts gate og Geitmyrsveien stort sett kom i tiårene som fulgte. Sammen med Stensparken har St. Hanshaugen siden 1890-årene vært de eneste større gjenværende ubebygde grunnarealer fra bymarken. Fra 1890 og tyve års tid fremover hadde St. Hanshaugen sin storhetstid som en av de største attraksjonene for Oslofolk og folk som besøkte byen. Det var først og fremst utsikten, restauranten, den fine inngangsportalen i sydenden og den romantisk anlagte parken som trakk folk. I 1926 vurderte kommunens parkutvalg å ta initiativ til en restaurant på toppen for å gjenvinne den etterhvert tapte utsikten. I 1930 ba utvalget bygartneren tynne blant trærne av samme hensyn. Fra 1920-tallet var det kommunale parkvakter som holdt oppsyn med parken i tiden fra kl. 8 til 24, kortere om vinteren. Vaktordningen var fortsatt i drift på slutten av 1940-tallet. I 1930 ble inngjerdingen av beplantningene fjernet. På 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet hadde vandalisme i offentlige parker vært et stort problem. Gjerdene rundt parken ble fjernet i 1935. I 1935 ble det fremmet forslag om å bruke store deler av parken til idrettsformål. I 1945 behandlet parkutvalget forslag om folkepark etter mønster av Tivoli i København. Begge forslag ble avvist. Lekeplassen på 630 kvm. syd for Festplassen ble anlagt i 1941-42. I 1995 ble fonteneskulpturen (formet som kronblader i kobber), som hadde ligget på lager siden 1910, igjen montert i bassenget ved Tårnhuset. I 2001 ga Rakel Marie Lie, da 87 år, bokholder og nabo til parken siden 1960-tallet, en steinbro (Steinhvelvbrua) til erstatning for en dårlig trebro over bekken i den sydøstre delen av parken. Konserter, «laterna magica» og dyrehave. Foran Hasselbakken var det friluftsservering i en rotunde, der orkestre spilte de musikkstykkene gjestene ønsket å høre. En musikkpaviljong på Festplassen ble oppført med midler fra Brændevinsamlaget i 1883, noen kilder sier 1891. I 1882 hadde borgermestger Evald Rygh søkt Oslo Byes Vel om bidrag til friluftskonserter på søndagsettermiddager i sommerhalvåret, og selskapet gir «i flere år» støtte til slike konserter. Ved Festplassen fantes et laterna magica, der et periskop projiserte omgivelsene. Ved bassenget var det montert teleskop og kikkert man kunne bruke til å studere landskapet. Frem til 1918 fantes en dyrehave med blant annet påfugl, ørn, hubro, aper, en norsk og en svensk bjørn, rev og en løvemor med to unger. Bjørneburet ble etter avviklingen av dyrehaven omgjort til lysthus. Dyrepasseren bodde i det som i dag heter «Bjørnehuset». Datidens dyrebeskyttelse fryktet at apene ville bli solgt til viviseksjon. Høsten 1918 ble apene derfor kjøpt av «Foreningen for Dyrenes Beskyttelse i Christiania», som bekostet avlivingen. I mellomkrigstiden var det svært populære konserter og kabaretprogrammer på Festplassen. Tilskuertallet var opptil 13 000. Fra slutten av 1920-tallet ble det ved enkelte arrangementer tatt inngangspenger. I 1930 hevdet bygartneren at St. Hanshaugen var så overbefolket på fine sommerdager at hele haugen luktet svette. Etter annen verdenskrig ble radioprogrammet «Hovedstadssommer på St. Hanshaugen» tatt opp på haugen, med blant andre Rolf Kirkvaag som programleder. På disse kveldene opptrådte Per Aabel, Leif Juster, Ingrid Bjoner, Henki Kolstad, Wenche Foss, Toralv Maurstad, Knut Skram, Jens Book-Jenssen, Arve Opsahl, Thore Skogman, Monica Zetterlund, Lill-Babs, Arja Saijonmaa, Harry Brandelius og flere. I 1967 gjorde den australske gruppa Bee Gees en TV-opptreden på scenen, dette er forøvrig eneste gang gruppen opptrådte i Norge. På 1980-tallet var det konserter i regi av fredsbevegelsen m.m. Bobbysocks holdt 27. juni 1985 konsert for 10-12 000 mennesker etter Melodi Grand Prix-seieren 4. mai samme år. På 2000-tallet har det vært noen få parkkvelder. Haagen. Haagen og Hågen er mannsnavn dannet som varianter av navnet "Håkon" som har norrøn opprinnelse men usikker betydning. Utbredelse. Haagen var et populært navn på norske guttebarn på 1700-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Louhi. Louhi (russisk: Лоухи, "Louchi") er en bymessig bosetning i distriktet Louhi i Karelia i det vestre Russland, rundt 596 km nord for Petrozavodsk. Byen har et innbyggertall på 5 528 (1. januar 2006). Den ble anlagt i årene 1912 – 1914 i forbindelse med byggingen av jernbanelinjen til Murmansk gjennom området, og fikk status som bymessig bosetning i 1944. Torvald. Torvald og Thorvald er mannsnavn dannet av det norrøne gudenavnet "Tor" eller "Þórr" og norrøne "valdr", «hersker». Den norrøne formen av navnet var "Þorvaldr". Utbredelse. "Thorvald" var er populært navn på norske guttebarn på slutten av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Careggine. Careggine er en kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana. Den ligger i Garfagnana i en sidedal til Serchio, og hører til naturparken De apuanske alper. Careggine omfatter 24 km² og har 642 innbyggere (2001). Ved utgravninger 1976–1977 ble det funnet stenverktøy fra stenalderen i Isola Santa i Careggine. Info-Rama. Betongbygget med skalltaket, tegnet av arkitekt Guttorm Bruskeland, ble reist som produksjonshall for Radionette A/S, og sto ferdig til innflytting i 1968. Kappehvelv i betong over søyleløs hall var i sin tid en takkonstruksjon som vakte oppsikt i vide kretser for sin spennvidde. I 1980 etablerte Info-Rama seg i bygget med lukkede messer og bygget i 1984 hotellet ved siden av i postmodernistisk stil. Hotellet ble koplet sammen med den tidligere fabrikken under bakken. Info-Rama komplekset inneholdt lenge foruten hotell med restauranter og nattklubb, også store utstillingsarealer og kontorer, samt plantesalg over disk (Plantasjen). Info-Rama bygget ble bygget sammen med Sandvika Storsenter under utvidelsen av senteret i 2007. Bygget ligger i den sørligste delen av storsenteret og huser Lefdal Elektromarked, XXL og Thon konferansesenter Sandvika. Castelnuovo di Garfagnana. Castelnuovo di Garfagnana er en kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana. Den ligger der hvor Sechio- og Turrite-elvene møtes, og grenser til kommunene Camporgiano, Careggine, Fosciandora, Gallicano, Molazzana og Pieve Fosciana. Castelnuovo di Garfagnana omfatter 28 km² og har ca. 6 000 innbyggere (2004). Frazioni. Antisciana, Cerretoli, Colle, Gragnanella, La Croce, Metello, Monteperpoli, Monterotondo, Palleroso, Rontano, Stazzana, Torrite Castiglione di Garfagnana. Castiglione di Garfagnana er en kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana. Geografi. Castiglione di Garfagnana ligger i 545 meters høyde, ovenfor Serchiodalen i Garfagnana. Det høyeste punktet i kommunen ligger 1 818 moh. Den grenser til kommunene Frassinoro (MO), Pieve Fosciana, Pievepelago (MO), Villa Collemandina og Villa Minozzo (RE) Coreglia Antelminelli. Coreglia Antelminelli er en kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana. Geografi. Coreglia Antelminelli ligger øst for elven Serchio i Garfagnanafjellene, ca. 595 moh. Kommunen ligger ca. 37 km. nord for Lucca. Den grenser til kommunene Abetone, Bagni di Lucca, Barga, Borgo a Mozzano, Fiumalbo, Gallicano og Pievepelago. Fabbriche di Vallico. Fabbriche di Vallico er en liten kommune med 520 innbyggere (2004) i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana. Den ligger i den midtre delen av Serchiodalen. Fabbriche di Vallico grenser til kommunene Borgo a Mozzano, Gallicano, Pescaglia og Vergemoli. Frazioni. Gragliana, Vallico Sopra og Vallico Sotto. Forte dei Marmi. Forte dei Marmi er en by og kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana, med 8 280 innbyggere (2004). Den ligger ved Det liguriske hav. Forte dei Marmi er en kjent badeby ved Versilia. Byens varemerke er "Il Fortino", en festning som ble bygget av storhertugen av Toscana, Leopold I, i 1788. Havnen i Forte dei Marmi ble tidligere brukt til eksport (utskiping) av marmor, som ble brutt i De apuanske alper. Thomas Mann besøkte Forte dei Marmi i 1926, og skrev i den forbindelse novellen "Mario und der Zauberer". Forte dei Marmi er fødestedet til dronning Paola av Belgia. Espen Skorstad. Espen Skorstad (født 20. oktober 1970 i Trondheim) er en norsk psykolog. Skorstad arbeider i selskapet cut-e i Oslo. Han er spesialist i organisasjonspsykologi, og har sin ekspertise på assessmentsentermetodikk, lederutvikling og lederseleksjon. I tillegg er Skorstad ekspert på psykologiske tester. Skorstad har gitt ut boken "Rett person på rett plass" i 2008 på Gyldendal. Dysleksi Norge. Dysleksi Norge (tidligere Dysleksiforbundet) er en norsk interesseorganisasjon for personer med dysleksi. Organisasjonen ble stiftet i 1976, og har pr. 2008 omtrent 5 000 medlemmer på landsbasis og 43 lokallag. I 2010 vedtok landsmøtet å bytte navn på organisasjonen til Dysleksi Norge. Dysleksi Norge ledes av Håkon Askeland, mens nestledere er Trine Aakermann og Elenor W. Holter. Marianne Grønner er generalsekretær. Forbundets høye beskytter er Prinsesse Astrid, fru Ferner. Medlemsbladet "Dyslektikeren" kommer ut fire ganger i året, med Helge Svein Halvorsen som ansvarlig redaktør. Rett person på rett plass. "Rett person på rett plass" er en bok av Espen Skorstad som ble utgitt på Gyldendal Akademisk forlag i 2008. Boken omhandler psykologiske metoder i rekruttering og lederutvikling. Optisk tegngjenkjenning. Optisk tegngjenkjenning (OCR – optical character recognition) er en teknikk for elektronisk eller maskinell oversettelse av trykte bokstaver eller håndskrift. OCR brukes blant annet for å konvertere trykte bøker og dokumenter til datafiler, og for elektronisk behandling av blanketter av ulike slag, som f.eks. giroer, sjekker, billetter, skjemaer osv. OCR ble opprinnelig patentert av Gustav Tauschek i Tyskland i 1929, men først etter annen verdenskrig ble OCR virkelig utbredt. På 1960-tallet ble OCR tatt i bruk av postverkene i mange land både til behandling av postgiroer og sortering av brevpost. Skadefryd. Skadefryd er glede eller nytelse over andres lidelse. Filosof og sosiolog Theodor Adorno definerte skadefryd som «hovedsakelig uforventet fryd over en annens lidelse som er bemerket som hverdagslig og/eller passende». Det kinesiske institutt for virveldyrpaleontologi og paleoantropologi. Det kinesiske institutt for virveldyrpaleontologi og paleoantropologi Det kinesiske institutt for virveldyrpaleontologi og paleoantropologi (中国科学院古脊椎动物与古人类研究所, "Zhongguo kexueyuan Gujizhui dongwu yu gurenlei yanjiusuo", også kjent under forkortelsen IVPP etter sitt engelske navn "Institute of Vertebrate Paleontology and Paleoanthropology of the Chinese Academy of Sciences") er en ledende forskningsinstitusjon for paleontologi og paleoantropologi i Folkerepublikken Kina, og instituttets museum er ett av verdens fremste. Museet er repositorium for store samlinger av kinesiske fossiler, blant dem mange dinosaur- og pterosaurspecimen (mange fra Yixian-formasjonen). Som navnet forteller omfatter forskningsoppgavene også menneskeslektens forhistorie. Blant de ledende paleontologer som har vært tilknyttet IVPP kan nevnes Yang Zhongjian (C.C. Young), Dong Zhiming og Zhao Xijin. Institusjonen ligger i Beijing på adressen Xizhimenwai Dajie 142, og vokste frem fra det cenozoiske forskningslaboratorium der i 1929. Den er blitt en egen enhet under Det kinesiske vitenskapsakademi. Museets hovedbygning er på tre etasjer. Første etasje er primært viet til fisker og amfibier, og annen etasje reptiler og fugler. I tredje etasje har man pattedyr (deriblant eksempler på megafauna som stegodon). Mange av fossilene som er ustilt er av utdødde arter som så langt kun er blitt funnet innen Kinas grenser, som for eksempel sinokannemeyeria. Her er også forløpere til fugler, såsom specimen av confuciusornis og microraptor. I et tilstøtende galleri tar man for seg menneskets opprinnelse, med informasjon om pekingmennesket som ble oppdaget utenfor Beijing i Zhoukoudian under utgravninger mellom 1923 og 1927. Her er også uttidsstenredskaper og fossilerte hodeskaller fra menneskelignende individer som en gang bebodde det nordlige Kina. Eksterne lenker. Virvel Virvel Fosciandora. Fosciandora er en kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana. Den ligger ved elven Serchio og har ca. 670 innbyggere (2004). I øst grenser kommunen mot Provinsen Modena i Emilia-Romagna. På grunn av sin beliggenhet mellom Lucca og Modena var bysted åsted for stridigheter mellom Estefamilien og luccheserne i det 15. og 16. århundre. Rester av befestninger i Lupinaia og festningen Rocca di Ceserana vitner om dette. Frazioni. Ponte di Ceserana, Ceserana, La Villa, Lupinaia, Fosciandora, Migliano, Treppignana og Riana. Fair Antigua, We Salute Thee. Fair Antigua, We Salute Thee (norsk: Vi hilser deg, vakre Antigua) er Antigua og Barbudas nasjonalsang. Sangen ble laget i 1966, og tatt i bruk i 1967. Teksten er skrevet av Novelle Hamilton Richards og Walter Garnet Picart Chambers har skrevet melodien. Jingshan (Jingmen). Jingshan (kinesisk: 京山县; pinyin: "Jīngshān Xiàn") er et fylke i byprefekturet Jingmen i provinsen Hubei sentralt i Folkerepublikken Kina. Befolkningen i 1999 var på. Kulturminner. Qujialing-funnstedet, som har gitt navn til Qujialingkulturen, ble i 1988 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Parkinsons lov. Parkinsons lov ble formulert av professor C. Northcote Parkinson, først som en setning i en humoristisk essay i "The Economist" i november 1955, så gjentatt ved utgivelsen av boken «"Parkinson's Law: or the Pursuit of Progress"» i 1957. Den kom først ut i USA under tittelen «"Parkinson's Law and other Studies in Administration"» og var her illustrert av Robert C. Osborn, deretter i London, her illustrert av Osbert Lancaster. Boken, som er på 100 sider, er et satirisk verk om utviklingen av byråkrati i et samfunn, og den ble straks en bestselger over store deler av verden. Boken kom ut på norsk i 1958 på Gyldendal forlag under tittelen "Parkinsons lov". I praksis vil han alltid velge alternativ 3. Etterhvert som antallet ansatte øker, vil også byråkratene produsere arbeid for hverandre, slik at det arbeidet som egentlig skulle vært utført kommer i bakgrunnen. Offentlige kontorer vil derfor oppleve en gjennomsnittlig årlig vekst i antallet byråkrater på 5–7 %, uavhengig av kontorenes oppgaver. Livio Aiello. Livio Gustav Aiello (født 31. juli 1959) er en norsk musiker. Han er mest kjent som bassist i Oslobandet Raga Rockers, der han har vært medlem siden bandet startet i 1983. Aiello har også bidratt på mye annet, som for eksempel Norske Gutters singel «I'm The Eggman». Aiello er halvt italiensk og bor i Oslo. Trebåtfestival. Trebåtfestival er en festival der eiere av trebåter og interesserte møtes. Ofte er det salgsboder, demonstrasjon av trebåtbygging, konserter og underholdning på festivalene. Lenovo. Lenovo, "Lenovo Group Limited", er Folkerepublikken Kinas største produsent av PCer. Selskapet ble grunnlagt i 1984 og er på verdensbasis, pr. 2008, det fjerde største innen dette felt. I 2005 kjøpte selskapet IBMs PC-produksjonsdel for 1,75 milliarder dollar; 650 millioner ble betalt med kontanter og resten med aksjer i selskapet, slik at IBM fikk 18,9 prosent av aksjene. Lenovos hovedkontor er i Beijing. 1732 Høtten. "1732 Høtten" er en norsk dramathriller- og kriminalfilm utgitt i 1998, under regi av Karin Julsrud. Produksjonsselskapet var Norsk Film AS, og manuset var skrevet av Kjetil Indregard. Filmen ble kjent på engelsk som "Bloody Angels". Filmen var Linn Skåbers debut som filmskuespiller. Hun hadde en birolle. Dinah Manoff. Dinah Beth Manoff (født 25. januar 1958 i New York City) er en amerikansk teater- og filmskuespiller. Hun er datteren til Arnold Manoff og Lyova Rosenthal. Karriere. Manoff fikk en Tony Award i 1980 for beste opptreden av en skuespiller på scenen. Noen av filmene hun har spilt i er Grease (1977, som Marty Maraschino), Ordinary People (1980) og Child's Play (1988). På TV er Manoff mest kjent som Carol Weston i TV-serien Empty Nest. Døgnvillfestivalen. Døgnvillfestivalen er en musikkfestival som arrangeres årlig i Tromsø. Festivalen ble arrangert første gang i august 2007 og er den desidert største i Nord-Norge. Festivalen har hatt kjente artister fra inn- og utland på programmet. Døgnvillfestivalen 2012. Valhall Stadion - 23-25. august 2012 Døgnvill Vinter 2012. Skarphallen - 30-31. mars 2012 - Ca 17.000 besøkende Døgnvillfestivalen 2011. Valhall Stadion - 1-3. september 2011 - Ca 35.000 besøkende Døgnvillfestivalen 2010. Valhall Stadion - 2-4. september 2010 - Ca 35.000 besøkende Døgnvillfestivalen 2009. Valhall Stadion - 28-29. august 2009 - Ca 22.000 besøkende Døgnvillfestivalen 2008. Valhall Stadion - 29-30. august 2008 - Ca 20.000 besøkende Døgnvillfestivalen 2007. Alfheim Stadion - 24-25. august 2007 - Ca 18.000 besøkende Jason Priestley. Jason Bradford Priestley (født 28. august 1969 i Canada) er en skuespiller and filmregissør. Han er best kjent som Brandon Walsh i TV-serien "Beverly Hills 90210", en rolle som gjorde han til tenåringsidol tidlig på 90-tallet. Han regisserte 15 av episodene i serien. Kinas geologiske museum. Kinas geologiske museum (kinesisk: 中国地质博物馆, pinyin: "Zhongguo dizhi bowuguan", "Geological Museum of China") befinner seg i den kinesiske hovedstaden Beijing. Det ble grunnlagt i 1916 og var landets første naturvitenskapelige museum. Museet ligger i området Xisi i bydistriktet Xicheng sentralt i byen. Utstillingsflaten er på cirka 4500 kvadratmeter, og museet har mer enn 200.000 utstillingsgjenstander. Ragnvald. Ragnvald er et mannsnavn med opprinnelse i norrøne "regin", norrøne "rǫgn" eller gotiske "ragin", som alle betyr «råd, avgjørelse», og norrøne "valdr", germanske "waldaz" eller gammelhøytyske "waltan", som alle betyr «hersker» eller «herske». "Ragnvaldr" var den norrøne formen av navnet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Chris Duhon. thumb Chris Nicholas Duhon (født 31. august 1982) er en amerikansk basketballspiller for laget Orlando Magic i NBA. Duhon spiller som point guard på banen, og spilte collegebasket på Duke Blue Devils. College-karriere. Chris Duhon spilte på Duke Blue Devils, laget til Duke University. Duhon startet som innbytter for Jay Williams, men da Carlos Boozer ble skadet kom Duhon inn i startsoppstillingen som point guard. Jay Williams ble flyttet til å spille posisjonen shooting guard. Chris Duhon var veldig glad da han først fikk spille for cllegelaget. Han ønsket å forbedre sine ferdigheter i spillet og begynte å ta med seg en basketball overalt der han gikk for å få bedre ballfølelse. Det viste seg fort at Duhons lidenskap for spillet gjorde ham til en utmerket spiller. Han sluttet sin college-karriere ved å være den eneste spilleren i historien som har scoret over 1000 poeng, gitt over 800 målgivende passninger, tatt over 475 returer, stjålet ballen fra motstanderen over 300 ganger og scoret over 125 3-poengere. Duhon spilte også flere minutter på banen enn noen annen på collegelaget med så mye som 4813 minutter på banen. Chicago Bulls. I 2004 ble Duhon tatt opp til Chicago Bullsi andre opptaksrunde og spilte i klubben i fire sesonger før han ble byttet til New York Knicks i 2008. Chris Duhon spilte totalt 234 kamper for Chicago Bulls der han startet 141 av dem. I disse kampene fikk han et gjennomsnitt på 7,4 poeng per kamp, 2,6 returer per kamp og traff 38,7 % av skuddene sine ibergenet 35,8 % fra 3-poengslinjen. Duhon scoret også 77,8 % fra straffelinjen. New York Knicks. Før sesongen startet i 2008 ble Chris Duhon byttet fra Chicago Bulls til New York Knicks. Han hadde da to år igjen av kontrakten sin. Sommeren 2010, da kontrakten løp ut, signerte han for Orlando Magic. Brasils Grand Prix 2005. Brasils Grand Prix 2005 var et Formel 1-løp arrangert 23. september – 25. september 2005 på Autódromo José Carlos Pace i Brasil. Det var det syttende løpet i Formel 1-sesongen 2005. Eksterne lenker. 2005 Jiddu Krishnamurti. Jiddu Krishnamurti (telugu: జిడ్డు కృష్ణ మూర్తి) eller J. Krishnamurti (telugu: జే. కృష్ణ మూర్తి), født 12. mai 1895 i Madanapalle, India, død 17. februar 1986 i Ojai, California) var en av Indias mest innflytelsesrike filosofer og var en populær forfatter og taler om filosofiske og eksistensielle emner. Taler og bøker er preget av aktivt spørrende dialogform og logikk om temaer som mellom-menneskelige relasjoner, om å leve, frykt, vold og hva det innebærer å meditere. Han har holdt taler ved jevne mellomrom over hele verden. Hans bøker og taler er oversatt til mange språk. Han har etablert mange skoler i ulike deler av verden for å gi barn mulighet til bedre tenkeevne og utdannelse. Det finnes ressurssentre i ulike deler av verden. Vilbli.no. Vilbli.no er en informasjonstjeneste på nett for søkere til videregående opplæring. Vilbli presenterer informasjon om tilgjengelige videregående utdanningsprogrammer og hvilke skoler som tilbyr disse. Dessuten vises fagkombinasjoner og tilgjengelige utdanningsløp. Målgruppene for vilbli.no er ungdom og voksne som skal søke videregående opplæring samt rådgivere og foreldre. vilbli.no skal være søkernes hovedkilde til informasjon om videregående opplæring. vilbli.no gir informasjon om utdanningsprogram, programområder og yrker/kompetanser, i tillegg til informasjon om regelverk, inntakskrav, inntaksregler og søknadsprosedyrer. Det er både generell informasjon og informasjon fra det enkelte fylket. I januar hvert år blir skoletilbudene for det kommende skoleåret tilgjengelige på vilbli.no (for noen fylker er skoletilbudene tilgjengelige før dette). vilbli.no er laget av fylkeskommunene, KS og Utdanningsdirektoratet. Datagrunnlaget stammer fra i databasen Vigo. Anal Festival. Anal Festival er en årlig mini-musikkfestival i Arendal, første gang holdt i 2005. Festivalen holdes på Bjelland på Tromøy, og festivalen har doblet seg i størrelse for hvert år. Festivalen er en anti-festival uten fokus på penger og store stjerner. Navnet er tatt som en parodi på en annen festival fra Arendal, Canal Street. I helgen 1. – 3. august 2008 spilte bl.a bandet Rangers, som også spilte på Canal Street, og bandet Bulk som tidligere har varmet opp for Clawfinger på John Dee Live Club & Pub. Det er gratis inngang på festivalen. Grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer. Grunnskolepoeng benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Friidrett under Sommer-OL 2000 – Spydkast damer. Øvelsen Spydkast, kvinner ved Sommer-OL 2000 ble gjennomført i Sydney den 29. og 30. september. Kvalifisering. Kvalifiseringsgrensen var satt til 61,50 meter som 6 konkurrerende klarte. Finalefeltet ble komplettert med utøverne med det 7. til 12. beste resultatet. Selfjorden (Senja). Selfjorden er en vel 15 km lang fjord beliggende på yttersiden, det vil si vestsiden av øya Senja i Troms. Kommunegrensa mellom Torsken og Tranøy går hele veien gjennom fjorden. Selfjorden løper ut i Andfjorden, som skiller de nevnte senjakommunene fra Andøy i Nordland. Ytterst i Selfjorden ligger Åbergneset og øygruppen Svellingan i nord (Torsken) og Dovneset i sør (Tranøy). Til Tranøy hører også øygruppen Hallvardsøyan, som ligger like innenfor fjordens utløp. Omtrent midtveis langs fjordens nordside ligger bygda Flakstadvåg (40 innb.), som har forbindelse med Sifjord og resten av Torsken kommune via Fylkesvei 243. Øst for Flakstadvåg runder fjorden Salbergneset og på sørsiden Lomsneset, og fortsetter inn i fjordens innerste del, Indre Selfjorden. I Tranøy kommune, det vil si langs sørsiden, forgreiner Selfjorden seg i Blyfjorden ytterst, og Bunkefjorden lenger inn. Ved Bunkefjorden ligger fiskeværet Rødsand (75 innb.). Fra Rødsand går Fylkesvei 224, som knytter stedet til Å og resten av Sør-Senja. Utdanningsspeilet. Utdanningsspeilet er en analyse av grunnskole og videregående opplæring i Norge. Publikasjonen utgis årlig av Utdanningsdirektoratet. Publikasjonen inneholder fakta om grunnopplæringa, læringsutbytte, læringsmiljøet, ressursbruk, elevtall og kvalitetsutvikling i norsk skole. Sliman Mansour. Sliman Mansour (født 1947 i bygden Bir Zeit ved Ramallah) er en palestinsk kunstmaler. Han blir betraktet som én av de fremste kunstnerne i Palestina. I Mansours arbeider er den israelske okkupasjonen et gjennomgående tema. Han er medforfatter av boken "Both Sides of Peace. Israeli and Palestian Politic Poster Art", publisert i 1998 av Contemporary Art Museum med University of Washington Press. Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse fra Utdanningsdirektoratet hvor elever skal få si sin mening om forhold som er viktige for å lære og trives på skolen. Elevundersøkelsen het tidligere Elevinspektørene. Skoleeier/skolene er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen på 7. trinn, 10. trinn og på Vg1 i vårsemesteret. Det er frivillig for elevene å svare på Elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen kartlegger elevenes opplevelse av hvordan de trives på skolen, deres motivasjon for å lære, hvordan de opplever lærernes faglige veiledning, hvor tilfredse de er med elevdemokratiet på skolen og med det fysiske læringsmiljøet. I tillegg svarer elevene på spørsmål om utbredelse av mobbing på skolen. Elevene på 10. trinn og i Vg1 uttaler seg også om sin mulighet for medbestemmelse i fagene og om utdannings- og yrkesrådgivningen de får. Utdanningsdirektoratets nettbaserte brukerundersøkelser gir også lærlinger, lærere, instruktører og foresatte mulighet til å si sin mening om læring og trivsel i opplæringen. Se også foreldreundersøkelsen, lærerundersøkelsen og lærling- og instruktørundersøkelsen. Oggefestivalen. Oggefestivalen er en årlig musikkfestival i Iveland, Aust-Agder, avholdt første gang i 2000. Festivalen holder seg til lokale artister ifra Agderfylkene, og prøver å holde en lav profil da de ønsker å være en liten intim festival. Festivalpublikum kommer hovedsakelig fra Iveland, Birkeland og Vennesla. Billettprisene er relativt lave da festivalen ikke satser på overskudd, men prøver å få regnskapet til å gå i null. I 2008 koster en dagsbillett 200 kr, og prisen er 350 for begge dagene. Lærerundersøkelsen. Lærerundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse fra Utdanningsdirektoratet for lærere i grunnopplæringen. Lærerundersøkelsen er frivillig og skolen bestemmer selv om den vil gjennomføre undersøkelsen. Undersøkelsen er ingen medarbeiderundersøkelse, men utfordrer lærere til å gi en vurdering av elevenes læringsmiljø. Spørsmålene er i stor grad laget for å speile spørsmålene i Elevundersøkelsen, slik at man kan se de to undersøkelsene i sammenheng. Religion, livssyn og etikk. Kunnskapsdepartementet har fastsatt ny læreplan i religion, livssyn og etikk (RLE) for grunnskolen. Læreplanen gjelder fra 1. august 2008 og erstatter læreplanen i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL). Bakgrunn for endringene. Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) fastslo i dom av 10. januar 2006 at KRL-faget, slik det var etter ordningen fra 1997, ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisning. Norge har dermed krenket den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen, første tilleggsprotokoll art. 2. EMD finner at det er kvalitative forskjeller i undervisningen i kristendom i forhold til de andre delene av faget, og mener derfor at det er uklart hvordan fagets formål: Å fremme forståelse, respekt og dialog, kan nås. På denne bakgrunn konkluderer domstolen med at kristendomselementene i faget er i strid med EMK. Flere av formuleringene som dommen kritiserer i den tidligere lovbestemmelsen, var ikke endret siden 1997. Dommen har som forutsetning at en obligatorisk opplæring om religioner skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Det innebærer at den skal være saklig og upartisk og at de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres med respekt. Endringer i læreplanen. Læreplanen er endret i samsvar med lovendringene. Dette gjelder i hovedsak i formålet med faget, og det er foretatt mindre endringer i kompetansemålene. Kristendomskunnskap vil fortsatt ha den største delen av lærestoffet. Samtidig må ikke kristendomskunnskap ha et så stort omfang at det av den grunn blir kvalitative forskjeller, noe EMD i dommen kritiserer læreplanen fra 1997 for. I tillegg til en ny læreplan, er det også gjort endringer i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Lovendringene ble vedtatt av Stortinget 12. juni 2008. Endringene trådte i kraft 1. august 2008. "Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utforske den lokale kirke, finne spor av kristendommens historie i lokalmiljøet og i distriktet og presentere funnene på ulike måter" er endret til: "beskrive lokale kirker, finne spor av kristendommens historie i lokalmiljøet og i distriktet og presentere funnene på ulike måter" Grunnleggende ferdigheter, hovedområder, og vurderingsordning er beholdt uforandret. Kim (navn). Kim er et fornavn som kan være både et mannsnavn og et kvinnenavn. Som mannsnavn er Kim en kortform av "Joakim", som er utledet av en sammentrekning av de hebraiske navnene "Jehoiachin" som betyr «Herren har fastslått», og "Jehoiakim" som betyr «Herren har oppreist». "Kim" kan også være en korform av det keltiske navnet "Kimball" som betyr «krigsherre». Som kvinnenavn kan Kim være enten en kortform av "Kimberly", som har opprinnelse i navnet på en sørafrikansk by, eller et vietnamesisk navn som betyr «gyllen». Utbredelse som mannsnavn. Kim var et populært navn på guttebarn født i Norge på 1980-tallet. Etternavn. Kim (etternavn) er det vanligste etternavnet i Sør- og Nord-Korea. Servolibris. Servolibris, eksklusivt kulturforlag, drevet med støtte fra Leif Høeghs rederi ca 1961-1970. Utga skrifter av Aasmund Brynildsen og Carl Høegh. Foreldreundersøkelsen. Foreldreundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse fra Utdanningsdirektoratet for foreldre/foresatte til barn i grunnskolen og i Vg1 i videregående opplæring. Foreldreundersøkelsen er utviklet i samarbeid med KS, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnskolen og Elevorganisasjonen. Foreldreundersøkelsen er frivillig og skolen bestemmer selv om den vil gjennomføre undersøkelsen. Undersøkelsen oppfordrer elevenes foresatte til å gi en vurdering av elevenes læringsmiljø og samarbeidet mellom hjem og skole. Se også Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Lærling- og instruktørundersøkelsen. Utdanningsvalg. Utdanningsvalg er et skolefag på ungdomstrinnet i Norge. Det har et omfang på 113 timer. Elevene skal prøve ut minst to utdanningsprogram i den videregående opplæringen. Ordningen innebærer et samarbeid mellom grunnskoler og videregående skoler, både på studieforberedende – og yrkesfaglige utdanningsprogram. Elevene får ikke karakter, men «deltatt» i faget. Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg kan bidra til at flere foretar mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. Faget skal bidra til økt forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse og bidra til å skape grunnlag for entreprenørskap. Opplæringen skal gi elevene erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i ulike utdanningsprogram i videregående opplæring og aktuelle yrker. Elevene skal gis mulighet til praktisk aktivitet og fordypning i fag. Opplæringen i faget skal legge til rette for at den enkelte elev kan få prøve ut og reflektere over sine valg. Opplæringen skal legge til rette for bruk av hensiktsmessige arbeidsformer, både i skole og arbeidsliv, og for bruk av ulike læringsarenaer som kan gi bred faglig tilnærming gjennom kontakt og samarbeid med videregående skoler og arbeids- og næringsliv. Faget skal legge grunnlag for videre opplæring, arbeid og livslang læring. Motown Records. a> til 1968. Bygningen er i dag et lite Motown-museum. Motown Records er et plateselskap i USA som ble etablert av Berry Gordy i Detroit i 1959. På 1960-tallet ble selskapet en drivkraft for den nye afroamerikanske popmusikken. Gordy utviklet et eget «Motown sound» med popinspirert soulmusikk, og selskapet ble et samlingssted for svarte artister som Marvin Gaye, Stevie Wonder, The Supremes og Diana Ross, Jackson Five og Michael Jackson, The Miracles og Smokey Robinson. Motown oppnådde stor kommersiell framgang med sin samlebåndproduksjon, et prinsipp Gordy hadde hentet fra byens bilfabrikker, og selskapet gjorde Detroit til et senter også for amerikansk musikkindustri. Navnet "Motown" er dannet av "Motor Town", et kallenavn for Detroit, en av verdens største bilindustribyer. Bakgrunn. Motown Records ble startet opp i januar 1959 av låtskriveren Berry Gordy, Jr. Han hadde fått låne 800 dollar av foreldrene sine til prosjektet, og selskapet kjøpte et hus på "West Grand Boulevard" i Detroit, der det ble opprettet både lydstudio og kontor. Gordy døpte huset til "Hitsville U.S.A." og rommet hovedkontor fram til 1968. Han hadde tidligere arbeidet på Ford-fabrikken i byen og tok med seg ideen om å produsere musikk på løpende bånd derfra. En slik produksjonstanke var ikke ny, men det var første gang konseptet ble så vellykket som da Motown begynte å utgi poplåter med svarte utøvere. Den første plata som ble spilt inn og gitt ut, var "Come to me" med Marv Johnson, og plateetiketten het da Tamla. Den første Motown-plata som oppnådde førsteplass på den amerikanske Billboard-lista, var "Please Mr Postman" med The Marvelettes i 1961. På midten av 1960-tallet var Motown den største forretningsvirksomheten i USA som var heleid av svarte. I 1972 flyttet Gordy hele selskapet fra Detroit till California. Selskapet ble kjøpt opp av MCA i 1988 og overtatt av PolyGram i 1993. Det er nå en del av Universal Music, men produserer fortsatt musikk innen flere musikksjangre. Motowns kalte selv sin blanding av soul og pop for "the Motown sound", et lybilde og musikkuttrykk som preget de fleste Motown-artistene. "Motown" ble også et stilbegrep innen soulmusikken, ikke bare et varemerke i reklamen. Selskapet har gitt ut populærmusikk innen mange musikksjangre i tillegg til soul, deriblant rhythm and blues, disco, funk og hip hop. Mange av hitlåtene som kom fra Motown på 1960-tallet ble skrevet av låtskrivertrioen Brian Holland, Eddie Holland og Lamont Dozier. Selskapet hadde også ei gruppe studiomusikere, the Funk Brothers, som akkompagnerte mange av innspillingene. Theo Angelopoulos. Theodoros Angelopoulos (Θεόδωρος Αγγελόπουλος på gresk, født 27. april 1935, død 24. januar 2012) var en gresk filmregissør og manusforfatter. Hans langsomme filmer er ikke for hvem som helst, men de er ofte vakre og empatiske. Han lagde sin første film "Forminx Story" i 1965. Blant hans fremste filmer er "Topio stia omichli" (Landskap i tåke) fra 1988 og "To vlemma tou Odyssea" ("Odyssevs' blikk") fra 1995. I 1998 vant han Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes med "Mia eoniotita ke mia mera" (Evigheten og en dag). Kalle Løchen skriver for Bergen filmklubb at «det ligger en melankoli over alle filmene til Angelopoulos, en tristhet, men i framstillingen av denne følelsen eller tilstanden, er han en mester i å gi personene et liv, en tanke og en følelse.» Angelopoulos døde 24. januar 2012 etter å ha blitt påkjørt av en motorsyklist rett utenfor Athen. Lærling- og instruktørundersøkelsen. Lærling- og Instruktørundersøkelsen er en nettbasert tjeneste hvor lærlinger og instruktører kan si sin mening om opplæringen og andre forhold som er viktige for trivselen og læringsutbyttet. Det er fylkeskommunene som har ansvar for å tilrettelegge bruken av Lærling- og Instruktørundersøkelsen i sine fylker. Formålet med Lærling- og Instruktørundersøkelsen er at lærlinger og instruktører skal få si sin mening om læring og trivsel i opplæringen. Samtidig får fylkeskommunene og opplæringskontorene/lærebedriftene viktig informasjon som kan medvirke til å skape et bedre læringsmiljø for lærlingene. Se også Elevundersøkelsen, Foreldreundersøkelsen og Lærerundersøkelsen. Brooklyn Tabernacle Choir. Brooklyn Tabernacle Choir er et amerikansk gospelkor grunnlagt i menigheten Brooklyn Tabernacle i downtown Brooklyn i New York City. Koret er ikke tilknyttet noe kirkesamfunn, det har 285 sangere og ble opprettet tidlig på 1970-tallet men spilte ikke inn et album før i 1981. Dirigenten til koret er Carol Cymbala. Elida. Elida er et kvinnenavn av norrøn opprinnelse. Navnet kommer fra skipet i Frithjofs Saga; Ellidi, som betyr «rask seiler» eller «seiler med vinger». Utbredelse. Navnet var endel i bruk før 1930, så gikk bruken nedover, men har i det siste økt igjen. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Annen bruk av navnet. Elida (Ellida) er hovedperson i Henrik Ibsens "Fruen fra havet", og navnet på et oljefelt i Norskehavet. Mo Yan. Guan Moye (管謨業, forenklet 管谟业, "Guǎn Móyè", Wade-Giles: "Kuan Mo-yeh", født 17. februar 1955 i fylket Gaomi i Shandong-provinsen i Folkerepublikken Kina), bedre kjent under pseudonymet Mo Yan (kinesisk: 莫言, pinyin: "Mò Yán", betyr «ikke snakk»), er en kinesisk forfatter som ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 2012. Han tilregnes "xungen"bevegelsen («rotsøkende litteratur») i kinesisk litteratur, og er blitt omtalt som Kinas svar på Franz Kafka eller Joseph Heller. I forbindelse med at han fikk nobelprisen, uttalte Svenska Akademien at han «forener eventyr, historie og samtiden i en hallusinatorisk realisme». Flere av hans verker er utgitt på norsk. Kunstnernavn. "Mo Yan" betyr «ikke snakk». I en tale på Open University of Hong Kong uttalte forfatteren at han valgte dette psevdonymet da han skrev sin første roman. Han ville med dette minne seg selv på å ikke snakke for meget, ettersom hans frittalenhet ikke var verdsatt av alle i Fastlandskina. I et intervju forklarte han at navnet var inspirert av at foreldrene instruerte ham om ikke å tale fritt når han var utendørs, på grunn av situasjonen som rådet i Kina i 1950-årene da han var liten. Oppvekst og forfatterdebut. Mo Yan vokste opp i en fattig bondefamilie. I årene 1959 til 1961 led familien tungt under hungersnøden forårsaket av den maoistiske kampanjen "Det store spranget". Han sluttet på skolen som tolvåring under kulturrevolusjonen i Kina og jobbet deretter som jordbruksarbeider (grisepasser og annet) og arbeider i en bomullsfabrikk. Han vervet seg til Folkets Frigjøringshær i 1976, og begynte å skrive mens han fremdeles var soldat. Han ble medlem av det kinesiske kommunistiske parti i 1979. Mo Yan begynte sin virksomhet som forfatter under reform og åpning-perioden. Hans første samling av korte fortellinger ble publisert i et litterært magasin i 1981. Hans første roman, "Fallende regn en vårnatt", kom samme år. På det tidspunktet var kulturrevolusjonen forlengst avsluttet, og kinesiske intellektuelle begynte å få bedre tilgang til europeiske og amerikanske forfattere, som Mo Yan i likhet med andre ble inspirert av. Fra 1984 hadde han en undervisningsstilling ved Folkets Frigjøringshærs kulturakademis avdeling for litteratur. I denne perioden publiserte han sin første novelle, "Den transparente reddiken" (透明的红萝卜, "Tòumíng de hóng luóbo"). I 1987 avsluttet Mo Yan sitt virke i Folkets Frigjøringshær og ble forfatter på fulltid. I 1991 fikk han mastergrad i litteratur fra Beijings læreruniversitet. Forfatterskap. Bøkenes handling finner gjerne sted i hjemfylket Gaomi i Shandong-provinsen. Flere av hans bøker behandler samfunnsforholdene og retter kritikk mot Kinas myndigheter, både i historisk perspektiv og i samtiden. En av inspiratorene er den kinesiske sosialrealistiske reformforfatter Lǔ Xùn (1881–1936). Denne innflytelsen merkes for eksempel i romanen "Jiǔguó" (酒国, omtrent «Alkohollandet», 1992), der kannibalisme brukes som en metafor for kinesisk selvdestruksjon. Samtidig har forfatterskapet sterke trekk av magisk realisme og sterke islett av svart humor. Det fabelpregede ved hans romaner kan også sies å ha et forbilde i middelalderkinesisk chuanqilitteratur. Hva gjelder tradisjonell kinesisk litteratur, er han sterkt influert av den folklorepregede klassiske episke roman "Fortellinger fra myrlandet". Han har også anført som inspirasjonskilder både "Reisen mot Vest" og "Drømmen om det røde kammeret", også dette verker som regnes blant De store kinesiske klassiske romaner. I Vesten ble Mo Yan først kjent for romanen "Hong gaoliang jiazu" (direkte: «Rød durra-klanen», norsk boktittel: "Rødt korn"), hvis to første historier (av i alt fem) ble filmatisert som "Red Sorghum" (rød durra, 1987). Denne filmen fikk mange internasjonale filmpriser og gav skuespillerinnen Gong Li, skuespilleren Jiang Wen og regissøren Zhang Yimou internasjonalt gjennombrudd. Filmen vant Gullbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin i 1988. Romanens fem deler skildrer begivenheter i fylket Gaomi fra 1923 til 1976, gjennom en rekke urolige tiår, med bandittkulturen som blomstret under krigsherretiden og årene under den japanske okkupasjon, med innblikk i fattigbøndenes harde levekår. Skildringene er ukonvensjonelle – for eksempel er det ikke vanlig at de japanske soldaters lidelser inngår i kinesiske forfatteres behandling av den annen sino-japanske krig. Bokens fem fortellinger heter: «Durravin», «Durrabegravelse», «Hundeveien», «De rare døde» og «Rød durra». Romanen "Fēngrǔ féitún" (oversatt til norsk som "Store bryster og brede hofter") kom i 1996 (var en kort stund forbudt i Kina) og skildrer livet til jenta/kvinnen Shangguan Lü og hennes familie gjennom bokseropprøret, japansk okkupasjon, borgerkrig, Maos maktovertakelse og kulturrevolusjonen. Romanen "Shēngsǐ píláo" (oversatt til norsk som "Livet og døden tar rotta på meg") kom i 2006. Den fortelles gjennom en landeier, Ximen Nao, som blir skutt under landreformene til Mao på 1950-tallet. Navnet «Ximen» henspiller på Ximen Qing, den lettsindige hovedpersonen i den kinesiske klassiske roman "Plommeblomstringen i den gyldne vase". Rasende over urettferdigheten vender Ximen Nao tilbake til jorda i forskjellige dyreskikkelser – esel, okse, gris, hund, ape – før han igjen blir menneske. Selve reinkarnasjonstanken minner om buddhismen, som har satt et sterkt preg på kinesisk kultur, og det er dødsguden i helvete, Yama, som iscenesetter gjenfødelsene. Boka fortelles i stor grad gjennom de ulike dyreinkarnasjonene. Som hunden, en schäfer, sammenfatter det: «Folk i 1950-årene var uskyldige, i 1960-årene var de fanatikere, i 1970-årene var de redde for sine egne skygger, i 1980-årene veide de sine ord og handlinger på gullvekt, og i 1990-årene var de rett ut onde». Mo Yan skrev denne boken på 43 dager (men etter årelang forberedelse i tankene), ved bruk av tradisjonelt kinesisk skrivepapir og blekk og skrivepensel. I det hele tatt foretrekker han å forfatte for hånd, fordi den kinesiske måten å inngi skrifttegn på data på er etter hans mening så omstendelig at den «begrenser ditt vokabular». Politikk. Mo Yan er medlem av kommunistpartiet, og siden 2009 viseformann i Den kinesiske forfatterforening, et organ som regnes for å være regimevennlig. Han har blant annet begrunnet medlemskapet i kommunistpartiet med at det ville reise unødvendige spørsmål om han gikk ut. På bokmessen i Frankfurt i 2009 forlot han salen sammen med forfatterforeningens representanter da kinesiske dissidentforfattere fikk ordet, og kunstneren Ai Weiwei har kritisert Mo Yan for å skjønnmale den politiske situasjonen. Halvor Eifring mener derimot at Mo gjerne kan balansere på kanten av det som er akseptert, men at han holder seg innenfor det politisk «riktige». Mo Yan har behandlet flere politisk betente emner kritisk, men først når han har ment at tiden er moden for det. I romanen "Wā" («Frosken») fra 2009 går han for eksempel inn på et av de mest ømtålige sosiale spørsmål i landets samtid; om tvangsabortene, kvinneunderskuddet og andre mørke konsekvenser av den kinesiske ettbarnspolitikken. Denne politikken har han også kritisert på fjernsyn. Samtidig var det nettopp denne romanen som gjorde at han mottok den kinesiske Mao Dun-prisen. I 2012 bidro Mo Yan med en side til en jubileumsbok, som med håndskrifter fra sammenlagt hundre forfattere gjengav en tale om kulturpolitikk holdt av Mao Zedong 70 år tidligere. I talen krever Mao blant annet at litteraturen skal være partisk i kommunistpartiets favør. Den eksilkinesiske forfatter Ma Jian har beklaget seg over det han mener er Mo Yans manglende engasjement for andre kinesiske forfattere og intellektuelle som er blitt straffet eller fått innskrenket den ytringsfrihet som de skulle vært garantert av den kinesiske konstitusjon. Så langt (2012) har Mo Yan unngått å komme problematiserende inn på de brennbare emner som noen kaller "de tre T-er": Tibet, Taiwan og Tiananmen (dvs. hendelsene i 1989). Oversettelser. Mo Yan er oversatt til tolv språk (2012). I Vesten var franskmennene hurtigst med å oversette Mo Yan. Den første franske oversettelsen kom i 1990. Året etter begynte hans verker også å utkomme på engelsk – meget levende oversatt av Howard Goldblatt – sinologen Wolfgang Kubin har til og med hevdet at oversettelsene er bedre enn de kinesiske originaler. Howard Goldblatt har fortalt at Mo Yan sa til ham at han kunne gjøre som han ville når han oversatte ettersom Mo Yan ikke kunne noen fremmedspråk. Goldblatt har videre fortalt at Mos stil er uvant for vestlige lesere, og at utgiverne ofte har forlangt at han skulle forkorte endel. Tre av hans romaner finnes også på norsk, den første oversatt av Bodil Engen og de to påfølgende av Brit Sæthre. Mo Yan gjør utstrakt bruk av "lǎobǎixìng"-språk (den jevne manns språk) og ikke minst sitt hjemsteds lokale dialekt, idiomer og ordspill, særlig i sine eldre verker. Dette har bidratt til utfordringene ved å oversette hans bøker; slik det kinesiske skriftspråk er beskaffet, er det ikke nok å beherske standard mandarin for å snappe opp for eksempel dialektavhengige rim, man må kjenne til selve dialekten. Litteraturpriser. Mo har mottatt en lang rekke ledende kinesiske og internasjonale litteraturpriser. Blant dem er Mao Dun-prisen, Kinas ypperste litteraturutmerkelse, for 2011 for romanen "Frosken" (《蛙》, "Wā"), som tar for seg den kinesiske befolkningskontrollpolitikken (ettbarnspolitikken), ikke minst tvangsaborter. I 2012 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur. Han er den tredje vinner av Nobel-litteraturprisvinner med kinesisk bakgrunn. Den første var den amerikanske misjonærdatter Pearl Buck i 1938 (som hadde hele sin barndom og oppvekst i Kina og som skrev om Kina), og den annen var den franske statsborger Gao Xingjian i år 2000 (en kinesisk forfatter som kom til sitt nye fedreland Frankrike i voksen alder, 47 år gammel). Men Mo Yan er den første kinesiske prisvinner som er helt hjemmehørende i Kina og statsborger i landet. I begrunnelsen fra Svenska Akademien for Nobelpristildelingen ble det blant annet vist til "Rødt korn", og den fremholdt at Mo Yan ved en blanding av fantasi og realitet, historiske og sosiale perspektiver skaper en verden som i sin kompleksitet kan minne om hva man finner hos de tidligere nobelprisvinnerne William Faulkner (kanskje især for trekk som minner om hans "The Sound and the Fury") og Gabriel García Márquez (kjent for sin magiske realisme), samtidig som det har et utgangspunkt i gammel kinesisk litteratur og muntlig tradisjon. Han ble også sammenlignet med Charles Dickens. Henrik Vibskov. Henrik Vibskov (født 1972 i Kjellerup) er en dansk multikunstner, avantgarde motedesigner og pasjonert musiker (trommeslager). Han avla eksamen som designer ved prestisjetunge Central Saint Martins College of Art and Design i London i 2001. Vibskov er kreativ og nyskapende med sine mange ideer Han var trommeslager for Trentemøllers verdensturné, som blant annet spilte på Hovefestivalen i 2008. I 2001 begynte Vibskov med sitt eget merke. Under moteuken i Paris har han jevnlig separatvisninger. Henrik Vibskov er den eneste skandinaviske designeren som er med i Paris Fashion Week. Vibskovs kolleksjoner blir solgt i 120 butikker over hele verden. Margit Hansens gate. Margit Hansens gate er en liten gate på Grønland i Bydel Gamle Oslo som går fra Grønlandsleiret til Rubina Ranas gate. Gatenavnet ble vedtatt 27. januar 2006, med undertekst «Arbeiderjente fra Grønland». Gaten er nyopparbeidet i forbindelse med sanering og nybygging og er anlagt som gågate. John Christian Elden. John Christian Elden (født 2. juli 1967 i Oslo) er en norsk advokat med møterett for Høyesterett. Elden var i ungdoms- og studietiden blant annet formann i Ullern Unge Høyre i 1981, leder av Oslo gymnasiastutvalg, formann i Det Norske Studentersamfund i 1987 og leder av Studenttinget i Oslo for Den Konservative Studenterforening i 1990. Han var medlem av Oslo bystyre for Høyre 1988–1991 og deltok i blant annet Finanskomiteen og Byutviklingskomiteen. Han sitter fra 2007 i Vestre Aker bydelsutvalg. Han påbegynte sine jusstudier i 1988 og avla juridisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1991 på rekordtid, med svært godt resultat. Elden som i dag regnes som en av Norges dyktigste skrankeadvokater, fikk advokatbevilling i 1993 og møterett for Høyesterett i 1999. Han var økonomisjef i Norges Gymnasiastsamband og Operasjon Dagsverk 1985–1987, stortingsjournalist for Høyre 1987–1988, konsulent i Studentsamskipnaden i Oslo i 1991, vitenskapelig assistent ved Universitetet i Oslo 1991–1992 og advokatfullmektig hos sin far, advokat John Elden, 1991–1993. John Christian Elden er partner i Advokatfirmaet Elden DA fra 1993, fast forsvarer i Oslo tingrett fra 2000 og fast forsvarer i Borgarting lagmannsrett fra 2000. Han har også vært prosjektsekretær under Europarådet (FES) i Paris. Han deltok på US State Department IV Leadership Program i 2005. Han foreleser/veileder blant annet ved Politihøgskolen, Kripos, Juristforbundet og universitetenes juridiske fakulteter. Elden er mest kjent som skrankeadvokat, og driver mye med strafferettslige spørsmål, herunder som medlem av Den Norske Advokatforenings hovedstyre 2006–2010 samt lovutvalget for strafferett og straffeprosess fra 2004. Elden er fagansvarlig for strafferett og straffeprosess i Store norske leksikon. Han er leder av kontrollkomiteen i forretningsbanken Bank2 ASA fra 2005, og jobber selskapsrettslig særlig opp mot Russland og russisk næringsliv. Han er fast juridisk rådgiver for Elitehockey og dommerutvalget i Norges Ishockeyforbund samt for Elevorganisasjonen i Norge. Elden ble i 2001 kåret av "Dagbladet" som Norges fremste forsvarsadvokat. John Christian Elden er forøvrig frimurer. og tårnseiler (styremedlem). Hemskilen naturreservat. Hemskilen Naturreservat er et norsk naturreservat. Det ligger på grensen mellom Larvik (tidligere Tjølling kommune) og Sandefjord. Det er ett av de største og viktigste naturreservater i sitt slag i Vestfold. Hemskilen Naturreservat er på 335 dekar. 215 dekar er brakkvann samt sjøvann. Det har et særskilt rikt og interssant fugleliv, vegetasjon og annet dyreliv. Ekebergbekken. a> – som så vidt skimtes mellom trærne. Herfra til byen kan den kun spores i form av korte strekk med uttørket bekkeleie og fjernt sus fra kumlokk. Ekebergbekken er et vassfar i Oslo som renner fra Ekebergsletta og ned Ekebergskrenten til bunnen av Lodalen der Alnaelva løp fritt til 1922. Bekken representerer elvas siste tilsig før Alna løper ut i Oslofjorden. Ekebergbekken starter nedenfor Brannfjell, og fra kilden på Ekebergsletta ligger en liten del av bekken oppe i dagen. Nedover Ekebergskrenten er den lagt i rør. Bekken kom opprinnelig ut i området ved Lodalsbruene rett vest for Kværner. Av Generalregisteret går det fram at Herredsstyret i Aker vedtok bidrag til lukning av Ekebergbekken 21/12 1925. Dette står i kontrast til den nye elvepolitikken av 1985 (utdypet i år 2000) der det heter at rørlagte vassdrag skal åpnes der det er mulig. I "Kommunedelplan for anlegg og områder for friluftsliv i Oslo. Handlingsprogram for 2005-2008" heter det: «I vurderinger av fremtidig vannbruk i Lodalen bør en også være oppmerksom på flere lukkede sidebekker fra øst: Ekebergbekken, Simensbråtbekken, Kværnerbekken og Svartdalsbekken.» Dette følges opp i den nye kommunedelplanen for Alna miljøpark der sidebekkenes viktighet som miljøfaktor og tverrgående forbindelseslinjer mot Alna i dalbunnen sterkt poengtert. For Lodalsområdet er Ekebergbekken framhevet sammen med Kværnerbekken og Simensbråtbekken. Maidenhead stasjon. Maidenhead stasjon er en jernbanestasjon som ligger i Maidenhead, Berkshire, England. Stasjonen blir brukt av lokaltog (ved First Great Western) fra Paddington stasjon til Reading stasjon. Maidenhead er også knutepunktet for Marlow Branch-linja. Stasjonen har i alt fem plattformer. Klatreulykken på K2 august 2008. Klatreulykken på K2 var en hendelse i løpet av dagene 1. til 3. august 2008. Sent på dagen den 1. august gikk et stort isras på fjellet K2 i Pakistan. Is- og snømasser raste ut fra brefallet over passasjen kjent som «Flaskehalsen» ("the Bottleneck"), en trang og bratt isrenne på ca. 8200 meters høyde. Flaskehalsen er fryktet som det farligste partiet på ruta Abruzziryggen (Abruzzi Spur) på fjellets sørøstlige side, en av de mest brukte rutene opp fjellet. Rapporter tyder på at raset tok med seg noen klatrere som var på vei for forsere Flaskehalsen på vei ned fra fjellet, og tok i tillegg med seg de faste tauene som var lagt ut for å sikre klatrerne over den utsatte passasjen. Flere klatrere ble drept i raset eller fikk problemer med å komme ned fra fjellet. De første meldingene gikk ut på at 17 klatrere besteg fjellet i to grupper uten større problemer. Den 4. august 2008 ble antall døde satt til 11, noe som gjør dette til den enkeltulykken med størst tap av menneskeliv på K2 i historien. Samme dag ble det iverksatt en redningsaksjon på fjellet. Medlemmene av redningsteamene var klatrere som holdt på å klatre andre steder i området da ulykken inntraff. Den norske klatreren Rolf Bae ble 3. august bekreftet omkommet. Det ble kort tid etter klart at Baes kropp trolig ikke vil bli hentet ned fra K2. Bae var en av klatrerne som ble tatt av raset like over Flaskehalsen. Baes ektefelle Cecilie Skog og kameraten Lars Nessa kom seg ned fra fjellet i fysisk god behold etter å ha besteget toppen. Den pakistanske ministeren Shahzad Qaiser i det pakistanske utenriksdepartementet skal ifølge Dagbladet.no ha omtalt ulykken som «den verste enkeltulykken som noensinne er skjedd på noen av fjellene våre». Marita Skammelsrud Lund. Marita Skammelsrud Lund (født 29. januar 1989 i Ski) er en norsk fotballspiller. I utgangspunktet spiller hun midstopper, mens på Norges kvinnelandslag i fotball er hun høyreback og på klubblaget Team Strømmen spiller hun tidvis sentral midtbane. Lund har tidligere for Lisleby FK, Skogstrand samt Flyers and Vikings Singapore. Hun bodde i Singapore i fire år. Lund har spilt syv landslagskamper for Norge, men hun har scoret ingen mål. Marita Skammelsrud Lund er niesen til Bent Skammelsrud, tidligere kaptein på Rosenborg Ballklub. Amaldus Nielsens plass (Vestkanttorvet). Den nordvestlige delen av plassen med bysten av Amaldus Nielsen Amaldus Nielsens plass (kalles også Vestkanttorvet'") er en plass med park og markedsplass på Frogner i Oslo. Beliggenhet og navn. Amaldus Nielsens plass ligger ved Professor Dahls gate i øst og nordøst, Tidemands gate i nordvest, Eckersbergs gate i sydvest, og direkte til bebyggelse i syd. Plassen ligger helt nord i strøket Frogner på grensen mot Majorstua og Hegdehaugen, cirka 300 meter fra Frognerparkens nordøstlige hjørne (Frogner stadion). Plassen ble i 1934 oppkalt etter den norske maleren Amaldus Nielsen (1838–1932), som fra 1870-tallet bodde på Bernerløkken i Majorstuveien 8, et par hundre meter fra plassen. Inntil 1934 het plassen Professor Dahls plass. Parken og historien. Amaldus Nielsens plass er 5 dekar stor og består av en stor gruslagt plass i midten og trær som omkranser. I skråningen mot øst finnes benker og fontenen. I det sydøstlige hjørne ligger Hegdehaugen barnehage. Plassen ble opparbeidet som torg for frukt og grønnsaker i 1916 og kalt Vestkanttorvet, men torghandelen gikk ikke godt og handelen ble innskrenket til plass for noen salgsvogner langs Tidemands gate allerede i 1917. Parken med den fem meter brede trappen opp til Professor Dahls gate i øst ble opparbeidet i 1919-21. I 1940-41 ble lekeplassen brukt av den tyske okkupasjonsmakten, og dekket ble helt ødelagt, men reparasjon skjedde allerede i løpet av ett år. Siden 1989 har plassen vært brukt til bruktmarked på lørdager. Madina Lake. Madina Lake er et band fra USA, dannet i 2005. Bandet består av tvillingene Nathan Leone, Matthew Leone, Dan Torelli og Mateo Camargo. De er basert i Chicago, Illinois, selv om Torelli er fra Philadelphia, Pennsylvania og Camargo fra Bogotá, Colombia. De sier selv de er påvirket av band som Smashing Pumpkins og Nine Inch Nails. 27. mars 2007 ble bandets første album "From Them, Through Us, To You" utgitt av Roadrunner Records. Madina Lake vant Best International Newcomer (Beste internasjonale nykommer) av Kerrang! Awards 2007. Bandet har spilt inn coverlåter av sanger som «Today» (Smashing Pumpkins) og «Caught Somewhere In Time» (Iron Maiden), som dukket opp i "Maiden Heaven: A Tribute to Iron Maiden", som Kerrang! gav ut i 2008. Eksterne lenker. __NOTOC__ Torleiv Stadskleiv. Torleiv Stadskleiv (født 1865, død 1946), norsk billedkunstner. Han bodde hele sitt liv i Bø i Telemark og de fleste av hans romantiske landskapsmotiver er herfra. Våren 1895 flyttet den unge, talentfulle kunstneren Halfdan Egedius til Bø. Egedius og Stadskleiv utviklet et tett vennskap og påvirket hverandre kunstmessig. Det er sagt at det var Stadskleiv som pirret den unge Egedius sin sans for bygdeeksotikk, med motiver fra låvedans, felespill og middelaldersk frieri. Egedius kjente verk "Drømmeren" portretterer Stadskleiv. Torleiv Stadskleiv er hedret med en statue på Bø Stasjon, hvor han står med ansiktet vendt mot togsporet og baken mot bygdefolket. I 1967 utga Aschehoug en biografi om Torleiv Stadskleiv, ført i pennen av billedhugger og multikunstner Dyre Vaa. Osvald Sirén. Osvald Sirén (født 6. april 1879 i Helsingfors i Finland, død 12. juni 1966 i Stockholm) var en finlandssvensk museumsintendent, professor og kunsthistoriker, og forfatter av sangtekster. Han virket i Sverige som professor ved Universitetet i Stockholm og var gjesteprofessor ved Harvard University i USA. Hans tidligere forskning gjaldt renessansens kunst, men etter første verdenskrig vendte han seg østover. Det som skulle bli hans primære fagområder innen kunsthistorien ble da kinesisk kunst. Blant hans kinarelaterte verker kan nevnes "Studien zur chinesischen Plastik der Post-T'angzeit", "The Walls and Gates of Peking" og "Kinas trädgårdar och vad de betytt för 1700-talets Europa", og kinesiske hager. I 1956 ble han tildelt Charles Lang Freer-medaljen, en utmerkelse gitt av Freer Gallery of Art, et museum for østasiatisk kunst tilknyttet Smithsonian Institution i Washington DC. Sirén var også en av de fremste eksponenter for den teosofiske bevegelse. Liste over Tsjekkoslovakias statsministre. Liste over Tsjekkoslovakias statsministre omfatter regjeringssjefer i Tsjekkoslovakia fra statens opprettelse i 1918 til dens oppløsning i 1993. Den offisielle tittelen for disse har på tsjekkisk vært premierminister ("předseda vlády" eller "premiér"). Statsministeren og regjeringen ble formelt utnevnt av presidenten, men sto reelt til ansvar overfor nasjonalforsamlingen ("Národní shromáždění"), især deputertkammeret ("Poslanecká sněmovna"). Fra 1918 til 1939, 1945 til 1948 og fra 1989 til 1993 var det statsministeren som hadde den reelle makten som regjeringssjef. Under kommunistregimet var statsministerens makt begrenset og politikken styrt av kommunistpartiets politbyrå. Fra 1920 til 1938 var det agrare partiet Republikánská strana zemědělského a malorolnického lidu ("Det republikanske partiet av jordbruks- og småbruksfolk" – RSZML) som hadde hatt flest individuelle statsministere, med fire. På tross av mengden politiske partier hadde kun fire partier statsministerposten i den perioden: Utover RSZML så hadde Československá národní demokracie ("Tsjekkoslovakias nasjonaldemokratiske parti" – ČsND), Československá sociálně demokratická strana dělnická ("Tsjekkoslovakias sosialdemokratiske arbeiderparti" – ČSDSD) og Československá strana národně socialistická ("Tsjekkoslovakias nasjonalsosialistiske parti" – ČSNS) hatt statsministerposten, samt to forretningsministerier (1920-21 og 1926). Under sudetkrisen 1938 ble general Jan Syrový utnevnt som statsminister for et forretningsministerium («regjeringen for republikkens forsvar»). I kjølvannet av Münchenavtalen overtok Rudolf Beran posten som statsminister. Regjeringen utgikk fra hans parti Strana národní jednoty ("Partiet for nasjonal enhet"), en sammenslåing av alle de tidligere partiene på høyrefløyen. Etter krigen hadde Tsjekkoslovakias sosialdemokratiske arbeiderparti statsministerposten i en kort periode (1945–1946) innen at Tsjekkoslovakias kommunistiske parti overtok makten. Partiet ville sitte på statsministerposten helt til kommunistregimets fall i 1989, hvoretter at Offentlighet imot vold (den slovakiske motparten til Borgerforum) etterfulgt av Det borgerligdemokratiske partiet besatte posten inntil statens oppløsning i 1993. Republikken Tsjekko-Slovakia (1938-1939). Den første republikken opphørte med å eksistere den 6. oktober 1938 på grunn av Münchenavtalen samt at det tsjekkoslovakiske parlamentet og Syrovýs regjering godkjente den såkalte Žilina-avtalen, som fastsatte dannelsen av en selvstendig slovakisk regjering. Tredje tsjekkoslovakiske republikk (1945-1948). Tsjekkoslovakias store riksvåpen brukt mellom 1945 og 1961. Tsjekkoslovakia under kommunismen (1948-1990). Tsjekkoslovakias store riksvåpen brukt mellom 1961 og 1989. Den 25. februar 1948 tok kommunistene over landet gjennom et statskupp. Kommunistene hadde absolutt makt over landet inntil 1990. Tsjekkiske og slovakiske føderale republikk (1990-1993). Tsjekkoslovakias store riksvåpen brukt mellom 1990 og 1992. Se også. * Tsjekkoslovakia Horace Wells. Horace Wells (født 21. januar 1815, død 24. januar 1848) var en amerikansk tannlege. Han er kjent for å være den første som brukte anestesi innen tannlegeyrket, ved å ta i bruk dinitrogenoksid (lystgass). Wells ble født i Vermont, og tok utdanning i Walpole i New Hampshire før han studerte til å bli tannlege i Boston. Etter å fått tittelen sin startet Wells en praksis i Hartford, Connecticut, sammen William T. G. Morton, som senere ble kjent for sin bruk av eter som anestesi 18. oktober 1846. Wells merket første gang effekten av lystgass i 1844 da han frivillig testet det på seg selv med hjelp av Gardner Quincy Colton, et medlem av et omreisende sirkus. Wells følte at det virket og begynte å bruke det på sine egne pasienter. Han gjorde ikke forsøk på å patentere funnet, fordi han mente at smertelindring burde være «gratis som luften». Han ga en demonstrasjon for medisinske studenter ved Massachusetts General Hospital i Boston i 1845. En av tilhørerne hadde vondt i en tann, og Wells ble oppfordret til å vise at lystgass fungerte som smertelindring og ta ut tannen. Men gassen var feildosert og pasienten skrek ut i smerte. Tilhørerne hånet Wells og forlot auditoriet og ropte «Humbug! Humbug!» På grunn av denne hendelsen ble Wells diskreditert i medisinske kretser. Senere fjernet likevel Wells med hell en av sine egne tenner etter å ha pustet inn lystgass, og beviste med det at det fungerte. Etter vanæren ga Wells opp tannlegekarrieren, og ble omreisende selger de neste to årene, der han solgte dusj-, bade- og husholdningsartikler. I 1847 reiste han igjen til Paris, etter å ha blitt demonstrert anestesi av sin suksessrike tidligere partner William Morton. Mens han var i Europa og solgte anestesipreparat for Morton ble Wells avhengig av kloroform. I januar 1848 eksperimenterte Wells med kloroform en hel uke. Han ble stadig mer sinnsforvirret. En dag løp Wells delirisk ut i gaten og kastet svovelsyre på klærne til to prostituerte. Han ble fengslet og plassert i New Yorks beryktede fengsel The Tombs. Etterhvert som påvirkningen av kloroformen ble svekket, klarnet Wells hode. Da han innså hva han hadde gjort begikk Wells selvmord ved å kutte over en arterie i foten med en barberhøvel etter å ha innhalert en smertestillende dose kloroform som bedøvelse. Wells er gravlagt på Cedar Hill Cemetery i Hartford, Connecticut. Ambesse Tolosa. Ambesse Tolosa (født 28. august 1977 i Shewa, Etiopia) er en etiopisk friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerer på maraton. Etter å ha testet positivt på morfin under Honolulu Marathon 9. desember 2007, ble han utestengt i to år. Bijapur. Bijapur er en by i Karnataka i India, og ligger cirka 385 km fra byen Bombay. På 1500-tallet til 1700-tallet var byen hovedstad i et islamsk rike. Det er står fremdeles mange bygninger og minnesmerker fra denne tiden som er godt bevarte. Furia. Furia er et norsk rockeband fra Os i Hordaland startet høsten 1995. Bandet har gitt ut to album. Bandet kalte seg opprinnelig Meduza, men endret navn da det viste seg at et Oslo-band hadde samme navn. De var et av vinnerbandene under Zoom 2000 og ble sendt på den påfølgende Zoom-turneen i Norge, England og Skottland våren 2001. I 2002 ga de ut EP-en "Furia EP" og i januar 2003 kom debutalbumet "...And Then We Married the World" produsert av bandmedlemmene, Bjarte Ludvigsen og delvis Christer Hjelmeland. 2005 fikk bandet kontrakt med Labels, et underselskap av EMI i Tyskland, som lanserte debutalbumet i store deler av Europa. Sommeren samme år var bandet oppvarmingsband for Lenny Kravitz på deler av hans Europa-turné. Bandets andre album ble spilt inn i California våren 2006 med Sylvia Massy Shivy som produsent. På albumet medvirket blant andre Paul Waaktaar-Savoy som synger duett med vokalist Stine Kobbeltvedt på «Goodbye Sweet Sorrow». __NOTOC__ Prokrastinering. Prokrastinering er et uttrykk innen psykologien som innebærer utsettelse eller unnvikelse av en handling som skal avsluttes. Dette innebærer at fokus forflyttes til andre handlinger som vil føre til at personen ikke får utført påbegynte arbeidsoppgaver. Prokrastinering kan føre til stress, dårlig samvittighet og minsket produktivitet. Det er normalt for de fleste mennesker å prokrastinere til en viss grad, men det kan bli et problem når det går ut over sosiale og daglige funksjoner. Kronisk prokrastinering kan være et tegn på at en psykisk eller fysisk sykdom ligger bak. Eksempel på slike psykiske sykdommer kan være ulike fobier (for eksempel sosial fobi), dystymi, depresjon og angst. Hyperaktivitet og manglende konsentrasjonsevne, oppmerksomhet og selvdisiplin ved for eksempel ADHD kan også lede til prokrastinering. Ordet "prokrastinering" er dannet av de latinske ordene "pro", som betyr «for», og "crastinus", «det som angår morgendagen» (av "cras", «i morgen»). Begrepet kan fritt oversettes med «utsettelsesatferd». Bahawalpur. Bahawalpur er en by i delstaten Punjab i Pakistan. Næringslivet består av produksjon og eksport av for det meste bomull, men også tepper og silke. Fra Lippo Lippi (gruppe). Fra Lippo Lippi var en synthpop-gruppe fra Nesodden. Bandet eksisterte mellom 1979 og 1992, i den første perioden under navnet "Generic Control", og har siden hatt sporadiske gjenforeninger. Gruppa opplevde en viss popularitet både i Norge og i utlandet på midten av 1980-tallet. Gruppa hadde flere ulike besetninger, men den mest kjente var duoen Rune Kristoffersen (synthesizer) og Per Øystein Sørensen (vokal). Debutalbumet "In Silence" solgte mer i utlandet enn i Norge, og singelen «Shouldn't Have to Be Like That» fra 1986, som nådde en 4. plass på VG-lista i Norge, solgte over eksemplarer i Frankrike, og nådde 29. plass i Nederland og 81. plass i Storbritannia. Albumene "Light and Shade" og "Songs" lå også på VG-lista, i tre og seks uker. Også i Japan og ikke minst på Filippinene opplevde gruppa stor suksess, og en gjenforeningkonsert i Manila i 2000 samlet tilskuere. Gruppa ble også forsøkt lansert bredere, men det ble med forsøket. Odd Einar Haugen. Odd Einar Haugen (født 1954) er professor i norrøn filologi ved Universitetet i Bergen. Han ble cand. philol. fra universitetet i Bergen i 1982, og ble dr. philos. i 1992 med avhandlingen «Stamtre og tekstlandskap». Siden 1993 har han vært professor i norrøn filologi ved universitetet i Bergen. 1995–2005 var han redaktør av "Maal og Minne" (sammen med Kjell Ivar Vannebo). Siden 2001 har han vært leder for Medieval Nordic Text Archive og Medieval Unicode Font Initiative. Geir Skeie. Geir Skeie (født 2. juli 1980, Fitjar i Hordaland) er en norsk mesterkokk. Under Bocuse d’Or Europa i Stavanger juli 2008 ble han europeisk mester og i januar vant han Bocuse d’Or for 2009. Under NM i kokkekunst i 2003 vant han og fikk tittelen Årets kokk. I 2004 var han lagleder for lærlingelaget som vant Norgescupen. Høsten 2010 åpnet Skeie restauranten Brygga 11, Geir Skeie i Sandefjord. Han har tidligere arbeidet blant annet hos Mathuset Solvold i Sandefjord, Finnegårdsstuene i Bergen, Jans mat og vinhus i Stavanger, Solsiden i Oslo og på Skarsnuten hotell i Hemsedal. Odd Arne Brekne. Odd Arne Brekne (født 1. september 1984 i Farsund) er en norsk skytter fra Lyngdal kommune. Han ble Skytterprins på Landsskytterstevnet 2008 i Førde, og gjentok bedriften på Landsskytterstevnet 2010 på Elverum. Han har vunnet Norgescupen 2006 og Nordisk mesterskap 2006. Året etter ble han nummer to. Brekne studerer økonomi og administrasjon på Universitetet i Agder. Brekne deltok i øvelsen 50 m rifle, 60 skudd liggende under Sommer-OL 2012, men kom ikke til finalen. Brekne lå på 3. plass, men fikk to niere på de to siste skuddene og falt ned til en 13. plass, to poeng under finalegrensen. John Shea. John Victor Shea III (født 14. april 1949 i North Conway i New Hampshire) er en skuespiller fra USA. Han er best kjent for sin rolle som Lex Luthor i 1990-årenes TV-serie. Ordenen Stjernen i Øst. Nederlandsk medlemsbevis av 31. desember 1917 forteller at innehaveren tilhører «Ordenen Stjernen i Øst» Ordenen Stjernen i Øst var en orden som ble etablert av lederskapet i Teosofisk Samfunn i Adyar, India, i 1910. Dens formål var å forberede verden på en kommende verdenslærer ved navn Maitreya. Dens opprinnelige navn i 1910 var Ordenen av den Oppadgående Sol, og deretter Ordenen Stjernen i Øst i 1927. Dens oppløsning i 1929 førte til en krise i Teosofisk Samfunn. Rory Sutherland. Rory Sutherland (født 8. februar 1982) er en profesjonell landeveissyklist fra Canberra, Australia, som kjører for UnitedHealthcare. I 2007, vant han både etappe to og tre i Redlands Bicycle Classic, og endte på andreplass på temporittet under det australsk mesterskapet. I desember 2005, testet han positivt på klomifen, og ble utestengt i ni måneder. Furre-saken. Furre-saken er betegnelsen på to uavhengige saker – én i 1977(også kalt Loran C-saken) og én sak i 1996, begge med SV-politikeren Berge Furre i sentrum. Furre-saken i 1977. «Den såkalte Loran C- saken ble offentliggjort i Arbeiderbladet i 1975 og inneholdt sensasjonelle nyheter om hvordan norske myndigheter femten år tidligere hadde samarbeidet med USA om opprettelsen av hemmelige elektroniske navigasjonsstasjoner i Norge, noe som var et brudd på Norges atom-og basepolitikk» skrev nettstedet Ny Tid. I 1977 ble det opprettet en protokollkomité (i henhold til Stortingets forretningsorden § 14a) for å vurdere om det skulle reises riksrettstiltale mot de tidligere stortingsrepresentantene Berge Furre og Finn Gustavsen. Komiteens flertall (alle medlemmer unntatt Hans Hammond Rossbach og Stein Ørnhøi) mente at Furre og Gustavsen hadde brutt taushetsplikten ved å røpe hemmeligstemplede opplysninger fra Schei-komiteens innstilling. Rossbach ønsket ikke at komiteen skulle uttale seg om realiteten i saken. Ørnhøi mente at Furre og Gustavsen hadde opptrådt korrekt og kunne derfor ikke straffes. Schei-komiteen (ledet av høyesterettsdommer Andreas Schei) hadde i 1975 utredet forhold rundt den konstitusjonelle fremgangsmåten ved etableringen av navigasjonsysstemene LORAN C og OMEGA på norsk territorium på begynnelsen av 1960-årene. Furre og Gustavsen røpet hemmeligstemplede opplysninger fra rapporten i et åpent møte i Folkets Hus i Oslo den 22. august 1977. Komiteens flertall (Per Karstensen, Petter Furberg, Odd Lien, Liv Stubberud og Per A. Utsi) fant likevel at andre forhold tilsa at det ikke burde reises tiltale, mens komiteens representanter fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet (Jo Benkow, Astrid Gjertsen, Sverre L. Mo og Arnold Weiberg-Aurdal) mente at det burde reises tiltale. Odelstinget voterte over saken i et møte 1. februar 1979. Forslaget om å henlegge saken ble vedtatt med 47 mot 44 stemmer. Furre-saken i 1996. I 1994 ble Berge Furre oppnevnt til medlem av Lund-kommisjonen som skulle undersøke de hemmelige tjenestene i Norge. Furre hadde da i en årrekke vært mistenkt for å være agent for den østtyske etterretningstjenesten Stasi, på tross av at Stasi-arkivene som på dette tidspunktet var åpnet ikke ga holdepunkter for dette. Det ble like fullt satt i verk etterforskning av Furre mens Lund-kommisjonens arbeid pågikk. Den tidligere Høyre-politikeren Hans Henrik Ramm har siden hevdet at Furre, på grunn av mistankene om Stasi-forbindelsene, ble utpekt til medlem av kommisjonen for å svekke dens troverdighet. Avsløringene førte til at daværende leder for Politiets overvåkningstjeneste Hans Olav Østgaard måtte gå av, og var også sterkt medvirkende til at daværende olje- og energiminister Grete Faremo, som hadde vært justisminister mens etterforskningen pågikk, forlot regjeringen. I 1999 kom boken ". I boken ble det hevdet at en såkalt «fjerde tjeneste» fikk plassert Furre i Lund-kommisjonen. Sør-Hålogaland Heimevernsdistrikt 14. Sør-Hålogaland Heimevernsdistrikt 14 ble opprettet ved omorganiseringen 1. august 2005, og er et distrikt i Heimevernet. Det har territorielt militært ansvar fra grensen mot Nord Trøndelag i sør, opp til og med Tysfjord kommune i nord. HV 14 består av distriktsråd, distriktsstab, Heimevernets ungdom, innsatsstyrke og forsterkningsstyrke. Distriksstaben er lokalisert på Drevjamoen, 27 km Nord Vest for Mosjøen sentrum. Distriktets innsatsstyrke har navnet Heron, og rommer ca 300 befal og soldater. Distriktet omfatter bl.a det tidligere "HV-14 Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt", som var betegnelsen fram til august 2005. Hovedkvarteret til HV-14 Sør-Hålogaland heimevernsdistrikt var i Mosjøen. Major Kåre Hansen en stund under sjefens fravær i 1984. Major Tormund Katstrand og daværende kaptein Tor Grotnes fra oktober 1985 til august 1986. Oberstløytnant Hans Kristian Sæter fra juli 1991 til juli 1992. Major Magne Larsen fra desember 2004 til august 2005. Oberstløytnant Tor Edvard Aal fra august 2011 til august 2012. Pálmi Rafn Pálmason. Pálmi Rafn Pálmason (født 9. november 1984) er en islandsk fotballspiller. Han er midtbanespiller og spiller for den norske klubben Lillestrøm. Pálmason har tidligere spilt for Völsungur, KA Akureyri og Valur. Han kom til Stabæk juli 2008. Pálmason ble en av Stabæks store helter høsten 2008 da han headet inn 2–1-målet på overtid og ble matchvinner mot regjerende seriemester Brann på Brann Stadion i den 24. serierunden, og dermed praktisk talt sikret Stabæks første seriegull noensinne. Dette var også hans første Tippeliga-mål for Stabæk. Den 29 November, 2011 signerte Pàlmason en kontrakt med Lillestrøm Sportsklubb. Og kontraktslengden er på hele 3 år. Eksterne lenker. Palmi Rafn Palmason Palmi Rafn Palmason Kristoffer Jensen. Kristoffer Jensen (født 13. januar 1990) er en norsk fotballspiller som spiller for Lørenskog IF. Han var tidligere tredjemålvakt på Stabæk sitt A-lag, han har også spilt for Fram Larvik. Thomas Rogne. Thomas Rogne (født 29. juni 1990) er en norsk fotballspiller. Han er forsvarsspiller for Scottish Premier League-klubben Celtic FC, som han tegnet et 3 1/2 års kontrakt med 19. januar 2010. Han har tidligere spilt for Lommedalen IL, Helset, Bærum og Stabæk. Her mistet han imidlertid hele 2008-sesongen på grunn av skade. Han fikk sin debut for Celtic 10. februar 2010 da han kom inn som innbytter for Glenn Loovens i en kamp de vant 2-0 over Hearts. Han var i startoppstillingen for første gang for Celtic hjemme mot Dundee United 20. februar 2010, i en kamp Celtic vant 1–0, men ble byttet ut på grunn av skade. Han startet også i neste kamp, borte mot Dundee United, men ble også her byttet ut på grunn av skade. Han debuterte 29. februar 2012 som midtstopper på i en privatlandskamp mot i Belfast hvor Norge vant 3–0. Jan Tømmernes. Jan Banan Halbrent Tømmernes (født 26. januar 1987) er en norsk fotballspiller for Kristiansund BK. Tømmernes spiller primært spiss, men kan også brukes på midtbanen. Tømmernes gikk i 2008 fra Asker Fotball til Stabæk. I 2009 ble lånt ut til gamleklubben. Etter 2010-sesongen gikk kontrakten med Stabæk ut og Tømmernes var blant annet aktuell for Hammarby og Bryne. 4-fjellsturen. "For tilsvarende fenomen i Melbu i Vestreålen, se: 4-toppersturen" 4-fjellsturen arrangeres årlig av Bergen Turlag i Bergen. Dette er en kortere variant av 7-fjellsturen, som arrangeres samtidig. Chongwenmen. Chongwenmen (kinesisk: 崇文門, pinyin: "Chóngwénmén", mandsjuisk: "Šu be wesihulere duka") er navnet på en tidligere byport i Beijings bymur, og er nå navnet på et subdistrikt i bydistriktet Chongwen sørøst i det sentrale Beijing. Bydistriktet Chongwen er oppkalt etter porten. I dagligtale forbindes Chongwenmen med det trafikknutepunktet som er vokst opp rundt det sted den gamle porten lå. Den gamle byporten lå rett sør for det tidligere legasjonskvarteret. På Yuan-dynastiets tid het denne byporten "Wenmingmen" (文明門). Ettersom den mongolske fyrst Hadas residens lå like ved, var porten også populært kalt "Hadamen" (哈達門; 哈大門) eller "Hademen" (哈德門). Nevnet Hademen overlevde til godt inn på 1900-tallet, og gav også navn til et populært kinesisk sigarettmerke. I 1960-årene ble porten revet for å gi bedre armslag ved anlegget av Beijings annen ringvei. Hans Henrik Ramm. Hans Henrik Ramm (født 14. april 1950 i Oslo) er en norsk petroleumsrådgiver, redaktør og tidligere politiker (H). __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han ble født i Oslo som sønn av direktør Wilhelm Ernst Ramm (1913–1995) og forfatter Eva Sundby (1925–), og vokste opp på Nesoddtangen. Ramm har examen artium fra Aars og Voss' skole fra 1968 og diverse deleksamener ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo fra årene 1968–1971. Han var frilansjournalist i "Akershus Amtstidende" 1965–1968, journalist i "Morgenbladet" 1968–1971, vernepliktig journalist i "Mannskapsavisa" i 1973, informasjonskonsulent i Norges Industriforbund 1973–1974, medlem av Den norske Creditbanks representantskap 1978–1981, styremedlem i Oslo Sporveier 1979–1983, medlem av Kringkastningsrådet 1986–1993, styreformann i Norsk Oljerevy A/S 1990–1995, styreformann i Leseselskapet A/S 1990–1995, sjefredaktør i "Norsk Oljerevy" 1990–1998 og styremedlem i Norgeskraft A/S 1992–1994. Han har vært daglig leder i Ramm Energy Partner (tidligere Ramm Kommunikasjon) siden 1986 og styremedlem i Norsk Petroleumsforenings Studiefond siden 1993. I de senere år har han uttalt seg kritisk om påstanden om menneskeskapt global oppvarming. Politisk arbeid. Ramm har hatt en rekke tillitsverv i Høyre og andre organisasjoner. Han var formann i Nesodden Unge Høyre 1965–1967, medlem av Akershus Unge Høyres arbeidsutvalg 1968–1969, formann i Oslo Unge Høyre i 1970, medlem av Unge Høyres sentralstyre 1971–1975 (leder for EF-kampanjen 1971–1972, 2. viseformann 1971–1973 og viseformann 1973–1975), medlem av Høyres sentralstyre 1971–1975, gruppesekretær for Høyres stortingsgruppe 1974–1981, leder av Den internasjonale Kambodsja-høringen i Oslo 1975–1976, medlem av Oslo bystyre 1976–1983, utredningssjef i Oslo Høyre 1985–1986 og styremedlem i Norsk Organisasjon for Asylsøkere 1989–1995 (formann 1990–1993). Han var statssekretær i Olje- og energidepartementet under statsråd Vidkunn Hveding 1981–1983, og spilte en viktig rolle i den såkalte vingeklippingen av Statoil og etableringen av Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) på kontinentalsokkelen. Ramm var politisk rådgiver i oljesaker i Finansdepartementet 1983–1985 og vararepresentant til Stortinget fra Oslo 1981–1989, og møtte i kortere tidsrom for Anders C. Sjaastad. Ramm var med major Johan M. Setsaas blant dem som tidlig i 1990-årene satte kritisk søkelys på politisk overvåkning i Norge, og har blant annet hevdet at norske myndigheter var mer involvert i Lillehammer-saken enn det Politiets overvåkningstjeneste selv hevder. Ramm og Setsaas hevder utover dette at de selv ble utsatt for overvåkning, ettersom de valgte å kritisere medlemmene og utvelgelsen av Lund-kommisjonen. I 1999 utgav Ramm og Setsaas boken '. Jana (elv). Jana (russisk: Яна) er ei elv i republikken Sakha i Russland. Den ligger mellom elvene Lena i vest og Indigirka i øst. Den er lang medregnet tilløpselva Sartang) og har et nedbørfelt på Middelvannføringen er ved Verkhojansk og ved munningen. Elva begynner ved samløpet mellom elvene Sartang og Dulgalakh. Ved utløpet i Janabukta i Laptevhavet danner Jana et enormt delta på Hele nedbørfeltet er under permafrost og består for det meste av taiga som går over til tundra nord for ca 70°N, selv om det finnes trær på egnede steder helt nord til deltaet. De viktigste sideelvene er Adytsja, Oldzjo, Abyrabyt og Bytantaj. Store deler av elva er seilbar. Jana fryser over i oktober og er islagt til mai eller først i juni. Libido (band). Libido var et norsk rockeband fra Bergen startet i 1995. Bandet bestod av vokalist og gitarist Even Johansen, bassist Cato Eikeland og trommeslager Jørgen Landhaug, alle etablerte musikere fra blant annet Chocolate Overdose. Bandet fikk kontrakt med britiske Fire Records og flyttet til London for å spille inn sitt første album. I løpet av 1997 ga de ut de tre singlene «Blow», «Supersonic Daydream» og «Overthrown». I februar 1998 kom debutalbumet "Killing Some Dead Time" som ble godt mottatt i britisk presse. Bandet ble etterhvert uenige med plateselskapet og vokalist Johansen flyttet 1999 til Skottland. Bandet begynte likevel på innspilling av sitt andre album, som aldri ble utgitt, og ble dessuten plukket ut til å være med på Zoom-turneen i 2001 i Norge, England og Skottland sammen med vinnerne av Zoom 2000. Stokastisk differensialligning. En stokastisk differensialligning er en differensialligning hvor minst ett av leddene er en stokastisk prosess noe som ofte betraktes som "støy". Dette resulterer i at den stokastiske differensialligningen selv er en stokastisk prosess. Stokastiske differensialligninger er formulert via sine stokastiske integraler siden den vanligste "støyen" er den Brownske bevegelsen. Denne stokastiske prosessen er ikke-derivebar nesten overalt og differensialet lar seg dermed ikke formulere på noen meningsfull måte. Andre stokastiske prosesser kan også benyttes for å representere støy, blant annet Levy-prosesser eller generelle semimartingaler. Teorien rundt stokastiske differensialligninger ble utviklet på midten av 1900-tallet og senere blant annet av Kiyoshi Itō, som formulerte Itôs Lemma som er tilsvarende til analysens fundamentalteorem. Anvendelser. Stokastiske differensialligninger blir mye brukt i blant annet matematisk finans. Fisher Black og Myron Scholes publiserte en artikkel i 1973 hvor de tok utgangspunkt i at aksjers dynamikk kunne beskrives ved den stokastiske differensialligningen hvor formula_2 og formula_3 er en standard Brownsk bevegelse. Dette har siden blitt omtalt som Black-Scholes-modellen. Jesus, det eneste. Jesus, det eneste er en salme av Ole Theodor Moe. Hymnologen Oscar Lövgren skriver om salmen: "«Kristushymn, diktad 1904 och tr. i Bymissionaeren 6.8 samma år. M. fick inspirationen till sången, då han en söndagsförmiddag lyssnade till en predikan i ett kapell i Oslo. Möjligen utan förf:s avsikt var han påverkad av en Maria-visa, som 1893 översatts för Katholsk Salmebog: Du er den reneste kvinne og eneste. Denna är en övers. från Des Knaben Wunderhorn, en samling tyska folkvisor utg. av Arnim och Clemens Brentano 1806-08».' Melodin (D- eller C-moll, 3/4) ble komponert av Caroline Sørlie omkring 1910. Salmen har blitt oversatt til svensk flere ganger, først av Edvard Evers 1917 («Jesus, det renaste»), senere av blant andre Catharina Broomé 1984 («Jesus, det skönaste»), men den har likevel gjerne blitt sunget på norsk både som solosang og allsang, noe som er uvanlig for en norsk salme i Sverige, mens nordmennene derimot oftere synger salmer på svensk (blant annet «Blott en dag»). Corydoras nattereri. "Corydoras nattereri" er en art i gruppen pansermaller. Det er en fisk som finnes i elver ved kysten sørøst i Brasil, fra Espírito Santo til Paraná. Den blir opptil 5,4 cm lang. Vannet i fiskens naturlige habitat er ferskvann med pH på mellom 6 og 8, en hardhet på 2-25 dH og en temperatur på 20-23 °C. Den har klare finner uten mønster. Buken er gulaktig. Den har en mørk stripe langs kroppen. Øynene er gylne. Den lever av makk benthiske krepsdyr, insekter og plantemateriale. Den legger eggene i tett vegetasjon, og de voksne vokter ikke eggene. "Corydoras nattereri" har en viss utbredelse i akvariehandelen. Den er oppkalt etter Johann Natterrer som oppdaget fisken. Sanlitun. thumb thumb Sanlitun (kinesisk: 三里屯; pinyin: "Sānlǐtún") er et subdistrikt i det østlige Beijing, i bydistriktet Chaoyang. Det er oppkalt etter den kjente og populære gaten Sanlitun, som er hjertet av ett av millionbyens bar- og underholdningsgater, særlig populært blant byens utenlandske vestlige befolkning. Sanlitun er også det området i Beijing med de aller fleste av ambassadene. Også den kongelige norske ambassade har adresse til Sanlitun-gaten. Området gjennomgikk en omfattende og kostbar ansiktsløftning forut for Sommer-OL i 2008. Historie. Forut for 1928 hadde legasjonsområdet inne ved Tiananmen vært senter for det utenlandske diplomati. Så ble ambassadene flyttet til Republikken Kinas nye hovedstad lenger sør i landet, Nanjing. Da Folkerepublikken Kina ble proklamert av Mao Zedong i 1949 ble Beijing atter hovedstad. Men den nye regjering ville reallokere diplomatene, og sent i 1950-årene ble de utenlandske representasjonene flyttet til det nye diplomatområdet, Sanlitun. Navnet Sanlitun må forstås i sammenheng med den gamle byport ved navn Dongzhimen nærmere sentrum. Leddet "tun" betyr «sted», "San li" betyr «tre "li"», og en "li" var 0,5 km -- således impliserer Sanlitun det sted som lå på denne avstand på den gamle landevei utenfor Dongzhimen-porten. Sanlitun blomstret opp under dengismens økonomiske forandringer fra slutten av 1970-årene og utover. Internasjonale hoteller bragte med seg de første barene, men etterhvert dukket det opp et stadig astørre antall frittstående barer og nattklubber. Georg Aleksandrovitsj av Russland. Storhertug Georg Aleksandrovitsj Romanov (russisk: Великий Князь Георгий Александрович Романов; født i Tsarskoje Selo, død nær Abastumani ved Bordzjomi i Kaukasus) var den tredje sønnen til tsar Alexander III av Russland og hustruen tsarina Maria Feodorovna (Dagmar av Danmark). Han ble gitt navnet Georg etter sin mors yngre bror Georg I av Hellas. Ved hans fødsel ble faren, som eldste sønn av tsar Aleksander II av Russland, titulert tsarevitsj av Russland. Georgs eldste bror Nikolaj var nummer to i tronfølgen. Etter ham kom broren Alexander, men han døde et år før Georgs fødsel; derfor ble Georg nummer tre i tronfølgen allerede fra fødselen av. Noen ganger ble han kalt for «tårepil» av familiemedlemmer. Han fikk tuberkulose i 1890 og flyttet på grunn av sin dårlige helse til kurstedet Bordzjomi i Georgia. I 1899 var han en gang ute og kjørte motorsykkel da han kollapset med pustebesvær og døde. Georg Aleksandrovitsj Ole Theodor Moe. Ole Theodor Moe (født 2. mai 1863, død 8. september 1922) var en norsk lærer, prest og salmedikter. Ole Theodor Moe tok initiativet til å stifte Blå Kors i Norge da han i 1906 arbeidet som prest i Kristiania Indremission (senere Oslo Indremisjon, i dag Kirkens Bymisjon i Oslo). Han var organisasjonens første formann, fra 1906 til 1907. Han har skrevet den kristne sangen "Jesus, det eneste". Solidaritetslista. Solidaritetslista av SV, Rødt og Partiløse er en politisk gruppering på Notodden. Grupperingen oppsto i kjølvannet av et utbrudd fra lokalavdelingen av Arbeiderpartiet, og stilte til valg for første gang i 1995 som et samarbeidsprosjekt mellom disse, SV og RV. Solidaritetslista har gjennom valgteknisk samarbeid med Arbeiderpartiet hatt varaordføreren på Notodden i perioden 2003 – 2011, først Asgeir Drugli (2003–07), siden Inger Lise Olsen (2007–2011), begge medlemmer av RV/Rødt. Ved valget i 2007 ble Solidaritetslista, med sine elleve representanter, like store som Arbeiderpartiet, og da tidligere leder av Notodden Arbeiderparti Ken-Roger Wølner i 2010 gikk over til Solidaritetslista ble den størst i bystyret, med tolv representanter. Etter valget i 2011 ble Solidaritetslista redusert fra 12 til 5 faste representanter i kommunestyret. Valget resulterte i at grupperingen fikk faste representanter i følgende utvalg: Formannskap: 1, Kultur- og stedsutvikling: 1, Helse- og sosial: 1, Teknisk: 1. Solidaritetslistas Reidar Folke Solberg er nestleder i hovedutvalg for Kultur- og stedsutvikling. Dianne Pilkington. Dianne Pilkington (født 7. juni 1975 i Wigan) er en engelsk musikalsanger. Hypoptopomatinae. Hypoptopomatinae er en monofyletisk gruppe maller. Det er fisk som lever i ferskvann i Sør-Amerika, fra Venezuela til nord i Argentina. De fleste artene lever vanligvis nær vannflaten, gjerne i vegetasjon ved elvebredder eller annen overflatestruktur. Gruppen består av omtrent en tidel av harniskmalle-artene. Den er delt i to undergrupper, Hypoptopomatini og Otothyrini. En analyse fra 2005 viser at Otothyrini ikke er monofyletisk, men parafyletisk i forhold til Hypoptopomatini. I nesten alle artene av Hypoptopomatinae er det diploide kromosomtallet 2n = 54; denne gruppen er karotypisk veldig ensartet. Hege Turøy. Hege Turøy (født 1975 i Ågotnes i Fjell kommune) er en norsk sanger og låtskriver. Turøy hadde sin første TV-opptreden i "Talentiaden" i 1997, på NRK1 med Ivar Dyrhaug som programleder, der fremførte hun «Natural Woman». I 2001 gav hun ut sitt debutalbum "Finally", som bestod av ti selvskrevne låter. Låten «Love Isn't Easy» som var med på albumet, lå 14 uker på "Norsktoppen" på NRK Radio og hadde også en 1. plass. I 2004 var hun klar med sin andre utgivelse, som denne gang var på norsk. Minialbumet "Eg vet", gjorde det bra på "Norsktoppen", låten «Si meg» var 12 uker inne på listen, med hele tre førsteplasser. Dette holdt til topp-10 plassering for hele 2005. Høsten 2007 var hun en av 24 deltagere i NRKs storsatsing "Lyden av lørdag". I november 2009 gav Turøy ut minialbumet "Julestemning", med fem selvskrevne julesanger. I april 2011ga hun ut radio-singelen «Lukk ditt øye». I mai 2012 spilte Turøy inn sitt første «livealbum» på Glesvær Kafè i Sund Kommune. 1 august 2012.Ny radio-singel "Du og Eg", produsent på låten er Eirik Grønner. Anne Lise Aasen. Anne Lise Aasen (født 18. april 1969) er en tidligere norsk fotballspiller. Aasen var med på Ørns pikelag som spilte seg fram til Norway Cup-finale i 1984 (tap 0-1 mot Grorud) og 1985 (tap mot Klæbu etter straffekonkurranse) Ble kåret til banens beste spiller i begge Norway Cup-finalene 240 kamper på Ørns A-lag fra 1986 til 1994 Cupmester med Ørn i 1993, cupmester og seriemester i 1994 Spilte for Asker fra 1995 til 2001 Seriemester med Asker i 1998 og 1999, cupmester med Asker i 2000 Åkerbrukets tempel. Åkerbrukets tempel i Beijing, eller Xiannong-tempelet (etter landsbruks- og urteguden "Xiannong") er et tempel bygget i Kinas hovedstad i Yongleperioden under Ming-dynastiet, omkring år 1420. Det var hit keiserne begav seg til vårjevndøgn for å frembære ofre til Xiannong og pløye vårsesongens innledende fure. Denne tradisjonen ble også overtatt av keiserne under Qing-dynastiet. Tempelet med en egen omliggende park litt vestenfor Himmelens tempel sør i Beijings indre by. Deler av tempelanlegget ble restaurert 1988-1990 og deretter 2001-2002. Ivar Drevland. Ivar Amund Alf Drevland (født 1936) er en norsk jurist. Han ble utnevnt av Kongen i statsråd til lagdommer i Gulating lagmannsrett i 1998. Han gikk av for aldersgrensen i 2001, men har vært aktiv som ekstraordinær lagdommer siden. Drevland er frimurer. Lagdommer. Lagdommer er i Norge tittelen på en jurist som er utnevnt av Kongen i statsråd til fast dommer i en av de seks lagmannsrettene. Gallicano (Toscana). Gallicano er en kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana, med 3 794 innbyggere (2004). Kommunen ligger i Serchiodalen, i Garfagnana. Gallicanos nabokommuner er Barga, Borgo a Mozzano, Castelnuovo di Garfagnana, Coreglia Antelminelli, Fabbriche di Vallico, Fosciandora, Molazzana og Vergemoli. Frazioni. La Barca, Bolognana, Campo, Cardoso, Colle Acinaia, Fiattone, Perpoli, Ponte di Campia, Trassilico og Verni. I Perpoli er det befestninger fra middelalderen, og i Trassilico ligger det en borg. Befestningene beskyttet området under stridighetene mellom Lucca, Firenze og Modena. Trassilico var tidligere en egen kommune, men ble innlemmet i Gallicano i etterkrigstiden. Tsering Woeser. Tsering Woeser (best kjent under kortformen Woeser, også skrevet Öser; tibetansk: ཚེ་རིང་འོད་ཟེར་; Wylie: "tshe-ring 'od-zer"; forenklet kinesisk: 唯色; pinyin: "Wéisè", han-kinesisk navn: 程文萨, "Chéng Wénsá", født 1966 i Lhasa) er en tibetansk poet, essayist og forfatter. Hennes far var halvt hankineser og halvt tibetaner, moren var tibetaner. Samtlige av hennes verk er forbudt i Kina. I juli 2006 ble dessuten Woesers to internettblogger stengt. Hun ble i 2007 tildelt Den norske forfatterforenings ytringsfrihetspris. Hun kunne imidlertid ikke hente den, ettersom hun satt i husarrest i Beijing. Hun er gift med den kinesiske forfatteren Wang Lixiong som ofte skriver om Tibet. NordLB. NordLB er en tysk bank. NordLB er forkortelse for Nord-Deutsche Landesbank. Den ble etablert i 1765 som "Braunschewigsicher Staatsbank". Landesbankene i Tyskland har tradisjonelthatt funksjon som en slags sentralbanker for delstater samt sparebanker. NordLB tilbyr dessuten banktjenester direkte til bedrifter samt personer. Forvaltningskapitalen er på 1.600 milliarder kroner, som tilsvarer 201 milliarder euro. Forbruker Europa. "Forbruker Europa er medlem av det europeiske forbrukernettverket European Consumer Centres Network (ECC-Net)." Om Forbruker Europa. Du kan få hjelp av Forbruker Europa ved alle typer tvister knyttet til kjøp av varer og tjenester fra næringsdrivende i alle EU-/EØS-land. Har du handlet av en privatperson i utlandet kan Forbruker Europa ikke bistå. Tvisten må angå handel over landegrensene i EØS-området. Har du en konflikt med en norsk næringsdrivende kan Forbrukerrådet hjelpe deg. Dette gjelder selv om varen er produsert i utlandet. Er du i tvil om vårt ansvarsområde, se. I tillegg til å gi bistand i konkrete klagesaker, gir Forbruker Europa generell informasjon om europeiske forbrukerrettigheter og Europakommisjonen informasjon om hvilke utfordringer norske forbrukere møter når de handler over landegrensene. Tvister mellom forbruker og næringsdrivende gjelder ofte mindre beløp som sjelden overstiger kostnadene ved en domstolsbehandling. Å bringe en sak inn for domstolene er også meget tidkrevende. Derfor har mange europeiske land, deriblant Norge, opprettet et alternativt tvisteløsningssystem med flere klagenemnder. Systemet gir forbrukere en enklere, hurtigere og billigere behandling av tvister. Forbruker Europa hjelper deg å finne den klagenemnden som kan behandle saken din. Forbruker Europa finansieres av Europakommisjonen og Forbrukerrådet. Om European Consumer Centres Network (ECC-Net). For at det skal være enkelt for deg å klage på kjøp foretatt i et annet EU- eller EØS-land, har Europakommisjonen og de nasjonale forbrukerorganisasjonene etablert et nettverk av forbrukerkontorer i de fleste europeiske land, European Consumer Centres Network ("ECC Net"). ECC-nettverket har 29 kontorer i alle EU-land samt Norge og Island. Forbruker Europa er nettverkets kontor i Norge. Ved at du som forbruker får bistand ved klager mot næringsdrivende i andre europeiske land, kan du kjenne deg tryggere når du handler utenfor Norge. Ved å legge til rette for en sikrere handel over landegrensene i Europa, bidrar nettverket vesentlig i realiseringen av det indre marked. Ungbo. Ungbo er Oslo kommunes boligtilbud for unge mellom sytten og 23 år som har problemer med å etablere seg på det ordinære boligmarkedet. Ungbo har om lag 400 boliger. Cirka halvparten er frittstående leiligheter eller hybler, mens den andre halvparten er rom i bokollektiv. I 2007 hadde Ungbo 237 søkere. 95 prosent av dem fikk plass. En søker på ordinært søknadsskjema om kommunal bolig. Søknaden blir sendt til bydelen en er bosatt i. Ventetidsgarantien. Ventetidsgarantien er en norsk ventetidsgaranti for barn og unge som har psykiske lidelser og/eller rusproblemer. Ifølge ventetidsgarantien skal ingen i denne gruppen vente i mer enn ti virkedager innen det har blitt avklart om de har rett til nødvendig helsehjelp. Ifølge ventetidsgarantien skal behandlingen begynne innen 65 virkedager. Dersom garantien om behandling blir brutt, kan en som pasient rette en klage til den institusjonen som behandler. Dersom ikke klagen blir fulgt opp, kan en rette en klage til NAV Pasientformidling. Den institusjonen som har brutt garantien får da kort tid til å gi en behandling. Dersom den ikke greier det, må institusjonen betale for likeverdig behandling i Norge eller i utlandet. I snitt må barn og unge vente i 76 dager på behandling eller utredning innen psykisk helsevern. Tallet er hentet fra første tertial i 2008. Tilsvarende tall for samme periode i 2007 var 76 dager. Det er store ulikheter mellom de forskjellige helseforetakene. Helse Vest har lengst ventetid, hvor barn og unge må vente i 97 dager. Helse Sør-Øst har kortest ventetid, hvor barn og unge må vente 64 dager i snitt. Nordområdestrategien. Nordområdestrategien. Det er meningen at Nordområdestrategien skal være en ny dimensjon for utenrikspolitikken i Norge og blir beskrevet som regjeringens viktigste satsingsområde. Nordområdestrategien handler om politiske grep innen kunnskapsproduksjon, kompetanseutvikling, urfolksspørsmål, folk-til-folk-samarbeid, miljø, forvaltning av marine ressurser, petroleumsvirksomhet, sjøtransportsamt næringsutvikling. Blant hovedpunktene kan en nevne enda mer intens dialog med naboer, partnere og allierte om nordområdet. Nordområdestrategien går inn for en videreutvikling av petroleumsvirksomheten i Barentshavet samt økning av geologisk kartlegging. Dessuten ønsker Nordområdestrategien å lette grensepasseringen mellom Norge og Russlandytterligere. Nordområdestrategien skal utrede behovet for nytt isgående forskningsfartøyfor å øke norsk tilstedeværelse. Nordområdestrategien går inn for en ytterligere økning av forskningen i nord samt styrking av sjøsikkerheten på Svalbard. Nordområdestrategien går dessuten inn for en økt satsing på kultursamarbeid i nord, især med Russland. Norområdestrategien skal vurdere oppstart av godstrafikk i en transportkorridor fra Asia til Nord-Amerika med Narvik som knutepunkt. Il Trovatore. "Il Trovatore (Trubaduren)" er en opera i fire akter, komponert av Giuseppe Verdi, med libretto av Leone Emanuele Bardare og Salvatore Cammarano. Librettoen er basert på spillet "El Trovador" av Antonio García Gutiérrez. Den ble først framført på Teatro Apollo i Roma den 19. januar 1853. I 1857 reviderte Verdi operaen for Paris, med tittelen "Le Trouvére", og han la til en ballettscene. Roller. "Sted: Biscaya og Aragon (Spania)" Matrand. Matrand er et sted i Eidskog i Hedmark fylke. Stedet ligger rundt 20 km sør for Kongsvinger og rundt 20 km fra riksgrensen til Sverige. Ved Matrand ble det på 1100-tallet reist en stavkirke og dagens Eidskog kirke er bygd på samme sted og er fra 1665. Veien gjennom Eidskog har gjennom historien vært viktig militært sett og flere ganger opp gjennom historien har svenske styrker rykket inn i området. For å forsøke å stoppe dem ble det bygget flere forsvarsverk i området, blant annet ved Magnor og Matrand, underlagt Kongsvinger festning. Siste gang svenskene angrep gjennom Eidskog var i 1814 da generalmajor Carl Pontus Gahn 31. juli krysset grensen og marsjerte mot Kongsvinger. Han ble stoppet ved Lier skanse nær Kongsvinger den 2. august av oberstløytnant Krebs og trakk seg tilbake til Eidskog. Den 4. august rykket Krebs etter for å drive svenskene helt ut av landet. De to styrkene møttes i slaget ved Matrand, som var den blodigste trefningen under hele krigen og endte med norsk seier. Senere samme år havnet Norge i union med Sverige og fiendtlighetene ved grensen opphørte for denne gang. At veien gjennom Eidskog var en viktig forbindelsesrute mellom de to landene ble ytterligere understreket ved åpningen av Grensebanen i 1865, som knyttet Christiania til Stockholm. Andreas Samuel Krebs. Andreas Samuel Krebs (født 10. mars 1769 i Galmsbull ved Tønder i Sønderjylland, død 28. mars 1818 i Christiania) var en danskfødt norsk offiser. Han er mest kjent for sin innsats i krigen mot svenskene i 1814, av svenskene kalt norske felttoget. Krebs hadde tidligere utmerket seg i Krigen med Sverige 1808-1809, hvor han deltok som major. Han deltok i 1808 i kampene ved Høland 19. april, Rødenes 5. mai og ved Enningdalen 12. september. I 1810 ble han oberstløytnant og kommandant på Kongsvinger festning. I 1814 ledet han de norske styrkene i slaget ved Matrand, hvor han slo de svenske styrkene tilbake ved Lier skanse, Matrand og Skotterud. Han fikk derfor senere tilnavnet «Helten fra Matrand». I 1816 ble han oberst og adjutant hos Karl II og fra 1818 var han sjef for Akershusiske ridende jegerkorps. Han ligger begravet på Krist kirkegård i Oslo. Krebs' gate, som går fra Vogts gate ved Torshovteatret og til Torshovparken i Oslo, ble oppkalt etter ham i 1874. Det er også "Oberst Krebs' gater" i Kongsvinger og på Skotterud i Eidskog. Krist kirkegård. Krist kirkegård. I bakgrunnen loggia som hører til Deichmanske bibliotek, nordfløy som ikke ble bygget Krist kirkegård er en fredet kirkegård i Oslo og ligger i Grubbegata på Hammersborg. Den ble anlagt i forbindelse med at byen ble flyttet etter storbrannen i 1624. På området ved kirkegården ble det i 1626 først satt opp et lite kapell av tre, kalt Christkirken i påvente av den permanente kirken. Christkirken fungerte som gravkapell fram til den ble revet i 1756. Peststøtten på Krist kirkegård, Oslos eldste offentlige monument Etter et pestangrep i 1654 ble det behov for ytterligere gravplasser, og det ble anlagt slike ved Christkirken, hovedsakelig for døde soldater fra Akershus festning. De døde er hedret med et eget monument, "Peststøtten" fra 1654. På grunn av at kirkegården i hovedsak ble brukt til militære, gikk den under navnet "Krigskirkegården" på folkemunne. Etter et kolera-angrep i 1835 ble kirkegården midlertidig utvidet helt ned til Møllergata. I 1946 ble Grubbegata anlagt og delte kirkegården i to. Den nedre delen mellom Grubbegata og Møllergata ble omgjort til dagens Kristparken i 1964. Dagens kirkegård gikk ut av bruk i 1924 og sto avlåst til den ble rehabilitert i 1999. I syd grenser kirkegården til Deichmanske bibliotek og Svenska Margaretakyrkan. Ŝ. Ŝ (s med cirkumfleks) er den 23. bokstaven i esperantos alfabet og har verdien /ʃ/. Den er derfor helt lik tsjekkisk, slovakisk, slovensk og kroatisk "š", men bruker cirkumfleks istedenfor caron, ettersom esperanto bruker cirkumfleks for alle sine fem spesielle konsonantbokstaver. Se også. S 04 Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga (lydbok). "Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga" er en barne- og familieforestilling skrevet av Terje Formoe. Den ble gitt ut på lydkassett i 1991. Den kom på CD i 1992. Sommeren 2008 hadde VG et intervju med manusforfatteren og låtskriveren Formoe der det ble erklært at lydboken hadde solgt 1 million eksemplarer. Ğ. Ğ og ğ (G med breve) er en bokstav i det tyrkiske alfabetet. Den har ingen egen uttale, men forlenger ofte den foregående vokalen. Det tyrkiske ordet for Bosporos, "Boğazı", utalles derfor /boːazːɯ/. "Ğ" opptrer aldri i begynnelsen av et ord på tyrkisk, og skrives derfor vanligvis som minuskel – "ğ" – (med det selvsagte unntak av ord som i sin helhet er skrevet med majuskler. Opprinnelig representerte "ğ" lyden /ʁ/ (som på norsk opptrer som «skarre-r»), og er derfor lik den arabiske bokstaven غ, som gjerne translittereres til «"gh"». F.eks. transkriberes بغداد til «Baghdad» på engelsk (men «Bagdad» på norsk), mens byen på tyrkisk heter «Bağdad». I Unicode kodes den som U+011E (Ğ) og U+011F (ğ). Bokstaven må ikke forveksles med ǧ (g med hake) som den ligner på i form, men som representerer en forskjellig lyd. G 06 Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga (film). "Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga" er et redigert filmopptak av Terje Formoes første barne- og familiemusikal om Kaptein Sabeltann. Stykket "Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga" ble første gang vist som utendørs sommerforestilling i Dyreparken i Kristiansand i 1990, og filmen er laget av opptak av forestillingene som ble spilt 15.-18. juli 1992 med publikum til stede. Filmen ble gitt ut på VHS høsten samme året. Etter hovedfilmen er det en ekstra musikkvideo der Formoe synger «Her vi bor». Videoen ble filmet i august på Grashavet i Kaptein Sabeltanns gamle skip. Filmen ble distribuert av TV-kanalen NRK og sendt på NRK i romjulen 1992. Filmen ble gjenutgitt for første gang på dvd i forbindelse med 20-årsjubileet til Kaptein Sabeltann i 2009. Musikkvideoen til «Her vi bor», som var med på den originale vhs-utgaven fra 1992, er utelatt i dvd-utgivelsen. Forestillingen er filmet sommeren 1992 på Kjuttaviga Amfiteater i Dyreparken i Kristiansand, den første sommeren Kaptein Sabeltann-forestillingene ble vist fast på kveldstid. Opptak av en forestilling på dagtid i 1991 ble også filmet, men ikke utgitt i sin helhet. Klipp fra dagforestillingen som ble filmet sommeren 1991 kan sees i den originale musikkvideoen til «Sjørøverne kommer» fremført av Terje Formoe. Handling. I filmen møter vi noen av landkrabbene i Kjuttaviga for første gang. Her møter vi Sjømannen Ruben den Røde. Han har store deler av sitt liv vært sjømann, men en dag når han var ute og seilte med skuten sin «Gorine» og la til havn i Kjuttaviga, så gikk han i land og likte seg så godt der, at han bosatte seg og startet sin egen skipshandel. Nesten vegg-i-vegg med Ruben bor Tante Bassa hvor hun driver sitt eget lille vertshus. Tante Bassa er kjent for alle de gode oppskriftene sine. Hun er en koselig men fornuftig kvinne som vet å sette ned foten om noe truer det og de hun er glad i. I vertshuset til Tante Bassa bruker vesle Sunniva å hjelpe til. Hun er en ung jente som liker spenning og eventyr. Det beste hun vet er når Ruben forteller historier og skrøner fra tiden sin som sjømann. Hun liker å bade og hjelpe Tante Bassa med matlagingen, men føler seg litt ensom innimellom, ettersom hun har ingen på sin egen alder å leke med. Kjuttaviga er en liten og fredelig landsby som man kommer til om man seiler fra Grashavet og inn igjennom det trange sundet som kalles Nåløyet. Ruben beskriver Kjuttaviga som «...det fineste stedet på jord...». Det var i lagunen ved Kjuttaviga at sjørøverkongen Grusomme Gabriel grunnstøtte med skuten sin «Fantomas» etter en forferdelig storm for over 200 år siden. Det sies at han begravde skatten sin et sted i Kjuttaviga. En fantastisk gullskatt som selveste Kaptein Sabeltann vil gjøre alt for å få kloa i. En dag når vesle Sunniva bader i lagunen, finner hun et gammelt skattekart ombord i vraket av Grusomme Gabriels gamle skute. Hun viser kartet til Ruben, og de bestemmer seg for å dra på skattejakt. Kartet viser nemlig hvor Grusomme Gabriels gullskatt ligger begravet i Kjuttaviga. Landkrabbene aner fred og ingen fare og gjør seg klar til å dra på skattejakt, men samtidig får sjørøverne vite om kartet og skatten. Kaptein Sabeltann og to av hans menn, Pelle Pirat og Pinky, også kalt «verdens yngste sjørøver», gjør seg klar til å slå kloa i Grusomme Gabriels skatt, og de vil gjøre alt for å få tak i den. Giuncugnano. Giuncugnano er en kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana. Den har 509 innbyggere (2004), og ligger i den øvre delen av Garfagnana, i nasjonalparken De toscansk-emilianske apenniner. Nabokommunene er Casola in Lunigiana, Fivizzano, Minucciano, Piazza al Serchio og Sillano. Frazioni. Magliano, Ponteccio, Gragna, Varliano og Capoli. Massarosa. Massarosa er en kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana. Den ligger øst for Viareggio, nær Det tyrrenske hav. Massarosa har også gitt navn til Lago di Massaciuccoli, som hører til naturparken Migliarino – San Rossore – Massaciuccoli. Nabokommunene er Camaiore, Lucca, Vecchiano (PI) og Viareggio. Frazioni. Massarosa, Bargecchia, Bozzano, Compignano, Corsanico, Gualdo, Massaciuccoli, Mommio, Montigiano, Piano del Quercione, Piano di Conca, Piano di Mommio, Pieve a Elici, Quiesa, Stiava og Valpromaro. Minucciano. Minucciano er en kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana, med 2 363 innbyggere (2006). Kommunen ligger i den øvre delen av Garfagnana, ved elven Sechio og ved grensen til Provinsen Modena. Landsbyen Minucciano har oppstått rundt en festning fra middelalderen, og tårnet og deler av muren eksisterer fremdeles. Deler av kommunen ligger i nasjonalparken De apuanske alper. Minucciano grenser til kommunene Camporgiano, Casola in Lunigiana (MS), Fivizzano (MS), Giuncugnano, Massa (MS), Piazza al Serchio og Vagli Sotto. Marmor og landbruk er de viktigste næringsveiene. Handelsagent. Handelsagent – noen som har påtatt seg å virke for salg eller kjøp av varer for hovedmannens regning (selvstendig og over tid). Agenten gjør det ved å innhente ordrer til hovedmannen eller ved å inngå avtaler i hovedmannens navn. Med andre ord: Agenten er ordreformidler som og lever av provisjon fra salget. Han selger for en annens regning og risiko, og ikke fører lager selv. Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga (film). Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga er et filmopptak fra skuespillet Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga. Opptaket ble først vist på NRK høsten 1994 og senere samme år gitt ut av Egmont på VHS. Opptakene ble gjort den 16.-19. juli 1994 i Kristiansand Dyrepark med publikum tilstede. Handlingen foregår noen få år etter at Kaptein Sabeltann tapte fektekampen mot sjømannen Ruben den Røde, og dro ydmyket og tomhendt tilbake til Grashavet. Pinky som før kalte seg "verdens yngste sjørøver" har flyttet inn hos Ruben og blitt hans beste venn og medhjelper. Vesle Sunniva har blitt en liten forelsket dame iløpet av tiden som har gått. Hun har et godt øye til Pinky, og Tante Bassa har det samme for Ruben. Men bak all idyllen, lurer det farer. Kaptein Sabeltann har lovet hevn over Ruben og de andre i Kjuttaviga, og vil nok en gang forsøke å slå kloa i Grusomme Gabriels skatt. I Kjuttaviga finnes det nemlig enda en hemmelighet som verken sjørøverne eller landkrabbene vet om... I 2001 ga SF Norge ut filmen på DVD med nytt cover, samtidig som lydboken ble gitt ut på nytt med samme cover som DVD-en. Filmen er nå ute av produksjon og vil ikke bli utgitt på nytt. Molazzana. Molazzana er en kommune i provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana, med 1 166 innbyggere (2004). Nabokommunene er Barga, Careggine, Castelnuovo di Garfagnana, Gallicano, Stazzema og Vergemoli. Montecarlo. Montecarlo er en kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana, med 4 568 innbyggere (2008). Gamlebyen i Montecarlo ligger på en høyde utenfor Lucca. I tillegg omfatter kommunen følgende "frazioni": Fornace, Gossi, Luciani, Micheloni, San Giuseppe, San Piero, San Salvatore og Turchetto. Montecarlo grenser til kommunene Altopascio, Capannori, Chiesina Uzzanese (PT), Pescia (PT) og Porcari. Byen Montecarlo ble grunnlagt i 1333 av den senere keiser Karl IV, og oppkalt etter ham. Montecarlo ble erobret av Firenze i 1437, og ble i florentinernes besittelse frem til Italias samling. Blant severdighetene er en festning, fullført av Cosimo I de' Medici i 1555, kirken S. Andrea fra 1700 og kapellet St. Anna. I Montecarlo ligger også Teatro dei Rassicurati, fra begynnelsen av 1700-tallet. Montecarlo er et vindyrkingsområde. Det dyrkes også oliven. Boggy Peak. Kart over Antigua og Barbuda som viser Boggy Peaks beliggenhet på Antigua. Boggy Peak eller Mount Obama, er det høyeste punktet på Antigua, og det høyeste punktet i staten Antigua og Barbuda. Boggy Peak ligger sørvest på øya, og er 402 meter høyt. Omdøping. Den 4. august 2009, fødselsdagen til U.S. President Barack Obama, Antigua og Barbuda statsminister Baldwin Spencer offisielt omdøpte fjellet fra Boggy Peak til Mount Obama. Pescaglia. Pescaglia er en kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana, med 3 718 innbyggere. Nabokommunene er Borgo a Mozzano, Camaiore, Fabbriche di Vallico, Lucca, Stazzema og Vergemoli. Frazioni. Vetriano, Piegaio, San Rocco in Turrite, Pascoso, Convalle, Gello, Celle dei Puccini, Villa A Roggio, Colognora, Loppeglia, Fiano, San Martino in Freddana, Monsagrati, Cerreto. Badachu. Badachu (kinesisk: 八大处; pinyin: "Bā Dàchǔ" = «åtte store steder»; også kalt Badachuparken; 八大处公园), er navnet på de høydene der man finner åtte buddhistiske templer og tidligere klostre på høydene Cuiwei, Pingpo og Lushi i distriktet Shijingshan i Beijings vestlige utkant, der Xishanfjellene (Beijings "Western Hills") begynner. Badachu er etter en omfattende restaurering i 1980-årene blitt et viktig besøksmål. Vincent Weijl. Vincent Lucas Weijl (født 11. november 1990) er en nederlandsk fotballspiller som spiller for Liverpool FC sitt reservelag. Han ble hentet inn fra den nederlandske klubben AZ Alkmaar for en ukjent sum. Våren 2010 var han på utlån til den nederlandske klubben Helmond Sport. Plukkfisk. Plukkfisk er en tradisjonsrik norsk matrett fra Hordaland og Bergen. Den er smakfull og enkel å tilberede. Her er Mor Anna Selvik sin oppskrift – hun gikk på husmorskole tidlig på 1930-tallet og var en særdeles god kokk som var stolt av den tradisjonsrike maten hun serverte. Gjør følgende: Skrell potetene og kok dem såvidt møre (eller skrelle dem etter de er kokt). Hakk løk og la den trekke blankt med litt vann (ikke for mye vann – såvidt dekke løken) til den er blank og mør. Legg i oppskåret sei (gjerne frossen uten fiskeben)og la fisken trekke med litt salt. Regel: mye løk, sei og smør gir god smak. Ta det hele av kokeplaten og mos poteter sammen med løk og fisk – rør det hele forsiktig sammen til det får en tykk solid konsistens. Legg i smør og la det smelte, hell i melk og rør forsiktig rundt til den har en fin tykk konsistens. Smak til med mer smør (mye smør gir god smak) og gjerne noen spiseskjèer rømme. Smak til med litt reven muskatnøtt (et must), salt og pepper. Plukkfisken må ikke være for løs; dvs at den renner av gaffelen. Pynt gjerne med hakket gressløk eller persille. Noen bruker et egg eller 2 i plukkfisken – også godt. Serveres varm med flatbrød, rømme- eller smørklatt. Daniel Sánchez Ayala. Daniel Sánchez Ayala (født 7. november 1990 i Sevilla) er en spansk forsvarer, som spiller for den engelske klubben Nottingham Forest på utlån fra Norwich City FC. Han kom til Liverpool FC for en ukjent sum fra Sevilla FC før sesongen 2007-2008, der han spilte i syv år. Ayala har slitt litt med å finne seg til rette på reservelaget, mens på Liverpools U18 lag, har Ayala vist solid og godt stopperspill i FA Youth Cup kampene. Blant annet mot Chelsea FC var han en av banens beste. Spillerkarriere. Ayala ble enig om en overgang til Liverpool i september 2007 etter å ha forkastet en profesjonell kontrakt med klubben Sevilla, hvor han kom gjennom på juniorlaget. Liverpool betalte en kompensasjonsavgift til Sevilla og Ayala ble tilbudt en tre-års kontrakt med dem. I 2007/2008 sesongen ble han hovedsakelig kjennetegnet i U-18 lag, mens i 2008/2009 sesongen fikk han delt sin tid mellom U-18 og reservelaget. Han spilte med skade i FA Youth Cup under 2008-2009 sesongen og tapet mot Arsenal. Han fikk sin fotballdebut 16. august 2009 mot Tottenham Hotspur, da han kom inn som innbytter for en skadet Martin Skrtel og gjorde sin første start mot Stoke City på Anfield den 19. august 2009. Den 12. november 2009 ble det kunngjort at spilleren hadde signert en forlenget kontrakt som bandt ham til Liverpool frem til sommeren 2012. Den 4. juli 2010, ble det rapportert at Ayala ville bli med den spanske Real Valladolid på lån, med en mulig utsikt til en permanent avtale med dem. Liu Yongs have. Liu Yongs have er en privat anlagt kinesisk have i østre del av Beijing i Kina. Den ble anlagt av embedsmannen "Liu Yong" (1720 – 1804), som var landskjent for sin kalligrafi og som steg i gradene ved Keiserhoffet til stillingen som kansler. Hans private residens lå øst i Beijing. Her anla han en kunstfull og tiltrekkende privat kinesisk have som er bevart for ettertiden og er blitt en attraksjon. Haven er 40 meter bred og 35 meter lang. En kunstig anlagt klippehøyde kneiser opp fem meter i høyden, og en bratt sti fører opp. Foran ligger et lite dike. Frodige trær gir sval og god skygge om sommeren. En rekke rikt forsirede bygninger og porter i hagen regnes som noen av de ypperste eksempler på slike parkbus i nordkinesiske haver. Johannes Klingenberg Sejersted. Johannes Klingenberg Sejersted (født 7. april 1761 i Stjørdal, død 17. september 1823) var en norsk offiser. Han ble major i 1807 og tjenestegjorde da ved den såkalte Sønnenfjelske Generalkommando, som senere utviklet seg til den norske generalstaben. I 1813 utarbeidet han på oppdrag av stattholder Christian Frederik en forsvarsplan for krig med Sverige, som kom året etter i form av Krigen med Sverige 1814. Sejersted var en overbevist motstander av norsk invasjon i Sverige og ønsket en defensiv strategi. Kampene i 1814 baserte seg på Sejersteds plan. Han deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar 1814. Emmanuel Mendy. Emmanuel Mendy (født 30. mars 1990 i Medina Gounass i español) er en spansk forsvarer, som spiller for den engelske klubben Liverpool. Den spanske spilleren signerte en treårskontrakt i juli 2008, da han ankom fra den spanske klubben Murcia Deportivo vederlagsfritt. Mendy skal først og fremst kjempe for en plass på reservelaget som høyre back, men kan også benyttes på venstresiden. Dean Bouzanis. Dean Bouzanis (født 2. oktober 1990 i Sydney) er en australsk målvakt, som spiller for den engelske klubben Oldham Athletic. Bouzanis har også spilt for klubbene Sydney og Accrington Stanley på utlån fra. Karriere statistikk. "Statistikk oppdatert per 5. mai 2012" Krebs' gate (Oslo). Krebs' gate (7A-17, 10-18B) er en gate på Torshov i Oslo som går fra Vogts gate ved Torshovteatret og til Torshovparken. Den ble oppkalt etter Andreas Samuel Krebs i 1874. 14. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008. 14. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008 startet 1. august og endte med to kamper den 4. august 2008. Doms- og sanksjonsutvalget har bestemt at Stavanger IF sanksjoneres med tap av to poeng i inneværende sesong for klubbens A-lag for menn for bruk av ikke spilleberettiget spiller i obligatoriske kamper. Klubben ilegges også en bot på 10 000 kroner. Resultater. 14 4-toppersturen. 4-toppersturen er en turmarsj over de fire viktigste fjelltoppene rundt tettstedet Melbu på Hadseløya i Vesterålen, og som leder fram til 4-toppers-merket. Turmarsjen arrangeres av Hadsel Folkedanslag og er en av aktivitetene under Sommer-Melbu, en årlig festival og seminarrekke arrangert på stedet hvert år. Under Sommer-Melbu deltar profilerte deltakere hvert år på en mini-versjon av turen ved å besøke en av fjelltoppene – Haugnyken. Turen har tradisjonelt gått over fjelltoppene Tidligere deltakere i mini-turen til Haugnyken omfatter blant annet Torvald Stoltenberg og Winnie Mandela. Gilbert Arenas. Gilbert Jay Arenas Jr. (født 6. januar 1982) er en amerikansk basketballspiller for laget Orlando Magic som spiller i NBA. Arenas ble ofte kalt «Agent Zero» da han hadde draktnummeret null, og er spesielt kjent for sin presisjon på skuddene. Bakgrunnsinformasjon. Gilbert Arenas startet å spille basketball for laget til Ulysses S. Grant High School, da han gikk der. Skolen ligger i Van Nuys i California. Senere spilte han for collegelaget til University of Arizona. Gilbert Arenas' trøye, nummer null, var listet som NBAs 20. mest solgte trøye i 2005-2006-sesongen. Etter hver kamp gir han bort trøyen sin til enten en Magic-suporter, eller en bortelagssuporter. Grunnen til at han valgte trøye nummer null tidlig i karrieren var fordi han fikk beskjed om at dette var antall minutter han kom til å få spille for University of Arizona, men Arenas overrasket stort og ble en spiller i den faste lagoppstillingen. Like etter 2009-2010-sesongen skiftet Arenas nummer til ni, og deretter skiftet han igjen draktnummer da han kom til Orlando; denne gangen til nummer en. Selv har Arenas over 350 signerte trøyer fra gamle og nåværende NBA-helter. De siste tre årene har Arenas gitt penger til «Gilbert’s Christmas Dream», som er et program i julen for underpriviligerte barn i Washington DC. I 2008-utgaven av videospillet NBA live var Gilbert Arenas kommet på plateomslaget. College-karriere. Arenas spilte for University of Arizona i to sesonger før han ble trukket opp til NBA. I disse to sesongene scoret han 1105 poeng og ble dermed den 25. spilleren på scoringslistene til colleget. Han scoret i gjennomsnitt 15,8 poeng per kamp på de 70 kampene som han spilte. I tillegg tok han 3,8 returer per kamp og ga 2,2 målgivende pasninger per kamp. Golden State Warriors. I 2001 ble Arenas trukket opp til NBA av laget Golden State Warriors. Det viste seg kjapt at Arenas var en enormt god spiller. I 2002–2003-sesongen, som ble den siste sesongen han spilte for denne klubben, hadde han spilt 82 kamper og scoret i gjennomsnitt 18,3 poeng per kamp. Han tok 4,7 returer per kamp, ga 6,3 målgivende pasninger per kamp og stjal ballen 1,5 ganger fra motstanderen per kamp. Washington Wizards. I 2003 kom Gilbert Arenas til Washington Wizards, der han storspilte i enkelte av sesongene, og vant priser som NBA Most Improved Player, Rookie Challenge MVP og All-NBA Third Team. Dessverre spilte Arenas få kamper i 2008-2009-sesongen grunnet skade. I 2008-2009-sesongen spilte han mindre kamper enn noen gang før i hans NBA-karriere på grunn av kneskade. Midt i 2009-2010-sesongen ble Arenas utestengt som følge av en våpenskandale, og hadde problemer med å komme seg tilbake på det sportslige nivået han pleide å være på etter det. Det er trolig en kombinasjon av denne våpenskandalen, og at Washington Wizards hadde både Kirk Hinrich og nykommeren John Wall som nye point guarder i klubben, som gjorde at Arenas ble byttet til Orlando Magic 20. desember 2010. Våpenskandale. Arenas har i årenes løp blitt kjent for å ha blitt tatt i besittelse av våpen flere ganger. Den først gangen var i California i 2004. Senere, den 25. desember 2009, ble det funnet våpen i garderobeskapet hans. Klubben gjorde det fort klart at det ikke var noe funn av ammunisjon, og at våpnene var uladet. Arenas sa dette i sitt forsvar: «Jeg hadde ikke gjort det hvis jeg kjente til reglene. Etter at datteren min ble født tenkte jeg liksom at jeg ikke trengte våpnene lenger.» Washington Wizards kjørte ingen sak mot Arenas for denne episoden, og han ble ikke utestengt fra seriespillet. Kun dager senere, den 1. januar 2010, kom The New York Post ut med historien om at det hadde blitt trukket våpen i garderoben noen dager før våpenfunnet den 25. desember 2009. Den 21. desember hadde Arenas og lagkameraten Javaris Crittenton trukket våpen mot hverandre etter en krangel om noen penger fra et kortspill. Den 19. desember skal de to visstnok ha kranglet på veien hjem fra Phoenix etter at Arenas sto i en gjeld på omtrent $ 60 000, noe i overkant av 250 000 kroner, til Crittenton. Nøyaktig hva som skjedde videre i garderoben, er det ingen håndfaste bevis på, men det skal i hvertfall ha vært fire pistoler i garderoben den dagen, hvorav minst tre av dem tilhørte Arenas. Arenas innrømmet at han hadde hatt med våpen til arenaen, men ikke at de to hadde trukket våpen mot hverandre. Det hele endte med at de to spillerne ble suspendert for resten av 2009/10-sesongen. Johann Tobias Beck. Johann Tobias Beck (født 22. februar 1804 i Balingen, Baden-Württemberg, død 28. desember 1878 i Tübingen) var en tysk luthersk teolog. Beck var tilhenger av prinsippet om biblisisme, og tok utgangspunkt i Bibelen som grunnlag for sin teologi. Beck anså skriften som overlegen opplysningstidens ideal om fornuften. Beck mente at alt som ikke var omtalt i Bibelen ikke kunne regnes som kunnskap om Gud. Beck var professor i teologi i Basel og senere i Tübingen. Ĥ. Ĥ og ĥ (H med cirkumfleks) er den ellevte bokstaven i esperantos alfabet. Den har lydverdien /x/, altså den samme som «"ch"» har i Bach. Den er den minst brukte av esperantos fem «spesialkonsonanter». I begynnelsen ble "ĥ" ofte brukt til å representere «"ch"» fra greske lånord, men ettersom denne lyden er blitt til /k/ i de fleste europeiske språk, ble "ĥ" fjernet fra mange lånord med gresk opphav til fordel for "k". Denne endringen var stort sett fullført før Første verdenskrig. "Ĥ" brukes fortsatt i en del lånord som ikke er av gresk opphav, samt i en del greske lånord, der dette ordet er i et minimalt par med et annet, og det er kun "ĥ"-en som skiller dem fra hverandre fonetisk. F.eks. "ĥoro" (kor) og "koro" (hjerte). H 04 Piazza al Serchio. Piazza al Serchio er en kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana, med 2 515 innbyggere (2004). Frem til det 19. århundre het stedet "Pieve di Castelvecchio", etter en delvis bevart festning, som i middelalderen beskyttet passene i retning nord og vest. Nabokommunene er Camporgiano, Giuncugnano, Minucciano, San Romano in Garfagnana og Sillano. Frazioni. Piazza al Serchio består av flere små husklynger i den øvre delen av Serchiodalen. Borsigliana/Vergnano, Cogna, Colognola, Gragnana, Livignano, Petrognano, Petrognola, Nicciano/Cortia, Sant'anastasio, San Donnino og San Michele. Pietrasanta. Pietrasanta er en småby og kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana. Bydelen "Marina di Pietrasanta" er et kjent badested. Pietrasanta ligger ca. 30 km. nord for Pisa, ved foten av De apuanske alper. Nabokommunene er Camaiore, Forte dei Marmi, Montignoso, Seravezza og Stazzema. Frazioni. Capezzano Monte, Capriglia, Strettoia (Montiscendi), Traversagna (Pollino), Vecchiuccio, Vallecchia, Solaio, Vitoio, Castello, Valdicastello, Crociale (Ponte Rosso), Africa (Pisanica), Macelli, Osterietta und Marina di Pietrasanta (Fiumetto, Tonfano, Motrone, Focette). Historie. Pietrasanta har hatt bosetning siden romertiden; det vitner murrester fra denne perioden om. 1255 regnes som året for bygrunnleggelsen. I middelalderen lå Pietrasanta vekselvis under bystatene Genova, Lucca og Firenze. I det 17. og 18. århundre opplevde byen nedgangstider, bl.a. forårsaket av malaria. Leopold II, storhertug av Toscana og erkehertug av Østerrike, fremmet i det 19. århundre en utbygging og grunnla skoler for stenhugging, som la grunnlaget for at marmor ble en viktig næringsvei. Leonardo Ferreira da Silva. Leonardo Ferreira da Silva (født 19. juli 1980 i Campinas) er en brasiliansk fotballspiller som for øyeblikket er klubbløs etter å ha blitt løsnet fra kontrakten med den kinesiske toppklubben South China AA. Han har tidligere spilt for Hamarkameratene, hvor han var på lån fra østerrikske SC Rheindorf Altach. Han ble en av toppskårerne i den øverste østerrikske ligaen i 2006/2007–sesongen. Biografi. Ferreira da Silva regnes som en hurtig og målfarlig bakromsspiller. Han har tidligere spilt for GKS Katowice, Al-Shabab, Brasiliense, Corinthians Alagoano, Jaciara, og har vært på prøvespill i Helsingborgs IF og FSV Frankfurt. Hamarkameratene. Ferreira da Silva skrev under på en låneavtale med Ham–Kam den 4. august 2008 som varte ut sesongen, med opsjon på kjøp ved sesongslutt Han kom i fokus under den 18. serierunden i Tippeligaen i 2008, da han skallet ned Fredrikstads Abgar Barsom. Leonardo mente det var et uhell fordi han ble dyttet i ryggen av FFK-forsvarer, men fikk likevel to kampers karantene. Sanksjonsutvalget var «i tvil om da Silva bevisst forsøker å skalle motspilleren», men «finner det imidlertid bevist at da Silva har opptrådt uaktsomt når det gjelder det beskrevne forhold.» Etter at HamKam rykket ned og valgte å ikke benytte seg av kjøpsklausulen dro da Silva tilbake til Rheindorf Altach. Meiosis. Innen retorikken er meiosis en eufemistisk trope som refererer til et fenomen ved å bruke et uttrykk som underdriver en egenskap ved fenomenet, vanligvis i forskjønnende retning, og ofte ved hjelp av et innslag av ironi. Rolf Bae. Rolf Bae (født 9. januar 1975 i Sandnes, død 1. august 2008 på K2) var en norsk fjellklatrer og polfarer. Han omkom i en klatreulykke på fjellet K2 i Karakoram, Pakistan. Bae var en erfaren klatrer, og bare to måneder før ulykken på K2 hadde han deltatt på ekspedisjonen som gjennomførte første repetisjon av Norskeruta på Great Trango Tower, også det i Karakoram. I 2001 krysset han Antarktis sammen med kompanjongen Eirik Sønneland, det var da verdens lengste skiekspedisjon. Rekorden ble slått av Rune Gjeldnes i 2006. 27. desember 2005 nådde han Sydpolen etter å ha gått på ski fra iskanten, og 24. april 2006 nådde han Nordpolen uten etterforsyninger. Begge ekspedisjonene gjorde han sammen med Cecilie Skog, som han senere giftet seg med. I 2008 nådde han toppen på Great Trango Tower sammen med Stein-Ivar Gravdal, Bjarte Bø og Sigurd Felde. De var den andre ekspedisjonen som klarte å nå toppen av det 6 286 meter høye fjellet via den såkalte «Norskeruta». De brukte 27 dager på turen opp og 3 dager på nedturen. Ş. Ş (S med cedille) er en bokstav i det tyrkiske alfabetet, og i andre tyrkiske språk, og brukes til å representere lydverdien /ʃ/. Bokstaven "ş" har noen ganger blitt, feilmessig, brukt til å representere den rumenske bokstaven ș ("s" med komma) S 07 Ingolf Karinen. Ingolf Karinen (født 8. desember 1952) er en norsk skuespiller. Som ansatt i Riksteateret har han spilt både i stykker av William Shakespeare og i barneforestillinger som "Karius og Baktus". Ingolf Karinen er likevel kanskje mest kjent i rollen som «Pelle Pirat» i familieforestillingene om sjørøveren Kaptein Sabeltann, da han hadde rollen hver eneste sommer fra 1990 til og med 2009, og som «Kjell» i "Kjell Pell Pottitskrell". Karinen har også hatt mindre roller i norske filmer og TV-serier, blant annet i "Mot i Brøstet" der han spilte butikkbestyreren «Ivar», også kjent som «Skinke-Hitler», som var sjefen til «Nils» på «Super'n». Den tropiske stormen Edouard. Den tropiske stormen Edouard var den tredje tropiske stormen og den femte navngitte stormen i Den atlantiske orkansesongen 2008. Stormhistorie. Et lavtrykksområde ble dannet i den nordøstre delen av Mexicogulfen tidlig i august. Gunstige forhold førte til at systemet kunne utvikle seg til en tropisk depresjon. Den tropiske depresjonen nummer 5 ble dannet den 3. august, men økte i styrke samme dag og ble navngitt Den tropiske stormen Edouard. Edouard økte i styrke kommende dag til vinder på 95 km/t. Tidlig 5. august dro Edouard inn over land i den sørlige delen av Jefferson County med vinder på omkring 100 km/t. Senere samme dag ble stormen nedgradert til en tropisk depresjon. Den beveget seg da innover mot sentrale Texas mens den fortsatte å svekkes. 7. august løste Edouard seg opp til et ordinært lavtrykk. Digory Kirke. Digory Kirke er en litterær figur i Narniabøkene av C. S. Lewis. Han opptrer i tre av bøkene, "Løven, Heksa og Klesskapet", "Drømmen om Narnia" og "Den siste striden". Digory Kirke er en liten gutt som bor i London, England og treffer en jente i nabolaget som heter Polly. Onkelen til Polly har funnet en vei til en annen verden. Ved hjelp av to ringer, kan Digory og Polly reise til Narnia – den ene fører dem fram og den andre tilbake. Polly og Digory kommer til en annen verden, der alt er nedstøvet. De ser et slott som de går inn i, og etter å ha sett seg litt rundt kommer de inn i et ballrom med mange dukker. Midt i rommet er det en bjelle, med en advarsel på. Digory klarer ikke å motstå fristelsen til å slå på bjellen, noe som gjør at dronningen Jadis våkner til live. Hun følger etter dem tilbake til England, og oppfører seg rart og krangler med politimenn og drosjeførere osv. Da tar de på seg ringene, for å til ny dra til Narnia, og med seg får de dronningen Jadis, en hest, drosjesjåføren, onkelen til Digory og lyktestolpen som er kjent fra blant annet "Løven, Heksa og Klesskapet". De hopper i et vann og kommer til et sted der alt er helt mørkt. Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga (lydbok). "Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga" er en lydbok med historien og sangene fra Terje Formoes barne- og familieforestilling "Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga". Den ble gitt ut på lydkassett i 1994. Den kom på CD i 1997 og var årets beste barne-CD. Big Punisher. Big Punisher (født Christopher Rios 9. november 1971), bedre kjent som «Big Pun», er en avdød rapper fra Bronx, New York. Han ga ut tre studioalbum, derav kun én mens han levde. Han var en av de opprinnelige medlemmene av Terror Squad. Han døde 7. februar 2000 på et hotell i White Plains grunnet akutte hjerteproblemer knyttet til fedme. Jack Wilshere. Jack Andrew Wilshere (født 1. januar 1992 i Stevenage, Hertfordshire) er en engelsk fotballspiller som spiller for Premier League klubben Arsenal. Han posisjon på banen er offensiv/defensiv midtbanespiller/venstre ving, og han er venstrebeint. Sommeren 2008 signerte Wilshere sin første langtidskontrakt med Arsenal. Etter å ha spilt åtte kamper i Premier League og tre kamper i Champions League, signerte Wilshere på en ny langtidskontrakt med Arsenal den 1.november 2010. Reservelagskarrieren. Wilshere kom til Arsenal i oktober 2001 da han var 9 år gammel. Han har siden gått gjennom gradene i klubbens akademi, og da han var 15 år ble han utnevnt som kaptein for Arsenal U-16 lag, samme året spilte han også noen kamper for U-18 laget. Sommeren 2007 figurerte Wilshere i Champions youth cup, og da den nye sesongen startet ga treneren til Arsenal akademiet og tidligere Arsenalspiller Steve Bould Wilshere sjansen i nok en U-18-lagskamp mot Chelsea-reservene. Han scorte sitt første mål på U-18 i kampen mot Aston Villa som endte 4-1 til Arsenal. Etter dette scorte Wilshere tre mål i en U-18 lags kamp mot Watford, som førte til at U-18 laget vant Academy group A. I februar 2008 fikk Wilshere sin debut for Arsenals reservelag i kampen mot Reading-reservene, han scorte kampens eneste mål. I April fikk Wilshere sin hjemmedebut for reservene i kampen mot Derby County reservene, hvor han ble benyttet som innbytter og hadde en målgivende pasning til Rhys Murphy Mot slutten av sesongen i kampen mot West Ham United reservene hadde Wilshere nok en målgivende pasning til Rui Fonte og scoret selv også et spektakulært mål. Arsenal sendte Wilshere til Atalanta-cup i Italia sammen med reservelagsspillere som Luke Freeman, Benik Afobe og Jason Banton, Arsenal vant turneringen og Wilshere ble kåret til turneringens beste. Førstelagskarriere. I juli og august 2008, ble Wilshere tatt ut på førstelaget til Arsenals treningskamper. Han gjorde sin debut for førstelaget i kampen mot Barnet som innbytter for Henri Lansbury. Han startet 2. omgang og da lå Arsenal under 1-0. Wilshere hadde to målgivende i denne kampen, den første til Jay Simpson og den andre til Nacer Barazite, Arsenal vant dermed kampen 2-1. Den offisielle debuten kom måneden etter, i september 2008, hvor han kom innpå som innbytter mot Blackburn Rovers FC og med det ble tidenes yngste Arsenal-spiller i en ligakamp i en alder av 16 år og 256 dager. Senere satte han en ny rekord i Arsenal da han ble klubbens yngste spiller i en Europacup kamp da han kom innpå som innbytter mot Dynamo Kiev den 25.november 2008, i en alder av 16 år og 329 dager. Like etter sin 17 årsdag i januar 2009 satte han nok en klubbrekord da han ble den yngste spilleren noensinne for Arsenal i en FA-cup kamp. Wilshere scoret sitt første mål for Arsenal i deres 10-2 seier mot Burgenland XI. Han scoret i slutten av første omgang, og han scoret sitt andre for dagen i det 65. minutt på straffespark. Han hadde også i denne kampen en målgivende pasning, denne gangen til Theo Walcott som scoret Arsenals tiende mål for dagen. Wilshere var Arsenals yngste spiller i deres treningsleir i Østerrike, bare 16 år gammel. Wilshere scoret igjen for Arsenal i treningskampen mot Stuttgart. Han scoret kampens siste mål i Arsenals 3-1 seier, etter en pasning fra Gael Clichy. Han fikk sin hjemmedebut for Arsenal under Emirates Cup mot italienske Juventus, hvor han hadde draktnummer 55. Etter kamp, som Arsenal tapte 1-0 etter scoring av David Trezeguet, snakket trener Arsene Wenger om noen av ungguttene inkludert Jack Wilshere; «Det er noen av ungguttene som gjør det veldig bra, dere har sett Jack Wilshere som virkelig har glimtet til. Han er overraskende moden for alderen, man glemmer hvor gammel han er når man ser han spille» Dagen etter i Emirates cups andre dag, spilte han mot de spanske seriemesterne Real Madrid. Han fikk bare 15 minutter, som innbytter for franske Samir Nasri, men Wenger lot seg nok engang imponere. Etter kampen uttalte han; «Jeg ser ikke for mye på alderen hans, heller mer av det han gjør utpå banen, og akkurat nå gjør han det veldig bra» Wenger opplyste senere at Wilshere skal spille for førstelaget til Arsenal, og var blitt tildelt nummer 19. 29. januar 2010 gjennomførte Bolton Wanderers en låneavtale med Jack Wilshere etter mange spekulasjoner. Låneavtalen med Bolton varte ut 2009/2010 sesongen. 17. juli 2010 spilte Wilshere hele første omgang mot Barnet i en treningskamp. Han hadde to målgivende pasninger, begge til Jay Simpson. I 2010/2011 sesongen har Wilshere spilt fast på Arsenal sitt førstelag som defensiv midtbanespiller. Han har plassen som Abou Diaby hadde i 2009/2010 sesongen siden Diaby har hatt en ankelskade mesteparten av 2010/2011 sesongen. Wilshere fikk sitt første mål i serien mot Aston Villa, en kamp Arsenal vant 4-2.Han ble også kåret til årets unge spiller i Premier league i 2010/2011 sesongen. Landslagskarriere. Den 11.august 2010 fikk Wilshere sin debut på det da han fikk syv minutter som innbytter mot på Wembley Stadium, og ble med det Englands tiende yngste landslagsspiller gjennom tidene. I mars 2011 sa Englands landslagssjef Fabio Capello at Wilshere nå er blant de førstevalgte midtbanespillerne på Englands landslag. Capello sa også at han var imponert over at Wilshere i så ung alder har en lederrolle på banen. Friidrett under Sommer-OL 2004 – 1500 meter herrer. 1 500 meter menn ved Sommer-OL 2004 ble gjennomført ved Athens olympiske stadion mellom 20. og 24. august. Resultater. Fra de tre forsøksheaten gikk de fem fremste i hvert heat samt de ni beste tidene videre til semifinalene. Fra de to semifinalend gikk de fem fremste fra hvert heat samt de to beste tidene til finalen. Alle tider vises i minutter och sekunder. q de beste tidene son ikke er aautomatisk kvalifisert. VM. 1500 h De tre føydalherrenes opprør. De tre føydalherrenes opprør var et anti-mandsjuisk opprør under det tidlige Qing-dynastiet i Kina. De tre føydalherrene var tre tidligere Míng-generaler (Shang Zhixin var egentlig Shang Kexis sønn) som hadde hjulpet mandsjuene inn i Kina i 1644, mandsjuinvasjonens siste år, og hadde dermed blitt adlet til føydalherrer og gjort til guvernører over store områder i Sør-Kina. Dette opprøret kom mens mandsjuene fortsatt innredet seg etter sin erobring av (mesteparten av) Kina i 1644, og var den siste alvorlige trusselen mot mandsjuenes imperium inntil de store opprørene i det 19. århundre. Opprøret var etterfulgt av flere år med borgerkrig som strekte seg til store deler av Kina. Arbeiderstadionet. Arbeiderstadionet (kinesisk: 工人体育场, pinyin: "Gōngrén Tǐyùcháng") er et stadion i bydistriktet Chaoyang i Beijing i Folkerepublikken Kina. Det benyttes for det meste til fotballkamper. Stadionet ble bygd i 1959 og ble innordnet som ett av de ti store bygninger i Kina fra det året. Arbeiderstadionet ble renovert i 2004. I henblikk på Sommer-OL 2008 ble stadionet ytterligere utbygd til en kapasitet på 90 000 tilskuere. Det er det største og nå mest moderne stadion i hele Kina. Det omliggende nabolaget har tatt sitt navn fra stadionet: "Gongren Tiyuchang", eller "Workers Stadium". Mastrups gate. Mastrups gate (2-8, 5-13) er en gate på Torshov i Oslo som går fra Torshovgata til Krebs' gate. Den ble oppkalt etter rådmann Ludvig Adolf Mastrup (1813–1905) i 1914. Mastrup hadde en løkkeeiendom i nærheten, omtrent der hvor Torshovteatret ligger i dag. Der hvor gaten krysset Hegermanns gate ligger Hegermanns plass med den kjente «Oksefontenen» i bronse, utført av Asbjørg Borgfeldt og avduket i 1929. Charles I. Plosser. Charles Irving Plosser (født 19. september 1948 i Birmingham i Alabama) er amerikansk samfunnsøkonom. Han er president i Federal Reserve Bank of Philadelphia, og er kjent for sitt arbeid med realkonjunkturteori. Før han gikk inn i "the Fed" var Plosser dekanus ved William E. Simon Graduate School of Business Administration ved University of Rochester, der han var professor i samfunnsøkonomi. Plosser har en bachelorgrad fra Vanderbilt University i 1970, og har senere doktorgrad og MBA fra University of Chicago. Belgias Grand Prix 2005. Belgias Grand Prix 2005 var et Formel 1-løp arrangert 9. september – 11. september 2005 på Circuit de Spa-Francorchamps i Belgia. Det var det sekstende løpet i Formel 1-sesongen 2005. Eksterne lenker. 2005 Ksenia Aleksandrovna av Russland. Ksenia av Russland, storhertuginne, (født, død 20. april 1960) var et medlem av den russiske kongefamilien; eldste datter av tsar Aleksander III av Russland og tsarina Maria Feodorovna. Hun var søsteren til tsar Nikolaj II, storhertug Mikhail, storhertug Georg, storhertuginne Olga og Aleksander, som døde som barn. Hun giftet seg med storhertug Aleksander Mikhajlovitsj av Russland, og fikk sju barn med ham. Den atlantiske orkansesongen 2008. Den atlantiske orkansesongen 2008 pågikk offisielt fra 1. juni 2008 til 30. november 2008. Historisk sett dannes de aller fleste tropiske syklonene under denne perioden av året. Orkansesongen startet noe tidlig med den tropiske stormen Arthur som ble dannet 30. mai utenfor kysten av Belize. Den tropiske stormen Arthur. Den tropiske stormen Arthur ble dannet den 31. mai utenfor kysten av Belize. Stormen gikk i oppløsning 2. juni. Orkanen Bertha. Orkanen Bertha ble dannet 3. juli utenfor de afrikanske Kapp Verde-øyene. Systemet økte i styrke etterhvert som det beveget seg i retning av Nord-Amerika, men traff ikke land. Bertha gikk i oppløsning 20. juli. Orkanen var på det sterkeste en kategori 3-orkan. Den tropiske stormen Cristobal. Den 18. juli ble det tredje tropiske lavtrykket dannet av et lavtrykk utenfor den amerikanske delstaten Georgias kyst. Den ble senere samme dag oppgradert til tropisk storm. Cristobal beveget seg parrallelt med USAs østkyst, men gikk aldri inn over land. Cristobal ble ekstratropisk 23. juli og gikk i oppløsning samme dag. Orkanen Dolly. Dolly ble dannet i Det karibiske hav 20. juli. 21. juli gikk Dolly inn over land ved Cancún i Mexico. Jordskred som følge av stormen kostet 17 mennesker livet i Guatemala. Dolly gikk i oppløsning 25. juli og var på det sterkeste en kategori 2-orkan. Den tropiske stormen Edouard. Edouard ble dannet 3. august som et tropisk lavtrykk, men ble senere oppgradert til en tropisk storm. Tidlig 5. august gikk stormen inn over land ved Texas og Louisiana. Senere samme dag ble stormen nedgradert til et tropisk lavtrykk. Den beveget seg da innover mot sentrale Texas mens den fortsatte å svekkes. 7. august løste Edouard seg opp til et ordinært lavtrykk. Den tropiske stormen Fay. Den tropiske stormen Fay oppsto i forbindelse med en tropisk bølge i det nordøstlige Karibia i midten av august. Systemet førte med seg kraftig over over Leeward Islands og Puerto Rico før det dreide vestover. 15. august ble systemet gitt navnet Den tropiske stormen Fay. Senere samme dag førte Fay til kraftig nedbør på Hispaniola-øya, noe som forårsaket fare for flom. 18. august traff stormen land i Florida. I Haiti ble 50 mennesker drept i en bussulykke som en direkte følge av Fay. Orkanen Gustav. Den fjerde uken i august utviklet det seg et urolig værområde i det tropiske Atlanterhavet som etterhvert drev inn i Det karibiske hav. Gode forhold førte til at systemet kunne utvikle seg videre og fikk status som et tropisk lavtrykk om morgenen 25. august da det befant seg vest for Windward Islands. Lavtrykket økte raskt i styrke og ble navngitt Den tropiske stormen Gustav senere samme ettermiddag og orkanen Gustav tidlig 26. august. Orkanen ble svekket sent 27. august til tropisk storm. 29. august ble Gustav oppgradert til en orkan av kategori 1 og 30. august til en kategori 3-orkan. Orkanen Hanna. Det åttende tropiske lavtrykket ble dannet 28. august av et lavtrykksområde øst-nordøst for de nordlige Leeward Islands. Den ble oppgradert til en tropisk storm samme dag. Hanna ble 1. september oppgradert til en kategori 1-orkan. Hanna lå da nær øya Mayaguana i Bahamas. Orkanen Ike. Et område med urolig vær utenfor kysten av Afrika utviklet seg i slutten av august langsomt til et tropisk lavtrykk. Systemet fikk 1. september navnet "Det niende tropiske lavtrykket". Det befant seg da vest for Kapp Verde-øyene. Samme dag ble lavtrykket oppgradert og navngitt Den tropiske stormen Ike. Ike ble 3. september oppgradert til en kategori 1-orkan. Ike gikk så gjennom en eksplosiv intensifisering og bare 12 timer etter at Ike var en tropisk storm ble den oppgradert til en kategori 4-orkan. Den tropiske stormen Josephine. Et urolig værområde nær kysten av Afrika utviklet seg i slutten av august. Området dro sør for Kapp Verde-øyene og 2. september utviklet området seg til det tropiske lavtrykket 10. Lavtrykket ble samme dag oppgradert og navngitt Den tropiske stormen Josephine. Orkanen Kyle. Et urolig værområde utviklet seg i tredje uke av september til den tropiske stormen Kyle. Kyle ble 27. september oppgradert til en kategori 1-orkan. Kyle traff land i Yarmouth i Nova Scotia i Canada 28. september. Få timer senere ble Kyle ekstatropisk. Den tropiske stormen Laura. Et stort ikke-tropisk system i de nordlige og midtre delene av Atlanterhavet beveget seg sakte vestover fra Azorene i siste uke av september. Da det kom inn over varmere vann antok det tropiske trekk og ble navngitt Den subtropiske stormen Laura 29. september. 30. september ble Laura omklassifisert fra subtropisk til tropisk storm. Den tropiske stormen Marco. Marco ble dannet som det 13. tropiske lavtrykket av et svært lite, men godt organisert lavtrykk i Campechebukta 6. oktober. Lavtrykket økte raskt i styrke og ble navngitt "den tropiske stormen Marco" samme dag. Etter å ha gått inn over land i Mexico gikk stormen i oppløsning. Marco er en av de minste tropiske syklonene som har blitt registrert noen gang. Den tropiske stormen Nana. Den tropiske stormen Nana ble dannet 12. oktober av et uværsområde omtrent midt mellom kysten av Afrika og De små antillene i det tropiske Atlanterhavet. Orkanen Omar. Et urolig værområde tok form i det østlige karibiske hav i andre uke av oktober. Etter å ha drevet sakte over regionen organiserte det seg nok til å bli klassifisert som tropisk lavtrykk den 13. oktober. Systemet styrket seg til den tropiske stormen Omar og videre til en kategori 1-orkan dagen etter. Tropiske lavtrykk 16. Et uværsområde utenfor Nicaragua utviklet seg 14. oktober til tropiske lavtrykk 16. Systemet traff land i Honduras 15. oktober og gikk i oppløsning i innlandet. Orkanen Paloma. Et uværsområde i Det karibiske hav organiserte seg 5. november til tropiske lavtrykk 17 utenfor Nicaragua. Dagen etter ble lavtrykket oppgradert til Orkanen Paloma. Orkannavn 2008. Hvert år lages en liste over hvilke orkannavn som skal gjelde for det året. Om mulig blir samme liste brukt igjen hvert sjette år. Listen for 2008 er derfor samme liste som for Den atlantiske orkansesongen 2002, med unntak av Ike og Laura som vil erstatte Isidore og Lili. Eksterne lenker. * Takeda-klanen. Takeda-klanen var en berømt daimyō-familie i Japan over Kai-provinsen under heinan- og sengoku-periodene. Takedaene var etterkommere av Seiwa-keiseren, og en del av Minamoto-klanen. Takeda-klanen er særlig berømt for Takeda Shingen. Federal Reserve Bank of Philadelphia. Fra foajéen i hovedkvarteret til Federal Reserve Bank of Philadelphia. Den 7,5 meter høye søylen ser fylt med destruerte pengesedler. Federal Reserve Bank of Philadelphia er en av sentralbankene i det amerikanske sentralbanksystemet Federal Reserve. Banken holder til i Philadelphia i Pennsylvania, og dekker den østre delen av Pennsylvania, søndre del av New Jersey og hele Delaware. Bankens president er Charles I. Plosser. Federal Reserve Bank of Philadelphia publiserer rapporten "Survey of Professional Forecasters" kvartalsvis. Denne rapporten regnes som en viktig kilde til landets forventede økonomiske utvikling. Eksterne lenker. Philadelphia Georg Reichwein (1593). Georg Reichwein (født 1593 i Kassel i kurfyrstedømmet Hessen-Kassel, død 5. mai 1667 i Bergen) var en tyskfødt norsk offiser og generalmajor. Han skal ha vært sønn av en skredder og skulle egentlig studere, men trettiårskrigen skal ha ødelagt disse planene, da han skal ha vært en ivrig kalvinist og ville kjempe på protestantenes side. Han skal ha kommet til Danmark-Norge våren 1628 sammen med grev Henrik Holck som han skal ha tjenestegjort under. De kom til Norge i forbindelse med at kong Christian IV av Danmark og Norge opprettet den første stående hær i Norge dette året. Reichwein fikk umiddelbar ansettelse som kaptein ved det som senere ble til Oppland Regiment. I 1629 ble han overført til Bergen som leder av vaktstyrken på Bergenhus festning. Våren 1644 ble han av stattholder Hannibal Sehested beordret til Østlandet for å delta i vaktstyrken langs grensen til Sverige som nestkommanderende i Det akershusiske regiment under ledelse av oberst Henrik Bjelke, som også hadde en rekke andre plikter, slik at Reichwein i realiteten hadde kommandoen her alene. Han ble derfor i 1646 utnevnt til oberst og fikk kommandoen over regimentet. I 1649 ble han sendt til sognene Idre og Särna, hvor han konkluderte med at disse burde tilhøre Norge. I 1651, etter Hannibalfeiden, måtte han som de øvrige høye offiserene avgi vitneprov om Sehesteds stattholderskap, som i stor grad gikk i Sehesteds favør. Hans uttalelse er et viktig kildemateriale med hensyn til hva som skjedde under feiden. Han ble adlet i 1655. Han deltok under de såkalte Krabbefeiden og Bjelkefeiden i tiden 1657 til 1660 og satt i det såkalte "Krigsrådet". Reichwein hadde kommandoen for de dansk-norske styrkene som tok tilbake Trondhjems len i 1660 etter at dette hadde blitt avstått i Freden i Roskilde to år tidligere. 11. desember 1660 undertegnet den svenske guvernøren Claes Nilsson Stiernsköld kapitulasjonen og overrakte den til Reichwein. På denne tiden var Reichwein også en av de første kommandantene for Oppland Regiment og var kommandant på Akershus festning i årene 1654–1662. I 1666 var han tilbake i Bergen som stiftsbefalingsmann, men døde allerede 5. mai det påfølgende året av slag. Hans sønn med samme navn var den første kommandanten på Kongsvinger festning. DualShock. DualShock (også skrevet DUALSHOCK eller Dual Shock) er Sonys navn for deres PlayStation-kontrollere med vibreringsfunksjon. Denne funksjonen er også blitt brukt på andre konsoller. Nintendo har brukt denne på kontrollere til Nintendo 64 (krevde ekstrautstyr) og Gamecube. Denne funskjonen har vært viktig for spillkonsollene for å øke spillopplevelsen for spillerne. Ved å få kontrollen til å vibrere under spesielle hendelser i spillene økes også følelsenene f. eks. ved å få kontrollen til å vibrere når man fyrer av en pistol, eller når det er meningen at spilleren skal bli skremt. Versjonene. DualShock er kommet i tre versjoner, en for hver av PlaySation stasjonære konsollgenerasjoner. PlayStation. DualShock kontrolleren som kom med den første generasjonen med PlayStation kontrollere inneholdt to motorer som sørget for vibreringen. En liten motor som ga vibrering lik den i en mobiltelefon og en kraftigere en. Dette hjalp utviklerne av spillene som støttet vibreringsfunksjonen til DualShock, med å gjøre spillingen mer virkelighetsnær. PlayStation 2. DualShock kontrolleren til PlayStation 2 var ganske lik forgjengeren. Den var blitt mer strømlinjeformet og gjort lettere uten at dette hadde nevneverdige endringer på den karakteristiske kontrolleren til PlayStation serien. PlayStation 3. DualShock til PlayStation 3 ble annonsert ved Tokyo Game Show i 2007. Denne kontrolleren tok over for PS3s SixAxis kontroller som sakte, men sikkert vil gå ut av produksjon iløpet av 2008. Alle disse tre versjonene kom også i forskjellige farger ved spesielle anledninger som ved utgivelse av et spill. Porco Rosso. "Porco Rosso", på japansk 紅の豚 (Kurenai no Buta, det vil si «Den røde gris»), er en helaftens, japansk tegnefilm fra 1992. "Porco Rosso" er den sjette anime-filmen av regissøren og tegneserieskaperen Hayao Miyazaki for Studio Ghibli, et tegnefilmselskap han etablerte i 1985. Handling. "Porco Rosso" er en fantasifull historie om en italiensk flyverhelt fra første verdenskrig som etter krigen lever som dusørjeger i kamp mot «luftpirater» i Adriaterhavet. Helten, som er blitt omskapt slik at han har grisehode, het tidligere Marco Pagot, men kalles nå bare "Porco Rosso", det vil si «rød gris» på italiensk. Filmen er fritt basert på Miyazakis manga-tegneserie "Hikōtei Jidai" og inneholder en blanding av eventyr og realisme med morsomme figurer, lange flysekvenser, barnslig komikk og voksne referanser. Produksjon. Tegningene er i tradisjonell animestil med stereotype ansikter, sterke farger og detaljerte motiver. Selve animasjonen er utført som celleanimasjon der bevegelige elementer i bildene har klare konturer og fargeflater, mens bakgrunnene er malt i en mykere stil. Mottakelse . "Porco Rosso" ble satt opp på kinoer i Norge i 2008 som barnefilm med 7 års aldersgrense og norsk dubbing. Filmen fikk god mottakelse i norske medier på grunn av originalitet og forseggjort animasjonshåndverk, men ble også kritisert for ujevnt manus. Eresfjorden. Eresfjorden er en fjordarm av Langfjorden og Romsdalsfjorden i Nesset kommune i Romsdal. Fjorden strekker seg 10 km sørøstover til Eresfjord i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Kleibjørkneset i sørvest og Rukta i nordaust. Bygda Bogge ligger på østsiden, litt sør for Rukta. Riksvei 660 går langs østsida av fjorden. Vestsida av fjorden er ikke utbygd og her finnes bare isolerte gårder. Vestsiden er også høy og forholdsvis bratt med fjelltopper opp til like over 1000 meter over havet. De ti store bygninger. De ti store bygninger (kinesisk: 十大建筑) er ti bygninger som ble bygget i Beijing i 1959 i anledning av tiårsjubileet for proklamasjonen av Folkerepublikken Kina. De var del av et arkitektur- og urbanismeinitiativ knyttet til den nasjonale ideologiske og økonomiske kampanjen som gikk under navnet "Det store spranget fremad", og ble ferdigstilt i løpet av ti måneder, tidsnok for selve jubileumsdagen den 1. oktober 1959. I tillegg til å reise disse ti byggverkene ble det også foretatt en stor utvidelse av Den himmelske freds plass, og man lot en mengde kunstkommisjoner se til at et flertall av bygningene ble utsmykket innen minnedagen. To påfølgende kunstneriske kampanjer/krafttak for disse bygningene ble foretatt i 1961 og 1964-1965. Bygningenes arkitektur var en blanding av tre retninger: modernismen som den var blitt utviklet som internasjonal stil, den sosialistiske realismes stil som den nedfelte seg i stalinistisk arkitektur, og en form for historisme som var basert på tradisjonell kinesisk arkitektur. Det kunstneriske program. Utsmykningsprogrammet som løp parallelt med byggingen var også av enormt omfang. Det ble ferdigstilt 345 malerier, murdekorasjoner og statuer for de bye byggene. Mange hadde sine uttrykk fra tradisjonell kinesisk malerkunst, andre var i sosialrealistisk stil. Folkets store hall fikk meget av oppmerksomheten, og det kunstneriske midtpunkt ble malerne Fu Baoshis og Guan Shanyues store maleri i inngangspartiet, kalt "Dette land så rikt på skjønnhet". Det er et av Kinas største malerier på papir, med målene 5,5 ganger 9 meter. Maleriet var basert på diktet "Ode til snøen" av Mao Zedong, og det inngår en transkripsjon av Maos kalligrafi av tittelen. Arkitektur. Modernisme, kommunisme og historisme preger byggverkene. Den reflekterte utviklingen innen samtidens kinesiske arkitektur, som hadde tatt opp i seg enkelte utenlandske preg. Arkitekturstilen var heftig omdiskutert, og det var også kritikk som gikk ut på at disse mammutprosjektene gikk på bekostning av sårt tiltrengt utbygging og opprusting av vanlige boliger. Eksempler på moderne arkitektur fikk man særlig tydelig på Arbeiderstadionet, Minzuhotellet og Overseas Chinese Hotel. Stalinistisk arkitektur kom særlig klart til sin rett i Folkets store hall, Det kinesiske nasjonalmuseum og i Militærmuseet. Mer tradisjonelt kinesiske elementer fikk man tydeligst på Beijings jernbanestasjon, Folkeslagenes kulturpalass og Det nasjonale jordbruks utstillingshall. Georg Reichwein (1630). Georg Reichwein (født 1630, død 1710) var sønn av Georg Reichwein (1593) og faren til Lorentz Reichwein. Reichwein ble utnevnt til kaptein i 1658 og sjef for Sør-Gudbrandsdalske kompani, major i 1675 og oberstløytnant i 1682. Etter utbyggingen av Kongsvinger festning, ble han dennes første kommandant i 1683. Her ble han til 1689 da han ble utnevnt til oberst. Som høy militær, og etter at faren ble adlet i 1655, var Reichwein en betydelig person i Lillehammer/Fåberg-distriktet, hvor han bodde og hadde en rekke gårder, blant andre Jørstad på Fåberg, Hammer, Sorgendal og Vingnes ved Lillehammer. Fra 1695 bodde han på Vingnes, hvor han giftet seg med sin andre hustru Catharina Sverdrup. Han er kjent for å ha gitt generøse gaver til kirkene i området, blant annet Fattigblokken til Fåberg kirke og altertavlen til Lillehammer stavkirke. Begge disse gjenstandene befinner seg må i Garmo stavkirke på Maihaugen. På gesimsen over nattverdscenen står følgende:«"Foræret af wellbaarne Her: Obriste GEORG REICHWEIN till Wingenes oc Hands vellbr Frue CATHARINA Sverdrup: 1695". På gesimsen over står: "GIORDT OC STAFFERET AF SIGVARD GUTTORMsön"». Luc Dardenne. Jean-Pierre Dardenne og broren Luc Dardenne i 2009 Luc Dardenne (født 10. mars 1954 i Awirs, Belgia) er en belgisk filmregissør. Han regisserer alltid sammen med sin bror Jean-Pierre. Brødreparet er regnet som de mest fremgangsrike regissørene Belgia har sett, blant annet på grunn av at de har vunnet to gullpalmer i Cannes. Den første filmen, "Je pense a vous", kom i 1992. Gjennombruddet kom 1996 med "Løftet". Allerede her så man den sosialrealistiske tematikken som passer i Vallonias grå og slitne byer. I 1999 kom "Rosetta", som vant Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes samme år. Filmen handler om en tenåring som skaffer seg en jobb for å tjene penger nok til å flytte fra sin alkoholiserte mor, og førte til en ny lov i Belgia som krevde at tenåringer fikk minstelønn. Senere kom flere filmer i samme stil: "Sønnen" fra 2002 og "Barnet" fra 2005. Den siste vant også Gullpalmen. Qinchengfengselet. Qinchengfengselet (kinesisk: 秦城监狱, pinyin: "Qínchéng​​ Jiān​yù​") er et høysikkerhetsfengsel som ligger i distriktet Changping nordvest for Kinas hovedstad Beijing. Det ble bygd med assistanse fra Sovjetunionen i 1958, og tilhører umiddelbart Ministeriet for offentlig sikkerhet. Blant sine fanger fikk fengselet kjente skikkelser som Jiang Qing, Bao Tong, Dai Qing og tibetanske skikkelser som den tiende Panchen Lama og Phuntsok Wangyal, og kommunistledere som ble arresterte under Kulturrevolusjonen som Bo Yibo, Peng Zhen og Sidney Rittenberg. Det var her de viktigste fanger fra demokratibevegelsen av 1989 havnet, blant annet Bao Tong, den høyestrangerende kommunistiske politiker som ble fengslet etter massakeren som fikk slutt på demonstrasjonene. Zhucheng. Zhucheng (kinesisk: 诸城; pinyin: "Zhūchéng") er et bydistrikt i byprefekturet Weifang i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Befolkningen i 1999 var på. Mao Zedongs fjerde hustru Jiang Qing ble født i Zhucheng. Kulturminner. En del av den store Qi-muren står igjen i verneverdig tilstand her, og er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Administrative enheter. Storkommuner: Lübiao (吕标), Zhigou (枳沟), Wanjiazhuang (万家庄), Qiankou (箭口), Jiayue (贾悦), Mengtuan (孟疃), Mazhuang (马庄), Shiqiaozi (石桥子), Chenggezhuang (程戈庄), Jiutai (九台), Xiangzhou (相州), Guojiatun (郭家屯), Baichihe (百尺河), Changcheng (昌城), Xinxing (辛兴), Zhujie (朱解), Wadian (瓦店，已经并入林家村镇，现在为瓦店社区), Linjiacun (林家村), Huanghua (皇华), Haogezhuang (郝戈庄). Kommuner: Wujialou (吴家楼), Taoyuan (桃园), Shihetou (石河头), Shimen (石门), Taolin (桃林), Shandongtou (山东头) Økonomi. Området har et sterkt utviklet jordbruk med tilhørende foredlingsindustri. En stor betydning for byen er "Zhucheng industripark", en økonomisk utviklingssone approbert av Shandongs provinsregjering i 1992. Den har et areal på 25 kvadratkilometer. Samferdsel. Kinas riksvei 206 løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Dinosaurer. Zhucheng har vært betraktet som viktig funnsted for dinosaurfossiler siden 1960-årene. Vestens største hadrosauridfossil ble funnet i 1980-årene og er utstilt på Zhuchengs dinosaurmuseum. Arkeologer og paleontologer har funnet over 50 metriske tonn fossiler siden 1960. Dette har også tiltrukket seg fossilsmuglere. Den 31. desember 2008 opplyste paleontologer at de siden mars 2008 har gjort nye enorme funn rundt Zhucheng, og gravd frem hele 7.600 dinosaurfossiler, mange av dem svært store. De siste feltene i området er i subdistriktene Longdu og Shunwang og i landkommunene Jiayue og Zhigou. Kris Commons. Kristian Arran Commons, vanligvis kalt Kris Commons, (født 30. august 1983 i Mansfield, Nottinghamshire, England) er en engelsk fotballspiller som spiller for Scottish Premier League-klubben Celtic som han 28. januar 2011 skrev en 3 1/2 års kontrakt med. Han har spilt for tre engelske klubber, den siste var Derby County i Football League Championship. Commons har spilt åtte landskamper for og scoret to mål. Klubblag. Kris Commons startet sin profesjonelle fotballkarriere i Stoke City der han skrev under på sin første kontrakt da han fylte 17 år i august 2000. Han spilte ingen obligatoriske kamper for Stoke i 2000/01-sesongen, men han fikk sin debut for "the Potters" den 16. oktober 2001 da Stoke tapte 3-2 for Blackpool i Football League Trophy. Dette ble hans eneste kamp for Stoke i den sesongen, men i den påfølgende sesongen spilte han sine første ligakamper, og scoret sitt første ligamål for klubben fra Staffordshire. Ligadebuten kom 10. august 2002 mot Sheffield Wednesday, mens hans første ligascoring kom den 26. august 2002 i en kamp mot Norwich City. Totalt ble det 1 mål på 8 ligakamper for Commons i 2002/03-sesongen, og etter å ha notert seg for 4 ligamål på 33 kamper i 2003/04-sesongen ble han solgt for £300 000 til Nottingham Forest den 1. juli 2004. Commons debuterte for Nottingham Forest 25. august 2004 da «Forest» slo Scunthorpe 2-0 i den engelske ligacupen. Tre dager senere spilte han sin første ligakamp da "the Reds" tapte 4-1 for Coventry City. Den 15. januar 2005 noterte han seg for sitt første ligamål for Nottingham og totalt scoret han 6 ligamål på 30 kamper i 2004/05-sesongen. Deretter laget han 8 mål på 37 ligakamper i 2005/06-sesongen og 9 mål på 32 ligakamper i 2006/07-sesongen for klubben fra Nottinghamshire. I 2007/08-sesongen ble det 9 ligamål på 41 kamper, og selv om Nottingham Forest ble nummer 2 og rykket opp til Football League Championship valgte Commons å forlate klubben etter sesongslutt. På grunn av at han var Bosman-spiller kunne han gå gratis til Derby County sommeren 2008, og han ble dermed den første spilleren som gikk direkte fra Forest til den rivaliserende klubben Derby siden Gary Charles gjorde det samme i juli 1993. Han spilte sin første kamp for «the Rams» den 9. august 2008 da de tapte 1-0 for Doncaster Rovers i en ligakamp på Pride Park Stadium. Landslag. På grunn av at hans bestefar er skotsk kan Commons representere Skottland, og den 20. august 2008 fikk han sin debut som skotsk landslagsspiller. Det var i en privatkamp mot der Kris Commons startet som innbytter, men ble byttet inn i det 62. spilleminutt i en kamp som endte 0-0. Jean-Pierre Dardenne. Jean-Pierre Dardenne og broren Luc Dardenne i 2009 Jean-Pierre Dardenne (født 21. april 1951 i Engis, Belgia) er en belgisk filmregissør. Han regisserer alltid sammen med sin bror Luc. Brødreparet er regnet som de mest fremgangsrike regissørene Belgia har sett, blant annet på grunn av at de har vunnet to gullpalmer i Cannes. Den første filmen, "Je pense a vous", kom i 1992. Gjennombruddet kom 1996 med "Løftet". Allerede her så man den sosialrealistiske tematikken som passer i Vallonias grå og slitne byer. I 1999 kom "Rosetta", som vant Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes samme år. Filmen handler om en tenåring som skaffer seg en jobb for å tjene penger nok til å flytte fra sin alkoholiserte mor, og førte til en ny lov i Belgia som krevde at tenåringer fikk minstelønn. Senere kom flere filmer i samme stil: "Sønnen" fra 2002 og "Barnet" fra 2005. Den siste vant også Gullpalmen. Andrei Tivontchik. Andrei Tivontchik (født 13. juli 1970 i Minsk, Hviterussland) er en tidligere stavhopper fra Tyskland, som vant olympisk bronsemedalje under OL 1996 i Atlanta. Tivontchik vokste opp i Sovjetunionen og ble hviterussisk borger etter Sovjetunionens fall. I 1993 flyttet han til Tyskland og ble tysk statsborger. Før EM i 1994 ble han tilknyttet landslaget. Tivontchik kunne ikke delta i OL 2000 i Sydney og han la opp i 2001. Hans personlige rekord på 5.95 fra 1996, plasserer han på andreplass blant tyske stavhoppere etter Tim Lobinger. Etter å ha jobbet en stund som trener for Qatar sitt landslag i stavhopp, flyttet han tilbake til Tyskland i 2004, hvor han har jobbet som trener. Kjell Johannesen. Kjell Johannesen (født 11. mars 1984) var en norsk målvakt for Sandefjord Fotball. Han ble innleid fra Sandar IL ut sesongen 2008,og returnerte deretter til Sandar IL. Før han han ble SF-spiller, jobbet han som snekker og spilte på Sandar fast. Alina Astafei. Alina Astafei (kjent før 1995 som Galina Astafei; født 7. juni 1969 i București) er en tysk og tidligere rumensk friidrettsutøver. På 1990-tallet var hun blant verdens beste høydehoppere. Hennes største suksess er sølvmedaljen fra Sommer-OL 1992 i Barcelona hvor hun hoppet over 2 meter. Hun representerte Romania under disse lekene. Første gang hun passerte 2 meter var i 1988. Hennes personlige rekord er på 2,01 fra 1995. Den 9. januar 1995 forlot hun det rumenske friidrettsforbundet og siden 1. mars 1995 har hun vært tysk statsborger. Astafei representerte USC Mainz fra 1995 til 1997 og MTG 1899 Mannheim (fra 1998; Trener: Dan Vladescu). Som aktiv var hun 1.91 høy og veide 86 kg. Taiping. Taiping er en by i delstaten Perak i Malaysia. Byen ligger ved foten av fjellet Bukit Maxwell som stiger cirka 1036 meter over havet. Byen hadde 183 200 innbyggere i 1991. Næringslivet består for det meste av utvinning og eksport av tinn. Karl I av Württemberg. Karl av Württemberg tysk: "Karl Friedrich Alexander, König von Württemberg" (født 6. mars 1823 i Stuttgart, død 6. oktober 1891 samme sted) var den tredje kongen av Württemberg og satt på tronen fra 25. juni 1864 til sin død i 1891. Han var sønn av Vilhelm I av Württemberg (1781–1864) og hans tredje hustru Pauline av Württemberg (1800–1873). Karl studerte i Berlin og Tübingen. 13. juli 1846 giftet han seg med den russiske Olga Nikolajevna Romanova, datter av tsar Nikolaj I av Russland og Charlotte av Russland. Sistnevnte var datter av kong Fredrik Vilhelm III av Preussen og Louise av Mecklenburg-Strelitz. Ved inngåelsen av ekteskapet tok hun regentnavnet Alexandra. Det var i Karl Is regjeringstid at Kongeriket Württemberg ble en del av Det tyske keiserriket i 1871. Karl I døde barnløs, noe som angivelig skyldes at han var homofil. Det var i hans regjeringstid noen skandaler med mannlige venner, blant dem den amerikanske Charles Woodcock, som kongen til og med adlet, noe som utløste en skandale og Woodcock måtte reise tilbake til New York i 1890. Både kong Karl og hustruen Olga er begravet i krypten under slottskirken i Altes Schloss i Stuttgart. Han ble etterfulgt av sin nevø Vilhelm II av Württemberg, sønn av søsteren Katharina. The Adventures of Super Mario Bros. 3. The Adventures of Super Mario Bros. 3 er en tegnefilmserie som ble produsert i 1990. Den var basert på NES-spillet Super Mario Bros. 3 og inkluderer musikk og effekter fra spillet. Det ble hele 26 10-minutters episoder i 1990. Bestykning. Bestykning (fra tysk "stück") er en fellesbetegnelse for våpen installert på militært materiell, som fly og fartøyer, eller på militære anlegg som festninger og lignende. Begrepet blir også brukt for å beskrive høytaleres utrustning. Sotteseng. Å dø på sotteseng er et gammelt uttrykk for at man døde etter et sykeleie. Sott er et gammelt ord for sykdom. Det kan også kalles sottedød Vikingene trodde at man måtte dø i kamp for å komme til Valhall, derfor ble det å dø på sotteseng sett på som noe mindre ærefullt enn å dø ved sverdet. Jostein Nyhamar. Jostein Nyhamar (født 23. september 1922, død 30. juli 1993) var en norsk politiker AP, journalist, redaktør og forfatter. Han er først og fremst kjent for sitt arbeid med Arbeiderbevegelsens ukeblad Aktuell. Nyhamar ble født i Nedre Eiker og vokste opp i Solør, der han ble aktiv i arbeiderbevegelsen. I 1946 ble han ansatt som journalist i det nystartede bladet Aktuell, og i 1959 ble han redaktør, en stilling han innehadde til bladet gikk inn i 1974. Under Nyhamars ledelse ble Aktuell et reportasjemagasin med stor utbredelse. Nyhamar og Aktuell mistet imidlertid mye av støtten sin i AP og LO da de ikke ville gå inn for norsk medlemskap i EEC. Siden var han redaktør for Forbrukerrapporten. Han sto også bak flere bøker, deriblant "Einar Gerhardsen og hans menn" og bind 6 i verket "Arbeiderbevegelsens historie i Norge". Jan Balstad. Jan Balstad under LO-kongressen 2009 Jan Balstad (født 16. november 1937 i Oslo) er en norsk LO-topp og politiker (Arbeiderpartiet). Etter endt framhaldsskole arbeidet Jan Balstad ett år i utenriksfart fra 1953 til 1954. I 1954 begynte han i lære som dreier. Han tok fagbrevet i 1959 og arbeidet deretter som dreier i NEBB frem til 1968. I bedriften var han klubbleder fra 1964 til 1968. Han hadde også verv i Oslo Jern- og Metall fra 1966 til 1968. I 1968 ble han sekretær Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, en jobb han hadde frem til 1976, da ble han nestformann i forbundet. Han fungerte som formann fra 1979 til 1981. Han ble da valgt til sekretær i Landsorganisasjonen. I 1989 ble han valgt til førstesekretær LO. Dette vervet hadde han frem til 1997, han ble da valgt til nestleder i LO, ett verv han hadde frem til 2002. Balstad er forhenværende styreleder for A-pressen samt Landsbanken. Han har hatt en rekke offentlige verv, i tillegg var han varamedlem Oslo bystyre i perioden fra 1963 til 1967. Per 5. august 2008 er han rådgiver i Fafo. Karl Leisner. Karl Leisner (født 25. februar 1915 i Rees, Nordrhein-Westfalen, død 12. august 1945 i Planegg ved München) var en katolsk prest som satt i Dachau konsentrasjonsleir under andre verdenskrig. Han døde av tuberkulose rett etter at han ble frigjort av allierte styrker. Han er erklært martyr og ble saligkåret av pave Johannes Paul II 23. juni 1996. Etter abitur i 1934, studerte Leisner teologi i Münster og han kom her med i illegalt arbeid mot det nasjonalsosialistiske styret. Biskop Clemens August von Galen diakonsk ungdomsleder. Da han ble tvunget til å arbeidet for Det tredje riket, leste han messer for arbeiderne. Hans hjem og papirer ble jevnlig gjennomsøkt av Gestapo. 25. mars 1939 ble han formelt utnevnt til diakon av Galen. Etter å ha offentlig kritisert Adolf Hitler, ble han arrestert 9. november samme år av Gestapo mens han var på ferie. Han ble først satt i Sachsenhausen, men overført til Dachau konsentrasjonsleir 14. desember 1941. 17. desember 1944 ble han ordinert til prest av en annen innsatt, den franske biskopen Gabriel Piguet. På denne tiden var han allerede syk av tuberkulose. Da amerikanske styrker frigjorde leiren 4. mai 1945, ble han fraktet til tuberkulosesykehuset i Planlegg ved München, men livet hans sto ikke til å redde. Jon Gundersen. Jon Gundersen (født 18. mars 1942) er en norsk bildekunstner og skulptør. Han er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo, (1963–1967). Gundersen har hatt flere separatutstillinger og er mye anvendt i samband med utsmykninger. Han er bosatt i Oslo. Levonorgestrel. Levonorgestrel er et progestin, et syntetisk progestagen. Det brukes overveiende til hormonell prevensjon i kombinasjons-p-piller, minipiller, hormonspiral, p-stav og som nødprevensjon (angrepille). Levonorgestrel har en progestestagen effekt 5,3 ganger progesteron, og en androgen effekt tilsvarende 8,3 ganger progesteron. Vanlige bivirkninger er brystspenning, menstruasjonsforstyrrelser, akne, kvalme, hodepine, diaré og muskelspenninger Mixed martial arts. Mixed martial arts (MMA) er et samlebegrep for kampsporter der man bruker spark, slag, kast og kamp på bakken. I motsetning til mange tradisjonelle kampsporter, defineres ikke MMA av hvordan forskjellige teknikker utføres. Sentralt i forklaring av MMA, ligger forståelsen av hvilke teknikker som "ikke" er tillatt. MMA regnes som en internasjonal kampsport. Det finnes intet internasjonalt organ som regulerer denne sporten, derfor vil reglene variere noe, avhengig av hvem det er som arrangerer kampene. MMAs historie. Noe som kan sees som en tidlig form av MMA er pankration som var en olympisk sport i antikken. Pankration ble senere forbudt i greske områder ved innføring av kristendommen. Sporten ble ansett for å være for brutal. En annen form dukket opp på 1900-tallet i Brasil, i form av «vale tudo» (no: "alt er tillatt" – som er noe misvisende siden det er enkelte fastsatte regler og ofte flere «gentlemen's agreements»). På 1970-tallet i Japan vokste det en MMA-bevegelse ut fra «shoot-style» fribrytingskamper (kamper uten forhåndsbestemt utfall) holdt av Antonio Inoki. Det førte blant annet til dannelsen av MMA-organisasjonen Shooto i 1985. MMA-promotøren Ultimate Fighting Championship (UFC'") hadde sine første TV-sendinger på betal-TV i USA i 1993. De første UFC-arrangementene har i ettertid blitt kritisert for hvordan deltagere ble valgt, og at mye ble lagt opp slik at brasiliansk jiu-jitsu ble stilt i best mulig lys noe organisatorene kunne hatt økonomisk fordel av. MMA mottok i starten kraftig kritikk for å være for brutal og med alt for få regler. John McCain kalte blant annet sporten «human cockfighting» ("menneskelig hanekamp"). UFC introduserte senere flere regler på eget initiativ for å sikre sikkerheten til deltakerne noe som førte til langt større aksept. I 2000 samarbeidet New Jersey og California om å lage the «Unified Rules of Mixed Martial Arts» ("samlede regler for MMA") som senere har blitt adoptert av flere stater hvor MMA tidligere var ulovlig. Sporten fortsatte og vokse, og i 2008 overgikk MMA boksing og fribryting i årlige inntekter fra betal-TV i USA. Det er ikke blitt arrangert kamper i Norge, bortsett fra under trening. Teknikker. UFCs «Octagon». Andre organisasjoner bruker et lignende bur eller en vanlig ring (som i boksing og fribryting) James Henry Breasted. James Henry Breasted (født 27. august 1865 i Rockford, Illinois, død 2. desember 1935) var en amerikansk arkeolog og historiker. Han ble utdannet ved North Central College, Chicago Theological Seminary, Yale University og Universität Berlin (1894). Breasted var den første amerikaner som tok en mastergrad i egyptologi, og beskjeftet seg først og fremst med spørsmål knyttet til sivilisasjonenes opphav og Den fruktbare halvmåne – et begrep han trolig var først med å introdusere. Han bygget opp klassisk historie og arkeologi ved University of Chicago, og ble elder for Haskell Oriental Museum (dagens Oriental Institute) ved universitetet. I 1919 ledet Breasted den første amerikanske ekspedisjon noensinne for arkeologisk utgraving i Egypt. Saharisk pumpeteori. Saharisk pumpeteori er en paleobiologisk og arkeologisk teori som går ut på at flora og fauna forlot eller spredte seg fra Afrika for å trenge inn i Midtøsten via Sinai, og videre til Europa og Asia. Den geografiske landbroen mellom Afrika og Midtøsten ble viktig både for spredning av tidlige menenskearter (2 millioner år siden), moderne mennesker (90 000 år siden), samt den gamle verdens flora og fauna. Operasjon Fieldfare. Operasjon Fieldfare er navnet på en norsk sabotasjeaksjon ledet av fenrik Joachim Rønneberg i Tafjordfjellene på Sunnmøre mot slutten av andre verdenskrig. Målet med aksjonen var å forberede et angrep på tyske forsyningslinjer ved Romsdalen. De andre deltakerene var Birger Strømsheim og Olav Aarsæther. Litteratur. Fieldfare Kebarahulen. Kabarahulen i Israel er en naturlig fjellhule med dokumentasjon på svært langvarig beboelse. Neandertalere bodde her og spiste blant annet skilpadde for om lag 50 000 år siden, og det er avdekket neandertalske gravplasser fra 60 000-50 000 f.Kr. Trolig har også moderne mennesker bosatt hulen etter at disse vandret inn i Israel. Terebint. Terebint ("Pistacia terebinthus") er et løvfellende, inntil 10 meter høyt tre i pistasjslekten av sumakfamilien (Anacardiaceae). Treet er opprinnelig fra Midtøsten, og har vært dyrket der i mer enn 10 000 år. Det var et viktig tre for utviklingen av bofast jordbruk i fruktbare halvmåne. Treet eller busken framstår med 10–20 cm lange flikete blader og rød-purpurfargede blomster. Ettårige planter. Ettårige planter eller annueller er planter som visner og dør etter sin første vekstsesong, og etter å ha spredt sine frø eller sporer for neste generasjons framvekst. Ettårig er en alternativ livhistoriestrategi til toårig og flerårig. Ettårige planter, spesielt gressarter, var viktige for utviklingen av jordbruk i Midtøsten, fordi disse artene krevde at bonden aktivt samlet inn, lagret og siden sådde frøene dersom nye individer skulle videreføres etter innhøsting som avbrøt den naturlige formering. Ettårige arter som vill rug og hvete ble tidlig domestisert i Den fruktbare halvmåne. Iraq ed-Dubb. Iraq ed-Dubb er et arkeologisk funnsted med bosetning fra tidlig neolittikum i Jordandalen, i dagens Jordan. Her var det bosettinger som før 8000 f.Kr. eksperimenterte med dyrking av bygg, side om side med innhøsting av ville kornslag. Friidrett under Sommer-OL 2004 – 800 meter herrer. 800 m menn ved Sommer-OL 2004 ble gjennomført på Athens Olympiske Stadion mellom 25. og 28. august. Resultater. Fra de ni kvalifiseringsheatene gikk de to beste i hvert heat samt de seks beste tidene videre til semifinale. Fra de tre semifinalene gikk de to fremste i hvert heat samt de to beste tidene videre til finale. Alle tider vises i minutter, sekunder og tideler. Olympisk rekord. 800 h Ganj Dareh. Ganj Dareh er et arkeologisk funnsted og bosetting i det vestlige Iran, i Zagrosfjellenes skråning nær byen Kermanshah. Her er det funnet noen av verdens aller tidligste tegn på temming og domestisering av geit, med aldersangivelser far 8000-7000 f.Kr. Det er påvist hvordan kjønns- og aldersfordelingen av fortærte byttedyr endret seg raskt og tydelig fra tidligere praksis ved jakt, hvilket tyder på utvelgelse av mindre dyr etter temming fordi større dyr ble utvalgt for avl. Einar Oscar Schou. Bygård i Kong Oscars gate 70 (1910), Bergena> etter bybrannen. Einar Oscar Schou, født i Kristiania 4. juli 1877, død i Bergen 28. desember 1966, studerte ved Den kgl. Tegneskole under Herman Major Schirmer årene 1898–1901 og ved kunstakademiet i Stockholm under Claes Grundström mellom 1901-1903. Schou var assistent under slottsarkitekt Agi Liljekvist og avdelingsarkitekt Fredrik Lilljekvist under oppføringen av Kungliga Dramatiska Teatern (1903 – 1906). I Stockholm (1904–1905) tegnet Schou den Den Nationale Scene i Bergen. Schou flyttet til Bergen og teaterbygningen ble oppført i årene 1906 – 1909. Bygningen fikk et enhetlig preg av tysk-østerriksk jugend med ornamentikk preget av den norske fauna. Schou fikk oppført en rekke bygninger i Bergen i de følgende årene: villaer, forretningsgårder og industribygg. Et fellestrekk ved bygningene er bruken av okergule farger og en enkel geometrisk ornamentering. Bygården Kong Oscars gate 70 og villaen i Kalfarlien 18 (1909), fredet av Riksantikvaren i 1996, er gode eksempler på dette. Fasaden til "Bergens Telefonkompagni", Store Markevei 1, 1912, gjenoppført 1918, er preget av sen jugendstil og nybarokke elementer. Schous Nedre Fløibanestasjon (1912–1918) er et tidlig eksempel på inspirasjon fra eldre bergensarkitektur som Stadsporten. Fløien Folkerestaurant (1925) i klassiserende stil er hans mest kjente bygg fra den senere produksjon. I 1930-årene tegnet han også en del hus i moderat funksjonalisme hvor det viktigste er Bergen Arbeiderblads bygning. Schou var i perioden 1935 – 1951 direktør for Bergens kunsthåndverksskole. Den Nationale Scene i Bergen regnes som hans hovedverk: Schou fikk Houens fonds diplom for teateret i 1912 og i 1993 ble bygget fredet av Riksantikvaren. Arkivet etter arkitekten oppbevares på Bergen byarkiv. Schou ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1909. Durumhvete. Durumhvete eller hardhvete ("Triticum durum") er en hveteart med høyt proteininnhold. Sorten dyrkes i store deler av den tempererte og subtropiske verden. I Europa og USA er durumhvete spesielt mye benyttet i produksjonen av pasta. Durumhvete har utviklet seg fra emmerhvete "(Triticum turgidum)", som ble domestisert i Midtøsten for 10-11 000 år siden. Som all hvete tilhører den grasfamilien. Geithornet. Geithornet er et 1460 m høyt fjell i Ørsta på Sunnmøre. Fjellet ligger nord for fjelldalen Langesæterdalen og sør for Gullmorbreen. Turistføreren og båtbyggeren Lars Jansen fra Olden i Nordfjord var sammen med britene C. og E. Hopkinson de første som besteg fjellet den 27. august i 1888. Halafperioden. Halafperioden er en mye utbredt benevnelse på perioden fra omkring 6900 f.Kr. til 4000 f.Kr i Midtøsten, ikke minst Mesopotamia. To innovasjoner i denne perioden styrket og forsterket overgangen til jordbruk innenfor den fruktbare halvmåne. For det første oppstod nå vide nettverk av handel med obsidian, en hard steinart som ble fraktet over svært lange strekninger – fra sentrale Tyrkia til sørlige Jordan, og fra øst-Tyrkia til det sørvestre Iran. For det andre ble kunsten å brenne keramikk oppfunnet spontant i Midtøsten etter 6900 f.Kr, riktignok senere enn tilsvarende oppfinnelser i bl.a Egypt og Japan. Keramikken muliggjorde bedre lagringsmetoder, og når vi kommer til 6000 f.Kr har denne muligheten for koking av mat og lagring av korn over tid gjort det mulig å introdusere jordbruk i stor skala også i de tidligere risikable sumpområdene i Egypt og Mesopotamia, hvor elvene ble drenert for dyrking. På grunn av forekomsten av keramikk kalles Halafperioden også keramisk neolittikum i denne regionen. Ubaidperioden. Ubaidperioden er en mye utbredt benevnelse på perioden fra omkring 4000 f.Kr. til 3500 f.Kr i Midtøsten, ikke minst Mesopotamia. Her benevner Ubaidperioden den perioden med utviklet jordbruk, skrivekunst og bruk av hest og hjul, men uten store, sentraliserte imperidstater utover forstlørrede bystater. Perioden opplevde ulike konkurrerende bysentra som ble avløst av den første staten som fra 3500 f.Kr. rådde over hele slettelandet – Uruk. Omkring år 4000 f.Kr ble det gjort to innovasjoner som endret regionens og verdens historie dramatisk. Skrivekunsten oppsto i de mindre bystatene i det nordlige Mesopotamia, mens kunsten å utvinne herdet kobber og etterhvert bronse oppstod i fjellregionene i randsonen hvor slike metaller var tilgjengelige. Også den sivile og militære bruken av hest ble introdusert fra sentral-Asia via randsonene. Trolig ble også villesel tatt i bruk sammen med okser for å trekke ploger og vogner med hjul. Danny Ecker. Danny Ecker (født 21. juli 1977 i Leverkusen er en tysk stavhopper. Eckers største meritt er EM-gullet innendørs i 2007. Utendørs er høydepunktet bronsen fra VM i Osaka 2007. Ecker tilhører den eksklusive klubben av stavhoppere over 6 meter, etter å ha hoppet 6 meter innendørs i 2001. Utendørs er Eckers personlige rekord på 5.93 fra 1998. Drømmen om Kaptein Sabeltanns rike. "Drømmen om Kaptein Sabeltanns rike" er en norsk barnefilm fra 1998. Filmen ble laget av Media Service i samarbeid med Grappa Musikkforlag. Filmen handler om Joachim, en gutt som er en kjempestor fan av Terje Formoes sjørøverfigur Kaptein Sabeltann. Foreldrene til Joachim er ikke så begeistret over Joachims interesse for Kaptein Sabeltann. En dag sovner Joachim i båten han er ute på tur med, og drømmer om at han møter sjømannen Ruben den Røde. Ruben er overbevist om at Pinky og Sunniva har blitt kidnappet av Kaptein Sabeltanns menn, og blir holdt fanget i borgen hans på vulkanøya Abra, også kalt Det Usynlige Land, hvor Kaptein Sabeltanns rike er. Tante Bassa har bedd Ruben dra for å befri Pinky og Sunniva, men roret til Ruben har blitt ødelagt på ferden, men heldigvis kan Joachim hjelpe. Samtidig er en ung gutt ved navn Marco på flukt gjennom jungelen på sydhavsøya Shangri-La. Han er Pinkys lillebror og har stjelt en magisk diamant fra den onde jungelfyrsten Maga Kahn, en diamant som også selveste Kaptein Sabeltann vil ha kloa i, så han en gang for alle kan få tak i Grusomme Gabriels skatt og gullanker i Kjuttaviga. Filmen ble opprinnelig utgitt som salgsvideo på VHS i 1998 av NRK. I 1999 kom filmen ut på VHS på nytt, denne gangen av SF Norge med nytt cover. I 2001 ga SF Norge ut filmen på DVD med samme omslag som VHSen fra 1999. I 2007 ble den gitt ut på DVD igjen med enda et forandret omslag. Kjerringa. Kjerringa er en fjelltopp i Ørsta på Sunnmøre. Toppen ligger 1 130 meter over havet. Fjellet ligger mellom sæterdalane Mosdalen/Langedalen i vest og Romedalen i øst. Fjelltoppen, som også blir kalt "Kjerringtinden", er lett å nå fra begge sæterdalane. Toppen er godt synlig både fra Ørsta sentrum og fra Årsetdalen. Tre briter, H. C. Bowen, W. P. Haskett-Smith og C. W. Patchell var de første som besteg toppen den 17. august 1903. Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant (film). Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant er en DVD-film om Kaptein Sabeltann, utgitt i 2002. Handling. Kaptein Sabeltann for høre sagnet om diamanten til den mektige fyrsten Ravi som hersket i Lama Rama. Diamanten var etter sagnet magisk, og den som hadde den kunne få sine ønsker oppfylt, og den bringer lykke. Fyrsten er død og diamanten er forsvunnet, Sabeltann setter seil på skuta Den sorte dame, og jakten er igang. Bengt Saltin. Bengt Saltin (født 3. juni 1935 i Stockholm) er en svensk professor og dopingekspert. Han er professor og leder av Center for Muskelforskning på Rigshospitalet i København. Saltin er medlem av FIS' medisinske komité siden 2000. Han var leder for komitéen 2002–2006. Saltin stod for oppbygningen av et system som gjør at en gjennom variasjoner i utøvernes blodverdier kan dopingteste på mistanke. MAP-sensor. MAP-sensoren er en sensor i motorstyringa til en bil som måler det absolutte trykket i innsugsmanifolden (Manifold Absolute Pressure). Dette brukes til å beregne fyllingsgraden i motoren så man kan beregne hvilken drivstoffmengde som er riktig. Denne brukes oftest istedet for å måle mengden som går inn til motoren, men er også brukt sammen med dette i noen tilfeller. FRA-loven. a> er den myndighet som gjennom FRA-loven får utvidede rettigheter til å bedrive spaning. FRA-loven (egentlig navn "Lag om ändring i lagen om försvarsunderrättelseverksamhet") er en svensk lov som ble foreslått av regjeringen i "Proposition 2006/07:63 – En anpassad försvarsunderrättelseverksamhet". Lovendringen innebærer i korthet at Försvarets radioanstalt (FRA) gis rett til å bedrive signalspaning på kabelbåren trafikk som passerer Sveriges grenser (hvilket blant annet innbefatter telefon- samt en stor del av Internettrafikken). Proposisjonen ble lagt frem av forsvarsminister Mikael Odenberg (M), som hadde overtatt saken fra den tidligere sosialdemokratiske regjeringen, for Sveriges riksdag den 8. mars 2007. Proposisjonen ble behandlet en første gang 14. juni 2007 med voteringsresultatet 146–143 for forslaget, men da proposisjonen berørte menneskelige fri- og rettigheter var det nødvendig med et kvalifisert flertall på fem seksdeler for at lovforslaget skulle gå igjennom. Mindretallets krav om utsettelse i ett år ble vedtatt gjennom omvoteringen. Den 8. mai 2008 ble spørsmålet på nytt tatt opp i forsvarskomiteen og ble endelig protokollført den 3. juni 2008. Riksdagen skulle opprinnelig ha debattert og besluttet i spørsmålet den 17. juni 2008, men etter at voteringen først ble framskutt en dag og deretter utsatt i forsvarskomiteen den 18. juni 2008, så ble voteringen holdt i riksdagen på kvelden den 18. juni 2008, hvor komiteens innstilling til slutt bifaltes. Loven trådte i kraft den 1. januar 2009. I 2011 la regjeringen sammen med Socialdemokraterna frem et forslag om at også Rikskriminalpolisen og Säkerhetspolisen kan få tilgang til signalspaningsinformasjon. Datatilsynet kalte utvidelsen bekymringsfull. Mbulaeni Mulaudzi. Mbulaeni Mulaudzi (født 8. september 1980 i Venda, Limpopo-provinsen, Sør-Afrika) er en sørafrikansk mellomdistanseløper i friidrett som har spesialisert seg på 800 meter. Mulaudzis første større mesterskap som senior var VM 2001 i Edmonton der han kom på sjette plass. I 2002 vant han gull i samveldelekene og ble nummer tre i det afrikanske mesterskapet. Mulaudzi endte på tredje plass ved VM 2003 i Paris slått av Djabir Said-Guerni og Jurij Borzakovskij. Mulaudzi deltok også ved Sommer-OL 2004 i Athen der han ble sølvmedaljør etter Borzakovskij. Etter framgangen i OL har Mulaudzi hatt noen mindre framgangsrike år utomhus. Ved VM 2005 gikk han ikke videre til finalen og ved VM 2007 ble det en sjuende plass. Innomhus har det blitt gullmedalje både i 2004 gull og 2006. I 2008 vant han sølv. Fausadal. Fausadal er en bygd i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Den ligger ut mot Storfjorden ca. 250 meter over havet. Består av åtte gårder; fra øverst i bygda; Stigane, Solsletten, Nybø, Gjærde, Halkjell, Klas, Pe og nærmest fjorden; Brune. Fra Brune går en sti ned til fjorden, der det ligger et kraftverk. Kraftutbygginga startet på 1920-tallet og forsynte Stranda med Norges billigste strøm, som er noe av årsaken til at Strandas møbelindustri kunne utvikle seg. Fausadal hadde egen skole fram til 1961, og nedlegging av skolen førte til fraflytting. I dag er det to aktive gårder, og fastboende på til sammen tre gårder. De andre gårdene holdes vedlike av folk som bor utenfor bygda. A Matter of Honour. "A Matter of Honour", (norsk: "en æressak") er en bok som ble skrevet av den britiske forfatteren Jeffrey Archer og utgitt i 1986. Boken ta for seg den kalde krigen og en avtale mellom USA og Sovjetunionen som ble inngått flere tiår tidligere om et stykke land som eies av USA. Hovedpersonen heter Adam Scott, som er en kreativ engelskmann som får ikonen rett foran nesen til KGB. Mercedes-Benz GL-Klasse. Mercedes-Benz GL-Klasse (X164) er en stor SUV bygget av Daimler AGs fabrikk i Tuscaloosa, Alabama, USA. GL-klassen debuterte på North American International Auto Show våren 2006 og ble satt i produksjon i oktober samme år. Bilen ble designet for det amerikanske markedet, noe som fremgår av størrelsen med en lengde på over 5 meter. Selv om modellen først og fremst er tilpasset USA-markedet, selges den også i Europa, allikevel i mindre antall. Jarle Oppedal. Jarle Oppedal (født 1961) har siden 2004 vært redaktør for Forbrukerrådets tidsskrift Forbruker-rapporten og for nettstedet Forbrukerportalen. Oppedal er utdannet revisor og journalist, og har bakgrunn fra blant annet tidsskriftet Økonomisk Rapport. Oppedal er bosatt i Sørum på Romerike. Sigmund Abusland. Sigmund Abusland (født 1943) er en norsk lokalpolitiker (Frp). Han har siden 2007 vært varaordfører i Lyngdal kommune. Abusland var fungerende ordfører i kommunen mai-september 2008. Han har vært medlem av Lyngdal kommunestyre siden 1984. Roderick MacFarquhar. Roderick Lemonde MacFarquhar (født 2. desember 1930 i Lahore i Britisk India) er en britisk professor i ved Harvard University. Han er best kjent som sinolog, men har også virket som journalist og som politiker med en periode som parlamentsmedlem i London. Akademisk og journalistisk karriere. Etter å ha tilbragt deler av sin militærtjeneste fra 1949 til 1950 i Egypt og Jordan som løytnant i det britiske Royal Tank Regiment, studerte han filosofi, politikk og økonomi ved Oxford, med avslutning med graden BA i 1953. Han tok så en mastergrad ved Harvard University i "Far Eastern Regional Studies" i 1955. Han var så journalist ved avisene "Daily Telegraph" og "Sunday Telegraph" fra 1955 til 1961 med Kina som spesialfelt, og arbeidet for BBC fra 1963 til 1964. Han var redaktør for det sinologiske tidsskriftet "China Quarterly" fra 1959 til 1968, og var tilknyttet Oxforduniversitetet fra 1965 til 1968. I 1969 ble han forsker ved Columbia University i New York City, og i 1971 vendte han tilbake til England for en lignende stilling ved Royal Institute of International Affairs. Han var også med på å starte og ledere BBC World Services "24 Hours" i 1971. Politisk karriere. I parlamentsvalgene i Storbritannia i 1966 forsøkte MacFarquhar forgjeves å bli valgt som Labours MP fra Ealing South, og et nytt forsøk i et annet valgdistrikt i 1968 slo også feil. Derimot lyktes det i 1974, og han var MP for Labour frem til 1979. Etter parlamentet. I 1978 var MacFarquhar blitt Governor ved School of Oriental and African Studies, en del av University of London. Valgnederlaget i 1979 muliggjorde at han kuinne vie sin tid og energi til det akademiske virke, skjønt han gjenopptok også arbeid for BBC. Han ble gradvis utilfreds med sitt parti Labour, og sluttet seg til The Social Democratic Party i 1981. Men da han kandiderte for dette partiet i 1983, lyktes det ham ikke å ble valgt som MP. Påfølgende akademisk karriere. I 1981 fikk han doktorgraden (PhD) fra University of London. Han var "Fellow" ved The Woodrow Wilson Centre i Washington D.C. 1980–81 og ved "American Academy of Arts and Sciences" fra 1986.Han kom så til Harvard University. Han har skrevet mange bøker og artikler om det moderne Kina. Xenogears. er et konsollrollespill utviklet og utgitt av Square (nå Square Enix) til Sonys PlayStation. Det ble gitt ut 11. februar 1998 i Japan og 21. oktober 1998 i Nord-Amerika. Spillet ble relansert av Square Enix til det japanske PlayStation Network 25. juni 2008. Yasunori Mitsuda. er en japansk komponist, lydprogrammerer og musiker. Han er best kjent for sitt arbeid med videospillmusikk, især "Chrono Trigger", "Chrono Cross", "Shadow Hearts", ', "Xenogears", ' og "Mario Party". Quanjude. Quanjude (kinesisk: 全聚德) er en av Beijings mest kjente restauranter som spesialiserer seg på Pekingand. Restauranten ble opprettet i 1864, og ligger sentralt i byen, i nabolaget Qianmen i bydistriktet Chongwen. Restauranten i Qianmen har over 400 ansatte og kan betjene 900 gjester til samme tid. Den er sammen med Bianyifang en av Kinas mest kjente restauranter for Pekingand. Speidergruppe. En speidergruppe er en lokalgruppe i en speiderkrets under et speiderforbund. I Norge finnes to speiderforbund: Norges KFUK-KFUM-speidere og Norges speiderforbund. Det eksisterer også frittstående studenspeidergrupper i noen av universitetsbyene. I dag er det kun Trondheim studentspeidergruppe som er aktive av de frittstående gruppene. Speiderne i hver gruppe er delt inn i patruljer med ca. fem til ti medlemmer i hver. Mye av arbeidet foregår i patruljene og blir ledet av patruljeføreren og patruljeassistenten, som oftest de to eldste og mest erfarne av patruljemedlemmene. Speidergruppene i et forbund er delt inn i kretser, alt etter hvilken region eller landsdel de hører til. I Norges speiderforbund vil også noen grupper tilhøre et korps. Disse har tilknytning til et kirkesamfunn i tillegg. Det betyr at korpsgrupper er knyttet til krets og forbund i tillegg til korpset. For eksempel Metodistkirkens Speiderkorps. C. Northcote Parkinson. Cyril Northcote Parkinson (født 30. juli 1909 i Barnard Castle, County Durham – død 9. mars 1993 i Canterbury, Kent) var professor i historie og forfatter av ca. 60 bøker, hvorav den mest kjente er "«Parkinson's Law or the Pursuit of Progress»" med Parkinsons lov som kom ut i 1957. Boken ble en bestseller, og den førte også til at han holdt foredrag på ulike læresteder om offentlig administrasjon. Tidlig liv og utdannelse. Han var yngste sønn av tegnelærer William Edward Parkinson (1871–1927), og Rose Emily Mary Curnow (født 1877). Parkinson gikk på St. Peter's School, York, og i 1929 fikk han utmerkelse for en historisk fremstilling ved Emmanuel College, Cambridge ved University of Cambridge, hvor han fikk eksamen i 1932. Som student utviklet Parkinson interesse for marine historie, og etter å ha fått tilgang på det nyetablerte National Maritime Museum, skrev han sin første bok "Edward Pellew, Viscount Exmouth, Admiral of the Red" i 1934. Ved King's College, London, som han tok eksamen ved, skrev han "War in the Eastern Seas, 1793-1815", som han fikk prisen «Julian Corbett Prize in Naval History» for 1935. Videre liv og karriere. I 1934 ble han innrullert i Territorial Army som medlem av «22nd London Regiment (The Queen's)», og han ble forfremmet til løytnant senere samme år, og ledet et infanterikompani ved jubileet til Kong George V. i 1935. Senere samme år ble han valgt til forsker ved Emmanuel College, Cambridge. Mens han var i Cambridge ledet han en infanterienhet ved Cambridge University Officers' Training Corps. Han ble forfremmet til kaptein i 1937. Fra 1938 til 1945, hadde han flere stillinger, først som cand. mag. i historie ved Blundell's School i Tiverton, Devon i 1938, så instruktør ved Royal Naval College, Dartmouth i 1939. I 1940 ble han kaptein ved Queen's Royal Regiment og underviste for stab og personell. I 1943 giftet han seg med Ethelwyn Edith Graves (f. 1915), sykepleierlærer ved Middlesex Hospital. De fikk to barn sammen. Han ble demobilisert som major i 1945, og var ansatt som dosent i historie ved University of Liverpool fra 1946 til 1949. I 1950 ble han ansatt som «Raffles professor» i historie ved det nyetablerte University of Malaya i Singapore, og mens han var der, startet han en serie særavhandlinger om Malaya's historie, den første publisert i 1960. I midten av 50-årene engasjerte seg aktivt imot et forslag om deling av universitetet ved å etablere to campuser, en i Kuala Lumpur og en i Singapore. Begge campusene ble likevel etablert. Singapore campus, hvor Parkinson underviste ble senere til University of Singapore. Parkinson og hans kone inngikk skilsmisse i 1952 og han giftet seg med forfatter og journalist Ann Fry (1921–1983), som han fikk to sønner og en datter med. I 1957, mens han var i Singapore, publiserte Parkinson sitt mest berømte verk "Parkinson's Law or the Pursuit of Progress". Etter å ha fungert som gjeste-professor ved Harvard University i 1958 og ved University of Illinois og University of California, Berkeley i 1959-60, trakk han seg tilbake fra stillingen i Singapore ved University of Malaya og ble uavhengig forfatter. For å unngå skattetrykket i Storbritannia flyttet han til Kanaløyene og slo seg ned i St Martin's, Guernsey, hvor han kjøpte "Les Caches Hall" og senere restaurerte "Annesville Manor". Hans forfatterskap fra denne perioden inkluderer en serie historiske romaner med den oppdiktede marineoffiseren fra Guernsey og fra Napoleontiden, Richard Delancey. Etter at hans andre kone døde i 1984, giftet han seg året etter med Iris Hilda Waters (d. 1994) og flyttet til Isle of Man. Etter to år der, flyttet de til Canterbury, Kent, hvor Parkinson døde i mars 1993, 83 år gammel. Han er gravlagt i Canterbury. Publiserte arbeider. Sjøromaner med «Richard Delancey» som hovedfigur RER. RER "(Réseau Express R'"égional)" er et nettverk av hurtige lokaltog i Paris. Nettverket fungerer som et metrosystem, men dekker et større område enn den egentlige Parismetroen. RER-togene stopper ved færre stasjoner i sentrum av Paris, men ved flere forbindelser til metroen både rundt og i selve bykjernen. De to systemene utfyller hverandre derfor på en veldig effektiv måte. Fra 1999 består systemet av 5 linjer: A, B, C, D og E. Det sentrale nettet til RER-linjene uten stilisering Erika Skarbø. Erika Espeseth Skarbø (født 12. juni 1987 i Ålesund) er en norsk fotballspiller (keeper). Hun spiller for Arna-Bjørnar Fotball. Hennes tidligere klubber er Fortuna Ålesund og Hødd. I Arna-Bjørnar har Skarbø stort sett fått stå uten konkurranse, og hun har vært delaktig i klubbens utvikling fra nyopprykket ved begynnelsen av 2006-sesongen til medaljekandidat i 2008. Erika Skarbø ble født i Ålesund, og bodde der til hun var seks år gammel, da familien flyttet først til Skottland og deretter til Ulsteinvik, der hun engasjerte seg i håndball, svømming og ridning i tillegg til at hun spilte i korps (klarinett) og var aktiv speider. Erika Skarbø spilte for det meste på Hødd i begynnelsen av karrieren, der hun spilte for klubbens smågutte- og guttelag og vant flere kretsmesterskap. Skarbø var også fast medlem i Hødds Elitesatsing for juniorer i flere sesonger, men Hødd arrangerte en ordning der hun fikk spille både for dem og på Fortuna Ålesund etterhvert. Skarbø ble tidllig plukket opp på landslaget, og hun debuterte allerede i 2002 på U17-laget mot Finland på Island. Der spilte hun sammen med Guro Knutsen, Lene Mykjåland, Tone Heimlund, Melissa Wiik, Anneli Giske og Nasra Abullah. Landslagskarrieren fortsatte, og Skarbø hadde vært innom de fleste aldersbestemte landslag, før hun debuterte på landslaget den 5. mars 2008 mot Italia. I den kampen slapp hun inn 2 mål. I tillegg slapp hun inn til sammen 7 mål på 2 kamper i OL i Beijing, og 4 mål mot USA i oppkjøringen til OL, men de andre 9 kampene endte uten baklengsmål. Den 2. mai 2008 offentliggjorde landslagstrener Bjarne Berntsen at Skarbø skulle bli Norges nye førstekeeper og erstatte Bente Nordby. Fram til da hadde kampen stått mellom henne, Ingrid Hjelmseth og Christine Colombo Nilsen. Skarbø ble i 2008 tildelt StatoilHydros talentpris for 2008, samtidig som hun ble kåret til årets keeper. Hun er bosatt i Bergen og studerer per 2008 organisasjonspsykologi. N.E.R.D. N.E.R.D (No-one Ever Really Dies) (alternativt skrevet N*E*R*D) er en amerikansk funk rock, hip hop og soul-gruppe som ble dannet i 2001 blues. Musikken kan beskrives som funk rock, med forskjellig innflytelse fra blant annet hip hop, R&B, soul, alternativ rock og blues. Besetning. Bandmedlemmene Pharrel Williams og Chad Gugo blir betraktet som to av de mektigste produsentene i musikkindustrien. Som produsentteamet The Neptunes har de arbeidet med flere av de største artistene i verden. Slaget om Hürtgenskogen. Slaget om Hürtgenskogen var en serie med kamper mellom amerikanske og tyske styrker under andre verdenskrig i Hürtgenskogen, som ligger på grensen mellom Belgia og Tyskland. Slaget er det lengste isolerte slaget den amerikanske hær noengang har utkjempet, og det lengste slaget som ble utkjempet på tysk jord under andre verdenskrig. Kampene foregikk mellom 19. september 1944 og 12. februar 1945, på et område på kun 129 km². Formålet. Det amerikanske formålet med å ta skogen var å binde opp tyske styrker og hindre dem i å sende forsterkninger til frontlinjen lengre nord, mellom byen Aachen og elva Roer. Hovedmålet var å ta byen Schmidt, deretter den tyske byen Monschau, og så avansere til Roer. Tyskernes oppgave var å holde amerikanerne tilbake og hindre dem i å ta skogen. Kampene. Tyskerne hadde gravd seg ned i stillinger i skogen, og de amerikanske styrkene led store tap pga det meget vanskelige slagfeltet. Trærne sto ofte så tett som en meter ifra hverandre, noe som medførte at granater som eksploderte i den tette skogen utløste ytterligere splintregn fra de ødelagte trærne. I tillegg hindret den tette skogen bruk av panserkjøretøyer. Kampen ble ytterligere vanskeliggjort asv tett tåke. På de første 3 km mistet amerikanerne hele 4 500 mann. Infanteridivisjon etter infanteridivisjon prøvde å ta skogen, men ble totalt knust og måtte erstattes en etter en. Det fantes kun trange skogsveier gjennom skogen, og disse var godt minelagt og dekket av tyske styrker, noe som gjorde det omtrent umulig å ta seg inn i skogen med kjøretøy. Pga skogens tetthet var det også ekstremt vanskelig å gi flystøtte. Etter nesten 5 måneder med ekstremt blodige kamper klarte tilslutt amerikanerne å ta skogen. Flere soldater som deltok i slaget, og som også hadde deltatt i slaget om Omaha Beach, mente at kampene om Hürtgenskogen var mye blodigere og verre. Tyske divisjoner. Tysk infanteri i Hürtgenskogen, november 1944 Pieve Fosciana. Pieve Fosciana er en kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana. Den ligger i Garfagnana. Nabokommunene er Camporgiano, Castelnuovo di Garfagnana, Castiglione di Garfagnana, Fosciandora, Pievepelago (MO), San Romano in Garfagnana og Villa Collemandina. Stedet er tidligst nevnt i det 8. århundre, under langobardene, og fikk sitt navn etter den lokale kirken. I det 15. århundre kom området, som til da hadde tilhørt Lucca, under Estefamilien. Severdigheter. I Sillico ligger det et tårn fra middelalderen, og kirken, i romansk stil, er bevart. Broen "Ponte della Madonna", fra middelalderen, ligger i Pontecosi. Porcari. Porcari er en kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana. Porcari ligger ca. ti km. vest for Lucca. Kommunen omfatter følgende "frazioni": Rughi, Padule og La Fratina. Nabokommunene er Altopascio, Capannori og Montecarlo. Porcari nevnes tidligst i et langobardisk dokument fra år 780, og lå ved Via francigena og Via Cassia. I det 11. århundre ble det bygget en borg der. Den ble brukt i forsvaret av Lucca frem til det 15. århundre, og siden revet. Politisk hørte Porcari under Lucca. Porcari fikk kommunestatus i 1913. Tidligere var Porcari en del av Capannori. San Romano in Garfagnana. San Romano in Garfagnana er en kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana. Kommunen ligger i den øvre delen av Serchiodalen, i Garfagnana. Nabokommunene er Camporgiano, Piazza al Serchio, Pieve Fosciana, Sillano og Villa Collemandina. Deler av kommunen ligger i nasjonalparken De toscansk-emilianske apenniner. Frazioni. Villetta, Sillicagnana, Naggio, Verrucole, Vibbiana, Orzaglia og Caprignana. Sillano. Sillano er en kommune i provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana. Sillano ligger i Garfagnana. Kommunen har vært fraflyttingssted siden 1900, da den hadde over 1 300 innbyggere. Frazioni. Brica, Villa Soraggio, Metello, Dalli Sopra, Dalli Sotto, Camporanda og Capanne. Stazzema. Stazzema er en kommune i provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana. Stazzema ligger i kystlandskapet Versilia, vest for De apuanske alper, og nær Det tyrrenske hav. Nabokommunene er Camaiore, Careggine, Massa (MS), Molazzana, Pescaglia, Pietrasanta, Seravezza, Vagli Sotto og Vergemoli. Bydelen Sant'Anna di Stazzema ble ødelagt av Waffen-SS den 12. august 1944, og 560 mennesker, stort sett kvinner og barn, drept. Dette regnes som en av de grusomste enkeltmassakrene under annen verdenskrig. Severdigheter. Kirken "Santa Maria Assunta" i Stazzema er fra det 9. århundre, og har blitt utvidet og ombygget en rekke ganger. Museet "Museo Storico della Resistenza" ligger også i Stazzema. Vagli Sotto. Vagli Sotto er en kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana. Vagli Sotto og Lago di Vagli Vagli Sotto ligger i Garfagnana. Frazioni. Vagli Sotto, Vagli Sopra og Roggio. Bykjernen i Vagli Sotto er fra middelalderen og ligger på en høyde, og kan bare nås til fots. I umiddelbar nærhet ligger Lago di Vagli. Vergemoli. Vergemoli er en liten kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana. Den ligger i Garfagnana, i en sidedal til Serchiodalen. Nabokommunene er Fabbriche di Vallico, Gallicano, Molazzana, Pescaglia og Stazzema. Frazioni. Calomini, Fornovolasco, San Pellegrinetto og Campolemisi. Villa Basilica. Villa Basilica er en kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Bagni di Lucca, Borgo a Mozzano, Capannori og Pescia (PT). Villa Basilica nevnes tidligst i år 774, og har i det meste av sin historie hørt til Lucca. I det 15. århundre kjempet Lucca og Firenze om kontrollen over byen, som flere ganger ble beleiret. Papirindustrien har lang tradisjon som en viktig næringsvei. Villa Basilica har et historisk bysenter med festningsanlegg fra middelalderen. Ved piazzaen ligger kirken "Santa Maria Assunta", bygget i det 13. århundre. "Palazzo Comunale" ble bygget i det 16. århundre. Frazioni. Botticino, Pracando, Colognora, Boveglio, Pariana og Pizzorne. Villa Collemandina. Villa Collemandina er en kommune i Provinsen Lucca i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Castiglione di Garfagnana, Pieve Fosciana, San Romano in Garfagnana, Sillano og Villa Minozzo (RE). Villa Collemandina har en kirke fra det 12. århundre, med korsgang fra det 14. århundre. Kirken var den eneste bygningen i vid omkrets som overlevde et jordskjelv i 1920. Frazioni. Corfino, Canigiano, Magnano, Pianacci, Massa og Sassorosso. Aulla. Aulla er en kommune i Provinsen Massa-Carrara i den italienske regionen Toscana. Den ligger ca. 40 km. fra Pisa. To elver flyter forbi Aulla, Aulella og Magra. I Aulla ligger det en festning fra det 15. århundre, "Brunella". Bagnone. Bagnone er en kommune i Provinsen Massa-Carrara i den italienske regionen Toscana. Den ligger i en smal dal, ca. 45 km. fra Pisa. Blant severdighetene er en gammel borg, bygget i det 13. århundre. I borgkapellet er historikeren Antonio da Faye begravet. Filattiera. Filattiera er en kommune i Provinsen Massa-Carrara i den italienske regionen Toscana. Den ligger ca. 50 km. fra Pisa. Gjervoldsøyveien (Arendal). Gjervoldsøyveien er en vei i Arendal kommune, Aust-Agder. Den går fra Riksvei 420, ved den vestlige enden av Vippa bro, og ut på Gjervoldsøy. Den er ca. 1200 meter lang. Comano (Massa-Carrara). Comano er en kommune i Provinsen Massa-Carrara i den italienske regionen Toscana. Frazioni. Camporaghena, Cattognano, Crespiano, Lagastrello, Montale, Prota og Torsana. Fivizzano. Fivizzano er en kommune i Provinsen Massa-Carrara i den italienske regionen Toscana. Frazioni. Agnino, Agnolo, Aiola, Alebbio, Alebbio Casette, Alebbio Prato, Antigo, Arlia, Bardine di Cecina, Bardine di San Terenzo, Bottignana di Sopra, Bottignana di Sotto, Cà-Giannino, Campiglione, Canneto, Castelletto, Caugliano, Cecina, Cerignano, Cerri, Certaldola, Ceserano, Colla, Colle di Cerignano, Collecchia, Collecchia Piano, Collegnago, Colognola, Cormezzano, Corsano, Cortila, Cotto, Debicò, Equi Terme, Escaro, Fazzano, Fiacciano, Fivizzano, Folegnano, Gallogna, Gassano, Gragnola, Groppoli, Isolano, Lorano, Magliano, Maglietola, Mazzola, Mezzana, Molina di Equi, Mommio, Moncigoli, Montale, Montecurto, Monte dei Bianchi, Montevalese, Monzone Alto, Monzone Ponte, Motta, Mozzano, Mulina di Equi, Panigaletto, Pian di Molino, Piastorla, Pieve di Viano, Pieve San Paolo, Pò, Pognana, Posara di Sopra, Posara di Sotto, Pratolungo, Quarazzana, Rometta Apuana, San Terenzo, Sassalbo, Sercognano, Serraruola, Signano, Soliera Apuana, Spicciano, Stazione Rometta, Tenerano, Terenzano, Terma, Traggiara, Turano, Turlago, Uglianfreddo, Vallazzana, Vendaso, Verrucola, Verzano, Vezzanello, Viano, Vinca, Virolo Friidrett under Sommer-OL 2004 – Spydkast damer. Spydkasting, damer ved Sommer-OL 2004 ble gjennomført på Athens olympiske stadion den 25. og 27. august. Resultater. q kvalifisert ved beste resultater som ikke gir automatisk kvalifisering SB markerer beste resultat i sesongen. Kvalifisering. Kvalifiseringsgrensen var satt til 61,00 meter, som 11 deltagere klarte, den resterende finalplassen ble besatt av den med beste resultatet ellers. Pontremoli. Pontremoli er en kommune i Provinsen Massa-Carrara i den italienske regionen Toscana. Frazioni. Arzelato, Arzengio, Barca, Baselica, Bassone, Belvedere, Braia, Bratto, Caná, Canale Scuro, Careola, Cargalla Inferiore, Cargalla Superiore, Casalina, Castangiola, Cavezzana D'Antena, Ceretoli, Cervara, Costa di Soglio, Dozzano, Gravagna Montale, Gravagna San Rocco, Grondola, Groppodalosio, Groppoli di Cavezzana D'Antena, Guinadi, La Colla, La Serra, Mignegno, Molinello, Montelungo Inferiore, Montelungo Superiore, Monti, Navola, Oppilo, Pian di Valle, Pietra Piccata, Poderi, Pollina, Ponte Teglia, Pracchiola, Prà del Prete, Previdé, Saliceto Belvedere, San Cristoforo, San Lorenzo, Santa Giustina, Scorano, Sergola, Serola, Soglio, Teglia, Toplecca di Sopra, Toplecca di Sotto, Torrano, Traverde, Valle, Versola, Veserada, Vignola, Villa Vecchia Valencia Street Circuit. Valencia Street Circuit ("Circuito urbano de Valencia") er en gateracerbane i Valencia i Spania. Europas Grand Prix kommer til å bli kjørt her fra og med 2008-sesongen og i hvert fall ytterligere seks sesonger. Valenciabanen er 5 473 km lang og har 25 svinger, 11 høyre- og 14 venstresvinger. Banen kommer til å tillate en topphastighet på rundt 323 km/t. Tresana. Tresana er en kommune i Provinsen Massa-Carrara i den italienske regionen Toscana. Zeri. Zeri er en kommune i Provinsen Massa-Carrara i den italienske regionen Toscana. Frazioni. Adelano, Antara, Bergugliara, Castello, Coloretta, Ferdana, Fichi, La Dolce, Noce, Patigno, Rossano, Serralunga, Valditermine, Villaggio Aracci, Villaggio Passo del Rastrello Hockenheim. Hockenheim er en by i den tyske delstaten Baden-Württemberg, rundt 20 km sør for Mannheim. Byen har rundt 20 000 innbyggere. Hockenheim er mest kjent for racerbanen Hockenheimring som ble bygget i 1932, som bli årlig brukt til blant annet Formel 1. Direkte kasus. Direkte kasus er i indoariske språk navnet på en kasus brukt med alle tre kjernerelasjonene: transitive verbs agens, transitive verbs patiens og intransitive verbs agens. En slik kasus kan også kalles nominativ, men noen lingvister bruker kun det uttrykket for kasus som har andre roller eller en kombinasjon av roller. Patiens. Patiens er innen lingvistikken en semantisk rolle som viser til "den som er emne for handlingen" i setningen. Marina, hertuginne av Kent. Marina, hertuginne av Kent (født prinsesse Marina av Hellas og Danmark i Athen,; død på Kensington Palace, London, 27. august 1968) var medlem av den britiske kongefamilien. Hun var gift med prins George, hertug av Kent, sønn av kong George V av Storbritannia. Prinsesse Marina var den siste utenlandsfødte prinsessen som giftet seg inn i den britiske kongefamilien. Hun ble omtalt som "Hennes Kongelige Høyhet". Prinsesse Marina var datter av prins Nikolaos av Hellas og Danmark, kong Georg Is tredje sønn, og storhertuginne Elena Vladimirovna av Russland, en av tsar Aleksander IIs barnebarn. Hertugen av Kent omkom i en flystyrt i Skottland 25. august 1942. Prinsesse Marina fortsatte etter ektemannens død å representere kongehuset, og reiste blant annet til Ghana og Botswana, som på den tiden var underlagt den britiske kronen. Før sin eldste sønns bryllup i 1961 erklærte prinsesse Marina at hun ønsket å bli titulert "prinsesse Marina, hertuginne av Kent", i stedet for "Enkehertuginnen av Kent", som ifølge retningslinjene ville bli hennes nye tittel når svigerdatteren ble "Hertuginnen av Kent". Hun døde av hjernesvulst i sitt hjem i London i 1968. Friidrett under Sommer-OL 2004 – 800 meter damer. 800 m kvinner ved Sommer-OL 2004 ble gjennomført ved Athens olympiske stadion mellom den 20. og 23. august. Resultater. Fra de seks forsøksheatene gikk de tre beste i hvert heat og de seks beste tidene ellers videre til semifinalene. Fra de tre semifinalene gikk de to beste fra hvert heat og de to beste tidene ellers til finalen. Alle tider vises i minutter og sekunder. q en av de beste tidene som ikke er automatisk kvalifisert. SB markerer beste resultat i sesongen for aktuell utøver. VM. 800 d Chaoyangmen. Chaoyangmen (kinesisk: 朝阳门, pinyin: "Cháoyángmén") var en gang en byport gjennom Beijings bymur, og er nå navnet på subdistriktet og trafikknutepunktet rundt stedet. Selve porten, og bymuren, forsvant under byggingen av Annen ringvei som omkranser Beijings indre by, og navnet Chaoyangmen benyttes nå om en viktig veibro. Vest for Chaoyangmenbroen er Chaoyangmen indre gate, som leder mot Wangfujing, Dongdan og Dongsi. Øst for broen begynner bydistriktet Chaoyang, med Chaoyangmen ytre gate som fører mot Chaowai. Det kinesiske utenriksdepartement ligger sørøst for det store veikrysset dannet av Annen ringvei og Chaoyangmenbroen. Intransitivt verb. Et intransitivt verb er innen grammatikken et verb som ikke kan ha noe objekt. Forsøker man å legge til et objekt til et intransitivt verb blir det feil. Man kan sammenligne verbene «å legge» og «å ligge». I første eksempel fungerer det med et objekt, men i det andre tilfellet blir det umuligt fordi «ligge» er et intransitivt verb. Et intransitivt verb kan som regel gjøres transitivt ved å legge til et prefiks, nemlig «be-». Ved å legge til «be-» som et prefiks foran verbet, vil man muliggjøre tilknytning av et objekt til verbet. Eksempler på dette kan være «beligge», «begå», «bebo» etc. Rachael Carpani. Rachael Ann Carpani (født 24. august 1980 i Sydney, Australia) er en australsk skuespiller, kjent fra blant annet McLeods døtre og Home and Away. Referanseverk. Referanseverk er et objekt som blir brukt i senere anledning til å vise til eller hente informasjon fra. Brukes bl.a om sakprosabøker (referansebøker), logikk, informatikk og kunst. Objektet som brukes som referanse blir kalt referent. Distributiv. Distributiv kan i ungarsk uttrykke måten at noe skjer med hvert medlem av en samling en etter en (for eksempel «per hode», «i hvert tilfelle»), eller hyppigheten i tid («en gang i uka», «hvert tiende minutt»). I finsk er denne adverbtypen sjelden, og sjeldnere i entall. Dens endelse er "-ttain/-ttäin". Den grunnleggende betydningen er «hver for seg». For eksempel, "maa" («land») blir "maittain" i et uttrykk som "Laki ratifioidaan maittain" («Loven er ratifisert hver for seg i hvert land»). Den kan brukes til å distribuere handlingen til forskjellige tider, f.eks. "päivä" (dag) har flertall distributiv "päivittäin" (hver dag). Den kan også bety «i (eller med) hensyn til det (kulturelle) perspektivet» når den blir kombinert med et ord som referer til en innbygger ("-lais-"). Finner ("suomalaiset") sier ofte at "suomalaisittain tuntuu oudolta että", eller «i et finsk perspektiv føles det rart». Yunjutempelet. Yunjutempelet (kinesisk: 云居寺; pinyin: "Yúnjū Sì") er et buddhistisk tempel i distriktet Fangshan, 70 kilometer sørvest for Beijing i Folkerepublikken Kina. Historie. Tempelet ble først bygd tidlig på 600-tallet. Munken Jingwan laget i 616 den første buddhistiske skifttavler av stein ved tempelet – han fant det nødvendig å skrive i stein i stedet for papir, ettersom diskusjonene mellom buddhister og daoister den gang kunne gå håndfast for seg. Og siden den gang fortsatte man å skrive på steintavler, i over tusen år, helt frem til år 1655. Stentavlene gjengir den buddhistiske religiøse kanon som ble utarbeidet under Tang-dynastiet, og dessuten et verk kjent som "Qidangcan" og som stammer fra Liao-dynastiets tid. I alt ble 1122 buddhistiske skrifter i 3572 bind produsert ved tempelet. I 1930-årene ble det meste av tempelet ødelagt. Layout. Tempelet hadde opprinnelig seks haller. På begge sider av hallene var det dormitorier for munkene og gjestekvarter. Tempelet består av tolv pagoder fra Tang- og Liao-dynastiene, og tre gravpagoder fra Qing-dynastiet. Ekspert. Ekspertise. En ekspert er en person som konsistent presterer eksepsjonelt innenfor et bestemt område. For å bli en ekspert kreves det daglig og intens øvelse innenfor et spesifikt område i minimum ti år. Ferdighetene man tilegner seg er i stor grad avgrenset til området man er ekspert i. Eksperter skiller seg fra nybegynnere i hvor mye kunnskap man besitter, hukommelse innenfor deres spesifikke domeneog evne til å avdekke strukturelle likheter innenfor analogisk problemløsning. Mesteparten av forskningen på ekspertise har sett på sjakkprestasjoner. Grunnen til dette er at ELO rangeringen gir en nøyaktig og objektiv vurdering av prestasjoner. I tillegg utvikler sjakkeksperter ferdigheter og hukommelse som er velegnet for sammenligning med andre områder. Det har også blitt utført en del forskning innenfor medisinsk ekspertise (se Eysenck & Keane, 2010. for en oversikt) 1.1 Chunking teori. Tidlig forskning på sjakkekspertise og hukommelse indikerte at årsaken til ekspertenes prestasjon i hukommelsesoppgaver relativt til nybegynnere skyldtes at de lagret flere mindre informasjonsenheter (for eksempel en gruppe sjakkbrikker) i en felles representasjon, også kalt en chunk. Dette medfører at ekspertene kan relatere informasjonen på brettet til langtidsminnet og slik unngå å overbelaste kortidsminnet. De Groot fant at sjakkmestere presterte bedre enn de med mindre ekspertise når de måtte rekonstruere sjakkbordposisjoner de hadde sett i 2-15 sekunder (91% vs 41%). Derimot fant de ingen forskjell i prestasjoner for tilfeldige posisjoner, noe som støtter at eksperter tar i bruk meningsfulle representasjoner fremfor at de har en bedre hukommelse generelt. I følge Chase og Simon kan man holde opptil 7 chunks av gangen i kortidsminnet. I en studie ble størrelsen på en chunk estimert ved å observere antall ganger eksperter og nybegynnere kikket på et sjakkbrett når de skulle rekonstruere posisjonene. Ekspertene hadde en chunkstørrelse på 2,5 enheter sammenlignet med nybegynnere som hadde en cunkstørrelse på 1.9. Gobet og Simon uttrykte senere at dette var underestimater. Simon og Gilmartin kalkulkerte at eksperter kan ha lagret opptil 100,000 chunks i langtidsminnet, mens datasimuleringer indikerer at tallet kan være så høyt som 300,000. 1.2 Template Theory. Gobet og Waters har kritisert chunking teorien for å ikke kunne gjøre rede for hvorfor eksperter bruker kortere tid på å lagre sjakkposisjoner en det teorien tilsynelatende vil tillate. I tillegg hevder de at teorien ikke kan gjøre rede for hvordan chunks organiseres til de mer abstrakte representasjonene som eksperter virker til å bruke i sjakk. I følge template theory danner man større og mer generelle skjemaer enn det chunking teorien tilser. Disse skjemaene inneholder en kjerne (core) med konstant informasjon og luker (slots) som kan inneholde varierende informasjonsenheter. Gobet og Clarkson viste at når deltakere bruker datamaskin og mus fremfor brikker var størrelsen på skjemaene 13-15 brikker for sjakkmestere og 6 for nybegynnere. De fremhevet at man i tidligere studier måtte holde sjakkbrikkene når man skulle flytte de og at dette kan ha begrenset mengden av informasjon de kunne holde i en chunk. Andre studier tyder på at sjakkposisjoner lagres på basis av evaluering av angrep/forsvarsrelasjoner fremfor en direkte memorisering 2. Effekten av forsettlig øvelse. Ericsson et al. har argumentert at forsettlig øvelse er det viktigste kriteriet for å oppnå ekspertise. Forsettlig øvelse innebærer at oppgaven man jobber med er på et passende nivå, at det er mulighet for å få tilbakemelding, at man kan få gjenta oppgaven og rette opp feil. Begrepet Langtidsarbeidshukommelse (long-term working memory) har blitt foreslått for å forklare hvordan innøvd informasjon kan gi eksperter en fordel over nybegynnere. Etterhvert som man har lagret informasjon relatert til oppgaven i langtidsminnet kan man frigjøre kapasitet i korttidsminnet. I motsetning til de som er mindre erfarne, slipper eksperter å bruke mye energi på å analysere problemet, siden problemstillingen aktiverer gjenhentingstikkord som aktiverer lagret kunnskap og løsningsstrategier. Dette kan forklare hvorfor eksperter innenfor medisin er mye raskere enn nybegynnere til å gjenkalle relevant informasjon når de blir stilt uventede spørsmål. Det er i følge Ericsson og Lehmann et viktig skille mellom vanlig øvelse og meningsfull øvelse. Når sjakkmestere ble undersøkt fant man at både formell instruksjon og konkurranse deltakelse ga gode prediksjoner på sjakkekspertise, men den viktigste predikatoren var øvelse alene. En annen studie viste at sjakkmestere hadde øvet alene dobbelt så mye (5000 timer) som deltakere på middels nivå i løpet av en 10 års periode. Lignende resultater har blitt funnet når man undersøker fiolinister. 3. Ekspertise og Intelligens. Studier av ekspertise innenfor hesteløp, viste at det ikke var noen tegn til korrelasjon mellom IQ og ekspertise og forskning på autistiske savanter indikerer at personer med svært nedsatt funksjon likevel kan fremvise imponerende prestasjoner innenfor et smalt område. Eysenck og Keane påpeker at denne typen studier ikke er representativt for fagfelt som krever bred ekspertise og løsning av komplekse problemer. De hevder at intelligens spiller en viktigere rolle for ekspertise enn det som har kommet til utrykk i forskningslitteraturen. De peker på at det er en relativt lav sammenheng mellom IQ og jobber med lav kompleksitet (for eksempel maskinoperatør) men at assosiasjonen stiger når man ser på IQ og jobber med høy kompleksitet (for eksempel biolog). Dette illustreres ved at de som arbeider innenfor veldig komplekse yrker(for eksempel advokater; revisorer; doktorer) har gjennomsnittlig høyere IQ (120-130) enn befolkningen generelt (100). Eysenck og Keane påpeker videre at den ofte manglende korrelasjonen mellom IQ og ekspertise skyldes metodiske problemer i litteraturen. De trekker frem en studie utført av Bilalic, MecLeod og Gobet der man ikke fant en sammenheng mellom IQ og sjakkekspertise blant unge spillere på elitenivå. Samtidig hadde disse sjakkspillerne en gjennomsnittlig IQ på 133, som kan forklare hvorfor forskjeller i IQ ikke predikerer senere ekspertise i flere studier. Andre studier har vist at IQ predikerer jobbprestasjon og sjakkprestasjon. Eysenck og Keane påpeker også muligheten for at det å investere tid i å bli ekspert er motivert av talent og at dette derfor ikke slår ut på korrelasjonstudier der man kun sammenligner eksperter med hverandre. Beijing World Park. Beijing World Park (kinesisk: 北京世界公园; pinyin: "Běijīng Shìjiè Gōngyuán") er en park i utkanten av Beijing som gjengir om lag hundre verdenskjente turistattraksjoner i forminsket utgave. Parken ligger i bydistriktet Fengtai ca 17 kilometer fra det sentrale Beijing, og tiltrekker seg 1,5 millioner besøkende i året (2007). De gjengitte attraksjoner er fra nesten femti land. Her ser man blant annet Tower Bridge fra London, Eiffeltårnet, pyramidene, World Trade Center fra New York, Stonehenge, Atomium og Capitolbygningen i Washington DC. Eksterne lenker. World Park Daniel Hagerup. Daniel Hagerup (født 24. mars 1876, død 12. februar 1955) var en treskjærer og billedhugger fra Smøla på Nordmøre. Liv. Daniel Hagerup ble født som nummer fire av fem barn av gårdbruker og smed Eilert Hagerup Eriksen Nastad og Guri Severine Danielsdt. Kulø. Han giftet seg med Anna Gjermundsdatter Øvrevik (f. 20. april 1879) fra Innersetra på Tustna. De bodde på Sjåheim under Gullstein på Tustna i perioden 1918–1937. Senere flyttet familien til Sykkylven på Sunnmøre etter invitasjon av møbelfabrikant Bernhard R. Tynes. Anna døde der i 1955. Daniel Hagerup døde også på Sykkylven. Verk. Daniel Hagerup utsmykket den tidligere kirken i Sykkylven med treskjæring. Denne kirken brant den 2. februar 1983. Det var også i hans verksted at altertavlen i Brattvær kirke på Smøla ble laget. Selv bidro han med ornamentikken rundt altertavlen ifølge hans datter Bergljot, som mente at selve motivet var utført av en av farens elever. Altertavlen ble siden malt av kunstmaler Enevold Thømt. Han ble involvert i møbelproduksjon etter at Bernhard R. Tynes inviterte ham til møbelfabrikken sin i Sykkylven. Haidianparken. Midi Music Festival i Haidianparken (2007). Haidianparken (kinesisk: 海淀公园; pinyin: "Hǎidiàn Gōngyuán") er en bypark i bydistriktet Haidian i Beijing i Folkerepublikken Kina. Den dekker et område på 40 hektar, og ligger nordvest for Wanquanhekrysset på Fjerde ringvei. Parken omfatter Changchunparken, Xihuaparken, Quanzongtempelet og en rekke andre kongelige haver. Her er mange haver med tildels sjeldne planter. Miaoyingtempelet. Miaoyingtempelet (妙应寺) er et kinesisk buddhistisk tempel på nordsiden av Fuchengmenneigaten i bydistriktet Xicheng sentralt i den kinesiske hovedstaden Beijing. Den kalles også av og til Den hvite dagobas tempel på grunn av den hvite dagoba som står midt i tempelanlegget. Templer var bygd på dette stedet helt siden Liao- og Yuan-dynastienes tid. Tempelets hvite dagoba stammer fra Yuan-tiden. Men de øvrige bygningene, såvel som navnet Miaoying («Guddommelig gjengjeldelse», stammer fra Ming-dynastiet. Sommeren 1976 ble tempelet sterkt skadet av Tangshanjordskjelvet. Reparasjoner ble foretatt i 1978. Yuuzhan Vong. Yuuzhan Vong er en fiktiv rase av intelligente vesener i "Star Wars"-universet. Rasen ble introdusert i bokserien "The New Jedi Order" som en ny trussel mot galaksen og den nye republikken som endelig har klart å skape fred i galaksen. Yuuzhan Vong er en av få raser i Star Wars som man vet stammer fra utenfor Star Wars-galaksen. Rasen bygger på en streng religiøs samfunnsordning, et hierarkisk kastesystem og bioteknologisk, organisk utstyr på alle områder. De ser på mekanisk teknologi som blasfemi. Black-Scholes. Begrepet tar sitt navn fra forfatterene Fisher Black og Myron Scholes som arbeidet med prissetting av en Europeisk opsjon på begynnelsen av 1970-tallet. Sammen med Robert C. Merton, som først innførte begrepet, løste de problemet med å finne en rettferdig pris på en Europeisk opsjon gitt visse betingelser. Senere ble Merton og Scholes premiert med Nobelprisen i økonomi for sitt arbeid i 1997, mens Black ikke kunne motta prisen da han døde i 1995. Black-Scholes som en stokastisk prosess. Denne modellen kan løses analytisk og gir da en pris for en Europeisk opsjon under disse antagelsene kombinert med startbetingelsen formula_5. Dette gjøres blant annet på online opsjonskalkulatore slik den Oslo Børs benytter. Black-Scholes som en partiell differensialligning. Fra Black-Scholes modellen over kan man utlede en partiell differensialligning. Dette kan gjøres på flere måter, avhengig av hvilken teknikk man bruker. Arbitrasje-fri utledning. Under antagelsene at man har et komplett marked kan man bruke Feynman-Kacs teorem samt den karakteristiske generatoren assosiert med Black-Scholes stokastiske differensialligningen. Fra dette får man den partielle differensialligningen Utledning med delta-hedging. Ved å komponere en portefølje bestående av en aksje og en opsjon kan man finne en arbitrasje-fri pris ved bruk av delta hedging. Vi tar utgangspunkt i at aksjedynamikken beskrives ved og at opsjonen kan beskrives som en funksjon av denne, slik at ved bruk av Itôs lemma. Dersom vi holder antallet aksjer fiksert over et lite tidsintervall formula_12 vil porteføljens verdi forandre seg etter relasjonen Setter vi nå inn for formula_14 og formula_15 gitt over finner vi at Ved arbitrasjeargumenter må verdien til porteføljen være formula_20, og vi finner at Kritikk. Portfolio.com ved Michael Lewis skrev i 2008 en kritisk artikkel som omhandler denne modellen. Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt (film). "Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt" er filmopptak av barneforestillingen Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt, og ble spilt i Kristiansand Dyrepark sommeren 2004 og 2005, som igjen er basert på tegnefilmen Kaptein Sabeltann som kom i 2003. Handling. Pinky jobber som byssegutt på Den sorte dame og drømmer om å bli verdens yngste sjørøver. Kaptein Sabeltann er på jakt etter grusomme Gabriels skatt, og denne ferden tar dem til Kjuttavika hvor Pinky møter Sunniva. Garfagnana. Garfagnana er et fjellandskap og en historisk region i Provinsen Lucca, i den nordvestlige delen av den italienske regionen Toscana. Landskapet ligger mellom De apuanske alper og Apenninene. Elven Serchio flyter gjennom landskapet. Før Italias samling tilhørte området Hertugdømmet Modena og Estefamilien. Dikteren Ludovico Ariosto var kortvarig guvernør på 1500-tallet. Garfagnana er et av de mest nedbørsrike områdene i Italia, og er i stor grad dekket av skogvegetasjon (hovedsakelig kastanjer, ek og pinje). Historisk var landbruk den viktigste næringsveien, men nå har turismen overtatt. Gjervoldsøy. Gjervoldsøy er en øy i Arendal kommune, Aust-Agder fylke. Øya var tidligere en del av Hisøy kommune, frem til 31. desember 1991 da Hisøy ble en del av Arendal kommune. Øya har smale sund mellom Hisøy og fastlandet, som er endel av elveutløpet til Nidelva. Gjervoldsøyveien knytter øya til Rossøya med Gjervoldsøy bro. Øya har egen velforening; Gjervoldsøy Velforening. Det er spredt bebyggelse med fastboende på den nordlige delen av øya. Den sørlige delen av Gjervoldsøy preges i dag av fritidsbebyggelse. Fra sørsiden av øya er det utsikt mot Store og Lille Torungen fyr. Studentopprør. Studentopprør er en samlebetegnelse på politiske opprør blant studenter. Slike opprør begynte i Vest-Europa og USA på slutten av 1960-tallet, og begynnelsen av 1970-tallet. Utgangspunktet for urolighetene var ofte at studentene var misfornøyde med ting ved skolen de gikk på. I USA handlet studentopprørene etter hvert også om motstand mot krigen i Vietnam. Ved enkelte universiteter og høyskoler tok ofte studentopprørene en voldsom retning, og endte noen ganger i gatekamper mot politiet. Studenter som var med i opprørene hadde ofte et sosialistisk syn samfunnet, og hadde forbilder som Mao Zedong og Josef Stalin. Solformørkelsesbriller. Solformørkelsesbriller er spesielt lagede briller som er egnet til å se på solen med. De brukes blant annet til å se hva som skjer under en solformørkelse. Brillene beskytter mot infrarød stråling som er skadelig for øyet, og slipper igjennom langt mindre mengder lys enn vanlige solbriller gjør. Lena Tyriberget. Lena Tyriberget (født 26. juli 1973) er en norsk fotballtrener og lærer. Hun er landslagstrener for jenter U15, og er ekspert på vidoeanalyse av fotball. Liv og virke. Tyriberget har selv vært aktiv fotballspiller, men skader gjorde at hun siktet mot en trenerkarriere. Hun er i tillegg utdannet faglærer innen idrettsfag. Hun er mest kjent som ekspert på videoanalyse innen fotball og bruk av verktøyet "Interplay-sports". I perioden 2004–2006 var hun lærer ved Bjerke videregående skole i Oslo. Hun var samtidig trener for fotballaget Liungen i kvinnenes toppserie. Etter en svak sesong trakk hun seg som trener høsten 2005. Etter skoleåret 2006 sluttet hun som lærer og ble landslagstrener for jenter U15 og soneansvarlig for region øst i Norges fotballforbund. Høsten 2007 ble det kjent at Kjetil Rekdal ønsket Tyriberget som analyseansvarlig for sin tyske klubb, Kaiserslautern. Hun tok jobben, men fikk et kortvarig opphold da Rekdal ble løst fra sin stilling i februar. Tyriberget fortsatte i sin stilling, men avsluttet samarbeidet med Kaiserslautern kort tid etter. Hun er fortsatt landslagstrener og er tilbake i sin stilling som soneansvarlig for region øst i Norges fotballforbund. Frost (andre betydninger). __NOTOC__ Brynhild. Brynhild er kjent fra ca. 1180, trolig gjennom sagnene om Sigurd Fåvnesbane. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Barents Euro-Arctic Council. Barents Euro-Arctic Council (BEAC), eller Barents euro-arktiske råd, er forumet for mellomstatlig samarbeid i Barentsregionen. BEAC ble etablert i 1993 for å være en drivkraft i det nyetablerte Barentssamarbeidet og ta nye initiativ for å utvikle det. Lohamei ha-Getta'ot. Lohamei ha-Getta'ot er en kibbutz nord i Israel. Den ligger i vestlige Galilea og i 2006 bodde 467 på kibbutzen. Historie. Kibbutzen ble grunnlagt i 1949 på kystveien mellom Acre og Nahariya. Blant grunnleggerne var det flere som hadde kjempet i opprøret i Warszawagettoen, jødiske partisaner og andre som hadde overlevd holocaust. Blant de mest berømte finner en ekteparet Yitzhak Zuckerman og Zivia Lubetkin. Hovedinntektene til kibbutzen kommer fra landbruk, fabrikkarbeid og turisme. Ben Gordon. Benjamin «Ben» Gordon er en amerikansk basketballspiller for laget Detroit Pistons som spiller i NBA. Han har tidligere spilt for Chicago Bulls, som kom til i 2004, før han byttet til Detroit Pistons i 2009. Da Gordon var liten flyttet han fra England til USA. Gordon er, som mange andre idrettstjerner, opptatt av å hjelpe trengende. Derfor donerte han 5 000 dollar, ca 35 000 kroner, til Juvenile Diabetes Research Foundation som holder til i Connecticut. College-karriere. Ben Gordon spilte som nummer 4 for University of Connecticut før han kom til NBA. Der ble han lagt merke til som en av USAs beste collegespillere. Gordon kom på listen som collegets 6. mestscorende spiller med sine 1795 poeng og han kom på 1.–plass som mestscorende 3–poengskytter med 242 3–poengere. Gordon ligger også som nummer 2 på listen over prosentandel truffet av 3–poengerskuddene med sine 42,3 %. I sine totalt 106 kamper for collegelaget scoret han i gjennomsnitt 16,9 poeng per kamp. Chicago Bulls. I 2004 ble Ben Gordon trukket opp til NBA-laget Chicago Bulls i 3. opptaksrunde, akkurat slik som hadde blitt gjort med Michael Jordan 20 år tidligere. I Chicago Bulls fikk ikke Gordon sitt gamle nummer fordi det allerede var tatt. Derfor la han heller på antall collegeår han spilte for University of Connecticut, noe som gjorde at han fikk trøye nummer 7. I hans første år som spiller i NBA ble han den første som noen gang har vunnet prisen NBA Sixth Man of the Year, og han ble også kåret til å være med i NBA All-Rookie Team. Ben Gordon spiller fortsatt for Chicago Bulls. I 2006 – 2007–sesongen spilte han totalt 82 kamper der han fikk et gjennomsnitt på 21,4 poeng per kamp og tok 3,1 returer per kamp. Han traff på 45,5 % av sine skudd, 41,3 % av sine 3-poengskudd og 86,4 % av sine straffekast. IGC. International Geological Congress (IGC'") er en kongress som avholdes hvert tredje til femte år av International Union of Geological Sciences (IUGS) for å motivere til grunnforskning og anvendt forskning i geovitenskapene verden over. 33IGC. 6. til 14. august 2008 ble den 33. kongressen avholdt i Oslo i anledning Jordens år og Polaråret. «"Geovitenskap – grunnlag for bærekraftig utvikling"». Dette var den største fagkonferansen som har vært holdt i Norge. Forskerne har diskutert eksistensielle spørsmål som klimaendringer, naturkatastrofer, helseutfordringer og framtidens energimix. Brisbane i Australia blir vertskapsby for den 34. internasjonale geologikongressen i 2012. Sør-Afrika ble valgt som vertsnasjon i 2016. Distributiv-temporal kasus. Distributiv-temporal kasus kan i ungarsk uttrykke hvor ofte noe skjer (f.eks. månedlig, daglig); den kan avvike fra distributiv ved ord med tidsmessig betydning. Denne adverbtypen i finsk kan uttrykke at noe skjer ved et spesielt punkt i tiden (f.eks «på søndag» er "sunnuntaisin"), eller en opprinnelse (f.eks. «født i» er "syntyisin"). Kasusen er begrenset til et lite antall adverbstammer og substantiv, for det meste de med flertallsform dannet med et "-i-"-suffiks. Endingen er "-sin". For eksempel roten "päivä" (dag) har flertallformen "päivi-", og derfor distributiv-temporal "päivisin" («iløpet av dagene»). Distributiv-temporal kasus spesifiserer når noe er gjort, til forskjell fra distributiv, som spesifiserer hvor ofte noe er gjort, som i vanlig vedlikehold. Disse setningene er gode eksempler: "Siivoan päivisin" vs. "Siivoan päivittäin". Den førstnevnte (dist.-temp.) betyr «jeg rengjør om dagen», altså at rengjøringen gjøres på dagtid, mens den sistnevnte (dist.) betyr «jeg rengjør daglig», som betyr at det ikke er noen dag uten rengjøring. Hvis flertallsformen har en annen form enn "-i-" brukes enten "joka" (hver) eller essiv. For eksempel "uusi vuosi" (Nyttår) er henholdsvis enten "joka uusi vuosi" eller "uusina vuosina". Middag kl. 8. "Middag kl. 8" (engelsk: "Dinner at Eight") er en amerikansk romantisk dramakomedie fra 1933 regissert av George Cukor og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Marie Dressler, John Barrymore, Wallace Beery, Jean Harlow, Lionel Barrymore, Lee Tracy, Edmund Lowe, Billie Burke, Madge Evans, Jean Hersholt, Karen Morley og Phillips Holmes. Filmen følger sosieteten i New York under den store depresjonen og forviklingene rundt et middagselskap som skal arrangeres. Manus er skrevet av Frances Marion, Herman J. Mankiewicz og Donald Ogden Stewart, basert på Broadway-teaterstykket "Dinner at Eight" skrevet av George S. Kaufman og Edna Ferber. Handling. Millicent Jordan planlegger et middagselskap for sosieteten i New York til ære for det britiske ekteparet Lord og Lady Ferncliffe. Hennes ektemann, Oliver, er skipsreder i firmaet Jordan Shipping Line, som har vært i familiens eie i generasjoner, men på grunn på den store depresjonen har aksjeverdien sunket drastisk. En dag får han besøk på kontoret av hans gamle venninne, Carlotta Vance, som er i byen for første gang på mange år. Hun var tidligere en svært berømt teaterskuespillerinne, men er nå glemt av de fleste. Pengene hennes har også tatt slutt og hun vurderer å selge aksjene som hun eier i Jordan Shipping Line. Oliver prøver å overtale henne til å la være, for han har ikke selv penger til å kjøpe dem, men ønsker ikke å fortelle henne hvor dårlig det egentlig står til med firmaet. De blir avbrutt av forretningsmannen Dan Packard, og etter at Carlotta har gått, betror Oliver seg til Dan om firmaets tilstand og prøver å overtale ham til å midlertidlig ta over noen av aksjene til ting forbedrer seg. Dan sier at han skal tenke på det, men nevner ikke at han selv har planer om å kjøpe opp Jordan Shipping Line. Etter at Dan har gått, ringer Oliver hjem for å sørge for at Dan og hans kone Kitty også blir invitert til middagselskapet. Kitty takker øyeblikkelig ja til invitasjonen. Først er ikke Dan, som tror at han snart kommer til å få en plass i kabinettet, interessert, men blir likevel overtalt da han får vite at Lord og Lady Ferncliffe også skal komme. Mens Dan er opptatt med forretningene sine, pleier Kitty forholdet til den gifte legen Wayne Talbot. Han og hans kone er også invitert til Millicent Jordans middagselskap. Kitty er irritert på Wayne fordi hun mener at hun får se ham altfor sjelden, og ringer stadig kontoret hans og hevder at hun er syk for å få ham på hjemmebesøk. Millicent innser at alle på middagselskapet har en partner utenom Carlotta og bestemmer seg for å invitere den avdankede stumfilmskuespilleren Larry Renault. Det hun ikke vet er at Larry i hemmelighet har et forhold til hennes datter Paula. Larry takker motvillig ja til invitasjonen etter å ha blitt overtalt av Paula. Til tross for at hun er forlovet, tror Paula at den mye eldre Larry er hennes store kjærlighet. Han er en alkoholiker som har vært gift tre ganger før og råder henne til å gifte seg med han som hun er forlovet med. Paula vil ikke høre på ham. I det hun forlater Larrys hotellrom blir hun sett av Carlotta, som bor på samme hotell. Like etterpå blir Larry informert av agenten hans, Max Kane, at han likevel ikke får hovedrollen i et teaterstykke slik som han hadde trodd, men i stedet kan bli vurdert i en liten rolle. Etter at Max har gått sender Larry en pikkolo ut for å pansette det siste han har av verdisaker slik at han kan få en ny flaske alkohol. Neste dag blir en av Kittys telefonsamtaler til Wayne blir overhørt av hans kone, Lucy. Hun er klar over sin ektemanns mange sidesprang og forholder seg rolig. Han forsikrer henne om at det er henne han vil ha, men at han er avhengig av kvinner. De blir avbrutt av Oliver som har kommet til legekontoret med store smerter i brystet. Etter noen enkle undersøkelser innser Wayne at Oliver har en alvorlig hjertesykdom og muligens ikke har lenge igjen å leve. Wayne råder Oliver blir til å ta det med ro. Da Oliver kommer hjem er hans kone hysterisk over at Lord og Lady Ferncliffe ikke kommer i middagselskapet likevel og hun blir irritert over at Oliver er sliten. I mellomtiden har ekteparet Packard en krangel der det kommer frem at Kitty har et forhold til en annen mann. Dan blir rasende og vil skilles, men hun minner ham på alt hun vet om hans uærlige forretninger. Dersom dette skulle komme ut kommer han aldri til å få en plass i kabinettet og han innser at han ikke har noe annet valg enn å fortsette ekteskapet med Kitty. Hun presser ham også til å avslutte det hemmelige oppkjøpet av Jordan Shipping Line. Rett før han skal reise til middagselskapet får Larry besøk av Max, og produsenten for teaterstykket der han har mulighet til å få spille en liten rolle. I stedet for å overtale produsenten om at han er den rette for rollen ender Larry opp med å fornærme både produsenten og Max. En rasende Max gir han beskjed om at han har ødelagt den siste sjansen til å få karrieren på riktig spor igjen. Like etterpå blir Larry informert av hotelledelsen om at han må flytte ut av hotellet på grunn av at noen viktigere gjester skal overta rommet hans. Larry dekker til alle dørsprekker, skrur på gassen på peisen og setter seg ned i en stol. Hos ekteparet Jordan har gjestene til middagselskapet begynt å komme og Paula gjør seg klar til avslutte forholdet med forloveden sin. Før hun får fortalt ham noe blir hun tatt til side av Carlotta som forteller henne at hun vet om forholdet til Larry. Hun forteller også at rett før hun reiste fra hotellet ble det oppdaget at Larry hadde begått selvmord. Samtidig blir Millicent informert av Wayne om hennes ektemanns sykdom og hun innser hvor egoistisk hun har vært. Hun forteller Oliver at hun er villig til å ofre mer for ham og ta bedre vare på ham. Da alle gjestene er klare til å begynne middagen blir Oliver informert av Dan at han ikke kommer til å kjøpe opp Jordan Shipping Line likevel. Bakgrunn og produksjon. Frances Marion, Herman J. Mankiewicz og Donald Ogden Stewart baserte manus på det suksessfulle Broadway-teaterstykket "Dinner at Eight" fra 1932, skrevet av George S. Kaufman og Edna Ferber. Rollefiguren Carlotta Vance var basert på stumfilmskuespillerinnen Maxine Elliott. Filmen var den første produsentjobben til David O. Selznick - som hadde MGM-sjef Louis B. Mayer som sin svigerfar - etter at han ble rekruttert fra RKO for å ta plassen til en syk Irving Thalberg. Mottakelse. Filmen ble en stor suksess og spilte inn 2,1 millioner dollar. I 1934 ble den stemt frem til en av årets ti beste filmer av kritikerne i "Film Daily". "The New York Times" kalte filmen et «nesten perfekt komediedrama spekket med stjerner på toppen av sin karriere». Manusforfatterne fikk spesielt ros for et manus som var som «et oppslagsverk i morsomme sitater og scener». Filmkritikeren Dennis Schwartz ble ganske begeistret for filmen og beskrev manuset som «meget skarpt skrevet». Han likte også skuespillerprestasjonene godt, og trakk spesielt frem de kvinnelige hovedrollene i filmen, fortrinnsvis Harlow, Burke og Dressler. John Barrymores innsats ble også nevnt, ettersom hans rolletolkning var nærmest en parodi av sin egen karriere. Andre versjoner. En annen produksjon av filmen ble sluppet som en TV-film i 1989 med Lauren Bacall, Charles Durning, Ellen Greene, Harry Hamlin, John Mahoney og Marsha Mason i hovedrollene. FC Zürich. Fußball-Club Zürich, forkortet som FCZ eller FC Zürich) er en sveitsisk fotballklubb fra byen Zürich. Klubben ble etablert i 1896. Zürich har spiller i den øverste divisjonen av sveitsisk fotball, Axpo Super League, som de har vunnet tolv ganger (sist i 2009). Klubben har også vunnet den sveitsiske cupen syv ganger. Klubben spiller sine hjemmekamper på Letzigrund, som har en tilskuerkapasitet på omtrent 25,000. Tradisjonelt sett har FC Zürich vært en klubb for arbeiderklassen, mens byrivalen Grasshopper-Club Zürich har vært en klubb for borgerklassen. De siste årene har disse sosiale forskjellene blitt mer eller mindre visket ut. Eksterne lenker. Zürich Zürich Platanlønn. Platanlønn ("Acer pseudoplatanus") er en art i lønnslekten, og hører til under gruppen "Sapindoideae" i såpebærfamilien. Den ble innført i Norge som et prydtre på midten av 1700-tallet. Den er svært godt tilpasset det norske klimaet og stammer opprinnelig fra fjellområder i Sør- og Mellomeuropa. Fra kulturlandskapet har den etterhvert etablert seg i ulike typer skog, og enkelte steder er den blitt det dominerende løvtreet. Den fortrenger de opprinnelige arter og er i rask spredning. Platanlønn kan bli opp til 20–30 m høy og opp til 500 år gammel. I Alpene kan den vokse opp til 2000 moh, i Norge er den observert opp til 500 moh i Telemark. Den har karakteristiske tovingete frø som hjelper til å spre dem med vinden. Ungplantene tåler å vokse i skygge. Den står i Norsk svarteliste, en oversikt over fremmede og uønskede planter og dyr i Norge. Her blir den vurdert som en høyrisikoart som har negative effekter på stedegent biologisk mangfold. Kaptein Sabeltanns verden. Kaptein Sabeltanns verden er et av undeholdningsanleggene i Kristiansand Dyrepark utenfor Kristiansand i Vest-Agder. Kaptein Sabeltanns verden er formet som en liten «sjørøverlandsby» og ble åpnet i 1995. Anlegget inngår i «opplevelsesuniverset» rundt Kaptein Sabeltann, en populær sjørøverfigur som ble skapt av låtskriveren og underholdningsartisten Terje Formoe i 1989 og som siden 1990 har blitt kjent gjennom barneforestillinger, musikkutgivelser og annet. Anlegg. a> ligger fortøyd i en av dammene i parken Rollefiguren Benjamin underholder med sang og dans thumb thumb thumb «Sjørøverlandsbyen» i Kaptein Sabeltanns verden er bygd i en stil som etterlikner de karibiske piratmiljøene fra fortellingene om Kaptein Sabeltann. Byen består av et torg med borgmur og små kulissehus der det er salgsboder for musikk, filmer og andre spin-off produkter fra Sabeltann-serien. Det er også et «heksehus», små utstillinger og et lite «sjørøverteater» der det er småforestillinger og filmvisninger om sommeren. Like ved ligger ei brygge og sjørøverskuta "Den sorte dame" som kan «seile» på "Grashavet", vannet i parken. Venstre side av Kaptein Sabeltanns Verden er bygd som et kjøpesenter, dette kalles for Havnehandelen. Grunnen til dette er sannsynligvis for å paroidere et senter med butikker, toaletter og spisesteder. Kaptein Sabeltanns verden er kun åpen i sommersesongen. I parken ligger også "Kjuttaviga", et utendørs amfiscene der det hver kveld i sommersesongen bli vist teaterforestillinger om Kaptein Sabeltann. Fjerde ringvei (Beijing). Fjerde ringvei (Hanyu pinyin: "Si Huan Lu") er en motorvei som omkranser Folkerepublikken Kinas hovedstad Beijing, omtrent fire kilometer utenfor byens sentrum. Til tross for navnet er den i virkeligheten den tredje ringvei. Den går heller ikke i ring, den er snarere rektangulær. Det nordlige strekket var klart allerede tidlig i 1990-årene, mellom Zhongguancun og Siyuanbroen. Det østlige strekk ble åpnet i forbindelse med Folkerepublikken Kinas 50-årsdag 1. oktober 1999, og dette var det første avsnittet med fire felt i hver kjøreretning. I september 2000 var også det nordlige strekket utbygd til åtte felt. Senere samme år ble det sørlige strekket klart, og i juni 2001 var hele ringen sluttet og åpnet for trafikk i sin helhet. 4 Ivano Balić. Ivano Balić (født 1. april 1979 i Split, Kroatia), er en kroatisk håndballspiller. Han spiller i dag for RK Zagreb og er en av verdens beste i sin posisjon. Han ble kåret til beste spiller "(Most Valuable Player)" i seks turneringer på rad, i VM 2003, EM 2004, OL 2004, VM 2005, EM 2006 og VM 2007. Han ble i 2003 og 2006 kåret til verdens beste håndballspiller av det internasjonale håndballforbundet (IHF). Nils Sletta. Nils Sletta (født 3. april 1943 i Telemark) er en norsk skuespiller. Han hadde sin debut på Riksteateret i 1965. Han har spilt ved Trøndelag Teater og har vært fast ansatt ved Det Norske Teatret siden 1969. Sletta har vært å se i roller som Peer Gynt, Ivar Aasen i «Tusen fjordar, tusen fjell», Bellest i Vestavind samt tittelrollen i «Barabas». Han ble tildelt Kritikerprisen for rollen som Mattis i «Fuglane» i 1997. Sletta har også spilt rollen som grisebonden Tor Neshov i Berlinerpoplene på NRK. Han er én av åtte semifinalister, to fra Europa, to fra Asia/Afrika/Midtøsten, to fra Latin-Amerika, to fra engelskspråklige områder – i klassen for «Beste mannlige skuespiller». Han er nominert for denne rollen innen de internasjonale Emmy-prisene blir utdelt ved en gallaforestilling i New York 24. november 2008. Han er bosatt i Oslo, har samboer og tre barn. Lorentz Reichwein. Lorentz Reichwein (født 1680, død 22. april 1735 i København) var en norsk offiser og stiftamtmann. Han var sønn av Georg Reichwein (1630) og sønnesønn av Georg Reichwein (1593) Han ble i 1697 fenrik (fra 1701 kalt sekondløytnant) og i 1701 dro han i utenlandstjeneste for et dansk infanteriregiment i Italia. I 1702 ble han premierløytnant og 1703 kaptein. Høsten 1709 vendte han tilbake til Danmark og ble utnevnt til major, oberstløytnant i 1711 og i 1716 oberst og sjef for det danske regimentet som siden har båret hans navn. I 1717 til 1719 deltok han med sitt regiment i Den store nordiske krig i kampene i Norge. I 1720 gikk han ut av militær tjeneste og ble dansk utsending ved hoffet i Wien i Østerrike hvor han tjenestegjorde i perioden januar 1721 til august 1722 da han selv søkte avskjed. I 1725 ble han utnevnt til amtmann i Rendsburg, og i 1730 ble han utnevnt til generalmajor og 1731 til såkalt stiftsbefalingsmann over Akershus stift og amtmann over Akershus amt. I Christiania eide han blant annet det området som senere ble til Grünings løkke. I 1732 ble han ridder av Dannebrogordenen og fulgte kong Christian VI på dennes reise i Norge i 1733 til Trondheim, men måtte avbryte denne reisen og dra til København i februar 1734 da han hadde helseproblemer. Han døde i København, ugift og barnløs. Han må ha levd høyt, for da hans bo ble gjort opp i 1737, viste det et underskudd 1 375 riksdaler. Mintra. Mintra as er et norsk e-læringsselskap lokalisert i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Aberdeen. Mintra har deltatt i utviklingen av e-læringsindustrien fra den spede begynnelsen og inn i web 2.0-generasjonen. Historie. Mintra ble etablert i 1997, som et utspring fra SINTEF. Selskapets gründere var Ivar Viktil, Svein A. Berg og Bjørn Rustberggaard. På 1990-tallet var e-læring fortsatt en umoden industri, og selskapet deltok i flere FoU-prosjekter sammen med både Innovasjon Norge, SINTEF og kommersielle aktører innen blant annet olje og energi. Som de fleste andre e-læringsselskapene leverte Mintra fortrinnsvis skreddersydde e-læringsløsninger. Fra og med 2000 satset Mintra også på produktutvikling (Learning Management System, forfatterverktøy og kursprodukter), og dette har etterhvert blitt en viktig del av selskapets satsning sammen med skreddersømsproduksjon. Overgangen fra ren skreddersøm til produktutvikling er også en generell trend, både i det norske og det internasjonale e-læringsmarkedet. I 2008 inntok Mintra også rollen som ansvarlig for Offshoreleverandørenes HMS-konferanse. Med dette ble selskapet på alvor satt på kartet når det gjelder helse, miljø og sikkerhetsopplæring. I 2010 ble konferansen også rettet mot energibransjen, og den skiftet navn til Offshore og Energibransjens HMS-konferanse. Mintra sysselsetter i dag 60 faste ansatte. Selskapets hovedkontor er i Oslo. Mintra har også avdelingskontor i Stavanger og Aberdeen (UK), samt at selskapet er representert med prosjektledere i Bergen og Trondheim. Beijing nasjonale innendørsstadion. Beijing nasjonale innendørsstadion (tradisjonell kinesisk: 北京國家體育館, forenklet kinesisk: 北京国家体育馆, "Běijīng Guójiā Tǐyùguǎn", engelsk: "Beijing National Indoor Stadium") er et idrettsstadion bygd i Beijing for Sommer-OL i 2008. Det stod ferdig i november 2007, og har plass til 20 000 tilskuere, og ligger i Olympiaparken i Beijing nord i den kinesiske hovedstaden Beijing. Den siste revejakta (film). "Den siste revejakta" er en norsk film fra 2008 basert på romanen "Den siste revejakta" av Ingvar Ambjørnsen. Filmen er en komedie/drama, ble filmet i 2007 og hadde premiere 29. august 2008. Regi er ved Ulrik Imtiaz Rolfsen og manus er ved Mette Marit Bølstad og Thomas Seeberg Torjussen. Hovedrollene spilles av Kristoffer Joner og Nicolai Cleve Broch. Den er 90 minutter lang og pr 10. november var filmen sett av rundt 144 000 tilskuere. Handling. Handlingen er satt til et narkotikamiljø i Oslo. To kamerater som har vært hasjlangere skal gjøre sin siste store handel, og det oppstår en del forviklinger underveis. Tim Philip Jurgeleit. Tim Philip Jurgeleit (født 8. april 1989 i Kiel, Tyskland), er en tysk håndballspiller. Han spiller i dag for storklubben THW Kiel. I 2006 ble Tim Philip hentet til klubben, før han senere i 2007 ble en del av THW Kiels a-stall. Maarud. Maarud AS er et norsk selskap med forretningskontor på Disenå. Selskapet er eier av varemerket Maarud og er en av de største snacksprodusentene i Norge. Fabrikken ligger på Mårud i Sør-Odal. Fabrikken mottar leveranser fra 86 potetprodusenter. Hvert år kommer 850 vogntog med 25 000 tonn poteter. Prosessen fra rå potet til ferdig pose tar bare tolv minutter. Familieselskapet "Maarud Gaard" ble dannet i 1936, solgt til Freia i 1982 og ble en del av Kraft Foods-konsernet i 1992. I 2008 ble Maarud kjøpt av Herkules-fondet som ble stiftet tidligere samme år. Riis Flyrederi. E. Riis Flyrederi A/S var et norsk flyselskap som ble stiftet av Einar Riis Johansen i 1961. Selskapet opererte ikke lufttrafikk i egen regi, men drev utelukkende med utleie av fly til andre flyselskaper på såkalt «dry lease»- basis. Det vil si at leieforholdet omfattet leie av selve flyet, uten mannskap, og at leietaker var ansvarlig for all drift og vedlikehold i leieperioden. Selskapets flåte bestod av Douglas DC-3 Dakota, og følgende fly var registrert i Norges Luftfartøyregister LN-RTA. LN-LMR. LN-PAS. Flyene ble leid ut til blant annet Widerøe. Herkules Capital. Herkules Capital er et norsk private equity-selskap. Selskapet har to investeringsfond som forvalter en samlet kapital på 6,25 milliarder. Selskapet ble opprinnelig opprettet som Ferd Private Equity Fund i 2003, et datterselskap av Ferd, som eies av investor Johan H. Andresen jr. I mars 2008 endret selskapet navn til Herkules Capital. Ferd AS er i 2008 er én av flere investorer i Herkules Capital. Andre viktige investorer er Gert W. Munthe, som sammen med tre andre partnere eier 60 prosent av selskapet. I august 2008 ble det kjent at Herkules Capital hadde kjøpt opp Kraft Foods snackvirksomhet i Norden og Baltikum, som inkluderer varemerkene Maarud og Estrella. Japans Grand Prix 2004. Japans Grand Prix 2004 var et Formel 1-løp arrangert 8. – 10. oktober 2004 på Suzuka Circuit i Japan. Det var det syttende løpet i Formel 1-sesongen 2004. Eksterne lenker. 2004 Steve Davies. Steven Gary Davies, vanligvis kalt Steve Davies, (født 29. desember 1987 i Liverpool ved Merseyside) er en engelsk fotballspiller som har spilt for flere engelske klubber. Han spiller nå for Bristol City i Football League Championship. Biografi. Steve Davies startet sin profesjonelle fotballkarriere i Tranmere Rovers i juli 2005, og han spilte sin første kamp for Tranmere den 12. august 2005 da de slo Oldham Athletic 4-0 i en ligakamp. I denne kampen startet han på benken, men ble byttet inn i det 80. spilleminutt. Han laget sitt første ligamål for "Rovers" 29. oktober 2005 i en ligakamp mot Doncaster Rovers, og totalt ble det 2 ligamål på 22 kamper i 2005/06-sesongen. Den påfølgende sesongen fikk han bokført ett mål på 28 ligakamper for klubben fra Merseyside, mens han i 2007/08-sesongen stoppet på ett ligamål på 11 kamper. Davies sin kontrakt med Tranmere gikk ut etter 2007/08-sesongen, og den 12. juni 2008 skrev han under på en 3-års kontrakt med Derby County. Siden Steve Davies er under 24 år har Tranmere krav på overgangskompensasjon fra Derby, men siden klubbene ikke klarte å bli enige om et beløp skal overgangssummen bli avgjort av en kommisjon i løpet av august 2008. Sosiokulturelt læringssyn. Et sosiokulturelt læringssyn bygger på en antakelse om at læring skjer gjennom bruk av språk og deltakelse i sosial praksis. Utgangspunktet er at fysiske og intellektuelle redskaper medierer virkeligheten for mennesker i konkrete virksomheter. Begrepet mediere viser til at vi fortolker verden gjennom redskap som er forankret i forskjellige sosiale praksiser. Det er derfor ikke riktig å anta at vi står i en umiddelbar kontakt med omverdenen. Menneskets tenkning kan ikke studeres alene, men må forstås i forhold til den sosiale virksomhet det er en del av (Säljö 2001). Læring skjer gjennom deltakelse i sosial praksis og kan forstås som tilegnelse av institusjonelle begreper og kommunikative spilleregler. Individet må tilpasse seg ulike typer sosiale språk som eksisterer i institusjonene (Lave og Wenger 1991, Wertsch 1998). Også innenfor utdanningsinstitusjoner vil slike spilleregler eksistere. Funksjonell deltakelse handler derfor om hvordan individers tenkning samordner seg med institusjonelle begreper. Historisk bakgrunn. Lev Vygotsky (1896–1934), en russisk teoretiker, la grunnlaget for dette læringsssynet som har blitt populært innen vestlig psykologi utover 90- og 2000-tallet. Vygotsky tar utgangspunkt i tre hovedpunkter: levekår, redskaper og fellesskap. Vygotsky sier at menneskets levekår påvirker dets tenkemåte, og at det er felles egenskaper i omgivelsene som gir mennesker måter å tenke og forstå hverandre på. Redskaper, både teknologiske og mentale, hjelper mennesket fremover og til å forbedre levekårene. Fellesskapet handler om at vi ved å stå sammen kan nå lenger enn ved å stå alene, og forteller at de kollektive prosessene er viktige. Behaviorister vil hevde at utvikling består av styrking av S-R-bånd, mens kognitive teorier ser utvikling som et resultat av ubalanse og gjenopprettelse av balansen. Vygotsky på sin side, mente at flere ulike utviklingsprinsipper må ligge til grunn, og at ulike prinsipper gjør seg gjeldende med ulik styrke i løpet av livet. All intellektuell utvikling og all tenkning har hos Vygotsky utgangspunkt i sosial aktivitet. Det sosiale kommer først, så det individuelle. Det individuelle er et resultat av sosialt samspill. Kunnskap blir i et sosiokulturelt perspektiv betraktet som sosialt og kulturelt konstruert. Det vil si at kunnskap endres og vedlikeholdes i en historisk, kulturell og sosial sammenheng i samhandling mellom individer. Språk. I det sosiokulturelle læringsynet er det viktigste redskapet for å tilegne oss kultur og felles kunnskaper språket. Helt fra spedbarnet har øyekontakt, smiler og varierer toneleiet er sosialt samspill inne i bildet. Språket utvikler seg så til noe vi kaller egosentrisk tale. Dette er noe vi hos barn tidlig kaller «sandkassespråk», hvor barnet sitter i sandkassen og snakker med seg selv om tingene det gjør. Etterhvert utvikles dette til en «indre» tale. Denne er grunnlaget for privat introspeksjon og kontroll, selvrefleksjon og bevissthet. Mediering. Klassisk behavioristisk psykologi tar utgangspunkt i et direkte bånd mellom stimulus og respons. Vygotsky setter inn et kognitivt redskap mellom disse to. «Han kaller dette redskapet for tegn («sign»), som fungerer som «en annen ordens stimulus». Akkurat som hundene i Pavlovs eksperimenter lærte å reagere på betingede stimuli som signaler, lærer mennesket å «erstatte» selve tingene med språklige symboler i tankene. Det at språklige tegn trekkes inn i forholdet mellom stimulering og handling, kalles mediering» (Imsen 2005:257) Denne typen mediering legger Vygotsky til grunn for alle høyere psykologiske prosesser. Den medierende hjelperen mellom stimulus og respons er en nøkkel for å forstå hvordan nye kulturelt baserte psykologiske prosesser skapes. Den proksimale utviklingssonen. Det som ligger i området mellom det en elev kan klare på egenhånd, og det eleven ikke kan greie, selv med hjelp, kaller Vygotsky den proksimale utviklingssonen. Denne inneholder alt det eleven kan greie med hjelp fra andre. I området mellom hva eleven greier på egenhånd, og hva den ikke greier, er voksne eller personer som kan mer enn barnet selv, en form for medierende hjelper. Etter å ha blitt veiledet tilstrekkelig vil barnet til slutt greie tingene på egenhånd, og har flyttet grensene for hva det kan klare alene. Den pedagogiske utfordringen ligger i å utnytte utviklingssonen ved å stimulere barnet til å arbeide aktivt sammen med andre, og å gi hjelp og støtte på barnets vaklende vei mot å klare oppgaven på egen hånd». «Pædagogiken må orientere sig mod morgendagen i barnets udvikling og vende sig bort fra gårsdagen. Først da vil den kunne vække de udviklingsprocesser til live, som ligger i den nærmeste udviklings zone», skriver Vygotsky i boken Tenkning og språk. Akkurat dette er grunnen til at kommunikasjonsorientert pedagogikk har fått stor oppmerksomhet de siste årene; Elevene skal samarbeide, de skal trenes opp i å uttrykke seg muntlig, og de skal drive prosessorientert skriving. Vygotskys teori støtter også godt oppunder tilpasset opplæring, hvor alle elever skal strekke seg mot den proksimale utviklingssonen til de greier det på egenhånd. Undervisningen skal ikke være lagt på det nivået eleven allerede behersker, men på et litt høyere. Eleven skal måtte strekke seg mot progresjonen. Vygotsky hevder også at undervisningsforløpet og elevens utviklingsforløp aldri samsvarer fullt. Undervisningen ligger vanligvis forut for utviklingen. «Det kan godt hende at både tre og fire steg i undervisningen gir liten eller ingen forståelse for eleven. Men så, plutselig, med det femte steget, faller bitene på plass, eleven har fattet det generelle prinsippet, og utviklingen gjør et lite sprang framover». I undervisningen. Uten tvil vil samhold og fellesskap være svært viktige faktorer i undervisningen. Et mål vil være at elevene hele tiden skal strekke seg ut mot den proksimale utviklingssonen, og tilpasset opplæring vil ha et viktig fokus. Det er også viktig at skolen ikke lukker seg inne og blir en egen arena som ikke har noe som helst samspill med andre. En god sosiokulturell skole må plassere seg i forhold til elevenes liv og kulturer også utenfor skolen. Trainingportal. Trainingportal er et kommersielt Learning Management System for administrasjon av kurs og kursbrukere. Trainingportal leveres av det norske e-læringsselskapet Mintra. I oljeindustrien er det myndighetspålagt å fullføre Grunnleggende Sikkerhetskurs før man kan reise offshore. Grunnleggende Sikkerhetskurs tilbys av OLF-godkjente Sikkerhetssentre. Alle som skal reise offshore må også fullføre teoridelen på e-læringskurs via Trainingportal. I oljeindustrien samarbeider NHO/Olf, Samarbeid for Sikkerhet, alle operarørselskapene, kontrakt- og leverandørindustrien i forbindelse med bruk og videreutvikling av Trainingportal. NHO/Norsk Industri har også valgt å benytte Trainingportal for sine e-læringskurs, gjennom Industriskolen. Trainingportal følger SCORM- og AICC-standarden. SCORM. SCORM (Sharable Content Object Reference Model) er en en samling spesifikasjoner og standarder for nettbasert e-læring. SCORM versjon 1.2 er den mest modne spesifikasjonen. SCORM kan ansees som en konkurrent til AICC. The Advanced Distributed Learning Initiative (ADL) står bak SCORM. ADL er finansiert av det amerikanske forsvarsdepartementet. AICC. Aviation Industry CBT Committee (AICC) ble opprinnelig dannet for å utvikle retningslinjer for opplæringsprogrammer som ble brukt innen luftfart. AICC var i utgangspunktet en komité som startet å jobbe med spesifikasjoner innen e-læring. I ettertid er imidlertid AICC sine spesifikasjoner mye brukt innen e-læringsindustrien uavhengig av tilknytning til luftfart. Den AICC-spesifikasjonen som frem til nå har fått størst utbredelse er AICC CMI001, AICC CMI Guidelines for Interoperability. AICC kan anses som en konkurrent til SCORM. Brasils Grand Prix 2004. Brasils Grand Prix 2004 var et Formel 1-løp arrangert 22. – 24. oktober 2004 på Autódromo José Carlos Pace i Brasil. Det var det attende og siste løpet i Formel 1-sesongen 2004. Eksterne lenker. 2004 Kroksund (Marker). Kroksund er stedet der riksvei 123 krysser Rødenessjøen. Tidligere ferjeleie, tettsted og kommunesentrum i Rødenes kommune. Stedet mistet gradvis sin betydning da Rødenes og Øymark kommuner ble slått sammen til Marker kommune 1. januar 1964. På samme tid ble ferjen erstattet med bru. Kommuneadministrasjonen flyttet til Ørje. Landhandel og mølle ble etter hvert lagt ned. Ved sagbruket er det fortsatt virksomhet. Elektrifiseringen kom til Kroksund 1948–49. Kroksund var på 1800-tallet anløpsted for "dampskipet Engebret Soot". På den tiden hadde stedet også hotell i bygget som senere huset kommuneadministrasjonen. Offshoreleverandørenes HMS-konferanse. Offshoreleverandørenes og Energibransjens HMS-konferanse er en konferanse om HMS i offshoreindustrien. Den ble første gang arrangert i 2008 som et initiativ fra Chul Christian Aamodt i Mintra. Dengang var konferansens navn Offshoreleverandørenes HMS-konferanse. Bak konferansen står Mintra, Offshore Media Group, Norsk Industri og Achilles. Hensikten med konferansen er å bidra til erfaringsoverføring mellom energibransjen og offshorebransjen, og bidra til økt sikkerhet for alle aktører i industrien. Dry lease. Dry lease er et leiearrangement hvor et flyselskap eller en finansinstitusjon (utleier) skaffer et annet flyselskap et fly uten besetning, bakketjenester, forsikring, vedlikehold og drift etc. Utleier krever at leietaker benytter flyet under sin egen driftstillatelse og besørger registrering. Leietaker betaler for den tid flyet benyttes. Et typisk «dry lease»-forhold varer vanligvis fra to år og oppover. Det leide flyet blir vanligvis malt som leietagers egne fly, og fremstår utad som selskapets eget. De to største aktører i dette markedet er International Lease Finance Corporation (ILFC) og GE Capital Aviation Service. I tilfeller hvor utleier holder mannskap og vedlikehold mv. bruker en begrepet wet lease. Mikhail Aleksandrovitsj av Russland. Storhertug Mikhail Aleksandrovitsj Romanov av Russland (russisk: Михаи́л Александрович Рома́нов) (født i St. Petersburg, død natten til 13. juni 1918 i Perm i Ural) var den yngre broren til tsar Nikolaj II av Russland. Nikolaj abdiserte til fordel for sin sønn Aleksej, for hvem Mikhail skulle være regent. Han valgt dog å utsette det. Det sies at han og en engelsk venn ble skutt og drept mens de oppholdt seg i Perm. Koigi wa Wamwere. Koigi wa Wamwere (født 1949) er en kenyansk politiker, journalist og forfatter. Han er født i Bahati i Nakuru-distriktet, og ble kjent for sin opposisjon mot både Jomo Kenyatta og Daniel arap Moi sine regimer. Begge disse sendte ham i arrest. Siden 1972 har Wamwere vært i arrest av regjeringen fire ganger, siste gang i 1993, og har sittet til sammen 13 år i fengsel. Oppvekst. Da Wamwere ble født var Kenya fortsatt en britisk koloni. Han har dermed selv opplevd frigjøringen fra Storbritannia. Etter endt skolegang jobbet han som lærer, og senere bankfunksjonær. Han hadde fattige foreldre som ikke eide egen jord. Politisk karriere. Wamwere studerte ved Cornell University i USA på begynnelsen av 70-tallet, og der ble han interessert i politikk, bl.a. ved å lese bøker og høre taler av andre frigjøringsforkjempere som Martin Luther King Jr, Malcolm X og John Kennedy. Allerede da han kom tilbake til Kenya i 1972 for å kjempe for ønkonomiske reformer der, kritiserte han offentlig Kenyas dårlige historikk på menneskerettigheter, og kjempet for de mange eiendomsløse kenyanerne. På midten av 70-tallet var han satt i arrest av Kenyatta. I desember 1978, etter Kenyattas død, satte den nye presidenten Moi Wamwere fri, sammen med Ngugi wa Thiong'o og Martin Shikuku. Han ble valgt inn i parlamentet i 1979 ved å vinne "Nakuru North" valgkrets der han representerte KANU, det eneste lovlige partiet den gang. Han gikk da sammen med andre radikale og sosialistiske politikere som nedsettende ble kalt "Seven Sisters Bearded" av Charles Njonjo. Andre medlemmer var Abuya Abuya, James Orengo, Chelagat Mutai, Chibule wa Tsuma, Mwashengu wa Mwachofi og Lawrence Sifuna. Han satt etter dette i parlamentet i tre år. Wamwere var en av flere opposisjonelle som ble satt i arrest av president Moi etter det kenyanske kuppforsøket i 1982, selv om han ikke var involvert i selve kuppet. Han bodde i eksil i Norge gjennom det meste av 1980-tallet, før han flyttet tilbake til Kenya for å fortsette sin kamp. Gjennom 1990-årene har unnsluppet dødsdom to ganger, etter å ha blitt anklaget for forræderi, og senere med ran og vold. Han ble hentet fra Uganda av kenyanske sikkerhetsstyrker i 1990, anklaget for forsøk på å kaste Arap Mois ettpartistyre, noe som var høyforræderi. Anklagene ble droppet i 1993, men da ble han åp nytt arrestert, anklaget for forsøk på å rane en politistasjon for å få tak i våpen, for å gjennomføre et statskupp mot Arap Moi. Dødsdommen ble, etter internasjonal fordømmelse og protester av aktivister ledet av Koigis egen mor, omgjort til fire års fengsel og stokkeslag på ryggen. Han har skrevet bl.a. "A Woman Reborn", "Justice on Trial" og "I Refuse to Die". I valget i 1997 stilte han som presidentkandidat og i parlamentsvalget for partiet KENDA, men fikk bare 0,16% av stemmene i presidentvalget, og vant heller ikke et sete i parlamentet. I parlamentsvalget i 2002 var han en del av den seirende NARC-koalisjonen, fikk plass i parlamentet. Han var assisterende Informasjonsminister under Mwai Kibakis regjering. Han mistet plassen ved valget i 2007, og representerer nå et mindre kjent parti; Chama Cha Mwanachi. Han skriver fortsatt, hovedsakelig artikler i kenyanske media. Wet lease. Wet lease er et leiearrangement hvor et flyselskap leier ut til et annet flyselskap (leietaker), et fly med komplet besetning, besørger vedlikehold og forsikring mv. Leietaker betaler for den tid flyet benyttes og holder drivstoff, betaler landingsavgifter, skatter og andre utgifter forbundet med driften. Flyet bruker leietakers flight number. En wet lease varer vanligvis fra en måned til to år. Leieforhold under en måned blir vanligvis betraktet som et «ad-hoc charter». Wet lease benyttes ofte for å dekke behovet for ekstra fly under høysesong, når selskapets egne fly må undergå større vedlikehold eller for å dekke inn behov ved opprettelse av nye ruter. Bakketjenester blir vanligvis utført av leietaker. Ved lengre leieforhold blir flyet vanligvis malt som leietakers øvrige fly og utad fremtrer det som leietakers eget. Ofte bruker leietaker sin egen kabinbesetning og i slike tilfeller er leieforholdet en «Damp lease» «Dry lease» refererer til kun leie av fly uten besetning og leietaker besørger alle driftsutgifter. Himmelblå. "Himmelblå" er en norsk dramaserie produsert av NRK Drama. Serien er hovedsakelig innspilt på Ylvingen i Nordland hvor også det meste av handlingen foregår. Himmelblå hadde premiere 7. september 2008 på NRK1. Den ble markedsført som «verdens vakreste TV-serie» og er også betegnet som en «Feelgood»-serie. Foreløpig er det innspilt tre sesonger av serien. Serien vant klassen beste TV-drama under Gullruten 2009. I tillegg vant Lena Kristin Ellingsen fra serien klassen beste kvinnelige skuespiller under samme utdeling. Serien består totalt av 24 episoder. Første sesong ble sendt på NRK1 høsten 2008, mens andre sesong ble sendt vinteren 2009. Tredje sesong ble sendt våren 2010. Første episode i den tredje sesongen ble vist 7. mars 2010. Hver Himmelblå-episode er på 45 minutter. "Himmelblå" er basert på BBC-serien "Two Thousand Acres of Sky", skrevet av "Timothy Prager" og produsert av "Adrian Bate", og ble vist på BBC1 fra 2001 til 2003. Handlingen. Serien handler om et lite øysamfunn i Nord-Norge, Ylvingen. Skolen på øya har for få elever til at det kan sikres videre drift, og beboerne på øya frykter at lokalsamfunnet ikke vil overleve uten den. Derfor setter de inn en annonse i VG, der de søker etter en etablert familie med to barn i skolepliktig alder. I annonsen lokkes det med attraktive muligheter for turistnæring. I Oslo jobber alenemoren "Marit" (Line Verndal) som kokk med mye kveldsjobbing, og hun føler at hun aldri ser barna sine. Bestevennen "Kim" (Edward Schultheiss) hjelper med å passe barna hennes "Robin" (Sebastian Warholm) og "Iris" (Elvira Haaland). Kim viser Marit Ylvingen-annonsen og hun ser muligheten til å starte et nytt liv med egen virksomhet der. Kim blir med som fiktiv «ektemann», og etter et intervju på Ylvingen får Marit tilbud om å overta lokaler til en symbolsk sum. Der etablerer hun pensjonatet "Himmelblå". I andre sesong blir Kim borte på havet, og er ikke funnet, men antatt omkommet. Produksjon. Seriens 16 første episoder ble spilt inn i løpet av halvannet år med opptak på Ylvingen og i Brønnøysund, og delvis i Oslo (første episode). Totalt ble det brukt 168 opptaksdager, og produksjonsteamene fra NRK reiste på skift nordover for å spille inn de 16 episodene. Kun én dag måtte avlyses på grunn av dårlig vær. Serien ble produsert i samarbeid med produksjonsselskapet "News on Request", og i staben deltok også studenter utdannet ved Nordland kunst- og filmfagskole i Kabelvåg, som trainees. Serien er NRKs første filbaserte produksjon, og alle opptak ble lagret på digitale minnekort og sendt til Oslo for klipping. Opptakene til den tredje og foreløpig siste planlagte sesong begynte 21. april 2009 på "Forsamlingslokalet" i Brønnøysund. Eva Dahr var konseptuerende regissør for serien. De andre regissørene var Vibeke Ringen, Anne Sewitsky, Tor Tørstad og Mathias Calmeyer, Petter Næss, Trond Fausa Aurvåg og Audny Chris-Øiamo Holsen. Manuset er skrevet av Kathrine Hauger, Sissel Haugen, Lasse Nederhoed, Anne Sewitsky, Mathias Calmeyer, Birgitte Bratseth og Morten Hovland. Margrete Kåset har vært manusredaktør. Sjefsfotografer har vært Helge Semb, Hans Erik Lindbom, Christine Heitmann, Leif O. Bergundhaugen, Tone Gjerde og Snorre Solfjeld, og musikken er laget av Martin Horntvedt. Produsenter for serien var Tore Bergstrøm og Vegard Stenberg Eriksen, lineproducere Inger Vatne og Cecilie Nordstrøm. Prosjektsjef for serien og initiativtaker var Petter Wallace. Dramasjef var Hans Rossine. Premiere. Premieren ble sendt søndag 7. september 2008 med to episoder første dag. Den første episoden ble sett av 922 000 seere, mens episode to som gikk rett etterpå, hadde 1 099 000 seere, noe som er en seertallsrekord for en norsk dramaseriepremiere etter 2000. I Brønnøysund var det en egen premierefest arrangert av Torgar næringshage, med støtte fra blant annet Brønnøy kommune og Nordland fylke. Arrangementet foregikk på «Tørrfeskbrygga», som ble brukt som opptakssted i serien, og første episode ble vist for rundt 450 personer en halvtime før resten av Norge. Seertall. Den siste episoden i første omgang av serien ble sendt på NRK1 søndag 22. mars 2009 og ble sett av 1 309 000 seere. Uken før var Himmelblå det mest sette programmet på norsk TV den uken, og slo for første gang "Nytt på nytt". Himmelblå er dermed den mest sette dramaserien på norsk TV noen sinne. Or (elv). Or (russisk: Орь) er ei elv i Orenburg oblast i Russland og Aktobe oblys i Kasakhstan. Den er ei venstre sideelv til elva Ural, og er 332 km lang, med et nedbørfelt på 18 600 km². Den dannes ved samløpet av elvene Sjijli og Terisbutak, som har sitt utspring på vestsiden av Mugodzjarhøydene, og munner ut i Ural ved byen Orsk. Mesteparten av vannføringen er fra snøsmelting. Middelvannføringen 61 km fra munningen er 21,3 m³/sek. Vårflommen varer fra april til midten av mai. Resten av året er vannføringen svært lav. Elva fryser til i andre halvdel av oktober, og er islagt til månedsskiftet mars/april. Elva benyttes til irrigasjon og vannforsyning. Rama VI. Vajiravudh (født 1. januar 1881, død 25. november 1925) (Rama VI, med regenttittelen Phra Mongkut Klao Chaoyuhua (พระบาทสมเด็จพระมงกุฎเกล้าเจ้าอยู่หัว)), den sjette kongen av Thailands chakridynasti, var konge av Siam (nå Thailand) fra 1910 til sin død i 1925. Han overtok tronen etter sin far, Kong Chulalongkorn (Rama V), og var den første av Thailands konger som mottok en vestlig utdannelse (i Storbritannia), og det var derfor store forventninger til at han skulle fortsette sin fars modernisering av Siam, da han besteg tronen. Tidlig liv og utdannelse. Da Vajiravudh var bare elleve år gammel, ble han sendt for å få opplæring ved Royal Military Academy Sandhurst. Senere studerte han historie og jus ved Christ Church i Oxford. Mens han studerte i England, døde hans eldre bror, og kongens utpekte kronprins, den 16 år gamle Vajirunhis. Vajiravudh ble kronprins i hans sted, og som Siams nye kronprins møtte han dronning Victoria i audiens. Etter sin fars død, ble han den sjette kongen av Chakridynastiet, den 23. oktober 1910. Konge av Thailand. Kong Vajiravudh regjerte i en periode som så Thailand forandre seg fra å være gammeldags til å bli mer moderne. Som sin fars etterfølger, og som den første av Thailands regenter som hadde mottatt hele sin utdannelse i utlandet, var det høye forventinger til at han skulle følge opp sin fars modernisering og reformer av Thailand, og ville bringe landet opp til vestlige nivåer. Han etablerte Thailands første skole i 1910, modellert på Englands kostskoler, og i 1917, Thailands første universitet, Chulalongkornuniversitetet, oppkalt etter hans far. Thailands flagg frem til 1916, da Vajiravudh innførte det flagget Thailand har brukt frem til idag.Andre reformer Vajiravudh stod bak, var å forby polygami (selv om kongefamilien var imun, og Vajiravudh senere ville ta seg fire koner), og å innføre etternavn for alle Thailands innbyggere. Kongen selv laget flere av de etternavnene som ble gitt til undersåttene hans. I 1916, forandret han Thailands flagg, siden han syntes den hvite elefanten ofte lignet en rosa gris. (Et resultat av billige fargestoffer som farget av når flagget ble vasket). I 1924, innførte han en lov om arverekkefølgen for Chakridynastiet, for å forhindre de maktkampene som alltid hadde preget perioden etter en regents død, hvorved kun etterkommere av kong Rama V kunne arve tronen, og etterkommere av kong Rama Vs dronning Saovabha (Vajiravudhs mor), kom "før" etterkommere av dronningene Savang Vadhana (Vajirunhis' mor), Sunandha og Sukumalmarsri. Gjerne den viktigste arven fra Vajiravudhs periode på tronen, er at han søkte å skape, og klarte å skape en følelse av nasjonalisme i Thailand, som senere ble utnyttet av Phibun Songkhram. Dessverre klarte ikke Vajiravudh å leve opp til de høye forventningene man hadde til ham, og i det hele tatt etterlot han seg et land som var i en mye verre situasjon enn da han overtok tronen. Da han kom til makten, var Thailand inne i en overgangsperiode, der man forlot mange av landets føydale skikker, og tok opp moderne teknologi og institusjoner. Vajiravudh klarte ikke å følge i farens fotspor. Noe av det man forventet at Vajiravudh ville gjøre, var å gi landet en grunnlov og muligens innføre demokrati. Denne prosessen ble ikke igangsatt av Vajiravudh: istedenfor å igangsette skrivingen av en grunnlov, bestemte han seg for et eksperiment, der han og en del av hans innerste krets (primært unge, mannlige hoffmedlemmer), lagte et «minisamfunn», som var demokratisk oppbygget. Det var pressefrihet, og Vajiravudh var en av hovedbidragsyterne til minisamfunnets avis. I tillegg ble han i minisamfunnets første valg, valgt som president. Til tross for at dette eksperimentet viste at det gikk an å kombinere thai-kulturen og demokrati, bestemte Vajiravudh seg for at folket enda ikke var klare til å bli forært demokrati, og eneveldet ble beholdt som Thailands styreform (frem til Vajiravudhs bror, Rama VII, ble tvunget til å gi landet en grunnlov etter kuppet i 1932). Flere av Vajiravudhs prosjekter, som å bygge en statue av hans far, Rama V, ridende på en hest; det paramilitære «Tiger-korpset», som ble etablert for å øke thai-nasjonalismen; konstruksjon av Sanam Chan-slottet, i vestlig stil og Lumphini-parken; og rent forbruk, som import av luksusartikler fra utlandet, blant annet hester fra Australia, kostet staten mye penger, uten at disse store utgiftene ble dekket gjennom økte importer. Da Vajiravudh overtok tronen, hadde Thailand god råd, til tross for at mye penger var blitt brukt på anskaffelse av vestlig teknologi, mens da han bror overtok i 1925, var statskassen tom. Ekteskap og etterfølgelse. 10. august 1924, giftet kong Vajiravudh seg med Chao Chom Suvadhana (เจ้าจอมสุวัทนา)og hun fikk tittelen HKH Phra Nang Chao Suvadhana (พระนางเจ้าสุวัทนา พระวรราชเทวี) den 10. oktober 1925. I motsetning til sin far, kong Chulalongkorn, som hadde mange koner og fikk hele 77 barn, nøyde Vajiravudh seg med én kone, og ville innføre monogami. Dette var noe moren hans satte lite pris på, og hun forsøkte flere ganger å introdusere sønnen sin til noen av sine halvsøstre og kusiner, i håp om at han ville finne dem attråverdige. Det er blitt fremymtet at Vajiravudh var homofil, fordi han tilbrakte mye av sin tid sammen med unge gutter og menn (fremfor kvinner), som han arrangerte klubber og spill sammen med, og som han skrev skuespill for. Sammen med Suvadhana, fikk Vajiravudh én datter, HKH prinsesse Bejaratana. Hun ble født 24 November 1925, kun to timer før sin fars død. Uten noen sønner, var det Vajiravudhs bror, prins Prajadhiphok som ble den nye kongen, siden han var den eldste gjenlevende sønnen av kong Chulalongkorns dronning Saovabha. Dette pga loven om kongelig etterfølgelse av 1924, som Vajiravudh innstiftet, som var mannlig-primogenitur og sa at Chulalongkorns etterkommere, fra dronning Saovabha kom "før" etterkommere som stammer fra andre av Chulalongkorns hustruer. (Fra 1974, kan også prinsesser utnevnes som tronarvinger, men kun dersom det ikke er noen mannlig arving.) Første verdenskrig. Vajiravudh tok Thailand med inn i Første verdenskrig, på de allierte (ententens side). Selv om Thailand ikke bidrog med mye, var de det eneste sørøst-asiatiske landet som sendte soldater til Europa (med unntak av 140 000 vietnamesiske soldater som sloss i den franske hæren.). Den egentlige grunnen til at Thailand deltok i krigen, har senere blitt tolket som manøver for å «blidgjøre» de vestlige maktene, for deretter å ha mulighet til å forhandle avløser avtaler til Thailands ulikeverdige traktater. Literære verk. Vajiravudh er en av Thailands mer kjente kunstnere, siden han skrev moderne romaner, noveller og skuespill. Blant verkene hans er oversettelser av tre av William Shakespeares skuespill: «Kjøpmannen i Venedig», «Romeo og Julie» og «Som dere vil ha det». Det må òg legges vekt på hans mange stykker for å promotere thai nasjonalisme. I flere av sine tekster kritiserte han Thailands kinesiske innbyggere og portretterte dem som «Østens jøder», pga deres økonomiske makt og stilling i Thailand. Denne kritikken var gjerne noe overdreven ettersom Thailand er et av de landene i sør-øst Asia der kineserne er mest og best integrert i lokalbefolkningen. Referanser. Rama 06 Rama 06 Rama 06 Paul Connolly. Paul Connolly (født 29. september 1983 i Liverpool, Merseyside, England) er en engelsk fotballspiller som spiller for Portsmouth FC på utlån fra Leeds United. Han har tidligere spilt for blant andre Sheffield United, Derby County og Plymouth Argyle. Biografi. Paul Connolly startet sin profesjonelle fotballkarriere i Plymouth Argyle i august 2000, og han spilte sin første kamp for Plymouth den 5. mai 2001 da de spilte 0-0 mot Rochdale i en ligakamp. Dette ble hans eneste obligatoriske kamp for "the Pilgrims" i 2000/01-sesongen, og da han ikke fikk noe spilletid i første del av 2001/02-sesongen signerte han på en låneavtale med Bideford i februar 2002. Etter å ha vært på utlån i tre måneder returnerte han til Plymouth Argyle da 2001/02-sesongen var over. I 2002/03-sesongen fikk Connolly bokført 2 ligakamper for klubben fra Devon, mens han i 2003/04-sesongen stoppet på 28 ligakamper. Deretter ble det 19 ligakamper i 2004/05-sesongen, 31 ligakamper i 2005/06-sesongen og 38 ligakamper i 2006/07-sesongen. I hans åttende sesong som Plymouth-spiller, 2007/08-sesongen, noterte han seg for sitt første ligamål for "Argyle". Det skjedde den 10. november 2007 da de slo Norwich City 3-0. Connolly scoret Plymouths andre mål i denne kampen, og scoringen kom i det 47. spilleminutt. Dette ble hans eneste mål på 42 ligakamper denne sesongen. På grunn av at han var Bosman-spiller kunne han gå gratis til andre klubber etter at 2007/08-sesongen var over og den 15. mai 2008 ble det klart at han hadde skrevet under på en kontrakt med Derby County som offisielt startet 1. juli 2008. Paul Connolly debuterte for Derby den 9. august 2008 i en ligakamp mot Doncaster Rovers. Da Derbys kaptein for 2008/09-sesongen, Alan Stubbs, la opp på grunn av skade, ble Connolly lagets nye kaptein. Sommeren 2010 ble Connolly hentet til Leeds på en fri overgang. Terje Morka. Terje Morka (født 26. desember 1985 i Gjerstad) er en tidligere norsk skihopper. Hans fremste prestasjoner er en bronse i lag-NM i 2005, 12 plass individuelt fra 2003, samt en 14. plass i et kontinentalcuprenn i Stryn i 2003. Han ble også beste nordmann i junior-VM i Sverige i 2003. Han er norgesmester junior, storbakke, Odnes 2003, bronse i Mo i Rana, normalbakke, 2003, vant norgescupen for elite sammenlagt i 2004. Leni Larsen Kaurin. Leni Larsen Kaurin (født 21. mars 1981 i Skarbøvik ved Ålesund) er en norsk fotballspiller. Hun spiller for det tyske laget Frankfurt. Hun spilte for Asker Fotball fram til november 2007, da hun gikk til Turbine Potsdam. Før dette har hun spilt for Team Strømmen, Fortuna Ålesund og Skarbøvik. Under Sommer-OL 2008 i Beijing skåret hun Norges første mål mot USA i Norges åpningskamp, etter 61 sekunder. Dette var tidenes raskeste mål i en kvinnekamp i OL. Kampen endte 2-0 til Norge. Også hennes første landslagsmål noensinne kom tidlig i kampen; hun skårte etter ca. ett minutt mot Tyskland i august 2007. Denne kampen endte 2-2. Etter å ha vunnet Bundesligaen 2008/09 med Potsdam, og nådd kvartfinalen i Mesterligaen den påfølgende høsten, flyttet Larsen Kaurin til Frankfurt vinteren 2010. Kaurin har kontrakt fram til sommeren 2011. Jan Jakob Maria de Groot. Jan Jakob Maria de Groot (født 18. februar 1854 i Schiedam i Nederland, død 24. september 1921 i Grosslichterfelde) var en nederlandsk sinolog. Han reiste rundt i Kina, var en tid tolk i Nederlandsk India og ble deretter professor i Leiden, men overflyttet i 1911 til det nye professoratet i kinesisk ved Berlins universitet. Blant hans mange betydningsfulle arbeider kan nevnes "Le code de Mahâyanâ en Chine" (1893), "Sectarianism and religions persecution in China" (2 bd, 1903-04), "Die Religionen der Chinesen" (1906), "Universismus" (1918; på engeksk i 1912) og fremfotr alt det store "The Religions System of China" (6 bd, 1892-1910). Ose Countryfestival. Ose Countryfestival er en musikkfestival i Ose i Bygland, Setesdal, første gang holdt i 1983. Historie. Festivalen startet opp i 1983 på Reiårsfossen Camp på Osefita i Setesdal med ca 11 000 besøkende, noe som var mye mer enn arrangøren hadde forhåpninger om. Festivalen ble flyttet litt rundt og ble bl.a holdt i Dalen og i Seljord, men kom tilbake på Ose og har vært der nå flere år. Hovedartist i 2004 var som i 1983, Wendel Adkins. I 2005 var det The Pirates Of The Mississippi, 2006 var det countrystjernene Dwight Yoakam og Bobby Bare, i 2007 fra USA Pam Tillis og i 2008 entret legendariske og norskættede Lynn Anderson festivalen. 2008. I 2008 gjorde Anita Hegerland sitt comeback på Ose Countryfestival. Lynn Anderson opptrådte sammen med sin mann Mentor Williams og Arne Benoni, Norges svar på Jim Reeves. 2009. I 2009 var Steinar Albrigtsen hovedattraksjonen Det var i tillegg stor fokus på lokal band i fra Setesdalsregionen. Det var ca.1500 besøkende i dårlig vær:) Men arrangørene var meget fornøyd. Dette var nettsiden til Ose Countryfestival i 2009. 2010. Festivalen starter opp igjen for 8 gang med reunion av BIG HAND SALOON feat: Ottar "Big Hand" Johansen, Claudia Scott, Casino Steel og Tore Andersen. Se ekstern link for mer informasjon. Benoît Vermander. Benoît Vermander (født 1960) er en fransk sinolog og katolsk prest tilhørende jesuittordenen. Han har mastergrad i politikk fra Yale University og doktorgrad i Political Science fra Institut d’Etudes Politiques i Paris. Siden oktober 1996 har han ledet Ricci-instituttet i Taipei i etter pater Yves Raguin S.J. Hans spesialfelt er religiøs antropologi, noe som reflekteres både gjennom hans bok om Yi-landsbyen Yangjuan i fylket Yanyuan i Sichuan i Kina, og gjennom det tidsskrift han redigerer, Renlai. Gary Dourdan. Gary Dourdan (født 11. desember 1966 i Philadelphia i Pennsylvania) er en amerikansk skuespiller mest kjent fra TV-serien, der han spilte rollen som Warrick Brown. Han var med i serien fra starten i 2000 og var med til han ble skrevet ut i det han dramatisk ble skutt i siste episode av sesong åtte. I første episode av sesong ni dør Dourdan, som Warric Brown, i armene på sin sjef og venn, Gil Grissom (spilt av William Petersen). Ammonios Sakkas. Ammonios Sakkas var en gresk filosof som virket i Alexandria på 200 tallet e.Kr Sakkas la grunnlaget for nyplatonismen, men kan kalles en middelplatoniker. Men hans platonske tankeverk ble videreført av hans elev Plotin. Ammonios Sakkas var lærer for blant annet; Origenes, Herennios, Cassius Dionysius Longinus og Plotin. De kilder man har om Sakkas liv er det Porphyrios skriver i sin biografi om Plotin; «Han kom fra en fattig familie og hans lære skulle holdes hemmelig. Hans elever videreførte hans lære og gjennom Origenes kom nyplatonismen til å få innflytelse over kristendommen». Oppskott. Oppskott er en ås i Aurskog-Høland kommune i Akershus og Trøgstad kommune i Østfold. Den har en høyde på 302 meter over havet og er det 9. høyeste punktet i Østfold av åsene med primærfaktor på minst 50 meter. I 1990 bygget foreningen Havnås Vel et utkikkstårn på toppen. Oppskott er et yndet turmål og det sies at man kan se sju kirkespir fra toppen av tårnet. Gaustatoppen kan ses i ekstra klart vær. Indias keiserkrone. Indias keiserkrone (engelsk: "Imperial Crown of India") er kronen for keiseren av India fra tiden da mye av det indiske subkontinent var britisk koloni. Kronen oppbevares sammen med, men er ikke del av, Storbritannias kronregalier. Den ble laget til innsettelsen av Georg V som Indias keiser ved Delhi-durbaren i 1911. Kronen er laget av firmaet Garrard and Company. Den er gjort i sølv og gull og har doble bøyler, som har likhetstrekk med kronen som i 1902 ble laget for dronning Alexandra. Kronringen har kors og heraldiske liljer. Kronen er besatt med diamanter, 22 smaragder, fire rubiner og fire safirer. Indias keiserkrone er båret kun én gang, ved Delhi-durbaren i 1911. Den sorte dame. "Den sorte dame" er sjørøverskipet til Terje Formoes oppdiktede sjørøverskikkelse Kaptein Sabeltann. En modell i full størrelse ble bygd ved Risør Trebåtbyggeri under ledelse av Ole Jacob Broch og Ingar Sørensen i 1993 som kulisse til teaterforestillingene med Kaptein Sabeltann i Dyreparken i Kristiansand. Det var sistnevnte som sto for designet av skuta. Det tok kun 3 mnd fra byggingen startet til sjøsettingen i Risør. Den ble døpt av Wenche Foss på Aker Brygge i 1994. Den ble så seilt til Kristiansand. Da Den sorte dame hadde tiårsjubileum i 2003, fikk parkgjestene møte skuespillere utkledd som Kaptein Sabeltann og hans menn ombord i båten hver gang den kjørte. Våren 2005 ble Den sorte dame restaurert. Rockelunsj. "Rockelunsj" er en CD med lokale band fra Ski-området. CD-en ble laget i 1997 da sivilarbeider Sondre Larsen tok på seg ansvaret for å samle lokale band til en plate. Hvert band fikk da omtrent en dag i studio. Navnet "Rockelunsj" kommer fra rockelunsjen, som består av Cola, boller og smil-sjokolade. Blant artistene er blant annet den senere boyband-artisten Christian Ingebrigtsen, Henrik Lie fra Rumble in Rhodos, Anders Finslo fra Blind Archery Club, Tommy Hjelm, Martin Rygge og Ola S. Hana fra Insense, og Henning Sandsdalen fra Tvang. National Secular Society. National Secular Society er en britisk organisasjon som arbeider for å fremme sekularisering, adskillelse av kirke og stat, og å fremme like rettigheter mellom mennesker uansett type religiøs tro, eller mangelen på en sådan (ateisme). Organisasjonen arbeider for at ingen skal ha en spesielle fordeler eller ulemper på grunn av tilhørighet til en bestemt religion. Organisasjonen ble grunnlagt av Charles Bradlaugh i 1866. Den er medlem av International Humanist and Ethical Union, og støtter Amsterdam-erklæringen fra 2002. Målsetninger. Under banneret «Utfordring av religiøse privilegier», arbeider bevegelsen for å oppheve stats-støtten til den engelske kirke, opphør av offentlige subsidier til religiøse skoler, opphør av skattefritak for kirkesamfunn, og opphør av offentlig støtte til kapellaner i fengsler, sykehus og Storbritannias forsvar. Den ønsker likeledes å holde religiøse spørsmål utenfor helsevern, lovgivning og spørsmål som vedrører menneskerettigheter. Bevegelsen var sterkt involvert i forkastelsen av blasfemi-lovene i Storbritannia i januar 2008. En annen kampsak er å oppheve legers forbud mot å gi medisinsk hjelp, selv om dette skulle stride mot pasientens religiøse overbevisning. Bevegelsen hevder at religiøse skoler ikke er representative for samfunnet de lever i, og at gode resultater i slike skoler skyldes foreldrenes standhaftighet i den tro de representerer, snarere enn elevenes dyktighet. Selv om organisasjonen opprinnelig ble grunnlagt av personer som eksplisitt benektet det overnaturlige, kjemper den ikke for å oppheve religion, men for religionsfrihet såvel som friheten fra å tilhøre noen religion. Den anser dette som en menneskerett og statlig støtte til særskilte religioner som et brudd på denne rettigheten. Den anser religiøs tro som et privat anliggende for hjemmet eller kirker og templer, og et anliggende som ikke bør tilhøre den offentlige sfære. Fanesaker. To av bevegelsens fanesaker er gjennomført: Opphevelsen av blasfemi-lovene i Storbritannia i januar 2008, og en lov som tillater elever å ikke delta i religiøse forsamlinger i skolene. Utdannelse er et av bevegelsens grunnleggende anliggender. Den kjemper fortsatt mot statsstøtte av religiøse skoler, såvel som religionsundervisning i skolene. Den er motstander av undervisning i kreasjonisme som et alternativ til naturvitenskap. I skoleverket arbeider den også mot diskriminering av lærere som ikke tilhører en sosialt akseptert religion, såvel som ateister. Andre fanesaker er ytringsfrihet, kvinners rettigheter, homofiles rettigheter, opphør av religiøs forkynnelse gjennom BBC som en kanal finansiert gjennom skattebetaleres lisenspenger og elimineringen av Lords Spiritual fra House of Lords. Bevegelsen arbeider også for at at religiøse ledere ikke skal ha lov til å bekjempe bruken av kondomer til bruk som prevensjon. Den har også vært opptatt av grusomme henrettelsesmetoder i religionens navn. Forsøk på å stanse speiderbevegelsens diskriminering av ikke-troende har imidlertid ikke lyktes. Bevegelsen sponset etableringen av "Konsilet for tidligere muslimer i Storbritannia" – opprettet for å representere tidligere muslimer som frykter for deres liv etter å ha forkastet Islam, og en konferanse for kvinners rettigheter i muslimske miljøer. I Europarådet har bevegelsen gjennom en sak i Strasbourg fått medhold i at dette organet skal beholde sin sekulære karakter. I Europaparlamentet er bevegelsen involvert i "Arbeidsgruppen for adskillelse av religion og politikk". Bevegelsens leder Keith Porteous Wood holdt en tale for FNs menneskerettighetskommisjon i forbindelse med Menneskerettighetserklæringen 60-års jubileum i 2008. Historie. Charles Bradlaugh, grunnleggeren av National Secular Society I november 1841 innledet to ateister fra Bristol, "Charles Southwell" (1812–1860) og "William Chilton" (1815–1855) publikasjonen av "Oracle for Reason", hvor de forkastet enhver religion som overtro. Da Southwell i bladets fjerde utgave skrev en artikkel som kritiserte Bibelen, ble han arrestert for blasfemi og dømt til et års fengsel i "Bristol Gaol". Under fengselsoppholdet overtok "George Holyoake", en lærer fra Sheffield, som bladets redaktør. Seks måneder senere ble også han anklaget for blasfemi etter en tale i Cheltenham, og dømt til seks måneders fengsel i "Gloucester Gaol". Etter å ha blitt løslatt fra fengsel, startet Holyoake ukeavisen "The Movement". Den ble tre år senere erstattet av "The Reasoner". Han betraktet kristendommen som «en hindring mot rasjonelt fremskritt», og som en «irrelevant spekulasjon» som burde erstattes av et nytt tros-system som var basert på fornuft og vitenskap. Hans navn på denne nye teorien var «sekularisme», og tidlig på 1850-tallet ble flere sekulære organisasjoner grunnlagt i Storbritannia. I 1853 hadde "The Reasoner" et salgstall på 5,000 og rapporterte om mer enn 40 lokale sekulære bevegelser, de fleste i Lancashire og West Riding, men også i Manchester, Leeds, Huddersfield og Halifax. "James Watson", som hadde arbeidet for "Richard Carlisle" da han i 1819 ble dømt til tre års fengsel for blasfemi, etablerte et sekulært samfunn i London. I Manchester ble Holyoake deretter anklaget av "Robert Cooper" for å være agnostiker, snarere enn ateist, og Cooper startet det nye bladet "Investigator", hvor han fremmet ateistisk sekularisme. Lederen for det sekulære samfunn i Sheffield, Charles Bradlaugh, var også uenig med Holyoake's varsomme omtale av kristendommen. Ifølge Bradlaugh blokkerte all religion fremskrittet. I 1860 startet Bradlaugh og "Joseph Barker", en tidligere leder av Chartistbevegelsen i Sheffield en ny avis kalt "National Reformer". Bradlaugh reiste rundt i England, holdt foredrag om politikk og religion, og ble snart ansett som den sekulære bevegelsens nye leder. Salget av "National Reformer" nådde 5,000 i 1861, men Barker trakk seg fra redaksjonen i 1861 fordi han var uenig med Bradlaughs forsvar av prevensjon. I 1866 kunngjorde deretter Bradlaugh sine planer om en «nasjonal fritenker-bevegelse» med hovedkvarter i London. Under dens første møte ble Bradlaugh valgt til president, mens "Charles Watts" ble sekretær av det nye "National Secular Society". Bradlaugh fortsatte å tale sin sak under foredrag på reiser rundt omkring i England. I 1874 møtte han Annie Besant, en kvinnesaks-aktivist som var medlem av bevegelsens London-avdeling. Bradlaugh ansatte henne som skribent for "National Reformer", og i de kommende år skrev hun flere artikler om ekteskap og kvinners politiske status. I 1877 publiserte Bradlaugh og Besant boken "The Fruits of Philosophy", en bok av Charles Knowlton som forsvarte prevensjon. De ble arresterte og anklaget for å publisere materiale som «kunne undergrave og korrumpere sinnene til de som var åpne for umoralske påvirkninger», og dømt til 6 måneders fengsel. Dommen ble imidlertid henlagt etter en anke til en høyere instans. Saken ga både Bradlaugh og bevegelsen publisitet. I 1880 ble Bradlaugh valgt inn i det britiske parlamentet fra Northampton. Da han nektet å sverge troskapseden, ble han ekskludert fra parlamentet av dets "speaker". Statsminister William Gladstone, lederen for det liberale partiet, forsvarte Bradlaugh og henviste til tankefriheten. Gladstone klarte likevel ikke å få flertallet i parlamentet med seg. Bradlaughs kritikk av både kristendommen, monarkiet og hans forsvar av prevensjon, var såpass kontroversielle at flertallet i parlamentet nedstemte Gladstones forslag om å ikke ekskludere Bradlaugh. I løpet av de neste fem årene ble det igangsatt en nasjonal kampanje, støttet av Annie Besant og Edward Aveling, for hans rett til å sitte i parlamentet som en folkevalgt representant. Da Bradlaugh i juni 1880 prøvde å trosse ekskluderingen, ble han arrestert og fengslet i Tower of London. Den 7. februar 1882 var det samlet inn 241,970 underskrifter som forsvarte hans rett til å sitte i parlamentet. Da han enda en gang nektet å sverge troskapseden, ble han likevel på nytt kastet ut av parlamentet. I 1884 ble han på nytt valgt inn i parlamentet fra Northampton. Etter å ha deltatt i tre avstemninger, ble han ekskludert på nytt og fikk £1,500 i bot for å ha stemt ulovlig. I 1886 ble han endelig anerkjent av den nye regjeringen til statsminister Robert Arthur Talbot Gascoyne-Cecil fra det konservative partiet. Behandlingen av Bradlaugh førte til økt sympati for hans sak. Da han endelig ble anerkjent som parlamentsmedlem den 12. januar 1886, hadde organisasjonen 6,000 medlemmer og mer enn hundre avdelinger i England. Frank Serpico. Francisco Vincent Serpico (født 14. april 1936) er en amerikansk pensjonert polititjenestemann som er mest kjent for å ha vitnet om korrupsjon innen New York-politiet i 1971. Hans historie er skildret i spillefilmen "Serpico" med Al Pacino i tittelrollen. Serpico vitnet for den kommunale korrupsjonsutredningen, kalt «Knapp-kommisjonen» etter formannen, Whitman Knapp, i 1971. Tidligere samme år hadde han blitt skutt i tjenesten under mistenkelige omstendigheter. Etter å ha blitt tildelt New York-politiets høyeste utmerkelse, "Medal of Honor", i 1972, pensjonerte Serpico seg. Idag bor han i delstaten New York og foreleser i blant på politiskoler om korrupsjon, etikk og borgerrettigheter. Statskuppet i Mauritania 2008. Statskuppet i Mauritania 2008 fant sted den 6. august 2008 da den mauritanske presidenten Sidi Mohamed Ould Cheikh Abdallahi ble kastet ut av regjeringen av en gruppe høytstående generaler han hadde sagt opp tidligere samme dag. Bakgrunn. General Muhammad Ould ‘Abd Al-‘Aziz ledet statskuppet i 2005 som endte president Maaouya Sid'Ahmed Ould Tayas 21 år lange diktatur. Aziz støttet Abdallahais kandidatur i det påfølgende valget i 2007. Abddallahi vant og ble dermed landet første fritt valgte leder. I mai valgte Abdallahi 12 ministre som også hadde vært medlemmer av Tayas tidligere regjering. Noen av disse var blitt anklaget for korrupsjon. På grunn av dette stilte det mauritanske et mistillitsforslag som førte til at den nye regjering måtte gå av. I tillegg måtte 48 parlamentsmedlemmer gå fra sine verv i regjeringspartiet. Den utløsende årsaken var dog Abdallahis kunngjøring om at flere generaler ville bli oppsagt, inkludert Aziz og general Mohamed Ould Sheikh Mohamed. Mauritania har sett mer enn 10 statskupp eller forsøk på statskupp siden landet fikk sin uavhengighet fra Frankrike i 1960. Ellingsøyfjorden. Ellingsøyfjorden med Flatholmen i forgrunnen og Ellingsøya i bakgrunnen. Ellingsøyfjorden er en fjord i kommunene Ålesund og Skodje på Sunnmøre. Den ligger på nordsiden av Nørvøya, der selve byen Ålesund ligger, og Oksnøya og sør for Ellingsøya, som den er oppkalt etter, og strekker seg 24 km østover til Skodjevika. Inkludert Skodjevika er den 29 km. Fjorden har innløp i vest mellom Kverve på Ellingsøya og Verpinsvika i Ålesund by. Vest for innløpet ligger Valderhaugsfjorden. Øst for Ellingsøya ligger Taftesund der Fv107 krysser sundet via Taftasundbrua. På nordsiden av Taftesund ligger Grytafjorden. Mellom Ellingsøyfjorden og Skodjevika krysser de to Skodjebruene fjorden. Fra Skodjevika går det trange sund sørover til Storfjorden. Fjorden er mellom en og to kilometer bred og på det dypeste er den 113 m. I Ellingsøyfjorden ligger flere tidligere bosatte øyer og holmer. Fra vest mot øst finner man Svinøya, Litje-Kalvøya, Vikholmen, Langøya, Bjørgeholmen, Dyrøya og Vemøya. De to siste hører til Skodje. Havnen i Ålesund, Gangstøvika, ligger ved Ellingsøyfjorden. Områdene ved havnen og ved Flatholmen er sterkt forurenset. Ellingsøytunnelen er en 3 500 meter lang tunnel under fjorden, mellom Ålesund og Ellingsøya. Lenger øst kan man krysse fjorden over Straumsbrua. Deler av den britiske påskekrimserien "Malstrøm" ble spilt inn i Ellingsøyfjorden på 1980-tallet. Grytafjorden. Grytafjorden er en fjord i Ålesund, Haram og Skodje kommune på Sunnmøre. Den ligger sør for Grytastranda i Haram nord for Ellingsøya i Ålesund. Fjorden strekker seg 22 km austover til Tennfjord i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp ved mellom Store-Kalvøy i nord og Hov på Ellingsøya, like nord for selve byen Ålesund, i sør. Fjorden forsetter da sørover som Valderhaugfjorden. Mellom østenden av Ellingsøya og fastlandet går Taftasundet sørover til Ellingsøyfjorden som går parallelt til Grytafjorden på sørsiden av Ellingsøya. Holmene Kjepina som ligger i fjorden er freda som naturreservat for sjøfugl. Fjorden er fra en til to km bred og den største dybden er 169 m. Riksveg 659 går frå Tennfjord og et stykke utover langs nordsiden av fjorden før den svinger nordover. Fv146 fortsetter utover fjorden. Padling under Sommer-OL 2004 – K-1 500 meter herrer. K-1 500 meter herrer-konkurransen i Padling under Sommer-OL 2004. K-1 øvelsen utføres i enmanns-kajakk på flatvann. Den norske utøveren Eirik Verås Larsen endte som nummer fire i finalen. Heatene. De 28 utøverne padlet i tre heat for plass i en av de tre semifinalene. Da det var 9 baner på anlegget, gikk 27 av 28 padlere videre. Heatene gikk den 24. august. Semifinaler. De tre beste i hver av semifinalene kvalifiserte seg til finalen. Semifinalene ble padlet den 26. august. Finale. Finalen gikk den 28. august. Eksterne lenker. Padling University of British Columbia. UBC-campusen i Vancouver ligger på Point Grey. University of British Columbia, ofte forkortet UBC, er et breddeunversitet i Vancouver og Kelowna i British Columbia, Canada. Hovedcampusen ligger ytterst på Point Grey like utenfor Vancouver. Lærestedet har omlag 41.000 studenter og er provinsens største og eldtse høyere lærested. Det er også høyt rangert i globale kvalitetsmålinger. UBC har røtter tilbake til 1906 og McGill University College of British Columbia, som ble slått sammen med andre læresteder til University of British Columbia i 1915, med campus i Kelowna. Den nye hovedcampus'en på Point Grey ble grunnlagt i 1925. Universitetsbiblioteket har knappe 6 millioner bøker og er det nest største i Canada. Eksterne lenker. British Columbia Statoils korrupsjonssak. Statoils korrupsjonssak refererer til det norske oljeselskapet Statoils bruk av korrupsjon i Iran i 2002/2003 i et forsøk på å sikre lukrative oljekontrakter for selskapet i det landet. Dette ble oppnådd ved å kjøpe tjenester av Horton Investments, et iransk konsulentselskap eid av Mehdi Hashemi Rafsanjani, sønn av tidligere Irans president Hashemi Rafsanjani. Horton Investments fikk utbetalt 15,2 millioner dollar av Statoil for å influere viktige politiske representanter i Iran for å sikre oljekontrakter til Statoil. Korrupsjonsskandalen ble avdekket av "Dagens Næringsliv" den 3. september 2003. Jane Leeves. Jane Leeves (født 18. april 1961) er en engelsk skuespiller, best kjent for sin rolle som Daphne Moon på TV-serien "Frasier". Ungdom. Jane Leeves ble født i Ilford i øst-London i England. Hun vokste opp i East Grinstead og tok utdannelse som ballettdanser og arbeidet som fotomodell til hun fikk sin første filmrolle som toppløs engel i "Monty Python's The Meaning of Life". Karriere. Hun hadde en fast rolle på "The Benny Hill Show" (som en av «Hill's Angels») og hadde en rolle som en turist med en baby i David Lee Roths musikkvideo for sangen «California Girls», men slet i mange år med å etablere seg som skuespiller. Hun ble til en viss grad kjent som en vimsete ansatte i et plateselskap i sitcom'en "Throb!". Hun hadde en tilbakevendende rolle i TV-serien "Murphy Brown", som ga henne sin første suksessrike periode som «Audrey», den høylydte og klossete kjæresten til produsenten Miles Silverberg (spilt av Grant Shaud). Leeves dukket også opp i rollen som den brysomme jomfruen Marla i fire episoder av "Seinfeld". Under denne perioden hadde Leeves også rollen som Holly i den amerikanske versjonen av science fiction-komedien "Red Dwarf". I 1993 ble hun innlemmet i rollelisten for TV-serien "Frasier", som den eksentriske, likefremme og visstnok synske Daphne Moon fra Manchester, og hun ble meget populær i denne rollen. Ved begynnelsen av 2001/2002-sesongen var Leeves gravid, og forfatterne innlemmet graviditeten hennes i episodene som vektøkning på grunn av rollefigurens stress på grunn av hennes forhold til Niles. Innen "Frasier" sluttet hadde Leeves mottatt en nominasjon for en Emmy Award for sin rolle, og var den best betalte britiske kvinnelige skuespilleren i Hollywood. Personlig liv. Hun har vært gift med Marshall Coben siden 1996, og de har to barn, Isabella Kathryn og Finn William. Hun er bestevenninne med sin tidligere medskuespillerinne i "Frasier", Peri Gilpin. Sidi Mohamed Ould Cheikh Abdallahi. Sidi Mohamed Ould Cheikh Abdallahi (født 1938 i Alég i Brakna i Mauritania) er en politiker fra Mauritania. Han tiltrådte som Mauritanias første demokratisk valgte president 19. april 2007. Han ble styrtet i et statskupp den 6. august 2008. Abdallahi studerte matematikk, fysikk og kjemi i Dakar, Senegal og han mottok et diplôme d'Etudes approfondies i økonomi fra Grenoble, Frankrike. I 1968 returnerte Abdallahi til Mauritania. I 1971 ble han utnevnt til minister for planlegging og næringsutvikling. I løpet av de neste syv årene holdt han en rekke posisjoner innad i regjeringen, bl.a. som statsminister for den nasjonale økonomien. Abdallahi var involvert i nasjonaliseringen av jerngruber og innføring av ouguiya som landets nye valuta. Abdallahi ble fengslet frem til april 1979 som et resultat av statskupp som fjernet Moktar Ould Daddah fra makten i juli 1978. Fra 1982 til slutten av 1985 var Abdallahi bosatt i Kuwait, hvor han arbeidet som rådgiver for "Kuwait Fund for Arab Economic Development". Da han kom tilbake til Mauritania i 1986, ble Abdallahi tildelt en stilling i regjeringen til Maaouya Ould Taya Sid'Ahmed. Under hans administrasjon var Abdallahi energi-minister og statsråd for fiske og maritim økonomi. Etter et sammenstøt med en innflytelsesrik forretningsmann ble Abdallahi erstattet den 21. september 1987. Fra september 1989 til juni 2003 bodde Abdallahi i Niger, hvor han arbeidet som rådgiver. Abdallahi annonserte sitt kandidatur til president den 4. juli 2006. I den første valgrunden, som ble avholdt den 11. mars 2007, fikk Abdallahi 24,80% av stemmene og han havnet dermed på første plass i denne valgrunden. Under den andre valgrunden fikk han totalt 52.85% av stemmene. Abdallahi vant dermed 10 av landets 13 regioner, og han tiltrådte som president for Mauritania den 19. april 2007. Tidlig om morgenen den 6. august 2008, ble Abdallahi avsatt som president i et statskupp utført av en gruppe høytstående militære offiserer. Flere politikere og tjenestemenn, deriblant statsminister og inneriksminister, ble også fjernet fra sine stillinger, og Abdallahi ble satt i husarrest, i et ublodig kupp. En militærjunta tok over makten i landet. Synd (album). "Synd" er det fjerde studioalbumet fra Imperiet, utgitt i 1986. Reine-klassen. Reine-klassen er en modifisert utgave av Nornen-klassen for Sjøheimevernet. I 2007 ble det bestilt to fartøyer som ble levert i 2010 og 2011. Denne klassen er en noe modifisert utgave av Nornen-klassen, som er bedre tilpasset Sjøheimevernets behov, med bl.a mulighet for å laste ombord flerbruksfartøy eller containere på akterdekket. Reine-klassen vil også ha en rolle som logistikkfartøy for flerbruksfartøyene, og skolefartøy hvor Sjøheimevernet kan trene og/eller arrangere kurs etter behov. Forsvaret vil ikke selv ha eierskapet, men inngår en 15 år lang leiekontrakt med Remøy Management og Remøy Shipping som kontraherer fartøyene. Fartøyene skal bygges i Szczecin i Polen. Otomí (språk). Otomí ("hñäñho", "hñähnü", "hñähü", "hñätho") er et otomangueansk språk som snakkes i det sentrale Mexico av den etniske gruppa som på norsk er kjent som otomi. Otomí er også et mesoamerikansk språk ettersom det snakkes i det mesoamerikanske språkområdet og har blitt påvirka gjennom lang tid av andre språk fra samme område. Språket snakkes av rundt 300 000 mennesker, og er ifølge den meksikanske «Loven om lingvistiske rettigheter» nasjonalspråk i Mexico sammen med spansk og 62 andre indianske språk. Geografisk utbredelse. Det snakkes varianter av otomí i mange spredte områder. De viktigste områdene for språket er Valle de Mezquital-regionen i Hidalgo og i det sørlige Querétaro, med totalt 200 000 brukere, hvorav fem til seks prosent er enspråklige. De største otomítalende befolkningene fins i Hidalgo, Estado de México, Puebla, Querétaro, og Veracruz. Otomí er et trua språk, ettersom det er relativt få yngre brukere. Det gjelder særlig i delstatene México, Hidalgo og Tlaxcala. Klassifisering. Språka som er nærmest i slekt med otomí, er mazahua og matlatzinca. Sammen med otomí utgjør de den otomianske undergruppa av den otopameanske greina av den otomangueanske språkfamilien. Liste over Tsjekkias statsministre. Dette er en liste over statsministrene i Tsjekkia. Eksterne lenker. Tsjekkias statsministre Tsjekkia Bank Hapoalim. Bank Hapoalim (hebraisk: בנק הפועלים, "Arbeidernes bank") er den største israelske banken. Banken ble etablert i 1921 av World Zionist Organization og "Histadrut" (nasjonal israelsk fagforening). Banken styrer flere internasjonale grener i USA (New York, Miami) Canada, Europa, Sveits, Luxembourg, Sør-Amerika og Caymanøyene. Banken var eid av "Histadrut" frem til 1983, da den ble nasjonalisert etter bankaksjekrisa. Banken ble holdt av israelse styresmakter frem til 1996 da den ble solgt til en gruppe investorer ledet an av Ted Arison. Iløpet av tiden banken var eid av de israelske styresmaktene vokste banken betraktelig, til å bli Israels største bank (en tittel som Bank Leumi tidligere hadde). Per 2006 hadde banken omtrent 10 000 ansatte. Den kontrolleres av Arison Holdings som eies av Shari Arison. Eksterne lenker. Hapoalim Libeled Lady. "Libeled Lady" er en amerikansk romantisk komedie fra 1936 regissert av Jack Conway og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Jean Harlow, William Powell, Myrna Loy og Spencer Tracy. Filmen handler en avis som blir truet med søksmål etter å ha skrevet en feilaktig historie om en rikmannsdatter. Det legges en plan for å få henne til å tape saken, men forviklinger oppstår da mannen som skal lure henne ender opp med å bli forelsket. Manus er skrevet av Maurine Dallas Watkins, Howard Emmett Rogers og George Oppenheimer, basert på en fortelling skrevet av Wallace Sullivan. Filmen ble nominert til Oscar for beste film. Handling. Avisen "New York Evening Star" blir truet med et søksmål på fem millioner dollar etter å ha skrevet en sak der de feilaktig hevdet at rikmannsdatteren Connie Allenbury hadde et forhold til en gift mann. Haggerty, redaktøren i avisen, legger en desperat plan for å få henne til å tape saken. Dersom han lurer henne til å innlede et forhold til en gift mann, vil hun miste all sin troverdighet. Bill Chandler har tidligere reddet avisen ut av lignende situasjoner og mot en klekkelig sum går han med på å stille opp enda en gang. Bill er ikke gift, så han må gifte seg for å utføre oppdraget. Haggerty foreslår at han kan gifte seg med Gladys, Haggerty egen forlovede. Hun går motvillig med på planen. Bill reiser til England der Connie og hennes far befinner seg, slik at han kan komme i snakk med henne på turen tilbake til USA. Reisen tar fem dager på et cruiseskip og Bill tror at han har god tid. Han sørger for å redde Connie fra noen pågående reportere som han selv har betalt for å plage henne og blir invitert til middag av hennes far som takk for hjelpen. Bill utgir seg for å være en ivrig ørretfisker og kommer etterhvert godt overens med herr Allenbury, men Connie kjeder seg og er lite imponert over Bills fremstøt. Selv om Bill ikke øyeblikkelig fant tonen med Connie blir han likevel invitert på fisketur av hennes far og håper at Connie også kommer til å delta. Før fisketuren trener han på å kaste snøret, for, i motsetning til det han har gitt inntrykk av, kan han slett ikke fiske. Fisketuren ender opp med å bli svært vellykket. Ikke bare var Connie der, men Bill fanget også en beryktet storfisk. Etterhvert begynner Gladys å bli betatt av Bill, som gir henne langt mer oppmerksomhet enn det Haggerty har gjort. Bill har på sin side blitt forelsket i Connie og ønsker ikke lenger å lure henne. Han prøver i stedet å overtale henne til å droppe søksmålet. Connie har også blitt forelsket i Bill, men blir svært overrasket da hennes far har får vite av noen bekjente at han er gift. Hun vil ikke spørre ham direkte og bestemmer seg i stedet for å fri. Han svarer ja og de to reiser for å gifte seg. Gladys blir rasende da hun får vite hva som har skjedd og Haggerty er heller ikke fornøyd med utviklingen. De oppsøker det nygifte paret der de får vite at Bill allerede har fortalt Connie alt. Bill er også overbevist om at han ikke har begått bigami fordi han har funnet ut at Glayds meksikanske skilsmisse fra hennes første ektemann var ugyldig. Gladys informerer han om at hun på grunn av dette hadde fått en gyldig skilsmisse senere, og at hun derfor var lovlig gift med Bill. Hun forteller videre at hun ønsker å fortsette ektekapet, og fortaler rommet. Connie følger etter og får henne til å innrømme at hun ikke egentlig er forelsket i Bill. Samtidig begynner de to mennene og sloss etter at Haggerty anklager Bill for å ha stjålet Gladys fra ham. Dette får Gladys til å innse at det er Haggerty hun elsker. Bakgrunn og produksjon. Lionel Barrymore var opprinnelig tiltenkt rollen som herr Allenbury. Rollen gikk til slutt til Walter Connolly. Jean Harlow var i virkeligheten kjæreste med William Powell og ønsket seg derfor rollen som Connie Allenbury, slik at rollefigurene deres kunne ende opp med hverandre. Filmselskapet ønsket imidlertid at Powell skulle ende opp med Myrna Loy, og Harlow fikk derfor rollen som Gladys i stedet. Hun fikk likevel spille inn en bryllupsscene med Powell da rollefigurene deres gifter seg i filmen. De to spilte ikke inn så mange scener sammen, men Harlow møtte ofte opp på settet for å se på når Powell spilte inn sine scener med Loy. I en scene endte hun også opp som statist da regissøren Jack Conway oppdaget at han hadde en statist for lite. For å forhindre at filmingen ble utsatt, stilte Harlow opp, men ble forkledd med en svart parykk. Mottakelse. Filmen ble godt mottatt og tjente inn 2,7 millioner dollar. Den ble også nominert til Oscar for beste film og er en av få filmer som har blitt nominert til denne prisen uten å bli nominert i noen andre kategorier. "Variety" mente filmen var en fortreffelig komedie, til tross for at «historien går litt overbord». Trioen Powell, Tracy og Harlow roses spesielt for sine «perfekte» rolletolkninger. Filmkritikeren Dennis Schwartz synes den stjernespekkete rollelisten i seg selv er nok til å bli begeistret, men roser også filmen som en «vanvittig forvinklingskomedie». Han mener filmen er regissør Conways desidert beste, manuset er svært «listig» og at dialogen er skarp og morsom. Nyinnspilling. En nyinnspilling av filmen med tittelen "Lett på tråden" ble sluppet i 1946. I hovedrollene spilte Van Johnson, Esther Williams, Lucille Ball og Keenan Wynn. Red-Headed Woman. "Red-Headed Woman" er en amerikansk romantisk komedie fra 1932 regissert av Jack Conway og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Jean Harlow og Chester Morris. Filmen handler om en manipulerende kvinne som forfører rike menn for å klatre på den sosiale rangstigen. Manus er skrevet av Anita Loos og F. Scott Fitzgerald, basert på romanen "Red-Headed Woman" skrevet av Katharine Brush. Filmen var kontroversiell da den ble sluppet, på grunn av de mange seksuelle hentydningene, og ble forbudt i England og Tyskland. Handling. Lillian «Lil» Andrews er en ung og vakker kvinne som er villig til å gjøre hva som helst for å klatre på den sosiale rangstigen. Hun bestemmer seg for å forføre den lykkelig gifte sjefen sin, William «Bill» Legendre jr. Første gangen hun tilbyr seg for ham, kjemper han imot, men hun gir ikke opp så lett og de ender opp med å kysse. Konen hans, Irene «Rene» Legendre, som var bortreist, kommer overraskende hjem før tiden og tar dem på fersk gjerning. «Bill» prøver desperat å få konens tilgivelse, men «Lil» nekter å gi slipp på ham og benytter enhver anledning til å forføre ham. Irene får etterhvert nok og skiller seg fra ektemannen. En stund etterpå tviler hun på avgjørelsen og bestemmer seg for å gi «Bill» en ny sjanse. Da hun oppsøker ham hjemme får hun vite at han har giftet seg med «Lil». Til tross for at alt gikk som planlagt for «Lil», blir hun ikke akseptert hverken av «Bill»s familie eller i hans sosiale omgangskrets. Da den velstående Charles «Charlie» B. Gaerste, en forretningsforbindelse og venn av familien Legendre, ankommer byen aner hun en mulighet til å bli akseptert. Hun forfører ham og presser ham til å invitere alle sine venner i byen til en fest hjemme hos henne. De inviterte takker motvillig ja, i frykt for å fornærme ham. På den store kvelden ser alt ut til å gå strålende, selv om alle gjestene går litt tidligere enn «Lil» hadde ønsket. Like etter at de har gått får «Lil» beskjed av hennes beste venninne Sally, som også var på festen, at alle gjestene har gått direkte fra hennes fest og bort Irene, som bor i nabohuset, for å overraske henne med en fest. En rasende «Lil» løper bort til Irenes hus og skjeller dem ut. «Lil» innser at hun aldri kommer til å bli akseptert i denne byen og prøver å overtale «Charlie» til å ta henne med til New York en periode. «Bill» er svært negativ til forslaget, men faren hans, William Legendre sr., mener at det nok er en god idé. Etterpå forteller William at han fant «Lil»s lommetørkle hjemme hos «Charlie» og det blir derfor leid privatdetektiver for å holde øye med henne i New York. Vel fremme i New York bruker ikke «Lil» lang tid på å forføre «Charlie» igjen og etterhvert frir han til henne. Ikke lenge etter blir «Charlie» oppsøkt av «Bill» som viser ham flere bilder der «Lil» kysser den franske privatsjåføren hans, Albert. På det ene bildet står «Charlie» selv med ryggen til. Han blir rasende over avsløringen og gir Albert sparken og avslutter forholdet til «Lil». Hun bestemmer seg for å reise hjem igjen til ektemannen, men mens hun har vært borte har han gjenopptatt forholdet til Irene. «Lil» prøver å skyte «Bill», men han overlever. Han bestemmer seg for å ikke anmelde henne, men tar ut skilsmisse og gifter seg på nytt med Irene. To år senere er «Bill», Irene og hans familie på hesteveddeløp i Paris og ved en tilfeldighet får «Bill» øye på «Lil» i kikkerten sin. Hun er nå sammen med en annen eldre, velstående mann. Filmen slutter med at «Lil» og hennes nye kjæreste setter seg i en limousin som blir kjørt av Albert. Bakgrunn og produksjon. Romanen "Red-Headed Woman", skrevet av Katharine Brush, ble første gang publisert som en artikkelserie i "The Saturday Evening Post" fra 22. august til 3. oktober 1931. Metro-Goldwyn-Mayer kjøpte rettighetene til historien og gav F. Scott Fitzgerald i oppgave å skrive manuset. Han leverte inn et deprimerende og ubrukelig manus, og ble sparket. Anita Loos fikk da i oppgave å endre manuset til en sexkomedie. Marcel De Sano skulle opprinnelig regissere filmen, men ble erstattet av Jack Conway kort til før innspillingen begynte. Conway likte imidlertid ikke at filmen handlet om en umoralsk kvinne som bryter opp andres ekteskap, ødelegger menn og ender opp rik og lykkelig til slutt, ettersom hans eget ekteskap hadde blitt ødelagt av en slik kvinne. Han var overbevist om at publikum kom til å dele hans syn på dette. MGM vurderte de fleste av sine kvinnelige stjerner til å spille den kvinnelige hovedrollen i filmen. Til slutt foreslo Paul Bern at Jean Harlow ville være det perfekte valget. Det ble arrangerte et møte mellom henne, produsenten Irving Thalberg og manusforfatter Loos. Thalberg spurte Harlow om hun trodde at hun kunne få publikum til å le. «Med meg eller av meg», ville hun vite. Da hun fikk til svar det sistnevnte smilte hun og trakk på skuldrene: «Hvorfor ikke? Folk har ledd av meg hele livet mitt.» Thalberg synes dette beviste at hun hadde sans for humor og hun fikk rollen. Harlow brukte parykk i filmen, da hennes rollefigur skulle ha rødt hår. Hun forsikret imidlertid fanmagasinene om at «så snart filmen er over kommer dette røde håret til å få en fin plass blant suvenirene mine». Harlow var ikke helt fornøyd med rollen hun skulle spille. Ifølge konen til regissør Conway, Virginia Conway, var grunnen til dette at «hun var forferdelig søt, og hun hadde absolutt ingenting til felles med rollefiguren». Harlow fortalte journalister at problemet var å spille rollen slik at publikum kunne like henne til tross for henne selv. Hun forklarte også at hun lenge hadde prøvd å komme unna den type rolle som hun spilte i "Luftens dæmoner", og håpet at dersom hun beviste at hun kunne gjøre mer enn én ting ville rolletilbudene hennes bli mer varierte. Filmen var ferdig innspilt i slutten av mai 1932. Den 2. juni ble en tidlig versjon av filmen vist for et testpublikum i Glendale i California. Filmen begynte med at Harlows rollefigur forteller venninnen sin at hun har tenkt å forføre den gifte sjefen sin. Scenen var så sjokkerende at testpublikummet ikke visste om de skulle le eller forlate kinosalen. Produsenten Thalberg gav derfor manusforfatter Loos i oppgave å skrive tre nye scener som filmen skulle begynne med, slik at publikum med en gang skulle skjønne at man skulle le av Harlows rollefigur. Mottakelse. Filmen ble en stor suksess og tjente inn nesten det dobbelte av produksjonskostnadene. "Variety" lot seg begeistre og beskrev Harlow prestasjon som «elektrisk». I tillegg mente de at filmen, til tross for en del sjokkerende scener, kommer seg i mål på overbevisende vis. "New York Daily Mirror" mente at filmen var «fylt med latter og ladet med dynamitt», mens "New York Herald Tribune" mente at den var «en til tider hysterisk satirisk komedie». Filmen var også svært kontroversiell ettersom den umoralske hovedpersonen ikke blir straffet for sine syndige handlinger slik som det vanligvis ble gjort i filmer. Religiøse grupper startet underskriftskampanjer mot filmen, men filmselskapet nektet å hverken trekke filmen tilbake eller endre handlingen. Filmen ble forbudt i England og Tyskland, men den engelske kongefamilien hadde en kopi av filmen som de viste til gjester på Buckingham Palace. Den franske skuespilleren Charles Boyer hadde en liten rolle som sjåfør i filmen. Han var imidlertid så misfornøyd med å ha en så liten rolle at han sørget for at han ble klippet bort da filmen ble vist i hjemlandet hans, til tross for at dette endret handlingen på en forvirrende måte for publikum. Terrorangrepene i Kenya og Tanzania 7. august 1998. Terrorangrepene i Kenya og Tanzania hendte 7. august 1998 og bestod av en bilbombe som ble detonert av islamistiske terrorister ved de amerikanske ambassadene i Nairobi i Kenya og Dar es Salaam i Tanzania. Aksjonen førte til omkring 223 dødsfall og over 4000 skadde. Angrepene, som ble knyttet til lokale medlemmer av terrornettverket Al-Qaida ledet av Fazul Abdullah Mohammed, førte til at nettverket og dets øverste leder Osama bin Laden for først gang kom fikk internasjonal oppmerksomhet og at bin Laden ble plassert på FBIs liste over de 10 mest etterlyste. Sammen med bombingen av Verdens Handelssenter i New York i 1993, bombingen av Khobar Towers i 1996 i bombingen av USS Cole i 2000, var ambassadeangrepene en av de største terrorangrepene rettet mot amerikanske mål innen terrorangrepet 11. september 2001. Angrepet. Bilbomber plassert i kjøretøy ved siden av ambassadene ble detonert nesten samtiden like før 10:45 om morgenen lokal tid. Tapstall. I Nairobi ble omkring 212 drept (hvorav minst 12 av dem var amerikanere) og mellom 4000 og 5000 ble såret. I Dar es Salaam ble 11 drept og 85 såret. Selv om at målene for angrepene var amerikanske ambassader var de fleste offrene afrikanere. 200 kenyanere ble drept i angrepet i Nairobi og 11 tanzanianere ble drept i angrepet i Dar es Salaam Religionssosiologi. Religionssosiologi er en gren av sosiologien, som studerer religionens rolle i samfunnet. Faget undersøker bl.a. sosiale forutsetninger for religion, de sosiale former religionen tar, og religionens innflytelse på samfunnet. Forseelse. Forseelse er et mindre alvorlig, straffbart lovbrudd etter norsk strafferett, og betegner som regel alle lovbrudd som ikke er forbrytelser. Ved siden av den strafferettslige gradsforskjellen, er saksgangen gjerne enklere for forseelser enn for forbrytelser. Forseelser kan ofte i større utstrekning enn forbrytelser avgjøres ved forelegg uten dom. Ved behandling av forseelser kreves det ofte ikke forsvarer. Forseelse har strafferamme på inntil 6 måneder. "Nasking" er et godt eksempel hva en forseelse kan være. Lovbrudd som er "verre" enn forseelse kalles for forbrytelser. Reichweins gate (Oslo). Reichweins gate (1A-5, 4-8C) er en gate på Ruseløkka i Oslo som går mellom Parkveien og Huitfeldts gate. Gaten er oppkalt i 1891 etter generalmajor Georg Reichwein som blant annet var kommandant på Akershus festning og hans sønnesønn, stiftsamtmann og generalmajor Lorentz Reichwein og eier av eiendommen som senere ble kalt Grünings løkke. Perlebelg. Perlebelg ("Vicia ervilia") hører til erteblomstfamilien og blir nyttet som matplante. Arten er en gammel kulturvekst og det er gjort historiske funn som viser at erter har vært dyrket i 10-11 000 år innenfor den fruktbare halvmåne i det nordlige Midtøsten. Den var en av de åtte grunnplantene i den neolittiske revolusjonen, og har vært viktig for sivilisasjonene rundt Middelhavet. Frukten egner seg spesielt godt som fôr for sau og storfe. Blomstene er hvite med svake lilla nervetråd-tegninger. Frøene i belgfrukten kan minne om røde linser, og for å spise perlebelgfrøene må disse kokes i flere omganger for å fjerne en ellers bitter smak. På engelsk kalles den «Bitter vetch». Handel. Kjøp av bryllupsdrakt fra klesforhandler, maleri av William Mulready (1786-1863) Krøtter har alle tider representert rikdom og således byttes mot andre varer. Handel er overføringen av eierskap til varer og tjenester fra en person eller til en annen. Handel kalles også finansiell transaksjon eller byttehandel. Handel er betegnelsen på bytte av varer eller tjenester mot hverandre, enten direkte "(naturalhandel)" eller bytte av varer eller tjenester mot penger "(monetær handel)". Grunnlaget for handelen er markeder hvor selgere presenterer tilbud og kjøpere gjør sine kjøpsvalg. Den opprinnelige og grunnleggende formen for handel skjedde uten penger ved at man byttet en vare mot en annen vare som hver for seg ble vurdert til å ha samme «verdi». En vare kunne også bli byttet mot en tjeneste, og senere ble det innført en symbolsk verdi i form av edle metaller som man kunne betale for, forløperen til pengesystemet. Moderne handel skjer direkte ved penger, eller ved at man innehar økonomiske midler som blir bevist ved kredittkort og lignende. Handel mellom to som handler kalles bilateral handel mens handel mellom flere enn to som handler kalles multilateral handel. Handel er svært utbredt og kan dokumenteres tilbake til steinalderen, både i Europa, Asia, Afrika og mellom øyene i Stillehavet. Handel eksisterer grunnet spesialisering eller fordeling av arbeid ved at de fleste mennesker konsentrerer seg av smalt aspekt av produksjonen og handler for andre produkter. Handel eksisterer mellom ulike regioner grunnet at ulike regioner har en konkurransefordel i produksjonen av en del varer som er ettertraktet av andre i regioner hvor disse varene mangler eller er vanskelig tilgjengelig. Større antall tillater masseproduksjon hvilket gjør at kostnadene for den enkelte varen minsker totalt sett og ved salg øker fortjenesten totalt sett. Handel ved bestemte marked mellom stedene er til fordel for begge parter. Småhandel består av salg av varer fra et bestemt sted, som en kiosk, butikk eller varehus, eller over posten. Engroshandel er salg av varer til detaljistledd eller forhandlere, til industrien, institusjoner eller andre profesjonelle forretningsbrukere. Handel kan også referere til den handling som blir utført mellom handelsfolk (selgeren) og andre markedsagenter i det finansielle markedet som børs og aksjehandel. Adam Smith mente "tilbøyeligheten til å bytte" ("the natural propensity to barter") var en av fire grunnleggende, universelle tilbøyeligheter i mennesket. I tilknytning til denne tilbøyeligheten holdt han også en tilbøyelighet til å foretrekke noe bedre (eller likeverdig) framfor noe dårligere i bytte, samt tilbøyeligheten til å holde avtaler som langsiktig strategi. Disse avveiningene er sentrale for drøftinger av urettferdig og rettferdig handel. David Ricardo viste at handel har vært avgjørende for spesialisering, ved at mennesker, landsbyer eller hele byer har kunnet spesialisere seg på produksjon av færre produkter eller tjenester enn det de selv trenger, for så å bytte disse mot livsnødvendige varer og tjenester som de selv ikke produserer. Økonomisk globalisering innebærer en prosess hvor stadig flere blir avhengig av handel over et større område, og hvor spesialiseringen og varebyttet blir globalt og skaper én global, innvevd økonomi. Gavekultur. Moderne penger oppsto i antikken og var en mynt som representerte en symbolsk verdi. Med andre ord en abstraksjon, men mynter var ofte av edelt metall som gull og sølv slik at verdien var både abstrakt og reell. I mangelen av et medium for veksling opererte samfunn uten penger hovedsakelig etter prinsippene av gaveøkonomi. I disse samfunnene ble verdifulle gaver og tjenester jevnlig gitt uten en særskilt enighet for direkte eller framtidig belønning (det vil si ingen formell "quid pro quo" eksisterte). Organiseringen av gaveøkonomien (eller gavekulturen) står i kontrast til bytteøkonomien (eller naturalhusholdning). Uformelle skikker styrte utvekslingen framfor en bestemt utveksling av varer eller tjenester i form av penger eller av annen form av gjenstander. Når varebytte skjedde framfor gavebytte var det vanligvis mellom enten fremmede eller kommende fiender. Pengesystem som mellomledd. Utviklingen av penger er et system som utviklet seg som en betingelse av handel. Pengenes historie strekker seg over tusener av år. De første eksemplene på penger var objekter med reell verdi. Det er kalt for råvarepenger og omfattet enhver form for tilgjengelig råvare eller varer som hadde reell verdi og som således representerte rikdom som var ettertraktet. Mange gjenstander har blitt benyttet som råvarepenger, særlig naturlig sjeldne kostbare metaller. Historiske eksempler omfattet griser, sjeldne porselensaktige strandskjell, hvaltenner og ofte krøtter. I middelalderens Irak ble brød benyttet som en tidlig form for penger ved at disse representerte en verdi som tilsvarte rikdom. I Mexico under Montezuma ble kakaobønner benyttet som penger. Den mesopotamiske sivilisasjon utviklet en storstilt økonomi basert på varepenger. Babylonerne og deres nærliggende bystater utviklet senere de tidligste økonomisystem slik som vi tenker på økonomi i dag, i form av regler for gjeld, juridiske kontrakter og lover som regulerte forretningspraksis og privat eiendom. Penger ble ikke bare «noe» som dukker opp, men var en nødvendighet for at systemet skulle fungere. Hammurabis lover, den best bevarte lovverk fra oldtiden, ble opprett en gang rundt 1750 f.Kr. i oldtidens Babylon. Det ble opprettet av Hammurabi, den sjette babylonske konge. Det er også funnet enda eldre samlinger med lovtekster, som blant annet en lovtekst i byen Ur fra rundt 2050 f.Kr. Hva disse lovtekstene viser er lovene formaliserte pengenes hensikt og betydning i det sivile samfunn. De fastsatte beløp for rente på gjeld, bøter ble fastlagt for de som «gjorde urett», og kompensasjon i penger for ulike overtredelser av den formaliserte loven. Sekelen referer til en enhet i oldtiden for vekt og valuta. Den første bruken av begrepet kom fra Mesopotamia fra rundt 3000 f.Kr. og refererte til en særskilt menge av kornsorten bygg som ble relatert til andre verdier i et metrisk system i form av sølv, bronse, kobber og lignende. En bygg/sikel var opprinnelig en valutaenhet og en enhet for vekt. Akkurat som britisk pund opprinnelig var en enhet som benevnte et pund mengde med sølv. Fra tidlig har metall hvor det har vært tilgjengelig vanligvis blitt favorisert som urpenger over andre varer som krøtter, porselensskjell eller salt. Grunnen har antagelig vært at det har vært portabelt og delbart. Bruken av gull har blitt sporet tilbake til 3000-tallet f.Kr. da oldtidens egyptere benyttet gullstykker som et fastlagt vekt, men den første kjente hersker som offisielt satt en standardisert vekt som pengeenhet var Pheidon av Argos i antikkens Hellas på 600-tallet f.Kr. Det første eksempelet på stemplete penger, hvor pengene merkes med ord eller et piktogram som bevis på autoritet er en mynt av elektrum (naturlig legering av gull og sølv) merket med symbolet av en skilpadde fra øya Egina i Hellas. Den er datert til rundt 700 f.Kr. Tilsvarende mynter av samme type metall ble også introdusert i Lydia rundt 650 f.Kr. Dette har blitt presentert som verdens første penger i moderne forståelse. Metallbaserte mynter hadde den fordelen av bære med seg sin verdi i selv mynten — på den annen side åpnet det for manipuleringer: å klippe mynter for redusere mengden edelt metall i den til egen gevinst. Et større problem var den samtidige sameksistensen av mynter av gull, sølv og kobber i Europa. Engelske og spanske handelsfolk foretrakk gullmynter framfor sølvmynter, noe også andre europeiske nasjoner gjorde, noe som førte til at verdien på engelske gullmynter steg mot engelsk sølvmynter på 1670- og 1680-tallet. Konsekvensen var at engelske sølv ble trukket av England for tvilsomme mengder gull som kom inn i landet i en grad som ingen annen europeisk nasjon ville dele. Effekten ble forverret ved at asiatiske handelsfolk ikke delte den europeiske forkjærligheten for gull, — gull ble trukket ut av Asia og sølv forlot Europa i slik mengder at europeiske observatører som Isaac Newton, mester av Royal Mint, vurderte det med bekymring. Stabilitet kom først inn i systemet da nasjonale banker kom med garantier på å veksle penger mot gull i en lovet sats. Et annet skritt i pengenes evolusjon var endring fra at en mynt var en enhet for vekt til å bli en enhet for verdi. Internasjonal handel. Internasjonal handel er bytte av varer og tjenester på tvers av nasjonale grenser. I de fleste land representerer handel en betydelig del av bruttonasjonalinnkomsten (BNI per innbygger). Mens internasjonal handel har vært tilstede gjennom det meste av historien, se artiklene Silkeveien og Ravveien, er dens økonomiske, sosiale og politiske betydning vært økende i de siste århundrene, hovedsakelig grunnet industrialisering, avansert transportteknologi, globalisering, multinasjonale selskaper, og outsourcing. Empiriske bevis på handelens suksess kan bli sett i kontrasten mellom land som Sør-Korea som adopterte en politikk av eksportorientert industrialisering, og India som historisk hadde langt mer lukket politikk, men så nå går i retning av å åpne opp sin økonomi. Sør-Korea har gjort det langt bedre i henhold til økonomiske kriterier enn India i løpet av de siste femti årene, skjønt dets suksess har også mye å gjøre med effektive statsinstitusjoner. En forskjell mellom nasjonal og internasjonal handel er at produksjonsfaktorer som kapital og arbeidskraft er vanligvis langt mer mobilt innenfor et land enn på tvers av landene. Således er internasjonal handel hovedsakelig begrenset til handel med varer og tjenester, og bare i mindre grad i å handle med kapital, varer eller andre produksjonsfaktorer. Frihandel. Frihandel er et økonomisk system av handelspolitikk som tillater handelsfolk å handle på tvers av nasjonale grenser uten forstyrrelse fra de respektive myndigheter som tollrestriksjoner og andre hindringer. I henhold til loven om komparativ nytte tillater politikken handelspartnere felles fordeler fra handel med varer og tjenester. Under en forsikring av frihandel er prisene en refleksjon av den reelle etterspørsel og behov, og er den eneste avgjørende fordelingen av ressurser. Frihandel skiller seg fra andre former for handelspolitikk ved at fordelingen av varer og tjenester blant de handlende landene er bestemt av kunstige priser som kan eller ikke kan reflektere den sanne naturen av behov og etterspørsel. Disse kunstige prisene er resultatet av proteksjonistiske handelsbeskyttelser hvor myndighetene blander seg inn i markedet ved prisjusteringer og legger begrensninger på tilgangen av forsyninger. Slike innblandinger fra myndighetene kan øke som å minske kostnadene på varene og tjenestene til både konsumentene og produsentene. Innblandinger inkluderer subsidier, skatter og tollavgifter, andre former for handelsbarrier som lovgivningsmessige og maksimalt tak på import, og selv handelsavtaler som North American Free Trade Agreement (NAFTA) og Central America Free Trade Agreement (CAFTA), som til tross for deres formelle titler ikke er frihandel, og enhver form innblandinger i markedet av myndighetene som resulterer i kunstige priser. Proteksjonisme. Proteksjonisme er en økonomisk politikk som har til hensikt å begrense handelen mellom bestemte stater ved metoder som toll på importerte varer, restriktive importkvoter, og en rekke andre reguleringer fra myndighetene som er formet for tillate «rettferdig» konkurranse mellom importerte varer og varer som blir produsert innlands. Proteksjonisme står i motsetning til frihandel hvor myndighetene ikke oppretter barrierer eller forsøke å begrense importen av utenlandske varer. Grunnen til at en nasjon innfører proteksjonisme på alle eller bestemte varer er å beskyte egen industri, slik USA forsøkte å gjøre i forhold til sin bilindustri. Problemet med proteksjonisme er at når andre stater blir stengt ute fra en nasjons marked kan de reagere ved å stenge denne nasjonen ute fra sine markeder, noe som igjen kan skade industrien til den respektive landet som først innførte proteksjonisme. I nyere år har proteksjonisme blitt bortimot likestilt med anti-globalisme. Begrepet benyttes hovedsakelig innenfor en kontekst hvor proteksjonisme referer til politikk som beskytter forretning, industri og arbeidere innenfor et land ved begrense eller regulere handel med andre nasjoner. Rettferdig handel. Rettferdig handel er en bevegelse som krever at produsenten av en vare må sikre et minstemål av rettigheter for arbeidstakere, for deres miljø og sosiale standarder i produksjonen av varen, særskilt de som eksporteres fra u-land og til i-land. Grunnen er at rettighetene til arbeidstakere i mange utviklingsland og den tredje verden ikke blir ivaretatt av deres respektive lands myndigheter. De firmaene som kan smykke seg med betegnelsen at de driver rettferdig handel inngår at de frivillig tilslutter seg de forpliktelser som hever levestandarden til sine arbeidstakere selv om deres myndigheter ikke krever det av dem. Hva som er rettferdig handel kan variere meget, og kan strekke seg fra felles forbud mot varer som er produsert under slavelignende arbeid, eller barnearbeid, og til minimal prisstøtte som med kaffeimporten på 1980-tallet. En del frivillige organisasjoner spiller også en rolle i fremme rettferdig handels standarder ved å fungere som uavhengige overvåkere i overensstemmelse med kravene til merkelappen rettferdig handel. Obsidian. Obsidian i naturlig form funnet i Oregon, USA. Obsidian er naturlig forekommende glass i form av naturlig stein. Det har hardhetsgrad opp til 5,5, og ble i steinalderen og fram til og med neolitikum i Midtøsten brukt som verktøyemne og byttemiddel for produksjon av redskaper. Også på det amerikanske kontinentet har obsidian vært benyttet på samme måte. Obsidian har navn etter en person i antikkens Roma, Obsius, som påviste det i Etiopia. Obsidian er ikke krystallinsk, og men regnes som et mineral skapt gjennom metamorf omdannelse av lava og andre stoffer. Det inneholder stort sett SiO2 (silisiumdioksid), og finnes vanligvis som resultat av vulkansk aktivitet sammen med vulkansk omformede mineraler. På grunn av den manglende krystalliseringen kan obsidian splittes i nesten uendelig tynne blader, og bruken har variert fra tynne prosjektilhoder i steinalderen via "barberhøvler" til medisinske skalpellblad i moderne tid. Folkesang. Folkesang er et ord som avledet av uttrykket «folkevise». Folkevise (av tysk, "Volkslied") er et begrep som ble lansert av filosofen og litteraturkritikeren Johann Gottfried Herder i 1770. Etter Herders syn var ikke poesi først og fremst knyttet til den klassiske litterære tradisjon, men levde i «øre og hjerte». Begrepet "folkevise" innebar et paradigmeskifte i synet på poesi. Begrepet ble også i sin tur opphav til ord som folkemusikk, folkesang, folkekultur, folkediktning og så videre. Kveder. En kveder er en person som kan framføre stev. Altså en som kan kunsten med det «å kvede». Den første kvederen som opptrådte på radio (landsdekkende) var Aslak Brekke. Ordene «kvad» og «å kvede» kan ha samme opphav. Bibbona. Bibbona er en kommune i Provinsen Livorno i den italienske regionen Toscana. Den ligger sør for Cecina-dalen. Allerede i middelalderen var stedet sterkt befestet. Det er funnet en rekke graver fra etruskerne. I tidlig middelalder hørte området og festningen under familien Gherardesca. Dette ble bekreftet av pave Innocens III i det 12. århundre. Senere hørte området under byene Volterra, Pisa og Firenze. Campiglia Marittima. Campiglia Marittima er en by og kommune i Provinsen Livorno i den italienske regionen Toscana. Byen ligger ved elven Cornia, og regnes som en av de vakreste byene ved etruskerkysten. Den har mange spor fra både etruskisk og romersk tid såvel som middelalderen. I området rundt ligger det mange olivengårder. Duiliu Zamfirescu. Duiliu Zamfirescu var en rumensk forfatter, dikter, journalist, diplomat og politiker (f. 30. okt. 1858 i landsbyen Plăinești-nåværende Dumbrăveni, i det gamle Râmnicu-Sărat fylket-nåværende Vrancea fylket; d. 3. juni, 1922). Han studerer jus og får sitt diplom i 1880 ved Universitetet i Bukarest. Arbeider en tid som statsadvokat (8 måneder) og senere som advokat. Mellom 1888 og 1906 er han legasjonssekretær ved den rumenske ambassaden i Rom, Italia. Der gifter han seg med Henrietta Allievi, en italiensk kvinne, og de får tre barn. Bøker. Han er mest kjent for sine romaner Viața la țară (Landsliv), Tănase Scatiu (hovedpersonens navn) og În război (I krig), som han skrev mellom 1894 og 1897. Handlingen i dem foregår mellom 1868 og 1877. Han kalte disse tre romaner Comăneșteanu-familiens historie. Han skrev to romaner til om den samme familien- Îndreptări (Rettelser) og Anna-ceea ce nu se poate (Anna-det som er umulig), men de ble ikke like vel mottatt av kritikerne som de første tre. Adam van Koeverden. Adam Joseph van Koeverden (født 29. januar 1982 i Oakville i Ontario) er en canadisk flatvannspadler og tidligere olympisk og verdensmester på K-1 500 m. Adam gikk på St. Ignatius of Loyola Secondary school i Oakville, Ontario. Han vant bronsemedalje i K-1 1000 m ved Verdensmesterskapet for junior i 1999 i Zagreb, Kroatia, og ble så Junior maratonverdensmester i padling for juniorer i 2000. Hans første suksess som senior fikk hand a han vant sølvmedaljen ved Verdensmesterskapet I 2003 i Gainesville, Georgia i øvelsen K-1 1000 m. Ved Sommer-OL 2004 vant Van Koeverden to medaljer: et gull på K-1 500 m og en bronse på K-1 1000 m. Han var Canadas flaggbærer ved avslutningsseremonien og seinere tildelt Lou Marsh Trophy som Canadas topp idrettsutøver i 2004. I 2005, vant van Koeverden to medaljer ved Verdensmesterskapet i padling i 2005 i Zagreb, Kroatia: en sølvmedalje i K-1 1000 m og en bronsemedalje i K-1 500 m. Ved Verdensmesterskapet i padling i 2006 i Szeged, Ungarn, sluttet van Koeverden som nummer fire både på K-1 500 m og 1000 m. Ved det kanadiske padlemesterskapet i 2006 i Regina, Saskatchewan, vant han fem gull medaljer (K-1 1000 m, K-2 1000 m, K-4 1000 m, K-4 200 m, og i en spesiell canadisk gren War Canoe), og to sølvmedaljer (K-1 200 m and K-2 200 m). Van Koeverden oppnådde stor suksess ved World Cup konkurransene i 2007, og var ubeseiret både på 500 m og på 1000 m i tre konkurranser. Ved Vedensmesterskapet i padling i 2007 i Duisburg, Tyskland, vant van Koeverden gullmedlaje på K-1 500 m og sølvmedalje på K-1 1000 m. Van Koeverden satte verdensrekord i K-1 500 ved World Cup stevnet i Poznan i Polen med tiden 1.35.630. I forbindelse med Sommer-OL 2008, ble van Koeverden valgt til å bære det kanadiske flagget ved åpningsseremonien. Van Koeverden studerte ved McMaster University og avsluttet studiene i juni 2007 da holdt avslutningstalen for kullet sitt. Klubben hans er Burloak Canoe Club i Oakville, Ontario, Canada. Han spiller også gitar. Yi (folk). Yi (egenbetegnelse: ꆈꌠ, i offisiell transkripsjon: "Nuo su", IPA:; kinesisk: 彝族, "Yìzú"), i Vesten også kjent under det foreldede og visstnok nedsettende navnet "Lolo", er ett av de 56 offentlig anerkjente folkeslag i Folkerepublikken Kina. Det teller ca åtte millioner personer i Kina og bor spredt rundt i de sør- og vestkinesiske provinsene Sichuan, Yunnan, Guizhou og Guangxi, for det meste i fjellområder. Det er særlig mange Yi i de tre autonome prefekturene Liangshan, Chuxiong og Honghe, samt i de autonome fylkene Ebian og Mabian (begge i Sichuan), Weining (i Guizhou), Shilin, Luquan, Xundian, Eshan, Xinping, Yuanjiang, Ninglang, Ning'er, Jingdong, Jinggu, Zhenyuan, Jiangcheng, Yangbi, Nanjian und Weishan (alle i Yunnan). Det bor dessuten mindre grupper av Yi (eller "Lolo" som de da for det meste kalles) i Vietnam (3.300), Laos (ca. 2 000), Thailand og sannsynligvis også i Myanmar. Historie. Yifolket kan tilbakeføres til oldtidens Qiang, en folkegruppe som også gjelder som forfedrene til tibetanerne, naxifolket og vær tids qiangfolk. De stammet fra det sørøstlige Tibet og slo seg under det annet århundre f.Kr. ned i traktene rundt dagens Kunming og sørøst for Xichang. En del av dem havnet også i Thailand. Folkets etnogenese er svært komplisert og har en rekke forskjellige kilder. Språk. De fleste av rundt 30 forskjellige språk som tales blant yifolket tilhører Yi-språkene, som er en gren av de loloburmanske språk innenfor de tibetoburmanske språk. To mindre yigrupper med hver noen få hundre medlemmer taler derimot kadaispråk. På 1200-tallet utviklet de en egen piktografisk skrift. Den bestod opprinnelig av rundt 10 000 skrifttegn. I 1956 ble latinske bokstaver innført, skjønt fra 1974/1975 kom forsøksvis en forenklet stavelsesskrift. Denne moderne Liangshan-Yi-stavelsesskrift består av 1.164 tegn. Den fikk i 1980 offisiell status. Lokk. Lokk er et rop brukt for å kalle på husdyr. Man skiller gjerne mellom kulokk, geitelokk osv., etter hvilket dyr lokken retter seg mot. Lokk er et typisk eksempel på funksjonsdominert sang. Lokken kan være en avansert musikalsk vokalsjanger, men dette er ikke et nødvendig kjennetegn på lokken. Det er to vilkår for at lokken skal fungere: at dyra er preget på stemmen til budeia og at ropet bærer langt. Det finnes også tradisjonelle rop for å lokke på sau (sibba sibba…), katt (psspss…) og høner (tippa tippa tippa…), men disse er lite melodisk utformet kalles sjelden lokk, selv om funksjonen er den samme. I tradisjonen finnes det også såkalte huldrelokker, melodisk velformet sang som en gang skal ha vært sunget av en hulder. Huldrelokkene er ofte en del av et sagn. I motsetning til de praktiske lokkeropene har huldrelokkene en fast tekst, ofte en rekke fantasifulle navn, som huldra bruker på kyrne sine. Lokkerop som er tilpasset bruk fra scene, kalles gjerne kvasilokk eller pseudolokk. Universitetets Aula. Universitetets aula eller «Aulaen», ble reist som tilbygg på baksiden av Domus Media til Universitetets 100-årsjubileum i 1911. rektor W.C. Brøgger var en viktig pådriver for å få bygget aulaen, som var finansiert av private givere. Arkitekter for Aulaen var Harald Bødtker og Holger Sinding-Larsen. Selve universitetsbygningen med Domus Media ble reist etter tegninger av arkitekt og stadskonduktør Christian H. Grosch med bistand fra den berømte tyske arkitekt Karl Friedrich Schinkel. Grunnsteinen ble lagt i 1841, og anlegget ble tatt i bruk fra 1851. Brøggers strategi var at markeringen med et praktbygg kunne generere mer aktiviteter til Universitet og forskning. I tiåret etter 1911 ble ytterligere to museer ble reist på Tøyen, og i 1920 vedtok man å kjøpe tomt på Blindern som senere ga rom for ekspansjon av universitetet i Oslo. Munchmaleriene. Edvard Munch har satt sitt preg på aulabygningen. Han malte 11 malerier som utsmykker universitetets aula 1909-16 i forbindelse med hundreårsmarkeringen til universitetet i Oslo. Det monumentale oppdraget regnes som en av de første store sekulære utsmykningene i Norge. I aprildagene 1940 ble Munch-maleriene demontert og evakuert fordi man var redd for at Aulabygningen kunne bli bombet. Etter bombeaksjonen i 1943 og brannen i Aulaen i november ble bildene fraktet til gruvene i Kongsberg.Bildene ble limt på trefiberplater og hengt opp igjen i Aulaen i 1946. "Alma Mater" opprinnelig hang "Alma Mater/Forskerne" i Aulaen, den står nå i Munch-museet, Maleriene ble restaurert og renset til universitetets 200-års jubileum i 2011. Før det, også i 1926, 1946, 1957 og 1973, "Solen" og "Historien" også i 1986. Hoffland. Hoffland eller Hovland er et tettsted på Ellingsøya i Ålesund kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent seks kilometer nordøst for Ålesund sentrum. Melissa Wiik. Lindy Melissa Wiik Løvbræk (født 7. februar 1985 i Slemmestad) er en norsk fotballangriper. Hun spiller for Stabæk Fotball og landslaget. Asker spilte i Toppserien i Norge, og Wiik var seriens toppscorer i 2007 sesongen, med 22 mål på 22 kamper. Hele Askers damelag gikk inn i Stabæk fotball foran sesongen 2009. Wiik er samboer med fotballspilleren Péter Kovács. Den 9. juni, 2008 ble hun tatt ut til Norges tropp under Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Den 6. august 2008 i en av åpningskampene i Sommer-OL 2008 scoret hun 2 – 0 målet mot USA, og tre dager senere scoret hun 1-0-målet i Norges andre OL-kamp mot New Zealand. Blandede kreditter. Blandede kreditter er en omstridt finansieringsmåte for eksport til utviklingsland, i en gråsone mellom utviklingshjelp og eksportsubsidier. Med blandede kreditter menes ”bruk av bistandsmidler, sammen med eksportkreditter og/eller andre overføringer på fulle eller tilnærmede markedsvilkår." Blandede kreditter er således en kombinasjon av eksportkrediterkreditter/lån og bistand/pengegaver. Blandede kreditter har blitt kritisert for å i større grad fungere som eksportsubsidier for næringsliv i industriland enn som god utviklingshjelp for utviklingsland. Ordningen har også blitt kritisert for å føre til en konkurransemessig vridning, ved at utviklingsland blir fristet til å velge best finansierte og mindre prioriterte prosjekter fremfor de kvalitativt beste eller høyest prioriterte/viktigste prosjektene. Blandede kreditter blir likevel akseptert som utviklingshjelp av OECD, da ordningen kan øke overføringene fra industriland til utviklingsland. Adrian Griffin. Adrian Darnell Griffin (født 4. juli 1974) er en tidligere amerikansk basketballspiller. Griffin har hatt en lang karriere i NBA helt siden 1999, da han fikk en kontrakt med klubben Miami Heat. Adrian Griffin har spilt for totalt 6 klubber i NBA. College-karriere. Griffin spilte tre år for Seton Hall University fra 1993 til 1996. Her spilte han totalt 123 kamper der han i gjennomsnitt scoret ti poeng per kamp og tok i gjennomsnitt 6,5 returer per kamp. Etter Griffins college-karriere spilte han tre år med basketball i Italia, USBL og CBA. Miami Heat. 22. januar 1999 fikk Adrian Griffin profesjonell kontrakt med NBA-klubben Miami Heat. Han spilte ikke noen kamper for klubben, men mistet sin kontrakt etter åtte dager den 30. januar 1999. Boston Celtics. 1. august 1999 fikk Griffin en ny kontrakt, denne gangen med klubben Boston Celtics. Griffin spilte totalt 116 kamper i klubben og ble der i to sesonger. Sesongen 2000 – 2001 spilte Griffin kun i 44 kamper på grunn av ryggskader. Men i 1999 – 2000-sesongen spilte han derimot 72 kamper der han startet 47 av dem. I disse kampene scoret Griffin i gjennomsnitt 6,7 poeng per kamp og tok i gjennomsnitt 5,2 returer per kamp. Dallas Mavericks. 27. juli 2001 signerte Griffin en kontrakt med Dallas Mavericks etter å ha mistet kontrakten sin hos Boston Celtics. Adrian Griffin ble hos Dallas Mavericks i to sesonger til han fikk enda en ny kontrakt, denne gangen hos Houston Rockets, men kom senere tilbake til Dallas i 2005 da han spilte der i ytterligere en sesong. I sine totalt tre sesonger for klubben, spilte Griffin 204 kamper. I 2005 – 2006-sesongen spilte han 52 kamper der han startet 45 av dem. Griffin scoret i gjennomsnitt 4,6 poeng per kamp og tok i gjennomsnitt 4,4 returer per kamp denne sesongen. Han scoret på 48 % av skuddene sine fra banen og 77,4 % av straffekastene sine. Houston Rockets. Etter å ha spilt for Dallas Mavericks fra 2001 til 2003 signerte Griffin en ettårskontrakt med NBA-klubben Houston Rockets 7. august 2003. Adrian Griffin spilte kun 31 kamper for laget siden han hadde kneskader. Chicago Bulls. 8. september 2004 ble Adrian Griffin byttet til Chicago Bulls sammen med Eric Piatkowski og Mike Wilks mot Dikembe Mutombo. Adrian Griffin fikk da en ettårskontrakt med klubben, men kom senere tilbake i 2006, etter et års spill for Dallas Mavericks, for å spille enda to sesonger for Bulls. I 2006 – 2007-sesongen spilte Griffin totalt 54 kamper der han startet en av dem for Chicago Bulls. Denne sesongen scoret han i gjennomsnitt 2,5 poeng per kamp og tok i gjennomsnitt to returer per kamp. Adrian Griffin scoret 47,3 % fra banen og på 78,9 % av straffekastene. Seattle SuperSonics. Adrian Griffin spilte kun én sesong for Seattle SuperSonics i 2008. Trener-karrieren. Etter at Griffin la opp, har han hatt diverse trenerjobber innenfor basketball. Fra 2008 til 2010 var han assistenttrener i Milwaukee Bucks, mens han ble ansatt i Chicago Bulls i 2010. I 2011 sluttet han i den jobben på grunn av familiære årsaker, men han kom tilbake til jobben kun et par måneder senere. Aibel. Aibel AS er en av Norges største aktører innen prosjektering, nybygg, vedlikehold og oppgradering i olje- og gassindustrien og er totalleverandør av og konseptutvikler for olje og gassinstallasjoner. Selskapet har over 100 års historie å se tilbake på, og har vært en viktig medspiller i utviklingen av olje- og gassindustrien helt siden den første oljen ble utvunnet i Nordsjøen. Om Aibel. Aibel har mer enn 5 500 medarbeidere som prosjekterer, bygger, vedlikeholder og oppgraderer produksjonsanlegg for olje- og gass. Selskapet jobber med nye og eksisterende anlegg på land og på sokkelen. Selskapet er tilstede på nær halvparten av offshoreinstallasjonene på norsk kontinentalsokkel, på tre landanlegg i Norge, og leverer tjenester til oljeselskapene; fra konseptutvikling og studier til nybygg og oppgradering- og vedlikehold av olje- og gassinstallasjoner. Aibel har hovedkontor i Stavanger og ingeniørkontor i Asker, Bergen, Harstad, Hammerfest, Haugesund, Kristiansund, Oslo og Stjørdal. Internasjonalt har selskapet et rekrutteringskontor i Danmark, ingeniørkontor i England og Singapore, og i tillegg har Aibel to store verft; ett i Haugesund, Norge (tidligere HMV) og ett i Laem Chabang, Thailand. Virksomhet. Mer enn halvparten av Aibels ansatte jobber med oppgradering, vedlikehold og driftstjenester på eksisterende olje- og gassanlegg på norsk sokkel; på offshoreinstallasjoner og landanlegg. Selskapet har store og langsiktige rammekontrakter for oppgradering og vedlikehold. I tillegg utføres det større, selvstendige oppgraderingskontrakter som blant annet inkluderer nye moduler. På nybyggsiden utvikler Aibel konsepter for landanlegg, flytende produksjonsinnretninger (FPSO) og bunnfaste plattformer. Selskapet leverer og utfører tjenester som inkluderer studier, prosjektstyring, prosjektering og anskaffelser til fabrikasjon og ferdig installasjon. I august 2011 ble Aibel tildelt en kontrakt med ABB for design og bygging av en plattform, Dolwin Beta, til et stort offshore vindparkområde i Tyskland. Den skal ta imot vekselstrøm fra vindparker og konvertere til likestrøm, som blir sendt videre til land i sjøkabler.Prosjektet blir styrt fra kontoret i Haugesund, og slepes ut til Dolwin-feltet i 2014. Historie. Aibel som varemerke og selskapsnavn er relativt nytt, men selskapet kan se tilbake på over hundre års arv og historie gjennom selskaper som Elektrisk Bureau (EB), Haugesund Mekaniske Verksted (HMV), ABB og Umoe. Selskapet har vært medspiller i utviklingen av olje-og gassindustrien helt siden den første oljen ble utvunnet i Nordsjøen. Idag er Aibel et selvsteding selskap som eies av investorselskapene Ferd og Herkules Capital. Wallenius Wilhelmsen Logistics. Wallenius Wilhelmsen Logistics er et privateid norsk/svensk rederi med hovedkontor i Stockholm og Oslo. Rederiet er blant verdens største biltransportrederier med et seksti moderne fartøy til formålet. Rederiet eies av de to rederiselskapene Wilh. Wilhelmsen og Wallenius Lines. JM Norge. JM Norge AS (tidligere kjent som JM Byggholt AS, etablert i 1964) er et norsk selskap som driver boligutvikling flere steder i Norge. De har hovedkontor på Rud i Bærum, der de også har salgskontor for østlandsfylkene Oslo, Akershus og Buskerud. Firmaet er representert med lokale kontorer i Vestfold, Telemark (Grenland), Bergen og Stavanger. De er en del av JM AB, et nordisk boligutviklingsselskap med en årlig omsetning på tolv milliarder NOK. Virksomheten i Norge ble opprinnelig etablert i 1964 under navnet Brekke og Holt A/S, da med tilholdssted i Oslo. I 1980 endret de navn til Byggholt AS. I 1998 ble de kjøpt opp av JM AB, og i 2007 endret de navn til JM Byggholt AS. Den 9. mars 2011 endret selskapet navn til kun JM Norge. JMs motto er «Hus du trives i». Flere ganger i året har de en kampanje kalt «Store Visningsdagen» for å promotere nye boliger. Fokus er også på at nye boliger er mer miljøvennlige og energieffektive enn eldre, brukte boliger. Som selvstendig utbygger av nye boliger står JM bak flere profilerte prosjekter, bl.a. Waldemars hage i Oslo, Bragernes Strand i Drammen og Stongafjellet på Askøy. NAKs Flytjeneste. NAKs Flytjeneste organiserer all samfunnsnyttig flytjeneste som utføres av flyklubber tilsluttet Norges Luftsportforbund (tidligere Norsk Aero Klubb). Flytjenesten ble opprettet 1. mars 1995 ved at NAKs skogbrannvakttjeneste og NAKs redningstjeneste ble slått sammen. Fly fra NAKs Flytjeneste bidrar både med skogbrannforebyggende arbeid og med skogbrannbekjempelse. 18 flyklubber har avtale om å utføre overvåking av skogene for brann i den tørre perioden av året. Flytjeneste deltar, som en av flere organisasjoner, i den frivillige redningstjenesten som disponeres av hovedredningssentralene og/eller politiet. Flytjenesten er medlem i FORF, Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum. Flytjenesten skal ikke påta seg oppdrag som kan oppfattes som å være ervervsmessig luftfartsvirksomhet eller være i konkurranse med slik virksomhet. Wang Xin (stuper). Wang Xin (født 11. august 1992 i Wuhan i Hubei) er en kinesisk stuper. Hun har vært på det kinesiske landslaget siden 2007, og deltok i Sommer-OL 2008 for Kina. Wang er 137 cm lang og veier 28 kg. Det kinesiske demokratiparti. Det kinesiske demokratiparti (kinesisk: 中国民主党; pinyin: "Zhōngguó Mínzhǔ Dǎng") er et politisk parti grunnlagt 25. juni 1998. Det er ikke anerkjent som parti i Folkerepublikken Kina. Partiet går inn for en demokratisk kinesisk republikk, for fri markedsøkonomi etter vestlig forbilde, og for menings-, ytrings- og pressefrihet. Partiet er av den formening at den statseiendom som er under det de kaller «statskapitalisme» av stalinistisk eller maoistisk type, egentlig ikke er annet enn partieiendom. Videre har partiet sosial rettferdighet på sitt program, og likeså mer menneskerettigheter, mindre korrupsjon, mer utdanning, en fredelig løsning på Taiwankonflikten, en omfattende granskning av massakren på Den himmelske freds plass, og løslatelse av partiets fengselsdømte ledere. Partiet er dessuten vennlig innstilt mot NATO og EU, og avviser en anti-USA-allianse med Russland. Eksterne lenker. Demokrati Ole Bie. Ole Bie (født 7. februar 1733 i Trondheim, død 18. mai 1805 i Serampore) var øverste sjef i den danske kolonien Serampore (underlagt Trankebar) i Vest-Bengal i India i 30 år. Den lutherske kirke i Serampore ble bygget under Ole Bies ledelse, noe som innledet en kulturell høytid i Serampore. Ole Bie ble beskyldt for korrupsjon og avskjediget en kortere periode, da det ble kjent at hans egne skip ble ilagt lavere toll enn hva satsene tillot. Han var bror av den landsforviste forfatteren Jacob Christian Bie. Eksterne lenker. - Omtale fjernsynsprogram om Ole Bie, vist 23. mars 2009 Anne-Brit Bjørk. Anne-Brit Bjørk (født 29. juli 1938 i Halden) er en norsk journalist og forfatter. Hun var journalist i Dagen i Bergen, men sluttet der og ble informasjonsmedarbeider i Santalmisjonen. Hun arbeidet også for Bibelselskapet, Østasiamisjonen og Kirkens Nødhjelp, hvor hun var redaktør for tidsskriftet Medmenneske fra 1992 til 2000. Torger. Torger er en variant av mannsnavnet "Torgeir", som er dannet av gudenavnet "Þórr" (Tor) og "geirr", «spyd». Utbredelse. "Torger" var et populært navn på norske guttebarn på begynnelsen av 1700-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Serampore. Serampore eller Frederiksnagore er en tidligere dansk koloni i Bengal i India. Kolonien ble solgt til Det britiske Ostindiske kompani i 1845. I byen ligger det lille universitetet Serampore College. Universitetet ble grunnlagt av tre baptistmisjonærer i 1819. Ved kongelig resolusjon i 1829 ble byen opphøyd til den tredje universitetsby i Det danske monarki (etter København og Kiel). "Serampore College" er det eldste universitetet i India og det første "moderne" universitetet i Asia. Tanzhetempelet. Tanzhetempelet (潭柘寺, "Tán Zhè Sì") er et buddhistisk tempel i Xishanfjellene i distriktet Mentougou vest for Beijing i Folkerepublikken Kina. Det var en gang ett av Kinas viktigste temper. Det ble bygget under Jin-dynastiet (265–420), og dekker et område på 6,8 hektar. Anlegget er organisert på en måte som minner om det som slo gjennom som det vanligste under Ming- og Qing-dynastiene. Font forlag. Font Forlag er et uavhengig, norsk forlag, etablert i 2005. Forlaget konsentrerer seg i hovedsak om utgivelse av oversatt skjønnlitteratur og norsk sakprosa. Forlaget eies og drives av Halfdan Freihow og, som begge har en lang og variert bakgrunn i norsk bokbransje. Ordet "font" kommer fra det latinske "fons", som betyr kilde. I dag er ordet mest brukt i betydningen skrifttype, det typografiske utseendet til et sett av bokstaver og tegn. Allerede i oldtidens Egypt eksisterte det to ulike skrifttyper (hieratisk og demotisk). Dette var hieroglyfer som enten var risset inn i stein eller skrevet på papyrus. Font Forlag bruker antikvaskriften Trajan i sin logo. Denne ble utviklet av amerikanske Carol Twombly i 1989, og er stilistisk inspirert av den 40 meter høye Trajan-søylen, som ble reist i Roma mellom år 106 og 113 e.Kr. for å hedre keiser Trajans militære erobringer. Oppover langs denne søylen, som har en diameter på nær fire meter, løper et 200 meter langt spiralbånd med praktfulle relieffer. Søylens base er prydet med de ypperste eksempler på romersk skrift- og steinhoggerkunst. Disse inskripsjonene anses av mange som den viktigste inspirasjonskilden for de ulike antikvaskriftene. Hvaler (dramaserie). "Hvaler" er en norsk dramaserie av Arne Berggren, produsert av Rubicon TV for TV 2. Første sesong av serien ble vist på TV 2 fra september til desember i 2008, mens andre sesong ble vist fra september til november i 2010. Innspillingen av første sesong foregikk i Hvaler kommune i perioden mai-oktober 2008, mens andre sesong ble innspilt i 2009. Serien vant prisen for beste miniserie (Best Mini-series) under Seoul International Drama Awards 2009, under navnet "Maria". Årset. Årset er et tettsted i Ålesund kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på sørsiden av Ellingsøya ved Ellingsøyfjorden omtrent 17 kilometer nordøst for Ålesund sentrum, og 11,5 kilometer øst for tettstedet Hoffland. Castagneto Carducci. Castagneto Carducci er en kommune i Provinsen Livorno i den italienske regionen Toscana. Kommunen het tidligere "Castagneto", men fikk sitt nåværende navn til ære for dikteren Giosuè Carducci, som vokste opp der. Iram Haq. Iram Haq (født 1. januar 1976) er en norsk skuespiller, filmskaper og sanger med pakistanske røtter. Hun har dessuten gjort seg bemerket innen kortfilmproduksjon. Haq er utdannet som Art Director på Westerdals reklameskole. Hun spilte hovedrollen som Jasmin sammen med-skuespilleren Bjørnar Teigen i filmen "Import-eksport". Haq hadde også rollen som Fatima Silmandar i Borettslaget, sykepleier i Berlinerpoplene og spilte ett av drapsofrene i Varg Veum-filmen "Falne engler". Hun er også aktuell innen kortfilm. Hennes første film het "Trofast". Uten filmerfaring skrev Haq manus, var skuespiller, regiassistent og kostymeansvarlig. Filmen ble plukket ut til filmfestivalen i Venezia som eneste norske bidrag i 2004. Haq debuterte som regissør med kortfilmen 'Skylappjenta' foruten å spille hovedrollen har skrevet manuset selv. "Skylappjenta" er en ny versjon av Rødhette, med tokulturell problematikk. Filmen har vunnet internasjonale (the Ellen award prize at Aspen shortfest) og flere nasjonale priser og var plukket ut til Sundance film festival 2010. "Skylappjenta" er også en billedbok. Boken var nominert til kulturdepartementets debutant pris og er nominert til UPrisen 2010. Haq er oppvokst på Stovner og er fremdeles bosatt i Oslo. Myklebost. Myklebost er et tettsted i Ålesund kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på sørsiden av Ellingsøya ved Ellingsøyfjorden omtrent 11 kilometer nordøst for Ålesund sentrum. Tettstedet Hoffland ligger 5,5 kilometer vest for Myklebost, og tettstedet Årset ligger ca. seks kilometer østover. Cecina (Toscana). Cecina er en småby og kommune i Provinsen Livorno i den italienske regionen Toscana. Den ligger ca. 40 km. sør for Livorno ved Det tyrrenske hav. Elven Cecina munder ut i havet i den nordlige delen av kommunen. Cecina består i det vesentlige av to bydeler: Den egentlige byen Cecina noen kilometer inn i landet, og "Cecina Mare" ved kysten. Mindre bydeler er "San Pietro in Palazzi" og "San Vincenzino". Byen ble grunnlagt i det 19. århundre. Etter å ha blitt gjenoppbygget i etterkrigstiden, etter ødeleggelser under annen verdenskrig, fremstår byen i dag arkitektonisk ganske moderne. Bydelen "Cecina Mare" er et populært feriested. Collesalvetti. Collesalvetti er en kommune i Provinsen Livorno i den italienske regionen Toscana. Den består av flere små tettsteder: "Collesalvetti", "Nugola", "Vicarello", "Guasticce", "Castell’Anselmo", "Stagno", "Parrana San Giusto", "Colognole" og "Parrana San Martino". Størstedelen av kommunen hører til naturparken "Parco delle colline livornesi". Collesalvetti fikk status som egen kommune under napoleonsk styre i 1808. Frem til det 20. århundre var landbruket eneste næringsvei, og først i annen halvdel av århundret utviklet det seg lokal industri. Agip har et raffineri i Collesalvetti, og det ligger et godstransportsenter der. Kvalsvik. Kvalsvik er et tettsted i Herøy kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger nord på Nerlandsøya på Sunnmøre omtrent syv kilometer nordvest for kommunesenteret Fosnavåg. Liam Dickinson. Liam Michael Dickinson, (født 4. oktober 1985 i Salford, Stor-Manchester, England) er en engelsk fotballspiller som har spilt for to engelske klubber. Han spiller nå for Derby County i Football League Championship. Biografi. Liam Dickinson startet sin profesjonelle fotballkarriere i Stockport County i desember 2005 da han skrev under på en kortidskontrakt med klubben ut 2005/06-sesongen, og han spilte sin første kamp for Stockport den 2. januar 2006 da de spilte 2-2 mot Cheltenham i en ligakamp. I denne kampen startet han på benken, ble byttet inn i det 71. spilleminutt og scoret sitt første ligamål for "the Hatters" i det 76. spilleminutt. I mars 2006 skrev han under på en 2-års kontrakt som bandt han til Stockport fram til sommeren 2008. Totalt ble det 7 ligamål på 22 kamper i 2005/06-sesongen, mens han i den påfølgende sesongen fikk bokført 7 mål på 31 ligakamper for klubben fra Stor-Manchester. I hans tredje sesong i Stockport, 2007/08-sesongen, ble det 19 ligamål på 40 kamper og i denne sesongen scoret han også mål i Football League Two play-off finalen mot Rochdale den 26. mai 2008. Dickinson scoret Stockports tredje mål i denne kampen som de vant 3-2 og dermed rykket opp til Football League One. Den 1. juli 2008 skrev han under for Derby County som betalte £750 000 i overgangssum og dette beløpet vil stige opp til £1 000 000 når Dickinson har spilt et bestemt antall obligatoriske kamper for Derby. Presidenten (kortspill). Kortspillet Presidenten ("Boms og president", "Boms", "President og slave") kommer opprinnelig fra Japan, der det kalles Dai Hin Min (fattig mann). Regler. Som i de aller fleste kortspill er det ofte like mange forskjellige regler som spillere. I Presidenten går konfliktlinjene oftest ut på hvilken rangering kortene skal ha. I det kortspillet som er utgangspunktet til Presidenten, det japanske Dai Hin Min, er Ess rangert som det høyeste kortet. Deretter følger Konge, Dame, Knekt helt ned til 2. I det amerikanske kortspillet Asshole, som er en amerikansk adopsjon av det samme spillet, er 2 det høyeste kortet. Deretter følger Ess, Konge, Dame helt ned til 3. I Asshole kan en 2er legges på uavhengig av om runden består av enkeltkort, dobbelt, eller trippel. Runden vil da avsluttes, og den som la 2eren får anledning til å legge ut et nytt kort. I Norge har spillet utviklet seg, og Kløver 3♣ har blitt gjort til det beste kortet. Som i alle andre kortspill, gjelder normal folkeskikk. Å fortelle andre hvilke kort en har, er absolutt forbudt. Det er derimot lov å komme med sterke oppfordringer om hva som skal legges. Workplace Consulting. Etablert i 2006, med hovedkontor på Mastemyr i Oppegård. Fusjonert med AlphaTech AS i juni 2008, oppkjøpt av Inmeta Crayon i 2011. Erling Hesselberg har siden oppstart vært daglig leder i Workplace. Statskuppet i Mauritania 2005. Statskuppet i Mauritania 2005 fant sted den 3. august 2005. Diktator Maaouya Ould Sid'Ahmed Taya, som da hadde styrt landet i 21 år, ble kastet av Mauritanias militære styrker og erstattet av Den militære komité for demokrati og rettferdighet. En folkeavstemningen over grunnloven og parlament- og presidentvalg ble planlagt og gjennomført. Det militære styret endte med presidentvalget 11. mars 2007. CrossOver. CrossOver (tidligere kjent som CrossOver Office) er programvare som gjør det mulig å kjøre windowsbaserte programmer på Linux-maskiner og Apple Mac OS X uten at Microsoft Windows er installert. Axel Stang. Axel Heiberg Stang (født 21. februar 1904 i Kristiania, død 11. oktober 1974 i Rømskog) var en norsk politiker og statsråd for Nasjonal Samling. Etter oppvekst på Rømskog tok han examen artium ved Frogner videregående skole i 1922, og drev sammen med broren Thomas Stang (1897–1982) en rekke eiendommer inn i 1930-årene. Axel Stang ble medlem av Nasjonal Samling fra starten i 1933. Han ble 5. februar 1939 medlem av Nasjonal Samlings råd, og ble en av Josef Terbovens kommissariske statsråder 25. september 1940, som leder av departementet for arbeidstjeneste og idrett frem til 1. februar 1942. Da fortsatte han som statsråd i samme departement under Vidkun Quislings andre regjering frem til krigens slutt. I tillegg var han leder for NS Ungdomsfylking, med tittelen «ungdomsfører». Som regjeringsmedlem tjenestegjorde Stang, i likhet med Jonas Lie og Sverre Riisnæs, på Østfronten under andre verdenskrig. Der deltok han i seks til syv uker sommeren 1941 i SS-Kampfgruppe «Nord» ved Salla-fronten under Den finske fortsettelseskrigen. Han ble tildelt Jernkorset av 2. klasse. Han ble under landssvikoppgjøret etter krigen dømt til livsvarig tvangsarbeid i 1946. Da ankesaken var oppe for Høyesterett, voterte et mindretall på tre dommere, blant disse hans firmenning Emil Stang, for dødsstraff. Han fikk også et erstatningskrav på 2 millioner kroner. Stang slapp ut av fengsel i 1956 og flyttet med familien til Rømskog. Han hadde i 1942 giftet seg med Helene Forseth Fretheim (1917–), datter av NS-minister Thorstein Fretheim. Axel Stang tilhørte Heiberg-slekten som dattersønn av Axel Heiberg (1848–1932), brorsønn av Jørgen Breder Stang (1874–1950), bror til Thomas Stang, svoger til Wenche Foss (1917–2011) og onkel til Fabian Stang (1955–). Ruseløkka. Ruseløkka er et strøk i Oslo, som ligger i indre by og hører til Bydel Frogner. Her finner man mye leiligheter, men også en del andre viktige bygg. Avgrensing. Strøket er trekantformet og vanligvis avgrenset av Slottsparken i nord, Oslo Sentrum ved Vika i øst og Skillebekk i vest. Gatemessig vil dette si: Henrik Ibsens gate sørside i sin helhet i nord. Det ligger også vest for hele Ruseløkkveien (med dennes vestside) som går sørvestover fra Henriks Ibsens gate ved 7. juni plassen. Et kvartal her ligger dog også på østsiden av veien, det trekantformede komplekset sør for Cort Adelers gate. Deretter følger det Munkedamsveien vestover, til denne møter Parkveien og følger så denne. Når den igjen treffer Observatoriegata, følger den denne nordover til den treffer Henrik Ibsens gate igjen ved Solli plass. Skillene er ganske klare arkitekturmessig og/eller gatemessig, med unntak av mot Skillebekk. Eksempelvis: På tross av at mange (gjerne i eiendomsbransjen) har «slått sammen» Vika og Ruseløkka er skillet klart når man ser på bygningene: Vika-bebyggelsen er mye nyere siden den kom etter en totalsanering (med unntak av Vestbanen) f.o.m 1930-tallet, intensifisert på 50- og 60-tallet, mens Ruseløkka på sin side er vesentlig eldre (se under). Alle gatene i det nye Vika fikk derfor nye navn, uavhengig om de fortsatte i det samme gateløpet som fra Ruseløkka: F.eks blir Løkkeveien vest for Ruseløkkveien (altså på Ruseløkka) til Dronning Mauds gate vest for Ruseløkkveien (altså i Vika), mens Cort Adelers gates gateløp ikke bytter navn når den krysser denne gaten, siden den allerede hadde bebyggelse fra Ruseløkka på sin sørside som nevnt over. Historie. Christiania Tekniske Skole, i dag en del av Høgskolen i Oslo Strøket har navn etter den tidligere løkkeeiendommen "Ruseløkken" som lå ved fotenden av den høyden som nå kalles "Abelhaugen" i Slottsparken. Denne løkkeeiendommen omfattet også områdene helt ned til dagens Universitetsgata, hvor den grenset til Grünings løkke. Løkkeeiendommen hadde navn etter den første eieren som sikret seg skjøte på eiendommen, borgermester Lars Ruus (1586–1642). Nåværende bebyggelse er fra slutten av 1800-tallet, etter at tidligere slumbebyggelse i Ruseløkkbakken og de såkalte "Røverstatene" ved dagens Victoria terrasse ble sanert, samt ved utparsellering av løkkeeiendommene sør for den daværende Drammenveien. Bebyggelsen i området var ganske variert, med hensyn til standard, men utviklet seg snart til å bli et arbeiderstrøk, særlig ned mot den daværende jernbanelinjen bort til Vestbanestasjonen. I dag er dette preget helt borte. Viktige bygg. Ingeniørenes hus, Kronprinsens gate 17 Appalachian dulcimer. Appalachian dulcimer, også kjent som "«mountain dulcimer»," er et "strengeinstrument" utviklet i USA med utgangspunkt i en instrumenttype kjent flere steder i Europa som nederlandsk "hummel", fransk "epinette des Voges", norsk "langeleik". Dulcimeren har fire strenger, derav en dobbelt melodistreng, en bass- og en kvintstreng, ofte med åpen stemming. Gripebrettet har en diatonisk skala. Instrumentet ble tradisjonelt spilt ved at strengene ble presset ned med en «noter», en rund pinne av tre, men i dag spilles dulcimeren også med fingrene, noe som muliggjør akkorder. Strengene slås an med plekter. Arven etter Arn. Arven etter Arn av Jan Guillou handler om Arns sønnesønn Birger Magnusson. Birger vokser opp på Forsvik som rytter, men får ekstra undervisning i latin, strategi og andre kunnskaper som Arns enke Cecilia Rosa finner fornuftige. Etter to års reiser mellom ulike gilder og mange års arbeid, lykkes han i å først bli folkungenes, og deretter hele Sveriges jarl. Når hans lille sønn Valdemar blir valgt til Sveriges konge, bryter ett voldsomt opprør løst. Opprøret ender med at to hærer møtes ved broen Hervads som går over elven Säveån i Nårunga. Dan tranh. Dàn tranh er et vietnamesisk strengeinstrument. Det er et siterlignende instrument som er beslektet med det kinesiske instrumentet guzheng og den japanske koto. FIFA 09. FIFA 09 er et spill i FIFA-serien fra Electronic Arts. Spillet ble utviklet av EA Canada og kom ut 3. oktober 2008 i Europa og 14. oktober 2008 i Nord-Amerika. Stadioner. Under er en liste over stadioner som er med i "FIFA 09" på Xbox 360 og Playstation 3. Klubber i England, Skottland og Australia har også autentiske stadionnavn. Stadioner som er uthevet er nasjonalstadioner. 1Juventus aog Torino har ikke brukt dette stadionet de siste to sesonger. Begge spiller på Stadio Olimpico di Torino, som ikke er med på spillet. 2Bare på PC, PS2, Wii og PSP Ligaer og lag. Det er over 500 lag og 29 ligaer i spillet, i tillegg til 48 landslag, to mindre enn i FIFA 08. Resten av verden. Denne seksjonen er for klubber som ikke har sine ligaer representert i spillet. Brukerskapte klubber dukker også opp her. Even Vaa. Even Vaa (født 1980) er en norsk plateprodusent og musiker. Han arbeidet tett med artisten Saint Thomas, som nå er død. Sammen med blant annet Larvik-musikerne Alexander Bosrup Karlsen og Jonas Vemøy spiller Vaa i bandet The Captain & Me. Høsten 2008 utkommer bandets andre album. Bandet kaller musikken sin «maksimalistisk episk konseptuell balkan-country». The Captain & Me deltok på Christer Falchs omdiskuterte hyllestalbum til Prince, "Shockadelica", vinteren 2008. Høsten 2008 medvirket bandet med en låt på tributelabumet til Saint Thomas. Vaa har også produsert debutplaten til Iram Haq. Platen utkom i slutten av september 2008. Han har laget musikk til noen kortfilmprosjekter. Per 7. august 2008 har Vaa startet med musikken til Iram Haqs andre kortfilm. Han kommer fra Larvik, men er nå bosatt i Oslo. Hallan Çemi. Hallan Çemi er et arkeologisk funnsted og boplass fra omkring 10000 f.Kr, i det sørøstlige Tyrkia. Det ble utgravd som hasteprosjekt i forbindelse med en oppdemming av lokale elver i 1991. Stedet var først før-agrikulturelt, men er samtidig det nest eldste av funnstedene med jordbruk i den fruktbare halvmåne, bare overgått av funnstedet Abu Hureyra i dagens Syria. Ved Hallan Cemi bodde befolkningen i runde hus av stein, og det er rester av en kommunal (felles) seremoniplass midt i bosettingen, hvor det synes å ha vært gjennomført felles bespisning av husdyr. Oksehoder hang på veggene i visse bygninger i både Hallan Çemi og Jerf el-Ahmar, 300 km fra hverandre. Funn av mulig temmet gris på dette stedet er det eldste i Midtøsten, og trolig det eldste dokumenterte tilfellet av svinehold i verden. Enkelte forskere betviler riktignok at gris var tememt ved funnstedet, og hevder at også konsumet av svinekjøtt her skrev seg fra ville individer. Det er den dramatiske fallende gjennomsnittsalderen på de slaktede dyrene som ifølge hovedutgraverne vitner om domestisering – få individer (bare 31%) av gris er her slaktet ved en alder som overstiger 36 måneder. Dessuten var det tre ganger flere hanner enn hunner som ble slaktet – et tegn på at flere hunner ble holdt tilbake i avl. Benrester av sau og geit fra funnstedet vitner om jakt på vilel dyr – hele 66% av individene som er fortært hadde en alder på mer enn 42 måneder. Bortsett fra svineholdet, var jordbruket ellers primitivt under bosettingen, som faller sammen med den siste halvdelen av kuldeperioden Yngre Dryas. Ved Hallan Cemi sanket befolkningen ville arter av korn og andre vekster – blant annet pistasje, mandler, plummer og lokale belgfrukter.Funnene skaper tvil om hypotesen om at dyrkingen kom forut for husdyrholdet i den fruktbare halvmåne. Michael Rosenberg har vært en viktig arkeolog ved utgravingene av Hallan Cemi, og han har gjennom forskningen vist både at ulike arter kunne være først ute i domestiseringen på ulike steder, samt at enkelte samfunn (som Hallan Cemi) bare domestiserte en enkelt art som et supplement til konsum av andre plante- og animalske arter som ble sanket eller jaktet fra vill tilstand. Ernesto Cesàro. Ernesto Cesàro (født 12. mars 1859 i Napoli, Italia, død 12. september 1906) var en italiensk matematiker som arbeidet innen differensialgeometri. Santa Fe (Argentina). Santa Fe er en by i provinsen Santa Fe i Argentina. Byen ble grunnlagt i 1573, og deretter i 1660 flyttet til sin nåværende plass. Byen har to universiteter som ble ferdigbygd i 1919 og 1970. Émile Borel. Félix Édouard Justin Émile Borel (født 7. januar 1871 i Saint-Affrique, Frankrike, død 3. februar i 1965 i Paris, Frankrike) var en fransk matematiker og politiker. Sammen med René-Louis Baire og Henri Lebesgue var han en av pionerene når det kom til måleteori og dens bruk i sannsynlighetsteori. En av hans bøker om sannsynlighet introduserte det interessante tankeeksperimentet som gjorde sitt innpass i populærkulturen under navnet "Setningen om uendelig mange aper". Han publiserte også en rekke forskningspapirer på spillteori. På 1920-, 1930- og 1940-tallet var han aktiv innen politikken. Fra 1924 til 1936 var han medlem av Frankrikes nasjonalforsamling. Henning Kolstad. Henning Kolstad (født 1955) er en norsk oversetter. Han har blant annet oversatt Arn-bøkene av Jan Guillou fra svensk til norsk. Rebecca Romero. Rebecca Romero (født 24. januar 1980 i Twickenham, London, England) er en engelsk banesyklist og tidligere roer. Hun ble den andre kvinnelige utøver og den første brite til å vinne medalje i sommer-OL i to ulike idretter. Romero er utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Sjøheimevern-gruppe Nord. Sjøheimevern-gruppe Nord har som oppgave å lede fredsoperativ virksomhet og lavintensitetsoperasjoner i eget ansvarsområde, i sør avgrenset til Nordmøre sjøheimevernområde. Gruppen er stasjonert på Olavsvern base. Oaseteorien. Oaseteorien er en arkeologisk teori om hva som motiverte overgangen til jordbruk, den såkalte neolittiske revolusjon. Den australske arkeologen Gordon Childe mente Midtøsten opplevde en tørkeperiode i de første århundrene av Holocen, og at menneskene konsentrerte seg i gjenværende fuktige oasemiljøer hvor de opplevde økt befolkningspress, og derfor eksperimenterte med husdyrhold og dyrking. Sjøheimevern-gruppe Sør. Sjøheimevern-gruppe Sør har som oppgave å lede fredsoperativ virksomhet, og lavintensitetsoperasjoner i eget ansvarsområde, i nord avgrenset til Nordmøre sjøheimevernområde. Gruppen er stasjonert på Haakonsvern orlogsstasjon. Fjellsideteorien. Fjellsideteorien er en arkeologisk teori om hva som motiverte overgangen til jordbruk – den såkalte neolittiske revolusjonen. Den amerikanske arkeologen Robert J. Braidwood pekte på en tilsvarende konsentrasjon av mennesker i miljøer med store dyre- og plantemangfold i fjellsider vest, nord og øst for slettelandene, og uten den samme vektlegging av tørkeperioder eller andre klimatiske skift. Befolkningsteorien. Befolkningsteorien for hva som motiverte overgangen til jordbruk – den såkalte neolittiske revolusjonen – er en gruppe hypoteser som er blant de eldste teoriene for denne transformasjonen i menneskets historie. Carl Sauer er blant de første historikere som formulerte en hypotese om at befolkningsvekst og befolkningspress som en ekstern faktor tvang menneskene i Midtøsten til å intensivere sin matproduksjon. Lewis Binford mente at ulikt motiverte økninger og konsentrasjoner i befolkning i fjellsonene rundt slettelandet førte til en generell matvarekrise og behov for utvikling av en mer intensiv matproduksjon. Andre forskere har særlig betont dette i studiet av Zagros-fjellene i øst. Yngre Dryas-teorien. Yngre Dryas-teorien er en arkeologisk teori om hva som motiverte overgangen til jordbruk – den såkalte neolittiske revolusjonen. Arkeologene A. M. T. Moore og G. C. Hillman (1992), med bidrag fra Ofer Bar-Yosef og R. H. Meadow (1995) peker på at det varme klimaet ved starten av Holocen førte til en spredning av vitale dyre- og plantearter nordover i den fruktbare halvmåne, og at det påfølgende tørre og kalde klima under Yngre Dryas inntraff en matvarekrise som tvang de økte befolkningene til å intensivere husdyrhold og dyrking. Årstidsteorien. Årstidsteorien er en arkeologisk teori om hva som motiverte overgangen fra jakt og sanking til jordbruk – den såkalte neolittiske revolusjonen. Arkeologene J. McCorriston og F. Hole (1991) mener at det under Yngre Dryas oppsto større årstidsvariasjoner enn tidligere, og at varmere, tørrere somre fremmet spredningen av kornarter inn i områder med gryende landsbybosetting og betydelig befolkningspress. Avlingforsvarsteorien. Avlingforsvarsteorien er en arkeologisk teori om hva som motiverte overgangen fra jegersamfunnet til jordbruk (dyrking og husdyrhold) – eller den såkalte neolittiske revolusjonen. Arkeologen Frederik Zeuner (1963) mente at straks mennesket begynte å samle inn eller dyrke kornplanter og gjorde seg avhengig av dette, oppsto det et behov for å forsvare denne grøden mot beitende, ville drøvtyggere, sauer og geiter. Et naturlig svar ble å kontrollere disse dyrene gjennom domestisering. David Rindos mener at jordbruk var en evolusjonær tilpasning av planter og mennesker. Domestiseringen begynte etter hans syn med at befolkningen beskyttet bestemte ville planter, noe som førte til spesialisering av sted og deretter temming og domestisering av både plantesorter og siden husdyr. Konkurranseteorien. Konkurranseteorien er en arkeologisk teori om hvordan overgangen til jordbruk ble motivert – den såkalte neolittiske revolusjonen. Arkeologen Melinda Zeder (1999) mener at de nye planteartene som spredte seg tidlig i Holocen, ble beitet av både mennesker og dyr, og at denne økte kontakten og konkurransen mellom mennesker og beitedyr med planteetende dyrearter førte til en gradvis prosess med domestisering. Sosial mobiliseringsteori. Sosial mobiliseringsteori for overgangen til jordbruk er en arkeologisk teori som har vært formulert særlig gjennom tolking av funnene i det tyrkiske funnstedet Göbekli Tepe. Sjefsarkeologen ved Göbekli Tepe, Klaus Schmidt, antyder at de store kommunale arbeidene som ligger bak monumentbygging i denne før-jordbruksbyen, kan ha stimulert overskuddsproduksjon i omkringliggende landsbyer gjennom intensivert jordbruk for å muliggjøre den store sosiale mobiliseringen som ligger bak. For en aletrnativ teori og tolkning av funnene, se gildeteorien Gildeteorien. Gildeteorien er en arkeologisk teori for hva som motiverte overgangen fra jegersamfunn til jordbruk under den neolittiske revolusjonen. Arkeologen Brian Hayden mener at økende sosial konkurranse mellom tettere befolkede jegergrupper skapte en større heirarkisk lagdeling og økt fokus på å framvise makt og ressurser. Hayden mener økende fokus på gaver og etegilder (slik man senere har sett blant annet blant indianere i Amerika) kan ha utviklet hierarkiske samfunn som stimulerte utviklingen av overskuddsproduksjon gjennom landbruk. Også Hayden peker på funnene fra Göbekli Tepe. For en variant av slike endogene teorier, se sosial mobiliseringsteori. Av spesiell interesse for gildeteorien er funnstedet ved Göbekli Tepe i sørøstlige Tyrkia, hvor det fra omkring 9 000 f.Kr. er funnet rester av imponerende kommunale kultanlegg og seremonibygninger for offentlige ritualer, men ingen spor etter domestisering av hverken planter eller dyr. Trevor Watkins. Trevor Watkins (født i 1938) er en britisk arkeolog og emeritus professor som hadde sitt virke ved University of Edinburgh frem til 2003. Hans spesialfelt er jordbrukets historie, og han har særlig fokusert på at jordbruk ble utviklet "etter" kuldeprioden Yngre Dryas (10.900-9.600 f.kr), og at dette kan bidra til å styrke "endogene" teorier om at menneskets intensjoner eller oppfinnsomhet – snarere enn eksterne krefter – motiverte overgangen til jordbruk. Brian Hayden. Brian Hayden er en canadisk arkeolog ved Simon Fraser University i Burnaby (British Columbia). Han er spesielt kjent for å ha frememt gildeteorien om hva som motiverte overgangen fra jegersamfunnet til jordbruk i den fruktbare halvmåne i Midtøsten, for om lag 10–12 000 år siden. Hayden mener at økende sosial konkurranse mellom tettere befolkede jegergrupper skapte en større hierarkisk lagdeling og økt fokus på å framvise makt og ressurser. Hayden mener økende fokus på gaver og etegilder (slik man senere har sett blant annet blant indianere i Amerika) kan ha utviklet hierarkiske samfunn som stimulerte utviklingen av overskuddsproduksjon gjennom landbruk. Også Hayden peker på funnene fra Göbekli Tepe. Av spesiell interesse for gildeteorien er funnstedet ved Göbekli Tepe i sørøstlige Tyrkia, hvor det fra omkring 9 000 f.Kr. er funnet rester av imponerende kommunale kultanlegg og seremonibygninger for offentlige ritualer, men ingen spor etter domestisering av hverken planter eller dyr. The Tudors. "The Tudors" er et historisk oppdiktet tv-serie drama, skapt og skrevet av Michael Hirst. Serien er løselig basert på det tidlige regimet til den engelske kongen Henrik VIII av England. Serien er på NRK tekstet til bokmål av Mari Andresen. I 2008 ble hun tildelt Teksterprisen for sin oversettelse. Synopsis. Sesong én av "The Tudors" tar for seg perioden av Henrik VIIIs regime der hans kongedømme blir testet av internasjonale konflikter, samt intriger i hans eget hoff, mens presset for å få en arving, bidrar til Anne Boleyns steg mot makten. Sesong To fortsetter med Henrik som lederen av hans egen Church of England, noe som baner veien for forvisningen av Katarina av Aragon; Anne blir Henriks nye dronningen, men da hun ikke klarer å føde han en ny sønn, er dette begynnelsen til hennes undergang. Mottakelse. Sesong En seertall i Storbritannia var store, med 964,000 seere. Sesong To hadde et gjennomsnitt på 912,000 seere, bare for den første episoden alene. Priser. "The Tudors" ble nominert for Golden Globe for "Best Television Series - Drama" i 2007. Jonathan Rhys Meyers ble også nominert til en "Golden Globe Award for Best Performance by an Actor In A Television Series - Drama" for sin rolle. Serien ble nominert til åtte "Irish Film and Television Awards" i 2008 og vant syv, inklusive Best Drama Series, skuespillerpriser til Jonathan Rhys Meyers (beste hovedrolle), Nick Dunning (beste mannlige birolle) og Maria Doyle Kennedy (beste kvinnelige birolle), samt tekniske priser for kostymer, produksjons-design og Hår/Makeup. Brian Kirk ble også nominert for regiprisen, men tapte for Lenny Abrahamson og "Prosperity". Folke. Folke er et gammelt nordisk mannsnavn som betyr «folk» eller «høvding». "Folki" var en norrøn form av navnet, mens "Fulk" og "Fulke" er tidligere engelske former av navnet. Medlemmer av Bjälboætten refereres noen ganger til som "folkunger" på grunn av sin mytiske stamfar Folke Filbyter. Navnedag i Sverige: 14. juli Utbredelse. Folke var et ganske vanlig navn i Sverige tidligere. Akkurat nå er det ikke så veldig vanlig. Rundt 20 000 svensker bærer dette navnet. Av disse er det ca 4800 som har Folke som tiltalenavn. I Norge er ikke navnet heller så vanlig. Bare litt over 60 menn heter Folke, derav ca. halvparten har dette som eneste fornavn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Klaus Schmidt. Klaus Schmidt (født 11. desember 1953) er en tysk arkeolog fra Berlin som virker ved det Tyske arkeologiske institutt i Istanbul. Han har spesialisert seg innen jordbrukets historie og Midtøstens arkeologi, og oppdaget det tyrkiske funnstedet Göbekli Tepe. Han har gitt vesentlige bidrag til Sosial mobiliseringsteori for overgangen til jordbruk, særlig gjennom tolking av funnene i Göbekli Tepe. Som sjefsarkeolog ved Göbekli Tepe antyder Schmidt at de store kommunale arbeidene som ligger bak monumentbygging i denne før-jordbruksbyen, kan ha stimulert overskuddsproduksjon i omkringliggende landsbyer gjennom intensivert jordbruk for å muliggjøre den store sosiale mobiliseringen som ligger bak. Redderen i rugen. "Redderen i rugen" eller "Hver tar sin – så får vi andre ingen" er en roman av J.D. Salinger og ble første gang utgitt i USA i 1951. Boken var egentlig ment for voksne, men har blitt en vanlig del av High School og Collegepensum i den engelskspråklige verden. Den har også blitt oversatt til de fleste store språk i verden. Rundt 250 000 eksemplarer blir solgt hvert år, med et totalt salg på over 65 millioner eksemplarer. Romanen ble kåret av Time Magazine som en av de 100 beste engelskspråklige romanene mellom 1923 og 2005. Romanens hovedperson, Holden Caulfield, har blitt et ikon for ungdomsopprør. Romanen er skrevet i førsteperson og følger Holdens opplevelser i New York etter at han blir utvist fra skolen Pencey Prep. Camilla Huse. Camilla Engrønningen Huse (født 31. august 1979) er en norsk fotballspiller som spiller for Vålerenga i 1 divisjon for Kvinner. Camilla Huse ble plukket opp av Athene Moss fra hjemklubben Askim Fotballklubb i 1998, og hun spilte fast på laget. I 2000 scorte hun 8 mål, og var lagets nest mest scorende. Imidlertid kunne hun ikke hindre at laget rykket ned året etter. Huses nye arbeidsgiver ble Kolbotn. Allerede i Huses første år i Kolbotn ble hun seriemester, og i sin tid i Kolbotn ble hun seriemester to ganger til og cupmester i 2007. I denne tiden debuterte hun også på landslaget i 2005, og var med til VM i Kina, noe som startet en liten fotballboom i hjembyen. Etter VM bestemte hun seg imidlertid til å legge opp, og Huses siste fotballkamp var cupfinalen mot Asker, som sikret hennes og Kolbotns første cupgull. Imidlertid ble livet som fotballpensjonist kort, og allerede i 2008 spilte Huse noen kamper for Larvik. Hennes innsats var ikke nok til å forhindre nedrykk, men den holdt til en plass på landslaget etter at fem landslagssspillere fra Røa trakk seg fra videre landslagsspill. Ironisk nok var det nettopp Røa som ble Huses nye arbeidsgiver fra 2009. Oppholdet i Røa betydde blant annet at hun ble trukket inn i landslagsvarmen igjen, og hun spilte alle kampene i EM i 2009. Sesongen ble en resultatmessig opptur for Huse, som vant serien for fjerde gang, cupen for andre gang og The Double for første gang. Imidlertid ble Camilla Huse plassert på benken til fordel for Kristine Edner Wæhler. Mye pekte på at dette ble Edner Wæhlers siste cupfinale og en av de siste kampene for Røas legende, men Huse hadde liten forståelse for dette, og kom med en krass uttale til Smaalenenes avis etter cupseieren. Huse holdt sitt ord om at dette ble hennes siste kamp for Røa, og meldte forfall p.g.a. sykdom da resten av laget dro til Perm for å møte Zvezda 2005 Perm. I 2010 bestemte hun seg for å legge opp, da hun mente at Toppserien holdt for dårlig kvalitet og at utenlandsopphold ble for vanskelig. 19. august 2011 ble det klart at Huse var spilleklar for Vålerenga i kvinnenes 1. divisjon. Huse har tre barn – døtrene Mia og Mille, og sønnen Max. The Jacket. "The Jacket" er en psykologisk thrillerfilm fra 2005. Den ble regissert av John Maybury og er basert på boken "The Star Rover" skrevet av Jack London. Manuset ble skrevet av Massy Tadjedin, filmmusikken komponert av Brian Eno og produsentene av filmen var George Clooney, Peter Guber og Steven Soderbergh. Handling. Filmen omhandler Golfkrig-veteranen Jack Starks (spilt av Adrien Brody) som mirakuløst overlever en skuddsår i hodet. Han vender hjem til Vermont og lider av amnesi. Han blir anklaget for å ha drept en politibetjent og blir tvangsinnlagt på et mentalsjukehus i 1992. I denne institusjonen blir Starks offer for eksperimentene til Doktor Thomas Becker (spilt av Kris Kristofferson). Neddopet av eksperimentene til Becker opplever Starks glimt av fremtiden, blant annet at han kommer til å dø bare fire dager etter å ha blitt lagt inn på mentalsjukehuset. FAT. FAT (File Allocation Table) er en filsystemarkitektur utviklet av Bill Gates og Marc McDonald i 1976/1977. FAT finnes i fire versjoner, FAT12, FAT16, FAT32 og exFAT (FAT64). FAT ble brukt som standard filsystem i IBM PC-DOS og Microsoft DOS og Windows til og med Windows Me. I de senere utgaver av Windows brukes NTFS filsystemet. Tidtakingens historie. Et timeglass brukes for å holde oversikt over tiden og var et av de tidligste innretningene for å måle tid Tidtakingens historie går tusener av år tilbake, og mange ulike innretninger har blitt brukt for å måle og holde rede på tid. Dagens seksagesimale system for å angi tid kan dateres til om lag 2000 år f.kr i Sumer. Oldtidens Egypt delte dagen inn i to 12-timers perioder og brukte store obelisker for å følge solens bevegelse. De utviklet også vannur, slike ble også brukt i oldtidens Hellas. Det antas at Shang-dynastiet benyttet vannur i samme tidsperiode, brakt til Kina fra Mesopotamia. Andre innretninger i oldtiden for tidtaking er stearinlysur, brukt i Kina, Japan, England og Irak, tidsstaver og timeglass. De første innretningene for å måle tid baserte seg på skygge fra solen, såkalte solur og de fungerte følgelig ikke når det var natt eller overskyet, et annet problem med solur var tilpasning av solurets viser etter årstidene. Den første klokkekonstruksjonen som overførte rotasjon til pendelbevegelse ble fremstilt i Kina på 700-tallet og muslimske oppfinnere utviklet klokker drevet av vekter på 1000-tallet. Mekaniske klokker ble først brukt i de muslimske delene av Spania rundt 1100-tallet og spredte seg videre i Europa på 1200-tallet, ulike mekaniske klokkekonstruksjoner var standard for å måle tid inntil etter første verdenskrig. I 1927 ble det første tidsmålingsinstrument basert på kvartskrystaller konstruert i Canada og etter andre verdenskrig ble det første atomuret konstruert i USA, verdens hittil mest nøyaktige instrument for tidsmåling. I dag kan man kjøpe forholdsvis billige radiostyrte ur som som kan følge atomurene nokså nøyaktig. Codrington. Kart over Antigua og Barbuda som viser Codringtons beliggenhet. Codrington er en by på øya Barbuda, som er en del av øystaten Antigua og Barbuda. Byen hadde 700 innbyggere i 1904 og 1252 innbyggere i 1991. Byen ble grunnlagt av Christopher Codrington og John Codringtons familie i 1666. De bygde også en borg i byen, men i 1843 ble den ødelagt av et jordskjelv. Noe av borgen er fremdeles intakt. Codrington var den største og viktigste bosetningen på Barbuda på slutten av 1600-tallet, og det er den fortsatt. I 1741 var det et slaveopprør i byen. Opprøret skyldtes Thomas Beachs dårlige behandling av slavene. Slavene stakk av fra arbeidet sitt og gjorde skade på familien Codringtons eiendom. Nederalemannisk. Nederalemannisk er en gruppe alemanniske dialekter. Gruppa hører til de germanske språka, men dialektene kan være uforståelige for tyskspråklige. Særpreg. Det som skiller nederalemannisk fra høyalemannisk er blant annet den rene k-lyden i stedet for den høyalemanniske «ch». For eksempel sier man på nederalemannisk "kalt" (kaldt) mens på høyalemannisk sier man "chalt". Det som skiller nederalemannisk fra Schwabisk er tilbakeholdinga av den middelhøytyske monoftongene, for eksempel "Huus" (hus) i stedet for Schwabisk "Hous". Den internasjonale boikotten av sommer-OL 1980. Den internasjonale boikotten av sommer-OL 1980 var en boikott som ble gjennomført mot sommer-OL 1980 i Moskva i Russland som en protest mot Sovjetunionens invasjon av Afghanistan 27. desember 1979. Bakgrunn. Selv om Den internasjonale olympiske komité (IOK) ikke ønsker å blande sammen politikk og idrett, sa USAs president Jimmy Carter at USA ville boikotte lekene i Moskva hvis ikke Sovjetunionen trakk sine styrker ut av Afghanistan innen 23. februar 1980. Dette skjedde ikke, og boikotten ble gjennomført. Charles Wyville Thomson. Charles Wyville Thomson, (født 5. mars 1830 i Bonsyde, West Lothian, død der 10. mars 1882) var en skotsk zoolog og leder for Challengerekspedisjonen. Wyville Thomson regnes som oseanografiens grunnlegger. Wyville Thomson Wyville Thomson Wyville Thomson Wyville Thomson Tiburones Rojos de Veracruz. Tiburones Rojos de Veracruz («De røde haiene fra Veracruz»), også kjent som Veracruz, er en profesjonell meksikansk fotballklubb. Klubben spiller hjemmekampene sine på Estadio Luis de la Fuente i havnebyen Veracruz. Laget spiller i Primera División A, som er det nest høyeste nivået i Mexico, etter at det rykka ned i vårsesongen 2008. Tiburones Rojos de Veracruz ble stifta i 1943. De spiller i røde drakter. Kjente spillere som José Mari Bakero, René Higuita og Cuauhtémoc Blanco har spilt for klubben. Challengerekspedisjonen. Bilde av «Challenger» fra slutten av 1800-tallet Challengerekspedisjonen var en vitenskapelig ekspedisjon som utførtes 1872–1876, hvilken la grunnen for oseanografien. Ekspedisjonen ble ledet av skotten Charles Wyville Thomson, og Royal Society hadde overtalt Royal Navy å la ham anvende deres skip HMS «Challenger». Skipet ble utrustet i årene 1870-1872 med kjemiske og naturvitenskapelige laboratorier. Skipet seilte fra Portsmouth, England, 21. desember 1872, under kaptein George Nares. Wyville Thomson bestemte selv ferden, og skipet reiste 70 000 miles under årene. Resultatene publisertes i "Report Of The Scientific Results of the Exploring Voyage of H.M.S. Challenger during the years 1873-76", hvilken, sammen med andre oppdaget, identifiserte og katalogiserte 4000 dengang ukjente dyrearter. John Murray beskrev rapporten som ”det største framsteget for vitenskapen på vår planet siden de hyllet oppdagelsene fra 1400- og 1500-tallet.” Romskipet Challenger oppkaltes etter HMS «Challenger». En vegg av lyd. En vegg av lyd er en norsk plakatutstilling på Oslo Mekaniske Verksted, med 32 innbudte kunstnere fra Europa samt USA. Den ble avholdt 5. august–12. august 2008. En vegg av lyd er et samarbeidsprosjekt mellom Øyafestivalen, Are Kleivan samt The american Poster Institute. Blant de innbudte var Art Chantry, Hatch Show Print, Firehouse og Tara McPherson. Det ble utstilt kun ett eksemplar av hver plakat. Samtlige er donert av kunstnerne. Plakatene var til salgs første og siste dag av utstillingen. Inntektene fra utstillingen gikk til drift av det idealistiske nettstedet. Jens Graff. Jens Graff (født 3. oktober 1942) er en norsk ballettdanser som har opptrådt som solist på norske og utenlandske scener, særlig ved Kungliga Teaterns Ballett i Stockholm. Han var sjef for balletten ved Den norske opera 1980-1983 og Nye Carte Blanche 1995-1998, ballettmester ved Det Kongelige Teater i København 1987-1990, Cullbergbaletten i Stockholm 1990-1992, Kungliga Teatern i Stockholm 1992-1995. Han var den første professor i danseinterpretasjon ved Danshögskolan i Stockholm 2003-2007. Han ble Ridder av Dannebrog 1973. Han mottok Oslo bys kunstnerpris i 1981. Jens Graff er broren til tegner Finn Graff og maler Rolf Graff. Bjørn Grinde. Bjørn Grinde (født 3. juli 1952) er en norsk biolog og forfatter. Han er utdannet ved Universitetet i Oslo med Dr.scient og Dr.philos i biologi samt studier i psykologi og antropologi. Ved siden av godt over 100 vitenskapelige publikasjoner, har han skrevet en rekke populærvitenskapelige arbeider, blant annet i Aftenpostens A-magasinet, samt flere bøker (se under). Dessuten brukes han mye som bidragsyter for radio og TV og som foredragsholder. Han jobber som forskningssjef ved Divisjon for Psykisk Helse, Folkehelseinstituttet og professor II ved Universitetet i Oslo. Han er spesielt interessert i forstå hvordan evolusjonen har formet menneskesinnet, og hvordan slik kunnskap kan brukes til å gi bedre helse og livskvalitet. Fjerde aliyah. Fjerde aliyah viser til den fjerde bølgen av jødisk innvandring til Israel fra Europa og Asia, som kom på grunn av sionistiske motiver mellom årene 1924 og 1928. Innvandringen. Siden 1924 endret innvandringsmåten til landet Israel seg, og selv om denne innvandringsbølgen kom veldig nært til den forrige, blir de holdt atskilt. En stor innvandringsbølge som begynte i 1924 og fortsatte i to år, ga en hurtig urban utvikling hovedsakelig i Tel Aviv, som absorberte et betraktelig antall innvandrere. Iløpet av fjerde aliyah kom omtrent 80 000 innvandrere til landet Israel, hovedsakelig fra landene i Øst-Europa. Halvparten av innvandrerne kom fra Polen og resten fra Sovjetunionen, Romania og Litauen. I tillegg til dette var 12 % av innvandrerne fra Asia, hovedsakelig fra Jemen og Irak. Det var få innvandrere fra resten av Europa og Amerika. Grunnene til innvandring. Mange av de nye jødiske innvandrerne som ankom i denne perioden kom på grunn av økende antisemittisme i Europa. USAs strenge innvandringskvoter og -regler holdt jødene ute. Denne gruppen inneholdt mange middelklassefamilier som flyttet til voksende byer hvor de etablerte små forretninger og lettindustri. Grand Hyatt Beijing. Grand Hyatt Beijing er et 825-værelses hotell i den kinesiske hovedstad Beijing. Det ble åpnet i oktober 2001. Hotellet ligger sentralt i byen, i krysset mellom Chang'an-avenyen og Wangfujing. Den er del av "Oriental Plaza". Friidrett under Sommer-OL 2004 – 3 000 meter hinder herrer. 3 000 m hinder, er en gren som inngikk i friidrettskonkurransene ved Sommer-OL 2004, som ble avholdt på Athens olympiske stadion den 21. og 24. august. Resultater. Fra de tre førsøksheatene gikk de tre første i hvert heat og de seks beste tidene ellers videre til finalen. Alle tider vises i minutter og sekunder. q en av de beste tidene ellers. SB markerer beste resultat i sesongen. Beijing Hotel. Beijing Hotel (forenklet kinesisk: 北京饭店, tradisjonell kinesisk: 北京飯店; pinyin: "Běijīng Fàndiàn") er et stort statseid hotell, sentralt beliggende i bydistriktet Dongcheng i Beijing i Folkerepublikken Kina. Det ligger i søndre ende av Wangfujinggaten på hjørnet med Chang'an-avenyen. Byggingen av hotellet tok til i år 1900. Hovedstadsmuseet i Beijing. Hovedstadsmuseet i Beijing (Capital Museum, på kinesisk 首都博物馆) er et stort kunstmuseum med adresse "16 Fuxingmenwai Dajie" i bydistriktet Xicheng i Beijing. Det åpnet sine dører i 1981. Det ble deretter erstattet av en ny bygning sent i 1990-årene. Museet har mange slags gjenstander fra keisertidens Kina og fra andre asiatiske kulturer. Blant museets samlinger inngår det gjenstander som tidligere hørte hjemme i Konfuciustempelet i Beijing. Det utstilles også moderne kinesisk og vestlig kunst. De gule turbaners opprør. Han-dynastiets provinser i 189, under De gule turbaners opprør De gule turbaners opprør (kinesisk: 黄巾之乱; pinyin: "Huáng Jīn Zhī Luàn") var et stort kinesisk religiøst-sosialt bondeopprør som herjet fra 184 til 205 mot keiser Lingdi under Han-dynastiets tid. Det rettet seg først og fremst mot godseierne, og ble ledet av taoistiske prester og av sjamaner som var misfornøyde med de herskende gruppers konfucianisme. Den store folkelige oppslutningen skyldtes imidlertid først og fremst de dårlige sosiale forhold som var forårsaket av tørke og oversvømmelser. Høye utgifter for å bygge fort langs silkeveien hadde på toppen av det hele ført til en tung skattlegging av de allerede hardt rammede bøndene. Opprøret ble ledet av Zhang Jiao og hans to yngre brødre Zhang Bao og Zhang Liang. De grunnla en taoistisk sekt og forsøkte seg som helbredere av bønder som led av forskjellige kramper. De fikk på nært hold se bøndenes fattigdom og den trakassering som de ble utsatt for av makthaverne. Da opprørerne rundt årsskiftet 188/189 truet Han-dynastiets hovedstad Luoyang, satte den keiserlige øverstkommanderende, He Jin, inn generalene Lu Zhi og Cao Cao mot dem. De ble slått tilbake. Men det skulle vare til 192 før den mest truende fasen av opprøret var over. Femte aliyah. Femte aliyah viser til den femte jødiske innvandringsbølgen til Det hellige land (som den gang var del av Palestinamandatet) fra Europa og Asia mellom årene 1929 og 1939. Den femte innvandringsbølgen begynte etter Palestinaopprørene i 1929, og etter at den økonomiske krisen som kom til området i 1927 hadde gitt seg (under fjerde aliyah). Slutten på denne innvandringsbølgen var starten på andre verdenskrig. Innvandringsbølgen begynte som en pionerende en, men i større dimensjoner. Den lignet nesten masseinnvandring mellom årene 1933 til 1935, på grunn av rasistisk forfølgelse i Tyskland. Opprørene i mandatområdet i 1936 hadde svekket innvandringsbølgen, men iløpet av årene 1938–1939 kom det tusenvis av innvandrere, hvorav noen kom på ulovlig vis. Spirefossen. Spirefossen er en foss i Myklebustdalen i Breim i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane og stuper 690 meter fra Myklebustbreen mot Sanddalsvatnet. I samme område ligger den enda høyere Strupenfossen. Markha. Markha (russisk: марха) er ei elv i republikken Sakha i Russland. Den er ei venstre sideelv til Viljuj (i Lenas nedbørfelt). Markha er 1181 km lang, med et nedbørfelt på 99 000 km². Middelvannføringen er på 405 m³/sek. Elva har sitt utspring på Viljuj-platået, som er en del av Det sentralsibirske platå. Rural. Rural (fra latin) viser til noe som er landelig, som landsbygd eller annen periferi, og betegner områder eller befolkning lokalisert utenfor byer og administrative senter. Det motsatte av rural er urban. Raumerrittet. Den første bakken opp fra startområdet på Raumerrittet Raumerrittet er et av Norges største terrengsykkelritt, som starter på Hellerudsletta i Skedsmo. Rittet går langs Romeriksåsen til Råsjøen i Nannestad i nord, og sydover tilbake til Hellerudsletta via Hakadal. Rittet går på variert underlag: Hovedsakelig grusveier, men også asfalt, dårlig grus, traktorvei og sti. Det er 5 mat- og servicestasjoner. Rittet har utviklet seg til å bli et av Norges største terrengsykkelritt. I motsetning til de fleste andre sykkelritt av samme kategori går Raumerrittet tidlig på sommeren – omkring første helgen i juni. Yasujirō Ozu. Yasujirō Ozu (født 12. desember 1903 i Tokyo, Japan; død 12. desember 1963) var en japansk filmregissør som er mest kjent for sine skildringer av japansk familieliv. Filmene hans karakteriseres av en elegant simplisitet. Alt i alt laget han 54 filmer (med unntak av 3, alle for filmselskapet Shōchiku). 33 av dem finnes igjen, alle andre er blitt borte. Da han var 10 år gammel flyttet han med moren og brødrene til farens fødeby, Matsuzaka, Mie fylke, der han vokste opp (faren ble igjen i Tokyo på grunn av jobben). Der var han en ivrig kinobesøker. Jobber en kort stund som lærer. 1923- Ozu får jobb som assisterende kameramann i Shōchiku, et av de største japanske filmselskapene. 1926- han blir assisterende regissør i samme selskap. FILMER (utvalg). Umarete wa mita keredo (Jeg ser at jeg ble født, men...)- 1932 Hitori musuko (Eneste sønn)- 1936 (hans første talefilm) Chichi Ariki (Det var en far)- 1942 Tokyo Monogatari (En fortelling om Tokyo)- 1953 Higanbana (Jevndøgnblomst)- 1958 (hans første fargefilm) Rosignano Marittimo. Rosignano Marittimo er en kommune i provinsen Livorno i den italienske regionen Toscana. Den ligger omkring 30 km sør for byen Livorno, ved kysten av Det tyrrenske hav. I sør grenser den til Cecina. Frazioni. "Rosignano Marittimo", "Rosignano Solvay", "Castiglioncello", "Vada", "Castelnuovo della Misericordia", "Gabbro" og "Nibbiaia". Særlig Castiglioncello og Vada er populære feriesteder. San Vincenzo. San Vincenzo er en småby og kommune i Provinsen Livorno i den italienske regionen Toscana. Det er en populær badeby ved kysten av Det tyrrenske hav. Nabokommunene er Campiglia Marittima, Castagneto Carducci, Piombino og Suvereto. Sassetta (Toscana). Sassetta er en kommune i Provinsen Livorno i den italienske regionen Toscana. Den ligger i landskapet Maremma. Nabokommunene er Castagneto Carducci, Monteverdi Marittimo og Suvereto. Historie. Stedet nevnes tidligst i 1238. I middelalderen hørte det til familien Orlandi, som len under Pisa. I det 16. århundre kom stedet under Firenze. Det kom under Pisa igjen i det 17. århundre. Øverst i byen ligger "Palazzo Montalvo" fra det 16. århundre og kirken "Sant'Andrea". Suvereto. Suvereto er en kommune i Provinsen Livorno i den italienske regionen Toscana. Den ligger nord for Corniadalen ("Val di Cornia"), ca. 15 km. fra Det tyrrenske hav, nord i landskapet Maremma. Suvereto har en godt bevart bykjerne fra middelalderen, og er omgitt av skog. Nabokommunene er Campiglia Marittima, Castagneto Carducci, Follonica (GR), Massa Marittima (GR), Monterotondo Marittimo (GR), Monteverdi Marittimo (PI), Piombino, San Vincenzo og Sassetta. Historie. Suvereto nevnes tidligst i år 1000, da stedet var gitt familien Aldobrandeschi i len. I 1201 ble det den første frie kommunen i det nordlige Maremma. Suvereto sluttet seg sammen med Massa Marittima i 1228, men kom allerede i 1237 under Pisa. Fra 1399 hørte Suvereto under Piombino. Campo nell'Elba. Campo nell'Elba er en kommune i Provinsen Livorno i den italienske regionen Toscana. Den ligger på øya Elba. Til kommunen hører fjellandsbyene San Piero og Sant'Ilario, samt La Pila i innlandet og kyststedene Cavoli, Seccheto, Fetovaia og Marina di Campo. Sistnevnte er sete for kommuneforvaltningen. Marina di Campo har den lengste sandstranden på Elba (ca. 1,4 km.). I utkanten av Marina di Campo ligger det et akvarium, som viser middelhavsfauna. Kirken "San Gaetano" ligger også sentralt i Marina di Campo. I gamlebyen, som ligger ved fiskehavnen, finnes det en rekke barer og restauranter. Nabokommunene er Capoliveri, Marciana og Portoferraio. Capoliveri. Capoliveri er en kommune i Provinsen Livorno i den italienske regionen Toscana. Den ligger på øya Elba, lengst mot sørøst. Bebyggelsen ligger 167 moh. på høyden "Monte Calamita". Kommunen omfatter også husklyngene Lacona, Madonna delle Grazie, Morcone, Pareti og Innamorata. Gamlebyen i Capoliveri er bygget som en typisk "borgo" (befestet landsby) fra middelalderen. Trange gater fører til den sentrale piazzaen. Nabokommunene er Portoferraio, Porto Azzurro og Campo nell'Elba. Marciana (Toscana). Marciana er en kommune i Provinsen Livorno i den italienske regionen Toscana. Den ligger ved nordvestkysten på øya Elba, og strekker seg fra kysten til øyas høyeste fjell, Monte Capanne (1019 moh.). Deler av kommunen ligger i nasjonalparken "Arcipelago Toscano". Foruten Marciana omfatter kommunen følgende "frazioni": Poggio, Pomonte, Chiessi, Colle d'Orano, Patresi, Zanca, Sant'Andrea, Maciarello og Procchio. Nabokommunene er Campo nell'Elba, Marciana Marina og Portoferraio. Historie. Området har vært bebodd siden bronsealderen, noe arkeologiske utgravninger vitner om. Selve byen Marciana ble grunnlagt i romertiden. Monte Capanne. Monte Capanne er det høyeste fjellet på øya Elba, og ligger vest på øya. Det høyeste punktet ligger 1 019 moh. Fjellet består av granodioritt. På nordsiden vokser kastanjer og buskskog (såkalt macchia). Det ligger flere vannkilder i området rundt. Videre går det en rekke stier opp i fjellet, fra Marciana, Poggio, Valle Nevera, Chiessi og Pomonte. Ángel Arroyo. Ángel Arroyo Lanchas (født 2. august 1956 i El Barraco, Ávila) er en tidligere spansk profesjonell syklist som syklet for sykkellaget Reynolds. Han tok én etappeseier og kom på andreplass sammenlagt i Tour de France i 1983. I Vuelta a España i 1982 tok han ledelsen i rittet etter den tiende etappen, og vant til slutt sammenlagt. To døgn etter målgang viste det seg at han på den 17. etappen hadde avgitt positiv dopingprøve på det forbudte stoffet metylfenidat, og fikk som straff en tilleggstid på 10 minutter. Dette gjorde at han mistet seieren og falt ned på en 11. plass i sammendraget. Marciana Marina. Marciana Marina er en kommune i Provinsen Livorno i den italienske regionen Toscana. Den ligger ved nordvestkysten på øya Elba. Den eneste tilgrensende kommunen er Marciana, som Marcina Marina var en del av frem til 1951. Kommunen har ingen "frazioni". Severdigheter. Kirken "Santa Chiara", bygget 1776. Tell Mureybit. Tell Mureybit er et arkeologisk funnsted med tidligere bosetning på vestbredden av Eufrat i det sentrale-nordlige Syria. Stedet ble utgravd i forbindelse med oppdemming av Eufrat, og ligger bare 50 km ovenfor Abu Hureyra, som er omtrent like gammelt. Tell Mureybit skriver seg fra ca 11000 f.Kr, og dokumenterer overgang fra innsamling av ville kornslag, til en bevisst sanking og såing av endrede kornsorter – jordbruk. Det er mulig at befolkningen fra Abu Hureyra midlertidig opprettet og bosatte seg i Tell Mureybit under en periode med ubeboelige tørkeforhold i deres hjemby. Rester av kverneutstyr og bygg- og hvetekorn bærer vitne om dette. Stedet er sammen med Abu Hureyra blant de aller første som dokumenterer dyrking i den såkalte fruktbare halvmåne. Porto Azzurro. Porto Azzurro er en kommune i Provinsen Livorno i den italienske regionen Toscana. Den ligger på østkysten av øya Elba. Nabokommunene er Capoliveri, Portoferraio, Rio Marina og Rio nell'Elba. Navnet "Porto Azzurro" («blå havn») tok kommunen først i 1947. Tidligere het den Longone, og fra 1873 Porto Longone. Det går ferger til Piombino og Portoferraio. Turisme er den viktigste næringsveien, skjønt i omlandet drives det også landbruk. Severdigheter. Porto Azzurro preges av festningen San Giacomo di Longone, fra spansk tid. Anlegget ble oppført under kong Filip III av Spania, for å beskytte havnen. Idag er festningen fengsel, og ikke offentlig tilgjengelig. "Santuario della Madonna di Monserrato" ble bygget i 1606 av den spanske guvernøren. Byggestilen viser innflytelse fra spansk barokk. Sjøheimevern-kommandoen. Sjøheimevern-kommandoen som er etablert på Haakonsvern, vil ha et nasjonalt operativt ansvar under Fellesoperativt hovedkvarter. Kommandoen vil i sitt virke ivareta overordnet planlegging, ledelse og understøttelse av operasjoner. Portoferraio. Portoferraio er den største byen på den italienske øya Elba, og en kommune i Provinsen Livorno i regionen Toscana. Byen er Elbas kulturelle og økonomiske sentrum. Området har vært bebodd i tusener av år. Den nåværende byen ble grunnlagt av Cosimo I de' Medici under navnet "Cosmopoli". Festningsanlegget som preger byen, ble anlagt fra 1548. Det består av borgene Falcone, Stella og Linguella, som er forbundet med en mur. 4. mai 1814 ankom Napoléon Bonaparte Elba, hvor han hadde blitt forvist. Han valgte Portoferraio som hovedstad, oppførte en residens og innledet et omfattende reformarbeid. Han forlot imidlertid Elba allerede 1. mars 1815. I dag er turismen en viktig næringsvei. Rio Marina. Rio Marina er en kommune i provinsen Livorno i den italienske regionen Toscana. Den ligger på østkysten av øya Elba. Det går ferge til Piombino på fastlandet og Porto Azzurro på Elba. Rio nell'Elba. Rio nell'Elba er en kommune i provinsen Livorno i den italienske regionen Toscana. Den ligger på øya Elba. Nabokommunene er Porto Azzurro, Portoferraio og Rio Marina. Capraia. Capraia er en italiensk øy i Middelhavet, som under navnet "Capraia Isola" utgjør en kommune i Provinsen Livorno i regionen Toscana. Øya inngår i øygruppen De toskanske øyene. Øya omfatter 20 km², og preges av ville fjell og et steilt kystlandskap. Det høyeste punktet på øya er fjellet Monte Castello med 447 meter. I middelalderen var øya base for saraseniske pirater. Senere kom øya under Pisa. Etter slaget ved Meloria overtok Genova øya. Selv om Capraia administrativt ble lagt under Korsika, forble øya genovesisk også etter 1768, da Korsika ble innlemmet i Frankrike. Etter Italias samling var øya først en del av Provinsen Genova. Først i 1925 ble den en del av Toscana. Fra 1940-tallet til 1986 var øya straffekoloni. Størstedelen av øya, bortsett fra et lite tettsted kalt Porto Vecchio med ca. 120 innbyggere, har siden 1989 tilhørte nasjonalparken "Parco Nazionale dell'Arcipelago Toscano". Det går ferge til øya fra Livorno. Rederiet Toremar trafikkerer ruten hele året, og overfarten tar ca. 2,5 timer. I sommermånedene trafikkerer også rederiet Navigazione Golfo dei Poeti ruten, og med hurtigferge tar overfarten ca. 1,5 timer. Heimevernets skole- og kompetansesenter. Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) er lokalisert på Dombås, og er våpenskolen for Heimevernet. Skolen tilbyr sentrale militære kurs fortrinnsvis for HV, men også andre forsvarsgrener og lærlingeplasser i institusjonskokkefaget. Garnisonen består av blant annet et hovedbygg med en rekke undervisningssaler, kontorer, kjøkken, spisesal og en messe i tillegg til en elevforelegning og en rekke boliger. Kompetansesenteret har eget moderne skytefelt med 8 ulike baner kun 5 minutter fra kompetansesenteret. Banene disponeres uten restriksjoner 24/7. I tillegg disponerer våpenskolen et unikt øvingsområde på hele 83 000 dekar. HVSKS produserer omtrent 1300 befal gjennom sin varierte utdanning i 2012. I tillegg er våpenskolen aktiv med i vel 40 prosjekter. HVSKS leder flere av investeringsprosjektene på vegne av Forsvaret. Våpenskolen har 52 ansatte, inkludert 10 befal knyttet til befalsutdanningen ved Garnison Porsanger. Siden oppstarten i 1947 er det produsert 76.000 befal ved kompetansesenteret, hvorav 3600 utenlandske offiserer. 1. august 2009 ble Heimevernets befalsutdanning flyttet fra Værnes til garnisonen i Porsanger og herved overtok HVSKS ansvaret for avdelingen. Skolens nåværende sjef er oberstløytnant Magne Steiner Malmo, som overtok for Knut Nytun 1. august 2011. Gyda-klassen. Gyda-klassen er en klasse flerbruksbåt som brukes av Sjøheimevernet. De har en fast besetning på fire og kan ta opptil ti passasjerer, disse vil som oftest inngå i et lag som er spesialtrent i bording av fartøyer. Fartøyet er 13,65m lang, har to motorer med 640 hestekrefter og vannjet. Gyda-klassen skal kunne oppnå en fart på cirka 43 knop. Sjøheimevernet har idag 2 fartøy av Gyda-klasse og bevepningen består av en 12,7mm mitraljøse i baugen. Denne klassen er noe større enn "søster-klassen" Hårek-klassen. Hårek-klasse. Hårek-klassen er en klasse flerbruksbåt som brukes av Sjøheimevernet. De har en fast besetning på fire og kan ta opptil ti passasjerer, disse vil som oftest inngå i et lag som er spesialtrent i bording av fartøyer. Fartøyet er 12,9m lang, har to motorer med 450 hestekrefter og vannjet. Bevepningen består av en 12,7mm mitraljøse i baugen. Denne klassen er noe mindre enn "søster-klassen" Gyda-klassen. Pica (fugler). "Pica" er en gruppe kråkefugler med lange stjerter og svart og hvit fjærdrakt. En art, skjære, finnes over hele Asia og Europa, mens en annen finnes i hele Nord-Amerika og en tredje kun i California. Nyere forskning har sådd usikkerhet om taksonomien til gruppen "Pica". Svartnebbskjære ("Pica hudsonia") og gulnebbskjære ("Pica nuttalli") er hverandres nærmeste slektninger, men er muligens samme art. Hvis de er to forskjellige arter, må i hvert fall den koreanske varianten av skjære også regnes som en egen art. En forhistorisk "Pica"-art, "Pica mourerae", er kjent fra fossiler funnet i Plio-Pleistocen-grenselag på Mallorca. Den israelsk-jordanske fredsavtalen. Den israelsk-jordanske fredsavtalen er en fredsavtale signert i 1994. Avtalen normaliserte relasjonene mellom de to landene og løste territoriale tvister dem imellom. Konflikten hadde kostet omtrent 18,3 milliarder dollar. Signeringen av denne avtalen er også nært relatert med innsatsen for å lage fred mellom Israel og Palestinas frigjøringsorganisasjon representert ved Den palestinske selvstyremyndigheten. Avtalen gjorde Jordan til det andre arabiske landet som normaliserte sine relasjoner med Israel. Visjonskirken. Visjonskirken er en frimenighet i Drammen etablert av Jan Hanvold. Menigheten holder til i det gamle "Honda bygget" på Pukerud i Drammen (midt mellom Drammen og Mjøndalen). I de samme lokalene har TV Visjon Norge sin virksomhet, som også ble etablert av Jan Hanvold. Senterkirken. Senterkirken Eiker er en frimenighet på "Loesmoen" i Hokksund. Menigheten ble etablert av Tor-Egil og Elsa Røyland. Høsten 2007 tok deres eldste sønn, Tormod Røyland over som pastor. Menigheten har egne lokaler i Finneveien 27 i Hokksund, og har sine møter på søndager kl. 17.00. Jerusalem-loven. Jerusalem-loven (engelsk: "The Jerusalem Law") er en lov godkjent av Knesset den 30. juli 1980 (17. Ab, 5740). Den begynte som et privat lovforslag foreslått av Geula Cohen, hvis originale tekst slo fast at «integriteten og enheten til det store-Jerusalem (Yerushalayim rabati) i sine grenser etter seksdagerskrigen skal ikke bli overtredes.» Denne setningen ble dog droppet etter sin første gjennomlesning i Knesset. Siden Knesset da ikke ville spesifisere grenser og ikke brukte ordene «anneksjon» eller «suverenitet», skrev Ian Lustick at «overensstemmelsen blant de rettslig lærde er at denne handlingen ikke tilføyde noe til de rettslige eller administrative tilstandene for byen, selv om, spesielt for tiden, dens gjennomføring ble ansett for å ha politisk viktighet og å ha tent en sterk protestreaksjon fra verdens befolkning.» For eksempel erklærte FNs sikkerhetsråd resolusjon nr. 478, tiltredd ved 14 stemmer mot null, med én unnlatelse fra å stemme (USA), kort tid etter at loven «må bli avskaffet» Denne resolusjonen gjorde at flere medlemsstater trakk sine diplomatiske delegasjoner fra byen. Lysheim skole (Horten). Lysheim skole er en barneskole som ligger på tettstedet Skoppum i Horten kommune, ca 8 km fra Horten by, og er en av kommunens syv barneskoler. Skolen har ca. 230 elever fordelt på 12 klasser. Rektor er Jannike Lehmann. De fleste elevene fra Lysheim skole fortsetter skolegangen på Borre ungdomsskole. Lysheim skole har eget skolekorps. Ń. Ń og ń ("N" med akutt aksent) er en bokstav i det polske alfabetet, og brukes til å representere lyden /ɲ/. I det polske alfabetet kommer den etter "n". Den kan aldri opptre i begynnelsen av et ord, eller foran en vokal; i slike tilfeller brukes «"ni"» istedenfor. N 02 Ő. Ő og ő ("O" med dobbel akutt aksent) er en bokstav i det ungarske alfabetet. Akutt aksent brukes på ungarsk for å indikere at en vokal har lang lyd, mens en dobbel akutt aksent brukes for å indikere lang vokallyd for en vokal med tødler. Dette betyr at "ő" er en lang "ö". O 02.5 Golan-loven. Golanhøydeloven er det israelske Knessets lov, stadfestet den 14. desember 1981, som henvender seg til Israels lover til Golanhøyden. Loven ble godkjent et halvt år før Israels tilbaketrekning fra Sinaihalvøya i en sjelden tredje høring som ble sterkt kritisert av den senter- og venstrevridde opposisjonen. Den ble også kritisert for å muligvis hindre videre forhandlinger med Syria. Mens brorparten av den israelske offentligheten, og spesielt lovens kritikere, så på den som en anneksjon, brukte ikke loven dette ordet. Israels daværende statsminister Menahem Begin svarte til Amnon Rubinsteins kritikk ved å bemerke at det var et «spesielt rettslig forslag» og sa: «du bruker ordet «anneksjon», jeg bruker det ikke. Slik er det skrevet i loven [fra 1967]». Loven. Den ble signert av Yitzhak Navon (president), Menahem Begin (statsminister) og Yosef Burg (innenriksminister). Loven ble godkjent i Knesset med et flertall på 56 stemmer for og 21 imot. Storvågen. Storvågen er en mindre fjordarm på nordøstsiden av Hitra innerst i Bjønnavågen. Rundt vågen ligger det tre gårder: Øverlian, Storvågen og Grønnlia. Det går regelmessig inn sild og makrell i vågen, og det er gjort mange store notkast der. Det er minimalt med hyttebebyggelse rundt vågen. Tilgangen til Storvågen er begrenset av Strømmen, et smalt og grunt parti hvor båter ikke kan passere på fjære sjø. Antigua og Barbudas riksvåpen. Antigua og Barbudas riksvåpen ble laget i 1966 av Gordon Christopher. Det ble offisielt innført den 16. februar 1967. Symbolikken i riksvåpenet er mer omfattende enn flagget, men de inneholder noe av det samme. Beskrivelse. Riksvåpenet består av et skjold som viser en sukkermølle på et blått og hvitt bølgestripet felt. Det bølgestripete feltet symboliserer en sjø. Over sjøen er det en oppgående sol på svart bakgrunn. Solen symboliserer en ny start og den svarte bakgrunnen symboliserer den afrikanske opprinnelsen som det meste av landets befolkning har. Både solen og fargene blå og hvit finnes også på landets flagg. To hjorter står på hver side av skjoldet og støtter det. Hjortene representerer øyenes dyreliv. Det er flere ulike planter rundt skjoldet, rød hibiskus, sukkerrør og yucca. Plantene vokser opp fra en grønn mark, og den er også fundamentet for skjoldet. Oppå skjoldet er det en heraldisk hjelm. På toppen av hjelmen er det en ananas, en frukt som øyene er kjente for. Under skjoldet og marken er det en banner der landets nasjonalmotto står skrevet. Mottoet "Each endeavouring, all achieving" kan oversettes med «Enhver streber, alle oppnår». 4. divisjon fotball for herrer (Telemark). 4. divisjon fotball for herrer (Telemark) er en regionalliga i fotball under Telemark Fotballkrets. Fra og med sesongen 2011 vil 4. divisjon være det høyeste nivået i det regionale divisjonssystemet. 2010. Telemark Roman Usov. Roman Leonidovitsj Usov (Russisk: Роман Леонидович Усов) (født 4. juni 1978) er en russisk hinderløper. Under OL I Aten i 2004 kom han på 7. plass I andre kvalifiserings heat. Foran OL i Beijing ble det kjent at han hadde testet positivt på dopingmiddelet Carphedon under det russiske mesterskapet i juli 2008. Carphedon. Carphedon er et medisinsk preparat som er utviklet i Russland og skal bidra til å øke utholdenheten. I Russland finnes preparatet tilgjengelig som det reseptbelagte middelet "Phenotropil". Innen idrett betraktes Carphedon som doping. Friidrett under Sommer-OL 2004 – 1500 meter damer. 1 500 meter kvinner ved Sommer-OL 2004 ble gjennomført på Athens olympiske stadion mellom 24. og 28. august. Resultater. Fra de tre forsøksheatene gikk de fem fremste i hvert heat og de ni beste tidene ellers videre til semifinalene. Fra de to semifinalene gikk de fem fremste fra hvert heat og de to beste tidene ellers til finalen. Alle tider vises i minutter og sekunder. q en av de beste tidene ellers. SB markerer beste resultat for utøveren i sesongen. VM. 1500 d Meridian (astronomi). Meridianen er den oransje sirkelen som går gjennom Z (senit), Z' (nadir) og P og P' (himmelpolene). O er observatøren. På himmelen er en meridian en tenkt storsirkel på himmelkulen. Den passerer gjennom nordpunktet på horisonten, gjennom himmelpolen, opp til senit, gjennom sørpunktet på horisonten, og gjennom nadir, og står vinkelrett på den lokale horisonten. Fordi den er «festet» til den lokale horisonten, vil stjerner synes å bevege seg forbi den lokale meridianen etter hvert som jorden roterer. Du kan bruke et himellegemes rektascensjon og den lokale sideriske tiden til å avgjøre når legemet vil krysse din lokale meridian, eller kulminere (se timevinkel). Den øvre meridianen er halvdelen over horisonten; den nedre meridianen er halvdelen under den. Friidrett under Sommer-OL 2004 – 100 meter herrer. 100 meter herrer ved Sommer-OL 2004 ble gjennomført på Athens olympiske stadion 21. og 22. august. Resultater. Fra de 10 kvalifikasjonsheatene gikk de tre fremste i hvert heat og de 10 raskeste tidene ellers videre til kvartfinalene. Fra de fem kvartfinalene gikk de tre fremste i hvert heat og den raskeste tiden ellers videre til semifinale. q en av de raskeste tidene ellers. SB markerer utøverens beste resultat for sesongen. NEAS. NEAS ASA er et norsk almennaksjeselskap. Det består av seks aksjeselskaper med mer enn 300 ansatte og ble grunnlagt i 1988. NEAS er én av Norges største forvaltningsmiljøer. Det forvalter og driver om lag 1 500 eiendommer i Norge. Firmaet er tilpasset og arbeider med eiendomsutviklere, eiendomsbesittere samt leietakere. Det har ytre tjenester til om lag 6 000 leietakere. Totalt areal er på fire millioner kvadratmeter. NEAS har avdelinger i Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand, Sarpsborg, Grenland, Gjøvik, Larvik og Luleå i Sverige. I Larvik har firmaet inngått forvaltningsavtale for seks kommunale stiftelser, der de hovedsakelig skal være ansvarlig for vektmestetrtjenesten samt noe administrasjonsarbeid. Xiangshanparken. Xiangshanparken (kinesisk: 香山公园; pinyin: "Xiāngshān Gōngyuán", også godt kjent under det engelske navn "Fragrant Hills Park") er en offentlig park i en utløper av Xishanfjellene vest for Beijing i Folkerepublikken Kina. Parken ligger innenfor grensene til bydistriktet Haidian, nordvest i den kinesiske hovedstaden, og dekker et areal på 1,6 km². Vegetasjonen består av naturlig furu- og sypresseskog, åser med lønnetrær, cotinustrær og persimmontrær, og har dessuten deler formet av landskapsarkitekter, med bygninger med tradisjonell kinesisk arkitektur og kulturminner. Parkens navn er fra dens høyeste topp, "Xianglu Feng" («Røkelsesbrennertoppen»), en høyde på 557 meter med to store steiner på toppen som minner om kinesiske røkelsesbrennere. Parken ble anlagt i 1186 under Jin-dynastiet (1115–1234) og ble utvidet under Yuan-dynastiet og Ming-dynastiet. I 1745 anordnet Qianlong-keiseren (1711–1799) bygging av flere nye haller, paviljonger og haver, og gav den et nytt navn, Jingyihaven. Meget ble skadet eller ødelagt av utenlandske styrker ved to anledninger. I 1860 herjet britiske styrker ikke bare det gamle sommerpalasset, men også i Xiangshanparken. Og i 1900 rammet åttenasjonsalliansens represalier etter bokseropprøret medførte store skader, likesom inne i byen og i det nye sommerpalasset. Gjenoppbyggingen og utbedringer og forbedringer i parken har pågått siden 1949. Jannicke Stålstrøm. Jannicke Stålstrøm (født 7. september 1969 i Tønsberg) er en norsk brettseiler. Hun konkurrerer for Horten Seilforening. Stålstrøm havnet på ellevte plass i Sommer-OL 2004 i Aten. Hun er den norske brettseileren som har hatt best resultater de seneste to årene (per 7. august 2008). Stålstrøm deltok også i Sommer-OL 2008 i Beijing, der hun endte på 14. plass. Hun er bosatt i Horten. Emil Flam. Emil Flam (født 23. august 1990) er en norsk konkurranse sprangrytter. Han konkurrerer for Arendal og Grimstad rideklubb og er elev ved Universitetet i Agder, økonomi og administrasjon. Flam begynte å konkurrere da han var elleve- tolv år gammel. Hans foreldre har drevet profesjonelt med hester hele livet, og hans far har vært landslagstrener for juniorer og ungryttere i mange år. Terje Walløe. Terje Alsvik Walløe (født 2. januar 1969) er en norsk meteorolog som arbeider for NRK1. Han har tidligere opptrådt på TV-programmene "Hodejegerne" og "Nytt på nytt". Romteknologi (studieretning). Landslinje ved Andøy Videregående Skole. Romteknologi er et yrkesfaglig VG3 tilbud til elever som har fullført Data og Elektronikk VG2. Siden Andøy videregående skole er den eneste skolen med dette tilbudet, er romteknologi en landslinje, noe som gjør at søkertallet blir noe høyere enn til andre linjer. Noe som er spesielt med denne linjen, er at de samarbeider godt med Andøya Rakettskytefelt hvor undervisningen i telemetri blir avholdt. Studieretning på Høyskolen i Narvik. Romteknologi er en ingeniørlinje på Høgskolen i Narvik hvor studentene lærer hvordan man kan bygge applikasjoner for romformål. HiN tilbyr både en bachelor- og mastergrad i romteknologi. I løpet av bachelorstudiet lærer studentene hvordan man bygger elektronikk som kan benyttes ombord i satellitter. Det vil for eksempel være sensorsystemer for å finne ut hvor en satellitt befinner seg, kommunikasjonsutstyr slik at man kan sende data mellom bakkestasjoner og satellitter eller en nyttelast i form av et kamerasystem som tar bilder av Jorden. Når man er ferdig utdannet fra bachelorstudiet har man god, grunnleggende ingeniørkompetanse med fokus på elektronikk for ekstreme forhold og kommunikasjonssystemer. Master i romteknologi går over to år og er en påbygning av bachelorgrad i romteknologi, elektronikk, telemetri eller liknende. Gjennom dette studiet får studenten en god innføring i alt fra baneanalyse, styring av romfartøy, satellittkommunikasjon, reguleringsteknikk og rakettsystemer. Det har blitt lagt inn en del tid til prosjektfag, noe som gir studentene mulighet til å velge spesialisering innen et interesseområde, f.eks sensorsystemer, styresystemer, rakettmotorer, thrustersystemer for satellitter eller kommunikasjonsutstyr. Som en av få høgskoler og universiteter i Norge tilbyr HiN studentene mulighet til å delta på et virkelig satellittprosjekt. HiNs prosjekt heter HiNCube, og studentene gjør alt fra å planlegge til å bygge satellitten som senere blir skutt opp. I 2008 avviklet HiN studiet bacehlor romteknologi, men tilbyr fremdeles samme studiekombinasjon under navnet Satellitteknologi. For å gå Satellitteknologi søker man seg inn på bachelor elektro, der første studieår er likt for alle ingeniørlinjer. Andre år er spesialisering og studieretningen Satellitteknologi kan velges. Friidrett under Sommer-OL 2004 – 100 meter damer. 100 meter damer ved Sommer-OL 2004 ble gjennomført på Athens olympiske stadion den 20. og 21. august. Forkortninger. q kvalifisert på en av de beste tidene utover de direktekvalifiserte. SB markerer utøverens beste resultat i sesongen. Kvalifisering. Fra de åtta kvalifiseringsheatene gikk de tre første i hvert heat og de åtte beste tidene blant de øvrige konkurrerende til kvartfinalene. Kvartfinaler. Fra kvartfinalene gikk de tre først plasserte i hvert heat og de fire beste blant de øvrige konkurrerende til semifinalene. Semifinaler. Fra hver av semifinalene gikk de fire fremste til finalen. Ć. Ć eller ć ("C" med akutt aksent) er den femte bokstaven i det bosniske, kroatiske og polske alfabetet. Den har samme posisjon i de latinske alfabetene som brukes for å skrive serbisk og makedonsk. Det hviterussiske Łacinka alfabetet, inneholder også denne bokstaven, som den femte i rekken. "Ć" har lydverdien a>. I serbisk kyrillisk brukes bokstaven "Ћ", mens man med makedonsk kyrillisk bruker bokstaven "Ќ" som noenlunde likeverdige tegn. Ellers vil denne bokstavens lydverdi skrives som "Tь" eller "Kь" med kyrillisk skrift. C 02 Č. Č eller č ("C" med hake) er den femte bokstaven i både det skoltesamiske og det nordsamiske alfabetet. Det er den fjerde bokstaven i det bosniske, kroatiske, tsjekkiske, slovakiske og slovenske alfabetet og har samme posisjon i de latinske alfabetene som brukes for å skrive serbisk og makedonsk. Det er den femte bokstaven i det latviske og litauiske alfabetet. Den har lydverdien a>. Den tilsvarende bokstaven i kyrillisk skrift er "Ч". C 04.5 Friidrett under Sommer-OL 2004 – 200 meter herrer. 200 meter herrer ved Sommer-OL 2004 ble gjennomført på Athens olympiske stadion den 24. og 26. august. Jaysuma Saidy Ndure som i 2008 er tatt ut i den norske troppen til OL representerte Gambia i 2004 og kom til kvartfinalen. Resultater. Fra de sju kvalifiseringheatene gikk de fire første i mål i hvert heat og de fire raskeste tidene ellers videre til kvartfinalene. Fra de fire kvartfinalene gikk de tre første i mål i hver heat og de fire raskeste tidene ellers videre til semifinalene. Fra semifinalene gikk de fire fremste til finalen. q en av de raskeste tidene ellers. SB markerer utøverens beste resultat i sesongen. Verdensrekord. Michael Johnson, USA, 19,32 s, 27. juli 1996, Atlanta, Georgia, USA Olympisk rekord. Michael Johnson, USA, 19,32 s, 27. juli 1996, Atlanta, Georgia, USA Opplandske Heimevernsdistrikt 05. Opplandske Heimevernsdistrikt 05 (HV05) er et distrikt i Heimevernet, som har territorielt militært ansvar over Hedmark og Oppland. Distriktet tilhører HV-region 1. HV05 består av distriktsstab, innsatsstyrke, forsterkningsområder og oppfølgingsområder som settes opp og trenes på forskjellige steder i distriktet. HV05 har også en avdeling for Heimevernsungdommen. Distriktsstaben har sitt standkvarter på Terningmoen i Elverum. Distriktets innsatsstyrke har navnet Grebe, som kommer fra en operasjon under andre verdenskrig. HV-Ungdom. HV05 driver med ungdomstjeneste (HVU) etter intensjoner fra GIHV, og likhet med de andre HV-distriktene i landet. HV-05 har ca. 50 HVU totalt i distriktet, det er en målsetning at dette tallet skal økes til 150 innen 2012. Disse er fordelt på fire større HVU-avdelinger som er sentralisert i Elverum, Kongsvinger, Gjøvik og Lillehammer. HVU-troppene er aktiv med ukentlige samlinger i form av møter og øvelser, her lærer de både teoretiske og praktiske militære ferdigheter. HVU blir trent opp i samband, skyting (på bane), sluttet orden, spredt orden/felttjeneste, kart og kompass, fysisk fostring og indre tjeneste / leirtjeneste. De læres ikke opp til strid. HiNCube. HiNCube prosjektet ble startet i 2006 av Frank Vedal og Jøran Antonsen ved Høgskolen i Narvik. Rundt 40 studenter ble med på prosjektet hvor studenter skal planlegge og bygge en picosatellitt av Cubesat standarden. En picosatellitt er 10x10x10 cm og veier 1 kg. Satellitten skal opp i en lav jordbane og skal ta bilder av jorden som skal kunne lastes ned til bakkestasjonen på HiN. Arbeidet på satellitten har blitt delt blant grupper av studenter som har fått egne ansvarsområder. Juni 2012 ble HiNCube ferdigstilt og flyklar. I september blir den integrert i P-Pod sammen med flere satellitter. Det er planlagt oppskytning fra Yasny, Russland midten av oktober 2012. Attitude Determination and Control System. Er systemet som er ansvarlig for å finne ut hvor satellitten befinner seg og hvor den peker, for så å endre orientering slik at man kan ta bilder av det man ønsker. For å endre orientering brukes magnetspoler som man sender strøm gjennom for å generere et magnetisk felt. Dette fører til at satellitten orienterer seg i forhold til Jordas magnetfelt og på den måten kan man endre orientering. Communication. Er systemet som er ansvarlig for å ta i mot kommandoer fra bakkestasjonen i Narvik, Svalbard og Andøya. UHF og VHF vil bli brukt som kommunikasjonsfrekvenser, og radioamatørpakkeformatet AX.25 vil bli brukt. Dette gjør det mulig for radioamatører å tracke satellitten når den er oppe i verdensrommet. Electronic Power System. Dette systemet skal generere strøm med hjelp av solceller som er plassert på hver av sidene til satellitten. Denne strømmen lagres så i et batteri og kan leveres til de forskjellige systemene som er ombord i satellitten. Mission Analysis. Er gruppen som er ansvarlig for å analysere alt som satellitten skal gjennom og sørge for at elektronikken som blir bygget holder det som kreves. Deres ansvar er å sikre at satellitten klarer å utføre oppdraget sitt. Payload. Nyttelasten ombord i satellitten skal være et kamera og termiske sensorer som skal måle hvordan temperaturen ombord forplanter seg. On-Board Data Handling. Er "hjernen" i satellitten som skal styre alt ombord i satellitten. Den mottar kommando fra bakkestasjonen gjennom kommunikasjonssystemet for så å utføre kommandoen. Det kan for eksempel være å endre orientering slik at kameraet peker på Narvik for så å ta bilde. Structure. Strukturen til satellitten er en aluminium ramme som elektronikken skal plasseres i. Den må sørge for at elektronikken overlever de store G kreftene som det vil bli utsatt for under oppskytning. Solcellestrukturen består av en ut-frest plastramme, hvor det er plass til spole, fotodiode og to solceller. Testing. HiNCube har vært igjennom flere små tester underveis i prosjektet. Første gang den var satt sammen som en fungerende cubesat var sommeren 2010. Dette ble engineering\qualification modell(QM) som gjennomførte vibrasjonstest på NATECH i Narvik og termisk vakuum på Kongsberg Defence and Aerospace. Under disse testene fant man ut at det måtte til noen forandringer. Når flightmodellen(FM) sto klar var det gjort så mye endringer at man måtte høre med oppskytnings tilbyder at man kunne sende opp en "prototype". En FM har litt lavere testkrav enn QM, mens en protoflightmodell(PFM) er en kombinasjon av de forskjellige testene som er nødvendig. Det nye designet kom seg igjennom alle testene og er klar for å fly i bane seinhøsten 2012. Dashanzi. Fra 798-distriktets kafeområde, april 2009 Dashanzi (kinesisk: 大山子, hanyu pinyin: "Dàshānzi") er et nabolagsområde på én kvadratkilometer i subdistriktet Jiuxianqiao og i bydistriktet Chaoyang i Beijing, nordøst for sentrum i den kinesiske hovedstaden. Nabolaget ligger langs motorveien til Beijing internasjonale lufthavn mellom Fjerde og Femte ringvei, sør for Dashanzi Qiao-veibroen (大山子桥) og vis-à-vis Wangjing. Det meste av området er industri, men her er også Dashanzi kunstdistrikt, også kjent som 798-distriktet. Baiyun Guan. Baiyun Guan (De hvite skyers tempel) Báiyún Guān (云观, "De hvite skyers tempel", engelsk: "White Cloud Temple") er et daoistisk tempel i Beijing i Folkerepublikken Kina. Det er sete for Det kinesiske daoistiske selskap og for Det kinesiske daoistiske akademi. Qiu Chuji levde her i lang tid, og er begravet her. Tempelet er hovedsete for den daoistiske Quanzhen-skolen ("Quanzhen dao"). Den ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Friidrett under Sommer-OL 2004 – 200 meter damer. 200 m damer ved Sommer-OL 2004 ble gjennomført på Athens Olympiske Stadion mellom 23. og 25. august. Resultater. Fra de sju kvalifiseringsheatene gikk de fire første i hvert heat og de fire raskeste tidene ellers videre til kvartfinalene. Fra de fire kvartfinalene gikk de tre fremste i hvert heat og de fire raskeste tidene ellers videre til semifinalene. Fra de to semifinalene gikk de fire fremste i hvert heat videre till final. q en av de reskeste tidene ellers. SB markerer utøveren beste resultat i sesongen. Andingmen. Andingmen (kinesisk: 安定门, pinyin: "Āndìngmén", mandsjuisk: "Elhe toktoho duka") var før en byport i Beijings bymurer, men ettersom den er revet ned, assosieres navnet mest med det subdistriktet av samme navn som var vokst opp utenfor porten. Det trafikknutepunktet som er dannet her går også under samme navn. I dette området ligger blant annet Ditanparken og Qingnianhuparken. Back in the USSR. «Back in the U.S.S.R.» er en sang av The Beatles fra det doble albumet The Beatles (White Album) utgitt i 1968. Generell informasjon. Sangen er en hyllest til Chuck Berrys «Back in the USA» og Beach Boys' «California Girls», og inneholder også et ordspill på Hoagy Carmichaels «Georgia on My Mind». Chang'an-avenyen. Chang'an-avenyen (hanyu pinyin: "Cháng ān jiē" 长安街, «Den lange freds aveny») er en viktig gate gjennom Beijing i Folkerepublikken Kina. I strikt forstand er det kun Vestre Chang'an-aveny og Østre Chang'an-aveny. Men ettersom det fysisk dreier seg om en bred og sentral gate som løper gjennom hele Beijing, er det ikke uvanlig å regne med i strekningen fra Fuxingmen ved vestre Andre ringvei og tvers over til Jianguomen ved østre Andre ringvei. I enda videre forstand regner man med veien også utenfor Annen ringvei, slik at den i vest og øst også fører godt inn i distriktene Shijingshan og Tongzhou. Beijing Hotel ligger langs gaten. Agder Heimevernsdistrikt 07. Agder Heimevernsdistrikt 07 var et distrikt i Heimevernet, som hadde territorielt, militært ansvar for fylkene Vest- og Aust-Agder. HV07 bestod av distriktsstab, Heimevernets ungdom, innsatsstyrke, forsterkningsstyrke og oppfølgingsstyrke. Distriksstaben va lokalisert til Gimlemoen, senere Kjevik, ca 15 km utenfor Kristiansand sentrum. Siden 2009 inngår det i Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08 Distriktets innsatsstyrke hadde navnet Varg, etter en operasjon under andre verdenskrig. Fra 2009 inngår denne i innsatsstyrken Osprey. Rogaland Heimevernsdistrikt 08. Rogaland Heimevernsdistrikt 08 ble etablert i 1946, og var fram til 1. august 2009 et distrikt i Heimevernet med territorielt militært ansvar over Rogaland. HV08 bestod av distriktsstab, Heimevernets ungdom, innsatsstyrke og forsterkningsstyrke. Distriksstaben var stort sett lokalisert i Vatneleiren i Sandnes, etter å ha flyttet en del rundt i distriktet. Siden 2009 inngår det i Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08 Distriktet var administrativt inndelt i 25 HV-områder. Ett HV-område dekker normalt geografisk 1–3 kommuner, og bærer respektives kommunenavn i Rogaland. Innsatsstyrken bærer fortsatt navn Osprey etter et aksjonsnavn som Kompani Linge brukte i Rogaland fra 1943 til freden i 1945. Grandis rekke. Grandis rekke er den uendelige rekka 1 − 1 + 1 − 1 + …, som også kan skrives formula_1. Den er oppkalt etter den italienske matematikeren, filosofen og presten Guido Grandi. Det er en divergent rekke, som vil si at den ikke har noen sum i vanlig forstand. På den annen side har den en Cesàro-sum på 1/2. Baselproblemet. Baselproblemet er et kjent matematisk problem som ble formulert i 1644 av Pietro Mengoli. Det ble løst av Leonhard Euler i 1735. Bernhard Riemann generaliserte mer enn hundre år seinere dette resultatet til det som i dag kalles Riemanns zeta-funksjon. Problemet går ut på å finne hva rekka Samara (elv i Russland). Samara (russisk: Сама́ра) er ei elv i Orenburg og Samara oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Volga, og er 594 km lang, med et nedbørfelt på 46 500 km². Middelvannføringen er på ca. 50 m³/s. Elva har sitt utspring på nordsiden av Obsjtsjij Syrt-høydene, og munner ut i Volga ved byen Samara. Den største sideelva er Bolsjoj Kinel. Gásadalur. a>, og ble hedret med et frimerke da han sluttet i en alder av 80 år Gásadalur (, dansk: "Gåsedal") er en bygd på Færøyene. Den ligger vest på øya Vágar, men er adskilt fra havet med høye klipper, dog med vakker utsikt over havet og Mykines. Tre fjell på ca. 700 moh. (deriblant Árnafjall) ligger rundt bygda. Gásadalur lå frem til 2005 i Bíggjar kommuna, da denne ble innlemmet i Sørvágs kommuna. 1. januar 2009 hadde Gásadalur 22 innbyggere, mot 21 i 1985. Bygda er konstant truet av fraflytting grunnet sin avsideliggenhet. Historie. Gásadalur er første gang nevnt i Hundabrævið fra slutten av 1300-tallet, men kan være eldre. Gásadalur sies å ha navnet sitt fra en kvinne ved navn Gæsa, som ifølge sagnet var den som grunnla bygda. Hun var en rik kvinne som bodde i Kirkjubøur i det 12. århundre. Hun eide halve hovedøya Streymoy, men mistet alle sine eiendommer til kirken da det ble avdekket at hun hadde spist kjøtt i fasten. Etter dette flyttet hun altså til Vágar og Gásadalur. Et mer sannsynlig opphav til navnet er de mange villgjessene som oppholder seg i Gásadalur om sommeren. Mikkjal á Ryggi bodde i Gásadalur i lengre tid. Samferdsel. Bygda er en av Færøyenes mest utilgjengelige bygder. I 1940 bygde man en trappekonstruksjon fra vannet og opp til bygda. Den har egen helikopterlandingsplass, dersom noen trenger rask behandling på sykehus. I 2004 ble det åpnet en tunnel gjennom fjellene, slik at bygda nå er tilknyttet det øvrige veinettet på Vágar. Tunnelen har kun én kjørefil, men dette løses ved at motkjørende biler har vikeplikt, og at det er mange møteplasser. Dessuten går det en vandresti til Gásadalur som starter 3 km vest for Bøur. Funksjonalligning. En funksjonalligning er en ligning som uttrykker et forhold mellom verdien til en funksjon (eller funksjoner) i et punkt med verdier i andre punkter. Betegnelsen "funksjonalligning" brukes vanligvis kun for ligninger som ikke uten videre kan reduseres til algebraiske ligninger, ofte fordi to eller flere funksjoner blir satt inn som argumenter i en annen funksjon. Samara (elv i Ukraina). Samara (ukrainsk: Самара) er ei elv i Ukraina. Den er ei venstre sideelv til Dnepr, og er 320 km, med et nedbørfelt på 22 600 km². Middelvannføringen er på ca. 20 m³/s, men vannføringen varierer sterkt over året. Elva munner ut i Dnepr ved byen Dnipropetrovsk. De største sideelvene er Vovotsja og Byk. Langs elva ligger byene Ternivka og Novomoskovsk. Riemanns zeta-funksjon. Riemanns zeta-funksjon for reelle "s" > 1 Riemanns zeta-funksjon formula_1 defineres for alle komplekse tall "s" med realdel større enn 1 som Riemann oppdaga at denne rekka har en analytisk fortsettelse for alle "s" forskjellige fra 1. Denne fortsettelsen danner grunnlag for Riemannhypotesen. Euler oppdaga at serien ovenfor også kan uttrykkes som et uendelig produkt over alle primtall, for hvert komplekse tall "s" med realdel > 1. Grønlands park – Botsparken. Grønlands park, sett mot vest Inngangen til Grønlands park og oppkjørselen til Politihuset Det nye parkanlegget mellom fengselet (til høyre) og sentralarresten (til venstre) Grønlands park – Botsparken er en park som ligger rundt Oslo fengsel (tidligere Botsfengselet) og Politihuset i Oslo på Grønland i Oslo. Parken er 27,5 dekar stor, når det 11,6 dekar store arealet langs sydsiden av muren mot Klosterenga ikke regnes med. Beliggenhet og utforming. Parken er avgrenset av bebyggelse langs Schweigaards gate i syd, parkområdet Klosterenga og Oslo fengsel i øst, Åkerbergveien og Politihuset og i nord og Grønlandsleiret og Borggata i vest. I vest grenser parken mot Grønland kirke, ellers er parken omgitt av tette kvartaler med bygårder. Hoveddelen av parken ligger på Grønland, men de smale utløperne på begge sier av fengselsbygningen ender i strøket Galgeberg. Bygningene sør for parken, på nordsiden av Schweigaards gate, regnes på sin side klart som Gamlebyen. I parkområdet ligger Politihuset, sentralarresten og Oslo fengsel. Parken består av en stor plen med noen trær i ytterkantene, og en lindeallé, sannsynligvis fra fengselet ble bygget, mellom Grønlandsleiret og inngangen til fengselet. I passasjen mellom fengselet og Politihuset og mot Åkerbergveien er det nyanlagt park etter 2005. Langs Politihusets nordside står noen store trær igjen, men bygningene gjør at disse er skilt fra parken. Mot Klosterenga er det tett gruppe av høye trær som gir hel skygge til gangveien. Parkdriften ivaretas av bydel Gamle Oslo og Statsbygg. Navn og historie. Navnet på parken er ikke klart. Sannsynligvis har den vært kalt Botsparken fra parken ble anlagt i forbindelse med byggingen av Botsfengselet 1844-1851. Bygartner Marius Røhne kaller den Grønlands park i sin bok fra 1948. I en reguleringsplan for ny sentralarrest i 2004 kalles den nordlige delen for Botsparken. Grønlandsparken er også i bruk. Fra Botsfengselet sto ferdig 1851 var området der parken i dag ligger hage og jorder, der fangene arbeidet bak plankegjerde mot Borggata (anlagt 1866) og Grønlandsleiret. Alléen foran hovedinngangen og de store tregruppene ble også anlagt da. Området var da utenfor den tette byen, boligkvartalene rundt parken kom først 20-50 år senere. Arealet syd for alléen til hovedinngangen ble kommunens grunn i 1912 og denne delen av parken ble anlagt i Parkvesenets regi i 1916-1917. Den resterende, nordlige delen ble anlagt i 1921-23. Da parken ble anlagt var det fortsatt plankegjerde noen meter ut fra fengselsmuren som holdt allmennheten borte. Politihuset (1978) betød at den nordlige delen av parken ble kraftig beskåret, sentralarresten som ble bygget 2006-2007 tok ytterligere en del slik at det nå bare er et lite parkområde igjen mot Åkebergveien. Marneuli. Marneuli er en liten by i det sørlige Georgia. Den ligger nær Georgias grenser mot nabolandene Aserbajdsjan og Armenia. Befolkningen på 20 100 (2006) er for det meste azerier. Ordenen det gylne skinn. Ordenen det gylne skinn eller Det gylne vlies (fransk: "Ordre de la Toison d'Or", spansk: "Orden del Toisón de Oro", tysk: "Orden vom Goldenen Vlies") er en ridderorden grunnlagt 10. januar 1430 i Burgund og som senere kom under Huset Habsburg og kongehuset i Spania. Den ble en av de mest prestisjefylte ridderordener i Europa. I dag er ordenen delt i en østerriksk gren og en spansk gren. I Spania er det landets fornemste orden med kong Juan Carlos som ordensherre. Den østerrikske grenen er en husorden for Huset Habsburg med Karl von Habsburg som ordensherre. Ordenen fikk sitt navn etter fortellingen i gresk mytologi om argonautene, en gruppe helter som reiste med Jason til Kolkhis på jakt etter Det gylne skinn. Opprinnelse. Filip den gode, hertug av Burgund, med Det gylne skinns ordenskjede om halsen. Det gylne skinns orden ble innstiftet i 1430 i Brugge i Flandern, som siden 1369 var forent med hertugdømmet Burgund gjennom hertugens ekteskap med Margarita, hertuginne av Flandern og Artois. Innstifteren var hertug Filip III den Gode av Burgund. Ordenen ble innstiftet i anledning hertugens ekteskap med Isabella av Portugal. I innstiftelsesåret sto hertug Filip nær høyden av sin makt og kunne til sin burgundiske hertugtittel føye titlene som suveren av Brabant, Lothringen og Limburg, greve av Flandern, Artois, Hainaut, Holland, Zeeland, Namur og Charolais, samt flere titler. Hertugen av Burgund var blant Europas rikeste og mektigste fyrster. Innstiftelsen av ridderordenen var et middel til å øke hertugenes makt og prestisje ytterligere ved å knytte ledende adelsmenn fra de mange territorier nærmere til fyrstehuset gjennom ordenssamfunnet. Samtidig hadde ordenen også jurisdiksjon over medlemmene, som skulle prøves og dømmes for sine handlinger gjennom ordenens organer. Det gylne skinns orden ble innrettet som en eksklusiv ridderorden i en klasse med begrenset medlemskap. Hertugen var ordensherre. Utover ordensherren skulle ordenen være begrenset til 23 riddere. Etter hvert ble antallet utvidet, først til 31 riddere, deretter til 51 riddere. Ordenen var viet til Sankt Andreas og dennes festdag ble den viktigste ordensdagen. Ordenstegnet bar likevel ingen referanse til helgenen, slik det i gjør i enkelte andre ridderordener. I stedet ble ordenens navn vist i ordenstegnet: En skinnfell i gull opphengt i et kjede der leddene besto av fyrstål. Fyrstålene minnet samtidig om bokstaven B, for Burgund. I løpet av 1500-tallet kom det til ordensbånd i rød farge. Til Habsburg. Gjennom ekteskapet mellom Maria av Burgund og erkehertug Maximilian av Østerrike i 1477 gikk embetet som ordensherre over til habsburgerne. Ordenen eksisterte i kraft av å være knyttet til det nå titulære hertugdømmet Burgund. Under keiser Karl V ble Det gylne skinns orden den eneste ridderorden for et imperium sammensatt av et mangfold av land. Ved at Karl både var keiser av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon og samtidig konge av Spania ble kimen lagt til rivalisering om eierskap til ordenen. I 1555 overlot Karl den spanske trone og herredømmet over De spanske Nederlandene til sin sønn Filip, som også overtok tittelen Hertug av Burgund. Karl overlot derigjennom også ordensherreverdigheten for Det gylne skinns orden til sin sønn Filip II av Spania. I år 1600 bereftet pave Klemens VIII at ordensherreembetet skulle gå i arv i den spansk-habsburgske linjen. Da dette dynastiet utsloknet i 1700 kom Huset Bourbon på tronen i Spania og fortsatte tildelingen av Det gylne skinns orden. Dette ledet til at de østerrikske habsburgerne krevde retten over Det gylne skinns orden og den ble gjeninnstiftet i Wien i 1713. Ordenens skattkammer, som opprinnelig befant seg i Brussel, ble overført til Wien, der det fortsatt finnes. Etter splittelsen ble ordenen tildelt både i Spania og Østerrike. Ordensinsigniene var hovedsakelig like. I begge land forble ordenen en utmerkelse som bare ble høyadelige til del, og medlemskap i ordenen var etter reformasjonen utelukkende for katolikker. Ved Habsburgmonarkiets sammenbrudd opphørte tildelingen av Det gylne skinn som offisiell, statlig østerriksk orden. Imidlertid fortsatte ordenen som en habsburgsk husorden. Overhodet for huset Habsburg tildeler fortsatt ordenen, som nå i denne linjen må betraktes som en husorden og et adelig brorskap. Ordensherre for den habsburgske gren av Det gylne skinn er siden 2000 Karl von Habsburg-Lothringen. Spansk orden. Våpenet for kongen av Spania er omgitt av Det gylne skinns ordenskjede. Siden 1700 har Spanias konge vært ordensherrer for den spanske gren av ordenen. Fra 1724 har ordenen vært knyttet til Spanias krone uavhengig av dynasti. Ordenen ble i Spania tildelt hyppigere enn den østerrikske og tildelingene var ofte influert av politiske forhold. Ved inngangen til 1800-tallet ble ordenen gjenstand for rivalisering. Den franske tronpretendenten returnerte sine ordenstegn da keiser Napoleon og hans bror Joseph Bonaparte i 1806 ble tildelt ordenen. Joseph Bonaparte ble to år senere gjort til konge av Spania av sin bror keiseren og usurperte deretter også Det gylne skinns orden. Etter at Ferdinand VII ble gjeninnsatt som konge ble alle tildelinger gjort av Joseph Bonaparte kjent ugyldige. Kongen bekreftet derimot den tildeling som den spanske regjering på egenhånd hadde stått bak til Hertugen av Wellington. Denne ble den første ikke-katolske ridder av Det gylne skinn. Flere tildelinger til ikke-katolikker fulgte, men disse ble betraktet som ekstraordinære medlemmer av ordenen. Kong Ferdinand sammenkalte i 1817 det første ordenskapittel siden 1559 og ble der seremonielt innsatt som ordensherre. Ved Ferdinands død i 1833 gikk tronen over til datteren Isabella, med moren, dronning Maria Christina som regent da Isabella var mindreårig. Kong Ferdinands bror Carlos bestred Isabellas krav på tronen, utropte seg til konge og gjorde krav på å være ordensherre for Det gylne skinn. Ordenen ble deretter gjenstand for rivaliserende tildeling, en tilstand som vedvarte til 1936. Ordenen ble ved reformer i 1847 og 1851 gjort til en sivil orden, der utnevninger bare kunne skje med regjeringens samtykke. Under de liberale regjeringene ble utnevnelser preget av politiske hensyn. Tildeling av ordenen til fremmede lands statsoverhoder fortsatte og den ble også spanske adelige til del. Ordenen ble i økende grad også tildelt ikke-adelige, samtidig som tildelinger til andre enn katolikker fortsatte. Ordenen fikk i denne perioden mer karakter av en statsorden enn en personlig kongelig ridderorden. Under Alfonso XIII, som kom på tronen i 1886, ble ordenen mer sparsomt tildelt. Antallet årlige utnevnelser var i gjennomsnitt to til tre i året under kong Alfonsos siste 25 år på tronen. Tildelingene opphørte da Alfonso ble avsatt som konge i 1931. Etter at kongen dro i eksil i Roma utnevnt han ikke flere riddere. Etter monarkiets fall i Spania fortsatte likevel Alfonso XIII av Spania som suveren ordensherre i embetet til sin død i 1941. Ved hans død gikk verdigheten som ordensherre over til kongenes tredje sønn Juan, greven av Barcelona. Denne ble også i praksis anerkjent som ordensherre av Francos regjering, som ikke gjorde forsøk på å overta ordenen. Greven av Barcelona unnlot å tildele ordenen på politisk grunnlag og utnevnte bare sjeldent nye riddere. Fra 1941 til 1975 ble ordenen utdelt ved bare fem anledninger. Ved alle anledninger var de utnevnte riddere kongelige. I 1941 ble prins Juan Carlos av Spania utnevnt til ridder. To øvrige utnevnelser skjedde i forbindelse med kongelige ekteskap. Etter gjeninnføringen av monarkiet i Spania i 1975, med grevens sønn Juan Carlos som konge, beholdt greve Juan ordensherreposten. Først 14. mai 1977 gikk han av som overhode for den kongelige familie og overlot ordensherreverdigheten til sønnen, Spanias konge. Kong Juan Carlos har siden vært ordensherre. Det gylne skinns ordenskjede omgir det spanske kongevåpenet. Etter gjeninnføringen av monarkiet i Spania er utdeling av Det gylne skinns orden å regne som tildeling av offisiell spansk orden. Tildelinger under Juan Carlos skjer sparsomt, etter kongens initiativ, men med regjeringens kjennskap. Ordenen er siden 1977 tildelt bare 20 personer. Først og fremst gis ordenen til medlemmer av Spanias kongefamilie samt til utenlandske kongelige statsoverhoder. Også kvinnelige regjerende monarker tildeles ordenen. Den er således blitt dronningene Beatrix, Margrethe II og Elisabeth II til del. I 2004 ble, noe uvanlig, Bulgarias statsminister og tidligere konge, Simeon av Sachsen-Coburg-Gotha, utnevnt til ridder av Det gylne skinn. Bare noen få ikke-kongelige spaniere er blitt utnevnt til riddere, de fleste i årene like etter gjeninnføringen av monarkiet. Disse var i hovedsak kongelige rådgivere eller knyttet til det kongelige hushold. I 2007 ble Adolfo Suarez, den første statsminister etter overgangen til demokrati i Spania, utnevnt til ridder av det gylne skinn. Ordenen er administrert av det kongelige hushold. Den har ikke noen egen administrasjon. Ordenstegnenes utforming kan variere. Norske innehavere. Et rytterportrett av Norges konge i heraldiske gevanter finnes malt i en våpenbok over riddere av Ordenen det gylne skinn. Våpenboken dateres til første del av 1400-tallet og har illustrasjoner for riddere utnevnt fra 1430 til 1440. Unionskongen Christian II ble ridder av Ordenen det gylne skinn i 1519. Også Frederik VI av Danmark-Norge var ridder av Det gylne skinn (utnevnt 1818). Både kong Haakon VII og kong Olav V var riddere av Ordenen det gylne skinn, utnevnt i henholdsvis 1910 og 1982 av den spanske ordensherre. Kong Harald V ble utnevnt til ridder i 1995. Bolsjoj Kinel. Bolsjoj Kinel (russisk: Большо́й Кине́ль) er ei elv i Orenburg og Samara oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Samara, og er 437 km lang, med et nedbørfelt på 15 200 km². Den har sitt utspring på nordsiden av Obsjtsjij Syrt-høydene, og munner ut i Samara 15 km øst for byen Samara. Langs elva ligger byene Buguruslan, Pokhvistnevo, Otradnyj og Kinel, som ligger ved samløpet med Samara. Tskhinvali. Fotografi av byen i 1886 Tskhinvali (også stavet "Cchinvali" eller "Cxinvali") (georgisk ცხინვალი, ossetisk Цхинвал, "Tskhinval" eller Чъреба, "Tsjreba") er hovedstaden i den "de facto" selvstendige republikken Sør-Ossetia, som internasjonalt blir regnet som en del av Georgia. I følge Georgias offisielle administrative inndeling hører Tskhinvali til regionen Sjida Kartli. Byen ligger ved elva Store Liakhvi, om lag 100 km nordvest for hovedstaden Tbilisi. Fra 1934 til 1961 het byen Staliniri, til ære for Josef Stalin. Historie. Området rundt byen har hatt bosetting siden bronsealderen. Tskhinvali ble først nevnt i georgiske skriftlige kilder i 1398 som en landsby i Kartli (Sentral-Georgia), men senere kilder oppgir den georgiske kongen Asphagur av Iberia fra 200-tallet som grunnleggeren da han bygde en festning her. Tidlig på 1700-tallet var Tskhinvali en liten «kongelig by» og var stort sett befolket av munker. Tskhinvali ble annektert av Det russiske rike samtidig som resten av Øst-Georgia i 1801. Byen lå langs handelsveien fra Nord-Ossetia til Tbilisi og Gori, og byen utviklet seg gradvis til en handelsby med en blanding av jødisk, georgisk, armensk og ossetisk befolkning. Da Sovjetunionen overtok landet, etter at Georgia hadde hatt to år med selvstendighet fra 1918 til 1920, ble Tskhinvali i 1922 hovedstad i det autonome oblastet Sør-Ossetia innenfor Georgisk SSR. Dermed ble byen stort sett ossetisk på grunn av kraftig urbanisering og den sovjetiske politikken med å flytte ossetiske folk fra nærliggende landsbyområder og inn i byen. Byen var i praksis et industrisenter med sagbruk og fabrikker. Sørvest for byen ble det under sovjettiden etablert et stort militært område, og det fikk etterhvert rakettsiloer for mer enn 60 langdistanses atomraketter. Tskhinvali ble sterkt skadet i den sør-ossetiske konflikt 1990-1992. Både russiske og georgiske styrker inntok byen og kjempet mot ossetiske militære enheter. Det fant også sted krigsforbrytelser. Hus ble stukket i brann. Tidvis var byen delt i en vestlig ossetisk-kontrollert del og en østlig georgisk-kontrollert del. I 1994 ble byen sete for den felles kontrollkommisjon for den georgisk-ossetisk-russiske fredsstyrke understilt OSSE. I følge en folketelling i 1989 hadde byen 42 934 innbyggere, mens det i dag (2008) bare er om lag 30 000 igjen. Under krigen i Sør-Ossetia i 2008, foregikk det harde kamper mellom georgiske og russiske styrker om byen, etter at georgiske styrker hadde angrepet byen for å "gjeninnføre konstitusjonell kontroll over regionen". Seriate. Seriate er en kommune med 22 844 innbyggere i provinsen Bergamo. Elven Serio renner gjennom kommunen som ligger 5 km fra provinshovedstaden Bergamo. Arne Byrkjeflot. Arne Byrkjeflot (født 22. september 1950) er en norsk politiker (Rødt) og er medlem av bystyret i Trondheim for perioden 2007-2011. Han er leder av LO i Trondheim og fylkessekretær i Sør-Trøndelag Nei til EU. Han var 1. kandidat for Rødt i Sør-Trøndelag ved Stortingsvalget i 2009. Byrkjeflot ble født i Namsos og begynte i 1969 å studere ved NTH i Trondheim. Der ble han engasjert i studentpolitikken, og han ble aktiv i SUF(ml). Han avbrøt den akademiske karrieren i 1974 for å proletarisere seg. Byrkjeflot ble ansatt ved Lilleby Smelteverk i 1976. Han engasjerte seg i fagforeningsarbeidet og ble etter hvert klubbleder, et verv han beholdt inntil bedriften ble nedlagt i 2002. Byrkjeflot regnes som sentral på venstresiden i LO og er primus motor i arbeidet bak den årlige Trondheimskonferansen for opposisjonen i fagbevegelsen. Byrkjeflot var også en av initiativtagerne til Arbeideravisa og var styreformann i utgiverselskapet i perioden november 2007 – mai 2008. Forelegg. Forelegg er et offentlig krav om mulkt eller inndragning for et lovbrudd. Forelegg er en særlig avgjørelsesmåte benyttet i mindre straffesaker, og kan benyttes av påtalemyndigheten som et alternativ til tiltale. Hvis forelegget vedtas av den siktede, har det samme virkning som en dom. Ordet. Selve ordet "forelegg" betyr «forslag» eller «plan» som blir forelagt for at noen skal bedømme eller vedta det, for eksempel et "regjeringsforelegg". Ordet kan, som det tyske "vorlage", også bety «mønster» eller grunnlag for noe som blir fulgt, tegnet eller skrevet av, for eksempel en tekst i et middelaldermanuskript. Krågabakken. Krågabakken er en hoppbakke i Valnesfjord. Det er den eneste hoppbakken i Valnesfjord med «kunstig» overrenn (bygd i tre). Bakken, med en bakkerekord på ca. 40 m, er ikke lenger i bruk. Slåttvikrennet, som er opp kalt etter kombinertløperen Simon Slåttvik, ble arrangert i bakken i mange år, og var et stort arrangement i bygda. Slåttvikrennet. Slåttvikrennet var et hopprenn som ble arrangert i Krågabakken i Valnesfjord og det er oppkalt etter kombinertløperen Simon Slåttvik. Rennet var et stort idrettsarrangement for folk i bygda og området rundt, men etterhvert døde hoppmiljøet i Valnesfjord ut, og det samme skjedde med Slåttvikrennet og Krågabakken. Inner Ear. Inner Ear (etablert 2007 i Bodø) er et norsk plateselskap ledet og startet av de to jazzmusiker-brødrene Tore Johansen og Roger Johansen. De etablerte det for å gi ut egen musikk, etter at Gemini Records, deres forrige selskap, ble nedlagt. Navnet kommer fra «det faktum at alle prosjekter, uten unntak, kommer fra musikernes egne hjerner. De har hørt musikken i hodet før vi har spilt det, gjennom våre indre ører». Krigen i Sør-Ossetia 2008. Krigen i Sør-Ossetia var en krig, forårsaket av at republikken Sør-Ossetia – med støtte av Russland – krevde selvstendighet fra Georgia. 8. august 2008 rykket georgiske styrker inn i Sør-Ossetia, og Russland svarte med sende kraftige militære forsterkninger fra den 58. armé for å øke antallet av russiske «fredsbevarende styrker». Omfattende kamphandlinger ble innledet fra begge sider, noe som førte til at Georgia den 10. august trakk sine militære styrker ut av området og ba om en umiddelbar fredsavtale. I dagene etter fortsatte russiske styrker sin offensiv videre inn i Georgia fra Sør-Ossetia. Den strategisk viktige byen Gori ble bl.a. bombet og senere inntatt. Den 16. august undetegnet Russland og Georgia en fredsavtale som fastslo at russiske styrkene skulle trekkes ut. Bakgrunn. Skarpskyttere i kamp i 2004 i Sør-Ossetia Sør-Ossetia brøt fri fra Georgia i 1991–1992-krigen. En fredsbevarende styrke med 500 soldater fra Russland og Georgia overvåker en våpenhvile fra 1991. De fleste innbyggerne i Sør-Ossetia innehar nå russiske pass. Spenningene i området hadde økt i flere måneder før krigen brøt ut. Dette skyldtes blant annet Georgias tilnærming til NATO og omverdenens reaksjoner på Kosovos uavhengighetserklæring. I april 2008 uttalte NATO at Georgia kan få fremtidig medlemskap i organisasjonen. Men den tyske forbundskansleren Angela Merkel uttalte før NATO-toppmøtet i București at land som har indre konflikter ikke kan bli medlem av NATO. Omtrent samtidig erklærte Kosovo seg uavhengig av Serbia, som har tette historiske bånd til Russland, og USA og flere vestlige land anerkjente Kosovo som uavhengig stat. Noen uker senere reagerte Russland på dette ved å understreke sin støtte til uavhengighet for Sør-Ossetia og Abkhasia. 1. august – 7. august: «Skarpskytterkrigen». Sør-Ossetias plassering i Georgia (øverst til venstre ses et kart over Georgia). De stripede områdene markerer territorium kontrollert av Georgia før konfliktens start." Kamphandlingene tok til den 1. august 2008. Konflikten ble trappet opp i begynnelsen av august 2008, og både den georgiske og den sør-ossetiske siden beskyldte den andre parten for å være den drivende i konflikten. Seks personer ble meldt drept og 21 såret under harder kamper 1. og 2. august. Begge sider anklaget hverandre for å starte voldelighetene. Den 3. august tillot den russiske regjeringen flyktninger fra Sør-Ossetia å evakuere inn i Russland, noe flere busslaster gjorde. Sporadiske kamper fortsatte i dagene etterpå. Den 6. august økte kamphandlingene, og Georgia innrømmet at de hadde mistet et pansret kjøretøy i kampene. Etter en natt med kamper, der fire mennesker ble drept, tok bombardementet seg opp 7. august. Sivile flyktet og evakuerte sårbare områder av den sør-ossetiske hovedstaden. Det ble også meldt at Georgia denne dagen flyttet stridsvogner, artilleri og tropper mot grensen til utbryterrepublikken. Mot slutten av dagen, den 7. august, sa Mikheil Saakasjvili at han hadde beordret en ensidig våpenhvile. Saakasjvili sa i en direkteoverført fjernsynssending: «En skarpskytterkrig pågår mot beboere i landsbyer i det sør-ossetiske konfliktområdet, og mens jeg snakker, pågår hard beskytning fra artilleri, stridsvogner og fra selvdrevne artilleri-systemer - som har blitt brakt inn i området ulovlig - og fra andre typer våpen, inklusive bombekastere og granatkastere». 10 georgiske soldater døde i kampene denne dagen, ifølge innenriksdepartementet i Georgia. 7. august – 8. august: Georgiske operasjoner begynner. Georgisk Su-25 krigsfly, av samme type som de brukt av Georgia under krigen Etter Saakasjvilis tilbud om våpenhvile økte angivelig angrepene mot georgiske landsbyer. Landsbyen Avnevi ble påstått å ha blitt nesten totalt ødelagt, landsbyene Tamarasjeni og Prisi ble meldt angrepet med artilleri, det samme skjedde med politistasjonen i Kurta, noe som tvang sivile på flukt fra de rammede områdene. Georgia begynte en militær operasjon inne i Sør-Ossetia under ledelse av Mamuka Kurasjvili. Kurasjvili uttalte at målet var å «gjeninnføre konstitusjonell kontroll over regionen». Dette økte flyktningestrømmen inn i Russland. Det russiske nyhetsbyrået Interfax meldte at lederen for Sør-Ossetia sa at hans tropper var i harde kamper med georgiske styrker i utkanten av hovedstaden Tskhinvali. Klokken 00:53 den 8. august (lokal tid, 20:53 7. august UTC) begynte georgiske styrker å bombardere byen, inklusive ruten brukt av flyktninger ut av byen. I følge Nord-Ossetias president Tajmuraz Mamsurov skal flere georgiske Sukhoi Su-25 jagerbombefly angivelig ha angrepet det han beskrev som en kolonne med hjelp på vei fra byen Vladikavkaz. Abkhasias leder Sergej Bagapsj sa at frivillige fra Abkhasia var på vei for å hjelpe Sør-Ossetia. Det ble senere opplyst at et uspesifisert antall soldater fra utbryterrepublikken var på vei mot grensen mellom Abkhasia og Georgia. 7. og 8. august meldte internasjonale medier om et «bomberegn» over Georgia og sa at russiske stridsvogner hadde rullet inn i Sør-Ossetia. 9. august: Ny russisk opptrapping. 9. august ble det meldt om ytterligere russisk opptrapping, både på grunn av artilleriangrep på hovedstaden Tskhinvali, angrep på bakken og overføring av flere soldater til området. Samtidig hentet Georgia hjem de 2 000 soldatene de hadde stående i Irak. Det ble meldt at kampene fortsette gjennom hele natten til 9. august. Det skal ha vært omfattende russisk bombing, blant annet av den georgiske havnebyen Poti ved Svartehavet. I morgentimene hevdet sjefen for de russiske bakkestyrkene, Vladimir Boldyrev, at de hadde tatt militær kontroll over Tskhinvali, noe som ble benektet av georgiske myndigheter. Den georgiske presidenten erklærte unntakstilstand i hele landet. 9. august meldte også (BBC) at det hadde brutt ut panikk i Gori, hvor hovedbasen for de georgiske styrkene i dette området ligger. Reuters meldte at russiske bombefly bombet boligområder i byen og drepte minst fem mennesker og såret flere andre. AP meldte om langt flere drepte i angrepet mot sivile mål. I Gori eksploderte også en bombe i nærheten av en flyktningleir for omplasserte georgiere. Minst et russisk bombefly og et jagerfly ble skutt ned over Georgia. Samtidig ba den georgiske presidenten Mikheil Saakasjvili om våpenhvile og kalte krigen en russisk «fullskala invasjon av Georgia». Det ble meldt om militær opptrapping på grensen mot Abkhasia, samtidig som Abkhasia skal ha sendt 1000 frivillige for å støtte de sør-ossetiske og russiske styrkene. Georgisk fjernsyn meldte at russerne bombet landsbyene Sakeni og Nedre Kvaptsjara i Øvre Abkhasia, som hadde vært under georgisk kontroll., men abkhasiske myndigheter hevdet det var deres flystyrker som gjennomførte flyangrepene. Russiske fly skal også ha forsøkt, uten hell, å bombe oljeledningen som bringer olje fra Baku i Aserbajdsjan, via Tbilisi i Georgia, til havnebyen Ceyhan i Tyrkia. Det nasjonale sikkerhetsrådet i Georgia uttalte at landet kan komme til å be om utenlandsk militær hjelp i konflikten med Russland. 10. august: Kampene fortsetter. a>, inklusive rakettkrysseren "Moskva" og krigsskipet "Smetlivyj" som deltok i sjøblokaden av Georgia Reuters meldte at kampene i de sørlige delene av Tskhinvali hadde sluttet rundt midnatt, men disse rapportene ble ikke bekreftet. Det georgiske innenriksdepartementet hevdet at Russland hadde flyttet 6000 soldater inn på georgisk område over land og 4000 andre fra sjøen, og forberedte et større angrep om morgenen. Georgiske myndigheter meldte også at russiske fly hadde angrepet og bombet den internasjonale flyplassen i Georgias hovedstad Tbilisi tidlig søndag morgen, rundt 0530 lokal tid. Samtidig nektet FN-ambassadør Vitalij Tsjurkin å snakke om en våpenhvile, da «de georgiske styrkene fortsetter å være på sør-ossetisk territorium», og han uttalte at «georgiske styrker må trekke seg ut av Sør-Ossetia. Og de må akseptere behovet for å signere en avtale om at det ikke skal brukes makt overfor sør-osseterne». Det russiske nyhetsbyrået Interfax meldte at russiske krigsskip har fått ordre om å hindre at militært materiell når Georgia, og de blokkerte den georgiske kysten. Rakettkrysseren "Moskva" og krigsskipet "Smetlivyj" ankom ved den georgiske Svartehavskysten søndag formiddag. Deltagelsen av russiske krigsskip i aksjoner mot Georgia fikk ukrainske myndigheter til å uttale at de ville utestenge alle fartøy som deltok i krigshandlinger mot Georgia fra den russiske marinebasen i ukrainske Sevastopol. Meldinger om at russiske og georgiske styrker var enige om å tillate to «humanitære korridorer for å evakuere flyktninger fra Sør-Ossetia» ble avvist av georgiske myndigheter. Georgias utenriksdepartement overleverte i løpet av dagen et brev til Russlands ambassade i Tbilisi, der de informerte om at deres styrker ville innstille alle militære handlinger, og at landet var klar til å forhandle om våpenhvile for å få slutt på kampene. Georgiske talsmenn påstod at russiske fly hadde bombet den vestlige byen Zugdidi og georgisk-kontrollert område inne i Abkhasia. FN-personell bekreftet pågående luftangrep mot georgiske landsbyer i øvre del av Kodoridalen i Abkhasia. De meldte også om forflytninger av et betydelig antall tunge våpen og militært personell i retning av Kodoridalen. Abkhasias leder Sergej Bagapsj hevdet samme dag å ha sendt 1000 soldater til Kodori. Senere på dagen sa russiske talsmenn at et georgisk krigsskip ble senket da det prøvde å angripe russiske krigsskip. 11. august: Kampene sprer seg til Gori. I de tidlige timene av 11. august meldte russiske kilder at Tskhinvali igjen ble angrepet av georgisk artilleri, mens nyhetsbyrået Reuters meldte at seks georgiske kamphelikoptre angrep mål i og rundt Tskhinvali. International Herald Tribune rapporterte at et stort antall russiske bakkestyrker hadde gått inn i georgisk territorium på vei mot Gori. Samtidig fortsatte Russland å benekte at deres hensikt var å okkupere Georgia. En representant for Georgias utenriksdepartement hevdet at Russland hadde innledet «intensive kamper» i Gori etter å ha foretatt luftangrep. Fra russisk side ble dette verken bekreftet eller benektet. Tidlig om morgenen erklærte Russland seg beredt til å inngå fred med Georgia. FN-personell bekreftet at Georgia var forberedt på å forhandle med Russland om tilbaketrekning fra Sør-Ossetia og samtidig opprette en sikker ferdselsåre. Russlands ambassadør Vitalij Tsjurkin sa at Russland er «klar til å avslutte krigen», men anklaget samtidig FN for å ta parti med Georgia. Dette ble bekreftet av FNs undergeneralsekretær for politiske saker, B. Lynne Pascoe, under en orientering til Sikkerhetsrådet. Russlands løfter overfor FN medførte ikke riktighet. Georgia fikk nemlig samme dag et russisk ultimatum om å legge ned våpnene nær utbryter-republikken Abkhasia. I motsatt fall truet Russland med invasjon i resten av Georgia, et krav som ble bekreftet av FN-personell i området. Den russiske assistent-kommandanten Aleksandr Novitskij rapporterte om morgenen den 11. august at 9000 russiske tropper og 350 bevæpnede kjøretøy ankom Abkhasia om kvelden 10. august. Fra russisk side ble det bekreftet at georgiske styrker hadde skutt ned ytterligere to russiske Su-25 kampfly. FSB-direktør Aleksandr Bortnikov hevdet at ni georgiske hemmelige agenter var blitt arrestert og hadde tilstått å «planlegge terrorhandlinger på den russiske føderasjons territorium». Ifølge Anatolij Nogovitsyn skal 800 georgiske tropper og 11 tonn forsyninger ha blitt flyttet fra Irak til Georgia av åtte militærfly fra USA. Også statsminister Vladimir Putin kritiserte USA for å hjelpe til med å forflytte georgiske tropper fra Irak. Georgias forsvarsminister erklærte at den georgiske militærbasen i Senaki utenfor Abkhasia var blitt inntatt av russiske militære kjøretøy. FNs B. Lynn Pascoe og Edmond bekreftet dette i FNs sikkerhetsråd og fortalte at russiske luftbårne tropper ikke møtte motstand da de tok kontroll over basen. Georgias innenriksminister sa at politistasjoner i Zugdidi også var blitt inntatt, noe som ble bekreftet av AP. Ifølge øyenvitner og georgiske tjenestemenn skal abkhasiere også ha tatt kontroll over landsbyen Kurga like i nærheten. Samme dag rapporterte en journalist fra UK Telegraph om «georgiere som i full skala, uorganiserte og i panikk, trakk seg ut fra Gori». Etter å trukket seg ut fra Gori skal georgiske tropper ha vendt tilbake for å forsvare hovedstaden Tbilisi. Senere på dagen fortalte en lokal journalist fra Gori at «russiske tropper hadde okkupert hovedveien utenfor byen, men hadde ikke beveget seg mot sentrum.» og Guardians journalist bekreftet at byen ble bombet. Fra russisk hold ble det også hevdet at to georgiske helikoptre av typen Mi-8 og Mi-24 var skutt ned nær luftvernbasen ved Senaki. Russlands forsvarsminister bekreftet at landet hadde sendt to nye kompanier med spesialstyrker til Sør-Ossetia. Den israelske avisen Maariv hevdet samme dag at USA forsynte Georgia med våpen. Avisen hevdet at USA leide russisk-bygde transportfly tilhørende UTI Worldwide Inc. til å transportere våpen og ammunisjon til Georgia, materiell som tidligere var øremerket krigen i Irak. 12. august: EU-forhandlet våpenhvile. Sør-ossetiske tjenestemenn hevdet at georgiske tropper hadde bombet evakueringsruten fra konfliktsonen, ifølge Interfax. Avisen Russia Today hevdet at georgiske soldater fortsatte sine angrep i Sør-Ossetia. Et russisk skip bevokter havet omkring havnen i Poti for å forhindre militær hjelp fra andre land, mens Georgia anklager Russland for å sende styrker inn i Poti. Interfax meldte at abkhasiske tropper, støttet av russiske fallskjermstyrker, tidlig på dagen startet en militær operasjon for å presse georgiske styrker ut av de nordlige delene av Kodori-dalen. Den abkhasiske viseforsvarsministeren Garri Kupalba uttalte dagen før at der var 2500 georgiske tropper i området, og at 1000 sivile hadde forlatt dalen gjennom en humanitær korridor, før «operasjonen for å utrydde georgiske tropper begynner». En russisk reporter hevdet å ha sett tidligere kommandant for spesialstyrkene Vostok, Sulim Jamadajev, i Sør-Ossetia sammen med Vostok-bataljonen. Ifølge broren Isa Jamadajev, kommandant for det 5. kompani i Vostok, er 215 soldater under Sulims kommando. Isa Jamadajev sa at han er i Gudermes og senere vil forflytte seg til Sør-Ossetia med 100 soldater. Nestlederen for Russlands generalstab, generaloberst Anatolij Nogovitsyn, hevdet at de resterende georgiske troppene i Sør-Ossetia var omringet og i ferd med å flykte fra området. Han hevdet også at Russland hadde full kontroll over georgisk luftrom. FSB hevdet samme dag å ha arrestert nestlederen for Georgias utenlandske etterretning. Det ble videre hevdet at georgiske agenter hadde fått ordre om å opprette væpnede motstandsgrupper i det sørlige Russland. Kl 09:00 UTC uttalte Russlands president Dmitrij Medvedev at «fredsoperasjonene i den georgisk-ossetiske sonen» er over. Senere på dagen meldte en reporter for "Associated Press" å ha sett 135 russiske militære kjøretøy, deriblant stridsvogner, kjørende på vei mot Kodoridalen, som ble forsvart av georgiske styrker. Georgias fungerende ambassadør i Storbritannia fortalte også til "Sky News" at russiske bombefly bomber sivile mål i Georgia, på tross av Moskvas erklæringer om at kamphandlingene var stanset. Italias utenriksminister Franco Frattini erklærte at Italia er klar til å sende militære styrker inn i Sør-Ossetia dersom EUs fredsmegler, den franske utenriksministeren Bernard Kouchner, mislykkes i å få istand en våpenhvile under sine besøk i Tbilisi og Moskva. Frankrikes president møtte Russlands president, og det ble enighet om en våpenhvileavtale. 13. august: Våpenhvilen brytes. Klokken 0200 ble det inngått en våpenhvileavtale. EUs president Nicolas Sarkozy og Georgias president Mikheil Saakasjvili offentliggjorde avtalen, som Sarkozy hadde fremforhandlet gjennom møter med Russlands president før han dro til Tblisi. Åtte timer etter at våpenhvilen var inngått skal 40 russiske stridsvogner ha brutt våpenhvilen og rullet inn i den georgiske byen Gori, meldte bl.a. Sky News. Ifølge georgiske myndigheter gikk russiske styrker inn i byen klokken 10:00 lokal tid. TV 2 meldte at det var russiske soldater i den georgiske byen Gori, og i følge den norske journalisten fortalte georgiske flyktninger om «hus som blir satt fyr på, plyndring, voldtekter og drap». Georgias president Mikheil Saakasjvili uttalte: «Akkurat nå angriper russerne Gori. Vi får rapporter om store overtramp på menneskerettighetene. Verden synes å snakke om fred, våpenhvile og avtaler. Mens de største grusomheter blir begått i landet mitt her og nå. Russerne respekterer ikke våpenhvilen når de inntar våre byer. Det foregår også skyting». Saakasjvili sammenlignet det russiske angrepet med «etnisk rensning under annen verdenskrig». Georgiske medier melder også om grupper med sør-ossetiske styrker som plyndrer i byen og områdene. Russiske myndigheter avviste dette. Russiske myndigheter hevdet å ha skutt ned to georgiske spionfly over Sør-Ossetia, det ene sent 12. august, det andre 13. august. President George Bush sa i en tale at «USA forlanger at Russland holder sitt ord og får en slutt på denne krisen» og fortalte at amerikanske fly og militærskip vil bli sendt til Georgia med humanitære forsyninger. Han beordret også militære fly og marinefartøy om å levere humanitære og medisinske forsyninger til Georgia. Kl 17:25 UTC ankom det første amerikanske C-17 Globemaster III flyet i Tblisi. Ukrainas president Viktor Jusjtsjenko skrev under på en erklæring som krever at Russland må be om tillatelse fra Ukrainas væpnede styrker «minst 72 timer før russiske skip eller fly krysser den ukrainske grensen». 14. - 17. august: Ny våpenhvile uten russisk tilbaketrekning. Det georgiske innenriksdepartementet meldte 14. august at russiske styrker hadde trukket seg ut av Gori etter å ha ødelagt militært utstyr på en forlatt georgisk militærbase ved byen. De georgiske styrkene overtok samtidig kontrollen over byen. Videre forlot de russiske styrkene havnebyen Poti omtrent samtidig, noe som var viktig for den georgiske økonomien fordi landet gjenvant kontrollen over oljeterminalen i Poti. CNN meldte at Russland denne dagen hadde 15 000 soldater i Georgia. Georgias president Mikheil Saakasjvili signerte formelt våpenhvileavtalen 15. august under et møte med den amerikanske utenriksministeren Condoleezza Rice Dagen etter sitt møte med Tysklands forbundskansler Angela Merkel signerte Russlands president Dmitrij Medvedev våpenhvileavtalen 16. august.. Den russiske tilbaketrekningen skulle begynne 18. august 2008 og være fullført fire dager senere. Trass i våpenhvileavtalen fortsatte russiske, abkhasiske og sør-ossetiske styrker å rykke fremover inne i selve Georgia og inntok den georgiske byen Kaspi. Georgiske myndigheter anklaget 16. august russiske styrker for å ha ødelagt en viktig jernbanebro mellom hovedstaden Tbilisi og havnebyen Poti og startet flere skogbranner, mens russerne avviste dette. Meldinger kom 16. august om at den russisk-støttede militsen fra Abkhasia hadde overtatt 13 georgiske landsbyer og en kraftstasjon, samt innsatt ny abkhasisk administrasjon på disse stedene. Det ble samme dag meldt at russiske styrker hadde erobret 100 pansrede georgiske kampkjøretøy i Sør-Ossetia, derav 65 stridsvogner, og 44 av disse ble overtatt av russerne. Russiske styrker demonterte og ødela georgiske radiosendere og erstattet disse med russiske. Russiske styrker stod fremdeles på georgisk område, og i byen Gori ble det meldt at de forsterket sine posisjoner 17. august. Russiske styrker stod samme dag på flere posisjoner langs hovedveien mellom Tbilisi og Gori, så nær som 30 km fra hovedstaden. Det ble fra georgisk side meldt at russiske styrker plyndret Gori, men uavhengige kilder kunne ikke bekrefte dette. Samme dag gikk flere europeiske politikere ut mot Russland. Merkel ønsket Georgia velkommen til NATO, mens Frankrikes president Sarkozy krevde rask handling fra russisk side for å unngå sanksjoner. 21. august: Russisk «sikkerhetssone» rundt Sør-Ossetia. Russland slo fast at landet ville ha fem hundre soldater i en «sikkerhetssone» rundt Sør-Ossetia. 25. august: Anbefaling til Kreml. 25. august 2008 vedtok Russlands nasjonalforsamling å anbefale Kreml å anerkjenne Sør-Ossetia og Abkhasia som selvstendige stater. 26. august: Russland anerkjenner Sør-Ossetia og Abkhasia. 26. august 2008 skrev Russlands president Dmitrij Medvedev under på et dekret der Russland formelt anerkjenner Sør-Ossetia og Abkhasia som selvstendige stater. Franske myndigheter beklaget den russiske avgjørelsen, og gjentok på linje med Tyskland at myndighetene støtter Georgias territoriale integritet. Storbritannia «avviste kategorisk» de russiske anerkjennelsene. «Dette er et bevisst brudd på folkeretten», skrev Carl Bildt i sin blogg. USAs president George W. Bush advarte 25. august 2008 Russland mot å anerkjenne Sør-Ossetia og Abkhasia som uavhengige stater, og ba Medvedev om å respektere Georgias territorielle integriet. Lederne i Sør-Ossetia og Abkhasia jublet over Russlands anerkjennelse av regionenes selvstendighet og kalte avgjørelsen historisk. Shanghai-gruppen støttet ikke Russland i deres politikk i Georgia-konflikten. Venezuela stilte seg bak Russlands anerkjennelse av de to utbryterstatene. Cyber-angrep. Sør-Ossetia meldte at to nyhetsdekkende nettsteder i utbryterrepublikken hadde blitt hacket. Dmitrij Medojev, en utsending til Moskva, hevdet at Georgia gjorde dette for å dekke over rapporter om drepte. Den georgiske nasjonalbankens nettsted ble utsatt for hærverk, og førstesiden på nettstedet ble erstattet med et galleri av kjente diktatorer fra det 20. århundre, med Saakasjvili avbildet sammen med dem. Georgiske nettsteder kom under DDos-angrep, og nettstedet til forsvarsdepartementet ble også hacket. Angrepet lignet på det som ble utført mot Estland i 2007. Internasjonale reaksjoner på konflikten. Den 30. august kom OSSE med en rapport der de i stor grad klandret Georgia for konflikten. Ifølge OSSEs militærobservatører i Kaukasus la georgierne detaljerte planer om å erobre Sør-Ossetia, skriver nyhetsmagasinet Der Spiegel. Observatørene skal ha kommet med beskrivelser av hvordan Georgia forberedte seg på militæraksjonen. Georgiske soldater kan også ha begått krigsforbrytelser. Blant annet skal de ha beordret angrep mot sovende sivile sør-ossetere. Andre sammenhenger. Den russiske OL-troppen ble buet på da de entret Beijing nasjonale stadion under åpningsseremonien 8. august 2008 for De olympiske sommerleker. Samtidig var det helt stille da Georgia kom inn. Kosovo. Det er hevdet at konflikten i Sør-Ossetia kan sammenlignes med konflikten i Kosovo. I Kosovos tilfelle dreide det seg om serbiske styrker som gikk til angrep på kosovo-albanske separatister, noe som førte til at NATO grep inn mot Serbia. I krigen i Sør-Ossetia var det derimot Russland som grep inn under tilsvarende forhold. Blant annet har Ruslan Kisjmari, som er abkhasisk presidentrepresentant i Gali, trukket denne parallellen. Kostnader. Georgias krig med Russland førte til skader for 11 milliarder kroner. Kanalvert. Kanalvert (tidligere kalt "hallodame" eller "hallomann") er en person som presenterer program i radio og TV. Betegnelsen hallodame kommer av at man tidligere måtte anrope landet ved å si "hallo, hallo" ved radioens sendestart. På 70-tallet ble hallodame-benevnelsen i NRK byttet ut med TV-vertinne/vert og i forbindelse med opprettelsen av NRK2 ble kanalvert den offisielle tittelen. Utbredelse av kanalverter. Kanalverter finnes eller har eksistert i de fleste radio- og TV-kanaler, både i og utenfor bildet. I Norge er NRKs kanalverter kåret til kulturminner i forbindelse med Kulturminneåret 2009. NRK1 er den eneste kanalen i Norge med kanalverter i bildet. Også blant annet TV 2 og NRK2 hadde kanalverter i bildet fra starten av, men disse ble erstattet med kun stemme og grafikk i 1999 for TV 2s del og på et senere tidspunkt for NRK2s del. I Europa har også Polen, Sveits, Belgia, Finland og Italia kanalverter i bildet, mens i Sverige er TV 4 eneste kanal som fortsatt har kanalverter i bildet mens SVT kuttet ut dette på SVT 2 i 2004 og på SVT 1 i 2012. Team Fortress 2. Team Fortress 2, forkortet TF2, er et Free-to-play førstepersonsskytespill utviklet og utgitt av det amerikanske dataspillfirmaet Valve Software. Spillet tar for seg to lag som skal slåss mot hverandre. Man velger mellom ni karakterer, hver med forskjellige egenskaper. TF2 skiller seg ut fra mange andre spill i samme sjanger ved at spillet ikke prøver å virke realistisk og visuelt virkelighetstro, men isteden bruker enkel logikk og en variert karakterbase. TF2 kom ut i The Orange Box, en samling med flere spill, men kan nå også lastes ned via nedlastningsverktøyet Steam eller separat i en butikk som selger spill. Karakterene. Etter Engineer- oppdateringen, hadde all klassene fått seg en oppdatering, men Valve legger ut nye hatter og våpen som er laget av samfunnet til Team Fortress 2, som er vanlige Steam-brukere og er medlemmer på Steams nettside,som har kommet med idéene. Det var nylig en konkurranse om hvem som kunne lage den beste pakken til en klasse (Polycount konkurransen), og belønningen ville være å få sin pakke ut i spillet. Konkurransen er over, og 5 pakker ble lagt til (til Pyro, Scout, Soldier, Sniper og Spy). I tillegg ble det også lagt til en butikk i spillet, der man kan kjøpe de forskjellige våpenene og hattene, hvis det ønskes. Tingene kan fortsatt bli funnet tilfeldig i spillet, uten å måtte betale. Spillmoduser. Om å gjøre å komme seg til det andre lagets base for å plukke med seg deres "intelligence". Ganske vanlig modus i denne type spill. Objektet kalles generelt flagg, men i TF2 skal man ta motstanderens intelligence som er en koffert innerst på motstanderens halvdel av kartet. Før spillet starter setter lederen opp hvor mange ganger et lag må hente flagget før et lag blir utropt som vinner. Et visst antall baser er spredt utover banen. Et lag må ta over alle basene til motstanderen eller ha flest innen tiden er omme. I TF2 er det satt opp slik at man må ta de basene nærmest sitt eget hovedkvarter først for så å jobbe seg mot motstanderne. Dette sørger for å samle alle spillerne for konsentrerte kamper. I Payload er målet og dytte en nyttelastvogn over til det andre lagets gullmine. Når nyttelastvognen (som er fylt med eksplosiver) kommer fram til motstanderen så sprenges blokkeringen til gullminen til motstanderen. Det er Blu (blå) som dytter vognen ved å stå nært den, jo flere som står der, jo fortere går den. Om personer fra det blå laget ikke står ved vognen, etter en viss tidsperiode, så dyttes den bakover til det blå lagets startpunkt. Om nyttelastvognen ikke kommer seg fram til endepunktet innen tidsbegrensningen vinner det røde (RED) laget. Payload race er som Payload, bortsett fra at begge lagene har nå en bombevogn og prøver å dytte sin egen vogn og stoppe motstander laget fra å gjøre det samme. Et lag må kontrollere alle kontrollområdene for å vinne. (TC_Hydro) Arena er et "Deathmatch" lignende spillmodus der målet er å drepe alle personene på det andre laget, eller kapre kontrollområdet i midten av kartet. Det første laget som dreper hele det andre laget vinner. Det er ingen "Respawning" i Arena. King of the Hill moduset innæberer at begge lagene, Rød og Blå kjemper om den eneste basen på kartet. Målet er å holde denne basen så lenge som mulig (vanligvis 3 minutter) for å vinne. Special delivery er en blanding av KotH og ctf. Det innebærer og ta "Australiumet" og gå til kontrollpunket og pli på den i en kort stund, uten at den som bærer australiumet dør. I motsettning til KotH, så kan ikke scout kapre kontrollpunktet dobbelt så fort. Så det er lurt å gi australiumet til en "Powerclass" som Soldier eller Heavy. Denne spillmodusen ble introdusert ig pyromania-oppdateringen i 2012. Foreløbig er det bare en bane, sd_doomsday Merimde. Merimde, eller Merimda Beni Salama, er et arkeologisk funnsted og tidligere bosetning i det nordlige Egypt, ved vestre deltabredd av Nilen, ca 50 km vest-nordvest for dagens Kairo. Merimde skriver seg fra ca tiden omkring 5000-4100 f.Kr., og er et av de første stedene med udiskutable funn av jordbruk. Dybden av restelaget er i snitt 2,5 meter, og inneholder store mengder keramikk. Merimdebosettingen hadde om lag 160 kornbinger eller opplagsbeholdere for andre matvarer, gravd ned i jorden. Disse var 1-2 meter i diameter og inntil 1 meter dype, og kunne i sum lagre store mengder korn og andre matvarer i bulk. Kornkamrene synes å ha vært individuelle knyttet til husstander, og kan vitne om at det ofte kommunale tilsnittet ved oldtidens konsum og kornlager var blitt avløst av mer autonome og uavhenghige husholdninger på denne tiden. Det er funnet rester av dyrehold med både sau og gris samt storfe som fantes i Egypt på forhånd. Det har blitt tolket som at Egypt på denne tiden «importerte» fra Midtøsten en «pakke» av jordbrukspraksis med korndyrking, sau og geit. Denne adapsjonen av Levantens jordbrukstradisjon falt i tid omtrent sammen med tilsvarende adapsjon av jordbruk i nedtre Mesopotamia, men følger nesten 2 000 år etter at jordbruks«pakken» ble innført av kolonister til Kypros. Merimde vitner altså om en relativt sen utvikling av komplett jordbruk i Egypt sammenliknet med den fruktbare halvmåne. Det ble også drevet fiske og jakt på stedet, slik det var blitt gjort ved Nilen i flere tusen år. Tyske arkeologer har delt funnstedet inn i tre lag, nemli "Urschicht" (urskiktet), "Mittleren Merimdekultur", og "Jüngeren Merimdekultur". Denne typen fininndeling og karakterisering av «kulturer» er derimot i økende grad på vei ut av arkeologien. Nabta Playa. Nabta Playa er et arkeologisk funnsted og tidligere bosetting sørvest i dagens Egypt, i ørkenen nordvest for Aswandammen og Nassersjøen. Stedet var bosatt i den tidlige egyptiske neolitikum (8.800-6.800 f.kr.). I årene 11000-8000 f.Kr var det lite bosetting i Egypt, og selv ved Nabta Playa var høydepunktet for neolittisk bosetting perioden 6600-4700 f.Kr. Det er gjort funn av både keramikk og husdyrhold med storfe i nabta Playa, men det er ikke dokumentert at stedet var bosatt på helårsbasis. Storfeholdet kan ha vært nomadisk, og «importert» fra andre steder lengre sør i Afrika. Det ble samlet ville planteslag, blant annet sorghum og ville arter av gress eller korn. Det finnes derimot ikke tegn på domestisering eller bevisst såing og dyrking. Hovedleveveien på dette og andre steder fra tilsvarende tid, var derimot jakt. The Orange Box. The Orange Box er en samling av flere spill gitt ut i 2007 av Valve Corporation. Valve stod også for utviklingen. Samlingen ble i første omgang gitt ut til PC, men kom siden til Xbox 360 og PlayStation 3. Soundtrack. Det ble også gitt ut en CD med musikken til spillene i The Orange Box Sangen Still Alive, fra spillet Portal, ble en hit blant de som spilte spillet, spesielt den humoristiske teksten gjorde den til en slager. Thabo Sefolosha. Thabo Patrick Sefolosha (født 2. mai 1984) er den første sveitsiske basketballspilleren som har spilt i den amerikanske NBA-ligaen. Sefolosha startet å spille i NBA i 2006, og spiller nå for klubben Oklahoma City Thunder og for sveits' herrelandslag i basketball. Sefolosha spiller shooting guard på banen. Europeisk karriere. Thabo Sefolosha spilte basketball proffesjonellt i fem år før han ble trukket opp til NBA av Philadelphia 76ers. Han startet sin proffkarriere i 2001 – 2002-sesongen for klubben Tege Riviera Basket i Sveits da han var 17 år gammel. Etter det kom Sefolosha til den franske klubben Chalon-Sur-Saone, der han spilte i de neste tre sesongene. I 2005 – 2006-sesongen avsluttet Sefolosha sin europeiske karreiere da han spilte for den italienske klubben Angelico Biella der han i gjennomsnitt scoret 12 poeng per kamp, tok 6,4 returer per kamp og stjal ballen fra motspilleren gjennomsnittlig 1,95 ganger per kamp. Philadelphia 76ers. I 2006 fikk Thabo Sefolosha en kontrakt med NBA-klubben Philadelphia 76ers. Det tok ikke lang tid før Sefolosha den 28. juni 2006 ble byttet til Chicago Bulls mot Rodney Carney og penger. Chicago Bulls. Samme året som Sefolosha hadde ankommet NBA-klubben Philadelphia 76ers, ble han byttet til Chicago Bulls, der han har spilt siden. I 2006 – 2007-sesongen spilte Sefolosha 71 kamper der han startet 4 av dem og scoret i gjennomsnitt 3,6 poeng per kamp og tok i gjennomsnitt 2,2 returer per kamp. I 2009 ble Sefolosha byttet til Oklahoma City Thunder. Ali Kosh. Ali Kosh er et arkeologisk funnsted og gammel bosetting i på slettelandet inne i Zagrosfjellene i det sørvestlige Iran. Landsbyen her var bygd opp av små mursteinshus, og settlerne hadde trolig med seg såkorn av domestisert korn fra lengre nord da de grunnla landsbyen, omkring 8.800 f.Kr og bosatte det 1 000 år framover. Tidsmessig faller det temmelig nøyaktig sammen med Jarmo. Stedet representerer en tidlig utvikling i retning av bredt jordbruk innenfor den fruktbare halvmåne. Det er funnet rester av grinder og kvernsteiner for korn, og tegn på høsting av belgfruket og andre plantevekster. Det ble spist villsau. Med tiden blir konsum av domestiserte kornsorter stadig mer framtredende på stedet, mens ville planteslag går tilbake i funnene. Ali Kosh var en liten landsby, men den anses i arkeologien som et ganske representativt «typesamfunn» som illustrerer overgangen til jordbruk i Midtøsten på en god og illustrativ måte. Jarmo. Jarmo er et arkeologisk funnsted og neolittisk bosted i Zagrosfjellene i det nordøstlige av dagens Irak. Det ble utgravet av arkeologen Robert Braidwood i et stort forskningsprosjekt like etter andre verdenskrig, og befant seg i fjellsonen som ble så viktig for utviklingen av tidlige teorier om hvorfor jordbruket utviklet sg her i den fruktbare halvmåne. På bakgrunn av utgravingene i Jarmo og i det sørvestre Iran, utviklet braidwood fjellsideteorien for jordbrukets utvikling. Tidsmessig faller det ganske nøyaktig sammen med Ali Kosh, det vil si 8.800-7.800 e.Kr. Qermez Dere. Qermez Dere er et arkeologisk funnsted og tidligere bosetting i det aller nordligste av dagens Irak, like sør for venstrebredden av Tigris. Det var bosatt omkring 10 000-9 500 f.Kr., altså i siste halvdel av Yngre Dryas og tidsmessig helt parallelt med Hallan Cemi. Qermez Dere etterlater kommunale bygg og spor etter jordbruk med korndyrking. Landsbyen synes å være delt i to, med separasjon mellom boligkvarteret og kvarteret for matproduksjon og lagring. Arno Bergs plass. Arno Bergs plass med Gyldenløves hus Plassen sett fra Schives gate Ridestien i Gyldenløves gate, plassen til høyre Arno Bergs plass er en liten plass med park på Briskeby i Oslo. Plassen ligger der Gyldenløves gate, Løvenskiolds gate, Eilert Sundts gate og Schives gate møtes, på det tidligere «Bondejordet». Plassen har høye trær, på vestsiden er trærne en del alléen midt i Gyldenløves gate, anlagt som ridesti. Nord på plassen står en fontene foran Gyldenløves gate 27 fra 1927, ofte kalt «Gyldenløves hus», et bolighus i 1920-tallsklassisisme med konkav fasade mot plassen. I samme stil er Gyldenløves gate 19, ferdig 1929, tegnet av landets første kvinnelige arkitekt, Lilla Hansen. I 2006 ble en hage som vender mot plassen vedtatt bevart, etter en konflikt om utbygging. Fontenen på plassen er det geografiske sentrum i romanen «Beatles» ifølge forfatteren, Lars Saabye Christensen. Plassen ble i 1975 oppkalt etter Oslos første byantikvar, arkitekt Arno Berg (1890–1974), og het inntil da Gyldenløves plass. Arno Berg bodde i Gyldenløves gate 27 fra huset var nytt i 1927 til sin død. Shanidar. Shanidar er et arkeologisk funnsted og tidligere neandertalsk bosetting i en hule (Shanidarhulen) i Zagrosfjellene i dagens aller nordøstligste Irak. Shanidar hadde bosetting av neandertalere trolig fra omkring 50 000 f.Kr., men forble bosatt i ulike perioder til og med Homo sapiens i øvre paleolitikum, omkring 12 000 f.Kr. Det er funnet rester ett begravelser av neandertalere fra antakelig 45 000 f.Kr, men også rester etter gravritualer og redskapsbruk hos moderne mennesker 30 000 år senere. Det store antallet graver over lang tid har stimulert teorier om at hulen også kan ha tjent som et slags gravsted i tillegg til hyppig boplass. Sammen med Kebarahulen i Israel er Shanidar et viktig funnsted for neandertalsk jakt- og redskapskultur i Midtøsten, og strekker seg framover mot før-jordbruksutviklingen i den fruktbare halvmåne. Eynan. Eynan (arabisk "´Ain Mallahah") er et arkeologisk funnsted og før-agrikulturell bosetting i dagens Israel, helt nord i landet nær grensen til Libanon og Syria. Stedet ligger i Libanonfjellene. Landsbyen hadde langvarig bosetting, steinhus, og betydelige rester av redskaper av såkalt Natufisk type. Stedet lå ved en innsjø den gangen. man antar at bosettingen strakk seg fra 12000 f.Kr til 9600 f.Kr., det vil si forut for og gjennom hele kuldeperioden Yngre Dryas. Det særegne ved funnstedet er at det vitner om langvarig bofast bebyggelse, men ikke spor etter jordbruk. Det ble derimot høstet ville arter av terebint, korn, og mandeltrær. Stedet er altså et av de tidlige eksempler på sanking av ville kornvekster, men uten at dette ennå utvikler seg til jordbruk, slik man så bl.a i Abu Hureyra etter Yngre Dryas. Leveviset baserte seg ellers på fiske og jakt på gaselle, hjort, rådyr, hare, skilpadde og krypdyr samt amfibier. Den franske arkeologen Francois Valla har identifisert tre kulturlag på stedet innen Natufist epipaleolitikum. Første fase vitner om begravelser med ornamenter og kommunale, større hus som kan ha hatt rituell funksjon. Det er ikke tegn på sanking av vilt korn. I andre fase er husene mindre, og vi finner jordhuler som kan ha vært kornlagre eller lagre for andre matvarer. I tredje fase, trolig sammenfallende med den kaldeste periode av Yngre Dryas, ble stedet mindre og ble trolig fraflyttet helt mot slutten av kuldeperioden. Brunei under Sommer-OL 2008. Brunei deltok ikke under sommer-OL 2008 i Beijing i Kina 8. – 24. august, fordi deres nasjonale olympiske komité ikke registrerte utøverne sine tidsnok før OL-åpningen. De hadde to kvalifiserte deltakere; Maria Grace Koh i svømming og Mohammed Yazid Yatimi Yusof i kulestøt. Stefan Herheim. Stefan Herheim (født 13. mars 1970) er en norsk operaregissør. Han er utdannet cellist. Herheim har laget en rekke kontroversielle operaoppsetninger, som for eksempel Wolfgang Amadeus Mozarts "Bortførelsen fra Seraillet" ved Festspillene i Salzburg samt Georg Friedrich Händels "Julius Caesar" ved Den Norske Opera. I 2008 nøt Herheim suksess med Richard Wagners "Parsifal" ved Festspillene i Bayreuth, hvor han debuterte som første norske regissør. For denne oppsetningen vant han Musikk-kritikerprisen 2007/2008. Det tyske magasinet Opernwelt kåret Herheim til Årets regissør i 2007. Neve David. Neve David er et arkeologisk funnsted med svært tidlig bosetting av moderne mennesker på vestsiden av Karmelfjellet utenfor Haifa i dagens Israel. Det var bosatt ca 15000-13000 f.Kr., det vil si i øvre paleolitikum ("epipaleolitikum") samtigi med Ohalo II. I dag ligger stedet 1 km fra kysten, men den gang var avstanden 6-10 kilometer. Stedet vitner om stadig mer permanent bosetting i den Natufiske teknologiperioden i Israel, men det er ikke spor etter jordbruk. Stedet hadde et bebodd areal på 1 000 m², nesten tre ganger større enn det som var vanlig den gangen. Det er funnet to graver. Grevinnen (Skute). Grevinnen er et sjørøverskip i Terje Formoes fortellinger om sjørøveren Kaptein Sabeltann. Skipet tilhører rollefiguren Greven av Gral. En stor modell av skuta seiler i Kaptein Sabeltanns verden i Kristiansand dyrepark, hvor den også møter på skuta til Kaptein Sabeltann, Den sorte dame. Skuta het tidligere Klara, og var skuta til Thorbjørn Egners sjørøverskikkelse Kaptein Sorte Bill. Den ble bygget og designet på Risør Trebåtbyggeri til tegningene av Egner. Til den nye versjonen av den musikalske barne- og familieforestillingen "Kaptein Sabeltann og den forheksede øya", i 2007, ble det bestemt at Greven av Gral skulle ha en skute. Istedenfor å bygge en ny, ble "Klara" ombygd til "Grevinnen". Risør Trebåtbyggeri har også bygget Den sorte dame. AS Thor Dahl. AS Thor Dahl er et norsk eiendomsforvaltning og -utviklingsselskap og ble etablert i 1887 av grosserer Thor Dahl. Selskapet har tidligere drevet skipshandel, rederivirksomhet, verftsdrift, hvalfangst og -foredling. Selskapet etablerte landsstasjonen Godthul på Sør-Georgia i 1908 gjennom selskapet Bryde & Dahls Hvalfangerselskap, men la ned driften på øya i 1929. Selskapet sluttet med hvalfangt mot slutten av 1960-årene og trappet ned verftsdriften på 1980-tallet. Rederivirksomheten ble redusert på 1990-tallet og selskapet fikk nye eiere 1. oktober 1999. Geitegress. Geitegress (latin: "Aegilops bicornis") er en ettårig art av geitegresslekten i gressfamilien "(Poaceae)". Den er opprinnelig fra Egypt og Midtøsten, og ble domestisert i jordbruk i den fruktbare halvmåne en gang etter 8000 f.Kr. De vokser gjennom vinteren, og har genetiske fellestrekk med hvete, som de også kan krysses med. Maria Grace Koh. Maria Grace Koh (født 25. oktober 1992) er en svømmer fra Brunei. Hun er medlem av Bruneis landslag, og innehar nasjonale rekorder på 50 m, 100 m og 200 m bryst, 50 m, 100 m og 200 m butterfly og 200 m og 400 m lag. Koh er den eldste av tre søsken. Da hun var åtte år startet hun med svømming, og allerede som niåring deltok hun i sin første internasjonale konkurranse, i Norge. Da hun var 10 år gammel ble Koh medlem av juniorlandslaget til Brunei. I 2005 vant hun bronse på 50 m butterfly i Arafura Games i Darwin. I august 2008 skulle Koh representere Brunei under Sommer-OL 2008, sammen med kulestøter Yazid Mohd Yusof Yatimi, men Brunei ble diskvalifisert fordi deres nasjonale olympiske komité ikke registrerte utøverne sine tidsnok før OL-åpningen. Greven av Gral. Greven av Gral er en rollefigur i "Kaptein Sabeltann og den forheksede øya", den femte forestillingen om Terje Formoes sjørøverskikkelse Kaptein Sabeltann. Greven av Gral ble spilt av Geir Atle Johnsen i originalversjonen av "Kaptein Sabeltann og den forheksede øya" i 2000 og 2001. I den nye versjonen av forestillingen fra 2007 spilles greven av Håvard Bakke. Beskrivelse. Greven av Gral er en livsfarlig og ondskapsfull magiker og trollmann som hersker over alt og alle på øya Gral. Hans mål er å ta fra alle deres frie vilje, få alle til å oppføre seg som hans lydige tjenere, "Lucifer", "Piodor" og "Lola" (i den nye versjonen heter disse "Grufull", "Slu" og "Grisk"). De gjør hva som helst som for å tilfredsstille alle Grevens ønsker. Greven av Gral har også en egen trylledrikk, den som drikker av den, mister sin frie vilje og blir Grevens slave. Greven vil ved hjelp av heksa Miriam av Gral prøve å lokke Kaptein Sabeltann fra sin borg over sjørøverlandsbyen Abra, på øya Det usynlige land, til Gral, på Den forheksede øya. Lokkematen er en stor sabeltanntiger i rent gull. Grevens sang. Greven av Gral har også fått en egen sang kalt «Grevens sang», skrevet og komponert av Terje Formoe i 1999. Byggslekten. Byggslekten (latin: "Hordeum") er en slekt av ettårige gressplanter i grasfamilien "(Poalaceae)". De mest kjente artene i slekten er 6-radet bygg "(Hordeum vulgare)" og vill-bygg fra Midtøsten "(Hordeum spontanae)". Den genetiske evolusjon fra vill til domestisert bygg gjennom jordbruk (bevisst dyrking) fant sted i den fruktbare halvmåne omkring 9-8000 f.Kr. Viktige tidlige funnsteder er Abu Hureyra og Jeriko. Thor Dahls Hvalfangerselskap. Thor Dahls Hvalfangerselskap A/S (før andre verdenskrig Bryde & Dahls Hvalfangerselskap A/S) var et norsk hvalfangstselskap stiftet i 1908 av Thor Dahl og Ingvald Bryde. Selskapet etablerte seg samme år med et flytende hvalkokeri, fullriggeren «Aviemore» i Godthul på Sør-Georgia i Søratlanteren. I 1921 besto flåten av kokeriet «Thor I» samt de fire hvalbåtene «Edda», «Ingeborg I», «Odd II» og «Snorre». Virksomheten i Godthul ble nedlagt i 1929 og året før hadde selskapet kjøpt et nytt større flytende kokeri, FLK «Thorshammer», i 1928 med tanke på pelagisk hvalfangst. «Thorshammer» var det eneste flytende hvalkokeriet i tilhørende S Thor Dahl-selskapene som overlevde andre verdenskrig. I 1930 overtok selskapet aksjemajoriteten i Hvalfangerselskapet Frango i Sandefjord, men ble samme år videresolgt til The American Whaling Company. Sulfoksid. Sulfoksid er en gruppe organiske forbindelser bestående av et oksygenatom (O) som er bundet til et svovelatom (S) bundet til 2 alkyl- eller arylgrupper. Oksygenatomet trekker i stor grad elektronene til seg og bidrar til å gjøre molekylet polart. Den enkleste varianten består av 2 metylgrupper og kalles dimetylsulfoksid (Kjemisk formel C2H6OS) Artisjokk. Artisjokk eller artiskokk ("Cynara cardunculus") er en flerårig tistel og grønnsaksplante av artisjokkslekten "(Cynara)" i kurvplantefamilien "(Asteraceae)". Planten blir opp til 1,5 m høy, og har 50-80 cm lange, sølv-grønne blader. Blomstene er purpurrøde eller lilla-røde. Den spiselige knoppen høstes fra sitt feste innerst ved roten av støttebladene og er 8-12 cm i diameter. Artisjokk er opprinnelig i Maghrebområdet, kanskje også i sørlige Europa, Middelhavet og i Midtøsten, hvor den ble plantet i jordbruk for 5-10 000 år siden. Grekerne dyrket dem under navnet "kaktos". De ble også dyrket i Italia og senere Frankrike i middelalderen. Kaptein Sabeltann og den forheksede øya (forestilling). Kaptein Sabeltann og den forheksede øya er en barneforestilling fremført i Kaptein Sabeltanns verden i Kristiansand Dyrepark Forestillingen ble først vist i 2000 og 2001. Det ble satt opp en ny og omskrevet versjon, med premiere 9. juli 2007, og ble vist sesongen 2007, 2008 og 2009. Forestillingen ble filmet og gitt ut på DVD i 2000 og 2008. Handling. Greven av Gral med sine tjenere Grisk, Slu og Grufull (i originalen, Lola Lucifer og Piodor) vil ved hjelp av heksa Miriam av Gral prøve å lokke Kaptein Sabeltann fra sin borg over sjørøverlandsbyen Abra, på øya Det usynlige land, til Gral, på Den forheksede øya. Lokkematen er en stor sabeltanntiger i rent gull. Planen til Greven av Gral er å fange Kaptein Sabeltann og bli den nye herskeren av alle hav. Kaptein Sabeltann blir fanget, og Pinky og Sunniva må forsøke å redde kapteinen. Telemarksfe. Telemarksfe eller telemarksku er en gammel, norsk kurase. Kjennetegn. Telemarkskua er rødfarget, med sammenhengede hvitfarge fra rygg til kryss. I tillegg skal kua være hvit på undersida. Ansiktet skal være droplete (blanda). De fleste Telemarskyr har horn. Telemarskua er primært en melkerase, og er liten av vekst. Levende dyr bør ikke veie mer enn 500 kg. Historie. Telemarksfeet ble definert som egen rase i 1865. Drivkraften bak avlsarbeidet var den statsagronomen Johan Lindeqvist, opprinnelig fra Sverige. Etter krigen ble Norsk rødt fe introdusert i Norge. Tradisjonelle norske kuraser gikk derfor sterkt tilbake. På 1980-tallet ble det imidlertid satt i gang et arbeid for å bevare rasen. I 2006 var det registrert 400 dyr av rasen i Norge. Akasieslekten. Akasieslekten (latin: "Acacia") er en ikke-monofyletisk slekt av busker og trær innenfor blant annet mimosafamilien "(Mimosoideae)", som antakelig er en underfamilie under erteblomstfamilien "(Fabaceae)". Alternativt kan mimosafamilien plasseres under gruppen "Leguminosae" sammen med erteblomstfamilien. Dette ble ratifisert 30. juli 2005 ved den internasjonale botaniske kongress i Wien. Typearten er nå "Acacia penninervis". Slekten ble beskrevet fra funn i Afrika av Carl von Linne i 1773. Slekten har arter i hele den tempererte og subtropiske verden, både Nord-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Asia og Australia. Tre slekter vokser vilt i Jordan og Sinai, hvor de trolig ble domestisert for jordbruk en gang for 5-10 000 år siden. Akasie dyrkes stort sett på plantasjer i Asia og Australia. Tresorten brukes i papirindustrien, samt til hagemøbler og parkett. Regnskogfondet anbefaler forbrukere å unngå produkter laget av akasie, av hensyn til miljø og menneskerettigheter. Akasie er dessuten en viktig næringskilde for dyr, for eksempel den afrikanske sjiraffen. Tønsbergs Hvalfangeri. A/S Tønsbergs Hvalfangeri var et norsk hvalfangstselskap som drev fangst i Sydishavet og ble stiftet 1. oktober 1907. Selskapet etablerte seg med det flytende hvalkokeriet «Bucentaur» («Busen») i Husvik Harbour i Strømnesfjorden på Sør-Georgia 24. desember 1907. I sesongen 1910/1911 ble aksjekapitalen utvidet og en landstasjon etablert i Husvik. Tønsbergs Hvalfangeri drev fangst først med to fangstbåter, deretter tre og etterhvert fire fangstbåter fram til nedleggelsen av virksomheten i Husvik i 1931. I de 24 årene det var drift i Husvik ble 16 200 hval fanget og 900 000 fat hvalolje og 380 000 sekker guano produsert. Husvik ble reåpnet i 1945 og solgt i 1960. Fra 1920 til 1931 drev Tønsbergs Hvalfangeri også hvalfangst rundt Sør-Orknøyene og i perioden 1925-27 med hvalfangst langs kysten av Peru. Brødrene Repstads Karosserifabrikk. Buss fra Bergen Hardanger Voss Bilag produsert av Brødrene Repstads Karosserifabrikk Brødrene Repstads Karosserifabrikk AS var en norsk produsent av busskarosserier. Fabrikken lå på Lunde i Søgne og produserte ca. 5000 busser fra 1925 til den gikk konkurs i 1990. På det meste hadde fabrikken opptil 100 ansatte. Boostedt. Boostedt er en kommune i kretsen Segeberg i Schleswig-Holstein, Tyskland. Boostedt ligger i Boostedt-Ricklings amt. Det er kort vei sørover til Hamburg, og 50 km nord for Boostedt ligger Kiel. Boostedt blir for første gang nevnt skriftlig i et dokument datert til 1201. Funn vitner derimot om bosetning i området som skriver seg mye lengre tilbake. Besart Berisha. Besart Berisha (født 29. juli 1985 i Priština, det daværende Jugoslavia) er en albansk landslagsspiller i fotball som nå spiller for Brisbane Roar. Han er angrepsspiller og han har spilt 14 landskamper, og scoret to mål, for. Tidlig karriere. Berisha begynte sin karriere hos det tyske laget Tennis Borussia Berlin i 2003 der han var i bare et år, før han ble oppdaget av Hamburg SV. Etter å ha signert for de, ble han umiddelbart lånt ut til det danske Superliga-laget Aalborg Boldspilkub der han tilbrakte en periode uten spesielt stort hell, med bare 3 kamper og ingen mål. Sesongen etter ble han lånt ut til et annet dansk lag, der han skårte 11 mål på 31 kamper og ble lagets toppskårer den sesongen. For 2006/2007-sesongen fikk han sjansen i Hamburg. Den 6. desember 2006 ble Berisha den første albaner som skårte i gruppespillet av Mesterligaen ved å skåre et mål mot CSKA Moskva på hjemmebane. Han spilte 12 andre kamper for laget denne sesongen, der han kom inn som innbytter 9 ganger. Burnley. Den 3. juli 2007 kjøpte Burnley Berisha fra Hamburg SV for £340,000, dette etter hans imponerende forestilling for Albania mot det engelske England B-landslaget på Burnleys hjemmebane ground Turf Moor. Etter denne kampen ble flere europeiske klubber interessert i han men Berisha ble tilslutt signert på en treårs kontrakt, avhengig av arbeidstillatelse. Den ble gitt 3. juli 2007 og avtalen ble gjennomført. Berisha ble satt utenfor 2007–2008 sesongen da han ble skadet i en landskamp mot. 10 måneder etter sin alvorlige kneskade, returnerte Berisha til fotballspilling i en vennskapskamp i USA mot Carolina Railhawks, der han ble byttet inn etter 71 minutter. Rosenborg. 8. august 2008 ble det bekrefet at Berisha gikk på utlån til trønderklubben ut året. Berisha debuterte 10. august 2008 i en seriekamp hjemme mot, og skårte to mål på tre minutter i andre omgang, før han etter 73 minutter ble byttet ut med Konan Ya. Rosenborg vant kampen 3–1. Arminia Bielefeld. 5. august skrev han under for den tyske klubben Arminia Bielefeld Landslagsspill. Besart Berisha fikk albansk statsborgerskap i september 2006. Han spilte sin første kamp for Albania den 11. oktober 2006, mot. Han skårte sitt første landslagsmål for Albania den 25. mai 2007, i en vennskapskamp mot England B. Orientalsk bøk. Orientalsk bøk (latin: "Fagus orientalis") er en treart av bøkeslekten "(Fagus)" av bøkefamilien "(Fagaceae)", som vokser naturlig i Midtøsten og Asia. Den går nordvest til Tyrkia, hvor slektningen vanlig bøk overtar. Orientalsk bøk kjennes fra oldtidens Midtøsten, og var et viktig treslag for trearbedier allerede for 5-10 000 år siden. Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt. "Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt" er en forestilling av Terje Formoe framført i Kaptein Sabeltanns verden i Kristiansand Dyrepark sommeren 2004, 2005 & 2006. Den ble satt opp på nytt under Kaptein Sabeltanns 20 års-jubileum, sesongen 2010. I den forbindelse gjeninntok Terje Formoe rollen som Kaptein Sabeltann for første gang på 10 år, en rolle Svein Roger Karlsen hadde besatt i mellomtiden. Manuset er tatt fra tegnefilmen Kaptein Sabeltann som ble utgitt i 2003. Forestillingen ble filmet og ble til filmen Kaptein Sabeltann og grusomme Gabriels skatt som ble utgitt i 2005. Tegnefilmen Kaptein Sabeltann bygger delvis på sammenslåingen av de originale forestillingene Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga fra 1990 og Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttaviga fra 1994, som ble vist på Kjuttaviga amfiteater sesongene 1998 og 1999 under navnet Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga. Handling. Pinky jobber som byssegutt på Den sorte dame og drømmer om å bli verdens yngste sjørøver. Kaptein Sabeltann er på jakt etter grusomme Gabriels skatt, og denne ferden tar dem til Kjuttavika hvor Pinky møter Sunniva. William Dampier. William Dampier (født 1651 – død 1715) engelsk vitenskapsmann og pirat. Han dro ut som buccaneer fordi han anså det som den letteste måten å få reist verden rundt på. Dette var noe han gjorde i alt tre ganger, som første person i verden. Han var den første engelskmannen som utforsket og kartla deler av Ny Holland (Australia) og Ny-Guinea. Han foretok grundige observasjoner på reisene sine og fikk trykket dem i boken "A New Voyage Round the World" i 1697. Valnøtt. Valnøtt eller også kalt persisk valnøtt (latin: "Juglans regia") er en av 21 arter av løvtrær i valnøttslekta, som tilhører valnøttfamilien. Trærne blir 10-40 meter høye, og har 20-90 cm lange bladgrupper. Trærne vokser naturlig i Sentral-Asia med vestlig begrensning på Balkan og østlig utstrekning til Kina og Himalaya. Valnøtt var et viktig tre for redskapsproduksjon i tidligere landsbyer i den fruktbare halvmåne allerede for 5-10 000 år siden. Forskere har nylig oppdaget at bladene på valnøttreet inneholder det kvinnelige kjønnshormonet progesteron. Tidligere trodde man at at bare mennesker og dyr kunne danne dette hormonet. Krapp. Krapp (latin: "Rubia tinctorum") er en fargeplante av krappslekten "(Rubia)" i maurefamilien "(Rubiaceae)". Krapp ble benyttet som fargeplante allerede i oldtidens Midtøsten omkring 1500 f.Kr. og vokser naturlig i vestlige Asia og deler av Europa. Planten er giftig, og røttene gir mulighet for å produsere rød farge. Virkestoffet er alizarin 8C14H8O4). Den har gule blomster og smale, lansettformede spisse blader. Fragmenter av klær farget med denne planten er funnet i oldtidens Egypt samt i Pompeii og Korinth. Thore Eithun Helland. Thore Eithun Helland (født 12. mars 1965 i Sogndal) er en norsk forfatter og jurist. Han har vokst opp blant annet i Norheimsund. Helland har gitt ut romanene "Bitter honning blues" (2003) og "Natta blir til regn " (2008). Helland er utdannet jurist ved Universitetet i Bergen med boligrett som spesialfelt. Han arbeider nå som advokat hos Huseiernes Landsforbund i Oslo. Platte (elv). Platte River er en elv i Nebraska i USA. Den starter der elvene North Platte River og South Platte River, som begge har sitt utspring i Rocky Mountains i Colorado, møtes. Platte River renner gjennom Nebraska før den tømmer seg i Missouri River på grensen mellom Nebraska og Missouri, 25 km fra Omaha. Platte River er 499 km lang, men de to tilførselselvene dens er opptil 1 094 km lange, slik at hele vassdraget da er 1 593 km langt. Det samlede nedslagsfeltet er på om lag 233 100 km². Ved byen Casper i Wyoming renner North Platte ut på det nordamerikanske slettelandet. Elven er ikke dyp nok til at skip kan seile i den, og brukes mest til kraftproduksjon. Elva er stri og dyp oppe i fjellene, men svært grunn i lavlandet. På 1700-tallet var elva kjent blant franske pelsjegere som "Nebrasier" eller "Nebraska River". Området var lenge omstridt mellom Frankrike og Spania. Gjennom Louisiana-kjøpet i 1803 tilfalt elva USA. Elvefaret var svært viktig for den tidligere koloniseringen av disse vestlige delene av prærien. "North Platte River" er den største tilførselselva til Platte. Den er 1 094 km lang og starter i Colorado, renner nordover via Wyoming og renner sammen med South Platte i Platte River i Nebraska. Nedslagsfeltet er på 80 755 km². Utspringet er helt nord i Colorado, i Jackson County. Elva renner ut på prærien ved byen Casper i Natrona County, Wyoming og renner deretter sørøstover og får følge av Laramie River før den renner ut i Nebraska. Inne i denne delstaten møter den elva South Platte River ved byen North Platte i Lincoln County. "South Platte River" er den minste av de to store tilførselsevnene til Platte. Den er 711 km lang med et nedslagsfelt på 62 738 km². Historisk er den kjent som "Rio Jesus Maria". Dette er den viktigste elva i det østlige Colorado, og renner blant annet gjennom storbyen Denver. Takket være denne elva blir viktige, østlige deler av Colorado fruktbart. Den starter nøyaktig midt i delstaten, i Park County sørvest for Denver, men har her sitt utspring i tilførselselvene "South Fork Riber" (40 km) og "Middle Fork River" (56) km. Før den når Denver får den også tilsig av "North Fork River" (80 km). Nordover forbi Denver danner elva grunnlag for et tett befolket industriområde, i en fruktbar dal med mye skifergrunn. I Colorado er elva også utbygd med demninger for irrigasjon, flomkontroll og kraftproduksjon. I Sedgwick County forlater den Colorado og renner inn i Nebraska. Ar-Raqqah. Ar-Raqqah (arabisk:, også skrevet Rakka), er en by i det nordlige Syria, ved nordbanken av elven Eufrat. Byen ligger ca 160 km øst for Aleppo, og har 193 000 innbyggere (anslag 2009). Ar-Raqqah er hovedstaden i provinsen Ar-Raqqah. I nærheten finnes en rekke arkeologiske funnsteder fra oldtiden. Maxïmo Park. Maxïmo Park (ofte stavet Maximo Park), er et engelsk post-punk revival band som ble stiftet i Newcastle i 2003. Maxïmo Park har platekontrakt med "Warp Records". De opptrådte i Norge 1. september 2006, da de varmet opp for The Rolling Stones på Koengen i Bergen. Tshotlego Morama. Tshotlego Morama er en botswansk paralympisk sprinter. Hun representerte Botswana i de paralympiske sommerlekene i Athen i 2004, hvor hun vant gull på 400 m sprint i kategorien T46, og satt med det ny verdensrekord. Morama vant også gull i de panafrikanske leker i 2007, og fikk ny afrikansk rekord for 200 m kvinner. Morama vil igjen representere Botswana under de paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Philip Miller. Philip Miller (født 1691, død 18. desember 1771) var en botaniker av skotsk herkomst. Han ble valgt til "Fellow of the Royal Society" på grunn av sin kunnskap om levende planter. Han lærte opp William Aiton som senere ble hovedgartner ved Kew og William Forsyth som slekten "Forsythia" ble oppkalt etter. Den fjerde hertugen av Bedford satte ham til oppsyn med bl.a. beskjæringen av frukttrær ved Woburn Abbey. Barlindslekten. Barlindslekten (latin: "Taxus") er den eneste slekten av bartrær i barlindfamilien. Canadisk barlind. Canadisk barlind (latin: "Taxus canadensis") er et tre i barlindslekten, som inngår i barlindfamilien. Treet vokser i det østlige Nord-Amerika nord for elven Ohio, og med sørligste lokasjon i Kentucky. Hybridbarlind "(Taxus" x "hunnewelliana" = syn. "Taxus cuspidata" X "canadensis)" er en hybrid mellom japansk barlind "(Taxus cuspidata" og kanadisk barlind "(Taxus canadensis)". Canadisk barlind er mer en busk enn et tre, det blir sjelden mer enn 2,5 meter høyt. Canadisk barlind er giftig, men ikke så giftig som europeisk barlind "(Taxus baccata)". Kinesisk barlind. Kinesisk barlind (latin: "Taxus chinensis") er et tre i barlindslekten, som inngår i barlindfamilien. Arten vokser i Kina i Asia. Treet blir mer enn 5 meter høyt. Japansk barlind. Japansk barlind (latin: "Taxus cuspidata") er et tre i barlindslekten, som inngår i barlindfamilien. Treet vokser i Japan, Korea, Kina og de østligste delene av Russland i Asia. Treet blir 10-18 meter høyt og opptil 60cm i diameter. Bærene er røde eller oransje-røde. Hybridbarlind "(Taxus" x "hunnewelliana" = syn. "Taxus cuspidata" X "canadensis)" er en hybrid mellom japansk barlind "(Taxus cuspidata" og kanadisk barlind "(Taxus canadensis)". "Wards barlind" (Taxus X media = syn. Taxus baccata X cuspidata) er en krysning av vanlig barlind og japansk barlind "(Taxus cuspidata)". "Hicks barlind" (Taxus baccata X cuspidata 'Hicksii') er en kloning av samme hybrid. Treet kan bli mer enn 1 000 år gammelt, og brukes som prydbusk/-tre. Hele planten er svært giftig, både blader, skudd og bær. John Lindley. John Lindley (født 8. februar 1799, død 1. november 1865) var en engelsk botaniker. Han ble født nær Norwich. Gjennom sine biologiske studier ble han overbevist om at det «naturlige» systemet til Antoine Laurent de Jussieu var overlegent i å reflektere naturens store plan, i motsetning til Carl von Linnés «kunstige» system. I 1829 ble han leder for botanikk ved University College London, en stilling han holdt til 1860. Floridabarlind. Floridabarlind (latin: "Taxus floridana") er et svært sjeldent tre i barlindslekten, som inngår i barlindfamilien. Treet vokser på bare 30 km² ved en lokasjon i Florida, USA. Treet blir 5-10 meter høyt og opptil 38 cm i diameter. Bærene er røde og saftige. Floridabarlind er blant de mest truede treslag i USA. Treet er svært giftig, men inneholder stoffer (taksol) som prøves ut i bekjempelse av visse typer kreft. Meksikansk barlind. Meksikansk barlind (latin: "Taxus globosa") er et ganske sjeldent tre i barlindslekten, som inngår i barlindfamilien. Treet vokser på mindre lokasjoner i Mexico, Guatemala og Honduras. Treet blir ca 5 meter høyt. Meksikansk barlind er et relativt truet treslag. Treet er giftig. Treet ble oppdaget av den tyske botanikeren Diederich von Schlechtendal (1794–1866). Einerslekten. a> "Juniperus chinensis". Det voksne skuddet til høyre har umodne, hannlige kongler. Einerslekten (latin: "Juniperus") er en slekt av busker og lave trær i sypressfamilien "(Cupressaceae)". de kan bli opp til 40 meter høye, men vanligvis under 20 meter. Hunnplantene har frøkapsler som former noe som likner bær, og som vanligvis er blå (men hos noen arter røde eller gule). Det er uenighet om hvorvidt det skal henregnes 52 eller 67 arter til denne botaniske gruppen. Likevel mener man at gruppen er monofylittisk. Enkelte av artene har blader som endrer utseende betydelig med alderen. "Sabina-gruppen" har blad som er skjellaktige når de er utvokste, slik som også artene i sypresslekten har. I Norden og Norge vokser vanlig einer – "Juniperus communis" ssp "communis" – samt underarten fjelleiner ("Juniperus communis" ssp "alpina") i høyere strøk. Maskindrift. Maskindrift AS var et norsk maskinentreprenørselskap som startet sin virksomhet tidlig på 1960-tallet under navnet Strømmen Maskindrift AS. Selskapets virksomhet var salg av entreprenørtjenester med hovedvekt på gravearbeider, legging av rør samt veibygging. Eiere ved selskapsstiftelsen var John Dramstad, Petter Sandbekklien og Walter Holm med en tredjedels eierandel hver. Den største kundegruppen til Maskindrift AS har vært kommunene i regionene Oslo/Akershus, (RA2) og Nedre Romerike Vannverk (NRV) og har deltatt i mange av de store veiutbyggingene på Østlandet. I tillegg tok selskapet også på seg oppdrag med utgraving av tomter for private utbyggerselskaper. Maskindrift AS ble kjøpt opp av Walter Holm mot slutten av 1980-tallet og solgt videre til VA Drill/Pål H. Henriksen og svenske PEAB på slutten av 1990-tallet. Maskindrift og den avdøde eieren av selskapet, Walter Holm, ble gransket av Økokrim i forbindelse med den såkalte vannverkssaken på Romerike. Floridaanis. Stjerneanis (latin: "Illicium floridanum") er en buskvekst som ikke kan spises, slik den meget nære slektningen kinesisk stjerneanis kan. Den inngår i stjerneanisslekten, som kan valgfritt henføres enten til kadsurafamilien eller til stjerneanisfamilien. Planten vokser særlig i Florida og Louisiana. Blomstene er klart røde, med lange flikete kronblad. Bladene er klargrønne eller lysegrønne, og spist lansettformede. Illicium ternstroemioides. "Illicium ternstroemioides" er en busk i stjerneanisslekten, som valgfritt kan henføres til enten kadsurafamilien eller stjerneanisfamilien. Planten lever kun på Hainanøya i det sørlige Kina og i noen steder i nordlige Vietnam. Arten er utrydningstruet. Friidrett under Sommer-OL 2004 – 400 meter herrer. 400 meter menn ved Sommer-OL 2004 ble gjennomført på Athens olympiske stadion den 20. august til 23. august. Resultat. Fra de åtte kvalifiseringsheatene gikk de to første i hvert heat og de åtte raskeste tidene ellers videre til semifinale. Fra de tre semifinalene gikk de 2 første og de to raskeste tidene ellers videre til finalen. q en av de raskeste tidene ellers. SB markerer utøverens beste resultat i sesongen. Friidrett under Sommer-OL 2004 – 400 meter damer. 400 m kvinner ved Sommer-OL 2004 ble gjennomført på Athens Olympiske Stadion mellom 21. august og 24. august. Resultater. Fra de seks kvalifiseringsheatene gikk de to første i hvert heat og de to raskeste tidene ellers videre til semifinalen. Fra de tre semifinalene gikk de fire fremste i hvert heatet videre til finalen. q en av de raskeste tidene ellers. SB markerer utøverens beste resultat i sesongen. Alto de El Angliru. Alto de El Angliru (også kalt La Gamonal) er en bratt fjellvei i Asturias, nær La Vega-Riosa, i Nord-Spania. Det er en av de mest krevende stigningene i profesjonell landeveissykling, og har blitt brukt i Vuelta a España. Detaljer om stigningen. Toppen av stigningen er 1 570 moh. Den totale høydeforskjellen er på 1 248 meter. Stigningen er på 12,55 kilometer, med en gjennomsnittsstigning på 9,9%. De første fem kilometerne har en stigning på 7,6%. Den sjette kilometeren gir rom for hvile, den har bare 2,1%, og en kort utforbakke. Den siste halvdelen av stigningen er langt verre. Fra 6-kilometers-merket til toppen er stigningen 13,1%. Den bratteste delen, som har en 23,6% stigning, er kjent som "Cueña les Cabres" og er omtrent 3 kilometer fra toppen. Senere kommer det ytterligere to partier med 18-21%. Vuelta a España. Arrangørene av Vuelta a España søkte lenge etter et fjell som kunne konkurrere med Alpe d'Huez og Mont Ventoux i Tour de France. El Angliru var først med i Vueltaen i 1999. Siden har den bare vært med fem ganger, i 1999, 2000, 2002, 2008 og 2011, men den er likevel en av de mest fryktede stigningene i profesjonell sykling. Fernando Escartin sa før Vueltaen i 1999: «Hvis du sitter på setet, går forhjulet i lufta, hvis du står, sklir bakhjulet.» Angliru-kontroversen. På den 15. etappen under Vuelta a España 2002 klatret rytterne Alto de El Angliru i kraftig regn. Dette førte til at noen av følgebilene ikke var i stand til å kjøre de bratteste delene av stigningen. Noen av rytterne ble hindret av bilene, mens andre måtte kjøre opp fjellet med punkterte dekk fordi de fikk ikke hjelp av mekanikerne. David Millar protesterte mot forholdene ved å legge startnummeret sitt på bakken en halvmeter fra målstreken, og var dermed ute av rittet. Friidrett under Sommer-OL 2004 – 5 000 meter herrer. 5 000 meter menn ved Sommer-OL 2004 ble gjnenomført ved Athens olympiske stadion den 25. august og 28. august. Marius Bakken representerte Norge, men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen. Resultater. Fra de to forsøksheatene gikk de fem første i hvert heat og de fem beste tidene ellers videre til finalen. Alla tider vises i minutter og sekunder. q en av de beste tidene ellers. SB markerer utøverens beste resultat i sesongen. Friidrett under Sommer-OL 2004 – 5 000 meter damer. 5 000 meter kvinner ved Sommer-OL 2004 ble gjennomført på Athens olympiske stadion den 20. august og 23. august. Resultater. Fra de to forsøksheatene gikk de fem første i hvert heat og de fem beste tidene ellers videre til finalen. Svein Hatløy. Svein Hatløy (født 12. mai 1940) er en norsk sivilarkitekt og grunnlegger av Bergen Arkitekthøgskole (BAS) og var rektor fram til 2007. Han ble utdannet sivilarkitekt ved NTH i 1965, og studerte senere også ved Kunsthøgskolen i Oslo, Kunstakademiet i Warszawa og det polske Vitenskapsakademiet. Hatløy ble i 2003 tildelt æresmedlemskap i Norske Arkitekters Landsforbund for arbeidet med BAS. I 2009 ble han tildelt Norsk Forms hederspris for sin arkitekturpedagogi og initiativet til og etableringen av Bergen Arkitekthøgskole (BAS). Friidrett under Sommer-OL 2004 – 110 meter hekk herrer. 110 m hekk menn ble gjennomført på Athens Olympiastadion mellom 24. august og 27. august. Resultater. Fra de seks forsøksheatene gikk de fire frørste i hvert heat og de åtte beste tidene ellers videre til kvartfinalene. Fra de fire kvartfinalene gikk de tre fremste i hvert heat og de fire beste tidene ellers til semifinalene. Fra de to semifinalene gikk de fire første fra hvert heat til finalen. q en av de beste tidene ellers. SB markerar bästa resultat under säsongen. Knut Jøran Helmers. Knut Jøran Helmers (født 7. februar 1957) er en norsk sjakkspiller. Han har blitt norgesmester i sjakk to ganger, i 1976 og 1977. Han ble også nordisk mester i sjakk i Reykjavik i 1981. Han vant junior-NM i sjakk i 1972, etter omkamp. Knut Jøran Helmers ble Internasjonal mester i sjakk (IM) i 1978, som den sjette i Norge som klarte kravene til denne tittelen. Helmers har spilt fem sjakk-olympiader (lag-VM i sjakk) for Norge, i 1976, 1978, 1980, 1982 og 1984. I 1980 og 1982 spilte han på 1. bord. I disse 5 turneringene spilte han til sammen 52 parti, og fikk 30 poeng etter 15 seire, 30 remis og 7 tap. Helmers har skrevet sjakkspalten i Arbeiderbladet. Knut Jøran Helmers la opp som aktiv turneringsspiller etter 1986. Knut Jøran Helmers har vært medlem av Oslo Schakselskap og Sjakklubben Stjernen. Kaptein Sabeltann og den forheksede øya (2000). Kaptein Sabeltann og den forheksede øya er et filmatisert opptak fra 2000 av forestillingen Kaptein Sabeltann og den forheksede øya fra Kaptein Sabeltanns verden i Kristiansand dyrepark. Handling. Greven av Gral med sine tjenere Piodor, Lola og Lucifer vil ved hjelp av heksa Miriam av Gral prøve å lokke Kaptein Sabeltann fra sin borg over sjørøverlandsbyen Abra, på øya Det usynlige land, til Gral, en forhekset øy. Lokkematen er en stor sabeltanntiger i rent gull. Men tigeren forsvinner og Miriam får skylden siden hun skal vokte den. Greven tar fra henne kreftene sine som straff. Planen til Greven av Gral er å fange Kaptein Sabeltann og bli den nye herskeren av alle hav. Pinky som før kalte seg verdens yngste sjørøver, drar fra Tante Bassa og Ruben i Kjuttaviga og tar hyre ombord i Den Sorte Dame igjen, men denne gang kun for å se om han kan finne faren sin. Langemann er nemlig den eneste som kjenner faren til Pinky, men Sunniva kan ikke la Pinky dra alene. De må nå sammen med heksa Miriam, befri sjørøverkongen Kaptein Sabeltann, som tidligere truet friheten deres i Kjuttaviga... Friidrett under Sommer-OL 2004 – 100 meter hekk damer. 100 m hekk kvinner ved Sommer-OL 2004 ble gjennomført på Athens Olympiastadion mellom 21. august og 24. august. Resultater. Fra de fem forsøksheatene gikk de to første i hvert heat og de seks beste tidene ellers videre til semifinalene. Fra de to semifinalene gikk de fire første fra hvert heat til finalen. q en av de beste tidene ellers. SB markerer beste resultat under sesongen. Potetprest. «Potetprest» er en betegnelse på prester som på 1700-tallet, etter kongelig pålegg, oppfordret til mer dyrking av potet i Norge. Kongen og prestene ønsket å fremme dyrkingen av poteten, først og fremst fordi man hadde oppdaget at den ga store og relativt sikre avlinger. Dermed ble poteten viktig for å sikre matforsyningen i Norge. Det var en viss motstand mot poteten i Norge i begynnelsen, blant annet fordi man ikke helt visste hvilke deler av den som var spiselig. Senere, etter at poteten var tatt i bruk, oppdaget man også at poteten hadde en gunstig virkning mot skjørbuk. Peder Harboe Hertzberg var en av disse prestene. Yaşar Kemal. Yaşar Kemal (født 1923) er en tyrkisk forfatter. Han regnes i dag som en av Tyrkias ledende forfattere, og er flere ganger nevnt som kandidat til Nobelprisen. Kemals egetlige navn er Kemal Sadık Gökçeli'". Han ble født i landsbyen Hemite (nå Gökçedam) i Provinsen Osmaniye i det sørlige Tyrkia. Foreldrene var fattige kurdere som kom fra Van under første verdenskrig. Røds bruk. Røds bruk ("Røds brug") er ballastplass på Kråkerøy fra seilskutetida. Ballast er stein og jord som seilskutene fylte i lasterommet. Med i ballasten fulgte frø fra planter i andre land, og ballastplassene har derfor vært interessante områder for botanikere. De øvrige av landets gamle ballastplasser er etterhvert utbygget. Ballastplassen på Røds Bruk er enestående i landet. Her finnes flere rødlistede planter og noen rødlistede insekter. Området er vernet. Leinier Domínguez Pérez. Leinier Domínguez Pérez (født 23. september 1983 i Havana) er en cubansk stormester i sjakk. Han har vunnet det cubanske mesterskapet i sjakk i 2002, 2003 og igjen i 2006. I 2004 nådde han kvartfinalen i FIDEs verdensmesterskap der han tapte for Teymur Rəcəbov. Et av hans beste turneringsresultat oppnådde han i Barcelona i 2006 hvor han fikk 8/9 og vant turneringen foran blant andre Vassilij Ivantsjuk Leinier vant i november 2008 VM i lynsjakk med tallene 11,5/15 og havnet med dette et halvt poeng foran den tidligere lynsjakkverdensmesteren Vassilij Ivantsjuk. Pjotr Svidler og Aleksandr Morozevitsj fulgte på plassene bak med 10 poeng. Tannregulering. Tannregulering er en behandlingsmåte for rette opp tenner som står feil i forhold til hverandre. Nesten 35% av alle norske barn trenger en tannregulering i oppveksten. Årsaken til at noen trenger en tannregulering kan blant annet være at tennene og kjeven ikke har samme størrelse. Eduard Kokojty. Eduard Dzjabejevitsj Kokojty (russisk: Эдуа́рд Джабе́евич Коко́йты; ossetisk: Кокойты Джабейы фырт Эдуард, "Kokojty Dzjabejy fyrt Eduard") (født 31. oktober 1964 i Tskhinvali, Georgia) er president i utbryterrepublikken Sør-Ossetia (som imidlertid ikke er internasjonalt anerkjent) i Georgia. Kokojty var under kommunisttiden sovjetisk mester i bryting og var på det sovjetiske brytelandslaget. Under sovjettiden var han blant annet sekretær i Tskhinvali-avdelingen av Komsomol, ungdomsavdelingen til Sovjetunionens kommunistiske parti. I 1992 flyttet Kokojty til Moskva, der han arbeidet som forretningsmann, før han i 2001 flyttet tilbake til Sør-Ossetia. Han ble valgt til president i utbryterrepublikken 18. november 2001, og gjenvalgt 12. november 2006. Legitimiteten til disse valgene er omstridt. Abetone. Abetone er en kommune i Provinsen Pistoia i den italienske regionen Toscana. Om vinteren er Abetone et populært vintersportssted, mens om sommeren er sommersportsmulighetene gode. Abetone er et populært feriested året rundt. Agliana. Agliana er en småby og kommune i Provinsen Pistoia i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Montale, Montemurlo (PO), Pistoia, Prato (PO) og Quarrata. Tyrus Thomas. Tyrus Wayne Thomas (født 17. august 1986 i Baton Rouge, Louisiana) er en amerikansk basketballspiller for laget Charlotte Bobcats i NBA. Thomas spiller som forward på banen. Thomas spilte basketball på college for Louisiana State University. College-karriere. Tyrus Thomas spilte sin college-karriere hos Louisiana State University. Der scoret han i gjennomsnitt 12,3 poeng per kamp, tok 9,2 returer per kamp og blokkerte i gjennomsnitt 3,09 skudd per kamp. Thomas scoret også på 60,8 % av sine skudd fra banen. Portland Trail Blazers. I 2006 ble Tyrus Thomas trukket opp til NBA-klubben Portland Trail Blazers, men ble byttet bort til Chicago Bulls sammen med Viktor Khrjapa mot LaMarcus Aldridge. Chicago Bulls. 28. juni 2006 ble Tyrus Thomas byttet til NBA-klubben Chicago Bulls, der han har spilt siden. I 2006-2007-sesongen, da Thomas var helt ny i NBA, spilte han totalt 72 kamper, der han startet 4 av dem, for klubben. Thomas scoret i gjennomsnitt 5,2 poeng per kamp, tok 3,7 returer per kamp og blokkerte i gjennomsnitt 1,06 skudd per kamp. Tyrus Thomas scoret på 47,5 % av skuddene sinde fra banen, og 60,6 % av straffekastene sine. Nå spiller Thomas for Charlotte Bobcats. Buggiano. Buggiano er en kommune i Provinsen Pistoia i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Chiesina Uzzanese, Massa e Cozzile, Montecatini Terme, Pescia, Ponte Buggianese og Uzzano. Chiesina Uzzanese. Chiesina Uzzanese er en kommune i Provinsen Pistoia i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Altopascio (LU), Buggiano, Fucecchio (FI), Montecarlo (LU), Pescia, Ponte Buggianese og Uzzano. Den franske kommunen Saint-Memmie er vennskapskommune. Cutigliano. Cutigliano er en kommune i Provinsen Pistoia i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Abetone, Bagni di Lucca (LU), Fanano (MO), Fiumalbo (MO), Piteglio og San Marcello Pistoiese. Slaget om Tskhinvali. Slaget om Tskhinvali foregikk i Sør-Ossetias hovedstad Tskhinvali i Georgia, fra 8. til 10. august 2008, som det første store slaget i Krigen i Sør-Ossetia. Kampene begynner. Den georgiske hæren krysset grensene til utbryterrepublikken tidlig om morgenen 8. august 2008. Stridsvogner og andre pansrede kjøretøy, støttet av artilleri, angrep Tskhinvali. De ble møtt uten stort hell av ossetiske styrker. Klokken 00:53 den 8. august (lokal tid, 20:53 7. august UTC), begynte georgiske styrker å bombardere byen, deriblant flyktningeruten ut av byen. Georgisk Su-25 krigsfly, av samme type som de brukt av Georgia under krigen Det russiske nyhetsbyrået Interfax meldte at lederen for Sør-Ossetia sa at hans tropper slåss i harde kamper med georgiske styrker i utkanten av hovedstaden, Tskhinvali. Klokken 04:45 uttalte Georgias minister for reintegrasjon, Temuri Jakobasjvili, at Tskhinvali nesten var omringet og at Georgia kontrollerte 2/3 av Sør-Ossetia. Mot slutten av dagen, kontrollerte den georgiske hæren angivelig en stor del av byen. Utpå dagen meldte russisk media om drepte sivile i byen. Det ble også meldt at et sykehus og universitetet i Sør-Ossetias hovedstad Tskhinvali var truffet av georgiske artillerigranater. Russisk motoffensiv. Den russiske hæren krysset sent 8. august over grensen, og gikk i kamp med de georgiske styrkene utenfor hovedstaden. De russiske styrkene var hovedsakelig fra den russiske 58. Arme, ifølge russiske fredsbevarende styrker utenfor byen. Nord-Ossetias president Mamsurov, fortalte 8. august om flere frivillige fra Nord-Ossetia, som var på vei mot Tskhinvali for å slåss mot Georgia. I morgentimene 9. august ble russiske fallskjermsoldater sluppet over Tskhinvali. Sjefen for de russiske bakkestyrkene, Vladimir Boldyrev hevdet at de hadde tatt militær kontroll over Tskhinvali. Georgiske styrker skjøt samme morgen ned to russiske kampfly, et jagerfly og et bombefly. Ifølge Lomaia, sekretæren for Georgias sikkerhetsråd, ble en av pilotene til fange. Samme dag ble det meldt om 1600 drepte og 90 skadede. Senere på dagen beordret den georgiske presidenten tilbaketrekning ut av byen, for på den måten å gi sitt bidrag til en våpenhvile. Styrkene ble posisjonert rundt byen. Den russiske presidenten forlangte imidlertid at alle georgiske styrker måtte trekkes ut av Sør-Ossetia for at krigshandlingene skulle ta slutt. Sekretær i Georgias nasjonale sikkerhetsråd, Kakha Lomaia, hevdet at georgiske soldater fremdeles ble beskutt etter tilbaketrekningen Reuters meldte at representanter fra Sør-Ossetia hevdet at kampene i de sørlige delene av Tskhinvali hadde sluttet rundt midnatt, men disse rapportene ble ikke bekreftet. Reuters meldte også at den russiske kommandanten av den 58. Arme i Sør-Ossetia, generalløytnant Anatolij Khruljov, ble såret av georgiske styrker utenfor byen tidlig om morgenen. I følge den georgiske reintegrasjonsministeren Temur Jakobasjvili, trakk georgiske styrker seg tilbake under beskytning for å skifte posisjon, og å sørge for en humanitær korridor for evakuering av sårede. Den 10. august sa russiske talsmenn at de hadde kontroll over den sør-ossetiske hovedstaden, samtidig med at de bekreftet at georgiske styrker har trukket seg vekk fra hovedstaden. Lamporecchio. Lamporecchio er en kommune i Provinsen Pistoia i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Cerreto Guidi (FI), Larciano, Quarrata, Serravalle Pistoiese og Vinci (FI). Den italienske dikteren Francesco Berni ble født i Lamporecchio i 1497 eller 1498. Larciano. Larciano er en kommune i Provinsen Pistoia i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Cerreto Guidi (FI), Fucecchio (FI), Lamporecchio, Monsummano Terme, Ponte Buggianese og Serravalle Pistoiese. Marliana. Marliana er en kommune i Provinsen Pistoia i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Massa e Cozzile, Montecatini Terme, Pescia, Pistoia, Piteglio og Serravalle Pistoiese. Massa e Cozzile. Massa e Cozzile er en kommune i Provinsen Pistoia i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Buggiano, Marliana, Montecatini Terme og Pescia. Monsummano Terme. Monsummano Terme er en småby og kommune i Provinsen Pistoia i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Larciano, Pieve a Nievole, Ponte Buggianese og Serravalle Pistoiese. Den er vennskapsby med den franske byen Décines-Charpieu. Montale (Toscana). Montale er en kommune i Provinsen Pistoia i den italienske regionen Toscana. Montale ligger i Ombronedalen, og strekker seg inn i Apenninenes forland. Nabokommunene er Agliana, Cantagallo (PO), Montemurlo (PO) og Pistoia. Kommunen omfatter følgende "frazioni": Tobbiana, Fognano og Stazione. Ceyhan (elv). Ceyhan er ei elv i den sørlige delen av Tyrkia, nær grensa mot Syria. Den har sitt utspring i Taurus-fjellene i nærheten av byen Elbistan, og har en samla lengde på 509 km til utløpet i Iskenderunbukta i Middelhavet, der den danner et stort delta. De viktigste sideelvene er Söğütlü, Hurman, Göksun, Mağara Gözü og Aksu. Flere steder er Ceyhan oppdemt for vannkraftproduksjon. Ceyhan hadde i antikken det greske navnet "Pyramos" (hetittisk: "Puratti"), og var en av de viktigste elvene i Kilikia. Zaza Gogava. Zaza Gogava (georgisk: ზაზა გოგავა) (født 14. juli 1971) er en brigadegeneral i den georgiske hæren. Siden november 2006 har vært forsvarssjef som leder av det øverste militære råd. Gogava ble uteksaminert fra Tbilisi tekniske universitet i 1994, og startet karrieren i spesialgruppen «Omega» innen de georgiske sikkerhetsstyrkene i 1995. Han har siden tjenestegjort i en rekke anti-terroristenheter og har fått ulike typer videreutdannelse i USA i perioden 1995 til 2002. Han ble utnevnt til sjef for spesialstrykene i 2004 og nestkommanderende ved generalstaben i 2006. Etter en omorganisering av Forsvarsdepartementet i 2006, ble han leder for det øverste militære råd. Han leder de georgiske styrkene under slaget om Tskhinvali i august 2008. Roy Fyllingen. Roy Fyllingen (født 1975) er en norsk sjakkspiller med tittelen Internasjonal Mester (IM). Han ble norgesmester i 1998. Han spiller for Bergen sjakklubb. Fyllingen spiller vanligvis 1.d4 som hvit. Som sort møter han 1.d4 med nimzo-, bogo- og dronningindisk. Mot 1.e4 spiller Fyllingen gjerne åpne spill (1.e4 e5) eller fransk (1.e4 e6). Hennie Kuiper. Hennie Kuiper (født 3. februar 1949 i Denekamp i Overijssel) er en nederlandsk tidligere profesjonell landeveissyklist. Hans meritter inkluderer en gullmedalje fra OL i 1972 i München, VM-gull (for profesjonelle) i 1975, og seier i fire av de fem klassiker-monumentene. Han syklet Tour de France 12 ganger, ble nummer to to ganger, og vant etappeseier på Alpe d'Huez to ganger. Kuiper, Ercole Baldini og Paolo Bettini er de eneste rytterne som har vunnet landeveisrittet i både OL og VM. Karriere. Kuiper startet med å delta i juniorritt fra han var 14, og fra han var 19 til han var 23 vant han 39 ganger som amatør. Høydepunktet i amatørkarrieren var OL-gullet i landeveisrittet i München i 1972, der han kjørte de siste fire milene alene. Kuiper ble profesjonell i 1973 i det tyske laget Haro-Rokado. Hans karriere tok av i 1975 da han signerte for det nederlandske laget Frisol hvor han fikk flere sjanser til å vise seg, og fikk seg en hjelper i José De Cauwer. I 1975 ble han verdensmester i Yvoir i Belgia. Kuiper signerte for TI-Raleigh i 1976 og ble nummer to i Tour de France 1977, 48 sekunder etter Bernard Thévenet, som senere innrømmet å ha brukt steroider. Kuiper vant klatreetappen til Alpe d’Huez, det gjetok han i 1978. Kuiper ble nummer fire i Touren i 1979 og nummer to i 1980, bak Joop Zoetemelk. Den andreplassen avsluttet hans beste år som sammenlagtrytter, og i 1981 gikk han til DAF Trucks og ble etterhvert en endags- og klassiker-rytter. I 1981 vant han Flandern rundt og Lombardiet rundt og i 1983 vant han Paris–Roubaix på 11. forsøk. I 1985, i en alder av 36, vant han Milano–Sanremo. Han la opp i november 1988. Lagleder. Etter at han la opp, var Kuiper leder for det lille tyske profflaget Team Stuttgart mellom 1989 og 1990. I 1991 ble han sjef for Telekom-laget. Fra 1992 var han assisterende lagleder for det amerikanske Motorola-laget i fire år. Siden 1997 har han arbeidet for Rabobank og delvis for det nederlandske landslaget. Humpy Koneru. Humpy Koneru (født 31. mars 1987 i Gudivada, Andhra Pradesh) er en indisk stormester i sjakk. Per januar 2010 har hun 2614 i rating. Dette gjør henne til verdens nest beste kvinnelige sjakkspiller, bak Judit Polgar. Humpy ble først kallt "Hampi" av hennes foreldre, men faren hennes endret dette senere til Humpy. Hun skriver familienavnet sitt (Koneru) først. Humpy er den yngste kvinnen som fikk tittelen stormester (ikke WGM som har litt lavere krav enn GM). Hun fikk denne i en alder av 15 år, 1 måned og 27 dager, og slo Polgar med 3 måneder. I 2001 vant hun World Junior Girls Chess Championship. I 2006 deltok hun i Women's World Chess Championship, men ble slått ut i andre runde. Divergent rekke. I matematikken er en divergent rekke en rekke som ikke er konvergent, det vil si at den uendelige følgen av rekkas delsummer ikke har noen grense. Et enkelt eksempel på en divergent rekke er den harmoniske rekka Divergensen i denne rekka ble elegant bevist av Nicole Oresme på 1300-tallet. Cesàro-summering. I matematisk analyse er Cesàro-summering en alternativ måte å gi en sum til en uendelig rekke. Hvis rekka konvergerer på vanlig måte mot en sum "A", er rekka også Cesàro-summabel og har Cesàro-summen "A". Det viktige med Cesàro-summering er at ei rekke som divergerer allikevel kan ha en veldefinert Cesàro-sum. Derimot er ei rekke som positivt konvergerer mot en uendelig verdi ikke i noe tilfelle summabel til en endelig verdi. Cesàro-summering er oppkalt etter den italienske analytikeren Ernesto Cesàro (1859–1906). André Darrigade. André Darrigade (født 24. april 1929 i Narosse) er en tidligere fransk profesjonell landeveissyklist som konkurrerte mellom 1951 og 1966. Darrigade var spurter og er mest kjent for å bli verdensmester i 1959 og vinne den grønne trøya i Tour de France i 1959 og 1961. Darrigade vant også Lombardiet rundt i 1956. Han deltok i 14 utgaver av Tour de France, og fullførte alle unntatt én. Han vant totalt 138 seire i løpet av sin karriere. Ibsen Sitat (Oslo). Ibsen Sitat er et kunstverk som består av tekster fra Henrik Ibsens dikt, dramatikk, brev og taler lagt ned i gatelegemet i Oslo sentrum. Sitatene snor seg opp midt i hjertet av hovedstaden, langs begge sider av Karl Johans gate fra Grand Hotell og Stortinget, forbi Utenriksdepartementet, til Ibsenmuseet, på hjørnet av Henrik Ibsens gate og Arbins gate. I utstrekning er dette det største, norske skulptur-prosjektet siden Vigelandsparken ble anlagt. Kunstprosjektet «Ibsen Sitat» er blitt utformet av kunstnerne Ingrid Falk og Gustavo Aguerre (FA+), og er bekostet av Sparebankstiftelsen DnB NOR, på initiativ Ibsen-stiftelsen/The Ibsen Foundation (Øivind Johansen, Jan Rudi og Gavin Jantjes). Per Jæger ved Foreningen Hovedstadens Sekretariat AB har fungert som prosjektleder. De første sitatene ble, gjennom en enkel markering på stedet, lagt ned utenfor Universitetets Urbygning, og ved musikkpaviljongen på andre siden av gaten, lørdag 12. november 2005. Den høytidelige åpningen og overleveringen av hele sitatgateprosjektet skjedde nesten tre år senere, midt under Nationaltheatrets Ibsenfestival, torsdag 11. september 2008. I alt 69 sitater, bestående av 4011 sandblåste stålbokstaver, er nedfelt i fortauene langs den ruten Ibsen daglig spaserte mellom leiligheten i Arbins gate og Grand Café i Oslo. Prentet inn i folkesjelen. «Høykultur på gateplan» lød slagordet, for ambisjonene var å engasjere og bevisstgjøre et bredt publikum, og spre kunnskaper om hva Ibsens litteratur faktisk har tilført dagligspråket av ordtak og meningsbærende talemåter. Derfor ble også folk flest bedt om å melde inn sine favorittsitater, noe som i Ibsenåret utløste stort folkelig engasjement. Også kjente mennesker, skuespillere og skoleklasser ble oppfordret til å velge ibsenske sentenser fra dikt, drama, taler og brev. Selve plasseringen av sitatene ønsket initiativtakerne skulle gjøre Ibsens litteratur allment tilgjengelig for folk flest. Intensjonen var at de som stoppet opp for å lese sitatene skulle bli slått av undring over hvor dagligdagse og velkjente uttrykkene var. Ibsens litteratur er nemlig full av munnhell og formuleringer som de fleste sikkert ikke aner skyldes Ibsen. Professor dr. philos. Vigdis Ystad ved Henrik Ibsens skrifter og Ibsenmuseets leder, Erik Henning Edvardsen, har stått for kvalitetssikring av sitattekstene. I tillegg til metallbokstavene i helleleggingen vil det også bli satt ned åtte bronsepiloner formet som gammeldagse ståpulter. Disse er designet av dr. philos. Thomas Thiis-Evensen, og har informasjonstekster forfattet av museumsleder Edvardsen. Kombinasjonsmøbel. Kombinasjonsmøbler er møbler som kan brukes til to forskjellige ting. De aller vanligste kombinasjonsmøblene er kistebord, stolseng og bordstol. Kistebord er et bord som har et rom under bordplaten der det er mulig å oppbevare ting. Stolsengen er stol som også kan brukes som seng. Slike senger kan ikke bli så lange og må derfor brukes mest av barn. Slike stolsenger ble sannsynligvis først lagd på 1800-tallet. En bordstol er et bord som kan bli gjort om til en stol hvis det skulle bli nødvendig. Slike bordstoler kan oppdrives over det meste av Europa, men det finnes mest av dem i Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Kombinasjonsmøbler har først og fremst sine fortrinn i små hus og leiligheter. Skapseng. Skapseng er et kombinasjonsmøbel som kan være både et skap og en seng. I Norge ble slike skapsenger først bygd på 1600-tallet, og det finnes veldig få av disse møblene utenfor Norden. Agha. Agha eller Aga (fra tyrkisk "ağa", «høvding, herre») var en høy militær grad i Det ottomanske riket. Også funksjonærer ved hoffet kunne bære tittelen agha, f.eks. hadde de øverste evnukkene i seraiet tittelen "Kapi Agha" og "Kizlar Agha". I dag brukes Agha som slektsnavn i bl.a. Egypt, Iran, Pakistan og Afghanistan. Eddy Planckaert. Eddy Planckaert (født 22. september 1958 i Nevele) er en tidligere profesjonell landeveissyklist fra Belgia. I 1988 hadde han sitt beste år da han vant den grønne trøya i Tour de France samt Flandern rundt. I 1990 vant han sitt andre klassiker-monument da han tok seieren i Paris-Roubaix. Hans yngre brødre Willy og Walter Planckaert var også profesjonelle syklister. Redningsselskapets sommerskoler for barn. Redningsselskapets sommerskoler for barn er et norsk skoletilbud, hvor barn mellom ni og tolv år får opplæring i å ro, seile samt å kjøre motorbåt. Barna lærer sjøvett via lek, læring samt opplevelser på og ved sjøen. Sjøredningsselskapets sommerskole skal være et holdnings- og miljøskapende aktivitetstilbud til barn og unge, hvor barna får opplevelser rettet til sjø og sjøliv, oppleer mestring og lærer sjøvett. Roki-tunnelen. Roki-tunnelen går gjennom fjellkjeden Store Kaukasus, og fører Nord-Ossetia i Russland sammen med Sør-Ossetia, en utbryterregion i Georgia. Tunnelen, som den sovjetiske administrasjonen bygde, sto ferdig i 1985. Den er en av få veier som krysser det nord-kaukasiske området. Den ligger omtrent 3 000 meter over havet, og er 3 660 meter lang. De sør-ossetiske myndighetene har krevd toll for tunneltrafikken, og det har vært en av deres viktigste inntektskilder. Myndighetene i Georgia mener at tunnelen må kontrolleres av internasjonale observatører, istedenfor de sør-ossetiske separatistene og de russiske fredsstyrkene. Higgs-boson. Et Higgs-boson er en hypotetisk elementærpartikkel postulert i 1964. Partikkelen er et skalarboson (et boson med spinn 0) som har masse, antakelig rundt 125 GeV/c², men ingen ladning. I juli 2012 ble det oppdaget en ny partikkel som kan være Higgs-bosonet, men dette er ikke endelig avklart. I partikkelfysikkens Standardmodell forklarer den såkalte Higgs-mekanismen hvorfor elementærpartikler kan ha hvilemasse. Mekanismen forklarer massen som et resultat av partiklenes vekselvirkning med et allestedsnærværende kvantefelt med vakuumforventningsverdi ulik null, det såkalte Higgs-feltet. Higgs-feltet har som andre kvantefelt en assosisert partikkel som kan eksiteres fra feltet, og denne er Higgs-bosonet. Hvis Higgs-bosonets eksistens kan bekreftes vil det være en bekreftelse av Higgs-mekanismen og dette vil igjen være en viktig bekreftelse av Standardmodellen. Elementærpartiklenes masse utgjør imidlertid bare en liten del, rundt 2 %, av massen til ordinær materie. Resten, rundt 98 %, kommer fra energi lagret i kraftfeltet til den sterke kjernekraften. Historie. Higgs-bosonet er oppkalt etter Peter Higgs som først postulerte dets eksistens i en artikkel i 1964. Higgs' artikkel var en av tre uavhengige artikler som ble trykket i Physical Review Letters i 1964 som alle la frem spontant symmetribrudd som løsningen på et av datidens store problem: hvordan bosoner kan ha (stabil) masse i en kvantefeltsteori; de andre to artiklene var av François Englert og Robert Brout; og av Gerald Guralnik, C. R. Hagen, og Tom Kibble (GHK). De tre artiklene la en viktig grunnstein for Standardmodellen som i stor grad ble utformet på 1970-tallet. To av de tre artiklene (av Higgs og GHK) inneholdt likninger for det hypotetiske feltet som siden har blitt kjent som Higgs-feltet, men det var bare Higgs som eksplisitt beskrev en massiv kvant (partikkel) forbundet med krumningen til det effektive potensialet som bestemmer feltet vakuumforventningsverdi, og det er denne som siden har blitt kjent som Higgs-bosonet. Higgs ga imidlertid intet anslag for partikkelens masse, og dermed hvordan man skulle lete etter den. Utover 1970-tallet forsøkte en rekke forskningsgrupper å beregne hvordan partikkelen vekselvirket med andre partikler og estimere grenser for hvilken masse partikkelen kunne ha. Systematiske nøytronspredningseksperimenter kunne i 1975 utelate at partikkelen hadde en masse på under 15 GeV/c². Året før hadde en annen forskningsgruppe kommet til at massen ikke kunne ligge mellom 1,030 og 18,2 MeV/c². Dermed var de enkleste mulighetene utelukket, og for å søke etter partikler med tyngre masse krevdes store og dyre partikkelakseleratorer. Byggingen av Large Electron–Positron Collider (LEP) ved CERN i 1989 ga nye muligheter for å lete etter Higgs. Da LEP ble stengt ned i 2000 kunne masser opp til 114 GeV/c² utelukkes med 95 % konfidensintervall. Etter stengingen av LEP ble Fermilabs Tevatron-akselerator det nye senteret for Higgs-leting. Masser mellom 156 og 177 GeV/c² ble utelukket og enkelte eldre resultater bekreftet, før fokus ble flyttet til byggingen av Large Hadron Collider (LHC) ved CERN. LHC startet å produsere kollisjoner sent i 2009 og ved utgangen av 2011 kunne de første foreløpige analysene presenteres. De utelukket masser fra 127 GeV/c² og oppover, og ga hint om at en ny partikkel kunne befinne seg i området 124–126 GeV/c². Det neste halve året fortsatte resultatene fra de to eksperimentene ATLAS og CMS å bekrefte en ny partikkel i dette masseområdet og 4. juli 2012 slapp CERN pressemeldingen om at det med 99,99995 % sannsynlighet («5 sigma») var oppdaget et nytt boson med en masse på omtrent 125 GeV/c². Ytterligere kunnskap om partikkelens henfallshastigheter, spinn og paritet trengs imidlertid for å endelig bekrefte hvorvidt den er det forventede Higgs-bosonet. Alternativt kan partikkelen være svært lik Higgs-bosonet og fungere i stor grad som dette var antatt å gjøre, men det kan foreligge relevante forskjeller som gjør at standardmodellen i større eller mindre grad må revurderes. Stormberg. Stormberg AS er et norsk selskap med hovedkontoret i Kristiansand, som selger turtøy. Selskapet ble etablert av Steinar J. Olsen i 1998. Omsetning i 2009 var på 169 millioner kroner. Selskapet hadde i inngangen til 2011 hadde Stormberg 117 medarbeidere. I 2002 ble selskapet som første norske tekstil- og sportsmerkevare tatt opp som medlem i Initiativ for Etisk Handel. Som første sports- og tekstilmerkevare inngikk Stormberg i 2007 et samarbeid med Norges Naturvernforbund. for å utvikle turtøy uten miljøgifter. Høsten 2009 lanserte Stormberg en stipendordning for å øke engasjementet for samfunnsansvar; Stormbergstipendet. 25% av nyansatte hos Stormberg er ufaglærte, tidligere kriminelle, tidligere narkomane og mennesker som på grunn av fysiske eller psykiske helseproblemer faller utenfor arbeidslivet. Selskapet donerer en sum tilsvarende 1% av omsetningen til humanitære formål. Priser. I 2009 ble Stormberg tildelt Gullriset av Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS). I 2012 ble Stormberg kåret til Årets omdømmevinner i omdømmeundersøkelsen RepTrak Norge. Romersk hilsen. a> hilses velkommen med hevde armer. Romersk hilsen ("Saluto romano") er en hilsen som ble brukt i Romerriket. Den utføres ved at høyre arm holdes rett ut i omtrent 45 graders vinkel, med håndflaten ned og fingrene samlet. Man kan blant annet se bruken av hilsenen på billedrelieffene på Trajansøylen i Roma. Andre hevder at forestillingen om en slik romersk tradisjon skyldes en misforståelse fra romantikken, som ble forsterket blant annet gjennom Jacques-Louis Davids klassiske maleri «Horatiernes ed» fra 1784. Nyere bruk. Romersk hilsen ble tatt i bruk av de italienske fascistene under ledelse av Benito Mussolini fra 1919 for å trekke linjer tilbake til gammel storhet. Skikken ble tatt opp av det tyske nazistpartiet i 1923. Deres «hitlerhilsen» ble obligatorisk fra 1926. Også andre politiske høyrebevegelser tok i bruk varianter av romersk hilsen, deriblant den fascistiske Jerngarden i Romania. Halvmåneordenen. a>. På uniformen har han sin selvkomponerte ordensstjerne øverst til høyre på brystet. Maleri av Lemuel Francis Abbott. Halvmåneordenen er betegnelsen på det man i Europa oppfattet som en orden tildelt av den osmanske sultanen, opprinnelig for å belønne admiral Nelson og hans menn for den britiske seieren over Napoleon i Egypt, og som senere også ble franskmenn, spaniere og russere til del. Forestillingen hadde sitt opphav i belønninger osmanerne ga som takk for seieren. Den første slike belønning besto av en kostbart utstyrt "çelenk", en juvel til å bære i hodeplagget, tildelt Nelson i 1798. Osmanerne innstiftet imidlertid aldri noen Halvmåneordenen. Tradisjonen med å tildele kostbare gaver, i særdeleshet juvelbesatte medaljonger og brosjer, fortsatte. Slike ble flere prominente briter til del. Etter ytterligere britiske seire mot franskmennene i Middelhavet ble det i 1801 videre innstiftet en medalje til minne om seieren i Egypt. Denne ble gitt britiske sjøfolk. Halvmåne og stjerne gikk igjen som motiv i både juveler og medaljen, dog ikke i hodeprydsjuvelene av den type Nelson fikk, og de to symbolene ble oppfattet som ordenstegn. Juvelgavene og medaljene ble i England og andre europeiske land oppfattet som en orden i to klasser. Den ble av britene gitt navnet Halvmåneordenen, "Order of the Crescent". Nelson fikk utformet en ordensstjerne i europeisk stil til å bære på sin uniform. Illustrasjoner som tilsvarer denne er å finne i en rekke av 1800- og 1900-tallets bøker om ridder- og fortjenstordener. Forestillingen om Halvmåneordenen fikk feste i ordenslitteraturen og ordenen ble akseptert som faktisk eksisterende inntil nærmere studier av osmanske arkiver og dokumenter viste at det ikke er belegg i osmanske kilder for å hevde at ordenen eksisterte. Ordensvesen etter europeisk mønster eksisterte ikke i Det osmanske rike før 1830-tallet. Det ble innført mye som et resultat av forventninger fra europeisk side, særlig i diplomatiske og militære sammenhenger, om at det burde tildeles ordener. De første osmanske ordener var Æresordenen (1831) og Hedersordenen (trolig tildelt første gang i 1839). Virkelig gjennomslag og utbredelse for ordensvesenet kom likevel først med innstiftelsen av Mecidi-ordenen i 1852. Team Darfur. Team Darfur var en koalisjon av internasjonale idrettsutøvere som vil forsøke å øke bevisstheten om, samt få en slutt på, krisen i Darfur, Sudan. Organisasjonen hevdet å ha mer enn 360 utøvere på sin medlemsliste. Team Darfur hadde 72 utøvere i sommer-OL 2008 i Beijing blant sine medlemmer, hovedsakelig fra USA samt Canada. Paparazzi. Paparazzi (Paparazzo er den italienske entallsformen) er en betegnelse på fotografer som har som sin spesialitet å forfølge samt snikfotografere kjente personer i private situasjoner for å selge bildene. Paparazzofotografene har især i byer som Los Angeles, New York og London økt i antall de seneste årene. Før opererte paparazzoene som frilansere. Nå er de primært organisert i billedbyråer på fastlønn. Uttrykket paparazzo oppstod i 1960 i Federico Fellinis "La Dolce Vita". En av fotografene i filmen het Paparazzo (Paparazzi er flertallsform). Han ble spilt av Walter Santesso. De første publikasjonene som startet å publisere slike fotografier, var "Esquire", "Cosmopolitan" samt "Life". Norge. Paparazzo var lenge et ukjent begrep for offentligheten i Norge. Ordet ble for alvor kjent etter det dramatiske dødsfallet til Prinsesse Diana i 1997. Chris Bosh. Christopher Wesson Bosh (født 24. mars 1984) er en amerikansk profesjonell basketballspiller for laget Miami Heat i NBA. Han ble valgt som nummer fire i draftet i 2003. I prosessen har han blitt valgt for NBA All-Star kampen fire ganger, han har også kommet med på All-NBA-lag. Bosh er medlem av den av USAs herrelandslag i basketball. Siden Vince Carter ble byttet bort har Bosh vært Toronto Raptors' ansikt, før han signerte kontrakt med Miami Heat like etter 2009-10-sesongen. I 2006-07 NBA-sesongen ledet Bosh Raptors til deres aller første divisjontittel. Følgende sesong ble Bosh Torontos beste gjennom tidene i returtaking, blokkering, flest dobbel-dobbeler, staffer fullført og straffer prøvd. Football League Championship 2008–2009. Football League Championship 2008–2009 begynte i august 2008 og ble avslutta i mai 2009. Wolverhampton Wanderers vant divisjonen, mens Birmingham City ble nummer to, og rykka opp til 10. Sheffield United, Reading FC, Burnley FC og Preston North End spiller kvalifiseringsspill om den siste opprykksplassen. Norwich City, Southampton FC og Charlton Athletic rykka ned Football League One. Lagene som rykka ned fra 08 til Championship var Derby County, Birmingham City og Reading. Lagene som rykka opp fra League 1 til Championship var Nottingham Forest, Doncaster Rovers og Swansea City. Wolverhampton Wanderers rykka opp til Premier League 18. april etter å ha slått Queens Park Rangers 1–0. Samme dato rykka Charlton Athletic ned til League One etter 2–2 hjemme mot Blackpool. Playoff. Sheffield United, Reading, Burnley og Preston North End spiller kvalifiseringsspill om den siste Premier League-plassen. Det ble til slutt Burnley som vant playoffen, og rykket opp til Premier League. Trond Nymark. Trond Nymark (født 28. desember 1976 i Bergen) er en norsk kappgjenger og siviløkonom. Han representerer TIF Viking. Nymark ble tatt ut til VM i friidrett 2009, vant sølv på 50 km kappgang 21. august 2009 med tiden 3,41:16 og satte ny norsk rekord. Kathrine Maaseide. Kathrine Maaseide (født 18. desember, 1976 i Stavanger) er en kvinnelig norsk profesjonell sandvolleyballspiller siden 1999, som representerte Norge under Sommer-OL 2004 i Athen, Hellas (syttende plass) og Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina (niende plass). Sammen med Susanne Glesnes tok hun sølv i EM i 2004 i Timmendorfer Strand, Tyskland og bronse i EM i 2008 i Hamburg, Tyskland. Hun er søster til sandvolleyballspilleren Bjørn Maaseide. Susanne Glesnes. Susanne Glesnes (født 1. desember, 1974 i Bergen) er en kvinnelig norsk profesjonell sandvolleyballspiller, som representerte Norge under Sommer-OL 2004 og Sommer-OL 2008. Sammen med Kathrine Maaseide tok hun sølv i EM i 2004 i Timmendorfer Strand, Tyskland og bronse i EM i 2008 i Hamburg. Bernie Mac. Bernard Jeffrey McCullough, mest kjent som «Bernie Mac», (født 5. oktober 1957, død 9. august 2008) var en amerikansk skuespiller og komiker. Mac deltok i flere filmer i mindre roller. Hans mest kjente filmrolle var som «Frank Catton» i nyinnspillingen av "Ocean's Eleven" og som tittelfiguren i "Mr. 3000". Han var stjernen i "The Bernie Mac Show", et TV-show som gikk fra 2001 og ut 2006. Serien skaffet ham to nominasjoner til Emmy Award. Hans andre filmer omfatter blant annet "Booty Call", "Friday", "Head of State", ', "Bad Santa", "Guess Who", "Cool Men", og "Transformers". Bernie Mac døde av lungebetennelse, sannsynligvis fordi han led av sarkoidose, på sykehus i Chicago. Ŋ. Ŋ eller ŋ (utalles «eng») er en bokstav som brukes for å skrive nordsamisk og skoltesamisk. I det nordsamiske alfabetet er den nummer 18 i rekken, mens den i det skoltesamiske alfabetet er nummer 23. Bokstaven har lydverdien /ŋ/ (tilsvarende "ng" i f.eks. «ring»). Den brukes også i det internasjonale fonetiske alfabetet. N 01.11 Den 33dje verdenskongressen i geologi. Den 33dje verdenskongressen i geologi (33IGC) har Oslo som vertsby og fant sted 6. august–14. august 2008. Nesten 6 000 geologer fra hundre nasjoner var ventet til kongressen, som faktisk ikke ble holdt i Oslo, men på Norges Varemesse i Lillestrøm. Også internasjonale organisasjoner og representanter for forskjellige nasjoner medvirket på temadager og i debatter under den ni dager lange kongressen. Det ble dessuten arrangert flere ekskursjoner såvel før, under som etter kongressen. Geofagene omfatter naturgeografi, geologi, geofysikk, hydrologi, meteorologi, oseanografi, petroleum, klima samt miljø. Verdenskongressen i geologi blir arrangert hvert fjerde år. Trond Winje. Trond Winje (født 1928) er en norsk oversetter av tysk litteratur. Han skriver på riksmål, og har oversatt et betydelig antall klassiske verk, fra Goethe, Lessing, Hoffmann og Kleist til Rilke, Kafka, Zweig, Brecht, Canetti, Spyri og Hesse. I tillegg til de klassiske verkene har Winje også oversatt en rekke samtidsforfattere. Han har også oversatt ikke-tyske forfattere. Han har i de tilfellene brukt tyske oversettelser som grunnlag. Et eksempel er Bokklubbens Jules Verne-utgivelse i fem bind som kom på 1970-tallet. Winje arbeidet i 25 år som lærer. Som ung vandret han omkring i Sentral-Europa, i tiden like etter andre verdenskrig, og ble godt kjent med den tyske kulturen. I 1965 gjorde han seg for første gang bemerket med en oversettelse av Rilkes "Malte Laurids Brigge". Š. Š og š ("S" med hake) er den 29. bokstaven i det skoltesamiske alfabetet, og den 23. bokstaven i det nordsamiske alfabetet. Den brukes også på tsjekkisk, kroatisk, bosnisk, slovensk, latvisk og litauisk. I alle disse tilfellene representerer den lydverdien /ʃ/. På slovakisk representerer den lyden /ʂ/. Bokstaven brukes noen ganger når man romaniserer språk skrevet med kyrillisk skrift, for bosktaven "ш". På norsk, blir denne vanligvis transkribert som "sj". Bokstaven "š" brukes også for å transkribere noen forhistoriske skriftformer som kileskrift. S 04.5 Kvinneløftet. Kvinneløftet er et norsk sportsopplegg. Målet er at kvinner skal ta sammenlagt ti–femten medaljer i sommer-OL i 2008 i Beijing og vinter-OL i 2010 i Vancouver. Leder er Olympiatoppens Dag Kaas. 30–35 kvinnelige utøvere medvirker i sommer- og vinteridretter. De har med trenerne på samlingene. Kvinneklløftet gir støtte til utøvere samt prosjekter. Budsjettet er på én million kroner. Det neste målet er sommer-OL i 2012 i London. Maskara. Maskara eller mascara er betegnelsen på en type øyesminke som selges og brukes hovedsakelig av kvinner i hele verden. De fleste typer maskara består av en beholder med en mørk masse og en kost til å påføre massen på øyevippene. Mange av de største sminkemerkene produserer og selger dette produktet. Leppestift. Lepper det er brukt leppestift på. Leppestift eller lebestift er et kosmetisk produkt som inneholder blant annet pigmenter, olje, voks og bløtgjørende midler som tilfører farge og struktur til leppene hos mennesker. Leppestift finnes i mange forskjellige farger og varianter. Leppestift ble brukt for 5000 år siden i Mesopotamia. Anita Rapp. Anita Rapp (født 24. juli 1977 i Lillehammer) er en tidligere norsk fotballspiller og olympisk mester. Hun spilte for Lillehammer KFK, Vind, New York Power samt Asker Fotball Kvinner. Rapp debuterte på Norges fotballandslag for kvinner i 1998 og har spilt 62 A-landskamper. Hun ble olympisk mester i sommer-OL 2000 i Sydney. Rapp er per 9. august 2008 fotballekspert på TV 2 og kappgangsansvarlig i Norges Friidrettsforbund. I januar 2008 ble hun ansatt som «internasjonal koordinator» for Norges fotballandslag for kvinner. Central School of Speech and Drama. Central School of Speech and Drama er en del av University of London. Det ble etablert i 1906 av Elsie Fogerty for å tilby trening og opplæring i drama og tale for yngre skuespillere og andre studenter. Allsång på Skansen. Allsång på Skansen er et svensk TV-program som sendes direkte fra Sollidenscenen på Skansen i Stockholm. Programmet har gått på TV nesten hver sommer siden 3. august 1979, og sendes hver tirsdag klokken 20-21. Hver uke gjester forskjellige kjente musikere programmet og leder publikum i allsang. Bosse Larsson var programleder 1974-93, og i 1994 tok Lars Berghagen over. Med ham fulgte en fornying av programmet, og det ble mer populært enn det hadde vært noen gang tidligere. Da Berghagen tok over hadde programmet omkring 600 000 seere, og da han ga seg som programleder hadde programmet omtrent to millioner seere hver uke. Fra 2003 til 2010 ledet Anders Lundin programmet, mens Måns Zelmerlöw har ledet programmet siden 2011. Kråkvasstind. Kråkvasstind eller Sandåhøa er et fjell i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag fylke. Det er 1699 meter over havet og er Norges 764. høyeste fjell. Fjellet ligger mellom Gravem/Gjøra (øvre del av Sunndalen), Klevgårdene (vestre del av Oppdal) og Storlidalen, rundt 10 km nord for Gjøra, og er en av toppene i Trollheimen. Fra toppen er det utsikt mot Dovrefjell i sør, Innerdalsfjell i vest og Trollheimstopper i nord. Rupert Everett. Rupert Everett (født 29. mai 1959 i Norfolk) er en britisk skuespiller, som har blitt nominert til Golden Globe to ganger (1997 og 1999). Han fikk sitt gjennombrudd i 1984, da han spilte en åpent homofil skoleelev i England på 1930-tallet i Julian Mitchells skuespill (og senere film) "Another Country". Han har siden spilt i en rekke filmer, bl.a. "Dunston Checks In", "My Best Friend's Wedding", "The Next Best Thing" og "Shrek"-filmene. Han bor i London. Eksterne lenker. Everett, Rupert Everett, Rupert Peng Bo. Peng Bo (kinesisk: 彭勃, født 18. februar 1981 i Nanchang i Jiangxi i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk stuper. Han vant 3m sviktstup under Sommer-OL 2004, med 787,38 poeng. Han deltok også i 3m synkronstup sammen Wang Kenan, og fikk der en 8. plass med 283,89 poeng. Under Asialekene i 2002 fikk han gull i 3m synkronstup. Turi Widerøe. Turi Widerøe (født 23. november 1937 i Oslo) er en norsk flyger, kjent som landets første kvinnelige trafikkflyger og Vestens første kvinnelige flyger i et større flyselskap. Hun er også grafisk formgiver, journalist og historiker. Hun er datter av flygeren Viggo Widerøe og Solveig Widerøe og Turi Widerøe hadde en variert yrkesbakgrunn da hun i 1965 startet sin karriere som trafikkflyger. Hun studerte fire år som bokdesigner ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og tok diplom i 1958. Etter det praktiserte hun i to år som grafisk formgiver ved forskjellige trykkerier. I 1958 vant hun Foreningen for bokkunsts konkurranse med design og illustrajoner til "Valgets brodd" av Solveig Christov. I 1960 ble hun ansatt som redaksjonssekretær for Norske Arkitekters Landsforbund i tidsskriftene Byggekunst og Arkitektnytt, hvor hun var i fire år. Hun tok privatflysertifikat i 1962 og deretter diplom som seilflyger. I 1964 ble hun ansatt som assistent for lederen av gruveselskapet S Sydvarangers malmleting i indre Troms. Hun tok trafikkflygersertifikat i 1967. Året før ble hun ansatt som postledsager og etter hvert flyger på sjøfly i Widerøe's Flyveselskap A/S med stasjon Bodø. Både malmleting og flyging på sjøflyruter var begrenset til sommersesongen, og hun brukte vintrene til videreutdanning som flyger. Våren 1968 kvalifiserte hun seg som kaptein og fløy Noorduyn Norseman og de Havilland Canada DHC-3 Otter sjøfly mellom Trondheim og Tromsø. Da det nye kortbanenettet på Helgeland åpnet sommeren 1968, tjenestegjorde hun også som annenflyger på Twin Otter. Høsten 1968 ble hun ansatt som flystyrmann i SAS og sjekket ut på Convair 440 Metropolitan, som hovedsakelig fløy ruter i Skandinavia. Senere tjenestegjorde hun på selskapets første jetfly, Caravelle, til destinasjoner i Europa. I 1975 tok hun sertifikat på DC-9. Turi Widerøe ble den første kvinnelige flygeren i SAS. Der la hun i tillegg ned et betydelig frivillig arbeid for selskapet gjennom sin innsats med markedsføring og informasjon, spesielt ved en foredragsturné i USA i 1970. Hun ble tildelt de amerikanske utmerkelsene Amelia Earhart Medal og Harmon Trophy. I dag er hennes SAS-uniform utstilt på National Air and Space Museum i Washington, D.C. i USA. Hun tok initiativet til, og redigerte, SAS' flygerforenings medlemsblad Interno, som i 1974 ble til Norsk Flygerforbunds Cockpit Forum. Turi Widerøe fortsatte som flyger selv om hun stiftet familie og fikk barn. Da hun ble alenemor måtte hun gi opp flygeryrket etter 10 år i SAS. Hun ble i 1979 antatt som stipendiat i NRK og fikk opplæring i radiojournalistikk. Etter det arbeidet hun som programsekretær og programleder i NRK radio og fjernsyn frem til 1986. Her var hun blant annet med på å lage de første forbrukerprogrammene i fjernsynet, og i to perioder var hun i redaksjonen for Erik Byes lørdagssendinger. Turi Widerøe var syv år i NRKs tjeneste, men fikk aldri fast ansettelse. Hun sluttet i NRK i 1986 og begynte som redaktør i Gyldendal Norsk Forlag, hvor hun var til 1988. Hun arbeidet etter det som konsulent og informasjonsmedarbeider i flere bedrifter og organisasjoner. I en periode etter 1990 var hun med i Norsk Aero Klubbs rekrutteringsutvalg, som arbeidet for å få flere kvinner inn i norsk luftfart. Fra 1998 var hun ansatt som informasjonsleder ved Oslo Nye Teater og fra 2001 ved Riksteatret. Etter at hun ble pensjonist i 2002 har hun arbeidet som selvstendig næringsdrivende. Turi Widerøe studerte historie ved siden av annet arbeide. Hun ble cand.mag. ved Universitetet i Oslo i 1998 og tok en mastergrad i historie ved Universitetet i Tromsø i 2006. Tema for masteroppgaven var kartlegging med fly i Antarktis i mellomkrigstiden. Lusegrasslekten. Huperzia (selago ssp.) lucidula i Ohio, USA. Huperzia (selago ssp.) porophila kalles "Rock clubmoss" i USA. Huperzia megastachya vokser bare på Madagaskar. Lusegresslekten eller lusegraslektan (latin: "Huperzia") er en slekt innenfor kråkefotfamilien. Noen regner den som en egen familie "(Huperziaceae)", men dette gjørøes ikke innenfor nordisk botanikk. Slekten har om lag 400 arter, hvorav om lag 15 holder til i tempererte strøk. 2 arter forekommer i fastlands-Norge, i tillegg én art på Svalbard. Etter utseende kalles de "granmose" («firmoss») i den engelskspråklige verden, og "ulvefod" i Danmark og Tyskland. Artene er karsporeplanter som formerer seg ved sporer og generasjonsveksling, ikke gjennom frø slik blomsterplanter gjør. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer. Plantene har bare én sporetype som er ukjønnet ("homospori"). Noen botanikere foretrekker å skille mellom to slekter hvor kategorien "Phlegmariurus" skal betegne de troposie og subtropiske lusegressartene, men nordiske botanikere bruker bare én slekt for å gruppere alle 400 artene. Noen av slektens arter ble tidligere brukt for å fjerne utøy fra buskap, og navnet kommer antagelig fra denne anvendelsen. John Dorian. Dr. Jonathan Michael «John» Dorian, bedre kjent som J.D., er en fiktiv figur som opptrer i tv-serien Scrubs, på norsk kalt helt sykt. J.D. er hovedfiguren i tv-serien, og det er hans fortellerstemme som fyller serien med tanker om tilværelsen og kommenterer sin egen og de andres handlinger som utspiller seg. I seriens femte sesong fylte han tredve år, og hvis en skal gå ut i fra at hver sesong gjenspeiler ett år vil det si at han er 34 år i sesong 9, den nyeste sesongen. Han har en sønn, Sam Perry Gilligan Dorian, som ble født i episoden "My Hard Labor". Han har navnet Sam etter faren hans som døde, Perry etter fornavnet til hans mentor og Gilligan fordi han tapte et veddemål mot Turk. Familiehistorie. J.D. er den yngste sønnen til Sam og Barbara Dorian. J.D. har en eldre bror, Dan Dorian. Vi får vite at J.D ble født for tidlig, en såkalt prematur fødsel. I episoden "My Office", får vi vite at J.D. vokste opp i Trootwood, Ohio. John Ritter spilte faren til J.D. som døde i "My Cake". Som en hyllest til Ritters død, døde både Ritter og Sam Dorian av hjertelidelser. Faren til J.D. var en salgsmann for kontorrekvisita, J.D. kommenterer at han var "a bad one" og han tjente så dårlig at han ikke kunne gi J.D. en hel sykkel, men en ny sykkedel hvert år. Han skilte seg fra Barbara da J.D. var sju år gammel. Etter det har Barbara vært gift på nytt seks ganger. Trivia. J.D. er en demokrat, men vet sjokkerende lite om både politikk og geografi. Han referer til Dick Cheney som "bald assistant president who has all the heart attacks". Han vet ikke hvor Irak ligger og heller ikke New Zealand. Han vet heller ikke forskjellen på en Congressman og en Senator. J.D. er ikke reiligiøs, men det kan virke som om han tror på karma, som sett i "My Karma". Hans favorittdrink er Appletini ("easy on the tini"), på spørsmål om "it comes in hetero" er svaret "yes, but I didn't like it". I "My Perspective" blir J.D. diagnostisert med vasovagal syncope som resulterer i at han svimer av hver gang han bæsjer. Han har også vært gjennom en blindtarmsoperasjon som Turk utførte på ham. Kråkefotslekten. Kråkefotslekten eller (latin: "Lycopodium") er en slekt innenfor kråkefotfamilien. Plantene er opprette og helt grønne, med lysegrønne eller mellomgrønne sporeskudd av ulik høyde. Slekten har ca 200 arter, men 37 arter med betydelig utbredelse. Slike karsporeplanter formerer seg gjennom generasjonsveksling, og ved sporer i stedet for frø. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer. Sporene sitter øverst i skuddet eller i egne aks. Plantene har enten bare én sporetype ("homospori", som er den opprinnelige tilstanden og er bevart i kråkefotfamilien), eller både hunnlige storsporer og hannlige småsporer ("heterospori", som hos brasmegras og dvergjamner). Det gule sporepulveret "(Lycopodium powder)" i særlig myk kråkefot blir brukt som stabilisator i iskrem, og brukes til å gjøre et elektrostatisk ladnings-mønster synlig. Chester Carlson brukte kråkefotpulver i sine tidligste eksperimenter for å demonstrere xerografi. Tidligere ble pulveret (heksemel) brukt i fingeravtrykkspulver, fyrverkeri og som dekke for piller og eksplosiver. Farlig midtsommer. "Farlig midtsommer" (svensk "Farlig midsommar") er en bok av Tove Jansson, som ble utgitt i 1954. Det er den femte boken om Mummitrollet. "Farlig midtsommer" blir ofte beskrevet som en mellomting mellom en barne- og voksenbok, en allalderbok. Handling. Det er varme julidager. Som vanlig trues idyllen i Mummidalen av en katastrofe. Denne gangen er det en vulkan som skaper en stor oversvømmelse. Vannet rekker nesten opp til taket på mummihuset, der mummifamilien og vennene deres sitter og venter på en redning. Handlingen har flere paralleller til William Shakespeares stykke "Stormen". Dr. Christopher Duncan Turk. Christopher Duncan Turk, som vanligvis bare går for etternavnet sitt Turk er en fiktiv karakter som opptrer i TV-serien "Scrubs", eller "Helt sykt" på norsk. Han er en kirurg ved det fiktive Sacred Heart Hospital og gift med Carla Espinosa. Sammen har de datteren Isabella Turk. Familiehistorie. Turk har i hvert fall to brødre; Kevin og Jabbari. Kevin betalte for Turks college. Han har også nevnt en søster, en bipolar tante og tre søskenbarn. Turk er tilsynelatende sterkt knyttet til moren sin og Carla påstår hun har sett Turk og moren hans ligge i samme seng og kose. Trivia. Turk er en trofast katolikk og går alltid med et kors om halsen, selv om troen hans ble satt sterkt på prøve i episoden «My own personal Jesus». Han er en demokrat, som J.D. og Dr. Cox og i episoden «My Cake» ble han diagnostisert med diabetes type 2. Det nevnes også at moren hans er Jehovas Vitner Jamneslekten. Skogjamne "Diphasiastrum complanatum" vokser i store deler av Norge. Jamneslekten eller (latin: "Diphasiastrum") er en slekt innenfor kråkefotfamilien. Den har 16 arter pluss hybrider, som foretrekker våte områder, først og fremst i Amerika og hele den nordlige halvkule, samt fjellområder i Stillehavet og Ny-Guinea. Plantene er opprette og brune og grønne, med lysebrune eller grønne stilker og ledd-aktige, dels skjellaktige blader og utseende. Bldene sitter tettere på planten og ser mer ut som «skjell» enn på kråkefot- og lusegressartene. Karsporeplanter formerer seg gjennom generasjonsveksling, og ved sporer i stedet for frø. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer. Sporene sitter øverst i skuddet eller i egne aks. Plantene har bare én sporetype som er ukjønnet ("homospori"). Tidligere ble den henført av mange botanikere til kråkefotslekten "(Lycopodium)", men regnes nå nesten universelt som en egen slekt. Inge Sørensen. Inge Sørensen (født 18. juli 1924 i Skovshoved nord for København, død 9. mars 2011 i New Jersey i USA) var en dansk svømmer, og den yngste kjente kvinnelige vinner av en OL-medalje i en individuell øvelse. Hun tok bronsemedaljen på 200 meter bryst under OL 1936 i Berlin, i en alder av 12 år og 24 dager. Dr. Elliot Reid. Dr. Elliot Reid er en fiktiv karakter som opptrer i tv-serien Scrubs, eller på norsk helt sykt. Rollen spilles av Sarah Chalke. Elliot er singel og barnløs, til tross for at hun var forlovet med Keith Dudemeister fra sesong 6 til sesong 7. I sesong 1 som ble sendt på amerikanske tv-stasjoner i 2001 kommer det fram at Elliot er 26 år, den vanlige alderen for en turnuslege i det amerikanske systemet for utdanning av leger. Hvis det er gitt at hver sesong gjenspeiler et nytt år er hun i sesong ni 34 år, det samme som Turk og J.D, men i sesong 3 "My Dirty Secret" sier hun igjen at hun er 26 og i sesong 6 "My Musical" oppgir hun at hun er 29. Familiehistorie. Hun er datteren av Simon og Lily Reid og har tyske aner. Hun nevner at hun har fire brødre og at alle er leger. Faren hennes er avdelingsoverlege ved et privat sykehus i Connecticut, hvor Elliot vokste opp. Moren hennes er en kald og tilbakeholden alkoholiker som ikke tilbringer mye tid med sin mann. Da faren til Elliot ringte Lily svarte Lily telefonen med å si: "How did you get this number?". Lilys atferd mot Elliot er også årsaken til Elliots usikre forhold til sex og at hun ikke greier å bruke de vanlige, kliniske ordene for kjønnsorgan og samleie. Simon Reid forsøkte å presse Elliot til å spesialisere seg innen gynekologi. Da Elliot nektet trakk faren tilbake all den økonomiske støtten Elliot hadde mottatt, så hun måtte flytte ut av sin flotte leilighet med boblebad på terrassen og klare seg selv. Trivia. Elliot har kalde hender og er "phobiaphobic". Hun klarer heller ikke å bli snakket til mens hun sitter på do og hun er en republikaner, til Turk og Dr. Coxs store ergelse. De dekorerer kaffekoppen hennes med "I laugh at poor people". Færsnes. Den nye låven på Færsnes Gjestegård Færsnes Gjestegård (Vegårshei,16/3) er en gammel gård i Vegårshei kommune i Aust-Agder. Gården ligger på høyden mellom innsjøene Vegår og. Historie. Historien om Færsnes strekker seg helt tilbake til bronsealderen og jorda på Færsnes har blant annet gjemt på ei øks i bronse, selve gården antas å være fra 1200-tallet og var en av mange gårder som ble ødegårder under Svartedauden. I nær tilknytning til gården finnes det også flere hauger som man antar er gravhauger. Gårdsnavnet. Navnet er trolig sammensatt av ordene ferd og nes. På et skjøte fra 1748 er navnet skrevet Færesnæs. Bygninger. Det eldste huset på gården skriver seg fra 1748. Øvrige bygninger er av nyere dato og blant disse Norges eneste røykbadstue som er i bruk. Låven og Tårnhuset med sin særegne sekskantede form ble oppført i 2001 og Langhuset i 2007. Driftsform. Gården er et typisk småbruk i Indre Agder med et totalareal på i underkant av 500 da, hvorav ca. 30 da er dyrket mark. Rundt gården vokser det mer enn 100 frukttrær. Gårdsdriften baserer seg i dag primært på turisme og hadde om lag 5000 overnattinger i 2007. 26. april 2007 ble det nye Langhuset på Færsnes Gjestegård offisielt åpnet av fylkesmann Hjalmar I. Sunde. Innovasjon Norge sammen med reiselivsbransjen valgte ut Færsnes som en av 50 severdige turistattraksjoner i brosjyren «Spennende og annerledes opplevelser i Norge 2008». Stedet ble også tildelt Innovasjon Norges bygdeutviklingspris for Aust-Agder i 2003. The Janitor. The Janitor er en fiktiv karakter spilt av Neil Flynn som opptrer på det amerikanske tv-programmet Scrubs, eller helt sykt på norsk. Navn. Navnet til Janitor får vi aldri vite i løpet av de første sju sesongene, produsent Bill Lawrence ønsket ikke å avsløre det før i siste episode, "My Finale" i sesong åtte da vi får vite at navnet hans er Glenn Matthews. "My finale" ble likevel ikke siste episode i Scrubs, en niende sesong er produsert selv om tv-serien har fått et nokså annerledes konsept. På navneskiltet hans står det Janitor og han avslutter også e-post og brev signert Janitor. Hvem er Janitor. Ingen vet egentlig hvem the Janitor er, det blir nevnt at han har barn, er barnløs, har kone med bare tommeltott og lillefinger, er ugift og har en tvillingbror. Han forteller også at han vokste opp i den tro at bestemoren hans var hans mor og at søsteren hans viste seg å være den biologiske moren sin, og at det han trodde var broren hans var hans far. Han har også nevnt at foreldrene hans adopterte en 45 år gammel mann som ble Janitors adoptivbror. Han sier også at han har en døv søster og at han lærte tegnspråk av sin far. Personlighet. Selv om Janitor har en lavstående jobb er han svært intelligent. Han snakker spansk, koreansk, italiensk og kan tegnspråk. Og det er flere andre fordeler som følger med den lavstående jobben; han tjener mer penger enn legen J.D, skal vi tro ham selv. På sykehuset har han også et skap, "locker", noe sykepleier Carla Espinosa ikke har. Han kom for første gang i krangel med J.D. i sesong 1 mens han arbeider med en dør. J.D. foreslår at det kan være "a penny stuck in there", hvorpå det viser seg at det faktisk var tilfelle, noe som leder The Janitor til å tro at det var J.D som stakk den inn der med vilje. Siden har de vært i tottene på hverandre. Janitor låste blant annet J.D. inn i en tank en hel dag, men hjalp ham opp da han falt i håp om at J.D. ville ta det som et tegn på at de ikke bare var uvenner. I en annen episode forlot han J.D. i ørkenen kun ikledd en sykehusskjorte. Janitor kan også være svært vennlig. I episoden "His Story 3" bruker han dagen på å underholde en pasient som ikke kan snakke og forsøker også å reparere kommunikasjonsdatamaskinen hans, uten suksess. Han er også oppfinner av mye, blant annet en "Drill-Fork" og en salt- og pepperbøsse laget av en utstoppet kanin. Han har også en ekorn-hær som han etter hvert bytter mot en ustoppet gul labrador for å hjelpe Carla å finne en erstatning for den utstoppede Rowdy, Turks kostbare kjæledegge. I sesong 1 møter vi en mann som muligens er faren hans. Dr. Percival 'Perry' Cox. Dr. Percival «Perry» Cox er en fiktiv person spilt av John C. McGinley som opptrer i TV-serien "Scrubs", eller "Helt sykt" på norsk. Dr. Cox er 47 år gammel i sesong 7 og bor sammen med sin eks-kone Jordan Sullivan og deres to barn: Jack og Jennifer Dylan. Familiehistorie. Dr. Cox har en søster, Paige, som er en nyfrelst kristen. Faren til Dr. Cox var en voldelig alkoholiker og han forteller at moren deres forholdt seg taus da «our dad drunkenly knocked us from room to room». Selv om Dr. Cox er en urokkelig ateist viser det seg at det ikke er søsterens kristne tro som er roten til hvorfor de kommer så dårlig overens, men at søsterens samvær minner ham om den vonde barndommen. Trivia. Dr. Cox er en ateist og en demokrat, han ser på det å være en republikaner som noe negativt og bruker det som et skjellsord ved flere anledninger. Han er også veldig oppsatt på å reformere det amerikanske systemet innenfor medisin og mener at alle mennesker har krav på like god og gratis behandling, i stikk strid med Dr. Bob Kelso, som utelukkende ser på sykehuset som en pengemaskin. Kelso og Cox er stadig vekk i konflikt på grunn av dette, Cox behandler pasienter uten forsikring eller penger og Kelso forsøker å hindre dette etter beste evne. Sykepleier Carla Espinosa. Nurse Carla (ukjent mellomnavn) Espinosa er en fiktiv karakter spilt av Judy Reyes som opptrer på den amerikanske tv-serien Scrubs, helt sykt på norsk. Carla er gift med kirurgen Turk og sammen har de datteren Isabella Turk. Hun har vokst opp i Chicago, Illinois og er av dominikansk avstamning. Hvis hver sesong gjenspeiler et nytt år er hun 39 år i 2009. Familiehistorie. Carla har to søstre og en bror, Marco som lot som om han ikke kunne snakke engelsk. Moren hennes er død. Familien hennes kommer fra den Dominikanske Republikk, noe Turk stadig vekk mistolker til at hun kommer fra Mexico eller Puerto Rico. Trivia. Carla led av fødselsdepresjon etter fødselen av datteren Isabella Turk og endte opp med å måtte bruke antidepressiv. Hun sier at å bestemme over andre menneskers liv og gi dem råd om hva de bør gjøre er som crack for henne og hun snakker flytende spansk. Hun er en av få personer som kommer overens med Dr. Cox og Dr. Kelso. Sibirsk cembrafuru. Sibirsk sembrafuru eller bare Sibirfuru (latin: "Pinus sibirica", tidligere oftest: "Pinus cembra" ssp "sibirica") har vært ansett som en underart av europeisk cembrafuru i furuslekten, en del av furufamilien. Idag anses den oftere som en egen art. Sibirsk cembrafurua vokser i fjellområdene i Russland, men har blitt importert til Norden, og vokser i uvisst omfang i skogsområdene i indre Sverige opp til øvre Bottenviken, og indre Trøndelag. Sibirsk sembrafuru kjennes på konglene, som er flattrykte, runde og mørkebrune, men med en lysbrun eller mellombrun tapp eller lys spiss ytterst på hvert kongleskjell. Konglene er ganske lukkede og åpner seg ikke mer. Knoppene er kulerunde eller ovalt eggformede. Nålene er 6-12 cm lange og sitter fem i grupper. I Norge trives sibirsk cembrafuru på tørr, skrinn furumark i innlandet, rundt Røros og nordvoer via trøndelag til Finnmark. Det har vært plantet som kommersiell art for skogshogst. Treet tåler ekstreme kuldepåvirkninger og sprer seg derfor langt nord. Det er fuglen sibirnøttekråke som bidrar til å spre treet vestover. Treet blir 5-40 meter høyt, har lange, myke nåler (5 i hver stilk), og grålilla kongler med lysebrune felter ytterst på skjellene. Konglene kan bli 13 cm høye, og inntil 8 cm brede. Kinesisk douglasgran. Kinesisk douglasgran (vitenskapelig navn "Pseudotsuga sinensis") tilhører furufamilien (Pinaceae). Douglasgraner "(Pseudotsuga)" regnes som en egen slekt. Kinesisk douglasgran er et nåletre som er truet, og rødlistet (vernet) internasjonalt. Arten blir inntil 50 meter høy og kan ha en diameter på 2 meter. Barken er tykk, uregelmessig og grå. grenene er først gulgrå og deretter grå. De rette nålene kan bli inntil 3 cm lange, og har hvite (grågrønne) bånd av spalteåpninger. Frøkonglene er matt purpurrøde, senere purpur-brune, og inntil 8 x 4 cm. Frøene er brunspettete, triangulære eller eggeformet, og inntil 2 cm lange inklusive vingen. Kinesisk douglasgran er varmekjær og tåler ikke sterk frost. Den vokser i det sørlige Kina og Taiwan, og plantes i parker og hageanlegg i Kina. Varianter. Det er flere varianter av kinesisk douglasgran. Robin Dale Oen. Robin Dale Oen (født 14. april 1980 i Bergen) er en norsk svømmer. Han var eldre bror til Alexander Dale Oen, og representerer klubben Vestkantsvømmerne. Han innehar pr august 2008 norgesrekorden på 50 m fri med tiden 23,10, satt i 2004. Han har også rekorden på 50 m fri i kortbane, med tiden 22,34, satt i 2003, og 4x50 m medley stafett med Vestkantsvømmerne, med tiden 1.39,76. Vestfold Bil & Karosseri. Vestfold Bil & Karosseri A/S (VBK) var en av Norges største karosserifabrikker. Fabrikken lå ved Horten i Vestfold, og produserte busskarosserier samt kjøle- og frysekarosserier, toginteriør og ambulanser. På det meste hadde VBK-gruppen over 600 ansatte (1981), og produserte ca. 4600 busskarroserier mellom 1953 og 1982. Firmaet ble stiftet 17. januar 1946 som Stedjeberg Auto A/S, eid av 20 menn fra distriktet. De drev bensinstasjon og bilforretning, samt bil- og karosseriverksted. De første årene var bussproduksjonen beskjeden. I 1951 tok firmaet navnet Vestfold Bil & Karosseri A/S. I 1953 ble aksjene i firmaet overtatt av H. Astrup & Co. A/S. Samme år begynte VBK å bygge busskarosserier delvis av lettmetall, etter at de fra starten av hadde bygd tradisjonelle karosserier av stål. I 1957 begynte VBK også å produsere karosserideler av glassfiberarmert plast. VBK etablerte i 1961 datterselskapet Kristiansund Letmetall A/S i Kristiansund, som produserte VBKs bussmodeller. I 1969 kjøpte VBK fabrikkene T. Knudsen Karosserifabrikk i Kristiansand og Larvik Karosseri. Disse to fabrikkene produserte også VBKs bussmodeller, men ble lagt ned etter kort tid, og bussproduksjonen ble flyttet til Horten. I 1971 var VBK med på å etablere A/S Innlandet Karosserifabrikk i Sjøvegan i Troms. VBK var medeiere fra starten, og overtok bedriften helt i 1981. Også denne fabrikken produserte busser for VBK. I samarbeid med Scan Rescue A/S i Horten begynte VBK i 1970 med oppbygging og innredning av ambulanser. I 1978 kjøpte VBK den danske kjøle-frysekarosserifabrikken Frigor Trans i Viborg. Tre år senere kjøpte VBK den danske busskarroserifabrikken J. Ørum-Petersens Karosserifabrikk A/S i Herning. Etter dette kjøpet hadde VBK-gruppen over 600 ansatte, hvorav 350 ansatte ved hovedbedriften i Horten. I 1982 solgte VBK først karosserifabrikken i Troms til Troms Innland Rutebil. Senere samme år ble bussproduksjonen i Horten nedlagt. Året etter ble også VBKs bussproduksjon i Danmark avviklet, og VBK hadde igjen 90 ansatte i Horten, som arbeidet med oppbygging av ambulanser, kjølekarosserier og bussreparasjoner. I 1987 overtok VBK hovedverkstedet for Luftforsvarets maritime materiell og stjernemotorer, etter at Horten Verft var blitt nedlagt i 1986. Denne avdelingen drev med vedlikehold og overhaling av fly- og bakkeutstyr. I dag lever VBK-navnet videre i to bedrifter i Horten: VBK Karosseri Horten AS og VBK Nordic AS. Disse firmaene driver med henholdsvis karosseriarbeid på busser og lastebiler, og bygg og salg av ambulanser og andre spesialkjøretøy. Høsten 2011 endret VBK Karosseri Horten AS navnet tilbake til det opprinnelige VBK AS. Kongeantilope. Kongeantilope ("Neotragus pygmaeus") er et klovdyr som tilhører stammen dvergantiloper. Den er vanligvis 25-30 cm høy og veier 3-3,5 kg. Dyret er svært sky og det ikke så lett å få øye på dem. Kongeantilopen finnes nesten bare lavlandet i Afrika. De er mørkebrune og med røde ben. Enten lever de i par, eller så er de enslige. Shougang. Shougang (首钢, kort for 首都钢铁公司, som betyr "Hovedstadens stålselskap") er Folkerepublikken Kinas fjerde største stålprodusent. Selskapet holder til i byprovinsen Beijing, og har et eget, stort industriområde vest for bykjernen, i distriktet Shijingshan. Forut for Sommer-OL 2008 ble virksomheten lagt ned der av hensyn til forurensningen. Francine av Montenegro. Francine Petrović Njegoš av Montenegro (født 27. januar 1950 i Casablanca, død 6. august 2008 i Paris) var en moteskaper og hustru til prins Nicholas av Montenegro, Montenegros tronpretendent. Biografi. Prinsesse Francine ble født i Casablanca i Marokko som datter av Antoine Navarro og Rachel Wazana. Hun studerte juss i Paris og senere ble en moteskaper for motehuset France Petrovitch & Eva Robinson som hun grunnla i Paris. Prinsesse Francine mottok husordener fra en rekke av Europas troneløse kongehus: "Frans Is orden" (Huset de Begge Sicilier), "Sankt Mikael av Alas orden" (Huset Bragança) og "Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden" (Huset Savoie). 27. november 1976 giftet hun seg med prins Nikola av Montenegro i Trebeurden i Côtes-du-Nord. Sammen hadde de to barn som vokste opp i Les Lilas i Frankrike; Nothotsuga. Nothotsuga (latin "Nothotsuga") er en treslekt i furufamilien. Slekten består av én art, nemlig Bristlecone hemlock "(Nothotsuga longibracteata)". Treet blir opp til 30 meter høyt og er eviggrønt. Det vokser i det sørlige Kina. Arten er truet og har internasjonalt vern. Nothotsuga står slektskapsmessig midt imellom slektene Keteleeria og hemlokk "(Tsuga)", men har større, mer oppreiste trekroner enn trærne i hemlokkslekten. "For en mer overordnet taksonomi, se: Furufamilien eller Bartrær." Keteleeria. Keteleeria er en slekt av tre arter bartrær innenfor furufamilien. Artene vokser i Kina og Sørøst-Asia, og er truede arter som har internasjonalt vern. Artene har evnen til å vokse opp med nye skudd dersom stammen kuttes helt over nede ved roten, noe som er uvanlig innen furufamilien. "For en mer overordnet taksonomi, se: Furufamilien eller Bartrær." Beijings olympialandsby. Beijings olympialandsby (forenklet kinesisk: 北京奥运村; tradisjonell kinesisk: 北京奧運村; pinyin: "Běijīng Àoyùn Cūn") er et boligkompleks i Beijing i Folkerepublikken Kina. Det ble tatt i bruk den 26. juli 2008 for utøvere, trenere og andre tilknyttet De olympiske sommerleker 2008. Høyhuskomplekset ligger i Olympiaparken i Beijing, det store sportsområdet som ble anlagt for OL i bydistriktet Chaoyang nord for Beijings sentrum. Håkon Barfod. Hakon Barfod (født 17. august 1926 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Han er Norges eldste nålevende olympiamester. Barfod ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1948 i London. Han var med på båten «Pan», sammen med Thor Thorvaldsen og Sigve Lie, som vant drakebåtklassen. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors vant de en ny gullmedalje i samme klasse med samme båt. Supsa. Supsa er en by ved Svartehavet vest i Georgia. Den er endepunktet for oljeledningen "Western Early Oil" fra oljefelter i Aserbajdsjan og Kaspihavet. Sibiredelgran. Sibiredelgran (latin: "Abies sibirica") er en art av bartrær som tilhører edelgranslekten "(abies)" i furufamilien. Treet vokser i nordlige og sentrale Asia og i Russland vest til Volga. Treet blir 30-35 meter høyt, og foretrekker elvedaler i 1.900-2.500 meters høyde. Trevirket er velduftende og mykt, det brukes i produksjon av parfyme, papir og møbler, men ikke til mer solide konstruksjoner. Varianten "Abies sibirica" ssp "semenovii" vokser kun i Kirgisistan. Andrej Zygmantovitsj. Andrej Vikentjevitsj Zygmantovitsj (Russisk: Андрей Викентьевич Зыгмантович) er en fotballtrener og tidligere fotballspiller fra Hviterussland. Han er for tiden hovedtrener for den litauiske fotballklubben FBK Kaunas. Han ble født 2. desember 1962 i Minsk og har spilt for klubbene Dinamo Minsk, Groningen og Racing de Santander. Han debuterte for til Sovjetunionen 28. mars 1984 i en vennskapskamp mot Vest-Tyskland. Han var også med i VM-troppen i 1990 hvor han scoret et mål mot Kamerun. Etter oppløsningen av Sovjetunionen spilte han ni landskamper for før han la opp. Gnetopsida. Gnetumplanter (latin: "Gnetopsida") er en gruppe av nakenfrøede planter, som inneholder ialt tre ordener/familier med hver sin slekt. Antall arter er "Gnetum" er stort sett slyngplanter i tropene, med unntak av "Gnetum gnemon", som er et tre. "Welwitschia" har bare én art – "Welwitschia mirabilis" – som er en hardfør, langbladet plante som lever i ørkenen i Namibia. "Ephedra" har lange, tynne blader som kan minne om barnåler. Denne gruppen har medisinplanter (efedrin) mot astma, forkjølelse oghøysnue, men representerer også arter med stoffer som har narkotisk virkning, ofte potensielt dødelig. Det er vunnet mer kunnskap om gruppen siden 1980-tallet, ikke minst etter fossilfunn fra kritt og mulig relevante funn fra perm, trias og jura. Gnetum. Gnetum (latin: "Gnetales") er en orden av nakenfrøede planter av gruppen gnetumplanter og inneholder én familie med én slekt. Antall arter er ca 30–35. Gnetum har insektspollinering, og frøene spres av fugler. De er stort sett slyngplanter i tropene, med unntak av "Gnetum gnemon", som er et tre. Det er vunnet mer kunnskap om ordenen siden 1980-tallet, ikke minst etter fossilfunn fra kritt og mulig relevante funn fra perm, trias og jura. Ephedra. Ephedra eller efedra (latin: Ephedra) er den eneste slekten av nakenfrøede planter i efedra-familien (Ephedraceae), og den eneste i ordenen efedraplanter (Ephedrales). Antall arter er ca 65. Efedraplanter kan således brukes som betegnelse på både ordenen "(Ephedrales)", familien "(Ephedraceae)" og slekten "(Ephedra)" av disse buskene. Artene vokser på hele den nordlige halvkule, i Afrika, og i det sørlige Sør-Amerika. Flere av artene har medisinske anvendelser. Taksonomi. Forplantingen skjer slik at en sperm befrukter egget, og en annen den hunnlige gamtofyttkjerne. Det er ingen lukket frukt som næres slik som hos blomsterplantene. Bruk. Epedra sinica, en medisinplante fra Kina. Ephedra brukes utstrakt som medisinplante, ikke minst "Ephedra sinica" i Kina. Virkestoffene sies å motvirke astma, høysnue og forkjølelse. Arten "Ephedra distachya" inneholder opp til 3% efedrin (C15H10NO). Efedrin brukes også i skolemedisinen som slimhinneavsvellende/bronkiedilaterende (Efedrinmikstur) og intravenøst for å heve blodtrykket (for eksempel under operasjoner). Apeskrekkslekten. Apeskrekkslekten (latin: "Araucaria") eller skjellgranslekten er en slekt innen apeskrekkfamilien, en gruppe bartrær. De har oftest hann- og hunnkongler på separate trær. De vokser i Sør-Amerika, Stillehavet, Ny-Caledonia, Ny-Guinea og Australia. Kirkelig dogmatikk. Kirkelig dogmatikk (ty. "Kirchliche Dogmatik"), utgitt 1932-68, er hovedverket til den sveitsiske protestantiske teologen Karl Barth. Formålet med verket var «å ta alt som er sagt tidligere, tenke gjennom det på ny, og artikulere det på nytt som en teologi om Guds nåde i Jesus Kristus». Verket, som består av over 9000 sider, har fire bind og består totalt av 13 delbind (i tillegg et indeksbind). Det er særpreget fordi det mangler en tradisjonell prolegomena, dvs. en filosofisk innledning hvor det redegjøres for forutsetninger og metode. Innhold. 1. Læren om Guds ord og prolegomena til Kirkelig dogmatikk Cathaya argyrophylla. "Cathaya argyrophylla" er en art i gruppen furufamilien og det eneste medlemmet i gruppen "Cathaya". Amandla. Amandla er et Xhosa og Zulu ord som kan bety "makt". Ordet ble populært brukt i kampen mot Apartheid, og spesielt av medlemmer av African National Congress (ANC) og dets støttespillere. Det var vanlig at en leder eller taler ropte «Amandla!», og tilhørerne ville da svare enten «Awethu!» - altså «makt - til folket!» eller «Ngawethu!» - altså «makt - til oss!» Mandla er en avart av ordet «amandla», og er et vanlig fornavn i Sør-Afrika. Druetaksfamilien. Druetaksfamilien eller blomsterbarlindfamilien ("Cephalotaxaceae") er en familie av bartrær. Den har 3 slekter av bartrær med 22 arter. Familien er omstridt, slektene og artene under den kan like godt henføres under barlindfamilien "(Taxaceae)". Eidsfossen. Eidsfossen er en foss i Gloppeelva mot øst på gården Eide i Gloppen kommune. Fossen er en kaskadefoss med et fall på 32 meter. På grunn av den store vassføringa i elva er fossen et markant landemerke i kommunen, og er merket som severdighet av NAF og Statens vegvesen. Vassføringa er på sitt største mellom april og juli. Fossen ble utbygget med elvekraftverk av Gloppen Energiverk (GEV) i 1917, og siden 2000 driftet av Sogn og Fjordane energi (SFE). I 2008 ble kraftverket, Eidsfoss kraftverk, siste gang oppgradert. Laksetrapp. I tilknytning til fossen er det bygget ei laksetrapp som skal hjelpe laksen å vandre fra Gloppefjorden til Breimsvatnet. Området rundt trappa er tilrettelagt for publikum med broer og rekkverk. Sørbarlindslekten. Sørbarlindslekten (latin: "Austrotaxus") er en slekt av bartrær i barlindfamilien. Den har bare én art – nemlig Sørbarlind "(Austrotaxus spicata)". Arten vokser 300-1.350 moh. på øya Ny-Caledonia, og blir 15-20 meter høy. Bladene er lengre og frøene større enn på barlindarter. Denne arten er truet av utrydning, og har internasjonalt vern. Catkinbarlindslekten. Catkinbarlindslekten (latin: "Amentotaxus") er en slekt av bartrær som grupperes i druetaksfamilien "(Pseudotaxaceae)", mens om i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien "(Taxaceae)" i bred forstand. De 5 artene er 5-12 meter høye bartrær, som i mangt likner på barlind. Habitatet er høyland fra Taiwan via Kina og Vietnam til India. Nøttebarlindslekten. Nøttebarlindslekten (latin: "Torreya") er en slekt av bartrær som grupperes i druetaksfamilien "(Pseudotaxaceae)", mens om i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien "(Taxaceae)" i bred forstand. Slekten er oppkalt etter den amerikanske botanikeren John Torrey. De 5-6 artene er 5-20 meter høye bartrær, ytterst sjelden 25 meter, som i mangt likner på barlind. Bladene blir inntil 8 cm lange med skarp spiss. 4 av artene er endemiske i Asia, to i USA (California og Florida). Flere av artene er truet og har internasjonalt artsvern, blant annet de i Kina. Druetaksslekten. Druetaksslekten (latin: "Cephalotaxus"), også kalt "druebarlind" eller plommebarlind er en slekt av bartrær som grupperes i druetaksfamilien "(Pseudotaxaceae)", mens om i daglig bruk like godt kan henføres til barlindfamilien "(Taxaceae)" i bred forstand. De 11 artene er 1–15 meter høye bartrær, som i mangt likner på barlind. Bladene blir inntil 11 cm lange med butt spiss. Alle artene er endemiske i Asia, men fossile funn viser at de i eldre tider var utbredt på hele den nordlige halvkule. Arter. Av disse er "Cephalotaxus fortunei" og "Cephalotaxus lanceolata" svært like. Videre er "Cephalotaxus griffithii ", "Cephalotaxus hainanensis", og "Cephalotaxus mannii" svært like, og regnes av enkelte forskere som underarter eller varianter innenfor samme art. Flere av artene er truet av utryddelse og har internasjonalt artsvern. "Cephalotaxus griffithii" og "Cephalotaxus wilsoniana" er svært utsatte. Olympisk rekordhistorikk på 200 m brystsvømming. Olympisk rekordhistorikk på 200 m brystsvømming noteres kun for langbane (50 meter basseng). __TOC__ Lunn. "Lunn" eller "lunne" er et vannrett trestykke eller stokk som noe kan gli på. På formen "lunn" brukes det gjerne både om den delen av en keip (et slags årefeste på en robåt) som åren ligger på, og om den delen av åren som ligger på keiplunnen eller tolleklampen. På formen "lunne" brukes det om trestokkene som ligger på tvers i ei båtstø, der man kan dra en båt opp fra eller ut i vannet. Slike lunner i ei stø ligger gjerne fast mellom to vorrer som går på hver side av støa. Poti. Poti (georgisk: ფოთი "Poti") er en by vest i Georgia i provinsen Samegrelo. Byen ligger ved østkysten av Svartehavet og er en av tre havnebyar i Georgia. I nærheten av byen munner elven Rioni ut i Svartehavet. Byen har i underkant av 50 000 innbyggere. Poti ble grunnlagt som en gresk koloni på 600-tallet f.Kr. og oppkalt opp etter Phasis. Den første jernbanen som ble konstruert i Georgia ble lagt mellom Poti og Sjorapani i 1871. Sagnet om Det gyldne skinn (argonauter, Jason og Medea) fant sted ved Poti og elven Rioni. Poti har et subtropisk klima. Vinteren er mild og varm, og normaltemperaturen i januar er 5,2 ºC. I juli er normalen 22,9 ºC. Byen får en god del nedbør og årsnormalen er på 1 960 mm. Hovednæringene i byen er service og næringsmiddelindustri. Marinebasen til den georgiske marinen ligger i Poti. Festosdisken. Festosdisken er en sirkelrund skive av brent leire på omtrent 15 cm i diameter med innskrifter på begge sider. Det er i alt 241 tegn. 45 forskjellige, som er preget med stempler i en spiral, tilsynelatende utenfra og inn mot sentrum. Disken er antatt å komme fra Minoa palasset på Festos og den antatte dateringen er fra midten til slutten av den minoanske bronsealderen. Diskens mening og formål samt det opprinnelige geografiske opphavet er omdiskutert, noe som gjør denne til en av arkeologiens mer berømte mysterier. Disken er i 2008 på utstilling i det arkeologiske museum av Heraklion i Kreta, Hellas. Oppdagelse. PH-1-blokkenFestosdisken ble oppdaget i det arkeologiske funnstedet Minoapalasset i nærheten av Hagia Triada på sørkysten av Kreta. Disken ble funnet i kjelleren av rom nr 8 i bygning nr 101 i en gruppe av bygninger nordøst i hovedpalasset. Denne grupperingen av fire rom var hovedinngangen til palasskomplekset. Den italienske arkeologen Luigi Pernier fant under sin utgraving den 3. juli 1908 av det første minoanske palasset denne usedvanlige intakte «disken» på omtrent 15 cm i diameter og jevnt over litt mer enn en centimeter tykkelse. Det ble funnet i hovedcellen til et underjordisk «lager» for tempelet. Disse kjellercellene, som bare er tilgjengelige ovenfra, var dekket av et tynt lag med gips. Innholdet i cellene var i liten grad verdifulle gjenstander og hadde mye svart jord og aske blandet med brente bein av storfe. I den nordre delen av hovedcellen ble en linear A PH-1-blokk også funnet. Denne lå i det samme svarte jordlaget, noen få centimeter sørørst fra Festosdisken og omtrent 50 cm over gulvet. Funnsted var kollapset antakeligvis på grunn av et jordskjelv som kan ha sammenheng med det eksplosive utbruddet til Santorinivulkanen som påvirket store deler av middelhavsområdet rundt 1628 f.Kr.. Datering. Yves Duhoux daterte i 1977 disken til et sted mellom 1850 f.Kr. og 1600 f.Kr. (MMIII) basert på Luigi Pernier's rapport som sier at disken ble funnet i en uforstyrret kontekst som hører til den midtre minoanske perioden. Jeppesen daterte i 1963 disken til etter år 1400 f.Kr. (LMII-III). Louis Godart sa i 1990 at arkeologisk sett kan disken dateres til nårsomhelst i den midtre til senere minoanske perioden (MMI-LMIII, som dekker mesteparten av den andre årtusenet f.Kr.) da han var tvilende til Pernier sin rapport. J. Best foreslår en dato i begynnelsen av det 14. århundret f.Kr. (LMIIIA) basert på hans datering av PH-1-blokken. Muligheten for at disken er en forfalskning har også kommet opp En artikkel i juli/august-utgaven for 2008 av Minerva konkluderer med at den ble laget kort tid før den ble «oppdaget». Artikkelen mener også at det muligens var Pernier som fikk den laget i sjalusi etter Arthur Evans sine oppdagelser ved Knossos. En termoluminesenstest kan fastslå den faktiske datoen for produksjonen, men denne testen har enda ikke blitt tillatt. Chulalongkornuniversitetet. Chulalongkornuniversitetet er det eldste universitetet i Thailand og har lenge blitt ansett for å være et av landets mest prestisjetunge universitet. Det har 18 fakulteter i tillegg til andre institusjoner. I Thailand ansees universitetet for å være det landets best og mest selektive, og det trekker derfor til seg de beste studentene i landet. Universitetet er oppkalt etter kong Chulalongkorn (bedre kjent som Rama V), og ble grunnlagt av sønnen hans, kong Vajiravudh i 1917. Universitetet opptar et stort område i sentrum av Bangkok, i nærheten av det populære Siam Square. Etter en tradisjon innstiftet av kong Prajadhipok ble vitnemål delt ut av Kongen, under en avslutningsseremoni, men, ettersom kong Rama IXs helse har blitt verre, er dette et ansvar som er blitt delegert til hans datter, prinsesse Sirindhorn. Prinsesse Sirindhorn studerte ved Chulalongkornuniversitetet fra 1973-77, og ble dermed den første av Thailands kongefamilie som tok en grad ved et av Thailands universiteter. Tidligere hadde alle medlemmer av Thailands kongefamilie studert i utlandet. Studier. I tillegg inngår «Institutt for høyere studier» (mastergradsnivå og høyere) og Idrettsfaglig skole, samt en rekke andre institutter i universitetets oppbygning. I oktober 2005, ble universitetet rangert som nr. 121 i "the World University Rankings 2005" av "the Times Higher Education Supplement". Hvis man utelater nord-amerikanske og europeiske utdanningsinstitusjoner, ble det rangert som nr. 35. Universitetet ble rangert som nr. 46 i (hele) verden for samfunnsfag, 82 for biomedisin, og nr. 100 for teknologi. Kystsequoia. Kystsequoia eller redwoodtreet, også kalt "Coast Redwood" eller "California Redwood" ("Sequoia sempervirens") er et bartre som tilhører sequoiaslekten i sypressfamilien. Tidligere henførte man det til en nå forsvunnet familiebetegnelse, "Taxodiaceae". Treet "Del Norte Titan", 93,6 meter høyt. Treet kan bli over 115 m høyt og ha et stammetverrmål på åtte meter med volum inntil 1200 m³. Voksestedet er California, og plantet i Europa blir treet opp til 50 meter høyt. I New Zealand er treet naturalisert under navnet "Rotorua". Kystsequoia har både kjønnet og ukjønnet formering. Veksten i starten kan nå opp til 20 meter på 20 år. Kystsequoia er lite hardført, det vokser nær kysten i California, og tåler frost dårlig. Forsøk på å plante treet i Europa har vært lite vellykket på grunn av klimautfordringer. Treet likner svært på urtreet "(Metasequoia glyptostroboides)", som i 1948 ble funnet i levende eksemplar i Kina. Hovedforskjellen er at urtreet feller nålene om høsten, slik også lerketrær gjør. Kronen har en lett konisk form, og greinene er vannrette eller litt hengende. Greinenes form og den slankere formen skiller dette treet fra mammuttre "(Sequoiadendron giganteum)". Barken er rød eller rødbrun, og opp til 30 cm tykk. Nålene er sjelden mer enn 2 cm lange, og sitter tett parallelt som tennene på en kam. De er mørk grønne med en hvit stripe under. I sjeldne tilfelelr er nålene albino (hvite), og disse trærne er det observert ca 50 individer av. De frøbærende konglene er vanligvis 2-3 cm lange og rødbrune. De modnes på bare én sesong. Utbredelse og økologi. Treet kan bli 2.200 år gammelt, barken er rik på tanniner som beskytter mot forråtnelse, skogbrann og insekter. Trærne gir habitater for noen truede fuglearter i USA. Treet liker dype, fuktige og nedbørrike dalbunner. Andre arter som lever i samme habitat er douglasgran og Vestamerikansk hemlokk. Treet vokser på 30-900 meters høyde, og er en art som er sårbar for hogst og utryddelse. Habitatene utgjør over 360 000 hektar, og treet er svært verdifullt i tømmerhogst. Montecatini Terme. Montecatini Terme er en kommune i Provinsen Pistoia i den italienske regionen Toscana. Den ligger omtrent midtveis mellom Firenze og Pisa. Montecatini Terme er kjent for sitt kurbad, og regnes i tillegg som et senter for art nouveau-arkitektur. Kommunen omfatter foruten selve byen Montecatini Terme også fjellandsbyen Montecatini Alto, som er knyttet til hovedbyen gjennom en de eldste kabelbanene som fortsatt er i drift i Italia. Sweetheart radio. Sweetheart radio er en radio beregnet for motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Radioen ble konstruert av nordmannen Willy Simonsen (senere grunnlegger av Simonsen Telecom og Simrad). Radioen er en miniatyrradio som ble sluppet av fly og fraktet med båt til motstandsmenn, med formål at en kunne lytte på særmeldinger på radio fra England. Radioen er en kortbølgeradio med båndbredde 6 – 18 Mhz, og ble produsert i England ifra 1942 til 1944. Ca 50 000 Sweetheart radioer ble produsert. Det er en reaksjonsmottaker, dvs en mottaker med justerbar tilbakekobling. De hadde 3 stk 1T4 (DF91) rør og var bygget i en krymplakkert grå metallkasse m/separat batterikasse. De fikk strøm fra et 4.5 volt flatbatteri og et anodebatteri på 30 volt. Hodetelefonen består av to Bush krystallørepropper. Tarhana. Tarhana er en tradisjonell rett som er utbredt i Tyrkia og andre land i Midtøsten. Tarhana består av en blanding av korn og surmelk som får gjære og som deretter tørkes for lagring. Tarhana konsumeres vanligvis som suppe ved at den bløtes og kokes i vann eller melk og tilsettes grønnsaker og urter. Tarhana kan lagres som små kaker eller klumper over lang tid uten kjøling og uten at melkeproteinet går tapt. I dag finnes tarhana i handelen som suppeposer eller blokker. Tyrkisk tarhana inneholder knust hvete, yoghurt, grønnsaker (f.eks. paprika og hvitløk) og krydder (f.eks. mynte). Den greske "trahana" inneholder bare hvete og surmelk. På Kypros regnes tarhana som en nasjonalrett, og krydres gjerne med laurbærblad, timian og fenikkelfrø. Den spises som suppe tilsatt kraft eller vann, eller oppbløtt i melk som en slags frokostblanding. Tarhana er svært lik noen varianter av kishk. Kurong. Carrombrett med brikker. Slåbrikka til høgre foran. Kurong (fra fransk "couronne") er et brikkespill for to eller fire, med køer, der det gjelder å få brikkene ned i skåler i bordhjørnene. Spillet kommer fra det indiske subkontinent, hvor det oppstod som en variant av biljarden til koloniherrene. I Norge er kurongmiljøet og kurongtradisjonene sterkest i Rogaland. Flere av de beste kurongspillerne i Norge kommer fra denne regionen. Kurongbrettet kunne settes oppå et vanlig spise- eller kjøkkenbord og stables vekk når det ikke skulle brukes. Kurong blir ofte omtalt som "fattigmanns biljard". Steinberget. Steinberget er også steds- og gårdsnavn en rekke steder. Det er også navnet på supporterklubben til Alta Idrettsforening, se: Steinberget (supporterklubb) Pescia. Pescia er en by og kommune i Provinsen Pistoia i den italienske regionen Toscana. Byen ligger mellom Lucca og Firenze, ved elven Pescia. Noen små landsbyer i de omkringliggende fjellene hører også til kommunen Pescia. Jean Charle Sismondi kalte fjellene rundt for «Pescias Sveits», fordi landsbyene ligner på sveitsiske alpelandsbyer; alle har (eller har hatt) en bymur, en liten kirke og et tårn, som ble brukt som kirketårn. Landsbyene heter Medicina, Fibbialla, Aramo, San Quirico, Castelvecchio, Stiappa, Pontito, Sorana, Vellano og Pietrabuona. Andre landsbyer i kommunen er Collodi, Veneri, Alberghi og Chiodo. Pescia er bl.a. kjent for sitt blomstermarked og for Carlo Collodis eventyr om Pinocchio. Carlo Collodi. Carlo Collodi, egentlig "Carlo Lorenzini" (født 24. november 1826 i Firenze, død 26. oktober 1890 samme sted) var en italiensk forfatter, som er mest kjent for eventyret om Pinocchio. Navnet Collodi tok han fra landsbyen Collodi (mellom Lucca og Pistoia, i kommunen Pescia). Der ble hans mor, Angela Orzali, født, og han tilbragte selv deler av barndommen der. Han er begravet i Firenze, på gravlunden "Cimitero delle Porte Sante". Ingrid Wiese. Ingrid Wiese (født 1961) er norsk filmarbeider og forfatter. Hun er originalforfatteren bak manuset til barnefilmen "Venner for livet", produsert av Nordisk Film, med premiere i 2005. Wiese har skrevet følgende barnebøker på Gyldendal Norsk Forlag: "Farlig sommer", "Gå ikke alene!", "Røde spor", "Labyrinten" og "Ikke gjør det!". Korttidshukommelse. Korttidshukommelse er en evne til å huske informasjon i kort tid for eksempel 30 sekunder etter at den er mottatt. Korttidshukommelsen er som regel uendret det meste av livet, i motsetning til langtidshukommelsen som ofte svikter ettersom man blir eldre. Hukommelse reflekterer evnen til å lære ny informasjon, lagre denne og å hente den frem i adekvate situasjoner. Hukommelse og læring henger derfor nøye sammen. Hukommelses-vansker kan altså skyldes problemer på alle disse tre stadiene. Vi kan skille mellom innlæring av kunnskap og innlæring av ferdigheter. Fakta-kunnskap læres ofte raskt, men går også raskt i glemmeboken dersom kunnskapen ikke holdes ved like. Ferdigheter som sykling og svømming tar lengre tid å lære, men når vi behersker dem, vil ferdighetene sitte godt bevart. Flere typer hukommelse? Opplevelsesmessig er det stor forskjell på å huske et telefonnummer vi nettopp har slått opp, og når vi skal huske noe vi lærte på skolen for lenge siden. Det første er et eksempel på at korttidshukommelsen fungerer. Informasjon lagret i korttidshukommelsen er midlertidig. Dersom noe skal huskes over lengre tid, må kunnskapen "overføres" til langtidshukommelsen. I de senere år har begrepet arbeids-minne (working memory) blitt brukt for å forklare hvordan informasjon fra ulike sanser kan integreres. Undersøkelser har vist at personer kan ha begrenset korttidshukommelse for en sansemodalitet, mens de kan gjengi informasjon normalt fra en annen sansemodalitet. Dette tyder på at det kan være flere områder for midlertidig lagring av informasjon i hjernen. San Miniato al Monte. San Miniato al Monte og bispepaléet Sett fra gravlunden Cimitero delle Porte Sante San Miniato al Monte er en basilika som står på et av de høyeste punktene i Firenze. Den regnes som ett av de fineste eksempler på romansk arkitektur i Toscana og en av de vakreste kirker i Italia overhodet. Fasaden ble kledd i hvit carraramarmor og dunkelgrønn serpentin under forrenessansen. Kirken har fått tildelt den pavelige ærestittelen "Basilica minor". San Miniato al Monte ligger på høyden bak Piazzale Michelangelo, med utsikt over Firenze. Willy Simonsen. Willy Christian Simonsen (født 13. september 1913, død 4. desember 2003) var en norsk tele- og radiopioner og motstandsmann. Han var sivilingeniør, utdannet som diplomingeniør ved teknisk høyskole i Dresden i 1938 og med jobb som radioingeniør på Elektrisk Bureau fra 1938 til 1939. Han fikk deretter jobb som laboratorieingeniør på Christian Michelsens Institutt i Bergen fra 1939 til 1941. Andre verdenskrig. Han arbeidet som forsker i Bergen under det tyske angrepet på Norge i 1940. Han ble fort involvert i motstandsbevegelsen, og sto bak et prosjekt med å avlytte tysk telefonkommunikasjon mellom Bergen og Oslo, og videreførte denne informasjonen til England. Han ble arrestert i 1941 av Gestapo, men ble reddet i en militær aksjon av andre motstandsmenn i tyske uniformer på Ullevål sykehus, etter å ha blitt innpodet med en dysenteri-bakteriekultur for å simulere sykdom. Han kom seg så til England, hvor han arbeidet i radioproduksjonen for den britiske krigskommando. Simonsen konstruerte Sweetheart radioen, en radio konstruert for bruk av motstandbevegelsen. Da krigen var slutt, var han et år radioteknisk konsulent for Forsvarets overkommando. Selskaper. Etter krigen, i 1946, opprettet han Simrad (Simonsen Radio AS), et firma for å produsere radiotelefoner for fiskeflåten. Firmaet ble senere et heleid datterselskap av Kongsberg Maritime. I 1970 startet han selskapet Simonsen Telecom, som produserte manuelle og senere automatiske mobiltelefoner. Heder. I 1989 ble Willy Simonsen utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for industriell nyskaping. Amerikansk uttaking. Amerikansk uttaking er en betegnelse på en måte for et lag (ofte landslag) å velge ut sportsutøvere til mesterskap eller andre konkurranser. Ved amerikansk uttaking holdes det kvalifiseringskonkurranser der de beste automatisk blir kvalifisert for mesterskapet, mens de som ikke når opp blant det forhåndsbestemte antallet (ofte de tre beste, men det kan variere) ikke får være med i mesterskapet. Målet med denne formen for kvalifisering er å sikre at de beste på det tidspunktet kvalifiseringen blir holdt, blir tatt ut til mesterskapet. Ulempen ved amerikansk uttaking er imidlertid at tilfeldigheter og dagsform kan spille inn på kvalifiseringsresultatet, slik at generelt svakere utøvere kan kvalifisere seg på bekostning av sterkere utøvere. Det er også en ulempe ved metoden at utøvere som på grunn av skade eller andre årsaker ikke kan stille opp i kvalifiseringskonkurransen, ikke har mulighet til å kvalifisere seg til mesterskapet, selv om de skulle være skadefrie og i form ved selve mesterskapet. I praksis blir ulempene ved amerikansk uttaking iblant løst ved at utøvere med stort potensial som er skadet under kvalifiseringen, blir tatt ut i tillegg til de som gjør det best i kvalifiseringen. Dette kan også gjøres i tilfeller der antatt sterkere utøvere mislykkes i kvalifiseringen. Men ved streng praktisering av amerikansk uttaking blir det ikke gjort slike unntak. Amerikansk uttaking er vanlig i USA (derav navnet) ved uttaking til internasjonale mesterskap, blant annet i friidrett. Men metoden praktiseres også i andre land og annen sport. Pieve a Nievole. Pieve a Nievole er en kommune i Provinsen Pistoia i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Monsummano Terme, Montecatini Terme, Ponte Buggianese og Serravalle Pistoiese. Ed Helms. Edward «Ed» Helms (født 24. januar 1974 i Atlanta i Georgia) er en amerikansk skuespiller og komiker, mest kjent for sitt arbeid som korrespondent for The Daily Show på Comedy Central og rollen som Andy Bernard på den amerikanske versjonen av The Office. Biografi. Edward Helms ble født i Atlanta i Georgia i 1974, fullførte grunnskole og high school ved The Westminster Schools i 1992 og ble uteksaminert fra Oberlin College i 1996. Medskuespilleren Brian Baumgartner i The Office fullførte samme high school ett år tidligere enn Helms, og i 2007 ble de sammen hyllet for sin suksess i Hollywood ved en seremoni på skolen. Helms har en rekke mindre roller og gjesteopptredener i tv-serier og filmer, og var fra 2002 til 2006 fast korrespondent og humorist i The Daily Show. I juli 2006 annonserte NBC at Helms ville opptre i minst ti episoder i tredje sesong av The Office, og i februar 2007 fikk han en fast rolle i programmet. Han har samtidig med innspillingen av The Office hatt sporadiske opptredener på The Daily Show. I 2009 spilte Helms rollen som Stu i den prisbelønnede filmen The Hangover. Piteglio. Piteglio er en kommune i Provinsen Pistoia i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Bagni di Lucca (LU), Cutigliano, Marliana, Pescia, Pistoia og San Marcello Pistoiese. Forskrift om bruk av mobiltelefon i bil. a) Mobiltelefon: Radioutstyr for kommunikasjon over offentlig nett. b) Kjøring: Motorvogn som er i bevegelse. c) Bruk av mobiltelefon: Enhver bruk, herunder all betjening av mobiltelefonens tastatur, samtale, mottak av anrop, mottak eller sending av melding eller tekst. Ponte Buggianese. Ponte Buggianese er en kommune i Provinsen Pistoia i den italienske regionen Toscana. Den ligger ca. 23 km. vest for Pistoia i Valdinievole. Tyrkias provinser. Tyrkia er delt i 81 provinser (tyrkisk: "iller"). Provinsen administreres av en guvernør ("vali"). Provinsene ble tidligere benevnt guvernementer ("vilayet"). Provinsene er videre delt i distrikter. Hver provins har et administrasjonssenter ("il merkezi") som består av ett eller flere distrikter ("merkez ilçe", "ilçe"). Provinsen har som regel samme navn som administrasjonssenteret. Quarrata. Quarrata er en kommune i Provinsen Pistoia i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Agliana, Carmignano (PO), Lamporecchio, Pistoia, Prato (PO), Serravalle Pistoiese og Vinci (FI). Dvergsypresslekten. Dvergsypresslekten (Chamaecyparis) er en gruppe av bartrær innenfor sypressfamilien "(Cupressaceae)". Slekten er opprinnelig i det Øst-Asia og Nord-Amerika, dvs rundt det nordlige Stillehavet med innlandsområder. I norsk nomenklatur opererer man dessuten ofte med slektsnavnet nutkasypresslekten "(Chamaecyparis)", men internasjonalt kalles den dvergsypresslekten, mens arten nutkasypress regnes til sypresslekten. Artene blir 20-70 centimeter høye, og kjennes på en skarp lukt. Arten nutkasypress – tidligere "Chamaecyparis nootkatensis" – ble lenge regnet til denne slekten, men DNA-analyse og genetisk systematikk "(Gadek et al., 2000)" har ført den tilbake til sitt opprinnelige navn og plassering fra 1824-41 i sypresslekten – som "Cupressus nootkatensis". Enkelte amerikanske forskere mener dens slektninger også kan utgjøre en egen slekt/gruppe: "gullsypresslekten (Callitropsis)", under artsnavnet "Callitropsis nootkatensis". Sambuca Pistoiese. Sambuca Pistoiese er en kommune i provinsen Pistoia i den italienske regionen Toscana. Den ligger omkring 40 km nord for Pistoia i Apenninene, ved grensen til regionen Emilia-Romagna. Kommunen omfatter også flere små landsbyer; de største av dem er "Pavana", "Treppio", "Torri", "Lagacci" og "Sambuca Castello". San Marcello Pistoiese. San Marcello Pistoiese er en kommune i provinsen Pistoia i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Cutigliano, Fanano (MO), Pistoia, Lizzano in Belvedere (BO) og Piteglio. Frazioni. Bardalone, Campotizzoro, Gavinana, Maresca, Pontepetri, Mammiano, Lizzano Pistoiese, Spignana Serravalle Pistoiese. Serravalle Pistoiese er en kommune i provinsen Pistoia i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Lamporecchio, Larciano, Marliana, Monsummano Terme, Montecatini Terme, Pieve a Nievole, Pistoia og Quarrata. Frazioni. Baco, Cantagrillo, Casalguidi, Castellina, Pontassio, Ponte alla Stella, Ponte di Serravalle, Serravalle Scalo, Le Ville, Vinacciano, Masotti Sypresslekten. a> var blant de mange malere på kontinentet som har gjengitt sypresslandskap. Sypresslekten (Cupressus) er en gruppe av bartrær innenfor sypressfamilien "(Cupressaceae)". Slekten er opprinnelig i Asia, Nord-Amerika og rundt Middelhavet. Den omfatter i Nord-Amerika arter som tidvis gis et eget slektsnavn, Gullsypresslekten eller "nutkasypresslekten" "(Callitropsis)". I norsk nomenklatur opererer man dessuten ofte med nutkasypress som en egen slekt – Nutkasypresslekten "(Chamaecyparis)", men internasjonalt regnes denne arten siden år 2000 til sypresslekten, og "Chamaecyparis" kalles normalt «dvergsypresslekten». Vanlig sypress - "Cupressus sempervirens". Artene blir 5-40 meter høye, konglene 1-4 cm lange. Flere av artene sprer seg ved å bevare frøene i lukkede kongler under skogbrann, og kolonisere det nybrente landskapet etter at moderplanten er ødelagt. Det er 16-25 arter i denne slekten. Arten nutkasypress – tidligere "Chamaecyparis nootkatensis" – ble lenge regnet til dvergsypresslekten, men DNA-analyse og genetisk systematikk "(Gadek et al., 2000)" har ført den tilbake til sitt opprinnelige navn og plassering fra 1824-41 i sypresslekten – som "Cupressus nootkatensis". Enkelte amerikanske forskere mener dens slektninger også kan utgjøre en egen slekt/gruppe: "gullsypresslekten (Callitropsis)", under artsnavnet "Callitropsis nootkatensis". Gullsypresslekten brukes tidvis til å betregne sypressene i den nye verden Amerika, herunder nutkasypressen, men her regnes de nedenfor under "Cupressus" under «"Nord-Amerika"» Arter. "Nord-Amerika" (artene tidvis kalt Gullsypressletken eller Nutkasypresslekten, "Callitropsis") Uzzano. Uzzano er en kommune i Provinsen Pistoia i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Buggiano, Chiesina Uzzanese, Pescia og Ponte Buggianese. Frazioni. Fornaci, Forone, Molinaccio, La Costa, Sant'Allucio, Santa Lucia, Torricchio. Æresordenen (Det osmanske rike). Æresordenen (tyrkisk: "Nişân-ı İftihâr") var en orden som ble tildelt i Det osmanske rike. Den var rikets første orden og ble innstiftet under sultan Mahmud II. Det hefter noe usikkerhet om innstiftelsesåret. Tradisjonelt har 1831 vært ansett som året Æresordenen ble grunnlagt. Nærmere studier av osmanske kilder gjør det trolig at innstiftelsestidspunktet kan ha vært august 1832. De første tildelinger fant sted 1833–1834. Ordenens opphav og inndeling er noe uklar. De første årene ser betegnelsen "Nişân-ı İftihâr" ut til å ha fungert som en fellesbetegnelse på en rekke ulike utmerkelser og dekorasjoner. Ordenen ser nærmest ut til å ha fungert som et embets- eller rangtegn snarere enn en europeisk type orden. Den ble tildelt innehavere av spesifikke embeter, innehavere av en bestemt grad eller rang i det militære hierarki og i byråkratiet, men ble også tildelt etter individuelle fortjenester. Inndeling. Inndelingen av æresordenen er noe usikker. Den hevdes å ha hatt én, tre eller fire klasser, enkelte kilder påpeker hele seks ulike utforminger av ordenstegnet. Det er mest sannsynlig at ordenen ikke hadde noe formell inndeling i klasser, men at den innbyrdes rangering av ordensmottakerne framkom uformelt av ordenstegnets utstyr og kostbarhet. Det eksisterte ulike kvalitetsgrader og utviklingen over tid viser at etterhvert som behovet oppsto, kunne det legges til ytterligere kvalitetsgrader, særlig i nedre del. Dette var et svar på etterspørselen etter ordenstildeling fra personer som av sultanen ikke ble ansett verdige til å motta ordenens mest kostbart utstyrte ordenstegn. Fra 1851 av hadde Æresordenen karakter av enklasses orden. Ordenstegn. Æresordenen hadde ikke standardiserte ordenstegn eller ordensbånd og heller ikke standardiserte ordenstegn etter klasse. Ordeneninsigniene varierte i utforming. Hovedelementene besto av sultanens navnetrekk, "tughra", sammen med inskripsjonen "Nichania iftichar". Ordenstegnene var som regel rikt besatt med edelstener, i alle fall de som ble tildelt framstående og betydningsfulle personer. For andre kunne ordenstegnene utstyres etter mottakerens rang, verdighet eller anseelse. Tildeling. Over tid utviklet Æresordenen seg til å bli en innenlandsk fortjenstorden. Den ble tildelt Det osmanske rikes innbyggere uavhengig av tro. Oppkomsten av Æresordenen falt i tid sammen med avskaffelsen av tradisjonen med å gi fremmede lands diplomater og dignitærer gaver i form av pelsverk og æresdrakter. I stedet ble den europeiske praksisen med å tildele ordener tatt opp også i Det osmanske rike. Æresordenen ble dermed også en diplomatisk orden og den orden sultanen tildelte utenlandske fyrster. En av de første slike tildelinger skjedde da Serbias fyrste Miloš Obrenović I ble utnevnt til Æresordenen i 1834. Ordenen var her et middel i forsøket på å passivisere fyrsten. Det kom raskt ønsker, til dels også krav, om ordenstildeling fra europeiske makter, særlig Russland, Østerrike, Storbritannia og Frankrike. Diplomater fra disse land ble tildelt ordenen, likeså framtredende statsmenn som Østerrikes utenriksminister Metternich og den britiske utenriksminister Palmerston. Ordenstegnenes rike utstyr gjorde at Æresordenen ble en stor utgiftspost for statskassen. I 1851 ble alle ordenstegn inndratt som ledd i forberedelsene til etableringen av et nytt ordensvesen etter europeisk mønster i Det osmanske rike. Et slikt ble til ved innstiftelsen av Mecidi-ordenen i 1852. Etter 1851 ble Æresordenen fortsatt tildelt et svært begrenset antall av rikets ledende menn og ordenen må fra da av anses som en enklasses orden. Viktor Khrjapa. Viktor Khrjapa (født 3. august 1982) er en russisk basketballspiller for Russlands basketballandslag. Khrjapa spiller forward på banen, og har tidligere spilt profesjonelt for klubbene Autodor Saratov, CSKA Moscow, New Jersey Nets, Portland Trail Blazers og Chicago Bulls. Europeisk karriere. Da Viktor Khrjapa startet sin proffkarriere var han 17 år gammel. Han spilte da for laget Autodor Saratov. Senere kom han til den russiske klubben CSKA Moscow der han spilte i 2 sesonger. Khrjapa ble den yngste spilleren som noen gang har spilt for Russlands basketballandslag i 2002 da han var 19 år gammel. I verdensmesterskapet i basketball 2002 spilte Khrjapa 8 kamper for landslaget der han i gjennomsnitt scoret 2,8 poeng per kamp og han tok i gjennomsnitt 1,8 returer per kamp. New Jersey Nets. I 2004 ble Viktor Khrjapa trukket opp til NBA av klubben New Jersey Nets. Det tok ikke lang tid før Khrjapa ble byttet til Portland Trail Blazers mot Eddie Gill. Portland Trail Blazers. 24. juni 2004 fikk Khrjapa en kontrakt med NBA-klubben Portland Trail Blazers. Han spilte i klubben i to sesonger. Khrjapa spilte totalt 101 kamper for klubben der han startet 58 av dem. I 2005 – 2006-sesongen spilte han 69 kamper der han startet 53 av dem. Han scoret i gjennomsnitt 5,8 poeng per kamp og tok i gjennomsnitt 4,4 returer per kamp. Khrjapa scoret på 46,2 % av skuddene sine fra banen inkludert 33,3 % av sine 3-poengskudd. Han scoret også 69,4 % fra straffelinjen. Chicago Bulls. 28. juni 2006 ble Khrjapa, sammen med Tyrus Thomas, byttet til Chicago Bulls mot LaMarcus Aldridge. Khrjapa spilte for denne klubben som Forward. I 2006 – 2007-sesongen spilte Khrjapa 33 kamper for Chicago Bulls der han i gjennomsnitt scoret 2,2 poeng per kamp og tok i gjennomsnitt 1,7 returer per kamp. Han scoret på 38,6 % av skuddene sine fra banen og 73,1 % fra straffelinjen. Breimsbygda Skisenter. Breimsbygda Skisenter er et norsk vintersportsted som ligger på Utvikfjellet 630 meter over havet i Gloppen kommune. Senteret kaller seg «- fylkets beste utfartsområde», og viser til bredden i sine tilbud med to skitrekk i alpinanlegget med flere nedfartsløyper og flomlys. Den lengste har en lengde på 960 meter, med et fall på 250 meter, mens den kortere er på 600 meter og et fall på 200 meter. Når området har nok snø lages det bigjump for snowboard. Anlegget er åpent for kjøring i løs snø ved siden av alpintraseene. Det har også to skitrekk for barn, der det ene er spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede. I forbindelse med barneskitrekket prepareres det anlegg for skileik. Senteret har videre egen lysløype for langrenn og en rekke turløyper både mot vest og øst, der løypene mot vest er mest brukt på grunn av stølene i området og det lette turterrenget. Til senteret hører også en egen kafé og varmestue. Det finnes også en grillhytte i tilknytning til anlegget. I forbindelse med parkeringsplassen til stedet finnes det egne strømuttak for bobiler og lignende behov. Arrangement. I forbindelse med påskeferien avvikles områdets to største årlige arrangement Mariel Zagunis. Mariel Leigh Zagunis (litauisk: Žagunis) (født 3. mars 1985 i Beaverton, Oregon) er en amerikansk fekter i klassen sabel. Under OL i Aten tok hun gull for USA for første gang på 100 år. Under Sommer-OL i Beijing forsvarte hun tittelen og tok sitt andre OL-gull. Hun har også vunnet et VM-gull i sabel lag i Tyskland i 2005. Under VM i Italia i 2006 tok hun sølv i sabelklassen. Zagunis var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Paul O'Brien. Paul O'Brien (født 14. april 1978, i Sør-Afrika) er en australsk skuespiller. Han ble født i Sør-Afrika, men senere flyttet Paul og familien til Australia. Da han var 21 bestemte han seg for å flytte til Melbourne for å satse på en skuespillerkarriere, og for å bo nærmere foreldrene, som hadde flyttet dit noen år tidligere. Paul elsker stand up komedie, og har uttalt «Skuespill er en jobb jeg gladelig gjør resten av mitt liv». Han har spilt i et par filmer, har gjort scene-opptredener, men det var i rollen som Jack Holden i såpeserien Home and Away som ble hans store gjennombrudd. Paul er også flink til å spille gitar, han kan synge og danse salsa. I tillegg elsker han å lage mat. Spesialitetene hans er sjømat og italiensk mat. Han liker å surfe, spille golf, stå på ski og vannski. Odd Gleditsch. Odd Gleditsch (født 2. oktober 1894 i Sandefjord, død 17. januar 1990 samme sted) var en norsk forretningsmann. Han er kjent for å ha grunnlagt malingfirmaet Jotun i 1926. Gleditsch hadde i 1920 etablert en fargehandel, med hvalfangstindustrien som sitt hovedmarked. Før det hadde han i seks sesonger deltatt på hvalfangstekspedisjoner til Sørishavet. Gleditsch var en habil elgjeger og hadde æresmedlemskap i Norges Jeger- og Fiskerforbund. I 1965 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Sønnen Odd Gleditsch jr. fortsatte å videreutvikle selskapet. Det samme gjorde barnebarnet Bjørn Ole Gleditsch som også ble ordfører i Sandefjord som representant for Høyre. Brendan Hansen. Brendan Hansen (født 15. august 1981 i Havertown, Pennsylvania) er en amerikansk svømmer. Han er bosatt i Austin, Texas. Hansen er 1,83 meter høy. Michael Sweetney. Michael Damien Sweetney (født 25. oktober 1982) er tidligere amerikansk basketballspiller i NBA. Sweetney kom til NBA i 2003 da han ble trukket opp til klubben New York Knicks og spilte senere for Chicago Bulls. College-karriere. Michael Sweetney spilte for Georgetown University i tre sesonger, fra 2000 til 2003, før han kom til NBA. Her spilte han totalt 96 kamper der han startet 95 av dem og scoret i gjennomsnitt 18,2 poeng per kamp, tok i gjennomsnitt 9,2 returer per kamp, blokkerte i gjennomsnitt 1,88 skudd per kamp og stjal i gjennomsnitt ballen 1,05 ganger fra motspilleren per kamp. New York Knicks. I 2003 ble Michael Sweetney trukket opp til NBA-klubben New York Knicks. Der ble han i to sesonger før han ble byttet bort til Chicago Bulls. I klubben spilte Sweetney 77 kamper der han startet 28 av dem. Han scoret i gjennomsnitt 8,4 poeng per kamp og tok i gjennomsnitt 4,8 returer per kamp. Sweetney scoret på 53,1 % av skuddene sine fra banen og 74,9 % av straffekastene sine for New York-klubben. Chicago Bulls. 10. april 2005 ble Michael Sweetney byttet til Chicago Bulls sammen med Tim Thomas, Jermaine Jackson og rettighetene til tre av New York Knicks' trekk av college-spillere. Tilbake fikk New York Knicks; Eddy Curry og Antonio Davis. I 2005 – 2006-sesongen spilte Sweetney 66 kamper for klubben der han i gjennomsnitt scoret 8,1 poeng per kamp og tok i gjennomsnitt 5,3 returer per kamp. Han scoret på 45 % av skuddene sinde fra banen og på 65,2 % av straffekastene sine. Cantagallo. Cantagallo er en kommune i Provinsen Prato i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Barberino di Mugello (FI), Camugnano (BO), Montale (PT), Montemurlo, Pistoia (PT), Sambuca Pistoiese (PT), Vaiano og Vernio. Carmignano. Carmignano er en kommune i Provinsen Prato i den italienske regionen Toscana. Området har i mange århundrer vært kjent for vindyrking. Montemurlo. Montemurlo er en kommune i Provinsen Prato i den italienske regionen Toscana. Kommunen ligger ca. 25 km. nordvest for Firenze og 8 km. nordvest for Prato. Nabokommunene er Cantagallo, Montale, Prato, Vaiano og Agliana. Poggio a Caiano. Poggio a Caiano er en kommune i Provinsen Prato i den italienske regionen Toscana. Vaiano. Vaiano er en kommune i Provinsen Prato i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Barberino di Mugello (FI), Calenzano (FI), Cantagallo, Montemurlo, Prato og Vernio. Vernio. Vernio er en kommune i Provinsen Prato i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Barberino di Mugello (FI), Camugnano (BO), Cantagallo, Castiglione dei Pepoli (BO). Kōsuke Kitajima. Kosuke Kitajima (født 22. september 1982 i Tokyo) er en japansk brystsvømmer. Han er 1.77 meter høy og veier 71 kilogram. Liste over ordførere i Ullensaker. Herredshuset ble oppført i 1901 and huset Ullensaker kommuneadministrasjon til 1967. Dette er en liste over ordførere i Ullensaker kommune i Akershus. Listen er ikke fullstendig. Kommunen ble opprettet da formannskapslovene ble innført i 1837. 1. januar 1908 ble en mindre del av Sørum kommune med 12 innbyggere overført til Ullensaker. Kilder. Ullensaker Utmerkelsesordenen (Det osmanske rike). Utmerkelsesordenen (tyrkisk: "Nişân-ı İmtiyâz") antas å ha vært en orden som ble tildelt i Det osmanske rike, ca. 1840 til senest 1861. Det hefter usikkerhet ved om ordenen formelt sett eksisterte. Ordenens opphav er usikkert, likeledes er få detaljer kjent om ordenens inndeling og tildeling. Bare to ordenstegn har overlevd til vår tid. Fra osmanske kilder kjenner en til bare fire tildelinger, alle til høytstående osmanske embetsmenn. På bakgrunn av dette antas ordenen å ha vært en svært sjelden utmerkelse for eksepesjonelle tjenester sultanen selv ønsket å vise sin anerkjennelse av. Utmerkelsesordenen må derfor antas å ha stått høyere enn Æresordenen, som utviklet seg til å bli en fortjenstorden. Det er mulig Utmerkelsesordenen etterhvert utviklet seg til å bli en utmerkelser for det osmanske dynastiets prinsesser. Fotografier av to prinsesser viser begge med Utmerkelsesordenens ordenstegn. Ordenstegnet besto av en diamantbesatt stjerne med 35 odder, med sultanens stråleomkransede "tughra" (navnetrekk) på en midtmedaljong av gull omgitt av en rødemaljert laurbærkrans. Stjernen var opphengt i et rødt bånd med smale grønne striper. Ordenstegn kjennes med navnetrekkene til sultan Abdülmecid I (1839–1861) og sultan Abdülâziz (1861–1876), men alle kjente tildelinger fant sted i Abdülmecids tid. Det overlevende ordenstegnet med navnetrekket til sultan Abdülâziz har dette uten stråleomkrans. Emma Johansson. Emma Karolina Johansson (født 23. september 1983 i Sollefteå) er en svensk profesjonell syklist. Under Sommer-OL 2008 i Beijing syklet hun inn til sølvmedalje for Sverige. Hun tapte spurten for Nicole Cooke fra Storbritannia. Johansson tok den første svenske OL-medalje for kvinner innen sykling. Hun har blant annet vært svensk mester i tempo i 2005, 2007 og 2008. Norge. Siden september 2008 hun er bosatt i Norge, Tønsberg. Hun er samboer med nordmannen Martin Vestby som også er hennes trener. Festus Mogae. Festus Gontebanye Mogae (født 21. august 1939) var Botswanas president fra 1998 til 2008. Han etterfulgte Quett Masire som president i 1998, og ble gjenvalgt i 2004. I 2008 trakk han seg som president, og overlot vervet til Ian Khama. Han kommer fra bamangwatostammen, og har tswana som morsmål. Mogae studerte økonomi i Storbritannia, først ved University of Sussex, så ved University College i Oxford. Da han kom tilbake til Botswana arbeidet han først som embetsmann, så i Det internasjonale pengefondet og Botswanas bank. Fra 1992 til 1998 var han Botswanas visepresident. Etter valget i 1999 ble han sverget inn som president 20. oktober, for en periode på fem år. Under innsvergingen sa han at hans hovedmål ville være å bekjempe fattigdom og arbeidsløshet. Etter BDPs seier i valget i 2004 ble Mogae sverget inn for en ny periode 2. november 2004. Mogaes valgløfter var også nå å bekjempe fattigdom og arbeidsløshet, samt spredning av hiv/aids, som han lovte å stoppe i Botswana innen 2016. Han trakk seg som president 1. april 2008, og ble etterfulgt av visepresident Ian Khama. Mogae ble i 2008 tildelt Mo Ibrahim-prisen. Den 20. mars 2008 ble han tildelt storkorset av Æreslegionen av Frankrikes president Nicolas Sarkozy, for sitt «eksemplariske lederskap». Spillet (bok). "Spillet" (På engelsk: "The Game. Penetrating the Secret Society of Pickup Artists") er en ikke-fiksjonsbok. Den er forfattet av den undersøkende amerikanske reporteren Neil Strauss. I boken tok han psevdonymet "Style" og foretok et dypdykk i det såkalte sjekkekunstner-miljøet. Boken ble utgitt i september 2005. Den handler om Strauss' reise fra å være en gjennomsnittlig frustrert fyr til å bli en mestersjekker. «The Game» ble i starten markedsført som en «slik-gjør-du-det-bok», skjønt den var ment å være mer selvbiografisk. «The Game» var på bestselgerlisten til The New York Times i et par måneder. I 2007 fikk boken et nytt oppsving. Da ble nemlig suksess-serien «The Pickup Artist» sendt på musikkanalen VH1. Filmrettighetene til boken innehas av Spyglass Entertainment. I 2007 utgav Strauss oppfølgerboken «Rules of the Game», som er en mer teoretisk inføring i sjekkekunsten Christian Prudhomme. Christian Prudhomme (født 11. november 1960) er en fransk sportsjournalist og direktør for "Société du Tour de France". Christian Prudhomme begynte sin karriere i fransk TV og kommenterte blant annet fotball og sykling, før han ble visedirektør i to år, og fra Tour de France 2006 generaldirektør i Tour de France. I motsetning til sin forgjenger Jean-Marie Leblanc var Prudhomme aldri selv proffsyklist. Røkelsessederslekten. Bladene og kongle av kalifornisk røkelseseder. Røkelsessederslekten (latin: "Calocedrus") er en gruppe av bartrær i sypressfamilien "(Cupressaceae)", som er nær beslektet med tuja. Slekten har 3 arter, en i Nord-Amerika og to i Kina og Taiwan. Et viktig kjennetegn er at konglene bare har 2-4 skjell, som er lysebrune eller rødbrune. Den amerikanske arten er 40-60 meter høy, de asiatiske når 20-40 meter. Artene har mykt, bestandig trevirke som motstår forråtnelse. Trevirket har god lukt, og har vært beskattet i jakt på trevirke til møbler og pyntegjenstander. Arter. Enkelte mener at de svært like artene taiwansk og kinesisk spøkelsessider, er varianter av samme art "(macrolepis)". Californisk røkelsessider "(Calocedrus decurrens)" eller bare "røkelsesseder" brukes til blyanter, siden virket er mykt og lar seg spisse uten å trevles eller sprekke. Den vokser i det vestre Nord-Amerika, fra Oregon i nord til Baja California i sør. Den er et stort tre, inntil 60 meter, diameter inntil 3-4 meter. Kronen er bredt konisk, grenene spredte. Bladene lysegrønne eller klargrønne uten stomatabånd, konglene inntil 25 mm. Den amerikanske arten er vertsplante for skogvepsen "Syntexis libocedrii". Kinesisk røkelsesseder "(Calocedrus macrolepis)" blir 25-35 meter høyt, og er sårbart mot hogst og skogrydding, men ikke en truet art. Vokser fra Guangdong til Yunnan i sørvestre Kina, videre i nordre Vietnam, Laos, Thailand og Burma. Bladene klargrønne eller skinnende grønne på oversiden og med hvite stomatabånd på undersiden. Konglene er purpurfargede og 1-2 cm lange, konglestilken er med bare 5 mm en del kortere enn hos den taiwanske varianten. Taiwansk spøkelsessider "(Calocedrus formosana)" er svært sjelden i vill tilstand, vokser kun på Taiwan og truet av utryddelse. Diameteren er opp til 3 meter, høyden 25-40 meter. Hele vekstområdet er på knappe 5 000 km², og trues både av hogst og av skogrydding for jordbruksformål. Har med 15 mm en klart lengre konglestilk enn den kinesiske arten. Norsk Fjordhestgard. Norsk Fjordhestgard er et aktivitetssenter for bruk av fjordhest på Breim i Gloppen kommune. Gården ble etablert i 1988 og drives av en stiftelse bestående av de lokale bondelagene, fjordhestlag, kommunene Gloppen og Stryn, samt andre organisasjonar i Gloppen kommune. Fjordhestgården tilbyr ridetimer, rideleirer og kurs i stell av hest. Gården er også regional avlstasjon for fjordhestlaget i Nordfjord. Norsk Fjordhestgard har et anlegg med 27 stallplassar, grusbane (250 x 65 meter), ridebane (40 x 25 meter) og ridehall (65 x 25 meter). Til fjordhestgården hører 70 mål innmark, 100 mål utmark og 2-3 kilometer skogsveier. I tillegg er det bygget en maratonbane med to faste og to flyttbare hindre. Gården er også tilrettelagt for mennesker med ulike funksjonshemminger. Arrangement. Norsk Fjordhestgard er jevnlig arena for ulike arrangement med riding av fjordhest, blant annet sprngridning. Området er også arena for den årlige countryfestivalen «Norsk Country Treff». Ellen Dorrit Petersen. Ellen Dorrit Petersen (født 1975) er en norsk skuespiller. Hun har sin utdannelse fra Kunsthøgskolen i Oslo. Petersen var knyttet til Rogaland Teater (2005–2006) og har vært ansatt ved Det Norske Teatret fra 2006. Hun kommer opprinnelig fra Tau i Rogaland, men er i dag bosatt i Oslo. Petersen spilte en hovedrolle som diplomatdatteren Margrete Broch Wergeland i NRK-serien "Erobreren" (2012) etter Jan Kjærstads trilogi. Sugislekten. Sugi (latin: "Cryptomeria") eller "sugislekten" er en gruppe av bartrær i sypressfamilien "(Cupressaceae)", som er nær beslektet med sypresslekten "(Cupressus)". Slekten har bare 1 art, det relativt truede og utsatte kjempebartreet "Cryptomeria japonica". Den vokser i Japan. Høyden kan bli 70 meter, diameteren ved basen opp til 4 meter. Nærbilde av kongle hos sugislekten. Fil:Tree lined path to the Togakushi shrine1.jpg|thumb|left|float|Trær ved Treet kalles tidvis "japansk seder", men er ikke i slekt med sedertrærne. Et viktig kjennetegn er at hannkonglene gradvis modner og først ser ut som sirkelrunde fortykninger av bladverket, for deretter å utvikle seg til grønngule, myke og lite tydelige kongler med hårpigger på 15-40 skjell og maksimalt 2 cm i diameter. Bruk og posisjon. Japansk sugi er Japans nasjonaltre, og plantes ofte ved religiøse helligdommer og tempeler. Treets virke har god lukt, og har stor rituell kraft i hjemlandet. Trevirket er rød-rosa, lett og sterkt, og motsår forråtnelse. Det er høyt skattet innen treskjæring, produksjon av møbler og pyntegjenstander. Treet er på grensen til å være truet, men arten gjennomgår betydelig planting og er svært populær som hage- og parktre i Europa og Nord-Amerika. Marianne Johansen. Marianne Johansen (født 1979) er en norsk journalist. Johansen arbeider i Verdens Gang. Hun var redaktør for studentavisen Universitas i 2004. På 1990-tallet ble Johansen spådd en lysende karriere som ballettdanser, noe hun pratet om i et intervju med NRK 17. mars 2001. Smykketyven. "Smykketyven" er en norsk dramafilm fra 1990 regissert av Anja Breien. Filmen forteller historien om kvinnebedåreren Jan som går fra kvinne til kvinne til tross for at han er gift. Men en dag trekkes han inn i dramatiske begivenheter som er utenfor hans kontroll, og han befinner seg plutselig ved en korsvei i livet. Holder han på å bli gal? Eller føler han behov for kjærlighet? Filmen er spilt inn i Oslo med både norske, svenske og danske skuespillere. Hovedrollene spilles av Sven Wollter, Kjersti Holmen, Gisken Armand og Ghita Nørby. Filmen er vist på NRK flere ganger, sist på NRK2 24. April 2011. Handling. Jan Strøm (Sven Wollter) jobber som scenograf på Nationaltheatret. Han har alltid vært populær hos kvinnene og er vant til å få det som han vil. Filmen begynner med at Jan treffer danske Rut (Ghita Nørby), som han har en romanse med. Så blir han oppsøkt av kona, Lillian (Kjersti Holmen). Hun hevner seg på Jan ved å ligge med ham, for så å be om skilsmisse. Jan vil ikke skilles, og blir nå konfrontert med alle sine kvinnebekjentskaper han har hatt i sitt ekteskap med Lillian. Samtidig følger vi ham i jobben ved scenen på Nationaltheatret og det utfordrende arbeidet som scenograf. Lillian på sin side begynner å treffe en ny mann, Sverre (Jan Hårstad) og dette blir oppdaget av Jan ved en tilfeldighet. Han begynner å spionere på paret og følger etter dem til en bygård. På den andre siden av gaten ligger et gammelt pensjonat og Jan tar inn på et værelse her som han kaller tårnværelset. Fra vinduet i dette værelset kan han se inn i vinduene til leiligheten i bygården, der Lillian befinner seg med sin nye kjæreste. Det blir en besettelse for Jan å prøve å vinne Lillian tilbake og om nettene drømmer han at Lillian er tilbake hos ham i sengen. Jan blir kjent med værelsepiken Ida (Gisken Armand) som jobber på pensjonatet og hun prøver å hjelpe Jan. Tilslutt blir det vanskelig å skille mellom drøm og virkelighet. Jan prøver å få tak i et Egyptisk smykke som han så i en eksklusiv forretning den gang han og Lillian var nyforelskede. Den gang hadde han ikke råd til å kjøpe dette smykket og nå vil Jan ha dette smykket i et forsøk på å vinne Lillian tilbake. Dessverre har smykket blitt solgt til den Egyptiske ambassade og Jan vil stjele dette smykket. Han kler seg i et kostyme og sniker seg usett inn på ambassaden. Han får tilslutt kloa i smykket og tar det med seg tilbake til pensjonatet. Filmen slutter med at Jan er på vei inn i bygården der Lillian befinner seg og kanskje har han med seg smykket. Om filmen. Filmtidskriftet "Z" beskrev den i 1991 som en komplisert film, og videre at: «Den krever en stor grad av meddiktning hos tilskueren som må fylle filmens hull med vagt antydede sammenhenger og egne menneskelige erfaringer». Dagbladet gav den terningkast 5 og beskrev filmen som «konvensjonell dysterhet» og handlingen som en «munter Filmen fikk laber mottakelse fra publikum og har (per august 2008) bare fått 13 stemmer på IMDb og en gjennomsnittkarakter på bare 2,1 (av maksimalt 10). Den georgiske sosialistiske sovjetrepublikk. Den georgiske sosialistiske sovjetrepublikk (Georgisk: საქართველოს საბჭოთა სოციალისტური რესპუბლიკა, Sak'art'velos Sabčota Soc'ialisturi Respublika, russisk: Грузинская Советская Социалистическая Республика, Gruzinskaja Sovetskaja Sotsialistitsjeskaja Respublika), også kjent som Den georgiske SSR, var en delrepublikk i Sovjetunionen. Sovjetrepublikken ble opprettet den 25. februar 1921 i kjølvannet av den sovjetisk-georgiske krigen. Den umiddelbare forgjengeren til Den georgiske SSR var Den demokratiske republikken Georgia, som ble opprettet den 26. mai 1918. Denne republikken løsrev seg fra det russiske keiserdømmet, etter først ha vært en del av Den transkaukasiske føderasjon. Fra 12. mars 1922 til 5. desember 1936 var Den georgiske sosialistiske sovjetrepublikk oppløst og innlemmet i Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk sammen med Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk og Den aserbajdsjanske sosialistiske sovjetrepublikk. I 1936 ble Den georgiske SSR gjenopprettet som sovjetrepublikk, og den eksisterte frem til 1991. Den 9. april 1991 erklærte republikken seg som uavhengig av Sovjetunionen. Uavhengigheten ble anerkjent av den sovjetiske regjeringen i september 1991. Sovjet-republikken opprettes (1921). Det sovjetiske styret i Georgia ble etablert av den røde armé under den sovjetiske militære invasjonen i februar–mars 1921. Denne invasjonen ble i store trekk satt i scene av to innflytelsesrike medlemmer av Sovjetunionens kommunistiske parti, som selv var født i Georgia. Den ene var Josef Stalin, som på dette tidspunktet var "folkekommissær for nasjonalitetens sovjet", overhuset i Det øverste sovjet innenfor Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk. Den andre var Grigorij Ordzjonikidze som på dette tidspunktet var sjef for kommunistpartiets "transkaukasiske regionale komité" ("Zaikkraikom"). Den sovjetiske okkupasjonen førte til oppløsningen av Den demokratiske republikken Georgia som i 1918 var blitt uavhengig av det russiske keiserdømmet i kjølvannet av den russiske revolusjon. Samtidig var okkupasjonen et angrep på mensjevikene og landets sosialdemokratiske regjering. Ikke alle bolsjevikene ønsket å invadere Georgia. Et nevneverdig unntak var Lev Trotskij, som mente at et kommunistisk styre i landet bare kunne innføres «etter en viss forberedende periode av arbeid innenfor Georgia, for å utvikle opprør og senere komme til unnsetning». Vladimir Lenin var også i tvil om utfallet av en slik okkupasjon og fryktet internasjonale konsekvenser og en mulig krig med Tyrkia, som på denne tiden var ledet av Mustafa Kemal Atatürk. Etter å ha gitt sitt samtykke til intervensjonen den 14. februar 1921, klaget Lenin gjentatte ganger over at han baserte sin beslutning på mangelfull, upresis og lite konsistent informasjon fra Kaukasus. Stalin og Ordzjonikidze agiterte derimot for en øyeblikkelig militær intervensjon i det uavhengige Georgia for å styrte mensjevik-regjeringen. Lenin var klar over at det nye militær-regimet møtte utbredt fiendskap blant den georgiske befolkningen og prøvde å føre en forsonings-politikk med den georgiske intelligentsiaen og bøndene. Lenin møtte problemer i egne rekker, ettersom mange kommunister som deltok i den russiske borgerkrigen ikke var fleksible overfor opponenter, men fortsatte utøvelsen av brutalitet. Moderate georgiske kommunister prøvde å samarbeide med Lenin. Blant annet prøvde Filipp Makharadze og Polikarp Mdivani å innføre et styre som respekterte landets politiske opposisjon, primært presentert av mensjevikene. De prøvde også å utvide demokratiet innenfor kommunistpartiet, gjennomføre en gradvis jordreform og fremfor alt å respektere rettighetene til nasjonale og etniske grupper. De ønsket også et lokalt georgisk selvstyre istedenfor sentraldirigering fra Moskva. Stalin og Ordzjonikidze avfeide alle moderate idéer og agiterte for en hardere og mer brutal politikk. De ønsket å utrydde all politisk opposisjon og å sentralisere kommunistpartiets makt i Moskva. Intern splid i kommunistpartiet. Konflikten mellom moderate og ekstreme bolsjeviker forplantet seg til Georgia. Samtidig avviste Stalin dannelsen av en nasjonal rød armé i Georgia, og sørget også for at alle lokale arbeiderorganisasjoner og fagforeninger måtte adlyde partiets komitéer. Misfornøyd med den georgiske regjeringens moderate behandling av politiske motstandere og dens ønske om å desentralisere makten, ankom Stalin Tblisi tidlig i juli 1921. Under en tale til en samling arbeidere, la han frem et program for å utrydde lokal nasjonalisme. Stalin ble pepet ut av folkemengden, og hans egne kollegaer reagerte med fiendtlig taushet. I løpet av de neste dagene sørget Stalin for å avsette Filipp Makharadze som leder av Georgias øverste sovjet, grunnet manglende lydighet, og erstattet ham med Polikarp Mdivani. Samtidig ga Stalin ordre om å «knuse nasjonalismens hydra». Makharadzes støttespillere, deriblant lederen av Tsjeka, Kote Tsintsadze – og hans undeordnede, ble erstattet av mer hensynsløse offiserer: Kvantaliani, Atabekov og Lavrentij Beria. Før et år var gått, kom Stalin også i åpen konflikt med Mdivani og hans støttespillere, deriblant spørsmålet om Georgias fremtidige status som sovjetrepublikk. Stalin og Ordzjonikidze ønsket én enkelt kaukasisk sovjetrepublikk under dannelsen av Sovjetunionen, mens georgiske kommunister ønsket en georgisk sovjetrepublikk. Stalin reagerte med å kalle georgiske kommunister for «nasjonale avvikere», mens kommunistpartiet i Georgia reagerte med anklager om «den store russiske sjåvinisme». I dette spørsmålet fikk Stalin støtte fra Lenin. Lenin kritiserer forholdene. «Den georgiske konflikten» (russisk: Грузинское дело), som den ble kalt, var også en kritisk episode i maktkampen omkring den syke Vladimir Lenin, som georgierne søkte å oppnå støtte fra. Konflikten nådde nye høyder i november 1922, da Ordzjonikidze brukte fysisk vold mot en av Mdivanis støttespillere under en verbal konfrontasjon. De georgiske lederne klaget til Lenin og presenterte en lang liste med anklager, deriblant mot Ordzhonikidze. Lenin var ikke lenger istand til å overse konflikten i Georgia og gikk ut med åpen kritikk av Ordzjonikidze. I slutten av november 1922 sendte han Feliks Dzierżyński, lederen for Tsjeka, til Tbilisi for å etterforske forholdene. Dzierżyński sympatiserte med Stalin og Ordzjonikidze, og ga Lenin et betydelig tilsminket bilde av deres aktiviteter i sin rapport. Lenins tvil overfor motivene til Stalin og hans allierte omkring det georgiske spørsmål ble likevel større. Han fryktet også at konflikten kunne spre seg til utlandet og til andre sovjetrepublikker. I slutten av desember 1922 anklaget Lenin både Ordzjonikidze og Stalin for å tvinge russisk nasjonalisme på ikke-russiske nasjoner. Han betraktet nå Stalin og hans mektige sentraliserings-politikk som stadig farligere og tok avstand fra Stalins agenda. Konflikten førte også til det endelige bruddet mellom Lenin og Stalin og inspirerte Lenins testamente. Transkaukasisk SSR opprettes. Etterhvert som Lenins helse ble dårligere, stod de georgiske lederne alene uten noen mektig alliert og måtte være vitner til at Georgia ble tvunget inn i Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk som sammen med Den russiske SFSR, Den ukrainske SSR og Den hviterussiske SSR, signerte en avtale som førte til dannelsen av Sovjetunionen den 30. desember 1922. Den 13. desember 1922 ble Den georgiske SSR tvangsinnlemmet i Den transkaukasiske SSR – som også omfattet Armenia, Aserbajdsjan (og områdene Abkhasia og Sør-Ossetia). Sovjetunionens regjering tvang Georgia til å avgi provinsen Tao-Klarjeti og deler av Batumi til Tyrkia. I tillegg ble provinsene Hereti og Saingilo overført til Aserbajdsjan, regionen Lori ble en del av Armenia, mens Russland annekterte den nordøstlige delen av provinsen Khevi, i det østlige Georgia. Maktkampen endte med seier til Stalin og Ordzjonikidze, og deres allierte Anastas Mikojan, og resulterte i den moderate georgiske kommunist-regjeringens fall. Den 25. januar 1923 vedtok Politbyrået i Sovjetunionen å ekskludere Mdivani og hans støttespillere fra offentlige verv i Georgia. Dette representerte den endelige seieren til Ordzjonikidze og hans sammensvergede. Den 5. mars 1923 kuttet Lenin alle personlige bånd til Stalin. Lenin gjorde et forsøk på å la Lev Trotskij overta håndteringen av det georgiske problem, og påbegynte tre skriv og en tale, der han ville erklære overfor partikongressen at Stalin burde fjernes som kommunistpartiets generalseketær. Den 9. mars 1923 fikk Lenin deretter et tredje slag, som til slutt førte til hans død. Trotskij nektet å konfrontere Stalin med spørsmålet, muligens på grunn av sine langvarige fordommer mot de georgiske mensjevikene. Under den 12. partikongress i april 1923 var de georgiske kommunistene blitt isolerte. Lenins skriv og planlagte fordømmelse av Stalin ble fortiet, Stalins kritikk av georgisk og ukrainsk nasjonalisme møtte stormende applaus, mens enhver kritikk av russisk, nasjonal sjåvinisme ble tiet ihjel. Lenins sykdom, Stalins intense maktkamp i partiet, og det forhold at Lev Trotskij ble skjøvet til side, førte til at de moderate kreftene i det georgiske kommunistpartiet som ønsket desentralisering, ble skviset ut. Undertrykkelse og henrettelser. De moderate georgiske kommunistene mistet sine verv, men også Ordzhonikidze fikk etterhvert et dårlig rykte og ble tilbakekalt fra Kaukasus. Mdivani og hans medspillere ble alle sammen degraderte til mindre viktige verv. Sent på 1920-tallet ble de aktivt trakasert av den sentrale partiledelsen. På slutten av 1930-tallet ble de fleste av dem henrettet. Det sovjetiske styret under Josef Stalin var grusomt. I årene 1921–1924 ble mer enn 50 000 georgiere henrettet eller drept. 150 000 personer ble «utrensket» under Stalin og sjefen for hans hemmelige politi, georgieren Lavrentij Berija, i periodene 1935–1938, 1942 og 1945–1951. Lavrentij Berija var i to perioder førstesekretær i den georgiske sentralkomitéen i Georgias kommunistparti. Undertrykkelsene førte blant annet til Opprøret i Georgia i august 1924. Andre verdenskrig. Den transkaukasiske SSR ble oppløst den 5. desember 1936 og Den georgiske sovjetrepublikken ble gjenopprettet, dog med betydelige territoriale tap. Under innledningen av Operasjon Barbarossa i juni 1941 var okkupasjonen av Kaukasus og kontroll over områdets oljeforekomster, et av hovedmålene i Nazi-Tysklands militære strategi. Aksemaktene klarte likevel ikke å komme så langt som til Georgia. Landet bidro med nesten 700.000 soldater til Den røde armé, hvorav omtrent 350.000 ble drept. Georgia var også en vital kilde for ammunisjon og tekstiler. Samtidig kjempet imidlertid et antall georgiere for den tyske okkupasjonsmakten og dannet Den georgiske legion i et forsøk på å oppnå uavhengighet fra Sovjetunionen. Stalins propaganda-maskineri og appell for patriotisk enhet greide likevel å bremse den georgiske nasjonalismen under andre verdenskrig og i de påfølgende år. Khrusjtsjov-perioden. I 1956 innledet Nikita Khrusjtsjov en avstaliniseringsprosess, hvor Stalins maktovergrep ble kraftig fordømt fra sentralt hold. Khrusjtsjovs kritikk ble imidlertid av mange georgiere misforstått som en kritikk av det georgiske folk som sådan, ettersom Stalin var georgier. Den 9. mars 1956 brøt det ut en demonstrasjon i Tblisi, som utviklet seg til en tragedie og massakre. Den georgiske, kommunistiske regjeringen reagerte med å bruke soldater mot demonstrantene. Minst 80 ble drept, og flere hundre ble arrestert. Under Nikita Khrusjtsjovs ledelse i Sovjetunionen ble regjeringen desentralisert, og det georgiske kommunistpartiet utnyttet dette til å bygge opp sin egen regionale maktbase. Side om side med den offisielle statseide økonomien, vokste det frem en svart markedsøkonomi og korrupsjonen blomstret. Den offisielle vekstraten i Georgia var blant de laveste i Sovjetunionen. Andre indikatorer på materiell velferd, som for eksempel størrelsen på personlig inntekt, antall biler og antall personer som eide egne hus, var likevel de høyeste i Sovjetunionen. Eduard Shevardnadze blir republikkens leder. Korrupsjonen i landet ble imidlertid såpass utbredt og synlig, at den ble pinlig for de sentrale myndighetene i Moskva. Som landets innenriksminister mellom 1964 og 1972 arbeidet Eduard Sjevardnadze hardt for å bekjempe korrupsjonen, deriblant ved å avsette Vasilij Mzjavanadze som generalsekretær i kommunistpartiet. Sjevardnadze overtok deretter selv dette embedet, med velsignelse fra Moskva. Eduard Sjevardnadse arbeidet for å bekjempe korrupsjonen, blant annet ved å avsette hundrevis av offentlige tjenestemenn, inntil han i 1985 ble utnevnt til Sovjetunionens utenriksminister. Opprør og selvstendighet. Konflikten mellom den sovjetiske sentralmakten og georgisk nasjonalisme kom til syne i 1978, da et politisk vedtak i Moskva gikk ut på å endre den konstitusjonelle status til det georgiske språket som landets offisielle språk. Etter massive demonstrasjoner i republikkens gater den 14. april 1978, godkjente de sentrale myndighetene i Moskva Eduard Sjevardnadzes gjeninnføring av språkets konstitusjonelle status samme år. 14. april ble deretter offisielt «det georgiske språkets dag». Sjevardnadzes utnevnelse til Sovjetunionens utenriksminister i 1985 førte til at lederskapet i Georgia ble overlatt til Dzjumber Patiasjvili, en konservativ statsleder som i liten grad klarte å håndtere utfordringene som Perestrojka førte med seg. Mot slutten av 1980-tallet var det en økende grad av sammenstøt mellom de kommunistiske autoritetene, georgiske nasjonalister og nasjonalistiske bevegelser i regionene Abkhasia og Sør-Ossetia som var befolket av minoriteter. Den 9. april 1989 ble sovjetiske tropper brukt mot en fredelig demonstrasjon utenfor regjeringsbygningen i Tbilisi. 20 georgiere ble drept, og hundrevis såret og forgiftet. Hendelsen radikaliserte georgisk politikk og fikk mange politikere – også enkelte georgiske kommunister, til å kreve uavhengighet fra Sovjetunionen. Den 28. oktober 1990 ble demokratiske, parlamentariske valg avholdt, og den 15. november ble nasjonen omdøpt til Republikken Georgia. Den erklærte uavhengighet den 9. april 1991 under nasjonalistlederen Zviad Gamsakhurdia. Uavhengigheten ble anerkjent av den sovjetiske regjering i september 1991. Liste over generalsekretærer i Georgias kommunistparti. Det georgiske kommunistpartiet (Sakartvelos Komunisturi Partia) hadde en ledende rolle som styrende organ og var det eneste lovlige politiske partiet. Det øverste sovjet i Den georgiske SSR. Det øverste sovjet (georgisk: უზენაესი საბჭო) var republikkens parlament og lovgivende organ. Parlamentets formann – som ble utvnevnt med varierende titler, tilsvarte embedet president. På tross av denne formelle status lå likevel den reelle makten hos kommunistpartiet. Liste over statsministre i Den georgiske SSR. Republikkens statsminister er en informativ benevnelse på et embede i Den georgiske SSR. Referanser. Sovjetrepublikk Georgia Hurra for Andersens. "Hurra for Andersens!" er en norsk romantisk filmkomedie fra 1966 regissert av Knut Andersen. Hovedrollene spilles av Arve Opsahl, Aud Schønemann, Rolv Wesenlund og Elsa Lystad. Filmen er basert på Sigbjørn Hølmebakks roman med samme tittel. Handling. Far og mor Andersen og de fire barna deres bor i en nedlagt landhandel i utkanten av Oslo. Der trives de godt, men mange av naboene som bor i det moderne rekkehuset er forarget over familien Andersen og deres manglende respekt for fellesskapets ordensregler. Byggelagets formann Alf Hermansen (Rolv Wesenlund) og nabofru Salvesen (Elsa Lystad) har i årenes løp hatt mang en hyggestund sammen omkring den felles forargelse de føler for familien Andersens. Bedre blir det ikke da Andersens vinner en stor gevinst i tipping, og finner ut at de skal gifte seg. De inviterer derfor alle naboene til bryllupsfesten, men komplikasjoner oppstår da de legger det på samme dato som byggelagets 5-års jubileum. Folk i borettslaget begynner derfor å danne seg i leirer. Borettslagets leder leier inn profesjonelle musikere i et forsøk på å sabotere Andersens arrangsjement. Til tross for stridighetene ender det til slutt med et stort bryllup og fred og forsoning. NRKs handlingomtale. «En ytterst reglementert, norsk drabantby med pene mennesker i rekkehusomgivelser skjemmes av en nedlagt landhandel. Den er strøkets svarte plett, en finger i øyet på byggelaget. Her bor den aparte familien Andersen. Carl Alfred Andersen (Arve Opsahl) og Hildur Sofie f. Evensen (Aud Schønemann) har fire barn, og de er ikke en gang gift. Familien går drabantbylivet tvert imot. De mangler respekt for byggelagets ordensregler, for den velordnede rekkehusmoral og de lever fra hånd til munn.» Om filmen. NRK skrev i forbindelse med en visning av filmen i 2003 at: «Radarparet Arve Opsahl og Aud Scønemann scorer høyt i denne filmen som er laget over Sigbjørn Hølmebakks manus. Det samme gjør så avgjort Rolf Wesenlund og Elsa Lystad som nabolagets prestisjejegere.» De skrev videre: «Hurra for Andersens” er så absolutt i slekt med forgjengere som "Støv på hjernen" og "Sønner av Norge"». "VGs" anmdeler gav den terningkast fire. Musikk. Filmen inneholder en musikalsk live-opptreden av den norske bluesgruppa Public Enemies. Wenche Sandnæs fremfører sangen "Hurra for Andersens", komponert av Egil Monn-Iversen og med tekst av Alfred Næss. Den ble utgitt på singlen Nor-Disc NOR 146. Sangen ble i 1993 også utgitt på samlealbumet Norske filmklassikere av PolyGram. Arve Opsahl fremfører sangen "Carl Alfred Andersens vuggevise", komponert av Egil Monn-Iversen og med tekst av Alfred Næss. Sangen ble også utgitt på singlen Nor-Disc NOR 146 Linn Jørum Sulland. Linn Jørum Sulland (født 15. juli 1984) er en norsk håndballspiller som spiller for Larvik Håndballklubb. Hun har vunnet EHF Champions League med Larvik HK 2010/11. Med Larvik har hun også blitt seriemester 2010, 2011, 2012 og vunnet NM 2009, 2010 og 2011. Hun har også vunnet sluttspillet i 2010, 2011, 2012. Sulland spiller også på norske kvinnelandslaget i håndball. Hun var hjemmeværende reserve da Norge ble olympiske mestere i OL i Beijing. Hun ble tatt ut til EM 2010 før semifinalen som erstatter for Stine Bredal Oftedal. Sulland har pr. 24. mars 2012 spilt 109 A-landskamper og scoret 301 mål for Norge. Hun ble norsk toppscorer (51 mål) i VM 2011, bare slått av Brasils Alexandra Nascimento sammenlagt. Linn Jørum Sulland ble i tillegg toppscorer i eliteserien i Norge i 2005 med 159 scoringer og ble kåret til årets spiller samme sesong. Arna Busser. Arna Busser AS var en norsk produsent av busskarosserier. Fabrikken lå på Arnatveit i Indre Arna i Bergen. Karosserifabrikken var eid av Arna Bruk, og produserte busskarosserier fra 1947 til fabrikken gikk konkurs i 1997. Arna bygde bl.a. mange busser til bytrafikken i Oslo (Oslo Sporveier), og Bergen (Bergen Sporvei/Gaia Trafikk). Tomb Raider. Tomb Raider er et videospill utviklet av Core Design og publisert av Eidos Interactive. Spillet ble opprinnelig utgitt i 1996 for konsollen Sega Saturn, og utgivelsene for MS-DOS og Sony Playstation fulgte like etter. Tomb Raider ble også utgitt for mobilmarkedet, Pocket PC i 2002 og Nokia N-Gage i 2003. Tomb Raiders hovedfigur er Lara Croft, en kvinnelig engelsk arkeolog som leter etter verdifulle gjenstander og skatter, á la Indiana Jones. Filmene. ' ble utgitt i 2001 og oppfølgeren ' ble utgitt i 2003. Hovedrollen ble spilt av Angelina Jolie og utgitt av Paramount Pictures. Urtre. Urtre eller vannsypress (latin: "Metasequoia glyptostroboides") er en bartreart og eneste art innenfor metasequoiaslekten av sypressfamilien. På engelsk kalles det også dawn redwood. Treet vokser bare vilt i Hubei-, Sichuan- og Hunan-provinsene i Kina. Det ble tidligere regnet til sumpsypressfamilien, men er nå flyttet til sypressfamilien. Bladverk om høsten, med nåler som felles samlet. Stammen av urtreet. Botanisk hage, Oslo. Treet ble første gang oppdaget i Kina i 1944, etter at man tidligere bare kjente slekten fra fossiler. Det blir opp til 35 meter høyt, og kronen er kjegleformet. Unge greiner vokser oppover, men de eldre greinene henger stadig mere, og vokser enten horisontalt eller nedover. Barken er rødbrun og trevlete. Urtreets blader er spesielle, de myke, lange nålene står motsatt i rekker på en bladstilk, som står i fliket formasjon med flere (partall) bladstilker, hver med motsatte, tette rekker av nåleblader. Slik ser bladene mer ut som flikete løvtreblad enn typiske barnåler. Om høsten går bladene over i rødt og oransj, og felles samlet. Hannblomstene har rakleform, hunnblomstene er små og kongleaktige, i grupper ytterst på greinene. Når konglene miodnes, blir de 2-3 cm lange, brune og går fra å peke oppover til å henge ned. Det finnes 5 000 trær i vill tilstanden i habitatene i Hubei. Treet er altså sterkt truet og globalt rødlistet, men plantes flittig. Kinas myndigheter har satt igang systematisk planting av treet for å bevare det for fremtiden. Hogst er forbudt, men derimot er jakten på kongler som trofé stor blant kinesere, og det er vanskelig å få trærne til å formere seg i naturlig tilstand. Et urtre står plantet i vestre del av Botanisk hage i Oslo, og et midt i parken ved den gamle hovedgården. Romedal ungdomsskole. Romedal ungdomsskole er en ungdomsskole som ligger i Romedal i Stange kommune i Hedmark. Skolen har 230 elever fordelt på 9 klasser, det er ca. 30 ansatte ved skolen. I 2008 var Bjørn Kristiansen rektor ved skolen, fra november 2008 er Morten Midtlien rektor. Assisterende rektor er Bjørn Are Knutsen. Metasequoiaslekten. Metasequoiaslekten eller urtreslekten (vitenskapelig navn "Metasequoia") er en slekt av bartrær med bare én nålevende art – urtreet "Metasequoia glyptostroboides". Treet hører under sypressfamilien, og vokser bare vilt bare i midtre deler av Kina. Slekten ble tidligere regnet til sumpsypressfamilien, men DNA-analyse har vist at den hører til i sypressfamilien. Slekten ble beskrevet fra fossiler i 1941, men i 1944 fant man levende trær i Kina. Omtrent tyve fossile arter er beskrevet, men en regner nå bare tre arter som gyldige: "Metasequoia foxii", "M. milleri" og "M. occidentalis". Det er funnet mange fossiler i tidsrommet fra sen kritt til miocen, men i yngre lag mangler slekten. I paleocen og eocen var klimaet på jorda varmere enn i dag, og det vokste skog i Arktis. De største trærne hadde en høyde på, og en stammediameter på. Lysforholdene var spesielle med lite intenst lys hele døgnet om sommeren, og en mørketid der fotosyntese var umulig i mange måneder. Det viktigste treslaget i disse skogene var "Metasequoia", og fossiler av slekten er funnet på Svalbard, Grønland og på Axel Heibergs land i Canada. Eksperimenter tyder på at slekten tåler midnattssol bedre enn lerk ("Larix") og sumpsypress ("Taxodium"). De to andre bartreslektene vokste også i den høyarktiske skogen, og mister i likhet med "Metasequoia" nålene om vinteren. Nepal Airlines. Boeing 757 fra Nepal Airlines i Tribhuvan Int. Airport i Kathmandu. Foto er fra 2001, hvor selskapet ennu het "Royal Nepal Airlines" Nepal Airlines, tidligere kjent som «Royal Nepal Airlines» er et flyselskap med base i i Kathmandu, Nepal. Det er eiet av Nepals regjering og flyr til 30 destinasjoner innlands og opererer syv internasjonale ruter. Hovedkvarteret ligger på Tribhuvan International Airport, Kathmandu. Historie. Selskapet ble grunnlagt i juli 1958 som Royal Nepal Airlines Corporation (RNAC) med en Douglas DC-3. I starten var rutenettet begrenset til Simara, Pokhara, Biratnagar og til indiske byer som Patna, Calcutta og Delhi. DC-3 er enerådende i de første årene. I 1963 anskaffes to kinesiskbygde Antonov An-2 og i 1966 blir en Fokker F27 innlemmet i flåten. I 1970 ble Twin Otter og Pilatus Porter satt inn på destinasjoner innen Nepal, noe som gjorde det mulig å betjene fjerntliggende og og vanskelig tilgjengelige plasser i fjellene. Etter utvidelse av rullebanen på Kathmandu i 1972, anskaffer Royal Nepal en Hawker Siddeley HS-748 og Boeing 727. Nepal tok skrittet inn i jet-alderen og gav 727-200 maskinen navnet Yeti. To Boeing 757 erstatter etterhvert de to Boeing 727. Royal Nepal Airlines var «launch customer» og bestilte de to eneste 757 kombiflyene som ble levert. I 2003 ble det kjent at Nepals regjering hadde besluttet å selge ut 49% av aksjekapitalen til private investorer, mens de beholdt selv 51% aksjemajoritet, noe som hjalp selskapet over den økonomiske krisen, samtidig som ulønnsomme ruter ble sløyfet. Det gjaldt rutene til Bangalore, Bombay/Mumbai, Calcutta/Kolkata, Dhaka, Frankfurt, Karachi og London Gatwick. Ordet «Royal» ble fjernet fra selskapets navn i 2006 som et resultat av demokratiseringsprosessene i ladet Destinasjoner. Selskapet opererer på 30 destinasjonen innenlands. Internasjonalt blant annet til disse destinasjonen Havarier og ulykker. I løpet av sin femti-årige historie har Nepal Airlines hatt 12 ulykker. En statistikk som vil plassere selskapet langt opp på listen over ulykker i forhold til passasjerkilometer. Kuriosa. I september 2007 fikk selskapet uventet oppmerksomhet fra media. Selskapet hadde hatt problemer med en av sine Boeing 757, en feil som hadde forårsaket flere kanselleringer og som teknikerne ikke umiddelbart klarte å løse. Den 2.september 2007 kunne verdenspressen presentere nyheten om at at to geitebukker var blitt ofret foran flyet. Selskapet tekniske sjef kunne meddele at han i en drøm var blitt fortalt av Akash Bhairab som er Himmelens gud i Nepal at guden var misfornøyd da han ikke hadde fått noen ofringer fra selskapets side. Etter at geitebukkene var blitt ofret på et alter som var satt opp på asfalten foran flyet (og teknikerne trolig fortsatte å lete etter feilen) ble flyet satt i trafikk og fløy fra Kathmandu til Hongkong uten problemer. Apeland. Apeland AS er et av Norges største rådgivningsselskaper innen kommunikasjon og omdømmebygging, etablert i 1988 av Ole Christian Apeland. Selskapet har hovedkontor på Høvik i Bærum og et avdelingskontor i Tromsø. Bedriften hadde i 2011 ca. 30 ansatte og en omsetning på ca. 50 millioner kroner. Selskapet representerer amerikanske Reputation Institute i Norge, og tilbyr dets måleverktøy RepTrak. Hvert år i mai offentliggjør Apeland og Reputation Institute en rangering av omdømmet til de mest synlige norske virksomhetene. Apeland er også en av partnerne som finansierer forskningssenteret BI Senter for virksomhetskommunikasjon, etablert i 2008. Priser og utmerkelser. Kommunikasjonsbyrået Apeland fikk i 2007 den første æresprisen i konkurransen «Gullkorn», som bransjeforeningen KOMM – sertifiserte kommunikasjonsbyråer (tidl. Norske Informasjonsrådgivere) står bak. I Gullkorn 2010 vant Apeland diplom for «Utvikling av RepTrak Offentlig» i samarbeid med Opinion og Reputation Institute. Apeland ble våren 2008 kåret til «Årets bedrift i Bærum i 2007». Camilla Herrem. Camilla Herrem (født 8. oktober 1986) kommer fra Sola. Hun er en norsk håndballspiller som spiller for Byåsen og det norske landslaget i håndball. Herrem var nære på å komme med i både VM-troppen 2007 og OL-troppen i 2008, men ble ikke tatt ut. EM i Makedonia i desember ble dermed hennes store mål for sesongen 2008. Herrem fikk sin landslagsdebut bare 19 år gammel, 5. april 2006 mot Sverige og scoret 3 mål. Under VM 2009 i Kina der Norge tok bronse ble hun av det internasjonale håndballforbundet tatt ut på «All Star Team» som beste venstreving. Herrem har tidligere spilt for Sola og er samboer med Elverum-spiller Steffen Stegavik. Kabushiki kaisha. Kabushiki kaisha er japansk () og betyr ordrett "aksjeselskap". Det forkortes "K. K.", og er en foretaksform som reguleres av japansk lov. På japansk kan "kabushiki kaisha" brukes både som prefiks (eks. 株式会社電通 Kabushiki kaisha Dentsū) og som suffiks (eks. トヨタ自動車株式会社 Toyota Jidōsha Kabushiki kaisha). Det er ofte forkortet som "(株)," som er det første tegnet. Georgias historie. Georgias historie har vært preget av invasjoner og erobringer av ulike imperier, deriblant romerriket, perserriket, det osmanske rike og det russiske keiserdømmet. Gjennom sin lange og urolige historie, har likevel den georgiske nasjon vedvart og bevart sin nasjonale identitet. Fremveksten av de tidlige georgiske statene Kolchis og Kaukasisk Iberia omkring 1000 f.kr. dannet den unike georgiske sivilisasjon, som oppnådde sin renessanse og gyldne tidsalder på 1100-tallet og 1200-tallet. Forhistorisk tid. Homo georgicus levde for 1.8 millioner år siden De eldste kjente spor av hominider i området som idag utgjør Georgia, går tilbake til omtrent 1.8 millioner år siden. En oppdagelse i 1991, etterfulgt av utgravninger i Dmanisi i den sørøstlige delen av landet i 1999 og 2001 førte til oppdagelsen av to skaller tilhørende Homo georgicus. Senere levninger fra Acheuléenkulturen, moustérienkulturen og paleolitikum er kjent fra tallrike huler og åpne steder i Georgia. Den tidligste jordbruks-bosetningen fra neolittisk tid er datert til mellom 6,000 og 5,000 f.Kr. Tallrike tell-bosetninger av «Sulaveri-Somutepe-typen» fra det 6. årtusen f.Kr. er blitt utgravd siden 1960-tallet. På 1970-tallet ble det i regionen Imiris-gora, i det østlige Georgia, utgravd en rekke bosteder, karbondatert til det 5. årtusen f.Kr. deriblant hus med gallerier. De var sirkulære eller ovale, og deres særpreg var den sentrale hvelv-pilaren og det sentrale ildstedet. Disse bygningene utviklet seg senere til hus av Darbazi-typen. I kobberalderen i det 4. og 3. årtusen f.Kr. var Kaukasus og Anatolia hjemstedet til Kura-Araxes kulturen, som i det 2. årtusen f.Kr. ble erstattet av trialetikulturen. Arkeologiske utgravninger har avdekket bosetninger i Beshtasheni og Ozni, daterte til mellom det 4. og det 3. årtusen f.Kr. Gravhauger i provinsen Trialeti, ved Tsalka i det østlige Georgia, er karbondaterte til det 2. årtusen f.Kr. Proto-kartvelerne. De fleste georgiske historikere, antropologer, arkeologer og språkforskere, er enige om at forfedrene til dagens georgiere har vært bosatt i det sørlige Kaukasus og det nordlige Anatolia siden neolittisk tid. Disse forfedrene kalles "proto-kartveliere", avledet av "kartvelebi" (ქართველები) som er georgiernes navn på seg selv. Georgiernes forfedre er også blitt ansett å være "Tubal" i Første Mosebok. Språkforskere antar at kartvelske språk har sin opprinnelse i et felles proto-kartvelsk urspråk, som ble talt av proto-kartvelierne. Mellom 2,100 f.kr. og 750 f.Kr. ble området invadert av de indoeuropeiske hettittene, urartuene, mederne, proto-persere og kimmerierne. Også armenerne tilhører den indoeuropeiske språkgruppe. I det 4. århundre f.Kr. hevdet lokale kartvelere at de var etterkommere av egyptere som bosatte seg i området i det 19. århundre f.Kr. Etter denne kulturelle og geografiske adskillelse oppstod det to kjerneområder i georgisk kultur og statsdannelse på slutten av 700-tallet f.Kr. To georgiske stater vokste frem i form av Kolchis i vest og Kaukasisk Iberia i øst. De gamle kongedømmene Kolchis og Iberia. Kart over det gamle Kolchis I det 13. århundre f.Kr. vokste det frem en stammeunion mellom svanisk-talende og zan-talende kartvelere langs kysten av Svartehavet. Denne unionen er kjent som kongedømmet Kolchis. Blant urartuene ble de kalt henholdsvis "Qulha", "Kolkha" og "Kilkhi". Kolchis omfattet landområder som er en del av både nåtidens Tyrkia og Georgia. I sørvest grenset det mot Pontos, i nordvest mot elven Corax (muligens Bzybi i dagens Abkhasia) i nord mot den kaukasiske fjellkjede, i øst mot Kaukasisk Iberia og i sør mot Armenia. Antikkens Hellas hadde nære forbindelser med folkene i området. Mellom 1000 f.kr. og 550 f.Kr. etablerte grekerne en rekke handels-kolonier langs kystområdet, deriblant Naessus, Pitiys, Dioscurias, Guenos, Phasis (idag Poti), Apsaros og Rhizos (idag Rize i Tyrkia). Mange grekere bosatte seg i Kolchis. Den Kolchiske stammeunion omtales og beskrives av en rekke forfattere i antikkens Hellas, deriblant Aiskhylos, Pindar, Arrianos, Klaudios Ptolemaios og Plinius den eldre. I gresk mytologi var Kolchis hjemlandet til aietene og medeia. Det var Jasons og argonautenes reisemål, i deres leting etter det gyldne skinn, såvel som det mulige hjemlandet til amasonene. Blant grekerne hadde dette riket ord på seg for å være i besittelse av ubeskrivelige rikdommer. På 1960-tallet fant arkeologer byanlegg med byporter, vakttårn og templer fra de første århundrer av vår tidsregning. Disse stammene var så forskjellige i språk og utseende fra statene omkring, at andre gamle nasjoner utviklet forskjellige teorier om deres opphav. Herodotus hevdet at kolchianerne, egypterne og etiopiere var de første som praktiserte omskjæring. Han skrev at kolchianerne selv hevdet å nedstamme fra restene av hæren til farao Senusret III (1878–1841 f.kr.). Apollonius av Rhodes hevdet at egypterne i Kolchis bevarte som deres arveklenodium en rekke tavler av tre, hvor havene og reiserutene var inngraverte med stor nøyaktighet. Det finnes imidlertid ingen arkeologiske funn som bekrefter deres egyptiske opphav. Iberia omfattet blant annet landet Kartlis. Iberia ble ifølge georgiske historikere et sterkt rike på 200-tallet f.Kr. Kristningen av Georgia. Omkring 330 e.Kr. ble landet ifølge tradisjonen kristnet av en bortført kvinne, St. Nino. Samlingen av den georgiske stat. Siden ble landet liggende i mellom det Bysantinske rike og Persia. Området Lazica (som blant annet omfattet fortidens Kolchis) kom under bysantinernes kontroll, mens Iberia til tider var under persisk innflytelse. Reisesjekk. Reisesjekker er ferdigutfylte sjekker med faste beløp. Reisesjekker ble mye brukt som en sikker måte å ta med seg penger på utenlandsreiser, derav navnet reisesjekker. Hvis man mister en reisesjekk så får man pengene tilbake, man trenger da kvitteringen for å vise hvilken sjekk som er borte, på den måten kan utsteder av sjekken forsikre seg mot at ingen andre løser inn reisesjekken. Reisesjekker i dag. Reisesjekker er lite brukt i dag. Kredittkort blir sett på som en mye mer praktisk måte å bruke kontanter i utlandet. Reisesjekker får man fremdeles utstedt hvis man vil ha det. Utstederne ser på dette som en lukrativ handel i og med at kunden ikke tjener renter på beløpet. Rentene tilfaller utstederen. Derfor har reisesjekker ingen utløpsdato og det er sjelden gebyr på kjøp av reisesjekker. Som følge av at reisesjekker blir mindre brukt er det færre og færre butikker som løser inn disse. Noen banker har begrensinger ved innløsning og ofte høye gebyrer, men ved vekslingskontorer og andre kontorer som håndterer valuta, som for eksempel Forex får man innløst reisesjekker uten mye bry. Sølvmunn. "Sølvmunn" er en norsk drama- og familiefilm fra 1981 regissert av Per Blom. Hovedrollene spilles av Tobias Asphaug, Jon Skolmen, Kine Hellebust og Sigrid Huun. Handling. Filmen handler om ni år gamle Fredrik (Tobias Asphaug) som ble igjen hos pappa (Jon Skolmen) da mamma drog. Far og sønn holder sammen i tykt og tynt, men problemer oppstår da Fredriks far treffer Tove (Sigrid Huun). Filmen gjengir hvorledes Fredrik, med tilnavnet "Sølvmunn", opplever sin egen og de voksenes verden. Om filmen. Filmarkivet beskriver filmen som en gjennomført barneskildring om det å vokse opp som skilsmissebarn – og problemene som oppstår da far finner en ny kjæreste. "Sølvmunn" fikk blandet mottakelse av Arbeiderbladets anmelder Bjørn Granum da den kom, og han skrev blant annet: «Vi kan glede oss over enda en fint gjennomført barneskidring i Norsk film, etter "Løperjenten", "Liten Ida" og "Zeppelin"». Men han skriver også at: «De første tre kvarterene av filmen er ren dill-dall, slapt skrevet og spilt, og likegyldig regissert. Fikmen tar ikke av før konflikten mellom barnet og de voksne tilspisser seg for alvor». Dagbladets Thor Ellingsen var mer positiv i sin omtale og skrev blant annet: «"Sølvmunn" er et profft og polert arbeid – uten å være glatt». Redwoodslekten. Redwoodslekten (latin: "Sequoia"), ofte bare kalt Sequoia, er en slekt av meget høye bartrær innenfor sypressfamilien, med tilholdssted i California i USA. Artene er også plantet i hager og parker. Den eneste kjente gjenlevende arten er kjempetreet kystsequoia "(Sequoia sempervirens)", som kan bli drøye 115 meter høyt. KOMM - Sertifiserte kommunikasjonsbyråer. KOMM er bransjeorganisasjonen for kommunikasjonsbyråer som er sertifisert av Det Norske Veritas (DNV). Alle de ledende kommunikasjonsbyråene i Norge er medlem av KOMM.Organisasjonen het tidligere NIR (Norske Informasjonsrådgivere). Disse byråene arbeider blant annet med strategisk rådgivning, mediekontakt, kriseberedskap og -håndtering, myndighetskontakt, finansiell kommunikasjon, markedskommunikasjon og internkommunikasjon. I tillegg er det flere byråer som tilbyr praktisk bistand til blant annet: Utvikling og produksjon av trykksaker, årsberetninger, redaksjonelle produkter, internettløsninger, informasjonsfilmer og planlegging og gjennomføring av arrangementer. KOMM er tilsluttet International Communications Consultancy Organisation - ICCO. KOMMs medlemsbedrifter er Veritas-sertifiserte og medlemmer av arbeidsgiverorganisasjonen Abelia, der også organisasjonens sekretariat er etablert. Kjempesequoiaslekten. Kjempesequoiaslekten eller mammuttreslekten (latin: "Sequoiadendron") er en slekt innenfor sypressfamilien. Den eneste kjente, nålevende arten er mammuttreet ("Sequoiadendron giganteum"). Dette treet kan bli over 80 m høyt, og i sjeldne tilfelle opp til maksimalt 95 meter med stammetverrmål på åtte til ti meter. Abu Dhabi (by). Abu Dhabi (Arab. أبوظبي) er hovedstad i emiratet Abu Dhabi og De forente arabiske emirater. Byen har om lag 860.000 innbyggere (2008), og er den neste største byen i Emiratene. Den er senteret for oljeindustrien i landet, og en av verdens rikeste byer med en kanalisert inntekt fra verdiskaping på mer enn US$ 60 milliarder. Byen Abu Dhabi ligger ytterst på en T-formet øy. Abu Dhabi internasjonale lufthavn ligger innenfor halvøya mot byen As Shahamah, og har mindre trafikk enn lufthavnen i naboemiratet Dubai. Det er under utvikling store byprosjekter i Abu Dhabi, blant annet byggingen av et Guggenheim-museum. Sport. ADCC Submission Wrestling World Championship holdes annethvert år i Abu Dhabi, sist i 2007. Det er også tidligere avholdt mesterskap i båtrace, og en rekke andre større sports- og kulturarrangementer. Li Ning. Li Ning (forenklet kinesisk: 李宁; tradisjonell kinesisk: 李寧; pinyin: "Lǐ Níng", født 8. september 1963) er en kjent kinesisk turner og forretningsmann. Han er født i en zhuang-familie i Liuzhou i den autonome regionen Guangxi, og er utdannet "Bachelor of Laws" and EMBA (Executive MBA) fra Pekinguniversitetet. Li er mest kjent for sine 6 medaljer under Sommer-OL 1984 i Los Angeles. Han vant 3 gullmedaljer (frittstående, bøylehest og ringer), 2 sølvmedaljer (hopp og lagkonkurranse) og en bronsemedalje (individuell mangekamp). I 1982, under det sjette World Cup i turn, vant han 5 av 6 apparater (alle utenom skranke), samt gull sammenlagt, noe som har gitt ham tilnavnet "Prince of gymnastics". Li la opp som turner i 1988, og i 1990 grunnla han selskapet Li-Ning Company, som produserer og selger sko og treningstøy. Li er fortsatt styreformann i selskapet. Li fikk plass på Turnens æresgalleri (Hall of fame) i 2000, som første kinesiske turner. Under Sommer-OL 2008 hadde Li Ning æren av å tenne Den olympiske ild under åpningsseremonien, ved å bli heist opp i lufta med kabler og «løpe» i lufta rundt stadionet. Vest Buss. Vest Buss AS er en norsk produsent av busskarosserier. Fabrikken ligger på Visnes i Stryn i Sogn og Fjordane. Vest Buss er den eneste gjenværende produsenten av større busskarosserier i Norge. Fabrikken ble etablert som Vest Karosseri A/S i 1965. Den var eid av Nordfjord og Sunnmøre Billag, Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane, Stryn kommune og noen lokale investorer. Nordfjord og Sunnmøre Billag hadde selv bygd 43 busser i Stryn mellom 1946 og 1965, og Vest Karosseri videreførte denne produksjonen. Vest Karosseri satset sterkt på eksport, særlig til Sverige. I 1990 sto eksporten for 40 % av selskapets omsetning. Dette var medvirkende til at Vest Karosseri overlevde mens de andre norske busskarosserifabrikkene ble nedlagt. I 2002 byttet fabrikken navn til Vest Buss AS. Samme år ble firmaet deleier i den danske bussfabrikken Scania Silkeborg, sammen med brasilianske Busscar Omnibus. Bussfabrikken i Silkeborg gikk konkurs i februar 2003. Etter intern omorganisering heter bussfabrikken i Stryn fra 1. juni 2008 Vest Buss Industri AS, mens salgs- og ettermarkedsselskapet heter Vest Buss Norge AS. I tillegg til disse består selskapsgruppen nå av holdingselskapet Vest Buss Gruppen AS, salgs- og ettermarkedsselskapet Vest Buss Sverige AB (lokalisert til Helsingborg) samt produktutviklingsselskapet Vest Innova AS. Til sammen har Vest Buss Gruppen 200 ansatte. Modeller. Vest Buss har hatt flere modeller i sin historie, men satte først navn på modellene i 1986. modellene før dette er bare nummererte av buss-entustiaster. På 70-60-tallet og tidligere var det ikke noen særlig forskjell på vanlig rutebuss og turbuss, bla. var det eneste som skilte Vest sin type 3 som ordinær og tur-versjon setetrekkene og frontruta. Aschwin Wildeboer. Aschwin Wildeboer Faber (født 14. februar 1986 i Sabadell i Catalonia i Spania) er en spansk svømmer av nederlandsk avstamning. Wildeboers foreldre, begge født og oppvokst i Nederland, flyttet til Spania i 1978 og slo seg ned i Sabadell, hvor hans far Paulus Wildeboer ble trener for den lokale svømmeklubben "Club Natació Sabadell". Både Aschwin, som spesialiserer seg på rygg, og hans eldre bror Olaf Wildeboer, som er fristilsvømmer, vokste opp her. Begge representerte Spania under sommer-OL i 2004, hvor den yngste broren røk ut i kvalifiseringsheatene for 100 m og 200 m rygg for menn. Olaf bestemte seg for å svømme for Nederland våren 2006, og representerte sitt andre land for første gang under EM i svømming 2006 i Budapest i Ungarn. Aschwin på sin side svømte for Spania. Aschwin Wildeboer deltok i De olympiske sommerleker 2008 i Beijing. Han tok seg til finalen i 100 m rygg og endte på syvende plass, av åtte finalister. Under kortbane-EM i svømming 2008 tok han bl.a. gull på 200 m rygg for menn. Is-slottet (film). "Is-slottet" er en norsk dramafilm fra 1987 regissert av Per Blom. Hovedrollene spilles av Line Storesund, Hilde Nyeggen Martinsen, Merete Moen, Vidar Sandem og Sigrid Huun. Filmen er en beretning om våknede følelser. Om barn på terskelen til de voksnes verden. Filmen er basert på Tarjei Vesaas kjente roman, "Is-slottet", fra 1963. Filmen regnes idag som en av de store klassikerne fra 80-tallet og er vist på NRK en rekke ganger, sist i 2010. Handling. Filmen handler i hovedsak om to 11-årige jenter, Siss (Line Storesund) og Unn (Hilde Nyeggen Martinsen). Det begynner en ny jente i klassen til Siss. Det er Unn, som bor hos sin moster (Merete Moen) siden foreldrene hennes er borte. De to jentene føler et udefinert behov for hverandre, en stillfarende lengsel etter ømhet og varme. En kveld Siss er på besøk hos Unn, sitter de to jentene inne på Unns rom bak en låst dør. De to jentene kler seg nakne for hverandre. De kastes inn i en sterk følelseskonfrontasjon og dagen etter klarer ikke Unn å møte Siss. På vei til skolen begir hun seg alene inn i det kalde, ensomme landskapet i den gjenfrosne fossen hvor hun til slutt forsvinner. Det går letemannskap ute til langt på natt for å lete etter Unn og tilslutt må letemannskapet gå til moster og fortelle at de ikke finner Unn. Dette går sterkt inn på Siss og hun er i ferd med å bukke under i isolasjon og desperasjon. Hun lukker seg inni seg selv og vil ikke leke med de andre på skolen. Hun blir bare stående for seg selv i skolegården. En dag går Siss til moster og får høre at moster har avfunnet seg med at Unn er borte og ikke lever mer. Moster har pakket sammen og er på flyttefot. Våren kommer og isen smelter i det store islandskapet. Siss er ute ved fossen og der finner hun Unn nedfrosset nede i isen. Det ender med at Siss får hjelp til å finne seg selv igjen, hun åpner seg igjen og blir på den måten berget. Om filmen. "Is-slottet" fikk terningkast 3 hos Dagbladet. Regissør Blom fikk følgende karakteristikk av Aftenpostens anmelder i 1987: «I denne kjappe yappetid er Per Blom merkverdig. Han lager innadvendte filmer om mennesker som ikke riktig får det til, fyller dem med livsalvor og en mollpreget drøm om forløsning...». Filmen ble vist på flere utenlandske filmfestivaler rundt om i verden, blant annet Filmfestivalen i Cannes, Filmfestivalen i Berlin og Chicago International Film Festival. Annet. Per Blom ble i 1988 tildelt en pris for filmen ved Flanders International Film Festival. Samveldelekene 2010. Samveldelekene 2010 var en multisportkonkurranse som ble avholddt i Delhi i India i perioden 3.–14. oktober 2010 i tråd med tradisjonen med Samveldelekene. Det var den 13. november 2003 at medlemmer av Commonwealth Games Federation dro til Jamaica for å stemme over hvor lekene skulle holdes. Delhi vant avstemningen med 46 stemmer mot den kanadiske byen Hamiltons 22 stemmer. Lurö skjærgård. Lurö skjærgård er den største innsjøskjærgården i Europa. Den ligger midt i Vänern og strekker seg mer enn en mil, fra Värmlandsnäs i nord til øya Lurö i sør. Skjærgårdsområdet har et sammenlagt areal på om lag 600 hektar og det finnes om lag 250 øyer. Skjærgården, som iblant blir kalt "Eskilsäters skärgård", tilhører Eskilsäters forsamling samt Säffle kommune. Lurö skjærgård er et naturreservat og hekkeplass for fugler. Av den grunn er det forbudt å gå i land på en del øyer fra 1. april til 31. juli, noe som er merket med skilter på de angjeldende øyene. Den eneste øya som er bebodd året rundt er Lurö, hvor det bor en familie. Det finnes dessuten flere privateide hus som tjener som hytter om sommeren. På gården Stenstaka på Lurö, som er bebodd hele året, finnes herberget Luringen og fra og med sommeren 2007 også en restaurant. Det finnes imidlertid flere øyer i skjærgården som har vært bebodd tidligere. På 1800-tallet var skutetrafikken stor på Vänern. På Norra Hökön finnes det rester av en kro som var i bruk på den tiden da skutene måtte stanse for å vente på bedre seilvær. Her antar en at det også har vært et skipsverft. Zayed bin Sultan Al Nahyan. Sheikh Zayed bin Sultan Al Nahyan (arabisk: زايد بن سلطان آل نهيان‎)‎, (født 1918, død 2. november 2004), den viktigste arkitekten bak De forente arabiske emirater. Han var hersker av Abu Dhabi og president i De forente arabiske emirater i over 30 år (1971–2004). Paul Olai-Olssen. Paul Olai-Olssen (født 1967) er en norsk «multivisjons-vagabond» Han har vært å se i reisedokumentarene «Paul padler Europa» og «Paul padler Latin-Amerika» på TV 2. I 2008 finner en Olai-Olssen i reisedokumentaren «Pauls planet», der han blant annet reiser i Egypt, Venezia og Balkan til fots, i kajakk samt på sykkel. Første program ble sendt på TV 2 6. august 2008. Han arbeider i 2008 med bok for Gyldendal om et utvalg av sine reiser. Han er dessuten ansvarlig for flere foredrag om turene og har nettopp (per 9. august 2008) åpnet sitt nye nettsted: www.paulsplanet.no. I 2009 startet Paul prosjektet «Paul i vesterled» hvor han padler og sykler seg gjennom Færøyene, Island, Orknøyene, Shetland, Skottland og Irland. Dette prosjektet jobbes det fremdeles med 2010. Han har dessuten sin egen gruppe på facebook Paul's Planet. Olai-Olssen er bosatt i Oslo. Yas. Yas (arabisk: جزيرة ياس) er en av de største naturlige øyene i Abu Dhabi. Yas inngår i et antall øyer i utkanten av Abu Dhabi som tidigere var øde og som nå bygges på i stor skala. Yas skal blant annet inneholde Ferrari Experience, Warner Brothers Enterntainment Park, et badeland, konsepthotell, boliger, parker og golfbaner etc. I tillegg skal formel 1-banen Yas Island Circuit bygges her. Kirken på Kapitelberget. 200px Kirken på Kapitelberget er en kirke fra middelalderen ved Bratsberg gård ved Skien i Telemark. Kirken er Skien kommunes tusenårssted. Kapitelberget ble opp ført som privat kapell til Bratsberg gård i begynnelsen av 1100-tallet. Kirken er en kryptkirke, som det bare finnes fire av i Norge (de andre er i Stavanger domkirke, Munkeliv klosterkirke og kirkeruinen i Søndre gate 4 i Trondheim). Kirken ble antakelig viet til Mikael, en engel omtalt i Bibelen da man i middelalderen ofte viet en kirke til en engel (eller helgen) for å knytte kontakt mellom kirken og engelen. Kirker på fjell ble ofte viet til Mikael, likeså kirker med krypt slik som Kapitelberget. Militære ledere brukte Mikael som tegn på at retten var på deres side. Mikael var også riddernes og soldatenes beskytter. 200px Man vet ikke når kirken gikk ut av bruk, men i 1576 omtaler Peder Claussøn Friis den som en ruin, den kan ha blitt ødelagt da Bratsberg gård brant i 1156. Ruinen ble gjenoppdaget i 1783, men den ble først utgravd i 1901. Så ble den stående og forfalle fram til 1928, da Gerhard Fischer tok til med restaurering og konservering. Arbeidet ble fullført i 1933. Murene har så blitt utbedret flere ganger, bl.a i 1952, 1968, 1982–1984, 1999 og 2003–2006. Herkules Idrettsforening. Herkules Idrettsforening (stiftet 5. juni 1920) er en norsk idrettsforening fra Skien i Telemark. Foreningen har lokaler i Skien fritidspark i Skien kommune. Klubben er aktiv innen friidrett, fotball, håndball, skøyter og turn. Klubben satser først og fremst på breddeidrett, men har likevel oppnådd endel gode resultater innen blant annet skøyter og håndball. Fotball utgjør i dag ca halvparten av all aktivitet i klubben. Klubben er en av landets største med over 1000 medlemmer. Klubben har historisk også vært aktiv innen skiidrett, men skigruppa ble i 2008 meldt midlertidig opphørt. Historie. Herkules IF eller «klubben utafor bruene» som det ofte blir titulert med, ble stiftet 5. juni 1920 ved siden av fabrikkbygningen til daværende Skiensfjorden Skofabrikk. Klubben var fra begynnelsen av aktive innen: ski, friidrett og fotball. 22. februar 1932 gikk Herkules sammen med fotballklubben "Steady" (stiftet 1908), og sammenslutningen fikk navnet "Idrettsforeningen Gimsøy". I 1947 slo Gimsøy seg sammen med "Klosterskogen Sportsklubb" (stiftet 28. oktober 1933). Klosterskogen hadde vært medlem av Arbeidernes Idrettsforbund. Ved denne sammenslutningen ble det bestemt å ta tilbake Herkules-navnet på idrettsforeningen. På slutten av 60-tallet skjedde den kanskje viktigste hendelsen i Herkules' historie, da forretningsmannen Bernt Johannessen kjøpte baneanleggene på Gimsøy (der Herkules Stormarked ligger i dag) for 1,3 mill. kroner. Salget ga grunnlaget for storsatsing på et nytt anlegg. Anlegget ligger ved siden av Skien fritidspark. Herkules fotball. Herkules fotball utgjør majoriteten av aktiviteten i Herkules IF. Herkules fotball arrangerer Herkules Cup hvert år. I 2008 deltok 67 aldersbestemte lag i turneringen. Herkules fotball a-lag for menn spiller i 3.divisjon. Ungdomsavdelingen i Herkules har alltid tatt grovt for seg av kretsmesterskap. I 2009 vant juniorlaget Interkrets og kom til 3.runde i cupen, der de ble slått ut av Odd Grenland på resultatet 3-1. Mange har spurt seg hvorfor Herkules med sin gode ungd.avd. aldri har tatt steget oppover i divisjonene. Fotballgruppa etablerte i 2005/2006 en ny oppvarmet kunstgressbane. Forøvrig disponerer gruppa i tillegg 3 gressbaner. Dette gjør det mulig å arrangere større cuper for bedrifter og foreninger. Frelsesarmeen arrangerer årlig cup på Herkules. Herkules håndball: Storhetstiden. Under ledelse av blant andre entreprenør Hallgeir Skogen og trener Leif Gautestad hadde Herkules håndball sin storhetstid på 90-tallet. Klubben rykket raskt oppover i divisjonene og spilte flere år i eliteserien. I en periode var Herklues håndball Telemarks beste håndballklubb etter å ha levert bedre resultater enn både Kragerø, Urædd og Skiens ballklubb. Herkules HU er et spesialtilbud i Herkules håndballgruppe for ungdom med psykiske handikap. Gruppen ble i 2006 tildelt Herøya Industriparks Kulturpris på 20 000 kroner. Herkules HU har rundt 40 medlemmer som spiller håndball om vinteren og fotball om sommeren. Jarle Bergstrøm var trener fra 1987 til 2006. Nåværende trener er Kathrin Liltved. Herkules friidrett. Herkules fikk ny friidrettsstadion på 90-tallet. 100-metersløper Thomas Wiborg er den som har oppnådd best resultater og er Herkules IF friidrett sin største profil. Han er for tiden (2012) blant de beste i landet med en personlig beste på 10,68. Han ble også nr 2 i landet innendørs på 60m med tiden 6.90 etter Jaysuma Saidy Ndure i 2010. Han har også deltatt på flere internasjonale stevner hvor han vant B-heatet på 200m under Bislett Diamond League i 2011. Herkules friidrett er kjent for løpene de har arrangert sammen med Gjerpen. Det meste kjente av løpene er Nyttårsløpet (het tidligere Nyttårstrimmen) som arrangeres på ettermiddagen nyttårsaften hvert år. Interessen for løpet har falt de siste årene, men på det meste hadde løpet over 2000 deltakere. Nyttårsløpet mellom de to byene i Grenland var en gang et av de største trimløpene i landet med flere tusen deltakere. Da joggebølgen sluknet, tørket antallet inn til noen få hundre. I 1994 ble det satt rekord med 2500 påmeldte. Løpet er 9,3 kilometer langt og går fra Porsgrunn sentrum (rådhusplassen) til Skien sentrum (handelstorget). Traseen starter den ved Rådhusplassen i Porsgrunn. Deretter går løypa forbi Bratsberg brygge, over Porsgrunns-brua, til høyre ved PP-senteret, gamleveien forbi Pors stadion, ut i rundkjøringen ved Kiwi og deretter strake veien til Skien. Ved Union blir løperne ledet under brua og til målgang ved Handelstorget. Løpet i 2007 var løp nummer 32 arrangert. Nyttårsløpet 2002 ble først arrangert 11.januar 2003. 381 løpere stilte til start med start og mål på grusbanen ved Gjerpens klubbhus. Løypa var på kun 6950 meter. Om løpet i Kondis Herkules skøyter. Herkules skøyteklubb har blitt regnet som en av landets ledende, og med kunstisbanen i Skien fritidspark rett ved siden av, har klubben opp igjennom tidene rekruttert skøyteløpere som har prestert helt i Norgestoppen. Tove Jacobsen ble Norgesmester i 1962, og Yngvar Karlsen deltok under Vinter-OL 1952 i Oslo. Herkules skøyteklubb har alltid gjort det bra blant juniorer Proffsaken. Herkules skøyteklubb ble mye omtalt i den såkalte «Proffsaken». Den endte med at Herkules skøyteklubb ble truet med boikott og utestengelse. Klubben fikk store avisoppslag i nasjonal presse som følge av dette. Mecidi-ordenen. Sultan Abdülmecid I portrettert med "Mecidi-ordenens" insignier om halsen og på brystet. Mecidi-ordenen (tyrkisk: "Nişân-ı Mecidî") var en orden som ble tildelt i Det osmanske rike. Ordenen betegnes på norsk også som Medjidie-ordenen. Den ble innstiftet 29. august 1852 av sultan AbdülmecidI. Ordenen fikk navn etter andre ledd i innstifterens navn. Den ble innstiftet for å belønne undersåtter som hadde utmerket seg i tjeneste for staten. "Mecidi-ordenen" var den første osmanske orden som ble regulert ved detaljerte statutter. Det som i Europa ble kalt "Halvmåneordenen", og som hadde sitt opphav i gaven sultanen ga admiral Nelson i 1798, var fra osmansk side aldri innstiftet som noen egentlig orden. "Mecidi-ordenen" var dermed rikets første orden etter europeisk mønster hva gjelder organisering, inndeling og standardisering av ordensinsignier, dog uten at konvensjonelle europeiske betegnelser på klassene ble fulgt. Sultanen var ordensherre. Ordenen ble utdelt fra innstiftelsen fram til Det osmanske rikes sammenbrudd. Inndeling. Ordensstjerne og ordenstegn for "Mecidi-ordenen". "Mecidi-ordenen" var inndelt i fem klasser, etter mønster av den franske Æreslegionen. Klassene var benevnt første til femte klasse. Første klasse var den fornemste. Klassene hadde begrenset antall medlemmer. Første klasse skulle ikke ha fler enn 50 medlemmer, andre klasse 150, tredje klasse 800, fjerde klasse 3000 og femte klasse 6000. Tildelinger til utlendinger kom utenom disse begrensningene. Insignier. Ordensinsigniene for "Mecidi-ordenen" besto av en sol i sølv med sju trearmede odder som hadde halvmåne og stjerne mellom hver gruppe av stråler. Halvmånen og stjernen ble inkludert med eksplisitt referanse til at dette var statens merke. Midtmedaljen var smykket av sultanens navnetrekk, "tughra ", omgitt av en rødemaljert bord som bar årstallet for ordenens innstiftelse (1268 etter osmansk tidsregning) samt en inskripsjon som gjenspeilte de fortjenester ordenen ble gitt som belønning for: Hengivelse ("hamiyyet"), målrettethet ("gayret"), lojalitet ("sadâkat"). For ordenens første til fjerde klasse var midtmedaljongen gjort i gull, i sølv for femte klasse. Ordenstegnet var opphengt i ordensbåndet ved en halvmåne og stjerne. Ordensbåndet var rødt med grønne striper. Til de høyeste klassene hørte en ordensstjerne med lignende utforming. Ordensinsigniene for "Mecidi-ordenen" bærer likhetstrekk fra forløperen Utmerkelsesordenen. Tildeling. Statuttene bestemte strenge kriterier for tildeling av "Mecidi-ordenen". Som hovedregel ble det krevd 20 års tjeneste for inntreden i ordenen. Videre opprykk til høyere klasse var nøye regulert. Etter to år kunne ordensinnehaver rykke opp fra femte til fjerde klasse, etter tre år fra fjerde til tredje og fra tredje til andre, og etter fire år kunne man forfremmes fra andre til første klasse. For tjeneste i krig ble tjenestetiden som krevdes halvert. Sultanen hadde likevel anledning til å gjøre unntak fra disse kravene i tilfelle særlige fortjenester for staten og nasjonen, eller for innsats for å fremme utdanning, industri, jordbruk og handel. Tildeling av "Mecidi-ordenen" fortsatte fram til 1922 og ordenen ble den osmanske orden som fikk størst utbredelse. Også utlendinger ble tildelt ordenen. Dette gjaldt både diplomater og kunstnere, i årene etter Krimkrigen også fremmede lands statsoverhoder. Norske innehavere. Også nordmenn ble belønnet med "Mecidi-ordenen". En av dem var skipsmegler og generalkonsul i Istanbul Theodor Richard Reppen, som var innehaver av ordenens andre klasse. Generalkonsul Bernt Anker Bødtker var innehaver av samme klasse. Dikteren Henrik Ibsen var innehaver av ordenens tredje klasse. Andre klasse ble oberst Carl Wilhelm Carsten Due til del. Laukhellaveien. Laukhellaveien (sic) (1-329, 2-330) er en gate på Silsand i Lenvik kommune. Veien begynner i brukrysset på Silsand, går sørover gjennom hele tettstedet, og deretter vestover gjennom bygda Laukhella fram til veikrysset i Islandsbotn. Laukhellaveien er 3,5 km lang og dermed Silsands lengste gate. Hele strekningen er en del av fylkesvei 86, og er hovedveien gjennom Silsand. Det er bredt fortau langs høyre side hele veien fra Silsand sentrum til Silsand sør veikryss (Trollveien). Fartsgrensen er 50 km/t fram til Silsand sør og 60 km/t videre mot Islandsbotn. Byggekort. Et byggekort er et offisielt ID-kort til bruk i bygge- og anleggsnæringen i Norge. Alle som skal jobbe i bygge- og anleggsnæringen i Norge må ha kortet, uansett hva slags arbeid de utfører. Kortene må bestilles av firmaene på vegne av sine ansatte. For å kunne bestille kort må både firmaet og de ansatte være registrert i relevante offentlige registre. Byggekortene produseres og distribueres av firmaet Oberthur Technologies AS (tidl. Norsik) i Stavanger på vegne av Arbeidstilsynet. Forskriften om identiteskort i bygge- og anleggsnæringen ble fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 30. mars 2007 og trådte i kraft 1. januar 2008. Hensikten med ordningen er å få en effektiv kontroll med helse, miljø og sikkerhet for de ansatte og å bidra til mer seriøsitet i byggebransjen. Homo georgicus. Homo georgicus er navnet på en homonid som ble foreslått i 2002 for å beskrive fossile funn av skaller og kjever i Dmanisi, Georgia in 1999 and 2001. Den utdødde hominiden synes å være en mellomting mellom Homo habilis og Homo erectus. Delene av et skjelett ble oppdaget i 2001. Fossilene er rundt 1.8 millioner år gamle. Levningene ble først oppdaget i 1991 av den georgiske vitenskapsmannen "David Lordkipanidze", sammen med et internasjonalt team av utgravere. Redskaper og dyrebein ble funnet sammen med levningene. I begynnelsen trodde vitenskapsmenn at levningene tilhørte Homo ergaster, men forskjellene i størrelse fikk dem til å konkludere med at det dreide seg om en hittil ukjent art, som betraktes som en etterkommer av Homo habilis og forgjengeren til den asiatiske Homo erectus. Med et hjernevolum på omkring 600 cm³, ble kraniet D2700 datert til å være 1.8 millioner år gammelt. Kraniet var det minste som hittil var oppdaget utenfor Afrika, og med et hjernevolum som bare var halvparten så stort som moderne Homo sapiens ble det oppfattet som det minste inntil oppdagelsen av Homo floresiensis på øyen Flores. Funnene viser en sterk seksuell diformisme, der menn er betydelig større enn kvinner. Dette primitive trekket er mindre fremtredende i de europeiske menneskene Homo antecessor, Homo heidelbergensis og Homo neanderthalensis. På grunn av hominidens dverg-morfologi, er dens rolle i menneskets utvikling ennå ikke avgjort. Det debatteres blant annet hvorvidt disse hominidene hadde en relativt høy intelligens på tross av sitt lille hjernevolum. Homo georgicus kan ha vært de første hominider som bosatte seg i Europa, rundt 800,000 år før Homo erectus. Senere ble fire skjeletter funnet. Hjernen og den øvre delen av kroppen var mindre utviklet enn ryggen og de nedre lemmene, noe som sørget for en høy grad av mobilitet. Enkelte forskere betrakter Homo georgicus som en mellomtilstand mellom Australopithecus og Homo erectus. Ŕ. Ŕ eller ŕ ("R" med akutt aksent) ansees ikke for å være en egen bokstav; det vil si at den ikke opptrer i noe språks alfabet, den er bare en annen utgave av "r". Visse sør-slaviske språk, deriblant slovakisk har stavelsesbærende "r", på slovakisk, kan denne opptre i to former: kort og lang. Kort stavelsesbærende "r" skrives «r», mens en lang stavelsesbærende "r" skrives «ŕ». (Med lydskrift skrives en stavelsesbærende "r" som /r̩/). I baskisk skrift, brukes "ŕ" noen ganger istedenfor "rr" (dobbel "r"), i midten av et ord. Baskisk skiller mellom to typer «"r"»: /r/ (såkalt «rulle-r» som skrives "r" i begynnelsen og slutten av et ord, og "rr" eller "ŕ", hvis den opptrer i midten av et ord) og /ɾ/ (eller «flapp» som kun kan opptre i midten av et ord, og skrives som "r"). R 02 Mompati Merafhe. Mompati Sebogodi Merafhe (født 6. juni 1936 i Serowe) er Botswanas visepresident. Han var tidligere generalløytnant, og var Botswanas utenriksminister fra 1994 til 2008. Etter en karriere i militæret gikk han inn i politikken i 1989. Han ble valgt til Botswanas demokratiske partis sentralkomite i 1991, og har vært på den siden. Merafhe har vært medlem av parlamentet for distriktet Mahalapye West siden valget i 1994. Han ble valgt inn for tredje gang i 2004, hvor han fikk 5 429 stemmer mot Botswanas nasjonale fronts kandidat Abigail Mogalakwes 1 664 stemmer, og Botswanas kongresspartis Thomas Ookeditses 975 stemmer. Han har i tillegg til å være utenriksminister vært minister for presidentsaker og offentlig administrasjon ("Minister of Presidential Affairs and Public Administration"). Da Ian Khama overtok som president 1. april 2008 utnevnte han Merafhe til visepresident. Merafhe ble godkjent av parlamentet samme dag, med 48 av 56 stemmer for, og ingen imot, og ble sverget inn umiddelbart. Samme dag fortalte Khama BDP at han ikke planla at Merafhe skulle ta over som president etter ham, men at han etter hvert ville bytte ham ut med en annen visepresident, som ville ta over for Khama i 2018. Merafhe var en av de første afrikanske statsledere som kritiserte Zimbabwes president Robert Mugabe for presidentvalget i 2008. Theodor Richard Reppen. Theodor Richard Reppen (født 19. april 1863 i Konstantinopel, død 31. juli 1931) var en norsk forretningsmann og diplomat som virket i Konstantinopel i Det osmanske rike. Bakgrunn. Reppen var sønn av skipsmeglerCarl Johan Reppen og Marina Spadaro. Faren drev forretningsvirksomhet som skipsmegler i Konstantinopel og sønnen fikk sin utdannelse der, ved tyske og amerikanske skoler. Han tok deretter handelsutdannelse i England. Reppen ble i 1891 gift med Sofie Regine Johansen. Virke. I 1881 ble Reppen ansatt i meglerforretning. Fra 1889 var han svensk og norsk havnekaptein i Konstantinopel. Fra 1901 var han også Belgias havnekaptein samme sted. I 1903 ble Reppen medinnehaver i firmaet Theodor Reppen. Fra 1906 til 1917 var han eneinnehaver av firmaet. Reppen var norsk generalkonsul i Tyrkia fra 1922. Utmerkelser. Reppen ble av kongen 13. oktober 1906 utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs orden for embetsfortjeneste. Han var videre innehaver av andre klasse, tilsvarende kommandør med stjerne, av Mecidi-ordenen (Det osmanske rike). Journalistakademiet. Journalistakademiet var en ettårig privatskole etablert i Oslo som gav utdanning i journalistikk. Skolen var eid var Norsk Presseforbund og daværende Norske Avisers Landsforbund i fellesskap, men var finansiert hovedsakelig med statsmidler. Skolen ble etablert i 1951 og holdt til i Klingenberggaten 8, Oslo. Restauratør og revysanger Einar Rose leide ut lokalene. Skolens rektor var pressemannen Carl Just. På Journalistakademiet tok han opp mellom 15 og 20 studenter hvert år. Just var den eneste fast ansatte ved skolen. Storparten av foreleserne ble innleid på timebasis fra universiteter, organisasjoner og andre fagmiljøer. Journalistakademiet ble i 1965 avløst av Norsk journalistskole, som de første årene holdt til i Trondheimsveien 84-86. Den gav en ettåring journalistutdanning fram til 1972, deretter ble skolen toårig. I 1974 ble den innlemmet i høyskolesystemet. Stephanie Rice. Stephanie Rice (født 17. juni 1988 i Brisbane, Queensland) er en australsk svømmer. Hun fikk sitt store gjennombrudd under OL 2008 i Beijing, der hun vant gull på begge de individuelle medleydistansene, og i tillegg vant gull med det australske stafettlaget på 4 x 200 m fri. Vinnertidene på 200 og 400 m medley var nye verdensrekorder, hun svømte distansene på henholdsvis 2.08,34 og 4.29,45. I (med og uten prikk). Majuskel og minuskel I, uten og med prikk. I, ı og İ, i (stor og liten "I" uten prikk, og stor og liten "I" med prikk) er, henholdsvis, den ellevte og tolvte bokstaven i det tyrkiske alfabetet, og brukes også i alfabetene til andre tyrikske språk, som baserer seg på det tyrkiske. İ og i (begge med prikk), representerer den samme lyden som "i" gjør på norsk. I og ı (begge uten prikk), representerer lyden //. Denne lyden er beskrevet som «en urundet norsk o (dersom man kan tenke seg dette), altså som en i som artikuleres svært langt tilbake i munnen.» Forholdet mellom "i" og "ı", er som forholdet mellom "u" og "ü" og "o" og "ö". De to siste bokstavene ble adoptert fra tysk, mens "ı" er en unik tyrkisk oppfinnelse. Forholdet mellom disse bokstavene er at de bokstavene "uten" prikk/er representerer en fremre vokal, mens de "med" prikk/er representerer en bakre vokal. Den tyrkiske utgaven av "J" derimot er den samme som i det ordinære latinske alfabetet: minuskelen har prikk, mens majuskelen ikke har det. Det er ikke uvanlig at nye tegn legges til det latinske alfabetet (norsk har f.eks. lagt til "Æ", "Ø" og "Å"), men det som er uvanlig med disse tyrkiske bokstavene er at man ikke har lagt til en ny stor og liten bokstav i par: Istedet har man laget en ny majuskel for den allerede eksisterende minuskelen "i" ("İ"), og en ny minuskel for den allerede eksisterende majuskelen "I" ("ı"). Dette har selvfølgelig bydd på problemer for programmerere (f.eks. skaperne av Unicode), siden man da må opprette et par bokstaver som ikke hører sammen, men utgjør et par med bokstaver et annet sted i tegnsettet. Minuskel ı (uten prikk) har Unicode-kode U+0131, mens majuskel İ (med prikk) har Unicode-kode U+0130. Referanser. I 01.5 Ulrich Møller. Ulrich Møller (født 11. desember 1962 i Molde) er en norsk tidligere fotballspiller. Han fikk sølvmedalje med i norgesmesterskapet 1982 og norgesmesterskapet 1989, samt gull med samme klubb i norgesmesterskapet 1994. Han var meget lovende som ung og var en av de yngste som trente med lag i den hollandske Eredivisie (1977, 15 år gammel). For Norges herrelandslag i fotball hadde han 2 A-kamper (1988), samt 4 G16, 5 G19, 3 M21. I toppserien spilte han 250 eliteseriekamper for klubben og scoret seks mål (1980–93) og var uttatt i forsvarsrekka på VGs Årets lag (1988). Etter nedlegging overtok han trenervervet etter Åge Hareide (1991–93), tidvis i samarbeid med Jan Fuglset. Han mottok Romsdals Budstikkes krus flere ganger (1988–90). Skjær i sjøen. "Skjær i sjøen" er en norsk, romantisk dramafilm fra 1965 regissert av Knut Andersen. Hovedrollene spilles av Henki Kolstad, Tone Danielsen, Solfrid Heier og Kai Remlov. "Skjær i sjøen" er en filmatisering av Arthur Omres novelle "Sensommer". Handling. Den aldrende og fraskilte forfatteren Johannes Mørk gjenopplever ungdommens berusende forelskelse når hans tenåringsdatter Eva, sammen med to unge venninner, feier inn i hans dovne sørlandsidyll. Mørk har lenge kretset omkring sine egne problemer, skyldfølelsen for det mislykkede ekteskapet. Han har ubevisst vært i ferd med å stivne i et sløvt vanegjengeri og lar bare alderdommen komme. Lone, den ene av datterens venninner, gjør et sterkt inntrykk på ham, og snart begynner noe å utvikle seg mellom dem. Både eksentrikeren og «surpeisen» i ham har begynt å stikke fram, men med datterens venninne i kikkerten blomstrer den «ny vin» i Johannes Mørk. Denne oppvåkningen fører til at han gjenopptar forholdet til sin ekskone. Dette påvirker ikke minst datteren Eva, som har vært redd for å binde seg fordi hun er skilsmissebarn. Om filmen. Tone Danielsen og Solfrid Heier var i garden av ukjente, nybakte skuespillere da "Skjær i sjøen" gikk på norske kinoer. Danielsen hadde tidligere prøvd seg i skolerevyer og amatørteater. Heier, i rollen som venninne, kom direkte fra popbransjen, der hun hadde et navn som sangeren Winnie. Tone og Solfrid var henholdsvis 18 og 19 år gamle da de debuterte i denne filmen. Filmen vakte en viss oppsikt da den kom på grunn av sine erotiske undertoner og (etter datidens målestokk) til dels dristige nakenscener. Filmanmelderne. Både "Aftenposten"s og "Arbeiderbladet"s anmeldere gav filmen gode kritiker da den kom. "Aftenposten" skrev blant annet: «For en glede å kunne si ubetinget ja til en ny norsk film!», og videre «Passende rørende, passe sentimental, aldri plump og hele tiden ubesværet frisk og naturlig». "Arbeiderbladet"s anmelder skrev blant annet: «Andersen har laget en film han kan være bekjent av, den er fri for juks og fiksfakseri og har en stemning i seg som virker ekte». Anmelderen skrev videre at «Andersen har vært heldig med valget av skuespillere. Henki Kolstad har en ønskerolle som forfatter Mørk». "VG"s anmelder gav den terningkast fire. DVD-huset skriver følgende om filmen: «En varm og stemningsfull film om ganske alminnelige mennesker. I en lett atmosfære og med Grimstads vidunderlige skjærgård som bakgrunn, forblir filmen tro mot novellen, og folder seg ut som poetisk livsvisdom, gripende enkelt, og likevel uendelig dypt». Dagbladet gav den terningskast 4 etter en vurdering i 2003. Video. Filmen ble lansert på DVD i 2004. I rollene. Ellers medvirker Tore Foss, Ola Isene, Erik Lassen, Siri Rom, Karen M. Meyer, Ernst Ellefsen, Bård Heggen og Astrid Myrstøl. Norsk Pressefotografskole. Norsk Pressefotografskole ble etablert i 1983 ved Institutt for Journalistikk i Fredrikstad som et toårig utdanningstilbud for pressefotografer. Det hadde tidligere ikke eksistert noen utdanning for denne yrkesgruppen i Norge. En grunntanke var å utvikle en helhetlig journalistisk bevissthet hos nye pressefotografer, ved å gi dem en bredere yrkesrolle. Journalistiske grunnelementer som jus og etikk, mediekunnskap og samfunnskunnskap ble derfor forsøkt integrert i den mer fototekniske opplæringen. Skolen var en privat skole uten paralleller i det offentlige skoleverk. Den fikk derfor dekket 75 prosent av sine utgifter av det offentlige. Skolen tok opp 12-14 elever hvert år. Regnet i kostnader per elev var skolen en av de dyreste i landet. Forelesningshonorarene lå langt over det som var vanlig ved andre yrkesskoler. I forbindelse med endringer i privatskoleloven, ønsket departementet å overføre Pressefotografskolen til Norsk journalisthøgskole. Siste kull med pressefotografer ble uteksaminert i 1995. Skolen hadde bidratt sterkt til rekrutteringen til pressefotografyrket, særlig for kvinnenes vedkommende. Park Tae-hwan. Park Tae-hwan (født 27. september, 1989 i Seoul) er en sørkoreansk svømmer. Under Sommer-OL 2008 vant han OL-gull på 400 m fri. Han ble dermed den første fra Sør-Korea som har vunnet en medalje under OL i svømming. Under Sommer-OL 2012 i London vant han sølv på 200 meter fri. Wa (folk). Wa (eller Va eller Parauk; egenbetegnelse: "Ba rāog"; kinesisk: 佤族, pinyin: "Wǎzú") er en av de 56 offentlig anerkjente folkeslag i Folkerepublikken Kina, og en av 136 folkegrupper i Burma. I følge den kinesiske folketelling i 2000 er det 396&nbdp;610 wa i Kina. De lever for det meste i provinsen Yunnan sørvest i Kina, i kompakte landsbyer i fylker sør i provinsen, som Ximeng (på wa-språket: "Mēng Ka" eller "Si Moung"), Cangyuan, Menglian ("Gaeng Līam"), Gengma ("Gaeng Mīex" eller "Gaeng Māx"), Lincang ("Mēng Lām"), Shuangjiang ("Si Nblāeng" eller "Mēng Mēng"), Zhenkang og Yongde. I Burma bor de for det meste langs grensen til Kina, og i staten Shan langs den burmesiske grensen mot Thailand. I Burma er det mellom 600 000 og 1 000 000 av dem. Wa-folkets hovedby i Burma er Panghsang. Fra Burma er de best kjent for sin separatistbevegelse og deres United Wa State Army (UWSA). Etter en våpenhvile med regjeringsstyrkene i 1989 nyter de utstrakt autonomi i den såkalte «Wa Special Region 2», som også går under navnet Wa-staten. UWSA er tungt involvert i illegal produksjon og smugling av narkotika til Thailand, og derfra resten av verden. De fleste wa er animister, men buddhisme og kristendom er også utbredt. Frem til 1970-årene var de beryktet som hodejegere, og de satte opp de dreptes hoder på pæler ved landsbyenes innganger. Den britiske kolonialmakten klarte aldri å etablere seg i wa-folkets områder. John Klemetsen. John «Big John» Klemetsen (født 19. januar 1938, død 31. oktober 2008) var en norsk musiker, bokser og boksetrener. Han var best kjent som manager for sønnen Ole «Lukkøye» Klemetsen. Fra 1960 spilte Klemetsen i bandet "Johnny Band", og i 1965-66 fikk de stor suksess med sangen «Ola var fra Sandefjord». John jobbet tett med Ole Klemetsen under dennes boksekarrière, og flyttet blant annet med sønnen da han dro til USA for å bli profesjonell. John Klemetsens involvering i «Lukkøyes» karriere var til tider kontroversiell i boksemiljøet, blant annet gikk Ronald Larsen i bokseforbundet hardt ut mot John og Oles opplegg under OL i Barcelona. Etter at sønnens boksekarrière tok slutt spilte John Klemetsen sammen med sønnene Ole og «Little John» i bandet "Team Klemetsen". I 2008 ble det laget en dokumentarfilm, "Blod & ære", om samarbeidet mellom far og sønn. John Klemetsen mottok i 2008 Norges Bokseforbunds Diplom for fortjenestefult arbeid for norsk boksing. Klemetsen døde 31. oktober 2008 av kreft. Guro Knutsen Mienna. Guro Knutsen Mienna (født 10. januar 1985 i Trondheim) er en norsk fotballspiller. Knutsen har spilt på landslaget og hun spiller for tiden for Røa Idrettslag. I motsetning til søsteren Marie holdt Guro seg til Kattem i hele tiden hun var i Trondheim. Guro Knutsen ble med Kattem på lagets klatring fra 2. divisjon i 2002 til Toppserien i 2005. Knutsen viste seg som en farlig høyre indreløper, og flere klubber la merke til henne. Da Kattem rykket ned i samme år dro Guro Knutsen sammen med Marie til Oslo, og begge endte opp i Røa, Guro Knutsen noe før søsteren. Guro Knutsen debuterte for Røa i 2006-sesongen, og resultatet var imponerende. Knutsen, som omgående ble omskolert som spiss, ble lagets nest mestscorende spiller da Røa fikk en tredjeplass i serien (bare Kristine Edner scoret mer). Også de to påfølgende årene ble Guro Knutsen Røas nest mestscorende spiller, begge gangene bak Lene Mykjåland. Før 2009-sesongen har Guro Knutsen scoret 37 toppseriemål for Røa. Som resultat av Knutsens innsats ble hun tatt ut på landslaget allerede etter debuten på Røa. Knutsen ble også tatt ut på laget som spilte VM i Beijing i 2007 og året etter deltok hun i OL i samme by. I begge mesterskapene hadde hun en relativt beskjeden rolle, men hun scoret 1-0-målet mot Japan i katastrofekampen som etter hvert endte 1-5. Den 21. oktober 2008 skapte Guro Knutsen og fire andre Røaspillere -- Marit Fiane Christensen, Marie Knutsen, Lene Mykjåland og Siri Nordby -- overskrifter da de sendte ut et presseskriv der de erklærte seg ferdig med landslaget inntil videre på grunn av problemer med landslagsledelsen. Presseskrivet nevnte aldri landslagstrener Bjarne Berntsen ved navn, men det var forstått at han og hans håndtering av landslaget var vesentlig i deres avgjørelse om å trekke seg fra landslaget. Landslagsavslaget, som hyppig ble omtalt som en boikott i pressen, skapte stor mediaoppmerksomhet, langt mer enn noe annet det året. Det ble arrangert et improvisert møte den 28. oktober mellom Berntsen og de fem utbryterne, men ettersom Norges fotballforbund ikke stilte på møtet, ble møtet resultatløst. Da gikk det bedre på klubbnivå. Guro Knutsen vant serien og cupfinalen med Røa, som var suverene i hele 2008-sesongen. Etter svært god innsats ble Guro Knutsen kåret til årets spiller i Toppserien 2008. Den 25. april 2009 giftet Guro Knutsen seg med Kim André Mienna. Hun tok navnet Guro Knutsen Mienna. Knutsen Mienna fortsatte også i 2009, der hun spilte samtlige kamper bortsett fra bortekampen mot Fløya, og hun startet i alle kampene hun spilte. I 2010, etter at søsteren trakk seg på grunn av graviditet, ble Guro flyttet ned til høyre indreløper, der hun hadde begynt karrieren. I 2010-sesongen spilte Mienna samtlige kamper, som eneste Røa-spiller, og hun ble bare byttet ut tre ganger – en av dem i en betydningsløs kamp mot LSK Kvinner, der hun sannsynligvis ble spart til Mesterliga-kampen mot Zvezda 2005 Perm noen dager etter. Knutsen Mienna ble cupfinalens beste spiller under cupfinalen mot Trondheims-Ørn, og hun scoret to mål i finalen. Gamecard. Gamecard er navnet på et fysisk kort man kjøper i butikker som brukes for å oppnå kreditt i et spill. De siste fem årene har det vært en sterk økning i spill som i tillegg til å koste penger å kjøpe, også koster for å spille videre. Grunnen til at noen spill ofte koster penger mens man spiller er vedlikehold. Dette gjelder for det meste MMORPG (Massively Multiplayer Online Role-Playing Games) som krever vedlikehold av maskinvare og servere. Spill som World of Warcraft og Age of Conan tilbyr spillerne å kjøpe gamecards for å øke tiden de kan spille. Gamecards brukes ikke bare i MMORPG, men også i andre sammenhenger. Man kan kjøpe gamecards med et visst antall poeng som igjen kan brukes for å laste ned noe fra nettet. Ekspempler på slike kort er Xbox Live Gamecard og Wii Points Card. Disse gir deg kreditt på brukerkontoen til din respektive konsoll som igjen kan brukes til å laste ned spill. Som regel kan man bruke et kredittkort for å handle kreditt til spill, men ved å tilby folk å betale kontant inkluderer man flere. Dette gjelder folk uten kredittkort (barn og ungdom) eller folk som er skeptiske til å gi fra seg kortinformasjon. Verdt å merke seg er at bruk av kredittkort gir to klare fordeler. Transaksjonen går igjennom på få sekunder slik at man kan spille med en gang. I tillegg er dette som regel mye billigere i og med at man slipper et fordyrende mellomledd, nemlig butikken som selger gamecards. .416 Remington Magnum. .416 Remington Magnum er en patron for rifle designet av Remington Arms i 1988. Patronen har sitt opphav i .416 Hoffman. Den ble laget for å duplisere prestasjonene til den langt eldre patronen .416 Rigby som er større og dyrere. Remington utviklet patronen ved å utvide hylsehalsen på 8 mm Remington Magnum hylsen. Patronen er en all-round storviltpatron og den dekker jakt fra rødrev til elefant. Patronen er langt kraftigere enn den norske lovens minstekrav til storviltjakt, og har betraktelig kraftigere rekyl enn 6,5 x 55 mm, .308 Winchester og .30-06 Springfield. Patronen passer i standard låskasser, noe som gjør det enklere å lage våpen for dette kaliberet. Med lette 300 grains kuler får man svært høye hastigheter og en flat kulebane på linje med en.30-06 Springfield, noe som gjør den godt egnet til lange skuddhold. Østlandsk rødkolle. Østlandsk rødkolle er en tradisjonell, norsk kurase. Kjennetegn. Som navnet tilsier er rasen kollet og rødfarget. Enkelte dyr har innslag av hvitt på hodet. Rasen er en god melkerase. Den skal være sterkt bygget uten å virke tung, samtidig som den er middels stor. Rasen har små klauver som gjør at den kan ta seg lett fram i terrenget. Utbredelse og historie. Utgangspunktet for rasen var de gamle rasene romerikskveg og det litt mindre smålenskveget fra Østfold. Rødkollene fikk sin første statsutstilling på Momarken i 1899 og ved Lillestrøm året etter. Med det var rødkollene offentlig godkjent som rase. Rasen fikk eneretten til avlsarbeide i Østfold og Akershus i 57 år, og var dominerende på østlandet fram til 1950-tallet. På slutten av 80-tallet var bestanden nede i cirka 10 dyr. Bestanden har imidlertid bygd seg opp igjen, blant annet gjennom bidrag fra den svenske søsterrasen Svensk rødkolle. Det er bevaringsbesetning for østlandsk rødkolle på Jønsberg videregående skole og Kalnes videregående skole. Det er nå registrert cirka 100 dyr av rasen. Bridge Street undergrunnsstasjon. Bridge Street undergrunnsstasjon er en stasjon på Glasgows undergrunnsbane, ved Laurieston. Stasjonen ble åpna i 1896, og modernisert i 1977–1980. Stasjonen har én plattform med en linje på hver side. Det var 470 000 reisende på stasjonen mellom 31. mars 2004 og 31. mars 2005. Stasjonen ligger like øst for den nedlagte Glasgow Bridge Street jernbanestasjon. Referanser. Skottland Svømming under Sommer-OL 2008 – 100 meter brystsvømming herrer. Øvelsen 100 meter brystsvømming herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted fra 9. til 11. august i Beijing nasjonale vannsportsenter. Kvalifikasjonskravene var 1.01,57 (A-krav) og 1.03,72 (B-krav). Alexander Dale Oen tok sølvmedalje, Norges første OL-medalje i svømming. Oversikt. Alle tider er China Standard Time (UTC+8) To levende og en død (film). "To levende og en død" er en norsk krim- og dramafilm fra 1937 regissert av Gyda Christensen og Tancred Ibsen. Hovedrollene spilles av Hans Jakob Nilsen, Unni Torkildsen, Toralf Sandø og Lauritz Falk. Filmen bygger på Sigurd Christiansens prisbelønte roman av samme navn fra 1931 som ble en bestselger oversatt til en rekke språk. En tsjekkisk filmatisering av boka kom i 1950 og en britisk i 1961. I 1966 lagde Belgia en TV-film basert på samme bok. Handling. Erik Berger (Hans Jacob Nilsen) arbeider som postfunksjonær i en østlandsby. Lønnen er ikke stor, men han står foran en forfremmelse til postfullmektig. En kveld trenger en maskert og bevæpnet overfallsmann seg inn på kontoret og tvinger Berger til å tømme kassen for flere tusen kroner. En av de andre funksjonærene blir slått ned under overfallet, mens en tredje dør av sjokket grunnet dårlig hjerte. Bergers handlemåte finner ingen nåde hos postsjefen som mener han har handlet i feighet. Snart vet hele byen om det som har skjedd og Berger blir fremstilt i et heller dårlig lys. Til slutt blir forholdene så umulige at Berger ikke ser andre muligheter enn å skaffe seg et nytt liv et annet sted. Plutselig en dag støter Berger på ransmannen. Møtet gir postfunksjonæren en overraskende mulighet til å styre de videre begivenhetene. For Berger har slett ikke glemt hva det lille lokalsamfunnet gjorde mot ham. Filmen berører et etisk dilemma: Skal en postfunksjonær gi fra seg kassen ved et væpnet ran, eller skal han sette seg til motverge med fare for å bli drept? Om filmen. Filmen ble godt mottatt av kritikerne, og ble en også økonomisk suksess. "To levende og en død" var den første selvstendige produksjonen fra S. Med denne filmen gjorde Tancred Ibsen seg bemerket som et dramatisk talent, og den ble innledningen til hans beste periode som filmskaper. Filmen var med på å innlede «Norsk films gullalder» på 1930-tallet. Nyinnspilling. I 2002 ble en nyinnspilling av filmen lagt på is. Innspillingen ble planlagt av investeringsselskapet Diopter AS, som tidligere hadde kjøpt S. Linda Rosing. Linda Rosing (født 21. januar 1974 i Västerås, Sverige er en modell og deltaker i realityshowet Big Brother i 2003. Linda er også forfatter, sangerinne og tidligere politiker (i Unika partiet). West Street undergrunnsstasjon. West Street undergrunnsstasjon er en stasjon på Glasgows undergrunnsbane, ved Tradeston. Stasjonen ligger i et isolert industriområde som oppsto etter gjenoppbygginga etter andre verdenskrig, og er derfor den minst travle stasjonen på undergrunnsbanen, med 150 000 reisende fra 31. mars 2004 til 31. mars 2005. West Street var en av stasjonene med pendlerparkering, men parkeringsplassen ble stengt 16. februar 2008 på grunn av arbeider med motorveien M74. Østsiden av Shields Roads parkeringsplass er imidlertid nærmere West Street enn Shields Road. Referanser. Skottland Cai Tong-Tong. Cai Tong-Tong (født 7. februar 1990 i Wenzhou i provinsen Zhejiang) er en kinesisk turner som driver med rytmisk gymnastikk. Hun vant lag-gull under det kinesiske mesterskapet i 2006, og deltar i sommer-OL 2008 for Kina. Carolina Gynning. 200px Carolina Gynning (født 6. oktober 1978 i Malmö, Sverige) er en svensk programleder, forfatter, glamourmodell og vinner av svensk Big Brother 2004. Gynning deltok i en live-sending på norsk/svensk Big Brother 2005, hun var programleder på svensk Idol i 2007, var den svenske programlederen i den skandinaviske TV-serien Hitmakers i 2008, samme året hadde hun egen serie på svensk TV med navnet «I huvudet på Gynning». Hun har også selvbiografien «Ego girl», som handler om da hun som 17 åring ble oppdaget som modell og hvordan møtet med sex og narkotika var i modellverdenen. Vanlig sypress. a> var blant de mange malere på kontinentet som har gjengitt sypresslandskap. Sypress, også kalt Middelhavssypress eller Italiensk sypress (latin: "Cupressus sempervirens") er et høyt, slankt bartre av sypresslekten i sypressfamilien. Den opprinnelige varianten ("Cupressus sempervirens" var. "horizontalis") er opptinnelig fra Kreta, Egeerhavet og kysten av Tyrkia, og er truet av utryddelse og rødlistet globalt. Andre varianter er mye utbredt. Den opprinnelige, nå truede varianten - "horizontalis". "Stricta"-varianten, fra Symi i Hellas. De fleste varianter har kulturell opprinnelse i Midtøsten, Tyrkia og Kypros, men vokser nå vilt i store bestander i Italia, Frankrike, Spania og Nord-Afrika. Den blir inntil 35 meter høy, og har konisk, høyreist kroneform. Treet kan bli 1 000 år gammelt, og de halve centimeter lange hannkonglene slipper sine pollen allerede i februar-mars. De 4 cm lange hunnkonglene er brune og runde med få, tillukkede skjell. Varianter med oppovervoksende grener og ekstra slank form kalles festigiate (ssp. eller var. "festigiata"). Dette er populære park- og allétrær også i tempererte strøk som Sør-Afrika, Australia, USA, Canada, Storbritannia og det sørlige Norden. Sypress er en art som har utbredelse i landene rundt Middelhavet, og er bokstavelig talt mye av et landemerke for landskapet i denne regionen, ikke minst i Italia. Den er også en kulturplante dyrket som allétre siden Romerriket. En rekke kunstmalere har malt landskap med høyreiste og oppovervoksende (festigiate) sypresser under opphold i Italia og andre middelhavsland. Surangama-sutraen. Surangama-sutraen er en Mahayana sutra og er en av hovedtekstene brukt i Ch'an-skolen i kinesisk buddhisme. Den fullstendige Sanskrit-tittelen er Śūraṃgama-samādhi-sūtra. Chen Yibing. Chen Yibing (kinesisk: 陈一冰, født 19. desember 1984 i Tianjin) er en kinesisk turner. Chen var med på det kinesiske laget som vant gull under VM i turn i 2006 og Asialekene samme år. Han vant også gull i ringer i VM i 2006. Til tross for en mindre nakkeskade, etter et fall under treningen i frittstående, kom han tilbake og vant gull i lagkonkurransen og i ringer under VM i 2007. Under World Cup 2008 i Tianjin i Kina vant han også gull. Under Sommer-OL 2008 i Beijing tok han gull i ringer og var også med på det kinesiske laget som vant gull i mangekamp lag. I verdensmesterskapet i turn 2010 tok han gull i ringer og var med på det kinesiske laget som vant gull i mangekamp lag. I verdensmesterskapet i turn 2011 vant han likeledes gull i ringer og gull med det kinesiske laget i mangekamp lag. I Sommer-OL 2012 i London var han med på det kinesiske laget som vant gull i lagkonkurransen. Shields Road undergrunnsstasjon. Shields Road undergrunnsstasjon er en stasjon på Glasgows undergrunnsbane, i nærheten av Tradeston og Pollokshields. Dette er en av tre (tidligere fire) stasjoner med pendlerparkering. Stasjonen ligger i et industriområde fra gjenoppbygginga etter andre verdenskrig, og isoleres fra områdene rundt av motorveien M8 og veier som går til Kingston Bridge. Det var 460 000 reisende på stasjonen mellom 31. mars 2004 og 31. mars 2005. De fleste av disse reisende var brukere av pendlerparkeringa, som i september 2006 ble utvidet til over 800 parkeringsplasser. Østsiden av parkeringsplassen er nærmere inngangen til West Street undergrunnsstasjon enn Shields Road. Referanser. Skottland Dmanisi. Dmanisi (georgisk: დმანისი) er en bymessig bosetning og et arkeologisk område i regionen Kvemo Kartli i Georgia, omtrent 93 km sørvest for hovedstaden Tbilisi i elvedalen Mashavera. Det har vært bosetning i området siden tidlig i Bronsealderen. På 500-tallet ble Dmanisi sioni katedralen bygd i Dmanisi av den ortodokse kirke. På 800-tallet er byen omtalt som en del av det arabiske emiratet i Tbilisi. Lokalisert langs en handelsrute med mange kulturelle påvirkninger, var Dmanisi et større handels-sentrum i middelalderens Georgia. Byen ble erobret av Seljuq Tyrkerne på 1080-tallet, men ble senere frigjort av de georgiske kongene Kong David IV og Demetre I mellom årene 1123 og 1125. På 1300-tallet ble byen lagt øde av de Tyrkisk-Mongolske styrkene til Timur Lenk. Etter å ha blitt ødelagt på nytt av Turkmenere i 1486, klarte aldri Dmanisi å gjenvinne sin storhet og forfalt til å bli en lite befolket landsby på 1700-tallet. Ringer. "Ringer er også en tidligere yrkestittel" En turner viser "favn".Weingärtner under sommer-OL 1896 Ringer er et av de seks apparatene det konkurreres i innen apparatturn for herrer. Øvelsene i ringer består av sving-, hold- og styrkeelementer. Ringer er en olympisk øvelse i turn for menn. Kerygma. Kerygma (gr. κηρύσσω "å bekjentgjøre, forkynne") er faglig begrep i teologi og betegner kristen forkynnelse, og er et synonym for evangelium eller ordet. Ordet opptrer i Det nye testamente åtte ganger, to ganger i den generelle betydning forkynnelse (Matt 12,41 = Luk 11,32) og seks ganger i betydningen godt budskap/ordet (1 Kor 1,21; 2,4; 15,14; Rom 16,25; 2 Tim 4,17; Tit 1,3). I moderne bibelvitenskap og teologi brukes begrepet ofte som "terminus technicus", i forskjellige betydninger, om den tidlige kristne tros natur og innhold. Begrepet har særlig spilt en rolle innenfor det som ofte er omtalt som kerygmatisk teologi, spesielt hos dogmatikeren Karl Barth. Nytestamentleren Rudolf Bultmann har videreutviklet begrepet i en eksistensialistisk retning. Magne Føleide. Magne Føleide (født 30. juni 1937 på Vereide i Gloppen kommune) er en tidligere norsk friidrettsutøver, som var i norgestoppen i sleggekast i årene fra 1954 til 1973. Han er tre ganger norsk mester, og har totalt 18 medaljer fra NM. Han representerte Vereide IL, IL Norrøna og Florø IL. Hans beste resultat er 63,58 meter, satt under et stevne i Tresfjord den 4. juli 1970. Resultatet er per 1. januar 2008 nummer 16 gjennom alle tider i Norge. Føleide ble selv trener innen friidrett etter endt karriere og har blant annet trent utøvere som Jostein Aukland og Steinar Kleppe. Føleide har vært en markant skikkelse i friidrettsmiljøet i Florø, og har hatt stilling som lærer ved Florø videregående skole i en årrekke. Føleides datter, Eli Føleide ble også en habil friidrettsutøver med NM-medaljer i lengdehopp og tresteg. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Kinning Park undergrunnsstasjon. Kinning Park undergrunnsstasjon er en stasjon på Glasgows undergrunnsbane, ved Kinning Park. Stasjonen ble åpna i 1896, og modernisert i 1977–1980. Stasjonen har én plattform med linjer på to sider. Kinning Park er den stasjonen som ligger nærmest overflaten av stasjonene på Glasgows undergrunnsbane. Stasjonen er lite brukt; mellom 31. mars 2004 og 31. mars 2005 ble det registrert 240 000 reisende her. Referanser. Skottland Narsissisme. Narsissisme kan sies være et samlebegrep for adferd knyttet til individets oppfattelse av seg selv," i relasjon til omgivelsene". Narsissisme kan derfor være både av positiv art der individet er trygg på seg selv i relasjon til omgivelsene og av negativ art der individet opplever problemer i relasjon til omgivelsene. Selve uttrykket kommer fra navnet på den greske mytologiske skikkelsen Narkissos, en vakker yngling som ble forelsket i sitt eget speilbilde da han så det for første gang i en kilde. Selv om begrepet ofte oppfattes med negative adjektiver, har det også positive sider. En narsissistisk velfungerende person, er en person med realistiske mål og som evner nå sine mål med midler som er innenfor de kulturelle normer. Mens narsissisme er et uttrykk for individets adferd i relasjon til omgivelsene, er Selvet et uttrykk for individets oppfattelse av seg selv. Fordi begrepet narsissisme oftest relateres til negativ adferd, blir en narsissist gjerne oppfattet som en person med narsissismens negative adjektiver; egosentrisk, manglende empati, overdrevet grandiost selvbilde, sårbar for krenkelser osv. Narsissisme beskrives ofte som «selvkjærlighet», som kan være både av positiv og negativ karakter, alt etter kvalitet og kvantitet. Derigjennom kommer beskrivelsen av at man ikke kan elske andre om man ikke evner å elske seg selv. Narsissistisk sårbarhet er et begrep som angir kvaliteten på individets narsissisme. Lav terskel for krenkelse er ofte et utrykk for stor narsissistisk sårbarhet. De alvorligste tilfeller beskrives som narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Slike mennesker reagerer med narsissistisk raseri ved opplevde krenkelser av eget Selv. Narsissistisk raseri er en instrumentell (målrettet) negativ adferd, hvis motiv er oppreisning / hevn for den opplevde krenkelse. Den skiller seg fra en mer affektiv aggresjon ved sin lengre varighet og styrke, et utrykk for at bakenforliggende årsaker ikke bygger på øyeblikkets affekt, men en dypereliggende sårbarhet. Narsissistisk velfungerende mennesker fungerer adekvat i relasjon til andre, mens mennesker med narsissistisk problematikk, er mennesker med ulike problemer i relasjon til andre. Et viktig moment innenfor narsissisme er individets relasjoner til andre mennesker, såkalte "objektrelasjoner". Disse utvikles fra fødsel og gjennom hele livet. De objektrelasjoner som utvikles i tidlig barndom blir ofte veiledende for senere objektrelasjoner. Dermed kan opplevelser i tidlig barndom prege personens adferd i relasjon til omgivelsene. Freud brukte begrepet "primær narsissisme" om spedbarnets adferd rundt oppfyllelse av sine primærbehov for næring og trygghet og "sekundær narsissisme" om adferd der individet i mangel av bekreftelse på primærbehov, hang igjen i et forsøk på å få disse bekreftet. Adferden rundt slike ubekreftede behov (nærhet, berøring, bekreftelse, mestring) beskrives gjerne med negative adjektiver, jmf. narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Cessnock undergrunnsstasjon. Cessnock undergrunnsstasjon er en stasjon på Glasgows undergrunnsbane, ved Cessnock og østlige deler av Ibrox. Cessnock og Kelvinhall er de eneste stasjonene som har beholdt overflatebygningene og inngangen fra før moderniseringsperioden. Cessnock er også den eneste stasjonen som har beholdt skilter og farger fra før moderniseringa. Stasjonen ble åpna i 1896 og modernisert i 1977–1980. Stasjonen har én plattform med spor på hver side, og har ingen heiser. Fra 31. mars 2004 til 31. mars 2005 hadde stasjonen 520 000 reisende. Referanser. Skottland Greg Louganis. Gregory («Greg») Efthimios Louganis (født 29. januar 1960 i El Cajon, California) er en amerikansk stuper, best kjent for sine fire OL-gull i stuping. 16 år gammel deltok han i OL 1976 i Montreal, der han tok sølvmedaljen i tårnstup, bare slått av italieneren Klaus Dibiasi. To år senere, etter at Dibiasi hadde lagt opp, vant Louganis sin første VM-tittel i samme øvelse. Louganis var gullfavoritt foran OL 1980 i Moskva, men på grunn av boikotten kunne han ikke stille opp. I 1982 vant Louganis to VM-titler, og under OL 1984 i Los Angeles vant han igjen dobbelt gull (3 m sviktstup og 10 m tårnstup), med klar margin foran konkurrentene. Etter ytterligere to VM-titler i 1986 gjentok han bedriften fra Los Angeles under OL 1988 i Seoul. Louganis vant seks gull under de Panamerikanske leker, han vant både 3 meter sviktstup og 10 meter tårnstup 1979 i San Juan i Puerto Rico, 1983 i Caracas i Venezuela og 1987 i Indianapolis i USA. Ibrox undergrunnsstasjon. Ibrox undergrunnsstasjon er en stasjon på Glasgows undergrunnsbane, ved Ibrox. Stasjonen var kjent som Copland Road fram til 1977. Stasjonen har linjer, med en plattform på hver side. Ibrox Stadium, Rangers FCs hjemmestadion, ligger like i nærheten av stasjonen, og den har en ekstra utgang ved Woodville Street for å takle den store pågangen på kampdager. Når det ikke er aktivitet på Ibrox Stadium er stasjonen som regel rolig; fra 31. mars 2004 til 31. mars 2005 var det 540 000 reisende på stasjonen. Referanser. Skottland Beatlemania. Beatlemania er en kvasi-psykologisk term, sammensatt av bandnavnet The Beatles og det greske ordet "-mania", som egentlig betyr "raseri". Hva skyldtes ekstasen? Begrepet ble skapt i 1963 for å beskrive feberhysterien som oppsto i kjølvannet av The Beatles' gjennombrudd. I løpet av dette året hadde «The Fab Four», som de også ble kalt, ikke bare klart å erobre Europa, både Amerika og Asia viste seg lydhøre, og det samme hysteriet oppsto overalt. Beatlemaniaen nådde sitt høydepunkt etter konsertene i USA, Japan og Australia i 1964. The Beatles oppnådde å bli en veritabel verdenssensasjon. Antydninger til slike reaksjonsmønstre var for så vidt iaktatt også rundt rockemusikken på 1950-tallet, men ungdomsfenomenet, Beatlemania, som bredte om seg i et omfang som verden aldri hadde opplevd maken til. I sær var det unge kvinner som ble satt i ekstase og besvimte etter å ha skreket seg til fullstendig utmattelse. I utgangspunktet var hylingen og den sanseløse atferden, som kjennetegnet beatlemania, noe som utviklet seg under konsertene, hvor kvinnehylene til tider overdøvet forsterkerne, så en nesten ikke kunne høre hva som ble sunget og spilt. Enkelte medisinere og andre lærde diskuterte hvorvidt det kunne være beatmusikkens eggende rytmer som fremkalte slike ekstatiske tilstander, eller om det rett og slett skyldtes at en gjennom skrik og utmattelse satte seg i en transe som i visse fall kunne føre til besvimelse? Snart skjedde de samme opptrinnene også annetsteds, i det fansen, som også ble omtalt som "Beatlemaniacs", også møtte opp på flyplassene og foran hotellene hvor John, Paul, George og Ringo bodde, foran platestudioet, og utenfor hjemmene deres. Det samme reaksjonsmønsteret ble fremkalt også uten at det ble musisert. Da "A Hard Day's Night" kom på kino ble det skreket da bandmedlemmene viste seg på lerretet. Hvem var det som skapte begrepet? Det hersker en viss usikkerhet med hensyn til hvem som fant på å navngi fenomenet Beatlemania. Den skotske konsertarrangøren Andi Lothian påstår at det var han som først kom på den idé å sette sammen bandnavnet og "-mania" til Beatlemania i 1963. Den tidligste skriftlige kilden synes å være en artikkel i "Daily Mirror" 2. november 1963 i forbindelse med den forestående Beatleskonserten i Cheltenham. Begrepet slo an. Det ble øyeblikkelig tatt opp og kolportert gjennom verdenspressen. Allerede 25. november 1963, da LPen "With The Beatles" skulle utgis i Canada, ble albumet påført tittelen "Beatlemania! With the Beatles". Fra indre til ytre stimuli. Beatlemaniaen gikk så smått over da The Beatles bestemte seg for å slutte med turnevirksomheten. Etter konserten i Candlesticks Park i San Francisco 29. august 1966, begynte gruppa isteden å eksperimentere i studio og gjøre ting som ikke lot seg reprodusere i det vanlige sceneformatet og med fire instrument og sangstemmer. De gjorde bruk av orkestre og studiomusikere, la på flere instrumenter selv, doblet sangsporene, søkte nye effekter ved å snu lydbåndet og spille det av baklengs. Et repertoar som ikke nødvendigvis måtte gjenskapes live innvarslet noe nytt innen populærmusikken, en annen seriøsitet, som krevde en annen måte å lyttet til musikken. De plateutgivelsene som fulgte var rett og slett ikke skapt for å utløse feberhysteri, slik som tilfellet var med den mer rocka beatmusikken. Sangene til filmen "Magical Mystery Tour" (1966) og ikke minst albumet "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band" (1967) appellerte til andre sanseopplevelser. Sommeren 1967 kom med hippiebevegelsens budskap om fred, kjærlighet og anti-krigsdemonstrasjoner. I stedenfor beatlemania brukte deler av fansen hallusinogener for å sette seg inn i Beatlesmusikken, slik det ble kjent at artistene eksperimenterte med LSD og hadde vært påvirket av slike stoffer da de skapte sine psykedeliske sanger. The Beatles ble ikke mindre betydningsfulle og populære selv om uttrykket ble endret og beatlemaniaen tok slutt. Reidar Hauge (idrettsutøver). Reidar Asbjørn Hauge (født 9. februar 1933 på Sandane i Gloppen kommune) er en tidligere norsk friidrettsutøver, (sleggekast). Han har et sølv og en bronsemedalje fra NM i 1952 og 1953. Han representerte Vereide IL. Hans beste resultat er 51,53 meter, satt under et stevne på Bislett i Oslo den 24. juli 1953. Reidar Hauge vokste opp på gården Hauge, på nabogården til den store tinghaugen, Karnilshaugen Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Govan undergrunnsstasjon. Govan undergrunnsstasjon er en stasjon på Glasgows undergrunnsbane, ved Govan like sør for elva Clyde. Like sør for stasjonen ligger undergrunnsbanens hoveddepot og testbane. Stasjonen ligger i nærheten av den historiske Govan Old Parish Church. Govan–Partick er den eneste jernbanen over Clyde vest for sentrum, og dette samt at det er en busstasjon over Govan gjør at Govan er en av de travleste stasjonene på undergrunnsbanen. Fra 31. mars 2004 til 31. mars 2005 var det 990 000 reisende på stasjonen. Før moderniseringa i 1977 hadde stasjonen navnet Govan Cross; da det dukket opp sprekker i taket i 1977 stengte stasjonen tidligere enn planlagt. Som del av moderniseringsprogrammet ble de gamle overflatebygningene revet, og den ene plattformen med et spor på hver side ble gjort om til to plattformer med spor i midten. Referanser. Skottland Trialeti. Trialeti (georgisk: თრიალეთი) () er en landsby mellom Tsalka og Dmanisi, i nærheten av Trialeti-fjellkjeden i Georgia. Navnet betyr «et sted å vandre i». Kobberalderen. Kobbergruve i Negevørkenen, nåværende Israel, fra Kobberalderen, antakelig 4000-3000 f.Kr Kobberalderen eller æneolitikum er en periode mellom steinalderen og bronsealderen, blant annet i Egypt, Kaukasus og store deler av Europa. Kobber ble først og fremst brukt i smykker og prydgjenstander, og som verdifullt byttemiddel. Kobber ble tatt i bruk svært tidlig, for mer enn 10 000 år siden, men det var først med oppfinnelsen av herding av kobberet at metallet fikk virkelig nyttig anvendelse i noen redskaper. Generelt var det likevel for mykt til redskapsbruk, og oppfinnelsen av bronselegering omkring 3500 f.Kr i det nordvestlige Iran og østlige Tyrkia innebar en betydelig teknisk nyvinning, som innleder bronsealderen på ulikt tidspunkt ettersom det nye metallet gjorde sitt inntog. Periodeproblem. En annen betegnelse for kobberalderen eller æneolitikum er "chalkolithikum" (gresk "khalkos" + "lithos" «kobber + stein»), men europeisk arkeologisk faglitteratur forsøker å unngå bruken av dette begrepet til fordel for kobberalder, men arkeologer i Midtøsten har en tendens til å bruke det. Kobberalderen som periode er overgangsperiode utenfor den tradisjonelle treperiodesystemet bestående av utvikling fra steinalder til bronsealder og til jernalder, og den skjedde mellom neolittisk tid (steinalder) og bronsealderen. Det synes ikke som om kobber ble omfattende benyttet etter at det først ble oppdaget og at forsøkene på å lage en legering med tinn og andre metaller begynt relativt raskt, noe som gjør det vanskelig å utskille særegne kobberalderkulturer med andre perioder. Framkomsten av metallurgi skjedde først i den fruktbare halvmåne hvor den ga grunnlag for bronsealderen på 3000-tallet f.Kr. Det var en uavhengig og begrenset oppdagelse av kobber- og bronsesmelting av inkaene i Sør-Amerika og mesoamerikanske sivilisasjoner i vestlige Mexico. Kobberalderen i Midtøsten og Kaukasus begynte sent på 4000-tallet f.Kr. og varte for minst tusen år før tidlig bronsealder overtok. Overgangen i Europa skjedde omtrent tusen år senere, mellom slutten på 3000-tallet og slutten på 2000-tallet f.Kr. I henhold til den finske forskeren Asko Parpola er de keramiske likhetene mellom sivilisasjonene i Indusdalen, sørlige Turkmenistan og nordlige Iran i løpet av 4300-3300 f.Kr. av kobberalderen antyder en betydelig mobilitet og handel. Metallutvinning til statusobjekter. Kobberalderen var en tidlig fase av bronsealderen og antyder en tidsepokes teknologiske grunnlag i samfunnet. Kobberalderen markerer menneskets første stadium i å bruken av metall. Utnyttelsen av kobbermalm og produksjonen av mer effektive redskaper av kobber kom i gang, noe som førte til at samfunnet ble endret. Sammen med utvinning av kobber begynte også utvinning av gull som vanligvis ble funnet sammen med kobber i naturen. Mykheten i kobber, på linje med gull og sølv, gjorde det uunngåelig at de ikke ville bli bearbeidet, men i likhet med edelmetallene, på grunn av deres fysiske vesen, ble kobber i liten grad benyttet for annet enn å skape smykker og pyntegjenstander. Om kobber økte eierens sosiale status gjaldt det i enda større grad med gull. Etter 3000-tallet f.Kr. skjedde det en betydelig endring i teknologi og sosial organisasjon i samfunnene i Midtøsten. Lokal industri var mulig av fast bosetning, og fast bosetning var mulig på grunn av tidlig jordbruk. Kunnskap i å utvinne og bearbeide kobber ble fulgt av behovet for å leve i større landsbysamfunn. Ulikhetene i naturressurser og befolkningstetthet betydde at ulike regioner utviklet seg ulikt. Kobberalderen indikerte absolutt ikke en stabil og heller ingen spesiell lineær utvikling i menneskehetens historie. Arkeologene synes enig om at det var ingen «ekte» kobberalder. Steinindustrien opphøret absolutt ikke med oppdagelsen av kobber, men ble fortsatt tilvirket gjennom hele perioden. Det var først med oppdagelsen av bronse at metallet fikk en teknologisk innflytelse på samfunnet. Europa. På Ötzi, levningene etter et menneske datert fra omtrent 3300 f.Kr. som ble funnet i Alpene i Italia i 1991, ble det funnet en kobberøks og som var konstruert med detaljerte utsmykninger. Det gjør det mulig å konkludere at utvinningen av kobber har eksistert i Europa for minst 5300 år siden, og antagelig mer enn 500 år tidligere enn før antatt. Kunnskapen om bruken av kobber hadde spredt seg mer omfattende enn bruken av metallet i seg selv. Den europeiske stridsøkskulturen benyttet steinøkser som var modellert etter kobberøkser, og som i konkurransen med redskaper av metall etterlignet båndranden etter støpeformen ved å skjære denne ut i stein. Arkeologene synes enig om at det var ingen «ekte» kobberalder, kanskje med unntagelse i Europa. Det er antatt bruken av kobber begynte en gang på slutten av 3000-tallet f.Kr. i sørøstlige Europa, og langt tidligere i Midtøsten. Arkeologer har funnet smelteovner og spor av kobber ved det arkeologiske funnstedet Pločnik ved Donau i dagens Serbia og som først ble oppdaget i 1927, noe som antyder at stedet har vært et betydningsfullt senter for utnyttelse av metall på Balkan. Pločnik var en del av Vinčakulturen, Europas største forhistoriske sivilisasjon. Kulturen var aktiv i tiden mellom 5000-tallet f.Kr. til 2000-tallet f.Kr. i områdene dagens Kroatia, Romania, Bulgaria og Makedonia. Her er det funnet en øks laget av kobber som er blitt datert til å være 7500 år gammel, og noe som viser at metallet var i bruk i Europa i flere hundre år tidligere enn før antatt, fra 500 til 800 år. Norden og Norge. Omtrent 1000 år senere enn folk i sørøstlige Europa og rundt Svartehavet begynte å utvinne kobber kom de første metallredskapene til Norden under den eldre bondesteinalderen, en gang rundt 3500 f.Kr. I Norge var jordbruk såvidt kommet i gang, hovedsakelig rundt Oslofjorden. Det er funnet svært få kulturobjekter. Både kobber som bronse synes ikke å ha blitt utvunnet i Norge og alt metall ble importert, men nyere forskning antyder en mulig kobberutvinning i Fron i Gudbrandsdalen på begynnelsen av 1300-tallet e.Kr. Det betyr at malmen eksisterte i forhistorisk tid, men at kunnskapen for utvinne den manglet hos de første nordmenn. Egypt. Kobberalderen i Egypt varte bemerkelsesverdig langt inn i Egypts mellomrike. Bronse kom først i omfattende bruk først ved 18. egyptiske dynasti. Sør-Asia. Tidlig jordbruk i Mehrgarh, ca 7000 f.Kr. og med hus bygget med leirblokker. Kulturgjenstander ble utviklet, blant annet denne kvinnefiguren. De sørasiatiske beboerne i Mehrgarh i dagens Pakistan hadde en betydningsfullt neolittisk kultur mellom år 7700-3300 f.Kr. Her finnes de tidligste sørasiatiske bevisene for jordbruk med hvete og bygg, og husdyrhold med kyr, sauer og geiter. Beboerne fabrikkerte også redskaper av lokal kobbermalm Øst-Asia. På 4000-tallet f.Kr. begynte det å dukke opp kulturgjenstander av kobber i østlige Asia på steder og kulturer som Jiangzhai og Hongshan-kulturene. Men metallgjenstandene var ikke i omfattende bruk. I Hongshan har det blitt utgravd små ringer av kobber. Amerika. Kobberalderen i Amerika begynte sannsynligvis for alvor mellom år 100 og 200 e.Kr. Lokal kobber ble utgravd og brukt i omfattende grad, og selv det var bronse i Sør-Amerika kom denne utviklingen sent i gang, omtrent ved europeernes inntog. Man kan si at både i Nord- som Sør-Amerika gikk utviklingen bortimot direkte fra kobberalderen og over i jernalderen uten mellomperioden bronsealder. Den såkalte «gamle kobberkomplekset» («Old Copper Complex»), lokalisert i dagens Michigan og Wisconsin i USA, benyttet en del kobber for kulturobjekter samtidig som stein fortsatt var gjeldende. Disse ble hovedsakelig benyttet til smykker og statusobjekter, og har blitt datert så tidlig som fra muligens år 4000 f.Kr. og fram til år 1000 f.Kr. Diederich von Schlechtendal. Diederich Franz Leonhard von Schlechtendal (født 27. november 1794 i Xanten, død 12. oktober 1866 i Halle) var en tysk botaniker og professor ved Universität Halle-Wittenberg fra 1833 til sin død. Han er spesielt kjent for å ha utforsket og beskrevet en rekke nye arter i Mexicos flora. Diederich von Schlechtendal redigerte i flere år tidsskriftet "Linnaea". Han forsket også sammen med den eldre kollegen Adelbert von Chamisso. Acrocephalus. "Acrocephalus" er en gruppe fugler i sangerfamilien. Mange arter har en flat hodeform, noe som har gitt gruppen sitt vitenskapelige navn. De har duse farger, noen arter med striper. Cecilie Rise Ortner. Cecilie Rise Ortner (født 19. juni 1977 i Svelgen i Bremanger kommune) er en tidligere norsk friidrettsutøver, som har var i norgestoppen i tresteg og lengdehopp i årene 1997 til 2004. Bakgrunn. Født i Svelgen, men oppvokst på Sandane i Gloppen kommune, representerte hun Sandane Turn og Idrettslag i de aldersbestemte klassene, og ble medlem av Gloppen Friidrettslag som junior. Rise er gift Ortner er gift, og bosatt i Salzburg, Østerrike og har et barn. Idrettskarriere. Ortner har fire NM-titler i tresteg, og to i lengde. Til sammen har hun 16 individuelle NM-medaljer. Hennes personlige rekord i tresteg er 13,26 meter, fra et stevne i Fredrikstad 8. august 2003. Dette gjør henne til Norges 5. beste tresteghopper i Norge gjennom tidene (per januar 2008). I lengdehopp har hun et besteresultat på 6,24 meter, satt i Ebensee, Østerrike den 2. august 2003. Resultatet gjør henne til den 16. beste lengdehopper i Norge gjennom tidene (per januar 2008). Ortner var også med på 1000 meter stafett med laget til Gloppen FIL under NM i 1999, 2000 og 2001. Dette har resultert i to sølv og en bronsemedalje i de respektive år. I 2011, under norgesmesterskapet på klubbens hjemmebane, Byrkjelo, gjorde Ortner comeback. Hun fikk da ny NM-bronse med tredjeplass i tresteg. Yamaha. Yamaha er en japansk produsent av motorsykler, snøscootere, ATVer, utenbordsmotorer, forbrukerelektronikk og musikkinstrumenter. Selskapet ble grunnlagt i 1887. Fornæs. Fornæs er Jyllands østligste punkt. Fornæs ligger ytterst på Djursland, 6 km nordøst for Grenaa i Hammelev Sogn, Norddjurs Kommune i region Midtjylland i Danmark. Ved Fornæs ligger Fornæs Fyr fra 1892 med et fyrtårn av granitt; det avløste et tidligere fyr fra 1839. Fra Fornæs er det 174 kilometer tvers over Jylland til Nordsjøen ved Bovbjerg. Kystvrifuru. Kystvrifuru (latin: "Pinus contorta" ssp. "contorta") er en underart av vrifuru i furuslekten og furufamilien. Kystvrifurua vokser vilt i vestre deler av Nord-Amerika, staten Colorado og nord til grensen mot Alaska. Navnet kystvrifuru henspiller på den vestligste Stillehavs-varianten av bartrær hvor nålene sitter to og to og er vridde. Kystvrifuru har lysere nåler enn vanlig vrifuru. vrifuru - "Pinus contorta ssp. latifolia". Utbredelsen av underartene "Contorta" (grønt), "Latifolia" (rødt) og "Murrayana" (blått). Treet blir opp til 25 m høyt, og har lang og smal trekrone som har svak kjegleform. Nålene er litt gulgrønne, og lukter litt sitron. Bladene er inntil 5-10 cm lange og greinene sitter lengre nedover stammen enn på vanlig furu. Konglene er litt skjeve. Kystvrifuru og vrifuru har glattere og mer grå bark enn furu, som løsner i små flak. Kystvrifurua sprer seg i Amerika ved å gjemme frø i lukkede konglekapsler under skogbrann, for så å dominere det utbrente landskapet etter brannen som pionerart. I det tempererte Norden kan den formere seg uten skogbrann, og har derfor spredt seg en del på Østlandet Alexander Gustafsson. Alexander Lamberg Gustafsson (født 1982 i Sarpsborg) er en norsk tegneserieskaper fra Sarpsborg. Gustafsson lager stort sett tegneserier i grøssersjangeren, men han har også stått bak enkelte humortegneserier. Ellers har Gustafsson hittil hatt to historier på trykk i Blodige Grøss-serien fra Kelpie forlag. Arena (svømmeutstyr). Arena er et tysk merke svømmeutstyr. Det ble grunnlagt i 1973 av Horst Dassler som da var president for Adidas i Frankrike. Merket ble solgt av Adidas i 1990. Edoardo Mangiarotti. Edoardo Mangiarotti (født 7. april 1919, død 25. mai 2012 i Milano) var en italiensk tidligere fekter. Han vant flere OL- og VM-titler enn noen annen fekter, blant annet tretten OL-medaljer (seks gull, fem sølv og to bronse) i perioden fra 1936 til 1960. Edoardo ble italiensk juniormester da han var elleve år gammel. Han fikk plass på det italienske seniorlandslaget da han var seksten, og deltok i VM 1935. Året etter var han med på det italienske laget som vant gull i lagøvelsen i kårde under OL 1936 i Berlin. I Paris 1937 vant han VM-gull i en lagøvelse, og året etter i Tsjekkoslovakia tok han sølv i kårde individuelt samt to lagmedaljer (bronse i kårde og gull i florett). Under OL i London tok Mangiarotti individuell bronse i kårde samt to sølvmedaljer i lagøvelsene. I 1949 vant Dario den individuelle VM-tittelen i kårde, mens hans yngre bror Dario deltok på laget som vant både kårde og florett. 1952 Helsingfors. OL i Helsingfors i 1952 ble karrierens høydepunkt for brødrene Mangiarotti. Edoardo vant gull i kårde, mens broren tok sølvmedaljen foran sveitsiske Oswald Zappelli, som hadde tatt gullet foran Edoardo fire år tidligere. Brødrene tok i alt seks medaljer (fire til Edoardo og to til Dario). 1956 Melbourne. Under OL i Melbourne tok italienerne samtlige medaljer i den individuelle kårdeøvelsen. Edoardo måtte denne gangen nøye seg med bronsemedaljen, men han var med på lagene som sikret laggull til Italia i både kårde og florett. Roma 1960. Under OL 1960 i Roma var Mangiarotti blitt 41 år, og den eldste fekteren på Italias lag. Han tok sølv i lagkonkurransen for florett og igjen gull i kårde. Ŧ. Ŧ eller ŧ ("T" med strek gjennom) er den 25. bokstaven i det nordsamiske alfabetet. Den har lydverdien. Det er således samme forhold mellom "Đ" og "Ŧ" som mellom "D" og "T", idet at "Đ" (/ð/) er "Ŧ"s stemte motpart; akkurat som "T" er en ustemt "D". T 09 Marie Picasso. Marie Picasso (født Lilly Marie Pettersson 24. april 1979 i Strömsholm, Sverige) er en svensk vokalist. Marie utga noen singler i ved århundreskiftet, men ble først kjent etter å ha deltatt på svensk Big Brother i 2002. I 2007 vant hun på svensk Idol med 51,3% av stemmene. Hun utga så musikkalbumet "The Secret" (2007) som gikk rett til topps i Sverige og fikk platina, samme som singlen «This Moment» som solgte til 2 x platina. Infogrames. Infogrames Entertainment SA (IESA) () er et internasjonalt moderselskap som holder til i Villeurbanne i Lyon i Frankrike. Selskapet eier 51,2% av Atari, Inc. med hovedkvarter i New York City og Atari Europe. Det ble grunnlagt i 1983 av Bruno Bonnell og Christophe Sapet med penger fra salget av en bok om datamaskiner. Gjennom datterselskapene produserer og utgir Infogrames videospill på flere plattformer. Opprinnelse. Grunnleggerne ville kalle selskapet "Zboub Système" men ble frarådet av å gjøre det av juridiske rådgivere. I følge Bonnell brukte de et dataprogram som blandet ord for å finne et navn. Et av de ordene var «Infogramme», en blanding av de franske ordene «informatique» (informasjonsteknologi) og «programme» (et dataprogram). De forandret litt på det og kom frem til «Infogrames». Selskapets logo er et beltedyr («tatou» på fransk), som ble valgt da selskapet flyttet til Villeurbanne. Bonnell sa at denne dinosauren er deres symbol. Den har alltid overlevd miljøforandringer, fra tiningen av isbreer til de verste hetebølger. I slutten av 1980-årene var Infogrames kjent for sine franske videospill med ofte originale spillideer og humoristisk innhold. De hadde kjøpt spillrettighetene til flere populære fransk-belgiske tegneserier, som Tintin, Asterix og Les Tuniques Bleues. Ungdomstelefonen. Ungdomstelefonen er en telefontjeneste der ungdom svarer på spørsmål om seksualitet hovedsakelig relatert til homofili. Tjenesten drives av Skeiv Ungdom, og er et telefontilbud til unge som trenger noen å snakke om temaer som kjønn, identitet, legning, forelskelse, eller kjønnssykdommer. Telefonen er åpen søndag til fredag 18.00 til 22.00, og både ungdom og voksne kan ringe. Telefonnummeret er 810 00 277. Adolf von Harnack. Adolf von Harnack (født i Dorpat, Estland, død 10. juni 1930 i Heidelberg, Tyskland) var en tysk baltisk protestantisk teolog og kirkehistoriker. Harnack var elev av Albrect Ritschl, og en ledende eksponent for liberalteologi ved begynnelsen av 1900-tallet. Kazuhiko Aoki. (født 6. november 1961) er en velkjent japansk videospillskaper og produsent. Han er også en av de opprinnelige utviklerne hos Square Enix. Aoki er kanskje mest kjent for å ha satt sammen teamet som laget "Chrono Trigger". Han har senere arbeidet på en remake av "Final Fantasy III" for Nintendo DS. Banesto. Banesto (offisielt navn "Banco Español de Crédito, S.A") er en spansk bank, grunnlagt i 1902 i Madrid. Banken er i hovedsak eiet av Grupo Santander, og er blant de fem viktigste finansinstitusjonene i Spania med sine over 1600 kontorer og filialer. Banesto var i mange år hovedsponsor for sykkellaget med samme navn, som blant annet Miguel Indurain vant sine fem seiere for i Tour de France. Dette laget er i dag kjent som Caisse d'Epargne. Kelvinhall undergrunnsstasjon. Det var tidligere en jernbanestasjon ved navn Kelvin Hall, men den var ikke kobla til undergrunnsstasjonen, som da jernbanestasjonen ble nedlagt fortsatt het Partick Cross. Stasjonsinngangen ligger på Dumbarton Road. Stasjonen har fortsatt én plattform med skinner på begge sider, og har ingen heiser. Kelvinhall ble ikke så berørt av moderniseringa av undergrunnsbanen i 1977–1980 som de andre stasjonene; utenom Cessnock er det den eneste stasjonen som beholdt sin opprinnelige inngang og overflatebygninger. Fra 31. mars 2004 til 31. mars 2005 hadde stasjonen 620 000 reisende. Referanser. Skottland Blågran. Blågran (vitenskapelig navn "Picea pungens") er en art i granslekten innenfor furufamilien. Blågrana vokser vilt i Rocky Mountains og generelt fra Alaska til Arizona. Blågran trives i fjellet på 1.500 til 3.100 moh., det vil si like under tregrensen og 500 meter kortere opp enn hva engelmanngranen går (3.650 moh.). Treet blir 25-35 meter høy, i noen tilfeller opp til 46 meter. Barnålene er blågrå eller blågrønne, og nye skudd nesten blåhvite. Unge kongler er rød-rosa eller rødbrune. Arten er meget populær i hager og parker, og National Christmas Tree utenfor Det hvite hus i Washington, DC er en plantet blågran som tennes årlig. Arten er også nasjonaltreet i delstaten Colorado. Blågran er plantet ut i Norge, og er en hardfør hogstart. Den er også svært populær som hageplante og ales fram for å oppnå maksimal blåfarge. Kvitgran kan bli over 30 m høy, med en jevn, askebrun eller brungrå bark. Barnålene er inntil 2 cm lange, og blågrønne av farge. Habitatet dens er helst fuktig og næringsrik jord. Den kan trolig krysse seg med vanlig gran. Wilhelm Herrmann. Wilhelm Herrmann (født 6. desember 1846 i Melkow, Tyskland, død 2. januar 1922 i Marburg, Tyskland) var en tysk protestantisk systematisk teolog. Herrmann var elev av Albrect Ritschl, og en ledende eksponent for liberal teologi ved begynnelsen av 1900-tallet. Rallarblod. "Rallarblod" er en norsk romantisk dramafilm fra 1979 regissert og bearbeidet til manus av Erik Solbakken. Hovedrollene spilles av Nils Ole Oftebro, Ragnhild Hilt og Rolf Søder, mens sentrale biroller spilles av Svein Tindberg, Katja Medbøe og Espen Skjønberg. Manus er basert på Kristofer Uppdals roman "Dansen gjennom skuggeheimen". Språket i filmen er nynorsk. Handling. Året er 1910 og rallaren Sjugur (Nils Ole Oftebro) kommer til en liten jordbruksbygd sammen med en gjeng arbeidskamerater (rallare) for å bygge jernbane. Bygda ser imidlertid ikke udelt med blide øyne på rallarene som jobber på jernbaneanlegget som går gjennom bygda – da de er kjent for sin røffe stil, og ikke minst kvinnetekke. Flere konflikter oppstår mellom de to gruppene, og bedre blir det ikke når rallaren Sjugur innleder et forhold til odelsdatteren Ingbranna (Ragnhild Hilt). Storbonden Stål Røysing (Rolf Søder) er sterkt imot forholdet, men datterens følelser viser seg å være vanskelig å styre. Et intenst kjærlighetsforhold vokser fram mellom paret, og dermed også en enorm styrke til å ta opp kampen for sin rett til å være sammen. Så smått klarer Sjugur å vinne storbondens respekt. Om filmen. "Rallarblod" har fått terningkast 4 av Dagbladets filmanmelder. I følge avisa Dag og Tid ble ikke filmen en publikumssuksess i byene, men gjorde det desto bedre på landsbygda. Filmen hadde et budsjett på 4,2 millioner kr – den dyreste norske filmen til da. Filmen fikk blandet mottakelse av filmanmelderne. Da filmen ble vist under de Nordiske film og fjernsynsdagane i Helsingfors i 1979 var Bille August en av de som uttalte seg positivt om filmen. Filmen ble imidlertid av flere stemplet som politisk ukorrekt, og Dagbladet mente blant annet at den ikke var tøff og brutal nok. Flere mente at kårene for rallarane var verre enn det som filmen skildret. "Rallarblod" ble Solbakkens siste film. I et intervju med Dag og Tid forklarte han at han etter filmen ble stemplet som reaksjonær: «Det var ille å verta stempla som reaksjonær, særleg når ein ikkje var det. "Rallarblod" var den siste filmen eg laga. Rett nok utvikla eg fleire filmprosjekt, men det var som å stanga hovudet mot veggen. Eg vart ikkje oppfatta som tidsrett». En planlagt oppfølger. Solbakken planla en oppfølger med tanke på å se hvordan det gikk med Sjugur Rambern som bonde, men planene kom aldri lenger enn til manusskisse-stadiet. Trivia. Bygda i filmen er Hjartdal i Telemark. "Rallarblod" var Svein Tindbergs filmdebut. Ilek. Ilek (russisk: Иле́к) er ei elv i Orenburg oblast i Russland og Aktobe oblys i Kasakhstan. Den er ei venstre sideelv til Ural og er 623 km lang med et nedbørfelt på 41 300 km². Middelvannføringen er på 40 m³/s. Elva har sine kilder på vesthellingen av Mugozjar-høydene i Kasakhstan, og løper sammen med Ural ved landsbyen Iletskij. Den eneste større sideelva er Khobda. Langs elva ligger byene Kandjagasj (Oktjabrsk), Alga, Aktobe (Aktjubinsk) og Sol-Iletsk. Ilek er sterkt forurenset av tungmetaller fra tidligere kjemiske fabrikker langs breddene. Lars i porten. "Lars i porten" er en norsk dramafilm fra 1984 med Magnus Erlsboe Haslund, Joachim Calmeyer og Anne Krigsvoll i hovedrollene. Manus og regi er ved Leif Erlsboe. Handling. Handlingen er lagt til et arbeiderstrøk i Oslo på 1950-tallet. 12 år gamle Lars opplever en varm og spesiell sommer med store forandringer – både rundt ham og med ham. Han er på vei inn i de voksnes verden, og denne sommeren blir avgjørende for fremtiden. Han er i en periode hvor interessen for jenter er blitt større enn interessen for spretterten. Ikke minst fordi han er blitt kjent med Lill (Anne Krigsvoll) som bor i etasjen under og lever av prostitusjon, men som innimellom lærer Lars å danse tango. Foruten henne består Lars' venner av Peter og den gamle sjøulken Kalle, som bor på loftet. I tillegg har han god kontakt med sin onkel Tobby. Han kjører motorsykkel med sidevogn, er tidligere bokser og bor i en kolonihage. Filmen formidles gjennom Lars øyne. Om filmen. Regissør Leif Erlsboe ble i 1985 tildelt Amanda-prisen i kategorien «Årets barne- og ungdomsfilm» for sitt arbeide med filmen. Samme år ble han for filmen tildelt spesialprisen ved Moskva internasjonale filmfestival, samt nominert til Golden Prize. Filmen har fått terningkast 4 av Dagbladet. Trivia. Hovedrollen som Lars spilles av regissørens egen sønn. Isaac Hayes. Isaac Lee Hayes jr. (født 20. august 1942, død 10. august 2008) var en amerikansk soul- og funkmusiker, plateprodusent, arrangør, komponist og skuespiller. Hayes var en av kreative kreftene bak "southern soul"-plateselskapet Stax Records, hvor han tjenestegjorde som både innomhus låtskriver og produsent sammen med partner David Porter på midten av 1960-tallet. På slutten av 1960-tallet spilte Hayes selv inn plater slik som de fremgangsrike albumene "Hot Buttered Soul" (1969) og "Black Moses" (1971) som hovedartisten for plateselskapet Stax. For filmen "Shaft - Bandekrig i Harlem" fikk Hayes en Oscar for beste sang samt to Grammy-priser. Hayes fikk en tredje Grammy for albumet "Black Moses". Fra 1997 til 2006 bidro Hayes med stemmen til rollefiguren «Chef» i den animerte TV-serien "South Park". Isaac Hayes ble i 2002 innvalgt i Rock and Roll Hall of Fame. Leif Erlsboe. Leif Leonhardsen Erlsboe (født 28. desember 1943, død 15. oktober 2000) var en dansk-norsk regissør og filmarbeider som kanskje huskes best for å ha regissert den prisbelønnede spillefilmen "Lars i porten" fra 1984. Erlsboe begynte karrieren som reklamefotograf og deretter regiassistent ved produksjonselskapet Nordisk Films Kompagnie. I perioden 1963-67 lagde han en rekke oppdragsfilmer. Han debuterte i spillefilmsammenheng som klipper på den dansk-svensk-norske "Klabautermannen" fra 1969, og klippet siden de tre første filmene om Olsenbanden. Etter noen kortfilmer debuterte han som regissør i 1979 med "Ingen roser... takk". I 1984 hadde han både manus og regi på den prisbelønte filmen "Lars i porten". Dette var også hans siste film. I 1985 vant han Amanda-prisen for "Lars i porten". For samme film vant han også spiesialprisen ved Moskva internasjonale filmfestival. Hans sønn, Magnus E. Haslund, spilte hovedrollen "Lars i porten". Erlsboe døde den 15. oktober 2000, etter lang tids kamp mot kreft. Han ble 56 år gammel. Kaukasisk Iberia. Iberia (georgisk: იბერია, Latin: Iberia og Iberi, gammelgresk: Ἰβηρία), også kjent som Iveria (georgisk: ივერია), var et navn som de gamle grekerne og romerne ga det gamle kongedømmet Kartli mellom det 4. århundre f.Kr. og 400-tallet. Kongedømmet befant seg i det som idag utgjør den østlige og sørlige delen av Georgia. Benevnelsene Kaukasisk Iberia eller Østlige Iberia brukes også, for å skille mellom dette kongedømmet og den iberiske halvøy. Dette kongedømmet la grunnlaget for den senere georgiske statsdannelse, og utgjorde sammen med Kolchis kjernen i det som senere ble den georgiske befolkningen. Pharnavaz I av Iberia (datert til 200-tallet f.Kr.) nevnes som en betydningsfull hersker i oldtiden. Han grunnla Pharnavasidenes dynasti. Pompeius Magnus invaderte landet i 65 f.Kr., men etablerte ikke permanent kontroll. Siden fikk romerne riket på sin side. Mens Kolchis ble gjort til en romersk provins, ble Iberia et protektorat. Ǥ. eller ("G" med strek) er den fjortende bokstaven i det skoltesamiske alfabetet. Den representerer en stemt velar frikativ - IPA. I Unicode kodes ǥ som U+01E4 (Ǥ) og U+01E5 (ǥ). Se også. G 09 Cat Deeley. Catherine Elizabeth «Cat» Deeley, (født 23. oktober 1976 i Sutton Coldfield, England) er en engelsk programleder og tidligere modell. Hun har vært programleder for flere TV-programmer i England, men er kjent i Norge som programleder for dansekonkurransen So You Think You Can Dance i USA. Hun har vært med programmet siden 2006, og holder på fortsatt. Hennes første sesong var nr. 2, og sesong 7 skal hun begynne å lede som programleder i 2010. Hun bor nå i Los Angeles, California. Deeley, Cat Ǧ. Ǧ eller ǧ ("G" med hake) er den trettende bokstaven i det skoltesamiske alfabetet. Den representerer en stemt affrikat palatal konsonant som med lydskrift skrives som. Noen ganger brukes bokstaven for romanisering av f.eks. arabisk og den representerer da en post-alveolar frikativ, altså lyden. Bokstaven må ikke forveksles med den tyrkiske bokstaven Ğ ("G" med breve). Se også. G 05 High-Speed Downlink Packet Access. High-Speed Downlink Packet Access (HSDPA), også kalt turbo-3G, super-3G eller 3,5G, er en tredjegenerasjons kommunikasjonsprotokoll for dataoverføring for mobile enheter. HSDPA er en videreutvikling av 3G. Mens 3G kan laste ned data med 0,35 Mb/s (~44 kB/s), kan HSDPA laste ned med 7,2 Mbps. I Norge er ikke nettet bygd ut for mer enn 3,6 Mb/s, men det vil mest sannsynlig bli bygd ut for høyere hastigheter i framtiden. Andre Barrett. Andre Rashawd Barrett (født 21. februar 1982 i The Bronx, New York City) er en amerikansk basketballspiller for det franske laget Chorale Roanne Basket. Barrett er 178 cm høy, derfor spiller han point guard på banen, siden en lav spiller sjelden lønner seg i en annen posisjon. College-karriere. Andre Barrett spilte fire sesonger for Seton Hall University fra 2000 til 2004. Barrett har skolerekorden i antall minutter spilt med sine 4296 minutter. På colleget fikk han spille 122 kamper der han startet alle sammen. I gjennomsnitt scoret Barrett 15,3 poeng per kamp, tok 3,7 returer per kamp og stjal ballen i gjennomsnitt 1,42 ganger fra motspilleren per kamp. Houston Rockets. 28. oktober 2004 signerte Andre Barrett en kontrakt med NBA-klubben Houston Rockets. Han ble sparket igjen fra klubben 19. mars 2005. I 2004 – 2005-sesongen spilte Barrett for både Houston Rockets og Orlando Magic. Denne sesongen spilte han totalt 38 kamper der han i gjennomsnitt scoret 3,1 poeng per kamp. Orlando Magic. 31. mars 2005 signerte Barrett en 10-dagers-kontrakt med klubben Orlando Magic. Det tok 10 dager før Andre Barrett fikk en kontrakt ut sesongen den 10. april 2005. Phoenix Suns. I 2006 fikk Andre Barrett en kontrakt med klubben Phoenix Suns. Dette var et svært kort opphold for hans del i klubben. I 2005 – 2006-sesongen spilte Barrett noe av sesongen for Phoenix Suns, og noe av sesongen for Toronto Raptors. Denne sesongen spilte han totalt 19 kamper der han i gjennomsnitt scoret 4,6 poeng per kamp og tok i gjennomsnitt 1,3 returer per kamp. Barrett traff på 36,5 % av skuddene sine fra banen, derav 14,3 % av 3-poengskuddene sine og 75 % fra straffelinjen. Toronto Raptors. 15. mars 2006 fikk Barrett en 10-dagerskontrakt med NBA-klubben Toronto Raptors. Etter de 10 dagene hadde gått, signerte han sin andre 10-dagerskontrakt for klubben. Etter denne andre kontrakten hadde gått ut fikk Barrett den 4. april 2006 en kontrakt med klubben for resten av sesongen. Chicago Bulls. 2. oktober 2006 signerte Andre Barrett en kontrakt i NBA-klubben Chicago Bulls. I denne klubben ble Barrett i en sesong. Denne sesongen spilte Andre Barrett 5 kamper der han i gjennomsnitt scoret 1,3 poeng per kamp og han scoret på 50 % av skuddene sine fra banen. Los Angeles Clippers. I 2008 signerte Andre Barrett en kontrakt med Los Angeles Clippers. Austin Toros. 1. mars 2008 signerte han en 10-dagerskontrakt med NBAlaget Los Angeles Clippers. Da kontrakten utløp ble den ikke fornyet, laget hentet inn Smush Parker i steden. FC Barcelona Basquet. 14. august 2008 signerte Andre Barrett en 2-årskontrakt med den spanske ACB-ligaklubben FC Barcelona Basquet. Idaho Stampede. Fra februar 2010 spilte Barrett for NBA D-ligaklubben Idaho Stampede. Chorale Roanne Basket. I juli 2011 skrev han kontrakt med den franske klubben Chorale Roanne Basket. Armenias riksvåpen. Armenias riksvåpen består av en ørn og en løve som holder et skjold som er sammensatt av våpenskjoldene til de fire historiske armenske kongedømmene rundt et hjerteskjold med Armenias nasjonalsymbol, fjellet Ararat. Ved ørnens og løvens føtter er det plassert en del symboler for ulike sider ved den armenske nasjonen. Løvene i hovedskjoldets 1. og 4. felt symboliserer to av de historiske kongedømmene Artasjisian (190-12 f.Kr.) og Arsjakuni (53-423 e.Kr.), mens ørnen i 2. felt og figurene i 3. felt står for de to senere, Bagraton (862-1045) og Rubinjan (1187–1375). I midten er Ararat med Noahs ark på toppen, fordi denne i følge Bibelen strandet her etter syndefloden. Armenia tok i bruk dette riksvåpenet da landet fikk sin selvstendighet som Den demokratiske republikken Armenia i 1918, men allerede i 1920 ble det en del av Sovjetunionen og mistet da riksvåpenet. Etter selvstendigheten i 1991 ble det igjen tatt i bruk. Moustérienkulturen. a> som ga kulturguppen sitt navn Moustérienkulturen er et arkeologisk navn på en stil av hovedsakelig flintredskaper som primært forbindes med Homo neanderthalensis og dateres til den midterste delen av paleolitikum i steinalderen. Den er oppkalt etter hulen Le Moustier i regionen Dordogne i Frankrike. Lignende flintredskaper fra tiden etter istiden er blitt funnet over hele Europa, og også i Lille-Asia og Nord-Afrika. Moustérien-redskap som er funnet i Europa er laget av neanderthalere for mellom 300 000 og 30 000 år siden. I Nord-Afrika og Lille-Asia ble de også laget av anatomisk moderne mennesker. I Levanten er det for eksempel ikke mulig å skille mellom slike redskaper som er laget av henholdsvis moderne mennesker og neandertalere. Christoffer Nielsen Scherdahlen. Christoffer Nielsen Scherdahlen (også Kristoffer Nilsson Skjerdal) (født 1784, død 1856 i Gloppen kommune) var en norsk lokalpolitiker og bonde. Han var den første ordfører i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane i perioden 1838 til 1839. Han ble senere varaordfører i kommunen. I 1812 gav han ut boka «En ny Vise» med skildring av krigen med Sverige og slaget ved Berby i 1808. Han var bonde på gården Skjerdal, på vestsiden av fjordåpningen til Hyefjorden, på motsatt side i forhold til Hestenesøyra. Han giftet seg i 1812 med Brite Olsdatter Lotsberg (1788 på Lote – ca. 1829). De fikk syv barn før Brite døde. Han giftet seg på nytt i 1830 med Anne Jakobsdotter Devik (f. 1794 på gården Devik, tilhørende Rygg krets) ca 1829. De fikk to døtre. Dengue Fever. Dengue Fever er et amerikansk band fra Los Angeles. To av bandets medlemmer startet bandet i 2001 etter inspirasjon fra en tur de hadde vært på i Kambodsja. Bandet kombinerer kambodsjansk popmusikk med amerikansk psykedelisk rock. De fant deres kvinnelige vokalist på en nattklubb i Little Phnom Penh strøket ved Long Beach. Hun var en velkjent karaokesanger, men bestemte seg for å flytte til USA etter et besøk hos søsteren sin hvor hun fant ut at hun ville jobbe i USA og sende penger hjem til familien i Kambodsja. Radio Norge (1978–1991). "Artikkelen om den kommersielle radiostasjonen med samme navn ligger under Radio Norge." Radio Norge var navnet på en militær norsk sambandsstasjon tilhørende UNIFIL som var operativ i hovedsak fra 1978 til 1990. Det militære kallesignalet var "LBL1". Radiostasjonen som var underlagt sambandstroppen i Norbatt var hovedkommunikasjonskanalen mellom operativ avdeling i Norge og Den norske FN-styrken i Libanon. Stasjonen kommuniserte ved hjelp av telegrafi, telefoni og fjernskrivning på høyfrekvente radiobølger til militære radiostasjoner i Norge. Den hadde en maksimalt utstrålt effekt på 1 kW og hadde de siste årene to separate 17-elements retningsstyrte sende- og mottaksantenner. Radiostasjonen hadde felttelefonisamband med alle norske militære avdelinger fra grensen mot Syria i øst til Middelhavet i vest. Radio Norge videreformidlet også radiosendingene fra NRK Utenlandssendingen til Radio Norbatt. I noen år formidlet stasjonen også sivil trafikk over Rogaland radio med sivilt kallesignal "Norbatt/LG2J". Stasjonen ble lagt ned høsten 1990 da satellittstasjonen "Veksler Norge" overtok radiotrafikken på telefoni, samtidig som trafikken over fjernskrivning ble ført fra bataljonsekspedisjonen. Radio Norge fungerte i flere måneder som reservestasjon og ble brukt en rekke ganger i 1991 på grunn av svikt på satellittsambandet. Isthmian League First Division. Isthmian League First Division (av sponsorgrunner også kjent som Ryman League First Division) var tidligere øverste nivå i Isthmian League, en regional fotballiga i England. Divisjonen lå like under Isthmian League Premier Division og over en rekke mindre, regionale ligaer blant andre Isthmian League Second Division. Nylig ble dette nivået først slått sammen med Isthmian League Second Division og deretter splittet i to, Isthmian League Division One North og Isthmian League Division One South. Biarritz. Biarritz er en kjent turistby og kommune i departementet Pyrénées-Atlantiques i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Byen er vendt mot Biscaya-bukta, bare noen få mil fra grensa til Spania. Den ligger i umiddelbar nærhet til byene Bayonne og Anglet. Byen er av opprinnelse baskisk. Stedet er kjent for å ha noen av Europas beste surfestrender. Hastingues. Hastingues er en liten landsby og kommune i departementet Landes i regionen Aquitaine sør-vest i Frankrike. Innbyggertallet er kun tresifret og landsbyen er kjent for sin alternative kulturfestival som går av stabelen hvert år den 14. juli. Liste over ordførere i Breim. Liste over Breim kommunes ordførere etter at kommunen ble utskilt fra Gloppen kommune i 1886, frem til at Breim igjen ble del av Gloppen kommune i 1967. Se også Liste over ordførere i Gloppen. Kilde. Breim Jørgenfjellet. Jørgenfjellet er et fjell på Svalbard. Fjellet er 681 meter høyt og ligger på østsiden av Forlandsundet mellom Prins Karls Forland og Spitsbergen, foran den nordlige delen av Eidembreen, på sydsiden av Svartfjella vest i Oscar II Land. Besteget av A. Koller med assistanse fra den norske Isachsen-ekspedisjonen 9. august 1909, i forbindelse med geografisk oppmåling. Oppkalt etter løytnant Jørgen Petersen-Hansen (1880–1921), norsk skipsoffiser som deltok på Isachsen-ekspedisjonene i 1909 og 1910 med orlogsskipet HMS «Farm». Han endret senere etternavn til Jørgen. Armenias historie. Armenias historie går flere tusen år tilbake, og dekker et større område enn dagens Armenia. Det historiske Armenia omfatter også store områder i dagens østlige Tyrkia, og disse blir også i politiske sammenhenger innen enkelte kretser omtalt som Vest-Armenia eller det armenske høylandet. Det historiske Armenia omfattet blant annet store deler av våre dagers Tyrkia, Aserbajdsjan, Iran og Georgia. Den tidligste historien. Armenia er et meget gammelt land med røtter tilbake til 4000 f.Kr. og regnes å være verdens eldste land. Selve armenernes historie går tilbake til 10 000 f.Kr. I gammel tid var området en del av riket Urartu, hvis språk urartisk klassifiseres sammen med hurrittisk. Armensk språk utgjør en egen gren innen de indoeuropeiske språk, og ser ut til å ha sin opprinnelse i Lilleasia. På 500-tallet f.Kr. ser innbyggere i området ut til å ha begynt å tale dette språket. Språket har lånt flere ord fra urartisk. Armenere nevnes i greske og persiske kilder i århundrene før Kristus. Som statsdannelse har det røtter helt tilbake til antikken og kan ha hatt sin vugge ved Vansjøen i dagens Tyrkia. Det nevnes i historiske kilder første gang av Dareios I av Persia i hans beskrivelser av erobringen av landet. Orontidenes dynasti regjerte fra 600 f.Kr. og var noen ganger selvstendig og andre ganger under innflytelse av stormaktene omkring da landet lå i krysningspunktet mellom Roma og Partia. Landet nådde sin største utstrekning en kort periode i årene mellom 95 og 66 f. Kr. under Tigranes den store. For en kort stund var landet et av de mektigste i regionen, men dette tok slutt da landet tapte en krig mot Den romerske republikk i 66 f.Kr., men allikevel ikke mistet sin selvstendighet. Tigranes beholdt makten som en alliert av Roma fram til sin død i 56 f.Kr.. Senere, rundt Kristi fødsel kom Armenia under romersk kontroll fram til det armenske Arsacid-dynastiet ble etablert. Landet ble da mer orientert vestover, både politisk, filosofisk og religiøst. Moses fra Khoren krediteres for verket "Armenernes historie", som beskriver landets historie tilbake til oldtiden. Armenia kristnet. Armenia i perioden 299-387 e. kr. Landet ble kristnet i 301 e.kr., som det første i verden til å innføre kristendom som statsreligion, tolv år før Roma. I følge tradisjonen ble kirken i Armenia etablert av to av Jesu apostler: Taddeus og Bartolomeus som skal ha misjonert i landet mellom år 40 og 60. Den armenske ortodokse kirke, som fortsatt er landets viktigste trosamfunn eksisterer, er en av de Orientalske ortodokse kirker og er etter Konsilet i Kalkedon uavhengig av både Den katolske kirke og Den ortodokse kirke. I de følgende århundrene var den armenske kulturen under press, og med støtte fra kongen utviklet Mesrop Mashtots blant annet et eget armensk alfabet. Dette førte til en ny periode med armensk vekst og framgang, ikke minst kulturelt. Senere prøvde den Sasaniske Yazdegird II av Persia, som på dette tidspunktet hadde en viss kontroll over landet, å innføre Zoroastrisme for slik å knytte det nærmere sitt styre, men dette møtte stor folkelig motstand og utløste et opprør, og måtte oppgis. Opprøret førte til et stort slag 26. mai 451 ved Avarayr ved Vaspurakan, hvor 200 000 soldater, bestående blant andre av såkalte udødelige og utstyrt med krigselefanter ble satt inn mot 66 000 opprørere og knuste disse militært, men førte likefult til at armenerne ble garantert religionsfrihet. Slaget er derfor i ettertid av armenerne husket som et av de største slag i deres historie. Middelalderen. I 591 beseiret keiser Maurikios perserne og sikret, sammen med Herakleios seire i 631, området under Det bysantinske riket, men i 645 ble største delen av området erobret av det muslimske, arabiske kalifatet. Men den armenske tilstedeværelsen var fortsatt stor innen Det bysantinske riket, og flere keisere hadde armensk bakgrunn. Utover mot 800-tallet vokste særlig Bagraton-dynastiets makt og landet utviklet seg til et føydalsamfunn under dette dynastiets ledelse. Den senere kong Ashot I fra denne familien ble etter en krig mot de arabiske emirene, anerkjent både av kalif av Bagdad (i 885)og den bysantiske keiseren (i 886) som selvstendig konge av Armenia. Etter 450 år med ulik fremmed okkupasjon ble Armenia igjen selvstendig. og det ble bygget en ny hovedstad, Ani, i 964, ikke langt fra dagens Kars, med rundt 200 000 innbyggere. Armenia var på denne tiden i en oppgangsperiode, og øke sin innflytelse på bekostning av naboområdene. Men som statsdannelse var landet ganske svakt og sårbar overfor sine to sterke naboer og tidligere okkupanter. Det bysantiske riket inntok Ani i 1045, mens Seldsjukkene tok byen i 1064. Etter slaget ved Manzikert i 1071 kom det meste av Armenia og Anatolia under tyrkisk kontroll og dannet grunnlaget til Det osmanske riket. I århundrene som fulgte rivaliserte tyrkiske og georgiske makthavere om kontrollen over Armenia, etter hvert også perserne. På grunn av områdets viktig strategiske beliggenhet, ble Armenia stadig slagmark for ulike storpolitiske interesser i området. I årene mellom 1513 og 1737 skiftet makten over Jerevan 14 ganger mellom perserne og tyrkerne. I 1604 og 1605 deporterte Abbas I av Persia det meste av den armenske befolkningen bort fra Ararat-dalen og de omkringliggende områdene. Nyere tid. I Turkmantsjaj-traktaten etter Den russisk-persiske krig (1826-1828) ble de områder som inntil da hadde vært under persisk kontroll, blant annet Jerevan og Sevansjøen, innlemmet i Det russiske keiserrike. Det området som i dag utgjør Armenia ble benevnt Jerevan-provinsen. Utover på 1800- og 1900-tallet, søkte de storrussiske ambisjoner mot å kunne etablere isfrie havner nærmere Middelhavet, noe som resulterte i en rekke russisk-tyrkiske kriger. Ved krigen i 1828-29 førte dette til at et armensk område ble avstått fra Det osmanske rike til Det russiske keiserriket, mens det vestlige Armenia forble under osmansk kontroll. Også armenerne i dette området deltok i nasjonale oppvåkningen som også andre nasjonale grupper hadde innen Det osmanske rike. I 1839 hadde situasjonen bedret seg noe for armenerne etter reformarbeidet under Abdülmecid, men senere sultaner, som Abd-ul-Hamid II stoppet dette reformarbeidet og gjennomførte etter et mindre armensk opprør i Bitlis-provinsen hadde blitt brutalt slått ned, massakre i årene 1894–1896, som Hamidian-massakren i 1894 som skal ha tatt livet av 80 000 – 300 000 armenere. Første verdenskrig. Under første verdenskrig ble Armenia i den første delen av krigen hovedsakelig berørt som oppmarsjområde for russiske soldater som rykket inn i Tyrkia. Fram til 1917 foregikk kamphandlingene inne på tyrkisk territorium. Men da Den russiske revolusjonen brøt ut i februar 1917, trakk de russiske styrkene seg tilbake fra hele området. I Armenia ble det et maktvakuum som etter hvert ble først fylt ved at statene i området prøvde å dannet en felles statsdannelse, Den transkaukasiske demokratiske føderale republikk. Men krigen med Det osmanske riket og de indre motsetningene innen denne føderasjonen var for store, slik at Armenia dannet Den demokratiske republikken Armenia i mai 1918, og ved fronten ble de russiske soldatene etter hvert avløst av en styrke som besto av armenske frivillige og militsgrupper. Senere ble denne styrken forsterket av en britisk styrke fra Mesopotamia, kalt "Dunsterforce", under ledelse av general Lionel Dunsterville. Utover i 1918 utnyttet de tyrkiske styrkene den allierte svekkelsen på dette frontavsnittet og rykket inn i Kaukasus helt fram til Baku, og besatte slik også Armenia. Men som en følge at tyrkerne var på den tapende siden i krigen, måtte de samme høst trekke seg tilbake og Den demokratiske republikken Armenia ble anerkjent som selvstendig stat ved Freden i Sèvres. Folkemord på og av armenere. a> på vei til fengsel under væpnet tyrkisk bevoktning I kjølvannet etter massakrene i 1894-1896, førte et opprør mot tyrkerne under første verdenskrig til blodige tyrkiske straffeekspedisjoner i perioden fra 1915 til 1919, hvor det er anslått at mellom – 1,5 million armenere døde eller ble drept under massedeportasjene som skjedde under første verdenskrig, kjent som folkemordet på armenerne. gjennom etnisk rensning av disse områdene som følge av at armenske væpnede organisasjoner som kjempet for en selvstendig Armenia og flere armenere som hadde støttet og samarbeidet med russere mot det osmanske riket. Tyrkia benekter fortsatt at dette var massakre, men at de høye dødsfallene på denne tiden skyldtes borgerkrig, sykdomsbølger, angrep fra landveisrøvere og hungersnød. Armenerne markerer massakrene hver 24. april som minnedag. Samtidig anklages Armenia for flere massakrer og folkemord på aserier, også kjent som Aserbadsjan tyrkere. dette gjelder i perioden 1905-1907, som karakteriseres som massakrer eller folkemord på aserier. I det som ofte betegnes som Mars-massakrene(Aserbajdsjansk: Mart soyqırımı) ble opptil 12 000 i Baku og området rundt i løpet av den korte perioden fra 18.mars 1918 til 2.april 1918 aserier og andre muslimer drept i Baku og området rundt mellom 30.mars og 2.april 1918.. Aserbajdsjan betegner offisielt hendelsene som"soyqırım" ('folkemord')., mens Armenia benekter at dette var et folkemord. 27.mars 2012 vedtok senatet i New York en resolusjon der 31.mars ble proklamert som minnedag for Aserbajdsjanere som ble drept i 1918 og beskrev Mars-massakrene som et folkemord utført av armenere og russere. Sovjettiden. I september 1920 rykket tyrkiske revolusjonære grupper inn i Jerevan, og en våpenhvile 18. november ble det i desember tegnet en fredsavtale mellom Den demokratiske republikken Armenia og det nye Tyrkia under ledelse av Kemal Atatürk. På samme tid rykket rykket sovjetiske Den røde armé inn i landet, grensene ble krysset 29. november og 4. desember rykket de sovjetiske styrkene inn i Jerevan. Dagen etter kom den såkalte Armenske revolusjonskomite, som vesentlig besto av armenere fra Aserbajdsjan. Den påfølgende dagen kom Feliks Dzierżyńskis hemmelige politi Tsjeka og sørget for at Den demokratiske republikken Armenia opphørte å eksistere. Den armenske sovjetrepublikk ble proklamert, og i mars 1922 ble denne en del av Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk fram til 1936. Da ble denne delt i tre sovjetrepublikker, og Armenia fortsatte som Den armenske sosialistiske sovjetrepublikk fram til Sovjetunionens oppløsning i 1991. Striden med Den aserbajdsjanske sosialistiske sovjetrepublikk om Nagorno-Karabakh fra 1988 og videre framover var en viktig faktor som bidro til de spenningene som gjorde at Sovjetunionen til slutt gikk i oppløsning. Dagens Armenia. Stridigheter med nabolandet Aserbajdsjan om enklaven Nagorno-Karabakh har fortsatt. 10. desember 1991 sluttet befolkningen seg til løsrivelse fra Aserbajdsjan i en folkeavstemning som angivelig ble boikottet av den muslimske befolkningen, som i begynnelsen av 90-tallet utgjorde ca 1/4 av del befolkningen. Et sovjetisk forslag om økt selvstyre ble avvist av begge parter, og full krig brøt ut med armensk militær seier. En av de mest blodige hendelsene i denne krigen skjedde februar 1992, da armenske soldater massakrerte 613 sivile aserier, inkludert 108 kvinner og 63 barn, i byen Khojali i det som senere ble omtalt som Khojalymassakren. Etter russisk-initierte forhandlinger inngikk partene 12. mai 1994 en uoffisiell våpenhvile som fortsatt er i kraft. Situasjonen mellom de to landene er imidlertid svært spent. Området som idag hovedsakelig er befolket av etniske armenere, løsrev seg fra det muslimske Aserbajdsjan etter at myndighetene i Aserbajdsjan hadde forsøkt å frata området dets autonome status. Armenia har til tross for kritikk og flere resolusjoner fra FN ikke vært villig til å trekke sine styrker ut av Nagorno-Karabakh og gi dette området tilbake til Aserbajdsjan. Selv om Armenia geografisk ligger i Asia har det tradisjonelt orientert seg vestover og har i dag nære kulturelle forbindelser med Europa. For eksempel er Armenia medlem av flere europeiske organisasjoner slik som fotballforbundet UEFA, og deltar også i Eurovision Song Contest. Landet ble også tatt opp som medlem av Europarådet samtidig med Aserbajdsjan i 2001. Grand River Avenue. Grand River Avenue er en av hovedfartsårene i staten Michigan fra tiden før motorveienes inntog. Dagens vei går igjennom Michigans nedre halvøy i en sørøst til nordvest akse fra Detroit til Grand Rapids. I Detroit er Grand River en av fem store avenyer (sammen med Woodward, Michigan, Gratiot og Jefferson) som ble skissert av overdommer Augustus B. Woodward etter bybrannen i 1805 og som alle sprer seg fra sentrum av Detroit i forskjellige retninger. Grand River strekker seg i nordvestlig retning fra sentrum. Geografi. Grand River (som ikke må forveksles med elven Grand River som går langs med den i mye av dens rute) starter i sentrum av Detroit hvor den krysser Woodward Avenue. Den går diagonalt igjennom Detroit til Redford Township og byen Farmington. Den går igjennom Novi, Brighton, Howell, Fowlerville, Webberville, Williamston og Okemos. Veien blir til en bred boulevard da den kommer til East Lansing hvor den fungerer som en delende linje mellom Michigan State University campus og resten av byen der den går igjennom et handleområde. Derifra går den nordvest til gamlebyen i Lansing hvor den krysser seg selv før den før den går mot Lansing Capital City Airport. Fra Lansing går Grand River igjennom Eagle og Portland før den ankommer Lowell der den går inn i Cascade Road og bryter opp sinn opprinnelige rute. Veien starter imidlertid opp igjen på utkanten av Lowell via Alden Nash der den følger (elven) Grand River og går til Ada igjennom Plainfield før den ender i East Beltline i utkanten av Grand Rapids litt før sitt opprinnelige terminus. Historie. I 1850 etablerte den lovgivende forsamlingen i Michigan «Lansing and Howell Plank Road Company» som begynte arbeide med å omgjøre forskjellige gamle indianerstier til Lansing-Howell Plank Road, som ble ferdiggjort i 1853. I Howell ble veien forbundet til til Detroit-Howell Plank Road og utgjorde den første direkte utbedrede forbindelsen mellom hovedstaden og den største byen i Michigan. Lansing-Detroit Plank Road var en bomvei inntil 1880-tallet. Den ble til slutt den østre delen av dagens Grand River Avenue". Med opprettelsen av U.S. Highway System ble Grand River en del av US 16. Dette varte til opprettelsen av motorveisystemet Interstate Highway System da Grand River ble parallert av I-96. Designasjonen US 16 ble fjernet og den delen av Grand River fra Webberville til Lansing ble del av M-43 som en statlig vei. I dag utgjør Grand River hovedgaten til over et dusin byer i Michigan. I 1995, under konstruksjonsarbeid langs Grand River i East Lansing fant man råtne 150 år gamle trestokker rundt 65 cm under veienoverflaten som hadde blitt brukt som underlag for den gamle veien i et lavtliggende sumpområde. Hallgeir Furnes. Hallgeir Furnes (født 11. august 1908 på Straume i Bolstadfjorden) er en norsk politiker, pedagog og skoleleder. Bakgrunn. Han vokste opp i Bruvik og Mjølkeråen i Åsane, hvor hans foreldre var lærere. Han fikk eksamen fra Notodden Lærerskole i 1929 og hadde flere lærerstillinger rundt om i landet i en tid hvor det var overflod av lærere: Øymark, Eidsvåg, Hjartdal og Meland. Han tok tilleggsutdanning ved Statens Sløyd- og Tegnelærerskole i 1939 og ved Norges Lærerhøgskole i 1949. Ullensaker. I 1941 kom han til Ullensaker, hvor han ble aktivt med i motstandsbevegelsen. Mens han tidligere hadde vært politisk engasjert for Venstre, var det ikke noe lokallag for det partiet i Ullensaker, så han engasjerte seg i Arbeiderpartiet og kom inn i kommunestyret ved første valg etter krigen. Selv om han ikke hadde erfaring fra kommunestyre fra før, ble han valgt til varaordfører, et verv han hadde fra 1946 til 1951. Da ordføreren ble syk, overtok han selv som ordfører, og var det i åtte år, fra 1952 til 1959. Etter hvert ble han rektor og siden skoleinspektør i kommunen. Skoledirektør. I 1961 ble Furnes skoledirektør i Sogn og Fjordane, og i 1963 flyttet han til Kristiansand for å bli skoledirektør i Vest-Agder. Denne jobben hadde han til han gikk av med pensjon i 1978. I seks av disse årene var han også fungerende fylkesskolesjef og formann i Kristiansand bibliotekstyre. Han var også med i Forsøksrådet for skoleverket. I 1979 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull. Som pensjonist forble han bosatt i Kristiansand. Rhodes. Rhodes (eller Rhodes-piano) er et elektromekanisk klaverinstrument. Amerikaneren Harold Rhodes fant opp instrumentet, og det ble først produsert av gitarprodusenten Fender, under navnet Fender Rhodes. Lyden av Rhodes-pianoet er rund og ren, og skiller seg derfor fra det akustiske pianoet. Rhodes brukes i alle sjangre, men er mest vanlig i jazz, soul, funk og pop. Artister og band som Chick Corea, Stevie Wonder og Steely Dan er alle kjente for å la Rhodes-pianoet prege lydbildet. Grunnlaget. Den amerikanske pianolæreren Harold Rhodes lagde et slags «sengepiano» fra vrakrestene fra et bombefly under andre verdenskrig. Dette ledet til grunnleggelsen av The Rhodes Piano Corporation i 1946, da han begynte å produsere det såkalte Pre-pianoet. Leo Fender kjøpte firmaet i 1959, og Fender Instrument Manufactering Company startet produksjonen av 32-tangentsinstrumentet «Piano Bass», som blant annet The Doors-keyboardisten Ray Manzarek tok i bruk. Gullalder. I 1965 ble Fenders selskap kjøpt opp av CBS, men Rhodes-pianoet beholdt navnet Fender Rhodes frem til 1974. CBS begynte å produsere Fender Rhodes Suitecase Piano, som er et 73-tangenters piano, forsterker og høytallerkabinett i ett instrument. I 1970 startet produksjonen av det såkalte «Stage Piano» (scenepiano), uten høytaller og forsterker. Senere kom også modeller med 88 tangenter, samme antall som på et akustisk piano. Innen Jazz-sjangeren oppstod Fusion på 1970-tallet, der Rhodes-lyden ble en viktig faktor. Chick Corea i gruppen Return To Forever, Joe Zawinul i gruppen Weather Report og Herbie Hancock ble foregangsfigurer både for den nye sjangeren og bruken av Rhodes. Rhodes-lyden nådde et enda større publikum gjennom de mer kommersielle sjangrene. Nær sagt alle fikk høre den karakteristiske lyden gjennom for eksempel «Let It Be» med The Beatles, «Just the Way You Are» med Billy Joel og «Heard It Through the Grapewine» med Marvin Gaye. Den digitale musikkens inntog. Produksjonen av det elektromekaniske Rhodes-pianoet stoppet i 1984, og tre år senere kjøpte Roland merkenavnet. Til Harold Rhodes' store fortvilelse, ble det fra 1989 produsert en ny modell med digital simulering av Rhodes-lyden, under navnet Rhodes MK-80. Relansering. Bruken av Rhodes-pianoet tok seg kraftig opp på '90-tallet. På musikkmessen NAMM i 2007 ble Rhodes Mark VII lansert. Modellen er et elektromekanisk piano, bygget etter samme prinsipper som i '70-årene. Den svenske musikkinstrumentprodusenten Clavia introduserte i 2001 Clavia Nord Electro. Dette er en digital synthesizer som simulerer lyden av ulike elektromekaniske tangentinstrumenter, blant annet Rhodes-pianoet. Nord Electroen har blitt populær, og brukes verden over for å etterligne Rhodes-lyden, da denne simuleringen er veldig naturtro. Mekanisme. Lyden av et Rhodes-piano skapes av filt- eller gummibelagte hammere som slår på noen asymmetriske stemmegafler som kalles "tines". Spillemåten er den samme som på et akustisk piano. Lyden stammer fra slag på metallstaver, og ikke strenger. Det gjør at lyden er mer lik lyden av en idiofon, for eksempel vibrafonen, enn et akustisk piano. Lyden blir plukket opp av magnetiske mikrofoner, pickuper, i likhet med den elektriske gitaren. Dette gjør det mulig å prosessere lyden ved hjelp av effektpedaler, på samme måte som med en elektrisk gitar. Effekter som brukes ofte med Rhodes-pianoet er forvrenging, vibrato og wah-wah. Rhodes-pianoet kan bli ustemt, og må da stemmes ved hjelp av en stemmefjær. Becker. "Becker" er en amerikansk tv-serie, i sjangeren situasjonskomedie, som gikk mellom 1998 og 2004 på CBS. Handlingen var satt i bydelen The Bronx i New York City og i hovedrollen var Ted Danson som tittelkarakteren John Becker. John Becker er en doktor som driver en liten praksis for seg selv og konstant blir irriterte og irritert av pasienter, arbeidspartnere, venner og i realiteten alt og alle i verden rundt ham. Serien ble produsert av Paramount Television (i dag kjent som CBS Paramount Television), som også produserte tv-serien "Cheers" hvor Ted Danson også var i hovedrollen. Foruten Ted Danson, spilte også Terry Farrell, Hattie Winston, Shawnee Smith, Alex Désert, Saverio Guerra, Nancy Travis og Jorge García i serien. Gratiot Avenue. Gratiot Avenue (eller M-3) er en riksvei i staten Michigan som går fra nord til sør i Detroitområdet. Den er oppkalt etter ingeniøren Charles Gratiot. Gratiot er en av de fem store avenyene (sammen med Woodward, Michigan, Grand River og Jefferson som ble skissert av overdommer Augustus B. Woodward etter bybrannen i 1805 og som går i fra sentrum av Detroit i forskjellige retninger. Gratiot går nordøst fra sentrum og strekker seg inn til Macomb County. Total lengde er omtrent 46 km. Veien går igjennom Detroit, Eastpointe, Roseville, Clinton Township, Mount Clemens og Chesterfield Township. Langs en god del av dens lengde går den mer eller mindre parallelt med M-97 nordover og I-94 sørover. Anghiari. Anghiari er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Den ligger i nærheten av Sansepolcro. Stedet er bl.a. kjent for slaget ved Anghiari den 29. juni 1440, mellom Firenze og Milano. Forlandsundet. Forlandsundet er et 88 km langt sund mellom Prins Karls Forland og Spitsbergen på Svalbard. Det begrenses mot øst av Kvadehuken, mot nord av Fuglehuken, mot syd av Salpynten og Isfjorden, og mot øst av Oscar II Land fra Kvadehuken via Sarstangen ned til Daudmannsodden. Forlandsundet med Daudmannsodden i forgrunnen og Prins Karls Forland i bakgrunnen. Bilde tatt fra sørøst over Isfjorden. I nord ved Sarstangen er sundet svært grunt, bare 2-3 meter dypt, og skip som skal til Ny-Ålesund eller andre steder på nordvestkysten av Spitsbergen, må seile rundt Prins Karls Forland. Badia Tedalda. Badia Tedalda (romagnolsk: "La Badì") er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Frazioni. Arsicci, Caprile, Ca' Raffaello, Fresciano, Montelabreve, Monte Viale, Pratieghi, Rofelle, Sant’Andrea, Capannello, Santa Sofia Marecchia, Monterotondo di Badia Tedalda, Stiavola, Svolta del Podere Dobbel akutt aksent. Dobbel akutt aksent (˝), brukes på ungarsk og i det internasjonale fonetiske alfabetet. Ungarsk. På ungarsk gjør man, som på norsk, forskjell mellom korte og lange vokaler. I skrift, markeres dette skillet med akutt aksent, slik at lang "a" skrives "á", lang "e", "é", osv (se tabellen under). For bokstaver som skrives med tødler (på ungarsk kun "ö" og "ü") kan dette føre til kollisjon av forskjellige diakritiske tegn. Derfor skrives lang "ö" og lang "ü" som ő og ű. Dobbel akutt aksent kan således ansees som en kombinasjon av enkel akutt aksent og tødler. Det internasjonale fonetiske alfabetet. I det internasjonale fonetiske alfabetet representerer dobbel akkut aksent en veldig høy tone, i motsetning til enkel akutt askent som representerer høy tone. Unicode. I Unicode finnes det ferdiglagde utgaver av bokstavene "u" og "o" med dobbel akutt aksent, de har kodepunktene: U+0150 (Ő), U+0151 (ő), U+0170 (Ű) og U+0171 (ű). Det finnes også en kombinerende dobbel akutt aksent som kan settes over enhver bokstav (hvor godt resultatet blir vil avhenge av operativsystem og font), som har kodepunkt U+030B. Beshtasheni. Beshtasheni (georgisk: ბეშთაშენი) () er en landsby i nærheten av Tsalka i regionen Kvemo Kartli i det sørlige Georgia. Nesten hele befolkningen er grekere. Disse pontiske grekere er også kjent som Tsalka Urumer. Hillhead undergrunnsstasjon. Hillhead undergrunnsstasjon er den nordligste stasjonen på Glasgows undergrunnsbane, ved Hillhead. Inngangen ligger ved Byres Road. Den er en av de travleste stasjonene på undergrunnsbanen, med 1,86 millioner reisende fra 31. mars 2004 til 31. mars 2005. Under moderniseringa i 1977–1980 ble stasjonen kraftig ombygd. Den fikk blant annet et større billettkontor, heiser og en ekstra plattform. Stasjonen ligger i nærheten av University of Glasgow og Glasgows botaniske hage. Referanser. Skottland Emil Brunner. Heinrich Emil Brunner (født 23. desember 1889 i Winterthur, Sveits, død 6. april 1966 i Zürich, Sveits) var en sveitsisk protestantisk systematisk teolog. Herrmann var elev av Hermann Kutter, Leonhard Ragaz og Adolf von Harnack, og var en av grunnleggerne av den dialektiske teologi sammen med Karl Barth. Barth og Brunner ble senere motstandere, fordi det forsto skillet mellom Gud og menneske forskjellig. Wanted (film). "Wanted" er en amerikansk actionfilm fra 2008 løselig basert på mini-tegneserien ved samme navn av Mark Millar og J. G. Jones. Filmern er regissert av Timur Bekmambetov med James McAvoy, Angelina Jolie, Morgan Freeman, Thomas Kretschmann og Terence Stamp i hovedrollene. Produksjonen begynte i april 2007. "Wanted" ble utgitt 25. juni 2008 i Storbritannia, 27. juni 2008 i USA og 12. september 2008 i Norge. Filmen ble slaktet med kun terningkast 2 av anmelder Morten Ståle Nilsen i VG. Handling. Wes er en «nobody» som ikke engang kommer opp når han Googler seg selv. Han lever et kjedelig liv, har en kjedelig jobb, med en sjef som plager han hver dag. Bestekameraten ligger med dama hans og Wes får stadig angstanfall, noe han tar medisiner for. En dag på apoteket møter han en mystisk kvinne (Angelina Jolie) som åpenbart prøver å drepe han. Han prøver å flykte, men hvor lenge holder det ? Kelvinbridge undergrunnsstasjon. Kelvinbridge undergrunnsstasjon er en stasjon på Glasgows undergrunnsbane, ved Kelvinbridge. Kelvinbridge dekker blant annet Kelvingrove Park, i likhet med Kelvinhall undergrunnsstasjon. Stasjonen har én plattform med skinner på hver side, og er den travleste av stasjonene som fortsatt har et slikt plattformsystem. Stasjonen er en av tre med pendlerparkering. Kelvinbridge er den dybeste stasjonen på undergrunnsbanen, på grunn av nærheten til elva Kelvin. Referanser. Skottland Yr.no. yr.no er et norsk nettsted for værvarsler og annen meteorologisk informasjon. Det drives som et samarbeid mellom Norsk rikskringkasting (NRK) og Meteorologisk institutt. På nettstedet kan en finne automatgenererte værvarsler (som grafer og kart) for 700 000 steder i Norge og 6,3 millioner steder i verden for øvrig. For Norge kommer i tillegg bearbeidde tekstvarsler fra Meteorologisk institutt, radar- og satellittbilder, klimatologiske data og en rekke spesialvarsler. Videre er det nyhetssaker og populærvitenskapelige artikler relatert til vær og klima. Værvarslene er basert på data fra Meteorologisk institutt og de internasjonale samarbeidspartnerene til instituttet (ECMWF, EUMETSAT etc.). Mye av informasjonen på "yr.no" er tilgjengelig i XML-format, slik at deler av den (f.eks varsel for et enkelt sted) kan inkluderes i andre nettsteder og nettjenester. "yr.no" blei offisielt åpnet 19. september 2007 etter å ha vært i åpen beta-drift fra juni samme år. Nettstedet fikk raskt stor popularitet, og det passerte sommeren 2008 1,3 millioner ukentlige brukere og sommeren 2009 2,4 millioner brukere. Sommeren 2010 ble 3 millioner ukentlige brukere passert, samt at de travleste dagene passerte 1 million brukere. Ettersom yr.no teknisk ligger under NRKs nettsider, har den store besøksmengden bidratt til å gjøre "nrk.no" til et av Norges 2–5 mest besøkte nettsteder. Samtidig med lanseringa av "yr.no" innførte Meteorologisk institutt en ny prispolitikk som innebærer at det meste av instituttets grunnlagsdata er gratis. Nettstedet fikk allerede i 2007 Rosing-prisen i to kategorier, beste nettsted og beste språk. Hans-Tore Bjerkaas er ansvarlig redaktør, Anton Eliassen meteorologisk ansvarlig og Håvard Skaug redaktør for yr.no "yr.no" var tidligere nettadressen til trålerrederiet Ytre Rolløya AS. Prins Dongs herskapshus. Prins Gongs herskapshus (kinesisk: 恭王府, pinyin: "Gōng Wáng Fǔ"), som i 1990-årene ble museum, ligger nordvest i Beijings indre by, nord for Shichahaisjøene, i bydistriktet Xicheng. Den er omgitt av tilhørende haver, og er et yndet besøksmål for turister til den kinesiske hovedstad. Historie. Herskapshuset ble bygget i 1777 for minister Heshen (和珅) under Qianlong-keiserens styre under Qing-dynastiet. Siden ung alder hadde Heshen vunnet keiserens tillit, og ble raskt forfremmet innen den keiserlige administrasjon. Han ble meget rik. På grunn av korrupsjonsanklager ble han tvunget til selvmord i 1799, under Jiaqing-keiserens første dager ved makt, og da ble herskapshuset hans konfiskert. Keiseren overdro huset til prins Qìng Jùnwáng (庆郡王) den 17de og yngste av Qianlongkeiserens sønner. I 1851 lot Xianfeng-keiseren sin egen halvbror, prins Gong, overta stedet. I 1921 måtte prins Gongs barnebarn overdra den da pantsatte eiendommen til den katolske kirke. Den ble kjøpt av det katolske Fu Jen-universitetet og ble inkorporert i universitetsområdet. Etter kommunistenes seier i den kinesiske borgerkrig ble dette universitetet, med herskapshuset, slått inn under Beijings pedagogiske universitet. Senere ble bygningene utskilt og gjort til lokaler for det kinesiske musikkakademi. Under Kulturrevolusjonen ble herskapshuset fabrikk for klimaanlegg. I 1980-årene ble dette reversert, og i 1982 ble det oppført på listen over den kinesiske nasjonale kulturarv. Fra november 1996 har bygningene og hagene vært åpne for almenheten. Fra 2006 til 2008 var de imidlertid stengt i en periode for ytterligere restaurering forut for Sommer-OL. Struktur. Prins Gongs herskapshus er ett av de mest utsøkte og best bevarte av Beijings kongelige herskapshus. Det rommet flere familier på et areal på 60 000 kvadratmeter. Bygningene ligger mot sør i anlegget, hagene i nord. Det var flere toetasjes bygninger. Bygningene har en rekke siheyuangårdsrom og et operahus for pekingopera. Nå fremføres dessuten kunqu og keiserlig musikk der. Hagene er på 28 000 kvadratmeter, med paviljonger, dammer og kunstige høyder blant bygd med steiner hentet fra Taisjøen i provinsen Jiangsu. Her er en åtte meter høy stele med skrifttegnet 福 ("fú": hell og lykke), basert på kalligrafi fra Kangxi-keiseren. Solveig Kristine Moen Rusten. Solveig Kristine Moen Rusten (født 26. april 1981) er en norsk forfatter. Hun debuterte i 2008 med romanen "Lyden av de andre som bor her", og har senere skrevet romanene "Bløffmakeren" og "Se min kjole". Høsten 2012 utkom hennes fjerde roman, "Jorden sett fra himmelen." Rusten er oppvokst i Kongsvinger, og var elev ved Øvrebyen videregående skole 1997–2000. Fra 2001 til 2007 var hun student ved Universitetet i Oslo, der hun studerte sosialantropologi, psykologi samt litteraturvitenskap. Rusten tok mastergrad i litteraturvitenskap i 2007 med oppgaven «Forkledd, gjenkjent og avslørt. En diskusjon av sammenhenger mellom litterær kompetanse og tolkning i lesningen av Kjell Askildsens novelle "En plutselig frigjørende tanke"». Rusten begynte å skrive 22 år gammel og hadde høsten 2008 sin debut som skjønnlitterær forfatter. Sonningprisen. Sonningprisen er Danmarks største kulturpris og utdeles i henhold til Sonningfondets bestemmelser. Prisen er testamentarisk stiftet av redaktør og forfatter Carl Johan Sonning (1879–1937). Grunnreglene for prisen er fra 19. april 1949 og ble endret 21. januar 1974, hvor det ble bestemt at prisen skulle være på minst 100 000 kr. til utdeling, hvert andre år. Prisen er for øyeblikket på 1 mill. danske kroner og utdeles så fremt det er mulig på C. J. Sonnings fødselsdag den 19. april ved en festlighet i Festsalen på Københavns Universitet. Sonningprisen tildeles en mann eller kvinne, har utført et «fortjenstfuldt arbejde til gavn for den europæiske kultur». Forslag til mottakere av Sonningprisen kan fremsettes av europeiske universiteter. Prisvinneren utpekes av en komité på Københavns Universitet, hvis leder er den sittende rektor. Tidligere mottakere av prisen er blant andre den norske filosofen Arne Næss, FN's tidligere høykommissær for menneskerettigheter Mary Robinson, skuespilleren Sir Laurence Olivier, teologen Karl Barth, fysikeren Niels Bohr, filmskaperen og teatermannen Ingmar Bergman og forfatter og filosof Simone de Beauvoir. Statsmannen Sir Winston Churchill mottok en ekstraordinær pris i 1950, da prisen ble utdelt for første gang. Thomas Pedersen (skipsbyggmester). Thomas Pedersen (født 10. mai 1808 på Nessund på Bærø ved Kragerø, død 1896) eller Thommes Persen som han ofte blei kalt, var en velkjent skipsbggmester. Han var født inn i et aktivt skipsbyggermiljø. Foreldre. Thomas var født under Napoleonskrigene, en vanskelig tid i Kragerø-distriktet. Mora, Anne, døde i barsel i 1812, da Thomas var bare 4 år gammel. Faren giftet seg deretter med Annes søster, Helga, og fikk 7 barn med henne. 5 av disse døde som spedbarn, en sønn blei et år og en vokste opp. Hans far, Peder Jenssen Nessund, oppvokst på Tonstøl på Levangsheia, var skipsbygger og utdannet på Bjørnverven på Stabbestad under den danske mesteren Peder Mark Møller. Mora, Anne Knudsdatter, var fra Dobbe i Kjølebrønd. I denne slekta var det flere skipsbyggere, på Barland, seinere også Knipen og Frøvik. Foreldrene var søskenbarn og begge stammet ned fra Thomas Velleksen Straume og Taran Halvorsdatter Solberg på Austre Straume i Drangedal. Tarans far var Halvor Aasulfsen Solberg som stammet ned fra Halvard Gråtopp. Thomas hadde minst 4 eldre søsken. To av disse blei utdannet skipsbyggere. Jens hadde etter hvert egen verv på Furuholmens vestre ende. Halvor utvandret til Amerika ca. 1840. Unge år. Faren til Thomas kjøpte Kirkeholmen ca. 1820 for å kunne bygge skuter der, men han flyttet ikke til Kirkeholmen før på sine gamle dager. Thomas bodde på Kirkeholmen da han giftet seg 10. juni 1836. Det betyr at Thomas bodde på Nessund mesteparten av oppveksten og resten av livet sitt på Kirkeholmen. Anders Thomassen forteller at «da Thomas skulle på sesjon i Kragerø, var det kommet tynn is om natta. Han slo opp råk med en pråm fra Tåtøy til Rørvik for Tønder som da må ha vært krigskomisær for Kragerø. Tønder bodde på Tåtøy. Thomas ventet på tur på sesjonskontoret, og da han kom inn til Tønder, skal Tønder ha sagt: «Du har visst gjort din innsats (slått opp råk).» Dermed slapp Thomas å gjøre militærtjeneste.» Også på Kirkeholmen har kontakten med skipsbygging vært tett. Thomas blei utdannet skipsbygger og gikk etter hvert inn og overtok farens virksomhet på Kirkeholmen. Det er usikkert hvor Thomas fikk sin utdannelse. Han har selvfølgelig gått i lære hos sin far, Peder Jenssen Nessund, men mye tyder på at han også har fått utdannelse ved Fredriksvern orlogsverft i Stavern. Thomas sønnesønn, Harald Thomassen i Løkkebakken, har fortalt at Thomas hadde et opphold i Newcastle for å lære skipskonstruksjon. Skipsbyggmester. Thomas var skipsbyggmester og blei kalt «mesteren» av folk i distriktet. Han skal ha vært mester for 4 verver på en gang. Det var da en såkalt mestersvenn som ledet arbeidet på hver verv, mens Thomas reiste rundt. Han skal ha bygd et meget stort antall skuter. Harald Thomassen sier til Kragerø blad i 1956 at Thommes Persen hadde hatt ansvaret for 96 skuter, på flere forskjellige verver. I "Årsskrift for Kragerø og Skåtøy historielag 1989" skriver Gøthe Gøthesen s. 86: «Peder Jensen hadde 4 sønner som alle ble skipsbyggere. Den mest kjente av disse var Thomas, som selv tegnet mange av skipene han bygde. Den største delen av samlingen i Norsk Sjøfartsmuseum er tegninger utført av ham….» Thomas ser ut til å ha vært den mest kjente skipsbyggeren i sin slekt. Han virket i en periode hvor skipsbyggingsaktiviteten var høy, både i Kragerø og andre steder i Norge. Han beskrivers flere steder som «dyktig», «suveren» osv. Etter at han blei pensjonist, og sønnen Petter overtok, skal han ha bygd 4 mindre skuter/skøyter ved brygga i Tåtøysundet. En kontrakt fra 1894 viser at Thomas Pedersen var involvert i bygging av ei skute, da han var 86 år gammel. Tegnebordet til Thomas står fremdeles på Kirkeholmen. Privatlivet. Thomas giftet seg i 1836 med Karen Marie, datter av jakteskipper Petter Larsen og kona hans Sara Johannesdatter på Arø. Karen Marie og Thomas fikk 6 barn. Alle vokste opp. To av sønnene blei altså skipsbyggmestere, mens den tredje Lars, blei utdannet navigatør. Men også Lars deltok aktivt på verven til faren når han var hjemme. I 1876 hogg han seg i kneet, fikk en alvorlig infeksjon og døde fra kona si og en liten sønn som het Thomas. Thomas var interessert i hagebruk og plantet en del av frukttrærne på Kirkeholmen. Han plantet et tre for hvert av barna. Ved en anledning da Thomas skulle plante et tre, skal han ha gravd på et skjelett nede i haven. Seinere er det godt dokumentert at det har vært en kirkegård på holmen. Hans eldste sønn Petter overtok verven og bygde om den kjente teklipperen Nightingale ved denne verven i 1885. Hans yngste sønn Petter Andreas anla egen verv i Nordstrand, lenger vest på Kirkeholmen. Her gikk den meget vakre barken Elieser av stabelen i 1884. Av Karen Marie og Thomas sine 6 barn, var det 5 barn som blei gift og 5 barn som blei boende på Kirkeholmen. De fikk 27 barnebarn. Thomas hadde sitt navn fra Dobbe og Austre Straume i Drangedal. Tar vi med datra Thomine og sønnedatra Anna Thomine, så rakk Thomas Pedersen å bli oppkalt i alt 8 ganger før han døde. Det kan ikke bety annet enn at han må ha vært en populær far og bestefar. Det er i alt 20 av Thomas sine etterkommere som har fått navnet Thomas eller Thommes. Farens navn Peder eller Petter går igjen på samme måte, i alt 18 ganger. Ettermæle. 140-årsjubileet blei kraftig markert i 1948. Det blei bl.a. satt opp et nytt og flott gravminne på Skåtøy kirkegård. I forbindelse med 200-årsjubileet, var slekta samlet på Kirkeholmen 19. juli 2008. Thommes skulle ved en anledning ha blitt arrestert mistenkt for å være Ole Høyland (som var født i 1797), men han blei sluppet fri fordi han manglet en finger eller tå, noe som ble ansett som tilstrekkelig bevis. Tsalka. Tsalka (georgisk: წალკა) () er en by i regionen Kvemo Kartli i det sørlige Georgia. Under folketellingen i 2002 hadde byen 22,000 innbyggere, hvorav 55 % var armenere, 22 % grekere, 12 % georgiere og 9.5 % aserbadsjanere. Byen og distriktet har fra tid til annen vært hjemsøkt av voldelige etniske motsetninger. I årene 1997–2006 bosatte flere tusen etniske georgiere seg i byen, etter å ha flyktet fra jordras i Svaneti og Adjara. SeNorge.no. seNorge.no er et norsk nettsted med klimatologisk og hydrologisk informasjon i kartform. Nettstedet er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat og Statens kartverk. Tjenesten blei igangsatt 20. september 2006. "seNorge.no" har zoombare døgnkart over ulike parametrer fra 1960 fram til «i morgen», blant annet nedbør, snømengde, nysnø, snøens alder, skiføre, snøsmelting og temperatur. En del data kan også fås som måneds- og årssummer. Videre har nettstedet normalkart og kart over prognostiserte endringer hundre år fram i tid. Richard Serra. Skulptur av Richard Serra oppstilt i Oslo Richard Serra (født 29. november 1939 i San Francisco) er en amerikansk skulptør. Han studerte litteratur innen han startet som kunstner. For å livnære seg som student arbeidet Serra på stålverk, noe som skulle få stor innflytelse på hans karriere som kunstner. Han regnes i kunstverdenen som «post-minimalist». Serra bryter med minimalismens rasjonelle, enkle og industrielle former som ikke skulle være rørt av menneskehånd. Hans skulpturer finnes flere steder i New York, blant annet ved Holland Tunnel Exit, på Bankplassen i Oslo ("Shaft") samt flere andre steder i verden, som Berlin og Barcelona. Serra har også laget mesterverket «Tilted Arc», som stod på Federal Plaza i New York (1981–1989), og «House of Cards». Det består av fire stålplater og eies i dag av Museum of Modern Art i New York. Serra ble i 2002 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Han ble i 2010 tildelt Fyrsten av Asturias' pris for kunst. Fotballmagasinet. FotballMagasinet er et nettsted med nyheter, tippetips, kampfakta, spillerfakta, tabeller og mye annen fotball-statistikk. Nettstedet er lagt opp som en wiki hvor hvem som helst kan bidra. FotballMagasinet har sitt utspring fra FotballPrat.com som var et nettforum for fotballinteresserte fra 1999. FotballPrat.com ble FotballMagasinet.no i august 2005. Forumet ble fjernet, og det ble lagt opp til å diskutere nyheter i nyhetartiklene, klubber på klubbprofil-siden og spillere på spillerprofil-siden. Dette har redusert spam, usaklige innlegg og persontrakasseringer betraktelig. Siden 2005 har antall aktive administratorer og moderatorer økt jevnt, fra to i 2005 til ca. 70 per august 2008. Syracuse University. Syracuse University er et amerikansk privat forskningsuniversitet i byen Syracuse. Skolen ble grunnlagt som et Metodistisk-episkopal institusjon i 1832, og som college i 1850. Men kirken var ikke lenger en del av skolen etter 1920 da det ble et universitet. Bygningene på universitetet er for det meste av romansk stil fra fra 1800-tallet. Himmeltindan. Himmeltindan er det høyeste fjell på Vestvågøy og består av tre topper. Den høyeste toppen på 964 moh, som er Vestvågøys høyeste topp, er avstengt på grunn av anlegg av typen Sindre radar, under dette arbeid ble toppens høyde senket med ti meter. Den høyeste toppen som er tilgjengelig er på 931 moh. Øst Himmeltinden med oppstigning fra Bjørnsand i Steinfjorden er det mest krevende og bestige, luftig men tau trenges ikke. Letteste rute er opp mot den høyeste toppen,fra andre siden. Enten fra Hauklandsanden eller Uttakleiv, dette er en grei familietur på noen timer. Jakob J. Myklebust. Jakob Jakobson Myklebust (født 9. november 1851 i Breim, død 28. april 1922) var en bonde og stortingsrepresentant (V) fra Gloppen kommune. Han var ordfører i Gloppen kommune fra 1884 til 1886, og deretter ordfører for den nye Breim kommune fra 1886 til 1913. Liv og virke. Jakob Myklebust skrev navnet sitt Jakob J. Myklebust for å skille det fra sin far, som også het Jakob Myklebust. Hans mor var Anne Steffensdotter Byrkjelo. Han var gift med Dorte Kobberstad. De fikk sønnen Jakob J. Myklebust, som også ble ordfører i Breim. Han gikk på den private skolen for bondegutter, som ble drevet av Jakob Hjelmeset i Gloppen. Han ble medlem av kommunestyret i Gloppen i 1875, og var ordfører i Gloppen kommune fra 1884 til 1886, med tidligere ordfører Ole Josefson Hestenes som varaordfører. I 1886 gikk Breim ut som egen kommune, og Myklebust tok da over som ordfører for den nye Breim kommune. Hestenes tok over ordførervervet i Gloppen. Myklebust satt som første ordfører i Breim i 27 år, til 1913. Han satt dermed som ordfører gjennom frigjøringstida i 1905. Myklebust var vararepresentant til Stortinget i flere perioder, og møtte som fast representant for Venstre i to perioder fra 1886 til 1891. I Breim fikk han tilnamnet «Stortings-Jakob». I flere år satt han også som formann i fylkestinget, og var amtsrevisor (fylkesrevisor). Mens han satt på Stortinget fikk han satt av 5000 kroner til en bygdevei i hjembygda Myklebustdalen ved Byrkjelo. Veien er i dag fylkesvei 693, eller Myklebustveien. Han etablerte Myklebust meieri i 1876, det første meieriet i Nordfjord. Han ble ved århundreskiftet sentral i gjenopprettelsen av meieriet på Byrkjelo. Se også. Liste over stortingsrepresentanter fra Gloppen kommune Georgias forsvar. Georgiske hærsoldater på skytebanen i 2002 Georgias forsvar (საქართველოს შეიარაღებული ძალები, "sak'art'velos sheiaraghebuli dzalebi") består av republikken Georgias væpnede styrker. De er hjemlet i landets grunnlov, forsvarslov og internasjonale avtaler. Deres oppdrag løses under ledelse av det georgiske forsvarsdepartementet. 28 666 personer tjenestegjør for tiden i den militære strukturen Den nåværende forsvarsministeren er Davit Kezerashvili og forsvarssjefen er oberst Zaza Gogava. Historie. Det georgiske forsvaret ble etablert tidlig på 1990-tallet fra tidligere enheter av sovjethæren på georgisk territorium, irregulære styrker og georgiske innbyggere som hadde tjenestegjort andre steder i Sovjetunionen. 23. mars 1994 var Georgia en av de første tidligere sovjetrepublikkene som gikk inn i Partnerskap for fred. Av PFF-landene var Georgia det første som leverte inn dokumentasjonen som kreves for å få en Individual Partnership Action Plan (IPAP) fra Nato. Hvis denne lykkes så har Georgia mulighet til å gå videre og få en Membership Action Plan (MAP), et skritt videre på stigen for å få Nato-medlemskap. Det amerikanske forsvaret har trent det georgiske under et program kalt "Georgia Train and Equip Program" fra mai 2002 til mai 2004. I denne perioden ble rundt 2 600 georgiske soldater trent av amerikanske marinesoldater og spesialstyrker. Et annet program kalt "Georgia Security and Stability Operations Program (Georgia SSOP)" gikk fra januar 2005 som en fortsettelse av det første programmet. Georgiske styrker var involvert i KFOR og deltar i operasjoner i Irak-krigen og i Afghanistan. Det georgiske forsvaret har gjennomgått store reformer i senere år for å stå rustet til støtte opp Georgias ambisjoner om Nato-medlemskap, samt de pågående i konfliktene i Abhkazia og Sør-Ossetia, samt internasjonal terrorisme. Georgia ser også invasjon og spredning av konfliktene i russisk Nord-Kaukasus som de verste scenariene på henholdsvis kort og lang sikt. Samlerhuset Norge. Samlerhuset Norge AS er en norsk mynthandler som holder til på Kolbotn utenfor Oslo. Samlerhuset Norge AS er et datterselskap i Samlerhuset-Gruppen, som har hovedkontor i Almere, Nederland. Selskapet selger i hovedsak tradisjonelle samleobjekter som mynter, medaljer, frimerker, sedler og myntbrev. Samlerhusets historie. Samlerhuset ble etablert i 1994 av Sigmund Jakobsen, Reidar Nilsen, Ole Bjørn Fausa og Helge Hellebust. Samlerhuset-Gruppen ble opprettet i 2001, Samlerhuset AS er i dag et datterselskap av av Samlerhusetgruppen. Gruppen har hovedkontor i Almere. Den norske avdelingen har pr 2009 ca 120 ansatte og en omsetning på 237 millioner. Foruten Samlerhuset AS i Norge har Samlerhusetgruppen datterselskaper i Sverige, Danmark, Finland, Polen, Nederland, Storbritannia og Estland. Styreformann er Reidar Nilsen. Administrerende direktør for Samlerhuset Norge AS er Svend Aavitsland. Samlerhuset er distributør for mynter fra nærmere 40 nasjonalbanker og myntverk fra hele verden. Selskapet har siden starten også samarbeidet nært med Det Norske Myntverket på Kongsberg, som det siden 2003 har eid 50 % av. Myntverket produserer medaljene samlerhuset selger. Samlerhusets virksomhet. Samlerhusets selger mynter, medaljer, sedler, myntbrev og frimerker via postordre. Størstedelen av selskapets omsetning er egenproduserte medaljer, myntkopier og minnebrev. De selger også endel minnemynter som selges på vegne av nasjonalbanker og myntverk fra hele verden. Samlerhuset selger også noen eldre mynter, fortrinnsvis de som finnes i større mengder. Selskapet sikrer seg tilgang til mynter via distributøravtaler med myntverk og nasjonalbanker, innkjøp via internasjonale auksjoner og fra mynthandlere. Den foreløpig største distributøravtalen for selskapet er minnemyntene til fotball-VM i 2006. Samlerhuset setter ofte sammen mynter og medaljer til samlinger man selger som et abonnement hvor kunden mottar en mynt/medalje hver måned. Kritikk. Samlerhuset har flere ganger vært utsatt for kritikk og påstander om forvirrende markedsføring og høye priser. Forbrukerombudet har reagert overfor Samlerhuset i forbindelse med jubileumsmedaljer fra Det Norske Myntverket. Etter en 6-siders reportasje i 2005 om overprising av produktene og tvilsom markedsføring ble bladet Dine Penger klaget inn for Pressens Faglige Utvalg av Samlerhuset. Dine Penger oppfordret kjøpere av minnemedaljer å sende medaljene tilbake og få igjen pengene. Konklusjonen fra PFU var at Dine Penger ikke hadde brutt god presseskikk. I mars 2010 kom forbrukerombudet igjen med kritikk av samlerhusets markedsføring. I april 2011 hadde TV2 hjelper deg et innslag om Samlerhuset. Innslaget omhandlet en arvesak der arvingene til en eldre mann (som hadde kjøpt mynter for ca 450.000), mente seg snytt da samlingen viste seg å ha en lavere antatt verdi. Samlingen til arvingene ble vurdert av en mynthandler fra Oslo, (Henning Roschberg i Roschberg Mynthandle AS), til omtrent 80-90.000 norske kroner. En annenhåndsverdi på bare 20% av kjøpesum er vanlig for samlerhusets produkter. Samlerhuset kjøpte samlingen tilbake fra arvingene for 452.000 norske kroner i håp om å slippe omtale på TV2 hjelper deg. Samlerhuset har senest i februar 2012 fått kritikk for sin "minnemedalje" utgitt i forbindelse med kong Haralds 75-års dag. Kritikken går i hovedsak ut på at Samlerhuset villeder folk til å tro at medaljene de selger, som er preget hos det privateide selskapet Det Norske Myntverket, er offentlige medaljer; da selskapet tidligere het Den Kongelige Mynt og var en offentlig etat. Mens medaljene i virkeligheten er utgitt i privat regi og har veldig lav annenhåndsverdi. For ifølge ekspertene er gullverdien i medaljene er omtrent lik null, og de har ingen annen verdi. Trygve Hegnar skrev i sin leder at markedsføringen var "grisete", "sleip" og "ufin". Økri skole. Økri skole på Økri i Bærum var tidligere en skole ved Økrigata. Skolen besto av en kombinert skolebygning og lærerbolig, bryggerhus og driftsbygning. Skolen ble innviet den 23. januar 1866 og lagt ned da Skui skole sto ferdig i 1901. Økri skole ble brukt til lærerbolig frem til 1957. Systema. Systema (russisk, på norsk: Systemet) er en kampsport/selvforsvarsmetode som kommer fra Russland og det forhenværende Sovjetunionen. Instruktører kan praktisere metoden forskjellig. La Ribera. En av de mange smale gatene i La Ribera La Ribera er en bydel i distriktet Ciutat Vella i Barcelona. Mange av bygningene i bydelen stammer fra middelalderen. Kjente bygninger er basilikaen Santa Maria del Mar og palassene langs Carrer de Montcada. La Ribera hadde 22 558 innbyggere i 2005. Bibbiena. Bibbiena er en by og kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Det er den største byen i Casentinodalen. Bibbiena ligger ca. 50 km. fra Firenze, 30 km. fra Arezzo og 60 km. fra Siena. I den historiske bykjernen ligger en rekke kirker og adelspaléer. Byen nevnes allerede i verkene til Dante og Ludovico Ariosto. Frazioni. Banzena, Bibbiena Stazione, Campi, Farneta, Marciano, Partina, Pian del ponte, Santa Maria del sasso, Serravalle, Soci, Terrossola Vennskapsbyer. Boulazac, Frankrike, fra 1969 Økri. Økri var opprinnelig en gård i Bærum, der Paul Smelter bodde og styrte Bærums Jernværk fra 1610. Bærums Jernværk drev på forekomster av jern på Gommerud og i Eineåsen. Både Gommerud og Økri lå på den tiden under storgården Vøyen. Med smeltehytte, hammerhytte og vertshus kan dette ha vært Norges første jernverkssamfunn. I 1638 ble dammer og driftsbygninger rasert av flom, og jernverket ble da lagt ned. Sannsynligvis ble bygninger og utstyr flyttet til Bærums Verk fra 1640. Fra 23. januar 1866 til 1901 ble Økri brukt til skole, og etter det var den lærerbolig til 1957. I dag driver familien Holmen igjen gårdsdrift på Økri. Svømming under Sommer-OL 2008 – 100 meter butterfly damer. Øvelsen 100 meter butterfly damer ved Sommer-OL 2008 fant sted mellom 9. til 11. august i Beijing nasjonale vannsportsenter. Kvalifikasjonskravene var 59,35 (A-krav) og 1.01.43 (B-krav). Ingvild Snildal representerte Norge. Hun satte norsk rekord, men kom ikke videre fra de innledende heatene og endte med 37. beste tid. Gottfried Lessing. Gottfried Anton Nicolai Lessing (født 1914, død 1979) var en tysk advokat, politisk aktivist og diplomat. Han var gift med den senere forfatteren og nobelprisvinneren Doris Lessing mellom 1944 og 1949. Etter skilsmissen beholdt hun hans familienavn. Lessing, som var jøde, emigrerte i 1938 fra Tyskland for å unnslippe nazistisk forfølgelse. Han søkte først tilflukt i Storbritannia, men reiste senere til Salisbury (nå Harare) i Sør-Rhodesia (nå Zimbabwe), der han arbeidet som advokat fra 1941 til 1946. I Sør-Rhodesia deltok han i grunnleggelsen av det lille partiet Southern Rhodesia Communist Party I 1944 giftet han seg med Doris Lessing. Sammen fikk de sønnen Peter Lessing. I 1949, samme år som han skilte seg fra Doris Lessing, reiste han tilbake til Storbritannia, der han arbeidet for Communist Party of Great Britain. I 1950 slo han seg ned i Øst-Berlin. Året etter ble han medlem av Sozialistische Einheitspartei Deutschlands. Fra 1952 til 1957 var han leder av kammeret for utenrikshandel i DDR. Mellom 1959 og 1960 var han DDRs handelsrepresentant i Indonesia. I 1961 ble han sendt til Mali. Mellom 1962 og 1965 ledet han Afrika-avdelingen i DDRs utenriksdepartement. Fra 1965 til 1969 var han så generalkonsul i Tanzania. Etter dette arbeidet han i planlegningsavdelingen i utenriksdepartementet. Lessings siste stasjonering var som DDRs ambassadør til Uganda. Han og hans tredje kone ble drept under opprøret mot Idi Amins styre i 1979 Hans tidligere kone, Doris Lessing, har gitt uttrykk for at han kan ha blitt drept av KGB. Lessings søster var mor til Gregor Gysi, som stod frem som reformpolitiker i SED i 1989. Chen Xiexia. Chien Xiexia (kinesisk: 陈 燮霞, pinyin: "Chén Xièxiá", jyutping: "Chan4 Sit3 Ha4", født 1. august 1983 i Panyu i Guangzhou i Guangdong i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk vektløfter i 48 kilos klassen. Hun er 1,52 meter høy. Meritter. Under Sommer-OL 2008 i Beijing satte Chien to olympiske rekorder: 117 kilo i støt og 212 kilo sammenlagt, begge to kilo mer enn de gamle rekordene. Leonidas Pyrgos. Leonidas Pyrgos, (gresk Λεωνίδας Πύργος – "Leonídas Pýrgos", født 1871 i Mantineia, Arkadia, død ukjent) var en gresk fekter. Han var den første greker som vant en medalje i de moderne olympiske leker den 7. april 1896. Hans motstander i finalen var franskmannen Jean Maurice Perronet som var ansett som den beste fekteren, men Pyrgos vant 3 – 1. Grekerne feiret seieren med å bære han på gullstol i Atens gater. Jefferson Avenue. Jefferson Avenue er en scenisk vei langs den østre delen av Detroitområdet i staten Michigan. Den går langs Eriesjøen, Detroitelven og St. Clairsjøen. Veien sørger også for adgang til mange rekreasjonsfasiliteter i området. Jefferson er en av fem store avenyer (sammen med Woodward, Grand River, Gratiot og Michigan) som ble skissert av overdommer Augustus B. Woodward i 1805 og går i fra sentrum av Detroit i forskjellige retninger. Jefferson ble skissert til å gå østover fra sentrum, parallelt med Detroitelven. Senere ekspansjoner har ført veien vestover fra sentrum der den går langs elvebredden nedover. Geografi. Veien starter i Detroit og går blant annet igjennom Grosse Pointeområdet, St. Clair Shores og Harrison Township. Den fungerer som ryggraden til de rike nabolagene i Grosse Pointeområdet som grenser til de østre delene til Detroit. Jefferson Avenue er også en korridor til broene til Grosse Ile. Veien starter i sør på grensen mellom Wayne County og Monroe County i Brownstown Township og ender i nord like ved grensen mellom Chesterfield Township og New Baltimore. Selv om veien er kontinuerlig med Jefferson Avenue i nord og sør, forandrer navnet seg i Wyandotte til Biddle Avenue i sør. På samme måte forandrer navnet seg til Lake Shore Drive i Grosse Pointe Farms og Grosse Pointe Shores i nord. Bucine. Bucine er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Frazioni. Ambra, Badia Agnano, Badia a Roti, Capannole, Castiglione Alberti, Cennina, Duddova, Galatrona, Gavignano, I Tribbi, La Villa, Levane, Lupinari, Mercatale Valdarno, Montaltuzzo, Montebenichi, Perelli, Pietraviva, Pogi, Ponticelli, Rapale, San Leolino, San Martino in Valdambra, San Pancrazio, Sogna, Solata, Tontenano, Torre, Vepri Huseby gård (Tjølling,Vestfold). Huseby gård er en tradisjonsrik gård som ligger i et gammelt kulturlandskap i den gamle Vestfold-kommunen Tjølling (nå Larvik kommune). I følge arkeologene er Huseby et gammelt kongssete. På et naturlig høydedrag er restene etter en 33 x 10 meter stor hall gravet frem. Skriftlige kilder forteller om Ynglingkongenes Skiringssal, kongssete og maktsentrum for Norges første by, Kaupang. Utgravningene av Kaupangen i Skiringssal avdekker et bysamfunn som stammer helt tilbake fra 800-tallet. Kaupang var det generelle norrøne navnet for «kjøpstad», «by», «handelsplass», mens Skiringssal trolig var vikingtidens navn på stedet. Skiringssal nevnes flere ganger i den norrøne litteraturen. Skiring kan bety «den skinnende» og refererer til guden Frøy. Frøy var guden for godt år og fred, manndom, grøderikdom, fremgang og handel. I den forstand kan Skiringssal bety Frøys hall. Våre eldste kunnskaper om Kaupangen i Skiringssal har vi fra en samtidig skriftlig kilde. Den skriver seg fra en nordnorsk sjøfarer og handelsmann, Ottar fra Hålogaland fra rundt 880-tallet, som fortalte om «nordmennenes land» til Alfred av England, og om reisen han hadde gjort langs Norskekysten, innom Skiringssal og Hedeby, før han kom til London. På Huseby gård har kunnskap om hvordan å dyrke jorden på best mulig måte gått i arv fra generasjon til generasjon, og dette ligger til grunn for den jorden som dyrkes i dag. De gode vekstforholdene har vært et av gårdens viktigste konkurransefortrinn, spesielt når det gjelder tidliggrønnsaker. Sixten Boström. Sixten Boström (født 15. september 1963 i Helsingfors) er en finsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han er nåværende trener for klubben Örebro SK i Sverige. I sin karriere som fotballspiller spilte han for klubbene HJK, BK Häcken, FC Kuusysi, FinnPa og Geylang International. Pang Wei. Pang Wei (født 19. juli 1986 i Baoding, Hebei, Kina) er en kinesisk utøver av skytesport. Lazze Ohlyz. Lazze Ohlyz er en svensk duo som består av Jonas Kårlin (sang og gitar) og Björn Jägesten (sang og gitar). Gruppen betegner seg selv som nord Europas første marxist-leninistiske dansbandsduo. De spiller fortrinnsvis progressiv dansbandlåter. Bandnavnet stammer fra Vänsterpartiets leder Lars Ohly. Svømming under Sommer-OL 2008 – 400 meter individuell medley damer. Øvelsen 400 meter individuell medley damer ved Sommer-OL 2008 fant sted mellom 9. til 10. august i Beijing nasjonale vannsportsenter. Kvalifikasjonskravene var 4.45,08 (A-krav) og 4.55,06 (B-krav). Sara Nordenstam representerte Norge. Hun satte nordisk rekord, men kom ikke videre fra de innledende heatene og endte med 18. beste tid. Capolona. Capolona er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Frazioni. Bibbiano, Castelluccio, Lorenzano, Pieve San Giovanni, San Martino Sopr'Arno Groznyj lufthavn. Grozny lufthavn (russisk:Аэропорт «Грозный») er en flyplass som ligger 9 km nord for Groznyj, Tsjetsjenia. Caprese Michelangelo. Caprese Michelangelo er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Stedet er kjent som fødested for Michelangelo (1475) og for astronomen og matematikeren Giovanni Santini (1787). Nabokommunene er Anghiari, Chitignano, Chiusi della Verna, Pieve Santo Stefano og Subbiano. Frazioni. Casalino di Caprese, Dicciano, Fragaiolo, Gregnano, Lama, Monna, Papiano, Ponte Singerna, San Casciano, San Cristoforo, Selva Perugina, Sovaggio, Trecciano, Valboncione Sarah Sjöström. Sarah Sjöström (født 15. august 1993 i Handen) er en svensk svømmer. Hun konkurrerer for Södertörns simsällskap i Handen. Sjöström slo igjennom da hun som fjortenåring 22. mars 2008 vant EM-gull på 100 meter butterfly i Eindhoven. Allerede i semifinalen slo hun Anna-Karin Kammerlings svenske rekord da hun noterte 58,38. Sjöström er med sitt EM-gull og gjennombrudd den yngste svenske europamesteren i en olympisk gren noensinne. Hun hadde sin OL-debut 9. august 2008 og ble nummer 27 på 100 meter butterfly. Sjöström vant gull på 100 meter fri i ungdoms-OL i 2007. I sommer-OL 2012 i London vant hun sitt kvalifiseringsheat på 100 m butterfly med tiden 57,27. I finalen endte hun på fjerdeplass med tiden 57.17. Eksterne lenker. , London2012.com, hentet 28. juli 2012. Kelvinbridge. Kelvinbridge ("Drochaid Chealbhainn" på skotsk-gælisk) er et område i den vestlige delen av Glasgow, Skottland. Navnet kommer fra en bro i støpejern, som offisielt heter "Great Western Bridge", men som i vanligvis omtales som Kelvinbridge. Broen går over elven Kelvin og er en del av "Great Western Road", som er en av hovedveiene ut av byen. Tidligere krysset broen grensen mellom Glasgow og Hillhead, som i dag er en del av Glasgow. Tett inntil broen, til sydøst, ligger Kelvinbridge undergrunnsstasjon. På grunn av at Kelvinbridge ligger nært University of Glasgow er det mange studenter som bor i området, i liket med mange andre områder i de vestlige delene av Glasgow. Castel Focognano. Castel Focognano er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Bibbiena, Capolona, Chiusi della Verna, Loro Ciuffenna, Ortignano Raggiolo, Poppi, Subbiano og Talla. Frazioni. Calleta, Carda, Castel Focognano, Ornina, Pieve a Socana, Rassina (Capoluogo), Salutio, Zenna Operasjon Musketoon. Operasjon Musketoon var kodenavnet på en sabotasjeaksjon mot kraftstasjonen i Glomfjord under andre verdenskrig. I norsk krigshistorie er operasjonen også omtalt som Operasjon muskedunder, Glomford-raidet eller Glomfjord-aksjonen. Hensikten med operasjonen var å stanse kraftforsyningen til og dermed den krigsviktige produksjonen på Haugvik aluminiumsfabrikk. Fabrikken var på dette tidspunktet lagt under tyske Nordische Aluminiumgesellschaft. De tyske okkupantene planla å utbygge kraftverket videre for å i sin tur å kunne utvide aluminiumsfabrikken og øke produksjonen. Sabotasjeaksjonen. Musketoon-gruppen under ledelse av kanadieren kaptein Graeme Black bestod av 10 soldater fra britiske No. 2. Commando (inkludert kaptein Black) og to mann fra Kompani Linge, Sverre Granlund og Magnus Djupdræt. Gruppen reiste fra Orknøyene ombord på ubåten «Junon» fra den frie franske marinen den 10. september 1942. Planen var opprinnelig å landsette commando-soldatene ved Kunna, like nord for Ørnes. Kaptein Black hadde imidlertid etter råd fra de to fra Kompani Linge bestemt seg for å gå i land i Bjærangsfjorden og ta seg til fots over fjellet mot Glomfjord. Nordmennene mente at den antatt «eneste farbare» ruten til kraftstasjonen ville være for sterkt bevoktet. Til tross for at han ikke hadde fått noen ordre fra høyre hold og ikke kjente bunn- eller strømforholdene i Bjærangsfjorden gikk sjefen på «Junon», kapteinløytnant J. Querville, med på å prøve. «Junon» gikk inn Bjærangsfjorden og landsatte commando-soldatene med gummibåt ved Bjærangsjøen den 15. september. Natten 20. til 21. september ble kraftstasjonen sprengt. Ett lag plasserte sprenglegemer på rørgatene, mens et annet samlet sammen de norske arbeiderne i kraftverket og gjorde klar for sprengning av generatorene. Arbeiderne ble beordret til å evakuere gjennom den 1 kilometer lange kabeltunnelen mot Glomfjord, som var eneste landforbindelse fra kraftstasjonen. En røykbombe ble sprengt i tunnelen for å forsinke eventuelle tyskere på vei mot kraftverket. Ved rent hell unngikk sabotørene å måtte konfrontere et tysk vaktlag, som de observerte på vei ut av kraftverket samtidig som de selv tok seg inn. To tyskere ble imidlertid tilbake. Den ene ble skutt av Granlund. Den andre hørte skuddene og løp for å slå alarm. I panikk løp soldaten imidlertid forbi den installerte alarmklokken i ledningstunnelen. Omkring midnatt ble generatorene sprengt. Samtidig ble tennladninger med 30 minutters forsinkelse utløst på rørgatene. Også rørgatene ble sprengt, etter at laget som hadde plassert sprengladningene var unnsluppet. Etter sprengningen. Under tilbaketrekningen kom det til en trefning med tyske soldater ved en hytte hvor de hadde stoppet for å spørre om veien. To fra Musketoon-gruppen kom til hytta samtidig med to tyskere fra styrken som hadde tatt opp forfølgelsen. En av tyskerne ble skutt og drept, en såret. I nærkamp med den siste ble Djupdræt stukket gjennom kroppen med bajonett. I bevisstløs tilstand ble han tatt til fange og brakt til Bodø hvor han døde 24. september. Etter trefningen ved hytta delte sabotørene seg i flere grupper. Den største gruppen på sju, ledet av kaptein Black, ble omringet og måtte overgi seg ved åttetiden om morgenen 21. september. De fire sabotørene som nå var igjen i fjellet, blant dem Sverre Granlund, tok seg via forskjellige veier til Navarvatn, hvor de en kort stund ble gjenforent. Granlund fortsatte alene til Sverige. To av engelskmennene kom etterhvert sammen til Junkerdalen, hvor de kom i kontakt med den lokale motstandsbevegelsen og ble hjulpet over grensen til Sverige. Den siste briten ble syk under marsjen, men ble tatt hånd om av nordmenn i Vassbotn og også han ledet over grensen. De sju som ble tatt til fange av tyskerne ble først sendt til Trondheim, hvor de ankom 24. september. Ved månedsskiftet september/oktober ble de sendt først til Gestapo-hovedkvarteret i Møllergata i Oslo, deretter til fengselet på Akershus festning. 2. oktober ble de ombord på fangeskipet «SS Donau» sendt til Danmark, deretter videre med forskjellige transportmiddel til krigsfangeleiren Oflag IV-C (ved Colditz slott). Her ble de holdt isolert, men klarte likevel å kommunisere med andre fanger som via forskjellige undergrunnskanaler fikk sendt beskjed om deres tilstedeværelse til England. Den 13. oktober de sju fraktet av SS fra Kolditz til Berlin, hvor de ble holdt og forhørt i Reichssicherheitshauptamts hovedkvarter. 22. oktober ble de så sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, hvor de igjen ble isolert. Allerede morgenen etter, den 23. oktober 1942, ble alle sju henrettet ved nakkeskudd. Etterlatenskaper. Operasjonen har vært gjenstand for flere markeringer, og flere velger å følge i sabotørenes fotspor. I 2010 fant et turlag etterlatenskaper etter soldatene. Det ble blant annet funnet et belte, et pistolhylster, et glass og et par briller. Objektene er tatt vare på av Nordlandsmuseet. Eksterne lenker. Musketoon Trialetikulturen. Trialetikulturen var en kulturhorisont som oppstod i Kaukasus i slutten av det 3. årtusen f.Kr., og som i første del av det 2. årtusen f. Kr. erstattet Kura-Araxes kulturen Trialetikulturen hadde tette forbindelser med flere høyt utviklede kulturer i oldtiden, spesielt den Egéiske. Den er kjent for sine spesielle gravskikker, hvor samfunnseliten ble gravlagt i store, svært kostelige gravkammer under gjorden og steinhauger, noen ganger sammen med vogner med fire hjul. Mange gjenstander av gull fra disse gravene har store likheter med lignende objekter som er funnet i Iran og Irak. Enkelte språkforskere har fremmet hypotesen om at denne kulturen snakket anatoliske språk; andre har endog spekulert i om den kunne være Urheimat (hjemlandet) for det hypotetiske urindoeuropeisk språk. På 1980-tallet hevdet de sovjetiske forskerne Tamaz Gamkrelidze og Vyatsjeslav Vsevolodovitsj Ivanov at dette hjemlandet var i Armenia. Fox Theatre. Fox Theatre lyser opp Foxtown Fox Theatre nær Grand Circus Park i sentrum av Detroit ble et National Historic Landmark 29. juni 1989. Det ble bygd på 1920tallet og var en av de første teatrene til å ha levende lyd når det ble vist film. Teateret ligger i Detroit Theatre Distric og har 5048 sitteplasser (5174 sitteplasser hvis man inkluderer de fjernbare setene i orkesterpodiet). Sammen med sitt identiske tvillingteater Fabulous Fox theatre i St. Louis, Missouri er det det største Fox teater og det nest største teateret i USA etter Radio City Music Hall i New York. Det ble renovert i 1988. Historie. Fox Theatre i Detroit er det største av Fox teatrene. Bygd i 1928 for William Fox (grunnleggeren av 20th Century Fox) var det det første filmteateret i USA som hadde levende lyd. Arkitekten C. Howard Crane designet et overdådig interiør i en blanding av burmesisk, kinesisk, indisk og persisk stil. Eksteriøret har en Art Deco fasade som er flombelyst om natten og kan sees fra flere kvartalers avstand. Fox var og ble Detroits fremste kino i flere tiår. På 1970-tallet var teateret redusert til å vise skrekk og Kung fu filmer men var et av få gjenværende kinoer i sentrum av Detroit. Nye eiere kom inn i 1984 men klarte ikke å få til en renovering av teateret. I 1988 undergikk teateret en $12 millionersrenovasjon i regi av dens nye eiere Mike og Marian Ilitch. Området i sentrum nær Grand Circus Park som inkluderer Fox Theatre blir ofte kalt Foxtown etter teateret. Fox Theatre er Detroits hovedscene for Broadway oppsetninger. 776 f.Kr.. 776 f. Kr. er et årstall på 700-tallet f. Kr.. Den transkaukasiske demokratiske føderale republikk. Den transkaukasiske demokratiske føderale republikk (TDFR, Закавказская демократическая Федеративная Республика (ЗКДФР), Zakavkazskaja Demokratitsjeskaja Federativnaja Respublika (ZKDFR) var et kortlivet forsøk i 1918 på å skape en ny statsdannelse mellom landene Georgia, Aserbajdsjan og Armenia etter at Det russiske keiserdømmet gikk i oppløsning som en følge av Den russiske revolusjon. En nasjonalforsamling ble etablert og møttes 10. februar 1918, ledet av den georgiske mensjeviken Nikolaj Semjonovitsj Tsjkheitsje. 24. februar ble føderasjonen erklært, men både kampene i Kaukasus mot Det osmanske riket under første verdenskrig og de indre motsetningene var for store til at den kunne fungere. Føderasjonen gikk i oppløsning da Georgia erklærte uavhengighet 24. mai. To dager senere fulgte også de to andre landene. Skjult (film). "Skjult" er en norsk grøsser med premiere 4. april 2009. Filmen er regissert av Pål Øie og hadde opptaksstart 11. august 2008. Sluttscenen i filmen er b.l.a spilt inn i Eidfjord i Hardanger ved Vøringsfossen. Synopsis. En liten gutt løper i vill fart gjennom nattemørk skog. Blindet av skrekk, løper han ut på en øde skogsvei uten å ense vogntoget som kommer dundrende. Slik starter en kjedereaksjon som frarøver en annen liten gutt sin familie. To par øyne møtes i natten, og to skjebner skiller vei. 19 år etter at han rømte fra sin mor, er KK tilbake i den trange vestlandsbygda. Det har bare gått noen timer siden lensmannen ringte ham og fortalte at moren var død. Gjensynet blir voldsomt. Kvinnen han hatet over alt på jord, og stedet han etter alle kunstens regler hadde fortrengt, står nå foran ham så levende som da han var barn. Og i huset hun etterlot ham, finner han sporene etter en grusom hemmelighet. Skuespillere. Hovedrollen spilles av Kristoffer Joner. Andre medvirkende er Anders Danielsen Lie, Karin Park, Bjarte Hjelmeland, Arthur Berning, Marko Kanic og Cecilie Mosli. Produksjon. "Skjult" ble produsert av Alligator i Bergen. Produsent er Jan Aksel Angeltvedt. Den har et budsjett på 12, 6 milliioner kroner. Graduation. "Graduation" er den amerikanske rapperen Kanye West tredje musikkalbum. Albumet inneholder sanger som «Stronger», «Good Life» og «Flashing Lights». «Stronger» nådde helt opp på første plass på de amerikanske hitlistene. Albumet har solgt 3,1 millioner på verdensbasis, hvorav 2,1 millioner i USA. På albumet er blant annet gjester som T-Pain, Chris Martin og Lil Wayne. Albumet benytter blant annet samples fra Michael Jackson, Elton John og Steely Dan. Dei svarte hestane. "Dei svarte hestane" er en norsk dramafilm regissert av Sigval Maartmann-Moe og Hans Jacob Nilsen. Hovedrollene spilles av Hans Jacob Nilsen, Eva Sletto, Mette Lange-Nielsen, Claus Wiese og Ottar Wicklund. Filmen er basert på Tarjei Vesaas bok av samme navn. Handling. Ambros Førnes (Hans Jacob Nilsen) eier to store gårder og driver en skyss-stasjon. På gården har han fire spreke og skinnende svarte hester. Disse hestene kommer etter hvert til å fylle hans liv fordi den unge vakre kona hans, Lisle (Eva Sletto), ikke greier å elske ham slik han elsker henne. Hun kan ikke glemme Bjørneskinn (Ottar Vicklund), den lyse gutten hun en gang var glad i. Han skulle egentlig bli dikter, men valgte livet på landeveien da han ikke fikk henne. Da gamlekjæresten en dag finner veien tilbake, kommer det til et dramatisk oppgjør på Førnes. Familien er i ferd med å gå i oppløsing, noe som særlig får konsekvenser for Kjell, den lille sønnen til Ambros og Lisle. Han kommer i en sterk lojalitetskonflikt mellom foreldrene og får store vanskeligheter med å forholde seg til dem. Fellesnevnerne i historiene er kjærlighet og makt – våknende følelser og vold. Om filmen. Dagbladet har gitt filmen terningkast 4. Kolchis. Kolchis (georgisk: კოლხეთი, "k'olxeti", gammelgresk: Κολχίς) var et gammelt georgisk kongedømme og en region i den vestlige delen av dagens Georgia, som spilte en viktig rolle i den etniske og kulturelle dannelsen av den georgiske nasjon og dens undergrupper. Som en georgisk statsdannelse, bidro Kolchis betydelig i utviklingen av middelalderens georgiske statsdannelse, etter å ha opprettet en union med Kaukasisk Iberia. Benevnelsen Kolshisianere brukes også som fellesbenevnelse på de tidlige georgiske stammene som befolket østkysten av Svartehavet. I gresk mytologi var Kolchis hjemlandet til aietene og medeia, argonautenes reisemål, såvel som det mulige hjemlandet til amasonene. Kongedømmets område omfatter idag de georgiske provinsene Mingrelia, Imereti, Guria, Adjara, Svaneti, Racha, Abkhasia, og de tyrkiske provinsene Rize, Trabzon og Artvin. Kolshisianerne bebodde muligens Kaukakus i midten av bronsealderen. Alf Svela. Alf Svela (født 1970) i Stavanger var en norsk fotballspiller i Viking FK. Han kom innpå som innbytter ti minutter før slutt i en seriekamp i 2. divisjon i 1988, og det var hans eneste opptreden på A-laget. Gunnar Amdal. Gunnar Amdal (født 1965) i Stavanger var en norsk fotballspiller (keeper) i Viking FK. Han kom innpå som innbytter for Tore Haugvaldstad like før pause i en 1. divisjonskamp mot Moss FK i 1983, og det ble hans eneste opptreden på A-laget. St George’s Cross undergrunnsstasjon. St George’s Cross undergrunnsstasjon er en stasjon på Glasgows undergrunnsbane, ved Woodlands. Stasjonen ble åpna i 1896, og modernisert i 1977–1980. Stasjonen har én plattform med skinner på to sider. Fra april 2004 til mars 2005 hadde stasjonen 580 000 reisende. Referanser. Skottland Cowcaddens undergrunnsstasjon. Cowcaddens undergrunnsstasjon er en stasjon på Glasgows undergrunnsbane som ligger ved Cowcaddens, nord for sentrum. Stasjonen ble åpna i 1896, og modernisert i 1977–1980, da den fikk ny billetthall og heiser. Stasjonen har én plattform med spor på begge sider. Fra april 2004 til mars 2005 var det 500 000 reisende ved stasjonen. Referanser. Skottland Willy Kristensen. Willy Kristensen (født 1925) i Stavanger var en norsk fotballspiller i Viking FK. Han spilte én seriekamp i Landsdelsserien (datidens øverste divisjon) i 1948, men det ble hans eneste kamp for klubbens A-lag. Atle Vervik. Atle Vervik (født 1961) i Stavanger var en norsk fotballspiller i Viking FK. Han spilte én seriekamp i 1. divisjon i 1980, men det ble hans eneste serieopptreden for klubbens A-lag. Buchanan Street undergrunnsstasjon. Buchanan Street undergrunnsstasjon er en stasjon på Glasgows undergrunnsbane, ved Buchanan Street. Buchanan Street er en populær handlegate, og det kombinert med nærheten til Buchanan busstasjon og Glasgow Queen Street stasjon er faktorer som gjør dette til den undergrunnsstasjonen som er mest brukt. Fra april 2004 til mars 2005 hadde stasjonen 2,54 millioner reisende. Under moderniseringa i 1977–1980 fikk stasjonen en sideplattform i tillegg til den som er imellom de to sporene. Utenom St Enoch er Buchanan Street den eneste stasjonen med billetthall under bakken. Den eneste overflatestrukturen forbundet med stasjonen er en inngang i glass. Deler av vogn 41 (fra vognsettet brukt før 1977) bevares i stasjonen. Referanser. Skottland Ola Selvær. Ola Selvær (født 1945) i Stavanger var en norsk fotballspiller i Viking FK. Han spilte to seriekamper i 1. divisjon i 1963, men de ble hans eneste serieopptredener for klubbens A-lag. Han ble senere en anerkjent musikkprodusent i Stavanger. St Enoch undergrunnsstasjon. St Enoch undergrunnsstasjon er en stasjon på Glasgows undergrunnsbane, ved St Enoch Place. Stasjonen ligger omtrent midt imellom Glasgow sentralstasjon og Argyle Street stasjon. Fra april 2004 til mars 2005 hadde stasjonen 1,91 millioner reisende. Over stasjonen ligger den mest gjenkjennelige bygningen tilhørende undergrunnsbanen, det tidligere hovedkvarteret til Glasgow District Subway Railway Company, tegna av James Miller i 1896. Bygningen er ikke lenger undergrunnsbanens hovedkvarter, men brukes som senter for reiseinformasjon av Strathclyde Partnership for Transport. Stasjonen er med Buchanan Street den eneste til å ha billettkontor under bakkenivå. Stasjonen hadde opprinnelig én plattform med spor på hver side, men under moderniseringa i 1977–1980 ble dette gjort om til to plattformer med sporene i midten. St Enoch stasjon, som ligger ved siden av undergrunnsstasjonen, ble stengt i 1966 som del av Beeching Axe. Referanser. Skottland Karin Park. Karin Maria Erika Park (født 6. september 1978) er en svensk/norsk låtskriver og vokalist. Karin Park vokste opp i Sverige, og tok sin musikkutdannelse ved konservatoriet i Stockholm. Hun bosatte seg i Bergen etter ett 3 års opphold Japan. Hun skapte overskrifter da hun hadde på seg en t-skjorte fra Amnesty på sin Kina-turne, med ordet «menneskerettigheter» skrevet på kinesisk. Park spiller en rolle i filmen "Skjult" med Kristoffer Joner. John Bowring. Sir John Bowring (født 17. oktober 1792 i Exeter i England, død 23. november 1872 i Claremont ved Exeter) var en engelsk statsmann, reisende, nasjonaløkonom, politiker og statsmann. Han foretok vidstrakte reiser i sine yngre år, og ble kjent med atskillige lands litteratur og språk, og deres industrielle og kommersielle forhold. Han var Hongkongs fjerde guvernør. Bowring kom fra en dukhandlerfamilie i Devon, og vokste opp sterkt preget av det puritanistiske miljø som omgav ham. Sammen med sin venn og mentor Jeremy Bentham stiftet han i 1824 tidsskriftet "Westminster review", som han redigerte 1825-1830. Bowring ble rangert sammen med den katolske prelaten Giuseppe Gasparo Mezzofanti og Hans Conon von der Gabelentz blant verdens mest språkmektigste. Hans taltent for språk gjorde det mulig for ham å hevde at han forstod 200 språk og kunne tale 100 av dem. Blant de tidlige frukter av hans studier av utenlandsk litteratur var verkene "Specimens of the Russian Poets" (1821–1823), "Batavian Anthology" (1824), "Ancient Poetry and Romances of Spain" (1824), "Specimens of the Polish Poets" og "Serbian Popular Poetry", begge fra 1827, og "Poetry of the Magyars" (1830). Ved sine bidrag til "Westminster Review" bygde han opp et ry som politisk økonom og som parlamentsreformator. Han gikk inn for frihandel lenge før dette var blitt popularisert av Richard Cobden og John Bright. Han gikk iherdig inn for parlamentarisk reform, katolsk emansipasjon og almen skolegang. I 1828 besøkte han Nederland, og i februar 1829 utmerket Universitetet i Groningen ham med juridisk doktorgrad. I 1828 offentliggjorde han i "Morning Herald" en bemerkelsesverdig serie brev om de finansielle forhold i Nederland. Året etter var han i Danmark, der han forberedte utgivelsen av en samling av skandinavisk poesi. Selv om han var uenig med sin regjerings politikk ble han offisielt beskikket til sendemann til en rekke land for å granske deres handel. Under sine reiser rundt om i nesten hele Europa foretok Browning samtidig omfattende samlinger av folkeviser, som han oversatte til engelsk. Dette gav ham et visst internasjonalt ry. Bowring ble utnevnt til eksekutor av Jeremy Benthams litterære arv, og foresto utgivelsen av hans samlede verker. De utkom i elleve bind i 1843. I 1834 ble han medlem av det britiske underhus, og tok del i stridene om de økonomiske lover. I 1848 trådte han ut av politikken, ettersom han mente at frihandelsprinsippenes seier da var trygget. Samme år ble han utnevnt til britisk konsul i Kanton i Kina. Dette vervet innehadde han til 1853. Etterpå utmerket han seg som en talsmann for innføring av desimalsystemet dor britisk valuta, og utgav et verk om dette med tittelen "The Decimal System in Numbers, Coins and Accounts" (1854). Introduksjonen av florinen som et forberedende skritt mot dette, skyldes primært hans anstrengelser. I 1854 ble han utnevnt til guvernør for Hongkong og oppsynsmann over den britiske handel med Kina. Under sin tid i dette embedet inngikk han i Bangkok en siamesisk-britisk vennskaps- og handelsavtale ("Treaty of Friendship and Commerce between Her Majesty and the Kings of Siam"), noe som førte til økt handel mellom Storbritannia og Siam. Sin reise til landet beskrev han i verket "The Kingdom and the People of Siam" (to bind, London 1857). Uten forutgående krigserklæring beordret han i 1856 bombardement av Kanton, som gjengjeldelse for en påstått krenkelse av det britiske flagg. Dette ble starten på annen opiumskrig. Han fratrådte som guvernør i 1859. Han skrev også reiseskildringene "Visit to the Philippine islands" (1859) og "Kingdom and people of Siam" (1857). I 1861 var han den britiske regjerings forhandler med Italia om en handelsavtale.Senere ble han ambassadør for Kongeriket Hawaii til en rekke europeiske land, og fremforhandlet handelsavtaler med Belgia, Nederland, Italia, Spania og Sveits. Mahé Drysdale. Alexander Mahe Owens Drysdale (født 19. november 1978 i Melbourne, Australia) er en roer fra New Zealand og fem ganger verdensmester i singelsculler. Han deltok i Roing under Sommer-OL 2004, Roing under Sommer-OL 2008 og Roing under Sommer-OL 2012 Drysdale ble i 2008 utnevnt til medlem av New Zealands fortjenstorden. Borre ungdomsskole. Borre ungdomsskole er en ungdomsskole i Borre i Vestfold. Skolen er én av Horten kommunes tre ungdomsskoler. Skolen har rundt 300 elever. Borre ungdomsskole åpnet høsten 1965 med vel 150 elever. Skolebygningene er nylig rehabilitert. Patrick Strøm. Patrick Fossum Strøm (født 23. juli 1982) er en norsk programleder og tidligere reality-TV-deltaker. I 2005 var han en av deltagerne i reality-programmet "Big Brother", hvor han var i 79 dager. Etter det var han i tre år programleder for det interaktive TVNorge-programmet "Mess-TV", før han i 2008 begynte som programleder for TV 2s "Frokostquiz" (2008–09) og "QuizShow" (2009–10). I 2011 ble han ansatt i Rubicon TV. Stein Hernes. Stein Hernes (16. desember 1971) er kommunikasjonsdirektør i Flytoget. Han kom fra stillingen som kommunikasjonssjef i Olje- og energidepartementet. Han har tidligere bl.a. jobbet som politisk rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe og ved Statsministerens kontor i Jens Stoltenbergs første regjering. Hernes har også jobbet som manager i Burson-Marsteller. Hernes er cand.polit. fra Universitetet i Oslo. Han mottok Fafo-prisen 1999 for hovedoppgaven "What's left?" som omhandlet moderniseringen av Det britiske arbeiderpartiet, og har skrevet boken "Tony Blair – Veiviser eller Værhane?" i samarbeid med Jan Tystad. Bakgrunn. Hernes er sønn av Arbeiderpartipolitiker og tidligere statsråd Gudmund Hernes og tidligere ambassadør og statssekretær Helga Hernes. Stein Hernes er gift med kulturredaktør i NRK, Hege Duckert. Osmanieordenen. Osmanieordenens ordenstegn for tredje grad Ordensstjerne for første grad av Osmanieordenen Osmanieordenen (tyrkisk: "Nişân-ı Osmânî") var en orden som ble tildelt i Det osmanske rike. Den ble innstiftet 9. desember 1861 av sultan Abdülâziz til belønning av fortjenester for Det osmanske rike. Osmanieordenen var rikets fornemste orden og rangerte foran Mecidi-ordenen innstiftet i 1852. Den overtok dermed også som den orden som ble tildelt fremmede lands statsoverhoder. Inndeling. Ved innstiftelsen hadde Osmanieordenen tre grader, men en fjerde grad ble føyd til etter kort tid. Gradene hadde nummerbetegnelser, der første grad var den fornemste. Insignier. Ordensinsigniene for Osmanieordenen besto av et ordenstegn i gull utformet som en grønnemaljert stjerne med syv odder, alle med en kule i enden, og med tre korte stråler imellom. Midtmedaljongen var rød med en bred grønn bord. På den røde skiven fantes en liggende halvmåne i gull sammen med inskripsjonen «Abdülâziz khan, Den osmanske stats hersker, som støtter seg til Guddommelig rettledning» på arabisk. Baksiden var preget av korslagte flagg og trommer sammen med årstallene 699/1299-1300, ansett som året for grunnleggelsen av Det osmanske rike. Ordenstegnet kan derigjennom anses som en hyllest til rikets grunnlegger, Osman I, og som et ledd i etableringen av ottomanisme som ideologi. Etableringen av en forbindelse mellom ordenen og dynastiets gylne historie ble styrket ved at Osman I i april 1862 posthumt ble tildelt ordenens øverste grad og en kostbart utsmykket ordensstjerne ble plassert på hans grav. Ordenstegnet var opphengt i et bånd ved hjelp av en halvmåne og stjerne. Ordensbåndet var grønt med smale røde striper. Rødt og grønt var forbundet med henholdsvis islam og Det osmanske rike, og ordensbåndet kan ses på som et symbolsk uttrykk for statens karakter som en kombinasjon av kalifat og sultanat. Bryststjernen var en åtteoddet stjerne i diamanter med en midtmedaljong som i ordenstegnet. Tildeling. Statuttene fastsatt kriterier for tildeling av Osmanieordenen, men sultanen hadde rett til å tildele ordenen etter eget forgodtbefinnende. I statuttene ble det spesifisert at en bestemt tjenestetid før inntreden og ytterligere tjenestetid for opprykk, lik reglene som fantes for Mecidi-ordenen. Medlemskap var også begrenset i statuttene: Første klasse var begrenset til 50 medlemmer, andre klasse til 200, tredje klasse til 1000 og fjerde klasse til 2000. Disse begrensningene gjaldt ikke for tildelinger til utlendinger. Tildeling av Osmanieordenen fortsatte fram til 1922. Norske innehavere. Kong Haakon VII var innehaver av Osmanieordenen «med briljanter». Ordenen ble også andre nordmenn til del. Møre og Fjordane Heimevernsdistrikt 11. Møre og Fjordane Heimevernsdistrikt 11 som har territorielt militært ansvar over Sogn og Fjordane avgrenset sørover til Sognefjorden og nordover til Nordmøre. HV11 består av distriktsstab, Heimevernets ungdom, innsatsstyrke og forsterkningsstyrke. Distriksstaben er lokalisert på Setnesmoen, 3 km syd for Åndalsnes sentrum. Distriktets innsatsstyrke har navnet Archery, som kommer fra en operasjon under andre verdenskrig. Fra den offisielle siden "Møre og Fjordane Heimevernsdistrikt ble opprettet 1. august 2005 etter at gamle HV-10 og HV-11 ble nedlagt. Den nye distriktsstaben er plassert på Setnesmoen, 3 km syd for Åndalsnes sentrum som er kommunesenteret i Rauma kommune. Setnesmoen leir fremstår i dag som et moderne kurs og øvingssenter for HV-11. Leiren blir i tillegg utlånt til en del sivile samarbeidspartnere i fylket. " Distriktet HV 11 består av områder som er på størrelse med en eller flere kommuner. Verdensmesterskapet i turn. Verdensmesterskapet i turn har vært avholdt siden 1903. 1) Uoffisielt VM ifm. FIGs 50-årsjubileum. 2) Første gang friidrett ble fullestendig adskilt fra turn. Castel San Niccolò. Castel San Niccolò er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Kommunen ligger i Casentinodalen. Nabokommunene er Castelfranco di Sopra, Loro Ciuffenna, Montemignaio, Ortignano Raggiolo, Poppi, Pratovecchio og Reggello. Landsbyen Castel San Niccolò er kjent siden det 12. århundre. Frazioni. Borgo alla Collina, Cetica, Prato di Strada, Garliano, Caiano, Rifiglio, Battifolle, Ristonchi, Terzelli og Pagliericcio. .416 Hoffman. .416 Hoffman er en patron for rifle. Patronen ble designet på 1970-tallet som en villkattpatron. Den ble senere tillagt i A-square sitt sortiment. Den er kort fortalt en .375 Holland & Holland Magnum-hylse som er utvidet i halsen til.416". Hylsekroppen er har fått veggene rettet ut slik at man får enda større volum i hylsen. En.416 Hoffman har ca 5% større volum enn en .416 Remington Magnum. Man kan lage hylser til dette kaliberet ved å skyteforme dem, man skyter da.416 Remington Magnumpatroner i en rifle kamret for.416 Hoffman, og hylsen vil da utvide seg til å passe i kammeret. Castelfranco di Sopra. Castelfranco di Sopra er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Castelfranco di Sopra har en bykjerne fra middelalderen. Byen ble grunnlagt av Firenze i det 13. århundre. Anoushka Shankar. Anoushka Shankar (født 9. juni 1981) er datter av Ravi Shankar og Sukanya Shankar. Hun er halvsøsteren til Norah Jones. Hun spiller indisk sitar. Shankar fikk opplæring i sitar av faren fra hun var åtte år. Hun har opptrådt siden hun var i tenårene. Hun har i løpet av sitt liv bodd både i USA og Storbritannia, der hun bor nå. Nord-Hålogaland Heimevernsdistrikt 16. Nord-Hålogaland Heimevernsdistrikt 16 er et distrikt i Heimevernet, som har territorielt militært ansvar over Nordre Nordland og Troms. HV11 består av distriktsstab, Heimevernets ungdom, innsatsstyrke, forsterkningsstyrke og oppfølgingsstyrke, samt en luftheimevernskommando. Distriktets innsatsstyrke har navnet Claymore, som kommer fra en operasjon under andre verdenskrig. Castiglion Fibocchi. Castiglion Fibocchi er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Arezzo, Capolona, Laterina, Loro Ciuffenna, Talla og Terranuova Bracciolini. Castiglion Fiorentino. Castiglion Fiorentino er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Kommunen ligger ca. 17 km. sørøst for Arezzo. Nabokommunene er Arezzo, Cortona, Foiano della Chiana og Marciano della Chiana. Området ble tidligst befolket av etruskerne i det 6. århundre f.Kr. Navnet "Castiglione" ble første gang brukt i det 10. århundre. I 1289 kom stedet under Firenze. Napoleon inntok Castiglion Fiorentino i 1799. Fra 1814 tilhørte stedet Toscana. Cavriglia. Cavriglia er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Frazioni. Castelnuovo dei Sabbioni, Massa dei Sabbioni, Meleto Valdarno, Montegonzi, Neri, San Cipriano, Santa Barbara, Vacchereccia Meredith Michaels-Beerbaum. Meredith Michaels-Beerbaum (født 26. desember 1969 i Los Angeles) er en amerikansk-tysk rytter. Hun representerer Aller-Weser. Michaels-Beerbaum er datter av regissøren Richard Michaels. Moren var skuespiller. Hun flyttet til Tyskland i 1991, giftet seg med Markus Beerbaum (som er hennes trener) i 1998 og ble tysk statsborger samme år. Hennes svoger er Ludger Beerbaum, som var rytter på det tyske OL-laget i Beijing i 2008. I 1998 ble Michaels-Beerbaum den første kvinne som toppet FEI's verdensranking. Hun er 1.62 meter høy og veier femti kilogram. Michaels-Beerbaum er i dag bosatt i Thedinghausen, Verden. Buchanan Street. Buchanan Street er en av hovedgatene i sentrum av Glasgow, Skottland, og er sammen med Argyle Street og Sauchiehall Street den viktigste handelsgaten i byen. Gaten går sydover fra enden av Sauchiehall Street og ender like sør for Argyle Street, ved St Enoch undergrunnsstasjon. Hele gaten er regulert som gågate, men flere av gatene som krysser Buchanan Street er trafikkerte. I 1999 ble hele gaten belagt med granitt og blir opplyst med blå neonbelysning, som gir en klar kontrast til den viktorianske stilen som bebyggelsen langs gaten har. Premierminister Tony Blair avduket samme år en statue av Donald Dewar nord i Buchanan Street. Samme år åpnet også kjøpesenteret Buchanan Galleries som også ligger i den nordlige delen av gaten. På grunn av den det store publikumspotensialet er gaten meget populær blant gateartister. Gaten ligger sentralt i sentrum og har derfor flere offentlige transportmidler. Like nord for gaten ligger Buchanan busstasjon, som er Glasgows hovedbusstasjon. I øst ligger Queen street stasjon som betjener tog til nordlige og østlige deler av Skottland. Det er i tillegg to undergrunnsstasjoneri gaten, Buchanan Street undergrunnsstasjon i den nordlige enden og i den sørlige enden, St Enoch undergrunnsstasjon. Disse to stasjonene er de med størst trafikk på Glasgows undergrunnsbane. .416 Rigby. .416 Rigby eller 10.6 x 74 er en patron for rifle. Patronen ble introdusert i 1911 av John Rigby & Company. Den er etter dagens standard kraftig overdimensjonert, men dette er ingen ulempe foruten det kostnadsmessige. Patronen har et stort volum da datidens krutt bestod av lange kordittstaver som tok mye plass, og patronen benytter et moderat kammertrykk som er viktig ved jakt på farlig vilt ved høye temperaturer. Ved høye temperaturer stiger trykket betraktelig og kan skape forkilinger med patroner som allerede benytter et høyt trykk. For den moderne hjemmelader kan denne patronen lett lades like tungt som en .416 Weatherby Magnum, men da forsvinner noen av argumentene for nettopp denne patronen. Patronen er referansen for alle.416-patroner, og selv om det har kommet flere og mer moderne varianter, har denne gamle patronen i de senere år likevel opplevd en økende popularitet. Selv om det er skrevet mye om denne patronen, ble det kun produsert 178 rifler i dette kaliberet fra Rigby før andre verdenskrig. Darth Bane. Darth Bane er en fiktiv person i "Star Wars"-universet. Han ble første gang nevnt i bokversjonen av ', og siden den gang har han vært henvist til en rekke verk innenfor Expanded Universe. Han er en sentral karakter i tegneserien "Jedi vs. Sith" og hovedpersonen i bøkene "Darth Bane: Path of Destruction" og "Darth Bane: Rule of Two". Chinua Achebe. Chinua Achebe (født Albert Chinualumogu 16. november 1930 i Nneobi, Nigeria) er en nigeriansk forfatter, lyriker og kritiker. Han er mest kjent for sin første roman, "Things Fall Apart" (1958), som regnes som den mest leste boken i moderne afrikansk litteratur. Achebe vokste opp i en kristen familie i igbolandsbyen Ogidi sør i Nigeria. Han utmerket seg på skolen og vant et stipend for høyere utdanning. Han begynte å skrive fortellinger mens han gikk på universitetet. Etter studiene flyttet Achebe til storbyen Lagos, hvor han i 1954 ble ansatt i Nigeran Broadcasting Service. Han jobbet der frem til tiden like før Biafrakrigen brøt ut i 1967. Under krigen arbeidet han for Biafras diplomattjeneste. I 1962 ble Achebe den første redaktøren for African Writers Series, som utgis av det britiske forlaget Heinemann. Han har hatt en omfattende akademisk karriere og har hatt stillinger ved universiteter i Nigeria og i USA. Han er i dag professor i språk og litteratur ved Bard College i delstaten New York i USA. Forfatterskap. Achebe ble verdenskjent for sin første roman, "Things Fall Apart", som ble utgitt i 1958. Sammen med romanene "No Longer at Ease" (1960) og "Arrow of God" (1964) ble den senere utgitt under tittelen "The African Trilogy". Achebe har også skrevet romanene "A Man of the People" og "Anthills of the Savannah" samt flere noveller, barnebøker og essaysamlinger. Tematikk. Flere av Achebes romaner dreier seg om møtet mellom det tradisjonelle igbosamfunnet og moderniteten i form av kolonialisme, og flere av historiene har en tragisk slutt hvor både individet og fellesskapet går under. I 1975 skapte Achebe reaksjoner med et foredrag om romanen Mørkets hjerte hvor han hevdet at Joseph Conrad var en rasistisk forfatter. Things Fall Apart. "Things Fall Apart" (norsk tittel: "Mønsteret rakner") regnes som den første moderne afrikanske romanen. Achebe skrev romanen på engelsk fremfor morsmålet igbo, og han er kjent for å forsvare bruken av kolonispråket i afrikansk litteratur. Stilen er inspirert av igbokulturens muntlige fortellertradisjon, hvor talekunst står sentralt. Achebe tar i bruk ordtak, folkesanger og beskrivelse av danser som virkemidler, og romanen danner en motvekt til det vestlige bildet av kolonitidens Afrika som barbarisk og kulturløst før de hvite ankom kontinentet. Romanen er også å finne i Verdensbiblioteket, en liste over hundre bøker som i 2002 ble stemt frem av ledende forfattere som verdens viktigste og beste bøker gjennom tidene. Den demokratiske republikken Armenia. Den demokratiske republikken Armenia (armensk: Դեմոկրատական Հայաստանի Հանրապետություն, "Demokratakan Hayastani Hanrapetutyun") eksisterte i perioden 28. mai 1918 til 29. november 1920. Dette var den første, moderne armenske statsdannelsen, dannet som en følge av at Det russiske keiserriket brøt sammen etter Den russiske revolusjon. Det ble først gjort et forsøk på å skape en stat for Armenia, Georgia og Aserbajdsjan i februar 1918 gjennom den såkalte Den transkaukasiske demokratiske føderale republikk, men denne falt sammen allerede i mai samme år. Med utgangspunkt i den gruppen den såkalte "Armenias revolusjonære føderasjon" hadde innenfor Det russiske keiserrikets styre, utropte disse Den demokratiske republikken Armenia 28. mai 1918 med utgangspunkt i den representasjonen denne gruppen hadde innenfor det tidligere styret. Den nye statsdannelsen måtte imidlertid umiddelbart håndtere kampene i Kaukasus som var en del av første verdenskrig og armenerne måtte overta posisjonene til de russiske styrkene som gikk i oppløsning. Ved fredsavtalen i Batumi ble kampene innstilt. Denne fredsavtalen med Det osmanske riket var den første internasjonale avtalen den nye republikken inngikk. Da Det osmanske riket senere tapte krigen og senere gikk i oppløsning, foreslo den amerikanske presidenten Woodrow Wilson på Paris-konferansen i 1919 at den nye republikken også skulle omfatte de historiske armenske områdene, som blant annet inkluderte provinsene Erzurum, Trabzon, Bitlis og Van i dagens østlige Tyrkia. Dette ble ratifisert gjennom Freden i Sèvres, men dette ble aldri gjennomført og ble endret i senere traktater, senest i Lausanne 24. juli 1923. I 1920 utgjorde denne republikken omtrent dagens Armenia, men også deler av dagens østlige Tyrkia, Nakhitsjevan, Nagorno-Karabakh og Qazakh som det har vært kjempet om med Aserbajdsjan. Det var også uenighet med Georgia om hvilke provinser og distrikt som skulle være hvor. I september 1920 rykket tyrkiske revolusjonære grupper inn i Jerevan, og etter at en våpenhvile ble em realitet 18. november, ble det i desember undertegnet en fredsavtale mellom Den demokratiske republikken Armenia og det nye Tyrkia under ledelse av Kemal Atatürk. På samme tid sendte Sovjetunionen Den røde armé inn i landet. Grensene ble krysset 29. november, og 4. desember rykket de sovjetiske styrkene inn i Jerevan. Dagen etter kom den såkalte Armenske revolusjonskomite, som i det vesentlige besto av armenere fra Aserbajdsjan. Den påfølgende dagen kom Feliks Dzierżyńskis hemmelige politi Tsjeka og sørget for at Den demokratiske republikken Armenia opphørte å eksistere. Tupolev Tu 95-MS. Tupolev Tu 95 ved Engels flybase Tupolev Tu 95MS er et stort strategisk bombefly, utviklet i Sovjetsamveldet og med 4 turboprop motorer. Maskinen fløy første gang i 1979, og ble satt i produksjon i 1981. Det er anslått at det vil være i tjeneste for Russland inntil minst 2040. Flyet har mer til felles med Tupolev Tu-142 enn med Tupolev Tu-95, og skroget er i utgangspunktet et Tu-142. Tupolev Tu 95MS har en rekkevidde på 15 000 kilometer og kan tanke i luften. Kapasitet er 6 KH-55 kryssermissiler internt i bomberommet (TU-95MS-6) eller 16 KH-55 i bomberommet og på fester under vingene (TU-95MS-16). Russland opererer 64 Tu 95MS, 28 Tu-95MS-6 og 35 Tu-95MS-16, mens Ukraina hadde 23 fly av denne typen. Produksjonen opphørte i 1992. NATOs betegnelse på Tu-95MS er «Bear-H». Tu-95 er det hittil raskeste propelldrevne og kan oppnå en topphastighet på 920 km i timen. Flyet har med ujevne mellomrom tokt over Norskehavet og blir da møtt av norske jagerfly, denne aktiviteten var høyest under den kalde krigen og har i de siste årene tatt seg opp. Flyet er utstyrt med to 23mm maskinkanoner for selvforsvar. SixAxis. SixAxis (også kjent som SIXAXIS og SixAxis Wireless Controller) er navnet på den offisielle kontrolleren til PlayStation 3. Den fikk navnet etter de tre aksene kontrolleren bruker for å orientere seg om sin posisjon i et rom. Denne funksjonen kom for første gang i denne kontrolleren. Denne ekstrafunksjonen gir spilleren mer følelse av å være i spillet som f. eks. balansere spillfiguren over en line ved å holde kontrolleren i vater. I tillegg til de seks aksene kontrolleren benytter så er den også trådløs med innebygde oppladbare batterier som holder i omtrent 30 timer i standby modus. Batteriene lades opp av PlayStation 3 konsollen via USB kabler. En annen ny ting ved denne kontrolleren er 4 LED lys i overkant av kontrolleren som viser hvilken kontroller man ha i hånden. Altså om man er spiller 1, 2, 3, 4, 5, 6 eller 7. (Hvis du har nummer fra 5 til 7 blir lysene plusset sammen). Under Tokyo Game Show høsten 2007 ble DualShock for PlayStation 3 presentert. Denne har de samme funksjonene som SixAxis, men innehar i tillegg en rumblefunksjon. SixAxis vil sakte men sikkert taes av markedet i løpet av 2008 slik at DualShock kan ta over. Verdensmesterskapet i turn 1903. Det første verdensmesterskapet i turn ble arrangert i Antwerpen i Belgia i perioden 14. – 18. august 1903. Det ble konkurrert i seks grener: Mangekamp (sammenlagt), svingstang, skranke, bøylehest, ringer og lagkonkurranse. Rettsmekling. Rettsmekling er en alternativ måte å behandle tvister på i domstolene, inkludert jordskifterettene. Det er et tilbud som blir fremlagt av domstolen, og det er fritt for partene å akseptere eller avvise tilbudet, eller trekke seg underveis i meklingen. Rettsmekling er «motsatsen» til en hovedforhandling i en rettssal eller jordskifteretten. I rettssalen er det meningen at parter og advokater skal forsøke å bevise hvem som har rett, og dommeren skal dernest fatte avgjørelse i saken. Ved rettsmekling blir en annen fremgangsmåte fulgt. Partene må komme sammen til enighet. Mekleren skal fungere som en katalysator for en prosess som fører partene frem til en avtale. Partene selv har bestemmelse over resultatet. I de alminnelige domstolene er rettsmekleren vanligvis en dommer fra domstolen. I jordskifteretten kan både jordskiftedommere og ingeniører være rettsmeklere, men bare dommere kan lede det avsluttende rettsmøtet der rettsforlik blir inngått. Et forlik som blir inngått via rettsmekling er endelig og kan ikke bli anket. Dersom partene ombestemmer seg etter et slikt forlik, må de i tilfelle reise ny sak for domstolen. Dersom det blir brudd i rettsmeklingen, vil saken fortsette som hovedforhandling i domstolen. Saken vil da vanligvis bli behandlet av en annen dommer enn den dommeren som var mekler under rettsmeklingen. Rettsmekling ble innført som en prøveordning i de alminnelige domstolene 1. januar 1997, hjemlet ved en tilføyelse i den daværende Tvistemålsloven. Fra starten av ble ordningen prøvd i fem førsteinstanser (nå tingretter) og én lagmannsrett, senere ble ordningen gradvis utvidet til å gjelde alle tingretter og lagmannsretter. Rettsmekling er også en del av den nye Tvisteloven som avløste Tvistemålsloven i 2008. I jordskifterettene ble rettsmekling innført som en femårig prøveordning i alle jordskifterettene 1. april 2007. Austråttborgens heraldikk. Austråttborgens heraldikk omfatter en rekke heraldiske elementer, særlig våpenskjold, på Austråttborgens vegger, porter og andre steder. Våpen finnes rundt borgens portal, over Loggiaen og på Pyramiden. Det dreier seg om slektsvåpenene for anene til Ove Bjelke og hans tre hustruer, nemlig Maren Juel, Regitze Gedde og Hedvig Lindenow.Austråttborgen Portalen Loggiaen Pyramiden Våpenskjold ved portal. De nummererte våpenbeskrivelsene (blasoneringene) viser til de nummererte bildene under. I beskrivelsene nedenfor brukes betegnelsene "gul" og "hvit" på de heraldiske «metallene» gull og sølv som ofte blir avbildet som gult og hvitt. Betegnelsene "lilje" og "rose" viser her til de strenge, heraldiske stiliseringene av disse våpenfigurene. 1. a) Juel. Det finnes flere danske Juel-slekter. Denne med stjerne og bølge er såkalt "uradel" fra Jylland. Skjoldet er vanligvis blått. Stjernen er gul og seksoddet. De tre bølgene er hvite. På hjelmen ser vi her to jernkledde armer som holder ei (gul) seksoddet stjerne. b) Bjelke. Skjoldet er hvitt og de to bjelkene er blå. På hjelmen to vesselhorn som er hvite med blå bjelke. c) Giedde. Skjoldet er blått. Gjedda skal vanligvis være hvit. På hjelmen et blått og et hvitt vesselhorn. Det forekommer variasjoner, f.eks. ei ekstra gjedde mellom hornene på hjelmen. På denne utførelsen er imidlertid hjelmtegnet blitt borte. 2. a) Brockenhuus. Skjoldet er delt loddrett (kløvd), med farge hvitt og rødt. På delelinjen er det lagt tre blå roser. På hjelmen (som mangler her) er det vanligvis tre blå roser, og to vesselhorn som er tverrdelt hvitt/rødt – rødt/hvitt. b) Juel – se pkt 1. c) Gyldenhorn. Norsk «uradel». Skjoldet er blått. Hornet er rødt med gule beslag og gult bånd. På hjelmen (som mangler her) to vesselhorn som er tverrdelt rødt/blått – blått/rødt. d) Lunge. Det er gjengitt to Lunge-våpen på Austrått. Dette som vises her er opprinnelig et Dyre-våpen. Skjoldet er blått. Vesselhornene er hvite. På hjelmen (som mangler her) to hvite vesselhorn, som kan være påsatt påfuglfjær. 3. a) Flemming. Skjoldet er tverrdelt fem ganger i gult og rødt. På de røde feltene er det tre gule kuler (skiver). På hjelmen (som mangler her) to vesselhorn som er delt på samme måte, med ei gul kule i hvert rødt felt. Noen ganger er hornene besatt med tre tistelblomster. b) Gris. Det finnes flere Gris/Griis-våpen, men dette er foreløpig ukjent. Skjoldet loddrett delt, 1. felt to ganger tverrdelt, i 2. felt en griseskank. 4. a) Bing. Skjoldet firedelt i rødt og hvitt. De hvite feltene inneholder her en (rød) mursteinstabel (andre gjengivelser har to). På hjelmen (som mangler her) to vesselhorn som er tverrdelt rødt/hvitt – hvitt rødt. b) Krabbe. Skjoldet er rødt med en hvit bjelke. På hjelmen (som mangler her) to røde vesselhorn med en hvit bjelke. c) Gyldenløve. Norsk «uradel». Skjoldet er tverrdelt. I øverste gule felt ei gående rød kronet løve. Feltet under har gule og røde ruter. På hjelmen (som mangler her) to vesselhorn som er tverrdelt gult/rødt – rødt/gult. 5. a) Rosenkrantz. Skjoldet er firedelt, der 1. og 4. felt (rødt og blått) har en svart/hvit sjakkbrettmønstret ("sjakktavlet") skråbjelke. 2. og 3. felt er skrådelt i blått og rødt (og omvendt) med ei opprett hvit løve med krone. På hjelmen (som mangler her) to vesselhorn over fem røde/hvite roser, hornene halvt "sjakkmønstret" halvt røde eller blå, og pyntet med utstående påfuglfjær. b) Rønnow. Skjoldet loddrett delt (kløvd) rødt/gult. På hjelmen (som mangler her) to vesselhorn – ett rødt, det andre gult. c) Rømer. Skjoldet er skrådelt, hvitt øverst, svart nederst. På hjelmen (som mangler her) ei krone og to vesselhorn (hvitt/svart). 6. Friis "fra Haraldskjær". Skjoldet er delt av en svart/hvit sjakkbrettmønstret skråbjelke. Feltene over og under er blått og rødt (eller omvendt). På hjelmen (som mangler her) to vesselhorn som er tverrdelt i rødt/sjakktavle og sjakktavle/blått, gjerne pyntet med påfuglfjær. 7. Glob (eller Due). Skjoldet er rødt (noen ganger hvitt), med en svart ørn. På hjelmen (som mangler her) to jernkledde armer som holder sverd og blomsterkrans, eller en svart ørn, eller fem påfuglfjær. 8. Nilsen (Lillie). Ukjent. Skjoldet har kanskje en liggende stokk med to avkappede grener. Over stokken to halve liljer, under stokken ei halv lilje som peker nedover. 9. Skinkel. Det står..ESTED over skjoldet, men dette skal visstnok være Skinkel. Skjoldet inneholder ei rose i midten med tre blad rundt, to oppe og ett under. 10. Bjørn. Skjoldet er blått, med en hvit bjørnefot. På hjelmen (som mangler her) et hvitt horn av en enhjørning. 11. Lunge. Dette er det andre Lunge-våpenet på Austrått. Skjoldet er rødt med tre gule liljer. Hjelmen (som mangler her) har to røde vesselhorn, som begge er besatt med tre gule liljer. 12. Bølle (Orning?). Skjoldet ser ut til å ha to "bølger", og kan være våpenet til Orning. 13. Vinstorpa ätten. Det synes å stå Passou her, men denne slekten (Passow) har et skjold som vanligvis beskrives som kløvd av svart/hvitt, mens dette skjoldet her er loddrett delt, i 1. felt to skråbjelker, i 2. felt en halv lilje fast på delingen. Det er likt med en variant av våpenet til ei slekt som av slektsforskere kalles "Winstorp-slægten" eller Vinstorpa ätten. Åke Axelsson (Thott) var gift med Merete Bengtsdatter av denne slekten. 14. Kane. Norsk «uradel». Skjoldet er hvitt, med et rødt andreaskors og fire røde roser. På hjelmen (som mangler her) to påfuglfjær. 15. Strutz. Se beskrivelse under Loggia. 16. Thott. Skjold delt i fire i rødt og gult. På hjelmen (som mangler her) to tverrdelte vesselhorn i rødt/gult og gult/rødt. Våpenskjold ved loggia. 17. Giedde. Se beskrivelse under nr 1. Vi ser at denne gjengivelsen har ei rose mellom hornene på hjelmen. Ellers står det vel FRG over våpenet, som kan bety Fru Regitze Giedde, Ove Bielkes 1. hustru. 18. a) Brockenhuus. Se beskrivelse under pkt 2. Her er det plassert ei rose mellom hornene på hjelmen. Her står også SBH, som kan være mor til Ove, Sophie BrockenHuus. b) Juel. Skjold, se beskrivelse under pkt 1. Men her ser vi på hjelmen to vesselhorn med ei rose i mellom, istedet for de to jernkledde armene som holder ei stjerne, jfr pkt 1. Her står også FMJ, som kan være Fru Maren Juel, Oves 2. hustru. 19. a) Thott. Se beskrivelse under pkt 16. Her står også FMT, som kan være Oves farmor, Fru Margrete Thott. b) Bielke. Se beskrivelse under pkt 1. Her er det i tillegg ei rose mellom hornene på hjelmen. Her synes å stå OB, som vel er Ove Bielke. 20. Rømer. Se beskrivelse under pkt 5. På hjelmen her synes det imidlertid å være fem påfuglfjær i stedet for vesselhorn. Her står FJR, som kan være Fru Inger Rømer. 21. Strutz. Skjoldet synes å inneholde en fugl (struts?), et reir med egg og ei sol. Fuglen har en hestesko i nebbet. Hjelmen har to delte vesselhorn. Mellom hornene et fuglehode (struts?) som holder en hestesko i nebbet. Her står det FJS – antakelig en Fru I Struts. 22. Gyldenløve. Se beskrivelse i pkt 4. Dette synes i tillegg å ha ei halv (kronet) løve mellom hornene på hjelmen. Her står det HNHG, som da kan være Herr Nils Henriksson Gyldenløve. Våpenskjold ved pyramiden. 24. a) Bielke. Se beskrivelse i pkt 1. b) Brockenhuus. Se beskrivelse i pkt 2. 25. a) Juel. Se beskrivelse i pkt 1. b) Giedde. Se beskrivelse i pkt 1. 26. a) Bielke. Se beskrivelse i pkt 1. b. Lindenow. Skjoldet er kløvd. Det ene feltet er rødt med tre grønne lindekvister med blad, fast på delingen. Det andre feltet er beskrevet som tre ganger tverrdelt av hvitt og rødt - noe ulikt det vi ser på bildet her, som vel må sies å være fire ganger tverrdelt. På hjelmen et rødt vesselhorn og et tverrdelt vesselhorn (rødt og hvitt). Rebecca Adlington. Rebecca Adlington (født 17. februar 1989 i Mansfield, Nottinghamshire) er en engelsk svømmer som konkurrerer i fristil. Under OL 2008 i Beijing vant hun gull på 400 m fri da hun svømte inn til tiden 4.02,24 som også er rekord i Samveldet av nasjoner. Tre dager senere vant hun sin andre gullmedalje, da hun satte ny verdensrekord på 800 m fri med tiden 8.14,10. Under sommer-OL 2012 i London vant hun bronse på 400 meter fri den 29.juli 2012. I semifinalen hadde hun dårligst tid av de som kvalifiserte seg. «Sommerjobb i BIA». «Sommerjobb i BIA» er en norsk ordning. Den inngår som en del av ett av de store forskningsprogrammene som Norges forskningsråd er ansvarlig for: «Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA«)». Sommeren 2008 fikk nitten studenter sommerjobb via støtteordningen som går under navnet «Sommerjobb i BIA». For å skape økt rekruttering til forskning, er det dannet en egen støtteordning, hvor bedrifter kan få dekket femti prosent av lønnskostnadene, dersom de går til rekruttering av unge teknologistudenter til sommerjobber. Målsettingen til BIA-programmert er å bidra til å finansiere prosjekter som skal skape høy verdiskapning såvel for bedriftene som medvirker som for samfunnet. Prosjektene blir organisert som konsortier hvor bedrifter og forskningsmiljøer samarbeider, og blir gitt støtte til å dekke deler av kostnadene. Kilian Patour. Kilian Patour (født 20. september 1982) er en fransk landeveissyklist. Han ble proff i Crédit Agricole i 2005. I 2007 gikk han til Team Slipstream, før han i 2010 gikk over til UC Orléans. MasterCard. MasterCard er et multinasjonalt selskap med virksomhet innen betalingstransaksjoner og da spesielt korttransaksjoner med debet- og kredittkort som bærer selskapets varemerke, MasterCard. Selskapet startet i 1966 under navnet "Master Charge". Selskapets betalingskort utstedes av en rekke store banker i alle verdensdeler, det finnes brukersteder i 210 land og territorier og innehavere av kortet kan ta ut kontanter i over 2 millioner minibanker. I Norge har MasterCard flere utstedere. De aller fleste bankene her til lands har muligheten til å tilby MasterCard-kort til sine kunder, enten produsert selv eller fra en annen leverandør. MasterCards hovedkvarter ligger i New York i USA. Lindhøy. Lindhøy er et sted sentralt plassert på øya Tjøme. Her ligger Lindhøy skole. Lindhøy er et navn med opprinnelse i dansk språk. "Høy" betyr haug, og oversatt til moderne norsk skulle navnet være Lindehaug. En fjellknaus med flere markante store lindetrær ligger rett ved riksvei 308. Jørgen Buckhøj. Jørgen Buckhøj (født 10. januar 1935 i Århus, Danmark, død 13. april 1994) var en dansk skuespiller. Jørgen Buckhøj var elev ved Aalborg Teater i årene 1952–1953, hvor han debuterte i rollen som Nicolai i "Nøddebo Præstegaard". Etter turneer begynte han igjen ved Aalborg Teater i 1962 og var deretter tilknyttet flere forskjellige teatre, bl.a. Aarhus Teater, Det ny Teater, Aveny-Teatret, Scala, Boldhus Teatret og Hvidovre Teater. Jørgen Buckhøj giftet seg 14. april 1962 med skuespillerkollegaen Christa Rasmusen. Han er far til journalisten Morten Buckhøj. Teater. Han medvirket bl.a. i "Den kaukasiske kridtcirkel", "Frk. Julie", "Hr. Puntila", "Automobilkirkegården", "Bal i den borgerlige", "The boys in the band" og "Nonnerne". Kort før sin død medvirket han i musikalen "Cyrano" på Gladsaxe Ny Teater. Film. Han filmdebuterte i filmen "Kriminalsagen Tove Andersen", hvor han spilte blikkenslager og medvirket også bl.a. i "Oktober 43", "Gudrun" og "Jetpiloter". I 1977 spilte han i sin siste film; "Pas på ryggen professor". Revy. Jørgen Buckhøj medvirket i en rekke revyer bl.a. "Hva skal vi lave", "Jeppe på Bjerget" samt Dragør-revyen 1971. I 1971 skapte Jørgen Buckhøj de berømte tomannsrevyer sammen med sangeren Henning Hansen. TV. Han hadde roller i TV-teateret fra 1963 og kunne i 1967 sees i TV-serien "Ka' De li' østers?". I 1978 nådde hans skuespillerkarriere sitt høydepunkt, da han fikk rollen som Mads Skjern i TV-serien Matador. I årene 1982–1989 var han direktør for Amager Scenen etter Volmer-Sørensens død. Per Anders Øien. Per Anders Øien (født 1949) er norsk lege og psykiater. Har arbeidet som allmennpraktiker og sykehuslege, og var sjefslege på Modum Bad. Er i dag ansatt på Sykehuset Buskerud HF med ansvar for psykiatriutdanning. Han er kjent som gruppeterapeut. Hotel Chelsea. Hotel Chelsea er et amerikansk hotell. Det har adressen 222 West 23rd Street mellom syvende og åttende aveny i området Chelsea på Manhattan og er kjent for å ha huset en rekke av de mest anerkjente musikerne, forfatterne, filmskaperne samt kunstnerne i verden. Det tolv etasjer høye bygget ble oppført i 1883 og åpnet som New Yorks første leilighetskooperativ i 1884. Frem til 1899 var det den høyeste bygningen i New York. På den tiden lå bygningen i byens teaterstrøk. Da det ble nedgangstider, og teatrene flyttet, gikk borettslaget konkurs og ble omgjort til hotell i 1905. Fra 1946 har Hotel Chelsea blitt drevet av tre generasjoner innen familien Bard. I juli 2008 ble 72-åringen Stanley Bard skiftet ut av styret. Han hadde da drevet hotellet fra 1955, da han tok over etter sin far. Styret har i stedet ansatt forhenværende Paramount Hotel-sjef Andrew Tiley til å lede moderniseringen av Hotel Chelsea. Flere av hotellets langtidsboende gjester er meget uenige i den nye forretningsmodellen til Hotel Chelsea. De forlanger at Stanley Bard på nytt blir ansatt som daglig leder. Før det finner sted protesterer de med bannere som dekker fasaden samt med forskjellige kunstaksjoner. Historiske øyeblikk. Andre filmer har også anvendt Hotel Chelsea som opptakssted. Joni Mitchell skrev sangen "Chelsea Morning" om oppholdet sitt der, og Hilary og Bill Clinton kalte datteren sin Chelsea etter sangen. Patti Smith bodde der en stund. En gang hun satt med utstoppet svart kråke hun hadde kjøpt, kom Salvador Dali inn i en svart og rød kappe, la hånden på hodet hennes og sa: «Du er som en kråke, en gotisk kråke.» Heinrich Kuhl. Heinrich Kuhl (født 17. september 1797 i Hanau, død 14. september 1821 i Bogor) var en tysk naturhistoriker og zoolog. Kuhl begynte sin korte vitenskapelige karriere som assistent for Coenraad Jacob Temminck ved det naturhistoriske museet i Leiden. Her publiserte han i 1817 en monografi om flaggermus, og to år etterpå kom "Conspectus psittacorum" om papegøyer. Han skrev også den første monografien noensinne om stormfugler, og en liste over alle fuglene i Daubentons "Planches Enluminees". I 1820 reiste han, sammen med vennen Johan Coenraad van Hasselt, til Java i Nederlandsk Østindia for å studere dyrelivet på øya. Til museet i Leiden sendte han 200 skjeletter, 200 pattedyrskinn av 65 arter, 2000 fugleskinn, 1400 fisker, 300 krypdyr og amfibier, og mange insekter og krepsdyr. Det harde arbeidet, og det tropiske klimaet, ble for mye for Kuhl, og i 1821 døde han av en leverinfeksjon. Johan van Hasselt fortsatte innsamlingsarbeidet, men døde to år seinere. Kuhlflaggermus ("Pipistrellus kuhlii"), som er vanlig i Middelhavsområdet, er oppkalt etter Heinrich Kuhl. Woodlands (Glasgow). Woodlands Drive er et typisk eksempel på bebyggelsen i Woodlands. Woodlands er et boligområde vest i Glasgow, Skottland. Området avgrenses av Hillhead i øst, Maryhill og Woodside i sør og Park district i nord. Kelvingrove Park avgrenser også Woodlands i sør, M8 motorveien ligger øst for området. Woodlands har en betydelig asiatisk befolkning, i tillegg til en god del studenter, i og med at området ligger ikke langt fra University of Glasgow. Universitetet har også enkelte undervisningsfasiliteter i området. Woodlands betjenes av St George’s Cross undergrunnsstasjon i vest og Kelvinbridge undergrunnsstasjon øst for området, i tillegg er det flere bussruter som går gjennom området på Woodland Road og Great Western Road. Slinkombas. Slinkombas er en norsk folkemusikkgruppe fra slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet som gjorde suksess med arrangert folkemusikk. Gruppa har forankring i tradisjonen fra Setesdal og har tatt navnet etter en dans fra Sirdal. I 2008 er gruppa igjen samlet, med konserter på flere festivaler. Dansen Slinkombas. Dansen fra Sirdal er en variant av en enmanns ferdighetsdans som går ut på å hoppe over kryssede staver. Navnet kommer muligens av en forvanskning av "Les cinq pas" – de fem stegene. Medlemmer. Gruppa vant Spellemannprisen i 1979 med plata ”Slinkombas”. Diskografi. Begge gjenutgitt på CD 2008 under tittelen "Slinkombas og bas igjen" (Grappa/Heilo) Castell dels Tres Dragons. Castell dels Tres Dragons («De tre dragers slott») er kallenavnet på modernistbygningen som ble oppført av arkitekten Lluís Domènech i Montaner mellom 1887 og 1888 som kafé og restaurant for verdensutstillinga i 1888 i Barcelona. Dette navnet stammer sannsynligvis fra romanen fra 1865 med samme navn, som er skrevet av Serafí Pitarra. Castell dels Tres Dragons ligger i Parc de la Ciutadella, langs gata Passeig de Lluís Companys. Den var en av hovedbygningene under verdensutstillinga, og ved siden av lå Palau de les Belles Arts, som ikke lenger eksisterer. Siden 1920 har den husa byens zoologiske museum. Bygningen er av murstein og jern, og har form som et slott. Det indiske opprøret i 1857. Det indiske opprøret i 1857, også kalt Sepoy-opprøret eller Sepoy-mytteriet, var et opprør mot det britiske styre i India. Det fant sted 1857–58, og var foranlediget av krenkede religiøse følelser og manglende respekt for lokale sosiale rettigheter. Opprøret, eller den lange serier av oppstander som opprøret bestod av, var iverksatt av bl.a. den store gruppen av indiske soldater som gikk under samlebetegnelsen sepoys, og som var satt til å gjøre tjeneste i Det britiske Ostindiske kompanis tjeneste. Det store britiske handelskompaniets harde fremferd for å forstørre de britiske besittelser i India og europeisere de koloniserte områder skapte stor motstand. Den umiddelbare årsak til opprørets utbrudd var vedvarende og hurtig spredte rykter om at geværammunisjonen som sepoy-regimentene benyttet var satt inn med en blanding av ku- og svinefett. De anvendte Modell 1853 Enfield, som var munnladere, og metoden når man ladet et gevær var at man bet opp papirpatronen og holdt kulen i munnen mens man satte inn kruttet i geværet. Men var papiret og kulen innsmurt i ku- eller svinefett ble såvel hinduenes som muslimenes religiøse forskrifter overtrådt. Opprøret spredte seg hurtig til stort sett alle britiskkontrollerte deler av India, og kampene var særlig harde i nord, der det fant sted voldsomme oppgjør og massakrer i bl.a. Cawnpore i 1857 og i Lucknow i 1858. Den nepalske hersker Jung Bahadur Rana fra Gurkha-regjeringen i Nepal så en mulighet til å inngå allianse med britene og støttet nedkjempelsen av opprøret i Lucknow. Dette ble senere medvirkende årsak til at Nepal fikk visse nasjonale fordeler, likesom det ble inngått en avtale om leveranse av Gurkha-soldater til de britiske regimenter i India. Etter at opprøret var nedkjempet ble Det Britiske Ostindiske Kompani oppløst, og den britiske regjering og parlamentet i London overtok direkte kontroll over området. Dona i Ocell. "Dona i Ocell" («Kvinne og fugl») er den siste av skulpturene i stor skala av kunstneren Joan Miró. Den ble ferdigstilt i 1983, bare noen måneder før Miró døde, og befinner seg i Joan Miró-parken i Barcelona ved foten av en kunstig innsjø. Skulpturen er 22 meter høy og representerer en kvinneform med hatt. På toppen av dette sitter en fugl. Den er dekka med rød, gul, grønn og blå keramikk. Haakon VII – Norges konge i krig og fred. "Haakon VII – Norges konge i krig og fred" er en norsk dokumentarfilm fra 1952 regissert av Titus Vibe-Müller. Denne dokumentarfilmen er en kavalkade over Kong Haakon VIIs liv fra hans ankomst til Christiania høsten 1905 og frem til 17. mai 1952, det året han fylte 80. Vi får her være med kongen i hverdag og fest,ved store og små begivenheter – i fredstid og krigstid. Om filmen. Filmen om kong Haakon er et enestående historisk dokument. Videoversjonen inneholder også en fargefilmen fra kong Haakons gravferd 1. oktober 1957. Svømming under Sommer-OL 2008 – 400 meter fri herrer. Øvelsen 400 meter frisvømming herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted fra 9. til 10. august i Beijing nasjonale vannsportsenter. Kvalifikasjonskravene var 3.49,96 (A-krav) og 3.58,01 (B-krav). Gard Kvale representerte Norge. Han satte ny norsk rekord, men kom ikke videre fra de innledende heatene og endte med 26. beste tid. Dansken Mads Glæsner satte ny nordisk rekord, men kom ikke videre fra de innledende heatene og endte med 12. beste tid. Oversikt. Alle tider er China Standard Time (UTC+8) Font de Canaletes. Font de Canaletes er en drikkefontene som befinner seg ved toppen av den kjente gata La Rambla i Barcelona. Den ble satt opp på 1800-tallet. En legende sier at hvis man drikker vann fra Font de Canaletes, kommer man en dag tilbake til Barcelona. FC Barcelonas tilhengere pleier å flokke seg rundt Font de Canaletes når de feirer viktige seiere. Denne skikken stammer fra 1930-tallet, da tilhengerne gikk for å sjekke fotballresultatene som ble hengt opp på ei oppslagstavle ved sida av drikkefontenen av redaksjonen til avisa "La Rambla". Herren og hans tjenere. "Herren og hans tjenere" er en norsk dramafilm fra 1959 regissert av Arne Skouen. I hovedrollene finner vi Claes Gill, Wenche Foss og Georg Løkkeberg. Filmen er basert på Axel Kiellands skuespill fra 1955. Han har også en birolle i filmen. Filmen og stykket bygger på en sann historie fra Sverige. Handling. Like etter at Sigurd Helmer (Claes Hill) er ordinert til biskop, leverer hans erkerival Tornkvist (Georg Løkkeberg) et brev til politiet som hevder at Helmer har ervervet embetet på uærlig vis. Dermed starter en maktkamp mellom de to åndshøvdingene, som får store konsekvenser for Helmers liv. Brevet beviser at Helmer har tusket til seg embetet ved hjelp av anonyme brev som bakvasker Tornkvist. Senere, på festmiddagen på bispegården, lar han anklagene falle som en bombe blant gjestene. Samtidig offentliggjør han sin forlovelse med biskop Helmers datter Agnes (Anne-Lise Tangstad) som tar parti mot sin far og forlater sitt barndomshjem med Tornkvist. Festbordet oppløses i full forvirring, og tilbake står en fortvilet Helmer og hans kone som slites mellom kjærligheten til mannen og den kristne tro. Hun vil han skal ta på seg skylden som en riktig kristen. Etterhvert blir det klart at det er Helmers sekretær som har skrevet brevene. Hun forsøker å ta sitt eget liv etter å ha skrevet en tilståelse. Om filmen. Filmen fikk til dels god kritikk av Arbeiderbladets Knut W. Nordal da den kom. Han roste særlig skuespillerprestasjonene, men skrev også at: «Mer betenkelig er det at den kampglade, politiserende kirkehøvding, som er dramaets hovedperson, har mistet en god del av sin skarpeste kanter under bearbeidelsen». Dagbladets anmelder Arne Hestenes var enda mer begeistret og skrev blant annet at: «...Aldri før har en norsk film hatt en nerve som denne». Men han skriver også at «Claes Gill er for edel, han virker for sandru og prektig, og ikke et øyeblikk tror man han har skrevet de famøse brevene». Kielland lar dramaets bakgrunn være en uforsonlig strid mellom to retninger innenfor den svenske kirken: en åpen og liberal kristendomsforståelse, representert ved biskop Helmer, og en ortodoks, streng og fordømmende retning, representert ved hans rival til stillingen og tilkommende svigersønn, Dr. Tornquist. Priser. Filmen ble i 1959 nominert til Gullbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin. Wenche Foss ble samme år tidelt Filmkritikerprisen for sin rolle i filmen. Bakgrunn for filmen og skuespillet. Stykket pg filmen bygger på en sann historie fra Sverige fra 1952 da den nyutnevnte biskopen Dick Helander ble avsatt for bakvaskelser. Han ble i forbindelse med saken dømt for æreskrenkelser, etter en rettssak som var den mest omtalte i Sverige på 1900-tallet. Helander skulle ha skrevet anonyme brev og baktalt de andre kandidatene da bispestolen skulle besettes. Hans fingeravtrykk ble funnet på to av ialt 235 brev og brevene var skrevet på en skrivemaskin som han disponerte. Også i Norge fulgte man ivrig med i saken. Et par år etter dommen skrev forfatteren og Dagblad-journalisten Axel Kielland et skuespill om saken, Herren og hans tjener. Det ble stor suksess på Nationaltheatret og andre teatre – også i Sverige og Finland. Deretter ble stykket satt opp som hørespill i, før det endelig ble filmatisert i 1959. En ny undersøkelse fra 2000 som gransket DNA sporene fra brevene satte saken i et noe nytt lys. Analysen viste at Helander ikke kunne vært den som hadde slikket igjen konvoluttene. Hadde disse metodene hadde vært tilgjengelig under rettssakene mot ham hadde han trolig blitt frikjent. Radiohørespillversjonen. I 1957 kom en norsk radiohørespillserie basert på boka. .416 Weatherby Magnum. .416 Weatherby Magnum er en patron for rifle, introdusert i 1989 av Ed Weatherby som er Roy Weatherbys sønn. Patronen er en basert på .378 Weatherby Magnum hylse som er utvidet. Patronen er særdeles kraftig og den utklasser de fleste andre patroner i kaliber.416. Den kan sende et 400 grains (25,9 gram) prosjektil i 820 s. Patronen er 90 m/s raskere en både .416 Remington Magnum og .416 Rigby. Patronen gir kraftig rekyl og anbefales kun brukt av erfarne skyttere. Det er nok en medvirkende årsak til at den ikke er like populær som sine mindre søsken, i tillegg gir den ekstra farten ikke nevneverdig mer effekt i viltet. Det viktigste den oppnår er flatere kulebane og mer kraft på lange hold. Den høye farten krever i tillegg enda mer av kulekonstruksjonen siden den høye farten kan fort føre til kulehavari, d.v.s. at kula fragmenterer og kan dermed bomme på vitale organer på tross av perfekt treff. Moderne kulekonstruksjoner tar høyde for dette og det finnes kuler idag som er konstruert for slike hastigheter. .416 Taylor. .416 Taylor er en patron for rifle, konstruert av Robert Chatfield Taylor i 1972. Den er basert på en .458 Winchester Magnum-hylse som er strupet ned til.416 kaliber. Man kan også bruke .338 Winchester Magnum hylser ved å ekspandere hylsehalsen. Patronen er nesten like kraftig som sin langt større oldefar .416 Rigby, dermed kan mange låskasser lett bygges om til å takle denne patronen. En rifle i .30-06 Springfield kan ofte bygges om til dette kalibret om ønskelig. Patronen ble meget raskt opptatt i A-square sitt sortiment og hadde dermed kort levetid som villkatt. Patronen er idag meget populær for de som bygger om rifler til grovere kaliber. Paraplyfurufamilien. Paraplyfurufamilien ("Sciadopityaceae") er en av totalt syv bartrefamilier. Familien har bare én kjent, nålevende art – japanske koyamaki ("Sciadopitys verticillata"). Dette er et «levende fossil», det er funnet flere andre, men fossile arter av familien helt tilbake til 230 millioner år før nåtiden. For en detaljert beskrivelse av arten, se: Koyamaki. Koyamaki. Paraplyfuru, skjermgran eller koyamaki ("Sciadopitys verticillata") er et bartre, og den eneste kjente arten som lever i dag innenfor paraplyfurufamilien (Sciadopityaceae). Dette treet kan kalles et «levende fossil», det er funnet flere andre, men fossile arter av familien helt tilbake til 230 millioner år før nåtiden. Koyamaki vokser bare i Japan, og blir 15-27 meter høyt. Treet har brune eller grønnbrune nyskudd, men lyst grønne og inntil 12 cm lange kladoder – deler av stammen eller stilken som bærer klorofyll, men ikke er egentlgie blader. Asparges er forøvrig en annen art med kladoder. Paraplyfurua har kongler opptil 11 cm lange, de åpner sine skjell og slipper frøene ut, som f.eks norsk furu. treet vokser langsomt, og formerer seg sakte. Koyamaki er et kostbart, men svært populært ornamentalt hage- og parktre i Japan. Gultrefamilien. Rimu-tre "(Dacrydium cupressinum)" på New Zealand, blir inntil 50 meter høyt. Ungt skudd av Halocarpus kirkii, også kalt «Manoao». Gultrefamilien (latin: "Podocarpaceae") er en av totalt syv bartrefamilier. Familien vokser hovedsakelig på den sørlige halvkule, og har 170-200 nålevende arter, fordelt på 17-19 slekter. Familien er utpreget sørlig med sentra i blant annet Ny-Caledonia, Tasmania, New Zealand, Sørøst-Asia og Sør-Amerika. Slektene "Podocarpus" og den endemiske "Afrocarpus" finnes også i det sørlige Afrika. Arten "Parasitaxus usta" er unik som verdens eneste parasittiske bartre, den er parasittisk på et annet medlem av Podocarpaceaefamilien, nemlig "Falcatifolium taxoides" på Ny-Caledonia. Slekten Phyllocladus, som regnes til familien, plasseres av enkelte forskere som en egen familie – Phyllocladaceae. Gultrefamiliens taksonomi. "For en mer fullstendig taksonomi, se: Karplanter" Taksogrupperingen av gultrefamilien er nedenfor gjengitt med basis i internasjonal taksonomi -The Angiosperm Phylogeny Group og APG II-systemet fra 2003 med 83 ordener og 461 familier av karplanter). Hovednavn som er satt i kursiv angir ordener eller familier som utelukkende vokser utenfor Norden og som i 2007 ikke inngår i de 155 familiene i det nordiske standardverket. Vanlig edelgran. Edelgran eller sølvgran (latin: "Abies alba") er et eviggrønt bartre innenfor edelgranslekten, som er hjemmehørende i fjellområder i det sentrale Europa, det vil si i Serbia, Karpatene, Alpene, Pyreneene og Italia. Den er en viktig art i den vest-balkanske kalksteinsskogen langs Adriaterhavet, herunder i kroatia og på Orjen i Montenegro. Treet blir inntil 40 meter høyt (sjeldent inntil 50 meter), og har en diameter på maksimalt 1,5 m. Rekorden for et individ har vært 68 meter og 3,8 meter i diameter. Treet krever noe regnfall, og trives best fra 300 moh. (helst 500 m) og opp til 1.700 meters høyde. Nålene er flate og 2-3 cm lange, og har to hvitgrønne streker på undersiden. Svært nære slektninger er bulgarsk gran "(Abies borisii-regis)" og siciliansk gran "(Abies nebrodensis)", men edelgrana har mer glisne greiner og nåler enn disse to. Noen anser likevel de to andreartene som varianter av vanlig edelgran, hnhv "A. alba" var. "acutifolia" og "A. alba" var. "nebrodensis". Bollinger. Bollinger er et champagnehus som ble grunnlagt i 1829 i Aÿ av Hennequin de Villermont, Paul Renaudin og Jacques Bollinger. Selskapet eies av Bollingerfamilien, og er et av de siste selvstendige champagnehusene. Selskapet produserer fire typer champagne: "Special Cuvée", "Grand Année", "R.D." ("Récemment Dégorgé") og "Vieille Vignes Françaises". African Writers Series. African Writers Series er en serie bokutgivelser som utgis av det britiske forlaget Heinemann. Flere av Afrikas viktigste forfattere har blitt gitt ut i serien, for eksempel Chinua Achebe, Nadine Gordimer og Steve Biko. Serien ble startet i 1962, og ble et viktig forum for forfattere i flere av de afrikanske landene som nylig hadde vunnet sin uavhengighet. Seriens første redaktør var den nigerianske forfatteren Chinua Achebe, som skulle bli en av Afrikas mest berømte forfattere. Achebe var redaktør frem til 1972. Forlaget gir fremdeles ut nye bøker i serien. Grigorij Ordzjonikidze. Grigorij Konstantinovitsj Ordzjonikidze (georgisk: გრიგოლ (სერგო) ორჯონიკიძე – Grigol (Sergo) Orjonikidze, russisk: Григорий Константинович Орджоникидзе), vanligvis kjent som Sergo Ordzjonikidze (Серго) (født 24. oktober 1886, død 18. februar, 1937) var et medlem av Politbyrået i Sovjetunionen, og en nær venn av Josef Stalin. Ordzjonikidze, Stalin og Anastas Mikojan utgjorde det som spøkefullt ble omtalt som «Kaukasus-klikken». Ordsjonikidze ble født inn i en georgisk adelsfamilie, han ble involvert i radikal georgisk politikk i 1903 etter endt utdannelse som lege fra Mikhailov Hospital Medical School i Tbilisi. Han ble arrestert for våpensmugling. Han ble løslatt og dro snart til Tyskland, men i 1907 kom han tilbake til Russland og bosatte seg i Baku, hovedstaden i Aserbajdsjan, hvor han arbeidet nært med Josef Stalin og andre høytstående kommunistiske politikere. Sergo deltok under den persiske konstitusjonelle revolusjonen på oppdrag av det bolsjevikiske partiet og ble værende i Teheran frem til rundt 1909. Han ble arrestert for å være medlem av det sosialdemokratiske partiet og deportert til Sibir, men han klarte å rømme derfra tre år senere. Han returnerte til St. Petersburg i april 1912, men han igjen ble pågrepet og dømt til tre års hardt straffearbeid. I løpet av den russiske borgerkrigen, ble han en Kommissær for Ukraina og han tok del i kampene mot den hvite arme i Kaukasus. På 1920-tallet, var han med på inkorporering av Kaukasus under etableringen av Sovjetunionen. Etter at Aserbajdsjan og Armenia var blitt overtatt av bolsjevikene, i 1921 ledet Ordzhonikidze en bolsjevikisk invasjon av Den demokratiske republikken Georgia og de etablerte istedet den sosialistiske republikken Georgia. Senere kjempet han for å redusere georgisk selvstendighet fra Sovjetunionen, og dermed ble han en nøkkelfigur i georgisk politikk. I samme periode, hjalp han også Mirza Koochak Khan med å etablere den kortvarige sosialistiske republikken Gilan i det nordlige Iran. Ordzhonikidze ble utnevnt til medlem av Politbyrået i 1926, og han ble kommissær for den sovjetiske tung-industrien i 1932. Ordzhonikidze døde natten mellom 17. og 18 februar 1937. Hans død ble fastsatt til å være et resultat av et hjerteinfarkt. Den 19. februar publiserte magasinet Pravda en rapport signert av tre leger og en folkekommissær som bekreftet at Ordzhonikidze «døde på grunn av lammelse av hjertet». At Ordzhonikidze muligens begikk selvmord ble først nevnt av Nikita Khrusjtsjov under hans hemmelige tale den 25. februar 1956. Khrustsjov gjorde dette kjent på den 22. partikongress i 1961. I sine memoarer har Khrusjtsjov navngitt to motstridende kilder for denne historien: Anastas Mikojan, som angivelig fortalte ham om selvmordet etter verdenskrigen, og Georgy Malenkov, som angivelig fortalte Khrusjtsjov om dette under selve krigen. Ordzhonikidzes dokumenter og papirer skal senere ha blitt konfiskert av Lavrentij Berija, og Ordzhonikidzes livvakter og personlige sekretær, skal sammen med brødrene hans, Ivan og Konstantin, også ha blitt arrestert kort tid etter hans dødsfall. Muligheten er at hans dødsfall var blitt beordret av Stalin. Giurtelecu Șimleului. Giurtelecu Șimleului (ungarsk: Somlyógyőrtelek, tysk: Wüst Görgen) er en oldtidsby som ligger i den nordvestlige delen av Transilvania (Sălaj County), Romania. Engebret. Engebret er en norsk form av det tyske mannsnavnet "Engelbrecht", som har opprinnelse i den gammelhøytyske etniske betegnelsen "angil", «angler», og gammelhøytyske "berath", «skinnende, berømt». Engebret er også brukt som etternavn, men svært sjeldent. Utbredelse. Engebret var et populært navn på norske guttebarn på 1600- og 1700-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Vigatunet. Fra VigatunetVigatunet er et gammelt gårdsanlegg i Hjelmeland kommune i Ryfylke og ligger på veien mellom Hjelmeland og Fister. De eldste bygningene er fra 1600-tallet, men gården er omtalt i kilder fra 1500-tallet. I tillegg er det gravhauger i området og det er gjort funn fra vikingtiden. Anlegget slik det nå framstår er fra en ombygging i 1821. Anlegget ble fraflyttet i 1955 og har vært museum siden 1970, og er i dag underlagt Ryfylkemuseet. Hippolais. "Hippolais" er en gruppe spurvefugler. De lever stort sett av insekter, men kan også ete bær og frø. Gruppen var tidligere plassert under sangerfamilien, men er nå flyttet til Acrocephalidae. Svømming under Sommer-OL 2008 – 200 meter fri herrer. Øvelsen 200 meter fri herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted mellom 10. til 12. august i Beijing nasjonale vannsportsenter. Kvalifikasjonskravene var 1.48,72 (A-krav) og 1.52,53 (B-krav). Gard Kvale representerte Norge. Han satte norsk rekord, men kom ikke videre fra de innledende heatene. Oversikt. Alle tider er China Standard Time (UTC+8) Metalcamp. Metalcamp er en hardrock-festival som blir holdt hvert år i Slovenia siden 2004. I 2007 ble det arrangert i byen Tolmin fra 16. juli til 22. juli, med konserter fra tirsdag 17. til søndag 21. og var en av de få konsertopptrednene til det gjenforente norske black metal-bandet Immortal. 2004. Danzig, Apocalyptica, Hypocrisy, Sentenced, Primal Fear, Katatonia, Dew-Scented, Dead Soul Tribe, Fleshcrawl, Mnemic, Prospect, Belphegor, Ancient, Destruction, Brainstorm, Dark Funeral, Vintersorg, Finntroll, Green Carnation, Ektomorf, Noctiferia 2005. Slayer, Hammerfall, Yngwie Malmsteen, In Extremo, Noctiferia, Betzefer, Suidakra, Soulfly, Obituary, J.B.O., Kataklysm, Ektomorf, Morgana Lefay, Graveworm, Hatesphere, Belphegor, Anthrax, Children of Bodom, Therion, Dissection, Disbelief, Exciter, The Duskfall, Prospect 2006. Amon Amarth, Hypocrisy, Jon Oliva's Pain, Nevermore, Deathstars, Decapitated, Scaffold, Dimmu Borgir,Testament, My Dying Bride, Soilwork, Wintersun, Evergrey, Heaven Shall Burn, Excelsis, Opeth, Kreator, Edguy, Kataklysm, Gorefest, Cataract, Mystic Prophecy, Mely 2007. Motörhead, Blind Guardian, Cradle of Filth, Immortal, Hatebreed, Sepultura, Satyricon, Pain, The Exploited, Sodom, Doro, Grave Digger, Threshold, Unleashed, Converge, Dismember, Ensiferum, Die Apokalyptischen Reiter, Dew-Scented, Graveworm, The Vision Bleak, Disillusion, Born From Pain, Krypteria, Eluveitie, Aborted, Vreid, Korpiklaani, Sadist, Full Blown Chaos, Animosity, Prospect, Noctiferia, Eventide, Ars Moriendi, Sardonic, Nervecell, Herfst 2008. Carcass, Amon Amarth, Kataklysm, Behemoth, Tankard, Brainstorm, Rage, Skyforger, Ministry, Wintersun, Helloween, Mystic Prophecy, Apocalyptica, Mercenary,In Flames, Finntroll, Subway to Sally, Drone, The Sorrow, Gorilla Monsoon, Alestorm, Sahg, Hate, Morbid Angel, Onslaught, Korpiklaani, Evergrey, Opeth, Six Feet Under, October file, In Extremo. Hybel. En hybel (fra oldnordisk "hýbýli, hýbœli, híbíli", som betyr«hus» eller «hjem») er betegnelse på en type uselvstendig boligenhet. En hybel kan bestå av et eneste rom som tjener som både oppholdsrom og soverom. Øvrige rom som kjøkken, baderom, vaskerom, WC og så videre er delt med andre. Betegnelsen brukes også om boenheten har eget WC og/eller tekjøkken. En hybel tjener normalt som boenhet for én person over en begrenset tidsperiode, og det svares normalt en månedlig leie til eieren av hovedhuset. Utleie av hybel er ikke søknadspliktig eller meldepliktig, dersom utleie ikke medfører bruksendring av arealet som leies ut, og det svares normalt heller ikke egne kommunale avgifter for slik utleie og dersom utleier selv bebor en større del av huset, er leieinntekten heller ikke skattepliktig. Dersom hybelen leies ut mot vederlag, gjelder imidlertid husleieloven for leieforholdet, men det er en del unntak fra de vanlige regler om leie av bolig – unntak som stiller hybelleieren dårligere enn andre leiere. I forbindelse med videregående skoler og universiteter blir det gjerne bygget egne hybelhus, beregnet for elevene og studentene i studietiden. For hybelhus betales det gjerne kommunale vann- og kloakkavgifter etter forbruk (vannmåler). Renovasjonsavgift svares etter egne regler. Tildeling av bolignummer. I henhold til reglene i GAB skal utleierom i private boliger, som ikke har selvstendig inngang utenfra, ikke tildeles eget bolignummer, mens utleierom med egen inngang og tilgang på vann og eget toalett skal tildeles bolignummer. Hybler i hybelbygg skal også tildeles eget nummer. Peder Pedersen Dagsgardsødegård. Peder Pedersen Dagsgardsødegård (født 1782, død 6. august 1846 på Dagsgardsødegård i Skjåk), også kjent som «Vass-Per» var en oppfinnsom bonde fra Skjåk, som var en ekspert i å beregne vannveiene i distriktet. Siden Skjåk har svært lav nedbørmengde, gjerne så lite som 300 mm i året, er kunstige vanningssystemer helt nødvendig for å kunne drive jordbruk i bygden. I Skjåk alene er det registrert ca. 300 km med kunstige vannveier for å forsyne gårdene med vann. Vannveien går helt opp til brekanten der smeltevannet samles i en «tepping» (dam), siden bekkene som frakter smeltevann ned til gårdene raskt tørker opp. En slik vannvei, Bordvannvegen i Lom, ble bygget av Dagsgardsødegård og sønnen hans. Kontrakten ble signert 1. april 1833, og lovet Dagsgardsødegård 200 speciedaler om han klarte å skaffe vann. Bordvannvegen er et spesielt imponerende stykke arbeid, da den starter 1450 moh og ender ved 450 moh, den har altså et fall på 1000 meter. Dagsgardsødegård måtte også forsikre at nok vann kom frem, men også at det ikke kom "for mye" vann, hvilket ville føre til åkrene oversvømtes. Bordvannvegen ble siste gang brukt i 1986, og idag brukes anbefales stien langs vannvegen som tursti. Etter hans død i 1846 har han blitt oppskrytt og han har fått æren for mange vannveier som han ikke laget. Noe han faktisk gjorde var å finne opp et niveleringsverktøy (vatervåg) for å finne ut hvilken kant neste bakke hellet. Han er også en av flere som er blitt tillagt æren for å ha utviklet eller videreutviklet den lomske såmaskinen. Da Øyberget kraftverk ble åpnet i 2005, handlet et av innslagene under åpningsarrangementet om Dagsgardsødegård og nivelering. Tilsvarende nivelleringsresultater kan man forøvrig støte på på den portugisiske øya Madeira, der nedbøren blir ledet langs fjellsidene i såkalte llevadas. Disse er gjerne kombinert med en gangvei, og består av vannrenner med et fall på en meter per kilometer. Llevadaene er flere hundre år gamle, og holdes vedlike også i dag, foruten at enkelte utgjør populære turløyper. Referanser. Dagsgardsødegård, Peder Pedersen Dagsgardsødegård, Peder Pedersen Dagsgardsødegård, Peder Pedersen Bokollektiv. Et bokollektiv er et bolig med svært begrensede private arealer, og der alle arealer utenom soveværelset er felles for alle brukere, og der alle brukerne svarer solidarisk for alle felles utgifter. Eierforholdet til et bokollektiv kan variere, men kan innebære at de enkelte beboerne kjøper seg inn med ideelle andeler av grunneiendommen. María Isabel Moreno. María Isabel Moreno (Maribel Moreno) (født 2. januar 1981) er en spansk syklist. Hun ble spansk mester i landeveissykling i 2005, 2006 og i 2007. Hun skulle forsvare Spanias ære under Sykling under Sommer-OL 2008 i Beijing. Hun ankom OL-byen den 31. juli og ble testet for doping samme dag. Testingen førte til Maria Isabel Moreno forlot Beijing og reiste hjem til Spania samme dag. Den 11. august ble det kjent at hun hadde testet positivt for dopingmiddelet EPO som den første deltaker under Sommer-OL 2008 i Beijing. Louise Lake-Tack. Louise Agnetha Lake-Tack (født 26. juli 1944 i Saint Philip på Antigua) er en politiker fra Antigua og Barbuda. Den 17. juli 2007 ble hun den første kvinnelige generalguvernøren i landet da hun tok over for James Carlisle. Hun er utdannet som både sykepleier og advokat. Uranostind. Uranostind er en fjelltopp i Jotunheimen i Norge. Fjellet har en karakteristisk dobbeltopp på en skarp egg. Hovedtoppen, som rager 2157 moh., har en nær vannrett egg på toppen, kalt «timetern». Lillekarpatene. Lillekarpatene (slovakisk "Malé Karpaty"; tysk "Kleinen Karpaten"; ungarsk "Kis Kárpátok") er en lav, rundt 100 km lang, fjellkjede i Karpatene. Fjellkjeden ligger vest i Slovakia, og dekker et område fra Bratislava til Nové Mesto nad Váhom og en liten del kalt Hundsheimer Berge nordøst i Østerrike. De grenser til Záhorie i vest og Det donauske lavlandet i øst. I 1976 ble Lillekarpatene vernet som en del av "Lillekarpatene landskapsvernområde", som dekker 646,1 km². De tre høyeste fjellene er Záruby på 768 moh, Vysoká på 754 moh og Vápenná på 752 moh. Lillekarpatene er et populært område for turgåing, sykling, skigåing og andre vinteridretter. I den sørøstlige delen av området ligger det mange vingårder. Flere borger eller ruiner av slike ligger i Lillekarpatene. Driny, en kalksteinsgrotte, er den enaste grotten som er åpen for almenheten. Xian Dongmei. Xian Dongmei (冼东妹), (født 15. september 1975 i Sihui i Guangdong i Folkerepublikken Kina) er en kvinnelig kinesisk Judoutøver. Hun deltok under Sommer-OL 2004 i Aten der hun vant gull. På «hjemmebane» under Sommer-OL 2008 i Beijing forsvarte hun seieren fra Athen og står dermed bokført med 2 olympiske gullmedaljer. Hanne McBride. Hanne Denstad McBride (født 1976) er en norsk sanger, låtskriver, forhenværende journalist og forfatter av tre bestselgerbøker om Sudoku. I august 2008 debuterte McBride med EP-platen «The Beat & Bad Company». Den inneholder fire McBride-sanger, produsert av Anders Møller og fremført av McBride selv på vokal og gitar samt et band. «Hverdagsmelankoli, sommersødme og grusrock» er hennes egen karakteristikk av sangene, som på ett unntak nær ble skrevet for et par, tre år siden. McBride er oppvokst Bærum, men er i dag bosatt i Oslo. Dan Styffe. Dan Styffe (født 4. oktober 1957 i Dalby) er en svensk kontrabassist bosatt i Norge. Han har studert med Göran Nyberg, professor Knut Guettler ved Norges Musikkhøgskole samt hos Gary Karr i USA. 1982–1988 var Styffe solobassist i Den Norske Operas orkester, dernest i Oslo-Filharmonien, der han er alternerende solobassist. Styffe er dessuten 1. bassist i Det Norske Kammerorkester samt førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole. Han underviser også ved Barratt Due Musikkinstitutts høyskoleavdeling. Som solist med Oslo-Filharmonien, dirigentene Rolf Gupta, Peter Szilvay og solistene Peter Herresthal, Øystein Birkeland, Catherine Bullock vant han Spellemannprisen 2009 i klassen samtidsmusikk for "Low Jive". Asker menighet. Asker menighet omfatter området omkring Asker sentrum. Menigheten sogner til Asker kirke. Fra 1. januar 2002 ble Asker eget prosti i Oslo bispedømme. Begivenheten ble markert med felles gudstjeneste i Asker kirke der biskop Gunnar Stålsett forrettet. Menighetene Asker, Vardåsen, Heggedal, Østenstad og Holmen fikk sokneprest Øyvind Backer som sin første prost. Det er altså Asker kommune som utgjør grensen når det gamle Asker og Bærum prosti blir delt i to. Initiativet ble tatt av ¨"gamleprosten", Anne Lise Brodtkorp. Dette er historisk fordi kommune-, kirkelig fellesråds- og prostigrensene blir sammenfallende og Asker og Bærum blir hvert sitt prosti med soknepresten i Asker som prost her. Det er også nødvendig, fordi det nye prostiet vil telle ca. 50 000 innbyggere. Ś. Ś eller ś ("S" med akutt aksent) er en variant av bokstaven S, som brukes i noen utgaver av det latinske alfabetet. Bokstaven brukes primært i polsk skriftspråk (og den lignende latinske (i motsetning til kyrilliske) utgaven av hviterussisk) for å representere lyden (den ustemte frikative alveopalatale konsonanten). Bokstaven brukes også i alfabetet til sigøynernes språk romanes; da representerer den lyden [ʃ] (en ustemt post-alveolar frikativ. Bokstavn "Ś" brukes også for å transkribere språk, mest notabelt gjerne i IAST som brukes for å transkribere sanskrit, da også for å representere lyden [ʃ]. Den brukes også i en del andre transkribsjonssystemer for utdødde språk, for lignende lyder. S 02 Abhinav Bindra. Abhinav Bindra (født 28. september 1982 i Dehradun, Uttarakhand) er en indisk skytesportutøver (10 m luftrifle). Han er leder av IT-bedrift. Bindra er 1,73 meter høy og veier 65,5 kg. Andre mesterskap. Bindra er bosatt i Chandigarh. Guo Wenjun. Guo Wenjun (kinesisk: 郭文珺; født 22. juni 1984 i Xi'an i Shaanxi) er en kvinnelig kinesisk skytter. På hjemmebane under Sommer-OL 2008 i Beijing vant hun gull i 10 m luftpistol. Under 2008 ISSF World Cup vant hun 3 av 4 gullmedaljer i pistolskyting. Under Sommer-OL 2012 i London forsvarte hun tittelen sin fra Beijing-lekene og tok sitt andre gull på rad etter en spennende finale, hvor det kun skilte 3 poeng mellom de åtte som skulle skyte finale. Franske Céline Goberville ledet helt fram til siste skudd, men etter at hun skjøt en 8,8, mens Guo skjøt et nærmest perfekt skudd med 10,8 gikk gullet til Kina nok en gang. Fagert er landet. «Fagert er landet» er en salme og nasjonalhymne med tekst av Anders Hovden. Den ble skrevet mens Hovden var sokneprest i Krødsherad i Buskerud, og han skal ha skrevet den etter en skitur i strålende vær. Teksten stod på trykk første gang i diktsamlingen "Solhov" i 1907. Den melodien den vanligvis synges til i dag er en melodi av den tyske salmeskribenten Melchior Vulpius fra 1609. Opprinnelig skrev Hovden den imidlertid med tanke på at den skulle synges til samme melodi som salmen «Kirken den er så gammelt et hus». Dialektisk teologi. Dialektisk teologi eller neo-ortodoks teologi eller barthianisme er en protestantisk teologisk retning som oppstod etter 1. verdenskrig i Tyskland og Sveits og var en reaksjon mot den liberale teologi. Grunnleggende for retningens teologiske metode er motsetningen (jf. "dialektikk") mellom Gud og menneske. Søren Kierkegaards utlegning av forskjellen mellom kristen og sokratisk religion, i boken Philosophiske Smuler, legger grunnlaget for den dialektiske teologis syn på åpenbaring og tro. Dialektisk teologi avviser enhver form for naturlig teologi og hevder at åpenbaringen av Gud er, hva han har gjort og hva han gjør alene er å finne i Guds ord. Barths uttrykk for dette, fra den dialektiske teologis programskrift Brevet til romerne (1922), er at åpenbaringen kommer «senkrecht von oben» (loddrett ovenfra). Viktige representanter for retningen er Karl Barth, Emil Brunner, Friedrich Gogarten, Rudolf Bultmann, Georg Metz, Eduard Thurneysen og Dietrich Bonhoeffer. Svømming under Sommer-OL 2008 – 400 meter fri damer. Øvelsen 400 meter fri damer ved Sommer-OL 2008 fant sted mellom 10. og 11. august i Beijing nasjonale vannsportsenter. Kvalifikasjonskravene var 4.11,26 (A-krav) og 4.20,05 (B-krav). Norge var ikke representert. Danske Lotte Friis satte nordisk rekord, men kvalifiserte seg ikke til finalen. Hun endte på 13. plass. __TOC__ Finalen. Rebecca Adlington fikk Storbritannias første kvinnelige svømmegull på 48 år da hun tok igjen og slo forhåndfavoritten Katie Hoff. Acrocephalidae. Acrocephalidae er en gruppe sangfugler. De fleste artene er olivengrønne og brune på oversiden og med mye gult og beige under. Gruppen må revideres; enten bør de fleste artene flyttes til "Acrocephalus", ellers bør "Acrocephalus" deles opp. Den nødvendige kunnskapen for å gjøre dette mangler imidlertid enda. Sangfugler. Sangfugler er en gruppe spurvefugler. Gruppen utviklet seg trolig for rundt 50 millioner år siden i den vestlige delen av Gondwanaland som senere ble Australia, New Zealand, Ny-Guinea og Antarktika, før den spredte seg rundt verden. Selv om sangen til mange av sangfuglene er behagelig å høre på, gjelder det ikke alle artene. For eksempel lager mange kråkefugler lyder som kan høres stygge ut for mennesker. Løvøya (Horten). Løvøya er en øy som ligger utenfor Falkensten i Horten kommune i Vestfold. Løvøya er hjem til 1200-tallskirken Løvøy kapell med St. Olavsbrønnen som var ett av de viktigste valfartssteder på Østlandet i katolsk tid. Det ble sagt at vannet i brønnen kunne helberede sykdom. Kirken ble restaurert i 1950. Løvøya er den vestligste av tre nærliggende øyer som opprinnelig het Vestre, Midtre og Østre Løvøy. Navnet skyldtes løvet fra trærne, som ble samlet inn om høsten til vinterfor. Øyene var eid av Falkensten Bruk, og ble brukt til beite for kyr om somrene. I 1819 ble øyene kjøpt av marinen, men den vestligste av øyene ble etter en tid solgt tilbake til Falkensten Bruk, og har siden hatt navnet Løvøya. De to andre øyene kalles Mellomøya og Østøya. Løvøya er knyttet til fastlandet ved Drasundodden. Tidligere kunne man dra båter over sundet mellom Løvøya og Drasundodden, derav navnet Drasundet, men i 1990 ble veien hevet. Det ble samtidig lagt tre rør under veien for å bedre vanngjennomstrømmingen til Løvøypollen. Det gikk også en bro over sundet, den såkalte «tyskerbroa», som ble bygget på begynnelsen av 1940-tallet siden veien over sundet da var ubrukelig. Broa raste sammen i 1946. Tyskerne bygde også Løvøyveien på sørsiden av øya for å ha lett adkomst til de militære anleggene på Mellomøya og Østøya via Løvøysund bro. Den opprinnelige Løvøysund bro ble også bygget på begynnelsen av 1940-tallet. I 1995 ble en ny betongbro støpt. Løvøya huser også Løvøya Båthavn og Løvøy Camping. Vadfiskerstua grill og kiosk ble bygget på 1930-tallet og var lenge drevet av Motorførernes Avholdsforbund. Kiosken er nå en del av Løvøy Camping. Midt på øya ligger Veggfjell, med de karakterristiske fjellformasjonene «Løvehue» (løvehodet) på toppen og «Prekestolen» på nordøstsiden. På nordøstsiden av øya ligger også Røverhula. Et sagn sier at tolv røvere hold til her. De hadde tatt til fange en tjenestejente fra Falkensten Bruk, men hun ble frigjort og alle røverne drept. Østre Veggbukt ligger også her. Den kalles gjerne «Jesusbukta» etter at kristne ungdommer på 1940-tallet malte «Tro paa Jesus» på en stor stein ved bukta. Vestre Veggbukt, også kalt «Kirkebukta», ligger på den nordvestre delen av øya. Her ligger også en speiderhytte. Vest for denne bukta ligger Stormodden, også kalt Mamre Lund. En liten øy rett på sørsiden av Løvøya kalles Lort. Navnet er egentlig Lillelort etter plassen Lort som lå på selve Løvøya. Princeton Theological Seminary. Princeton Theological Seminary (PTS) er en høyere teologisk utdannelsesinstitusjon innenfor den presbyterianske kirke i USA, og ligger Princeton i New Jersey, i USA. Institusjonen er uavhengig Princeton University, som ligger i nærområdet. PTS er en av verdens ledende institusjoner innenfor høyere grads teologisk utdanning og har en av verdens største teologiske biblioteker. Princeton er i dag et internasjonalt økumenisk miljø med ca 700 studenter og 50 vitenskapelig ansatte. Selv om institusjonens røtter er presbyterianisme, utdanner ikke alle studentene seg til å bli prester og pastorer i den presbyterianske kirke. Mange av studentene forbereder seg til tjeneste i andre denominasjoner og enkelte utdanner seg til forskere innenfor akademia. Andre igjen tar studiene i sammenheng med andre studier (jus, medisin, sosialt arbeid, administrasjon og utdannelse). Historie. PTSs historie begynner tidlig på 1800-tallet, da de mer profesjonsrettede studier ble skilt ifra den mer generelle utdannelse som gis på mange av universitetene i USA. Generalforsamlingen i Den presbyterianske etablerte The Theological Seminary at Princeton i 1812, med støtte fra lederne på det nærliggende høyskolen i New Jersey (i dag Princeton University). Ved oppstarten bestod skolen av tre studenter og én lærer, Prof. Dr. Archibald Alexander. De neste tre år steg tallet på studenter gradvist, og arbeidet med å bygge et skolebygg ble startet. Bygningen Alexander Hall ble tegnet av John McComb jr. og åpnet i 1817. Kuppelen ble føyet til i 1827, men brant ned i 1913 og ble erstattet i 1926. Bygningen ble helt enkelt kalt for «Seminaret» frem til 1893, da det fikk navnet Alexander Hall offisielt. Skolen ble kjent på 1800- og tidlig 1900-tallet for dets forsvar for kalvinistisk presbyterianisme og utviklingen av skoleretningen Princeton Theology. Senere ble skolen scene for en fundamentalistisk-modernistisk strid. Striden, som gikk blant annet ut på betydningen av læren, førte til at den konservative fløy brøt ut og dannet Westminster Theological Seminary (i Philadelphia), som ble ledet av John Gresham Machen. PTS var den første teologiske skole i USA på høyere universitetsnivå ("graduate level") og skolen er fremdeles tilhørende Den presbyterianske kirke i USA, den er en av ti teologiske høyskoler som er tilknyttet denominasjonen. Siden skolens grunnleggelse er over 14 000 personer uteksaminert. Rektorer (presidenter). I 1902 gikk PTS vekk fra rektortittelen ("principal") over til en presidenttittel ("president"). Polikarp Mdivani. Polikarp «Budu» Mdivani (georgisk: პოლიკარპე [ბუდუ] მდივანი, russisk: Поликарп Гургенович [Буду] Мдивани, Polikarp Gurgenovitsj [Budu] Mdivani, født 1877, henrettet 19. juli 1937) var en georgisk bolsjevik som deltok i den russiske revolusjon og den russiske borgerkrigen. Mellom 1921 og 1922 var han formann av det øverste sovjet i Georgia og spilte en viktig rolle i sovjetifiseringen av Kaukasus. I 1922 kom han i opposisjon mot Josef Stalins sentraliserings-politikk. Han ble senere arrestert og anklaget for sin støtte til den trotskistiske opposisjonen, og ble henrettet den 19. juli 1937. Ř. Ř eller ř ("R" med hake) er en bokstav i det tsjekkiske alfabetet. Den har representerer lyden /r̝/, en frikativ vibrant. (Den høres gjerne ut som en blanding av [r] og.) I de sorbiske språkene representerer den lyden /ʃ/, mens bokstavkombinasjonen "tř" representerer en myk /ts/ lyd. I Unicode skrives har "Ř" koden U+0158, mens "ř" har koden U+0159. R 04.5 Delawarebukten. Delawarebukten (eng. "Delaware Bay") er en bukt, og en forlengelse av elven Delaware. Denne bukten forkorter sjøveien mellom Philadelphia og Baltimore, og den må også brukes av alle skip som skal til Philadelphia-havnen. Delta (delstat). Delta er er en delstat ved Beninbukta i Nigeria. Delstaten ble opprettet i 1991, og hovedstaden heter Asaba. Næringslivet består av produksjon og eksport av petroleum, palmeolje, tømmer og gummi. I tillegg produseres det en del ris, men det brukes for det meste til eget forbruk. Hiromi Uehara. Hiromi Uehara på Moers Festival i 2007 Hiromi Uehara (født 26. mars 1979 i Hamamatsu) er en japansk jazzkomponist og -pianist. Seks år gammel startet hun å spille klassisk piano. Hennes pianolærer Noriko Hakita introduserte henne for jazz åtte år gammel. Tolv år gammel spilte hun for første gang med orkester og som fjortenåring spilte hun med det Tsjekkiske filharmoniske orkester. Uehara spilte med Chick Corea som syttenåring. Hun begynte å studere ved Berklee College of Music i Boston, USA i 1999. Uehara reiste i 2008 over hele verden med trioen «Hiromi's Sonicbloom», som samme år kom med albumet «Beyond Standard». I august 2008 holdt hun konserter i Vadsø, Hemnesberget, Haugesund og opptrådte under Olavsfestdagene i Trondheim. Filipp Makharadze. Filipp Yesejevitsj Makaradze (Georgisk: ფილიპე მახარაძე, russisk: Филипп Махарадзе) (født 1868, død 1941) var president av den georgiske sosialistiske sovjetrepublikk fra 1938 til 1941 og landets statsminister fra 1929 til 1931. Filmkamera. Et filmkamera er en type kamera som produserer film, det vil si mange bilder i rask rekkefølge, som ved avspilling i samme rekkefølge gir en opplevelse av kontinuerlig bevegelse. Ved at man har et høyt antall bilder per sekund ser øynene og hjernen bort fra bildenes korte stillestående opphold og skaper en bevegelsesillusjon. Antall bilder per sekund som et filmkamera tar opp er vanligvis 12 eller 24. I digitale filmkameraer, som per definisjon egentlig er videokameraer, er ofte den reelle bildeoppdateringsfrekvensen på 25 Hz. Asbjørn Kjønstad. Asbjørn Kjønstad (født 6. februar 1943) er en norsk jurist og professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Hans forskningsområder er trygderett, helserett, sosial vernerett, erstatningsrett og statsforfatningsrett. Han har i media ofte blitt omtalt som «røykelovens far» Utdannelse. Kjønstad ble cand. jur. i 1970. I 1978 ble han dr. juris, og samme år utnevnt til professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har siden hatt forskningsopphold ved Advanced Legal Studies i London i 1980 og Boston University 1995–96. Verv. Kjønstad var bestyrer for Institutt for privatrett 1984–1985, prodekanus for Det juridiske fakultet 1983–1985 og dekanus 1986–1988. Han var medlem av Det akademiske kollegium 1986–1988 og 1999–2001. Asbjørn Kjønstad var redaktør for "Lov og Rett" 1991–2000. Fra 2004 har han vært redaktør for "Tidsskrift for erstatningsrett". Han har ledet åtte offentlige utredninger, og vært leder for Ankenemda for sykepenger siden 1978. Han har også vært visepresident for European Institute of Social Security (EISS). Makrofamilie. En makrofamilie er i lingvistikken en familie som samler to eller flere etablerte språkfamilier i en større genetisk enhet. Dette gjøres vanligvis ut fra hypoteser om at disse språkfamiliene er i slekt med hverandre. Mange lingvister anerkjenner ikke makrofamilier. Det akademiske kollegium (UiO). a> møttes Det akademiske kollegium i "Kollegieværelset" Det akademiske kollegium (latin "Collegium academicum") var fra 1813 til 2003 – i 190 år – det øverste organet ved Universitetet i Oslo (før 1939 Det Kongelige Frederiks Universitet), og fungerte både som universitetets styre og som øverste akademiske organ med ansvar for bl.a. tildeling av doktorgrader. Navnet reflekterer de akademiske, kollegiale tradisjonene. Fra begynnelsen bestod Det akademiske kollegium av alle professorene ved universitetet. Gjennom kongelig resolusjon av 24. september 1816 ble det bestemt at kollegiet skulle bestå av de eldste professorer fra hvert av de fire fakultetene, med én fra det teologiske, juridiske og medisinske, og tre fra det filosofiske fakultet. Gjennom universitetsloven vedtatt i 1824, "Lov indeholdende Fundats for det Kongelige Frederiks Universitet", ble det bestemt at kollegiet skulle bestå av prokansleren og de årlig valgte dekaner for de fire fakultetene, samt ytterligere to medlemmer valgt av og blant professorene ved Det filosofiske fakultet. Universitetsloven av 1845 endret valgperioden for kollegiemedlemmene til to år, og avskaffet prokanslerembedet. Mens prokansleren før var formann for Det akademiske kollegium ex officio, valgte kollegiet etter 1845 en formann i sin midte som satt for et år av gangen. Fra 1861 bestod Det akademiske kollegium av dekanene for hvert av de da fem fakultetene, etter at det filosofiske fakultet var blitt delt i det historisk-filosofiske og det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Gjennom universitetsloven av 1905, som trådte i kraft i 1907, ble embedet som rektor ved Det Kongelige Frederiks Universitet innført. Rektor ble valgt av alle professorene og var ex officio formann for Det akademiske kollegium. Rektor var i tillegg dekanus ved sitt eget fakultet. Kollegiet bestod dermed i tillegg til rektor av dekanene ved de andre fakultetene. Med universitetsloven av 1955 ble kollegiet utvidet til å omfatte rektor, prorektor, dekanene, samt én representant for de vitenskapelige tjenestemenn og én for studentene. Ved universitetsloven av 1975 ble det fastsatt at kollegiet skulle bestå av rektor, prorektor og dekanene samt representanter for de ikke-vitenskapelig ansatte og studentene. Ettersom kollegiet med dette fikk hele 33 medlemmer ble det etablert et arbeidsutvalg med 9 medlemmer, bestående av rektor, 5 dekaner, én representant for de ikke-vitenskapelig ansatte og to for studentene. Prorektor og de to andre dekanene deltok også på arbeidsutvalgets møter, men uten stemmerett. Lov om universiteter og vitenskapelige høgskoler av 16. juni 1989 bestemte at styrene ved de norske universitetene skulle ha 9 eller 13 medlemmer. Universitetet i Oslo valgte å ha 9 medlemmer, og kollegiet kom til å bestå av rektor og prorektor, tre representanter for de vitenskapelig ansatte, to representanter for de ikke-vitenskapelig ansatte og to representanter for studentene. Dekanene, som tidligere hadde utgjort kollegiets kjerne, skulle ikke lenger være medlemmer av kollegiet. Det ble også opprettet et kollegieråd, som skulle være et rådgivende organ for kollegiet, og der dekanene var medlemmer. Den nye universitetsloven av 1995 bestemte at styrene ved universitetene skulle ha eksterne medlemmer, og Det akademiske kollegium kom fra 1996 til å bestå av 13 medlemmer: Rektor, prorektor, fem medlemmer valgt blant de vitenskapelig ansatte, to valgt av de ikke-vitenskapelig ansatte, to valgt blant studentene og to eksterne. Omdannelsen til Universitetsstyret. Det akademiske kollegium ble omdannet til Universitetsstyret i begynnelsen av 2003. Fra og med 2003 ble antallet medlemmer uten tilknytning til universitetet doblet. De vitenskapelig ansatte har derfor ikke lenger noe flertall i universitetets øverste organ. Den første saken som ble behandlet med den nye ekstern-dominerte kollegiesammensetningen var organets navn. De to studentrepresenantene i kollegiet fremmet forslag om at universitetets øverste organ fortsatt skulle ha navnet "Det akademiske kollegium". Forslaget ble i tillegg til studentrepresentantene støttet av to representanter for de vitenskapelig ansatte, Kristian Gundersen og Harriet Bjerrum Nielsen, samt av den teknisk-administrative representanten Hanna Ekeli. De eksterne reprentantene Paul Chaffey, Hilde Haugsgjerd, Helene Fladmark og Boel Flodgren sikret knappest mulig flertall (6–5) for navnet "Universitetsstyret" sammen med rektor Arild Underdal og den vitenskapelige representanten Gunnar Nicolaysen. Blant studenter og ansatte var det dermed egentlig flertall for det tradisjonsrike navnet "Det akademiske kollegium". Amherstsendeferden. Amherstsendeferden var et mislykket diplomatisk handelspolitisk fremstøt fra Storbritannias side overfor Kina i 1816. Oppdraget ble gitt av prinsregent Georg IV i hans fars navn, kong Georg III. Britene hadde store store forhåpninger til denne sendeferden, ledet av William Pitt Amherst. Det var det første britiske forsøk siden den mislykkede Macartney-sendeferden av 1792/93 på å etablere regulære handelsforbindelser med Qingkeiserriket Kina. Sendeferden gikk i land i Kina i Tianjin, ikke langt fra hovedstaden Beijing. Ettersom William Pitt Amherst allerede i forkant nektet å utføre kowtow foran en dragefigur som var ment å symbolisere den kinesiske keiser, var utsiktene til noe gjennombrudd små. Amherst hadde på sin side så forlangt at en av de utsendte mandariner skulle knele ned på ett ben foran et portrett av den britiske konge, noe som ble nektet. Også Macartney hadde i sin tid nektet å gjøre kowtow, og dette var en av grunnene til at han hadde feilet. Da Amherst-sendeferden ankom Beijing, og de reisende var slitne og fremdeles i sine nedsvettede og tilskitnede reiseklær, forlangte det keiserlige hoff umiddelbart at Amherst skulle innfinne seg til keiserlig audiens. Den utslitte Amherst nektet, og oppgav først at han var trett, deretter at han var syk. Jiaqing-keiseren sendte da straks en hofflege til Amherst. Denne meldte så tilbake til keiseren at Amherst bare simulerte. Keiseren gav da uttrykk for spontant raseri, og nektet å motta Amherst i noen audiens overhodet. Han forviste sendefølget fra hovedstaden. Uten å ha kunnet utrette noe av sitt oppdrag måtte Amherst så forlate Kina. Hans skip, "Alceste", drog først langs Koreas og Ryukyuøyenes kyster før det satte skipet mot England. Men det gikk på et undervannsskjær i Gasparstredet i 1817. Amherst og en del av hans skipbrudne ledsagere ble reddet fra båtene og bragt til Batavia, og derfra ble det sendt ut en ekspedisjon for å berge resten. Han dro så hjem med et annet skip. På veien var han innom St. Helena og hadde der flere samtaler med den forviste fangen Napoleon der. Tommy Tokyo. Tommy Lorange Ottosen (født 26. august 1971), best kjent under artistnavnet Tommy Tokyo, er en norsk sanger, gitarist og låtskriver fra Bossumdalen, Onsøy i Fredrikstad kommune. Han er kjent som soloartist og frontfigur i Tommy Tokyo and Starving for my Gravy. Han lærte å spille gitar i 1995. I 1999 startet han bandet Piggyback sammen med tre andre, og de ga ut en EP i 2000 kalt "Knucklesandwich" og to promosingler i 2001. Den første, "Peggy Porn" ble playlistet i flere nærradioer. De spilte mange konserter, og varmet blant annet opp for Crash Test Dummies på konserten deres på Betong i 2001. Etter at Piggyback ble oppløst i 2001 gikk Tommy solo, og ga i 2002 ut den den selvtitulerte EP-en "Tommy Tokyo EP". Fem år etter, i 2007, ble debutalbumet "Octopusdrunk & Arms to Prove It" utgitt på Osito Records, et album som han delvis hadde spilt inn på sitt eget kjøkken. Etter utgivelsen spilte han en rekke konserter og festivaler sammen med backingbandet Starving for my Gravy, blant annet på (2007), Hovefestivalen (2008), Lost Weekend (2008) og Øyafestivalen (2008). Backingbandet består av medlemmer fra Ricochets, Peru You, Apoptygma Berzerk og Maria Solheim band. I forkant av sin neste utgivelse inngikk Tommy Tokyo en «360-avtale» med plateselskapet Warner, og var dermed den første norske artist med en slik avtale. Mandag 8. september 2008 ga han ut albumet "Smear Your Smiles Back on" på Warner, og det solgte til gull i februar 2009. Dette var det første albumet som ble gitt ut under navnet Tommy Tokyo and Starving for my Gravy. "Smear Your Smiles Back on" ble kåret til årets album i Aftenposten, og ble senere nominert til Spellemannprisen 2008 i klassen rock. I 2010 kom albumet "Go Time, Showtime & Absolute War" som ble nominert til Spellemannprisen 2010 i klassen rock. Tokyo er bror av Ole Jørgen Ottosen, som er frontfigur i bandet Tellusalie fra Fredrikstad. __NOTOC__ Baldwin Spencer. Winston Baldwin Spencer taler i FN i 2004 Winston Baldwin Spencer (født 8. oktober 1948) er en politiker fra Antigua og Barbuda. Han er leder for partiet UPP (United Progressive Party). Spencer har vært landets statsminister siden 24. mars 2004. Da fikk hans parti, opposisjonspartiet, flertall ved parlamentsvalget. Den 6. januar 2005 ble han også utenriksministeren i Antigua og Barbuda. Spencer er gift og han har en sønn og en datter. Carl Just. Carl Just (født 10. september 1897 i Kristiania, død 16. oktober 1990 i Oslo). var journalist, redaktør og Journalistakademiets rektor. Carl Just var en fargerik person og inspirerende foreleser. Just var oppvokst i enkle kår hos pleieforeldre i Kristiania, ble utdannet som fiolinist ved Musikkonservatoriet i Oslo og fikk etter hvert en omfattende praksis som journalist og Må standardiseres litt i en rekke aviser og blader. I tillegg skrev han bøker om journalistikk, kulturhistorie og Oslo bys historie. Han hadde vært lærer i journalistikk ved Norsk Korrespondanseskole fra 1943 og selv skrevet læreverket til kurset. På Journalistakademiet tok han opp mellom 15 og 20 studenter hvert år. Han innprentet sine studenter verdien av å skrive enkelt og presist. Hans to yndlingsord var «stringens» og «akkuratesse». Just var den eneste fast ansatte ved skolen. Gråekorn. Gråekorn ("Sciurus carolinensis") er en art av ekorn som er hjemmehørende i Amerika. Dette ekornet er noe større enn arten rødt ekorn. Gråekorn har blitt innført til de britiske øyer. Gråekornet har en hovedsakelig grå pels, men den har gjerne et rødlig skjær. Det fins lysere og mørkere individer. Hårvar. Hårvar ("Zeugopterus punctatus") er en flyndrefisk i varfamilien. Den blir inntil 25 cm lang og lever fra fjæra og ned til 40 meters dyp. Den lever oftest på hardbunn og føden består av krepsdyr og småfisk. Kroppsskjellene på øyesiden er behåret og årsaken til navnet hårvar. Jan Lööf. Jan Lööf (født 30. mai 1940 i Trollhättan i Sverige) er en tegneserieskaper, barnebokforfatter og -tegner samt jazzmusiker. Jan Lööf er i Sverige og andre land særlig kjent for tegneserien "Felix" (1967–1973). Det er en spennende og underholdende barneserie som noen har beskrevet som en naivistisk eller underground-aktig versjon av Tintin. Lööf har også laget flere populære bildebøker, blant annet om "Skrot-Nisse", en historie som kom som dokkefilmserie for fjernsyn i 1985. Tegnestilen hans er lett naivistisk med morsomme figurer og tydelige detaljer. Felix äventyr (førsteutgaver). Alle albumene ble opprinnelig utgitt på forlaget if Felix (kronologisk nyutgave). Alle albumene er utgitt på tegneserieforlaget Carlsen Comics Oslo Volley. Oslo Volley er en norsk volleyballklubb. Den ble stiftet i 1999 som en videreføring av eliteserielagene til Oslo (som fremdeles topper maratontabellen for herrer). Klubben har i sesongen 2007/2008 eliteserielag både for herrer og damer, og et 1. divisjonslag for damer. Eliteserielaga har KFUM-hallen på Ekeberg i Oslo som hjemmebane. I tillegg har klubben en stor junioravdeling, som trener på Kastellet skole i Oslo. Ralph Maxwell Lewis. Ralph Maxwell Lewis (født 14. februar 1904 i New York City, død 12. januar 1987), sønn av Harvey Spencer Lewis, var den andre imperator av rosenkorsordenen A.M.O.R.C., fra 1939 til 1987. Valdemar av Danmark. Prins Valdemar (født 27. oktober 1858 på Bernstorff Slot, død 14. januar 1939) var sønn av Christian IX og dronning Louise. Prins Valdemar avslo i 1887 å bli konge av Bulgaria for ikke risikere å komme i en vanskelig situasjon overfor broren Georg I av Hellas. I 1905 ble prins Valdemar nevnt som mulig kongsemne i Norge, men det ble istedet nevøen prins Carl, som tok navnet Haakon VII, som ble konge av Norge. Prins Valdemar ble 6. oktober 1906 utnevnt til storkors av St. Olavs Orden. Bosque County. Bosque County er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i de sentrale delene av staten og det grenser mot Somervell County i nord, Johnson County i nordøst, Hill County i øst, McLennan County i sørøst, Coryell County i sør, Hamilton County i vest og mot Erath County i nordvest. Bosque Countys totale areal er 2 597 km² hvorav 35 km² er vann. I 2000 hadde fylket 17 204 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Meridian, men den største småbyen er Clifton. Fylket har fått sitt navn etter elven Bosque River. Bosque County hadde den største norske bosettingen i sørstatene. Allerede samme år som Bosque County ble opprettet (1854), kom det åtte norske familier hit fra østre Texas. Blant disse var også utvandringspioneren Cleng Peerson, som døde nær Clifton i 1865. Sandkasse. En sandkasse er en lav, vid beholder eller grunn nedsenkning i bakken fylt med sand der barn kan leke. Sandkasser finnes ofte på lekeplasser eller i barnehager, men i motsetning til annet utstyr på lekeplasser er de såpass enkle å bygge at de også finnes på en del boligeiendommer. Sandkasser stimulerer barns fantasi og kreativitet ved at de kan bygge små byer eller sandslott, bruke leketøy som biler, bøtter og spader til å flytte sanden rundt, grave hull og begrave ting. På denne måten får barna et miljø der de kan utforske, bygge og ødelegge en verden i tre dimensjoner. Sandkasser er meget bra for små barns kreativitet. Midtown Madness. "Midtown Madness" er et racing-dataspill utviklet for Windows av Angel Studios og publisert av Microsoft. En demoversjon ble tilgjengelig for nedlasting 1. mai 1999 og hele spillet kom på markedet 27. mai 1999. Et oppfølger "Midtown Madness 2" kom i 2000. Spillet er satt i Chicago i Illinois, og målet er å vinne gaterace og på den måten få tak i nye biler å kjøre med. Det som var nytt med Midtown Madness i forhold til tidligere bilspill var at, istedet for begrensede baner hvor en hadde en bestemt rute, ble gitt en hel by å kjøre rundt i. Spilleren kan også selv bestemme vær og mengde trafikk. Cape Town Opera. Cape Town Opera (CTO) er et profesjonelt operaselskap med sete i Cape Town, Sør-Afrika. Det ble grunnlagt i 1999 av ledelsen og staben ved det forhenværende South Africa Arts Council Opera. Da hadde operasjef Michael Williams samt regissør Angelo Gobbato i en rekke år kjempet for å bringe frem svarte operautøvere samt deres rettigheter til å stå på scenen. Selskapet produserer seks fullstendige sceneproduksjoner årlig på Art Scene Opera House. 2008-sesongen inkluderte oppsetninger av Giuseppe Verdis Rigoletto, Giuseppe Verdis Aida, Mats Larsson Gothes Poet & Prophetess samt Claudio Monteverdis L'incoronazione di Poppea. Cape Town Opera viser regelmessig produksjoner internasjonalt og har samarbeidet med selskaper som Norrlandsoperan samt Welsh National Opera. Viktige internasjonale produksjoner inkluderer fremføringene ved åpningen av Welsh Millenium Centre i Cardiff, Giacomo Puccinis Turandot med Norrlandsoperan, en europeisk turné med Jerome Kerns og Oscar Hammerstein IIs Show Boat (gjestet Den Norske Opera i 2005) samt fremføringer av George Gershwins Porgy and Bess med både Welsh National Opera og Norrlandsoperan i 2006. Porgy and Bess ble først fremført i Cape Town i 2006 og ble tidlig sommeren 2008 satt opp ved Deutsche Oper i Berlin. 9. august–29. august 2008 gjestet Cape Town Opera hovedscenen på Den Norske Opera med denne forestillingen. Franco Di Santo. Franco Matías Di Santo (født 7. april 1989 i Mendoza) er en argentinsk fotballspiller som spiller for den engelske toppklubben Wigan Athletic. Han har tidligere spilt for klubbene Chelsea, Audax Italiano og Godoy Cruz. Di Santo startet karrieren hos sin lokale klubb Godoy Cruz i 2005, han var der i bare èn sesong før han flyttet til Audax Italiano. I 2006/2007 sesongen scoret han 16 mål på 69 kamper for klubben. Mot slutten av sesongen ble flere klubber interessert i spissen, blant andre Chelsea, Manchester United og Real Madrid. Overgangen fra Audax Italiano til Chelsea ble fullført den 25. januar 2008 da han signerte en fire og et halvt års kontrakt. Ŵ. Ŵ eller ŵ ("W" med cirkumfleks) er en bokstav som brukes på walisisk. I walisisk regnes bokstaven "W" for å være en trang bakre, eller nesten-trang nesten bakre vokal, ikke en konsonant. Den kan derfor opptre de samme diakritiske tegnene som andre vokaler kan ha. Cirkumfleks på walisisk brukes til å indikere lang vokal, spesielt der det er nødvendig å skille mellom ord som ellers ville vært homonymer. "Ŵ" representerer en lang /ʊ/-lyd. Mayaskrift. Mayainskripsjonene ble vanligvis skrevet i to tegn breie kolonner, hvor hver kolonne ble lest fra venstre mot høyre, ovafra og ned. Mayaskrift, også kalt mayahieroglyfer, var skriftsystemet til den førkolumbiske mayasivilisasjonen i Mesoamerika, og er foreløpig det eneste mesoamerikanske skriftsystemet som er dechiffrert nesten i sin helhet. De eldste inskripsjonene som har blitt identifisert som maya, stammer fra det tredje århundret før vår tidsregning, og skrifta ble brukt kontinuerlig fram til den spanske invasjonen på 1500-tallet (og enda lengre på isolerte steder som blant annet Tayasal). Mayaskrifta besto av logogrammer som ble komplementert med et sett syllabiske tegn, et system som kan sammenlignes med dagens japanske skrift. Historie. Mayaskrift ble kalt «hieroglyfer» av tidlige europeiske oppdagere 1700- og 1800-tallet som syntes tegna ligna de egyptiske hieroglyfene, som for øvrig ikke har noe å gjøre med mayahieroglyfene. Hovedkilden til kunnskap om mayaskrifta var biskop Diego de Landa Calderóns manuskript "Relación de las Cosas de Yucatán", der han satte opp ei liste over mayategn og lyder assosierte med disse tegna. Landa Calderón var sentral i ødeleggelsen av mayatekster, og grunnen til at han arbeida med skriften var for å lage et latinbasert alfabet for mayaspråket yukatansk. Jury Chechi. Jury Dimitri Chechi (født 11. oktober 1969) er en tidligere italiensk turner. Biografi. Chechi er født i Prato i Toscana). Han vant gull i ringer under Sommer-OL 1996 i Atlanta, og bronse under Sommer-OL 2004 i Athen. Denne bronsen vant han i en alder av 35 år, etter sitt comeback som turner, og var da 10-15 år endre enn de fleste av konkurrentene. Han dominerte i sin spesialgren, som var ringer, på 90-tallet. Han fikk derfor tilnavnet "The Lord of the Rings" (Ringenes Herre). Imidlertid kunne han ikke delta under Sommer-OL 1992 i Barcelona og OL i Sidney fire år senere på grunn av skader. Han har vunnet 5 gull og to bronse under VM i turn, og to bronse under EM. I åpningsseremonien under lekene i Athen i 2004 var han Italias flaggbærer, og han deltok også i åpningsseremonien under vinter-OL 2006 i Torino. Jury skapte diskusjoner under OL i 2004, da han tok sølvmedaljevinneren i ringer, Jordan Jovtchev i hånden og gratulerte ham, samtidig som han signaliserte at det var han selv som burde ha vunnet gullet. Martin Rade. Paul Martin Rade (født 4. april 1857 i Rennersdorf, Tyskland – død 9. april 1940 i Frankfurt am Main) var en protestantisk teolog, universitetslærer, og publisist. Han regnes blant de ledende eksponenter for kulturprotestantisme. Biografi. Rade studerte evangelisk teologi ved universitetet i Leipzig. Han arbeidet som huslærer en tid, men etterhvert prest i Schönbach (Oberlausitz) og i Frankfurt am Main i Pauluskirken. I 1899 ble han utnevnt til professor ved universitetet i Marburg. Die Christliche Welt. Martin Rade redigerte i 1886/1887, i Leipzig, hos forleggeren Friedrich Wilhelm Grunow den første årgang av et tidsskrift som het "Evangelisch-lutherisches Gemeindeblatt für die gebildeten Glieder der evangelischen Kirchen" (Evangelisk-luthersk menighetsblad for en utdannede medlem av de evangeliske kirker). Ut av dette tidsskriftet kom året etterpå (1888/1889) det protestantiske halvmånedstidsskriftet "Die Christliche Welt". Tidsskriftet utkom i 55 årganger, i tidsrommet mellom 1889 til 1941. Gasparstredet. Gasparstredet eller Gelasastredet løper mellom øyene Belitung og Bangka i Indonesia. Det forbinder Javahavet med Sørkinahavet. Stredet har navn etter den spanske sjøkaptein fra Manila som passerte gjennom det i 1724. Månetempelet. Månetempelet (kinesisk: 月坛, pinyin: "Yuètán") i Beijing i Folkerepublikken Kina er et tempel med et månealter, i nabolaget Fuchengmen i bydistriktet Xicheng vest i byen. Alteret ble reist i 1530 under Ming-dynastiet, i Jiajing-keiserens regjeringsdtid. Her frembar den kinesiske keiser rituelle ofre til månen. Området er nå en offentlig park. Gran bygdeliste. Gran bygdeliste (GBL) er en lokal liste i Gran kommune i Oppland. Ved kommunevalget i 2007 ble GBL kommunens største parti med ti representanter, og Inger Staxrud ble ordfører. Bygdelista ble opprettet av "Aksjonen for et levende lokaldemokrati" før valget i 2007 i protest mot planer om skolenedleggelser i kommunen. Stiftelsen fant sted 22. februar 2007. Ved siden av spørsmålet om skolestrukturen, legger GBL vekt på å utvikle næringslivet i Gran, å oppmuntre til innflytting, full sykehjem- og barnehagedekning, folkeavstemninger og åpne politiske prosesser, samt styrking av infrastrukturen. Verdensmesterskapet i turn 1905. Det andre verdensmesterskapet i turn ble arrangert 22. – 23. april 1905 i Bordeaux i Frankrike. Det ble konkurrert i fem øvelser: mangekamp (sammenlagt), svingstang, skranke, bøylehest og lagkonkurranse. Frankrike dominerte mesterskapet, og sikret seg nesten alle medaljene. Verdensmesterskapet i turn 1907. Det tredje verdensmesterskapet i turn ble arrangert 30. juni 1907 i Praha, og konkurransen ble gjennomført på kun én dag. Fem øvelser for herrer ble arrangert: Mangekamp (sammenlagt), svingstang, skranke, bøylehest og lagkonkurranse. Beste nasjon var Böhmen, som vant fire gull til sammen. Romain Mesnil. Romain Mesnil (født 13. juli 1977 i Le Plessis-Bouchard) er en fransk stavhopper. Hans personlige rekord er på 5,95, oppnådd i august 2003 under et stevne i Castres. Bakgrunn. Han begynte med turn i 1984, men byttet til stavsprang i 1992, og hoppet 3,20 dette året og 4,30 året etter. I 1995, etter at han tok sin bachelorgrad (Baccalauréat), begynte han ved "Institut national des sciences appliquées de Toulouse", og ble utdannet ingeniør i 2001. Karriere på internasjonalt nivå. Mesnil debuterte internasjonalt ved junior-VM i friidrett 1996 i Sydney. Der hoppet han 5,30 meter, og kom på 13. plass. Ved EM i friidrett 1998 ble han slått ut i kvalifiseringsrunden, med 5,30. I 1999 deltok han i sitt første VM som senior, ved VM i friidrett i Maebashi i Japan. Han hoppet 5,70, og kom på 6. plass. Samme år deltok han også ved U23-EM i friidrett 1999, der han greide 5,93, og vant gull, foran Lars Börgeling. Ved Universiaden 1999 greide han 5,55 meter, og fikk bronse. Richard Spielburg vant denne øvelsen, med 5,60 meter. I 2000 deltok han ved sommer-OL 2000, men ble slått ut i kvalifiseringen. Året etter fikk han sin første VM-medalje, da han fikk bronse ved VM i friidrett innendørs 2001, md 5,85. Her måtte han se seg slått av amerikanerne Lawrence Johnson (5,95) og Tye Harvey (5,90). Ved VM utendørs samme år endte han på 5. plass. Han kom på 7. plass både ved VM i friidrett innendørs 2003, IAAF World Athletics Final 2003 og VM i friidrett innendørs 2004. Ved sommer-OL 2004 ble han slått ut i kvalifiseringsrunden, med 5,65 meter som beste hopp. I 2006 fikk han sølv ved EM i friidrett i Göteborg. Sølved delte han med Tim Lobinger, mens Aleksandr Averbukh vant EM-tittelen. Også ved VM i friidrett 2007 fikk han sølv, her hoppet han 5,86, årsbeste for hans del. Brad Walker vant gullet, med samme bestehøyde som Mesnil, men ble dømt foran fordi han greide vinnerhøyden på første forsøk, mens Mesnil brukte to forsøk. Sommer-OL 2008 i Beijing var hans tredje OL. Han greide 5,55 i første forsøk, men greide ikke kvalifiseringshøyden på 5,65. Ved EM i friidrett innendørs 2009 i Torino greide han 5,70 i kvalifiseringsrunden, men bare 5,61 i finalen. Dette holdt til 7. plass. Han landsmann Renaud Lavillenie vant gullet, med ny personlig rekord på 5,81. I august deltok han ved VM i friidrett 2009 i Berlin. Der greide han både 5,80 og 5,85 i første forsøk, og fikk VM-sølv bak Steven Hooker. Mesnils høyde var sesongbeste for hans del. Han nådde finalen, og fikk 8. plass ved EM i friidrett 2010, med 5,60, men ble slått ut i kvalifiseringen ved VM i friidrett 2011. I 2012 deltok han ved VM i friidrett innendørs 2012 i Istanbul, og kom på 8. plass i finalen, med 5,50 meter. Kvalifiseringshøyden til finalen var 5,72 meter. Jeff Hartwig. Jeff Hartwig (født 26. september 1967 i St. Louis) er en amerikansk stavhopper. Hartwigs største meritt er en annenplass fra Innendørs-VM i 1999. På tross av at han ikke har tatt medaljer utendørs tilhører han den eksklusive klubben som har klart seks meter. Hans personlige rekord er på 6,03 fra 2000 og dette er også den amerikanske rekorden. Hypervirkelighet. Begrepet hypervirkelighet betegner innenfor semiotisk og postmodernistisk filosofi bevissthetens manglende evne til å skilne virkelighet og fantasi. Fenomenet oppstår først og fremst i teknologisk avanserte postmoderne samfunn. Begrepet hypervirkelighet muliggjør studiet av hvordan bevisstheten definerer hva som er «virkelig» i en verden der et mylder av media har mulighet for radikalt å forme og filtrere hendelsen eller opplevelsen som formidles. Virtuell virkelighet (VR) er en form for hypervirkelighet. Men mens virtuell virkelighet er skapt og oppleves innenfor et digitalt miljø, kan hypervirkelighet både skapes og oppleves utenfor et digitalt skapt miljø. Det som kjennetegner hypervirkelighet er opplevelsen av det kunstig skapte som virkelig, ikke hvordan der er skapt eller formidlet. Kjente tetoretikere som har arbeidet med hypervirkelighet inkluderer Jean Baudrillard, Daniel Boorstin, Albert Borgmann, og Umberto Eco. Ethelwynn Trewavas. Ethelwynn Trewavas (født 5. november 1900 i Penzance, død 16. august 1993 i Reading) var en britisk iktyolog. Hun var den ledende forskeren på fisk ved Natural History Museum i London i nesten en halvt århundre. I 1928 begynte hun som assistenten til Charles Tate Regan, men først i 1935 ble hun offisielt ansatt ved British Museum. Selv om hun egentlig ble pensjonert i 1961, er omtrent halvparten av hennes vitenskapelige publikasjoner utgitt etter dette året. Trewavas er mest kjent som en ekspert på ciklider, men hun forsket også på ørnefisker, og mange andre grupper av fisk. Vestlandsk fjordfe. Historie, kjennetegn og utbredelse. Vestlandsk fjordfe er den opprinnelige kurasen på vestlandet fra Hordaland til Nordmøre Den ble anerkjent som rase på 1890-tallet, og det ble ført stambok over rasen fram til 1920. På starten av 1900-tallet prøvde man å lage lokale underraser av fjordfeet. Hver region skulle avle på en spesifikk farge og hornanlegg. Dette gikk man imidlertid bort i fra, da populasjonene ble for små. Det som kjennetegner rasen i dag er derfor stor variasjon i farge, størrelse og hornanlegg. De fleste dyra er imidlertid mellom 400 og 500 kg. Vestlandsk raudkolle og vestlandsk fjordfe ble i 1947 slått sammen til én rase, særlig på grunn av innavlsproblemer i fjordfeet. Da man satte i gang arbeid med å bevare de gamle storferasene på 1980-tallet, fant man imidlertid grunnlag for å avle videre på vestlandsk raudkolle og vestlandsk fjordfe som to adskilte raser. I 2006 var det registrert 600 vestlandske fjordfe i kuregisteret. Det finnes en bevaringsbesetning for fjordfeet ved Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland. I regi av GENO, som formidler oksesæd til inseminering, formidles det også sæd av fjordfeet til interesserte bønder. Nordlandske kirke- og skolefond. Nordlandske kirke-og skolefond er en gammel stiftelse. Dens historie begynner i 1715 da kongen av Danmark-Norge opprettetMisjonsfondet en egen enhet som ikke var underlagt enevoldskongen, men derimot Misjonscollegiet. Den 27. november 1716 overdro kongen alle sine rettigheter i Nordlandenes amt til Misjonsfondet. Misjonsfondets jordeboksrettigheter, sikt og sakefall ble forpaktet av Anders Dass, dikterprestens sønn, og forpaktningen gikk senere i arv i Dass-slekten, helt frem til 1814. I tillegg til forpaktningsavgiftene fikk stiftelsen også inntekter ved en spesiell avgift som ble lagt på alle menigheter i Norge og ved avgifter på tørrfisken i fiskeværene i Lofoten. Stiftelsen ble ansett for å være rettighetshaver til skatter og avgifter, og eier av jordegodset med fulle beføyelser. Ved lov angående de Nordlandske Kirkers Salg av 1. august 1821 ble det besluttet at stiftelsens kirker med tilhørende jordegods skulle selges slik at stiftelsens kapital skulle omgjøres til penger. Slikt salg ble også foretatt i noen utstrekning, men ved salg av gårdsbruk ble salgsbetingelsene utformet slik at de årlige avgifter fortsatt skulle betales. Denne ordningen varte i over 100 år, helt til 1939, da det ved lov ble bestemt at avgiftene skulle kapitaliseres og innløses. Misjonsfondet omfattet opprinnelig ikke bare Nordlandenes amt, men også de danske besittelser i Karibia. Fra 1802 er navnet på den norske stiftelsen Det nordlandske kirke- og skolefond. Da stiftsdireksjonen i Tromsø ble opprettet i 1849, overtok den bestyrelsen av stiftelsen. Oversikten over Det nordlandske kirke- og skolefonds jordegods gikk imidlertid tapt ved at jordebøkene ble arkivert i Trondheim istedenfor å bli sendt til Tromsø i 1854. Fra dette tidspunkt kom stiftelsens jordegods og jordeboksrettigheter under lokal forvaltning ved sogneprestene, og inntektene ble anvendt til kulturformål lokalt. Regjeringen Nygaardsvold ønsket å slå sammen Det nordlandske kirke og skolefond og Opplysningsvesenets fond, men dette ble hindret av de juridisk sakkyndige i Prestelønningskomiteen av 1937 som påpekte at Grunnloven forbyr sammenslåing av en stiftelse og et statlig fond. Quislingstyret inndro Det nordlandske Kirke og skolefond i statskassen og stiftelsen har ikke fått de krigsskadeerstatninger som er utbetalt for stiftelsens eiendommer. Tvert imot er stiftelsens pengemessige kapital oppbrukt til å gjenoppbygge kirker, bispe- og presteboliger. I 1947 ble tinglysningsmyndighetene i Nordland instruert om å overføre grunnbokshjemmelen til Det nordlandske kirke- og skolefonds eiendommer, med unntak av klokkergårdene, til Opplysningsvesenets fond. I 1955 ble stiftelsens prestegårder i Finnmark overført til Opplysningsvesenets fond (lov av 9.11.55 nr 11, § 17)og i 1963 ble tilsvarende gjort for klokkergårdene (lov av 5.4.63 nr. 1, § 12. Jan Roar Leikvoll. Jan Roar Leikvoll (født 7. juni 1974 i Bergen) er en norsk forfatter. Han er fra Frekhaug i Nordhordland. Leikvoll var i 2002/2003 elev ved Skrivekunstakademiet i Bergen. Han debuterte på Det Norske Samlaget i 2008 med romanen "Eit vintereventyr". I 2010 ble hans andre roman, "Fiolinane", utgitt. Denne ble nominert til Kritikerprisen og tildelt Nynorsk litteraturpris. Forfatteren har dessuten mottatt Bjørnsonstipendet og Sigmund Skard-stipendet. Han har flere ganger blitt omtalt som en original stemme i norsk samtidslitteratur, som utmerker seg ved et poetisk og detaljrikt språk i beskrivelse av brutalitet og motbydelige handlinger. Bøkene har fått til dels svært gode kritikker i dagsavisene. Jan Roar Leikvoll sin tredje roman, Bovara, ble utgitt høsten 2012. 17. juni 2012 var Jan Roar Leikvoll radiovert på Sommer i P2. Paratuberkulose. Paratuberkulose, også kalt "Johne's disease", er en kronisk tarm-infeksjon som kan angripe alle drøvtyggere. Forekomst. Paratuberkulose er en framtredende sykdom på verdensbasis. Eksempelvis lider sauelandet Australia store tap på grunn av den og på Island har man brukt store ressurser i et forsøk på å utrydde den. I Norge har sykdommen vært utbredt blant geit i hele landet med unntak av Nord-Norge, med noen tilfeller hos storfe men få tilfeller hos sau. Dette er tolket som at bakteriestammen i Norge er av en type som sjelden smitter over artsgrensene, men denne oppfatningen har blitt utfordret av undersøkelser knyttet til prosjektet Friskere geiter. Sau som kommer i nær kontakt med geit kan smittes, også i Norge. Sammenlignet med internasjonale forhold beiter norske sauer mye i utmark. Hvis paratuberkulose sprer seg til norske sauer vil bruk av utmarksbeite kunne spre sykdommen til nye flokker. Paratuberkulose kan dermed ikke bare gå ut over sauens helse, men også føre til gjengroing av visse kulturlandskap og svekke mulighetene for å drive sauehold. Årsak. Paratuberkulose forårsakes av bakterien Mycobacterium avium med underart paratuberculosis (tidligere kalt 'M. johnei'). Denne forekommer i flere stammer som hver kan foretrekke bestemte drøvtyggerarter, men også smitte mellom arter i varierende grad. Bakterien når fordøyelsessystemet ved at dyret får i seg fôr eller vann som er forurenset med smittede dyrs avføring. Dyret kan også ha smitten fra fødselen av. Symptom. Sykdommen kommer snikende og er vanskelig å oppdage. Symptomer hos sau og geit er at dyret skranter til tross for god matlyst og det vil etterhvert utvikle blodmangel og en hevelse under kjeven. Avføringen vil ikke lenger ha den vanlige pelletsformen, men diaré er uvanlig. Hos storfe er derimot diaré et viktig symptom, sammen med hevelsen under kjeven. Diagnosen stilles ved hjelp av blodprøver og komplisert og langvarig dyrking av bakteriekulturer, så dyret kan gå smittefarlig lenge før diagnosen stilles. Noen bakteriestammer lar seg ikke dyrke i laboratorium og det kan gå i bølger om dyret skiller ut bakterier eller ikke. Det er derfor svært vanskelig å gi et dyr en sikker friskmelding. En viss tid ut i sykdomsforløpet vil en obduksjon gi en sikker bekreftelse på paratuberkulose. For sau tar det minst to år før veggen i tynntarmen blir tykkere, gyllengul og noen ganger ruglete. Dette ser man spesielt ved overgangen til tykktarmen. Dette sammenfaller med når sauen viser ytre symptomer. Behandling. Det finnes i dag ingen behandling for sykdommen og smittede dyr bør destrueres umiddelbart. Forebygging. Det viktigste tiltaket for å unngå spredning av bakterien er å unngå flytting av livdyr mellom geografiske områder. Import av dyr fra land som har sykdommen er spesielt risikabelt. I områder med smitte må man til med velorganiserte og langvarige saneringsopplegg for å lykkes. Et eksempel på slike opplegg er det norske prosjektet Friskere geiter. I land med utbredt paratuberkulose holdes sykdommen til en viss grad i sjakk med vaksinering, men erfaring viser at vaksineprogrammer ikke er en farbar vei for å utrydde paratuberkulose i et område. Som for de fleste andre sykdommer er underfôrete sauer spesielt utsatt for sykdommen. Risiko hos mennesker. Det er kliniske likheter mellom Johne's sykdom og Crohn´s sykdom hos mennesker. Det har vært gjort undersøkelser hvor man har funnet større mengder MAP hos pasienter med Mb Crohn enn hos den øvrige befolkningen, men har også vært gjort undersøkelder som ikke finner like klare sammenhenger mellom MAP (Mycobacterium avium paratuberculosis) og Crohns sykdom. MAP blir gjerne også funnet i de betente områdene i tarmen, noe som styrker denne teorien. Dette er et felt som har blitt tatt opp igjen de senere årene for å prøve å løse Mb Crohns gåten. Forhør. Forhør (avhøring) er en form for utspørring eller intervju som kan utføres av sivile eller militære myndigheter i hensikt å frembringe informasjon. Politiforhør. Politiforhør skjer ved politimyndighet av ofre, vitner og med mistenkte personer i forbindelse med en forbrytelse. Innen ransakning ved domstol foretas (politiforhør). I Norge får politifolk en viss forhørsutdanning ved Politihøyskolen. Militærforhør. Militærforhør utføres ved militær avdelinger og kan dreie seg om egne mannskaper som har brutt reglement eller militær lov og som avgir forklaring. Militærforhør gjennomføres også i krigssituasjoner når en avdeling har tatt krigsfanger. Forhørene utføres normalt av spesielt utdannet personell, men et første forhør kan ofte holdes med krigsfangen umiddelbart etter tilfangetagendet. Tredjegradsforhør. Tredjegradsforhør er forhør som skjer under fysisk eller psykisk tortur. Et eksempel på slik praksis i 2009 omtales i forbindelse med saken mot de to nordmennene som ble anklaget og dømt for drap, drapsforsøk, spionasje, væpnet ran og forsøk på å danne et kriminelt forbund i Kongo. Torbjørn Paule. Torbjørn Paule (født 28. mars 1939 på Lillehammer) er sivilingeniør og organisasjonsmann. Han er bror av Inger Marie Holte og Tove Paule. Han var generalsekretær i Norges Naturvernforbund 1980–87. Han var ansatt i Norges geografiske oppmåling 1969–80 og i Statens kartverk 1987–99. Fra 1999 til han ble pensjonist i 2006 var han ansatt i GeoForum, fra 2003 som daglig leder og redaktør av tidsskriftet Posisjon. Han er fra 2010 redaktør for Heftet Ringerike. Paule var på 60-tallet landslagsmann i friidrett (langdistanse) og har hatt fylkesrekordene i Buskerud på 3000, 5000 og 10000 meter samt 3000 meter hinder. Francis Schaeffer. Francis August Schaeffer (født 30. januar 1912, død 15. mai 1984) var en amerikansk teolog, filosof, apologet og pastor. Francis Schaeffer hadde stor innflytelse i sin levetid, men anses fortsatt av mange å være en en stor tenker. En av hans viktigste teser er at, skal et livssyn være holdbart, må det kunne forklare hvorfor universet har struktur og hvorfor mennesket har personlighet. Videre må livssynet være mulig å leve etter i praksis. Han er mest kjent for sitt forsvar av tradisjonell protestantisk tro gjennom analyse av de forutsetningene som ligger bak ethvert livssyn. Han opprettet sammen med sin ektefelle, Edith Schaeffer, senteret L'Abri (fransk for skjulestedet) i Sveits i 1955. Hans bøker er oversatt til 25 språk og er solgt i 3 millioner eksemplarer. Ivar Steen-Johnsen. Ivar Steen-Johnsen (født 1959) er en norsk journalist og forfatter. Han har blant annet skrevet bøkene "Penger i Nyhetene" og biografien "Opplevelsens styrke er det viktigste". Siden 2002 har han jobbet som rådgiver i nye medier. Han har tidligere jobbet som journalist i Varden, NTB, Stavanger Aftenblad og NRK, og som programredaktør i TV 2. Dansefeber (sesong 1). "Dansefeber" var en norsk talentkonkurranse for å finne Norges favorittdanser. Programmet var Norges versjon av den originale utgaven fra USA, "So You Think You Can Dance". Programmet gikk på TVNorge. Vinneren av sesong 1 ble Adil Khan, der han slo Maria Henriette Nygård, Christopher Fliner Petersen og Tine Erica Aspaas i finalen. Format. Den første sesongen hadde de først audition i et par byer. Så hadde de «Feberdagene», der alle de som gikk videre fra audition møttes og måtte kjempe videre. Da det var 16 dansere igjen, var det livesendinger hvor seerne bestemte hvem som gikk videre. Det gikk så 2 ut hver gang. I finalen var det 4 stykker igjen (2 mannlige og 2 kvinnelige). Personell. N Linnés Hammarby. Linnés Hammarby er et gods i Danmarks sogn og Vaksala härad i Uppsala län i Sverige, og ligger 15 kilometer sørøst for Uppsala. Hammarby er første gang nevnt i 1337, da det av Olof Styrbjörnsson (Gren) ble byttet bort til kanniken i Uppsala, Lars Nilsson. Senere var området eid av slektene Läma, Stewardt, Gärffelt og von Friesendorff, og gjennom inngifte av A. Schönberg, som i 1758 solgte godset, det nærliggende Sävja med tilgrensende herligheter, på tilsammen 10 bruk, for 80 000 dalar til Carl von Linné. Her oppførte Linné i 1762, mellom de to opprinnelige fløyene, et større toetasjes våningshus av tre. På en høyde ovenfor gården bygde han i 1769 et museum av stein, for å kunne ta vare på samlingene sine. Begge bygninger står den dag i dag. Linné ønsket ha en gård på landet der han kunne drive landbruk og ha som enkesete, og hvor han kunne flykte bort fra det usunne miljøet i Uppsala. Han pleide dessuten å ta med seg studentene ut på ekskursjon til Hammarby via Kungsängen. Bygningene eies nå av den svenske stat ved Statens fastighetsverk og forvaltes av Uppsala universitet og er blitt fredet. Lovstridig. At en handling en forskrift en avtalebestemmelse eller et åndsverk er lovstridig betyr at det ikke er i overensstemmelse med lov eller høyerestående forskrift eller direktiv. For at en handling skal være straffbar må den i tillegg til å være lovstridig også rammes direkte av et straffebud. Grunnloven er overordnet andre lover og forskrifter. I teorien skal lover, forskrifter og praksis som strider mot Grunnloven vike som grunnlovsstridige. I praksis er det ikke så enkelt. Eksempelvis ble landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig basert på grunnlovsstridige provisoriske anordninger. Flere bestemmelser som er adoptert fra EU-rettens inkvisisjonsprinsipp strider mot Grunnlovens forbud mot Huusinkvisisjoner (inspeksjoner) og når det gjelder frihetsberøvelse utviklet det seg en grunnlovsstridig praksis i det psykiske helsevernet gjennom siste halvdel av 1900-tallet. Forfatningsstridig betyr at noe er i strid med konstitusjonen, grunnlovsstridig betyr at noe er i strid med Norges Grunnlov mens lovstridig i snever forstand betyr uoverensstemmelse med formell lov. Dersom noe er i strid med en forskrift, sier vi at det er ikke forskriftsmessig. Schamyl Bauman. Schamyl Bauman (født "Magnus Schamyl Bauman" 4. desember 1893 i Vimmerby, død 28. februar 1966 i Boo, Nacka) var en svensk manusforfatter og regissør. Bauman studerte juss og moderne språk i Uppsala før første verdenskrig, og i 1917 begynte han å oversette stumfilmtekster. Dette gjorde han frem til 1929. I 1930 var han med å stifte Europafilm sammen med brødrene Scheutz. Han innledet et produsentsamarbeid med Anders Sandrew i 1939, og startet filmselskapet "AB Sandrew-Bauman Film". Denne fusjonen opphørte i 1958. Bauman lagde "Swing it, magistern" med Alice Babs i 1940, og i perioden 1945–1955 lagde han ni komedier med Sickan Carlsson. I 1957 forlot han filmen og satset på restaurantene "Papegojan" og "Flustret" i Stockholm. Han er bror til komponisten Erik Baumann. Det uvanlige fornavnet kommer fra den kaukasiske frihetshelten imam Shamil (se). Earthrise. Earthrise (engelsk: «jordoppgang») er navnet som ble gitt NASAs bilde AS8-14-2383 som ble tatt av astronauten William Anders på den historiske Apollo 8-romferden, den første bemannede reisen til Månen. Apollo 8 landet ikke på månen; bildet ble tatt mens Apollo 8 gikk i bane rundt den. Den kjente naturfotografen Galen Rowell kalte bildet det mest innflytelsesrike naturbildet noensinne. Fra månens overflate kan en observatør ikke se Jorden stå opp på samme måte som man fra Jorden kan se Solen eller Månen stå opp. Dette er fordi månen alltid vender samme side mot jorden. Fra ethvert sted på Månen ser Jorden derfor ut til å alltid stå på omtrent samme plass. På grunn av librasjon kan det visse steder på månen være mulig å se noe som kan kalles jordoppgang. Fra månen kan man se noe som ligner månefaser på jorden. Disse har samme rytme som de månefasene man kan se fra Jorden. Dette er grunnen til den halvveis opplyste kloden på bildet. I 1969 lanserte US Postal Service et frimerke (Scott # 1371) til minne om Apollo 8's reise rundt Månen. Mårbacka. Mårbacka er en herregård i Östra Ämtervik, Sunne kommune, Värmland i Sverige, hvor forfatteren Selma Lagerlöf ble født og vokste opp. 18 år etter at gården ble solgt kjøpte hun den tilbake, og tilbrakte sine leveår som berømt forfatter der. Gårdens historie. Fra omkring 1720 var gården eid av kapellan Olof Morell. Den gikk senere i arv til to av hans etterfølgere i embetet. Den nåværende hovedbygningen ble oppført i 1793. I 1801 arvet familien Lagerlöf gården, men etter at hennes far, løytnant Erik Gustaf Lagerlöf, døde i 1885, måtte de i 1890 selge Mårbacka. Selma opplevde salget av barndomshjemmet svært tungt. På sine inntekter som forfatter lyktes det henne endelig, 18 år senere, i 1908, å kjøpe hovedbygningen tilbake. I 1909 fikk hun oppført en ny veranda og en ny frontespis på våningshuset som ga det et mer villaaktig utseende. Takket være pengene hun fikk ved tildelingen av Nobelprisen i litteratur i 1909, kunne Selma Lagerlöf også kjøpe den tilhørende landeiendommen tilbake. Det skjedde allerede året etter, i 1910, men med ombygningene hun selv beordret i perioden 1921-1923 (etter tegninger av arkitekt Isak Gustaf Clason), var det likevel ikke mye igjen av barndomshjemmets opprinnelige utseende. Bestemt for museumsdrift. Mårbacka er bevart som museum, etter at Selma Lagerlöf hadde testamentert gården bort under den forutsetning at den skulle bevares og åpnes for publikum, nøyaktig slik den så ut ved hendes død. Mårbacka ble åpnet som museum i 1942. På gården er det en stor hage, en kafé og en bokhandel som selger bøker og annet med forbindelser til forfatteren og hennes forfatterskap. Ellen Birgitte Pedersen. Ellen Birgitte Pedersen (født i 1953) er en norsk kommunelege og politiker (SV), som ble utnevnt til statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet 27. juni 2008. Geoff Tate (album). "Geoff Tate" er det første soloalbumet til Queensrÿche-vokalist Geoff Tate. Det selvtitulerte studioalbumet ble utgitt 25. juni 2002, og ble utgitt på DVD-Audio i 2003 og dobbeltalbum i 2004. Sistnevnte inneholder albumet i 5.1 kanals Surround-lyd, et intervju, samt annet bonusmateriell. Politiradio. En politiradio (skanner) er en radio som tar inn radiokanaler som politi, brannvesen og ambulanser benytter (ikke forveksles med radioene som politiet bruker). Slike radioer var tidligere forbudt i Norge, men fra 2002 ble det tillatt å lytte på disse frekvensene. De kommer i forskjellige størrelser, og har forskjellig antall kanaler som man kan lagre. En annen forskjell er hvor hurtig de kan skanne (derav kallenavnet skanner) over kanalene som er ferdiginnstilt, eller innenfor visse radiofrekvenser som man velger. Man skiller hovedsakelig i to hovedtyper, bærbare og baseradioer. De første politiradioene var utstyrt med frekvenskrystaller som gjorde at man kun kunne lytte på de kanalene man hadde krystaller til, samt type analog radio hvor man manuelt måtte velge kanal ved å stille på frekvenshjulet. Så kom de digitale radioene som gjorde at man kunne forhåndsinnstille de kanalene man ønsket, eller sette radioen til å automatisk skanne i en eller flere utvalgte frekvensområder. I senere tid har det også blitt mulig å lytte på politiet via Internett, uten bruk av politiradio. Kosmetikkrevolusjonen. "Kosmetikkrevolusjonen" er en norsk satirisk filmkomedie fra 1977 regissert og skrevet av Eldar Einarson. I hovedrollene finner vi Carsten Byhring, Zienia Merton, Tor Stokke og Lars Andreas Larssen. Handling. Filmen åpner i en liten prøvekino, hvor ledelsen for firmaet A/S Clinox ser bedriftens siste reklamefremstøt for det røde kondomet «Ding Dong». Alle er begeistret, og regner med at her har man virkelig den store bestselgeren. Men dagen etter forsvinner optimismen. Forbrukerombudsmannen nedlegger forbud mot det nye kondomet. Det er valgår, og myndighetene er redd fargen kan virke støtende. Samtidig er en mystisk kvinne ved navn Lucy Ferner (Zienia Merton) på vei til Oslo. Hun representerer Hongkong-konsernet A. Rihmann & Co. Firmaet har lenge vært på jakt etter et land hvor de kan bygge ut sin kraftkrevende kosmetikkindustri. Valget faller på A/S Clinox. Firmaets sjef, direktør Olsen (Carsten Byhring), er et lett bytte for den smekre Lucy Ferner. Hun får snart ettersendt en merkelig, sort boks, som skal ta seg av produksjonen. Den har, foruten kraftinntak, tre hull merket ”ut”, ”inn” og ”eksos”. Boksen er komplett datastyrt, og ved å helle på råstoff og putte inn et ferdigprogrammert kort kan man få ut den lekreste parfyme, den rødeste rouge eller den mest virilduftende aftershave. Problemet er å få tak i råstoff, og her er det konsernet proklamerer med store ord: ”Vår industri representerer den endelige løsningen på forurensningsproblematikken!” Hongkong-konsernet kjøper raskt opp en fremstående lege, som igjen overtaler miljøvernministeren til å gå inn for firmaets ideer. Snart følger hele regjeringen etter. En stor, ny fabrikk blir planlagt, og Staten oppretter et monopol for å skaffe til veie råstoffet: kloakk. Men folket begynner etterhvert å murre, og overveier etter hvert å ta saken i sine egne hender Om filmen. Filmen betegnes som en parodi over 1970-tallets kosmetikkhysteri. Den tar opp mange aktuelle samfunnsspørsmål: Myndighetenes knefall for det private næringsliv, utbygging av nye arbeidsplasser, misbruk av kvinnekroppen i reklame og produksjon av totalt unødvendige varer. Filmanmelderne. Filmen fikk blandet mottakelse av både Aftenpostens Øyvind Thorsen og Arbeiderbladets Bjørn Granum. Førstnevnte skrev fordelaktig at: «Det som tiltaler meg mest ved filmen er at Einarson slår i alle retninger», men også «Filmen har mye tilfelles med konferansieren som føler at showet svikter og som med tro på overtalelsens muligheter roper: Nå har vi det morsomt dere!». Arbeiderbladets anmelder var noe mer positiv og skrev blant annet: «... men her kommer det en som i hvertfall har intensjonene i orden....Populisme, økologi sosialisme – Einarson sneier innom det meste», men omtalte også filmen som noe klossete. Dagbladet gav filmen terningkast 3 i 2001. I 1977 skrev avisas anmelder følgende: «Strøket med hårene blir vi da alle sendt hjem fra denne snille satire, som ikke rammer noen, aller minst dessverre komsetikkindustrien». Cinematekets Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen virker å være den mest positive. Han skrev i 2008 følgende: «Jeg har aldri skjønt hvorfor Eldar Einarsons Kosmetikkrevolusjonen ikke er blitt en av de store norske komedie-klassikerne. Man skal lete lenge etter en sprekere og sprøere film med anarkistiske spark i alle retninger; grådige kapitalister og brennheite marxister inkludert». John Marshall (svømmer). John Birnie Marshall (født 29. mars 1930 i Bondi, New South Wales, død 31. januar 1957) var en australsk svømmer. Under OL 1948 i London tok han sølv på 1500 frisvømming, og på 400 m fri tok han bronse. Selv om de olympiske resultatene kunne tyde på noe annet, satte han hele 28 verdensrekorder i løpet av karrieren. Marshall slo gjennom som 16-åring, da han vant alle fridistansene fra 220 til 1650 yards under det australske mesterskapet i 1947. Året etter ble han tatt ut i OL-troppen til lekene i London, der han tok bronse på 400 m fri, bak den amerikanske duoen Bill Smith og Jimmy McLane. Han tok i tillegg sølv på 1500 meter, igjen slått av McLane. McLanes trener, Bob Kiphuth, var så imponert over Marshalls resultater at han fikk Marshall til å studere og trene under seg ved Yale University i Connecticut. Med Kiphuth som trener satte Marshall 19 verdensrekorder, 15 av dem i løpet av en måned. Marshall nådde imidlertid toppnivået lenge før OL 1952 i Helsingfors. Der greide han ikke å kvalifisere seg til finalen på 400 meter, og kom på en klar sisteplass på 1500 meter, hele 41 sekunder bak deltakeren som endte nest sist. Marshall gjorde et tredje OL-forsøk under OL 1956 i Melbourne. 26 år gammel hadde han sluttet med frisvømming, og satset på den nyopprettede grenen butterfly. Han kom til finalen på 200 m, der han endte på femteplass. Bare få uker etter OL omkom Marshall i en bilulykke. Døpenavn. Døpenavn er det navnet et barn får av sine foreldre, ved dåp eller navnefest. "Døpenavn" brukes i noen tilfeller også som et generelt synonym for "fornavn", uavhengig av religion og navneseremoni. Historie. Før i tiden var oftest slik at første gangen barnets navn ble nedskrevet, så var det da dets navn ble innført i kirkeboken av presten (ministerialbok) og klokkeren (klokkerbok). Døpenavn var også noe nyfrelste voksne i misjonsmarkene og andre steder fikk da de ble tildelt et «kristent» navn i tillegg til sitt eget, hvis deres eget navn ansås å være «hedensk». I enkelte engelskspråklige områder kalles fortsatt fornavn «christian name». Konvertitter til islam tar fortsatt et arabisk navn i tillegg til sitt eget. Electro Pulse Technologies (EPT). Electro Pulse Technologies (EPT) er et tidligere porsgrunnsselskap, som nå er Oslo-eid og oppkjøpt av Atle Brynestad. Det er en del av One Earth Technology Group AS og har sitt sete i Slependen, Asker. Selskapet har spesialisert seg på å flytte væsker i kapillærer. Det går dessuten til bekjempelse av fuktproblemer gjennom elektroosmose. Metoden. Selskapet foretar en nøye vurdering av boligen innen det starter arbeidet. Det kartlegger hvor eventuelle sprekker befinner seg, samt hvor armeringsjernet sitter for å plassere elektrodene korrekt. Samtlige installasjoner foregår innendørs, og positive elektroder blir montert i spesialledende EPT-mørtel i konstruksjonen. Det er skapt egne skisser i betongen i vegger og gulv. De negative polene blir plassert på konstruksjonens utside etter at en har boret hull i betongen for montering innenfra. Arbeidet som blir utført forlanger erfaring fra elektrikerfaget, men en må også ha god kunnskap om betong. Metoden er satt sammen av kunnskap fra såvel kjemikere, bygningsteknikere, eletrofolk som biologer. Selskapet har anvendt denne metoden i snart tyve år, og to tusen installasjoner har blitt utført fra Hongkong til USA. Det har patenter i Norge og Finland. Phoenix (planter). "Phoenix" er en gruppe planter som lever i forskjellige miljøer som sumper, ørkener, og mangrovesjøkyst. De fleste "Phoenix"-artene kommer fra halvtørre områder men opptrer vanligvis hvor grunnvannet står høyt, eller nær elver. Bladene er 1-6 meter lange. De er særbu; pollinering skjer med vinden og med insekter. Blomstene er gulbrune og rundt 1 cm brede. Verdensmesterskapet i turn 1909. Det fjerde verdensmesterskapet i turn ble arrangert 1. til 2. august 1909 i Luxembourg i Luxembourg. Fem øvelser for herrer ble arrangert: Mangekamp (sammenlagt), svingstang, skranke, ringer og lagkonkurranse. Svingstang. 1: Siden medaljevinnerne som representerte det østerriks-ungarske imperiet kom fra Böhmen, ble de vunnede medaljene flere år senere overført til Tsjekkoslovakia av FIG. Olai. Olai er et mannsnavn dannet av genitivsformen av "Olaus", den latiniserte formen av "Olaf", som er dannet av de urnordiske navneleddene "anu", «stamfar», og "laibaR", «etterkommer». Utbredelse. "Olai" var et populært navn på norske guttebarn på midten av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. 15. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008. 15. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008 startet 9. august og endte med en kamp den 11. august 2008. Doms- og sanksjonsutvalget har bestemt at Stavanger IF sanksjoneres med tap av to poeng i inneværende sesong for klubbens A-lag for menn for bruk av ikke spilleberettiget spiller i obligatoriske kamper. Klubben ilegges også en bot på 10 000 kroner. Resultater. 15 Stiftsdireksjon. Stiftsdireksjonen var en juridisk enhet som besto av biskopen og den fylkesmann som bodde i stiftsstaden (tidligere stiftsamtmannen). Stiftsdireksjonens oppgaver var kontroll med offentlige stiftelser og legater og styret av det beneficerede gods. Den var også den øverste geistlige administrasjon i hvert enkelt bispedømme. Stiftsdireksjonene ble opprettet i 1848 eller 1849 og virket i vel 150 år. Tavastehus. Tavastehus (finsk: Hämeenlinna) er en by og kommune i landskapet Egentliga Tavastland i Finland. Kommunen har rundt 66 200 innbyggere og har en utstrekning på 2 067,28 kvadratkilometer etter at kommunene Hauho, Kalvola, Tuulos, Lammi og Renko ble sammenslått med Tavastehus kommune 1. januar 2009. Tavastehus er administrasjonssenter i Södra Finlands län. Tavastehus er hovedsakelig finskspråklig. Historie. Tavastehus ble en by først under Per Brahe d.y. i 1639, selv om det er spor etter gammel bebyggelse særlig i området rundt Tavastehus slott, blant annet en handelsplass fra 800-tallet på den andre siden av innsjøen Vångån. I 1778 ble byen flyttet til sin nåværende plassering, omtrent en kilometer lenger sør enn den tidligere plasseringen. Etter en brann i 1831 ble Tavastehus gjenoppbygget etter en helhetlig byplan med brede gater. Tavastehus fikk jernbaneforbindelse med Helsingfors allerede i 1862, og dette var Finlands første jernbanestrekning. Benefisert gods. Ved reformasjonen inndro Kongen formelt alle eiendommer tilhørende kirker og klostre. I praksis fortsatte imidlertid den gamle ordningen med innkreving av avgifter og bortforpaktning av skatterettigheter. Eiendommene ble formelt benefisert vedkommende geistlige, sivile eller militære embetsmann eller eventuelt dennes enke etter enevoldskongens nådige bestemmelse. Da Norge kom under svensk styre i 1814 kunne denne modellen ikke lenger benyttes og 20. august 1821 kom lov angående det benefiserede gods. Denne loven tredeler det offentlige jordegodset i statens, det som er benefisert embeter og det som er benefisert stiftelser, men bestemmer at for fremtiden skal alt offentlig jordegods bestyres og anvendes etter denne lovens forskrifter. Loven oppretter også Opplysningsvesenets fond og bestemmer at inntektene for dette fondet skal holdes adskilt i to deler, nemlig de vedvarende årlige inntekter, som straks kan anvendes til opplysningsvesenets fremme, og de tilfeldige temporære inntekter (eksempelvis salgssummer og bøter) som skal gjøres fruktbringende. Beneficium. Beneficium er latin og betyr gunstbevisning eller velgjerning. Under de danske enevoldskongene fikk embetsmenn sin lønn ved at de fikk jordeboksrettigheter og/eller skatteinntekter. I moderne juridisk språkbruk finnes det en rekke beneficia, altså unntagelser fra den alminnelige lovgivning til fordel for en eller flere personer. BBC Alba. BBC Alba er en TV-kanal fra BBC som sender på skotsk-gælisk. De første sendingene komm på luften 19. september 2008. Kanalen blir sendt via satellitt og kabel. Fra 20. september 2008 sendte kanalen fra klokken 16.00 til 00.00 hver dag. Kanalen blir distribuert til hele Storbritannia via satellitt. Lycia. "Lycia" er en slekt av de egentlige målere (Geometridae) som tilhører underfamilien Ennominae. Hannene er middelsstore, kraftige, grå målere med fjærformede antenner, vingene er vanligvis tynt skjellkledte. Hunnene er ofte, men ikke alltid, vingeløse. Larvene er nakne, gråbrune med gule flekker eller streker og lever på ulike busker og løvtrær. Det finnes tolv arter i den palearktiske region, åtte av disse forekommer i Europa, og to arter i Nord-Amerika. I Norge forekommer stor lurvemåler, myrlurvemåler og fjellurvemåler. Levevis. Disse artene finnes først og fremst i kalde områder, i nordområdene og i fjellområder lenger sør. Hannene flyr om våren, ofte ganske tidlig. Hunnen sitter for det meste i ro, også hos de artene der de kan fly. Disse artene blir sjelden tallrike og er ikke regnet som skadedyr. Misjonskassereren for det nordlandske kirke- og skolefond. Misjonskassereren for det nordlandske kirke- og skolefond var en statlig embetsmann som forvaltet stiftelsen Det Nordlandske kirke- og skolefond. Straks stiftelsen var opprettet oppstod det uenighet mellom de to personene som i henhold til statuttene skulle forvalte stiftelsens verdier, trondhjemsbispen Peder Krogh og lektor Thomas von Westen. Sistnevnte var initiativtaker til den nye stiftelsen og dens første ansatte. I 1720 løste Missionscollegiet striden mellom de to: Thomas von Westen fikk forvalte hovedtyngden av stiftelsens midler, men biskop Krogh skulle få inntektene av 4 kirker og 10 storgårder i Trondenes til sitt husholdningsbudsjett. Thomas von Westen ble altså den første misjonskasserer. Han inngikk en rekke kontrakter og forpaktningsavtaler på vegne av stiftelsen og mottok store inntekter, men noe regnskap leverte han aldri. I forbindelse med oppgjør av boet etter Thomas von Westen måtte hans enke av sine egne midler betale tilbake til stiftelsen noe av det som beviselig var blitt borte. Etter Thomas von Westen ble en av Anders Dass' svigersønner misjonskasserer, men fra hans tid har det ikke lyktes å finne arkivmateriale. Biskop Gunnerus var den første som klarte å forene bispeembetet med misjonskassererembetet. Fra hans tid finnes det arkivmateriale både i Riksarkivet i Oslo og Gunnerusarkivet i Trondheim. Senjafogden Jens Holmboe var misjonskasserer i slutten av 1700-tallet og til sin død i 1804. En del dokumenter fra hans tid i embetet befinner seg i Riksarkivet i Oslo. Holmboe var født i Lesja og drev misjonsvirksomheten på sin egen måte: Ved kreditter og tilskudd fikk han 40 familier fra hjembygda og fra Østerdalen til å bosette seg i Målselv og Bardu og drive de onde og ugudelige finner bort. Etterkommerne etter disse østnorske kolonisatorene holder fortsatt fast ved sin gamle kultur. Etter Holmboe overtok biskopen i det nyopprettede Hålogaland bispedømme (dengang kalt Tromsø stift) misjonskassererembetet. Biskop Krogh residerte på Alstahaug. Fra hans tid, og fra etterfølgeren, misjonskasserer Brøggers tid, er det meste av korrespondanse og jordebøker bevart. Materialet befinner seg i Statsarkivet i Trondheim. I 1935 ble misjonskassererembetet gjort til en bistilling for skatteinspektøren i Troms. Fra da av begynner sammenblandingen med Opplysningsvesenets fond. Tavastehus slott. Tavastehus slott "(Hämeen linna)" ble etablert av Birger jarl rundt 1250, rett etter at han vendte tilbake til Sverige fra korstoget i Tavasterland. Stedsnavnet Tavastehus opptrer første gangen i historiske nedtegnelser fra 1308. Slottet ligger i sentrum av dagens by Tavastehus. Det ligger ved innsjøen, men da det ble bygget lå det på en øy. Stedet har sannsynligvis også tidligere hatt befestninger, og i nærheten har man funnet spor etter en handelsplass fra 800-tallet. Befestningen hadde først et sentralt kastell av gråstein, senere ble den omgitt av en ringmur med tre tårn. Her ble det i hovedsak benyttet tegl. På slutten av 1200-tallet ble kastellet bygget om til en borg. I middelalderen ble festningen bygget om det bolig for slottshøvedsmannen. Festningen ble brukt som fengsel i perioden 1837–1972. Jacob Ellehammer. Jacob Christian Hansen Ellehammer (født 14. juni 1871, død 20. mai 1946), var en dansk urmaker, oppfinner, finmekaniker og pionerflyger. Ellehammer arbeidet med å utvikle lette bensinmotorer for motorsykler, men rundt 1903 begynte han å eksperimentere med en lett motor for et fly. Hans første fly ble klart i 1905, men prøveflygingen ble foretatt først i 1906. Disse forsøkene forgikk uten pilot. Flyet var festet med et rep til en påle og flyet ble styrt med liner og flyvningen kunne bare foregå i sirkler. Senere på året ble flyet bygget om og fikk en sterkere motor og ytterligere et vingepar ble festet til flykroppen. Den 12. september 1906 gjennomførte den 35-årige Ellehammer den første «riktige» motorflygingen i Europa. Flygingen ble gjennomført og flyet steg til en høyde på ca. 50 cm. og landet igjen etter 42 meters flukt. Om dette er den første flyvning i Europa er usikkert ettersom franskmannen Clément Ader gjorde et lignende forsøk på slutten av 1890-tallet Totalt tok Ellehammer ut 400 patenter. Ved femtiårsdagen for Ellenhammers flyvning i 1956 kom det ut et dansk minnefrimerke for Ellehammer Bygsel. I den førstnevnte betydningen var det i gammel tid oftest eieren som hadde bygselen, men særlig på Helgeland, er det tallrike eksempler på at enevoldskongen regnet seg som eier til gårder der han ikke hadde bygselen idet bygselen var en rettighet som dels gikk i arv, dels kunne overdras separat. Bygselavtaler var i gammel tid den alminnelige form for jordleie, men forekommer ikke lenger i Norge. I det tjuende århundre ble disse avtalene avløst av forpaktningsavtaler for et visst antall år. Jøran. Jøran er et mannsnavn dannet som en alternativ skrivemåte av "Göran". Navnet har opprinnelse som en moderne form av "Örjan", som er en svensk form av "Jurian", den lavtyske formen av "Georg". Betydningen av navnet er «bonde», etter greske "georgos". Jøran er også et kvinnenavn, dannet som en norsk dialektform av "Jorunn", som har opprinnelse i norrøne "jǫfurr", «konge» eller «høvding», og "unna", «elske», eller "unnr", «bølge». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Vestlandsk raudkolle. Vestlandsk raudkolle er en gammel, norsk kurase. Historie og utbredelse. Vestlandsk raudkolle er et resultat av krysning av lyngdalsfeet og feet i Rogaland. Analyse av arvematerialet viser at raudkollen ikke er beslektet med de andre nordiske kurasene. Raudkolla ble slått sammen med rasen vestlandsk fjordfe i 1947. Da man startet arbeidet med å revitalisere de gamle storferasene i Norge, besluttet man imidlertid å igjen skille fjordfeet og raudkolla. Det var i 2007 ca. 350 registrerte dyr. Det formidles sæd fra raudkolleokser gjennom GENO. Norsk Landbruksmuseum har avtale om bevaringsbesetning for rasen ved Jærmuseet (tre kyr pluss påsett) og ved Lyngheisenteret (fire kyr pluss påsett). Kjennetegn. Som navnet tilsier er rasen rød og kollet. Gjennomsnittsvekta for kyr av rasen er 450 kg, noe som er 100 kg mindre enn for ei gjennomsnittlig NRF-ku. På slutten av 1800-tallet var rasen av de tyngste av de gamle kurasene i Norge. Gjennomsnittlig årsavdrått for 2002 var på 3630 kg. Dette er cirka halvparten av avdråtten til ei NRF-ku. Träskända. Träskända (finsk: Järvenpää) er en by og kommune i landskapet Nyland i Finland. Stedet ligger rundt 38 km nord for Helsingfors. og har rundt 38 631 innbyggere og et utstrekning på 39,88 km². Träskända grenser til kommunene Tusby og Sibbo. Träskända er i første rekke kjent som komponisten Jean Sibelius' hjemsted fra 1904 og fram til hans død. Landskyld. Landskyld er opprinnelig den avgift som jordbrukere i et føydalsystem betaler til sin overherre (jorddrott) for bruk av ressursen. I Norge var det opprinnelig bare Kongen og kirken som regnet seg som jorddrott. Jorddrottene regnet seg etterhvert som eiere av den jord de mottok landskyld for og makeskiftet landskyld både med hverandre og med private. Etterhvert ble landskyld en måleenhet for jordeiendommers verdi. Landskylden ble opprinnelig fastsatt i naturalier (smør, fisk, korn, huder osv.) men ble senere omregnet i penger etter faste priser. Matriklene, som frem til 1865 bestemte skatteplikten for de ulike jordeiendommene, er basert på en landskyld som fastsettes for den enkelte gård (hovedbruk) og så fordeles på parsellene. Løs landskyld er avgift til gårdeieren som ikke er knyttet til matrikkelen. Slik løs landskyld ble avskaffet i 1939 Oliver Elliot. Oliver Eduardo Elliot Bañados (født 19. juni 1987 i Viña del Mar i Chile) er en chilensk svømmer. Elliot er fristilsvømmer og debuterte i De olympiske leker 2008 i Beijing i øvelsen 50 m fri. Han vant sitt heat med tiden 22,75 sek, men klarte ikke å kvalifisere seg til semifinalen. Elliot vant gull i Copa Italia de Santiago i juli 2008 og satte samtidig chilensk rekord. Samtidig kvalifiserte han seg til sommerlekene. Olivet Elliot nevner den russiske svømmeren Aleksandr Popov og den australske svømmeren Eamon Sullivan som sine største forbilder. Elliots far, Oliver, er av britisk avstamning, mens moren, Pamela, er chilensk. Oliver er bror til basketballspilleren Mark Elliot. Invertsukker. Invertsukker eller spaltet rørsukker (sukrose) består av like vektdeler glukose og fruktsukker (fruktose). Det er hovedbestanddelen i naturlig honning. Det forekommer i fast form eller som tyktflytende sirup. Bruksområdet er i farmasi, baking av brød, fremstilling av hermetisk frukt, til fremstilling av kunstig honning og i bryggeriindustrien. Ved bruk av invertsukker i stedet for sukrose i maten reduseres risikoen for karies i tennene noe. Invertsukker i flytende form brukes fremfor alt mest i iskrem og konfityr. Invertsukker fremstilles ved kjemisk eller enzymatisk spalting av disakkaridet sakkarose, i en prosess som kalles invertering. Ved enzymatisk spalting, også halt hydrolyse, brukes et enzym kalt sakkarase eller invertase. Navnet invertsukker stammer fra engelsk "invert" som betyr "snu" eller "vende om", fordi sukrose dreier planpolarisert lys til høyre, mens den hydrolyserte blandingen dreier lyset til venstre. Statlig fond. Statlig fond er en statseid formuesmasse som er avsatt til et bestemt formål, med eller uten særegne lovbestemmelser og forskrifter. Formuesmassen kan bestå av realverdier såvel som finansverdier. Det største statlige fondet i Norge er det såkalte Oljefondet (Pensjonsfond utland), men også Folketrygdfondet, Statskog SF og Finnmarkseiendommen er betydelige statlige fonds. Opplysningsvesenets fond er et statlig styrt fond, men regnes ikke som statlig fond da eierskapet ikke kan tilegnes staten. Aldo Duscher. Alvaro Pedro Duscher (født 22. mars 1979 i Esquel) bedre kjent som Aldo Duscher, er en argentinsk fotballspiller med østerriksk pass. Han spiller som defensiv midtbanespiller for RCD Espanyol i Spania. Han begynte sin profesjonelle karriere hos Newell's Old Boys i 1996. I 1998 reiste han til Europa for å spille for Sporting Clube de Portugal. Hos de vant han den portugisiske ligaen i 2000. Han signerte så for Deportivo de La Coruña, før han gikk til Racing Santander i 2007. August 2008 signerte han for Sevilla FC, i en tre-årskontrakt. Han har også spilt tre kamper for det. Sikt og sakefall. Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkom en føydalherre til å stille en lovbryter til rette (sikte ham) og til å putte idømte bøter/boslodd (sakefall) i egen lomme. I Nord-Norge var sikt- og sakefallsretten bortforpaktet eller overdratt til private i stor utstrekning i dansketiden og selv om sikt og sakefallsretten for private formelt sett falt bort etter overgang til svensk styre i 1814 levde rudimenter videre frem til siste halvdel av forrige århundre. Grunnloven forbyr sakefall som består av jord eller boslodd (§ 104). Nyslott. Nyslott (finsk: Savonlinna) er en by og kommune i landskapet Södra Savolax i Finland. Byen ble grunnlagt i 1639 av Per Brahe. Nyslott har rundt 27 800 innbyggere og har en utstrekning på 1 973 km² etter at den ble slått sammen med Savonranta kommune 1. januar 2009. Nyslott er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Enonkoski, Heinävesi, Kerimäki, Kitee, Liperi, Punkaharju, Rantasalmi, Rääkkylä, Sulkava og Varkaus. Festningen St. Olafs slott er blant byens største severdigheter, hvor det årlig arrangeres den såkalte Nyslotts operafestival inne i borgen. Stian Sivertzen. Stian Sivertzen (født 28. mars 1989 i Kongsberg) er en norsk snøbrettkjører. Han ble juniorverdensmester i 2007, i Bad Gastein i Snøbrettcross. Han har også vunnet kongepokalen. Han kjører for Kongsberg IF. Sesongen 2007/08 kom han på andreplass sammenlagt i verdenscupen i OL-grenen boardercross og på åttendeplass totalt. I 2010 deltok han i sitt første OL, da han kvalifiserte seg til OL i Vancouver, der han og Joachim Haavikhagen deltok for Norge i snowboardcross. For 2011/2012 sesongen er han sponset av Rockstar Energy Drink, Oakley, Kongsberg skisenter, Intersport Kongsberg, Rema 1000, MC & Fritidssenteret og DnB Nor. Verdensutstillinga i Barcelona 1929. Verdensutstillinga i Barcelona 1929 ble arrangert fra 19. mai 1929 til 15.januar 1930 i Barcelona (Catalonia). Utstillingsområdet hadde et areal på 118 hektar, og befant seg ved Montjuïc. Utstillinga kosta totalt 25 083 921 dollar. Fra Europa deltok land som Belgia, Danmark, Frankrike, Italia, Norge, Romania, Sveits, Tyskland og Ungarn. Det deltok også private utstillere fra Japan og USA. Barcelona var vertskap for verdensutstillinga også i 1888, og hadde gode minner fra denne. Også utstillinga i 1929 førte til modernisering av en del av byen, denne gangen området rundt Montjuïc, med Plaça d'Espanya. Ideen til verdensutstillinga i 1929 ble født i 1905, og ble promotert av arkitekten Josep Puig i Cadafalch. Agriopis. "Agriopis" er en slekt av de egentlige målere (Geometridae) som tilhører underfamilien Ennominae. Hannene er middelsstore, slanke, mer eller mindre brunlige målere, mens hunnene er vingeløse. Slekten omfatter sju beskrevne arter som lever i den palearktiske region. Fem av dem forekommer i Europa, i Norge finnes vanlig frostmåler, eikefrostmåler og vårfrostmåler. Larvene lever på busker og løvtrær, noen av artene kan ha masseforekomster og snauspise trærne. Disse målerne flyr enten sent på høsten eller tidlig på våren. Verdensutstillinga i Barcelona 1888. Verdensutstillinga i Barcelona 1888 ble avholdt fra 8. april 1888 til 9. desember 1888 i Barcelona. Den hadde rundt 400 000 besøkende totalt. Utstillinga fant sted på et 380 000 m² stort område som strakk seg fra Parc de la Ciutadella til det som i dag er Hospital del Mar på Barceloneta. Parc de la Ciutadella ble ombygd i forkant av utstillinga, og man konstruerte triumfbuen Arc de Triomf som inngangsport til utstillingsområdet. Gustave Eiffel presenterte prosjektet sitt Eiffeltårnet for at det skulle bygges i Barcelona, men de ansvarlige for utstillinga syntes det var et rart og dyrt byggverk, og foretrakk den mer klassiske Arc de Triomf. I forbindelse med verdensutstillinga ble også andre deler av byen modernisert, blant annet hele havneområdet mellom La Rambla og Parc de la Ciutadella. Columbusmonumentet ble også reist før utstillinga. Bob Hartman. Bob Hartman (født 26. desember 1949 i Bryan, Ohio, USA) grunnla det kristne rockebandet Petra i 1972, et av verdens mest kjente kristne rockeband som la opp i 2005. Bob Hartman var sammen med vokalistene Greg X Voltz og John Schlitt frontfigur og skrev det meste av låtene til Petra. Etter at bandet la opp i 2005 fortsatte John Schlitt og Bob Hartman å turnere og gi ut musikk som duoen "II guys from Petra" (2 guys from Petra). I overgangen 2010 / 2011 gjenoppsto Petra som Classic Petra, med verdensturneen "Back to the Rock 2011 / 2012" med 80talls-besetningen Bob Hartman (gitar), Greg Voltz (vokal), Louie Weaver (trommer), John Lawry (keyboards), Mark Kelly (bass). Han lærte seg å spille gitar da han var 13 år gammel ved å lese gitarbøker, og se på andre mennesker som spilte gitar. Han regnes av mange av en av verdens beste gitarister. Liste over Barcelonas høyeste byggverk. Dette er ei liste over Barcelonas høyeste byggverk. Lista viser de 15 høyeste byggverka innenfor kommunegrensene til den katalanske byen, inkludert de som ennå ikke står ferdige. Eventuelle antenner regnes med i høyden. Byggverka som fortsatt er under oppføring står i "kursiv", og høyden som står oppført for disse er den planlagte høyden. Henri Giffard. Henri Giffard (født 8. januar 1825 i Paris, død april 1882) var en fransk ingeniør og pioner som luftskipskonstruktør. Etter avsluttede ingeniørstudier i Bourbon ble hans interesse for luftfarkoster vakt. Da han hadde lykkes i å konstruere en dampmaskin som kun veide 150 kg og gav 3 hk så han en mulighet i å kombinere Pierre Julliots fjærdrevne luftskipsmodel med sin dampmaskin. Flykroppen ble bygget som en avlang ballong med spisser i begge ender. Lengden var 43,6 meter med en største diameter på 12,2 meter, den rommet 2 500 m³ vannstoffgass. I et antall rep festet i ballongen hengte han en gondol hvor dampmaskinen ble plassert. Via en aksel drev dampmaskinen en tobladet propeller. Løftekraften for farkosten var 1 750 kg og den veide 1 420 kg hvilket gav den en bæreevne for fører og last, brensel og vann på 330 kg. Den 24. september 1852 staret han med luftskipet som nå hadde fått navn «Dirigible» fra Paris Hippodrom. Han fløy med en fart på 8 km/t og kunne under flyvningen utføre svinger og han gjennomførte endog en 360 graders sving. Etter 27 kilometers flyvning landet i Trapps. På grunn av motvind kunne han ikke vende tilbake til Paris luftveien, men Giffard så at med sterkere motor lå det store muligheter i hans oppfinnelse. Han tillvirket til Verdensutstillingen i Paris (1878) et større luftskip som kunne bære 40 passasjerer, men allerede i starten eksploderte det, og som ved et under berget han seg. På sine eldre dager fikk Giffard synsproblemer og han bestemte seg for å velge sin egen død. Han testamenterte alle sine papirer til vitenskapens fremme. Da Eiffeltårnet ble bygget ble hans navn oppført blant de 72 fremste franskmenn som fikk sitt navn på en minneplate i tårnet. Gaggenau Hausgeräte. Gaggenau Hausgeräte GmbH ("Gaggenau husholdningsapparater") utvikler, produserer og selger høykvalitets-kjøkkenapparater for private kjøkken. Programmet omfatter stekeovner, dampovner, mikrobølgeovner, varmeskuffer, kaffemaskiner, topper med gass-, induksjons- eller keramiske kokeplater, ventilasjonssystemer, kjøle- og fryseskap, vinskap og oppvaskmaskiner. Gaggenau er kjent som det fremste designmerket innenfor kjøkkenapparater, og er ledende på innovasjon i bransjen. Siden 1995 har Gaggenau vært et datterselskap av BSH Bosch und Siemens Hausgeräte i München. I byen Gaggenau, der merket har sin opprinnelse, befinner det seg et Gaggenau Training Center med showroom, konferanserom og et stort kurskjøkken. Gaggenau er representert i mer enn 50 land. I dag har Gaggenau over 550 medarbeidere i hele verden. Omsetningen i 2007 var på ca. 168 millioner euro. Firmaets historie. Bedriftens lange tradisjoner startet allerede i året 1683 med en verktøysmie: Da grunnla greven Ludwig Wilhelm av Baden «Gaggenau Eisenwerken» i Gaggenau, rett i nærheten av der firmaets lokaler ligger i dag. Bedriften utviklet seg raskt til å bli en spesialist på emalje. Konseptet med en robust stekeovnemalje ble grunnlaget for suksessen med kull- og gassovner, som Gaggenau fremstilte langt inn i det 20. århundret. Etter at den visjonære Georg von Blanquet overtok ledelsen i 1961 ble Gaggenau et internasjonalt premium-merke. Produkter. Ingen andre produsenter har revolusjonert det private kjøkken så mange ganger som Gaggenau: Den første 90 cm brede stekeovnen til innbygging, keramiske kokeplater, pyrolytisk selvrens, dampovner til private kjøkken, ovndører med åpning til siden og den første side-by-side-kombinasjonen som er fullt integrerbar og utstyrt med isdispenser. Gaggenau innehar over 600 patenter. Av Gaggenaus eksklusive patenter kan vi nevne f.eks. den oppvarmede bakestenen og den spektakulære Coanda-ventilatoren. Gasskokeplater med skrubrytere som tenner gassen direkte og som kan slippes opp umiddelbart er også en teknisk nyvinning fra Gaggenau. Over 30 forskere og utviklere arbeider kontinuerlig med nye ideer. Design. For Gaggenau står eksklusiv og funksjonell utforming av apparatene i høysetet. Det hele er integrert i et markant grafisk helhetsbilde med bruk av materialer i høyeste kvalitet. Formspråket er gjennomtenkt ned til minste detalj: Bare det vesentlige er med, slik at formene blir klare og enkle. Internasjonale utmerkelser og utallige designpriser vitner om Gaggenau-designernes suksess: iF Design Awards, blant annet i gull, Red Dot Design Award og flere «GOOD DESIGN Award» fra Athenaeum Museum of Architecture and Design i Chicago. Den aserbajdsjanske sosialistiske sovjetrepublikk. Den aserbadsjanske sosialistiske sovjetrepublikk (Aserbajdsjansk: "Azərbaycan Sovet Sosialist Respublikası"; russisk: Азербайджанская Советская Социалистическая Республика [АзССР], "Azerbajdzjanskaja Sovetskaja Sotsialistitsjeskaja Respublika [AzSSR]"), også kjent som Aserbajdsjansk SSR, var en av republikkene i det tidligere Sovjetunionen. Republikken ble opprettet den 28. april 1920. Fra 12. mars 1922 til 5. desember 1936 var den en del av Den transkaukasiske SFSR sammen med Den armenske SSR og Den georgiske SSR. I desember 1922 ble Den transkaukasiske SFSR en del av den nyetablerte Sovjetunionen. Konstitusjonen til Den aserbajdsjanske sosialistiske sovjetrepublikk ble vedtatt av den 9. ekstraordinære all-aserbajdsjanske kongress av sovjeter den 14. mars 1937. Den 19. november 1990 skiftet republikken navn til Republikken Aserbajdsjan og var en del av Sovjetunionen frem til sin uavhengighet i 1991. Märkesåret 1809. Märkesåret 1809 var et svensk/finsk regjeringsprosjekt i 2009 som markererte at det var 200 år siden delingen av Sverige. I 1809 ble Sveriges østlige del lagt under Russland som Storfyrstedømmet Finland. Fra tidlig middelalder og frem til 1809, i over 600 år var Sverige og Finland ett rike, men etter tapet mot Russland i Finskekrigen 1808-1809 ble Finland lagt under Russland. Endringene som følge av 1809 ble samtidig grunnlaget for det fremtidige selvstendige Finland. Sveriges nåværende regjeringsform stammer også fra 1809, likeså embetet Justitieombudsmannen og Konstitutionsutskottet. Både Sverige og Finland kommer i 2009 til å markere på ulike vis at det er 200 år siden datidens Sverige ble delt. Såvel det offisielle Sverige som Finland har tatt en rekke initiativ, både for å vise historien bak bruddet men og for å vise samhørigheten mellom de to landene. Bruddet mellom Sverige og Finland hadde også konsekvenser utover de to landene, det førte til at Sverige gjennom sin innsats under Napoleonskrigene gjorde krav på Norge og førte til at unionen mellom Danmark-Norge i 1814 ble oppløst etter over 400 år, hvorpå Norge ble lagt under Sverige i en personalunion. Lovprisning. Lovprisning er i religiøs forstand en følelsesladet opphøyelse av Gud, som oftest som uttrykk for takknemlighet for livet eller tilværelsen. Andre ganger kan lovprisning være bundet til situasjonsbestemte ting som helse og velstand. I engelsktalende land brukes ordet "praise" i hverdagen, det betyr å komme med positive tilbakemeldinger vedrørende en person, handling eller tanke, enten offentlig eller privat. Pris er oftest det motsatte av kritikk. Lovprisning er en integrert del av mange religioner, for eksempel kristendom og islam, som mener at Gud er et høyere vesen som er verd å prise. Salmenes bok i Bibelen er en samling av hymner og poesi, og mange av versene priser Yahweh. I kristendom får ordet en litt annen betydning og forstås som et påbud om enten å beskrive Gud eller å gi et vitnesbyrd over hva Gud har utrettet. Himmelsk lovprisning. Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke, Ham som sitter på tronen, ham og Lammet være takk og ære, pris og makt De fire skapningene svarte: «Amen.» Og de eldste kastet seg ned og tilba." 1. serierunde i Premier League 2008/09. 1. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 16. august med åpningskampen mellom Arsenal og West Bromwich 13:45. 16:00 ble det spilt fem kamper og dagen ble avslutta med Sunderland mot Liverpool. Søndag 17. august ble det spilt det tre kamper; Chelsea – Portsmouth 14:30, Aston Villa – Manchester City 16:00 og runden ble avslutta med Manchester United – Newcastle 17:00. Polarlusegress. Polarlusegress "(Huperzia selago" ssp. "arctica) " er en underart av arten lusegress i lusegresslekten "(Huperzia)" som er en av elsktene innenfor kråkefotfamilien "(Lycopadiaceae)". Enkelte anser lusegress som en egen familie "(Huperziaceae)", men dette er ikke vanlig i nordisk botanikk. Polarlusegras har tette blader, mangler årsskudd, og har "kranser" av utstående blader.. Polarlusegrad vokser opp fra en rotstilk, ofte i vifteform. Ungt studd på 3 cm, Flå i Buskerud, 850 moh.. Arten kan bli 5-15 cm lang/høy og får modne sporer i juni-september. Den ble observert av Carl von Linné. Arten går opp til 1.940 moh. i Jotunheimen. Den vokser også på Jan Mayen og Svalbard. Polarlusegras liker åpen, fuktig og lysfull jord i fjellet. Den vokser på lynghei og i høyfjellsterreng med bekker, berghyller, myrlandskap eller steinete grunn. Polarlusegress vokser i små tuer hyppig forekommende mellomformer av lusegress. I toppen har polarlusegras mange yngleknopper. Planten har 4-6 mm lange blader, og de står tettere, er mer opprette og kortere enn på "lusegress". Bladene er også mer gulbrune. Polarlusegressets blader er mer tettsittende og dekkende, og skjuler stilken mer enn på de andre artene. Planten skilles fra andre arter i kråkefotfamilien ved at den mangler de lange, gulaktige sporeaksene i toppen som alle artene i "kråkefotslekten" har. Krypskyttere. "Krypskyttere" er en norsk dramafilm fra 1982 regissert av Hans Otto Nicolayssen. Hovedrollene spilles av Jon Eivind Gullord, Hans Rotmo, Per Gørvell og Nils Gaup. Aamund Johannesen var innspillingsleder mens Kirsten Bryhni var produksjonsleder. Handling. Filmen handler i korthet om en konflikt mellom forsvaret og sivilbefolkningen og om lojalitetskonflikten som oppstår over uenighet om rettigheten til et militært skytefelt. Som bakteppe har vi den kalde krigen. Martin som er inne til militærtjeneste, blir utkommandert til skyteøvelse sammen med troppen sin, i sin egen hjembygd. Strid mellom lokalbefolkningen og forsvaret om bruk av et skytefelt skaper lojalitetskonflikter for Martin. Bygdefolket, med Martins far i spissen, er uenige med forsvaret om bruksretten til området. Storpolitikken kommer også inn i bildet da det amerikanske forsvaret har ønsker om å utplassere rakettsiloer for atomvåpen i skogen. Om filmen. Filmen kan beskrives som en dramafilm med innslag av komedie. Kritikerne. Aftenpostens Øyvind Thorsen var begeistret for filmen og skrev i 1982 følgende: «"At Næss fotograferer i sort-hvitt er muligens et selvironisk apropos til regissørens syns på filmens konflikt, men i hvertall er det nærgående, imponerende bilder, tett oppi, slik at vi selv føler vi er utkalt, og humoren er også der. Filmen traff meg, for å bruke et uttrykk fra skytefeltet"». Dagbladets Arvid Andersen var derimot lite begeistret og skrev blant annet at: «"Regissøren makter ikke å finne filmens språk. Det blir mye vingling hit og dit, filmen mangler stramhet og disiplin, og den engasjerer ikke"». I 2003 gav Dagbladet filmen terningkast 3. Nigel Lythgoe. Nigel Lythgoe (født 9. juli 1949 i The Wirral, England) er TV-produsent for "American Idol" og "Pop Idol". Han er mest kjent som produsent, skaper, fast jurymedlem, koreograf, og leder for "So You Think You Can Dance". Han har blitt Grammy-nominert for «Årets album» i 2003 og Emmy-nominert for «Enestående program» både 2004, 2005 og 2006. Det norske institutt i Athen. Det norske institutt i Athen, egentlig "Det norske institutt i Athen for antikkvitenskapelige fag", er et norsk vitenskapelig institutt i Athen som ble opprettet i 1989. Instituttet er det fjortende utenlandske arkeologiske instituttet i byen. Det drives og finansieres i samarbeid mellom universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og NTNU. Instituttet har bl.a. igangsatt arkeologiske utgravninger i Tegea i Arkadia (sentrale Peloponnes) og Petropigi. Sutukobas Venner. Sutukobas Venner ("Friends of Sutukoba") er en vennskapsforening mellom Norge og Gambia. Sutukoba ligger i Wuli Distrikt i Gambia. Foreningen startet i 1983 av Helga Arntzen, Risør. Etter hvert har Sutukobas Venner (Friends of Sutukoba) utvidet området fra Sutukoba til å gjelde hele distriktet som landsbyen Sutukoba ligger i. Pr i dag har de utført over 100 prosjekter – fra landbruk, skole, helse, miljø, og næringsliv. Sutukobas Venner ønsker å bidra i synliggjøring og gjennomføring av FNs tusenårsmål. Hovedprosjektene til Sutukobas Venner i dag er hovedsakelig risprosjektet og fadderbarn. Risprosjektet. Sutukobas Venner har gått i samarbeid med Aktive Fredsreiser, landsbyen Sutukoba og jordbruksdepartementet i Gambia om å etablere et stort risprosjekt til selvforsyning i Sutukoba – Wuli distrikt i Gambia. Jordbruskdepartementet står for den tekniske rådgivning, Sutukobas Venner og Aktive Fredsreiser forsøker å skaffe midler, og landsbyen med komiteen for Risprosjektet skal gjennomføre prosjektet. Jordstykket som skal opparbeides er 4 kvadratkilometer stort = 400 hektar Fadderbarnsprosjektet. "Kunnskap er første skritt til et bedre liv..." Skolen er i utgangspunktet gratis, men foreldrene må stå for skoleuniform, eksamensavgift, blyanter, skrivebøker etc. For mange foreldre er dette ett stort løft. Sutukobas Venner motiverer alle familier til å sende barna sine på skolen. Sutukobas Venner støtter i dag over 500 barn med skolegang. Teatre Grec. Teatre Grec («Det greske teatret») er et utendørsteater i som ligger på Montjuïc i Barcelona. Det ble bygd i 1929 av den katalanske arkitekten Ramon Reventós i forbindelse med verdensutstillinga som ble avholdt i byen samme år. Teateret er bygd i samme stil som teaterne i antikkens Hellas. Teatre Grec blir brukt mest under sommerfestivaler, som Festival Grec de Barcelona («Barcelonas greske festival»). Ludvig Wilhelm Dahl. Ludvig Wilhelm Dahl (født i Bergen i 1826, død i 1887) var en norsk lege og landets første medisinaldirektør. I hele sin karriere arbeidet han mye med forholdene for sinnslidende. Ludvig Wilhelm Dahl ble utdannet lege i 1851. I 1853 studerte han sinnssykeanstalter i Tyskland og Frankrike. Fra 1855 var han medlem av bygningskommisjonen for Gaustad sykehus, fra 1855 til 1861 reservelege samme sted. Han var medlem av flere kontrollkommisjoner for sinnsykehus. Han tok i 1862 initiativ til Eg og Rotvold sinnsykeasyler, før han i 1864 kom til Indredepartementets medicinalkontor som fullmektig. I 1875 ble Ludvig Wilhelm Dahl utnevnt i det nye embetet som medisinaldirektør, som han satt i til sin død i 1887. I hans tid lå embetet i departementet – eget direktorat kom først i 1891. Dahl reiste mye i inn- og utland og skrev i fagtidsskrifter og populærtidsskrifter, blant annet «Folkevennen». Av større arbeider er «Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge» (1859) og «Den offentlige Sundhedspleie. Med hensyn til norske Forhold» (1879). Dahl var æresdoktor ved Uppsala universitet og fikk sølvmedalje på Verdensutstillingen i Paris i 1878 for en grafisk fremstilling av sykdoms- og dødelighetsforholdene i Norge. I 1881-82 var han formann i Det medisinske selskap i Kristiania. Dahl ble i 18. oktober 1877 av kongen utnevnt til ridder av St. Olavs orden «for Fortjeneste af Sindssygevæsenet». Han var også kommandør av Dannebrogordenen. Teatre Romea. Teatre Romea er et teater i Barcelona. Det ble bygd i 1863. Teatret har tre etasjer og har plass til 660 tilskuere. Navnet er til minne om Julián Romea Yangüas, en skuespiller fra 1800-tallet. Knut Ødegård (1959). Knut Ødegård (født 1959) er en norsk arkeolog. Han forsker på landskapsarkeologi og bosetningshistorie i Middelhavsområdet, politikk, religion og sosiale forhold i greske bystater i antikken, gresk urbanisme og politiske og sosiale forhold i den romerske republikken og keisertiden. Ødegård ble mag. art. i klassisk arkeologi ved Universitetet i Oslo i 1988. I perioden 1990–1994 var han stipendiat ved Universitetet i Oslo, tilknyttet Det norske institutt i Roma. Han var amanuensis i antikkens historie ved UiO 1994–1998, og ble førsteamanuensis i antikkens historie ved Historisk institutt i 1998. Knut Ødegård ble dr. philos. ved UiO i 1998 med avhandlingen "Bastion of Empire. The Topography and Archaeology of Cales in the Republican Period". Han var bestyrer ved Det norske institutt i Athen fra 2003 til 2007. Helsedirektør. Helsedirektør var et embete i statens sentrale helseforvaltning fra 1875 til 2003 (fra 1875 til 1945 med betegnelsen "medisinaldirektør"). Embetet ble opprettet i 1875, og lå frem til 1891 i departementet, da Medisinaldirektoratet ble opprettet. Fra 1945 til 1984 var helsedirektørembetet, som leder for Helsedirektoratet, kombinert med embetet som ekspedisjonssjef og leder for Helseavdelingen i Sosialdepartementet. Helsedirektøren var fra 1994 leder for Statens helsetilsyn, som var Helsedirektoratets etterfølger. Helsedirektør ble så nedlagt som lovbestemt betegnelse i 2003, begrunnet i at Sosial- og helsedirektoratet var opprettet i 2002. Helsedirektør Lars E. Hanssen hadde tittelen som personlig ordning ut sin første åremålsperiode, til 2007. Helsedirektør brukes fortsatt i massemedia og annen offentlig omtale, både om direktøren for Helsedirektoratet og om direktøren for Statens helsetilsyn. Betegnelsen sosial- og helsedirektør ble brukt om direktøren i Sosial- og helsedirektoratet, mens helsedirektør er brukt særlig etter at etaten skiftet navn til Helsedirektoratet i 2008. Jonqueresklosteret. Kirken til det gamle Jonqueresklosteret Jonqueresklosteret (Monestir de Santa Maria de Jonqueres) er et gammelt munkekloster i den katalanske byen Barcelona. Det ble åpna i 1214. På 1800-tallet ble klosteret flytta stein for stein, og det er i dag en del av kirken Concepción i distriktet Eixample. Columbusmonumentet i Barcelona. Columbusmonumentet (katalansk: Monument a Colom) er ett av de mest kjente monumentene i Barcelona. Det er befinner seg mellom sørenden av La Rambla og Passeig de Colom, foran Port de Barcelona. Monumentet ble reist i forbindelse med verdensutstillinga i 1888 til ære for Christofer Columbus. Det er i dag ett av de mest kjente landemerkene i den katalanske byen. Statuen av Christofer Columbus står på toppen av en jernsøyle, og er lagd av skulptøren Rafael Atché. Søyla og skulpturen er til sammen rundt 60 meter høye. Statuen peker ut mot havet. Inne i søyla er det en heis som besøkende kan ta opp til toppen, hvor det er en flott utsikt over byen. Palau del Baró de Quadras. Baksidefasaden, ut mot Carrer de Rosselló Palau del Baró de Quadras er en modernistbygning i Barcelona som er tegna av arkitekten Josep Puig i Cadafalch. Bygningen ligger i gata Avinguda Diagonal. Cadafalch fikk oppdraget av baron Manuel de Quadras. Den har to fasader, ettersom baksida av bygningen ligger i gata Carrer de Rosselló. Fasaden ut mot Diagonal er et typisk eksempel på stilen til Cadafalchs, som likte å etterligne gotiske byggverk fra Nord-Europa. Partick stasjon. Partick stasjon (skotsk-gælisk: Partaig) er en kombinert jernbanestasjon og undergrunnsstasjon i Partick i Glasgow. Stasjonen danner sammen med den nærliggende busstasjonen et av de viktigste transportknutepunktene i Glasgow, med tilknytninger til mange steder i Stor-Glasgow og resten av Strathclyde. Historie. Den første stasjonen i området var North British Railways Partickhill stasjon, som åpna i 1887 litt nord for den nåværende stasjonen, og på motsatt side av Dumbarton Road. I desember 1896 åpna Glasgows undergrunnsbanes Merkland Street undergrunnsstasjon, litt sør for den nåværende stasjonen. Ingen av stasjonene var kjent som «Partick stasjon», da også var to andre stasjoner i Partick på 1800- og 1900-tallet: Partick Central stasjon (senere omdøpt til "Kelvin Hall stasjon") og Partick West stasjon. På grunn av Beeching Axe ble Partick West og Kelvin Hall stengt, og det var bare to stasjoner igjen i Partick; Partickhill noen hundre meter nord for Merkland Street. Sammenslåinga av de to stasjonene skjedde i 1979, da restaurering av undergrunnsbanen sammenfalt med at Greater Glasgow Passenger Transport Executives beslutning om å gjenåpne jernbanelinja som passerte Partickhill, Argyle-linja. Merkland Street hadde vært stengt fra 1977, mens Partickhill ikke stengte før den nye Partick stasjon var ferdigbygd. Jernbanestasjon. Partick jernbanestasjon er en av de viktigste stasjonene på SPTs Argyle-linje og North Clyde-linje. Stasjonen er statistisk sett den tiende travleste stasjonen i Skottland, og det femte travleste transportknutepunktet når undergrunns- og bussruter tas med i beregninga. Undergrunnsstasjon. Partick undergrunnsstasjon er en av de travleste stasjonene i Glasgows undergrunnsbane, og hadde fra april 2004 til mars 2005 1 million reisende. Den har plattformer på to sider, med sporene i midten, og er kun én av tre stasjoner på undergrunnsbanen med en slik konfigurasjon. Gunnar Johan Løvvik. Gunnar Johan Løvvik (21. januar 1947) er en norsk kulturarbeider. Han er kultursjef i Haugesund og festivaldirektør for Den norske filmfestivalen. Kongen utnevnte 12. august 2008 Løvvik til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden «for hans kulturinnsats». Han fikk Rogaland fylkeskommunes kulturpris for 2005. Verdensmesterskapet i turn 1911. Det femte verdensmesterskapet i turn ble arrangert 13. mai 1911, i Torino i Italia. Kun herrer deltok. Medaljeoversikt. 1: Siden medaljevinnerne som representerte det østerriks-ungarske imperiet kom fra Böhmen, ble de vunnede medaljene flere år senere overført til Tsjekkoslovakia av FIG. Rauøy fort. Rauøy fort er ett av kystfortene i Ytre Oslofjord festning. Fortet ligger på øya Rauøy i Oslofjorden i Fredrikstad kommune. Opprettelse av fortet. De første delene av Rauøy ble kjøpt av Forsvaret i 1916 og 1918, men Hæren ved Festningsartilleriet begynte etableringen på Rauøy fort allerede i 1913. Fra 1916 ble det bygget et provisorisk anlegg som nøytralitetsvern under den første verdenskrig. Anlegget hadde seks kanoner, hvor av fire var 12 cm kanoner hentet fra krigsskipet «Kong Sverre». Mellomkrigstiden. I løpet av 1930-tallet ble Rauøy fort kraftig modernisert og ble i 1934 utstyrt med to 15 cm batterier, hver med to HKL/50 Bofors-kanoner med en skuddvidde på 19 500 meter. I tillegg fikk anlegget et luftsvernsbatteri og flere lyskastere. I 1939 tjenestegjorde 200 mann og snaut 20 offiserer i tre måneder om gangen. Invasjonen i 1940. Da det tyske angrepet mot Norge ble innledet kom Kampgruppe 5 med den tunge krysseren «Blücher» i spissen innover Oslofjorden natten til den 9. april 1940. Rauøy fort ble varslet om den tyske eskadren som det norske bevoktningsfartøyet «Pol III» hadde observert. Ca. kl 23:30 1940-04-08 observerte batterisjef kaptein Gullichsen på Søndre 15 cm batteri konturene av to krigsskip i lyskjegelen fra en 150cm lyskaster, identifisering var ikke mulig. Kl 23:32 åpnet søndre batteri et løst og deretter er varselskudd 30 grader foran baugen på forreste fartøy. Krigsskipene stoppet ikke, men blendet fortet med to lyskastere. Kl 23:35 åpnet søndre batteri ild med brisantgranater mot det fremste fartøyet, ildgivningen tok slutt etter fire skudd kl 23:42 da tåken var så tett at ikke strandlinjen var synlig. Ca kl 05:30 1940-04-09 ble det observert at det ble landsatt soldater fra to fartøyer i Revebukta på østsiden av Rauøy. Etter harde kamper hvor det fra norsk side ble skutt 45 granater fra Nordre batteri og ca. 2500 skudd fra mitraliøsene mistet tyskerne 60 soldater (øyenvitner sier ca. 200) og et fly. Ca. kl 07:55 fikk fortet feilaktig beskjed om å overgi seg, senere på dagen ble styrkene sendt vekk fra øyen. Under andre verdenskrig. Den tyske okkupasjonsmakten anla en marineartilleriskole på Rauøy. I 1942 ble kanonene skiftet ut med fire 15cm SKL/45. Øya ble også brukt for internering av mer enn 500 russiske krigsfanger fra april 1944. Under den kalde krigen. I 1948 eksproprierte Forsvaret de resterende delene av Rauøy. Fra juli 1947 til 1958 hadde Forsvaret en rekruttskole på Rauøy. Fra 1953 til 1959 holdt Forsvarets hundeskole til på Rauøy. Under den kalde krigen utgjorde Bolærne sammen med Bolærne fort Bolærne-Rauøy-linjen som skulle hindre en fiende i å trenge inn i Oslofjorden. I 1963 ble det satt opp et batteri med fire eks-tyske 15cm SKC/28 kanoner, i 1966 ble kanonene flyttet til nye kasematter. I 1967 ble det satt opp et batteri med tre 10,5cm SKC/32 som bestrykningsbatteri for det kontrollerbare minefeltet i Rauøyfjorden. Et batteri med tre 75mm Bofors-tårnkanoner ble etablert i 1979, samtidig så ble en 10,5cm SKC/32 utfaset. På det meste skal over tusen mann ha tjenestegjort på Rauøy samtidig. Anlegget skal ha bestått av opptil hundre bygninger, hvorav omtrent halvparten var brakker. 20 hus står fortsatt igjen. De fleste av disse ble bygget på slutten av 1930-tallet eller av okkupasjonsmakten. Under hele den kalde krigen var enten Bolærne eller Rauøy fort beredskapsfort hvor hovedstridsmidlene skulle være klare til å åpne ild på 30 minutters varsel, i 1981 ble kravet redusert til 4 timer. Fra 1980-tallet har Rauøy fort mest blitt brukt til trening- og øvelsesvirksomhet av Forsvarets skoler, Heimevernet og jegerstyrker. I 1990 detonerte minefeltet i Rauøyfjorden ved et uhell etter et lynnedslag. Etter den kalde krigen. 10,5 cm batteriet ble sammen med to av de fire 15 cm batteriene demontert i perioden 1998–1999, samtidig ble minefelt utfaset. De to øvrige 15 cm kanonene anses som museumsgjenstander. I likhet med i resten av Kystartilleriets anlegg så ble tårnkanonbatteriet lagt i møllpose i 2001. I 2004 kom flere avisoppslag om at øya var blitt tilbudt til Brunstad Christian Church. Dette ble senere benektet av Forsvarsdepartementet, som opplyste at Rauøy fort fortsatt er i militær bruk og ikke er lagt ut for salg. Per 2007 ble anlegget disponert Hærens jegerkommando. Det har likevel vært åpnet for en viss allmenn ferdsel på nordspissen av øya. Alle spor etter militær virksomhet i landskapet innenfor Forsvarets eiendom er i dag vernet. To moniermagasin fra 1930-tallet er dessuten fredet. Michael Holmboe. Michael Holmboe (født 8. mai 1852 i Tromsø, død 18. august 1918 i Kristiania) var en norsk lege og medisinaldirektør. Michael Holmboe ble utdannet lege i 1876, senere ble han også spesialist i psykiatri. Etter å ha vært feltlasarettlege under den tyrkisk-russiske krig i 1877-78 og assistentlege i Tvedestrand et par år ble han reservelege ved Rotvold sinnsykeasyl, der han ble til 1893. I 1893 ble Holmboe utnevnt til medisinaldirektør (leder for Medisinaldirektoratet som var opprettet i 1891). I dette embetet ble han til sin død i 1918. Han foretok en rekke reiser og deltok i internasjonale kongresser. Holmboe spilte en sentral rolle i arbeidet med tuberkuloseloven fra 1900, den første i sitt slag i verden. Gjennom lov om offentlige legeforretninger fra 1912 ble det offentlige legevesen sterkt i de følgende årene utvidet med 180 nye legestillinger i kommunene, og amtslegeembeter med lovforankring, som sentrale helsemyndighetenes representanter på fylkesnivå. Utmerkelser. Holmboe ble tildelt en rekke ordener for sitt virke. Han ble i 1896 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden og i 1904 forfremmet til kommandør «for fortjenstfuld Embedsvirksomhed». Han var videre kommandør av Nordstjerneordenen og innehaver av 4. klasse av Mecidi-ordenen. Bærfugler. Bærfugler (Melanocharitidae) er ei relativt lita gruppe spurvefugler som lever kun i skoger på Ny-Guinea. Det er bare to delgrupper, egentlige bærfugler og buenebber. De egentlige bærfuglene var tidligere klassifisert i gruppa blomsterplukkere, mens buenebbene var klassifisert sammen med honningeterne. Langnebbærfugl har tidligere blitt plassert i en egen delgruppe "Rhamphocharis". Fuglene er middels store fugler som lever av frukt, insekter og andre virvelløse dyr. Pseudolycopodiella. Pseudolycopodiella eller (latin: "Pseudolycopodiella") er en lite beskrevet slekt innenfor kråkefotfamilien. Dens arter formerer seg gjennom generasjonsveksling ved hjelp av sporer. Slekten ble beskrevet i 1983 og har et utall antall arter, i tempererte og subtropiske strøk. Artene likner på slekten "Lycopodiella". Bladene sitter ujevnt og uregelmessig, stilken ser enten relativt bladløs ut fordi bladene er små og sitter helt innpå den tynne, ofte enslige stilken. Arten "Pseudolycopodiella caroliniana" vokser i hele Amerika, og storoe deler av subtropisk og tropisk Asia og Afrika. Den ble beskrevet av Carl von Linné. Karsporeplanter formerer seg gjennom generasjonsveksling, og ved sporer i stedet for frø. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer. Plantene har bare én sporetype som er ukjønnet ("homospori"). Palhinhaeaslekten. Palhinhaea eller (latin: "Palhinhaea") er en lite beskrevet slekt innenfor kråkefotfamilien. Dens arter formerer seg gjennom generasjonsveksling ved hjelp av sporer. Slekten har 10-15 arter, i subtropiske og tropiske strøk. I motsetning til lusegras og kråkefot, har disse artene en opprett stengel og et fåtall grener som går vannrett, uregelmessig ut fra denne. Av utseende minner planten om et "glissent juletre". Bladene er korte og sitter relativt tett. Karsporeplanter formerer seg gjennom generasjonsveksling, og ved sporer i stedet for frø. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer. Plantene har bare én sporetype som er ukjønnet ("homospori"). Arten "Palhinhaea cernua" er trolig en av de mest utbredte kråkefotplanter i verden, med utbredelse i subtropiske og tropiske strøk over både den nordlige og sørlige halvkule. Høyden er 5-30 cm, som for de fleste arter av lusegress og kråkefot. I Kina kalles denne arten "feng you", og brukes i medisin mot revmatisme og for å øke blodsirkulasjonen. Phylloglossum. Phylloglossumslekten (latin: "Phylloglossum") er en slekt innenfor kråkefotfamilien. Den har bare én art, "Phylloglossum drummondii", som vokser i Australia og på New Zealand. På Tasmania vokser den kun på nordkysten. Planten er ikke vernet. Noen regner den til en egen «lusegrasfamilie» "(Huperziaceae)", men dette gjøres ikke innenfor nordisk botanikk. Her henføres alle slekter som likner lusegras til kråkefotfamilien. Phyloglossum har en pæreliknende rot, noen få tynne greiner med skjell-liknende, sukkulente blad i en rosett nede ved roten. Planten er 3-7 cm høy, og de opptil 10-12 bladene er 1-2 centimeter lange. Sporeakset sitter i toppen av en 4-5 cm lang, bladløs stilk, og er lanseformet, relativt tykt og iøynefallende gulbrunt. Planten har relativt mange kromosomer. Grand Bassam. Et gammelt hus i Grand Bassam Grand Bassam er en by i Elfenbenskysten, og var landets første hovedstad. Det var her franskmennene slo seg ned og bygde sin egen by. Den ble erklært hovedstad i 1893, men allerede drøye 6 år senere (1900) ga man stedet opp og flyttet hovedstaden til Bingerville. Det var gulfeber som gjorde at man flyttet hovedstaden til et mindre utsatt område. Det ble tidlig bygget et skipsverft her, og frem til det ble bygget et annet i Abidjan på 1930-tallet, var det en by i utvikling. I dag bor det omkring 100.000 mennesker i byen. Byen deles i to med en lagune, som også strekker seg langt inn i landet som en fjord. Mellom byen på fastlandet og den lange tungen med sandstrender er det en bro. Langs med stranden finner man i øst en liten fiskerlandsby, så et område med spredt bebyggelse før hotellene stort sett kommer som perler på en snor. Det ene finere enn det andre. Bortsett fra i helgene er det lett å få rom, da turisttrafikken her nede er heller laber. Når man tar broen fra fastlandet og kjører over landtungen, ligger hotellene fra 500 meter mot øst til et par kilometer mot vest. Hotellene ligger stort sett mellom veien og stranden. Man skal ikke kjøre langt mot vest før asfalten forsvinner og grusveien tar over. Omtrent der det skjer er det en idyllisk plass med utsikt over lagunen. Her er det ofte store konserter, blant annet samlet raggae­artisten Alpha Blondy 10 000 mennesker her. Alle hotellene har fine restauranter, så spisesteder mangler ikke. Ellers er det også noen restauranter når man tar til venstre med en gang man kommer over broa fra fastlandet. På disse kan man skue ut over lagunen mens man spiser, mens restaurantene på hotellene stort sett har utsikt til stranden og Atlanterhavet. Det er få tilreisende 6 dager i uken, mens det på søndager kryr av folk på strendene. Når man kommer over broa fra fastlandet og et par kvartal mot vest og 6-7 kvartaler mot øst ligger mesteparten av den byen franskmennene etablerte. Det er kommet noen bygninger i tillegg, men de aller fleste husene i dette området er gamle hus i kolonistil. Mange av dem er i en sørgelig forfatning og naturen er på god vei til å gjenvinne plassen. Andre bygninger er tatt i bruk, men ser fremdeles veldig dårlig vedlikeholdt ut, men det finnes unntak heldigvis. Man har restaurert en del hus, men mesteparten er i forfall. De fleste av disse husene er fra 1890-1930. Jeg tror jeg har tatt bilder av de fleste av bygningene, det er utrolig spennende arkitektur. Når man kommer inn i byen fra vest, kommer man rask til en rundkjøring. Tar man til høyre, kommer man ned mot brua og strendene. Tar man til venstre kommer man opp i selve byen og kjører man ytterligere oppover kommer man til boligområdene. Midt i rundkjøringen er det et frihetsmonument. Rett ved rundkjøringen, i retning brua, ligger et stort marked. Det er tusenvis av boder og hektisk aktivitet. En del er ute i friluft eller som små boder ute, men de aller fleste er under ett tak. Her kan man kjøpe at, men som i alle slike markeder er utvalget meget snevert i den enkelte bod, så man må stoppe med mange for å få kjøpt det man skal. I rundkjøringen finner man også de delte taxiene, såkalte 504, som man kan kjøre med til Abidjan. Et par kvartaler opp til venstre i rundkjøringen finner man busstasjonen til Abidjan. Hovedveien fra Abidjan til Ghana, går nord for selve bysentrumet og krysser den delen av lagunen som strekker seg innover i landet. Nord for denne veien ligger de finere boligområdene. Lycopodiellaslekten. Lycopodiella inundata (Myrkråkefot) vokser i hele den tempererte sonen. "Lycopodiella", myrkråkefotslekten (eller direkte oversatt «dvergkråkefotslekten»), er en slekt innenfor kråkefotfamilien. Den har 38 arter som foretrekker våte områder, de fleste artene forekommer i Amerika og Ny-Guinea, men myrkråkefot ("L. inundata") forekommer også i tempererte områder, deriblant i Norge. I tidligere tider ble disse artene oftest regnet til kråkefotslekten "(Lycopodium)", men de regnes nå vanligvis som en egen slekt. Karsporeplanter har generasjonsveksling, og formerer seg ved sporer i stedet for frø. Den ukjønnede, sporedannende generasjonen (sporofytten) er den dominerende. Når sporen spirer og vokser dannes det et protallium, som blir til en kjønnet generasjon (gametofytt) som ikke lever lenge. Den danner mannlige og kvinnelige kjønnsceller, som etter befruktning gir opphav til den langt større ukjønnete sporofytten, som er mer langtlevende, og som produserer nye sporer. Sporene sitter øverst i skuddet eller i egne aks. Plantene har bare én sporetype som er ukjønnet ("homospori"). Sakmara. Sakmara (russisk: Сакмара, basjkirsk: Һаҡмар – "Haqmar") er ei elv i Orenburg oblast og republikken Basjkortostan i Russland. Den er ei høyre sideelv til Ural, og er 798 km lang, med et nedbørfelt på 30 200 km². Middelvannføringen 55 km før munningen er 144 m³/s. Sakmara har sine kilder i Basjkortostan, i den aller sørligste delen av Uralfjellene, sørvest for Magnitogorsk. Den renner først mot sør, før den vender vestover ved byen Kuvandyk, og løper parallelt med elva Ural, som den munner ut i Ural ved byen Orenburg. De største sideelvene er Bolsjoj Ik, Salmysj og Zilair. Charolais. Charolais er et kjøttfe opprinnelig fra Frankrike. Historie og utbredelse. Rasen har sitt utspring i Charolais-Brionnais-området midt i Frankrike. Rasen har vært omtalt så langt tilbake som år 878. Den var opprinnelig utviklet som trekkdyr, noe som resulterte i at rasen er stor av vekst med mye muskler, spesielt i rygg og lår. Charolais ble introdusert i Norge på 1960-tallet, og er nå den mest populære kjøttferasen i landet. Gjennom semintjenesten (GENO) har den lenge vært tilgjengelig for norske bønder. Kjennetegn og egenskaper. Charolais er en kjøttferase, og brukes ikke til melkeproduksjon. Den anses likevel til å ha gode melkeegenskaper til å være ammeku. Rasen er lys av farge. Viktige egenskaper er stor tilvekst og høyt opptak av grovfôr. Rasen brukes ofte til kryssavl med andre raser, deriblant Norsk rødt fe. Bexbach. Bexbach er en by i den tyske delstaten Saarland. Den har omtrent 19 000 innbyggere og ligger ved grensen til delstaten Rheinland-Pfalz, ca. 25 km fra grensen til Frankrike. Byen består av flere bydeler og tettsteder: Oberbexbach og Niederbexbach, Frankenholz, Höchen og Kleinottweiler. Partnerbyer er Edenkoben i Rheinland-Pfalz, Pornichet i Frankrike og Goshen i USA. Blomsterhagen med Hindenburg-tårnet og gruvemuseet er de viktigste severdighetene i Bexbach. Byen styres av en koalisjon av SPD og FWG, opposisjonen i byrådet består av CDU og FDP. Gud signe Noregs land. «Gud signe Noregs land» er en salme og nasjonalhymne med tekst av Arne Garborg. Den er skrevet til melodien God save the King. Imidlertid har den også blitt sunget til flere andre melodier, både Johan Halvorsen og Sparre Olsen har laget melodier til salmen. Den melodien som brukes i Norsk Salmebok nr. 738 er det den norske komponisten Oscar Borg som har laget. Salmen stod første gang på trykk i Fedraheimen 15. mai 1878 og blir sett på som Garborgs første klassiske dikt og et lyrisk gjennombrudd for ham. Da salmen kom ut, var han bare 27 år. Den har fem strofer i Norsk Salmebok av opprinnelig åtte. Salmen ble tatt med i Norsk songbok av Olaus Alvestad (1898), Senere, i 1915, kom den også med i Mads Bergs "Skulesongbok", men ble ikke tatt inn i "Nynorsk salmebok" i 1925. Den fikk imidlertid plass i Sangboken Syng for Herren, som brukes mye på bedehusene og de kristne organisasjonene, og kom så inn i Norsk Salmebok i 1985. Listermålet. Listermålet eller Listerlandsk er en skånsk dialekt i Listerlandet i Blekinge. Listerlandet blei i 1648 innlemma i Blekinge, men dialekten der blir fortsatt regna under den nordøstlige varianten av skånsk. Det er kun få, som fortsatt snakker listermålet. Listermålet og skånsk blir av danske språkvitere tradisjonelt regna som østdanske dialekter og av svenske språkvitere som sørsvenske dialekter. Listermålet har tydelig diftongering som det øvrige skånsk. Konsonantene p, t og k blir etter lang vokal til b, d og g. Artsjeda. Artsjeda (russisk: Арчеда) er ei elv i Volgograd oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Medveditsa, og er 167 km lang, med et nedbørfelt på 2050 km². Artsjeda begynner i den sørvestre delen av Volgahøydene. Mesteparten av vannføringen kommer fra snøsmelting, og under lavvannsperioder tørker den helt inn i det øvre og midtre løpet. Ved elva ligger byen Frolovo. Ilovlja. Ilovlja (russisk: Иловля) er ei elv i Saratov og Volgograd oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Don, og er 358 km lang, med et nedbørfelt på 9250 km². Middelvannføringen er på 9,6 m³/s. Elva er frosset over fra desember til mars. I tidligere tider fantes her et dragsted mellom elvene Volga og Don. Simen Røine Johansen. Simen Røine Johansen (født 3. juni 1978 på Slemmestad) er en norsk fotballspiller som spilte flere sesongen for Skeid. Røine Johansen startet sin karriere i hjemmeklubben på Slemmestad. Han flyttet deretter til Drammen og Strømsgodset. Videre var han innom Hønefoss og Kvik Halden før han flyttet tilbake til Oslo og spilte seg inn på laget til Skeid til 2004-sesongen. Han er utdannet lærer og har siden 2008 vært engasjert som lærervikar på Bjerke videregående skole i Oslo. Etter 2009-sesongen ble ikke kontrakten hans med Skeid forlenget. Brasmegrasfamilien. Brasmegrasfamilien (latin: "Isoetaceae") er familie av relativt primitive kråkefotplanter (innenfor karsporeplanter). Familien har bare en slekt, nemlig brasmegrasslekten "(Isoetes)". Tidligere regent man "brasmegrassplanter" som en egen klasse " (Isoetopsida)" innenfor karsporeplantene, men idag henføres de til "kråkefotplantene". Brasmegrass-artene er flerårige og har gaffelformede skuddgreiner. Karsporeplanter formerer seg gjennom generasjonsveksling, og ved sporer i stedet for frø. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer. Sporene sitter øverst i skuddet eller i egne aks. Plantene har enten bare én sporetype ("homospori", som er den opprinnelige tilstanden og er bevart i kråkefotfamilien), eller både hunnlige storsporer og hannlige småsporer ("heterospori", som hos brasmegras og dvergjamner). Brasmegrass har storsporer innerst ved de ytre rosettbladene og småsporer ved de indre. Gunn Imsen. Gunn Imsen (født 11. juni 1946) er lærebokforfatter og professor ved Pedagogisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Gunn Imsen er en sentral person innen forsking i pedagogikk og didaktikk, samt det praktisk-pedagogiske arbeidet i Norge. Hun har vært gjesteforeleser ved flere utenlandske universitet og har deltatt i en rekke styrer og komiteer, samt ledet flere forskingsprosjekter, blant annet ringpermprosjektet i Sverige. Særlig kjent er hun som forfatter av læreboka "Elevens verden – innføring i pedagogisk psykologi" som kom ut første gang i 1984 og som i revidert form fortsatt er et sentralt verk innen pedagogutdanningen både i Norge og utenlands, spesielt i Norden. Gjennom denne og tvillingboka "Lærerens verden – innføring i generell didaktikk" (1997) har Imsen høstet anerkjennelse for evnen til å presentere kompliserte teorier på et forståelig nivå. Forskingsarbeidet hennes omfatter læring og motivasjon, likestilling, læringsmiljø og skolemiljø. Solfrid Braathen. Solfrid Braathen (født 10. august 1982 i Oslo) er en norsk langrennsløper, med to NM-titler i stafett for Høybråten og Stovner IL. Braathen har vært fast på stafettlaget til Høybråten og Stovner IL (HSIL) i de siste Norgesmesterskapene over 3 x 5 km for kvinner. I 2003 vekslet Braathen vekslet med søskenbarnet Merethe Braathen Sinnes og gikk ut som nummer fem. Sammen med skiesset Kristin Størmer Steira avanserte til de til gull for klubben. I 2004 gikk hun også ut som nummer fem på andre etappe, denne gangen klarte hun og Størmer Steira å avansere til sølv for HSIL. Året etter (2005) fikk HSIL et nytt sølv med de samme jentene, etter at S. Braathen gikk ut på sin andre etappe som nummer seks. I 2006 var Størmer Steira borte fra laget og erstattet med Ellen Sandbakken som åpnet stafetten for HSIL. Merethe Braathen ble tildelt 2. etappe, og gikk ut på 3. plass og vekslet på 5. plass etter syvende beste etappetid, Solfrid Braathen gikk HSIL inn til 4. plass. I 2007 fikk Merethe Braathen Sinnes igjen klappet på skulderen av Ellen Sandbakken. Som 4. lag ut gikk hun laget opp en plass, før Solfrid spurtet HSIL inn til klubbens og søskenbarnas andre NM-tittel. Braathen kombinerte sin satsing som langrennsløper med et vikariat på Medier og kommunikasjonsfag ved Bjerke videregående skole fra 2006. Fra 2009 valgte hun å satse uten fast arbeid ved siden av trening. Dyrekommunikasjon. a> logrer med halen indikerer det at aggressive signaler den sender ut kun er en del av lekeslåssing. Dyrekommunikasjon er enhver handling hos et dyr som innvirker på handlingene til et annet dyr. Studiet av dyrekommunikasjon, av og til kalt "zoosemiotikk", har spilt en viktig rolle av utviklinga av atferdsbiologi, sosiobiologi og studiet av dyrekognisjon. Dyrekommunikasjon, og all forståelse av dyreverdenen generelt, er et raskt voksende forskningsområde, og til og med så seint som på 2000-tallet har det blitt gjort flere framskritt. Kirsty Coventry. Kirsty Leigh Coventry (født 16. september 1983 i Harare i Zimbabwe) er en zimbabwisk svømmer. Under OL 2004 i Athen tok hun tre OL-medaljer: en gull, en sølv og en bronse. Fire år senere, under OL 2008 i Beijing, tok hun ytterligere tre sølvmedaljer og en gullmedalje. Coventry var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Rysstad. Hylestad kyrkje ligger midt i sentrum på Rysstad Rysstad er ei grend i Valle kommune om lag 15 km sør for administrasjonsstedet Valle. Riksvei 9 går gjennom Rysstad, som ligger 75 km nord for Evje. Rysstad har postnummer 4748 Rysstad, og til poststedet ligger grendene Besteland, Helle, Straume, Nomeland, Bjørgum, Hovet, Brokke og Uppstad. Til sammen dekker disse den tidligere Hylestad kommune, som ble slått sammen med Valle kommune i 1963. Ryssad presenteres som Valle kommunes kultursenter; her ligger bl.a. administrasjonsstedet for Setesdalsmuseet. Skriften på veggen. Skriften på veggen er et uttrykk som beskriver et ondt varsel om dom eller nederlag. Det har sitt opphav i Bibelen, Daniels bok, der overnaturlig håndskrift forutsier undergangen til det babylonske rike, men det har blitt et mye brukt uttrykk i språk og litteratur. I Daniels bok. a>s 'Belsassars gjestebud' (1635) fanger inn frykten i scenen. Rembrandt kopierte de hebraiske tegnene fra en bok, likevel er ett av dem feilskrevet. Han satte dem også i kolonner i stedet for fra høyre mot venstre, slik hebraisk skal skrives. (National Gallery, London) Vi ser i Daniel 5:1–31 at Kong Belsassar under en fest i Babylon benytter de hellige gull- og sølvkarene som var plyndret fra Salomos Tempel i Jerusalem av hans forgjenger Nebukadnesar. Ved å bruke disse hellige gjenstandene til vinbeholdere, tilber kongen og hans hoff 'guder av gull og sølv, kobber, jern, tre og stein'. Straks kommer fingrene fra en menneskehånd til syne og skriver disse ordene på veggen i det kongelige palasset: מנא,מנא, תקל, ופרסין ("Mene, Mene, Tekel u-Pharsin"). Selv om de vanligvis ikke oversettes, er de kjente arameiske måleenheter eller valuta: "MENE", en mina, "TEKEL", en alternativ stavemåte for shekel, "PERES", en halv mina. Til tross for flere oppfordringer klarer ingen av spåmennene, åndemanerne, trollmennene eller stjernetyderne ved hoffet å tolke hendelsen. Kongen sender bud på Daniel, en israelitt i fangenskap som var bortført fra Jerusalem, som hadde oppnådd en høy stilling under Nebukadnesar. Når Daniel tyder ordene grunner tolkningen seg på passive verb som har sammenheng med måleenhetene. Daniel avviser tilbud om belønning, og han advarer kongen mot galskapen i hans frekke gudsbespottelse før han leser skriften (vers 25–28). "Dette er det som ble skrevet: ‘mene, mene, tekel ufarsin.‘ Og slik skal ordene tydes: ‘Mene‘ – ’tellet’ har Gud ditt kongedømmes dager og gjort slutt på det. ‘Tekel‘ – ’veid’ er du på vekten og funnet for lett. ‘Peres‘ – ’delt’ er ditt rike og gitt til mederne og perserne.»." PARSIN er i tillegg et ordspill for Perserne. Samme natt ble kong Belsasar drept, og mederen Dareios overtok riket. (Dette svarer til det historisk identifiserbare nederlaget til det babylonske riket som tapte for Persia). Senere bruk. Uttrykket "Skriften på veggen" betyr i dag et ondt varsel om undergang; eller slutten på en organisasjon eller aktivitet. Når noen kan "se skriften på veggen" innebærer det at de har evnen til å forutse (ikke nødvendigvis på overnaturlig vis) en uunngåelig tilbakegang og ende. Det er blitt for sent. Noen bruker det helt bokstavelig om skolebarn som skriver på tavlen, eller i overført betydning om den kinesiske mur ("writing on the wall"). En kriminalroman av Gunnar Staalesen heter "Skriften på veggen". Asker kirkegård. Asker kirkegård ved Asker kirke er fra middelalderen eller tidligere, og gravhauger utenfor er fra vikingtiden og kanskje enda tidligere. Området er på 80 dekar med 8 200 graver. Utvidelser skjedde i 1997 og 2005. Dette var den eneste kirkegården i Asker inntil Østenstad kirkegård ble vigslet i 2008. Stalag 330. Stalag 330 var en tysk krigsfangeleir ved Tverrelva i Saga, Alta under andre verdenskrig. Leiren var i drift i perioden 1941-45, og var hovedsakelig for sovjetere, men også bl.a. serbere og tsjekkere. På gitte tidspunkt kunne det være over 1000 krigsfanger der. Arbeidet til fangene bestod i bygging av anlegg i regi av okkupantene, snørydding, veiarbeid m.m. Vinterstid ble flere fanger satt til å sage is på Skogvannet like i nærheten til tyskernes fryserier. Galgen ble visstnok flittig brukt. Forholdene beskrives som grufulle, fangene ble drevet hardt med arbeidsdager på opp mot 14 timer, som regel nesten uten mat og pauser. Fangene ble svært dårlig kledt for vinterlige forhold. Kun de aller sterkeste overlevde denne tilværelsen. Gbe-språk. Gbe-språk er ei gruppe av rundt tjue beslekta språk som snakkes i et område som strekker seg fra østlige Ghana til vestlige Nigeria. Det totale antallet brukere av gbe-språk ligger mellom fire og åtte millioner. Det mest utbredte gbe-språket er ewe (omtrent 3 millioner brukere i Ghana og Togo), fulgt av fon (1,7 millioner, for det meste i Benin). Gbe-språka tilhører kwa-gruppa av nigerkongo-familien, og deles inn i fem undergreiner: ewe, fon, aja, gen og phla-pherá-språk. De fleste av gbe-folka kom fra øst til sine nåværende områder i flere migrasjonsbølger mellom 900- og 1400-tallet. Noen av folka som snakker phla-pherá-språk anses imidlertid som urbefolkninga i området som har blanda seg med gbespråklige, og gen-folket er trolige innvandrere fra nord av ga- eller fanti-opphav. På slutten av 1700-tallet ble mange gbespråklige tatt til slaver og flytta til Den nye verden, hvilket gjorde at gbe-språk fikk en rolle i utviklinga av flere karibiske kreolspråk. Rundt 1840 begynte tyske misjonærer lingvistisk forskning på gbe-språka. På første halvdel av 1900-tallet var Diedrich Hermann Westermann en av de mest produktive bidragsyterne til forskning rundt gbe-språk. Den første interne klassifiseringa av gbe-språka ble publisert i 1988 av H.B. Capo. Denne ble fulgt av en sammenlignende fonologi i 1991. Gbe-språka er tonespråk og isolerende språk, og den grunnleggende ordstillinga er subjekt–verb–objekt. Geografi og demografi. Gbe-språkas område avgrenses i vest av elva Volta i Ghana og i øst av elva Weme i Nigeria. Den nordlige grensa ligger mellom 6 og 8 grader nord, og den sørlige grensa er atlanterhavskysten. Utafor språkområdets grenser snakkes først og fremst andre kwa-språk, utenom i øst og nordøst, der joruba snakkes. I vest snakkes ga, guang og akan. I nord ligger språka adele, aguna, akpafu, lolobi og joruba. Kilder til totalt antall brukere av gbe-språka varierer veldig. Capo (1988) gir et forsiktig estimat på fire millioner brukere, mens Ethnologues 15. utgave (2005) gir åtte millioner brukere totalt. De mest brukte gbe-språka er ewe (Ghana og Togo) og fon (Benin og østlige Togo) med tre og 1,7 millioner brukere respektivt. Ewe er undervisningsspråk i skoler og universiteter i Ghana, og brukes også i uformell utdanning i Togo. I Benin var aja (740 000 brukere) og fon to av de seks nasjonale språka som ble valgt ut for voksenutdanning av regjeringa i 1992. Burning Rain. Burning Rain er et amerikansk hard rock band som ble dannet av gitaristen Doug Aldrich og sanger Keith St. John i 1998. Marian Godø. Marian Godø (født 18. januar 1972) er en norsk journalist, forfatter og redaktør. Hun er utdannet journalist fra Høgskulen i Volda, og har bakgrunn fra en rekke aviser og magasiner. Hun startet opp jentebladet "mag" i 1998, og har siden vært redaktør for kjendisbladet D!, produksjonsleder for "Se og Hør Weekend" og sjefredaktør for verdens største blad for unge kvinner, "Cosmopolitan". I dag driver hun sitt eget konsulentfirma, Godø Saker. Høsten 2008 gir hun ut sin første bok; "Skamløse damer og kunsten å blåse i det som ikke betyr noe" (Kagge Forlag). Sønderjysk. Sønderjysk er en dansk dialekt, som snakkes fra den dansk-tyske grensa til Kongeåen i Jylland. Sør for grensa snakkes det sønderjysk i noen av sogna langs grensa mellom Flensborg og Nibøl. I 1800 blei dialekten brukt ned til Slesvig by og Slien; før 1700 antagelig ned til Egernførde. Der er mange lokale varianter; for eksempel er det mulig å høre om en person kommer fra Haderslev eller fra Sønderborg. På Als kalles de lokale variantene under ett for "alsisk". På tysk kalles dialekten "südjütisch" eller "plattdänisch" (som en parallell til det nordtyske folkespråket, plattysk). Varianten angeldansk blei brukt i Angel i Sydslesvig fram til ca. 1900. Ordet "jeg" er på sønderjysk "æ" eller "a". I utlyd blir b- og g-lyden til f og ch. Dialekten har i likhet med riksdansk to kjønn. Rømø, Als og Sundeved har beholdt den nordiske musikalske aksenten. Æ Synnejysk Forening arbeider for å bevare og pleie den sønderjyske dialekten. Vendelbomål. Vendelbomål er en dansk dialekt fra Vendsyssel. Fonetikk og fonologi. Vendelbomålets fonologi har mange særegenheter. Vokalene har fire åpningsgrader i motsetning til vokalsystemet i riksdansk som har tre åpningsgrader. Vendelbomålet har et av de rikeste vokalsystemene blant verdens språk. En stor del av fonologien er felles med hanherredmål og thybomål. Konsonantene. Vendelbomålets konsonantsystem skiller seg radikalt fra det riksdanske. Noen av forskjellene kan forklares ved at vendelbomålet tales i et ytterområde og derfor dels har bevart noen uttaleformer som forlengst er forsvunnet i de øvrige danske dialektene, dels har nyutvikla egne særtrekk. Dette er muligens forklaringa på at man kan gjenfinne for eksempel vendelbomålets bruk av "j-" i stedet for riksdansk "g-" i blant annet bornholmsk og i svensk. Blød "-d-" er falt bort. Man unnlater å uttale "blød d" i mellomlyd på vendelbomålet. "dj". Denne uttalen forekommer oftest i de nord- og sørøstlige delene av Nordjylland. Se "j". "h". Den velkjente jyske uttalen av "h-" foran "j" og "v" (som i øymålene og på sønderjysk er forsvunnet), finnes også i vendelbomålet:"hwitj" "hvid" "g" i forlyd blir "j". I stedet for riksdansk "g-" finner man ofte "j-" på vendelbomål:"jik" "gik"ji:l" "gilde"jæs" "gæs"I de nord- og sørøstlige delene finner man som sagt ofte "dj-":"djik" "gik"dji:l" "gilde"djæs" "gæs"Skriftspråkets "-nd", som i de øvrige jyske dialektene og en del øymål uttales "nj" er i vendelbomål blitt palatalisert videre til "j":"spaj "spand", "Sjællaj" "Sjælland"Dette er noe ganske karakteristisk for vendelbomålet. Klusiler. Lydene "p", "t" og "k", som i innlyd er svekka til "b", "d" og "g" på riksdansk, er ikke svekka på vendelbomål og i de andre nordjyske dialektene:"kåppi" "koppen" (riksdansk "kåbben")"sokker" "sukker" (riksdansk "sogger") Lydene "b", "d" og "g", som i riksdansk er ustemte, har bevart en delvis stemthet på vendelbomål og i de andre nordjyske dialektene, akkurat som på svensk. Uttalen av "t" i forlyd er dental (med tungespissen på tennene), i motsetning til i det øvrige Danmark, hvor den er alvæolær (med tungespissen på tannkjøttsranden) og i københavnsk, hvor den er en "ts"-lyd. "tj". Vendelbomålets "tj"-lyd er en palatal klusil (i lydskrift [c]), der forekommer der riksdansk har "k" i forlyd foran fortungevokaler: "tjön "køn"tje:j" "kende"tje:rk" "kirke". Her har de øvrige jyske dialektene en "kj"-lyd."tj"-lyden forekommer også i i utlyd etter konsonantene "n" og "l":"tentj" "tænkt"såltj" "salt"we:ntj" "vente" Lyden forekommer også i stedet for riksmålets stød i mange ord og også i stedet for skriftspråkets "-gt":"fritj" "fri". Dette kalles klusilspring eller parasittlyd og finnes også i de andre nordjyske dialektene. Lyden forekommer også i utlyd, der riksdansk skriver "-gt": "knætj" "knægt" "w". Vendelbomålet og de øvrige nordjyske dialektene har alltid "w" i forlyd, og "v" finnes ikke:"wæ:" "vide"war:" "var" Grammatikk. Vendelbomålet har bevart den gamle oppdelinga av navneorda i tre kjønn, men artiklene er annerledes enn de vi finner på norsk. I det jyske område er Vendsyssel, Samsø og Djursland aleine å ha bevart tre kjønn, men dette finnes også i visse danske dialekter på øyene. The Saunters. The Saunters var et Shadows-band fra Trondheim. Bandet ble etablert 1963 og ble oppløst i 1967 Bandet gjenoppsto ved tusenårsskiftet og spiller sporadisk den dag i dag. Jack van Gelder. Jack van Gelder (født 27. desember 1950 i Amsterdam) er en nederlandsk kommentator for tv og radio. Hans spesialfelt er fotball. Han har også vært programleder for en rekke nasjonale tv-show. Gelder begynte å kommentere fotball i 1976, da han begynte å jobbe for selskapet NIS. Der ble han raskt kjent for sin entusiastiske måte å kommentere fotball på. Det mest kjente, var da Nederland møtte Argentina under VM i 1998. Da det sto igjen et minutt, lurte Dennis Bergkamp en argentinsk forsvarer, og dundret ballen i krysset, til ellevill glede fra Gelder. Han svarte med å brøle "DENNIS BERGKAMP" i over ett minutt. Han har i tillegg til VM i fotball 1998, kommentert EM i 2000, 2004 og 2008. Og VM i 1998, 2002 og 2006 for nederlandsk TV. Mahmoud Darwish. Mahmoud Darwish (født 13. mars 1941 i landsbyen Al-Birwa nær Haifa, Palestina, død 9. august 2008 i Houston, Texas, USA) var en palestinsk dikter og forfatter og blir regnet som palestinernes nasjonalpoet. Da han var sju år gammel måtte han og familien flykte under massefordrivelsen av palestinerne som fulgte av opprettingen av staten Israel. Landsbyen ble utslettet fra kartet. Et år senere var han en av de få av flyktningene som klarte å snike seg inn igjen i landet som nå ble kalt Israel. Han skrev sin første diktsamling i 1960-årene (den 21. ble publisert i 2008), over tyve diktsamlinger, syv romaner og var redaktør av en lang rekke aviser og tidsskrifter. Han var verdenskjent for sine dikt, som handler om å være statsløs og å ha mistet sitt fedreland. Darwish satte ord på palestinernes kamp for uavhengighet og erfaring med okkupasjon, eksil samt kamp. Han mottok et stort antall internasjonale priser og er oversatt til 22 språk. I 1960-årene meldte Darwish seg inn i det israelske kommunistparti, Rakah, men han er bedre kjent for sitt arbeid i PLO, hvor han i en overgang fungerte som medlem av sentralkomiteen sammen med Yasser Arafat. I 1988 forfattet Darwish den palestinske uavhengighetserklæringen som ble opplest av Yasser Arafat, da han utropte etableringen av den Palestinske staten. Erklæringen var symbolsk uten konkret betydning. I 1993 brøt Darwish ut av PLO i protst mot Oslo-avtalen. I 2007 leste han et dikt, hvor han fordømte rivaliseringen som foregår mellom Al-Fatah og Hamas. Darwish kalte det «et offentlig forsøk på selvmord på gaten». Herøy kirke (Møre og Romsdal). Herøy kirke (Herøy kyrkje) er en arbeidskirke i Fosnavåg i Herøy i Møre og Romsdal. Kirken har 700 sitteplasser, og ble vigslet av biskop Odd Bondevik 16. februar 2003. Historie. Den første kirken i området ble bygd på øyen Herøy i tidlig middelalder. Dette var en liten steinkirke som var hovedkirke for hele ytre Sunnmøre. Kirken ble revet i 1859, og erstattet av en trekirke. I 1916 ble sognet delt, og kirken ble revet. Herøy hovedkirke ble så bygd i Skaret i Fosnavåg, mens Indre Herøy kirke ble bygd i Stoksund. Herøy hovedkirke brant ned natt til andre juledag 1998. Mange kunstverk fra middelalderen gikk tapt i brannen. Dagens kirke. Dagens kirke ble vigslet i 2003. Kirken har 700 sitteplasser, når man tar alle forsamlingsrom med i betraktningen, og er på tilsammen 2300 kvadratmeter, fordelt over to etasjer. Kirkekontoret for Herøy sokn ligger også i kirken. Utsmykking. Kunsten i kirken er laget av Per Odd Aarrestad. Han kaller midtgangen i kirken for «menneskets livsakse». I midtgangen er det sju relieff som skal symbolisere veien til Gud. Alterutsmykkingen er 18 meter høy, og blir kalt «himmelaksen». Den skal peke mot Gud. Alterskapet er skåret i tre og har to motiver. Åpnet viser den Kristussymbolene XP og krone i tillegg til symboler knyttet til Bibel og sakramenter. Lukket viser det den lidende Kristus. Over alteret henger et kors i laminert glass og speil. Det er også flere glassmalerier på ulike vegger i kirken. Alter, døpefont og prekestol. Alteret, døpefonten og prekestolen ble tegnet av Aslaug Øyehaug og Benedikte Holmberg. På alteret ligger det en stilisert alterduk i stål. Duken har en bord av ulike kristne kors. Nederst på alteret er det preget korsornamenter inn i betongen. Døpefonten har et rom der det ligger en bit av den gamle døpefonten fra 1572, som ble ødelagt i brannen. Døpefonten er preget med en duevinge. Dåpsfatet er laget i glass av Ine Harrang. Prekestolen har ornamentmotiv av kornaks. Orgelet. Orgelet er bygd av Jehmlich Orgelbau fra Dresden i Tyskland, og ble vigslet 30. november 2003. Fiber Bragg Gitter. En optisk fiber med Bragg-Gitter strukturformula_1 = Gitterperiode, n = brytningsindeks, PI = Innkommende energi (lys), PR = Reflektert energi, PT = Gjennomgående energi, formula_2 = Energiens bølgelengde (lys) Fiber Bragg Gitter (FBG) er en strukturendring i et lite område i en optisk fiber. FBG har til hensikt å reflektere all energi i det innkommende lyset for en bestemt bølgelengde og å tillate resten av lysenergien å fortsette videre gjennom fiberen. Et annet bruksområde for et FBG er som et filter som stopper lys med en bestemt bølgelengde. Produksjon. Man lager et Bragg Gitter mønster ved å endre brytningsindeksen til kjernen i en optisk fiber. Når denne brytningsindeksen har konstant og jevn sinusstruktur, med en gitt bølgelengde vekslende mellom n2 og n3, vil en innkommende bølge med identisk bølgelengde «stoppe i sinuskurven» og bli reflektert. Når dette området strekker seg over mange bølgelengder, vil opptil 99% av det innkommende lyset bli reflektert tilbake til senderen. Den reflekterte bølgelengden formula_3 bestemmes av følgende formel En fiber kan inneholde flere Bragg Gitter mønstre plassert utover i fiberen. Hvis disse mønstrene har forskjellige bølgelengder, vil alle Bragg Gittrene reflektere tilbake hver sin bølgelengde. Men det kan ikke være uendelig mange av disse Bragg gittrene. Så hvis man ønsker en sensor langs hele fiberens lengde bruker man andre systemer, en fellesbetegnelse på disse er "Distributed Temperature Sensing" (DTS). Interferens. Produksjon av interferens mønster i en optisk fiber.1. Inkommende lys, 2, Splitter, 3. Speil, 4. Optisk fiber og 5. Interferensmønster En måte å lage et Bragg Gitter mønster i en optisk fiber på er å bestråle en lysfølsom fiber med to like lysstråler fra to forskjellige vinkler, som vist på figuren. Lyset lager da et interferensmønster i brytningsindeksen til fiberkjernen. Måleinstrument. Som "måleinstrument" er man først og fremst interessert i den reflekterte bølgelengden. Når den optiske fiberen med Bragg Gitteret blir påført ytre påkjenninger, vil man oppnå en liten endring i fiberen og Bragg Gitteret, som igjen påvirker den reflekterte lysbølgen. Så ved å analysere den reflekterte bølgen kan man måle «størrelsen» på de ytre påkjenningene. Som "temperaturmåler" er man interessert i å måle den påkjenningen temperaturen påfører fiberen. Den fysiske endringen i brytningsindeksen i en optisk fiber er lineært proporsjonal med temperaturen, og gjør at det blir en litt annen bølgelengde som blir reflektert i Bragg Gitteret. Derfor kan man ved å avlese den reflekterte bølgelengden, regne seg frem til hvilken temperatur som omgir fiberen. Marinøkkelslekten. Marinøkkelslekten (latin: "Botrychium") er en planteslekt innenfor ormetungefamilien som lenge har blitt regnet under bregneplantene. Marinøklene er flerårige, snaue og relativt små, de har en grønn, fliket bladplate som er steril, og en sporeaks-del som er gulaktig eller gulgrønn med tykke vegger. Tverrsprekker i sporehusene sørger for at de åpnes og spres etter blomsteringen om sommeren. Nervene er gaffelgreinete. Forslag om å dele marinøkkelslekten inn i 4 slekter har foreløpig fått lite oppslutning. Noen forskere opererer også med en "marinøkkelfamilie" "(Botrychiaceae)", som da inneholder marinøkler "Botrychium" samt dens underslekter "Botrypus, Japanobotrychium" og "Sceptridium". Dette er ikke anerkjent innen nordisk botanikk, og anerkjennes ikke i nyere studier (Smith et al, 2006). I Norge er slekten representert med seks arter, i tillegg finnes stormarinøkkel i Sverige og Finland. Egill Reimers. Bygården i Vetrlidsallmenningen 4 fra 1904 Egill Reimers'", født 18. juli 1878 i Bergen, død samme sted 11. november 1946, var en av de mest markerte arkitektene i Bergensområdet i første halvdel av 1900-talet. Reimers ble uteksaminert som arkitekt ved Technische Hochschule, München i 1902. Reimers arbeidet først ved Stadtskonduktørens kontor i Bergen, før han i 1904 startet egen praksis. Reimers arbeider spenner fra jugendstil via nyklassisismen til senere funksjonalisme. Gjennom hele produksjonen viser verkene en forankring i byens byggetradisjon. Bygården i Vetrlidsallmennigen 4 (1904) og Turnhallen (Danseteateret) i Sigurdsgate 6 (1908) har begge et tydelig preg av jugendstil. I 1908 tegnet han sin egen bolig Kirkeveien 6, et tidlig eksempel på den kommende nasjonalromantikken. Villaen i Formanns vei 42 regnes som et fint eksempel på bergensstilen i dette område. Villaen i Øvre Kalfarlien 42 (1915) vokser opp av terrenget og er en forløper til Bergensskolen. Konsertpaleet (1918) var opprinnelig konsertsal med 1200 sitteplasser som ble ombygget til fire kinosaler i 1981. Statsarkivet i Årstadveien 22 (1918–1921) regnes som et av hans hovedverk. Han fikk Houens fonds diplom for Statsarkivet i 1924. Reimers tegnet Historisk Museum ("De kulturhistoriske samlingene") etter en reguleringskonkurranse i 1918 og bygget sto ferdig i 1927. For Universitetet i Bergen tegnet han også Geofysisk institutt (1928–51). Andre sentrale bygg av Reimers er tinghuset fra 1928, innviet 1933. I 1930 tegnet Reimers garasjen for brødbilene til Smith Sivertsens bakeri i Håkonsgaten 47a. Dette bygget regnes som det første funksjonalistiske bygg oppført i Bergen. OL-deltakelse. Reimers ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Arthur Allers, Martin Borthen, Johan Friele, Kaspar Hassel, Christen Wiese, Erik Ørvig, Olaf Ørvig og Thor Ørvig olympisk gull i klassen "12 meter type 1919" med den norske båten «Heira II». Det var kun en båt i denne klassen. Andrés Segovia. Andrés Torres Segovia, Marqués de Salobreña, (født 21. februar 1893 i Linares, Jaén i Andalusia, død 3. juni 1987 i Madrid) var en spansk klassisk gitarist. Segovia var en framtredende og toneangivende person innen den klassiske gitarscenen på 1900-tallet; av mange blir han betraktet som den moderne klassiske gitaren far og at uten ham hadde ikke den klassiske gitaren vært anerkjent som et instrument innen klassisk musikk. Han hadde en svært lang karrière og han turnerte fram til han var rundt 75 år. Segovia ville fremme gitar som et klassisk instrument, ikke bare for populærmusikken og folkemusikken. Han opptrådte første gang for et publikum i 16-års alderen, og debuterte for alvor i Madrid får år senere, hvor han framførte musikk han hadde transkribert av Francisco Tárrega og Johann Sebastian Bach. Segovia spilte, i motsetning til hva som den gang var vanlig, ved å bruke fingerneglene til å holde strengene nede, ikke fingertuppene. Dette har senere blitt vanlig. Segovias teknikk og spillestil forbløffet et stadig økende publikum. Etter hvert som dette ble stort, hadde den tids gitarer vanskelig med å nå ut i de store konsertsalene. Dette førte til at Segovia sammen med instrumentmakere utviklet mer lydsterke gitarer, blant annet ved valg av trevirke og ikke minst innføringen av nylonstrenger. Priser og mottakelser. Han ble 24. juni 1981 adlet av kong Juan Carlos for sine bidrag til kunst og musikk, og fikk adelstittelen "Marqués de Salobreña". Bergensskolen i arkitektur. Bergensskolen var en retning i norsk arkitektur fra ca. 1910 frem til annen verdenskrig. Skolen videreførte ideer fra den engelske Arts- and Craftsbevegelsen. Ved hjelp av oppmåling av eldre bygg og restaureringsarbeider skaffet arkitektene seg kunnskap om eldre byggeskikk og om håndverkets betydning for kvaliteten. Ut fra kunnskapen om lokal byggeskikk og lokale håndverkstradisjoner fornyet de den vestnorske byggeskikken. Arkitektursyn. Bergensskolen bygger på Arts- and Craftsideologiens oppfatninger om det intime forholdet mellom arkitektur og omgivelser, bruk av regionale materialer og tradisjonelt håndverk. Det skapende håndverk ble ansett som kunst og arkitekten hadde en kunstnerisk oppgave. Bergensskolen var en reaksjon mot funksjonalismen og deres ikonoklastiske, historiefiendlige syn på arkitekturen. Bergensskolen representerte den regionale byggeskikkens kamp mot internasjonal stilarkitektur, håndverkstradisjonenes kamp mot industriell masseproduksjon og den skapende arkitekts kamp mot ingeniørens og entreprenørens innflytelse. Arkitektene. Mange av arkitektene i Bergensskolen ble født i tiåret før eller like rundt århundreskiftet. Skolens faddere var arkitektene Einar Oscar Schou, Egill Reimers og Ole Landmark. Andre sentrale medlemmer var Frederik Konow Lund, Per Grieg, Kristian Bjerknes, Hans Wichmann Rohde, Johan Lindstrøm, Andres Nortvedt og Ludolf Eide Parr. Mange av arkitektene var sosialt engasjert, arbeidet for Fortidsminneforeningen og med restaurering av eldre arkitektur. Verk. Bergensskolen blir ofte forbundet med eneboliger i tre og gråstein. Rommene i disse boligene var som regel svært nøkterne, men også preget av et utsøkt håndverk. Bergensskolens arkitekter fikk også tegnet monumentalbygg. Noen eksempler på dette er Egill Reimers’ "Tinghuset" (1928–1931), Ole Landmarks "Franciskus Hospital Florida" (1937) og Bredo Greve/Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbøs "Handelens og Sjøfartens hus" (1931). Ernst von Siemens. Ernst Albrecht von Siemens (født 9. april 1903, død 31. desember 1990 i Starnberg) var en tysk industrileder og leder av det store tyske industrikonsernet Siemens AG i perioden 1956 til 1968. Han var sønn av Carl Friedrich von Siemens. Han ble utdannet til fysiker ved det tekniske universitetet i München. I 1929 begynte han å arbeide innenfor Siemens-konsernet og fra 1940-tallet innen styrene i de ulike virksomhetene. Etter andre verdenskrig var han med på å gjenoppbygge konsernet og spilte en viktig rolle i etableringen av utenlandsvirksomheten. I 1956 ble han leder for hele konsernet og var ledende bak fusjonsprosessene av de ulike selskapene innen konsernet i 1966 som ledet fram til dagens Siemens AG. Han etablerte Ernst von Siemens' musikkpris i 1972. Norsk Rock (samlealbum). "Norsk Rock" er et samlealbum på fem LP-er utgitt i 1983 av Polydor. Samlingen omfatter norsk musikk utgitt fra slutten av 50-tallet til og med 1983. Utgitt av De norske Bokklubbene. Carl Friedrich von Siemens. Carl Friedrich von Siemens (født 5. september 1872 i Berlin, død 9. september 1941 i Heinendorf ved Potsdam, var en tysk industrileder og leder for Siemenskonsernet i perioden 1919 til 1941. Han er gravlagt på Südwestkirchhof Stahnsdorf. Norsk Rocks Skattkammer vol 1 (Samlealbum). "Norsk Rocks Skattkammer vol 1" er et samlealbum med norsk rock fra 2001. Albumet ble utgitt på Backstage Records, og er en samling av rockelåter fra Trondheim innspilt på 1960-tallet. James Ingram. James Ingram (født 16. februar 1952 er en amerikansk soulmusiker, låtskriver og produsent. Han er best kjent som vokalist, men han spiller både Piano, Trommer og gitar. Han har hatt to nummer en singler i USA. I 1983 samarbeidet han om å skrive P.Y.T. (Pretty Young Thing) med Quincy Jones. Norges beste uterom. Norges beste uterom er en norsk konkurranse. Den første kåringen av Norges beste uterom fant sted i 2005. I 2008 ble konkurransen holdt under varemessen Miljø & Teknikk/Kommunalteknikk 2008. KS samt NFK via Forum for fysisk planlegging og Forum for veg og samferdsel innbyr kommunale uterom til konkurranse over hele Norge. Samtlige uterom som er oppført av kommunen kan medvirke i konkurransen. Det er på samme tid fokus på å skulle høyne kvaliteten på kommunenes offentlige uterom. Juryen kommer til å bedømme uterommene på basis av innsendte tegninger, slik som plantegning av uterommet, perspektivtegning, en beskrivelse, digitale bilder samt film. Theodor Westergaard. Theodor Westergaard (født 6. desember 1874, død 9. februar 1941) var offiser i Frelsesarmeen. De første årene. Westergaard vokste opp i Nyboder som er en forstad til København. Han ble adoptert av Peder Madsen Westergaard og hans kone Anina. Først i voksen alder, da hans mor døde, fikk han vite at de ikke var hans biologiske foreldre. Peder Westergaard var tidligere militær offiser og oppdro sin sønn strengt. Som liten måtte Theodor eksersere med et lekegevær og hans far forventet full disiplin når det gjaldt alle ting. Peder Westergaard drev en liten forretning i Nyboder. Da Theodor var i tolv års alderen kom en ny og merkelig bevegelse til København – Frelsens hær. Theodors første møte med denne var i farens butikk hvor en ung frelsessoldat kom inn og ville selge Krigsropet. Faren ble rasende og kastet henne ut av butikken. Faren og moren nektet Theodor å ha noe som helst med Frelsesarmeen å gjøre. Men unge Theodor var blitt interessert i denne merkelige bevegelsen. Da Frelsesarmeen kom til Nyboder i Store Kongens gade 108 så brøt Theodor forbudet og gikk på møte. Her ble hans interesse vakt. Nå fulgte en vanskelig tid for unge Theodor. En dag han kom hjem fra skolen gikk han som vanlig innom farens butikk. Da fant han faren død, han hadde tatt sitt eget liv ved å skyte seg selv. Theodor og moren måtte flytte til en mindre leilighet og han måtte slutte på skolen og finne seg en jobb. Han var heldig og fant en plass som kontorlærling. I Frelsesarmeen. Interessen for Frelsesarmeen var der fremdeles, og i 1892 knelte han ned ved Frelsesarmeens botsbenk og tok en avgjørelse om at han ville leve som en kristen. Moren ble rasende da hun fikk høre dette og han fikk valget mellom å forkaste Frelsesarmeen eller flytte hjemmefra. Han valgte det siste. Theodor gikk nå på Frelsesarmeen så ofte han hadde fri. Det gikk ikke lenge før han fikk oppgaver og var med i ungdomsarbeidet. Han begynte også å skrive sanger og dikt og fikk sin første sang på trykk i Krigsropet den 9. januar 1892. Theodor skrev nå mye for Krigsropet og ble etterhvert en kjent skribent i Frelsesarmeen. Mange trodde at det var en eldre mann som skrev og ble sjokkert over å finne at det var en gutt på 17-18 år som skrev. Oberst Taylor som var leder for Frelsesarmeen kalte Westergaard opp på sitt kontor en dag og fortalte at han ville gi ham en plass ved hovedkvarteret og senere utdanne ham som offiser. Westergaard ble overrasket over dette, han ville bli offiser, men hadde ikke økonomi til det og følte heller ikke at han hadde nok skolegang. Den første ordren. Etter tre år ved Frelsesarmeens hovedkvarter så startet Westergaard på Frelsesarmeens Krigsskole – den 1. mai 1895. En annen som startet på krigsskolen var Kathrine Larsen, tre år senere giftet disse to seg. Den 9. juli 1895 ble Theodor Westergaard forfremmet til løytnant. Hans første ordre var som assistent ved hovedkvarteret, i realiteten fikk han tilbake sin gamle stilling. Etter en stund ble Westergaard sendt til Køge hvor Frelsesarmeen var nystartet, men slet med at pøblene prøvde å stoppe møtene. Sammen med seg fikk han en offiser som het Bojsen, en stor kraftig kar. Disse to reiste til Køge og averterte at de skulle ha møte. Nå stilte Bojsen seg i døren og holdt pøbelen ute, mens Westergaard holdt møte. Da de kom til det stedet de skulle overnatte så var pøblene etter de og skulle ta de. Westergaard og Bojsen fikk ligge i andre etasje, mens alle dører og vinduer i første etasje ble barrikadert. Om natten satte pøbelen opp en stige mot soveromsvinduet i andre etasje og prøvde på denne måten å "ta" de to offiserene, mens Westergaard sov sto Bojsen i vinduet og slo ned de som kom opp stigen. Fra den dag ble det bedre for Frelsesarmeen i Køge og arbeidet kunne fortsette under rolige forhold. Tilbake på hovedkvarteret fikk Westergaard en ny ordre. Han skulle nå reise til Fredensborg og lede korpset der. 9. desember 1895 startet arbeidet. Da Westergaard kom til korpset hadde han en løytnant som assistent og tre soldater, men etter mye motstand brøt vekkelsen ut og etter ett halvt år reiste Westergaard, men da hadde korpset 30 soldater. Westergaard ble nå forfremmet til kaptein og fikk ordre som privatsekretær hos Frelsesarmeens landsleder oberst Johan Ögrim. Etter dette ble han korpsleder i Næstvedt, men var bare der en ganske kort tid før han fikk en mer ansvarsfull stilling, nemlig som korpsleder i Odense. Den 27. september 1898 giftet han seg med Katherine Larsen. Så gikk det videre som korpsleder til Helsingør også videre til Roskilde, her ble deres eldste sønn Svend født. Nå fikk Westergaard ny ordre som sekretær og tolk for kommandør Richards. Etter ett halvt års tid ble ekteparet Westegaard spurt om de kunne tenke seg å tjenestegjøre i utlandet, dette svarte de ja til og fikk så ordre til Norge som privatsekretær og tolk for kommandør William Ridstel. Den 25. juli 1900 gikk M.G.Melchior fra Danmark til Norge og et nytt kapittel i Westegaards liv startet. Da de kom til Oslo viste det seg at ingen hadde ordnet hus til dem, men de fikk bo sammen med tre enslige mannlige frelsesoffiserer Klaus Østby, Harald Hjelm-Larsen og Einar Myhre. Westegaard ble nå forfremmet til ensein. Etter en stund ba Westergaard om å få en ordre som korpsleder igjen, det var mye reising sammen med kommandøren og utfra hensyn til familien fikk han nå ordre til Trondheim. Høsten 1902 hadde de sitt velkomstmøte her. Her ble også Westergaard kjent med vekkelsespredikanten T.B. Barratt som da var i Metodistkirken. Etter ett år, i 1903, fikk Westegaard igjen ny ordre, da som leder av Frelsesarmeen Tempelet korps i Oslo. I 20 måneder var han leder her og det blir sagt at det var fulle hus på hvert eneste møte han hadde. Fra Tempelet ble Westergaard flyttet til Bergen. I Bergen fikk Westergaard besøk av den verdenskjente hellighetspredikanten Samuel Logan Brengle og Brengle holdt sin kjente tale mens Westegaard tolket. Westergaard var nå blir forfremmet igjen – til adjutant. Han reiste mye rundt i områdene rundt Bergen også. Blant annet så reiste han til Hardanger og besøkte sin gode venn Ludvig Hope. Til det norske hovedkvarteret. Nå fikk Westegaard ordre tilbake til Oslo igjen. Til hovedkvarteret der han skulle være hovedkvarterets reisende sekretær, men spesielt ansvar for armeens samaritanarbeid. I tre år reiste han rundt i Norge og hadde møter. Etter tre år fikk han brev fra kommandør Johan Ögrimom at han var forfremmet til stabskaptein, han fikk også Martin Andressen som medhjelper. Under en lang reise på Vestlandet ble Westergaard plutselig syk og da han kom hjem til Oslo gikk han til legen og fikk konstatert tyfus. Han ble nå lagt inn på Rikshospitalet, men ble frisk igjen etter to måneder. Tilbake til Danmark. Da Westergaard ble frisk igjen fikk han ny ordre. Denne gangen som aspirantsekretær i Danmark og som tolk for Lucy Booth-Hellberg som nå var leder for den danske Frelsesarmeen. I 1911 kom general William Booth til Danmark og det var da stabskaptein Westergaard som ble satt til å ledsage generalen og være hans tolk i Danmark. I 1912 dro Westergaard igjen til Norge for å være Danmarks representant på Frelsesarmeens stabskongress i Oslo og for å tolke general William Booth og andre engelske talere. Den 11. mars 1912 blir Westergaard igjen forfremmet, denne gangen til major. Samtidig ble han sendt til Island, som da var en del av den danske Frelsesarmeen, på møtekampanje. Mens Westergaard er på Island dør William Booth og Westergaard blir utpekt som en av ti stabsoffiserer som fikk det ærefulle oppdraget å være æresvakt ved William Booths båre og å bære kisten hans. Tilbake i Danmark fikk nå Westergaard ordre som nasjonal barne- og ungdomssekretær. I 1914 brøt krigen ut, men dette stoppet ikke Frelsesarmeen. En av de tingene som Westergaard startet med var sommerleirer for gutter, den første til Gilleleje. Tilbake til Norge. I 1919 fikk Westergaard ny ordre, han ble også forfremmet til brigader. Den nye ordren var som krigsskolesjef til Norge. den 1. desember 1922 kunne kommandør Lucy Booth-Hellberg fortelle at stabssjef Edward Higgins hadde forfremmet Westergaard til oberstløytnant. Til England. 1926 ble det ny ordre. Nå som divisjonssjef for Nottingham og Derby divisjonen i England. Divisjonen hadde da 35 korps. Til Nederland. I 1929 får Westegaard ordre som sjefsekretær for Frelsesarmeen i Nederland under kommandør Howard som ble etterfulgt av kommandør Vlas. I Holland ble også Wstergaard forfremmet til oberst. Noen måneder etterpå døde general Bramwell Booth og Westegaard ble sendt til begravelsen i London som Nederlands representant. Westegaard hadde mange ganger tolket general Bramwell Booth. Til Finland. Etter tre år i Nederland fikk Westergaard igjen ny ordre, kommandørløytnant R. Gundersen som hadde vært leder for Frelsesarmeen i Finland var blitt alvorlig syk og Westegaard skulle overta etter ham. I Finland drev Westergaard med mye nødhjelpsarbeid, men startet også med fengselsarbeid. Den siste kongressen Westergaard hadde i Finland ble ledet av general Evangeline Booth Til Norge for siste gang. Nå fikk Westergaard ny ordre som leder for Frelsesarmeen i Norge. I 6 år skulle han være kommandør i Norge. Han arrangerte Frelsesarmeens 50 års jubileum med besøk av general Evangeline Booth. I 1939 fikk han ny ordre, men krigen brøt ut og ordren ble trukket tilbake – han fortsatte i Norge. Andre kristne organisasjoner satte stor pris på Westergaard, bla ble han valgt til formann i Kristenfolkets Edruskapsråd Etterhvert ble det oppdaget at Westergaard hadde en ondartet sykdom som gjorde at han ble svakere og svakere. Han jobbet så lenge han klarte, men den 9 februar 1941 døde Theodor Westergaard på Bethanien sykehus Begravelsen foregikk fra Calmeyergatens Misjonshus. Flere tusen mennesker fulgte begravelsen. Kommandørens venn sogneprest Oscar Lyngstad minnet i sørgetalen kommandøren som en åndens mann, uforferdet når det gjaldt Herrens sak, broderlig når det gjaldt andre mennesker, oppofrende til det siste for å vinne menneskesjeler for Gud. "Det strømmer i dag en varm takk fra hele Norge til denne båre, en takk fra Norges kirke og Norges kristenfolk for hva han ga oss, og vi lyser fred over hans minne." Ekteparet Westergaard fikk sju barn. Flere av disse ble frelsesoffiserer. Mest kjent er sønnen Kaare Westergaard (1907 – 1976), som ble født mens foreldrene var stasjonert i Bergen. I årene fra 1962 til 1966 var han leder for Frelsesarmeen i Norge, slik hans far hadde vært det 25 år tidligere. Faren var landsleder da Frelsesarmeen i Norge feiret sitt 50-årsjubileum, mens sønnen hadde ansvaret da den feiret sitt 75-årsjubileum. En annen sønn, Thorbjørn Westergaard, var i mange år knyttet til Den norske sjømannsmisjon, blant annet som landssekretær. The Playmates. The Playmates var et jenteband fra Trondheim. Bandet startet opp i 1966 og var det første jenteband fra Trondheim som ga ut et musikkalbum. De spilte soulmusikk, bl.a Aretha Franklin låter og diverse Motown materiale. Senere gikk de over til å spille rock, som på albumet "Meet The Playmates" (1975). Bandet turnerte sammen med britiske The Small Faces. Brian Ferneyhough. Brian John Peter Ferneyhough (født 16. januar 1943 i Coventry) er en engelsk komponist. Hans musikk har et modernistisk uttrykk, og den er skapt gjennom bruk av komplekse serielle komposisjonsteknikker. Kompleksitet er et nøkkelord i hans arbeider. Musikken er i mange lag, og partiturerne er svært detaljerte og stiller svært høye krav både til musikerne og tilhørerne. I 2007 mottok han Ernst von Siemens' musikkpris for sitt virke. Oslo Fashion Week. Oslo Fashion Week (OFW) er et norsk motedesign-arrangement. Pål Vasbotten er gründer av og leder for moteuken som ble avholdt for første gang i februar 2004. OFW blir arrangert to ganger i året – i februar og august. Formålet er å fremme norsk motedesign i Norge og internasjonalt. I samarbeid med magasinet Henne deler OFW ut motedesignprisen "Nåløyet" til årets beste norske designer. Prisen deles ut ved moteuken i februar. Tidligere vinnere av Nåløyet: Arne & Carlos (2004), So Hee (2005), Ida Gullhav (2006), Siv Støldal (2007), Batlak og Selvig (2008), FIN – Per Åge Sivertsen (2009), Mardou & Dean (2010) BW Gas. BW Gas (Tidligere kjent som Bergesen Worldwide Gas) er et norsk selskap, som er en del av Bergesen Worldwide Group. Det er den største transportøren av flytende petroleumsgass (LPG) i verden. BW Gas har dessuten ønske om bli størst på frakt av flytende naturgass. World Nordic, som er selskapet til familien Sohmen, er største aksjonær med 59,7 prosent. Familien Sohmen ervervet Bergesen d.y. Den konsentrerte tankfarten i sitt Hongkong-baserte rederi. BW Gas har hovedkontor i Oslo, på Bergehus. Den har en flåte på 98 gasskip, 49 LPG-skip, innbefattet fire nybygg. Administrerende direktør er Jan Håkon Pettersen siden 2003. Styreleder er Dr Helmut Sohmen siden 2003. Meet The Playmates. Meet The Playmates er et studioalbum utgitt av den norske jentegruppa The Playmates. Albumet ble utgitt som LP i 1975 på Philips Records, med katalognummer 9114 004. Albumet er en samling av rockelåter. Fotograf var Arnes Foto, produsent var Arnt Pettersen. Albumet ble innspilt i Arctic Studios i Trondheim Statsautoriserte translatørers forening (STF). Statsautoriserte translatørers forening (STF) organiserer dem som har bestått eksamen i oversettelse av en allmennspråklig tekst, økonomisk-administrativt, juridisk og teknisk fagspråk og fått bevilling som statsautorisert translatør. Foreningen, som ble stiftet 14. november 1913, er en av verdens eldste oversetterforeninger. Den har for tiden ca. 200 medlemmer. Translatøreksamen er landets høyeste kvalifikasjon for skriftlig oversettelse til/fra norsk av fagspråk. På grunnlag av bestått eksamen til og/eller fra fremmedspråket, kan man få som statsautorisert translatør fra NHH etter bemyndigelse fra Kunnskapsdepartementet, og man er da bemyndiget til å autorisere oversettelser med et eget, beskyttet stempel. Rundt 20 språk er representert blant foreningens medlemmer. På grunn av eksamenens høye vanskelighetsgrad er det bare noen få som er autorisert i mer enn ett språk. De fleste medlemmene arbeider som selvstendige næringsdrivende. En god oversettelse av fagspråk krever betydelige kunnskaper i begge språk, i språkområdenes kultur og i de fagområder oversettelsen gjelder. En full forståelse av stoffets faglige innhold er et nødvendig grunnlag for en riktig oversettelse, som også må gis en adekvat og korrekt språklig form. Statsautoriserte translatører har ofte en betydelig og bred yrkeserfaring som bakgrunn før translatøreksamen avlegges. STFs hjemmesider oppdateres jevnlig og inneholder stoff av interesse for alle som arbeider med oversettelse, samt for andre med interesse for språk. Translatørdagen er et årlig tilbakevendende og anerkjent fagseminar arrangert av Statsautoriserte translatørers forening for medlemmer og andre som er interessert i språk og oversettelse. STF deltar også i Oversetterforumet, et uformelt forum der flere andre norske oversetterforeninger deltar, som Norsk audiovisuell oversetterforening, Norsk Oversetterforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Norsk Tolkeforening. Gikling. Gikling er et slektsnavn fra en gård i Sunndalen på Nordmøre. Navnet kommer fra «Geit» og «klinge» som er navnet på den plass der veien svinger opp fra elven mot gården. Gården hadde under 1700- og 1800-tallet ti-femten mindre gårder og husmanssplasser under seg. Gården hadde sæterrett i den berømte Innerdalen som nås via bratte svinger upp fjellsiden i Sunndalen og gjennom Giklingdalen (ca 1000 moh). Idag er denne turen en populær turiststi på 6-8 timer. Huset på gården er fra ca 1630 og ble flyttet stokk for stokk til dets nåværende plass siden man var redd for at brann skulle spre seg mellom husene i det gamle gårdstunet. Lakseelv. Til gården hører ca 2 km av den berømta lakselva Driva. Denne var under 1960- och 1970-talet rangert som den nest beste lakselv i Norge målt i antall tonn fisket laks. Johannes Befring. Johannes Befring (født 9. mai 1893, død 8. februar 1975) var offiser i Frelsesarmeen. Han ble offiser i 1912. Befring var misjonær i Indonesia fra 1914 til 1922. Etter å ha vendt tilbake til Norge fikk han litterære oppgaver ved Frelsesarmeens hovedkvarter. Han var sjefredaktør og litteratursekretær fra 1944 til han ble pensjonert i 1958. Befring fikk i 1955 Kongens fortjenstmedalje i gull. Han var sterkt engasjert i Frelsesarmeens sosialarbeid, og skrev flere bøker om dette arbeidet. Han skrev også en rekke bøker med stoff fra Indonesia, både skjønnlittert og sakprosa. I 1922 ble han gift på Java med Jenny Thorsen. Olav Kvam. Olav Kvam (1924–1990) var offiser i Frelsesarmeen Sluttet seg til Frelsesarmeen i hjembygda Sogndal som ung mann, og ble offiser i 1944. Giftet seg i 1951 med Ruth Olsen fra Kopervik. De var stasjonert ved flere av landets største korps. Kvam var sjefredaktør og litteratursekretær fra 1977 til han ble pensjonert i 1988 med rang som oberstløytnant. Han var en meget produktiv skribent, og forfattet blant annet flere sanger. Mest kjent er "I bønnens vrå", som er skrevet på melodien til "Send bud på ham". Mitokondriesykdommer. Mitokondriesykdommer er betegnelsen på en gruppe sykdommer knyttet til organismens energiomsetning. Hver enkelt celle inneholder små "kraftverk" (mitokondrier) som utnytter ernæringens fett og kullhydrater til å danne energirike forbindelser. Alle kroppens organer og funksjoner er avhengige av energi i vekslende grad. Hjerne, hjerte, nyrer og lever er blant de mest energikrevende organene i kroppen, og rammes derfor først ved forstyrrelser i cellenes energiproduksjon. Mitokondriesykdommer ble opprinnelig beskrevet som nevrologiske sykdomsbilder preget av muskelsvakhet, tretthet og spesielle forandringer i muskelvevet som kunne observeres under mikroskop. Etter hvert ble man klar over at stoffskifteforstyrrelsen også kunne mistenkes ut fra andre kliniske tegn eller laboratoriefunn i blod og urin. Det pågår intens forskning på mitokondriesykdommer og listen over diagnoser som kommer inn under sykdomsgruppen øker stadig. Noen ganger regnes de samme diagnosene også med i andre sykdomsgrupper. For eksempel kan forstyrrelser i omdannelsen av fett til energi betegnes både som mitokondriesykdommer og som peroxysomale sykdommer. Symptomer. Forsinket motorisk utvikling, økt trettbarhet, trivselssvikt, blir ofte bedre etter hvert. Tilstanden kan variere sterkt når det gjelder debutalder og forløp. Tendens til at de som starter tidlig, har mest alvorlig forløp og avkortede leveutsikter. Ikke alle tilfeller av mitokondriesykdom er progredierende. Forekomst. Mitokondriesykdommene er ikke så helt sjeldne, men tilstandene har mange uttrykksformer, så mange er trolig ikke diagnostisert eller går under andre diagnoser. En studie beregnet forekomsten til 1 pr 11 000 i den vestsvenske regionen. Disse utgjorde ca 10 % av personene med nevromuskulære sykdommer i regionen og bare 3 av 300 personer med mistenkt mitokondriesykdom (Eur. J. of Ped.1995). Avgrensningen fra andre sykdomsgrupper er fortsatt under diskusjon. Årsak. Som regel skyldes tilstandene genfeil i form av punktmutasjoner. Mutasjonen kan sitte i cellekjernens vanlig DNA-struktur (nDNA) eller i mitokondrienes eget arvestoff (mtDNA) som arves nesten utelukkende fra moren. Mutasjoner i mtDNA finnes relativt sjeldnere hos barn enn hos voksne. Mitokondriefeilen trenger ikke finnes i alle vev/organer i samme grad. Sykdommen kan da komme til varierende uttrykk og risikoen for arv kan variere sterkt. Det kan også være vanskelig å finne mutasjonene i blodprøver. Ved mistanke må man eventuelt også lete i andre vev. Behandling/ medisinske tiltak. Det finnes per i dag ingen helbredende behandling. Behandling med næringstilskud som Q-10, asparginsyre, karnitin og eventuelt kreatin kan muligens redusere tretthet og muskelsvakhet. Tilskudd av vitamin C, K og E ut over vanlige anbefalinger er forsøkt, men har ikke vist seg å endre forløpet. Enkelte kan trenge spesiell diett. Dikloracetat kan redusere forhøyet laktat, men det er usikkert om det påvirker sykdomsprosessen. Energitilførsel er viktig. Til tross for lav aktivitet, trenger mange rundt 120 % av vanlig beregnet kaloritilførsel pr. vekt. Personer med mitokondriesykdommer kan raskt bli svært syke ved sviktende ernæring, faste eller infeksjonssykdommer, spesielt med kvalme/oppkast. Dette må formidles til alle voksne som har ansvar for barnet. Vanlige infeksjonssykdommer som omgangssyke o.l. kan hos noen utløse raske stoffskifteforstyrrelser som kan kreve intravenøs behandling på sykehus. Noen tåler dårlig visse typer medisin (spesielt epilepsimedisiner av typen Valproat, som Orfiril og Depakine). Charles Norum. Charles Norum (1927–2003) var offiser i Frelsesarmeen. Han var fra Tønsberg, og ble frelsesoffiser i 1948. Han hadde ordrer i Norge og Frankrike, og var i 15 år knyttet til Frelsesarmeens litteraturavdeling. Gift i 1958 med Conny Aasnæs. Var ettersøkelsessekretær i åtte år og Frelsesarmeens informasjonssjef i en årrekke. Han skrev flere bøker, blant annet historieboka til Frelsesarmeens 100-årsjubileum i 1988. Ingerborg Pedersen. Ingeborg Pedersen (1911–1979) var offiser i Frelsesarmeen. Hun gikk ut fra Harstad korps og ble offiser i 1934. Reiste flere år som sanger og instruktør ved Stabssangbrigaden. Stasjonert noen år ved Krigsropets redaksjon. Ved sin pensjonering i 1974 var hun P.R.-sekretær (nå informasjonssjef) Paula Dobriansky. Paula Dobriansky (født 14. september 1955 i Alexandria, Virginia) er en amerikansk politiker). Hun er datter av den ukrainsk-amerikanske anti-kommunistiske aktivisten Lev Dobriansky, som var initiatvitaker til Captive Nations Week. Dobriansky har studert ved Georgetown University og Harvard University. 1. mai 2001 utnevnte George W. Bush henne til Under-Secretary of State for Democracy and Global Affairs i utenriksdepartementet. 15. februar 2007 ble Dobriansky spesialutsending til Nord-Irland, hvor hun overtok etter Mitchel Reiss, som innehadde denne posisjonen i tre år. Hun var regjeringens talskvinne i spørsmål om klimaforandringer og global oppvarming. Hun har vært forsvarer av Bush-administrasjonens nei til å ratifisere Kyoto-avtalen. Bali-konferansen. Dobriansky ble konfrontert med buing av de øvrige deltakerne under Bali-konferansen, innen hun avslutningsvis ga etter for et stort internasjonalt press og gikk med på klimaveikartet. Derpå forklarte president George W. Bush at han ikke var fornøyd med kompromisset. Bernhard Slettholm. Bernhard Slettholm (født 12. juni 1925) er tidligere forliksmann og lokalpolitiker i Oslo. Slettholm var medlem og varamedlem av Oslo bystyre i 20 år. Han har også hatt følgende verv: formann i Edruskapsnemnda i Oslo i åtte år, medlem av sosialutvalget og helse- og sosialkomiteen i Oslo i tretten år, og leder i skole- og kulturkomiteen i Hellerud bydel. Han var tidligere offiser i Frelsesarmeen i seks år og arbeidet i mange år som journalist i Folkets Framtid. Han er far til komponisten og politikeren Yngve Slettholm. Peder Staveland. Peder Staveland (1909–1990) var offiser i Frelsesarmeen. Reiste fra Stord og ble offiser i 1932. Mangeårig misjonær i Sør-Amerika, hvor han var sjefsekretær i Brasil og i Sør-Amerikas vestterritorium (som innbefatter Bolivia, Chile, Ecuador og Peru) Her var han også territorial leder fra 1969 til han ble pensjonert i 1973. Gift i 1937 med Julie Odinsen (1908 – 2009). Tolvtonemusikk. Tolvtonemusikk eller dodekafoni er en musikkretning som ble grunnlagt av Arnold Schönberg på begynnelsen av 1900-tallet og er en del av den såkalte atonale musikken. Den ble videre utviklet av Schönbergs elever, i første rekke Alban Berg og Anton Webern i det som ble kalt Den andre wienerskole. Tolvtonemusikken er i sin natur egentlig ikke en egen retning eller stil, som eksempelvis ekspresjonismen, men heller en musikalisk teknikk, tolvtoneteknikken. Grunnlaget i denne teknikken er "sekvensen" eller "toneraden", som er en serie av toner hvor alle den kromatiske skalaens tolv toner inngår en gang. I den mest ortodokse tolvtonesmusikken bygges deretter resten av stykket, harmonier og melodier, opp med ulike transformeringer av denne sekvensen som byggesteiner. Da tolvtonemusikken første gang ble introdusert for publikum, fikk den svært tilbakeholden reaksjon, og de første utøvere fikk mye kritikk. Men etter hvert møtte denne musikkretningen større forståelse, og tolvtonemusikken har blitt en del av den teoretiske grunnlaget for moderne klassisk musikk. I Norge har særlig Fartein Valen vært en eksponent for denne musikkretningen, men også andre, som for eksempel Antonio Bibalo, Gunnar Sønstevold og Finn Mortensen har skapt musikk innen denne retningen. Knut Holter. Knut Holter (født 12. oktober 1958) er utdannet cand.theol. fra Misjonshøgskolen i 1985 og dr.theol. fra Universitetet i Oslo i 1993. Holter er nå professor i bibelvitenskap ved Misjonshøgskolen, samt rektor samme sted i perioden 2004-2010. Han er også Extraordinary Professor, University of Stellenbosch i Sør-Afrika. Som forsker har Holter særlig arbeidet med analyse og nettverksbygging i forhold til afrikansk bibelvitenskap. Han har gitt ut flere monografier, og har også vært redaktør for flere anatologier og tidsskrift innen denne tematikken. Prapawadee Jaroenrattanatarakoon. Prapawadee Jaroenrattanatarakoon (thai:ประภาวดี เจริญรัตนธารากูล [pra.pʰaː.wa.diː t͡ɕa.rɤːn.ra.ta.na.tʰaː.raː.kuːn] opprinnelig navn: Junpim Kuntatean) (født 29. mai 1984 i provinsen Nakhon Sawan i Nord-Thailand) er en thailandsk vektløfter. Under VM i vektløfting i Doha i 2005 vant hun sølvmedalje i vektklassen 53 kg (også kalt fjærvekt). I universitets-VM i 2006 vant Prapawadee gullmedalje i samme vektklasse. Under OL 2008 i Beijing vant hun gull i fjærvekt med olympisk rekord på 221 kg. Prapawadee endret sitt navn i 2007 etter råd fra en spåkone som sa at det ville forbedre hennes sjanser til å vinne OL-gull. Fred Sinowatz. Fred Sinowatz (født 5. februar 1929 i Neufeld an der Leitha i delstaten Burgenland i Østerrike, død 11. august 2008) var en Burgenland-kroatisk politiker fra Sozialdemokratische Partei Österreichs, SPÖ. Sinowatz var forbundskansler av Østerrike fra 1983 til 1986. Luc Abalo. Luc Abalo (født 6. september 1984 i Ivry-sur-Seine, Frankrike), er en fransk håndballspiller som spiller for BM Ciudad Real i Liga ASOBAL i Spania og for det franske landslaget. Han spilte inntil 2008 for US Ivry i hjembyen. Luc Abalos kallenavn "Skywalker" kommer av hans fantastiske evne til å hoppe inn mot mål fra kantplassen sin og henge enormt lenge i luften. Abalo debuterte på landslaget 25. juni 2005. Han spilte på laget som vant EM 2006, OL 2008, VM 2009, EM 2010 og VM 2011. Han har dessuten en tredjeplass fra EM 2008 og en fjerdeplass fra VM 2007. Han er ridder av Æreslegionen. Burgenland-kroater. Burgenland-kroater (ty. "Burgenland-Kroaten", kroat. "Gradišćanski Hrvati") er betegnelsen på den kroatiske minoriteten som lever i grenseområdene mellom Østerrike og Ungarn. I følge folketellingen i 2001 var det 16 283 personer i den østerrikske delstaten Burgenland som beskrev seg som Burgenland-kroater. Burgenland-kroatene nedstammer fra kroater som flyktet under tyrkerkrigene, spesielt fra den såkalte Militærgrensen, og som slo seg ned i den vestlige delen av det daværende Ungarn. Østerrikes tidligere forbundskansler Fred Sinowatz var Burgenland-kroat. Hucul. Hucul er en liten hesterase fra Polen. Huculen er en av de rasene som er etterkommere i rett linje etter den utdødde primitive Tarpanen. Iblant kalles den til og med skogstarpan selv om rasen høre hjemme i Karpatene og egentlig er en bergsponny. Hucul er den vanligste typen ponny på polske gårder og en utmerket arbeidsponny. Den er sterk og veldig hardfør. Hestene er rolige og fornuftige og blir 125–135cm høy. Fargene man finner i rasen er brun, blakk eller botet. Bjørg Tysdal Moe. Bjørg Tysdal Moe (født 6. mars 1954 på Sand) er en norsk politiker (KrF). Hun ble født på Sand, men har vært bosatt i Stavanger i en årrekke. Moe har utdannelse innen samfunnsfag, økonomi og kristendomsfag. Moe var medlem av Stavanger bystyre 1991–1995, medlem av Stavanger formannskap 1995–1999 og er varaordfører fra 1999. I kommunens helse- og sosialstyre var hun nestleder 1991–1995 og leder 1995–1999. Hun er medlem av hovedstyret i KS fra 1999 og nestleder fra 2008. Som varaordfører har hun vist et sterkt engasjement for bærekraftig byutvikling og miljø. I dag leder hun Grønn By og Agenda 21 og sitter som styremedlem i Forus Næringspark, Opplysningsvesenets fond og CEMR (Council Europe Municipal Regions Policy Commitee). Moe var 3. vararepresentant til Stortinget fra Rogaland 2005–2009. Hun ble valgt til 2. nestleder i Kristelig Folkeparti i 2011. Grini-museet. Grini-museet er et museum på Grini i Bærum kommune i Akershus. Museet åpnet den 8. mai 1996. Museet har fangearbeider laget i hemmelighet av fanger i Grini fangeleir. Hver søndag har tidligere Grini-fanger vært omvisere på museet og fortalt om hverdagen på Grini under krigen. Bertha Hansen. Bertha Hansen (født 1. januar 1870 død 1963) var den første norske som meldte seg til tjeneste som offiser i Frelsesarmeen etter at organisasjonen kom til Norge 22. januar 1888. Hun møtte Frelsesarmeen på Grønland rett etter at de var startet opp på Grønland den nevnte datoen. Av nysgjerrighet gikk hun på møte og da stabsoffiser Jeanna Corneliussen etterlyste noen som ville ofre seg for Gud følte unge Bertha at dette var hennes plass. Bertha ble aldri soldat i Frelsesarmeen, det var det ikke tid til. Hun ble ført opp som kadett den 6. april 1888. Det var ingen offisersskole og hun hadde heller ikke noen uniform til å begynne med. Umiddelbart etter at hun ble offiser ble hun sammen med løytnant Amalie Olsen sendt til Kongsberg for å åpne ilden der. Etter ett halvt år i Kongsberg dro Bertha videre til Drøbak. I mellomtiden hadde hun gått på krigsskolen to måneder og ble kaptein med en gang. Etter fem måneder i Drøbak ble hun sendt til Kragerø for å åpne korps der, sammen med seg hadde hun løytnant Augusta Skoog. 2. september 1889 åpnet Kragerø Korps. Vekkelsen startet og mange ble frelst. De lokale myndigheter så ikke på dette med blide øyne og da det hadde vært noen tilfeller av sykdomsutbrudd benyttet myndighetene dette til å sette møteforbud for "den nye sekta". Men da det viste seg at ingen andre hadde noen slikt møteforbud så begynte offiserene igjen å ha møte. Dette resulterte i at hun fikk fem dager på bann og brød i fyllearresten, dømt for gateuro. I "velkomstmøte" etter at hun slapp ut fra fengselet ble 20 mennesker frelst. I løpet av sin 42 årige tid i aktiv tjeneste så var Bertha Hansen i alle år i menighetsarbeid, bortsett fra syv år i administrative stillinger ved Frelsesarmeens hovedkvarter. Enten som korpsoffiser, divisjonssjef eller som assisterende feltsjef, noe hun var til hun ble pensjonist i 1930. I 1920-24 var hun leder for alt Frelsesarmeens barne og ungdomsarbeid. Bertha Hansen var også en god venn med forfatteren Thorvald Tu som i sin ungdom hadde vært soldat i Frelsesarmeen Bryne korps. Thorvald Tu skrev på oppdrag fra Bertha Hansen en mengde sanger til Frelsesarmeen. Ingen av disse sangene er spesielt kjent idag, men de brukes av og til. Office of National Assessments. Office of National Assessments (ONA) er en australsk føderal etterretningsorganisasjon etablert i 1977 direkte underlagt statsministeren. ONA har ansvar for å evaluere og analysere internasjonal politisk, strategisk og økonomisk utvikling for premierministeren og ledende ministre i regjeringens sikkerhetskomité. ONA er ikke en hemmelig organisasjon, men har en tilbaketrukket stilling i australsk politikk. Et kjent unntak skjedde imidlertid i 2001 da daværende premierminister John Howard offentlig støttet seg på en analyse fra ONA om asylsøkere ombord på skipet MS «Tampa», i en hendelse som ble kjent som «Tampa»-saken. ONA-analysen ble senere lekket i sin helhet, og viste seg å være basert på intet annet enn pressemeldinger fra diverse regjeringsministre. Militærgrensen. Militærgrensen (ty. "Militärgrenze") var fra det 16. til det 19. århundre et grenseområde, et såkalt "cordon sanitaire", i Habsburgerriket mot Det osmanske rike. Det omfattet opprinnelig områder i Kroatia, "Den kroatiske militærgrensen". Fra det 17. og 18. århundre omfattet det også "Den slavonske militærgrensen" og "Banat-militærgrensen". Vinni. Vinni er norrønt og betyr «enge-landskap» / «åpent landskap bestående av enger». Typisk er området der vikingene i sin tid oppdaget og kalte Vinland, som senere fikk navnet Amerika (oppkalt etter Ameriko), da de ankom østkysten av Canada (New Foundland – området) på sin ferd over havet fra Grønland. Skreppvinni. Skreppvinni er det opprinnelige navnet på 1700-talls gården Skreppen ved Åmot i Buskerud. Ordet "Skreppe" skal ha betydd elvedele, og ordet "vinni" skal ha betydd englandskap. Etterhvert ble navnet Skreppvinni forkortet til Skreppvin, og deretter til Skreppen. Familienavnet Skreppvin stammer fra gården. På 1920-tallet tok Karl Skreppvin fra Skreppen tilbake Skreppvin-navnet. Askers historie. Askers historie går tilbake til lenge før vikingtiden. Kalkovner og kølabonner. Asker har mange gamle kalkovner og kølabonner. Slike kulturminner finnes blant annet ved Semsvannet, på Brønnøya og Slependen. Hormontilskudd. Hormontilskudd, i dag kalt "menopausal hormonterapi" er en medisinsk behandling som brukes overfor kvinner i perioden før, omkring og etter menopause. Det eksisterer flere forskjellige typer hormonpreparater, enten som rene østrogenpreparater eller en blanding av østrogen og progestagener. Disse legemidlene blir anvendt i forbindelse med menopausen for å hindre plager i overgangsalderen, slik som hetetokter, humørsvingninger, hodepine, hyppig vannlating samt redusert sexlyst. Hos enkelte varer plagene forbundet med overgangsalder i kort tid, hos andre varer de livet ut. Keysers gate. Keysers gate (1-15, 2-8) er en liten, men sentral gate i Oslo der den går fra der Akersgata går over i Ullevålsveien ved Trefoldighetskirken og Deichmanske Bibliotek. Keysers gate ender opp ved baksiden av Tinghuset i Pilestredet. Gaten er oppkalt etter professor Jakob Rudolf Keyser (1803–1864). Som en kuriositet kan det nevnes at innescenene til Olsenbanden-filmene ble tatt opp i filmstudio i Keysersgate 1, der Prosjektskolen ligger i dag, i de samme lokalitetene som Leif Juster brukte til sitt revyteater rett etter andre verdenskrig. SkatteFUNN. SkatteFUNN er en skattefradragsordning for forsknings- og utviklingsinnsats (FoU) i næringslivet. Formålet er å motivere bedrifter som skaffer seg ny kunnskap, informasjon eller erfaring som igjen kan føre til nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter. Bakgrunn. Hervik-utvalget foreslo i sin innstilling (NOU 2000:7 Ny giv for nyskaping) å etablere en skattefradragsordning for å øke næringslivets FoU-innsats. I 2001 ble det etablert en tilskuddsordning (FUNN-ordningen) som hadde et budsjett på 200 millioner kroner i 2001. Denne ordningen hadde en enkel, nettbasert søknadsbehandling og søkerne fikk svar innen 14 dager. Stortinget ønsket imidlertid en skattefradragsordning framfor en tilskuddsordning og ba regjeringen legge fram forslag om en ordning med skattefradrag for bedriftenes FoU-utgifter i forbindelse med statsbudsjettet for 2002. Formelle krav. Skattefradragsordningen SkatteFUNN 1.1.2002 gir alle bedrifter som driver skattepliktig virksomhet i Norge mulighet for et fradrag i skatt på inntil 20 prosent (18% for store bedrifter) av kostnadene til forsknings- og utviklingsprosjekter. Ordningen er hjemlet i skatteloven og administreres av Norges forskningsråd i samarbeid med Innovasjon Norge (tidligere SND) som har utarbeidet nærmere regler. Skal man være sikret behandling og fradrag for inneværende år, må søknaden sendes elektronisk senest 1. september. Skattelette til produksjon- og utvikling av våpen. I statsbudsjettet 2002, innførte finansminister Per Kristian Foss en ordning der norske bedrifter kunne få skattefradrag og forsknings- og utviklingsvirksomhet. I løpet av årene, har 70 norske våpen-prosjekter fått slike skattelette gjennom ordningen som fikk navnet "skattefunn". Nordisk korsflagg. Nordisk korsflagg, nordisk kors eller skandinavisk kors er et flaggmønster som vanligvis assosieres med flagga til de skandinaviske landa, hvor dette mønsteret oppsto. Korset symboliserer kristendommen, og det ligger sidelengs, med endene av korset helt ut til endene av flagget. Nordiske korsflagg skiller seg fra andre flagg med kors ved at den vertikale stripa i korset er forskjøvet mot flaggstanga. Det første flagget med denne utforminga var det danske Dannebrog, som for øvrig er verdens eldste nasjonalflagg. Deretter fulgte Sverige, Norge, Finland, Island og enkelte undernasjonale enheter i disse landa. Det norske flagget var det første nordiske korsflagget med tre farger. Selv om mange flagg bruker det samme mønsteret, har de ulik historie og ulik symbolikk. Severin. Severin er et mannsnavn dannet som en kortform av latinske "Severinus". Opprinnelsen er det latinske familienavnet "Severus", som betyr «streng, krevende». "Søren" er en opprinnelig dansk form av navnet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Sonde. En sonde er en teknisk innretning som fanger opp signaler (en slags "føler", overvåkning av noe) og sender dette videre til utstyr som ut fra disse signalene foretar seg (eller ikke foretar seg) hva utstyret er programmert / konstruert til å gjøre. Signalene som fanges opp kan enten være elektriske eller av audio / akustisk (lyd) eller visuell art. En sonde kan monteres / styres manuelt (gjerne elektrisk / elektronisk koblet til annet uststyr) eller den kan ved hjelp av tilpasset teknologi fjernstyres. Johan Christian Castberg. Johan Christian Castberg (født 1. februar 1911 i Bergen, død 1988 i Oslo), var en norsk kunstner og fiolinist, ofte vurdert som salongmaler. Selv vurderte han seg selv som en surrealistisk maler. Castberg var sønn av konsertmester Torgrim Castberg, som døde av hjernehinnebetennelse i Paris i 1928. Castberg, som på dette tidspunktet var 17 år gammel, ble også rammet av sykdommen, men overlevde. Riktignok ble han døv på høyre øret, og måtte gi opp musikerkarrieren. Han satset da på sitt andre talent og ble tegner. I 1930-årene var han avistegner for blant annet Morgenbladet og Norges første interiør- og livstilsmagasin Hus og Have. Etter andre verdenskrig etablerte han seg som portrettmaler, og utover på 1940-, 50- og 60-tallet portretterte han en rekke berømtheter i Norge og utlandet som Prins Eugen, Lord Mountbatten, Sophia Loren, Audrey Hepburn og Isaac Stern. Castberg var bror av Katti Wankel. Referanser. Lundesgaard, Erik:, MAGASINET Kunst, juni, 2012 Hus og Have. "Hus og Have" var Norges første interiør- og livstilsblad, etablert i 1930 av redaktør Katti Wankel. Hus og Have ble først gitt ut på Some & Co´s Forlag, men ble senere kjøpt opp av Gyldendal Norsk Forlag etter initiativ fra forlagsdirektør Harald Grieg. Bladet gikk inn "Alle Kvinners Blad" i 1937. Marit Slagsvold. "Marit Slagsvold (født 20. mai 1962) er gestaltterapeut, sosiolog og forfatter. Hun er gift med Jonas Gahr Støre og har 3 barn. Til daglig jobber Marit Slagsvold på Oslo Gestaltsenter som gestaltterapeut. Hun er utdannet ved Oslo Gestaltinstitutt (NGI) i Oslo med 4-års grunnutdanning og 2-års etterutdanning. Gestaltterapi er en retning innen den humanistiske psykologien og bygger bl.a. på gestaltpsykologiske teorier og ideer fra eksistensiell-fenomenologisk filosofi. Terapiformen bygger på en overbevisning om at alle mennesker har i seg de ressursene de trenger for å leve fullverdige og rike liv. Gestaltterapi er en opplevelsesorientert, prosessorientert og eksperimentell psykoterapi. Slagsvold har magistergraden i sosiologi med avhandlingen "Nyetableringer og nettverk: den sosiale konstruksjon av teknologers økonomiske virkelighet", og ble ansatt i Barne- og familiedepartementet, der hun arbeidet med utvikling av Barnevernet. Hun har også erfaring med forskning fra Høgskolen i Oslo, Gruppe for inkluderende velferd, på området sosial inkludering, nettverk og sosial kapital. I 2003 utgav Slagsvold boken "Venner for harde livet; skråblikk på moderne vennskap" (Oslo: Aschehoug), og i 2008 boken "Ung sorg" om unge mennesker som har mistet noen av sine nærmeste (Oslo: Aschehoug). I 2009 gikk Slagsvold på Aschehougs ett-årige forfatterskole (skjønnlitteratur). Referanser. Slagsvold, Marit Vågevannet. Vågevannet er en innsjø beliggende nedenfor Fjeldskår i Lindesnes. Vannet renner ut via en bekk til havet mellom Lillehavn og Øvre Våge. Det er blant annet ål i vannet. Vannet holder gode temperaturer om sommeren, og er et populært badested. Kilometrering. Kilometrering er et avstandsmål (i km) som benyttes langs veier, jernbanespor og vannveier for å få en nøyaktig angivelse av et gitt sted. Veier. Kilometrering på veier er ofte angitt på små skilt som står med 500 m avstand langs veien. Kilometreringen har ofte nullpunkt (0-punkt) ved en større by der veien begynner, eller der veien utgår fra en annen og større vei. Oppgis veinr og km f.eks. ved en ulykke, kan ambulanse og politi dirigeres til ulykkesstedet med stor nøyaktighet. Jernbanenettet. Tilsvarende kilometrering benyttes også langs jernbanelinjer, og på det norske jernbanenettet er i de fleste tilfeller Oslo S definert som nullpunkt. Hovedunntakene er Nordlandsbanen og Meråkerbanen som har Trondheim S som nullpunkt, og Ofotbanen som har Narvik Havn som nullpunkt. Det finnes også sidebaner som har sitt nullpunkt der banen starter. Dette gjelder bl.a. Østfoldbanens Østre linje som kilometeres fra Ski stasjon. Stoppebukken på spor 8 på Østbanestasjonen dannet nullpunkt for kilometreringen på de østgående baner (Østfoldbanen, Hovedbanen, Kongsvingerbanen, Dovrebanen, Rørosbanen, Gjøvikbanen og Bergensbanen over Roa). Av praktiske årsaker ble nullpunktet beholdt da Oslo Ø ble bygget om til Oslo S og selve stasjonen flyttet noe østover, og ligger derfor 0,27 km inne i Oslotunnelen, under det såkalte DA-bygget. Det gjør imidlertid at Oslo S' kilometrering ikke er 0,00 km, men 0,27 km, og at kilometreringen på østgående baner avviker fra faktisk avstand fra Oslo S. F.eks. er kilometreringen til Lillestrøm 20,95 km (langs Hovedbanen), mens avstanden til Oslo S er noe kortere, dvs. 20,68 km. På tilsvarende vis dannet Vestbanen nullpunkt for de vestgående baner (Drammenbanen, Vestfoldbanen, Randsfjordbanen og Sørlandsbanen). Da Oslo V ble lagt ned og de vestgående baner også terminerte på Oslo S, fikk de felles nullpunkt med østgående baner. Igjen spiller Oslo S' kilometrering inn, slik at f.eks. Sandvika har kilometrering 14,14 km, mens faktisk avstand er noe lengre, dvs. 14,41 km. Kilometrering vestover fra Oslo S er imidlertid kun gjennomført på Drammenbanen til Asker og på Spikkestadbanen, mens videre (vestgående) banenett har beholdt opprinnelig kilometrering fra Oslo V. Det antas at dette skyldes bruken av kjedebrudd (se under), og medfører at at Drammen stasjon har kilometrering 52,86 km (fra Oslo V), mens 'korrekt' kilometrering fra Oslo S ville være 41,39 km. (Faktisk avstand til Oslo S er 41,66 km). Kjedebrudd. Ved omlegginger av jernbanen, f.eks. nye tunneler, vil gjerne banelengden endres (som oftest reduseres), noe som medfører at stasjoner videre utover på banen får en annen (kortere) avstand til nullpunktet. For å unngå å endre kilometreringen (og derved skiltingen langs banen) består gjerne opprinnelig kilometrering, men det blir da et avvik mellom denne og faktisk avstand til nullpunktet. I tabellverk blir dette indikert ved et såkalt kjedebrudd. Over tid kan det bli mange kjedebrudd på en bane, f.eks. er det for Bergensbanen (Hønefoss-Bergen) intet mindre enn 11 kjedebrudd. Dette medfører at Bergen stasjon har kilometrering 471,25 km, mens 'korrekt' kilometrering fra Oslo S (over Roa) ville være 460,91 km. Assia Djebar. Assia Djebar (Psevdonym for Fatima-Zohra Imalayen) (født 30. juni 1936 i Cherchell) er en algerisk forfatter, oversetter og filmskaper. Hun har per 14. august 2008 gitt ut femten bøker. De fleste av Djebars verk handler om de hindringer som kvinner møter, og hun er først og fremst kjent for sin feministiske stillingstagen. Djebar blir betraktet som én av Nord-Afrikas mest kjente og innflytelsesrike forfattere. 16. juni 2005 ble hun ble valgt til Georges Vedels etterfølger på stol 5 i Det franske akademi og er den første forfatter fra Maghreb til å oppnå en slik erkjennelse. Djebar ble i 1955 den første algeriske kvinne som ble utdannet ved École Normale Supérieure, som er et eliteuniversitet i Paris. I 1957 utgav hun sin første roman, "La Soif". Hun antok psevdonymet Assia Djebar ettersom hun fryktet farens mishag. Året etter utkom romanen, "Les Impatients". Siden 1980 er hun gift med den algeriske poeten Malek Aloula. I 1996 mottok Djebar Neustadtprisen for bidrag til verdenslitteraturen, og året etter fikk hun Yourcenarprisen. Djebar er på nåværende tidspunkt professor i franskspråklig litteratur ved New York University. Hun har blitt nominert til nobelprisen i litteratur gjentatte ganger i løpet av de seneste årene. Mette Jacobsen. Mette Jacobsen (født 24. mars 1973 i Nakskov) er dansk svømmer og et av de største danske idrettsnavn noensinne. Mette Jacobsen startet med å svømme som 6-åring i Nakskov Svømmeklub på Lolland. Hun svømmet i Nakskov inntil hun i 2000 ble ansatt som idrettsambassadør i Farum og skiftet til Farum Svømmeklub. I 2003 skiftet hun til West Swim Esbjerg. Hun har vunnet 36 EM- og VM-medaljer og deltatt ved fem OL. Som den eneste svømmer har hun vært finalist ved alle fem OL. 15. november 2006 meddelte hun, at hun ikke lenger kunne honorere kravene til å være landslagssvømmer, og konsekvensen var derfor, at hun måtte stoppe sin meget lange karriere. Big Five game. Big Five game er et uttrykk anvendt av jegere og henspiller på de fem mest vanskelige dyrene å jakte på til fots i Afrika: Løve, afrikansk elefant, afrikansk bøffel, leopard samt neshorn (enten svart neshorn eller hvitt). Dyrene som regnes blant Big Five game ble valgt ut fra hvor krevende det er å jakte på dem og ikke på grunnlag av størrelse, som er årsaken til hvorfor leopard er på listen og ikke flodhest. Ett av de tøffeste dyrene å jakte på, er bøffel. Uttrykket blir fremdeles brukt i tilknytning til turisme i Afrika. Jegere som har felt alle fem, kan få et eget trofé fra Safari Club International. I Sør-Afrika, Kenya, Tanzania samt Botswana finnes samtlige fem dyrearter. Skrankeadvokat. En skrankeadvokat i engelsk habitt, med kappe, krave og parykk. En skrankeadvokat er en advokat som prosederer for en domstol. Ordet "skranke" viser til rekkverket i rettssalen som skiller dommerens plass fra advokatenes, tiltaltes og tilhørernes plass. Jeg er Dina. "Jeg er Dina" er en norsk/dansk/svensk film fra 2002 som er basert på Herbjørg Wassmos roman "Dinas bok". Filmen er en fortelling som handler om lensmannsdatteren Dina som forvolder sin mors død, og hva det gjør med Dina som menneske. Maria Bonnevie fikk Amanda-prisen som beste kvinnelige skuespiller i 2002 for sin rolle som Dina. Filmen var også nominert som årets beste film. Handling. Dina som er datteren til lensmannen er en helt vanlig jente helt til hun forårsaker moren sin død, hun er da fem år gammel. Morens død fører til at Dina får sjokk og mister taleevnen. Hun har ikke noe nært forhold til sin far lensmannen og hun isolerer seg i sin egen verden. Da faren ansetter musikkstudenten Lorch som huslærer blir livet lettere. Dina har talent for musikk og cellospilling. Da Dina blir 16 år gifter faren henne bort til sin kamerat Jacob. Etter en tid forårsaker Dina Jacob sin død. Dina har et voldsomt følelsesliv med sterke erotiske lengsler. Hun har et seksuelt forhold til stallgutten Tomas og får med han sønnen Benjamin som hun ikke har noen morskjærlighet for. Hun lever i sin egen verden der hun føler hun har kontakt med sin avdøde mor, noe hun snakker åpent om til andre. Dina får seg en elsker, en russisk mann. De har et langt kjærlighetsforhold. Da Dina tror at Leo som mannen heter skal reise bort for godt skyter hun han. Hennes sønn Benjamin er et forferdet vitne til det som skjer. Alex Da Silva. Alex Da Silva (født i Rio de Janeiro, Brasil) er en danser og koreograf, spesialisert i salsadans. I Norge er Da Silva trolig mest kjent for ha vært koreograf i "So You Think You Can Dance". Han var også koreograf i tv-serien Dirty Dancing: The Time of Your Life. Da Silva ble satt i fengsel i 2008 for å ha lagt ut nakenbilder av seg selv og andre, og kunne ikke koreografere mer for programmene. Dette ble ikke en sak i SYTYCD, men ble en kontroversiell sak ellers. Da Silva, Alex Da Silva, Alex Tursti. Tursti eller turvei er en opparbeidet trasé for ferdsel til fots eller med sykkel. Bearbeidingen kan variere fra rydding av noe vegetasjon og varding i utmark til en gruslagt eller asfaltert vei i ca. 2 meters bredde i bynære strøk. Ofte er turstier merket og kan være inntegnet på kart. I Norge har Den norske Turistforening merket mer en 20 000 kilometer tursti, og de har nærmere 7 000 kilometer merkede vinterruter i Sør-Norge. Disse turstiene fører ofte frem til turisthytter. Magne Jordanger. Magne Jordanger (født 1953) er en norsk investor. Jordanger eide i sin tid (sammen med Odd Rune Austgulen og Petter Raaholt) investeringsselskapet Investa. Dette selskapet var en av de største gjeldsforhandlingene i historien på begynnelsen av 1990-tallet. Forsikringsgiganten UNI Storebrand erklærte betalingsstopp i august 1992, noe som førte til at det kortsiktige lånemarkedet falt som dominobrikker, inkludert Investa med en kortsiktiggjeld på 2,4 milliarder kroner. Anders Wilhelmsen Gruppen kjøpte Investa i mai 1993 og har siden tjent milliarder på restene av Investa. Jordanger var mannen bak Oslo Plaza og utbyggingen i Hafjell (sammen med Knut Utstein Kloster senior) i forkant av OL. Jordanger har i etterkant av dette vært en av pionerene i det polske eiendomsmarkedet med utbygning av kjøpesentrene som en primæraktivitet. Ifølge tidsskriftet Kapital er Jordanger god for ca. 1,8 milliarder kroner. Najdangijn Tÿvsjinbajar. Najdangijn Tÿvsjinbajar (født 1. juni 1984) er en mongolsk judoka. Han er bosatt i Ulan Bator. Naidan ble Mongolias første OL-vinner da han gikk til topps i vektklassen inntil 100 kg under OL 2008 i Beijing. Brian Friedman. Brian Alexa Friedman alias B Free (født 28. mai 1977 i Scottsdale, Arizona i USA) er en populær amerikansk koreograf og danser. Karriere. I 2003 ble Friedman nominert for MTV Video Music Awards for Beste Koreografi for Mýas «My Love Is Like...Wo»-video. Friedman har også koreografert mange av Britney Spears' videoer inkludert «Overprotected», «I Love Rock 'N' Roll», «Toxic» på hennes Dream Within a Dream turné (i USA). Hans andre videoinkluderinger er bl.a. 'N Syncs «Pop» (som Wade Robsons assistent), Fatboy Slims «Weapon of Choice» (som Christopher Walkens assistent), Samantha Mumbas «Baby Come on Over», Monicas «Just Another Girl», Pinks «Most Girls», Chayannes «Boom Boom», M2Ms «Don't Say You Love Me» og Princes «Betcha by Golly Wow!». Friedman koreograferte også en episode av FOX-serien, "That 70's Show". Han har også koreografert masse, og vært gjestedommer ofte for programmet "So You Think You Can Dance". Friedman koreograferte også for filmen "National Lampoon's Pledge This!", med bl.a. Paris Hilton. Friedman koreograferte i tillegg et dansenummer for gruppen Burlesque, The Bombshells, med Carmen Electra, for et MTV Video Music Awards-party. Friedman var en jurymedlem for ITVs underholdningsprogram Grease Is The Word der de skulle finne de nye Sandy og Danny for den nye West End-produksjonen av Grease. Kort etter dette, var Friedman den nye gjestedommeren på talentprogrammet "The X Factor" sammen med "Dannii Minogue". Konstitutionsutskottet. Konstitutionsutskottet ofte nevnt ved forkortelsen KU, er et utskott (komité) i Sveriges riksdag med oppgaven å forberede forslag og spørsmål av konstitusjonell og forvaltningsmessig art. KU har også i oppgave å granske statsrådenes tjenesteutøvelse og regjeringens handlinger. KU består av 17 riksdagsrepresentanter, med representanter for alle partiene i riksdagen og har et sekretariat. KU ble etablert og virket første gang i forbindelse med riksdagen i mai 1809, etter den innenrikspolitiske krisen som fulgte av Finskekrigen og kong Gustav IV Adolfs avsettelse. 58. armé. 58. armé er en avdeling av armés størrelse, først opprettet under Den røde armé, og senere reaktivert av den russiske hæren i 1995. Den ble først opprettet i Sibirske militærdistrikt i november 1941, men ble navnet om til 3. stridsvognarmé i 1942, men ble gjenopprettet under Kalininfronten i juni 1942. Avdelingen var involvert i den andre Tsjetjeniakrigen i 1995 og i krigen i Sør-Ossetia i august 2008. Yves Leterme. Yves Camille Désiré Leterme (født i Wervik) er en belgisk politiker og tidligere statsminister i Belgia. Han ble statsminister i mars 2008 da han etterfulgte Guy Verhofstadt. Han regjerte fra 20. mars 2008 til 30. desember 2008. Leterme ble statsminister igjen i 2009 da Herman van Rompuy ble utnevnt til president i Europarådet. Han har tidligere vært leder i partiet Christen Democratisch en Vlaams (CVP). Liv. Leterme ble født i landsbyen Wervik, på grensen mellom Frankrike og Flandern som sønn av en franskspråklig far og flamsk mor. Utdanning. Han gikk på skole i Ieper og studerte jus og statsvitenskap ved universitetet i Gent. Fra 1987 til 1989 arbeidet han som kontrollør ved den belgiske riksrevisjonen. I 1997 ble han parlamentsmedlem for CVP, og han ble gjenvalgt i 1999 og 2003. Etter valgnederlaget i 2003 overtok han partiledelsen etter Stefaan De Clerck. Han har siden stilt som statsministerkandidat for partiet. Privatliv. Yves Leterme er giftet med Sofie Haesen. De har tre barn. Leterme har fransk som morsmål. Nils Peter Løberg Heitmann. Nils Peter Løberg Heitmann (født i Bergen i 1874, død 1938) var en norsk lege og medisinaldirektør. Heitmann ble utdannet lege i 1900, var kommunelege i Vestnes 1901-04 og privatpraktiserende lege i Molde 1904-10. Her arbeidet han for at området skulle få et pleiehjem for tuberkuløse, og et slikt ble åpnet på Vestnes i 1911. Etter et års arbeid i Danmark og fra 1912 i Den Norske Nasjonalforening mot Tuberkulosen (opprettet 1910). I 1914 begynte han i Medisinaldirektoratet i nyopprettet stilling for overlege for tuberkulose. Nils Peter Løberg Heitmann tiltrådte som medisinaldirektør 1. januar 1931 og satt i dette embetet til sin død i 1938. Han arbeidet også her mye med tuberkulosespørsmål, både offentlig opplysning og debatt, opprettelse av nye institusjoner og revisjon av tuberkuloseloven. Heitmann ble 24. september 1934 av kongen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden «for fortjenstfull virksomhet til tuberkulosens bekjempelse». Han var også ridder av Æreslegionen og kommandør av Nordstjerneordenen. Folkets Amanda. Folkets Amanda er en norsk filmpris. Den ble første gang utdelt under navnet Folkets Filmpris i 2003. Opprinnelig var det en pris til en person som hadde markert seg i filmbransjen. I 2007 fikk den sitt nåværende navn og har siden den gang blitt delt ut til filmer i stedet. Den demokratiske republikken Georgia. Den demokratiske republikken Georgia (georgisk: საქართველოს დემოკრატიული რესპუბლიკა, "Sakartvelos Demokratiuli Respublika") ble opprettet den 26. mai 1918 og var den første dannelsen av den moderne republikken Georgia. Republikken erklærte seg uavhengig av det russiske keiserdømme i kjølvannet av den russiske revolusjon og grenset til Russland, Kubanfolkets republikk og Fjellrepublikken i det nordlige Kaukasus i nord, det osmanske riket og Den demokratiske republikken Armenia i sør og Den aserbajdsjanske demokratiske republikk i sørøst. Landets totale areal var 107,600 km² – mens Georgias areal siden 1991 har vært 69,700 km², og en befolkning på 2.5 millioner innbyggere. Hovedstaden var Tblisi, og det offisielle språket var georgisk. Landet ble uavhengig etter oppløsningen av Den transkaukasiske føderasjon og ble regjert av det sosialdemokratiske mensjevik-partiet. Den unge staten var ute av stand til å stå imot invasjonen av den røde armé under den sovjet-georgiske krig og ble tvangsinnlemmet i Sovjetunionen som Den georgiske sosialistiske sovjetrepublikk den 25. februar 1921. Salmonellose hos sau. Salmonellose er betegnelsen på en sykdom forårsaket av bakterien Salmonella. Denne artikkelen tar for seg sykdommen slik den arter seg hos sau. Se ellers Salmonellose hos mennesker. Årsak og forekomst. Skyldes forskjellige varianter av salmonellabakterien som invaderer tarmen. Det finnes svært mange varianter, med varierende symptomer. Husdyr i Norge har lav forekomst av de mest sykdomsfremkallende variantene. Småfugl er ofte bærere av varianter som kan gi sykdom hos både mennesker og dyr, men denne smitteveien er sjelden. Ifølge E. Straiton spres bakterien med rotter og andre gnagere. Varianten Salmonella diarizonae er en variant som er særs vanlig blant norske sauer uten at den forårsaker sykdom. Den kan imidlertid føre til mild diaré og abort i enkelte flokker enkelte år. Faktorene som utløser dette er ikke kjent. Salmonella abortusovis er en viktig abortårsak hos sau i andre land, men blir ansett å ikke forekomme i Norge. E. Straiton nevner variantene "S. typhimurium" og "S. dublin" som sykdomsfremkallende varianter i Storbritannia, i tillegg til S. montevideo som det er sjelden å støte på. Symptom. Vanlige symptomer er nedsatt matlyst, kraftig skummende diaré og påfølgende avmagring og uttørring. Lam er de mest mottagelige og dødeligheten hos disse kan vere høy. Lammene slutter å die og kan få høy feber. Andre tegn er abort eller akutt død på grunn av blodforgiftning. Behandling. I forhold til E. coli infeksjoner er salmonellose vanskelig å kurere med antibiotika. Stell og tilførsel av elektrolyttoppløsning for unngå dehydrering er det beste botemiddelet. Forebygging. Salmonellainfeksjon er en meldepliktig B-sykdom og import av levende dyr medfører en smitterisiko. Syke dyr bør isoleres og vaksinering har liten effekt. 10 m viltmål. 10 m viltmål er en ISSF-skyteøvelse. Øvelsen blir skutt med en luftrifle mot en skive som beveger seg sideveis. Skiva blir trukket tvers over en to meter bred åpning på 10 meters avstand fra skytteren. Skiva blir trukket i en av to mulige hastigheter, sakte eller raskt, hvor den er synlig i henholdsvis 5 eller 2,5 sekunder. Øvelsen finnes i to forskjellige utgaver: den vanlige utgaven hvor man skyter et antall skudd hvor skiva beveger seg sakte, etterfulgt av samme antall skudd, men med rask hastighet på skiva, og mixed-varianten hvor man skyter like mange skudd mot mål med rask og sakte hastighet, men hvor rekkefølgen er ukjent for skytteren. Øvelsen består av 30 skudd i hver hastighet for herrer i den regulære utgaven, og 20 skudd i hver hastighet for damer. Mixed-utgaven består av 40 skudd for alle skyttere. Mennenes regulære utgave av øvelsen erstattet 50 m løpende viltmål på det olympiske programmet fra 1992, men etter lekene i 2004 ble den igjen tatt av programmet, noe som gjør at viltmålsskytterne ikke har noen olympisk øvelse i det hele tatt. Anna Charlier. Anna Albertina Constantia Charlier(/ʃalje/) (født 25. juli 1871 i Åby, Gråmanstorp i Sverige, død 1949) var en svensk kvinne, i dag husket for å ha vært forlovet med Nils Strindberg, deltager i Ingeniør Andrées ballongferd mot Nordpolen i 1897. Strindberg skrev flere stenograferte brev til Anna Charlier under ekspedisjonens mislykkede forsøk på å nå sivilisasjonen. Før ekspedisjonen. Anna Charlier var en av 11 søsken og ble tidlig foreldreløs. Hun arbeidet som guvernante og traff således Nils Strindberg, som underviste hos en av familiene hun arbeidet for. Hun spilte piano, han fiolin. Anna og Nils Strindberg ble forlovet 26. oktober 1896, åtte måneder før ekspedisjonen drog mot Svalbard. Etter ekspedisjonen. Ekspedisjonen gav ikke lyd fra seg de neste årene og ble antatt å ha endt i katastrofe. Anna emigrerte til USA i 1910 og giftet seg der med læreren Gilbert Henry Conserray Hawtrey. De flyttet i 1914 til England. «Annas man Gilbert Hawtrey var en underbar människa som på allt sätt försökte hjälpa sin hustru i hennes sorg. Men allt var förgäves. Anna kunde inte glömma.» Annas hjem var fylt av ungdomsportretter av den forsvunne Strindberg. I 1930, da restene av ekspedisjonen ble funnet, var Anna tilfeldigvis i Sverige. Ute av stand til å bli i landet, sendte hun en krans til sin tidligere forlovedes begravelse. En stund etterpå fikk hun per post Nils Strindbergs brev fra dødsmarsjen over ishavet. Det var Tore Strindberg – bror til Nils- som sendte dem etter at stenogrammene var tolket. Da hun døde i 1949, etterlot hun seg detaljerte anvisninger for hva som skulle skje etter hennes død. Kroppen hennes ble bisatt på en kirkegård i Torquay. (Hennes mann ble senere gravlagt ved siden av henne). Hjertet hennes ble tatt ut av kroppen, plassert i et sølvskrin og begravet nær urnen med Strindbergs aske. Alle hennes instruksjoner ble fulgt. Anna Charlier var kusine til datidens berømte astronomiprofessor Carl Charlier. Referanser. Martinsson, Tyrone:Nils Strindberg, En biografi om fotografen på Andrées polarexpedition, Lund 2006. Lenker. Charlier, Anna Charlier, Anna Siri Sande. Siri Sande (født 27. september 1943), professor dr. philos., er emeritert professor i klassisk arkeologi ved Universitetet i Oslo. Hun var bestyrer for Det norske institutt i Roma fra 2003 til 2007. Siri Sande er datter av forfatteren Jakob Sande. Ytre Oslofjord festning. Ytre Oslofjord festning er det samlenavnet på fire kystfort i den ytre delen av Oslofjorden. Festningen ble vedtatt etablert i 1914 for å forsvare Marinens hovedbase i Horten og Kristiania (Oslo). Vedtaket innebar bygging av en frontalsperre mellom øygruppen Bolærne og øya Rauøy i Oslofjorden. Begge ble kjøpt av Forsvaret i 1916, som bygget to provisoriske fort, Bolærne fort og Rauøy fort. Sammen med et minebelte fungerte fortene som nøytralitetsvern i 1916 til 1918. De to fortene var underlagt Festningsartilleriet i Hæren under benevnelsen «Kristianiafjords fremskutte befestninger». I 1918 ble fortene forsterket, for så å bli modernisert i 1934. Opprinnelig ble det også planlagt å legge et fort på Mågerø og en eiendom ble ekspropriert av Forsvarsdepartementet i 1917. Det ble bygget en kommandantbolig og gjort enkelte andre forberedende arbeider, men Mågerø fort ble først påbegynt i 1933 med et tilnærmet provisorisk forsvar, som i en eventuell krigssituasjon skulle kunne bygges hurtig ut. Det fjerde fortet i Ytre Oslofjord festning var Torås fort, som ble anlagt på Torås i skjærgården på Tjøme i 1939 og utstyrt med kanoner. Festningen viste seg å være lite effektiv mot den tyske invasjonstyrken med krysseren «Blücher» i spissen, som stevnet inn Oslofjorden den 9. april 1940, men alle fortene ble senere benyttet og forsterket av okkupasjonsmakten. Fortsatt benyttes Mågerø og Rauøy av Forsvaret, mens Torås fort og Bolærne fort er solgt eller lagt ut for salg til sivile formål etter år 2000. 50 m viltmål. 50 m viltmål eller 50 m løpende villsvin er en ISSF-skyteøvelse. Øvelsen blir skutt med en rifle i kaliber .22 Long Rifle mot en skive forestillende et villsvin som beveger seg sideveis. Skiva blir trukket tvers over en ti meter bred åpning på 50 meters avstand fra skytteren. Øvelsen var ment å skulle være en erstatning for 100 m løpende hjort og kom med på OL-programmet i 1972. Selv om den ble erstattet av luftrifle-versjonen 10 m viltmål i 1992 blir det fremdeles konkurrert i øvelsen under verdensmesterskap og kontinentale mesterskap. På samme måte som i 10 m viltmål er det en vanlig utgave og en mixed utgave av øvelsen. I begge tilfellene blir halvparten av skuddene skutt mot en skive som beveger seg sakte (skiva er synlig i 5 sekunder) og den andre halvparten mot en skive som beveger seg raskt (skiva er synlig 2,5 sekunder). Forskjellen er bare at i mixed-utgaven vet ikke skytteren på forhånd om skiva kommer til å bevege seg sakte eller raskt. Almadraba. Almadraba (spansk) er betegnelsen på det tradisjonsrike fiske etter tunfisk som 6 måneder i året foregår i Atlanterhavet, utenfor Gibraltarstredet. Fønikerne startet dette fisket for ca 2 500 år siden, og anvendte en fangstmetode som var kjent fra Middelhavet. Mange båter er utplassert over et stort område, med fiskegarn montert i et labyrint-system mellom båtene. Når fisken går inn i garnsystemet, blir den ledet inn på et lite område. Her går fangstmenn i garnene og slår fisken i hjel før den tas om bord i båtene. Flere byer i Andalusia på den spanske sørvestkysten har hatt fiske etter tunfisk som et viktig næringsgrunnlag; Cadiz, Conil, Barbate, Zahara de los atunes og Tarifa. På 1980-tallet ble det fisket 3-4 000 tunfisk hvert år, mens det etter 2005 har blitt fanget ca 1 000 dyr årlig. Per Øystein Sørensen. Per Øystein Sørensen (født 13. desember 1961) er en norsk vokalist og låtskriver. Fra Lippo Lippi. Han var vokalist/pianist/komponist for bandet Fra Lippo Lippi. Hans største suksess var singlen «Shouldn't Have to Be Like That» fra 1986 med "Fra Lippo Lippi", som kom på fjerdeplass på VG-lista og solgte 65 000 eksemplarer bare i Frankrike. Han ga ut 11 musikkalbum med bandet, hvor tre er samlealbum. Albumet "In A Brilliant White" ble gitt ut i Filippinene under navnet Fra Lippo Lippi, men er i realiteten Per Øystein Sørensens (Per Sorensen) første solo-album (2002). Singelen "Later" (musikk: Per Ø. Sørensen, tekst: Kari Iveland) har ca. 2,5 millioner treff på YouTube foreløpig og er Sørensens største suksess noensinne. Nasjonale prosjekter. Han har også koret på mange album, som "Tatt av vinden" (1990) av Bjørn Eidsvåg, "Hjulkalender" (2000) av Vazelina Bilopphøggers, "Utkledd som meg selv" (2003) av Jahn Teigen, "Monkey Forest" (2004) av Hanah + mange flere. Han har skrevet låter for artister som Anita Skorgan, Jan Werner, Tor Endresen og Trine Rein. Han var også med i prosjektet Forente Artister og sang på låten «Sammen for livet» til inntekt for de sultrammede i Afrika i 1985. Han har også vært stemmeskuespiller og vokalist på flere tegnefilmer som har blitt dubbet til norsk. Han koret også i Melodi Grand Prix 1984 og 1985. Internasjonale prosjekter. Han har samarbeidet med mange internasjonale artister, som Paul McCartney, James Burton, Lisa Nilsson, Tomas Ledin, Hanne Boel, Carola, Randy Crawford, Richie Sambora (fra Bon Jovi), Secret Garden, Johnny Logan, og Ian Hunter. Privatliv. Han er for tiden (2008–2009) lærer på Nesodden Kulturskole med spesialitet innen låtskrivning og lærer på Alværn Ungdomsskole. Han bor på Nesodden og er gift med Merethe Holldorff. Arne Finborud. Arne Finborud (født 1941 i Øyer) er en norsk journalist. Han arbeidet i Dagbladet fra 1969 til 2003, deretter som frilanser. Han er utdannet cand.philol. fra Universitetet i Oslo 1969 med statsvitenskap grunnfag, norsk mellomfag og historie hovedfag. Han var landssekretær i Norges Unge Venstre i 1965 og nestformann 1967–1968, samt president i Norges Liberale Studentforbund 1966–1967. I Dagbladet var han journalist, kommentator og lederskribent, leder av politisk avdeling i flere år og New York-korrespondent 1974–1977. Han var redaksjonssekretær fra 1979. Formann i redaksjonsklubben 1972–1973, styremedlem i Dagbladets Stiftelse 1984-1996 og styremedlem i Dagbladet A/S 1982–1984. Finborud har skrevet artikler i forskjellige bøker og tidsskrifter. Aberdeen Angus. Nyfødt anguskalv med mor i bakgrunnen Aberdeen Angus er en kjøttferase, utviklet i Skottland, i området rundt Aberdeen. Det er ført stambok over rasen siden 1856. Rasen er svart og kollet. Det finnes også røde dyr. Aberdeen Angus ble introdusert i Norge på 1950-tallet. Det formidles i dag oksesæd gjennom GENO til interesserte bønder. Det ble for 2006-2008 årlig registrert cirka 1000 insemineringer med Aberdeen Angus. Norsk Angus-forening har per 2007 i overkant av 100 medlemmer. Svømming under Sommer-OL 2008 – 200 meter brystsvømming damer. Øvelsen 200 meter brystsvømming damer ved Sommer-OL 2008 fant sted fra 13. til 15. august i Beijing nasjonale vannsportsenter. Kvalifikasjonskravene var 2.28,20 (A-krav) og 2.33,40 (B-krav). Sara Nordenstam representerte Norge og tok bronsjemedaljen med ny europeisk rekord. Britta Heidemann. Britta Heidemann (født 22. desember 1982 i Köln) er en tysk fekter som konkurrerer med kårde. Hun opplevde sin største triumf under OL 2008 i Beijing, der hun slo rumenske Ana Maria Brânză i finalen, bare minutter før landsmannen Benjamin Kleibrink tok gull i herrenes florett. Hennes største prestasjon før dette var en gullmedalje under VM 2007. Under OL 2004 i Athen tok hun sølv i lagkonkurransen sammen med sine lagvenninner Claudia Bokel og Imke Duplitzer. Heidemann bor og studerer i Köln. George MacBeth. George Mann MacBeth (født 19. januar 1932 i Shotts i Lanarkshire, død 16. februar 1992 i Tuam i County Galway) var en skotsk poet og romanforfatter. Han var født i Shotts, Lanarkshire, men da han var tre år gammel, flyttet familien til Sheffield, hvor han fikk sin skolegang før han siden fortsatte til Oxford. Etter at han var uteksaminert derfra i 1955, fikk han jobb i BBC Radio, hvor han laget radioprogrammer om poesi til 1976, da han sluttet for å bli forfatter. Da giftet han seg også første gang og fikk en sønn. Han skrev en rekke thrillere om spionen Cadbury. Han skrev også dikt, særlig mot slutten av sitt liv etter at han var blitt syk. Han døde i Tuam, County Galway, Irland, hvor han hadde bodd med sin andre kone, som han hadde to barn med. .30-378 Weatherby Magnum. .30-378 Weatherby Magnum er en patron for rifle. Den ble utviklet av Weatherby i 1959 for United States Army, men var en villkatt frem til 1996. Den er noe av det mest ekstreme av patroner i kaliber.30. Den er basert på en nedstrupet .378 Weatherby Magnum som igjen er basert på den enorme .460 Weatherby Magnum hylsa. Denne patronen er grovt «over-bore» som Amerikanerne sier, noe som kort fortalt betyr at hylsa er langt større en normalt for kaliberet. Dette gjør at den må bruke meget langsomtbrennende krutt, og ha ett langt løp for å få utnyttet trykket. De store kruttmengdene og den enorme hastigheten (med 180 grains (11,7 gram) prosjektil kan man oppnå hastighet på ca 1040 m/s) man får ut av denne gjør at man ikke kan forvente mer enn ca 500 skudds levetid på løpet. For å klare dette må man pusse løpet svært ofte og unngå varmskyting. Den er også svært vanskelig å kontrollere trykket på, derfor bør en være en erfaren hjemmelader om en skal lade selv. Se også. Liste over patrontyper LNG. En isete LNG-fordamper bygget i aluminium. LNG – "Liquefied Natural Gas" – er flytende naturgass som hovedsakelig består av metan, men også noe etan samt andre hydrokarboner og nitrogen. For at gassen skal kondensere må den kjøles til under -160°C. Volumet reduseres da ca. 600 ganger, og muliggjør effektiv transport og lagring. Bruk. LNG blir hovedsakelig benyttet for å forenkle frakt av gass over store avstander. Dette gjøres i spesialbygde gasstankskip. På ankomstterminalene regasifiseres LNGen og sendes inn i gassrørnettet eller til lokal industri eller gasskraftverk. Mindre mengder LNG kan også distribueres videre med tankbiler til lokale brukere, f. eks. gassdrevne skip eller kjøretøy. LNG-produksjon i Norge. På Melkøya ved Hammerfest finnes Europas eneste storskalaanlegg for produksjon av LNG. Gassen kommer fra Snøhvitfeltet i rørledning, og LNG skipes ut til kunder i Spania og USA. Operatør for anlegget er Statoil. Transport. Gassen fraktes i spesialbygde gasstankskip og i tankbiler. Hengedal. Bridalveil Falls som renner ut av en hengende dal i Yosemite National Park Hengedal er en dal som slutter mot en dypere dal på dennes ene side. En hengedal har ofte blitt skapt av at en mindre isbre har flytet ut i en større. Den større isbreen har skapt en U-dal som den hengende dalen munner ut i og da begge isbreenes overflate fra begynnelsen hadde samme høyde, ser det ut som om den mindre dalen "henger" over hoveddalen. Ofte dannes fosser i eller nær den hengende dalens munning. Anders Bye (forfatter). Anders Bye (født 7. januar 1933, død 22. juni 2009) var en norsk forfatter og dramatiker. Han debuterte i 1958 med "Vår unge glede". Senere kom blant annet firebindssyklusen om kvinnen "Sara" (1973–79), "Mannen som ville bli menneske" (1982), "Hyggepianisten" (1985) og "Ute" (1998). Han var i noen år gift med skuespilleren og modellen Julie Ege. Flatvaddalen. Flatvaddalen oppe til venstre på bildet. Flatvaddalen (også kalt Giklingdalen) er en fjelldal i Sunndal på Nordmøre i Norge. Flatvaddalen er en typisk hengedal skapt av en sidegren av inlandsisen under siste istid. Den går i nord-sørlig retning mellon den kjente Innerdalen i nord og Sunndalen i sør. På blidet ser man hvordan den henger ca 900 meter over dalbunnen i Sunndalen. Dalen har mest sannsynlig fått sitt navn fra topografien, hele dalen er relativt flatbunnet med lett forserbare vadested for både folk og fe, og var tidligere en ofte benyttet setervei mellom Sunndalen og Innerdalen (fra dokumentasjonsprosjekt ved UIO: «Flatavað, af Adj. flatr og vað n., Vadested. Maa betyde enten det grunde Vadested eller det, hvor Bunden er jevn»). Flatvaddalen blir av enkelte også kalt Giklingdalen, etter gården Gikling der en sti som leder opp till dalen har sin start. Stier leder derimot opp til dalen fra forskjellige gårder opp gjennom Sunndalen. Denne navnsettingen har også gitt namn til Giklingdalshytta, en hytte som Norsk Tindeklub har nord i dalen. Turen gjennom Flatvaddalen er idag en populær tursti som tar 6-8 timer. Magnus Lagabøtes landslov. Magnus Lagabøtes landslov var et lovverk gjeldende for hele Norge gitt av kong Magnus Lagabøte mellom 1274 og 1276. Lovverket var det første som gjaldt for hele Norge og er et av de første eksemplene på omfattende lovgivning fra en sentral myndighet i Europa. Lovverket er grunnen til at kongen fikk tilnavnet «Lagabøte», den som forbedrer loven. Selv om lovverket gjaldt for hele landet besto det formelt av fire ulike lovbøker, ett for hver av de fire lagtingene (Gulating, Frostating, Eidsivating og Borgarting). Innholdet i de fire lovbøkene var imidlertid for det meste likt og bygde i hovedsak på de tidligere gjeldende lagtingslovene. Det ble i tillegg utarbeidet en egen bylov for byene. Utarbeidelsen av en felles lov styrket de sentrale myndigheter og kongens makt. Dette førte til reaksjoner, særlig fra kirken. Erkebiskop Jon Raude i Nidaros motsatte seg at Kongen også skulle gripe inn på kirkens område og revidere den kirkelige lovgivningen. Det oppsto en langvarig tautrekking mellom kongen på den ene side og kirken på den andre siden, som endte med et forlik og et kompromiss, kalt «Sættargjerden», i Tønsberg 1277. Erkebiskopen lyktes i å sikre kirken et betydelig skattefradrag og større juridiske privilegier. Store deler av lovverket var gjeldende rett i over 400 år, den ble revidert og oversatt til dansk i 1604 og fikk navnet Christian IVs Norske Lov, etter Christian IV. I 1687 ble lovverket opphevet og erstattet av Christian Vs Norske Lov Houhai. Houhai (kinesisk: 后海; pinyin: "Hòu hǎi", "bakre sjø") er en innsjø i den indre by i Beijing, en av de tre Shichahai-sjøene. Det er et populært sted på grunn av de omliggende restauranter, barer og kaféer. Holvikejekta. «Holvikejekta», eller bare «Holvikjekta» er en av de siste jektene som ble bygget på Sandane i Gloppen kommune. På akterenden av skuta er navnet skrevet "Holvigiagten". Skuta ble bygget i 1881 av en av bygdas mest kjente jektebyggere, Jakob Apalset. Jekta er den eneste av sitt slag i Norge, og ble regnet som en av de mest sentrale objektene i samlingene da Nordfjord Folkemuseum ble vedtatt etablert på Sandane i 1920. Holvikjekta ble i 1997 offisielt kulturminne for Gloppen kommune, og er i dag ansett som en av kommunens severdigheter. Skuta står utstilt på "Øyrane" på Austrheim like vest for Sandane sentrum. Mål. Jakob Apalset bygde jekta uten tegninger, noe som var vanlig på den tiden. Båten er 20 meter lang, og måler 8,6 meter på det bredeste. Jekta er dermed en typisk jekt for frakt av fyringsved, forholdsvis bred i forhold til lengden. Den kunne laste fra 120 til 150 mål kløvet ved, avhengig av om veden var rå eller tørket. Masten er borte, men den skal ha vært 27,5 meter lang og av edelfuru. Masta var skøtet, hvorfor vites ikke. Med fulle seil var «Holvikja» lett å kjenne igjen siden den førte rødt råseil. Historie. Jekta ble bygget i "Kråafjæra" på Sandane i 1881, og ble hovedsakelig brukt til frakt av ved og trelast til og fra Bergen. Ved siden av ved ble det også fraktet stolper, bord, emner til master, bark, tønner og skinn. Fra Bergen kunne jekta ta med fint mjøl, sukker, salt, slipesteiner, klær og takpanner. Produkter utover ved og trelast kunne være til skutas eiere, eller bestillinger som ble tatt med dersom det var plass til overs. To turar til Bergen i løpet av eit år var vanlig. Mannskapet bestod av fem-seks mann som hadde lugar i rommet bak i jekta, kalt vingen. Mennene hadde en reisekiste hver med klær, drikke og personlige eigndeler. I Bergen stod mannskapet for lasting og lossing, samt innkjøp i tråd med bestillingene. En slik rundtur tok gjerne tre til fire uker. Etter kun noen få turer mellom Nordfjord og Bergen ble Holvikejekta i 1906 satt på land i et naust på Øyrane. Der har den stått siden. I 1909 ble båten og naustet kjøpt av Gloppen sogelag. Innen den tid var både masten, seglet, krøppelspillet og ankerkjettingen solgt. Av de mange hundre jektene som seilte med frakt mellom Bergen og fjordene på vestlandet er Holvikejekta den eneste klinkbygde jekta som er bevart. Bakgrunn. Båtbygging har lang tradisjon i Gloppen kommune. Nordfjordbåten er en av de eldste kjente robåt-typene på Vestlandet. De blir også kalla «Gloppe-færing» da de ble bygget i stor stil i bygda. På 1800-tallet var det båtbyggerverksteder flere steder rundt Gloppefjorden der det ble bygget robåter i ulike størrelser, fra færinger, seksringer, firæringer, femkeipinger og de største sekskeipinger på drøyt 11 meter og med 12 årer. De bygde også større jekter og fiskebåter. Blant de 75 jektene som fantes i Nordfjord i 1845 var 39 fra verksteder i Gloppen. Gårdene Andenes og Apalset vest for Vereide nevnes å ha hatt mange kjente jektebyggere, mens handelstedet Hestenesøyra skal ha hatt flere jekter og mange kjente båtfolk, deriblant den kjente jekteskipperen "Ola Mattiasson «Skippar-Ola» Hestenes". I løpet av fire år på 1850-tallet ble det produsert så mye som 600 mindre og større båter og skuter i Gloppen. Båtbygging var på den tida en lønnsom tilleggsnæring for 50 Gloppen-bønder. Den siste jekta som ble bygget i Gloppen, ble bygget i 1895. Båtbyggertradisjonen i Gloppen er videreført i moderne tid av Brødrene Aa båtbyggeri i Hyen. Ossetia. Ossetia (på ossetisk Ирыстон, "Iryston", eller "Ironistan"; «Ossetia» kommer av georgisk ოსეთი, "Oseti", via russisk Осетия, "Osetija") er en region i Kaukasus, som politisk deles i det georgiske, men separatistiske Sør-Ossetia sør for Store Kaukasus og det russiske Nord-Ossetia nord for Store Kaukasus. Området består av trange pass- og elvedaler omkring det iskledde Kazbek; kun på nordsiden, ned mot Terek, er jordbruk mulig. Darielpasset, som også kalles for «Kaukasus port» gjennom Kaukasus fra Vladikavkaz til Tbilisi, går gjennom Ossetia. Den beboelige delen av området er ca. 2 750 kvadratkilometer. Befolkningen domineres av ossetere, som snakker ossetisk. Ossetisk er et iransk språk som er beslektet med persisk. Katrin Olsen. Katrin Olsen (født 5. januar 1978 i Tórshavn) er en færøysk roer som internasjonalt representerer Danmark. Hun deltar i lettvektsklassen. Hun driver også på med turn. Hun har tidligere rodd sammen med Katrin Rubek Nielsen. Olsen er utdannet cand.med., og bor i Lyngby utenfor København. Meritter. Olsen kom på andreplass i verdenscupen i roing 2006 i Poznań, Polen. I kvalifikasjonen for roing under sommer-OL 2008 (lettvekt, dobbeltsculler) i Beijing, lå Olsen og Juliane Rasmussen lenge ut til å komme på en tredjeplass etter Japan, men endte på en andreplass, og var dermed klar for semifinalen. De gikk imidlertid ikke videre fra semifinalen, hvor de kom på en fjerdeplass, da man må være blant de tre beste for å gå til finalen. Olsen representerer Københavns Roklub og trenes av Vagn Nielsen. Buzuluk (sideelv til Khopjor). Buzuluk (russisk: Бузулу́к) er ei elv i Volgograd oblast i Russland. Den er ei sideelv til Khopjor, og er 314 km lang, med et nedbørfelt på 9 510 km². Elva har sine kilder på de aller vestligste delene av Volgaplatået. Under tørre perioder tørker de øvre delene av elva helt inn. Ved Buzuluk ligger byen Novoanninskij og den bymessige bosetningen Kikvidze. Tsjir. Tsjir er ei elv i Rostov og Volgograd oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Don, og er 317 km lang, med et nedbørfelt på 9580 km². Arminianisme. Arminianisme er en soteriologisk lære innen den protestantiske kristendommen basert på de teologiske ideene til den reformerte hollandske teologen Jacobus Arminius (1560–1609) og hans etterfølgere remonstrantene. Doktrinene innen arminianismen er en del av læren i mange evangelisk-protestantiske trosretninger. Den anglikanske presten John Wesley var påvirket av læren og derfor er kanskje arminianismen mest tydelig i metodismen. Arminianismen bekjenner seg til disse prinsippene. Begrepet arminianisme blir mest brukt for å beskrive trosretninger som følger den opprinnelige læren til Arminius, men det blir også brukt som et samlebegrep for meningene til Hugo Grotius, John og Charles Wesley. Man kan dele arminianismen inn i to hovedgrupperinger: klassisk arminianisme som følger Armanius' lære og wesleyansk arminianisme som følger John Wesleys lære. Wesleyansk armanianisme er noen ganger synonymt med metodisme. Mange kritikere hevder at arminianismen inkluderer pelagianisme i sin lære, men tilhengere av begge hovedretningene er sterkt uenig i dette. Elveblindhet. a> ("Onchocerca volvulus") som stikker ut av følehornet. Forstørret 100 ganger. Elveblindhet ("onchocerciasis") er den nest vanligste smitteoverførte årsaken til blindhet på verdensbasis. Den vanligste er trakom. Elveblindhet forårsakes av "Onchocerca volvulus", en rundorm som overføres fra en smittet person til en ny person via knottbitt når den er på larvestadiet. Det dannes knuter under huden som inneholder voksne ormer. Disse gir liv til nye larver som spres til hele kroppen – også øynene – og forårsaker intens kløe. Når ormene dør, utløses en kraftig immunsystemrespons som kan ødelegge omkringliggende vev. Hvis dette skjer i øyet, kan det forårsake blindhet. Elveblindhet behandles med medikamentet ivermectin. Omtrent 18 millioner mennesker er i dag infisert av parasitten, og av disse har rundt 300 000 irreversibel blindhet. Forskning.no. forskning.no er en nettavis om norsk og internasjonal forskning. forskning.no ble startet i 2002 etter et initiativ fra Norges forskningsråd, som står for en stor del av finansieringen og er største leverandør av artikler. Nettavisen er eid av "Foreningen for drift av forskning.no", og forskning.no er uavhengig og drives etter redaktørplakaten. Redaksjonelt stoff leveres blant annet av medlemsorganisasjonene og deres informasjonsarbeidere, foruten det som redaksjonen i forskning.no selv skriver. Forskning.no har 72 forskningsinstitusjoner (per 2012), hvorav de fleste er universiteter, høgskoler eller forskningsinstitutter. Forskning.no samarbeider tett med det tilsvarende danske forskningsnettstedet, "videnskab.dk", og det er planer om å få til et tettere nordisk samarbeid, blant annet er et engelskspråklig nettsted, "sciencenordic.com", etablert fra og med november 2011. Nettstedet oppgir å ha 190 000 unike besøkende pr måned i 2009. Nettstedet omtaler seg som «Nordens største kanal for forskningsformidling». Nina Kristiansen er ansvarlig redaktør som overtok etter Erik Tunstad. Nettavisen har for tiden ni redaksjonelt ansatte sentralt. Krisztina Egerszegi. Krisztina Egerszegi (født 16. august 1974) er en tidligere ungarsk svømmer. Hun ble tidenes yngste kvinnelige OL-vinner da hun vant 200 meter rygg under OL 1988 i en alder av 14 år og 41 dager. Denne rekorden ble slått i 1992 av japanske Kyoko Iwasaki. I løpet av tre OL vant hun fem individuelle gullmedaljer, deriblant tre gull i samme øvelse (200 meter rygg). Bare en annen svømmer har prestert å vinne den samme øvelsen i tre OL på rad, Dawn Fraser. Pieter van den Hoogenband. Pieter van den Hoogenband (født 14. mars 1978 i Maastricht), er en nederlandsk svømmer som siden 1998 har tilhørt verdenseliten i frisvømming. Han fikk sitt gjennombrudd i Sommer-OL 1996 i Atlanta der han tok 4. plass i både 100 og 200 meter frisvømming. Under Sommer-OL 2000 vant han OL-gull både på 100 og 200 meter fri. I tillegg svømte han inn til bronse på 50 meter fri. Sammen med det nederlandske laget vant han også bronse i 4 x 200 meter fri. Under Sommer-OL 2004 i Aten vant han OL-gull på 100 meter fri og svømte inn til sølv på 200 meter fri. Han var også med på laget som tok sølv på 4 x 100 meter fri. Senaid Kobilica. thumb Senaid Kobilica (født 17. januar 1974 i Zenica i Bosnia) er sjefsimam for Det Islamske Fellesskap i Bosnia og Hercegovina, noe han har vært siden 1999 da han kom til Norge. Han ble valgt som leder av paraplyorganisasjonen Islamsk Råd Norge i 2007. Kobilica lærte arabisk, tyrkisk og engelsk da han gikk på videregående skole i Sarajevo, sju mil fra hjemstedet Zenica. Etter fullført videregående skole fikk han stipend til å studere islam i Islamabad i Pakistan. Etter fem år tok han mastergrad i islamske studier ved International Islamic University. Senaid Kobilica er bosatt i Moss. Maximus bekjenneren. Maximus bekjenneren, også kjent som Maximus teologen og Maximus av Konstantinopel, (sannsynligvis født i 580, død 13. august 662) var en kristen munk, teolog og forfatter. I sine yngre dager var han en offentlig tjenestemann som gjorde tjeneste for den bysantiske keiseren Herakleios, men han ga opp livet i politikken og gikk i kloster. Maximus flyttet til Karthago, studerte flere nyplatonske forfattere, og ble selv en anerkjent forfatter. En av vennene hans gav uttrykk for den kristologiske læren som kalles for monoteletismen, og Maximus ble på den måten dratt inn i kontroversen rundt dette temaet. Maximus støttet den kalkedonske posisjonen, at Jesus hadde både en guddommelig og en menneskelig vilje. For den store innsatsen han la ned i denne kampen blir han æret både i østlig og vestlig kirkelig tradisjon. Posisjonen Maximus tok, gjorde at han ble sendt i eksil. Men dette var bare en kort tid før han døde. Teologien hans ble derimot tatt opp av det tredje konsilet i Konstantinopel, og han ble regnet som helgen kort tid etter sin død. Han blir i dag feiret enten 13. august eller 21. januar alt etter hvilken kalender man bruker. Det tidlige livet. Lite er kjent om Maximus' liv før han ble involvert i de teologiske og politiske konfliktene rundt den monoteletistiske kontroversen. Maximus var mest sannsynlig født i Konstantinopel, selv om en biografi skrevet av motstanderne hans, plasserer ham i Palestina. Maximus ble født inn i bysantisk overklasse, noe som blir gjenspeilet av hans posisjon som personlig sekretær for Herakleios. Av ukjente grunner forlot Maximus det offentlige liv i 630 og tok klosterløfter i et kloster i Krysopolis, en by på motsatt side av Bosporos i forhold til Konstantinopel. Byen er også kjent som Skutari, den moderne tyrkiske byen Üsküdar. I løpet av årene i Krysopolis ble Maximus abbed i klosteret. Da det persiske imperiet erobret Anatolia, ble Maximus tvunget til å flykte til et kloster nær Karthago. Her ble han påvirket av St. Sofronius, og begynte å studere de kristologiske skriftene til Gregor av Nazianz og Pseudo-Dionysius Areopagitten. Det var også under oppholdet i Karthago at Maximus startet karrieren som teologisk og åndelig forfatter. Maximus ble også vel ansett av eksarken og befolkningen som en hellig mann, og ble dermed en innflytelsesrik uoffisiell politisk rådgiver og åndelig overhode i det nordlige Afrika. Den monoteletistiske kontroversen. Mens Maximus var i Karthago, brøt det ut en kontrovers angående hvordan man skulle forstå samhandlingen mellom den menneskelige og guddommelige naturen i Jesu person. Denne kristologiske debatten var den siste utviklingen i uenighetene som fulgte etter det første konsilet i Nikea i 325, og ble intensivert etter konsilet i Kalkedon i 451. Den monoteletistiske posisjonen var utviklet som et kompromiss for å komme i møte de som hadde fått sin kristologi erklært som vranglære i Kalkedon. Monoteletittene holdt fast på den kalkedonske definisjoen av den hypostatiske union: at to naturer, en guddommelig og en menneskelig, var forenet i personen Jesus Kristus. De hevdet at Kristus bare hadde en guddommelig vilje, og ingen menneskelig vilje. (Monoteletitt er utgått fra gresk for «en vilje».) a> med sin sønn. Keiser Konstans støttet monoteletismen, og sendte Maximus i eksil for å nekte å godta monotelittisk lære. Den monoteletistiske posisjonen ble fremmet av Patriark Sergius I av Konstantinopel og av Maximus' venn og etterfølger som abbed i Krysopolis, Patriark Pyrrhus I av Konstantinopel. Etter Sergius' død i 638, ble Pyrrhus patriark for en kort periode, før han ble fjernet av politiske årsaker. Under Pyrrhus' eksil fra Konstantinopel holdt han og Maximus en offentlig debatt om monoteletisme. I denne debatten, som ble holdt foran flere nordafrikanske biskoper, forfektet Maximus at Jesus hadde både en menneskelig og en guddommelig vilje. Resultatet av debatten ble at Pyrrhus innrømmet at monoteletismen var feil, og han dro sammen med Maximus til Roma i 645. Men da keiser Herakleios døde, og ble etterfulgt av keiser Konstans II, returnerte Pyrrhus til Konstantinopel og trakk tilbake aksepten av den dyotelitiske posisjonen. (To viljer) Maximus kan ha blitt igjen i Roma, for han var tilstede da den nyvalgte pave Martin I holdt en samling av biskoper i Laterankirken i Roma i 649. De 105 biskopene fordømte monoteletismen i den offisielle uttalelsen fra synoden, en uttalelse enkelte mener ble skrevet av Maximus. I Roma ble pave Martin og Maximus arrestert i 653 etter ordre fra Konstans II som støttet den monoteletiske doktrinen. Pave Martin ble dømt for forræderi, og døde i eksil. Dette gjorde Martin til den siste biskopen av Roma som blir æret som martyr. Rettssak og eksil. En side fra en bysantisk bok fra det 14. århundre som omtaler Maximus' martyri. Det at Maximus nektet å godta den monoteletiske vranglæren gjorde at han ble ført til hovedstaden, Konstantinopel, for å bli anklaget for heresi i 658. I Konstantinopel hadde monoteletismen fått støtte både av keiseren og av patriarken. Maximus stod fast på sin dyotelitiske posisjon, og ble derfor sendt fire år i eksil. I 662 ble Maximus' sak ført for retten enda en gang, og igjen ble han dømt for heresi. Etter rettssaken ble Maximus torturert, og fikk skåret ut tungen slik at han ikke lenger kunne uttrykke sine tanker verbalt, og den høyre hånden kuttet av, slik at han ikke lenger kunne skrive dem ned. Maximus ble så sendt i eksil til Lazica eller Kolchis-regionen i Georgia (Kanskje til byen Skhimar), hvor han døde av naturlige årsaker 13. august 662. Det som skjedde rundt Maximus' rettssak ble nedtegnet av Anastasius Bibliothecarius. Teologi. Som en student av Pseudo-Dionysius, var Maximus en av mange teologer som tok vare på og tolket den tidligere nyplatonske filosofien, som også inkluderte tankene til filosofer som Plotinus og Proclus. På forespørsel fra Karl den skallede, ble Maximus' arbeid om Dionysius Areopagitten overtatt av John Scotus Erigena. Man kan se den platonske påvirkningen i Maximus' tanker klarest i den teologiske antropologien hans. Her har han adoptert den nyplatonske «utgang og gjenkomst»-tanken når han hevder at mennesket ble skapt i Guds bilde, og at hensikten med frelsen er at vi igjen skal bli gjenforenet med Gud. Dette fokuset på guddommeliggjøring, eller theosis, har sikret Maximus en høy status i østlig teologi, da disse tankene alltid har vært viktige for den østlige kristendommen. Mennesket som guddommeliggjort har også et annet aspekt som er viktig for Maximus. Han ser på alle skapte ting som «preeksistente» i Gud, ved det at de kommer fra Gud og fra Guds ideer. Men bare mennesket er skapt i Guds bilde og med muligheten til et nært samfunn med Gud. Mennesket er skapt for å være det sammenknyttende ledd mellom Skaperen og det skapte, eller et "mikrokosmos" som det er vanlig å uttrykke det i ortodoks teologi. Syndefallet får dermed konsekvenser, ikke bare for mennesket, men for hele skaperverket. en følge av dette er at Jesu frelsesgjerning ikke bare er en frelse for mennesket, men for alt det skapte, noe man finner igjen i "apokatastasistanken". For å oppnå det rette gudsforholdet, mente Maximus at man måtte leve svært asketisk. Han var selv munk, og mente for eksempel at det første skrittet for å oppnå theosis var å leve i sølibat og dermed overvinne skillet mellom kjønnene. Han sier og at det første en som vil søke vekk fra skillet mellom mennesker og Gud vil gjøre er å frigjøre seg fra lystene, deretter fra lystige tanker, så fra naturen, så fra tanker om naturen før man når en transendent virkelighet der man bare kjenner til Guds ord. Veien til theosis beskriver Maximus primært som en vei for dem som lever monastiske liv, uten at man dermed kan si at han vil begrense dette utelukkende til dem som lever slike liv. Veien til å oppnå guddommeliggjørelse, og dermed blir forenet med Kristus går gjennom kirken, som Maximus ser på som Jesu kropp på jorden. I kirken blir man døpt og mottar nattverden. Begge disse sakramentene er elementære i Maximus sin forståelse av hvordan man oppnår theosis. Et liturgisk liv, der man deltar i sakramentene, eller "mysteriene" som de kalles i ortodoks språkbruk, er det grunnleggende for å komme til dette målet. Kristologisk stod Maximus for en streng tonaturlære, noe som kan bli sett som en naturlig konsekvens av hans fokus på theosis. I frelsen er det ment at mennesket skal bli fullstendig forenet med Gud. For Maximus er dette mulig fordi Gud først var fullstendig forenet med mennesket gjennom inkarnasjonen. Om Kristus ikke hadde blitt fullstendig menneske (om, for eksempel, han bare hadde hatt en guddommelig vilje, og ikke en menneskelig), ville ikke frelsen lenger være mulig, da mennesket ikke kunne blitt fullstendig guddommelig. Maximus trodde, som Origenes og Gregor av Nyssa på apokatastasis, troen på at alle blir frelst til slutt. Han delte denne troen på universell frelse kun med sine åndelig mest modne studenter. Maximus i ettertid. Sammen med pave Martin I ble Maximus renvasket for anklagene om heresi av det tredje konsilet i Konstantinopel (Det sjette økumeniske konsil 680-681), som erklærte at Kristus hadde både en guddommelig og en menneskelig vilje). Med denne uttalelsen ble monoteletismen heresi, og Maximus ble posthumt erklært uskyldig i alle anklager mot seg. Maximus er blant de kristne som ble æret som helgen kort tid etter sin død. Aksepten for hans teologiske posisjon gjorde han svært populær blant generasjonen som levde rett etter hans død, en popularitet som og skyldes fortellinger om mirakler ved graven hans. I Den katolske kirken startet Maximuskulten før etableringen av Kongregasjonen for helligkåringer. Bortsett fra arbeidet til en annen kristen universialist, Johannes Scotus Eriugena fra Irland, ble Maximus for det meste glemt av vestlige teologer fram til relativt nylig. Situasjonen er annerledes i den østlige kristendommen, der Maximus alltid har vært viktig. De østlige teologene Simeon den nye teologen og Gregor Palamas blir sett på som arvinger av Maximus. I tillegg er flere tekster av Maximus inkludert i den greske Philokalia – en samling av mange av de viktigste greske forfatterne. I et økumenisk perspektiv, er det et interessant poeng at Maximus blir nevnt av reformatoren Philip Melanchthon som et eksempel på teologer som han mente hadde forkynt evangeliet rett. Maximus' posisjon i dag. Maximus bekjenneren har i dag fått en større posisjon i den skandinaviske kristendommen enn han har hatt tidligere. I 2000 skrev Torstein Theodor Tollefsen en doktoravhandling på Universitetet i Oslo om Maximus, og det samme året gav den svenske pinsepastoren Peter Halldorf ut boken "21 kirkefedre", der Maximus har fått et eget kapittel. Det økumeniske magasinet Strek som ble startet i 2007, har ved flere anledninger referert til utsagn av Maximus, og også i Den Evangelisk Lutherske Frikirke finner man referanser til ham. Pave Benedikt XVI refererte til Maximus i sitt budskap for fastetiden i 2007. Maximus' skrifter. Se listen nedenfor for en oversikt over moderne utgaver av tekstene. Maximus skrifter er ikke oversatt til norsk, og derfor er ingen norske navn innarbeidet. Titlene i denne oversikten er en oversettelse av de vanlige navnene som er på engelsk, gresk og latin. Bernt. Bernt og Bernd er mannsnavn som har opprinnelse som en kortform av "Berend", den lavtyske formen av "Bernhard". Dette navnet er dannet av de gammelhøytyske ordene "bero", «bjørn», og "harti", «sterk». Det finske navnet Pentti kan være en form av "Bernt" eller en form av "Benedict". Utbredelse. "Bernt" var et populært navn på norske guttebarn i 1870-årene. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Lester Bird. Lester Bryant Bird (født 21. februar 1938 i New York) er en politiker fra Antigua og Barbuda. Han har vært lederen for Antigua Arbeiderparti (ALP) siden 1971. I 1994 døde Vere Bird, statsministeren i landet, og da ble Lester statsminister ved valget samme år. Hans regjering ble gjenvalgt i 1999. Antigua arbeiderparti tapte for United Progressive Party (UPP) valget i 2004. Birds parti mistet åtte seter i parlamentet og Baldwin Spencer ble den nye statsministeren i landet. Bird fortsatte som leder i Antigua arbeiderparti på tross av at hans parti tapte valget. Cowcaddens. Cowcaddens er et område i den skotske byen Glasgow. Området ligger nært sentrum og er avgrenset av Garnethill i sør og Townhead i øst. Bygningene i området er for en stor del blokkbebyggelse bygget opp av myndighetene etter andre verdenskrig, før dette var området preget av flere fabrikker og eldre murhus. Fra 1957 til 2006 hadde tv-kanalen STV hovedkontoret sitt i området og Glasgow Caledonian University har sitt universitetsområde i Cowcaddens. Området er betjent av Cowcaddens undergrunnsstasjon. Inge de Bruijn. Inge de Bruijn (født 24. august 1973 i Barendrecht, Zuid-Holland) er en tidligere nederlandsk svømmer som har vunnet fire olympiske gullmedaljer i løpet av karrieren. Hun debuterte i VM 1991, der hun var med på stafettlaget som tok bronse på fri. Året etter fikk de Bruijn sin OL-debut i Barcelona-OL og endte på 8. plass på 100 meter og. Hun deltok ikke i OL 1996. I 1999 vant hun 50 m fri under EM, og året etter, etter å ha satt flere verdensrekorder på 50 m fri, deltok hun i OL i Sydney. Her vant hun 50 og fri, samt butterfly, og satte samtidig verdensrekord i alle tre øvelsene. Hun vant i tillegg en sølvmedalje med det nederlandske laget på stafett. Under OL 2004 i Athen forsvarte hun tittelen på 50 m fri, og tok sølv på 100 meter. I tillegg tok hun to bronsemedaljer: en på butterfly, samt en på fri. De Bruijn bor i Eindhoven og har tidligere trent i Portland, Oregon. Hun la opp som svømmer i mars 2007. Hun svømte for THSC (Tualatin Hills Thunderbolts). Hun ble kåret til "Årets svømmer i verden" i 2000 og 2001, og "Årets svømmer i Europa" fra 1999 – 2001 av det amerikanske magasinet "Swimming World Magazine". Hellesjøvann naturreservat. Hellesjøvann naturreservat er et innsjø- /våtmarksområde i Aurskog-Høland kommune som ble vernet i 1992 for å sikre et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv. Det er fedselsforbud i området fra 1. april til 15. juli, med visse unntak. Hellesjøvannet er et grunt og næringsrikt vann som er omgitt av dyrket mark, beiter og skog. Vannet er spesielt viktig som hekkeområde for fugler som toppdykker, knoppsvane, stokkand, taffeland, sivhøne, sothøne, hettemåke, rørsanger og sivspurv. Hellesjøvannet ble i august 2008 utsatt for massedød av fisk, trolig grunnet akutt oksygenmangel som følge av algevekst. Beha. Beha Elektro AS er en norsk produsent av komfyrer og varmeovner. Bedriften ble stiftet 17 august 1917 og har hovedkontor og produksjon på Heistad utenfor Porsgrunn. Grunnleggeren var en ung ingeniør fra Kongsberg ved navn Carl Eugene Berg – Hanssen. Bedriften het fra starten Berg Hanssen Elektriske Fabrikker men fra 1923 slo man sammen «BE» og «HA» i navnet Berg Hanssen og bedriften fikk navnet BEHA. Bedriften bygget i 1973 en ny fabrikk på Heistad utenfor Porsgrunn for produksjon av varmeovner mye pga. store kontrakter med AEG konsernet. Etter en omfattende utbygging ble hele bedriften flyttet til Heistad i 1988. BEHA er den dag i dag eiet og drevet av samme familie men pga. giftemål heter eierfamilien nå Schanke. BEHA-navnet har i alle år vært kjent pga. sin gode kvalitet, noe som kan være årsaken til at BEHA er den eneste gjenlevende norske komfyrprodusenten av en gang 37 norske produsenter. Produsenter som Grepa, KPS, REX, LYN, Per Kure (Elektra) og METEOR var å finne blant disse produsentene. BEHA Elektro AS er å finne på Lindorff sin liste over landets 100 mest velstyrte bedrifter. I 1967 ble bediften delt, ved at Beha-Hedo AS ble utskilt som en selvstendig bedrift. Tabaré Viudez. Tabaré Viudez (født 8. september 1989 i Montevideo) er en uruguayansk fotballspiller. Han spiller for den italienske klubben AC Milan. Dollarmynt (USA). Dollarmynten er en mynt som brukes i Amerikas forente stater og har en verdi på $1. I motsetning til det man gjerne tror, at det kun er denominasjoner på mindre enn $1 som finnes som mynt, finnes det faktisk en dollarmynt, og det har nesten alltid eksistert en dollarmynt. Den eneste grunnen til at den ikke er i hyppig bruk, er at det også finnes en dollarseddel, som er mye lettere. Ikke minst siden tidligere utgaver av dollarmynten har vært store, tunge og uhåndterlige, og de frem til 1971 gjerne inneholdt gull eller særlig sølv (derav navnet silverdollar). Dollarmynten led ofte av at den var vanskelig å bruke: I tillegg til å være stor og tung, var det òg få salgsautomater som var istand til å motta en dollarmynt som betaling. I 1979 kom den første dollarmynten uten edelt metall, den såkalte Susan B. Anthony-dollaren (oppkalt etter kvinnen på forsiden, den første ikke-fiktive kvinnen til å opptre på en amerikansk mynt). Denne ble raskt populær, siden den var mindre enn tidligere dollarmynter, og derfor kunne brukes i salgsautomater. Dessverre tapte den popularitet, fordi den var veldig lik quarter-mynten, noe som førte til at man gjerne brukte den som en quarter, istedenfor den ene dollaren den var verdt. Man sluttet å produsere mynten i 1981, men gjenopptok produksjonen i et år i 1999, før en ny dollarmynt tok plassen dens. George Washingtons ansikt pryder den første mynten i serien. Dagens dollarmynt kalles gjerne Sacagawea-dollaren, etter kvinnen som er avbildet på forsiden. Sacagawea var en indianerkvinne som fulgte med Lewis og Clarks ekspedisjon på 1800-tallet, uten at så veldig mye mer er kjent om henne; hun har likevel klart å bli en del av ekspedisjonens mytos. Denne mynten har blitt populær, men har ikke klart å overta dollarseddelen i bruk. Siden dollarseddelen ikke har blitt avviklet og amerikanerne er mer vant til å bruke den enn mynten, fortsetter de å bruke seddelen fremfor mynten. En milliard mynter er i sirkulasjon, men etter at mynten ble sluppet i 2001, har man ikke sendt nye mynter ut. I 2005 ble det vedtatt at man skulle lage et sett med dollarmynter for å hedre "alle" USAs tidligere presidenter (en avgjørelse som også var påvirket av 50 State Quarters' suksess). Hvert år skal fire av USAs presidenter hedres med en mynt, i den rekkefølgen de var president. Den første mynten, til minne om George Washington, ble sluppet i 15. februar 2007. Dagens sirkulerende mynter har disse benevnelsene: $0,01, $0,05, $0,10, $0,25, $0,5 og $1. Minne- og barremynter er også blitt preget. Alle myntene blir produsert av United States Mint. Deretter blir de solgt til Federal Reserve banken som er ansvarlig for å få myntene ut i sirkulasjon og ta dem tilbake etter landets økonomiske situasjon. Pietro Badoglio. Pietro Badoglio (født 28. september 1871 i Grazzano Monferrato, død 1. november 1956 i Grazzano Badoglio) var en italiensk soldat og politiker. Han var medlem av fascistpartiet i Italia og kommanderte sitt lands tropper under den italienske diktatoren Benito Mussolini i Den italiensk-abessinske krig. På grunn av sine fortjenester ble han utnevnt til hertug av Addis Abeba. 24. juli 1943, etter at Italia hadde lidt flere nederlag i andre verdenskrig, kalte Mussolini sammen Det store rådet, som vedtok mistillit mot Mussolini. Neste dag ble "Il Duce" fjernet fra regjeringen av kong Viktor Emanuel III og arrestert. Badoglio ble utnevnt til Italias statsminister, og mens forvirring hersket i landet, undertegnet han til slutt en avtale om våpenhvile med de allierte. Da dette ble offentlig kjent, falt Italia ut i kaos. Kongen og Badoglio flyktet fra Roma, hvor hæren ble etterlatt uten ordrer. Senere erklærte Badoglio og kongedømmet Italia krig mot Tyskland på Malta 13. oktober. Badoglio fortsatte imidlertid ikke lenge som statsminister, ettersom verdensopinionen på dette tidspunktet ønsket en ikke-fascist som regjeringssjef. I 1944 ble han etterfulgt av Ivanoe Bonomi fra Det demokratiske arbeiderpartiet. Ponza. Ponza og de pontinske øyer. Ponza er den største blant de pontinske øyer i det tyrrenske hav. Det er også navnet på kommunen som utgjøres av øya. Den er en del av provinsen Latina i regionen Lazio. Lateranpalasset. Lateranpalasset (italiensk: "Palazzo del Laterano") er et palass i Roma som stammer fra Romerriket da Plautii Laterani-familien hadde sitt domus her. Keiser Konstantin den store overtok palasset da han giftet seg med Fausta, og Konstantin ga palasset til biskopen av Roma, sannsynligvis Miltiades. Palasset ble da det pavelig palasset og forble det i de kommende tusen år. En antar at palasset ble gitt rundt 313, da pave Miltiades dette året hadde en synode her dette året hvor donatistene ble erklært som heresi eller vranglære. Etter pavens tilbakekomst fra Avignon ble det pavelig palasset i Vatikanet. Palasset og Laterankirken ved siden av er formelt en del av Vatikanstaten som en eksklave, noe som fastslåes i Lateranoverenskomsten som ble undertegnet i her i 1929. Laterankirken ved siden av er Romas katedral. Palasset rommer i dag "Det pavelige museet for kristne antikviteter". Janet Evans. Janet Elizabeth Evans (født 28. august 1971 i Placentia, California) er en tidligere amerikansk svømmer. I 1987 satte hun ny verdensrekord på distansene 400, 800 og 1500 m fri. Under OL 1988 i Seoul vant hun tre gullmedaljer. I løpet av lekene satte hun ny verdensrekord på 400 meter fri, en rekord som ble stående i 16 år, til Laure Manaudou forbedret den i mai 2006. Evans' verdensrekord på 800 m fri er en av de lengstlevende rekordene noensinne. Hun satte den 20. august 1989, og den er fremdeles ikke slått (per 15. august 2008). Den eneste rekorden som har stått lenger, er rekorden på 100 m fri til den nederlandske svømmeren Willy den Ouden (1936 – 1956). Emir Kusturica. Emir Nemanja Kusturica (født 24. november 1954 i Sarajevo, Jugoslavia) er en regissør fra Bosnia med serbisk og fransk statsborgerskap. To ganger har han vunnet Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes for beste film med "Underground" (1995). Ʒ. Ʒ og ʒ er den sjette bokstaven i det skoltesamiske alfabetet. Den representerer en stemt alveolar affrikat:. Denne bokstaven brukes også i lydskrift, men da representerer den en stemt, postalveolar frikativ. Se også. Ʒ 01 Ǯ. Ǯ og ǯ ("Ʒ" med hake) er den syvende bokstaven i det skoltesamiske alfabetet, mellon Ʒ og D. Den representerer en stemt postalveolar affrikat:. Se også. Ʒ 02 Ellef. Ellef og Ellev er norske varianter av det svenske mannsnavnet "Elof", som har opprinnelse i urnordiske "*aina", «alene, en», eller "*aiwa", «evig, alltid», og norrøne "leifr", «arving, etterkommer». Utbredelse. "Ellev" var et populært navn på norske guttebarn på begynnelsen av 1700-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Mineralutvinning. Mineralutvinning omhandler leting, kartlegging og gruvedrift på mineraler. Verdens mineralutvinning har stagnert, mens forbruket øker. I Europa utvinnes mineraler og metaller tilsvarende 2,5 prosent av verdens produksjon, men konsumerer 20 prosent. Sverige og Finland har stor produksjon av mineraler og metaller. Russland har så vidt begynt å utvinne mineraler på havbunnen i de følsomme arktiske havområdene. Norge har tilsvarende geologi som Sverige, og har et potensial for utvidet produksjon. Blant aktuelle mineraler/metaller er Nikkel, Molybden og Gull. William Gibson. William Ford Gibson (født 17. mars 1948) er en kanadisk og amerikansk forfatter, særlig kjent for undersjangeren cyberpunk i science fiction. Gibson oppfant ordet og konseptet cyberspace i novellen "Burning Chrome". Han populariserte og gjorde cyberspace kjent gjennom debutromanen "Nevromantiker". Dette bildet av en informasjonsalder kom før Internett ble vanlig i 1990-årene. Han forutså reality-TV og kunstige miljø skapt igjennom dataspill og verdensveven. Kinesere. Kinesere er den såkalte majoritets gruppen i Kina. Menneskene som bor i Kina sier vi derfor er kinesere. Kina er verdenes mest folkerike land. Og ofte benyttes betegnelsene «kineserne» om «han-kineserne», Han-kineserne utgjør 92 prosent av befolkningen, og vi kan derfor si at kineserne utgjør den største folkemengden i verden. Navnet kommer fra Han-dynastiet, og uttrykket benyttes for å skille majoriteten av kineserne fra de mange mindre beslektede etniske gruppene som finnes i Kina, men i Kina oppfattes det som svært feilaktig da det ikke tas hensyn til de 55 etniske minoriteter i landet. Naxi-folkeslaget. Naxi-folkeslaget, er en av 25 minoriteter i den sørlige Yunnan-provinsen. Sørvest for Beijing ligger fjellbyen Lijiangs, der finner vi minoritetsgruppen Naxi-folket. Det blåkledde folket er blant annet kjent for kvinnenes overtredene rolle i samfunnet og barna var blant annet morens eiendom. Naxi-folket er bare en av 25 forskjellige minoritetsgrupper som fortsatt lever i den lett tilgjengelige Yunnan-provinsen. NForce. Nvidia sin serie med brikkesett for hovedkort. Det har vært spekulasjoner om nVidia akter a slutte å utvikle disse, men dette er blitt avvist av selskapet. Ole Söderberg. Ole Söderberg (født 20. juli 1990) er en svensk fotballkeeper som spiller for. Monoteletisme. Monoteletisme (fra gresk: mono:"en" thelesis:"vilje") er en kristologisk lære som forfekter at Kristus bare har en guddommelig vilje. Monoteletismen vokste fram på 600-tallet, som et resultat av den monofysitiske striden. Monoteletistene aksepterte tonaturslæren, dyoteletisme, bortsett fra at man hevdet at Kristus bare hadde en guddommelig vilje. Monoteletismen ble sterkt motarbeidet av blant andre Maximus bekjenneren, og ble forkastet som vranglære av det tredje konsilet i Konstantinopel i 680-681. Ronny Klæboe. Ronny Klæboe (født 1. august 1948) er norsk forsker på området miljøvirkninger av samferdsel. Han har siden 1989 jobbet ved Transportøkonomisk institutt. Klæboe tok doktorgraden ved Psykologisk institutt ved UiO i 2006 med avhandlingen «Human reactions to transportation noise, vehicular air pollution, and vibrations». Han har magistergrad i psykologi fra samme sted. Han gjennomførte intervjuundersøkelser om EF-avstemningen i 1972 og stod også bak den første norske tidsnyttingsundersøkelsen. Han en av de første som importerte og brukte Apple datamaskiner i Norge. Han har arbeidet med bomiljø-undersøkelser siden 1989, og utviklet metodikk for å kartlegge nabolag og kontektstens betydning for blant annet støyplager. Han ledet fra 1998 til 2002, sammen med Marika Kolbenstvedt, et tverr-institutsjonelt/tverrvietenskaplig forskningsprogram på kombinerte effekter på miljøplager i levekårsundersøkelsen fra 1997 og i 2001, og tidligere med bomiljø-undersøkelser i områdeneGrünerløkka og Sofienberg. Han har nylig tatt initiativ til arbeid for å kartlegge sosial ulikhet, og fordelingseffekter for Sosial- og helsedirektoratet. I samarbeid med Statistisk Sentralbyrå har han utviklet en metodikk for nabolagskartlegging som skulle være velegnet for å synliggjøre levekårsforskjeller og sosial ulikhet. Nabolagskartleggingen gir en mer presis beskrivelse enn det en får av bydels og kommune-statistikk samtidig som en unngår noen av problemene knyttet til en overfokusering på enkeltboliger/personer. Marit Reistadbakk. Marit Reistadbakk (født 25. oktober 1972) er en norsk musiker og komponist. Hun spiller hovedsakelig gitar, men startet med å spille trommer i en alder av 12 år. Reistadbakk kjøpte sitt eget trommesett (TAMA) da hun var 14 år. Hun hadde spillejobber som trommeslager i flere band i Belgia, der de fleste medlemmer var dobbelt så gamle. Hun spilte ellers mandolin og akustisk gitar i Solfaktor X, men spiller gjerne andre instrumenter der det trengs. Reistadbakk har også spilt trommer i bandet Tee Wee og X-files sammen med Morten Pelle Korsmo, samt i duoen "Main Thing" sammen med Lars Jacob Færevåg (1972–2008). Morten Pelle Korsmo. Morten Pelle Korsmo (født 14. august 1971 i Oslo) er musiker og komponist, som er oppvokst på Skjetten. Han var tidligere vokalist og gitarist i Tee Wee, men spiller i 2008 Irsk Bouzouki, mandolin, akustisk og elektrisk gitar, samt keyboards i bandet Solfaktor X. Han har også spilt keyboards i bandene The Pink Floyd Experience, Spoonfool, Pinkie Pop og er trommeslager i bandet. Tee Wee. Tee Wee var et band fra Skjetten i perioden 1987–1995. Bandet skiftet navn til "X-files" i 1994. Bandet kom til finalen i Romerikstalent (1993) og fylkesfinalen i Ungdommens Kulturmønstring i (1994) Katie Holmes. Kate Noelle «Katie» Holmes (født 18. desember 1978 i Toledo i Ohio) er en amerikansk skuespillerinne og danserinne. Yrkesliv. Hun ble først kjent i sin rolle som Joey Potter i TV-serien Dawson's Creek fra 1998 til 2003. Hun har spilt i flere filmer, bl.a "Phone Booth" (2003) med Colin Farrell, "Pieces of April" (2003) hvor hun hadde hovedrollen, "Batman Begins" (2005) med Christian Bale, og "Thank You for Smoking" (2006) med Robert Duvall. Siste film er komedien "Mad Money" (2008) med Diane Keaton. Filmografi. Holmes er medskaper og innblandet i det nye «Dizzy Feet Foundation», som skal hjelpe unge fattige dansere å oppnå drømmen sin. Dette er i forbindelse med TV-programmet So You Think You Can Dance, der hun gjorde en gjesteopptreden på den 100. episoden av programmet koreografert av Tyce DiOrio. Privatliv. Hun giftet seg 18. november 2006 i Italia med 16 år eldre Tom Cruise, sammen har de datteren Suri. Hun melde seg inn i Scientologkirken rett etter at hun ble sammen med ektemannen, som også er medlem. Ekteskapet har vært mye omtalt i media, og det har vært spekulert på om det hele var et PR-stunt, og det har også vært spekulasjoner om barnet er Tom sitt. Blodslit & tårer. Blodslit & tårer er en singel gitt ut av gruppa Solfaktor X Dan Vetle Glans Urdahl. Dan Vetle Glans Urdahl (født 9. mai 1972 i Oslo) er en norsk musiker og vokalist. Urdahl er født i Oslo, døpt på Strømmen, og oppvokst på Vestlandet. Han var tidligere vokalist i bandet Gudene, og har vært vokalist i Solfaktor X siden 1993. Han er per 2011 vokalist i det norske rockebandet Fetter Tom. Oslo Kunstfagskole. Oslo Kunstfagskole er en toårig privatskole som tilbyr utdanning innen visuelle kunstfag med fordypning i to og tredimensjonal kunst, foto og animasjon. Skolen er en del av utdanningssenteret NISS (Nordisk Institutt for Scene og Studio) som ligger på Vaterland i Oslo og tilbyr fulltidsstudier og kurs innen flere fag. Oslo Kunstfagskole het tidligere Oslo Tegne og Maleskole. Nakhi. Nakhi eller (pinyin etter det kinesiske navnet) naxi (forenklet kinesisk: 纳西族; tradisjonell kinesisk: 納西族; pinyin: "Nàxī zú") er en av 56 folkegrupper som offisielt sett har sitt hjem i Kina. De fleste nakhi bor i Yunnan-provinsen i sørvestlige Kina, hvor de er en av 25 minoriteter. Det blåkledde folket er blant annet kjent for kvinnenes overtredende rolle i samfunnet, og barna var blant annet morens eiendom. Det fins mellom 260 000-300 000 nakhi og sentrum for nakhi-kulturen er byen Lijiang, som står på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Det sies at nakhiene nedstammer fra tibetanske nomader. Nakhi-folkets sjamaner bruker tradisjonelt et eget bildeskriftspråk kalt "donga" (hieroglyfer). Til tross for at det er et relativt enkelt skriftspråk finnes det i dag ikke mange nakhi som kan skrive med det. Blieskastel. Blieskastel er en by i den tyske delstaten Saarland. Den har omtrent 22 000 innbyggere og ligger østfor delstatens hovedstad Saarbrücken, bysenteret ligger ca. 10 km fra grensen til Frankrike mens de sørligste steder som hører til byen har en direkt grense med Frankrike. Byen består av 14 bydeler og tettsteder, blant de største er byen Blieskastel selv, Niederwürzbach og Biesingen. Blieskastel er kjent for å ha et rikt ariktekturarv; bysenteren er bygd i Barokk-stilen og omfatter deler av et forværende slott, dens hage med orangeri og slottskirken som utmerker seg for sin lyse, hvite interiør. På toppen av en bakke utenfor bysenteret står Gollenstein, en menhir som ble opprettet av kelterne som kultobjekt. Byrådet er dominert av et absolutt flertall av CDU, opposisjonspartiene er SPD, FDP, De Grønne og FWG. Blieskastels partnerbyer er Le Creusot i Frankrike og Castellabate i Italia. Ű. Ű og ű ("U" med dobbel akutt aksent) er en bokstav som brukes på ungarsk. Akutt aksent brukes på ungarsk for å indikere at en vokal har lang lyd, mens en dobbel akutt aksent brukes for å indikere lang vokallyd for en vokal med tødler. Dette betyr at "ű" er en lang "ü". U 02.5 Xu Demei. Xu Demei (født 23. mai 1967 i Zhejiang-provinsen) er en tidligere friidrettsutøver fra Kina. Hun konkurrerte i spydkonkurransen under OL 1992 i Barcelona. Hennes største bragd var VM-gullet fra 1991, kun en uke etter at kulestøteren Huang Zhihong hadde tatt Kinas første VM-gull noensinne. Natalja Sjikolenko. Natalja Sjikolenko (født 1. august 1964 i Andijon, Usbekistan) er en spydkaster som først representerte Sovjetunionen og senere Hviterussland. Hun vant én olympisk sølvmedalje og ett VM-gull. Hennes søster Tatjana Sjikolenko er også en suksessrik spydkaster som først representerte Hviterussland, men som skiftet til Russland i 1996. Olav Sunde. Olav Sunde (født 17. august 1903 i Oslo, død 10. november 1985 samme sted) var en norsk spydkaster fra Oslo. Han konkurrerte for IK Tjalve. Sunde vant bronsemedalje i sommer-OL 1928 i Amsterdam med et kast på 63,97 meter. I sommer-OL 1932 i Los Angeles avsluttet han på niendeplass med et kast på 60,81 meter. Sunde var norsk flaggbærer i dette sommer-OL. Han vant ni norske mesterskap mellom 1927 og 1937. Sundes personlige beste kast var på 67,04 meter, oppnådd på Bislett stadion i juni 1932. Geir Arild Espnes. Geir Arild Espnes (født 1957) er professor i helsevitenskap ved NTNU. Espnes er utdannet sykepleier, markedsøkonom, har hovedfag psykologi og har doktorgrad i helsepsykologi. Han har blant annet skrevet boken "Helsepsykologi" sammen med Geir Smedslund. Ved NTNU var han instituttstyrer ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap fra 2003-2009. Han er fra 2009 leder for det nyopprettede Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU ("Reserch Centre for Health Promotion and Resources") Espnes sin forskningsportefølje spenner over et vidt felt fra idrettspsykologisk forskning, via forsking på hjertes psykologi til han i dag hovedsakelig arbeider med forsking på hva som fremmer helse. Espnes har et langvarig samarbeid med Australian National University der han jevnlig er gjesteprofessor ved Department of Psychology. Han har også hatt et mangeårig forskingssamarbeid ved University of Papua New Guinea og har vært gjesteforeleser ved flere universitet blant annet ved Stanford University. Espnes er også professor II ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Espnes er også lokalpolitiker og sitter i Oppdal kommunestyre [http://www.oppdal.kommune.no/] og i en rekke nasjonale og internasjonale styrer og råd som til eksempel i Styret for NTNU Samfunnsforsking AS, IUHPE Global Working Group on Salutogenesis (GWGS) [ http://www.salutogenesis.fi/eng/IUHPE_GWGS.9.html] og Vetenskapliga Rådet for Centrum för Salutogenes ved University West. 1. Grimstad NMU. 1. Grimstad MSK (Misjonsforbundet Speiderkorps) (før: NMU) er en speidergruppe i Grimstad kommune. Gruppa er Aust-Agders største med ca. 120 medlemmer. Det er Steinar Haugnes som er gruppeleder. Roy Slettene er nestleder. 1. Grimstad NMU har speidermøtene sine på tirsdager kl. 17.30-18.45/19.00 i Misjonskirken i Grimstad. Gruppa er åpen for alle fra 2. klasse og oppover og er tilknyttet NMU-speiderkorps, og Norges speiderforbund. I 1969 innfører gruppa patruljesystemet med guttepatruljene Ørn og Ugle og jentepatruljene Ørn (senere Gullsko) og Elg (senere Lilje). Utover 1970-tallet vokser speiderarbeidet, nøkkelen til veksten lå nok i aktiv ledertrening og sterk satsing på patruljefører- og ledermiljøet. Rundt 1980 passerer medlemstallet 350, og gruppa er Norges desidert største. Misjonskirken var på denne tiden i minste laget, noe som førte til at patruljemøter ble avholdt i trappa og på toalettene, noe som selvfølgelig ikke var ideelt. Bjøkos er 1. Grimstad NMUs leirsted, som ligger ca. en halvtimes kjøring fra Grimstad sentrum. Aktive patruljer i storspeideren er: Ørn, Rev, Rådyr, Hjort, Hare, Ekorn, Gaupe og Elg 1. Grimstad NMU, Ørn. Ørnepatruljen er 1. Grimstad NMUs eldste patrulje (fra 1969), og har kvalifisert seg til NM i speiding samtlige år fra 2004–2008. Ørn vant Kretsbannerkonkuransen i 2007 og fikk dermed med seg kretsbanneret til NM dette året. Martin I. Martin I (død 13. april 655) var pave for Den katolske kirke fra 649 og martyr. Han ble født i Todi i Umbria i Italia, og ble etterhvert diakon i Roma. På grunn av sin intelligens og godhet, ble han sendt som "apocrisiarius" til Konstantinopel, og ble i 649 valgt til pave etter Teodor I. Allerede samme år holdt han et konsil i Laterankirken i Roma, der man tok opp monoteletismen og erklærte denne kristologiske læren som vranglære. Denne læren var støttet av keiser Konstans II, og selv om Martin hadde støtte fra biskopene fra Afrika, Spania og England, ble han arrestert sammen med Maximus bekjenneren, som trolig hadde skrevet erklæringen fra konsilet, og ført til Konstantinopel. Han ble svært svekket av den lange reisen og dysenteri, og ble til slutt dømt for forræderi. Etter dommen ble han utsatt for tortur og offentlig ydmykelse, men før han skulle henrettes ba patriarken av Konstantinopel om nåde for Martin. Han ble derfor sendt i eksil til Chersonesus på Krim, der han døde 13. april 655. Martin I er den siste paven som blir æret som martyr. Rebecca Soni. Rebecca Soni (født 18. mars 1987) er en amerikansk svømmer av ungarsk opprinnelse. Foreldrene emigrerte fra Cluj-Napoca i 1980-årene, og hun ble født i USA. Hun vokste opp i New Jersey, og studerer i dag (2008) ved University of Southern California. Under Sommer-OL 2008 i Beijing tok Soni gull og satte samtidig ny verdensrekord på 200 meter bryst, foran australske Leisel Jones og norske Sara Nordenstam. På 100 meter bryst tok hun sølvmedalje, her gikk gullmedaljen til Leisel Jones. Under Sommer-OL 2012 i London ble hun olympisk mester på 200 meter bryst, hvor hun satte verdensrekord i finalen med tiden 2:19.59. I semifinalen hadde hun satt verdensrekord med 2:20.00. På 100 meter brystsvømming vant hun sølv. Twinklehead. Twinklehead er et norsk pop-band fra Kristiansand. Musikken er lett basert på britisk melodisk 1960- og 70-talls pop/progressiv rock. Bandmedlemmer er Henrik M. Askildsen, Kjell Nyhuus, Kim Modalsli, Thom Hell (1998–2007) og Tommy Danielsen (2008-????). Twinklehead ga ut albumene "Made for These Times" i 2005 og "Twinklehead" i 2006. Twinkeheads tredje album er mastret i Abbey Road Studios av Peter Mew, som tidligere har samarbeidet med blant andre ELO, David Bowie, Syd Barrett, The Beatles, The Hollies, Marillion og Free. Vidar Ersfjord og Henrik Moy Askildsen har mikset albumet og det ble spilt inn i Sunflower Recording i Oslo. Yanni. Yanni (egentlig "Giannis Khrysomallis"; gresk Γιάννης Χρυσομάλλης, født 14. november 1954 i Kalamata) er en gresk pianist og komponist. 18 år gammel forlot han Hellas for å studere ved University of Minnesota. Syntax-e. Syntax-e, er et norsk elektronika / pop band fra Vennesla, Kristiansand. Bandmedlemmer er Henrik M. Askildsen, Kim A Modalsli. Syntax-e har gitt ut debutalbumet "New sounds from the past". Platen er mikset og mastret av Espen Berg. På bass har Syntax-e med seg Lars Christian Folkvord (Kurt Nilsen, Maria Mena, Willie Nelson),på trommer Thomas Pettersen (King Midas, Paperboys). På perkusjoner Tom Rudi Torjussen (Jim Stärk, Elvira Nikolaisen) Salvadore (Darkside of the Force), Thom Hell og Frank Hammersland. Rød kvige. Rød kvige er i jødedommen (hebraisk: פרה אדומה; "Parah Adumah") en ungku som blir ofret og brent på bål. Asken dens blir deretter brukt i et renselsesrituale for personer som har blitt urene ved berøring med lik. Den røde kvigen i hebraisk Bibel og GT. Sitat fra 4.Mos 19:2: "Si til israelittene at de skal komme til deg med en rød kvige som er uten feil og lyte, og som ikke har hatt åk på seg." Med andre ord må den ikke ha hår med andre farger, den må være fullstendig frisk, og må aldri ha vært brukt til noe arbeid. Kua blir så ofret og brent utenfor leiren. Sedertre, isop og karmosinrød ull kastes inn i ilden, og asken som er igjen has i et kar med rent vann. Vann fra karet blir deretter stenket med en isopkvist på personen som har blitt uren ved kontakt med lik, på den tredje og syvende dagen. Prestene som utfører ritualet blir også urene ved dette. Presten må derfor vaske klærne og kroppen med vann og er uren til kvelden. I jødisk tradisjon. En rød kvige som oppfyller alle de strenge kravene er en sjeldenhet. Dyret må kun ha én farge, og rabbiene gjennomfører en rekke prøver for å forsikre seg om at for eksempel hårene er helt rette (for å se om den har hatt noe åk). Ifølge jødisk tradisjon er det kun ni røde kviger som har blitt slaktet i tidsrommet fra Moses til ødeleggelsen av Jerusalem i år 70. Dyrets ekstreme sjeldenhet og det mystiske ritualet som det benyttes i, har gitt den røde kvigen en spesiell status i jødisk tradisjon. Det hevdes å være kroneksemplet på en bibelsk lov som virker å være utenfor all menneskelig logikk, og derfor har et udiskutabelt guddommelig opphav. Fordi den rituelle renheten som oppnås gjennom asken fra en rød kvige er en nødvendig forberedelse for å delta i noen form for tempeltjeneste, har jøder i vår tid forsøkt å finne en rød kvige og gjennomføre ritualet, så de kan gjenoppbygge tempelet. Det eksisterer nemlig detaljerte planer for et tredje tempel i Jerusalem. Nylig ble en ku som ble ansett som mulig kandidat forkastet fordi den røytet svarte hår. Leting iverksatt av Tempel-instituttet. The Temple Institute, en kontroversiell organisasjon som arbeider for å legge til rette for bygging av et tredje tempel i Jerusalem, har forsøkt å finne kandidater til en rød kvige. Verdensmesterskapet i turn 1938. Det 11. verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 30. juni til 1. juli 1938, i Praha i Tsjekkoslovakia (den gang Tsjekkia). Gog og Magog. a>er bygget en mur av jern for å holde barbarene Gog og Magog borte fra siviliserte folk. Gog og Magog (hebraisk גּוֹג וּמָגוֹג "Gog u-Magog"; arabisk يَأْجُوج وَمَأْجُوج " Yaʾjūj wa-Maʾjūj") er navnene som opptrer hovedsakelig i jødiske, kristne og muslimske skrifter, foruten også i tallrike senere referanser i andre verker. Deres sammenheng kan bli enten være genealogisk (som "Magog" i "Første Mosebok" 10:2) eller eskatologisk og apokalyptisk, som i "Esekiels bok" og "Johannes' åpenbaring". Gog og Magog er tidvis enkeltindivider, tidvis mennesker, og noen ganger geografiske regioner. Avsnittene fra "Esekiels bok" og "Åpenbaringen" har i særdeleshet tiltrukket seg oppmerksomhet grunnet profetiske beskrivelser av konflikter som det er sagt skal skje i nærheten av «endetiden». Etymologi. Etymologien til begge navnene "Gog" og "Magog" har forblitt usikker. Første stavelse "ma-" i begynnelsen av "Magog" kan indikere et land, eller det kan bety «fra» slik at "Magog" betyr «fra landet til Gog» eller «fra Gog». "Gog" kan ha sin opprinnelse som den hebraiske versjonen av navnet Gyges av Lydia, som gjorde sitt kongerike i Anatolia til en militær makt på slutten av 600-tallet f.Kr., men denne forklaringen, selv om den er utbredt, er ikke allment akseptert blant forskere. En annen teori er at «Magog» kan være en referanse til Babylon, ved å snu på bokstavene BBL («Babylon» i den hebraiske teksten, som opprinnelig ikke hadde tegn for vokaler) til MGG («Magog»), men denne forklaringen, som andre, er ikke uten problemer. I Det gamle testamente. I kapittel 10 av "Første Mosebok", «Folkeslagene på jorden», navngis rundt 70 etterkommer av Noah, som selv hadde tre sønner: «Sem, Ham og Jafet. De fikk sønner etter storflommen. Jafets sønner var Gomer, Magog, Madai, Javan, Tubal, Mesjek og Tiras.» "Første Krønikebok" begynner med en liste over slekter som gjentar den samme i «Folkeslagene på jorden» i "Første Mosebok", men fortsetter deretter godt bortenfor denne. I kapittel 5, «Stammene øst for Jordan», er det blant de mange etterkommerne etter Ruben, den første av tolv sønner etter patriarken Jakob, en figur ved navn Gog. De to navnene nevnes først sammen i kapittel 38 og 39 av "Esekiels bok", men her er Magog et sted og ikke et menneske. «Menneske, vend deg mot Gog i Magog-landet, storfyrsten over Mesjek og Tubal. Tal profetord mot ham.» Esekiel skal ha levd på den første halvdelen av 500-tallet f.Kr., og den tidligste datoen for profetien er ca 585 f.Kr. Det er dog ikke enighet blant forskerne om "Esekiel 38-39" var en del av den opprinnelige teksten (jevnfør med eksempelvis Joseph Blenkinsopp som mener det er et sent tillegg, og Daniel Block som argumenterer for dens opprinnelige status). Dets profeti om en grusom fiende fra nord er basert på "Jeremias bok" 1:3-16 hvor Jeremia snakker om babylonerne; Esekiel snur dette til en eksatologisk fiende som vil komme i de siste tider, en apokalypse eller åpenbaring om tidens slutt. Gogs allierte som nevnes av Esekiel, Mesjek og Tuba, Persia, Kusj og Put, og «Gomer med alle sine tropper, Togarmas hus lengst i nord med alle sine tropper», er alle (unntatt Persia) tatt fra nevnte «Folkeslagene på jorden» i "Første Mosebok". Mesjek, Tuba, Gomer og Togarma kan bli identifisert med faktiske folk, konger og riker på 600- og 700-tallet f.Kr. i Anatolia (dagens Tyrkia). «Hvorfor profetens blikk skulle ha blitt fokusert på disse særskilte nasjonene er uklart», kommenterte forskeren Daniel Block i en studie av "Esekiel 25-48", men antyder at deres avsides beliggenhet og omdømme for voldsomheter og mystikk «gjorde Gog og hans forbundsfeller til perfekte symboler for en arketypisk fiende som reiser seg mot Gud og hans folk». Kusj (Sudan eller Etiopia) og Put (Libya) er sønner av Kam (bibelsk person), som igjen er sønn av Noah, i henhold til "Første Mosebok", mens Persia er lokalisert i øst og ikke nevnt i "Første Mosebok" i det hele tatt. Ettersom Esekiel insisterer på at Gog og hans allierte er i nord, har det vært spekulert om disse tre navnene er et senere tillegg, men det er omdiskutert. Andre tekster. Rundt midten av 100-tallet f.Kr. nevner "Sibyllens orakler", en samling gresk spådommer som ikke er tilknyttet De sibyllinske bøkene fra romerrikets orakelkultus, «landet til Gog og Magog» som «lokalisert på midten av de aethiopiske elver», men i en andre omtale knyttes det til «moesiere og dakere» i østlige Europa; i begge tilfeller skal de motta «forbannelser» og i henhold til Sverre Bøe, «kan det være liten tvil om direkte bruk av Esekiels orakler» i deres komposisjon. Det jødiske skriftet "Boken om Jubelårene" fra omtrent samme tid, nevner Magog som en sønn av Jafet og til hvem det er allokert landområder, mens Gog er en region ved Jafets grenser. "Enoks bok" 1 forteller hvordan Gud rørte opp blant medere og partere (framfor Gog og Magog) for å angripe Jerusalem hvor de ble beseiret; har det blitt hevdet at denne teksten står i gjeld til Esekiel 38-39. I "Dødehavsrullene" vil Messias styre «over alle mennesker og Magog», og Magog er allokert land som ligger ved siden av det til Gomer, den første sønnen av Jafet. Det eneste fragment hvor de to navnene er kombinert som «Gog og Magog» er for lite for å være meningsfullt. "Liber Antiquitatum Biblicarum" fra 100-tallet e.Kr. er kjent for å liste opp og navngi syv av Magogs sønner, og nevner hans «tusenvis» av etterkommere. Den greske oversettelsen av Den hebraiske Bibelen (Septuaginta) ble gjort i løpet av denne perioden, og den innførte navnet Gog hvor den hebraiske originalen hadde noe annet. Således i "Fjerde Mosebok" 24:7 erstatter den Agag, en mystisk, men åpenbar mektig figur, med Gog, og i "Amos' bok" 7:1 har den greske oversettelsen Gog som lederen av truende hær. Den greske oversettelsen av "Esekiel" gjør Gog og Magog som synonyme for samme landområde, et skritt som gjorde veg for at "Johannes' åpenbaring" i Det nye testamente gikk bort fra frasen «Gog fra Magog» og til «Gog og Magog». Ved slutten av 100-tallet e.Kr. hadde den jødiske tradisjonen for lengst endret den nevnte frasen «Gog fra Magog» til «Gog og Magog», de endelige fiendene av Guds folk, som ville bli knust i det aller siste slaget. Forfatteren av "Johannes' åpenbaring" forteller at han så i et syn hvordan Satan samlet Gog og Magog, «folkene i alle fire verdenshjørner» og samlet dem til strid, den siste kampen med Kristus og hans helgener. Esekiels Gog fra Magog var et symbol på all den mørke ondskap i nord og makter som var fiendtlig til Gud, men i "Johannes' åpenbaring" har Gog og Magog ingen bestemt geografisk lokalisering, og isteden representerer de alle nasjonene i verden, knyttet sammen for det siste angrepet på Kristus og de som fulgte ham. I muslimenes "Koranen"s 18. sura (kapittel) "Al-Kahf" («Grotten») reiser en from krigerkonge kalt Dhul-Qarnayn, forstått som Kyros av Babylonia eller Aleksander den store, til stedet mellom Øst og Vest, og finner det mellom to fjell hvor folket der knapt forstår et ord. De sier: «O Dhul-Qarnain! Gog og Magog (folket) gjør stor ulykke på jorden. Skal vi da gi deg tributt for at du den mektige kan reise en barriere mellom os og dem?» Dhu'l-Qarnayn tar ikke imot en tributt, men reiser en mur av jern mellom fjellene for å holde Gog og Magog ute, men advarer at den vil bli brutt på den tid som utpekt av Allah (dagen før den muslimske gjenoppstandelse). I henhold til rabbinske Radaks kommentar på "Sakarjas bok" 14, den delen hvor Sakarja referer til krigen med Gog og Magog, at i de siste dager vil Jerusalem bli slagmarken for Gog og Magog. Identifisering av Gog og Magog. Adskilte avsnitt i verkene "Ioudaike archaiologia" («Jødisk forhistorie») og "Peri tou Ioudaikou polemou" («Den jødiske krig») av den jødiske historikeren og lærde, Josefus, viser at jødene på denne tiden identifiserte Gog og Magog med skytere: Aleksander den store, skrev Josefus, lukket disse hesteridende barbarerne fra langt nord og bakenfor Kaukasusfjellene med jernporter. En nyere versjon av denne fortellingen har dannet grunnlaget for fortellingen Dhul-Qarnayn i den islamske "Koranen". Som tidlige kristne skribenter, som Eusebius av Cæsarea, identifiserte Gog og Magog med romerne. Etter at Romerriket gjorde kristendommen til en statsreligion (og undertrykte andre religioner) var ikke denne identifiseringen lenger mulig, og ble da vendt til Romerrikets barbariske fiender i nord. Ambrosius av Milano (død 397) identifiserte dem med goterne, og Isidor av Sevilla bekreftet at folk til hans dag antok at goterne nedstammet fra Magog «grunnet likheten i den siste stavelsen». Forestillingen om at Gog og Magog var knyttet til goterne holdt seg lenge; på midten av 1500-tallet sporet den siste katolske erkebiskop av Uppsala, Johannes Magnus, den kongelige svenske familie tilbake til Magog, sønn av Jafet. Magnus identifiserte to av Magogs sønner som Suenno, stamfar til svenskene, og Gethar (også kjent som Gog eller Gogus), stamfar til goterne. Den bysantinske historikeren Prokopios (død etter 562) så Attila og hunerne som en nasjon utestengt av Aleksander, og andre litt senere kristne forfattere identifiserte dem med sarasenere. Enda noe senere ble Gog og Magog identifisert med khazarerne, som dominerte Sentral-Asia på 800- og 900-tallet. I hans verk "Expositio in Matthaeum Evangelistam", refererte benediktinermunken Christian av Stavelot til dem som etterkommer av Gog og Magog, og skrev at de er «omskåret og følger alle [lovene til] jødene»; den sunniislamske lærde Ibn Kathir fra 1300-tallet identifiserte også Gog og Magog khazarerne, det samme gjorde en georgisk tradisjon som kalte dem for «ville menn med fryktelig fjes og oppførselen til ville dyr, blodspisere.» I henhold til den berømte "kazarske brevveksling" (ca 960), hevdet kong Josef av Khazaria å være en etterkommer av Magogs nevø Togarmah. Mongolene var de neste barbarer som ble plassert i denne forbindelsen. Tidlig på 1200-tallet begynte det å komme rapporter om en merkelig og uovervinnelig horde fra øst som ødela muslimske riker og kongedømmer. I Europa var det konger og paver som håpet på at disse hordene var representanter for prestekongen Johannes, en legende om at det eksisterte en stor kristen hersker i det fjerne Østen som ville komme og redde de kristne i kampen mot den muslimske erobringen. Da hordene fra Asia nådde fram til Polen og Ungarn og møtte kristne forsvarsstyrker, konkluderte et forferdet Europa at de var «Magogoli», avkommet til Gog og Magog, løslatt fra det fengsel som Aleksander den store hadde bygget for dem og at de varslet "harmageddon", den kristne forestillingen om endetiden og Guds dom over verden. De mongolske styrkene besluttet å snu og vende tilbake grunnet at deres leder Djengis Khan døde og etter deres nederlag i slaget ved Ayn Jalut i Midtøsten. Gog og Magog ble et litterært emne. John de Mandeville, et pseudonym for den ukjente forfatteren av en fantasifull reiseskildring, "Reisene til sir John Mandeville", på midten av 1300-tallet, ble en bestselger. Den assosierte jødene med Gog og Magog, og fortalte at denne nasjonen, hvilket besto av Israels ti forsvunne stammer, var fanget bak Aleksanders porter. Marco Polo lokaliserte Gog og Magog til områdene i «Tenduk», en provins som etter sigende tilhørte den legendariske prestekongen Johannes, og styrt av en viss Georg, fjerde etterkommer fra den opprinnelige Johannes. I henhold til denne redegjørelsen er Gog (lokalt "Ung") er befolket av en stamme kalt for Gog, mens Magog (eller "Mongul") er befolket av tatarer. Den muslimske reisende Ibn Battuta rapporterte at «festningsvollen til Yajuj og Majuj» var «seksti dagers reise» fra byen Zeitun (i Kina); den engelske oversetteren merket seg at Ibn Battuta forvekslet den store kinesiske mur med den mur som ble bygget av Dhul-Qarnayn. Denne Dhul-Qarnayn er en figur som er nevnt i "Koran" hvor han er beskrevet som stor og rettferdig hersker som bygget en mur som holdt Gog og Magog i Øst ute fra å angripe folk. En tysk tradisjon hevdet at en gruppe som ble kalt for «de røde jøder» ville invadere Europa ved den kristne endetiden. Disse «røde jødene» ble assosiert med en rekke folk, men særlig østeuropeiske jøder og osmanske tyrkere. Jødiske forskere på middelalderen, blant annet Rashi, Radak og andre, assosierte ingen bestemt folk, nasjon eller område med Magog, bortsett fra å slå fast at det lå nord for Israel. Tidlig på 1800-tallet identifiserte en del hasidiske rabbinere Napoléon Bonapartes invasjon av Russland som «krigen til Gog og Magog» hvor de mente å kunne se begynnelsen på ankomsten av "messias". I denne forstand var det den franske keiseren som fylte rollen til Gog. På 1900-tallet ble Adolf Hitler sett på som en tilsvarende kandidat. I løpet av den kalde krigen fikk tanken om Russland selv hadde tatt rollen som Gog økt popularitet (først fremmet av Wilhelm Gesenius på midten av 1800-tallet), blant annet for at den gammeltestamentlige Esekiel hadde beskrevet «Gog i Magog-landet, storfyrsten over Mesjek og Tubal», på hebraisk var det "rosh meshek", hvilket hørtes mistenkelig ut som Russland og Moskva. Denne fortolkningen ble tatt opp av flere kristne skribenter og predikanter, særlig i USA, blant annet med slike som Hal Lindseys "The Late Great Planet Earth"; Grant R. Jeffreys "Armageddon: Appointment with Destiny"; M. R. De Haans "The Signs of the Times"; Tim LaHayes "Are We Living in the End Times?". Populariteten til denne teorien i løpet av den kalde krigen kan bli oppfattet at den ble åpent fremmet i 1971 av den daværende guvernøren av California, Ronald Reagan. I løpet av en offentlig middag adresserte Reagan til statens lovgivningsmakt: «Esekiel forteller oss at Gog, nasjonen som vil føre alle andre mørkets makter mot Israel, vil komme ut fra nord. Bibelforskere har i generasjoner sagt at Gog må være Russland. Hvilken annen mektig nasjon er det nord for Israel? Ingen. Men det ga ikke mening før den russiske revolusjonen da Russland var et kristent land. Nå gjør det det da Russland har blitt kommunistisk og ateistisk, nå som Russland har satt seg selv mot Gud. Nå passer det perfekt til beskrivelsen av Gog.» Da den kalde krigen ebbet ut, endret en del kristne tenkere som hadde akseptert den ovenstående fortolkningen, etter at Sovjetunionen hadde falt sammen, eksempelvis Pat Robertson som fremmet det i sin bok fra 1982, "The Secret Kingdom" («Det hemmelige kongedømme»), men som i 1992 foreslo at Gog var «Kasakhstan, Tadsjikistan, Usbekistan, og Aserbajdsjan». Andre kristne tenker betraktet ikke at kommunismens sammenbrudd hadde noen relevans i å opprettholde deres fortolkning at Russland er Gog, eksempelvis Chuck Missler i hans bok "Magog Invasion" fra 1996. Så sent som i 2003 fortalte USAs George W. Bush den franske president Jacques Chirac at Irak måtte bli invadert for å hindre Gog og Magog, Bibelens sataniske agenter for apokalypsen. Den bibelsk fortolkningen at Russland er Gog er noe en del russere selv tror om seg selv, i følge historikeren Christopher Marsh som skrev at «Russere og ukrainere [er] to folk med en lang historie å se til Bibelen for holdepunkter til deres fortid og framtid. I det minste så langt tilbake som "Nestorkrøniken", har "rus'erne lett i skriften for slike spor og funnet dem i fra "Første Mosebok" til "Johannes' åpenbaring". De var etterkommerne til Noahs tredje sønn Jafet, noe som ga dem direkte slektslinje til syndflodperioden, og de var av stammen til Magog (eller Gog), i landet til Ros. Implikasjonene av slik identitet som uttrykt i "Åpenbaringen", hvor Gog og Magog er begge kastet ut av himmelen, betydde tilsynelatende ikke mye for de som trakk disse slektslinjene. Forfedre ble funnet i Bibelen og det var nok.» Verdensmesterskapet i turn 1934. Det 10. verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 11. juni til 12. juni 1934, i Budapest i Ungarn. I dette VM ble hopp tatt med som prøvegren for første gang, og dette var også det første VM i turn der kvinner fikk delta. 13 nasjoner deltok, som var det høyeste antallet siden VM i turn ble arrangert første gang i 1903. Verdensmesterskapet i turn 1930. Det 9. verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 12. til 14. juli 1930, i Luxembourg i Luxembourg. Dette var første gang en by arrangerte VM for andre gang. Frittstående ble arrangert som prøvegren for første gang i dette VM. Trakom. Trakom er en øyesykdom som er den vanligste infeksiøse årsaken til blindhet på verdensbasis. Sykdommen forekommer hos anslagsvis –500 millioner mennesker, og er en av de mest utbredte sykdommene i verden. Trakom forårsakes av bakterien Chlamydia trachomatis, som spres ved kontakt med hendene eller klærne til en smittet person, eller av fluer som har vært i kontakt med øynene eller nesen til en smittet person. Gjentatte ubehandlede trakominfeksjoner fører til entropium, en smertefull form for permanent blindhet hvor øyelokkene er vridd innover, noe som gjør at øyevippene skraper mot hornhinnen. Barn er mest utsatt for infeksjon, men blindhet inntreffer ofte først i voksen alder. Dawson's Creek. "Dawson's Creek" var en amerikansk TV-serie og ungdomsdrama som gikk over seks sesonger. Serien ble opprinnelig sendt fra 20. januar 1998 til 14. mai 2003 på WB Television Network. TV 3 var den første norske kanalen som hadde rettigheter og sendte serien mens den ble laget, men Viasat 4, TVNorge og TV 2 har alle sendt serien i ettertid. Skaper av serien er Kevin Williamson, og serien er filmet i Wilmington og Durham i North Carolina. Det var den første serien som prøvde å ta opp tråden etter suksess-serien Beverly Hills 90210. Serien er fremfor alt rettet mot tenåringer og baserer seg rundt fire venner, Dawson (James Van Der Beek), Joey (Katie Holmes), Pacey (Joshua Jackson) og Jen (Michelle Williams), som går på high school og som bor i den oppdiktede småbyen Capeside i Massachusetts. De hjelper hverandre gjennom den harde hverdagen, gjennom tykt og tynt, godt og vondt. Vi følger dem også i mange år etter at de har sluttet på high school, hvor de forfølger drømmene sine. Sofronius av Jerusalem. Sofronius av Jerusalem eller Sofronius Sofisten var den ortodokse patriarken i Jerusalem fra 634 og fram til sin død, mest sannsynlig i 638. Sofronius var kjent som en vis mann og var godt bevandret i filosofi. Da monoteletismen fikk innpass i kirken stod Sofronius fram som en sterk motstander av denne læren, noe som gjorde at han kom på kant med patriarken i Konstantinopel. i 634 ble Sofronius valgt til patriark av Jerusalem, og fikk med det større tyngde i sin kamp mot monoteletismen. Han prøvde å påvirke både pave Honorius I og patriarken i Konstantinopel, men begge endte opp på motsatt side i dette spørsmålet. i 638 gjorde keiser Herakleios monoteletismen til den gjeldende kristologien i hele sitt rike. På dette tidspunktet hadde det kommet en ny pave, og monoteletismen ble etter hvert avvist og erklært som vranglære, først av pave Martin I på Laterankonsilet i 649, så på det tredje konsilet i Konstantinopel i 680 til 681. Sofronius døde som en nedbrutt mann, mest sannsynlig 11. mars 638, trolig i Alexandria Iain Matthews. Iain Matthews (født i 1946 i England) har vært aktiv som vokalist, gitarist, bandleder, komponist og soloartist i over 40 år. Han slo igjennom som vokalist i den første utgaven av folkrock-gruppa Fairport Convention, toppet hitlistene i England med en super versjon av Joni Mitchells Woodstock med gruppa Matthews Southern Comfort, og har i løpet av karrieren over 50 albumutgivelser bak seg, enten i forskjellige gruppekonstellasjoner (Matthews Southern Comfort, Plainsong, Hamilton Pool) eller som soloartist. Han ble født i Scunthorpe i England i 1946, og var opprinnelig døpt Ian Matthews MacDonald (skiftet navn for å unngå å bli forvekslet med Ian MacDonald i King Crimson). I Scunthorpe spilte han i lokale grupper som The Classics og The Rebels, samtidig som han gjorde seg bemerket som fotballspiller. Han sa imidlertid nei til proffkontrakt, og flyttet i stedet til London hvor han spilte inn en single for Deram Records (The summer of last year med gruppa The Pyramids) før han ble hentet til Fairport Convention av Ashley Hutchings. Fairport jaktet på en mannlig vokalist som kunne synge sammen med gruppas kvinnelige vokalister -først Judy Dyble, senere Sandy Denny. Iain Matthews deltok på Fairports tre første LP-utgivelser (Fairport Convention (1968), "What we did on our holidays" (1968) og "Unhalfbricking" (1969)- bare en sang på den siste), før han forlot bandet pga musikalske uoverensstemmelser. Han utgav solo-plata Matthews Southern Comfort i 1970 der han fikk hjelp av bl.a. Richard Thompson og Simon Nicol fra Fairport. Platas tittel ble også navnet på bandet han satte sammen, og som spilte inn platene Second Spring (1970) og "Later that same year" (1970). Med Matthews Southern Comfort fikk han en superhit, men da Matthews opptrådte på Top of the tops mens singelen «Woodstock» lå på førsteplass på hitlistene, bestemte han seg for at dette var ikke den musikalske tråden han ville følge videre. Like etter forlot han bandet midt under en konsert i Oxford. Iain Matthews fikk solokontrakt med Vertigo som i 1971 ga ut først "If you saw thru' my eyes" og senere "Tigers will survive". Førstnevnte ble av engelsk musikkpresse umiddelbart stemplet som en folkrock-klassiker. Imponerende innsats av supergitarist-trioen Richard Thompson, Andy Roberts og Tim Renwick. Den musikalsk rastløse Iain Matthews valgte deretter å starte et nytt band, Plainsong, hvor han fikk med seg Andy Roberts (tidligere Liverpool Scene), Dave Richards og Bob Ronga. LPen In search of Amelia Earhart (1972) på Elektra er blant de fineste folkrock-plater laget i Storbritannia. Den inneholder blant annet to sanger om den kvinnelige amerikanske flyverhelten Amelia Earheart. Bandet ble oppløst da plateselskapet nektet å utgi bandets neste plateinnspilling. I stedet dro Iain Matthews til California, hvor Elektra-sjef David Geffen jaktet på «den nye Neil Young». Men Matthews nektet å la seg styre i den retningen, selv om han lot Geffen bestemme at Michael Nesmith (ex The Monkees) skulle produsere den første av dem, "Valley Hi" i 1973. Både den og oppfølgeren "Some days you eat the bear and Some Days the bear Eats You" (1974) fikk god kritikk, men feilet kommersielt, og Matthews ble droppet av Elektra. Han fortsatte imidlertid å bo i USA, og spilte inn to plater for Columbia ("Go for broke" i 1975) og "Hit and run" i 1976) før han fant sammen med produsenten Sandy Robertson igjen (produserte bl.a. In search of Amelia Earhart). Sammen laget de "Stealin' Home" (1978) som ble utgitt på Robertsons eget Rockburgh-selskap. Platen inneholdt singelen "Shake it" (skrevet av Terence Boylan) og ga Matthews' hans største hit i USA (nr. 13 på hitlistene). Uheldigvis gikk Rockburgh konkurs og dermed sto Matthews igjen uten platekontrakt. Mot slutten av 1970-tallet flyttet Matthews til Seattle hvor han etter hvert ble med i bandet Hi-Fi (Moods for Mallard 1982) sammen med David Surkamp, uten at publikum la noe særlig merke til dem. Hans neste plate ble "Shook" (1984) en slags techno-pop som ikke akkurat var i hans gate. Frustrert over manglende suksess valgte han å slutte som aktiv musiker for å bli talentspeider for selskap som Island Music og Wyndham Hill. Etter et slags comeback med Fairport Convention på en festival i 1986 begynte han å snuse på musikk igjen, og i 1988 var han tilbake med plate "Walking a Changing Line" som utelukkende besto av komposisjoner av Jules Shear. Etter denne utgivelsen slo Matthews seg ned i Austin i Texas, hvor han etter hvert fant tilbake til sine folkrock-røtter og fikk tilbake mye av sin musikalske skaperkraft. Nå fulgte en rekke gode utgivelser, "Pure & Crooked" (1990), "Skeleton Keys" (1992), "The Dark Ride" (1994), "God looked down" (1996), "Excerpts from Swine Lake" (1998), "A tiniest wham" (2000) og "Zumbach's Coat" (2004). "The Dark Ride" er sammen med solo-debuten "If you saw thru my eyes" hans kanskje beste album i karrieren. Underveis hadde Iain Matthews flyttet tilbake til Nederland, hvor han kom i kontakt med og spilte inn plater sammen med bl.a. Ad Vanderveen ("The Iain Adventure" i 2000) og Ellioth Smith ("La terre Commune" i 2001). Han har også vært med på samarbeidsprosjektet "More Than a Song" sammen med Eliza Gilkyson og Ad Vanderveen. Plainsong kom sammen igjen på 90-tallet, med Mark Griffith, Clive Gregson og Julian Dawson som nye medlemmer i tillegg til den faste stammen med Matthews og Roberts. De gav ut "The Dark Side of The Room" i 1993, "Electric Voices" i 1994, "Sister Flute" i 1996, "New Place Now" i 1999 og "Pangolins" i 2003. Sommeren 2008 var Matthews i gang med et jazzprosjekt sammen med jazzcomboen The Searing Quartet. Platen Joy Mining ble utgitt i månedskiftet oktober/november 2008. Iain Matthews selv beskriver den som hans musikalske høydepunkt så langt, med topp prestasjoner vokalt, komposisjonsmessig, musikalsk og produksjonsmessig. Kongeriket Irak. Kongeriket Irak (Arabisk: المملكة العراق) ble erklært et selvstendig kongedømme da det britiske mandatet over Mesopotamia endte. Det hele begynte med kroningen av Faisal I i august 1921 og endte i 1958 da kongen ble styrtet og henrettet i et blodig kupp ledet av Abd al-Karim Qasim. Hasjemitt-kongedømmet. Irak ble erklært selvstendig i 1932 med Faisal I som konge. Irak ble dermed det første mandatet under Versaillestraktaten som fikk selvstendighet. Men britene beholdt sine militærbaser i landet. Etter Faisals død i 1933, regjerte Ghazi som en nikkedukke fra 1933 til 1939 da han ble drept i en bilulykke. Arabiske nasjonalister presset da på og krevde at britene skulle forlate Irak, men kravene ble ignorert av Storbritannia. Den britisk-irakiske krigen og britisk okkupasjon. I 1941 ble regent kronprins Nuri as-Said styrtet og Rashid Ali al-Gaylani ble statsminister. Ali styrtet ikke monarkiet, men valgte en mer føyelig regent, og forsøkte å begrense britiske rettigheter etter avtalen fra 1930. 30. april etablerte de irakisk militære seg på en høyde sør for Habbaniya flyplass. En irakisk utsending ble sendt til flybasen med krav om at ingen av luft- eller bakkestyrkene på basen skulle bevege seg utenfor området. Britene nektet å godta kravet og krevde i stedet at de irakiske styrkene skulle dra fra området umiddelbart. Etter at tidsfristene for flere ultimatum gitt tidlig den 2. mai utløp, begynte britiske styrker kl 0500 å bombe de irakiske styrkene som truet basen. Fiendtlighetene varte fra 18. april til 30. mai. Britene fortsatte sin okkupasjon av Irak i mange år etter dette. Republikken blir proklamert. Hasjemitt-kongedømmet varte til 1958, da det ble styrtet i et kupp ledet av den irakiske arme, kjent som 14. juli-revolusjonen. Kong Faisal II og andre medlemmer av den kongelige familie ble henrettet. Kuppet brakte Abd al-Karim Qasim til makten. Han trakk landet ut av Bagdad-pakten og etablerte tette forbindelser med Sovjetunionen. Friidrett under Sommer-OL 2008 – 100 meter herrer. Øvelsen 100 meter herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted 15. og 16. august på Beijing nasjonale stadion. Hvert land sin olympiske komité kunne melde på tre utøvere forutsatt at de hadde klart A-kravet (10,21) i kvalifiseringsperioden (1. januar 2007 til 23. juli 2008). Olympiakomitéene kunne melde på en utøver forutsatt at han hadde klart B-kravet (10.28) i samme kvalifiseringsperioden. Usain Bolt slettet sin egen verdensrekord med tiden 9,69 sekunder i finalen og tok sitt første OL-gull. Jaysuma Saidy Ndure representerte Norge og var nær ved å kvalifisere seg til semifinalen. __TOC__ Finalen. Gullvinneren Usain Bolt etter målpassering Innledende runde 2. Den andre runden ble avholdt den 15. august. De tre første i mål på hvert heat pluss den utøveren ellers med den raskeste tiden kvalifiserte seg til semifinalene. Liste over flaggbærere for Norge under OL. Dette er en liste over flaggbærere som har representert Norge under OL. Flaggbærere bærer sin nasjons flagg under åpningsseremonien i olympiske leker. Referanser. Flaggbærere Norge Mønsteret rakner. "Mønsteret rakner" (originaltittel: "Things Fall Apart") er en roman av den nigerianske forfatteren Chinua Achebe. Den regnes for å være Afrikas mest leste roman, og ble etter utgivelsen i 1958 en av de første engelskspråklige afrikanske romanene som oppnådde kritisk anerkjennelse over hele verden. Romanen viser hvordan landsbylederen Okonkwo og hans familie utsettes for påvirkning fra britisk kolonialisme og kristne misjonærer, og beskriver hvordan det tradisjonelle igbosamfunnet «faller fra hverandre» eller «rakner» i møtet med kolonimakten. Handlingen utspiller seg sent i det 19. eller tidlig i det 20. århundret. "Mønsteret rakner" ble etterfulgt av "No Longer at Ease" (1960) og "Arrow of God" (1964). De tre bøkene ble senere utgitt på engelsk under samletittelen "The African Trilogy". Handlingen i forfatterens to senere romaner, "A Man of the People" (1966) og "Anthills of the Savannah" (1987), utspiller seg i oppdiktede afrikanske land, og omhandler ikke Okonkwo eller hans etterkommere. Forfatteren regner likevel romanene som åndelige etterkommere av de tidligere romanene i hans afrikanske krønike. Romantittelen er hentet fra William Butler Yeats’ dikt «The Second Coming». "Mønsteret rakner" ble utgitt på norsk i 1966 av Dreyer forlag. I 2002 ble boken inkludert i Verdensbiblioteket og utgitt på nytt av De norske bokklubbene med et innledende essay av den sørafrikanske forfatteren og nobelprisvinneren Nadine Gordimer. Verdensmesterskapet i turn 1926. Det 8. verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 22. til 24. mai 1926, i Lyon i Frankrike. Dzjumber Patiasjvili. Dzjumber Ilitsj Patiasjvili (georgisk ჯუმბერ პატიაშვილი) (født 5. januar 1940 i Lagodekhi, Kakheti, Georgia) er en georgisk politiker. Patiasjvili var kommunistpartiets leder i Georgisk SSR fra 1985 til 1989. Han er idag medlem av parlamentet i Georgia. Ž. Ž og ž ("Z" med hake) er en variant av bokstaven Z som finnes i mange språk. Den er den 34. bokstaven i det skoltesamiske alfabetet, og den 29. bokstaven i det nordsamiske. Ellers opptrer den i en rekke øst-europeiske språk: Den er den 25. bokstaven i det slovenske, den 30. bokstaven i det bosniske og kroatiske, den 42. i det tsjekkiske, den 46. i det slovakiske, den 33. i det latviske, den 32. i det litauiske, den 19. i det estiske, og den 13. i det turkmenske. Ž er den siste bokstaven i alle disse alfabetene, bortsett fra det skoltesamiske (der Å og Ä kommer etter), det estiske (der Š, Z og Ž alfabetiseres etter S) og det turkmenske alfabetet (der den kommer etter J). I alle alfabetene representerer den lyden, eller en stemt postalveolar frikativ. Ž er å anse som synonym med den kyrilliske bokstaven Ж. Z 04.5 .300 Pegasus. .300 Pegasus er en patron for rifle. Den ble utviklet i 1994 og er en helt selvstendig og ny hylse uten forankring i noen andre hylser, men den har omtrent like stor støtbunn (0,580" – 14,732 mm) som .378 Weatherby Magnum hylsa, men uten Magnum beltet. Dette gjør at den har enda større kapasitet enn .30-378 Weatherby Magnum hylsa. Man kan ikke forvente lang levetid på løpet, trolig rundt 500 skudd. For den som ønsker noe som er ualminnelig flattskytende er dette valget, men den er forsiktig fortalt, kun for den mest erfarne og entusiastiske hjemmelader. Bispelokket. Slik vil Dronning Eufemias gate bli seende ut Bispelokket var en treplans trafikkmaskin i Bjørvika i Oslo. Her møttes E18 i form av Bispegata (Oslo) og Riksvei 162 (frem til 2010: Riksvei 4) i form av Nylandsveien. Bispelokket ble åpnet gradvis mellom 1966 og 1968, og på det meste var 140 000 kjøretøy innom trafikkmaskinen i døgnet. Bispelokket ble stengt fredag 28.10.2011 kl. 22:00, og rivingen tok fysisk til 4. november 2011 klokken 13:46 med blant annet statsminister Jens Stoltenberg som tilskuer. Sinsenkrysset vil ta over stafettpinnen som norges mest trafikerte veikryss med over 100 000 kjøretøy i døgnet. Bispelokket var som trafikkmaskiner flest ikke ansett for å være særlig estetisk. Den opphørte å være et trafikkert kryss da Bjørvikatunnelen åpnet i 2010, og E18 ble ledet rundt. Antall biler gikk ned til 40 000 i døgnet. Rivingen. Trafikkmaskinen med tilhørende ramper og konstruksjoner skal rives inn til spor 15 på Oslo sentralstasjon, som en del av arbeidene med Dronning Eufemias gate. I stedet bygges en veg med to felt i hver retning og som krysser Dronning Eufemias gate i gateplan før den løftes opp (Nydalsbrua) til dagens høyde, seks meter over jernbanesporene. Etter rivingen vil det bli frigitt tomteareal for det nye Deichmanske bibliotek. Rivingen vil foregå etappevis og Dronning Eufemias gate vil stå ferdig i 2014. Selv om Nylandsveien aldri blir stengt helt, vil mesteparten av trafikken under anleggsperioden flyttes til Nordenga bru (Østre Tangent) som ble åpnet 29. august 2011. Bispelokket var det trafikale sentrum for Oslo, dvs. at alle distanser til Oslo ble regnet hit, men fra og med 31. oktober 2011 vil den nye rundkjøringen ved Postgirobygget bli bruk til å regne den nye distanse til Oslo. Støt (vektløfting). Støt er en av to øvelser innen idretten vektløfting. Den andre er øvelsen rykk. Øvelsen går ut på å løfte en vektstang med belastning fra golvet og over hodet i to bevegelser. Først løftes stangen til brystet, en bevegelse som gjerne kalles for frivending, eller bare «vending». Deretter samler utøveren krefter og støter stangen over hodet der den låses på strake armer. Denne delen av løftet kalles overstøt, eller bare støt. Posisjonen med stangen over hodet skal være markert, og løfteren får signal fra dommerne når løftet er dømt godkjent, slik at stangen kan slippes ned på golvet. Under en konkurranse har løfteren kun tre forsøk i hver av øvelsene, og må planlegge sine forsøk ut fra egen form og konkurrentenes resultater. Løfteren har også begrenset med tid – vanligvis ett minutt fra stangen er lastet til løftet skal være i gang. Rykk (vektløfting). Rykk er en av to øvelser innen idretten vektløfting. Den andre er øvelsen støt. Øvelsen går ut på å løfte en vektstang med belastning fra golvet og over hodet i en kontinuerlig bevegelser. Grepet på stangen er oftest bredt, og løfteren må derfor stå med bøyde knær og hofter i starten av løftet. Gjennom hele bevegelsen skal ryggen være rett og stabilisert. Stangen låses på strake armer over hodet, og utøveren må gjerne dypt i en knebøyposisjon for å fange stangen. Utøveren må stå i med stangen over hodet, og vise kontroll og balanse for å få løftet godkjent. Løfteren får signal fra dommerne når løftet er dømt godkjent, slik at stangen kan slippes ned på golvet. Under en konkurranse har løfteren kun tre forsøk i hver av øvelsene, og må planlegge sine forsøk ut fra egen form og konkurrentenes resultater. Løfteren har også begrenset med tid – vanligvis ett minutt fra stangen er lastet til løftet skal være i gang. FN-konferansen om handel og utvikling. FN-konferansen om handel og utvikling (eng. "United Nations Conference on Trade and Development", forkortet "UNCTAD") er FNs generalforsamlings hovedorgan for handels-, investerings- og utviklingsspørsmål. Organisasjonens formål er å «maksimere handels-, investerings- og utviklingsmulighetene for utviklingsland og hjelpe dem i innsatsen deres for å integrere seg i verdensøkonomien på en likeverdig basis». UNCTAD har 191 medlemsstater og har hovedsete i Genève i Sveits. Organisasjonen har 400 ansatte. Fra 1. september 2005 har Supachai Panitchpakdi (Thailand) vært generalsekretær. Thomas Pynchon. Thomas Pynchon (født 8. mai 1937 i New York) er en amerikansk forfatter. Han regnes for å være en av etterkrigstidens viktigste forfattere, skarp og vittig som kritiker og kjenner av amerikansk kultur. Pynchon tilbrakte to år i marinen og studerte engelsk på universitetet. Etter å ha gitt ut flere noveller sent på 50-tallet og tidlig på 60-tallet begynte han på romanene han er mest kjent for i dag: "V." (1963), "The Crying of Lot 49" (1966), "Gravity's Rainbow" (1973), "Vineland" (1990), "Mason & Dixon" (1997), "Against the Day" (2006) og "Inherent Vice" (2009). Noen av hans tidlige noveller ble samlet i "Slow Learner" (1984). Pynchon regnes av mange lesere og kritikere som en av de beste amerikanske samtidsforfatterne. Hans skjønnlitterære produksjon og sakprosa spenner over et bredt spekter av emner, temaer og stiler, som historie, vitenskap og matematikk. Pynchon er også kjent for å unngå offentlighetens lys. Det finnes svært få publiserte bilder av ham, han gir ikke intervjuer og ryktene om hans oppholdssted og identitet har svirret siden 60-tallet. Forordet til "Slow Learner" er det eneste stedet Pynchon snakker om seg selv og sin egen litterære produksjon. I 2004 og 2006 bidro han imidlertid med stemmen sin egen figur (med hodet dekket av en bærepose) i den satiriske tegnefilmserien The Simpsons. Dette er den eneste gangen Pynchons stemme har blitt spilt i media. Matt Biondi. Matthew Nicholas Biondi (født 8. oktober 1965 i Palo Alto, California) er en tidligere amerikansk svømmer. I løpet av karrieren vant han 11 OL-medaljer, hvorav åtte gullmedaljer. Sommeren 1984 overrasket Biondi ved å kvalifisere seg til deltakelse på USAs stafettlag til fri under OL i Los Angeles. Laget vant gull på ny verdensrekord. Under OL 1988 tok Biondi sju medaljer. Han forlot Seoul med fem gullmedaljer og satte verdensrekord i fire av øvelsene. I Biondis siste OL-deltakelse i Barcelona 1992 tok han ytterligere to stafettgull (4 x 100 m fri og medley). I tillegg tok han sølv på butterfly. Biondi satte den første av i alt 12 individuelle verdensrekorder i 1985. Han var den første som svømte 100 m fri raskere enn 49 sekunder, og i 1988 hadde han svømt de 10 raskeste tidene i denne øvelsen. Han vant totalt 24 amerikanske mesterskap på distansene 50, 100 og, i tillegg til butterfly. I to verdensmesterskap (1986 og 1991) vant Biondi 11 medaljer (seks gull). .338/50 Talbot. .338/50 Talbot er en amerikansk patron for rifle. Dette er en patron som ble laget av Skip Talbot ved Talbot's Custom Equipment i Fallon, Nevada i 1984. Denne patronen er basert på en .50 BMG(Browning Machine Gun)(12,7x99 Nato) som er strupet ned til.338 kaliber og med en økt skuldervinkel til 35 grader. Dette er i høyeste grad en patron for spesialisten og fremstår først og fremst som ett vilt eksperiment. Løpslitasjen var aldeles enorm og man kan ikke forvente mer enn 250 skudd før løpet er utslitt. Dette er en patron som har til hensikt å få et prosjektil til å beholde sin supersoniske hastighet så lenge som mulig. Grunnen til dette er at prosjektiler begynner å miste presisjon når de går fra supersonisk til sonisk hastighet. Med kuler på 250 grains (16,2 gram) kunne man oppnå hastigheter på hele 1127 m/s. Løpslengen måtte være på hele 44 tommer noe som er nær dobbelt av et normalt rifleløp. Det ble også i forsøket prøvd med nedkortede hylser grunnet mye ubrukt volum i hylsene men det resulterte bare i dårligere hastigheter. Noe av grunnen til at man ikke fikk enda mer fart på kulene var mangel på krutt som var saktebrennende nok. Idag med nye krutt-typer og 300(19,4 g) grains kuler ville man nok fått enda mer spektakulære resultater. Se også. Liste over patrontyper Psykologisk institutt (NTNU). Psykologisk institutt ved NTNU ble opprettet av Ivar Bjørgen i 1967 ved det som den gang het Norges Lærerhøgskole. Han var selv første professor i faget i Trondheim. Helt i starten hadde instituttet to studenter, mens det i dag er NTNUs største institutt med ca. 100 ansatte, hvorav 82 vitenskapelig ansatte (62 faste stillinger). Disse representerer et stort og variert forskningsfelt med forskergrupper innenfor bla. angstforskning, mental helse hos barn, læring og ferdighetsutvikling, nevropsykologisk utviklingsforskning, risikoforskning og sunne omstillingsprosesser. Det har siden 2004 holdt til ved Dragvoll mens det tidligere lå på Lade. Nåværende instituttbestyrer siden sommeren 2009 er Leif Edward Ottesen Kennair. Psykologisk institutt tilbyr spesialisering på masternivå – innenfor 4 hovedretninger (sosial-, kultur- og samfunnspsykologi, helse organisasjons og kommunikasjonspsykologi, kognitiv og biologisk psykologi, og en internasjonal masterfordypning – Human Development. Siden 2005 har instituttet tilbudt et eget utdanningsprogram for PhD kandidater. Instituttet huser per i dag i underkant av 40 PhD kandidater Instituttet utdanner psykologer gjennom det 6-årige embetsstudiet og tilbyr i tillegg bachelor- og masterstudier samt doktorgrad i psykologi. Det gjøres forskning innenfor de fleste av psykologiens fagområder, delvis av høy internasjonal standard innen for eksempel rettspsykologi, nevroforskning og personlighetspsykologi. Instituttet har også en tilknyttet poliklinikk med tilbud både til voksne og barn. Videre gir nevropsykologisk klinikk ved instituttet tilbud om utredning og oppfølging av voksne personer henvist med mistanke om hjerneskade. I de senere år har Psykologisk institutt vært preget av omfattende konflikter og ledelsesproblemer Megalighter. Megalighter er en norsk rockegruppe, med opphav fra sandefjord. Gruppen har spilt i studio sammen med blant andre Lorry Kristiansen, kjent fra Seigmenn, Zeromancer og Gåte og ga ut EP-en "Megalighter" i 2004, ep'en It Never Ends' i 2005 samt "Indoor Fireworks" fra 2010 på plateselskap: Ein mangfaldig kar. Ivar Aasen-sambandet. Ivar Aasen-sambandet er en organisasjon som arbeider for høgnorsk, dvs. tradisjonell nynorsk. Organisasjonen ble dannet i 1965 som en reaksjon på samnorskpolitikken, som innebar at mange bokmålsformer ble tatt inn i nynorsken. Grunnleggerne mente at Noregs Mållag hadde «resignert og godtatt» samnorskpolitikken. Organisasjonen søker å fremme et nynorsk slik det ble skrevet av Ivar Aasen, Aasmund Olavsson Vinje og Arne Garborg, før rettskrivningsendringene i 1938 og senere endringer som gikk bort fra «Aasen-målet». Leder for Ivar Aasen-sambandet er Sergej Alexander Munkvold. Ivar Aasen-sambandets posisjon i høgnorskbevegelsen etter 2004. En intern konflikt i høgnorskbevegelsen førte våren 2004 til at det ble arrangert to selvstendige årsmøter i Ivar Aasen-sambandet. Den første årsmøteinnkallingen ble sendt ut av et flertall av styremedlemmene etter vedtak på styremøte, mens den andre innkallingen ble sendt ut av to styremedlemmer som ikke anerkjente flertallsvedtaket. På det første årsmøtet ble det vedtatt å legge organisasjonen ned, mens det på det andre årsmøtet ble valgt et nytt styre med Sergej Alexander Munkvold. Mens det første årsmøtet ble anerkjent av aktivistene bak bladet Målmannen, som blant annet kontrollerer Norsk Bladmannalag, Bjørgvin Høgnorsklag og Norrønalaget Bragr, ble det andre årsmøtet anerkjent av lokallagene Vestmannalaget og Høgnorskringen. Konflikten toppet seg 9. oktober 2004 da tilhengere av fortsettelsesstyret ble stengt ute med makt fra årsmøtet i Norsk Bladmannalag. Situasjonen i høgnorskbevegelsen etter 2004 er derfor slik at deler av høgnorskbevegelsen ikke anerkjenner det Ivar Aasen-sambandet som eksisterer i dag som noen lovlig fortsettelse av det Ivar Aasen-sambandet som ble stiftet i 1965. Sergej Alexander Munkvold. Sergej Alexander Munkvold (født 5. januar 1979) er formann for Ivar Aasen-sambandet, den eneste landsdekkende organisasjonen i Norge som arbeider for høgnorsk. Han ble valgt til formann i 2004. Munkvold studerer latin ved NTNU. Giovanni Antonio Scopoli. Giovanni Antonio Scopoli (født 3. juni 1723, død 8. mai 1788) var en lege og naturhistoriker fra Tirol. Navnet latiniseres noen ganger til Johannes Antonius Scopoli. Scopoli ble født i Cavalese i Val di Fiemme i Tirol, som sønn av en advokat av italiensk herkomst. Han tok en grad i medisin ved Universität Innsbruck og praktiserte som lege i Cavalese og Venezia. Mye av tiden tilbrakte han i Alpene, hvor han samlet planter og insekter. Han arbeidet som lege ved kvikksølvgruvene i Idrija, en liten slovensk by i Habsburgerriket i 16 år. I 1761 utga han "De Hydroargyro Idriensi Tentamina" om symptomene på kvikksølvforgiftning blant gruvearbeidere. Scopoli brukte tid på å studere den lokale naturhistorien, og utga "Flora Carniolica" (1760), så vel som et større verk om insektene i Krain, "Entomologia Carniolica" (1763). Han utga også en serie "Anni Historico-Naturales" (1769–72), som blant annet inneholdt de første beskrivelsene av fugler fra flere samlinger. I 1769 ble Scopoli professor for kjemi og metallurgi ved gruveakademiet i Schemnitz (nå Banská Štiavnica, Slovakia), og i 1777 overført til universitetet i Pavia. Han ble en bitter rival av Lazzaro Spallanzani som ble anklaget for å stjele spesimener fra museet i Pavia. Spallanzani ble stilt for retten, og den langvarige rettssaken endte med frifinnelse. Scopoli døde av slag kort tid etter Spallanzanis frifinnelse. Hans siste verk var "Deliciae Flora et Fauna Insubricae" (1786–88), som også inneholdt vitenskapelige navn til fugler og pattedyr beskrevet av Pierre Sonnerat. Plante-alkaloidet scopolamin ble først funnet i slekten "Scopolia" som er oppkalt etter ham. Autornavnet Scop. brukes på taksa han har beskrevet. Mercursenteret. Mercursenteret er et kjøpesenter i Trondheim med fokus på mote og livsstil. Mercur rommer 28 butikker, og mange av konseptene er Mercur alene om i byen. Dette gjelder blant annet Fretex Unika, Rookie, Bertoni, Mester Grønn, Mamoz, Briz, Zaphari, Wow, Tulla Fischer og Demand and Supply. I tillegg har en del av de vanlige kjedekonseptene tilhold i senteret. Det retter seg mot en urban målgruppe, og tilpasser innhold og kommunikasjon deretter. Som det første kjøpesenteret i Norge startet senteret en egen blogg på hjemmesiden høsten 2008. Bloggen har opparbeidet seg en solid leserskare og har fått bred oppmerksomhet. Nyheten om at senteret hadde ansatt egne bloggere ble omtalt på forsida av Adresseavisen en dag i juli 2009. Mercursenteret ligger i Midtbyen i krysset mellom Kongens gate og Nordre gate. Det åpnet høsten 2000 og ble i 2004 kjøpt av "E.C.Dahls Eiendom" som er et selskap i Reitangruppen. E.C. Dahls Eiendom tok i 2007 også over driften av senteret, etter at Amfi hadde styrt Mercur fra åpningen i 2000. Mercur hadde en omsetning på ca. 220 millioner kroner i 2007. Bygningen med adresse Kongens gate 8 er fra 1863 og den rommet tidligere børs, posthus og telegrafstasjon. Arkitekter var Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Navnet er etter guden Merkur som det er en statue av både inne i bygget og på utsiden. Utenfor bygget står en statue av skøyteløperen og æresborgeren av Trondheim, Hjalmar Andersen. Dope. Dope er et industrial metal-band fra New York, USA. Bandet startet i 1997. Bandet hadde noe suksess på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000. Så langt har Dope gitt ut fem album, det siste kom i august 2009. Frivending. Frivending (eller bare vending) er en del av øvelsen støt i vektløfting. Det er den delen av løftet der utøveren løfter vektstangen fra gulvet til brystet. Denne delen av øvelsen er en egen styrketreningsøvelse der overstøtet, hvor stangen støtes over hodet, utelates. Utførelse. Løftet utføres med et grep på stangen som noe bredere enn skulderbredde. Utøveren senker setet dypt, retter ryggen og stabiliserer den. I det løftet starter skal stangen følge fremsiden av skinnebeinet. Første del av løftet er svært likt markløft. I det stangen passerer knehøyde akselererer utøveren stangen og strekker kroppen så høyt det lar seg gjøre. Mot slutten av strekket heves skuldrene med nakkemusklene, før armene trekkes opp med albuene ut og opp, samtidig bøyes nå knærne og utøveren nærmest trekker seg selv ned og under stangen. Nå presses albuene ned og frem, slik at vektstangen blir vendt til oversiden av brystet, og fanges på skuldrene med albuene presset fremover og hendene vendt oppover. Måten stangen blir fanget øverst på brystet, og kroppen strekkes opp i stående posisjon, gjør at siste del av løftet ligner front knebøy. Anvendelse. Øvelsen nyttes som basisøvelse for sportsutøvere i en rekke idretter. Den setter krav til god teknikk, rytme, timing og generell styrke. Vending trener kroppens muskler fra legg, lår, sete, rygg og til skuldre. Øvelsen utføres ikke ulikt et spensthopp, og man sier at øvelsen trener kroppens «strekkapparat». Varianter. Øvelsens krav til teknikk, rytme og timing gjør at øvelsen for mange er krevende å lære. Det er derfor en fordel å lære bevegelsen i ung alder, da med lav belastning. Der øvelsen trenes for å utvikle kroppens strekkapparat vil det ikke alltid være hensiktsmessig å gå dypt for å fange stangen. I noen tilfeller kan det til og med være et måL å fange stangen forholdsvis høyt. En slik variant omtales gjerne som «pressvending» eller «styrkevending». En variant av øvelsen er å utføre løftet fra knær, lår, eller hoftehøyde. En slik variant kalles å løfte fra «heng». Man kan også løfte stangen fra kasser, der stangen er hevet til ønsket høyde. En variant kalles «støtdrag». I denne varianten drar man stangen til brysthøyde uten å vende stangen og fange den på brystet / skuldrene. Hensikten er å isolere et stimuli av kroppens strekkapparat. Varianten kan være besparende på slitasje av knær og rygg da stangen ikke skal fanges og holdes øverst på bystet. Internasjonale reaksjoner på krigen i Sør-Ossetia 2008. Internasjonale reaksjoner på krigen i Sør-Ossetia 2008 omfattet mange nasjoner, ikke-statlige organisasjoner og andre ikke-statlige aktører. Konflikten begynte i Sør-Ossetia i august 2008, og spredte seg til andre regioner i Georgia. Krigen utløste humanitære tragedier og svekket Georgias og Russlands finansmarkeder. Georgia og Russland anklaget hverandre som ansvarlige for konflikten. De fleste land appellerte til fred, og ba Russland om å respektere Georgias territoriale integritet. Georgia. Georgias president Mikheil Saakasjvili anklaget Russland for å ha «startet et brutalt angrep på sivilbefolkningen i landet» og sa at «det som skjer nå er en krigsforbrytelse. Det er et brutalt angrep fra Russlands side. Nesten 100 prosent av dødsfallene er sivilister». Georgias president Mikheil Saakashvili uttalte at «Akkurat nå angriper russerne Gori. Vi får rapporter om at store overtramp på menneskerettighetene. Verden synes å snakke om fred, våpenhvile og avtaler. Mens de største grusomheter blir begått i landet mitt her og nå. Russerne respekterer ikke våpenhvilen når de inntar våre byer. Det foregår også skyting». Saakashvili sammenlignet det russiske angrepet med «etnisk rensning under annen verdenskrig». 17. august 2008 var det flere demonstrasjoner i europeiske byer som London, Stockholm og Brussel til støtte for Georgias sak. Russland. Den 8. august ga det russiske forsvarsdepartementet Georgia skylden for konfliktens eskalering: «Disse folkene (georgierne) og deres tilhengere vil få skylden for at det spilles blod i Sør-Ossetia. Vi vil ikke tillate at våre fredssoldater og russiske borgere blir rammet». President Medvedev uttalte tidlig at dette var «en operasjon for å skape fred», og sa 9. august at «vi er beredt til å gjøre det som må til for å forsvare våre borgere og gjenopprette situasjonen, men vi har ikke noe ønske om noen krig» og «vi skal tvinge dem til fred». Statsminister Vladimir Putin uttalte at «etter min mening er det allerede elementer av folkemord mot det ossetiske folk» og ville ha undersøkelser om det var utført slike handlinger i utbryterrepublikken. Den europeiske union. Den 9. august 2008 kunngjorde Nicolas Sarkozy, EUs president dette halvåret, sammen med USAs president George W. Bush at EU og USA vil sende en felles delegasjon til Georgia for å prøve å forhandle våpenhvile. USA. Etter møtet i FNs sikkerhetsråd den 8. august, 4:00 GMT, sa assisterende statssekretær Daniel Fried at sør-ossetierne var voldens provokatører: «Vi har på det sterkeste bedt russerne om å be sine sørossetiske venner om å trekke seg tilbake og vise måtehold. Og vi tror at russerne... prøver å gjøre nettopp dette». Talsmann for Det hvite hus, Gordon Johndroe, sa den 8. august at «alle sider bør få istand en øyeblikkelig stans i volden og engasjere seg i direkte samtaler for å løse denne saken på en fredelig måte» Utenriksminister Condoleezza Rice sa senere at «vi ber Russland om å stanse angrepene på Georgia med luftvern og missiler, respektere Georgias regionale integritet, og trekke tilbake deres bakkestyrker fra georgisk jord.» Den 9. august ble den russiske invasjonen fordømt av president George W. Bush, som ba russerne om å respektere Georgias grenser. President Bush fulgte opp dette dagen etter: «Russland risikerer å skade forholdet til USA dersom de fortsetter angrepet på Georgia». Til reportere i Beijing sa Bush at «angrepene skjer i regioner av Georgia som er langt fra konfliktsonen Sør-Ossetia. De markerer en farlig opptrapping av krisen». Breimsbygda Idrettslag. Breimsbygda Idrettslag (BBIL) er et fleridrettslag fra Breim i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Idrettslaget er en sammenslåing av idretten i den todelte dalen Breim, med Breim IL fra Reed, og Indre Breim IL fra Byrkjelo. Sammenslåinga fant sted i 1989. Moderklubbene er mye eldre, og BIL er fra 1911. Klubben har idrettstilbud innen friidrett, volleyball, fotball, håndball, orientering og alpin. Historie. Bygda Breim var i mange år delt, med et idrettslag i hver av de to bygdesentra, Reed og Byrskjelo. Reed hadde et idrettslag etablert i 1900, ved navn Breim Idrætsforening, men det er uvisst hvor lenge dette laget eksisterte. I 1911 ble Indre Breim Idrettslag (IBIL) etablert for området rundt Byrkjelo. Seks år senere, i 1917 ble Breim Idrettslag skipet i for innbyggerne rundt Reed. Begge klubbene hadde markante utøvere, og spesielt fra 1970-tallet kom flere utøvere til gode resultater. Fra Indre Breim IL var alpinisten Even Hole den største, men ca ti NM-titler, og deltakelse i en rekke verdenscuprenn fra siste del av 1970-årene og fremover. Klubben hadde også håndballag som spilte kvalifisering til toppdivisjonen på 1970-tallet, og hadde fem sesonger i andre divisjon. I Breim Idrettslag (BIL) var det friidrett som dominerte, med kasteren Greta Sårheim Veien som vant 2 NM-gull, 3 sølv og 2 bronse i spyd i perioden 1973 til 1980, samt bronse i diskos, og mellomdistanseløperen Svein Førde med bronse på 1500 meter i 1978. I 1981 fikk Byrkjelo stadion kunstdekke (Spurtan), og året etter klarte idrettslaga i samarbeid å starte friidrettsstevnet Byrkjelo Games. I flere år trakk stevnet verdensstjerner til den vesle bygda. Merlene Ottey, Mary Slaney og Steve Cram er blant navnene som deltok. I 1988 ble Hovedmesterskapet i friidrett arrangert her. I 1987 slo friidretten i bygda seg sammen i navnet Breimsbygda friidrettslag (Breimsbygda FIL (BBFIL)). Samme året vant Bård Sandal junior-NM på 400 meter hekk, og BBFIL vant gull på 1000 meter stafett i det samme mesterskapet. Året etter kvalifiserte Arne Indrebø seg for junior-VM i friidrett i Canada. Den vellykkede sammenslåelsen av friiidretten og det tette samarbeidet mellom klubbene i forbindelse med Byrkjelo Games og NM 1988 gjorde at idrettslaga slo sammen all aktivitet under navnet Breimsbygda idrettslag i 1989. Året etter ble Gloppen Friidrettslag etablert som paraplyklubb for hele kommunen. BBIL har senere fått tildelt NM i friidrett i 1999 og i 2011. 2011 vil være 100-års jubileum for Breim IL, den eldste av moderklubbene. Byrkjelo Games ble siste gang arrangert i 1998, og det foreligger ikke planer om å ta opp igjen arrangementet. System 7. System 7 (også kalt "Mac OS 7") var et operativsystem for Macintosh utviklet av Apple Computer, som ble lansert 13. mai 1991. Det ble erstattet av Mac OS 8 i 1997. System 7 innebar et stort fremskritt i forhold til forgjengeren System 6, med bl.a. kooperativ multitasking, virtuelt minne, personlig fildeling, forbedret brukergrensesnitt, QuickTime og QuickDraw 3D. Fra og med versjon 7.6 (1997) ble Apples operativsystem offisielt kalt Mac OS, mens det tidligere bare ble kalt «systemet». Navnet «Mac OS» hadde blitt brukt i operativsystemets oppstartfrekvens allerede fra versjon 7.5.3 (1996). System 7 var det første systemet som krevde at man hadde en harddisk, ettersom det var for stort til å få plass på en diskett. Det var også det første systemet som (etterhvert) ble distribuert på CD. Øistein Boassen. Øistein Boassen (født 29. februar 1952) er en norsk musiker, komponist, gitarist, lyddesigner, manusforfatter og film- og musikkprodusent. Undergrunnsbandet Boastein. Boassen er kanskje mest kjent for sin rolle som låtskriver, gitarist og andre instrumenter i undergrunnsbandet Boastein som han startet sammen med sangeren Are Storstein i 1970. Boastein kom med to egenproduserte plater, "Jeg har min egen luke" i 1977, og oppfølgeren "Urgata/Hurgata" tre år etter. På konserter benyttet de to flere andre musikere, blant annet Jørgen Åge Sømod, Thomas Fearnley og Thomas Fyen. En tid var også poeten Eric Scobie var med. Egenproduserte plater var noe helt nytt i Norge den gang og de to platene fikk samlestatus grunnet det lave opplaget. Førsteopplaget av "Jeg har min egen luke" ble presset i 450 eksemplarer, men solgte kun 399, ettersom de ikke hadde omslag til flere. Hvert omslag var nummerert. Det kom riktignok ytterligere et opplag på 500 eksemplarer. Andre utgivelse ble utgitt i 800 eksemplarer. Lyddesigner. På 1970-tallet var Boassen med i bandet "Pontus" som også besto av Peter Lodwick på piano, Jan Borring på bass og Keith Bleasby på trommer. Gruppen Pontus holdt konserter og laget musikk til to spillefilmer, "Oss" (1974) og "Angst" (1975). I årene 1976–1981 var han frilansmusiker ved Den Norske Opera og Centralteatret. På 1980-tallet, fra 1982 til 1991, jobbet han frilans som lyddesigner og filmmikser for Norsk Film. I samme periode, fra rundt 1986 og fram til rundt 1992, arbeidet han som lydtekniker og musikkprodusent i Jan Erik Kongshaugs Rainbow Studio. Boassen har skrevet ballettmusikk for ballettkompaniet Dance Design, dansegruppen Hexakin og Hammerfest Ballettverksted (i dag kalt Stellaris Dansteater), og han har holdt en rekke kurs i lyddesign og filmmusikk ved blant annet Den norske filmskolen, Høgskulen i Volda og på universitetene. I 1991 startet Boassen SoundFactory, hvor han idag er aktiv som kreativ leder. Utgivelser. Boassen har bidratt med lyd og/eller musikk til blant annet følgende filmer Henrik M. Askildsen. Henrik Moy Askildsen (født 1. oktober 1974) er en norsk sanger, låtskriver, produsent og multiinstrumentalist fra Vennesla-Kristiansand. Han har gitt ut fire album, de to første (Twinklehead) spilt inn og produsert i samarbeid med, og Thom Hell. Tredje album (Syntax-e), "New sounds from the past", ble gitt ut 21. mai 2007 i samarbeid med. Albumet er produsert og spilt av Askildsen og i samarbeid med en rekke andre musikere, blant annet (Kurt Nilsen, Maria Mena), på trommer (King Midas, Paperboys). På perkusjoner Tom Rudi Torjussen (Jim Stärk, Elvira Nikolaisen) (Darkside of the Force), Thom Hell og Frank Hammersland.Fjerde albumet (Syntax-e)"Unquiet Slumber For The Sleepers" ble utgitt 2010-02-15. Med seg hadde han også da,diverse gjeste artister som Thom Hell og Frank Hammersland Henrik Moy Askildsen driver også plateselskapet "Rapid Records",og "Sunflower recording" studio. I tillegg til Twinklehead og Syntax-e har han også bidratt med musikk på diverse filmer-serier-reklamer (Ran, Switch, Thon Hotels,Skaperen, TV 2),Schmokk. Henrik Moy Askildsen holder for tiden på og spille inn sitt første solo album,under artist navnet "MoY" Marius Christiansen. Marius Christiansen (født 1981) er en norsk filmkomponist, låtskriver, musikkprodusent og multiinstrumentalist fra Kristiansand. Han har Komponert musikken til spillefilmen Sønner, tv-serien Ran, novellefilmen Himmelen bak huset og til TV-komedien Schmokk, som hadde premiere på NRK1 19. september 2011. Seriens tittellåt "Hold Me" synges av Silje Kåfjord, som skal ha den med på sitt debutalbum som Marius Christiansen produserer. Han har også jobbet med artister som Marte Wulff og Kjetil Grande. Biografi. Christiansen skrev sitt første score til TV-serien "RAN" som kom på norsk tv i 2005. Denne vant Gullruten for beste TV-drama det samme året. Deretter fulgte spillefilmen "Sønner" som vant både nasjonale og internasjonale priser i 2006. I 2011 skrev han scoret til kortfilmen "Himmelen bak huset", som vant hovedprisen under Chicago International Childrens’ Film Festival samme året. Videre lagde han musikken til NRK-serien "Schmokk" som gikk på norsk fjernsyn i 2011 og samarbeidet med statskanalen fortsatte med dramaserien "Hjem" som har premiere høsten 2012. Malaja Koksjaga. Malaja Koksjaga (russisk: Малая Кокша́га, marisk: Изи Какшан – "Izi Kakšan") er ei elv i republikken Mari El i Russland. Den er ei venstre sideelv til Volga, og er 194 km lang, med et nedbørfelt på 5160 km². Elva begynner i de nordlige delene av republikken, og renner gjennom hovedstaden Josjkar-Ola, og munner ut i Kujbysjev-reservoaret i Volga ved Koksjajsk. Malaja Koksjaga får mesteparten av vannføringen fra snøsmelting. Elva er frosset over fra november til april. Elveløpet er buktende med mange meandere og kroksjøer. Boastein. Boastein Byron Cigarette Army, men oftest kun kalt Boastein, var et norsk undergrunnsband som ble stiftet påsken 1970 av Are Storstein og Øistein Boassen. Gruppa utga to plater hvor Storstein sang og hvor Boassen spilte alle instrumenter, hovedsakelig gitar og tangentinstrumenter. På konserter ble det benyttet andre musikere, blant annet Jørgen Åge Sømod (gitar), Thomas Fearley (bass), og Thomas Fyen (trommer). En tid var også poeten Eric Scobie med. Boastein debuterte på St. Hanshaugen i 1971 under festivalen "All Makt Til Fantasien", og høstet berettiget oppmerksomhet i dagspressen, ikke minst takket være Are Storsteins spektakulære sceneopptreden. I Arbeiderbladet (i dag Dagsavisen) ble gruppa beskrevet i en artikkel på to sider, "Sigaretthæren – et sammensatt band". Boastein var det første bandet i Norge som utfordret den eksisterende plateindustrien ved å utgi musikken selv på egen plateselskap. Egenproduserte plater var noe helt nytt i Norge den gang og de to platene fikk samlestatus grunnet det lave opplaget. Førsteopplaget av "Jeg har min egen luke" (1977) ble presset i 450 eksemplarer, men solgte kun 399, ettersom de ikke hadde omslag til flere. Hvert omslag var nummerert. Det kom riktignok ytterligere et opplag på 500 eksemplarer. Andre utgivelse, "Urgata/Hurgata" (1980), ble utgitt i 800 eksemplarer. Albumet fikk en relativt laber mottagelse. «"Jeg blir her i en uke – Jeg har min egen luke "- det rimer på kuruke, det rimet må jeg bruke» ironiserte Sigbjørn Nedland i NRK. Om Boastein med sitt enkle lyd-på-lyd-teknikk ikke var nyskapende i internasjonal sammenheng, representerte de noe nytt i Norge. «Humoristisk norsk rock» skrev Gateavisa i en stort oppslått artikkel. På "Jeg har min egen luke" skimtes noe av potensialet til låtskriver-paret Boassen (musikk) og Storstein (tekster). På oppfølgeren "Urgata / Hurgata" (1980) er langt mer finpusset, også lydmessig. «Den brune skuta» og «Kabul», er begge låter som etterhvert har blitt en vesentlig del av norsk rock-historie. Are Storstein ble tatt av tsunamien og døde i Khao Lak Thailand andre juledag 2004. Øistein Boassen lager fortsatt musikk til film og reklame, og driver et lite selskap som heter Soundfactory. Trollfjordslaget. Trollfjordslaget var en hendelse 6. mars 1890, der robåtfiskerne gikk til aksjon mot dampbåtene som forsøkte å stenge dem ute fra fisket i deler av Trollfjorden. Dette var på mange måter en kulminasjon av de konfliktene som allerede hadde foregått mellom større, dampdrevne notbåter og det tradisjonelle fiskeriet fra mindre åpne båter. Rederen og handelsmannen Ole J. Kaarbø hadde organisert fiske med not fra dampbåter, og stengte dermed ute fiskere med konvensjonelle redskaper fra den innerste delen av fjorden, der det var svært mye torsk. Fiskerne mente utestengelsen brøt med allemannsretten, og etter et håndgemeng fikk fiskerne brutt opp sperringene. Utløsende årsak. Kvelden i forveien (5. mars) hadde representanter for småbåtfiskerne bedt dampbåtene hjelpe til med å brekke opp isen som Trollfjorden var belagt med slik at fiskerne kunne komme til dagen etter. Dampbåtene gjorde dette, men i stedet for å åpne opp for fiskerne, stengte de den innerste delen av fjorden med not. De forlangte så betaling fra fiskerne for at de skulle slippe dem inn. Dette ville ikke fiskerne akseptere og det kom etterhvert til håndgemeng mellom småbåtfiskerne og dampbåtmannskapene. Blant annet ble fiskerne spylt med skoldhett vann fra dampkjelene ombord i notbåtene. Ettervirkninger. Slaget i Trollfjorden ble i ettertid viden kjent og engasjerte store deler av kystbefolkningen. Også Stortinget tok etterhvert affære og fremskyndet arbeidet med en ny Lofotlov. I mars 1891 vedtok Stortinget endringer i Lofotloven som bl.a. forbød bruk av not under lofotfiske. Johan Bojer skildret slaget i romanen "Den siste viking". Den som trolig skrev først om Trollfjordslaget i norske media, var journalist Sivert (Sigvard) Digernes (f.1866 i Ørsta, d.1900 i Oslo). Våren 1890 var han i Lofoten som utsendt medarbeider fra Verdens Gang og i to artikler i avisen, 9. mars 1890 og 17.mars 1890, skrev han en utførlig beretning om ”Sjøslaget i Troldfjorden”. Artiklene kan leses på Det digitale Nasjonalbiblioteket (www.nb.no) der VG er tilgjengelig i digital form for året 1890 m.fl. En kan merke seg at Digernes avsluttet den siste artikkelen med en innsiktsfull vurdering av årsakene til konflikten og han pekte på at det var behov for en bedre lovgiving omkring Lofotfisket. Kanskje hadde artikkelen en viss innvirking når Stortinget faktisk framskyndet arbeidet med en ny Lofotlov (se ovenfor). Friidrett under Sommer-OL 2008 – Sjukamp damer. Øvelsen Sjukamp damer ved Sommer-OL 2008 fant sted 15. og 16. august på Beijing National Stadium. Kvalifikasjonskravenne var 6 000 poeng (A-Krav) og 5 800 poeng (B-krav). Ida Marcussen representerte Norge og kom på 21. plass etter de sju øvelsene. Velomobil. Velomobil er et kjøretøy med hjul som drives av menneskekraft. Oftest refereres det til overbygde liggesykler. Tysk kakerlakk. Tysk kakerlakk er en kakerlakk som finnes over nesten hele verden. I Norge finnes denne arten bare innendørs, og mest i storkjøkkener som bakerier, kantiner og hoteller, men nesten aldri i private hjem. En tysk kakerlakk er altetende, og er nesten aldri aktiv i dagslys. De er også avhengig av mørke, fuktighet og tilgang på vann. Å se en tysk kakerlakk om dagen betyr sannsynligvis at bestanden av kakerlakker er stor. Alan Campbell (roer). Alan Campbell (født 9. mai 1983, Coleraine, Nord-Irland) er en britisk utøver i singelsculler. Campbell startet roing for skolen sin, Coleraine Academical Institution for gutter i Nord-Irland før han flyttet til London og begynte på Tideway Scullers-skolen. Han deltok i finalen under Roing under Sommer-OL 2008. César Cielo. César Augusto Cielo Filho (født 10. januar 1987 i Santa Barbara d'Oeste, São Paulo) er en brasiliansk svømmer som har spesialisert seg på de korteste fridistansene. 16. august 2008 vant Cielo gull på 50 m fri under OL i Beijing, og tok dermed Brasils første OL-gull i svømming noensinne. Cielo studerer ved Auburn University i Auburn, Alabama, der han konkurrerer for laget «Auburn Tigers». I hjemlandet svømmer han for «Esporte Clube Pinheiros». Lassi Karonen. Per Lassi Karonen (født 17. mars 1976 i Djura) er en svensk roer. Karonen har flere ganger blitt svensk mester i singelsculler, sist i 2007. Karonen har også sammen med sin trener Per «Pliggen» Andersson vunnet flere SM-titler i dobbeltsculler. Karonen har hatt framgang i verdenscupen i roing i klassen singelsculler og har også flere framskutte plasseringer i verdensmesterskapet. Ved siste VM i München var Karonens sjetteplass ikke bare hans hittil beste VM-plassering, men innebar også kvalifisering til OL 2008 i Beijing, der han nådde finalen på 2000 meter. Lassi Karonen ror for Leksandsklubben Brudpiga RK. Karonen bor i Uppsala og gjennom samarbeidet med Uppsala akademiska roddarsällskap trener han så lenge det er isfritt til daglig på Fyrisån. Karonens mor er svensk og far finsk. Lisbeth Trickett. Lisbeth «Libby» Constance Trickett (tidigere "Lenton") (født 28. januar 1985 i Townsville i Queensland i Australia) er en australsk svømmer som konkurrerer i stilene fri og butterfly. Hun har tilhørt verdenseliten siden 2003. Olympiske meritter. Trickett deltok i sommer-OL 2004 i Aten der hun vant gull på damenes stafett på 100 m fri sammen med Alice Mills, Petria Thomas og Jodie Henry. Dessuten vant hun bronse på 50 m fristil. I sommer-OL 2008 i Beijing vant hun gull på 100 m butterfly og bronse på damenes stafett på 100 m fri. George Boole. George Boole (født 2. november 1815, død 8. desember 1864) var en engelsk matematiker og filosof. Han er kjent som skaperen av Boolsk algebra, grunnlaget for datamaskinbasert aritmetikk. Boole fikk aldri noen formell akademisk utdannelse. I 16-årsalderen begynte han som lærerassistent ved en skole i Doncaster. I 1835, da han var 20 år gammel, startet han en egen skole og begynte å studere matematikk på egen hånd. Han leste blant annet verk av Laplace og Lagrange. Hans første matematiske publikasjon var en artikkel i tidsskriftet "Cambridge Mathematical Journal" med tittelen «Theory of Analytical Transformations». Han kom dermed i kontakt med Duncan Gregory, som da var redaktør for dette nyoppstartede tidsskriftet. Dette skulle få stor betydning for Boole. Gregory forsøkte å få ham til å begynne akademiske studier ved Cambridge, men Boole var avhengig av lærerinntekten, og hadde ingen mulighet til å begynne å studere. Han begynte imidlertid å publisere artikler i "Cambridge Mathematical Journal," og Gregory fikk ham til å interessere seg for algebra. 1849 tiltrådte han en stilling som "Professor of Mathematics" ved Queen's College i Cork. Han ble værende ved Queen's College resten av livet. Totalt skrev Boole ca. 20 artikler i "Cambridge Mathematical Journal" og omtrent like mange i andre matematiske og filosofiske tidsskrifter. I 1859 publiserte han "Treatise on Differential Equations" og året deretter "Treatise on the Calculus of Finite Differences". I 1854 publiserte han "An investigation into the Laws of Thought, on Which are founded the Matematical Theories of Logic and Probabilities". I denne artikkelen behandlet Boole logikk på en ny måte, ved å redusere logikken til enkel algebra. Logiske setninger kunne nå beskrives med symbolsk notasjon og manipuleres ifølge regler som på en måte som lignet på normal matematikk. Dette var starten på det vi i dag kaller boolsk algebra. I 1855 giftet han seg med Mary Everest, datteren til Sir George Everest, som verdens høyeste fjell er oppkalt etter. Selv om Booles førte et forholdsvis enkelt liv og aldri oppnådde noen akademiske eller yrkesmessige posisjoner som tilsvarte hans bidrag til matematikken, fikk han høy grad av anerkjennelse og flere utmerkelser for sitt arbeid. For en artikkel om «a general method in analysis» publisert i 1844 i "Philosophical Transactions" fikk han en medalje fra "the Royal Society". Han døde av lungebetennelse i 1864, 49 år gammel. Elizabeth Harwood. Elizabeth Harwood (født 27. mai 1938 i Barton Seagrave i Kettering, død 22. juni 1990 i Ingatestone) var en britisk operasangerinne (lyrisk sopran). Harwood studerte ved det daværende Royal Manchester College of Music. Blant hennes første roller var Micaela i "Carmen" og andre gutt i "Tryllefløyten", før hun i 1963 fikk sitt definitive gjennombrudd som grevinne Adele i Rossinis "Le comte Ory". Harwood fikk "Kathleen Ferrier Award" i 1960, og vant Verdi-konkurransen i Busseto i Italia i 1965. På 1970-tallet arbeidet hun med Herbert von Karajan under den årlige musikkfestivalen i Salzburg, og sang blant annet i "Die Entführung aus dem Serail", "Così fan tutte" og "Figaros bryllup". Det gikk nedover med helsen til Harwood fra slutten av syttitallet. Hennes siste offentlige opptreden var ved Bath-festivalen i 1989, før hun døde av kreft året etter. Harwood var gift og fikk én sønn. Harper Lee. Nelle Harper Lee, født 28. april 1926 i Monroeville, Alabama, er en amerikansk forfatter, mest kjent for boken "Drep ikke en sangfugl". Romanen ble første gang publisert i 1960. Bokens overordnede tema er rasisme i sørstatene i USA på 30-tallet. Romanen har blant annet vunnet Pulitzerprisen. I dag er den regnet som en amerikansk klassiker. Lee gir aldri intervjuer, snakker ikke med fans og lever alene på sitt hjemsted Monroeville, Alabama. Vestfjorden (Nordland). Vestfjorden i retning Svolvær på ferga fra Skutvik. Vestfjorden er et havområde mellom Lofoten og Salten i Nordland. I streng, geologisk forstand er ikke Vestfjorden noen fjord, men et havområde. Den avgrenses av Lofotveggen og er relativt dyp, med tydelige skikt av ulik temperatur. De lokale temperaturforholdene gjør Vestfjorden til gytestedet for skrei (Lofottorsk) i vårmånedene fram til april. Fjorden starter mellom Flesjan ved Skomvær i vest til den vestligste holmen ved Myken og går ca. 200-230 km nordøstover til Barøya ved innløpet til Ofotfjorden. Fra Skomvær til Myken er fjorden ca. 80 km bred. På vestsiden av fjorden ligger kommunene (fra sør til nord) Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Lødingen. På østsiden ligger kommunene (fra nord til sør) Ballangen, Tysfjord, Hamarøy, Steigen, Bodø, Gildeskål, Meløy og Rødøy. Av større bygder og tettsteder langs fjorden finner man Å i Lofoten, Moskenes, Reine, Ballstad, Stamsund, Henningsvær, Kabelvåg, Svolvær, Lødingen, Leines, Kjerringøy og Bodø. Fjordarmer. Flere fjordarmer går innover i landet på østsiden av Vestfjorden. De største av disse er Glomfjorden, Saltfjorden og Skjerstadfjorden, Mistfjorden, Folda, Leinesfjorden, Sagfjorden og Tysfjorden. Innerst i Vestfjorden fortsetter Ofotfjorden videre innover til Narvik og Bjerkvik. På vestsiden ligger flere mindre fjorder og sund mellom og på øyene i Lofoten. Samferdsel. Flere fergeforbindelser krysser fjorden. Fra Bodø går det ferge til Røst, Værøy og Moskenes. Fra Bodø til Moskenes er det ca. 95 km, en tur som tar rundt fire timer. Fra Skutvik i Hamarøy går det ferge til Svolvær i Vågan. Innerst i fjorden går det ferge fra Bognes til Lødingen. Oseanografi. Det er inntil 700 meter dypt i Vestfjorden utenfor Skrova. Her har Havforskningsinstituttet en målestasjon for temperatur og saltholdighet (salinitet). Allerede sent på 1800-tallet visste man at skreien i gytesesongen februar-april foretrakk dybdelag med 4-6°C. Dette såkalte «overgangslaget» ligger mellom det nedre, varmere atlantiske vannet og det øvre, kaldere kystvannet. Grenseskiktet for overgangen varierer – i kalde år kan det være på 200 meters dyp og i varme år kanskje bare 50 meter. Dybdegrensen kan også variere fra dag til dag – ved mild vestavind løftes det varme atlantiske laget opp, men ved kald nordøstlig vind synker «overgangslaget». Vestfjorden har den eiendommeligheten at det helt ytterst reiser seg en barriære som er bare 200 meter dyp, og som stenger inne den groveste sirkulasjonen av dypere atlantisk havvann fra Lofoten. Dette fører til at havvannet her inne både kan være varmere og mindre salt enn på utsiden, og den relativt lave utskiftingen fører til at det lettere får bygge seg opp lag og stabile skikt i dybden, slik «overgangslaget»er eksempel på. Ved stasjonen på Skrova er overflatetemperaturen typisk ca 4-5°C om vinteren og 10-11°C om sommeren. Saltholdigheten veksler i overflaten mellom 32 og 34 promille. I lag under 150 meter er temperaturen i juli omlag 6,4°C, og i januar ca 7,0°C, mens saltholdigheten er omlag 34-35 hele året. Først på omlag 300 meters dyp når saliniteten stabilt 35. Glenn T. Seaborg. Glenn Theodore Seaborg (født 19. april 1912 i Ishpeming, Michigan, død 25. februar 1999 i Lafayette, Contra Costa County, California) var en amerikansk kjemiker og kjernefysiker. Seaborg, som var av svensk opprinnelse, studerte kjemi ved UCLA (University of California in Los Angeles) og i Berkeley. I 1946 ble han professor i kjemi ved Berkely-universitetet og egnet seg hovedsakelig til undersøkelser av egenskapene til ulike grunnstoffer. Han oppdaget mer enn 100 ulike isotoper og greide i samarbeid med andre forskrer å isolere og identifisere de såkalte transurane grunnstoffene, nemlig grunnstoff nr. 94 "plutonium", 95 "americium", 96 "curium", 97 "berkelium", 98 "californium", 99 "einsteinium", 100 "fermium", 101 "mendelevium" og 102 "nobelium". Sammen med fysikeren Edwin M. McMillan ble Seaborg i 1951 tildelt nobelprisen i kjemi for deres oppdaeglser angående de transurane grunnstoffenes kjemi. Seaborgium. I 1997 ble grunnstoff 106 gitt navnet "seaborgium" til hans ære. Silke Renk. Silke Renk (født 30. juni 1962 i Erfurt, DDR) er en tidligere spydkaster fra Tyskland. Hun representerte DDR under OL 1988 i Seoul, hvor hun kom på femteplass, og under EM 1990, hvor hun ble nummer fire. Hun opplevde sitt høydepunkt i karrieren da hun vant OL-gullet under OL 1992 i Barcelona. Renk vant med et kast på 68,34 foran Natalja Sjikolenko og landsvenninnen Karen Forkel. Året etter ble hun nummer seks under VM 1993, hun trakk seg fra EM 1994 pga. en kneskade, og nådde aldri en internasjonal finale igjen, selv om hun stilte opp både under VM 1995 og under OL 1996. Hennes personlige rekord var på 71,00 meter med den gamle spydtypen, og den ble oppnådd i 1988 under et stevne i Rostock. Dette plasserer henne på en tredjeplass blant tyske spydkastere, kun bak Petra Felke (som holdt verdensrekorden) og Antje Kempe. Aleksandr Koltsjak. Aleksandr Vasiljevitsj Koltsjak (russisk: Александр Васильевич Колчак, født, død 7. februar 1920) var en russisk admiral som gjorde seg mest kjent for sin rolle i den russiske borgerkrigen. Biografi. Koltsjak ble født i Sankt Petersburg, og ble utdannet til en karriere i marinen, i likhet med sin far. Han deltok i den russisk-japanske krig i 1904-05. Han spilte også en rolle i første verdenskrig, og ble viseadmiral i august 1916. De revolusjonen kom i 1917, mistet Koltsjak tittelen, og flyktet til USA. Den russiske borgerkrig. I denne krigen var Aleksandr Koltsjak en av de fremste lederne for de hvite. Han oppholdt seg lenge i Omsk, før han endte sitt liv i Irktusk i 1920. I dag står en statue av ham der. Verdensmesterskapet i turn 1922. Det åttende verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 11. til 12. august 1922, i Ljubljana, Jugoslavia (i dagens Slovenia). Drep ikke en sangfugl. "Drep ikke en sangfugl" (originaltittel: "To Kill a Mockingbird") er en roman fra 1960 skrevet av Harper Lee. Romanen vant Pulitzerprisen i 1961 og den ble filmatisert i 1962. Den regnes som en moderne amerikansk klassiker. Handling. Fortelleren er Scout Finch, datter til advokaten Atticus Finch. Når handlingen begynner er hun seks år, når den slutter er hun ni. Hennes mor er død og hun bor sammen med sin eldre bror Jem og deres far i en småby i Alabama. Atticus Finch får i oppdrag å forsvare Tom Robinson, en svart mann som er anklaget for å ha voldtatt en hvit kvinne. På 1930-tallet var en slik anklagelse det samme som dødsstraff og stedet er i lynsjestemning. Stil. Harper Lee kombinerer et barns (Scouts) samtidige opplevelser med en kvinne som ser tilbake på sitt liv. Filmatisering. Boken har blant annet blitt filmatisert med Gregory Peck i hovedrollen som Atticus Finch, regi av Robert Mulligan. Tessa Sanderson. Theresa Ione Sanderson (født 14. september 1956) er en tidligere britisk spydkaster og sjukjemper. Sanderson ble født i St. Elizabeth på Jamaica av ghanesisk herkomst; hun emigrerte senere til Wolverhampton i England. Hun var Storbritannias ledende spydkaster fra midt på 1970-tallet; hun vant sølv i EM i 1978 og gull i samveldelekene tre ganger i (1978, 1986 og 1990, men var tidlig på 1980-tallet satt i skyggen av den fremadstormende Fatima Whitbread. Da Sanderson vant gullmedaljen i spydkast under OL 1984, ble hun den første svarte britiske kvinne noensinne til å vinne et olympisk gull; hennes seier var ganske uventet. Karrieren hennes varte lenger enn Whitbreads, og hun konkurrerte på seniornivå internasjonalt frem til 1996. Hun tjente som vise-styreleder for engelsk idrett fra 1999 til 2005. I 1988 gjorde hun en framtreden i Bullseye. I 2005 var hun med i det spesielle "Strictly African Dancing" som en del av den afrikanske sesongen på BBC. I 1985 ble hun utnevnt til medlem av Order of the British Empire, forfremmet til offiser i 1998 for sitt veldedighetsarbeid, og til kommandør i 2004 for sin innsats i engelsk idrett. Tall Ships i Bergen. Bergen har vært vertskapsby for Tall Ships' Races i 1993, 2001 og 2008. I 2001 var der en mengde arrangementer og et opplegg som førte til at byen ble kåret til beste vertskapsby. Dette ga grunnlag for at byen ble vertsby også i 2008. I alt 75 av de deltakende seilskipene besøkte Bergen i tidsrommet 8. – 12. august. De ble fordelt på elleve kaiområder og utstikkere, der mange av de mindre skipene ble liggende to og tre utenpå hverandre. Samtidig gikk rutebåttrafikken som normalt og veteranskip og -båter som deltok i åpningen av kystkultur-arrangementet «Kystsogevekene 2008» fikk også plass. Vågen var imidlertid stengt for fritidsbåter, som måtte finne seg andre alternativer. Store deler av veinettet forbi indre havn ble midlertidig regulert. Dag én ankom alle skipene. De største måtte assisteres av taubåt, mens de mindre stort sett la til for egen motor. Den meksikanske barken «Chuauhtémoc» var blant de siste som la til, men laget stort show av ankomsten, med rærne fylt av kadetter og musikk. De følgende to dagene var fylt med arrangementer og seremonier som mannskapsparade, prisutdelinger, flerspråklige gudstjenester, tautrekking, kapproing, shanty-konkurranse, lokale opptredender og annet. Den avsluttende seilparaden ut byfjorden ble avviklet under vanskelige vindforhold, slik at nesten alle skværriggerne gikk for motor og bare master, mens flere av slettriggerne satte seil. Full seilføring på alle skip kunne en først se når skipene satte til havs på siste etappe av racet mot Den Helder i Nederland. Havsnød, assistanse og forlis. På distansen Bergen – Den Helder, meldte den britiske seilkutteren «Clyde Challenger» om lekkasje og vanninntak. Galeasen «Loyal» av Bergen avbrøt derfor seilasen og tok hånd om mannskapet på 13. På høsten 2008 sank den irske marines brigantine «Asgard II» ved kysten av Frankrike. Alle ombord ble reddet, men skipet er lokalisert på 80 meters dyp i forbausende god ytre stand. Per november s.å. har en ikke tatt stilling til eventuell heving og reparasjon. Heinemann. Heinemann er et britisk forlagshus som ble etablert av William Heinemann i Covent Garden, London i 1890. Da William Heinemann døde i 1920, ble en majoritetsandel av aksjene i selskapet kjøpt av det amerikanske forlaget Doubleday. Heinemann er i dag eid av mediekonsernet Pearson. I dag. Heinemann er i dag en ledende utgiver av undervisningsmateriell. Forlaget har også vært en viktig utgiver av nye forfattere fra utviklingsland, spesielt i Afrika. Heinemann Kenya er en (lokaleid) avlegger av denne pionérvirksomheten. I Storbritannia, Sør-Afrika, Australia og New Zealand er forlaget mest kjent for utgivelser i undervisningssektoren. Historie. Forlaget introduserte også mange klassiske verk for det britisk publikummet, spesielt i form av Constance Garnetts oversettelser fra russisk. Heli Rantanen. Heli Rantanen (født 26. februar 1970 i Lammi) er finsk spydkaster som vant gullmedaljen under OL 1996 i Atlanta, USA. Hun vant med et kast på 67,94, mer enn to meter foran sølvvinneren Louise McPaul fra Australia. Rantanen ble den første nordiske kvinnen som vant et OL-gull i friidrett. Karen Forkel. Karen Forkel (født 24. september 1970 i Wolfen) er en tidligere tysk friidrettsutøver og olympisk medaljør. På 1990-tallet var hun blant verdens beste spydkastere. Hennes største suksess kom under OL 1992 i Barcelona hvor hun tok bronsen med et kast på 66,86. Hennes personlige rekord var på 65,17 og den ble oppnådd i juli 1999 under et stevne i Erfurt. Dette gir henne fjerdeplassen på listen over tyske spydkastere, etter Christina Obergföll, Tanja Damaske og Steffi Nerius. Med den gamle spydtypen satte hun personlig rekord på 70,20 under et stevne i Halle i 1991, og er på femteplass blant tyske spydkastere med den gamle spydtypen, etter Petra Felke (som holdt verdensrekorden), Antje Kempe, Silke Renk og Beate Koch. Forkel representerte SV Chemie Halle. Etter den tyske samlingen skiftet klubben navn til SV Halle. I karrieren var hun 1,72 høy og veide 63 kg. Robert Kotsjarjan. Robert Sedraki Kotsjarjan (armensk Ռոբերտ Սեդրակի Քոչարյան), født 31. august 1954 i Stepanakert i Nagorno-Karabakh) er en armensk politiker. Han var Armenias president fra 4. februar 1998 til 9. april 2008. Kotsjarjan var en av lederne for bevegelsen i i Nagorno-Karabakh som gikk inn for løsriving fra Aserbajdsjan. Da Nagorno-Karabakh erklærte seg selvstendig i 1992, ble Kotsjarjan den første presidenten i utbryterrepublikken, som har nær tilknytning til Armenia. I 1997 forlot han denne posten da han ble statsminister i Armenia. I 1998 ble han valgt til president, etter at forgjengeren ble presset til å gå av. I 2003 ble Kotsjarjan gjenvalgt for en ny periode. Ved begge presidentvalgene har det kommet anklager om uregelmessigheter. Ifølge grunnloven hadde ikke Kotsjarjan anledning til å stille til valg for en tredje periode. Ved presidentvalget 19. februar 2008 støttet han kandidaturet til sin statsminister, Serzj Sargsian, som vant valget. Theosis. Theosis (fra gresk: Θέωσις), er en teologisk tanke om at mennesket skal bli guddommeliggjorte av Gud. Tanken er fremtredende i den ortodokse kirke, men man finner også tanken igjen både i katolsk og luthersk teologi. Ireneus hevdet at Gud ble menneske for at mennesket skulle bli Gud, og det er i denne konteksten man tenker seg theosis. Man tenker at siden mennesket ble skapt i Guds bilde, for så å få gudebilledligheten ødelagt i syndefallet, er det som skjer gjennom inkarnasjonen og Jesu gjerning, at mennesket igjen får gjenopprettet guddommeligheten, og kan forenes med Gud. Gud, som er hellig, kan ikke forenes med noe som ikke er hellig, og derfor må mennesket bli hellige for å kunne forenes med Gud. Viktige teologer i utformingen av theosislæren har blant andre vært Ireneus, Athanasius, Gregor av Nazianz, Maximus bekjenneren, Gregor av Nyssa og den moderne teologen Vladimir Lossky. Bibelsk grunnlag for theosislæren. Man finner det bibelske grunnlaget for theosislæren først i skapelsesfortellingene i 1. Mosebok, der det står at mennesket ble skapt i Guds bilde. I det nye testamentet finner man blant annet støtte for tanken i Matteusevangeliet, (5,45) hvor det står at man kan bli Guds barn, 2. Petersbrev (2,4), hvor det står at de troende skal få del i guddommelig natur, og 1. Johannesbrev (3,2) hvor det står at dem som kaller seg Guds barn skal være like Gud. Johann Rasmus Brandt. Johann Rasmus Brandt (født 27. januar 1943) er professor i klassisk arkeologi ved Universitetet i Oslo. Hans kompetanseområder er gresk og romersk topografi, arkitektur, keramikk og ikonografi. Han var bestyrer for Det norske institutt i Roma fra 1996 til 2002. Brandt underviser nå ved Institutt for arkeologi, konservering og historie. Brandt tok den filosofiske doktorgrad i arkeologi i 1994 med avhandlingen "Ficana; studi su una comunità dell' età del ferro nel latium; (VIII-VI sec. a.c.)". I 2005 ble Brandt utnevnt til ridder av Republikken Italias fortjenstorden. Emma Kristine Skjerstad. Emma Kristine Skjerstad (født 3. juli 1990) er en norsk syklist. Hun konkurrerer for IK Hero og er elev ved Norges Toppidrettsgymnas i Bærum. Jerry Wexler. Gerald «Jerry» Wexler (født 10. januar 1917 i New York City, død 15. august 2008 Sarasota, Florida) var en musikkjournalist som etter hvert ble musikkprodusent. Han var ansett som innflytelsesfull innenfor plateindustrien for musikken fra 1950-tallet til 1980-tallet. Wexler lanserte frasen "rhythm and blues", og var elementær i signering av platekontrakt og produksjon for mange av de største artistene i siste halvdel av 1900-tallet, inkludert Ray Charles, Aretha Franklin, Led Zeppelin, Wilson Pickett, Dusty Springfield og Bob Dylan. Wexler ble beæret med en plass i Rockens æresgalleri i 1987. I 2006 ble Wexler valgt inn i Blues Hall of Fame. Stutthof konsentrasjonsleir. Ankomstpartiet til Stutthof konsentrasjonsleir, fotografi tatt i 2007 Stutthof konsentrasjonsleir var den første som ble bygget av de tyske nasjonalsosialistene utenfor Tyskland, leiren ble påbegynt 2. september 1939 ved Sztutowo (tysk: "Stutthof"), om lag 40 kilometer øst for dagens Gdańsk og lå den gangen innenfor territoriet til Fristaden Danzig, rett ved grensen til Øst-Preussen. Leiren hadde på det meste 39 underleirer. De største underleirene var i Thorn (Toruń) og Elbing (Elbląg) med hver omlag jødiske kvinner som fanger. Over 110 000 mennesker ble deportert til leiren og om lag 85 000 døde der. De fleste av fangene var polske, men det var også andre nasjonaliteter og jødiske, og kasjubiske fanger, over 200 norske politimenn ble sendt dit i desember 1943 som følge av "Aktion Polarkreis". Stutthof var den siste konsentrasjonsleiren som ble befridd, først den 9. mai 1945 av sovjetiske soldater, det var da 100 fanger igjen i leiren. Dusty Springfield. Mary Isobel Catherine Bernadette O'Brien (født 16. april 1939 i London, død 2. mars 1999 i Henley-on-Thames, South Oxfordshire) var en engelsk soulsangerinne. Hun blir ansett for å være en del av Den britiske bølgen. Med sin distinkte stemme, kom Springfield til å bli et av de største navnene innen soul, også beundret og verdsatt av svarte soulstjerner. Karakteristisk var også hennes image, med det blonde, tuperte håret, livkjole og sminken, og denne gjorde henne også til et ikon for Swinging London-tiden. På sitt høydepunkt, var hun den mest suksessfulle kvinnelige vokalisten, med 18 singler på Billboard hot 100-listen i årene 1964 til 1970, blant andre «I Only Want to Be with You» (1963), «You Don't Have to Say You Love Me» (1966) og «Son of a Preacher Man» (1968) som også ble en del av musikken til Quentin Tarantinos film "Pulp Fiction" Gjennom sitt samarbeid med Pet Shop Boys vendte hun tilbake til de amerikanske og britiske Top 20-listene med sangene «What Have I Done to Deserve This?», «Nothing Has Been Proved» og «In Private». Hun fikk diagnosen brystkreft i 1995 og døde fire år senere. Stax Records. Stax Records var et amerikansk plateselskap og musikkstudio som lå i Memphis, Tennessee. Stax ble grunnlagt i 1958 og stengt (konkurs) i 1976. Plateselskabet ble startet av søskenparet Estelle Axton og Jim Steward. Stax fikk ikke den store suksessen i starten, men da en lokal radio DJ, Rufus Thomas, fikk en mindre hit i 1962, fikk Stax en landsdekkende distribusjonsavtale med Atlantic Records, en avtale som senere viste seg å være skjebnesvanger, da Atlantic hadde alle rettighetene til sangene. Nye artister som Wilson Pickett, Sam and Dave, Booker T. & the M.G.'s og Otis Redding fikk stor suksess på Stax opp gjennom 1960-årene, ofte med sanger skrevet i samarbeid med Steve Cropper. Liste over ordførere i Sandøy. Dette er en liste over ordførere på Sandøy. Tom Daley. Thomas Robert «Tom» Daley (født 21. mai 1994 i Plymouth) er en engelsk stuper. Han konkurrerte i august 2008 i sommer-OL 2008 i Beijing i 10 m tårsnstup, såvel individuelt som i synkronstup. Han kom på en syvende plass i den første øvelsen og en åttende plass i den andre øvelsen (sammen med partner Blake Aldridge). Et samlet britisk pressekorps fulgte ham. Daley var med sine fjorten år tidenes nest yngste britiske OL-deltaker. Han er 1.56 meter høy og veier 47 kilogram. Joshua King. Joshua Christian Kojo King (født 15. januar 1992) er en norsk-gambisk fotballspiller fra Oslo som spiller for Manchester United FC. Han har gambisk far og norsk mor, slik som John Carew. Han er fast på Norges U 21-lag, og kan spille både spiss, høyre- og venstrekant. King fikk sin førstelagsdebut 23. september 2009 i ligacupkampen mot Wolverhampton. Han ble byttet inn ni minutter før full tid og erstattet matchvinneren Danny Welbeck. King har fått draktnummer 41 i United. King var utlånt til Preston i 2010, men ble hentet tilbake da United-managerens sønn Darren Ferguson ble sparket som Preston-manager. På høsten 2011 var han på på utlån hos den tyske klubben Borussia Mönchengladbach. Han fikk sin debut som innbytter mot VfL Wolfsburg den 19. august 2011. Etter å ha vært skadet i store deler av utlånsperioden ble han sendt tilbake til Manchester ved årskiftet. Den 16. januar 2012 ble King lånt ut til Hull City AFC ut 2011/2012-sesongen. 16. oktober 2012 scoret han sitt første landslagsmål borte mot Kypros. Sabine Busch. Sabine Busch (født 21. november 1962 i Erfurt, Øst-Tyskland) er en tidligere tysk friidrettsutøver, som på 1980-tallet representerte DDR. Busch konkurrerte på 400 meter hekk, og hadde på midten av 1980-tallet verdensrekorden på distansen. Hun var på det østtyske stafettlaget som tidligere hadde verdensrekorden på 4 x 400 meter. Busch tok tre VM-gull i løpet av karrieren, hvorav to i stafett (4 x 400 m stafett under VM 1983 sammen med Kerstin Walther, Marita Koch og Dagmar Rübsam og 4 x 400 m stafett under VM i 1987) og ett på 400 meter hekk. Under OL 1988 i Seoul, var hun på det østtyske bronselaget på 4 x 400 meter. Kvalitetsreformen. Kvalitetsreformen i høyere utdannelse er en reform i høyskole- og universitetsektoren som ble vedtatt i Stortinget i 2001 og iverksatt ved studiestart i 2003 ved samtlige høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Endringene i kvalitetsreformen er i stor grad en følge av tilrådninger gitt av Utvalget for høgre utdanning (det såkalte «Mjøs-utvalget» etter utvalgets leder Ole Danbolt Mjøs) og følger eller er i tråd med Bologna-prosessen. Viktige deler av reformen er innføring av ny gradsstruktur med bachelor-, mastergrader og phd-grad, og Diploma Supplement, samt overgang til studiepoeng etter European Credit Transfer System (ECTS). Reformen har blitt kritisert etter innføringen. Nils Magne Abelseth. Nils Magne Abelseth er en tidligere ordfører på Sandøy. Han har vært medlem av kommunestyret siden 1992, og representerer Høyre. Jekaterina Fesenko. Jekaterina Fesenko-Grun (født 10. august 1958 i Krasnodar) er en tidligere russisk friidrettsutøver som på 1980-tallet representerte Sovjetunionen. Fesenko-Grun er mest kjent for at hun under det første VM 1983 i Helsingfors vant gull på 400 meter hekk. Samme år tok hun også gull på denne distansen i Universiaden, samt på 4 x 400. Tatjana Ledovskaja. Tatjana Ledovskaja (født 21. mai 1966) er en tidligere russisk friidrettsutøver. Ledovskaja er mest kjent for at hun under OL 1988 i Seoul var med på det sovjetiske stafettlaget som vant gull på 4 x 400 meter stafett og slo den tidligere umulige verdensrekorden til det østtyske laget og den nye verdensrekordtiden lød på 3:15,17. Ledovskaja tok også gull under VM 1991 i stafett men også i det lengre hekkeløpet der hun slo britiske Sally Gunnell med fem hundredeler. Åmøyfjorden. Åmøyfjorden er en liten fjord i kommunene Rennesøy og Stavanger. Fjorden ligger mellom Åmøy i Rennesøy i nord og Hundvåg i Stavanger i sør. I vest grenser fjorden til Byfjorden, som går videre sørover på vestsiden av Hundvåg til sentrum av Stavanger og nordover til Kvitsøyfjorden. I øst fortsetter fjorden frem som Horgefjorden. En rekke holmer og småøyer skiller Åmøyfjorden fra Horgefjorden, som Vågholmen, Storholmen, Kuppholmen, Spolen, Klovningen, Odda, Sandøya, Eigerøya, De gule skjerene og Sauholmen. Fjorden er om omtrent 4 km lang og om omtrent 3 km brei. Rafael da Silva. Rafaél Pereira da Silva (født 9. juli 1990) er en brasiliansk fotballspiller som spiller for Manchester United. Han kan spille både høyre back og høyre midtbane. Da Silva har en tvillingbror som også spiller for Manchester United, Fábio da Silva. Tvillingene signerte for Manchester United da de var 15 år, men kunne ikke spille for laget før de ble 18. Rafael da Silva skåret sitt første mål for Manchester United i sluttminuttene mot Arsenal i en kamp United tapte 2-1. Byfjorden (Rogaland). a> sett fra luften. Byfjorden kan sees i nedre høyre billedkant. Byfjorden er en fjord på østsiden av Randaberg og sørøstover til sentrum av Stavanger. Den har innløp fra Kvitsøyfjorden mellom Tungeneset i Randaberg og Bruholmen vest for Bru i Rennesøy kommune. Fra innløpet og sør til Vågen i sentrum av Stavanger er fjorden omtrent 10,5 km lang. Fra Randaberg går den nesten 6 km lange Byfjordtunnelen under fjorden og videre til Rennesøy som en del av Rennfastsambandet langs E39. Sør for Bru ligger øyen Hundvåg. Mellom Hundvåg og Bru går Åmøyfjorden østover til Horgefjorden. Flere bukter og viker ligger langs vestsiden av fjorden. Tungvika ligger like sør for Tungeneset, Randabergbukta ligger like ved Randaberg, Ladbergvika er en annen vik i Randaberg, Harastadvika ligger lenger sør. Dusavika er et industri- og baseområde for petroleumsvirksomheten i Stavanger. Sør for Dusavika ligger Tasta, en bydel i Stavanger. På Buøy, en halvøy på Hundvåg, ligger Rosenberg Verft. Nate Fisher. Nate Fisher er en fiktiv figur i HBOs tvserie "Six Feet Under" spilt av Peter Krause. Før seriestart. Nathaniel Samuel Fisher Jr. (1965–2005) er den eldste av de tre Fisherbarna og sansyligvis det nærmeste man kommer en hovedperson i serien. Serien startet med at Nate kommer hjem fra Seattle for å feire jul i Los Angeles. Han finner imidlertid ut at hans far nettopp har omkommet i en ulykke på julekvelden. Han er født 8. januar 1965. Her er det en selvmotsigelse i serien i og med at hans førerkort tidlig i serien viser at hans stjernetegn er vekt. Han er sønn av Nathanial og Ruth Fisher, født i Los Angeles. I serien. Nate har tidlig gjort klart at han ikke vil være en del av familiebedriften og etter at han var ferdig på Bonaventure High School og etter å ha vært elev ved U.C. Santa Cruz reiste han gjennom Europa og senere slo han seg ned i staten Washington, der han var leder for den største organiske mat-kjedene i Seattle. I det serien starter, desember 2000, er Nate på vei hjem fra Seattle for å feire jul med familien. Etter at hans far dør denne julen utsetter han hjemreisen til Seattle. Det viser seg at faren har testamentert bedriften til sine to sønner og Nater finner ut at han har et naturlig talent for å ta vare på mennesker som opplever tap av familemedlemmer. Han utvikler etterhvert et forhold til Brenda Chenowith; et forhold som starter som et tilfeldig seksuelt møte på en flyplass og som sakte blir noe mer. I juli 2001 (på slutten av første sesong) finner Nate ut at han lider av AVM, en potensielt dødelig hjernesykdom som kan forårsake slag når som helst. Nate har en uttalt frykt for døden, noe som gjør at han til og begynne med skjuler oppdagelsen for alle rundt ham. Tidlig i sesongen besøker han Seattle og søker trøst hos Lisa Kimmel, hans elskerinne i perioden han bodde der. Han ender opp med å være utro med henne, noe som øker det underbevisste presset han lever under. Enda verre; han får sitt første slag mens han her hos henne. Flere måneder senere flytter Lisa til Los Angeles og forteller Nate at hun er gravid med hans barn. Etterhvert gjennom sesongen blir Nate sakte i stand til å se sin frykt i øynene og er endelig i stand til å fortelle sin familie om sykdommen sin og oppsøker en lege for å få en svært risikofylt operasjon for å bli frisk. Han er også i stand til å fortelle Brenda at han har gjort Lisa gravid, men når det viser seg at hun har gjentatte ganger vært utro går de fra hverandre. Sesongen ender svært spennende i det Nate skal opereres. Åpningscenen i tredje sesong viser Nate som går inn i hjertestans. Dette gir episoden et surrealistisk anstrøk da den utforsker forskjellige mulige resultater av operasjonen. Vi ser at Nate dør, at han blir lammet og ikke lenger kan snakke, at han får et samliv med Brenda, at han får et samliv med Lisa og at han ser helt anderledes ut og oppfører seg helt anderledes. Episoden hopper plutselig frem til slutten av 2002 hvor det viser seg at Nate ble reddet av legene og nå har giftet seg med Lisa. Datteren, Maya, er tre måneder gammel. Det viser seg snart at Lisa og Nates ekteskap er konfliktfylt. De jobber svært med forholdet. Når arbeidet gir frukter forsvinner Lisa og blir meldt savnet. En måned senere blir liket hennes funnet og det viser seg at hun har druknet. Nate tvinges til å hanskes med både Lisas død og det å være alenefar for Maya, men etter en stund gjenopptar han forholdet med Brenda og de to forlover seg for andre gang og gifter seg seks måneder etterpå, i oktober 2004 (begynnelsen av den femte og siste sesongen). Deres bryllup blir imidlertid formørket av Brendas spontanabort dagen før. Brenda blir senere gravid igjen, men hun og Nate er uenige om hun skal ta en abort eller ikke etter at blodtester viser at babyen kan få skader. Dette fører til en forverring av deres forhold og Nate søker trøst og vennskap hos sin stesøster Maggie, som er kveker. Nate begynner å gå på kveker møter med Brenda. Etter at Maggie ber om å bli kjørt hjem av Nate etter et møte ender de opp med å ligge sammen. Straks etter samleiet blir Nate rammet av et hjerneslag forårsaket av en ny AVM og han går inn i koma. Han våkner opp på sykehuset dagen etter og legene antar at han vil bli frisk i løpet av noen uker. Brenda forteller at hun tilgir hans utroskap, men han forteller henne at han vil skilles fra henne. Brenda forlater knust hans seng. Nate får også besøk av David, Claire, Rico og Maggie, men Ruth kan ikke bli nådd fordi hun er på en campingtur. På slutten av dagen dør Nate i sin seng mens David sitter ved siden av ham. Etter hans død, blir de siste episoden brukt til å vise hvordan de andre figurene lever videre mens de forsøker å akseptere hans fravær. Nate viser seg for dem flere ganger som en representasjon av dre tanker, en teknikk som har blitt brukt hele tiden i serien for å dramatisere figurenes indre monolog. Når Ruth dør 20 år senere er det siste hun ser Nathanial Senior og Nate i rommet hun ligger i. X&Y. "X&Y" er det britiske popgruppen Coldplays tredje album. Albumet solgte 8,3 millioner eksemplarer på verdensbasis i 2005. Førstesingelen «Speed of Sound» ble som best nr. 2 i Storbritannia og nr. 8 i USA. Peter Krause. Peter William Krause (uttalt /ˈkraʊzə/; født 12. august, 1965) er en Emmy- og Golden Globe Award-nominert og Screen Actors Guild Award-vinnende amerikansk film- og tvskuespiller og filmprodusent. Han er kanskje best kjent for sine roller som Nate Fisher i HBO-serien Six Feet Under og Nick George i ABC-dramaet Dirty Sexy Money. Biografi. Peter Krause ble født i Alexandria i Minnesota. Da han vokste opp i Roseville, viste han et stort talent for friidrett, men skadet seg i en ulykke da han trente stavhopp. Dette gjorde slutt på en eventuell karriere som idrettsmann. Han gikk på Gustavus Adolphus College i St. Peter, Minnesota og ble interessert i teater. Da han gikk ut fra Gustavus Adolphus i 1987 bestemte han seg for å forsøke å bli skuespiller og gikk inn i Master of Fine Arts programmet ved New York University. Mens han arbeidet som bartender i New York City, møtte han manusforfatteren Aaron Sorkin. Alej. Alej (russisk: Алей) er ei elv i Altaj kraj i Russland. Den er ei venstre sideelv til Ob, og er 858 km lang, med et nedbørfelt på 21 100 km². Alej har sitt utspring i de nordvestligste utløpene av Altai i Kasakhstan nær grensen til Russland. Elva løper sterkt meanderende over steppene i Altaj kraj, og munner ut i Ob ved Ust-Aleika sør for Barnaul. Før munningen er elva rundt 70 m bred og 1,5 m dyp. Middelvannføringen ved Khabasino, 46 km før munningen er 33,8 m³/s (minimum i februar: 3,5 m³/s, maksimum i mai: 144 m³/s). Alej er frosset over fra november til april. Ved Alej ligger byene Rubtsovsk og Alejsk. Elva brukes til vanning i de nærliggende jordbruksområdene. Friidrett under Sommer-OL 2008 – 100 meter damer. Friidrettsøvelsen 100 meter damer ved Sommer-OL 2008 fant sted den 16. (heatene) og 17. august (finalen) på Beijing National Stadium. Kvalifieringskravene for deltagelse var 11,32 s (A-krav) og 11,42 s (B-krav). Ezinne Okparaebo representerte Norge og kom videre fra innledende runde med norsk rekord, men kvalifiserte seg ikke til semifinalene. Runde 1. "10 heat – 16. august 16, 2008" Runde 2. "5 heat – 16. august 2008" Semifinaler. "2 semifinaler – 17. august 2008" Evelin Jahl. Evelin Jahl (født Schlaak den 28. mars 1956 i Annaberg, Øst-Tyskland) er en tysk diskoskaster som vant to olympiske gullmedaljer for DDR. Under OL 1976 i Montreal vant hun foran Maria Vergova fra Bulgaria. Dette var begynnelsen på en opptur: Hun slo verdensrekordholderen Faina Melnik som var den udiskutable favoritten. I 1978 satte hun verdensrekord under Europamesterskapet. To år senere forsvarte Jahl OL-tittelen i Moskva, igjen tok hun ned Vergova som nå konkurrerte som (Petkova) til en andreplass. Hun forbedret også sin egen verdensrekord i denne tevlingen. Hun la opp som aktiv utøver i 1982 pga. en skade. Etter karrieren ble hun styreleder i det østtyske idrettsforbundet. Melkeglass. Melkeglass er et drikkeglass brukt og tilvirket for å lette konsum av melk. Glasset har gjerne samme innvendige volum som en kaffekopp – ca. 1,5 til 2,5 dl. Det skiller seg allikevel fra kaffekoppen ved at det sjelden er tilvirket i porselen, og at det ikke har en hank for å skjerme mot strålevarme, idet melken vanligvis drikkes kald av et glass. I etterkrigstiden og fram til i dag har det vært vanlig at produsenter av pastose varer som sennep i noen tilfeller leverer disse i glass som lar seg gjenbruke til drikkeglass, mange med utforming som gjør dem egnet til melk. I 2002, arrangerte Norsk Form og TINE en konkurranse for utforming av melkeglass. 108 designere deltok. Vinneren ble Olav H Frøystads glass MelkX1, som juryen beskrev i følgende ordelag: «'MELKX1' har en besnærende ren form som klarer å fremheve melken til en delikat og frisk drikk.» Videre så juryen et «stort potensial i [glassets form] som identitetsskaper for melken, og som et produkt som vil vare.» «Vinnerforslaget er liketil og ukomplisert på samme måte som drikken i seg selv. Gjennom sin stramme form og sitt nøytrale, estetiske uttrykk er MELKX1 et glass som fører oss nærmere den gode opplevelsen av melk.» Førstepremien var 50 000 kroner og en avtale om produksjon av 500 glass. TINE begynte i 2004 å distribuere utgaver av glasset MelkX1 til hoteller og andre storhushold, for å øke interessen omkring melk. Blant de institusjonene som har tatt i bruk glasset er Lovisenberg Diakonale Sykehus. Brit Græsholt ved TINE sier at tilbakemeldingene fra brukerne har vært positive og at «formen og designet som oppfattes som friskt og delikat». Liste over ordførere i Volda. Liste over ordførere i Volda er en liste over personer som har vært ordførere i Volda kommune i Møre og Romsdal. 1850-1857 Mauritz Aarflot 1860-1885 Mauritz Aarflot 1911-1913 Anders Vassbotn 2003-2007 Ragnhild Aarflot Kalland Sp 2008- Ragnhild Aarflot Kalland Sp Volda The Best Damn Thing. "The Best Damn Thing" er et studioalbum av Avril Lavigne utgitt i 2007. BI Baseball. BI Baseball er baseballaget ved Handelshøyskolen BI i Oslo. Laget ble startet høsten 2007 av Harald Rye-Norgren og Jan Henrik Schou Straumsheim. Lagets farger er blått og hvitt, og logoen en en tykk stilert versjon av bokstaven «T». Spillerne rekrutteres utelukkende blant egnede studenter ved Handelshøyskolen BI. BI Titans. BI Titans er herrelaget på BI, og spiller i 2. divisjon, som administreres av Norges Softball og Baseball Forbund. BI Sirens. BI Sirens er skolens kvinnelag, og ble stiftet i januar 2009 av Christine Haugs Andersen, Maren Tilley, Marianne Josephine Sundby Lorentsen og Victoria Marie Reide. Eksterne lenker. Baseball Bija. Bija (russisk: Бия) er ei elv i Altaj kraj og republikken Altaj i Russland. Ved Bijas samløp med Katun dannes elva Ob, en av de store elvene i Sibir. Bija er 301 km lang, med et nedbørfelt på 37 000 km². Elva begynner i Teletskojesjøen, og renner først mot nord og snur deretter gradvis mot vest til samløpet med Katun. Den fryser over i månedsskiftet november / desember og er islagt til vårløsningen starter i begynnelsen av april. Elva er seilbar opp til byen Bijsk. De viktigste sideelvene er Pyzja, Sarykoksja og Lebed. Hans Hermann von Katte. Hans Hermann von Katte (født 28. februar 1704, død 6. november 1730) var en løytnant i den prøyssiske hær og en nær venn og i henhold til ryktet elsker av Fredrik II av Preussen. Von Katte ble henrettet av Fredrik IIs far, kong Fredrik Vilhelm I av Preussen, etter at han og Fredrik II hadde sammensverget for å rømme fra Kongeriket Preussen til Kongeriket Storbritannia. Muligens ønsket de to å flykte til Storbritannia for å gå i tjeneste til kong Georg II av Storbritannia og for deretter å dra tilbake til Preussen for å avsette Fredrik Vilhelm I. Liv. Hans Hermann von Katte ble født i den prøyssiske hovedstaden Berlin. Han var av adelig fødsel og kom fra en lang rekke av aristokratiske militære. Hans forfedre var godseiere av Wust i Altmark. Hans far, Hans Heinrich von Katte (1681–1741), var en av Fredrik Vilhelm Is mest aktede kyrassér. Hans mor, Dorothee Sophia von Wartensleben (1684–1707), var datter av den aktete feltmarskalk Alexander Hermann von Wartensleben. Etter at hans mor døde vokste han opp hos slektninger i Deventer, i Berlin og i Wust. Han studerte i Königsberg og Utrecht i årene 1717 – 1721, blant annet fransk og juss. Etter å ha fullført studiene gikk han inn i 1724 inn den prøyssiske hær. I 1729 ble han gjort til løytnant og året etter til oberleutnant. Som sin far ble han 1728 slått til ridder av Johanniter-ordenen. Vennskapet med Fredrik II. Når den åtte år eldre von Katte og Fredrik II møttes for første gang er ikke klart. De tok privattimer sammen i matematikk og mekanikk i 1729, og ble øyensynlig raskt nære venner. Begge var interessert i fløytespill og poesi. I løpet av våren 1730, skal Fredrik II ha avslørt sin plan til sin venn om flykte fra sin strenge far kong Fredrik Vilhelm I, «soldatkongen». Von Katte forsøkte avstå fra å følge ham, men gikk til slutt med på det. Den 5. august 1730 sammen med pasjen Keith forlot de hovedstaden, men de ble tatt til fange i Wesel. Henrettelsen. Katte og Fredrik II ble tatt til fange etter fluktforsøket, og von Katte ble funnet skyldig i desertering av en krigsrett. Han ble dømt til å i fengsel på livstid, men kongen krevde at han ble henrettet og fikk dommen omgjort, sa at «det ville være bedre om den Katte døde...» Von Katte ble henrettet ved halshugging på festningen Küstrin. Fredrik II var til stede, tvunget av sin far til å være vitne til henrettelsen. Von Kattes siste ord var «Herre Jesus Kristus...» Fredrik II skal ha blitt dypt deprimert og etter at han kom ut av den tre dager senere nevnte han knapt von Katte noen gang mer. Von Kattes levninger hviler i krypten til kirken i Wust. Hans Hermann von Kattes brev til sin far, rett før henrettelsen, uttrykte, rimelige nok med tanke på situasjonen, en dypfølt tro på Gud. Periodens nedtegnelser om von Katte er motstridende. Fredriks søster Wilhelmina beskrev ham som mutt og gretten, men kjekk med tykke øyenbryn. Andre beskrev ham som meget kjekk. Han skal ha hatt et rykte som skjørtejeger. Vennskapet mellom von Katte og kronprinsen (om forholdet var homofilt eller ikke) og det tragiske endeliktet har gitt inspirasjon til en rekke romaner, teaterstykker og filmer, men en historisk-kritisk biografi over von Katte har ennå ikke kommet. Verdensmesterskapet i turn 1913. Det sjette verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 15. til 16. november 1913, i Paris i Frankrike. Medaljeoversikt. 1: Siden medaljevinnerne som representerte det østerriks-ungarske imperiet kom fra Böhmen, ble de vunnede medaljene flere år senere overført til Tsjekkoslovakia av FIG. Landssvikanordningen. Landssvikanordningen er en anordning som første gang er omtalt i Nygaardsvold-regjeringens protokoll for 12. desember 1944. Statsminister Nygaardsvold var ikke til stede og det er reist spørsmål ved om regjeringen var beslutningsdyktig. Det er også vist til at det ikke finnes noen landssvikanordning med Kongens underskrift, noe som skulle vært tilfelle dersom den hadde blitt formelt vedtatt. Den versjon som ble lagt til grunn for landssvikoppgjøret forelå sommeren 1945, trykt i Stockholm, og det opplyses at det er en revidert utgave. Den omtalte versjonen fra 1944 er derfor ikke den samme som den trykte. Landssvikanordningen representerer et brudd med norsk rettstenkning, i det den bygger på kollektiv skyld og erstatningsansvar for menige medlemmer i en organisasjon. Det er hevdet at den er forfatningsstridig fordi den innfører en ny statsmakt, Erstatningsdirektoratet, med politi- og påtalemyndighet og inngripende beføyelser i innbyggernes rettssfære. The Only Ones. The Only Ones er et engelsk punkrockband. Det ble etablert i London i 1976, anført av vokalist Peter Perret. Øvrige medlemmer var: John Perry (gitar), Mike Kellie (trommer) samt Alan Mair (bass). The Only Ones utgav tre kritikerroste album i årene 1978–1980. Sangen «Another Girl, Antoher Planet» er mest kjent. Dårlig platesalg og problemer med narkotika resulterte i at bandet ble oppløst i 1982, hvoretter vokalist Peter Perret ble doplanger, noe han var til langt ut i 1990-årene. The Only Ones hadde comeback i England i 2007. I august 2008 opptrådte bandet for første gang på en norsk scene: på Down on the Farm-festivalen ved Halden. Vjatsjeslav Ivanov. Vjatsjeslav Nikolajevitsj Ivanov (russisk Вячеслав Николаевич Иванов) (født 30. juli 1938 i Moskva) er en tidligere russisk roer som representerte Sovjetunionen. Han vant gullmedalje i singlesculler i tre OL på rad (Melbourne 1956, Roma 1960 og Tokyo 1964). Ivanov var den første som vant herrenes singlesculler tre OL på rad. Senere har bragden blitt kopiert av finske Pertti Karppinen. Finlands slagorden ved begynnelsen av Vinterkrigen. Den finske hæren besto ved begynnelsen av Vinterkrigen av 9 feltdivisjoner, 4 brigader og en rekke mindre selvstendige bataljoner og kompanier. Hæren ble organisert i tre korps. Det II. og III. korps var underordnet Hæren på Det karelske nes (Karjalan armeija) som ble utplassert på Det karelske nes. IV. korps forsvarte området nord for Ladogasjøen. Ansvaret for forsvaret av resten av grensen opp til Petsamo ved Nordishavet ble gitt til Nord-Finlands gruppe som besto av en rekke uavhengige bataljoner. For å kunne organisere erstatningsmannskap for enhetene det opprettet en felterstatningsbrigade (Kenttätäydennysprikaati, KT-Pr) bestående av ni bataljoner. Men på grunn av alvorlighetsgraden av det sovjetiske angrep måtte bataljonene bli brukt som stridsenheter. Også tre reservedivisjoner (1.Koti.TD – 3.) ble dannet fra de tilgjengelige reservene. Etter hvert som situasjonen ble mer alarmerende ble 1. og 3. Koti.TD reformert til den 21. og 23. divisjon, og sendt til fronten den 19. desember. 2. Koti.TD ble utplassert som individuelle regimenter i Nord-Finland. Kannaksen Armeija. Kannaksen Armeijas utplassert 30. november 1939. Armésjef: Generalløytnant Hugo Viktor Österman II. Armeijakunta. Korpssjef: Generalløytnant Harald Öhquist Utplasseringsområde: Vestsiden av Det karelske nes. III. Armeijakunta. Korpssjef: Generalmajor Erik Heinrichs Korpset var ansvarlig for forsvaret av østsiden av neset langs Vuoksi-elva. IV. Armeijakunta. Korpset hadde ansvaret for forsvaret av frontlinjen mellom den nordlige bredden av Ladogasjøen i sør til Ilomants i nord. Pohjois-Suomen Ryhmä. Gruppesjef: Generalmajor Viljo Einar Tuompo Korpset hadde ansvaret for forsvaret av frontlinjen mellom den nordlige bredden av Ladogasjøen i sør til Ilomants i nord. Forsvarssjefens reserver. Ahvenanmaan Ryhmä – Gen.Maj. Hanell Ålandsgruppen Forkortelser. Da noen av enhetenes betegnelser ikke har en direkte oversettelse til norsk, blir disse referert i artiklene etter deres forkortelser. Under er en tabbel over enhetenes forkortelser, forkortelsens betydning på finsk og deretter oversatt til norsk. Overføring. Overføring er et begrep innen psykoanalysen, som innebærer at pasienten ubevisst overfører ønsker og forestillinger på psykoanalytikeren, tross at disse egentlig har sitt utspring i den pasientens egen fantasiverden. Analytikerens nøytralitet borger for at det er bare pasientens egne forestillinger som kommer til uttrykk og ikke er en respons på analytikerens agering. Skjoldastraumen sluser. Skjoldastraumen sluser er den eneste saltvannsslusa i Norge som fremdeles er i bruk. Slusene ligger i Skjoldastraumen i Tysvær kommune og gjør det mulig å komme inn og ut av Skjoldafjorden. Slusene ble offisielt åpnet den 14. november 1908 ved at lokalrutebåtene DS «Karmøy», DS «Robert» og DS «Skjold» kom inn fjorden og passerte gjennom slusene. Navnet. Det er det smale elvelignende sundet som har gitt navnet til Skjoldastraumen. På grunn av flo og fjære blir det i det smale sundet en sterk strøm som gjorde det vanskelig for skip å komme inn og ut i Skjoldafjorden. Historie. På attenhundretallet ble det igangsatt flere initiativ for å lette ferdselen gjennom Skjoldastraumen. De første planene om "Skjoldestrømmens Farbargjørelse" ble presentert i 1850-årene. Det ble samlet inn 400 speciedaler i private bidrag for å fjerne noen store steiner i strømmen som var farlige for skipsfarten. Arbeidet med å fjerne steinene var til stor hjelp for små båter, men større skip klarte fremdeles ikke å seile inn i fjorden. Skjold kommunestyre ba i 1866 departementet om å få hjelp til å gjøre Skjoldastraumen farbar for dampskipstrafikk. Undersøkelser konkluderte med innstilling til havnedirektøren om å grave en dypere renne gjennom strømmen. Kanalvesenet ledet arbeidet i Skjoldastraumen. Kanalen sto klar til utprøving i 1872. Det var Det Stavangerske Dampskibsselskabs DS «Skjold» som skulle forsøke å forsere kanalen i dette forsøket, men prøveturen ble en fiasko. Båten gikk på grunn selv om strømforholdene da var gunstige. Det ble gjort et nytt forsøk på å passere kanalen i 1873, også det forsøket var mislykket. Kanaldirektoratet la frem nye planer for utbedring av kanalløpet, men arbeidet ble ikke satt i gang. Etter hvert som handel økte på slutten av 1800 tallet ble Skjoldastraumen et enda større hinder for utvikling av kommunikasjon og næringsliv. Skjold kommune ba i 1893 Stortinget om å få laget en kanal i det vestre løpet. Det ble laget nye planer som hadde en prislapp på 37 000 kroner. Staten sa seg villig til å bidra under forutsetning av kommunen også ville være med å betale for den nye kanalen. Kommunestyret mente at de ikke hadde penger til å bidra med det ønskede beløpet. Havnedirektøren tok over saken i 1895. I 1886 ble det lagt frem planar for en 460 m lang kanal med kammersluse og porter for lav- og høyvann ved Straumsholmen. Kanalen skulle være 3 meter dyp og 10 m bred. Prisen ble beregnet til 112 000 kroner. Stortinget ga i 1900 klarsignal til kanalen med en sluse. Arbeidet startet først i 1904 og anlegget sto ferdig sent i 1908. 14. november 1908 ble slusene offisielt åpnet ved at Haugesund Dampskibsselskabs DS «Karmøy» og Stavangerskes DS «Robert» og DS «Skjold» passerte sluseanlegget. Dermed kunne dampskip i flere tiår frakte varer fra Stavanger og Haugesund til Skjoldabygdene gjennom fjorden. I 1932 ble det bygget en bro over strømmen samt en svingbro over slusene. Disse broene var i drift frem til 1987 da det ble bygd nye broer over strømmen. Erik Tysse. Erik Tysse (født 4. desember 1980 i Bergen) er en norsk kappgjenger. Meritter. Han har vunnet 25 NM-gull og mottatt seks kongepokaler. I 2006- og 2007-sesongen var Tysse blant de ti fremste i de store internasjonale mesterskapene. Hans beste internasjonale plassering var femteplassen på 50 km kappgang i VM i friidrett i Osaka i 2007 og femteplassen på 50 km i OL i Bejijng. I 2007-sesongen ble Tysse dessuten nummer to sammenlagt i IAAF Race Walking Challenge. I VM i friidrett 2009 kom han på syvende plass på 20 km. Den 20. juli 2010 ble det fastslått at han hadde framlagt positivt dopingprøve, av stoffet CERA, et tredjegenerasjons EPO-stoff. Erik Tysse nektet for dette og mente det kunne skyldes det ekstra jerninntaket når han trente i høyden som gjorde utslaget. Privat. Erik er yngre bror av kappgjengeren Kjersti Tysse Plätzer. Tysse blir trent av sin svoger tyske Stephan Plätzer. Han konkurrerer for IL Norna-Salhus og er bosatt på Søfteland. Tysses idol er Jefferson Pérez. Han er 1,90 meter høy og veier 63 kg. Doping. 20. juli 2010 hasteinnkalte Norges Fri-idrettsforbund til en ekstraordinær pressekonferanse hvor de skulle presentere en nyhet "av høy viktighet", kun seks dager før EM i Friidrett. Nyheten viste seg å være at Erik Tysse hadde avlagt positiv urinprøve til IIAF etter et løp i Giovanni i Italia i mai. Både A- og B-prøven var positiv, og innhold rester av CERA, et tredjegenerasjons bloddopingpreparat, også kjent som EPO. CERA er et syntetisk stoff, som kroppen ikke kan produsere på egenhånd. Erik Tysse bedyret sin uskyld, og mente at dopinganklagene var grunnløse. Hans advokat Gunnar Martin Kjenner, presenterte teorien om at et høyt inntak av jern i Tysses høydetrening kan ha ført til manipulerte verdier av hans EPO-nivå. Han fortalte at Tysse ønsket å rekonstruere treningen og kostholdet i forkant av løpet han ble dopingtatt, for å bevise at dette kunne være et realistisk scenario. Dette ble imidlertid avslått av både Antidoping Norge og IAAF. Kjeller satte også spørsmålstegn ved analysemetoden og analysegjennomføringen fra IAAFs side. Helge Oftebro var hentet inn av Tysse som medisinsk ekspertise. Han var tilstede på pressekonferansen for å gi Tysses kritikk mot IAAF faglig tyngde. Hans argumentasjon gikk ut på at testen som felte Tysse var svært kompleks, samt at feilmarginen er uviss i størrelse på dette tidspunktet. Han uttalte også at «Denne testmetoden er ingen Rolls-Royce innen dopingtester». Oftebro la også vekt på at det var noen motstridende faktorer i dopingresultatene. Blant annet var Tysses EPO-nivåer normale, mens APO-nivåene var unormale. På spørsmål om hvordan CERA kan komme inn i blodstrømmen foruten doping, svarte Oftebro at han ikke hadde noe godt svar, og at «Det var deres felles dilemma». Tysse var utestengt i to år som følge av dopingdommen. Dagen etter at dopingdommen var ferdig sonet, kvalifiserte han seg til sommer-OL 2012 i London ved et løp arrangert av lokalklubben Os. Det var den siste sjansen til å klare OL-kravet, og konkurransen ble arrangert av familie og venner spesielt med tanke på å få Tysse kvalifisert til OL. Under sommer-OL 2012 i London forsvarte Tysse tidligere dopingtatte utøveres rett til å konkurrere i OL, fordi reglene nå tillater det. Erstatningsdirektoratet. Erstatningsdirektoratet (ED) hadde sitt juridiske grunnlag i landssvikanordningen og ble opprettet som et midlertidig organ av London-regjeringen i henhold til kapittel III i provisorisk anordning av 15.12.1944. Direktoratet trådte i virksomhet 19.5.1945, med Jens Christian Hauge som sjef. Direktoratet ble administrativt underlagt Justisdepartementet, men på samme måte som Riksadvokaten, var Erstatningsdirektoratet bare undergitt Kongens instruksjonsmyndighet, og det hadde også i noen utstrekning selvstendig påtalemyndighet. Direktoratet utgjorde i en periode et ganske stort apparat, med et hovedkontor i Oslo og en representant i hvert fylke. I enkelte fylker fantes det i tillegg distriktsrepresentanter underlagt fylkesrepresentanten. Jurister, økonomer og revisorer gikk gjennom økonomisk landssvik og forretningsmessig samarbeid mellom nordmenn og den tyske okkupasjonsmakten. Til sammen ble 62 000 saker behandlet, og Erstatningsdirektoratet ila via domstolene bøter, inndragninger og erstatninger for 290 millioner. På grunn av ettergivelse, benådning, dødsfall og lignende bortfalt nesten en tredjedel av beløpet. Oppgaven var å gjøre økonomisk ansvar gjeldende overfor Nasjonal Samlings medlemmer og sympatisører, med basis i landssvikanordningens kollektive skyldansvar, og å oppspore verdier som tilhørte dømte og mistenkte. Erstatningsdirektoratet sto også for forvaltningen av midlene og hadde også myndighet til å overta forvaltningen av ikke-dømtes formue – dette ble ifølge leksikale opplysninger gjort i ca 3000 tilfeller. Erstatningsdirektoratet ble nedlagt 1. juli 1952. George Furth. George Furth (født 14. desember 1932 i Chicago i Illinois, død 11. august 2008 i Santa Monica i California) var en Tony Award-vinnende amerikansk librettist, dramatiker og skuespiller. Europalov. Europalov er et privat, norsk nettsted som følger beslutningsprosessen fra EU til Norge for rettsakter som antas å være relevante for Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) og Schengen-samarbeidet om grensekontroll (Schengen-traktaten). Nettstedet, som ble startet i 2007 under navnet EØS-saker, følger både EØS- og Schengen-relevante rettsakter fra forslagsstadiet i Europakommisjonen gjennom saksgangen i EU-institusjonene (Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union), EØS-organene og Norge, til de er gjennomført og trådt i kraft i norsk rett. Formålet er å gjøre informasjon om relevante EU-rettsakter lettere tilgjengelig. Opplysninger om trinnene i behandlingen av disse sakene er ofte spredt på mange forskjellige internettsider, både i og utenfor Norge. Ved hjelp av en forskjellige lister og søkemuligheter kan man på siden se hvor aktuelle saker befinner seg. Viktige saker og beslutninger omtales i egne nyhetsnotiser. Nettstedet inkluderer også informasjon om relevante politikkdokumenter (meddelelser, rapporter, grønnbøker m.m.). Et ukentlig nyhetsbrev oppsummerer nye og endrede saker på de forskjellige saksområdene. Norske myndigheters synspunkter på EØS-relevante saker, som publiseres på EØS-notatbasen på Europaportalen, utgjør en viktig informasjonskilde, men nettstedet omtaler alle EØS- og Schengen-relevante saker straks de starter prosessen i EU-institusjonene. Europalov publiserer også de foreløpige norske oversettelsene av EØS-komiteens beslutninger, før de offentliggjøres i EØS-tillegget. Nettstedet viser dessuten hvor EU-rettsaktene til slutt ender opp (gjennomføres) i norsk rett og når de trer i kraft for norske borgere. Pr. 15. mai 2010 var det lagt inn 2042 rettsakter på nettstedet. Det gjelder alle EØS- og Schengen-relevante saker som er til behandling i EU-institusjonene (160), i EØS-organene (972) eller i Norge (342), samt ferdigbehandlede saker (768). Samtidig inneholdt nettstedet faktaark om 476 politikkdokumenter og 285 nyhetsoppslag. Lambertseter videregående skole. Lambertseter videregående skole ligger på Karlsrud i Nordstrand bydel i Oslo. Skolen har 840 elever og omtrent 100 tilsatte i skoleåret 2006/07. På Lambertseter videregående skole finner man linjene studiespesialisering og idrettsfag. Lambertseter har også en spesialpedagogisk avdeling for multifunksjonshemmede elever. Skolens adresse er Cecilie Thoresens vei 6. Historie. Skolen ble grunnlagt i 1961 under navnet Lambertseter høyere skole. De fire første årene hadde skolen lokaler på Manglerud, men i 1965 fikk den egne lokaler på Karlsrud. Ved siden av skolen lå Karlsrud ungdomsskole og helt frem til 1976 hadde skolene et tett samarbeid i form av at lærere underviste noe på begge steder. I skoleåret 1972/73 hadde skolen sitt høyeste elevtall noensinne med ca. 1000 elever. Etter nedleggelsen av Karlsrud ungdomsskole i 1976, ble mange av lærerne som hadde undervist begge steder, flyttet til andre skoler. Lærerstaben minket fra 70 til 50 lærere. På 80-tallet opplevde skolen nedgangstider og stod på et tidspunkt i fare for å bli nedlagt. Fra tidlig på 1990-tallet snudde trenden for skolen og utover på 2000-tallet fikk skolen stadig bedre søkertall og gode elevresultater. Spesielt innen realfagene har skolen hatt gode resultater de senere årene. Den kjente håndballspilleren og treneren Karen Fladset ledet skolens idrettsprogram i en årrekke frem til hun gikk av med pensjon i 2011. Skolens har et aktivt elevråd, og skolen fikk elevrådsprisen i 2007 og 2009. Tanja Damaske. Tanja Damaske (født 11. november 1971 i Berlin) er en tidligere spydkaster fra Tyskland. Hun er mest kjent for gullmedaljen under EM 1998 i Budapest. Året før tok hun bronse under VM i Athen. Hun er fem ganger tysk mester i spyd. Damaske la opp som aktiv utøver i 2003. Direktoratet for fiendtlig eiendom. Direktoratet for fiendtlig eiendom var et norsk statlig direktorat opprettet ved provisorisk anordning av 9. mars 1945 og lov av 22. mars 1946 med oppgave å forvalte all fiendtlig eiendom, herunder fast eiendom, løsøre, aksjer, fordringer, patentrettigheter, kontraktsrettigheter samt verdipapirer og betalingsmidler i Norge etter frigjøringen. Etter lovens § 2 var det ikke bare statseiendom som ble ansett som fiendtlig eiendom, også privatpersoners formue ble regnet som fiendtlig eiendom dersom eieren hadde tysk, østerriksk eller japansk statsborgerskap. Sommeren 1945 ble det også beslaglagt formuesgjenstander tilhørende personer med norsk statsborgerskap, men med rett til tysk eller østerriksk statsborgerskap i tillegg. Den 17. august 1945 besluttet kongen i Statsråd å frakjenne tyskgifte kvinner og nordmenn med tysk opphav på farsiden sitt norske statsborgerskap i strid med norsk lov (provisorisk anordning av 17. august 1945 om tillegg til statsborgerloven). Gjennom 1950-tallet var flere saker mot Direktoratet for fiendtlig eiendom oppe for Høyesterett. Direktoratet vant samtlige. I Haugesund ble en formuende norsk kvinne som hadde giftet seg med en tysk soldat som senere var falt i krigen (Solveig Gerhard) fratatt alt utenom gangklærne. Også sønnens bankbok med kr 600 i jule- og fødselsdagsgaver ble tatt. Hun måtte melde seg hver 14. dag på politistasjonen. Senere emigrerte hun til USA. Gerhard hadde søkt advokatbistand før hun inngikk ekteskapet og hadde særeie. Tsjumysj. Tsjumysj (russisk: Чумыш) er ei elv i Altaj kraj og Kemerovo oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Ob, og er 644 km lang, med et nedbørfelt på 23 900 km². Den har sine kilder i Salairryggen, og renner først mot nordvest før den snur mot sørvest og munner ut i Ob rundt 80 km nedstrøms for Barnaul. Middelvannføringen er 150 m³/s. Byen Zarinsk ligger ved Tsjumysj. Rachael Ray. Rachel Ray (født 25. august 1968 i Glens Falls i New York) er en amerikansk programleder og kokebokforfatter. Programmet hennes sendes på TVNorge. Ray er av italiensk avkomst og hennes mor drev en restaurant. Ray fikk som liten lov til å hjelpe til i restauranten, og det var her hun lærte å lage mat. US Ivry. L’Union sportive Ivry handball er en fransk håndballklubb fra Ivry-sur-Seine i departementet Val-de-Marne. Sportsklubben US Ivry grunnla håndballseksjonen eller -avdelingen i 1947. US Ivry spiller i den franske toppserien, Championnat de France de handball og har Gymnase Auguste Delaune som sin hjemmebane. Svein Finjarn. Svein Finjarn (født 15. november 1946) er en norsk gitarist og vokalist. Oppvekst. Svein Finjarn vokste opp i Oslo. Han debuterte som sceneartist bare ti år gammel, med nykjøpt Höfner gitar, på Avløs Samfunnshus høsten 1956. I 1957 var han frontfigur i sitt eget band Lucky Boy & His Crazy Rockets, som 12. januar 1961 fikk spille inn singelplaten «Whole Lotta Shakin’ Goin’ On» / «Rebel Rouser». Disse forble imidlertid uutgitt inntil de begge fant plass på samlealbumet "The First 25 Years" i 1982. Sveins store forbilder var den britiske instrumentalgruppa The Shadows, og med et repertoar av coverversjoner etter Hank Marvin & Co var Svein tidlig på året i 1961 med på å starte gruppa The Lightnings sammen med en gjeng likesinnede, som snart skiftet navn til The Beatniks etter at Svein hadde sett ordet Beatnik preget på en lommebok. Dette er ikke bare Norges lengstlevende band, men har også virket som studentfabrikk for utdannelse av våre fremste rockeartister og utklekkingsanstalt for nye grupper, og utprøving av nye, musikalske stilarter. Da den store rockemønstringen av 1960-tallsband gikk av stabelen på Jordal Amfi 22. august 1982 var det hele tre fremtoninger av bandet som i tur og orden entret podiet; The Beatniks med instrumentalrock, The New Beatnicks med beatmusikk og tungrock, og Titanic med en blanding av progressiv rock og heavy. The Beatniks og The Beatnicks. I det Shadowsinspirerte rockebandet The Beatniks spilte Svein på en tjuvlånt Fender Stratocaster. Han skal ha vært den første nordmann som trakterte et instrument av det merket på scenen, og da det første parti med Fendergitarer ble importert møtte han opp om morgenen 2. april 1961 sammen med Carsten Deberitz og Stein Jordbrånen og ventet på at innehaver Gunnar Alman Engbretsen skulle åpne dørene til Hagstrøm Musikk. Svein slo kloa i den første Fender Stratocaster 64169 som ble solgt over disk i Norge. Instrumentet var produsert i oktober 1961. Carsten sikret seg ved samme anledning en Fender Bass VI og Stein en Fender Jazzmaster. I mars 1963 var Svein med på å vinne Nordisk mesterskap for Shadowsband, og overrasket stort med å ha øvd inn et knippe orientalske folkedansmelodier. Deres repertoar fra mesterskapet finnes på EPen "The Beatniks Fly Middle East". Konkurrentene lirte av seg kjente sanger som alle var coverversjoner etter platene til The Shadows, og fremsto som mindre heldige kopier av Hank Marvin. Dermed skilte The Beatniks seg markant ut fra hopen med en friskhet og originalitet som da andre savnet. Ettersom Svein også var en stor beundrer av den svenske instrumentalgruppa The Spotnicks, fikk han lagt til en -c- også i The Beatniks’ navn, slik at de fikk samme stavemåte som heltene og ble hetende The Beatnicks. Overgang fra The Shadows til The Beatles. Gruppa sto for øvrig foran en annen langt mer dyptgripende endring. Høsten 1963 ble de invitert for å holde konsert i Göteborg. Den britiske popgruppa The Beatles var også i byen og var allerede i ferd med å legge hele Europa for sine føtter med en helt ny sound; beatmusikk. Sammen med en rekke band fra nordvestkysten av England sto de som de fremste eksponenter for det som også ble omtalt som Merseybeat. The Beatnicks fikk møte The Beatles før deres opptreden for Svensk fjernsyn. Det var først Paul McCartney som kom i kontakt med de norske kollegene, men straks etter kastet også George Harrison og John Lennon seg inn i samtalene. John ville blant annet gjerne vite hvordan de hadde kommet på å kalle seg Beatnicks. Ringo virket derimot ganske sur og uinteressert og satt stille borte i en krok. Etterpå overvar de showet fra tilskuerplass, og den opplevelsen ble skjellsettende. The Beatles utviste en helt uvanlig presisjon, ikke en feil tone eller falsk akkord, og drivende flerstemt sang som satt som et skudd. Beatnicksbasisten Carsten Deberitz fortalte senere: «Vi reiste til Göteborg som Shadowsorkester og kom tilbake som Beatband.» Med seg i bagasjen hadde de også en håndskrevet hilsen fra The Fab Four: «To The Beatnicks from The Beatles. Paul McCartney John Lennon George Harrison Ringo Starr.» Gruppa, med Svein Finjarn i spissen, var blant Nordens dyktigste instrumentalister, men nå fikk de øvd inn sangharmonier og fokuserte atskillig mer på vokalprestasjonene. The Beatnicks spilte inn en sterkt Beatlesinfluert singel med Sveins instrumentalkomposisjon, Mustang, på B-siden, hvilket også representerte et endelig farvel med Shadowsstilen. Sommeren 1965 sluttet Svein i The Beatnicks, etter en intern krangel om hårlengden. Svein ønsket at alle i bandet måtte ha langt hår. Han ble erstattet av Freddy Lindquist. Svein ble medlem av The Blue Secrets og deltok som gitarist og andrevokalist ved innspillingen av singelen «Please Stay» / «I Want You Back». Både A- og B-side var skrevet av ham selv. Med The Blue Secrets spilte han også på det legendariske Cavern i Liverpool. Han begynte også å designe plateomslag for forskjellige selskap, men i 1966 gikk han via The Cannons tilbake som gitarist for The New Beatnicks, hvor trommeslageren Truls Lorck var eneste medlem fra den gruppa han forlot ett år tidligere. De utga først singelen «Something On My Mind» og i løpet av en studiouke, 18.-23. februar 1967, hadde de spilt inn LPen "And Now! The New Beatnicks". Da Terje Rypdal sluttet i Vanguards for å starte The Dream gikk Svein inn som hans erstatning. De var også innom studio og gjorde innspillinger som bedre viste hva gruppa sto for enn hva plateselskapet ønsket å utgi. Først i 1980 og 2006 kom noen av disse opptakene til å bli gjort kjent for publikum gjennom diverse samleplater. Ikke Jumbo, men først. Høsten 1969 startet Svein Finjarn, sammen med Freddy Lindquist, trommeslager Leif Jensen og bassist Tore Syvertsen bandet Jumbo. Etter at The Dream hadde vunnet status som såkalt supergruppe, sammensatt av frontfigurene fra flere band, var det nettopp en karakteristikk som med like stor rett ble klistret på Jumbo. Jumbo spilte A- og B-siden på sin nye hitsingel «U.F.O.» live på NRK fjernsynet i 1970. Svein Finjarn hadde allerede markert seg som en god vokalist, og bringer også denne siden av sitt talent videre med «U.F.O.», selv om det nok lå et stykke unna kraftsangere som Robert Plant og andre som opererte innenfor samme sjanger i utlandet. Jumbo var uansett den første norske gruppa som klarte å bygge opp det massive og brede lydbilde som kjennetegnet tungrocken. Gruppa markerte seg godt og ble også viet oppmerksomhet av pressen, men ble i liten grad forstått utenfor de større byene. Selv om Led Zeppelin allerede var i ferd med å skaffe seg et internasjonalt navn og et dedikert publikum, må det slås fast at Jumbo i viss forstand var forut for sin tid her hjemme. De fikk føle problemene som følger med å bane vei og bryte ukjent grunn. Jumbo turnerte flittig og ble booket inn for spilleoppdrag både på konsertarenaer og grendehus. De troppet uansett opp med forsterkere som etter datidens forhold ble betegnet som gigantiske. Slett ikke alle miljøer var klar for å motta så mange desibel. Da Jumbo opptrådte for et typisk dansepublikum på Strilelandet utenfor Bergen gikk det riktig ille. Freddy Lindquist forsto straks hva publikum hungret etter og ga seg til å introdusere hvert eneste nytt nummer som en sang av Johnny Cash. Situasjonen ble passe absurd og avstanden mellom scene og sal vokste, men i det Freddy også trakk inn Jim Reeves’ navn og gruppa smelte til med Led Zeppelins «Whole Lotta Love», brettet bøndene opp skjorteermene og gjorde seg klar til slåsskamp. Jumbo måtte de bare se å pakke sammen utstyret, og forlate stedet for å unngå å bli banket opp. Hadde jeg hatt med meg Freddy eller en annen flink gitarist hadde jeg fått gjort ferdig Jumbo LPen i 1970. – Faen, det der irriterer meg! Fresh Air. I 1971 forsøkte Svein seg nå i en litt annen retning med bandet Fresh Air. Foruten ham selv var det gitaristen Finn John Andresen fra New Beatnicks, trommeslageren Leif Hemmingsen fra The Vanguards og bassisten Tore Syvertsen fra The Beatnicks og Jumbo. De leverte en flott og særpreget versjon av John Lennons «Working Class Hero» på NRK fjernsyn, hvor Finn John avslørte seg som en både særpreget og dyktig vokalist, og en låt som var forhåndsinnspilt i Roger Arnhoffs studio, «See the Light». «See the Light» ble først utgitt på en samle-LP i 1975, mens «Working Class Hero» først ble utgitt på Bokklubbens samleplate "Norsk Rock" i 1982. Senere kom begge låtene med på Sveins egen samle-CD "Big 50". Med Fresh Air var Svein Finjarns posisjon som innovatør i norsk rock over, og veien videre skulle vise seg å bli mer tilbakeskuende, viet til shadowsmusikk og twanggitar. Intermesso & Mr. Guitarman. I 1973 tok Svein en pause som artist og tok opp sitt sivile yrke som designer av omslag til diverse album. Tre år senere, i 1976, ble Svein hentet tilbake som musikalsk utøver av New Jordal Swingers. Her var det nostalgiske rocketoner og mer dansbar musikk som sto på agendaen, men det ble gjort med et moderne lydbilde, profesjonalitet og alltid et raffinert uttrykk. I de kommende seks år utga han sju album og flere singler med New Jordal Swingers, samt tre soloalbum hvor han fikk demonstrert hvilken eminent gitarist han er: «Det første var en videreføring av hans røtter som «Shadows-gitarist» og tittelmelodien «Mustang» var en sterkt re-arrangert utgave …. «Solofight» fra 1978 bød på sangnumre, mens «Guitar Player» igjen bød på instrumentale komposisjoner – fjernt fra og langt røffere enn hans tidligere «Shadows-covere».» De tre albumene gir et godt bilde av bredden i Svein Finjarns tilnærming til vidt forskjellige musikalske uttrykk. I september 1982 fikk Svein Finjarn også utgitt samleplaten "The First 25 Years". Norsk Rocks gigantkonsert på Jordal Amfi. 22. august 1982 var det stormønstring av norske 1960-tallsband på Jordal Amfi. Svein spilte både med The Beatniks og The New Vanguards, og fulgte opp begge grupper i den nærmeste tid med nye opptredener. Det musikalske repertoaret var variert og hentet låter fra alle de ulike periodene som gruppa gjennomlevde, fra instrumental Shadowsmusikk via beat, pop og temmelig avanserte vokalharmonier, til tungrock. The Beatniks gjenoppstår. Spillegleden var definitivt vekket, og snart gikk gruppene tilbake til røttene og konsentrerte seg om å fornye Shadowsmusikk. Svein ble, som sologitarist, den naturlig frontfiguren i The Beatniks, mens Terje Rypdal inntok en tilsvarende posisjon i The Vanguards, som han drev som et sideprosjekt til sine mer seriøse arbeider innenfor jazz og moderne komposisjoner for større orkestre. Mens Terje hadde sitt band som hobby ble The Beatniks drevet videre som band på en mer forpliktende basis, som likeverdige aktører. Siden har gruppa, selvfølgelig med flere skifter i besetning, holdt sammen. De har utgitt en rekke album og en DVD kalt "Play with The Beatniks", som gir et kurs i å spille i band. Her finnes separat veiledning for de ulike instrumentene, og kan en kople ut en av artistene og selv ta dennes plass og spille sammen med resten av gruppa. I 1994 utga Svein Finjarn et nytt soloalbum "I’m Doin’ Fine", hvor kompisene fra The Beatniks var med og ble kreditert som band på omslaget. For å markere sine 50 år som artist, og samtidig sin egen 60 års dag og The Beatniks 45 års jubileum, fikk han i 2006 utgitt en dobbelt CD; "Big 50". Vincent Hancock. Vincent Hancock (født 19. mars 1989 i Port Charlotte i Florida) er en amerikansk sportsskytter som konkurrerer i olympisk skeet. Under Sommer-OL 2008 vant han gull i øvelsen. Fire år senere under Sommer-OL 2012 i London var han tittelforsvarer og gikk i ledelsen etter første dags skyting. Han beholdt ledelsen etter at alle de 125 innledende skuddene var skutt, og satte ny olympisk rekord med 123 treff av 125 mulige. I finalen var han utilnærmelig med 25 treff av 25, og vant foran dansken Anders Golding og Qatars Nasser Al-Attiyah. Hancock i aksjon i London I 2005 og 2009 ble han verdensmester. Han bor i Eatonton i Georgia. Han vant gull i skeet under de Panamerikanske leker 2011 i Guadalajara i Mexico. Hawker Hart. Hawker Hart var et britisk dobbeltdekker, et toseters lett bombefly brukt av Royal Air Force som spilte en viktig rolle i mellomkrigstiden. Hawker Hart ble konstruert av Sydney Camm mot slutten av 1920-tallet og var en av Hawker-fabrikkens store slagssuksesser. Hawker Hart ble bygget i mange varianter med egne navn som Audax, Hartebeest, Demon, Hardy og Osprey. Bevæpning. Bevæpningen var et enkelt fastmontert foroverettet Vickers maskingevær i .303 British og et Lewis maskingevær av samme kaliber for navigatøren. Hart var først og fremst tenkt som et lett bombefly og rekognoseringsfly. Det kunne ta RAFs 12, 20 og 50 punds bomber, opptil 225 kilo bomber under vingene. Motor og flyegenskaper. Motoren var en 12 sylindret Rolls-Royce Kestrel som kunne yte 525h og gav flyet en fart på 296 km/t når det ikke var fullastet med bomber. Dette var raskere enn de fleste av RAFs jagere på den tiden, og også raskere enn Bristol Bulldog, RAFs nyeste jagerfly! Hart-maskinen var svært manøvrerbar. Dette var en medvirkende årsak til at Bulldogen ble faset ut ganske raskt til fordel for Hawker Fury, en videreutvikling av Hart-konstruksjonen. Utvikling og bruk. B 4, den svenske Hart-modellen, merket som finsk fly under vinterkrigen, fotografi tatt ved det svenske flyvåpenets museum, august 1976 Prototypen fløy første gang i 1928, og fikk navnet "Hart" (han-hjort). Hawker Hart ble brukt i Midtøsten under Abyssinerkrisen i 1935-1936 og i India og Afghanistan i mellomkrigstiden. Under den finske vinterkrigen fløy fire svenske Hawker Hart for det finske luftvåpen, utstyrt med en Bristol Pegasus stjernemotortor i stedet for Kestrel-motoren. Også i Storbritannia ble Hart brukt som kommunikasjonsfly gjennom første halvdel av andre verdenskrig. Den svenske luftforsvarssjefen Björn Bjuggren skrev i sine memmoarer at det svenske luftforsvaret utviklet en teknikk for å bruke de svenske Hart-maskinene som stupbombere, en teknikk som var høyt aktet i 1930- og begynnelsen av 1940-åra. Bjuggren hevdet han fikk ideen fra en Hollywoodfilm der stupbombing ble vist. Da ingeniørene hos Hawker fikk vite dette, sendte de en formell advarsel hvor de skrev at flyet slett ikke var konstruert for slik bruk, men de svenske pilotene viste at Hart var fullt ut i stand til å ta på seg rollen som stupbomber uten problemer. Hart og dens mange varianter var en av Hawker Aircraft Ltd.s store salgssuksesser. Modellen ble solg til Canada, Australia, Egypt, Perserriket, Irak, Britisk Malaya, Sør-Afrika, Sør-Rhodesia, Estland, Sverige, Spania, Portugal og Kongeriket Jugoslavia. Varianter. Det ble laget en rekke varianter av Hart-maskinen. Både Perserriket, Sør-Afrika, Estland og Sverige bestilte egne varianter, sistnevnte med Bristol Pegasus IM2 stjernemotor. Det ble bygget egne treningsmodeller, tropiske modeller med sandfiltre for å ta av og lande under ørkenforhold og en egen jagermodell, Hart Fighter. Egne modeller for nærstøtte til hæren (jagerbomber/Oppklaringsfly) ble videreutviklet med erfaring fra de nye modellene: i 1931 kom Hawker Audax, og i 1934 Hawker Hartebeest, et lett bombefly som igjen bygget på Audaxen. En egen jageflyvariant ble bestilit av RAF, som forlangte at denne skulle være rask nok til å kunne avskjære en Hart. Denne kom i 1938 og ble kalt Hawker Demon, og var i utgangspunktet ment som en ren nødløsning før den mer avanserte Hawker Fury (som også bygget på Hart) kom ut i tjeneste. Mer enn 200 stykker ble bygget, og Demon ble brukt av Royal Australian Air Force i tillegg til RAF. Varianten Hawker Hardy ble bygget i begrenset antall i 1934/35. Hardy ble bygget som en allbruksfly for ørkenforhold, og inneholdt blant annet nødssett for stranding i ørken. Denne flytypen ble brukt som observasjonsfly flere steder i Afrika og ble brukt som bombefly mot italienske tropper i Abyssinia (Etiopia) så sent som i mai 1941. Videreutvikling av Hawker Hart. På midten av 1930-tallet begynte mange av de gamle Hart-maskinene å bli utrangerte. Hawker begynte derfor å designe nye og forbedrede versjoner. Hawker Hind var nærmest en oppgradert utgave av sin forgjenger: et tomanns lett bombefly. Da Hind den kom var imidlertid RAF i ferd med å gå over til monoplan, og Hind ble bare i begrenset grad brukt for andrelinjeteneste i Storbritannia. En nærstøttemodell for hæren. Hawker Hector ble solgt til Irland. Hawker Osprey var en marineversjon med halekrok for å kunne brukes fra hangarskip eller skytes ut med katapult. Bevæpningen var som på resten av Hart-serien. Den kom ut til skvadronenen i 1932, og over 100 stykker ble bygget. Den var tenkt brukt både som jager og observasjonsfly. Osprey var i tjeneste i Fleet Air Arm som treningsfly fram til 1944. Modellen ble også solgt til Portugal, Spania og Sverige. Den svenske krysseren HMS «Gotland» var utstyrt med 6 stykker. I 1933 designet Sydney Camm en monoplanutgave av Hawker Fury. Denne ble liggende i skuffen og ble ikke videre utviklet før Rolls-Royce begynte å utvikle det som skulle bli deres vekljente Merlin-motor. Designen ble utviklet til Hawkers første virkelige enkeltvingede jagerfly, Hawker Hurricane. Brukere. Brukere av Hart, Audax, Demon, og Osprey 16. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008. 16. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008 ble spilt 16. august 2008. Doms- og sanksjonsutvalget har bestemt at Stavanger IF sanksjoneres med tap av to poeng i inneværende sesong for klubbens A-lag for menn for bruk av ikke spilleberettiget spiller i obligatoriske kamper. Klubben ilegges også en bot på 10 000 kroner. Resultater. 16 Byrkjelo Games. Byrkjelo Games var et årlig friidrettsstevne arrangert på Byrkjelo i Gloppen kommune i årene 1982 til 1998. Arrangører av stevnet var begge idrettslaga i Breim, "Breim IL" fra Reed, og "Indre Breim IL" fra Byrkjelo (etablert i 1911). I 1989 slo idrettslaga seg sammen til Breimsbygda IL, og fortsatte å arrangere et av Norges beste friidrettsstevner. Historie. "Indre Breim Idrettslag" (IBIL) ble stiftet 1911. På 1950-tallet fikk IBIL bygget egen idrettsbane på Byrkjelo, og på 1960- og 1970-tallet arrangerte klubben årlig nasjonale friidrettsstevner. Selv om IBIL har stått som offisiell arrangør av Byrkjelo Games har de vært avhengige av det gode samarbeidet og dugnadsånden som preger bygda Breim. I 1981 ble Byrkjelo stadion utbygget med kunststoffdekket "spurtan", og fra 1982 etablerte klubben stevnet Byrkjelo Games i samarbeid med naboklubben i bygda, Breim IL. Stevnet trakk mange kjente navn og gjenhom årene deltok både olympiske mestre og verdensmestre. Gunnar Hole satt med kontaktene til agenter og managere, og er ansett som stevnets primus motor, selv om han ikke hadde ansvaret for det praktiske arrangementet. I 1988 fikk IBIL tildelt hovedmesterskapet (NM) i friidrett. Arrangementet var stort og krevende, og Byrkjelo Games ble lagt på is. I 1992 var Byrkjelo Games imidlertid i gang igjen, og fortsatte årlig frem til 1998, da det siste stevnet ble arrangert. Året etter arrangerte IBIL igjen hoved-NM i friidrett. Det ble etter hvert vanskeligere å få TV-avtaler for stevnene, og uten TV-sending var ikke sponsorer villige til å betale like mye. Denne nedgangen kom samtidig som de største stjernene stadig skulle ha mer for å delta. BBIL nå nytt NM-arrangement i 2011. 2011 vil være 100-års jubileum for Indre Breim IL. Det foreligger derimot ikke planer om å ta opp igjen Byrkjelo Games. Breim Idrettslag. Breim Idrettslag (også Breim IL, BIL) er et tidligere fleridrettslag fra Reed i Breim i Gloppen kommune. Idrettslaget ble stiftet i 1917, og hadde aktive grupper innen friidrett, håndball og volleyball. I 1989 slo Breim IL seg sammen med Indre Breim IL og skipet Breimsbygda IL. Historie. Reed hadde et idrettslag etablert i 1900, ved navn Breim Idrætsforening, men det er uvisst hvor lenge dette laget eksisterte. Fra 1933 stod Breim IL som arrangør av Breimstafetten, som etablerte seg som et av de mer prestisjefylte terrengstafettene på Vestlandet. Stafetten arrangeres fortsatt årlig rundt 1. mai. I forbindelse med arrangementet blir "Breimsstafettmedaljen" utdelt. I Breim IL var det friidrett som dominerte, med kasteren Greta Sårheim Veien som vant 2 NM-gull, 3 sølv og 2 bronse i spyd i perioden 1973 til 1980, samt bronse i diskos, og mellomdistanseløperen Svein Førde med bronse på 1500 meter i 1978. I 1987 slo friidretten i bygda seg sammen i navnet Breimsbygda friidrettslag (Breimsbygda FIL (BBFIL)). Samme året vant Bård Sandal junior-NM på 400 meter hekk, og BBFIL vant gull på 1000 meter stafett i det samme mesterskapet. Året etter kvalifiserte Arne Indrebø seg for junior-VM i friidrett i Canada. Den vellykkede sammenslåelsen av friiidretten og det tette samarbeidet mellom klubbene i forbindelse med Byrkjelo Games og NM 1988 gjorde at idrettslaga slo sammen all aktivitet under navnet Breimsbygda idrettslag i 1989. Indre Breim Idrettslag. Indre Breim Idrettslag (IBIL) er et tidligere fleridrettslag fra Byrkjelo i Gloppen kommune. Idrettslaget ble stiftet i 1911, og hadde aktive grupper innen friidrett, fotball og orientering og alpin. I 1989 slo IBIL seg sammen med Breim IL og skipet Breimsbygda IL. Historie. Reed hadde et idrettslag etablert i 1900, ved navn "Breim Idrætsforening", men det er uvisst hvor lenge dette laget eksisterte. I 1911 ble Indre Breim Idrettslag etablert for området rundt Byrkjelo. Seks år senere, i 1917 ble Breim IL skipet i for innbyggerne rundt Reed. I 1963 gikk IBIL i samarbeid med Utvik Idrettslag i Stryn om å bygge et alpinanlegg på Utvikfjellet. Senteret har senere fått navnet Breimsbygda Skisenter. Alpinbakken var opprinnelig 600 meter lang, men er senere utvidet, sist i 2008. Begge klubbene hadde markante utøvere, og spesielt fra 1970-tallet kom flere utøvere til gode resultater. Fra Indre Breim IL var alpinisten Even Hole den største, men ca ti NM-titler, og deltakelse i en rekke verdenscuprenn fra siste del av 1970-årene og fremover. Klubben hadde også håndballag som spilte kvalifisering til toppdivisjonen på 1970-tallet, og hadde fem sesonger i andre divisjon. I 1981 fikk Byrkjelo stadion kunstdekke (Spurtan), og året etter etablerte idrettslaget friidrettsstevnet Byrkjelo Games. I flere år trakk stevnet verdensstjerner til den vesle bygda. Merlene Ottey, Mary Slaney og Steve Cram er blant navnene som deltok. I 1988 stod IBIL som arrangør for Hovedmesterskapet i friidrett. I 1987 slo friidretten i bygda seg sammen i navnet Breimsbygda friidrettslag (Breimsbygda FIL (BBFIL)). Samme året vant Bård Sandal junior-NM på 400 meter hekk, og BBFIL vant gull på 1000 meter stafett i det samme mesterskapet. Året etter kvalifiserte Arne Indrebø seg for junior-VM i friidrett i Canada. Den vellykkede sammenslåelsen av friiidretten og det tette samarbeidet mellom klubbene i forbindelse med Byrkjelo Games og NM 1988 gjorde at idrettslaga slo sammen all aktivitet under navnet Breimsbygda idrettslag i 1989. BBIL har senere fått tildelt NM i friidrett i 1999, og søker nå nytt NM-arrangement i 2011. 2011 vil være 100-års jubileum for Indre Breim IL, den eldste av moderklubbene. Byrkjelo Games ble siste gang arrangert i 1998, og det foreligger ikke planer om å ta opp igjen arrangementet. Leksdal. Leksdal er en bygd som ligger på østsiden av Leksdalsvatnet i Verdal i Nord-Trøndelag. I Leksdal bor det ca. 450 innbyggere- Bygden har egen skole og barnehage, hvilke inngår i Stiklestad og Leksdal oppvekstområde. Grunnkretsene Sør-Leksdal og Nord-Leksdal ligger i delområdet Stiklestad. Richard Thompson (friidrettsutøver). Richard Thompson (født 7. juni 1985 i Cascade, Trinidad og Tobago) er en sprinter. Under OL 2008 i Beijing tok Thompson sølv med tiden 9,89 bak Usain Bolt som vant gull med ny verdensrekord 9,69. Saarpfalz-Kreis. Saarpfalz-Kreis er et av de seks administrative distriktene av den tyske delstaten Saarland. Det ligger i den østlige delen av Saarland og har en felles grense med Rheinland-Pfalz og Frankrike. Administrasjonssentrum er byen Homburg. Distriktet har omtrent 150 000 innbyggere, og de største byene er Homburg, Sankt Ingbert, Bexbach og Blieskastel. Fra 1816 hørte regionen til Palatinat som var del av kongeriket Bayern. Etter Første verdenskrig ble Palatinatet delt og dagens Saarpfalz kom under Folkeforbundets administrasjon sammen med Saar-området. Etter Andre verdenskrig ble distriktene Homburg og Sankt Ingbert del av Saarland som var autonom under fransk styrelse. Saarland og dermed også Saarpfalz-Kreis kom til Tyskland i 1957. Under administrasjonsreformen i 1973 ble distriktene Homburg og Sankt Ingbert forent som Saarpfalz-Kreis, men bilskiltene er derfor til i dag både HOM og IGB. Distriktsrådet er dominert av CDU, andre rådsmenn er medlemmer av SPD, FDP, De Grønne og Familjepartiet. Distrikspresidenten er Clemens Lindemann (SPD); han velges direkte og er dermed ikke nødvendigvis medlem av partiet som har flertallet i rådet. Saarpfalz-Kreis har partnerskap med Henrico County i den amerikanske delstaten Virginia, og den franske nabodistrikten Département Moselle. Baiage. Baiage var et band fra Toten som ble dannet i 1978. Bandet er best kjent for sin deltagelse i NM i rock. Bandet rakk å gi ut en EP før det ble oppløst i 1979. To av bandets medlemmer; Eldar Vågan og Bjørn Berg, startet deretter bandet Vazelina Bilopphøggers. Inspirert. På mange måter var bandet inspirert av norsk, amerikansk og britisk musikk De var inspirert av Elvis, The Beatles, Jerry Lee Lewis, på låta Hallingsprætten er Eldar Vågan inspirert av gitaristen Bo Diddley som noen år senere var i studio da Vazelina Bilopphøggers innspilte en versjon av låta, bandet var inspirert av og mange flere som turnerte på 50-tallet 60-tallet og 70-tallet The Real Group. The Real Group er en svensk a capella-gruppe (sanggruppe) etablert i 1984. Samtlige medlemmer er tidligere elever i Adolf Fredriks musikklasser. Deres første plate kom i 1987, der de fleste sangene var coverlåter. The Real Group har også laget egen musikk, oftest med Anders Edenroth som opphavsmann. I 1993 deltok The Real Group sammen med Magnus Uggla, Johan Ulvesson, Charlotte Strandberg, Wenche Myhre og Grynet Molvig i Povel Ramels «Knäpp igen»-revy. I 2002 fikk de Povel Ramels Karamelodiktstipendium. Eksterne lenker. Svenske musikkgrupper Amandaprisen 2008. Amandaprisen 2008 ble delt ut i Haugesund lørdag 16. august 2008. Vinnere og nominerte. Vinnerene i hver kategori er uthevet. Folkets Amanda. Vinner: "Kautokeinoopprøret" Andre nominerte: "Lange flate ballær 2, Respekt, Mannen som elsket Yngve, Switch, Varg Veum – Falne engler, Tatt av kvinnen, Varg Veum – Bitre blomster, Ulvenatten, Rovdyr". Walter Dix. Walter Dix (født 31. januar 1986 i Coral Springs i Florida) er en amerikansk friidrettsutøver (sprinter). Hans hittil største triumf er to bronsemedaljer fra OL i Beijing 2008. Med tiden 9,91 på 100 meter kom han på tredje plass bak Usain Bolt (9,69) fra Jamaica og Richard Thompson 9,89 fra Trinidad og Tobago. Ottar Fjellestad. Ottar Fjellestad (født 15. oktober 1932 på Sandane i Gloppen kommune) er en tidligere norsk friidrettsutøver og spydkaster. Han tok bronse under NM i 1954, og representerte klubben Vereide IL. Fjellestads beste resultat er 65,02 fra 1958. Han fikk en bronsemedalje i sin karriere da han tok bronse bak vinneren Egil Danielsen i 1954. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune .338 Lapua Magnum. .338 Lapua Magnum (8,58 x 70 mm) er en amerikansk patron for rifle. Patronen ble konstruert av Nammo Lapua i Finland for United States Army. Den er basert på en .416 Rigby hylse som er nedkortet og strupet ned til.338 kaliber. Hylsene ble også etter de første testene forsterket grunnet at trykket er betraktelig større enn det de originale.416 Rigby hylsene tålte. Patronen er beregnet på det militære marked som en skarpskytterpatron. Den klarer å holde prosjektilet supersonisk ut til ca 1300 meter. For det sivile marked er den først og fremst en patron for skyting på lange hold for sportens skyld og for jegere som strekker strikken til det ytterste når det gjelder lange hold. Presisjonsmessig er dette en svært så vellykket kreasjon. Ytelsesmessig har patronen svært lite ekstra å fare med i forhold til .340 Weatherby Magnum på tross av 14% mer hylsevolum. Den passer heller ikke i standard låskasser grunnet den store støtbunnen noe som gjør slike våpen relativt kostbare. Se også. Liste over patrontyper Den engelske ligacupen 2008–2009. Den engelske ligacupen 2008–2009, også kalt Carling Cup etter dens sponsor, var den 49. engelske ligacupen. Deltagerne var 92 fotballag fra Englands fire øverste divisjoner. Første runde. Trekningen for første runde fant sted den 13. juni 2008. 72 lag deltok i første runde, som var delt opp i en nordlig og en sørlig avdeling. Andre runde. 12 Premier League lag deltok i 2. runde. Trekningen fant sted den 13. august 2008. Tredje runde. Trekningen for tredje runde fant sted den 30. august 2008. Fjerde runde. Trekningen i fjerde runde fant sted den 27. september 2008. Kvartfinalene. Trekningen av kvartfinalene fant sted den 15. november 2008. Semifinalene. Semifinale-trekningen fant sted den 6. desember 2008. Finale. Finalen ble spilt på Wembley Stadium, London, den 1. mars 2009. .340 Weatherby Magnum. .340 Weatherby Magnum er en patron for rifle. Den ble introdusert av Roy Weatherby i 1963 som ett trekk mot .338 Winchester Magnum. Den er basert på en utvidet .300 Weatherby Magnum hylse. Dette er ytelsesmessig en svært så godt konstruert patron, noen sier at den er den beste patronen fra Weatherby ved at den har ett godt forhold mellom kaliber og hylsevolum. Den er laget for å være flattskytende og kunne gi ett godt anslag på lange hold på mellomstort vilt som større hjortevilt og bjørn. Den er ikke grov nok til Afrikansk bøffel og andre store afrikanske dyr. Patronen er relativt populær med god grunn. En skikkelig all-rounder. Rekylen er omtrent som en .375 Holland & Holland Magnum. .458 Winchester Magnum. .458 Winchester Magnum er en amerikansk patron for rifle. Patronen ble introdusert i 1956 av Winchester Repeating Arms og er en patron som kan brukes i vanlige låskasser da den er bygget på en nedkortet .375 Holland & Holland Magnum hylse som har rette hylsevegger. De rette hylseveggene gjør at magnumbeltet har en praktisk funksjon som gjør at patronspillet blir korrekt. Patronen er laget for farlig afrikansk vilt men duger også ellers til annet vilt som elg og bjørn. Hylsen er relativt liten for det grove kaliberet noe som gjør at den må bruke relativt hurtig krutt. Ganske mange har i de senere år ikke vært fornøyd med ytelsen i denne patronen og brotsjer dermed opp kammeret til .458 Lott som er en.375 Holland & Holland Magnum hylse som er utvidet til.458 kaliber med rette vegger. Den er betraktelig kraftigere. Børser som er brotsjet opp til.458 Lott kan i ett knipetak skyte.458 Winchester Magnum patroner. Se også. Liste over patrontyper Menü (album). "Menü" er et soloalbum spilt inn av Freddy Lindquist i 1970. I 1970 tok Freddy Linquist med seg musikervenner fra Club 7 opp i Arne Bendiksen Studios for å spille inn sitt eneste soloalbum. Fra dette miljøet hentet han vokalisten Freddy Dahl fra Junipher Greene, keyboardisten Geir Wentzel, trommeslagerne Leif Jensen og Espen Rud og altsaksofonisten «Calle» Neumann. Freddy hadde fått tilsagn om at innspillingsrommene hos Bendiksen sto til disposisjon for å lage plate, så sant de var ledige og ikke leid ut til andre. Musikerne måtte derfor ta tiden til hjelp, og Freddy fikk rikelig anledning til å arbeide med sounden. På platen spiller Freddy selv gitar, bass, fløyte og perkusjon i tillegg til å hjelpe til med de vokale prestasjonene. Produksjon. Som medprodusent og teknikker hadde han hhv. Nils Bjarne Kvam og Jan Erik Kongshaug, som begge nyter stor anerkjennelse innen faget. Artisten selv hadde imidlertid sterke meninger om hvordan plata skulle produseres og var konstant på kollisjonskurs med de andre, men fikk til sist sin vilje gjennom. Det må være en fjær i hatten for Freddy at britiske anmeldere har gitt ham ros for at albumet har et internasjonalt gangbart lydbilde, som ikke er vanlig på norske plater fra den tiden. Likevel ble plata meget sparsommelig omtalt i de norske avisene da den første gang ble lansert i LP-format. Mottakelse. En grunn til at det knapt ble noen anmeldelser av albumet skyldtes sannsynligvis ikke den musikalske siden, men kan ha sammenheng med det forhold at omslaget var så politisk ukorrekt som mulig på den tid. Tanken var nemlig at omslaget til "Menü" skulle vekke oppsikt. Det ble da diskutert å gi plata en innpakning som skulle få kjøperne til å reagere, uansett om de kjente artistens navn eller ei. Dermed kom Rune Venjar på den sære idé å ta med seg kona si ned til et fotoatelier og ta noen nakenbilder av henne poserende foran en forstørret menytekst. Med et slikt grep traff utgivelsen usedvanlig dårlig blant ungdommen i en tid da kvinnebevegelsen og radikale standpunkter var i ferd med å overta for hippienes frie seksualmoral og fredsromantikk. Så vel plateanmeldere som publikum sviktet utgivelsen. "Menü" ble likevel senere gjenutgitt som LP i 1991 og endelig som remastered CD i 2004. Først 34 år etter at den ble lansert fikk Menü endelig skikkelige anmeldelser. Albumet ble rost opp i skyene som noe av det fineste som var begått innen norsk rock, og det ble dessuten uttalt at det låt «forbausende friskt». Denne gang tok også salget av og CD-utgaven er i følge distributøren Panorama/Tuba ikke lenger på lager eller mulig å oppdrive i plateforretningene. Spor for spor. Om det første sporet, «Sundae Sellers», er det påstått at den minner om Eric Clapton, selv om det understrekes at Freddy Lindquist på ingen måte kan beskyldes for å være noen epigon av den britiske gitarhelten. Selv holdt han da også kollega Jeff Beck for å være en mer spennende gitarist enn Clapton. Det neste sporet viser at Freddy er like mye hjemme i heavyrocken. Spor fire, «Sharako», er en mer luftig låt hvor fløytespillet er lagt i forgrunnen, mens spor fem, «How Nice», igjen overlater fokuset til gitaren. Freddy Linquists versjon av Los Bravos' «Black Is Black» er et dyktig utført tungrocknummer koplet sammen med noen toner av Edvard Griegs «I Dovregubbens Hall». Det er blitt påstått at det lød mer som Vanilla Fudge enn som Los Bravos. Dette er en låt som Freddy gjorde til sin egen og utviklet i en slik retning allerede med The Beatnicks midt på 1960-tallet. De øvrige låtene holder også i følge anmelderne høy standard. .22 Eargesplitten Loudenboomer. .22 Eargesplitten Loudenboomer er en patron for rifle. Den ble utviklet på 1960-tallet av P.O. Ackley som et verdensrekordforsøk på å oppnå kulehastigheter over 5000 fps (1524 s). Den er basert på en .378 Weatherby Magnum hylse som er strupet ned til.224 kaliber. Stockholm Marathon. Stockholm Marathon er et årlig maratonløp som går gjennom Stockholms sentrale bydeler. Starten går utenfor Stockholms Olympiastadion og målgangen er inne på stadion. Distansen er den klassiske 42 195 meter. Løpet er det største maratonløpet i Sverige med over 15 000 deltakare og har status som svensk mesterskap både på herre og damesiden. Det første Stockholm Marathon ble arrangert 4. august 1979. Vestkatalansk. Kart over de katalanske dialektene. Vestkatalansk på venstre side av den prikkete linja. Vestkatalansk er det ene av de to hoveddialektområdene av katalansk. Området omfatter den vestlige delen av Catalonia (Lleida-provinsen, den vestlige delen av Tarragona-provinsen og Terres de l'Ebre), Andorra, Franja de Ponent i Aragón og Valencia-regionen. Det viktigste kjennetegnet til disse dialektene i forhold til de østkatalanske dialektene er at trykklette vokaler ikke nøytraliseres. Østkatalansk. Kart over dialektene av katalansk. Østkatalansk på høyre side av den prikkete linja. Østkatalansk er ett av de to hoveddialektområdene for katalansk. Området består av det østlige Catalonia (provinsene Girona og Barcelona og det østlige Tarragona), Balearene, Nord-Catalonia i Frankrike og L'Alguer på Sardinia. Det mest karakteristiske kjennetegnet i forhold til vestkatalansk er at trykklette vokaler nøytraliseres. Det vil si at trykklett /a/ og /e/ uttales (med unntak av i L'Alguer) og trykklett /o/ uttales [u] (med unntak av på Mallorca). Peter Breggin. Peter Roger Breggin (født 11. mai 1936) er en amerikansk psykiater, best kjent for å fremme antipsykiatri, og er en kritiker av tradisjonell fysisk/kjemisk behandling av psykiske lidelser innen psykiatrien. I hans mange bøker har han gjort seg til talsmann for å erstatte psykiatriens «tillit» til medisineringen og elektrosjokk med en humanistisk, omsorgstillit til psykoterapi, utdannelse og bredere menneskelige tjenester. Meningene om hans arbeid er delte, psykologen Bertram Karon, professor i psykologi ved Michigan State University, kaller Breggin for «amerikansk psykiatris samvittighet», men andre har bedømt hans meninger som uvitenskapelige og har unntatt hans vitnesbyrd som et resultat. En del av hans bøker er "Toxic psychiatry", "Talking Back to Prozac", "Talking Back to Ritalin", og "Brain-Disabling Treatments in Psychiatry". Haakon VII. Haakon VII (født Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, prins av Danmark og Island 3. august 1872, død 21. september 1957) var Norges Konge fra 1905 til 1957. Han ble døpt Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel, men gikk under navnet Carl og var prins av Danmark. Han giftet seg 22. juli 1896 med sin kusine Maud Charlotte Mary Victoria av Sachsen-Coburg-Gotha, prinsesse av Storbritannia og Irland (født 26. november 1869, død 20. november 1938). Han tilhørte fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg. Prins Carl var sønn av kong Frederik VIII av Danmark og prinsesse Lovisa av Sverige, bror av Christian X av Danmark, og sønnesønn av Christian IX av Danmark. Han skiftet navn til Haakon da han ble valgt til Norges konge etter unionsoppløsningen. Carl ble dermed konge i Norge før faren og den eldre broren ble konger i Danmark. Tidlig liv. Prins Carl ble født på Charlottenlund Slott nord for København i 1872. Han tok utdannelse i sjømilitæret, og fra 1893 tjenestegjorde han som løytnant. Som ung foretok flere seillaser. Han ble viet til den engelske prinsesse Maud i Buckingham Palace i 1896. De oppholdt seg siden både i Danmark og England. Deres eneste barn Alexander ble født i England. Hans regjeringstid. Kong Haakon var konge i 52 år. Han foretok mange reiser og gjorde seg kjent med forskjellige steder i Norge. Det var ikke minst en grunn til at han vant sympati fra folket. Da Norge i 1928 utnevnte landets første arbeiderpartiregjering var det kong Haakon VII som personlig tok dette initiativet på bakgrunn av den parlamentariske situasjonen. Men da antinazisten og pasifisten Carl von Ossietzky ble tildelt Nobels fredspris i 1936, holdt kong Haakon seg borte fra seremonien. Under Grønlandssaken hersket en svært spent stemning mellom Norge og Danmark om rådveldet over Grønland. Norge tapte 5.april 1933 voldgiftssaken som var fremlagt for den internasjonale domstolen i Haag. Dagen etter siterte "Aftenposten" over hele forsiden telegrammet Haakon hadde sendt sin bror Christian X: «Har fått dommens ordlyd og gratulerer Danmark med resultatet.» Hans tre barnebarn ble født henholdsvis 1930, 1932 og 1937. Han ble enkemann da dronning Maud døde i november 1938. Da Tyskland invaderte Norge i 1940, avviste kong Haakon den tyske sendemannen dr. Curt Bräuers krav om å utnevne en regjering ledet av Vidkun Quisling. Kongen gråt da han 10. april sa til regjeringen at dersom den fant på å ville akseptere tyskernes krav, ville han abdisere. Regjeringen Nygaardsvold hadde dagen i forveien sagt nei, og hadde ingen problemer med å stå sammen med Kongen. Regjeringen forlot Norge sammen med kong Haakon og kronprins Olav 7. juni 1940, kort før de norske styrkene i Norge kapitulerte 10. juni. Både Haakon og hans eldre bror, Christian X av Danmark, måtte forholde seg til krigen i sine respektive land. Haakon så også sin brorsønn Fredrik IX av Danmark bli konge i 1947. Hans regjeringstid strakte seg dermed over regjeringstiden til fire danske konger. I 1947 ble Haakon VII av regjeringen tildelt den høyeste sivile utmerkelse i Norge, Borgerdådsmedaljen i gull. I 1955 ble han tildelt Holmenkollmedaljen. Haakon så to av sine oldebarn bli født, i 1954 og 1957. Olav hadde blitt enkemann etter at Märtha døde i 1954. Sykdom og død. I juli 1955 fikk kong Haakon et slag mens han badet under et opphold på Bygdø Kongsgård, og i fallet brakk han benet. Etter dette måtte han bruke rullestol. Kronprins Olav tiltrådte som regent under kongens langvarige sykdom. Den siste tiden viste Haakon seg ikke offentlig. Han døde på Slottet september 1957. Gravferden den 1. oktober 1957 ble fulgt av en stor menneskemengde. Kongen er gravlagt i den hvite sarkofagen i Det kongelige mausoleum i Akershus slott sammen med sin hustru dronning Maud. Dekorasjoner. Kong Haakon VII var innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner. Oversikten er basert på Kongehusets liste over dekorasjoner, med tillegg av andre offisielle utmerkelser det er kjent at han var innehaver av. Olav V. Olav V (født Alexander Edward Christian Fredrik, prins av Danmark 2. juli 1903, død 17. januar 1991) var Norges Konge fra 1957 til sin død i 1991. Han var medlem av Huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, Olav ble født i Storbritannia som sønn av prins Carl av Danmark og prinsesse Maud av Storbritannia og gitt navnene Alexander Edward Christian Frederik. Alexander Edward Christian Fredrik ble kronprins og tronarving til den norske tronen da hans far ble valgt til konge i 1905. Han var den første tronarving til den norske trone som vokste opp i Norge siden Olav IV Håkonsson, og hans foreldre passet på å gi han en så norsk oppvekst som mulig. Som forberedelse til sine framtidige kongelig plikter gikk han på både sivile og militære skoler. I 1929 giftet han seg med sin kusine og tremenning prinsesse Märtha av Sverige. Under den andre verdenskrig var hans lederskap høyt verdsatt og han ble utnevnt til Norges forsvarssjef i 1944. Ved sin død var han den siste gjenlevende barnebarnet til Edvard VII av Storbritannia og hans kone Alexandra av Danmark. Kong Olav hadde en folkelig og jordnær væremåte som gjorde ham populær og gav ham tilnavnet «Folkekongen». I en avstemming i NRK i 2005, ble Olav valgt til «Århundrets nordmann». Barndom og oppvekst. a> ønsker den nye kongen velkommen. Olav ble født i Appleton House ved Flitcham på Sandringham gods i Norfolk i England, og var sønn av prins Carl av Danmark, den senere Haakon VII av Norge, og prinsesse Maud, datter til Edward VII av Storbritannia. Han ble døpt "Alexander Edward Christian Frederik" og var prins av Danmark, men fikk navnet Olav da hans far ble norsk konge i 1905. Olav var en idrettsutøver som hoppet på ski i Holmenkollen og deltok i flere regattaer. Under de olympiske leker i 1928 i Amsterdam vant han gullmedaljen i 6-meter-klassen med Johan Anker som rormann. Han var aktiv seiler til langt inn i sine eldre dager. 21. mars 1929 giftet Olav seg med sin kusine, prinsesse Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra av Sverige, født 28. mars 1901, senere kronprinsesse Märtha av Norge. Kronprinsessen døde 5. april 1954. Paret fikk tre barn, prinsesse Ragnhild, prinsesse Astrid og prins Harald. Kronprins Olav var den første norske tronarvingen siden middelalderen som vokste opp i Norge. Han gikk på offentlig skole. I 1921 tok han examen artium på reallinjen ved Halling skole i Oslo. Tre år senere gikk han ut av Krigsskolen. Kronprinsen fortsatte med studier i økonomi og juss ved Universitetet i Oxford. Den andre verdenskrig. Som Kronprins hadde Olav fått omfattende militær opplæring og trening, samt hadde han deltatt i de fleste større norske militærøvelsene. På grunn av dette var han muligens en av de mest kyndige norske militære ledere og var respektert av andre allierte ledere for sin kunnskap og lederevne. Under besøk i Amerikas forente stater før krigen etablerte han og hans kone et nært vennskap med president Roosevelt. Disse faktorene skulle vise seg å bli viktige for den norske motstanden mot Nazi-Tysklands angrep på Norge. Under andre verdenskrig stod Olav ved sin fars side i motstanden mot Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge. Under angrepet var han en verdifull rådgiver både til sivile og militære ledere. Da den norske regjering bestemte seg for å dra i eksil tilbød han seg å bli igjen i sammen med det norske folk, men dette ble ikke akseptert. Han fulgte med sin far til Storbritannia der han fortsatte som en nøkkelrådgiver for eksilregjeringen og sin far. Under krigen besøkte Olav norske og allierte tropper i Storbritannia, Canada og USA. Den 30. juni 1944 ble han utnevnt til Forsvarssjef og etter krigen ledet han den norske avvæpningen av den tyske okkupasjonsmakten. Han ble dekorert av en rekke nasjoner, inkludert Krigskorset fra Norge, Frankrike og Hellas og Nederland, den amerikanske Legion of Merit og den franske Médaille Militaire, som alle var en internasjonal bekreftelse på hans deltakelse i kampen mot Hitler. Da krigen var over var Olav det første medlem av kongehuset som vendte tilbake til Norge, da han ankom Oslo sammen med fem statsråder den 13. mai 1945. Han fungerte som kronprinsregent fram til kong Haakon returnerte til Norge 7. juni. Etter krigens slutt ble han en av de høyest dekorerte i Nord-Europa. 1954–1991. a> (1901–1954) og kronprins Olav i 1950. I 1954 døde kronprinsesse Märtha. Året etter ble kong Haakon syk og kronprinsen fungerte som kronprinsregent. Kong Haakon døde på Slottet i Oslo den 21. september 1957. Den nye kongen var enkemann og måtte gjennomføre sine oppgaver uten en dronning ved sin side. I de første regjeringsårene fikk han god hjelp av sin yngste datter, prinsesse Astrid, og av kronprins Harald. I 1968 ble han tildelt Holmenkollmedaljen. Olav var gjennom sine 33 år som Norges konge en avholdt og respektert monark. Han fikk tilnavnet "Folkekongen" fordi han ikke var redd for å vise at han i tillegg til å være konge også var av folket. Han kjørte gjerne sin egen bil, og til tross for at han kunne kjøre i kollektivfeltet valgte han å kjøre i feltet for vanlig trafikk. Under oljekrisen i 1973, da biltrafikk ble forbudt i helgene, tok han Holmenkollbanen for å komme seg ut på ski. Han forsøkte til og med å betale billetten sin, men ble fortalt av konduktøren at noen lenger bak allerede hadde betalt for ham. På sin 70-årsdag i 1973 ble han av den norske regjeringen tildelt landets høyeste sivile utmerkelse, Borgerdådsmedaljen. 31. mai 1990 ble han rammet av et hjerneslag, og daværende kronprins Harald måtte overta som regent. I kontrast til kong Haakon, valgte kong Olav både å la seg avfotografere og vise seg offentlig i sitt sykefravær. Kong Olav ble aldri frisk nok til å gjenoppta sine offentlige funksjoner. Kong Olav døde 17. januar 1991 på Kongsseteren i Holmenkollen etter å ha blitt rammet av et hjerteinfarkt. I dagene etter hans død og fram til begravelsen 30. januar opplevde Norge en nasjonal sorg, hvor folk la ned blomster og tente stearinlys utenfor Slottet. Mange plasserte avskjedshilsner i form av brev og kort blant lysene, og alle disse er tatt vare på i Riksarkivet. Kong Olav er gravlagt i Det kongelige mausoleum på Akershus slott i Oslo. Han hviler i den grønne sarkofagen sammen med kronprinsesse Märtha. Dekorasjoner. Kong Olav V var innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner. Oversikten er basert på Kongehusets liste over dekorasjoner, med tillegg av andre offisielle utmerkelser det er kjent at han var innehaver av. Etter hans død. Hans sønn, Harald V, uttalte i 1996 at hans død trolig skyldtes Golfkrigen. I boka "Kong Harald. Monarkiet i medvind og motvind", utgitt i 1996, skrevet av Per Øyvind Heradstveit, uttaler han følgende: «Jeg tror at Golfkrigen var en av årsakene til at min far døde denne dagen. Han var veldig oppskjørtet over det som skjedde i Midtøsten. Han så det jo på fjernsynet. Han trodde kanskje den tredje verdenskrig sto for døren. Kanskje ordla han seg ikke akkurat slik, men han syntes situasjonen hadde for mange likhetspunkter med en annen krig han husket meget godt.» Kong Olav døde mindre enn et døgn etter at den FN-støttede koalisjonen med USA i spissen gikk til angrep på Irak like etter midnatt den 17. januar (norsk tid). Olav V ble den 17. desember 2005 utropt til århundrets nordmann (1900-tallet) med 41 % av stemmene i en direktesendt kåring på NRK der seerne hadde avgitt over 400 000 stemmer. På annen plass fulgte Einar Gerhardsen, mens Erik Bye ble nummer tre. Stamtavle. Olav 05 Harald V. Harald V (født 21. februar 1937 på Skaugum) er Norges Konge, sønn av kong Olav V og kronprinsesse Märtha. Han etterfulgte sin far den 17. januar 1991 og ble da den første norske konge født i Norge på over 600 år (den forrige var Olav IV Håkonson, som ble konge i 1380). Den norske kongefamilien tilhører det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg. Familie. Kongens foreldre var Olav V, Norges konge, og kronprinsesse Märtha, opprinnelig svensk prinsesse. Hans slekt, huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, er en linje av huset Oldenburg, som kom på tronen i både Danmark, Norge og Sverige på midten av 1400-tallet. Kongen er agnatisk etterkommer av Christian III av Norge, som regjerte mellom 1536 og 1559, og således har dagens kongeslekt sittet på den norske tronen før Haakon VII ble valgt til konge i 1905. Utdannelse. Da prins Harald kom hjem etter krigen, fortsatte han sin skolegang som alminnelig folkeskoleelev på Smestad skole i Oslo; fra foreldrenes side sikkert et bevisst brudd med gamle tradisjoner om kongelig privatundervisning, som må ha føltes unaturlige i den solidariske gjenoppbyggingstid for landet som alle, også kongefamilien, identifiserte seg med. Prinsen videreførte utdannelsen på Oslo katedralskole, hvor han avla examen artium som rødruss (realartium) i 1955. Samme år ble han immatrikulert ved Universitetet i Oslo, men tok i stedet utdannelse på Befalsskolen for kavaleriet på Trandum (1955–56), etterfulgt av studier på Krigsskolen (1957–59). I denne perioden tiltrådte han som nestkommanderende ved Kavaleriets rekruttskole på Trandum. Etter å ha fullført plikttjenesten, studerte han i perioden 1960–62 ved Balliol College ved Universitetet i Oxford, hvor han fullførte studier innen samfunnsvitenskap, historie og økonomi. Kronprinsessens død. Kronprinsesse Märtha døde den 5. april 1954, etter flere års sykdom og tidvise fravær fra familien pga. behandling og rekonvalesens. Prinsen var midt i de mest sårbare ungdomsårene, og først i de senere år har kong Harald fortalt mer åpent om savnet og sorgen tapet av moren utløste. Kronprins. Kong Haakon VII døde 21. september 1957, og dermed ble prins Harald kronprins. Som kronprins møtte han nå i statsråd, og fungerte allerede i 1958 som regent i kong Olav Vs fravær. I voksnere år markerte kronprins Harald seg som døråpner for norsk næringsliv og diplomati i en rekke internasjonale sammenhenger, samt som representant for Verdens villmarksfond WWF. Idrettslige interesser. Kong Harald har markert seg i en rekke nasjonale og internasjonale seilerkonkurranser. Mens han var kronprins representerte han Norge under De olympiske leker flere ganger. Kronprinsen deltok på det norske OL-laget og bar Norges flagg ved åpningen av de Olympiske leker i Tokyo i 1964. Han vant seilasen om den skandinaviske Gullpokalen i 1968, og vant Kieler-regattaen i 1972. Han ble nr. to i Verdensmesterskapet i halvtonnsklassen i 1982. Sommeren 1987 ble han verdensmester med sin nye båt, entonneren «Fram X», som han fikk i gave til 50-årsdagen fra norsk næringsliv. I 1988 vant han sammen med båt og mannskap bronsemedalje i VM i San Francisco. I 2005 vant kong Harald og hans mannskap Europamesterskapet i havseiling med båten «Fram XV». I 2007 mottok Harald V Holmenkollmedaljen sammen med dronning Sonja. I januar 2011 mottok han Norges idrettsforbunds "hederspris" for 2010. Kong Harald er en ivrig jeger. Blant de mest trofaste deltagerne i Kongens jaktlag er samfunnstopper som Stein Erik Hagen og Gerhard Heiberg. Det knyttes betydelig prestisje til å delta i Kongens jaktlag. Ekteskap og familieliv. I mars 1968 ble det offentliggjort at kongen hadde gitt sitt samtykke til ekteskap mellom kronprins Harald og Sonja Haraldsen fra Vinderen i Oslo. Forut for dette hadde paret kjent hverandre gjennom ni år. De giftet seg 29. august 1968 i Oslo Domkirke. Kong Harald V. Kronprins Harald ble kronprinsregent som følge av kong Olav Vs sykdom den 31. mai 1990. Da kongen døde 17. januar 1991, besteg han tronen som kong Harald V. Den nye kongen videreførte sin far og farfars valgspråk «Alt for Norge». Kong Harald ble sammen med dronning Sonja signet i Nidaros domkirke søndag den 23. juni 1991, og fulgte dermed en praksis som ble innført av kong Olav V i 1958, og som er unik for Norge blant de vesteuropeiske monarkier. Under den nordlige signingsferden i Finnmark året etter holdt kongen den 3. august 1992 en tale i Kiberg der de norske partisanene som kjempet på russisk side under andre verdenskrig ble rehabilitert. Denne talen blir holdt for å være blant de viktigste innenrikspolitiske taler kong Harald har holdt. Under naturkatastrofer i Norge har kongen ved flere anledninger besøkt de berørte stedene for selv å danne seg et nærmere inntrykk av forholdene, og også for å gi moralsk støtte til befolkningen. I sin regjeringstid har kong Harald V holdt en konsekvent, moderniserende linje både når det gjelder kongedømmets formelle organisasjon og dets personlige innhold. I tillegg til reform av Slottets organisasjon, er det også gjennomført full åpenhet om budsjettene ved hoff, stab og slott. Massemedia har i kong Haralds regjeringstid kunnet oppleve en ny og hittil ukjent tilgang til kongefamilien og deres medarbeidere og miljøer. Da det daværende kronprinsparets egne barn begynte å bli voksne, holdt foreldrene den konsekvente linje at barna selv måtte få velge kjærester – og at disse alltid var velkomne gjester på Skaugum. Kongen og dronning Sonja har ledet en storstilt oppussing av Oslo slott; den ble møtt med mye kritikk til å begynne med, for å være for overdådig, men denne kritikken har stort sett forstummet etterhvert som offentligheten gjennom de offentlige omvisningene på Åpent Slott har fått se hva som er blitt gjort med statens viktigste representasjonsbolig og statsoverhodets bolig. Sykdomsfravær i 2003–04. 1. desember 2003 ble det annonsert at kong Harald V hadde fått blærekreft. Han ble operert på Radiumhospitalet 8. desember samme år. Kongens sykdomsforløp ble gjenstand for en til da, i kongelige sammenhenger, ukjent åpenhet fra Slottets side. Det kan ha skyldtes kongens erfaringer med spekulasjonene rundt hans egen mors mangeårige sykdom, som i offentligheten aldri ble omtalt som «kreft», en sykdom det på 50-tallet fremdeles heftet skam og uvitende undring og stillfarenhet ved. Kronprins Haakon fungerte som regent i kongens sykdoms- og rekonvalesensperiode. Kongen gjenopptok sine plikter som monark 13. april 2004. Kongen, som tidligere hadde vært en kjent storrøyker, stumpet røyken etter dette. Flere mulige alternative resultater av operasjonen ble i tiden før kong Haralds friskmelding kjent for offentligheten; resultatet av dette må sies å være privat. Sykdomsfravær i 2005. Den 17. mars 2005 annonserte Slottet at kongen skulle opereres for subvalvulær aortastenose, en hjertesykdom. Kongen måtte sette inn en kunstig hjerteklaff. Kongen ble operert den 1. april for aortastenose ved Rikshospitalet. Professor Odd Geiran ledet operasjonen. Ved operasjonen ble en av kransarteriene byttet ut, og aortaklaffen ble byttet ut med en biologisk. Den 10. april måtte kongen igjen opereres. Væske hadde samlet seg rundt kongens hjertepose etter operasjonen ti dager tidligere. Operasjonen ble betegnet som vellykket. Kronprinsen fungerte som regent i kongens sykdoms- og rekonvalesensperiode. Kongen gjenopptok sine konstitusjonelle plikter 7. juni 2005. Offisielle plikter. Kongen leder formelt statsråd. I henhold til Grunnlovens ordlyd innehar kongen stor politisk makt, men i tråd med konstitusjonell sedvane er hans myndighet i dag svært begrenset og hovedsakelig seremoniell. Kongen var inntil 21. mai 2012 etter paragraf 4 i Norges grunnlov Den norske kirkes formelle overhode. Ved grunnlovsendring 22. mai 2012, som omorganiserte forholdet mellom staten og kirken, falt dette bort. Kongen har pleid å delta ved åpningen av hvert nytt kirkemøte og ved innsettelser av nye biskoper. Representasjonsoppgavene som statsbesøk i utlandet, vertskap for utenlandske statsoverhoder og innenlandske besøk legger beslag på store deler av kongens timeplan. Ved statsbesøk er kongen en viktig spydspiss for både offentlige norske myndigheter såvel som for private næringsforetak, kulturliv og organisasjoner i Norge. Kongen har så langt (pr 2010) mottatt 34 utenlandske statsoverhoder til statsbesøk i Norge og kongen har avlagt 38 statsbesøk i utlandet. Kongen fører også en omfattende korrespondanse med andre statsoverhoder og egne borgere. Ordensherre. Kongen er som regjerende monark stormester av de norske ordener, Den Kongelige Norske St. Olavs Orden og Den Kongelige Norske Fortjenstorden, og utnevner selv nye bærere av storkors, kommandører og riddere. Sivile titler. Kong Harald er æresdoktor i juss (1985) ved University of Strathclyde Business School (1985) i Skottland og ved Waseda-universitet i Japan (2001), samt æresstyremedlem ("honorary fellow") ved Balliol College (University of Oxford) i Storbritannia. Militære titler. Kongen har ifølge Grunnloven «høieste Befaling» over Forsvaret. Han har militær grad som firestjernes general i Hæren og Luftforsvaret mens han i Sjøforsvaret er admiral (fra 1977). Han er dessuten æresoberst ("Colonel-in-Chief") av Green Howard-regimentet i Storbritannia. Dekorasjoner. Kongen er innehaver av følgende norske og utenlandske ordener, medaljer og dekorasjoner. Oversikten er basert på Kongehusets liste over dekorasjoner. Mannslinje. Norske monarkers navn står med fet skrifttype. Eksterne lenker. Harald 05 Svømming under Sommer-OL 2008 – 50 meter fri herrer. Øvelsen 50 meter fri herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted mellom 14. og 16. august i Beijing National Aquatics Center. Det ble avholdt tretten innledende heat. Plasseringene som blir oppnådd i de enkelte heatene hadde ikke direkte betydningen, bare utøverne med de seksten beste tidene gikk videre til semifinalene. De to semifinaleheatene som ble avholdt bestod av åtte svømmere. Svømmerne med de åtte raskeste tidene igjen gikk til finalen. Kvalifikasjonskravene for øvelsen var 22,35 sekunder (A-krav) og 23,13 sekunder (B-krav). De nasjonale olympiske komiteene med to eller flere svømmere som tilfredsstilte kunne stille med inntil to av svømmerne, ellers kunne de stille med en svømmer som hadde oppnådd B-kravet. Norge var ikke representert i denne øvelsen. Svømming under Sommer-OL 2008 – 50 meter fri damer. Øvelsen 50 meter fri damer ved Sommer-OL 2008 fant sted mellom 15. og 17. august i Beijing nasjonale vannsportsenter. Det ble avholdt tretten innledende heat. Plasseringene som blir oppnådd i de enkelte heatene hadde ikke direkte betydningen, bare utøverne med de seksten beste tidene gikk videre til semifinalene. De to semifinaleheatene som ble avholdt bestod av åtte svømmere. Svømmerne med de åtte raskeste tidene igjen gikk til finalen. Kvalifikasjonskravene for øvelsen var 25,43 sekunder (A-krav) og 26,32 sekunder (B-krav). De nasjonale olympiske komiteene med to eller flere svømmere som tilfredsstilte kunne stille med inntil to av svømmerne, ellers kunne de stille med en svømmer som hadde oppnådd B-kravet. Preben Colstrup. Jens Preben Colstrup (født 31. januar 1947 i Larvik), norsk maler og informasjonssjef i NSB. Colstrup var leder i regionstyret i Region Øst av Normisjon frem til 2008. Colstrup har en to-årig utdannelse fra Indremisjonsselskapets bibelskole i Oslo. Han har vært daglig leder i Norsk kristent barneblad og radiosjef i Kristen Riksradio, og har også erfaring som predikant og ungdomsleder i Indremisjonsselskapet, hvor han blant annet var landsungdomssekretær. Han ble ansatt som informasjonssjef i NSB i 1998. Colstrup er en aktiv maler og er medlem av Asker bildende kunstnere. Han har studert ved Olav Mosebekks tegne og malerskole. James Grayman. James Grayman (født 11. oktober 1985) er en høydehopper fra Antigua og Barbuda. Han er født og oppvokst i byen Parham på øya Antigua. Hans personlige rekord 2,27 meter og denne rekorden ble satt den 7. juli 2007 i Pergine Valsugana. Det er også den nåværende høydehopprekorden i Antigua og Barbuda. Gastonia. Gastonia er en by i delstaten Nord-Carolina i USA. Byen ble grunnlagt på begynnelsen av 1800-tallet, og er en av de viktigste industribyene for diverse tekstiler. Byen var også åstedet for en berømt streik i 1929. Daniel Bailey. Daniel Everton Bailey (født 9. september 1986) er en sprinter fra Antigua og Barbuda. Han er 1,79 meter høy og veier 68 kg. Bailey har spesialisert seg på 100 meter og 200 meter. Hans personlige rekord på 100 meter er 9,91. Baileys personlige rekord på 200 meter er 20,81 og denne rekorden satte han den 27. juni 2004 i Coatzacoalcos. Bailey var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Hanne Larsen. Hanne Larsen (født 1978 i Tromsø) er en norsk filmregissør. Hun har skrevet manus til og regissert flere prisbelønte kort og novellefilmer. Larsen fikk blant annet Amanda for beste kortfilm i 2008 og har vunnet hovedpris ved flere Oscar Acadamy award festivaler feks. Palm Springs og Clermont - Ferrand. Hun har også arbeidet som regissør/producer for NRK og har gjort reklame og oppdragsfilm. I 2012 utviklet Larsen spillefilm og skal ha regi på en episode av "Helt Perfekt" for TV Norge høsten 2012. Larsen er utdannet ved Den norske filmskolen på Lillehammer (Regi kull 4, 2003 - 2006) og [European Film College] i Danmark (2001). Hun ble tildelt Statens kunstnerstipend (Arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere) for to år i 2010. Brendan Christian. Brendan Christian (født 11. desember 1983 på Antigua) er en sprinter fra Antigua og Barbuda. Han er 1,78 meter høy og veier 71 kg. Han har har spesialisert seg på 200 meter. Han utmerket seg allerede som junior da han tok sølv på 200 meter under juniorverdensmesterskapet i friidrett i 2002. Han oppnådde også sjetteplass på 100 meter. Christian detok også under OL i 2004, men der gikk han ut i kvartfinalen. Han var med i Samveldelekene 2006 og der ble han slått ut i semifinalen. I 2007 tok han gull på 200 meter og bronse på 100 meter under De panamerikanske lekene. Han kom også til semifinalen i både 100 meter og 200 meter i VM i friidrett 2007. Der satte han også ny nasjonal rekord på 200 meter med tiden 20,23. Hans beste tid på 100 meter er 10,11 sekunder og denne rekorden satte han den 28. mai 2004 i College Station i Texas. Denne rekorden er også nasjonal rekord. Ellen Glasgow. Ellen Anderson Gholson Glasgow (født 22. april 1873, død 21. november 1945) var en amerikansk forfatter. De fleste bøkene hun skrev er lagt til Sørstatene. De bøkene som er mest kjent er "The voice of the people" som kom ut i 1900, "The roman comedians" i 1926 og "The sheltered life" som kom ut i 1932. Glens Falls. Glens Falls er en by i delstaten New York i USA. Den ble grunnlagt i 1765. I byen ble det kjempet store slag under den amerikanske uavhengighetskrigen, og den ble helt nedbrent i 1783. Senere ble den bygd opp igjen. Kjente personer som er født i byen er fribryteren Jim Duggan og programlederen Rachael Ray. Redpill Linpro. Redpill Linpro er et nordisk firma som er et resultat av en fusjon av tidligere norske Linpro og svenske Redpill. Redpill Linpro er nordeuropas største aktør innenfor programvare basert på åpen kildekode. Redpill Linpro er respresentert i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Norge. Linpro AS ble etablert av Dag Asheim i 1995 som Norges første kommersielle aktør som satset på Linux. Linpro satset på programvare av åpen kildekode. Linpro var det største selskap i sitt slag i Norge med over 100 ansatte. Linpro hadde 2 datterselskaper, Oberon IT AS og Linuxlabs AS som begge er endel av Redpill Linpro idag. Sverige. Redpill AB kjøpte sommeren 2008 norske Linpro AS. Svømming under Sommer-OL 2008 – 100 meter fri herrer. Øvelsen 100 meter fri herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted mellom 15. og 17. august i Beijing nasjonale vannsportsenter. Det ble avholdt ni innledende heat. Plasseringene som blir oppnådd i de enkelte heatene hadde ikke direkte betydningen, bare utøverne med dem seksten beste tidene gikk videre til semifinalene. De to semifinaleheatene som ble avholdt bestod av åtte svømmere. Svømmerne med de åtte raskeste tidene igjen gikk til finalen. Kvalifikasjonskravene for øvelsen var 49,23 sekunder (A-krav) og 50,95 sekunder (B-krav). De nasjonale olympiske komiteene med to eller flere svømmere som tilfredsstilte kunne stille med inntil to av svømmerne, ellers kunne de stille med en svømmer som hadde oppnådd B-kravet. Lourdes Becerra. Lourdes Becerra Portero (født 4. juni 1973 i Sabadell i Catalonia) er en tidligere spansk svømmer som konkurrerte i stilene medley og bryst. Becerra deburte i olympisk sammenheng under sommer-OL 1992 i Barcelona og deltok også i sommer-OL i 1996 og i 2000. Hennes beste olympiske prestasjon er fra 1996 da hun endte på syvendeplass i 400 m individuell medley. I VM i svømming kortbane 1999 i Hongkong vant hun bronse på 400 m individuell medley. I EM i svømming kortbane 1998 i Sheffield tok hun sølv i 400 m bryst og bronse i 400 m individuell medley. Becerra startet å svømme da hun var 10 år gammel i svømmeklubben "Club Natació Sabadell". Kontinentet. Kontinentet er en vanlig betegnelse på det sammenhengende fastlandet i Europa. Når man i Norge snakker om Kontinentet, tenker man imidlertid på Fastlands-Europa med unntak av Den skandinaviske halvøy og De britiske øyer, som også er en del av verdensdelen Europa. Det samme gjøres i landene på Kontinentet, som Tyskland. Grunnen til det er at selv om Skandinavia teknisk sett er bundet sammen med Europa, skjer adkomsten til disse landene i praksis over vann. Ellen DeGeneres. Ellen Lee DeGeneres (født 26. januar 1958) er en amerikansk standupkomiker, prisvinnende talkshowvert og skuespiller. Hun var gjestedommer i So You Think You Can Dance (sesong 5) sammen med Mia Michaels, Mary Murphy og Nigel Lythgoe, og dommer i 2010-sesongen av American Idol. Ellen DeGeneres har eget talkshow; "The Ellen DeGeneres Show". Programmet spilles inn mandag til torsdag, med dobbel innspilling på torsdagen. I Norge blir det sendt på TV 2 og TV 2 bliss Fra 1994 til 1998 spilte DeGeneres i sitcom-serien "Ellen", som opprinnelig het "These Friends of mine". DeGeneres spilte rollefiguren Ellen Morgan, og serien handlet om henne, hennes venner og familie. I sesong fire av serien kom Ellens rollefigur ut av skapet som lesbisk. Episoden hvor hun kom ut av skapet heter "The Puppy Episode"." Serien ble avsluttet etter sesong fem, grunnet lave seertall. I 2001 kom en nye sitcom med DeGeneres i hovedrollen, som het "The Ellen Show". Det ble kun laget en sesong av denne serien. Betty White hadde blant annet en gjesterolle i serien. DeGeneres har ledet The Emmy Awards og The Acadamy Awards, nr. 79 i rekken. DeGeneres bor i Beverly Hills sammen med sin kone Portia de Rossi. Både DeGeneres og de Rossi er praktiserende veganere. Tomasz Majewski. Tomasz Majewski (født 30. august 1981 i Nasielsk) er en polsk kulestøter. Han ble olympisk mester i øvelsen under Sommer-OL 2008 i Beijing og under Sommer-OL 2012 i London. Majewskis personlige rekord utendørs er 21,95 m, den satte han ved et stevne i Stockholm i juli 2009. Under VM i friidrett 2009 i Berlin kom han på andre plass bak amerikanske Christian Cantwell. Innendørs har Majewskis oppnådd 21,72. Dette resultatet gav ham gullmedaljen under innendørs-VM 2012 i Istanbul. Dette var også polsk rekord innendørs. Under Sommer-OL 2012 i London ble Majewski olympisk mester med et støt på 21.89. Centercourt. Centercourten «Arthur Ashe Stadium» i New York. Centercourt (britisk engelsk "centre court", amerikansk engelsk "center court") er en vanlig betegnelse på hovedbanen i et idrettsanlegg bestående av flere baner. Betegnelsen brukes mest innen tennis, badminton og sandvolleyball. Tradisjonelt anvendes uttrykket oftest om hovedbanen på All England Lawn Tennis and Croquet Club i Wimbledon i London, der de viktigste kampene under Wimbledon-mesterskapene spilles. Sunnylvsfjorden. Sunnylvsfjorden er en del av Storfjorden i Stranda og Norddal kommune på Sunnmøre. Sunnylvsfjorden starter ved Uksneset der Storfjorden deler seg i to. Sunnylvsfjorden går sørover, og Norddalsfjorden går østover til Tafjord. Sunnylvsfjorden går inn til bygda Hellesylt. Et par kilometer nord for Hellesylt kløyver fjorden seg, og Geirangerfjorden går østover, mens Sunnylvsfjorden fortsetter sørover. Fjorden er 26 km lang, og mellom 600 m og 2000 m bred. Den største dybden er 452 m, vest for Skrenakken i Norddal kommune. Langs fjorden ligger det mange forlatte fjord- og fjellgårder. Fjorden er i dag mest kjent for for Åkerneset, hvor en fjellsprekk i ukjent fremtid trolig vil utløse et stort ras. Norddalsfjorden (Sunnmøre). To ferger møtes i Norddalsfjorden Norddalsfjorden er en fjordarm av Storfjorden i kommunene Norddal og Stranda på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Fjorden strekker seg 16 km østover til Oksneset, hvor Tafjorden fortsetter sørøstover. Fjorden har innløp i vest mellom Liabygda i nord og Skrednakken i sør. Et stykke inn i fjorden ligger bygda Eidsdal på sørsiden. Herfra går det fergesamband over til Linge på nordsiden. Like øst for Linge ligger bygda Sylte der elva Valldøla munner ut. Videre inn fjorden ligger Fjøra. Like sør for Fjøra ligger Oksneset, hvor Tafjorden starter. Mireia Belmonte Garcia. Mireia Belmonte Garcia (10. november 1990 i Badalona i Barcelona i Spania) er en spansk svømmer som konkurrerer i disiplinene medley, fristil og butterfly. I 2006 vant hun ungdoms-VM i svømming i 400 m fri og 400 m medley og ungdoms-EM i 200 m fri og 400 m medley. Hun endte på andreplass i 400 m medley i Europeisk kortbanemesterskap i svømming 2007 med tiden 4:31.06, like bak italienske Alessia Filippi. 21. mars 2008, under EM i svømming langbane i Eindhoven i Nederland, vant Belmonte damenes 200 m individuelle medley, og slo samtidig EM-rekorden med tiden 2:11.16. I tillegg oppnådde hun 8. plass på 400 m individuelle medley. Under Sommer-OL 2012 i London vant Mireia Belmonte sølv på 200 meter butterfly. Belmonte er medlem av klubben CN Hospitalet. Juliane Rasmussen. Juliane Elander Rasmussen (født 17. februar 1979 i Odder) er en dansk roer. Hun veier 61 kilo, og deltar dermed i lettvektsklassen. Hun bor i København. Hun endte på en 10. plass i Sommer-OL 2004 i Athen. I kvalifikasjonen for roing under Sommer-OL 2008 (lettvekt, dobbeltsculler) i Beijing, lå Rasmussen og Katrin Olsen lenge ut til å komme på en tredjeplass etter Japan, men endte på en andreplass, og var dermed klar for semifinalen. De røk imidlertid ut i semifinalen, hvor de kom på en fjerdeplass, da man må være blant de tre beste for å gå til finalen. Nawal El Moutawakel. Nawal El Moutawakel (født 15. april 1962) er en tidligere marokkansk friidrettsutøver, som på 1980-tallet konkurrerte på 400 meter hekk. Hun deltok i det første verdensmesterskapet i Helsingfors i 1983, men uten å kvalifisere seg til finalen. Bedre gikk det under OL i Los Angeles i 1984 hvor hun tok gullet, den første muslimske kvinne til å vinne et OL-gull. I 1995 ble hun valgt inn i styret i det internasjonale friidrettsforbundet, og i 1998 ble hun valgt inn i IOKs styre. Under OL 2006 i Torino var hun en av åtte flaggbærere som bar det olympiske flagget. Roing under Sommer-OL 2008 – Singlesculler menn. Øvelsen Singlesculler menn ved Sommer-OL i Beijing ble avviklet mellom 9. og 16. august, ved Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park. Norge var representert av tittelforsvareren Olaf Tufte som på ny tok gullmedaljen. Debbie Flintoff-King. Debbie Flintoff-King (født 20. april 1960 i Melbourne) er en tidligere australsk friidrettsutøver, som konkurrerte på 400 meter hekk på 1980- til begynnelsen av 1990-tallet. Flintoff-King vant gull i Samveldelekene både i 1982 og 1986. I 1986 vant hun også gull på 400 meter flatt. Under VM 1987 i Roma tok hun sølv etter østtyske Sabine Busch. Flintoff-Kings fremste meritt er gullet fra OL 1988 i Seoul, som hun vant hundredelet foran sovjetiske Tatjana Ledovskaja, på tiden 53,17, som også er personlig rekord. Under OL 2000 var hun en av de siste som bar den olympiske flammen inn på stadion. Mette Bergmann. Mette Bergmann (født 9. november 1962 i Kråkerøy) er en norsk diskoskaster fra Fredrikstad. Fra 1984 til 2000 vant hun NM i diskoskast 17 ganger på rad. Hennes beste plassering i internasjonale mesterskap er bronsemedaljen fra EM 1994 i Helsingfors. Bergmann har hatt norgesrekorden i diskos for kvinner siden 1984, og forbedret den mange ganger. Den gjeldende rekorden på 69,68 satte hun i Florø i 1995. Hun representerte Fredrikstad IF Bergmann deltok under sommer-OL for Norge i 1992 i Barcelona der hun ikke kvalifiserte seg for finalen i diskos, og i 1996 i Atlanta med 9. plass i diskos. Sleggekast for kvinner ble NM-øvelse i 1996. Mette Bergmann deltok i sleggekast de fem første årene, og tok medalje hver gang: en gullmedalje, to sølv og to bronse. Verdensmesterskapet i turn 1950. Det syvende verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 14. til 16. juli 1950, i Basel i Sveits. Dette var det første VM i turn etter 2. verdenskrig. Dette var første gang kvinneturn fikk den formen den har i dag, med lagkonkurranse og individuell premiering i både enkeltapparater og sammenlagt. De konkurrerte i fire apparater; De viste én obligatorisk og én selvvalgt øvelse. Den obligatoriske øvelsen hadde maksimal verdi på 10 poeng, og den valgfrie 15 poeng. Summen av de to øvelsene avgjorde rekkefølgen i enkeltapparatene, samt i den individuelle mangekampen, som dermed ble en 8-kamp. Lagkonkurransen for kvinner ble avgjort ved å summere den sammenlagte poengsummen til de seks beste utøverne på laget, sammen med lagets karakter i troppsoppvisningen. Troppsoppvisningen ble ikke premiert separat, men inngikk kun som grunnlag i lagkonkurransen. Her kunne lagene velge hvilke (håndholdte) apparater de skulle bruke; baller, køller, vimpler og bueskytingbuer ble brukt. Trafikkplanlegger. Trafikkplanlegger er en yrkesbenevnelse for en helseadministrasjonsmedardeider med hovedoppgave å planlegge pasienttransport med tilknytning til et kjørekontor for pasienttransport i et regionalt helseforetak. Egenskaper og kvalifikasjoner. Selv om det stilles høye krav til utdanning og personlige egenskaper hos en trafikkplanlegger finnes det i dag ingen formell utdannelse som leder til tittelen trafikkplanlegger. Det stilles krav til høy pålitelighet hos en trafikkplanlegger, og på lik linje med annet helsepersonell har de taushetsplikt. Samtidig må vedkommende ha stor økonomisk forståelse, og gjerne høyere utdannelse innenfor økonomi, transport eller logistikk. En offentlig ansatt trafikkplanlegger tjener i overkant av 300.000 kr i året (2008). Wienbekkenet. Wien-bekkenet (tysk "Wiener Becken", tsjekkisk og slovakisk "Vídenská kotlina") er et sedimentasjonsbasseng mellom Alpene og Karpatene. Mer enn halvparten av Wienbekkenet ligger i Niederösterreich, mens resten er delt mellom Tsjekkia og Slovakia. Det forholdsvis flate området er nokså langstrakt, og er 50 km bredt og 200 km langt. Lavlandet Bor og Chvojnice-åsene kalles med et samlenavn Záhorská nížina (lavlandet Záhorie). Elen Roaldset. Elen Roaldset (født 1944) er professor i geologi ved Universitetet i Oslo, der hun fungerer som museumsdirektør ved Naturhistorisk museum. Roaldset er utdannet ved Universitetet i Oslo med kvartærgeologi som spesialfelt under professor Ivan Th. Rosenqvist. Hun var leder for Ekebergutvalget som bidro til at 387 daa av Ekebergskråningen i 2008 ble vernet som naturreservat. Hun har vært styremedlem i Norsk Bergverksmuseum, Argilla AS, Global Geo Services ASA og Stiftelsen Jostedalsbreen Nasjonalparksenter. Hun har tidligere også vært forskningsdirektør i Norsk Hydro. Poul Johannesen. Poul Johannesen (også kjent som Poffuel Johannisøn og Páll Fangi) var en færøying som levde på 1600-tallet. Det antas at han ble født som en bondesønn omkring 1620–1622, på Sunnanágarði i Mikladalur på Kalsoy. Han ble anklaget for å ha drept sin far, så drapsanklagen og flere anklager om småkriminalitet, som svindel, ble for første gang tatt opp ved vårtinget i Tórshavn, den 17. mars 1656. Saken fortsatte ved forsamlingene 30. august og 17. september samme år, frem til at dommen falt 9. juni 1657. Han ble dømt til fengsel og straffarbeid i København. Han rømte hele tre ganger til Færøyene, og bodde så lenge som et helt år i fjellene på Kalsoy. Han forsøkte til slutt å ro til Norge alene i en liten båt, men ble tvunget til å returnere til Færøyene grunnet dårlige værforhold. Han ble til slutt tatt av lensmannen på Færøyene. Lensmannen brukte en stor krok (brukt til hvalfangst), og hektet denne i ryggen på Páll Fangi, da Páll forsøkte å svømme vekk. Alle rømningsforsøkene resulterte i et han ble kjent som "Páll Fangi" ("Pål fange"). En av båtene til Klaksvíkar Róðrarfelag er oppkalt etter Poul Johannesen, og heter Páll Fangi. Den ble ferdigstilt i 2001. Donaukneet. Donaukneet (ungarsk "Donakanyar") er betegnelsen på en del av Donau nord for Budapest i det nordlige Ungarn. Donau gjør etter Esztergom noen buktninger før den i en relativt rett vinkel baner seg gjennom Visegrad-fjellene. Langs denne denne delen av Donau ligger noen av de mest besøkte byene i Ungarn (for eksempel Esztergom, Visegrád og Sztendendre). For kunstnere har de vakre landskapene alltid vært attraktive. I Zebegeny bodde blant annet den ungarske maleren István Szõnyi (1894–1960). Den lille ungarske slette. Den lille ungarske slette i Ungarn Den lille ungarske slette eller Lille Alföld (ungarsk: "Kisalföld", slovakisk: "Malá dunajská kotlina", tysk: "Kleine Ungarische Tiefebene") er en slette på rundt 8 000 km² nordvest i Ungarn, sørvest i Slovakia ("Podunajská nížina" – Det donauske lavlandet) og øst i Østerrike. Den er en del av Den pannoniske slette som dekker det meste av Ungarn. Geografi. Sletten grenser til Karpatene i nord, Bakony-Vértes-åsene (ved Balatonsjøen) i sør, og Wienbekkenet og Alpene i vest. I Ungarn inkluderer den det meste av fylkene Győr-Moson-Sopron og Vas, og de vestlige delene av Komárom-Esztergom og Veszprém. Sletten er delt i to av Donau, som deler seg i flere grener mellom Bratislava og Komárno og danner store øyer. De største sideelvene i området er Váh, Rába, Rábca og Marcal. Lille Alföld er Hanság, Seewinkel, Neusiedlbekkenet, Rábaköz, Szigetköz, Marcalibekkenet, Mosonsletta, Komárom-Esztergom-sletta og Žitný ostrov. Naboområdene Kemeneshát, Sopron-Vas-sletten og Steirisches Hügelland regnes av og til som en del av Lille Alföld, men ungarske og østerrikske geografer bruker uttrykket i en smalere betydning. Historie. Sletten har vært et viktig jordbruksområde siden steinalderen. Den sørlige delen av den hørte til den romerske provinsen Pannonia mellom 1. hundreåret og 400-tallet, og ble senere befolket av tyskere og slavere, og siden omtrent 900 av ungarere. Fra rundt år 1000 hørte området til Kongedømmet Ungarn. Etter første verdenskrig ble Lille Alföld delt mellom Ungarn, Tsjekkoslovakia og Østerrike. I 1990-årene bygde Slovakia store demninger og vannkraftverk ved Gabčíkovo. Bosetning. Landegrensene følger ikke de språklige grensene, særlig gjelder dette nord på sletten der ungarere er en majoritet i de to sørligste distriktene Dunajská Streda og Komárno og en minoritet i de andre distriktene. Det finnes også en mindre gruppe kroater nær trestatsgrensen. Viktige byer i området er Győr (UN), Komárom (UN), Komárno (SK), Dunajská Streda (SK), Nové Zámky (SK) og Mosonmagyaróvár (UN). David Meca. David Meca Medina (født 1. februar 1974 i Sabadell i Catalonia) er en spansk langdistansesvømmer. Meca har bl. a. svømt fra det spanske fastlandet til Ibiza og vunnet gull i utendørs 25 km for herrer under VM i svømming 2005 i Montréal. Meca testet positivt for det ulovlige steroidet nandrolon under en konkurranse i Brasil i 1999. Han ble idømt to års utestengelse, men klaget saken inn for Den internasjonale voldgiftsretten for sport i Lausanne, som reduserte straffen til ett års utestengelse. Meca tok sølv i 5 km under VM 2000 på Hawaii. Han tok også sølv i 25 km og bronse i 10 km under VM i 2003 i Barcelona i Spania. Meca svømte Den engelske kanal 10. august 2004 på 7 timer og 46 minutter og igjen den 29. august 2005 på 7 timer og 22 minutter. David Meca svømmer for klubben Club Natació Sabadell. Liste over Amanda-prisvinnere. Liste over Amanda-prisvinnere er en oversikt over vinnere av Amanda-prisen fra tidligere års utdelinger 1985–2011. Amanda-prisen ble utdelt for første gang i 1985. Utgåtte kategorier. Her følger en liste over priskategorier som ikke lengre eksisterer. I 1993 ble det utdelt Nordens Amanda, derfor er dette årstallet overrepresentert med ikke-norske vinnere. Silvia Parera. Silvia Parera Carrau (født 5. september 1969 i Mataró i Catalonia) er en tidligere spansk svømmer som konkurrerte i disiplinene medley og bryst. Parera debuterte i olympisk sammenheng i sommer-OL 1988 i Seoul og deltok for Spania også i 1992 og 1996. Parera svømte for klubbene CN Premià, CN Mataró, CN Sant Andreu, CN Catalunya og CN Mediterrani. José Luis Ballester Rubert. José Luis Ballester Rubert (født 6. august 1969 i Castellón de la Plana i Comunitat Valenciana) er en tidligere svømmer fra Spania som konkurrerte i butterfly. Ballester deltok i OL for første gang i Seoul i 1988 og deltok igjen i 1992 og 1996. Han kom ikke videre fra noen av sine heat. Ballester studerte ved Universitetet i Florida. Roland Müller. Roland Müller (født 16. desember 1986) er en østerrkisk skihopper. Müller hopper for skiklubben SV Innsbruck-Bergisel. Han ble juniorverdensmester for lag både i 2003 og 2004. I 2004 vant Müller begge skiflygingsrennene i Vikersundbakken, og satte to bakkerekorder. Müller innehar fortsatt bakkerekorden i Vikersund med 219 meter. Carmen Amaya. Carmen Amaya (2. november 1913 – 19. november 1969) var en flamencoartist fra Barcelona i Spania. Amaya startet å danse da hun var syv år gammel. I 1929 gjorde hun sin debut i Paris. Hun mottok svært god kritikk og ble beundret for sine danseferdigheter. Amaya flyttet til Amerika i 1936, hvor hun startet å spille i filmer (hvorav flere satte rekorder hva seertall angikk), blant annet "Los Tarantos" og kortfilmen "Danzas Gitanas" ("Sigøyerdanser"). Hun ble invitert av Franklin Roosevelt til å danse i Det hvite hus i 1944 og igjen av Harry S. Truman i 1953. Amaya ble begravet på gravstedet Cementiri del Sud-Oest på Barcelonas Montjuïc. Samisk ortografi. Samisk ortografi er rettskrivninga til de seks samiske språka som har egne skriftspråk: sørsamisk, lulesamisk, nordsamisk, enaresamisk, skoltesamisk og kildinsamisk. Det er mulig å identifisere tre ulike retninger i utviklinga av skriftspråk for samisk. Den eldste har som utgangspunkt at de ortografiske prinsippa skal være de samme for samisk som for majoritetsspråket. Dette går tilbake til tradisjonen i det landet hvor samisk først ble tatt i bruk som skriftspråk, i Sverige. Skriftspråka som følger i denne tradisjonen er det gamle umesamiske skriftspråket fra 1700-tallet, og til dels de moderne sørsamiske og lulesamiske skriftspråka. Også den eldste ortografien for nordsamisk i Norge, Leems rettskrivning, står i denne tradisjonen. Den andre tradisjonen går tilbake til Rasmus Rasks revisjon av Leem, og bygger på det fonematiske prinsippet. Nord-, enare og skoltesamisk følger denne tradisjonen. Den tredje tradisjonen representeres av kildinsamisk, som har fått ny rettskrivning tre ganger: først av russiske misjonærer, så på 1920- og 30-tallet som del av Stalins språkpolitikk, med det latinske alfabetet, og til slutt på 1970-tallet, med det kyrilliske alfabetet. Blant samer er det en sterk følelse av at det er "ett samisk folk". Nå og da har det gitt seg utslag i framlegg til et samla samisk skriftspråk, men til det er de språklige forskjellene for store. Asbjørn Osnes. Asbjørn Osnes (født 21. april 1932 i Hønefoss, død 22. september 2011) var en norsk skihopper. Osnes hoppet for Jevnaker Idrettsforening. I ski-VM i 1958 ble Osnes nummer fem i normalbakken. Han deltok også i vinter-OL i 1956, og ble nummer 18. I 1958 satte Osnes bakkerekord i Vikersund med 108,5 meter. Global Geo Services. Global Geo Services er et norsk seismikk selskap med fokus mot Midtøsten og virksomhet utenfor kysten av Iran. Selskapet ble børsnotert desember 2000. Selskapet har etablert et datterselskap, Nescos, som produserer smarte brønnløsninger og en ventil (BOP) for stigerør og rørledninger. I andre kvartal 2008 hadde selskapet driftsinntekter på 21,6 millioner kroner og et driftsoverskudd før avskrivninger på 0,9 millioner kroner. Selskapet foretok imidlertid nye nedskrivninger av de eldre delene av seismikkbiblioteket på 23 millioner kroner i perioden. Selskapets ordrebok for resten av året utgjorde ved utgangen av juni 86,5 millioner kroner. BFG Fana. BFG Fana er en friidrettsklubb som ble stiftet i 1987 som en overordnet friidrettsklubb for idrettslagene "IL Bjarg", "Fana IL" og "IL Gneist". Klubben har hatt flere gode plasseringer på Holmenkollstafetten. Kvinnelaget vant stafetten i 1998.Maratonløperene Stine Larsen og Kirsten Marathon Melkevik er i dag de som utmerker seg som klubbens store profiler. Richard Meier. Richard Meier (født 12. oktober 1934 i Newark, New Jersey) er en amerikansk arkitekt, kjent for sin rasjonelle design og bruken av hvitfarge. Meier fikk en bachelorgrad ved Cornell University i 1957 og arbeidet i kort tid for Skidmore, Owings & Merrill i 1959, så for Marcel Breuer innen han startet sin egen praksis i New York i 1963. Han ble kjent som én av «The Five» i New York i 1972. Oppdraget for Getty Centre i Los Angeles i 1984 skapte Meier verdensberømmelse. Han er især kjent for museumsutgavene av sine rasjonelle, hvite bygninger. En stor del av Meiers verker bygger på verkene til arkitekter fra begynnelsen av 1900-tallet, særskilt Le Corbusier, og især hans tidlige verk. Han utvidet mange idéer som var tydelige i Le Corbusiers verker, særskilt Villa Savoye og den sveitsiske paviljongen. Meiers verker gjenspeiler også innflytelsen fra andre designere, slik som Ludwig Mies van der Rohe og, i visse tilfeller, Frank Lloyd Wright og Luis Barragán (uten fargen). Smith House i Connecticut blir betraktet som ett av hans nøkkelverker. Giovanitti House i Pennsylvania er dekket med porselensemaljerte plater. Vernebygget rundt Ara Pacis i Roma fra 2006 er meget omdiskutert. Borgermesteren i Roma har satt opp nedrivning av dette bygget som ett av sine valgløfter. I 1984 fikk han Pritzker-prisen, og i 2006 vant han gullmedalje i arkitektur fra Academy of Arts and Letters. I boken "Meier" av Philip Jodidio, blir Meiers samlede verker 1963–2008 presentert. Turid Pedersen. Turid Pedersen (født 5. februar 1954 i Harstad) er musiker og sanger. Hun debuterte i 1973 på Pussycats' LP "Touch Wood". Hun turnerte med Tobben og Ero og begynte i folkrockgruppa Erter, Kjøtt og Flesk. Senere ble hun frontfigur i det Bergens-baserte bandet Nøkken fra 1978-1984. Turid Pedersen var også medvokalist i Veslefrikk sammen med Anne Grete Preus. Siden 1983 har hun vært en del av trioen TITS & HITS sammen med Kine Hellebust og Hege Rimestad.Hun ga i 2000 ut solocd 'Ensomhet ilag'. Hun tok opp igjen samarbeidet med Bjørn Vassnes (Nøkken) i 2002, og ga ut en cd i 2004 (Tusen lys). Et nytt album er på trappene produsert av Sverre E.Henriksen (tidl. bassist i Nøkken). Dessuten skal en gammel(1974/75) råteip med Erter,Kjøtt & Flesk støvsuges og utgis i 2012 i forbindelse med at bandet skal spille på Buktafestivalen i Tromsø 2012. 3.september 2012 utgis Nøkkens foreløpige cd '2012' Simo Häyhä. Simo Häyhä (født 17. desember 1905, død 1. april 2002) var en finsk soldat under vinterkrigen. Han regnes gjerne som historiens fremste skarpskytter. Under vinterkrigen drepte han omkring 705 soldater, hvorav 542 med et vanlig 28-gevær uten teleskopsikte. Han brukte en hvit skidress som passet veldig bra som kamuflasje til vinterterrenget. Han unnlot å bruke teleskopsikte, fordi han var redd for at solen skulle reflekteres i glasset og avsløre gjemmestedet hans. For å skjule dampen fra sin egen pust fylte han munnen med snø. Simo Häyhä kom opp i 542 bekreftede drap før en russisk kule traff kjeven hans 6. mars 1940. Han ble kalt «Den hvite døden», fordi ingen så ham i den hvite vinterdressen. Biografi. Før han gikk inn i krigen arbeidet Häyhä som bonde og jeger. I en alder av 17 år, vervet Häyhä seg til den finske militsen suojeluskunta og han mottok flere utmerkelser for sine skyte-ferdigheter. Hans gård skal angivelig vært full av trofeer. Under Vinterkrigen (1939–1940), mellom Sovjetunionen og Finland var han snikskytter for den finske hæren mot den røde armé. Med temperaturer mellom -40 og -20 grader celsius gikk Häyhä kledd i helt hvit kamuflasje, og han ble kreditert med 505 bekreftede drap på sovjetiske soldater. Alle hans drap skal angivelig ha blitt oppnådd i løpet av mindre enn 100 dager med i gjennomsnitt syv drap per dag, på en tid av året med svært korte timer med dagslys. Den 6. mars 1940 ble Häyhä skutt i nedre venstre kjeve av en russisk soldat. Han ble plukket opp av medsoldater som sa halve hodet hans var borte. Men Häyhä var ikke død og han gjenvant bevisstheten den 13. mars, dagen da freden mellom Sovjetunionen og Finland erklært. Kort tid etter krigen ble Häyhä forfremmet fra korporal til fenrik av feltmarskalk Carl Gustaf Emil Mannerheim. Ingen andre hadde steget så raskt i rang i Finlands militære historie. Det tok mange år for Häyhä å samle krefter etter det alvorlige skuddet i kjeven. Kulen hadde knust kjeven og ødelagt hele hans venstre kinn. Häyhä tilbrakte sine siste år i Ruokolahti, en liten landsby som ligger i det sørøstlige Finland, i nærhen av den russiske grensen. Skuespiller Steven Wiig portretterte Häyhä i filmen "Hemingway & Gellhorn" som kom ut i 2012. .45-70 Government. .45-70 Government er en amerikansk patron for rifle. Den ble utviklet ved Springfield Armory for geværmodellen Springfield Model 1873 (kjent som "The trapdoor Springfield"). Patronen kom som en erstatning etter .50-70 Government som var en patron som United States Army tok ibruk rett etter Den amerikanske borgerkrigen (1866). Siste gang den ble brukt i en større krig var i Den spansk-amerikanske krigen. Den er fremdeles i bruk i den amerikanske marinen som drivladningspatron for lineutskytere. Patronen brukes idag til Cowboy Action Shooting og jakt, og er meget god til jakt i tett vegetasjon hvor viltet er tildels farlig som amerikansk Grizzlybjørn. Den brukes også av norske elgjegere med stor suksess. Den har en kulebane som er svært krum og rekkevidden for normal jakt er ganske begrenset. Presisjonsmessig har den ett utrolig godt potensial for den som vet nøyaktig avstand og hvordan kulebanen er. Det ble under tester regelmessig truffet blinker på størrelsen på 6x6 fot på en avstand av 600 yards om skytteren var dyktig. Av moderne rifler som bruker dette kaliberet er nok "Marlin guide gun" den mest populære. Idag lades denne patronen med røksvakt krutt og potensialet er lang større idag med slikt krutt. Den kan nesten lades like hardt som en .458 Winchester Magnum. Slike ladninger må for alt i verden ikke benyttes i gamle våpen. Moderne ladebøker oppgir egne ladninger for nye og gamle våpen. Setnesmoen. Setnesmoen er et sted ved Veblungsnes, like sør for Åndalsnes i Rauma kommune. Stedet er dannet av avsetninger fra elven Rauma og er ganske stort og nesten helt flatt. Det er gresskledd med løvskog, dominert av gråor. Setnesmoen har tradisjon som militærforlegning, de senere år som base for Heimevernet. (HV11). Leiren har foruten forlegningen flere skytebaner og et tidligere sykehus. Under den andre verdenskrig var det anlagt en flyplass på Setnesmoen. Setnesmoen har golfbane, bygget av Rauma golfklubb. Stedet har hatt golfspill tidlig. På et fotografi fra 1907, vises engelske turister som spiller golf, med fjellet Romsdalshorn som bakgrunn. Det er også anlagt en fotballbane på Setnesmoen (Veblungsnes FK). Cuauhtémoc (andre betydninger). I Mexico, Cuauhtémoc var den siste «Huey tlatoani» i det aztekiske riket. Flere steder er oppkalt til ære for ham, slik som. Byene Shelly-Ann Fraser. Shelly-Ann Fraser (født 27. desember 1986 i Kingston på Jamaica) er en jamaicansk friidrettsutøver (sprinter). Fraser er dobbelt olympisk mester på 100 meter, med gull både fra OL 2008 i Beijing og fra OL 2012 i London. I finalen i Beijing vant hun med tiden 10,78 foran sine to landsmenn Kerron Stewart og Sherone Simpson som begge fikk sølv. I finalen i London vant hun med tiden 10,75, kun tre hundredeler foran Carmelita Jeter fra USA og seks hundredeler foran landskvinnen Veronica Campbell-Brown. I 2009 ble hun verdensmester på 100 meter da hun vant finalen med tiden 10,73. Etter OL i Beijing i 2008 ble Fraser utnevnt til offiser av Utmerkelsesordenen. European Credit Transfer and Accumulation System. ECTS – European Credit Transfer and Accumulation System er et system for å sammenligne vekt og karakter på kurs på universitets- og høyskolenivå på tvers av land og institusjoner. ECTS ble først introdusert for å gjøre utveksling enklere i forbindelse med Erasmus-programmet, men er i dag innført, eller i ferd med å innføres, i en rekke europeiske land gjennom Bologna-prosessen. Systemet baserer seg på at et fulltids studieår på 1500-1800 timer tilsvarer 60 «credits» («studiepoeng» i Norge.) Et ECTS-studiepoeng tilsvarer da altså 25-30 timer arbeid. ECTS-systemet innebærer også at karakterer blir oversatt til en skala fra "A-E" med "F" og "FX" som strykkarakterer. I følge systemet skal "A" tildeles de 10% beste studentene, "B" de 25% neste, "C" de 30% deretter, de neste 25% "D", og de dårligste 10% får "E". Forskjellen mellom "F" og "FX" er hvor mye som mangler for at man kan stå, med "FX" mangler det litt, med "F" er det betydelige mangler. Ved innføring av karakterskalaen har man i Norge valgt kvalitative krav fremfor statistisk fordeling og man benytter bare én strykkarakter, "F". Nezha Bidouane. Nezha Bidouane (født 18. september 1969 i Rabat) er en tidligere marokkansk friidrettsutøver. Bidouane tilhørte verdenseliten på 400 meter hekk på midten av 1990-tallet. Karrierens høydepunkt er VM-gullene fra 1997 og 2001, samt bronsen fra OL 2000. Bidouanes bestenotering på 52,90 er gjeldende afrikansk rekord. Váh. Váh (tysk "Waag", ungarsk "Vág", polsk "Wag") er den lengste elven som bare renner innenfor Slovakias landegrenser. Den er en sideelv til Donau fra venstre og er 406 km lang inkludert Čierny Váh-forgreningen. De to kildene, "Biely Váh" (Hvite Váh) og "Čierny Váh" (Svarte Váh), ligger i Tatrafjellene, og den flyter gjennom nordre og vestre Slovakia før den munner ut i Donau nær Komárno. Den er regulert med bl.a Čierny Váh vannkraftverk. Byer langs elven er Liptovský Hrádok, Liptovský Mikuláš, Ružomberok, Vrútky, Žilina, Bytča, Považská Bystrica, Púchov, Ilava, Dubnica nad Váhom, Nemšová, Trenčín, Nové Mesto nad Váhom, Piešťany, Hlohovec, Sereď, Šaľa, Kolárovo og Komárno. Tiina Lillak. Tiina Lillak (født 15. april 1961 i Helsingfors) er en tidligere finsk friidrettsutøver. Lillak var på 1980-tallet blant verdens beste kvinnelige spydkastere med to verdensrekorder på merittlisten. Under hjemme-VM 1983 tok hun gull i spyd og året etter ble hun nummer to under OL 1984 i Los Angeles. I 1992 la hun opp som aktiv utøver. Bjørnholt. Bjørnholt er et gårdsbruk, og et betjent serveringssted i Nordmarka ved Oslo. Så tidlig som i 1919 var det serveringssted for reisende og turister på småbruket Bjørnholt. Stedet ligger ved skogsveien mellom Hammeren og Kikut. Like ved stua, på nordsida av skogsveien, ligger Nordmarka skole, en tilrettelagt ungdomsskole. Bjørnholt har en av to værstasjoner i Oslomarka, den andre ligger på Tryvannshøgda. Historie. Det er kjent at Bjørnholt var bebodd rundt år 1800, men mye tyder på at plassen var bebodd også tidligere enn dette. Den siste fastboende bruker var Birger Bjørnholt og hans kone Gina fra Bonna. Birger var født i 1893, sønn av Gustav fra Vest-Hakkloa og Mari fra Gjerdingen. Hans slekt har holdt til i Nordmarka fra 1600-tallet. Birger var en av tretten barn, og overtok bruket i 1921 og drev det fram til sin død i 1979. Birgers omtakles som en lun og gjestfri mann med stor fortellerglede og god hukommelse. Birger Bjørnsholt og hans historier er gjengitt i flere bøker om Nordmarka. Bjørnholt ble skilt ut fra eiendommen til familien Løvenskiold i 1988. I dag drives stedet av Grethe Klever, datterdatter av Birger Bjørnholt. Chitignano. Chitignano er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Chiusi della Verna. Chiusi della Verna er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. The American Practical Navigator. "The American Practical Navigator" eller "Bowditch", opprinnelig skrevet av Nathaniel Bowditch er et oppslagsverk og en lærebok i navigasjon, meteorologi, oseanografi og har tabeller og oversikter over uttrykk nyttig for sjøfolk. Boken ble opprinnelig utgitt i 1802 og senere oppdatert og ble i 1866 overtatt av USAs hydrografiske institutt. Boken oppdateres og trykkes fremdeles men kan også lastes ned fritt fra en rekke nettsteder. Boken ansees som den offisielle lærebok for USAs marine og er slik sett en amerikansk maritim institusjon. Civitella in Val di Chiana. Civitella in Val di Chiana er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Foiano della Chiana. Foiano della Chiana er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Den grenser til kommunene Castiglion Fiorentino, Cortona, Lucignano, Marciano della Chiana og Sinalunga (SI). Frazioni. Case Nuove, La Pace, Ponte al Ramo, Pozzo della Chiana, Renzino, Santa Luce Laterina. Laterina er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Arezzo, Castiglion Fibocchi, Civitella in Val di Chiana, Pergine Valdarno og Terranuova Bracciolini. Loro Ciuffenna. Loro Ciuffenna er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Castel Focognano, Castel San Niccolò, Castelfranco di Sopra, Castiglion Fibocchi, Ortignano Raggiolo, Talla, Terranuova Bracciolini og Laterina. Frazioni. Anciolina, Chiassaia, Faeto-Pratovalle Casamona, Gropina, Il Borro, La Villa Malva, Modine-Gorgiti, Poggio di Loro, Querceto, Rocca Ricciarda, San Clemente in Valle, San Giustino Valdarno, Trappola, Trevane Commonly Unique. "Commonly Unique" er et musikkalbum av a capella-gruppen The Real Group som ble utgitt i 2000. Kalmar lufthavn. Kalmar lufthavn er en flyplass som ligger 5 km utenfor Kalmar i Småland i Sverige. Friidrett under Sommer-OL 2008 – 10 000 meter herrer. Øvelsen 10 000 meter herrer under Sommer-OL 2008 fant sted 17. august på Beijing National Stadium. Kvalifiseringskravene til øvelsen var 27:50.00 (A-krav) eller 28:10.00 (B-krav). Lucignano. Lucignano er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Foiano della Chiana, Marciano della Chiana, Monte San Savino, Rapolano Terme (SI) og Sinalunga (SI). Slovakias geografi. Slovakia er et land i Sentral-Europa med fjellrike regioner i nord og flatt lavlandsterreng i sør. Landet grenser mot Polen i nord, Ukraina i øst, Ungarn i sør og Østerrike og Tsjekkia i vest, og den totale lengden på landegrensen er på 1 524 km. Det dekker et område på totalt 48 845 km² fra fjellet Beskydok i nord til landsbyen Patince i sør, fra fjellet Kremenec i øst til Moravaelven i vest. Rundt en tredjedel av dette er dyrket mark, mens skog dekker over 40 prosent av arealet. Topografi. Det slovakiske landskapet defineres av to geografiske regioner, Karpatene og Den pannoniske slette. Rundt to tredjedeler av landet er i Karpatene, nærmere bestemt Vest-Karpatene. Området begynner ved Lillekarpatene i vest og fortsetter med fjellkjeden Fatra-Tatra. En tredjedel av landet strekker seg inn på Den pannoniske slette, som er delt inn i tre deler i Slovakia. Lavlandet rundt Morava er en del av Wienbekkenet, lavlandet rundt Donau i sør er en del av Den lille ungarske slette, lavlandet i øst en del av Den ungarske slette Elver og innsjøer. Det meste av landet ligger i nedslagsfeltet til Donau. Kun områdene rundt Poprad og Dunajec i nord dreneres via Vistula til Østersjøen. Grensen mellom nedslagsfeltene til Donau og Vistula er en del av det europeiske vannskillet. Donau er også den største elven i landet med en middelvannføring på 2 025 m³ i sekundet nær Bratislava. Den utgjør en del av landets grense mot Ungarn. Donaus viktigste sideelver i Slovakia er Váh, Slovakias lengste elv, Hron og Ipeľ. En annen viktig elv er Tisza som utgjør 5 km av grensen mot Ungarn i sørvest. Veľké Hincovo pleso i Tatrafjellene Den største naturlige innsjøen er Veľké Hincovo pleso i Tatrafjellene med et areal på 0,2 km². Det er også flere menneskeskapte sjøer, den største av disse er Oravareservoaret på 35 km². Klima. Klimaet i Slovakia er delt to i av den samme fjellrekken som deler landet. Lavlandet med Donaudalen i sørvest er det varmeste området av landet. Her kan også fuktig luft strømme nordover fra Middelhavet slik at flere dager i juli og august kan ha høy luftfuktighet. Resten av Slovakia har nesten like varme forhold om dagen, men nettene er som regel kjøligere, særlig i høyereliggende områder. Sommeren er den våteste tiden på året, men i det store og hele er Slovakia et tørt land til å være i Europa. Tordenbygene blir færre i september og oktober. Sent på høsten kan derimot nedbøren ta seg opp igjen og gi nokså grått og trist vær før vinteren kommer. Bratislava har en normal årsnedbør på 649 mm, som er representativt for store deler av landet. Kalde luftmasser kan ofte legge seg til i dalene mellom fjellene i Karpatene, og byer som Presov og Kosice kan få tåke i flere dager på rad. I Bratislava har en derimot mer standard vinterforhold med et par svært kalde dager, men også noen milde innimellom. Høyere terreng, som Tatrafjellene, er generelt kaldere enn Donaudalen og kan få en god del snø. De høyeste toppene kan få snø allerede fra september. I det store og hele er det derimot oftere mindre skyer i fjellområdene enn lavlandet i øst. 2. serierunde i Premier League 2008/09. 2. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 23. august 2008 med seks kamper kl. 16:00, og avsluttes kl. 18:30 med kampen mellom Fulham og Arsenal. Søndag 24. august 2008 blir det spilt to kamper, Wigan – Chelsea kl. 14:30, og Manchester City – West Ham kl. 17:00. Runden ble avslutta mandag 25. august 2008 med kampen Portsmouth – Manchester United kl. 21:00. Hroar Klempe. Hroar Klempe (født 1955) er førsteamanuensis i psykologi ved Psykologisk institutt, NTNU. Han var i perioden 2001-2009 instituttstyrer ved samme sted. Klempe er dr.art. i musikk med en avhandling som tangerer psykologien. Han har et forholdsvis bredt forfatterskap innenfor musikk i bredeste forstand av begrepet, og er professor i det faget. Hans siste større arbeid er "Fra opplysning til eksperiment. Om psykologiens oppkomst fra Wolff til Wundt" (2007). Tidligere har Klempe vært førsteamanuensis ved Høgskolen i Hedmark i musikkvitenskap og professor i musikk ved NTNU. Dan Karaty. Daniel Q. Karaty (født 1. oktober 1976 i USA) er en amerikansk pop-koreograf og danser. Karaty har koreografert dans for artister som Jessica Simpson, Britney Spears, Kylie Minogue og 'N Sync. Han har også vært gjestedommer og litt koreograf for "So You Think You Can Dance", men for tiden mest for "So You Think You Can Dance Holland". Karaty, Dan Øystein Meier Johannessen. Øystein Meier Johannesen (født 28. desember 1951 i Hemnesberget i Hemnes) er en norsk politiker og anarkist, og grunnlegger av Samfunnspartiet i 1985. I perioden 1983–1987 var Øystein Meier Johannessen innvalgt i Hemnes kommunestyre for Hemnes Folkepartis Fripolitiske liste, og i perioden 2003–2007 for Hemnes upolitiske liste. I 2007 forsøkte han uten hell å bli innvalgt for Hemnes ordførerliste. Begrunnelsen for disse lokale navneformene, istedenfor partinavnet Samfunnspartiet, var at lokalpolitiske saker ikke skulle identifiseres med rikspolitikk og et rikspolitisk parti. Aksjoner og medieoppmerksomhet. Johannesen har flere ganger gjort seg bemerket i lokale og riksdekkende medier gjennom sine politiske aksjonsformer. NRK-bomben. Ved 18.30-tiden den 5. desember 2005 ble en varebil plassert utenfor NRKs kontorer på Marienlyst i Oslo. Bilen var påmalt en arabisk innskrift med hvite tegn på et sort banner, som i norsk oversettelse lydet: «Gud er stor! Hellig krig går videre helt til jødene er ute av Palestina. Av jord er du kommet og til jord skal du bli» Bilen ble undersøkt av bombeeksperter. I forsetet var det en svart boks, som politiet fryktet kunne inneholde sprengstoff. Det viste seg å være en spøk. Neste dag sa Johannesen til Dagbladet at «Vi er et anarkistisk parti med fokus på Nord-Norge. Vi sympatiserer med palestinerne, og mener Israel slipper for lett unna. Dessuten mener vi at små partier ikke får sjansen til å slippe til i valgkampen». Johannessen ble dømt til 30 dagers ubetinget fengsel for opptrinnet. Trusler. I forkant av kommunevalget 2011 ble Johannessen beskyldt av en meddebattant i Rana Blads debattfelt (Origo) for å ha kommet med trusler av en så alvorlig grad at vedkommende kunngjorde at han trakk seg fra videre deltagelse i avisens nettdebatter. Johannessen avfeide beskyldningene som spøkefulle og flåsete. Centrica Energy. Centrica Energy er et internasjonalt gass- og kraftselskap etablert i Storbritannia i 1998 da British Gas plc ble delt. Det andre selskapet som ble opprettet etter delingen er BG plc – som senere er omdøpt til BG Group plc. Centrica har spesialisert seg på energi og er den største leverandøren av gass i Storbritannia og en av de største innen elektrisk kraft. Selskapet har sitt hovedkvarter i Windsor i England og driver alt fra leting etter nye felt for produksjon, til lagring, salg og distribusjon. De opererer både i England, Europa, Nord-Amerika, Nigeria, Egypt og Trinidad. Selskapet startet i 2006 opp et norsk datterselskap, Centrica Energi, som driver med undersøkelse og produksjon av olje og naturgass på norsk kontinentalsokkel. Se også. Centrica Energi Statens viltundersøkelser. Statens viltundersøkelser var et statlig forskningsinstitutt som drev med viltforskning i Norge. Fridtjof Nansen foreslo i 1914 staten burde drive fri og uavhengig viltforskning. Dette førte til at Statens viltundersøkelser ble opprettet i 1936. Administrativt var instituttet tilknyttet Jaktkontoret i Landbruksdepartementet. Oppgaven var å drive med viltforskning, og å gi faglige råd til departementet. I begynnelsen var Statens viltundersøkelser lokalisert sammen med institutt for zoologi ved Universitetet i Oslo. Det var også et mindre kontor ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. I 1958 flyttet Statens viltundersøkelser til Fellesbygget ved Norges landbrukshøgskole på Ås. I 1965 ble Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske etablert i Trondheim. Statens viltundersøkelser ble i 1974 omgjort til en forskningsavdeling underlagt direktoratet, og flyttet til Trondheim. I 1985 ble direktoratet omorganisert, og omdøpt til Direktoratet for naturforvaltning (DN). Omorganiseringen medførte at forskning igjen ble skilt fra forvaltning, og i 1985 ble det etablert en egen forskningsstiftelse: Norsk institutt for naturforskning (NINA). Jørn Hokland. Jørn Hokland (født 1966, Skarstein i Vesterålen) er en norsk psykolog, skribent og førsteamanuensis i datateknikk ved NTNU. Han ble sivilingeniør i 1991 og cand.psychol. i 2005 ved NTNU. Hokland ble i 1996 dr.scient. ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Speckle Reduction, Restoration, and Volume Visualization in Medical Ultrasonics". Arbeidet fokuserer på videreutvikling av bruken av ultralydbilder innen medisinsk diagnostering. Hokland har tidligere arbeidet ved Christian Michelsen Research (CMR) i Bergen. Hokland har markert seg med en rekke arbeider om sosiale og politiske forhold i pressen i den senere tid. Verdensmesterskapet i turn 1954. Det åttende verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 28. juni til 1. juli 1954, i Roma i Italia. Mellomgolvsbrokk. Mellomgolvsbrokk er en sykdom hos sau. Symptom. Dyret blir tungpustet og anstrengt. Alvorlige tilfeller kan medføre døden. Årsak. Tarmer og annet innhold i bukhulen sklir inn i sauens brysthule og gir dårlig plass til hjerte og lunger, noe som i sin tur gir pusteproblemer. Tarmen kan også komme i klem mellom bryst og bukhule, noe som gir forstoppelse. For at sykdommen skal oppstå må det ha oppstått en åpning i mellomgulvet, typisk på grunn av en ytre skade eller belastning, som klipping eller annen håndtering av sauen. Behandling. Man antar at sykdommen er særs belastende for dyret og de bør snarest avlives. Av hensyn til dyret bør det ikke transporteres. Pedro Diniz. Pedro Diniz (født 22. mai 1970) er en tidligere brasiliansk motorsportutøver som deltok i Formel 1 fra til. Han deltok i 99 løp, og fikk tilsammen 10 poeng. Lungeadenomatose. Lungeadenomatose er en virussykdom som angriper sau. Den er per 2008 ikke påvist i Norge. Sykdommen gir tunge og store lunger og er dødelig for sauen. Den er utbredt i flere land i Europa men ikke påvist i Norge. Sykdommen har en særs lang inkubasjonstid og er vanskelig å diagnostisere på et tidlig stadium. Det antas at sykdommen vil vere særs vanskelig å bli kvitt hvis den kommer til Norge. Kosva. Kosva (russisk: Ко́сьва) er ei elv i Perm kraj og Sverdlovsk oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Kama, og er 283 km lang, med et nedbørfelt på 6300 km². Elva begynner i de vestligste delene av Sverdlovsk oblast. Den renner mot vest, og munner ut i Kama-reservoaret. Kosva er er fjellelv med mange fossefall og strykpartier. Blant disse er de 6 km lange Tulymskij-fallene. I elvas midtre deler ligger Sjirokovskaja vannkraftverk. Ved elva ligger byen Gubakha. Hvithodet havørn. Hvithodet havørn ("Haliaeetus leucocephalus") er lett gjenkjennelig med sitt snehvite hode og hals. Hvithodet havørn er en kraftig fugl, den kan bli opp til 1 meter fra hode til hale. Den er utstyrt med lange ben med spisse og krumme klør, som den bruker til å fange fisk med i elver og innsjøer i Nordamerika. Benene kan klare en Stillehavslaks, som kan bli samme vekt som havørnen selv. Den er USAs nasjonalfugl og figurerer mange steder i amerikansk litteratur og symbolikk. Beau Molenaar. Beau Molenaar (født 13. mars 1985 i Alkmaar) er en nederlandsk fotballspiller. Han har vært målvakt for den norske eliteserieklubben FK Haugesund. Han signerte for FKH sommeren 2008, etter å ha vært i klubben på utlån fra Notodden. I 2008 var Molenaar på utlån til førstedivisjonsklubben Skeid fram til august. Christer Tromsdal. Christer Tromsdal (født 6. januar 1969 i Verdal) er en norsk finansmann. Næringsvirksomhet. Tromsdal var i 1997 styreformann i selskapet Norwegian Yacht Broker, som ble ledet av Erik Øye. Han var storeier og daglig leder i selskapet Aker Brygge Invest, som på slutten av 90-tallet bedrev salg av aksjer. De andre eierne var Terje Lien og Kenneth Sandvold. I 2000 ble det påstått at Tromsdal og andre i Aker Brygge Invest i 1998 og 1999 hadde spredt villedende opplysninger om markedsverdien på aksjer i barberhøvelselskapet Ruud & Rye. I 2004 ble Tromsdal i Oslo tingrett dømt til seks måneders betinget fengsel for et ulovlig tingsinnskudd, og de øvrige tiltalepunktene ble Tromsdal frikjkent for. Økokrim anket saken på grunn av straffeutmålingen, men trakk senere denne fordi det tok for lang tid å få saken opp i lagmannsretten. I 2005 ble Tromsdal i Oslo tingrett dømt til seks måneders fengsel for å ha påvirket vitner i ABI-saken. ABI ble slått konkurs i 2001. I forbindelse med konkursoppgjøret ble det funnet et tre år gammelt originalt omsetningsgjeldsbrev mellom Tromsdal og finansmannen Thomas Øye på 700 000 kroner og med 500 prosent rente, og bobestyreren framsatte med dette et krav til Øye på 11,9 billioner kroner. Sammen med Ola Mæle og Poul Skarra var Tromsdalen fram til 2001 medeier i inkubatorselskapet Runway. Politiagent. Tromsdal ble brukt som agent av politiet på jakt etter ransutbyttet fra NOKAS-ranet. Han ble skutt i kneet mens han satt i en bil utenfor Frogner kirke 7. desember 2004, men hevdet selv at dette ikke hadde noe med rollen som politiagent å gjøre. Historien ble dokumentert i Brennpunkt-episoden «Jakten på NOKAS-pengene» som ble vist på NRK i 5. oktober 2005. Tromsdal fikk Namsrettens kjennelse på å stoppe programmet fordi han mente det satte hans sikkerhet i fare, men NRK valgte allikevel å vise det. I dokumentaren sier Tromsdal at han i jakten på pengene møtte NOKAS-dømte Ridvan Halimi, men han tok senere avstand fra denne uttalelsen. Halimi benektet også dette møtet, men påstod at han ved en annen anledning fikk hemmelige politidokumenter fra Tromsdal. Tromsdal avfeide dette. Mannen som skjøt Tromsdal i kneet ble i 2006 dømt til sju måneders fengsel. Mens Tromsdal jobbet for politiet ble han stevnet for retten av Økokrim i forbindelse med ABI-saken. Dette passet dårlig og han skaffet seg da tre, ifølge ham, falske legeærklæringer på politiets oppfordring for å få utsatt rettssaken. En av disse var fra psykiater Pål Herlofsen. Politiet mente ifølge Tromsdal at disse var for dårlige og rådet ham til å ta koffeintabletter før han gikk til politilegen. Forholdet var i 2008 fremdeles under etterforskning hos Spesialenheten for Politisaker. Båtsertifikatsaken. Tromsdal ble flere ganger trukket inn i båtsertifikatsaken, der Kjell Inge Røkke i 2005 ble dømt for korrupsjon for å ha bestukket en svensk skipsinspektør til å skaffe ham et fritidsbåtskippersertifikat. Verken forsvarerne eller aktoratet valgte å bruke Tromsdal som vitne under rettssaken. Krangel om leiligheten på Aker Brygge. I 2005 leide politikeren Henning Holstad en toppleilighet på Aker Brygge av Tromsdal. I 2006 ble Holstad kastet ut etter en krangel om leiekontrakten, men han fikk byfogdens medhold om at utkastelsen var ulovlig og flyttet da inn igjen. Tromsdal forsøkte i 2007 via retten å få Holstad kastet ut, men tapte. Tromsdal forsøkte også å få slått Holstad konkurs. Det ble totalt syv rettsrunder i denne saken før de i den åttende runden inngikk forlik, med at Holstad måtte betale kr. 900 000,- samt flytte ut av leiligheten. Bedragerisak. Tromsdal ble sammnen med Terje Hvidsten og flere andre den 24. februar 2009 pågrepet og mistenkt for grovt bedrageri. Pågripelsen skjedde på Aker Brygge. Den tre måneder lange bedragerisaken mot Tromsdal og hans medtiltalte gikk i Oslo tingrett i 2012. Aktor fra Økokrim la ned påstand om seks års fengsel for bedragerier for rundt 71 millioner kroner og forsøk på bedragerier for 25,7 millioner. Herefordkveg. Hereford er en engelsk kjøttferase. Historie og utbredelse. Hereford stammer opprinnelig fra England, i grevskapet Herefordshire. Området var tidlig kjent for gode kjøttdyr. På 1700-tallet ble avlsarbeidet intensivert, og den første stamboka ble opprettet i 1846. Stamboka er lukket, det vil si at for å kunne defineres som Hereford må begge foreldrene befinne seg i stamboka. I Norge ble de første hereford-kyr importert rundt 1950. I dag formidles sæd fra Hereford-okser gjennom GENO. Det insemineres årlig cirka 1 000 dyr med sæd fra Hereford. Hereford er en av de mest utbredte kjøttferasene i verden. Oppdrettere av Hereford i Norge er organisert i Norsk Herefordforening. Kjennetegn. Hereford er en ren kjøttferase som er rød av farge. Hodet med hals, doglapp, bryst og buk er helt hvitt. Det samme gjelder nakkestripe, haledusk og nedre del av beina. Hereford finnes både som hornet og kollet. Visjera (Perm kraj). Visjera, (russisk: Вишера) er ei elv i Perm kraj i Russland. Den er ei venstre sideelv til elva Kama, og er 415 km lang, med et nedbørfelt på 31 200 km². De viktigste sideelvene er Jazva og Kolva. Visjera fryser over i månedsskiftet oktober/november, og er islagt til slutten av april. Det er funnet diamantforekomster i Visjeras nedbørfelt. Arrow-Debreu. Arrow-Debreu kan enten vise til Arrow-Debreu-modellen (heretter AD-modellen), en modell for generell likevekt i økonomi eller Arrow-Debreu-verdipapirer, som også kalles tilstandspriser (en form for risikojustert diskonteringsfaktor), et konsept av betydning i moderne finansteori. Modellen ble utviklet av Kenneth Arrow og Gerard Debreu på 50-tallet. Sammenlignet med tidligere teori, går AD-modellen lenger i hva man innbefatter i definisjonen av et gode, slik at man kan ta hensyn til aspekter som tid, sted og risiko. For eksempel tillater modellen at olje har ulik pris ved levering i dag enn om ett år, men også ulik pris avhengig av hvilken tilstand som inntreffer på et gitt tidspunkt i fremtiden (herav begrepet tilstandspriser). Modellen forutsetter komplette markeder altså at det eksisterer priser for alle tenkelige tilstander. Arrow-Debreu modellen i finans. I finans brukes begrepet Arrow-Debreu mest i sammenheng med AD-verdipapirer. Disse verdipapirer betaler én enhet gitt at en bestemt tilstand inntreffer og ingenting i alle andre tilstander. Nåverdien i dag av et slikt verdipapir betegnes dermed som en "tilstandpris". Pendlingsomland. Pendlingsomland er et begrep som brukes innen samfunnsgeografi for det område omkring en by hvor en viss del av befolkningen har daglige arbeidsreiser inn mot sentrum i byen. På norsk brukes ofte begrepet "pendling" om jevnlige arbeidsreiser; dagpendling og ukependling. Grensene for en bys pendlingsomland brukes for å definere byregioner og storbyregioner. Guo Yue. Guo Yue (født 17. juli 1988 i Anshan i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk bordtennisspiller. Hun ble olympisk mester i lagkonkurranse i bordtennis under OL 2008 i Beijing. Sammen med Wang Nan og Zhang Yining beseiret de Singapores lag i finalen med 3-1, 3-1, 3-1 Wang Nan (bordtennisspiller). Wang Nan (kinesisk: 王楠; pinyin: "Wáng Nán", født 23. oktober 1978 i Liaoning i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk bordtennisspiller. Hun ble olympisk mester i lagkonkurranse i bordtennis under OL 2008 i Beijing. Sammen med Guo Yue og Zhang Yining beseiret de Singapores lag i finalen med 3-1, 3-1, 3-1. Det var hennes fjerde olympiske gull. Zhang Yining. Zhang Yining (født 5. oktober 1982 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk bordtennisspiller. Hun ble olympisk mester i lagkonkurranse i bordtennis under OL 2008 i Beijing. Laget med henne, Guo Yue og Wang Nan beseiret Singapores lag i finalen med 3-1, 3-1, 3-1. Det var Zhang Yinings tredje olympiske gullmedalje. Liste over Norges handelsministre. Dette er en liste over norske handelsministre fra opprettelsen i 1947 og frem til avviklingen av departementet i 1987. Ved kgl.res. 5. desember 1947 ble et nytt Handelsdepartement opprettet, og det tidligere Departementet for handel, sjøfart, industri og håndverk skiftet navn til Industri-, håndverk- og skipsfartsdepartementet, til vanlig kalt Industridepartementet. I 1955 fikk departementet nye ansvarsområder og skiftet navn til Handels- og skipsfartsdepartementet. Ministeren ble fremdeles kalt handelsminister frem til departementet ble avviklet i 1987. Ministerposten fortsatte å eksisterere uten eget departement, men innen Utenriksdepartementet, fra 1. januar 1988 til 25. oktober 1996. For statsråder i Handelsdepartementet 1903–1945, se Liste over Norges industriministre. __TOC__ Utenriksdepartementet, handels- og skipsfartssaker (1987–1996). Handelsministre Regjeringen.no. regjeringen.no er den norske regjeringens offisielle nettsted. Nettstedet legger ut på nett de fleste offentlige dokument som departementene publiserer, og legger dessuten ut pressemeldinger om saker som regjeringen arbeider med. Redaksjonell profil. Regjeringen.no benytter ikke nett-teknologi for toveiskommunikasjon mellom borgere og Regjeringen. Nettstedet benyttes nesten utelukkende for å publisere pressemeldinger, nyheter, og regjeringsdokumenter. De fleste større dokument publiseres både i en PDF-versjon og som enkeltsider med en html-side per kapittel. PDF-versjonen er identisk med papirversjonen av dokumentet. Regjeringen.no er ikke integrert med departementenes saksbehandlingssystemer. Derfor må tekst som skal publiseres på Regjeringen.no klippes og limes inn i publiseringsløsningen etter at dokumentet er arkivert i saksbehandlingssystemet. Regjeringen.no sin publiseringsløsning har støtte for fasettert søk, dvs brukere kan søke etter dokumenttype, filtrere etter dato eller departement som har publisert dokumentet. Søkeboksen kan enten søke innen et departement, eller globalt i alle dokumentene publisert på Regjeringen.no. Historikk. Regjeringen.no ble landsert som regjeringens nye offisielle nettsted 12. februar 2007 og erstattet Offentlig dokumentasjon og informasjon i Norge (Odin). Odin ble lansert som et prøveprosjekt 1. august 1995 og etablert som en permanent tjeneste fra 1998. Nettstedet hadde adressen odin.dep.no og brukte publiseringsverktøyet Mogul Publishing, der innholdsleverandørene publiserte artikler med utgangspunkt i Microsoft Word. Norsk Regnesentral gjennomførte i 1997 en ekstern evaluering og brukerundersøkelse. Konklusjonen var at tjenesten "trass i svakheter og mangler må betraktes som en verdifull tjeneste som fyller viktige behov både for politiske myndigheter, forvaltningen og publikum". Statens forvaltningstjeneste (Ft) fikk av Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) det operative ansvaret for at videreutviklingen av Odin ble gjennomført i tråd med regjeringens beslutning og anbefalinger. Marketenteri. Marketenteri (fra italiensk "mercatante" «handlende», av latin "mercatus" «handel, marked») er et utsalgssted for matvarer og lignende til soldater i felt eller garnison. Tilbudet er spesielt for menige og har vanlig utvalg tilsvarende en kiosk eller kafé. Begrepet benyttes tidvis på andre institusjoner eller bestemte arbeidsplasser. På militærøvelser av lengre varighet pleier det tidvis å finnes en feltvariant. Statens kantiner har drevet ambulerende kantinetjenester med spesielle kioskbiler under større øvelser i Norge som et supplement til kantinevirksomheten i leirene. I mindre avdelinger eller enheter som var forlagt avsides, ble funksjonen dekket med en «kantinekasse» med diverse tobakks- og sjokoladevarer som ble betjent av en av soldatene. På amerikansk benyttes betegnelsen «PX», forkortelse for «Post Exchange». Norske varianter av marketenteri er opprettet for å betjene norske styrker i FN eller NATO-tjeneste i utlandet. Marketenteri var også en form for tollfri butikk for FN-personell. Kriminalpoliti. Kriminalpoliti arbeider gjerne uten bruk av uniform. Fingeravtrykk er viktig i etterforskningsarbeid. Kriminalpoliti er den delen av politiet som har som sin hovedoppgave å etterforske kriminalitet. Dette til forskjell fra ordenspoliti, som driver ordenstjeneste. Tjenestemenn i kriminalpolitiet har gjerne egne titler, som kriminalbetjent, kriminalinspektør og så videre, og arbeider til daglig i sivilt antrekk. Norge. Kripos er det sentrale organet for kriminaletterforskning i Norge. Det er kriminalpoliti i hvert politidistrikt. Øyvind Håbrekke. Øyvind Håbrekke (født 20. desember 1969 i Trondheim) er en norsk politiker (KrF). Han er oppvokst i Bjugn, og er i dag bosatt i Oslo. Han var rådgiver og statssekretær i Kjell Magne Bondeviks andre regjering, og var medlem av partiets sentralstyre 2003–2009. Han ble valgt inn på Stortinget fra Sør-Trøndelag ved stortingsvalget 2009 og har der vervet som andre nestleder i familie- og kulturkomiteen. Han var leder av Kristelig Folkepartis Ungdom fra 1996 til 1999, politisk rådgiver for Einar Steensnæs i Olje- og energidepartementet fra 2001 til 2004, og statssekretær samme sted i 2004. Fra 2004 til 2005 var han statssekretær for Knut Arild Hareide i Miljøverndepartementet. Håbrekke var 2. vararepresentant til Stortinget for Ola T. Lånke i perioden 2005-2009, og var også vararepresentant 1997–2001 og 2001–2005. Håbrekke var førstekandidat på Sør-Trøndelag KrFs liste til stortingsvalget 2009, og ble etter svært jevn avstemning valgt inn på utjevningsmandat. Håbrekke er høgskolekandidat fra Trondheim Økonomiske Høgskole 1992–1995, og har også studert sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, samt ledelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Har har arbeidet som rådgiver i Norges Rederiforbund 1999–2001, som prosjektleder i Samarbeidsarena myndigheter/maritim industri (Marut) 2006–2007. Fra 2007 er han assisterende direktør i Energibedriftenes landsforening. En dag til i solen. "En dag til i solen" er en norsk film fra 1998 av Bent Hamer. Handling. Almar er strandet ved Middelhavet etter at båten han har mønstret på drar fra han. På sin korte tid på øya knytter han vennskapsbånd med den tvilsomme vagabonden Windy, og opplever kjærligheten for første gang med den lokale ungjenta Marta. Homospori. Homospori er betegnelsen på formering med én type sporer hos karsporeplanter, det vil i Norge si hos kråkefotplanter, sneller eller bregneplanter. Slike planter formerer seg ved generasjonsveksling, det vil si kjønnet og ukjønnet formering annenhver gang. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Karsporeplanter er karplanter, men de formerer seg ved sporer i stedet for ved frø. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer. Det motsatte av homospori er heterospori, som betegner karsporeplanter hvor det dannes både store hunnsporer og små hannsporer, og hvor disse sitter på ulikt sted på den sporedannende planten. Grete Kirkeberg. Grete Kirkeberg (født 3. september 1964) er en tidligere norsk langdistanse løper som spesialiserte seg i maraton og terrengløp. Hun vant Stockholm Marathon i 1993, 1996 og i 1998. Hun ble norsk mester på 5 000 meter i 1985, 1986 og i 1992. Hun var med på det norske laget som tok sølv i VM halvmaraton i 1994. Heterospori. Heterospori er betegnelsen på formering med to type sporer hos karsporeplanter og frøplanter, det vil i Norge si hos kråkefotplanter, sneller eller bregneplanter. Heterospori betegner karsporeplanter hvor det dannes både store hunnsporer ("megasporer") og små hannsporer ("mikroporer"), og hvor disse sitter på ulikt sted på den sporedannende planten, et godt eksempel er dvergjamne. Heterospori forekommer også hos frøplantene der mikrosporen tilsvarer pollenkornet med hanngametofytten inni, og frøemnet tilsvarer hunngametofytten innestengt i lagene som tilsvarer megasporen, megasporangiet og tilbakedannete blader. Slike planter formerer seg ved generasjonsveksling ("Sporisk haplodiplontisk livssyklus"), det vil si kjønnet ("gametofytten") og ukjønnet ("sporofytten") formering annenhver gang. Den ukjønnede generasjonen, sporofytten, er den dominerende (men hos mosene er det omvendt). Karsporeplanter er karplanter, men de formerer seg ved sporer i stedet for ved frø. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet), men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer. Det motsatte av heterospori er homospori, som betegner karsporeplanter hvor det dannes bare én type sporer, og hvor disse sitter på samme sted på den sporedannende planten, eventuelt med yngleknopper i tillegg. O' Horten. "O' Horten" er en norsk film fra 2007 av Bent Hamer. Den ble utvalgt til å være det norske bidraget i konkurransen om Oscar for beste fremmedspråklige film i 2009, men den ble ikke nominert. Filmen hadde et besøkstall på 32 757 da den gikk på norske kinoer. Handling. Odd Horten er lokomotivfører som kun har seiersetappen igjen før han skal pensjoneres. I hele sitt arbeidsaktive liv har Horten kjørt tog på Bergensbanen, og nå er det siste reis. I det Horten mister sitt siste tog, blir reisen alt annet enn slik det skal være. Og som så mange ganger før handler Hamers film om eldre menn som havner i situasjoner som er langt fra forutsigbare. Kystsogevekene. a> «Enigheden» og andre båttyper ved arrangementet i Bergen 2008 Kystsogevekene er en årlig tilstelling av en rekke kulturarrangement i Hordaland og Gulen. De finner sted tidlig på høsten, og er organisert av "Stiftinga kystsogevekene". Kystsogevekene går for seg fra midten av august til slutten av september hvert år. De siste årene har det vært rundt 150 arrangement i de 20 kommunene på Vestlandet som er med i mønstringen: Sveio, Bømlo, Stord, Fitjar, Tysnes, Austevoll, Os, Bergen, Sund, Fjell, Øygarden, Askøy, Osterøy, Meland, Lindås, Masfjorden, Radøy, Fedje, Austrheim og Gulen. Kystsogevekene arbeider for å styrke identiteten i kystdistriktene og å skape kultur- og reiselivsopplevelser knyttet til kysten. Økt trivsel, vekst og nye arbeidsplasser er andre viktige målsetninger. Hensikten med arrangementene er å ta vare på og vise fram den gamle kystkulturens og områdets særtrekk. Kystsogevekene speiler kystkultur fra alle tider, både gammel og ny. Folk får oppleve kystkultur og yrende folkeliv i mange former og uttrykksmåter. Programmet favner vidt, fra store folkefester til intime konserter eller små arrangement. Her er marknader, konserter, torgdager, revyer, turer og aktiviteter. Mange veteranbåter er i sving, og folk i alle aldre kan prøve seg på ulike maritime aktiviteter. Det er mye god tradisjonsmat og gammelt handverk. Alt dette er faktorer som gjør at Kystsogevekene gir folk mange gode opplevelser. I tillegg er de mange markedene og torgdagene arena der småskala-produsenter av ulikt slag, særlig innen mat og handverk, får vise seg fram for publikum. Her får de synliggjort produktene sine og kan opparbeide seg en kundegruppe og skape etterspørsel etter produktene sine. Publikum på arrangementene er rundt kystkulturinteresserte folk fra hele regionen. Kystsogevekene er regnet for å være den største mønstringen av kystkultur i Norge. Nærmere 1000 personer står for gjennomføringen av programmet, og mellom og menneske deltar på de over 150 arrangementene. Starten for arrangementene i 2008 var i Berge, og falt da sammen med innkomstdagen for deltakerskipene i The Tall Ships’ Races, 8. august. Lokale skips- og båttyper og fjordbåtveteraner spiller en betydelig rolle, sammen med klær, redskaper, håndverk og arbeidsteknikker fra gammelt av. Kystsogevekene 2010 ble offisielt åpnet på Valestrand på Osterøy 14. august. Åpningsseremonien fant sted i hagen til Ole Bull, og samme helg ble det historiske spelet "Ole Bull – Fossegrimen fra Valestrand" av Rolf Losnegård satt opp i forbindelse med 200-årsjubileet for Ole Bull sin fødsel. Kystsogevekene 2010 varte frem til 19. september. Kystsogevekene 2011 pågikk fra 13. august til 18. september. Den offisielle åpningen var i Os den 13. august. Kystsogevekene 2012 starter 11. august og varer frem til 16. september. Den offisielle åpningen blir i Sund kommune. Vikingmuseet i Hedeby. Vikingmuseet i Hedeby (på tysk "Wikingermuseum Haithabu") er et museum i byen Slesvig i Tyskland. Dette tyske museet presenterer den danske vikingbyen og kaupangen Hedeby, og baserer sine utstillinger på funn fra de arkeologiske utgravingene på stedet. Museet ble åpnet 1985. Kaupangen i Hedeby. Hedeby lå helt syd i vikingtidens Danmark, strategisk i det sydvestlige hjørne av Østersjøen og der Jylland er smalest. Hedeby var muligens den største byen i Norden i vikingtiden og regnes som den eldste danske byen (ligger utenfor det som "i dag" er Danmark). De eldste husene dateres til midten av 700-tallet, hvilket stemmer overens med at stedet er nevnt i krøniker fra 803, skrevet av historikeren Einhard som var i tjeneste hos den franske kongen Karl den Store. Muligens er Hedeby grunnlagt av kong Gudfred, også kalt for Gudrød Veidekonge. Hedeby var iallfall en av hans viktigste besittelser. Utgravninger. Det er i en årrekke gjennomført store utgravninger i Hedeby, men fortsatt er bare rundt 5% av områdene undersøkt. Man ser omrisset av en større byområde enn noen annen nordisk kaupang. Man har sporet Hedebys gater med treverk, grunnplanene av bygninger som tjente til boliger, verksteder av omfattende typer håndverk og salgshus for varer. Et stort gravfelt utenfor byen er også lokalisert og delvis utgravd. Her er både kristne og hedenske graver. Flere runesteiner som er funnet ved byen kan sees i museet. I bukta ved Hedeby er det i tillegg funnet vraket av et langskip (Hedeby 1) fra sen vikingtid. Det er bygget i nordisk klinktradisjon, og endte i en brann ved et angrep på Hedeby, sannsynligvis tett ved det sted hvor det ble bygget. Alt i alt er om lag 340,000 gjenstander funnet. Friluftsmuseum. Mennesker i middelalderdrakter i friluftsmuseet i Hedeby. På museumsområdet er det også reist rekonstruksjoner av hus fra vikingtidens Hedeby. Dannevirke. Fra Hedeby gikk i vikingtiden festningsvollen Dannevirke tvers over Jylland. Her ligger også Dannevirke Museum. Sylva (elv). Sylva (russisk: Сылва) er ei elv i Sverdlovsk oblast og Perm kraj i Russland. Den er 493 km lang, med et nedbørfelt poå 19 700 km². Den munner ut i Kama-reservoaret. Elva fryser over i november og er islagt til i april. De viktigste sideelvene er Iren, Barda og Sjakva. Viktigste elvehavn er Kungur. Iren (elv). Iren (russisk: Ире́нь) — er ei elv i Perm kraj i Russland. Den er ei venstre sideelv til Sylva, og er 214 km lang, med et nedbørfelt på 6 110 km². Fjellkråkefot. Fjellkråkefot (latin: "Lycopodium annotinum" ssp "alpestre") er en plante i kråkefotslekten av kråkefotfamilien. Den er en underart av arten "stri kråkefot (Lycopodium annotinum)", som den likner mye på. Hovedforskjellen er at fjellkråkefot har opprette blader som er tettere og peker rett opp langs stilken, og sporeakset er mer bustete og ikke så glatt. Fjellkråkefot blir 5-15 cm høy, og blomstrer på ulike tidspunkt fra juni til september. Den liker mager, kjølig grunn i fjellet, i lynghei og fjellbjørkeskog, langs bekker, hogstfelt eller langs myr. De mørkegrønne greinene har antydninger til årsskudd og er tydelig leddet. Sporeakset er gulbrunt og inntil 2 cm langt, det likner mye på sporeakset hos strikråkefot. Fjellkråkefot vokser i fjellet i Norden og i Alpene. I Norge finner vi den i fjelltraktene langs en linje nord for Løten, Nore og Uvdal, Tinn, Valle og Sirdal. I Folldal går den opp til 1.600 moh. I Nord-Norge går den helt ned til kysten. Sommaskep. Sommaskep er et stort og karakterisk rofartøy for den svenske innsjøen Sommen på grensen mellom Östergötland og Småland med en rak og høy, utfallende forstavn som skar seg gjennom vannet. Betegnelsen "skep" kom av den lokale uttalelse på ordet "skepp", svensk for "skip". Betegnelsen «skepp» i sin tur kommer fra det eldre ordet "skip" som egentlige betyr en uthugde trestamme. Sjøen Sommen. Som en dyp, klar og vakker sjø med rike fiske er innsjøen Sommen Sveriges sjuende største sjø med en area på 132 km² i et berglendt landskap. Som en uregelmessig innsjø med mange viker og øyer som ifølge tradisjonen skal være på 365 øyer, like mange som det er dager i året, har den meget stor omkrets. Denne innsjøen er rikt på fiske, spesielt røye, sik, ørret og lagesild samt den lokale fiskearten "Sommarödingen". Sommen er en del av det svenske vassdraget Svartån i nordlige Småland og Östergötland. Båttransport var nødvendige for de lokale beboerne i et slikt grisgrendt kulturlandskap rundt den store innsjøen omringet av høye berger, men også for fiskedrift ettersom Sommen var en av de meste fiskerike sjøene i Sverige. Den lokale båtbyggertradisjonen som oppsto rundt Sommen var sterkt knyttet til bondesamfunnet der båtbygging oftest var en tilleggsnæring fram til begynnelsen av 1900-tallet. Sommaskepet. Det har vært forskjellige varianter av denne båttypen "sommaskep" etter bruksområde, de større og vanligste båtene er kirkebåter som kunne ha fire årepar og en besetning på åtte mann. På et båthus nedenfor Boxholm kirke hadde en slik kirkebåt ligget fram til det var funnet og kopierte av et arbeidslag av entusiater omkring trebåtbygging for flere år siden. Det var en stor båt på 7,5 meter lengde og 2 meter bredde med det karakteriske trekket ved en sommaskep, den høye og rake forstevnen på 1,2 meter høyde som falt utover. Boxholm-båten tilhørte de større variantene, men delte de samme trekk som alle andre båtene med betegnelsen «skep». Utover den iøynefallende forstevnen som gav båten et vakker spring, er den uten kjøl, bare to slitelister kalt «andrer» av gran lagt over den brede bunnplanken som utgjort den kraftigste delen av båtskroget som har sterkt smalede forskip og størst bredde mot akterspeilet fra midten. Bunnplanken som den største delen av båten tidligere hadde vært en kraftige stokke på ca. 6 meter lengde, måtte bøyes for å ha den rette svingen mot akterspeilet før plankene ble lagt på og deretter sammenføydet. Fordi robåten er så smalt forut, er det bare plass for en rorer ved det fremste åreparet. Alle sommaskep som hadde blitt bygget i nyligere tid, er omlagt mellom 5,8 og 7,5 meter langt, men det finnes mye mindre varianter. Eldre sommaskep som hadde eksistert lenge nok til å bli dokumentert, var også med den høye forstevnen som utgjort et eneste stykke fra et rotstykke av et trær, helst en eike. Derav den andre betegnelsen «"rotskep"» om slike båter. De var i eldre tid mer enklere bygget med flat bunn og få bordplanker som sett på et bilde av ett skep fra Nordiska museet i 1890. De relative moderne sommaskepene som var bygget i slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet representerte derfor slutten på den gamle båtbyggertradisjonen etter mange århundrer. Sommaskep i dag. Den tradisjonelle båtbyggertradisjonen gradvis dør ut, men lokale trebåtsentusiaster kom til etter båtbyggeren Gunnar Gustavsson målt opp et gammelt skep fra Malexander i begynnelsen av 1990-årene på vegne av Torpa Hembygdsförening. Gustavsson på nytt startet den lokale båtbyggingen sammen med sin sønn Kenneth Gustavsson og i dag, 2008, har 17 sommaskep blitt bygget (15 store og 2 små) siden 1991. De fire første var bygget av far og sønn, resten av arbeidslag fra ulike sogner rundt Sommen og Svarteån i forbindelse med lokale prosjekter. Den siste båten som hittil har blitt bygget, het «Lydia». Kenneth Gustavsson som overtok etter sin far drev nå Sommen båtbyggeri med ekspertise på bygging av sommaskep. Siden 2004 er det organiserte årlige rokonkurranser med sommaskep kalt "Sommarodden" som etterhvert blir mer og mer populært med flere lag som fikk nye båter bygget for egne bruk. I begynnelsen av august hver år holdes rokonkurransene på sjøen Sommen i løpet av en uke. NM medaljevinnere på 5000 meter friidrett – kvinner. NM medaljevinnere på 5000 meter friidrett, kvinner er en liste over medaljevinnere I NM på 5000 meter fra 1982 frem til dags dato.I årene 1994 og 1995 var det ingen øvelse i mesterskapet. Rypefot. Rypefot (latin: "Lycopodium clavatum" ssp "monostachyon") er en plante av kråkefotslekten i kråkefotfamilien, og en underart av myk kråkefot ("Lycopodium clavatum"). Den er 4-10 cm høy, og atskiller seg fra myk kråkefot ved at toppskuddene (sporeaksskuddet) har kortere stengel (1-3 cm mot 3-8 cm for mykkråkefot). Dessuten er bladene kortere (3-4 mm mot 3-8 mm for mykkråkefot). Den kan minne om en fjellkråkefot men har atskillig lengre sporeskudd. Rypefot kan danne lange utskudd som forbinder små tuer av planter med hverandre. Rypefot trives på mager jord, helst i fjellet, langs veier eller på hei med lyng, bjørkeskog eller fjellbarskog. De gulbrune sporene sitter i toppskuddet, planten har homospori og formerer seg ved generasjonsveksling. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer. Huperzia lucidula. «Shining firmoss» eller Huperzia lucidula "(Huperzia selago" ssp. "lucidulca) " er en underart av arten lusegress i lusegresslekten "(Huperzia)" som er en av elsktene innenfor kråkefotfamilien "(Lycopadiaceae)". Enkelte anser lusegress som en egen familie "(Huperziaceae)", men dette er ikke vanlig i nordisk botanikk. Arten vokser i Nord-Amerika og i nordlige tempererte strøk av Kina. Skuddene er opprette, 14-20 cm lange, med tydelige årsskudd. Bladene er mørkegrønne, bredest på midten og 7-11 mm lange. Yngleknopper dannes på hvert årsskudd. Huperzia porophila. «Rock firmoss» eller Huperzia porophila "(Huperzia selago" ssp. "porophila) " er en underart av arten lusegress i lusegresslekten "(Huperzia)" som er en av elsktene innenfor kråkefotfamilien "(Lycopadiaceae)". Enkelte anser lusegress som en egen familie "(Huperziaceae)", men dette er ikke vanlig i nordisk botanikk. Arten vokser i fjellrekken Appalachene i det østlige Nord-Amerika. Det er også populasjoner i Minnesota, Wisconsin og i Driftless Area i Iowa. Arten foretrekker fuktig, skyggefull sandsteinsjord, fra 50 til 1.200 moh. Skuddene er opprette, 12-15 cm, med mer eller mindre tydelige årsskudd. Eldre skudd har kortere (3-6 mm) og mer trekantede blader enn yngre (5-8 mm), og yngre skudd er mer oppreiste. Bladene er gulgrønne eller etterhvert rent grønne, spredte, og tettest nederst. Bladene er som regel helrandete. Myrkråkefot. Myrkråkefot (latin: "Lycopodiella inundata"), er en art av karsporeplanter i myrkråkefotslekten («dvergkråkefotslekten», "Lycopodiella") innenfor kråkefotfamilien. Planten er krypende med 5 – 12 cm langebakkeskudd, og opprette 2-5 cm høye fertile (sporedannende) skudd. Myrkråkefot har fertile skudd i juli-oktober, og har myke, dusk-aktige og lysegrønne skudd, men beholder rødbrune eller grønnbrune eldre, liggende årsskudd. Den likner noe på mose og bakkeskuddene er godt festet i bakken. Bladene er oppbøyde og sitter ganske tett. De fertile skudd har tettsittende sporehus, knapt millimeter store, i bladhjørnene. Det unge, opprette skuddet visner når vinteren kommer, men det vokser ut igjen fra yngleknopper i enden av det forrige årets, liggende brunaktige skudd. Planten går opp til 600 moh., og trives på mager, våt eller i alle fall fuktig sand eller torv, ofte på strender av innsjøer, myr, dammer, sandtak, i veikanter og kjerretråkk. I Nord-Amerika går den opp til 2 000 moh. Myrkråkefot formerer seg gjennom generasjonsveksling, og ved sporer i stedet for frø. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer. Planten har bare én sporetype som er ukjønnet ("homospori"), og sporofyllene er formet som bladene og ofte tannete. Varefetisjisme. Varefetisjisme er et begrep Karl Marx introduserte som en del av sin beskrivelse av arbeidernes fremmedgjøring fra varen de produserer. Som fenomen oppstår det i markedsøkonomiske kapitalistiske samfunn, og kjennetegnes av at sosiale relasjoner blir forvandlet til relasjoner mellom materielle objekter. Byttesituasjonen blir abstrahert til penger, hypervirkelige størelser som sirkulerer på markeder, og som der ser ut til å få et eget liv. Begrepet ble introdusert i 1867 i åpningskapittelet til Marx hovedverk innen politisk økonomi, "Kapitalen". Siden har begrepet blitt mye brukt innen politisk økonomi og kritisk teori. Det har også blitt videreutviklet og utvidet, blant annet av situasjonistene, som utvidet bruken til andre sosiale relasjoner enn dem man tidligere hadde betraktet som byttesituasjoner. Marx sitt argument. Karl Marx, foto fra 1875 I kapitalistiske samfunn er innbyggernes materielle liv i stor grad organisert på basis av bytteverdien av varer. Deres arbeidstid (som Marx betraktet som en vare) blir byttet mot en annen vare, penger, som så kan byttes mot nye varer. "Varen ser ved første blikk ut til å være en selvfølgelig, triviell ting. En analyse av den viser at den er en meget vrien ting, full av metafysiske spissfindigheter og teologiske nykker. I den utstrekning den er bruksverdi, er det ikke noe mystisk ved den, enten jeg betrakter den under den synsvinkel at den gjennom sine egenskaper tilfredsstiller menneskelige behov eller at den først får disse egenskaper som produkt av menneskelig arbeid. Det er innlysende at mennesket gjennom sin virksomhet forandrer naturstoffenes form på en måte som er nyttig for mennesket. Treets form f. eks. blir forandret når man lager et bord av det. Og allikevel er bordet fortsatt tre, en ordinær sansemessig ting. Men så snart det opptrer som vare, forvandler det seg til en [...] oversanselig ting. Det står ikke bare på jorden med sine ben, men stiller seg på hodet overfor alle andre varer og utvikler ut fra sitt trehode nykker som er mye rarere enn om det hadde begynt å danse av egen fri vilje." Problematikken ble utkrystallisert i skjæringspunktet mellom arbeidsverditeorien (en vare har kun den verdi som er tilført den gjennom arbeid), og markedsverditeorien (en vare har kun den verdi som markedet er villig til å betale for den). Disse har bidratt som modeller for årsakssammenhengene for paradokset Marx beskriver, og også som forklaringsgrunnlag for tilhengere og motstandere av marxistisk teori. Bruk av begrepet etter Marx. Etter Marx har begrepet varefetisjisme blitt brukt av mange, og det har vært gjennom utvidelser og redefineringer. Etter at Freud introduserte begrepet "seksuell fetisjisme", som ikke har noen relasjon til varefetisjisme, oppstod nye teorier rundt varefetisjisme, relatert til underbevisste seksuelt ladete forbindelser mellom person og vare. Spesifikt ble disse teoriene tatt i bruk innen PR og reklame, og de fikk sin hovedeksponent gjennom Freuds nevø, Edward Bernays. Pegasus (band). Pegasus er et norsk band, etablert på våren 2006. Debutalbumet ble spilt inn i Hitsville med produsentene Tomas Siqveland og Ole Evenrud i august/september 2006, og utgitt februar 2007. Pegasus ble A-listet på norsk riksradio. Sangen som ble A-listet er «Kine», som sammen med «Dommedag» (også fra debutalbumet) gikk inn på Norsktoppen. I februar 2008 spilte Pegasus inn sitt andre studioalbum "Vingeslag", som høstet mange gode anmeldelser, bl.a tre 6'ere og ble kåret til «Årets Album» av Radio Ung. Førstesingelen fra "Vingeslag" var «Hey Hey Hey» som også går mye på radio og TV. "Vingeslag" er co-produsert av Tommy Nilsen. 16.mars (2009) ble plata "Min første natt" utgitt. Den har allerede høstet fire 6'ere på terningen og det fra 'Dansaktuellt.com', 'Danseband.no' og 'ForSwingende.com'. Førstesingel fra plata var tittelsporet «Min Første Natt». En duett med Hanne Mette Gunnarsrud, som er vokalist i Contrazt. Låta har blitt en slager på blant bl.a Jukebox-Svisj'en på NRK1 og spilles ofte på radio rundt omkring i landet. Tommy Nilsen tok full kontroll på denne plata. I tillegg til krediteringer som produsent og tekniker, har Tommy også mikset og mastret denne utgivelsen. "Min første natt" gikk inn på VG-lista i uke.14 (2009). Singel og video 'Gi Meg Din Hånd' er også å finne på denne platen. Den har også tung rotasjon på Svisj'en på NRK1. Pegasus hadde rundt 60 spillejobber i 2009, ifra Farsund i sør til Skei i Nord. I januar 2010 kom albumet "Rotløs". Igjen, høstet et Pegasus album 6'ere i fleng som f.eks fra 'ForSwingende.com' som også skrev i sin anmeldelse: "Jeg tar herved av meg hatten og bøyer meg i det berømte støvet for Pegasus-gutta og deres meget beundringsverdige evne til å skrive låter og produsere plater som det lukter både gull og Spellemann av. Gratulerer for fjerde gang med et knallbra album!" Fra "Rotløs" kom det to suksessfulle videoer og singler i låtene "Alene I Paris" og "Trenger Ei Dame". Igjen var det Pegasus' egen Tommy Nilsen som produserte, var tekniker, mikset og mastret. "Rotløs" ble innspilt i Tommy Nilsen's eget studio TNP. 11.oktober 2010 ble albumet "5'ern" utgitt. Som på alle forgående album er samtlige 12 låter på albumet skrevet av Tommy Nilsen og Ronny Nilsen. Første singel ble utgitt allerede i juni 2010 og bærer tittelen "Når Jeg Ser'a Komme". Den har siden hatt tung rotasjon på NRK1's Dansefot Jukebox. Tommy Nilsen har produsert og mikset plata. "5'ern" ble innspilt i Tommy Nilsen's eget studio TNP i September 2010. Iosif Sârbu. Iosif Sârbu (noen ganger skrevet Sîrbu) (f. 21. sept. 1925 i landsbyen "Șibot", i Alba fylket, Romania; d. 6. sept. 1964) var en rumensk skytter. Han var Romanias første OL-mester. Han flyttet til hovedstaden Bukarest sammen med familien da han var 7 år gammel. Der begynte han å skyte da han var 12 år gammel, og vant sin første pokal to år senere (Bukarest-pokalen). Vinner i 1946 det rumenske landsmesterskapet i rifle, stående med 358 poeng. 1948 Vinner i Beograd det balkanske mesterskapet i rifle, liggende med 391 poeng. 1949 blir han firedobbel nasjonalmester. 1952 i VM i Oslo vant han to gull- og to sølvmedaljer. I OL 1952 i Helsingfors vant han gull i 50m rifle, liggende. Han fikk en sykdom i sikteøyet, og måtte skifte sikteøye. Likevel ble han nr. 5 i OL 1956, i Melbourne Australia i 1956. I OL 1960 Roma, Italia ble han nr. 12. Tar sitt liv i 1964. Strandmåler. Strandmåler ("Phibalapteryx virgata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet langs kysten til Rogaland i Norge, men er sjelden og blir vurdert som Sårbar (VU) på den norske rødlisten fra 2010. Utseende. En liten (vingespenn 17 – 23 mm), slank, lysgrå måler. Forvingen er forholdsvis smal og tilspisset, med to brungrå tverrbånd nær midten. Innenfor og utenfor disse tverrbåndene er det flere smale, lysere tverrbånd, mellom dem en rund, mørkebrun flekk. I vingespissen er det en kort, mørk strek. Bakvingen er blekgrå med litt silkeaktig glans, med utydelige, lyse tverrbånd. Larven er naken, lang og slank, purpuraktig brun på oversiden og blekgul på undersiden. Levevis. Denne arten lever på strender og andre tørre, sandete områder ved kysten. Larvene lever først og fremst på maurer ("Galium" spp.), men kan også finnes på timian ("Thymus" spp.). Denne sommerfuglen har to generasjoner hver sommer, de voksne er på vingene henholdsvis i mai – juni og i august. De flyr om kvelden og tidlig på natten og kommer til lys. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa. I Norge forekommer den bare langs kysten av Øst- og Sørlandet vestover til Rogaland. International Lease Finance Corporation. International Lease Finance Corporation (ILFC) en finansinstitusjon som driver med utleie av fly. Selskapet holder til i Los Angeles, California. Det er verdens største leasingselskap, regnet i verdi, selv om dets erkerival, General Electric's GECAS eier flere fly. Det leier ut Boeing og Airbus på Dry lease vilkår til selskaper over hele verden. Blant de største kundene finner vi: Air Canada, Air France-KLM, Lufthansa, American Airlines, Air India, Continental Airlines, Mexicana, Emirates Airline, Vietnam Airlines, Vueling Airlines samt Delta Air Lines. og blant de om lag 90 flyselskaper som alle leier fly hos GECAS finner vil også Norwegian ILFC eies av assuransegiganten AIG U.S.som ledes av Steven F. Udvar-Hazy, og som grunnla selskapet i 1973. ILFCs portefølje omfatter mer enn 900 fly verdsatt til over 48 milliarder US dollar. ILFC er den største kunden, både hos Boeing og Airbus. Omsetningen i 2007 var på 4,75 milliarder som gav en fortjeneste på 604 millioner US dollar. Ansatte i selskapet var ikke fler enn 170. Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) er en partipolitisk og ideologisk uavhengig organisasjon med mer enn 5.500 medlemmer. LMS organiserer pårørende til rusavhengige og andre engasjerte personer i arbeidet for en restriktiv narkotikapolitikk og et godt behandlingstilbud for de rusavhengige. Organisasjonen har over 60 lokalforeninger over hele Norge. Den første ble stiftet allerede i 1969. LMS som organisasjon ble stiftet i 1981. LMS arbeider for bedre hjelp til de som rammes av narkotikaproblematikken, både til den rusavhengige og familien. Blant annet har organisasjonen en støttetelefonen for pårørende, holder kurs over hele landet, avgir høringsuttalelser om rusmiddelpolitikk og utgir tidsskriftet Mot Stoff. LMS jobber sammen med andre organisasjoner på rusfeltet gjennom paraplyorganisasjonen Actis (medlem fra 20.9.2008), og er dessuten medlem av Fagrådet innen Rusfeltet i Norge, Norden Mot Narkotika (NMN), og den europeiske rusmiddelorganisasjonen EURAD. LMS finansieres gjennom midler over statsbudsjettet fra Helsedirektoratet, prosjektmidler, lotteri og medlemskontingent. Kronprins Haakon er organisasjonens høye beskytter. Hans-Jürgen Dörner. Hans-Jürgen Dörner (født 25. januar 1951 i Görlitz) er en tysk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han gjorde seg bemerket gjennom spillerkarrieren med å bli kåret til «Årets Spiller» i Øst-Tyskland tre ganger (1977, 1984 og 1985). Denne bragden delte han bare med den tyske målvakten Jürgen Croy. Dörner ble olympisk mester i fotball under Sommer-OL 1976 i Montreal. Det østtyske laget vant kvartfinalen over, i semifinalen slo de Sovjetunionen med 2-1 og finalen mot endte 3-1 til Øst-Tyskland. Catering. Catering (engelsk, av "cater" «kjøpe, sørge for (mat)») er en avdeling for proviantforsyning eller et firma som leverer ferdiglaget mat til reiser eller selskaper. GE Capital Aviation Service. GE Capital Aviation Service (GECAS) er et amerikansk leasingselskap for utleie av fly. Selskapet holder til i Stamford, Connecticut. og ble grunnlagt i 1964. GECAS, som er et selskap innen det omfattende konglomeratet General Electric. GECAS kjøper fly fra produsenter som Airbus og Boeing og leier de tilbake til flyselskaper på Dry lease vilkår, vanligvis på avtaler som omfatter en leietid på tre til fem år. En variant; GECAS kjøper fly fra selskaper som igjen leier de samme tilbake og dermed frigjøres bunden kapital. GECAS viktigste konkurrent er International Lease Finance Corporation, selv om det er andre aktører i markedet, som Aviation Capital Group, AerCap, Babcock & Brown Aircraft Management og Royal Bank of Scotland Aviation Capital som de også konkurrerer med. GECAS er den største i marked et hva angår antall fly. Porteføljen omfattet ved inngangen av 2005, 1 450 større passasjerfly som leies ut til mer enn 230 flyselskap verden over. Praktisk talt alle hadde motorer fra General Electric. GECAS er storkunde hos Boeing og plasserte i 2007 en ordre for 15 Boeing 777 og 24 Boeing 737-800 i en kontrakt som beløper seg til 5.34 milliarder US dollar. Flyene skal leveres mellom 2008 og 2010. GECAS har allerede sikret seg leietakere til de fleste av disse flyene. Ingmar Relling. Ingmar Anton Relling (født 8. april 1920 i Sykkylven, død 9. april 2002) var en norsk formgiver av møbler. Han var utdannet fra SHKS 1947, etter at han som ung hadde arbeidet som snekker og treskjærer hos Vestlandske Møbelfabrikk i hjembygda Sykkylven. Han arbeidet i broren Adolf Rellings (1913–2006) firma før han i 1950 begynte for seg selv. De første årene gjorde han også innredningsarbeider, men etter 1960 konsentrerte han seg om stoler. En av de mest kjente møblene hans er stolen «Siesta» (1966) i hud og laminert bøk. De fleste av hans stoler, og alle fra midten av 1960-tallet, er laget i laminert bøk, kombinert med enten hud eller seilduk. Stolene produseres i dag av møbelfabrikken Rybo. Han holdt separatutstillinger i Oslo, København, Zürich og Paris. Han er innkjøpt av Kunstindustrimuseet i Oslo, Victoria and Albert Museum i London, Röhsska museet i Göteborg og Cooper-Hewitt Museum New York. Flere av hans arbeider har fått Merket for God Design – blant annet fikk «Siesta» en klassikerpris i 1992, han mottok Jacobprisen 1978, har fått møbeldesignpriser i Wien og London og ble hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull 1999. En bok om ham ble utgitt av næringsforeningen i hjembygda i 1991. Thorvald Aarum. Peter Thorvald Aarum (født 10. mai 1867 i Skjeberg, død 1926) var en norsk sosialøkonom og professor i sosialøkonomi og statistikk ved universitetet i Kristiania 1917–1926. Han ble student i 1885, cand. philos. i 1886, cand. juris i 1893. 1889–1907 var han ansatt som stenograf ved Stortinget, og 1889–1910 som sekretær i Justisdepartementet. Ved siden av studerte han sosialøkonomi, og utga i 1903 en utredning «Om det økonomiske samvirke som led i det sociale reformarbeide». I 1908 ble han dr. philos. med avhandlingen «Arbeidets økonomiske værdi, bidrag til arbeidslønnens teori». Året etter ble han lærer i nasjonaløkonomi ved Norges landbrukshøyskole, og fra 1910 var han universitetsstipendiat i statsøkonomi og statistikk. I 1913 ble han ekspediasjonssjef i det nyopprettede Sosialdepartementet, før han ble utnevnt til professor i sosialøkonomi og statistikk ved universitetet i Kristiania i 1917. Foruten arbeidet med sine egne avhandlinger og bøker, utførte Aarum revisjonen av annen utgave av T. H. Aschehougs "Socialøkonomik" (4 bind, 1910–1914). Liste over norske kjøpesentre. Liste over norske kjøpesentre kan sorteres på alle kolonner og definerer kjøpesenter som en samling på mer enn 10 butikker under samme tak eller i sammenbygde bygninger. Handelsparker, «strip malls» og summering av flere frittstående kjøpesentre med felles parkeringsplasser hører derfor ikke hjemme på listen, selv om disse i noen tilfeller har felles logo, navn og markedsføring. Listen har også med avstand til nærmeste hovedvei (på stamveinettet) og banestasjon (tog eller t-bane), fordi lokalisering av kjøpesentre er et brennbart politisk tema og avstanden til motorvei (oftest sentrumsfjern) og jernbanestasjon (oftest sentrumsnær) forteller mye om hvor senteret er lokalisert. Norske kjøpesentre har stått for veksten i detaljhandelen de siste tiårene, delvis på bekostning av handel i enkeltstående butikker i bykjernene. Olav Thon som har stått for mye av utbyggingen spår at den store veksten er over for kjøpesentrene, og at netthandel i økende grad vil bli en trussel mot kjøpesentrene. I tillegg til de over 200 sentrene på listen må spesielt Nordby Shoppingcenter i Sverige nevnes, da det er anslått at nordmenn står for over 2,8 milliarder kr. av senterets omsetning. Jannecke Øinæs. Jannecke Øinæs (født 27. mars 1980), er en norsk vokalist og skuespiller. Hun spilte som barn i musikalene "Les Misérables", "Annie" og "Trollmannen fra Oz". I 1989 sang hun duett med Kari Gjærum i Melodi Grand Prix med sangen «Barneøyne». Som voksen har hun spilt bl.a. Rizzo i "Grease" på Chat Noir og Lily i "Annie" på Sentrum Scene. Hun spilte i perioden 2008-2010 rollen som Cecilie Dahr Hove i "Hotel Cæsar" på TV 2. I 2010 og 2011 gjorde hun rollen som Rødnissejenta i Jul i Blåfjell på Folketeatret. I september 2012 åpnet hun sin egen webserie kalt "Wisdom From north, another conversation", der hun reiser rundt og intervjuer folk som inspirerer henne. Her har hun intervjuet bl.a. tidligere prest Helge Hognestad, historiker,Filmskaper Terje Toftenes, ufo forsker Richard Dolan og foredragsholder og forfatter Camillo Løken. Eyvind W. Wang. Eyvind Warncke Wang (født 8. desember 1942) er er en norsk lokalpolitiker for (H) og var i perioden 1980 til 1995 ordfører i Asker. Fra 1993 til 1997 var han vararepresentant til Stortinget. I flere år var han styreformann i Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS). På 70 tallet var Wang ansatt hos Skotvedt Automobil as i Oslo som driftsleder. Hans overordnede var disponent Erik Ulven. Bellatrix. Bellatrix er den tredje skarpeste stjernen i stjernebildet Orion, og den 27. skarpeste stjernen vi kan se på nattehimmelen. Bellatrix er Orions venstre skulder. Navnet Bellatrix er latinsk for "kvinnelig kriger". Jon Fossum. Jon Bäckstrøm Fossum (født 23. februar 1923, død 10. juli 2007) var er en norsk lokalpolitiker (H) og tidligere norgesmester i orientering. Fossum var utdannet jurist og var medlem av Asker kommunestyre fra 1964 til 1979, fra 1968 som ordfører. I tillegg var han medlem av Akershus fylkesting i fem perioder, bl.a. som formann i samferdselsstyret. I sin periode som ordfører var han en sterk pådriver i arbeidet for å få til et kloakksamarbeid mellom Oslo, Bærum og Asker, det som i annen halvdel av 1970-årene ble etablert som Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS) Fra 1965 til 1969 var han vararepresentant til Stortinget. I sin aktive idrettskarriere var Fossum norgemester to ganger individuelt og tre ganger i stafett. Concierge. Concierge (fransk;) er en yrkesbetegnelse for en portner som bistår beboere eller gjester i en bygård eller et hotell med daglige gjøremål. Conciergerollen oppstod opprinnelig i Frankrike som en tjeneste som hos oss befinner seg et sted mellom portner, vaktmester og visevert. Betegnelsen er i utbredt brukt på større hoteller rundt om i verden. Her er oppgavene å hjelpe gjestene med billett- og bordbestillinger eller bestilling av leiebil eller privatfly - altså en slags administrerende tjener- eller butlerfunksjon. "Vi kan skaffe det meste, det umulige tar bare lengre tid" er holdningen hos mange concierger. Yrkesgruppen har sin egen, internasjonale organisasjon, Les Clefs d'Or, som ble dannet i Frankrike i oktober 1929. Den har nå, 80 år senere, mer enn 3 000 medlemmer i over 50 land. En concierge tilknyttet foreningen bærer to gyldne, korslagte nøkler på jakkeslaget. I Norge er conciergene organisert gjennom Norsk Hotellportierforening. De har vært medlemmer av Les Clefs d'Or siden 1956 Norges delegasjon til Den europeiske union. Norges delegasjon til Den europeiske union (EU) er Norges største utenriksstasjon, med ca. 55 ansatte. Delegasjonen ledes av ambassadør Oda Helen Sletnes. Blant de ca. 35 utsendte diplomatene ved stasjonen er omtrent en tredjedel fra Utenriksdepartementet, mens resten er utsendte fagråder fra øvrige departement. Historie. EF-delegasjonen ble opprettet i 1988 med Eivinn Berg som første ambassadør. Hovedoppgaver. Ikke minst på et område som det indre marked er det viktig å følge tett utviklingen i EU og bidra med norske synspunkter så tidlig som mulig. Mer enn 70 % av norsk eksport går til EU-markedet. Gjennom EØS blir EU-regelverket på de områder EØS-avtalen dekker, også en del av norske lover og forskrifter. Et annet viktig område er Schengen-traktaten, hvor Norge sammen med Island og Sveits er en del av EU-samarbeidet om blant annet yttergrensekontroll, visum, og deler av retur- og politisamarbeidet. EU er også blitt en stor utenrikspolitisk aktør, og en viktig samarbeidspartner for Norge i internasjonale operasjoner. Informasjonstjeneste. EU-delegasjonens nettside inneholder bakgrunnsinformasjon om Norges forhold til EU, de ulike politikkområdene som EU-delegasjonen følger, samt daglige oppdaterte nyheter. Det er også mulig å abonnere på et ukentlig nyhetsbrev. Slakkline. Slakkline er betegnelsen på en sport hvor man balanserer på en dynamisk (elastisk) line. En slakkline er i motsetning til "stram line", et svært ustabilt underlag å balansere på. Dette gir en utfordring i forhold til balanse og kroppskontroll. Lina spennes opp mellom to faste sikringspunker, typisk trær med diameter over 10 cm. Linelengder varierer typisk mellom 3 og 50 meter. En nybegynnerline er ofte 5-10 meter. En mer utfordrende variant av slakkline er en "høyline". En høyline spennes gjerne opp over juv, elver eller fosser i så stor høyde at man må sikres for å ikke risikere å falle ned. Dette gjøres ved hjelp av to slakkliner eller slakkline+klatretau (med uavhengige festepunkter), klatresele og en klatreslynge som forbinder personen til slakklina. Norge har mange flotte plasser å rigge høyline. Rjukandefossen i Hemsedal er et av disse stedene. Verdensrekorden i høyde er satt av Christian Schou den 3.August 2006 og ble gjentatt av Aleksander Mork den 7.Oktober(begge fra Norge) over Lysefjorden, på Kjerag 1000moh. "Just for fun" og med det faktum at det ikke var noen tidligere godkjent verdensrekord (Guiness World Record), eller innlevert noen rekordforsøk-søknad for 1000 meters høyde på slakkline, signerte Aleksander en avtale/kontrakt med Schibsted Forlag som representerer Guiness World Record i Norway. Schibsted Forlag stilte med 2 observatører og Aleksander mottok på Kjærag det første offisielle GWR-sertifikat for 1000m slakkline. Stuntet ble utført under forholdsvis røft vær med sterk vind. Med respekt ble rekordforsøket på forhånd avklart med Christian Schou – som mottok et GWR-sertifikat flere måneder senere. Sporten oppsto i klatremiljøet, som en hyggelig aktivitet nede i basecampen. Til å begynne med brukte man klatreutstyr til å sette opp lina, men etterhvert har det kommet aktører på markedet som produserer spesiallaget utstyr for slakkline. Deriblant den norske produsenten slakkline.no, som var Europas første produsent av dedikert slakklineutstyr. Siv (navn). Siv er et kvinnenavn dannet av norrøne "sif", «kone, brud». I norrøn mytologi var Siv kona til Tor. Siv kan også være en kortform av "Elisiv", som er en svensk og norsk form av "Elisaveta", den russiske formen av "Elisabet". Utbredelse. Siv var et populært navn på norske jentebarn født i 1960- og 1970-årene. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Pølse i vaffel. Pølse i vaffel er tradisjonsrik mat fra Moss i Østfold og enkelte steder i Sverige. Retten består av grillpølse eller wienerpølse som blir rulla inn i en vaffel. Det hevdes at det var Eyvind Hellstrøm som kom på kombinasjonen på begynnelsen av 60-tallet, da han gikk tom for lomper da han jobbet i is-og pølsekiosken til onkelen sin («Arne iskrem»). Pølse i vaffel er en spesialitet på Melløs stadion når Moss FK spiller hjemmekamper I 2010 er rettens status truet, siden fylkesmannen i Østfold ønsket at det skulle serveres sunnere mat på fotballkamper. Geir Ove Gråbein Nordby. Geir Ove Gråbein Nordby (født 24. mars 1978) er en norsk journalist, vokalist og oversetter. Nordby var vokalist og oversetter i bandet Rammsund, som gjør Rammstein på nynorsk. Han er journalist i hi-fi- og hjemmekinomagasinet Lyd & Bilde. St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard. Våpenskjoldet til St. Olaus til den hvide Leopard St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 1) som ble innviet den 24. juni 1749 på Ladegaardsøen, Bygdø Kongsgaard i Christiania. Logen er oppkalt etter Olav den hellige, og het opprinnelig St. Olaus. Noen ganger forekommer navneformen St. Olai Loge, der Olai er en latinsk genitivform av Olav. I juli 1780 skiftet logen navn til St. Olaus til den hvide Leopard. I 1785 ble Christianias andre rådhus (bygd 1733) kjøpt av St. Olai Loge. Innvielsen av logens lokale i 1786 ble foretatt av Bernt Anker, og logen holdt til i 1. og 2. etasje frem til 1811. Logen holder idag til i Stamhuset til Den Norske Frimurerorden, i Nedre Vollgt. 19, Oslo, ved siden av Stortinget. Logens våpenskjold bærer den latinske setningen ARTIS OPE FEROCIAM EXUIT, «Med kunstens hjelp skal den (leoparden) bli kvitt villskapen». Grunnleggelsen i 1749. Kong Fredrik V av Danmark-Norge var i Norge på den tiden St. Olai loge antas å ha blitt innviet Johannessalen, Stamhuset Oslo. Bak alteret ser man våpenskjoldet til St. Johanneslogen «St. Olaus» St. Johanneslogen St. Olaus var den første frimurerlogen i Norge. Mange loger i Den Norske Frimurerorden har St. Olaus som moderloge. Logen ble grunnlagt av greve Christian Conrad Danneskiold-Laurvig, etter alt å dømme med den danske Kong Fredrik V tilstede. Logen er en avlegger av den danske logen St. Martin som eksisterte i København fra 11. november 1743 til 9. januar 1767. Det finnes ingen direkte historiske bevis for St. Olai loges opprettelse. De eldste bevarte protokollene i Norge er fra 18. februar 1757, da brødrene "«forsamlede sig til den hellige Olai Loges Fornyelse og Oprettelse»" og er omtalt som "fornyere" eller "«restauratores»". Historien om opprettelsen er rekonstruert indirekte fra arkivene til logene St. Martin og Zorobabel i København. Møtereferatene til logen St. Martin forteller den 22. september 1749 at brødrene Krüger og Frederik Christian Kaas ble antatt som medlemmer i St. Martin. Krüger var allerede "«optaget i St. Olai Loge i Kristiania i Norge»", og "«Logen i Kristiania stammer fra nærværende Loge.»" Den 5. november 1749 heter det at "«Den m. ærv. Mester Grev Laurvig foreslog den tjenende Broder Henric, som var optaget i Kristiania, som Mester.»" Innvielsen til Mestergraden foregikk den 12. november 1749. Det fremgår av St. Martins arkiver at St. Olai loge eksisterte den 22. september 1749, og var opprettet av greve Laurvig som en datterloge av St. Martin. Grunnleggelsens dato fremgår ikke. I logen Zorobabel ble det skrevet den 7. januar 1750 at "«Broder Hammer, der i Kristiania var bleven optagen til Mester, lod seg foreslaa som Medlem av Logen, hvilket enstemmig blev bevilget.»" Christopher Hammer var en to «studiosi» fra Norge som ble innviet i logen Zorobabel den 20. mai 1749. Den andre var Peder Holter, senere godseier i Kristiania. På denne datoen ble begge innviet i I º og II º. At to såpass sentrale medlemmer av St. Olai loge ble innviet i København, viser at logen i Christiania ennå ikke eksisterte den 20. mai 1749. I samme møte ble Commerceraad Søren Brinck innviet i III º, ettersom han om noen dager skulle reise til Norge. Sommeren 1749 besøkte kong Fredrik V Norge. Han reiste fra København 20. mai. Den 26. mai gikk han ombord på linjeskipet «Oldenburg» i Fladstrand, og den 28. mai ankom han Laurvig. Der besøkte han grevens residens, frem til 1. juni. Da reiste han videre til Jarlsberg, hvor han spiste middag 2. juni, dro han videre til Kristiania via Moss, og ankom den 3. juni. Samme dag ankom bl.a. den prøyssiske ministeren Daniel Ehrenfried Heusinger, og den 6. juni ankom Baron I. A. von Korff på en russisk fregatt. Kongen var i Kristiania til 16. juni, hvoretter han var på utflukter til Moss, Fredrikstad, Fredrikshald, Bragernes og Kongsberg til den 28. juni. Fra 28. juni til 6. juli var han igjen i Kristiania. Den 7. juli reiste han tilbake til Laurvig, hvor han reiste tilbake til Danmark med skipet «Oldenburg» den 9. juli. Dersom kongen var frimurer, og deltok i innvielsen av St. Olai loge, hadde han garantert ledet innvielsesmøtet. Som landets øverste leder ville han som frimurer automatisk være det dansk-norske frimureriets Stormester. Greve Laurvig var kongens general-adjutant, som fulgte kongen overalt. En tidligere historiker hevdet at St. Olai loge ble opprettet mellom 6. og 16. juni eller mellom 28. juni og 6. juni 1749. Dette er ikke helt riktig, for kongen besøkte også Bygdø Kongsgaard på Ladegaardsøen i Christiania på Sankthansaften 1749. Han forlot Ås mandag den 23. juni på reise til Bragernes onsdag 25. juni, og hadde et opphold på Bygdø Kongsgaard den 24. juni. Dette var nettopp dagen da frimurere feirer St. Johannesdagen, og den engelske storloge av 1717 ble derfor grunnlagt Sankthansaften. Historikeren Bugge gjorde i 1907 oppmerksom på at opplysninger er fjernet fra den eldste protokollen til St. Martin, og det nettopp på steder hvor kongens deltagelse kan ha vært omtalt. Også i den eldste protokollen til St. Olai loge er en rekke sider fjernet, og de resterende sidene har fått nye sidetall. Broder Krüger som var innviet i St. Olai loge, og ble medlem av St. Martin 22. september, er likeledes oppført med falsk navn. De eneste dokumenterte brødre i St. Martin med dette navnet var Johan Krüger, som ble opptatt i logen 5. oktober 1744 i alle tre grader, og den kongelige svenske kommissæren Samuel Gottlob Krüger som ble innviet i alle tre grader den 26. mars 1757. «Krüger» er identifisert som den 26 år gamle løytnanten Johan Cornelius Krieger (1725–1797), som første gang nevnes som medlem av St. Martin den 24. desember 1749, men som ble innviet et annet sted. Kriegers navn er flere steder i protokollene skrevet Krüger, Kryger og Kryer. Han tjenestegjorde på linjeskipet «Oldenburg» som førte kongen til Norge i 1749, og var III º frimurer da han kom tilbake til Danmark. Broder "Henric" er ikke identifisert. Under kongens besøk er det sannsynlig at greve Fredrik Christian Otto Wedel-Jarlsberg ble innviet i St. Olai loge. Han var oberst og ledet det 2. Smaalenske regiment. Han var i Kristiania under kongens besøk, og ble trolig besøkt på Jarlsberg av kongen den 2. juni. Den 21. januar 1750 foreslo Wedel-Jarlsberg i logen St. Martin å oppta sin svoger, kaptein Valentin Wilhelm Hartvig Huitfeldt som medlem. Huidtfeldt ble innviet i alle tre grader den 6. februar 1750, og på samme dag respekterte logen å holde begges medlemskap hemmelig. Dette betyr at Wedel-Jarlsberg allerede var frimurer 21. januar 1750. Han omtales første gang i St. Martin den 24. desember 1749, og han ble verken innviet i St. Martin eller Zorobabel. På den tiden kongebesøket fant sted, var det også en rekke frimurere i den norske hovedstaden, både i kongens følge, på eskadren, i form av utenlandske gesanter, og blant norske borgere i Kristiania. Caspar Herman von Storm ble senere Ordførende Mester i St. Olai loge. I et logedokument av 9. juli 1757 går det frem at han var nærværende ved logens opprettelse. Peter Stub og Major Zepelin var begge martinister. De var innviet i høygradssystemet "Ordenen av de Mureriske Riddere Elus Coëns av Universet", også kalt "Élus Coëns", som ble grunnlagt i Bordeaux, Frankrike i 1761 av Martinez de Pasqually. Den 7. november 1763 besøkte de St. Olai loge, og ble da mottatt som to tidligere besøkende. Ettersom de ikke er nedtegnet i St. Olai loge ved noen tidligere anledning, må det siktes til opprettelsen i 1749. I Den Norske Frimurerordens museum finnes det en kuriositet i form av et skjødeskinn for en St. Johannes mester "(Master Mason)". På baksiden er det skrevet med blekk: «St. Olai Loge Christiania 1746». Dette ble skrevet tre år før grunnleggelsen av St. Olai loge. Det har vært spekulert i om det fantes det en tidligere frimureloge i Christiania med samme navn. Det har også vært spekulert i om utsagnet refererer til eierens opptagelse i en engelsk eller dansk frimurerloge. Hvorom alle ting er, så kjenner ikke historikere til noen annen loge verken i Norge eller Danmark med dette navn. Underlagt danske loger 1749–1818. St Olaus var i begynnelsen underlagt danske loger. Dens første moderloge var St. Martin, som ble grunnlagt i Kjøbenhavn i 1743. I 1745 ble logen Zorobabel grunnlagt i København, som en avlegger av St. Martin. Zorobabel fikk sin konstitusjons-patent fra stormesteren for den engelske storlosje den 25. oktober 1745. Den 9. januar 1767 ble St. Martin og Zorobabel forent til den nye logen «Zorobabel til Nordstjernen». Samme dato ble St. Olaus underlagt «Zorobabel til Nordstjernen». Svenska Stora Landslogen 1818–1891. I forbindelse med unionstiden mellom Norge og Sverige ble loge St. Olaus til den hvide leopard i 1818 underlagt Svenska Stora Landslosjen. Den Norske Store Landsloge 1891. Logen var en av seks loger som ble tilsluttet Den Norske Store Landsloge den 24. juni 1891. Høygrader (1752–1819). Før 1752 var St. Olaus en ren St. Johannesloge eller «blå loge» som praktiserte de tre St. Johannesgradene. I 1752 begynte logen gradvis å praktisere høygrads-systemet den strikte observans. Systemet var ferdig utbygd i 1762, og ble praktisert i samarbeid med danske frimurere frem til 1782. I 1782 ble det rektifiserte system innført i Danmark og Norge. Det var påvirket av franske frimurerlosjer og var mindre opptatte av kristne verdier. Det hadde blant annet fjernet tradisjonen om Tempelridderordenen. I 1818 ble loge «St. Olaus» underlagt Den Svenske Landslosje. Da det svenske system ble innført i 1819, ble «St. Olaus» omdannet til en St. Johannes losje. Litteratur. St. Olaus til den hvide leopard 3. serierunde i Premier League 2008/09. 3. serierunde i Premier League 2008/09 begynte 30. august med fem kamper klokka 16:00 og Arsenal – Newcastle klokka 18:30. 31. august ble spilt det tre kamper; Chelsea – Tottenham 14:30, Sunderland – Manchester City 16:00 og ble avslutta med Aston Villa – Liverpool 17:00. Manchester Uniteds kamp mot Fulham ble utsatt på grunn av Uniteds kamp i den europeiske Supercupen mot Zenit St. Petersburg 29. august. Denne kampen ble spilt 18. februar. Haraldssund. Haraldssund (dansk: "Haraldsund"), eller Haraldsund, er en bygd på Færøyene. Den ligger på øya Kunoys østkyst, og er en del av Kunoyar kommuna. Haraldssund er holdt for å være en av de eldste bygdene på Færøyene, og er antatt grunnlagt under landnåmstiden før år 1200. Den eldste delen av Haraldssund, Heimi í Hús og Suðuri á Bakka, består av 10 hus, mens den nye delen Á Leiti består av 11 hus. Bortsett fra landbruket, som hovedsakelig består av sauehold, er det ikke noe gjenværende næringsliv i Haraldssund. I en periode produserte en industrivirksomhet i bygda arbeidshansker. I dag arbeider de fleste i Klaksvík og omland. 1. januar 2009 hadde Haraldssund 76 innbyggere, mot 52 i 1985. Historie. Rasmus Magnussen (1560–1670), kalt Rasmus í Haraldssundi, bodde i Haraldssund og er Færøyenes eldste person gjennom tidene med sine 110 år. 103 år gammel ble han far til en sønn, Guttormur í Múla, som senere bosatte seg i Múli og ble kjent for sine overnaturlige evner. På Norðoyars vårting i 1705 ble bonden Heine Rasmussen i Haraldssund fradømt gården sin, da han ble funnet skyldig i å ha kjøpt tobakk fra et nederlandsk skip, betalt med sokker. På den tiden hadde nemlig kronen handelsmonopol på øyene. Sønnen overtok imidlertid driften. Ved folketellingen i 1860 var det fem hus i bygda: Har Uttari, Har Innari, Har Suðuri (Har Suður), Á Gørðum og Bygningurin. Et par kilometer sør for Haraldssund kan man betrakte en historisk ruin. En lokal legende forteller at det en gang var en nederlandsk bosetning der. Fra Haraldssund går det tre vandrerstier, en til sørspissen av Kunoy, mens de to andre går nordover til den forlatte bygda Skarð. Skarð har vært forlatt siden en fiskeriulykke i 1913. Om man ønsker å besøke Skarð anbefales man å ha med en lokalkjent person, dersom man ikke er en erfaren turgåer eller lokalkjent selv, ettersom det er smale stier med en høydeforskjell på 600 meter. I 1914 startet motorbåten «Victoria» fra Klaksvík med regelmessig postseilas til bygda for Postverk Føroya. Skolen i Haraldssund ble reist i 1930. Etter andre verdenskrigs slutt i 1945 kjøpte mennene i Haraldssund den 20 tonn store fiskebåten «Brimmes», som var tilknyttet bygda i omkring 20 år. Mennene i Haraldssund fisket hovedsakelig innenfor Færøyenes egne farvann. Haraldssund er forbundet med bygda Kunoy med en tunnel bygd i 1988, samt med Strond og Klaksvík på Borðoy via en veidemning bygd i 1986. Tradisjonelt var Haraldssund et sted hvor man arrangerte dans hvert år under Kyndelsmesse den 2. februar. På 1980-tallet prøvde man å gjenopplive denne tradisjonen, men grunnet stedets relativt isolerte beliggenhet den gang, ble det ingen suksess. For noen år siden ble det bygd et forsamlingshus med plass til ca. 200 mennesker. Dansen ble gitt et nytt forsøk i 2007, da man hadde et passende lokale, og at det for lengst var opprettet veiforbindelse til omverdenen. Dyskobolia Grodzisk Wielkopolski. Dyskobolia Grodzisk Wielkopolski er et lag som spiller i IV liga i Polen og blir kalt for "Dyskobolia" av sine fans. Klubben ble grunnlagt i 1922 og spilte største delen av sin historie i lavere divisjoner. Da klubben ble kjøpt av bilforretningen Dyskobolia steg klubben i ranking. Det endte opp med at klubben havna i den høyeste fotballligaen i Polen i 1997. Siden da det har de holdt seg der. Dyskobolia har kommet på en andre plass i ligaen to ganger, 2003 og 2005. Klubben kvalifiserte seg da til UEFA-cupen og slo ut både Hertha BSC Berlin og Manchester City. Dyskobolia anses å være et av topplagene i polsk fotball. Norgesbiblioteket. Norgesbiblioteket er et norsk begrep som ble introdusert i «Bibliotekreform 2014» som en betegnelse for et samarbeidende nettverk av samtlige bibliotektyper. Norgesbiblioteket rommer samtlige offentlige bibliotek samt alle medietyper, såvel konvensjonelle som nettbaserte tjenester. De enkelte bibliotek og bibliotektyper kan ha avgrensede måltyper, men Norgesbiblioteket skal samlet sett tjene hele befolkningens forskjellige bibliotekbehov. Bård Løken. Bård Løken (født 6. februar 1964 i Vadsø) er en norsk fotograf, bosatt i Elverum. Fotografering har vært hans yrke fra 1985. Han har tatt bilder til flere bøker og samarbeidet med en rekke av Norges mest kjente forfattere fra starten på 1990-årene. Primært er det natur og landskap som står Løkens hjerte nærmest. Han har vært bilderedaktør for de siste fire utgavene av NAF Veibok. Løken er medlem av foreningen Norske Naturfotografer og tilknyttet bildebyrået Samfoto. Emma Pooley. Emma Jane Pooley (født 3. oktober 1982 i Wandsworth, London) er en britisk profesjonell syklist. Hun tok sølv på temporittet under OL i 2008. Skrivetolk. Skrivetolk er betegnelsen på en person som simultanoversetter muntlig språk til skriftlig tekst. Skrivetolker brukes hovedsakelig av mennesker med et hørselstap, personer som har vanskelig for å høre hva som blir sagt. Skrivetolking foregår ved at tolkene bruker en pc til å skrive det som blir sagt slik at den hørselshemmede kan "lese" det på en ekstern skjerm. I tilfeller hvor det er flere brukere anvendes en projektor. Skrivetolket materiale blir ikke lagret, og skrivetolkene har taushetsplikt i likhet med andre tolker. Peter Hansen Aaser. Peter Hansen Aaser (født i Askim 4. august 1848, død 23. juli 1923 i Kristiania) var en norsk lege. Han ble student i 1871, cand. philos. i 1872, cand. med. i 1878. Fra 1879 var han kommunelege i Trøgstad, før han ble bylege i Kristiania i 1882. Han kastet seg så over studiet av epidemiske sykdommer og bakteriologi, et studium som han fortsatte under flere opphold i utlandet. I 1891 var han hos Weigert i Frankfurt, i 1893 hos Pasteur i Paris, og senere hos Ehrlich og ved "Institut Pasteur". I 1891 ble han utnevnt til overlege og bestyrer av Ullevaal epidemisykehus. Det var på hans initiativ at det i 1894 ble opprettet et seruminstitutt, som ble knyttet til sykehusets laboratorium. Instituttet kom til å fremstille alt det difteriserum, som ble benyttet i Norge. I 1899 ble Aaser sendt av den norske regjeringen til Oporto i Portugal, for å studere pesten som var utbrutt der. Siden representerte han flere ganger Norge ved medisinske kongresser, som ved den hygieniske kongressen i Brussel i 1903, da han var referent for spørsmålet om difteriserumets profylaktiske virkning. Han var også oppnevnt som Norges representant ved den internasjonale medisinske kongressen i Lisboa i 1906 (men han deltok ikke på grunn av sykdom). Aaser skrev en rekke avhandlinger om epidemiske sykdommer og behandlingen av dem i tyske medisinske tidsskrifter, samt i Norske magasin for lægevidenskaben og Tidsskrift for den norske lægeforening. Fra 1901 var han fast sensor ved medisinsk embetseksamen. Utmerkelser. Aaser var ridder av St. Olavs orden, ridder av den portugisiske Ordem da Conceiçao, medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania og Societas regia medicorum Budapestiensis. Verdensmesterskapet i turn 1958. Det 14. verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 6. til 10. juli 1958, i Moskva i Sovjetunionen. Verdensmesterskapet i turn 1962. Det 15. verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 3. til 8. juli 1962, i Praha i Tsjekkoslovakia (dagens Tsjekkia). Norsk magasin for lægevidenskaben. Norsk magasin for lægevidenskaben ("Norsk Magazin for Lægevidenskaben") var et norsk fagtidsskrift for medisin som utkom i årene 1840–1938. Tidsskriftet ble stiftet i 1840 av Lægeforeningen i Christiania. Det var det andre medisinske fagtidsskriftet i Norge, etter "Eyr", som utkom i årene 1826–1837, og eksisterte helt frem til 1938, da det gikk opp i "Nordisk Medicin". Enker. Enker er ei gruppe spurvefugler som er hjemmehørende i Afrika. Fuglene har et finkelignende utseende med svart- eller indigodominert fjærdrakt. Alle artene legger 2-4 egg i andres reir, hovedsakelig astrilder. Eggene er hvite og litt større enn vertens. Arter. Gjøkveveren ("Anomalospiza imberbis") hører trolig også til denne gruppa. Therese Alshammar. Therese Alshammar (født 26. august 1977 i Solna) er en svensk svømmer. Hun konkurrerer for SK Neptun og studerer markedsføring ved IHM. Alshammar er vinner av Victoriastipendiet i 2000 og ble utnevnt til årets idrettskvinne samme år. I 2011 fikk hun Svenska Dagbladets gullmedalje som deles ut for «för årets främsta svenska idrottsbragd». Hun ble under SM i svømming i Uppsala i 2006 den svenske svømmer som har vunnet flest individuele SM-gull gjennom tidene. Alshammar blir trent av Johan Wallberg. 17. mars 2009 satte hun verdensrekord på 50 m butterfly med tiden 25,44 i det australske mesterskapet, noe som var to hundredeler raskere enn hennes egen verdensrekord fra Barcelona i 2007. Hun ble disket fordi hun hadde stilt i to svømmedrakter, noe som ikke var tillatt. Dagen etter diskingen uttalte Alshammar at «Jeg trodde svømmedraktene kunne være så moderate og sømmelige at vi som bruker dem skal kunne skjule våre mest private kroppsdeler». Geraint Thomas. Geraint Thomas (født 25. mai 1986 i Cardiff, Wales) er en britisk syklist. Han var den yngste deltakeren i Tour de France 2007. Han er to ganger verdensmester på bane i lagforfølgelse, og var med på laget som tok OL-gull i 2008 og 2012. Thomas er utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Trongisvágur. Trongisvágur (dansk navn: Trangisvåg) er et tettsted på Suðuroy, en av Færøyene. Stedet er en del av Tvøroyrar kommuna, innerst inne i Trongisvágsfjørður. Bebyggelsen har vokst sammen med Tvøroyri. Geografi. Trongisvágur ligger på østkysten av Suðuroy, i en dal som fortsetter ut til havet via Trongisvágsfjørður. Elven Storá munner ut i fjorden, i utkanten av selve bebyggelsen. Hvis man reiser videre inn i dalen, vil man til slutt ende opp på den andre siden av øya. Fra denne dalen strekker det seg en tunnel i nordgående retning til Hvalba. Tunnelen ble ferdigstilt i 1963, og var den første tunnelen på Færøyene. Den er meget svakt belyst, og har bare ett felt, så det finnes flere møtesteder inne i tunnelen. I fjellene ovenfor Trongisvágur ligger dalen Ragnabotnur, hvor man kan nyte en god utsikt over Trongisvágur og Tvøroyri. Øravíkarlíð. Øravíkarlíð (), eller Líðin (), er et tettsted på Suðuroy, en av Færøyene. Stedet er en del av Tvøroyrar kommuna. Som et av få steder på Færøyene, har ikke Øravíkarlíð noe eget postnummer (det er det største stedet uten), men veksler da på å bruke enten henholdsvis Trongisvágurs (FO 826) eller Øravíks (FO 827) postnumre. De to nevnte stedene er også de som ligger nærmest, i tillegg til Tvøroyri. Verdensmesterskapet i turn 1966. Det 16. verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 21. til 25. september 1966, i Dortmund i Vest-Tyskland (dagens Tyskland). På herresiden ble Åge Storhaug beste nordmann, med 111,250 poeng og 20. plass i mangekampen. Trygve Gjerstad, Thorbjorn Ingvaldsen, Sven Eric Lilja, Tore Lie og Ottar Pedersen deltok også. På kvinnesiden ble Ann-Mari Hvall best av de norske, med 71,631 poeng og 61. plass. Jill Kvamme, Torunn Isberg, Gerd Tamnes, Wenche Sjong og Lilian Larssen deltok også. Tvøroyrar kommuna. Tvøroyrar kommuna er en kommune på Færøyene. Den omfatter Tvøroyri, Trongisvágur, Froðba, Øravík og Øravíkarlíð på Suðuroy. Tvøroyrar kommuna ble utskilt fra Suðuroyar prestagjalds kommuna som Froðbiar kommuna i 1879. 1. januar 2009 hadde Tvøroyrar kommuna 1 768 innbyggere. Politikk. Siste kommunestyrevalg ble gjennomført 11. november 2008, og valgte kommunestyre med virkning fra 1. januar 2009. Felleslisten bestod av Fólkaflokkurin, Sambandsflokkurin og Tjóðveldi. Okkupasjonsmakt. En okkupasjonsmakt er en hærstyrke som holder et område under okkupasjon. Reglene om okkupasjon finnes i Den fjerde Haag-konvensjon av 1907. Okkupasjonsmakten skal respektere landets lover dersom det ikke foreligger absolutte hindringer og plikter å avstå fra nyordninger som krigføringen ikke nødvendiggjør. Staten Norge var under tysk okkupasjon fra 10. juni 1940 til 8. mai 1945 og under alliert okkupasjon fra 8. mai 1945 til 13. desember 1945. Verdensmesterskapet i turn 1970. Det 17. verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 22. til 27. oktober 1970, i Ljubljana i Jugoslavia (dagens Slovenia). Verdensmesterskapet i turn 1974. Det 18. verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 20. til 27. oktober 1974, i Varna i Bulgaria. Markatal. Markatal er et sær-færøysk begrep som betegner antallet "merkur" (entall: "mørk") i færøysk landbruk. Færøyenes samlede markatal utgjør 2367-06-16, som leses: 2 367 merkur (mk.), 6 gyllin (gl.) og 16 skinn (sk.), hvilket altså er et uttrykk for størrelsen av utbyttet for landbruksjorden. Det minste arealet for én mørk er 0,14 km² i Koltur, mens det største er 1,98 km² i Norðtoftir. Enhver "markatalsbygd" har et fast mål for hvor stor en mørk er. Derfor er all landbruksjord i Koltur oppdelt i "merkur" à 0,14 km², osv. Gjennomsnittlig for alle øyene svarer 1 mk. til 0,64 km². Markatal omfatter også slikt landbruksareal som beiteland. Verdensmesterskapet i turn 1978. Det 19. verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 23. til 29. oktober 1978, i Strasbourg i Frankrike. Verdensmesterskapet i turn 1979. Det 20. verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 3. til 9. desember 1979, Fort Worth i USA. Dette var det første VM som ble arrangert utenfor Europa. I november 1077 besluttet Det internasjonale turnforbundet (FIG) på sin 55. kongress å endre syklusen for VM i turn til å være annethvert år, og de VM som avholdes året før et OL skal fungere som kvalifisering for OL. De 12 beste lagene i lagkonkurransen under VM i 1979 ble invitert til å delta i Sommer-OL 1980. Durian. Durian er en asiatisk frukt fra treet Durio zibethinus. Den er kjent som «Kongen av frukter» i Sørøst-Asia, og er kjent for sin særegne lukt når den blir moden. Hvordan lukten blir mottatt er forskjellig fra person til person; Noen syntes det lukter godt, mens for andre lukter den så ubehagelig at den derfor er forbudt å spise på mange offentlige steder i Asia. Den kan bli hele 30 cm lang og 15 cm i diameter. Formen varierer fra avlang til rund. Den er piggete, og veier normalt mellom 1 og 4 kg. Fargen på umoden frukt er grønn, og gulbrun til brun på modne frukter, mens kjøttet varierer fra svak gul til rød, avhengig av hvilken sort durian det er. Når frukten er modnet smaker fruktkjøttet søtt, og regnes som en delikatesse. I Trondheim rykket politi og brannvesen ut da folk reagerte på en sterk lukt som kunne ligne propan. De lette etter propanlekkasjer, men kunne til slutt konstatere at lukten kom fra noen durianfrukter som lå til salgs utenfor en asiatisk matbutikk. Brannsjefen karakteriserte lukten som «helt forferdelig». Statsborgerloven. Termen statsborgerlov brukes normalt for å betegne den lov som inneholder bestemmelser om hvordan man erverver og mister statsborgerretten i vedkommende stat. På norsk brukes termen også til å betegne lov av 8. august 1924, mens lov av 8. desember 1950 kalles riksborgerrettsloven. Norges første lov om statsborgerrett ble vedtatt av Stortinget 21.april 1888. Her ble det blant annet fastslått at man kunne erverve norsk statsborgerskap gjennom kongelig bevilling dersom den utenlandske statsborger hadde hatt fast bolig i landet sammenhengende i tre år. Søkeren måtte også fremlegge at han ikke hadde vært til byrde for det offentlige fattigvesen, samt at han måtte være myndig. Denne første versjonen av loven ble med få endringer stående til den nye loven kom i 1924.. Loven av 1924 ble til ved skandinavisk lovsamarbeid. Endringene i forhold til Norges første statsborgerlov av 1888 gjaldt først og fremst gifte kvinners statsborgerrett. Etter den gamle loven mistet en kvinne sitt norske borgerskap dersom hun giftet seg med en utlending (som ikke var statsløs), etter 1924-loven beholdt hun sitt statsborgerskap inntil hun utvandret. Svenske kvinner beholdt sitt svenske statsborgerskap inntil de innvandret i ektemannens hjemland. Utenlandske kvinner som giftet seg med skandinaviske borgere fikk automatisk statsborgerskap. Fast botid ble i tillegg forandret fra tre til fem år. Søkeren måtte videre være fylt 21 år, hederlig vandel og være i stand til å forsørge seg selv og sin familie. Ved provisorisk anordning av 17. august 1945 om tillegg til statsborgerloven ble et ukjent antall norske borgere fratatt sitt statsborgerkap og underlagt lovgivningen om fiendegods. Riksborgerrettsloven opphevet den automatiske borgerretten for kvinner som giftet seg med nordmenn og innførte en rekke særregler for kvinner som hadde giftet seg med borger av fiendestat. Någjeldende statsborgerlov er av 10. juni 2005. Den tar utgangpunkt i FN-konvensjonen om avskaffele av alle former for diskriminering av kvinner. Verdensmesterskapet i turn 1981. Det 21. verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 19. til 23. november 1981, i Moskva i Sovjetunionen (dagens Russland). Magog. Magog var i oldtiden et navn som ble brukt om et folk nord for Midtøsten; trolig ble det brukt om skyterne. Ifølge det gamle testamente var Magog en av sønnene til Jafet. Josefus sier at Magog ble stamfar til skyterne. Noen har hevdet at det er en forbindelse mellom navnene Magog og magyar. Den svenske biskopen og historieskriveren Johannes Magnus (1488–1544) hevdet i sin ganske fantasifulle historiske fremstilling at Magog gjennom sine to sønner ble stamfar til sveene og goterne. Den finske skribenten Daniel Juslenius (1676–1752) hevdet på sin side at finnene stammet fra Magog. Regjeringskonferanse. Regjeringskonferanse er et formelt møte som holdes før en sak skal fremmes for Kongen i statsråd. Beslutninger som i henhold til konstitusjonen skal treffes av Kongen, treffes av Kongen i statsråd. Dette er en meget formell sammenkomst der kongen sier ja til de forslag som de enkelte statsråder fremmer, hver på sitt felt. Regjeringssjefen er ansvarlig for at kongen ikke samtykker i et forslag som strider mot konstitusjonen. For å sikre at kongens beslutninger er uangripelige konstitusjonelt sett, drøftes alltid beslutningene på forhånd i et formelt møte der statsrådene presenterer de forslag som vedkommende regjeringsmedlem ønsker å fremme i det påfølgende møte med kongen. Det føres protokoll fra regjeringskonferansene og skal alltid anføres om noen av statsrådene har uttalt seg mot forslaget. Dersom statsministeren er imot forslaget, blir det ikke fremmet (og vedkommende statsråd må gå av). I tilslutning til den formelle regjeringskonferansen er det vanligvis også uformelle drøftinger om en eller flere saker som statsrådene ønsker å fremme senere. Slike drøftinger skjer på basis av notater utarbeidet i det enkelte departement. Regjeringen plikter ikke å føre protokoll fra disse uformelle drøftingene. Rally Jordan 2008. Mikko Hirvonen vant Rally Jordan 2008 Rally Jordan 2008 var den femte delkonkurransen i Rally-VM 2008. Rallyet ble arrangert i perioden 25–27. april 2008 vest for Jordans hovedstad Amman i regionen rundt Dødehavet og det var den første gangen Rally Jordan var med i Rally-VM. Fartsprøver. Jordan 2008, Rally Liaison. Liaison betyr forbindelse og betegner den person som står for forbindelsen mellom en militær enhet og en sivil myndighet. Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske. Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske var en statlig norsk etat som arbeidet med jakt, viltstell, og lakse- og innlandsfisk. Etaten ble opprettet i 1965, og ved opprettelsen overtok direktoratet hele saksområdet til Landbruksdepartementets Kontor for viltstell, jakt og fangst, og deler av saksområdet til Kontor for reindrift og ferskvannsfiske. Direktoratet lå under Landbruksdepartementet til 1973, da det ble overført til Miljøverndepartementet. I 1974 ble navnet endret til Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, og i 1985 ble navnet igjen endret til Direktoratet for naturforvaltning. Kongsbregnefamilien. Kanelbregne (Osmundastrum cinnamomeum) danner store kolonier med vitdrekkende rotsystemer i sumpområder. Kongsbregnefamilien (latin: "Osmundaceae") er en familie av bregner, og omfatter 4 slekter med 26 arter. I tillegg finnes 5-10 utryddede slekter fra perm (ca 250 millioner år siden). Familien er den eneste som inngår i ordenen "Osmundales". Det er vanlig innen moderne botanisk taksonomi (Smith et. al, 2006) å henregne kongsbregnene Osmundaceae-familien til en «orden» eller gruppe "Osmundales" innenfor klassen "Osmundopsida" i gruppen bregner "(Pteridophyta)". I nordisk botanikk regnes kongsbregnene blant bregnene. I Norge har vi bare en art blant de fire slektene i denne familien, og det er kongsbregne "(Osmunda regalis)" i kongsbregneslekten. Denne slekten har 15 arter. "Osmunda ruggii", en hybrid mellom "Osmunda claytoniana" og "Osmunda regalis", er steril og en av de få hybrider vi kjenner til i hele kongsbregnefamilien. Kanelbregneslekten "Osmundastrum" regnes av og til inn i "Osmunda"-slekten, og har 2 arter på sørlige halvkule, kalt kanelbregner. "Todea tidwellii" er en fossil, utdødd art fra kritt, som er funnet på Vancouver Island i Canada. Ellers har slekten 2 arter. "Leptoteris" er lite beskrevet, men omfatter blant annet en del høye tre-bregner "(wilkesianna)" og er bare utbredt i Sørøst-Asia og Oseania. Slekten regnes av og til inn blant "Todea"-slekten, og har 7 arter. Slekter og arter. "For en mer utfyllende taksonomi, se: bregneplanter" Kunskapskanalen. Kunskapskanalen er en svensk TV-kanal, som eies av Sveriges Television (SVT) og Utbildningsradion (UR). Kanalen sender dokumentarprogrammer, undervisningsprogrammer og lignende. Tematisk dreier de fleste programmene seg om emner relatert til historie, kultur og vitenskap. Svært mange av programmene som vises på Kunskapskanalen har vært vist en eller flere ganger på fjernsynskanalene SVT1 og/eller SVT2. Kunskapskanalen har relativt lave seertall, selv om kanalen når 70 % av befolkningen i Sverige. Historikk. 6. mai 2003 ble planene om å starte kanalen offentliggjort. Den første sendingen gikk av stabelen den 27. september 2004 kl. 18.15. Programledere for dette første programmet var Jarl Alfredius og Isabella Grybe. Kunskapskanalen sendte fra starten av fra søndag til torsdag fra kl. 18.00 til kl. 23.00. Mandag, tirsdag, onsdag og torsdag startet sendingene kl. 18.00 med repriser av UR-programmer fra dagen før. Så ble det sendt SVT-programmer fra kl. 18.00 til kl. 21.30. Deretter overtok UR på nytt frem til sendingene ble avsluttet for kvelden kl. 23.00. På søndager sendte UR fra kl. 18.00 til kl. 21.00, da SVT overtok sendetiden fram til kl. 23.00. Den 20. januar 2006 begynte Kunskapskanalen også å sende på fredager og lørdager. SVTs sendinger ble inndelt på temaer under rubrikken "Mera": "Historie" på søndager, "Kultur" på mandager, "Natur" på tirsdager, "Vitenskap" på onsdager og "Om verden" på torsdager. URs sendinger var ikke delt inn i temaer. Kanalen sendte opprinnelig på samme kanalplass som Barnkanalen hver dag fra kl. 20.00 til kl. 01.00. Den 18 januar 2010 ble Kunskapskanalen flyttet til den tidligere kanalplassen til SVT24, og begynte å sende fra kl. 09.00 til kl. 01.00 på hverdager og fra kl. 12.00 til kl. 01.00 i helgene. Kongsbregneslekten. Kongsbregneslekten (latin: "Osmunda") er en slekt av bregner, innenfor kongsbregnefamilien "(Osmundaceae)" Den består av 15 kjente arter. Kanelbregneslekten "Osmundastrum" regnes av og til inn i "Osmunda"-slekten, og har 2 arter på sørlige halvkule, kalt kanelbregner. I Norge har vi bare en art blant denne slekten, nemlig vanlig kongsbregne "(Osmunda regalis)" eller «Royal Fern». "Osmunda ruggii", en hybrid mellom "Osmunda claytoniana" og "Osmunda regalis", er steril og en av de få hybrider vi kjenner til i hele kongsbregnefamilien. Arter. "For en mer utfyllende taksonomi, se: bregneplanter" Kanelbregneslekten. Kanelbregneslekten (latin: "Osmundastrum" eller "Osmunda cinnamomeum") er en slekt av bregner innenfor kongsbregnefamilien. Denne slekten har bare to kjente arter, begge en slags varianter av kanelbregne. Før trodde man den var en "Osmunda cinnamomea", men genetiske studier viser at kanalbregnen er en egen søsterslekt av de andre slektene i kongsbregnefamilien. Nærbilde av de dobbelt flikete, sterile bladene. Kanelbregneslekten regnes av og til inn i kongsbregneslekten "Osmunda", og artene vokser på henholdsvis den nordlige og den sørlige halvkule. De danner enorme bestander fra store, massive rotsystemer, og trives godt i svært fuktig eller myrlendt terreng. De sterile skuddene har dobbelt flikete, lysegrønne eller mellomgrønne blader, som er 30-150 cm høye og 15-20 cm brede. De fertile skuddene er 25-40 cm høye, smale, først grønne men deretter lysebrune når de avgir sporehushoper i klaser. De fertile skuddene spirer først, og rager omtrent så høyt som de sterile når sistnevnte bøyer seg ned mot bakken. De fertile skuddene varer derimot lengre utover høsten, de overlever faktisk vinteren mens de sterile bladene tas av frosten og dør. Enkelte urbefolkninger i Asia bruker Asiatisk kanelbregne som mat, ved at enten fibrene i røttene trevles opp og spises etter lengre bearbeiding, eller de unge skuddene kokes som en grønnsak. Arter. "For en mer utfyllende taksonomi, se: bregneplanter" Mikaela Ingberg. Mikaela Ingberg (født 29. juli 1974 i Vasa) er en tidligere finsk spydkaster. Hennes meritter inkluderer blant annet bronse under VM 1995, EM 1998 og EM 2002. Hun har blitt trent av Tapio Korjus. Hennes personlige rekord er på 64,03 og ble oppnådd under et stevne i Berlin i september 2000. Todea-slekten. Todea (latin: "Todea") er en slekt av bregner innenfor kongsbregnefamilien. Denne slekten har bare 2 kjente arter. "Todea tidwellii" er i tillegg en fossil, utdødd art fra kritt, som er funnet på Vancouver Island i Canada. "Leptoteris" regnes av og til inn blant "Todea"-slekten, men er med sine 7 arter nå anerkjent som egen slekt. Arter. "For en mer utfyllende taksonomi, se: bregneplanter" Leptopteris-slekten. "Leptopteris" (latin: "Leptopteris") er en slekt av bregner innenfor kongsbregnefamilien. Denne slekten har foreløpig 7 kjente arter som vokser på øyer i Oseania og Stillehavet. Av utseende likner de på kongsbregne, men har enda mer uttalte farger i sporehusene. "Leptoteris" regnes av og til inn blant "Todea"-slekten, men er nå anerkjent som egen slekt. Arter. "For en mer utfyllende taksonomi, se: bregneplanter" Petter Eide. Petter Eide (født 15. august 1959) er en norsk aktivist og politiker (SV). Eide er utdannet lærer og har hovedfag i sosialantropologi fra Universitetet i Oslo (1994). Han har var generalsekretær i Amnesty Norge fra 2000 til 2007, var i 2007 generalsekretær i Care International Norge og er fra 2008 generalsekretær i Norsk Folkehjelp. Tidligere har han arbeidet som informasjonsrådgiver i Geelmuyden.Kiese. Han var 1986–1991 politisk sekretær i Sosialistisk Venstreparti og er medlem av partiets internasjonale utvalg. Eide er også tidligere generalsekretær i Norsk Folkehjelp. Han måtte slutte på dagen 10.12.2012,etter uenighet med sitt styre, iht NRK Wang Liqin. Wang Liqin (født 18. juni 1978 i Shanghai i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk bordtennisspiller. Wang Liqin er regerende verdensmester i bordtennis, han har vunnet singletittelen tre ganger, 2001, 2005 og 2007. Han ble olympisk mester i lagkonkurranse i bordtennis under OL 2008 i Beijing. Sammen med Ma Lin og Wang Hao beseiret de Tysklands lag i finalen med 3-0, 3-1, 3-1. Det var hans andre olympiske gull. Vengebåt. Vengebåt «Enigheden» ved kai i Bergen 2008 Vengebåt eller "venjebåt" var en plattgattet robåttype med flere åresett, gjerne med dekkshus akter. Vengebåten ble vanligvis brukt til føring av «fint folk», dvs. som skyssbåt. Større vengebåter beregnet på lengre avstander førte også seil i forskjellige varianter. Noen av disse er restaurert og pusset opp. Hestesprengfamilien. Pteridaceae eller hestesprengfamilien (latin: "Adiantaceae") er en stor gruppe av bregner, ofte henført til ordenen av bregneplantene "(Pteridales)". Familien inngår i en større, monofyletisk orden, nemlig "Polypodiales". "Pityrogramma austroamericana" fotografert på Hawaii. Familien kalles internasjonalt ofte «bregnefamilien» "Pteridaceae", hvor hestesprengfamilien henføres og hestesprengslekten regens som en av ialt 15 slekter. Slekten "Pteris" har lenge vært regnet til hestesprengfamilien, men denne klassifikasjonen er forlatt og slekten er nå synonym med einstapeslekten "(Pteridium)" innenfor einstapefamilien. Hestespreng- eller "Pteridaceae"-bregnene er krypende og vokser ofte på fjell (berg). Bladene er nesten alltid flikete slik vi kjenner fra norske bregnearter. De har fertile blad i midten, og normalt sporehus i alle bladflikene. Forholdet mellom slektene er uklart, og DNA-analyse har bare etablert monofyletisk slektskap mellom noen av dem. Den norske hestespreng og andre arter i samme familie "(Cryptogamma)" har i tillegg så ulike blader på samme plante at det ved første øyekast ser ut som ulike arter. Arten hestespreng "(Cryptogramma crispa)" vokser i Sør-Norge opp til 1.660 moh., og er utbredt i Europa, Kaukasus og Ural-fjellene, med nærtstående beslektede arter i Asia og Nord-Amerika. Hestesprengfamiliens taksonomi. "For en mer fullstendig taksonomi, se: Bregneplanter" Wang Hao (bordtennisspiller). Wang Hao (født 15. desember 1983 i Changchun i Jilin i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk bordtennisspiller. Han ble olympisk mester i lagkonkurranse i bordtennis under OL 2008 i Beijing. Sammen med Ma Lin og Wang Liqin beseiret de Tysklands lag i finalen med 3-0, 3-1, 3-1. Han har også to olympiske sølvmedaljer i single. Plantevernbygningen. Plantevernbygningen er en bygning ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Bygningen het opprinnelig Fellesbygget, og ble oppført i 1958. Arkitekter var Grimsgaard & Øien. Seks ulike institusjoner flyttet inn i det nye bygget, blant annet Statens viltundersøkelser, og Statens plantevern. De andre institusjonene har flyttet ut, men Statens plantevern er nå en en del av Bioforsk (Bioforsk Plantehelse), og holder fortsatt til i bygningen. Etter omfattende ombygging, ble bygningen gjenåpnet med nytt navn 1. juni 2004. Svensk röd och vit boskap. Svensk röd och vit boskap (SRB) er en svensk kurase. Den er Sveriges vanligste kurase sammen med Svensk låglandsboskap (SLB) Historie og utbredelse. SRB er utviklet med utgangspunkt i gamle svenske herregårdsraser som er krysset med engelske melkeraser og skotsk Ayshire. Avlsforeningen for Röd svensk Boskap ble opprettet i 1892 og den svenske Ayshireforeningen i 1899. Disse to rasene ble i 1928 slått sammen til Svensk röd och vit boskap (SRB). SRB er også en del av grunnlaget til den norske rasen Norsk rødt fe. Sæd fra eliteokser av SRB importeres til Norge og brukes som såkalte oksefedre. Som et resultat av dette inngår SRB i det genetiske arvematerialet til Norsk rødt fe I 2007 var det regisrert 166 995 kyr av SRB i Sverige. Kjennetegn. Dyrene er røde eller røde og hvite. SRB er gode melkedyr, med høyt innhold av protein og fett i melka. Voksne kyr har en levende vekt på cirka 600 kg. Det definerte avlsmålet er å utvikle en ku med gode melkeegenskaper, forent med gode kjøttproduksjonsegenskaper og lang livslengde. Det avles på jureksteriør, kalvingsegenskaper og jurhelse. Det jobbes også med å øke størrelsen noe, spesielt med hensyn til rensligheten. Andrej Kolkutin. Andrej Kolkutin (russisk Андрей Колкутин), født 1957 i Smoljaninovo i Primorskij kraj i Russland) er en russisk kunstner. I 1982 fik han sin eksamen fra Repin kunstakademi i Leningrad. Kolkoutine lager mest oljemalerier på lerret og grafiske verk, men har også laget bemalte relieffer og skulpturer av tre. Kolkoutine har vokst opp i Sovjetunionen, som var en ateistisk stat, og han ble døpt som voksen på slutten av Sovjettiden, da sensuren ble mildere. Således har han også tatt den ortodokse kirke til seg gjennom sin kunst. Motiv og stiluttrykk. Kolkutin er kjent for sine merkelige motiver ofte med simple mennesker fra den russiske provinsen og fra Bibelen. Suprematistiske elementer kombineres med figurative elementer og tradisjoner fra den russiske ikonkunsten. Skjeve bygninger og spillkort utgjør rammen omkring motivet. I de russiske ikonerne har Kolkoutine fundet inspirasjon til en spesiell fargetone, som han skaper gjennom å først bemale lerretet med en eller atskillige nøytrale grunnmalinger. Fargerne som males ovenpå blir ofte lette og nærmest gjennomsiktige. Kolkutins kunst hører til den delen av den postsovjetiske kunsten, som er blitt kaldt overlevelsens kunst. Det er ikke en gruppe, men mange enkelte kunstnere. Skjønt man fordyper seg i kunsthistoriske tradisjoner, bekjenner man seg ikke til en enkelt -isme. Kolkutin benytter stilarter fra tidligere epoker i russisk kunsthistorie til å inngå i en dialog med den postmoderne og postkommunistiske tidens stilarter. (Kolkoutine, 1997) Hans interesse for middelalderen er årsaken til, at spillkort ofte forekommer på motivene. Kolkutin viser derimot liten interesse for den kunsthistoriske perioden med mimesis, der man forsøkte å gjengi virkeligheten på lerretet. Kolkoutines verker er karakteriserte av deres simple oppriktigheten og en motvilje mot alt som er falskt. Det handler om å finne inn til essensen av tilværelsen (Bjørnager, 2006). Men det må skje i de små hverdagsting som Kolkutin forsøker å fastholde og som ellers ville forsvinne. Kunst representert. Dessuten seperatutstillinger i blant annet USA, Tyskland, Kina, Danmark, Bulgaria, Polen og Belgia. Anogrammaslekten. Anogramma-slekten (latin: "Anogramma"), er en liten slekt av bregner innenfor hestesprengfamilien "(Adiantaceae)", med få (antakelig 6) gjenlevende arter. Den henføres i moderne, internasjonal systematikk til en familie man kaller "Pteridaceae", og som omfatter også hestespreng-gruppen. De har fertile blad i midten, og normalt sporehus i alle bladflikene. Disse bregnene er ytterst sjeldne og har vokst på øyer på den sørlige halvkule, inklusive Australia. Arten "Anogramma Ascensionis" vokste på St. Helena, men ble i moderne tid utryddet på grunn av tap av naturlige livsmiljø. Hestesprengslekten. Hestesprengslekten (latin: "Cryptogramma"), er en liten slekt av bregner innenfor hestesprengfamilien "(Adiantaceae)", med få (8-11) kjente arter. Den henføres i moderne, internasjonal systematikk til en familie man kaller "Pteridaceae", og som omfatter også det som i nordisk botanikk kalles hestesprengfamilien. Disse bregnene har typisk flikete blader, og formerer seg ved generasjonsveksling gjennom sporer, og ikke med frø. De har fertile blad i midten, og normalt sporehus i alle bladflikene. Adiantumslekten. Adiantum-slekten (latin: "Adiantum"), engelsk "«Maidenhair ferns»", er en slekt av bregner innenfor hestesprengfamilien "(Adiantaceae)" med over 200 arter. Den henføres i moderne, internasjonal systematikk til en familie man kaller "Pteridaceae", og som omfatter også hestespreng-gruppen. Disse bregnene er krypende og vokser ofte på humusrik jord, vel drenert og fuktug jord, eller på fjell (bergsprekker) og rundt fossefall. Bladene er flikete slik vi kjenner fra norske bregnearter. De har fertile blad i midten, og normalt sporehus i alle bladflikene. Det er nesten 40 arter i Kina, og høytvoksende arter i Andesfjellene. To arter vokser i USA, og noen i Europa (inkludert "Adiantum capillus-veneris"). Enos Cabell. Enos Milton Cabell, Jr. (født 8. oktober 1949 i Fort Riley, Kansas) er en tidligere baseballspiller fra USA, som spilte 15 sesonger i Major League Baseball for klubbene Baltimore Orioles, Houston Astros, San Francisco Giants, Detroit Tigers og Los Angeles Dodgers. 28. februar 1986, ble Cabell og seks andre baseballspillere tatt for bruk av kokain. De slapp imidlertid suspensjoner etter mellom annet å ha gått med på store donasjoner til kampen mot narkotika. Eriosorusslekten. Eriosorus-slekten (latin: "Eriosorus"), er en liten slekt av bregner innenfor hestesprengfamilien "(Adiantaceae)", som sammen med den meget nærstående slekten Jamesonia danner en monofyletisk gruppe. Slekten henføres i moderne, internasjonal systematikk til en familie man kaller "Pteridaceae", og som omfatter også hestespreng-gruppen. Antall arter er 25, og de vokser høyt i Andesfjellene i Sør-Amerika. Bare 3 arter vokser lavere enn 1.800 moh., og mer enn 13 arter trives på over 2.200 meter. De oppstod ifølge fossilfunn for første gang under oligocen. Slekten ble foreslått i 1852. Disse bregnene er ytterst sjeldne og har vokst på øyer på den sørlige halvkule, inklusive Australia. Arten "Anogramma Ascensionis" vokste på St. Helena, men ble i moderne tid utryddet på grunn av tap av naturlige livsmiljø. Landauer. Landauer (fra tysk "Landauer (Wagen)" «vogn fra byen Landau») er en firehjult kalesjevogn, opprinnelig trukket av to eller flere hester. (På Jarlsberg Hovedgård er det bevart en landauer som ble trukket av 8 hester). Betegnelsen brukes i moderne tid om biler som er krysninger av karosseritypene kabriolet og limousine og omtales også som landauletter. Den finnes først og fremst som statsmannsbil. Blant de mer kjente bilene som har blitt laget i denne klassen er Mercedes-Benz S-Klasse og Citroën SM. Ljudmila Blonska. Ljudmyla Leonydovna Blonska, ukrainsk Людмила Леонідівна Блонська, russisk "Ljudmila Leonidovna Blonskaja" (Людмила Леонидовна Блонская) (født 9. november 1977 i Simferopol, Ukraina) er en ukrainsk mangekjemper, som opprinnelig vant sølvmedalje i sjukamp under OL i 2008 i Beijing, men ble diskvalifisert etter å ha avlagt en positiv dopingtest på anabole steroider. Karriere. Første gang Blonska deltok i OL, var i Sydney i 2000, hvor hun kom på 23. plass. Etter å ha klart 13. plass i EM i 2002, testet hun kort tid etter positivt på anabole steroider, og ble utestengt i to år. Etter at hun returnerte til friidretten, har hun hatt en bemerkelsesverdig utvikling, som har ført til en rekke spekulasjoner om hun fortsatt benytter ulovlige prestasjonsfremmende midler. I forkant av OL i Beijing kritiserte konkurrenten Kelly Sotherton at Blonska fikk lov å stille i OL. I 2005 vant hun Universiaden, og fikk femteplass under EM i 2006. I VM i 2007, da hun tok sølvmedalje bak Carolina Klüft, satte hun ukrainsk rekord med poengsummen 6832 poeng. Gensløyd. Gensløyd, "genspleising", eller "genmodifisering" ("genetisk modifisering", GM) omfatter endring av arveanleggene i en organisme: flytning av gener fra én organisme til en annen. Det er en teknikk for å endre arveanlegg, det vil si at eventuelle avkom vil få samme endring. Ordet genmanipulasjon betyr det samme, men er et verdiladet begrep da «manipulasjon» oppfattes som en umoralsk eller uetisk hensikt. Gensløyd er et norsk begrep ved at prosessen ofte innebærer å plukke fra hverandre deler av et DNA-molekyl og spleise delene sammen på en annen måte. Gensløyd er en mer avansert måte å foredle på; ved tradisjonell foredling kan man ikke kun ta de gode gener og velge bort de dårlige. Ved gensløyd er man i stand til å velge ut bestemte egenskaper og sette dem inn i en annen art eller plate. I teorien er det mulig å genspleise en plante og et dyr, men det er ennå vanskelig ettersom jo mindre de to har til felles, desto mindre er sannsynligheten for at de vil være i stand til ta de nye celler til seg. Ved gensløyd endres genene slik at genenes egenskaper også endres. Hvis man eksempelvis ønsker flere vitaminer i maten eller at maten skal holde seg lengre enn normalt setter man inn et gen som gjør at maten får disse egenskapene. Grunnen til at det er mulig ved hjelp av gensløyd å flytte gener fra mennesker, dyr, planter, og bakterier er at disse er laget av de samme stoffer. I Europa er det utbredt en forsiktig holdning til gensløyd, mens andre land, eksempelvis USA, har tatt i bruk genetisk modifisering i stor skala. Norge følger på dette området en forsiktighetsstrategi som kalles «føre var»-politikk. Ettermiddagen. "Ettermiddagen" er et norsk aktualitetsprogram som skal sendes på TV 2 på ettermiddagene mandag til torsdag fra 23. april 2012. Programmet varer 1,5 time, avbrutt av en halv time nyheter. Sendingen går fra 17:30-18:30 og 19:00-19:30. Programmet skal ledes av Silje Stang, Sarah Natasha Melbye og Stian Barsnes-Simonsen. Sendingene vil være direktesendte fra TV 2s lokaler på Karl Johans gate i Oslo. Fot per sekund. Fot per sekund (engelsk: Foot per second) er en imperial måleenhet som hadde sin opprinnelse i Storbritannia. Måleenheten er i mange deler av verden idag erstattet av SI-systemets meter per sekund. I USA benyttes fot pr sekund fortsatt som enhet. Vanlige forkortelser er fps, ft/s og ft/sec. Det brukes også i Norge i hjemmeladermiljøet grunnet måleutstyr for hastighet på prosjektiler fra ammunisjon bruker denne måleenheten, og ladedata er derfor oftest i fps. Taggart. "Taggart" er en eponym skotsk kriminalserie for fjernsyn. Skjønt Marc McManus som spilte tittelrollen som «Jim Taggart» i starten, er død, har serien beholdt sitt navn. Det er en av de lengste kriminalserier noensinne. Pilotepisoden "Killer" ble sendt i 1983, og serien går fortsatt. Først produsert av Scottish Television, og siden av ITV, er serien blitt internasjonalt kjent og oversatt og/eller ettersynkronisert til adskillige sprog. Seriens seere vil nikke gjenkjennende til den sterke Glasgow-dialekten. Serien foregår i og omkring Glasgow ved kriminalavdelingen ved Strathclyde politistasjon. Rollefigurer. I seriens første år er hovedpersonen kriminaloverbetjent «Jim Taggart», spilt av den skotske skuespilleren Marc McManus (død 1994). Han er en barsk, erfaren, ofte spydig og mavesur etterforsker, men med en sterk rettferdighetssans. Taggarts overordnede er kriminalførstebetjent «Jack McVitie» som ofte omtales som «The Biscuit» ("Kjeksen"), et ordspill som refererer til kjeksemerket McVitie's. Han ble spilt av Iain Anders (død 1997). McVitie var en ikke uhumoristisk, men dog byråkratisk overordnet. Således får «Jim Taggart» for eksempel en irettesettelse da han går hen over «McVities» hode og ber om å få utlevert en mistenkts militærpapirer hvor de rettelig skulle skaffes via «McVitie». «Taggarts» første høyre hånd var kriminalbetjent «Peter Livingstone» (spilt av Neil Duncan) som var av en helt annen støpning enn «Taggart». Hvor «Taggart» var sønn av en sporvognsfører som ville ha ham til å fortsette i den samme metier, var «Peter Livingstone» akademiker – og kom tilmed fra en middelklassebakgrunn i Edinburgh. «Taggarts» neste høyre hånd var kriminalbetjent «Michael Jardine» (spilt av James MacPherson). Han er mere i «Taggarts» smak, blant annet på grunn av at «Taggart» gikk på politiskole med «Jardines» far. Da «Livingstone» senere tok vekk, ble «Jardine» forfremmet til kriminalbetjent og ble «Taggarts» nabo. Mellom «Livingstone» og «Jardine» hadde der vært et gjensidig misforhold. Lin Dan. Lin Dan (forenklet kinesisk:林丹; pinyin: "Lín Dān", født 14. oktober 1983 i Longyan i Fujianprovinsen i Kina, er en profesjonell badmintonspiller. Lin, som er venstrehendt, er for tiden regnet for å være den 2. beste spilleren i verden innen single-badminton for menn og har vunnet en rekke store mesterskap, blant annet VM i 2006 og 2007, og OL i 2008. Han vant også mennenes singelturnering under Sommer-OL 2012 i London etter en svært jevn finale. Verdensmesterskapet i turn 1983. Det 22. verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 23. til 30. oktober 1983, i Budapest i Ungarn. Den binomiske opsjonsprisingsmodell. Den binomiske opsjonsprisingsmodell er en finansiell modell utviklet av de amerikanske økonomer Cox, Ross og Rubinstein i 1979 for aktivaprising basert på fravær av arbitrasje. Modellen er basert på at verdien av det underliggende aktivum er en diskret, nærmere bestemt binomisk stokastisk variabel som realiseres i diskret tid. Bruk av modellen. Den binomiske modellen brukes i praksis til numerisk opsjonsprising i tilfeller hvor andre modeller er vanskeligere å anvende. Dette gjelder blant annet for amerikanske opsjoner, dividendebetalende opsjoner, realopsjonsmodeller og særlig kompliserte opsjoner (herunder asiatiske opsjoner). Den binomiske modellen kan i slike tilfeller være raskere enn Monte Carlo simulering. Metode. For å prise opsjoner i den binomiske modellen antar man at det finnes et komplett marked bestående av et underliggende aktivum (i dette tilfelle en aksje) hvis verdi betegnes formula_1, som er en binomisk stokastisk prosess i diskret tid og et risikofritt aktivum som gir en deterministisk avkastning formula_2. I tillegg til de ovennevnte aktiva eksisterer det et derivat hvis verdi formula_3 bare avhenger av verdien av formula_1 (og evt tiden formula_5). Anta at en aksje på et tidspunkt t har verdien formula_6. I den binomiske modellen kan aksjekursen på det neste tidspunkt enten øke med en faktor formula_7 til formula_8 eller falle med en faktor formula_9 til formula_10. Vilkåret for fravær arbitrasje i dette markedet er at formula_11, hvor streng likhet innebærer en deterministisk aksjekurs. Énperiodisk modell. formula_12 formula_13 Scotopteryx luridata. "Scotopteryx luridata" er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet én gang i Norge, i Søgne i Vest-Agder, og har neppe noen vid utbredelse her siden vertsplantene, gulltorn og ginst, er ganske sjeldne i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 27 – 38 mm), slank, grå måler med spisse forvinger. Forvingen har tre smale, brune tverrbånd jevnt fordelt utover vingen. Feltet mellom de to ytterste tverrbåndene er ofte litt mørkere enn resten av vingen og har en liten, svart flekk. I vingespissen er det en kort, brun skråstrek. Bakvingen er ensfarget silkeaktig hvit. Arten er meget lik den beslektede "Scotopteryx mucronata" (ikke funnet i Norge) og noen ganger må man undersøke kjønnsorganene for å skille de to artene sikkert. Levevis. Larven lever på busker i erteblomstfamilien, først og fremst gulltorn ("Ulex europaeus") og ginster ("Genista" spp.). Arten finnes på lynghei, beitemarker, strandenger og andre steder der disse vokser. De voksne målerne flyr fra juni til august, mest i juli. Utbredelse. Dette er en europeisk art. I Norge er den bare funnet én gang, i Søgne i Vest-Agder i 1979. Det er usikkert om den har bestander her i landet i dag, i alle fall kan den ikke være vidt utbredt da næringsplantene er ganske sjeldne i Norge. Partikkelstråling. Partikkelstråling er en type ioniserende stråling som skapes ved kjernefysisk nedbrytning, fisjon eller fusjon. Strålingen består av subatomære partikler eller atomkjerner i høy hastighet. Disse partiklene har masse, og kan ha forskjellige hastigheter og energinivåer. Varmestråling. Varmt metall hos en smed. Den gul-oransje fargen er den synlige delen av varmestrålingen som blir stråling ut frå metallet på grunn av høy temperatur. Alt annet på bildet lyser med varmestråling også, men mye svakere og ved lengre bølgelengder enn det menneskeøyet kan se. Et infrarødt kamera vil kunne se dette. Varmestråling er elektromagnetisk stråling ut fra en flate eller et legeme på grunn av temperaturen til legemet. Infrarød stråling fra en vanlig ovn er eksempel på varmestråling, det samme er lys som stråler frå en glødelampe. Varmestråling oppstår når varme fra bevegelsen til ladde partikler i atom blir omformet til elektromagnetisk stråling. Den utstrålte bølgefrekvensen til varmestråling er en sannlighetsfordeling som bare er avhengig av temperatur, og for et sort legeme er den gitt ved Plancks strålingslov. Wiens forskyvningslov gir den mest sannsynlige frekvensen til den emitterte strålingen, og Stefan-Boltzmanns lov gir varmeintensiteten. The Life Pursuit. "The Life Pursuit" er et studioalbum fra Belle & Sebastian som ble sluppet 6. februar 2006. Albumet nådde den høyeste listeplasseringen av Belle & Sebastian sine album med 8. plass i Storbritannia og 65. plass i USA. I Norge var den beste plasseringen en 16. plass på VG-lista. Instruks. Instruks er en ordre, ofte skriftlig, som binder den underordnede instans eller person til å handle på en bestemt måte. En instruks utstedt av norske myndigheter må ha hjemmel i lov eller forskrift. I næringslivet brukes instrukser i forhold til behovet for å presisere og dokumentere oppgaver og fullmakter. Realverdi. Realverdi er en gjenstands eller en enhets verdi uttrykt i faste priser. Realverdier er fast eiendom og gjenstander i motsetning til finansverdier som utgjøres av penger, aksjer, obligasjoner og gjeldsbrev. Erik Solem. Erik Toralf Solem (født 23. august 1877 i Kristiania, død 15. juli 1949, samme sted) var en norsk jurist. Han ble høyesterettsadvokat i 1905, sorenskriver i 1912 konstituert professor i rettsvitenskap i 1931 og høyesterettsdommer i 1938. I 1945 fikk han i oppdrag å lede landssvikoppgjøret som konstituert lagmann ved Eidsivating lagmannsretts landssvikavdeling. Han var formann i Den militære undersøkelseskommisjon av 1946 og i straffelovkommisjonen av 1947. Fra 1939 til 1949 var han redaktør av "Tidsskrift for Rettsvitenskap". Solem var den som forkynte dødsdommen over torturisten Reidar Haaland i den første store landssviksaken. Han uttalte videre at der det oppstår konflikt mellom norsk lov og internasjonal rett, må sistnevnte vike. Dette er i motstrid med hva Norges regjering ellers hevdet som sitt syn på folkeretten. Da det under krigen oppstod uenighet om Kvarstadbåtene, skrev Jens Bull, charge d'affaires i Stockholm, til Sveriges utenriksminister: «Hvis de svenske domstoler eller andre svenske myndigheter tar skritt som er i strid med folkeretten, har den svenske regjering plikt til å treffe de forholdsregler som er nødvendige for å forandre den rettsstridige tilstand.» Han var også administrator under rettssaken mot Vidkun Quisling, og fikk en del kritikk for sin måte å lede forhandlingene på. Han var tydelig fiendtlig innstilt mot tiltalte, og ville under normale omstendigheter blitt betraktet som inhabil. Gulrotsuger. Gulrotsuger ("Trioza apicalis") er en plantelus som angriper kulturvekster, som gulrot. Utseende. Gulrotsuger er lys grønn og om lag tre millimeter lang i voksen størrelse. Voksne dyr har klare gjennomskinnelige vinger. Levevis. Gulrotsugeren suger ut plantesaften og utskiller et spytt som «stresser» gulrotplanten. Bladene blir rammet av krusesjuke (en kraftig kruset form), veksten blir hemmet, konsistensen blir som ved og smaken blir bitter. Nymfene gjør mindre skade. Den blir bekjempet med kjemiske midler når gulrotplantene har fått to–tre blader. Gulrotsugeren overvintrer i grantrær. Innflyving foregår i første del av juni. Eggleggingen foregår på kulturveksten etter få dager. Den legger egg i åkeren, som klekker ut nymfer som suger plantesaft. Det er én generasjon hvert år. Nye voksne individer opptrer fra midten av august måned. Utbredelse. Gulrotsugeren forekommer i deler av Østlandet, Sørlandet samt rundt Trondheimsfjorden. Kathmandu internasjonale lufthavn. Kathmandu internasjonale lufthavn eller Tribhuvan International Airport er den internasjonale flyplassen i Kathmandu, Nepal. Tribhuvan er den eneste internasjonale flyplassen i Nepal. Den har to terminaler, en for innenlands og en for utenlands trafikk. Ekspedisjonsbygningenes fasiliteter omfatter butikker og cafeer. I utenlandsterminalen finnes det flere Tax-free butikker. Radisson Hotel Kathmandu driver en «executive lounge» for passasjerer som reiser med første klasse og Business class. En nylig utvidelse til utenlandsterminalen har gjort avstanden til flyene kortere. Det er for tiden (2008) 22 internasjonale selskaper som flyr mellom Nepal og forskjellige andre destinasjoner i Asia og Midtøsten. Foruten Nepal Airlines er det fem andre lokale flyselskap som står for innenlandstrafikken. Flyplassen ligger ca. seks kilometer fra sentrum av Kathmandu. Diana Krall. Diana Jean Krall (født 16. november 1964 i Nanaimo, British Columbia) er en canadisk jazzpianist, -sanger (kontraalt) og låtskriver. Biografi. Hun ble født i en musikalsk familie. Krall begynte å lære å spille piano i en alder av fire. Hennes familie flyttet til Vancouver. På high school startet hun å spille i en liten jazzgruppe. Da Krall var femten år begynte hun å spille regelmessig i flere restauranter i Nanaimo. I Nanaimo vakte hennes spilling oppmerksomhet hos den berømte bassisten Ray Brown (eksmannen til avdøde Ella Fitzgerald, i lang tid medlem av Oscar Petersons trio og den Grammy-vinnende komponisten og trommeslageren Jeff Hamilton. Etter å ha hørt Krall spille overtalte Brown og Hamilton henne til å flytte til Los Angeles, og studere med pianisten Jimmy Rowles. Dette brakte henne også i kontakt med innflytelsesrike lærere og produsenter. Det tok allikevel en tid før hun fikk sitt gjennombrudd, og hun jobbet en stund som pianoentertainer i Europa. I Norge er Krall kjent for at hun i 1988 arbeidet noen uker som pianist i hotellbaren i hotell Sheraton i Sandvika. I 1990 flyttet Krall til New York. Faren Jim Kralls store platesamling hjalp den unge Diana Krall til å bli kjent med jazzlegendene. Hun mistet sin mor Adella i myelom i 2002 og i løpet av måneder mistet hun også sine mentorer Roy Brown samt Rosemary Clooney. Dianas eneste søster, Michelle, et tidligere medlem av RCMP, støtter aktivt sin eldre søsters karriere. Krall og den britiske musikeren Elvis Costello giftet seg 6. desember 2002 på Elton Johns eiendom utenfor London. Deres første to barn sammen, tvillingsønnene, Dexter Henry Lorcan og Frank Harlan James, ble født 6. desember 2006 i New York. Profesjonell karriere. I 1993 utga Krall sitt første album "Stepping Out", som hun spilte inn sammen med John Clayton og Jeff Hamilton. Den vakte oppmerksomhet hos produsenten Tommy LiPuma, som produserte hennes andre album "Only Trust Your Heart" (1995). Hennes tredje album, ' (1996) ble Grammy-nominert og lå på Billboards jazzlister i sytti uker. Albumet "Love Scenes" (1997) ble raskt en slagerplate med trioen til Diana Krall, Russell Malone (gitar) samt Christian McBride (bass). I august 2000 deltok hun på en turné til tyve byer sammen med sangeren Tony Bennett. Orkesterarrangementene til Johnny Mandel bidro med bakgrunnen til "When I Look in Your Eyes" (1999). Flere Grammy-nominasjoner fulgte. "The Look of Love" med orkesterarrangementer av Claus Ogerman solgte til platina og nådde topp ti på Billboard 200. "The Look of Love" nådde også første plass på de canadiske albumlistene og solgte fire ganger platina i det landet. Tittelsporet fra dette albumet, en coverversjon av en standardmelodi fra filmen Casino Royale, popularisert av Dusty Springfield og Sergio Mendes på slutten av 1960-tallet, nådde en 22. plass på «the adult contemporary chart». I september 2001 startet Krall på en verdensturné. Hennes konsert på Paris Olympia ble innspilt og utgitt som hennes første livealbum. "Diana Krall - Live in Paris" toppet Billboards jazzlister, nådde topp 20 på Billboard 200 og ga Krall hennes andre Grammy (beste vokaljazzplate) og en Juno Award. Albumet inkluderer coverversjoner av Billy Joels «Just the Way You Are» og Joni Mitchells «A Case of You». Etter at hun giftet seg med Elvis Costello, arbeidet hun som tekstforfatter og begynte å komponere sine egne låter, noe som resulterte i albumet "The Girl in the Other Room". Albumet nådde raskt topp 5 i Storbritannia og nådde australske topp 40 albumlister. «Temptation», en coverversjon av Tom Waits' sang fra hans album "Frank's Wild Years" i 1987, nådde nummer én på World Jazz charts (basert på Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Japan og Kina). Krall medvirker dessuten sammen med Ray Charles på hans album "Genius Loves company" i 2007 på sangen «You Don't Love Me». I slutten av mai 2007 medvirket Krall i en reklamekampanje for Lexus. Hun sang også «Dream a Little Dream of Me» til pianoakkompagnement av den legendariske pianisten Hank Jones. Utmerkelser. I 2000 ble Krall tildelt Order of British Columbia. I 2003 ble hun gitt en æres-Ph.d (Fine Arts) fra University of Victoria. I 2004 ble Krall medlem av Canadas Hall of Fame. I 2005 ble hun gjort til Officer of the Order of Canada. Krall er æresstyremedlem i Multiple Myelom Research Foundation. Adella Krall, Diana Kralls mor, fikk diagnosen myelom i 1996 og døde i mai 2002 i en alder av seksti år. Michael Ezra. Mulyoowa Michael Ezra - Chairman Ezra Group Michael Ezra Kato, (født i 1973) som Michael Semakula er ugandisk forretningsmann og eiendomskonge Ezras enorme formue er ikke kjent, men han er kjent som en sportsentusiast og sportsfilantrop og han gjør de fleste av sine forretninger fra Dubai. I 2008 ble hans alder oppgitt til 34 år. I 2004 tilbød Ezra å kjøpe fotballklubben Leeds United for 60 millioner britiske pund, men tilbudet ble avslått. I 2008 kunne en Airbus talsmann bekrefte at de hadde kommet til en «foreløpig avtale» med Ezra om salg av en privat Airbus A380 superjumbo, verdsatt til 260 millioner US dollars (før VIP-innredning). Ezra blir isåfall den andre privatperson i verden som bestiller en A380 til privat bruk. (Etter en prins fra Saudi Arabia) Langeland skule. Langeland skule er en offentlig barneskole i Stord kommune i Hordaland. Skolen har klassetrinnene 1–7. Skolen var ferdig og ble tatt i bruk i 1968. Vandrelinjemåler. Vandrelinjemåler ("Orthonama obstipata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten har ikke faste bestander i Nord-Europa, men den vandrer mye og har blitt funnet flere ganger i Norge. Utseende. En ganske liten (vingespenn 18 – 21 mm), slank, brunlig måler. Kjønnene er noe forskjellige, hunnen er større og litt mørkere enn hannen, og har en hvit flekk i forvingen som hannen mangler. Begge vingepar er gråbrune med mange smale tverrlinjer, disse er mest tydelige hos hannen, som også har et bredere, mørkt tverrbånd med en liten svart flekk nær midten av vingen. Levevis. Vandrelinjemåleren danner ikke bestander i Nord-Europa, men den flyr av og til inn fra Mellom-Europa. Dette skjer vanligvis på ettersommeren og høsten. Larven lever på ulike slags lave urter. Utbredelse. Arten finnes i Europa, og også i Nord-Amerika. I Norge er den funnet noen få ganger langs kysten av Sør- og Østlandet. Oseberg kulturhus. Oseberg kulturhus er et privateid kulturhus og hotell i Tønsberg i Vestfold. Bygget er et flerbrukshus som rommer en større teatersal, mindre scener og konferansefasiliteter i tillegg til et dominerende hotell. Oseberg kulturhus ble åpnet i 2002. Prislappen for hotell og kulturhus var da omkring 300 millioner kroner. Eieren av kulturhuset og hotellet er Lindahlplan Invest AS ved Arthur Buchardt, mens Tønsberg kommune eier selve tomta. Hotellet drives av Choice Hotels, som leier ut en betydelig scene og derfor kaller Oseberg kulturhus for «byens kulturelle storstue» i sin markedsføring. Her arrangeres konserter, festspill, messer, utstillinger, konferanser og seminarer. Bygget har fått navn etter Osebergskipet som ble funnet på gården Oseberg i Slagendalen utenfor byen i 1904. Martin Bottesch. Martin Bottesch (født 1953 i Apoldu de Sus) er en rumensk/tysk forfatter og lokalpolitiker. Martin Bottesch er utdannet lærer i matematikk (Babeș-Bolyai-Universitetet i Klausenburg/Cluj-Napoca) og har innehatt forskjellige ledende funksjoner i DFDR Demokratisches Forum der Deutschen in Rumänien det tyske minoritetspartiet siden dette ble dannet i 1990. Siden 1998 har han jobbet som leder for videreutdanningssenteret for lærere med tysk som undervisningsspråk i Mediasch/Medias. Han har blant annet bidratt med bøker om matematikkdidaktikk og om sitt tyskspråklige folkeslags historie, Lander, en tyskspråklig folkegrupppe som ble utvist fra Østerrike i det 17. århundre. Etter fylkestingsvalget i 2004, etter at DFDR fikk flertall i fylkestinget til Sibiu fylke, har Bottesch vært fylkesordfører (rum. Președinte al Consiliului Județean). Han ble også gjenvalgt i 2008, med det nye direktevalgssystemet som også gjaldt for valget av fylkesordfører, mens det før kun var borgermesterne i Romania som ble valgt direkte. Musikk-Expressen. Musikk-Expressen var en norsk musikkavis, som ble etablert våren 1966 av Amund Myklebust, som også var ansvarlig redaktør for foretaket. Musikkavisen gikk inn etter utgivelsen av et par nummer, men ble en direkte forløper for det langt mer betydningsfulle POP-Revyen. Uklar profil. Musikk-Expressen skulle etter planen komme annenhver uke og formidle «POP * JAZZ * KLASSISK». Prosjektet var ambisiøst nok, men målgruppen var noe diffus. Allerede i første nummer startet en talentjakt, hvor redaksjonen utlovte platekontrakt til dem som sendte inn de beste lydbåndopptakene (vedlagt returporto om de ønsket tapene returnert), moter, nyheter fra utlandet, og intervjuer med norske artister. I første nummer var det «hjemme på pikerommet»-intervju med gymnasiast Åse Kleveland, som nettopp hadde vunnet den norske Melodi Grand Prix-finalen, hadde skaffet seg fanklubb i Frankrike, og hadde fått debutere med å spille inn en LP-plate. Redaksjon. Redaksjonen holdt til i Bertel O. Steen gården og i tilslutning til Narvesen Kioskkompani. Jan Schwarzott hadde ansvar for klassisk musikk, mens Myklebust tok seg av popmusikk og jazz. Redaktøren fant imidlertid ut at én krone pr. avis på 8 sider ble for dyrt for unge kjøpere, og startet isteden en ny musikkavis, POP-Revyen, som i hovedsak konsentrerte seg om popmusikk (beat, rhythm and blues og visesang). Den hadde like mange sider, men kostet kun en tredjedel av prisen, og foregrep tabloidformatet med større bilder og overskrifter på forsiden, etter hvert også med illustrasjoner eller fotografier i farger. Ås Musikkorps. Ås Musikkorps ble stiftet 12. september 1923, og er Follo-regionens eldste korps. Det er et janitsjarkorps som har øvelser på Ås ungdomsskole på Ås. Korpset har for tiden bare 14 aktive medlemmer og har derfor inngått et samarbeid med Vestby janitsjarkorps som har 23 medlemmer. Dagsorden. Dagsorden er en liste over saker som skal behandles i et møte. Hver sak benevnes som et punkt på dagsorden. Innhold. En dagsorden kan utformes på forskjellige måter avhengig av møtets karakter og kontekst. Normalt vil en dagsorden likevel oftest inneholde følgende punkter. Einar Wollebæk Andersen. Einar Wollebæk Andersen (født 25. april 1930 i Ringsaker) er en tidligere norsk forstmann og politiker (H). Han ble født i Ringsaker, og vokste opp her og i Eidskog. Han tok examen artium i Oslo i 1948, avla eksamen ved Statens skogskole i Kongsberg i 1951, og avla eksamen som skogbrukskandidat (forstkandidat) ved Norges landbrukshøgskole i 1956. Wollebæk Andersen var målesjef/direktør i Nordenfjelske Tømmermåling i Stjørdal 1972–1997. Han har også vært ansatt som forstmester i Nordmarka hos Løvenskiold-Vækerø, og som avdelingsleder i Skogbrukets Kursinstitutt. Han var formann i Stjørdal Høyre 1979–1983 og 1. nestleder i Nord-Trøndelag Høyre 1996–1998. Wollebæk Andersen var medlem av Stjørdal kommunestyre 1980–1999, herav varaordfører 1988–1993 og ordfører 1994–1995. Han var forøvrig president i Stjørdal Rotaryklubb 1976–1977, styreleder i Stjørdal Nærkringkasting AS 1988–1990, styreleder i Stjørdals-Blink Fotball 1996–1998, styreleder i Foreningen Norden i Stjørdal 1998–2006 og medlem av skoleutvalget for Ole Vig videregående skole 2000–2003. Han har også vært styreleder i Stjørdal og omegn forsvarsforening og Stjørdal Samfunnshus AL. Wollebæk Andersen har vært pensjonert siden 1997 og er bosatt på Vestre Aker i Oslo siden 2006. Kodifisering. Kodifisering er å gjøre sedvanerett om til formell, skriftlig lov, forskrift eller avtale. Formel 1-sesongen 1997. Formel 1-sesongen 1997 var det 48. Formel 1 verdensmesterskapet arrangert av FIA. Det startet 9. mars og ble avsluttet 26. oktober, totalt ble det kjørt sytten Formel 1-løp. Kristin Skogheim. Kristin Janette Skogheim (født 3. april 1970) er en norsk skuespiller, komiker, manusforfatter og programleder på TV 2. Hun er kjent som medlem av komikertrioen Melonas. Skogheim har forfattet en manuser til filmer og TV-serier. Blant disse er novellefilmen "Nora" i Ekko av Ibsen-serien, som ble vist på NRK våren 2006. Hun var også manusforfatter til barnefilmen "Knerten i knipe" fra 2011. Hun ble ansatt i TV 2 i november 2007. Her har hun vært programleder for "I de beste familier" samt "Skogheims" på TV 2. For "Skogheims" vant hun klassen beste kvinnelige programleder under Gullruten 2009. Skogheim kommer opprinnelig fra Seljord, men er i dag bosatt i Oslo. Kristin Skogheim var i 1998–1999 gift med Kristopher Schau og er nå gift med Lars Gudmestad. Utover høsten 2009 var også hun blant annet med i konkurransen Camp Senkveld i programmet Senkveld med Thomas og Harald på TV 2. I 2010 var Kristin Skogheim programleder for "Skogheim flytter inn" på TV 2. Nominasjoner. Skogheim ble nominert i kategorien for Årets kvinnelige skuespiller for rollen som Astrid, Jims mor, i Pitbullterje i Amanda-prisen i 2006. Portugals riksvåpen. Portugals riksvåpen ble offisielt vedtatt 30. juni 1911, sammen med Portugals flagg. Det blir sondret mellom det «store riksvåpenet» (til høyre) og det «lille riksvåpenet» (uten olivenkvister og bånd) som er benyttet på landets flagg. __TOC__ Blasonering. Våpenets heraldiske beskrivelse (blasonering) er: På sølv bunn fem blå skjold i form av et kors, hvert belagt med fem sølv mynter i form av et andreaskors, innenfor en rød skjoldbord med sju gull borger. Skjoldet er plassert på en gull armillarsfære, omgitt av to gull olivenkvister, sammenbundet med et bånd i grønt og rødt. Historisk utvikling. Elementene i dagens portugisiske våpen er utviklet fra Henrik av Burgunds enkle våpen med på sølv bunn et blått kors 1095. Etterkommerne hans, konger av Portugal, la til andre elementer og førte varianter. Etter at kongeriket Portugal ble anerkjent som selvstendig land 1143 ble sølvmyntene lagt til det burgundiske flagget. Myntene er tolket som å representere monarkens rett til å slå mynt, som leder for en selvstendig stat. Da kong Sancho I arvet våpenet fra sin far Alfonso Henriques, forsvant korset og fem skjold var lagt rundt myntene. En overlevering er at Jesus Kristus under slaget vid Ourique skal ha vist seg for Alfonso Henriques og lovet ham seier mot at han tok Kristi fem sår som sitt våpenmerke. Kong Sebastian I minsket senere antallet mynter i hvert skjold, fra elleve til fem. I moderne fortolkning skal de fem myntene (på nytt) symbolisere Kristi fem sår, eller at alle myntene til sammen representerer de 30 sølvmyntene som Judas fikk for å forråde Jesus. Myntene i det midterste skjoldet må i så fall regnes dobbelt, for å få 30 i stedet for 25. Alfons III la til våpenet en rød bord med gullborger. Disse borgene er hentet fra det kastiljanske våpenet med «kasteller» etter Alfons IIIs mor. Borgene i spansk heraldikk er som oftest avbildet med blå (tolket som "åpne") porter. De portugisiske borgene har derimot alltid gull (stengte) porter. Den vanligste tolkningen er at borgene skal representere borgen som ble erobret av Alfons III under Reconquista. Antallet borger varierte mellom åtte og tolv før Sebastian I bestemte antallet til syv. I 17. århundre forekom armillarsfæren i flere av flaggene som ble valgt for portugisiske kolonier. Det var et navigasjonsinstrument til bruk for å beregne avstander, og representerer Portugal betydning i oppdagelsesreisenes epoke og de store avstandene i koloniimperiet. Armillarsfæren blir tolket som et republikansk symbol, i motsetning til kronen i tidigere monarkiske våpen. Likevel fantes armillarsfæren i Det Forente Kongeriket Portugals flagg allerede år 1816, og det var Manuel Is personlige symbol så tidlig som i 16. århundre. Båndet som knytter sammen olivenkvistene har det portugisiske flaggets farger, rødt og grønt. I det militære flagget er båndet istedet i sølv og har teksten "«Esta é a ditosa Pátria minha amada»", oversatt "Dette er mitt elskede lykkelige hjemland", sitert fra Os Lusíadas av Camões Kateřina Emmons. Katerina Emmons (Pikenavn: Katerina Kúrková) (født 17. november 1983 i Plzeň) er en tsjekkisk sportsskytter. Kúrková startet sin sportslige løpebane som svømmer. I 1997 begynte hun med skytesport. Hun ble trent av sin far Petr Kúrka, selv dobbelt verdensmester. Emmons vant gull i VM i Lahtis i 2002. I sommer-OL 2004 i Athen vant hun bronse i 10 meter luftgevær. I sommer-OL 2008 i Beijing vant Emmons første gullmedalje i 10 meter luftgevær-konkurransen. På sin vei mot gullet tangerte hun kvalifiseringsrunde-verdensrekorden og satte ny olympisk rekord ved å oppnå en maksimal score på 400. Emmons gikk så videre med å sette en ny olympisk rekord i finalen med totalt 503.5 I sommer-OL 2008 vant hun dessuten sølv på halvmatch. Personlig liv. Katerina Emmons giftet seg med den amerikanske olympiske gevær skytteren Matthew Emmons 30. juni 2007 i Pilsen, Tsjekkia. De møttes under sommer-OL 2004 i Athen. Ekteparet Emmons bor og trener i Colorado Springs, Col. Olympic Training Centre. Verdensmesterskapet i turn 1985. Det 23. verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 3. til 10. november 1985, i Montreal, Canada. Verdensmesterskapet i turn 1987. Det 24. verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 19. til 25. oktober 1987, i Rotterdam i Nederland. Verdensmesterskapet i turn 1989. Det 25. verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 14. til 22. oktober 1989, i Stuttgart i Vest-Tyskland (dagens Tyskland). Verdensmesterskapet i turn 1991. Det 26. verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 6. til 15. september 1991, i Indianapolis, USA. Alexandre Despatie. Alexandre Despatie (født 8. juni 1985 i Montréal i Québec) er en kanadisk stuper. Han var verdensmester på 1 og 3 m svikt fra 2005 til 2007 og er den første til nå som har blitt verdensmester i de tre kategoriene (1, 3 og 10 m tårn). Despatie begynte med stuping i sitt eget basseng i hagen da han var 5 år gammel. Han ble først kjent under Samveldelekene 1998 da han vant gull i 10 m tårn (for hvilket han også mottok 10-poengere fra dommerene). Han var da bare 13 år gammel og prestasjonen ble notert i Guinness rekordbok 2000. Under Samveldelekene 2002 i Manchester vant Despatie gull i 3 m svikt, fulgt av tre gullmedaljer under De panamerikanske lekene 2003 i Santo Domingo i Den dominikanske republikk. Despatie vant sølv i 3 m svikt under sommer-OL 2004 i Aten, en bedrift han gjentok i sommer-OL 2008 i Beijing. Verdensmesterskapet i turn 1992. Det 27. verdensmesterskapet i turn ble arrangert 15. til 19. april 1992, i Paris, Frankrike. Lagkonkurranse og individuell mangekamp var ikke en del av dette VM, kun enkeltapparater, akkurat som i 2002. Det ble konkurrert i tre runder; innledende runde, som var åpen for alle, deretter semifinale for de 16 beste i hvert apparat, og til slutt apparatfinaler for de 9 beste. Medaljeoversikt ². 1: Gymnastene fra Sovjetunionen representerte Samveldet av uavhengige stater. Verdensmesterskapet i turn 1993. Det 28. verdensmesterskapet i turn ble arrangert 12. til 18. april 1993, i Birmingham i Storbritannia. Den internasjonale Ibsenprisen. Den internasjonale Ibsenprisen er en litteraturpris opprettet av Den norske staten, for å hedre enkeltpersoner, organisasjoner eller institusjoner innenfor kunst og kultur som har gjort en «ekstraordinær innsats» i Henrik Ibsens ånd. Historikk. Ved åpningen av Ibsenåret 2006, den 15. januar, delte sekretariatet Ibsenåret AS, under ledelse av regissør Bentein Baardson, ut "Ibsen Centennial Awards" til en rekke internasjonalt kjente skuespillerinner, som alle hadde gjort seg bemerket for sine Ibsentolkninger. Det ble i løpet av året ble det utgitt flere slike priser, i det både Ibsenårets styreformann og tidligere kulturminister Lars Roar Langslet og utenriksminister Jonas Gahr Støre mottok hver sin "Ibsen Centennial Awards" under en seremoni på Ibsenmuseet i Oslo. Den eyptiske diktator Hosni Mubaraks kone Suzanne Mubarak mottok også i 2006 "The Ibsen Centennial Commemoration Award", utdelt fra dronning Sonja. Norske Dramatikeres Forbund foreslo å legge å legge prisutdelingen til Skien, noe som i samarbeid med Skien kommune fikk politisk gjennomslag sentralt. Prisen er på 2,5 millioner kroner og ble for første gang delt ut i 2008 til Peter Brook. I 2009 fikk Ariane Mnouchkine prisen, før Jon Fosse mottok den i 2010. I 2011 ble prisen gjort toårig, slik at neste utdeling blir i september 2012. Arrangementet. Tildelingen skjedde de første årene årlig ved et arrangement på Nationaltheatret, og primært, dersom det lot seg gjøre, i forbindelse med Ibsenfestivalen som teateret arrangerer annet hvert år. Juryledens leder var de første årene Liv Ullmann, fra 2011 Per Boye Hansen. Neste prisutdeling finner sted lørdag 8. september 2012 på Nationaltheatret. Vinneren deltar så på den Internasjonale Ibsenkonferansen i Skien. Verdensmesterskapet i turn 1994 (Brisbane). Det 29. verdensmesterskapet i turn ble arrangert 19. til 24. april 1994, i Brisbane i Australia. Det ble ikke arrangert noen lagkonkurranse, kun individuell mangekamp og apparatfinaler. Lagkonkurransen ble arrangert som et eget VM senere på året. ISO 15919. ISO 15919 er en internasjonal ISO-standard for transkripsjon av indiske alfabeter til det latinske alfabetet. Standarden ble utgitt i 2001. Den bruker diakritiske tegn, fordi indiske alfabeter har mange flere konsonanter og vokaler enn det vanlige latinske alfabetet har. Devanagari-delen av standarden er nesten identisk med den akademiske standarden IAST ("International Alphabet of Sanskrit Transliteration"). Sammenligning med IAST. Følgende tegn i devanagari transkriberes annerledes i ISO 15919 på grunn av tilpassing til andre alfabeter. Primož Kozmus. Primož Kozmus (født 30. september 1979 i Novo Mesto) er en slovensk friidrettsutøver som konkurrerer i sleggekast. Under OL 2008 i Beijing vant han gullmedaljen i slegge. Dette var Slovenias første olympiske gullmedalje i friidrett. Hans personlige rekord er identisk med den slovenske rekorden på 82,30 og ble oppnådd under et stevne i Bydgoszcz i august 2007. Sebastian Kartfjord. Sebastian Kartfjord (født 6. august 1987 i Namsos) er en norsk BMX-syklist. Han kommer fra Sandnes og konkurrerer for Sandnes BMX. Kartfjord deltok i sommer-OL 2008 i Beijing, hvor han ble nummer 30 av 32 startende i prologen. Han røk ut etter å ha kommet på sisteplass av åtte deltagere i sitt heat i kvartfinalen, etter å ha endt som nummer fem, seks og åtte i de tre omgangene. Ina Ynnesdal Sulen. Ina Ynnesdal Sulen (født 1985 i Bergen) er en norsk værdame på TV 2, ansatt som meteorologassistent i Storm Weather Center siden oktober 2006. Studerer til mastergrad i meteorologi og oseanografi ved Universitetet i Bergen. Roi Et lufthavn. Roi Et lufthavn (thai:ท่าอากาศยานร้อยเอ็ด) er en flyplass som ligger i Roi Et, provinshovedstaden i Roi Et i Thailand. Sergei Sviatchenko. Sergei Sviatchenko (født 1952 i Kharkov) er en ukrainsk kunstner bosatt i Danmark siden 1990. Sviatchenko er utdannet arkitekt og kunstner ved Kharkov Academy of Arts and Architecture i 1975, og ved Kievs arkitektskole tog han Ph.D. graden i 1986. Sviatchenkos stil er en lettgjenkjennelig form for abstrakt ekspresjonisme, der motivet overmales flere ganger for å oppnå det ønskede uttrykket, som skal fremkalle følelser og stemninger hos beskueren. I Sviatchenkos landskapsbilder er dybden i bildet viktigere enn motivet. Sviatchenko utvider konstant sitt virkeområdet gjennom eksperimenteren med medier og installasjoner. Hans foretrukne medium er akrylmalerier på lerret, men han har også laget installasjoner, videokunst, fotokunst og kollager. Ofte har han lagat manipulasjon på foto ved å overmale papirbilder. Kollagen var årsaken til at han ble kjent i Ukraina i sin tid. Abstrakt kunst var ikke akseptert i datidens Sovjetunionen; her skulle kunsten ha en systembevarende funksjon. Fra midten af 1970’erne arbeida han mest med kollager. Fra midten af 1980’erne arbeida han mest med malerier (Paintings & others: 159) Inspirasjon til sin kunst har Sviatchenko fra blant annet surrealismen og arkitekturens verden. Mestere som Michelangelo og Le Corbusiers forening av kunst og arkitektur har været et forbilde for Sviatchenkos inndragelse av arkitekturen i kunsten. Kunstnerens far, Evgenij Sviatchenko, som var professor i arkitektur og selv kunstner i vannfarge, var den største innflytelsekilden. Han åpnede sønnens øynene for russisk kunst fra før Den russiske revolusjonen i 1917, der især den hvite fargen var avgjørende som lyskilde og romgir i maleriet (Paintings and others: 160) Transmission. Transmission er et dataprogram som kan brukes for å behandle torrentfiler, primært utviklet for Mac OS. Programmet baserer seg på et p2p-system for å distribuere filer over nettverk. Programmet et såkalt open sourceprogram, som vil si at kildekoden til programmet er tilgjengelig for alle. Selv om det er mye snakk rundt dette med piratkopiering og torrent, er denne type fildeling også brukt i lovlig sammenheng (eks deling av linux distribusjoner) Galabin Boevski. Galabin Boevski (Гълъбин Боевски) (født 19. desember 1974 i Knezha) er en bulgarsk vektløfter, som under OL i 2000 tok gullmedalje i –69 kg klassen. Han ble i mars 2004 utestengt etter å ha blitt kjent skyldig i å ha manipulert en urintest. Svømming under Sommer-OL 2008 – 100 meter fri damer. Øvelsen 100 meter fri damer ved Sommer-OL 2008 fant sted mellom 14. og 15. august i Beijing nasjonale vannsportsenter. Det ble avholdt syv innledende heat, hvor de fleste hadde maks antall svømmere med, åtte. Plasseringene som blir oppnådd i de enkelte heatene hadde ikke direkte betydningen, bare utøverne med de seksten beste tidene gikk videre til semifinalene. De to semifinaleheatene som ble avholdt bestod av åtte svømmere. Svømmerne med de åtte raskeste tidene igjen gikk til finalen, hvor de konkurrerte i ett siste heat om sluttresultatene. Kvalifikasjonskravene for øvelsen var 55,24 sekunder (A-krav) og 57,17 sekunder (B-krav). De nasjonale olympiske komiteene med to eller flere svømmere som tilfredsstilte kunne stille med inntil to av svømmerne, ellers kunne de stille med en svømmer som hadde oppnådd B-kravet. Norge var ikke representert i denne øvelsen. Rekorder. Verdensrekordholder Libby Trickett ble regnet som favoritt i denne konkurransen. De sterkeste motstanderene var Britta Steffen, Cate Campbell, Natalie Coughlin og Marleen Veldhuis. Stephan Bonnar. Stephan Patrick «The American Psycho» Bonnar (født 4. april 1977 i Hammond, Indiana) er en amerikansk utøver av mixed martial arts. Han var med på første sesong av UFCs reality tv-serie "The Ultimate Fighter" (2005) hvor han møtte Forrest Griffin i finalen. Kampen, som ble sendt live på TV-kanalen Spike, ble gitt flere «Fight of the Year»-utmerkelser og har blitt kalt «den viktigste kampen i UFCs historie» av UFCs president Dana White siden den var med på øke interessen for MMA blant «folk flest». I 2006 testet Bonnar positivt på boldenon, og ble utestengt i ni måneder. What is History? "What is History?" er en fagbok fra 1961, skrevet av historikeren Edward Hallett Carr, om historiografi. Boken diskuterer historie, fakta, historikerens innvirkning, vitenskap, moral, individ og samfunn og moralske bedømmelser av historien. Bakgrunn. Boken ble opprinnelig holdt som en forelesningserie av Carr i januar-mars 1961, de såkalte The George Macauley Trevelyan Lectures ved University of Cambridge. Forelesningsrekken var ment som en bred innføring i historiefagets teori, og ettersom tilretteleggingen var veldig tilgjengelig ble forelesningsrekken utgitt som en bok. Boken er i ettertid blitt en klassiker innenfor historiografifaget. Kritikk. Noen av Carrs synspunkter er omstridt, spesielt hans relativisme og hans avvisning av kontingens som en viktig faktor i historisk analyse. Boken har ført til mange responser fra historikere, blant annet Geoffrey Eltons klassiske arbeid, "The Practice of History". Andre utgave. Carr arbeidet med en revisjon av boken da han døde, og den er derfor uferdig. R.W. Davies har i 1987-utgaven tilføyd et kapittel om de planlagte endringene til boken. Svensk rödkulla. Svensk rödkulla er en tradisjonell, svensk kurase. Utbredelse og historie. Svensk rödkulla stammer fra Värmland og Dalarne i Sverige. Svensk rödkulla ble omtalt for første gang på midten av 1800-tallet. I 1912 ble svensk rödkulla erkjent som egen rase og stambok opprettet. På slutten av 1930-tallet fantes det cirka 30 000 dyr av rasen i Sverige. Rasen gikk imidlertid sterkt tilbake ved innføringen av kurasen SRB, og på slutten av 70-tallet fantes det bare 23 renrasede svenske rødkoller. Imidlertid ble det satt i verk et bevaringsarbeid for rasen. I dette inngikk også krysninger med østlandsk rødkolle og vestlandsk raudkolle. Populasjonen av svensk rödkulla er derfor nå oppe i cirka 1 000 dyr. Kjennetegn. Svensk rödkulla er en kombinert melk- og kjøttrase. Som navnet tilsier er den kollet og rødbrun. Hvite tegn forekommer. Den hemmelighetsfulle leiligheten. "Den hemmelighetsfulle leiligheten" er en norsk mystery- og dramafilm fra 1948 regissert av Tancred Ibsen. Hovedrollene spilles av Ola Isene, Sonja Wigert, Egil Hjorth-Jenssen, Liv Uchermann Selmer og Einar Vaage. Filmen er basert på en novelle av Kristian Elster d.y. Filmen kan også sees på som et psykologisk drama. Handling. En noe forbeholden og angstfylt byråsjef i 40-årsalderen (Ola Isene) blir revet ut av sitt regelmessige ungkarslivs vaner og uvaner da han lar seg overtale av sine venner til å oppgi sin tilvante pensjonattilværelse for å overta en leilighet. Denne har tidligere tilhørt en kunstner som har forstått å gjøre seg livet behagelig på alle måter. Kunstneren dør plutselig i utlandet, og leiligheten skal selges som den står, med innbo, malerier og kunstgjenstander, papegøye og gullfisker. Ja til og med husholdersken kan overtas. Byråsjefen blir ved en ren tilfeldighet også kjent med avdødes venninne (Sonja Wigert). Hun gir ham mange sjokk ved å fortelle om kunstnerens liv. Til tross for at dette så bevirker leiligheten og stemningen der, sammen med hans våknende interesse for kunst og musikk, og ikke minst hans følelser for den avdødes venninne, at han mer og mer kommer til å ligne sin forgjenger. Om filmen. "Den hemmelighetsfulle leiligheten" blir av flere regnet som Ibsens mest eksperimentelle film. I følge filmmagasinet "Z" brøt den med den tradisjonelle handlingsfilmen. Filmanmelderne. Filmen fikk en svært blandet mottakelse fra norske kritikere, alt fra anklager om å «være ufilmisk i sin tilnærming» og «en estetisk bastard» til ren hyllest som «sett fra et kunstnerisk synspunkt, den beste film Tancred Ibsen har laget». Aftenpostens Reidar Lunde var krass i sin kritikk av filmen da den kom og skrev blant annet: «Den kan i nødsfall være grunnlag for en eksperimentfilm» og «Det er ingen spenning i replikkene – så intetsigende». Dagbladets anmelder var av en helt annen oppfatning og skrev blant annet at «...sett fra et kunstnerisk ståsted, den beste film Tancered Ibsen har lagd». Tromsø filmklubb skrev i forbindelse med en visning av filmen i 2008 at: «I etterkrigstiden var det derimot to det er verdt å nevne som våget seg på modernistiske formeksperiment rundt tjue år før modernismens gjennombrudd i norsk film. Det ene tilfellet var Erik Løchens "Jakten" (1959, vist i Filmklubbens regi tidligere) og altså i 1948 Tancred Ibsens her omtalte film. Felles for dem er skildringen av identitetsforvirring samt radikale brudd med konvensjonelle filmfortellerteknikker, og begge ble nok mer oppfattet som avvik enn alternativer hva filmspråket angikk». Trondheim Filmklubb skrev i forbindelse med en visning i 1998 følgende: «Som et av få norske filmatiske eksperimenter fikk den en ublid mottagelse, men har vist seg å holde årene godt». Verdensmesterskapet i turn 1994 (Dortmund). Det 30. verdensmesterskapet i turn ble arrangert 15. til 20. november 1994, i Dortmund, Tyskland. Kun lagkonkurranse var med i dette VM, de inidividuelle konkurransene ble arrangert i et eget VM tidligere på året. VM i vektløfting 2007. VM i vektløfting 2007 ble arrangert i Chiang Mai, Thailand. Konkurransen ble avholdt i perioden fra 17. september til 26. september Ormetungeslekten. Ormetungeslekten (latin: "Ophioglossum") er en planteslekt som tilhører den usikkert klassifiserte ormetungefamilien. Ordet "Ophioglossum" er gresk og betyr «ormetunge», og på engelsk heter slekten «Adder's-tounge». Slekten har 25-30 arter. Skjematisk tegning av ormetunge, "O. vulgatum". Familien regnes normalt under gruppen eller underdivisjonen bregneplanter, men kan også være en egen orden "Ophioglossales", som en søstergruppe av karsporeplanter direkte under karplantene. Nye forskning tyder på at de kan være i nærmere slekt med ordenen Psilotales enn med bregner. Plantene er flerårige, snaue og relativt små, de har en grønn bladplate som er steril, og en sporeaks-del som er gulaktig eller gulgrønn med tykke vegger. Bladene har nettformede nervemønstre, og sporeaks-stilken stikker opp fra bladstilken. Planten og bladstilken er ikke grenet. Tverrsprekker i sporehusene sørger for at de åpnes og spres etter blomsteringen om sommeren. Artens individer har opp til 1.400 kromosomer, men de fleste av dem har 2-300 kromosomer. Enkelte mener at ormetungeslekten også omfatter "Cheiroglossa", mens andre regner sistnevnte som en egen slekt. Det er betydelige forskjelelr mellom artene i de to gruppene, men det virker nå utbredt å regne "Cheiroglossa" som en underart. Nedenfor tas den med som en underslekt under ormetungeslekten. I Norge har vi én art av ormetungeslekten. Vestfinsk storferase. thumb Vestfinsk storferase (Länsisuomenkarja) er en tradisjonell, finsk kurase. Som navnet tilsier stammer den fra de vestlige deler av Finland. Rasen er kollet og rødbrun. Gjennomsnittlig melkeproduksjon er 6 100 kg pr år. Gjennomsnittlig levendevekt for melkekyr er 510 kg. Det finnes cirka 4 000 dyr av rasen, primært i kommunene Muhos og Kajana. I tillegg finnes den en bevaringsbesetning av rasen i Sukeva fengselsgård i Sonkajärvi. Ceratopteris. "Ceratopteris" er en gruppe planter, den eneste slekten i familien Parkeriaceae. Det er akvatiske karplanter, sannsynligvis hjemhørende innenfor bregnene. Artene er unike innenfor gruppen av bregner som har homospori, ved at den er akvatisk og bare vokser i vann. De andre homospore bregenne er overveiende landplanter. Artene spenner over tropene i alle verdensdelene, og brukes mye som modellplante i laboratorier fordi den vokser så raskt. Tidligere har man ofte regnet denne familien inn under Pteridiaceae, men denne familien regnes nå som inkludert i einstapefamilien (Dennstaedtiaceae). Vittariaceaefamilien. Vittariaceae er en familie av karplanter, sannsynligvis hjemhørende innenfor ordenen "Pteridales" av bregnene. Familien består av 8-10 slekter med 110 arter, hvorav 4 slekter og 27 arter i Sørøst-Asia og Australia. Artene er enkle, tropiske bregneplanter med lite flikete eller helrandede blader – dette er relativt sjeldent blant bregner. Tidligere har man ofte regnet denne familien inn under "Pteridiaceae", men denne familien regnes nå som inkludert i einstapefamilien "(Dennstaedtiaceae)". "Vittaria" er utpregede bregneplanter med ikke-flikete blader. Slekten omfatter også arten "Vittaria appalachiana", som er enestående ved at den mangler sporofytt-stadiet av formeringen og livssyklusen. Denne arten har bare gametofytter basert på fotosyntese, og formerer seg ukjønnet. "Anetium" er såkalte «trebregner» med stor stamme. Arten "Anetium citrifolium " bel oppdaget av Carl von Linné. "Antrophyum" vokser i Sørøst-Asia og Australia, og er tropiske. "Hecistopteris" består av bare én art. "Hecistopteris pinnatifida" er endemisk i Ecuador, og er sårbar for utryddelse på grunn av tap av naturlige habitater. "Monogramma" er unik og står trolig nederst evolusjonært blant karplanter, fordi bladet kun består av én enslig bladtråd med med ett eneste vannkar oppover lengden. Kjernen av stilken er noen få celler tykk, og sporene bæres i en enkel fordypning langs en side. Flere av artene er truet. "Vaginularia" står evolusjonært relativt nær "Monogramma". De vokser blant annet i Sørøst-Asia. Bisettelsen. Bisettelsen av Lars Saabye Christensen er siste bok i serien om Kim, Ola, Sebastian og Gunnar. Boken etterfølger "Bly" (1990) og "Beatles" (1984). Nominert til Ungdommens kritikerpris 2009. Friidrett under Sommer-OL 2008 – Maraton damer. Øvelsen Maraton for damer ved Sommer-OL 2008 fant sted den 17. august i en byrundbaneløype speseilt laget for konkurransen i Beijing, og ble avsluttet inne på Beijing National Stadium. Kvalifikasjonskravene var 2 timer 37 minutter (A-krav) og 2 timer 42 minutter (B-krav). Kirsten Melkevik Otterbu representerte Norge og kom på 34. plass. Johann Bernoulli. Johann Bernoulli (født i Basel, død 1. januar 1748 i Basel) var en sveitsisk matematiker. Han var broren til Jakob Bernoulli, og faren til Daniel Bernoulli (som Bernoulli-prinsippet er oppkalt etter) og Nikolaus II Bernoulli. Har er også kjent som Jean eller John Bernoulli. Han underviste den store matematikeren Leonhard Euler i hans ungdom. Tidlig liv og utdannelse. Johann begynte å studere medisin ved Universitetet i Basel. Faren hans ønsket at han skulle studere handel og ta over familiens krydderhandel, men Johann Bernoulli mislikte handel, og overbeviste faren om at han skulle la ham studere medisin istedet. Men Johann Bernoulli likte ikke medisin heller, og begynte å studere matematikk på siden, sammen med sin eldre bror.. Mens han studerte på Universitetet i Basel, brukte Bernoulli-brødrene mye tid på å studere kalkulus som nylig var oppdaget. De var blant de første matematikerne som ikke bare studerte og forstod kalkulus, men som også anvendte det til diverse problemer.. Hans voksne liv. Etter at han avsluttet utdannelsen på Universitetet i Basel, flyttet Johann Bernoulli til Genève for å undervise i differensialligninger. Senere, i 1694, giftet han seg med Dorothea Falkner, og kort tid etterpå aksepterte han en stilling som professor i matematikk på Universitetet i Groningen. Etter forespørsel fra sin svigerfar, dro han ut på en reise tilbake til sin hjemby Basel i 1705. Like etter at han dro ut, fikk han vite at broren hadde dødd av tuberkulose. Johann Bernoulli hadde planlagt å bli professor i gresk på Universitetet i Basel, men kunne istedenfor ta over professoratet i matematikk, som var hans brors tidligere stilling. Som en student av Leibniz’ kalkulus, tok Johann Bernoulli parti med ham i 1713 i debatten mellom Newton og Leibniz, om hvem som hadde rett til å regnes som oppdageren av kalkulus. Johann Bernoulli forsvarte Leibniz ved å vise at han hadd løst visse problemer med metodene sine, som Newton ikke hadde klart å løse. Familierivaler. Selv om Jakob og Johann arbeidet sammen før Johann ble ferdig med studiene på Universitetet i Basel, utviklet de snart et forhold preget av misunnelse og konkurranse. Johann var misunnelig på Jakobs stilling og de to prøvde ofte å overgå hverandre. Etter Jakobs død gikk Johanns sjalusi over til hans talentfulle sønn, Daniel. I 1738 publiserte faren og sønnen nesten samtidig hvert sitt verk om hydrodynamikk. Johann Bernoulli prøvde å ta presedens over sin sønn, ved å tilbakedatere verket med to år. Bidrag til matematikk. I 1691 ga Johann Bernoulli næring til spenningen mellom han selv og broren, da han løste katenoide-problemet, som Jakob hadde stilt. I 1696 stilte Johann brachistrocrhone-problemet, selv om han allerede hadde løst problemet selv. Innen to år mottok han fem svar, et av dem fra sin eldre bror Jakob. L’Hôpital-kontroversen. Bernoulli ble ansatt av Guillaume François Antoine de L'Hôpital for å undervise ham i matematikk. Bernoulli og L'Hôpital skrev under en kontrakt som ga L'Hôpital lov til å bruke Bernoullis oppdagelser som det passet ham. L'Hôpital skrev den første læreboken i kalkulus, som hovedsakelig bestod av Bernoullis arbeider, inklusive det som nå er kjent som L'Hôpitals regel. VM i vektløfting 2006. VM i vektløfting 2006 ble arrangert i Santo Domingo i Den dominikanske republikk i perioden fra den 30. september til 7. oktober. Vassbregnefamilien. Vassbregnefamilien (latin: "Marsileaceae") er en familie innen ordenen "Salvinales" av bregneplanter. Familien har tre slekter og 52–72 arter. Familien inkluderer normalt gruppen "Pilulariaceae", som enkelte regner som en egen familie. "Marsilea villosa" vokser på Hawaii. Slektene "Regnellites" og "Rodeites" er utryddet og kjennes bare fra fossiler. "Vassbregneslekten" "(Marsilea)" har firebladete «kløverblad» som flyter i vann. Fire av artene dyrkes i akvarier. "Trådbregneslekten" "(Pilularia)" har lange, trådformede blader som flyter opp fra leddknuter i en lang, felles tykk horisontal stilk. Trådbregne vokser i det sørlige Norden og i Østfold. "Pilularia minuta" fra sørvest-Europa er blant de minste bregnene man kjenner til. "Regnellidium" har bare én art, med tobladete strukturer som flyter i vann. Plantene lever i vann, og den tykke jordstengelen har leddknuter som de bladstilkene skyter opp fra. Sporehylstrene har fire rom, og planten formerer seg ved hjelp av heterospori med to typer sporer. Dermed avviker denne familien fra alle andre bregneplanter, som har homospori med bare én type sporer. I Norden vokser den høye trådbregne, som er fredet i Norge. .458 Lott. .458 Lott er en patron for rifle. Den ble konstruert i 1971 av Jack Lott. Den ble laget for å erstatte den ikke like sterke .458 Winchester Magnum. Den er basert på hylsen til en litt nedkortet .375 Holland & Holland Magnum hvor hylseveggene er rettet ut og halsen utvidet til kaliber.458. Etter en uheldig affære på en jakt etter bøffel hvor hans.458 Winchester Magnum ikke lykkes med å nedlegge en angripende bøffel konstruerte han denne patronen. Patronen var en villkatt i nesten 30 år før Hornady begynte å lage patroner og Ruger kom med sin M77RSM Mk II i samme kaliber. Patronen er en virkelig suksess grunnet at de fleste rifler som er kamret for.458 Winchester Magnum kan brotsjes opp til.458 Lott. Man kan også i ett knipetak benytte.458 Winchester Magnum patroner i en.458 Lott. Rekylmessig gjør denne endringen våpenet langt mer brutalt og ligger ikke mange kneppene etter en .460 Weatherby Magnum. Endringen gjør at en 500 grains kule får ca 90 m/s ekstra fart. Paul Ascher. Paul Ascher (18. desember, 1899 – 27. mai, 1941) var artellerioffiser på panserskipet Admiral Graf Spee i løpet av skipets reise i sør-atlanteren. Han ble internert i Argentina i desember 1939 etter at skipet var ødelagt, men han lyktes i å flykte tilbake til Tyskland. Paul Ascher var Fregattenkapitän på slagskipet Bismarck da det ble senket. Før krigen var han klassifisert som Mischling, siden han var av jødisk herkomst. Werner Goldberg. Werner Goldberg (født 3. oktober 1919, død 28. september 2004) var en tysk soldat av jødisk herkomst (Mischling i nazistisk terminologi) som en kort tid under den annen verdenskrig ble brukt i tysk propaganda som en ideell tysk soldat. Bildet av ham ble blant annet brukt i tyske aviser. 1. desember 1938 ble Goldberg med i den tyske Heer. Han deltok i invasjonen av Polen 1. september 1939. Kort tid etter at krigen startet kom bildet av Goldberg i søndagsutgaven av avisen Berliner Tageblatt med teksten: «Den ideelle tyske soldat». Bildet var solgt til avisen av den offisielle Wehrmacht fotografen. Bildet ble senere brukt på rekrutteringsplakater. I 1940 ble Goldberg kastet ut av hæren etter ordre fra Adolf Hitler, da han 8. april 1940 kunngjorde at alle soldater av jødisk herkomst ikke kunne tjene den tyske Wehrmacht. Max Blokzijl. Marius Hugh Louis Wilhelm (Max) Blokzijl (født 20. desember 1884 i Leeuwarden – død 16. mars 1946 i Den Haag) var en nederlandsk vokalist og journalist. Under andre verdenskrig ble han kjent som en av Nederlands mest betydningsfulle kollaboratører. Etter krigen ble han dømt til døden og henrettet. Vassbregneslekten. Vassbregneslekten (latin: "Marsilea") er en slekt av bregner innenfor vassbregnefamilien "(Marsileaceae)" i ordenen "Salvinales". Slekten har ialt 45-65 arter av akvatiske eller halvakvatiske bregner. Vassbregneslektens arter har 4-bladete «kløverblad» som flyter i vann. Fire av artene dyrkes i akvarier. Plantene lever i vann, og den 1 mm tykke jordstengelen har leddknuter som bladstilkene skyter opp fra. Sporehylstrene har 4 rom, og planten formerer seg ved hjelp av heterospori med to typer sporer. Arten kløverbregne ble observert i Oslo i 1936, men finnes neppe i Norge i dag. Trådbregneslekten. Trådbregneslekten (latin: "Pilularia ") er en slekt av bregner innenfor vassbregnefamilien "(Marsileaceae)" i ordenen "Salvinales". Slekten har ialt 6 arter av akvatiske eller halvakvatiske bregner. Trådbregneslektens arter lever i vann, og den 1 mm tykke jordstengelen har leddknuter som bladstilkene skyter opp fra. Bladene er tynne og trådformete, og vokser loddrett oppover. Sporehylstrene har 4 rom, og planten formerer seg ved hjelp av heterospori med to typer sporer. Boeing X-46. Boeing X-46 UCAV-N (Unmanned Combat Air Vehicle – Navy) var et eksperimentelt ubemannet kampfly for hangarskip-operasjoner. Oppdragsgiver var USAs marine (USN) og DARPA. Prosjektet ble kansellert i 2003, før byggingen av flyet var fullført. Historie. Parallelt med USAs flyvåpen USAF og DARPAs (Defense Advanced Research Projects Agency) utviklingsprogram for et ubemannet kampfly, samarbeidet USAs marine og DARPA om et hangarskip-basert ubemannet kampfly. 2 kontrakter ble inngått i juni 2000, den ene med Boeing for X-46, og den andre med Northrop Grumman for X-47. Istedet for å utvikle 2 identiske eksperimentfly ble det i 2003 besluttet å slå sammen marinens og flyvåpenets UCAV-programmer til J-UCAS (Joint Unmanned Combat Air Systems). Dette medførte at X-46-programmet ble kansellert før flyet var ferdigbygd. Formål. X-46 skulle sammen med Northrop-Grumman X-47, teste ut tekniske løsninger og konstruksjonsdetaljer for et ubemannet hangarskip-basert selvstyrt kampfly. Design. Ingen sikre kilder finnes per dags dato (august 2008) for de tekniske løsningene og flyets dimensjoner. Spesifikasjoner. "NB'". Flyets dimensjoner er basert på antagelser, og kan være ukorrekte" Dager fra 1000 år. "Dager fra 1000 år" er en norsk antologifilm fra 1970 som både rommer sjangerne drama og dystopisk fremtidfilm. Filmen er satt sammen av tre separate kortfilmer som er regissert av Anja Breien, Egil Kolstø og Espen Thorstenson. Den første filmen er en fortidsskildring, den andre en nåtidsskildring og den tredje en fremtidsskildring. Filmen er både i Sort-Hvitt og farger. Vokse opp. Den første filmen bygger på et sagn som går tilbake til 1349, da svartedauden nådde Norge etter å ha herjet ute i Europa. Sagnet om Jostedalsrypa forteller om en liten pike som var den eneste som overlevde pesten i den isolerte fjellbygda. Piken knyttes nært til naturen og blir en villfugl, sier sagnet. Hvis du bærer på en hjertesorg. I dette segmentet får vi et glimt inn i en ung manns virkelighet. Filmen følger ham i hans forsøk på å finne et miljø, en situasjon der han kan finne seg til rette og fungere. Filmen består av en rekke situasjonsskisser, bruddstykker som til sammen danner et mønster og viser en utvikling. Det sentrale temaet er kommunikasjon mellom mennesker, men flere temaer fletter seg inn. Det er en meget impresjonistisk film. Regissøren bygger på den lynraske iakttakelsen, små detaljer som kan formidle en stemning eller karakterisere en person. Mira. Den tredje filmen er en fremtidsskildring. Men regissøren bygger på dagens virkelighet. Vi får et innblikk i hvordan et fremtidssamfunn kan arte seg. Man kan se filmen som en konsekvens av dagens utvikling. Vi er på vei mot Mira-samfunnet. Slik blir filmen en kommentar til tendenser i vår egen tid. Om filmen. "Dager fra 1000 år" kan beskrives som en episodefilm med visjoner om fortiden, samtiden og framtiden – laget av unge filmskapere på 70-tallet. Norsk Filminstitutt skriver følgende: «Disse tre episodene gir et innblikk i hva unge filmskapere var opptatt av på slutten av 60-tallet, og hvordan man kan uttrykke seg på vidt forskjellige måter for å si noe om sin egen tid». Idegrunnlaget bak filmen var at Erik Borge, den ennå ferske direktøren i Norsk Film AS, tok initiativet til en episodefilm i 1969 der tre unge lovende filmskapere skulle få slippe til og nå ut til et større publikum. Resultatet ble en film som ble det «definitive signalet på at en ny generasjon stod rede til å ta over norsk film». Filmen viste også spennvidden hos de unge; fra stilsikkert drama til politisk protest. Trondheim Filmklubb beskriver filmen som «et viktig vannskille i norsk filmhistorie. Filmen peker på det store generasjonsskiftet som fant sted på begynnelsen av 70-tallet, og markerte også en ny og spenstig modernistisk impuls». Deler av filmen har et Surrealistisk preg. Filmkritikerne. Aftenpostens anmelder Finn Syversen var moderat positiv og skrev blant annet: «Regissørene spiller på billedstemningen som innbyr tilskueren til å dikte videre i sin egen fantasi på inntrykkene som bildene forteller. Fotograferingen er godt utført av alle fotografene». Dagbladets anmelder var kanskje mere blandet og skrev blant annet: «"Vokse opp" av Anja Breien er den første filmen, og etter vår mening den beste», og videre: «"Mira" er både vanskelig og lett å begripe. Men hva eksakt det er i samtida som skremmer regissøren, klarer han i allefall ikke å kommunisere til undertegnede». Rock Hudson. Rock Hudson (født Roy Harold Scherer Jr. 17. november 1925 i Winnetka i Illinois, død 2. oktober 1985 i Beverly Hills i California) var en amerikansk skuespiller. Etter high school arbeidet Hudson som postbud og var flymekaniker under andre verdenskrig. Etter krigen var han en periode lastbilsjåfør, men en filmagent fikk ham til å begynne med film. Han debuterte som skuespiller i filmen "Fighter Squadron" i 1948. Hudson ble svært populær utover 1950-årene, og ble Oscar-nominert i 1956 for rollen i filmen "Giganten". I 1960-årene medvirket han i en rekke kjærlighetsfilmer der han spilte mot Doris Day. Hudson var homofil, men var gift med Phyllis Gates i årene 1955–1958. Hun var sekretær ved et filmselskap og en stor beundrer av Rock Hudson. Ekteskapet ble arrangert av filmselskapet for å gjøre slutt på ryktene som florerte om Hudsons homofile legning. Hudson var den første kjendisen som stod åpent frem i massemedia og fortalte at han var rammet av Aids, noe som førte til store avisoverskrifter over hele verden. Han hadde sin siste rolle i såpeoperaen "Dynastiet", der han spilte rollen som "Daniel Reece" det siste året av sitt liv. Hans ekskone Phyllis Gates, som aldri giftet seg igjen, utgav i 1987 boken "My Husband, Rock Hudson". Kanalrock. Kanalrock er en punk rock festival i Horten som ble arrangert første gang i 1991. Tomas Nordin. Tomas Nordin (født 9. oktober 1969 i Härnösand) er en svensk curlingspiller. Han var med på Peja Lindholms lag som ble verdensmestere i 1997, 2001 og i 2004. Han har i tillegg vunnet flere EM-medaljer. Webometrics. Webometrics Ranking of World Universities er en internasjonal rangering av nettsidene til universiteter som gjennomføres av CSIC, den største offentlige forskningsorganisasjonen i Spania. Rangeringen ble første gang gjennomført i 2004. Lysva (sideelv til Tsjusovaja). Lysva (russisk: Лысьва) er ei elv i Perm kraj i Russland. Den er ei venstre sideelv til Tsjusovaja, og er 112 km lang, med et nedbørfelt på 1 010 km². Ved elva ligger byen Lysva. Brithe. Brithe, Brite og Britte er eldre kortformer av kvinnenavnet "Birgitta", som har opprinnelse i "Brigida", den latiniserte formen av det keltiske navnet "Brighid". Navnet kan være dannet av keltiske "briganti" / "brig", «høy, mektig», eller "brigh", «styrke, kraft». Utbredelse. "Brithe", "Brite" og "Britte" er alle svært sjeldne navn. "Brithe" var et populært navn på norske jentebarn på 1700- og 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Svømming under Sommer-OL 2008 – 200 meter butterfly herrer. Øvelsen 200 meter butterfly herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted mellom 11. til 13. august i Beijing nasjonale vannsportsenter. Iro Haarla. Iro Haarla (født 7. november 1956) er en finsk komponist og musiker (harpe og piano), kjent fra flere utgivelser og samarbeid med norske musikere, spesielt innen jazz. Hun er utdannet ved Sibelius-akademiet (1974–79) og "Helsinki Pop-Jazz Conservatory", samt platedebuterte med Juhani Aaltonen (1979). Ved akademiet traff hun jazzmusikeren Edward Vesala (1954–99), de ble gift (1978) og hun bidro meget til hans plateutgivelser, både med arrangement og som utøver. Ekteparet startet gruppen "Sound & Fury" som ga ut en rekke plater på ECM (plateselskap) (1986–99). De spilte blant annet ved Moldejazz (1992) og ble bekjent med den norske saksofoner Trygve Seim, hvilket resulterte i en kortvarig kvartett med Haarla, Vesala, Seim og danske Hasse Poulsen gitar. Etter ektemannens bortgang (1999) innledet hun en lengre soloperiode. Siden 2004 har hun dog drevet sin egen Iro Haarla Quintett med tre nordmenn, herunder nevnte Seim, trommeren Jon Christensen og trompeteren Mathias Eick, I tillegg finner man basseren Ulf Krokfors som tidligere hadde gjestet "Sound & Fury" (plate 1988), samt spilt i duo med Haarla (2001–). En annen kvintett hun har nylig ledet har Sonny Heinilä saksofon, Verneri Pohjola trompet, nevnte Krokfors og Reino Laine trommer. Haarla har også spilt i duett med saksofoneren og fløyteren Pepa Päivinen, samt den norske trompeter Arve Henriksen fra Stryn. Videre har Gjerstad skole. Gjerstad skole er en skole for Øvre Gjerstad i Gjerstad kommune. Skolen ligger rett på nedsiden av Gjerstad kirke. Skolen får også elever fra grenda Felle i Nissedal kommune Rektor ved skolen er Kristin Øybekk. Polarbåndmåler. Polarbåndmåler ("Xanthorhoe abrasaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne nordlige arten er bare kjent fra Finnmark i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn ca. 25 mm), slank, lysgrå måler. Den kan kjennes fra andre arter i slekten "Xanthorhoe" på at den ikke har et enkelt tverrbånd i forvingene som er mye bredere enn de andre. Forvingen har tre omtrent like brede, doble tverrbånd, det ytterste er ofte tydelig bare i vingens fremste del. Områdene mellom de to båndene i hvert par er mer eller mindre mørke. Forvingens ytterkant er for det meste mørk. Bakvingen er gråhvit med tre smale, grå tverrbånd langs ytterkanten. Larven er naken bortsett fra noen korte børster, ryggen er brunrød, den har en bred, mørkebrun sidestripe og buken er brungul. Levevis. Polarbåndmåleren lever i åpen skog og skogkanter, også i mer åpent terreng. Larvene lever på ulike maurer ("Galium" spp.). De voksne målerne flyr om natten, mest i juli. Utbredelse. Polarbåndmåleren er en nordlig art som er holarktisk, det vil si at den finnes både i Palearktis og i Nord-Amerika. I Norge er den foreløpig bare funnet i Finnmark. Svømming under Sommer-OL 2008 – 100 meter butterfly herrer. Øvelsen 100 meter butterfly herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted mellom 14. til 16. august i Beijing nasjonale vannsportsenter. Natalie Coughlin. Natalie Anne Coughlin (født 23. august 1982 i Vallejo, California) er en amerikansk svømmer. Under OL 2008 ble hun den første svømmeren i historien som vant kvinnenes 100 m rygg i to OL på rad. Hun har vunnet elleve OL-medaljer. OL 2004. Under OL 2004 i Athen vant Coughlin gull på 100 m rygg, og deltok på det amerikanske laget som tok sølv på. Hun var også med på å sette ny verdensrekord og ta gull på. Sommer-OL 2008. I sitt andre OL i Beijing i 2008 tok hun seks medaljer. Coughlin tok gull på 100 100 m rygg, og ble den første kvinnen som forsvarte gullet i denne øvelsen, etter at hun mistet verdensrekorden til sølvvinneren Kirsty Coventry i semifinalen. Hun tok i tillegg sølv på 4 x 100 m fri, der hun svømte sammen med Lacey Nymeyer, Kara Lynn Joyce og Dara Torres, samt bronse på øvelsene 200 m medley, 4 x 200 m fri og 100 m fri. I hennes siste konkurranse tok hun sølv på 4 x 100 medley, sammen med lagvenninnene Rebecca Soni, Christine Magnuson og Dara Torres. Air New Zealand Flight 901. Den 28. november 1979 krasjet Air New Zealand Flight 901 (TE901), et McDonnell Douglas DC-10 fly som fløy rundturer fra Auckland til Antarktis, og alle de 257 som var ombord omkom. En tastefeil ved programmering av ruten førte flyet mot det vulkanske fjellet Mount Erebus i stedet for over McMurdo-sundet. Et lag skyer reduserte sikten og resulterte i såkalt "sector whiteout", et vanlig meteorologisk fenomen som kan fjerne horisonten og detaljer i terrenget. Flyet traff fjellsiden 6 sekunder etter at flyets "Ground Proximity Warning System" ga alarm. Alle ombord ble drept momentant i sammenstøtet med fjellet. Svømming under Sommer-OL 2008 – 4 x 100 meter medley stafett herrer. Øvelsen 4 x 100 meter medley stafett herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted mellom 15. til 17. august i Beijing nasjonale vannsportsenter. Øvelsen svømmes med en etappe av hver svømmeart. Rekkefølgen er rygg, bryst, butterfly og crawl. Oversikt. Alle tider er China Standard Time (UTC+8) Berliner Tageblatt. Berliner Tageblatt (BT) var en tysk avis fra Berlin som eksisterte fra 1872 til 1939. Den var en av de viktigste liberale avisene i Tyskland på den tiden. Avisen ble startet opp 1. januar 1872 som en ren annonsesavis. I 1933 tok nazistene kontroll over avisen, som senere la den ned 31. januar 1939. Villkatt (patron). .243 Winchester (høyre).243 Ackley villkatt (venstre) Villkatt ("en: Wildcat") er en patron som ikke er i kommersiell produksjon. Vilkatter skapes ofte ved å endre på en kommersiell patron med formål om å endre egenskapene til patronen. Det kan f.eks være ved å utvide halsen på hylsen for å ta ett større prosjektil, eller å forminske halsen for å ta ett mindre prosjektil, eller korte ned en hylse for å forminske volumet for å øke trykket. Mange av dagens patroner (2008) er tidligere vilkatter, og ble etter hvert tatt opp av ammunisjonprodusenter for produksjon. Ett eksempel er .458 Lott som var en villkatt i nesten 30 år før den ble produsert kommersielt. Andre eksempler på patroner som har vært villkatter er .35 Whelen, .416 Taylor .416 Hoffman og .30-378 Weatherby Magnum. Sarah Jessica Parker. Sarah Jessica Parker (født 25. mars 1965 i Nelsonville i Ohio) er en amerikansk skuespillerinne. Sarah Jessica Parker er best kjent som sexspaltisten Carrie Bradshaw i HBO-serien "Sex og Singelliv", men har også medvirket i flere musikaler på Broadway, blant annet "Annie", "Once Upon a Mattress" og "How to Succeed in Business Without Really Trying". Parker er politisk engasjert. Hun støtter åpent demokratene, og er UNICEF-ambassadør. Sailendra. Sailendra (Sanskrit for "Herre over Fjellet") var et innflytelsesrikt indonesisk dynasti som først gjorde seg bemerket på Java i det åttende århundre. Hallstein Bast. Hallstein Bast (født 1955) er en norsk sivilingeniør og politiker (V). Han er utdannet sivilingeniør fra NTH fra 1983. Han var selvstendig næringsdrivende i 10 år som konsulent innen stålberegninger for offshoreinstallasjoner. Han har også vært prosjektleder av multidisiplinprosjekt i Grenland Group, hvor han har vært ansatt siden 1999. Bast var leder i Larvik Venstre 1996–1999 og Venstres 1. kandidat til Stortinget fra Vestfold i 2005. Han har vært medlem av Larvik kommunestyre siden 1999, gruppeleder sammesteds siden 1999, leder i Vestfold Venstre siden 2007. Bast har også innehatt en rekke andre kommunale verv. Etter kommune- og fylkestingsvalget 2011 fikk han vervet som varaordfører i Larvik kommune, Rune Høiseth (Ap) ble ordfører. Hallstein Bast er sønn av kunstneren Ørnulf Bast. Marie Louville. Marie Louville er en fransk journalist, som spesialiserer seg på Tibet, og regissør av flere dokumentarfilmer om Tibet. Bjarne Berulfsen. Bjarne Berulfsen (født 27. mars 1906 i Solum, død 9. oktober 1970) var en norsk filolog og professor, kanskje mest kjent fra etableringen av Visens Venner (1946), samt en rekke bokutgivelser oversatt til flere språk. Han tok examen artium (1925) og språklig-historisk embedseksamen (cand.philol., 1932), ble tilsatt ved Kristelig Gymnasium i Oslo, men meldte overgang til jobben som overlærer ved Oslo Handelsgymnasium (1936). Etter avlagt dr.philos. på avhandlingen "Kulturtradisjon fra en storhetstid" der han baserer sine funn på private brev fra tidlige 1400-tall (1948) var han i perioder gjestende ved University of Wisconsin (1958). Han ble tilsatt som universitetslektor ved Universitetet i Oslo (1960), senere opprykket til dosent og endelig professor i nordisk språkvitenskab (1967) ved humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo der han virket frem til sin bortgang. Berulfsen satt godt i Samordningsnemnda for skoleverket (opptatt 1947) og senere i Norsk Språkråd, først som varamann (1965). Han var far til journalisten Torkjell Berulfsen (1943–) og skrev selv tekster og akkompagnerte med piano. Det var blant annet Berulfsen som påviste hvordan de norske folkeeventyrene påvirket bokmål til avviking fra det rådende skriftspråk, det latinsk-tysk-danske. Asbjørn Hansen (f. 1916). Asbjørn Hansen (født 20. januar 1916 på Sandane i Gloppen kommune, død 2007 på Sandane) er en tidligere norsk friidrettsutøver og mellomdistanseløper. Han ble norsk mester i det første friidretts-NM etter den andre verdenskrig, i 1946, og fulgte opp med bronse året etter. Hansen representerte klubbene IL i BUL og Sandane Turn og Idrettslag. Hansen var den første utøveren fra Nordfjord som konkurrerte på et høyt nasjonalt nivå. Han representerte Norge i en rekke landskamper. Hans beste resultat på 800 meter ble 1.55,7 og 1500 meter ble bestenoteringen 3.55,4, satt på Bislett, 23. juli 1947. Han vant bronse på 800 meter i årene 1937, 1938 og 1939. Hans idrettskarriere ble deretter avbrutt av den andre verdenskrig. Han ble likevel norsk mester på 1500 meter i 1946, under det første friidretts-NM etter krigen, og fulgte opp med bronse året etter. Hansen var lektor og arbeidet som lærer ved Firda Gymnas Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Arvefølgen til den svenske tronen. I 1980 innførte Sverige primogenitur uten favorisering av det mannlige kjønn. Dette betyr at monarkens eldste barn kommer først i arvefølgen til tronen uansett kjønn. Sverige hadde tidligere mannlig primogenitur (fra 1810) og derfor kunne bare menn arve tronen. Nåværende arvefølge. Regjerende monark er Carl XVI Gustav av Sverige Flaskeskutebygging. Flaskeskutebygging har vært en tradisjonell sjømannssyssel. Sjømannen på seilskutene hadde sine hobbyer som stort sett gikk ut på å lage gjenstander som hadde tilknytting til skuta de seilte på eller en annen og kjent skute. Flaskeskutebygging var en slik virksomhet. Det tilsynelatende umulige med en skute inni en flaske med en tynn hals, bidro til å opprettholde myten om sjømannens liv. Man vet ikke helt sikkert når og hvorfor man begynte med denne form for fritidssyssel. Man regner med at de første flaskeskutene kom en gang på 1800 tallet i Europa. Da hadde man båter med nokså smekre skrog som egnet seg. Det kom også så smått arbeidstidsbestemmelser som tillot litt fritid og man hadde også begynt produksjon av glassflasker med relativt bra gjennomsiktighet. På den tiden var det populært med nipsfigurer og blomsteroppsatser under glassklokker. Dette tror man kan være bakgrunnen for at en eller annen fant på å få en modell av en seilskute inn i en flaske. Det har utvilsomt vært en fingerferdig person med orden på finmotorikken som laget den første. At dyktigheten var forskjellig ser man lett ved å studere gamle modeller. Fra de mest hjelpeløse og klumpete til nydelige små modeller med utrolige detaljer på dekk og i riggen. Men man skal huske at hverken redskap eller materiale var det optimale, ei heller arbeidsforholdene. Litt av utfordringen var nettopp å lage en modell av noen små trebiter, tråd, papir, kitt og en flaske. Og med en kniv og kanskje en seilmakernål til verktøy. Det er flere måter å bygge en flaskeskute på, men prinsippet går ut på det samme nemlig å bygge modellen utenfor flasken med master til å legge ned langs skroget. Deretter puttes det hele gjennom flaskehalsen og sette fast i "sjøen" som er laget av vinduskitt og farget med oljemaling. Skuta føres med akterenden inn og tråder festet til riggen er ført fram på baugspydet og ut gjennnom flaskehalsen. Så reises mastene ved hjelp av trådene og ståltråd med krok eller annet egnet verktøy. Når alt står på plass limes trådene på baugsprydet og kuttes av. Swingdans. Swingdans eller swing er et fellesnavn på flere pardanser som blir danset både som konkurransedans og sosial dans over store deler av verden. Swingdansen er en danseform som oppsto samtidig med Swingjazzen på 1920- og 1930-tallet i USA. Swingdansen som internasjonalt fenomen henger spesielt sammen med utbredelsen av rock and roll-musikken fra 1940-tallet. Noen swingtyper er standardiserte og blir undervist på danseskoler, mens andre er folkelige former som hovedsakelig blir lært gjennom sosial dans. Grunnsteg. Swing blir danset til musikk i 4/4-takt. Avhengig av swingtype går grunnstegene over 4, 6 eller 8 slag, dvs. 1, 1½ eller 2 takter i musikken. Normalen er at den som fører (tradisjonelt mannen) begynner å gå med venstre fot på første slag, den som blir ført begynner på høyre fot. Gåsteg. Gåsteg går på hvert slag i takten, vekselvis venstre og høyre fot. En spesiell type gåsteg er gyngesteg (eng. "rock step"), der en tar ett steg (ofte bakover) på den første foten på første slag og så tilbake på den andre foten uten å flytte den på det andre slaget. Trippelsteg. Trippelsteg er tre steg på to taktslag slik at en bytter fot i forhold til like og odde taktslag. I den originale swingdansen blir det gjort ved at en legger inn ett kort hjelpesteg rett før det andre slaget, slik at en går på samme fot på selve slagene. Dette hjelpesteget er synkopert, det vil si at det ikkje kommer midt mellom taktslagene, men noe seinere. Synkopering er en grunnleggende egenskap ved musikkformen swing: det er det selve uttrykket swing egentlig viser til. Synkopering er også karakteristisk for mye annen musikk det blir danset swing til, f.eks. boogie-woogie. Det finnes mange alternativ til trippelsteg i swingdans. Alle har det til felles at en bytter fot i forhold til like og odde taktslag. En vanlig variant er å i praksis hoppe over det første steget ved å redusere det til en lett berøring av gulvet (eng. "tap") eller den andre foten, eller til et spark i lufta. Dette innebærer at en utsetter vektoverføringa til det andre slaget, så en får heller ikke noe hjelpesteg. Det kan også gjøres slik at en tar steget på første slag og enten venter på det andre slaget eller markerer det på annet vis uten å bytte fot. Karsten Jakobsen. Karsten Jakobsen (født 1928 i Sandefjord) er en norsk professor som var den første rektor ved NTNU. Jakobsen tok realartium i 1947. Sin sivilingeniørutdannelse fikk han i Edinburgh gjennom Luftforsvaret, der han tjenestegjorde til 1963. Han forlot Luftforsvaret som major, og begynte som stipendiat ved daværende NTH. Der tok han graden dr. ing. Senere arbeidet han som forsker og avdelingsleder ved SINTEF, inntil han i 1982 ble professor ved NTH. I 1990 ble han valgt til rektor ved samme sted, og til rektor ved Universitetet i Trondheim i 1993. Han var meget aktiv i etableringen av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), og fungerte også som rektor i overgangsfasen. Championship Manager. "Championship Manager" (ofte forkortet til CM) var et dataspill utgitt i 1992. Spillet er en fotballsimulator, der spilleren er manager og tar kontroll over et fotballag. Spillet ble laget av brødrene Paul og Oliver Collyer, grunnleggerne av selskapet Sports Interactive. "Championship Manager" var det første spillet i den populære Championship Manager-serien. Wendy Phillips. Wendy Phillips (født 2. januar 1952) er en amerikansk skuespillerinne mest kjent for å spille rollen som Lauren Daniels i "Falcon Crest" og Claire Green i "Touched by an Angel" og "Promised Land". Phillips ble født i Brooklyn i New York, og er datteren til Wendell Phillips og Jean Shelton. Begge foreldrene er skuespillere og underviser i drama. Jorden rundt på 80 dager (2004). Jorden rundt på 80 dager er en spillefilm fra 2004 produsert av Walden Media og Disney. Bankraneren. I begynnelsen på filmen ser vi et vindu som knuser i toppen av en bygning, og ut kommer en mann. Takket være en sofa han tok med seg i fallet, blir han uskadet, og rømmer inn i en vogn. Der tar han av seg løsskjegget sitt, og bytter klær. Han går gjennom byen, men plutselig merker han mange politimenn. Han gjemmer ansiktet bak noen bladet, men det er nytteløst. Når politiet forstår at det var ham de så etter, har bankraneren allerede klatret opp i et tre. Da blir han øyenvitne til at kammertjeneren til Phileas Fogg (Spilt av Steeve Coogan) sier opp. Bankraneren melder seg som ny kammertjener, men Fogg sier han bare ønsker fransk hjelp. Bakraneren utgir seg for å være fransk. Fogg tror ham ikke til å begynne med, for han både ser og høres kinesisk ut. Bankraneren sier at hans mor er fransk og hans far er kinesisk, og alle barna hadde fått farens aksent. Fogg tror ham, og ansetter ham. Hastighetsbarrieren. Fogg vil ha bankraneren til å sitte på en liten vogn som gikk i et spor. Fogg ville bryte hastighetsbarrieren, som folk på den tiden trodde var 80 km/t. De lykkes, men sporene går i stykker, og bankraneren flyr utover mot byen. Fordi at han har en rakett-aktig maskin på ryggen, flyr han lenge, og gjør ubotelige skader. Heldigvis går det bra. Bankraneren vil stikke av, men politiet er rett rundt hjørnet. Derfor begynner han permanent i jobben. Veddemålet. Fogg vil meddele nyhetene sine på Vitenskapsakademiet. Der møter han bare spott fra Lord Kelvin, lederen for akademiet. Fogg påpeker at det var bra at Bank of England ble ranet, og sa at om omtrent en måned kunne raneren være i India. Bankraneren ((Som har fortalt Fogg at han heter Passepartout) sprer ut rykter, og det hele ender med at Lord Kelvin spør Fogg hvor lang tid han ville brukt rundt jorden. Fogg svarer at han har regnet ut at det vil bli 80 dager. De ender opp med å krangle, og til slutt blir det til et veddemål; Fogg satser hele sin oppfinnerkarriere, og Lord Kelvin satser sin stilling som leder i akademiet. Passepartout var fornøyd. Han hadde egentlig ranet en jade-Buddha som var stjålet fra hans landsby i Kina. Nå førte han den tilbake, og fant ut av Fogg var den raskeste veien hjem igjen. Reisen. Fogg starter reisen med å ta en båt til Paris. Der møter han Monique, som mot Fogg's vilje henger seg på reisen. De stjeler en luftballong, og reiser med den hele veien til Munchen i Tyskland. Derfra tar de toget til Konstantinopel. Der blir Monique nesten kidnappet av en bortskjemt prins, men Fogg redder henne. Derfra tar de toget til Agra i India. Lord Kelvin har fattet en sammeheng, og konkluderer feilaktig i at Phileas ranet Bank og England, og hadde veddemålet som unnskyldning for å stikke av så fort. Dermed forsøker britene å pågripe Fogg og Passepartout i Agra. De slipper unna etter ville kamper i byens gater, og de flykter nordover til Kina. Passepartout sørger for at veien går mot Lanzhou, hvor han er født og oppvokst. Der blir hemmeligheten avslørt av Fogg; Passepartout heter egentlig Lau Xing, og er en av de ti tigre. Sint reiser Fogg over Stillehavet alene, og ankommer San Francisco. Der blir han ranet, og tigger i tre dager, helt til Lau Xing og Monique finner ham. De hadde reist etter ham. Derfra reiser de tvers over USA, og kommer til New York. I mellomtiden har Lord Kelvin planlagt å erobre Lanzhou, men på grunn av veddemålet vil ikke det være mulig. Derfor får han en kinesisk krigsherre til å prøve å drepe dem i New York. De overlever, men mister båten sin. De tar en annen dampbåt, og brenner alt de har for å få opp farten. Til slutt snekrer de opp en flygemaskin istedet, og flyr resten av veien. De krasjlander utenfor akademiet, men blir stoppet av Lord Kelvin. Klokken ringer, og de rakk det akkurat ikke. Da roper Lau Xing, Fogg og Monique ut at Kelvin ville drepe dem. Dronningen er tilstede, og har fått nyss om hva Lord Kelvin har gjort. Han kaster ham i fengsel, og gjør klart for Fogg at de har reist over Den internasjonale datolinjen, og dermed fortsatt har 1 dag igjen. De løper opp trappene på akademiet, og vinner veddemålet. Falcon Crest. "Falcon Crest" var en amerikansk såpeserie som gikk på den amerikanske kanalen CBS fra 1981 til 1990. Jane Wyman spilte hovedrollen som Angela Channing. Serien gikk på NRK1 fra 1984-1988. Den ble også sendt på TVNorge på begynnelsen av 90-tallet. På 2000-tallet gikk den igjen på NRK1 og NRK2. Serien oppnådde aldri samme popularitet som Dynastiet i Norge, noe som førte til at NRK valgte å kjøpe inn en ny runde med Dynastiet og sende den i stedet for en periode. Andre skuespillere var Kristian Alfonso, Mel Ferrer, Ken Olin og Margaret Ladd. Tv-serien ble lansert på DVD i 2009 Handling. Serien utspiller seg på vingården Falcon Crest. Angela Channing eier den største delen av gården, og nevøen "Chase Gioberti" (Robert Foxworth) den mindre delen, gjennom arven fra sin døde far. Fru Channing forsøker stadig å vinne over sin nevø med alle virkemidler, samtidig som hun ønsker å skjule at datterens kjæreste drepte hennes bror. Hun går heller ikke av veien for å bruke bestikkelser og utpressing for å få det som hun vil. Muskelknute. Muskelknute (myom) på livmoren er en godartet svulst som blir dannet når muskelceller starter med å utvide seg og vokser til en svulst inne i den ellers friske muskelen. Muskelknutene vokser meget langsomt. De kan ha samme størrelse som små meloner innen de starter med å gi symptomer. Uten behandling kan de fortsette å vokse til de når en vekt på om lag tyve kilo. Symptomer. Myomen kan føre til kraftige menstruasjonsblødninger. Noen ganger kan de gi smerter. Hvis de er store, kan de gi tyngdefornemmelse og følelse av nedtrykk. Store muskelknuter medfører at livmoren eser ut og presser på blæren, sånn at en kjenner et konstant tissebehov. Forekomst. Det er hyppigst forekomst av muskelknuter hos kvinner som ikke har født barn eller som har født etter at de har fylt tredve år. En forklaring kan være at kvinner som tilhører disse kategoriene har et høyere østrogennivå i blodet enn kvinner som gir fødsel innen de har fylt tredve år. Behandling. Muskelknuter blir kun behandlet dersom de gir symptomer, eller dersom legen tror at de vil forårsake problemer ved et eventuelt svangerskap. Noen pasienter kan behandles med hormonkur. Hvis muskelknutene er svært store, eller hvis man har plagsomme symptomer, kan en operasjon komme på tale. Som regel blir det da snakk om å fjerne hele livmoren. I enkelte tilfelle kan det være aktuelt bare å fjerne muskelknuten. Aksana Mjankova. Aksana Mjankova (Аксана Мянькова, født 28. mars 1982) er en sleggekaster fra Hviterussland, som tok gullmedalje under OL i 2008 i Beijing, vinnerkastet på 76,34 var ny olympisk rekord. Hun har en personlig rekord på 77,32 fra Minsk i 2008. Flyulykken i Madrid 2008. Flyulykken i Madrid 2008 inntraff 20. august 2008 kl. 14:23 lokaltid (CEST) da flyvningen Spanair JK 5022 ikke klarte å ta av fra Barajas lufthavn i Madrid i Spania. Ombord var 163 passasjerer i tillegg til en besetning på ni. Om ettermiddagen 20. august oppga det spanske innenriksdepartementet antall omkomne til 48 og antall skadede til 57, men ifølge kilden taler man om 50 omkomne og oppimot 100 skadede. Spanske medier meldte senere at minst 100 hadde omkommet. Ifølge medier gikk de første teoriene ut på at en brann brøt ut i en av motorene, noe som da førte til at flyet kjørte av rullebanen og delte seg i to. Minst 21 personer klarte å komme seg ut av flyet. Flyet skulle fly til Las Palmas på Gran Canaria da ulykken inntraff. Etter å ha blitt gjort kjent med ulykken dro de involvertes familier til flyplassen for å få vite mer om sine familiemedlemmers tilstand. De regionale myndighetene i Madrid sendte elleve brannbiler og nærmere 45 ambulanser til ulykkesstedet. Om lag 400 brannmenn, politi, leger og annet helsepersonell deltok i redningsaksjonen. De skadede ble overført til en avdeling for brannskader på sykehuset Hospital Universitario La Paz. Madrids borgermester Alberto Ruiz-Gallardón dro til flyplassen kort tid etter ulykken for å få kjennskap til detaljene rundt det som hendte. Spanias statsminister José Luis Rodríguez Zapatero var på ferie i Andalucía på ulykkestidspunktet, men dro til flyplassen etter å ha blitt informert om hendelsen. All trafikk på flyplassen i Madrid ble stoppet etter ulykken. Det svenske utenrikstdepartemantet opplyste onsdag kveld at minst tre svenske statsborgere var passasjerer på ulykkesflyet. En av svenskene skal være skadet, mens de to andre svenskenes tilstand ikke er kjent. 26 overlevende ble funnet i eller utenfor vraket. Disse ble tatt til sykehus. Av disse døde syv før ett døgn var gått, mens én annen, Maria Luisa Estevez, døde tre dager etter ulykken. De resterende omkomne ombord på flyet døde trolig på grunn av krasjlandingen eller den kraftige brannen som oppsto. 37 omkomne har blitt identifisert, mens resten vil bli identifisert innen 23. august ifølge spanske myndigheter. Etterspill. På grunnlag av den foreløpige konklusjonen fra den spanske havarikommisjonen tok spanske rettsinnstanser ut siktelse den 15. oktober mot Spanairs sikkerhetsjef og to mekanikere, De tre ble siktet for uaktsomt drap og alvorlig legemsbeskadigelse. Eksterne lenker. Madrid 2008 Krigen i Kivu-provinsene. Krigen i Kivu-provinsene foregår i de østlige delene av Den demokratiske republikken Kongo, i provinsene Nord-Kivu samt Sør-Kivu. Den har sitt utspring i folkemordet i Rwanda og krigen som fant sted i Den demokratiske republikken Kongo 1998–2003. General Laurent Nkundas tutsimilits kjemper mot rwandiske hutukrigere i Democratic Forces for the Liberation of Rwanda (FDLR). Regjeringshæren samt flere andre militser deltar også. Det blir rettet beskyldninger mot regjeringshæren for å støtte FDLR samt MaiMaimilitsen i krigen mot hæren til general Nkunda. Kongolesiske myndigheter sier at det ikke er tilfelle. I januar 2008 ble det inngått en fredsavtale mellom myndighetene samt 22 militsgrupper. FN registrerte 200 brudd på fredsavtalen de første dagene. Barajas lufthavn. Barajas lufthavn er den internasjonale flyplassen i den spanske hovedstaden, Madrid. Flyplassen ble åpnet i 1928 og har etterhvert vokst til å bli en av de største knutepunktene i Europa. Flyplassen har sitt navn fra byen Barajas, som har sin egen metrostasjon på samme linje som flyplassens. I 2007 reise over 52 millioner passasjerer til eller fra flyplassen, noe som gjør den til den 10. travleste i verden og den 4. travleste i Europa. Barajas er hovedbase for det nasjonale flyselskapet Iberia Spanish Airlines. Iberia står for over 60 prosent av trafikken på Barajas. Terminal 1. T4 - Upper level to check-in, lower levels to Arrivals and metro station) Terminal 4. T4 - Upper level to check-in, lower levels to Arrivals and metro station) Northrop Grumman X-47. Northrop Grumman X-47 UCAV-N (Unmanned Combat Air Vehicle – Navy) er et jetdrevet eksperimentelt ubemannet kampfly for hangarskip-operasjoner. Oppdragsgiver var USAs marine (USN) og DARPA. Bakgrunn. Parallelt med USAs flyvåpen USAF og DARPAs (Defense Advanced Research Projects Agency) utviklingsprogram for et ubemannet kampfly, samarbeidet USAs marine og DARPA om et hangarskip-basert ubemannet kampfly. 2 kontrakter ble inngått i juni 2001, den ene med Boeing som fikk betegnelsen X-46, og den andre med Northrop Grumman som ble tildelt betegnelsen X-47. X-47A Pegasus. Northrop Grumman hadde allerede utviklet eksperimentflyet «Pegasus» for egen regning, og dette flyet fikk betegnelsen X-47A. X-47A var ferdigbygd i juli 2001, og grundige bakketester ble utført i 2001 og 2002. 24. februar 2003 gjennomførte flyet sin første flyvning ved China Lake i California. Jomfruturen ble avsluttet med en meget presis landing som beviste at flyets styresystem var nøyaktig nok til å kunne treffe en bremsewire på et hangarskip. Dette ble den eneste testflyvningen med X-47A. X-47B UCAS. Istedet for å fortsette med 2 parallelle eksperimentprosjekter, ble det i 2003 besluttet å slå sammen marinens og flyvåpenets UCAV-programmerer til J-UCAV, senere omdøpt J-UCAS (Joint Unmanned Combat Air Systems). Northrop Grumman fikk kontrakt på å utvikle X-47B, et større fly med kraftigere landingsunderstell og krok for hangarskiplandinger. Selskapet besluttet at videre testflyvninger med X-47A ikke var nødvendige, siden X-47A og X-47B ikke ville ha mye til felles. I januar 2006 ble J-UCAS-programmet kansellert, men utviklingen av ubemannede kampfly ble videreført av marinen, først under betegnelsen N-UCAS, senere UCAS-D (D for «demonstrator»). Arbeidet med Boeings X-45C og Northrop Grummans X-47B som hagarskip-baserte, ubemannede kampfly fortsatte parallelt inntil august 2007, da marinen valgte X-47B for videre utvikling. Northrop Grumman fikk i oppdrag å bygge 2 eksemplarer, og jomfruturen er planlagt å finne sted i slutten av 2008. Letting og landing på hangarskip skal etter planen skje i 2011. Formål. X-47 skulle sammen med Boeing X-46, teste ut tekniske løsninger og konstruksjonsdetaljer for et ubemannet hangarskip-basert selvstyrt haleløst kampfly. J-UCAS-programmet var delt opp i trinn, kalt «spiraler». Spiral 0 var Boeing X-45A, mens Boeing X-45C og X-47B var spiral 1. Northrop Grumman ble valgt for UCAS-D-kontrakten til fordel for Boeing, og i løpet av et seksårsprogram skal X-47B både ta av og lande på et hangarskip i rom sjø. Senere «spiraler» skal videreutvikle systemets ytelse, styresystem, sensorer og våpenkapasitet. Design. X-47A og X-47B er et haleløst fly som erstatter sideror med vektorstyring av jetstrålen. Begge er bygd av komposittmaterialer, og benytter avanserte GPS-baserte navigasjonssystemer. Begge versjonene har 3-punkts landingsunderstell, men bare X-47B har utfellbar halekrok for hangarskiplandinger. X-47B er designet med tanke på å være vanskelige å oppdage på radar (stealth), og har innvendige våpenrom. Ingen av X-47-flyene er konstruert for å fly med overlydsfart (supersonisk). X-47B har små vinger på det rute-formede skroget, noe som gir større rekkevidde og bedre kontroll ved landing. Melafestivalen. Melafestivalen er en verdenskulturfestival for uttøvende kunst og kulturuttrykk. Festivalen er sjangeroverskridende og inkluderer mange ulike kunstformer som musikk, dans, litteratur, teater osv. Den årlige familiefestivalen er gratis og arrangeres av kulturstiftelsen Horisont på Rådhusplassen i Oslo. Kunstnerisk leder for Melafestivalen er Khalid Salimi. Ordet "mela" er sanskrit, og betyr «når man møtes» eller «å møtes». Melas oppgave er å utvide horisonter og gjøre kunstuttrykk som har eksistert i århundrer andre steder i verden kjent i Norge. Egenproduksjoner der norske og utenlandske artister samarbeider er en bærebjelke i festivalen. I tillegg satser Mela spesielt på lokale artister. Mela ble arrangert i Oslo for første gang i 2001 og har siden utviklet seg til å bli én av de største av sin type i Europa. Mela tiltrekker seg rundt 300.000 tilskuere i løpet av festivalens tre dager hvert år. Mela fikk knutepunktstatus i 2008. Mela 2012. Mela 2012 blir arrangert på Rådhusplassen 24.–26. august 2012. Mela 2011. Mela 2011 var planlagt fra 28.7–31.7.2011. Som følge av terrorangrepet den 22.7.2011 ble Mela omgjort til en minnekonsert til ære for ofrene på Utøya og i Regjeringskvartalet på Rådhusplassen fredag 29.7.2011. Kulturminister Anniken Huitfeldt åpnet festivalen. Prableen Kaur, nestleder i Oslo AUF og overlevende fra Utøya, holdt en rørende appell til Melapublikummet. «Jeg er stolt over at vi har reagert med å holde hverandre i hendene. Det har ikke vært noe oss eller dem, det har vært Norge, det har vært vi, og det skal det også være fremover», sa Prableen Kaur fra scenen. Artistene som spilte på minnekonserten var Sain Zahoor (Pakistan), Sher Miandad Khan (Pakistan), karibiskbritiske Linton Kwesi Johnson, (Norge), (Jamaica), Unni Wilhelmsen (Norge), Karpe Diem & (Norge). Aesha Ulla og Asta Busingye Lydersen ledet konserten. Rundt 80.000 mennesker møtte opp på Rådhusplassen og over 170.000 fulgte konserten direkte på VG-TV. Den legendariske sitarspilleren markerte Melas tiårsjubileum med en konsert i Folketeateret den 3. september 2011. Mela 2010. Qawwali-artisten Javed Bashir med venner under Melafestivalen 2010 Mela 2010 inkluderte over 250 artister, blant dem den sørafrikanske jazztrompetisten Hugh Masekela, verdenskjente Youssou N'Dour, det kurdiske ikonet, bhangrafavorittene, og og Jay & Bandidos. Mela Litteratur syneliggjør litteratur fra lokale så vel som internasjonale skribenter med høytlesning, dramatisering og samtale med forfatterne. I 2010 gjestet, Mahmona Khan, Bertrand Besigye, Mala Wang-Naveen, Noman Mubashir og fribyforfatterne (Kenya) og Gilles Dossou-Gouin (Benin) MelaLitteratur. Mela Talk viser at kunsten oppstår i sosiale og andre kulturelle rammer. Kunsterne inviteres til samtaler. Allerede første forsøk med Hugh Masekela som hovedgjest, ble konseptet vellykket og er blitt sendt i NRK flere ganger. Masekela delte sine erfaringer fra Apartheid-tiden og tanker om musikk og motstand. Han sa blant annet: «It must have been extremely frustrating for the oppressors to see, that the more they trample on us, the more we sing.» Mela 2010 ble arrangert fra 6.–8. august. Over 300.000 besøkte festivalen. «Ikke bare forener Melafestivalen uttrykk fra hele verden på en måte som er unikt i Norge, den er et naturlig samlingspunkt for kultur- og musikkinteresserte. For Mela handler ikke bare om forbrødning, det er en knutepunktfestival som holder høy kunstnerisk kvalitet. Siden 2001 har Mela brutt grenser både ved å ta kulturen ut I det offentlige rom og ved å sørge for et alltid spennende og framtidsrettet program. Mela er et godt eksempel på det som er kimen i denne regjeringens kulturpolitikk, nemlig at kultur av høy kvalitet skal være tilgjengelig for alle, ikke minst for barna», sa Kulturminister Anniken Huitfeldt om festivalen. Mela 2009. Utenriksminister Jonas Gahr Støre åpnet festivalen. Norske artister som Karpe Diem, Mira Craig, Hooga Troopers og reggaefenomenene Nico D og Admiral P. I tillegg spilte legendariske og Bollywodstjernen Abrar-ul-Haq. I forbindelse med valget 2009 Valg på Mela politikerdebatt 2009 Mela viser oss den rikdom mangfold gir. Det er en festival som inkluderer – og ikke minst involverer – alle som tar del i denne folkefesten», sa Utenriksminister Jonas Gahr Støre. Mela 2009 ble arrangert fra 14.–16. august. Over 300.000 besøkte festivalen. Mela 2008. Året 2008 kommer som enda et vendepunkt for Mela. Melafestivalen ble tildelt landets niende knutepunktinstitusjon. Fra 2008 hadde Mela knutepunktstatus. Dronning Sonja åpnet festivalen og og Lars Martin Myhre stod for åpningskonserten. Blant artistene var – ”Mama Africa” - et av de største symbolene på antiapartheid kampen, sang på festivalen, selv om hun offisielt hadde gått av med pensjon i 2005. Dette var hennes nest siste konsert før hun gikk bort i november samme år. Bollywood-stjernen Rafaqat Ali Khan tolket Wergeland-tekster på punjabi og urdu. Samme år, i samarbeid med og i forbindelse med arrangerte Stiftelsen Horisont Bollywood i Bjørvika. I tillegg gav kulturministeren Horisont i oppdrag å fylle Operahuset med andre stemmer og andre kunstuttrykk enn det som vanligvis assosieres med den. Barnescenen Mela Fantasi kunne tilby underholdning samt kulturverksteder for barn. Mela Klassisk ble avholdt i Rådhusgalleriet. For første gang ble fra Vietnam presentert i Norge. Mela 2008 ble arrangert fra 22.–24. august. Over 300.000 besøkte festivalen. Mela 2007. På Mela 2007 spilte blant annet den britiske bhangragruppen Sahara, (Irak/Danmark), (Angola/Frankrike), Nimco Yaasin Caraale (Somalia) og (Pakistan). Mela 2007 fokuserte spesielt på artister med minoritetsbakgrunn i Norge. Blant de lokale artistene som gjestet Mela 2007 var: Abuwa Edema band (Nigeria/Norge), (Tanzania/Norge), Zikalo (Elfenbenskysten/Norge), Tassili (Marokko/Norge), DJ NAD-Jee, Shine og JNL. I tillegg opptrådde dansegrupper som Trendsetters, 1Unity, The Beats og Themthane Themthane Thirena. Mela 2007 ble arrangert fra 17.–19. august. Over 200,000 besøkte festivalen. Mela 2006. Statsminister Jens Stoltenberg åpnet Mela 2006 i Oslo Rådhus. Festivalen presenterte både de norske hiphoperne Karpe Diem og internasjonalt anerkjente (Danmark), i tillegg til BBC prisvinner (Pakistan). Samproduksjoner: Javed Bashir (Pakistan) og Sondre Bratland (Norge), Ngoma Rhythms (Nasibu Mwanukuzi, Ali Jabang, Aliou Cissokho, Keppy Kiombie, Knut Reiersrud), Asim Gorashi & Afromix, Solo Cissokho & Abdul Rahman Surizehi og Sheldon Blackman. Andre artister og opptredener: Rim Banna (Palestina/Norge), (Storbritannia), Jaliba Kuyateh (Gambia), (Pakistan), Haddy N´jie (Norge), (Pakistan), Hudeydi & Fatima (Somalia), Tran Quang Hai (Vietnam/Frankrike), Malika Makouf Rasmussen (Norge), (Zimbabwe/Norge), Ashraf Sharif Khan (Pakistan), Queendom (Norge), (Pakistan), «Det jeg opplever på Mela er en raushet, det er en varme, det er et storsinn, det er en glede og det er et engasjement som jeg håper vi alle kan bringe med oss ut av festivalen og bidra til å skape rikere, mer mangfoldige mennesker», sa Jens Stoltenberg om festivalen. Mela 2006 ble arrangert fra 18.–20. august. Over 200.000 besøkte festivalen. Mela 2005. Mela 2005 ble et vendepunkt da Mela gikk fra å være en norskpakistansk festival til å bli en verdensfestival. Fra da har festivalprogrammet inkludert kunst og kultur fra Asia, Afrika og Sør-Amerika. Kong Harald overværte åpningsseremonien i Rådhussalen. Artister inkluderte: (Storbritannia), Trond Viggo & Hallagerbakken skole, Equicez (Norge), (Somalia), (Ethiopia), (Norge) og (Norge). Mela 2004. I 2004 startet Mela en bevisst satsing på minoritetsgrupper og kulturutveksling og samspill mellom artister på tvers av landegrenser. Daværende byrådsleder Erling Lae åpnet festivalen og Kronprinsesse Mette Marit overvar åpningsseremonien i Oslo Rådhus. Samproduksjoner: & Anne Hytta, Kohinoor & Jai Shankar, Ashraf Sharif Khan &, Sher Miandad Khan, og. Mela ble arrangert fra 20.–22. august og rundt 70.000 besøkte festivalen. Mela 2002. I 2002 flyttet Mela til Rådhusplassen. Fortsatt som en norskpakistansk kulturfest hadde festivalen utviklet seg i rekordfart. For en helg kunne Oslos innbyggere nå oppleve teater, kunsthåndverk, drageshow, dukketeater, poesiopplesning, moteshow, film- og videoframvisning, hennamaling, varebildekorasjon, musikk, dans og mye mer. Mela var ikke bare på Rådhusplassen. Aktivitetene var spredd utover hele byen – på flere av hovedstadens museer og teaterscener. Kong Harald og daværende utenriksminister Jan Petersen var tilstede under åpningsseremonien i Oslo Rådhus. Daværende ordfører i Oslo Per Ditlev-Simonsen åpnet festivalen. Aesha Ulla og Noman Mubashir ledet åpningen. Artister inkluderte: Noor Zehra Kazim, Nahid Siddiqui, Ustad Fateh Ali Khan & Jan Garbarek, Reeshma & Group, Karavan, Mari Boine, Mekaal Hasan Band, Odd Børretzen & Lars Martin Myhre, Avvish, Maria Solheim, Bjarne Brøndbo, Strings, DJ NAD og 1Unity (dans). Mela 2002 ble arrangert fra 6.–8. september og rundt 50.000 besøkte festivalen. Mela 2001. Den 8. september 2001 ble Mela arrangert for første gang, da som en endagsfestival i Vaterlandsparken på Grønland. Festivalen var av betydelig mindre omfang enn den neste festivalen og har derfor gått under navnet "mini-mela". Festivalen bestod av dansegruppa 1Unity, Standupkomikerne Khalid Appas Dar (Pakistan) og Zahid Ali (Norge), danseren Simmy Gupta og The Dub Factory (Storbritannia). Dagbladets matspaltist Andreas Viestad avsluttet festivalen med å lage chiken tikka på Melascenen, derfra uttalte han: «Chicken Tikka er en norsk rett». Rundt 6000 mennesker besøkte den aller første Melafestivalen. Klaseammunisjon. "SD2 Butterfly bomb" ca. 1940 - vingene roterer mens bomben faller og skrur ut armeringspinnen koblet til tennsatsen. Klaseammunisjon eller klasebomber er luftbårne eller bakke-utskutte eksplosive våpen som i sin tur skyter ut en rekke mindre eksplosiver: et "cluster" (klase) av små bomber. De vanligste typene er laget i den hensikt å drepe fiendtlig personell og ødelegge kjøretøy. Andre typer er konstruert for å kunne ødelegge rullebaner, kraftlinjer, spre kjemiske våpen og/eller biologiske våpen. Det finnes også modeller for spredning av landminer. Lignende teknologier blir også brukt for spredning av ikke-eksplosive emner, slik som flyveblader. Siden klasebomber sprer mange små eksplosiver over et relativt vidt område, representerer de en stor risiko for sivile, både under angrep og i ettertid. I et tidligere konfliktområde kan ueksploderte småbomber drepe eller skade sivile i lang tid etterpå. Blindgjengere eller ueksploderte småbomber er kostbare både å lokalisere og uskadeliggjøre. Klaseammunisjon er forsøkt forbudt gjennom klaseammunisjonskonvensjonen, lagt fram i Dublin, Irland i mai 2008 og signert av 94 nasjoner 3. – 4. desember 2008 i Oslo. Konvensjonen trådte i kraft 1. august 2010. Per 10. oktober 2012 har 111 land signert konvensjonen og 77 land har ratifisert den. De generelle reglene i internasjonal humanitær rett vedrørende bruk av våpen mot sivile, gjelder for klasebomber på samme måte som for alle øvrige våpen. Utvikling. De første klasebombene i praktisk bruk var de tyske SD-2 eller "Sprengbombe Dickwandig 2 kg", ofte kalt Sommerfugl-bomben. Den ble brukt gjennom den andre verdenskrig i angrep både på militære og sivile mål. Teknologien ble også utviklet uavhengig av USA, Russland og Italia. USA benyttet "M41 20 lbs fragmentation bomb" bundet sammen i et cluster av 6 eller 25 bomber med høy-sensitive tennsatser. I perioden fra 1970 til 1990 ble klasebomber standard luftbåren ammunisjon i mange land. De har blitt produsert i 34 land, og brukt i minst 23. Artilleri-skall som bruker tilsvarende prinsipper har eksistert i mange ti-år. De blir gjerne omtalt som ICM. Amerikansk militær slang for disse er "firecracker" (kinaputt) eller "popcorn" pga de mange små eksplosjoner de skaper i målområdet. Ulike typer av klasebomber. En grunnleggende klasebombe består av et hult skall som inneholder fra 2 til 2000 små eksplosiver. Enkelte typer er dispensere som beholdes av flyet når ammunisjonen slippes. Småeksplosivene kan være utstyrt med små fallskjermer for å forsinke nedkomsten. Dette gjør det mulig for flyet som slipper bombene å unnslippe eksplosjonene ved lavtflyvning. En amerikansk BLU-3 "cluster bomblet" fra Vietnam-krigen Moderne klasebomber og dispensere er ofte såkalte "multiple-purpose weapons" og inneholder en blanding av panservern, anti-personell og anti-materiell ammunisjon. I den senere tid har klaseammunisjon også blitt utviklet for å kunne benytte såkalt "smart weapon"-teknologi ved hjelp av varme- og visuelle sensorer for å kunne lokalisere og angripe spesielle mål, gjerne pansrede kjøretøy. Slike våpen inkluderer den amerikanske CBU-97, første gang brukt i krig ved invasjonen av Irak i 2003. Ammunisjon øremerket for panservernbruk kan designes for kun å gå av ved en forhåndsdefinert avstand til et spesielt mål. I teorien skal dette kunne redusere sivile dødsfall. Smarte klasebomber er mye dyrere å produsere, men til gjengjeld kreves det et mindre antall enn konvensjonelle klasebomber. Slike såkalte smarte bomber er ikke klassifisert som klaseammunisjon i følge den aksepterte definisjonen i "Convention on Cluster Munitions". Brannbomber. Slike klasebomber benyttes for å skape branner på samme måte som konvensjonelle brannbomber. De er utviklet spesielt for dette formålet og inneholder enten fosforbomber eller napalm og kan også inkludere anti-personell og panservern-eksplosiver for å forhindre effektiv brannslukning. Ved bruk i byer har man gjerne i forkant benyttet konvensjonelle bomber for å bryte ned tak og vegger slik at brennbart materiale blir tilgjengelig. En av de tidligste eksemplene er den såkalte Molotov brødboks brukt første gang av Sovjetunionen i vinterkrigen 1939-40. Denne type ammunisjon ble brukt i stor utstrekning av begge sider under strategiske bombetokt under den annen verdenskrig. Slike bomber ble brukt i brannbombingen av Dresden og Tokyo. Anti-personell. Anti-personell klasevåpen bruker eksplosive fragmenter for å drepe soldater og upansret utstyr. Sammen med brannbomber var dette blant de første typene av klasebomber som ble benyttet av tyskerne i løpet av den andre verdenskrig. De ble blant annet brukt under Blitzen mot London. I løpet av Vietnam-krigen ble tonnevis av slike våpen sluppet over Laos, Kambodsja og Vietnam. Panservern. De fleste panservernladningene inneholder en hulladning for å kunne trenge igjennom panseret til en stridsvogn eller annet pansret kjøretøy. Anti-rullebane. Anti-rullebane klasevåpen slik som britiske JP233 er laget med sikte på å bryte gjennom betong før den detonerer for maksimal skadeeffekt. Anti-rullebane våpen brukes gjerne i kombinasjon med anti-personell bomber med forsinkelsesmekanismer. Dette er for å hindre og forsinke reperasjonsarbeidet. Minelegging. Når klasevåpen brukes til minelegging inneholder de eksplosiver som ikke detonerer umiddelbart, men som har en virkemåte lik tradisjonelle landminer. Slike våpen inneholder gjerne en kombinasjon av anti-personell og panservern-våpen. Siden slike miner ofte blir liggende på overflaten, utløser disse våpnene gjerne snubletråder umiddelbart etter landing. Dette gjøres for å vanskeliggjøre minerydding. Enkelte slike klasevåpen brukt av USA er laget slik at de selv-destruerer etter 4 – 48 timer og dette gjør mineleggingen kun midlertidig. a> bomblets (foto fra ca. 1960) Kjemiske våpen. Gjennom 1950- og 1960-årene utviklet både USA og Sovjetunionen klasevåpen som var i stand til å spre kjemiske våpen. Konvensjonen mot kjemiske våpen fra 1993 forbyr bruk av slike våpen. Seks land erklærte seg som innehavere av slike våpen. USA og Russland er i ferd med å gjennomføre destruksjonen av slike våpen. Anti-elektrisk. Et anti-elektrisk klasevåpen, CBU-94/B, ble første gang brukt av USA i Kosovokrigen i 1999. Hvert eksplosiv inneholdt ladninger som sprer ruller av karbon-fiber eller aluminium-dekket glassfiber. Formålet er å skade kraftlinjene ved å skape kortslutninger. Distribusjon av flyveblader. LBU-30 er et klasevåpen konstruert for å kunne spre store mengder flyveblader. Ved å putte flyvebladene i mindre enheter sikrer man seg mot at flyvebladene blir tatt av vinden og ikke treffer sitt mål. LBU-30 ble testet ved Eglin Air Force Base i 2000, av en F-16 i en høyde av 20 000 fot (6000 m). Jugoslavia, 1999. Det var syv bekreftede og fire sannsynliggjorte tilfeller av sivile drepte som følge av klasebomber brukt av USA og Storbritannia. Til sammen ble omtrent 150 sivile drept i løpet av krigen. Det mest alvorlige tilfelle var i forbindelse med bombingen av Niš den 7. mai 1999. Etter bombingen av Niš, utstedte Det hvite hus et direktiv til Pentagon som skulle begrense bruken av klasevåpen. Serbia brukte mye av dette under krigen i Jugoslavia. Vanlig mot sivile. Afghanistan, 2001. Amerikanske militære kilder fortalte Human Rights Watch at det amerikanske flyvåpnet begynte å bruke klasebomber kun få dager etter de første angrepene. Talsmenn fra FN bekreftet den 22. oktober 2001 at amerikansk klaseammunisjon hadde truffet en landsby i Shaker Qala i nærheten av Herat i vestre Afghanistan, hvor den drepte ni sivile og skadet fjorten. Libanon, 2006. Human Rights Watch sa de hadde bevis på at Israel benyttet klasebomber for nær sivile mål og beskrev dem som "uakseptabelt unøyaktige og upålitelige våpen når de brukes i nærheten av sivile" og at "de burde aldri brukes i befolkete områder." Videre anklaget Human Rights Watch Israel for å ha benyttet klasebomber i et angrep på Bilda, en libanesisk landsby, den 19. juli. Den israelske hær forsvarte bruken av slike våpen ved å henvise til at de var lovlige, og ble brukt i henhold til internasjonal rett. Utenrikspolitisk talsmann Mark Regev la til at "Hvis NATO-land lagrer disse våpnene og nylig har brukt dem i konflikter — i Jugoslavia, Afghanistan og Irak — har verden ingen grunn til å rette pekefingeren mot Israel." En etterfølgende granskning utført av Human Rights Watch avslørte at Hizbollah også brukte flere klasebomber ved bombingen av Nord-Israel. Georgia, 2008. Ifølge Human Rights Watch, slapp det russiske flyvåpenet RBK-250-klasebomber i befolkede områder i løpet av krigen i Sør-Ossetia i 2008: "Dette er det første kjente tilfellet av bruk av klasebomber siden 2006, under Israels krig mot Hizbollah i Libanon" - uttalte organisasjonen. Den russiske generalen Anatolij Nogovitsjin sa imidlertid: "Vi bruker aldri klasebomber. Det er det ingen grunn til." Human Rights Watch opplyste 1. september 2009 at Georgia hadde innrømmet å ha benyttet klasebomber under fiendtlighetene i Sør-Ossetia. “Georgiske væpnete styrker har GRADLAR 160 "multiple launch" rakettsystemer og raketter av typen MK4 LAR 160 (med M85 "bomblets") med en rekkevidde på 45 kilometer”, opplyste det georgiske forsvarsdepartementet. Human rights watch innrømte senere at bilder fra Shindisi og Pkhvenisi som skulle vise russisk bruk av klasevåpen i virkeligheten var bilder av M85-klasevåpen brukt av georgiske styrker. Sri Lanka, 2008/2009. Den pro-tamilske websiden TamilNet hevdet at de srilankiske regjeringstyrkene brukte klasevåpen mot den tamilske minioriteten. 3. februar 2009 sa FNs talsmann Gordon Weiss at et sykehus nord i Sri Lanka ble truffet av klaseammunisjon, men dagen etterpå innrømte han at han hadde tatt feil. Sri Lankas brigader Udaya Nanayakkara benektet at regjeringsstyrkene hadde slike våpen, og hevdet at de i tillegg manglet utstyr til å kunne avfyre slike våpen. Trussel mot sivilbefolkningen. Selv om alle våpen har evne til å skade sivile, er klasebomber spesielt farlige av to grunner: de spres over et stort område, og de etterlater mange udetonerte eksplosiver som representerer en trussel selv flere ti-år senere. En rekke individer og organisasjoner arbeider for å forby bruk av klasevåpen, slik som Røde Kors, Klasebombe-koalisjonen og FN, på grunn av det store antall sivile som blir offer for slike våpen. 98 % av i alt 13 306 rapporterte skadede registrert av organisasjonen Handicap International er sivile, mens 27 % er barn. En enkelt klasebombe kan ramme et svært stort område. For eksempel har ammunisjonstypen M26 et nedfallsområde på 0.23 km2. Konsekvensen av et stort nedfallsområde er at klaseammunisjon ofte har vist seg å ramme både sivile og militære mål. Dette er særlig problematisk i de tilfeller hvor klaseammunisjon har vært brukt i eller ved tett befolkede områder. Organisasjoner som Human Rights Watch, Landmine Action, Mines Action Canada og Handicap International har dokumentert de alvorlige humanitære konsekvensene slik bruk av klaseammunisjon har medført. Udetonerte eksplosiver. Det andre alvorlige problemet med klaseammunisjon er at bruken etterlater udetonerte eksplosiver. Disse fungerer i realiteten som landminer, og er farlige både for militære og sivile, da de kan eksplodere ved berøring. Selv om klaseammunisjon er laget for å eksplodere før eller i det de lander, er det alltid enkelte småbomber som ikke eksploderer. Fordi hver klasebombe kan inneholde flere hundre småbomber vil selv en liten feilrate kunne resultere i et høyt antall udetonerte eksplosiver. For eksempel har FN-eksperter anslått at Libanon-krigen (2006) etterlot så mange som 1 million udetonerte småbomber på de flere hundre stedene i Libanon hvor klaseammunisjon ble brukt. I de hardest rammede områdene er problemet så stort at jordbruksland ikke kan benyttes uten fare for liv og helse, og flyktninger ikke kan vende tilbake til hjemmene sine. Dette skaper alvorlige humanitære og utviklingsmessige problemer, ikke minst fordi de landene som er hardest rammet, også ofte har store økonomiske og sosiale utfordringer. Sikring mot klasevåpen. Norsk Folkehjelp er tungt involvert i arbeidet med å sikre lokalbefolkningen mot klasevåpen verden rundt. Internasjonal lovgivning. Klasevåpen faller inn under de generelle reglene i internasjonal humanitær rett, men har ikke vært nevnt spesielt av noe internasjonalt bindende lovverk før Klaseammunisjonskonvensjonen som ble forhandlet ferdig og signert i 2008. Konvensjonen forbyr all utvikling, produksjon, lagring, eksport og bruk av klaseammunisjon. Konvensjonen var et resultat av et initiativ lansert i 2006 av norges daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre. Dette initiativet var i stor grad et svar på at Våpenkonvensjonen ("Convention on Certain Conventional Weapons" - CCW) etter mange års diskusjoner ikke hadde lyktes i å forby disse våpnene. Klaseammunisjonskonvensjonen ble vedtatt i Dublin 30. mai 2008 av mer enn 100 land. Konvensjonen ble signert av 94 nasjoner i Oslo 3. - 4. desember 2008, og trådte i kraft 1. august 2010. Dette var seks måneder etter at det 30. landet hadde ratifisert konvensjonen. Pr. 10. oktober 2012 har antallet land som har signert konvensjonen økt til 111. Av disse har 77 land også ratifisert konvensjonen. Organisasjonen “Cluster Munition Coalition (CMC)” arbeider for at så mange land som mulig signerer og ratifiserer konvensjonen. Land som har benyttet klaseammunisjon. Minst 14 ulike land har benyttet klaseammunisjon i moderne tid (siden opprettelsen av FN). Alle disse landene har fortsatt lager av slike våpen. De landene som har signert Wellington-deklarasjonen, hvor prinsippene for å forby klasebomber er gjengitt, er angitt i uthevet tekst. I tillegg har to land som ikke lenger eksisterer, Sovjetunionen og Jugoslavia, benyttet klasebomber. Land som har produsert klaseammuniasjon. Minst 28 land har produsert klaseammunisjon i moderne tid. (Siden opprettelsen av FN.) Alle disse land har fortsatt lager av slik ammunisjon. De fleste (men ikke alle) har vært involvert i nylige kriger eller uløste internasjonale konflikter, men de fleste har ikke benyttet ammunisjonen de har produsert. De landene som har signert Wellington-deklarasjonen, hvor prinsippene for å forby klasebomber er gjengitt, er angitt i uthevet tekst. Land med lager av klaseammunisjon. I 2008 hadde minst 75 land lager av klaseammunisjon (inkludert landene over som har produsert slike våpen). De landene som har signert Wellington-deklarasjonen, hvor prinsippene for å forby klasebomber er gjengitt, er angitt i uthevet tekst. Olympisk rekordhistorikk på 200 m fri. Olympisk rekordhistorikk på 200 m fri noteres kun for langbane (50 meter basseng). __TOC__ Tsjurjumov-Gerasimenko. Tsjurjumov-Gerasimenko er en komet. Den ble oppdaget i 1969 av Klim Tsjurjumov ved Universitetet i Kiev, Ukraina samt Svetlana Gerasimenko ved Institutt for astrofysikk, Dusjanbe, nåværende Tadsjikistan. Selve oppdagelsen ble foretatt av Tsjurjumov, på fotografier tatt av Gerasimenko. Den går i en avlang bane omkring solen. På det nærmeste befinner den seg 194 millioner kilometer fra solen og på det lengste 858 millioner kilometer fra. Hvis en sammenlikner, er jordens middelavstand fra solen knapt 150 millioner kilometer. Kometens omløpstid er 6,6 år. Palmystery. "palmystery" er det sjette soloalbumet av den amerikanske bassvirtuosen Victor Wooten. Albumet ble utgitt i 2008 på Heads Up International. Victor Wooten har laget soloalbum siden midten av 1990-tallet, men "palmystery" er en av de mest allsidige sjangermessig, med inspirasjon fra soul/R&B, gospel, blues og jazz. På dette albumet, som på flere andre, har Wooten valgt å ta inn mange gjesteartister som får lov til å utfolde seg over hans sterke groove. Gran Canaria internasjonale lufthavn. Gran Canaria internasjonale lufthavn, og kjent som Gando, på spansk "Aeropuerto de Gran Canaria", er en flyplass som ligger på Gran Canaria i Spania. Flyplassen ligger øst på Gran Canaria ved Bahía de Gando, ca 18 km fra Las Palmas og 25 km fra de populære turistområdene i sør. Selskaper og ruter. Flyplassen har to terminaler, en for flyvninger til fastlandet og til EU (Terminal A) og en for flyvninger til ikke-EU land og de andre Kanariøyene (Terminal B-C). Terminal B/C. Gran Canaria Airport, Terminal C Mihaela Botezan. Mihaela Botezan (født 21. november 1976 i Ocna Mures) er en rumensk friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerer på 10 000 meter og halvmaraton. Hun har den nasjonale rekorden på 10 000 meter med tiden 31:11.24 minutter fra OL i 2004. I 2007 testet Botezan positivt på et vanndrivende middel, og ble utestengt fra 17. oktober 2007 til 16. oktober 2009. The Punisher. The Punisher (Frank Castle) (tidligere kalt "Strafferen" på norsk) er en tegneseriefigur fra Marvel Comics, som først dukket opp i «The Amazing Spider-Man» #129 i 1973. Figuren ble skapt av skribenten Gerry Conway og tegnerne John Romita, Sr. og Ross Andru. The Punisher er en bevæpnet vigilante som hevder å føre en krig mot organisert kriminalitet etter at familien hans er blitt drept av mafiaen. Figuren er inspirert av Don Pendletons romanfigur Mack Bolan – The Executioner. De første årene opptrådte Punisher hovedsakelig som bifigur i serier som Spider-Man og Daredevil. Men i 1985-86 kom en miniserie av Steven Grant og Mike Zeck som gjorde at populariteten skøt i været. I 1987 fikk Punisher sin egen faste månedlige serie kalt "The Punisher". I 1988 kom enda et nytt hefte kalt "The Punisher War Journal" og i 1992 kom et tredje månedsblad, "The Punisher War Zone". I tillegg kom et utall album, miniserier, crossovere og enkeltutgivelser. I annen halvdel av 1990-tallet mistet figuren mye av sin popularitet og alle tre heftene gikk etterhvert inn. Men i år 2000 kom en ny 12 delers serie skrevet av Garth Ennis og tegnet av Steve Dillon soom ble en stor hit. Denne førte til ny popularitet for figuren. Flere filmer er laget om karakteren. Den første ble laget i 1989 med Dolph Lundgren som «The Punisher», den andre med Thomas Jane kom i 2004. Den tredje filmen med Ray Stevenson kom på kino i slutten av 2008. Djamel Bouras. Djamel Bouras (født 11. august 1971 i Givors) er en fransk judoka. Han vant gullmedalje under OL i 1996 i Atlanta. Han har tidligere testet positivt på nandrolon. Italias Grand Prix 2005. Italias Grand Prix 2005 var et Formel 1-løp arrangert 2. september – 4. september 2005 på Autodromo Nazionale Monza i Italia. Det var det femtende løpet i Formel 1-sesongen 2005. Det var ingen som brøt løpet. Dette har ikke skjedd siden Nederland Grand Prix 1961, bortsett fra USAs Grand Prix 2005 hvor bare seks biler startet. Eksterne lenker. 2005 Super deformed. Super deformed, Chibi eller SD er en spesiell japansk karikaturstil hvor figurene er tegnet på en overdreven måte. De har små og lubne kropper med korte og stive lem og store hoder slik at de skal ligne små barn. Stilen blir kalt "Chibi" av noen fans, men dette er et annet konsept som refererer til en persons høyde enn tegnestilen. Japansk media. SD er en del av japansk kultur og finnes overalt fra reklamer til undergrunnsskilt og anime og manga. Det blir også ofte brukt i anime og manga i korte avsnitt for å vise en ekstrem eller overdreven følelse, som sinne eller overraskelse, som er vanskelig å skildre på et mer realistisk ansikt. De er ment å være søte og skal gi en humoristisk avveksling fra handlingen. Proporsjoner. I virkeligheten er hodet vanligvis 1/8 av en persons høyde. Hodet på en SD-figur kan være fra en tredjedel til halvparten av figurens totale høyde. Ofte brukes det gylne snitt (38 %) og øynene tar opp mesteparten av hodet. Jiaocheng (Lüliang). Jiaocheng (kinesisk: 交城县; pinyin: "Jiāochéng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Lüliang i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 307 passerer gjennom området. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Gordon Lightfoot. Gordon Meredith Lightfoot, Jr. (født 17. november 1938 i Orillia, 100 km nord for Toronto i Ontario, Canada) er en canadisk singersongwriter som har fått en internasjonal anerkjennelse innen musikksjangrene folk, country og rock. Han ble særlig kjent på 1960- og 1970-tallet og har hatt en meget stor innflytelse på utviklingen av dette miljøet også i Norge. Blant hans kjente sanger fra denne tiden er «If You Could Read My Mind» fra 1970, «Sundown» fra 1974 og «The Wreck of the Edmund Fitzgerald» fra 1976). Sangene hans har blitt brukt av mange av de mest kjente internasjonale artistene, slike som Elvis Presley, Johnny Cash og Bob Dylan. Robbie Robertson fra The Band har uttalt at Lightfoot var en av hans «favoritter blant de canadiske songwriters og i høyeste grad en nasjonal skatt.». Bakgrunn. Som ungdom fikk han sangundervisning av korlederen Ray Williams i kirkekoret i Orillias St. Paul's United Church. Williams, lærte ham i følge Lightfoot, hvordan han skulle synge med følelse og ha tillit til sin egen stemme. Lightfoot hadde som guttesopran en ganske distinkt stemme og opptrådte fra tid til annen på den lokale radioen, opptrådte i lokalt oppsatte operetter og oratorier, og ble vant til å opptre gjennom ulike Kiwanis musikkfestivaler. Da han var 12 år hadde han sin første offentlige opptreden da han vant en konkurranse for gutter før stemmeskiftet. Som tenåring lærte han å spille piano og lærte selv å spille trommer og slagverk. På high school opptrådte Lightfoot i stor grad og ble etter hvert ganske selvlært i å spille gitar i folkemusikk. Han var på denne tiden influert av den amerikanske songwriter Stephen Foster. Han ble også på denne tiden ganske god i sport Lightfoot flyttet i 1958 til California, hvor han i to år studerte jazzkomposisjon og orkestrering ved Hollywoods Westlake College of Music, hvor det også var en rekke andre canadiske studenter. For å overleve, sang han ved en rekke demo-innspillinger og skrev, arrangerte og produserte reklame jingles. Han ble her inspirert av folkemusikken som ble formidlet gjennom Pete Seeger, Bob Gibson, Ian and Sylvia Tyson og The Weavers. I Canada opptrådte han sammen med The Swinging Eight, en gruppe som var med på CBC TV-show "Country Hoedown," og med Gino Silvi Singers. Han ble snart kjent rundt omkring i kaffebarene i Toronto som en som fremmet folkemusikk. I 1962 ga Lightfoot ut to singler som ble hits i Toronto og fikk litt sendetid også andre stedern i Canada. Sangen «Remember Me (I'm the One)» fikk en toppplassering hos CHUM radio i Toronto i juli 1962 og også en top 20 i Montreals CKGM som den gang hadde en stor innflytelse på hva som ble spilt på radio i Canada. Oppfølgeren «Negotiations»/«It's Too Late, He Wins» fikk en nummer 27 på CHUM i desember. Han sang også duett med Terry Whelan, kalt "Two-Tones". De spilte inn et live album som ble gitt ut i 1962, med navn "Two-Tones at the Village Corner" (1962, Chateau CLP-1012). I 1963 reiste Lightfoot til Europa og bodde i Storbritannia i et år hvor han var vert. BBC TVs "Country and Western Show". I 1964 vendte Lightfoot tilbake til Canada og opptrådte på Mariposa Folk Festival. På denne tiden begynte han å utvikle en visst renomme som låtskriver. Ian and Sylvia Tyson spilte inn «Early Mornin' Rain» og «For Lovin' Me;» året etter at disse var spilt inn med Peter, Paul and Mary. Andre artister begynte å spille inn musikk av Lightfoot, blant andre Chad and Jeremy og Johnny Mann Singers. Men også etablerte artister som Marty Robbins («Ribbon of Darkness»), Leroy Van Dyke («I'm Not Saying»), Judy Collins («Early Morning Rain»), Richie Havens («I Can't Make It Anymore») og The Kingston Trio («Early Morning Rain»), og alle disse oppnådde høye listeplasseringer med Gordon Lightfoots materiale. Lightfoot-sounden. Kjennemerket ved Lightfoots sound, både i studio og på scenen, bygger på hans distinkte baryton-stemme og den folkemusikkbaserte akustiske gitaren. Etter hvert har nøkkelmusikere rundt ham bidratt til å skape den spesielle sounden, blant dem gitaristen Red Shea i perioden 1965-1970, sammen med bassisten Paul Wideman og John Stockfish på arrangementene. I 1975 tilførte Pee Wee Charles steel gitar inn i bandets sound og benyttet dette tradisjonelle instrumentet på en ny og kreativ måte inn i Lightfoots sanger. Trommeslager Barry Keane kom med i 1976 og i 1981 keyboardist Mike Heffernan fylte ut ensemblet. Denne gruppen spilte sammen fram til 1987, da Pee Wee Charles forlot bandet for andre jobber, mens Haynes, Clements, Keane, og Heffernan har siden spilt sammen med Lightfoot. Priser og utmerkelser. Gordon Lightfoot har fått en rekke canadiske priser, særlig i tiåret mellom 1965 og 1975. Han fikk også ASCAP awards for sin sangskriving i årene 1971, 1974, 1976, and 1977 og har fem Grammy Award-nominasjoner. I 1974 ble Lightfoots sang «Sundown» kåret til årets popsang av Music Operators of America. I 1980 ble han utnevnt til den beste canadiske mannlige artisten på 1970-tallet. I mai 2003 mottok han Canadas høyeste sivile orden, da han ble utnevnt til Companion of the Order of Canada. Lightfoot er også tildelt Order of Ontario, som er den høyeste orden i Ontario-provinsen. I 1977 mottok han Vanier Award av Canadian Jaycee. Enheter i Command & Conquer-serien. Dette er en liste over enheter i den populære spillserien "Command & Conquer". Den viser hvilke soldater du kan få i hvilket spill, prisen og hvilken side de holder med. Til sammen er det ni sider fordelt på de tre spillene fra "Command & Conquer", samt en mengde enheter. Her er en oversikt over de fleste. Empire of the rising sun. En disiplinert hær bestående av nasjonalistiske krigere som er villig til å ofre sitt liv for herskeren Yoshiro Soviet. En aggressiv republikk med kommunistiske ledere som ikke er fornøyd med annet en verdensherredømme Alliert. De allierte i Red Alert serien består av de frie nasjonene i verden, blant annet USA, Tyskland, Nederland, Storbritannia, Sverige, Australia, Frankrike og Korea. Åpen Kirkegruppe for lesbiske og homofile. Åpen Kirkegruppe for lesbiske og homofile, gjerne omtalt som "Åpen Kirkegruppe", er en tverrkirkelig organisasjon for lesbiske og homofile. Kirkegruppen ble etablert 10. februar 1976 med formål å skape en nærmere dialog med ulike norske kirkesamfunnene om kirkens forhold til lesbiske og homofile. Åpen Kirkegruppe skal arbeide med å fremme personlig og kristen frigjøring og hjelpe den enkelte til å akseptere seg selv og finne samsvar mellom sin kristne tro og homofili. Videre arbeider gruppen aktivt for å skape en positiv holdning til lesbiske og homofile. Organisasjonen er representert over hele Norge, og er tilknyttet Europeisk Forum. John Theodor Lund. John Theodor Lund (født 1842, død 8. januar 1913), var norsk tollskriver, fredsaktivist og politiker for Venstre. John Lund var delegat til den første internasjonale fredskongress i London, og ved senere fredskongresser. Han var Norges ledende representant i interparlamentarisk fredsarbeid. Trivia. Den 105 meter lange John Lunds gate i Bergen, fra Nygårdsgaten til Lars Hilles gate var oppkalt etter John Lund, men da John Lund på 1990-tallet ble "forfremmet" og hedret med egen plass, John Lunds plass, ble gaten omdøpt til Nina Griegs gate. Morgenprosesjonen 17.mai gjør alltid et stopp på John Lunds plass, hvor det utbringes et "Leve!" for John Lunds minne, minnesmerket over ham blir bekranset og 1. vers av Bergenssangen (Udsigter fra Ulriken) blir avsunget. Casey Affleck. Casey Affleck (født 12. august 1975) er en amerikansk skuespiller og den yngre broren til Ben Affleck. Han er kanskje best kjent for sine roller i "Mordet på Jesse James av den feige Robert Ford", "Gone Baby Gone", "Ocean's Eleven" (med oppfølgerne "Ocean's Twelve" og "Ocean's Thirteen"), og "Good Will Hunting". Lucy Liu. Lucy Alexis Liu (kinesisk: 劉玉玲, pinyin: "Liú Yúlíng", født 2. desember 1968 i Queens i New York City) er en Emmy-nominert amerikansk skuespiller. Hun ble kjent for sin rolle som Ling Woo, i TV-serien "Ally McBeal" (1998–2002), og har siden medvirket i mange filmer, som blant annet "Kill Bill" og "Charlie's Angels"-filmene. Eneco Tour 2008. ENECO Tour 2008 ble arrangert mellom 20. og 27. august 2008 og var den 4. utgaven av ENECO Tour. Rittet startet i Nederland med en prolog på 4,4 km i Sittard-Geleen. På den 4. etappen dro syklistene inn i Belgia. Rittet ble avsluttet etter 8 dager med en individuell tempoetappe i Mechelen. I tillegg til ProTour-lagene fikk også de profesjonelle kontinentallagene Cycle Collstrop og Skil-Shimano stille. José Iván Gutiérrez vant for andre år på rad. Edvald Boasson Hagen fikk sitt gjennombrudd i ProTouren. Han var blant de seks beste på seks av de åtte etappene, og lå bra an i sammendraget til han på den femte etappen havnet på feil side da feltet delte seg i sidevinden. Groosholmen. Groosholmen (tidligere kalt "Grooseholmen" eller "Grosholmen") er en holme utenfor Groos ved Grimstad, som eies av etterkommere etter Sam Berg. Behovet for disse ringene på Groosholmen ble vurdert som påtrengende da det i Groos uthavn ikke var noen slike. Holmen tilhørte på dette tidspunkt Niels Anderssen Grøm (1699–1767) samt Peter og Morten Mogenssønner Groos. Da eierene ikke var villige til å bekoste oppsett av ringene, påtok Ankermann seg å gjøre det. Han fikk kjøpt to ferdig smidde ringer av loskaptein Christiansen, og det er naturlig å anta at ringene ble montert kort tid deretter. Fortøyningsringen på sørsiden er meget godt bevart, mens den som var på nordsiden er borte. Sovjetisk språkpolitikk. Sovjetisk språkpolitikk, språkpolitikken til Sovjetunionens kommunistiske parti, representerte ett av de mest omfattende språkplanleggingsprosjektene verden har sett. Målet med denne politikken var å gi alle de ca. 140 språkene i Sovjetunionen egne skriftspråk, og bygge opp skoleverk som kunne gi alle opplæring på eget språk. Det eneste skriftfastsettelsesprosjektet som er sammenlignbart med det sovjetiske eksperimentet er misjonsorganisasjonenes prosjekt for å oversette Bibelen til alle verdens språk. Teoretisk grunnlag. Grunntrekkene i Lenin og Stalins politikk for det nasjonale spørsmålet var lagt før oktoberrevolusjonen. Lenin la stor vekt på det nasjonale spørsmålet, og skrev mye om det. I det mest kjente verket "Om nasjonenes rett til selvbestemmelse" fra 1915 skrev han «Fullstendig likerett for alle nasjoner; nasjonenes rett til selvbestemmelse, enheten til arbeiderne av alle nasjoner». RSFSRs folkekommissariat for utdanning sendte allerede i 1918 ut et dekret som sa at alle nasjonaliteter var sikret retten til å organisere opplæring på sitt eget språk. SUKPs partikongresser i 1929-30 gjorde begge vedtak om at arbeidet med å bygge opp en nasjonal sosialistisk intelligentsia gjennom allmenn skoleundervisning og alfabetiseringskampanjer. Gjennomføringen av den leninistiske språkpolitikken krevde mye av de sovjetiske lingvistene. De kunne ikke bare sitte og lage teorier, de måtte ut til folk, gjøre empiriske studier av språk, og gå tilbake og lage skriftspråk for disse språka. De måtte ta stilling til hvor store dialektforskjellene var, hvor mange skriftspråk det var grunnlag for, og hvilken dialekt de skulle legge til grunn for de nye skriftspråkene. I tillegg til alle Ivar Aasen sine problem hadde de derfor ett viktig tilleggsproblem: Der Aasen tok utgangspunkt i riksgrensen da han avgjorde hvor mange dialekter han skulle samle inn under samme skriftspråk, måtte de sovjetiske lingvistene samle sammen passende dialektknipper selv, på språklig grunnlag. Sovjetisk lingvistikk var som alt annet i Sovjetunionen svært revolusjonær på 20- og 30-talet. Den ledende lingvisten var N.Ja. Marr (1864–1934), som kombinerte språkvitenskap og kommunistisk teori til noe av det verste verden har sett av vitenskapelige teorier. Marr så på språk som en direkte speiling av produksjonsforholdene i samfunnet, slik at det til urkommunistiske samfunn, slavesamfunn, føydalistiske, kapitalistiske, sosialistiske og kommunistiske samfunn hører kvalitativt ulike språk. Således har for eksempel systemet med hjelpeverb i de indoeuropeiske språkene, som blir brukt til å uttrykke eiendomsforhold, vokst frem med undergangen til urkommunismen og utviklingen av et slavesamfunn. Språket under kommunismen vil dermed bli et helt nytt språk, ikke russisk, ikke engelsk, men noe heilt annet. Marr var medlem av Komiteen for nye alfabet, og giekk sterkt inn for latinfisering. Han så det russiske alfabetet som knyttet til Russlands kapitalistiske fortid, slik at den eneste veien til en sosialistisk framtid lå i det å ta i bruk det latinske alfabetet. Marrs tilhengere i Alfabetkomiteen omarbeidet i løpet av 30-talet marrismens syn til å bli et forsvar for kyrillifisering. I og med at veien mot kommunismen gikk via innføring av et felles språk for heile menneskeheten, ville en typografisk og terminologisk harmonisering på russiske premisser være et steg i riktig retning. Dette betyr ikke at marrismen er årsaken til omleggingen av politikken. Men når myndighetene ville ha en omlegging, kunne marrismen gi den vitenskapelige begrunnelsen for et slikt syn. Praktisk gjennomføring, perioden frem til 1937. Den praktiske gjennomføringen varierte fra region til region, og det er her sett opp en grov tredeling, som fanger opp både geografiske forskjeller (fra syd mot nord), forskjeller i lokalt engasjement (prosessen startet i syd), og forskjeller i utgangspunkt. Utskiftingen av det arabiske alfabetet. Før oktoberrevolusjonen ble Det arabiske alfabetet brukt for alle muslimske folk i Sentral-Asia, dvs. både for språk fra svært ulike språkfamilier (indoiransk, kaukasisk, tyrkisk) og for nært beslektede språk i samme språkgruppe (de ulike tyrkiske språkene). Det faktum at det arabiske alfabetet i utgangspunktet ikke har separate symboler for vokaler, og at det er relativt få symboler for friksjonslyder, gjorde det svært lite egnet som alfabet for de fleste av disse språkene. På grunn av dette var det allerede før revolusjonen flere reformbevegelser i sving, men uten at de hadde oppnådd praktiske resultater. Så tidlig som i 1917, i begynnelsen av februarrevolusjonen, hadde den jakutiske lingvisten S.A. Novgorodov utviklet et latinsk alfabet for jakutisk, bygd på det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA). Novgorodov hadde kjennskap til IPA etter studier hos L. V. Sjtsjerba og Jan Baudouin de Courtenay. Skriftspråket (som ikke brukte store bokstaver og ikke skilletegn) ble godkjent i 1921 og var i bruk i over 10 år. Initiativet til reformprosessen kom på et møte i Baku i 1922. Senere kom det resolusjoner frå lærermøte o.l. til støtte for at alle arabisk-baserte skriftspråk skulle skifte alfabet. Den første all-union-kongressen for turkologer ble avholdt i Baku i februar 1926, og den kongressen gikk inn for opprettingen av en Sentralkomite for det nye tyrkiske alfabetet. Dette skjedde etter grundige diskusjoner der alle syn kom frem (for eksempel var særlig delegatene frå Tatarstan for å fortsette med det arabiske alfabetet). (jf. det stenografiske referatet frå kongressen, sitert i Crisp, op.cit.). Rettskrivingsreformer i språk som allerede var skriftfestet. Sentralkomiteen for det nye tyrkiske alfabetet ble flytta fra Baku til Moskva i 1930, og samtidig delt opp i fire sektorer: Kaukasisk, turko-tatarsk, finskugrisk, og en teknografisk sektor. I 1935 hadde komiteen 35 lokale underkomiteer, og den var involvert i dannelsen av 70 nye skriftspråk. De fleste store ikkeslaviske språkene i Volgaområdet hadde allerede kyrilliskbaserte skriftspråk før revolusjonen. Av disse fikk komi og udmurtisk latinske skriftspråk, mens de mariske og mordvinske språkene holdt på sine kyrilliske alfabeter. Den kyrilliske ortografien til språk som marisk og mordvinsk ble forbedret i tiden frem mot 1937. Etter 1937 ble de ortografiske prinsippene endret til mer russiske prinsipp, og dermed mindre egnet til språkene de var beregnet for. Skriftfestingen av nye språk. Før revolusjonen satt flere kommunister i fengsel i Sibir, noe som i flere tilfeller resulterte i lingvistiske arbeider: V:I.Jokhelson om korjakisk, jukagirsk og aleutisk, V.G. Bogoraz-Tan om tsjuktsji, itelmensk og lamutisk, og Lev Jakovlevitsj Shternberg om giljakisk og ainu. På initiativ fra Bogoraz-Tan og Shternberg ble det satt i gang undervisning i nordlige språk ved det nordlige fakultetet ved Universitetet i Leningrad i 1926. Etter den tiende partikongressen ble det nordlige fakultetet ved Leningrads institutt for østlige saker grunnlagt. Senere, da arbeidet med å lage nye skriftspråk ble intensivert rundt 1930, ble Institut Narodov Severa (INS) oppretta. INS var en sentral institusjon i arbeidet med å gjennomføre den sovjetiske språkpolitikken, i løpet av 1930-tallet arbeidet det ca. 300 personer ved INS med skriftfastsettelse av språk, og utarbeiding av skolebøker og annen litteratur. 1937 og overgangen til kyrillisk skrift. 11. februar 1937 vedtok Sovjetunionens sentrale eksekutivkomites nasjonalitetsråd en resolusjon om en overgang til det russiske alfabetet for alle språkene til de nordlige folkene. Det er likevel ingenting i de samtidige kjeldene som avslører slike hemmelige planer om å gå over til russisk etter en stund allerede frå starten av. Tvert i mot er det vanskelig å tolke den veldige entusiasmen for arbeidet som noe annet enn ærlige planer, for alle de som var involverte i det. 1937–1960. Selv om skriftspråkspolitikken ble lagt om fra kyrillisk til latinsk, og selv om lånord ble importert frå russisk i stor skala (på same måten som norsk får lånord frå engelsk i dag) lå hovedtrekkene i den sovjetiske språkpolitikken fast fram til ca. 1960, dvs. frem til Khrustsjov. Minoritetene fikk skoleopplæring på morsmålet sitt. Unntakene var de deporterte nasjonalitetene, elever som bodde utenfor de nasjonale områdene «sine», visse folk i grenseområda mot vest, som kildinsamene, og minoriteter med færre enn ca. 1000-2000 talere. 1960 fram til slutten av Sovjetperioden. a> fra 1989. Khetagurov er en av få ikke-russiske sovjetiske forfattere som ble hedret med en slik avbilding. For å forstå innholdet i denne paragrafen gjelder det å tolke begrepet «velgfrihet» riktig. I den gamle loven hadde skolen plikt til å gi undervisning på morsmålet til barna. Etter den nye loven kunne barna «frivillig» velge russisk. Valgfriheten var med andre ord frihet for planleggerne til å bruke russisk, og ikke frihet for individet til å velge selv. Resultatet av den nye lova kom umiddelbart, nye læreplaner ble gjennomført i tidsrommet 1960-63. Effektene av loven ser man i den russiske skolen i dag. Bare to nasjonaliteter (tatarene og basjkirene) har morsmålet sitt som opplæringsspråk gjennom hele skoletiden, mens alle andre enn de aller minste nasjonalitetene hadde opplæring på morsmålet sitt før 1959. For alle de andre minoritetene, også for de finskugriske folka, er det i beste fall opplæring på eget morsmål bare i småskolen. For de små folkegruppene i nord er det ikke opplæring på morsmål i det hele tatt. Verdensmesterskapet i turn 1995. Det 31. verdensmesterskapet i turn ble arrangert 1. til 10. oktober 1995, i Sabae, Japan. Verdensmesterskapet i turn 1996. Det 32. verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 15. til 20. april 1996, i San Juan på Puerto Rico. Lagkonkurranse og individuell mangekamp var ikke en del av dette VM, kun enkeltapparater, akkurat som i 2002. Det ble konkurrert i tre runder; innledende runde, som var åpen for alle, deretter semifinale for de 16 beste i hvert apparat, og til slutt apparatfinaler for de 8 beste. Medaljeoversikt. Puerto Rico Det kunne vært deg. "Det kunne vært deg" er en norsk drama- og filmkomedie fra 1952 regissert av Kåre Bergstrøm og Henki Kolstad. Hovedrollene spilles av Henki Kolstad, Inger Marie Andersen, Wenche Foss og Ebbe Rode. Filmen er basert på Karl-Ludvig Bugges skuespill med samme tittel. Han bearbeidet det også til manus. Handling. Maisen (Inger Marie Andersen) og arkitekten Harald «Pompen» Brekke (Henki Kolstad) er nygift og på vei hjem til sin leilighet etter vielsen. Pompen har mistet nøkkelen og må derfor ringe på hos naboen og ungkaren Cornelius (danske Ebbe Rode). Det fører til et varmt vennskap mellom de nygifte og Cornelius. I motsetning til Pompen, er Cornelius en hardbarket ungkar med en ny og lekker venninne hver dag. Nå har han falt for Ingrid (Wenche Foss), men klarer snart å såre henne slik at hun reiser fra ham. Etterhvert begynner Maisen og Pompens ekteskap å halte. Cornelius ser at noe må gjøres og arrangerer en middelhavstur for Maisen slik at paret kan få tenkt gjennom tingene på hver sin kant. Det Cornelius imidlertid glemmer er at «to års vaneekteskap har gjort Pompen og Maisen modne for det feiltrinnet som de fleste mennesker kan komme til å begå, hvis omstendigheter og anledning sammensverger seg for å bringe dem til fall». Tilfeldigheter gjør det til og med slik at Pompens feiltrinn skjer med Ingrid. Maisen på sin side treffer en ung amerikaner ombord og oppdager litt for sent at en uskyldig flørt kan føre til problemer. Men både hun og Pompen flykter fra sine respektive dagen etter. Like etter at Cornelius kommer hjem fra utlandet oppsøker han Ingrid. Når er han blitt voksen nok til å stå inne for det han føler, og en kveld hjemme hos Cornelius blir de to sammen igjen. I neste øyeblikk ringer det på døren, og inn kommer Maisen og Pompen. Dette er første gang alle fire møtes samtidig, og det blir en følelsesladd aften. Cornelius blir klar over hvordan alt henger sammen (bortsett fra at det er Ingrid som var kvinnen i Pompens sommereventyr). Det hele ender med at Cornelius tror at han er den eneste som vet alt. I virkeligheten svever han i lykkelig uvitenhet om hovedsaken. Om filmen. "Det kunne vært deg" ble straks utropt til årets norske film da den kom. En rekke av Norges fremste skuespillere bidro til suksessen. Arbeiderbladets filmanmelder roste filmen opp i skyene i 1952 og omtalte den som: «den morsomste film som er laget i Norge». De gav særlig Bugges manusarbeid skryt og beskrev det som: «usedvanlig lovende manuskriptarbeid». Skuespillerne fikk også skryt og kalte blant annet Wenche Foss' opptreden som «imponerende». Anmelderen avsluttet med «La oss kaste våre luer i luften!». Dagbladets Gunnar Larsen var noe mer tvetydig, men skrev fordelaktig at: «Filmen er meget rikere utbygd og smart enn vanlige danske og norske filmlystspill». Dagbladet gav den terningkast 4 under en vurdering i 2005. Priser. Bergstrøm ble i 1953 tildelt Filmkritikerprisen for både denne og "Andrine og Kjell". Verdensmesterskapet i turn 1997. Det 33. verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 31. august til 7. september 1997, i Lausanne i Sveits. Sigbjørn Eriksen. Sigbjørn Eriksen (født 21. mars 1936 i Egersund i Rogaland) er en norsk politiker fra Arbeiderpartiet. Han var medlem av Nordland fylkesting 1964—1995 og fylkesordfører i Nordland fylke i perioden 1984—1995. Han har hatt det administrative ansvaret for Nordland fylkes samarbeid med Russland. Han var også styreleder for høyskolestyret i Nordland og leder av Barents regionskomite. Fra 1986 har han vært styreleder for Nordlandskraft. Eriksen ble valgt inn i kommunestyret og formannskapet for nyopprettede Rana kommune i 1963, verv han hadde fram til 1975. I perioden 1968—1975 var han varaordfører i Rana kommune. Eriksen har yrkesbakgrunn som lærer. Han var ansatt som lærer og rektor i Rana kommune. Kongen utnevnte i 2011 Eriksen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for samfunnsnyttig virke.» Gilles Leroy. Gilles Leroy (født 28. desember 1958 i Bagneux) er en fransk forfatter. I 2007 fikk han Goncourt-prisen for romanen "Alabama Song". Rolvsøy Idrettsforening. Rolvsøy Idrettsforening (stiftet 17. april 1920) er et idrettslag på Evje i Fredrikstad. Klubben har i 2010 ca. 640 medlemmer, hvor barne- og ungdomsgruppa består av ca 440 medlemmer. Rolvsøy består av to særidrettsgrupper – fotball og håndball, samt en barneidrettsgruppe for de yngste, opp til 10 år. Rolvsøy har klubbhuset sitt i Svaneveien på Evje. Ved klubbhuset finnes to fotballbaner, en kunstgressbane og en gressbane. Kunstgressbanen kom i 2008, 51 år etter forrige bane. Rolvsøy sin visjon er: «Flest mulig, lengst mulig». Klubben er stadig i vekst og er en sterk bidragsyter til et positivt oppvekstmiljø. Rebekkah Brunson. Rebekkah Brunson (født 11. desember 1981 i Washington, D.C.) er en basketballspiller, som for øyeblikket spiller forward for WNBA's Sacramento Monarchs. Tidligere har hun spilt for Georgetown University sitt basketballag. 5. juni 2008 fikk hun en offentlig advarsel for bruk av salmeterol. Anatolij Pristavkin. Anatolij Pristavkin (russisk:Анатолий Игнатьевич Приставкин) (født 17. oktober 1933, død 11. juli 2008) var en russisk forfatter. I andre verdenskrig, eller den store fedrelenandskrigen som den heter i Russland, mistet han begge foreldrene og ble sendt på barnehjem i sydrussland. Om disse opplevelsene skriver han blant annet i Nattely for en gyllen sky, utkommet på norsk på Gyldendal forlag i 2007, oversatt av Erik Egeberg. Pristavkin døde sommeren 2008. Dave Bruylandts. Dave Bruylandts (født 12. juli 1976 i Lier, Belgia) er en tidligere profesjonell belgisk landeveissyklist. Bruylandts ble utestengt i 18 måneder etter en positiv test på EPO i 2004. Verdensmesterskapet i turn 1999. Det 34. verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 8. til 16. oktober 1999, i Tianjin i Kina. Froðba. Froðba (, dansk: "Frodebø") er en bygd på Færøyene. Den ligger ved Trongisvágsfjørður på østkysten av Suðuroy, og omfattes av Tvøroyrar kommuna. Froðba er i dag vokst sammen med Tvøroyri, og danner dermed Suðuroys største tettsted sammen med Tvøroyri og Trongisvágur. 1. januar 2010 hadde Froðba 287 innbyggere, mot 206 i 1985. Et sagn forteller at Froðba er den eldste bygda på Suðuroy, oppkalt etter kong Frode, en konge i en av de danske kongesagaene. Kongen skal ha kommet ut for storm ved hjemreise fra Irland til Danmark omkring år 625, og havnet til slutt ved Froðba, hvor han grunnla bebyggelsen. Bygda er sannsynligvis grunnlagt i landnåmstiden etter år 825. Atlantic Airways har faste helikopteravganger fra Froðba hver mandag, onsdag og fredag. Verdensmesterskapet i turn 2001. Det 35. verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 28. oktober til 4. november 2001, i Gent i Belgia. Svømming under Sommer-OL 2008 – 1500 meter fri herrer. Øvelsen 1500 meter fri herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted mellom 15. til 17. august i Beijing nasjonale vannsportsenter. Oversikt. Alle tider er China Standard Time (UTC+8) Poppy Club. Poppy Club var et såkalt showsenter i Keysers gate 1 i Oslo, med kombinerte opptredener av band og diskotek. Dette var en medlemsklubb som ble startet og driftet av musikkavisen POP-Revyens redaktør Amund Myklebust. Etablering. Klubben åpnet for første gang dørene søndag 12. februar 1967. I A-salen var det scene for liveopptredener. Fra hver side av scenen var det rettet en rød og en grønn lyskaster. I samme salen ble det også arrangert diskotek. Redaktør Amund Myklebust skal ha skaffet det som må ha vært Norges første diskokule. Han var nemlig flere ganger i London for å kjøpe inn ulike effekter, som T-trøyer, jakkemerker, osv., for å kunne tilby POP-Revyens lesere. Det var under en slik innkjøpsrunde at han kom over den digre diskokula og fikk den importert til Norge. Eksklusiv og støyete klubb. I følge annonsene var mulighetene for å skaffe seg medlemskap svært begrenset. For å kunne kjøpe medlemskort måtte en nemlig være mellom 16 og 21 år. I praksis ble likevel ikke aldersgrensene håndhevet fullt så strengt, men det virket ekskluderende, og mange følte seg nok mindre velkommen til å forsøke. Etter bare noen få måneder fikk IOGT nok av det høye støynivået. De sa opp leieavtalen og fikk kastet Poppy Club ut av lokalene. Klubben flyttet nå til Venstres Hus i Møllergaten 16, hvor den ble gjenåpnet 16. mai 1967. Snart fikk "Poppy Club" også en egen filial i Vestby, og medlemskortene kunne fritt anvendes begge steder. Oslo-klubben ble en suksess, men måtte snart flytte videre til Grünerløkka Folkets Hus, og endelig, fra nyttår i 1968, til Rondo ungdomsrestaurant på Kontraskjæret ved Akershus festning. Da restauranten ble revet i 1970 representerte det også kroken på døra for Poppy Club. Rick Laird. Richard Quentin 'Rick' Laird (født 5. februar 1941) er en irsk jazzbassist. Han er best kjent som musiker i Mahavishnu Orchestra fra 1971 til 1973. María Luisa Calle. María Luisa Calle Williams (født 3. oktober 1968 i Medellin, Colombia) er en colombiansk profesjonell banesyklist. Under OL i 2004 tok hun bronsemedalje i sykling, den første colombianske medaljevinner i sykling i et OL. Leonhard von Kaupisch. Leonhard von Kaupisch (født 1. september 1878, død 26. september 1945) var en tysk general under andre verdenskrig. Han er mest kjent som øverstkommanderende for operasjonene mot Danmark, Weserübung-Süd i april 1940. Bohuskulla. Bohuskulla er en tradisjonell, svensk kurase med utspring i Bohuslän og Dalsland. Rasen defineres som såkalt allmogeko, sammen med rasene Ringamålako og Väneko. Det betyr at den anses som å stamme fra det opprinnelige feet i Sverige. Genetiske undersøkelse har slått fast at rasen er en variant av svensk fjellku. Da det organiserte bevaringsarbeidet ble satt i gang i 1993, fantes det bare et tiltalls individer igjen av rasen. I 2007 var antallet økt til 26 kyr og 8 okser. Rasen er kollet og ganske liten (400 kg). Kyrne brukes primært som ammekyr. Det finnes derfor ikke tall på hvor stor melkeproduksjonen er. Bohuskulla finnes i flere fargevarianter. Provinsen Hohenzollern. Hohenzollern (fullt tysk navn: Hohenzollernsche Lande) var en provins innen kongeriket Preussen, og senere Fristaten Preussen. Provinsen blei oppretta i 1850 ved samlinga av de to fyrstedømma Hohenzollern-Sigmaringen og Hohenzollern-Hechingen etter at begge disse selvstendige statene la seg under Preussens suverenitet. Fyrstedømma ble styrt av den protestantiske greina av Huset Hohenzollern. Hohenzollern besto av et enkelt distrikt, Regierungsbezirk Sigmaringen. Den siste folketellinga i 1939 viste at provinsen da hadde 74 000 innbyggere; hovedstaden var Sigmaringen. Selv om Hohenzollern hadde alle de rettene en vanlig prøyssisk provins skulle ha, inkludert seter i det prøyssiske parlamentet, hadde Rhinprovinsen ansvaret for det militært anliggende. Regierungsbezirk Sigmaringen var videre delt opp i sju Oberamtsbezirke, selv om bare fire av disse gjensto etter 1925 da de blei omorganisert som følge av nye inndelinger i landkreise. I 1946 ble Hohenzollern innlemmet i Württemberg-Hohenzollern av den franske militæradministrasjonen. Siden 1952 har den tidligere prøyssiske provinsen vært en del av den føderale tyske delstaten Baden-Württemberg. Etter regionale reformer gjennomført i 1973 blei Hohenzollerns grenser endelig utsletta; regionen blei en del av distriktene Sigmaringen og Zollernalbkreis som også innehar områder som tidligere ikke var en del av Hohenzollern. Kart over provinsen i 1930 Andematbregnefamilien. Azolla som dekker Canning River i vestre Australia. Andematbregner (latin: "Azollaceae") omfatter en familie av akvatiske flytebregner, med én eneste slekt (undergruppe) av denne familien som er andematbregneslekten (Azolla). Slekten har 7 arter, og på engelsk heter de «Mosquito ferns» Andematbregnene vokser i tropene og subtropene inkl Amerika og Asia, og er ikke funnet med sporer i nord-Europa. I Norge gjøres det av og til funn av arten andematbregne "(Azolla filiculoides)" i grøfter og dammer (Oslo 1927, Klepp 1995, Stokke 2001), men planten tåler ikke vinteren her. Det er ikke uvanlig innen moderne botanisk taksonomi å henregne Azollaceae-familien som en underfamilie til familien Salviniaceae, under gruppen "Salvinales" innenfor klassen av bregneplanter Artene er små, spesialiserte og likner mest på arter av andematfamilien. Plantene flyter i vannet på bladene, og røttene henger løst ned i vannet. Plantene lever i symbiose med den blågrønne algen "Anabaena azollae", som binder nitrogen fra luften og tilfører "Azolla" dette. Planten kan doble sin biomasse på en halv uke, og kolonisere store ferskvannsområder på kort tid. begrensningen settes av tilgangen på fosfor, et mineral som plantene også er avhengige av. Planten kan produsere antocyanin og få vannoverflaten til å anta dyprød farge. Plantene tåler verken frost eller saltvann. De har både kjønnet formering, og ukjønnet formering gjennom deling. Kjønnet formering ved hann- og hunnsporer skjer ved heterospori. Bruk. På grunn av bindingen av nitrogen, har plantene vært brukt som naturlige gjødseltilskudd i mer enn 1 000 år i Kina, og brukes fortsatt slik i Asia. Plantene har også mye vitaminer og proteiner (aminosyrer), og brukes stadig oftere som fôr til husdyr.. Azolla-hendelsen. En teori framsatt av forskere ved Universitetet i Utrecht hevder at en kraftig global oppvarming med sterk drivhuseffekt satte inn i eocen for om lag 49 millioner år siden "(Azolla-hendelsen)", men at den sterke oppblomstringen av "Azolla" i ferskvann som fulgte av dette, medførte at store mengder karbondioksid ble tatt opp av disse plantene, og reverserte drivhuseffekten. Arter. "For en mer utfyllende taksonomi, se: Bregneplanter og Salvinales" Einstapefamilien. Einstapefamilien (latin: "Dennstaedtiaceae") er en pantropisk gruppe av bregner, med elleve slekter. Einstape-artene har opprette stengler, mangler skjell på bladskaftene, og har blad som er lyse- eller blekgrønne og helt likeformet. Høyden er minst 30 cm. Den henføres tradisjonelt i en orden ved navnet "Cyatheales ", men nyere molekylær forskning viser visstnok at familien og de andre familiene i ordenen "Polypodiales" er monofyletiske. Andre, tidligere familier som nå regnes til einstapefamilien, omfatter "Hypolepidaceae" og "Monachosoraceae". Einstapefamilien har elleve kjente slekter og mange arter. Den mest kjente slekten innen familien i Norge, er einstapeslekten "(Pteridium)". Arten einstape "(Pteridium aquilinum)" er trolig verdens mest utbredte bregne. Einstapefamiliens taksonomi. "For en mer fullstendig taksonomi, se: Bregneplanter" Poppy Sound. Poppy Sound var "POP-Revyens" plateselskap. Platene ble spilt inn og produsert i kommisjon, først hos Phonogram og senere hos Columbia (EMI). Første utgivelse var «I Remember When I Loved Her» / «Frustration» med Oslogruppa The Beatmakers, som hadde vunnet musikkavisens talentkonkurranse. A-siden var imidlertid en coverlåt som allerede var gjort kjent med "The Zombies". En ukes tid senere gikk The Pussycats i studio og spilte inn en spesialplate for "POP-Revyen"s lesere. «Smile at Me» var, som de fleste av gruppas hits, komponert av gitaristen Trond Graff, men her fantes det ingen sang på B-siden. Hastigheten var dessuten 33 1/3, som på LP-plater, (ikke 45 r.p.m. slik som på vanlige singler). Sammen med singelen fulgte det med «et hefte i stort format med fargefotografier av gruppa» som det het. Enkelte kan nok ha blitt skuffet over trykksaken, som var på 4 sider, og fargebildene var sort-hvitt trykk over orangefarget bunntrykk. I anledning gjenutgivelsen, som ekstraspor på The Pussycats' CDen, "Mrrr Mrrr Mrrr", ble sangen feilaktig omtalt som «reklamesingle». Dette kan ikke være rett; for selv om singelen «Smile at Me» ble laget for plateklubben "Poppy Records" og eksklusivt for avisens lesere for kr. 8. Singelen kunne kjøpes fra Poppy Sound for 5 kroner, mens vanlig pris for singler med både A- og B-sider lå på rundt 8 kroner. Prisen på singelen tyder heller ikke på at den ment for promotering av avisen, men den ble heller ikke lagt ut for salg annetsteds. «I Remember When I Loved Her» med The Beatmakers var derimot gjort tilgjengelig gjennom alle landets plateforetninger, og kostet åtte kroner i utsalg. I nr. 17-1967 annonserte "Poppy Sound" en LP med tittelen "Pop ’67". Denne var gjort i samarbeid med Columbia (EMI). Hele 14 norske grupper fra «Den store talentjakten» 1966-1967 medvirket på denne LPen. "Pop '67" ble gjenutgitt på CD i 2005 i serien «Norsk Rocks Skattkammer Vol. 6» med en rekke bonusspor. Robert Moray. Robert Moray (født 10. mars 1609, død 4. juli 1673) var en skotsk soldat, frimurer og naturfilosof. Han var en nær bekjent av Karl I av England og Karl II av England, og de franske kardinalene Armand-Jean du Plessis de Richelieu og Jules Raymond Mazarin. Han deltok i det første møtet til Royal Society den 28. november 1660, og var medvirket til dets Royal Charter og formuleringen av dets statutter og regelverk. Olavsguttene. Olavsguttene var et tidligere guttekor i Oslo. Koret ble etablert i 1927 av som var korets dirigent helt frem til sin død i 1964 da koret også opphørte. Mange kjente sangere har vært innom Olavsguttene. Sølvguttenes grunnlegger og dirigent Torstein Grythe var en tidligere Olavsgutt. Det samme har komponist og dirigent Knut Nystedt og dirigent/sangpedagog Oskar Raaum vært. I 1930 ble det begått et justismord mot Ragnvald Bjarne. Han ble dømt for overgrep mot en av korguttene. Nystedt og Grythe vitnet til fordel for Bjarne sammen med foreldre og korgutter. Bjarne satt inne i ca. 1 1/2 år, og koret lå nede i den perioden, men startet opp igjen da han ble sluppet ut. Koret turnerte både i innland og utland. Etter hjemkomsten fra turnéen i USA i 1952 fikk Olavsguttene gå først i 17. mai-toget i Oslo. De reiste på en andre Amerikaturne i november 1956, og kom tilbake til Norge 9. april 1957. De besøkte 36 stater, avholdt 90 konserter, også en tur til Canada, sang i Carnegie Hall og sang på «Arthur Godfrey-Show», som ble sendt i farger over hele USA. En tidligere Olavsgutt, operasanger, startet noen år etter Olavsguttenes nedleggelse opp Sanct Johannes-Guttene i Ragnvald Bjarnes ånd. Under Sanct Johannes-Guttenes årlige adventskonsert i Trefoldighetskirken var det mange tidligere Olavsgutter som styrket bass og tenorrekkene. Mange startet sine sangkarrierer i Olavsgutten, Egil Nordsjø, Yngvar Krogh, Arild Eriksen, Ragnar Ulfung, Bjørn Haugan og Oskar Raaum, for å nevne noen. En gruppe Olavsgutter startet i 1965 koret Ex Olaves. Det oppsto på nytt i 1988 som Ex Olavo i forbindelse med Ragnvald Bjarnes sin 100-års dag, den 17. juni 1989. Ex Olavo har bestått i over 20 år og sang sin siste julekonsert i Frogner kirke den 13. desember 2008, etter 20 år med fulle hus i Fagerborg kirke, og de siste 17 år i Frogner. Per-Erik Lie har gjennem disse årene vært exOlavo´s president og administrative leder. Korstogene sett fra arabernes side. "Korstogene sett fra arabernes side" (fransk: "Les Croisades vues par les Arabes") er en bok av Amin Maalouf, som ble utgitt i 1983. Den beskriver korstogene slik araberne så dem, basert på vitnesbyrd og nedtegnelser fra samtidige arabiske historikere og kronikører. Boken har blitt oversatt til en rekke språk. Den ble utgitt på norsk av Pax forlag i 1998. HMS «Oxley». HMS «Oxley» var en «Odin»-klasse undervannsbåt bygget av Vickers-Armstrong Limited ved Barrow-in-Furness i England, sjøsatt den 29. juni 1926 og satt i tjeneste 1. april 1927 for den australske marinen som HMAS «Oxley». HMAS «Oxley» sluttet i sin tjeneste for den australske marinen på den 9. april 1931 og ble flyttet over til Royal Navy den 10. april 1931. Oxley senkes i Norge. Ubåtene HMS «Oxley» og HMS «Triton» patruljerte langs norskekysten den 10. september 1939 og hadde hatt jevnlig kontakt da «Triton» oppdaget en uidentifisert ubåt utfor kysten av Karmøy. Man antok da at dette kunne være «Oxley» og «Triton» sendte derfor ut flere gjenkjennelsessignaler. Etter at «Triton» hadde sendt flere signaler uten å få svar, avfyrte hun to torpedoer som traff den uidentifiserte ubåten og sendte den til bunns syd for Skudenes i Rogaland. «Triton» dro deretter til stedet hvor ubåten sank og plukket opp tre overlevende. Den britiske marinens etterforskning viste at «Oxley» var ute av kurs og at «Triton» hadde agert korrekt og ikke kunne klandres. Det var den første ubåten som sank under annen verdenskrig, og den første som ble senket av egne styrker. Polypodiales. Polypodiales er en meget stor orden av bregner som omfatter 15 bregnefamilier og om lag 80% av alle bregnearter i verden. De vokser over hele kloden, formerer seg ved sporer, og har oftest flikete blader. Formeringen bygger nesten alltid på heterospori, eller på ukjønnet formering. Polypodiales er en evolusjonært sett avansert type av bregner som oppstod for ca 100 millioner år siden, og gruppen og dens familier er ifølge nyere molekylær forskning monofylittisk (Smith et al, 2006).:. Taksonomi. "For en mer utførlig taksonomi, se: Bregneplanter" Taksogrupperingen av bregnefamiliene er nedenfor gjengitt med basis i internasjonal taksonomi basert på (Smith et al,2006). I tillegg er en rekke familier som har vært henført til andre bregneordener, foreslått slått inn i enkelte av familiene i "Polypodiales". Boeing X-48. Boeing X-48 BWB (Blended Wing Body) er et eksperimentelt ubemannet fjernstyrt jetfly designet av Boeing Phantom Works på oppdrag fra USAs flyvåpen USAF og NASA. Bakgrunn. På midten av 1990-tallet utførte McDonnell Douglas (som senere ble oppkjøpt av Boeing) studier av passasjerfly med "Blended Wing Body"-konfigurasjon (norsk: kombinert vinge og flyskrog). Dette konseptet kan beskrives som en flyvende vinge med et bredt midtstilt flyskrog som er utformet slik at det gir aerodynamisk løft. I samarbeid med NASA ble BWB-17, en liten propelldrevet skalamodell med vingespenn 5,2 meter, bygd og testfløyet i 1997. Testflyvningene var lovende, og prosjektet ble videreført av NASA og Boeing, som i samarbeid designet et jetdrevet transportfly med BWB-konfigurasjon. X-48A. I begynnelsen av 2000 startet NASA Langley Research Center byggingen av BWB-LSV (Blended Wing Body – Low Speed Vehicle) som var en 14,5% skalamodell av transportflyet NASA hadde designet sammen med Boeing. Modellen skulle brukes til vindtunnel-tester og testflyvninger. Sent i 2001 ble dette flyet offisielt tildelt betegnelsen X-48A. Planen var at flyet skulle være ferdigbygd i løpet 2002, utføre vindtunnel- og bakketester i 2003, og gjennomføre første flyvning i 2004. Problemer med utviklingen av styre- og kontrollsystemet, samt endrede prioriteringer hos NASA førte til at X-48A-programmet ble avsluttet før flyet hadde vært på vingene. X-48B. Avslutningen av X-48A-programmet førte ikke til at alt arbeidet med BWB-konseptet stoppet opp. Boeing og NASA fortsatte utviklingen, men med reduserte budsjetter, og i 2002 fikk det britiske selskapet Cranfield Aerospace (et kommersielt datterselskap av Cranfield University) i oppdrag å bygge en 8,5% skalamodell med 6,4  m vingespenn, mens Boeings Phantom Works skulle utvikle programvaren for styresystemet. I juni 2005 fikk dette flyet betegnelsen X-48B, og i november samme år meldte Boeing at 2 eksemplarer var bygd, kalt Ship 1 og Ship 2. Ship 1 skulle brukes til vindtunnel- og bakketester, og senere være reservefly for Ship 2. Planen var på dette tidspunktet å gjennomføre jomfruturen i løpet av 2006. NASA hadde allerede utført vindtunnel-tester med en mindre modell av X-48B (3,2 meter vingespenn). Også USAs flyvåpen ved AFRL (Air Force Research Laboratory) var nå med i prosjektet. Jomfruturen ble gjennomført med suksess 20. juli 2007 ved NASAs Dryden Flight Research Center ved Edwards Air Force Base i California. Det var X-48B Ship 2 som 08:42 lokal tid (Pacific Daylight Time) tok av og klatret til en høyde på 2 272 meter (7 500 fot) før det landet 31 minutter senere. Dette var den første av ialt 11 testflyvninger i lavhastighetskonfigurasjon, kalt «Block 1». Testflyvninger i høyhastighetskonfigurasjon, kalt «Block 2» krever at midlertidige slats i fremkant av vingene fjernes. Den første «Block 2»-flyvningen fant sted 4. april 2008, og var en test med tyngdepunktet midt i flyskroget. «Block 3» og «Block 4» skal undersøke hva som skjer når flyet presses til ytterkanten av hva det kan klare. Blant annet skal det flys med så høy angrepsvinkel at det steiler (mister oppdriften). Testprogrammet ventes å være fullført i løpet av 2008. Ifølge Boeings X-48B prosjektleder Mike Kisska, er NASA interessert i å bruke flyet som testbenk for forskjellige flykontrollsystemer etter at testflyvningene er gjennomført. Formål. X-48B på bakken ved Edwards Air Force Base X-48 skal teste manøvrerbarhet, stabilitet og styresystemer til en ny skrogform kalt "Blended Wing Body". Denne skrogformen er en blanding av en flyvende vinge og skrog som gir aerodynamisk løft. Dette konseptet er tenkt brukt til militære og sivile transport- og passasjerfly. X-48B skal bidra til å utvikle styresystemer som gjør at denne flytypen vil oppføre seg som et konvensjonelt fly, og dermed eliminere behovet for spesial-utdanning av piloter. Det er forventet at et fullskala BWB-fly vil kunne redusere drivstofforbruket med 20% i forhold til tilsvarende konvensjonelle fly. Støy fra flyet vil også ventelig være lavere, både for observatører på bakken, og for passasjerer ombord. Design (X-48B). Både X-48A og B er bygd av komposittmaterialer og drevet av 3 turbojet-motorer. Begge har tre-punkts landingsunderstell med hjul. X-48B´s flyramme er konstruert av karbonfiber, og levert av den britiske underleverandøren Lola Composites. Den lette konstruksjon gjør at flyet er sårbart for vindkast, og flyvninger har blitt kansellert på grunn av vindforholdene. Siden X-48B mangler vertikale halefinner blir sideror-funksjonen erstattet av ror på de vertikale vingefinnene. Hele bakkanten av de buede vingene har også kontrollflater som fungerer som balanseror og høyderor. De ytterste rorene i vingens bakkant kan splittes for å fungere som luftbremser, ikke ulikt spoileron. X-48B er også utstyrt med kollisjonsputer og 2 fallskjermer i tilfelle tap av kontroll over flyet. Den ene fallskjermen er en liten bremseskjerm for å hjelpe flyet ut av et eventuelt spinn, mens den andre skjermen er større, og skal bringe X-48B trygt til bakken i nødsituasjoner. Flyet styres ved hjelp av en vanlig stikke av en pilot og en test-ingeniør i bakkestasjonen. Instrument-data og videobilder fra et kamera i flyets nese blir kontinuerlig overført til bakkestasjonen. Universitetet i Alexandria. Universitetet i Alexandria (arabisk: جامعة الإسكندرية) er et universitet i Alexandria, og Egypts nest største universitet. Det ble grunnlagt i 1938 som en avdeling i Fuad I-universitetet, og ble et selvstendig universitet i 1942. Frem til 1952 het det "Faruk-universitetet". Dets første rektor var Taha Hussein. Fakulteter. Senere er det opprettet flere fakulteter. Thyrsopteris. Thyrsopteridaceae er en familie av bregner innen ordenen "Cyatheales", og inneholder bare én slekt "(Thyrsopteris)" med bare én art, nemlig "Thyrsopteris elegans". Thyrsopteris er en hittil monotypisk gruppe trebregner som vokser kun på Juan Fernández-øyene i Stillehavet, vest for Chile. Arten vokser i 200-300 meters høyde på øyene. Bladene er 2,5 til 3 meter lange. Røttene danner underjordiske horisontale utskudd som bregnetreet stiger opp fra. Thyrsopteris er en ekte bregne, og kromosomtallet er ca 78. Arten har formering ved sporer og homospori gjennom generasjonsveksling. San Marinos historie. Monte TitanoSan Marinos historie, den eneste gjenværende italienske bystat, hevder å være «den eldste republikk i verden», har sine røtter på 300-tallet under Romerriket, men historien om San Marinos opprinnelse er hovedsakelig grunnet i myter og sagn. San Marino har ikke deltatt i krigshandlinger siden 1463, men har tre ganger vært okkupert av en fremmed stat, hver gang kun kortvarig. Opprinnelse. Steinhoggeren Marinus, og den senere helgen, grunnla San Marino og ga navn til samfunnet.San Marino, verdens femte minste stat, hevder også å være verdens eldste republikk. I følge tradisjonen ble San Marino grunnlagt i år 301 e.Kr., da en kristen steinhogger ved navn Marinus Dalmatineren, som senere ble helgenerklært som Sankt Marinus og som ga navn til landet, flyktet fra Rab på øya Dalmatia (i dag et landskap i sørvestre Kroatia) for å unnslippe kristenforfølgelsene under keiser Diokletian. Han bosatte seg i byen Rimini i Italia for å leve som steinhogger og samtidig misjonere for kristendommen. Da kristne etter hvert ble forfulgt også her, flyktet Marinus til fjellet Monte Titano, den høyeste av San Marinos syv høydedrag, og han grunnla der et samfunn av kristne trosfeller. Den offisielle datoen for grunnleggelsen av dette samfunnet settes tradisjonelt til 3. september 301. I 313, etter at keiser Konstantin den store hadde legalisert kristendommen i Romerriket, ble Marinus utnevnt til diakon av bispedømmet Rimini. Det heter seg at en aristokratisk kvinne, Donna Felicissima, konverterte til kristendommen, og at hun testamenterte området rundt Monte Titano til beboerne der og ba dem om alltid å være forente. Den endelige etableringen av samfunnet i San Marino er symbolisert ved grunnleggeren Marinus’ død på høsten 366 og hans siste ord: «Relinquo vos liberos ab utroque homine.» («Jeg etterlater dere frie fra begge menn.») Sannsynligvis refererer de «to mennene» til pave og keiser, altså til uavhengighet fra kirke og stat, og dette har siden vært den lille statens inspirasjon. Området har vært bebodd siden forhistoriske tider, men skriftlige kilder om Monte Titano går kun tilbake til tidlig middelalder. Disse kommer fra en munk ved navn Eugippio, som rapporterer i flere dokumenter som går tilbake til år 511, at andre munker levde her. Til minne om steinhoggeren ble området gitt navnet «Landet til San Marino», som til sist ble endret til Republikken San Marino. Senere dokumenter fra 800-tallet forteller om et godt organisert, åpent og stolt samfunn. Skriftene forteller også at stedets biskop styrte området. Området fikk stort sett være i fred, da det lå utenfor allfarvei. I den langobardiske tiden var San Marino et len under hertugene av Spoleto, mens den frie «comune» (tilsvarende norske kommune) dateres til 900-tallet. Abbedene ved klosteret var da under sivilt styre, men de frigjorde seg selv og dannet en fri comune. De festningsverk som ble bygget, stammer fra 900-tallet og er dokumentert av "Berengario" i 951 og "Bubble Onorio II", datert 1126. I 1372 skrev kardinal Aglico at byen «er plassert på en svært høy fjellblokk, på toppen var det bygget tre store festninger». San Marinos tre tårn, som festningene ble kalt, fikk over tid mange fasiliteter, så som et selvstyrt vannsystem, der regnvannet ble samlet opp og lagret i store tanker. Noen av disse tankene, bygget mellom 1472 og 1478, er fortsatt bevart og synlige i regjeringspalasset. Utviklingen til en fredelig republikk. San Marinos grunnloven går tilbake til 1295. Cesta, den ene av San Marinos tre tårn. Rundt år 1200 førte den jevne økningen av befolkningen til at det ble nødvendig å foreta territoriale utvidelser, og det ble gjennomført to ganger ved kjøp av festninger fra nabolaget. På omtrent samme tid ble San Marino en byrepublikk med sin eget lovverk og rettssystem. Den eldste loven som har blitt bevart er datert året 1295. I løpet av de neste tre århundrene ble San Marinos lover stadig videreutviklet og oppdatert i nye versjoner: det sjette og siste lovverket, utgitt den 21. september 1600, består av ikke mindre enn seks bind og 314 oppføringer, noe som indikerer graden av raffinement. Selv søppelhåndtering og kloakk ble underlagt regler og straffer, noe som var eksepsjonelt i Europa på slutten av middelalderen. Siden da ble republikken beskyttet av en hær hvor sannsynligvis alle menn i alderen mellom 14 og 60 år sto til tjeneste. Den opprinnelige regjeringen av bystaten var strukturert etter et selvstyre kjent som "Arengo", og besto av overhodene til hver familie (som i det romerske senatet, "Patres"). Fra 1243 ble to utvalgte kapteinregenter ("Capitani Reggenti") satt til styringen av byen for et tidsrom av seks måneder, en praksis som fortsatt benyttes i dag. Paven bekreftet bystatens uavhengighet i 1291. Okkupasjon. Herskerne i Montefeltro, Malatesta av Rimini, og herskerne av Urbino forsøkte med korte mellomrom å erobre den lille byen, men uten hell. Landområdene til San Marino besto kun av Monte Titano inntil 1463 da republikken gikk inn i en allianse mot Sigismondo Pandolfo Malatesta, hersker av Rimini, som senere ble beseiret. Som et resultat av dette ga pave Pius II San Marino noen festninger og byene Fiorentino, Montegiardino og Serravalle. Senere det samme året ble også byen Faetano en del av republikken på egen hånd. Siden den gang har San Marinos størrelse forblitt uendret. San Marino var stadig truet av mange farer, og en avtale om beskyttelse med paven ble undertegnet i 1602 og den kom i virksomhet i 1631. San Marino har blitt okkupert av utenlandske militære tre ganger i sin historie, hver gang for kun en kort periode. To av disse var i den føydale tidsalder. I 1503 okkuperte César de Borja republikken. Den 17. oktober 1739 okkuperte kardinal Giulio Alberoni, pavens guvernør i Ravenna, San Marino med militærmakt og med støtte fra opprørere, men Alberoni handlet for egen regning og ikke på pave Klemens XIIs ordre. Alberoni innførte en ny forfatning og forsøkte å tvinge San Marinos innbyggere til å underkaste seg Kirkestatens overherredømme. Beboerne benyttet sivil ulydighet for å protestere mot tvangen, og klagebrev ble sendt til paven. Paven sendte kardinal Enrico Enriquez for å gi rapport om San Marinos situasjon, og basert på dennes informasjon opphevet paven okkupasjonen. Den 5. februar 1740, mindre enn seks måneder etter invasjonen, gjenvant republikken sin frihet. Fra 1796 sikret Napoleon Bonaparte sitt overherredømme over hele Italia via en rekke satellittstater (Den cisalpinske republikk i Milano, Den liguriske republikken i Genova, og videre). San Marino inngikk handelsavtaler med de nye politiske enhetene, og demonstrerte samtidig sin allianse med Napoleon. San Marino ble anerkjent av Frankrike ved Napoleon i 1797 og andre europeiske land på kongressen i Wien i 1815. Den franske keiseren skal ha vært en beundrer av den lille staten, og tilbød San Marino territoriale utvidelser, noe som ble høflig avvist. At San Marino "ikke" tok imot tilbudet kom dem senere til gode ved Wienerkongressen 1814–1815, som kom sammen for å regulere og restaurere Europas politiske forhold etter napoleonskrigene. Her ble San Marino ikke betraktet som en alliert av Frankrike. Italias samling. a> (1807–1882) tok tilflukt i San Marino, der han fikk statsborgerskap. San Marino var en av de få italienske statene fra før Napoleon som fikk beholde sin frihet og uavhengighet. Gjennom hele perioden kjent som "Risorgimento", da revolusjonære bevegelser økte i Italia, fungerte San Marino som et asyl for mange landsforviste. Etter at revolusjonene av 1848–1849 ble nedkjempet, fant blant annet Giuseppe Garibaldi tilflukt i Monte Titano i 1849 i et forsøk på å nå Venezia. Garibaldi hadde bedt om å få reise gjennom San Marino. I første omgang ble forespørselen avvist, men da Garibaldi uten å vente på svar passerte grensene med sine menn og personlig presenterte sin søknad om asyl, ble den innvilget. Garibaldi fikk statsborgerskap i 1861. Både i 1825 og i 1853 feilet nye forsøk på legge San Marino inn under Kirkestaten, og landets ønske om å stå utenfor Garibaldis samling av Italia ble akseptert da landet hadde gitt tilflukt for tallrike flyktninger fra samlingsbevegelsen i tidligere år. San Marino fortsatte å støtte flyktninger og opprørere, men satte seg da i søkelyset til Kirkestaten og Østerrike. De to landene væpnet seg for okkupasjon, men takket være Napoleon III av Frankrike ble dette forsøket oppgitt. Med samlingen av Italia ble farene for invasjon av fremmede stater minsket. En vennskapstraktat som ble signert den 22. mars 1862, og revidert i 1939 og i 1971, garanterte republikkens uavhengighet, gode naboforhold og handelsforbindelser med andre land. I løpet av den andre halvdelen av 1800-tallet forsøkte den tradisjonelt konservative regjeringen i San Marino seg på en modernisering av jordbruket. En ny lovgivning forbød bruk av dødsstraff i 1865, og samme år ble det åpnet et nytt sykehus. Postgangen ble effektivisert og telegraf ble innført i 1880. I 1876 ble det opprettet et system for gjensidig hjelp for å bistå arbeiderklassen, og utdanningssektoren ble styrket med rekruttering av flere lærere. Økonomien forble sterkt underutviklet i San Marino, og preget av liten effektivitet. Bønder og arbeidere utgjorde mer enn 80 prosent av befolkningen. Landet var blottet for industriell aktivitet, og arbeidsledigheten vokste kraftig. I de to siste tiårene av 1800-tallet skjedde det en storstilt utvandring til USA, Frankrike og Sveits. San Marino under første verdenskrig. I mellomkrigstiden og under den andre verdenskrig var San Marino et fascistisk diktatur i tett forbindelse med Mussolini Ved utbruddet av den første verdenskrig ble Italia stadig mer fiendtlig mot San Marino, og mistenkte landet for å gi beskyttelse til desertører. San Marino ble også mistenkt for sin holdning til Rab, grunnet at det var Sankt Marinus’ fødested, og ble derfor anklaget av Østerrike for ikke å være nøytralt. Før krigen var San Marinos økonomiske situasjon stabil takket være bidrag fra Italia, men under krigen led landet under inflasjon, arbeidsledighet og fravær av en klar økonomisk politikk, som førte til politiske konflikter mellom landeierne og sosialistene. Ingen av de tre største partiene var i stand til å skape en stabil regjering som kunne iverksette tiltak for å løse den økonomiske krisen. I denne sammenhengen kom fascismen til makten. Det fascistiske partiet i San Marino, "Partito Fascista Sammarinese" (PFS), ble stiftet den 10. august 1922, hovedsakelig fra den lille middelklassen som besto av noen få familier av grunneiere. Inntil 1906 ble seksti medlemmer av parlamentet oppnevnt for livet og utpekte seg selv. Valgreformene ble innført i 1906 for å gjøre systemet mer demokratisk, men gikk i motsatt retning fra 1923: Mangelen på intern enhet bidro til at den 1. april kom begge de to valgte kapteinregentene fra fascistene, og da fikk fascistpartiet et absolutt flertall av regjeringssetene i valget den 4. april. De fikk makten på et program som lignet til forveksling på det italienske fascistpartiets, og venstreopposisjonen ble undertrykket med vold. Fra 1926 var San Marino et fascistisk diktatur. Kort tid etter satte Italias diktator Benito Mussolini i gang prosjekter for restrukturering av området, som byggingen av jernbanen Rimini-San Marino (ødelagt i 1944), fullfinansiert av Italia. Prisen for San Marino var en betydelig reduksjon av deres selvstendighet. Til tross for San Marinos samarbeid med Italias diktator avga landet ingen soldater til den italienske hær. Med sin tradisjonelle nøytralitet valgte San Marino også å stå utenfor den andre verdenskrig. San Marino under andre verdenskrig. De allierte styrkene vant over de tyske i slaget ved San Marino i september 1944. Den 25. oktober 1943 hadde feltmarskalk Erwin Rommel et møte med San Marinos regjering, hovedsakelig fascister, og det ble slått fast at San Marino forble et nøytralt land med tiltro til Tyskland. Rommel signerte deretter San Marinos «gylne bok» som gjest av republikken. Den 3. november ble det kunngjort en lov som innførte strenge straffer for alle som ga hjelp til tidligere allierte fanger, desertører og partisaner. Den 1. mai og 4. juni ble kommunister arrestert. I 1944 ble San Marino for siste gang okkupert av en fremmed makt til tross for landets nøytralitet. Tyske tropper hadde benyttet landet som transittland, og de ble fulgt av allierte styrker. De allierte ble okkupanter kun så lenge som det var militært nødvendig, i praksis noen uker, og i løpet av denne tiden ble 60 mennesker fra San Marino drept. Den 18. september 1944 kom det til et slag mellom de allierte og tyske styrkene, mellom de britiske Gurkha-styrkene fra 4. indiske divisjon og 278. divisjon fra Wehrmacht. Det har siden blitt referert til som slaget ved San Marino, da det skjedde på Monte Pulito mellom Faetano og byen San Marino. Slaget endte med seier for de allierte. Etterkrigstiden. San Marinos regjeringspalass ("Palazzo Publico") er i dag et populært mål for turister. Etter krigen ble San Marino det første landet i det vestlige Europa som ble styrt av et kommunistparti gjennom demokratiske valg, riktignok i et samarbeid med San Marinos sosialistparti. Denne koalisjonen varte fra 1945 og til 1957. Kvinner fikk stemmerett i 1960. Etter å ha blitt fullt medlem av Europarådet i 1988 innehadde San Marino rådets formannsstol i den første halvdelen av 1990. San Marino ble medlem av FN i 1992. I 2002 signerte landet en avtale med OECD om økt gjennomsyn i bank- og skatteanliggender for å bekjempe skatteunndragelser. I dag er San Marino den eneste gjenværende av de italienske bystatene. På samme måte som Andorra, Liechtenstein og Monaco fremstår San Marino som en anakronisme, en påminnelse om en tid da Europa, spesielt Tyskland, Italia og Pyreneene besto av små, politiske sammenslutninger og forbund. Med unntaket av Kirkestaten (som fulgte en annen historisk utvikling) er San Marino det eneste landet i Europa som er fullstendig innelukket i et eneste annet land (dvs. en enklave). Det er blitt inngått tallrike vennskapsavtaler med Italia siden sistnevntes samling, men San Marino har stolt sikret sin uavhengighet der hvor det var mulig. Vandrehistorie om San Marino og Sverige. Det er en vandrehistorie at San Marino og Sverige har vært i krig siden napoleonskrigene og at en fredsavtale først ble inngått på 1970-tallet. Det svenske utenriksdepartementet benekter at noen fredsavtale har blitt inngått, da Sverige ikke har vært i krig med San Marino. Det er heller ingen bevis på at det noen gang har vært erklært krig mellom de to nasjonene, særlig i lys av at San Marino ikke har deltatt i krigshandlinger siden 1463. Regnellidium-slekten. Regnellidium (latin: "regnellidium") er en slekt av bregner innenfor vassbregnefamilien "(Marsileaceae)" i ordenen "Salvinales". Slekten har bare én art av akvatiske bregner, og én utdødd art. Regnellidium har 2-bladete «kløverblad» som flyter i vann. Foruten antallet blader, er de nært beslektet med artene innenfor vassbregneslekten, "Marsilea". Den kan dyrkes i akvarier, og bladene produserer latex. Plantene vokser hun i det sørøstlige Brasil og i tilstøtende deler av Argentina. Den utdødde arten fra kritt er funnet i fossiler fra delstaten Georgia i USA. Loxomataceaefamilien. Loxomataceae-familien (latin: "Loxomataceae") er en familie av bregner innen ordenen "Cyatheales", og inneholder to monotypiske slekter med hver sin art, den ene slekten riktignok med ytterligere to-tre usikre arter. Enkelte forskere henregner familien og dens to slekter til sisselrotfamilien "(Polypodiaceae)", men dette er det ikke konsensus om i den nyeste forskningen (Smith et al, 2006, side 712). Plantene har langtkrypende røtter (rhizomer), og er hårdekte. Bladene er enkelt delte eller enkelt fliket, og sporehushopene (sori) sitter marginalt ytterst på bladkanten. Kromosomtallet er hnhv 46 (x) hos "Loxsomopsis" og 50 (x) hos "Loxoma". Bregnene vokser i sørlige Andesfjellene, deler av Mellom-Amerika, og på New Zealand. Culcita. Culcitaceae er en familie av bregner innen ordenen "Cyatheales", og inneholder bare én slekt "(Culcita)" med bare to nålevende arter i Atlanterhavet, en mulig art i vestlige Australia som likner på einstape, og én utdødd kjent fra Taiwan. Culcita er en hittil tritypisk gruppe trebregner som vokser i Iberia, på Asorene, Madeira og Kanariøyene, samt i Sør-Amerika. Bladene er store og 4- eller 5-flikete, og har knapt nok noe hårdekke. Culcita er en ekte bregne, og kromosomtallet er ca 66. Arten har formering ved sporer og homospori gjennom generasjonsveksling. Kromosomtallet i artene er (x) = 66. Plagiogyria. Plagiogyriaceae er en familie av tre-liknende bregner innen ordenen "Cyatheales", og inneholder bare én slekt "(Plagiogyria)" med ca 50 arter, deriblant "Plagiogyria assurgens" i Kina og 8 arter på Taiwan. Plagiogyria er en gruppe trebregner som vokser i blant annet Kina, Taiwan, Japan, og noen arter i Amerika. Arten "Plagiogyria dunii" er 30-70 cm høy, med flikete blader. Arten "Plagiogyria assurgens" vokser i fuktige skoger i lavlandet, og er truet p.g.a tap av habitater og avskoging. Cibotium. Cibotiaceae er en familie av tre-liknende bregner innen ordenen "Cyatheales", og inneholder bare én slekt "(Cibotium)" med 11 arter, deriblant "Cibotium glaucum" på Hawaii og 10 andre arter. Cibotium menziesii vokser på Hawaii. Cibotium er en gruppe trebregner som vokser i blant annet Stillehavet, sørøst-Asia og Latin-Amerika. Slekten er monofyletisk og står genetisk nær artene i familien "Dicksoniaceae". Kromosomtallet er (x) 68. Arten "Cibotium menziesii" kan bli opptil 6 meter høy og likne et virkelig tre. Bladene på de ulike artene kan bli inntil 2-4 meter lange. Artene vokser i fuktige og tropiske strøk, men dyrkes også som hageplanter, ikke minst i USA og Storbritannia. "Cyathea cooperi" og andre "Cyathea"-arter står også "Cibotium" nær, og legger press på sistnevnte gruppe når begge slekter naturaliseres i samme område. På Hawaii har "Cyathea cooperi" spredd seg fra hager og truer med å fortrenge arter av "Cibotium". Olga Kaniskina. Olga Nikolajevna Kaniskina (russisk Ольга Николаевна Каниськина, født 19. januar 1985 i Napolnaja Tavla i Mordovia) er en russisk kappgjenger, som hovedsakelig konkurrerer på 20 km. Hennes fremste meritter er tre gullmedaljer på 20 km fra VM 2007 i Osaka, OL 2008 i Beijing og VM 2009 i Berlin. Kaniskinas personlige rekord, som også er verdensrekord, er fra 2008 med tiden 1.25.11. Fiolett båndmåler. Fiolett båndmåler ("Xanthorhoe decoloraria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den lever på heier og andre åpne områder og er funnet over hele Norge. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 19 – 26 mm), slank, lysgrå måler. Forvingen er rødlig eller fiolettaktig brun ved roten og har også et bredt, smalt svartkantet tverrbånd av samme farge midt i vingen. Dette båndet er bredest ved vingens fremkant og midten av ytterkanten er rundt utbuktet (ikke tannet). Vingens ytterkant er gråaktig. Bakvingen er silkeaktig hvit. Larven er naken bortsett frå noen korte børster, lysbrun på ryggen med en bred, mørkebrun sidestripe og hvitgul buk. Levevis. Fiolett båndmåler finnes på lyngheier og andre åpne områder. Larvene lever på marikåpe ("Alchemilla" spp.), trolig også på andre lave urter. De voksne målerne flyr om natten i juni – august og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten er holarktisk, det vil si at den forekommer både i Palearktis og Nord-Amerika. Den finnes over det meste av disse områdene men synes å mangle i deler av sørvest-Europa og de sentrale delene av USA. I Norge er den funnet over hele landet, og er ofte ganske vanlig. Mediestrategi. Mediestrategi handler om strategisk rådgivning innen medierelaterte kommunikasjonsspørsmål – hvordan en annonsør når en valg målgruppe gjennom mediene. Mediestrategi eller medieplanlegging som det også kalles, er en sentral del av markedskommunikasjon. Mediestrategi oppstod som fagfelt på 1970- tallet da enkelte reklamebyråer dannet egne mediebyrå. Mediebyrå opererer som et kontaktledd mellom en annonsør og mediene. De er ansvarlige for utforming av mediestrategier og anbefalinger innen kommunikasjon og media, de har ansvar for forhandlinger med mediene, budjsettallokeringer, mediemålgrupper, konkurrentanalyser og følger kontinerlig med annonsørenes medieinvesteringer. Eksempler på mediebyrå i Norge er: OMD, Medieedge:cia, Naked, Mediacom, Carat, Vizeum, Mindshare og RedMedia. Sentrale tema innenfor mediestrategi. kommunikasjonsmål:Vi kan skille mellom minst fire ulike kommunikasjonsmål: kategoribehov, merkeoppmerksomhet, merkeholdning og kjøpsintensjon. Ulike effektmålinger vil kunne vurdere disse målene basert på en rekke kriterier som f.eks. dekning (eksponering), kjennskap (hjulpen/ uhjulpen), kunnskap, sympati ("liking"), preferanser (endring av mentale markedsandeler)og kjøp (endring i markedsandeler). Tradisjonelt har annonsørene og deres rådgivere prioritert kommunikasjonsmål (som kjennskap, oppmerksomhet og liking) høyere enn sentrale forretningsmessige mål. Studier knyttet til The IPA Effectiveness Award i England hevder at kommunikasjonsmål i større grad bør integreres i kommersielle mål som kan etterprøve reklamens effekt. Kommersielle mål kan i denne sammenheng være salgsvekst (volum), økning av markedsandeler, evne til å beholde markedsandeler eller økt betalingsvillighet for produkter. Målgrupper: Valg av målgrupper er et kritisk steg i mediestrategi. I markedskommunikasjon kan målgrupper defineres ut fra forbrukernes kjøpsmønster og lojalitet (Rossiter & Percy), og ulike kategorier av forbrukertyper (Rossiter & Percy). Tradisjonelle segmenteringskriterier som kjønn, alder, utdannelse, bosted, interesser etc. kan også brukes. Mediebruk:Publikums mediebruk er en svært sentral del av mediestrategi. Mediebyråer overvåker derfor konstant endringer i mediebruken, blant annet gjennom et nært samarbeid med de ulike mediene og TNS Gallup. Spesielt interessant er Gallup's TV-panel, et representativt utvalg av ca. 1000 husstandene hvor TV-seing registreres kontinuerlig. Gjennom PPM måles også 500 personers radiobruk. Gallups målinger er bransjens offisielle verktøy. frekvens: Med frekvens i mediestrategi mener vi antallet ganger en person blir eksponert for en reklame. Blir publikum eksponert for mange ganger for en og samme reklame kan man risikere at publikum går lei av reklamen, og man får en "wear- out" effect. De tre hovedformene for frekvens benevnes som "continuity", "flighting" og "pulsing". Kontinuitet: Angir hvor lenge, hvor ofte og når reklamekampanjen skal pågå. En hovedregel er å beregne eksponeringen så nær Referanser. Ottesen, Otto (2005): Strategisk ledelse av virksomhetens markedskommunikasjon, Universitetsforlaget Peter Debye. Peter Debye (født 24. mars 1884 i Maastricht, død 2. november 1966 i Ithaca, New York) var en nederlandsk kjemiker. I 1936 ble han tildelt Nobelprisen i kjemi. Han har gitt sitt navn til Debye-kreftene, som er en form for van der Waals-krefter mellom induserte og permanente dipoler. Da dette ble kjent, vedtok Universitetet i Utrecht å endre navnet på sitt Debye-institutt for nanoteknologi. Qingming. Tradisjonelle østasiatiske kalendre inndeler et år i 24 solarperioder (節氣). Qīngmíng (pīnyīn) eller Seimei (rōmaji) (kinesisk og japansk: 清明; koreansk: 청명; vietnamesisk: "Thanh minh" =«klar og lys») er den 5te solarperiode. Den begynner når solen når den wkliptikale longitude 15°, og varer til den når longituden 30°. Selv om Qingming således er en flere dager lang periode, benyttes ordet vanligvis spesielt om selve den dagen da solen ligger nøyaktig på 15° graders eliptikale longitude. I den gregorianske kalender begynner den vanligvis rundt 4. april (ofte 5. april østasiatisk tid) og varer til rundt 20. april. Sabine Deitmer. Sabine Deitmer (født 21. oktober 1947 i Jena i Thüringen, Tyskland) er en tysk forfatter. Deitmer vokste opp i Düsseldorf. Hun har studert anglistikk, romanistikk og litteraturvitenskap i Bonn og Konstanz. I mange år arbeidet hun med voksenundervisning. Hun bodde blant annet i Brighton, Bristol, Berlin og Bodensee, før hun i 1990 bosatte seg i Dortmund og ble forfatter på heltid. Deitmers første utgivelser i bokform kom i antologier utgitt på eget forlag av en gruppe forfattere aktive i den tyske kvinnebevegelsen, "Frauen schreiben". I 1987 utga hun den bestselgende kriminalnovellesamlingen "Bye-bye, Bruno". Hun har senere utgitt en rekke krimromaner med Kriminalkommissarin Beate Stein ved Dusseldorf-politiet som hovedperson. Bøkene har innbrakt henne flere priser. Romanene "Kalte Küsse" og "Dominante Damen" ble dramatisert som radiohørespill i henholdsvis 1995 og 1998. "Kalte Küsse" ble også filmatisert for fjernsyn av RTL i 1997. Romanen "Neonnächte" ble filmatisert som "Neonnächte – Der U-Bahn-Schlitzer", også av RTL, i 2000. Sabine Deitmer er en av tysklands mest kjente krimforfattere. Sammen med Doris Gercke og Ingrid Noll regnes hun som en av de fremste representantene for den feministisk orienterte tyske kvinnekrimen. F. Gary Gray. Felix Gary Gray (født 17. juli 1969 i New York City, New York) er en amerikansk musikvideo- og filmregissør. Han har regissert mer enn tredve musikvideoer for artister slik som Ice Cube, Queen Latifah, TLC, Dr Dre samt Mary J. Blige, og vunnet flere priser for sitt videoarbeid. Gray droppet ut av et college i Nord-California for å fremme sin karriere som filmregissør. Han skal regissere spillefilmen "Julius", basert på en britisk tegneserieroman av Anthony Johnston (manus) og Brett Weldele (tegninger). Filmen skal bli produsert av Mandalay Films. Biøvelsene. Biøvelsene (Nebenübungen) ble utformet av Rudolf Steiner i "Anweisungen für eine esoterische Schulung", hvor han ga klare anvisninger på hva som kreves av dem som ønsker å utvide sine skjulte evner for meditasjon og åndsvitenskaplig arbeide. Moralsk indre skolering. Øvelsene kalles biøvelser fordi de skal gjøres parallelt og komplettere meditasjon. For Steiner mener at alle meditasjonsøvelser i lengden blir verdiløse og skadelige hvis det ikke samtidig pågår en systematisk moralsk indre skolering. Biøvelsene blir beskrevet i detalj i en artikkel fra oktober 1906 hvor han gir råd og hjelp til mennesker som vil gjennomføre en særlig intensiv indre skolering. Øvelsene er også omtalt i Steiners bøker "Hvordan når man til erkjennelse av de høyere verdener?" og i "Videnskaben om det skjulte". Gjennomføring. Øvelsene skal gjennomføres over en seks måneder periode, og de skal gjøres i den rekkefølge de er satt opp. Hver øvelse bør gjøres daglig i en måned ad gangen, og når man er ferdig med den første, skal man holde fast ved denne mens man øver den andre. Likeledes holder man fast ved de to første, mens man øver den tredje osv. Slik at alle øvelsene er med, når man øver den sjette og siste. Bakgrunnen for dette er at det finnes en egen rytme i rekkefølgen. Den første handler om tankekontroll, dernest skal man trene viljen, mens de to neste øvelsene omhandler balanse innenfor følelseslivet. Dette er vanskelig å få til uten å først ha oppøvd en viss tankekontroll og selvbeherskelse. Videre gir de fire første øvelsene en nødvendig ballast for å trene opp de to siste, som har med åpenhet mot verden og indre harmoni å gjøre. Friidrett under Sommer-OL 2008 – 20 kilometer kappgang herrer. Øvelsen 20 kilometer kappgang herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted på 16. august i løype som begynte og sluttet inne på Beijing National Stadium. Kvalifikasjonskravene var 1 time og 23 minutter (A-krav) og 1 time 24 minutter og 30 sekunder (B-krav). Erik Tysse representerte Norge og fikk en 21. plass. Larvik Cell. Larvik Cell AS (Tidligere navn: Larvik Cell Produksjon AS) er en norsk cellulosebedrift, hjemmehørende på Bergeløkka, Larvik. Selskapet ble grunnlagt i 2002. Bedriften er registrert som aksjeselskap under bransjen «produksjon av sulfat- og sulfittcellulose». Den selger primært til papirproduksjon. I 2007 fusjonerte Larvik Cell AS med Hellefoss AS samt Vafos AS. De tre firmaene blir administrert av holdingsselskapet Hellevad. Trond Lindborg er administrerende direktør. Ved årsskiftet 2007/2008 hadde bedriften 27 ansatte. I januar 2008 ble det permitteringer. Etter den tid har det vært stans i produksjonen på Bergeløkka. Larvik Cell AS ble dessuten våren 2008 anmeldt av Statens Forurensningstilsyn (SFT) grunnet altfor høyere utslipp av avløpsvann i Farriselven sommeren 2008. Friidrett under Sommer-OL 2008 – 20 kilometer kappgang damer. Øvelsen 20 kilometer kappgang damer ved Sommer-OL 2008 fant sted på 21. august i løype som begynte og sluttet inne på Beijing National Stadium. Kvalifikasjonskravene var 1 time 33 minutter og 20 sekunder (A-krav) og 1 time og 38 minutter (B-krav).). Sølvmedalje-vinner på samme distanse fra Sommer-OL 2004 Kjersti Plätzer representerte Norge og gikk på nytt inn til en sølvmedalje. Blokkchiffer. Innen kryptografi er et blokkchiffer (blokkryptogram) et symmetrisk nøkkelchiffer som utfører en fastsatt omforming av grupper av bits med fastsatt lengde, som kalles "blokker". Når det krypteres så kan et blokkchiffer eksempelvis ta en 128-bit blokk av klartekst som inndata, og produsere en tilsvarende 128-bit blokk med chiffertekst. Nøyaktig hvilken omforming som benyttes er kontrollert av en tilleggsinformasjon — den hemmelige krypteringsnøkkelen. Dekryptering er tilsvarende: dekrypteringsalgoritmen tas som inndata chifferteksten og krypteringsnøkkelen, og i eksempeltilfellet produserer den opprinnelige 128-bit klarteksten. For å kryptere meldinger lenger enn blokkstørrelsen (128 bit i eksempelet over), så brukes et blokkoperasjonsmodus. Blokkchiffer kan skilles fra flytchiffer (flytkryptogram) ved at et flytchiffer opererer på individuelle tegn – en av gangen, og transformeringen varierer under den pågående krypteringen. Skillet mellom disse to typene chiffer er ikke alltid helt klart, for når et blokkchiffer brukes i enkelte blokkoperasjonsmodus, så er virker det i realiteten som et flytchiffer. En tidlig og meget viktig implementasjon av et blokkchiffer er Data Encryption Standard (DES), utviklet hos IBM og publisert som en standard i 1977. En etterfølger til DES, Advanced Encryption Standard (AES), ble innført i 2001. Generelt. Et blokkchiffer består av to algoritmer som er satt sammen i som et par. En for kryptering "E" og en for dekryptering "E-1". Begge algoritmene aksepterer to inndata: inngående blokkstørrelse på "n" bit, og en krypteringsnøkkel på "k" bits, som gir en "n"-bit blokk med utdata. For enhver fast nøkkel, så er dekryptering den inverse funksjonen av kryptering, slik at for enhver blokk "M" og krypteringsnøkkel "K". For hver nøkkel "K", så er "EK" en permutasjon over settet av inndata blokker. Hver nøkkel velger en permutasjon fra den mulige listen av formula_2. Blokkstørrelsen "n" er typisk 64 eller 128 bit, selv om noen chiffer har variabel blokkstørrelse. 64 bit var den vanligste størrelsen inntil midt på 90-tallet, når ny design begynte å bruke den lengre 128-bit størrelsen. En av flere blokkoperasjonsmodi brukes gjerne med en utfylling for å tillate at klartekster med uodd størrelse kan krypteres. Hver modus har forskjellige karakteristikker i forhold til feilhåndtering, tilgjengelighet og svakheter overfor spesifikke angrep. Typiske nøkkelstørrelser ("k") inkluderer 40, 56, 64, 80, 128, 192 og 256 bit. I 2006 så regnes 80 bit som minste nøkkelstørrelse som er påkrevet for å unngå bruteforce angrep. Itererte blokkchiffer. De fleste blokkchiffer er laget ved å gjenta en enklere funksjon. Denne fremgangsmåten er kjent som "itererte blokkchiffer" (se også produktchiffer). Hver iterasjon er betegnet som en "runde", og den repeterte funksjonen er betegnet "rundefunksjon". Alt mellom 4 og 32 runder er typisk. Mange blokkchiffer kan kategoriseres som Feistel-chiffer, eller mer generelt permutasjon-chiffer. Aritmetiske operasjoner, logiske operasjoner (særlig XOR), S-bokser og forskjellige permutasjoner blir ofte brukt som komponenter. Historie. Lucifer regnes som det første sivile blokkchiffer, utviklet hos IBM på 70-tallet, basert på arbeidet til Horst Feistel. En oppdatert versjon av algoritmen ble antatt som en FIPS standard hos regjeringen i USA, som i dag er kjent som Data Encryption Standard (DES). Den ble valgt av "US National Bureau of Standards (NBS)" etter en offentlig utlyst invitasjon for bidrag, og noen interne endringer utført av NBS (og, muligens NSA). DES ble offentlig publisert i 1976, og har blitt meget utbredt. DES ble utviklet for blant annet å motstå et spesifikt kryptoanalytisk angrep som var kjent av NSA, og som ble gjenoppdaget av IBM. Selv med denne historien har angrepet ikke vært alment kjent, inntil det ble gjenoppdaget ennå en gang, og publisert av Eli Biham og Adi Shamir på slutten av 80-tallet. Teknikken kalles differensiell kryptoanalyse og er en av få generelle angrep mot blokkchiffer. Lineær kryptoanalyse er en annen teknikk som faktisk kan ha vært ukjent for NSA inntil den ble publisert av Mitsuru Matsui. DES var årsaken til mye utført arbeide og publiseringer innenfor kryptografi og kryptoanalyse i samfunnet for åpen kildekode, og DES var inspirasjonskilde til utvikling av mange nye chiffermetoder. DES har en blokkstørrelse på 64 bits og en nøkkelstørrelse på 56 bits. 64-bit blokker ble vanlige i blokkchiffer design etter DES. Nøkkellengder var avhengige av flere faktorer, blant dem offisielle retningslinjer. Mange observatører på 70-tallet kommenterte at 56-bit blokkstørrelsen som ble brukt i DES ble for kort. Etterhvert som tiden gikk ble utilstrekkeligheten klarere, og påpekt særlig gjennom en spesiallaget maskin som hadde som fokus på å knekke DES. Denne ble demonstrert i 1988 av Electronic Frontier Foundataion. En variant av DES, Trippel DES, utfører en trippel-kryptering (chifrering) på blokker med (vanligvis) to forskjellige nøkler (2TDES), som resulterer i en 112-bit nøkkel og 80-bit sikkerhet. Dette ble jevnt over akseptert som en erstatter, og er fremdeles (2004) ansett som sikkert. DES har blitt erstattet av Advanced Encryption Standard (AES). Chifferet ble utviklet av to belgiske kryptografer, Joan Daemen og Vincent Rijmen, og ble innsendt som "Rijndael". AES har en blokkstørrelse på 128 bits og tre mulige nøkkelstørrelse, 128, 192 og 256 bits. GA-FA. GA-FA er gartnernæringens fagsenter og forsøksring i Vestfold. Den ble grunnlagt i 1969. GA-FA bistår med forsøk, utvikling, sortsprøvinger samt veiledning. Den blir finansiert via oppdrag, medlemskontingent samt jordbruksavtalen. Verdensmesterskapet i turn 2002. Det 36. verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 20. til 24. november 2002 i Debrecen i Ungarn. Det ble ikke avholdt lagkonkurranse og individuell mangekamp, kun konkurranse i enkeltapparater. Frittstående. Gervasio Deferr (ESP; 9.700) vant opprinnelig sølv i denne øvelsen, men ble fratatt medaljen i 2003 da han testet positivt marihuana i konkurransen. Nonylfenoletoxylat. Nonylfenoletoxylat er et kjemisk stoff. Det blir brukt ved rengjøring av forskjellige materialer. Nonylfenoletoxylat blir klassifisert som meget farlig for enkelte organismer i havet. Nonylfenol har hormonforstyrrende effekter som for eksempel resulterer i at hannfisker kan bli tvekjønnet og at forplantningen kan bli forstyrret. I henhold til EUs begrensningsdirektiv får verken nonylfenoletoxylat eller nonylfenol bli solgt eller brukt i konsentrasjoner som overstiger 0,1 prosent. CSKA Sofia. PFC CSKA Sofia (Bulgarsk:ПФК ЦСКА София – "PFK TsSKA Sofija") er en av de mest populære og suksessrike fotballklubbene i Bulgaria. CSKA står for Tsentralen sporten klub na armijata (bulgarsk: Централен спортен клуб на армията – "Hærens sentrale sportsklubb") CSKA Sofia har vunnet hele 31 ligatitler og 23 cupgull, og sammen med Rangers FC og Celtic FC fra Skottland har klubben vunnet flest nasjonale titler i Europa. Klubben er lokalisert i Sofia, hovedstaden i Bulgaria, og spiller sine hjemmekamper på hjemmestadiumet Bulgarska Armija. Klubben ble etablert 5. mai 1948. Skrivetolking. Skrivetolking er oversetting av muntlig språk til skriftlig tekst. Det brukes av hørselshemmede i stedet for eller i tillegg til tegnspråk. Veteranbåt. Veteranbåter og veteranskip er i dag slike som er bygget før annen verdenskrig og fortsatt eksisterer i mest mulig opprinnelig tilstand. Mange veteranbåter er mere enn hundre år gamle. Enkelte marinefartøyer er ennå ikke 70 år. Flere fartøyer, eksempelvis vikingskip er blitt rekonstruert, men er da uoriginale. Noen av dem har vært ombygd flere ganger, og brukt til andre formål en opprinnelig tiltenkt. Så godt som alle seilfarkoster av noen størrelse er for eksempel blitt utstyrt med motor, og rigget ned for at masten skal fungere som lastebom. Motoren blir alltid beholdt ved gjenopprigging til seilfartøy. Mange detaljer blir også litt annerledes for å tilfredsstille nyere sikkerhetsforskrifter. I den senere tid er flere av båtene blitt registrert som verneverdige representanter for typene de representerer. Der er også startet egne fartøyvernsentere som tar vare på kunnskap om gammel byggekunst ved å restaurere slike båter. Kystkultur. Skøyter og båter var viktige for kommunikasjonen i kyst-Norge. (Kystsogevekene 2008) Kystkultur er et samlebegrep for det som særpreger livet langs kysten av Norge. Det brukes og oppfattes på flere ulike måter: Ofte tenkes det mest på livet og aktivitetene i tiden før utjevningen av livsvilkår skjøt fart for alvor etter krigen, men i en del sammenhenger kommer det fram meninger om at kystkultur er det som skjer på kysten "nå", mens fortidens kystkultur er historie og folkeminne. Først i relativt ny tid har en blitt bevisst at livet langs kysten ikke var likt livet innover i fjordene og innlands forøvrig. Allerede her viser det seg uklarheter i hva man egentlig oppfatter som "kystkultur", idet mange mener at mye av det som tidligere foregikk inne i fjordene, var kystkultur. Det er nå i gang innsamling av gjenstander, arbeidsmetodebeskrivelser, fortellinger og annet, hovedsakelig av historisk art, som skal belyse hva fortidens kystkultur besto i. Kulturarrangementer som Kystsogevekene og opprettelse av lokale museer i skjærgårdskommuner er en del av dette. Mye arbeid blir også lagt ned i å ta vare på og restaurere båter, bygninger, kulturlandskaper, husdyrraser og bruksgjenstander samt føre kunnskap videre ved å gi opplæring i gammelt håndverk til nye generasjoner. I det hele viser det seg på mange ulike vis at de fleste som sier seg oppptatt av "kystkultur", egentlig kun er opptattt av "fortidens" kystkultur, og at den dagsaktuelle kystkulturen fortsatt blir nokså oversett – og tildels problematisert som "ukultur" (oppdrettsnæring, fabrikkskip-fiske) Summer Bishil. Summer Bishil (født 17. juli 1988 i Pasadena i California) er en amerikansk TV- og filmskuespiller. Hun ble først kjent for rollen som Jasira i filmen "Towelhead". I 2006 ble Bishil valgt til å spille hovedrollen i Alan Balls nye film, Towelhead, en bearbeidelse av romanen med samme navn. Hun fullførte dessuten filmingen av Wayne Kramers prosjekt, "Crossing Over", med Harrison Ford, Sean Penn, Ray Liotta samt Ashley Judd. I 2007 ble Bishil valgt av Variety som én av ti skuespillere å se på. Under Young Hollywood Awards i 2008 ble hun valgt som «One to Watch». Tidlig liv og karriere. Bishil ble født av en tysk-meksikansk amerikansk mor og en far som er saudiarabisk statsborger av indisk opprinnelse. Hun var den yngste i en familie på tre barn (to døtre, én sønn). De bodde i Pasadena til hun var tre år, da hennes familie flyttet til Saudi-Arabia og så til Kongedømmet Bahrain. Der var hun elev ved U.S. Depattment of Defense School, The Bahrain School, da angrepet 11. september 2001 inntraff, noe som førte til at familien vendte tilbake til USA. Bishil, hennes bror og mor vendte tilbake til Sør-California da hun var fjorten år, hvor hun fullførte et uavhengig studieprogram for high school. Å vende tilbake til USA var ikke enkelt i begynnelsen. Bishil ønsket å bli skuespiller i en alder av fem. Hun var imidlertid fjorten år før hun tok sin første skuespillerleksjon. Ni måneder senere underskrev en manager og et byrå en kontrakt med henne. Bishils første rolle var i et kortvarig serie, "Just for Kicks", som ble sendt på den amerikanske kabel-TV-kanalen Nickelodeon, etterfulgt av flere opptredener i barneshows innen hun fikk sitt gjennombrudd i "Towelhead". Knut Nustad. Knut Gunnar Nustad (født 1968) er en norsk akademiker som jobber ved Norsk utenrikspolitisk institutt, og er lektor ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han er også redaktør av NUPIs tidsskrift "Internasjonal politikk". Han er cand.mag. fra UiO (1993), og har en mastergrad fra University of Cambridge (1994). Han har en doktorgrad fra samme universitet (1998); for doktorgradsavhandlingen sin, "Community leadership and development administration in a Durban squatter settlement", fulgte han livet i en av sørafrikansk slum i halvannet år. I 2003, gav han ut boken "Gavens makt: Norsk bistand som formynderskap". Margaret Mead. Margaret Mead (født 16. desember 1901, død 15. november 1978) var en amerikansk antropolog. Mead var i store deler av karrieren tilknyttet American Museum of Natural History i New York. Hun utgav flere populærvitenskapelige debattbøker om antropologi, og vakte særlig oppsikt gjennom sitt syn om at kjønnsroller var kulturelt skapt fremfor å bære biologisk gitt. Hun deltok også i andre debatter om amerikanske samfunnsspørsmål, blant annet om synet på menneskets ulike aldre (barndom, ungdom alderdom osv.). Hun drev feltarbeid blant annet på Ny-Guinea og Samoa, og sammen med ektemannen Gregory Bateson på Bali. Jevgenij Trefilov. Jevgenij Vasiljevitsj Trefilov (russisk: Евгений Васильевич Трефилов, født 4. september 1955) er en russisk håndballtrener og tidligere håndballspiller. Trefilow var aktiv som spiller i 15 år, først med SKIF Krasnodar, og senere for Urosjai Krasnodar, Dynamo Astrakhan og Burevestnik Krasnodar. Hans trenerkarriere begynte i 1984 i hjembyen Krasnodar. Fram til 1990 trente han damelaget Kuban Krasnodar, som under hans ledelse vant seriemesterskapet i 1988. Fra 1992 var han trener for Rossijanka Volgograd. Fra 1993 til 1995 var han assistenttrener for det russiske kvinnelandslaget, og var deretter trener for kvinnenes juniorlandslag. I 1997 ble han assistenttrener under den legendariske Vladimir Maksimov for det russiske herrelandslaget, som vant VM-gull samme år. 1997 vendte Trefilov igjen tilbake til kvinnehåndball da han ble trener for AdyIF Majkop. Året etter overtok han treneransvaret for HC Lada Togliatti, som ble seriemestere i 2002, 2003, 2004, 2005 og 2006. I 2002 vant de også Cupvinnercupen. I 2006 forlot han Lada Togliatti for å overta som trener for Zvezda Zvenigorod. Under hans ledelse ble Zvezda seriemestere i 2007, og vant samme år også den europeiske EHF-cupen. I 2008 førte han klubben til seier i Champions League. Den 22. desember 1997 overtok Trefilov også treneransvaret for det russiske kvinnelandslaget, som vant VM-gull i 2001, 2005, 2007 og 2009. De vant også sølv i EM i 2006 og sølvmedalje i OL i 2008. Trefilov regnes som en autoritær trener, og kan ofte reagere svært emosjonelt under kampene. Bolga i Kristiansund. Bolga er ei bygd på nordsiden av Freiøya, som er den største øya i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal fylke. Bolga grenser til Rensvik i øst og Vadsteinsvika i vest. Fra Bolga kan man også bestige Freikollen (629 moh.), det høyeste fjellet i kommunen. På sørsiden av riksvei 70 ligger Sødalen. Herifra kan man bestige Midtfjellet og Breilia (343 moh). Mellom Midtfjellet og Freikollen ligger Bolgvatnet, den største innsjøen i kommunen. I nord ligger Husøya og Fugløya som også hører til Bolga. Opprinnelig hørte også Hansøya til Bolgen gård. Historie. Navnet Bolga kommer muligens fra elva som renner gjennom bygda: Partisippformen av verbalstammen "belg-" betyr "svulme opp", så navnet henviser altså til at elva hadde for vane å bråvokse som ved flom. Skrivemåtene har variert opp gjennom tidene: Baulgo (1430), Bolwen (1520), Bulgen (1530), Bolgenn (1559, 1590, 1643), Bolge (1667), Bolgen med Husøen (1723). I Bolga har det bodd mennesker siden førhistorisk tid. Det er bl.a. funnet ei gravrøys på Bolgneset og en steinalderlokalitet i Nerbolga. På gården i Nerbolga fant den daværende bonden Emil Bolgen mer enn 300 flintredskaper i jorda ovenfor gårdstunet sitt. Bolga regnes også som en av de eldste gårdene i de ytre Nordmørsbygdene. På Freiøya er det trolig bare Frei og Bjerkestrand som er eldre. Gården var inntil 1812 eid av bl.a: erkebispestolen i Nidaros (i den katolske tida), kongen og staten (som hadde bygselsretten) sammen med Tingvoll prestebord, Tingvoll kirke, og Bremsnes kirke. Senere ble kongens del overdratt til en rekke av private landherrer. Den første selveieren ble imidlertid Ola Kristenson Valset fra gården Valset på Ålvundeidet i 1812. I 1865 ble gården delt i to bruk: Nedre Bolga (Nerbolga) og Øvre Bolga (Øverbolga). I 1837 kom Johan Fredrich Schmedling til Bolga. Han kjøpte og fikk arvefeste på flere jordstykker. De første av disse var ved elva, og her drev han mølle og ølbryggeri. Mølle og kvern hadde det vært her fra eldre tider, men nå ble det drevet i stor stil. Dette regnes som det første industrielle tiltaket på Freiøya. I gammel tid var veiforbindelsene ofte dårlige. Opparbeidede veier fantes ikke på Freiøya før på 1800-tallet. Litt trafikk gikk nok allikevel over øya på skogs- og seterveier. Vei mellom Bolga og Frei ble bygd omkring 1820. Mellom Bolga og Valen (i Vadsteinsvika) ble det ikke bygd vei før i 1931 da lærerinne Ingeborg Ellingsæther donerte 10 000 kroner til formålet. Så i tida før det eksisterte brukbare veier var det sjøen som var den vanligste ferdselsåren, og som en følge av dette var forbindelsene ofte bedre over Bremsnesfjorden enn mellom nordsida og sørsida av Freiøya. Slik sett kan man forstå at Bolga i gammel tid ikke tilhørte samme kommune som sørsiden av øya. Før 1897 hørte nemlig Bolga og resten av nordsiden av Freiøya til Kvernes kommune. Fra dette året kom området inn under Bremsnes kommune. Først 1. januar 1964 ble nordsiden av øya overført til Frei kommune, og fom. 1. januar 2008 ligger Bolga og resten av Freiøya nå i den nye Kristiansund storkommune. Denne skiftende kommunetilhørigheten har gjort sitt til at det ikke alltid er like lett å finne historisk materiale om bygda. Meise. Meise er et sted og en kommune i den belgiske provinsen Flamsk Brabant. Merchtem. Merchtem er et sted og en kommune i den belgiske provinsen Flamsk Brabant. Opwijk. Opwijk er et sted og en kommune i den belgiske provinsen Flamsk Brabant. Det bor ca 12.500 mennesker i kommunen, og den har en areal på 11,59 km². Gerald R. Ford internasjonale lufthavn. Gerald R. Ford internasjonale lufthavn (IATA: GRR, ICAO: KGRR) er en flyplass i Kent County i Michigan i USA. Den er oppkalt etter tidligere president Gerald Ford, som var fra området. Flyplassen dekker byen Grand Rapids og den vestre delen av delstaten. Flyplassen ble åpnet i 1964. I 1977 fikk den status som internasjonal flyplass. I perioden 1997-2001 var den kraftig ombygd med blant annet nye rullebaner og ny terminal. I 2004 hadde Gerald R. Ford internasjonale lufthavn for første gang mer enn 2 millioner passasjerer i året. Overijse. Overijse er et sted og en kommune i den belgiske provinsen Flamsk Brabant. Zaventem (kommune). Zaventem er en kommune i den belgiske provinsen Flamsk Brabant. ASUS Eee PC. Asus Eee PC er en NettPC som finnes i flere versjoner, som 701, 701SD, 900, 900A, 901, 1000, 1000HD. Asus Eee er beregnet på enkelt kontorarbeid. Standard konfigurasjon er 1 GB ram, skjerm mellom 7-10", Intel skjermkort og en billig Intel Celeron 900 ULV/Atom 1.6 Ghz prosessor. I 901 eller nyere har man N trådløs nettverk forbindelse, Atom prosessor. Man kan velge mellom SSD disk og vanlig harddisk. Kompatible operativsystemer. Ubuntu, Ubuntu Eee, Fedora, openSuSE, Debian, Arch Linux, Puppy, Backtrack Spesifikasjon. Alle modeller har skjerm med LED baklys. Den nye Asus N10 som ennå ikke er utgitt, vil ha bedre skjermkort Geforce 9300M og 10.2" skjerm. Alternativ til EEE er Acer Aspire One eller MSI U100 Wind Det finnes også Eee Box B202 som er et stasjonær alternativ for NettPC uten skjerm. Se også artikkelen på Engelsk wikipedia Italias Grand Prix 2004. Italias Grand Prix 2004 var et Formel 1-løp arrangert 10. – 12. september 2004 på Autodromo Nazionale Monza i Italia. Det var det femtende løpet i Formel 1-sesongen 2004. Eksterne lenker. 2004 Radio P5 Risør. Radio P5 Risør (tidligere kalt Radio Risør) er lokalradioen for Risør og Gjerstad. Denne stasjonen er nå lagt ned. Radio P5 Risør var søsterkanalen til Radio P5 i Arendal. Mummimamma. Mummimamma er moren til Mummitrollet, og hun er gift med Mummipappa. Hun bærer alltid en svart veske og er alltid grei og snill. Når de skal ut på tur, er det eneste Mummimamma tenker på å lage nok mat, for hun er veldig opptatt av at alle skal ha det bra. Hun kokkelerer, ordner i huset, rer opp senger og ordner i hagen dagen lang, hvis hun ikke er på besøk hos Filifjonka eller er i grønnsakhagen sin. Mummimamma er veldig omsorgsfull og hjelper alltid de som er lei seg eller som har noe på hjertet. Mummimamma bor i det blå mummihuset. Mummimamma er den perfekte mamma i Mummidalen. Piasecki Aircraft Corporation. Piasecki Aircraft Corporation er en amerikansk helikopterprodusent med hovedkontor i Essington, Pennsylvania. Selskapet ble grunnlagt i 1955 av helikopterpioneren Frank Piasecki. Historie. I 1936 dannet Frank Piasecki og en gruppe ingeniør-studenter ved University of Pennsylvania selskapet P-V Engineering Forum for å designe og bygge sitt eget helikopter. Selskapet ble i 1946 omdøpt til Piasecki Helicopter Corporation. I 1955 forlot Frank Piasecki selskapet, og navnet ble endret til Vertol Aircraft Corporation, som senere ble oppkjøpt av Boeing. Frank Piasecki og flere av hans opprinnelige medarbeidere grunnla i 1955 Piasecki Aircraft Corporation for å arbeide med nye VTOL-konsepter (Vertical Take Off and Landing). Selskapet fokuserte på utvikling av avanserte helikopter-konfigurasjoner, og større løfte-evne og høyere marsj-hastighet var viktige mål. Selskapet er forhandler for det polske PZL Swidnik W-3A Sokol-helikopteret, og produserer også varmeapparater for fly. I 2008 utfører selskapet flytester med det eksperimentelle helikopteret Piasecki X-49, et Sikorsky SH-60F «Oceanhawk» helikopter ombygd og modifisert av Piasecki Aircraft Corporation. Rolf Trolle Andersen. Rolf Trolle Andersen (født 14. mars 1945 i Oslo) er en norsk diplomat. Han var hoffsjef ved Det kongelige hoff fra 2004 til 2009. Bakgrunn. Trolle Andersen er sønn av ambassadør Rolf Andersen og barnebarn av den danske utforskeren av Grønland, marinekapteinen Alf Trolle. Han er utdannet cand.jur. Diplomatisk virke. Etter endt utdannelse som jurist begynte begynte Trolle Andersen som aspirant i Utenriksdepartementet i 1971. I 1973 ble han ambassadesekretær i Ottawa. Fra 1979 var han førstesekretær ved Norges ambassade i Athen. I 1990 ble han ambassadør i Romania med sideakkreditering til Moldova. Han var senere ambassadør til Hellas og var til 2004 Norges ambassadør i Paris. Etter en kortere periode som ambassadør til Østerrike ble han utnevnt til hoffsjef. Trolle Andersen har som diplomat hatt oppgaver som knyttet til Norges rolle i fredsforhandlinger i Midtøsten. Han overtok i 1994 ansvaret som Utenriksdepartementets koordinator for fredsprosessen etter Terje Rød-Larsen og satt med dette til 1997. I sitt virke i Utenriksdepartementet har Trolle Andersen også vært spesialrådgiver for spørsmål knyttet til Antarktis. Han spilte en sentral rolle i arbeidet med utarbeidelsen av miljøprotokoll for kontinentet. Hoffsjef. Trolle Andersen ble i 2004 utnevnt til hoffsjef. Han har i denne stillingen vært øverste leder for virksomheten ved hoffet og har fungert som kongens rådgiver. Stillingen som hoffsjef har også medført at Trolle Andersen har hatt seremonielle og protokollære oppgaver. Han har vært medlem av ordensrådet og skattmester for St. Olavs orden og har vært ordenens kansler og leder for ordensrådet for Den kongelige norske fortjenstorden. Trolle Andersen overlot 2. februar 2009 stillingen som hoffsjef til Åge Bernhard Grutle. Utmerkelser. Trolle Andersen ble i 1991 utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden. Kongen forfremmet 19. desember 2006 Trolle Andersen til kommandør med stjerne «for fortjenstfullt virke i H.M. Kongens tjeneste». I 2004 ble han utnevnt til storkors av Republikken Italias fortjenstorden. Spanias konge utnevnte 26. mai 2006 Trolle Andersen til storkors av Den sivile fortjenstorden. Moon Sun-myung. Moon Sun-myung (født 25. februar 1920 i Nord-Pyongan, død 2. september 2012) var grunnleggeren og lederen av den religiøse bevegelsen Den forente familie. Han vokste opp i en prestbyteriansk familie. Da han var 15 år gammel hevdet han at Jesus Kristus viste seg for ham og spurte Moon om han ville fullføre det arbeidet han selv ikke hadde fått utføre. Etter dette skal Moon ha hatt stadig åndelig kontakt med Moses, Buddha, Abraham og igjen Jesus. Etter å ha begynt å forkynne, grunnla han sin første kirke «Broad Sea Church» i Nord-Korea i 1946. Kort tid etter ble han sendt til en fangeleir hvor han satt i tre år. Han ble frigjort av FN-soldater under Koreakrigen. Etter løslatelsen dro han til Sør-Korea og i 1954 organiserte han Den forente familie. Greta Sårheim Veien. Greta Sårheim Veien (født 27. januar 1955 på Breim i Gloppen kommune) er en norsk førskolelærer og tidligere friidrettsutøver som kombinerte noe uvanlig spydkast og diskoskast på høyt nasjonalt nivå. Hun ble norsk mester i spyd i 1973 og 1978, og har ytterligere seks NM-medaljer. Sårheim Veien representerte idrettslaget Breim IL. Greta Sårheim Veien er gift med entreprenør Roald Veien. Idrettskarriere. Sårheim Veien var en av de ledende kvinnelige spydkasterne i Norge på 1970-tallet og hennes personbeste på 53,26 meter, står som det 8. beste resultat i Norge med den gamle spydtypen. Hennes personbeste i diskos på 49,96 meter fra et stevne i Førde, 27. mai 1978 gir henne niende plass på listene over Norges beste gjennom alle tider. Hun har sju NM-medaljer i spyd, hvorav to gull fra 1973 og 1978. Under NM i 1977 vant hun to bronsemedaljer, en i spyd og en i diskos. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Verdensmesterskapet i turn 2003. Det 37. verdensmesterskapet i turn ble arrangert i perioden 16. til 24. august 2003, i Anaheim i USA. Knut Andreas Olsen. Knut Andreas Olsen (født 19. januar 1944, død 13. august 2008) bedre kjent som Knutta, var en profesjonell trubadur fra Arendal, Aust-Agder. Bakgrunn. Knutta vokste opp på Eydehavn, og begynte allerede med sang og musikk i søndagsskolen. Han kjøpte gitar for konfirmasjonspengene, og spilte 50-talls rock i ungdomstiden. Hans musikalske karriere var mer eller mindre basert rundt Folkets Hus Eydehavn. Han spilte i rockebandet "Hot Five", bl.a som var revyorkester for den tradisjonelle Granerevyen i Arendal i 1962 og 1963. Han debuterte i samme revy som tekstforfatter, komponist og artist i 1967, og var med i 16 revyer. Han arbeidet innen industrien før han han startet som profesjonell trubadur i 1982 på heltid, med utgivelse av LP-en "Det har raba ifra tåga...". Han ga ut flere musikkalbum, og tok jobber som trubadur for kommuner, lag, foreninger og næringsliv i Vest- og Aust-Agder. Priser. Knutta mottok Aust-Agder fylkes kulturpris i 1990 og Folkets Hus hederspris post mortem i 2008. Han ble begravet i Stokken kirke 20. august 2008. Representanter fra lokalt arbeidsliv, idrettslag, Eydehavnmuseet, Filadelfia, Arbeiderpartiet med flere, møtte i begravelsen. Minnetale ble hold av bl.a fylkesordfører i Aust-Agder, Laila Øygarden, ordfører i Arendal, Torill Rolstad Larsen og arbeiderpartileder i Aust-Agder, May Britt Lunde. Lillebæltsbroen (1935). Lillebæltsbroen eller Den gamle Lillebæltsbro over Lillebælt var den første faste forbindelse mellom Jylland og Fyn. Den kombinerte vei- og jernbanebroen ble dels bygget under den store depresjonen for å holde arbeidsløsheten nede; arbeidet ble startet i 1929 og varte til 1935, og broen ble innviet 14. mai samme år. Broen er 1 178 meter lang og 20,5 meter bred. Fri seilingshøyde er 33 meter. Broen er utstyrt med 2 jernbanespor og 2 meget smale kjørefelt. Broen erstattet fergeforbindelsen mellom Strib og Fredericia. Broen ble avlastet i 1970, da den nye Lillebæltsbroen overtok en stor del av veitrafikken. Det er Banedanmark som står for vedlikehold av broen. De fem brofagene har blitt malt i perioden 2003–07, sist brofagene ble malt var i perioden 1966–71. Jamesoniaslekten. Jamesonia-slekten (latin: "Jamesonia"), er en liten slekt av bregner innenfor hestesprengfamilien "(Adiantaceae)", som sammen med den meget nærstående slekten Eriosorus danner en monofyletisk gruppe i Latin-Amerika. I tillegg er slekten "Pterozonium" relativt nærstående. Slekten henføres i moderne, internasjonal systematikk til en familie man kaller "Pteridaceae", og som omfatter også hestespreng-gruppen. Antall arter er minst 16, og de vokser i kjølige, fuktige høyland 1 500-5 000 meter over havet i Sør-Amerika fra sørlige Mexico og sørvover til Bolivia og Brasil, med hovedbestanden i Andesfjellene. Slekten er ung, diversifisert og habitatet er økologisk sett ungt. Jamesonia pulchra ble beskrevet allerede i 1830. Det har raba igjen…nye og kjente spor…. "Det har raba igjen...nye og kjente spor..." er et musikkalbum fra Knut Andreas Olsen (Knutta) fra Eydehavn. Albumet ble utgitt i 2004 og var Knuttas sjette og siste albumutgivelse før han døde i 2008. «Det har raba ifra tåga» er Arendalsutrykk for at snøen har rast fra taket. Første elleve spor er nyprodusert, hvor syv er ikke publisert tidligere. Sporet «Barnas vår» er om Knuttas oppvekst på Eydehavn. Albumet er produsert i «Sandfield Studio» på Tromøy med Kenneth Sandåker som lydtekniker, produsent var Knut Andreas Olsen, og Knut Hegland var med-produsent. Lars Petter Forberg. Lars Petter Forberg (født 16. april 1947) er en norsk diplomat. Han har tidligere vært hoffsjef ved Det kongelige hoff. Forberg har militær bakgrunn fra Luftforsvaret. Han arbeidet i 25 år i ulike stillinger ved hoffet, blant annet som kongens adjutant. Karrieren ved hoffet ble avsluttet som hoffmarskalk og hoffsjef. Etter at han i 2004 gikk av som hoffsjef, begynte Forberg en karriere som diplomat. Forberg har siden 2004 vært Norges ambassadør til Sveits, ble samme år sideakkreditert som ambassadør ved Den hellige stol og fra 2005 til Liechtenstein. I august 2008 ble det kjent at Forberg fratrer stillingen som ambassadør og tar permisjon fra Utenriksdepartementet for å begynne å arbeide som rådgiver for emiren av Qatar. Utmerkelser. Forberg er siden 2004 innehaver av storkors av St. Olavs orden. Forberg ble i 1997 utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Spanias konge utnevnte 21. april 1995 Forberg til storkors av Den sivile fortjenstorden. Forberg ble i 1998 av Estlands president utnevnt til første klasse (tilsvarende storkors) av Den hvite stjernes orden. Han er også innehaver av 1. klasse av Storhertug Gediminas av Litauens orden. Svømming under Sommer-OL 2008 – 200 meter fri damer. Øvelsen 200 meter fri damer ved Sommer-OL 2008 fant sted mellom 14. og 13. august i Beijing nasjonale vannsportsenter. Det ble avholdt seks innledende heat, hvor de fleste hadde maks antall svømmere med, åtte. Plasseringene som blir oppnådd i de enkelte heatene hadde ikke direkte betydningen, bare utøverne med de seksten beste tidene gikk videre til semifinalene. De to semifinaleheatene som ble avholdt bestod av åtte svømmere. Svømmerne med de åtte raskeste tidene igjen gikk til finalen, hvor de konkurrerte i ett siste heat om sluttresultatene. Kvalifikasjonskravene for øvelsen var 1.59,30 sekunder (A-krav) og 2:03,50 sekunder (B-krav). De nasjonale olympiske komiteene med to eller flere svømmere som tilfredsstilte kunne stille med inntil to av svømmerne, ellers kunne de stille med en svømmer som hadde oppnådd B-kravet. Kerri Walsh. Kerri Lee Walsh (født 15. august 1978 i Santa Clara, California er en profesjonell amerikansk sandvolleyballspiller. Walsh og lagkamerat Misty May-Treanor er gullmedaljører i sandvolleyball både i sommer-OL 2004 i Athen samt sommer-OL 2008 i Beijing. Tidligere år. Walsh ble født i Santa Clara, California. Hun vokste opp i Saratoga, California. High school. Som elev ved high school spilte Walsh innendørs volleyball ved Archbishop Mitty High School i San Jose, California. Hun tok eksamen i 1996. I high school-konkurranser spilte hun mot sin nåværende partner, Misty May-Treanor. College. Walsh fortsatte på Stanford University, hvor hun vant nasjonale titler i 1996 samt 1997 og ble medlem av USAs landslag i 1999 og 2000. Hun tok eksamen ved Stanford university i 1999 med bachelorgrad i amerikanske studier. Profesjonell karriere. Welsh spiller profesjonell sandvolleyball i den amerikanske AVP Tour samt internasjonalt i FMB World Tour. 23. juli 1996 toppet Walsh $ 1 million i fortjeneste. Sydney 2000. Welsh spilte i sommer-OL 2000 i Sydney på det amerikanske innendørskvinnelandslag, som fikk en fjerde plass. Hun misset flere av de første konkurransene på grunn av en falsk positiv dopingtest. Etter å ha avlagt prøve på nytt, ble Walsh frikjent og fikk tillatelse til å fortsette å spille. Athen 2004. Under sommer-OL 2004 i Athen vant Walsh og May-Treanor gullmedalje i kvinnenes sandvolleyball uten å tape en eneste konkurranse. Beijing 2008. 21. august 2008 vant Walsh og Treanor gull for USA i sommer-OL i Beijing ved å beseire det førsteseedete kinesiske laget til Wang Jie og Tian Jia. May-Treanor og Walsh har ikke tapt et eneste sett i noen av de seneste olympiske sommerlekene. Øvrige meritter. Walsh har kallenavnet Six Feet of Sunshine og er 1.91 meter høy. Hun er bosatt i Hermosa Beach, California og er gift med den amerikanske sandvolleyballspilleren Casey Jennings. Øyen. Øyen er to garder i Sør-Odal og også navnet på øya som gardstuna ligger på. De to gardsnavna skilles som Øvre og Nedre Øyen. Øyen er Storsjøens største øy. I dag er det to gardsbruk på Øyen som er bofaste. Hytter står på Bergenden, Vestby, Fjellbo, Holmestrand, Øyensbråten og på Moengnes som ligger på Engene. På Nylenda står bare noen falleferdige hus. Øyen er et viktig område for flere dyrearter. Historie. Øyen har en eldgammel bebyggelse hvor den første boplassen kan være over 2000 år gammel. Området har historier om både konger og plyndringer. Omkring 1300 ble garden delt i et øvre og et nedre bruk slik det fortsatt er i dag. Øyen er kanskje Oppstads eldste bosted og het før 1400 "Ullerøy" etter guden Ull. Siden ble navnet forkorta til "Øya". Navnet er i dag egentlig "Øyn", som er den stivna dativforma av hunkjønnsordet øy. Den moderne skrivemåten er ei mistolking av navnet som riksmålets bestemte form øyen. Uttalen av navnet er "Ejn", med e, da "øy" uttales "ejj" på odøling. Deler av øya hører til Seimsjøen naturreservat. På Øyen har det vært et helt samfunn for seg med fem store gardsbruk og over 12 husmannsplasser. Mange av disse plassene kan man ennå finne rester av i skogen. Ute i Storsjøen ligger Rovøya. Der ute var det både husmannsplass og danseplass. Det ble visstnok tatt 10 øre for å ro folk over fra Bergenden til festplassen og 20 øre tilbake. Tidligere var Øyen et svært sentralt sted, da båtveien var letteste fremkomstvei i bygda. Herfra var det kort vei til både Sand og Mo over Storsjøen og til Oppstad langs Oppstadåa. Her ute har det også vært en egen skole som først sto på haugen på tunet til Øvre Øyen. I 1918 ble den flytta ut til Bergenden på nordenden av Øyen, og i 1920 ble den nedlagt. Skolen ble holdt i den ene enden av størhuset som står på Øvre Øyen i dag. Gammelt på Øyen. På Øyen har det blitt funnet en hel del gamle gjenstander. Ei steinøks, noen pilspisser, et skår av en klebersteinsbolle og ei gammel bjørnesaks fra 1800-tallet er eksempler på ting som har blitt funnet. Noe er sendt til Universitetets Oldsaksamling i Oslo. Ovenfor bebyggelsen på Øyen begynner den bratte stigningen opp Brattberget. Andre navn på dette berget er Korpberget og Varden. På veien opp ligger to fangstgroper og på toppen fire gravrøyser. Fra toppen kan man se til Spiksetvarden og enda lenger. Like bortafor de fire gravrøysene ligger enda ei røys til i skogen. Dyreliv. Flere spesielle fuglearter holder til på Øyen. Øya er et viktig yngleområde for blant annet grønnspett, dvergspett, vendehals, vipe, jordugle, dvergfalk, rosenfink, stjertmeis, bøksanger, perleugle og tretåspett, viktig rasteområde for steinvender, leveområde for jerpe og et viktig beiteområde for fiskeørn. Engene. Engene er ei langstrakt øy i Storsjøen i Sør-Odal. Øya er nesten fem kilometer lang. Den ligger mellom Vesleåa på den ene sida og Songnessjøen, Nora, Grunnsjøen og Seimsjøen på den andre sida. Området er viktig både for jordbruk og båtferdsel. Topografi. Vesleåa kommer fra Songnessjøen i Storsjøen og ender opp i Oppstadåa ved Seimsjøen. En holme der heter Grøntua. På grunn av lite fall i Vesleåa kan den renne begge veier, alt etter hvor stor forskjellen er mellom vannstanden i Glåma og i Storsjøen. Det er dette spesielle fenomenet som danner det unike deltaområdet som har gitt helt særegne egenskaper for jordbruk og gitt meget gode muligheter for et rikt dyre- og planteliv. Engene er en del av et naturlig fuglefotdelta som faktisk er skapt av denne forlengelsen av Oppstadåa når den renner oppover fra Glåma og inn i Storsjøen. Dette er det eneste tilfellet i Norge hvor dette skjer i noe merkbart omfang. Deler av øya inngår i Seimsjøen naturreservat. Engene er et viktig yngleområde for makrellterne. Sammen med Vesleåa og resten av Oppstadåa er øya også et veldig viktig leveområde for bever. Bruk av området. Alle gardene i Oppstadbakken hadde enger på denne øya eller på andre sida av Vesleåa. Kvaliteten på høyet som ble slått her var så god at personer som hadde god greie på høy kunne se forskjell på høy som var slått på Engene og det som var slått andre steder i bygda. Grunnen til dette er at vannet flommer opp over jorda her hver vår. Enga som hørte til Nust heter Likarholtet eller Likhellholtet etter ei steinhelle som ligger ved sjøkanten på østsida. Dette er det eneste stedet på øya hvor fjellet kommer opp i dagen. I den tida da kretsen omkring Austvatn hørte til Oppstad sogn ble alle døde derfra begravet på Oppstad kirke. Ved likferd ble den døde rodd over Storsjøen til Likarhella, og derfra videre til Oppstad kirke. Skinnbergsenga som lå på andre sida av Vesleåa var ei slåtteng under Auli og er i dag kjent som Ringås. Herfra går det bru over til Ringås båthavn som ligger på vestsida av Engene. Videre fra båthavna går det en vei på fylling over Nora til Veverneset på Øyen. Flere hytter er satt opp på øya. Bursaphelenchus xylophilus. "Bursaphelenchus xylophilus" også omtalt som furuvednematode, er en rundorm tilhørende furuvednematodene. Den millimeterstore rundormen bor i nåletrær. Den eksisterer i levende trær, men helst i tømmer, hugstavfall samt trevirke. Den er et fryktet skadedyr på nåletrær, og finnes lengre sør i Europa. Furuvednematode er en såkalt "dørstokkart" som ennå ikke har spredt seg til norske skoger, men dette kan skje, ved import av trevirke eller at den kan følger med embalasje av trevirke. Derfor er arten nå oppført i norsk svarteliste 2012. Furuvednematoder kan bare bevege seg over korte avstander og blir spredt av biller, særskilt furubukker. Den skaper visning samt død. I varmt klima kan dette foregå raskt. Det er uvisst hvor fort det eventuelt vil hende i Norge. Den stammer fra Nord-Amerika og er spredd til Kina, Japan, Korea, Taiwan og Mexico. I 1999 ble furuvednematoden "Bursaphelenchus xylophilus", påvist i Portugal. Antageligvis kom den dit i kinesiske trepaller. Der har den per 20. august 2008 ødelagt ni millioner mål med furuskog. Den er ikke påvist andre steder i Europa. Det alvorligste angrepet var i Japan og hadde sin topp i 1979. Da var 25% av furuskogene infisert. Tilsammen døde det trær tilsvarende 2,4 millioner kubikkmeter trevirke. Svømming under Sommer-OL 2008 – 100 meter brystsvømming damer. Øvelsen 100 meter brystsvømming damer ved Sommer-OL 2008 fant sted fra 10. til 12. august i Beijing nasjonale vannsportsenter. Kvalifikasjonskravene var 1.09,01 (A-krav) og 1.11,43 (B-krav). Norge var ikke representert i øvelsen. Oversikt. Alle tider er China Standard Time (UTC+8) Argyrochosmaslekten. Argyrochosmaslekten (latin: "Argyrochosma") er en slekt av bregner innenfor hestesprengfamilien. De tilhører gruppen av flikbladete bregner som lever i halvtørre, varme habitater – "Cheliantoides". Genetisk står de innen samme familie nærmere slekten Pellaea enn Notholaena. Argyrochosma vokser bare i Amerika, fra nord til sør. Det er om lag 20 arter i slekten, og de kalles ofte for «false cloak ferns» på engelsk. Bladene er oftest under 40 cm lange og uten hår, de har blågrønne eller grågrønne deler, og er normalt flikete med to rekker av fliker, som hos så mange andre bregnegrupper. Stadler Rail. Stadler Rail AG er en sveitsisk togprodusent, basert i Bussnang. Den ble grunnlagt som "Ingenieurbüro Stadler" i 1942 av Ernst Stadler i Zürich. Storaksjonær Peter Spuhler kjøpte seg inn i selskapet i 1989. Siden 1989 har selskapet vokst fra et par titalls ansatte i Sveits til 2.500 ansatte i Sveits, Tyskland, Ungarn og Polen. Omsetningen ligger på rundt fem milliarder kroner i året. Stadler fikk i år 2008 en bestilling på 50 5-vogners motorvognsett av modellen FLIRT til NSB i Norge. Jan Borg. Jan Erik Borg (født 1. mai 1938 i Oslo) er en tidligere norsk journalist, krigsreporter og filmprodusent. Han har også produsert en rekke oppdragsfilmer for både TV og organisasjoner. Borg var den eneste internasjonale korrespondent tilstede med filmkamera i Praha da Warszawapakt-landene invaderte Tsjekkoslovakia 20. august 1968. Hans filmsekvenser ble vist verden rundt. Han var også i Gaza i 1967 hvor han dekket Seksdagerskrigen, og i 1968 dekket han studentopptøyene i Paris. Samme år fløy han med den legendariske piloten Carl Gustav von Rosen til Biafra. Like etter skulle han filme OL-seilasene i Acapulco, men havnet midt oppi de voldsomme studentopptøyene i Mexico by. Her ble han nesten ble drept etter at politiet stormet mot massene på «De tre kulturers plass». Flere hundre protestanter ble skutt av politiet. Han dekket også krigen mellom Malaysia og Indonesia, Vietnamkrigen og krigen mellom India og Pakistan. Borg begynte å arbeide for United Press International i ung alder og han fikk sin journalistutdanning der. Da han var 23 år gammel ble han UPI-sjef i Berlin. På 1980-tallet begynte han i videobransjen og etablerte Borg Film og Video. Han lagde en rekke programmer for NRK og for diverse organisasjoner og bedrifter. Han har etter yrkeskarrieren vært et aktivt medlem av Lions. Han er nå pensjonert Cheilanthesslekten. Cheilanthesslekten (latin: "Cheilanthes") er en slekt av bregner innenfor hestesprengfamilien. De tilhører gruppen av flikbladete bregner som lever i varme og tørre habitater – "Cheliantoides". Argyrochosma vokser i høylandet i tørre områder av tempererte og subtropiske strøk, og de kalles ofte for «lip ferns» på engelsk. De har omtrent 180 arter. Bladene vokser direkte fra rotstokken og er oftest dekket med hår. De er normalt flikete med to rekker av fliker, som hos så mange andre bregnegrupper. Ofte er undersiden brungrå eller brun-grønn under de ellers blekgrønne eller grågrønne bladene. Arter. "Cheilanthes glauca" er en liten bregne i Andesfjellene i sørlige Chile. Den vokser på skrinn fjellgrunn med varme somre og snødekte vintre. Marciano della Chiana. Marciano della Chiana er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Den grenser til kommunene Arezzo, Castiglion Fiorentino, Foiano della Chiana, Lucignano og Monte San Savino. Frazioni. Badicorte, Cesa, San Giovanni dei Mori Monte San Savino. Monte San Savino er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Den grenser til kommunene Arezzo, Bucine, Civitella in Val di Chiana, Lucignano, Marciano della Chiana, Rapolano Terme (SI). Frazioni. Alberoro, Dreini, Gargonza, Montagnano, Palazzuolo, Verniana Pellaeaslekten. Pellaeaslekten (latin: "Pellaea") er en slekt av bregner innenfor hestesprengfamilien. De tilhører gruppen av flikbladete bregner som lever i halvtørre, varme habitater – "Cheliantoides". Genetisk står de innen samme familie svært nær nærmere slekten Cheilanthes, enkelte grupper av forfatetre plasserer endel arter (for eksempel den afrikanske "Pellaea viridis") vekselvis i de to slektene. Pellaea vokser i Amerika, fra nord til sør, i sentrale Afrika, og i østlige Australia samt New Zealand. De kalles ofte for «cliff brakes» på engelsk. Montemignaio. Montemignaio er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Den ligger ca. 30 km. fra Firenze, og grenser til kommunene Castel San Niccolò, Pelago (FI), Pratovecchio, Reggello (FI) og Rufina (FI). Frazioni. Pieve, Molino, Castello, Cerreto, Prato, Campiano, Casodi, Cozzo, Masso, Poggiolino, Forcanasso, Santo, Serraia, Valendaia, Treggiaia, Fornello, Cameronci, Liconia, Vignola, Consuma, Secchieta, Fossatello, Masso Rovinato, La Fonte, Assillo, Brustichino. Monterchi. Monterchi er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Den grenser til kommunene Anghiari, Arezzo, Citerna (PG), Città di Castello (PG) og Monte Santa Maria Tiberina (PG). Frazioni. Borgacciano, Fonaco, Le Ville, Padonchia, Pianezze, Pocaia, Ripoli Notholaenaslekten. Notholaenaslekten (latin: "Notholaena") er en slekt av bregner innenfor hestesprengfamilien. De tilhører gruppen av flikbladete bregner som lever i halvtørre, varme habitater – "Cheliantoides". Genetisk står de innen samme familie relativt nær nærmere slekten Argyrochosma, som også (men i mindre grad) har et pulveraktig dekke på bladene som hindrer uttørking og saltskader. Bladene er dobbeltflikete, som hos så mange andre bregneslekter. Notholaena vokser i Amerika, fra nord til sør, samt i sentrale og vestlige Europa. De kalles ofte for «cliff brakes» på engelsk. Montevarchi. Montevarchi er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Den ligger ved Arnoelven og grenser til kommunene Bucine, Cavriglia, Gaiole in Chianti (SI), Pergine Valdarno, San Giovanni Valdarno og Terranuova Bracciolini. Frazioni. Caposelvi, Levane, Levanella, Mercatale Valdarno, Moncioni, Rendola, Ricasoli, Ventena Astrolepisslekten. Astrolepisslekten (latin: "Astrolepis") er en slekt av flerårige bregner innenfor hestesprengfamilien. De tilhører gruppen av flikbladete bregner som lever i halvtørre, varme habitater – "Cheliantoides". Den ble først beskrevet i 1989 og 1992. Bladene er dobbelt flikete som hos så mange andre grupper av bregner, og bladene er grågrønne og hårdekte på oversiden og grønnbrune eller gulgrønne på undersiden. Hos hybridarten "Astrolepis integerrima" er bladene nesten sort-grå, med brun-grå undersider. Astrolepis vokser i Amerika, fra nord til sør. Habitatet er ørken eller halvørken. Høyden er inntil 45 cm. Ortignano Raggiolo. Ortignano Raggiolo er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Den grenser til kommunene Bibbiena, Castel Focognano, Castel San Niccolò, Loro Ciuffenna og Poppi. Frazioni. Badia a Tega, Raggiolo, San Piero in Frassino, Villa Verdensmesterskapet i turn 2005. Det 38. verdensmesterskapet i turn ble arrangert 21. til 27. november 2005, i Melbourne i Australia. Individuell mangekamp. "Obs.:" Frittstående (Fr.), Bøylehest (Bøy.), Ringer (Ring.), Hopp (Hopp), Skranke (Skr.), Svingstang (Sv.st.) Pergine Valdarno. Pergine Valdarno er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Bucine, Civitella in Val di Chiana, Laterina, Montevarchi og Terranuova Bracciolini. Frazioni. Montalto, Pieve a Presciano, Poggio Bagnoli, Ponticino Pian di Scò. Pian di Scò er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Castelfranco di Sopra, Figline Valdarno (FI) og Reggello (FI). Frazioni. Faella, Menzano, San Miniato, Simonti, Vaggio Aust-Torpa. Aust-Torpa er et bygdeområde i Torpa i Nordre Land kommune. Det ligger langs RV250 mellom Dokka og Lillehammer. Den sentrale delen av Aust-Torpa regnes som bygdesenteret i Torpa. Der finnes Torpa barne- og ungdomsskole, Torpa bo- og servicesenter (gamle-/sykehjem), en Joker nærbutikk (Veisten handel) og en kiosk med fastfood og videoutleie. Ringamålako. Ringamålako er en svensk, tradisjonell kurase. Historie og utbredelse. Ringamålako stammer hovedsakelig fra én besetning i Blekinge i Sverige. Besetningen var fram til 1990-tallet avlet fram med egne gårdsokser, og hadde ikke mottatt genmateriale fra moderne kuraser. Ringamålako er dermed definert som allmogeku, som er en samlebetegnelse for tradisjonelle svenske kuraser. Andre allmogeraser i Sverige er bohuskulla og väneko. Innen rasen ringamålako har man også innlemmet dyr fra andre besetninger i Sverige. Disse danner undergrupper i ringamåla-rasen kalt Rögnarödsko og Granemålako. Per 1. januar 2008 var det registrert 123 ringamålakyr. Kjennetegn. Dyrene fra ringamålako sin originalbesetning minner om SRB-kyr fra 1940-tallet. I tillegg har dyrene innslag fra forgjengeren till SRB, som het RSB (Rödbrokig svensk boskap). Ringamålako er liten av vekst (400-450 kg). Dyrene er rødbrune med innslag av hvitt. Det finnes også svarte dyr. Ringamålako er hornet. Dyrene er spenstige og lettbevegelige. Pieve Santo Stefano. Pieve Santo Stefano er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Anghiari, Badia Tedalda, Caprese Michelangelo, Chiusi della Verna, Sansepolcro og Verghereto (FC). Frazioni. Baldignano, Bulciano, Castelnuovo, Cercetole, Cirignone, Madonnuccia, Mignano, Montalone, Sigliano, Tizzano, Valdazze, Valsavignone, Viamaggio, Ville di Roti Cyatheaceaefamilien. Cyatheaceae er en familie av store, tre-liknende bregner innen ordenen "Cyatheales", og inneholder foreløpig fire slekter. I tillegg regner man normalt slekten "Hymenophyllopsis". Disse bregnene er tropiske og subtropiske og vokser opprett og bare unntaksvis krypende. De oppstod i jura og er således svært gamle planter, men mange av dagens arter er atskillig yngre, fra tertiær. Tre-bregnene kan bli inntil høye og er verdens største bregner. Bladene kan bli lange og hele «trekronen» kan anta en diameter på opptil Bladene har skjellaktige dekke i stedet for plantehår. Taksonomien og fylogenien er omstridt; det antas at en av slektene, "Cyathea", vil bli splittet opp, da den inneholder en enorm mengde arter som lett feilplasseres. Denne slekten har omtrent 115 arter i den Gamle verden og mer enn 150 mer eller mindre sikre arter i den Nye verden. Slekten "Alsophila" har om lag 270 arter. Familiens taksonomi. "For en mer omfattende taksonomi, se: Bregneplanter" Værløse flystasjon. Fra en flyoppvisning ved Værløse flystasjon i 2002 Værløse flystasjon var Danmarks første operative flystasjon. Området ble benyttet fra årene 1910-1912 som en teltplass for hærens rekrutter, det var først fra 1934 og frem til krigsutbruddet at det ble etablert en flystasjon der. Værløse flystasjon ble nedlagt i 2004. Shinai. Shinai er et sverd av bambus som brukes i kampsporten Kendo. Historie. På 1800-tallet og tidligere ble det benyttet tresverd (Bokken) eller ekte sverd, noe som førte til skader og noen ganger døden. På bakgrunn av dette utviklet man Shinai, for med denne å kunne fullføre et fullt slag i kamp uten å skade motstanderen. Bokken blir fremdeles brukt i Kendo til kata. Oppbygning. Sverdet er laget av 4 bambusspiler som holdes fast av 3 lærdeler, tsuka (håndtak), saki-gawa (tupp) og naka-yui. Det finnes også en produsent som lager Shinai i karbonfiber. Normalt brukes en Shinai, men det finnes de som bruker to. Man kan få Shinai i forskjellige størrelser og vekt, i konkurranse er det regler som regulerer dette. center Bruk. Man slår med sverdet på punkter på motstanderen og får poeng ut ifra hvilke punkter man treffer. Levende Skog. Levende Skog-standarden er en nasjonal standard for hvordan skogbruksdrift skal ta hensyn til miljø og friluftsliv. Standarden ble til gjennom samarbeid mellom skogbruket, skogindustrien, fagbevegelsen, friluftslivsorganisasjoner og miljøorganisasjoner, og ble etablert i 1998. Levende Skog ble revidert i 2006. Innhold. Noen av kravpunktene er formulert som generelle mål, mens andre gir konkrete retningslinjer for hvordan hogst skal drives. Eksempler på dette er hvor mange livløpstrær som skal stå igjen per dekar etter en hogst, krav til kantsoner mot blant annet myrer og bekker og krav om å ta vare på biologisk viktige områder og kulturminner. Det er totalt 25 kravpunkter i Levende Skog etter den siste revisjonen. Etterfølgelsen av disse kravpunktene ligger til grunn for tømmerkjøpernes miljøsertifisering. Mike Cameron. Michael Terrance Cameron (født 8. januar 1973 i LaGrange, Georgia) er en outfielder i Major League Baseball for Milwaukee Brewers. 31. oktober 2007 ble det annonsert at han hadde testet positivt på et stimulerende middel for andre gang, og ble derfor utestengt i 25 kamper. 14. januar 2008 signerte han en ett års kontrakt med Milwaukee Brewers. Piasecki X-49. Piasecki X-49 «Speedhawk» er et eksperimentelt helikopter bygd av Piasecki Aircraft Corporation for USAs marine, og senere for USAs hær. Historie. USAs marine tegnet 28. september 2000 en fireårskontrakt med Piasecki Aircraft Corporation om å designe, bygge og testfly et eksperimentelt helikopter med vektorstyrt dysepropell (VTDP – Vectored Thrust Ducted Propeller) istedet for konvensjonell halerotor. Kontrakten var verdt 26,1 millioner USD, og var et resultat av vellykkede bakketester med en vektorstyrt dysepropell-enhet kalt AH-1Z. 23. mai 2003 ble prosjektet tildelt betegnelsen X-49. I 2004 ble ansvaret for prosjektstyringen overtatt av USAs hær ved forskningsavdelingen "Aviation Applied Technology Directorate", og de årlige bevilgningene ble samtidig redusert. Testprogrammet består av to faser. Fase 1 består av innledende tester for å avgjøre helikopterets generelle karakteristikker. Fase 2 skal etter planen innledes med at helikopteret bygges om med en ekstra motor, mer strømlinjeformet skrog, og innfellbare landingshjul. X-49A gjennomførte en 15-minutters jomfrutur 29. juni 2007. I februar 2008 kunngjorde Piasecki at de innledende testene i fase 1 var fullført. Alle testflyvningene har hittil (august 2008) foregått ved New Castle County Airport ved Wilmington i Delaware. Formål. X-49 skal først utforske manøvreringsdyktigheten, stabiliteten, rekkevidden og toppfarten til et helikopter med verktorstyrt dysepropell istedet for konvensjonell halerotor. Hvis dette konseptet viser seg overlegent eksisterende løsninger, kan det bli aktuelt å oppgradere de eksisterende Black Hawk og Seahawk-helikoptrene. Design. X-49 er et ombygd Sikorsky SH-60F «Oceanhawk» helikopter. Halerotoren er erstattet av en dysepropell med kontrollflater bak propellen for å styre luftstrømmen i ønsket retning. Dysepropellen gir samtidig fremdrift, noe som gjør at helikopteret slipper å tilte nesen ned for at rotorene skal gi fremdrift. I tillegg er det montert små vinger på skroget som gir ekstra aerodynamisk løft. Disse vingene kommer fra et Aerostar FJ-100 VLJ, og er utstyrt med kontrollflater som kombinerer flaps- og balanseror-funksjon, kalt flaperon. Dysepropell-enheten er for en stor del konstruert av komposittmaterialer, og veier ikke stort mer enn halerotor-systemet den erstatter. Bettine Jahn. Bettine Jahn (født Gärtz 3. august 1958 i Magdeburg) er en tidligere tysk friidrettsutøver, som på 1980-tallet representerte Øst-Tyskland. Hun konkurrerte på 100 meter hekk. Hennes personlige rekord 12,42 er fortsatt gjeldende tysk rekord. Jahn deltok i OL 1980 i Moskva der hun ble nummer sju. Under EM 1982 ble hun nummer fire. På grunn av østblokkens boikott deltok hun ikke under OL 1984. Jahns fremste meritt er gullet i VM 1983 i Helsingfors. Poppi. Poppi er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Bagno di Romagna (FC), Bibbiena, Castel Focognano, Castel San Niccolò, Chiusi della Verna, Ortignano Raggiolo og Pratovecchio. Mankyuaslekten. Mankyua (latin: "Mankyua") er en planteslekt som tilhører ormetungefamilien. Denne familien har lenge blitt regnet som en del av bregneplantene. Plantene er flerårige, snaue og relativt små, de har en grønn bladplate som er steril, og en sporeaks-del som er gulaktig eller gulgrønn med tykke vegger. Tverrsprekker i sporehusene sørger for at de åpnes og spres etter blomsteringen om sommeren. De regnes fortsatt oftest til ordenen "Ophioglossales", kanskje hjemhørende innenfor bregneplanter eller som en søstergruppe av karsporeplanter direkte under karplantene. Nye forskning har imidlertid vist at de ser ut til å være i nærmere slekt med familien Psilotaceae enn med bregner. Slekten "Mankyua" ble første gang beskrevet fra Korea i 2001. Sestino. Sestino er en kommune i provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Badia Tedalda, Belforte all'Isauro (PU), Borgo Pace (PU), Carpegna (PU), Casteldelci (PU), Mercatello sul Metauro (PU), Pennabilli (PU) og Piandimeleto (PU). Frazioni. Calbuffa, Casale, Case Barboni, Colcellalto, Lucemburgo, Martigliano, Monteromano, Monterone, Motolano, Palazzi, Ponte Presale, Petrella Massana, Presciano, San Donato, Valdiceci di Sopra, Ville di Sopra. Stia. Stia er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Londa (FI), Pratovecchio, San Godenzo (FI) og Santa Sofia (FC). Frazioni. Molin di Bucchio, Palazzo, Papiano, Papiano Alto, Porciano, Santa Maria alle Grazie, Vallucciole Ken Caminiti. Kenneth Gene Caminiti (født 21. april 1963 i Hanford, California, død 11. oktober 2004) var en amerikansk baseballspiller i Major League Baseball. Han døde av hjerteinfarkt etter en overdose. Han innrømmet å ha brukt anabole steroider gjennom flere sesonger. Subbiano. Subbiano er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Anghiari, Arezzo, Capolona, Caprese Michelangelo, Castel Focognano, Chitignano og Chiusi della Verna. Frazioni. Calbenzano, Casa la Marga, Castelnuovo, Chiaveretto, Falciano, Giuliano, MonteGiovi, Poggio d’Acona, Santa Mama, Savorgnano, Vogognano Talla. Talla er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Capolona, Castel Focognano, Castiglion Fibocchi og Loro Ciuffenna. Frazioni. Bicciano, Capraia, Faltona, Pieve di Pontenano, Pontenano, Santo-Bagnena Henrikkafossen. Henrikkafossen er en foss i Spansdalen i Lavangen kommune i Troms. Beliggenheten i dalens nordvendte fjellside gir god iskvalitet, og med den store fallhøyden er fossen et et populært mål for isklatrere. Terranuova Bracciolini. Terranuova Bracciolini er en kommune i Provinsen Arezzo i den italienske regionen Toscana. Nabokommunene er Castelfranco di Sopra, Castiglion Fibocchi, Laterina, Loro Ciuffenna, Montevarchi, Pergine Valdarno og San Giovanni Valdarno. Frazioni. Campogialli, Castiglione Ubertini, Cicogna, Doccio, Malva, Montalto, Montemarciano, Penna, Persignano, Piantravigne, Tasso, Traiana, Treggiaia, Ville R/K-seleksjon. r/K-seleksjon betegner innenfor økologien og evolusjonslæren en teori om naturlig utvalg av biologiske trekk og egenskaper som gir økt suksess for en art eller populasjon i visse miljøer. Økologene Robert MacArthur og E. O. Wilson utarbeidet teorien i forbindelse med studier av biogeografi i øysamfunn. I teorier om r/K-seleksjon, er hypotesen at selektivt press driver evolusjonen i én av to retninger, med generell benevnelse "r" eller "K". hvor "r" er vekstraten for populasjonen "N", mens "K" er bærekraften i det lokale levemiljøet. Typiske "r"-selekterte arter gjør seg nytte av ubrukte eller tomme habitater og miljøer (økologiske nisjer), og produserer mange avkom. Typiske "K"-selekterte arter er sterke konkurrenter i tettere befolkede nisjer og miljøer, og produserer få avkom som foreldrene investerer mye ressurser i for å øke sjansen for avkommets overlevelse og senere formering. Man sier tidvis at "r"-selekterte arter er «opportunistiske», mens "K"-selekterte arter er «likevektsarter». r-seleksjon. "r"-seleksjon dominerer i økologisk ustabile eller uforutsigbare miljøer, fordi evnen til rask og stor formerng er viktig under slike forhold. Her er artens konkurransekraft mindre verdt, fordi evolusjon i konkurranse fort gir kortvarig gevinst når miljøet (høyst sannsynlig) endrer seg igjen. Artene med "r"-seleksjon har ofte liten kroppsstørrelse, tidlig fruktbar alder, kort levealder og stor formering. Typiske eksempler er bakterier, insekter, pattedyr og gnagere. K-seleksjon. I stabile eller forutsigbare og lite endrende miljøer dominerer "K"-seleksjon. her er det viktig å ha evne til å konkurrere med andre arter, gjennom evolusjon som øker konkurransekraften under de stabile, rådende forhold. Artenes populasjon er ofte nær det maksimale av hva miljøet kan tåle. Individene er ofte store, har lang levetid og høy fruktbarhetsalder. Typiske eksempler er elefanter, skilpadder, hval, mennesker. r/K-seleksjon og evolusjon. De fleste arter faller midt imellom de to ekstreme egenskapene. Dette skyldes at arter med lav konkurransekraft ("r") ofte utkonkurreres og forsvinner under perioder med langvarig stabile økologiske forhold, mens tilsvarende langsomme tilpassere ("K") utkonkurreres i tider med rask økologisk endring. Det beste er dermed å kombinere "r"- og "K"-egenskaper, slik som for eksempel bartrær som er langlevede og konkurransedyktige, men samtidig produserer store mengder avkom (frø) som de ikke investerer noe i etter frøspredningen. I områder med stor naturødeleggelse og utrydding av populasjonene i et lokalt miljø, vil ofte typiske "r"-strateger være de første artene som koloniserer det nye (tomme) området, mens "K"-strateger vil komme til etterhvert ettersom miljøet stabiliserer seg og konkurranseevne blir stadig viktigere. Kritikk av teorien. Teoriene om r/K-seleksjon var svært populære på 1970-tallet, men møtte økende kritikk sent på 1980-tallet., blant annet med påstander om at de manglet tilstrekkelig empirisk belegg. Leoparden. "Leoparden" (it. "Il Gattopardo") er en roman av Giuseppe Tomasi di Lampedusa, som ble utgitt posthumt i 1958, et år etter forfatterens død. Boka hadde først blitt avvist av to ledende italienske forlag, nemlig Mondadori og Einaudi. Romanen utspiller seg i tidsrommet mellom mai 1860 og mai 1910, og beretter gjennom åtte kapitler om det sicilianske fyrstehuset Salina i en tid der et gammelt samfunn gradvis viker plassen for et nytt. De første seks kapitlene følger livet i huset til «Don Fabrizio», fyrsten av Salina, som fører en leopard i våpenet sitt, tidlig på 1860-tallet. Med de politiske omveltningene i Italia (se Italias samling) og de sosiale endringene i samfunnet idet borgerskapet gror frem som bakteppe, følger romanen dagliglivet i fyrstefamilien. Romanen ble i 1963 filmatisert under samme navn av Luchino Visconti med skuespillere som blant annet Burt Lancaster, Claudia Cardinale og Alain Delon. Norsk oversettelse utkom i 1960 ved Ragna Rosati, og i 1975 ved Anna Margrethe Norum for Den Norske Bokklubben og illustrert av Nils Aas som syklet rundt på øya i april 1975. Norums oversettelse ble gjenbrukt da Aschehoug utga romanen i 1986, som del av «Maxi»-serien. Nytteforventningsteoremet. Nytteforventningsteoremet ble formulert av John von Neumann og Oskar Morgenstein i 1944. Det sier at preferanserelasjoner mellom et endelig antall utfall kan uttrykkes gjennom "forventet nytte". Teorien beskriver at en person som er stilt ovenfor en valgsituasjon med ukjent utfall vil vurdere valgalternativene på bakgrunn to faktorer: sannsynlighet for det respektive utfallet, og dette utfallets forventede nytte. Metaxya. Metaxyaceae er en familie av store, tre-liknende bregner innen ordenen "Cyatheales", og inneholder foreløpig bare én slekt – "Metaxya", med ialt 2 arter. Artene vokser i Latin-Amerika i skogsområder med sandbunn eller sandstein. Bladene er fingerflikete med lange, utstrålende blad som stråler ut fra en felles bladstilk, og gir inntrykk av et 9-fliket blad. Sporene sitter under bladene som hos så mange bregnegrupper. Kromosomtallet (x) er 95 eller 96. "For en mer omfattende taksonomi, se: Bregner" Leoparden (film). "Leoparden" (orig. "Il Gattopardo") er en spillefilm av Luchino Visconti fra 1963, basert på Giuseppe Tomasi di Lampedusas roman "Leoparden". Filmen mottok Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes i 1963, og regnes av filmkritikere som et mesterverk. Handling. Filmen skildrer hvordan det gamle adelssamfunnet viker plassen for et nytt, idet borgerskapet vokser frem i tiden rundt Italias samling. Fyrsten av Salina, «Leoparden» (etter slektsvåpenet), må erkjenne at denne utviklingen ikke lar seg stanse. Hans nevø Tancredi, som er av gammel adel, men uten formue, gifter seg med den vakre datteren av en nyrik borgermester. Tancredi sier at alt må endres for at alt skal forbli som det er. Fyrsten tar denne idéen til seg, uten å fremme den gjennom aktivisme, men heller med en viss melankoli og innsikt i det menneskelige samfunnets uforanderlighet. Han tror ikke på muligheten for fremskritt i Sicilia. Visconti har utelatt det 5. kapittelet, der pater Pirrone besøker hjembyen, samt de to siste kapitlene, der fyrsten dør og med epilogen om hans ugifte døtre i mai 1910. Derimot blir borgerkrigssituasjonen i Palermo, i motsetning til i boken, skildret i detalj. Scenen med ballforlystelser kontrasteres med henrettelsen av opprørere. Denne storslåtte ballscenen varer hele 45 minutter, og ble spesielt berømt. Hopp uten tilløp. Hopp uten tilløp er en treningsmetode for plyometrisk spenst og en konkurranseform innen friidrett. Ved å ta bort tilløpet vil denne typen hopp ha økt krav til den plyometriske ferdigheten spenst. Kravet til teknisk koordinasjon mellom løpstilløp, sats og hopp er borte og kravet til utøverens relative styrke blir tydeligere. I konkurranser og tester finnes det regler som setter noen forutsetninger for hvordan et hopp kan utføres. De tre vanligste formene for hopp uten tilløp innen friidrett er lengde uten tilløp, høyde uten tilløp og tresteg uten tilløp. Hopp uten tilløp er en vanlig treningsmetode og eksisterer i en rekke øvelsesformer i tilpasset treningens formål. Hoppene kan nyttes for å utvikle vertikal spenst og Sargeanttest er navnet på en test som måler utøverens vertikale spenst. Uten tilløp skal utøveren hoppe så høyt som mulig. Skihoppere trener gjerne hopp uten tilløp fra sittestilling lik den de har på hoppkanten. Helminthostachysslekten. Helminthostachys (latin: "Helminthostachys") er en planteslekt av urter som tilhører ormetungefamilien. Denne familien har lenge blitt regnet inn under bregneplantene. Slekten har bare én kjent art. De regnes fortsatt oftest til ordenen "Ophioglossales", kanskje hjemhørende innenfor bregneplanter eller som en søstergruppe av karsporeplanter direkte under karplantene. Nye forskning har imidlertid vist at de ser ut til å være i nærmere slekt med familien Psilotaceae enn med bregner. Helminthostachys vokser i sørøstre Asia og Australia. I asia går den under navnet Kamraj, i Australia kalles den Tukod-langit. Røttene høstes midtsommers og brukes i Kina som naturmedisin, under navnet "Di wu gong". Også i malaysiaer den en noe brukt naturmedisin. Arter. En annet, noe brukt navn for den samme arten er "Helminthostachys dulcis". Stanislas Wawrinka. Stanislas Wawrinka (født 28. mars 1985 i Lausanne) er en sveitsisk tennisspiller. Sammen med Roger Federer vant han gull i herredobbel for Sveits under OL 2008 i Beijing. Wawrinka har vunnet 3 turneringer i karrieren og har vært tapende finalist 6 ganger. Hans høyeste ATP-ranking er nr 9 som han nådde 9. juni 2008. Wawrinka er høyrehendt og spiller enhånds backhand. Han holder grus for å være sitt favorittunderlag. Wawrinkas beste resultat, utover OL-gullet, er finalen i Det italienske åpne mesterskapet i 2008 (Masters 1000, Roma), der han tapte 2-1 i sett mot Novak Djokovic. Han bar sitt lands flagg under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Frankrikes riksvåpen. I mange sammenhenger var det behov for å ha et nasjonalsymbol som også kunne vises i én farge. På skilt for diplomatiske representasjoner og på forsiden av franske pass brukes en variant av det samme symbolet, avbildet her. Det har de samme elementene som nasjonalsymbolet, men mottoet er erstattet av et bredt skjold med et løvehode og et ørnehode og med bokstavene «RF», som står for "République Française" (Den franske republikk). Den franske republikkens symboler. Ved den franske revolusjon ble heraldiske våpen ansett for å tilhøre aristokratiet og kongedømmet. Republikanske symboler som ble mye brukt, var enten hentet fra antikken og særlig Romerriket, eller fra nasjonal mytologi. De viktigste har vært fasces, den frygiske lue (frihetsluen eller jakobinerluen), Marianne eller den kvinnelige personifikasjon av republikken, og den galliske hane. Mange av elementene som inngår i republikkens nåværende offisielle emblem har vært brukt som symboler for tidligere franske republikker, og fasces ble innført i det offisielle segl under Den andre franske republikk, som i hovedtrekkene fremdeles er i bruk. De samme symbolene inngikk også i emblemer som ble brukt av Den tredje franske republikk. I vinduer og på balkonger på offentlige bygninger er det blitt vanlig å montere flagg med en oppsats av flaggets tre farger rødt, hvitt og blått, og med bokstavene «RF» for Den franske republikken. I september 1999 innførte den franske regjering som offisiell logo en sammenstilling av republikkens motto, flaggfargene og «Marianne». Relativ styrke. Relativ styrke innen sport viser til en utøvers maksimale muskelstyrke målt i en bestemt øvelse (ofte kalt 1RM) dividert med utøverens kroppsvekt. Ved å måle utøveres styrke etter kroppsvekt vil man ha et bede sammenligningsgrunnlag mellom utøvere av ulik kroppslig størrelse. Knebøy og benkpress er to styrkeøvelser som er gunstige å sammeligne gjennom relativ styrke. formula_1 Relativ styrke gjør seg mest gjeldende i idretter som setter krav til utøverens akselerasjon av egen kroppsmasse. En sprinter innen friidrett eller en skihopper er eksempler på utøvere fra idretter med store krav til relativ styrke. Eiendomsmegler 1. EiendomsMegler 1 er en av Norges største eiendomsmeglere med kontorer over hele landet fra Kirkenes til Grimstad. Totalt er det over 100 kontorer i hele Norge som alle har kvalifiserte eiendomsmeglere. EiendomsMegler 1 formidler i tillegg til bolig og eiendommer, næringsoppdrag, leie/utleieoppdrag samt fritidseiendom. EiendomsMegler 1 består av 13 EiendomsMegler 1-selskap, som alle er datterselskap av sin(e) lokale SpareBank 1-bank. EiendomsMegler 1 ble kåret til Norges beste eiendomsmegler av Forbrukerrådet i 2008. Den arabiske ørken. Kart som viser øko-regionen "Arabian Desert and East Sahero-Arabian xeric shrublands". Statsgrenser i svart. Den arabiske ørken er en stor ørken i Saudi-Arabia, Jemen, Qatar, Oman, Jordan, Syria og Irak, og utgjør store deler av den arabiske halvøya. Det totale ørkenarealet er 2 330 000 km², og noe sørøst i ørkenen ligger det ubefolkede og golde sandlandskapet Rub' al-Khali. Det finnes også saltområder. I vest hever Hejjaz-fjellene seg med mer nedbørrike områder hvor det er grunnlag for noe dyrking, husdyrhold og flora. Rub'al-Khali har bare 37 plantearter, hvorav bare to er endemiske. De viktigste artene er Calligonum crinitum, Cornulaca arabica (saltbusk), Cyperus conglomeratus, Dipterygium glaucum, Limeum arabicum og Zygophyllum mandavillei. Trær omfatter Acacia ehrenbergiana ogd Prosopis cineraria). Dyrelivet i den arabiske ørken omfatter gaselle, oryx og arter av firfisler. Jakt har ført til utryddelse av sjakal og hyene, mens hvit oryx og sandgaselle er utrydningstruet. Miljøet og mange habitater trues ellers av industriutbygging, offroad-kjøring, byvekst, oljeutslipp, og overbeiting fra husdyr. Oljeutslippene under Gulfkrigen i 1991 ødela særlig dyrelivet i Persiagulfen. Klimaet er ekstremt tørt med lite (35 mm) eller ingen nedbør, og temperatuirene veksler fra ekstrem varme (40-50°C) om dagen til frysepunktet (< 0°C) nattestid. Viktige naturressurser er olje (i øst), fosfor, naturgass og svovel. Arabiske Arabiske Frans II av De to Sicilier. Frans II av De to Sicilier Frans II (it. "Francesco d'Assisi Maria Leopoldo"; født 16. januar 1836, død 27. desember 1894) var den siste kongen av De to Sicilier. Han regjerte fra 22. mai 1859 til 20. mars 1861. Han var sønn av Ferdinand II av De to Sicilier og Maria Christina av Savoia. 8. januar 1859 ble han gift med hertuginne Marie Sophie av Bayern. Deres eneste datter, Cristina, levde bare tre måneder (24. desember 1869–28. mars 1870). Konge av De to Sicilier. Frans etterfulgte ved Ferdinands død i 1859 faren som konge av De to Sicilier. Han utnevnte straks Carlo Filangieri til statsminister. Han rådet kongen til å akseptere en allianse med Kongeriket Sardinia som hadde blitt foreslått av Camillo Benso, conte di Cavour. 7. juni 1859 gjorde deler av sveitsergarden opprør, og mens kongen lovet å høre på klagene deres samlet general Nunziante andre tropper som omringet opprørerne og skjøt dem ned. Denne hendelsen førte til oppløsningen av hele sveitsergarden, dynastiets sterkeste støtte. Cavour foreslo igjen en allianse for å dele Pavestaten mellom Piemonte og Napoli, med unntak av byen Roma, men Frans avviste idéen. Filangieri gikk sterkt inn for å vedta en konstitusjon, som han mente var den eneste måten å redde dynastiet på, og da kongen avviste dette gikk statsministeren av. Garibaldi går i land. Samtidig arbeidet revolusjonære for å avsette huset Bourbon i Calabria og Sicilia, og Giuseppe Garibaldi planla en offensiv i sør. Det ble oppdaget en revolusjonær sammensvergelse på Sicilia, og opprørerne ble brutalt straffet. Da Garibaldi gikk i land på Sicilia i mai 1860 tok han likevel kontroll over øya med oppsiktsvekkende letthet. Disse hendelsene førte til at Frans valgte å likevel gi en forfatning, men dette kunne ikke stanse urolighetene i monarkiet. Etter opptøyer i Napoli ble Liborio Romano ny regjeringssjef. Hæren og marinen var i full oppløsning, og Garibaldi avanserte nordover, og ble overalt mottatt av folket som frigjører. Etter lang nøling, og til og med en appell til Garibaldi, forlot Frans etter råd fra Romano Napoli den 6. september sammen med dronningen, hoffet, det diplomatiske korps (bortsett fra de franske og engelske ministrene), og søkte tilflukt i Gaeta, hvor en større del av hæren hadde blitt samlet. Dagen etter inntok Garibaldi Napoli, der han ble entusiastisk mottatt og dannet en provisorisk regjering. Viktor Emmanuel invaderer. Kong Victor Emmanuel II hadde i mellomtiden besluttet seg for å invadere Pavestaten, og etter å ha okkupert Romagna og Marche gikk han inn i Kongeriket Napoli. Garibaldis tropper beseiret de napolitanske royalistene ved slaget ved Volturno 1. og 2. oktober 1860, mens piemonteserne tok Capua. Ved slutten av 1860 var det bare Gaeta, Messina og Civitella del Tronto som holdt stand, og Garibaldi tok Messina før årsskiftet. Piemontesernes beleiring av Gaeta ble innledet 6. november. Både Frans og dronningen opptrådte under beleiringen verdig og med stort mot. Selv etter at den franske flåten, som hittil hadde vært garantien mot et angrep fra sjøen, ble trukket tilbake, holdt de stand. 12. februar 1861 kapitulerte Gaeta. Frans blir avsatt. Etter kapitulasjonen ble kongeriket De to Sicilier innlemmet i Kongeriket Italia, og Frans II avsatt. I årene som fulgte levde Frans og Marie Sophie et omflakkende liv som kongelige uten kongerike i Østerrike, Frankrike og Bayern. Frans døde i Arco i Nord-Italia i 1894. Hans hustru overlevde ham med 31 år og døde i München. Ved Frans' død ble hans halvbror prins Alfonso pretendent til tronen i kongeriket De to Sicilier. Per Otnes. Per J. Otnes (født 1941) er en norsk sosiolog. Marie Sophie av Bayern. Marie Sophie Amalie (født 5. oktober 1841 i München, død 19. januar 1925 i München) var hertuginne i Bayern og den siste dronningen av Kongeriket De to Sicilier (1859–1861). Biografi. Marie var datter av hertug Max Joseph i Bayern og hertuginne Ludovika, og var søster av den østerriksk-ungarske keiserinne Elisabeth («Sissi»). Hun vokste sammen med sine søsken opp i Possenhofen. 17 år gammel ble hun 3. februar 1859 gift med kronprins Frans av De to Sicilier (1836–1894), eldste sønn av kong Ferdinand II av De to Sicilier. Bryllupet fant sted ved stedfortreder i München, uten brudgommen tilstede. Etter bryllupet reiste hun til sitt nye hjem i Italia for å møte ektemannen, som hun bare kjente fra et forskjønnet bilde. Marie fikk ikke ta med seg noe fra sitt gamle liv. Da hun kom til Sicilia lå svigerfaren allerede på dødsleiet. 22. mai samme år døde Ferdinand II, og Marie Sophie ble dronning av De to Sicilier. Hennes manns regjeringstid var preget av fånyttes motstand mot fremstøtene fra Giuseppe Garibaldi og Kongeriket Sardinia (se Italias samling), og Kongeriket De to Sicilier var i full oppløsning. Etter at Garibaldi hadde tatt Sicilia og raskt avanserte nordover på fastlandet forlot kongeparet Napoli og søkte tilflukt på festningen Gaeta. Snart ble Gaeta beleiret. Kongen ville abdisere, men dronning Marie var fast innstilt på å holde stand; hun gjorde alt som stod i hennes makt for å bistå soldatene, utdelte matrasjoner, pleiet sårede og oppmuntret de få kongetro troppene til å kjempe videre. Til slutt stilte hun seg opp med et gevær for selv å delta i forsvaret av festningen. Slik forble kongeparet frem til det siste i sitt kongerike på full fart mot undergang. 13. februar 1861 undertegnet Frans II kapitulasjonen, og Kongeriket De to Sicilier ble etter kort tid innlemmet i Kongeriket Italia. Kongeparet forlot De to Sicilier med et fransk skip, for å søke tilflukt hos Paven i Vatikanet. Etter avsettelsen reiste Marie, som var 19 år på det tidspunktet, verden rundt, gjerne sammen med søsteren Mathilde. Hennes livsførsel førte også til skandaler; hun svømte naken i Ostia, røkte sigarillos offentlig, og i Roma forelsket hun seg i en offiser i den pavelige garde, Armand de Lavayss, som gjorde henne gravid. Hun reiste derfor til foreldrehjemmet i Possenhofen, der familierådet besluttet at Marie skulle sendes til et kloster i Augsburg. Der fødte hun en datter, som straks ble overgitt til faren. Hun måtte sverge overfor familien at hun aldri mer ville se Lavayss, noe som gikk sterkt inn på henne. Marie besluttet å fortelle ektemannen alt. Han tilgav henne, og sammen fikk de i 1869 en datter. Hun levde imidlertid bare tre måneder. Etter dette forlot kongeparet Italia, og reiste til Frankrike. Senere bodde de i Bayern. Marie var en ivrig jeger, og kjøpte et jaktslott i England. Etter første verdenskrig slo Marie seg ned i München, der hun døde i 1925. Hun ble begravet sammen med sin mann og datter i kirken "Santa Chiara" i Napoli. Sund i Lofoten. Sund er et fiskevær som ligger i Flakstad kommune i Nordland. Tettstedet med omkring 100 fastboende ligger sydvest på Flakstadøya, og fiskeværet regnes som et av Lofotens eldste. Ved havnen ligger det privateide Sund Fiskerimuseum, og et mekanisk verksted og slip. COBRA (kunst). COBRA var en europeisk avantgarde kunstnergruppe som holdt på fra 1949 til 1952. Christian Dotremont satt sammen navnet i 1948 av bokstaver fra hjembyene til kunstnerne: Copenhagen (Co), Brussels (Br), Amsterdam (A). Gruppen ble dannet ved å slå sammen danske gruppe "Høst", den hollandske gruppe "Reflex" og den Belgiske "Revolusjonære surrealistiske gruppe". COBRA hadde en markant politisk og sosial dimensjon, som var basert på kritikk av den kalde krigs-samfunn. Der er et COBRA-museum i Amstelveen, Nederland. Transceiver. Transceiver er en enhet med både sender og mottaker, og som deler en felles (elektronisk) krets eller boks. Dersom ingen deler av kretsen er felles for sender- og mottakerfunksjonene, vil enheten ikke være en transceiver. Radioteknologi. Før var det ganske vanlig å ha radiosendere og radiomottakere som separate enheter. Radioamatører kan bygge sitt eget utstyr og det er enklere å bygge en enkel enhet som bare utfører én av funksjonene; sende eller motta. Omtrent alle moderne radioamatørstasjoner er nå transceivere, men det er også et marked for rene radiomottakere, hovedsakelig for kortbølgelytting. Eksempler på transceiverer privatradioer og maritime VHF-radioer. Telefoni. På en kablet telefon (fasttelefon) vil selve telefonapparatet inneholde en sender og en mottaker for lyd. En mobiltelefon er en rransceiver i ordets rette forstand, både for lyd og radiosignaler. En trådløs telefon har en transceiver for både lyd og radiosignaler i selve håndsettet. Lyd registreres i mikrofonen og blir sendt videre som radiosignaler til basestasjonen. Håndsettet tar også imot radiosignaler fra basestasjonen og gjør disse om til lydsignaler som blir sendt ut gjennom høyttaleren. Basestasjonen har normalt bare en transceiver for radiosignaler. Et modem er også en transceiver, men vanligvis bruker man det mer spesifikke begrepet «modem». Josh Brolin. Josh James Brolin (født 12. februar 1968 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller. Han er sønn av skuespilleren James Brolin. Siden 2004 har han vært gift med skuespilleren Diane Lane. Brolin slo for alvor gjennom med i filmen The Goonies skrevet av Steven Spielberg. Brolin har de siste årene gjort mange storfilmer og blitt en av Hollywoods aller største stjerner. Storfilmer han de siste årene har medvirket i er: Grindhouse, No Country for Old Men, In the Valley of Elah, American Gangster, W, Milk og PhpGedView. phpGedView er et web-basert slektsforskningsprogram, utviklet i PHP. Programmet er oversatt til en rekke språk, deriblant norsk. Programmet er utviklet fra første versjon som ble brukt til å se slektsdata, og er nå et fullgodt slektsprogram. GEDCOM er støttet for import og eksport av slektsdata fra phpGedView. Colin Firth. Colin Andrew Firth (født 10. september 1960) er en engelsk film-, TV- og teaterskuespiller. Firth ble først verdenskjent for sin rolle som Mr. Darcy i den kritikerroste TV-serien "Stolthet og fordom". Colin Firth vant Golden Globe som "beste mannlige skuespiller i film (drama)" for innsatsen i "Kongens tale". Han vant også Oscar for beste mannlige hovedrolle under Oscar-utdelingen 2011 for den samme rollen. Filmen ble nominert til Oscar i hele 12 kategorier. Firth ble i dronningens fødselsdagsliste for 2011 utnevnt til kommandør av Den britiske imperieordenen for sin innsats for skuespillerkunsten. Svømming under Sommer-OL 2008 – 10 kilometer herrer. Svømmeøvelsen maraton 10 kilometer herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted den 21. august i Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park. Det var en ny øvelse på programmet for lekene i 2008. Herrenes og damenes maraton 10 kilometer konkurransene ble, til forskjell for alle andre svømmeøvelser, avholdt i åpent vann i stedet for i ett svømmebasseng. Det ble ikke gjennomført noen innledende kvalifiseringsheat, men en enkel konkurranse med fellesstart. Øvelsen har ingen spesielle restriksjoner når det gjelder svømmeart. De fleste svømmerne velger crawl, men spesielt når svømmerne kommer til matstasjoner benyttes det varianter av svømmeartene. Svømming i åpent vann krever annen taktikk og oppvises flere forskjellige strategier som har mer tilfelles med konkurransesykling, maratonløping og vannpolo enn med tradisjonell konkurransesvømming i basseng. Det er en av få olympiske øvelser hvor utøvernes trenere spiller en viktig rolle under selve øvelsen. Trenerne har fire anledninger til å gi drikke til utøverne når de svømmer fordi de flytende pongtongene på banen. Dersom treneren til en svømmer faller i vannet blir utøveren umiddelbart diskvalifisert. Norge var ikke representert i øvelsen. Startliste. Tjuefem svømmer kvalifiserte seg på grunnlag av plasseringer ved 2008 World Open Water Swimming Championships avholdt i Sevilla, Spania og Good Luck Beijing Olympiske 10 kilometer maraton svømmekvalisering holdt i Beijing, Kina. Inkvisisjonsprinsippet. Inkvisisjonsprinsippet er når en dømmende myndighet i et land både har ansvaret for etterforskning i straffesaker, og også fastsetter dom i de samme sakene. Motsvarende har en anklageprinsippet. Inkvisisjonsprinsippet er ansett for å gi dårligere rettsikkerhet enn anklageprinsippet. Verken den Den norske grunnloven eller Den europeiske menneskerettskonvensjon har noe eksplisitt eller implisitt forbud mot inkvisisjonsprinsippet i forvaltningsorganer, så lenge det er adgang til å bringe vedtaket inn for en uhildet domstol. Friidrett under Sommer-OL 2008 – 50 kilometer kappgang herrer. Øvelsen 50 kilometer kappgang herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted den 22. august med start og målgang i Beijing National Stadium. Kvalifikasjonskravene var 4 timer (A-krav) og 4 timer og 7 minutter (B-krav). Erik Tysse og Trond Nymark representerte Norge. Erik Tysse kom på 5. plass mens Trond Nymark startet, men avbrøt konkurransen. Lapplandskrigen. Lapplandskrigen, på svensk Kriget i Lappland og på finsk Lapin sota, er navnet på Finlands tredje krig under andre verdenskrig. Krigen ble utkjempet mot tyske styrker i Lappland nord i Finland mellom september 1944 og april 1945. Svømming under Sommer-OL 2008 – 4 x 100 meter fri stafett herrer. Øvelsen 4 x 100 meter fri stafett herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted mellom 10. til 11. august i Beijing nasjonale vannsportsenter. Oversikt. Alle tider er China Standard Time (UTC+8) Anklageprinsippet. Anklageprinsippet, eller det akkusatoriske prinsipp, er et rettsprinsipp hvor forhandlingene skjer mellom den tiltalte og aktor som likestilte parter, og domstolen kun fungerer som megler og senere beslutningstager. Dette innebærer også at domstolen trer i arbeid etter en begjæring (offentlig eller privat), og ikke på eget initiativ. Motsatsen til anklageprinsippet er inkvisisjonsprinsippet. I norsk rett kommer anklageprinsippet blant annet til uttrykk ved strafeprosesslovens § 63: "«Domstolene trer bare i virksomhet etter begjæring av en påtaleberettiget, og deres virksomhet opphører når begjæringen blir tatt tilbake»." Tresteg uten tilløp. Tresteg uten tilløp (også kalt stille tresteg) er en tidligere konkurranseøvelse innen friidrett. Øvelsen var olympisk øvelse to ganger, først under de andre sommerlekene i 1900 og de tredje lekene i 1904. Øvelsen er en variant av vanlig tresteg, og går ut på å hoppe så langt som mulig på tre hopp, uten noen form for tilløp eller horisontal bevegelse i forkant av hoppet. Utførelse. Utøveren skal stå på begge føtter ved oppmerket linje, vendt mot hoppretningen. Begge bein skal forlate bakken samtidig. Det er ikke tillatt med noen form for vridning, forflytting eller dobbeltsats av føttene i forkant av, eller i selv satsen. Første hopp er en sats fra begge bein, ikke ulikt satsen i lengde uten tilløp. I luften splitter utøveren beina, og strekker foretrukket bein fremover til en landing og sats for hopp to. Det andre hoppet er egentlig et langt steg, der utøveren skifter fot i luften og lander og satser for det siste hoppet med motsatt fot. I det tredje hoppet samler utøveren beina under seg og strekker de frem til en jevnsides landing på begge bein. Hoppet måles i korteste avstand fra tåen i satsen til bakerste del av utøverens landing. Varianter. Tresteg uten tilløp er brukt som trenings- og testøvelse for en rekke idretter som stiller krav til vertikal spenst. Det finnes en rekke varianter for trening og testing av spenst. De vanligste er "femsteg" og "tisteg". I disse variantene har en utførelse lik hoppende løping. Tre hopp er også en variant der utøveren hopper tre etterfølgende hopp med sats på begge bein. Denne utførelsen gir større lengder enn vanlig tresteg uten tilløp. Olympisk øvelse. Under sommer-OL 1900 vant Ray Ewry alle de tre øvelsene på hopp uten tilløp, og han repeterte denne prestasjonen fire år senere under sommer-OL 1904. Øvelsen har dermed bare en olympisk mester. I Norge har ikke tresteg uten tilløp hatt tradisjon som konkurranseøvelse, og det finnes ikke offisielle rekorder eller bestenoteringer i denne øvelsen. Kjell Hanssen. Kjell Hanssen (født 30. april 1932) er en norsk pressemann og politiker tilknyttet partiet Høyre. Fra 1969 til 1973 var Kjell Hanssen vararepresentant til Stortinget fra Akershus. Fra februar 1984 til mai 1986 var han statssekretær i Industridepartementet. Han var ellers redaktør og kommentator i Aftenposten til han ble skadet i en trafikkulykke i 1994. Hanssen er gift med tidligere kinodirektør i Oslo, Ingeborg Moræus Hanssen. De er foreldrene til aksjespekulanten Harald Moræus Hanssen (født 1963). I 2001 gav kona Ingeborg Moræus Hanssen ut selvbiografien "Brent av dragen – samtaler med Ingeborg Moræus Hanssen om livets virkelige drama", der hun forteller om sitt liv som kontroversiell kinosjef, om ulykken som brått og brutalt rammet hennes mann, og hva som skjer med kjærligheten når hele fremtiden raser sammen. Boka skapte en del debatt da hun angrep den navngitte personen som hadde forårsaket Kjell Hanssens trafikkulykke. Ulykken førte til at Hanssen må sitte i rullestol. Harald Moræus Hanssen. Harald Moræus Hanssen (født 14. september 1963) er en norsk investor og en av Norges aller best betalte aksjemeglere. Han er en sentral medarbeider i meglerhuset Astrup Fearnley. I tillegg eier han investeringsselskapet Uthalden. Dette selskapet hadde ved utløpet av 2007 bokførte verdier for om lag 1 milliard kroner. Hanssen er sønn av tidligere kinodirektør i Oslo Ingeborg Moræus Hanssen og tidligere redaktør og Høyre-politiker Kjell Hanssen. Ibok.no. iBok.no er Norges største nettsted for kjøp og salg av brukte skolebøker. Nettsiden er utviklet og driftet av Student Media AS i Trondheim. Janne. Janne er et norsk og dansk kvinnenavn dannet som en kortform av "Johanne", den danske og norske formen av "Johanna", som har opprinnelse i greske "Ioannes" og hebraiske "Jochanan", «Gud er nådig». Janne er også et finsk og svensk mannsnavn. Det er den finske formen av "Johannes", og også en svensk kjæleform av "Jan" eller "Johan", som begge er former av "Johannes". Kjente personer med navnet. Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ludvig Nobel. Ludvig Nobel (født 27. juli 1831, død 12. april 1888) var en svensk forretningsmann og et medlem av Nobelfamilien. Sammen med sin bror Robert Nobel stiftet han oljeselskapet Branobel i 1876, som produserte olje i Baku i Aserbajdsjan. Selskapet ble den største bedriften i det russiske imperiet og Europas største oljeselskap, som en tid produserte halvparten av all oljen i verden. Ludvig Nobel designet også verdens første oljetanker, Zoroaster. Skipene ble brukt for å frakte lampeparafin, det viktigste oljeproduktet da, fra Svartehavet til markedene i Asia. Da Nobel døde, trodde en avis at det var hans yngre bror, ammunisjonsprodusenten Alfred, som gikk bort. Denne avisen skrev en nekrolog over Alfred, som var svært kritisk til hans liv og virke som en «dødens handelsmann». Alfred leste nekrologen, og testamenterte sin formue til nobelprisene. Hawaiiøyene. Hawaiiøyene, tidligere kjent som "Sandwichøyene", er en øygruppe på i alt 19 større øyer og atoller samt flere småøyer, skjær og undersjøiske rev. Øyere består av en rekke undervannsskjær som strækker 2400 km mellom den 19° N og 29° N breddegrad i det nordlige Stillehavet. Øygruppen har fått sitt navn etter den største og sydligste øya, Hawaii. Den nordligste er Kure atoll. Alle øyerne utgør, på nær Midwayøyene den amerikanske delstat Hawaii. Denne øygruppe er i realiteten de høyeste fjelltoppe, som stikker opp over havoverflaten, på en stor undersjøisk fjellkæde, som er dannet av vulkansk aktivitet fra en såkalt søylestrøm i Jordenskorpen. Med en beliggenhet omkring 3,000 km fra det nærmeste kontinent, er Hawaii øyene den mest isolerte øygruppe i verden. Hilo. Hilo er en by i den amerikanske delstaten Hawaii, som ligger ved Hilobukta på nordøstsiden av øya Hawaii (The big Island). Byen er den største byen på øya og den nest største i delstaten og har et innbyggertall oppgitt til 43.263 personer. Byen ligger rett ved de to vulkanene, den aktive Mauna Loa og Mauna Kea. Det amerikanske universitetet, University of Hawaii har en avdeling i byen. Hilo har siden den andre verdenskrig blitt rammet av to tsunamier, den 1. april 1946 og den 23. mai 1960 hvor det omkom henholdsvis 159 og to personer. I begge tilfeldene var der store materielle skader på byen. Maui. Maui er den nest største av Hawaiiøyene med et areal på 1 883 km². Maui er en del av den amerikanske delstaten Hawaii og er den største av de fire øyene som danner Maui County, større enn Lana'i, Moloka'i og Kaho'olawe. I 2000 hadde Maui 177 644 innbyggere, som gjør øya til den tredje mest folkerike øya i Hawaii, etter O'ahu og Hawai'i (The Big island). De største byene på øya er Kahului, Wailuku, Lahaina og Kihei. Øya er USAs 17. største øy og den største i Maui County, som også omfatter de tre mindre øyene Lanai, Kahoolawe og Molokai. Navn. Blant Hawaiis urbefolkning stammer øyas navn tradisjonelt fra halvguden Māui, som ifølge en legende hevet Hawaiiøyene opp av havet. I dag kalles øya dessuten "The Valley Isle" pga. den lange og meget fruktbare dalsenkningen mellom øyas to vulkaner Haleakala og Pu'u Kukui. Historie. Polynesiere fra Tahiti og Marquesasøyene var de første menneskene til å befolke Maui. Mauis moderne hawaiiske historie begynte på midten av 1700-tallet. Kong Kamehameha I av Hawaii (The Big Island) invaderte Maui i 1790. Kaptein James Cook var den første europeer til å se Maui i 1778, men satt aldri fot på øya da han ikke fant et godt nok sted å legge til. Maui ble sammen med resten av staten Hawaii amerikansk territorium i 1900, og innlemmet i unionen da Hawaii ble USAs 50. delstat i 1959. Nico. Christa Päffgen, mest kjent under pseudonymet Nico (født 16. oktober 1938 i Köln, Nordrhein-Westfalen, død 18. juli 1988 på Ibiza, Spania) var en tysk singer-songwriter, modell og skuespiller. Musikkkarriere. I 1965 spilte Nico inn sin første singel, "I'm Not Sayin" på Andrew Loof Oldhams label Immediate. I New York ble hun kjent med Andy Warhol, og hun fikk en rolle i hans film "The Chelsea Girls." Gjennom Warhol fikk hun også kontakt med bandet The Velvet Underground, og dets debutalbum "The Velvet Underground and Nico" fra 1967 bærer preg av Nicos karakteristiske dype alt-stemme og tyske aksent. Under samarbeidet med Velvet Underground, hvor hun aldri var offisielt medlem, fikk hun også kontakt med John Cale, som sammen med Lou Reed utgjorde stambesetningen. Cale fikk betydelig innflytelse på hennes karriere. Begge forlot bandet i 1968, og Cale produserte hennes debutalbum Chelsea Girl, som ble innspilt i 1967 og inneholdt låter av bl.a. Bob Dylan, Tim Hardin, Lou Reed, Jackson Browne og John Cale selv. Cale fortsatte som produsent på LP-en "The Marble Index" året etter, hvor Nico fjernet seg fra den mer romantiske pop-stemningen i det første albumet. Også "Desertshore" og "The End" ble produsert av Cale. Under innflytelse av frontfiguren Jim Morrison i Doors, som bidro til sangmaterialet hennes ble Nicos musikk stadig mindre konvensjonell, men samtidig ble den kommersielle suksessen også mindre. Hun spilte blant annet et indisk tråorgel. «Det er et kunstprodukt. Man kan ikke pakke inn selvmord,» var Cales kommentar til "The Marble Index' "mangel på kommersiell suksess. I 1974 utkom albumet "The End…" som har tittel etter den dystre versjonen av Morrisons låt som innleder det. Heller ikke denne LP-en møtte større kommersiell suksess. Ikke desto mindre har Nico fått en betydelig innflytelse på ettertiden, også fordi en rekke kjente gjesteartister, slik som Brian Eno og Phil Manzanera fra Roxy Music opptrådte på albumene hennes. Denne innflytelsen er merkbar blant annet i goth-kulturen og -musikken. Karriere som modell. Nico ble først kjent som modell for ulike internasjonale publikasjoner. Som ung jente flyttet hun til Paris hvor hun traff den kjente fotografen Tobias som gav henne kallenavnet Nico etter sin tidligere venn, filmskaperen Nico Papatakis. Nico arbeidet for magasinene "Vogue", "Tempo", "Vie Nuove", "Mascotte Spettacolo", "Camera", "ELLE" og andre motemagasiner som eksisterte på slutten av 1950-tallet. Dødsfall. 19. juli 1988 ble hun skadet på en sykkeltur mens hun var på ferie på Ibiza. Hun fikk et slag mot hodet og ble tatt til sykehus hvor de konstaterte kraftig hjerneblødning, og hun døde samme dag. Nadezjda Olizarenko. Nadezjda Olizarenko (født 28. november 1953) er en tidligere russisk friidrettsutøver som konkurrerte på 1980-tallet for Sovjetunionen. Olizarenko deltok hovedsakelig på 800 meter og 1500 meter. Hennes karrieres høydepunkt var OL 1980 i Moskva der hun vant gullet på 800 meter med tiden 1.53,43. Dette var ny verdensrekord, og er fremdeles den nest beste tiden på verdensstatistikken bak Jarmila Kratochvílovás verdensrekord. Ellen van Langen. Ellen van Langen (født 9. februar 1966 i Oldenzaal) er en tidligere nederlandsk friidrettsutøver, som på 1980-tallet konkurrerte på 800 meter. Van Langen begynte med friidrett etter å ha spilt fotball. Hennes første mesterskap var EM i 1990 der hun ble nummer fire. I VM 1991 i Tokyo lyktes hun ikke i å kvalifisere seg til finalen. Under OL 1992 i Barcelona året etter, noterte hun seg for karrierens raskeste 800 meter med tiden 1.55,54. Storfavoritten og den regjerende verdensmesteren Lilja Nurutdinova endte på en andreplass. Van Langen deltok også under VM 1995 i Göteborg der hun ble nummer sju. I 1998 avsluttet hun sin aktive friidrettskarriere. Panserpadder. Panserpadder eller urpadder er et uttrykk brukt om de gamle, ofte ganske storbyggede forhistoriske amfibiene som levde i jordas old- og middeltid. Gruppen utviklet seg fra kjøttfinnefisker og har gitt opphav til både de moderne amfibiene (Lissamphibia) og de øvrige landlevende virveldyrene. Det vitenskapelige navnene Labyrinthodontia («labyrint-tann») kommer av den ekstremt foldete overflaten på tannemaljen. Det gamle navnet Stegocephalia («plate-hode») ble brukt på grunn av det solide hudpanseret som dekket skalletaket hos mange av dem. Anatomi. Tverrsnitt av tann hos en panserpadde Panserpaddene dekker former som strekker seg over mer enn 150 millioner år, og viste, særlig i begynnelsen, stor variasjon i bygning. Likevel er det enkelte trekk som gjør gruppen enkel å kjenne igjen. Bygning og levevis. Panserpadder levde i og rundt vann, i fuktige strøk og sumper. Huden hos de aller fleste gruppene var dekket av tunge beinskjell og hudpanser, men var ikke vanntett på samme måte som hos krypdyr. Selv om de mer avanserte anthracosaurene trolig utviklet vanntett hud, var de avhengige av vann for formering. Som moderne amfibier formerte panserpadder seg ved å gyte geléaktige egg, som utviklet seg til rumpetroll med både lunger og gjeller. Fossile rumpetroll med duskete ytre gjeller er kjent fra flere av gruppene. Etter metamorfosen levde mange av gruppene som rene landdyr, mens andre grupper utviklet seg til å leve hele livet i vann og beholdt de ytre gjellene hele livet. Panserpaddene var nesten utelukkende kjøttetere. De tidlige formene levde trolig i stor grad av virvelløse dyr på land. De store temnospondylene spesialiserte seg på å ta større landdyr. Noen av dem kunne veie flere hundre kilo og lurte på bytte i vannkanten. Lemmene og føttene var små i forhold til kroppstørrelsen hos de fleste formene. Hos de tidligste gruppene hadde halen en finnebrem og føttene var flate med svakt ankelledd og et variabelt antall tær. Disse levde trolig hovedsakelig som en form for fisk i grunne områder og tidevannskanaler fylt med vegetasjon, og dro seg bare sjeldent opp på land. I karbon hadde antall tær sunket til fem på hver fot, og ankler, hofte og skuldre var sterkere. Likevel har de i all hovedsak tilbrakt livet i vann, med en økologisk nisje ikke ulik dagens krokodiller. De store kroppsvekten og de små lemmene gjorde panserpaddene til langsomme dyr på land. Selv om de fleste var trege på land, var de svært dyktige svømmere og manøvrerbare og raske i vann. Hos mange av gruppene som hadde vendt tilbake til et liv i vann var lemmene helt reduserte. De eldste gruppene fra devon hadde gjellelokk og indre gjeller, slik som fisk, men også lunger slik man finner hos alle primitive beinfisk. Slike lunger var en stor fordel i grunt stillestående vann der oksygennivået i vannet kan bli svært lavt. Pusting foregikk trolig ved hjelp av en strupesekk, slik som hos moderne amfibier. Taksonomi. Systematikken hos panserpaddene har vært utsatt for mange revisjoner. Panserpaddene er blant de eldste fossilene som ble klassifisert. Mange av gruppene er kjent fra sværtfragmentariske funn, og gruppen er spredt ut over mer enn 150 millioner år. De gav også opphav til urreptilene og til de moderne amfibiene i begynnelsen av Karbon-tiden, og ettersom forskere bruker formell klassifisering eller kladistisk klassifisering får man svært forskjellige systematikker. Formell klassifisering. I de tidligste klassifiseringene ble panserpadder satt i en egen orden, Stegocephalia. Senere arbeider Kladistisk klassifisering. Stamtreet nedenfor er et forslag til slektskapsforholdet innenfor panserpaddene fra Colbert 1969 og Caroll 1997. Stiplede linjer er brukt på grupper det sletskapsforholdene varierer sterkt mellom forskere. En god oppsumering (med figurer) av karakteristiske trekk og evolusonære trender hos panserpaddene finnes hos Colbert 1969, side 102-103, men se Kent & Miller (1997) for et alternativt tre. Siden panserpaddene gav opphav til både moderne amfibier og amnioter, er den en parafyletisk gruppe, og uttrykket brukes mest uformelt om de tidlige landdyrene. Nyere taksonomiske arbeider har brukt Stegocephalia som «alle grupper mer i slekt med Temnospondyli enn med «Panderichthys» (den siste forfaren til tetrapodene som man vet hadde finner)». Panserpaddene utgjør derved alle virveldyr med tær i stedet for finner, selv om enkelte av de tidligste gruppene ("Elginerpeton", "Metaxygnathus", "Ventastega" og muligens "Hynerpeton") kan ha hatt finner, i alle fall i deler av livet. I motsetning til den gamle bruken av uttrykket refererer dette til en monofyletisk gruppe, og omfatter alle nålevende landvirveldyr i tillegg til de utdødde amfibiegruppene som var deres forløpere. Uttrykket er i så måte synonymt med tetrapoda (firfotede dyr). Galleri Briskeby. Galleri Briskeby holder til på Riddervolds Plass, like bak slottet i Oslo. Galleriet ble etablert av Eline Medbøe og Line Harr Skagestad i 2005, og blir i dag drevet av Erik Utvåg Harr og Line Harr Skagestad. Galleri Briskeby er spesialisert på grafisk kunst og har som målsetting å vise bredden innen norsk grafikk. I tillegg til å vise separat- og kollektivutstillinger formidler galleriet et stort utvalg grafikk av en rekke kunstnere, som Lars Elling, Eva Harr, Gro Fraas, Christopher Rådlund, Frank Brunner, Søssa Magnus, Nikolai Berg, Nina Due, Eli Hovdenak, Örjan Righard, Jan Harr, Gabrielle Kielland, Marius Martinussen, Jonas Daatland, Alf Chr. Hvaring, Per Kleiva, Jannik Abel og mange flere. Galleriet har også en egen nettbutikk. Galleriet har hatt separatutstillinger med blant andre Pushwagner (Silketrykk, "Dadadata – En dag i familien manns liv" i 2006), Ulf Valde Jensen (Metallgrafikk i 2006, 2008, 2011), Per Kleiva, Morten Juvet og Svein Rønning (Politisk grafikk fra 70-tallet i 2008), Jannik Abel (Silketrykk "Story in history" i 2009), Ingrid Haukelidsæter (Litografier "Contract- Release" i 2011), Terje Roalkvam ("Gjensyn med grafikk fra 70-tallet" i 2011). Labyrinthodont. Labyrintodonte tenner er en type tenner der emaljen er ekstremt foldet, slik at tanna i tverrsnitt likner en klassisk labyrint. Denne typen tenner var vanlig hos de avanserte kvastfinnefiskene og panserpaddene i devon og påfølgende perioder, og delvis hos de mest primitive Captorhinider, de første urreptilene. Eline Medbøe. Eline Medbøe Thoresen (født 22. september 1974 i Oslo) er en norsk billedkunstner. Eline Medbøe avsluttet sin utdanning ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, institutt for tekstil i 2003. Hun har deltatt på en rekke utstillinger i inn- og utland og hadde sin første separatutstilling på Østfold Kunstnersenter i Fredrikstad i 2006. Hun etablerte Galleri Briskeby i samarbeid med Line Harr Skagestad i 2005 og startet i 2007 prosjektet "Minneteppe" i samarbeid med organisasjonen LEVE. Prosjektet går ut på å invitere etterlatte etter selvmord til å bearbeide sin sorg ved å lage et bidrag til et lappeteppe, under veiledning av kunstneren Eline Medbøe. Eline Medbøe er datter av skuespiller Katja Medbøe og arkitekt Tom Thoresen. Hennes søsken er skuespiller Andreas Medbøe Thoresen og arkitekt Vibeke Thoresen Dahle. Doina Melinte. Doina Melinte (født 27. desember 1956) er en tidligere rumensk friidrettsutøver som konkurrerte på 1980-tallet og på begynnelsen av 1990-tallet. Melintes første mesterskap var VM 1983 i Helsingfors der hun endte på sjetteplass på både 800 meter og 1500 meter. Hennes fremste meritter er gullet på 800 meter og sølvet på 1500 meter under OL 1984 i Los Angeles. Hun var også med under EM 1986 i Stuttgart der hun ble nummer tre på 1500 meter. Under VM innendørs i 1987 i Indianapolis tok hun gull på 1500 meter. Ved utendørs-VM 1987 i Roma tok hun igjen bronse på 1500 meter. I 1989 forsvarte hun sitt gull under innendørs VM i Budapest. Hennes siste store mesterskap var VM 1991 i Tokyo der hun kom på en fjerdeplass på 1500 meter. Melinte innehar fremdeles verdensrekorden innendørs på en engelsk mil med tiden 4.17,14. Svømming under Sommer-OL 2008 – 200 meter brystsvømming herrer. Øvelsen 200 meter brystsvømming herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted mellom 12. og 14. august i Beijing nasjonale vannsportsenter. Alexander Dale Oen representerte Norge, men kom seg ikke videre fra kvalifiseringsheatene. Oversikt. Alle tider er China Standard Time (UTC+8) Ustersbach. Ustersbach er en by i den tyske delstaten Bayern, i det sydlige Tyskland. Byen hadde i 2007 ca. 1200 innbyggere. Geografi. Byen ligger i Augsburg-distriktet i Schwaben i hjertet av naturparken "Augsburg Westliche Wälder", ca. 22 km vest for byen Augsburg. Quantic Dream. Quantic Dream er et fransk spillselskap, som har kontorer i Paris. Det ble grunnlagt i 1997. I 1999 fulgte utgivelsen av deres første spill, «The Nomad Soul», med David Bowie i en sentral rolle. I 2005 stod Quantic Dream for lanseringen av adventurespillet «Fahrenheit». Det var dette spillet som for alvor etablerte dem som en pådriver for spillopplevelser for voksne. Selskapets neste spill, «Heavy Rain», som kommer på Playstation 3, lanseres 23.Februar 2010. Per 21. august 2008 konseptualiserer Quantic Dream også en mulig oppfølger til «The Nomad Soul». Nøkkelpersoner er David Cage samt Guillaume de Fondaumière. Brevveksling. En brevveksling i formell forstand er en inngåelse av avtale ved at den ene part skriftlig fremmer et avtaleforslag mens den annen part skriver at "Jeg har mottatt forslag sålydende" og så gjentas hele innholdet i det mottatte brevet. Til slutt skrives det at forslaget aksepteres. En brevveksling kan etter folkeretten undertegnes av utenriksministeren uten autorisasjon fra statsoverhodet. Svensk tegnspråk. Svensk tegnspråk (svensk ') er det tegnspråket som brukes i Sverige. I 1986 ble det brukt av 8000 døve i Sverige, og blir også brukt av hørende barn av døve foreldre. Svensk tegnspråk har blitt brukt siden begynnelsen av 1800-tallet; den første døveskolen i Sverige ble oppretta i 1809. Det er per i dag fem døveskoler i landet, og alle bruker svensk tegnspråk i alle fag. Det blir også lært bort på Universitetet i Stockholm. Tegnspråklige har samme rettigheter som brukere av andre anerkjente minoritetsspråk i Sverige. Premiere Global Services. Premiere Global Services, Inc. (NYSE:) er et multinasjonalt selskap og en global leverandør av anvendt, «on-demand» kommunikasjonsteknologi som hjelper bedrifter å automatisere og forbedre forretningsprosesser. Selskapet ble grunnlagt i 1991 av nåværende styreformann og administrerende direktør, Boland T. Jones i 1991, og har 2 430 ansatte i 23 byer rundt om i verden, inkludert store kontorer i London, Tokyo, Sydney, Hongkong, Paris, Frankfurt og Austin. Selskapets hovedkontor ligger i Atlanta, Georgia, USA. Asger Jensby. Asger Schelde Jensby (født 1948 i Grenaa) er en dansk næringslivsmann i databransjen. I 1973 begynte han som selger i IBM. Jensby er forhenværende CEO i det amerikanske IT-selskapet CSC, som dessuten er kjent for å sponse sykkellaget med samme navn. Han medvirket selv i etableringen av sykkellaget i 2000. I 2001 sluttet Jensby i CSC. Han etablerte i 2003 investeringsselskapet JMI Invest. Det investerer blant annet i små samt mellomstore IT- og teleselskaper, og traff oppgangsbølgen fra 2002 veldig godt. Danske Computerworld hevdet at Jensby var «medlem» av en eksklusiv klubb av danske IT-milliardærer i 2007. Midt under finanskrisen i desember 2008 opplevde Jensby at Stein Bagger, adm.dir. i hans absolutt største og mest verdifulle virksomhet IT Factory, underslo anslagsvis 600 MNOK og rømte landet. IT Factory begjærte derfor oppbud 3/12-08 både i Danmark og Norge og ca 200 personer mistet arbeidsplassene sine. IT-aksjer har falt anslagsvis 60% siden toppen i 2007, og med et slikt tap er også eksistensen til JMI Invest truet. Jensby flyttet til Norge i 2007 og er gift med en norsk kvinne, Eva Snare. De har to barn i skolealder, Jensby er ellers kjent for å ha bygget et av Norges største private bolighus på Kongsvinger. Jensby medvirker i Norge til å videreutvikle det norske sykkellaget Team Trek. Andrew Gower. Andrew Christopher Gower er med-grunnlegger av Jagex, et Java-basert selskap som produserer og selger dataspill. Han er også en av de ledende utviklerne av RuneScape, et populært MMORPG-spill han skapte mens han gikk på University of Cambridge. Jevgenij Lukjanenko. Jevgenij Jurjevitsj Lukjanenko (russisk Евгений Юрьевич Лукьяненко, født 23. januar 1985 i Slavjansk-na-Kubani) er en russisk stavhopper. Hans personlige rekord er på 6.01 og den ble oppnådd under et stevne i Bydgoszcz i juli 2008. Norge Luis Vera. Norge Luis Vera Peralta (født 3. oktober 1971) er en cubansk baseballspiller. Han er høyrehendt kaster («"pitcher"») og har vært et hyppig medlem av Cubas landslag. På Cuba kaster Vera for klubben Santiago de Cuba, som er en del av Serie Nacional de Béisbol, den nasjonale baseballserien. Han har vært en dominerende spiller gjennom mange år, kanskje spesielt 1999–2000-sesongen da Santiago de Cuba vant serien for andre år på rad. Vera er født i Siboney øst for Santiago de Cuba i Santiago de Cuba-provinsen. Natalie du Toit. Natalie du Toit (født 29. januar 1984 i Cape Town) er en sørafrikansk svømmer. Hun begynte å konkurrere internasjonalt i fjortenårsalderen. Du Toit måtte amputere det venstre beinet etter en scooterulykke i 2001. I Sommer-OL 2008 og paralympiske leker 2008 var hun sørafrikansk flaggbærer. 20. august svømte du Toit inn til en sekstende plass (av 25 startende) på 10 000 meter havsvømming. Samme år deltok hun i paralympiske sommerleker 2008 i Beijing og vant gull på 100 meter butterfly (på tiden 1.06,74 – verdensrekord i hennes klasse) samt gull på 100 meter fri. Du Toit svømmer uten protese. Hun er 1.75 meter høy og veier 72 kilogram. Natalie du Toit er innehaver av Ikhamanga-ordenen i sølv. Klaseammunisjonskonvensjonen. Klaseammunisjonskonvensjonen (eng. "Convention on Cluster Munitions") er en internasjonal avtale som forbyr all produksjon, lagring, anskaffelse, eksport og bruk av klaseammunisjon. Avtalen forplikter også landene som slutter seg til til å bidra med støtte til ofre for klaseammunisjon og til rydding av områder der klaseammunisjon er brukt. Konvensjonen ble vedtatt av 107 stater i Dublin 30. mai 2008, etter en rask internasjonal prosess som ble startet av Norge i november 2006. Konvensjonen ble undertegnet av 94 stater i Oslo 3. desember 2008. Konvensjonen trådte i kraft 1. august 2010. Pr oktober 2012 har 77 stater ratifisert og ytterligere 34 stater signert konvensjonen. Bakgrunnen for avtalen. Klaseammunisjon ble først brukt i stort omfang under krigene i Sørøst-Asia på 1960- og 1970-tallet. Som en respons på hvordan bruken av både klaseammunisjon og napalm rammet sivile hardt i disse krigene, prøvde flere mindre og mellomstore stater å forhandle fram restriksjoner på bruken av konvensjonelle våpen med inhumane konsekvenser. Et resultat av dette var Våpenkonvensjonen ("Convention on Certain Conventional Weapons" - CCW) som ble klar i 1980. Trass i at bruken av klaseammunisjon var en av grunnene til forhandlingene, klarte ikke statene som deltok å bli enige om restriksjoner på bruken av denne ammunisjonstypen. En hovedårsak til det, var argumentet om at klaseammunisjon hadde svært stor militær nytteverdi og at det ikke var grunn til særskilte restriksjoner på bruken av dem. På 1980-tallet flyttet oppmerksomheten seg over til det globale landmineproblemet. Landminer var også regulert av CCW-avtalen, men stadig flere aktører krevde et totalforbud framfor regulering av bruk. Dette var ikke mulig å få til innenfor CCW-avtalen, og som resultat lanserte en koalisjon av stater (blant annet Canada, Sør-Afrika og Norge) og humanitære organisasjoner en egen prosess - Ottawa-prosessen - for å få etablert et totalforbud - Minekonvensjonen. Klaseammunisjon ble brukt i økende omfang fra 1990 og framover, spesielt i Irak, Afghanistan, Serbia og Libanon. Humanitære organisasjoner og menneskerettighetsgrupper som Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Human Rights Watch presset på for å få til et forbud mot klaseammunisjon i CCW, uten hell. Etter hvert støttet flere stater tanken om at et forbud var veien å gå, men praksisen om konsensus i CCW førte til at de statene som ønsket å hindre et slikt forbud hadde veto. Høsten 2006 bestemte Norge seg for å invitere til en prosess utenfor CCW for å få til et forbud mot klaseammunisjon. 49 stater deltok på en konferanse om klaseammunisjon i Oslo 22.-23. februar 2007, sammen med representanter for FN, Røde Kors og Cluster Munition Coalition - koalisjonen av sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeidet for et forbud. 46 av statene sluttet seg til en politisk erklæring om å forhandle fram et nytt internasjonalt instrument som skulle forby bruk av klaseammunisjon innen utgangen av 2008. Dette ble gjort gjennom en serie internasjonale konferanser fram til sluttforhandlingene i Dublin i mai 2008. Den nye klaseammunisjonskonvensjonen er den første globale konvensjonelle nedrustningsavtalen siden Minekonvensjonen fra 1997. Suksessen med disse to prosessene står i kontrast til det etablerte nedrustningssystemet, som FNs Nedrustningskonferanse CD og CCW, der det har skjedd lite det siste tiåret. En vesentlig forskjell er at mens de tradisjonelle nedrustningsforaene er svært lukkede prosesser der ikke-statlige aktører har liten tilgang, bygget både mine- og klase-prosessene på prinsippet om åpenhet og likeverdig deltakelse fra eksperter fra sivilsamfunnet, ofrene og de rammede områdende. Caveo. Caveo AS var et norsk selskap, hjemmehørende i Stavanger. Det tilbød økonomisk rådgivning og spareprodukter for privatkunder fra tolv salgskontorer over hele Norge. Caveo hadde blant annet egne spareprodukter i Norges eiendomsmarked. Dagens eiere ervervet selskapet av Skandiabanken i 2002. Storebrand er frem til kontrakten er signert største eier med 48,5 prosent. 24. juni 2008 trakk Kredittilsynet tilbake Caveos konsesjon til å drive investeringsrådgivning med finansielle instrumenter. Avgjørelsen ble innklaget til Finansdepartementet nesten med en gang. 7. april 2009 ble det åpnet konkurs i boet til Caveo AS. Jan Martin Kristiansen var administrerende direktør. Fabelprisen. Fabelprisen er en årlig utmerkelse som gis til beste norske litterære verk innen fantastisk litteratur utgitt foregående år. Foreningen Fabelprosaens venner står bak prisen. Foreningen har som formål å fremme den fantastiske litteraturen i Norge. Fabelprisen ble første gang delt ut i 2007, og gikk til Christopher F.-B. Grøndahl for hans roman "104". I 2008 ble prisen gitt til romanen "Gudenes fall" av Cornelius Jakhelln, mens vinneren i 2009 var "Tilfeldigvis – Arial Footlights forhistorie" av Silje E. Fretheim og Steingard Vada. Prisvinner i 2010 var Lars Mæhle for "Landet under isen". Fabelprisen 2007: "104" av Christopher F-B Grøndahl. Fabelprisen 2007 ble tildelt Christopher F-B Grøndahl for hans roman "104" utgitt på Aschehoug forlag i 2006. I tildelingen berømmet juryen boken som et friskt pust innen norsk science fiction–litteratur. Den var dessuten opptatt av Grøndahls formsikre språk og at boken tør å ta science fiction–genrens tematikk og virkemidler på alvor, samt bruker disse på nye og kreative måter. Tulva. Tulva (russisk: Тулва) er ei elv i Perm kraj i Russland. Den er ei venstre sideelv til Kama, og er 118 km lang, med et nedbørfelt på 3530 km². Elva begynner i høydedragene lengst sør i Perm kraj, og renner derfra nordover og munner ut i ei bukt i Votkinsk-reservoaret i Kama, 10 km sørøst for byen Osa. Den viktigste sideelva er Barda. Soft rock. Soft rock, også kalt light rock eller easy rock, er en stil i musikk som bruker teknikker fra rock and roll for å skrive en mykere, tilsynelatende en mer øre-behagelig lyd for lytting. Soft rock er vanligvis sunget med høyere vokal, og tekstene har en tendens til å være ikke-konfrontasjonsholdning, men med fokus på svært generelle temaer som kjærlighet, hverdagsliv og relasjoner. Sjangeren har en tendens til å gjøre mye bruk av pianoer, synthesizere og noen ganger saxofoner. I noen tilfeller soft rock kan inkludere elektriske gitarer. Eller, som vist i Bee Gees og Bryan Adams, soft rock kan også omfatte akustiske gitarer. M203. M203 er et amerikansk granatrør, altså en granatkaster for montering på et gevær, i kaliber 40 × 46 mm. Det er utviklet av AAI Corporation. Det ble laget for å erstatte M79, og kom i bruk av den amerikanske hæren på 1970-tallet etter testing under Vietnamkrigen. M203 er beregnet for fast montering under løpet på M16 rifler, og har et 12" riflet løp. De kan også monteres på M4 Carbine ved bruk av andre fester. M203 og kommer ikke i veien for noen av funksjonene på riflene. Den er ladet med en 40mm granat som kan skytes opp til 400 meter. Det finnes flere typer granater, som anti-personell eller anti-kjøretøy granater. Varianter. Det lages mange varianter av M203. De varierer i lengde, festemåte og kvikk-lås muligheter. Høyfjellskommisjonen. Høyfjellskommisjonen var en særdomstol som hadde som oppgave å ordne rettsforholdene mellom Staten og private og avgjøre hva som var statsallmenning, bygdeallmenning og vanlig privat eiendom. Høyfjellskommisjonen ble grunnlagt ved lov av 8. august 1908 og virket til 1954 da Kommisjonen hadde gjort seg ferdig med Nord-Trøndelag fylke. Det var meningen at Kommisjonen skulle behandle hele landet, men Nordland, Troms og Finnmark ble ikke behandlet fordi Landbruksdepartementet uttalte at statens eiendomsrett til grunn i disse fylkene er av privatrettslig karakter. Oppgave. Høyfjellskommisjonen arbeidet felt for felt og fastsatte grensen mellom statsallmenningene og naboeiendommene med bindende virkning. Medlemmer. Særdomstolen hadde fem medlemmer, hvorav en fast ansatt jurist som formann. En av dommerstillingene var forbeholdt en særlig kyndig person fra det feltet som ble behandlet. Om avgjørelsene. Høyfjellskommisjonen avviste statens prinsipale påstand, nemlig at det finnes høyfjellsgrunn som ikke er allmenning. Da Høyfjellskommisjonen ble nedlagt, fikk de alminnelige domstolene kompetanse til å avgjøre saker mellom staten og private. Det resulterte i Mediåhei-dommen og Svartisheidommen. Etter disse sakene ble Utmarkskommisjonen for Nordland og Troms etablert. Harpsund. Harpsund er en herregård i Södermanland, stedet er rekreasjonsområde for sveriges statsminister samt et populært møtested ved statsbesøk. Stedet var tidligere i privat eie men ble overdratt den svenske stat i 1953. De mange ulike møtene og konferansene har etablert uttrykket «Harpsundsdemokrati». Løfte. løfte er en viljeserklæring som binder avgiveren i det øyeblikk det er oppfattet av mottakeren, og kan da ikke lenger tilbakekalles. Visse løfter, såsom tilbud eller lignende anses bare bindende i en begrenset tid og må aksepteres for å danne grunnlaget for en avtale. Vanligvis kreves det også oppfyllelse fra akseptantens side for at tilbudet skal være bindende for tilbyderen (kjøpesummen må betales før varen leveres). Oppfyllelse. Oppfyllelse er i juridisk betydning at en forpliktelse opphører fordi den er virkeliggjort; gjeld er betalt, varer er levert, Hvis en oppfyllelse skal regnes som gyldig, må oppfyllelse ha skjedd overfor rette vedkommende. Ihendehavergjeldsbrev kan betales til ihendehaveren, medmindre skyldneren vet at dette ikke er rette vedkommende. I religionen betyr oppfyllelse at noe virkeliggjøres. José Canseco. José Canseco y Capas jr. (født 2. juli 1964 i Havana på Cuba) er en tidligere baseballspiller i Major League Baseball, og tvillingbror av tidligere Major League-spiller Ozzie Canseco. I 2005 innrømmet han i boken "Juiced: Wild Times, Rampant 'Roids, Smash Hits & How Baseball Got Big" å ha brukt anabole steroider. I desember 2007 ble José Canseco navngitt i Mitchell-rapporten for å ha brukt anabole steroider. Ludovic Capelle. Ludovic Capelle (født 27. februar 1976 i Namur, Belgia) er en tidligere profesjonell belgisk landeveissyklist. Han var profesjonell fra 1998 til 2006. Årene 2003 til 2005 var hans fremste år, med seirer i Scheldeprijs Vlaanderen (2003), Dwars door Vlaanderen (2004) og GP d'Isbergues (2004). I 2005 ble han utestengt i 18 måneder for bruk av EPO. Kastelorizo. Kastelorizo (gresk "Καστελόριζο" eller "Μεγίστη" (Megisti), tyrkisk "Meis", italiensk "Castelrosso") er ei gresk øy, som ligger utenfor den tyrkiske kysten omtrent halvveis mellom Rhodos og Antalya. Administrativt tilhører den Dodekanesene, selv om den ligger langt unna resten av øygruppen. Kastelorizo er mest kjent fra filmen "Jeg elsker soldater - Mediterraneo " (1991), som utspiller seg på øya. Reiten & Co. Reiten & Co er et ledende norsk private equity-selskap basert i Oslo. Selskapet er fokusert på investeringer i Norden. Selskapet ble grunnlagt i 1992 av Narve Reiten. Fra 1992 til 1996 fungerte det som et analyse- og konsulentselskap for oppkjøp av selskaper, mens det fra 1996 ble et eget oppkjøpsfond. Siden oppstarten har selskapet drevet ni oppkjøpsfond med over 3.5 milliarder kroner i total innskutt kapital. Investeringene er gjort i en rekke sektorer inkludert IT, olje- og offshoretjenester, mat og næring, telekom, eiendom, varehandel, transport og outsourcing. Reiten & Co er et partnerskap bestående av seks partnere: Narve Reiten, Bård Brath Ingerø, John Morten Bjerkan, Terje Bakken, Kathryn M. Baker og Christian Melby. Per første kvartal 2011 hadde Reiten & Co 18 ansatte der 14 arbeider direkte med investeringene. De hadde 14 aktive investeringer ut av 23 investeringer totalt. Svt.se. svt.se er Sveriges Televisions internettside. Den første versjonen av siden ble lagt ut i 1995. Historik. SVTs første side på nettet dukket opp på internett i 1995. Nile City 105,6 og Rapport var først ute med egne hjemmeside. Nyhetsformidlingen bestod i starten av at man la inn nyheter fra Rapports tekst-tvsider, noe som startet 1. september 1995. Etter kort tid begynte man å publisere hele SVT Text på internettsidene. I oktober 1997 startet man en ny nyhetsside med navnet "SVT24". Den inneholdt også blant annet videoklipp, for første gang på SVTs nettsider. Når tv-kanalen SVT 24 startet i 1999 byttet internettjenesten navn til svt.se/nyheter. De fleste regionale nyhetsprogrammene begynte etter hvert å legge ut sine sendinger på internettsidene. Etter noen år startet man ett forsøk med å publisere SVT24s nyhetssendinger på svt.se. I 2002 gjorde SVT om sine internettsider helt. Navigasjonen ble da erstattet av fem store kvadrater med menyer. Den nye siden ble dog sterkt kritisert. Når Internetworld skulle kåre Sveriges dårligste sider dette året, toppet svt.se listen. "«Amatørmessig design, merkelig navigering og buggiga gratisskript»", var en del av anmeldelsen. Denne sommeren var også nyhetstjenesten stengt lenge. Hjemmesiden for sommerferieprogrammet "Högaffla hage" ble dog belønnet med Prix Europa dette året. SVT svarte på kritikken. I slutten av 2002 ble en helt ny nyhetstjeneste lansert, og i februar 2003 ble hele internettsiden gjort om. Denne gangen hadde man gjort dette mer forsiktig, og man hadde brukt "fokusgrupper" for å brukerteste siden. Man begynte også å bygge opp en barneportal. I oktober 2003 startet man med å legge ut Aktuellts 21-sendning på internett, og Rapport fulgte straks etter. 21. mars 2005 startet «Öppet arkiv», der man legger ut enkelte deler av SVTs arkiv for publikum. Med tiden har flere og flere programmer publisert egne sider på SVTs internettsider, der de også la ut programmene i nett-TV. 9. juni 2005 kåret avisen Internetworld svt.se til Sveriges beste internettside. Oktober 2006 ble internettsidens utseende forandret. En sentral del var at videotilbudet ble gjort tydeligere gjennom en ekstra spalte med videomateriale til høyre på siden. Videotjenesten fikk i desember navnet «SVT Play». LeasePlan Norge. LeasePlan Norge AS er et norsk selskap som leverer tjenester til norsk næingsliv innen segmentet biladmininstrasjon – også kalt operasjonell leasing. Selskapet holder til på Brynseng i Oslo og har ca. 105 ansatte. Eiere. Selskapet er et heleiet datterselskap av det nederlandske LeasePlan Corporation NV som er representert i 30 land over fire kontinent. Historie. LeasePlan Norge ble stiftet i 1992. Selskapet forvalter i 2011 over 36000 biler for norske bedrifter. Daglig leder er Anders Ree-Pedersen. Erdal Idrettslag. Erdal Idrettslag er et idrettslag på Askøy utenfor Bergen. Idrettslaget ble stiftet i 1944 og har siden den gang i hovedsak fokusert på fotball. LP-modellen. LP-modellen er en norskutviklet pedagogisk modell for analyse av og systematisk arbeid med en skoles læringsmiljø og pedagogiske utfordringer. LP er en forkortelse for «læringsmiljø og pedagogisk analyse». Modellen er utarbeidet på grunnlag av forskning og støtter seg spesielt til systemteori. I arbeidet med modellen utarbeides det problemstillinger rettet mot læringsmiljø. Slike problemer kan gjerne ligge på relasjoner mellom lærer og elev, eller mellom elev og elev, videre kan problemet være innen klasseledelse og struktur på undervisningen. Dette er grunnleggende betingelser for at en elevs læring og utvikling skal kunne påvirkes i en positiv retning. Sentralt i utviklingen av modellen er professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark i Hamar og Lillegården kompetansesenter i Porsgrunn. Lillegården kompetansesenter har ansvar for implementeringen av modellen i Norge. Utdanningsdirektoratet bidrar med økonomisk støtte. Oppsal skoles barne- og ungdomskor. Oppsal skoles barne- og ungdomskor er et 50 år gammelt kor med 60 unge korister. Juniorkoret er for elever fra 2.-4. klasse og hovedkoret er for elever fra og med 5. klasse. Koret ble startet i 1957 og vant mye heder og ære på 1970-tallet. Koret er åpent for alle elever ved Oppsal skole (fra 2. klasse), uten opptaksprøver. Koret er medlem av OBU (Oslo Barne- og Ungdomskorforbund). Slaget ved Fulford. Slaget ved Fulford ble utkjempet ved landsbyen Fulford i nærheten av York i England den 20. september 1066. Kong Harald Hardråde av Norge og Toste Godwinson, hans angelsaksiske allierte beseiret jarlene og brødrene Edwin og Morcar av henholdsvis Mercia og Northumbria. Toste var den forviste broren av kong Harald Godwinson. Han hadde alliert seg med Harald Hardråde, men historien har ikke etterlatt noen opptegnelser om hvilken rolle Toste hadde sett for seg dersom den norske invasjonen av England hadde blitt vellykket. Toste var blitt motsatt av jarl Morcar som tidligere hadde erstattet ham som jarl av Northumbria. Bakgrunn. Da den angelsaksiske kong Edvard Bekjenneren døde i begynnelsen av 1066 og da han ikke etterlot seg noen arving ble jarl Harald Godwinson valgt til ny konge av landets råd, "Witenagemot", som hadde samlet seg ved Thorney hvor Edvards West Minster var blitt dedikert kun dager før han døde. Oppmarsjering. Edwin av Mercia hadde brakt med seg soldater østover for å være forberedt på invasjonen fra nordmennene. Kampen begynte med at de engelske spredte sine styrker ut ved Germany Beck (en bekk) for å sikre sine flanker. På den høyre flanken lå elven Ouse og på den høyre flanken var Fordland, et myr- og sumpområde. Ulempen med denne posisjonen var at det ga den norske kongen høyere grunn som ga ham ypperlig oversikt over kampen fra avstand. En annen ulempe var at om en flanke ga etter ville den andre komme i vanskeligheter. Om den angelsaksiske hæren måtte trekke seg tilbake ville de ikke være i stand til det på grunn av sumpområdet. Det eneste de kunne gjøre var å holde ut mot nordmennene så lenge som mulig. Harald Hardrådes hær kom til kampstedet i tre retninger fra nord. Den norske kongen stilte opp sin hær på motsatt side av den angelsaksiske, men han visste at det ville ta timer før hele hæren var kommet på plass. Han stilte opp den minste erfarne delen av hæren til høyre og sine beste soldater ved elvebredden. Engelsk angrep. Angelsakserne angrep først, gikk mot nordmennene før de hadde klart å komme seg helt i posisjon. Morcars tropper presset Haralds hær bakover mot sumpområdet og hadde framgang mot den svakere delen av den norske linjen. Imidlertid var denne innledende suksessen utilstrekkelig til å gi seier da nordmennene førte sine bedre soldater mot dem, friske og opplagte, mens angelsakserne begynte å bli slitne. Harald Hardrådes mottrekk. Harald førte flere av sine tropper på høyre flanke i angrep mot midten, og sendte flere menn mot elven. Disse var langt færre, men de greide å presse forsvarerne bakover. Angelsakserne ble tvunget til gi fra seg grunnen, og Edwins krigere som forsvarte elvebredden ble nå skilt fra resten av hæren ved myrene. De forsøkte da å komme seg bakover for å gjøre en siste motstand. I løpet av den neste timen ble mennene ved bekken tvunget bakover av nordmennene. Nye nordmenn, som fortsatte å komme til slaget, fant en måte å komme seg rundt området der kampene gikk tettest for seg og åpnet en tredje front mot angelsakserne. Underlegen og utmanøvrert ble forsvarerne beseiret. Både Edwin og Morcar greide imidlertid å overleve kampen. De gjenværende og overlevende angelsakserne ved Fulford overga seg under løfte om at seierherrene ikke skulle plyndre byen. Dette løftet ble holdt da kong Harald vendte oppmerksomheten mot York. Snorres beretning. Snorre Sturlason kaller Morcar og Edwin for henholdsvis "Morukåre" og "Valtjov". Han forteller at den norske kongen lå ved elven "Usa" (Ouse) da jarlehæren dro ned mot ham: «Den ene fylkingsarmen stod frampå elvebakken, og den andre vendte opp mot landet mot et dike. Der var det ei dyp og brei myr, full av vann.» Og utfallet ble at «somme flyktet opp med elva eller nordover, og de fleste sprang ut i diket. Der lå de falne så tjukt at nordmennene kunne gå tørrføtt over. Der satte Morukåre livet til.» Sistnevnte informasjon er opplagt ikke riktig, men Snorres fortelling er i sin helhet ikke vesentlig feil, men detaljene er noe forskjellige fra de angelsaksiske kildene. Konsekvenser. Slaget ved Fulford ga ingen stor fordel eller tap for noen av sidene, men gikk inn i de betydningsfulle kjedene av hendelser den engelske høsten 1066. De angelsaksiske tapene var ikke avgjørende og nordmennene beholdt en betydelig hær, forberedt på et angrep på York. Slaget ved Stamford bro noen dager senere avsluttet det hele for Norges del da den norske hæren ble overrasket og til slutt nedkjempet. Det er lite trolig at tapene ved Fulford fikk betydning for dette senere nederlaget. Hadde derimot den norske invasjonshæren blitt beseiret ved Fulford ville ikke kong Harald Godwinson vært nødt til ta den tunge marsjen nordover og få store tap ved Stamford bro. Om slaget ved Fulford hadde endt annerledes for angelsakserne, ville sannsynligvis også 1066 ha blitt et annet år for det angelsaksiske England ved slaget ved Hastings mot normannerne. Eksterne lenker. Fulford Fulford Boeing X-50. Boeing X-50 «Dragonfly» er et eksperimentelt ubemannet VTOL (Vertical Take Off and Landing) fly bygd av Boeings Phantom Works på oppdrag fra USAs forsvar ved Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA). Rotoren/vingen brukes som en helikopterrotor ved letting og sveving, men låses fast og fungerer som en konvensjonell vinge i horisontal flukt. Historie. På 1990-tallet arbeidet McDonnell Douglas med et VTOL-konsept kalt CRW (Canard Rotor/Wing), et arbeid som mottok finansiell støtte fra USAs marine og marinekorps. I juni 1998 ble en 37-måneders kontrakt inngått mellom DARPA og Boeing (som hadde kjøpt opp McDonnell Douglas) om å designe, bygge og testfly 2 eksperimentfly for å utforske CRW-konseptet. Begge parter bidro med 12 millioner USD hver. Ifølge Boeings prosjektleder Steve Bass, ba Boeing spesielt om få tildelt betegnelsen X-50, selv om den neste ledige betegnelsen var X-49. De mente X-50 var passende for et fly som var 50% helikopter og 50% fly. X-50 gjennomførte jomfruturen 08:10 lokal tid (MST) 4. desember 2003. Turen varte i omkring 80 sekunder, og X-50 steg vertikalt til en høyde på 3,6 meter, svevde, og landet vertikalt. X-50 gjennomførte flere testflyvninger, før det kræsjlandet og ble totalskadet 23. mars 2004. Årsaken til kræsjen var problemer med rotor-kontrollene. Det andre X-50 ble modifisert på flere punkter, og etter grundige bakke-tester fløy det for første gang 4. november 2004. Testflyvningene viste at modifikasjonene på flyet og styreprogrammet virket etter hensikten. 11 testflyvninger var planlagt i første halvdel av 2006, der X-50 til slutt skulle gjennomføre overgang fra helikopter-modus til fly-modus og tilbake igjen. 12. april 2006 ble imidlertid også dette X-50-flyet ødelagt i en kræsj, før overgang til horisontal flukt med låste rotorer var gjennomført. I september 2006 bestemte DARPA at programmet skulle avsluttes. Formål. USAs marine ønsket et rimelig VTOL-fly, og CRW var en potensiell teknisk løsning. Hensikten med X-50 var å undersøke om CRW-konseptet var gjennomførbart. Den nye rotor/vinge-konfigurasjonen skulle sammen med styreprogrammet testes og utvikles. Design. X-50 hadde en Williams F112 turbofanmotor som ga kraft både til rotoren og til fremdrift. I helikoptermodus ble rotoren drevet ved at jetstrålen ble ledet til små dyser i tuppen på rotorbladene. Denne løsningen eliminerte behovet for kompliserte gearbokser og drivakslinger. I tillegg ble vrimomentet som et tradisjonelt helikopter har, også eliminert. Dette gjorde at innretninger for å motvirke vrimomentet også ble overflødig, noe som ytterligere reduserte vekten og behovet for vedlikehold. Ved overgang til horisontal flukt ble gradvis mer og mer av jetstrålen ledet til jetdysen bak for å gi skyvekraft. Når canardvingene og halevingene ga nok aerodynamisk løft, skulle rotoren stoppes og låses i tverrstilt posisjon for å fungere som en tredje vinge. For å gå tilbake til helikopter-modus ble prosessen reversert. Siden rotorbladene også skulle fungere som en vinge, var profilen symmetrisk. Dette var et kompromiss som ikke ga optimale aerodynamiske egenskaper hverken som rotor eller som vinge. X-50 hadde et tre-punkts fast landingsunderstell. Flyets kontrollflater var de to bevegelige canardvingene foran, samt ror på halevingen og de vertikale halefinnene. Flyet hadde ikke utstyr for selvstyrt flyvning, men ble fjernstyrt av en pilot på bakken. Spesifikasjoner. right Øravík. Øravík (dansk navn: Ørdevig) er en gammel landbruksbygd på Suðuroy, en av Færøyene. Stedet er en del av Tvøroyrar kommuna, og ligger 7 kilometer sør for Tvøroyri. Fra bygda går det også en vei i retning nordvest, mot Fámjin. 2 kilometer vest for Øravík, ligger Suðuroys tingsted, eller "várting" (vårting), hvor stridigheder ble løst ved dom, og hvor nye lover fra Tórshavn ble offentliggjort. Like utenfor bygda finner man dermed også Suðuroys rettersted, "Galgin". Sergius I av Konstantinopel. Sergius I (død 9. desember 638 i Konstantinopel) var patriark av Konstantinopel fra 610 til 638. Serigius I var sentral i den den monoteletistiske konflikten, der han hevdet at Jesus hadde to naturer, men bare en vilje, altså monoteletisme. Hans viktigste motstandere i denne kampen var Maximus bekjenneren og Sofronius av Jerusalem.Serigius' siden vant en foreløpig seier i 634, men monoteletismen ble erklært som heresi på det tredje konsilet i Konstantinopel i 680-681. Pyrrhus I. Pyrrhus I var patriark av Konstantinopel fra 638 til 641 og i små intervaller i 645. Som sin forgjenger, Sergius I, var han monoteleittisk. Pseudo-Dionysius Areopagitten. Pseudo-Dionysius Areopagitten er tittelen på en samling kristne tekster fra 500-tallet. Tekstene utgir seg for å være skrevet av areopagitten Dionysius som man finner omtalt i Apostlenes gjerninger 17,34. Verket er et eksempel på en pseudobiografi. Hvem som virkelig skrev verkene er ukjent, men teologisk er det sterkt mystisk og nyplatonsk. Tekstene ble oversatt til latin av Johannes Scotus Eriugena, og ble på den måten en viktig inspirasjon for mange teologer, blant annet Thomas Aquinas, og skolastikken. Av verkene vi fremdeles har bevart finner man brev og teologiske refleksjoner som "Guddommelige navn", "Den mystiske teologi", "Himmelsk hirearki" og "Kirkelig hirearki". "Den mystiske teologi" er utgitt på norsk i antologien "Østkirken". Skælingsfjall. Skælingsfjall (767 moh.) er et fjell på vestkysten av Streymoy, en av Færøyene. Fjellet blir noen gang referert til som Skælingur, som er navnet på en liten bebyggelse ved foten av fjellet. Skælingsfjall ble lenge holdt for å være Færøyenes høyeste fjell, men i dag vet man at ikke mindre enn 18 færøyske fjell rager høyere. Underholdsbidrag. Underholdsbidrag er et økonomisk forsørgelsesbidrag som tildeles en forsørgelsespliktig forelders eget barn, dersom barnet bor hos en fraskilt/fraseparert ektefelle og medforelder, og den bidragspliktige således ikke er ansvarlig for det daglige tilsynet av barnet. Størrelsen på bidraget beregnes prosentvis ut ifra månedsinntekt, og bidraget gis kun frem til barnet fyller 18 år. Underholdsbidrag er lovpålagt gjennom ekteskapsloven. Tiyo Soga. Tiyo Soga (født 1829, død 12. august 1871) var en sørafrikansk journalist, prest, oversetter og komponist av salmer. Han var av Xhosafolket. Han oversatte John Bunyan's "The Pilgrim's Progress" til Xhosa, og bidro også til oversettelsen av Bibelen. Biografi. Soga ble født Tyume, i provinsen Eastern Cape i Sør-Afrika. Han var sønn av en av rådgiverne til høvding Ngqika av Rharhabe-folket. Under en av krigene med kolonistene ble bygningene til "Lovedale Seminary", skolen Soga gikk på, brent ned. Skolens styrer, doktor William Govan, dro da tilbake til sitt hjemland, Skottland, og tok den unge Soga med seg. Soga fikk sin utdanning ved University of Edinburgh i Skottland og ble i 1856 den første Xhosa som ble ordinert av den presbyterianske kirke. Han giftet seg med den skotske kvinnen Janet Burnside, og returnerte til Sør-Afrika i 1857. Han ble der prest i landsbyen Mgwali, ved Stutterheim i årene 1857 til 1867. Kirken han bygde her står fortsatt. Han ble fra 1867 invitert av høvding Sarili, sønn av høvding Hintsa av Gcaleka-folket, til Tutura ved Butterworth. Her etablerte han misjonstasjonen "Tutura Mission Station", og ble der til sin død i 1871. Soga ble i 2006 posthumt tildelt Ikhamanga-ordenen i gull. Pascal Feindouno. Pascal Feindouno (født 27. februar 1981, Conakry, Guinea) er en guineisk fotballspiller som spiller for AS Monaco i Frankrike. Han er også kaptein for det guineiske landslaget. Karrieren hans startet i franske Bordeaux, og vant den franske Ligue 1 i 1999 med klubben. Senere var han en periode innom FC Lorient før Bordeaux solgte Feindouno videre til St-Étienne. John Henderson Soga. John Henderson Soga (født 1860, død 1941) var en sørafrikansk misjonær og forfatter. Han ble den første Xhosa historiker. Biografi. John Henderson Soga ble født i Mgwali, og var en av fire sønner av Tiyo Soga, den første ordinerte Xhosa prest av den presbyterianske kirke. Hans mor, Janet Burnside, var skotsk. Henderson Soga studerte, som sin far, i Skottland. Han fikk grunnskoleutdannelse i Glasgow fra 1870 til 1877. Han studerte ved University of Edinburgh fra 1886 til 1890, og deretter ved "United Presbyterian Divinity Hall" fra 1890 til 1893, hvorpå han ble ordinert til prest. Han flyttet til Sør-Afrika med sin skotske kone, og etablerte misjonen "Mbonda Mission Station" ved "Mount Frere district" (nå Transkei). Her var han fra 1893 til 1904. I 1916 tok han over sin avdøde bror, doktor William Anderson Sogas, misjon ved Elliotdale. Ved siden av misjonsarbeidet oversatte han resten av han fars arbeid med «Pilgrim's Progress» til Xhosa. Han fullførte arbeidet i 1929. Han komponerte en rekke Xhosa salmer. Hans bøker om Xhosafolkets liv og historie, «The South-East Bantu» (1930) og The «Ama-Xhosa» (1932), er fortsatt ansett som sentrale verker på Xhosa. I 1936 pensjonerte han seg, og flyttet til England. Her ble han og familien drep under et tysk bombetokt i 1941. Kilder. http://www.dacb.org/stories/southafrica/soga_johnh.html Dictionary of African Christian Biography om Soga, John Henderson Steen Cnops Rasmussen. Steen Cnops Rasmussen er en dansk lærer og pedagog, og utvikler av rollespillet På Flukt, som Røde Kors Ungdom har rettighetene til i Norge. Steen mottok i 2005, Torstein Dales minnepris – Norges Røde Kors` høyeste anerkjennelse, for hans betydelige personlige innsats i humanitært og sosialt arbeid, nasjonalt som internasjonalt, gjennom hans arbeid med På Flukt. St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerge. Våpenskjoldet til Oscar til de syv Bjerge St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerge er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 2) som ble innviet den 29. juli 1875 i Bergen. Logen er oppkalt etter Kong Oscar II. Den første frimurerlogen i Bergen var «Carl til den norske Løve», som ble innviet den 10. desember 1787 og eksisterte frem til 1816. I 1872 ble det deretter grunnlagt en St. Johannes broderforening med St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard som moderloge. Denne ble senere opphøyd til St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerge. Losjen var en av seks loger som ble tilsluttet Den Norske Frimurerorden den 24. juni 1891. Litteratur. Oscar til de syv Bjerge St. Johanneslogen Gustaf til den ledende Stjerne. Våpenskjoldet til Gustav til den ledende Stjerne St. Johanneslogen Gustav til den ledende Stjerne er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 3) som ble innviet den 29. juli 1875 i Drammen i nærvær av Oscar II. Logen er oppkalt etter daværende kronprins og senere kong Gustav V av Sverige. Logens devise er "Soli Deo Gloria" («Æren er Guds alene»). Losjen var en av seks losjer som ble tilsluttet Den Norske Frimurerorden den 24. juni 1891. Den første St. Johanneslogen i Drammen, Oscar t.d.f. Stjerne ble grunnlagt i 1826. I 1836 ble den overført til Christiania hvor den ble opphøyd til St. Andreasloge. Den er én av to St. Andreasloger som i dag arbeider i Stamhuset i gradene IV/V-VI. Litteratur. Gustaf til den ledende Stjerne Anastasius Bibliothecarius. Anastasius Bibliothecarius (ca. 810 til 879 var bibliotekar i Vatikanets bibliotek, og sannsynligvis motpave. Anastasius lærte seg gresk, noe som var svært uvanlig i Roma på hans tid. Han gikk for å være den best utdannede geistlige i Roma i sine dager. Han oversatte flere verker fra gresk til latin, og var kjent for dette da han ble utnevnt til bibliotekar i vatikanbiblioteket av pave Adrian II. i 869 ble han sendt som utsending til Konstantinopel for å mekle i en inngåelse av et ekteskap. Mens han var der, pågikk også det fjerde konsilet i Konstantinopel, og Anastasius deltok der på den siste sesjonen. Den neste paven, Johannes VIII, beholdt Anastasius som bibliotekar. Han fikk viktige oppgaver av paven, blant annet stod han for korrespondansen med patriarken av Konstantinopel, en korrespondanse som var svært viktig etter kontroversenen som var forbundet med konsilet i Konstantinopel og forståelsen av Den hellige ånd. Anastasius som motpave. Hicmar av Reims identifiserer i en passasje Anastasius med prestbyteren Anastasius som måtte flykte fra Roma i 848, ble ekskommunisert i 850 og fordømt av en annen synode i 853. Da Leo IV døde i 855, ble denne Anastasius valgt til motpave, men tapte kampen mot den rettmessig valgte paven Benedikt III. Anastasius ble behandlet mildt av Bendedikt, men ble igjen involvert i vanskeligheter under Adrian II. Pavens datter og hennes mor ble da kidnappet og drept av Eleutherius, en slektning av Anastasius. Han ble sett på som medkyldig i drapene, og ble ekskommunisert og mistet sine presteretter. Anastasius flyttet inn i det keiserlige hoffet, og med hjelp fra keiseren forsøkte han å renvaske seg for det han var dømt for. Det er delte meninger om disse to Anastasiusene er samme person. St. Johanneslogen Nordlyset. St. Johanneslogen Nordlyset er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 4), og ble innviet som selvstendig loge den 10. januar 1883 i Trondhjem. Logens devise er "Lucem adspicimus praeclaram" («Mot det klare Lys retter vi Blikket») Nordlyset ble opprinnelig innviet den 10. januar 1882 som en deputasjonsloge under St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard, med rett til å foreta innvielser i I º, og senere også II º. Logen var en av seks loger som ble tilsluttet Den Norske Frimurerorden den 24. juni 1891. På denne dato ble den underlagt Den Norske Store Landsloge. Den 31. januar 1915 ble den underlagt Trondhjems Provincialloge. Litteratur. Nordlyset Øivind Aschjem. Øivind Aschjem (født 28. mars 1949) er en norsk familieterapeut som arbeider som familierådgiver i Langesund i Bamble kommune i Telemark. Han har siden 1984 arbeidet med bekjempelse av familievold og hjulpet familier og barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt hjemme. I tillegg til å drive samtaleterapi, har Aschjem blant annet vært leder i Alternativ til Vold i Telemark, en organisasjon som driver forebyggende arbeid mot familievold og gir hjelp og behandling til voldsutøveren og familien. Han har også vært initiativtaker til barneboka og teaterforestillingene "Sinna Mann", som også har blitt filmatisert, og til kampanjen og nettstedet "reddesmaa.no". Han er dessuten medarbeider i det nasjonale prosjektet "Barn som lever med vold i familien". I 2001 utgav han intervjuboka «Nei, nei gutt!» sammen med journalist Morten Lie Hagen. 18 til I Die. "18 til I Die" er det syvende studioalbumet fra den kanadiske rockeartisten Bryan Adams. Albumet ble gitt ut den 4. juni 1996 gjennom A&M Records og ble en kommersiell suksess som toppet lister i Storbritannia, og havnet på andreplass i Canada. Albumet ble spilt inn på flere steder, inkludert Jamaica og Frankrike. Kritikken var blandet, og enkelte anmeldere mente at Adams prøvde å fremstå som en ung mann, men at det hele hørtes ut som om han gikk gjennom en midtlivskrise. Hvor Adams sine tidligere album hadde vært ganske like i produksjons- og låtkvalitet ble "18 til I Die" sett på som en slags samling av litt av hvert, med ballader ("I'll Always Be Right There" og "I Think About You"), blues-inspirert rock ("Black Pearl", "Do To You") og lydspor til film ("Have You Ever Really Loved A Woman?", "Star"). Albumet ble dårlig mottatt av tilhengere i USA, og hadde høyeste listeposisjon på 31 plass. Albumet ble det siste som solgte til platina i USA. Adams startet en verdensomspennende turné for albumet, «18 til I Die»-turnéen, i mai 1996 i Tallinn, Estland. Dette er det første albumet av Adams som ikke har en sang med Jim vallance, som har kritisert albumets tekster (især sangen "(I Wanna Be) Your Underwear"). Albumet hadde fire singler: «The Only Thing That Looks Good on Me Is You» (albumets første singel, utgitt 7. mai), «Let's Make a Night to Remember», «Star» og «18 til I Die». Albumet ble gitt ut i juni. Adams turnerte i Amerika og Europa for å reklamere for albumet. Den største av konsertene ble holdt i Wembley Stadium i juli 1996, med 70 000 tilskuere. Platen solgte over 5 millioner kopier på verdenomspennende basis. Innspilling og produksjon. Albumet ble skrevet, spilt inn og produsert av Adams og R.J. "Mutt" Lange i et hus i Ocho Rios, Jamaica mellom vinteren 1994 og sommeren 1995, samt i to forskjellige hus i Provence, Fankrike mellom høsten 1995 og våren 1996. Innspillingen ble gjort med Warehouse Studio Mobile Unit. Selv miksingen ble gjort i et hus i Provence, Frankrike, i mars 1996 av Bob Clearmountain. Adams spilte også noen av sangene fra albumet live før utgivelsen: «Let's Make A Night To Remember» ble spilt under en lydsjekk på en konsert i 1993 under turnéen «So Far So Good World Tour». De tolv sangene var ferdigstilte i 1995, men han gikk senere tilbake og spilte inn to nye sanger: «The Only Thing» og «18 til I Die», og oppkalte albumet etter sistnevnte. Utgivelse. Bryan hadde ikke noe press på seg under innspillingen av dette albumet, da det ikke var noe press på ham for å lage en stor hit etter suksessen med "Waking Up the Neighbours" og "So Far So Good". Adams ga ut «The Only Thing» i mai og promoterte med konserter over hele verden. Han spilte også på show som The Today Show og The David Letterman Show. «18 Til I Die» var en stor kommersiell suksess med utgivelsen i Europa. I storbritannia havnet albumet på 1. plass på albumlisten, til tross for dårlige salgstall i USA, hvor albumets høyeste listeposisjon var 31. plass på Billboard 200, hvor den ble i tre uker. I Canada havnet albumet på 4. plass. I slutten av juni 1996 ble albumet gitt ut i Australia, New Zealand og resten av Europa. Albumet var inne på topp i Nederland, Belgia, Sveits, Finland, Norge, Østerrike, Sverige, Tyskland og Australia, og topp 20 i Frankrike. Albumet solgte til platina i USA, og er det siste studioalbumet fra Adams som har oppnådd dette i landet. Albumet var stort sett ikke spilt på rockeshow i USA etter hans suksess med ballader. 18 til I Die was certified three times platinum in Canada and Australia and two times platinum in the UK. "18 til I Die" inkluderte hitsinglene «The Only Thing That Looks Good on Me Is You», «Have You Ever Really Loved a Woman», «Let's Make a Night to Remember», «Star», og «18 'Til I Die», som alle fikk egne musikkvideoer. «Have You Ever Really Loved a Woman» havnet på førstplass på singellisten i USA, mens «Let's Make a Night to Remember» havnet på 24. plass. Alle singlene gjorde det bra i Europa. «The Only Thing That Looks Good on Me Is You» var den mest suksessfulle sangen på rockelister, og havnet på 5. plass på UK Singles Chart og 1. plass på Canadian Singles Chart. Sangen blir av mange sett på som en av de mest populære sangene av Bryan Adams, og musikkvideoen ble spilt mye på TV. Albumforskjeller. Den australske versjonen av "18 til I Die" hadde sangen «I Finally Found Someone» (en duet med Barbra Streisand) istedenfor «You're Still Beautiful to Me» og hadde et annet omslag med lilla bakgrunn, samt at sporene var i forskjellig rekkefølge. Den japanske utgaven hadde bonussporet «Hey Elvis». Into the Fire. "Into the Fire" er det femte studioalbumet fra den canadiske rockartisten Bryan Adams, utgitt i 1987. Albumet har solgt over to millioner eksemplarer verden over, og lå som høyest på en 7. plass på Billboard 200-lista i USA. Avslutningsseremonien for Sommer-OL 2008. Avslutningsseremonien for Sommer-OL 2008 avsluttet OL i Beijing 24. august 2008. Seremonien startet klokken 20.00 lokal tid (UTC+8) på Beijing nasjonale stadion («Fugleredet»). Den britiske sangeren Leona Lewis og Led Zeppelin-gitarist Jimmy Page opptrådte på avslutningsseremonien for å markere overgangen fra Beijing til sommer-OL 2012 i London. I tillegg deltok verden mest kjente fotballspiller, David Beckham. Stefanie Sun, en popstjerne fra Singapore, opptrådte sammen med den kinesiske sangeren Wang Lee Hom. Han Hong opptrådte og Jackie Chan tok også del i seremonien. Et viktig element av avslutningsseremonien var også den tradisjonelle flaggoverrekkelsen. Beijings borgermester Guo Jinlong overrakk det olympiske flagget til Londons borgermester Boris Johnson og man fikk se et bidrag fra Londons olympiske organisasjonskomité (LOCOG). Tradisjonen tro ble også den olympiske ilden slukket. Dette skjedde i det den norske mannen Anders Nordøy Snellingen sammen med en afrikansk mann og en rumensk kvinne sto på en høy flytrapp og viste fram en tradisjonell kinesisk rull med bilder fra alle dagene lekene varte. De samme bildene ble vist fram på storskjermer på arenaen. Reckless. "Reckless" er det fjerde studioalbumet fra den canadiske rockartisten Bryan Adams, utgitt i 1984. "Reckless" er hans best-selgende album i USA, og toppet Billboards albumliste Billboard 200. I Norge nådde albumet en 2. plass på VG-lista Topp 40. Seks singler ble utgitt fra albumet, «Run to You», «Somebody», «Heaven», «Summer of '69», «One Night Love Affair» og «It's Only Love». Samtlige fikk topp 15-plasseringer på Billboard Hot 100. Stadio San Nicola. Stadio San Nicola San Nicola ble åpnet i 1990, tegnet av Renzo Piano. Stadionet er hjemmebane til den italienske fotballklubben AS Bari som spiller i Serie B. Det har en kapasitet på 58 270 og er eid av kommunen. Den sto ferdig bygd i 1990 og ble allerede i 1991 brukt til finale i Serievinnercupen. Finalen sto mellom Røde Stjerne Beograd fra Serbia og Olympique Marseille fra Frankrike. 56 000 ivrige fotballfans møtte opp og så en målløs finale som måtte avgjøres på straffesparkkonkurranse. Røde Stjerne trakk det lengste strået og vant 5-3. St. Andreaslogen Oscar til den flammende Stjerne. Våpenskjoldet til Oscar til den flammende Stjerne St. Andreaslogen Oscar til den flammende Stjerne er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Andreasloge nr. 1). Logen er underlagt Den Norske Store Landsloge. Logens valgspråk er "Spes nescia fallere" (Håpet svikter aldri). Logen ble opprinnelig grunnlagt i Drammen i 1826 som St. Johannesloge. Etter en ansøkelse til Den Svenske Landslosje ble den overført til Christiania og opphøyet til en St. Andreasloge. Kapitulasjonsakten som St. Johannesloge ble utferdiget den 10. april 1836. Konstitusjonspatenten som St. Andreasloge ble deretter utferdiget den 10. april 1841. Logen var en av seks loger som ble tilsluttet «den X provins» (idag Den Norske Frimurerorden) den 24. juni 1891. Siden 1981 har logen utgitt bladet «Oscarsposten». Litteratur. Oscar til den flammende Stjerne Cuts Like a Knife. "Cuts Like a Knife" er det tredje albumet fra den canadiske rockartisten Bryan Adams, utgitt i 1983 You Want It You Got It. "You Want It You Got It" er det andre albumet fra den canadiske rockartisten Bryan Adams, utgitt i 1981. Bryan Adams (album). "Bryan Adams" er debutalbumet til Bryan Adams og ble gitt ut i 1980. On a Day Like Today. "On a Day Like Today" er det åttende studioalbumet fra den canadiske rockartisten Bryan Adams, utgitt i 1998. Room Service (album). "Room Service" er det niende studioalbumet fra den canadiske rockartisten Bryan Adams, utgitt i 2004. 11 (musikkalbum). "11" er det tiende studioalbumet utgitt av singer-songwriter Bryan Adams. Albumet ble gitt ut gjennom Polydor Records den 17. mars 2008. "11" var første gang Adams gav ut ny musikk siden Colour Me Kubrick" i 2005, og det første studioalbumet på fire år, siden "Room Service". Adams, Jim Vallance, Eliot Kennedy, Gretchen Peters, Trevor Rabin og Robert John "Mutt" Lange var listet som produsenter og låtskrivere. I tråd med tidligere utgivelser fra Adams var temaet på albumet i hovedsak fokusert på kjærlighet, romantikk og forhold. "11" fikk blandede anmeldelser fra musikkritikerene. Det ble gitt ut tre singler fra albumet: «I Thought I'd Seen Everything», «Tonight We Have the Stars» og «She's Got a Way», som alle ble gitt ut i fysisk format på verdensbasis. Albumets første singel var den eneste som gjorde det bra, med listeplasseringer på topp 50, 100 og 200-lister i Europa og Canada. Hverken «Tonight We Have the Stars» eller «She's Got a Way» havnet på noen lister. Adams ble nominert til en Juno Award i kategorien «Beste Artist» i 2009 for dette albumet. Albumet havnet på topp 10-lister i elleve land rundt verden, inkludert Canada (albumet solgte like under 10 000 kopier i løpet av den første uken), Storbritannia, Tyskland, Danmark og Sveits. "11" var også på topp 20 i tre andre land, med minst suksess i Frankrike, hvor albumets høyeste plassering var 157. plass. Albumet solgte en halv million kopier, og blir regnet som en kommersiell fiasko når den settes opp mot Adams tidligere salgstall. Historie. I et intervju på Canada AM sa Adams at navnet "11" ble valgt fordi det var hans 11. studioalbum, om man inkluderer albumet '. I tillegg nevnte Adams at det ikke lå en skjult mening bak tittelen, det var simpelthen hans 11. studioalbum og bestod av 11 spor. «Det er ingen skjult mening» nevnte Adams senere i et intervju med BBC. Omslaget på albumet ble tatt under en photoshoot i et hotell i Sveits, mens Adam tok bilder for et italiensk magasin. Adams likte bildet så godt at det ble brukt som omslag på albumet hans. Som med sitt forrige album, "Room Service", ble store deler av albumet produsert mens han var på turné. Ifølge Jim Vallance, som var med på å skrive noen av sangene, gjorde moderne teknologi og utstyr det mye enklere å spille inn albumet. Albumet ble spilt inn mens Adams var på turné, og brukte da tiden mellom konserter og oppvarming på innspillingen. Vallance og Adams spilte vanligvis inn albumet backstage eller på et hotellrom med lite utstyr, som de vanligvis hadde med seg på turnéer. I hovedsak ble innspillingene gjort på fridager hvor det ikke var planlagt noen konserter. Adams nevnte i et intervju at når de spilte inn sanger, satt de opp madrasser mot vinduene, og kjørte mikrofonen gjennom toalettet. "11" skulle egentlig være en akustisk innspilling, og Adams ønsket å søke seg inn mot en "soft-hard tilnærming", som den man hører i The Who sin musikk. Siden albumet ble spilt inn over en lengre periode mens Adams turnerte, begynte noen av de akustiske sangene å vokse på ham, som førte til at de ble endret. Adams kunne spille inn i et par timer, før han gikk på scenen. «Det gjorde det litt mer interessant for meg å turnere» sa han i etterkant. Adams, som aldri har laget et helt akustisk album, bestemte seg for å droppe planen etter å ha sett et akustisk band varme opp for ham under en av hans konserter. Han mente selv at han ikke ville klare å lage et slikt album, og bli fornøyd med resultatet. Tema. Etter at Adams var ferdig med å skrive sangene for "11", satt han igjen med 30 forskjellige sanger. Kun 19 var igjen etter at Adams og hans venner hadde valgt ut de beste, men noen av sporene som ble valgt bort ville senere bli gitt ut på deluxe-utgaven i 2008. Den første singelen, «I Thought I'd Seen Everything», ble skrevet i 2007, før den ble endret to eller tre ganger. Originalt hadde den en annen melodi og et annet navn. Adams kommenterte selv at «når man hører på en sang flere ganger, og tilbringer litt tid med den, ender du opp med å endre på den.» Adams hadde ikke jobbet med Vallance på et album siden slutten av 1980-tallet. De bestemte seg å jobbe sammen etter at de to hadde brukt litt tid på å kaste idéer frem og tilbake mellom 2003 og da albumet ble gitt ut. Vallance sendte MP3-filer gjennom e-post til Adams mens Adams spilte inn. Adams ville deretter legge til litt eller endre på filene før han sendte dem tilbake. Dette ble gjentatt til de begge sa seg fornøyd med resultatet. Vallance nevnte at han syns dette tok lengre tid enn under deres tidligere samarbeid, men sluttproduktet var like bra. Hovedtemaet i albumet er ifølge Adams «søken etter noe». Meningen bak spor nummer fire, «Oxygen», handler om hva en person trenger for å overleve. Med andre ord, «Personen du er med gir deg den luften du trenger for å puste», og dreier seg om den spesielle personen du må ha i livet ditt. Albumets første singel, «I Thought I'd Seen Everything» handler om å være åpen. Temaet i «Broken Wings» handler om "noen som lærte meg å fly", en metafor for å stole på noen som kan få deg til å tro på deg selv. «Something to Believe In» er basert på liv og død, mens «Walk On By» advarer lytteren om å ikke stole hundre prosent på noen. Som med andre album avsluttes dette med en melankolsk sang. Det var meningen at «Something to Believe In» skulle være den sangen, men det ble ikke albumets siste spor. «Flowers Gone Wild» handler om det samme som to av Adams sine sanger fra begynnelsen av 1980-tallet, «Cover Girl» og «The Best Is Yet To Come», og er basert på den avdøde Dorothy Stratten, men handler også om folk som ikke får oppfylt sine behov, som blir presset frem av media og som ifølge Adams mister sitt moralske kompass. Adams forklarte videre at «det er en slags ny kjærlighetsaffære med en gammel historie, om hvordan man bruker opp kjendiser og forlater dem når vi er ferdige.» Utgivelse. Albumet ble avsluttet i september 2007, men utgivelsen i Europa ble utsatt til mars 2008. Albumet ble gitt ut uavhengig i USA gjennom Wal-Mart og Sam's Club den 13. mai 2008. Avtalen varte til en måned etter den internasjonale utgivelsen. Den 5. oktober 2008 ble det annonsert at en deluxe-utgave av albumet ville bli utgitt. Denne utgaven ville ha nye spor, i tillegg til en DVD. Deluxe-versjonen ble gitt ut den 10. november 2008 i Storbritannia, og den 11. november samme år i Canada. Den nye CDen hadde de originale sporene fra "11", samt en ny sang, «Saved», og to B-sider, «Way of the World» og «Miss America». Remiksen av «She's Got a Way» erstattet den originale versjonen. DVDen inneholder Adams og hans backupartister mens de øver på materialet for albumet. Den inkluderer også et par "behind the scenes"-klipp. Kritikk. "11" fikk blandet respons fra kritikere. Musikkanmelder Chris Jones fra BBC skrev positivt om "11" i sin anmeldelse, og konkluderte med at det var et kraftig album, selv om Adams sin stemme fremstod som uentusiastisk på enkelte spor. Det kanadiske nettstedet Jam! ga albumet 3 av 5 stjerner. Anmelderen Darryl Stedan skrev at sangtekstene var forutsigbare og i stor grad klisjé, og at albumet virkelig ikke hade noen mening. Ryan Wasoba fra det alternative ukentlige magasinet "Houston Press" skrev positivt om albumet, og nevnte at det som var bra med platen var at den var forsiktig, ikke obskøn og lett å fordøye. I en annen positiv anmeldelse i "Daily Mail" skrev Adrian Thrills at albumets høydepunkt var «Oxygen», og kommenterte på at musikken til en viss grad lignet på Bob Dylans. Amy O'Brian fra "The Vancouver Sun" skrev også generelt sett positivt om albumet. Til tross for kritikk mot at albumet var fult av klisjéer, hadde dårlige tekster, og veldig standard og kjente melodier, konkluderte hun med at "albumet er klisjé og ikke noe nytt, men det er også den største sjansen Adams har på å få en hit dette tiåret." Stephen Thomas Erlewine fra allmusic ga albumet to av fem stjerner, og skrev at Adams fremdeles holdt fast på gamle klisjéer, og at musikken var lite original. Matt O'Leary fra Virgin Media kritiserte Adams for å ikke endre sin stil, og skrev at albumet var lite annerledes fra tidligere utgivelser. O'Leary ga albumet 2 av 5 stjerner. "The Sunday Times" sin anmelder, Steve Jelbert, skrev; "Med elleve studioalbum har rockeren fra Canada returnert med et album totalt uten overraskelser som lett kunne blitt laget med et dataprogram." Han fortsetter med å kritisere albumet for tekstenes kjedelig metaforer, og beskylder Adams for å ha prøvd å kopiere U2 sin basslinje. Han konkluderte derimot med at albumet var bedre enn Lenny Kravitz sin siste utgivelse, "It Is Time for a Love Revolution". Listeplasseringer. "11" var Adams sitt første studioalbum på 4 år, siden "Room Service" i 2004. I løpet av den første uken solgte albumet like under 10 000 kopier i Canada, og debuterte dermed med en førsteplass på Canadian Albums Chart. Albumet holdt seg på listen i fire uker. Dette var første gang siden "Waking Up the Neighbours" i 1991 at Adams presterte å komme på toppen av den canadiske topplisten. I USA debuterte albumet som nummer 80 på "Billboard" 200 den 31. mai 2008, og holdt seg på listen i fire uker. "11" var Adams sitt første studioalbum siden "18 til I Die" som kom inn på topp 100 i USA. "11" holdt seg lenger inne på topplistene i USA og Canada enn "Room Service". På European Top 100 Albums toppet "11" på 3. plass, og holdt seg på listen i hele ti uker. Albumet nådde syvende plass på Independent Albums Chart, og holdt seg på listen i fem uker. Under Juno Awards i 2009 ble Adams nominert til "Årets Artist" på grunn avlbumet. Internasjonalt var albumet en kommersiell suksess, og toppet lister i to land, India og Sveits. Albumet lå også på topp 10-lister i flere land, inkludert Storbritannia, Sveits, India, Tyskland, Østerrike, Danmark, Portugal og Nederland. Det var i Frankrike at albumet hadde minst suksess, hvor det havnet så lavt som 157. plass på top 200-listen. Sveits var det mest suksessfulle landet, hvor "11" ikke bare toppet listen, men også presterte å holde seg inne på listen i 13 uker før den falt ut fra 81. plass. Albumet ble sertifisert til gullplate i Sveits og Danmark etter å ha solgt over 15 000 kopier. Albumet solgte over en halv million kopier på verdensbasis. Den første singelen, «I Thought I'd Seen Everything» ble kun gitt ut som en nedlastbar singel i Storbritannia den 17. mars 2008. Den offisielle utgivelsesdatoen for singelen i USA ble den 1. mars 2008, og den viste seg å være ganske populær på Hot Adult Contemporary Tracks, hvor den havnet på 21. plass. I Canada ble singelen offisielt gitt ut gjennom radio i mars 2008. Sangen havnet på 47. plass på Canadas Hot 100. «Tonight We Have the Stars», den andre singelen, ble gitt ut som en digital singel den 6. juni 2008. Den tredje og siste singelen, «She's Got a Way» ble gitt ut i september, og havnet ikke på noen lister i Europa eller Nord-Amerika. Turné. Adams la ut på turnéen "11 concerts, 11 cities" i støtte for albumet, og hadde, som navnet på turnéen sier, 11 konserter på 11 dager i 11 land. Noen av konsertene var intimkonserter hvor Adams spilte et akustisk sett med kun sin gitar og sitt munnspill. Konserten i London var den 11. mars 2008 på St. James' Church i Piccadilly. Den siste konserten ble holdt i København, Danmark den 17. mars. Adams fortsatte å reklamere for albumet sitt etter turnéen var slutt, da med en akustisk turné med Foreigner og Rod Stewart. I et intervju senere ble Adams spurt hvilken sang han syntes hørtes best ut akustisk; So Far So Good. "So Far So Good" er et samlealbum fra den canadiske rockartisten Bryan Adams, utgitt i 1993. The Best of Me. "The Best of Me" er et samlealbum fra den canadiske rockartisten Bryan Adams, utgitt i 1999. Albumet har blitt sertifisert tre ganger platina i Norge. Anthology (Bryan Adams-album). "Anthology" er et samlealbum fra den canadiske rockartisten Bryan Adams, utgitt i 2005. Retten til liv. Retten til liv er et uttrykk for idealet om at et menneske har rett til å leve; spesielt i den forstand at et menneske har rett til å ikke bli drept av et annet menneske. Idealet står svært sentralt i debatter rundt blant annet dødsstraff, aktiv dødshjelp, nødverge, abort og krig. Det er alminnelig enighet blant rettsfilosofer at selv om fremprovosert abort må regnes som høyst uetisk, har fosteret ingen selvstendig rett som på dets vegne kan gjøres gjeldende overfor barnemoren. Det etiske spørsmål er hvor langt samfunnet skal gå i å bistå faren i hans bestrebelser på å få et avkom. Historikk. I naturrettssamfunnet var det få, om noen, muligheter til fremprovosert abort. Spørsmålet var hvor langt en mann var berettiget til å gå for å hindre at moren begikk selvmord. I norsk rett tok man det standpunkt at det forelå sinnssykdom i de tilfeller der moren hadde gjort forsøk på å bli kvitt barnet. Barnefaren og hans slektninger var derfor bemyndiget til å binde kvinnen til sengen inntil barnet var født. Derav uttrykket kjerring. I de tilfeller der det var født et barn som foreldrene ikke ønsket å beholde, var det farens oppgave å bli det kvitt. De fleste uønskede barn ble gitt bort til barnløse. Var barnet alvorlig vanskapt, eller ekte hermafroditt, lot foreldrene barnet ligge og forlot stedet. Dersom moren besluttet å fostre opp barnet, lot hun det die. Ved å amme et nyfødt barn har kvinnen tatt på seg plikt til å sørge for det inntil det blir i stand til å finne seg mat selv. Vurdering. De fleste samfunn er bygd opp omkring beskyttelse av fostre og nyfødte barn. Det varierer imidlertid sterkt hvilken beskyttelse farens og samfunnets interesser har. I Norge er denne beskyttelsen lik null. Den europeiske menneskerettskonvensjon bestemmer at retten til liv skal lovfestes. I tråd med dette fremmer KrF hver stortingsperiode et grunnlovsforslag om dette. Live! Live! Live! "Live! Live! Live!" er et konsertalbum av den canadiske rockartisten Bryan Adams, utgitt i 1988. Alle sangene ble spilt inn under konserten i Rock Torhout Werchter-festivalen 3. juli 1988 i Werchter i Belgia, unntatt «Into the Fire», som ble spilt inn i Tokyo i Japan. MTV Unplugged (Bryan Adams-album). "MTV Unplugged" er et akustisk konsertalbum fra den canadiske rockartisten Bryan Adams, utgitt i 1997. Personlig frihet. Personlig frihet er retten til å ferdes fritt og uantastet så lenge man ikke har forbrutt sin frihet ved å begå en straffbar handling, eller man har bundet seg ved løfte. avtale eller erstatningsbetingende handling. I Den norske grunnloven § 99 står det: "Ingen må fengslig anholdes uten i lovbestemt tilfelle og på den ved lovene foreskrevne måte. For ubeføyet arrest, eller ulovlig opphold, står vedkommende den fengslede til ansvar." "Ansvar" i Grunnlovens § 99 omfatter både straffeansvar og erstatningsansvar. Menneskerettskonvensjoner. Den personlige frihet har dårlig vern i konvensjoner på menneskerettsområdet. Se eksempelvis Artikkel 5 i Den europeiske menneskerettskonvensjon som har hele seks gjennomgripende unntak. hiv-smittede, sinnssyke, alkoholikere, narkomane og asosiale har intet vern for sin personlige frihet etter Konvensjonen. Izwi Labantu. «Izwi Labantu» var en avis utgitt i East London i provinsen Eastern Cape i Sør-Afrika i perioden 1897 til 1908. Avisens tittel er Xhosa for «The voice of the People», eller «Folkets røst'"». Avisen ble utgitt på tre språk, Xhosa, engelsk and sesotho. Avisens første redaktør var Allan Kirkland Soga, sønn av Tiyo Soga, den første ordinerte Xhosa prest av den presbyterianske kirke. Alan Kirkland Soga ble støttet økonomisk i oppstarten av avisen av Cecil John Rhodes. Politikeren Walter Rubusana var også sentral i etableringen av avisen. Rhodes støtte kom etter at han resultatløst hadde forsøkt å kjøpe støtte hos redaktøren av «Isigidimi samaXhosa» ("The Xhosa Messenger"), John Tengo Jabavu. Den Norske Store Landsloge. Våpenskjoldet til Den Norske Store Landsloge Den Norske Store Landsloge er den høyeste frimurerloge i Den Norske Frimurerorden, hvor det arbeides i VII º – XII º. Logens valgspråk er "Veritas, Caritas, Fiducia" (Sannhet, Barmhjerighet, Trofasthet). Logen ble innviet den 27. juni 1856, som Stewardsloge nr. 1 av første orden (VII º – VIII º), og var underlagt Sverige som den IX frimurerprovins og med prins (senere konge) Carl XV som Stormester eller Viseste Salomo Vicarius (V.S.V.). I 1870 ble den opphøyd til Provincialloge (VII º – XI º) underlagt Svenska Stora Landslogen. Utgangspunktet for etableringen av Landslogen, var logens omdannelse til kapitlet (VII º – XII º) i frimureriets stamhus i Øvre Vollgate 19, Christiania den 24. juni 1891. Norge ble da X frimurerprovins med kong Oscar II som V. S. V. i både den IX (Sverige) og X provins (Norge). Vedlikehold av Stamhuset. Huset ble pusset opp for 5 millioner norske kroner i forbindelse med hundreårsjubileet av den norske unionsoppløsningen i 2005. Stiftelsen UNI. Innvilget 1 million kroner til rehabilitering av Store festsal. Salen går for å være den flotteste og mest påkostede festsalen i landet, selv ikke overgått av festsalen på Slottet eller festsalen i Gamle Logen. Den er bygget i neo-barokkstil og det er 14 meter under taket. I 2006 ble parkettgulvet restaurert. Gulvet ble fjernet og sendt til Russland for profesjonell restaurering. Etter at gulvet kom på plass igjen ble det fredet av Byantikvaren (noe som bl.a. innebærer forbud mot bruk av stiletthæler). Bygningens eksteriør og interiør er i høy utstrekning fredet og endringer, restaureringsplaner m.v. må forelegges antikvariske myndigheter for eventuell godkjenning. I forbindelse med 250-års markeringen av frimureriet i Norge i 1999 fikk gavlen som vender ut mot Stortingsgaten tilbake en kopi av den originale frisen som ble fjernet mellom 1940-45 da huset var okkupert av nazistene. Maleriet er lagt med 22 karats bladgull. Bygningen fikk også tilbake sitt originale eksteriør og tilhørende farger som ved åpningen i 1894. Målet er at bygget skal fremstå slik det gjorde ved åpningen i 1894. Sommeren 2008 ble Armigeralsalen restaurert for flere millioner kroner og felter som hadde vært overmalt siden nazistene konfiskerte bygget i 1940/41, ble avdekket. Bygningens samlede areal er på ca. 10 000 m² fordelt på seks etasjer med totalt 360 rom. Huset er tegnet av arkitekt Johannes Henrik Nissen. Interiørmessig viser arkitekturen, i ulike rom, den historiske arkitektur-utvikling i vestlig tradisjon. Under okkupasjonen av Norge ble frimureriets aktivitet i landet stoppet midlertidig. Etter kort tid ble alle bygninger, eiendommer, litteratur og gjenstander konfiskert av nazistene. Frimurere prøvde å gjemme unna rituelle gjenstander bl.a. ved å mure det inn i vegger i Stamhuset. Og det skjer nå og da at man oppdager nye kunstige «vegger» og «nye» rom og nisjer. Biblioteket som befant seg i Stamhuset under begynnelsen av krigen, og som hovedsakelig besto av Bernt Ankers bibliotek, som han selv hadde testamentert til Ordenen, ble etter konfiskeringen sendt med tog til Tyskland. Man trodde lenge at det meste var brent, men i 2007 ble flere hundre bind funnet på et universitet i Polen og er nå tilbakeført til Stamhuset. Tyskerne åpnet huset for allmennheten og solgte billetter for å vise frem huset, også de rituelle rommene. Bygget tjente både som kaserne med Bierstube (serveringssted) og innendørs skytebane før krigen var over. Det finnes fremdeles i dag flere kulehull som er beholdt. Quisling brukte også i en kort periode flere rom i huset som kontor for seg selv og sin stab. Utfyllende artikkel om Stamhusets historie: http://www.frimurer.no/index.php/artikler-om-frimureriet/71-stamhusets-historie Stamhusets skjebne 1940-1945. Da frimurer brødrene forlot Stamhuset etter møtet mandag den 8. april 1940, gikk det mer enn fem år før de igjen kunne samles i logen. Neste morgen tok tyske soldater bygningen i besittelse. Senere under okkupasjonen ble uerstattelig inventar ødelagt, blant annet ble den gamle bibel i Stjernesalen brent. Det fortelles at man i asken etter denne fant én eneste hel del; begynnelsen av St. Johannes evangeliet. Nazistene ønsket å ombygge huset til et hirdhus med selskapslokaler, restaurant, bar og bodega. I følge arkitekten skulle bygningen ombygges til et av Skandinavias mest tidsriktige restaurantprosjekter, noe som krevde omfattende inngrep i bygningen. Den gamle logerestauranten ble det ikke gjort noe nevneverdig med fordi den måtte holdes i kontinuerlig drift av hensyn til inntektene. Den ene av de to innganger fra Prestegaten (på baksiden) ble gjenmurt. I den store festsal Leopardsalongen og Armigeralsalen ble det ikke foretatt bygningsmessige forandringer men alt som kunne minne om frimureri ble fjernet eller overmalt. Vestibylen ble totalt ombygget og fikk den form som den fremdeles har i dag. I Stjernesalens forrom ble det oppført en vegg slik at det ble en sammenhengende korridor mellom de to hovedtrappene. Sidedørene ble fjernet og erstattet med fast vegg. Midtdøren ble omgjort til et porthvelv og det ble lagt bruddheller på gulvet. Tverrveggen mot øst ble tildekket med en malt kulisse som skulle forestille et typisk tyrolerlandskap. De egyptiske søylene ble fjernet, og langveggene ble utstyrt med husvegger med skråtak over. I veggene var det vinduer, som ble opplyst bakfra slik at rommet ga inntrykk av et friluftsetablissement. Stjernehimmelen ble derfor beholdt men galleriet ble delvis fjernet. Over Kapitelsalen, som etter planen skulle omgjøres til bankettsal ble det lagt et betongtak 2,5 meter lavere enn det opprinnelige gotiske tak. Også her ble galleriet revet og forrommet maltraktert. Den rommet som kalles Grillen ble normannahall med stor peis og grill. De av ordenens medlemmer, som senere opplevde rommet, har måttet medgi at det hele var smakfullt gjort i denne delen av huset. Så det at frimurerene fremdeles betegner rommet som grillen er ett av minnene fra denne tiden. I tillegg etterlot nazistene seg en pantegjeld på bygget tilsvarende, i datidens kroner; 3 275 000,- Holm Gård. Holm Gård i Hedrum, Larvik kommune, er en norsk løkprodusent. Produksjonen av ferdig skrellet løk begynte i 2004. Det er det første grønnsakproduktet i Norge som har fått Spesialitet-merket. Holm Gård startet med 10 000 pakker årlig. Det er nå å få kjøpt i forretninger over hele Norge med økende etterspørsel. Per 22. august 2008 blir det produsert 100 000 pakker per måned. Nylige investeringer på om lag tre millioner kroner dobler produksjonskapasiteten. Løkene blir pakket av tyve fast ansatte utenlandske arbeidere. Som en del av arbeidet får de norskkurs, betalt av arbeidsgiveren, mot en egenandel på tredve kroner i time. Næringsfrihet. Næringsfrihet i rettsfilosofisk forstand er retten til å skaffe seg det som trengs til livsopphold uten å spørre noen om lov. Begrepet oppstod på 1700-tallet og er fundamentalt innen økonomisk liberalisme. I økonomisk forstand er næringsfrihet retten til å drive økonomisk virksomhet uten innblanding fra offentlige myndigheters side. I de fleste land er det sterke begrensinger på næringsfriheten gjennom statlige monopoler, og lovgivning som gjelder konsesjoner og miljø. På menneskerettsområdet danner næringsfriheten grunnlaget for retten til fritt yrkesvalg. I Norge er næringsfriheten vernet av Grunnlovens paragraf 101. I norsk rett er næringsfriheten inkorporert i § 257 i Straffeloven som fordrer vinnings hensikt for at et tyveri skal være straffbart. Det er i følge Grunnloven §101 forbudt å gi privatpersoner eller firmaer varige privilegier med karakter av monopol. Håndverksfrihet ble gjennomført i 1839, og handelsfrihet ble gjennomført i 1842. Pik Ismail Samani. Pik Ismail Samani er Tadsjikistans høyeste fjell (7 495 meter over havet) og det høyeste fjellet i det tidligere Sovjetunionen. Det ligger i den vestre delen av Pamir-fjellene, og ble først besteget av Jevgenij Abalakov i 1933. Fjellet het opprinnelig «Garmo». I 1933 ble fjellet av en sovjetisk ekspedisjon døpt til "Pik Stalina" (пик Ста́лина, «Stalinfjellet») etter Sovjetunionens leder Josef Stalin. I 1962 endret fjellet navn til "Pik Kommunizma" (пик Коммуни́зма, «Kommunistfjellet»). Etter Tadsjikistans selvstendighet fikk fjellet i 1998 navnet "Pik Ismail Samani", oppkalt etter en av Tadsjikistans store historiske skikkelser Ismail Samani. Farman F.60 Goliath. Farman F.60 Goliath var et passasjerfly bygget av Farman Aviation Works fra 1919. Flyet hadde stor betydning for opprettelse av tidlige flyselskaper og dannelsen av den sivile flytrafikken i Europa etter Første verdenskrig. Konstruksjon og utvikling. "Goliath" var opprinnelig tegnet i 1918 som tungt bombefly istand til å frakte 1 000 kg bombelast innen en radius på 200 km. Det hadde en konvensjonell konstruksjon med fast understell. Vinger og kropp i trekonstruksjon, kledd med duk og utstyrt med to Salmson Z.9 motorer. Det var en enkel og lett konstruksjon. Vingene var rektangulære med samme profil i hele vingens lengde. Som bombefly ble det bygget vel 200 eksemplarer før krigen var slutt i november 1918, men Farman regnet med at da det ble slutt på behovet for bombefly og ble det heller ingen kjøpere til sitt nye fly. Ikke desto mindre så han at dette store kasse-lignende skroget lett kunne modifiseres og innredes som passasjerfly. Den sivile luftfarten var i sin spede begynnelse etter første verdenskrig med behov for fly spesielt konstruert for den nye transportformen. Med sitt nye kabinarrangement kunne Goliath frakte 12 til 14 passasjerer med store vinduer til alle. Salmson motorene kunne erstattes med andre typer (Renault, Lorraine) hvis det var et ønskemål fra kunden. Om lag 60 F.60 Goliath ble bygget. Varianter. Goliath ble bygget 14 versjoner med ulike motorer Flyet i bruk. Etter krigens slutt i november 1918 var Farman snar til å ta Goliath bruk som sivilt passasjerfly og gjennomførte flere flyvninger for å vekke myndighetenes og publikums oppmerksomhet. Den 8. februar 1919 fløy Goliath med 12 passasjerer fra Toussus-le-Noble til Kenley, nær Croydon. Ettersom britiske myndigheter avslo å gi kommersielle aktører tillatelse til å fly over britisk territorium var alle ombord tidligere militærflyvere i uniform og med spesielt oppdrag for anledningen. Flygningen førløp uten problemer og varte i 2 timer og 30 minutter. Flyver og passasjerer ble godt mottatt i England og returen ble gjort neste dag og tok 2 timer og 10 minutter. Andre flyvninger ble gjort for å gi Goliath oppmerksomhet. Den 3. april 1919 ble 14 passasjerer tatt til værs til en høyde av 6 200 m Senere, 11. august 1919 fløy en F.60 fra Paris il Casablanca og Dakar, en distanse på mer enn 4 500 km. med 8 passasjerer og ett tonn forsyninger. Rundt 1920 ble det dannet flere sivile flyselskap i Europa, og de var raske til å sikre seg F.60. Tre franske, ett belgisk og ett tsjekkisk selskap tok flyet i bruk. Pobeda. Pobeda (kirgisisk: "Jengish Chokosu", russisk: "Pik Pobedy", «Seierstoppen») er et fjell på grensen mellom Kirgisistan og Folkerepublikken Kina. Det rager 7 439 meter over havets overflate, og ble først besteget av den sovjetiske fjellklatreren Vitalij Abalakov i 1956. Fjellet er det høyeste i fjellkjeden Tian Shan og dermed det høyeste i Kirgisistan. Lowell. Lowell er en by i Massachusetts i USA. Næringslivet består av omfattende tekstil-industri, i tillegg til kjemisk og elektronisk industri. Tidligere var byen kjent for den store bomullsindustrien. Det meste av bomullsproduksjonen er forlengst flyttet til Sørstatene. Leninfjellet. Leninfjellet sett fra den tadsjikiske siden Leninfjellet (russisk: Пик Ленина; "Pik Lenina") er et fjell på grensen mellom Kirgisistan og Tadsjikistan. Det er med 7 134 meter over havet det nest høyeste fjellet i Pamir, kun overgått av Pik Ismail Samani. Fjellet ble i 1928 oppkalt etter Sovjetunionens grunnlegger Vladimir Lenin. I 2006 skiftet det navn og ble oppkalt etter Ibn Sina, men det nye navnet har i liten eller ingen grad fått utbredelse utenfor Tadsjikistan. Svømming under Sommer-OL 2008 – 200 meter individuell medley herrer. Øvelsen 200 meter individuell medley herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted mellom 13. til 15. august i Beijing nasjonale vannsportsenter. Gard Kvale representerte Norge på denne øvelsen og satte norsk rekord, men kom seg ikke videre fra kvalifiseringsheatene. Oversikt. Alle tider er China Standard Time (UTC+8) Ulvo Ensemble. Ulvo Ensemble er en norsk jazzgruppe som ble startet 2004 av pianist Andreas Ulvo. Gruppen består av Andreas Ulvo: piano, Erlend Habbestad: cello og Morten Barrikmo Engebretsen: klarinetter, og spiller komposisjoner av Ulvo. Proktologi. Proctologi er en medisinsk spesialitet som tar for seg sykdommer i rektum eller anus. Ordet proktologi kommer fra det greske ordet Proktos, som betyr anus eller bakpart og logos som betyr vitenskap. Åpningsseremonien for Sommer-OL 2008. Åpningsseremonien for sommer-OL 2008 ble holdt på Beijing nasjonale stadion, også kjent som "Bird's Nest", i Kinas hovedstad Beijing. Seremonien tok til klokken 20.00 lokal tid (UTC+8) 8. august 2008. Tallet 8 er i kinesisk kultur knyttet til lykke og trygghet. Arrangørene hevder at stadion var fullsatt med 91 000 tilskuere. Seremonien ble regissert av den kinesiske filmskaperen Zhang Yimou sammen med de kinesiske koreografene Zhang Jigang og Chen Yeiya. Seremonien fokuserte i stor grad på gammel kinesisk kultur og var svært kreativt utført. Dette var første gang man brukte værmoderasjonsteknologi for å forhindre regn. Det olympiske turneren Li Ning løp aller siste etappe av fakkelstafetten og så ut til å løpe gjennom luften langs toppringen av stadion med fakkelen. Åpningsseremonien varte over fire timer og sies å ha kostet mer enn 100 millioner amerikanske dollar (om lag 600 millioner kroner) og ble applaudert av tilskuere og internasjonal presse som svært spektakulær. Mer enn 15 000 personer opptro under seremonien. Fyrverkeriet bestod av 29 000 enkeltelementer, som ble avfyrt fra mer enn 1 800 forskjellige steder i Beijing. Antatt antall tv-seere var minst én milliard. 204 land marsjerte inn, mens mer enn åtti politiske ledere og kongelige var til stede. Vest Tank-ulykken. Alexela (tidligere Vest Tank) sitt tankanlegg i Sløvåg. Vest Tank-ulykken, eller Sløvåg-eksplosjonen, er navnet pressen gav til en eksplosjonsulykke som skjedde 24. mai 2007 på Vest Tank (nå Alexela) sitt tankanlegg i Sløvåg i Sogn og Fjordane. En av tankene på anlegget eksploderte, og innholdet fra en av nabotankene rant også ut og brant opp. Begge tankene var fylt med giftige rester etter ulovlig «vasking» (rensing) av koksbensin for salg på afrikanske markeder, og de miljø- og helsemessige konsekvensene av ulykken har vært store. Stoffet som eksploderte var det samme som tidligere hadde tatt livet rundt i Abidijan i Elfenbenkysten Det har blitt knyttet sterk kritikk til statlige myndigheters håndtering av Vest Tank både før og etter ulykken. Vest Tank. Vest Tank spesialiserte seg på motta og å behandle såkalt slop, vaskevann fra vasking av tømte tanker på tankskip. Bedriften hadde kun konsesjon til å ta imot slop, begrenset oppad til 175 000 kubikkmeter årlig (tilsvarer omtrent 175 000 tonn.) Slop inneholder 90% vann og 10% oljeprodukter. Alle havner som tar imot tankskip har mottaksanlegg for slop. Vest Tank inngikk i 2006 en intensjonsavtale med verdens tredje største uavhengige oljetrader, Trafigura, om å ta imot andre typer avfall fra petroleumsproduksjon. Avtalen hadde form av noen notater som aldri ble underskrevet, og det eksisterte aldri noen formell avtale mellom Vest Tank og Trafigura. Avtalen innebar at Vest Tank skulle ta imot koksbensin fra tankskip, rense den for svovel, for så å laste den tilbake på skipene. På tross av at Vest Tank ikke hadde konsesjon til slik virksomhet, innlemmet bedriften denne virksomheten i den ordinære driften. Siden tok de imot seks tankskip med koksbensin for vasking på anlegget, frem til eksplosjonen. Etter at bensinen hadde blitt vasket fraktet tankskipene til Trafigura denne videre til Alexelas oljeterminal i Paldiski (Estland), hvor det ble tilsatt kjemikalier som høynet oktan-nivået. (Trafigura er deleier i Alexela.) Bensin med så lav kvalitet er ikke lovlig å selge i den vestlige verden, og blir derfor solgt i Afrika. Trafigura fraktet bensinen videre til Vest-Afrika, og solgte den der. I løpet av syv måneder hadde VestTank da vasket 150 000 tonn koksbensin. I tillegg til disse skipene tok Vest Tank også imot skipet Probo Emu. Dette skipet hadde blitt brukt av Trafigura til å rense koksbensin uten for kysten av Afrika. Skipet reiste hele veien opp til Gulen for å kvitte seg med avfallet fra denne prosessen etter å bli avvist i blant annet Nederland. Dette fikk både media og myndigheter til å reagere siden Probo Emu var søsterskipet til skipet Probo Koala, skipet som hadde dumpet sitt avfall i Elfenbenkysten og som førte til katastrofen i Kystverket og nederlandske myndigheter varslet Statens forurensingstilsyn (SFT) imot skipet. SFT valgte å ikke reagere (se nedenfor). Prosessen som førte til ulykken. Prosessen Vest Tank gjorde kalles for å "vaske" bensinen. Vann og kaustisk soda tilsettes bensinen og den røres rundt. Svovel og endel andre urenheter binder seg da til kaustisk sodaen og feller ut. Blandingen får så stå og skille seg, og bensinen som legger seg på toppen kan tappes av. Restene er et lag med vann iblandet endel rester etter prosessen, bunnfallet etter fellingen, og et mellomsjikt med olje og vann som ikke har skilt seg skikkelig. Vannet tømte Vest Tank ut i fjorden, og restene ble liggende og hope seg opp i tankene på anlegget. Det ferdig vaskede produktet er en bensin av svært lav kvalitet og med lavt oktannivå (ca 70). Oktannivået kan heves ved hjelp av kjemikalier. Bensinen man får ut av dette har et svært høyt svovel-innhold. Den inneholder også en rekke miljøgifter fra de forskjellige stadiene i produksjonsprosessen. I tillegg er det vanlig at det blandes andre typer miljøavfall i denne typen petroleumsprodukter, som en form for ulovlig dumping. Vest Tank måtte etterhvert fjerne avfallet som hadde dannet seg i bunnen av den ene tanken som ble brukt til prosessen. Det ble forsøkt å nøytralisere dette ved å tilsette saltsyre. Dette førte til at det dannet seg en brannfarlig gass som ble antent av en gnist fra et kullfilter. Trykket fra eksplosjonen fikk også nabotanken (T4) til å sprekke opp, og avfallet som var lagret i den rant ned på eksplosjonsstedet og brant opp der. Brannen forårsaket en større giftsky som spredde seg langs fjordarmene i retning nord, nordvest og nordøst. Skyen nådde Eivindvik tre timer etter eksplosjonen. Helseplager og usikkerhet. Nedfallet fra eksplosjonen rammet et område med tilsammen ca 1000 innbyggere. To uker etter ulykken ble det oppdaget at det var en stor andel av befolkningen i dette området var plaget av sykdom. Disse sykdomstilfellene ble knyttet til lukt fra avfallet.Det oppstod stor utrygghet blant innbyggerne på grunn av koblingen mot katastrofen i Abidijan. Nasjonalt folkehelseinstitutt mente at det var svovel fra dette avfallet som var årsak til helseproblemene, og at dette ville gå over når avfallet forsvant. Befolkningen og Norges Miljøvernforbund har reagert på dette, og de har påpekt at ingen med sikkerhet kan si hva som var i giftskyen fra eksplosjonen.Yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland sykehus har startet en helseundersøkelse av befolkningen i det utsatte området som skal vare fram til 2013 for å kartlegge sykdomstilfellene. Alexela som overtok ansvaret for det resterende avfallet har hatt store problemer med å bli kvitt det. Avfallet har blitt stående og avgitt lukt på bedriften sitt området. Det siste lasset ble fjernet først 994 dager etter eksplosjonen. Helsemyndighetene. Gulen kommune var ikke klar over at de hadde ansvar for håndteringen av denne krisen og det tok lang tid før tiltak ble igangsatt. Det er blitt rettet skarp kritikk imot Norsk folkehelseinstitutt for å ikke ha involvert seg i håndteringen av helseproblemene og støtte kommunen etter sykdomsutbruddet. Da de ulike myndighetene ble samlet til en koordingeringsmøte først en måned etter at helseproblemene ble oppdaget, valgte Folkehelseinstituttet ikke å møte. Folkehelseinsiuttet valgte også senere å vise til at sykdommen var psykosomatisk, noe som skapte sterke reaksjoner hos befolkningen i kommunen.Andre myndigheter er også blitt utsatt for for manglende støtte i krisesituasjonen som oppstod. Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) har ansvar for koordineringen mellom kommunale og statlige myndigheter i krisesituasjoner. Til tross for dette valgte de ikke å støtte kommunen til tross for at det ble gitt klare signaler om at kommunen ikke var i stand til å håndtere situasjonen. Statens forurensingstilsyn valgte heller ikke å bistå kommunen med informasjon og støtte. SFT valgte heller ikke å dele informasjon med kommunen og andre helsemyndigheter om at det var samme stoffet som eksploderte hos Vest Tank som det som drepte ca 14 mennesker og gjorde rundt 100 000 syke i Elfenbenskysten. SFTs regulering av Vest Tank. I tiden etter ulykken kom det frem opplysninger om store mangler ved det statlige kontrollapparatet. Statens forurensingstilsyn (SFT, har nå skiftet navn til Klima og forurensingstilsynet) hadde foretatt tre inspeksjoner i 2003, 2005 og 2006. Under hver inspeksjon ble det oppdaget at bedriften ikke tok representative prøver av hva som ble sluppet ut i havet fra bedriftens sitt renseanlegg. Det ble i tillegg registrert i 2005 at bedriften hadde ubemannet drift etter arbeidstid uten noen form for alarmfunksjon som kunne påvise svikt i anlegget. En kunne risikere at ubehandlet væske kunne renne ut i havet uten at en oppdaget det før dagen etter. Etter hver inspeksjon fikk bedriften frist til å dokumentere hvordan de hadde rettet opp i de avvik som var påvist. Til tross for at Vest Tank ikke kunne vise til tiltak for utbedring av disse avvikene fikk bedriften fortsette sin drift. SFT registrerte også hvilket renseanlegg bedriften hadde. En ekspert i vannteknikk fra SINTEF viser til at dette anlegget i liten grad har vært i stand til å rense for tungmetaller og organiske stoffer som er naturlig i en slik prosess. På spørsmål i tilknytting til denne problematikken har SFT henvist til at de har registrert at bedriften for det meste har mottatt og oppbevart væske uten å behandle den. Dette til tross for at det er et brudd på å ikke behandle mottatt avfall innen ett år. SFT hadde også fått melding fra Vest Tank om at bedriften over lengre hadde en drift som ikke var i samsvar med deres utslippstillatelse, og at de ville fortsette denne driften. SFT reagerte ikke på dette. SFT fikk også melding fra Kystverket og Nederlandske miljømyndigheter om mistanke om at Vest Tank var på vei til å motta ulovlig avfall fra skipet Probo Emu. SFT vurderte det slik at de ville føre tilsyn med dette mottaket på neste inspeksjon ved bedriften. På grunn av eksplosjonen ville dette vært en reaksjonstid på minst 7 måneder. Etter eksplosjonen fikk Vest Tank i oppdrag å selv ta prøver av området for å utrede skadeomfanget. Dette til tross for at SFT hadde liten tillit til bedriften, samt meldingene fra andre myndigheter om ulovlig drift. SFT har også fått kritikk for at de i etterkant av ulykken fortsatt forholdt seg til bedriftens egne opplysninger angående hva som var på anleggets øvre tankanlegg. Dette til tross for at Vest Tank hadde blitt anmeldt på en rekke punkter både av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og av SFT selv. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) regulering av Vest Tank. DSB har også blitt utsatt for kritikk i tilknytting til deres regulering av Vest Tank. Direktoratet har ansvar for å gi tillatelser til bedrifter som oppbevarer større mengder brannfarlig væske. Dersom en bedrift vil oppbevare brannfarlig væske over en viss mengde vil den bli underlagt. Det vil da bli satt strenge krav til sikkerhetstiltak ved bedriften. Da Vest Tank søkte om en utvidelse av sin opprinnelige oppbevaringstillatelse til å gjelde bedriftens øvre tankanlegg ble denne gitt uten at DSB foretok noe form for tilsyn med anlegget i seg selv eller dokumentasjon på utført arbeid. Denne delen av anlegget var ikke involvert i eksplosjonen. Vest Tank hadde da fått tillatelse til å oppbevare opptil 96 millioner liter svært brannfarlig væske uten at DSB vurderte eller bad bedriften vurdere selv om den skulle vært underlagt Storulykkeforskriften. På dette tidspunktet og fram til ulykken var øvre tankanlegg kun utstyrt med to pulverapparat. Koordineringsgruppen for Storulykkeforskriften henvendte seg senere til Vest Tank og en rekke andre bedrifter i tilknytting til en revisjon av Storulykkeforskriften. Vest Tank viste da til at øvre tankgård ikke var i bruk og det ble avtalt at bedriften ville bli omfattet av denne forskriften når dette anlegget ble brukt til oppbevaring av brannfarlige stoffer. Senere søkte Vest Tank DSB om tillatelse til oppbevaring av opptil 50 millioner svært brannfarlig væske på øvre tankanlegg over en periode på 6 måneder. Denne tillatelsen ble innvilget uten at Storulykkeforskriften hadde blitt fulgt opp av Vest Tank eller etterlyst fra DSB sin side. Koordingeringsgruppen for Storulykkeforskriften presiserer at de ikke har gitt noen unntak fra denne forskriften. Kritikk av bruk av internkontroll. Myndighetenes regulerings praksis har fått kraftig kritikk fra blant annet Norges miljøvernforbund og NRK brennpunkt for bruk av selvregulering av bedrifter som Vest Tank, samt av manglende kontroll av skipsanløp. I dokumentaren ble det påvist at ingen av myndighetene som har ansvar for skipstransport kontroller hva skipene er lastet med. Myndighetene kontrollerer kun dokumentasjon som skipene sender inn. Når det gjelder kontroll av selve bedrifter som Vest Tank er det blitt brukt inspeksjoner, men disse fokuserer kun på bedriftenes evne til å regulere seg selv, ikke hvorvidt de faktisk overholder regelverket. I mars 2010 ble det i en i Bergens Tidende (BT) tatt til orde for en gransking av myndighetenes reguleringsprakis. Dette ble fulgt opp av en i avisen. Dette ble tatt opp av Stortingets kontrollkomite som stilte spørsmål til miljøvernminister Erik Solheim hvorvidt denne reguleringspraksisen er forsvarlig. Det ble vist til at myndighetene nå i større grad fulgte og verifiserte dokumentasjon fra bedrifter. Solheim forsvarte derimot organiseringen av kriseberedskapen i Norge der kommuner har ansvar for alle typer kriser uansett størrelser på både kommunen og på krisen, Straffesak mot de involverte. I november 2009 ble det holdt en straffesak mot tre av de involverte i driften til Vest Tank. Leder og eier (styreleder) for anlegget ble begge i tingretten dømt til 18 måneder ubetinget fengsel for brudd på en rekke lovverk og forskrifter. Leder ble på nytt dømt til samme straff i lagmannsretten i mai 2011, mens en anke til Høyesterett ga skjerpelse til 2 år i januar 2012. En innleid konsulent som var involvert i prosessen ble dømt til 45 dagers betinget fengsel i tingretten, frikjent av flertallet i lagmannsretten, mens saken ble sendt tilbake fra Høyesterett til lagmannsretten. Ny sak i lagmannsretten er berammet i januar 2013 for konsulenten og eier. Gabriella Cilmi. Gabriella Lucia Cilmi (født 10. oktober 1991 i Melbourne-forstaden Dandenong) er en australsk sanger og låtskriver. Med debutsingelen "Sweet About Me", utgitt i mars 2008, ble hun den yngste artisten som har toppet de australske hitlistene. Cilmi bor med sine foreldre Paul og Joe (som stammer fra Calabria, Italia) og broren Joseph. Hun var elev ved Sacred Heart Girls' College, men fortsetter nå utdannelsen via korrespondanse. I tidlig alder fikk hun interesse for et bredt spekter av musikkstiler, deriblant Nina Simone, Led Zeppelin, Janis Joplin, Sweet, T. Rex og Cat Stevens. Til tross for sitt sangtalent, ble hun fortalt at hun manglet den nødvendige disiplinen til å fremme en sangkarriere. På denne tiden sang hun med et band og fremførte coverversjoner av Led Zeppelin, Jet, Silverchair og andre. Hun spilte inn originale sanger med låtskriverne Barbara og Adrian Hannan fra The SongStore. I 2004 fanget hun oppmerksomheten til Michael Parisi, en plateselskapsjef fra Warner Music, mens hun fremførte Rolling Stones-låten «Jumping Jack Flash», en festival i Melbourne. I en alder av tretten år reiste Cilmi til USA samt Storbritannia ledsaget av Adrian Hannan og ble tilbudt fire større avtaler i USA. Hun underskrev til slutt en kontrakt med Island Records i Storbritannia i 2004. 31. mars 2008 ble Cilmis album "Lessons to Be Learned" utgitt i Storbritannia. Det ble skrevet og innspilt med produksjonsteamet Xenomania. I juli 2008 ble hennes andre single, "Save the Lies", utgitt i Storbritannia. Enschede. Enschede er en by i Overijssel i Nederland. Byen ligger like ved grensen med Tyskland, og ble sterkt skadet under den andre verdenskrig. Etter andre verdenskrig ble byen bygd opp igjen. Næringslivet består av produksjon og eksport av metall og gummi. Byen er også sentrum for produksjonen av bomull. Kjente mennesker som kommer fra denne byen er komponisten og dirigenten Harry Bannink. Fyrverkeriulykken. Byen var den 13. mai 2000 åsted for en voldsom fyrverkeriulykke da et lager som inneholdt 100 tonn med fyrverkeri begynte å brenne. Da fyrverkeriet ble antent ble området og en rekke bygninger rundt lageret rystet av en mengde eksplosjoner, og raketter som fløy i alle retninger. 23 mennesker omkom og over 1000 ble skadet. Ca 10 000 personer ble evakuert. 400 hus ble ødelagt og 1200 hjem ble skadet. Det ble i 2007 utbetalt rundt 85 millioner kroner i erstating til ofrene. De to mennene som eide lageret ble dømt til 15 måneders fengsel for brudd på sikkerhetsregler og ulovlig handel med fyrverkeri. Noen dager etter ulykken deltok dundt 15 000 mennesker i en stille marsj gjennom Enschede. Markeringen ble ledet av kronprins Willem-Alexander og statsminister Wim Kok. Dette regnes som den verste ulykken i Nederland siden 1992, da et israelsk transportfly styrtet i et boligstrøk i Amsterdam. Reidar Holtskog. Reidar Jan Holtskog (født 5. november 1947) er professor og studieleder BA visuell kommunikasjon på Kunsthøgskolen i Oslo fra 1999. Han er aktiv som designrådgiver, foredragsholder, grafisk designer og illustratør og har hatt ansvar for store profileringsoppgaver, blant annet for Kunstindustrimuseet, Norsk Form, Storebrand, Fokus Bank, NetCom og Statoil. Holtskog fikk sin utdanning ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og City of Leicester Polytechnic. Marvin Harrison. Marvin Harrison (født 25. august 1972 i Philadelphia, Pennsylvania) er en amerikansk fotballspiller (wide receiver). Lakehurst. Lakehurst er en by i New Jersey i USA. Byen ble før brukt som en landingsplass for luftskip. Det første amerikanske luftskipet lettet fra denne byen i 1923. Byen ligger cirka 80 km fra New York City. Jazzdans. Jazzdans er en scenisk dansestil, som i USA på 1900-tallet smeltet sammen klassisk ballett med den svarte kulturens rytmikk og musikk til det som i dag er den vanlige danseformen i revyer, musikaler samt musikkvideoer. Jazzdansen får alltid nye trender og ser derfor radikalt annerledes ut i dag enn for f.eks. 20 år siden da hip-hop-en ennå ikke var etablert. Man kan derfor trygt fastslå at det er lenge siden jazzdans hadde noe å gjøre med begrepet jazz som vi kjenner fra musikken. Det som kanskje skiller den øvrige sceniske dansen fra jazzdansen er at jazz´en som regel influert av den til hver tid gjeldende populærkultur eller av nostalgi mot tidligere tiders ungomdanseri sitt uttrykk. Kritikere av jazzdans som kunstform har nettopp disse innvendingene; selve dansestilen er i våre dager sterkt inspirert av MTV´s siste, hotte musikkvideoer, de følger ofteVG-listas siste musikk, etterlikninger eller pasticher av noe som har vært, gjerne noe som forlengst er innarbeidede klisjeer. Det hevdes derfor at jazzdansen dermed tilfører for lite av egen integritet, nyskapende og grensesprengende nyutvikling, til at den skal kunne betraktes som en egen seriøs retning innen den sceniske dansekunsten. KHIO er det eneste lærestedet i norden som har likestilt klassisk, samtidsdansen og jazzdancen på bachelornivå. Men danseformen har en enorm appell ute blant publikum i mange aldre, så der er absolutt et stort marked. Jazzdans blir kjennetegnet av rytme, energi og intrikate trinn og høye spark. Det er en danseteknisk stilart hvor det øves i typiske elementer som isolasjon, dynamikk, stretching, samt hurtige temposkifter og pardans. Jazzdans, som tidligere gikk under navner jazzballett, har siden begynnelsen av 70-tallet også vært en populær trim- og treningsform. Dette kan skyldes til at alle øvelser gjøres til suggererende musikk, nærmest danses, og det råder som oftest en inspirerende atmosfære under treningen. Betydningsfulle personer i jazzdansens utvikling har vært Matt Mattox hovedsakelig verdenskjent pedagog, Luigi basert i New York, og koreografene Bob Fosse, Alvin Ailey og Katherine Dunham med hver sine distinkte stiler samt til mange flere, spesielt fra USA. I dag har jazzdansen kanskje størst eksponering gjennom TV-realityserien «So You Think You Can Dance» med høye seertall og ulike nasjonale TV-konkurranser over hele verden og inspirerer mange unge dansefans. Dekret. Dekret er et uttrykk som brukes innen statsrett om situasjoner der et statlig organ utsteder en ordre som går ut over de forfatningsmessige beføyelser. Når paven tar stilling til et trosspørsmål i en skriftlig fremstilling, kalles det et pavelig dekret. Stordulykken 2006. Stordulykken 2006 eller Atlantic Airways Flight 670 skjedde 10. oktober 2006, da et BAe 146 (registrert OY-CRG og rutenummer RC 670) fra Atlantic Airways kjørte av rullebanen etter landing og tok fyr klokken 07.35 på Stord lufthavn, Sørstokken. Flyet var på vei fra Stavanger til Molde med mellomlanding på Stord. Ombord i flyet var det 12 passasjerer og en besetning på fire. Tre av besetningsmedlemmene var fra Færøyene og en var dansk statsborger. 11 av passasjerene var nordmenn, mens den siste passasjeren var utenlandsk statsborger. Fire omkom i ulykken, og alle ble funnet inne i flyvraket. Flyet var for anledningen chartret av Aker Kværner. Ulykken på Stord er den alvorligste som har rammet det færøyske flyselskapet. Veier i Nord-Trøndelag. I Nord-Trøndelag var det pr. 1. januar 2007 til sammen 5 334 km offentlige veier, noe som utgjorde 5,74 % av landets samlede veilengde på 92 946 km. Av dette var 1 577 km riksveier/europaveier, 1 766 km fylkesveier og 1 991 km kommunale veier. Fylkets viktigste veier. Nord-Trøndelag har to europaveier: E6 og E14. Europavei 6 går gjennom fylket fra Stjørdal i sør til Namsskogan i nord, og er ei viktig transportåre. Europavei 14 går opp Stjørdalen og er en viktig forbindelse til Sverige. Blant andre viktige veier kan særlig nevnes riksvei 17. Denne veien er mest kjent som kystriksveien i Nordland, men den delen av veien som går i Nord-Trøndelag har også en viktig funksjon, blant annet som forbindelse mellom Namsos og Steinkjer, og som forbindelse til Ytre Sør-Helgeland i nabofylket. Veien er også en del av forbindelsen til E6 for kystkommunene i den nordre delen av Nord-Trøndelag. Betydning har også riksvei 755, som forbinder Inderøy og Fosen. Øyforbindelser og fjordkryssinger. Vikna er knyttet til fastlandet med Nærøysund bru og Marøybrua, mens Otterøya i Namsos har fastlandsforbindelse med Lokkaren bru. Blant andre bruforbindelser med stor betydning kan nevnes Skarnsundbrua på riksvei 755 og bruene over Namsen ved Namsos. Fjelloverganger. Nord-Trøndelags høyeste fjelloverganger er på riksvei 773 gjennom Steinfjellet i Namsskogan/Røyrvik, riksvei 765 ved Lauvsjølia i Lierne, samt mellomriksveiene riksvei 72 ved Sandvika i Verdal og europavei 14 ved Storlien. Mellomriksveier. Det er fem mellomriksveier fra Nord-Trøndelag til Sverige. I tillegg til de to nevnt ovenfor, går riksvei 756 til grensen ved Sandvika i Verdal, riksvei 74 går gjennom Lierne til Gäddede, og riksvei 765 (også i Lierne) går til Sverige ved Rengen. Ara Abrahamian. Ara Abrahamian (født 27. juli 1975 i Leninakan i daværende Sovjet-Unionen, nå Armenia) er en armensk-svensk bryter. Han startet med å trene bryting som åtteåring og ble tre ganger armensk juniormester. I krigen mellom Armenia og Aserbajdsjan på begynnelsen av 1990-årene lå han ved fronten i fire måneder. Under Stockholm Junior Open besluttet Abrahamian seg for å hoppe av sammen med noen kamerater. I sommer-OL 2008 slapp han bronsemedaljen som han vant i bryting, på brytematten, og forlot den. Dette var en protest, forårsaket av at han mente det var feil dommeravgjørelse å gi seieren til hans italienske motstander i semifinalen. Abrahamian fikk dermed ikke denne bronsemedaljen. Abrahamian er nå svensk statsborger, bosatt i Stockholm og konkurrerer for Stockholms Sporvägar. Friidrett under Sommer-OL 2008 – Spydkast herrer. Øvelsen Spykast herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted den 21. og 23. august på Beijing National Stadium. Kvalifikasjonskravene var 81,80 m (A-krav) og 77,80 m (B-krav). Norge var representert ved vinneren fra OL 2004, Andreas Thorkildsen, som forsvarte gullmedaljen. Kvalifisering. Kvalifisering: Krav for direktekvalifisering 82,50 meter eller i det minste blant utøverne med de 12 lengste kastene gikk til Finalen. Det regnet under kvalifiseringen så forholdene for kasterne var vanskelige og det er grunnen til at lengdene som ble oppnådd var forholdsvis moderate. Svømming under Sommer-OL 2008 – 400 meter individuell medley herrer. Øvelsen 400 meter individuell medley menn ved Sommer-OL 2008 fant sted mellom 09. til 10. august i Beijing nasjonale vannsportsenter. Oversikt. Alle tider er China Standard Time (UTC+8) Affluenza. Affluenza er et konstruert begrep som omhandler en tilstand som især forekommer hos amerikanske rikmannsbarn. Uttrykket er en neologisme fra 1990-tallet. Ordet er satt sammen av de to engelske ordene "affluence" («overflod») og "influenza" («influensa»). Tilstanden kjennetegnes av at en opplever luksuslivet som kjedelig, uten noe som gir engasjement eller spenning. Veier i Oslo. I Oslo var det pr. 1. januar 2007 til sammen 1 320 km offentlige veier, noe som utgjorde 1,42 % av landets samlede veilengde på 92 946 km. Av dette var 214 km riksveier/europaveier og 1 106 km kommunale veier. Oslo har ingen fylkesveier. Oslos viktigste veier. Oslo har to europaveier: E6 og E18. går nord-sør mellom Høybråten og Klemetsrud/Bjørndal. går øst (og sør)-vest mellom Holmlia og Lysaker. Andre viktige veier er riksvei 4, riksvei 190, riksvei 162 (ring 1), ring 2 og riksvei 150 (ring 3). Trondheimsveien går mellom Sinsenkrysset i Oslo og nordover til Gjøvik/Mjøsbrua. er en forbindelsesvei mellom E6 og E18 Alnakrysset-Sørenga, men er ikke skiltet med riksveiskilt. De tre ringveiene er nummerert fra innerst til ytterst. (Ring 1) går mellom Filipstad og Grønland, Ring 2 går mellom Skøyen og Lodalen, mens (Ring 3) går mellom Ryenkrysset i Oslo og Lysaker i Bærum. Karl Johans gate regnes som Oslos hovedgate, og er hovedstadens mest kjente gate. Bruer og tunneler. Flere av småøyene i Oslofjorden er knyttet til fastlandet med bruer, og flere bruer krysser også Akerselva og andre elver i Oslo, men ingen av bruene er over 400 meter lange. Bjørvikatunnelen. En undersjøisk tunnel/senketunnel er under bygging. Bjørvikatunnelen skal stå ferdig i 2010, og vil flytte trafikken vekk fra Bjørvika og frigjøre arealet som i dag okkuperes av europavei 18 og trafikkmaskinen rundt Oslo S. Tunnelen vil få en lengde på 1100 meter, hvorav 675 meter bygges som senketunnel. Capsaicin. Capsaicin er den aktive ingrediensen i chilipepper, som hører til plantefamilien "Capsicum". Stoffet blir blant annet brukt til å smøre på hesters ben i en salve eller krem for å skape varme og økt blodsirkulasjon, noe som er forbudt i konkurranser. Ifølge det internasjonale ridesportforbundet FEI er årsaken til at capsaicin er forbudt at det virker smertestillende og forårsaker hypersensivitet. Capsaicin var stoffet Camiro, Tony André Hansens hest, testet positivt på under Sommer-OL i Beijing 2008. Dersom det blir påført med den intensjon å øke smertefølelsen i hestens ben, er det brudd på FEIs kapittel om doping. Dersom det blir anvendt smertelindrende, er det brudd på medisineringsforskriftene. Stoffet kan dessuten bli smurt på smertefulle steder og etter hvert få smertedempende virkning. Det blir for eksempel anvendt på mennesker for lindring av ulike typer smerter, slik som ved nervelidelser samt giktsmerter. Dopingsaken under OL i Beijing 2008. I Hongkong 18. juni tok Norge bronse i sprangridning for lag. Noen dager senere, rett før finalen i individuell sprangridning, ble Tony André Hansen og hesten hans Camiro utestengt på grunn av en positiv dopingprøve avlagt etter lagkonkurransen A-prøven viste spor av stoffet capsaicin, et stoff som finnes naturlig i chilipepper. Stoffet var trolig smurt på hestens ben for både å stille smerte og å gjøre dem mer sensitive. Det var lenge usikkert om det norske laget ville miste medaljen de fikk i lagkonkurransen på grunn av dette. Men 22. desember ble det klart at de var fradømt bronsemedaljen, og at Tony André Hansen var utestengt fra konkurranser i fire og en halv måned, og at han måte betale en bot på kr. 19 500 og saksomkostninger på kr. 50 000. Albert Riera. Albert Riera Ortega (født 15. april 1982 i Manacor i Spania) er en spansk fotballspiller. Han spiller for den tyrkiske klubben Galatasaray, og har også landskamper for. Riera er midtbanespiller, og spiller vanligvis på venstre kant. Mallorca. Riera startet sin fotballkarriere i 2000 hos RCD Mallorca, og var med på å vinne en Copa del Rey-medalje i 2003. Bordeaux. Sommeren 2003 gikk han til den franske klubben Bordeaux, der han spilte fast på førstelaget i to sesonger. Espanyol. I 2005 gikk han tilbake til Spania og til RCD Espanyol, men var ikke i stand til å etablere seg på førstelaget. Manchester City. I januar 2006 gikk han på lån til Manchester City, og debuterte i en 3-1 Manchester derby seier over Manchester United. Manchester City klarte ikke å bli enig om en overgangssum for Riera og han returnerte til Spania for 2006-07 sesongen. Under den sesongen, der Espanyol gikk nesten helt til topps i UEFA Cupen (Espanyol tapte på straffer mot Sevilla FC, med en skåring av Riera i ekstraomgangene) og Riera viste frem en stort register av ferdigheter. Riera ble koblet til en overgang til flere store europeiske klubber som FC Barcelona, Real Madrid, AC Milan og Inter Milano. Han ble også i samme periode koblet til engelske klubber som Arsenal FC, Everton FC og Liverpool FC. Riera selv uttrykte misnøye med RCD Espanyol og kom med et ønske om å forlate klubben. Den 23. august 2008 erklærte Everton FC at de ville forsøke å kjøpe Riera. Den spanske sportsjournalisten Guilleum Balague fortalte samme dag at også Liverpool hadde lagt inn et bud på spanjolen, og at han foretrakk å gå til Anfield-klubben. Liverpool. 1. september 2008 ble det klart at Riera hadde skrevet under en 4-års-kontrakt med klubben. Han ble tildelt trøyenummer 11. Hans første kamp kom den 13. september 2008 mot Manchester United, en kamp Liverpool vant 2-1. Han skårte sitt første mål for Liverpool da de slo Wigan Athletic 3-2 den 18. oktober 2008, og sitt første mål i Mesterligaen den 9. desember 2008 i en 3-1 borteseier mot PSV Eindhoven. 18. mars 2010 ble Riera suspendert og bøtelagt av Liverpool etter kommentarer gitt til spansk presse dagen før. Kommentarene omhandlet hans manglende muligheter på førstelaget, manager Rafael Benitez' håndtering av spillerne og klubbens situasjon generelt. Om Benitez skal Riera ha sagt at han «aldri behandlet en situasjon med en spiller ved å prate med han», samt kalt Liverpool «et synkende skip». Riera ble deretter gjort tilgjengelig for en overgang til andre klubber, og et konkret bud ble lagt inn av Spartak Moskva, men klubben ble ikke enig med spilleren om de personlige betingelsene. Olympiakos. 23. juli 2010 ble det klart at Riera hadde signert en 4-årskontrakt med den greske klubben Olympiakos. Overgangen skal ha kostet 31 millioner kroner (£3,3 millioner), samt ytterligere 16 millioner (£1,7 millioner) om Olympiakos vinner ligaen 2010/2011. Galatasaray. 3. september 2011 signerte Riera 4 års-kontrakt med tyrkiske Galatasaray. Prisen skal være 3 millioner euro. Utenom fotball. I oktober 2008 fikk Riera og hans kone datteren Alejandra sammen. Born Again. "Born Again" er Black Sabbaths ellevte studioalbum, utgitt i 1983. Albumet mottok ikke så bra kritikk av musikkritikerne, men nådde allikevel 4. plass på listene i Storbritannia og kom på topp 40 i USA. CD-versjonen av albumet er ikke utgitt i USA, men den kan skaffes på import. Vokalist på albumet er Ian Gillan, tidligere vokalist for Deep Purple. Han ble med i Black Sabbath i 1983 for å erstatte Ronnie James Dio. Bill Ward, den originale trommeslageren i bandet, kom tilbake og erstattet Vinny Appice, som hadde sluttet sammen med Dio for å starte bandet Dio. Albumet ble innspilt i løpet av sommeren 1983 på The Manor Studio i Oxfordshire, England. Det har vært endel negativ kritikk på produksjonen av albumet, da lydkvaliteten er ikke spesielt optimal. Sporliste. Alle spor er skrevet av Iommi, Gillan, Butler og Ward, med unntak der annet er oppgitt. Matrix (geologi). Matrix er den finkornige massen som større partikler er omgitt av. Begrepet brukes innen mineralogi om matrix rundt mineralkorn, innen paleontologi om massen rundt fossiler og innen sedimentologi om finkornet masse rundt større partikler (feks grus og stein]. Friidrett under Sommer-OL 2008 – Spydkast damer. Friidrettsøvelsen Spydkast damer ved Sommer-OL 2008 fant sted 19. og 21. august på Beijing National Stadium. Kvalifiseringskravene var 60,50 m (A-krav) og 56,00 m (B-krav). Norge var ikke representert i øvelsen. Kvalifisering. Kvalifisering: Krav for direktekvalifisering 61,50 meter eller i det minste blant utøverne med de 12 lengste kastene gikk til Finalen. Sebastian Stigar. Sebastian Stigar (født 1990) – kaller seg også Basse – er en norsk skuespiller fra Vollen i Asker og går på Nesbru videregående skole. Han spiller hovedrollen (Mikkel Nordskog) i actionfilmen Switch (2007). Dean Capobianco. Dean Capobianco (født 11. mai 1970) er en tidligere 200 meter-løper fra Australia. I 1993 løp han 200 meter på 20,18, karrierens raskeste, og årets bestenotering av en hvit utøver. I 1996 ble han utestengt av IAAF i fire år etter en positiv dopingprøve på stanozolol. Capobianco hevdet på sin side at årsaken var at han hadde spist forurenset kjøtt. Gosplan. Gosplan, «Statens planleggingskomité», var en statlig institusjon ansvarlig for økonomisk planlegging i Sovjetunionen. Gosplan ble etablert 22. februar 1921 og en av hovedoppgavene ble etterhvert utarbeidelse av femårsplaner for økonomien. Gosplan ble nedlagt ved oppløsningen av Sovjetunionen i 1991. Baglerbyen. Baglerbyen er et nytt boligområde i Gamlebyen i bydel Gamle Oslo. Boligområdet ligger i sørskråninga av Lodalen, dvs. innunder Ekebergskrenten i sør og ovenfor NSBs verkstedsområder og Dyvekes vei i nord. I vest grenser Baglerbyen til Gamlebyen gravlund, og i øst til den vesle resten av gammel trehusbebyggelsen på Bakerenga. Baglerbyen ligger like ved området for Middelalderbyen Oslo, et lite steinkast fra Oslo Hospital og Oslo gate der Ekebergbanen ruller forbi med tette avganger. Boligområdet fikk sitt navn etter Baglerne som holdt til i området mot slutten av 1100-tallet. Baglerbyen ble reist i fire byggetrinn, det siste i regi av Startbo. Store deler av området har utsikt tvers over Lodalen mot Oslomarka, og det ble markedsført som det grønneste prosjektet i indre Oslo med sine totalt 15 mål tomt. Leilighetene i de to gule rekkehusblokkene mot Konows gate har stor takhøyde og halvetasjer over tre nivåer, såkalt "split level". Byantikvaren var opptatt av at bebyggelsen ikke skulle dominere i forhold til den gamle omkringliggende trehusbebyggelsen. Enerhaugen Arkitektkontor kom med forslaget om "split level" siden deler av tomten er skrånende. Med sin utforming glir de gule blokkene relativt harmonisk inn blant den verneverdige og maleriske husrekken i Konows gate som er del av Ekebergkleiva bevaringsområde. Mot den gjenværende bebyggelsen på Bakerenga ble det ikke tatt antikvariske hensyn. Utbyggerne utnyttet seg av en gammel reguleringsplan slik at de fikk gjennomslag for å reise 4 til 10-etasjes blokker inntil Bakerengas originale trehusbebyggelse. I 2008 ble Baglerbyen satt på Selskabet for Oslo Byes Vels liste over Oslos 10 fineste nybygg og profilert i Aftenposten, antagelig på grunn av Split-Level byggene og den grønne profilen. Området for Baglerbyen ligger på gården Bakerengas gamle marker. Bakerenga ble utparsellert på 1860-70 tallet, og bebygd i datidens forstadsstil. Mesteparten av Bakerengas forstadsbyggelsen ble imidlertid revet i forbindelse med planlagte veiutbygginger på 1960-tallet. Planene om motorveien over Bakerenga ble skrinlagt til fordel for utviding av Bispegata og Dyvekes vei. Beitostølen Resort. Beitostølen Resort AS består av flere hoteller og hytteanlegg på Beitostølen. Beitostølen resort ble startet i 1965 av Steinar Hovi da han snekret seg et skilt det sto skiskole på og stilte seg ved siden av skiltet og ventet på turistene. Beitostølen Resort AS har i dag over sengeplasser, og er en av de mest populære helårsdestinasjonene i Norge. St. Johanneslogen St. Svithun. St. Johanneslogen St. Svithun er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 5) som ble opprettet i Stavanger den 9. september 1895. Den 27. mars 1882 ble det opprettet en broderforening i Stavanger. Den 9. september 1893 ble det deretter opprettet en filialforening i samme by, som var underlagt St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerge. Den ble senere opphøyd til egen loge under navnet St. Svithun. Det svenske systemet for frimurere består av 12 grader og arbeider i tre skift: St. Johanneslogene, som også kalles «det blå frimureri», arbeider i de tre første gradene. Litteratur. St. Svithun Steinar Hovi. Steinar Hovi (født i 1939 i Rogne) er grunnleggeren av Beitostølen Resort. Han har vært ski-instruktør både i Østerrike og Skottland. I utlandet fikk han opplæring i hvordan man best mulig skal drive en skiskole. Han grunnla den første skiskolen på Beitostølen i 1965 da han snekret seg et skilt der det sto skiskole, og stilte seg ved siden av skiltet og ventet på at turistene skulle komme. Denne skiskolen ble etterhvert starten på det som idag er kjent som Beitostølen Resort AS. Steinar Hovi var den første som solgte skinn-nikkers i Norge. Han var også den første som bygde en peis i en sportsbutikk. I 1975 begynte han å bygge rekkehytter som han leide ut. I slutten av 1980-årene ble Steinar kastet ut av sportsbutikken som han leide. Da fikk han ikke lenger lov til å fornye leieavtalen, og han måtte finne nye lokaler. Det eneste aktuelle stedet for butikken hans var på andre siden av veien men der sto det et hotell. For å få bygd sportsbutikken sin kjøpte han hele hotellet, og utvidet hotellet med 35 nye leiligheter. Mens utbyggingen av leilighetene foregikk ble det også bygd en pub i den andre enden av bygget. Denne puben er i dag en av de mest lønnsomme pubene i Norge, og omsetningen per kvadratmeter er høyere enn noe annet sted i landet. Salvador Carmona. Salvador José Carmona Álvarez (født 22. august 1975 i Mexico by) er en tidligere meksikansk fotballspiller, som er utestengt på livstid etter to positive dopingtester på stanozolol. Han har totalt 85 siden debuten i 1996, og var en sentral spiller på landslaget i VM i 1998 og VM i 2002. Veier i Akershus. I Akershus var det pr. 1. januar 2007 til sammen 4 605 km offentlige veier, noe som utgjorde 4,95 % av landets samlede veilengde på 92 946 km. Av dette var 1 088 km riksveier/europaveier, 1 115 km fylkesveier og 2 402 km kommunale veier. Fylkets viktigste veier. Akershus har tre europaveier: E6, E16 og E18. går fra Vestby i sør, via Oslo til Mjøsa i nord. går fra Sandvika over Sollihøgda mot Hønefoss og fra Sør-Odal via Oslo lufthavn, Gardermoen mot Lunner. går fra Ski kommune i øst via Oslo til Asker i vest. Europaveiene er samtidig riksveier. I tillegg har fylket også andre riksveier. går fra Kløfta mot Skarnes. går gjennom Nittedal på vei fra Oslo til Gjøvik/Mjøsbrua. går fra Vassum i Frogn via Oslofjordtunnelen til Hurum og Lier og riksvei 22 går fra Gjelleråsen via Lillestrøm mot Trøgstad. Undersjøiske tunneler i Akershus. Akershus har én undersjøisk tunnel: Oslofjordtunnelen, som går under Oslofjorden nord for Drøbak i Frogn, til Hurum i Buskerud. Tunnelen er en del av riksvei 23. Fjord- og elvekryssinger. Fylkets eneste fjordkryssing av betydning er Oslofjordtunnelen. Den viktigste innsjø-/elvekryssingen er bruene over Mjøsas utløp i Vorma ved Minnesund. Blant flere andre bruer over Vorma og Glomma kan Vormsund bru og Fetsund bru regnes som de viktigste. Fjelloverganger. Akershus has én viktig fjellovergang, som ikke er svært høy, men desto mer trafikkert. Selve Sollihøgda på europavei 16 (ca. 340 moh.) ligger i Hole i Buskerud, men er mindre enn 500 meter fra grensen mot Bærum, og hele oppstigningen fra sør ligger i Akershus. Mariano Natalio Carrera. Mariano Natalio Carrera (født 22. juli 1980 i San Isidro, Buenos Aires) er en argentinsk bokser, som deltok i OL i 2000 i Sydney. Carrera ble profesjonell bokser i 2001, og tok WBA-tittelen i mellomvekt i 2006 ved å beseire Javier Castillejo. Kort tid etter seieren testet han positivt på clenbuterol, ble fradømt tittelen, og suspendert. 17. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008. 17. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008 startet 23. august og ble avsluttet med to kamper 25. august 2008. Doms- og sanksjonsutvalget har bestemt at Stavanger IF sanksjoneres med tap av to poeng i inneværende sesong for klubbens A-lag for menn for bruk av ikke spilleberettiget spiller i obligatoriske kamper. Klubben ilegges også en bot på 10 000 kroner. Resultater. 17 Väneko. Väneko er en svensk kurase basert på det opprinnelige svenske feet. Väneko er definert som en såkalt allmogeko, sammen med Bohuskulla og Ringamålako. Dette er kyr som stammer fra det gamle feet i Sverige, før systematisk avlsarbeid ble satt i gang. Väneko anses som en rest av den hornete, sydsvenske allmogeko, som inkluderte nå utdødde raser som Smålandsko og Gotlandsko. Väneko stammer fra Väne-Ryr i Västre Götaland. Der oppdaget man i begynnelsen av 1990-tallet en besetning som kun hadde brukt gårdsokser til avl, og som dermed ikke var blandet med moderne melkeraser. I denne opprinnelige besetningen fantes 31 kyr/kviger og 6 okser. Per 1. januar 2007 var antall registrerte vänekyr 167 kyr/kviger og 48 okser. De fleste finnes i Götaland, men det finnes også besetninger i Svealand. Det er opprettet en lukket stambok for Väneko. Väneko er hornet, og finnes i mange fargevarianter. Voksenvekten for kyr er 500 kg. Kyrne anses som spenstige, lettbevegelige og gode til å finne mat. De brukes primært som ammekyr. Gjennomsnittlig avdrått (melkeproduksjon) er derfor ukjent. Kolva (Perm kraj). Kolva (russisk: Колва) er ei elv i Perm kraj i Russland. Den er ei høyre sideelv til Visjera (i Kamas nedbørfelt. Den er 460 km lang, med et nedbørfelt på 13 500 km². Kolva fryser over først i november og er islagt til månedsskiftet april/mai. Elva er seilbar på de nederste 200-250 km under høyvannsesongen. De største sideelvene er Berjozovaja og Visjerka. Byen Tsjerdyn ligger ved Kolva. Takeda Nobutora. Takeda Nobutora (japansk:武田 信虎; 1493–1574) var en daimyō over Kai-provinsen under sengoku-perioden fra Takeda-klanen i Japan. Han var faren til den berømte Takeda Shingen. Torstein Dales minnepris. Torstein Dales minnepris er en pris som deles ut av Norges Røde Kors. Den er organisasjonens høyeste anerkjennelse og er etablert til minne om Torstein Dale, som var president i Norges Røde Kors fra 1966 til han døde i 1975. Norges Røde Kors' pris til minne om Torstein Dale er en due støpt i bronse, laget av kunstneren Ba Dedekam. Europas Grand Prix 2004. Europas Grand Prix 2004 var et Formel 1-løp arrangert 28. – 30. mai 2004 på Nürburgring i Tyskland. Det var det syvende løpet i Formel 1-sesongen 2004. Eksterne lenker. 2004 Friidrett under Sommer-OL 2008 – Tikamp herrer. Friidrettsøvelsen Tikamp herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted den 21 og 22. august, på Beijing National Stadium. Kvalifikasjonskravene var 8 000 poeng (A-krav) og 7 700 poeng (B-krav). Sammendrag. Stillingen etter 10 øvelser22. august 2008Forklaring:V = Vind m/s, R = Resultat, P = Poeng William Wellington Gqoba. William Wellington Gqoba (født augist 1840, død 26. april 1888) var en sørafrikansk dikter, oversetter og journalist. han var av xhosa-folket, og blir betegnet som en sentral xhosaforfatter fra 1800-tallet. Hans korte liv var begivenhetsrikt, og han arbeidet som vognbygger, kontorarbeider, lærer, oversetter av xhosa og engelsk, i tillegg til å være pastor. Biografi. Gqoba ble født i Gaba, ved Alice i provinsen Eastern Cape. Hans far var Gqoba av Cirha clan, og hans bestefar var, Peyi, en disippel av og nær medarbeider av Ntsikana, som hadde en grunnleggende rolle i xhosaenes litteratur og xhosaenes konvertering til kristendom. Gqoba gikk på misjonsskolen ved Tyhume, og deretter skolen "Lovedale Institute". I mai 1856 ble han ansatt som vognbygger i Lovedale, senere arbeidet han et år i King William's Town før han endet opp i Brownlee Station. I 1858 ble han valgt inn som en av de eldre hos Tiyo Soga's misjonskirke i Mgwali. Fra 1884 til han døde i 1888 var han redaktør av "Isigidimi samaXhosa" ("The Xhosa Messenger"). I den perioden publiserte han også egne artikler på Xhosafolkets historie. Mest kjent er han likevel for sin poesi, og spesielt to lange dikt, «"The Discussion between the Christian and the Pagan"» og «"The Great Discussion on Education"». Begge diktene ble skrevet med en stil som var påvirket av John Bunyans "The Pilgrim's Progress" i Tiyo Soga's oversettelse på Xhosa. I begge diktene presenterer Gqoba argumenter fra både et kristent og et mer hedensk ståsted, og han lar de kristne argumentene vinne til slutt. Gqoba døde ved Lovedale, near Alice. Veier i Østfold. I Østfold var det pr. 1. januar 2007 til sammen 3 654 km offentlige veier, noe som utgjorde 3,93 % av landets samlede veilengde på 92 946 km. Av dette var 910 km riksveier/europaveier, 1 004 km fylkesveier og 1 740 km kommunale veier. Fylkets viktigste veier. a>, Norges nest lengste veibru. Bildet er tatt før brua ble utbygd til 4 felt. Østfld har to europaveier: E6 og E18. Europavei 6 går fra Svinesund i sør til fylkesgrensen mot Vestby (Akershus) i nordvest. Europavei 18 går fra Ørje i øst til Hobøl i vest. Viktige riksveier er riksvei 19 fra Moss via ferge til Horten, riksvei 21 fra Rømskog til Halden, og riksvei 22 fra Trøgstad via Rakkestad og Halden til Holtet i Enningdalen. Riksvei 110 mellom Skjeberg og Råde er viktig for trafikken i og rundt Fredrikstad. Undersjøiske tunneler i Østfold. Østfold har én undersjøisk tunnel: Hvalertunnelen på riksvei 108. Tunnelen går under sundet Løperen mellom Asmaløy og Kirkeøy. Øyforbindelser, fjord- og elvekryssinger. De største av øyene på Hvaler er knyttet sammen og til fastlandet med riksvei 108, som forbinder øyene med bruer og den undersjøiske Hvalertunnelen. Jeløya ved Moss var opprinnelig ei halvøy, men ble i 1855 skilt fra resten av fastlandet med en 20 meter bred kanal. Kanalen krysses av Kanalbrua. Østfolds ene, viktige fjordkryssing (bruforbindelse) er bruene over Svinesund, på grensen mot Sverige. Glomma krysses av fire større bruer. I Fredrikstad krysser riksvei 110 elva på Fredrikstadbrua, mens Sandesundbrua på europavei 6 krysser elva i Sarpsborg. Ved Askim/Skiptvet krysses Glomma av Vamma bru på riksvei 115, mens Fossum bru på europavei 18 krysser elva ved Askim/Spydeberg. Mellomriksveier. Det er fire mellomriksveier fra Østfold til Sverige. De to viktigste er europavei 6 over Svinesund og europavei 18 mellom Ørje og Töcksfors. I tillegg går riksvei 22 til grensen ved Holtet i Enningdalen, og riksvei 101 går til grensen ved Kornsjø. Tre andre riksveier går også til grensen, men har ikke forbindelse med svenske riksveier eller länsväger. Disse er riksvei 102 ved Tyslingmoen, riksvei 106 i Aremark og riksvei 126 i Rømskog. Slaget ved Dale. Slager ved Dale (kalt Dal i Hobbiten) var et fiktivt slag under Ringkrigen som blit skildret i (tillegget i) boka "Ringenes herre" av JRR Tolkien. Slaget fant sted utenfor Dal, og senere ved Ensomfjellet, i Midgard, – et kontinent på Arda, som er ment å være verden i en fjern fortid. Den 17. mars 3019 i Ardas tredje tideverv sendte Sauron en hær med østerlinger mot Dal. Mennene fra Dal under kong Brand (Midgard og dvegene fra Erebor under Dáin II, konge under fjellet, gikk for å møte dem, siden de nektet å anerkjenne Saurons styre. Etter tre dager med harde kamper måtte Dal-mennene og dvergene trekke seg tilbake til Erebor, bort fra den tallmessige overlegne østerlingstyrken. Både Dáin og Brand falt mens de forsvarte Erebors porter. Østerlingene begynte så en beleiring av de overlevende i Ensomfjellet. Men Saurons nederlag ved Morannon førte til at moralen til østerlingene falt, og forsvarerne, under sine nye konger, Thorin III og Bard II, løftet beleringen og drev bort fienden den 27. mars. Slaget ved Dal var viktig i Ringkrigen siden det opptok store styrker som ellers kunne vært brukt i forsvaret av Dol Guldur eller Mordor. Dal ble gjennoppbygd etter slaget, og kongene Thorin og Bard sendte representanter til kong Elessars kroning. Svensk låglandsboskap. Svensk låglandsboskap, også kalt Svensk lågland, SLB eller¨Svensk Holstein er betegnelsen på svenske kyr av rasen Holstein-Friesian. På 1800-tallet startet importen av Holstein-kyr til Sverige, primært til Skåne. I 1913 ble det opprettet en egen forening for rasen i Sverige, og stambok ble etablert. Rasen ble heretter omtalt som Svensk låglandsboskap. Siden slutten av 70-tallet har man også importert avlsmateriale fra nordamerikansk Holstein. I dag er Svensk låglandsboskap den dominerende kurasen i Sverige sammen med Svensk röd och vit boskap, I 2007 var det i underkant av 170 000 SLB-kyr i Sverige, og rasens utbredelse øker. SLB-kyr er svarte og hvite, 145-150 cm høye og veier 600-650 kg. Rasen er en god melkerase, med gjennomsnittlig årsavdrått på 9200 kg melk. Skasåa. Skasåa er ei elv i Kongsvinger kommune. Elvas kilde er sjøen Skasen på Finnskogen, og derfra renner den gjennom en rekke sjøer og tjern før den munner ut i Glomma ved Nor. De største av sjøene er Steinreien, Bureien og Nugguren. Live Evil. "Live Evil" er det første offisielle konsertalbumet til heavy metal bandet Black Sabbath. Albumet ble utgitt i 1982 med Ronnie James Dio som vokalist, og ble innspilt på turneen til studioalbumet Mob Rules. Datoene for opptakene er 23. april, 24. april, 12. mai og 13. mai 1982 og er fra Seattle, Dallas og San Antonio. Både Dio og trommeslageren Vinny Appice forlot bandet i oktober 1982 for å starte bandet Dio, mens albumet fremdeles var på miksebordet. Selv om Dio sier på albumet at konserten ble filmet, ble aldri dette filmopptaket kommersielt utgitt. Kløv (geologi). Kløv blir innenfor steinindustri eller petrologi (bergartslære) brukt som et fagutrykk for å beskrive hvordan en bergart kan spalte eller dele seg innenfor bestemte plan eller svakhetsoner, slik at man får jevne flater som følger disse bestemte retningene. Skifer er et eksempel på en bergart som deler seg i fine flak eller blokker i kløvretningene. Noe som gjør den godt egnet til bygningsstein. Albanias historie. Albanias historie strekker seg to tusen år tilbake da folkegrupper av ukjent opprinnelse befolket området på venstre side av Balkanhalvøya ved Adriaterhavet og Det joniske hav. Etter å ha blitt erobret av Romerriket og senere av Det osmanske rike ble Albania ble en uavhengig stat. Albania har i moderne tid gått fra kommunisme til kapitalisme, og forventer å bli medlem av NATO i 2009. Landet søker også om å bli medlem av Den europeiske union. Etnisk opprinnelse. Theth-dalen, de store fjellene i Albania fungerte som et festningsverk og beskyttet innbyggerne i årenes løp. Noen forskere antar at albanerne er etterkommere av den forhistoriske folkegruppen illyrere, kanskje også navngitt etter en illyresk stamme kalt "albanoi" som da var lokalisert i dens moderne Albania. Andre forskere har argumentert mot dette og hevder at språket albansk er avledet fra en dialekt av de nå utdødde trakiske språkene. Noen forskere mener at majoriteten av illyrere ble erobret og opptatt i invaderende slaviske folkeslag etter at Romerriket gikk i oppløsning. Antagelsen at illyrisk var hovedspråket er basert på analyser av messapianske språk i sørlige Italia som antas å være beslektet med illyrisk. De som støtter teorien om illyrerske-albanske kontinuitet hevder at alle illyrerske stammer, unntatt albanerne, ble assimilert eller drevet sørover inn i Albania og Hellas i løpet av den tidlige middelalderen etter bølger av folkevandringer. Et formidabelt fjellandskap og et fleksibelt stammesamfunn gjorde det mulig for albanerne å overleve inn i moderne tid med deres identitet og språk i behold. I henhold til disse forskerne er navnet Albania avledet fra navnet til en illyriansk stamme kalt "Arbër", eller "Arbëreshë", og senere "Albanoi", som bodde i nærheten av Durras. Forhistorie. Arkeologiske funn fra paleolitisk tid (omkring 10 000 f.Kr.) har blitt funnet i en grotte i nærheten av Butrint i sørlige Albania. Under neolittisk tid var det nomadiske stammer av jegere og samlere i området. Under 4000- og 3000-tallet f.Kr. ble det flere bosetninger som kan følges inn i bronsealderen. Fra eldre bronsealder har det kun blitt avdekket et fåtallig arkeologiske spor, men det er derimot blitt funnet en rekke funn fra yngre bronsealder, både boplasser og mange gravplasser (kalt "tuma") som er datert fra rundt 2000 f.Kr. Under jernalderen (1000-500 f.Kr.) ble det gjort flere boplasser med festningsanlegg, flere med kraftige murer. Illyrere var indoeuropeiske stammer som dukket opp i den vestlige delen av Balkan en gang rundt 1000 f.Kr., en periode betraktet som slutten av bronsealderen og begynnelsen av jernalderen. De bosatte det meste av området i det neste årtusen. Arkeologer knytter illyrere til Hallstatt-kulturen (navngitt etter funn i Hallstatt i Østerrike), et jernalderfolk som merkbart for deres produksjon av jern, bronsesverd med håndtak formet som vinger, og domestisering av hester. Illyrere okkuperte landområder som strakte seg fra elvene Donau, Sava, og Morava til Adriaterhavet og fjellet Šar Planina. Ved ulike tider har grupper av illyrianere, som messapianere og iapygene, utvandret til Italia over både land og sjøen. Albanerne var opprinnelig en utvidelse av de sørvestlige illyrerske folkene. I kontrast til andre områder var det kystnære innlandet mellom elva Neretva og Drilon bosatt av et betydelig antall av mindre stammer hvor de fleste hadde mistet deres identitet i løpet av de siste stadier av den romerske okkupasjonen. De tyve folkeslagene som blir listet opp av Plinius den eldre var kun en fraksjon av åttni "civitates" som ble attestert av Marcus Terentius Varro et århundre tidligere ved "Narona conventus". Den sørøstlige delen av Dalmatia var befolket av de «virkelige» illyrere, og bevis fra personnavn gir et uniformert bilde med svært liten påvirkning fra andre deler av området, unntatt for en gruppe av keltiske navn i øvre Neretvadalen rundt Konjic. På 3. og 2. århundre f.Kr. var alle disse folkene en del av et illyrisk kongedømme, men da kong Genti eller Gentius (styrte 180–168 f.Kr.), den siste konge av Illyria, ble avsatt og døde, hadde de alle oppnådd en form for uavhengighet, de fleste gjennom avtaler med Romerriket. Illyrere fortsatte med å handle og krige med sine naboer: grekere, paionere, trakere, og andre folk. Øst for Dardania var det et bredt område som framsto som en smeltedigel mellom illyrere og trakere. Dette området omfattet Donau nedenfor Beograd vestover mot Moravadalen til elven Vardar og de nordlige grensene Makedonia. I sør og langs kysten av Adriaterhavet ble illyrere meget påvirket av grekerne som hadde grunnlagt handelskolonier der. Mot slutten av 7. århundre hadde Korint-grekere fra øya Korfu etablert havner langs kysten av Apollonia (Pojanë, i nærheten av dagens Vlora) i år 588 f.Kr. og videre nord mot Lissos (Lezhe) og Epidamnos (dagens Durras) i 623 f.Kr. De illyrere som levde i Albanias ulendte og kuperte fjellområder motsatte seg gresk bosetning. Illyrske røvere angrep kystbyene og illyriske pirater truet greske handelsskip i Adriaterhavet. Illyrere produserte og handlet med krøtter, hester, jordbruksvarer og metaller som kobber og jern. Feider og krigføringer oppsto stadig mellom illyriske stammer. Råd med eldre ("bulae") valgte høvdinger som styrte hver de ulike stammene. Ved ulike tider kunne enkelte høvdinger herske over flere stammer og danne kortvarige kongedømmer. I løpet av 5. århundre f.Kr. strakte den illyriske befolkningen seg så langt nord som til øvrige delen av elven Sava i det som i dag er Slovenia. Illyriske friser som er oppdaget i nærheten av dagens slovenske by Ljubljana avbilder rituelle ofringer, gjestebud, slag, idrett og andre aktiviteter. Det illyriske kongedømmet til Bardhyllis ble en betydelig lokal maktfaktor i 4. århundre f.Kr. og kjempet mot greske bosettere og spesielt Makedonia, et mektig gresk kongedømme i sørøst. I år 358 f.Kr. beseiret Makedonias konge Filip II, far til Aleksander den store, illyrerne og tok kontroll over deres landområder så langt som til Ohridsjøen. Aleksander selv dirigerte styrkene til den illyriske høvdingen Clitus i år 335 f.Kr. og illyriske stammeledere og soldater fulgte Aleksander på hans erobring av Persia. Etter Aleksanders død i 323 f.Kr. ble nye illyriske kongedømmer etablert. I år 312 f.Kr. forviste kong Glaukias alle grekere fra Durras. Ved slutten av det 3. århundre f.Kr. hadde den illyriske kongen Agron forent mange av de uavhengige byene og utvidet det illyriske området. Agron gjorde Shkodër til sin hovedstad og byde en hær og marine for å beskytte sine byer og havner. Hans kongedømme, som strakte seg fra Dalmatia i nord og til elven Vijosë i sør, kontrollerte deler av nordlige Albania, Montenegro, og Hercegovina. Etter Agrons død i 231 f.Kr. gikk kontrollen over Illyria over til hans enke, Teuta. Dronningen beordret flere angrep på nabolandene, men hennes pirater som angrep handelsskip i Adriaterhavet gjorde hennes rike til en fiende av Roma.Romerske tropper beseiret hennes hær og erobret havnen Epidamnos som romerne døpte til Durrachium. Den romerske perioden. De illyriske krigene i 229 og 219 f.Kr. erobret romerne illyriske bosetninger i Neretva-dalen. Romerne gjorde nye erobringer i 168 f.Kr. da romerske styrker tok Illyrias konge Gentius til fange ved Shkodër (som romerne omdøpte til Scodra) og tok ham med til Roma i 165 f.Kr. Et århundre senere utkjempet Julius Cæsar og hans rival Pompeius deres avgjørende slag i nærheten av Durras (Dyrrachium). Roma undertrykte de siste gjenstridige illyriske stammer i vestlige Balkan under regimet til keiser Tiberius i år 9 e.Kr. Romerne delte landområdet som omfatter dagens Albania i de romerske provinsene Makedonia, Dalmatia og Epirus. I omtrent fire århundrer styrte romerne de illyriske befolkede landene og fremmet økonomisk og kulturell framgang og avsluttet de fleste av de stadige stridene mellom de lokale stammene. Illyriske fjellstammer opprettholdt sin lokale autoritet, men underkastet seg keiseren og anerkjente hans sendebud. I løpet av en årlig feiring av keiserne sverget de illyriske stammehøvdingene fra fjellene deres lojalitet til keiseren og bestyrket deres politiske rettigheter. En form av denne tradisjonen, kjent som "kuvend", har overlevd til moderne tid i nordlige Albania. Romerne etablerte tallrike militærleirer og kolonier foruten å latinisere fullstendig kystbyene. De sørget også for bygging av akvedukter og veger, inkludert utvidelsen av "Via Egnatia", den gamle illyriske vegen og senere berømte militære vegen og handelsruten som førte fra Durras gjennom dalen med elven Shkumbin og til Makedonia og til Bysants. Kobber, asfalt, og sølv ble utvunnet fra fjellene. Hovedeksporten var vin, ost, olje, og fisk fra innsjøene Scutari og Ohridsjøen. Det ble importert redskaper, metallarbeider, luksusvarer og andre varer. Apollonia ble et kulturelt sentrum og Julius Cæsar sendte selv sin nevø, den senere keiser Augustus, for å studere her. Illyriere utmerket seg som krigere i romerske legioner og gjorde en betydelig del av pretorianergarden. Flere romerske keisere ble født på Balkan og blir hevdet av albanere å ha vært av illyrisk opprinnelse, blant annet Decius, Claudius II, Aurelian, Probus, Diokletian, og Konstantin den store. Kristendommen. a>.Den kristne tro kom til illyriskbefolkede landområder i det første århundret. Apostelen Paulus skrev at han prekte i den romerske provinsen Illyricum, og tradisjonen vil ha det til at han besøkte Durras. I år 379, under keiser Theodosius den store, som en del av prefekturet Illyricum Orientale, ble den sørlige regionen delt i tre provinser: Epirus Vetus, med hovedstaden Nicopolis (dagens Preveza), Epirus Nova, med hovedstaden Durras, og Prævalitania, med hovedstaden Shkodër. Hver by dannet et erkebispedømme. Romerriket ble delt i en vestlig og en østlig del i 395.Da Romerriket ble delt i en østlig og en vestlig del i 395 ble Illyria øst for elven Drinus (Drina mellom Bosnia og Serbia), inkludert landområder som nå omfatter Albania, administrert av Østromerriket, men var kirkelig avhengig av Roma. I år 732 underkastet den bysantinske keiseren Keo III fra Isauria området til patriarken av Konstantinopel. I århundrene deretter var de albanske landområdene valplass for kirkestrider mellom Roma og Konstantinopel. Gjenværende under romersk innflytelse opprettholdt albanere som levde i fjellene i nord deres romersk-katolske tro mens de i sørlige og midtre regioner ble gresk-ortodokse i deres tro og dannet nære forbindelser med grekere i sør. Etter dannelsen av det slaviske fyrstedømmet Dioclia (dagens Montenegro) ble erkebispedømmet opprettet i hovedstaden Bar i 1089, og bispedømmer i nordlige Albania (Shkodër, Ulcinj) ble underlagt dette. Fra 1019 ble albanske bispedømmer i de bysantiske kirkeskikker underlagt det uavhengige erkebispesetet Ohrid inntil Durras og Nicopolis (Preveza) ble opprettet på nytt som erkebispeseter. Deretter var det kun bispesetene i indre Albania (Elbasan, Krujë) som forble knyttet til Ohrid. På 1200-tallet, under Venezias okkupasjon, ble det latinske erkebispesetet Durras dannet. Folkevandringstiden og tidlig middelalder. a> i nærheten av Fieri.Romerrikets sammenbrudd og folkevandringstiden førte til store endringer for Balkan og illyrerne. Barbariske stammer oversvømmet mange rike romerske byer, ødela den eksisterende sosiale og økonomiske orden og etterlot de store romerske akvedukter, colosseumer, templer og veger i ruiner. Illyrere forsvant gradvis som et eget folk fra Balkan og ble erstattet av bulgarere, serbere, kroater og bosnere. I senmiddelalderen kom nye bølger av angripere som feide over de albanskbefolkede områdene. Takket være deres beskyttende fjell, sammenflettede stammesamfunn og ren utholdenhet, utviklet albanerne deres egen atskilte identitet og språk. Faktisk utviklet Albanias antikke samfunn seg til barske og uavhengige klaner. Albania forble et isolert sted hvor jordeierfamilier styrte over store, private eiendommer. Mindre fyrstedømmer utviklet seg i nærheten av havnebyer og i de fruktbare elvedalene. I fjellene kjempet albanske klaner for territorier og de sparsommelige naturressursene. På 300-tallet begynte barbariske stammer presse seg mot Romerriket, og de rike illyriske landområdene ble herjet. Germanske gotere og asiatiske hunere var de første som kom på midten av århundret; asiatiske avarere angrep i 570; og slaviske serbere og kroater strømmet inn på tidlig på 600-tallet. For en tid forble sørlige Illyricum en viktig kilde for menneskemateriell for den keiserlige hær. Mange av gjenerobringene i vestlige Middelhavet ble oppnådd med tropper fra sørlige Balkan. Sikkerheten i disses hjemland ble nå basert på lokale festninger, enten nye eller oppussede. Nettverket av små festninger, hvis konstruksjoner var en byrde for de lokale samfunnene, representerte et passivt forsvar på et grunnlag av begrenset kontroll over landområdene. I gamle og nye Epirus ble femti eksisterende festninger reparert, men i henhold til Procopius, en historiker fra Østromerriket, i hans verk "Hemmelige historie", ble regionen herjet bortimot hvert eneste år under keiser Justinian I den stores regime av hunere og slavere, og førte til mange romerske døde og så store ødeleggelser at området ble forlatt. Festningene hadde vist seg å være utilstrekkelige. Med det endelige sammenbruddet for Illyricum forverret forholdene seg for hele området. Det synes å ha vært et sammenbrudd for innlandsbyene som hadde vokst i løpet av den hellenistiske perioden mens de mer befestet kystbyene fortsatte en relativ framgangsrik eksistens. Noen innlandsbyer var beskyttet av den siste typen av forsvar, blant annet Scampis (Elbasan) ved Via Egnatia og Vig i nærheten av Shkodër. At vestgotere og østgotere passerte gjennom området førte til byggingen av flere nye fjellfestninger, som Sarda med utsikt over elven Drin, en gang etter 400-tallet. Befolkningen i dette området var latintalende provinsbeboere, opprinnelige av hovedsakelig illyrisk opprinnelse, men mer kosmopolitisk i kystbyene. Kart over området Epirus mellom sørlige Albania og nordlige Hellas. Utbredelsen av slavere i sørlige Balkan fulgte en ikke heldig beleiring av Thessaloniki i 586 og førte til en okkupasjon av provinsen Prævalitania og regionen sør for Shkumbin, noe som kan leses av en rekke stedsnavn av slavisk opprinnelse. I løpet av 600- og 700-tallet forble Durras og kysten under keiserlig kontroll, men de gamle byene Lezhë og Shkodër sank sammen til innenfor deres eget "acropolis". Grunnen var hovedsakelig ved tilbaketrekningen av bysantinske tropper fra Balkan for å forsterke provinsene i Midtøsten i 620 og lot Albania forsvare seg selv. Nøkkelbeviset for kunnskap om befolkningen på denne tiden er Komani-Krujë-gruppen av kristne gravlunder i Durras. Disse gikk ut av bruk tidlig på 800-tallet da en ny militærkommando kom i bruk i 862. Disse indikerer at de overlevende av den romaniserte befolkningen av illyrisk opprinnelse ble fordrevet av slaviske bosettere lengre nord, "Romanoi", som ble nevnt av Konstantin VII. Denne tolkningen er støttet av konsentrasjonen av latinske stedsnavn rundt innsjøen ved Shkodër, i dalstrøkene Drin og Fan, og begrenset til sør for Via Egnatia. En tidlig høygravkultur i sør er antatt å representere "Albëri" fra 900- og 1000-tallet og som har gitt navn til området Arbëri (Gheg Albëni), nord for Tirana mellom elvene Mat og Erzen. Et tredje område antyder bevegelse fra høyereliggende områder mellom Shkumbin og Mat, konsentrert mellom Elbasan og Krujë, og ned til Mat-sletten, et sannsynlig sted for "Arbanon". Imidlertid kom hovedmengden av fjellfolket fra de nordlige fjellene i Albania. På 700- og 800-tallet erobret bulgarene store områder av Balkan og økte deres maktområder til lavlandene til hva som i dag er sentrale og sørlige Albania. Den bulgarske tsar Simeon I beseiret den bysantinske hæren og etablerte kolonier langs Adriaterhavets kyster. Samuil av Bulgaria erobret Durras, den tidligere romerske havnen Durrachium som fortsatt handlet med byene i Italia og Hellas. Mange illyrene flyktet fra kystområdene og opp i fjellene og gikk fra fastboende bønder til omreisende gjetere. Andre illyrene giftet seg inn med erobrerne og ble til sist assimilert. Angriperne ødela og svekket de romerske og bysantinske kultursentraene i det landområdet som skulle komme til å bli Albania. Den bysantinske keiseren Basileios II med kallenavnet «Bulgarerdreperen» gikk til motangrep i 1014. Den bysantinske hæren knuste den bulgarerne, erobret havnene langs Adriaterhavet og erobret Epirus sør før Albania. Disse områdene lå langt unna Østromerrikets hovedstad Konstantinopel og den bysantinske autoritet ble svekket over tid. Mens klanene og jordeierne kontrollerte innlandet var kystområdene i kamp med Østromerriket. Det var i løpet av denne perioden med opprør og ståk at navnet Albania dukket opp. Den første historiske benevnelsen av Albania og albanere skjedde i 1081 i en redegjørelse om motstanden av den bysantinske keiseren Alexios I Komnenos til en vatikanstøttet normanniske flåte. Senmiddelalderen. Albania som navn blir historisk nevnt i første gang 1081 og i det samme året kom nordlige Albania under serbisk kontroll grunnet et stadig mer svekket Østromerriket. Havnene i Albania forble attraktive for flere rivaliserende nasjoner. Normannere, som hersket over et kongedømme i sørlige Italia, erobret Durras i 1081. Den bysantinske gjenerobringen i 1083 krevde hjelp fra Venezia som snart fikk kommersielle særrettigheter i albanske byer som belønning. Den rike handelsbyen i nordlige Italia bygde festninger og handelsstasjoner i Albanias lavland for å forsterke sin maktposisjon. Normannerne kom tilbake i 1107 og på nytt i 1185, men ble raskt kastet ut. Også i senmiddelalderen kom angripere som herjet illyriskebefolkede områder på Balkan. Flåtene til normannere, venetianere, og østromere ble angrepet til sjøs. Bulgarere, serbere og østromerske styrker kom over land og holdt regionen i sitt grep i årevis. Sammenstøt mellom rivaliserende klaner og invasjoner fra serbere skapte en undertrykkelse som fremmet en utvandring fra området og sørover til Hellas, inkludert Thessalia, Peloponnes og Egeiske øyer. Delt i krigførende klaner var albanerne ikke i stand til å hindre at deres land ble okkupert av fremmede. Serberne okkuperte deler av nordlige og østlige Albania mot slutten av 1100-tallet og erobret Shkodër på 1180-tallet. I 1204, etter at vestlige korsfarere hadde herjet Konstantinopel vant Venezia delvis kontroll over sentrale og sørlige Albania og Epirus-området i nordlige Hellas og tok Durras i besittelse. En prins fra det styrtede bysantinske keiserfamilien, Mikael I Komnenos Doukas, fikk en allianse med de albanske høvdingene og drev venetianerne fra sørlige Albania og nordlige Hellas, og i 1204 grunnla han et uavhengig bysantinsk rike, Despotatet Epirus, med Janina (i dag Ioannina) som hovedstad. Hans etterfølger, halvbroren Teodor Komnenos Doukas, fikk et forlik med de albanske høvdingene i 1216, slo tilbake et angrep på Durras i 1217 av vestlige korsfare og venetianske skip, og vendte sine soldater østover før han ble beseiret i 1230 av det revitaliserte bulgarske riket ved Ivan Asen II. Et gjenopprettet bysantinsk rike knuste Bulgaria i 1246 og presset seg inn i den nordlige albanske kysten mens albanske stammer ble kortvarig presset unna fra deres allianse med Despotatet Epirus. Østromerriket tok Durras i 1256, men tapte det året etter til Manfred, konge av Begge Sicilier, som også erobret Vlorë og Berat i 1268. I 1272 angrep hans etterfølger, Karl I av Napoli, hersker av Kongedømmet Napoli og Begge Sicilier, fra sin base i sørlige Italia. Karl erobret Durras og det meste av sentrale Albania, og han kalte sitt nye rike for «Det albanske kongedømme» og det varte fram til 1336. Indre maktkamper fortsatte svekke Østromerriket på 1300-tallet, og på denne tiden hadde Serbia, et rike i nordøst, allerede etablert et dynasti ved Shkodër for å ta kontroll over nordlige Albania. På midten av 1300-tallet hadde en mektig serbisk konge, Stefan Dušan, erobret det meste vestlige Balkan, også det meste av Albania, unntatt Durras. Dušan ga et lovverk for sitt rike og kronet seg selv som «keiser av serbere, grekere, bulgarere, og albanere», men i 1355, mens han ledet et angrep mot Konstantinopel, døde han brått. Hans rike brøt hurtig sammen, og hans landområder ble delt blant serbiske og albanske adelige. Sterke familier, spesielt Balshaene i nord og Thopiaene i midtre Albania, mens den sørlige delen ble tatt av en serbisk høvding, Tomas Preliubovich, i 1367. Han ble etterfulgt i 1385 av en italiensk adelsmann fra Firenze. Den stadige krigføringen i Albania førte til fattigdom og hungersnød. På begynnelsen av 1300-tallet hadde mange albanere forlatt deres vanskeligstilte fedreland og utvandret sørover til fjellene i Epirus og videre til greske byer. Albanske landflyktige bygde også samfunn i sørlige Italia og på Sicilia. Islamske styre. Basar i Tirana, omkring år 1900. Det osmanske rikes overherredømme på Balkan begynte i 1385 med angrepet på Savra, men ble kortvarig stoppet på 1400-tallet da Gjergj Kastrioti, en albansk kriger kjent som "Skanderbeg", samlet flere albanske høvdinger og slo tilbake tyrkisk styre fra 1443–1478 (skjønt Kastrioti døde i 1468). Kastriotis viktigste områder var Kruja, Petrela og Berat. Da osmanerne kom tilbake flyktet et stort antall albanere til Italia, Hellas og Egypt, men opprettholdt deres identitet. Samtidig vant mange albanere berømmelse og rikdom som soldater, administratorer og handelsmenn i fjerne deler av det osmanske riket. Etterhvert som århundrene gikk mistet det osmanske riket sin evne til å kommandere lojalitet fra de lokale "paschaer" som styrte distriktene på vegne av muslimene. Ottomanerne på 1800-tallet kjempet for å beholde sin autoritet i utkantene og introduserte reformer som hadde som mål å disiplinere uregjerlige paschaer og bekjempe nasjonalistiske ideer. Albania forble en del av det osmanske rike fra 1385 til 1912. Nasjonal oppvåkning. På 1870-tallet hadde "Den høyeste porten"s ("Bâb-i-âlî") reformer med det formål å hindre det ottomanske rikets nedbryting feilet. Bildet av «det tyrkisket åket» hadde blitt fiksert på nasjonalistiske mytologier og psyke blant befolkningen på Balkan og deres ferd mot løsrivelse økte. Albanerne, på grunn av overmakten til muslimenes forbindelse med islam og deres indre sosiale inndelinger var det siste av folkeslagene på Balkan som løsrev seg fra det ottomanske riket da muslimene fryktet at de ville miste de albanskbefolkede landområdene til framvoksende balkanske statene som Serbia, Montenegro, Bulgaria, og Hellas. Døde bulgare under balkankrigen.Albanske ledere dannet Forbund av Prizren i 1878 med støtte fra sultan Abdulhamid II hvor de presset for selvstyre og forsvare sine landområder fra angrep fra naboene. Etter tiår med uro eksploderte et betydelig opprør i de albanskbefolkede, ottomanske områdene i 1912 på slutten av Den første balkankrigen. Da Serbia, Montenegro, og Hellas gjorde krav på albansk land i løpet av krigen erklærte albanerne selv full uavhengighet. De store europeiske makene støttet et uavhengig Albania i 1913 etter at Den andre balkankrigen etterlot mer enn halvparten av den albanske befolkningen utenfor Albanias grenser, og deres land ble fordelt mellom Montenegro, Serbia og Hellas. De ble støttet av Aubrey Herbert, en britisk parlamentsmedlem som lidenskapelig fremmet Albanias sak i London. Som et resultat ble Herbert tilbudt Albanias kongekrone, men ble frarådet av den britiske statsminister Herbert Asquith fra å akseptere tilbudet. Isteden ble den tilbudt til Wilhelm av Wied, en tysk prins som aksepterte og ble overhode av det nye kongeriket Albania. Den unge staten kollapset derimot kun noen uker etter at den første verdenskrigen brøt ut. Før det skjedde hadde albanerne gitt opprør mot den tyske prinsen og erklært uavhengighet fra de store nasjonenes jurisdiksjon og etablerte over hele landet et muslimsk styre under lederskapet av en lokal kriger, Haji Qamil. Denne situasjonen varte ikke lenge etter at verdenskrigen brøt ut og Albania ble invadert av Montenegro, Serbia, Østerrike-Ungarn, Hellas, Italia, og Frankrike. Etter krigen var Albania fortsatt okkupert av serbiske og italienske styrker. Et opprør i befolkningen i nordlige og sørlige Albania presset serberne og italienerne bak de anerkjente albanske grensene. Verdenskrigens effekter. Albania oppnådde en viss grad av status som egen stat etter den første verdenskrig, delvis grunnet diplomatisk forbønn fra USA. Landet slet derimot under en svekkende mangel av økonomisk og sosial utvikling, og de første årene som uavhengig stat var preget av politisk ustabilitet. Uten i stand til å overleve et rovgrisk miljø med ingen utenlandsk beskytter ble Albania midtpunkt for en strid mellom Italia og Kongeriket Jugoslavia (bestående av serbere, kroater og slovere, det som skulle bli Jugoslavia) som begge forsøkte å dominere landet. Med jugoslavisk militær støtte kom Ahmed Bey Zogu, sønn av en klanhøvding, seierrik fra en intern maktkamp på slutten av 1924. Zogu snudde raskt ryggen til Beograd og søkte seg isteden til Benito Mussolinis modernistiske Italia for støtte. Under ham ble Albania en del av den italienske sammenslutningen mot Jugoslavia, Ungarn og Bulgaria i 1924–1927. Etter at Storbritannias og Frankrikes politiske intervensjon i 1927 med Kongedømmet Jugoslavia mørnet sammenslutningen. I 1928 erklærte Albanias parlament landet for å være et kongedømme og Ahmed Bey Zogu som landets konge. Kong Zogu førte en konservativ politikk, men åpnet for reformer, blant annet et forsøk på sosial modernisering som å fjerne skikken å legge det navnet på området man kom fra til personnavnet. Zogu ga også ga også landområder til internasjonale organisasjoner for å bygge skoler og sykehus. Dette varte fram til 1939 da Mussolinis styrker veltet Zogus kongedømme overende da Italia invaderte Albania. Den andre verdenskrig og kommunismens framvekst. I løpet av den andre verdenskrig støttet albanske fascister Italia i sistnevntes invasjon av Hellas i oktober 1940. Noen albanere tok del i muslimske formasjoner som hjalp tyske SS-styrker i undertrykkelsen av Jugoslavia og albanske motstandsfolk. Kommunistpartisaner bekjempet italienske og tysk okkupasjonsstyrker foruten også ulike nasjonale albanske partisaner. Kommunistpartisaner var seierrike i enden av krigen og tok over landet. Albania ble deretter kommunistisk. Albania som kommunistland. Enver Hoxha og Mehmet Shehu dukket opp som de dominerende politiske figurer i Albania etter fem år med politisk strid i kjølvannet av den andre verdenskrig. De konsentrerte seg hovedsakelig om å sikre og opprettholde deres maktbase ved å drepe og henrette politiske motstandere og deretter å bevare Albanias uavhengighet og endre landet i henhold til tolkningen av stalinisme slik makten kunne bevares for alltid. Gjennom sitt styre fremmet Hoxha en gjennomarbeidet personkult om seg selv som den ufeilbarlige leder. Da han døde i 1985 ble grandios og stortalende nasjonale sørgeseremonier organisert. På slutten av 1980-tallet ble en begrenset turisme til landet tillatt, hovedsakelig med busser fra Hellas. Utlendinger ble midlertidig fotfulgt hvor de gikk av det hemmelige politi for å sikre seg at det «oppførte seg». Kort tid etter Hoxhas død dukket det opp stemmer som krevde endringer av det albanske samfunnet og regjeringen begynte å søke tettere kontakt med vesten etter å ha holdt seg tilnærmet isolert som «sosialismens fyrtårn». Dette som et forsøk på å bedre landets vanskelige økonomiske situasjon og innledende demokratiske reformer ble introdusert, blant annet valg på flere politiske partier i 1991. Forut dette valget hadde Albania endret sin konstitusjon i 1998 som etablerte et demokratisk regjeringssystem basert på lov og garanti om beskyttelse av grunnleggende menneskerettigheter. Albania etter kommunismen. Siden 1992 har Albania søkt et tettere forhold til vesten. I 1992 tok Albanias demokratiske parti kontroll over landet gjennom demokratiske valg. Det ble satt i verk politiske programmer for økonomiske og demokratiske reformer, men albanernes manglende erfaring med kapitalisme førte til svindel som spredning av pyramidespill, som ikke var blitt forbudt grunnet korrupsjon i regjeringen. Det kaoset som oppsto på slutten av 1996 fram til begynnelsen av 1997 som et resultat av at pyramidespillene kollapset, alarmerte verden og førte til internasjonal mekling. I 1995 ble Albania akseptert inn i Europarådet og søkte om medlemskap i NATO. Albanere fortsatte emigrere til vestlige land, spesielt Hellas og Italia. Uro i mange områder fortsatte, og president Sali Berisha beordret åpning av statlige våpenlagre, som mange kriminelle forsynte seg av. Flere hundre tusen håndvåpen fant også veien over grensen til Kosovo hvor de ble brukt mot den jugoslaviske krigføringen mot albanerne der. Pandeli Majko, Albanias 40. og 42. president. I 1997 førte politisk uro til at sosialistene og deres samarbeidspartnere vant valget. President Sali Berisha gikk av, og sosialistene valgte Rexhep Meidani som ny president. Formannen i det albanske sosialistpartiet, Fatos Nano, ble valgt som statsminister, en posisjon han holdt fram til oktober 1998 da han gikk av grunnet den anstrengte tiden i landet etter at Azem Hajdari, et prominent medlem av det demokratiske partiet var blitt myrdet. Samme høst ble det avholdt folkeavstemning og vedtatt ny grunnlov, den ble i praksis skrevet av OSSEs sendelag i landet. Grunnlovsavstemningen ble boikottet av Sali Berishas parti, men vant nødvendig oppslutning og ny grunnlov trådte i kraft i 1999. Pandeli Majko ble valgt som den nye statsminister og fungerte fram til 1999 da han ble erstattet av Ilir Meta. Albania vedtok sin konstitusjon gjennom en populær folkeavstemning som ble holdt i november 1998, men som ble boikottet av opposisjonen. De generelle valgene i oktober 2000 markerte at demokratene mistet kontroll over lokalstyringen og en seier for sosialistene. Albansk pengeseddel fra 1992, 1000 lekë.Selv om Albania har gjort framskritt mot demokratiske reformer og opprettholdt rettssamfunnet har alvorlige mangler i valgsystemet forblitt uløst, noe som ble demonstrert i juni 2001 ved parlamentsvalgene. Internasjonale valgobservatører bedømte valgene som akseptable, men "Unionen for seierssamling" ("Bashkimi për Fitoren"), en sammenslutning av politiske partier, som fikk over 30 prosent av stemmene, bestridte resultatet og boikottet parlamentet fram til 31. januar 2002. Sosialistene gjenvalgte Ilir Meta statsminister i august 2001, en posisjon han holdt fram til februar 2002 da han gikk av grunn strid i eget parti. Pandeli Majko ble gjenvalgt som ny statsminister i februar 2002. Til tross for den vanskelige økonomiske situasjonen og arbeidsutvandringen har Albanias økonomi likevel vokst med rundt 5 prosent i 2007. Den albanske valuta (lek) har styrket seg fra 143 lekë i henhold til amerikansk dollar i 2000 til 92 lekë i 2007. Izj. Izj (russisk: Иж, udmurtisk: Оӵ – "Otš", tatarisk: Иж – "İj") er ei elv i republikkene Udmurtia og Tatarstan i Russland. Den er ei høyre sideelv til Kama og er 226 km lang, med et nedbørfelt på 8478 km². Den har sitt utspring nær Malyj Osjvortsy i Udmurtia, og munner ut i Nizjnekamsk-reservoaret i Kama. De største sideelvene er Agryzka, Tsjazj, Kyrykmas, Varzinka og Varzi. Langs elva ligger byene Izjevsk og Agryz. Medaljefordeling under Sommer-OL 2008. "*tilbake til Sommer-OL 2008" Aurlandssko. Aurlandssko er en tradisjonsrik, mokasin-lignende sko i naturfarget eller svart lær. Nils Tveranger (født 14. februar 1874 i Solund, død 13. juli 1953 i Aurland) startet produksjon på 1800-tallet etter å ha hentet inspirasjon fra indianske mokasiner i USA. Skoen ble tidligere produsert ved flere skoverksteder i Aurland. På det meste, på 1950- og 60-tallet, ble det produsert 30 – 40 000 par pr. år. I dag blir det produsert 3 – 4 000 par ved den eneste gjenværende fabrikken i Norge, Aurland Skofabrikk, der "Aurlandskoen" er et varemerke. De indianske "moccasin"-skoene har ellers inspirert varianter i mange land – i USA kalles de Penny Loafers eller "Slip-on shoes". Selv om opprinnelsen til disse er indiansk, er den mest populære utformingen av skoene (med lomme til en blank mynt) hentet fra de norske skoene. Skofabrikkene i Aurland eksporterte betydelige mengder Aurlandssko i midten av det forrige århundret. Tom (elv i Amur oblast). Tom (russisk: Томь) er ei elv i den sørlige delen av Amur oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Zeja, og er 433 km lang. Den har sitt utspring i grenseområdene mot Khabarovsk kraj, og renner i hovedsakelig vestlig retning til den munner ut i Zeja (ei sideelv til Amur) rundt 90 km nord for Blagovesjtsjensk. Byen Belogorsk ligger ved Tom. Brudd (geologi). Brudd eller en oppsprekkning er uttrykk innenfor geologien som blir brukt for å beskrive sprekker som har oppstått i en geologisk formasjon, en bergart eller et mineral. Dette må ikke forveklsles med kløv som brukes til å beskrive et minerals eller bergarts evne til å dele seg innenfor bestemte retninger skapt av indre struktur. Brudd brukes også av geologer som generelt beskrivende ord i tilknytning til andre former for oppsprekking av fjell. Andre betydninger. Brudd kan også være et sted der stein eller malm brytes i dagen, se dagbrudd eller steinbrudd. Selemdzja. Selemdzja (russisk: Селемджа) er ei elv i Amur oblast i Russland. Den er den største sideelva til Zeja. Den er 647 km lang, med et nedbørfelt på 68 600 km². De største sideelvene er Ulma og Nora. Selemdzja fryser til først i november og er islagt til først i mai. Victor Demba Bindia. Victor Demba Bindia (født 6. august 1989) er senegalesisk forsvarspiller som kom til Sandefjord Fotball foran høsten på 2008-sesongen. Adolf Gundersen. Adolf Gundersen (født 8. oktober 1865 i Åsnes i Solør, død 15. september 1938 samme sted) var en norsk lege, som i mange år virka i La Crosse i Wisconsin i USA. Gundersen tok medisinsk embetseksamen i Kristiania i 1890. Han reiste året etter – sammen med to medkandidater – på ferie med en båt som skulle til Jamaica. Undervegs blei han oppmerksom på en annonse der nordmannen Christian Christensen (1852–1919), som dreiv praksis i La Crosse, søkte etter en assistent. Gundersen søkte og fikk stillinga. Seinere blei han kompanjong, og etter hvert utvida han praksisen til Gundersen Clinic, et omfattende medisinsk miljø med godt rykte. Gundersen var en anerkjent kirurg med flere vitenskapelige publikasjoner. I 1995 fusjonerte klinikken med Lutheran Hospital-La Crosse (der Gundersen hadde vært medisinsk leder ved starten i 1902) til det som i dag er Gundersen Lutheran Medical Center, et fullskala sjukehus, som også omfatter sjukehjem, hjemmetjenester, ambulanse, apotek, undervisning og forskning. Gundersen blei æresmedlem av Det Medicinske Selskap i Oslo i 1933. Han var ridder av første klasse av St. Olavs Orden. Seinere har seks av Gundersens sønner hatt arbeid som leger på denne klinikken. En av dem, Gunnar Gundersen (1897–1979), blei valgt til president for American Medical Association i 1958. Giljuj. Giljuj (russisk: Гилю́й) er ei elv i Amur oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Zeja, og er 545 km lang, med et nedbørfelt på 22 500 km². Den har sitt utspring på sørhellingen av Stanovojfjellene, og munner ut i Zeja-reservoaret. De største sideelvene er Mogot og Tynda. Kamper Bas. Kamper Bas er et boligområde på Gokstad i Sandefjord kommune i Vestfold. Området ligger på en gåavstand på 10-15 min fra Sandefjord sentrum. Kamper Bas er plassert øst for Sandefjord sentrum. Sørreisa sør. Sørreisa sør er ett av to statistiske delområder i Sørreisa kommune i Troms. Området omfatter den sørvestlige delen av kommunen, med et areal på 142,67 km². John Tengo Jabavu. John Tengo Jabavu (født 11. januar 1859 Heraldtown, død 10. september 1921 Alice, Eastern Cape) var en sørafrikansk redaktør. Han var av Jili-klanen innen Xhosafolket. Biografi. Jabavu, var sønn av Mtwanambi, og ble født i en landsby nær Heraldtown. Han gikk på skole ved Fort Hare universitetet, og ble senere lærer ved "Somerset East". Han ble oppdratt metodist og deltok også på møter med Kvekersamfunnet. I 1881 ble han redaktør for avisa "Isigidimi samaXhosa" ("The Xhosa Messenger"). I 1884 stiftet han den innflytelsesrike avisen "Imwo Zabantsundu" ("Black opinion") i King Williams Town. "Imwo Zabantsundu" ble Sør-Afrikas første sort-eide avis. I 1897 ville ikke Jabavu ta i mot et tilbud fra Cecil John Rhodes om politisk støtte. Rhodes gikk da til Allan Kirkland Soga, og hjalp han med å etablere den rivaliserende avisen Izwi Labantu. Jabavus avis, "Imwo Zabantsundu" ble gitt ut helt frem til 1998 hvorpå den gikk inn. Jabavu ledet en delegasjon som møtte i House of Parliament i London. De ville protestere mot et forslag om handelsregulering for afrikanere i Sør-Afrika. I London ble han kjent med kvekerne George Cadbury, eier av sjokoladeselskapet Cadbury, og forretningsmannen Joseph Crosfield. Familie. Jabavu sønn, Davidson Don Tengo Jabavu ble den første Xhosa professor i afrikanske språk og Latin ved universitetet i Fort Hare. Joseph Crosfields barnebarn, Michael Cadbury Crosfield (filmregissør) giftet seg senere med datter av Davidson Don Tengo Jabavu, forfatteren Nontando «Noni» Jabavu. Den tropiske stormen Fay. Den tropiske stormen Fay var den sjette tropiske stormen i den atlantiske orkansesongen 2008. Fay har krevd flere menneskeliv, blant annet på Haiti hvor 50 mennesker ble drept i en bussulykke som en direkte følge av Fay. I Florida ble dødstallet først oppgitt til elleve og i Georgia til ett dødsfall. Totalt omkom 36 mennesker på grunn av Fay. Stormhistorie. Den tropiske stormen Fay oppsto i forbindelse med en tropisk bølge i det nordøstlige Karibia i midten av august. Systemet førte med seg kraftig over over Leeward Islands og Puerto Rico før det dreide vestover. 15. august ble systemet gitt navnet Den tropiske stormen Fay. Senere samme dag førte Fay til kraftig nedbør på Hispaniola-øya, noe som forårsaket fare for flom. 18. august traff stormen land i Florida. Stormen førte med seg flom og mye vind over store deler av det østlige Florida. Etter å ha gått ut mot Atlanterhavet snudde Fay vestover igjen og krysset nordlige Florida 22. august. Fay fortsatte å gå i «sikk-sakk» fra hav til land, noe som gjorde den til den første stormen som noen gang har truffet land i Florida fire ganger. Flom på Merritt Island som følge av Fay Fay ble svekket på sin ferd langs den nordlige kysten av Mexicogulfen og ble 24. august nedgradert til en tropisk depresjon. 28. august gikk Fay endelig i oppløsning. Kongsgårdmoen skole. Kongsgårdmoen skole ble ferdig bygget i 1964. Det er en barneskole som ligger på Kongsgårdmoen ca. 7 km utenfor sentrum av Kongsberg. Skolen har ca. 200 elever, og har hvert år rundt ti klasser. Skolen består av et stort bygg med to etasjer og kjeller. Utenfor ligger det en gymsal som ble ferdig i 1999. Det er også en gymsal i kjelleren, men den måtte stenges på grunn av regelverket som sier hvor mange tilfluktsveier et slikt sted skal ha. I 2004 fylte skolen 40 år og det var en stor markering for akkurat det. Den astronomiske klokken i Praha. Den astronomiske klokken i Praha, med klokke, kalender, og bevegelige figurer Den astronomiske klokken i Praha (tsjekkisk: "Pražský orloj") er et astronomisk urverk fra middelalderen, beliggende i Tsjekkias hovedstad Praha. Den berømte klokken er plassert i tårnet på det gamle rådhuset i gamlebyen, nær Gamle bytorget.. Når klokken slår timeslaget, åpnes to luker over klokken hvor apostlene passerer forbi innenfor. Dette er en populær attraksjon for turister som samler seg i hundretall foran klokketårnet i minuttene før timeslaget. Urverket ble laget 1410 – av en urmaker i samarbeid med en professor i astronomi og matematikk på Karlsuniversitet i Praha – og forbedret 1490. Den største turistattraksjonen: 12 apostelfigurer som kommer til syne hver hele time fra kl. 9.00 til 21.00 – da åpnes de små blå vinduene helt oppe, der marsjerer apostlene. På klokkeskiven vises bl.a. fire ulike typer av tid, alle faser og bevegelser av sola og månen, et enkelt verdenskart (med Afrika, dvs. sør, oppe, og Praha i midten), ekvator, begge vendekretser, øyeblikket når både sola og månen på aktuell dag går opp og ned; og mye mer. Det blå feltet på klokkeskiven fremstiller dagen, det svarte natten. Rødt-brunt til venstre: daggry, ditto til høyre: skumring. På hver side av klokkeskiven står to statuer; fra venstre: Forfengelighet, Grådighet, Døden og Tyrkeren (symbol på lyst). Maleriet nederst er roterende kalender. Statuene på hver side av kalenderen fra venstre: Filosofi, erkeengel Mikael, Astronomi, Retorikk. Klokkens drivkraft er mekanisk (pendel), men uret trekkes nå ved hjelp av elektromotor. Klokken er på mange måter unik. Urverket er utrolig presist – går kun 30 sekunder for sent per uke (mot 15 minutter for sent eller for fort per dag ved like gamle klokker ellers i verden!). Klokken er “smart” og sørger selv for å gå presist: tilpasser sin hastighet været. I pendelen fins 56 kg kvikksølv; avhengig av temperaturen går kvikksølvet mer eller mindre opp gjennom et smalt sylinder, dermed påvirkes lengden av pendelens bane og urverket går fortere eller tregere. Over tre fjerdedeler av maskineriet er originale, fra 1400-tallet. Av alle lignende klokker i hele verden går kun denne i Praha bestandig – de andre gjør det bare ved spesielle anledninger kun 2-3 ganger i året – av hensyn til maskineriets alder. Med andre ord, av alle urverkene av denne typen som går året rundt er Prahas astronomiske klokken eldst. Kun på Prahas ur er både sola og månen sine bevegelser i forhold til horisonten akkurat som i virkeligheten. Selve månen er også meget spesiell: en hul metallkule med en liten spiral og lodd inne; takket være dette viser kunstig måne nøyaktig samme faser og bevegelser som den ekte på himmelen. Det lille vinduet med hanen helt oppe ble tilføyd 1882. Dagens apostelfigurer (av tre) ble “født” 1947, ettersom de forrige brant ned 8. mai 1945, da den astonomiske klokken opplevde de aller verste timer i sitt lange liv. Utrolig nok er kun én mann ansvarlig for klokkens “helse og velstand”; han har tatt seg av maskineriet siden 1980. Steinlandsfjord. Mot Gullvika i Steinlandsfjorden, juli 2006 Steinlandsfjord er en fjord på vestsiden av Langøya i Vesterålen. Fjorden ligger i Øksnes kommune. Vestsiden av fjorden er i dag ubebodd og veiløs. Det har imidlertid vært spredt bosetning der tidligere. Der gården Gullvik var en av storgårdene i fjorden. På østsiden av fjorden går riksvei 821 mot Myre, og på den siden er det også en del bebyggelse. Fjorden er omkranset av høye fjell og har derfor relativ liten bosetting. Mellom gårdene Steinland og Åsen ligger Snykolla, som er det høyeste fjellet på Langøya. Stedet Steinland, som har gitt navn til fjorden, ligger på østsiden. De plassene som det fremdeles er bosetting på er Lønnskog, Bollvåg, Stranda, Steinland, og det som betegnes som Fjorden, som er botten av fjorden og består av flere tidligere større gårder som har gitt navn til de forskjellige plassene her. Denne delen av Steinlandsfjord, hadde postadresse Elvenesstrand tidligere, mens bygdene ytterst i fjorden hadde Steinland. Begge plassene hadde tidligere både postkontor og butikk. Skolen lå på Steinland og var opprinnelig en internatskole. Dette endret seg etter at veien ut langs fjorden ble ferdigstillet. Frem til slutten av 70-tallet var det drift ved de fleste småbrukene i bygdene i fjorden, men en etter en måtte de legge ned pga liten lønnsomhet og fraflytting. Bygdene langs fjorden har aldri hatt mange arbeidsplasser, og innbyggerne har alltid pendlet til de større stedene Myre og Sortland. Her har særlig fiskeindustrien vært en viktig inntektskilde for bygdefolket, men dette har endret seg i de senere år og det er vel de færreste av bygdas befolkning som er engasjert innenfor primærnæringer i dag. Etter at skole, post og butikk ble lagt ned i bygda, har det vært en negativ utvikling for bygda, mht bosetting og folketall. En periode på 90-tallet var det i all hovedsak eldre innbyggere i bygda. Dette har endret seg og i de siste årene er det flere yngre som har bosatt seg i de fleste bygdene i fjorden. På Flatholmen i Steinlandsfjorden finnes en gravplass som sannsynligvis stammer fra vikingtida. Gravplassen har 15 graver, hvorav åtte båtformede. Det finnes også flere tufter etter samisk bosetting, både på gården Elvenes og i Strompedalen. Gabriella Dorio. Gabriella Dorio (født 27. juni 1957 i Veggiano i provinsen Veneto) er en tidligere italiensk friidrettsutøver og olympisk gullmedaljør. Hun deltok under Sommer-OL 1980, der hun ble nummer fire på 1500 meter. I 1982 tok hun gullmedalje under EM innendørs og bronsemedalje i EM utendørs. Karrierens høydepunkt var gullmedaljen under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, hvor hun beseiret rumenerne Doina Melinte (sølv) og Maricica Puică (bronse). Laokoon-gruppen. a> der. Skulpturen viser Laokoon og sønnene som blir drept av sjøormer. Laokoon-gruppen, også kalt Laokoon og sønnene hans, er en monumental gresk skulptur i seinhellenistisk stil fra omkring år 50 f. Kr. Den viser den trojanske presten Laokoon og hans to sønner som blir drept av sjøormer. Skulpturen er antagelig hogget av tre skulptører fra øya Rhodos; Hegesandros, Athenedoros, og Polydoros. Statuen er bevart i en romersk marmorkopi som står i Vatikanmuseene. Det finnes i tillegg flere seinere kopier. Skulpturen ble funnet av en vinbonde den 14. januar 1506 i en vingård ikke langt fra basilikaen Santa Maria Maggiore i Roma. Pave Julius II sendte Guiliano da Sangallo og Michelangelo Buonarroti, som da begge arbeidet i Vatikanet, for å granske oppdagelsen. Nøyaktig én måned etter funnet ble gjort, utstilte paven skulpturen av Laokoon og hans sønner i sjøormens grep. Den 14. februar 1506 regnes derfor som Vatikanmuseenes fødselsdag; denne skulpturen var den første som slik ble stilt ut til offentlig skue der. Laokoongruppen fikk stor oppmerksomhet da den ble funnet og inspirerte renessansekunstnere som Michelangelo og andre. Skulpturen likner stilmessig på skulpturgruppene fra Sperlonga og relieffrisen på Pergamonalteret. Paula Ivan. Paula Ivan (født Paula Ionescu 20. juli 1963 i Herești) er en tidligere rumensk friidrettsutøver og olympisk gullmedaljør. Under Sommer-OL 1988 i Seoul vant hun gullmedaljen på 1500 meter foran to sovjetiske konkurrenter, Laimutė Baikuskaitė og Tatjana Samolenko. Ivan's vinnertid på 3.53,96 er fremdeles olympisk rekord. På 3000 meter ble hun slått av Samolenko, og tok sølvmedalje foran Yvonne Murray. Maricica Puică. Maricica Puică (født 29. juli 1950 i Iași) er en tidligere rumensk mellomdistanseløper, som vant 3000 meter under Sommer-OL 1984 i Los Angeles, i et løp som hovedsakelig blir husket for kollisjonen mellom Mary Decker og Zola Budd. I 1989 støttet hun på TV de revolusjonæres kamp mot det autoritære regimet til Nicolae Ceausescu. Fred. Olsens Flyselskap. AS Fred. Olsen Flyselskap (internasjonalt Fred Olsen Air Transport) var et norsk flyselskap med base på Oslo lufthavn, Fornebu som opererte mellom 1946 og 1997. Selskapet opererte både charter- og fraktflygninger Historie. Selskapet ble opprettet i juni 1946 som en avdeling av rederiet Fred. Olsen & Co. Selskapets første fly var en Douglas Dakota. Virksomheten de første årene bestod i charterflyvninger, såkalte "sjømannschartre" for norske sjøfolk til på- og avmønstring på norske skip på kontinentet. Charterne gikk i hovedsak til havnebyer som Rotterdam og Hamburg. Tidlig på 1950-tallet ble flåten utvidet ved anskaffelse av Curtiss C-46 Commando-maskiner. Like etter inngår Fred. Olsen en avtale med SAS at selskapet skal operere fraktflygninger på vegne av selskapet. De nye Curtiss-maskinene ble benyttet på SAS´ fraktrute mellom Oslo og København. Disse flygningene utvides senere til å inkludere andre byer i Europa, blant annet Milano. Fraktflygninger blir bærebjelken i selskapets virksomhet, og i 1973 anskaffes fraktversjonen av flyet Lockheed L-188 Electra for å møte den økende etterspørselen. Disse ble brukt på fraktruter mellom de skandinaviske landene og Amsterdam, en rute Fred. Olsen opererte i samarbeid med KLM. I 1959 anskaffes to Vickers Viscount-maskiner. Disse blir i starten chartret av SAS, som brukte dem på sine innenriksruter. Deretter blir flyene chartret til Austrian Airlines før de blir avhendet. Selskapet drev også i mange år med kontrollflygninger eller kalibreringsflygninger som ble utført for Luftfartsverket. (Nå Avinor) Til disse flygningene hadde selskapet et eget fly, en Hawker Siddeley HS-748 som på midten av 1990-tallet ble erstatt med en Dash DHC-8 Selskapets vedlikeholdsavdeling, som også utførte vedlikehold for andre operatører holdt til på Fornebu. Det ble ikke aktuelt å flytte denne virksomheten, siden selskapet opphørte i 1997, året før Fornebu ble nedlagt. Innad i bransjen kom nyheten om nedleggelse som en stor overraskelse. En videre drift ville kreve total fornyelse av Electra-flåten og opprettelse av ny vedlikeholdsavdeling etter Fornebus nedleggelse. Etter at selskapet opphørte ble flyene lagt ut for salg. Mathías Cardaccio. Mathías Cardaccio (født 2. oktober 1987 i Montevideo) er en uruguayansk fotballspiller som for tiden er kontraktløs. Han spiller som offensiv midtbane med en god skuddfot. Cardaccio deltok i U-20 VM for. Han spilte tidligere for Nacional i Uruguay, før han ble hentet til AC Milan på en fireårskontrakt. Veier i Sør-Trøndelag. I Sør-Trøndelag var det pr. 1. januar 2007 til sammen 5 213 km offentlige veier, noe som utgjorde 5,61 % av landets samlede veilengde på 92 946 km. Av dette var 1 532 km riksveier/europaveier, 1 642 km fylkesveier og 2 039 km kommunale veier. Fylkets viktigste veier. Sør-Trøndelag har to europaveier: E6 og E39. går fra Dovrefjell i sør via Trondheim til Stjørdal i nordøst. går fra Klettkrysset i Trondheim sørvestover til Vinjefjorden i Hemne. Europaveiene er samtidig riksveier. Ut over disse har fylket to riksveier: fra Oppdal mot Sunndal, og fra Ulsberg i Rennebu mot Østerdalen. Andre viktige veier er fylkesvei 30 fra Støren til Røros, fylkesvei 714 fra Orkdal til Hitra og Frøya, samt fylkesvei 715 fra Trondheim via ferge til Fosen og Namdalseid. Undersjøiske tunneler i Sør-Trøndelag. Sør-Trøndelag har to undersjøiske tunneler, begge på riksvei 714. Hitratunnelen forbinder Hitra med fastlandet, mens Frøyatunnelen går mellom Hitra og Frøya. Øyforbindelser og fjordkryssinger. Den viktigste øyforbindelsen i fylket er veien til Hitra og Frøya, med Hitratunnelen og Frøyatunnelen. Lengre nord er Stokkøya bundet til fastlandet med Stokkøybrua. Øyene Kråkvåg og Storfosna er bundet sammen med Kråkvågbrua, men har ikke bruforbindelse til fastlandet. Fjelloverganger. Fylkets kanskje viktigste fjellovergang er europavei 6 over Dovrefjell, selv om selve fjellplatået ligger i Oppland. Andre fjelloverganger i Sør-Trøndelag er riksvei 705 Tydal-Røros, riksvei 30 Holtålen-Røros og riksvei 31 i Vauldalen. Mellomriksveier. Sør-Trøndelag har én mellomriksvei: Riksvei 31 i Vauldalen. Darlene Love. Darlene Love (født Darlene Wright 26. juli 1941 i Hawthorne i Los Angeles County i California) er en amerikansk vokalist innen populærmusikk og skuespiller. Love startet å synge i det lokale kirkekoret, og da hun gikk på high school ble hun i 1958 invitert med i en jentegruppe med navn "The Blossoms" som i 1963 begynte å arbeide med plateprodusenten Phil Spector. Med sin kraftige stemme ble hun snart en ettertraktet vokalist, og arbeidet blant annet med størrelser innen 1950- og 1960-tallet innen rock og soul, som Sam Cooke, Dionne Warwick, The Beach Boys, Elvis Presley og Sonny and Cher. I 1980- og 1990-årene spilte i de fire filmene "Dødelig våpen" hvor Love spiller Danny Glovers ektefelle, og deltok i Broadway-oppsetning av "Grease". Hun framføring av «All Alone on Christmas» sammen med E Street Band er med i "Alene hjemme 2" og" Love Actually". Darlene Love har sammen med The CBS Orchestra‎ sunget inn julen hos først Late Night with David Letterman fra 1986 til 1992, også på Late Show with David Letterman fra 1993, med sangen Christmas (Baby Please Come Home), som iføge NRK Lydverket kanskje er den beste julesangen noen sinne. Hun har vært fast gjest hos Letterman sammen med Jay Thomas siste sending før jul, bortsett fra i 2007 da juleprogrammet ble kansellert på grunn av streiken blant tekstforfatterne i Writers Guild of America. 14. desember 2010 ble det kjent at hun ville bli tatt opp i Rockens æresgalleri, sammen med blant andre Neil Diamond, Alice Cooper, Dr. John og Tom Waits. Opptakseremonien var 14. mars 2011 på Waldorf-Astoria i New York City. Drangedal-ulykken. Drangedal-ulykken var en flyulykke som inntraff den 5. mai 1952 da et Dakota-fly fra Fred. Olsens Flyselskap havarerte i Drangedal i Telemark. Flyet kom fra Amsterdam lufthavn, Schipool og var under innflyvning til Tønsberg flyplass, Jarlsberg utenfor Tønsberg. Flyet kom ut av kurs og havarerte på Siljefjell (416 moh.). Ombord var det 25 passasjerer, alle hvalfangere på vei hjem etter endt tokt i Sørishavet og et mannskap på fire; to flygere, en telegrafist og en flyvertinne. Åtte passasjerer og tre av besetningsmedlemmene mistet livet, mens flyvertinnen var blant de overlevende. SM Caen. Stade Malherbe de Caen er en fransk fotballklubb fra byen Caen i Normandie. Klubben ble etablert 17. november 1913 som en følge av en sammenslåing av klubbene Club Malherbe Caennais og Club Sportif Caennais. Klubben er oppkalt etter François de Malherbe, som var en fransk poet og oversetter fra Caen. SM Caen rykket for første gang opp til Ligue 1, øverste nivået i fransk seriefotball, i 1988. I 1991/1992-sesongen oppnådde laget sitt hittil beste serieplassering med en femte plass. I 2009/2010-sesongen spiller SM Caen i Ligue 1 tredje året på rad etter å ha rykket opp fra Ligue 2 på slutten av 2006/2007-sesongen. Eksterne lenker. Caen Caen Eikås motorsportsenter. Eikås motorsportsenter eller Eikås motorsenter ble åpnet 23. oktober 1999 etter mange års dugnadsarbeid. 15 år tok det å få nytt motorsportsanlegg i Bergen, det meste av tiden gikk med til papirarbeid. Eikås er i dag er moderne motorsportsenter med aktiviteter fra 6 år og til man går lei. Det drives på 2 og 4 hjul i de fleste grener. Anlegget ligger mellom Haukås/Brurås og Vikaleitet på E39 ut fra Åsane sentrum mot nord. Adressen er Steinestøveien 199. Eikås Motorsenter drives av NMK (Norsk Motor Klubb) Bergen. Utenom NMK Bergen er også mange andre motorklubber, bilklubber og andre på anlegget, bla NAF Motorsport Bergen, NAF Motorsport Nordhordland og Bergen Amcar Club (BACC). 4. serierunde i Premier League 2008/09. 4. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 13. september 2008 med storkampen mellom Liverpool og Manchester United på Anfield kl. 13.45. Så ble det spilt det seks kamper kl. 16.00, før lørdagen ble avslutta med kampen mellom Manchester City og Chelsea kl. 18.30. Søndag 14. september ble kampen Stoke – Everton spilt, før runden ble avslutta mandag 15. september med Tottenham – Aston Villa på White Hart Lane kl. 21.00. Bianca Ryan. Bianca Ryan (født 1. september 1994 i Philadelphia, Pennsylvania) er en amerikansk sanger og vinner av America's Got Talent. Matthew Mitcham. Matthew Mitcham (2. mars 1988 i Brisbane i Queensland i Australia) er en australsk stuper. Mitcham, som trenes av Chava Sobrino, vant gull i Grand Prix-stevnet 2008 i Fort Lauderdale i Florida. Under Sommer-OL 2008 i Beijing konkurrerte Mitcham i 10 m tårn og 3 m svikt. Mitcham vant gull i 10 m tårn etter å ha oppnådd en score på 112.10 poeng i sitt siste stup, nok til å gå forbi Zhou Luxin fra Kina som lå i tet. Han er den første australske mannlige stuper som har vunnet olympisk gull i stuping siden 1924. Imperial Tobacco. Imperial Tobacco Group PLC er verdens fjerde største tobakkprodusent og Storbritannias nest største målt etter salg på verdensbasis. I Tyskland er det også det nest største tobakkselskapet etter oppkjøpet av i 2003 som la til varemerker som Davidoff, Peter Stuyvesant og West i deres portfolio. I 2007 gikk Imperial Tobacco inn på USA-markedet med sitt oppkjøp av Commonwealth Brands Inc for USD 1,9 milliarder. Commonwealth Brands Inc var den fjerde største tobakkprodusent i USA. Imperial Tobaccos konsernhovedkvarter ligger i Bristol. Selskapet har 58 fabrikker rundt omkring i verden og har ca. 40 000 ansatte. I februar 2008 kjøpte Imperial den europeiske tobakkprodusenten som har varemerkene Fortuna, Gauloises Blondes og Gitanes. Imperial Tobacco Norway. Imperial Tobacco Norway AS (Gunnar Stenberg AS frem til 2005) driver med salg og distribusjon av tobakksprodukter i Norge. Bedriften har ca. 63 ansatte. Administrerende direktør er Gijsbert Van Asten. I 2008 vurderte Imperial Tobacco Norway søksmål mot den norske filmen Den siste revejakta for logotyveri. Dette fordi filmens logo var svært lik logoen til Imperials tobakk, Eventyr 3. I logoen til filmen er det en rødrev, som er identisk med logoen til Eventyr 3, bare at reven har tjall i munnviken. Gijsbert Van Asten og Imperial ønsket ikke å bli forbundet med dette. I september 2008 ble det kjent at filmskaperne og Imperial inngikk forlik etter logokrangelen. Filmselskapet innså feilen de hadde begått, og ble enige om å donere 30 000 kroner, der Imperial skulle velge et verdig formål. Andre produkter. Følgende produkter selges av Imperial Tobacco Gruop PLC i andre deler av verden Friidrett under Sommer-OL 2000 – Spydkast herrer. Dette er de offisielle resultatene for friidrettsøvelsen Spydkast, herrer ved Sommer-OL 2000 i Sydney, Australia. Totalt deltok 32 utøvere i øvelsen. Jan Železný fra Tsjekkia tok OL-gullmedalje for tredje gang på rad. Pål Arne Fagernes representerte Norge og kom på 9. plass. Sundstraumen. Sundstraumen er et 3 kilometer langt sund i Flakstad kommune i Nordland som skiller de to Lofotøyene Moskenesøya og Flakstadøya. På nordsiden ligger Selfjorden og Norskehavet og på sørsiden vika Islendingen og Vestfjorden. Kåkersundet er navnet på den sørlige del av sundet hvor E10 krysser over Kåkern bru. Europaveien fortsetter nordover langs østsiden. Fv987 går fra brua til den lille vika Andopen nord for Kåkersundet på østsiden. Spredt bebyggelse fra Andopen og sørover og langs østsiden. Erik Kvebæk. Erik Kvebæk (født 1936 på Fetsund, død 7. august 2008) var en norsk musiker og dirigent. Han var barytonist i Forsvarets Stabsmusikkorps, men er mest kjent som dirigent og instruktør for Torshovkorpset. For dette arbeidet fikk han i 1985 Kongens Fortjenstmedalje i gull. Han ble også tildelt Ole Brumm-prisen, og Torshov skoles musikkorps fikk i 1980 Teskjekjerringprisen. I 35 år ledet han korpset, som består av utviklingshemmede elever. Davidoff (sigarett). Davidoff Supreme. Selges ikke i Norge. Davidoff er et sigarettmerke som kom på det norske markedet i 2006. I Norge finnes Davidoff Classic og Gold. I andre deler av verden selges også Davidoff Supreme, Classic, Slims, Menthol, One og Blue. Davidoff er et glamorøst sigarettmerke, og sigarettpakkene skiller seg ut med sitt eksklusive design. Imperial Tobacco driver med salg og distribusjon Davidoff produkter i Norge. Paramount (sigarett). Paramount er en lavpris sigarett som kom på det norske markedet i 2006. Paramount finnes i variantene Red og Gold. Imperial Tobacco Norway AS driver med salg og distribusjon av Paramount i Norge. Lørenparken. Lørenparken sett mot vest med den nye bebyggelsen Lørenparken er en park på Løren i Oslo anlagt etter 2005 i den tidligere militærleiren Løren leir, som på 2000-tallet er utviklet til det nye boligstrøket Lørenbyen. Navnet. Lørenparken har navn etter strøket Løren, som igjen har sitt navn fra jernaldergården Løyrin. I Grøntplan for Oslo (kommunedelplan fra 1992) er Lørenparken brukt om området der Løren idrettsplass og Lørenhallen ligger, nord for Ring 3 mellom Eltonveien, Økern Torgvei og Spireaveien. I offentlige dokumenter på 2000-tallet er Lørenparken bare brukt om parken i Løren leir. Parken. Parken er 5,6 dekar stor og ligger midt i kvartalet med Peter Møllers vei mot øst, Lørenveien mot syd, Sinsenveien mot vest og Børsteveien mot nord. Mot øst ligger parken inntil Kanonhallen. Norges største klatrenett og flere andre lekeapprater inngår i parken. Peer Gynt-parken. I Lørenparken og tilgrensende område er det utplassert 20 skulpturer som inngår i Peer Gynt-parken. Denne skulpturparken lar deg følge Henrik Ibsens drama Peer Gynt akt for akt. Peer Gynt-parken ble etablert i Ibsenåret 2006 av Selvaag, selskapet som står bak boligutbyggingen i Løren-området. Selvaag har siden 1950-tallet utplassert skulpturer i sine bomiljøer, totalt over 500 skulpturer. Peer Gynt-parken er spesiell ved at kjente billedhuggere nasjonalt og internasjonalt har tolket hver sin del av et skuespill. Skulptursamlingen består både av bestillingsverk, og av vinnerverk fra en internasjonal skulpturkonkurranse. Nadderud. Nadderud er et område i Bærum som ligger mellom Bekkestua, Hosle og Grav. Området har fått sitt navn fra Nadderud gård som fortsatt ligger i området. Nadderud videregående skole lå tidligere på Nadderud, men er siden relokalisert til Haslum. Nadderud stadion er Stabæk Fotballs hjemmearena. Otto IV av Det tysk-romerske rike. Otto IV av Braunschweig (født 1175/1176 i Braunschweig, døde 19. mai 1218 i Harzburg), tysk konge 1208, kronet til tysk-romersk keiser i 1209. Han var sønn av Henrik Løve og Mathilde (1174–1218), datter av Henrik II av England. I 1180 gikk en del av hans fars welfiske allodialjord (odelsjord) over til ham, og han fikk således navnet Otto av Braunschweig. Fra barnsben ble han oppdradd av sin morbror Rikard Løvehjerte i det engelske hoff i en ren fransk stil. Av natur var han ukultivert og hissig, modig og dumdristig. Med støtte av England og av paven ble han da, som nevnt, valgt til konge av Tyskland i 1208, og ble kronet i Aachen av erkebiskopen av Køln. I den krigen som oppstod mot hans rivaler, blant andre Fredrik II av Hohenstaufen, Henrik IVs sønn, tapte Otto, selv om han ble støttet av England, Danmark og paven, og måtte allerede i i 1206 flykte til England. Da imidlertid Fredrik ble myrdet i 1208, ble Otto kronet til tysk-romersk keiser av paven. Men like etter pådrog Otto seg pavens misnøye og ble i november 1210 lyst i bann. I stedet anerkjente paven hans motkonge Fredrik II av Hohenstaufen. Dermed mistet Otto hele Sør-Tyskland. Han ble overvunnet av franskmennene ved Bouvines og trakk seg tilbake til Braunschweig, men fortsatte kampen mot franskmennene til sin død. Tracy Hickman. Tracy Raye Hickman (født 26. november 1955 i Salt Lake City i Utah) er en amerikansk, bestselgende forfatter av fantastisk litteratur. Han er mest kjent for sitt arbeid innenfor "Dragonlance" både som spilldesigner og som forfatter av flere bøker i samarbeid med Margaret Weis mens han jobbet for Tactical Studies Rules. Hickman og Weis har også sammen skrevet "Darksword"-trilogien, "The Death Gate Cycle"-serien og "Sovereign Stone"-trilogien. Han giftet seg med Laura Curtis i 1977 og sammen har de fire barn. Veier i Hedmark. I Hedmark var det pr. 1. januar 2007 til sammen 6 639 km offentlige veier, noe som utgjorde 7,14 % av landets samlede veilengde på 92 946 km. Av dette var 2 005 km riksveier/europaveier, 2 535 km fylkesveier og 2 099 km kommunale veier. Fylkets viktigste veier. Hedmark har to europaveier. går fra Strandlykkja i Stange i sør, via Hamar til Moelv og Mjøsbrua i nord. går fra Sør-Odal via Kongsvinger til riksgrensen ved Riksåsen. E6 og E16 er også riksveier sammen med de andre riksveiene i fylket. går gjennom Solør fra Elverum via Kongsvinger til riksgrensen ved Morokulien. går fra Stange via Elverum nordover Østerdalen til Ulsberg i Rennebu. Denne veien er særlig viktig som alternativ til E6 gjennom Gudbrandsdalen. går fra Hamar via Elverum til Nybergsund og riksgrensen. Blant andre viktige veier i fylket kan nevnes fylkesvei 24 fra Skarnes til Stange (sammen med riksvei E16 et alternativ til E6 mellom Kløfta og Stange/Hamar), fylkesvei 26 fra Tolga via Engerdal til Nybergsund og riksgrensen, samt fylkesvei 30 fra Koppang via Tynset til Røros. Nasjonal turistvei. Én vei i Hedmark har status som Nasjonal turistvei. Riksvei 27 mellom Enden i Stor-Elvdal og Folldal utgjør fra 17. september 2008 Nasjonal turistvei Rondane. Øyforbindelser og elvekryssinger. Hedmarks viktigste bruforbindelse er Mjøsbrua over Mjøsa mellom Moelv og Biri. Stor betydning har også bruene over Glåma ved Elverum. Fylkets eneste øy av betydning med tilknytning til fastlandet er Helgøya i Mjøsa, som er knyttet til resten av Ringsaker kommune med Nessundet bru. Fjelloverganger. Innlandsfylket Hedmark har ingen høye, sterkt trafikkerte fjelloverganger av betydning. Men riksvei 3 Tynset-Rennebu kan likevel nevnes. Denne veien går betydelig lavere enn E6 over Dovrefjell. Riksvei 29 Folldal-Hjerkinn når opp på Dovrefjell, men er mindre trafikkert. Riksvei 27 over Ringebufjellet, Atndalen-Ringebu, er den høyeste av fjellovergangene i fylket, selv om veiens høyeste punkt ligger i Oppland. Mellomriksveier. Det er fire mellomriksveier fra Hedmark til Sverige. Den viktigste er riksvei 2 ved Morokulien i Eidskog. De andre mellomriksveiene er ved Riksåsen i Kongsvinger, riksvei 26 ved Lutnes i Trysil, og riksvei 218 øst for Drevsjø i Engerdal. I tillegg til disse går fire andre riksveier til grensen, men mangler forbindelse med riksveier eller länsväger i Sverige. Disse er riksvei 201 ved Store Røgden i Grue, riksvei 206 ved Linna i Åsnes, riksvei 25 ved Støa i Trysil, samt riksvei 221 sørøst for Elgå i Engerdal. Riksvei 221 er for øvrig spesiell, fordi den som innlandsvei bare har forbindelse til det øvrige veinettet i Norge med en fylkesvei. Veiens vestlige endepunkt er ved innsjøen Femunden. Mat (elv). Mat er navnet på en elv i det nordlige området av Albania. Den har sitt utspring i Mat-distriktet som har gitt navn til elva. UlzësjøenOmtrent 10 km etter at elven har passert byen Burrel renner den ut i et stort reservoar (Liqeni i Ulzës – «Ulzësjøen»), og senere gjennom et mindre reservoar (Liqeni i Shkopetit – «Shkopetsjøen»). Den største av disse ble bygd i 1957 av sovjetiske ingeniører og ble det første større vannverket i Albania. Etter at elva har passert disse reservoarene danner den et smalt gjel gjennom fjellrekken som ligger mellom Mat-distriktet og slettene ute ved kysten. På den andre siden møter den sin viktigste sideelv, Fan. Etter en total lengde på 115 km renner Mat ut i Drinbukta i Adriaterhavet mellom byene Lezhë og Laç. Elva fører 103 m³/s, noe som gjør elva til den tredje største elva i Albania i henhold til vannføring, og den vokser seg særlig stor etter perioder med nedbør. Dette har også ført til flom på lavslettene. Etter at reservoarene ble bygd har man i større grad begrenset flommene. I 1927 ble den 480 meter lange Zogubrua reist over elva. Brua ble bygd av tyske og sveitsiske ingeniører og ble en av de største byggverkene i Albania. Den ble av den grunn oppkalt etter kongen Ahmet Zogu, som regjerte landet på denne tiden. Det tok 50 år før neste bro ble bygd, og derfor ble Zogubrua stort sett kun kalt for «Matbrua». I senere tid har man rustet motorvegen som krysser Albania på langs og da ble en tredje bro på 650 meter bygd over elva. I antikken var elva kjent som "Mathis". Jarmyra. Jarmyra er en liten grønn lunge i Bærum som blir flittig brukt av elever ved Ringstabekk ungdomsskole. Det har lenge vært fotballbane der, men våren 2008 ble det bygget en ny og flott kunstgressbane. Jarmyracupen blir holdt der. For ti år siden ble det diskutert om det skulle bli en barneskole som bandt Grav og Jar sammen. West. West er et tysk sigarettmerke som selges i om lag 90 land verden over. Historie. West ble for første gang lansert i Tyskland i 1981, og var kun å få kjøpt i tobakksbutikker. Siden 1987 ble West tilgjengelig i supermarkeder og sigarett-maskiner. I løpet av 90- tallet ble West et meget stort produkt, og i dag er den det andre mest kjøpte sigarettmerke i Tyskland. West ble lansert i Norge i 2006. Sponsor. West sponset Zakspeed Formula One fra 1985 til 1989. Det var den viktigste sponsoren av McLarens Formel 1-team, som West McLaren Mercedes, fra 1997 til juli 2005. West avsluttet sitt forhold med McLaren på grunn av et EU-forbud mot tobakksreklame. Merker. Imperial Tobacco Norway AS driver med salg og distribusjon av West i Norge. Mineralull. Mineralull er et isolasjonsmateriale som er produsert av mineraler (sand, stein eller glass). Det benyttes til isolering av installasjoner og bygninger mot kulde og varme i tørre omgivelser. Støv fra mineralull kan være irriterende på hud, øyne, luftveier og slimhinner. Råmaterialet till mineralull kan være returglass eller sand, SiO2. Råmaterialet smeltes ved cirka 1400 °C og den smeltede massen ledes til roterende spinnere som slynger glasset ut i små hull. Det stivner i tynne tråder som bearbeides sammen med fenolharts og cirka 0,5 % mineralolje for å binde støv. Den formes siden til isoleringsplater eller andre produkter. St. Johanneslogen Orion til de to Floder. Våpenskjoldet til Orion til de to Floder St. Johanneslogen Orion til de to Floder er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 6) som ble opprettet i Kristiansand den 25. november 1899. Christandsands broderforening ble innviet den 20. april 1896. I 1898 tok den initiativet til dannelsen av en St. Johannesloge. Den 24. april 1899 ble det gitt tillatelse å opprette den selvstendige St. Johanneslogen Orion til de to Floder i Kristiansand. Logen ble innviet den 25. november 1899. Lokalene til frimurerlogen i Kristiansand. Litteratur. Orion til de to Floder Akademisk ridekunst. Akademisk ridekunst, eller Barokkridning, er en ridekunst som blant annet Bent Branderup har gjenskapt, ved å legge vekt på hestens grunnutdanning på den måten man gjorde under renessansen og senere barokken. Gjennom blant annet teknikker som "bøyning", "versader" og "travers" lærer hesten å bruke bakbeina og bærekraften bakfra. Ved å endre tyngdepunktet, vil rytteren få hesten til å flytte bakdel og framdel sidelengs, og samtidig blant annet kunne bestemme graden av fremdrift. Til enhver tid skal hesten være rett under rytterens tyngdepunkt. Denne ridekunsten kommer fra rundt 1600-tallet, og var vanlig blant adelen på den tidens rideakademier. Bent Branderup og Egon von Neindorf startet sammen det såkalte "ridderskapet" for å spre kunnskapen om denne typen rideteknikk videre. Olga Bondarenko. Olga Petrovna Bondarenko (født 2. juni 1960 i Slavgorod, Russland) er en tidligere utøver som hovedsakelig konkurrerte på 10 000 meter. Hun konkurrerte for Sovjetunionen under Sommer-OL 1988 i Seoul, Sør-Korea hvor hun vant gullmedaljen i det første olympiske 10 000 meter løpet. Cellegummi. Cellegummi er et isolasjonsmateriale laget av ekstrudert gummi. Ekstruderingsprosessen gjør materialet porøst med celler (bobler) fylt med luft eller annen isolerende gass. Materialet ligner noe på skumgummi. Overflaten på cellegummi er lukket for å redusere diffusjon av vann. I moderne cellegummi er også cellene diffusjonstette. Dette gjør materialet godt egnet til å isolere kalde installasjoner. Anvendes ofte i tekniske installasjoner, som rør og maskiner i varme og og kuldeanlegg. Bruk i kuldeanlegg forutsetter at produktet er damptett (Diffusjonstett) Diffusjontett isolering utføres ved at tilpassede deler limes sammen. Lim som benyttes kan inneholde løsemiddel. Leveres som ferdige slanger eller som plater i forskjellige tykkelser. Slangene leveres enten splittet eller hele. Cellegummiisolasjon produseres av en rekke bedrifter verden rundt. Nouria Mérah-Benida. Nouria Mérah-Benida (født 19. oktober 1970 i Algier) er en algerisk mellomdistanseløper. Under Sommer-OL 2000 i Sydney vant hun en noe overraskende gullmedalje på 1500 meter foran de to rumerne Gabriela Szabó og Violeta Szekely. Berger kirke (Kongsvinger). Berger kirke var ei kirke som stod på Vestre Berger i Kongsvinger. Den ble nedlagt etter at ei ny kirke ble oppført på Brandval i 1651. Sognet besto av Raustad rå, Berger rå, Gjølstad rå og Hokkåsen rå. I den katolsk tida var den via til Jomfru Maria. Historie. Kirkenavnet kommer fra gardsnavnet "Berger". På gammalnorsk het stedet "Bergar", som er flertall av «berg». I sammensetning ble dette navnet da skrevet i genitiv som i "Berga kirkja" og "Berga sokn". I middelalderen og ennå ei stund inn i den nyere tida utgjorde det nåværende Brandval to sogn: Berger sogn og Fyrilund sogn. Berger sogn omfatta altså den sørlige delen av Brandval sogn og Fyrilund den nordlige. Et brev fra 1506 viser at Glåma ikke var delelinja. Berger kirke var plassert oppe på sørsida av åsen nord for Roverud, med utsikt over de spredte gårdene øst for Glåma. Biskop Jens Nilssøn skriver i 1597 at Berger kirke hadde gudtjeneste hver tredje søndag. De eldre gardene Nordre Lystad og Hammar ble slått sammen til prestegard for kirka. Den garden heter i dag Prestgarden og tok over som prestegard for Brandval etter at Berger ble nedlagt. Tjernet like ved er oppkalt etter garden og heter Prestegardstjennet. Et sagn sier at Årstad har vært prestegard tidligere. Fiskeretten i Kjerkesjøen i Grue hørte visstnok til presten i Berger helt fra før svartedauden. Brandval kaltes ennå utover 1900-tallet i daglig tale "bærsokken" eller "bærsokkna" etter det gamle Berger sogn, som var det betydeligste av de to gamle sogna. I forbindelse med kristendommens 1000-årsjubileum i Norge i 1995 ble det reist ei informasjonstavle om kirka på Berger. Inventar. Opprinnelig hadde kirka antakelig plass til mellom 100 og 150 stående, men fikk stoler etter reformasjonen. Det er også antatt at kirka ikke fikk vinduer heller før reformasjonen. Det har blitt antyda at kirka kan ha hatt ei grunnflate på 10 ganger 15 meter. Regnskaper for vedlikehold fra begynnelsen av 1600-tallet forteller noe om inventaret i kirka. Det medgikk i 1617 blant annet tre store vinduer med glass og bly. Om disse var de første i kirka eller erstatta gamle er ikke sikkert. Omkring den samme perioden gikk også 3 600 takspon, spiker, 5 1/2 tønner tjære, trapp til kirkas oppgang, klokkestrenger, en lang «stie» og to lysestaker av messing. En ny prekestol ble anskaffet i 1633. I tillegg ble kirka forbedra med nye bjelker, noe som i følge regnskapene tok fem tømmermenn fire dager. Dette forteller oss at kirka var tjærebredd, hadde spontak og enten var ei tømmerkirke eller ei stavkirke. I 1648 ble restaurering vurdert, men både Berger og Fyrilund kirker var forfalne og ubrukelige. Ei ny kirke felles for de to gamle sogna ble oppført på Brandval i 1651 etter kongelig bevilling 29. august 1648. De gamle klokkene i Berger kirke og Fyrilund kirke ble støpt om til en ny en til den nye Brandval kirke. De to veide tilsammen 54 kilogram, og i tillegg til dette måtte det kjøpes inn 216 kilogram malm til. Dette tyder på at klokka i Berger kirke var forholdsvis lita. Berger kirke var fortsatt tegna inn på et kart fra 1783, men i dag er det ingen synlige spor igjen. St. Johanneslogen Oscar til den Kronede Bøg. Våpenskjoldet til Oscar til den Kronede Bøg St. Johanneslogen Oscar til den Kronede Bøg er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 7) som ble opprettet i Larvik den 21. januar 1900. Den startet som Larvik broderforening i 1892. Litteratur. Oscar til den Kronede Bøg Veier i Vestfold. I Vestfold var det pr. 1. januar 2007 til sammen 2 669 km offentlige veier, noe som utgjorde 2,87 % av landets samlede veilengde på 92 946 km. Av dette var 682 km riksveier/europaveier, 680 km fylkesveier og 1 307 km kommunale veier. Fylkets viktigste veier. Vestfold har én europavei. Europavei 18 går fra Sande i nord til Larvik i sør/vest. Andre viktige riksveier i fylket er riksvei 19 fra Tønsberg via Horten og ferge til Moss, riksvei 35 fra Tønsberg til Hof, og riksvei 40 fra Larvik via Lardal til Hvittingfoss. Riksveiene rundt byene Larvik, Sandefjord og Tønsberg har også mye trafikk. Øyforbindelser. Fylkets eneste øyforbindelse av betydning er riksvei 308 til Nøtterøy og Tjøme. Den forbindelsen er til gjengjeld viktig for de to kommunene. Kanalbrua knytter Nøtterøy til fastlandet i Tønsberg, mens Vrengen bro knytter sammen Tjøme og Nøtterøy over sundet Vrengen. Fjelloverganger. Vestfold er et lavlandsfylke, men riksvei 32 på grensen mellom Lardal og Siljan i Telemark når opp i ca. 300 moh. St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler. St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 8) som ble opprettet i Kristiania den 2. mai 1903. Logen er underlagt Den Norske Store Landsloge. Logens valgspråk er "E Tenebris ad Lucem" (Fra Mørket til Lyset). Logen ble opprettet samme dag som St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Roser, men to timer tidligere (kl. 16:00). Begge disse logene sprang ut av St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard. «Søilene» er i dag den største av landets St. Johannesloger med en medlemsmasse på i underkant av 1 000 medlemmer. Søilene har hatt flere prominente medlemmer deriblant Ferdinand Oscar Finne som ble medlem i en alder av 81 år, 1992. «Søilene» feiret i 2003 sitt 100-årsjubileum sammen med «Rosene». Den terrorsiktede Anders Behring Breivik deltok på et orienteringsmøte i logen i januar 2006. Han ble opptatt i I° i februar 2007, etter anbefaling av fadderen Jan Behring som var hans femmenning. Han ble senere opptatt i II° i 2008 og i III° den 16. september 2009. Utover dette deltok han på èt medlemsmøte. Han hadde ingen embeter eller funksjoner i logesammenheng, og ble ekskludert med umiddelbar virkning etter udåden. Litteratur. St. Olaus til de tre Søiler Dwyane Wade. Dwyane Tyrone Wade Jr (kallenavn "Flash" og "D-Wade", født 17. januar 1982 i Chicago, Illinois) er en amerikansk basketballspiller i NBA. I 2006 vant han gull med Miami Heat. Han scoret 34,7 poeng i gjennomsnitt i finalespillet, og ble kåret til «mest verdifulle spiller» (MVP). Wade studerte ved "Marquette university" i Milwaukee, Wisconsin. Wade var med på USAs lag som vant gull under OL 2008 i Beijing. Han var også med på laget som tok OL-bronse i Athen fire år tidligere, og bronse under VM 2006. IFO. IFO (Idrettsfritidsordning) er en variant av skolefritidsordning som i utgangspunktet går ut på at barn i 2-5 klasse på barneskolen blir hentet etter skolen og blir kjørt til et idrettsanlegg, hvor de i store deler av tiden utøver fysisk aktivitet. Friidrett under Sommer-OL 1996 – Spydkast herrer. Dette er de offisielle resultatene for friidrettsøvelsen Spydkast, herrer ved Sommer-OL 1996 i Atlanta, Georgia, USA. Totalt deltok 34 utøvere i øvelsen og tolv som kvalifiserte seg til finalen. Jan Železný fra Tsjekkia tok OL-gullmedalje for andre gang på rad. Pål Arne Fagernes representerte Norge, men klarte ikke kvalifisere seg for finalen. St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Roser. Våpenskjoldet til St. Olaus til de tre Roser St. Johanneslogen Olaus til de tre Roser er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 9) som ble opprettet i Kristiania den 2. mai 1903. Logen er underlagt Den Norske Store Landsloge. Logens valgspråk er: Kjend dig selv. Logen ble opprettet samme dag som St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler, men to timer senere (kl. 18:00). Begge disse logene har St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard som moderloge. «Rosene» feiret i 2003 sitt 100-års jubileum sammen med «Søilene». Litteratur. St. Olaus til de tre Roser Rettsprinsipp. Et rettsprinsipp er en rettsregel som synes selvinnlysende for alle berørte og som ikke trenger bevis. Ulike rettssystemer har ulike rettsprinsipper. Naturrett. Naturrettens rettsprinsipper er Individets fire friheter: personlig frihet, næringsfrihet, organisasjonsfrihet og avkallsfrihet samt den grunnleggende menneskerett: Ethvert individ har rett til å være i fred, psykisk, fysisk, økonomisk og familiemessig. Allmenningsrett. Bare levende vesener kan ha rettigheter. Ethvert individ har sin arts fulle og udelte rettigheter. Bare mennesker kan ha plikter. Ethvert individ har de plikter han eller hun har påtatt seg ved løfte, avtale, seksuelt samkvem eller skadegjørende handling. Allmenningen skal bevares for kommende generasjoner. Bare avkastningen kan forbrukes. Det skal være fri konkurranse. Redskapsbegrensninger og tidsbegrensninger kan settes. Reglene fastsettes veed flertallsvedtak av dem som deltar i et tiltak. Romerrett. Romerretten har et utall rettsprinsipper, fastlagt ved vedtak i det romerske senat. Det viktigste er In dubio pro reo. Statsrett. Alle statsdannelser bygger enten på anmeldelsesprinsippet eller inkvisisjonsprinsippet. Norsk statsrett bygger på anmeldelsesprinsippet, EU-retten bygger på inkvisisjonsprinsippet. Statenes grunnlover inneholder normalt også prinsipper som forteller hvilket formål statsdannelsen har eksempelvis vern om sannhet, vern om religionen, vern om institusjonene, vern om retten til liv vern om individets rett til selvbestemmelse. I mangel av slike prinsipper i grunnloven regnes samfunnet for å være primært til vern om sannheten eller til vern om individets rett til selvbestemmelse, aldri begge deler. Videre bygger de fleste stater, men ikke Sveits, på representasjonsprinsippet. Norsk rett. Norges konstitusjon bygger på alle kjente rettsprinsipper, men de har ulik trinnhøyde. Allmenningsrettens regler kan ikke endres. Innskrenkninger i Naturrettens rettigheter og friheter krever grunnlovsbestemmelsens formmens endringer i Romerretten normalt krever formell lovbestemmelse. Dette gjelder ikke uskyldspresumsjonen som antas å være en uforanderlig del av norsk statsrett. Gjennom tidene har det utviklet seg mange statsrettslige regler ved konstitusjonell sedvane. De fleste av disse har sin basis i allmenningsretten og regnes som uforanderlige, såsom parlamentarismen og domstolenes prøvelsesrett. Det har vært antatt at det er en regel med samme trinnhøyde at statsregnskapet skal gå i balanse og at eventuelle reserver skal holdes i realverdier, men folket har gjennom flere valg gitt uttrykk for at dette er en regel som er dem revnende likegyldig. Ved grunnlovsbeslutning 20. februar 2007 er det vedtatt at statsråder alltid må gi sanne opplysninger. Sannhetskravet har sin rot i religionen, mens grunnloven bestemmer innskrenkninger i den grunnleggende rett og de fire friheter. Bestemmelsene tolkes strengt, etter sin ordlyd. Ved konstitusjonell sedvane med basis i Grunnlovens § 2 har domstolene antatt at både offentlig ansatte og borgere plikter å gi riktige opplysninger også utenfor lovbestemt tilfelle. Den nye § 82 må på denne basis forstås derhen at statsråder alltid må gi riktige opplysninger til Stortinget, mens lovbestemmelser som setter straff for uriktige opplysninger i andre lover enn Straffeloven anses som bortfalt. Gus Hansen. Gustav Hansen (født 13. februar 1974 i København) er en dansk profesjonell pokerspiller bosatt i Monaco. Han blir kalt "The Great Dane", men er best kjent som Gus Hansen. Han er også deltager i Poker Superstars. Der han har vunnet den første utgaven av den turneringen. Varmeanlegg. Gulvvarmerør lagt i knotteplater før støping av gulv. Fordelerstokk i skap. Varmeanlegg er en felles betegnelse på anlegg som benyttes til oppvarming av bygninger, tappevann, innretninger og installasjoner. Varmeanlegg kalles også: Oljefyr, radiatoranlegg, gulvvarmeanlegg fyringsanlegg, sentralfyringsanlegg, fjernvarme, fyr, og lignende. Mest vanlig er vannbårne anlegg, hvor vann er varmebærer. Frostvæske og luft benyttes også som varmebærer i noen anlegg. I industriell bruk forkommer også damp og ikke brennbare oljer som varmebærer. Nyinstallasjon av vannbårne varmeanlegg i Norge opphørte nesten over natten etter oljekrisen i 1973. Grunnen til dette var at olje var enerådende som energikilde i varmeanlegg. Elektriske panelovner og senere varmekabler i gulv overtok markedet. Denne trenden var spesiell for Norge, grunnet tilgang på rimelig elkraft. Vannbåren varme er igjen svært aktuelt grunnet miljøet og den store fleksibilteten til å velge varmekilde. Blant annet varmepumper og bioenergi er i fokus, også solvarme er kommet på banen. Varmesløyfer i gulv (gulvvarme) er svært populært grunnet høy komfort, godt inneklima, usynlighet og fleksibilitet med henhold til møblering. Siden oljekrisen i 1973 har forbrukere, planleggere og arkitekter ofte glemt at en bygning trenger et teknisk rom til blant annet varmeanlegget. En moderne bygning har også andre tekniske innretninger som kan ha sin plassering i teknisk rom, eksempelvis ventilasjonsanlegg. Det kommer ofte som en overraskelse på brukeren at et varmeanlegg ikke er 100% lydløst, selv om moderne varmeanlegg som regel arbeider vesentlig mer stille en før 1973. Et riktig prosjektert anlegg med varmepumpe støyer neppe mer en en vanlig fryseboks. Varmekilde. Det er i dag vanlig å kombinere flere varmekilder i et anlegg. Eksempler på dette kan være: Olje/el, Varmepumpe/strøm,etc. Dette varierer ut fra hvilke energiklider som er tilgjengelig på stedet. Distribusjonsnett. Distribusjonsnettet transporterer oppvarmet varmebærer fra varmekilden og til varmeavgiverene og tilbake til varmekilden. Nettet består av et lukket rørsystem. Varmebæreren sirkulerer i en lukket sløyfe fra varmekilde og til varmeavgiverene(tur) og tilbake til varmekilden(retur). Distribusjonsnettet består foruten av rør også av diverse ventiler og sirkulasjonspumpe(r). Typisk temperturdifferanse (∆t) mellom tur og retur ved radiatorer som varmeavgiver er ∆t 20 K (Kelvin). For gulvvarme med varmesløyfer i gulv er ∆t ca 5-8 K I eldre varmeanlegg var ofte sirkulasjonen i distribusjonsnettet basert på selvsirkulasjon. Det satte krav til store rørdimensjoner og jevnt fall på liggende ledningstrekk. Senere krav til mer diskrete og skjulte innstalasjoner gjorde at sirkulasjonspumper ble tatt i bruk. I industri og sykehus benyttes også dampanlegg. Det er mest vanlig at dampanlegg benyttes til ulike prosesser hvor det er behov for høyere temperatur en 100°c. Kondensert damp (kondensat) føres i returledninger med jevnt fall tilbake til kjelen. I anlegg hvor det er behov for høy temperatur (kjeletemperatur) i varmekilden for å ungå kondensering i forbrenningskameret eller det leveres høy temperatur, så som fjernvarme, er det ofte montert en eller flere blandeventiler (Shuntventil). Shuntventilen blander vann fra vamekilden (primærkretsen) sakte inn i vannet i sekundærkretsen. Det kreves da i de fleste løsninger en egen sirkulasjonspumpe i sekundærkretsen. I større bygg kan det ofte finnes egne shuntgrupper for hver fløy, eller del av bygget med forskjellig varmebehov eller forskjellige typer varmeavgivere. De fleste moderne varmeanlegg har motor som styres av en regulator påmontert hver shuntventil, såkalt klimakompensert styring eller utetemperaturkomopensering. I større bygg styres shunmotorene som oftest av sentral driftskontroll, såkalt SD anlegg. Mayankote Kelath Narayanan. Mayankote Kelath Narayanan (født 1934) er en indisk statstjenestemann og nasjonal sikkerhetsrådgiver for den indiske statsministeren. M.K. Narayanan ble utnevnt til stillingen den 25. januar 2005 etter den foregående nasjonale sikkerhetsrådgiveren, Jyotindra Nath Dixit døde. M.K. Narayanan ledet Indias kontraspionasje, Intelligence Bureau fra 1987 til 1990, hvorpå han ble leder av Joint Intelligence Committee. M.K. Narayan ble igjen leder for IB i 1991 og gikk av i 1992, fra mai 2004 var han spesialrådgiver i intern sikkerhet for Indias statsminister. M.K. Narayanan har inngående kjennskap til den interne konflikten i Sri Lanka. Lars Aksnes. Lars Aksnes (født 26. juli 1947) er utbyggingsdirektør i Vegdirektoratet. Han ble utdannet i veg- og transportteknikk på NTH, og jobbet først i Vegvesenet, så som teknisk direktør i Bærum kommune, før han ble utbyggingsdirektør. Han har flere ganger vært fungerende veidirektør. Amerindiske språk. Amerindiske språk er en omdiskutert makrofamilie av språk som ble foreslått av Joseph Greenberg i 1987 i boka hans "Language in the Americas". I denne boka foreslo Greenberg at alle de indianske språka i Amerika tilhører en av tre familier. Ifølge Greenbergs hypotese, tilhører et mindretall av språka, alle fra Nord-Amerika, en av de to tidligere foreslåtte språkfamiliene na-dené og eskimoisk-aleutisk. Alle de øvrige språka, som vanligvis regnes å tilhøre flere titalls ubeslektede språkfamilier, tilhører den amerindiske familien. Begrepet brukes også ofte for å referere til alle de indianske språka i Amerika uten å implisere at de tilhører samme familie. Tonkünstler-Orchester Niederösterreich. Tonkünstler-Orchester Niederösterreich er et østerriksk symfoniorkester. Det ble grunnlagt i 1907, og er basert i byene Sankt Pölten og Wien i Niederösterreich. Konsertene spilles vanligvis i Wiener Musikverein og i Festspielhaus St. Pölten. Sjefsdirigent er Kristjan Järvi. Orkesteret spiller vanligvis klassisk musikk i den tysk-østerrikske tradisjonen, som Haydn, Mozart og Beethoven, men går også inn i den romantiske perioden med musikk av komponister som Schubert, Brahms, Bruckner og Mahler. Historie. Orkesterets navn slekter på Wiens første musikkforening fra 1700-tallet. I 1907 ble orkesteret "Verein Wiener Tonkünstler-Orchester" stiftet, og ble raskt populært med sine søndagskonserter. I 1913 stod orkesteret for urpremieren av Arnold Schoenbergs "Gurrelieder" under ledelse av Franz Schreker. Under første verdenskrig ble imidlertid "tonkünstlerene" tvunget til å slå seg sammen med "Wiener Concertverein". Dette nye orkesteret utviklet seg senere til dagens "Wiener Symphoniker". I 1946 tok orkesteret "Niederösterreichischen Landes-Symphonie-Orchester" navnet "Tonkünstler-Orchester Niederösterreich" for å føre «Tonkünstler»-tradisjonen videre. De nye "tonkünstlerene" videreførte også søndagskonsertene fra førkrigsorkesteret. De senere årene har "Tonkünstler-Orchester Niederösterreich" gått nye veier for å appellere til nye lyttergrupper, og har blant annet begynt å eksperimentere med sjangere og uvanlige solister. Samsaya. Sampda «Samsaya» Sharma (født 3. november 1979) er en indisk-norsk sanger og skuespiller. Barndom. Samsaya ble født i Hamirpur, Nord-India. Elleve måneder gammel flyttet hun til Oslo sammen med familien hvor hun vokste opp på Ellingsrud. Hun gikk på Ellingsrudåsen barneskole, Ellingsrud ungdomsskole og deretter på Hellerud videregående skole. Hun var også veldig aktiv og spilte fotball i flere år for Ellingsrud (EIL). Hun ble tidlig påvirket av hip-hop og hørte på blant annet Public Enemy. Som 19-åring medvirket Samsaya i Ungdommens Kulturmønstring med sitt daværende band. Bandet deltok også på NM i rock, hvor de havnet på andreplass, selv om de egentlig spilte R'n'B-pop. Artist. I 2004 ble albumet "Shedding Skin" utgitt. Samsayas første single, «Change», kom ut i august 2008. Neste plate ble utgitt høsten samme år. Hennes egen "label" er Lotus Records. Låten hennes «Dodge it» er blitt brukt i den Oscar-nominerte og Golden Globe-vinnende filmen "The Wrestler". Skuespiller. Hun hadde roller i grøsseren "Villmark" og Varg Veum-filmen "Begravde hunder". Samsaya var også programleder på The Voice. TV, radio, annet. I tillegg til filmroller, har Samsaya vært med på norsk TV og radio. I 2008 var hun VJ på musikk-kanalen, The Voice TV der hun ledet det populære programmet "Topp 10". I 2009 var hun blant annet forsidemodell for "Henne" og med i flere TV-program: "Det store korslaget", "4-stjerners middag halv åtte" på TV Norge og "Zebra Grand Prix" på TV2. Hun har vært med på 4. stjerners reise som reiseleder nummer to av fire, hvor de startet hennes dag med at gruppen dro på yoga, etterpå dro de på klatring, deretter dro Samsaya og Lise Karlsnes på hotellrommet til Samsaya og koste seg med whisky og andre drikkevarer. Hun sendte gutta(Trond Moi og Christian Jagge) inn på Jagges rom hvor det ventet champagne og jordbær. Til slutt hadde de middag sammen hvor Samsaya avslørte at hun tidligere het Sampda, senere kalte hun seg Sam for få et mer aggressivt "image" mens hun var rapper, men Samsaya fant ut at hun var mer en "gladjente", så da kalte hun seg Samsaya som hun senere fant ut at betydde tvil. Seimsjøen naturreservat. Seimsjøen naturreservat er et naturreservat i Oppstad i Sør-Odal som ble freda 18. desember 1981. Reservatet dekker 3,2 km². Formålet med vernet er «å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand og å verne om vegetasjonen, det spesielt rike og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knytta til området». Landskap. Reservatet omfatter i hovedsak de rike kulturlandskapssjøene og svært viktige gruntvannsområdene Nora, Grunnsjøen, Seimsjøen og Vesletjennet samt strandsonene langs Øyen, Engene og Belgen. Sjøene er av særs god kvalitet med næringsrik utforming. 67 prosent av reservatet er vann og 32 prosent er skog. Det meste vannarealet er en del av Storsjøens vannspeil og ligger på rundt 129 meter over havet. Vesletjennet ligger noe høyere på 131 moh. Rundt Seimsjøen, Grunnsjøen og Nora ligger det belter av ulike typer vegetasjon. Disse sonene inneholder nøkkeroseenger, høystarrsumper, buskvegetasjon og lauvskau. Reservatet er omgitt av ulike typer barskau og av dyrka mark. Grensene for reservatet er fastsatt med 68 grensemerker. Mellom merke 20 og 21 følger grensa vannkanten av Vesleåa. Seimsjøen naturreservat er et sentralt element i deltaområdet ved Vesleåas utløp i Storsjøen. I avsmeltingsperioden etter siste istid nådde en fjordarm av havet opp forbi Odalen i det som i dag utgjør Glåmas dalføre. Tykke lag av leire, som er rik på plantenæringsstoffer, ble avsatt i denne havbukta. Storsjøen ligger innenfor disse leirområdene. Flora og fauna. I naturreservatet har 188 plantearter blitt registrert og 175 fuglearter, deriblant 14 rovfugler, i tillegg til mange insekter. Dette gjør Seimsjøen naturreservat til Norges nest mest artsrike naturreservat etter Nordre Øyeren naturreservat. Reservatet har stor betydning som rasteplass for ender og sangsvaner under vårtrekket. I begynnelsen av april kan flokker på mellom 50 og 100 sangsvaner sees i reservatet. I siste halvdel av april kan over 1000 ender søke etter næring i reservatet samtidig. De mest tallrike artene er stokkand, krikkand og kvinand. Brunnakke, toppand og laksand forekommer i mindre antall. Også under høsttrekket raster en del ender i området. Om høsten sees flest vadefugler. Enkeltbekkasin, grønnstilk, rødstilk og myrsnipe er de vanligste artene. Noen sangsvaner og ender kan overvintre i reservatet. Vannstanden i Storsjøen varierer med vannstanden i Glåma. Disse vannstandssvingningene gjør reservatet lite egna til hekking fordi de naturlige reirplassene er oversvømt til langt ut i juni. Øya Engene, blant andre steder i nærheten, er et veldig viktig leveområde for bever. Naturreservatet er også viktig for elg som har trekkvei over Kjølstadnora mellom Belgen og beiteområdet på Ringåsberget. Seimsjøen naturreservat er et viktig rasteområde for; brushane, stjertand, siland, toppand, brunnakke, snadderand, sangsvane, gravand, steinvender, et viktig yngleområde for; brunnakke, makrellterne, knoppsvane, myrsanger, gulsanger, stjertmeis og et viktig beiteområde for fiskeørn. Den sjeldne insektarten gulvinga høstlibelle har blitt observert. I de vegetasjonsrike grunne sjøene fins fins pilblad, vanlig tjønnaks, tusenblad og stedvis grunne mudderbanker med stivt brasmegress. I nøkkeroseenger lever vannlirekne, andemat, pilblad, hesterumpe samt hvit- og gul nøkkerose. I høystarrsumpene dominerer nordlandsstarr eller sennegress med innslag av kvasstarr, myrhatt, strandrør eller elvesnelle. Buskvegetasjonen er dominert av gråselje og ørevier, med innslag av doggpil og selje. I feltsjiktet fins skjoldbærer, åkermynte og stor myrfiol. Lauvskauen er impediment og dominert av gråor med innslag av bjørk, osp og trollhegg. Barskauen som omgir reservatet er av høy bonitet. På en del av Øverøyn som inngår i reservatet ligger et viktig flatt urørt og delvis forsumpa område på leire. Dette området er av særs god kvalitet og domineres av arter som mjødurt, mannasøtgress, firblad og springfrø. Området har gammal og sjelden granskog som er velutvikla og høyproduktiv. Skogen i dette området er frodig og ensjikta med noe borealtløv og innslag av svartor i sumppartiene. Pumas de la UNAM. Club Universidad Nacional, best kjent som Pumas de la UNAM eller bare Pumas, er en meksikansk fotballklubb fra hovedstaden Mexico by. Den spiller i den meksikanske eliteserien. Klubben representerer landets største universitet, Universidad Nacional Autónoma de México (UNAM). Pumas spiller hjemmekampene sine på Estadio Olímpico Universitario, som var hovedarena under de olympiske leker i 1968. Pumas har sju seriemesterskap. Det første ble vunnet i 1962, og det siste i vårsesongen 2011. Klubben har også vunnet CONCACAFs mestercup tre ganger. Ifølge flere meniningsmålinger er Pumas Mexicos tredje mest populære fotballag, etter Chivas og América. Skillebekkparken. Parken sett fra det vestlige hjørnet Skillebekkparken er en liten park på Skillebekk i Oslo. Parken har trekantet form, er om lag et halvt dekar stor, og ligger der Munkedamsveien og Drammensveien møtes. Vest i parken står en fontene med fonteneskulpturen "Bylgja / Bølgen" av Anders Svor, avduket i 1920. Skulpturen fremstiller en ung gutt og en havfrue i bassenget og ble gitt av Selskabet for Oslo Byes Vel. Før dagens plassering hadde skulpturen stått på Jubileumsutstillingen på Frogner 1914. Skulpturen finnes i flere utgaver, hvorav en på Svor-museet i Hornindal. Skillebekkparken ligger på et område som tilhørte løkken Biebak, fra 1850 med navnet Rosenborg. Parken ble anlagt i årene 1868-70. I årene før 1919 ble parken lagt om med nye fortauer, blomster, busker og trær. Tårnvillaen på løkken, fra cirka 1850, tegnet av Johan Henrik Nebelong, ble revet i 1959 for å gi plass til Rikstrygdeverkets høybygg som sto ferdig i 1960 og har adresse Drammensveien 60. Bygget brukes i dag brukes av Skanska Norge AS. Fra 1962 til 1981 het plassen med parken Olaf Bulls plass. FELO. FELO (Foreningen for el-overfølsomme) er en ideell norsk forening som arbeider med el-overfølsomhet. Den ble stiftet i 1993. I 2005 startet FELO et samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, Statens strålevern, samt Sosial- og helsedirektoratet. Intensjonen er å få til bedre løsninger for de som er rammet, samt å sette temaet på dagsorden for å kunne diskutere og sette i verk preventive tiltak. Francesco Casagrande. Francesco Casagrande (født 14. september 1970 i Firenze) er en tidligere italiensk landeveissyklist, som var profesjonell i årene 1992 til 2005. Biografi. I Giro d'Italia i 2000 ledet han deler av rittet, men måtte til slutt ta til takke med andreplass bak landsmannen Stefano Garzelli, han vant imidlertid klatretrøya. Som ekspert på en-dagers-ritt, vant han i 1998 og 1999 Clásica de San Sebastián, samt 2000 utgaven av La Flèche Wallonne og Subida a Urkiola. I VM i landeveissykling 1999 tok han fjerdeplassen, bak Óscar Freire (gull), Markus Zberg (sølv) og Jean-Cyril Robin (bronse). I 1998 testet han positivt på testosteron, fikk sparken i Cofidis, og ble utestengt i ni måneder. I 1996 vant han Tirreno-Adriatico og Baskerland rundt — begge en-ukers-ritt. Han har 52 seirer i karrieren. Itek Air. Itek Air (russisk:Авиакомпания «ИТЕК-ЭЙР») er et flyselskap basert i Bisjkek (Manas internasjonale lufthavn) i Kirgisistan. Flyselskapet har ikke tillatelse til å fly innenfor EU. Ulykker og hendelser. 24. august 2008 styrtet en Itek Air Boeing 737 nær Manas internasjonale lufthavn i Kirgisistan. Kilder oppgir at mellom 80 og 123 passasjerer var ombord på flyet, som skulle til Mashhad i Iran. Tidlige rapporter meldte om at bare 25 personer hadde overlevd. Rupeni Caucaunibuca. Rupeni Caucaunibuca (født 5. juni 1980) er en rugby union-spiller fra Fiji. I 2007 ble han utestengt i tre måneder etter å ha testet positivt på cannabis. Gyrid Axe Øvsteng. Gyrid Axe Øvsteng (født 31. juli 1974 i Vågå) er en norsk dramatiker. Hun har utdannelse innen teatervitenskap og litteraturvitenskap. Øvsteng var dessuten elev ved Pilotprosjektet for dramatikere på KHIO, 2001–2003. Hun hadde sin debut med "Køyr" på Norsk dramatikkfestival i 2000. Øvsteng er i dag bosatt i Skien. Conrad Langaard (selskap). Conrad Langaard AS startet opp i 1854 med tobakksutsalg og fabrikk i Oslo. Bedriften hadde gode tider med framgang, og ble etter hvert Norges største tobakksselskap. På sine glansdager hadde CL rundt 500 ansatte. Det skal nevnes at i den tiden (1900–1930) var ikke tobakksproduksjon så effektivt som i dag, så derfor krevde det mange ansatte. I 1986 ble produksjonen på Pilestredet lagt ned og flyttet til større produksjonsanlegg i utlandet. Fra 1972 og frem til 2007 solgte Conrad Langaard verdens mest populære sigarett, Marlboro, i Norge. Men da Philip Morris Norway AS tok over salget av sigaretten 1. januar 2008, mistet Conrad Langaard flaggskipet sitt. I dag driver Conrad Langaard med salg og distribusjon av tobakksprodukter i Norge. Bedriften ligger på Alnabru i Oslo og har om lag 30 ansatte og en netto omsetning på 275 millioner NOK (2007). Bedriften eies Olav Thon Gruppen. Administrerende direktør er Merete Bjekan. Liga MX. Liga MX, tidligere kjent som Primera División, er den høyeste divisjonen i meksikansk fotball. Den ble etablert i 1943, og består av 18 lag. Det arrangeres to turneringer hvert år, "Apertura" om høsten og "Clausura" om våren. De 18 laga spiller først et ligaspill med én kamp mot hvert av de øvrige laga. De åtte beste på tabellen går videre til sluttspillet, som kalles "Liguilla". Vinneren av dette cupspillet vinner tittelen. Etter hver vårsesong rykker ett lag ned fra Liga MX, og ett lag rykker opp. Laget som rykker ned, er det som gjennomsnittlig har tatt færrest poeng per kamp de tre siste åra i Liga MX. Vinneren av "Clausura 2012" ble Santos Laguna, etter at de slo Monterrey 3–2 sammenlagt i de to finalekampene. Estudiantes Tecos rykka ned etter "Clausura 2012", mens León rykka opp. Nicanor Perlas. Nicanor Perlas Nicanor Perlas (født 1950) er en aktivist fra Filippinene. Han regnes som en av de fremste lederne for vår tids folkebevegelser i den tredje verden, og han er til daglig leder av The Center for Alternative Development Initiative (CADI) i Manila. I 2003 mottok han Right Livelihood Award for sitt omfattende engasjement. Bakgrunn. Nicanor Perlas vokste opp i et privilegert miljø på Filippinene og hadde en selvskreven karriere som akademiker foran seg, samt stjernestatus som deltaker i De olympiske leker i friidrett. Men møtet med den bunnløse fattigdommen på Filippinene skulle få ham til å forlate hjem og karriere for å utdanne seg som agronom på en av de fattigste øyene i landet. Herfra satte han i gang lokale aksjoner for reformer i skolesystemet med sikte på fattigdomsbekjempelse. Aksjonisme. Perlas sitt sosiale engasjement antok nasjonalt format da han fikk kjennskap til de hemmelige planene for utbygging av 12 atomkraftverk på den filippinske øygruppen, som er kjent for sine hyppige jordskjelv og vulkanutbrudd. Med livet som innsats ledet Perlas de massive demonstrasjonene, og myndighetene måtte til slutt skrinlegge prosjektet. Dette var under Ferdinand E. Marcos diktatur. Aksjonen tvang Nicanor Perlas i eksil til USA. Etter Marcos’ fall i 1986 vendte han tilbake til Filippinene og startet ”Senter for alternative utviklingsinitiativer” (CADI). Gjennom forskning, utdanning, veiledning og nettverksbygging arbeider senteret for en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom et tresektorielt samarbeid som er bygget på Rudolf Steiners tregrenings ideer. Nicanor Perlas ble en samlende lederskikkelse for aktive, samfunnsorganisasjoner på Filippinene, og han førte an i utviklingen av landets Agenda 21. Perlas lyktes i å samle alle samfunnssektorene og fikk president Ramos til å skrive under på et dokument som gjorde PA 21 til en overordnet politikk på Filippinene, noe som FN vurdert som en forbilledlig samarbeidsmodell. Perlas driver et utstrakt rådgivningsarbeid for å understøtte utviklingen mot et mer bærekraftig jordbruk og har hjulpet mer enn hundre tusen bønder i hjemlandet. Han er styreleder i Lifebank Rural Bank og styremedlem i Trustees of the Lifebank Foundation, institusjoner som gir mikrokreditt til mer enn 180.000 fattige på Filippinene. Perlas fikk stoppet bruken av en rekke livs- og helsefarlige plantevernmidler, og i 2001 var han med i ledelsen av en ikkevoldelig massedemonstrasjon som førte til at Filippinenes president Estrada ble avsatt og fengslet for korrupsjon. Kampen om hjerter og sinn. I boken "Shaping Globalization: Civil Society, Cultural Power and Threefolding" (2003), som er oversatt til en rekke språk, redegjør Nicanor Perlas for sitt syn på tregreningens vilkår og muligheter i det moderne globaliserte samfunnet. Han peker på hvordan verdensbegivenheter i økende grad griper inn i den enkeltes liv, og former ens tilværelse og tenkning; noe han kaller "kampen om hjerter og sinn". Han er opptatt av hvordan menneskets identitet påvirkes av den raske utviklingen innen felt som genteknologi, nanoteknologi og kunstig intelligens, hvor et mål synes å være å skape en slags effektive og kontrollerbare halvmennesker, eller halvmaskinelle ”silikonvesener”. Perlas mener at mennesket befinner seg midt i en identitetskrise og har vanskelig for å skille mellom markedsorienterte verdier og genuint menneskelige verdiene. Samtidig har han stor tiltro til enkeltmenneskets potensial som aktiv deltager i samfunnsutviklingen og menneskets mulighet til å gripe styrende inn i globaliseringens krefter. Som motkraft trenger mennesket en dypere etisk og spirituell respondering og et grunnleggende bevissthetsarbeid. Priser og medlemskap. I 1994 mottok Nicanor Perlas UN Environmental Program og. I 2003 mottok Nicanor Perlas Right Livelihood Award for sitt omfattende engasjement for sivilsamfunns Filippinene, både gjennom en rekke initiativer, lokale og nasjonale aksjoner, men også for det globale perspektivet. Prisen delte han med Walden Bello. I sin tale i den svenske Riksdagen ved utdelingen av Right Livelihood Award avsluttet Perlas med følgende ord: "Kjære venner, vi ser at i oss har vi noe som Empire-Cyborg Matrix ikke har og aldri vil kunne ta ifra oss. Nemlig den uovervinnelige verden av kreativ åndskraft. Med denne indre kraft vil vi sammen kunne realisere det umulige, stoppe forfallet og skape en ny verden. Ikke noe annet forventes av oss enn at vi virkelig øver oss i menneskelighet. Ikke noe annet forventes enn at vi henter ut det beste i oss selv. Da kan vi kanskje klare den vanskelige reisen og gi håp til den nye sivilisasjonen, et verdig liv for vår planet og for menneskene." Nicanor Perlas er en ettertraktet foredragsholder, og han er medlem av the. Presidenkandidat for Filippinene. I juni 2009 proklamerte Nicanor Perlas at han stiller som presidentkandidat for valget i Filippinene 2010. Han har aldri tilhørt et politisk parti, men er kjent under navnet "Nikki" – den grønne aktivisten – på Filippinene. Den 59 år gamle kandidaten tilstår at han ikke har penger til å drive noen kampanje, men at han har en million frivillige og supportere til å støtte seg. En av disse er Gina Lopez, direktøren i ABS-CBN Foundation. Perlas forteller at hans avgjørelse om å stille som presidentkandidat i 2010, er et svar på et kall som har fulgt ham i en lengre periode. Og at Filippinene nå roper på hjelp og ber oss "stoppe blodet fra alle sårene av maktovergrep, korrupsjon, lovløshet, vold, narkotika, arbeidsledighet, og mangel på utdannelse og alt annet som plager landet." Perlas peker også på at Filippinene nå står overfor en stor utfordring om å skape en ny sosial vekst, ikke bare politisk, men også kulturelt, økonomisk, økologisk, men aller mest på det individuelle og åndelige plan. Philip Morris. Philip Morris International (PMI) er verdens største tobakksselskap. Selskapet har 77 000 ansatte, 60 fabrikker og produktene selges i mer enn 160 land. PMI selger sigaretter i store mengder, og eier syv av de 15 største sigarettmerkene i verden, blant annet Marlboro, L&M, Bond Street, Philip Morris og Chesterfield. Selskapet har en anslått global markedsandel p 15,4 % utenfor USA, eller 26 % av det globale markedet om en ser bort fra USA og Kina. Mellom 1970 og 2007 økte volumet fra 87 milliarder til 850 milliarder sigaretter. Dette førte også til stor vekst i nettoomsetningen: Fra 425 millioner til 55 milliarder dollar. Philip Morris Norway AS. Philip Morris Norway AS (PMN) ble etablert 11. oktober 2005, og holder til i Karl Johans gate 25 i Oslo. Selskapet selger og distribuerer sigaretter og rulletobakk i Norge og er markedsleder i Norge for disse to produktkategoriene kombinert. PMN selger Marlboro, Next, Virginia Slims og Petterøe's. Michael A. Saxon jr. er administrerende direktør i selskapet. Bedriften har 20 ansatte. 9. mars 2010 ble det kjent at Philip Morris saksøker Norge for å få opphevet forbudet mot synlig tobakk i norske butikker. Brudd (mineralogi). a> er et mineral som gir muslige brudd, men mangler kløvretninger Brudd er et uttrykk som innenfor mineralogien som beskriver et minerals evne til å dele seg i andre retninger enn eventuelle kløvretninger. Ikke alle mineraler har kløvretninger slik som kvarts, og kløv må ikke forveksles med brudd. Mineraler skiller seg ofte fra hverandre ved at de kan ha forskjellige bruddflater selv om de ellers ser helt like ut, derfor er denne egenskapen viktig og mye brukt til å identifisere mineraler. Konkoidalt brudd. Konkoidalt brudd eller muslig brudd er en kurvet glatt flate som inneholder fordypninger og forhøyninger som kan minne om skjellet til en musling. Ordet ”konkoidalt” kommer fra gresk og betyr skjell eller skjellaktig. Man finner ofte dette på amorfe eller mikrokrystallinske mineraler som flint, opal eller obsidian men finnes også på krystallinske mineraler som kvarts. Subkonkoidalt brudd er det samme som konkoidalt, men ikke like kurvet. Jordaktigt brudd. Jordaktigt brudd ser ut som nylig brutt jord. Dette forekommer ofte på bløte og løst sammensatte mineraler, som limonitt, kaolinitt og aluminitt. Takket brudd. Takket brudd er takket skarpt og ujevnt. Forekommer i gedigne metaller som kobber og sølv. Splintret brudd. Splintret brudd består av lange spisse og flisete splinter. Det er særdeles vanlig på fibrige mineraler som krysotil, men kan også forekomme på ikke fibrige mineraler som kyanitt. Ujevnt brudd. Ujevnt brudd er selvbeskrivende. Det opptrer på en rekke mineraler som arsenopyritt, pyritt og magnetitt. Oline Ragnhild Løvlid. Oline Ragnhild Løvlid (født 10. oktober 1950) er en norsk folkemusiker, bosatt i Hornindal. Hun har i lang tid været engasjert i sangtradisjonen i Hornindal. Løvlid var initiativtageren til CD-en "Fortal", med 67 sangere fra 3 til 93 år som synger tradisjonelle sanger fra Hornindal. Oline Ragnhild Løvlid er mor til Unni Løvlid. Gary Cherone. Gary Francis Caine Cherone (født 26. juli 1961 i Malden i Massachusetts) er en amerikansk låtskriver og sanger, mest kjent som vokalist i hardrockbandet Extreme, som blant annet hadde en verdenshit med sangen «More Than Words» i 1991. Han var også Van Halens vokalist fra 1997 til 1999, og i løpet av denne perioden ga bandet ut studioalbumet "Van Halen III". Etter perioden i Van Halen startet han bandet Tribe of Judah, og ga senere ut en solo-EP. Cherone ble på slutten av 2000-tallet igjen vokalist i Extreme. Patriz Ilg. Patriz Ilg (født 5. desember 1957 i Aalen-Oberalfingen) er en tidligere tysk hinderløper. Ilgs storhetstid inntraff på slutten av 1970-tallet og på begynnelsen av 1980-tallet. Han vant både EM 1982 og VM 1983. Dessuten ble han nummer to i både EM 1986 og EM 1978. Lys reinlav. Lys reinlav "(Cladonia arbuscula)" er en lavart i slekten begerlav ("Cladonia"). Den vokser på bakken, gjerne på næringsfattig mark, og med buskformet thallus (plantelegeme) med podetier som blir opptil 10-12 cm høy. Fargen er normalt lys blekgul eller gulgrønn. Vanlig i hele landet. Den vokser ofte sammen andre lavarter i gruppen reinlav som grå reinlav og kvitkrull. Kan forveksles med fjellreinlav, men greinspissene på lys reinlav går ofte i alle retninger mens greinspissene på fjellreinlav gjerne bøyer seg til samme side. Sanne & Solli Brug. Solli Brug er et gårdsbruk og tidligere sagbruk som ligger ved Ågårdselva i Solli, Sarpsborg i Østfold fylke. Bruket ble først startet en gang på 1600-tallet. Under storhetstiden (1860–1880) var bruket et av Nord-Europas største med ca. 600 arbeidere. Det utnyttet vannkraften fra Sollifossen, og hadde en gang så mye som 32 vannhjul i drift, for å levere direkte vannkraft til et tyvetalls oppgangssager. Driften ble nedlagt i 1925. Senere tok Dørje-Berg over bruket privat og driver det som en turistattraksjon / kulturtilbud. I dag består bruket av 8 restaurerte / bevarte hus, et restaurert vannhjul med 8 meters diameter, en vannmølle, og diverse andre ruiner ved Aagaardselva. St. Johanneslogen St. Halvard. St. Johanneslogen St. Halvard er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 10) som ble opprettet i Hamar den 28. november 1908. Dens historie startet med broderforeningen St. Halvard til den flammende Stjerne som ble grunnlagt den 12. januar 1891, underlagt St. Johanneslogen Olaf Kyrre til det gyldne Kjæde. Den 27. april 1894 ble den en selvstendig St. Johannesloge med samme navn. Logen var en av de humanitære St. Johannesloger som oppstod i kjølvannet av en organisasjonsmessig splittelse i det norske frimureriet. Logens konstitusjons-patent ble opprinnelig tidelt av storlogen Zur Sonne i Bayreuth, uavhengig av Den Norske Frimurerorden. Den 28. november 1908 ble logen St. Halvard til den flammende Stjerne slått sammen med "Oplandenes broderforening" (stiftet 1893) til den nåværende St. Johanneslogen St. Halvard I 1960 ble logen innlemmet i Den Norske Frimurerorden som St. Johannesloge nr. 10. Logen har fått lov til å arbeide i henhold til ritualer som er noe avvikende fra ritualene i de fleste andre St. Johannes logene. Litteratur. St. Olaus til de tre Søiler Helge Østvold. Helge Østvold (født 14. juli 1948) er en tidligere norsk fotballspiller. Østvold startet sin karriere som junior spiller på Lyn før han ble A-lagspiller 28. mai 1967 mot Ready. I perioden 1967-1978 spilte han 184 serie-, 36 cup- og 12 internasjonale kamper for Lyn. Som forsvarspiller så ble det kun 3 mål på scoringsliten. Han fikk kun ett gult kort i alle sine kamper for Lyn, og ingen røde. Østvold er på 3. plass på listen over flest kamper spilt for Lyn. I 1968 og 1969 spilte Østvold 2 kamper hvert år på M21 landslaget. I perioden 1979-1980 var Østvold spillende trener for Eidsvold Turn Fotball. Han spilte 48 kamper for Eidsvold Turn. Friidrett under Sommer-OL 1992 – Spydkast herrer. Dette er de offisielle resultatene for friidrettsøvelsen Spydkast, herrer ved Sommer-OL 1992 i Barcelona, Spania. Totalt deltok 32 utøvere i øvelsen. Jan Železný fra Tsjekkia tok sin første OL-gullmedalje. Rekorder. Jan Železný satte ny olympisk rekord med 89,66 meter i finalen. Referanser. Spydkast herrer St. Johanneslogen Humanitas til de Tvende Liljer. Våpenskjoldet til Humanitas til de Tvende Liljer St. Johanneslogen Humanitas til de Tvende Liljer er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 11) som ble opprettet i Skien den 21. januar 1900. Dens historie startet med broderforeningen Humanitas til de Tvende Liljer som ble grunnlagt den 21. januar 1893, underlagt St. Johanneslogen Olaf Kyrre til det gyldne Kjæde. Den 21. januar 1900 ble denne opphøyd til St. Johannesloge under samme navn, underlagt "Provinciallogeforbundet Polarstjernen". Logen var en av "de humanitære loger av St. Johannes" som oppstod i kjølvannet av en organisasjonsmessig splittelse i det norske frimureriet. Logens konstitusjons-patent ble opprinnelig tidelt av storlosjen Zur Sonne i Bayreuth, uavhengig av Den Norske Frimurerorden. Den 5. desember 1909 ble den underlagt Den Norske Store Landsloge, og dannet sammen med "Skienfjordens broderforening" (grunnlagt 18. januar 1888) den nåværende St. Johanneslogen Humanitas til de Tvende Liljer. I 1909 ble logen innlemmet i Den Norske Frimurerorden som St. Johannesloge nr. 11. "Notodden broderforening" ble grunnlagt den 10. november 1923. Den 12. februar 1951 ble den omdannet til en deputasjonsloge under Humanitas til de Tvende Liljer. Den 23. september 1981 ble den deputasjonslogen omdannet til den selvstendige St. Johanneslogen Den gamle Ek. Logen har arbeidet med ritualer som er noe avvikende fra ritualene i de fleste andre St. Johannes logene. Litteratur. Humanitas til de Tvende Liljer SINTRAN. SINTRAN er et operativsystem for datamaskiner som ble utviklet i 1968 ved Institutt for teknisk kybernetikk ved det som i dag er NTNU i Trondheim. Navnet på operativsystemet kommer fra forskningsinstitusjonen Sintef og programmeringsspråket Fortran. SINTRAN II, som var en flerbrukerversjon, ble utviklet i samarbeid med Norsk Data og utgjorde hovedplattformen for NORD-serien av terminaltjenerer. Den neste versjonen, SINTRAN III, ble utviklet av Norsk Data alene i 1974, og det var denne versjonen som ble brukt av selskapet sine tjenermaskiner inntil Norsk Data ble lagt ned i 1992. SINTRAN III. SINTRAN III var et sanntids-, mangeoperasjons-, flerbruker- operativsystem brukt på Norsk Data datamaskiner fra 1974. Ulikt sine forgjengere SINTRAN og SINTRAN II, var dette fullstendig skrevet av Norsk Data. SINTRAN III var skrevet i programmeringsspråket "NORD Programming Language". SINTRAN III var primært et kommandolinjebasert operativsystem selv om flere "skall" kunne installeres for striktere brukerkontroll hvorav "USER-ENVIRONMENT" var det mest populære. En av de smarte løsningene var muligheten til å forkorte kommandoer og filnavn mellom bindestreker, for eksempel da du skrev «LIST-FILES» ville den spurt deg flere spørsmål, for eksempel opplisting, hvor mange oppføringer per liste, hvilke typer oppføringer og lignende. Dette kunne overkjøres ved å skrive «LI-FI,n,» noe som forkorter «LIST-FILES» og hopper over alle følgende spørsmål. En kunne altså referere til filer på eksempelvis følgende måte med editoren PED; «PED H-W:» som refererer til «HELLO--WORLD:SYMB» dersom dette var den eneste filen med H i navnet, hvilket som helst antall tegn, en bindestrek, en W, hvilket som helst antall tegn, og hvilken som helst filending. Dette førte til langt færre tastetrykk og tillot en fin læringskurve for brukerne, fra komplette og selv-forklarende kommandoer som «LIST-ALL-FILES» til «L-A-F» for de mer avanserte brukerne. I dag har SINTRAN for det meste forsvunnet som et operativsystem og det finnes kun svært få referanser til det. Det var dog en jobb-kontrollør eller et «batch»-språk tilgjengelig kalt JEC som antatt står for «Job Execution Controller». Denne kunne brukes til å sette opp «batch»-jobber for å kompilere COBOL programmer og lignende. Kuldeteknikk. Kuldeteknikk er teknologien og fagområdet bak alle moderne tekniske innretninger for kjøling og frysing, enten det dreier seg om tekniske installasjoner i bygninger, skip, biler, konteinere eller i husholdningsapparater. Fagområdet blir alternativt kalt "kjøleteknikk", spesielt der temperaturen holder seg over 0 °C. Anvendelser av kuldeteknikken er kjent for folk flest fra kjøleskap og frysebokser, og i dag også fra varmepumper, klimaanlegg og motorkjøling i biler. Kuldeteknikken, som ble utviklet tidlig på 1900-tallet, gjorde det etter hvert mulig å forlenge holdbarheten og bedre kvaliteten for en rekke matvarer, både under lagring hos produsent, under transport og ikke minst hjemme hos forbrukeren. Dette gjorde det igjen mulig med mer rasjonell produksjon i store kvanta. Brøtsø. a> sett fra Ormelet på Tjøme mot Brøtsø. Brøtsø er Tjøme kommunes tredje største øy. Brøtsø ligger mellom øyene Tjøme og Hvasser, og er nesten 2 kvadratkilometer stor. Brøtsø ligger som en fortsettelse mot nord av den vestligste del av Hvasser, bare atskilt av et smalt sund. På Brøtsø ligger Holme gård, flere eneboliger og mange fritidsboliger. Noen av de landets best betalte fritidseiendommer ligger på Brøtsø ved Røssesundet. Veiforbindelsen fra Tjøme sentrum til Sandøsund går over Brøtsø, og Røssesundbrua er en del av denne veiforbindelsn. Karacadag. Beliggenheten til vulkanen KaracaDag i Tyrkia. Karaca (tyrkisk: Karaca Dağ) er en skjoldvulkan på 1.957 moh. mellom provinsene Şanlıurfa og Diyarbakir i det østlige Tyrkia. Vulkanen ligger 30 km fra det neolittiske funnstedet Göbekli Tepe, hvor byggingen av et større seremonielt kultsted omkring 10000 f.Kr. trolig ble muliggjort ved forsyninger av korn fra Karacadag. Den dag i dag vokser det fortsatt en vill planteart som genetisk kan sies å være opphav til 68 kjente, domestiserte kornvekster som brukes i landbruk i dag. Vestre linje. Et parti fra Vestre linje syd for Vestby, på det nye dobbeltsporet fra 1996. Foto i 2004 Vestre linje er betegnelsen på den delen av Østfoldbanen som går mellom Ski og Sarpsborg om Moss og Fredrikstad. Siden denne delen av Østfoldbanen er den mest trafikkerte, hender det at man med Vestre linje mener hele strekningen mellom Oslo og Halden/Kornsjø om Moss. Østfoldbanen ble vedtatt i 1873 med både en vestre og østre linje, men Vestre linje ble åpnet først, i 1879, og Østre linje i 1882. Vestre linje har alltid vært regnet som den viktigste av de to, og har derfor blitt modernisert først. Således ble Vestre linje forsterket i 1920-årene til å tåle de tyngste togene i Norge (unntatt Ofotbanen), ble elektrifisert i 1939/40, fjernstyrt i 1972/74 og fikk dobbeltspor Ski – Sandbukta 1993/96 og Rygge-Haug i 2000. Østre linje ble forsterket og elektrifisert i 1958, men er ikke fjernstyrt eller har noe dobbeltspor. Koksbensin. Koksbensin er et tredje generasjons produkt i raffineringsprosessen av råolje. Restene etter første gangs raffinering av råoljen blir krakket i et koksanlegg. Der blir de lange molekylene i de tunge oljene blir brutt ned til kortere molekyler og dermed lettere oljer. Blandingen som kommer ut av koksanlegget rafineres, og ett av produktene man sitter igjen med kalles for koksbensin. Koksbensin har svært høyt svovelinnhold, lavt oktannivå, og kan også inneholde andre miljøgifter. Ved å la dette produktet gjennomgå flere prosesser, både såkalt "vasking" og tilsetting av kjemikalier, kan man få et produkt som kan selges som bensin, men som er av så lav kvalitet at det ikke er tillat solgt på vestlige markeder. Serhetabat. Serhetabat (tidligere kjent under det russiske navnet "Kusjka") er en liten by i Turkmenistan, på grensen til Afghanistan, i 1991 hadde byen 5 200 innbyggere. Området ble erobret av Det russiske keiserdømmet etter Panjdeh-hendelsen og slaget ved Kusjka den 30. mai 1885. Bosetningen ble etablert i 1890 som en russisk militær grensepost. En jernbanelinje med forbindelse til den sentralasiatiske jernbanen ble åpnet den 1. mars 1901. Kusjka var Det russiske keiserdømmet, og senere Sovjetunionens sørligste punkt. OpenLDAP. OpenLDAP Software er en gratis, åpen kildekode implementasjon av Lightweight Directory Access Protocol (LDAP) utviklet av OpenLDAP Project. Den er utgitt under sin egen lisens. LDAP er en plattform-uavhengig protokoll. Mange Linux distribusjoner inkluderer OpenLDAP Software for LDAP støtte. St. Johanneslogen St. Magnus. St. Johanneslogen St. Magnus er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 12) som ble innviet den 16. april 1913 i Fredrikstad. Dens historie begynner med Fredrikstad Frimurer Broderforening, opprettet 14. februar 1879. Den 16. april 1913 ble opphøyd til loge. St. Johanneslogen St. Magnus delte logelokaler med St. Andreaslogen Kronen frem til november 2007, da sistnevnte flyttet inn i egne lokaler i Moss. I tillegg har Druidordenen vært en tidligere leietager. Andre ordener som leier logebygget, er loge St. Olav og – siden 2003, Maria-loge Nr. 20 a. P. Litteratur. St. Magnus Nanzhang. Nanzhang (kinesisk: 南漳县; pinyin: "Nánzhāng Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Xiangfan. I 1999 var befolkningen der på. Referanser. Nanzhang Gucheng (Lijiang). Gucheng (kinesisk: 古城区; pinyin: "Gǔchéng Qū") er et bydistrikt i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Lijiang. Det har et areal på 1 127 km² og et folketall på 140 000 (2002). Gucheng Gucheng (Xiangfan). Gucheng (kinesisk: 谷城县; pinyin: "Gǔchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Xiangfan. I 1999 var befolkningen der på. Gucheng fikk på 1600-tallet en katolsk misjon, drevet av jesuittordenen. Etter at ordenen ble opphevet sent på 1700-tallet, overtok presteordenen lasaristene. Der virket blant annet patrene Jean-François-Régis Clet og Jean-Gabriel Perboyre, som ble henrettet for sin tros skyld i henholdsvis 1820 og 1840 (begge helligkåret av pave Johannes Paul II i hhv. 2000 og 1996). Eksterne lenker. Gucheng Baokang. Baokang (kinesisk: 保康县; pinyin: "Bǎokāng Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Xiangfan. I 1999 var befolkningen der på. Referanser. Baokang Riga-freden. Riga-freden også kjent som Avtalen i Riga var en fredsavtale som avsluttet Den polsk-sovjetiske krig og ble undertegnet i Riga den 18. mars 1921 mellom Polen og Sovjetunionen. Bakgrunn. Etter den første verdenskrig var det nylig uavhengige Polen ivrig etter å benytte Den russiske borgerkrigen til å nå de områder som Det polsk-litauiske samvelde hadde mistet til Russland ved dets oppløsning. Tilsvarende var de russiske bolsjevikene ivrige etter å eksportere sin revolusjon, om nødvendig med makt. Om sovjetstyrkene hadde okkupert Polen hadde de vært i en posisjon hvor de kunne gitt de tyske kommunistene hjelp og muligens sikret en ny revolusjon i Tyskland. Sovjetstyrkene ble imidlertid overraskende slått av polske styrker i Slaget ved Warszawa og var etter det på defensiven og ble etterhvert presset til å gå med på en fredsavtale. Fredsavtalen. Fredsforhandlingene begynte den 17. august 1920 i Minsk, men etterhvert som den polske mot-offensiven kom nærmere byen ble forhandlingene flyttet til Riga og gjenopptatt der den 21. september. Etter flere runder med forslag fra partene fremmet sovjetforhandlerne den 5. oktober et tilbud som de polske forhandlerne aksepterte. En våpenhvileavtale ble undertegnet den 12. oktober og trådte i kraft den 18. oktober 1920. Etter våpenhvilen hadde trådt i kraft fortsatte selve fredsforhandlingene utover vinteren og våren 1920-1921. Det var stor uenighet på polsk side, blant annet var general og senere statsleder Józef Piłsudski sterkt kritisk til forhandlingsmandatet og den endelige avtalen. St. Johanneslogen Stella Polaris. St. Johanneslogen Stella Polaris er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 13) som ble innviet den 25. juli 1919 i Tromsø. Logen ble ved opprettelsen underlagt Trondhjems Provincialloge. Den 13. mai 1996 ble den underlagt Tromsø Provincialloge. "Tromsø St. Johannes Broderforening" ble opprettet den 28. desember 1901, etter beslutning i Det Høye Råd våren 1899. Den 22. august 1913 ble opphøyd til deputasjonsloge underlagt St. Johanneslogen Nordlyset. Den ble opphøyd til selvstendig loge i 1919. Litteratur. Stella Polaris Krypteringsnøkkel. Innen kryptografi så er en nøkkel et stykke informasjon (et parameter) som avgjør det funksjonelle resultatet av en kryptografisk algoritme. Uten en nøkkel, så ville ikke algoritmen ha noe resultat. For kryptering så spesifiserer nøkkelen tranformasjonen av klartekst til chiffertekst, eller omvendt når det gjelder dekryptering. Nøkler brukes også i andre kryptografiske algoritmer, slik som digitale signaturer og meldingsautentikasjon. Behov for hemmelighold. Ved utvikling av sikkerhetssystemer er det klokt å anta at detaljene i den kryptografiske algoritmen allerede er kjent for en angriper. Denne antagelsen er kjent som Kerckhoffs' prinsipp – "kun hemmeligholdelse av nøkkelen gir sikkerhet", eller, reformulert som Shannons maxim, "fienden kjenner systemet". Krytpografiens historie beviser at det kan være meget vanskelig å holde detaljene i en velbrukt algoritme hemmelig. En nøkkel er ofte lettere å beskytte (den er typisk et lite stykke informasjon) enn en krypteringsalgoritme, og er enklere å endre hvis den har blitt kompromittert. Av den grunn er sikkerheten i et krypteringssystem ofte basert på at nøkler blir holdt hemmelige. Å holde nøklene hemmelige er en av de vanskeligste problemene innen praktisk krytpografi. En angriper som får tak i nøkkelen (ved eksempelvis tyveri, utpressing, romstrering i søppelkasser eller ved å kikke på notatet som sitter klistret på siden av skjermen) kan få frem den opprinnelige klarteksten fra chifferteksten. Krypteringsalgoritmer som bruker samme nøkkel for å kryptere og dekryptere er symmetriske krypteringsalgoritmer. En ny klasse av "offentlig nøkkel"-kryptering ble oppfunnet på 70-tallet, og den bruker et nøkkelpar, en for å kryptere og en annen for å dekryptere. Disse asymmetriske krypteringsalgoritmene gjør det mulig å publisere en nøkkel, og hemmeligholde den andre. Algoritmene er laget slik at det er ekstremt vanskelig å finne den hemmelige (private) nøkkelen, selv om den korresponderende offentlige nøkkelen er kjent. På denne måten kan man publisere krypteringsnøkkelen, og holde nøkkelen for dekryptering hemmelig, slik at envher kan sende kryptert informasjon kun til den som har nøkkelen for dekryptering tilgjengelig. Nøkkellengder. For et engangsnøkkelsystem må nøkkelen være minst like lang som meldingen som skal chifreres. I krypteringssystemer som bruker en chifferalgoritme, så kan meldingene være mye lengre enn nøkkelen. Nøkkelen må derimot være så lang at en angriper ikke kan forsøke alle mulige kombinasjoner. En nøkkellengde på 80 bits innen symmetrisk kryptering er p.t. sett på som minimum for sterk kryptering. Tilsvarende sikkerhet for asymmetrisk krytpering er 1024 bits. Nøklene som brukes innen offentlig nøkkelkryptering har en matematisk struktur. For eksempel så er offentlige nøkler som brukes i RSA produktet av to primtall. Av den grunn så krever offentlige nøkkelsystemer lengre nøkler enn symmetriske systemer for det samme nivå av sikkerhet. 3072 bits er den anbefalte nøkkellengden for systemer baset på faktorisering og heltalls diskrete logaritmer som har som mål å ha en sikkerhetsekvivalens tilsvarende en 128 bits symmetrisk nøkkel. Elliptisk kurvekryptografi kan tillate kortere nøkellengder med tilsvarende sikkerhet, men disse algoritmene har bare vært kjent i et relativt kort tidsrom, og gjeldende estimater for hvor vanskelig det vi lvære å søke etter nøklene vil kanskje ikke holde mål. I 2004 ble en melding kryptert med en 109-bits nøkkel av elliptisk kurvealgoritme knekket ved å bruke "brute force" angrep. Dagens tommelfingerregel er å bruke en elliptisk kurvekryptografisk nøkkel som er dobbelt så lang som den lengde en symmetrisk nøkkel vil gi ved ønsket sikkerhetsnivå. Bortsett fra den vilkårlige engangsnøkkelen, så har ikke sikkerheten i disse systemene blitt matematisk bevist (per 2008), så det er en teoretisk mulighet for at all informasjon kryptert med disse systemene kan bli lest som en åpen bok. Nøkkelvalg. For å unngå at en nøkkel skal bli funnet, så må man generere virkelig tilfeldige nøkler, og de må ha tilstrekkelig entropi. Utfordringen ved å generere virkelig tilfeldige tall på en sikker måte er stor, og har blitt adressert ved hjelp av mange metoder av forskjellige kryptografiske systemer. Det finnes en RFC som omhandler det å generere slumptall. Noen operativsystemer inkluderer verktøy for å "innhente" entropi ved å ta tiden på uforutsebare operasjoner slik som bevegelser på lesehodet til en harddisk. For å generere små mengder med nøkkelmateriale, så vil terningkast være en god kilde til tilfeldighet med høy kvalitet. Når et passord brukes som krypteringsnøkkel, så vil det i velkonstruerte kryptosystemer først bli sendt gjennom en nøkkel-avledningsfunksjon, som legger til en initialisering, kalt "Salt", og komprimerer eller ekspanderer sekvensen til den nøkkellengden som er ønsket. Lockheed L-188 Electra. The Lockheed L-188 Electra er et amerikansk turboprop fly bygget av Lockheed. Det var det første sivile turbopropfly som ble bygget i USA. Det fløy første gang i 1957. Etter levering viste det seg at flyets ytelser var noe svakere enn en tilsvarende turbojet som hadde lavere driftskostnader. Konstruksjon og utvikling. Konstruksjonsarbeidene med Electra ble startet av Lockheed i 1954, og året etter fikk fabrikken en introduksjonsordre fra American Airlines. Den første prototypen fløy den 6. desember 1957. Det var utstyrt med fire Allison 501D turboprops. Standard innredning var for 66 til 88 passasjerer, men kunne i en trang økonomiversjon romme 98 passasjerer. Første produsjonsversjon var L-188A. Senere kom en langdistanseversjon L-188C. Tilsammen ble det bygget 170 eksemplarer. Produksjonen stoppet tidligere enn planlagt på grunn av mistro til flytypen etter to fatale ulykker. Flyet ble modifisert etter ulykkene, men interessen uteble hos flyselskapene som heller ville satse på rene turbojets. De fly som enda er i tjeneste brukes som rene fraktfly. I 1957 bad De forente staters marine amerikanske flyfabrikker om et avansert overvåkingsfly. Lockheed foreslo en utviklet utgave av Electra som når den ble satt i produksjon fikk navnet Lockheed P-3 Orion. Sivile operatører. Flytypen ble etterhvert tatt i bruk av et tyvetalls amerikanske flyselskaper, først og fremt introduksjonskunden ("launch customer"), American Airlines dernest Eastern Airlines, Northwest Airlines og sytten andre regionale selskaper. I Europa var det først og fremst KLM som bestilte Electra. Andre europeiske selskaper som skaffet seg flytypen fra bruktmarkedet var Islandske Loftleiðir og Fred. Olsens Flyselskap, østerrikske Armer Air, svenske Falconair og de britiske selskapene Air Bridge Carriers, Atlantic Airlines og Channel Express Electra ble brukt i USA av primærkundene til frem på 1970-tallet. Noen fant veien til det brasilianske selskapet Varig, som brukte dem frem til 1992 da de ble solgt videre til Zaire. Av det totale antall 170 L-188 som ble bygget har 57 vært involvert i ulykker i henhold til Aviation Safety Network. Siste ulykke med en Electra var i juli 2003. Militært bruk. Electra har vært i bruk hos flyvåpen i; Argentina, Bolivia. Ecuador, Honduras, Mexico og Panama Electra i bruk i dag. I 2008, femti år etter at prototypen fløy første gang, er fortsatt et trettitall Electra i aktiv tjeneste som fraktfly eller brannfly: Blant annet hos St. Johanneslogen Harald til det Lysende Haab. Våpenskjoldet til Harald til det Lysende Haab St. Johanneslogen Harald til det Lysende Haab er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 14) som ble innviet den 7. september 1920 i Haugesund. Dens historie begynner med en broderforening, opprettet i 1910. Den ble opphøyd til selvstendig loge i 1920. Litteratur. Harald til det lysende Haab St. Johanneslogen Fraternitas til de tvende Fyrtaarn. Våpenskjoldet til Fraternitas til de tvende Fyrtaarn St. Johanneslogen Fraternitas til de tvende Fyrtaarn er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 15) som ble innviet den 3. august 1920 i Arendal. Dens historie begynner med en Arendal Frimurer broderforening, opprettet den 12. oktober 1895 og underlagt St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard. Den ble opphøyd til selvstendig loge i 1920. Litteratur. Fraternitas til de tvende Fyrtårn Friidrett under Sommer-OL 1996 – 800 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for friidrettsøvelsen 800 meter, herrer ved Sommer-OL 1996 i Atlanta, Georgia, USA. Totalt var 57 utøvere påmeldt i øvelsen, men en stilte ikke til start. Vebjørn Rodal og Atle Douglas representerte Norge. Vebjørn Rodal vant gullmedaljen på ny olympisk rekord, mens Atle Douglas ikke klarte å kvalifisere seg til semifinalene. Rekorder. I finalen satte Vebjørn Rodal ny olympisk rekord med 1.42,58 minutter. Eksterne lenker. 800 h Monocle Design Directory. Monocle Design Directory er et engelsk trendmagasin med fokus på design, kultur, politikk samt business. Det utkommer ti utgaver i året og blir distribuert til femti nasjoner. Redaktør er Tyler Brūlé. Han er et internasjonalt styleikon og dessuten ansvarlig for Wallpaper magazine. Justin Charles. Justin Charles (født 28. september 1970) er en tidligere australsk utøver av australsk fotball i VFL/AFL. I 1997 ble han den første utøver av australsk fotball til å teste positivt på anabole steroider (boldenon). Som en følge av dette ble han utestengt i 16 kamper. Han la opp som aktiv i 1998 pga. skadeproblemer. Silvia Moi. Silvia Moi (født 26. juli 1978 i Kvinesdal) er en norsk operasanger. Som liten ønsket hun å bli ballettdanser eller skuespiller. Moi har sin utdannelse fra Norges Musikkhøgskole, Operahögskolan i Stockholm samt Royal College of Music i London. Hun er ansatt ved Den Norske Opera & Ballett. Moi ble i 2007 tildelt én million kroner i stipend fra StatoilHydro. Simeon den nye teologen. Simeon den nye teologen er den tredje og siste helgenen den ortodokse kirke har gitt tittelen "teolog". (De to andre er evangelisten Johannes og Gregor av Nazianz.) Simeon var en poet som levde i den mystiske tradisjonen, og brukte dette som motiv for diktningen sin. Han skrev at mennesket måtte oppleve Gud direkte, noe som er kjernen i mystisk religion. Barndom og tidlig liv. Simeon ble født i Galatia i Lilleasia av foreldre som tilhørte det bysantinske aristokratiet. Derfor ble han sendt til Konstantinopel for å studere før han hadde fylt tolv år. Simeon ble lagt merke til, og ansett som en svært begavet gutt. Som fjortenåring møter han munken Simeon studitten, som begynner å veilede ham. Dette fører til at Simeon den nye teologen avbryter studiene og vil gå i kloster. Av den eldre Simeon blir han frarådet dette, da et liv i kloster krever forberedelser. Simeon gikk derfor ikke i koster før omtrent fjorten år senere, og bruket tiden fram til dette til arbeid, blant annet som senator. Kveldene brukte han til bønn og studier av kristne asketer. Som 20-åring hadde Simeon et åndelig gjennombrudd, der han fikk en åpenbaring av Den Hellige Ånd. Dette førte til et liv der han på den ene siden lengtet etter et dypere åndelig liv, likt det han hadde opplevd da han fikk åpenbaringen, samtidig som han var plaget over at han gled tilbake til «gamle vaner», der han mente bønnen fikk for liten plass. Som 27-åring trer han inn i Studionklosteret, der hans veileder Simeon studitten holder til. Klosterliv. Klosterlivet gjorde Simeon svært åndelig bevisst, noe som var til sjenanse for de andre munkene. Han ble derfor bedt om å forlate klosteret etter noen måneder. Simeon studitten tok ham da med seg til et kloster like utenfor Konstantinopel. Dette klosteret var kjent som et svært dekadent kloster uten et åndelig liv. Simeon klarte tross dette å vinne munkenes respekt med sin radikale askese og dype bønneliv. Etter tre år i klosteret ble han munkeviet, ordinert til prest og valgt til abbed i klosteret. Han var abbed i klosteret i rundt 25 år, og skal ha forvandlet det til et mønsterkloster i løpet av disse årene. Det ble svært populært blant munker, og var preget av streng askese og dyp spiritualitet med fokus på Den Hellige Ånds nærvær. Opprør i klosteret. Simeons strenge krav til åndelig liv, ble etterhvert for mye for munkene i klosteret hans. I 995 gjorde en gruppe munker mytteri midt under morgengudstjenesten. De tar med seg Simeon til patriarken, der det blir fremsatt en rekke anklager mot ham. Munkene mente at Simeon, med sin ensidige vektlegging av det indre livet, hadde forsømt de formelle kravene et klosterliv hadde. Patriarken støttet Simeon og sendte munkene i eksil, men etter innstendige bønner fra Simeon vendte de tilbake til klosteret. Klosterlivet tar slutt. Simeon ble værende som abbed i ti år etter dette, men følte i større og større grad at de administrative pliktene gikk på bekostning av hans eget bønneliv. I 1005 trakk han seg derfor tilbake for å vie seg fullstendig til bønn. På dette tidspunktet hadde Simeon også kommet i konflikt med en av patriarkens rådgivere, som anklaget Simeon for teologiske mangler, på grunn av hans fokusering på at åndelige opplevelser var viktigere enn teologisk terminologi. I 1009 kulminerte denne konflikten i at Simeon ble forvist av patriarken og biskopene. Simeon hadde da etablert en årlig minnehøytid for den avdøde Simeon studitten, noe som ikke var offisielt godkjent. På grunn av dette ble han deportert til en liten by ved svartehavskysten sammen med noen trofaste disipler. De dannet et lite klosterfellesskap, der Simeon var fram til sin død i 1022. Simeon brukte disse årene til å skrive åndelige bøker og fordype seg i bønn. Det var i denne perioden de mest kjente av Simeons hymner ble skrevet. Kort tid etter deporteringen fikk Simeon oppreisning fra patriarken, og skal også ha blitt tilbudt en erkebispestol i en større by, uten at han valgte å dra tilbake. Teologi. For Simeon var en «åndsdåp» eller en «annen dåp» svært viktig. Han levde i et samfunn med en sterk religiøs nominalisme, man var kristen i navnet, og for han var det svært viktig å få et nært og personlig gudsforhold, noe man fikk gjennom en personlig omvendelse og et liv som vitnet om dette. Simeon så ikke på denne nye dåpen som noe som stod i kontrast til barnedåp, da dette ikke var en ny dåp med vann, men en «oppvåkning». Som Gregor av Nazianz, lærte Simeon om «nådens orden», der han delte frelsesveien inn i fire ledd: "Gudsfrykt", "lydighet", "renselse" og "opplysning". Viktige ytre tegn på opplysningen og gudsnærværet er tårer som virker rensende og lysvisjoner, men også andre spirituelle fenomener som tungetale har en plass hos han. For Simeon, som hos andre viktige ortodokse teologer, er målet for livet å bli forenet med Gud, "«theosis»". Dette skjer i følge Simeon bare gjennom et liv i nær kontakt med Den Hellige Ånd. Litteratur. «Simeon den nye teologen» i: Peter Halldorf, "21 kirkefedre", Luther forlag, Oslo, 2001. ISBN 82-531-4408-3 Side 252-269 Ecologico International Film Festival. Ecologico International Film Festival er en italiensk filmfestival. I 2008 ble den avholdt 18. september–21. september i byen Nardo i regionen Puglia. Festivalen er forbeholdt filmer som har anvendt naturlige ressurser i produksjonen samt som bidrar til å lage bevissthet omkring klima og økologi. Det blir konkurrert med såvel spillefilmer som dokumentarfilmer. Festivalen har dessuten en egen klasse for skoler. Prosjektet «Ecologico International Film Festival» har til hensikt å fremme, gjennom kino, bevissthetomkring miljø, jorden, tradisjoner samt kulturen som finnes i regionen Puglia. «Ecologico International Film Festival» har også som mål å fremme sine idéer i skolen ved å bruke kinoverksteder samt å utdanne og informere om miljøet. Den harsom mål å gjøre studenter mer følsomme og å se på verdens, naturens samt miljøets ressurser på en anderledes måte. Susan Chepkemei. Susan Chepkemei (født 25. juni 1975 i Komol, Kenya) er en friidrettsutøver fra Kenya, som konkurrerer på 10 000 m og maraton. Hun debuterte på maraton i 1998 med en andreplass i Berlin Maraton. I 2001 vant hun Rotterdam Maraton, Great North Run, og tok sølvmedalje i VM i halvmaraton. Året etter ble hun nummer to på 10 000 m under Samveldelekene. Tre år på rad, fra (2000–2002), tok Chepkemei sølvmedalje under VM i halvmaraton, hver gang bak Paula Radcliffe. I 2002 da Paula Radcliffe satte ny verdensrekord i maraton (London Maraton) med tiden 2.15.25, endte Chepkemei som nummer fem med ny bestenotering 2.23.19. Hun har en personlig rekord på tiden 2:21:46, fra London Maraton i 2006. 25. februar 2008, ble hun utestengt i et år for bruk av salbutamol. Dopinglaboratoriet for hest i OL. Dopinglaboratoriet for hest i OL befinner seg nær OL-banen Sha Tin i Hongkong. Laboratoriet tilhører Hong Kong Jockey Club. Det har vært drevet siden 1970. Dopinglaboratoriet for hest i OL har 1.700 kvadratmeteter til sin disposisjon og 43 ansatte. Det er bestandig to som arbeider med hver prøve. Laboratoriet hadde tre av B-prøvene under sommer-OL 2004 i Athen. Ingen prøver tar mer enn fem dager. Laboratoriet hadde kapasitet til å teste samtlige OL-hester. Phil Dalhausser. Philip «Phil» Peter Dalhausser (født 26. januar 1980 i Baden, Aargau, Sveits) er en profesjonell amerikansk sandvolleyballspiller. Siden 2006 har han vært lagkamerat med Todd Rogers. Han spiller to roller, både som lagkamerat og som trener. Personlig liv. Han er født av tysk far (Peter) og svetsisk mor (Marianne). Dalhaussers kallenavn er «The Thin Beast». Han var elev ved Mainland High School i Daytona Beach, California. Dalhausser har dessuten studert ved University of Central Florida og sluttet seg til Lambda Chi Alpha, hvor han ble kåret til «mest verdifulle spiller» og mottok William G. Morgan Award for mest fremstående spiller. Dalhausser tok en forretningsgrad ved UCF. Etter college arbeidet han for et betongfirma og arbeidet så i en kort periode for et firma som malte striper i Floridas hovedveier. Dalhausser er 2.06 meter høy. Sommer-OL 2008. Sammen med Rogers vant Dalhausser gull i sommer-OL 2008 i Beijing ved å beseire Marcio Araujo samt Fabio Kuiz Magalhâes fra Brasil med to sett mot ett. Byer. Han er oppvokst i Ormond Beach, Florida (som han nå kaller sin hjemby), men er i dag bosatt i Santa Barbara, California etter å ha bodd i Ventura, California. Elektronisk fotlenke. Elektronisk fotlenke er en måte å sone ubetinget fengselsstraff på som ble innført i Norge første gang høsten 2008. Frem til 2010 pågår det forsøksprosjekter med denne soningsmåten i Rogaland, Vestfold, Oslo, Hedmark, Sogn og Fjordane samt Troms. Først ut var Vestfold som startet 1. september 2008. Straffegjennomføring med elektronisk fotlenke er en frivilig ordning i den forstand at ingen kan tvinges til å sone på denne måten.Domfelte som oppfyller kravene og ønsker å sone med elektronisk fotlenke må søke Kriminalomsorgen for å bli vurdert. I første omgang er det de med dommer inntil fire måneder, eller de som har fire måneder igjen å sone før de kan løslates på prøve, som kan få sone med elektronisk fotlenke. Volds- og sedelighetsdømte skal ikke gis mulighet til slik soning. Kontrollen med den domfelte er dårligere enn om vedkommende hadde sittet i fengsel. Hovedpoenget med å la noen sone med elektronisk fotlenke er ideen om at domfelte skal sone en straff uten å bli påført tap av arbeid/avbrudd fra utdanning/fravær fra familie. Dermed økes sannsynligheten for at domfelte kan vende tilbake til et normalt liv etter soning. Elektronisk kontroll av den domfelte skjer gjennom å feste en sender (fotlenken) til domfeltes ankel. Senderen har kontakt med en mottaker (basestasjon), som er plassert i hjemmet til domfelte. Mottakeren registrerer om domfelte befinner seg hjemme, og sender beskjed gjennom telenettet til en kontrollsentral. Sentralen sammenlikner dette med opplysninger om når det er tillatt for den domfelte å befinne seg utenfor hjemmet. Dette gjør at domfelte kan gå på jobb som vanlig, under soning av dommen. Kontrollen gir ikke informasjon om hvor domfelte er dersom vedkommende beveger seg utenfor kontrollsonen. Kontrollen med den domfelte skal være så omfattende at uregelmessigheter blir oppdaget og nødvendige restriktive beslutninger kan treffes. Uregelmessigheter kan føre til at domfelte må overføres til soning i fengsel. Straffegjennomføring med elektronisk kontroll ble lovfestet i lov av 29. juni 2007 nr 83 om endringer i straffegjennomføringsloven, og trådte i kraft 1. august 2008. Skagen (Stavanger). Skagen er i dag en gate i Stavanger som går parallelt med Vågen fra Torget til Holmen. I dag er Skagen en av byens livligste gater. Gaten har flere av Stavangers eldste bygg og flere butikker, utesteder og kontorer. Skagen 18 på sjøsida av Skagen, er blant byens eldste og mest kjente bygg. Tegning av Skagen i Norsk Folkeblad 1867. Bildet blir større ved å klikke på det. Navnet uttaltes fra gammelt som Ska'en (på samme måte som Stra'en for Standen), men skrivenormalen har etter hvert overtatt helt. Navnet "Skagen". Navnet Skagen kommer av gammelnorsk "skagi" som betyr nes. Navnet kommer trolig av det berget som kommer fra Valberget og som tidligere strekte seg som et nes ut i fjorden. Neset var der innkjøringen til parkeringsanlegget i Valberget er i dag. Neset er i dag borte på grunn av utbyggingene i havnebassenget. Senere var Skagen området fra Torget og til Valberget. I dag brukes navnet om gata Skagen. Fra Torget til Prostebakken. Fram til utvidelsen av Torget på 1860-tallet var Torget et lite område. Skagen gikk som en sammenhengende gate over dagens torg og fortsatte i Nedre Strandgate. Grensen mellom Nedre Strandgate og Skagen gikk ved Gårdsbryggen. To hus mellom Gårdsbryggen og dagens dagens bygg med Burger King er revet. Dette var Fruehuset og et hus som antas å være modell for Skipper Worses hus i Alexander Kiellands romaner. Gaten har vært forbundet til Kirkegata med Brattegata – som gikk der dagens Torgterassen er nå. Mot sjøen er det et smau bak dagens Burger King og Hauge på Torget, og som i 1700-tallskilder omtales som Byfogdsmauet. Det siste navnet trolig etter byfogd Løwold, som bodde der på 1830-tallet. Fra Prostebakken til Felthusalmenningen. Sjøhusrekken er i hovedsak som den ble bygget opp igjen etter bybrannen i 1684, men husene har likevel blitt ombygd og påbygd gjentatte ganger. Det første huset overtok Lauritz Wilhelm Hansen i 1839. Han fikk bygd på 1850-tallet en etasje på firmaets vognhus sør for Felthusalmenningen, hvor han innredet et teater, hvor omreisende teatergrupper kunne opptre (som J. Cortes, Fogth, Wolff, Cetti med flere). Skagen 18 på sjøsida av Skagen, er blant byens eldste og mest kjente bygg. Den eldste delen av dette handelshuset ble trolig bygget etter bybrannen i 1684, og før 1710. De eldste kjente beboere er Sidsel Olsdatter Cruys (søster til admiral Cornelius Cruys) og Albert Albertsen Libert som bodde her i perioden 1687–1700. Kjøpmann og reder Ole Smith Plough hadde etablerte sin handelsforretning her i 1768. På treveggene er det rosemaling. Disse er datert til å være fra før 1710. Ved en ombygging for Ole Smith Plough, i 1787 fikk huset den flotte fasaden det har idag, i en variant av rokokko med flotte utskjæringer. I høyden langs hele fasaden er det ni joniske søyler. I dag drives det bakeri og restaurantvirksomhet i bygget. Hansenhjørnet er en av byens mest kjente uteserveringssted. Det ligger på hjørnet mellom Skagen, Felthusalmenningen og Skagenkaien. Skagen har vært forbundet til Kirkegata med Sundtasmauet (tidligere også omtalt som Tollersmauet og Tollaksmauet). På begge sider var det tregjerder og det var så smalt at når det var glatt kunne en gå og holde seg med begge hender på begge sider av smauet. Mellom Prostebakken og Sundtasmauet var det tidlig på 1800-tallet bare to hus på oppsiden av gata. I stedet var det terrassehager som tildels strakte seg helt opp til Kirkegata. De tilhørte stort sett det sjøhuset som lå nærmest nedenfor gata. I Skagen 12 holdt Husfliden – Stavanger husflidforening, til i mange år, men er nå blitt restaurant. På 1890-tallet var byens første delikatesseforretning her, og det var barnehage. Der en i dag har Newsmann, var tidligere Bolla konditori. Enda tidligere var det hotell, drevet av Tollak Berentsen og enda senere skipper Eilertsen. Fra Felthusalmenningen til Valberget. Et sjøhus ble revet på 1800-tallet for å gi plass til det som nå heter Felthusalmenningen. Navnet etter gullsmed og branninspektør Felthus, som eide huset før ble revet. Området skal også ha vært kalt for Tolleralmenningen, kanskje etter toller Augustinus Ebbel på 1700-tallet. Fra Felthusalmenningen dro på 1890-tallet Magnus Andersen med et vikingskip til Chicago. Skipshandlerbutikken Helge Myhre har holdt til i Skagen 22 i mange år. Tidligere var det flere generasjoner med familien Middelthon. I Skagen 28 hadde Sigvald Bergesen ekspedisjonspakkhus i mange år. Skagen 30, 32 og 34 ble revet i 1964, og erstattet av det som nå er Skagen hotell. Her hadde S drevet hermetikkfabrikk i tre generasjoner. Utenfor kontorbygningen hang det en skulptur av en laks. Bjelland flyttet i stedet til Strømsteinen og Verven. Middelalderen. Dette er et av byens eldste gateløp og gateløpet kan i stor grad ha vært uendret fra 1200-tall. Arkeologiske funn viser at det var bygninger her i middelalderen. I Skagen 3 (dagens Torgterrasse)., fant en at middelalderens første byggegrunn lå 2,7m under dagens gateløp. Det ble her gjort mange funn fra middelalderen, blant annet runer risset i en kam og et bein. Det var også keramikk, der de eldste var fra 1000- eller 1100-tallet. Polleanalyser viser det har vokst hasselnøtter i området, erteplanter, neper og korn. Slike at det har vært drevet et omfattende åkerbruk i området rundt huset. Fra Skagen 18 er det datert en treprøve, som kan være fra et hus. Det ga en datering til år 975 og med et standardavvik på 80 år. Dette er en ukalibrert datering. Det er gir kalibrert en alder mellom år 990 og 1160 med 68 % sannsynlighet og mellom 890 og 1120 med 95 % sannsynlighet. Det er mer enn 50 % sjanse for at denne treprøven er fra før år 1100, som etter. Fra utgravningene i Skagen 4a er det senere gjort to dateringer som kan være eldre enn år 1100. Den eldste ga en alder på 1140 år med et standardavvik på 35 år og en på 960 år med et standardavvik på 35 år. Ut fra Paula Utigard Sandviks figurer med kalibrert alder er det den ene fra omkring år 1100, mens den eldste trolig er fra 900-tallet. Det har vært antatt at den bybyggelsen kan ha vært sentrert mellom de to parallelle gateløpene Kirkegata og Skagen, men på grunn av få arkeologiske utgravninger, vet en egentlig lite om hvordan bebyggelsen i Stavanger var på denne tiden. Gaten som i dag omtales Skagen har også ha vært omtalt som Nedre gate. Øvre gate tilsvarer dagens Kirkegata. Rondvassbu. Rondvassbu (1173 moh.) er en turisthytte i Rondane, og er den største hytten DNT Oslo og Omegn har i dette området. Rondvassbu ble bygd i 1903 og kjøpt av Den Norske Turistforening i 1929. Rondvassbu har 128 senger. Disse er fordelt på 2-sengsrom, 4-sengsrom og sovesaler. Slaget ved Nesjar. Slaget ved Nesjar er den første nøyaktige daterte hendelsen i norsk historie. Det skjedde palmesøndag 25. mars 1016 ved Mølen og Værvågen utenfor Helgeroa i Brunlanes, Larvik. Det blir betraktet som ett av de mest avgjørende slag og det største sjøslaget i norsk historie. I slaget seiret Olav Haraldsson (Olav den Hellige) over en rekke av de mektigste norske høvdingene anført av Svein Jarl. Med dette tok Olav Haraldsson et viktig steg i den lange prosessen mot kristningen og samlingen av Norge. Skjønt historikerne er uenige om utstrekningen av sagatidens Nesjar, er de likevel tilbøyelige til å henlegge slaget til det sørvestre hjørnet av Brunlanes. Arne Skaare. Arne Odd Skaare (født 16. januar 1907, død 11. august 1981) var en norsk lokalpolitiker (H). Skaare var ordfører i Asker fra 1956 til 1967. Fra 1953 til 1957 var han vararepresentant til Stortinget. Vinjeronden. Vinjeronden (2044 moh.) er et av ti fjell i Rondane over 2000 meter. Det ligger på grensen mellom de tre kommunene Dovre, Folldal og Sel, og fylkene Oppland og Hedmark. Fjellet kan bestiges til fots fra Den Norske Turistforenings hytte Rondvassbu, på vei til Rondeslottet (2178 moh.), det høyeste fjellet i Rondane. Rune Hansen. Rune Hansen (født 6. april 1985) er en dansk fotballspiller som spiller forsvar på Sandefjord Fotball. Han ble hentet til Sandefjord Fotball før høstsesongen i 2008-sesongen. Kirkegata (Stavanger). Kirkegata i Stavanger som går fra Domkirkeplassen og Kongsgata ned til Havneringen. Gata er en viktig handlegate i sentrum, men har stadig tapt i konkurransen med alle kjøpesenterne. Gata var også lenge byens «promenadegate». Fram til 1930-tallet samlet byens ungdommer seg fast i gata klokka 19 og 21 – hendelsene ble kalt «syv-strøket» og «ni-strøket». Særlig folksomt var det på onsdagskveldene da tjenestejentene i byen hadde fri. Mange gikk arm i arm i rekke og brukte hele gatebredden. Promenaden gikk videre foran Domkirken, Kongsgård og langs vestsida av Breiavatnet. Gaten hadde på 1800-tallet brostein i gata og skiferheller på fortauene. I 1905 ble brosteinene skiftet ut med nye. Senere er skiferhellene blitt borte. Gamle gatenavn. I middelalderens Stavanger var det to hovedgater, begge beliggende på den østre siden av Vågen. Dette var Nedregaten og Øvregaten som i det store og hele følger gateløpet til den nåværende Kirkegaten. Fra Kirkegata 2 er det datert et brannlag som kan være fra et hus. Det er omtrent 50 % sjanse for at dette er fra før år 1100, som etter. Fra 1770-tallet til 1861 ble gata fra Domkirkeplassen til Steinkargata kalt for Uhrens gate eller Urgata. Videre fra Steinkargata til Timiantorget ble den kalt for Gaten til Holmen, og fra Timiantorget til Pottemakerstranden for Gaten til Pottemakerstranden. Som et resultat av Gatenavnkommisjonens behandling av sentrale deler i byen i 1861, etter Holmenbrannen i 1860, fikk gatetrasén sitt nåværende navn i hele sin lengde, nemlig Kirkegata. Fra 1870–årene ble Kirkegaten regnet som byens hovedgate, blant annet med flere store manufakturhandlere. Fra Domkirkeplassen til Steinkargata - Uhrens gate. Arne Kvitrud argumenterte i 2009 for at denne delen av Kirkegata var anlagt i middelalderen i grensen mellom Arnegård og gården som omfattet Skagen (Kriken). Denne delen av gaten var stort sett uberørt av Holmenbrannen i 1860, og er trolig bygget opp etter bybrannen i 1684. En del hus er er revet og andre er bygget opp, men mange av husene har nok fortsatt grunnmurer og en del trematerialer fra slutten av 1600-tallet. Denne delen av Kirkegata er nå gågate, og en av de viktigste handlegatene i Stavanger sentrum. At gateløpet er smalt, skyldtes også alle terrassehagene som strakte seg fra Skagen opp til Kirkegata. De rike handelsmennene på Skagen hadde hager som strakte seg helt opp til Kirkegata. På det som nå er Domkirkeplassen lå tidligere Bispegården, som ble revet i 1957. Inn mot plassen finner en nå Hennes og Mauritz i Kirkegata 1. Bygget ble i sin tid satt opp for Hetlandsbanken. Ved dagens Domkirkeplass finner en også Sparebank 1, tidligere Stavanger Sparekasse. I andre etasje i denne bygningen lå tidligere Banksalen, som ble brukt som bystyresal og ballsal. I Kirkegata 2 var også byens realskole i perioden 1802-1818. Der Torgterassen er nå, var det fram til sluten av 1960-tallet en bratt bakke med det beskrivende navnet Brattegata. Gata var hovedveien for de som kom fra Kongsgata og skulle til Torget. Foran Domkirken var det kirkegård, så en kom ikke fram den veien. Lønninghuset i tre etasjer lå også mot Brattegata. Navnet hadde sitt navn etter Wilhelm Coucheron Lønning. Huset ble revet i 1967. De hadde hage ned til Laugmannsgata. Adressen var Kirkegata 3. I Kirkegata 6 holdt Børsen i Stavanger til. Bygget ble laget i tysk pseudo-renessanse. Bygget ble oppført i 1878, og revet i 1967. Jan Henrich Lexow mente at bygget var tegnet av Henrik Nissen. I Kirkegata 15 var Stavanger Colonialforretning i mange år fram til 1972. Butikken førte det en kalte "finere colonialvarer", som eksotiske krydder. Enda tidligere var Aanesens manufakturforretning i bygget. Huset og nabohuset ble tegnet av Conrad Fredrik von der Lippe på 1860-tallet. Mauritzengården fra 1905, i hjørnet med Prostebakken skiller seg ut i gatebildet. Den er en meget spesiell og hjørnegården regnes som en av byens fineste murbygninger i jugendstil. Mauritzengården er tre etasjer høy, og den er bygget i rød tegl. Det markante hjørnetårnet er én etasje høyere enn resten av bygningen. Det er bekronet med et spir. Tidligere hadde bygget også opprinnelige jugendvinduer, men disse er skiftet ut med mer moderne vindu. Huset er tegnet av arkitekt Slettebø. Tidligere var det hotell her - Søstrene Jespersens hotell og så Wesnes hotell. Rett over gata for Mauritzengården hadde firmaet S. Leversen butikk fra 1878 til 1973. Siden har det vært en lang rekke butikker her som urmaker, gullsmed og veskebutikk. På det andre hjørne hvor Rolfsen har sin konfeksjonsforretning (Kirkegata 11) holdt baker Egenes til. I Kirkegata 23 har Kochs parfymeri (i dag Parfymelle Koch Parfymeri og Hudpleiesalong) holdt til fra 1896. I Apotekergården holdt Hygea apotek til. Det var apotek her fra apoteker Johan Kristoffer Røtger flyttet inn i 1731. I bakgården hadde apotekerne en urtehage, der de dyrket urter som ble brukt i apoteket. I en periode leide Stavanger klubbselskap lokaler her, og det har også vært vertshus i bygget. Norem Baade har holdt til i det samme lokalet som i dag siden 1843, og er den butikken i Kirkegata i dag med den lengste historien. Fra Steinkargata til Øvre Holmegate - Gaten til Holmen. Alle husene på begge sider av gaten brant ned fra Steinargata og ned til sjøen. Så de eldste husene her er fra omkring 1860. En del hus er også revet og bygget opp på ny siden. Breigata ble anlagt i 1860 som en følge av brannen. Fram til da var Steinkargata hovedtrafikkåren fra Kirkegata og ned til Østervåg. Som en følge av brannen er også Kirkegata bredere i denne delen. Den første gaten eller smau en treffer på er Sundtasmauet, som tidligere var hovedtrafikkveien en brukte fra Østervåg til Skagen – opp Steinkargata og ned Sundtasmauet. Det har i flere omganger vært diskusjoner i byen om smauet opprinnelig het Tollaksmauet eller Tollersmauet, og smauet har skiftet navn flere ganger. På hjørne med Breigata lå Johan Fosse – eller bare Fossen, Stavangers største platebutikk i to etasjer. Etter den digitale revolusjonen innen musikk, var den ikke lenger liv laget. Den har nå blitt en del av et større kjøpesenter som nesten omfatter hele kvartalet. I det samme krysset kan et kikke opp på en av byens store severdigheter – Valbergtårnet. Når en fortsatte ned bakken, kom en til Timianstorget hvor det engang var en åpen plass, der Kirkegaten krysser Øvre Holmegate. På Timianstorget foregikk det hver høst stor handel med timian. Det kom båtlaster med timian fra Ryfylke, og særlig Nedstrand. Båtene kom til Pottemakerstranden der det var båtstøer. Bøndene stilte seg opp med stabler med timian og det luktet timian over hele byen. Det var en stor dyp brønn på torget, og de fleste i området hentet vann derfra i bøtter. Ved omreguleringen i 1860 ble Timianstorget tatt bort. I årene etter var det fortsatt salg av timian i gatene omkring det tidligere Timianstorget, men det forsvant etter hvert til fordel for handelen på Torget i Stavanger, som ble kraftig utvidet på 1860-tallet. Øvre Holmegate til Havneringen - Gaten til Pottemakerstranden. På hjørnet med Øvre Holmegata lå lokalene til Bondeungdomslaget fra 1911 til 1996. I første etasje var Matstova, i andre storesalen, og i tredje litlesalen og kontoret. Det var et samlingssted for ungdom som kom til byen spesielt fra Ryfylke. Søndag kveld var det åpen dans, og mange fant seg livspartnere her. Stavanger Kredittbank startet her i 1865, men gikk konkurs i 1889. Lokalene ble overtatt av Poststyret i 1891 som holdt til der til 1911, med telegrafkontoret i andre etasje. Siden mai 2000 har huset vært drevet av «Gaffel & Karaffel». På det andre hjørnet hadde Jenssen i mange år sin herrekonfeksjonsbutikk, med spesialitet på store størrelser. Nede i bakken hadde Folke Hermansen sitt Elektrosenter, som nå er overtatt av en større kjede. Kirkegata endte i Børreviken hvor man gikk i land på Pottemakerstranden. I dag er denne viken forlengst borte, i stedet er det kommet kaianlegg og parkeringsplass. Christen Munk. Christen Munk (født 1520, død 5. juli 1579 i Aakjær i Jylland) var en dansk lensherre og stattholder som tjenestegjorde i Norge. I 1548 var han fortsatt ved hoffet i København, og deltok i prinsesse Annas reisefølge da hun skulle gifte seg i Sachsen samme år. I 1549 ble han lensherre på Hamar og overtok etterhvert eiendommene til en rekke klostre som hadde blitt kongelig eiendom etter reformasjonen. I 1556 ble han i følge kildene stattholder og lensherre på Akershus, en stilling han innehadde helt fram til 1572. Denne stattholderstillingen mås sees på som en forløper til den stattholderstillingen som da ble opprettet og som eksisterte med enkelte avbrudd helt fram til 1814. Utover på 1560-tallet regjerte han over Hamar len og Akershus len mens han residerte på Akershus festning. I tillegg hadde han en rekke andre mindre len i en kortere eller lengre periode, blant dem Bratsberg og Gimsøy kloster, Tønsberg len og Sunnmøre. I 1567 rykket svenske tropper under nordiske syvårskrigen mot Akershus festning, og som et svar på denne trusselen lot Munk Oslo brenne for å unngå at svenskene fikk anledning til å befeste seg i byen. Mangel på skyts og forsyninger gjorde at svenskene trakk seg tilbake etter åtte dager. Noen år senere gikk Munk til gjengjeldelsesaksjon ved å sende tropper inn i Värmland og Dalsland i Sverige på herjings- og plyndringstokt. I 1572 flyttet Christen Munk til Jylland. På Akershus festning er både Munkedammen og Munketårnet oppkalt etter ham. Munketårnet var middelalderfestningens vanntårn, som han i 1559 lot ombygge til kanon- og porttårn. Prostebakken. Prostebakken er en gate i Stavanger. Bakken forbinder to av byens eldste og viktigste gateløp, på 1600-tallet kjent som Nedregaten og Øvregaten, i dag henholdsvis Skagen og Kirkegaten. Prostebakken er oppkalt etter prost Gunder Langberg som bodde i Prostebakken 3 (dagens Ark Berge bokhandel). Han drev også et gårdsbruk. I 1827 omtales gata som Urbakken («Uhrens bakke»). Prostebakken er en av de viktigste ferdselsårene for fotgjengere i sentrum, og knytter sammen Kirkegata med Skagen og Torget. Urgata. Urgata i Stavanger er en liten gatestump som munner ut midt i Prostebakken. Fram til 1861 ble den sørligste delen av Kirkegata ble «Uhrens Gade», mens det som nå heter Urgata het Lille Urgata. Første kilde til navnet Urgata er fra 1777. Både Urgata og Lille Urgata peker til samme opprinnelse uten at topografien gir noen antydning om en naturlig ur. Ifølge Reidar Frafjord kan en teori være at byggematerialene, steinen til Domkirken, har vært lagret i dette området, og at vraksteinen som ikke ble benyttet, ble tippet utfor skråningen mot Skagen/Vågen og ble til en ur. Navnet kan også ha sitt opphav i stedsnavnet Uren. Laugmannsgata. Laugmannsgata sett fra nord mot sør i 2006 Laugmannsgata er en gate i Stavanger. Gaten går fra Domkirkeplassen i sør til Arneageren og Sølvberget i nord. Dette er en av byens eldre gater. Her finner man blant annet flere butikker og i krysset mellom Laugmannsgata og Hospitalsgata ligger Køhlers byhus og Stavanger Storsenter. Sølvberget Kulturhus ligger ved Arneageren i enden av Laugmannsgata. Laugmannsgata har navnet etter lagmennene Hans Knoph (1783–1787) og Jakop Hveding (1787–1810), som bodde i Bispegården i enden av gata. Det gamle Hestetorget lå mellom dagens Stavanger Storsenter i øst, og Havannamagasinet og Hennes & Mauritz i vest. I krysset med Hospitalgata (Laugmannsgata 7) lå Bolette Sophie Wieses pikeskole fra 1866 til 1899, men lokalet brukes nå som butikk. Aviation Safety Network. Aviation Safety Network (ASN) er en web-side som registrerer flyulykker og andre alvorliger hendelser innen luftfarten. Faktabasen inneholder (august 2008) detaljer omkring 12 200 tilfeller og blir besøkt av omtrent 50 000 hver uke. ASN ble startet av nederlandske Harro Ranter i 1996 som "Aviation Safety Web Pages". I 1999 ble den omdøpt til the Aviation Safety Network. Redaksjonen er senere forsterket med Fabian Lujan fra Argentina. For tiden kjører ikke ASN noen reklame eller avertissementer på sine sider og er avhengig av donasjoner fra brukerne for å holde websiden gående. Det meste av den informasjon som ligger inne på ASN er hentet fra offisielle kilder, dvs luftfartsmyndighetene i de berørte land. For hendelser før 1996 er opplysningene stort sett basert på ICAO Aircraft Accident Digests, og amerikanske National Transportation Safety Board NTSB. ASNs primære oppgave er å sørge for at den som måtte ønske det får nøyaktig og oppdatert informasjon om flyulykker. I tillegg til den omfattende database ligger det inne statistisk informasjon og også et omfattende fotoarkiv med bilder fra ulykkesstedene. ASN har også en E-mail tjeneste ("Accident Digest e-mail service.") hvor abonnenter mottar informasjon om siste flyulykker. Denne tjenesten har nå over 9 900 kunder i 170 land, Konstantan. Konstantan er en legering som består av 55-60% kobber, 40-45% nikkel og 1% mangan. Den viktigste egenskapen til konstantan er den elektriske motstanden som er konstant over et bredt temperaturintervall. Legeringen er derfor i utstrakt bruk som elektrisk presisjonsmotstand, bl. a. innen strekkspenningsmåling og i termoelement. Dansk tegnspråk. Dansk tegnspråk er det tegnspråket som brukes i Danmark. Det er i slekt med norsk tegnspråk og svensk tegnspråk, og har noen tegn fra fransk tegnspråk. Det er en nasjonal komite for tegnspråk, samt en organisasjon for tegnspråklige lærere. Språket brukes i alle de fem døveskolene i Danmark; den første skolen åpna i 1807. Ungarns Grand Prix 2005. Ungarns Grand Prix 2005 var et Formel 1-løp arrangert 29. juli – 31. juli 2005 på Hungaroring i Ungarn. Det var det trettende løpet i Formel 1-sesongen 2005. Eksterne lenker. 2005 Arneageren. a> med Arneageren i forgrunnen i 2007 Arneageren i Stavanger er torget utenfor kulturhuset på Sølvberget. Arneageren ligger i skjæringen mellom Søregata og Sølvberggata. I middelalderen lå kanskje Martinskirken i området ved Arneageren. Hele torget er belagt med brostein. Plassen er en av byens sentrale publikumsplasser, ikke minst for ungdom. Det er utdeling av brosjyrer fra ulike politiske og religiøse organisasjoner hver lørdag, og det er jevnlig musikk fra grupper og gatemusikanter. Navnet har den fordi Arneageren opprinnelig var åkeren på Arnegård. Langs Arneageren. Stavanger kulturhus, Sølvberget ble bygget i 1987 og er det største bygget ved Arneageren. Kulturhuset inneholder blant annet Stavanger bibliotek, Norsk Barnemuseum, SF Kino Stavanger, Barnas Kulturverksted, Galleri Sølvberget, Kult.kafeen og diverse kiosker. Filmteatret i Stavanger fra 1924 ligger ved siden av Kulturhuset. Huset er utført i nyklassisistisk stil, og er en av denne stilepokens viktigste representanter i Rogaland. Det ble ombygget og nyinnredet i forbindelse med at det ble sammenbygget med Kulturhuset i 1988. Det er en scene på torget, med Rolfsen klesbutikk i bakgrunnen. Dette er en populær møteplass og det holdes ofte feiringer, opptog, demonstrasjoner og andre aktiviteter på denne scenen. Mot midten av torget står det to store trær, og bak disse er det en moderne fontene. Til plassen ligger KultKafe med utendørsservering om sommeren, Godt Brød og McDonalds. Antony Gormleys prosjekt Broken Column har en av sine «Jernmenn» stående på Arneageren. Blodbank. En blodbank er en institusjon som samler inn blod fra bloddonorer og behandler og oppbevarer blod, slik at det kan brukes til blodstranfusjoner og andre formål. Mange norske sykehus har sin egen blodbank, der de tapper bloddonorer og oppbevarer det blodet som de har bruk for til pasientene ved sykehuset. Som bloddonor kan en enten være knyttet til en blodbank ved et sykehus eller en mobil blodbanktjeneste. I Norge finnes det seksti blodbanker, fordelt på 25 helseforetak. En ny oppgave for Helsetilsynet er tilsyn med blodbankene. Målene er å sikre høy beskyttelse, for eksempel mot overføring av smitte. Minst én gang i løpet av en toårsperiode blir blodbankene sjekket. Iran Aseman Airlines Flight 6895. Iran Aseman Airlines Flight 6895 var en flyulykke som fant sted 24. august 2008 i Bisjkek i Kirgisistan. Et fly fra Itek Air drevet av Iran Aseman Airlines som skulle til Mahrabad lufthavn i Irans hovedstad Teheran styrtet klokken 20.30 lokal tid nær Manas internasjonale lufthavn. De første rapportene gikk ut på at flyet skulle til Mashhad internasjonale lufthavn i Iran, noe som senere viste seg å ikke stemme. Kort tid etter start oppdagde besetningen en alvorlig feil og/eller kabintrykket falt kraftig. Besetningen fortalte kontrolltårnet at de ønsket å returnere til flyplassen de tok av fra. På vei tilbake styrtet flyet om lag to kilometer fra flyplassens rullebane. Blant de omkomne var ti medlemmer av et volleyballag fra en videregående skole i den kirgisiske hovedstaden Bisjkek. Iran Aseman Airlines. Iran Aseman Airlines (farsi: هواپیمایی آسمان) er et flyselskap basert i Teheran i Iran. Hovedbasen er Mehrabad internasjonale lufthavn i Teheran, mens mindre baser inkluderer Shiraz internasjonale lufthavn, Mashhad internasjonale lufthavn og Dubai internasjonale lufthavn. Historie. Flyselskapet ble etablert og startet sine operasjoner i 1980. Det eies av Det iranske sivile pensjonsfonds investeringsbyrå og er i ferd med å privatiseres. Selskapet sysselsatte i mars 2007 1 298 personer. ble bygget av GEV i 1917 Gloppen Elektrisitetsverk (GEV) er en tidligere kommunal vannkraftprodusent og kraftleverandør med hovedkontor på Sandane i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Kraftverket ble etablert i 1914 av Gloppen kommune, og startet kraftproduksjon i 1917 etter utbygging av Eidsfossen kraftverk i Eidsfossen i Gloppeelva. Gjennom flere år var GEV et av fylkets største kommunale kraftverk, inntil Sogn og Fjordane Energi AS kjøpte opp selskapet i 2001. Lasse Tømte. Lasse Tømte (født 20. juli 1954) er en norsk lyriker, oversetter og tidligere skuespiller som i 1976 spilte en av hovedrollene i Wam & Vennerøds film "Lasse & Geir". Tømte filmdebuterte i 1976 med hovedrollen som Geir i det sosialrealistiske ungdomsdramaet "Lasse & Geir". Han har også hatt biroller i "Det tause flertall" (1977) og "Hvem har bestemt...!?" (1978), begge av Wam & Vennerød. Han debuterte som forfatter i 1973 med diktsamlingen "Stjerner- konkret poesi", og har en rekke publiserte utgivelser etter det. Han har også jobbet som oversetter. Knut Pettersen. Knut Pettersen (født 1. desember 1937, død 14. april 2005) var norsk skuespiller, forfatter og manusforfatter, kanskje mest kjent for hovedrollen i den svenske kultfilmen "Misshandlingen" fra 1969 (regi Lasse Forsberg), som vant Guldbaggen i 1970. Han spilte Markus på Baktoberg i den svenske TV-serien "Nybyggarland" (regi Lars Thelestam) i 1972. Han er ellers kjent fra rollen som den tyranniske faren til Lasse i Wam & Vennerøds sosialrealistiske drama "Lasse & Geir" fra 1976. Pettersen ble født i Fyresdal og var utdannet ved Statens Teaterskole. Ved siden av ovennevnte titler var han både medspiller og manusforfatter av den svenske TV-filmen "Fläskfarmen" (regi Lars Molin) fra 1986. Pettersen debuterte som forfatter med "Psykopaten" (Bonniers 1971). I Sverige utga han også "Uppfinningen" (Författarforlaget 1978) og "Patienterna" (Författarförlaget 1979), utgitt i Norge som "Patenten" og "Grisefarmen" (Falken Forlag 1982 og 1983). Senere utga han "Kannibalene" (Falken 1984) og "Syndebukken" (Tiden 1986). I en periode på 1980-tallet var han fast spaltist i den venstreorienterte avisa Friheten. Han var medlem av Den norske Forfatterforening og Norske Dramatikeres Forbund. Pettersen døde 14. april 2005 i Berlin. Han ble 67 år gammel. Gloppen kulturskole. Gloppen kulturskole (nynorsk: Gloppen kulturskule) er en kommunal skole med opplæring innen musikk og kulturelle aktiviteter. Skolen ble etablert i 1974 som den første musikkskolen i Sogn og Fjordane. Fra 1. januar 2002 ble skolen offisielt en kulturskole. Per 2008 hadde skolen 210 elever på vokal- og instrumentopplæring, og 12 elever på kulturtilbudene. Leech Lake indianerreservat. Leech Lake indianerreservat ("Gaa-zagaskwaajimekaag" på Ojibwa) er et indianerreservat som ligger i fylkene Beltrami County, Cass County, Hubbard County og Itasca County litt nord for den midtre delen av amerikanske delstaten Minnesota. Reservatet er landområdet for Leech Lake-gruppen av Ojibwe. I folketellingen i 2000 ble det registrert 10 205 innbyggere, noe som gjør reservatet til det største i delstaten etter folketall. Det er det nest største reservatet etter landområde i delstaten (etter White Earth indianerreservat) med sine 2 518,806 km². Reservatet ville vært det største dersom vannområder også hadde vært medregnet, da over en fjerdedel av området består av innsjøer. De største innsjøene er Leech Lake, Lake Winnibigoshish og Cass Lake. Det totale arealet, inkludert vann, er 3 392,65 km². Kjerneområdene av reservatet ble etablert i henhold til en traktat i 1855, da som tre mindre reservat for Pillager-gruppen av Chippewaindianere og har blitt endret flere ganger siden. Gjennom Indian Reorganization Act i 1934 ble dagens reservat dannet ved en sammenslåing av de tre Pillagergruppene fra reservatene Leech Lake, Cass Lake og Lake Winnibigoshish i tillegg til Lake Superior-gruppen av Chippewaindianere og White Oak Point indianerreservat av Mississippichippewaene. Mesteparten av reservatet er i dag dekket av Chippewa National Forest, og bare en veldig liten andel er eid av stammens medlemmer. Kildeelvene til Mississippielven ved Lake Itasca er også innenfor reservatgrensene, men er en del av Itasca State Park. Rundt 40 innsjøer i området blir brukt til produksjon av villris og områdets innbyggerne produserer mer ris enn noe annet reservat i delstaten. Befolkning. Landsbyene på Leech Lake-reservatet består av elleve mindre samfunn i tillegg til to samfunn som er utenfor reservatet, men som har en betydelig andel medlemmer av Leech Lake-gruppen. Flavius Valerius Severus. Flavius Valerius Severus avbildet på en mynt Valerius Severus (egl. "Flavius Valerius Severus") (død 16. september 307) var romersk keiser 306-307. Han ble i 305 utnevnt til juniorkeiser i tetrarkiet på Galerius’ opfordring sammen med Maximinus. I det indviklede tetrarkiske system rangerede han under Constantius, som leder av den vestlige del av imperiet. Da Constantius derfor uventet døde i 306 sørget Galerius straks for, at Valerius Severus ble seniorkeiser, mens Konstantin blev ny juniorkeiser. Rasende over å blitt forbigått ved valget av ny senior- og juniorkeiser valgte Maxentius, som var sønn avMaximian Herculius å gjøre opprør mot Valerius Severus, og det lykkedes ham og hans far å fange og myrde Valerius Severus i 307. Galerius forsøkte å sette en stopper for optøyene, men mordet resulterte i en borgerkrig, som fikk tetrarkiet til å bryte sammen og i siste ende placerede Konstantin som ny enekeiser. Halm. Halm er den delen av loavlingen (strået) som blir igjen når kornet er tresket fra. Halm består nesten bare av ren cellulose, og har liten næringsverdi. Tidligere ble kornet slått med sigd og ljå, fraktet bort fra jordet og tresket på gården. Halmen var en viktig ressurs og ble benyttet til mange formål. Halmen ble blant annet kuttet opp til hakkels med hakkelsmaskiner, og etter å ha blitt bløtet og blandet med mel, brukt som mindreverdig fôr til dyrene. Etter at selvgående skurtreskere ble benyttet, ble halmen tilbake på åkeren. På grunn av liten verdi og til bry ved jordarbeiding ble den gjerne brent på bakken (halmbrenning). I distrikter med lite husdyr og dermed lite bruk av gjødsel har halmen stor betydning som jordforbedringsmiddel, for å opprettholde det organiske materialet i jorden og bygge opp humus. Halm har igjen fått økt verdi ettersom energiprisene har økt og det har blitt lønnsomt å brenne halmen. Akif Pirinçci. Akif Pirinçci (født 20. oktober 1959 i Istanbul i Tyrkia) er en tysk-tyrkisk forfatter. Pirinçcis familie emigrerte til Tyskland da han var 9 år gammel. Fjorten år gammel skrev han sin første dreiebok for Bayrischen Rundfunk. Kort tid etter mottok han en hørespillpris fra Hessischen Rundfunk. Han studerte deretter ved Wiener Film- und Fernsehakademie og arbeidet som dreiebokforfatter. I 1980 debuterte Pirinçci med "Tränen sind immer das Ende", en kjærlighetsroman for ungdom. Debutboken vakte oppmerksomhet, men sitt internasjonale gjennombrudd fikk forfatteren med sin andre bok, kriminalromanen "Felidae" i 1989. Bokens jeg-person og etterforsker er katten Francis. Den spesielle kombinasjonen høy sjarmfaktor og fabulerende kommentar til nazitiden ble bemerket, og boken ble raskt en internasjonal bestselger. Den er siden oversatt til 17 språk, og ble etterfulgt av ytterligere fem «katte-krim». Pirinçci skrev selv manus til en animert film bygget over boken; "Felidae" (1994) – Tysklands til da mest påkostede tegnefilm. Pirinçci har senere utgitt flere skjønnlitterære bøker. Deriblant "Yin" (1997), en dystopi fra en verden der alle menn er utryddet av et virus. Akif Pirinçci bor og arbeider i Bonn. Thomas Robsahm. Thomas Robsahm (født 29. april 1964) er en prisbelønnet norsk filmregissør, produsent, musiker og skuespiller, sønn av skuespillerparet Margrete Robsahm og Ugo Tognazzi og nevø til den tidligere skuespilleren Fred Robsahm. Skuespiller. Robsahm var barne- og ungdomsskuespiller på 1970- og 1980-tallet og medvirket nesten utelukkende i filmer av Wam & Vennerød. Han filmdebuterte 8 år gammel i 1973 i Svend Wams regidebut "Fem døgn i august" og spilte etter det lillebroren til Lasse i ungdomsdramaet "Lasse & Geir" fra 1976. I 1983 spilte han hovedrollen i "Åpen framtid" og i 1985 hadde han en sentral birolle i "Adjø solidaritet". I 1986 hadde han en birolle i" Makaroni Blues", som var hans første film som ikke var laget av Wam & Vennerød. Senere spilte han i sin egen kortfilmdebut "Pistolklubben" fra 1987 og i spillefilmdebuten "Svarte Pantere" fra 1992. Bak kamera begynte Robsahm å arbeide fulltid allerede som 17-åring på produksjonen "Leve sitt liv" med Wenche Foss. Senere jobbet han som script, regiassistent, klippeassistent, produksjonsmedarbeider og lanseringskonsulent. Regi. Etter å ha både regissert og spilt i kortfilmene "Pistolklubben" i 1987 og "Dyrenes dans" i 1989, debuterte han som regissør i 1992 med spillefilmen "Svarte pantere". Han hadde også manus og var produsent for filmen. Han har etter det regissert filmer som "Myggen" (1996), "S.O.S." (1999), "Det største i verden" (2001), "Folk flest bor i Kina" (2002), "Moderne Slaveri" (2009). Han har også vært produsent på en rekke kinofilmer, blant dem "Thranes metode" (1998), "Dei mjuke hendene" (1998), "Kroppen Min" (2002), "Ungdommens råskap" (2004) og "Engelen" (2009). I 1993/94 jobbet han i U-redaksjonen i NRK og hadde blant annet regien på "Lik meg når jeg er teit" med og av Henrik Mestad. Han har laget musikkvideoer for artister som D'Sound, Clawfinger, Herborg Kråkevik, Rebekka Karijord og Haddy N'jie. Produsent. Robsahm eier produksjonsselskapet Speranza sammen med Margreth Olin. Selskapet ble dannet av Robsahm i 1995. Foruten alle filmene til Olin har Robsahm produsert filmer av Solveig Melkeraaen, Jannicke Systad Jacobsen, Unni Straume, Maria Warsinski, Maria Sødahl, Marit Åslein, Tina Davis, Ingvill Giske, Ole Jakob Andersen m.fl. Fra våren 2009 har Robsahm jobbet som spillefilmkonsulent i Norsk Filminstitutt. Han har gitt tilskudd til bl.a. Oslo 31. august, Jørgen+Anne=Sant, Keepern til Liverpool, Kompani Orheim, Fjellet, Sønner av Norge, Hjem til jul og Babycall. Musiker. Han er også musiker og komponist i bandet White Lord Jesus, som har utgitt kassetten "Amen" (1984) og CD-ene "White Lord Jesus" (2005) og "...into that good night" (2008). I tillegg er han soloartist med diverse gjestevokalister, blant annet Haddy N'jie. Han laget filmmusikk til filmene Engelen (2009) og Moderne Slaveri (med Trond Bjerknæs, 2009). Fra 2011 med i bandet Neonato sammen med Bård Torstensen (Clawfinger) og Tom Rudi Torjussen (Jim Stärk, Okavango). Lager filmer og er medkomponist og medprodusent. Spiller tangentinstrumenter. Priser. Robsahm har vunnet fem Amanda-priser, to som regissør og tre som produsent. I 2000 vant han Amandaprisen for beste film for spillefilmen "S.O.S.". Den ble nominert i alt fire kategorier. I 2001 vant han publikumsprisen for samme film ved Milano International Film Festival. Han vant sin andre Amanda som regissør i 2009 for "Moderne Slaveri". Hans første dokumentar "Dyrenes Dans" vant Terje Vigen-prisen ved kortfilmfestivalen i Grimstad i 1990. Han har også vunnet tre Gullruten og internasjonale priser som produsent og/eller regissør. Interkommunalt arkiv. Interkommunalt arkiv er selvstendige interkommunale selskaper som yter ulike arkivrelaterte tjenester for sine eiere. Navnene blir vanligvis forkortet "IKA" og som oftest etterfulgt av navnet på fylket institusjonen dekker (eks. IKA Rogaland, IKA Vest-Agder) Interkommunale arkiver er som regel organisert etter Lov om interkommunale selskaper eller etter Kommuneloven. Et IKA kan dekke et eller flere fylker, og bortsett fra Akershus fins det IKA-er som dekker alle landets fylker. IKA har vanligvis to hovedoppgaver: rådgivning innen moderne arkivdanning for eiere, og depotoppgaver. Rådgivningstjenesten dekker de fleste aspekter ved moderne arkivdanning, så som arkivplanlegging og innkjøp og konfigurering av sak/arkivsystemer. Arkivplanlegging omfatter blant annet utarbeidelse av lokalt regelverk, rutiner, registrering av arkivenes innhold og oppbygging og dokumentering av elektroniske arkivsystemer. Depotoppgaver innebærer blant annet mottak, kontroll og oppbevaring av eldre/avsluttede arkiver, tilgjengeliggjøring og formidling fra arkivene. De fleste IKA'er tilbyr depottjenester både for arkiver produsert i papirformat og arkiver produsert i elektronisk form. Etter hvert som fullelektroniske saksarkiver innføres i kommunene vil det bli større behov for spesialkompetanse for å ta vare på og tilgjengeliggjøre digitalt arkivmateriale, og slik kompetanse kan ikke bygges opp i alle små kommuner i landet. Interkommunale arkiv har en sentral rolle i oppbygging av slik kompetanse. IKA sin økonomi er i hovedsak bygget opp rundt årlige bidrag fra samtlige eiere, ofte beregnet ut fra innbyggertall i kommunene. Representantskapet er etter Lov om interkommunale selskaper IKAs høyeste myndighet. Her deltar alle eierkommunene. Representantskapet velger et et styre som har ansvaret for den daglige driften i selskapet. Selv om IKA er selvstendige selskaper er de kjent for sitt faglige samarbeid på alle fagområder. Helt siden opprettelsen av de første IKA'en har de gjennom formelt og uformelt samarbeid utviklet høy kompetanse innen sine fagfelt. Formelle samarbeid inkluderer, tidsskriftet og tyngre faglige prosjektsamarbeid (f.eks.). Ź. Ź eller ź ("Z" med akutt aksent) er den 31. og nest-siste bokstaven i det polske alfabetet, plassert mellom "Z" og "Ž". Den representerer lyden, en stemt, alveolopalatal frikativ. Z 02 Hake. Haken er den nederste delen av et ansikt, plassert under munnen. En kløft i haken (som på bildet) er genetisk arvelig og styres av et dominant gen. Moldovas riksvåpen. Moldovas riksvåpen er et todelt rødt og blått våpenskjold med et gull uroksehode med en gull åttetakket stjerne mellom hornene, gull rose og gull skråstilt halvmåne, gull innrammet. Omkring skjoldet en ørn i naturfarger som holder et kors i nebbet, et gull septer i høyre klo og en grønn olivengren i venstre klo. Ørnen symboliserer folkets latinske opprinnelse. Våpenet i sin nåværende form ble antatt 1994. Våpenet er opprinnelig fra 15. århundres Fyrstedømmet Moldova, med en sol istedet for rosen. Sol og måne er symboler hentet fra antikke dakiske mynter. Der åttetakkede stjernen er tolket som et gammelt dakisk visdomssymbol. Uroksens hode er fra det bessarabiske våpenet. Moldovske SSR. Den moldovske sosialistiske sovjetrepublikks riksvåpen var avledet fra Sovjetunionens våpen. Det viser en oppadstigende sol med hammer og sigd, den kommunistiske røde stjerne øverst. Solen er omgitt av en krans av hveteaks, maiskolber, epler og pærer. På båndet som omslynger kransen står det "Proletarer i alle land, foren dere" på russisk ("Пролетарь дин тоате цэриле, униць-вэ!")og moldovisk ("Proletari din toate țările, uniți-vă!"). Kiryllisk RSSM står for "Република Советикэ Сочиалистэ Молдовеняскэ", republikkens navn. Våpenet er videreført i modifisert form av republikken Transnistria. Likelønn. Likelønn er et norsk begrep, som refererer til en ønsket tilstand der kvinner tjener like mye som menn. Selv om «lik lønn for likt arbeid» lenge har vært et lovfestet prinsipp i Norge, tjener kvinner, sett under ett, fremdeles mindre enn menn, sett under ett. Kvinners regulativlønn (korrigert for bonuser/provisjon og overtidsgodtgjørelse) utgjør i gjennomsnitt ca 88 prosent av mannens, mens den ukorrigerte gjennomsnittslønnen for kvinner utgjør ca 85 prosent av mannens. Siden menns lønnsfordeling er langt skjevere enn kvinners kan median være et vel så godt mål som gjennomsnittet. Med dette målet øker kvinners ukorrigerte lønn som andel av menns til 92 prosent. Årsaken til lønnsgapet ligger i at menn i større grad enn kvinner jobber i sektorer, yrker og bransjer med høyere lønn. Når menn og kvinner har de samme individuelle ressurser og egenskaper, når de arbeider i samme bransje, sektor, yrke og bedrift, og når de i tillegg har samme lederansvar, blir lønnsgapet tilnærmet lik null. Regjeringen har nedsatt Likelønnskommisjonen med Anne Enger som leder. Den fremla seks forslag til tiltak i februar 2008. Høringsfristen har blitt utsatt til 1. oktober 2008. Ett av forslagets vesentligste tiltak er en likelønnspott på tre milliarder kroner til kvinnedominerte yrker i offentlig sektor. En forutsetning er at det blir skapt en avtale mellom partene om at lønnsveksten som finner sted i offentlig sektor kan være høyere enn den i privat sektor, samt at nye relative lønnsforhold mellom grupper ikke utløser krav om kompensasjon. Monacos riksvåpen. Fyrst Albert IIs våpen tilsvarer Monacos riksvåpen. Våpenet er gått i arv uendret siden 1858. Våpenskjoldet er sølv og rødt rutemønstret, omrammet av en hermelinforet kappe. Skjoldholderne er fransiskaner-munker. De symboliserer hvordan Monaco ble erobret i 1297, da François Grimaldi inntok byen ved soldater som var utkledd som munker, med sverd skjult under kappene. Kransen omkring skjoldet representerer St. Charles-ordenen. På banneret under skjoldet huset Grimaldis motto "Deo Juvante", latin for «Ved Guds hjelp». P3 Sessions. P3 Sessions er et norsk radioprogram på NRK P3 som overfører egenproduserte konserter på direkten. Premieren fant sted høsten 2003. På fem år har den avholdt mer enn femti konserter med for eksempel Dimmu Borgir, Kaizers Orchestra, Raga Rockers, Bigbang, Travis samt Håkan Hellström. P3 Sessions har gjennomsnittlig om lag 100 000 lyttere. Elisabeth Ferner. Elisabeth Ferner (født 30. mars 1969 i Oslo) er datter av prinsesse Astrid, fru Ferner og Johan Martin Ferner. Hun ble døpt 30. mai 1969 i Holmenkollen kapell og ble båret til dåpen av kronprinsesse Sonja. Hun giftet seg i Ris kirke i Oslo den 3. oktober 1992 med Tom Beckman, og tok navnet "Elisabeth Ferner Beckman". De fikk en sønn i 1999. I 2004 ble paret skilt. Ajer videregående skole. Ajer videregående skole var en skole i Hamar, som ble grunnlagt i 1938 under navnet Hamar handelsgymnasium. Den ble slått sammen med Hamar Katedralskole i 2004. Skolen lå i bydelen med samme navn – Ajer – og ble bygget om da storskolen ble bygget i 2007/2008. I dag ligger "teknologibygget" der Ajer videregående lå før. Bygningen er lærested for yrkesfagene Teknikk og industriell produksjon og Elektrofag. Elevene i teknologibygget deler kantine og bibliotek med de andre studieretningene, men har i stor grad sine fag i sitt bygg. Nybygget og Teknologibygget er knyttet sammen av en gang over bakken. Ikke langt fra Ajer, og i andre enden av det lange Nybygget, lå skolebygningen som Katedralskolen brukte mellom 1968 til 2007. Ajer videregående tok i sin tid over bygningen etter Hamar Handelsskole. Kjente elever. Svein-Erik Edvartsen (f. 1979), fotball- og ishockey-dommer HTC Touch Diamond. HTC Touch Diamond (P3700) er en Windows Mobile-basert telefon fra HTC. Ulikt andre modeller fra HTC har den systemet TouchFLO 3D. HTC Touch Diamond er en konkurent til blant annet iPhone fra Apple. TouchFLO 3D. TouchFLO 3D er et helt eget brukergrensesnitt designet av HTC. TouchFLO 3D er oppfølgeren til TouchFLO som ble brukt på HTCs Touchserie. TouchFLO 3D er brukt på HTC Touch Diamond, HTC Touch Pro og HTC Touch HD. TouchFLO 3D gir brukere et unikt grensesnitt med menyer for meldinger, væroppdateringer, epost, programmer, internett med mer. Brukere navigerer seg rundt i menyene ved hjelp av enten å dra fingeren fort forbi skjermen, ved å røre ved ikonene på bunn eller ved å dra fingeren mellom disse ikonene på bunnen av skjermen. Touch Diamond Dagny (oljefelt). Dagny er et norsk oljefelt om lag ti kilometer fra Sleipner Vest. Det ble oppdaget som gassfelt i 1978. I 2008 har StatoilHydro foretatt boringer under gassfeltet og funnet store forekomster av olje. Sammenlagt utvinnbart volum blir anslått til 100–125 oljeekvivalenter. Paul René Roestad. Paul René Roestad (født 4. juli 1948) er en norsk filmfotograf. Roestad debuterte som B-filmfotograf i 1974 på musikalfilmen "Ungen". Han var Wam & Vennerøds sjeffotograf på 1970-tallet, med foto på filmer som "Lasse & Geir" (1976), "Det tause flertall" (1977), "Hvem har bestemt...!?" (1978), "Svartere enn natten" (1979) og "Liv & død" (1980). Han har også vært fotograf på flere av Vibeke Løkkebergs filmer. Han har videre hatt foto på filmer som blant annet "Flaggermusvinger" (1992) og "Jomfruene i Riga" (1996). Etter millenniumskiftet har han vært redaktør for "jobbfeber.no". Han var Generalsekretær i IMAGO fra 2003 til 2008, men fortsatte som styremedlem. Roestad er født i Oslo, men oppvokst på Kråkerøy i Fredrikstad. Léon Degrelle. Léon Joseph Marie Ignace Degrelle (født 15. juni 1906 i Bouillon, Belgia, død 31. mars 1994 i Málaga, Spania) var en belgisk høyreekstrem journalist og forfatter. Han grunnla og ledet den fascistiske Rex-bevegelsen og ble senere offiser i Waffen-SS på Østfronten. Han ble dømt til døden in absentia 1944, flyktet via Danmark og Norge til Spania, der han fikk varig opphold. Stillehavets Grand Prix. Stillehavets Grand Prix var et Formel 1-løp som i ble kjørt 2 ganger på Tanaka International Aida circuit i Japan. Michael Schumacher vant løpet begge gangene det ble kjørt. Mike Jones. Michael J. Jones (født 18. april 1968) er en engelsk fotballdommer. Jones har dømt i Football League siden 1997 der hans første kamp var i Football League Two med kampen mellom Mansfield Town og Hull City. I 2008 ble Mike Jones en av to nye Premier League-dommere. Den andre er Stuart Attwell. Han har dømt 32 kamper i Premier League. Nederlands riksvåpen. Nederlands riksvåpen er det samme som monarkens personlige våpen, med unntak av den kongelige kappen. Selve våpenskjoldet har fulgt det nåværende kongehuset siden hertug Walram II av Nassau (1220-1276). Riksvåpenet er beholdt uendret siden 1813. Adsjaria. Adsjaria (georgisk: აჭარა, "Atjara") er en autonom republikk i sørvest Georgia, grunnlagt 13. oktober 1921. Republikken hadde 376 016 innbyggere i år 2002. Hovedstad i Adsjaria er Batumi. Adsjaria er et populært turistmål. I det subtropiske klimaet dyrkes blant annet sitrusfrukter og te. Ulysses (romsonde). Ulysses på toppen av PAM-S og IUS kombinasjon Illustrasjon av Ulysses etter avgang Ulysses er en romsonde som ble sendt av sted fra romferjen Discovery i oktober 1990. Formålet var å undersøke solens poler, herunder solvinden og magnetfeltet. Ferden er nå nesten ferdig, fordi sondens batterier nesten er oppbrukt. Men man ville gjerne hatt sonden litt til, fordi det er ennå er meget vi ikke vet om Solen. Needles (California). Needles beliggenhet i San Bernardino County Needles (mojave: "ʼAha Kuloh") er en by på vestbredden av elva Colorado i San Bernardino County i California. Byen ligger i Mojave Valley, som strekker seg over grensa mellom California og Arizona. Innbyggertallet var 4 830 ved folketellingen i 2000, og ble anslått til 5 700 i 2008. Byen ble grunnlagt i 1883, i forbindelse med byggingen av jernbanen som her passerer over Colorado-elva. Den er oppkalt etter «The Needles», en gruppe piggete fjelltopper på Arizona-siden av elva. Det er en relativt stor mohave-befolkning i byen, dog ikke en majoritet. Hovedveien Interstate 40 passerer forbi byen. Byen har ørkenklima, med ekstremt varme somre og temperaturer på nærmere 50°C. Trond Bjørnenak. Trond Bjørnenak (født 31. januar 1964) er en norsk siviløkonom, professor og forfatter av lærebøker. Han er ansatt ved NHH i Bergen og 20% ved UiA i Grimstad. Mars Pathfinder. Mars PathFinder, som ble sendt avgårde den 4. desember 1996 av den amerikanske romfartsorganisasjonen, NASA, var den første ekspedisjon som fikk satt ned en robot på Mars. Etter en reise på 7 måneder landet roboten Sojourner på Mars den 4. juli 1997. Underveis til Mars ble romfartøyets kurs justeret fire ganger, nemlig den 10. januar, 3. februar, 6. mai og 25. juni. Senere har Spirit og Opportunity gjentatt suksessen. Sør-Afrikas Grand Prix. Sør-Afrikas Grand Prix var et Formel 1-løp som i 1962-1963 og 1965 ble arrangert på Prince George Circuit. Fra 1967-1985 og i 1992 og 1993 ble løpet kjørt på Kyalami Circuit. Totalt ble det kjørt 23 ganger, tre på Prince George Circuit og 20 på Kyalami Circuit. Vinnere av Sør-Afrikas Grand Prix. "Løp markert med rosa bakgrunn var ikke en del av Formel 1-verdensmesterskapet." Republikken Makedonias riksvåpen. Republikken Makedonias riksvåpen ble antatt 27. juli 1946 som Folkerepublikken Makedonias emblem, og er fortsatt i bruk etter republikkens uavhengighet fra Jugoslavia 1991. Riksvåpenet er utformet etter mønster av Sovjetunionens riksvåpen og er ikke-heraldisk. Våpenet viser en oppadstigende sol over et landskap av fjell og sjø. Øverst kommunismes femtakkete røde stjerne. Landskapet er omkranset av hveteaks, tobakksblader og valmueknopper, knyttet sammen med et bånd brodert i tradisjonelt makedonsk mønster. Forslag om å fornye riksvåpenet har foreløpig ikke ført fram. Et utkast fra 1992 er et rødt skjold med gull løve. Forslaget ble avvist fordi Partiene i nasjonalforsamlingen har blitt enig om fortsatt å benytte det gamle våpenet inntil enighet om et skifte er oppnådd. I en periode ble riksvåpenet fjernet fra landets pass, men i 2007 ble det uforandrede våpenet fra den Jugoslaviske sosialistrepublikken Makedonia gjenopptrykket. Azizabad-luftangrepet. Azizabad luftangrepet fant sted fredag den 22. august 2008 i landsbyen Azizabad, som ligger i Shindand-distriktet i Herat-provinsen i Afghanistan. Rundt 90 sivile, 60 barn og 30 voksne, ble drept under angrepet og en rekke bygninger i landsbyen, ble truffet eller ødelagt. En Taliban-kommandant var det planlagte målet for luftangrepet. Oppsummering av begivenheter. Afghanske og koalitions-styrker var i gang med en operasjon i området i jakten på en Taliban-kommandant ved navn Mullah Siddiq. Angrepet på Azizabad ble satt i gang da etterretning indikerte at Siddiq var i landsbyen. I stedet for å sende sivile agenter inn for å bekrefte dette besluttet koalisjonstyrkenes kommandant å tilkalle flyet. En stor forsamling av sivile hadde denne dagen satt hverandre i stevne i Azizabad for å minnes en nylig avdød lokal leder. Anslått 90 mennesker drept og mange hjem ble ødelagt, ifølge vitner i en rapport som ble gjort av den afghanske regjering, og som ble bekreftet av United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA), ledet av Kai Eide. Angrepet ble utført av et amerikansk AC-130 fly for bakkeangrep. Azizabad-beboere. Dagen etter angrepet, lørdag den 23. august 2008, organiserte landsbyboerne en demonstrasjon rettet mot de afghanske troppene som var blitt utstasjonert i Azizabad for å dele ut mat og andre fornødenheter. Adskillige mennesker ble såret under en konfrontasjon mellom beboere og soldatene. Episoden truer med å drive kile inn mellom allierte. Den afghanske regjeringen er oppsatt på at få innført ytterligere begrensninger i bruken av slike luftangrep da disse gjentatte feilene, snarere enn å vinne «hjertene og sinnene», risikerer å tape dem alle. Amerikanske talsmenn fastholder at flertallet av de drepte var opprørere, noe president Hamid Karzais talsmann Humayun Hamidzada avviste. NATOs øverste talsmann i Afghanistan, brigadegeneral Richard Blanchette, har varslet en felles gransking som representanter fra NATO, amerikanske styrker og afghanske myndigheter deltar. Dette blir avvist fra afghansk side. Christen Kold. Christen Mikkelsen Kold (født 29. mars 1816 i Thisted i Danmark, død 6. april 1870 i Hjallese ved Odense) var en dansk lærer, som var pioner for folkehøyskolebevegelsen. Kold kom fra et fattig hjem, hvor særlig moren hadde innflytelse på barna, men hvor han fikk en sterk åndelig påvirkning. Han kom tidlig ut i virksomhet, først som skolelærer og siden som huslærer. I 1834 ble han med meget få forkunnskaper opptatt som elev ved Snedsted seminarium. Her sluttet han seg til læreren P. K. Algreen, som særlig forsøkte å påvirke elevene i kristen retning, for eksempel ved å holde små oppbyggelige forsamlinger. Kold deltok ved disse, og da han samtidig fikk han høre den fynske lekpredikanten Peter Larsen Skræppenborg, ble troslivet vakt i ham. Kort etter fikk han lese Ingemanns historiske romaner, som vakte stor begeistring hos ham; han ble henrykt over Danmarks historie. Han gikk ut av seminaret i 1836, og ble huslærer ved Solbjerg prestegård. Året etter ble han skolelærer i Østerjølby på Mors, men fikk ikke fast ansettelse, fordi han var for sterkt opptatt av religiøse forsamlinger. Han dro så til Sønderjylland, hvor han ble huslærer i forskjellige familier i Forballum. Det var her han erfarte at undervisningen var mest effektiv når den ble meddelt ved muntlig fortelling, og ikke ved leksepugging. Elevene var glade for Kolds nye undervisningsmåte, men da prost G. Koch kom til inspeksjon, og fant at barna ikke kunne Balles lærebok utenat, klaget han til biskop Tage Müller i Ribe. Da Kold nektet å bruke boken, gikk klagen videre til departementet. Fordi han nektet å bruke læreboken, kunne han heller ikke få arbeid som skolelærer. Istedet reiste han ut som assistent for misjonæren L. D. Hass, som skulle til Lilleasia. Etter ett år som assistent for Hass, og fire år som bokbinder i Smyrna, dro han i 1847 med skip til Trieste. Herfra gikk han hjem til Thisted til fots. Da den første slesvigske krig brøt ut like etterpå, meldt han seg som frivillig, og tilbragte et år i hæren uten å komme i kamp. Deretter ble han huslærer i Søndre Felding, hvor han ble kjent med presten Birkedal. Birkedal ble så begeisret for Kold, at han fikk ham med seg hjem til Ryslinge. I prestegården i Ryslinge grunnla Kold sin høyskole i 1851, idet han samlet 14–15 unge menn til undervisninge. Dette var begynnelsen til folkehøyskolene, som skulle sette dype spor i dansk åndsliv. I 1853 flyttet han skolen til Dalby ved Kjerteminde. Her opprettet han også en barneskole, som ble mønsteret for alle senere grundtvigske friskoler. I 1862 flyttet han igjen til en større bygning i Hjallese. Året etter ble skolen også åpnet for jenter. På skolen sin holdt Kold undervisning for gutter i fem måneder om vinteren, mens han underviste jentene i tre måneder om sommeren. Undervisningen var utelukkende muntlig, og det var svært få fag: bibelhistorie, fedrelandshistorie og verdenshistorie, geografi, litt skriving og regning. Hver time begynte med sang. Prestfjorden. Prestfjorden er en fjord mellom Langøya i øst og Skogsøya i vest i Øksnes kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 9,5 km sørover langs østsiden av Skogsøya til Reinøya. Fjorden starter på sørsiden av Gåsøya i nord. Høydalen er ei bygd som ligger på østsiden av fjorden, og litt lenger sør ligger tettstedet Myre, som er administrasjonssenteret i Øksnes kommune. Tettstedet ligger delvis på Sommarøya som ligger i fjorden. På Skogsøya er det få bosetninger langs fjorden. I sør holder fjorden fram til Steinlandsfjorden og Romsetfjorden. Vangestadloftet. VangestadloftetFra baksidenVangestadloftet er et middelalderloft på gården Nordre Vangestad i Flesberg i Numedalen. Det er bygd ca 1300. Her er det benyttet både findalslaft og raulandslaft. Det har opprinnelig vært soverom i 2. etasje. Loftet har sval på fire sider. Det er inngangsportaler i begge etasjene. På portalen i 2. eatsje er det et utskåret mannshode og to ormer. Dette skal kanskje forestille «Gunnar i ormegården» (jf. Sigurd Fåvnesbane). Ramah Navajo indianerreservat. Ramah Navajo indianerreservat er et indianerreservat for Navajo-stammen og er en ikke-sammenhengende del av Navajo Nation. Reservatet ligger i deler av fylkene Cibola County og McKinley County i den amerikanske delstaten New Mexico, rett øst-sørøst for Zuni-indianerreservatet. Landarealet er 597,445 km², og over 95 % av dette er avsatt som tilsynsområde utenfor reservatet. Folketellingen i 2000 registrerte en befolkning på 2 167. Reservatets areal utgjør mindre enn 1% av Navajo Nations totale areal. Friganisme. Friganisme er en livsstil basert på begrenset deltakelse i den konvensjonelle (penge-)økonomi og minimalt forbruk av ressurser, og rettet mot kjøp-og-kast-samfunnet. Friganere omfavner samfunnet, generøsitet, sosial utfordring, frihet, samarbeid og deling i opposisjon til et samfunn basert på sløseri, moralsk apati, konkurranse, konformitet og grådighet. Friganere samler inn og spiser (eller gir bort eller bytter) mat som er kastet pga. utgått holdbarhetsdato, skadet emballasje eller av andre årsaker, men som likevel er fullt spiselig og i god stand – kort sagt "frisirkulere" (av engelsk "freecycle", etter mønster av "recycle" = resirkulere). Hos mange friganere omfatter innsamlingene og frisirkuleringen ofte også andre produkter som klær, elektronikk og materialer. Friganismen er en politisk erklæring og drives ikke fordi friganerne er fattige eller hjemløse. Derfor kan tigging neppe kalles en frigansk aktivitet, selv om mange forveksler friganisme med tigging. Friganismen er antikapitalistisk eller iallfall kritisk til kapitalismen. Den har nær tilknytning til miljøbevegelsen (og kan antagelig regnes som en del av denne) og den globaliseringskritiske bevegelsen. Ordet "friganer", engelsk "freegan", er avledet av engelsk "free", gratis, og "vegan", veganer. Friganisme er ikke eksakt definert. En norsk friganer har skrevet at friganisme «handler i praksis om å melde seg mer eller mindre ut av forbrukersamfunnet, og leve av andres overforbruk.»En engelsk frigan-organisasjon definerer friganer noe videre, «en som forsøker å leve enkelt, redusere forbruket og presset på miljøet gjennom f.eks. å resirkulere, dele ressursene og bruke tid på å hjelpe andre». Friganismen skal stort sett ha opphav blant veganere, men en kan ikke sette likhetstegn mellom veganere/vegetarianere og friganere. Friganere mener at livsnødvendigheter som mat, klær, utdannelse og helse skal være tilgjengelig for alle. Det samme fastslår menneskerettsreklæringen***. Butikktyverier godtas av enkelte friganere. Andre mener det er like ufrigansk å stjele som å kjøpe – det fører like mye til overforbruk av ressursene. Hvor mange? Ingen vet engang tilnærmet hvor mange friganere som finnes – dels fordi begrepet er upresist, dels fordi spørsmålet ikke synes å interessere friganerne selv. Svært få regner seg visstnok som friganere, kanskje fordi betegnelsen er lite kjent. Massemediene har stort sett vist minimal interesse for friganismen (den har nødvendigvis knapt interesse for de fleste annonsører). I den grad den overhodet er omtalt, er den gjerne – iallfall i Norge – presentert som spektakulære ekspedisjoner i søppelcontainere. Enkelte elementer av friganismen ser ut til å være alminnelig utbredt. Særlig synes mange å være oppgitt over kasting av matvarer og annet sløseri, noe som også har fått en del omtale i massemediene. Google-søk på "kjøp og kast", "bruk og kast" og "buy and throw" gav henholdsvis 70 700, 849 000 og ca. 15,4 mill. treff pr. november 2010. I mai 2010 sa landbruksminister Lars Peder Brekk, administrerende direktør Sverre Leiro i NorgesGruppen og markedssjef Hans-Jacob Torkildsen i Kirkens Bymisjon, at de ville bygge en matsentral for å kunne gi bort mat som snart går ut på dato – en avgjort frigansk tanke. Mange praktiserer iallfall en delvis frigansk livsstil. At Framtiden i våre hender (FIVH) har ca. 22 000 medlemmer, antyder at interessen er betydelig, selv om FIVH ikke er en erklært frigansk organisasjon. I 2009 kastet norske husholdninger iflg. Statistisk sentralbyrå – for første gang det er ført statistikk – mindre enn året før. Forbruksvolumet holdt seg uendret, mens produksjonen av husholdningssøppel gikk ned fra 434 til 420 kg pr. person. Hvorvidt dette skyldes motstand mot sløseri, eller har sammenheng med den økonomiske situasjonen, er imidlertid uvisst. Friganismen og vegetarbevegelsen. Friganismen skal stort sett ha opphav blant veganere, noe også navnet antyder. Og mange friganere er antagelig også veganere. "Meagafriganerne" (etter engelsk meat=kjøtt), "kjøttfriganere", kan spise eller gi bort kjøttmat som ellers ville ha blitt kastet. Friganere godtar også at kjæledyr som katter og hunder får kjøtt i kosten. Omvendt kan en veganer i teorien godta sløsing og annen anti-frigansk virksomhet. Enkelte veganere kritiserer friganismen fordi den ikke uttrykkelig støtter produsentene av veganvarer. Enkelte andre mener friganismen er for ekstrem. Opprinnelse. Ordet friganer eller på engelsk freegan er en blanding av "gratis" og "vegan". Friganisme startet i midten av 1990-tallet, ut av antiglobalisering- og miljøbevegelsen. Forhistorien: Kampen mot sløsing. Friganisme – i betydningen kamp mot sløsing eller kjøp-og-kast-samfunnet av andre grunner enn egen fattigdom – har vært praktisert lenge. I San Francisco fantes på 1960-tallet en gruppe kalt "Diggers", som samlet inn og gav bort kastet mat. Og iallfall i Norge fantes på 1970-tallet en bred bevegelse mot sløsing og «kjøp-og-kast»-samfunnet – for en stor del, men ikke bare, med basis i deler av miljøbevegelsen. Den manifesterte seg bl.a. i Forbrukerrådets Aksjon mot sløsing, publikasjonene fra Gammeldonaldismens Venner – og fremfor alt i Framtiden i våre hender (FIVH), særlig de første årgangene av medlemsbladet "Ny livsstil". Men også senere har Framtiden i våre hender tatt kraftige oppgjør med sløseriet, og bevegelsen legger stor vekt på å få ned forbruket i rike land som Norge. Også Norges Naturvernforbund,Natur og Ungdom og punkbandet Bad Religion er blant dem som tidvis har engasjert seg i kampen mot sløsing. Lomsjøen. Lomsjøen er en innsjø i Søndre Land kommune i Oppland fylke. Sjøen er demmet opp i sørøst, hvor Lomsdalselva renner mot Randsfjorden. Demningene har vært brukt i tømmerfløting, og mange hytter i området har tidligere vært brukt av skogbruksarbeidere. Lomsjøen huser abbor, ørret, sik, og ørekyte. Martín Cáceres. José Martín Cáceres Silva (født 7. april 1987 i Montevideo) er en uruguayansk fotballspiller, som spiller for den italienske storklubben Juventus. Han er opprinnelig en midtstopper, men siden han har stor fart, angrepsvilje og gode innlegg gjør han det mer en bra på både høyre og venstre back. Caceres har tidligere spilt for den spanske klubben Villarreal, men ble utlånt til Recreativo de Huelva i 2007/08-sesongen. Caceres ble kjøpt av Barcelona før 2008/09-sesongen og regnes som en av Europas mest talentfulle forsvarsspillere. "Pelado" er fysisk sterk og rask, noe som gjør han til vrien spiller å møte én mot én. Han er også god lufta, og er absolutt i stand til å score mål, ikke bare forhindre dem. Erling Lindahl. Erling Lindahl (født 23. juni 1903 i Bergen, død 8. august 1973) var en norsk skuespiller og instruktør. Lindahl debuterte i 1933 på Den Nationale Scene. Han medvirket i flere filmer og var ved flere teaterscener. Han hadde flere store karakterroller. Han var hyppig benyttet i radioteatret. Fra 1967 til sin død i 1973 var Erling Lindahl ved Riksteatret. Sojourner. Sojourner er en sekshjulet farkost som er 65 cm lang, 48 cm bred, 30 cm høy og veier 10.5 kg. Høyeste hastighet var en centimeter per sekund. Den fungerte i 83 marsdøgn og sendte på denne tiden 550 bilder tilbake till Jorden. Den gjorde også 16 materialprøver på ulike plasser rundt landingsstedet. Kjetil Iden. Kjetil Iden (født 6. august 1972) er en norsk journalist i TV 2. Iden er utdannet cand. mag. fra Universitetet i Bergen, Københavns Universitet og Høgskulen i Volda, med blant annet engelsk, sammenlignende politikk og fjernsynsfag i fagkretsen. Han er ansatt som reporter i TV 2s utenriksavdeling. Iden er også en av flere programledere i TV 2 Nyhetskanalens utenriksmagasin «Korrespondenten». Han har blant annet dekket flere internasjonale nyheter, som McCann-saken, jordskjelvet i Sichuan-provinsen i Kina 12. mai 2008, krigen mellom Russland og Georgia i august 2008, samt minnemarkeringen for Michael Jackson, og konflikten mellom Sudan og Sør-Sudan. Sammen med TV 2s Elin Sørsdahl, var Iden i januar 2010 i Haiti og dekket jordskjelvet der. Odd Grann. Odd Grann (født 30. juli 1932 i Skedsmo) er tidligere generalsekretær i Norges Røde Kors (1981–1991), Libertas (1976–1981) og Norges Varemesse (til 1976). Han har etter yrkeskarrieren engasjert seg for Seniorsaken. Grann har tidligere arbeidet i Norges Varemesse, Libertas og FN. Han har vært frimurer i mer enn 50 år og har i boken «Påvirket» skrevet om sin tid i frimureriet. Han er en mye brukt foredragsholder og kåsør. Grann ble gift i 1957 og har tre barn. Ņ. Ņ eller ņ ("N" med cedille) er den 22. bokstaven i det latviske alfabetet, mellom "N" og "O". På latvisk, representerer en cedille palatalisering, så bokstaven representerer lyden. "Ņ", må ikke forveksles med bokstaven ŋ, som brukes, bl.a. på samisk. Se også. N 08 Europavei 442. Europavei 442 går mellom Karlovy Vary i Tsjekkia og Žilina i Slovakia. Veiens lengde er 590 km. Trasé fastlagt av UNECE: Karlovy Vary – Teplice – Turnov – Hradec Králové – Olomouc – Žilina. Diett. Diett er et begrep i kosthold og ernæring. Må ikke forveksles med engelsk '. Hohenzollern (slott). Hohenzollern (tysk: "Burg Hohenzollern") er et slott som ligger omtrent 50 kilometer sør for Stuttgart i Tyskland. Slottet regnes for å være hjemstedet til fyrstehuset Hohenzollern, som kom til makten i middelalderen og regjerte i Preussen og Brandenburg fram til slutten av første verdenskrig. Slottet er plassert på toppen av Berg Hohenzollern, 855 m. o. h. ved Hechingen i Schwäbische Alb. Slottet ble bygget i begynnelsen av det 11. århundre, men ble ødelagt i 1423 etter en 10 måneders beleiring av de frie rikssteder i Schwaben. Et nytt slott ble oppført fra 1454 til 1461 og fungerte som tilfluktssted for Hohenzollernslekten under blant annet trettiårskrigen. Et tredje slott ble oppført fra 1846 til 1867 av Fredrik Vilhelm IV av Preussen i engelsk nygotisk stil med inspirasjon fra slottene i Loire. Familien bodde på slottet fram til 1945. Europavei 551. Europavei 551 går mellom Ceské Budějovice og Humpolec i Tsjekkia. Veiens lengde er rundt 110 km. Longwy. Longwy er en by og kommune i departementet Meurthe-et-Moselle i regionen Lorraine nord-øst i Frankrike. Longwy ble grunnlagt i 1679. Næringslivet består av produksjon og eksport av jern og stål. Nordfinsk storferase. Nordfinsk storferase er en gammel, finsk kurase. På finsk er betegnelsen Pohjoissuomenkarja eller Lapinlehmä. Rasen stammer fra det opprinnelige feet i Nord-Finland. Nordfinsk storferase var tidligere slått sammen med Vestfinsk storferase gjennom en felles stambok. Nordfinsk storferase blir imidlertid nå avlet på som en egen rase. De siste årene har rasen blitt krysset med Svensk fjällras. Det er registrert 220 dyr av Nordfinsk storferase. Det finnes en bevaringsbesetning for rasen i Pelso fengselsgård, Vaala. Gjennomsnittlig årsavdrått er på ca 4000 kg. Dyra er hvite og vanligvis kollete. Ferdinand II av De to Sicilier. Ferdinand II av De to Sicilier Ferdinand II Karl (it. "Ferdinando Carlo"; født 12. januar 1810 i Palermo, død 22. mai 1859 i Caserta) var konge av De to Sicilier fra 8. november 1830 til sin død i 1859. Familie. Ferdinand var sønn av kong Frans I av De to Sicilier og Maria Isabella av Spania. Hans besteforeldre på sverdsiden var kong Ferdinand I av De to Sicilier og Marie Karoline av Østerrike. På morssiden var hans besteforeldre Karl IV av Spania og Maria Luisa av Parma. Ferdinand I og Karl IV var brødre; begge var sønner av Karl III av Spania og Maria Amalia av Sachsen. Tidlig styre. De første årene var Ferdinand II en ganske populær konge. Etter å ha besteget tronen gav han et amnesti og gav nye regler for finansvesenet. Han avskjediget upopulære embedsmenn, opphevet de tyngende jaktprivilegiene, slapp kornhandelen fri, forbedret hæren og interesserte seg sterkt for offentlige byggeprosjekter. På den annen side slo han hardt ned på liberale bestrebelser. For å beskytte monarkiet organiserte han en dyr militærmakt. Under Ferdinands styre kom det til en rekke sammensvergelser, og som resultat opprettet kongen et vidt forgrenet spionasje- og politisystem. Revolusjonene i 1848. I september 1847 brøt det ut opptøyer i Reggio Calabria og Messina, som ble slått ned av miitæret. 12. januar 1848 brøt det ut et nytt opprør i Palermo, som raskt spredte seg til resten av Sicilia Etter lignende opptøyer i Salerno, sør for Napoli, og i Cilento-regionen, så kongen seg nødt til å gi etter for kravet om å gi en forfatning og liberalisere styret sitt. Det ble imidlertid ikke oppnådd enighet om sider ved forfatningen, og ettersom kongen nektet å inngå et kompromiss fortsatte demonstrasjonene i gatene. Til slutt gav Ferdinand hæren ordre om å slå ned opptøyene og oppløste parlamentet 13. mars 1849. Selv om forfatningen aldri ble formelt opphevet, gikk kongen tilbake til en eneveldig regjeringsform. I samme periode gav Ferdinand asyl til pave Pius IX i Gaeta. Paven hadde blitt tvunget til å forlate Roma midlertidig under lignende opptøyer. Samtidig hadde Sicilia erklært seg uavhengig under ledelse av Ruggeru Sèttimu, som erklærte kongen avsatt den 13. april 1848. Som svar på dette sendte kongen 20 000 soldater til Sicilia, under kommando av Carlo Filangieri, for å gjenopprette hans autoritet på øya. Marinefartøyer bombarderte byen Messina i åtte timer, og etter at byen hadde kapitulert drepte soldatene mange sivile, noe gav gav kongen oppnavnet "Re' Bomba" («kong bombe»). Etter ni måneder var motstanden knust, og kongens autoritet gjenopprettet, den 15. mai 1849. Senere år. Mellom 1848 og 1851 førte kong Ferdinands politikk til at mange reiste i eksil. Da Frankrike og Storbritannia i 1856 oppfordret kongen til å legge om politikken for å sikre freden i Italia, gav han så klar beskjed om at han ikke ville akseptere noen innblanding at mye av den diplomatiske kontakten med hans kongerike opphørte. Et attentatforsøk mot Ferdinand den 8. desember 1856 og flere oppstander styrket ham kun i overbevisningen om at hans kurs var den riktige. Han trakk seg tilbake til Caserte, erklærte at Napoli var beleiret og døde 22. mai 1859. Ferdinand ble etterfulgt av sin sønn Frans II av De to Sicilier. Bolsjoj Tsjeremsjan. Bolsjoj Tsjeremsjan (russisk: Большой Черемшан, tatarisk: Олы Чирмешән – "Olı Çirmeşän") er ei elv i Russland. Den er ei venstre sideelv til Volga, og er 336 km lang, med et nedbørfelt på 11 500 km². Den har sitt utspring på Bugulma-Belebejhøydene, og munner ut i Volga nær Dmitrovgrad, på 53 moh. De viktigste sideelvene er Bolsjaja Sultsja og Malyj Tsjeremsjan. Elveløpet er meanderende, med brede elvebredder. Frans I av De to Sicilier. Frans I av De to Sicilier Frans I (it. "Francesco Gennaro Giuseppe"; født 20. august 1777 i Napoli, død 8. november 1830 samme sted) var konge av De to Sicilier fra 4. januar 1825 til sin død i 1830. Han var far til Maria Christina. Biografi. Frans var sønn av kong Ferdinand I av De to Sicilier og erkehertuginne Marie Karoline av Østerrike. Han var nevø av Marie Antoinette og Ludvig XVI av Frankrike. I 1796 ble Frans gift med erkehertuginne Maria Clementina av Østerrike, datter av keiser Leopold II av det tysk-romerske rike. Da hun døde, ble han gift på nytt med sin kusine Maria Isabella av Spania, datter av kong Karl IV av Spania. Etter at huset Bourbon hadde flyktet fra Napoli til Sicilia i 1806, ble faren fratatt makten av kommandanten for de britiske troppene som var stasjonert der, William Bentinck, og Frans ble utnevnt til regent i 1812. Bentick gav også en forfatning for Sicilia. Etter Napoleons fall returnerte kong Ferdinand til Napoli, tilsidesatte den sicilianske konstitusjonen og autonomien, og førte i 1816 sine to kongeriker Napoli og Sicilia sammen i Kongeriket De to Sicilier. Frans fikk etter dette tittelen hertug av Calabria. Mens han fremdeles var kronprins hadde han liberale idéer, og ved utbruddet av revolusjonen i 1820 aksepterte han å bli regent. Etter at han selv besteg tronen i 1825 førte han imidlertid en mer konservativ politikk. Han engasjerte seg ikke spesielt mye i styringen av landet, men overlot mye til rådgivere. Ferdinand I av De to Sicilier. Ferdinand av Napoli og Sicilia Ferdinand som konge av Napoli og Sicilia, ni år gammel, i 1760 Ferdinand I (it. "Ferdinando Antonio Pasquale Giovanni Nepomuceno Serafino Gennaro Benedetto"; født 12. januar 1751 i Napoli, død 4. januar 1825 samme sted) var konge av Kongeriket Napoli (som Ferdinand IV 1759–1806), av Kongeriket Sicilia (som Ferdinand III 1759–1815) og av Kongeriket De to Sicilier (som Ferdinand I 1815/16–1825). Gleicheniaceaefamilien. Gleicheniaceae er en familie av bregner innen ordenen av såkalte «gaffelbregner» "Gleicheniales", som også omfatter to andre familier utfra genetiske ulikheter (Smith el al 2006). Familien har seks slekter med ialt om lag 125 arter. Artene er tropiske og har fossilfunn tilbake til kritt. Bladene er litt ubestemmelige og ofte gaffelformede, og sporene sitter ikke i randen av bladene. Kromosomtallet (x) er mellom 22 og 56. Arter av "Sticherus" har smale, parflikete blader med kamstilte rekker av flikblad. Artene er høytvoksende, gjerne 1 500-3 000 moh. Enkelte forskere har regnet grupper ved navn "Dicranopteridaceae" og "Stromatopteridaceae" som egne familiter, men de anses nå integrert i "Gleicheniaceae". "For en mer omfattende taksonomi, se: Bregneplanter" Fábio da Silva. Fábio Pereira da Silva (født 9. juli 1990 i Petrópolis) er en brasiliansk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Queens Park Rangers FC på utlån fra Manchester United FC. Han debuterte for klubbens førstelag 24. januar 2009, i FA-cupens 4. runde hjemme mot Tottenham Hotspur FC. Fábio måtte gi seg med skade like etter pause. Han kan spille venstre forsvar og venstre midtbane. Han er tvillingbror av lagkameraten Rafael da Silva. Som venstreback ble han toppscorer i en U17-Landslags VM i 2007, han var da også kaptein for Brasil. Fabio ble før han og Rafael da Silva kom til United sett på som et større talent, men har på grunn av skader ikke fått vist seg frem like mye som sin bror. Julienne. Julienne ("à la Julienne") betegner en tilberedningsmåte for mat som går ut på å kutte råvaren i lange, tynne strimler eller staver. Hver bit er gjerne på størrelse med en stor fyrstikk (typisk 3x3 mm). Både tykkelsen og lengden kan varieres etter smak og behag, men den skal være mest mulig ensartet i en og samme rett. Til arbeidet trengs en god kniv, men man kan også «jukse litt» og bruke et såkalt juliennejern eller elektrisk grønnsakkutter med julienneskive. Slike skiver har gjerne dimensjoner fra 2x2 mm og oppover til 10x10 mm. Storhusholdninger kan få de vanligste grønnsakene levert ferdig maskinskåret à la Julienne. Julienne brukes oftest til grønnsaker, men også råvarer av kjøtt og fisk kan tilberedes à la Julienne og er f.eks. velegnet til rask koking i olje (frityr), wok eller til fondue. Metoden er vanligvis brukt for blant annet gulrøtter (Gulrøtter Julienne), poteter som skal stekes i olje (franske poteter / Pommes Frites) eller sellerirot (Céléris Remoulade). Også andre rotgrønnsaker som kålrot, nepe, pastinakk, jordskokk, redikk og rødbeter kan tilberedes à la Julienne, og metoden kan benyttes for fennikel, purreløk, vårløk og sukkererter (belger) samt frukt. Ofte tilsettes stavene i f.eks Juliennesuppe – en suppe laget på grønnsakkraft. Juliennegrønnsaker i form av gulrøtter brukes også som garnityr i f.eks fiske- og skalldyrsupper for å gi farge eller i form av sellerirot for å gi smak. Julienne gir korte koke- og tilberedningstider, trekker til seg mye smak og kan gi den ferdige retten et delikat utseende. Juliennegrønnsakene kan kokes, smørdampes, friteres, stekes, forvelles og avkjøles – i det hele tatt – alle tilberedningsteknikker kan tas i bruk. Julienne som deles videre opp til terninger kalles brunoise. Begrepet julienne kom for første gang på trykk i boken 'Le Cuisinier Royal' fra 1722. Opprinnelsen er uviss, men det antas at begrepet har sammenheng med franskspråklige navn som Jules eller Julien. Bredo Greve (regissør). Bredo Greve (født 17. januar 1939) er en norsk filmregissør. Han er sønn av psykiater Jan Greve og bror til skuespillerinnen Ulrikke Greve. Greve er utdannet cand.mag ved Universitetet i Oslo. Under studietiden ble han gradvis mer film interessert. Han var med å bygge opp Studentersamfunnets Filmutvalg og Oslo Filmklubb. Inspirert av Arnljot Berg og Erik Pierstorff bestemte Greve seg for å satse på filmen. Han jobbet på flere av filmene til Nils R. Müller, blant annet som klippeassistent på "Equilibrium" (1965) og rekvisitør på "Broder Gabrielsen" (1966). Bredo gjorde seg først bemerket på 1960- og 1970-tallet med en rekke kortfilmer, blant annet den satiriske "Operasjon Blodsprøyt" (1966) med lyrikeren Jan Erik Vold i hovedrollen, og "Den fine pelskåpa di" (1977), en protestfilm mot utnyttelsen av dyr i pelsbransjen. Bredos kortfilmer vekket oppsikt, og ble mye brukt i filmklubb sammenheng, særlig populære var filmene på Club 7s filmforum Film7. I ettertid er han er beskrevet som «en av våre mest profilerte kortfilmregissører på 60- 70-tallet med sine lavbudsjettfilmer av særdeles provokatorisk karakter, dog alltid med humor og en viss ironisk distanse». Som uttalt Anarkist skilte Bredo Greve seg ut ideologisk, i forhold til konsensus innen det norske filmmiljøet på 60 – 70 tallet. Og tilforskjell fra det øvrige anarkistmiljøet, hovedsakelig bestående av filmduoen Wam & Vennerød, Gateavisa miljøet og Hjelmsgate 3 kollektivet, kjennetegnes Greves produksjoner i sterkere grad av fremtidspessimisme. Han spillefilmdebuterte i 1976 med "Heksene fra den forstenede skog", en anarkistisk fabel med røtter i en mytisk fortid som ble nektet vist på flere kinoer. I 1978 kom han med den halvdokumentariske lavbudsjettfilmen "Filmens vidunderlige verden", som var en løst strukturert og selvironisk filmessay som blant var annet basert på en hendelse fra Hønefoss i 1976, der kinosjefen hadde nektet oppsetning av hans forrige film, basert på at den undergravde «eiendomsretten og kristendommen». Konflikten mellom demonstranter og kraftutbyggere ved Alta-elven var utgangspunktet for "La elva leve!" i 1980. Filmen var en delvis dokumentarisk og delvis fiktiv filmreportasje som fikk blandet mottakelse og kritikk på grunn av måten den den blandet dokumentar og fiksjon på. Bredo opptrer ofte i sine egne filmer som skuespiller. På 1970-tallet hadde han flere mindre biroller i norske filmer, blant annet i flere av filmduoen Wam & Vennerøds produksjoner. Kjetil Kjelle. Kjetil Rusten Kjelle (født 1951) er en norsk sanger, tekstforfatter, entertainer og lærer fra Valdres og Lillehammer, nå bosatt på Raufoss i Oppland. Kjelle er mest kjent som «OL-fatter'n» (fra Vinter-OL 1994) på Lillehammer, og opphavsmannen bak låta «Heia Norge å, å», som ble skrevet til det norske ishockey-landslaget i 1989, og som fortsatt spilles i radio og på TV. Kjelle har vært vokalist i Band of 60`ties, Jupedalens Pøbb Ensemble og Arne Strømbergs orkester. I dag er han en del av bandet Love Letters, men er også primus motor for musikalsk entertainer-virksomhet i Gjøvik området. Til daglig underviser han ved Gjøvik videregående skole. Reed. Reed (også skrevet Re'") er et tettsted i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Breimsvatnet mot vest i dalføret Breim. Reed var kommunesenter da Breim var egen kommune fra 1886 til 1964. går gjennom Reed, med Byrkjelo fem kilometer mot øst, og kommunesenteret Sandane 13 kilometer mot sørvest. Ved Reed ligger Breim kirke og Reed skole, med kunstgressbanen Reed stadion like ved. Her arrangeres det årlige stafettløpet Breimsstafetten. Det lokale idrettslaget Breim IL, ble etablert i 1917, men er i dag en del av overbygningsklubben Breimsbygda IL. Historie. "Gamle Breim kirke beliggende på gården Hetle ved Breimsvatnet" Kommunesenteret Reed. Reed var et viktig kommunikasjonssenter i Gloppen da den Den Trondhjemske postvei fra 1795 gikk via båt over Breimsvatnet og kom i land ved Rebakken. Reed mistet denne kommunikasjonen da Fylkesbaatane etablerte ruter fra Sandane i 1871. Reed hadde egen bankavdeling og eget postkontor, men disse er nå nedlagt. Hotellkrig. Så tidlig som 1715 var det gjestgiveri og landhandel på Rebakken, bakken mot Breimsvatnet. Den første eier var Kristen Reinholtson Vibdorf. Området hadde også en skysstasjon. Fra 1817 fikk Lars Jacobson Reedbakken (1770–1858) tillatelse til å drive kro på Rebakken, mens hans sønnesønn, Lars Johannesson Reed (1859–1934), førte opp det første hotellet, «Victory». Hans bror, Elias Johannesson Reed (1863–1910), tok over driften av hotellet, og bygde i 1884 nytt hotell. Han ble inspirert av en skotsk turist til å gi hotellet navnet «Gordon Hotell». Hotellmannen Jacob Neumann Hammer hadde hoteller både i Utvik i Stryn og på Skei i Jølster, og bygde sitt tredje hotell på Rebakken, med navnet «Victoria». Reed fikk nå to hoteller med tett beliggenhet, og de måtte slåss for kundene. Hammer kjøpte egen dampbåt, «Victory», for å frakte folk til Reed over Breimsvatnet. Elias Reed kjøpte da dampbåten «Gordon», og de to eierne kjempet for sine overnattingsgjester. Hammer gav seg etter noen år, og solgte i 1899 hotellet «Victoria», som ble flyttet til Sandane (bygget er i dag bolig i Øyravegen 7). «Gordon Hotell» skiftet i nyere tid navn til «Gordon Gjestetun», og drives av familien til Svein Førde, etterkommere etter grunnleggerne. «J.E. Johnsen Landhandel» (etablert i 1902) er en del av Gjestetunet og det originale interiøret er ivaretatt. Næringsliv. Reed fikk meieri i 1941, «Nedre Breim Meieri». Det ble nedlagt på 1990-tallet. Hetle Auto tok over meieriets bygning, og eieren, Ivar Hetle, har slått seg opp som en av kommunens rikeste menn som bilforhandler. Tidligere hadde Reed egen bankfilial av Sparebanken Sogn og Fjordane. Reed hadde også eget postkontor som ble lagt ned etter noen år i det nye forretningsbygget Reed senter. Eurofoto, en nasjonal nettbasert fotobutikk, har kjøpt opp Reed Senter, og har sine lokaler der. Tettstedet har også egen matvarebutikk som blir drevet av Coop Marked, og et gatekjøkken i Rekroa. Siden 1991 har Reed også hatt Rebakken Hagesenter. Ved utløpet til Storeelva mot Breimsvatnet ligger Reed Camping. Ǩ. Ǩ og ǩ ("K" med hake) er den 19. bokstaven i det skoltesamiske alfabetet, der den representerer en ustemt, palatal affrikat, som med lydskrift skrives som. I Unicode har den kodene U+01E8 og U+01E9, henholdsvis for majuskel og minuskel. K 04.5 Arginin. Arginin er en av de 20 aminosyrene som er byggestener i proteiner. Den tilhører gruppen basiske aminosyrer. Barn kan ikke selv produsere arginin, men kan få behovet dekket gjennom føden. Det samme gjelder histidin. Arginin er en base, på samme måte som lysin og histidin. 21 Jump Street. 21 Jump Street var en amerikansk TV-serie fra Fox Network om unge politibetjenter. Serien startet 12. april 1987 og holdt på til 27. april 1991 i USA. Det ble sendt totalt 103 episoder (5 sesonger), på ca en time hver. En spinnoff med navn "Booker" basert på karakteren Dennis Booker ble laget, men varte kun en sesong, fra september 1989 til juni 1990. Serien ble sendt på norsk TV. Alle fem sesongene er i ettertid utgitt på DVD. Serien ga Johnny Depp (Tom Hanson) en bra start på skuespillerkarrieren, ved å bli et tenåringsidol. Dette irriterte Depp, men han hadde en kontrakt som han ble først løst fra etter den fjerde sesongen, og han forlot da serien sammen med Dustin Nguyen. Plot. Serien handlet om en gjeng med unge politibetjenter, som pga sitt unge utseende gjorde det mulig for dem å jobbe sivilt som spanere på både high school og college med å fakke unge lovbrytere. Typiske temaer var alkoholisme, rasisme, homofobi, narkotikamisbruk, aids, seksualforbrytelser og promiskuitet. Hver episode hadde ble som oftest avsluttet på sluttet av episoden. Serien hadde et sterkt grunnleggende moralsk budskap, og hadde ofte på korte klipp etter episodene amerikansk TV, med meldinger innenfor emnet i episoden, spilt inn med skuespillerne fra serien. Gjesteskuespillere. Skuespillere som deltok i gjesteroller var blant andre: Bridget Fonda, Sherilyn Fenn, Jason Priestley, Josh Brolin, Maia Brewton, Mindy Cohn, David Paymer, Brad Pitt, Christina Applegate, Vince Vaughn, Pauly Shore, Blair Underwood, John Waters, Shannen Doherty, Rosie Perez, Gregory Itzin, Kareem Abdul-Jabbar, Tim Russ, og Thomas Haden Church. Filmadaptasjon. I 2012 kom filmen 21 Jump Street basert på TV-serien, men med andre hovedrollekarakterer (spilt av Channing Tatum og Jonah Hill). Phil Lord og Chris Miller har regien. I tillegg fikk Johnny Depp en cameorolle i filmen som sin opprinnelige karakter "Tom Hanson". Skogbåndmåler. Skogbåndmåler ("Xanthorhoe annotinata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet over det meste av Norge, mest i indre strøk. Utseende. En middelsstor (vingespenn 22 – 30 mm), slank, grå måler. Den kan kjennes fra andre arter i slekten "Xanthorhoe" på at vingene er lite kontrastrikt tegnet, forvingenes brede tverrbånd er lite eller ikke mørkere enn vingens grunnfarge. Hannen har smalt fjærformede antenner, hunnen trådformede. Forvingen er lysgrå, ved roten ved et smalt, ofte utydelig, grått tverrbånd. Rundt midten er det et bredt tverrbånd som ofte er nesten samme farge som vingens grunnfarge (men det er tydelig da det har mørke kanter). Dette båndet er ved fremkanten høyst en og en halv gang så bredt som ved bakkanten, på yttersiden stumpvinklet utbuktet i midten. Nær fremkanten er det en liten, trekantet, mørk flekk. Ellers mangler forvingen tydelige tegninger, men det er gjerne et par utydelige, smale tverrbånd langs ytterkanten. Bakvingen er silkeaktig gråhvit. Larven er naken bortsett fra noen korte, stive børster, og brunspraglete. Levevis. Arten lever i skog. Larvene finnes på blåbær ("Vaccinium myrtillus") og skal også kunne gå på hønsegras ("Polygonum" spp.). Utbredelse. Skogbåndmåleren er en nordlig art som i Europa bare finnes i Skandinavia, Finland, Baltikum og Russland. Den finnes også i Nord-Asia. I Norge er den funnet over det meste av landet, men nesten utelukkende i indre strøk. Båndmålere. Båndmålere ("Xanthorhoe spp.") er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). De er slanke, små til middelsstore, grå til hvite målere som har et bredt, mørkere tverrbånd i midten av forvingen. Larvene har spredte, korte, stive børster i motsetning til de fleste andre målerlarver som er helt nakne. Det er funnet 10 arter i Norge, flere av dem er svært vanlige. Jacob Tanner. Jacob Tanner (født 15. oktober 1865 ved Molde, død 25. januar 1964 i Minnesota) var en norsk-amerikansk lærer og prest. Han skrev en rekke bøker om den lutherske tro. Tanner ble født på gården Leirgrovvik i daværende Bolsøy herred, som eldste sønn av en sveitsisk sveisermeierist og en norsk bondedatter. Han avla artium i 1886 (ved Molde gymnas) og teologisk embetseksamen i 1892. Året etter emigrerte Jacob til USA, hvor han virket som professor og sogneprest til begynnelsen av 1960-årene. I 1924 ble Tanner redaktør i "Lutheraneren", tidsskriftet til den norske evangelisk-lutherske kirke i USA (NLCA), hvor han satt i styret for grunnleggende kristendomsundervisning. Fra 1925 til 1938 var han professor i teologi ved Luther Seminary i Saint Paul, Minnesota. Bibliografi (utvalg). Minst to av hans bøker er oversatt til kinesisk. Jacob Tanner skrev sin selvbiografi i 1960. Han døde ved et pleiehjem i Minnesota, 98 år gammel. MGM-31 Pershing. MGM-31 Pershing var en serie med tre amerikanske ballistiske raketter, de to første, Pershing I og IA var definert som kortdistanse (SRBM), mens den siste versjonen, Pershing II var mellomdistanse (MRBM). Pershing-missilene ble utviklet og produsert av Martin Marietta og den første versjonen erstattet det eldre missilet Redstone. Raketten var oppkalt etter den kjente amerikanske generalen John J. Pershing. Pershing-programmet varte i over 30 år, fra den første testversjonen i 1960 til Pershing II ble destruert i 1991 som avtalt mellom USA og Sovjetunionen ved INF-avtalen. De to første versjonene, Pershing I og IA ble benyttet av US Army og Vest-Tysklands Luftwaffe, mens Pershing II kun ble benyttet av US Army. Peter Yoshiro Saeki. (Peter) Yoshiro Saeki (født 1871 i Japan, død 1965) var en ledende sinolog som er særlig kjent for sin forskning om den nestorianske stele og syrisk kristendom i Kina. Han ble rådspurt om gjenoppbyggingen av Hiroshima etter byens ødeleggelse atombombeangrepet i 1945. I 1962 mottok han et æresdoktorat fra Wasedauniversitetet i Tokyo. "Peter" er hans kristne dåpsnavn, som benyttes ikke alltid i omtale av ham. I hans bøker oppgis forfatternavnet hans som P. Y. Saeki. Naimaner. Naimaner ("naiman" betyr "åtte" på mongolsk) var en mongolsk eller muligens turkisk folkegruppe i Sentralasia som omkring år 1200 var bosatt omtrent i nåværende nordre Mongolia og som ble underkuet av Djengis Khan kort deretter. De var trolig nært beslektet med karakitaiene og dem underdanige frem til 1177. På samme måte som karakitaiene var mange blant dem nestorianske kristne. Mer enn 40% av dagens kasaker anses å ha naimansk opphav. Noen naimaner skal også ha gått opp i dagens kirgisere og usbekere. Engangsnøkkel. Engangsnøkkel eller one-time pad (OTP) er innen kryptografi en krypteringsalgoritme hvor klarteksten blir satt sammen med en tilfeldig nøkkel eller "pad" som er like lang som klarteksten, og blir benyttet kun en gang. En modulær addering blir brukt for å sette sammen klarteksten med nøkkelen. (For binære data, så gjør operasjonen XOR det samme.) Engangsnøkkelen ble oppfunnet i 1917 og ble patentert i 1919. Hvis nøkkelen er virkelig tilfeldig, aldri benyttet om igjen, og holdt hemmelig, så er engangsnøkkelen perfekt for å hemmeligholde informasjon. Det har også blitt bevist at ethvert chiffer som skal ha perfekt sikkerhet, må bruke nøkler med de samme krav som engangsnøkler. Nøkkelen består som regel av en tilfeldig strøm av tall, hvor hvert av tallene indikerer hvor mange plasser i alfabetet (eller tallrekken, hvis klarteksten er i numerisk form) man skal skifte tilsvarende bokstav eller tall i klarteksten. For meldinger i det norske alfabetet, så vil nøkkelen bestå av en tilfeldig rekke av tall mellom 0 og 29, for binære meldinger vil nøkkelen bestå av en tilfeldig rekke av 0'er og 1'ere, og så videre. Til å begynne med ble engangsnøkler distribuert på papir, ofte som en blokk med ark, slik at det øverste arket kan rives av og ødelegges etter bruk. For enkelt å kunne skjule en slik blokk, så kunne den lages så liten at det kunne være nødvendig å bruke forstørrelsesglass for å bruke den. Bilder tilgjengelig på internett viser blokker som har blitt tatt fra KGB som er så små at de får plass i håndflaten, eller i et valnøttskall. For å øke sikkerheten så ble blokkene i blant laget av brannfarlig materiale slik som nitrocellulose. Engangsnøkkelen er derivert av Vernams chiffer, navngitt etter Gilbert Vernam, en av oppfinnerne. Vernams system var et chiffer som satt sammen en melding med en nøkkel som ble lest av en papirremse som sto i en løkke. I den originale formen, så var ikke Vernams system uknekkbart fordi nøkkelen kunne bli gjenbrukt. Engangsbruken kom litt senere når Joseph Mauborgne forsto at om nøkkel-remsen var totalt vilkårlig, så ville den kryptoanalytiske vanskelighetsgraden øke. Det eksisterer tvetydige betegnelser som er grunnet i at noen forfattere bruker uttrykket "Vernam chiffer" som et synonym for «engangsnøkkel», der hvor andre viser til enhver additiv flytchiffer som et «Vernam chiffer», inkludert de som er basert på kryptografisk sikre pseudovilkårlige nummergeneratorer. Perfekt sikkerhet. Vernam-Mauborgnes engangsnøkkel ble tidlig anerkjent som vanskelig å knekke, men den spesielle statusen som "umulig å knekke" ble ikke etablert før 25 år etter, av Claude Shannon. Han beviste, ved å bruke informasjonsteoretiske synspunkter, at engangsnøkkelen har en egenskap han kalte "perfekt sikkerhet". Denne egenskapen bestod i at chifferteksten "C" ikke gir noen som helst tilleggsinformasjon om klarteksten. Derfor er den "a priori" sannsynligheten for en klartekst "M" den samme som den "a posteriori" sannsynligheten for klartekst "M", gitt den korresponderende chiffertekst. Matematisk kan dette uttrykkes formula_1, hvor formula_2 er den entropiske versjonen av klarteksten, og formula_3 er den kondisjonelle entropiske varianten av klarteksten gitt chifferteksten "C". Perfekt sikkerhet er en sterk angivelse av kryptoanalytisk vanskelighetsgrad. Fordi engangsnøkkelen må distribueres og bli oppbevart på sikkert vis, og nøkkelen må være minst like lang som meldingen, så er det ofte inget poeng i å bruke engangsnøkkelen og heller sende klarteksten i seg selv (siden de er samme størrelse og må sendes sikkert). Derimot, om en veldig lang engangsnøkkel har blitt distribuert på sikkert vis (for eksempel en harddisk full av tilfeldige data), så kan den brukes for fremtidige meldinger, inntil summen av meldingenes størrelse er like stor som engangsnøkkelen. Engangsnøkler har ikke blitt brukt i utbredt forstand innen informasjonssikkerhet, da utfordringene ved å implementere dette er så store og vanskelige å ivareta, at mange systemer har blitt knekket på grunn av dette. Det er særlig viktig å understreke at kravet til å bruke en nøkkel kun en gang er absolutt. Hvis en engangsnøkkel brukes to ganger, så kan enkle matematiske operasjoner redusere nøkkelen til et kontinuerlig nøkkelchiffer. Hvis begge klartekstene er skrevet i vanlig språk (for eksempel engelsk, russisk eller portugisisk for den saks skyld), så kan de med stor grad av sannsynlighet, selv om begge er hemmelige, bli hentet frem igjen ved hjelp av heuristisk kryptoanalyse, med enkelte tvetydigheter. Om meldingene er av forskjellig lengde, så kan bare de deler som har felles nøkkelbruk bli analysert og dekryptert. Den mest kjente utnyttelsen av denne sårbarheten er VENONA prosjektet. Engangsnøkler gir ingen funksjonalitet for å sikre at meldingen ikke har blitt kompromittert, slik at i teorien så kan et angrep fra en mellommann som kjenner den eksakte klarteksten, erstatte hele eller deler av teksten med sin egen tekst, sålenge den er av lik lengde. Standard teknikker for å forhindre dette, slik som å bruke en kode for meldingsautentisering, men denne teknikken har ikke den perfekte sikkerhet som engangsnøklene i seg selv har. Historie. Engangsnøkkelens historie er preget av fire forskjellige, men tett forbundete oppdagelser. Det første engangsnøkkelsystemet var elektronisk. I 1917 oppfant Gilbert Vernam hos AT&T et chiffer basert på teletype maskinteknologi. Dette ble senere patentert i 1919. Hver karakter i en melding ble elektronisk satt sammen med en karakter fra en papirremse (nøkkel). Kaptein Joseph Mauborgne forstod at om sekvensen av karakterer på nøkkelremsen kunne være totalt vilkårlig, så ville en kryptoanalyse av resultatet være meget vanskelig. Sammen fant de opp det første engangsnøkkel remsesystemet. Den andre utviklingen var papirblokksystemet. Diplomater hadde lenge brukt koder og chiffer for konfidensialitet og for å minimere telegrafikostnader. Som koder ble ofte ord eller fraser konvertert til nummergrupper (typisk 4 eller 5 siffer) ved å bruke en slags ordliste, eller kodebok. For å øke sikkerheten så kunne et hemmeligholdt nummer bli satt sammen med (vanligvis modulær addisjon) hver kodegruppe før forsendelse. Det hemmelige nummeret ble endret ved jevne mellomrom (dette kalles dobbeltkryptering). På begynnelsen av 1920-tallet så innså tre tyske kryptografer, Werner Kunze, Rudolf Shauffler og Erich Langlotz, som var involvert i oppgaven med å knekke slike systemer, at om hver kodegruppe ble dobbeltkrytpert med et helt tilfeldig nummer så kunne meldingen aldri dekrypteres. De brukte et par identiske papirblokker som hadde bli påtrykt linjer med tilfeldige nummergrupper. Hver side hadde et serienummer og 8 linjer. Hver linje hadde 6 femsifrede nummer. En side ble brukt som et arbeidsark for å kryptere en melding, og deretter tilintetgjort. Serienummeret ble sendt sammen med den krypterte meldingen. Mottageren ville så reversere prosedyren, og deretter ødelegge hans versjon av siden. Det tyske utenriksdepartementet satt systemet i drift i 1921. En tredje variant var å bruke en blokk engangsnøkler basert på bokstaver, som ble brukt til å kryptere klartekst direkte, slik som neste eksempel vil vise. Leo Marks har beskrevet hvordan en slikt system ble oppfunnet for de britiske Special Operations Executive (SOE) under den andre verdenskrig, selv om han på det tidspunktet mistenkte at metoden allerede var kjent i den lukkede verden av kryptografi, som for eksempel på Bletchley Park. Den siste eksempelet på oppdagelse ble gjort av Claude Shannon på 1940-tallet. Han innså og beviste den teoretiske betydningen av et engangsnøkkelsystem. Shannon leverte sine funn og resultaet i en hememligstemplet rapport i 1945, og publiserte disse offentlig i 1949. På samme tid, men helt uavhengig, hadde Vladimir Kotelnikov bevist absolutt sikkerhet hos engangsnøkler. Hans resultatet ble levert i en rapport i 1941 som tydeligvis fremdeles er hemmeligstemplet. Eksempel. Gitt at Kari ønsker å sende meldingen «HELLO» til Ola. Gå ut fra at to arkblokker med identiske vilkårlige sekvenser av bokstaver har blitt laget forut for dette, og at Kari og Ola har fått hvert sitt eksemplar av dette arket. Kari velger ut et ubrukt ark fra blokken. Metoden for å gjøre dette er ofte avtalt på forhånd, eksempelvis «bruk det tolvte arket på skjærtorsdag» eller «bruk det neste tigjengelige arket for neste melding». Teksten på det valgte arket er "nøkkelen" for denne meldingen. Hver bokstav fra arket vil bli satt sammen på en forhåndsbestem måte med hver bokstav i meldingen. Det er vanlig, men ikke påkrevet, å gi hver bokstav en numerisk verdi: eksempelvis så kan «A» være 0, «B» være 1 og så videre til alfabetet er slutt. I dette eksempelet så vil metoden i bruk være å sette sammen nøkkelen og meldingen ved å bruke modulær addisjon. De numeriske verdiene av bokstavene i meldignen og bokstavene i nøkkelen blir lagt sammen, modulus 26 (utgangspunktet her er et engelsk alfabet). Om nøkkelmaterialet begynner med 7 (H) 4 (E) 11 (L) 11 (L) 14 (O) melding + 23 (X) 12 (M) 2 (C) 10 (K) 11 (L) nøkkel 4 (E) 16 (Q) 13 (N) 21 (V) 25 (Z) melding + nøkkel (mod 26)» chiffertekst. Merk at om et nummer er større enn 25, så vil man, i modulær aritmetikk, bruke det som er igjen etter at man har trukket fra 26. Enkelt sagt så vil det si at hvis du går forbi «Z», begynn på «A» igjen. 4 (E) 16 (Q) 13 (N) 21 (V) 25 (Z) ciffertekst – 23 (X) 12 (M) 2 (C) 10 (K) 11 (L) nøkkel 7 (H) 4 (E) 11 (L) 11 (L) 14 (O) chiffertekst – nøkkel (mod 26)» meldign. På samme måte som over, om et tall blir negativt, legg til 26 for å gjøre tallet positivt. På denne måten så får Ola frem Karis melding «HELLO». Både Kari og Ola ødelegger arket umiddelbart etter bruk, slik at det ikke skal bli gjenbrukt og dermed forhindre et angrep på chifferet. Sikkerhet. 4 (E) 16 (Q) 13 (N) 21 (V) 25 (Z) chiffertekst − 19 (T) 16 (Q) 20 (U) 17 (R) 8 (I) mulig nøkkel 11 (L) 0 (A) 19 (T) 4 (E) 17 (R) chiffertekst-nøkkel (mod 26). Det er mulig å «dekryptere» chifferteksten hvilken som helst melding med det samme antall bokstaver ved å bruke forskjellige nøkler, og det finnes ingen informasjon i chifferteksten som setter Eva i stand til å velge blant de forskjellige mulige resultatene. Konvensjonelle symmetriske krypteringsalgoritmer bruker komplekse mønstre av substitusjon og transponeringer. For de beste av disse som er bruk i dag så er det ikke kjent om det finnes en kryptoanalytisk prosedyre som kan reversere helt eller delvis disse mønstrene uten å kjenne nøkkelen som ble brukt under krypteringen. Asymmetriske krypteringsalgoritmer bruker matematiske utfordringer som er ansett som umulige å løse, slik som heltallsfaktorisering eller diskrete logaritmer. Det finnes dog ikke bevis på at disse utfordringene er uløselige, og matematiske gjennombrudd kan gjøre eksisterende systemer sårbare for angrep. Teaterkråkene. Teaterkråkene er et amatørteater i Moss i Østfold for barn og ungdom fra 10 til 18 år. Teateret ble opprettet i 1993 og har medlemmer fra blant annet Moss, Rygge og Vestby kommuner. Teaterkråkene setter opp forestillinger, gjerne musikaler, på Parkteatret i Moss. Forestillingene besøkes av opp mot 2000 publikummere årlig. Teaterkråkene har blant annet vist "Mio, min Mio", "Kvitebjørn Kong Valemon" og "Fellini". I 2008 ble en ny teaterversjon av Carlo Collodis klassiske barnebok "Pinocchio" vist, mens i det 2009 var klassikeren "Trollmannen fra Oz" som sto på plakaten. I 2010 satte Teaterkråkene opp stykket "Narnia" av "C. S. Lewis", mens det i 2011 var Oliver som sto på plakaten. Teaterkråkene ble i januar 2008 tildelt Moss kommunes kulturpris. I kommunens begrunnelse heter det blant annet: «De fantastiske barna og ungdommene i Teaterkråkene får til utrolige ting. I løpet av noen hektiske måneder skaper de imponerende forestillinger som hvert år gleder et par tusen publikummere på Parkteatret». Ļ. Ļ og ļ ("L" med cedille) er den 19. bokstaven i det latviske alfabetet, den 18. bokstaven i det liviske og den 10. i det marshallesiske, i alle tilfellene mellom "L" og "M". På latvisk og livisk representerer cedillen palatalisering av grunnbokstaven ([l]), så bokstaven representerer lyden. På marshallesisk representerer bokstaven lydene [lˠ] eller [lˠʷ], mens digrafen ļw alltid står for lyden [lˠʷ]. Bokstaven "l" representerer lyden [lʲ]. L 08 Toril. Toril, Torill og Torild er norske fornavn dannet som varianter av kvinnenavnet "Torhild", som har opprinnelse i gudenavnet "Þórr" (Tor) og norrøne "hildr", «slag, kamp». Den norrøne formen av "Toril" var "Þórildr". Utbredelse. "Torill" var et populært navn på norske jentebarn i 1940- og 1950-årene. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Anders Jahres Humanitære Stiftelse. Anders Jahres Humanitære Stiftelse er en norsk stiftelse som ble opprettet av skipsrederen Anders Jahre fra Sandefjord i 1966. Stiftelsen har som formål å støtte tiltak av humanitær, kulturell og sosial art i Norge, med særlig vekt på virksomheter i Sandefjord og Vestfold fylke for øvrig. Under sosiale tiltak skal spesielt hensyn tas til omsorg for eldre. Historikk. Anders Jahres Humanitære Stiftelse er etablert ved to gavebrev av 28. desember 1966 fra Anders Jahre på vegne av Anders Jahres Rederi A/S og Anders Jahres Rederi II A/S som han var eneeier av. Den opprinnelige grunnkapital var kr 20 mill. I 1973 ble stiftelsen tilført enda to gavebrev fra Anders Jahre på henholdsvis 20 000 aksjer i Aksjeselskapet Kosmos, kursverdi den gang ca kr 17 mill, samt ytterligere 20 000 aksjer til kursverdi den gang ca kr 20 mill. Stiftelsen har siden 1990 utdelt Anders Jahres kulturpris. Kulturprisen skal være en æresbelønning til norske eller utenlandske personer eller institusjoner som har gjort en fremdragende innsats fortrinnsvis for norsk kulturliv. I 1996 ble det også besluttet å utdele Anders Jahres Pris for Yngre Kunstnere. Vinneren av Anders Jahres Kulturpris anmodes om å utpeke en yngre, talentfull person til å motta Anders Jahres Pris for Yngre Kunstnere, normalt innenfor sitt eget virkefelt. Prisbeløpet fastsettes av styret for hver enkelt utdeling. Styret foretar utdeling en gang i året, innen utgangen av juni. Det er til nå utdelt totalt nesten 170 mill. kroner til de fastsatte formål. Anders Jahre opprettet allerede i 1953 sitt «fond til vitenskapelig fremme». Fondet støtter medisinsk og juridisk forskning fortrinnsvis ved Universitetet i Oslo og forskning på kjemiens og skipsbyggingens område fortrinnsvis ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) i Trondheim. Fondet har utdelt mer enn 200 mill. kroner til de fastsatte formål. Romanias riksvåpen. Romanias riksvåpen ble vedtatt i sin nåværende from av nasjonalforsamlingen 10. september 1992. Riksvåpenet er et blått skjold med en gull ørn med røde klør og nebb. Ørnen holder et kors i nebbet, et sverd i høyre klo og et septer i venstre klo. Ørnen er dokumentert brukt første gang av Vladislav I av Valkia 1368. Sverdet symboliserer Moldovas legendariske fyrste Stefan III (1437–1504). Septeret står for Mikael den modige som i 1600, for første gang, forente de rumenske fyrstedømmene Transilvania, Valakia og Moldova i en kortvarig union. På ørnen er det et hjerteskjold med fem felter. Hvert av feltene har våpenet til en av de historiske rumenske provinsene. Historisk utvikling. Riksvåpenet var opprinnelig kongedømmet Romanias våpen fra 1921. I ny form er kongekronen fjernet. Kongehusets, Huset Hohenzollerns, kvadrerte skjold er også fjernet. San Marinos riksvåpen. San Marinos riksvåpen er et våpenskjold fra 14. århundre. Nåværende utforming er fra 1862. I blått tre grønne høyder har hvert sitt sølv tårn. Tårnene har en fane av sølv strutsefjær. Høydene representerer Monte Titano med tårnene i San Marino by: Cesta, Guaita et Montale. Skjoldet er omkranset av en eikekvist på høyre side for forsvar av friheten og en laurbærkvist på høyre side for republikkens stabilitet. På toppen en fyrstekrone. Mottoet «LIBERTAS» (latin «frihet») kan vise til ofrene for politisk forfølgelse i San Marino ved begynnelsen av 20. århundre. En annen mulig betydning er avledet fra grunnleggeren Sankt Marinus' siste ord: «Relinquo vos liberos ab utroque homine» (Latin: «"Jeg forlater deg fri fra begge menn"»). De to mennene skal sannsynligvis bety keiseren og paven som Marinus hadde besluttet at fri seg fra ved å være eneboer på Monte Titano. Engangspassord. Formålet med et engangspassord er å gjøre det vanskeligere å tilegne seg uautorisert aksess til ressurser som er begrenset, slik som en konto på en datamaskin. Tradisjonelle statiske passord er enklere å finne av en uautorisert angriper, så lenge en har nok tilgjengelige forsøk og tid. Ved å kontinuerlig endre passordet, slik som man gjør med et engangspassord, så kan denne risikoen begrenses betraktelig. Det finnes i utgangspunktet tre typer engangspassord: den første typen bruker en matematisk algoritme for å generere et nytt passord basert på det forrige. Den andre typen er basert på tidssynkronisering mellom autentiseringstjeneren og -klienten som gir passordet. Den tredje typen bruker også en matematisk algoritme, men passordet er basert på en utfordring (challenge), for eksempel et vilkårlig tall valgt av autentiseringstjeneren, kombinert med en teller, i stedet for å baseres på det forrige passordet. Implementering av en matematisk algoritme for engangspassord. En fremgangsmåte, kreditert Leslie Lamport bruker en enveis funksjon (kalt "f"). Engangspassordsystemet starter med å bruke et initielt såkorn "s", og vil så generere passord: "f"("s"), "f"("f"("s")), "f"("f"("f"("s")))... så mange ganger som nødvendig. Om en uendelig serie passord er ønsket, så kan en ny såkornsverdi velges etter at settet "s" er uttømt. Hvert passord blir så utdelt i revers, med "f"("f"(..."f"("s"))...) først, til "f"("s"). Om en inntrenger tilfeldigvis ser ett engangspassord, så kan det hende at de får aksess i en tidsperiode eller under ett login, men det vil bli ubrukelig så fort perioden er over. For å finne det neste passordet i serien basert på det forrige, så må man finne en måte å kalkulere den inverse funksjonen "f"-1. Siden "f" er enveis, så er dette meget vanskelig å utføre. hvis "f" er en kryptografisk hashfunksjon, og den er som regel det, så er det frem til nå en umulighet å gjennomføre. Implementering av et tidssynkronisert engangspassord. Tidssynkroniserte engangspassord er som regel lenket til fysiske enheter. En slik enhet, kalt token, kan gis til hver enkelt bruker, da denne genrerer engangspassord. Inne i dette token så er det en nøyaktig klokke som har blitt synkronisert med klokken på autentiseringstjeneren. I disse engangspassordsystemene så er tid en viktig del av passordalgoritmen, da genereringen av nye passord er basert på klokkeslett, og ikke på det forrige passordet eller en hemmelig nøkkel. Mobiltelefoner og PDAer kan også brukes for å generere tidssynkroniserte engangspassord, slik som i FiveBarGate konseptet. Denne vinklingen kan være mer kosteffektiv enn å bruke egne token, siden mange om ikke de fleste internett brukere allerede har en mobiltelefon. I tillegg så vil en slik løsning være enklere, da brukeren ikke vil behøve å bære på et ekstra token for hvert sikkerhetsdomene han eller hun har behov for å aksessere. Implementering av en utfordrings (challenge) type engangspassord. Bruken av engangspassord krever av en bruker at han autentiserer en tidssynkronisert utfordring (challenge) på riktig måte. Dette kan gjøres ved å sende et svar på utfordringen. For å unngå duplikater, så kan man legge til en teller, slik at om man får samme utfordringen to eller flere ganger, så vil resultatet fremdeles gi forskjellige engangspassord. Sammenligning av teknologier. Det finnes endel innlysende kostbesparende fordeler ved tidssynkroniserte engangspassord, da brukere har tendens til å generere et passord, for så å enten ikke bruke det, eller skrive det inn feil. Om man har et engangspassordsystem som ikke er tidssynkronisert, så vil dette medføre at klienten blir usynkronisert med autentiseringstjeneren, og man må i verste fall bytte ut klientene, noe som kan medføre ekstra kostnader. Alternativ så kan tjeneren ta hensyn til dette ved å ignorere feil passord, og akseptere eksempelvis ett av de 10 neste passordene i stedet for kun det neste passordet. Dette vil kunne kreve ekstra innsats i implementeringen av et engangspassordsystem, som kan påvirke faktorer som prisen på det ferdige systemet. På den andre siden så finnes det noen innlysende kostbesparelser ved å bruke et engangspassordsystem som ikke bruker tidssynkronisering, da dette ikke trenger en innebygget klokke, og derfor ikke trenger kontinuerlig strøm, slik at et batteri kan vare lenger, eller ikke være fullt så kraftig. Alt i alt, så vil man ved en stor installasjon kunne forvente at et tidssynkronisert engangspassordsystem vil være dyrere enn alternativene. Engangspassord som ikke er tidssynkroniserte er sårbare for nettfiskere. På slutten av 2005 ble endel kunder av Nordea bank i Sverige lurt til å gi fra seg engangspassordene. Selv tidssynkroniserte engangspassord er sårbare for nettfiske, om passordet blir brukt raskt nok av angriperen. Dette ble sett i 2006 under et angrep på kundene av Citibank i USA. Brukere av slike systemer må i utgangspunktet være klar over at de er sårbare overfor mellommanns-angrep, og må aldri gi sitt engangspassord til tredjepart. Hvorvidt man bruker tidssynkroniserte enganspassord eller ei er i utgangspunktet irrelevant for graden av sårbarhet. Dette gjelder også for utfordrings-baserte (challenge) engangspassord, selv man må utvide angrepet på tidssynkronsierte engangspassord endel til et fullt mellommanns-angrep. Standardisering er bra. De fleste gode tidssynkroniserte enganspassords-teknologier er patentert og ikke tilgjengelig for allmennheten. Matematiske algoritmer for engangspassord er derimot en god erstatning for disse, siden mange sikkerhetseksperter rynker pannen når de ser "security by obscurity" (sikkerhet gjennom hemmelighold) prinsipper, som så ofte er faktum når det gjelder tidssynkroniserte engangspassord. Andre typer engangspassord kan og er ofte basert på kryptografiske algoritmer som er godt kjent og aksepterte. En vanlig teknologi for å levere engangspassord er SMS Short Message Service (SMS). Siden SMS er en tilsynelatende allestedsnærværende kommunikasjonskanal, tilgjengelig i de fleste om ikke alle mobiltelefoner, og med en bred kundebase, så har SMS meldinger det største potensialet for å rekke ut til alle forbrukere med en lav totalkostnad. Token, smartkort og andre tradisjonelle autentiseringsmetoder koster mer å implementere, er dyre å vedlikeholde og blir ofte møtt med motstand hos forbrukere. De er også sårbare for mellommanns-angrep, hvor nettfiskere kaprer online sesjoner ved å lure kunder til å oppgi engangskoder som blir generert av tokens eller smartkort. I tillegg kan tokens mistes, og derfor kan det å integrere engangspassord i mobiltelefoner være sikrere og enklere. Lene G. Storløkken. Lene Glesåen Storløkken (født 20. juni 1981 i Lørenskog) er en norsk fotballspiller. Hun er midtbanespiller på LSK og tvillingsøster til Hege Storløkken som er back på Team Strømmen. Tidligere klubber er Athene Moss, Høland og Kurland. Hun har spilt 15 A-landskamper på landslaget, og scoret ett mål – mot Finland i Algarve Cup. Storløkken har også spilt 45 kamper for fire norske aldersbestemte landslag. Hun har to seriesølv og cupsølv. Kija. Kija (russisk: Ки́я) er ei elv i Tomsk og Kemerovo oblast i Russland. Den er ei sideelv til Tsjulym (i Obs nedbørfelt), og er 548 km lang, med et nedbørfelt på 32 200 km². Elva har sitt utspring i fjellkjeden Kuznetskij Alatau og renner i en nord-nordvestlig retning. Den munner ut i Tsjulym rundt 40 kilometer oppstrøms fra byen Asino. De viktigste sideelvene er fra høyre: Tjazjin og Tsjet, og fra venstre: Kozjakh og Antibes. Byen Mariinsk ligger ved Kija. Elise Thorsnes. Elise Hove Thorsnes (født 14. august 1988 i Leikanger) er en norsk kvinnelig fotballspiller som spiller for Røa. Thorsnes spiller spiss, men har spilt midtstopper. Thorsnes begynte i flere idretter, inkludert friidrett, håndball, ski og fotball. Thorsnes rakk å bli juniornorgesmester i kulestøt før hun måtte velge bort tre av idrettene. Hun valgte å fortsette med fotball i Syril Idrettslag, og hun ble etter hvert tatt opp i Kaupanger IL. Deretter trente hun med Sogndals andrelag. Thorsnes debuterte for Arna-Bjørnar i 2006, samtidig som Erika Skarbø, Madeleine Giske og Trude Johannessen. Arna-Bjørnar var nyopprykket, og greide en 5. plass. Thorsnes ble toppscorer med 19 mål, og hin ble kåret til Årets unge spiller, og ble med som spiss på årets lag det året. Det gikk noe dårligere i 2007, og Thorsnes endte med 6 mål. Imidlertid ble det en 4. plass for Arna-Bjørnar. I 2008 ble Giske skadet tidlig, og mye falt på skuldrene til Thorsnes. Hun var svært delaktig i at Arna-Bjørnar kom på en god 5. plass og pustet topplagene (minus Røa) tungt i nakken. Thorsnes ble lagets toppscorer med 14 mål. I tillegg til de 39 målene hun har scoret i serien, har hun scoret 11 cupmål på 10 cupkamper. Den 12. desember kunngjorde Thorsnes at hun kom til å spille for Røa utover. Thorsnes brukte noe tid på å score i sin første sesong, men gjennombruddet kom da hun scoret to av de tre målene mot Klepp. Deretter markerte hun seg i stadig større grad, og ble Røas nest mestscorende spiller i løpet av sesongen, bare slått av Lene Mykjåland. Thorsnes' største markering var imidlertid å score vinnermålet i cupfinalen mot Team Strømmen. Da halve førstelaget til Røa forsvant, og det i stor grad gikk utover forsvaret, ble Thorsnes prøvd som forsvarsspiller. Det gikk anstendig i de første kampene, men etter hvert ble det klart at Røa trengte henne mer som spiss, og fra og med andre cuprunde mot Lørenskog IF spilte hun igjen spiss. Thorsnes ble flere ganger kåret til banens beste, og spilte en viktig rolle, både som servitør og avslutter. I finalen i NM i 2010 spilte Thorsnes hele kampen og scoret to av de syv målene, det første etter å ha løpt fra forsvaret til Trondheims-Ørn, det andre etter å ha hatt flaks etter en dårlig inngripen av Ørns keeper på et skudd fra Thorsnes. Thorsnes ble i Røa også i 2011, og var dominerende i en serie der Røa ledet nesten hele sesongen og vant. Thorsnes ble svært delaktig i denne sesongen. Hun ble for andre gang i karrieren toppscorer i Toppserien, en delt fjerdeplass blant de mestscorende toppserie-toppscorerne. Hun var sju mål bedre enn nummer to. Fem av disse målene kom hjemme mot Linderud-Grei, men hun ble matchvinner i tre kamper, borte mot Kattem, Arna-Bjørnar og Klepp. Landslaget. I A-landslagssammenheng scoret Thorsnes sitt første mål mot Italia under Algarve Cup. Thorsnes ble ikke tatt ut til VM i Kina i 2007, men i 2008 fikk Thorsnes tillit fra Berntsen, og spilte alle kampene under OL i Beijing. Hun scoret sitt andre landslagsmål da Norge slo Sverige i kvartfinalen i EM 2009. Thorsnes ble brukt av og på deretter, uten å få nettkjenning. Thorsnes ble med i en treningskamp mot Canada, der hun kom inn som innbytter i andre omgang og skapte noen sjanser. Etter utvikling på Røa fikk Thorsnes stadig mer tillit, og hun ble tatt ut på A-landslaget til VM i Tyskland. Som resten av landslaget leverte ikke Thorsnes en strålende innsats, men hun var en av to norske spillere som scoret i det VM (den andre var Emilie Haavi). Rød flaggmåler. Rød flaggmåler ("Catarhoe rubidata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne broket fargete arten er ganske sjelden i Norge og er listet som direkte truet (EN) i den nyeste norske rødlisten fra 2010. Utseende. En middelsstor (vingespenn 22 – 27 mm), slank, brokete farget måler. Den kan kjennes på den rødlige fargen og på at forvingenes brede tverrbånd er nesten helt hvitt i den ytre og bakerste delen. Forvingens grunnfarge er kanelbrun til rødlig brun. Vingen er grå ved roten. Rundt midten har den et bredt tverrbånd som er mørkt langs kantene, nesten helt hvitt i den bakerste og ytre delen og ellers lys grått. Ytterkanten av tverrbåndet er sagtakket i den bakerste halvdelen. Begge vingepar har smalt mørke ytterkanter. Bakvingen er silkeaktig gråhvit. Larven er ganske slank, naken og gulbrun på farge. Levevis. Arten lever i åpen skog, buskmarker og enger. Den er forholdsvis varmekjær. Larvene lever på ulike arter av maure ("Galium" spp.). De voksne målerne flyr om natten i juni – juli. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa, men er stort sett sjelden over alt. Den forekommer også i Midtøsten. I Norge er den bare funnet i Østfold, Akershus og den østlige delen av Buskerud, og den er meget sjelden og antatt å være sterkt utryddingstruet. Agilulfingerne. Agilulfingerne var den eldste bayerske hertugslekten, og nedstammet etter tradisjonen fra en svebisk fyrste Agilulf (før 482), men forbindelsen med hans slekt er ikke dokumentert. Den første historisk belagte hertugen av den bayerske slekten er Gariwald, eller Garibald I. Fyrstehuset hersket i Bayern fra 500-tallet til slutten av 700-tallet, da hertug Tassilo III i 788 gjorde opprør mot Karl den store, men ble slått. Karl innlemmet så Bayern i Frankerriket. Slekten regnet seg som etterkommere av merovingerne og hadde sitt sete i Regensburg. Christin Magnussen. Christin Magnussen (født 27. april 1970 i Fredrikstad) er en norsk tidligere håndballspiller. Hun er mest kjent fra sin periode hos Bækkelagets Sportsklub, der hun spilte 80 kamper. Bakgrunn. Magnussen er eldst av tre søsken i en idrettsfamilie fra Fredrikstad, der hennes to yngre brødre ble ishockeyspillere. Trond Magnussen har flere sesonger som profesjonell spiller fra både Sverige og Tyskland, mens yngste bror, Ole Morten Magnussen, hadde mange sesonger i eliteserien, hovedsakelig for Stjernen. Magnussen er adjunkt med utdanning fra Norges Idrettshøgskole, og har siden 2004 arbeidet som lærer ved Bjerke videregående skole i Oslo, på utdanningsprogram for idrettsfag. Ved skolen er hun prosjektkoordinator for Kompetansesenteret for Idrett og Fysisk aktivitet, som er etablert for å synliggjøre skolen som kunnskapssenter og inkluderende møteplass. I 2003 var Magnussen ansatt i Oslo Idrettskrets som leder for Gatekamppatruljen i Oslo. I sesongen 2005 – 2006 var hun trener for damelaget til Hadelandsklubben Lunner IL sammen med Stig Quille. José Manuel Pinto. José Manuel Pinto (født (8. november 1975 i El Puerto de Santa María i Cádiz) er en spansk fotballspiller. Pinto regnes som en bra målvakt og skuddstopper. Pinto har tidligere spilt for Celta Vigo, men spiller nå for FC Barcelona og er reservemålvakt. Pinto var lånt ut til Barcelona 2007/2008-sesongen, men Barcelona signerte han på permanent vis 30. mai 2008. Pinto fikk sin debut for Barcelona mot Deportivo de La Coruña. Seydou Keita. Seydou Keita (født 16. januar 1980 i Bamako) er en malisk fotballspiller som for tiden spiller for FC Barcelona. Sedou Keita er fetteren til Mohamed Sissoko og regnes som en av verdens beste sentrale midtbanespiller. FC Barcelona kjøpte Seydou Keita 26. mai 2008 for €14 millioner, og han signerte en fireårskontrakt som har en utkjøpsklausul på €90 millioner. Karl Theodor Menke. Karl Theodor Menke (født 13. september 1791 i Bremen, død 1861 i Bad Pyrmont) var en tysk lege og botaniker. Mest kjent er han som forsker på snegler. Menke studerte medisin ved universitetet i Göttingen og jobbet som lege ved et kurbad i Bad Pyrmont. Han grunnla i 1844 verdens første vitenskapelige snegletidsskrift "Zeitschrift für Malakozoologie" (fra 1854 "Malakozoologische Blätter"). Han var redaktør i tidsskriftet sammen med Ludwig Georg Karl Pfeiffer. Menke bygde gjennom sitt liv opp en stor samling av sneglehus. Noen av hans viktigste verk er nettopp kataloger over denne samlingen. Etter hans død ble samlingen hans kjøpt av forhandleren M.J. Landauer i Frankfurt og solgt til private samlere. Snegleartene "Cerithium menkei" og "Natica menkeana" er oppkalt etter ham. Dverghamster. Dverghamster ("Phodopus") er en slekt med små gnagere i hamsterfamilien. Det finnes tre ulike typer dverghamster, russisk, sibirsk og kinesisk dverghamster. Alle ligner på den «vanlige» hamsteren, men er mye mindre, 10-12 cm for den russiske og den sibirske dverghamsteren og bare 5-6 cm for den kinesiske. Den russiske og den sibirske varianten av dverghamster kan parre seg og få avkom, men det er ikke anbefalt, da avkommet vil få dårlig helse. Disse to er vanligst å ha som kjæledyr, da den kinesiske er svært liten. Dverghamstre er kresne i matveien, og spiser for det meste frø og nøtter. Grunnen til at de heter hamster er at de lagrer mat i kinnene sine, altså hamstrer. Bengt Eidem. Bengt Trygve Eidem (født 1977 i Trondheim) er en norsk politiker (H). __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han er sønn av lastebilsjåfør Per Eidem og lærer Kristin Ramberg. Bengt Eidem har avgangseksamen fra almenfaglig linje ved Adolf Øiens skole fra 1996, ex.phil. fra NTNU fra 1996, opphold ved Luftforsvarets befalsskole fra 1998, avgangseksamen fra Politihøgskolen fra 2003 samt diverse fag fra Trondheim Økonomiske Høgskole. Han var politibetjent i Moss 2003–2004, analytiker i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 2005–2007, kommunikasjonsrådgiver i Røe Kommunikasjon i Trondheim 2007–2010 og presseoffiser for den norske ISAF-styrken i Meymaneh i Afghanistan i 2008. Siden høsten 2010 har Eidem arbeidet som fagsjef for samfunnskontakt i Norsk olje og gass. Eidem ble den mest omtalte kreftpasienten i Norge da han fikk en meget aggressiv form for blodkreft (akutt myelogen leukemi) i januar 2005. Han opprettet et eget nettsted, og skrev blogg om å ha kreft og kampen for å finne en benmargsdonor som passet. Etter gjennomført benmargstransplantasjon sto han fram som friskmeldt i september 2005. I 2005 ble Eidem kåret til Årets trønder, utdelt av "Adresseavisen", for sin åpenhjertige og tøffe kamp mot kreften. I februar 2009 meldte "Adresseavisen" at Eidem på nytt hadde fått kreft, og i april samme år meldte "VG" at han hadde slått tilbake kreften for andre gang. Eidem er styremedlem i Kreftforeningen. Politisk arbeid. Siden 1992 har Eidem vært politisk aktiv for Høyre. Han var styremedlem i Trondheim Unge Høyre 1993–1994, 2. viseformann i Sør-Trøndelag Unge Høyre 1994–1996, formann i Sør-Trøndelag Unge Høyre 1996–1998, valgkampleder i Nord-Trøndelag Høyre i 1997, medlem av Unge Høyres sentralstyre 1998–2002 og politisk rådgiver for forsvarsminister Kristin Krohn Devold fra januar 2004 til regjeringens avgang i september 2005. Eidem ble fast folkevalgt politiker første gang i 1995, da han ble valgt inn som Trondheim bystyres dengang yngste representant, og satt frem til 1999. I 2007 ble Eidem igjen valgt inn i bystyret, der han samtidig ble valgt til nestleder i bystyrets oppvekstkomité. Han stilte ikke til gjenvalg i 2011. Brocken. a>. Fjellet har på tysk, dansk og norsk også blitt kalt for "Blocksberg" og liknende. Damplokomotivet Brockenbahn går til toppen av fjellet. Brocken, på folkemunne også kalt Blocksberg, Blokksberg og liknende, er et fjell i delstaten Sachsen-Anhalt i Tyskland, tidligere Øst-Tyskland. Det er det høyeste fjellet i Harz (mellom Weser og Elbe) og er også den høyeste fjelltoppen i Nord-Tyskland med sine 1 141 meter over havet. Selv om fjellet er mye mindre enn de alpine fjellene i syd, har det et mikroklima som ligner det man finner på fjell med en høyde på 2 000 meter. Toppen har snødekke fra september til mai og er dekket av dis og tåke om lag 300 dager i året. Den årlige normaltemperaturen er bare 2,9 ºC. Brocken har alltid hatt en viktig rolle i sagn og har vært knyttet til hekser og demoner. Goethe tok opp sagnene i verket "Faust", der han også nevner fjellet. Brockenspekteret er et vanlig fenomen på dette disige fjellet, der skyggar som blir kastet på tåken skaper en skummel optisk effekt. I dag er Brocken en del av en nasjonalpark og har flere historiske botaniske hager med fjellplanter, grunnlagt i 1890. En smalsporet jernbane, Brockenbahn (del av Harzer Schmalspurbahn), tar passasjerer frå Wernigerode i nord og Nordhausen i syd til jernbanestasjonen på toppen. Fjellet har mange turstier. På toppen av fjellet står et TV-tårn. Historie. I 1935 var det første TV-tårnet i verden bygd på toppen av fjellet, og begynte å sende "Deutsche Reichspost". Det sendte ut TV-sendinger fra Sommer-OL 1936 i Berlin. Tårnet ble stengt av myndighetene i september 1939 da annen verdenskrig brøt ut. De allierte styrkene bombet Brocken 17. april 1945 og ødela Brocken Hotel og værstasjonen, men ikke TV-tårnet. Amerikanske styrker brukte installasjonen fra 1945 til 1947. Før amerikanerne reiste fra Brocken i 1947 koblet de fra den gjenoppbygde værstasjonen og TV-tårnet. Mellom 1973 og 1976 ble det bygget et nytt moderne TV-tårn for GDR-TV. I dag bruker den tyske fjernsynskanalen "ZDF" tårnet. Fra 1957 ble Brocken en sikkerhetssone, og etter at Berlinmuren ble reist, utpekte de østtyske myndighetene området som en høyggradsmilitærsone og gjorde om toppen til en festning. På grunn av høyden ble stasjonen også brukt til avlytting etter radiosignal fra de omliggende områdene. Grensetropper holdt til ved jernbanestasjonen og den sovjetiske røde armé brukte store deler av området. Stasi, det hemmelige politiet i Øst-Tyskland brukte TV-tårnet frem til 1985, før de flytta til en ny bygning, som i dag er museum. Hele toppen ble omringet av en betongmur for at ingen skulle komme inn. Muren og flere andre bygg er i dag tatt bort. Hekser på Blocksberg. Fjellnavnet "Blocksberg" er i nordeuropeisk folketro særlig blitt knyttet til Brocken i Harz. Det ble sagt at heksene samlet seg der hvert år for å feire Valborgsnatten ("Walpurgisnacht", det vil si natta mellom 30. april og 1. mai) sammen med djevelen. Denne forestillingen ble særlig spredt med Goethes "Faust" fra 1808, et skuespill om sagnskikkelsen Johann Faust som levde på 1500-tallet, og hans pakt med djevelens sendebud Mephistopheles. I Faust nevner forfatteren også tradisjonen med heksesabbater på fjellet. Goethe kan ha fått inspirasjon fra to steinformasjoner på toppen av Brocken, "Teufelskanzel" («djevelens prekestol») og "Hexenaltar" («heksenes alter»). Det er liknende forestillinger om heksemøter på toppen av fjell i nordisk folketro. Ofte ble disse forbundet med lokale fjell. I Sverige blir det fortsatt sagt at heksene flyr på sopelimene sine til Blåkulla på valborgsmesseaften eller skjærtorsdag. På tysk kalles «sabbatshekser» gjerne "Bockenhexen" («hekser fra Blokksberg») Vinter-OL 2022. Vinter-OL 2022, formelt kalt De 24. olympiske vinterleker, er en stor internasjonal multisportkonkurranse som vil bli arrangert vinteren 2022. Flere byer vurderer å søke om å få holde lekene. Frist for innsendelse av «questionnaire» («søknad») til Den internasjonale olympiske komité (IOK) er i mars/april 2014, før IOK deretter aksepterer kandidatbyer samtidig med signering og betaling av «candidature fee» i juni 2014. Vertsbyen vil bli valgt av IOK på deres 127. kongress i Kuala Lumpur i juli 2015. Universitetet i Groningen. Universitetet i Groningen (nederlandsk "Rijksuniversiteit Groningen – RUG") ligger i byen Groningen og er det tredje største universitetet i Nederland. Etter at universitetet ble grunnlagt i 1614 har over 100 000 studenter tatt sin eksamen der. DVD-Audio. DVD-Audio (forkortet DVD-A) er et digitalt format ment å erstatte CD for avspilling av høyoppløselig musikk. DVD-A og SACD har vært i en formatkrig uten at noen av dem har greid å overta markedet til CD. Det fysiske formatet er basert på DVD, men på grunn av nye lydstandarder og ny kopieringsbeskyttelse kan ikke alle DVD-spillere spille av DVD-A innhold med full kvalitet. De fleste DVD-A disker inneholder et kompabilitetsspor som tillater avspilling på vanlige DVD-spillere. Lydformat. DVD-A benytter PCM (som CD), men tillater økt oppløsning på 192kHz samplingsrate, 24-bit i stereo, eller 96kHz samplingsrate, 24-bit i 5.1 kanaler. CD tillater til sammenligning 44.1kHz samplingsrate, 16 bit og stereo. Det er omstridt hvorvidt denne økte oppløsningen faktisk fører til hørbart bedre lyd. I en fagfelle-vurdert vitenskapelig test var forfatterne ikke i stand til å påvise hørbare forskjeller Avspiller kompatibilitet. En DVD-audio spiller også vanlige DVD plater. Serbias riksvåpen. Serbias riksvåpen ble offisielt antatt 17. august 2004. Det er samme våpenskjold som huset Obrenović bar 1882 for kongeriket Serbia. Våpenskjoldets sentralmotiv er dobbeltørnen, et klassisk slavisk symbol som stammer fra huset Nemanjić. På ørnens mage et indre rødt skjold med sølv kors og de fire kyrilliske bokstavene CCCC, tilsvarende SSSS i det latinske alfabetet, forbokstavene i det nasjonale mottoet «Samo sloga Srbina spasava» (serbisk for "bare forent overlever serberne"). Forbildet til symbolikken er antagelig fra det Bysantinske rikes greske BBBB som betyr «Βασιλεύς Βασιλέων Βασιλεύων Βασιλευόντων» (gresk for "kongen av konger, regjerer over alle konger"). Flyhavarikommisjonen (TV-dokumentar). "Flyhavarikommisjonen" er en dokumentarserie som sendes på National Geographic Channel. Programkonsept. Serien tar i hovedsak for seg flyulykker, terroranslag og nødlandinger. Serien dramtaiserer hendelsene som ledet opp til den enkelte ulykke, utviklingen av selve ulykkesforløpet og hvilke anbefalinger som foreslås i ulykkesrapporten fra undersøkelsesmyndigheten, så som National Transportation Safety Board (eller andre aktuelle havarikommisjoner) for å hindre at tilsvarende ulykker skal kunne skje igjen. Etter hvert som passasjerfly er blitt utstyrt med de såkalte svarte boksene (som egentlig er oransje); ferdskriver og taleregistrator, er mye presis informasjon ofte tilgjengelig i ettertid, selv etter katastrofale ulykker. I programmene vises ved hjelp av dataanimasjon virkelighetstro scener som om det skulle ha vært autentiske opptak, det gjøres rekonstruksjoner, også av opptak fra taleregistrator og intervjuer med berørte. Episoder og format. De enkelte episoder følger i det store og hele det samme oppsettet: Flere passasjerer og besetningsmedlemmer (enten overlevende eller ei) er plukket ut, og skuespillere brukes for å spille rollene som passasjerer eller besetningsmedlemmer gjennom hele filmen, vanligvis fra ombordstigning til havariet eller nødlandingen. I ulykkesøyeblikket ser en flyet fra ulike vinkler bli gjenskapt for å vise hva som virkelig hendte, alt fremskapt med visuelle effekter og dataanimasjon som gir et realistisk bilde av hele hendelsesforløpet. Vi ser passasjerenes og besetningens reaksjoner og reaksjonene på bakken, i lufttrafikktjenestens flykontroll og kontrolltårn. Alt som ledet opp til ulykken eller nødlandingen er gjenskapt med sterke visuelle effekter. Scener fra cockpit og kontrolltårn er gjenskapt ved hjelp av utskrifter fra taleregistratoren. Redningsaksjonen og havarikommisjonenes arbeid er gjenskapt i detalj. Det vises hvordan deler av flyet letes opp og analyseres, hvordan det letes etter de «sorte boksene» og hvordan ferdskriver og taleregistrator blir analysert. Likeledes gjennomgås flyets vedlikeholdsjournal, besetningens opplæring, flyets konstruksjon og alt annet relevant materiale før det kan dras noen konklusjon og anbefale tiltak med tanke på å hindre lignende ulykker. Overlevende passasjerer og besetningsmedlemmer, eller venner og slektninger av avdøde, intervjues gjennom hver episode, likeledes de som har deltatt fra undersøkelsesmyndigheten, så som inspektører fra havarikommisjonene. Disse intervjuene forklarer forløpet i undersøkelsene, hvilke konklusjoner som trekkes og hva som blir anbefalt som tiltak for å hindre gjentakelser. Hver episode avsluttes som oftest med et kort intervju med en av de overlevende eller slektning til en av de omkomne for få deres oppfatning, litt om deres liv etter ulykken og inntrykk av havarikommisjonens etterarbeide. En episode tar for seg Partnair-ulykken utenfor Hirtshals 8. september 1989 og undersøkelsen som ble gjort av den norske Havarikommisjonen for sivil luftfart under ledelse av Finn Heimdal. Barnetimeboka. Barnetimeboka er en felles betegnelse på barne- og ungdomsbøker skrevet av lyttere av Lørdagsbarnetimen i NRK radio i fellesskap gjennom dette programmet. Den første barnetimeboka kom ut i 1953 under tittelen "Rømlingen på Neptun". Skrivingen har ofte vært organisert som en stafett der en forfatter har skrevet første kapittel av en historie, og der lytterne siden har sendt inn tekstforslag og tegninger til nye kapitler. En del av overskuddet av boksalget har gått til et godt formål, også utvalgt av lytterne. Bøkene "Toya" fra 1955 og "Petter fra Ruskøy" fra 1957 ble senere filmatisert. Verdensmesterskapet i turn 2007. Det 40. verdensmesterskapet i turn ble arrangert 1. til 9. september 2007, i Stuttgart i Tyskland. Konkurransen fungerte samtidig som kvalifisering til sommer-OL 2008. Deltakernasjoner. Til sammen 54 land var representert i dette VM. Tabellen under viser antall deltakere fra hvert land. Rhizosfæren. Rhizosfæren er et snevert område av jordsmonn som er direkte påvirket av planterøtters og mikroorganismers tilstedeværelse. Synnøve Finden (forretningskvinne). Synnøve Finden (1882 – januar 1957) var en norsk forretningskvinne. Hun var født på den veiløse gården Finden ved Finnafjorden, som er en trang arm av Sognefjorden. Nitten år gammel reiste hun hjemmefra for godt. Hun ble etter hvert utdannet som meierske og yster, etter å ha gått på meieriskolen i Oslo og å ha jobbet ved flere meierier rundt om i Norge for å lære seg ystefaget. I 1928 etablerte hun og Pernille Holmen (de var samboere) Synnøve Finden Ostefabrikk. Det var Finden som hadde utdannelsen og idéen til hva som skulle bli produsert (pultost). Den blonde jenta i varemerket har lite til felles med virkeligheten Synnøve Finden som kledde seg nokså mannhaftig og veide nitti kilogram uten å være særlig høy. Hun stod for utviklingen av nye produksjonsmetoder og eksperimenterte seg blant annet frem til en smelteost. Etterspørselen økte, og i slutten av 1930-årene var seks varebiler stadig på farten med leveranser over hele Østlandet. Finden voktet produksjonsmetodene sine nøye. En gang jaget hun en spion fra meierisamvirket på dør med en piassavakost. Privatliv. Finden var meget religiøs (pinsevenn) og skjenket mye av overskuddet fra firmaet til evangelister samt misjon. Finden og Holmen både bodde sammen og delte seng. Da en predikant oppdaget det, ble det strengt påtalt. Forfatteren Tor Edvin Dahl har i tre bøker på forskjellige måter fortalt historien om ostefabrikken, og om sin egen familie. Pernille Holmen var nemlig hans mormor. Arne Braathen. Arne Braathen (født 21. desember 1952 i Oslo) er en norsk trener i langrenn. Han var selv en aktiv langrennsløper, men tok tidlig et karrierevalg som trener, og har blant annet trent Høybråten og Stovner IL til to NM-gull på stafett. Braathen er avdelingsleder ved Bjerke videregående skole, og har ansvaret for utdanningsprogram idrettsfag der. Biografi. Braathen er adjunkt med utdanning fra Norges Idrettshøgskole, og tok til med lærergjerningen etter endt utdannelse. Han har siden 1990 arbeidet som lærer ved Bjerke videregående skole i Oslo, og har siden blitt avdelingsleder der. Hans yngre bror Jan Gunnar Braathen, er rektor ved Høybråten skole, og var også en habil langrennsløper, og vant Groruddalens «Årets idrettspris» i 1975. I 2003 vant Arne Braathen selv avisens pris som «Årets idrettsleder». Trenerkarriere. Braathen har i en årrekke vært trener for langrennsgruppa til Høybråten og Stovner IL (HSIL). I 2003 vant laget NM på 3 x 5 km for kvinner, med datteren Merethe Braathen Sinnes, niesen Solfrid Braathen og skiesset Kristin Størmer Steira på den siste etappen. I 2004 og 2005 tok det samme laget sølv, mens de i 2006 ble nummer 4 etter å ha skiftet ut Steira med Ellen Sandbakken. I 2007 gikk laget med Sandbakken, Braathen Sinnes og Braathen inn til HSILs andre NM-tittel under Arne Braathens ledelse. St. Johanneslogen Sirius. St. Johanneslogen Sirius er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 26) som ble opprettet den 1. juni 1950 i Moss. Dens historie starter med Moss broderforening, som ble opprettet den 10. mai 1902, og deretter opphøyd til selvstendig loge i 1950. Litteratur. Sirius St. Johanneslogen Arcturus. St. Johanneslogen Arcturus er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 27) som ble opprettet den 22. september 1972 i Narvik. Dens historie begynner med Narvik broderforening, som ble opprettet den 24. juni 1926. Den 12. februar 1961 ble den opphøyd til deputasjonsloge under St. Johanneslogen Midnatsol i Bodø. I 1972 ble den selvstendig loge underlagt Trondhjems Provincialloge. Litteratur. Arcturus St. Johanneslogen Den hvite Svane. St. Johanneslogen Den hvite Svane er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 28) som ble opprettet den 8. oktober 1976 i Gjøvik. Dens historie begynner med Gjøvik broderforening, som ble opprettet i 1927 med 60 medlemmer. Den 18. oktober 1962 ble den opphøyd til deputasjonsloge under St. Johanneslogen St. Halvard på Hamar. I 1976 ble den opphøyd til selvstendig loge. Litteratur. Den hvite Svane St. Johanneslogen Den faste Borg. St. Johanneslogen Den faste Borg er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 29) som ble opprettet den 14. desember 1977 i Kongsvinger. Kongsvinger broderforening ble opprettet den 29. mai 1923 med 72 medlemmer. I 1977 ble den selvstendig loge. Litteratur. Den faste Borg Einar Stray. Einar Stray (født 30. mars 1990) er en norsk musiker fra Sandvika, utenfor Oslo. Han mottok gode kritiker for sitt debutalbum "Chiaroscuro" (2011). Albumet ble produsert av Sjur Lyseid (The Little Hands of Asphalt). Han gav ut sin debut-EP «Favors & fields» på Spoon Train Audio i august 2008. Den ble utgitt på en split-vinyl med artisten Moddi. Tross sin unge alder, har Stray allerede opptrådt på flere store festivaler blant andre Slottsfjellfestivalen og bylarm. Høsten 2008 ble han kåret til ukas urørt og låten "Arrows" ble hyppig spilt på nrk p3. Live har Einar som regel med seg flere unge musikervenner. Både stryk, blås og perk preger lydbildet som kan beskrives som en blanding av post-rock, indiepop og shoegaze. Chiaroscuro er dessuten gitt ut i Tyskland, Østerrike, Sveits og Japan. Høsten 2012 kommer "For The Country EP" med påfølgende Europa- og Russland-turné. Foruten å spille i bandet til Moddi, er Stray også medlem i støyprosjektet Bråkebandet, samt popkvartetten Reena. Gravaneset. Gravaneset er et fergested i Liabygda i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Ferga går over til Stranda, og turen tar ca. 10 minutter. Pål Moddi Knutsen. Pål Moddi Knutsen (født 18. februar 1987), kjent under artistnavnet Moddi, er en musiker fra Senja. Han gav ut sin debut-EP "Rubato" på Playground Music i august 2008. Den ble utgitt på en split-album med artisten Einar Stray. Moddi høstet god kritikk i det verdenskjente internettmagasinet Pitchfork for sin opptreden på Øyafestivalen 2008. Høsten 2009 spilte Moddi inn sitt første studioalbum "Floriography" i Greenhouse Studio i Reykjavik. Albumet ble produsert av Valgeir Sigurðsson, og ble utgitt 8. februar 2010 på Impeller Records til gode kritikker. For albumet ble han nominert til Spellemannprisen 2010 i klassene mannlig artist og årets nykommer. I januar 2010 takket Moddi nei til nominasjon til StatoilHydro-stipendet sammen med Kråkesølv og Spoon Train Audio grunnet artistenes klimaengasjement. Stipendet var på 800 000 kr. og ble delt ut under i samarbeid med StatoilHydro. Senere samme år var Moddi en av fire artister/band som mottok «a-ha-stipendet» i forkant av a-has avskjedsturné. Stipendet var på en million norske kroner og ble delt ut for å hjelpe unge og lovende norske artister som ønsker å satse internasjonalt. Årene etter ble brukt til å turnere og markedsføre musikken utenlands, bl.a. som oppvarmingsband på høstturneen til Angus & Julia Stone i november og desember 2010. Mesterligaen 2008/2009. Fra åpningseremonien i finalen mellom Barclona og Manchester United Mesterligaen 2008/2009 er en europeisk fotballturnering arrangert av UEFA. Turneringa er den mest prestisjefulle klubbturneringa i Europa. Finalen ble spilt i Italias hovedstad Roma og Stadio Olimpico den 27. mai 2009. Første runde. Kampene ble spilt 15. og 16. juli og returkampene 22. og 23. juli. Andre runde. Kampene ble spilt 29. og 30. juli og returkampene 5. og 6. august. Tredje runde. Kampene ble spilt 12. og 13. august og returkampene 26. og 27. august. Sluttspill. "Trekninga av åttendedelsfinalene skjedde i UEFAs hovedkvarter i Nyon, Sveits. PS: Toerne fra hver gruppe begynner hjemme og avslutter borte. Circuit de Spa-Francorchamps. Circuit de Spa-Francorchamps er en racerbane i Belgia. Den ligger i åslandet i Ardennene, ved landsbyen Francorchamps, like øst for byen Spa. Banen er arena for Formel 1s Belgias Grand Prix, samt 24-timersløpet på Spa og en rekke andre løp. Den anses som en av de mest utfordrende racerbanene i verden, hovedsakelig på grunn av sin raske, kuperte og svingete natur. Spa er favorittbanen til mange førere og fans rundt om i verden. Den opprinnelige banen er fra 1920. Dagens bane, som ble bygget i 1979, omfatter også deler av den opprinnelige banen. Den opprinnelige banen. Banen ble designet i 1920 av Jules de Their og Henri Langlois Van Ophem, og var da en 15 km lang triangelformet bane som brukte offentlige veier mellom byene Spa i nord, Malmedy i sørøst og Stavelot i sørvest. Den østlige delen av baneområdet var fram til 1920 en del av Det tyske keiserrike, men etter Versaillestraktaten ble grensa flyttet rundt 20 km mot øst. Den opprinnelige, 15 km lange, banen fra 1920 Det var meningen at det første billøpet skulle finne sted i august 1921, men arrangementet måtte avlyses ettersom det bare var påmeldt én deltaker. Banen ble derfor innviet med et motorsykkelløp senere samme år, mens det første billøpet på banen ble avholdt i 1922, og to år senere ble det første 24-timersløpet på Spa arrangert. Banen ble brukt til Grand Prix-racing første gang i 1925, da «Europas Grand Prix» ble holdt der, med syv deltakere og Antonio Ascari som vinner. Eau Rouge og Raidillon i 1997 Video fra rettstrekningen Kemmel på Spa-Francorchamps Den gamle Spa-banen var hovedsakelig en fartsbane, hvor førerne måtte håndtere en langt høyere gjennomsnittsfart enn på andre baner, som for eksempel den svingete og betydelig langsommere nabobanen Nürburgring i Tyskland, like over grensa i øst. Like etter start svingte banen brått til venstre og gikk opp bakken fra bekken Eau Rouge til den langsomme hårnålssvingen "Virage de l'Ancienne Douane" («Svingen ved den gamle tollstasjonen», etter en tysk tollstasjon som lå her fram til 1920). For å øke gjennomsnittsfarten på banen ble denne svingen i 1939 fjernet og erstattet med en raskere, sveipende strekning, kalt "Raidillon" («Bratt stigning»), som gikk rett opp bakken etter Eau Rouge. Den resulterende svingkombinasjonen, vanligvis bare kalt "Eau Rouge", er idag en av de mest kjente og spektakulære svingene i racing overhodet. Fram til 2000 var deler av banen fremdeles offentlig vei, hvor det var mulig for folk flest å kjøre. Ved Eau Rouge kunne sørgående trafikk bruke den berømte svingen opp bakken, mens trafikken i motsatt retning måtte bruke den gamle veien og U-svingen bak hovedtribunen, for så å komme inn på banen igjen ved bunnen av Eau Rouge-dalen. Etter de nå utrettede svingene fortsatte den gamle racerbanen over Kemmel-raka til det høyeste punktet på banen, og gikk deretter inn i Les Combes, en rask, lett dosert venstresving i nedoverbakke som førte mot landsbyen Burnenville, som ble passert i en rask høyresving. Like ved Malmedy begynte den lange Masta-raka, som bare ble brutt av den raske «Masta-knekken», som lå mellom husene på en bondegård, før raka endte opp ved byen Stavelot. Her lå til å begynne med en trang hårnålssving, som senere, i likhet med "Ancienne Douane", også ble rettet ut for å øke gjennomsnittshastigheten på banen. Etter Stavelot fortsatte banen ut på en ny rettstrekning, nå i motbakke, med noen små svinger kalt La Carriere, etterfulgt av to ultra-raske svinger (en navnløs høyresving og deretter Blanchimont), før en svært hard nedbremsing foran hårnålssvingen La Source, som ble etterfulgt av unnabakken ned mot Eau Rouge, hvor start-/mål-området da lå, i motsetning til i dag hvor start-/mål-området ligger før La Source. Banerekorden på den gamle banen ble satt av den franske føreren Henri Pescarolo, med en gjennomsnittshastighet på 262 km/t. Ulykker, boikott og ombygging. Den svært raske, 14 km lange, banen som ble brukt etter andre verdenskrig I likhet med Nürburgring ble Spa beryktet på grunn av sine mange dødsulykker, og hvert eneste år forekom flere dødsfall på den svært raske banen, som ble vanskeligere å håndtere etter hvert som bilene ble sterkere og raskere. I tillegg lå usikrede lysstolper, veiskilt, trær og bygninger helt inntil banen, og i selve banen lå overraskende kumlokk og rister til avløp som gjorde at førerne lett mistet kontrollen over bilene. Ardennene har også et svært uforutsigbart vær, noe som ofte førte til at det på deler av den lange banen kunne regne kraftig mens det på andre deler var solskinn og helt tørr bane. Dette var vanlig på lange baner, men været på Spa var alltid mere uforutsigbart enn på andre baner. Alt dette, kombinert med den svært raske banen, hvor alle unntatt 2 av svingene (La Source og Eau Rouge) ble tatt i tilnærmet topphastighet, gjorde at Spa ble sett på som en av verdens farligste baner. Restene av Alan Staceys bil etter dødsulykken i 1960 Det kanskje verste ulykkesløpet på Spa var Belgias Grand Prix 1960, hvor de to førerne Chris Bristow og Alan Stacey ble drept med få minutters mellomrom. Bristow kjørte av banen ved Burnenville, traff en jordvoll, ble slengt ut av bilen og fikk hodet kuttet av da han traff et piggtrådgjerde. Stacey fikk en fugl i ansiktet ved Masta og kjørte av banen i høy fart. I tillegg ble Stirling Moss alvorlig skadet etter å ha krasjet ved Burnenville under trening. I 1966 krasjet Jackie Stewart ved Masta, og BRMen hans havnet opp-ned i kjelleren på en bondegård like ved svingen, med bensin rennende over seg og med knekte bein, knekt nese og flere knekte ribbein. Stewart og andre kjente førere som Jim Clark ble etterhvert sentrale figurer i anstrengelsene for å forbedre sikkerheten ved racingbaner generelt og Spa spesielt. På grunn av de farlige forholdene på Spa forlangte førerne før løpet i 1969 at det måtte gjøres endringer på banen. Det var ikke mulig å få gjennomført disse endringene på så kort varsel, og ettersom førerne boikottet løpet ble Belgias Grand Prix avlyst dette året. Som følge av dette ble det nå bygget autovern langs banen, og deler av den ble utbedret, spesielt partiene ved Stavelot og Holowell. I 1970 ble Belgias Grand Prix igjen arrangert på den nå utbedrede banen, hvor det også var blitt bygget en midlertidig sjikane ved Malmedy kun for dette løpet. Men forholdene på Spa ble fremdeles ikke ansett som tilfredsstillende for førernes sikkerhet, og Belgias Grand Prix ble deretter arrangert på andre baner, som Nivelles-Baulers og Zolder. Formel 1 skulle ikke komme tilbake til Spa før i 1983, etter at banen var blitt forkortet og modernisert. Byggingen av autovern langs banen i 1970 gjorde at dødsfallene ble færre, men under 24-timersløpene i 1973 og 1975 forekom igjen flere dødsulykker. Dette gjorde at den gamle banens skjebne mer eller mindre var forseglet, og i 1978, som skulle bli det siste året med Spa-banen i sin opprinnelige form, ble det bare arrangert to større løp der; Belgias motorsykkel-Grand Prix og 24-timersløpet på Spa. Det var klart at arrangørene var nødt til å gjøre noe hvis de ønsket å beholde banen og endre den så den tok hensyn til sikkerhetskravene som ble forlangt av Grand Prix-førerne. Det ble lagt fram flere forskjellige planer, som tok sikte på å bevare det viktigste av banens karakteristiske preg samtidig som høyrisikoområdene ble eliminert (i hovedsak den sørlige strekningen mot Malmedy og Stavelot). En ny banedesign ble valgt og banen ble stengt for å gjennomgå en total ombygging. Den moderne banen. Den gamle og den nye banen sammenlignet. (Sør er opp) Flybilde av dagens bane på Circuit de Spa-Francorchamps Den nye banen sto klar etter ombygging og modernisering i 1979. Av den gamle banen ble området rundt start og mål ved Francorchamps beholdt, mens hele den lange sløyfa sørover mot Malmedy og Stavelot ble kuttet ut og erstattet av en helt ny baneseksjon mellom Les Combes og Blanchimont. Dette halverte banelengden fra 14 til 7 kilometer. Den nye banen var mer teknisk og svingete enn den gamle, men i likhet med sin forgjenger er den nye banen fremdeles en rask bane med store høydeforskjeller, hvor det kan oppnås hastigheter på opptil 330 km/t. Men sikkerheten var sterkt forbedret, blant annet med store avkjøringssoner. Den nye banen er svært utfordrende å kjøre og krever mer av førerne en kanskje noen annen bane i verden. Årsaken til dette er mye på grunn av svingene Eau Rouge og Blanchimont, som begge må tas på full gass for å få en god utgang til de påfølgende rettstrekningene, noe som er viktig både for å oppnå en god rundetid og for å muliggjøre forbikjøringer. Start/mål-linjen, som opprinnelig lå i nedoverbakken før Eau Rouge, ble i 1981 flyttet til rettstrekket inn mot hårnålssvingen La Source. Og i 1983, etter et fravær på 12 år, var Formel 1 og Belgias Grand Prix igjen tilbake på Circuit de Spa-Francorchamps. Senere utvikling. Det nye pit- og paddockanlegget i 2009 Våren 2001 ble de delene av banen som fortsatt var vanlige veier permanent stengt for offentlig trafikk, etter at en ny omkjøringsvei (N62c) ble bygget mellom Francorchamps og Burnenville. Det var heller ikke lenger å komme inn på den nye banen ved Stavelot-kurven, hvor seksjonen av den gamle banen fra byen Stavelot hadde kommet inn. Circuit de Spa-Francorchamps har siden da vært en permanent racerbane. På grunn av det belgiske forbudet mot tobakksreklame ble Spa-Francorchamps droppet fra kalenderen for Formel 1-sesongen 2003. Det belgiske senatet bestemte i 2004 at løpet skulle anses som en arrangement av verdensklasse og derfor kunne unntas fra forbudet, noe som gjorde at løpet var inne på kalenderen igjen i 2004. Foran 2004-sesongen fikk Bus Stop-sjikanen ny profil, med et ekstra sveip til høyre. Etter 2005-sesongen krevde Formel 1-administrasjonen (FOA) at det måtte foretas omfattende ombyggingsarbeider på banen, spesielt innen infrastruktur. Løpsarrangøren gikk imidlertid konkurs på slutten av 2005, noe som medførte at de planlagte arbeidene ikke ble startet opp. Regjeringen i Vallonia steppet inn med de nødvendige midlene for å få arbeidene igangsatt, men for sent til å bli ferdige til løpet for 2006, som derfor igjen ble droppet fra F1-kalenderen. I mellomtiden overtok FAO under ledelse av F1-promoteren Bernie Ecclestone over ansvaret for ombyggingen og fremtiden for banen. De forpliktet seg kontraktsmessig til å arrangere et F1-løp på Spa-Francorchamps hvert år fra 2007 og minst fem år framover, det vil si til 2012. Ombyggingsarbeidene, som hadde et kostnadsanslag på 17,9 millioner euro, begynte i midten av november 2006 og ble ferdigstilt i mai 2007. Blant annet ble Bus Stop-sjikanen omgjort til en tett høyre-venstre-kombinasjon, La Source-hårnålen ble modifisert og supplert med et stort avkjøringssone, og et nytt pit-område og paddock ble bygget. I tillegg kom byggingen av nye tribuner ved La Source og Eau Rouge, med en utvidelse av tilskuerkapasiteten fra til. [4] Den doble venstrekurven "Pouhon" fikk ny overflate og en avkjøringssone i asfalt. Fra Formel 1-sesongen 2007 var banen, som nå var 7,004 km lang igjen med på kalenderen. Eau Rouge. Eau Rouge - Raidillon i 2005 Bekken Eau Rouge (fransk for «rødt vann») som svingen har navn etter Den mest berømte delen av banen er svingkombinasjonen Eau Rouge – Raidillon. Etter å ha passert hårnålssvingen La Source, gir førerne full gass nedover ei rettstrekning til en venstresving over bekken Eau Rouge, som umiddelbart går over i en sveipende høyresving i den bratte motbakken på andre siden av bekkedalen, og avsluttes med en venstresving på bakketoppen, med en blind utgang til rettstrekningen Kemmel. Strengt tatt er Eau Rouge-svingen bare navnet på den første venstresvingen nederst ved bekken. Den etterfølgende høyresvingen i den bratte motbakken, som ble innført i 1939 for å kutte bort den opprinnelige hårnålssvingen "Ancienne Douane", kalles "Raidillon de l'Eau Rouge", eller vanligvis bare Raidillon. Svingkombinasjonen krever stor dyktighet fra førerne for å kunne håndteres godt, og den lange Kemmel-raka som følger etter bakketoppen gir ofte gode forbikjøringsmuligheter for de beste førerne i Les Combes-svingen. Svingen var trangere og smalere, og følgelig betydelig langsommere, på den gamle banen enn i dag. Den ble gjort bredere da banen ble utbedret i 1970. Mindre endringer ble også gjort i 2002 og 2006, blant annet med asfalterte avkjøringssoner langs svingen. F1-verdensmesteren fra 2005 og 2006, Fernando Alonso beskrev i 2004 svingen slik: «Du kommer inn i svingen i nedoverbakke, får en plutselig endring [av retning] i bunnen og går deretter veldig bratt oppover bakken. Fra cockpiten kan du ikke se utgangen og idet du går over toppen vet du ikke hvor du kommer til å ende opp. Det er en avgjørende sving på den timete runden [under kvalifisering], og også i løpet, fordi du har en lang rettstrekning i motbakke etterpå hvor du kan tape mye tid hvis du gjør en feil. Men den er også en viktig sving for hvordan føreren føler seg. Den gjør et spesielt inntrykk på hver eneste runde, ettersom du også får en kompresjon i kroppen din når du går gjennom bunnen av svingen. Det føles veldig rart – men er også skikkelig moro.» Utfordringen for førerne har alltid vært å kunne ta Eau Rouge-Raidillon på full gass. Vanlige standardbiler kan ta svingen i 160–180 km/t, mens Formel 1-biler passerer svingen i opp mot 300 km/t. Dette skyldes det enorme marktrykket på F1-bilene. F1-verdensmesteren Jacques Villeneuve sa engang om effekten av marktrykk at å komme gjennom svingen måtte de kjøre fortere, fordi jo fortere bilen går jo mere marktrykk hadde de, noe som forklarer fenomenet med Eau Rouge på full gass. Imidlertid, hvis man mister kontrollen på denne strekningen så fører det ofte til meget kraftige avkjøringer, og sammenstøtet er i de fleste tilfeller sidelengs. Eau Rouge har krevd flere ofre opp gjennom årene, blant andre Stefan Bellof som omkom da han krasjet i en Porsche-sportsbil i 1985, og Guy Renard som omkom under 24-timersløpet på Spa-Francorchamps i 1990 i en Toyota Corolla GT. Alex Zanardi hadde et voldsomt krasj her under F1-trening i 1993. Under kvalifiseringen til løpet i 1999 hadde Jacques Villeneuve en spektakulær avkjøring (beskrevet av han selv som «My best-ever crash»), som ble etterfulgt av et lignende krasj av lagkameraten Ricardo Zonta, noe som fikk karikaturtegneren Jim Bamber til å vise BAR-sjefen Craig Pollock som sa til Zonta: «Jacques er den raskeste gjennom Eau Rouge, så gå ut og gjør nøyaktig det samme som Jacques gjør…» Etter dødsulykkene til Roland Ratzenberger og Ayrton Senna på Imola i 1994, ble de under de påfølgende F1-løpene innført sjikaner laget av dekkstablet. Inngangen til Eau Rouge ble hindret på denne måten i 1994, men dekksjikanen ble fjernet året etter. Blanchimont. Blanchimont-svingen er en av de mest fryktinngytende svingene i Formel 1. Den er en lang venstresving som tas i meget høy hastighet, og er den siste kurven før Bus Stop-sjikanen, som fører ut på start/mål-langsiden. Avkjøringssonen er smalere enn på andre svinger som tas i lignende hastigheter, og bak de beskyttende barrierene er det en bratt skrent på 7-8 meter. Blanchimont er den første svingen etter stedet hvor den gamle banen fra 1921 og den nye banen fra 1979 møtes. Denne svingen og inngangen til den har vært åsted for mange alvorlige ulykker gjennom tidene. Den mest nylige var i 2001, da Luciano Burti mistet frontvingen på sin Prost etter et sammenstøt med Eddie Irvines Jaguar. Dette medførte at han mistet marktrykk foran og dermed også styring, og kjørte av banen i 298 km/t og boret seg inn i dekkstablene. Sammenstøtet slo han bevisstløs og begravde bilen under en haug med dekk. Problemer har også dukket opp i de lavere racingklassene, hvor Tom Kristensen i 1997 hadde et svært voldsomt krasj i en Formel 3000-bil. Etter å ha kommet utenfor banen ved inngangen til Blanchimont traff han muren og monocoquen ble kastet tilbake midt ut på banen, hvor den ble truffet av flere andre biler før den omsider stanset helt. Det var også i Blanchimont hvor Erik Comas hadde et kraftig krasj under fredagstreningen før Belgias GP i 1992, hvorpå Ayrton Senna stoppet, gikk ut av bilen sin og løp bort for å hjelpe den skadede Comas, mens andre biler kjørte forbi i full racingfart. Belgias Grand Prix 2004. Belgias Grand Prix 2004 var et Formel 1-løp arrangert 27. – 29. august 2004 på Circuit de Spa-Francorchamps i Belgia. Det var det fjortende løpet i Formel 1-sesongen 2004. Eksterne lenker. 2004 Kronprinsparets humanitære fond. Logoen for Kronprinsparets humanitære fond er skapt ut fra kronprinsens og kronprinsessens fingeravtrykk Kronprinsparets humanitære fond er et fond opprettet i 2001 anledning av kronprins Haakons og kronprinsesse Mette-Marits bryllup. Fondet yter støtte til humanitære prosjekter i Norge, der barn og unges oppvekstvilkår og inkludering er prioritert, og i utlandet, der helse og utdanning prioriteres. Fondet tildeler midler en gang om året, på kronprinsparets bryllupsdag 25. august. Midlene som deles ut er avkastningen på grunnkapitalen i fondet. Kronprinsparets humanitære fond ledes av et styre, oppnevnt av kronprinsen og kronprinsessen. Eivind Reiten er styreleder. Styret har tidligere hatt Tove Strand, Gunnar Stålsett, Henrik Syse, Dan Banik og Randi Vesseltun som medlemmer. CG-Glass. CG-Glass AS er et norsk selskap som driver produksjon av bygningsglass. Bedriften holder til på Vennesla, nord for Kristiansand. Hovedproduktet er alle typer enkeltglass, speil, isolerglass, brannvernglass og sikkerhetsglass. CG Glass har prosjektsenter i Kristiansand, Trondheim og på Ski. Prosjektsentrene benyttes av alle som arbeider med bygningsglass eller ønsker informasjon om bruk av glass. Det være seg interiør eller med tanke på brann, sikkerhet, isolering, inneklima, dagslys eller støy. Virksomheten sysselsatte i 2008 over 70 årsverk, mens omsetningen var ca. 130 millioner kroner. CG Glass AS eies av CG Gruppen AS hvor Eivind Brøvig er hovedaksjonær (90%). Historie. CG-Glass har sine røtter tilbake til 1880. Christianssand Glasmagasin (CG) startet i hr. kjøbmand Rasmussens Gaard - på hjørnet av Markens gate og Dronningensgate, hvor McDonalds hamburgerrestaurant holder til i dag. På dette stedet lå Britannia Hotel, som Thv. Rasmussen kjøpte i 1880 og ominnredet til forretningslokaler. Christianssand Glasmagasin fikk hjørnebutikken. Forretningen ble i 1885 overtatt av Aanen Tjomsaas. I 1892 inntraff den store bybrannen som la nær på halve Kristiansand i aske, og som også tok med seg kjøpmann Rasmussens gård, inkludert Christianssand Glasmagasin. Dette førte til at Christianssand Glasmagasin måtte flytte, men ikke langt, kun rett over gaten. Bokhandler Grøntoft solgte en tomt til Tjomsaas som lot en murgård bli oppført på tomten. Christianssand Glasmagasin flyttet inn i denne gården og har siden vært der. I 1913 skjedde det en endring. Brødrene Ingvald og Aage Grønningsæter kom inn i bildet. Ingvald og Aages bror Anton ble i 1910 ansatt som bestyrer ved det daværende Kristiansand Nikkelraffineringsverk, idag Xstrata Nickel Nikkelverk. Anton fikk forståelse om at Aanen Tjomsaas hadde tenkt å selge Christianssand Glasmagasin. Han kontaktet sine brødre med denne informasjonen, som resulterte i deres oppkjøp av bedriften. I 1954 kom neste generasjon Grønningsæter inn i bedriften da Ole Grønningsæter (sønn av ble Aage Grønningsæter) og Arne Grønningsæter (sønn av Ingvald Grønningsæter) ble tatt opp som kompanjonger. Kort tid etter dette ble firmaets datterselskap, glassmesterforretningen, dannet under ledelse av Ivar Grønningsæter. 1957 så oppføringen av nybygget i Dronningensgate som huset glassmesterforretningen. Dette hadde et betydelig større lager, men det var ikke nok. Litt over ti år senere ble et nytt verksted- og lagerbygg på industriområdet på Lund. I 1984 kjøpte selskapet S Norsk Panolook i Risør som produserte isolerglass. Norsk Panolook hadde hadde blitt startet sommeren 1970. 1980-tallet var preget av stor virksomhet i byggebransjen. Dette førte til at produksjonskapasiteten i Risør ble for liten. I 1988 ble det etablert produksjon av isolerglass på Birkeland, og produksjon foregikk både på Birkeland og i Risør. I 1989 fusjonerte A/S Norsk Panolook med Christianssands Glasmagasin Glassmesterforretning A/S. Norsk Panolooks produksjonsutstyret ble flyttet til Birkeland for å konsolidere konsernets isolerglassproduksjon. I 1994 overtok CG engroslageret til Christianssands Glasmagasin Glassmesterforretning. Dette har ført til at CG framstår som Sørlandets største glassgrossist. I 2008 skiftet Christianssands Glasmagasin Glassmesterforretning A/S navn til CG Glass & Fasade. Ved årsskiftet 2002/2003 flyttet CG Glass inn i sin nye fabrikk på Moseidmoen i Vennesla da den kraftige veksten resulterte i behov for mer plass. Den nye Fabrikken er skreddersydd til bedriftens behov. Havregryn. Havregryn er valset, hel havre. De er lettkokt, og kan brukes som ingrediens i f.eks. havregrøt og brødvarer. Det går også an å bruke havregryn som frokostblanding. Produktet ble opprinnelig fremstilt til å lage havregrøt av. Det var omkring 1900 at man begynte å valse havregryn. Før denne tid var havre i flere hundre år blitt anvendt først og fremst som hestefôr. Havre har et høyt fettinnhold i forhold til andre kornsorter, og det krever en særlig behandling for å unngå at fettstoffet harskner på havregrynenes vei til forbrukeren. Havren dampkokes derfor lenge før den tørkes, gjenoppvarmes og valses. Denne prosessen antas å skade visse næringsstoffer, men havregryn anses stadig som et sunt og mettende næringsmiddel. I Norge produseres Axa Bjørn Havregryn, som er det mest brukte havregrynmerket her i landet. Europavei 462. Europavei 462 går mellom Brno i Tsjekkia og Krakau i Polen. Veiens lengde er rundt 310 km. Trasé fastlagt av UNECE: Brno – Olomouc – Česky Tĕšin – Kraków. Jürgen Roelandts. Jürgen Roelandts (født 2. juli 1985 i Asse) er en belgisk profesjonell landeveissyklist, som sykler for UCI WorldTourlaget Lotto-Belisol. US Open 2008 (tennis). US Open 2008. US Open er en Grand Slam-turnering i tennis som blir spilt i Flushing Meadows i bydelen Queens i New York. US Open ble arrangert for 128 gangen i 2008 og ble avviklet i perioden 25. august til 8. september. Roger Federer vant singlefinalen for herrer for femte gang på rad. Serena Williams vant sin tredje US Open-tittel i single for damer, det var seks år siden hun vant forrige gang. Cara Black fra Zimbabwe vant både dame- og mixeddoubletittelen sammen med Liezel Huber respektive Leander Paes. Europavei 77. Europavei 77 går mellom Pskov i Russland og Budapest i Ungarn. Veiens lengde er rundt 1690 km. Trasé fastlagt av UNECE: Pskov – Riga – Šiauliai – Tolpaki – Kaliningrad – Gdansk – Elblag – Warszawa – Radom – Kraków – Trstená – Ružomberok – Zvolen – Budapest. National Geographic Channel. National Geographic Channel er TV-kanalen til mediekonsernene National Geographic Society og Rupert Murdochs News Corporation. National Geographic er mest kjent for tidsskriftet med samme navn. Kanalen ble lansert i i Europa og Australia i september 1997 og sender i dag til 230 millioner husstander i 162 land, på 27 språk. I Europa når kanalen 43 millioner husstander i 39 land og sender på 18 språk. Kanalens programmer er spesielt innrettet mot, natur, dyreliv, vitenskap historie og samfunnslivog programmene sendes gjerne i serier på 10-12 enkeltprogrammer om samme emne. I Norge er kanalen tilgjengelig på bl.a. Viasat, og Canal Digital Svensk fjällras. Svensk fjällras er en tradisjonell kurase med opprinnelse i Nord-Sverige. Historie og utbredelse. Svensk fjällras er utviklet på grunnlag av de lokale besetningene i Nord-Sverige. Rasen er beslektet med sidet trønder- og nordlandsfe og nordfinsk storferase. I 1892 ble avlsarbeidet for Svensk fjällras igangsatt, for å skape en melkerase tilpasset nordsvenske forhold. På slutten av 1900-tallet befant rasen seg i en genetisk krise, og det ble nødvendig med innkryssing av andre melkeraser. Til bruk i avlsarbeidet ble også langtidslagret sæd fra 50- og 60-tallet brukt. I 1995 ble foreningen Svensk fjällrasavl stiftet. I dag finnes det cirka 2 500 dyr av Svensk fjällras. En undergruppe i Svensk fjällras er de såkalte Fjällnære kor. Denne gruppen dyr er i mindre grad innkrysset med moderne melkeraser. Fjällnære kor er ikke en egen rase, men håndteres som en egen gruppe innen fjellrasen, med et eget avlsprogram. Egenskaper. Svensk fjällras er en melkerase. Gjennomsnittlig årsavdrått er 5800 kg og gjennomsnittlig kroppsvekt for voksne kyr er 430 kg. Rasen er kollet. De fleste dyr er hvite, men andre farger kan forekomme. St. Johanneslogen Capella. St. Johanneslogen Capella er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 30) som ble opprettet den 14. april 1978 i Namsos. Logen ble opprettet som deputasjonsloge under St. Johanneslogen Nordlyset den 23. november 1957, før den ble selvstendig loge. Litteratur. Capella Sus (album). "Sus" er et studioalbum av DumDum Boys utgitt i 1996. Det nådde førsteplass på VG-listen, men kritikken var svært blandet i mediene. Kjente låter fra platen er «Texas», «Nå er nå», «Dødtid», «10 000 mil» og ikke minst «Møkkamann», som ble en slager. St. Johanneslogen Polarcirkelen. St. Johanneslogen Polarcirkelen er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 31). Logen ble innviet i Mo i Rana i Helgeland, Nordland, den 15. oktober 1980 og er moderlogen til de øvrige St. Johanneslogene på Helgeland. Logen ble ved grunnleggelsen underlagt Trondhjems Provincialloge. Logens devise er "Sic itur ad Astra" («Slik går man mot Stjernene»). Historisk bakgrunn. Etableringen av Norsk Jernverk i 1946 førte til en betydelig befolkningsvekst, og blant innflytterne var også frimurere. Nærmeste frimurerloge var St. Johanneslogen Midnatsol i Bodø, og det var tidkrevende å reise mellom byene. Nordlandsbanen til Bodø var ikke ferdig utbygd før i 1962, og Riksvei 50 mellom de to byene var lengre enn idag og forbundet med flere forsinkelser, særlig over Saltfjellet. Helgeland St. Johannes Broderforening 1959–1974. Under et møte i Mo i Rana den 4. juli 1957 mellom 17 frimurere, ble det nedsatt et arbeidsutvalg som utredet hvorvidt opprettelsen av en lokal broderforening var mulig. Initiativet ble tatt av Jacob G. Meidell, som i 1917 ble opptatt i Nordlands Filialforening (forløperen til Midnatsol). Under et møte blant frimurere i Mo i Rana den 26. januar 1958, ble det enstemmig vedtatt å sende en formell søknad til Midnatsol om å opprette en broderforening i byen. Søknaden ble sendt den 30. januar 1958, og videresendt med Midnatsols anbefaling. Søknaden ble innvilget i Det Høye Råds møte den 15. juni 1959, meddelt den 24. juni samme år. Foreningen ble innviet den 4. oktober 1959 under ledelse av Ordførende Mester Sigurd Koch og hans embedskollegium fra moderlogen Midnatsol. Under innvielsen deltok 22 blivende medlemmer, og 30 brødre fra moderlogen, dens deputasjonsloge i Lofoten og fra Vesterålen Broderforening. Foreningens første Ordførende Broder var overingeniør Jacob G. Meidell. I 1967 ble han erstattet av sivilingeniør Arne Langvik Hansen. St. Johanneslogen Midnatsols Deputasjonsloge i Mo i Rana 1974–1980. Den 14. februar 1974 besluttet Den Norske Frimurerordens Stormester, Overlege dr. med. Bernhard Paus, i det Høye Rådsmøte at broderforeningen skulle opphøyes til deputasjonsloge. Broderforeningens siste møte fant sted den 30. oktober 1974. Den 23. november 1974 ble den opphøyd til deputasjonsloge av Ordførende Mester Jan Ulhrichsen fra Midnatsol. Innvielsen foregikk i nærvær av 89 brødre. I 1977 fikk logen recepsjonsrett til å foreta innvielser i II º. Selvstendig loge 1980. Den 30. mai 1979 fikk deputasjonslogen besøk av murmester Ola Frost, Viseste Mester og Provinciell Mester i Trondhjems Provincialloge. Under besøket kom det signaler fra Den Norske Frimurerordens Stormester, overlege dr. med. Bernhard Paus, om at det kunne etableres en selvstendig loge i Helgeland. Logen ble innviet den 15. oktober 1980 av Stormester Bernhard Paus og Storceremonimester i Den Norske Store Landsloge Sigurd Madsen. Under ritualet deltok også gjester fra Trondhjems Provincialloge, Midnatsol, St. Andreaslogen Hålogaland, Nordland Kapitel Broderforening, St. Johanneslogen Arcturus i Narvik, Deputasjonslogen Lofoten, Sandnessjøen Broderforening og St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Roser i Oslo. Den nye St. Johanneslogen Polarcirkelen ble fra første stund underlagt Trondhjems Provincialloge, og hadde i starten omkring 125 medlemmer. Våpenskjoldet ble laget av Thor Fredriksen. Logebygningen. Broderforeningen benyttet i begynnelsen møtesalen i Mo Sparebank som arbeidsrom. Tre søyleformede kandelabre ble laget av en pensjonert skolelærer og treskjærer fra Dunderlandsdalen. Den 21. november 1973 inngikk broderforeningen en leieavtale med L.A. Meyer, om å ta i bruk den gamle forretningsgården til Lars Aagaard Meyer (1831–1909) på Moholmen. Arbeidet med å innrede den nye deputasjonslogen i byggets 2. etasje ble påbegynt i januar 1974. Den 4. desember 1981 ble det inngått en leiekontrakt med L.A. Meyer, og den 31. desember 1987 ble bygningen kjøpt av logen for kr 700.000. Den 20. april 2004 fikk logen innvilget kr 400.000 i økonomisk støtte til brannsikring og utbedring av det elektriske anlegget i bygningen. Bygningen eies idag av Polarcirkelen og St. Andreaslogen Helgeland. Første etasje av tårnbygget ble fra 1990 til 5. oktober 2008 utleid til Rana Museums naturhistoriske avdeling. Telemark ingeniørhøgskole. Telemark ingeniørhøgskole er en tidligere høgskole for ingeniørutdanning, etablert i Porsgrunn i 1884 under navnet "Skiensfjordens Skole – Uddannelse af mekniske Arbeidere". Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Telemark. Skolen fikk etter en tid navnet "Skiensfjordens tekniske fagskole". Skolen hadde fra først lokaler på Osebakken, og flyttet i 1972 inn i lokalene på Kjølnes, samtidig som skolen fikk navnet "Telemark tekniske skole". Inntil 1972 hadde skolen utdannet "teknikere", fra 1972 ble det også utdannet ingeniører. Fram til 1977 var ingeniørutdanningen og teknikerutdanningen samlet i Telemark tekniske skole under fylkeskommunens eierskap. I 1977 ble "Telemark tekniske fagskole" etablert og var fylkeskommunens ansvar. I 1978 ble ingeniørutdanningen statens ansvar og fikk navnet Telemark ingeniørhøgskole. "Sivilingeniørutdanningen i Telemark" ble etablert som egen enhet med eget styre i 1988 og slått sammen med Telemark ingeniørhøgskole i 1992. I 1994 ble Telemark ingeniørhøgskole en avdeling i den nyetablerte Høgskolen i Telemark. Telemark sjukepleierhøgskole. Telemark sjukepleierhøgskole er en tidligere høgskole for sykepleierutdanning, etablert i Skien i 1908 i tilknytning til Bratsberg Amts Sykehus. Skolen ble i 1994 fusjonert inn i Høgskolen i Telemark. Utdanningen kom i gang etter initiativ fra overlegen ved sykehuset. Første året ble det tatt opp to elever. Året etter ble antallet økt til seks elever. Det var to opptak i året. Elevene skulle helst ikke være under 18 år, og ikke over 40 år. I de syv første årene, fra 1908 til 1915, var sykepleierutdanningen ettårig. I 1915 ble den toårig, for så å bli treårig fra 1916. På dette tidspunktet var det bare Kristiania kommunale Sykepleierskole (Ullevål) og Bergen kommunale Sykepleierskole som hadde treårige utdanninger i Norge. Fra 1915 ble det også etablert et samarbeid mellom Bratsberg Amts Sykehus og Bratsberg Amtsasyl om utdanningen av sykepleiere. Gjennom dette ble psykiatrien innlemmet i den alminnelige sykepleierutdanningen, noe som ikke var vanlig ved andre utdanninger i landet. Overlegene ved amtssykehuset og asylet, samt amtssykehusets oversøster bestyrte skolen. I 1917 ble Bratsberg Amts Sykepleieskole, som en av tre i Norge, "godkjent" som en fullverdig sykepleierutdanning av Norsk Sykepleierskeforbund. I årene fra 1908 til 1915 startet 41 kvinner på den ettårige sykepleierutdanningen ved Bratsberg Amts Sykehus. 37 av disse fulførte utdanningen. Fra 1915 og t.o.m 1919 begynte det 55 elever, hvorav 49 fullførte utdanningen. I 1919 ble de første elevene med treårig utdanning i sykepleie uteksaminert fra skolen som nå formelt hadde fått navnet "Telemark Sykepleieskole". Dette navnet beholdt skolen fram til 1981, da staten overtok ansvaret for sykepleierutdanningene. Skolen fikk da høgskolestatus og navnet "Telemark Sjukepleierhøgskole". I 1994 ble Telemark Sjukepleierhøgskole slått sammen med 3 andre høgskoler i fylket til Høgskolen i Telemark. Sykepleierutdanningen ble flyttet til Porsgrunn i 2000. Nordre Modum Ungdomsskole. Nordre Modum Ungdomsskole eller NMU, er en ungdomsskole plassert i Vikersund i Modum kommune i Buskerud. Skolen har 244 elever fordelt på 9 klasser, det er 26 lærere i undervisningsstillinger, rektor er Tom Lassen Havnsund ("2008"). Jupitertrojan. Jupitertrojan var opprinnelig begrepet som ble brukt om «trojanske asteroider», asteroider som farer i planeten Jupiters bane, mer presist i de to Lagrange-punkter L4 og L5 langs Jupiter-banen, hhv. 60 grader før og etter planeten, men til tider anvendes betegnelsen «trojansk» også om objekter som farer i L4 og L5 langs de andre større planeters baner om Solen. Asteroidene ved Jupiters Lagrange-punkter kalles de trojanske asteroider (eller kortere «trojanerne») ettersom de først oppdagede har navnene etter personer i Homers "Iliaden"; Achilleus, Agamemnon, Nestor, Odysseus, Patroklos, og i våre dager (juli 2004) kjenner man i alt 1.679 trojanske asteroider fordelt på de to Lagrange-punkter. Man skjelner mellom «den greske gruppe» i Lagrange-punktet L4 i forhold til Jupiters bane om Solen (hvorav man i dag kjenner 1.051), og «den trojanske gruppe» i punktet L5 (hvor man opp til vår tid har funnet 628) – Priamos, Hektor, Anchises, Æneas, Trolius. St. Johanneslogen Astra til de syv Hav. St. Johanneslogen Astra til de syv Hav er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 32) som ble opprettet den 14. november 1980 i Sandefjord. Dens historie begynner med Sandefjord broderforening, som ble grunnlagt den 28. mars 1899 underlagt St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard. Foreningen ble oppløst den 17. april 1907. 17. november 1908 ble deretter en ny Sandefjord broderforening opprettet, underlagt St. Johanneslogen Oscar til den Kronede Bøg. Den 14. februar 1980 besluttet Den Norske Frimurerordens Stormester i det Høye Rådsmøte at broderforeningen skulle opphøyes til selvstendig loge. Litteratur. Astra til de syv Hav St. Johanneslogen St. Olaus til den gyldne Murskje. St. Johanneslogen St. Olaus til den gyldne Murskje er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 33) som ble opprettet den 4. desember 1980 i stamhuset i Nedre Vollgt 19 i Oslo. Opprettelsen ble foretatt etter en beslutning den 13. mars 1980 i Det Høye Råds møte. "Murskjeen" sprang utfra de eksisterede loger i Stamhuset som en ny, selvstendig St. Johannesloge. "Murskjeen" har et vennskapspsforhold til St. Johanneslogen Astra til de syv Hav og St. Johanneslogen St. Nikolas til det gyldne Anker, og et samarbeidsforhold med St. Andreaslogen Akershus. Litteratur. St. Olaus til den gyldne Murskje St. Johanneslogen Carl til den norske Løve. St. Johanneslogen Carl til den norske Løve er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 34) som ble opprettet den 10. desember 1980 i Bergen. Opprettelsen ble foretatt etter en beslutning den 13. mars 1980 i det Høye Råds møte. Litteratur. Carl til den norske Løve Orkanen Hanna (2008). Orkanen Hanna var den åttende navngitte stormen og fjerde orkanen i den atlantiske orkansesongen 2008. Stormen ble dannet øst-nordøst for de nordlige Leewardøyene 28. august. Minst 500 mennesker omkom som følge av Hannas herjinger, noe som gjør stormen til den dødeligste i Atlanterhavet siden orkanen Stan i 2005. Stormhistorie. Sent i august 2008 beveget en tropisk bølge seg fra kysten av Afrika vestover mot Amerika. Etter flere dager ble et lavtrykkområde i tilnytning til bølgen mer og mer organisert. 28. august, da systemet lå øst-nordøst for Leewardøyene, dannet lavtrykket seg til tropisk lavtrykk nummer åtte. Senere samme dag ble lavtrykket oppgradert til den tropiske stormen Hanna av National Hurricane Center. 1. september, da systemet lå nær øya Mayaguana i Bahamas, ble Hanna oppgradert til en kategori 1-orkan. 2. september ble Hanna nedgradert til tropisk storm. Stormen ble svekket mens den beveget seg hurtig langs den amerikanske østkysten og gikk 7. september i oppøsning. Forberedelser. På Turks- og Caicosøyene ble gater ryddet og skoler og flyplasser stengt i påvente av Hanna. Før stormen satte inn ble flere hundre mennesker evakuert til tryggere grunn på Bahamas. NASA meldte at romskipet Atlantis ville bli flyttet til oppskytningsrampen på Kennedy Space Center én dag tidligere på grunn av Hanna I North Carolina ble det erklært unntakstilstand og guvernøren oppfordret folk til å evakuere flomutsatte områder. Også i Virginia ble det erklært unntakstilstand. Konsekvenser. På Haiti omkom minst 137 mennesker som følge av stormen. FNs nødhjelpskoordinator på Haiti, Joel Boutroue, uttalte til BBC at mer enn 600 000 mennesker trengte FNs hjelp. Britiske Røde Kors beskrev hjelpbehovet som «massivt». Det ble på Bahamas og Turks- og Caicosøyene meldt om kraftig nedbør og sterk vind, men verken skadde eller omkomne. Allerede flere dager før Hanna gjorde landfall i USA druknet en 14 år gammel gutt nær John U. Lloyd Beach State Park i Florida på grunn av sterke strømmet produsert av stormen. Ytterligere to personer druknet i høy sjø nær Fort Lauderdale i Florida. Mras-Su. Mras-Su (russisk: Мрас-Су) er ei elv i Kemerovo oblast i Russland. Den er ei sideelv til Tom (i Obs nedbørfelt. Den har sitt utpring i Abakanfjellene, og munner ut i Tom ved byen Myski. Den er 338 km lang, med et nedbørfelt på 8840km². St. Andreaslogen Bjørgvin. St. Andreaslogen Bjørgvin er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Andreasloge nr. 2) som ble innviet den 28. august 1897 i Bergen. Grunnleggelsen fant sted etter søknad av 19. november 1896 og Kapitulasjonsakten til broderforeningen er datert 3. august 1897. Logen var ved grunnleggelsen underlagt Den Norske Store Landsloge. Den 18. september 1925 ble den underlagt Bergens Provincialloge. Logens valgspråk er: Ret og Sandhet. Litteratur. Bjørgvin Kondoma. Kondoma (russisk: Ко́ндома) er ei elv i Kemerovo oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Tom. Den er 392 km lang, med et nedbørfelt på 8270 km². Ved elva ligger byene Tasjtagol, Osinniki og Kaltan. De viktigste sideelvene er Mundybasj, Tesj og Telbes. Vilimoni Delasau. Vilimoni Delasau Waqatabu (født 12. juli 1977 i Sorokaba, Ba Fiji) er en fijiansk rugby union fotballspiller. Han har tidligere vært utestengt i åtte måneder for bruk av cannabis. Kim William Kristoffersen. Kim William Bjørnstad Kristoffersen (født 30. november 1980 i Eidsvoll) er en norsk musiker. Han platedebuterte i 2003 med musikkalbumet "Kim William". Albumet fikk lunken mottakelse på nettstedet Panorama og ble blant annet omtalt som «Dansemusikk for fjortiser». På nettstedet "For Swingende" fikk albumet bedre mottakelse og ble tildelt terningkast fire. I tillegg til dette har han i perioden 2001-2004 medvirket på flere album med dansebandmusikk, blant annet på samlealbumet "En annen dans - Hyllest til Ole Ivars" i 2004. I 2003 var han med i tredje runde av Big Brother. Han trakk seg etter 16 dager i huset fordi (etter egne utsagn) savnet etter musikken ble for sterkt. Han opptrådte imidlertid under finaleshowet med egenkomponert sang. Annet. Han er sønn av William Kristoffersen, en av frontfigurene i det kjente dansebandet Ole Ivars. Friidrett under Sommer-OL 1968 – Femkamp damer. Friidrettsøvelsen Femkamp damer ved Sommer-OL 1968 fant sted den 16. oktober. Berit Berthelsen representerte Norge og kom på 18. plass. Eksterne lenker. Femkamp d MS «Vestgar» (1957). Motorskipet «Vestgar» er en tidligere langrutebåt for Øygarden utenfor Bergen. Den var en periode omdøpt til «Fredsbudet» og seilte som misjonsbåt. Den fikk tilbake sitt opprinnelige navn i 2007, og er for tiden under restaurering. MS «Vestgar» ble levert i februar 1957 fra P. Høivolds Mek. Verksted i Kristiansand. Båten var sertifisert for 252 passasjerer, og hadde 2 salonger med i alt 171 sitteplasser. Den gikk som langrutebåt mellom Øygarden og Bergen. Etter at veiutbygginga i Øygarden tok til ble passasjergrunnlaget mindre, og ruta ble lagt ned 30. mai 1979. «Fredsbudet». I 1979 ble båten solgt til pinsebevegelsen i Norge og omdøpt til Misjonsbåten «Fredsbudet». Som misjonsbåt var den et av fellestiltakene til pinsebevegelsen, og den seilte langs norskekysten på evangeliseringsoppdrag. Den la gjerne til ved små og ofte veiløse lokalsamfunn, der oppmøtet i begynnelsen var stort. Men etter hvert som mange steder ble avfolket og fiskere bare hadde korte opphold i land, ble besøkstallet redusert. Vinteren 2005–2006 gjennomgikk båten en større ombygning og modernisering av lugarer og toaletter. Det ble også laget en plass på dekk, slik at det kunne holdes friluftsmøter ved kaikanten. «Fredsbudet» hadde de siste årene sertifikat som opplæringsfartøy og kunne ha praksisplasser for sjøfolk både i maskinrommet og på dekk. I juni 2007 solgte pinsebevegelsen båten, delvis på grunn av høye driftskostnader, men mest fordi den stod ovenfor en omfattende og kostbar, nødvendig ombygging. Restaurering. Båten ble kjøpt tilbake til Øygarden og fikk igjen navnet «Vestgar». Planen er at den skal bli et levende kulturminne og tilbakestilles til sin opprinnelig utgave som rutebåt. Oppussingsarbeidet er stort sett basert på dugnadsinnsats og gaver. Anita Tomulevski. Anita Tomulevski (født 15. mars 1977 i Oslo) er en tidligere norsk turner og friidrettsutøver (stavhopp). Hun gikk fra å være Norges beste turner over til friidrett og satte den nye kvinneøvelsen stav på kartet med en rekke norske rekorder. Hun representerte Oslo turn og friidrettsklubben SK Vidar. __NOTOC__ Tomulevski gikk idrettslinja ved Linderud videregående skole (nå Bjerke videregående skole) i årene 1993 til 1996. Hun dominerte norsk turn på 1990-tallet, og vant NM for seniorer fem ganger, i 1991, 1992, 1993, 1994 og 1995. Hun deltok under sommer-OL i turn for Norge i 1992 i Barcelona. I 1995 avsluttet hun sin turnkarriere, og startet med stavhopp som endelig ble en offisiell øvelse for kvinner. Etter en kort vinter med trening hoppet hun 3,40 i et stevne i januar 1996, og flyttet innendørsrekorden ytterligere tre ganger, med 3,85 under innendørs-EM i Stockholm den 8. mars som ny gjeldende norsk rekord innendørs. Resultatet holdt til 8. plass. 14 år gamle Charlotte Granlund hadde hoppet 2,85 meter og satt den første offisielle rekorden i øvelsen utendørs i august 1995. Tomulevski hoppet 3,40 meter på Bislet, den 5. juni 1996, og økte til 3,80 meter uken etter, den 11. juni, på Gjøvik. I sitt første år som friidrettsutøver hadde hun dermed hevet hun den norske rekorden med en meter. Rekorden stod i ti år, til Cathrine Larsåsen slo den. Tomulevski er per august 2008 fortsatt nummer to på statistikken over tidenes beste stavhoppere i Norge. Hun ble selvsagt norsk mester dette året, og forsvarte tittelen i 1997. I 1997 var hun med i Innendørs-VM i Paris. Der hoppet hun 3,70 meter, men gikk ikke videre fra kvalifiseringen og ble nummer 22. Tomulevski la opp som friidrettsutøver etter sesongen 1997. Demir Demirev. Demir Demirev (født 31. august 1984) er en bulgarsk vektløfter. Han er av tyrkisk etnisitet. Demirev sine fremste meritter er to bronsemedaljer fra VM i 2006 og 2007. I 2006 klarte han 143 kg i rykk) og 175 kg i støt, totalt 318 kg, slått med 14 kg av gullvinner Vencelas Dabaya. Shi Zhiyong tok sølvmedalje. Under VM i 2007 fikk han opp 334 kg. Demirev fikk ikke delta i OL i 2008 i Beijing, etter en positiv dopingtest. Caravaca de la Cruz. Caravaca de la Cruz er en by og kommune i den spanske regionen Murcia. Kommunen har et areal på 859 km² og 25 600 innbyggere. Området ligger om lag 650 moh. Cervélo Cycles. Cervélo Cycles er en canadisk produsent av rammesett for racersykler og temposykler, som ble grunnlagt i 1995 av ingeniørene Phil White og Gérard Vroomen. Firmaet har hovedsete i Toronto. Historie. De første årene konsentrerte White og Vroomen om å konstruere aerodynamiske rammer for temposykler, og den første sykkelen som så dagens lys var en spesialbestilling fra en italiensk toppsyklist som var misfornøyd med sin egentlige leverandør og sponsor. Sykkelen, med navn "Cervélo Baracchi", hadde et utradisjonelt design, men uovertufne aerodynamiske egenskaper. I 1997 begynte Cervélo også å produsere rammer for racersykler, men beholdt mye av det aerodynamiske designet fra sine temposykler, og disse fikk dermed et noe uvanlig utseende i forhold til andre sykler produsert på den tiden. I 2002 ble Cervélo delsponsor og sykkelleverandør for det danske sykkellaget Team CSC, og har gjennom dette sponsoratet blitt en verdenskjent produsent av profesjonelle konkurransesykler. 27. juli 2008 vant den spanske syklisten Carlos Sastre Tour de France 2008 på en Cervélo R3-SL. Dette var første gang noen hadde vunnet rittet på en Cervélo-sykkel. 28. august 2008 ble det klart at Cervélo gikk ut av sin avtale med CSC etter 2008-sesongen, og sammen med resten av CSC's tidligere materialsponsorer etablerte de et eget selvstendig sykkellag i UCI Kontinentaltourene, Cervélo TestTeam. Gjeldende rammesett. Cervélo-sykler kjennetegnes i dag ved sine kompakte rammer og smale dråpeformede rør som man finner på fabrikantens Soloist- og P-serie. Monacos historie. Monacos historie hviler på Monacos klippe, stedet viktigste geografiske landemerke som har fungert som beskyttelse for stedets folk siden oldtiden og siden bygget som festning. Fra 1200-tallet til tidlig på 1400-tallet var stedet bestridt av politiske grunner, men foruten en periode av fransk okkupasjon har Monaco siden slutten av middelalderen vært under stø kontroll av Huset Grimaldi. Tidlig historie. Monacos store klippe som reiser seg opp over dagens by har tjent som beskyttelse for områdets tidligste beboere fra slutten av paleolittiske periode, omtrent 300 000 år f.Kr., og bevis har blitt avdekket i en grotte i St. Martins tregårder. I henhold til redegjørelser fra den greske historikeren Diodorus Siculus og geografen Strabo var Monacos første faste bosettere fjellfolk fra oldtiden kalt ligurere. Disse hadde utvandret fra området Genova i Italia. Det antikke liguriske språket var tilsynelatende ikke indoeuropeisk og heller ikke forbundet til de italienske dialektene til dagens beboere av Liguria (som ligurere har gitt navn til). Det er heller ikke forbundet til moderne monegaskisk som i dag er offisielt språk, sammen med fransk, i Monaco. Gresk kolonisering. Fønikere fra Massalia (dagens Marseille) grunnla kolonien "Monoikos", navngitt etter stedet liguriske beboere, på 500-tallet f.Kr. i det området som i dag er kjent som Monaco. Kolonien ble deretter overtatt av grekene. Monoikos ble assosiert med Herakles (og i romersk mytologi som Herkules) og i henhold til en gresk myte, dokumentert av både Diodorus Siculus og Strabo, skal Herakles ha passert gjennom Monaco, derav ble det bygget et tempel, "Hercules Monoecus" (Μόνοικος betyr enkelt hus eller enkelt tempel), for hans ære. Det har ikke lyktes å finne et tempel som har tilhørt Herakles, men hans navn lever fortsatt videre i Monacos kjente havn. Havnens offisielle navn er "Port Hercule". Fra antikken og fram til 1800-tallet var Monacos havn blant de viktigste på den franske middelhavskysten, men har siden mistet all kommersiell betydning. Romersk styre. Etter de galliske krigene fungerte Monoecus som et stoppested for Julius Cæsar før hæren hans dro videre til Hellas, og stedet kom under romersk kontroll som del av den romerske provinsen Gallia Transalpina. Havnen er også nevnt i Plinius den eldres "Naturalis Historia" (III.v) og i Tacitus "Historiæ" (III.42) i forbindelse med keiser Flavius Julius Valens ("Fabius Valens e sinu Pisano segnitia maris aut adversante vento portum Herculis Monoeci depellitur"). Middelalderen. Monaco forble under romersk kontroll fram til det vestlige Romerriket gikk under år 476. Deretter ble stedet herjet av sarasenere og av ulike barbariske stammer. Selv om disse herjingene etterlot stedet bortimot fullstendig avfolket, sarasenere ble tvunget vekk i 975, var stedet på nytt befolket av ligurere på 1000-tallet. I 1191 skjenket den tysk-romerske keiseren Henrik VI overhøyhet over området til byen Genova. Den 10. juni 1215 begynte en løsrevet del av de genuesisk ghibellinene ledet av Fulco del Cassello byggingen av en festning på toppen av Monacos klippe. Denne datoen blir som regel sitert som begynnelsen på Monacos moderne historie. Etter som ghibellinene tenkte seg at festningen skulle fungere som et strategisk militært skanse og et senter for å kontrollere området lot de en bosetning vokse opp rundt festningens fot for å understøtte garnisonen. I et forsøk på å lokke til seg bosettere fra Genova og de omliggende byene tilbød de landområder og skattelettelser til de nye bosetterne. Ghibellinerne. Ghibellinene, etterkommere fra Otto Canella, og som tok navnet fra dennes sønn Grimaldo Canella, var en gammel og prominent familie fra Genova som i striden mellom ghibellinerne og guelferne tok tilflukt i Monaco. De ble fulgt av ulike andre familier, blant annet Huset Fieschi. François Grimaldi erobret festningen i 1297 og området ble i Grimaldifamiliens kontroll til den dag i dag, unntatt da den var okkupert av Frankrike fra 1793 til 17. mai 1814 (og het da "Fort Hercules"). Utpekt først som et protektorat for kongedømmet Sardinia i 1815 av Wienerkongressen etter Napoléon Bonapartes nederlag ble Monacos uavhengighet og suverenitet bekreftet av Franco-Monegasque-traktaten av 1861. Fyrsten av Monaco var en enehersker inntil en forfatning ble kunngjort i 1911. Det berømte kasinoet Monte Carlo ble åpnet i 1863, organisert av Societé des Bains de Mer («Samfunnet for sjøbadere») som også eide Hotel de Paris. Hasard var forbudt i nabolandene og de inntektene og skattene som ble betalt fra denne aktiviteten ble pløyd inn i Monacos infrastruktur. Økonomisk utvikling ble forgreinet på slutten av 1800-tallet med en jernbaneforbindelse med Frankrike. I juli 1918 ble det undertegnet en traktat som ga begrenset fransk beskyttelse av Monaco. Traktaten som ble skrevet inn i Versaillestraktaten fastsatte at monegaskisk politikk ville bli regulert i henhold til franske politiske, militære og økonomiske interesser. En av motivasjonene for traktaten var den kommende etterfølgerkrisen i Monaco i 1918. Det kongelige palasset i Monaco Samtidig som fyrst Ludvig II av Monaco (fransk Louis II) var sterkt profransk forsøkte han å holde Monaco nøytral i løpet av den andre verdenskrigen, men støttet Vichy-regimet som var ledet av hans gamle kollega fra hæren, marskalk Philippe Pétain. Hans lille fyrstedømme ble slitt mellom indre konflikter resultert delvis som et resultat av hans vakling, men også av den grunn at mange av hans undersåtter var av italiensk avstamming som støttet fascistregimet til Italias Benito Mussolini. I 1943 invaderte den italienske hæren Monaco og satte opp en quslingregjering. Kort tid etter, som følge av Mussolinis fall i Italia, okkuperte den tyske hæren Monaco og begynte å deportere den jødiske befolkningen. Blant dem var René Blum, grunnleggeren av operaen, og som døde i nazistenes konsentrasjonsleir. Under fyrst Ludvig IIs hemmelige ordrer tok det monegaskiske politiet ofte stor politisk risiko ved å advare folk på forhånd om at Gestapo planla å arrestere dem. Landet ble frigjort da de tyske soldatene trakk seg ut. Dagens Monaco. Dagens hersker, fyrst Albert II, etterfulgte sin far fyrst Rainier III i 2005. Fyrst Rainier hadde i sin tur etterfulgt tronen da hans bestefar, fyrst Ludvig II, døde i 1949. Den reviderte konstitusjonen, proklamert i 1962, forbød dødsstraff, ga stemmerett til kvinner, etablerte en høyesterett for å garantere fundamentale menneskerettigheter og gjorde det vanskelig for en fransk statsborger å bosette seg i landet. I 1993 ble Monaco medlem av Forente nasjoner med stemmerett. I 2002 klargjorde en ny traktat mellom Frankrike og Monaco at om det ikke var en arving som førte Huset Grimaldi videre ville fyrstedømmet likevel forbli en uavhengig nasjon heller enn å bli innlemmet i Frankrike. Forsvaret av Monaco er fortsatt Frankrikes ansvar. Fyrstedømmets milde klima, tiltrekkende utsikt og muligheter til spill og hasard har gjort Monaco berømt som et turiststed. Tillitsmannen. "Tillitsmannen" er en norsk dokumentarfilm fra 1976 regissert av Oddvar Bull Tuhus. Filmen handler om Einar Gerhardsen og hans forhold til arbeiderbevegelsen. Tittelen henspiller på Gerhardsens bok "Tillitsmannen", som kom første gang i 1931. Den var først og fremst beregnet på å være et verktøy for tillitsvalgte i arbeiderbevegelsens mange organisasjonsledd. En revidert utgave er ajourført og omarbeidet for å tjene dagens behov. Kommentator er Terje Helweg. Filmen er både i farger og sort/hvitt. Handling. Filmen handler i grove trekk om norsk politisk historie i perioden 1907–1963. Gerhardsen forteller om hvordan Det Norske Arbeiderparti i denne perioden vokste fram og fikk en politisk lederposisjon innen arbeiderbevegelsen og i det norske parlamentariske system. Han snakker i all hovedsak om arbeiderbevegelsen og dens utvikling, men gir likevel noe plass til mer personlige refleksjoner. Han forteller om sitt forhold til organisasjonsarbeid, om sine følelser overfor de nasjonale symboler, og om Lenin. Dessuten kommenterer han kort enkelte sentrale begivenheter fra den perioden han ledet landet som statsminister. Her får vi blant annet høre om gjenreisingspolitikken, innmeldingen i NATO og Kings Bay-saken. Dokumentaren er bildelagt med utdrag fra valg- og opplysningsfilmer. Filmanmelderne. Aftenpostens filmanmelder var noe blandet mens Arbeiderbladets Bjørn Hansen var udelt positiv. Førstnevnte skrev blant annet følgende: «Gerhardsens egen opptreden, hans fortellerkunst og evne til å formidle følelser er filmens styrke, og også dens svakhet. Her er én hovedrolle, én helt – arbeiderbevegelsen personifisert, først og fremst av Gerhardsen, mens alle andre er statister i mer eller mindre uttalte skurkeroller». Arbeiderbladets anmelder var meget begeistret og skrev som følger: «Filmen er mer enn et stykke nyere norsk historie enn filmatiske nedtegnelser av Gerhardsen. Regissøren har valgt å se Gerhardsen gjennom de historiske begivenheter han var samtidig med.» Han skriver videre at «Beretningen om arbeiderklassens rolle i denne stille og våpenløse revolusjonen preges av hans fenomenale fortellervene og muntlige, ledige form. Som skolefilm og opplysningsfilm er den en fulltreffer». Magnar Kvalvik. Magnar Kvalvik (1979–) er en norsk journalist. Kvalvik er fotballkommentator i Canal+, der han i hovedsak kommenterer spansk fotball. Opprinnelig kommer Kvalvik fra Årdal i Sogn, men han er nå bosatt i Oslo. Magnar Kvalvik har mastergrad i medievitenskap, og har kommentert fotball i NRK og TV 2 Sport, før han gikk til Canal+. Kvalvik har dessuten arbeidet med synstolking, og er kanalsjef for nettradioen RadioFres. Spellbinder. "Spellbinder" er en australsk-polsk science fiction-serie for barn og ungdommer, produsert av Film Australia for Australian Film Finance Corporation i samarbeid med Telewizja Polska i 1995. Den består av 26 episoder, hver på 24 minutter. De første tretten episodene foregår hovedsakelig i en parallell verden ("Riana's World"), mens de neste tretten episodene hovedsakelig foregår i vår egen verden ("Paul's World"), nærmere bestemt i Sydney. Det ble laget en oppfølger i 1997, ", hvor Heather Mitchell returnerer som «Ashka». Handling. Mens han er på leirskole sammen med klassen sin i Blue Mountains, blir Paul Reynolds ved en ulykke sendt til en parallell verden, styrt av en gruppe som kalles spellbindere. Denne verdenen er mer hierarkisk og teknologisk annerledes enn vår egen verden. Der møter han jenta Riana, som hjelper ham. Spellbinderne har oppdaget hvordan de kan bruke statisk elektrisitet, og har drakter som kan kaste lyn. De flyr i kobberfarvede fartøyer som bruker store roterende krystaller og antagelig skaper en slags magnetisk effekt. Spellbinderne bruker sin begrensede kjennskap til teknologi til å herske over verdenen, men har mistet mye av sin kunnskap i en tidligere katastrofe, og er ikke istand til å forstå teknologien de bruker eller lage eller reparere drakter og fly. En av spellbinderne, «Ashka», prøver å få Paul til å lære henne å lage krutt, så hun kan ta makten fra de andre spellbinderne og herske alene. De andre spellbinderne oppdager til slutt Ashkas planer, men hun rømmer før hun kan bli straffet. Mye av serien handler om Pauls forsøk på å komme seg hjem. Dette klarer han etterhvert, med hjelp fra vennene Alex og Katrina, men Riana blir sendt med ham, og må klare seg i storbyen Sydney. Etterhvert får han sendt Riana tilbake, men da klarer Ashka å komme seg til Pauls verden. Der narrer hun Pauls far, en vitenskapsmann, til å lage en elektrisk drakt av samme slaget som spellbinderne bruker, bare langt kraftigere. Til slutt klarer Paul å avsløre Ashkas planer, og ta henne til fange. Ashka blir sendt tilbake til sin egen verden. Spellbinderne innser at de må dele sin kunnskap med resten av samfunnet. Døren mellom de to verdenene blir stengt permanent for å beskytte den parallelle verdenen mot vår egen langt mer avanserte verden. Bakgrunn. Opptakene fra Rianas verden er hovedsakelig gjort i Polen (Kraków og Pieskowa Skała), og med mange polske skuespillere. De snakker engelsk med markert østeuropeisk aksent. Opptakene fra Pauls verden er gjort i Sydney og Blue Mountains. Film Finance Corporation Australia. Film Finance Corporation Australia eller Australian Film Finance Corporation (FFC) var den australske regjeringens viktigste byrå for finansiering av film- og fjernsynsproduksjoner. Selskapet ble i 2008 sammen med Australian Film Commission og Film Australia slått sammen til Screen Australia. Screen Australia. Screen Australia er et statlig australsk film- og fjernsynsproduksjonsselskap, som ble etablert i juli 2008 gjennom sammenslåing av Australian Film Commission, Film Australia og Film Finance Corporation Australia. Selskapet blir finansiert av den føderale regjeringen, og skal fremme produksjoner som viser forskjellige sider ved Australia. Blue Mountains (Australia). Blue Mountains er et fjellområde i den australske delstaten New South Wales. Området begynner omkring 48 km. vest for Sydney. Området strekker seg fra vestlige sida av Nepeanelva og vestover helt til Coxelva og er i stor grad et sandstensplatå med dype, forrevne kløfter på opp til 760 meter. Det høyeste punktet ligger 1 200 moh. Store deler av området er en del av verdensarvstedet Greater Blue Mountains Area. Fjellstrøka består for det meste av sandsteinplatå. Området har opptil 760 meter djupe canyoner. Det høyeste punktet er 1190 meter over havet. En stor del av Blue Mountains er innlemma i Greater Blue Mountains verdensarvsted, et område som består av sju nasjonalparkområder og et såkalt «conservation reserve» (miljøverna område). Blue Mountains-området består også av de lokalstyrte områdene City of Blue Mountains, City of Hawkesbury, City of Lithgow og Oberon. Historie. Da europeerne ankom Australia hadde Blue Mountains allerede vært bosatt av mennesker i flere årtusen. Bevis for dette kan man finne flere steder. I "Red Hands Cave" ei hule nær Glenbrook, finner man håndavtrykk av både barn og voksne. Den sørlige sida av Queen Elizabeth Drive, ved Wentworth Falls, kan man finne en steinknaus med flere sliperenner som har blitt til ved at noen har slipt for eksempel en steinkniv mot knausen. Det finnes også hulemalerier av dyrespor med mer. Området er best kjent som Kings Tableland Aboriginal Site og kan dateres 22 000 år tilbake. Den første guvernøren av New South Wales, Arthur Phillip, oppdaget Blue Mountains utstrekning fra et høydedrag ved dagens Oakhill College i Castle Hill. Han gav området navnet Carmarthen Hills, «omtrent førti til seksti miles borte» og han merket seg at det ville gjøre seg godt som myndighetenes eiendom. Utsikten Arthur Phillip hadde i sine dager, kan bli sett den dag i dag. I 1799 etablerte Gidley King en fengselsby for politiske fanger fra Irland og Skottland. De innfødte aboriginene kjente til to veier over fjellstrøkene: Bilpin Ridge, som nå er veistrekningen til Bells Line of Road mellom Richmond og Bell, og Coxelva, ei sideelv til Nepeanelva. Denne kunne følges motstrøms til de langstrakte slettene i Kanimbladalen, et sted passende for jordbruk. Europeiske nybyggere ville nå fruktbare landområder som lå på den andre sida av fjella. Mange var redde for at kriminelle kom til å flykte i denne retningen, men det blei sagt at dette var umulig, ettersom fjella var så godt som umulige å komme seg gjennom. Denne tanken passa myndighetene godt, da ryktet om et uovervinnelig fjellområde ville skremme fangene fra å flykte i denne retningen. John Wilson, en tidligere fange, kan ha vært den første europeeren som kryssa Blue Mountains. Man regner også med at Mathew Everingham kan ha hatt en delvis vellykka reise gjennom fjellene i 1795. Antagelsen er basert på noen av hans brev som kom opp i lyset på 1980-tallet. John Wilson ankom med den første flåte i 1788 og blei frigitt i 1792. Han bosatte seg i skogene og levde sammen med aboriginene og skal også ha fungert som et kontaktledd mellom dem og nybyggerne. Da han reiste tilbake til Sydney fortalte han at han hadde utforska områder som strakk seg opp til 100 miles ut fra Sydney. Han hevdet også at han hadde vært forbi fjellene. Hans skildringer og observasjoner var hovedsakelig korrekte, og det er mulig at han med aboriginenes hjelp kryssa fjellene via Coxselvas inngang. Guvernør Hunter blei imponert over Wilsons ferdigheter og sendte ham på en ekspedisjon med John Price og andre i januar 1798. Gjengen kryssa Nepeanelva og forflytta seg sørvestover mot det området som i dag kalles Mittagong. Her begynte de å gå rett mot vest og fant ei rute langs fjellryggen der dagens Wombeyan Caves Road finnes. I denne delen av ekspedisjonen fant de ei rute som leda vest for fjella. På denne måten var det mulig å gå rundt dem i stedet for over dem. I mars samme år tok Wilson og Price en risikofylt reise til Cambdenområdet, og deretter fortsatte de lenger mot sør til de oppdaga Thirlmeresjøene. De nådde nesten det stedet som i dag kalles Goulburn. Det er mulig at måla som blei nådd på denne ekspedisjonen blei tona ned av Hunter, som kanskje ikke ville la fangene få vite at det fantes en relativt lett måte å komme seg bort fra Sydney. Wilson blei drept av aboriginer etter å ha kidnappet en av deres kvinner. Han fikk aldri æra for å være den første som kryssa Blue Mountains, kanskje fordi hans reise ved Coxselva ikke kunne bli stadfesta. Hans oppdagelse av ruta vest for Mittagong kan ha vært en viktig del av kolonimaktas mål om å nå de store sandsteindekte områdene vest for Nepean. Mange mennesker reiste på oppdagelsesreiser i forskjellige deler av fjellene, fra Bilpin Ridge til de sørlige områdene, som nå utgjør Kanangra-Boyd nasjonalpark. Likevel har man ennå ikke funnet en helt bestemt rute gjennom området. Reiseruta til Blaxland, Lawson og Wentworth ved kryssinga i 1813 Etter en stund blei offisiell anerkjennelse for å ha kryssa området, gitt til Gregory Blaxland, William Lawson og Charles Wentworth. Blaxland, som var interessert i å finne beiteområder, hadde etter en oppdagelsesferd i 1811 kommet fram til at den enkleste måten å krysse fjella på var å følge fjellryggene (dette var utgangspunktet til troa på at fjellryggene var den enkleste passasjen, selv om det egentlig var langs Coxelva). Sammen med Lawson og Wentworth starta han reisa den 11. mai 1813, og reisefølget klarte å krysse fjellene til 31. mai. De kom så langt som til fjellet som nå kalles Mount Blaxland, vest for Coxelva. Ved deres hjemkomst til Sydney, gav guvernør Lachlan Macquarie dem fire kvadratkilometer land hver som en takk for deres bragd. I november 1813 sendte Macquarie George Evans, en eventyrer på en reise for å stadfeste oppdagelsene gjort av Blaxland og hans følge. Han fikk også i oppdrag å finne ut om det var nok fruktbart land til å grunnlegge bebyggelse. Dette temaet hadde blitt mer viktig da kolonien kjempa mot tørke. Evans og hans følge nådde Fish- og Macquarieelvene og Bathurst. Den 7. juli 1814 begynte bygginga av en vei gjennom fjellene. Byggearbeidet var leda av William Cox. Arbeidet blei beordra av guvernør Macquarie. 30 fangearbeidere og 8 vakter fullførte veiarbeidet den 14. januar 1815 etter 27 ukers hardt arbeid. Blue Mountains har høye forekomster av kull og leirskifler og utvinning av disse blei satt i gang ei kort stund etter bygginga av den første veien. J.B. North dreiv ei leirskifelmine i Megalong Valley på 1800-tallet og gruvedrift blei påbegynt flere steder. Steder der man hadde gruvedrift var Jamison Valley, Grose Valley, Newnes, Glen Davis og Asgard Swamp-området nær Mount Victoria. Leirskifelutvinning blei i det lange løp en fiasko, det svarte seg ikke økonomisk. Klima. Klimaet er variert. Ved Katoomba (1010 moh) er temperaturene om dagen vanligvis i 20-tallet mens det noen ganger kan komme opp i 30 grader eller mer. Nattemperaturene er vanligvis 10 eller mer. I løpet av vinteren er temperaturene vanligvis rundt 12 til 13°C om dagen og rundt −3°C i de klare netter, mens det er rundt 2 eller 3°C i netter med skydekke. Det finnes rundt to eller tre dager med snø i året. I de låge fjella er klimaet en god del varmere. Årlig regnmengde er rundt 1050 mm i det øvre Blue Mountains med mange tåkefulle dager. Geografi. Panorama av området sett fra Blackheatområdet Den naturlige vegetasjonen i de høytliggende fjellsidene er vanligvis eucalyptusskoger. Vegetasjon man vanligvis finner i varme områder finnes på platåkantene over klipper. I canyonene vil man ofte finne tempererte regnskoger. Det finnes også mange sumpområder med strå og tjukk mørk jord. Wollemia nobilis, «Wollemiafuru» er en overlevende art fra den tidlige vegetasjonen i Godwana, og man kan finne disse trærne i det isolerte dalstrøka i Wollemi nasjonalpark. De største naturkatastrofene som inntreffer området er skogbrann og kraftige stormer. I de siste åra har de låge fjella blitt utsatt for mange skogbranner som har ført til store tap av eiendommer men relativt få døsfall. De øvre og høyere fjella hadde ikke hatt store skogbranner i noen tiår før desember 2002 (Blackheath Glen Fire) og november 2006 da ilden faretruende spredte seg til bebygde områder. Denne siste brannen brant nesten i en måned, men ødela ikke eiendom eller drepte mennesker. Status som verdensarv. Greater Blue Mountains-området kom på UNESCOs verdensarvliste den 29. november 2000. Området blei med dette det fjerde i New South Wales på lista. Området omfatter om lag 10 000 km²; Blue Mountains, Kanangra-Boyd, Wollemi, hagene av stein, Yengo, Nattai og Thirlmeresjøenes nasjonalpark i tillegg til Jenolahulenes bevaringsreservat. Turistattraksjoner. Skilt som viser turinformasjon til turister Fyrtøy. Fyrtøy er et redskap til å gjøre opp ild. Det er et redskap som ble nødvendig tidlig i menneskehetens historie, og i årenes løp har metodene for å gjøre opp ild endret seg. Historikk. Det er svært vanskelig å bevise hvilket fyrtøy som kom i bruk først. Den eldste kjente indikasjon på bruk kulturelt bruk av ild kommer fra Israel, en 790 000 år gammel boplass for Homo Erectus (det oppreiste menneske). Fyrtøyet som disse tidlige menneskene benyttet er ikke kjent. Det er heller ikke funnet ildslagningssteiner fra eldre steinalder som kan bekrefte bruk av flint mot annet jernholdig materiale. Kanskje ble ilden fremskaffet ved friksjon, ved å gni to porøse tresorter mot hverandre. Slike materialer, og likeledes med lær og bein, vil forvitre med tiden og derfor vanskelig å finne ved arkeologiske utgravninger. Fra yngre steinalder kjenner vi til bruk av pyritt, flint og knuskkjuke ("Fomes Fomentarius"). Ismannen Ötzi ble funnet med slikt fyrtøy. Flint slåes mot den jernholdige pyritten slik at det skapes små gnister. Ettersom flint er hardere enn jern, vil små jernfragmeter bli slått fri og antennes av kraften i slaget. Svovelet gjør også knusken mer lettantennelig. Ved å la gnistene falle på knusk startes en glo. Gloen overføres til et tennemne, som er et luftig tørt materiale med stor overflate, eksempelvis gress, dun fra dunkjevler, og i dette kan det forsiktig blåses fram ild. Også fra bronsealderen er en rekke ildslagningssteiner i form av flintdolker med slitespor fra ildslagning funnet i sammenheng med jernholdig pyritt. I eldre jernalder endrer fyrtøyet seg, en jernsyl blir slått mot kvartsitt for å fremkalle gnisten. På Norderhov i Buskerud er det funnet både syl, en ildslagningsstein til å bære i beltet, samt beholder av tre for oppbevaring av knusk. I yngre jernalder, vikingtid og middelalder benyttes ildstål som slåes mot flint for å fremkalle gnister. En rekke slike ildstål er funnet. Ofring av ildstål i romertid her i Norge knyttes til dyrking av guden Frøy. I yngre jernalder (vikingtid) og utover i middelalderen var bruk av ildstål, flint og knusk fra knuskkjuke dominerende. En rekke ildstål er funnet i graver, og knyttes da til smedens yrke og aktivitet. Knuskkjuke var ettertraktet vare, og ble en eksportvare i middelalderen. På 1800-tallet ble det vanlig å bruke forkullet tøy av lin eller bomull som knusk. Det ble solgt metallesker for formålet; ved å legge ett stykke tøy i den nesten lufttette beholderen og plassere den i ilden kunne brukeren selv lage den knusken han trengte. Esken fungerte også som oppbevaringsbeholder for ildstål og kulltøy. Flint ble fremdeles foretrukket som ildslagningsstein. Først i industriell tid ble de moderne fyrstikkene, trepinner med kjemikalier, oppfunnet. De tidligste typene, som ble antent ved å stikkes i svovelsyre, ble utviklet i Paris i 1805. Fyrstikker som ble tent ved friksjon, kom i 1827. De ble tryggere etter at de brennbare ingrediensene ble atskilt på fyrstikkhodet og på en egen tennoverflate fra 1844. Særskilte fyrstikkesker med fyrstikker inni og en egen tennoverflate på siden ble laget fra rundt 1890. En erstatning for ildstålet kom med en ny legering, ferrocerium tidlig på 1900-tallet. Ferrocerium er sammensatt av blant annet jern og magnesium samt en rekke andre metaller som øker antenneligheten og gjør legeringen mykere. Dette fører til gnister som kan holde opptil 1800 grader, mye varmere enn hva det tradisjonelle ildstålet produserer. Ferrocerium benyttes blant annet i moderne lightere og til såkalt «tennstål». Annet. "Fyrtøyet" er et berømt eventyr skrevet av den danske dikteren H.C. Andersen i 1835. Det handler om en soldat som får tak i et magisk fyrtøy som gir ham makt over tre kjempestore hunder og skattene de passer på. Tennstål. Tennstål er et stykke metall bestående av bl.a magnesium som brukes til å gjøre opp ild. Det kan enkelt forklares som «kunstig flint», og brukes ved å dra en metallegg over denne. Tennstål er mye mer effektivt enn den gamle flintsteinen da den gir gnister med temperatur på 3000 °C. I motsetning til fyrstikker og lightere påvirkes ikke tennstål av vann, vind eller minustemperatur. Tennstål er kjent som det beste fyrtøy til å bruke utendørs under vanskelige forhold, og brukes av overlevelsesinstruktører og villmarksfolk over hele verden. Ran Lykke Himberg. Ran Lykke Himberg (født 29. september 1921 i Sandefjord, død 26. juni 1944 i Karelen) var en norsk frontkjemper som falt i slaget om Kaprolat-høyden. Himberg vokste opp i Lillesand og var sjømann før andre verdenskrig. Han kom fra en tyskvennlig familie og vervet seg i Waffen-SS for Tyskland under krigen. Himberg falt i kamp i SS-skijegerbataljon Norge mot sovjetiske styrker i Karelen i 1944 med grad som SS-Junker (offiseraspirant). Han var den første av de 144 norske falne frontkjempere fra Karelen som i 2008 ble hentet ut og begravd i norsk jord, 64 år etter. Levningene ble identifisert ved DNA-test mot søsteren, som var 9 år da han døde. Han ble begravd 28. august 2008 ved Vestre Moland kirke i Lillesand. Hvit flaggmåler. Hvit flaggmåler ("Catarhoe cuculata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den forekommer på Østlandet og Sørlandet i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 22 – 27 mm), slank, kontrastrikt farget måler. Denne vakre arten kan særlig kjennes på at vingenes brede tverrbånd er snøhvitt. Antennene er trådformede hos begge kjønn. Brystet (thorax) er kledt med mørkegrå hår, bakkroppen er lyshåret. Forvingen er grå ved roten, utenfor dette med et brunsvart, et brunt og ett til, brunsvart, tverrbånd. Så kommer vingens brede tverrbånd, som hos denne arten er helt skinnende hvitt. Utenfor det brede tverrbåndet kommer et brunsvart bånd som bare er synlig i vingens fremre halvdel. Dette har en markert knekk i midten. I vingens ytre del er det et smalt, bølgete, gråbrunt tverrbånd og flere pilformede, mørke flekker. Bakvingen er hvit med utydelige, grå tverrbånd. Larven er nesten naken, bare med noen få, korte børster, slank, gul langs ryggen, langs sidene øverst med en bred, svart lengdestripe, under denne en smal, hvit stripe. Buken er lysgrønn. Levevis. Hvit flaggmåler lever på gressmarker og i åpen skog. Lenger sør i Europa går arten også et stykke opp i fjellet, men neppe i Norge. De voksne målerne flyr om natten i juni – juli. Larvene lever på ulike arter av maure ("Galium" spp.). Utbredelse. Den er en palearktisk art som finnes i det meste av Europa, i Midtøsten og i Nord-Asia. I Norge er den funnet langs kysten vestover til Vest-Agder. Designdagen. Designdagen avholdes av Norsk Designråd, og er Norges største designfaglige arrangement med fokus på design som innovasjonsdriver. Dagen byr på foredrag, utdeling av Merket for God Design og Norsk Designråds øvrige priser og avsluttes med en feiringsmiddag. På Designdagen hedrer vi norske bedrifters og designeres evne til å utvikle innovative produkter og tjenester med høy designfaglig kvalitet. Dagen er åpen for næringslivet, designbransjen og alle andre med interesse for design og innovasjon! Norsk Designråd ønsker at både foredragene og designprosjektene som blir hedret på Designdagen skal være med å inspirere flere bedrifter til å investere i design og dermed oppnå langsiktige konkurransefordeler og lønnsomhet. Næringslivsdagen. Næringslivsdagen er Norsk designråds fagkonferanse for norske bedriftsledere. Man får høre om bedrifter som med engasjement og mot har gjennomført innovasjonsprosesser som har resultert i banebrytende resultater. Norsk Designråd samler noen av de viktigste foredragsholderne i verden når det gjelder strategi, design og innovasjon. De vil demonstrere den betydningsfulle rollen design har for forretningsstrategi, ledelse, prosess og produkt. Opphavet til en slik konferanse er at stadig flere bedrifter oppdager at investeringer i design er veldig effektivt og kan gi bidra til banebrytende resultater. Vigdis. Vigdis er et kvinnenavn dannet av norrøne "víg", «slag, kamp», og "dís", «søster, kvinne, gudinne». Den norrøne formen av navnet var "Vígdís". Utbredelse. "Vigdis" var et populært navn på norske jentebarn født i 1940- og 1950-årene. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Sébastien Denis. Sébastien Denis (født 4. mai 1971 i Paris) er en fransk hekkeløper. Han deltok under VM innendørs 2004, og EM innendørs 2005 uten å kvalifisere seg for finalen. Den personlige rekorden hans på 13,57, er fra juli 2003 i Narbonne. I 2005 fikk han en offentlig advarsel etter å ha testet positivt på efedrin. Ljubov Denisova. Ljubov Denisova (født 6. oktober 1971) er en russisk maratonløper. Under Honolulu Maraton i 2006, satte hun ny løyperekord med tiden 2.27.19. 15. mai 2007 ble hun utestengt i to år etter en positiv dopingtest. Gro Flaten. Gro Bente Flaten (født Corneliussen, 28. januar 1947 i Drammen) er en norsk tidligere sakprosaforfatter og skoleleder. Flaten er utdannet med hovedfag i norsk fra Universitetet i Oslo, og har arbeidet som lektor i flere år. Hun har forfattet en rekke lærebøker innen norskfaget. Hun har senere vært skoleleder i Oslo. Hun var rektor ved Berg videregående skole til 1999, og tok deretter over Linderud videregående skole, som under hennes ledelse endret navn til dagens Bjerke videregående skole. I 2012 gikk hun av med pensjon. Hun er gift med medisinsk direktør i GlaxoSmithKline Norge, dr. Olav Flaten. De har to sønner. Svart mauremåler. Svart mauremåler ("Epirrhoe hastulata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet her og der nord til Nord-Trøndelag i Norge. Den er svært lik på engmauremåler ("Epirrhoe tristata") men kan skilles fra denne ved å studere frynsene langs ytterkanten av forvingen. Utseende. En nokså liten (vingespenn 19 – 22 mm), slank, hovedsakelig mørkegrå måler. Den ligner sterkt på engmauremåler, men kan skilles fra denne på at forvingenes hårfrynser er lengre, og de svarte segmentene markert bredere enn de hvite. Kroppen er grå med vsarte flekker. Begge vingepar har svartgrå grunnfarge. Nær roten er det i forvingen et smalt, hvitt tverrbånd. Lenger ute i vingen har begge vingepar to middels brede, hakkete, hvite tverrbånd som er smalt mørke i midten. Forvingen har også noen små, langstrakte, hvite flekker langs ytterkanten som noen ganger løper sammen til et smalt tverrbånd. Frynsene langs vingenes ytterkant er ganske lange, vekslende svarte og hvite. I forvingen er de svarte segmentene tydelig bredere enn de hvite. Larven er slank, naken bortsett fra noen få, korte børster, gulbrun med en lysgul sidestripe og en smal, mørkbrun stripe langs ryggen. Levevis. Svart mauremåler finnes først og fremst på blomsterenger. Larven lever på ulike arter av maure ("Galium" spp.). Utbredelse. Arten finnes over store deler av den palearktiske region. I Norge er den registrert spredt nord til Nord-Trøndelag. Den kan kanskje være litt underrapportert på grunn av likheten med den vanligere arten engmauremåler. Mikhail Frunze. Mikhail Frunze, sovjetisk revolusjonær leder Mikhail Vasilevitsj Frunze russisk Михаил Васильевич Фрунзе, rumensk Mihail Frunză (født, død 31. oktober 1925) var en revolusjonær leder under og etter Den russiske revolusjon og spilte en viktig rolle for bolsjevikene under Den russiske borgerkrigen. Frunze døde av forgiftning under en operasjon, sider ved det som skjedde tyder på at Stalin sto bak for å kvitte seg med en mulig rival. Sovjetunionens ledende militærakademi, Frunze-akademiet ble oppkalt etter han, samme ble byen han hadde vokst opp i, Bisjkek i dagens Kirgisistan; Fra 1926 til 1991 var byen kjent som Frunze. Ålesund Stewardsloge. Ålesund Stewardsloge er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (Stewardsloge nr. 5 av 2. orden). Den ble grunnlagt den 27. februar 1986 i Ålesund underlagt Trondhjems Provincialloge. Logens valgspråk er "Primae Luce" (Det første Lys). "Ålesund Kapittel Broderforening" ble grunnlagt den 22. februar 1992 for brødre av VII º – Xº. Litteratur. Ålesund Stewardsloge Slovenias riksvåpen. Slovenias riksvåpen ble antatt av nasjonalforsamlingen 24. juni 1991. Riksvåpenet er et våpenskjold i blått med en rød kantstripe et sølv fjell med tre topper. Ved foten av fjellet to blå bølgelinjer. Over fjellet tre gull sekstakkede stjerner. Fjellet forestiller Triglav i De juliske Alpene, Slovenias høyeste fjell. Stjernene er hentet fra greven av Celjes våpen, et fyrstehus som hadde sin storhetstid på slutten av 14. århundre og begynnelsen av 15. århundre. Tidligere var de tre stjernen på blå bunn benyttet av hertugen av Heunburg 13. århundre. De to bølgelinjene representert Adriaterhavet og Slovenias elver. Slovenia i Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. Riksvåpenet hadde samme sentralmotiv som det nåværende, omkranset av hveteaks og lindeblader, med den kommunistiske røde stjernen øverst. Manuela Derr. Manuela Derr (født 17. juli 1971 i Neubrandenburg) er en tidligere østtysk friidrettsutøver, som hovedsakelig konkurrerte på 400 meter. Hennes fremste meritter oppnådde hun som junior. Under junior-EM i 1989 vant hun fire medaljer; gullmedalje på 4 x 400 meter, sølvmedalje på 200 meter, samt bronsemedalje på 100 meter og på 4 x 100 meter. I junior-VM i 1990 tok hun bronsemedalje på 400 meter. EM i 1990 i Split, endte med gullmedalje på 4 x 400 meter, sammen med lagvenninnene Annett Hesselbarth, Grit Breuer og Petra Schersing. Derr sin personlige rekord på 400 meter på 51.95 sekunder, ble oppnådd i junior-VM i 1990 i Plovdiv. På klubbnivå representerte hun SC Neubrandenburg. I 1992 testet hun positivt på clenbuterol, sammen med treningspartnerne Grit Breuer og Katrin Krabbe. Kongeriket Albania. Kongeriket Albania refererer til Regnum Albaniae, som ble grunnlagt av Karl I av Sicilia i området han erobret fra Despotatet Epirus i 1271. Han tok i bruk tittelen konge av Albania i februar 1272. Kongeriket omfattet områdene rundt Durazzo (moderne navn: Durrës) i sør, opp langs kysten til Kapp Linguetta. De indre områdene hadde ikke klart definerte grenser. I 1281 drev et bysantinsk motangrep Angevinerne vekk fra innlandet. Den sicilianske vesper forverret tilstanden ytterligere for Karl I, og kongeriket ble etter hvert redusert til et lite område rundt Durrës. Angevinerne klarte å beholde området inntil det ble erobret av Karl Thopia. Konger av Albania. Karl II gav sin stilling i Albania videre til sønnen Philip i 1294. Philip regjerte som "Lord av kongeriket Albania" Lorder av kongeriket Albania. I 1332 overtok Robert etter faren Philip, men Robert og onkelen John byttet i 1332 riker. Robert overtok fyrstedømmet Achaea fra onkelen og for det betalte han 5000 unser gull. John overtok rettighetene i det lille kongedømmet Albania og tok tittelen hertug av Durazzo. Hertuger av Durazzo. I 1368 gikk Durazzo til Karl Thopia, som ble godkjent av Venezia som prins av Albania. Stavanger Stewardsloge. Stavanger Stewardsloge er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (Stewardsloge nr. 2 av 1. orden). Logen ble grunnlagt i Stavanger den 7. desember 1953 som Stewardsloge nr. 3 av 2. orden (VII º), underlagt Bergens Provincialloge. I 1967 ble den opphøyd til Stewardsloge nr. 2 av 1. orden (VII º – VIIIº). Logens valgspråk er "Fiat Lux" (Bli Lys). "Stavanger Kapittel Broderforening" ble grunnlagt den 19. januar 1993 for brødre av VII º – Xº. Litteratur. Stavanger Stewardsloge Den første krigen i Kongo. Den første krigen i Kongo (Fra november 1996 til mai 1997) sluttet da Zaïres president, Mobutu Sese Seko ble avsatt av opprørsstyrker støttet av utenlandske styrker fra Uganda og Rwanda. Opprørslederen Laurent-Désiré Kabila erklærte seg som president og endret landets navn tilbake til Den demokratiske republikken Kongo. Krigen var grunnlaget for, og ble raskt etterfulgt av den andre krigen i Kongo, som startet 2. august 1998. Bakgrunn. Mobutu hadde styrt Zaïre med støtte fra USA siden 1965. USA så på ham som en buffer mot kommunistene i MPLA i Angola, ZANU i Zimbabwe og ANC i Sør-Afrika. På 1990-tallet feide en demokratiseringsbølge over Afrika. Det ble et betydelig press på Mobutu for demokratiske reformer, både internt i Zaïre og fra utsiden, og Mobutu lovte reformer. Han avsluttet offisielt ettpartisystemet som hadde eksistert siden 1967, men viste seg til slutt uvillig til å implementere en bredere reform, noe som isolerte ham politisk, både hjemme og i utlandet. Det hadde lenge vært betydelig internasjonal motstand mot Mobutus styre. Opposisjonen inkluderte folk på venstresiden som støttet Patrice Lumumba i tillegg til etniske og regionale minoriteter som var motstandere av Kinshasa-regionens dominans av landets politikk. Kabila, som var etnisk katangeser, hadde kjempet mot Mobutustyret i flere tiår. I det som ble kjent som flyktningkrisen ved de store sjøene, flyktet to millioner hutuer fra Rwanda i frykt for folkemord og represalier, etter at Rwandas patriotiske front gikk inn i Rwanda fra Uganda for å stoppe folkemordet og tok over makten i Rwanda i juli 1994. Blant flyktningene var det medlemmer av den såkalte "interahamwe", militante grupper med forbindelser til politiske partier som deltok i folkemordet i Rwanda tidligere dette året. Flyktningleirer ble etablert i den østlige delen av Zaïre for å huse flyktningene, men det ble rapportert at flyktningleirene ble brukt som baser for hutu-militsene, for angrep på både tutsier og Banyamulenge, tutiser fra Zaïre. Mobutu, som var i ferd med å miste kontrollen over landet, støttet hutuekstremistene og gjorde ingenting for å stoppe volden. Krigen. Da viseguvernøren av Sør-Kivu-provinsen i november 1996, utstedte en ordre om at alle banyamulenger måtte forlate Zaïre eller bli straffet med dødsstraff, brøt det ut opprør. Anti-Mobutustyrkene forente seg i Alliansen av demokratiske styrker for frigjøring av Kongo (AFDL). AFDL fikk støtte fra lederne av landene rundt de store sjøene, særlig fra Paul Kagame i Rwanda og Yoweri Museveni i Uganda. På grunn av manglende militær assistanse slo flere deler av den zaïrske hæren seg sammen med Kabila på marsjen fra øst-Zaïre mot Kinshasa. Med aktiv støtte fra Rwanda, Uganda og Angola, rykket Kabilas styrker nedover Kongoelven, der de bare møtte lett motstand fra et regime i oppløsning. Mesteparten av Kabilas styrker bestod av tutsier, og mange var veteraner fra konfliktene i regionen rundt de store sjøene. Kabila hadde troverdighet siden han lenge hadde vært en motstander av Mobutu, og siden han var en etterfølger av Patrice Lumumba, den første statsministeren i det uavhengige Kongo, som ble avsatt og myrdet av en kombinasjon av interne og utenlandske krefter, for så å bli erstattet av Mobutu, som da var offiser. Kabila hadde erklært seg som marxist og en beundrer av Mao Zedong. Han hadde organisert en væpnet konflikt i det østlige Zaïre for nesten 20 år, selv om han, i følge Che Guevara, var en uinspirerende og dårlig leder. Kabilas hær startet en langsom bevegelse vestover i desember 1996, da den store flyktningkrisen nærmet seg slutten. De tok kontroll over grensebyer og gruver. Det kom rapporter om massakrer og brutal framferd fra opprørshæren, og en menneskerettighetsundersøkelse utført av FN, publiserte vitneutsagn som hevdet at AFDL deltok i massakrer, og at så mange som 60 000 sivile var blitt drept av den fremrykkende hæren. Dette ble på det sterkeste avvist av AFDL. Roberto Garreton sa at under hans undersøkelse i Goma, kom det frem påstander om forsvinninger, tortur og drap. Han siterte Moese Nyarugabo, en av Mobutus menn, som skal ha sagt at drap og forsvinninger må forventes i krigstid. I mars 1997 startet Kabilas styrker en offensiv, og forlangte at myndighetene overgav seg. Opprørerne tok Kasenga 27. mars. Rapportene om dette ble avvist av myndighetene, som startet en lang kampanje der forsvarsdepartementet kom med feilinformasjon om hva som virkelig skjedde i krigen. I slutten av mars ble det foreslått å ha samtaler mellom partene. Etienne Tshisekedi, som lenge hadde vært motstander av Mobutu, ble statsminister 2. april. På dette tidspunktet hadde Kabila kontroll over omtrent 25 % av landet. Kabila avviste den nye koalisjonsregjeringen og advarte Tshisekedi, at han ikke ville få noen del i en ny AFDL-regjering, dersom han godtok denne posten. Gjennom hele april rykket AFDL stadig nedover elven, og i mai hadde de nådd utkanten av Kinshasa. Den 16. mai, etter at fredssamtale brøt sammen og Mobutu rømte landet, gjorde den flernasjonale hæren, ledet av Kabila, forsøk på å erobre Lubumbashi flyplass. Mobutu døde 7. september i Marokko, og samme dag utnevnte Kabila seg til president. Det første han gjorde var å bruke vold og makt for å bringe orden til landet, deretter tok han til på et forsøk på å reorganisere nasjonen. Men da Kabila kom til makten endret situasjonen seg dramatisk. Han ble snart mistenkt for korrupsjon og et autoritært styre som kunne sammenlignes med Mobutus. Mange demokratigrupper tok avstand fra ham, og han startet da en storstilt sentraliseringskampanje som førte til fornyet konflikt med minoritetsgrupper i øst, som ønsket selvstyre. Kabila snudde seg så mot sine tidligere allierte fra Rwanda, da de ikke viste noen tegn til å trekke seg tilbake fra Kongo. Han anklagde dem og deres allierte for å forsøke å erobre regionens mineralressurser. Samtidig førte avhengigheten hans av politisk og militær støtte fra den rwandiske regjeringen, til beskyldninger om at han bare var en rwandisk marionette. I august 1998 kastet Kabila alle etniske tutsier ut av regjeringen, og beordret alle rwanadiske og ugandiske tjenestemenn til å forlate landet. Både Rwanda og Uganda snudde seg da mot sin tidligere allierte, og sendte tropper for å støtte opprørere som ville kaste Kabila. Slik startet den andre krigen i Kongo. Olaug. Olaug er en variant av kvinnenavnet "Olov", den feminie formen av "Olaf" som er dannet av urnordiske "anu", «ane», og "laibaR", «arving, etterkommer». Utbredelse. "Olaug" var blant de mest populære navnene på norske jentebarn født på 1910-, 1920- og 1930-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Bodø Stewardsloge. Bodø Stewardsloge er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (Stewardsloge nr. 3 av 1. orden). Logen ble grunnlagt den 31. januar 1986 i Bodø som Stewardsloge nr 4 av 2. orden (VII º). Den 28. januar 1999 ble den opphøyd til Stewardsloge av 1. orden (VII º – VIII º). Stewardslogen var ved grunnleggelsen underlagt Trondhjems Provincialloge. Den 13. mai 1996 ble den underlagt Tromsø Provincialloge. Logens valgspråk er "Agnus Dei Lux Mundi" (Guds Lam, Verdens Lys). "Bodø Kapitel Broderforening" ble opprettet den 22. april 1992 for brødre av VII º – Xº. Foreningen har arbeidet for å opphøye Bodø Stewardsloge til en Provincialloge. Sandefjord Stewardsloge. Sandefjord Stewardsloge er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (Stewardsloge nr. 4 av 1. orden). Logen ble grunnlagt den 1. september 1995 i Sandefjord som Stewardsloge nr 7. av 2. orden (VII º), underlagt Den Norske Store Landsloge. Den 14. november 2003 ble den opphøyd til Stewardsloge av 1. orden (VII º – VIIIº). Logens valgspråk er "In Luce Domini" (I Lyset fra Herren). Litteratur. Sandefjord Stewardsloge Hamar Stewardsloge. Hamar Stewardsloge er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (Stewardsloge nr. 5 av 1. orden). Logen ble grunnlagt den 11. september 1995 i Hamar som Stewardsloge nr 8. av 2. orden (VII º), underlagt Den Norske Store Landsloge. Den 5. desember 2003 ble den opphøyd til Stewardsloge av 1. orden (VII º – VIII º). Logens valgspråk er "In Deo spes" (Håpet i Gud). "Opplandene Kapittel Broderforening" ble grunnlagt den 3. mars 1972 for brødre av VII º – Xº. Broderforeningen var en drivkraft bak opprettelsen av Hamar Stewardsloge, og eksisterer ennå. Litteratur. Hamar Stewardsloge Boeing X-51. Boeing X-51 «WaveRider» er et eksperimentelt ubemannet fjernstyrt fly designet av Boeing Phantom Works på oppdrag fra USAs flyvåpen USAF ved AFRL ("Air Force Research L'"aboratory") og DARPA ("Defense Advanced Research Projects A'"gency"). X-51 skal videreføre forskningen på hypersoniske scramjetmotorer som ble innledet av NASA med X-43. Flyet er pr. august 2008 fortsatt under bygging, og jomfruturen planlegges gjennomført i slutten av 2009. Bakgrunn. Forskning på scramjet-prinsippet ("Supersonic Combustion Ramjet") har pågått i mange år, og det foreløpige høydepunktet var NASA X-43 som satte hastighetsrekord for jetfly med Mach 9,6 i november 2004. Scramjetmotorens fortrinn sammenlignet med turbojetmotoren er at den har få bevegelige deler. Scramjetmotoren forbrenner oksygen som finnes i atmosfæren, og trenger i motsetning til rakettmoren ikke medbrakt oksidant. Ulempen er først og fremst at motoren ikke virker i lave hastigheter. X-51. I tiden fra september 2002 til juni 2003 gjennomførte den amerikanske flymotorfabrikanten Pratt & Whitney flere bakkestester med en scramjet demonstrasjonsmotor kalt GDE-1. Testene som ble utført på oppdrag fra AFRL var vellykkede, og hastighetene som ble simulert lå mellom Mach 4,5 og 6,5. I januar 2004 ble Pratt & Whitney og Boeing valgt for å bygge og testfly SED-WR ("Scramjet Engine Demonstrator-WaveR'"ider"). Betegnelsen X-51 ble tildelt 27. september 2005. Pratt & Whitney Rocketdyne står for utviklingen og byggingen av scramjetmotoren, mens Boeing Phantom Works skal bygge selve flykroppen og styresystemene. I tillegg skal Lockheed Martin modifisere en rakettmotor fra et ATACMS missil. Denne raketten skal bringe X-51 opp i hastigheten scramjetmotoren må ha for å fungere. Testkjøring av motoren i vindtunnelen ved NASAs Langley Research Center i Hampton, Virginia i april 2007 ga en skyvekraft som tilsvarer Mach 5,0. I mars 2008 ble motoren som skal brukes i testflyvningene sammenmontert for testkjøring og godkjennelse. Ifølge fremdriftsplanen skal motoren og flyet gjennomgå grundige bakke-tester i 2008 og første halvdel av 2009, før den første testflyvningen i slutten av 2009. Til å begynne med er 4 testflyvninger planlagt. Kostnadsoverslagene for hele X-51-programmet ligger på omkring 200 millioner USD. Formål. X-51 skal teste scramjetmotoren i hypersoniske hastigheter over Mach 6,0. Målet med programmet er også at det skal legge grunnlaget for fremtidige fly og missiler med scramjet. I følge motorfabrikanten Pratt & Whitney Rocketdyne, er romfartøyer, rekognosering/angrepsfly, og missiler med ubegrenset rekkevidde noen av bruksområdene man ser for seg. Design. Testkjøring av X-51's scramjetmotor i vindtunnelen ved NASA Langley Research Center I motsetning til X-43's scramjet som brukte hydrogen, skal scramjetmotoren i X-51 bruke jetdrivstoffet JP-7 ("Jet Propellant - 7"). Dette drivstoffet har høyt flammepunkt og høy termisk stabilitet (egenskapene endres lite ved temperaturforandringer). JP-7 ble opprinnelig utviklet av USAs flyvåpen for bruk i supersoniske fly, og er det samme drivstoffet som Lockheed SR-71 Blackbird brukte. I tillegg til å forbrennes, brukes drivstoffet til å kjøle ned motoren. Drivstoffpumpen og innsprøytingssystemet er utviklet av Pratt & Whitney, og vil ha et eget kontrollsystem. Flyskroget og rammen er bygd av materialer som tåler de høye temperaturene hypersonisk flyvning medfører. Skroget er utformet for å mate sjokkbølgene inn i motorens luftinntak, og på denne måten øke ytelsen. Testflyvning. De planlagte testflyvningene vil starte med at X-51 og hjelperaketten blir løftet til en høyde på 10 500 meter (35 000 fot) av et B-52 moderfly. Etter at X-51 er sluppet, skal hjelperaketten startes og bringe ekvipasjen opp i en hastighet på omkring Mach 4,5. Ved denne hastigheten startes scramjetmotoren, og hjelperaketten kobles fra. Planen er at scramjetmotoren skal brenne i minst 5 minutter, og bringe X-51 opp i en hastighet på Mach 6,5. Sporeavtrykk. Sporeavtrykk av en sopp er viktig for artsbestemmelse av sopper. Sporeavtrykket viser farven på soppens sporepulver. Soppens sporer er svært små, ofte bare noen få µm, og for å kunne bestemme farven, må de sees samlet i hauger. Sporeavtrykket alene er ikke tilstrekkelig for artsbestemmelse, men kan være avgjørende for å skille liknende arter fra hverandre. Historisk har farven på sporepulveret vært medvirkende til klassifisering av flere sopparter i familier, men nyere forskning har vist at dette ikke nødvendigvis er avgjørende for familielikhet. Fremgangsmåte. Et sporeavtrykk blir laget ved å plassere den sporeproduserende delen av soppen (undersiden av hatten på skivesopper og rørsopper) over er hvitt eller sort papirark, eller et ark gjennomsiktig og stiv plast (som tillater flytting over et hvitt eller farvet papirark senere, for bedre kontrast). Soppen ligger slik i flere timer, helst over natten. Når soppen fjernes, vil sporepulveret danne et mønster på underlaget, og farven kan bestemmes. En mykolog bruker gjerne en glassplate som underlag, som han kan overføre til et mikroskop for nærmere undersøkelse av de enkelte sporers form og størrelse. Stinson Reliant. Stinson Reliant var et populært en-motors høyvinget en-dekker Taxi- og ambulansefly produsert av Stinson Aircraft Division of the Aviation Manufacturing Corporation i Wayne, Michigan i årene fra før andre verdenskrig Konstruksjon og utvikling. Reliant hadde konvensjonelt understell (halehjul) og var utstyrt med en Lycoming Model R-680-13 stjernemotor. Landingshjulene hadde hydrauliske bremser og flyet hadde vakumstyrt flaps. Flyet ble produsert i tidsrommet 1933 til 1941. Det ble bygget i 1 327 eksemplar i forskjellige modeller: fra SR-1 til SR-10. Siste model, Stinson Reliant SR-10 ble introdusert i 1938. Flytypen i bruk. SR-10 var i utstrakt bruk under andre verdenskrig hos den amerikanske hær under betegnelsen "UC-81", og som skolefly betegnet "AT-19". De ble også brukt i England av Royal Navy og Royal Air Force for lette transportoppgaver og som sambandsfly. Etter krigen ble enkelte solgt på det private marked under betegnelsen "Vultee V-77". Flytypen i norsk bruk. Fire eksemplarer av flyet har vært registrert i Norges Luftfartøyregister. LN-BAR, LN-BAV, LN-EAM og LN-EAI ble brukt av Widerøes Flyveselskap. LN-EAI forulykket i 1937 over Oslo havn, nær den gamle Østbanestasjonen med tap av flyveren, Arild Widerøe, og fire passasjerer. I tillegg var syv fly av typen i bruk ved Little Norway i Toronto som skolefly. De som ikke allerede var kassert, ble solgt da flyskolen flyttet fra Toronto til Muskoka. Spesifkasjoner (SR-10). En Stinson SR-10 Reliant (svart) og en De Havilland DH-4B (tre) som henger fra taket ved National Postal Museum Spesialutrustning. SR-10 Reliant var tilgjengelig både som land- og sjøfly og kunne også utstyres med skiunderstell.: og som ambulansefly kunne det frakte to pasienter på bårer. Nor Lines. Nor Lines er et norsk frakteselskap. Det er ett av de største på godstransport langs de nordligste kystlinjene i Europa og har hovedkontor i Stavanger, med blant annet avdelingskontor i Larvik. Nor Lines har to hundre ansatte, hvorav femten i Larvik, samt 250 sjøfolk, som er sysselsatt på skip. Det har 850 millioner kroner i total fraktomsetning og over 600 anløp i uken til mer enn sytti havner. Nor Lines står for landtransportløsninger på såvel vei som bane. Selskapet har en langsiktig leieavtale med Larvik Havn på femten år. Leieavtalen dekker opp for investeringen til Larvik Havn på om lag 45 millioner kroner for den nye ferjeterminalen. Samseilingen mellom Nord-Poolen, Stavangerske og Veritasruten ble etablert i 1988 og var begynnelsen på det moderne Nor Lines. I 2004 endret Nor-Cargo Shipping AS navn til Nor Lines. Nor Lines blir eid av Stavangerske Damskibsselskap (femti prosent) samt Hurtigruten ASA (femti prosent). Jan Rudzutak. Jan Ernestovitsj Rudzutak (russisk: Ян Эрнестович Рудзутак; latvisk: Jānis Rudzutaks; født, død 29. juli 1938) var en kommunistisk revolusjonær og sovjetisk politiker. Rudzutak ble født i Kuldīga i det daværende provinsen Kurland i Russland (idag en del av Latvia), som sønn av en landarbeider. I 1903 startet han å arbeide på en fabrikk i Riga, og to år senere ble han med i Latvias sosialdemokratiske arbeiderparti. I 1907 ble Jan Rudzutak arrestert grunnet sitt politiske arbeid og dømt til ti års tvangsarbeid. Han avtjente deler av straffen i Riga og resten i Butyrka-fengselet i Moskva, han ble løslatt etter Februarrevolusjonen i 1917. Etter å ha blitt satt fri hadde Rudzutak ulike verv i Sovjetunionens kommunistiske parti, statsadministrasjonen og fagforeningene. Fra 1924 til 1934 var han folkekommisar for transport (dvs transportminister) og i 1926 ble Rudzutak viseformann for rådet av folkekommisarer (dvs visestatsminister), en stilling han hadde til 1937. Fra 1926 til 1932 var han også fullt medlem av det mektige Politbyrået. Jan Rudzutak ble arresert 24. mai 1937, anklaget for Trotskisme og spionasje for Nazi-Tyskland. Han ble dømt til døden i en lite omtalt rettssak og henrettet. I 1956 ble saken mot Rudzutak gransket, han ble posthumt frikjent og fikk symbolsk tilbake sitt partimedlemskap. I sine memoarer påsto Anastas Mikojan at Lenin før sin død foreslo Rudzutak som generalsekretær for kommunistpartiet i stedet for Stalin, Mikojans memoarer er imidlertid det eneste sted hvor dette nevnes. Lydskrift. Lydskrift er et system for å skrive det talte språket på en måte som representerer lydene i språket, akkurat slik som snakkes, i motsetning til skriftspråk, som gjerne inneholder referanser til ordenes morfologi. Trondhjems Provincialloge. Trondhjems Provincialloge er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden. Logen ble grunnlagt i 1905 som Trondhjems Stewardsloge nr 1. av 2. orden (VII º), underlagt Den Norske Store Landsloge. Den 31. januar 1915 ble den opphøyd til Provincialloge (VII º – XI º). Provinciallogens valgspråk er "Non nobis Gloria sed tibi Domine" (Vår er ikke Æren, men Herrens). Provinciallogens grader. Logens Provincial Mester og Deputerende Provincial Mester er de eneste som innehar XI º. Provincial Mesteren er også medlem av Det Høye Råd i Den Norske Frimurerorden. Logebygningen. Logebygningen befinner seg i Kongens gt 3 i Trondhjem, og stod ferdig i 1899. Arkitektene bak bygningen var Karl Norum, Johan Christensen, Lars Solberg, Axel Guldahl d.e. og flere. I et brev fra byantikvaren av 29. oktober 1999, ble det lagt vekt på dens antikvariske verneverd. Den 20. august 2000 fikk Provinciallogen innvilget kr. 13.500 til installering av nytt lås- og adgangssystemer samt utvidelse av nødlysanlegg. Den 29. januar 2002 søkte Trondhjems Provincialloge Stiftelsen UNI om støtte til utbedring av elektrisk anlegg og brannalarmsystem. Logen fikk innvilget kr. 341.941 til nytt brannalarmustyr og til skifte av detektorer. Provincial Mestere. 1 Ordførende Mester i Stewardsloge nr 1 av 2. orden Litteratur. Trondhjems Provincialloge Spanias riksvåpen. Spanias riksvåpen fikk sin nåværende utforming 18. desember 1981, og er sammensatt av våpenskjold fra de tradisjonelle delene av kongeriket Spania. 40pxKronen: Kongekronen symboliserer det spanske monarkiet. 40px Søylene: Kong Karl I av Spania innførte Herkulessøylene som skjoldholdere for riksvåpenet. Søylene, som er Herkulessøylene, symboliserer både landets beliggenhet ved Middelhavets munning til Atlanterhavet og orienteringen mot oversjøiske territorier. Båndet som omslynger søylene bærer mottoet «Plus Ultra» (latin for "alltid videre"). Høyre søyle bærer det tyske keiserrikets krone, mens venstre søyle bærer den spanske kongekronen. De seks feltene representerer de middelalderske kongerikene som har vært forgjengere til det nåværende spanske monarkiet. 40px I første felt Castillas riksvåpen, i rødt en gull borg (kastell) med blå porter. 40px I andre felt Kongeriket Leóns riksvåpen, i sølv en opprett purpur løve med gull krone. 40px I tredje felt Aragonias våpen, i gull fire røde stolper. 40px I fjerde felt kongeriket Navarras riksvåpen, i rødt et gull kjede som består av kryssende lenker. En grønn skive i midten. 40px I nederste spiss et felt for kongeriket Granada, i sølv et gull granateple med rød kjerne og grønne blad. 40px I hjerteskjoldet slektsvåpenet til huset Bourbons slektslinje Anjou: i blått tre gull liljer innenfor en rød skjolbord. Dette er det spanske kongehusets slekt. Bergens Provincialloge. Bergens Provincialloge er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden. Logen ble grunnlagt i 1922 i Bergen som Bergens Stewardsloge nr 2. av 2. orden (VII º), underlagt Den Norske Store Landsloge. Den 18. september 1925 ble den opphøyd til Provincialloge (VII º – XI º). Logens valgspråk er "Ex Oriente Lux" (Lyset fra Østen). Provinciallogens grader. Logens Provincial Mester og Deputerende Provincial Mester er de eneste som innehar XI º. Provincial Mesteren er også medlem av Det Høye Råd i Den Norske Frimurerorden. Litteratur. Bergens Provincialloge Tromsø Provincialloge. Tromsø Provincialloge er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden. Logen ble grunnlagt den 29. april 1988 som Tromsø Stewardsloge nr 6. av 2. orden (VII º), underlagt Trondhjems Provincialloge. Den 13. mai 1996 ble den opphøyd til Provincialloge (VII º – XI º). Provinciallogen har sin adresse i Forhåpningen 21 B, Tromsø, og deler lokale med St. Johanneslogen Stella Polaris og St. Andreaslogen Skansen. Tempelridderordenens Riddertempel Stella Maris befinner seg i samme adresse. Logens valgspråk er "In Deo Gloria" (Æren er Guds). Provinciallogens grader. Logens Provincial Mester og Deputerende Provincial Mester er de eneste som innehar XI º. Provincial Mesteren er også medlem av Det Høye Råd i Den Norske Frimurerorden. Litteratur. Tromsø Provincialloge Svein Førde. Svein Førde (født 17. september 1951 på Breim i Gloppen kommune) er en tidligere norsk friidrettsutøver som konkurrerte på mellomdistanseløp, med 1500 meter som sin beste øvelse. Han representerte idrettslaget Breim IL. Han er til daglig tilitsvalgt i TINE meierier, og sitter i styret for Tine Meieriet Vest på Byrkjelo. Haa har i en årrekke vært medlem av kommunestyret i Gloppen, for Arbeiderpartiet. Familien til Førde er arvinger av etablerene av «Gordon Hotell» på Reed i Breim, hotellet som i dag heter «Gordon Gjestetun», og drives av familien. Idrettskarriere. Førdes personbeste på 1500 meter er på 3.44,52 fra et stevne på Bislett den 5. juli 1979. Han tok bronse under NM i 1978 på 1500 meter med tiden 3.47,9 min. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune St. Johanneslogen Den gamle Ek. St. Johanneslogen Den gamle Ek er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 35) som ble opprettet den 23. september 1981 i Notodden. Notodden broderforening ble opprettet den 10. november 1923. Den 12. februar 1951 ble den opphøyd til deputasjonsloge. Logen ble selvstendig i 1981. Litteratur. Den gamle Ek St. Johanneslogen Øystein. St. Johanneslogen Øystein er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 36) som ble opprettet den 20. november 1982 i Svolvær. Dens historie begynner med Svolvær broderforening, som ble grunnlagt den 21. april 1923 underlagt St. Johanneslogen Nordlyset, og deretter fra 1924 St. Johanneslogen Midnatsol. I 1932 ble navnet forandret til Lofoten broderforening. Broderforeningen gjenopprettet sin aktivitet etter okkupasjonen i 1949, og ble gitt status som deputasjonsloge den 20. april 1958. Den Norske Frimurerordens Stormester besluttet i det Høye Råds møte den 27. mai 1982 at logen skulle bli en selvstendig loge. Dette skjedde den 20. november samme år. Litteratur. Øystein St. Johanneslogen Corona Borealis. St. Johanneslogen Corona Borealis er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 37) som ble opprettet den 21. november 1982 i Harstad. Harstad broderforening ble grunnlagt under St. Johanneslogen Stella Polaris den 7. mars 1926. Den 19. februar 1956 ble den opphøyd til deputasjonsloge. Den Norske Frimurerordens Stormester besluttet i Det Høye Råds møte den 27. mai 1982 at deputasjonslogen skulle bli en selvstendig loge. Dette skjedde 21. september samme år. Litteratur. Corona Borealis St. Johanneslogen Hafrsfjord til de tre Sverd. St. Johanneslogen Hafrsfjord til de tre Sverd er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 38). Den ble innviet den 10. september 1991, etter at Den Norske Frimurerordens Stormester besluttet i det Høye Råds møte den 8. november 1990 at det skulle opprettes en ny St. Johannesloge i Stavanger. Litteratur. Hafrsfjord til de tre Sverd Austin (Québec). Austin ble grunnlagt i 1793. Austin er et tettsted med 1 404 innbyggere i Memphrémagog i Québec i Canada. Storbritannias riksvåpen. Storbritannias kongelige våpen "("The Royal Coat of Arms of the United Kingdom")" - Englands variant Storbritannias kongelige våpen "("The Royal Coat of Arms of the United Kingdom")" - Skottlands variant Storbritannias riksvåpen blir benyttet av den britiske regjeringen med et innhold som går tilbake til 1801 og tidligere. Monarkens personlige våpen, kongevåpenet (the Royal Arms), ligner riksvåpenet, men har flere heraldiske elementer: en hjelm med engelsk kongekrone, hjelmtegn (en stående leopard) og hjelmklede.(Ordet «leopard» brukes i heraldiske beskrivelser (blasoneringer) om løver som vender hodet mot tilskueren.) I sin egenskap av monark i Skottland bruker monarken et våpen som er noe forskjellig. I England, Wales og Nord-Irland benyttes følgende versjon: våpenskjoldet har i skjoldets første og fjerde felt Englands kongevåpen (i rødt tre gående gull leoparder); i annet felt Skottlands kongevåpen (i gull en opprett rød løve innenfor en ramme av liljer og omvendte liljer); og i tredje felt Irlands kongevåpen (i blått en gull harpe). Nå for tiden skal det irske våpenet stå for Nord-Irland. Øverst på skjoldet står den stiliserte engelske kongekronen, og på hver side av skjoldet er det et dyr som skjoldholder: Leoparden som er fra det engelske kongevåpenet, og enhjørningen som er fra det skotske kongevåpenet. Skjoldholderne står på en stilisert grassbakke med roser som er Englands nasjonalblomst. Skjoldet er omgitt av den engelske Hosebåndsordenen og et bånd med mottoet: «Dieu et mon droit», fransk for "Gud og min rett". I Skottland bruker statsmyndighetene en variant av riksvåpenet, i henhold til unionsakten av 1707 som la grunnen for Det forente kongeriket, dvs unionen mellom Skottland og England. Skottlands våpen står der i skjoldets første og fjerde felt med Englands tre leoparder i det andre. På skjoldets øverste kant er det en stilisert skotsk kongekrone. Skjoldholderne har byttet plass etter rangorden med Skottlands enhjørning først, og på grassbakken er det tisteler som er Skottlands nasjonalblomst. Skjoldet er omgitt av den skotske Tistelordenen ("Order of the Thistle") og mottoet: «Nemo me impune lacessit», latin for "Ingen skader meg ustraffet". Historisk utvikling. I Napoleonstiden renonserte Storbritannia fra kravet på den franske tronen, og i forbindelse med unionen med Irland 1801 ble de franske liljene i tredje felt byttet ut med den irske harpen. Det finnes en irsk variant av kronen over skjoldet, men den ble svært sjelden benyttet ettersom unionen mellom Irland og Storbritannia, Act of Union 1800, ikke ble konsekvent praktisert og irene ikke greide å opprettholde alle de irske symbolene. I en periode hadde riksvåpenet midt på et såkalt hjerteskjold som inneholdt det regjerende kongehusets våpen. Hjerteskjoldet ble tatt bort 1917 i samband med at den britiske grenen av huset Sachsen-Coburg-Gotha byttet navn til Windsor som følge av atni-tyske stemninger under første verdenskrig. Det nåværende kongevåpenet er en sammensetning av våpnene til de kongeriker som utgjør Det forenede kongerike (the United Kingdom). Våpnene har utviklingslinjer tilbake til de første våpnene til kongene av England og Skottland. Det britiske kongevåpenet har variert opp gjennom århundrene, etter hvert som det fikk tillegg av våpenmotiver fra andre områder som kongene underla seg eller som de påberopte seg å ha rett til. Nedenfor er det satt opp hvordan kongevåpenet utviklet seg fra våpnene til Henrik II av England og William I av Skottland. St. Johanneslogen St. Torleiv til de tvende Taarn. St. Johanneslogen St. Torleiv til de tvende Taarn er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 39). Logen ble innviet den 14. september 1994, etter at Den Norske Frimurerordens Stormester besluttet i det Høye Råds møte den 9. desember 1993 at det skulle opprettes en St. Johannesloge skulle erstatte Elverum St. Johannes broderforening. Litteratur. St. Torleiv til de tvende Taarn Dipteridaceaefamilien. Dipteridaceae er en familie av bregner innen ordenen av såkalte «gaffelbregner» "Gleichenales", som også omfatter to andre familier utfra genetiske ulikheter (Smith el al 2006). Familien har to slekter med ialt om lag 11 arter. Artene er tropiske og vokser kun i Sørøst-Asia og østlige Asia. Utbredelsen omfatter India, Indokina, Kina, Japan, Malaysia og området til vest-Polynesia (Samoa) Man har fossilfunn tilbake til øvre trias. Stenglene er lange og krypende, ofte dekket med hår. Bladene er delt i to eller mer, og sporene er diskrete hos "Dipteris". Disse artene har vært kjent i 100-200 år. Kromosomtallet (x) er 33. Enkelte forskere har regnet familien "Cheiropleuriaceae" som en egen familie, men den anses nå integrert i "Dipteridaceae". "For en mer omfattende taksonomi, se: Bregneplanter" St. Johanneslogen Eyvind til de syv Tinde. St. Johanneslogen Eyvind til de syv Tinde er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 40), som ble grunnlagt den 22. april 1995 i Sandnessjøen. Sandnessjøen St. Johannes broderforening ble grunnlagt den 4. november 1977, underlagt St. Johanneslogen Midnatsol og deretter St. Johanneslogen Polarcirkelen den 15. oktober 1980. Den 12. april 1990 ble broderforeningen opphøyd til deputasjonsloge. Logen ble selvstendig den 22. april 1995 etter beslutning av Den Norske Frimurerordens Stormester i det Høye Råds møte den 10. november 1994. Litteratur. Eyvind til de syv Tinde San Marinos Grand Prix 2004. San Marinos Grand Prix 2004 var et Formel 1-løp arrangert 23. – 25. april 2004 på Autodromo Enzo e Dino Ferrari i Italia. Det var det fjerde løpet i Formel 1-sesongen 2004. Eksterne lenker. 2004 San Marino Årets museum i Europa. Årets museum i Europa (engelsk: "The European Museum of the Year Award") er en pris som gies hvert år til et museum i Europa som har markert seg på en positiv måte, ved i løpet av de to siste årene enten har modernisert seg, ekspendert eller er helt nytt. Hvert år presenteres prisvinneren på Europarådets europeiske museumsforum. Årets museum i Europa ble etablert av Kenneth Hudson. Europarådet deler også hvert år ut prisen Europarådets museumspris. Klakør. Klakør er en publikummer som får betaling for å gi applaus. I Paris på 1800-tallet bredte det seg en praksis med å leie personer for å klappe på teaterforestillinger, og eventuelt le på de rette stedene i en komedie, for å gi inntrykk av at stykket ble bedre mottatt enn det som var tilfelle. En slik gruppe ble kalt "claque" på fransk («klakk» på norsk), og den enkelte person i gruppa ble kalt "claqueur" på fransk. På norsk finnes også ordet klakkfører om lederen i en klakk. Ordbakgrunn. Det franske ordet "claque" betyr egentlig et «smell» eller «slag», og kommer opprinnelig fra germansk. Det er beslektet med norske ord som "klapre" og "klappe", og med engelske ord som "clap" og "slap". Det kommer ifølge Falk og Torps "Etymologisk ordbog over det norske og danske sprog" fra den indogermanske roten ("s")"klep" eller "glep". Hovedbetydningen til "claque" er som nevnt en gruppe innleide klappere i et teater, men det kan også bety en flat, trekantet hatt beregnet på å bæres i hånden eller under armen. Slike klapphatter kunne også kalles "chapeau bras" («armhatt»). Ordet finnes også i "chapeau claque", en type flosshatt der hattepullen kan slås flat med et lite smell. Overført betydning. Begrepet har, spesielt ivenstreradikale kretser, også fått en politisk betydning som nedsettende betegnelse på noen som hyller, applauderer, støtter eller taler varmt for en tredjepart, underforstått at det skjer i egen vinnings hensikt. Det er i den betydningen ordet oftest brukes på norsk, selv om den fremdeles tidvis brukes i betydningen betalt teaterklapper. Liknende beskjeftigelser. Se også det engelske ordet "astroturf lobbying", i betydning en lobbyistgruppe eller organisasjon som er rekruttert mot betaling men utad fremstår som en grasrotbevegelse som er drevet av overbevisning. Ordet kommer av Astroturf, et varemerke for en produsent av kunstig gress. Andre grupper som uttrykker følelser mot betaling, er for eksempel gråtekoner. Patrick Friesacher. Patrick Friesacher (født 26. september 1980) er en østerriksk racerfører som kjørte Formel 1 for Minardi i første halvdel av 2005-sesongen. Tidlig karriere. Han ble født i Wolfsberg og startet med go kart i en ung alder. I 1998 gikk han til det Franske Formel Campus serien, hvor han ende på en tredjeplass sammenlagt. I 1999 gikk han så til den franske Formel 3 'B' klassen, før han gikk til den tyske Formel 3 serien i 2000. I 2001 gikk han så til Formel 3000, hvor han fikk tre topp-seks plasseringer for Red Bull Junior teamet. Han ble i Red Bull gjennom de neste to årene, og vant et løp på Hungaroring i 2003 etter og ha brukket armen tidligere i sesongen. Senere det året gikk han til Super Nova, og i 2004 vant han enda et løp (igjen på Hungaroring), denne gangen for Coloni teamet. Formel 1. I november 2004 testet han for Minardi på Misano banen i Italia, og imponerte teamsjef Paul Stoddart. Den 14. februar, 2005 signerte han en ettårs kontrakt med Minardi ved siden av Christijan Albers, en annen Formel 3000 fører. ITVs Martin Brundle sa under Friesacher debut at han ikke så ut som en fremtidig Formel 1 fører. I USAs Grand Prix 2005 fikk han sine 3 første poeng til tross for og fullføre sist, på sjetteplass, i et løp hvor bare seks biler startet etter at syv team trakk seg på grunn av dekk sikkerhetsmessige grunner. Den 19. juli 2005 ble det annonsert at Friesacher ble droppet fra teamet på grunn av at han ikke klarte og betale Minardi det de krevde for at han skulle få kjøre. Han ble erstattet av Robert Doornbos, som kjørte resten av sesongen for Minardi. A1GP. I 2006 sluttet han seg til A1 Grand Prix for nasjoner for sitt hjemland, Østerrike, for løpet i Mexico hvor han fikk attende plass i hans første A1GP kvalifisering. He gikk så videre og fullførte på 10.- og 9.plass og fikk med seg tre poeng for teamet. Han har også vært testfører for 2008-09 sesongen. Under en test dag på Magny-Cours banen i august 2008, førte en svikt i hjulopphenget til at han krasjet og knuste tre ryggvirvler. Nicolas Kiesa. Nicolas Kiesa (født 3. mars 1978 i København) er en dansk racerfører som kjørte fem Formel 1-løp for Minardi i 2003-sesongen. Han fikk ingen poeng, men fullførte alle løpene sine, noe som er uvanlig for en nybegynner. Før Formel 1 ble han kjent for å vinne Formel 300-løpet i Monaco da Björn Wirdheim slakket ned rett før mål for og takke teamet sitt. Kiesa kom tilbake som testfører i Formel 1 i som testfører for Jordan etter at Robert Doornbos tok over for Patrick Friesacher resten av sesongen. Sveits' riksvåpen. Sveits' riksvåpen er rødt med et sølv kors, og er identisk med Sveits' flagg. Den tidlgst dokumenterte bruk av emblemet er fra 1339, da i form av en fane. Du og jeg og kaktusen. "Du og jeg og kaktusen" var en tv-serie for barn som gikk på NRK-TV i 1975 og 1976. Serien var produsert av NRKs skolefjernsyn og var myntet på barn som gikk fra 1 til 3 klasse. Den hadde derav et svært pedagogisk preg. Temaene som ble tatt opp var det som opptok 7-10-åringers hverdag - alt fra mobbing, om å se verden ulikt på grunn av ulikt utgangspunkt eller å være anderledes. Til tross for det pedagogiske hadde serien et eventyraktig preg og handlet rent konkret om de tre dyrene Harry Hare, Børre Bjørn og Rikke Rev som fikk hjelp av Storkaktusen for å løse forskjellige problemer i hverdagen. Serien var innspilt i farger og bestod av syv episoder, som hver tok utgangspunkt i et bestemt tema. Den ble sendt en gang i måneden. Den ble sendt i reprise i 1977, 1978, 1979, 1980 og i 1983. Konsept. De tre programlederne i programmet var utkledd som hare, bjørn og rev (Harry Hare, Børre Bjørn og Rikke Rev). Gjennom disse kjente dyreskikkelsene var hensikten å få fram ulik oppførsel og forskjellige synspunkter som kunne brukes til å klarlegge de tema man hadde valgt som utgangspunkt for hver episode. Hver gang de tre dyrene hadde noe som de lurte og undret seg over gikk de til Storkaktusen for å få svar. Men Storkaktusen gav ikke noen egentlige svar. Han hjalp dem bare til å finne ut mer selv, og sette det i en sammenheng. På denne måten skulle barna, som så på, stimuleres til ettertanke og spørsmål på det følelsesmessige plan - spørsmål som angikk dem selv og mennesker i alminnelighet. Dette ble konkret iscenesatt ved at det åpnet seg en luke på kaktusen. Fra den kunne dyrene hente fram togvogner som de skulle legge ulike kort oppe i. På kortene stor det ulike ting som de skulle sette i riktig sammenheng og dermed få innsikt i det som de spurte kaktusen om. Til tross for at serien tok opp en del alvorlige tema hadde den et muntert preg. Åpningvignetten het "Du og jeg og kaktus". Hver episode inneholdt i tillegg en sang som programlederne fremførte og som de selv hadde skrevet. Jean-Luc Picard. Jean-Luc Picard er en fiktiv person i "Star Trek"-universet og han ble spilt av den britiske skuespiller Patrick Stewart. Jean-Luc Picard sine foreldre heter Maurice og Yvette Picard. Picard ble født i år 2305. Gene Roddenberry som skapte Star Trek kalte Picard opp etter en eller begge tvillingbrødrene Auguste og Jean Felix Picard. Picard er kaptein på USS Enterprise-D og er hovedsakelig med i serien ' samt de Star Trek spillefilmene som er basert på The Next Generation serien; Generations, First Contact, Insurrection, og Nemesis. I de siste filmene er han kaptein av det nye USS Enterprise-E. Han har også en gjesteopptreden i første episoden av serien '. Harstad ungdomsskole. Harstad ungdomsskole ligger i sentrum av Harstad, og har omkring 250 elever fra 8. til 10. klassetrinn. Rektor er "Vidar Larsen". Skolen startet i 1964, med tre parallelle klasser, i et da helt nytt bygg som ligger nedenfor/østenfor Harstad barneskole. Rektor de første årene var "Jarle Besstun". St. Johanneslogen St. Nikolas til det gyldne Anker. St. Johanneslogen St. Nikolas til det gyldne Anker er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 41), som ble grunnlagt den 5. desember 1995 i Sarpsborg. Historie. Sarpsborg St. Johannes broderforening ble grunnlagt den 3. september 1904, underlagt St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard. 24. Oktober 1951 ble søknad om å bytte moderloge til St. Johanneslogen St. Magnus sendt til Ordførende mester for St. Olaus. Dette ble godkjent av OSM den 14. Januar 1952 og overføringsmøtet ble holdt i Fredrikstad 1. April samme år, da broderforeninges lokaler ikke var ferdig restaurert etter brann i 1950. Broderforeningen ble opphøyd til loge den 5. desember 1995 etter beslutning av Den Norske Frimurerordens Stormester i det Høye Råds møte den 13. oktober 1994. Referanser. St. Nikolas til det gyldne Anker St. Johanneslogen St. Michael til den gyldne Stjerne. «Stiftsgården» i Fearnleys gate 16 St. Johanneslogen St. Michael til den gyldne Stjerne er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 42), som ble grunnlagt den 10. februar 1996 i Mosjøen. Logen deler lokaler med Helgeland kapitel broderforening i den såkalte «Stiftsgården» i Fearnleys gate 16, Mosjøen. Logen er underlagt Trondhjems Provincialloge. Logen er oppkalt etter erkeengelen Mikael, og dens device er «Rettferd – Enighet – Fred». Mosjøen St. Johannes broderforening ble grunnlagt den 11. februar 1983. Den 12. februar 1993 ble den opphøyd til deputasjonsloge underlagt St. Johanneslogen Polarcirkelen. Den ble opphøyd til selvstendig loge den 10. februar 1996 etter beslutning av Den Norske Frimurerordens Stormester Ola Knutrud i det Høye Råds møte den 12. oktober 1995. Siden 1994 har deputasjonslogen og logen utgitt medlemsbladet "Nuda Veritas". Litteratur. St. Michael til den gyldne Stjerne Romeo (Michigan). Romeo er et tettsted i Macomb County like nord for Detroit i den amerikanske delstaten Michigan. Stedet har 3 721 innbyggere (2000) og et areal på 5,2 km². Merethe Storødegård. Merethe Gudmundseth Storødegård (født 11. august 1961 i Stjørdal) er en norsk næringslivsleder og tidligere politiker (Ap). Hun har vært regiondirektør i NHO Trøndelag siden 1. januar 2004. Storødegård ble valgt inn i Stjørdal kommunestyre som 18-åring i 1979. Senere var hun Arbeiderpartiets ordførerkandidat ved kommunestyrevalget i 2003, men ble ikke valgt, og frasa seg gjenvalg i 2007. Storødegård var medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1995–2003 og fylkesordfører 1997–2003. Hun ble nevnt som en aktuell kandidat for sikker plass på Nord-Trøndelag Arbeiderpartis liste for stortingsvalgene 2005 og 2009, siste sammen med Ingvild Kjerkol og Bård Langsåvold. I 2008 uttalte hun imidlertid til "Trønder-Avisa" at en nominasjon var uaktuell så lenge Arbeiderpartiet satt i regjering med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Hun er datter av Arbeiderparti-politikeren Roger Gudmundseth. St. Johanneslogen Polarlys. St. Johanneslogen Polarlys er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 43), som ble grunnlagt den 11. mai 1996 i Alta. Alta St. Johannes broderforening ble grunnlagt den 16. oktober 1979. Den 20. oktober 1983 ble det besluttet i det Høye Råds møte at den skulle opphøyes til deputasjonsloge. Dette skjedde den 16. november 1983. Den ble opphøyd til selvstendig loge den 11. mai 1996 etter beslutning av Den Norske Frimurerordens Stormester i det Høye Råds møte den 9. november 1995. Litteratur. Polarlys St. Johanneslogen Fredrikshald. St. Johanneslogen Fredrikshald er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 44), som ble grunnlagt den 3. oktober 1996 i Halden. Fredrikstad St. Johannes broderforening ble grunnlagt den 27. februar 1902 underlagt St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard. Den 14. mars 1996 ble det besluttet i det Høye Råds møte at den skulle opphøyes til uavhengig loge. Dette skjedde den 3. oktober 1996. Litteratur. Fredrikshald Alf Lax. Alf Lax (født 21. juni 1951 i Jönköping) er en svensk kristen sanger og trubadur. Han er bosatt i Göteborg. Alf Lax besøker ofte Norge, vanligvis frikirkelige menigheter. Vaulen skole. Vaulen skole er en offentlig barneskole i Stavanger kommune. Bokmål er skolen sitt hovedmål. Skolen har ca. 30 lærere og ca. 500 elever fordelt på de sju trinnene fra 1. til 7. klasse. Skolen ligger på Vaulen. Tidligere elever. Mia Gundersen norsk sanger og skuespiller. Møllebukta. Møllebukta er et friluftsområde i Stavanger kommune. Området ligger ved Hafrsfjords nordligste ende. Nasjonalt er nok Møllebukta best kjent for monumentet Sverd i fjell, laget av Fritz Røed, som ligger i den vestlige enden av området. Blant de lokale er Møllebukta minst like kjent for sin fine sandstrand, som er populær om sommeren. Like nord for Møllebukta finner man Madlaleiren. Uno Birger Tord «Målle» Lindberg. Uno Birger Tord «Målle» Lindberg (født 29. september 1929 i Nässjö) er en svensk kristen vekkelsespredikant og sanger. Tilnavnet (artistnavnet) "Målle" fikk han på grunn av en uttalefeil av ordet "hästapålle" (hestehandler), han sa "hästamålle". Han virket fra 1960-tallet, først innen den svenske pinsebevegelsen senere innen svensk Maran Ata. Lindberg er yngst av seks søsken og vokste opp i Nässjö i Småland. Hans foreldre var romer, og Målle ble født «ute på landeveien». Han ble sammen med sin familie engasjert innen den svenske frikirken. Faren var soldat i Frelsesarméen, moren var baptist. Flere av søskene var med i pinsebevegelsen. Lindberg satt som ung to år i fengsel, under dette oppholdet vendte han seg tilbake til sin kristne barnetro. Etter endt militærtjeneste begynte som evangelist og predikant tidlig på 1960-tallet. I 1964 startet han med teltmøter, besøkstallet øke raskt til nær tusen. Lindberg var en uredd og radikal predikant og det oppstod ikke uventet endel medieomtale. Noe av kritikken var at ungjentene var pågående foran senen, samt at han danset på scenen og døpte mennesker i et badekar. Lindberg virket først innen den svenske pinsebevegelsen senere innen svensk Maran Ata. I Göteborg grunnla han den kristne menigheten (? organisasjonen) "Världsvid Väckelse". Lindberg er ikke tilsluttet en kristen bevegelse, men har uttalt at han har en «frilanskontrakt» med Gud og besøker ulike forsamlinger, både menigheter, teltmøter og marked. Han har ofte besøkt Norge. Målle Lindberg har deltatt i det svenske TV-programmet "Minns du sången". Han ble 14. desember 2002 utnevnt til «hedersdoktor i Kristen musikk» (? æresdoktor) av Life Christian University i Florida, USA. Cornelis Vreeswijks låt "Tältet" handler om Lindbergs teltmøter på 1960-tallet Diskografi. Lindberg har spilt inn flere album, som 80-åring (2009) gjorde han en innspilling i Hollywood med noen av musikere til Andrae Crouch og fra gruppen Koinonia. Abakan (elv). Abakan (russisk: Абака́н, fra det khakasiske ordet for «bjørneblod») er ei elv i republikken Khakasia i Russland. Den er ei venstre sideelv til Jenisej, og er 514 km lang, med et nedbørfelt på 32 000 km², og en middelvannføring på 400 m³/sek. Elva dannes ved samløpet mellom tilløpselvene "Bolsjoj Abakan" og "Malyj Abakan", i de vestlige Sajanfjellene, og renner i nordøstlig retning gjennom Minusinsksenkningen til byen Abakan, hvor den munner ut i Krasnojarsk-reservoaret i Jenisej. Elva blir benyttet til tømmerfløting og irrigasjon. Sideelva Ona er kjent som Khakasias beste elv for rafting. Foruten republikkhovedstaden Abakan ligger også byen Abaza ved Abakan-elva. Parkteatret i Moss. Fra HAIR på Parkteatret 2011 med musikalteatret A.P.P.L.A.U.S. Parkteatret i Moss er Østfolds ledende kulturhus. Opprinnelig en gammel funkiskino som rett etter årtusenskiftet ble etablert som privat kulturhus i samarbeid med Moss kommune. Teatersjef er Morten Heiberg. Parkteatret er vertskap for så vel profesjonelle oppsetninger som for lokale amatører som A.P.P.L.A.U.S. og Teaterkråkene. Warren (Michigan). Warren er en by i den amerikanske delstaten Michigan. Med sine 138 247 innbyggere er den den tredje mest folkerike byen i delstaten, og den største i Macomb County. Warren ligger like nord for Detroit. og er Detroits største forstad. Som resten av regionen er Warren dominert av bilindustri. Byens historiske befolkningsutvikling har fulgt trendene i industrien tett, med stor økning fra 1930-tallet og en kraftig nedgang fra ca. 1970. Rapperen Eminem er vokst opp i Warren. Ingmar Johansson. Ingmar Johansson (født 1952) er en svensk sanger, gospelartist og prest i den Svenska kyrkan. Han har skrevet salme- og sangtekster og komponert salmer og er representert i den svenske salmeboken Verbum med originaltekst og musikk til tre verk. Storbritannias Grand Prix 2005. Storbritannias Grand Prix 2005 var et Formel 1-løp arrangert 8. – 10. juli 2005 på Silverstone Circuit i Storbritannia. Det var det ellevte løpet i Formel 1-sesongen 2005. Eksterne lenker. 2005 18. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008. 18. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008 startet 30. august og ble avsluttet med Vindbjart mot Lillestrøm 2 2. september 2008. Doms- og sanksjonsutvalget har bestemt at Stavanger IF sanksjoneres med tap av to poeng i inneværende sesong for klubbens A-lag for menn for bruk av ikke spilleberettiget spiller i obligatoriske kamper. Klubben ilegges også en bot på 10 000 kroner. Resultater. 18 Friidrett under Sommer-OL 2008 – 100 meter hekk damer. Damenes friidrettsøvelsen 100 meter hekk ved Sommer-OL 2008 fant sted 17. og 19. august på Beijing National Stadium. Kvalifikasjonskravene var 12,96 s (A-krav) og 13,11 s (B-krav). Christina Vukicevic representerte Norge. Hun klarte ikke komme seg videre fra de innledende kvalifiseringsheatene. Rekorder. Ingen ny verdens- eller olympisk rekord ble satt under øvelsen. Semifinaler. Kvalifikasjon: De fire første i hvert heat og ellers den raskeste tiden kvalifisere for Finalen. Garde côtière canadienne. Garde côtière canadienne (fransk) eller Canadian Coast Guard (engelsk) er Canadas kystvakt, med ansvar for å patruljere landets 202 080 kilometer lange kystlinje; den lengste i verden. Kystvakten er en sivil føderal etat underlagt Fiskeri- og havdepartementet. Etaten ble opprettet i 1962 og har sitt hovedkontor i rikshovedstaden Ottawa. Det er omkring 2000 ansatte. Tjenstetegn for befal. Tjenstetegn for befal er i form av farvede passepoiler mellom galonene. Dekksbefal, helikopterpiloter og redningsleder savner passepoiler. Gjensidig selskap. Gjensidig selskap er en offentlig selskaps-/organisasjonsform som ofte nyttes ved organisering av forsikringsselskap. Ved Brønnøysundregistrene er den offisielle forkortelsen for slike virksomheter "gjensidig forsikringsselskap" (GFS). Begrepet "assuranseforening" nyttes også om slike selskap. Selskapsformen innebærer at forsikringstagerne danner og eier selskapet, dets eventuelle aktiva og også deler den risikoen selskapet har påtatt seg. Dette innebærer altså at kunde- og eiergruppen er sammenfallende. Selskapsformen er utbredt også internasjonalt, spesielt innenfor skadeforsikringsbransjer som sjøforsikring og brannforsikring. De gjensidige selskapene har gjerne kontakt på tvers av landegrenser, noe som blant annet bidrar til internasjonal orientering og kunnskap om forhold innen global skadeforsikring og de utfordringer selskapene møter. Innen sjøforsikring er f.eks sjørøveri igjen blitt et problem i nyere tid. Bilansvar. Bilansvar i norsk rett er et sett erstatningsrettslige regler som skal sikre erstatning for skader som biler og andre motorvogner forårsaker, uavhengig av om føreren kan bebreides. Det er derfor et objektivt erstatningsansvar. Reglene for bilansvar er slått fast i bilansvarsloven. Loven bygger på at eiere av biler og andre motorvogner har plikt til å tegne trafikkforsikring. Denne forsikringen skal dekke skader som motorvognen «gjør». Normalt betyr ”gjør” at det er de naturlige farene ved motorvognen, som tyngde, fart og støy, som fører til skaden. Regelen gjelder når den brukes som kjøretøy, og når den er parkert i vei, gate eller på annet sted med allmenn ferdsel, eller når den er uforsvarlig satt bort på annet område. Den som blir utsatt for skade som en motorvogn gjør kan kreve erstatning fra motorvognens forsikringsselskap, for både personskader og skade på ting. Den obligatoriske forsikringen dekker ikke skader på motorvognen som selv forårsaket skaden (ved f.eks. utforkjøring) eller gods som fraktes med denne. Men førerens og passasjerenes personskader, klær og personlige eiendeler dekkes. Ved sammenstøt mellom motorvogner kan man kreve erstatning fra den andre motorvognens forsikring bare hvis skaden skjedde som følge av uforsvarlig oppførsel, brudd på trafikkregler eller teknisk svikt hos den ene av motorvognene. Forsikring som dekker skader på egen motorvogn – kasko – er frivillig. Hvis den skadelidte selv har skyld i skaden kan erstatningssummen settes ned eller falle helt bort. Hvis den som brukte motorvognen forårsaket skaden med vilje eller grovt uaktsomt, under rus eller hadde stjålet motorvognen, må forsikringsselskapet betale erstatning til skadelidte, men kan kreve summen helt eller delvis tilbake fra føreren. Hvis en motorvogn ikke er forsikret slik det er påbudt, dekkes skader som den gjør av alle trafikkforsikringsselskapene i fellesskap, bortsett fra skade på personer i bilen som visste at den ikke var forsikret. Det samme gjelder dersom en ukjent motorvogn forårsaker personskade. Bilansvarsloven blir derfor regnet for å gi et nærmest komplett vern for personskader som motorvogner forårsaker. Bakgrunnen for bilansvaret. Årsaken til at bilansvaret gjelder uavhengig av skyld hos føreren, er et ønske om at personer som blir påført skade og tap, som ofte er store pga. bilens farlige egenskaper, skal få dekket dette selv om ingen involverte kan bebreides. Det objektive bilansvaret i Norge stammer fra 1912, da man begynte å se bilenes evne til å gjøre skade, selv om den var svært beskjeden da i forhold til i dag. Plikten til å tegne forsikring sørger for at den uskyldige bilføreren selv slipper å betale for skader som bilen gjør, men at tapet i stedet bæres av forsikringsselskapet og dermed spres ut på alle forsikringstakerne. Forsikringen gjør også at den skadelidte er sikker på å få dekket sitt tap, selv om føreren ikke ville hatt nok midler til å dekke erstatningsbeløpet selv. Khemtsjik. Khemtsjik (russisk: Хемчик) er ei elv i republikken Tuva i Russland. Den er ei venstre sideelv til Jenisej, og er 320 km lang, med et nedbørfelt på 27 000 km². Khemtsjik fryser til i november og er islagt til månedsskiftet april/mai. De største sideelvene er Alasj, Ak-Sug, Barlyk og Tsjadan. Byen Ak-Dovurak ligger ved elva. Drammen Klatreklubb. Drammen Klatreklubb er både et idrettslag og en friluftslivsorganisasjon. DKK er tilsluttet Norges Idrettsforbund. DKK organiserer klatrere i alle aldre og innenfor alle kategorier, fra konkurranseklatrere til mosjonister og turklatrere. Klubben organiserer klatrere i Drammen og omegn (Nedre Buskerud og Nordre Vestfold). DKK disponerer, i samarbeide med Kjøsterud skole, en bra buldrevegg på denne skolen. Klubben gir støtte til utvikling og vedlikehold av klatrefelt i området, og klubben jobber for å sikre viktige klatreklipper i området Anne Lofthus Valla. Anne Lofthus Valla (født 29. februar 1932 i Vinje, død 6. oktober 2003) var en norsk designer og keramiker. Barndom. Hun ble født på gården Lofthus i Vinje i Telemark og var datter av Magnhild Høgetveit og Aslak Lofthus. Magnhild var kjent for sine vakre rosemønster og var en av pådriverne i utviklingen av dagens Vest-Telemarksbunad. Bestefaren til Anne, Bjørn Lofthus, var også viden kjent for sine roser, og flere av hans kniver med graverte rosemønster i sølvbeslaget er i dag utstilt ved Vest-Telemark museum. Multikunstneren Øystein Vesaas, onkelen til Tarjei Vesaas, flyttet til Lofthus i 1943 og bodde der fram til midten av 50-tallet. Det var i denne tiden han samlet inn stoffet til boken "Rosemaling i Telemark". Han ble således en stor inspirasjonskilde for Anne. Gården Lofthus var i denne perioden et samlingspunkt for flere kjente kunstnere og både Henrik Sørensen og Harald Kihle var blant de faste gjestene. Stavangerflint. Hun var ansatt ved Stavangerflint (1959–1963), hvor hun ble et sentralt medlem av bedriftens kunstneriske stab under ledelse av Kåre Berven Fjeldsaa. For Stavangerflint laget hun dekorer til serviser, anledningsartikler, dekorserier og suvenirer. Blant hennes mest kjente servisdekorer er «Tiril», «Vinge» og barneserviset «Du som metter liten fugl». Dekorseriene «Stolt Margit» og «Folklore» er kjente samlerobjekter som består av fat og krus hvor Anne Lofthus henter inspirasjon fra Telemarks rike kulturarv. Disse dekorene finnes også på kopper, asjetter og tekanner. Anne Lofthus laget dekorer til en lang rekke suvenirplatter for steder i Norge og i utlandet. Hennes tegnestil er ofte lett gjenkjennelig gjennom referanser til norsk folkekunst. Fra 1967. Fra 1967, etter å ha giftet seg med lærer og gardbruker Torbjørn Valla og bosatt seg i på Korgen i Hemnes Kommune, drev hun produksjon fra eget keramikkverksted. Arbeidet i perioder som formingslærer ved Korgen Sentralskole. Var mor og bondekone med stor aktivitet i kor- og gammeldansmiljøet. Tegnet kommunevåpenet i Hemnes Kommune (godkjent i Statsråd 4. april 1986). Var hobbykeramiker med eget verksted på småbruket Solheim på Valla. Utstilling av keramikk ved Mjonøy Handverk og Kultursenter i Vinje (juni 1994). Stor produksjon av bl.a. kopper og fat med rosemotiv, samt fugler, juleklokker og dørskilt. Produserte også en del premier og suvenirer på bestilling. Hun lagde i flere år Hemnes Kommunes Kulturpris. Hun var aktiv kunstner fram til midten av 90-tallet og døde den 6. oktober 2003 etter flere år med Alzheimers sykdom. Den tropiske stormen Arthur (2008). Den tropiske stormen Arthur var en tropisk syklon, den første tropiske stormen som dannet seg i Atlanterhavet i mai siden 1981. Stormen ble dannet av to tropiske bølger og rester av Den tropiske stormen Alma som hadde krysset Mellomamerika over til Det karibiske hav fra Stillehavet. Systemet organiserte seg raskt og fikk navnet Den tropiske stormen Arthur 31. mai, da den krysset kysten av Belize. Rester av Arthur førte til alvorlig flom som drepte ni og berørte 100 000 flere i Belize. Skadeomfanget var fra lett til moderat, beregnet til 78 millioner amerikanske dollar. Eksterne lenker. Arthur Arthur 1958 (film). "1958" er en norsk drama- og ungdomsfilm fra 1980 regissert av Oddvar Bull Tuhus. I hovedrollene finner vi blant annet Cecilie Holter, Rune Dybedahl, Anders Volle, Tone Christine Senstad og Margot Alfstad. Handling. Handlingen er lagt til 1958 – året da USA skyter opp Explorer I og russerne Sputnik III, da Bulganin ble styrtet i Sovjet og folkekommunene ble innført i Kina. Sinsen-gjengen i Oslo bryr seg imidlertid ikke om verdensbegivenhetene. De er opptatt av rockelåter på Radio Lux, kjærlighetseventyr og kameratskap. Filmens hovedpersoner er ungdommene i gjengen – i første rekke trekløveret Arne, Tove og Beate, alle elever i 2. real på Sinsen skole. For øvrig består gjengen av Knut, Jan og Doffen som er i fast arbeid, skoleelevene Hanser'n, Morten, Eddie og Wenke, samt Rødtopp og Inger Lise som hverken går på skole eller er i fast arbeid. Filmen handler deres små kjærlighetseventyr, deres kameratskap og lojalitet på den ene siden, og deres innbyrdes konkurranse om jenter og posisjon på den andre. Det er ingen spesielt tøff eller kriminell gjeng en har med å gjøre. Av og til finner de på gærne ting som å rappe biler, men drivkraften er snarere ansvarsløs eventyrlyst enn kriminelle tendenser. Filmen følger dem i medgang og motgang. Følger dem på rockekonsert, på rockefilm, hyttetur, tivolibesøk og biltyverier. Man møter dem også i mer trivielle situasjoner som på skolen og på hjemmebane der generasjonsmotsetningene ofte er store. På slutten av filmen opplever de tragedien som ryster gjengen i dens grunnvoller, og gjør at den aldri mer blir det den var. Om filmen. 1958 er den første av tre ungdomsfilmer som kom fra Tuhus på begynnelsen av 1980-tallet. I 1982 kom "Fifty", en film om knuste drømmer, kjedelige jobber og dansebandsuksess. I "Hockey feber" (1983) følger vi ishockeylaget Star gjennom en sesong med alt det innebærer av sorger og gleder. Felles for de tre filmene er at de tematisk dreier omkring den ungdommelige brytningstid og følelsen av å ikke helt høre hjemme noen steder. Filmen er blitt sammenlignet med den amerikanske "Siste natt med gjengen" fra 1973. Da "1958" kom ut i 1980 ble den en kinosuksess og høstet gode anmeldelser i Aftenposten og VG. Før dette hadde det blitt laget flere pastisjaktige 50-talls filmer som "Siste natt med gjengen" ("American Graffiti") og "Grease" i USA, og på 80-tallet skulle denne filmaktige nostalgien fortsette med "Blue Velvet" og "Back to the future". Regissøren Oddvar Bull Tuhus har uttalt at "1958" ikke var påvirket av denne nye tidskoloritten. Tuhus hadde derimot vært ungdom på 50-tallet, og hadde godt kjennskap til tiårets historie. Filmen er ingen biografisk fortelling, men inneholder flere referanser til Tuhus ungdomsår. Det var han og den kjente tryllekunstneren Tore Torell – en gammel venn av regissøren – som skulle bli hovedkreftene bak historien. Filmanmelderne. Aftenpostens Knut Bjørnskau gav filmen gode omtaler og skrev blant annet: «Jan H. Jensen og Tore Torell tar tilskuerne med på en reise tilbake til en epoke de selv har levd i og nærer varme følelser for. En og annen gang kan filmen kanskje bli stillestående, men det var forsåvidt livet for den som var 16-17 år, og hva så?». Dagbladets Arvid Andersen gav filmen dårlige skussmål og skrev som følger: «Det er blitt en temmelig likegyldig film, uten engasjement og spennvidde». Omtale i ettertid. Bergen filmklubb gav i 2004 følgende beskrivelse av filmen: «En film som markerte inngangen til 80-tallet var retrofilmen 1958 (1980) av Oddvar Bull Tuhus. Dette er en slags norsk versjon av de klassiske amerikanske ungdomsfilmene. Her er det flust av ungdommer med brylkrem i håret som vekselvis tror de er både Elvis og James Dean». Filmanmeldelse i 2008,på nettstedet Filmbyen: «1958 har ikke blitt gammel med stil. Både meg selv, min far, mor og mine venner har alle ledd oss skakke av det utdaterte språket og den amatørmessige dramaturgien, men Tuhus kan selv garantere for at det var nettopp slik de unge snakket og tedde seg på 50-tallet». Musikk. Musikken er ved kjente grupper og datidige artister som New Jordal Swingers, Danny & the Red Hots, Anita Hegerland, Reidar Myhre og Lillian Askeland. Den ble utgitt på plate på merket Polydor. Video. Filmen ble utgitt på videokasett i første halvdel av 1980-tallet. Den ble utgitt første gang på DVD i 2006. Tyskland rundt 2008. Tyskland rundt 2008 var den 10. utgaven av Tyskland rundt og ble arrangert mellom 29. august og 6. september 2008. Prologen og første etappe foregikk i Østerrike. I tillegg til ProTour-lagene fikk også de profesjonelle kontinentallagene Team Volksbank og Skil-Shimano stille. Linus Gerdemann vant sammenlagt foran sin lagkamerat Thomas Lövkvist som vant poengkonkurransen og ungdomskonkurransen. Ingemar Olsson. Ingemar Olsson (født 1947) er en svensk kristen sanger, komponist og tekstforfatter. Olsson synger pop/rock med noe gospel. Den mest kjente av hans sanger er "Du vet väl om att du är värdefull", som også synges utenfor kristne sammenhenger. Sangen finnes også i den Svenska Kyrkans salmebok. Tsivil. Tsivil (russisk: Цивиль, tsjuvasjisk: Савал – "Saval") er ei elv i republikken Tsjuvasjia i Russland. Den er ei høyre sideelv til Volga, og er 170 km lang, med et nedbørfelt på 4690 km². Tsivils to tilløpselver, "Malyj Tsivil" og "Bolsjoj Tsivil", har sine utspring i de nordligste utløperne av Volgahøydene. De to elvene løper sammen ved byen Tsivilsk og danner elva Tsivil, som munner ut i Kujbysjev-reservoaret like øst for byen Novotsjeboksarsk. Elva er isfri fra april til november, og er i denne perioden seilbar. NRK Gull. NRK Gull er en av NRKs radiokanaler. Den sender eldre program på DAB og over Internett. Historie. NRK Gull startet sine prøvesendinger pinsen 2006, men da under navnet NRK Retro. De første ordinære sendingene startet kanalen i oktober 2006. Seishi Kishimoto. Seishi Kishimoto, (japansk: 岸本 聖史: "Kishimoto Seishi") født 8. november 1974, er en japansk tegneserietegner. Han er kjent for å være den yngre tvillingbroren til Masashi Kishimoto, tegneren av den populære mangaserien Naruto. Seishis lengste og mest berømte serie er "666 Satan." Hans nyeste serie er "Blazer Driver" som blir utgitt i bladed "Monthly Shōnen Gangan." Verkene til Seishi og Masashi Kishimoto har blitt karakterisert som svært like. I en av sine mangabøker skriver Seishi at grunnen til fellestrekkene i både "Naruto" og "666 Satan", er at de begge to har blitt påvirket av de samme inspirasjonskildene da de vokste opp. Friidrett under Sommer-OL 2008 – Maraton herrer. Friidrettsøvelsen maraton herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted den 24. august 7.30 om morgenen i Beijing, med målgang inne på Beijing National Stadium. Vinneren av øvelsen var Samuel Wanjiru fra Kenya, som satte olympisk rekord på to timer, seks minutter og 32 sekunder. Kvalifikasjonskravene var 2 timer 15 minutter (A-krav) og 2 timer 18 minutter (B-krav). Norge var ikke representert i øvelsen. Rekorder. Før konkurransen var verdens- og olympisk rekord som følger. Følgende nye verdens- og olympiske rekorder ble satt under øvelsen. Husebygrenda. Husebygrenda er navnet på et boligområde mellom Makrellbekken stasjon og Huseby leir, beliggende nord for Sørkedalsveien og sør for strøket Holmen. Strøksmessig tilhører det Makrellbekken. Tre veier i området har bebyggelsen til borettslaget, en av dem heter også Husebygrenda. Historie. Husebygrenda er egentlig bare et vanlig borettslag i Oslo med 96 boenheter, men har likevel en historie, bakgrunn og arkitektur som skiller Grenda fra andre boligområder. Ideen om Husebygrenda ble unnfanget blant norske lærere som var internert i Kirkenes av tyskerne i en periode under krigen. Blant disse ble ideen om et samlet bomiljø med en del kollektive løsninger unnfanget. En av veien i grenda, Lærer Holes vei, er oppkalt etter Olav Hole, den første læreren i gruppen som mistet livet i Kirkenes. Skjærstadveien er oppkalt etter båten som fraktet lærerne til Kirkenes. Gjennom stortingsvedtak avhendet Forsvaret Husebyområdet, og tomten solgt til et andelslag. Arkitekten Helge Hoel ble engasjert til å lage en bebyggelsesplan. I forbindelse med anbudsrunden ble det gjort avtale om tilknytning til OBOS. Samarbeid med OBOS ble opphevet i 1988. De første beboerne flyttet inn i 1948. Planering, drenering og spredning av matjord ble gjort på dugnad. De som bosatte seg var radikale lærere, markante personer innen Arbeiderpartiet og medlemmer av Mot Dag-bevegelsen. 1000 meter stafett. 1000 meter stafett er en løpsøvelse innen friidrett, og er den eneste stafetten som arrangeres under det norske hovedmesterskapet i friidrett. Stafetten som på engelsk kalles "Swedish relay", består av fire etapper med progressiv lengde: 100 meter + 200 meter + 300 meter + 400 meter. Første etappe går i løpebanens sving, og løperne starter fra startblokker. Andre etappe er dermed en spesiell 200 meter som starter på langsiden og slutter i svingen. Tredje etappe er den uortodokse øvelsen 300 meter, som her løpes langside, sving og langside. Den siste etappen blir da en vanlig 400 meter med flying start. Rekordene. Øvelsen er en svensk stafett-variant men er ikke etablert som en vanlig internasjonal øvelse. Det noteres dermed ikke offisielle verdensrekorder. Norske rekorder for menn ble notert allerede i 1935. Friidrettstinget i 1969 innførte notering av norske rekorder også for kvinner. Per august 2008 er det IL Gular fra Bergen som har rekorden for menn på 1.52,54, fra NM i Drammen i 2001. På laget løp Kenneth Halhjem, Thomas Mellin-Olsen, Erlend Sæterstøl og Quincy Douglas. Under NM i Mosjøen i 1992 løp SK Vidar fra Oslo på 1.52,35, men laget hadde sprinteren Fernando Ramirez på første etappe, og han var på den tiden statsborger av Den dominikanske republikk. Resultatet ble dermed ikke godkjent som norsk rekord. På de neste etappene løp Jesper Vogt Lorentzen, Gaute Melby Gundersen og Atle Douglas. For kvinner er det også IL Gular som innehar den norske rekorden. Rekorden er på 2.08,39, og ble satt under NM i friidrett i Stjørdal 20. august 1989. På laget løp Eli Karin Pilskog, Ann Marit Kleive, Sølvi Olsen og Mona Karin Riisnes. Mesterskap. Oslo Turn ble første norgesmester på øvelsen i 1936. IK Tjalve fra Oslo er den klubben med flest titler, men fra slutten av 1990-tallet tok Bergensklubben IL Gular over hegemoniet på 1000 meter stafett. Grenseboerbevis. Grenseboerbevis var et dokument alle voksne personer (aldersgrense 15 år) bosatt i norske grenseområder måtte ha under den tyske okkupasjon av Norge under den andre verdenskrig. Et grenseboerbevis var et slags pass for intern bruk i Norge; det var et bevis på hvem du var og at du hadde lov til å oppholde deg i det området du ble kontrollert. I første omgang ble grenseboerbeviset innført for å kontrollere grensen mot Sverige. Deretter ble det behov for å kontrollere illegal båttrafikk mellom Norge og de britiske øyer. Brettet for vanlig bruk var størrelsen på grenseboerbeviset (ca.): H=14,5cm x B=10,5cm. Grenseområde var vidt definert og omfattet også kysten. Det var to soner. I juni 1940 ble sone "øst" opprettet, som var områdene nær riksgrensen fra Grong i nord til Halden i syd. Fra oktober 1940 ble grensesone "vest" opprettet som omfattet kommunene Sarpsborg, Fredrikstad, Moss og Jeløy i Østfold, og videre langs sjøen vestover. 1.1.1944 ble sonene betydelig utvidet. I praksis var det bare noen få kommuner langt fra kyst og riksgrense hvor befolkningen var fritatt for å ha grenseboerbevis, f.eks. Vinje i Telemark. Grenseboerbeviset var utstyrt med fotografi av innehaveren, samt innehaverens signatur, og med opplysning om yrke, fødselsdato og fødested. På kortet var det anmerket hvilke(t) politidistrikt(er) innehaveren hadde rett til å ferdes i. Det hadde tekst på norsk og tysk. Den tyske betegnelsen på beviset var «Grenzzonen-Bescheinigung». Grenseboerbevis ble utstedt av politimesteren eller lensmannen på hjemstedet. Skulle man bevege seg til et politidistrikt som ikke var anført i kortet, måtte man ha en «passerseddel». Hjemmefronten utstyrte, i den grad det var nødvendig, sine folk med falske grenseboerbevis. 2000-årene. Fra 2012 kan bosatte i Sør-Varanger og i Russland nær den norske grensen søke grenseboerbevis. Det gir rett å passere den norsk-russiske grensen uten ytterligere visum. Orkanen Isabel. Orkanen Isabel var den dødeligste og mest kostbare orkanen i den atlantiske orkansesongen 2003. Stormhistorie. Orkanen Isabel oppsto som den tropiske depresjonen 13 den 6. september 2003. Få timer senere økte systemet i styrke og ble gitt navnet Den tropiske stormen Isabel. Fem dager senere, 11. september, ble orkanen oppgradert til høyeste kategori på Saffir-Simpson-skalaen, kategori 5. Isabel traff land på østkysten av USA som en kategori 2-orkan om ettermiddagen den 18. september 2003. Orkanens sentrum traff land noe sør for Cape Hatteras i North Carolina omkring klokken 13.00 lokal tid. Konsekvenser. Hatteras Island før og etter Isabel Isabel var på størrelse med staten Colorado og hadde en ødeleggende effekt på et temmelig stort område. Totalt ble 4,3 millioner mennesker strømløse, derav 525 000 i North Carolina, 1 250 000 i Maryland, 78 000 i District of Columbia, 160 000 i New Jersey, 500 000 i Pennsylvania, 50 000 i Delaware, 21 000 i West Virginia. Virginia ble hardest rammet med mer enn 1,6 millioner mennesker uten strøm. I samme delstat så man den største oversvømmelen siden 1972. Isabel var den største orkanen i det midtatlantiske USA siden orkanen Floyd rammet samme område i 1999. Baksan (elv). Baksan, også kjent som Azau (russisk: Баксан, Азау) er ei elv i republikken Kabardino-Balkaria i Russland. Den er ei høyre sideelv til elva Malka (i Tereks nedbørfelt). Baksan er 173 km lang, med et nedbørfelt på 6800 km². Elva har sitt utspring ved isbreene på Elbrus. Ved Baksan-elva ligger byene Tyrnyauz og Baksan. Malka. Malka (russisk: Малка), også kalt Balyksu (russisk: Балыксу) er ei elv i republikken Kabardino-Balkaria i Russland. Den er ei venstre sideelv til Terek, og er 210 km lang, med et nedbørfelt på 10 000 km². Malka har sine kilder i isbreene på nordhellingen av Elbrus i Kaukasus. Den største sideelva er Baksan. Byen Prokhladnyj ligger ved Malka. Alta Museum. Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum ligger i Alta kommune i Finnmark fylke. Museet er etablert med hovedoppgave å formidle og ivareta kommunens helleristninger eller bergkunst. Museet har utstillinger om forhistorie og bergkunst, Altas nyere tids historie (bl. a. nordlysforskningen i Alta, skihopperen Bjørn Wirkola, skiferdriften). I tillegg har museet som regel en eller flere midlertidige utstillinger. Museet og helleristningene har et årlig besøkstall på ca 55 000. a> består av mer enn 6000 figurer. Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum ligger i Hjemmeluft, ca 5 km sørvest for Alta sentrum. I 1973 ble de første helleristningene i Hjemmeluft funnet, og i dag er det registrert ca 3000 figurer. Dette er det største av de fem bergkunstområdene i Alta som ble innskrevet på UNESCOs Verdensarvliste i 1985. Gerd Johanne Valen er direktør for Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum. Museet har 11 fast ansatte, samt flere prosjektmedarbeidere, helgevakter og sommeransatte. I 1993 ble Alta Museum kåret til Årets museum i Europa. Uda (sideelv til Selenga). Uda nær samløpet med Selenga Uda (russisk: Уда) er ei elv i republikken Burjatia i Russland. Den er ei høyre sideelv til Selenga, og er 467 km lang, med et nedbørfelt på 34 800 km². Middelvannføringen er 70 m³/sek. Uda løper sammen med Selenga ved Burjatias hovedstad Ulan-Ude. Heksering. En heksering rundt et tre. Fairy ring på en eng En heksering er en naturlig oppstått ring i vegetasjonen forårsaket av ulike soppvekster. Normalt fremstilles en heksering som en sirkelformet forekomst av en bestemt soppart i et flatt lende. En heksering kan imidlertid også fremstå som et sirkelformet dødt område i vegetasjonen. Flere sopparter kan danne hekseringer. Den vanligste er nelliksopp ("Marasmius oreades"). Arbeidskontrakt. En arbeidskontrakt er en kontrakt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Ifølge arbeidsmiljøloven har alle krav på skriftlig arbeidskontrakt – selv om man bare er ansatt for en kortere periode. Loven stiller også krav til arbeidskontraktens innhold. Arbeidstvistloven. Arbeidstvistloven er en norsk lov som regulerer behandling av tvister mellom partene i arbeidslivet. Den ble første gang vedtatt 5. mai 1927, og er endret en rekke ganger. Gjennom arbeidstvistloven er institusjoner som Arbeidsretten og Riksmeklingsmannen etablert. Loven gir regler for saksgang og hvem som er representanter på de ulike trinnene i saksbehandlingen. Den nedlegger også forbud mot streik under tariffoppgjør før mekling har skjedd (fredsplikt). For ansatte i staten gjelder i tillegg en egen lov, tjenestetvistloven. Etterslep. Etterslep er betegnelse for manglende lønnsutvikling for grupper som i løpet av en tariffperiode ikke har hatt lønnsglidning, eller mindre lønnsglidning enn gjennomsnittet. Gjennom et eget tillegg skal de få jevnet ut forskjellen. Fjernarbeid. Fjernarbeid er inntektsgivende arbeid som – etter avtale – utføres i et lokale geografisk atskilt fra arbeidsgiver ved hjelp av tele- / datautstyr, men som også kunne vært utført på arbeidsplassen. Ofte kalt hjemmearbeid eller hjemmekontor. Fleksibilitet. Fleksibilitet (av: fleksibel, betyr: bøyelig, smidig, tilpasningsmulig) er et begrep som ofte knyttes til bedrifters mulighet til å variere bruken av arbeidskraft etter eget kortsiktig behov. I denne betydningen brukes midler som deltid, innleie av arbeidskraft, pålagt overtid og så videre for å oppnå kravet til fleksibilitet. Arbeidsgivers krav til fleksibilitet krysser dermed arbeidstakerens behov for stabilitet i arbeidsforholdet. Göran Lundin. Göran Lundin (født 1950) er en svensk forfatter og forlagsredaktør, fra Skellefteå i Nord-Sverige. Blant hans mest kjente verk er "Den svarte generalen" (1982), "Busschauffören som försvann" (1983) og "Längs fjällvinden – människor och levnadsöden i Tärnafjällen" (2007). Lundin er ikke oversatt til norsk. Biskopgjeltunnelen. Biskopgjeltunnelen var en 41 meter lang tunnel på riksvei 53 i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Tunnelen var på nordøstsiden av Tyedalen, og var den øverste av tunnelene på helårsveien mellom Øvre Årdal og Tyin, som ble offisielt åpnet 12. juni 1965. Biskopgjeltunnelen ble åpnet i 1962, da veien sto ferdig mellom Årdal og Sletterust. Denne veien ble bygd som erstatning for en eldre, bratt og smal vei som først var åpnet som anleggsvei til Tyinosen i 1920 og så utbygd som offentlig vei og nyåpnet i 1934. Under en inspeksjon i 2008 fant Statens vegvesen at Biskopgjeltunnelen trengte omfattende sikringstiltak. Tunnelen var lav og smal, og sikring ville gjøre den enda lavere. Det ble derfor vurdert at det ville koste mindre å sprenge bort hele tunnelen enn å sikre og øke høyden på tunnelen. Sheringham. Sheringham sett fra en haug like ved kalt Beeston Bumb. Havet man ser er Nordsjøen. Sheringham er en kystby i grevskapet Norfolk i England som ligger omtrent 6 km vest for Cromer. Byen hadde 7 143 innbyggere ved folketellingen i 2001. Fra gammelt av omfattet sognet Sheringham de to landsbyene Upper Sheringham, et jordbrukssamfunn, og Lower Sheringham, som bedrev både jordbruk og fiske. Industrien i Sheringham var på toppen på sent 1800-tall og tidlig 1900-tall på grunn av jernbanen som gjorde det mulig å frakte fisken raskere og mer effektivt til markeder rundt om. Gjennom 1900-tallet flyttet fokuset seg over hele Nord-Norfolk, fra bare fisk til delvis også krabber, hummer og sjøsnegler. Krabbe- og hummerfisket gjorde de lokale fiskerene storleverandører av varer til fiskemarkedene i London. Fisket etter sild og torsk ble mindre viktig det siste halve århundret sammen med sneglefangsten. Nå har industrien sunket drastisk, fra høydepunktet på omtrent 200 båter, til dagens fakta på bare åtte båter som jobber hver for seg. Det nåværende Sheringham var en gang Lower Sheringham, et fiskevær for hovedlandsbyen, nå kjent som Upper Sheringham. Det er en jernbaneby som har utviklet seg fra da jernbanelinjen Midland and great Northern Joint Railway Line ble bygget sent på 1800-tallet. De fleste bygninger og butikker i Sheringham ble bygget i denne perioden og tidlig på 1900-tallet. Det er et interessant antall bygninger som brukte flint som bygningsmateriale, en egentlig ganske uvanlig stein i den tradisjonelle Norfolk-stilen. Veier i Buskerud. I Buskerud var det pr. 1. januar 2007 til sammen 4 107 km offentlige veier, noe som utgjorde 4,42 % av landets samlede veilengde på 92 946 km. Av dette var 1 182 km riksveier/europaveier, 1 169 km fylkesveier og 1 756 km kommunale veier. Fylkets viktigste veier. Buskerud har tre europaveier: E16, E18 og E134. går fra Sollihøgda via Hønefoss til Nes i Ådal. passerer fylket gjennom Lier og Drammen. går fra Drammen via Kongsberg mot Notodden. Disse er samtidig riksveier. Hertil kommer de andre riksveiene gjennom fylket. går fra Hønefoss via Gol og Geilo til Hardangervidda. går fra Lier via Oslofjordtunnelen til Vassum i Frogn. går fra Jevnaker/Hønefoss via Vikersund og Hokksund til Eikeren. går fra Gol via Hemsedal til Borlaug i Lærdal. Blant andre viktige veier i Buskerud kan nevnes fylkesvei 40, som går fra Hvittingfoss via Kongsberg og Numedal til Geilo, samt fylkesvei 50, som går fra Hagafoss i Hol til Aurland. Fylkesvei 50 var den første og eneste fergefrie veiforbindelsen mellom Oslo og Bergen fra 1991 til Lærdalstunnelen ble åpnet i 2000. Undersjøiske tunneler i Buskerud. Buskerud har én undersjøisk tunnel: Oslofjordtunnelen, som går under Oslofjorden fra Hurum til Frogn i Akershus. Fjord- og elvekryssinger. Fylkets eneste fjordkryssing av betydning er Oslofjordtunnelen. Drammenselva krysses av flere bruer; den viktigste er Drammensbrua på europavei 18. Den er også Norges lengste bru. Elvene ved Hønefoss krysses også av flere bruer. Fjelloverganger. To fjelloverganger er særlig viktige for Buskerud. Europavei 16 over Sollihøgda er ingen høyfjellsvei, men har stor trafikk. Høyeste punkt på riksvei 7 over Hardangervidda ligger i Hordaland, men også den delen av veien som ligger i Buskerud når over 1200 moh. Andre viktige fjelloverganger i fylket er riksvei 52 over Hemsedalsfjellet, riksvei 50 Geiteryggen (Hol-Aurland), riksvei 40 Nore og Uvdal-Geilo og riksvei 51 over Golsfjellet. Bo Widerberg. Bo Gunnar Widerberg (født 8. juni 1930 i Malmö, død 1. mai 1997) var en svensk skuespiller, filmregissør og forfatter. Han ble nominert til Oscar 3 ganger. Biografi. Bo begynte sin karriere som forfatter og har utgitt mer enn 7 bøker, der den første, Høsttermin, utkom i 1952. Han siste bok, Den gröna draken, ble filmatisert i 1966 av Widerberg selv. På 60 tallet begynte han å jobbe som filmkritiker og samtidig skrev han en rekke artikler som kritiserte svensk film. Han etterlyste blant annet en mer progressiv fortellerstil i svensk film og i 1962 skrev han debattboka Visionen i svensk film. Særlig kritisk var han til Ingmar Bergmans status og posisjon i svensk film og mente filmene og historiene hans var for oppkonstruerte og stive. I 1963 debuterte han selv med langfilmen Barnvagnen med Thommy Berggren i hovedrollen og med musikk av Jan Johansson. Filmen ble hyllet som en av den første svenske filmen til å portrettere stresset og presset av å leve i et moderne byliv. Samme år utkom Kvarteret Korpen som ble meget godt tatt imot av publikum og kritikere. Widerberg var kontroversiell og modig både som filmskaper og person og var også et av Stefan Jarl sitt store forbilde. De var begge enige i det faktum at film skulle være et resultat av en slags sosial rapport og engasjement. Widerberg påstod at han selv lærte å lage film ved selv å se film og nøye analysere hver scene fra begynnelse til slutt. Bo Widerberg døde av magekreft i Båstad i 1997. Sønnen Johan Widerberg er også skuespiller. Stilnavn. Stilnavn eller tiltalenavn (kinesisk: 字, pinyin: "zì") var frem til tidlig på 1900-tallet et ekstranavn som ble tildelt kinesiske menn av en viss sosial status da de etter kinesisk aldersregning fylte 20 (iblant tidigere) og som ble benyttet som tiltalenavn mellom jevnaldrende eller av yngre til eldre. Også kvinner av høyere sosial status kunne ha stilnavn, som da ofte var blitt tildelt dem i samband med giftemål. Bruken av stilnavn ble omtalt anerkjennende i en passasje i den kinesiske klassiker "Liji", et bokverk som beskrev sosiale ritualer fra Zhou-dynastiets tid. Der het det at det blant voksne menn var uhøflig å tiltale hverandre med personnavn («fornavn»), for dette var navn som bare eldre mennesker kunne anvende om yngre. Stilnavn ble også benyttet i Vietnam ("tự") og Korea. Sedvanen å ta stilnavn forsvant i samband med den kinesiske nye kulturelle bevegelse som særlig rundt år 1919/1920 gjorde opprør mot mange gamle, fremfor alt konfucianske, tradisjoner. At mange personer i Kinas historie er kjent under flere navn skyldes til dels bruken av stilnavn. Matoniaceaefamilien. Matoniaceae er en familie av bregner innen ordenen av såkalte «gaffelbregner» "Gleichenales", som også omfatter to andre familier utfra genetiske ulikheter (Smith el al 2006). Familien har to slekter med ialt om lag 4 arter. Artene er tropiske og vokser kun i Sørøst-Asia (Malaya) og rundt det vestlige Stillehavet. En gang var disse artene svært utbredt i tropene. Man har fossilfunn tilbake til øvre mesozoikum, en tid da "Gleichenales"-slektene ble mer diversifiserte og dannet en rekke nye arter. Bladene er delt i to eller mer, og sporene spres samtidig, med en grønn gameofytt. Det finnes både arter med vifteformede, og krypende og klatrende grenstrukturer. Det finnes to slekter som hver har to kjente, nålevende arter utover de fossile. "For en mer omfattende taksonomi, se: Bregneplanter" Veier i Oppland. I Oppland var det pr. 1. januar 2007 til sammen 5 600 km offentlige veier, noe som utgjorde 6,03 % av landets samlede veilengde på 92 946 km. Av dette var 1 662 km riksveier/europaveier, 2 069 km fylkesveier og 1 869 km kommunale veier. Fylkets viktigste veier. Oppland har tre europaveier: E6, E16 og E 136. Europavei 6 går fra Mjøsbrua i sør, via Lillehammer og Gudbrandsdalen til Dovrefjell i nord. Dette er den viktigste veien mellom Oslo og Trondheim. Europavei 16 går gjennom Valdres til Filefjell, og er hovedforbindelsen mellom Oslo og Bergen. Europavei 136 går fra Dombås gjennom Lesja mot Romsdalen. Tre videre veier i fylket har status som riksvei. Riksvei 4 går fra Lunner via Gjøvik til Mjøsbrua. Riksvei 15 går fra Otta til Strynefjellet. Riksvei 35 går i den sørligste delen av fylket, gjennom Lunner og Jevnaker. Andre viktige veier i Oppland er fylkesvei 33 fra Skreia via Gjøvik og Dokka til Bergo i Valdres, og fylkesvei 34 mellom Jaren og Svingvoll. Nasjonale turistveier. To veier i Oppland har status som Nasjonal turistvei. Fylkesvei 55 fra Fossbergom i Lom over Sognefjellet til Gaupne i Luster utgjør Nasjonal turistvei Sognefjellet, mens fylkesvei 258 over Strynefjellet utgjør Nasjonal turistvei Gamle Strynefjellsvegen. Bruer og tunneler. Vingnesbrua er den lengste brua på en kommunal vei i Norge. Elvekryssinger. Fylkets viktigste veiforbindelse over innsjø/elv er Mjøsbrua og Lillehammer bru. Begge bruene er del av europavei 6. Flere mindre bruer krysser også Gudbrandsdalslågen lenger nord. Fjelloverganger. Opplands viktigste fjelloverganger er europavei 6 over Dovrefjell og europavei 16 over Filefjell. Også riksvei 15 over Strynefjellet er viktig, og fylkesvei 51 over Golsfjellet bør også nevnes. Fylkesvei 53 Tyin-Årdal var tidligere viktig for samferdselen i Årdal, men er i dag mindre viktig enn før, etter at denne veien ble forlenget vestover og med tunnel til Lærdal. Flere andre fjelloverganger i Oppland har større betydning som turistruter enn som viktige forbindelsesveier. Blant disse kan nevnes fylkesvei 55 over Sognefjellet (Norges høyestliggende skiltete vei, 1434 moh.), fylkesvei 51 over Valdresflya og fylkesvei 27 over Venabygdsfjellet. Callistopterisslekten. Callistopteris-slekten er en slektn innenfor Hinnebregnefamilien myr- og sumptilpassede bregner. Slekten vokser kun i Asia og har minst én kjent art. Bregnene vokser i fuktige, varme strøk. Disse bregnene er flerårige og ofte relativt små og skjøre vekster. "For en mer omfattende taksonomi, se: Hinnebregnefamilien og Bregner" Cephalomanesslekten. Cephalomanes-slekten er en slektn innenfor Hinnebregnefamilien myr- og sumptilpassede bregner. Slekten vokser kun i Asia og har minst 20 kjente arter. Bregnene vokser i fuktige, varme strøk. Disse bregnene er flerårige og ofte relativt små og skjøre vekster. "For en mer omfattende taksonomi, se: Hinnebregnefamilien og Bregner" Gonocarmusslekten. Gonocarmus-slekten er en slektn innenfor Hinnebregnefamilien myr- og sumptilpassede bregner. Slekten vokser kun i Sørøst-Asia og har minst 2 kjente arter. Bregnene vokser i fuktige, varme strøk. Disse bregnene er flerårige og ofte relativt små og skjøre vekster. "For en mer omfattende taksonomi, se: Hinnebregnefamilien og Bregner" Villa Valmarana Bressan. Villa Valmarana Bressan i Vigardolo di Monticello Conte Otto i provinsen Vicenza er en villa tegnet av den italienske renessansearkitekten Andrea Palladio. Den er en av villaene i Veneto som UNESCO har satt på sin liste over verdensarven. Tidlig på 1540-tallet tegnet Palladio en liten villa for fetterne Giuseppe og Antonio Valmarana. De hadde sammen arvet en eiendom i Vigardolo noen kilometer nord for Vicenza. Rommene er delt inn i to uavhengige leiligheter. De er plassert symmetrisk på hver sin side av villaen. Dette kan ha vært en nødvendig løsning ettersom det var to familier som skulle dele den. Dette er et av Palladios aller første selvstendige arbeider. Det finnes flere tegninger fra Palladios hånd fra dette prosjektet, ett av dem (RIBA XVII/2r) er ett åpenbart forarbeide til det bygget som ble reist. Det er en del forskjeller mellom tegningen og det ferdige bygget. Disse skyldes antagelig vanskeligheter som dukket opp under selve byggeprosessen. Fresker på veggen i den sentrale salen Fragmentene av fresker som finnes på veggene viser at opprinnelig var villaens vegger dekket av fresker. I denne bygningen finner vi for første gang noen av Palladios karakteristiske arkitektoniske trekk for første gang. Disponeringen av rommene følger lokal tradisjon. Proporsjonene mellom dem er som 2:3:5 (presis 12, 18 og 30 vicentinske fot) svarer til Villa Trissino i Cricoli. Sammen med den lokale tradisjonen har Palladio brakt inn elementer fra det antikke som han hadde sett under sitt besøk i roma i 1541. Disse trekkene finner vi blant annet i loggiaen og i serlianaen som forbinder salen med omgivelsene. Sperlonga. Sperlonga er en kystby i Italia, rundt to timers kjøring med bil sørover fra Roma ved enden av Via Pontina. Den ligger omtrentlig midt mellom Roma og Napoli. Byer som ligger rundt er Terracina i vest, Fondi i nord, Itri i nordøst, og Gaeta i øst. Gamlebyen, som har røtter fra før romersk tid, ligger oppe på en klippe, mens den nye delen har spredt seg utover langs sjøsiden. Langs sjøen finner man brede sandstrender som strekker seg langt vestover i retning mot Terracina. Historie. Sperlonga var et feriested i romersk tid. Keiser Tiberius bygde sin berømte villa her, inkludert en "grotto" (latin: "speluncæ") som har gitt navn til byen. Etter at Vest-Romerriket falt sammen på 500-tallet fungerte ruinene av den keiserlige boligen som tilfluktssted for de lokale beboerne. Senere da befolkningen flyttet til de nærliggende forhøyningen St. Magnus for å unngå de sykdomsbesatte myrområdene og angrep fra sarasenere (muslimske pirater og slavefangere). Faren fra piratene er synbart fortsatt ved de mange vakttårn som ble satt opp langs kysten til Gaeta. I 1534 ble det lille senteret ødelagt av soldatene til islamske lederen Khair ed-Din, også kjent som «Barbarossa» (av italiensk barbarossa, «rødskjegg»). På 1700- og 1800-tallet hadde Sperlonga kommet seg over skadene og ble etter hvert boligområde for adelen, og i området rundt blomstret jordbruket. I 1957 ble kystvegen Terracina-Gaeta (via Flacca) åpnet, noe som også åpnet for turisme. Melk (by). Melk er en by i den østerrikske delstaten Niederösterreich. Byen ligger på det stedet hvor elven Melk renner ut i Donau og er den vestlige innfallsporten til Wachau, et berømt vindistrikt som er oppført på listen over UNESCOs verdensarven. Melk er administrasjonssted i kommunen ved samme navn. Historie. I 831 ble Melk første gang kjent som Medilica. Også i Niebelungenlied blir stedet forbundet med det middelhøytyske navnet Medelike. Leopold I, markgreve fra 976, gjorde Melk til sin residens. I 996 ble området første gang kalt for Ostarichi, opprinnelsen til Österreich (tysk for Østerrike). Adalbert den seierrike, markgreve til Østerrike, residerte i Melk og døde samme sted 26. mai 1055. I 1089 overga markgreve Leopold II borgen til benediktinermunker fra Lambach. Siden den tid har det ligget et benediktinerkloster i Melk (Stift Melk). Allerede i det 12. århundre ble det opprettet klosterskole og biblioteket som nå teller 300 000 eksemplarer, ble påbegynt. Melk fikk i 1227 rett til å holde marked på stedet. Under den såkalte Melkreformen i det 15. århundre var Stift Melk utgangspunkt for en av de mest betydningsfulle klosterreformer i middelalderen og hadde tette forbindelser med humanistene ved universitetet i Wien. Melk fikk byrettigheter i 1889. Fra 21. april 1944 til evakueringen 15. april 1945 ekstisterte Melk konsentrasjonsleir som en avdeling av konsentrasjonsleiren i Mauthausen. Schizaeaceaefamilien. Schizaeaceae er en familie av klatrende bregner innen ordenen "Schizaeales", som også omfatter to andre familier utfra genetiske ulikheter (Smith el al 2006). Ordenen er skilt ut fra den gamle orden "Filicales", hvor gruppen Schizaeales tidligere var henregnet som bare én familie. Familien har to slekter og 30 arter. Den fossile tilstedeværelsen starter i jura. Artene ser ikke helt «bregneaktige» ut: Bladene er enten gressliknende eller mer gaffelformet og småfliket og avviker fra mange av de «tradisjonelt» bregneutseende gruppene. Bladene hos Schizaeaceae kan minne om bladene hos stankstorknebb. Bladene hos "Anemia" minner om parflikete blader av ask. Høyden er gjerne i området og bladene er hårdekt. Familien har to slekter – "Schizaea" og "Actinostachys". Førstnevnte slekt har bakgrunn helt fra kritt "(Schizaeopsis)", og dagens arter har både fertile og infertile blader, med 77, 94 eller 103 kromosomer (x). Sistnevnte slekt har mørke, fibrøse røtter og kun fertile blader med lange stive hår, med 134 eller 140 kromosomer (x). Enkelte forskere opererer også med to andre, monofyletiske slekter til denne familien, nemlig kladen av "Anemia" og "Mohria", mens mange henregner disse til kongsbregnene, "Osmundaslekten". I moderne taksonomi og etter nyere studier (Smith et al 2006) mener de fleste nå at disse to artene utgjør en egen familie, "Anemiaceae". "For en mer omfattende taksonomi, se: Bregner" Den andre krigen i Kongo. Den andre krigen i Kongo (fransk: "La deuxième guerre du Congo") også kjent som Afrikas (første) verdenskrig ("La première guerre mondiale africaine") og den store krigen i Afrika'", startet i august 1998 i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) (tidligere kalt Zaïre), og sluttet offisielt i juli 2003 da overgangsregjeringen i DR Kongo tok makten i landet. Selv om krigen offisielt er over, fortsetter volden. Krigen, som var den største i afrikansk historie, involverte åtte land direkte, og tilsammen 25 væpnede grupper deltok. Fram til 2008 har krigen og etterspillet kostet 5,4 millioner mennesker livet, i hovedsak på grunn av sykdom og sult. Dette gjør krigen til konflikten med høyest tapstall siden andre verdenskrig. Millioner av andre har blitt fordrevet fra hjemmene sine eller har søkt asyl i naboland. Til tross for at krigen offisielt sluttet og man hadde en avtale om å danne en ny regjering i juli 2003, døde det i 2004 rundt 1 000 mennesker daglig på grunn av sykdommer og feilernæring som lett kunne vært unngått. Fraksjoner. På grunn av krigens karakter, har det vært mange unntak fra kategoriseringen som følger, og grupper innen en kategori har hatt voldelige sammenstøt over ressurser og territorier. Kinshasa-vennlige styrker inkluderte den kongolesiske hæren under ledelse av president Laurent-Désiré Kabila og senere sønnen hans, Joseph Kabila, ulike Mai-Mai grupper som var mot utenlandsk innflytelse og allierte nasjoner som Zimbabwe, Angola, Tsjad, Sudan og Namibia. Disse kontrollerte de vestlige og sørlige delene av DR Kongo. Hovedmålet var å skape en sterk stat, og med det få kontroll over de naturlige ressursene. Styrker som samarbeidet med Rwandan Patriotic Front ("Rwandas patriotiske front") inkluderte hærene fra de tutsidominerte regjeringene i Rwanda og Burundi, militser dannet av Banyamulenge, en organisasjon av etniske tutsier med base i DR Kongo, og den banyamulengedominerte gruppen Rassemblement Congolais pour la Démocratie ("Den kongolesiske samlingen for demokrati") (RCD) sine opprørsgrupper med base i Goma. Tutsistyrker i DR Kongo var mest aktive i de nordlige og sørlige kivuprovinsene, og hadde et territorium som strakte seg vestover mot Kinshasa. Målene til denne gruppen var å beskytte sikkerheten for Rwanda og Burundi, beskytte tutsier i DR Kongo, utligne Ugandas påvirkning i landet, samt å få tilgang på naturressurser. Hutuvennlige styrker var hutuer fra Rwanda, som var ansvarlige for folkemordet i Rwanda i 1994, opprørere fra Burundi som ville kaste den burundiske regjeringen, kongolesiske hutuer og Mai-Mai militser. Den viktigste hutugruppen var Forces Démocratiques de la Libération du Rwanda ((FDLR) ("Demokratiske styrker for frigjøring av Rwanda") som opererte i Kivu-regionen. Målene var å kaste ut utenlandske tutsistyrker, etnisk rensing av Banyamulenge, å kaste regjeringene i Rwanda og Burundi samt å få kontroll over ressurser. Ugandarettede styrker var den ugandiske hæren og diverse ugandastøttede opprørsgrupper, som Mouvement pour la Libération du Congo ("Bevegelsen for frigjøring av Kongo") som hadde kontroll over de nordøstlige og sentrale delene av DR Kongo. Uttalte mål var å beskytte grensen mot Uganda fra å bli krenket av væpnede grupper med base i DR Kongo, som Allied Democratic Forces ("Allierte demokratiske styrker") og People's Redemption Army ("Folkets forløsningshær"), (Det er usikkert om sistnevnte faktisk har eksistert), og å ødelegge opprørsbaser i DR Kongo. Uganda har hevdet at Joseph Kabilas regjering ikke gjorde noe for å stoppe disse opprørsgruppene. FN har utpekt Uganda som et land som ulovlig har tappet DR Kongo for naturressurser. Kabilas marsj mot Kinshasa. Den første krigen i Kongo startet i 1996, ettersom Rwanda ble mer og mer bekymret for at medlemmer av Rassemblement Démocratique pour le Rwanda-militsen som gjorde flere raid inn i Rwanda fra Zaïre, planla en invasjon. Den nye tutsidominerte regjeringen i Rwanda protesterte på disse krenkelsene av deres territorium, og gav våpen til Banyamulenge, en gruppe i det østlige Zaïre som bestod av tutsier. Mobutu-regjeringen i Zaïre protesterte kraftig på dette, uten at de hadde militærkapasitet til å handle militært, og lite politisk godvilje rundt seg. Med aktiv støtte fra Rwanda, Uganda og Angola, rykket Laurent-Désiré Kabilas opprørsstyrker metodisk nedover Kongoelven. De møtte bare lett motstand fra Mobutus styrker, da hans regime var i ferd med å gå i oppløsning. Hovedtyngden av Kabilas soldater var veteraner fra konfliktene rundt de store afrikanske sjøene. Kabila selv hadde troverdighet siden han lenge hadde vært en politisk motstander av Mobutu og var en etterfølger av Patrice Lumumba som var den første statsministeren i det uavhengige Kongo. Lumumba ble avsatt og myrdet av en kombinasjon av interne og utenlandske krefter, og ble erstattet i 1965 av Mobutu, som da var offiser. Kabila hadde erklært seg selv som en marxist og en beundrer av Mao Zedong. Han hadde drevet væpnet motstand i Zaïre i nesten tjue år, selv om han i følge Che Guevara var en uengasjert og lite inspirerende leder. Kabilas hær startet en langsom bevegelse vestover i desember 1996, da den store flyktningekrisen nærmet seg slutten. De tok kontroll over grensebyer og gruver. Det kom rapporter om massakrer og brutal framferd fra opprørshæren, og en menneskerettighetsundersøkelse utført av FN, publiserte vitneutsagn som hevdet at AFDL deltok i massakrer, og at så mange som 60 000 sivile var blitt drept av den fremrykkende hæren. Dette ble på det sterkeste avvist av AFDL. Roberto Garreton sa at under sin undersøkelse i Goma, kom det frem påstander om forsvinninger, tortur og drap. Han siterte Moese Nyarugabo, en av Mobutus menn, som skal ha sagt at drap og forsvinninger må forventes i krigstid. I mars 1997 startet Kabilas styrker en offensiv, og forlangte at myndighetene overgav seg. Opprørerne tok Kasenga 27. mars. Rapportene om dette ble avvist av myndighetene, som startet en lang kampanje der forsvarsdepartementet kom med feilinformasjon om hva som virkelig skjedde i krigen. I slutten av mars ble det foreslått å ha samtaler mellom partene. Etienne Tshisekedi som lenge hadde vært motstander av Mobutu ble statsminister 2. april. På dette tidspunktet hadde Kabila kontroll over omtrent 25 % av landet. Kabila avviste den nye koalisjonsregjeringen og advarte Tshisekedi, at han ikke ville få noen del i en ny AFDL-regjering, dersom han godtok denne posten. Gjennom hele april rykket AFDL stadig nedover Kongo-elven, og i mai hadde de nådd utkanten av Kinshasa. Den 16. mai, etter at fredssamtalene brøt sammen og Mobutu rømte landet, gjorde den flernasjonale hæren, ledet av Kabila, forsøk på å erobre Lubumbashi flyplass. Mobutu døde 7. september i Marokko, og samme dag utnevnte Kabila seg til president. Det første han gjorde var å bruke vold og makt for å bringe orden til landet, deretter tok han til på et forsøk på å reorganisere nasjonen. Uvelkommen «støtte». Da Kabila tok kontroll over hovedstaden i mai 1997, møtte han på store hindre når han skulle styre landet han gav det nye navnet Den demokratiske republikken Kongo. I tillegg til politiske konflikter mellom ulike grupper som ville ha makt og en enorm utenlandsgjeld, viste de utenlandske allierte seg å være uvillige til å forlate landet da Kabila ba om det. Det tydelige rwandiske nærværet i hovedstaden gjorde mange kongolesere urolige, og Kabila ble av mange sett på som en nikkedukke for utenlandske krefter. Spenningen nådde et foreløpig høydepunkt den 14. juli 1998, da Kabila avskjediget sin rwandiske stabssjef James Kabarebe, og erstattet ham med den kongolesiske Celestin Kifwa. Kabila skal ha følt at han da hadde nok politisk støtte i DR Kongo til å markere avstand mot de landene som hadde hjulpet ham til makten. Selv om denne episoden gjorde det allerede vanskelige forholdet til Rwanda verre, hjalp det litt at Kabarebe ble Kifwas militærrådgiver. To uker senere var de diplomatiske manøvrene over for Kabila. Da takket han Rwanda for hjelpen, og beordret alle rwandiske og ugandiske tropper ut av landet. I løpet av 24 timer ble de rwandiske militærrådgiverne som bodde i Kinshasa flydd ut av landet. Banyamulengene som bodde øst i landet, var den gruppen som ble mest uroet av denne ordren. Deres konflikter med de etniske gruppene rundt seg, hadde vært gnisten som utløste den første krigen i Kongo, og de ble også et redskap for Rwanda for å forårsake hendelser over grensen til DR Kongo. Banyamulengene ville enda en gang bli gnisten som utløste en større konflikt. 1998–1999. Den innledende offensiven fra opprørerne ble en trussel for Kabila-regjeringen i løpet av få uker. Regjeringen ble reddet gjennom hurtig inngripen fra flere andre afrikanske stater. Det så en stund ut som om, på grunn av at opprørsstyrkene ble presset tilbake, det skulle eskalere til en konvensjonell krig mellom flere nasjonale hærer. Dette ble avverget da frontlinjene stabiliserte seg i 1999. Etter dette ble konflikten i stor grad kjempet av irregulære grupper, og det var små endringer i territoriene de ulike gruppene hadde kontroll over. Den 2. august 1998 gjorde banyamulengene i byen Goma opprør. Rwanda tilbød seg umiddelbart å gi assistanse til banyamulengene, og tidlig i august var en godt væpnet gruppe, Rassemblement Congolais pour la Démocratie (RCD) ("Kampanje for kongolesisk demokrati") etablert. Gruppen bestod hovedsakelig av banyamulengener og var fikk støtte av Rwanda og Uganda. Denne gruppen fikk fort kontrollen over den ressursrike østlige provinsen, og la hovedbasen sin i Goma. RCD tok raskt kontroll over byene Bukavu og Uvirai Kivu. Den tutsiledede rwandiske regjeringen, som var allierte med Uganda og Burundi, gjorde også framstøt, og okkuperte en del av det nordøstlige Kongo. For å kaste ut rwanderne, fikk president Kabila hjelp av militante hutuer i det østlige Kongo, og hisset opp folkeopinionen mot tutsiene, noe som resulterte i flere offentlige lynsjinger i gatene i Kinshasa. 12. august gav en major i hæren denne uttalelsen da han mante til motstand på en radiostasjon i Bunia i østkongo. «Folk må ta med seg en machete, et spyd, en pil, en hakke, spader, river, spiker, køller, elektriske gjerder, piggtråd, steiner og slike ting, for, mine kjære lyttere, å kunne drepe de rwandiske tutsiene.» Rwandiske myndigheter hevdet også at en betydelig del av det østlige Kongo var «historisk rwandisk». Rwanderne anklaget Kabila for å organisere et folkemord mot deres medtutsier i Kivuregionen. I hvor stor grad den rwandiske intervensjonen faktisk var motivert av et ønske om å beskytte banyamulengenene og ikke bruke dem som et dekke for egne regionale mål, er ukjent. I et dristig trekk, kapret opprørere fra DR Kongo et fly og fløy det til myndighetene sin base i Kitona på Atlanterhavskysten, hvor de fikk støtte fra flere av myndighetenes styrker som gjorde mytteri og slo følge med kaprerne. Flere byer i øst og rundt Kituna falt i rask rekkefølge, etter som de kombinerte styrkene til RCD, Rwanda, Burundi og Uganda overkjørte regjeringssoldatene, og alle diplomatiske forsøk på å løse konflikten fra andre afrikanske land rant ut i sanden. 13. august, mindre enn to uker etter at opprøret brøt ut, hadde opprørerne kontroll over kraftverket i Inga, som produserte strøm til Kinshasa, og havnen i Matebi, som mesteparten av Kinshasas mat ble fraktet gjennom. Diamantsenteret Kisangani falt til opprørerne den 23. august, og styrker som rykket fram fra øst hadde blitt truende for Kinshasa mot slutten av august. Uganda, som fremdeles støttet RCD sammen med Rwanda, opprettet nå «sin egen» opprørsgruppe, som fikk støtte bare av Uganda, Mouvement pour la Libération du Congo (MLC) ("Bevegelsen for frigjøring av Kongo"). Til tross for at frontlinjen bevegde seg, fortsatte kampene over hele landet. Samtidig som opprørsstyrker vant land i Kinshasa, fortsatte regjeringsstyrker å kjempe om kontroll over byer øst i landet. De militante hutuene som ble kontrollert av Kabila, var òg en viktig styrke i øst. Men Kinshasa og Kabilas fall virket stadig mer sannsynlig, til tross for at de siste ukene hadde sett desperate søk etter støtte fra ulike afrikanske nasjoner og Cuba. Opprørsoffensiven ble brått snudd, da Kabilas diplomatiske anstrengelser til slutt bar frukt. Kongolesere øst og vest i landet viste en sterk nasjonalfølelse, og avviste den andre invasjonen utført av rwandiske og ugandiske styrker på to år. De første afrikanske landene som svarte på Kabilas bønn om assistanse var andre medlemmer av Southern African Development Community ("Det sørafrikanske utviklingsfellesskapet") (SADC). Selv om medlemmene i SADC er forpliktet til et felles forsvar om noen av medlemmene blir utsatt for aggresjon fra andre land, inntok flere av medlemmene et nøytralt ståsted i konflikten. Myndighetene i Namibia, Zimbabwe og Angola, derimot, støttet Kabila og hans regjering etter et møte i Harare i Zimbabwe 19. august. I de kommende ukene ble også Tsjad, Libya og Sudan (som ikke er medlemmer av SADC) med i konflikten på Kabilas side. Dermed begynte en mangesidet krig. I september 1998 holdt zimbabwiske styrker, som hadde blitt fløyet inn til Kinshasa, stand mot en opprørsoffensiv som nådde utkanten av byen, samtidig som angolanske styrker angrep de angripende opprørerne nordfra og østover fra det angolanske territoriet i Cabinda-provinsen. Denne inngripenen fra flere land reddet Kabila og regjeringen hans, og presset opprørerne sine frontlinjer vekk fra hovedstaden. Dette var ikke nok til å knuse opprøret, og motoffensiven stod i fare for å bli en direkte konflikt med regjeringshærene fra Rwanda og Uganda, som organiserte opprøret. I november 1998 ble det meldt om en ny Uganda-støttet opprørsgruppe MLC nord i landet. Den 6. november innrømmet Rwandas president Paul Kagame for første gang at rwandiske styrker støttet opprørerne i RCD av sikkerhetsgrunner. Dette skjedde etter en forespørsel fra Nelson Mandela, som ville få igang fredssamtaler. 18. januar 1999 gikk Rwanda, Uganda, Angola, Namibia og Zimbabwe med på en våpenhvile på en konferanse i Windhoek i Namibia. RCD var ikke invitert til konferansen, så kampene fortsatte. Utenfor Afrika, forholdt de fleste land seg nøytrale, men presset på for å få en slutt på volden. Ikke-afrikanske stater var ekstremt nølende til å sende tropper til regionen. Flere vestlige gruve- og diamantselskap, stort sett fra USA, Canada, Australia og Japan, støttet Kabila, og fikk som takk for dette forretningsavtaler i begge krigene. Dette ble sterkt kritisert av menneskerettighetsgrupper. Michael Ross har kalt dette fenomenet «booty futures» (en futureskontrakt på plyndring - altså salg av rettighetene til utvinning av naturressurser i fremtiden, uavhengig av i hvilken grad man har kontroll over disse naturressursene når kontrakten inngås). Dette gjorde nok at konflikten i DR Kongo ble forlenget siden partene kunne skaffe seg inntekter fra salg av fremtidige utvinninger, uten å være avhengige av å kontrollere ressurser for å kunne profittere av dem. Zimbabwe. Regjeringen i Zimbabwe sendte tropper for å støtte Kabila i 1998. President Robert Mugabe, som ble lokket av Kongos store naturressurser og et ønske om å øke sin egen status og påvirkningskraft i Afrika, var den ivrigste tilhengeren for å gripe inn på Kabilas side. Kabila og Mugabe hadde skrevet under på en avtale verdt 200 millioner dollar, som angikk flere selskap eid av Mugabe og hans familie. Det kom også flere rapporter om gruvekontrakter som ble framforhandlet til selskap under Mugabe-familiens kontroll. Mugabe kjempet mot å bli erstattet av Nelson Mandela som det sørlige Afrikas viktigste talsmann. Krigen var for Mugabe også en sjanse til å konfrontere en annen fremtredende afrikansk president, Ugandas Yoweri Museveni. Som leder for SADCs «Organ for politikk, forsvar og sikkerhet», trodde Mugabe at han kunne ta tilbake posisjonen som regionens viktigste talsmann med å hjelpe Kabila. Mugabe presenterte krigen som en anstrengelse for å støtte en «demokratisk valgt regjering». Involveringen i krigen utløste en kraftig nedgang i den zimbabwiske økonomien, og verdien på den zimbabwiske dollaren. I tillegg førte det til en akutt mangel på kontanter. Angola. Den angolanske regjeringen hadde kjempet mot Mobutu Sésé Seko i den første krigen i Kongo på grunn av hans støtte til opprørergruppen UNITA i borgerkrigen i Angola. Den angolanske regjeringen ville få slutt på UNITA-operasjoner i det sørlige Kongo, der man byttet diamanter hentet fra den opprørerstyrte delen av Angola mot utenlandske våpen. Angola hadde ingen tro på at en ny president ville vise seg mer effektiv en Kabila, og fryktet at kampene ville lede til et maktvakuum som bare ville tjene UNITA. Inngrepene til de erfarne angolanske styrkene var avgjørende for utfallet av begge krigene. Namibia. President Sam Nujoma hadde interesser i Kongo som på mange måter tilsvarte Mugabes interesser, med flere familiemedlemmer dypt involvert i den kongolesiske gruveindustrien. Namibia som land, hadde få nasjonale interesser i krigen, og det at landet gikk inn i krigen ble møtt med sinne og avsky av befolkningen og opposisjonelle politikere. Tsjad. Kabila hadde først avskrevet mulighetene for å få støtte fra det fransktalende Afrika, men etter et møte i Libreville i Gabon 24. september, gikk Tsjad med på å sende 2000 mann. Frankrike oppmuntret Tsjad til å bli med i konflikten, som en måte å få tilbake innflytelse i en region hvor franskmennene hadde trukket seg tilbake i skam etter folkemordet i Rwanda i 1994. Intervensjonen fra Tsjad ble en fiasko, og styrkene ble anklaget for alvorlige brudd på menneskerettighetene og plyndring helt fra starten. De trakk seg derfor fort tilbake, etter både nasjonalt og internasjonalt press. Libya. Regjeringen til Muammar al-Gaddafi organiserte planleggingen av troppeforflyttingen fra Tsjad, noe som var overraskende, det anstrengte forholdet mellom landene tatt i betraktning. Gaddafi kan ha sett på dette som en måte å tjene penger, men det er også sannsynlig at et sterkt motiv var ønsket om å bryte ut av den internasjonale isolasjonen Libya var i som et resultat av bomben i et Pan Am-fly over Lockerbie i Skottland i 1988. Sudan. Ubekreftede rapporter i september indikerte at den sudanesiske regjeringen sendte styrker for å kjempe mot opprørere i Orientale-provinsen, tett ved den sudanesiske og ugandiske grensen. Sudan etablerte aldri noe sterkt militært nærvær inne i DR Kongo, men gav støtte til tre ugandiske opprørsgrupper; Lord's Resistance Army ("Herrens motstandshær"), Uganda National Rescue Front II ("Den ugandiske nasjonale redningsfronten II") og Allied Democratic Forces ("Allierte demokratiske styrker"), som et svar på ugandisk støtte til Sudan People's Liberation Army/Movement ("Det sudanske folkets frigjøringshær" eller "frigjøringsbevegelse"). 1999–2000. Den 5. april 1999 nådde spenningene innad i RCD angående banyamulengenenes dominans et høydepunkt. Lederen for RCD, Ernest Wamba dia Wamba, flyttet basen sin fra Goma til det Uganda-kontrollerte Kisangani for å lede en utbrytergruppe kalt Forces for Renewal ("Styrker for fornyelese"). Enda et tegn på oppløsning kom da Ugandas Museveni og Kabila den 18. april inngikk en våpenhvileavtale i Sirte i Libya, etter megling av Muammar al-Gaddafi. Både RCD og Rwanda hadde nektet å være med på disse forhandlingene. 16. mai ble Wamba vraket som leder for RCD, til fordel for en mer rwandavennlig leder. Sju dager senere barket de ulike delene av RCD sammen i kamp om Kinshasi. Den 8. juni møttes de ulike fraksjonene for å forsøke å danne en felles front mot Kabila, men til tross for dette klarte man ikke å løse problemene. Da Uuganda opprettet den nye provinsen Ituri, var dette gnisten som utløste de etniske sammenstøtene i iturikonflikten, av og til referert til som en «krig i krigen». Til tross for vanskelighetene gjorde det diplomatiske arbeidet at man fikk krigens første våpenhvile. Våpenhvileavtalen fra Lusaka ble underskrevet i juli 1999 av de seks krigførende landene DR Kongo, Angola, Namibia, Zimbabwe, Rwanda og Uganda. 1. august skrev også MLC under på avtalen, mens RCD nektet å skrive under. Avtalen sa at styrker fra alle parter, under en felles militærkommisjon, skulle samarbeide for å spore opp, avvæpne og dokumentere alle væpnede grupper i Kongo, med særlig vekt på de gruppene man viste hadde spilt en rolle i folkemordet i Rwanda. Lite ble gjort for å følge opp dette. FNs sikkerhetsråd satte av rundt 90 mann for å støtte våpenhvilen i august 1999. Dette forhindret ikke at alle sider anklaget hverandre for å bryte våpenhvilen i de kommende månedene. Det ble snart klart at en liten episode kunne utløse større handlinger. Spenningen mellom Rwanda og Uganda nådde et bristepunkt tidlig i august, da styrker fra Uganda People’s Defense Force ("Det ugandiske folkets forsvarsfront") og Rwandan Patriotic Army ("Den rwandiske patriotiske hær") støtte sammen i Kinsangani. I november hevdet den regjeringskontrollerte TV-stasjonen i Kinshasa at Kabilas hær hadde blitt gjenoppbygd og stod klar for å fullføre sitt «oppdrag for å frigjøre» landet. Rwandiske styrker startet da en stor offensiv, og gikk mot Kinshasa før de kunne bli kastet ut. 24. februar 2000 autoriserte FN en styrke på 5 537 mann som skulle overvåke fredsavtalen. Styrken ble kjent under sitt franske akronym; MONUC. Kampene fortsatte imidlertid mellom regjeringen og opprørsstyrker, og mellom ugandiske og rwandiske styrker. Det var flere sammenstøt og offensiver over hele landet, der kampene mellom Uganda og Rwanda i Kisangani i mai og juni 2000 var de største. Den 9. august ble en regjeringsoffensiv stoppet av MLC i den ekvatoriale provinsen med elven Ubangui, nær Libenge. Selv om de militære operasjonene ikke førte fram, lykkes heller ikke diplomatiske forsøk på å løse konflikten, enten gjennom bilaterale samtaler, eller gjennom FN, den afrikanske unionen eller det sørafrikanske utviklingssamarbeidet. 2001. En kongolesisk soldat nær grensen mot Rwanda i 2001. En livvakt skjøt og skadet Laurent Kabila i et attentatforsøk 16. januar 2001 i Zimbabwe. To dager senere døde Kabila av skadene han fikk. Det er ikke kjent hvem som beordret drapet, men de fleste mente Kabilas allierte stod bak, og at de var leie av dobbelspillet hans. De var også frustrerte over at han ikke hadde klart å lage en progresjonsplan for introduksjonen av en demokratisk konstitusjon som skulle føre til frie valg. Angolanske tropper var synlig tilstede ved Kabilas begravelsesprosesjon i Kinshasa. Kabilas sønn, Joseph Kabila, ble enstemmig valgt av det kongolesiske parlamentet som farens etterfølger. Dette var i stor grad på grunn av Robert Mugabes støtte men også fordi de fleste av parlamentsmedlemmene hadde blitt håndplukket av Kabila. Den nye presidenten møtte Rwandas president Paul Kagame i USA i februar.Her ble Rwanda, Uganda og opprørere enige om en tilbaketrekningsplan, og Rwanda og Uganda startet en tilbaketrekning av tropper fra frontlinjen. "Washington Post" stilte den vestlig utdannede og engelsktalende Joseph Kabila, opp som en kontrast til faren. Den nye presidenten skulle være en som fikk diplomater til å «håpe at ting hadde forandret seg», mens «Laurent Kabila stod som den viktigste hindringen mot en fredelig avslutning på krigen som startet i 1998 for å avsette ham.» Våpenhvilen fra Lusaka «forble uoppfylt i stor grad på grunn av at han stadig startet ny offensiver samtidig som han blokkerte FNs fredsstyrker fra å operere i det regjeringsstyrte territoriet.» En analytiker fra det Londonbaserte "Economist Intelligence Unit" er sitert på å ha sagt at «den eneste hindringen har vært Kabila, fordi Lusakaavtalen krevde en demokratisering av regjeringen, og det var en trussel mot hans posisjon.» I april 2001 undersøkte et ekspertpanel fra FN ulovlig utvinning av diamanter kobolt, koltan, gull og andre lukrative ressurser i Kongo. Rapporten de kom med anklaget Rwanda, Uganda og Zimbabwe for systematisk å utnytte de kongolesiske ressursene, og bad FNs sikkerhetsråd om å igangsette internasjonale sanksjoner Til tross for at det hyppig kom anklager om overgrep i DR Kongo, fikk den rwandiske regjeringen stadig mer internasjonal støtte enn hva det betraktelig større DR Kongo fikk. Den rwandiske presidenten Paul Kagame var internasjonalt respektert for sitt lederskap, som fikk en slutt på folkemordet i Rwanda, og for hans anstrengelser for å samle og gjenoppbygge landet. 2002. Det ble gjort flere forsøk på å få slutt på volden, uten at noen av disse var vellykkede. I 2002 ble Rwandas situasjon verre. Mange medlemmer av RCD gav enten opp kampen, eller slo seg sammen med Kabila. I tillegg ble banyamulengenene, ryggraden i Rwandas militsstyrker, stadig mer slitne av de endeløse kampene om kontroll over Kigali. Et stort antall deserterte, noe som førte til voldelige sammenstøt mellom dem og rwandiske styrker. Samtidig ble Kabila den yngres posisjon i vest stadig sterkere. Internasjonal hjelp ble også gjenopptatt, ettersom man fikk inflasjonen under kontroll. Sun City-avtalen ble underskrevet 19. april 2002. Den var et rammeverk som skulle gi DR Kongo en felles flerpartiregjering og demokratiske valg, men kritikerne merket seg at det ikke var noen plan for hvordan man skulle samle hæren, noe som forhindret planen i å være så effektiv som den kunne ha blitt. Det har blitt rapportert om flere brudd på Sun City-avtalen, men den førte til en nedgang i kampene. 30. juli 2002 signerte Rwanda og DR Kongo en fredsavtale kjent som Pretoriaavtalen etter fem dagers samtale i Pretoria i Sør-Afrika. Samtalene dreide seg i hovedsak om to områder. Det ene var tilbaketrekningen av de rundt 20 000 rwandiske soldatene i Kongo, og det andre var å få tak i gamle rwandiske soldater og avvæpning av hutumilitsen Interahamwe, som var en aktiv deltager i folkemordet i Rwanda i 1994, og fortsatte å operere i de østlige delene av Kongo. Rwanda hadde tidligere nektet å trekke seg tilbake før hutumilitsen var oppløst. 6. september signerte man Luandaavtalen, som formaliserte freden mellom Kongo og Uganda. Avtalen tok sikte på at Uganda skulle trekke sine styrker ut av Bunia og at forholdene mellom de to landene skulle bedre seg, men implementeringen av avtalen viste seg vanskelig. Elleve dager senere ble den første rwandiske soldaten ble trukket ut av det østlige Kongo og 5. oktober erklærte Rwanda at tilbaketrekningen var fullført. MONUC bekreftet at over 20 000 soldater var trukket ut av landet. 21. oktober publiserte FN rapporten fra ekspertpanelet som hadde sett på hvordan de væpnede gruppene utnyttet naturressursene. Både Rwanda og Uganda nektet for påstandene om at høytstående tjenestemenn og militæret var involvert i ulovlig handel med plyndrede ressurser. Den zimbabwiske forsvarsministeren Sydney Sekeramayi hevdet at det zimbabwiske militæret trakk seg ut av DR Kongo i oktober 2002, men i juni 2006 meldte reportere at en styrke på 50 mann hadde blitt igjen i landet for å beskytte Kabila. 17. desember signerte de kongolesiske partiene i den interkongolesiske dialogen, det vil si: regjeringen, MLC, RCD, RCD-ML, RCD-N, den hjemlige politiske opposisjonen, representanter for embedsverket og Mai Mai, "Den globale og allinklusive avtalen". Avtalen skisserer en plan for en overgangsregjering som skulle ende i parlaments- og presidentvalg i løpet av to år. Avtalen markerte den formelle slutten på den andre krigen i Kongo. 2003 og fremover: Overgangsregjeringen. 18. juli 2003 startet overgangsregjeringen sitt arbeid, slik det ble lagt opp til i "Den globale og allinklusive avtalen" mellom de krigførende partene. Avtalen forplikter partene til å gjennomføre en plan for å gjenforene landet, avvæpne og integrere de krigførende partene og holde valg. Det har vært flere problemer i prosessen, noe som har resultert i fortsatt ustabilitet i store deler av landet og en forsinkelse i de oppsatte datoene for valg fra juni 2005 til juli 2006. Hovedgrunnen til svakhetene i overgangsregjeringen har vært at flere parter i krigen har nektet å gi fra seg makt til en sentralisert og nøytral administrasjon. Noen grupper opprettholdt militære kommando- og kontrollstrukturer uavhengig av regjeringens, men den internasjonale krisegruppen har rapportert at disse strukturene gradvis har blitt redusert. Et stort problem med offentlig korrupsjon, som gjør at statlige tjenestemenn, soldater og prosjekter for å bedre infrastrukturen ikke får de ressursene de trenger, fører også til ustabilitet. 30. juli 2006 ble de første valgene holdt i DR Kongo, etter at befolkningen hadde godkjent den nye grunnloven. En ny valgrunde ble holdt 30. oktober. Områder med fortsatt konflikt. Den skjøre statsmakten har gjort det mulig med fortsatt vold og menneskerettighetsbrudd øst i landet. Det er tre særlige konfliktsentre; Nord- og Sør-kivu, hvor et svekket FDLR fortsatt truer den rwandiske grensen og banyamulengenene, og hvor den Rwandastøttede RCD-Goma fortsatt kjemper mot Kinshas, Ituri, hvor MONUC ikke har klart å holde kontroll på de mange militsgruppene som er involverte i Iturikonflikten, og det nordlige Katanga, hvor Mai-Mai skapt av Laurent Kabila ikke lenger er under Kinshasas kontroll. Den etniske volden mellom hutuer og tutsier har vært drivkraften i mye av konflikten, da folk på begge sider har fryktet en utryddelse av hele gruppen. Gruppene knyttet til Kishasa eller hutuer fikk tette bånd gjennom felles interesser i å kaste ut troppene fra Rwanda og Uganda. Gruppene som var knyttet til Rwanda og Uganda, derimot, kjempet om et felles mål i å ta land som var kontrollert fra Kinshasa, samtidig som tilgangen til ressurser splittet dem. Det kom rapporter om at Uganda lot Kinshasa sende våpen til det hutuske FDLR gjennom områder under kontroll av ugandiskstøttede grupper, siden Uganda, Kinshasa og hutuene alle vil utligne den rwandiske påvirkningen i området. Rwandas grensesikkerhet. Rwanda vil at DR Kongo skal kaste ut FDLR som opererer fra kongolesisk territorium, og har også tilbudt tropper som hjelp i dette. Regjeringen i Kinshasa er mistenksom ovenfor Kigalis påvirkning i området, og virker ute av stand til å gjøre noe med FDLR. Som en konsekvens av dette støtter Rwanda det fortsatte opprøret fra general Nkunda. Dette vil sannsynligvis pågå så lenge Rwanda føler at grensen er truet av hutuopprørere. Militser. Krigen i Kongo har stort sett vært uten store slag eller klart definerte frontlinjer. Selv om et stort antall soldater fra de nasjonale hærene til flere land har vært involvert, har lederne vist seg varsomme med å risikere styrkene sine i åpen kamp. Utstyr og trening av militæret utgjør en stor investering for fattige land, og tap ville vært vanskelig å erstatte. I tillegg er Kongo et svært stort land, noe som har gjort at militæravdelingen har vært plassert på strategisk viktige plasser, som havner, flyplasser, gruvesentre og de få store veiene, i stedet for å vokte over klart definerte områder. Som et resultat har krigen i stor grad blitt utkjempet av løselig organiserte militsgrupper. Disse utrente og i stor grad udisiplinerte gruppene har i stor grad bidratt til den grove volden i konflikten med flittig bruk av plyndring, voldtekter og etnisk rensing. Det har også gjort fredsavtaler mye vanskeligere å få i stand, da militsene har fortsatt kamphandlingene, trass våpenhvileavtaler mellom hovedaktørene. Disse ukontrollerte militsene og deres allierte i ulike regjeringer har drept mange kongolesere, men enda flere har dødd som følge av sykdommer og sult som har kommet i kjølvannet av krigen. Plyndring av ressurser. Mye av konflikten fokuserte på å få kontroll på de store naturlige ressursene i DR Kongo. Statene rundt de store sjøene i Afrika har i stor grad dekket sine militærutgifter under konflikten ved inntekter de har fått fra diamanter og tømmer hentet fra det østlige Kongo. Dette har blitt styrt av offiserer fra de ugandiske og rwandiske hærene, som selv har tjent seg rike i prosessen. Etter som tiden har gått, har den rwandiske hæren blitt mindre interessert i å finne opprørere og dem som var ansvarlige for folkemordet i landet, og mer interesserte i å styrke sin innflytelse inne i DR Kongo. Okkupasjonsstyrkene i området har pålagt lokalbefolkningen høye skatter og konfiskert det meste av husdyrene og mye av maten i området. Kamp om kontrollen over ressursene mellom anti-Kabilastyrker har og resultert i konflikt. Ugandiske og rwandiske styrker støtte sammen i Kisangani, og RCD delte seg i to fraksjoner, noe som svekket anti-Kabilastyrkene betraktelig. Kabilas styrker var imidlertid for svekket til å utnytte dette. Voldtekt som våpen. Voldtekt ble brukt som et våpen i krigen gjennom hele konflikten. I oktober 2004 rapporterte menneskerettighetsgruppen Amnesty International at 40 000 tilfeller av voldtekt hadde blitt rapportert de siste seks årene. Mesteparten av disse var fra Sør-Kivu. Dette er ufullstendige tall, da organisasjonene som finner tallene ikke har tilgang til store deler av konfliktområdet, og bare kvinner som har fått behandling for overgrep blir registrert. Det faktiske tallet vil derfor være betraktelig høyere. Alle væpnede grupper i konflikten har gjort seg skyldige i voldtekt, selv om de ulike militsene står bak de fleste. Et spesielt medisinsk problem som har oppstått i kjølvannet av de utbredde overgrepene, er den abnormalt høye andelen kvinner som lider av vaginal fistula, som oftest som en følge av gjengvoldtekter. De utbredte voldtektene har, i tillegg til fysiske og psykiske traumer for de enkelte kvinnene, bidratt til spredningen av seksuelt overførbare sykdommer som HIV. Flyktninger. Følgene av krigen internt i DR Kongo, var blant annet at 3,4 millioner mennesker ble fordrevet fra sine hjem, samtidig som tusener ble drevet inn i fattigdom. Flesteparten av de fordrevne er fra den østlige delen av landet. I tillegg til disse, er det også rundt 2 millioner flyktninger som har blitt plassert i Burundi, Rwanda, Tanzania og Uganda. Pygméer. Pygméene er antatt å være urbefolkningen i store deler av de skatoriale skogene i Sentralafrika. I krigen ble pygméer jaktet på som dyr og også spist. Begge sider i krigen så på dem som undermennesker, og noen tror at pygmékjøtt kan gi magiske krefter. I Nord-Kivu har det vært kannibalisme utført av en gruppe kjent som «Les Effacers» ("Utrydderne") som ville fjerne folk fra området, og med det gjøre det klart for å utvinne mineraler. FNs menneskerettsaktivister rapporterte i 2003 at opprørere hadde utført kannibalisme. Sinafasi Makelo, en representant for Mbuti-pygméene har bedt FNs sikkerhetsråd om å anse kannibalisme som en forbrytelse mot menneskeheten og folkemord. I følge Minority Rights Group International er det mange beviser på massemord, kannibalisme og voldtekter mot pygméer, og man har oppfordret den internasjonale domstolen for krigsforbrytelser om å etterforske dette som en kampanje for å utrydde pygméene. Selv om de har blitt angrepet av nesten alle de væpnede gruppene, har opprørsgruppen Movement for the Liberation of Congo ("Bevegelsen for frigjøring av Kongo") som er en del av overgangsregjeringen og fremdeles kontrollerer store deler av nordområdene, fått mesteparten av skylden for angrepene. Konsekvenser for naturen. De ødeleggende følgene av krigen, både økonomisk og for samfunnet, har ført til alvorlige konsekvenser for naturen i regionen. I september 2005, rapporterte WWF at flodhestbestanden i Lake Edward i Virunga National Park hadde gått ned til rundt 900 individer fra anslagsvis 29 000 tretti år tidligere. Nedgangen kommer sannsynligvis av krypskyting for å få kjøtt og tenner. Tennene er brukt til å produsere ulovlig elfenbein. I tillegg til dette holder rundt halvparten av verdens 700 fjellgorillaer til i den samme nasjonalparken. Juridiske konsekvenser. 19. desember 2005 sa FNs internasjonale domstol at DR Kongos uavhengighet hadde blitt krenket av Uganda, og at Uganda hadde plyndret ressurser for millioner av dollar. Regjeringen i Kongo har krevet 10 milliarder dollar i erstatning. Christin Grilstad Prøis. Christin Grilstad Prøis, (født 14. oktober 1965) er en norsk musiker, skuespiller og forfatter. Hun er bosatt i Svelvik kommune. Som forfatter er hun mest kjent for serieromanene "Cornelia" og "Livets lenker", begge utgitt på Cappelen Damm forlag. Hun har også skrevet en rekke barnebøker, hørespill og teaterstykker. Christin Grilstad Prøis er kjent for sine musikalske forestillinger om "Heksagon". Sommeren 2011 hadde hun regi og manus på "Svelvikspelet", med blant andre Anne Marie Ottersen og Lasse Lindtner på rollelisten. Anemiaceaefamilien. Anemiaceae er en familie av «blomsterbregner» innenfor gruppen bregner. Familien har to slekter som utgjør en monofylittisk klade – "Anemia" og "Mohria" – og disse har over 100 arter. Fossilene starter i jura. Tidligere har enkelte forskere ansett "Mohria" som en egen familie – "Mohriaceae" – men denne slekten regnes nå universelt til samme familie som "Anemia", da de to slektene utgjør en fylogenetisk klade. Artene har 38 kromosomer (x). Artene vokser hovedsakelig i Amerika, Afrika, Indiske hav og India. Ordenen "Schizaeales" omfatter også to andre familier utfra genetiske ulikheter (Smith el al 2006). Ordenen er skilt ut fra den gamle orden "Filicales", hvor gruppen Schizaeales tidligere var henregnet som bare én familie. Artene ser ikke helt «bregneaktige» ut: Bladene er enten gressliknende, eller mer gaffelformet og parfliket enn vi er vant til fra mange andre bregnegrupper. Bladene hos "Anemia" minner om parflikete blader av ask. Enkelte forskere henregner de to monofyletiske slektene til familien "Schizaeaceae", mens mange "Mohria"-arter regnes til kongsbregnene, "Osmundaslekten". "For en mer omfattende taksonomi, se: Bregner" Sovjetkongressen. Sovjetkongressen var det høyeste styrende organ for Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk og Sovjetunionen i to perioder, fra 1917 til 1936 og fra 1989 til 1991. Sovjetkongressens fulle opprinnelige navn var «Kongressen av sovjeter av arbeidere, soldater og landarbeideres representanter». Lygodiaceaefamilien. Lygodiaceae eller «klatrebregner» er en familie av bregner. Den består av bare én slekt "(Lygodium)" og om lag 25 arter. Antall kromosomer er 29 eller 30, og plantene er utbredt over tropene i hele verden. Artene er klatrende planter som klatrer på trær og busker, ofte flere titalls meter oppover en trestamme slik at den dekkes som av eføy. Bregnene har enten parflikete blader (som ask) elker sterkt gaffelflikete (som stankstorknebb). Artene kan invadere tropiske og subtropiske områder og forringe habiattet for andre arter. I Florida gjennomføres det prosjekter for å begrense spredningen av "Lygodium"-klatrebregner. Ordenen "Schizaeales" omfatter også to andre familier utfra genetiske ulikheter (Smith el al 2006). Ordenen er skilt ut fra den gamle orden "Filicales", hvor gruppen Schizaeales tidligere var henregnet som bare én familie. "For en mer omfattende taksonomi, se: Bregner" Melk (elv). Melk er en elv i Østerrike og en av sideelvene til Donau. Elvens utspring er i nærheten av Stratzberg i Sankt Anton an der Jessnitz. Melk renner igjennom Oberndorf an der Melk, Diesendorf, Ruprechtshofen og St. Leonard/Forst og munner ut i Donau ved byen Melk hvor man bl.a. finner Stift Melk. Ojibwa. Ojibwa er navnet på en algonkinspråklig indianerstamme som i dag utgjør den tredje største egne gruppen av de overlevende nordamerikanske urbefolkningene nord for Mexico. Ifølge US Census Bureau var år 2000 Ojibwa den femte største gruppen av urinnvånere i USA med 149 669 individer. I Canada finnes ytterligere ca 76 000. Rygg (Gloppen). Rygg er et tettsted, eller bygdesenter, i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Stedet ligger på sørsida av Gloppenfjorden, og danner sentert for Rygg krets, med beliggenhet for Rygg skole, bygdehuset Runnevang og kaianlegget på Ryggøyra. Rygg krets blir lokalt omtalt som Sørstranda, et samlenavn for området fra Arnestad ved Fitje i Bukta innerst i Gloppefjorden til Hestenesøyra mot vest ved fjordåpningen. Området har et tydelig skille mellom bebyggelsen ved fjorden og bebyggelsen på platået over. Til området tilhører to kirker. Severdigheten Gimmestad gamle kirke, ligger på platåkanten mot øst for Rygg, mens den nyere Gimmestad kirke ligger ved fjorden. Samferdsel. Lengs hele sørstranda går riksvei 615 og gjør området trafikkert av transport mellom Sandane og Florø. Den øvre linja på sørstranda har fylkesvei 697 som strekker seg fra Fitje til Sande. Området har to byggefelt, et på Arnestad og et på Sande. Næringsliv. Området er dominert av jordbruk, der melkeproduksjon er viktigste næring. Pelsdyroppdrett og sauehold er også sentrale næringer. Navn på gårder i området er blant annet Sande, Rauset, Ravnestad, Rygg, Gimmestad, Grov og Arnestad. I motsetning til nordsida av fjorden som er solvendt og god egnet for fruktdyrking, finnest det lite fruktdyrkere på Sørstranda, mens bærproduksjon, som jordbær og bringebær, er vanligere. «Sjedu». «Sjedu» er et lokalt uttrykk som nyttes dialektisk for «ser du», og legges gjerne på i slutten av en setning. Uttrykket er så lokalt nyttet at folket fra Sørstranda kan omtales å være en «Sjedu». Utviklingslaget har valgt å spille på uttrykket og har gitt lagets nettside navnet, "sjedu.no". Blant noen personer er uttrykket blitt hengende som kallenavn, og en vandrehistorie forteller om en bonde som ble kallet Sjedu, ikke likte at navnet gikk videre til sønnen. Han skal ha forklart dette på følgende måte: «At de kalla meg for Sjeduen, det er greit, sjedu, men at de kalla sonen min for Veslesjeduen, det likar eg ikkje, sjedu.» Veier i Telemark. I Telemark var det pr. 1. januar 2007 til sammen 4 113 km offentlige veier, noe som utgjorde 4,43 % av landets samlede veilengde på 92 946 km. Av dette var 1 231 km riksveier/europaveier, 1 100 km fylkesveier og 1 782 km kommunale veier. Fylkets viktigste veier. Telemark har to europaveier: E18 og E134. går fra Langangen via Bamble og Kragerø kommune mot Gjerstad. går fra Notodden via Seljord til Haukelifjell. Disse er samtidig riksveier, også andre riksveier går gjennom fylket. går fra Bjørbekk i Porsgrunn via Porsgrunn by, Skien og Bø til Seljord. går fra Tallaksbru i Vinje mot Setesdal. går gjennom Nissedal til Brunkeberg i Kviteseid. Andre viktige veier i Telemark er fylkesvei 37 fra Bolkesjø i Notodden via Rjukan til Vinje og fylkesvei 38 fra Kragerø til Vinje. Fjord- og elvekryssinger. Telemarks eneste fjordkryssing av betydning er Grenlandsbrua og Breviksbrua, som begge krysser Frierfjorden i Porsgrunn og Bamble. Grenlandsbrua er en del av europavei 18, mens Breviksbrua tidligere var en del av europaveien, nå riksvei 354. Også Langangenbruene på europavei 18 har stor betydning for samferdselen gjennom fylket. Fjelloverganger. Den fjellovergangen som er viktigst for Telemark, er europavei 134 over Haukelifjell, selv om høyeste punkt på denne veien ligger i Hordaland. Andre fjelloverganger i fylket er riksvei 9 mellom Tallaksbru og Hovden i Setesdal, riksvei 45 Dalen – Rotemo og riksvei 37 mellom Rjukan og Vinje. Preus Foto. Preus Foto ble startet som en fotobutikk i Horten av Leif Preus og Odd Ruud i 1956. Butikken solgte kamerautstyr, hadde portrettstudio og sort/hvitt fotolaboratorium. Med støtte fra Horten kommune startet Preus opp fotolaboratorium, som etterhvert utviklet seg til å bli ett av landets største. Preus Foto ekspanderte kraftig i 1980-årene og 1990-årene, og hadde i sine glansdager over 200 ansatte og mer enn 40 fotobutikker. Leif Preus startet også opp den internasjonale portrettfotografkjeden Color Art Photo. Preus Foto ble i 2007 kjøpt opp av Telebutikken som følge av mange år med underskudd på grunn av problemer med å tilpasse seg den digitale teknologien. Wang Meng (maler). Wang Meng (kinesisk: 王蒙, pinyin: "Wáng Méng", født i 1308 i Huzhou 湖州 [dagens Wuxing 吴兴] i Zhejiang i Kina, død i 1385, stilnavn "Shuming" 叔明), var en kinesisk maler og kalligraf under Yuan- og Ming-dynastiene. Etter sin død ble han klassifisert som en av de fire største malere fra Yuan-tiden (sammen med Huang Gongwang, Wu Zhen og Ni Zan), og han fikk stor innflytelse over malere under Ming- og Qing-dynastiene. Kuriosa. En krater på Merkur er oppkalt etter Wang Meng. Asterix og hans tapre gallere. Asterix og hans tapre gallere er den første av Asterix-tegneserien, og kom ut i 1969 i Norge. Den ble første gang utgitt i 1959 med originaltittel "Astérix le Gaulois". Historien er skrevet av René Goscinny og illustrert av Albert Uderzo. Filmatiseringen. Den flamske regisøren og animatøren Ray Goossens filmatiserte tegnefilmen med samme navn i det belgiske studioet Belvision og ble produsert i det franske studioet Dargaud Films. Verken Albert Uderzo eller Renê Goscinny var klar over prosjektet før filmen hadde kinopremiere i 1967, opprinnelig skulle det være en TV-serie, men p.g.a en filmatisering av en 44-siders tegneserie er historien for lang for episode av en vanlig TV-serie. Som man sier aldri så galt er det godt for noe, hvis den opprinnelig ideen ble til virkelighet hadde det ikke vært noen Asterix-tegnefilmer. John Michael Talbot. John Michael Talbot (født 8. mai 1954 i Oklahoma City, Oklahoma, USA) er en amerikansk romersk-katolsk munk, sanger, komponist og gitarist. Han er den katolske kirkes mest populære sanger. Han grunnla også klosterfellesskapet "The Brothers and Sisters of Charity", som er plassert i Eureka Springs, Arkansas, USA. Inga Sætre. Inga Sætre (født 11. februar 1978) er en norsk animatør, illustratør og tegneserieskaper. Hun har laget animasjoner, tre tegneseriehefter, og striper av tegneserien Møkkajentene som blant annet er publisert i Morgenbladet og Aftenposten Aften. Hun har hatt flere utstillinger, blant annet ved Finsk-norsk kultursenter i Oslo, Lillehammer kunstmuseum og Kvinnemuseet i Kongsvinger. Sammen med forfatter Ingvild Hedemann Rishøi ga hun ut barneboka "Unbrakomonsteret – Ikea om natten" i 2007. I 2011 ga hun ut tegneserieromanen "Fallteknikk", som vant Brageprisen. "Fallteknikk" ble også tilkjent Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur for beste tegneserie 2011. Lars Porsenna. Fra "Promptuarii Iconum Insigniorum", 1553, utgitt av Guillaume Rouille Lars Porsena var en etruskisk konge som levde før 500 f.Kr. Han kom i konflikt med Roma etter at Republikken ble innstiftet i 510 f.Kr.. Den siste kongen av Roma – Lucius Tarquinius Superbus – appellerte da til Lars Porsena for å hjelpe til med å styrte den nye Romerske republikk, og Lars Porsena besvarte oppmodningen. De følgende hendelsene er usikre. Lars Porsena ankom Roma, men ble trolig imponert av motet til de romerske forsvarerne, og valgte å inngå fred. Enkelte kilder sier at han klarte å overta byen, men ble drevet ut en tid etterpå. Ingen kilder tyder på at kongedømmet ble gjenopprettet i Roma på denne tiden. Bever. Bever ("Castor fiber") eller eurasisk bever er, ved siden av nordamerikansk bever, en av de to nålevende beverartene. Den skiller seg ikke vesentlig fra sin amerikanske fetter, hverken i utseende eller levesett. De er imidlertid to forskjellige arter og kan ikke krysses. Der begge forekommer virker det som den nordamerikanske konkurrerer ut den eurasiske. Utbredelse. I løpet av 1900-tallet har bestanden vokst igjen, delvis gjennom vernetiltak og delvis gjennom utsetting på steder der den var borte. Norden. I Danmark forsvant beveren allerede i bronsealderen, for ca 3000 år siden. Oktober 1999 ble 18 bevere fra Elben i Nordtyskland satt ut i Klosterhede skog vest for Holstebro, og ser ut til å klare seg bra. I Sverige og Finland ble den utryddet rundt 1870. I Norge ble arten fredet første gang i 1845, senere i 1899 og 1924. På det minste var det 60–100 gjenlevende dyr. I dag teller den norske bestanden ca 70 000 individer. Med utgangspunkt i den norske bestanden er beveren senere gjeninnført både i Sverige og Finland. I årene 1922–1939 ble 80 norske bevere satt ut på 19 ulike steder i Sverige. I tillegg kommer naturlig vandring over grensen, og den svenske bestanden teller i dag ca 100 000 dyr. I Finland ble 17 norske og 7 kanadiske bevere satt ut 1935–1937. Dette var før man visste at europeisk og amerikansk bever er to ulike arter. I ettertid har amerikanerne klart seg best, og Finland har i dag ca 800 eurasiske bevere og 3000–5000 nordamerikanske. De britiske øyer. Bever ble utryddet, sannsynligvis på 1500-tallet. 29. mai 2009 ble 11 bevere satt ut i Argyll i Skottland. Det foreligger også planer om utsetting andre steder på øyene. Frankrike. De ca 30 gjenværende beverne langs Rhône ble fredet i 1909, og i 1929 ble det opprettet et reservat for å beskytte bestanden bedre. Fra 1959 av er det satt ut bevere flere steder over hele landet, og bestanden er i dag på ca 5000 dyr. Benelux. I Nederland ble det 1988–95 satt ut bevere fra Elben. Tyskland. På begynnelsen av 1900-tallet var det ca 200 bevere igjen ved Elben. Etter jaktforbud i 1910 økte bestanden, og i 30-årene ble det også satt ut bevere andre steder i landet. Andre verdenskrig reduserte bestanden dramatisk, men etter krigen har den tatt seg opp igjen. Fra 1966 er det satt ut bevere en rekke steder, og den tyske bestanden er i dag på 13 000–15 000 individer. Dette inkluderer også Rhône-dyr, som er naturlig innvandret fra Frankrike. Russland, Hviterussland og Ukraina. I 1917 var det i det daværende russiske keiserdømmet ca 800–900 bevere, fordelt på fire ulike steder (to i den europeiske delen, to i den asiatiske). I 1922 ble den totalfredet. Med utgangspunkt i denne bestanden ble det i Sovjettiden satt ut bevere en rekke ulike steder. Stedsnavn. Norske stedsnavn med "Bjor-" eller "Bjør-" som førsteledd er som regel knyttet til forekomst av bever. Veier i Aust-Agder. I Aust-Agder var det pr. 1. januar 2007 til sammen 2 935 km offentlige veier, noe som utgjorde 3,16 % av landets samlede veilengde på 92 946 km. Av dette var 929 km riksveier/europaveier, 990 km fylkesveier og 1 016 km kommunale veier. Fylkets viktigste veier. Aust-Agders eneste europavei, europavei 18, går fra Gjerstad kommune i nordøst via Arendal til Lillesand kommune i sørvest. Denne er en av fylkes riksveier. går gjennom Setesdal fra Evje og Hornnes til Hovden. går gjennom Birkenes og Åmli. Av andre viktige riksveier i Aust-Agder kan fylkesvei 42 fra Arendal via Froland og Evje mot Audnedal nevnes. Øyforbindelser og elvekryssinger. Aust-Agders viktigste øyforbindelse er Tromøybrua i Arendal kommune. I Setesdal er det flere kortere bruer; lengst av disse er Fennefoss bru på riksvei 9 i Evje og Hornnes. Fjelloverganger. Fylkets viktigste fjellovergang er riksvei 9 mellom Hovden og Tallaksbru i Vinje. Andre fjelloverganger er riksvei 45 Rotemo – Dalen og fylkesvei 337 Brokke – Suleskar. Estisk holstein. Estisk holstein (Eesti holstein) er en kurase fra Estland. Rasen er en blanding av lokale esiske raser, nederlandsk frieser og øst-frieser. Avlsarbeidet ble startet i 1850 og stambok ble opprettet i 1885. I nyere tid har avlsmateriale blitt importert fra Nederland, Tyskland og Canada. Det finnes i cirka 175 000 dyr av rasen. Estisk holstein er en stor rase, med gjennomsnittsvekt på 600 kg for voksne kyr. Gjennomsnittlig årsavdrått er på 5800 kg melk, noe mindre enn for den norske NRF-kua, med 4,22 % fett og 3,22 % protein. Som for andre holstein er rasen svart med hvite markeringer. Elin Slaatmo. Elin Slaatmo (født 2. april 1992) er en norsk svømmer. Faren er norsk, mens moren er svensk. Hun konkurrerer for Hamar IL og svømmer på 400 m, 800 m og 1500 m fri. Slaatmo begynte å konkurrere alt som syvåring i Belgia og hadde svømt i flere større mesterskap innen familien flyttet til Hamar. Fjorten år gammel tok hun sitt første gull i senior på 1500 m fri. Slaatmo har bodd i Hamar siden 2002 etter å ha bodd to år i Stockholm, fem år i Oslo samt tre år i Belgia. Norgesrekord. Slaatmo har norgesrekorden på 1500 m fri. Den lyder på 16.29,82 og ble satt på Lambertseter 18. oktober 2008. Hun har også juniorrekorden på 1500 m fri langbane. Den lyder på 17.02,73 og ble satt i Ballerup 28. februar 2009. Politisk geografi. Politisk geografi er den delen av samfunnsgeografien som studerer jordens politiske inndeling, særlig med fokus på stater og grenser mellom stater. Vetle Meland Risinggård. Vetle Meland Risinggård (født 14. oktober 1991) er en norsk bueskytter. Han konkurrerer for Kristiansand bueskyttere og var elev ved Kristiansand katedralskole mellom 2007 og 2010. Han studerer nå til sivilingeniør i nanoteknologi ved NTNU. Beste prestasjoner. Vetle Risinggård har totalt to individuelle NM-gull og syv NM-gull for lag. Han har også bidratt til en verdensrekord for lag (2007) og har til sammen åtte norgesrekorder individuelt og for lag. Atelektase. Atelektase er lungevev som er lufttomt og har falt sammen (PPS). Det kan forekommer fordi slim eller fostervann blir inhalert ved fødselen, og kan også forekomme ved lungekreft. Symptomer på at man har atelektase er at man hoster mye, og har tung pust. Det er sjeldent at personer med atelektase må legges inn på sykehus fordi de fleste atelektaser forsvinner av seg selv etter en stund. Men hjelp av en fysioterapeut ka noen ganger være nødvendig. De fleste blir friske etter mindre enn 3 måneder. Anja-Evelin Jordalen. Anja-Evelin Jordalen (født 7. desember 1987) er en norsk vektløfter. Hun konkurrerer for Atlet Klub Bjørgvin. Per 29. august 2008 har Jordalen løftet 91 kilogram i rykk samt 113 kilogram i støt. Hun er oppvokst i Bergen. Rekorder. I årene 2002–2007 satte Jordalen 141 norske rekordeer: 44 i ungdom, 79 i junior samt 18 i senior. Fredrik Backer. Fredrik Backer (født 20. desember 1987) er en norsk fekter. Han konkurrerer for Njård. Under sommer-OL 2008 i Beijing var han sparringpartner for Sturla Torkildsen. Backer er bosatt i Oslo. Den atlantiske orkansesongen 2007. Den atlantiske orkansesongen 2007 pågikk offisielt fra 1. juni 2007 til 30. november 2007. Historisk sett dannes de aller fleste tropiske syklonene i denne perioden av året. __TOC__ Orkannavn 2007. Hvert år lages en liste over hvilke orkannavn som skal gjelde for dette året. Om mulig blir samme liste brukt igjen hvert sjette år. Listen for 2007 er derfor den samme som listen for 2001 med unntak av navnene Andre, Ingrid og Melissa som erstattet Allison, Iris og Michelle. Den subtropiske stormen Andrea. Et uværsområde sørøst for Georgia utviklet seg 9. mai til en storm av samme styke som en tropisk storm. Allerede 10. mai var den så svekket at den ikke lenger ble klassifisert som en storm. Den tropiske stormen Barry. En tropisk syklon ble dannet i Det karibiske hav utenfor Honduras den 30. mai og utviklet seg til en tropisk storm den 1. juni. Stormen dro over det nordlige Florida, men fra 2. juni ble den ikke lengre klassifisert som en tropisk storm. Uværet dro videre langs USAs østkyst og ga store mengder nedbør. Den tropiske stormen Chantel. Et uvær som ble dannet ved Bahamas den 28. juli beveget seg nordøstover utenfor den amerikanske østkysten og ble styrket til en tropisk syklon den 30. juli. Den 31. juli var syklonen så kraftig at den ble klassifisert som en tropisk storm og gitt navnet Chantal. Samme dag ble stormen svekket igjen og dro bortmot Nova Scotia der den forårsaket oversvømmelser. Orkanen Dean. Den tropiske stormen Dean ble til den 14. august av en tropisk depresjon som ble dannet sør for Kapp Verde den 13. august. Stormen beveget seg vestover og under de gunstige forholdene utviklet den seg til orkanen Dean 16. august innen den nådde Antillene. Den tropiske stormen Erin. Den tropiske stormen Erin ble dannet 15. august i Mexicogulfen. Den ble svekket til en tropisk depresjon etter å ha truffet land i Texas dagen etter. Orkanen Felix. Den tropiske stormen Felix ble dannet den 31. august ved Grenada og ble oppgradert til en orkan den 1. september. Orkanen dro i nesten rett vestlig bane nord for De nederlandske antillene. Den 3. september ble Felix oppgradert til en kategori 5-orkan. Senere samme dag ble den nedgradert til en kategori 4-orkan for så å oppgraderes igjen til kategori 5 den 4. september. Om morgenen 4. september dro orkanen inn med full styrke over den nordlige Moskitkysten i Nicaragua og ble senere svekket da den dro vestover i de mellomamerikanske fjellene. Den tropiske stormen Gabrielle. Den subtropiske stormen Gabrielle ble dannet av et ekstratropisk lavtrykk den 7. september sørøst for North Carolinas kyst. Gabrille ble den 8. september oppgradert til en tropisk storm. Svømming under Sommer-OL 2008 – 4 x 200 meter fri stafett herrer. Øvelsen 4 x 200 meter fri stafett herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted mellom 12. til 13. august i Beijing nasjonale vannsportsenter. Oversikt. Alle tider er China Standard Time (UTC+8) Lisa Sheriff. Lisa Sheriff (født 25. juni 1986 i Bærum) er en norsk padler. Etternavnet er fra England. Såvel faren som moren har vært landslagspadlere for henholdsvis England og Norge. Sheriff er oppvokst i Bærum. Geir Lien. Geir Lien (født 28. april 1967) er en norsk terrengsyklist og tidligere landslagssyklist. Han konkurrerer for Team Specialized/Nes SK og arbeider som serviceansvarlig hos Stians Sport. Lien er bosatt på Skarnes i Hedmark. Sham 69. Sham 69 er et punk rock-band, stiftet i England i 1975. Navnet tok de fra graffiti som var malt på en vegg i deres nabolag. Sham 69 har vært en viktig inspirasjon for senere Oi!-band. Tahuichi Fotballskole. Tahuichi Fotballskole (Spansk: Academia de Futbol – Tahuicghi Aguilera) er en boliviansk fotballskole i Santa Cruz som ble etablert i 1978 av Rolando Aguilera. Tre tusen spillere mellom fire og nitten år blir trent på skolen hvert år. Den består av seksten lag fra Under 10 til Under 20. For utenlandske spllere er det fotballskole to ganger fire uker i juni–august. Tahuichi Fotballskole har 169 lag i internasjonale turneringer i Europa, USA, Asia samt Latin-Amerika. Den har seiret i 98 turneringer og kommet som numer to i tretten. Tahuichi Fotballskole har tilbud om skole, lege, tannlege samt mat til spillerne. Slagord: «Ja til Sport. Nei til Narkotika!» samt «The Tahuichi Way.» Daglig leder er Tanya Aguilera. Peter Eremitten. Peter Eremitten var en fransk munk som ledet Folkekorstoget i 1096 (egentlig var det et korstog bestående av mange adelsmenn av lavere rang). Han ble regnet som hellig og hadde mange beundrere. Noen mener at det var han som satte i gang korstogene, ved å inspirere pave Urban II. Peter forlot tidlig klosteret sitt i Nord-Frankrike, for å forkynne om bot og omvendelse blant folk. Han samlet inn penger til fattige, blant annet til medgift for prostituerte som ville begynne et anstendig liv. Han red på et esel (som folk tok hår fra for å lage lykkeamuletter) og hadde enkle klær. Peter påstod han hadde fått syner ved den hellige grav i Jerusalem, og etter konsilet i Clermont reiste han rundt i Frankrike og Flandern med et brev fra Himmelen, som hevdet at de kristne kunne befri Jesu grav, bare de anstrengte seg. Han oppfordret vesteuropéere til å bli med på korstoget. Selv ledet han den første gruppen korsfarere mot Jerusalem, gjennom Balkan og Bysants. En av de tidligste kildene, Albert av Aachen, forteller at Peter kom fra Jerusalem og gjorde slikt inntrykk på pave Urban at det inspirerte denne til sin preken i Clermont. I så fall spilte Peter en avgjørende rolle i denne delen av Europas historie. Da korsfarergruppen til Walther Pengeløs rakk frem til Ungarn, måtte de hindres i å utplyndre lokalbefolkningen. Dette skyldtes ren nød, men Peters gruppe oppførte seg ikke bedre, og da byen Zemun ble angrepet og plyndret, ble en ungarsk hær satt inn mot korsfarerne og jaget dem. Mot slutten av august 1096 møttes Walthers og Peters grupper i Konstantinopel. Disiplinen var ikke blitt bedre, og keiser Alexios I Komnenos ville ha dem raskest mulig videre. En av de viktigste kildene til opplysninger om Peters liv er for øvrig keiserens datter, Anna Komnena, som var født i desember 1083 og ennå ikke fylt tretten år da korsfarerne passerte gjennom hjembyen hennes. Alt i oktober 1096 var korsfarerne seilt over til den asiatiske delen av keiserriket, og dro mot Nikea, men 21.oktober ble de angrepet av seldsjukk-tyrkeren Kiliq Arslans kamptrente styrker. De døde lå i hauger, blant dem Walther Pengeløs, mens Peter Eremitten overlevde; han døde først 8.juli 1115 i sitt hjemland. I ettertid beklaget han seg høylytt over at det var de falnes manglende tro som var årsak til at Gud ikke lot dem nå frem til Jesu grav. Veier i Vest-Agder. I Vest-Agder var det pr. 1. januar 2007 til sammen 3 945 km offentlige veier, noe som utgjorde 4,24 % av landets samlede veilengde på 92 946 km. Av dette var 979 km riksveier/europaveier, 1 303 km fylkesveier og 1 663 km kommunale veier. Fylkets viktigste veier. Vest-Agder har to europaveier: E18 og E39. går fra fylkesgrensen mot Aust-Agder (Lillesand) til Kristiansand. går fra Kristiansand til Sira i Flekkefjord. Disse er også riksveier, men ikke de eneste. går fra Kristiansand via Vennesla mot Setesdal. går fra Kristiansand mot Birkenes. Andre viktige veier i Vest-Agder er fylkesvei 42 fra Audnedal via Sirdal mot Egersund, og fylkesvei 43 fra Skeie i Hægebostad via Lyngdal og Farsund til Lista. Undersjøiske tunneler i Vest-Agder. Vest-Agder har én undersjøisk tunnel. Flekkerøytunnelen på riksvei 457 binder Flekkerøya sammen med fastlandet. Forbindelser over sund, fjorder og elver. Fylkets eneste større øyforbindelse går via Flekkerøytunnelen. Nye og Gamle Varoddbrua leder europavei 18 over Topdalsfjorden i Kristiansand. Denne veien føres også over elva Otra med Oddernesbrua. Lenger vest fører Fedafjorden bru europavei 39 over Fedafjorden i Kvinesdal kommune. I Farsund er Nordsundbrua på riksvei 43 en viktig forbindelse over Nordsundet. Fjelloverganger. Vest-Agder har én høyfjellsvei av betydning: Den vinterstengte fylkesvei 987 mellom Suleskar og Brokke. Den socialdemokratiske Forening. Den Socialdemokratiske Forening er en sosialdemokratisk organisasjon som ble stiftet av Christian Holtermann Knudsen i daværende Christiania 1. mars 1885 i Akers Konsertsalong (Centralteatret) i Akersgata. Foreningen regner som forløperen til Arbeiderpartiet, og det er mulig å se på 1. mars 1885 som den «egentlige» stiftelsesdatoen for arbeiderbevegelsens parti i Norge, snarere enn grunnleggingen i Arendal 22. august 1887. Grunnleggeren Christian Holtermann Knudsen inviterte til dannelsen av «en socialdemokratisk forening for Norge». Av de ni punktene på programmet stod allmen stemmerett og normalarbeidsdag øverst. Vel 100 personer deltok på møtet. Foreningens lover og styre ble valgt 20. mars. Første leder ble Christian Holtermann Knudsen, som samtidig var redaktør av den nyetablerte arbeideravisa Vort Arbeide. Møtet vedtok samtidig at foreningens viktigste arbeid nettopp var å få utgitt denne avisa, som Knudsen hadde etablert året før. Knudsen gav avisa til foreningen 1. april. Foreningens prinsipp-program var hentet fra Danmark, som igjen hadde hentet det fra det tyske Gothaprogrammet. Et av foreningens andre ledende medlemmer var Knudsens nære venn Carl Jeppesen, som overtok som foreningens leder etter Knudsen i 1886. Alt 17. mai 1886 stilte 700 mennesker seg bak foreningens fane «Frihet! Likhed! Broderskab» og dobbelt så mange hørte Knudsens tale for dagen. 21. og 22. august 1887 var foreningen en av stiftense av det nye partiet Det norske Arbeiderparti i godtemplarlokalet ved Ormtjern utenfor Arendal. Sju av de 29 representantene kom fra foreningen, deriblant Christian Holtermann Knudsen og Carl Jeppesen, begge skulle få fremtredende posisjoner i partiet og ble partiledere. Den Socialdemokratiske Forening eksisterer fremdeles som en forumsforening i Oslo Arbeiderparti. Leder siden 2011 er tidligere leder av AUF i Oslo og politisk rådgiver i AUF, Helén Ingrid Andreassen Quincy Douglas. Quincy Jonas Edward Samuel Douglas (født 7. september 1975 i Oxford oppvokst i Bergen) er en norsk tidligere sprinter. Han representerte idrettslaget Gular i Bergen, og har de senere år vært medlem av IK Tjalve i Oslo. Han er nå sprinttrener for Nesodden IF på Nesodden og for IL Tyrving. Han har også fungert som ekspertkommentator for Eurosport, og arbeider til daglig i Oslo Kretsfengsel. Douglas er yngre bror av mellomdistanseløperen Atle Douglas. Elektroniske sikkerhetssystemer. Elektroniske sikkerhetssystemer omfattes av adgangskontroll, innbruddsalarm, TV-overvåking og brannvarsling. Ofte er de fire nevnte elementene integrert via en felles programvare til et helhetlig sikkerhetssystem bygd opp som en server- og klientapplikasjon med én felles database. Sikkerheten i systemets programvare ivaretas ved at leverandører av operativsystemer tester og sertifiserer programvaren til sikkerhetssystemet og databasesystemet. Nettverksmessig sikres informasjonsflyten i applikasjonen på samme måte som andre IKT systemer ved hjelp av pålogging med brukernavn og passord, tildelingskriterier, sertifikater, kryptering og brannmurer. Periferiutstyret er den delen av sikkerhetssystemet som installeres ute i anlegget. Dvs. kortlesere ved dører, innbruddsalarmdetektorer i korridorer og rom, kamera innvendig i bygget og/eller ute på fasaden, branndetektorer i alle rom, etc. I dag er det ikke uvanlig å ha slike systemer i private boliger, selv om majoriteten av anleggene installeres i næringsbygg og offentlige bygg. Per Brahe d.y.. Per Brahe d y (født 18. februar 1602 på Rydboholms slott, Uppland, død 12. september 1680 på Bogesunds slott i Uppland) var svensk riksdrots, generalguvernør over Finland og greve till Visingsö. Han var sønn av Abraham Pedersson Brahe og sønnesønn av Per Brahe d.e.. Han giftet seg i 1628 med "Kristina Katarina Stenbock" (1609—1650), som han fikk datteren "Elsa Beata Persdotter Brahe" (1629—1653) med. Han giftet seg på nytt i 1653 med "Beata Johansdotter De la Gardie" (1612—1680). Byen Kristinestad i Østerbotten og Kristina i Södra Savolax er begge etter alt å dømme oppkalt etter Brahes første kone, selv om den formelle begrunnelsen i begge tilfeller var knyttet til dronning Christina av Sverige. Per Brahe arvet o 1633 grevskapet Visingsborg etter farbroren Magnus Brahe. Etter Per Brahes død vedtok Karl XI en reduksjon i antall kongelige forleninger, noe som innebar at Visingborg ble inndratt til kronen. Karriere. Han ble i 1630 utnevnt av konge Gustav II Adolf til riksråd, i 1637 ble han generalguvernör over Finland, og i 1641 ble han utnevnt til riksdrots, det vil si rikets fremste embetsmann. I 1650 ble han forlenet med friherreskapet Kajana i Finland, etter at han tidligere hadde hatt det såkalte Brahelinna len i Savolax. Som guvernør over Finland bidro han til grunnleggelsen av byene Tavastehus og Nyslott (1639), Brahestad, Kristinestad, Kristina og Villmanstrand (1640), Kajana (1651) og Brahea i nordre Karelen og Veckelax Nystad (1653). Han medvirket til at byen Helsingfors ble flyttet nærmere havet. I 1640 medvirket han til etableringen av "Kungliga akademien i Åbo". Dette akademiet ble etter bybrannen i 1828 flyttet til Helsingfors, og videreføres i dag som Helsingfors universitet. I grevskapet sitt, Visingsborg lot Brahe utvide Visingsborgs slott, han oppførte Brahehus og bygget om Västanå slott. De tre slottene lå i forhold til hverandre som i et triangel. Midt i triangelet anla han i 1652 byen Brahe-Grenna. På Visingsborg undeholdt greven en liten hærstyrke på ca 200 mann. I Röttle sør for Gränna lot han anlegge en rekke mindre bruk som blant annet fremstilte våpen til hans lille armé. Her lå det også en papirfabrikk. Brahe opprettet et trykkeri på Visingö, og på Visingborgs slott fantes det et imponerende bibliotek. Allerede i 1636 hadde han også etablert en skole på øya. På en klippe ved sjøen Noen i Jönköpings län lot han bygge lystslottet Brahehälla. Brahe i ettertid. Uttrykket "I grevens tid" henspiller på Per Brahe d ys innsats Gatene "Brahegatan" og "Grevgatan" i Stockholm er oppkalt etter ham. "Brahegatan" og kjøpesenteret "Brahe center" i Åbo er også oppkalt etter Per Brahe d y. Anna Birjukova. Anna Birjukova (russisk: Анна Бирюкова; født 27. september 1967) er en tidligere russisk friidrettsutøver. Birjukova tilhørte pionerene innenfor det kvinnelige tresteget og vant VM-gull 1993 i Stuttgart da hoppet hun den nye verdensrekorden på 15,09. Året deretter vant hun også EM-gull. Under VM 1995 i Göteborg ble Birjukova bare nr. tre og fikk se sin verdensrekord slått av Inesa Kravets. Paraskevi Tsiamita. Paraskevi Tsiamita (gresk: Παρασκευή Τσιαμίτα, født 10. mars 1972 i Volos) er en tidligere gresk friidrettsutøver. Tsiamitas beste resultater har kommet i tresteg og under sesongen 1998 forbedret hun sin egen personlige rekord med én meter til 14,23 og hun endte på en niendeplass i EM 1998. Under VM 1999 lykkes Tsiamita å hoppe en ny personlig rekord på 15,07 hvilket gav henne seieren. I 2004 valgte Tsiamita å avslutte sin karriere etter mange års skadeavbrekk. María Colón. María Caridad Colón Rueñes-Salazar (født 25. mars 1958 i Baracoa) er en tidligere spydkaster fra Cuba som vant gullmedaljen under Sommer-OL 1980. Banfora. Banforas beliggenhet i Burkina Faso. Banfora er en by i Burkina Faso. Byen ligger sørvest i landet og er hovedstaden i provinsen Comoé. Banfora hadde omtrent 65 000 innbyggere i 2006 og er dermed den fjerde største byen i Burkina Faso. De største folkegruppene i byen er Bobo og Caraboro. En av de viktigste næringsveiene i byen er sukkerrørindustri. Byen har også flere viktige turistattraksjoner som for eksempel Karfiguela-fossefallene og Sindou-fjellene. Gudrun Høiseth. Gudrun Høiseth (født 1976) er en norsk lege. Hun er assistentlege ved Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Folkehelseinstituttet. Høiseth har skrevet et titalls tidsskiftsartikler og har flere ganger opptrådt i media som ekspert på rusmidler. I 2006 fikk Høiseth en pris for beste muntlige presentasjon av en ung forsker på en konferanse i rettstoksikologi i Slovenia. Høiseths foredrag handlet om en markør som kan påvise at en person drakk alkohol før han eller hun døde. Dette er interessant fordi det også dannes alkohol i lik etter døden. Svømming under Sommer-OL 2008 – 800 meter fri damer. Svømme-øvelsen 800 meter fri damer ved Sommer-OL 2008 fant sted mellom 14. og 16. august, i Beijing nasjonale vannsportsenter. Fem heat ble avholdt med ett maksimum antall svømmere (åtte). Plasseringene i heatene som den enkelte svømmere har formelt ingen betydning, i det utøverne med de åtte beste tidene fra alle heatene kvalifiserte seg til finalen. Kvalifikasjonskravet var 8 minutter 36 sekunder (A-krav) og 8 minutter 54 sekunder (B-krav). De olympiske komiteene med to eller flere svømmere som tilfredsstiller A-kravet kan melde på to slike svømmere ellers kan de melde på en enkelt svømmer som har klart B-kravet. Øvelsen 800 meter damer var uvanlig ved det olympiske svømmeprogrammet for 2008 siden det ikke var noen tilsvarende øvelse for herrer. I stedet var herrenes lengste fri distansen 1500 meter og menn svømte ikke 800 meter. For alle andre øvelser i 2008, er herrenes og kvinnenes program identisk. Under konkurransen satte, Rebecca Adlington olympisk rekord i innledende heat. Altså før finalen var, Brooke Bennetts olympiske rekord fra 2000 ikke lenger OL-rekord. I finalen ble den eldste verdensrekorden i svømming slått av Rebecca Adlington. Norge var ikke representert. Danske Lotte Friis satte ny nordisk rekord i det innledende heatet og slo rekorden som Irene Dalby hadde hatt omtrent like lenge som Janet Evans hadde hatt verdensrekorden som også ble forbedret. Lotte Friis tok bronsjemedalje i finalen. Rekorder. Følgende nye verdens- og olympiske rekorder ble satt under konkurransen. Etiopias historie. Topografisk og politisk kart over dagens Etiopia. Etiopias historie strekker seg fra de eldste tider, fra menneskehetens opprinnelse, for millioner av år tilbake, men fragmentarisk går historisk tid tilbake i 3000 år. Fra 100-tallet e.Kr.kom Etiopia for alvor inn i historien. Egypterne hadde fulgt Nilen til Etiopia på jakt etter rikdommer som gull og slaver. Etiopia ble tidligere kalt for "Abessinia", men det eldste historiske navnet var fortsatt Etiopia eller "Æthiopia", fra gresk "aith-", «mørkt» eller «brent», og "-ops", «ansikt». Etiopierne ble omtalt av Herodot, Klaudios Ptolemaios, og Plinius den eldre, og landet ble omtalt som et hjem for en gammel sivilisasjon og hvor gudene skaffet seg visdom. Denne mytologiske beskrivelsen omfattet dog mer enn kun Etiopia, men beskrev alt land sør for Egypt; hovedsakelig Nubia og de nubiske rikene som lå sør for hva som i dag er nordlige Sudan. Oldtidens grekere og romere hadde diplomatiske forbindelser med Etiopia. Arabiske handelsmenn seilte over Rødehavet til kysten av Etiopia, og grunnla handelsstasjoner her rundt 1000 f.Kr. Abessinias gamle sagn redegjør for livlige forbindelser med semittere i de eldste tider. Det gamle dynastiet i Sjoa ble ansett å nedstamme fra Menelik, en påstått sønn av kong Salomo og Makeda, dronningen av Saba. Hva som synes sikkert er at sabeerne i Jemen utvandret til Abessinia og sabeisk ble landets skriftspråk til etiopisk ble innført med kristendommen som kom en gang etter 330 e.Kr. av misjonærene Frumentius og Aedesius og spredte seg snart over hele landet. Etiopia er det eneste landet i Afrika, foruten Liberia, som aldri har vært under kolonistyre. Fra 1936 til 1941 var landet okkupert av Italia, men etiopierne greide sammen med britiske tropper å beseire Italia. Landet var et keiserdømme fram til 1974 da den siste keiseren, Haile Selassie, ble styrtet. Landet ble deretter styrt som et kommunistisk diktatur. Eritrea i nord rev seg løs og ble selvstendig fra Etiopia i 1993 etter 30 år med geriljakrig. Forhistorie. Mennesker og tidlige mennesker (hominider) har bodd i dagens Etiopia i svært lang tid, i flere millioner av år. Dette er kjent ved at de eldste fossiler fra mennesker er avdekket i akkurat Etiopia. Man har funnet tidlige mennesker på flere ulike steder i Etiopia. Det mest kjente er skjelettet er Lucy som ble funnet i Awashdalen i den nordøstlige regionen Afar i 1974. Det er betraktet som verdens nest eldste, men det mest komplette og best bevarte, en voksen fossil av en "Australopithecus". Lucys taksonomiske navn, "Australopithecus afarensis", betyr «sørlige ape fra Afar», og referer til den etiopiske regionen hvor funnet ble gjort. Det er beregnet at Lucy levde for rundt 3,2 millioner år siden. Det har også blitt avdekket flere andre fossiler i landet, inkludert en annen tidlig hominid, "Ardipithicus ramidus" ("Ardi"). Øst-Afrika, og særlig spesielt den generelle området Etiopia, er betraktet som stedet hvor en tidlig utgave av det moderne mennesket oppsto, "arkaiske Homo sapiens", i tidlig mellompaleolittisk tid. "Homo sapiens idaltu", funnet ved det arkeologiske stedet som kalles for Mellom-Awash i Etiopia, og levde for rundt 160 000 år siden. I det før nevnte området Afar har man også funnet levninger fra mennesker som man mener er fra rundt 7000 f.Kr. Levningene viser at det ble drevet en form for primitiv jordbruk på denne tiden. Bronsealderens kontakt med Egypt. Statuefragment av dronning Hatshepsut. Det var under hennes styre at den mest kjente egyptiske ekspedisjonen dro til Etiopia. De tidligste nedtegnelser om Etiopia ble gjort i oldtidens Egypt i løpet av det gamle rike. Egyptiske handelsmenn refererte fra rundt 3000 f.Kr. til land sør for Nubia eller Kusj som Punt og Yam. Oldtidens egyptere var i besittelse av myrra, funnet i Punt, så tidlig som første eller andre dynasti, noe Richard Pankhurst tolket som indikasjoner på at handel mellom de to landene eksisterte allerede fra begynnelsen av oldtidens Egypts eksistens. Den amerikanske arkeologen James Henry Breasted hevdet at denne tidlige handelen kunne ha skjedd over land langs Nilen og dens bielver, det vil si Den blå Nil og Atbara. Den greske historikeren og geografen Agatharchides hadde dokumentert sjøfart hos de tidlige egyptere: «I løpet av den velstående perioden til det gamle rike, mellom 30. og 25. århundre f.Kr. ble elverutene holdt i orden, og egyptiske skip seilte langs Rødehavet så langt som myrra-landet.» Den første kjente reise med skip til Punt skjedde på 2600-tallet f.Kr. under styret til farao Sahura. Den mest berømte ekspedisjonen til Punt skjedde imidlertid under styret til dronning Hatshepsut, antagelig en gang rundt 1495 f.Kr. da ekspedisjonen ble nedtegnet i detaljerte relieffer på tempelet i Deir el-Bahri ved Theben. Inskripsjonene avbildet en handelsgruppe som førte tilbake myrratrær, sekker med myrra, elefanttenner, røkelse, gull, ulike fragmenterte trevarer, og eksotiske dyr. Detaljert informasjon om disse to nasjonene er sparsommelig, og det er mange teorier om deres steder og det etniske forholdet mellom folkene. Egypterne kalte tidvis landet Punt for Ta-Netjeru, i betydningen «Landet til gudene», og betraktet det som disses opprinnelse. "Encyclopedia Britannica" av 1911 hevdet at forbindelsen mellom Egypt og Etiopia i det minste så tidlig som 22. dynasti var meget nært, og ved begynnelsen av styret til Pije, farao ved 25. dynasti, var de to landene tidvis styrt av samme hersker. Hovedstaden til disse to dynastiene lå imidlertid nord for det moderne Sudan, i Napata. Denne byen, som ligger i dagens Sudan, var hovedstaden i oldtidens etiopiske rike, ble erobret av farao Amenhotep II. Under det 21. dynasti grunnla flyktende prester av guden Amon, ætlinger av ypperstepresten Herhor, en selvstendig prestestat i Napata. Under det 23. dynasti begynte riket å utvide sitt område nordover og med 25. dynasti overtok det Egypts trone. Det etiopiske riket ble nå oppkalt etter sin nye hovedstad Meroë, og beholdt sin uavhengighet da Egypt kom inn under persisk overherredømme, dog krevde Dareios I av Persia både tributt og soldater fra Etiopia. Prestene i Napata var fortsatt de mektigste i staten, men til sist lyktes kongene i Meroë å frigjøre seg fra dem. Kulturforbindelsen mellom Egypt og Etiopia ble da minsket, og utviklingen forfalt. Bevis på kontakter med Naqada, et sted ved Nilen i sørlige Egypt, omfattet obsidian (naturlig glass) fra både Etiopia og den egeiske kulturen. Antikken. Pyramider i Gebel Barkal i den sørlige gruppen. I oldtiden ble begrepet Etiopia (gresk Αιθιοπία) i antikken benyttet hovedsakelig om øvre Nildalen sør for Egypt, det området som i dag er kjent som oldtidens kongedømmet Kusj, i dag en del av Nubia, og som på 300-tallet e.Kr. ble angrepet av Aksum som ligger nord i dagens Etiopia på høylandet ikke langt fra Rødehavet. Referanser til kongedømmet Aksum som «Etiopia» går så langt tilbake i tid som første halvdel av 300-tallet e.Kr. ettersom inskripsjoner av Ezana Habashat (kilden for «Abyssinia») i ge'ez, et sørarabisk alfabet, og ble oversatt til gresk som «Æthiopia». På 700- og 600-tallet f.Kr. eksisterte det et kongedømme kalt Da'amot i Eritrea og nordlige Etiopia. Kunnskapen om dette riket er sparsommelig da det er avdekket få inskripsjoner og få arkeologiske undersøkelser er blitt gjort. Det er derfor uklart om Da'amot gikk under med framveksten av Aksum, eller utviklet seg til Aksum, eller var en av småstatene som forent med Aksum. Kongedømmet Aksum oppsto på 100-tallet f.Kr. på ruinene av Meroë i hva som i dag er nordlige Etiopia og Eritrea. Hovedstaden Aksum er i dag en liten by rundt 30 km fra grensen til Eritrea. På 300-tallet e.Kr. synes det som om det hadde nådd sitt høydepunkt da dets områder strakte seg fra sørlige Etiopia og til nordlige Sudan, og omfattet hva som tilhørte Nubia, hele Eritrea og nordlige Etiopia samt sørvestlige Arabia fra sørvestlige Saudi-Arabia til vestlige delen av Jemen. Riket hadde gode forbindelser med Arabia og India, foruten også med romerne og ble av gresk kultur. Kongene i Aksum lot prege gullmynter med greske inskripsjoner. En etiopisk dronning som den greske historikeren Strabo kalte for Kandake forsøkte på keiser Augustus' tid, 23 f.Kr., å erobre Egypt fra romerne, men ble beseiret og den romerske hærføreren Petronius ødela deretter 22 f.Kr. den gamle byen Napata i Sudan. Under romersk overherredømme fram til Diokletians tid styrte Etiopia over så vel Napata som Aksum, men sistnevnte var mest velstående. Det sagnomsust oldtidsriket Saba er nevnt i "Det gamle testamente" og selv om noen forskere mener at det kan ha vært lokalisert i Etiopia, er det som oftest plassert i Yemen. I henhold til etiopiske legender, best representert i "Kebra Negest", ble dronningen av Saba lurt av kong Salomo av oldtidens Israel til å gå til sengs med ham, noe som resulterte i et barn kalt Ebn Melek som senere ble keiser Menelik I av Etiopia. I henhold til legenden reiste Menelik tilbake til Israel som voksen for å møte sin far. Salomo sendte med ham sønnen til ypperstepresten Zadok for å frakte med et etterligning av Paktens ark, beskrevet i den hebraiske Bibelen som et stort gullskrin. På reisen tilbake til Etiopia i følge med en del israelittiske prester oppdaget han at Zadoks sønn hadde stjålet den ekte arken. Det har blitt hevdet at den ekte arken er fortsatt oppbevart ved kirken dedikert jomfru Maria i Aksum. Tradisjonen som hevder at den bibelske dronning av Saba var en hersker av Etiopia som besøkte Jerusalem blir støttet av den jødiske historikeren Josefus på 100-tallet e.Kr. Han identifiserte Salomos besøkende som en dronning av Egypt og Etiopia. Etiopia er nevnt flere ganger i "Bibelen". Et eksempel på dette er fortellingen om den etiopiske evnukken i "Apostlenes gjerninger" 8:27-28: "«Filip gjorde seg i stand og dro av sted. Han fikk se en etiopisk hoffmann, en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos Kandake, dronningen i Etiopia. Han hadde vært i Jerusalem for å tilbe. Nå var han på vei hjem og satt i vognen sin og leste fra profeten Jesaja.»" Teksten fortsetter med å fortelle hvordan Filip hjalp etiopieren å forstå et avsnitt av Jesaja som han leste. Etter at etiopieren hadde fått forklaringen og forstått at Jesus var «Guds Sønn» lot han Filip døpe seg. Dronning Gersamot Hendeke VII, et navn som har en viss likhet med «Kandake», var dronning av Etiopia fra år 42 til 52. Den etiopiske ortodokse kirke ble grunnlagt av munker fra Syria. Frumentius kom fra Tyr i Libanon og sammen med Aedesius misjonerte de for kristendommen i Etiopia en gang etter 330 e.Kr. Frumentius ble vigd til biskop i Etiopia i 341 av patriarken i Alexandria, Athanasius. Frumentius' organisering av den kristne kirken ble videreført av egyptiske munker, monofysitter, i løpet av 400- og 500-tallet. En gang rundt 500 gikk kongene i Aksum over til kristendommen. Det er to innskrifter i Aksum som ble forfattet med etiopisk skrift på språket ge'ez. Begge verkene synes å tilhøre samme konge, men den ene er innhugget før han lot seg kristne, og den andre fra etter at han var blitt kristen. I løpet av middelalderen angrep muslimer fra riket Adal sørøst for Aksum og gjorde store ødeleggelser. Til sist, i 1535 ble Aksum helt ødelagt av sultanen i Adal. En del av de gamle kirkene har i nyere tid blitt restaurert. Kongedømmet Aksum. Det første verifiserte kongedømme som ettertiden har kunnskap om og som steg til makt i Etiopia var Aksum på 100-tallet f.Kr. Det var et av mange kongedømmer etter Da'amot, og maktet å forene stammene på høylandsplatået i nordlige Etiopia. Deretter ekspanderte det sørover. Den persiske religionslederen Mani listet Aksum sammen med Romerriket, Persia og Kina som det ene av fire store statsmakter på hans tid. Opprinnelsen til Aksum er uklar, men forskere har foreslått flere teorier. Selv hvem som kan bli betraktet som den første kongen er omdiskutert. Forskeren C. Conti Rossini har foreslått Zoskales fra rundt år 100 e.Kr. som ble nevnt i det greske verket "Periplus Maris Erythraei" («Rundreise i Rødehavet») kan være identisk med en Za Haqle som er nevnt i en etiopisk kongeliste. Rossinis syn har blitt omfavnet av senere historikere som blant annet Yuri M. Kobishchanov og Sergew Hable Sellasie. G. W. B. Huntingford har argumentert for at Zoskales var kun en småkonge med en autoritet som var begrenset til havnebyen Adulis, og at Rossinis identifisering ikke kan bli bekreftet. Inskripsjoner som har blitt avdekket i sørlige Arabia har feiret militære seirer over en "GDRT", beskrevet som «nagashi av Habashat [= Abyssinia] og av Aksum». Andre daterte inskripsjoner har blitt benyttet for å avgjøre den historiske virkeperioden for GDRT (tolket som representant for et ge'ez-navn som "Gadarat", "Gedur", "Gadurat" eller "Gedara") til en gang rundt begynnelsen av 200-tallet e.Kr. Et bronsesepter eller embetsstav har blitt avdekket ved Atsbi Dera med en inskripsjon nevner «GDR av Aksum». Mynter som viser kongelige portrett begynte å bli preget under kong Endubis mot slutten av 200-tallet. Kristendommen ble som før nevnt innført til landet av Frumentius en gang rundt 330. Frumentius konverterte kong Ezana av Aksum som har etterlatt seg flere inskripsjoner som har gitt detaljer om hans styre både før og etter hans konvertering. En inskripsjon som er funnet i Aksum hevder at han erobret nasjonen til bogoene, og senere dro tilbake for å takke sin «far», krigsguden Mars, for seieren. Senere inskripsjoner har vist Ezanas voksende tilknytning til kristendommen, og Ezanas mynter vitner om dette da deres formgivning byttet ut disken og halvmånen med et kors. Ekspedisjoner gjort av Ezana inn i kongedømmet Kusj ved Meroë i Sudan kan ha påført stedets nedgang, skjønt det er også bevis for at dette kongedømmet allerede var i en periode med nedgang. Som et resultat av Ezanas ekspansjoner grenset Aksums rik mot den romerske provinsen Egypt. Graden av Ezanas kontroll over Jemen er uklar. Selv om det er få bevis som støtter Aksums kontroll over regionen på denne tiden, er hans tittel, som inkluderte Saba og Salhen, Himyar og Dhu-Raydan (steder i dagens Jemen), sammen med gullmynter fra Aksum med inskripsjonen «konge av Habshat» eller «Habashite», indikerer at Aksum kan ha hatt en del lovmessig eller faktisk brohode på dette området. Fra de sparsommelige bevisene som er tilgjengelig synes det som om den nye religionen i begynnelsen hadde liten framgang. Mot slutten av 400-tallet synes det som at et stort antall munker, kjent som «Nilhelgenene», fra Middelhavslandene etablerte seg i landet. Etter den tid har klostervesenet vært en maktfaktor i det etiopiske folket og ikke uten innflytelse på de senere historiske hendelser. Kongedømmet Aksum er nedtegnet på nytt som å kontrollere deler – om ikke faktisk hele – Jemen på 500-tallet. En gang rundt 523 kom Himyarkongen Dhu Nuwas til makten i Jemen og som konvertitt til jødedommen annonserte han at han ville drepe alle kristne. Han angrep Aksums garnison ved Zafar, og brente byens kirker. Han angrep den kristne festningen ved Najran og drepte alle kristne som ikke ville konvertere. Keiser Justinus I av Østromerriket ba sin medkristne kollega, kong Kaleb av Aksum, om hjelp til å bekjempe den aggressive kongen i Jemen. En gang rundt år 525 invaderte og beseiret kong Kaleb herskeren i Jemen. Deretter utpekte han sin kristne undersått Sumuafa' Ashawa' som sin visekonge i området. Dateringen til 525 er imidlertid forsøksvis på grunnlag av at herskeren i Jemen døde dette året, og som kan ha vært påført av Kalebs visekonge. Den østromerske historikeren Procopius har nedtegnet i "Historier 1.20" at etter rundt fem år slo Aksums kristne visekonge i Jemen, Abraha, seg opp som «konge av Saba» (Jemen). Til tross for flere forsøk på angrep over Rødehavet greide Kaleb ikke å avsette Abraha og måtte føye seg for den nye situasjonen. Dette var den siste gangen at etiopiske hærer forlot Afrika før på 1900-tallet da flere enheter deltok i Koreakrigen. Tilsist abdiserte Kaleb til fordel for sin sønn Wa'zeb og trakk seg tilbake til et kloster hvor han døde av alderdom. Abraha inngikk senere fredsavtaler med Kalebs etterfølger og anerkjente hans overherredømme. Til tross for denne tilbakegangen var kongedømmet Aksum under Ezana og Kaleb på høyden av sin makt, hadde stor handel som strakk seg så langt som til India og Sri Lanka, og var i fast kommunikasjon med Østromerriket. Detaljer om kongedømmet Aksum, om en aldri i mengder, ble enda mer sparsommelige etter dette punktet. Den siste kjente kongen som preget mynter var Armah, hvis mynter hadde referanser til den persiske erobringen av Jerusalem i år 614. En tidlig muslimsk tradisjon hevder at en «Ashama ibn Abjar» var "negus" (konge) i Aksum og tilbød i år 615 asyl til en gruppe muslimer som flyktet fra forfølgelse i løpet av Muhammeds liv. Historikeren Stuart Munro-Hay mener at Aksum hadde blitt forlatt som hovedstad på dette tidspunktet, – skjønt Kobishchanov har uttalt at etiopiske pirater herjet i Rødehavet og lurte utenfor arabiske havner så sent som i 702. Slutten på kongedømmet Aksum er like dunkelt som dets begynnelse. I mangelen på en detaljert historie er det antatt at kongedømmet gikk under ved en eller flere faktorer som en vedvarende tørke, overbeiting, avskogen, pest, en endring i handelsruter som reduserte viktigheten av Rødehavet. Munro-Hay har sitert den muslimske historikeren Abu Ja'far al-Khwarazmi/Kharazmi, som skrev før 833, som hevdet at hovedstaden i «kongedømmet Habash» var «Jarma». Om ikke «Jarma» er et annet navn for Aksum (hypotetisk fra "Ge'ez girma", «bemerkelsesverdig, aktet»), hadde hovedstaden flyttet fra Aksum til et nytt sted som ennå ikke er oppdaget. Etiopias mørke århundrer. a> i Lalibela, en av 11 kirker som ble hogget ut av fjellet. En gang rundt 1000, antagelig ca 960 herjet en ikke-kristen prinsesse ved navn Yodit (tigrinja for navnet Judit, også kalt «Gudit», et ordspill i betydning «ond») i området. Hun sørget for å drepe alle medlemmer av den kongelige familie og etablerte seg selv som monark. I henhold til legendene ble et barn, arvingen til Aksum, skjult for henrettelsene og tatt med til Shewa av trofaste tilhengere hvor hans autoritet ble anerkjent mens Yodit hersket i førti år over resten av kongedømmet og overførte deretter kronen til sine etterkommere. Ved et tidspunkt i løpet av det neste århundret ble den siste av Yodits etterkommere veltet av en herre fra Agawfolket ved navn Mara Takla Haymanot. Han grunnla Zagwe-dynastiet og giftet seg med en kvinnelig etterkommer av de gamle monarkene i Aksum. Høydepunktet for dette dynastiet var styret til Gebre Mesqel Lalibela. Under hans tid på 1200-tallet ble de store steinkirkene i Lalibela hogget ut. I løpet av 1000-tallet var det flere stridigheter hvor en del som synes å bekjente seg til jødedommen greide å få styringen og holdt på den fram til 1268. Det etiopiske riket. En gang rundt 1270 ble et nytt dynasti etablert på høylandet i Abessinia under Yekuno Amlak som avsatte den siste av kongene fra Zagwe-dynastiet og giftet seg med en av deres døtre. I henhold til legendene nedstammet denne kongeslekten fra mannlige etterkommere av de tidligere monarkene i Aksum, og som i dag er anerkjent som fortsettelsen av salomoske dynasti, det kongedømme som således gjeninnførte de bibelske kongehus. Under dette dynastiet var de viktigste provinsene den nordlige delen av Tigray, sentrale Amhara og sørlige Shewa. Regjeringens sete, eller heller overherredømme, hadde pleid å være i Amhara eller Shewa, og hvor herskerne, som pleide å titulere seg selv som "nəgusä nägäst", krevde skatt fra andre provinser. Tittelen "nəgusä nägäst" var i en betydelig grad basert på deres påståtte direkte nedstamming fra Salomo og dronningen av Saba. Grunnen til deres suksess hadde mer å gjøre med deres militære makt enn til renheten i deres avstamming. Portugisisk innflytelse. Mot slutten av 1400-tallet kom portugisiske misjonærer til Etiopia. I Europa hadde det oppstått en forestilling om eksistensen av et kristent kongedømme i det fjerne Østen, og hvor deres monark var kjent som «Prestekongen Johannes». Flere ekspedisjoner ble sendt på søken etter dette kongedømmet. Blant andre som var engasjert i den søkingen var Pêro da Covilhã, en utforsker og diplomat fra Portugal, som kom til Etiopia i 1490, og i den tro at han hadde kommet til det berømte kongedømmet, presenterte for "nəgusä nägäst" i landet et brev fra sin herre, kongen av Portugal, adressert til «Prestekongen Johannes». Pêro da Covilhã forble i landet, men i 1507 ble en mann ved navn Mateus av armensk opprinnelse sent av keiseren til kongen av Portugal med anmodning om hjelp mot de angripende muslimene. I 1520 gikk en portugisisk flåte med Mateus ombord inn i Rødehavet som følge av denne anmodningen. En gruppe diplomater fra flåten besøkte keiseren, Lebna Dengel, og ble i Etiopia for bortimot seks år. En av diplomatene var fader Francisco Álvares som skrev en av de tidligste og ikke minst den mest interessante redegjørelse av landet Etiopia. Den het "Verdadeira Informação das Terras do Preste João das Indias" («En sann redegjørelse av landene til Prestekongen Johannes til inderne»), utgitt i 1540. Portugals kontakt med Abessinia eller Etiopia på 1500-tallet fikk paven i Roma på tanken å vinne landet for den katolske kirken. Portugisere og jesuittordenen fikk på den andre halvdelen av 1500-tallet stadig større innflytelse av landet. I 1623 konverterte kongehuset til den katolske læren og landet ble da religiøst styrt fra Roma. Befolkningen og det koptiske presteskapet hold dog fast med den ortodokse ("rettroende") kristne religionen, noe som førte til langvarige stridigheter og overgrep som ikke sluttet før de katolske prestene ble drevet ut eller drept i 1632. Etter denne tiden kom det en viss fred og ro, men folkets og prestenes forfall tiltok, og etter midten av 1700-tallet rådet det en ubehjelpelig forvirring. Etiopia–Adal-krigen. Mellom 1523 og 1540 ble Etiopia angrepet av muslimske hærer under imam Ahmad ibn Ibrihim al-Ghazi fra lavlandet i sørøst. Imamen veltet kongedømmet og tvang keiseren til å søke tilflukt i fjellene. I denne ekstreme tiden ble Johannes Bermudez, en underordnet medlem av ekspedisjonen i 1520, og som hadde blitt i Etiopia siden, ble i henhold til hans egen (ikke alltid troverdige) vitnemål ordinert til "abuna", det vil si erkebiskop, og deretter sendt til Lisboa. Hva som var hans akkreditiver er ikke kjent. I 1529 beseiret imam Ahmad en større etiopisk hær. Seieren ble kostbar, men viste at muslimenes hær kunne i motstå en tallmessig større, men langt mer gammeldagse etiopisk hær. I 1531 førte flere seiere under imam Ahmad til at muslimene fikk overtaket i krigen. Den første var slaget ved Antukyah, hvor kanonild ved begynnelsen av slaget skapte panikk hos de etiopiske soldatene. Den andre kom 28. oktober i slaget ved Amba Sel, hvor imamens tropper beseiret og splittet den etiopiske hæren, og fikk tak i deler av de etiopiske regaliene. Disse seierne gjorde at muslimene kunne trenge inn på de etiopiske høylandene, hvor de ødela mange kirker, inkludert Atronsa Maryam, hvor levningene etter flere etiopiske keisere var. Landet ble plyndra av muslimene som herjet og ødela flere kristne monumenter. Dawit II døde i 1540 og hans etterfølger ble tatt til fange av muslimene. Keiserinnen kunne ikke gjøre noe, siden hun var beleiret i hovedstaden. Som svar på budskapet til Bermudez ble en portugisisk flåte under kommando av ledelse av Estêvão da Gama, sønn av Vasco da Gama, sendt fra India og nådde fram til Massawa i februar 1541. Her møtte han et sendebud fra keiseren som ba om hjelp mot de muslimske overgrepene, og i juli marsjerte en styrke på 400 musketére under ledelse av Cristóvão da Gama, en yngre bror av admiralen, mot innlandet og fikk hjelp av etiopiske soldater. De hadde i begynnelsen en del suksess mot fienden, men ble beseiret i slaget ved Wofla den 28. august 1542 hvor deres kommandant ble tatt til fange og henrettet. Den 21. februar 1543 ble imidlertid imam Ahmad skutt og drept i slaget ved Wayna Daga og hans soldater fullstendig utslettet. Etter dette oppsto de krangel mellom keiseren og Bermudez, som hadde kommet tilbake til Etiopia sammen med Gama, og nå krevde at keiseren offentlig bekjentgjorde hans lydighet til Roma. Keiseren nektet å gjøre dette, og til sist ble Bermudez presset til å forlate landet. Keiser Fasilides' borg i Gondar i regionen Amhara. Muslimene klarte nesten å utslette det gamle etiopiske keiserriket og tvinge landets innbyggere til islam. At Portugal kom med i krigen bidro til å hindre dette. Begge parter ble utmattet av krigen, noe som førte til folkegruppen oromoernes folkevandring nordover, til deres nåværende hjemland nord og vest for Addis Abeba. Jesuittene som hadde fulgt med Gamas ekspedisjon inn i Etiopia og satt opp deres hovedkvarter ved Fremona i nordlige Etiopia i nærheten av Adwa. Jesuittene ble enten undertrykt eller oversett, men ikke direkte utvist av de etiopiske myndighetene. På begynnelsen av 1600-tallet kom fader Pedro Páez til Fremona, en mann med store diplomatiske emner, og fikk etter hvert stor innflytelse ved keiserens hoff, og fikk også keiseren over på sin egen tro. Páez ledet reisningen av flere kirker, palasser og broer flere steder i landet og utførte mye nyttig arbeid. Hans etterfølger Alfonso Mendez var av en annen, mindre diplomatisk støpning, og klarte å fornærme både etiopiere og europeere. Da keiser Susenyos døde og hans sønn Fasilides overtok tronen i 1633 ble jesuittene formelt utvist fra riket. Zemene Mesafint. Et samtidig bilde i kirken Narga Selassie av keiserinne Mentewab, liggende foran føttene av jomfru Maria og Jesusbarnet Perioden 1755 til 1855 kalles for "Zemene Mesafint" ("zamana masāfint" på samtidig amharisk), oversatt som «Dommernes tidsalder» eller «Prinsenes tidsalder» etter Bibelens "Dommernes bok", og var preget av isolasjon og konflikter mellom krigsherrer, og hvor keiseren hadde liten virkelig makt, stort sett bare over byen Gondar, og hvor både kulturen og samfunnet i Etiopia stagnerte. Perioden var på den ene siden en religiøs konflikt mellom innflyttende muslimer og den stedegne kristne befolkningen, og mellom de nasjonalitetene som de representerte. På den andre siden var det en konflikt med føydale landherrer om makt over den sentrale regjeringen. En del historikere har sett på mordet på Iyasu I av Etiopia i 1706 som begynnelsen på den påfølgende tilbakegangen og som begynnelsen på Zemene Mesafint. Adelen fremmet egne keisere, og gjorde inngrep i etterfølgelsen av keiserdynastiet. Etter at keiser Tewoflos døde i 1711 fryktet den etiopiske adelen en syklus av hevn som hadde karakterisert styret til Tewoflos. Yostos ble valgt til ny "negusa nagast" («konge av konger»), men hans tid ble også kort, og døde i 1716. Iyasu II kom på tronen som et barn i 1730. Hans mor, keiserinne Mentewab spilte en betydelig rolle i Iyasus styre, også i styret til hennes barnebarn Iyoas I, og fikk kronet seg selv som medregent i 1730, og ble den første kvinne som ble kronet på dette viset i etiopisk historie. Hennes forsøk på å fortsette å holde på sitt grep om styringen etter at sønnen var død i 1755 førte henne i konflikt med Wubit (Welete Bersabe), sønnens enke, som mente at det var hennes tur til å presidere ved hoffet på vegne av hennes egen sønn Iyoas. Konflikten mellom de to dronningene førte til at Mentewab samlet sine slektninger og deres soldater i Gondar for å støtte henne. Wubit samlet sine egne slektninger og deres betydelige styrker fra Yejju. Da Wubits sønn Iyoas kom på tronen ved sin fars plutselig død ble adelen i Gondar forskrekket over at han heller snakket oromo enn amharisk, og favoriserte morens slektninger framfor de til hans bestemor. Som voksen fortsatte han den samme politikken; han utnevnte sin onkel til guvernør av provinsen Amhara, men det oppstyr som dette førte til fikk ham til å endre seg på råd fra sin rådgiver Wolde Leul. a> har blitt sett på som begynnelsen på det moderne Etiopia og som avslutningen på den isolerende tidsepoken Zemene Mesafint. Det er antatt at maktkampen mellom qwaranerne ledet av keiserinne Mentewab og oromoere fra Yejju ledet av keiserens mor Wubit holdt på å bryte ut i væpnet konflikt. Mikael Sehul, guvernør av provinsen Tigray, ble innkalt for å megle. Han kom og smidig manøvrerte han seg på sidelinjen mellom dronningene for å gjøre krav på tronen for selv. Han ble snart leder for den kristne, amhariske folket fra Tigray i kampen om makten. Da Iyoas i økende grad favoriserte ledere fra oromoene, som Fasil, ble forholdet til den mektige Mikael Sehul vanskeliggjort. Til slutt avsatte han keiseren den 7. mai 1769 og en uke senere fikk Mikael Sehul ham drept, skjønt detaljene er uklare. Resultatet var likevel klart: for første gang hadde keiseren mistet tronen med andre midler enn ved naturlig død, død i krig eller ved frivillig abdisering. Problemet var at Mikael Sehul underminerte keiserens makt og fra dette tidspunktet og framover lå makten mer åpent i hendene på storadelen og de militære lederne. En del historikere mener dette tidspunktet utgjør det historiske skillet som innledet Zemene Mesafint. Ved Iyoas ble en aldrende og svakelig onkel innsatt på tronen som keiser Yohannes II, men Mikael Sehul fikk også ham myrdet, og den mindreårige Tekle Haymanot II ble satt på tronen. Denne bitre konflikten bidro til fiendtlighet mot utenlandske kristne og europeere generelt som vart til inn på 1900-tallet og var en faktor i Etiopias isolasjon fram til midten av 1800-tallet da den første britiske delegasjonen ble sent i 1805 for å inngå en allianse med Etiopia og skaffe seg en havn i Rødehavet i tilfelle Frankrike erobret Egypt. Britenes suksess førte til at Etiopia åpnet seg for andre reisende, misjonærer og handelsmenn fra andre land, og en strøm av europeere fortsatte godt inn i styret til Tewodros II. Denne isoleringen ble fragmentert av svært få europeiske reisende. En av de få var den franske legen C. J. Poncet, som dro til landet i 1698 via sultanatet Sennar og Den blå Nil. Etter ham kom den skotske oppdagelsesreisende James Bruce i 1769 med det formål å finne Nilens kilde som han var overbevist om lå i Etiopia. Han forlot Massawa i september 1769 og reiste via Akusm til Gondar hvor han ble godt mottatt av keiser Tekle Haymanot II. Han reiste med kongen på krigslignende ekspedisjon rundt innsjøen Tana, reiste sørover rundt den østlige kysten, krysset Den blå Nil ved bielven Abay og dro tilbake via den vestlige kysten. Bruce reiste deretter tilbake til Egypt ved slutten av 1882 via øvre Atbara gjennom Sennar, Nilen, og Koroskoørkenen. I løpet av 1700-tallet var den fremste etiopiske herskerne Dawit III, død 18. mai 1721; adelsmannen Amha Iyasus fra Shewa konsoliderte kongedømmet og grunnla Ankober; og Tekle Giyorgis fra Amhara. Sistnevnte er berømt for å ha blitt opphøyd til tronen hele seks ganger og også avsatt seks ganger. De første årene på 1800-tallet ble forstyrret av aggressive krigstokt mellom ras (guvernør) Gugsa av Begemder, og ras Wolde Selassie, som begge kjempet om makten over keiser Egwale Seyon, en ren gallionsfiguren. Wolde Selassie gikk seirende ut av striden og praktisk talt hersket over hele landet fram til sin død i 1816 i en alder av 80 år. Adelsmannen Sabagadis fra Agame etterfulgte Wolde Selassie i 1817 med væpnet makt for å bli krigsherre av Tigre. Gjenopprettelsen av keisermakten. Keiser Yohannes IV med sin sønn og arving, Ras Araya Selassie Yohannes Under keiserne Tewodros II (1855–1868), Yohannes IV (1872–1889), og Menelek II (1889–1913), kom keiserdømmet ut av isolasjonen. Under keiser Yohannes IV kom perioden til sin slutt. Keiser Tewodros (eller Theodore) II ble født som Lij Kassa i Qwara i 1818. Hans far var en liten lokal høvding, og hans slektning, muligens en onkel, var Dejazmach Kinfu, guvernør av provinsene Dembiya, Qwara og Chelga mellom Tanasjøen og den nordvestlige grensen. Kassa mistet sin arv da Kinfu døde mens han ennå var en guttunge. Etter å ha mottatt den tradisjonelle utdannelsen ved et lokal kloster dro han avsted og ble etter hvert leder for en gjeng med banditter som herjet rundt i distriktene. Hans rykte ble kjent og han fikk stadig flere tilhengere inntil han til sist ledet en mindre hær. Den regjerende regenten var ras Ali og hans mor, keiserinne Menen Liben Amede, hustru til liksomkeiseren Yohannes III, ble oppmerksom på ham, og for å binde ham til seg, sørget de for at Kinfu ble gift med Alis datter. Han vendte deretter sin oppmerksomhet mot erobringen av de gjenværende provinsene, Gojjam, Tigray og Shewa, men forholdet til svigerfaren og keiserinnen forverret raskt. Snart var han i krig med dem, og var seierrik. Den 11. februar 1855 avsatte til sist Kassa den siste av liksomkeiserne, og ble selv kronet som "negusa nagast" av Etiopia under navnet Tewodros II. Han gikk snart mot Shewa med en stor hær. Lederen av adelen motsatte seg ham med deres konge, Haile Melekot, en etterkommer av "meridazmach" (general) Asfa Wossen. Familiekrangel brøt ut blant shewanerne, og etter et desperat og fåfengt angrep på Tewodros ved Dabra Berhan, døde Haile Melekot av sykdom, og nominerte sin elleve år gamle sønn som sin etterfølger med sine siste ord i november 1855 under navnet Sahle Maryam (den framtidige keiseren Menelek II). Darge, Haile Melekots bror, og Ato Bezabih, adelige fra Shewa, tok ansvaret for den unge prinsen, men etter harde stridigheter med Angeda ble shewanerne tvunget til å overgi seg. Sahle Maryam ble levert over til keiseren, ført til Gondar, og der satt i Tewodros’ tjeneste, og deretter plassert i komfortabel forvaring i festningen i Magdala. I tiden etter henga Tewodoros seg til modernisering og sentralisering av Etiopias lovmessige og administrative strukturer, igjen med motstand fra sine guvernører. Sahle Maryam fra Shewa ble gift med Tewodros IIs datter Alitash. I 1865 rømte Sahle Maryam fra både Maqdala og sin hustru, og kom fram til Shewa. Her ble han utropt som "negus". Tewodros forfalsket en allianse mellom Etiopia og Storbritannia, men som forklart i neste seksjon begikk han selvmord etter et militært nederlag mot britene. Ved Tewodros' død ble mange shewanere, inkludert ras Darge, løslatt og den unge "negus" av Shewa begynte å føle seg sterk nok, etter noen få innledende kampanjer, til angripe de nordlige prinsene. Men disse krigene var av liten nytte da ras Kassai av Tigray hadde ved 1872 fått fullstendig makt over de nordlige områdene. Ved å proklamere seg selv som "negusa nagast" under navnet Yohannes IV tvang han Sahle Maryam til å anerkjenne hans overherredømme. Et samtidig etiopisk portrett av keiser Yohannes IV Da keiser Tewodros døde i 1868 var det tre menn som sto fram i håp om bli den neste keiseren: Wagshum Gobaze Gebre Medhen av Lasta; kong Menelik II av Shewa, og Dajazmach Kassa Mercha av Tigray. Wagshum Gobaze var hersker over Amhara, Wag, og Lasta. Da Tewodros ble drept okkuperte Gobaze byen Gondor og kronet seg selv som keiser Tekle Giyorgis II, men ingen tok hans kroning alvorlig. Den andre, Menelik, ble en betydelig faktor da han rømte fra Tewodros’ fangenskap i 1865. Etter at han slapp unna ble han hersker over provinsen Shewa med støtte fra familie og venner. Men det var den tredje mannen, den ene som ønsket tittelen minst, som ble den neste sanne herskeren av Etiopia. Tidlig i 1868 forsøkte britiske styrker å få Tewodros til å overgi seg etter at han nektet å løslate britiske borgere som satt i etiopiske fengsler. Britene kom til kysten ved Massawa, og de kom til en enighet med Dajazmach Kassa som lot britene passere via Tigray i bytte for våpen og penger. Britene ønsket å gå mot Magdala som Tewodros hadde gjort til sin hovedstad. Da britene hadde utført hva de ønsket og på veg ut av landet belønnet de Kassa for hans samarbeid med artilleri, geværer og ammunisjon til en verdi av bortimot 500 000 pund. Selv om Kassas hær var underlegne i antall, 12 000 mot keiserens 60 000 menn, var hans hær utstyrt med mer moderne våpen og var bedre trent. Ved slaget avslutning var opptil 40 prosent av keiserens menn tatt til fange. Keiseren ble satt i fengsel og ville dø et år senere. Seks måneder senere, den 21. januar 1872, ble Kassa keiseren under navnet Yohannes IV. Angrep fra europeiske kolonimakter. Etiopia har aldri blitt kolonisert av europeiske makter, men flere kolonimakter hadde interesser i området i løpet av den tidsepoken som kalles for Kappløpet om Afrika. Da Victoria, dronning av Storbritannia, i 1867 ikke brydde seg om å svare på et brev fra Tewodros II av Etiopia betraktet han det som en fornærmelse og fengslet flere britiske besøkende, inkludert konsulen. En hær på 12 000 mann ble sent fra Bombay i India til Etiopia for å redde de fengslede under ledelse av sir Robert Napier. Etiopierne ble beseiret og britene stormet festningen Magdala (i dag kjent som Amba Mariam) den 13. april 1868. Da keiseren hørte at porten hadde falt satte han en revolver for munnen og skjøt seg selv. Robert Napier ble adlet for denne seieren og gitt tittelen «Lord Napier av Magdala». Også italienerne kom til området. Asseb, en havn i nærheten av den sørlige inngangen til Rødehavet hadde blitt kjøpt fra den lokale sultan i mars 1870 av en italiensk selskap, og som etter at ytterligere landområder ble skaffet i 1879 og 1880, ble kjøpt ut av den italienske regjering i 1882. Det samme året ble grev Pietro Antonelli sendt til Shewa med ordre om å forbedre koloniens økonomiske muligheter med avtaler med Sahle Maryam av Shewa og sultanen av Aussa. I april 1888 kom italienske styrker på over 20 000 mann i kontakt med den etiopiske hæren, men de forhandlingene som skjedde før det mulige kampen fikk det resultat at begge styrkene trakk seg tilbake. Italia etterlot rundt 5000 mann i Eritrea som senere ble en italiensk koloni. I mellomtiden hadde keiser Yohannes IV vært opptatt med dervisjere, en muslimsk sekt, som i mellomtiden hadde blitt herrer av egyptiske Sudan, og i 1887 ble det utløst et stort slag ved Gallabat hvor dervisjere under deres leder Zeki Tumal ble beseiret. Men et tilfeldig skudd traff keiseren og etiopierne ble nødt til å trekke seg tilbake. Keiseren døde i løpet av natten, og hans legeme falt i hendene på fienden den 9. mars 1889. Da nyheten om Yohannes’ død nådde Sahle Maryam av Shewa proklamerte han seg selv som keiser under navnet Menelik II av Etiopia, og mottok underkastelse av Begemder, Gojjam, oromoerne i Yejju Oromo, og i Tigray. 2. mai det samme året signerte keiser Menelik Wuchaletraktaten med italienerne som ga dem en del av nordlige Etiopia, det området som senere ble til Eritrea og deler av provinsen Tigray. Til gjengjeld fikk han et løfte på 30 000 rifler, ammunisjon og kanoner. Italienerne ga beskjed til de andre europeiske statsmaktene at denne avtalen ga dem protektorat "over hele" Etiopia. Menelik protesterte og viste til at den amhariske versjonen av den samme avtalen ikke nevnte noe av dette, men hans protester ble bare ignorert. Det at etiopierne nektet å anerkjenne traktaten, førte til at Italia invaderte landet i 1895 med en hær på over 20.000 soldater, og startet slik den første italiensk-abessinske krig. Italienere trakk seg ut etter nederlaget i slaget ved Adwa (på italiensk stavet "Adua") 1. mars 1896. Dette førte til at Etiopia ble det eneste landet i Afrika som ikke ble kolonialisert under kappløpet om Afrika, og ett av to land i verdensdelen som klarte å beholde sin uavhengighet. Menelik ga tillatelse til et fransk selskap i 1894 til å bygge en jernbane fra kysten av Djibouti (Fransk Somaliland) til det indre av Etiopia. Jernbanen ble fullført til Dire Dawa, rundt 45 km fra Harrar på den siste dagen av 1902. Da Menelik II døde ble han etterfulgt av sin sønnesønn, Lij Iyassu, men han mistet snart støtte på grunn av hans tilknytninger til islam. Han ble avsatt i 1916 av den kristne adelen, og Meneliks datter Zauditu (amharisk: "Zawditu") ble gjort til keiserinne. Hennes fetter, "ras" Tafari Makonnen, ble gjort til regent og etterfølger til tronen. Ved keiserinne Zauditu i 1930 overtok Tafari Makonnen tronen under navnet Haile Selassie (som betyr «Treenighetens beskytter»), og ble kronet som keiser Haile Selassie I av Etiopia. Hans fulle tittel var «Hans keiserlige majestet, keiser Haile Selassie I, Judeas løve, Guds utvalgte, kongenes konge av Etiopia». Da Abba Jifar II av Jimma døde grep keiser Selassie anledningen til å annektere Jimma i regionen Gibe i sørvestlige Etiopia. I 1932 ble kongedømmet Jimma formelt absorbert i Etiopia, og i løpet av reorganiseringen av provinsene i 1942 forsvant Jimma inn i provinsen Kaffa. Krigen med Italia og okkupasjon. a> etter Italias annektering av Etiopia, som en del av det italienske koloniriket Keiser Haile Selassies styre ble avbrutt i 1935 da italienske tropper invaderte og okkuperte Etiopia. Fascistiske Italia under Benito Mussolini gikk til angrep på Etiopia den 2. oktober 1935, okkuperte hovedstaden Addis Ababa den 5. mai og annekterte formelt Etiopia den 9. mai 1936 etter blodige slag. Den andre italiensk-abbesinske krig ble utkjempet i tiden 1935-1936 og endte med italiensk seier. Italia hadde et stort teknologisk overtak med blant annet stridsvogner og bombefly som etiopierne helt manglet. Mange stater kritiserte Italia som man mente hadde krenket Etiopias selvstendighet, og den internasjonale samarbeidsorganisasjonen Folkeforbundet innledet sanksjoner mot Italia. Krigen var preget av grusomheter. Etiopierne benyttet ekspanderende ammunisjon som påfører store indre skader, og som var forbudt i henhold til Haag-konvensjonen av 1899 i deklarasjon III. Italienerne benyttet stridsgass i omfattende utstrekning, særlig i de siste månedene av krigen. Soldater som samler inn våpen. Haile Selassie ble tvunget til flyktet til Storbritannia til tross for hans bønn til Folkeforbundet om intervensjon mot Italia. Italienerne på sin side krevde at Folkeforbundet anerkjente annekteringen av Etiopia og Italias koloniale krav på landet og dets folk. Alle medlemslandene, inkludert Storbritannia og Frankrike, anerkjente Italias krav ved stemmegivning. Kun Sovjetunionen sto imot fascistiske Italias overgrep på Etiopias selvstendighet. I 1937 skrøt Mussolini at med hans erobring av Etiopia var «endelig Adua hevnet og at slaveriet ble forbudt i Etiopia av italiensk fascisme». Mange etiopiere døde på grunn av krigen med Italia. Keiseren hevdet at mer enn 275 000 etiopiere ble drept mot kun 1 537 italienere, mens italienske autoriteter har beregnet at 16 000 etiopiere og 2 700 italienere (inkludert italienske kolonitropper) døde i krigshandlingene. Italias konge, Viktor Emmanuel III ble kronet til keiser av Etiopia og italienerne opprettet et italiensk rike i Afrika, det såkalte Italienske Øst-Afrika, som besto av Etiopia, Eritrea og Italienske Somalia. I løpet av 1935-1940 opprettet italienerne mange infrastrukturer og veger i Etiopia, blant annet «keiservegen» mellom Addis Abeba og Mogadishu, og hadde planer om å frakte inn rundt en halv million italienere for å kolonisere og utvikle det etioiske platå. I oktober 1939 var det 35 441 italienske kolonister i Etiopia, hvorav 30 232 mannlige (85,3 prosent) og 5 209 kvinnelige (14,7 prosent), de fleste i urbane områder, i henhold til statistikk fra de italienske myndigheter. Kun rundt 3 200 italienske bønder flyttet for å kolonisere jordbruksområdene. At ikke flere dro hadde sin årsak i trusselen fra etiopiske gerilja som i 1940 fortsatte kontrollerte en fjerdedel av det etiopiske høylandet. Italias satte i gang store og kostbare infrastrukturer som utarmet italiensk økonomi, men reduserte samtidig arbeidsledigheten i landet. Det ble bygget 18 794 km med nye asfalterte veger, og i 1940 ble Addis Abeba tilknyttet et godt vegnett til Asmara og Mogadishu. Ytterligere 900 km med jernbanelinjer ble bygget, dammer og vannkraft ble bygget ut, og mange offentlige og private selskaper ble etablerte i det underutviklede landet. De viktigste var: "Compagnie per il cotone d'Etiopia" (bomullsindustri); "Cementerie d'Etiopia" (sementindustri); "Compagnia etiopica mineraria" (mineralindustri); "Imprese elettriche d'Etiopia" (elektriskindustri); "Compagnia etiopica degli esplosivi" (krigsutrutningsindustri); "Trasporti automobilistici (Citao)" (mekanisk og transportindustri). Det var også planer for urban utviklingen av Addis Ababa, men disse ble stoppet av den andre verdenskrig. Våren 1941 ble italienerne beseiret av britiske og allierte styrker, støttet av etiopiske patrioter. Den 5. mai 1941 kunne keiser Selassie atter reise inn i Addis Ababa og overta sin trone. Italienerne, etter deres siste motstandstilling ved Gondar i november 1941, gikk over til å bedrive geriljakrig i landet, noe som varte fram til sommeren 1943. Etterkrigstiden. Kart over befolkningstettheten og spredningen av etniske grupper i Etiopia i 1976 da Eritrea fortsatt var en provins av landet. Etter den andre verdenskrig satte keiser Selassie flere tiltak i den hensikt å modernisere landet. Etiopias første betydelige skole for høyere utdannelse, Universitet i Addis Ababa, ble grunnlagt i 1950. Konstitusjonen av 1931 ble erstattet av en ny i 1955. Den nye konstitusjonen utvidet parlamentets myndighet. Mens keiseren knyttet tettere bånd til USA søkte han å bedre landets forhold til andre afrikanske nasjoner. I 1963 bidro han til å grunnlegge Organisasjonen for afrikansk enhet. Etter det italienske nederlaget annekterte Etiopia den tidligere italienske kolonien Eritrea, blant annet for at landet skulle få en kystlinje. I 1952 bestemte FN at Eritrea skulle gå inn i en føderasjon med Etiopia. Tidlig på 1970-tallet hadde keiserens høye alder ble et betydelig problem for nasjonen. I henhold til Paul B. Henze: «De fleste etiopiere tenkte i henhold til personligheter, ikke ideologi, og grunnet den gamle vane så man på keiseren som initiativtager til endringer, kilden til status og privileger, og oppmann for krav om ressurser og oppmerksomhet hos stridende grupper.» Etiopiere var bekymret for deres framtid ved hans forestående død. De var også bekymret for om keiserens etterfølgere kunne fortsette moderniseringen og økonomisk utvikling. Imidlertid kan Henzes perspektiv bli bestridt da keiseren ikke var den eneste kilden til endring og ofte ble hans syn utfordret av enten hans råd eller regionale ledere. Folket protesterte fortsatt for hans flukt fra Etiopia i løpet av den italiensk krigen i årene 1935-1936. Han ble også anklaget for den kostbare krigen med opprørerne i Eritrea ettersom han avviste Eritreas føderale status og assimilerte landet inn i Etiopia tidlig på 1960-tallet. I 1961 begynte Eritreas 30 år lange krig for uavhengighet. Det ble fulgt av keiserens oppløsning av føderasjonen og nedleggelsen av Eritreas parlament og i 1962 erklærte keiseren Eritrea for Etiopias 14. provins. Disse anklagene, hovedsakelig knyttet til Eritreas uavhengighet, ble roten til den voksende marxistiske bevegelsen innenfor Etiopias «intelligentsia». Tidlig på 1970-tallet mottok etiopiske kommunister støtte fra Sovjetunionen under Leonid Brezjnevs lederskap. Med denne støtten gjorde marxistene statskupp ledet av Mengistu Haile Mariam, støttet av problemer knyttet til landreformer. Regjeringens svikt i betydelig økonomiske og politiske reformer i de forgående fjorten årene — kombinert med økende inflasjon, korrupsjon, en sult og hungersnød som rammet flere provinser, særlig Welo og Tigray, og som ble skjult for verden utenfor, og en voksende misnøye i urbane interessegrupper — var bakteppet for den etiopiske revolusjonen av 1974. Uroen begynte i januar i dette året, spredte seg deretter til den generelle befolkningen i et utbrudd av almen misnøye. Det sosialistiske Etiopia. Etter en periode med uroligheter ble den aldrende keiser Haile Selassie fjernet fra sin posisjon. Den 12. september 1974 grep et administrativt råd av soldater, kjent som Derg («komiteen»), makten og installerte en regjering som var sosialistisk i navnet og militaristisk i sitt vesen. Derg henrettet uten videre 59 medlemmer av den tidligere regjeringen, inkludert to tidligere statsministre og kronrådgivere, hoffmedlemmer, ministre og generaler, Keiser Selassie døde den 22. august 1975. Han ble etter sigende kvalt i kjelleren av sitt palass. Oberstløytnant Mengistu Haile Mariam tok makten som statens overhode og formann i Derg etter å ha fått to av sine forgjengere drept, foruten også flere tusener av andre mistenkte motstandere. Den nye marxistiske regjeringen gjennomførte sosialistiske reformer, inkludert nasjonalisering av privateide jordeiendommer og kirkens eiendommer. Før statskuppet var bøndenes levevis preget av kirkens lære: 280 dager i året var preget av religiøse fester eller helligdager. Mengistus dager var markert av et totalitært styre og massiv militær opprustning, finansiert av Sovjetunionen og østblokklandene, og med støtte fra Cuba. I desember 1976 signerte en etiopiske delegasjon i Moskva en militæravtale med Sovjet. I april året etter opphevet Etiopia sin avtale om militær støtte med USA og utviste alle amerikanske militære delegasjoner. I juli 1977 angrep Somalia over Ogaden i det østlige Etiopia, etter å ha oppfattet at det var forvirring og kaos i Etiopia, under begrunnelsen av å støtte etniske somaliere i etiopiske områder, se artikkel Ogaden-krigen. De ble støttet i invasjonen av den separatistiske opprørsbevegelsen Den vestsomaliske frigjøringsfronten (WSLF). Etiopiske styrker ble drevet tilbake innenfor deres egne grenser, men med støtte fra sovjetisk flyvåpen og kubanske soldater ble angrepet slått tilbake. Den siste betydelige somaliske enheter forlot grenseområdene i Ogaden den 15. mars 1978. Tyve år senere har disse områdene forblitt en del av Etiopia, og er fortsatt underutviklet og usikker. a> tank i Addis Ababa etter at Dergregimet falt sammen. Fra 1977 og fram til tidlig i 1978 har tusener av mistenkte fiender av Dergregimet blitt torturert og/eller drept i en forfølgelse som har blitt kalt for «rød terror». Kommunisme ble offisiell politikk på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. I 1984 ble Etiopias arbeiderparti (WPE) stiftet, og den 1. februar 1987 ble en ny konstitusjon i sovjetisk stil vedtatt og landet ble omdøpt til "Folkets demokratiske republikk Etiopia" (senere "Den føderale demokratiske republikken Etiopia") den 10. september 1987, og Mengistu ble den første president. Regimets sammenbrudd ble framskyndet ved hungersnød og tørke som rammet rundt 8 millioner mennesker, etterlot seg 1 million døde, foruten også folkelige opprør, særlig i de nordlige områdene i Tigray og Eritrea. Regimet gjennomførte en brutal kampanje med flytting av folkegrupper og overføring av landområder til landsbykontroll på 1980-tallet. I 1989 slo Tigrayanske folkets frigjøringsfront (TPLF) seg sammen med andre etniske opprørsgrupper for å danne Etiopiske folkets revolusjonære demokratiske front (EPRDF). I mai 1991 klarte militære styrker fra EPRDF å nå fram mot Addis Ababa. Mengistu flyktet fra landet og søkte asyl i Zimbabwe hvor han fortsatt bor. Flere hundretusener av mennesker ble drept som følge av den røde terror, tvangsflyttet, eller på grunn av hungersnød og sult som våpen. I 2006, etter en langvarig rettssak ble Mengistu, uten selv å være tilstede, funnet skyldig av folkemord. Perioden etter Derg. Ertitrea ble skilt ut fra Etiopia etter at Dergstyret falt sammen i 1991 og etter en langvarig frigjøringskrig. I juli 1991 etablerte EPRDF, Oromoenes frigjøringsfront (OLF), og andre grupper, Etiopias overgangsregjering (TGU) som ble sammensatt av 87 rådsrepresentanter og ledet av en nasjonal konsesjon som fungerte som en overgangskonstitusjon. I juni 1992 trakk OLF seg fra regjeringen. I mars 1993 forlot også medlemmer fra Sørlige Etiopias folks demokratiske koalisjon også regjeringen. I 1994 ble en ny konstitusjon skrevet som dannet en lovgivningsmakt med to kammer og et rettssystem. Det ble foretatt valg i mai 1995 hvor Meles Zenawi ble valgt til statsminister og Negasso Gidada til president. På denne tiden ble medlemmer av parlamentet også valgt. Etiopias andre flerpartivalg ble holdt i mai 2000. Statsminister Meles ble igjen valgt til denne posisjonen i oktober 2000. I oktober 2001 ble løytnant Girma Wolde-Giorgis valgt til president. I 1998 oppsto det en grensetvist mellom Etiopia og Eritrea som førte til Den eritreisk-etiopiske krig og som resulterte i at flere tusen soldater fra begge sider ble drept. Mens krigen forverret nasjonens økonomi ble også regjeringskoalisjonen styrket. Grensekrigen ble avsluttet i 2000 med en avtale som ble kjent "Algeravtalen". Et av vilkårene i avtalen var etableringen av fredsbevarende styrke fra FN, kjent som "Forente nasjoners oppdrag i Etiopia og Eritrea" (UNMEE). Et annet vilkår var endelig avgrensning av de omstridte grenseområdene mellom de to landene. Etter en omfattende undersøkelse fastsatte en uavhengig FN-ledet kommisjon den endelige grensesettingen i 2003, men beslutningen ble avvist av Etiopia. Per 2007 er spørsmålet om grensene fortsatt omdiskutert, men en forsøksvis fred er fortsatt opprettholdt. I 2005 under valgene i Etiopia kom de beskyldninger om uregelmessigheter som førte til at Etiopias folks revolusjonære demokratiske front vant, og det kom omfattende protester mot regjeringen hvor denne ble anklaget for å ha massakrert sivile. Våpenemblemet til "Combined Joint Task Force – Horn of Africa" Da Sovjetunionen falt sammen og opphørte og radikal islamisme vokste og spredte seg søkte Etiopia igjen til vestlige statsmakter for allianse og støtte. Etter terroristangrepet den 9. september begynte den etiopiske hæren å trene sammen med amerikanske militærbaser, såkalte "Combined Joint Task Force – Horn of Africa" (CJTF-HOA), som ble etablert i Djibouti. Etiopia tillot også USA å stasjonere militære rådgivere ved Camp Hurso. I 2006 spredte Den islamistiske rettsunion (ICU), en muslimsk organisasjon med bånd til al-Qaeda, seg raskt i Somalia. Etiopia sendte logistikkstøtte til Somalias føderale overgangsregjeringen for å bekjempe islamistene. Den 20. desember 2006 brøt det ut direkte kamper mellom UCU og den etiopiske hæren. Da islamistene ikke hadde større å stille opp mot den etiopiske hæren trakk de seg tilbake og blandet seg med den generelle befolkningen, og det meste av Somalia som hadde vært besatt av islamistene ble raskt erobret. I januar 2009 trakk de etiopiske styrkene seg ut av Somalia, og etterlot kun en mindre styrke og en mindre styrke fra Somalias overgangsregjering til å opprettholde freden. Religiøse muslimske fundamentalister okkuperte øyeblikkelig de ene av de to tidligere etiopiske militærbasene i Mogadishu. Boris Tsjotsjijev. Boris Tsjotsjijev (født 1. november 1957) er en georgisk politiker, som var fungerende statsminister i Sør-Ossetia en periode i 2008. Han overtok som fungerende statsminister i den selverklærte utbryterrepublikken Sør-Ossetia 18. august 2008, etter at Sør-Ossetias president Eduard Kokojty erklærte unntakstilstand og oppløste regjeringen. Han var vise-statsminister før dette, under tidligere statsminister Jurij Morozov, og har leder forhandlingene for løsrivelse fra Georgia. Den 22. oktober samme år utnevnte det sør-ossetiske parlamentet Aslanbek Bulatsev som ny statsminister. Ţ. Ţ og ţ ("T" med cedille) er den trettifjerde bokstaven i det liviske alfabetet, mellom t og u. Livisk rettskriving baserer seg på latvisk og estisk. Som på latvisk, representerer cedillen palatalisering av grunnbokstaven, så denne bokstaven representerer en ustemt palatal plosiv – [c]. Den kan noen ganger forekomme på rumensk, men dette er feil, siden rumensk benytter seg av bokstaven ' - "t" med komma. I tidlige utgaver av Unicode fantes kun "ţ", og denne ble derfor brukt i stedet for "ț". Avhengig av font og innstillinger på datamaskinen kan de to bokstavene se temmelig like ut. I 1868, foreslo franskmannen Ambroise Firmin-Didot i boken "Observations sur l'orthographe, ou ortografie, française", at fransk burde adoptere en bokstav "ţ", siden "t" i mange ord ikke uttales som [t], men som [s]; spesielt i ord fra latin der følges av en "i". Dette gjelder f.eks. alle ord som slutter med endelsen -"tion" (f.eks. "nation" og "révolution"). Samtidig var det ønskelig å beholde "t"-en som en "t", slik at ordenes morfologi kunne sees, og det var lettere å se hvilke ord som var beslektet. (F.eks. uttales "t"-en forskjellig "diplomatie" og "diplomatique" ([s] i det første, [t] i det andre; disse ordene kunne da skrives som "diplomaţie" og "diplomatique". Gitt at "ţ" skal uttales [s] får vi her både en rettskrivning som er mer i tråd med uttalen av ordene, samtidig som vi også ser at ordene har samme rot.) Dette ble imidlertid ikke fulgt opp. En slik bokstav ville vært lik i funksjon til bokstaven ç, der "c" i en posisjon der den vanligvis uttales [k], skal uttales [s], men pga. historisk rettskrivning og morfologi har man beholdt "c"-en. På norsk har man gjort noe lignende det Firmin-Didot foreslo, ved å endre skrivemåten i slike ord; ord med den latinske endelsen -"tion", med norsk rettskriving, får istedet endelsen -"sjon". Se også. T 07 Felix Johansen. Jan-Henrik Kulberg (født 6. august 1965 i Drammen), best kjent under navnet Felix Johansen, er vokalist, tekstforfatter, komponist og musiker. Felix Johansen har gitt ut fem soloalbum med egne tekster og musikk. I tillegg har han gitt ut barneplaten "Eventyret om Hanna" sammen med Veslemøy Solberg. Dette albumet ble nominert til Spellemannprisen 2006 i klassen barneplate. Han har også gitt ut samleplaten "Signestølen" i 2009, innspilt på en støl på Ål i Hallingdal, og EPen "Pianokrakk" fra samme år. Felix Johansen debuterte med låten «Fru Lie» på albumet "Unsigned" utgitt av bransjebladet Musikkpraksis i 1995. I 1996 kom debutalbumet "Hva kan jeg si?" som delvis var innspilt i Johansens leilighet i Drammen. Albumet ble utgitt på det lille Drammensselskapet Moonlight Records. På denne tiden var Felix mye i Oslo og opptrådte jevnlig på Skillingsborgen og Mjuk Mic på Smuget. I 1998 fikk Felix Johansen platekontrakt med MajorStudio AS, som utgav albumene "I vår hage" og "Skyggeblod". Felix Johansen har opptrådt på viseklubber og visefestivaler, og ble i 1999 invitert til England for å spille på en tribute-konsert for Nick Drake, Johansens store inspirasjonskilde. Jan-Henrik Kulberg har jobbet 16 år som radio og tv-journalist i NRK, ved siden av karrieren som artist. På CD-prosjektene sine har Felix Johansen blant annet samarbeidet med Veslemøy Solberg, Sven Ohrvik, Unni Wilhelmsen og Espen Jørgensen. På de to siste prosjektene sine, har Johansen både vært tekniker og produsent, og gitt ut musikken på sin egen label Macmanus. I 2010 la Kulberg vekk pseudonymet Felix Johansen, og vil i fremtiden gi ut musikk under eget navn. Jonathan D. Spence. Jonathan D. Spence (egenvalgt kinesisk navn: 史景迁, pinyin: "Shǐ Jǐngqiān", født 11. august 1936 i Surrey i England) er en amerikansk sinolog og historieprofessor ved Yale University i New Haven i USA. Hans interesseområder er særlig innen kinesisk historie fra første opiumskrig og fremover. Jonathan Spence studerte først historie ved Universitetet i Cambridge. Sinologien kom han i berøring under et utvekslingsår ved Yale University, der forelesninger av historieprofessor Mary Wright om kinesisk historie vekket hans interesse. Han tok doktorgraden med en avhandling om den tidlige Qing-tiden, og avhandlingen ble fulgt opp med verket "To Change China: Western Advisers in China". Etter dette fikk han i 1971 en lærestol i historie ved Yale. Flere publikasjoner fulgte. Mellom 1983 og 1986 var Spence dekan for det historiske fakultet, og i årene 1988/89 ledet han Whitney Humanities Center. I 1990 kom hans berømte verk "The Search for Modern China". Jonathan Spence har fått mange æresdoktorater og andre utmerkselser. I 2004/2005 var han president for American Historical Association. FK Zebra. "FK Zebra" var et norsk TV-program som gikk på TV 2 Zebra høsten 2008, der Egil «Drillo» Olsen på to måneder skulle trene opp 16 «nerder» til å bli «gode» fotballspillere. Etter at Nordisk Film solgte Heia Tufte!-konseptet til TV 2 ble det dannet et helt nytt lag med navnet FK Zebra. Hjemmebanen til laget er Haraløkka. Spillerstallen 2008. "Trenere:" Egil «Drillo» Olsen og Kenneth Wilsgård Mikhail Stakhovitsj. Mikhail Aleksandrovitsj Stakhovitsj (Михаил Александрович Стахович) (født 1861 i Orjol, død 1923 i Aix-en-Provence) var en russisk politiker, jurist og embetsmann. Han studerte jus og arbeidet i distriktsforvaltningen. Han satt i Dumaen i 1906 og 1907. Fra mars til september 1917 var han av Russlands provisoriske regjering utsendt som generalguvernør i Finland. Han frasa seg stillingen 17. september 1917, og ble i 2 måneder etterfulgt av Nikolaj Vissarionovitsj Nekrasov. David Fisher (person i Six feet under). David James Fisher er en fiktiv figur i HBO-serien "Six Feet Under", spilt av Michael C. Hall. David er den andre sønnen (fire år yngre enn Nate) til Natahanial Fisher og medeier av Fisher & Sons (Senere Fisher & Diaz). Før serien. David er på mange måter konservativ, og skiller seg slik fra sine andre søsken. Han var for eksempel en Young Republican da han gikk på college. Han lengter etter å bli gift og få barn men denne drømmen knuses når han innser at han er homofil. Han holder dette hemmelig inntil han kommer i begynnelsen av tredveårene og har i mellomtiden til og med vært forlovet med en kvinne kalt Jennifer. David ønsker egentlig å bli advokat men arbeider i familebedriften fordi Nate har dratt hjemmefra. David blir etterhvert kjæreste med Keith Charles, en politimann han treffer i en homo-vennlig kirke. Paralympiske sommerleker 2008. De paralympiske sommerleker 2008'", de 13. paralympiske leker, ble avholdt fra 6. september til 17. september 2008 i Kinas hovedstad Beijing. Åpningen fant sted knappe to uker etter avslutningsseremonien for Sommer-OL 2008 på samme sted. 4.005 utøvere fra 148 nasjoner deltok. President i Den internasjonale paralympiske komité (IPC) Philip Craven erklærte lekene «de beste paralympiske leker noensinne». Sportsgrener under paralympiske sommerleker 2008. 20 sportsgrener ble representert ved de paralympiske sommerlekene 2008. Roing fikk sin debut som paralympisk sportsgren. Norges tropp i paralympiske sommerleker 2008. Norge stilte med 24 utøvere, ingen blinde eller svaksynte, i Beijing-Paralympics. De deltok i ni ulike grener og 39 øvelser. Målet var å vinne flere medaljer enn i Aten i 2004, da Norge vant tre gull, en sølv samt en bronse, i alt en 38. plass på medaljestatistikken. Flesteparten av Norges utøvere deltar i hestesport samt svømming. Kun tre norske utøvere deltar i friidrett. Sammenlikningsvis hadde Sverige en tropp på nesten åtti utøvere. Til forskjell fra Norge stilte Sverige med flere lag. Medaljefordeling. Eduardo Ávila viser fremm sin medalje under lekene i 2008 Liten møkkfleinsopp. Liten møkkfleinsopp er en sopp i gruppen fleinsopper. Soppen inneholder de psykedeliske tryptaminene psilocin og psilocybin i varierende forhold til hverandre. Forholdet mellom de to stoffene er ikke av relevans ved bruk, ettersom psilocybinet fra soppen ved oralt inntak hurtig omdannes til psilocin. Inntak av soppen foregår som regel ved at man spiser den i tørket tilstand, men soppen kan også traktes til te eller spises fersk. Virkninger av hallusinogenet i fleinsopp. De virksomme stoffene i fleinsopp kalles psilocybin og psilocin. Disse gir ruseffekt ca 30-45 minutter etter inntak, og rusen varer i 4- 6 timer. Ruseffekten avhenger av brukerens sinnstilstand og av hvilke omgivelser vedkommende befinner seg i. Alle sanseinntrykk forsterkes, men de kan også forvrenges. Brukeren kan få en følelse av klarhet, i og med at sanseinntrykk fremstår tydeligere. Videre kan gjenstander i omgivelsene forandre form eller farge, noe som bidrar til at omgivelsene blir mer interessante og spennende. Tidsfølelsen blir svekket, og vedkommende kan få inntrykk av at skillet mellom selv og omgivelser faller bort. Dette kan medføre en tilstand hvor man føler seg "i ett med alt". Sanseinntrykkene kan også være skremmende, og man kan legge merke til ting som tidligere ikke opptok oppmerksomheten. Dette kan for eksempel være egne hjerteslag, følelse av å kjenne blodstrømmen i deler av kroppen og lignende. Rusen kommer og går i bølger. Uheldige virkninger av fleinsopp. Toleranse overfor virkestoffet nås raskt. Det er ikke påvist fysiske skadevirkninger, men brukere kan få en rekke uheldige psykiske effekter av stoffet. Bruken må derfor regnes som farlig, og det at styrken på soppen varierer med voksested, gir en stor risiko for overdosering. Rusen under bruk av fleinsopp kan være svært skremmende, i og med at en kan erfare truende synsinntrykk samtidig som oppfattelsen av virkeligheten endres. Dette kan utløse angst- reaksjoner og til og med sinnsykdom. Hvis personen fra før har psykiske problemer, som for eksempel depresjon, vil gjerne grunnstemningen forsterkes. Brukeren kan i lang tid etter rusen gjenoppleve inntrykk som han erfarte under rusen ("flashbacks), noe som kan resultere i angstfylte reaksjoner. Risikoen for uheldige effekter økes betraktelig under kombinasjon med alkohol. Andre lidelser som for eksempel epilepsi, kan forverres under påvirkning av stoffene i fleinsopp. Norge under Paralympiske sommerleker 2008. Norge sendte en tropp på 24 deltakere til de paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. De norske utøverne deltok i ni forskjellige idretter. Utøverne tok en gullmedalje, tre sølvmedaljer og tre bronsemedaljer totalt i mesterskapet. Telewizja Polska. Telewizja Polska Spółka Akcyjna (TVP S.A., kort TVP) er Polens offentlige fjernsynsselskap. Dets søsterselskap på radiosiden er Polskie Radio. TVP får omkring en tredjedel av sine inntekter gjennom innkreving av lisensavgift, og får ellers inntekter fra reklame og sponsing. De regulære fjernsynssendingene startet i 1952, og fargesendinger startet i 1971. I 1992 ble radio og fjernsyn skilt i to separate selskaper. TVP ble medlem av Den europeiske kringkastingsunionen i 1993. Selskapet hadde et fjernsynsmonopol frem til 1990-tallet. Kanaler. I tillegg produserer TVP en rekke lokale kanaler og noen nisjekanaler. TVP produserer dessuten en kanal på hviterussisk, beregnet på befolkningen i Hviterussland: Belsat TV. Barneproduksjoner. Utenfor Polen er Telewizja Polska spesielt kjent for barneproduksjoner av høy kvalitet. Telewizja Polska har også samarbeidet med kringkastingsselskaper i andre land om flere slike produksjoner. Lou Taylor Pucci. Lou Taylor Pucci (født 27. juli 1985) er en amerikansk skuespiller. Han er kjent for sine roller i filmer som "Fifty Pills" og "Thumbsucker" samt TV-serien "Empire Falls". Pucci var med i det amerikanske punkpop-bandet Green Day sin musikkvideo «Jesus of Suburbia» der han spilte Jimmy. The Umbrella Academy. The Umbrella Academy er en amerikansk tegneserie skrevet av Gerard Way (My Chemical Romance), tegnet av Gabriel Bá og covre laget av Bá og James Jean. I oktober 2007 ble nummer 1 i serien utgitt i USA, senere fem nummer til. November 2008 gis nummer 1 av sesong 2 ut av denne populære tegneserien. Økernkrysset. Økernkrysset er et større motorveikryss bestående av 3 mindre kryss på Økern i Oslo. Her møtes i hovedsak Hjalmar Brantings vei som Ring 3 og Østre Aker vei som Riksvei 163, men også de lokale veiene Økernveien og Lørenveien. Økernkrysset som helhet er et av byens mest ulykkesbelastede veikryss. Penny Arcade Expo. Penny Arcade Expo (PAX) er en årlig messe for video- og dataspill i Seattle, USA. PAX ble startet av Jerry Holkins og Mike Krahulik, personene bak tegneserien Penny Arcade. Meningen bak PAX var å ha en event for alle video- og dataspill, uansett plattform. Messen ønsker å ha fokus på spillere og ikke så mye på bransjen, derfor er det mye utenom de vanlige messestandene fra spillutviklere og spillutgivere. Konserter og konkurranser er en stor del av PAX. Etappene i Vuelta a España 2008. Etappene i Vuelta a España 2008 – resultater og sammenlagtplassering. KGB (Hviterussland). Republikken Hviterusslands komité for statssikkerhet ("KGB") (hviterussisk: Камітэт дзяржаўнай бяспекі, КДБ, russisk: Комитет государственной безопасности, КГБ) er etterretningstjenesten i Hviterussland. Den oppstod på begynnelsen av 1990-tallet som etterfølger etter det sovjetiske KGB i Hviterussland, og har i motsetning til etterretningstjenesten i Russland (FSB) beholdt navnet fra sovjettiden. KGB regnes som en viktig støtte for president Aleksandr Lukasjenko. Boeing X-53. Boeing X-53 AAW (Active Aeroelastic Wing) er et eksperimentelt jetfly modifisert av Boeing Phantom Works for USAs flyvåpen USAF sin forskningsavdeling AFRL (Air Force Research Laboratory) og NASA. Flyet er en A-18A Hornet med sterkt modifiserte vinger, og ble benyttet for å teste ut et nytt vingekonsept med aeroelastiske vinger. Flyet ble tildelt betegnelsen X-53 først etter at testflyvningsprogrammet var fullført. Bakgrunn. En aeroelastisk vinge kan endre formen sin avhengig av belastningen. Dette prinsippet ble brukt av Wright-brødrenes fly, som ikke hadde ror, men istedet ble styrt av elastiske vinger som endret form når piloten betjente styreorganene. Aeroelastisitet (særlig vridning av vingene) har tradisjonelt vært betraktet som et problem som forverret et flys aerodynamiske egenskaper. Spesielt ved høye hastigheter vil bruk av balanseror produsere en motkraft som resulterer i et vri-moment på vingen. Dette gjør at rorene blir mindre effektive, noe som går ut over flyets manøvreringsegenskaper (særlig roll). Moderne fly er derfor utstyrt med stive vinger som er forholdsvis vridnings-stabile. X-53. Tidlig på 1980-tallet jobbet Rockwell Aerospace og North American med et vingekonsept kalt "Active Flexible Wing". Målet var å redusere problemene forårsaket av vingevridning. Beregninger antydet at konseptet ville gi en klar bedring av manøvreringsegenskapene, og en betydelig reduksjon av vekten, siden vingestrukturen kunne gjøres lettere. Flere skalamodeller med aeroelastiske vinger av komposittmateriale ble bygd. Disse modellene ble grundig testet i vindtunneler, men for å videreutvikle konseptet innså flyvåpenet og NASA i 1995 at et fullskala eksperimentfly var nødvendig. 6. august 1996 signerte Boeing en kontrakt med NASA og flyvåpenet om å designe, modifisere og testfly et F/A-18 Hornet. I 1999 ble et F/A-18A overdratt fra marinen, og ombyggingen begynte. I 2001 var modifiseringsarbeidet fullført, og flyet ble levert til NASAs "Dryden Flight Research Center" ved Edwards Air Force Base, California. Etter grundige bakketester gjennomførte det sin jomfrutur 15. november 2002. Alle testflyvningene ble utført ved Dryden, og våren 2005 var programmet fullført, etter omkring 75 testflyvninger. 16. august 2006 ble programmet tildelt betegnelsen X-53. Hele AAW/X-53-programmet hadde kostet omtrent 45 millioner USD. Formål. Foruten å vise at konseptet med aktive aeroelastiske vinger var en stabil og gjennomførbar løsning, var X-53's hovedformål å skaffe testdata og erfaring. Testdata ble sammenlignet med tilsvarende data fra et F/A-18 med konvensjonelle vinger for å vurdere ytelsesforbedring og vektbesparinger. Sammenligninger med statiske og dynamiske beregninger ble gjort for å forbedre beregningsmodellene. Eventuelle forbedringer av manøvreringsegenskapene skulle dokumenteres. Testflyvningene var vellykkede, og viste at det aktive aeroelastiske vingekonseptet fungerer i praksis. Design. X-53 er i utgangspunktet et standard F/A-18A Hornet med sterkt modifiserte vinger. Vingene har mindre vridningsstabilitet enn de originale vingene, og har kontrollflater (balanseror) både i fremkant og bakkant. Disse rorene er delt opp i forskjellige seksjoner langs vingene, og kan beveges uavhengig av hverandre. Vingevridningen som kan være opp til 5° på vingetippen, blir oppnådd ved at rorene i fremkant og bakkant blir aktivert samtidig. Aktuatorene er levert av Moog, og Lockheed Martin og BAE Systems utviklet styresystemet for flykontrollene. Byen uten navn eller hvordan lage verdens beste vafler. "Byen uten navn eller hvordan lage verdens beste vafler" ble først utgitt som p-bok av Bonnier Carlsen forlag i 1996. Bonnier Carlsen ble siden overtatt av Cappelen forlag. Boken er illustrert av Annette Halvorsen. Boken er gjenutgitt i 2008 som e-bok. Handling. Bokens jeg-person kommer til en by som lever sitt eget liv, og hvor menneskene er redusert til pappfigurer, tømt for et hvert eget liv. Han møter vinflasken, de gode og de onde bilene, og vaffelmannen som gir ham oppskriften på verdens beste vafler... Aldersgruppe. Boken regnes for aldersgruppe 10 til 16 år. Michael Stewart. Robert Michael Maitland Stewart, baron Stewart av Fulham (født 6. november 1906 i Bromley i London, død 13. mars 1990) var en britisk sosialdemokratisk politiker og sentralt medlem av Fabian Society. Han var bl.a. utenriksminister i to omganger i Harold Wilsons første regjering. Politisk løpebane. Han studerte filosofi ved St John's College, Oxford, hvor han tok en bachelorgrad i 1929. Stewart satt i Underhuset i perioden 1945–1979, først innvalgt fra Fulham East (til 1955), så fra Fulham (til 1974) og deretter fra Hammersmith-Fulham. Kort etter at han ble innvalgt første gang ble han juniorinnpisker, og fra 1947 til 1951 var han statssekretær i Krigsministeriet. Fra mai til oktober 1951 var han parlamentarisk sekretær i Forsyningsministeriet. Etter Labours valgnederlag i 1951 stod Stewart frem som en prominent opposisjonspolitiker, og var Labours skyggeminister for utdannelse (1955–1959) og boligsaker og lokalstyre (1959–1964). Da Harold Wilson ble statsminister i 1964 ble Stewart utnevnt til utdannelses- og forskningsminister. I januar 1965 ble han så utenriksminister. Han ble beskrevet av pressen som relativt ukjent, men var samtidig en godt kjent person innen Fabian Society. I 1966 ble Stewart utnevnt til økonomiminister ("Secretary of State for Economic Affairs"). Fra 1966 til 1968 var han "First Secretary of State". Han ble gjenutnevnt til utenriksminister i 1968, og hadde denne ministerposten frem til 1970. Som utenriksminister forsynte han bl.a. den nigerianske regjeringen med våpen for å knuse uavhengighetsbevegelsen i Biafra. Stewart var leder for Labours delegasjon til Europarådet i juni 1970, og var sammen med George Brown president for Labours Europa-komité. Han var medlem av Europaparlamentet fra 1975 til 1976. I 1964 ble Stewart medlem av Det kongelige råd. Han ble utnevnt til life peer og medlem av Overhuset som "Baron Stewart of Fulham" i juli 1979. Life peer. "Life peer" (engelsk: «livstids-pair») er i Storbritannia navnet på en pair, som i Storbritannia betegner den betitlede adelen fra baron og oppover, som er utnevnt på livstid (i motsetning til arvelige titler) og dermed har sete i Overhuset. Grunnlaget for utnevnelsen av "life peers" er Life Peerages Act 1958. "Life peers" har alltid barontittel og sete i Overhuset, forutsatt at de oppfyller visse krav, som alder og britisk statsborgerskap. Selv om barontittelen til en "life peer" ikke er arvelig, har barn av "life peers" (som er født i ekteskap) samme privilegier som barn av arvelige baroner, og kan bruke tiltaleformen "the Honourable". Etter en lovendring i 1999 er de fleste medlemmene av Overhuset "life peers", mens antallet medlemmer med arvede titler er sterkt redusert. "Life peers" blir utnevnt av en rekke grunner: En stor gruppe er politikere, som blir forventet å delta regelmessig på Overhusets møter, og som blir nominert av sine partier (såkalte «working peers»). Det er også vanlig at innehavere av visse høye embeder, samt tidligere innehavere av landets høyeste embeder, blir utnevnt til "peers". I tillegg blir personer utnevnt til "life peers" for fremragende meritter innen forskjellige områder. Disse blir ikke forventet å delta regelmessig på Overhusets møter, men kan gjøre det hvis de ønsker. Hestenesøyra. Hestenesøyra er ei bygd i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Bygda var tidligere en sentral handelsstasjon i indre Nordfjord. Stedet ligger mot vest i Gloppen på neset mellom fjordåpningene til Gloppefjorden og Hyefjorden. Bygda var en betydelig bidragsyter innen messingvareproduksjon i Norge. Historie. Allerede tidlig på 1700-tallet var Hestenesøyra et handelssted, med gjestgiveri. Bygda hadde også sagbruk. Bergenseren Daniel Didrik Müller drev landhandelen fra 1712. Fra 1845 var det Arne Larsson fra Hyen som drev handelen. Etter flere eierskifter tok "Gloppen Spare- og Forbrugsforening", i 1880, over driften av handelen. I 1866 var Ivar Øvregaard fra Lærdal poståpner og dampskipsekspeditør på Hestenesøyra. I bygda ytterst ved fjorden var fiske en viktig næring, og Hestenesøyra var senter for jektetradisjonen i Gloppen, med flere tilhørende jekter. En av de mer kjente jekteskippere var Ola Mattiasson Hestenes, som også hadde flere motorbåter. Han ble kalt «Skippar-Ola» og trafikkerte kysten fra Bergen til Harstad på fiske, og var i 1925 på fiske ved Grønland. Han var farfar til den kommende fylkesordfører Ola M. Hestenes i Sogn og Fjordane. Religiøse seperatister. Rundt 1760 var det en religiøs pietistisk gruppe fra Hestenesøyra og de nærliggende grendene langs fjorden som brøt med kirken. Gabriel Heiberg var prest i Gloppen på den tida, og utbrytere ble ikke sett lett på. Biskop Frederik Arentz og amtmann Joachim de Knagenhielm avhørte folk i perioden 1764 til 1765. 23 personer skal ha tilhørt separatistene. Etter et avhør på prestegården i Gloppen, skjønte biskopen at gruppen vanskelig ville «sig bringe til rette». Han ble samtidig imponert over gruppens bibelkunnskaper og gudsfrykt, og prosessen mot separatistane gikk ikke til retten. Hans Nielsen Hauge var på besøk i bygdene rundt Hyefjorden minst tre ganger, og mye tyder på at separatistene la grunnlaget for at haugianerne fikk følgere i området. Hauge besøkte området første gang i 1799, og igjen i 1802 da han møtte en av de som hadde vert med blant separatistene, Ola Jonson Hyenes. Samferdsel. Hestenesøyra fikk egen skyssbåt i 1922, da 12 lokale innbyggere etablerte et aksjelag og kjøpte en hurtiggående båt som de døpte om til «Nesjar». Båten hadde en historie som hjelpekrysser for den danske marinen, og ble deretter kjøpt av sjøflyavdelinga i den norske marinen som nyttet den til assistansebåt. Før den ble kjøpt til Gloppen gikk den i Bergen med navnet «Else». «Nesjar» ble nyttet til å frakte folke lege og dyrlege til og fra bygda, men også folk på vestsida av Hyefjorden; Skjerdal, Mettenes og Hyenes, dro nytte av båten, samt gårdene innover Hyefjorden til Kleppenes og Osmundnes som også var avhengige av båt. På søndagene fraktet båten kirkefolket til Vereide kirke. Båten ble under den andre verdenskrig rekvirert til patruljeoppdrag i området rundt Florø. «Nesjar» var i bruk helt til Hestenesøyra fikk vegsamband til Sandane, via Rygg, i 1972. Bygda hadde også tilgang til bilferga som trafikkerte mellom Anda og Hyen. Ferga ville gå innom kaia på Hestenesøyra etter avtale. Når Riksvei 615 ble åpnet i 1989, ble fergestrekningen Anda – Hyen nedlagt. Riksveien gjorde da området trafikkert av transport mellom Sandane og Florø. Veien kommer fra Sande på Sørstranda, og fortsetter mot Hyen gjennom den kilometerlange Eikenestunnelen. Næringsliv. Beliggenheten med nærhet til fjorden gjorde at fiske lenge var en viktig næring i bygda. Området er i dag dominert av jordbruk, der melkeproduksjon er viktigste næring. Pelsdyroppdrett har også vært en sentral næring. Metallstøperiene på Hestenesøyra. Hestenesøyra er kjent for sine metallstøperier, og hadde en tid tre virkende støperier samtidig. På 1970-tallet var det 20 personer ansatt i de tre støperiene, og i en periode var 90 prosent av all norsk messingvareproduksjon lagt til den vesle bygda. Det første metallstøperiet ble startet rundt 1870 av Chornelius Eikenæs, som kjøpte skrapmessing i Bergen og Ålesund som han brukte som råstoff. Hans sønn, Eiliv utvidet produksjonen og etablerte firmaet «E. K. Eikenæs messingstøyperi». På 1960-tallet brøt Kornelius Eikenes og han sønner med familiebedriften og etablerte eget støperi, «Brødrene Eikenes Metallstyperi». Bedriften ble avviklet i 2000. Det tredje støperiet var «Nesjane Suvenir og Brukskunst», etablert i 1965, og hadde ti arbeidsplasser på det meste, men ble lagt ned i 2001. Som et resultat av erfaringene og kunnskapen fra Hestenesøyra ble «Sandane Metallstøyperi» etablert i 1991. Også denne bedriften ble senere lagt ned. Tsjapajevka. Tsjapajevka (russisk: Чапа́евка, også kalt Motsja (russisk: Мо́ча) er ei elv i Samara oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Volga, og er 298 km lang, med et nedbørfelt på 4310 km². Den har sitt utspring på de vestligste utløperne av Obsjtsjij Syrt, og munner ut i Saratov-reservoaret nær Novokujbysjevsk. Byen Tsjapajevsk ligger ved elva. Elva er seilbar opp til 34 km fra munningen. Mesteparten av vannføringen kommer fra snøsmelting, og elva tørker helt inn i de øvre delene om sommeren. Den er islagt fra november til april. De største sideelvene er Petrusjka, Vetljanka og Vjazovka. Elva het opprinnelig "Mócha", men ble i 1925 kalt "Tsjapajevka" til ære for borgerkrigshelten Vasilij Tsjapajev. Parlamentsvalget i Storbritannia 1951. Parlamentsvalget i Storbritannia 1951 var et valg til det britiske Underhuset som fant sted 25. oktober 1951. Dette skjedde kort etter valget til Underhuset i 1950. Labour Party hadde vunnet valget året før med svært knapp margin, og Labour-regjeringen skrev ut nyvalg i håp om å øke oppslutningen. Selv om Labour økte antallet stemmer, tapte partiet seter i parlamentet og mistet flertallet til det konservative partiet. Det liberale partiet mistet mer enn to tredjedeler av stemmene og ble fjerde største parti etter National Liberal Party. Resultater. Totalt ble det avgitt 28 596 594 stemmer. Resultatene for Det konservative parti omfatter også resultatene for Ulster Unionist Party. 1951 Bedrifts-søkemotor. Bedrifts-søkemotor (eng: Enterprise search engine) er en søkemotor som opererer på informasjon internt i en bedrift, i kontrast til en Internett-søkemotor som kun har tilgang til offentlig tilgjengelig informasjon fra Internett. Man sier av og til at bedrifts-søkemotoren er innenfor brannmuren. Mens en internett-søkemotor gjerne har en enkelt kilde, nemlig nettsider hentet av en crawler, har bedrifts-søkemotoren potensielt like mange kilder som det finnes data-lagre internt i en bedrift. Eksempler er databaser, filtjenere, intranett, epost-tjenere, personalregister, publiseringssystemer med flere. For å få tilgang til disse kildene, brukes innholds-adaptere (eng: Content Connectors). Når innholdet er hentet fra kilden, normaliseres det gjerne til et felles format som kan indekseres og søkes uten å vite hvor det kommer fra. Normaliseringsprosessen kan inneholde ulike steg som f.eks. datavask, dato-normalisering og synonym-beriking. For eksempel kan tittelen på et normalisert dokument være hentet fra fornavn+etternavn for person-data eller emne-feltet for en e-post. Søkerobot. Søkerobot (eller crawler) er et dataprogram som samler sammen nettsider, typisk for å sende til en søkemotor. Når crawleren besøker en internett-side, gjennomsøker den siden for å finne lenker til andre sider. Deretter henter den inn disse sidene også, og slik fortsetter det helt til den har hentet alt man har bedt den om. De store Søkemotorene har hundrevis av crawlere som jobber på spreng for å sanke sammen så mange som mulig av verdens nettsteder. Googlebot. Googlebot er Googles søkerobot, som er ansvarlig for å innhente alle nettsider i verden slik at Google kan indeksere dem. George Brown, baron George-Brown. George Alfred George-Brown, baron George-Brown, kjent som George Brown før 1970, (født 2. september 1914, død 2. juni 1985) var en britisk sosialdemokratisk politiker. Han var nestleder i Labour Party fra 1960 til 1970, og satt i regjeringen på 1960-tallet, bl.a. som utenriksminister. George-Brown ble regnet som et prominent medlem av Labours «høyrefløy», og ble ansett som en meget effektiv valgkampdeltager. Han endret etternavnet sitt til George-Brown for å innlemme fornavnet sitt i adelstittelen etter at han ble utnevnt til "life peer" i november 1970, som "Baron George-Brown". Brown var innvalgt i Underhuset i perioden 1945–1970. Han var kortvarig arbeidsminister i 1951. Fra 1962 til 1964 var han "First Secretary of State". Deretter var han økonomiminister ("Secretary of State for Economic Affairs") frem til 1966. Endelig var han utenriksminister fra 1966 til 1968. I 1971 utgav han selvbiografien "In My Way". Indeks (data-teknologi). Indeks i data-terminologi er en optimalisert representasjon av data. Søkemotorer og databaser er eksempler på anvendelsesområder. Om man tar for seg et datasett som inneholder N objekter, så vil en enkel søkealgoritme måtte gå gjennom hver enkelt objekt i settet for å finne et spesifikt objekt. I gjennomsnitt innebærer det at man må søke gjennom halvparten av objektene i settet, og i verste fall må alle objektene undersøkes. Mao. en O(N) eller lineær tid algoritme. Dette er åpenbart ikke optimalt for større datamengder, og det er ofte ønskelig å forbedre ytelsen på søk. Et indeks er en datastruktur som forbedrer ytelsen på oppslag mot datasettet. Det finnes mange forskjellige typer datastrukturer som kan brukes for dette formålet. Som oftest er det forskjellige avveininger man må gjøre i forhold til ytelse på oppslag, oppdateringshastighet, størrelse på indekset osv. Javel, herr statsråd. "Javel, herr statsråd" (orig. "Yes Minister") var en prisbelønnet britisk satirisk situasjonskomedieserie, skrevet av Antony Jay og Jonathan Lynn. Serien ble opprinnelig sendt av BBC, både på fjernsyn og radio, mellom 1980 og 1982, med en ekstraepisode i 1984, nesten nøyaktig to år etter siste episode. Det ble laget tre sesonger med syv episoder hver. Mellom 1986 og 1988 sendte BBC oppfølgeren "Javel, herr statsminister". Serien mottok flere BAFTA-priser. Situasjonen. Serien omhandler den politiske karrieren til Jim Hacker (Paul Eddington), som ved seriens start blir utnevnt til administrasjonsminister. Hans politiske partitilhørighet avsløres aldri i serien, og Hackers politiske plattform er svært vag. De fleste episodene foregår på Hackers kontor i Whitehall, der han diskuterer med sin departementsråd Sir Humphrey Appleby (Nigel Hawthorne) og personal principal secretary (en form for statssekretær) Bernard Wooley (Derek Fowlds). De fleste episodene er drakamper mellom Hacker og Sir Humphrey, der Bernard enten havner i midten eller ser det utenfra. Hacker, drevet av frykt for å havne i unåde hos statsministeren, ønsker å forandre hva han oppfatter som et byråkratisk system, mens Sir Humphrey prøver (og i stor grad lykkes) i å hindre ham i å gjøre det, da forandring betyr en svekkelse av embetsverket. Episodene er stort sett uavhengige, og hver av dem tar for seg et politisk område (utenrikspolitikk, miljøvern, arbeidsledighet og så videre). James "Jim" Hacker. Hacker er på ingen måte skarp, og mangler kunnskaper ut over det vanlige i hoderegning, geografi og flere andre fag, noe Sir Humphrey utnytter til fulle. Hacker tar seg i sine mest pompøse øyeblikk i å etterlikne Winston Churchill når han holder imaginære taler. Hackers stil er som oftest basert på impuls, og i begynnelsen er han noe naiv, noe som skaffer ham problemer. Utover serien blir han mer kynisk, og han lærer seg stadig flere knep. Av og til går han seirende ut av dueller med Sir Humphrey. Hackers hovedmotiv er anerkjennelse fra statsministeren og fra media, og hans avgjørelser er stort sett begrunnet av hva pressen kommer til å mene, eller hva de allerede mener om ham. Sir Humphrey Appleby. Humphreys favorittmetoder for å hindre Hackers planer er enten å framstille hypotetiske problemer som vitner om at det er umulig, overøse ministeren med byråkrati, alliere seg med andre departementsråd og andre embedtsmenn, si at det er et «modig valg» eller alle fire. Sir Humphrey, som representerer øvre middelklasse, har studert og fikk toppkarakter klassisk litteratur i Baillie College (fiktivt – sannsynligvis en referanse til Balliol) i Oxford. Han snakker derfor både gresk og latin (om enn med sterk engelsk aksent), noe som videre brukes for å markere ministerens uvitenhet. Bernard Wooley. Bernard Woolley fungerer som statssekretær til Jim Hacker. Wooleys lojalitet er delt mellom de jure sjef Hacker og de facto sjef Sir Humphrey. Dette gjør at Bernard prøver i stor grad å holde seg unna de store konfliktene, og de få gangene han blir tvunget til å ta side, greier han stort sett å forholde seg anonym. Herbert Samuel. Herbert Samuel, 1. vicomte Samuel Herbert Louis Samuel, 1. vicomte Samuel (født 6. november 1870 i Liverpool, død 5. februar 1963 i London) var en britisk liberal politiker og diplomat. Tidlig politisk løpebane. Samuel vokste opp i London og studerte ved Balliol College i Oxford. Han fikk en jødisk religiøs oppdragelse, men i studietiden utviklet han en ateistisk overbevisning, selv om han forble et medlem av det jødiske trossamfunnet. Han begynte å engasjere seg for liberal politikk i attenårsalderen. I 1906 ble han innvalgt i Underhuset. Han ble utnevnt til medlem av Herbert Henry Asquiths regjering i 1909, først som kansler i hertugdømmet Lancaster (25. juni 1909–14. februar 1910), deretter postminister (14. februar 1910–11. februar 1914) og innenriksminister (12. januar–7. desember 1916). I 1915 foreslo han å opprette et britisk protektorat i Palestina. Da det liberale partiet ble splittet i to fraksjoner rundt hhv. Asquith og Lloyd George, stilte Samuel seg på Asquiths side, og forlot regjeringen etter at Lloyd George ble statsminister. Høykommissær i Palestina. Etter at britene i 1917 hadde erobret Palestina fra Det osmanske rike ble Samuel, som året etter mistet setet i Underhuset, en mulig kandidat til posten som britenes representant i Palestina. I 1920 ble han utnevnt til høykommissær for Palestinamandatet. Som høykommissær var han opptatt av å opptre nøytralt, og forsøkte å megle mellom jøder og arabere. Han vanskeliggjorde også jødisk innvandring til Palestina og forsøkte å oppnå den arabiske befolkningens tillit. Senere virke. Samuel vendte tilbake til Storbritannia i 1925. Der ledet han en kommisjon om problemer i gruveindustrien. Samuelkommisjonens rapport anbefalte bl.a. at regjeringens subsidiering skulle stanse og at lønningene for gruvearbeidere skulle reduseres. Denne rapporten var en av de viktigste faktorene som ledet til den britiske generalstreiken i 1926. Etter valget i 1926 ble Herbert Samuel gjeninnvalgt i Underhuset. To år senere ble han leder for det liberale partiet og innenriksminister i Ramsay MacDonalds regjering. I 1932 trakk han det liberale partiet ut av regjeringen. Han fortsatte som partileder frem til han mistet setet i Underhuset i 1935. I 1937 ble han adlet som "Viscount Samuel" (vicomte Samuel), og var formann for den liberale fraksjonen i Overhuset 1944–1955. London Review of Books. "London Review of Books" ("LRB", ISSN 0260-9592) er et britisk tidsskrift for litteratur og politikk, som utkommer hver 14. dag. LRB ble etablert i 1979, mens "The Times" ikke utkom på grunn av en langvarig lock-out. Grunnleggerne var Karl Miller, som da var engelskprofessor ved University College London, Mary-Kay Wilmers, tidligere redaktør i "The Times Literary Supplement", og Susannah Clapp, tidligere forlagsredaktør i Jonathan Cape. De første seks månedene utkom LRB som bilag til "New York Review of Books". I mai 1980 ble "London Review of Books" en selvstendig publikasjon, med et heller venstreorientert ståsted. I motsetning til "The Times Literary Supplement" publiserer LRB hovedsakelig lengre essays; ikke alle handler om bøker. Dessuten omtales filmer og utstillinger gjerne i kortere artikler. Mary-Kay Wilmers overtok som sjefredaktør etter Karl Miller i 1992. I 2006 lå det gjennomsnittlige opplaget på 44 754. The Genie From Down Under. "The Genie From Down Under" er en australsk TV-serie for barn fra 1996. Den ble produsert av Australian Broadcasting Corporation. I 1998 ble det laget en oppfølger, "The Genie From Down Under 2". Handling. Penelope Townes, en 13 år gammel britisk jente, finner et opalsmykke i den støvete kjelleren i familiens hus. I opalen bor det to australske ånder, "Bruce" og hans sønn "Baz". For det meste handler serien om konsekvensene av Penelopes mange ønsker, eller noens forsøk på å stjele opalen. Dessuten blir Bruce forelsket i Penelopes mor, Lady Diana Townes. Men han er ikke alene; også Lord 'Bubbles' Uppington-Smythe og Otto von Meister er forelsket i Lady Townes. Sheila C. Bair. right Sheila C. Bair (født 1953 i Kansas i USA) er den 19. formann for Federal Deposit Insurance Corporation (FDIC). Den 26. juni 2006 ble hun utnevnt til formann for en femårsperiode, og som medlem av FDICs styre til juli 2013. I 2008 rangerte Forbes henne som nummer to på listen over verdens mektigste kvinner bak Angela Merkel. Bouaké. Bouaké eller Bwake er en by i Elfenbenskysten. Byen er hovedstaden i regionen Vallée du Bandama. Bouaké er den nest største byen i landet og den hadde 775 300 innbyggere ved folketellingen i 2002. Byen har vokst noe utrolig de siste 20 årene, for i 1975 var folketallet kun 175 264. Bouaké er kjent for det store karnevallet som blir arrangert i byen. Byen har flere forskningsinstitutter, høyskoler og en flyplass. Byen er også det viktigste handelssentret og samferdselsknutepunktet i innlandet. Næringslivet omfatter blant annet tobakksprodukter, produksjon av byggemateriale, næringsmiddelindustri og tekstilindustri, hvorav hovedsakelig bomullsindustri. I tillegg er det funnet både gull, kvikksølv og mangan i nærheten av byen. Byen ble grunnlagt i 1899 som en fransk militærstasjon. Trampe (sykkelheis). Trampe går opp på høyresiden av bakken Sykkelheisen Trampe er den første og hittil eneste sykkelheis i verden. Prototypen ble bygd i 1993 i Trondheim. 2010 ble den stengt av sikkerhetsgrunner og på grunn av slitasje. Bruk. For å bruke Trampe måtte en bruke et nøkkelkort (se bilde). Ved bruk sattes høyre fot på startpunktet (venstre fot forble på sykkelpedalen), nøkkelkortet ble ssatt inn i kortleseren og startknappen ble trykket inn. Etter få sekunder ble brukeren dyttet forover på en fotplate som kom frem. En vanlig feil blant turister og førstegangsbrukere var at de ikke holdt høyre ben utstrakt og bøyde seg forover. Dette gjorde det vanskelig å holde balansen og kunne føre til at de falt av. I sommermånedene bruktes Trampe både av syklende innbyggere og turister. Ungdommer kjørte noen ganger på fotplaten uten sykkel, for moro skyld. I april 2012 ble sykkelheisen revet for å gi plass til en ny heis med forbedret sikkerhet. Fylkesvei 7 (Vest-Agder). Fylkesvei 7 (Fv7) i Vest-Agder går mellom Øvre Mosby i Kristiansand og Vigeland i Vennesla. Veien er 6,4 km lang. Eksterne lenker. 007 Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Norsk indeks for medisinsk nødhjelp (også kalt "Indeks") er et verktøy for beslutningsstøtte som skal sikre riktig respons på meldinger som kommer til medisinsk nødmeldetjeneste. Indeks skal blant annet sørge for at responstiden fra en melding kommer inn til ambulansepersonell kommer frem til den som trenger medisinsk hjelp holdes så lav som mulig, men også at oppdragets respons står i stil med hendelsens art. I tillegg inneholder Indeks en anbefaling om rollefordeling mellom de ulike aktørene i medisinsk nødmeldetjeneste, samt anbefalt handlingsmønster for dem ved de ulike responsene. I følge Tidsskrift for Den norske legeforeningen nr 21, 2009 (side 2286) ble "Norsk indeks" utgitt første gang i 1994, med en revidert annenutgave i 1999. Tredje utgave kom i november 2009. Legeforeningen har hatt ansvaret for det faglige innholdet, mens Lærdals fond for akuttmedisin eier rettighetene og firmaet Laerdal Medical har forestått trykking og utgivelse. Fylkesvei 72 (Vest-Agder). Fylkesvei 72 (Fv72) i Vest-Agder går mellom Heisel bru og Vikeland i Vennesla kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 072 Analog regnemaskin. En analog regnemaskin er en maskin for komplekse tekniske beregninger der verdiene for variable og løsninger er representert av fysiske størrelser som lengde, volum, tid, trykk, varme, elektrisk strøm, elektrisk spenning, elektrisk motstand, kapasitans og frekvens. Opprinnelsen finnes i Euklidsk geometri og redskaper som passer, linjal, regnestav, planimeter og nomogram. Den analoge regnemaskinen er til forskjell fra disse en maskin som mer eller mindre automatisk utfører en beregning i flere trinn. Den analoge regnemaskinen hadde sin glanstid på 1930- til 1950-tallet, som et alternativ til automatiske beregninger i sifferform med elektriske datamaskiner og kalkulatorer. I overgangstiden kalltes de førsta moderne datamaskinene for siffermaskiner eller digitala matematikkmaskiner, for å skille dem fra sine analoga alternativer. Adjektivene digital (av engelsk "digit" = siffer, i sin tur latin "digitus" = finger) og analog (av analogi) er siden brukt for å skille mellom matematisk representasjon av diskrete (siffer) og kontinuerlige verdier. De første omformere fra analoge til digitale signaler (AD-omformer) og omvendt (DA-omformer) ble utviklet for grensesnittet mellom analoge maskiner og siffermaskiner. I tillegg til teoretiske beregninger brukes analoge regnemaskiner også direkte for styring av maskiner ved bruke av reguleringsteknikk og servoer. Det digitale alternativet kalles ofte "numerisk styring" eller CNC (datastyrt numerisk kontroll). En annen tidlig anvendelse av analoge maskiner var beregning i sanntid for artilleri mot bevegelige mål, til sjøs og i luften. Det knyttet seg mest interesse til de elektroniske analogmaskinene. I sin enkleste form kan en divisjon utføres ved å sette en spenning (U) over en variabel motstand (R, potensiometer) og måle den resulterende strømmen (I). I = U / R er en svært linjær funksjon for normale motstandstyper. Eksponensialfunksjoner samt derivasjon og integrasjon kan studeres ved å lade opp og ut kondensatorer. Som grunnleggende byggesten i analoge maskiner for mer komplekse sammenhenger bruker man ofte en enkel elektronisk forsterker med svært høy forsterkningsgrad. Denne kalles vanligvis vanligvis en operasjonsforsterker og kan kjøpes som en integrert krets til meget lav kostnad. Miniatyriseringen innenfor elektronikk har for det meste utkonkurrert maskiner basert på mekanisk bevegelse eller hydraulisk trykk. Innenfor elektronisk musikk har den analoge maskinen en nær slektning i den analoge synthesizeren, som på 1960 og 1970-tallet representerte en overgang mellom det elektromekaniske hammondorgelet og dagens digitale synthesizere. Robert Moog bygget tidlig store apparater som inneholdt en rekke analoge enheter for tonegenerering, modulasjon, klangfiltrering og tidsstyring. De spenningsstyrte enhetene kan sammenkobles på ulik vis med ledninger, tilsvarende som for en manuell telefonsentral. Hafgufa. Hafgufa, havguva, havgumsen, havstramben eller lyngbakr er et et kjempestort sjøuhyre som er omtalt i norrøn litteratur, nærmere bestemt i en heiti i Den yngre Edda (Snorre-Edda), i Orvar-Odds saga og i Kongespeilet fra omkring 1250. Kongespeilet skildrer et havmonster eller en gigantisk fisk så stort som ei øy. Dyret blir sjelden sett, og teksten spekulerer på om det kanskje bare finnes ett eller to dyr i hele verden. Ordet "hafgufa" er islandsk og betyr «havdamp». Historikk og bakgrunn. Det er ikke mange opptegnelser om en kjempefisk i nordiske farvann, og i folketradisjonen ser det ut til at den bare er kjent fra Atlanterhavskysten, først og fremst i Norge. Biskop Gunnerus i Trondheim mente for øvrig at den gamle hafgufa må være det samme som siden ble kalt sjøhorven eller, i Nordland, kraken. Dette havmonsteret blir grundig beskrevet av Erik Pontoppidan i ei bok om norsk natur fra 1752, der han særlig gjengir fortellinger fra norske fiskere. Utenfor Island kan observasjoner av hafgufa forklares med undersjøiske vulkaner som kan skape havstrømmer, boblende vann og dannelse av nye småøyer. Mange av de andre observasjonene som har blitt gjort, kan ganske enkelt være luftspeiling eller lave, runde skyer. I nyere tid har noen tolket betydningen «havdamp» som et mulig tegn på gassbobler ved metanutslipp fra havbunnen. Ustabile metanhydrater («metanis») kan frigjøre gass ved for eksempel jordskjelv og undersjøiske jordskred. Både skip og mennesker vil sannynligvis synke i boblefylt havvann med lav tetthet. Slik gass kan også forårsake brann, og er blitt lansert som en forklaring på de mystiske fly- og båtforsvinningene i Bermuda-triangelet. AC Ancona. Associazione Calcio Ancona er en italiensk fotballklubb fra Ancona, Marche. Klubben ble grunnlagt i 1905 som "Unione Sportiva Anconitana", men skiftet navn til "Ancona Calcio 1905" i 1981, før grunnlagt på nytt som "Ancona Calcio" i 2004. Ancona spiller for øyeblikket i Serie B etter å ha rykket opp fra B i 2008. Men spilte sist i Serie A i 04 sesongen, hvor de endte nederst på tabellen og rykket ned til Serie B. Like etter ble klubben slått konkurs og ble sendt ned til Serie C2. Klubbens drakter er røde. Eksterne lenker. Ancona Ancona Fylkesvei 70 (Vest-Agder). Fylkesvei 70 (Fv70) i Vest-Agder går mellom Samkom i Vennesla og fylkesgrensen ved Honnefjell. Veien er 3,4 km lang. Eksterne lenker. 070 Orvar-Odds saga. Orvar-Odds saga, også skrevet Ǫrvar Odds saga, er en fornaldarsaga fra Island som handler om den norske kjempen "Orvar Odd" (Pile-Odd) og hans heltemodige krigereventyr rundt i Nord-Europa, blant annet med tre magiske piler som alltid treffer blink og vender tilbake til eieren. Orvar-Odds saga inngår i den legendariske sagalitteraturen som blander fjern historie med myter og legender. Slike lygesagaer beskriver den norrøne befolkningens stolte, hedenske fortid på en underholdende måte. Den norske fotballklubben Odd Grenland har blitt oppkalt etter Orvar Odd. Regnestav. En regnestav i bruk (1973) En regnestav er en mekanisk innretning for numeriske beregninger som var utbredt før lommekalkulatoren ble alminnelig. En regnestav er et linjallignende verktøy med en midtdel som kan skyves sidelengs, mens den øvre og nedre delen står fast. Alle tre delene har en logaritmisk skala som gjør at man ved å flytte midtdelen kan muliplisere og dividere tall. Regnestavens prinsipp er basert på at summen av logaritmene av to tall er lik logaritmen til produktet av tallet. På mange regnestaver fins det også andre skalaer slik som for beregning av trigonometriske funksjoner. Langs mellomrommet mellom øvre faste del og midtdelen er det logaritmisk skala fra 1 til 100 (eller fra 1 til 1 to ganger). Langs det nedre mellomrommet er det skala som går fra 1 til 10. Ved å finne et tall på den øvre skalaen og se tilsvarende plass på nedre skala fremkommer kvadratroten til det første tallet. Det er på de fleste regnestaver avmerket π / (3,14 -osv). Beregningene har en begrenset nøyaktighet som avhenger av stavens lengde og den tekniske utførelsen, men de er vanligvis brukelige for en rekke fysiske og ingeniørtekniske formål. Det vil være vanskelig å regne med mer enn 3-4 siffer i et tall. Brukeren får sifferene i resultatet ved å avlese regnestaven, men må selv sette komma eller bestemme antall nuller etter tallene. På regnestaven ovenfor er nedre skala 1 ovenfor øvre skala 5, og nedre skala 2 ovenfor øvre 1. Ved å avlese disse ser vi at 5 x 2 = 10. Logaritmen til 5 (representerer avstanden fra 1 til 5 til venstre på øvre skala) pluss logaritmen til 2 (som representerer avstanden på nedre skala fra 1 til 2) bringer oss til 1 på den øvre skalaen (som representerer 10). På samme måte kan vi se at 5 x 1,4 = 7 og 5 x 1,6 = 8 med samme innstilling av regnestaven. Den engelske matematikern William Oughtred anses som regnestavens oppfinner. I 1622 kombinerte han to skalaer med John Napiers logaritmer slik at man direkte kunne utføre multiplikasjon og divisjon. For flyging benyttes en rund regnestav som betegnes flight computer som går fra 1 til 10 på en runde og har skalaer for tid (6 til 60 på en runde, og fra 60 min/1 time til 10 timer). Det er også merker for omregningsfaktorer meter/fot, liter/gallon/pint etc. Ole Morten Gimle. Ole Morten Gimle (født 6. oktober 1960 i Halden) er en norsk cellist. Han fikk celloundervisning hos Omar Børresen fra 1968 til 1973 og av Geir Tore Larsen fra 1973 til 1980. Gimle har studert på Norges Musikkhøgskole med Aage Kvalbein som lærer fra 1980 til 1984 og ved Utrechts Conservatorium med Dimitri Ferschtman fra 1985 til 1987. Han har deltatt i mesterklasser og fått enkeltleksjoner av Arto Noras, Frans Helmerson, Erling Bløndal Bengtson, Paul Tortellier, Eberhard Finke og William Pleeth. Ansettelser. Oyster, Corazón, Pope, Somebody's Darling, og Navigators Equus – hestenes gud. "Equus" er tittelen på en britisk-amerikansk psykologisk dramafilm fra 1977 regissert av Sidney Lumet. Hovedrollene spilles av Richard Burton og Peter Firth. Manus er basert på det kjente skuespillet "Equus", skrevet av den britiske forfatteren og dramatikeren Peter Shaffer Både Burton og Firth hadde spilt i "Equus" ved Plymouth Theatre på Broadway før filmen ble laget. Filmen ble tildelt to Golden Globes (Burton og Firth) og to BAFTA. Den ble nominert til tre Oscar. Handling. En sytten år gammel stallgutt (Peter Firth) begår plutselig en forferdelig misgjerning: han blinder seks hester i en stall i Hampshire i England. Psykiateren Martin Dysart (Richard Burton) forsøker gjennom inngående samtaler å finne årsakene til guttens mentale problemer. Etter hvert som Dysart avdekker sannhetene bak guttens demoner, finner han seg ansikt til ansikt med sine egne. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 63% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske kritikeren Roger Ebert gav den 2,5 av 4 stjerner. Filmen ble godt mottatt av Aftenpostens anmelder. Anmelderen i VG gav den terningkast seks. Stirling Moss. Moss i 2002, 72 år gammel. Stirling Moss (født 17. september 1929) var en britisk Formel 1-fører. Han kjørte 66 Formel 1-løp, han var aktiv i sporten fra 1951 til 1961. I denne tiden hadde han 16 pole positions og 16 seiere. Fylkesvei 182 (Aust-Agder). Fylkesvei 182 (Fv182) i Aust-Agder går mellom Helle og Klidningsklev i Arendal kommune. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 182 Grævfisk. Grævfisk er en matrett fra Lierne laget av auri (ørret) eller rør (røye) som gjærer i en lake av mussu (myse). Grævfisk er en spesiell variant av rakfisk. Ordet græv er trolig av verbet å grave og kan sammenliknes med gravlaks som også saltes lett og gjæres. Smaken er ikke så sammenlignbar. Canadas Grand Prix 2005. Canadas Grand Prix 2005 var et Formel 1-løp arrangert 10. – 12. juni 2005 på Circuit Gilles Villeneuve i Canada. Det var det åttende løpet i Formel 1-sesongen 2005. Eksterne lenker. 2005 Thai Tanic. Thai Tanic vinner Ludvig Nilsens Minneløp på Drammen Travbane i 2007Thai Tanic (født i 2000) er en norsk travhest varmblods "hingst" etter Viking Kronos (IT) og Sweetpike. Thai Tanic vant i 2003 Norsk Travkriterium og i 2004 Norsk Trav Derby. Thai Tanic har også vunnet Norgesmesterskapet for varmblodshester og er tidenes raskeste og mestvinnende norskfødte travhest. Hesten trenes av svenske Team Goop og har innkjørt 8 134 694 NOK. Thai Tanic kom opprinnelig fra Stall Skadberg Even Ruud. Even Ruud (født 1947) er en norsk professor og psykolog. Han er professor ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo samt professor 2 i musikkterapi ved Norges musikkhøgskole. I 1978 var han leder for den første musikkterapiutdannelsen. Ruud er bosatt i Oslo. Fylkesvei 178 (Aust-Agder). Fylkesvei 178 (Fv178) i Aust-Agder går mellom Natvig og Asdal i Arendal kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 178 Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier. Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) er en av de største avdelingene ved Høgskolen i Oslo. «Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier skal utdanne førskolelærere og lærere med aktuell og livslang kompetanse, og vi skal være ledende i landet på å tilby utdanning innen internasjonale og flerkulturelle studier», heter det i avdelingens virksomhetsidé. Avdelingen er et resultat av en omorganiseringsprosess hvor den tidligere Avdeling for lærerutdanning ble slått sammen med Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid (SEFIA) fra 1. august 2007. LUI har høsten 2008 ca. 3500 studenter på helårsbasis innenfor allmennlærerutdanning, førskolelærerutdanning, bachelorutdanning i idrett, friluftsliv og helse, utviklingsstudier, faglærerutdanning for tospråklige lærere og andre studier på bachelornivå. Avdelingen tilbyr også masterstudier i barnehagepedagogikk, i grunnskoledidaktikk og i flerkulturell og internasjonal utdanning. I tillegg deltar flere tusen lærere i ulike etterutdanningstiltak, konferanser o. l. som avdelingen arrangerer. Avdelingen har høsten 2008 om lag 230 ansatte. Ledelse. Virksomheten styres av et avdelingsstyre som for tiden (2008) ledes av Lars Monsen (professor ved Høgskolen i Lillehammer). Dekan for perioden 2008-2011 er Knut Patrick Hanevik. Avdelingsdirektør er Cecilie Wilberg (fra 2010). Haugjordet ungdomsskole. Haugjordet ungdomsskole er en ungdomsskole i Ski kommune. Den ble etablert og tatt i bruk i 2004. Det er en skole beregnet på 8.-10.-klasser fra Langhus.Skolen har ikke klasser, men baser. Hver base er på ca. 50-60 elever. Så er elever delt i mindre grupper. (A8a, A9b,A8c, B8a osv.) Fylkesvei 183 (Aust-Agder). Fylkesvei 183 (Fv183) i Aust-Agder går mellom Strømmen og Vestre Strømsbu i Arendal kommune. Veien er 556 meter lang. Eksterne lenker. 183 Keke Rosberg. Keijo Erik «Keke» Rosberg (født 6. desember 1948 i Solna i Sverige) er en tidligere finsk Formel 1-kjører. I ble han verdensmester i Formel 1 for Williams teamet. Han er far til Nico Rosberg som kjører Formel 1 for Williams. Fylkesvei 185 (Aust-Agder). Fylkesvei 185 (Fv185) i Aust-Agder går mellom Rise og Rise stasjon i Arendal kommune. Veien er 171 meter lang. Eksterne lenker. 185 Armbåndsur. Et armbåndsur er et ur som er laget for å bli båret på håndleddet. Før armbåndsur ble populære i 1920-årene, var lommeur den vanligste formen for personlige ur. Tidlig på 1900-tallet var armbåndsur primært brukt av damer, og var i stor grad ansett for å være et motefenomen, som før eller siden kom til å forsvinne. Dette endret seg etter 1. verdenskrig, hvor soldater fant lommeur upraktiske i felt. De begynte å feste lommeurene sine til håndleddet med en lærrem laget for å holde et lommeur på plass. Girard-Perregaux skal ha utstyrt den tyske marinen med lignende løsninger så tidlig som 1880-årene. Disse urene skal ha blitt brukt til å synkronisere angrep. Urverk. De fleste armbåndsur i dag har såkalt kvarts-urverk. Tidligere var det kun mekaniske urverk, enten automatiske eller manuelle. Analoge ur. Et analogt ur har kontinuerlig visning av tiden, med en viser som dreier rundt en skive som er inndelt i 12 timer. Digitale ur. Et digitalt ur viser tiden med tall, f.eks. 10:10. Funksjoner. Et armbåndsurs grunnfunksjon er å vise tiden, med timer, minutter og som oftest sekunder. Funksjoner ut over dette kalles tradisjonelt komplikasjoner, og kan være vanlige funksjoner som dato eller kronograf, men mer avanserte funksjoner som månefase, flere tidssoner eller siderisk tid eksisterer også. Bruk. Det finnes en mengde forskjellige typer armbåndsur tilpasset ulike bruksområder, som dykking, flyvning eller seiling. Internationale Funkausstellung Berlin. Philips sin stand ved IFA-messen 2009. Internationale Funkausstellung Berlin er én av verdens største messer for forbrukerelektronikk. I 2003 var IFA med 273 800 besøkende verdens største forbrukerleketronikkmesse. Mer enn tusen utstillere deltok på messen. 6 500 akkrediterte journalister fra 78 land var nærværende. IFA-utstillingen finner sted i Messe Berlins lokaler under Funkturm. Den første IFA-utstillingen fant sted i 1924 og het da "Deutsche Funkaustellung und Photoschau". Under den syvende utstillingen i 1930 holdt Albert Einstein åpningstalen. Under utstillingen ble TV-mottakere demonstrert. Frem til 1939 var det en årlig foreteelse, men 1950–2005 ble den organisert på to-årig basis. Siden 2005 har det igjen vært en årlig foreteelse. I 1950 ble IFA-utstillingen avholdt for første gang etter den andre verdenskrig. I sentrum for messen stod VHF som hadde blitt standard hos det tyske postvesenet, industrien og radio]en siden Tyskland ved en internasjonal konferanse hadde fått et minimum av lang- og mellombølge. Daværende utenriksminister Willy Brandt startet farge-TV-epoken i Vest-Tyskland under den 25. IFA-messen i 1967. Han trykte på en knapp, men det var tydelig at andre styrte knappetrykkingen da fargene kom straks innen Brandt rakk å trykke. IFA-messen tilbyr muligheten for utstillerne å presentere sine nyeste produkter og utvikling til det allmenne publikum. Som et resultat av daglig rapportering i nesten samtlige tyske media, oppnår radioutstillingen en stor spredning av informasjon og reklamemeldinger har også blitt internasjonale. I historiens løp har et stort antall oppfinnelser i verden først blitt sett på messen. IFA 2008. IFA 2008 samlet 1 245 utstillere fra 63 nasjoner og fyller to hundre tusen kvadratmeter i messehallene i Berlin. Arrangørene håpet at over to hundre tusen fagfolk samt forbrukere skal besøke messen. For første gang ble dessuten husholdningselektronikk presentert på messen. Det var især fokus på elektronikk med lite energiforbruk. Stadig flatere flatskjermer samt nye produkter for høykvalites-Tv spilte også en sentral rolle. Jack Brabham. John Arthur «Jack» Brabham (født 2. april 1926) er en tidligere australsk Formel 1-fører. Han startet i 126 løp og vant førermesterskapet i Formel 1 tre ganger, i, og. Han var aktiv som fører fra til. I den perioden fikk han 14 seiere, 13 "pole position" og 12 raskeste runder. I 1960 grunnla han og designeren Ron Tauranac Brabham (Motor Racing Developments Ltd) som konstruerte løpsbiler som bar hans navn. I ble Brabham den første til å vinne Formel 1-mesterskapet i sin egen bil. Brabham er utnevnt til offiser av Order of Australia og av Order of the British Empire. I 1978 ble han utnevnt til "Knight Bachelor" og dermed opphøyet i ridderstanden. Han har derved rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Cuthbert Ottaway. Cuthbert Ottaway (født 19. juli 1850 i Dover, død 2. april 1877) var en engelsk cricketspiller, fotballspiller og det første kaptein. Ottaway begynte med idrett gjennom studier ved Eton og siden Oxford University, hvor han også drev med friidrett og forskjellige racketspill. Han var også utdannet og praktiserende skrankeadvokat. Han giftet seg i august 1877 med Marion Stinson fra Hamilton, Ontario, som han hadde møtt mens han turnerte i Canada med det engelske cricketlandslaget. Deres datter Lillian ble født etter hans død av tuberkulose bare 27 år gammel. Fotball. Mest suksess hadde Ottaway som fotballspiller. Dette var på en tid da fotballen var i startfasen, og regler og interesse for sporten begynte å feste seg. Ottaway var rask og en utmerket dribler, og var med i tre FA-cupfinaler på rad – alle for forskjellige klubber, siden det var vanlig å spille for flere lag på den tiden. Ottaway ble kjent for sin gode teknikk i en æra da det å sparke motstanderne var akseptert. Internasjonalt. Pådriveren bak kampene mot Skottland (og også FA-cupen) var Charles Alcock, som var sekretær i FA og hadde ansvar for laguttaket. Alcock hadde utnevnt seg selv til kaptein på England, men ble skadet i en seriekamp og valgte Ottaway som erstatter i tidenes første godkjente landskap, mellom Skottland og England 30. november 1872 Kampen endte 0-0, og rapportene kunne melde om et angrepsvillige engelsk lag som ble fullstendig avkledd av et velorganisert skotsk forsvar. At skottene var godt organisert var ikke overraskende, siden alle spillerne kom fra samme klubb – Queen's Park. Ottaway spilte ikke returoppgjøret på Kennington Oval i 1873, som England vant 4-2. Men han var med i den tredje kampen mot Skottland, 7. mars 1874, og som i sin forrige landskamp var han kaptein. Skottland vant 2-1. Cricket. Ottaway spilte også cricket for en rekke klubber. I 1872 turnerte han med landslaget i Canada og USA, men hans beste år var i 1873, da han endte opp som femte beste slagmann i "the national first-class". Lommeur. Et lommeur er et ur til personlig bruk som er beregnet til å bæres i en lomme. Det er som regel forsynt med et kjede med et klips i enden som benyttes til at feste uret til et plagg, slik at man ikke mister det i bakken. Det første lommeur så dagens lys i 1510, og de var særlig populære på 1800-tallet. Utover 1900-tallet ble de i stigende grad erstattet av armbåndsur. I dag blir lommeur sjelden brukt, og når de benyttes er det oftest som en pyntegjenstand på linje med smykker. Et lommeur bæres gjerne i en vestelomme, og klipses i ett av vestens knapphull. Lommeuret bør bæres i innerlommen på en jakke eller en forlomme på vesten. Tradisjonelle dongeribukser har en innsydd urlomme på høyre side. Royal Flying Doctor Service of Australia. Royal Flying Doctor Service of Australia (RFDS), vanligvis kjent som The Flying Doctors er en organisasjon som tilbyr luftambulanse og legetjenester til fjernt beliggende områder i Australia. Historikk. Flying Doctors ble opprettet som en Non-profit organisasjon. Den yter både øyeblikkelig hjelp og primære helsetjenester til folk som ellers ikke har tilgang til slike tjenester på grunn av boavstand og isolert beliggenhet i det indre av Australia. Flying Doctors assisterer også med fjernundervisning over radio. Organisasjonens virke går tilbake til 1928, i et eksperiment kalt Aerial Medical Service (AMS) i Queensland av en presbyteriansk misjonær ved navn John Flynn. Han startet virksomheten ved hjelp av innsamlede midler og en De Havilland DH.50, som ble stilt til rådighet fra QANTAS I de første årene ble det gjennomført om lag 50 flyvninger årlig. Det var den første virkelige luftambulanse i verden. I årene som kom, med Den store depresjonen var AMS helt og holdent avhengig av innsamlede midler og gaver men etterhvert trådte delstatsregjeringene og Australias Føderale regjering til med midler. Etter de vellykkede første årene i Queensland og den oppmerksomhet som organisasjonen fikk ble etterhvert etablert virksomheter i alle Australias stater og i 1936 ble organisasjonen formelt etablert som en føderal virksomhet. I 1942 ble navnet Flying Doctor Service tatt i bruk, og i 1955 ble Royal lagt til i navnet. Frem til 1960-tallet ble oppdragene utført med innleide fly, piloter og mekanikere, men fra nå av kunne Flying Doctors anskaffe egne fly og hyre egne piloter og mekanikere. Flying Doctors i dag. Veiskilt som indikerer at veien brukes av RFDS som start- og landingsbane. Selv om virksomheten nå i det store og hele er offentlig finansiert, er den fremdeles avhengig av private bidrag og holder således vedlike den opprinnelige model som ble satt av grunnleggeren, John Flynn. Flåten i dag. Siste år (2007) benyttet Flying Doctors enten Pilatus PC-12 eller Beechcraft King Air 200 series. Innredningen av disse fly kunne variere, men en typisk innredning omfattet plass til to sykepassere (eller sittende pasienter) og to bårer. For tiden (2008) har organisasjonen omlag 60 fly, utplassert på baser over hele Australia. Begge flyene har trykk-kabin, noe som er av stor betydning ved transport av pasienter med lunge- eller pusteproblemer eller pasienter som er som er sensitive til forandringer i lufttrykket. Organisasjon. Royal Flying Doctor Service Central Hovedkvarteri Alice Springs Statistikk. Siste tilgjengelige opplysninger (fra 2005) årsrapport viser School of the Air. School of the Air, som gir undervisning over radio til elever på fjerntliggende farmer brukte inntil nylig Flying Doctors radioutstyr og frekvenser. Med innføring av Internett er det ikke lenger behov for dette samarbeidet. Sigurbjörn Einarsson. Sigurbjörn Einarsson (født 30. juni 1911, død 28. august 2008) var dr.theol. og prest i den lutherske kirke i Island. Han ledet kirken som biskop i Island fra 1959 til 1981. Nåværende biskop, Karl Sigurbjörnsson, er hans sønn. Referanser. Sigurbjorn Einarsson Charles Alcock. Charles William Alcock (født 2. desember 1842, død 26. februar 1907) var en innflydelsesrik engelsk idrettsmann og administrator. Han var instrumentell i utviklingen av både internasjonal fotball og cricket. Han var også personen som opprettet FA-cupen. Selv om han var en meritert spiller, fikk Alcock bare én landskamp. Men da som kaptein mot Skottland i 1875. Å dømme han etter antall landskamper er litt urettferdig, siden landskamper var et helt nytt fenomen på 1870-tallet. Og kampen mot Skottland var den eneste muligheten i året til å representere England, andre motstandere fantes ikke. Han regnes likevel som en viktig personlighet i engelsk fotball fordi han var en av pådriverne bak å utvikle landslagsfotballen, FA-cupen og selve fotballforbundet. FA ble stiftet i 1863 i London, selv om det var skotske og ikke engelske klubber som standardiserte regelverket rundt om i Storbritannia på det tidspunktet. Alcock var en av de tidligste komitémedlemmene. Han kom med i 1866, og ble som 28-åring valgt som FA-sekretær. I 1871 var det han som la frem forslaget om å starte FA Challenge Cup, den første turneringe etter utslagningsprinsippet. Femten lag var med i den første turneringen i 1872, og London-klubben Wanderers med Alcock som kaptein vant etter 1-0 over Royal Engineers i finalen. Alcocks neste store initiativ var å arrangere tidenes første landskamp. Dette gjorde han ved å sende inn et skriv til Glasgow Herald, hvor han inviterte representanter til en kamp på Kennington Oval. Det var den gang, og er fortsatt, hjemmebanen til Surrey Cricket Club. Siden fotballen fortsatt bare var amatørbasert, endte skottene opp med å stille et lag kun bestående av skotter som bodde i England. Dette på grunn av økonomiske årsaker. England vant 1-0, og det ble arrangert ytterliger tre kamper i England, før den første kampen i Skottland ble spilt. Men alle disse kampene ble regnet som uoffisielle landskamper, først og fremst på grunn av at det engelske forbundet styrte alt – til og med det skotske laguttaket. Både det engelske og det skotske forbundet noterte seg den første Skottland-baserte kampen på West of Scotland Cricket Club i Partick 30. november 1872. Det ble også regnet som tidenes første offisielle landskamp. Alcock skulle være kaptein på England, men ble skadet og Cuthbert Ottaway tok over kapteinsbindet. Kampen endte den 0-0. De ble spilt ytterligere to kamper mellom de to lagene, den først vant England og den andre vant Skottland, før Alcock var England-kaptein i 1875. Oppgjøret gikk på gikk på Kennington Oval, og endte 2-2. Alcock scoret engelskmennenes andre mål i det 65. minutt. England måtte starte kampen med ti mann siden keeperen William Carr kom 15 minutter for sent på grunn av forsinkelser på jernbanen fra Sheffield. Alcock var også en av initiativtakerne bak å forandre utagningsmetoden for landslaget. Alcock ledet uttagingsprosedyren som bestod av testkamper før hver landskamp. Men ved enkelte tilfeller kunne det dukke opp over 90 spillere, og situasjonen ble et administrativt mareritt. I 1887 innførte Alcock en uttagningskomité, som sto for å ta ut landslagstroppen helt frem til Walter WInterbottom og senere Alf Ramsey tok over ansvaret. Alcock stiftet i 1859 Forest club sammen med broren John. Fire år senere var han også med på grunnlegge Forest sin etterfølger – Wanderers. På banen var Alcoc kjent som en hardtarbeidende senterløper med et presist skudd. Han var med å vinne FA-cupen i 1872, 1873, 1876, 1877 og 1878. Amatørklubben Wanderers opphørte i 1883. Fylkesvei 202 (Aust-Agder). Fylkesvei 202 (Fv202) i Aust-Agder går mellom Holtet og Tybakken i Arendal kommune. Veien er 1,7 km lang. Eksterne lenker. 202 Arthur Fitzgerald Kinnaird. Arthur Fitzgerald Kinnaird, 11. Lord Kinnaird (født 16. februar 1847, død 30. januar 1923), var leder av The Football Association, og en fremtredende fotballspiller. FA Cup-meritter. Som spiller innehar Kinnaird en imponerende merittliste. Han spilte i den andre FA-cupfinalen i 1873 da Wanderers slo Oxford University 2-0. Deretter deltok han i ytterligere åtte finaler. Han vant tilsammen tre ganger med Wanderers og to ganger med Old Etonians, en rekord som fortsatt står. Sitt femte cupmesterskap tok han da Old Etonians slo Blackburn Rovers 1-0 i 1882, og han feiret ved å stå på hodet foran paviliongen. Allsidig spiller. I løpet av karrieren som cupfinalespiller, spilte Kinnaird i alle posisjoner fra keeper til angriper. I 1877-finalen da han spilte for Wanderers, fikk han den tvilsomme æren av å score tidenes første selvmål i en FA-cupfinale. Det skjedde da han ved et uhell tok et steg tilbake og gikk over streken, etter å ha tatt et ufarlig langskudd fra en Oxford University-angriper. Målet ble riktignok ikke kreditert Kinnaird før de tidlige fotballstatistikkene ble gjennomgått hundre år senere. Og det har blitt spekulert i at Kinnaird benyttet seg av sin stilling i FA-styret til å skygge over denne flaue episoden. Men forvirringen rundt målscoreren ser ut til å ha oppstått på grunn av den noe unøyaktige kamprapporten, som var vanlig i disse pionér-årene. Som sønn av en gammel Perth-familie, spilte også Kinnaird en landskamp for, da de møtte i tidenes andre offisielle landskamp på "The Oval" i 1873. Han representerte også Skottland i tilsammen tre uoffisielle landskamper mot England i 1870 og 1871. «Hacking». Kinnaird var kjent for «hacking», en kontroversiell spillestil i disse årene som gikk ut på at det skulle være tillatt å sparke motspillerne på leggen. Han var også kjent for å være den kanskje hardeste og råeste takleren i sin tid. Det fortelles at da Royal Engineers-kapteinen Major Francis Marindin var på en høflighetsvisitt hos Kinnairds mor, ga hun uttrykk for at hun fryktet at sønnen en dag ville komme hjem med et brukket ben. Svaret lød: «Ikke bekymre Dem, frue. Det vil i så fall ikke være han eget». Karakteristikker. Sportsskribenter samt med- og motspillere kvidde seg for å rose Kinnairds evner som fotballspiller, både under og etter hans karriere. J. A. H. Catton, redaktør for "Athletic News", skrev følgende om ham: «Gjennomsnittlig kroppsbygning, og rufsete langt skjegg. Virket ikke som en skotte før noen snakket til ham og hørte hans høye røst, og korte konsise setninger. Men han hadde også manerene til en dannet mann. Han var en ledertype, og fremfor alt en muskuløs kristen. Som spiller, i hvilken som helst posisjon, var han eksponent for en fysisk og robust fotball. Han var med å gjøre fotballen populær ved å være aktiv innen sporten i alle samfunnsklasser. Han var like mye sammen med guttene i London-klubben Polytechnic som med Old Etonians. Han var en velkjent figur på banen, alltid kledd i bukser og blå/hvit caps. Lord Kinnaird pleide å si at han spilte fire eller fem kamper i uken, og ble aldri lei. Men han innrømmet senere i livet at han ville blitt utvist etter fem minutter i den moderne fotballen. Men innenfor sin tids regler var han en fair spiller, og tok like mye juling som han gav.» Etter den aktive karrieren. Kinnaird satt i FA-komitéen i en alder av 22 år i 1869. Åtte år senere ble han kasserer, og president 13 år etter det igjen da han overtok etter Major Francis Marindin. Kinnaird satt som FA-president i 33 år, frem til sin død i 1923 – bare måneder før Wembley stadion ble åpnet. Utenfor fotballen hadde han i tillegg en rekke offentlige verv. Han var ridder av Tistelordenen. George Ker. George «Geordie» Ker (født i Glasgow) var en skotsk fotballspiller på 1870- og 1880-tallet. Ker var forsvarsspiller i starten av karrieren, men ble omskolert til angriper i 1878. Han vant den skotske cupen i 1880, 1881 og 1882. I 1882 spilte Queen's Park først 2-2 mot Dumbarton FC i cupfinalen, og det måtte settes opp omkamp. Den vant Queens Park 4-1, og Ker scoret ett av målene. Ker fikk fem landskamper, og scoret ti mål. Deriblant et hat-trick mot mars 1880. I juli 1884 emigrerte Ker til Nord-Amerika, og alle spor etter ham slutter der. Kers bror, William, fikk to landskamper for Skottland. En av dem var tidenes første offisielle landskamp mellom England og Skottland 30. november 1872. Fylkesvei 198 (Aust-Agder). Fylkesvei 198 (Fv198) i Aust-Agder går mellom Roligheten og Steina i Arendal kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 198 John Smith (fotballspiller). John Smith (født 12. august 1855 i Mauchline, Ayrshire, død 15. desember 1937) var en skotsk fotballspiller på 1870- og 1880-tallet. Dr. John Smith begynte å spille for Mauchline FC, før han byttet til Edinburgh University mens han studerte ved University of Edinburgh. Etter at han var utdannet tidlig på 1880-tallet, gikk han til Queen's Park. Da hadde han allerede spilt flere landskamper for Skottland. Med Queen's Park vant han den skotske cupen i 1881, 1882 og 1884. I 1881 vant Queen's Park 3-1 over Dumbarton i finalen, og Smith ble historisk ved å scoret tidenes første hat-trick i en skotsk finalekamp. I 1882 ble ikke Smith tatt ut på finalelaget. To år senere ble det ikke spilt noen finale, men Queen's Park ble tildelt seieren, ettersom Vale of Leven ikke møtte opp til kampen. Smith spilte ofte under pseudonymet "J. C. Miller". Han hadde også noen gjesteopptredener for Corinthians, Swift London FC og Liverpool Ramblers FC. I 1885 brøt han de skotske amatørreglene ved å spille for Corinthians mot et profesjonelt lag fra England. Dermed fikk han ikke lov til å spille for eller mot skotske lag eller det skotske landslaget. Han endte til slutt opp med ti landskamper for Skottland, og scoret ti mål. I tillegg til fotball spilte han også rugby for Edinburgh University RFC og Murrayfield Wanderers RFC. I 1876 var han innbytter for Skottlands herrelandslag i rugby union. Han var utdannet lege, og praktiserte i Brycehall. Han var også fotballdommer. Oversikt over olympiske gullvinnere. Siden viser en oversikt over enkeltpersoner som har vunnet flere gull medaljer i OL. Dette er en liste over olympiske gullmedaljevinnere, som viser hvem som har vunnet tre eller flere gullmedaljer i OL. Medaljer som er vunnet i 1906, er ikke medregnet. Den inkluderer topp tre plasseringer i 1896 og 1900, før medaljer ble utdelt for topp tre plasseringer. Dersom en utøver har vunnet medalje for mer enn en nasjon (i olympiske leker), så er disse listet i kronologisk rekkefølge.Har utøveren representert andre nasjoner utenfor olympiske leker er ikke disse nasjonene nevnt her. Fylkesvei 199 (Aust-Agder). Fylkesvei 199 (Fv199) i Aust-Agder går mellom Knekken og Brattekleiv i Arendal kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 199 Fylkesvei 197 (Aust-Agder). Fylkesvei 197 (Fv197) i Aust-Agder går mellom Nissedal og Våksnes i Arendal kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 197 Fylkesvei 196 (Aust-Agder). Fylkesvei 196 (Fv196) i Aust-Agder går mellom Loftstad og Alve i Arendal kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 196 Joachim Hanche-Olsen. Joachim Hanche-Olsen (født 28. januar 1988) er en norsk turner. Han konkurrerer for Njård. Han er bosatt i Oslo. Liu Dong. Liu Dong (født 24. desember 1973) er en tidligere kinesisk mellomdistanseløper. Hun holder den nåværende asiatiske rekorden på 800 meter med 1,55.54. Hennes personlige rekord på 1500 meter var 3,56.31. Matthias Steiner. Matthias Steiner (født 25. august 1982 i Wien) er en østerrikskfødt tysk vektløfter. Steiner stammer fra Obsersulz i Niederösterreich. Han begynte med vektløftning som ung og er utdannet rørlegger. Atten år gammel var Steiner den beste vektløfteren i Østerrike. Under junior-EM i 2000 i Rijeka, Kroatia plasserte Steiner seg på en 8. plass i 94 kg-klassen med 320 kg (142,5 kg i rykk og 177.5 kg i støt). Under junior-EM i 2001 i Kalmar, Sverige vant Steiner bronse i 105 kg-klassen med 360 kg (165 kg rykk og 195 kg i støt). Under junior-EM i 2002 i Havrov, Tsjekkia tok han igjen bronse i 105 kg-klassen, denne gang med 380 kg (172, 5 kg i rykk og 207,5 kg i støt) Frem til 2005 konkurrerte Steiner regelmessig i verdensmesterskap og europamesterskap for Østerrike. Steiner deltok også i sommer-OL 2004 i Athen, hvor han i 105 kg-klassen løftet 405 kg (182,5 kg i rykk og 222,5 kg i støt), noe som gav ham en 7. plass. Under EM i vektløftning 2005 i Sofia, Bulgaria hadde Steiner og det østerrikske laget store meningsforskjeller, noe som førte til at Steiner ikke løftet sine tre rykkforsøk. Etter mesterskapet forlot han det østerrikske vektløftningsforbundet og flyttet til Tyskland. I desember 2005 giftet han seg med en tysk kvinne fra Zwickau i Sachsen og søkte om tysk statsborgerskap. Under de tre årene det tok å bli tysk statsborger fikk ikke Steiner konkurrere internasjoanlt. I Tyskland løfter Steiner for vektløftingsklubben i Chemnitz og trener i det tyske vektløftingssenteret i Leimen i nærheten av Heidelberg. Den 16. juli 2007 omkom Steiners hustru, Susann, i en bilulykke. Til tross for sitt tragiske tap fortsatte Steiner å trene og tidlig i 2008 fikk han tysk statsborgerskap og kunne igjen begynne å konkurrere internasjonalt, men nå for Tyskland. Under EM i vektløftning 2008 i Lignano Sabbiadoro, Italia i +105 kg-klassen var Steiner den eneste vektløfteren som rykket 200 kg. Steiner støtte også personlig rekord på 246 kg, noe som resulterte i 446 kg sammenlagt og sølv. Kun ett kg bak Viktors Scerbathis fra Latvia som løftet 447 kg. I sommer-OL 2008 i Beijing vant en overlykkelig Steiner gull med et totalt resultat på 461 kg (202 kg i rykk og 258 kg i støt). Med seg på podiet hadde han et fotografi av sin avdøde hustru. Carla Sacramento. Carla Cristina Paquete Sacramento (født 10. juli 1971 i São Sebastião da Pedreira) er en tidligere mellomdistanseløper fra Mexico. Sacramentos fremste meritt er gullet på 1500 meter fra VM 1997 i Athen. Hun har også en sølvmedalje fra EM 1998. Hennes beste resultat i OL er en sjetteplass fra OL 1996. Sacramentos personlige rekord er på 3,57.71 fra 1998. Gijsbert van Asten. Gijsbertus Joannes Gerardus van Asten (født 1967) er siden 2008 daglig leder og administrerende direktør i den norske delen av tobakkselskapet Imperial Tobacco. Han er også styremedlem i samme firma. I tillegg er han styremedlem i Tobakkindustriens Felleskontor. Han har tidligere vært administrerende direktør i den brasilianske delen av Imperial Tobacco, og sjef for forretningsutvikling i det engelske morselskapet Imperial Tobacco Ltd. Han har også spilt fotball for det nederlandsk-brasilianske handelskammeret. Alexander Telje. Alexander Eskil Telje (født 8. april 1967) er administrerende direktør i Norges største tobakksselskap, British American Tobacco Norway AS. Telje er også styremedlem i Thinc Consulting AS. Telje har tidligere vært salgssjef og markedsdirektør i Skandinavisk Tobakskompagni, som var eier av daværende J.L Tiedemanns Tobakksfabrikk 1998 – 2008. Fylkesvei 24 (Aust-Agder). Fylkesvei 24 (Fv24) i Aust-Agder går mellom Havstad og Gamle Songevei i Arendal. Veien er 259 meter lang. Eksterne lenker. 024 R-36. R36 (russisk P-36) er en gruppe Interkontinentale ballistiske missiler (ICBM) og raketter for utplassering av satellitter som ble utviklet av Sovjetunionen under den kalde krigen. Den første utgaven av R-36 fikk NATO-kallenavn SS-9 mens den siste utgaven, R-36M av NATO betegnes som SS-18 Satan, denne versjonen gav Sovjet såkalt førsteslagskapasitet overfor USAs landbaserte ICBM grunnet dens store nyttelast (Throw-weight). Utviklingen av R-36 begynte i Ukraina i 1962, basert på R-16 og den første utgaven av missilet var operativt i 1966. R-36M ble utplassert fra 1975 og har gjennomgått seks oppgraderinger. R-36M har vært utstyrt med MIRV for 10 stridshoder. Det maksimale antall R-36M utplassert var 308 missiler, ved oppløsningen av Sovjetunionen var 104 av disse lokalisert i Kasakhstan og de ble etterhvert destruert. Russland har planlagt å ha missilet operativt inntil 2020 og undertegnet i 2006 en avtale med Ukraina for vedlikehold. Fylkesvei 135 (Aust-Agder). Fylkesvei 135 (Fv135) i Aust-Agder går mellom Saltrød og Bløtmyr i Arendal kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 135 Fylkesvei 139 (Aust-Agder). Fylkesvei 139 (Fv139) i Aust-Agder går mellom Øvre Garta og Nedre Garta i Arendal kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 139 Fylkesvei 138 (Aust-Agder). Fylkesvei 138 (Fv138) i Aust-Agder går mellom Borås og Vatnebu i Arendal kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 138 Merete Bjerkan Kristiansen. Merete Bjerkan Kristiansen (født 14. mars 1968) er administrerende direktør i tobakksselskapet Conrad Langaard AS, som selger blant annet Camel, Level og Gullsnitt. Bedriften har i tillegg en lang rekke sigarer i sitt sortiment. Montesaordenen. Montesaordenen (spansk: "Orden de Montesa") er en spansk religiøs og militær ridderorden, grunnlagt av kong Jakob ("Jaime") II i 1316 i kongedømmet Aragón. Den var basert i Aragón og Valencia. Ordenens tegn er et svart liljekors med et rødt georgskors i midten. Ordenen ble dannet etter oppløsningen av Tempelridderordenen i 1312 og den motstand som hersket i Aragón mot at dens eiendommer skulle overtas av Malteserordenen. Paven ga kong Jakob II rett til i stedet å overdra tempelriddernes eiendommer til en ny orden. Denne ble viet til Jomfru Maria, fikk hovedsete i Montesa i Valencia og fikk navn etter dette stedet. Montesaordenen ble innrettet etter Cistercienserordenens regler. Den fikk godkjenning av pave Johannes XXII i 1317. Montesaordenen var bare i begrenset grad involvert i kampen mot maurerne. Den forble liten og opparbeidet ikke samme makt og rikdom som de øvrige spanske ordener: Santiago-ordenen, Alcantaraordenen og Calatravaordenen. På bakgrunn av sitt beskjedne omfang og begrensede militære betydning kom Montesaordenen heller ikke i samme motsetningsforhold til kongemakten som de øvrige ordenene. Likevel kom også Montesaordenen under kongemakten. I 1587 ble den med pave Sixtus Vs velsignelse forent med Aragóns krone. Ordenen fortsatte å eksistere under kongelige ordensmestre til den i 1739 ble forent med de tre øvrige riddeordener under et felles ordensråd. Medlemskapet i ordenene utviklet seg på 1800-tallet til å bli mest en æresbevisning. Medlemskap var fortsatt begrenset til adelige. Kong Alfonso XIII fungerte som ordenenes stormester, også etter kongedømmets fall i 1931. Under den andre republikk ble imidlertid ordenene som offisielle institusjoner opphevet ved dekret av 1931 og var etter dette å anse som private foreninger. Opptak av nye medlemmer stanset likevel så godt som helt opp. Ved monarkiets avskaffelse i 1931 hadde Montesaordenen rundt 50 medlemmer, herunder 30 noviser. Etter gjeninnføringen av monarkiet i Spania i 1975 ble Montesaordenen gradvis gjenopplivet. Montesaordenen hadde da bare fem gjenlevende medlemmer. Den nye kongens far, Juan, greve av Barcelona, ble utnevnt til leder for "Det kongelige råd for de militære ridderordener av Santiago, Calatrava, Alcántara og Montesa". Han ble i 1993 etterfulgt av prins Carlos, hertug av Calabria. Kongen selv fungerer som ordenenes stormester. I 1982 ble nye noviser tatt inn i alle fire ordener og året etter startet opptak av fullverdige riddere. Kongens beskytterskap overfor ordenene kommer også til uttrykk gjennom den tillatelse disse har fått til å avholde sine møter og seremonier i et særlig rom i det kongelige slott. Ordenene er likevel fortsatt rettslig sett private ordensbrorskap med foreningsstatus og fortsetter med denne status sin religiøse, kulturelle og humanitære virksomhet. Montesaordenen er i dag et katolsk brorskap som står under beskyttelse av Spanias konge. Etter opptak av nye medlemmer teller den i dag et trettitalls fullverdige riddere og et tilsvarende antall noviser. Ordenen tar fremdeles kun opp adelige medlemmer, men er mindre streng enn andre med hensyn til adelig avstamning. Montesaordenen krever kun at kandidatenes to bestefedre begge var adelige. Fylkesvei 108 (Aust-Agder). Fylkesvei 108 (Fv108) i Aust-Agder går mellom Størdal og Reinsfjell i Tvedestrand kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 108 Joseon. Kongedømmet Joseon (hangul:; hanja:; revidert romanisering: "Joseon-guk"; McCune-Reischauer: "Chosŏn-guk" ("Riket Joseon") eller 조선 왕조; 朝鮮王朝; "Joseon Wangjo"; "Chosŏn Wangjo" ("Kongedynastiet Joseon")), flere alternative skrivemåter eksisterer eller har eksistert, så som Chosŏn, Choseon, Choson eller Chosun var et koreansk kongedømme som eksisterte mellom 18. juli 1392 og 8. oktober 1897, da det ble avløst av Keiserdømmet Korea (1897-1910). Joeson ble grunnlagt av Yi Seong-gye, kong Taejo på ruinene av et annet koreansk kongedømme, Goryeo, da dette ble styrtet. Landet fikk tidlig sitt nye navn og hovedstaden flyttet til dagens Seoul. I nord tok kongedømmet tilbake kontrollen fra jursjenerne og utvidet landets grenser til naturlige grensa som skapes av elvene Yalu og Tumen. Joseon er det siste av de koreanske monarkiene og det lengstregjerende konfucianske dynasti i verden. Joseon konsoliderte sin absolutte makt over Koreahalvøya, bygde på de konfucianske idealene og doktrinene i det koreanske samfunnet, importerte og tilpasset kinesisk kultur og utviklet den klassiske koreanske kulturen, handelen, vitenskapen, litteraturen og teknologien. Dynastiet ble vesentlig svekket på 1500- og 1600-tallet da det først ble invadert to ganger av av Japan i det som er kjent som Imjinkrigen og deretter to ganger av mandsjuene, som kort tid senere opprettet Qing-dynastiet i Kina. Dette forsterket en hard og absolutt isolasjonistisk politikk, og landet ble derfor kjent i utlandet som Eremittkongedømmet. Etter de mange invasjonsforsøkene levde landet i fred, men på mange måter svekket, i 200 år. Kongemakten ble svekket utover på 1700-tallet, men særlig på 1800-tallet ble presset innenfra og utenfra så stort at landet ble tvunget til å åpne seg mot omverdenen. Fra 1897 til 1910 var Korea offisielt kjent som "Keiserdømmet Korea", før landet i 1910 ble kolonisert av Japan, som ble slutten for kongedømmet. Joseon-kongene har satt tydelige merker etter seg i dagens Korea; mye av dagens etikette, kulturnormer, sosiale attityde, språk og dialekter kommer fra denne perioden i Koreas historie. Grunnleggelse. Mot slutten av 1300-tallet var det nær 500-år gamle Kongedømmet Goryeo, etablert av Wang Geon i 918, blitt ustabilt, statsfunksjonene hadde kollapset etter mange års krig og en "de facto"-okkupasjon av Mongolriket. Etter etableringen av Ming-Kina, ble kongehoffet i Goryeo delt i to rivaliserende fraksjoner. En gruppe ledet av general Yi Seong-gye som støttet Ming-Kina, og en gruppe ledet av general Choe Yeong som støttet Yuan-Kina. Da en budbringer fra Ming kom til Goryeo i 1388 (14. året under Kong U) for å kreve tilbakelevering av en betydelig del av Goryeos nordre del, grep general Choe Yeong sjansen som bød seg, og argumenterte for et angrep mot Liaodonghalvøya. Goryeo krevde å være etterfølgeren til Kongedømmet Goguryeo, og krevde derfor også deler av Mandsjuria som en del av det koreanske territoriet. General Yi Seonggye ble valgt til å lede angrepet, men på vei nordover gjorde han opprør. Han snudde styrkene sine sørover og ledet de mot Goryeo-hovedstaden, dagens Gaegyeong, der han gjennomførte et kupp og avsatte kong U til fordel for hans sønn, kong Chang i 1388. Året etter drepte han kong U og hans sønn etter en mislykket resturasjon. Yi Seonggye tvang en annen kongelig til å ta trona, også han hadde etternavnet Yi og ble kong Gongyang. I 1392 fikk general Yi Jeong Mong-ju, en høyt respektert leder av en gruppe lojal til Goryeo drept, deretter ble kong Gongyang avsatt og sendt i eksil til Wonju, deretter Samcheok der han døde. Dermed var kongedømmet Goryo ved veis ende. Yi Seonggye, nå kong Taejo var i begynnelsen innstilt på å fortsette med navnet Goryeo og bare endre kongelinja til hans egen for å opprettholde en fasade som om ingenting hadde hendt og videreføre Goryo-tradisjonen. Men etter flere trusler om mytteri fra det svekkede men fremdeles innflytelsesrike Gwonmun-aristokratiet, som fremdeles sverget sin lojalitet til restene av Goryeo og den nå skadeskutte Wang-klanen, og en konsensus fra det reformerte hoffet om at en ny tittel var nødvendig for å markere et skifte, slo Taejo fast det nye konge-dynastiet i 1393, under navnet Joseon ("Morgenstillhet;" en referanse til det første koreanske riket, Gojoseon), mens navnet på landet ble «Kongedømmet det store Joseon». Han flyttet også hovedstaden til Hanyang, dagens Seoul. Konflikten mellom prinsene. Etter etableringen av kongedømmet kom også spørsmålet om hvem av Yis sønner som skulle etterfølge faren som Joseon-konge. Taejos femte sønn med dronning Sineui, Yi Bang-won, hadde bidratt mest til å få faren til trona. Men statsminister Jeong Do-jeon og Nam Eun brukte sin innflytelse overfor kong Taejo til å foreslå hans åttende sønn, andre sønn med dronning Sindeok, prins Uian (Yi Bang-seok) som kronprins i 1392. Konflikten kom opp i dagen fordi Jeong Do-jeon, som formet og etablerte det ideologiske, institusjonelle og juridiske grunnlaget for det nye kongedømmet mer enn noen annen, så Joseon som et kongedømme ledet av ministre utpekt av kongen, mens Yi Bang-won ville etablere et absolutt monarki styrt direkte av kongen. Med Taejos støtte begrenset Jeong Do-jeon kongefamiliens makt ved å forby politisk engasjement fra prinsene, samt ved å forsøke å avvikle prinsenes private armeer. Begge sider var klar over hatet overfor hverandre og forberedte seg på å slå til først. Etter dronning Sindeok plutselige død i 1398 og under kong Taejos sørgeperiode, slo kongens andre sønn, Yi Bang-won, til og raidet det kongelige palasset. Der drepte han Jeong Do-jeon og hans støttespillere, samt dronning Sindeoks to sønner (hans halvbrødre) inkludert kronprinsen. Hendelsen ble hetende «prinsenes første kamp». Sjokkert over at hans sønner ville drepe hverandre for trona og psykisk utmattet som følge av drapet på hans andre kone, abdiserte kong Taejo og kronet umiddelbart hans andre sønn Yi Bang-gwa, til kong Jeongjong og ny Joseon-konge. En av kong Jeongjongs første handlinger som monark var å flytte hovedstaden tilbake til Kaeseong, der han mente det var betydelig mer komfortabelt å bo. Fremdeles hadde Yi Bang-won reell makt og kom raskt i konflikt med den misfornøyde og eldre bror, Yi Bang-gan, som også ønsket seg makt og innflytelse. I 1400 var spenningen mellom Yi Bang-wons fraksjon og Yi Bang-gans tilhengere så sterk at den eskalerte til en åpen kamp, som ble kjent som «prinsenes andre kamp». Yi Bang-gan tapte og ble sendt i eksil til Tosan mens hans støttespillere ble henrettet. Under dette presset gjeninnsatte kong Jeongjong Yi Bang-won som arving, og valgte deretter å abdisere. Samme år ble Yi Bang-won kronet til den tredje Joseon-kongen, som kong Taejong. Konsolidering av kongemakt. I begynnelsen av Taejongs regime, nektet den tidligere kong Taejo å gi videre det kongelige segl som gav enhver konge sin legitimitet. Taejong begynte å ta politiske initiativ som han mente ville vise hans kvalifikasjoner for stillingen. En av hans første kongegjerninger var å avvikle privilegiet som mange i overklassen og i aristokratiet fram til da hadde hatt; å kunne ha private armeer. Hans beslutning reduserte mulighetene disse hadde hatt til å kunne la militære styrker støtte et opprør mot kongen. Samtidig ble den nasjonale hæren betydelig styrket. Neste beslutning var å revidere det eksisterende lovverket for taksering av eierskap til land samt et folkeregister. Mye landareal var holdt skjult for myndighetene, og dette ble nå registrert med den følge at statens inntekter ble doblet. I 1399 hadde Taejong spilt en betydelig rolle i å avvikle Dopyeong, en forsamling fra den gamle statsadministrasjonens dager som hadde monopol på rettsvesenet under Goryeos svekkede statsmakt, til fordel for Joseons statsråd, ett nytt organ i den sentrale organiseringen rundt kongen. Etter å ha gjennomført sine første beslutninger, laget kong Taejong et nytt dekret der alle beslutninger som Joseons statsråd fattet, bare skulle settes ut i livet med kongens godkjennelse. Dette gjorde slutt på praksisen der ministre og rådgivere kunne godkjenne beslutninger etter debatt og forhandlinger seg imellom. Dermed ble mer makt samlet i kongens hender. Deretter etablerte Taejong et eget kontor, Sinmun, der innbyggere kunne legge fram saker der en hadde blitt urettferdig utnyttet eller truet av myndighetspersoner eller av aristokratiet. Taejong beholdt de fleste av Jeong Do-jeons reformer. I tillegg både henrettet og sendte han i eksil flere av hans egne støttespillere som hadde hjulpet han fram til kongemakt, for å styrke den kongelige autoriteten. For å begrense innflytelsen til sine slektninger, drepte han sin egen dronnings fire brødre, og sin sønn Sejongs svigerfar. Taejong forblir en kontroversiell figur som drepte mange av sine rivaler og slektninger for å få mer makt, men som likevel styrte effektivt ved å bedre innbyggernes liv, styrket det nasjonale forsvaret og la fundamentet for sin etterfølger, Sejong. Kong Sejong den store. I august 1418 ble Sejong den fjerde Joseon-kongen, to måneder etter at forgjengeren Taejong abdiserte. I mai 1419 måtte kong Sejong, med sin far Taejong som rådgiver, håndtere Ōei-invasjonen for å fjerne de plagsomme japanske piratene som herjet utenfor øya Tsushima i Koreastredet. I september 1419 kapitulerte Tsushimas daimyo, Sadamori. I 1443 ble Gyehaetraktaten signert, der Tsushimas daimyo ble gitt rettigheter til å handle med Korea med 50 skip årlig, i bytte for tributt til Korea, samt å hjelpe til med å stanse alle japanske kystpirater som raidet koreanske havner. Ved den nordlige grensa etablerte Sejong fire fort og seks grenseposter for å beskytte befolkningen fra fiendtlige kinesiske og mansjuriske nomader som angrep fra Mandsjuria. I 1433 sendte Sejong general Kim Jong-seo nordover for å ødelegge Manchu. Kims militære styrke erobret flere slott, fortsatte nordover og gjenerobret gammelt koreansk land, omtrent der en finner dagens koreansk-kinesiske grense. Under Sejong utviklet Korea seg innenfor naturvitenskap, landbruk, litteratur, folkemedisin og ingeniørvitenskap. Sejongs suksess innenfor flere områder, førte til at han etter sin død fikk tittelen «den store» lagt til sitt navn, som en av to koreanske monarker. Men han er kanskje best kjent for å ha bidratt til etableringen av det koreanske alfabetet Hangeul, i 1443. De seks martyrministre. Etter kong Sejongs død i 1450 ble hans sønn Munjong kronet og fikk jobben med å føre farens arv videre. Men alt i 1452 døde han. Hans 12 år gamle sønn, Danjong ble ny konge, noe hans onkel Sejo visste å utnytte. Onkelen tok kontroll over regjeringen og etter tre år avsatte han likegodt nevøen og kronet seg selv til den sjuende Joseon-kongen i 1455. I 1456 sørget kong Sejo for å drepe seks ministre mistenkt for å ha planlagt et attentat mot kongen med det mål å få Danjong tilbake til trona. Sejo drepte også Danjong selv, i palasset i Yeongwol, dit han var sendt i indre eksil. Til tross for at han hadde rappet trona fra sin unge nevø, viste Sejo seg som en minst like god monark som Taejong. Han styrket landets administrative system, blant annet med folketellinger, og et system for raskere å kunne mobilisere soldater. Han innførte landreformer for å bedre økonomien og oppfordret til publisering av bøker. Men vikstigst var at han fullførte en kode for statsadministrasjonen, som ble en hjørnestein for kongedømmets statsmakt og sørget for den første formen for en skreven konstitusjonell lov i Korea. Etter Sejo ble hans svakere sønn Yejong ny konge, men han døde etter to år i 1469, og Yejongs nevø, Seongjong tok over. I hans regjeringstid utviklet den nasjonale økonomien seg og en fikk framveksten av neokonfucianske lærde innefor Sarimtradisjonen. Disse ble oppmuntret av Seongjong til å delta i politiske diskusjoner. Han etablerte Hongmungwan, det kongelige biblioteket og et råd med konfucianske lærde, som han benyttet for å diskutere filosofi og regjeringens politikk. Han bidro til en kulturell gullalder som brakte han på nivå med kong Sejongs regjeringstid, ved å publisere flere bøker om blant annet geografi og etikk. Han sendte også militære styrker mot landets nordlige grense for å stanse jursjenerne og stabilisere grenseområdet. Forfølgelse av lærde. Portrett av den neokonfucianske lærde, Jo Gwang-jo (1482–1519). Seongjongs sønn Yeonsangun blir ofte ansett som den verste tyrannen av alle monarkene i Korea, først og fremst som en følge av forfølgelsen av de boklærde mellom 1498 og 1506. Han ble mentalt forstyrret etter at han fikk vite at hans biologiske mor ikke var dronning Jung-hyeon men den nå avsatte dronning Yoon. Yoon ble tvunget til å drikke gift etter å ha forgiftet en av Seongjongs konkubiner i sjalusi, og etterlot et kloremerke i Seongjongs ansikt. Da han ble vist et tøystykke angivelig stenket med morens blod, som følge av oppkast etter giftdrikkingen, slo han ihjel to av Seongjongs konkubiner som hadde anklaget Yoon og dyttet stordronning Insu, som deretter døde. Han henrettet regjeringsmedlemmer som hadde støttet Yoons død sammen med deres familier. Han henrettet også Sarimlærde for å skrive fraser kritiske til hvordan Sejos karret til seg den koreanske trona. Han arresterte tusen kvinner fra landet rundt som ble tvunget til nå tjene som palassunderholdere og gjorde det kongelige universitetet, Seonggyungwan, til en personlig forlystelsesarena. Han avskaffet det rådgivende organet som var ment å utøve kritikk mot uanstendige handlinger og politikk fra kongens side, foruten Hongmungwan. Han bannlyste bruken av hangul etter at noen innbyggere hadde kritisert kongen med plakater skrevet på hangul. Etter 12 år med vanstyre ble han til slutt avsatt i et kupp, som gav hans halvbror Jungjong trona i 1506. Jungjong var en svak konge som en følge av foranledningen til at han i hele tatt ble konge. Men hans regjeringstid var en periode med omfattende reformer ledet av hans minister Jo Gwang-jo, en karismatisk leder for Sarim-skolen. Han etablerte et lokalt selvstyre (Hyang'yak) for å styrke den lokale autonomien og samfunnsånden blant innbyggerne, forsøkte å redusere gapet mellom rik og fattig ved hjelp av landreformer som fordelte landarealet mer rettferdig og begrenset areal og antall slaver en person kunne eie, han offentliggjorde konfusianske skrifter på lokale dialekter og forsøkte å redusere størrelsen på statsapparatet ved å redusere antall byråkrater. Ifølge Kongedømmet Joseons annaler ble det sagt at ingen myndighetspersoner turde å motta bestikkelser eller utnytte sin stilling i denne perioden, fordi kongen tok loven svært alvorlig. De radikale reformene ble godt mottatt blant innbyggerne, men ble motarbeidet av konservative myndighetspersoner som hjalp Jungjong til trona. De la planer for å få Jungjong til å tvile på Jos lojalitet ved å skrive «Jo vil bli konge» (주초위왕, 走肖爲王) med honning på blad så larvene skulle etterlate den samme frasen som en slags overnaturlig manifestasjon. Jo Gwang-jo ble henrettet og de fleste reformene døde med han, og en fikk en ny periode med forfølgelse av de lærde i 1519. De neste 50 årene var hoffet herjet av blodige og kaotiske stridigheter, mellom fraksjoner som støttet rivaliserende prinser og ektefeller. Inngifte i kongefamilien fikk betydelig makt og bidro til at korrupsjonen florerte. Midtperioden av Joseon. Midtperioden av kongedømmet Joseon bar preg av flere intense og blodige maktkamper mellom politiske fraksjoner som svekket nasjonen. Invasjonsforsøk fra Japan og Mandsjuria nær veltet hele kongedømmet. Maktkamp. Sarimfraksjonen, som tapte flere politiske kamper under Yeonsangun, Jungjong og Myeongjong økte innflytelsen over regjeringen under Seonjos kongeperiode, men ble raskt splittet i en østlig og en vestlig fraksjon, der den østre fraksjonen igjen ble splittet i en nordlig og en sørlig fraksjon. Den vestlige fraksjonen ble også splittet i to fraksjoner for henholdsvis ny og gammel tradisjon. Maktforskyvninger mellom disse gruppene ble ofte etterfulgt av beskyldninger om forræderi og blodige feider, som igjen førte til hevnaksjoner etterhvert som regimet stadig fikk nye konger. Et eksempel er forræderisaken i 1589 (기축옥사), der et medlem av den østlige fraksjonen, Jeong Yeo-rip, ble beskyldt for å konspirere med den hensikt å starte et opprør. Jeong hadde etablert en gruppe støttespillere som også fikk militær trening for å kjempe mot japanske banditter. Det hersker fremdeles usikkerhet knyttet til formålet med gruppen, som reflekterte et ønske om et klasseløst samfunn som spredte seg i Honamregionen. Lederen for den vestlige fraksjonen, Jeong Cheol, ledet etterforskningen og benyttet hendelsen til å forfølge alle medlemmer av den østlige fraksjonen som hadde hatt det minste med Jeong å gjøre. Til slutt var over 1000 mennesker drept eller sendt i eksil. Japanske invasjoner. a> Mens naglene er kjent for å ha vært gjort av jern, er det uklart om skipene hadde tak. Gjennom den koreanske historien, var det stadige piratangrep både på land og sjø. Den eneste begrunnelsen for Korea å ha sin egen marine var å sikre sjøverts handel mot wokoupirater. Den koreanske marinen slo tilbake piratangrep ved å benytte en avansert form for krutt-teknologi, blant annet kanoner med brannpiler; singijeon som ble skutt ut fra en hwacha. Under de japanske invasjonene av Korea mellom 1592 og 1598, planla den japanske krigsherren Toyotomi Hideyoshi angrepet på Ming-Kina ved hjelp av portugisiske pistoler. Han invaderte Korea med sine daimyō og deres tropper i 1592 og 1597, og planla å bruke Korea som et springbrett for angrepet mot Kina. Kongedømmet Joseons hoff var splittet og kunne ikke mønstre motstand mot de japanske angriperne, de diplomatiske framstøtene mislyktes og bidro samlet sett til Joseon-rikets elendige forbredelser. Japanernes bruk av europeiske skytevåpen førte til at det meste av den sørlige delen av Koreahalvøya ble okkupert i løpet av få måneder, og både Hanseong (dagens Seoul) og Pyongyang ble besatt. Lokal motstand, deriblant geriljakrig sakket farten på de japanske styrkene, og invasjonen stanset helt opp etter at admiral I Sun-sin ødela den japanske invasjonsflåten. Korea fikk kontroll over skipsleiene rundt halvøya noe som var ødeleggende for de japanske forsyningslinjene. Ming-Kina intervenerte dessuten på Koreas side ved på sende en enorm styrke i 1593 som sammen med koreanske soldater drev japanske soldater tilbake. Under krigen utviklet Korea kraftige skytevåpen og skilpaddeskip. Styrkene fra Joseon-Korea og Ming-Kina vant med til en høy pris. Krigen førte til at forholdet mellom Korea og Japan var nær ikke-eksisterende fram til 1609. Mandsjuinvasjonene. Etter krigen lå Koreahalvøya ødelagt tilbake. Samtidig samlet høvding Nurhaci (regjerte 1583–1626) hos jianzhoujursjenerne alle de jursjenske stammene i Mandsjuria til en sterk koalisjon, som hans sønn Hung Taiji (regjerte 1626-–1643) omsider skulle kalle for «Mandsjuer». Etter at han erklærte «De sju anklagene» mot Ming-Kina i 1618, var det flere militære trefninger mellom Nurhaci og Ming-Kina. Ved behov bad Nurhaci om hjelp fra kong Gwanghaegun (regjerte 1608–1623), noe som satte Joseon-Korea i en vanskelig posisjon, fordi Ming-hoffet også bad Joseon-Korea om militær assistanse. Joseon-kongen forsøkte å være upartisk, men de fleste av hans embedsmenn gikk imot han for ikke å støtte Ming, som hadde berget Korea under Hideyoshis invasjoner noen tiår tidligere. I 1623 ble kong Gwanghaegun avsatt av den vestlige fraksjonen og sendt i indre eksil, først på Ganghwa, deretter på Jeju der han døde i 1641. Kong Injo (regjerte 1623–1649) besteg trona og forviste Gwanghaeguns støttespillere. Han gjorde om på den tidligere kongens utenrikspolitikk, og den nye kongen nektet støtte Ming åpent, men et opprør ledet av general Yi Gwal i 1624 ødela Joseon-Koreas forsvar mot nord. Selv etter at opprøret var slått ned, måtte kong Injo avse soldater til hovedstaden for å sikre stabilitet, med den følge av færre soldater ble tilbake i nord for å beskytte grensa. I 1627 gikk en jursjensk hær på 30.000 soldater ledet av Nurhacis nevø, Amin over Joseon-Koreas grense og ødela det nordlige forsvaret. Etter et raskt felttog assistert av nordlige "yangban" som hadde støttet kong Gwanghaegun, tvang jursjenerne på Joseon-Korea en traktat der en måtte akseptere «broderlige relasjoner» med den jursjenske staten. Fordi kong Injo holdt fast ved hans anti-mandsju politikk, sendte Qing-Kinas hersker Hong Taiji en straffeekspedisjon på 120.000 soldater til Joseon i 1636. Kong Injo ble tvunget til å avslutte relasjonene til Ming og akseptere Qings suzerenitet istedet. Injos etterfølger, kong Hyojong (regjerte 1649–1659), forsøkte å etablere en hær for å jage fienden av gårde og redde Kina fra mandsjurene, men lyktes ikke. Til tross for at Joseon-Korea hadde blitt en tributtstat til Qing, fryktet Joseonlederne og landets intellektuelle mer for å bli erobret av mandsjurene, som de anså som barbarer. Lenge etter at Joseon hadde underkastet seg Qing, fortsatte hoffet og landets lærde å bruke Ming-perioder, som da en lærd skrev 1861 som «det 234 året etter Chongzhen»." Korea ble stadig mer isolasjonistisk. Kongene forsøkte å begrense kontakten med andre land. Det senere Joseon. Portrett av Kim Yuk (1570 - 1658) en tidlig Silhak-filosof i Kongedømmet Joseon. Etter invasjonene fra Japan og Mandsjuria opplevde Joseon en relativt fredelig periode som varte i 200 år. En fikk den konfucianske sosialreformen Silhak (praktisk læring). Tidligere Silhak-lærde arbeidet for en betydelig reform av eksamenene for statstjenestemenn, skattleggingen, naturvitenskap og utvikling av landbruket med ny landbruksteknologi. De mente at en skulle reetablere samfunnsstrukturen etter at den var svært ødelagt etter flere invasjoner. Under ledelse av kong Hyeonjongs sjefsminister, Kim Yuk, ble reformene implementert, og de viste seg å gi betydelige fordeler, både for inntektene til statskassa, men også for de fleste bøndene. Kongene Sukjong og hans sønn Yeongjo forsøkte å løse problemene som var skapt av at enkelte av hoffets fraksjoner fikk mer makt enn de andre. Det ble derfor gjennomført en svært streng politikk der ingen ble favorisert og alle likebehandlet. Personer ble rekruttert til statsforvaltningen uavhengig av hvilken politisk fløy de tilhørte. Kong Yeongjo og kong Jeongjo ledet Joseon-Koreas renessanse. Yeongjos barnebarn, Jeongjo, gjennomførte flere reformer under hans regjeringstid, det best kjente er kanskje etableringen av det kongelige biblioteket Kyujanggak, i et forsøk på å bedre den kulturelle og politiske posisjonen til Joseon. Kong Jeongjo ledet dessuten flere sosiale initiativ og åpnet statsapparatet for personer som normalt ville ha blitt oversett på grunn av deres sosiale status og posisjon. Kong Jeongjo hadde støtte fra mange av de Silhak-lærde. Under Jeongjo utviklet Joseon-Korea seg innenfor populærkultur. De Silhak-lærde oppmuntret til at staten skulle reflektere dens innbyggeres tradisjoner og livsstil, og etablerte studier innenfor koreansk historie, geografi, epigrafikk og språk. Nedgangen. I 1863 ble kong Gojong koreansk monark. Hans far, regent Heungseon Daewongun, styrte på hans vegne inntil Gojong selv ble voksen. På midten av 1860-tallet var regenten i ledelsen for de som ønsket isolasjonisme, og ledet også forfølgelse av koreanere som hadde konvertert til katolisismen, og katolske misjonærer som hadde brakt religionen til Korea. Politikken førte til det franske angrepet på Korea i 1866. De tidligste årene under Gojongs regjeringstid, ble det ødelagte kongepalasset Gyeongbokgung gjenoppbygd og ferdigstilt i 1867. Under Heungseon Daewongun mistet den politiske fløyen ledet av Andong Kim-klanen all makt. I 1871 støtte koreanske og amerikanske marinefartøyer sammen etter General Sherman hendelsen i 1866. I 1873 inntok kong Gojong kongetrona, etter at han hadde blitt gammel nok, og etter at Heungseon Daewongun trakk seg. Den kommende dronning Min (senere Keiserinne Myeongseong) tok kontroll over hennes hoff, og sørget for å gi familiemedlemmer dominerende posisjoner. Japan hadde etter Meijirestaurasjonen fått tilgang på vestlig våpenteknologi, og kunne derfor tvinge Joseon-Korea til å inngå den påtvugne Ganghwatraktaten i 1876. Denne tvang Korea til å åpne tre havnebyer for handel, og gav samtidig japanere ekstraterritoriell status. Port Hamilton ble okkupert av den britiske marine i 1885. Mange koreanere foraktet Japan og annen utenlandsk innflytelse over landet, og den korrupte og undertrykkende kongemakten. I 1894 startet en koreansk religiøs sekt (Donghak) et opprør som ble kjent som Donghakopprøret. Dette var et i hovedsak bondeopprør der bondeleder Jeon Bong-jun tok kontroll over styrkene til den lokale hersker Jo Byong-gap i slaget ved Go-bu 11. januar 1894. Etter kampene ble Jos eiendommer delt ut til bøndene. I mai hadde bondehæren nådd Jeonju, og Joseon-regjeringen bad Qing-Kina om assiatanse for å slå ned opprøret. Qing sendte 3000 soldater som fikk opprørerne til å forhandle om en våpenhvile. Japan så på Qing-Kinas inngripen som en trussel og sendte 8000 soldater til Korea, som erobret kongepalasset i Seoul og innsatte en pro-japansk regjering 8. juni 1894, som igjen bad japanerne om å fordrive de kinesiske styrkene. Dette førte raskt til utbruddet av første kinesisk-japanske krig (1894–1895) mellom Kina og Japan, en krig som i hovedsak foregikk på koreansk territorium. Keiserinne Myeongseong forsøkte å svare på den japanske intervensjonen i Korea, og vurderte å henvende seg til Russland eller Kina for støtte. I 1895 ble Myeongseong (referert til som «dronning Min»)) drept i et japansk attentat. Den japanske minister i Korea, Miura Goro, planla og ledet gjennomføringen av attentatet. En gruppe japanske agenter gikk sammen med Hullyeondaehæren inn i kongepalasset Gyeongbokgung i Seoul. Dette var allerde under japansk kontroll. Først drepte de keiserinne Myeongseong, deretter lemlestet de kroppen hennes i palassets nordfløy. Qing-Kina måtte akseptere tapet for Japan i Shimonosekitraktaten signert 17. april 1895, der Kina anerkjenner Koreas «fulle og omfattende suverenitet». Etter datidens realiteter gjorde det at den tidligere kinesiske vasallstat nå ble til et japansk protektorat. Joseon-hoffet, under press fra langt større utenlandske makter, hadde etter dette behov for å gjenreise den nasjonale integriteten og erklærte derfor opprettelsen av Keiserdømmet Korea i 1897. Gojong tok tittelen keiser for å understreke Koreas uavhengighet. I tillegg startet Gojong arbeidet med å importere utenlandsk teknologi, særlig fra Russland, for å kunne stå imot Japan. Teknisk sett markerer 1897 slutten på Joseon-Korea, ettersom landets offisielle navn ble endret. Imidlertid var det fremdeles Joseon-Koreas kongehus som regjerte, dog under press fra Japan og Russland. I en serie manøvreringer og motmanøvreringer klarte Japan å slå den russiske flåten ved Slaget om Port Arthur i 1905. Etter at den Den russisk-japanske krig ble avsluttet ved Portsmouth-traktaten, lå veien åpen for Japan til å ta kontrollen over Korea. Etter at Korea ble påtvunget Eulsatraktaten i 1905, ble landet et japansk protektorat. Itō Hirobumi ble den første japanske generalresident i Korea, men ble senere drept av den koreanske uavhengighetsaktivisten An Jung-geun i 1909 ved jernbanestasjonen i Harbin. Tross koreansk motstand ble Korea annektert gjennom den påtvugne annekteringstraktaten i 1910. Styresmakt. Joseon-Korea var et sterkt sentralisert monarki og neokonfuciansk byråkrati som beskrevet i Gyeongguk daejeon, en slags koreansk konstitusjon. Kongen. Kongen hadde absolutt autoritet, men kongens faktiske makt varierte avhengig av de rådende politiske forholdene. Han var bundet av tradisjoner, tidligere kongers beslutninger, Gyeongguk daejeon og konfuciansk lære. Kongen forlangte absolutt lijalitet fra sine embedsmenn og undersåtter, men embedsmennene var forventet å rettlede kongen mot den rette vei i fall en mente at han var i ferd med å gjøre noe dumt eller galt. Naturkatastrofer ble ansett å kunne på grunn av kongens feil, og Joseon-kongene var derfor ekstra oppmerksomme når disse skjedde. Ved tørke eller andre katastrofer som ofte gjentok seg, aksepterte kongen ofte kritikk fra både embedsmenn og fra innbyggerne, og uansett hva de måtte si eller skrive ville de være beskyttet mot straffeforfølgelse etter loven, men også her fantes det noen få unntak. Embedsmenn. Embedsmennene ble rangert i ni nivåer, hvert nivå delt i et senior og ett juniornivå. Rangeringen gikk derfor fra første nivå senior (정1품, 正一品) ned til niende nivå junior (종9품, 從九品). Nivåplassering ble oppnådd gjennom alder og forfremmelse eller gjennom kongelig dekret basert på en statseksamen eller anbefaling. Embedsmennene bar i henhold til Gyeongguk daejeon på første, andre og tredje nivå røde kapper, til og med sjette nivå blå, og de laveste grønne kapper. En embedsmanns stilling gav ofte en yangbanstatus, adelig tittel som kunne arves i tre generasjoner. For å få en slik tittel, måtte en gjennomgå en rekke gwageoeksamener. Disse fantes i tre varianter, litterær, militær og diverse, der den litterære eksamenen var den mest prestisjefylte. Mange av nøkkelpostene, inkludert alle i de tre Samsa-kontorene, var bare åpen for kandidater med litterær eksamen. Den litterære eksamen var firedelt, og en måtte bestå alle for å bli en embedsmann. Et kull på 33 kandidater måtte ta den siste eksamen foran kongen. Kandidaten med best resultat ble plassert som junior i sjette nivå. De to med nest beste resultat ble plassert som junior i sjuende nivå. De neste sju kandidatene ble plassert som junior i åttende nivå, mens de siste 23 ble plassert i niende nivå som juniorer, den laveste av de 18 rangeringene. Embedsmenn på første senior og juniornivå, samt andre seniornivå ble tittullert med «dae-gam» (대감, 大監), mens andre junior og tredje senior ble tittulert «yeong-gam» (영감, 令監). De rød-kledde ble ofte kalt for «dangsanggwan» (당상관, 堂上官), og tok del i beslutningsprosessen ved å delta på møter å kongens råd. De øvrige ble kalt for «danghagwan» (당하관, 堂下官). Statsråd. Joseons statsråd (Uijeongbu, 의정부, 議政府) var landets øverste forsamling, men dets makt og myndighet sank etter hvert. Forsamlingens leder (Yeonguijeong, 영의정, 領議政), venstre statsrådleder (Jwauijeong, 좌의정, 左議政), og høyre statsrådleder (Uuijeong, 우의정, 右議政) var de øverste embedsmenn i Joseon-Korea. De tre ble assistert av en venstre minister (Jwachanseong, 좌찬성, 左贊成) og en høyre minister (Uichangseong, 우찬성, 右贊成), og deretter funghte sju lavere embedsmenn. Statsrådets makt var omvendt proporsjonal med kongens. Det var perioder der det hadde i direkte kontroll over Joseons seks departement, det øverste utøvende organet i kongedømmets maktapparat, men hadde i det alminnelige bare en rådgivende rolle overfor en sterkere konge. Embedsmennene kunne besette flere stillinger samtidig. Tre kontorer. Joseons tre kontorer, eller "Samsa" (삼사), er et fellesnavn for de tre organisasjonene som funksjonerte som de viktigste organene for trykking, samt for kongens og embedsmennenes finanser og balanse. Systemet ble laget etter det tilsvarende kinesiske systemets mal, men hadde en mer framtredende rolle i Joseon-Korea, sammenlignet med Kina. I rollen som ansvarlig for trykking, hadde en ikke som oppgave å bestemme eller implementere politikk, men hadde en inflytelsesrik rolle i den løpende debatten. Embedsmennene som tjenestegjorde i de tre organisasjonene var ofte yngere og med lavere status enn andre embedsmenn, men hadde til gjengjeld et sterkt akademisk rykte, og nøt godt av privilegier og prestisje (for eksempel kunne de som drev med sensur drikke alkohol i arbeidstiden, fordi de også skulle kritisere kongen). For å bli utnevnt, gikk en grundigere gjennom kandidatens karakter og familiebakgrunn. Den raskeste veien til høyere posisjoner i systemet, var via Samsa-organene, og det var stort sett alltid herfra en rekrutterte medlemmer til statsrådet. Mens hovedfokus for kontoret til generalinspektøren er embedsmenn og kontoret for sensur er kongen, utførte de to kontorene ofte hverandres oppgaver. Sammen ble de kalt for Yangsa (양사) som direkte oversatt betyr «begge kontorene», og samarbeidet ofte, særlig i tilfeller hvor en forsøkte å reversere kongens beslutninger. Lokal forvaltning. Embedsmenn fra høyere nivå ble sendt ut fra sentralmyndighetene til lokale myndigheter rundt om i landet. Noen ganger ble en hemmelig kongelig inspektør (Amhaeng-eosa, 암행어사) utnevnt av kongen og sendt ut inkognito, for å overvåke embedsverket rundt om. Disse hemmelige inspektørene var vanligvis unge embedsmenn av lavere grad, men hadde kongens autoritet til å avsløre korrupte embedsmenn. Administrativ inndeling. Gjennom det meste av Joseon-Korea ble landet inndelt i åtte provinser (do; 도; 道). Provinsgrensene forble uendret for nesten 500 år fra 1413 til 1895, og formet det geografisk paradigme som fremdeles er tydelig på Koreahalvøya i dagens administrative inndelinger, dialektene og de regionale skikker og særtrekk. De åtte provinsenes navn er i en eller annen form fremdeles i bruk. Sosial og befolkningsstruktur. Det hersker stor usikkerhet til befolkningsmegden i Joseon-Korea. Myndighetenes egne arkiver teller husholdninger, men anses som upålitelige. Et moderne estimat gir 6 millioner innbyggere ved starten på år 1392, med varierende vekst fram til 18 millioner i 1750. Mellom 1810 og 1850, falt befolkningen med vel 10 prosent og forble deretter stabilt. Før innføringen av moderne medisin av Keiserdømmet Korea tidlig på 1900-tallet, var gjennomsnittlig levealder for koreanske menn 24 år og for kvinner 26 år. Joseon-Korea etablerte et sentralisert administrativt system da kong Taejong i 1399 avviklet Dopyeong til fordel for Joseons statsråd, kontrollert av konfucianske lærde (Yangban). Mot slutten av 1700-tallet hadde yangban skaffet seg de fleste fordelene som ble aristokratiet til del, med unntak av statusen som kom av families posisjon, gwageoeksamnene for konfuciansk lære og den sivile statsadministrasjonen. Men yangban-posisjonen var bare delvis arvelig. Dersom en arving ikke klarte å bli embedsmann i tredje generasjon etter en yangban, mistet hele familien sin yangban-status. Som oftest måtte en gjennom flere gwageoeksamener (en måtte bestå en lavere todelt eksamen (소과) for å kvalifisere seg til en høyere todelt eksamen, som alle måtte bestås for å bli embedsmann. Den sentrale statsmyndigheten og de militære styrkene ble kontrollert av yangban og kongen, i en heller vanskelig balansegang. Antallet yangban av befolkningen kan ha vært så mange som 30 prosent i 1800, men det var store lokale variasjoner. Ettersom statsadministrasjonen var liten, hadde et stort antall yangban lokalt høy status, men ikke nødvendigvis en høy inntekt. Mellom 30 og 40 prosent av befolkningen var slaver ("nobi"), lavstatus ("cheonmin") eller de uberørbare lavkastene ("baekjeong"). Slaveri var arvelig, såvel som en form for pålagt straff. Slaver kunne både være eid av myndighetene, og av private slaveeiere. Myndighetene gav av og til slaver til innbyggere med høyere rang. Privateide slaver kunne arves som personlig eiendom. Dersom avlingene slo feil, kunne mange innenfor sangminklassen frivillig bli slaver for å overleve. Slaver både kunne eie og hadde som oftest egen eiendom. Private slaver kunne kjøpe seg fri. Mange av den gjenværende befolkningen på rundt 40-50 prosent var bønder, men nyere forskning har reist spørsmål omkring størrelsen på andre koreanske klasser og grupper; handelsmenn, lokale embedsmenn, lavere deltidsansatte ("chungin"), håndverkere og arbeidere, tekstilarbeidere og lignende. Gitt befolkningens størrelse, kan det være at en person hadde flere roller i flere klasser. Det meste av landbruket var kommersielt og ikke for egen overlevelse. I tillegg til at det gav ekstra inntekter, var det å kunne et håndverk nødvendig for å unngå de verste effektene av det tungrodde og ofte korrupte skattesystemet i landbruket. Sent i Joseons historie tok konfucianske idealer vedrørende eiendom og «filial pietet» gradvis over, og var sterkt forbundet med det komplekse sosiale hirearkiet. Tidlig på 1700-tallet klaget sosialkritikeren Yi Junghwan (1690–1756) sarkastisk at «folk har en tendens til å få en liten omgangskrets med de mange ulike graderingene og rangeringene som deler opp befolkningen». Men, som Yi skrev, de uformelle sosiale forskjellene i det tidligere Joseon, ble styrket av lovlig distriminering, som for eksempel overflødighetslovgivningen, som regulerte kleskoden til de ulike sosiale gruppene, og lover som begrenset arv og kvinners eiendomsrett. Lovene ble trolig innført på grunn av den økende sosiale mobiliteten, særlig i det velstående hundreåret som startet rundt 1710.Kongedømmet Joseons opprinnelige sosiale hierarki ble arvet fra Kongedømmet Goryeo. Mellom 1300 og 1500-tallet var hierarkiet strengt og stabilt. Og fordi de økonomiske mulighetene til å endre sin status var svært begrenset, var det ikke nødvendig med en egen lov. Mot slutten av 1600-1800-tallet oppstod nye sosiale grupper, og det gamle klassesystemet ble svært svekket. Særlig i regionen Daegu der yangban-klassen i 1858 utgjorde 70 prosent av befolkningen. I 1801 ble alle de stateside slavene frigitt, og dette innebar også aviklingen av slaveriet som system gjennom det neste hundreåret. Gaboreformen i 1894 inneholdt en sosialplan som avviklet slaveriet i sin helhet. Kultur. Joseon representerte to perioder med sterk kulturell vekst. Joseonkulturen utviklet den koreanske teseremonien, koreanske hager og omfattende historiske bokverker. Kongefamilien sørget også for å få bygd flere festninger og palasser. Klær. I Joseon ble kvinnenes jeogori gradvis mer tettsittende og kortere. På 1500-tallet var jeogrien posete og rakk til nedenfor livet, men mot slutten av kongedømmet på 1800-tallet var den kortet ned til under brystene, som nå ble dekket med klesstykket heoritti. Mot slutten av 1800-tallet introduserte Heungseon Daewongun den mandsjuinspirerte jakka magoja, som i nyere tid også brukes sammen med folkedrakta hanbok. Chima var et langt skjørt, mens jeogorien var kort og tettsittende mot slutten av Joseon-perioden. Skjørtets fylde ble uthevet rundt hoftene. Flere typer undertøy ble benyttet under chima, som darisokgot, soksokgot, dansokgot og gojengi for å oppnå den ønskede siluetten. Fordi jeogorien var så kort, ble et naturlig å vise heoritti (eller «heorimari») som fungerte som et korsett. Overklassen brukte hanbok av tettvevd nettelduk laget av rami, eller andre høykvalitetsstoffer som var tettvevd, eller av silke. Folk flest ble begrenset av loven og av ressurstilgangen til å i beste fall bruke bomull. Overklassen bar klær med varierende farger, men sterke farger ble vanligvis brukt av barn og jenter, mens mindre fargerike klær ble benyttet av middelaldrende menn og kvinner. Folk flest kunne til spesielle anledninger bruke svake farger, for eksempel rosa, svakt grønn, grå eller trekull-fargede klær. Når koreanere gikk utendørs brukte de yttertøyet "durumagi", som nådde til knærne. Kunst. Maleri fra sent Joseon, viser innflytelsen av vestlige maleteknikker. I midt-perioden i Joseon beveget maleteknikkene seg mot mer realisme. En nasjonal malestil av landskaper kalt for «sann utsikt» startet, og beveget seg fra den tradisjonelle kinesiske stilen med idealiserte generelle landskap til bestemte steder som ble korrekt gjengitt. Stilen var ikke fotografisk, men akademisk nok til at den ble etablert og støttet som en standardisert koreansk malestil. Midt, og den sene Joseon-perioden var en gullalder for koreansk malekunst. Den falt sammen med sjokket over kollapsen til Ming-Kina, Masju-herskernes økte innflytelse på Kina og kravet overfor de koreanske kunstnerne om å etablere en ny koreansk malestil. På denne tiden hadde ikke lenger Kina lenger overlegen innflytelse over koreansk kunst, som heretter fant sin egen vei, og fikk sine egne særtrekk sammenlignet med tradisjonell kinesisk malekunst. Keramikk var en populær kunstform i Joseon-Korea. Eksempler på keramikk-kunst inkluderer hvit porselen, ufarget eller dekokert med kobolt, eller underglasur i kobberrød, blå eller med jern. Keramikk fra Joseon avviker fra tilsvarende i andre perioder fordi kunstnerne arbeidet ut fra at hver gjenstand skulle ha sin egen personlige stil. Krukke av hvit porselen fra 1700-tallet. På begynnelsen av 900-tallet ble hvit porselen bearbeidet i Korea. Historisk er dette overskygget av Celadonperiodens popularitet, og det var ikke før på 1400- og 1500-tallet at hvit porselen ble anerkjent for sin egen kunstneriske verdi. Blant de mest verdsatte koreanske keramikkverkene er store hvite klukker. Formen symboliserer månen og fargen knyttes til idealer om renhet og konfuciansk nøysomhet. I denne perioden ble produksjonen av hvitt porselen nøye kontrollert av byrået som hadde ansvar for kongefamiliens måltider og hoffbanketter. Porselen ble opprinnelig innført til Korea som en gave fra den kinesiske Xuande-keiseren til Joseon-hoffet. Den første kobolten som ble benyttet av koreanske kunstnere ble importert fra Kina. I 1463 ble det oppdaget koboltkilder i Korea, men denne var av så dårlig kvalitet at en heller foretrakk den dyrere importerte kobolten. Dette i motsetning til det nøysomme neokonfucianske levesettet. I sterk motsetning til koboltfarget porselen, stod porselen med kobberrød underglasur, men den var også mye vanskeligere å produsere. Disse gjenstandene krevde betydelig mer oppmerksomhet og erfaring fra kunstnerens side under produksjonen, som ved den minste feil kunne gi gråtoner i stedet for rød farge. En vet ikke hvor denne kunstformen oppstod, men gjenstandene dukket opp på 1100-tallet i Korea, og ble svært populære i andre halvdel av Joseon-perioden. Noen eksperter har vist til ovner i Bunwon-ri i Gwangju i Gyeonggi, som et mulig fødested for denne kunstformen, uansett spilte denne byen en vesentlig rolle i produksjon av keramikk i Joseon-Korea, muligens som dets fødested. Porselensartifakter malt med blå underglasur er et annet eksempel på populære gjenstander i denne perioden. Mange av disse ble malt av hoff-malere ansatt av kongefamilien. Dekorering av keramikk tok i denne perioden over som den dominerende og mest utbredte kunstformen, over landskapsmaling. Porselen ble også dekorert med jern, og gjaldt i hovedsak store krukker og tilsvarende gjenstander. Arkitektur. Joseon-arkitekturen deles i all hovedsak Ii tre deler, tidlig, midt og sen periode, lik tilsvarende for landets øvrige kulturelle og kunstneriske utvikling. I den tidlige perioden utviklet arkitekturen seg med bakgrunn i arven fra de tidligere kongedømmene formet etter de konfucianske prinsippene som erstattet de buddhistiske. Tross den konfucianske innflytelsen ble tidligere tiders aristokratiske smak erstattet med usofistikerte, enkle og nøysomme linjer med normale kvaliteter. Koreansk arkitektur utviklet seg med sin unike vilje til å vise periodens ideer og verdier. Brakettsystemer. Et brakettsystem ble benyttet i de viktigste bygningene på et bestemt område. Det kolonnelignende brakettsystemet og et eklektisk brakettsystemsom betsår av arkitektoniske elementer fra både kolonne og kolonnelignende systemer, ble benyttet for templer og andre viktige bygninger. Brakettsystemene var både strukturelt og visuelt viktige deler av bygningene, og ble utviklet for å følge en strukturell funksjon og vise den unike skjønnheten i koreansk arkiteuktur. Dekorative elementer. Arkitektoniske ornamenter og deres symbolske konnotonasjon varierte i utforming. Arkitekter utviste en sterk vilje til å skape en nasjonal form for arkitektur, og forsøkte å bruke dekorative elementer av alle slag. Dette skapte en arkitektonisk kontrast med sterk variasjon av farger, enkelhet og kompleksitet. Dette arkitektoniske uttrykket i den senere perioden kan minne om de vestlige stilene barokken og rokokko. Dancheong er en tradisjonell koreansk fargedekorasjon malt på bade sekulære og religiøse trebygninger, ofte i sterke farger med komplekse kombinasjoner på tak og møner. Litteratur. Joseon-dynastiets annaler er Joseon-Koreas årbok, ajorført mellom 1413 og 1865. Annalene ("sillok") består av 1893 bind og er antatt å dekke den lengste kontinuerlige periode for et kongedømme. Unntaket er to "sillok" skrevet under den japanske koloniseringen av Korea. Bokverket er koreas nasjonalskatt nr. 151 og listet på UNESCOs verdensminneliste. Uigwe. Uigwe er en samling kongelige protokoller fra Joseon-Korea, som inneholder opplysninger og beskrivelser i tekst og illustrasjoner om kongefamiliens viktige seremonier og riter. Vitenskap og teknologi. Joseon-Koreas viktigste vitenskapelige periode var under Sejong den store. Sejongs nye politikk var å gi folk med lavstatus, som for eksempel Jang Yeong-sil, anledning til å arbeide for staten. Jang bygde som ung maskiner for å gjøre ulike arbeidsoppgaver enklere, og han overså bygging av bade akvedukter og kanaler. Jang ble til slutt gitt mulighet for å bo i kongens residens, der han ledet en gruppe vitenskapsmenn. Noen av hans oppfinnelser er en vannklokke ("Jagyeokru") fra 1434, som senere ble utviklet en mer komplisert versjon med astronomisk tilleggsutstyr, han forbedret metalltypene som tidligere var utviklet for trykking i Goryeo-Korea. Andre ting var en tankmåler, samt en nedbørmåler. En medisiner i hoffet, Heo Jun, skrev flere tekster, det viktigste Dongui Bogam, som ofte refereres til som grunnlaget for den tradisjonelle koreanske medisinen. Arbeidet ble spredt til Kina og Japan, der det fremdeles anses som en av klassikerne i tradisjonell østlig medisin. Høydepunktet innen koreansk astronomi var i Joseon-perioden, da vitenskapsmenn som Jang utviklet apparat som en globus som viste posisjonen til sola, månen og stjernene. Senere globuser (Gyupyo, 규표) ble utviklet tilpasset årstidene. Høydepunktet innenfor astrolomi og kalenderutvikling under Sejong var Chiljeongsan (1442), som inneholdt kalkulasjoner for kursen til sju himmelobjekter, fem synlige planeter, månen og sola. Dette gjorde det mulig for andre vitenskapsmenn å kalkulere og forutse alle de store himmelfenomenene, så som solformørkelser. Honcheonsigye er en astronomisk klokke utviklet av Song I-yeong i 1669. Klokka har en armillarsfære med en diameter på 40 cm. Sfæren er aktivert av en klokkemekanisme, som viser posisjonen til himmelobjekter til en gitt tid. Kangnido er et koreanskutviklet verdenskart fra 1402 av Kim Sa-hyeong (김사형, 金士衡), Yi Mu (이무, 李茂) og Yi Hoe (이회, 李撓). Kartet ble utviklet i kong Taejongs andre år som konge, og ble laget ved å kombinere kinesiske, koreanske og japanske kart. Den første skuddsikre vesten, Myunjebaegab, ble utviklet i Joseon-Korea på 1860-tallet kort tid etter det franske angrepet på Korea i 1866. Heungseon Daewongun beordret utviklingen av et skuddsikkert panser på grunn av den økte trusselen fra vestlige armeer. Kim Gi-du og Gang Yun fant ut at bomull kunne beskytte mot kuler om det var tykt nok. Kim og Gangs vest bestod av 30 lag med bomull. Vestene ble benyttet da USA angrep Korea under angrepet på Ganghwa i 1871. Den amerikanske styrken klarte å få tak på en vest, brakte den hjem til USA der den ble utstilt på Smithsonian American Art Museum fram til 2007, da vesten ble sendt tilbake til Sør-Korea. Næringsliv. Under Goryeo-Korea eksisterte det handel mellom Korea og arabiake nasjoner, Japan, Kina og Mansjuria. Koreanske handelsfolk tilbød brokade, smykker, ginseng, silke og porselen. Kongedømmet Joseon antok konfucianisme som statsreligion ved århundreskiftet 1300-1400, og en del av det buddhistiske tankegodset ble fjernet. Porselen ble erstattet av hvit baekjaporselen, som ikke var like etterspurt i Kina og i arabiske land. Handelen ble også mer begrenset til fordel for landbruket. I tillegg kom kinesiske krav om tributt, som førte til at en i Korea måtte avvikle produksjon av enkelte luksusvarer av gull og sølv, og begrense importen til det aller mest nødvendige fra Japan. Sølv ble benyttet som valuta i Kina og var derfor en viktig del av den koreansk-kinesiske handelen. Den siste kongefamilien. Etter Japans annektering av Korea i 1910 ble kongefamiliens prinser og prinsesser tvunget til Japan for å bli etterutdannet og gift. Tronas arving kronprins Uimin ble gift med prinsesse Yi Bang-ja née Nashimoto og fikk to sønner, prinsene Yi Jin og Yi Gu. Hans eldre bror, prins Ui hadde 12 sønner og ni døtre med flere koner og konkubiner. Kronprinsen mistet sin status i Japan ved avslutningen av andre verdenskrig, og returnerte til Sør-Korea i 1963 etter en invitasjon fra myndighetene. Han fikk slag da flyet landet i Seoul og ble sendt til sykehus i hui og hast. Han kom seg aldri og døde i 1970. Hans bror, prins Ui døde i 1955. I Sør-Korea ble dette ansett som slutten på den koreanske kongerekka. Prins Yi Seok er en av to tronpretendenter til det avviklede kongedømmet. Selve det koreanske monarkiet ble lagt ned av Japan i 1910. Prins Yi Seok er sønn av prins Gang, Gojongs femte sønn, og er historieprofessor ved Jeonju University. Flere av kongehusets etterkommere lever i USA, Canada og Brasil, eller andre steder utenfor Korea. Mange av etterkommernes graver finnes på toppen av et fjell i Yangju. Ifølge en inskripsjon på gravsteinen er det antatt at etterkommerne er fra kong Seongjeong (9. Joseon-konge). Det ble oppdaget at fjellet tilhører et medlem av kongefamilien som heter Yi Won (f. 1958). Konge +1. Senere etter at forskjellen mellom "hennes kongelige høyhet" og "hennes kongelige høyhet ektefelle" ble uklar etter innfløytelse av Andong Kim-klanen, ble tittelen "hennes kongelige høyhet" ("mama", 마마, 媽媽) benyttet på ektefellen til tronas arving. Tittelen "~ kongelige høyhet" ble også benyttet på storprinser, prinser og prinsesser av samme grunn. Fylkesvei 107 (Aust-Agder). Fylkesvei 107 (Fv107) i Aust-Agder går mellom Dypvåg og Normannvik i Tvedestrand kommune. Veien er 2,3 km lang. Eksterne lenker. 107 Janus Tjørnelund Rasmussen. Janus Tjørnelund Rasmussen (født 1974) er administrerende direktør i tobakksselskapet Phillip Morris. Bedriften selger en av Norges mest populære sigarett, Marlboro. Fylkesvei 101 (Aust-Agder). Fylkesvei 101 (Fv101) i Aust-Agder går mellom Laget og Tveite i Tvedestrand kommune. Veien er 9,9 km lang. Eksterne lenker. 101 Germa Lionel. Germa Lionel er et norsk stykkgods-/bulkskip, som er kjent fra Germa Lionel-saken. Skipet er 80 meter langt og ble bygget 1979 i Singapore for rederiet Gerner Mathisen. Lasteevnen er på 5 200 tonn og farten mellom 11 og 13 knop. Siden hjemkomsten fra fangenskapet sommeren 1984, har skipet seilt under navnene Keplion, Kapos, Azur, A.P. Light og Nesibe e. I det vesentlige har hun trafikkert alle europeiske farvann, men har og seilt på Storsjøene mellom USA og Canada samt langs den brasilianske kysten. Nesibe e er hennes nåværende (2010) navn. Fylkesvei 272 (Aust-Agder). Fylkesvei 272 (Fv272) i Aust-Agder går mellom Bås og Dale i Åmli kommune. Veien er 26,7 km lang. Eksterne lenker. 272 Move Along. "Move Along" er et musikkalbum fra The All-American Rejects. Det ble utgitt i 2005. Europamesterskapet i turn. Europamesterskapet i turn ble første gang arrangert i 1955 i Frankfurt am Main i Vest-Tyskland for herrer, og i 1957 i București i Romania for kvinner. Fylkesvei 93 (Aust-Agder). Fylkesvei 93 (Fv93) i Aust-Agder går mellom Moland og Espelandsmyr i Vegårshei kommune. Veien er 6,8 km lang. Eksterne lenker. 093 Sverdordenen. Sverdordenen (svensk: "Svärdsorden") er en svensk orden innstiftet av kong Fredrik I i 1748 for belønning av militær tapperhet og fortjenester for forsvaret. Kongen er ordenens stormester, men Sverdordenen er hvilende siden 1975. Bakgrunn. Ordenstegn for svenske ordener. Øverst til høyre ordensstjerne for Sverdordenen. Ordenstegnet for Sverdordenen er nummer to fra høyre, nederst. Illustrasjon fra "Svensk Uppslagsbok" (1934). Sverdordenen ble innstiftet samtidig med Serafimerordenen og Nordstjerneordenen, ved etableringen av et ordensvesen i Sverige i 1748. Den supplerer ved sin spesifikke militære innretting de to øvrige ordenene. Ordenens navn henviser til Sverdbroderordenen, som ordenen ble framstilt som en gjenoppliving av. Sverdordenen var, sammen med Nordstjerneordenen, en av de første ordener inndelt i flere grader og er dermed en forløper for de moderne fortjenstordener. På den tid Sverdordenen ble innstiftet var fremdeles de enklassige ridderordener de vanligste. Serafimerordenen ble opprettet som en slik orden i en klasse. Ved innstiftelsen ble Sverdordenen tildelt av kongen i samråd med riksrådet, men fra 1751 av skjedde tildelinger i ordenskapittelet og bare med kongens tilslutning. Inndeling. Gustav III opprettet i 1788 en særskilt grad, ridder med storkors, som bare ble utdelt i krig. Denne ble i 1814 delt i to klasser, "ridder av Sverdordenens store kors av 1. klasse" og "ridder av Sverdordenens store kors". I tilknytning til Sverdordenen finnes flere tegn og medaljer. I 1850 ble Sverdtegnet tilført. Dette ble tildelt underoffiserer. Videre ble det innført en "Sverdmedalje", som ble tildelt menige mannskaper. I 1952 ble "Sverdordenens krigskors" innstiftet i tre klasser: gull, sølv og bronse. Insignier. Ordensstjerne for Sverdordenen før Kommandør av første klasse Ordenstegnet for Sverdordenen består av et skråstilt malteserkors som i midten har en blå medaljong dekorert med tre kroner og et sverd, alt i gull. I ordenstegnet er malteserkorset i hvit emalje. Det har åpne kroner og sverd mellom korsarmene og er opphengt i en lukket kongekrone. I ordensstjernen er malteserkorset opprett og av sølv. Ordenskjedet har ledd av sverd og hjelmer. Ordensbåndet er gult med smale blå striper, fargene fra Sveriges riksvåpen og flagg. I 1762 ble det innført ordensdrakt i blå silke med gule besetninger, blå kappe og svart hatt med blå og gule fjær. I 1818 ble fargene reversert, kappen ble gjort gul og drakten fikk blått ordensbånd over brystet. I 1821 fikk ordensdrakten igjen blå kappe. Ordensdrakten gikk ut av bruk etter Oscar Is kroning i 1844. Ordenstegnet for riddere av Sverdordenens store kors var et opprett sverd for riddere av første klasse, mens riddere bar to korslagte sverd. Tildeling. Ved innstiftelsen var medlemskapet begrenset til 24 kommandører, mens antallet riddere var ubegrenset. Medlemstallet ble utvidet ved unionsinngåelsen med Norge i 1814 og igjen i 1822. For å kunne utnevnes til kommandør, måtte man først være innehaver av riddertegnet. Kommandørgraden var ved innstiftelsen forbeholdet offiserer av oberst rang eller høyere. Ved delingen av kommandørgraden i to klasser i 1873 var den lavere klasse tiltenkt utlendinger, men allerede i 1889 ble også svenske borgere gitt tilgang til denne klassen. Riddergraden ble i stedet delt i to, med laveste klasse for utlendinger. Begrensingene på antallet medlemmer i de enkelte klasser ble flere ganger utvidet, stadig overskredet og falt helt bort i 1902. Ordenen ble opprinnelig tildelt for tapperhet i krig, i felt på land og om bord til sjøs. Etter hvert ble ordenen tildelt som belønning for andre fortjenester for forsvaret, også for lang og tro tjeneste i fredstid. Tildeling for tjeneste i fredstid skjedde vanligvis etter minimum 20 års tjeneste. Kvinner fikk tilgang til ordenen i 1952. Bare offiserer som allerede var innehavere av ordenen kunne utnevnes til ridder av Sverdordenens store kors. Sverdtegnet og Sverdmedaljen ble tildelt etter minst 16 års tjeneste. Som følge av ordensreformen vedtatt i 1974 er Sverdordenen ikke tildelt siden 1975. Den regnes ikke som opphevet, men som hvilende. Fra 1975 tildeles heller ikke Sverdmedaljen. Norske innehavere. Etter inngåelse av unionen med Norge i 1814 ble antallet medlemmer av Sverdordenen utvidet med seks storkors og seks kommandører. Flere nordmenn ble tildelt Sverdordenen i unionstiden. Hans Jacob von Scheel, Wolfgang Wenzel Haffner, Claudius Jacob Schive og Frederik Due var blant disse. Ordenen ble likevel også nordmenn til del etter unionsoppløsningen, blant annet til Ingvald Smith-Kielland, Jens Landmark og Bjørn Egge. Fylkesvei 104 (Aust-Agder). Fylkesvei 104 (Fv104) i Aust-Agder går mellom Nes verk og Rosseland i Tvedestrand kommune. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 104 Fylkesvei 95 (Aust-Agder). Fylkesvei 95 (Fv95) i Aust-Agder går mellom Svinvika og Våje i Vegårshei kommune. Veien er 2,5 km lang. Eksterne lenker. 095 Fylkesvei 92 (Aust-Agder). Fylkesvei 92 (Fv92) i Aust-Agder går mellom Selåsvassenden i Vegårshei og Storbrua i Åmli. Veien er 11,5 km lang. Eksterne lenker. 092 Fylkesvei 273 (Aust-Agder). Fylkesvei 273 (Fv273) i Aust-Agder går mellom Mosberg og Flaten i Åmli kommune. Veien er 7,1 km lang. Eksterne lenker. 273 Nikolaj Vissarionovitsj Nekrasov. Nikolaj Nekrasov på et bilde fra 1910 Nikolaj Vissarionovitsj Nekrasov (russisk: Николай Виссарионович Некрасов) (født i Sankt Petersburg, død 7. mai, 1940) var en russisk liberal politiker i overgangen fra keiserdømmet til bolsjevikstyret, og var den siste generalguvernør i Finland. Inntil 1917. Han var prestesønn, og studerte til transportingeniør både i hjemlandet og utenlands. Han vendte hjem i 1904, og ble professor ved det teknologiske instituttet i Tomsk. I 1905 deltok han i etableringen av Kadettpartiet, og ble dets distriktsleder i Jalta. Han ble valgt inn i Dumaen i 1907 og 1912. Fra 1909 til 1915 satt han i Kadettpartiets sentralstyre. han trakk seg fra sentralstyre i 1915 da han kom i mindretall og var misfornøyd med partiets blankofullmakter overfor regjeringen mht første verdenskrig. I november 1916 ble han valgt til visepresident i Dumaen. Samtidig inngikk han i en sammensvergelse sammen med dumaens president Aleksander Gutjkov og forretningsmannen Mikhail Teresjsjenko; deres plan var å tvinge tsaren til å gå av, og overlate tronen til sin bror storhertug Mikael Aleksandrovitsj. Planene var fremdeles under arbeid da de ble avbrutt av Februarrevolusjonen. 1917: minister. Nekrasov ble medlem av den provisoriske regjeringen 2. mars 1917, og ble samferdselsminister. Han argumenterte for å inkludere moderate sosialister (mensjevikene og det sosialistrevolusjonære partiet) regjeringen. Han ble visestatsminister 2. juli, etter at noen av regjeringsmedlemmene forlot regjeringen i protest. Senere, da Aleksandr Kerenskij overtok som førsteminister, ble han også finansminister. Han ble tvunget til å trekke seg da han under Kornilovsaken antydet av Kerenskijs avgang kunne løse krigen. Fra 17. september ble han utnevnt til generalguvernør i Finland. Hans oppdrag var å fremforhandle en ny overenskomst mellom det finske senatet og den provisoriske russiske regjeringen. Senatet ønsket å sikre videre autonomi gjennom en avtale som ble godkjent av Kerenskij i september. Senatet la i oktober fram et nytt forslag til avtaletekst, som innebar en ytterligere finsk uavhengighet. Da Nekrasov 7. november var på vei tilbake til sankt Petersburg med det nye avtaleforslaget fikk han underveis beskjed om at regjeringen var blitt styrtet av oktoberrevolusjonens menn. Nekrasov anså derved sin stilling i Finland som opphørt. Etter 1917. Nekrasov holdt en lav profil under Den russiske borgerkrigen, og utfordret ikke bolsjevikene. Han ble arrestert i mars 1921 og satt fengslet i 2 måneder. Etter frigivelsen satt han i sentralkomiteen for forbrukerkooperativene. Han ble på nytt arrestert i november 1930, etter fiktive anklager, og ble dømt til 10 års fengsel. Han slapp fri i 1933, ble på ny arrestert i 1939 og henrettet ved skyting i mai 1940. UR-100N. UR-100N NATO-kallenavn SS-19, er et interkontinentalt ballistisk missil (ICBM) utplassert av det russiske forsvaret. Utviklingen av missilet startet i 1970 og det ble utplassert fra 1974. Totalt 360 missiler ble produsert, av disse er 126 fremdeles operative og det russiske forsvaret har planlagt å benytte det inntil 2030. Fylkesvei 8 (Aust-Agder). Fylkesvei 8 (Fv8) i Aust-Agder går mellom Frydendal og Krags gate i Risør. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 008 Fylkesvei 9 (Aust-Agder). Fylkesvei 9 (Fv9) i Aust-Agder går mellom Trondal og Frydendal i Risør. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 009 Fylkesvei 2 (Aust-Agder). Fylkesvei 2 (Fv2) i Aust-Agder går mellom Moensmyrene og Moen i Risør kommune. Veien er 557 meter lang. Eksterne lenker. 002 Marlboro (sigarett). Marlboro er verdens mest kjente og største sigarettmerke, og produseres av verdens største tobakksselskap, Philip Morris International (PMI). I mange land er sigaretten en av de mest kjøpte, også i Norge. Historie. Marlboro ble for første gang lansert i 1902. I 1955, da man ble mer klar over skadevirkningene av tobakk, startet Philip Morris å produsere Marlboro slik røykere kjenner den i dag, med filter, for å minske de skadelige stoffene. På begynnelsen av 60-tallet startet Philip Morris å markedføre merket med den velkjente, "The Marlboro Man" (den tøffe, barske cowboyen), både på TV og i ukeblader. Philip Morris vant raskt markedsandeler, og hadde en økning på 5000 prosent i løpet av en 8 måneders periode med annonsekampanjen, The Marlboro Man. Marlboro har vært verdens største sigarettmerke siden 1972. I dag rangeres Marlboro også som en av verdens aller sterkeste forbruker-merkevarer omtrent på nivå med Coca Cola og McDonalds. Sigaretten er oppkalt etter Great Marlborough Street, London, der den opprinnelige fabrikken lå. Den største fabrikken i dag er i Richmond, Virginia. Fra 1972 og frem til 2007 solgte Conrad Langaard AS Marlboro i Norge. Fra 1. januar 2008 tok Philip Morris Norway AS over salget her hjemme. Rasmus Rolfsen Arnet. Rasmus Rolfsen Arnet (født 4. desember 1809 i Bergen, død 17. januar 1894 i Molde) var en norsk prest og ordfører. Han ble den andre ordfører i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane i perioden 1839 til 1844. Arnet var kapellan i Gloppen. Senere ble han sogneprest til Veøy i Møre og Romsdal. Fylkesvei 10 (Aust-Agder). Fylkesvei 10 (Fv10) i Aust-Agder går mellom Akland og Rød i Risør kommune. Veien er 909 meter lang. Eksterne lenker. 010 John K. Fairbank. John King Fairbank, (kinesisk navn 费正清 "Fèi Zhèngqīng", født 24. mai 1907 i Huron i Sør-Dakota i USA, død 14. september 1991 i Cambridge i Massachusetts), var en amerikansk historiker og betydende sinolog. Hans hovedfelt var Kinas nyere historie. Hans arbeider fikk stor innflytelse på de nyere amerikanske og europeiske kinastudier. Hand doktorgradsarbeid, med tittelen "Trade and Diplomacy on the China Coast", var startskudd for hans omfattende undersøkelser av Qing-dynastiets historie og samkvemmet og interaksjon mellom den kinesiske verden og Vesten. Fairbank underviste fra 1936 ved Harvard University og bygde der opp det senter for moderne østasiaforskning om i ettertid har fått hans navn: "John K. Fairbank Center for East Asian Research". Han la stor vekt på demografiusk og institusjonell analyse og betraktes av mange som utpreget pessimistisk. Hans siste verk, "China: A new History", kan betraktes som en sammenfatning av hans livslange studier. To dager etter at manuskriptet var ferdig døde han i en alder av 84 år, etter et hjerteslag. Hans tendens til å forstå Kinas nyere historie som rene reaksjoner på vestlige makters innvirken, er blitt kritisert i senere forskning. The Adventures of Tom Bombadil. The Adventures of Tom Bombadil er en diktsamling skrevet av JRR Tolkien og utgitt i 1962. Boka inneholder 16 dikt, hvorav to handler om Tom Bombadil, en karakter kjent fra Ringenes herre. To av dikta er også tatt med i Ringenes herre. School of the Air. School of the Airs studio i Alice Springs School of the Air er fellesbetegnelsen for den fjernundervisning som ivaretas for skolebarn på alle stadier i de avsides- og fjerntliggende områder i Australia. Skolen, som ble grunnlagt i 1950, kunne feire sitt 50-års jubileum 8. juni 2000. Undervisningen har, frem til 2002, foregått over kortbølgeradio på det radiosambandet og de frekvenser som brukes av Royal Flying Doctor Service. I dag foregår undervisningen ved hjelp av trådløs Internett forbindelse. Med innføring av internet og web-kamera hos den enkelte elev er det nå blitt to-veis visuell kontakt mellom lærer og elev. Selve «skolen» med lærere holder til i de større sentra og elevene sitter spredt omkring på de enkelte farmer. Vanligvis tilbringer elevene en time per dag hvor de får individuell undervisning fra læreren og resten av skoledagen arbeider de med det mottatte materiale sammen med foreldre, eldre søsken, andre slektninger eller en ansatt huslærer. Tradisjonelt fikk elevene sitt skolemateriell og rettede oppgaver og returnerte nye oppgaver med enten med Flying Doctors eller med den tildels uregelmessige og upålitelige postforbindelse i Australias ødemarker. Med innføring av internett og E-post får elevene nå sine rettede oppgaver på en mye raskere måte. En skole som den i Alice Springs har for tiden 120 elever spredt over et område på 1 300 000 kvadratkilometer. Barn av de opprinnelige australiere, aboriginene utgjør omtrent 15 prosent av elevene. Side alle elevene lever i en isolert situasjon er "School of the Air" ofte deres første møte med andre barn og det første møte med andre ut over den nærmeste familie. Gjennom en årlig sammenkomster hvor elevene reiser til skolen og tilbringer en uke sammen med lærer og de andre elever får barna anledning til å knytte nye kontakter. Maryam Yusuf Jamal. Maryam Yusuf Jamal (født som Zenebecha Tola den 16. september 1984 i Etiopia) er en bahrainsk friidrettsutøver. Jamal byttet i 2005 statsborgerskap fra Etiopia til Bahrain. Hennes første mesterskap var VM 2005 i Helsingfors hvor hun kom på en femteplass på favorittdistansen 1500 meter. Bedre gikk det under VM innendørs 2006 i Moskva da hun ble bronsemedaljør. Samme år noterte hun sin personlige rekord da hun under et stevne i Rieti løp på 3.56,18. Under VM 2007 i Osaka lykkes Jamal i å vinne gullet da hun spurtslo russiske Jelena Soboleva. Hun forsvarte gullmedaljen to år senere under VM 2009 i Berlin. Gisle Torvik. Gisle Torvik (født 2. juni 1975 i Bergen) er en norsk musiker fra Tørvikbygd i Hardanger. Han er utdannet musiker med fordypning i gitar og komposisjon. Torvik ga i 1999 ut sitt første album, "Naken uten gitar", hvor blant annet Sigmund Groven og Petter Wettre medvirket. Albumet "Frozen Moment" ble utgitt i 2009 (ti år etter Torviks første album) etter samarbeid med blant annet Hilde Norbakken (vokal og piano). «Releasekonserten» fant sted på Herr Nilsen i Oslo 21. september 2009. Torvik regnes som en av Norges fremste gitarister innen jazz, og jobber til daglig som musiker, komponist, arrangør, produsent og pedagog. Gisle Torvik spiller først og fremst på en Sadowsky Jim Hall, men har også flere Ibanez-gitarer. StorkKlinik. StorkKlinik (ofte omtalt som bare Storken) er en dansk fertilitetsklinikk i København, åpnet av jordmor Nina Stork i 1999. Hun ville hjelpe alle kvinner, med og uten barn, til å få oppfylt ønsket om et barn. Storken har siden 2001 hatt en tredobling av antall single norske kvinner som lar seg inseminere med anonym donor. Denis C. Twitchett. Denis Crispin Twitchett (født 23. september 1925 i London, død 24. februar 2006 i Cambridge) var en britisk sinolog. Twitchett var dosent fra 1954 til 1956 ved University of London, deretter fra 1956 til 1960 ved University of Cambridge. Han besatte lærestoler for sinologi i London (1960–68), Cambridge (1968–80) og Princeton (1980–94). Fra 1967 var han medlem av British Academy. Han er kjent for sitt arbeide med å kompilerte det monumentale verket The Cambridge History of China, et arbeid som nesten var sluttført da han døde. Yasmin Syed. Yasmin Syed (født 7. november 1966 i London) er en norsk skuespiller som jobber som kanalvert i NRK1. Moren er fra Norge og faren har sitt opphav i den indiske delen av Kashmir. Hun flyttet som 2-åring til Vinje i Telemark hvor hun vokste opp. Yasmin har studert musikk, teater og dans ved Pacific Lutheran University i Tacoma i den amerikanske delstaten Washington med fordypning i sang. I 1997 spilte hun den kvinnelige hovedrollen i den norske filmen "Halvveis til Haugesund". Filmen er en road-movie og var en del av hovedprogrammet under filmfestivalen i Haugesund. Den ble tilgodesett med terningkast fire i både Dagbladet og VG. I 1999 var hun å se som politioverkonstabel i "Familiesagaen De syv søstre" på TV 2. Samme år ble hun også ansatt som kanalvert i NRK1. I 2002 og 2003 var hun med i livssynsprogrammet "Styk Live" på NRK. Julen 2008 ledet hun "Julemorgen" sammen med Kåre Magnus Bergh. Hun har også eget band, "Yasmin's Bandpower". Einstapeslekten. Einstapeslekten (latin: "Pteridium" eller "Pteris") er en slekt av flerårige bregner innenfor einstapefamilien. Synonymet "Pteris" har tidligere vært regnet som en slekt innen "hestesprengfamilien", men denne klassifikasjonen er forlatt og slekten er synonym med "Pteridium". De om lag ti einstape-artene har opprette stengler, mangler skjell på bladskaftene, og har blad som er lyse- eller blekgrønne og helt likeformede. Den samlede bladplaten har trekantet form. Høyden er minst 30 cm, ofte 1-3 meter. Undersiden av bladene har en fortykket ytterkant hvor sporehusene (sori) sitter. varianten "Pteridium aquilinum var. decompositum", fotografert på Hawaii. Opprinnelig trodde man det bare var én art – "einstape" – men forskning har medført at denne er inndelt i stadig flere underarter (subspecies), varianter og noen arter. Slekten har utbredelse i alle verdensdeler unntatt Antarktis, og i alle miljøer med unntak av isområder og ørken. Bregneslekten er en av verdens mest utbredte og suksessfulle, og har gammel bakgrunn hele 55 millioner år tilbake i tid. Einstapeslekten har en kjent art i Norge med to underarter – kysteinstape og skogeinstape. Arten einstape "(Pteridium aquilinum)" er trolig verdens mest utbredte bregne, den finnes langs hele kloden i nord og sør (tempererte sonebelter) unntatt tropene. Denne arten med underarter går opp til maksimalt 600 moh. i Storbritannia og 700 moh. i Norge. Einstapene sprer seg fort og kan bli inntil 3 meter høye med en stamme på 1 cm diameter. Røttene kan gå 50-100 cm ned i bakken, og ofte ødelegge arkeologiske rester i undergrunnen. Samtidig gir bregnene habitat for en rekke arter møll, fluer og noen fugler. Også hoggormen trives blant dem. Den viktigste begrensningen for spredningen er kulde og høy pH-verdi i jorda. Artene har blitt observert i jord med pH-verdier fra 2,8 til 8,6. Artene bruker allelopati – utsondring av kjemikalier som hemmer eller helt hindrer veksten av andre planter. Einstape kan ta helt kontroll over et område etter skogbrann, og den kan hemme andre planters vekst selv en tid etter at den er fjernet. De unge, krøllete skuddene kan spises. Maoriene brukte røttene til "Pteridium esculentum" som mat under jaktekspedisjoner. Røttene har også vært brukt mot parasitter og bronkitt. Samtidig inneholder plantene trolig kreftfremkallende stoffer. Arter. "For en mer fullstendig taksonomi, se: Bregneplanter" Gabriel R. Aasebø. Gabriel Reielsen Aasebø (født 1804 på Vereide, død 16. desember 1881 på Vereide i Gloppen kommune) var en norsk bonde og lokalpolitiker. Han var den tredje ordfører i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane i perioden 1839 til 1844. Aasebø var bonde på gården Åsebø på Vereide i Gloppen. Han tok over skiftet på gården i 13 år gammel, i 1817. I 1840 giftet han seg med Brite Didriksdotter Wittrup (1814–1883) fra gården Nybø på Vereide. De fikk syv barn. Rasmus L. Gaasemyr. Rasmus L. Gaasemyr (født 1806 på Breim, død 1856 i Gloppen kommune) var en norsk bonde, lærer og lokalpolitiker. Han var den fjerde ordfører i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane i perioden 1846 til 1847. Gaasemyr var født Hole, men ifølge Per Sandal, i «Soga om Gloppen og Breim», tok han gårdsnavnet Gaasemyr etter at han giftet seg til gården i 1832. Fylkesvei 4 (Aust-Agder). Fylkesvei 4 (Fv4) i Aust-Agder går mellom Vormli og Kvernvik bruk i Risør kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 004 Fylkesvei 78 (Aust-Agder). Fylkesvei 78 (Fv78) i Aust-Agder går mellom Fiane og Eikeland i Gjerstad kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 078 Fylkesvei 77 (Aust-Agder). Fylkesvei 77 (Fv77) i Aust-Agder går mellom Fiane og Brokeland i Gjerstad kommune. Veien er 515 meter lang. Eksterne lenker. 077 Édouard Chavannes. Édouard Chavannes (født 5. oktober 1865 i Lyon i Frankrike, død 20. januar 1918 i Paris) var en fransk sinolog. Han er best kjent for sine oversettelser fra Sima Qians "Shiji" ("Les Mémoires historiques de Se-ma Ts'ien", 5 bind, 1895-1905), deler av "Hou Hanshu" om 'vestregionene' ("Weilüe"), sine studier av Han-tidens steinskulpturer ("La sculpture sur pierre en Chine au temps des deux dynasties Han", 1893), og for sine studier av kinesisk religion ("Le T'ai chan: essai de monographie d'un culte chinois: appendice Le dieu du sol dans la Chine antique", 1910). Sistnevnte arbeid, som gransker tilbedelsen av Taifjellet i det gamle Kina, var et banebrytende arbeid innen moderne sinologi ved det at det kombinerte tekstanalyser med feltundersøkelser. Både Paul Pelliot og Marcel Granet var blant hans studenter. Fylkesvei 309 (Aust-Agder). Fylkesvei 309 (Fv309) i Aust-Agder går mellom Klepp og Vånne i Evje og Hornnes kommune. Veien er 5,1 km lang. Eksterne lenker. 309 Einstape. Einstape (latin: "Pteridium aquilinum", eller "Pteris aquilina") er en flerårig art av tempererte bregner i einstapeslekten. Den har flere underarter eller varianter, hvorav to vokser i Norge – "vanlig einstape" og "kysteinstape". Typisk bestand som dekker skogbunnen. Undersiden av bladene har en fortykket ytterkant hvor sporehusene (sori) sitter. Einstape har opprette stengler, mangler skjell på bladskaftene, og har store blad som er mellom- eller blekgrønne og helt likeformede. Bladene er 2-3 ganger finnet. Den samlede bladplaten har trekantet form. Høyden er fra 40 cm og opp til 3 meter. Sporehusene sitter skjult under bretten ytterst på undersiden av bladene. Vanlig einstape (latin: "Pteridium aquilinum" ssp. "latiusculum") er 40-120 cm høy, og har store, blekgrønne eller klargrønne bladplater som er trekantet. Bladet gulner tidlig på høsten, og er nesten horisontalt liggende. Undersiden er bare hårete langs kanten og på midtnerven, med brettet ytterkant hvor sporene sitter litt skjult. Bregnen trives på mager jord, hogstfelt, myrenger, skogbryn, skrenter, steinete raviner, og bakker. Den vokser i tette bestander som ofte overtar terrenget. Kysteinstape (latin: "Pteridium aquilinum" ssp. "aquilinum") er 80-250 cm høy, har store trekantede bladplater, og står på mager kystjord, hei, glissen bjørkeskog og i løvskog som ersteinete og skrinn. Bladene er mørkegrønne langt utover høsten, og noe opprette men samtidig litt lutende eller bøyd. Bladundersiden er hørete, og den nederste primærfliken er kortere enn den nest nederste. Bladskaftet er ofte om lag bare 1/3 så langt som heile bladplaten, med gulgrønne eller lysbrune ugrenete stilker inntil 1 cm i diameter nederst. Økologi og bruk. Røttene kan gå 50-100 cm ned i bakken, og ofte ødelegge arkeologiske rester i undergrunnen. Samtidig gir bregnene habitat for en rekke møll-arter, fluer og noen fugler. Også hoggormen trives blant dem. De unge, krøllete skuddene kan spises. Røttene har vært brukt av indianere i Amerika mot parasitter og bronkitt. Samtidig inneholder plantene trolig kreftfremkallende stoffer, og brukes ikke lenger i dietter i dag. Den viktigste begrensningen for spredningen av einstape er kulde og høy pH-verdi i jorda. Artene har blitt observert i jord med pH-verdier fra 2,8 til 8,6. Artene bruker allelopati – utsondring av kjemikalier som hemmer eller helt hindrer veksten av andre planter. Einstape kan ta helt kontroll over et område etter skogbrann, og den kan hemme andre planters vekst selv en tid etter at den er fjernet. Utbredelse. Einstape har utbredelse i alle verdensdeler unntatt Antarktis, og i alle tempererte og subtropiske miljøer med unntak av isområder og ørken. Einstape er en av verdens mest utbredte og suksessfulle arter, og har opprinnelse hele 55 millioner tilbake i tid. Einstape er trolig verdens mest utbredte bregne, den finnes langs hele kloden i nord og sør (tempererte sonebelter) unntatt tropene. I Norge] fins det mellomformer langs kysten fra Telemark til Nordmøre. Vanlig einstape går opp til maksimalt 600 moh. i Storbritannia og 700 moh. i Hardangervidda og 840 moh. i Trysil. Den vokser i lavlandet og elvedalene fra svenskegrensen og helt opp til midtre Nordland, med mer spredte bestand opp til Ofoten og isolert i midtre Troms. Den vokser ellers på hele den nordlige halvkule med unntak av det østlige Nord-Amerika. Kysteinstape vokser bare langs kysten av vestlandet, fra vest-Agder til Stad. Det er funnsted fra Grimstad i sørøst til Aukra i nordvest. Den vokser ellers i Europa, rundt Middelhavet, og i Afrika. Tom Paxton. Thomas Richard Paxton (født 31. oktober 1937 i Chicago, Illinois) er en amerikansk musiker, folkesanger og låtskriver. Han er mest kjent for sanger som «What Did You Learn In School Today?», «Annie's Going To Sing Her Song», «The Last Thing on My Mind», «I Can't Help But Wonder Where I'm Bound», «Going to the Zoo», samt «I Give You the Morning». Paxtons sanger har blitt brukt av Pete Seeger, The Weavers, Judy Collins, Joan Baez, Doc Watson, Harry Belafonte, Peter, Paul and Mary, The Carter Family, The Kingston Trio, Chad Mitchell Trio, John Denver, Dolly Parton, Johnny Cash (med Diana Trask), Harry Belafonte, Porter Wagoner, Eric Andersen, Willie Nelson, Flatt & Scruggs, The Fireballs, Plácido Domingo, Arlo Guthrie, Nanci Griffith, Marianne Faithfull, Chet Atkins, Glen Campbell, Neil Diamond, Gene Clark, Gram Parsons, Rick Danko, Mary Hopkin, Marie Fredriksson, Joe Dassin, The Pogues, The Seekers, Fred Åkerström og en rekke andre. Han har hatt en mengde konserter over hele verden og sangene har vært oversatt til en rekke språk. Prince (sigaretter). 200px Prince er et sigarettmerke som produseres av House Of Prince i Danmark, som igjen er eid av Skandinavisk Tobakskompagni. Varianten Prince Rounded Taste er Norges mest populære sigarett. Tiedemanns Tobakk driver salg og distribusjon av Prince i Norge. Utbredelse. I dag er Prince tilgjengelig i over 40 land, deriblant Hellas, der tobakksreklame fortsatt er tillatt. Her vil man kunne se reklame av Prince på for eksempel busser og busstopp. I Norge har Prince en markedsandel på 42 %, og i Danmark 34 %. Historie. Den første Prince-sigaretten som ble lansert i Norge, Prince Rich Taste, kom i 1967. Her hjemme ble sigaretten kjent etter en aggressiv markedsføring, der norske kjendiser stillte opp og sa at de også hadde gått over til merket Prince. Rolv Wesenlund, Roald Øyen, Henki Kolstad, Lollo Schanke, Kari Simonsen og Elisabeth Grannemann er noen av kjendisene som stilte opp. Etter den første lanseringen i 1967 har sortimentet blitt utvidet kraftig, med lanseringer så sent som i 2007, da med Prince Indian Summer og Prince First Cut. Disse variantene er noe nyskapende da de er uten tilsetningsstoffer. Det vil ikke si at de er mindre skadelig enn vanlige sigaretter. Fra 2002 ble det forbudt med «Light» og «Mild» merking på sigarettpakker. Dette resulterte i at Prince Mild skiftet navn til Prince Rounded Taste. Men på folkemunnene kalles fortsatt dagens Prince Rounded for Prince Mild. De øvrige Prince-variantene som var såkalte milde sigaretter, skiftet også navn. I denne perioden skiftet også samtlige Prince-sigaretter design. Detter for å skille de mange variantene, både på smak og styrke I 2005 lanserte House Of Prince Prince som portionssnus, som minner mye om smaken til Prince Rich Taste. Sigarettenes innhold. I en studie i 1977 ble det funnet 28 mg «tjære» og 2,0 mg nikotin i hver Prince-sigarett. Dette var det fjerde høyeste innholdet av begge stoffene i testen som dekket 28 sigarettmerker som var tilgengelig på det norske markedet. I 1987 var tjæreinnholdet i Prince redusert til 20 mg og nikotininnholdet til 1,7 mg per sigarett. Riksgrense. Riksgrense betegner en internasjonal (lande)grense mellom to suverene staters landterritorier, og er vanligvis fastlagt gjennom bilaterale grenseavtaler. Eksempler er Norges riksgrenser mot Sverige, Finland og Russland. Landets avgrensning mot havet heter kystlinje, mens grensen mellom staters sjøterritorier benevnes havgrense. Norges riksgrense. Norges riksgrense er tilsammen 2562 km lang, og regnes fra grensepunkt nr. XX (G.B.2) mellom Norge og Sverige ved Grisebåene til grensemerke nr. 415 som avslutter riksgrensen mellom Norge og Russland ved Jakobselvens munning i Varangerfjorden. Alexios I Komnenos. Alexios I Komnenos (gresk: Ἀλέξιος Αʹ Κομνηνός) (1048 – 15. august 1118) var keiser i Østromerriket fra 1081 til 1118. Han var sønn av Johannes Komnenos og Anna Dalassena og nevø av Isaak I Komnenos (keiser 1057-1059). Den militære, finansielle og territorielle gjenoppbyggingen i Østromerriket startet under hans styre. Tidlig liv. Far til Alexios avslo å ta imot tronen da Isaak abdiserte. Isaak ble istedet etterfulgt av fire keisere fra andre familier mellom 1059 og 1081. Under en av disse keiserne, Romanos IV Diogenes (1067–1071) utmerket Alexios seg i kampen mot seldsjukkene. Under Mikael VII Dukas (1071–1078) og Nikeforos III Botaniates (1078–1081) var han også i tjeneste, sammen med sin eldre bror Isaak, mot opprørere i Lilleasia, Thrakia og i Epiros. Alexios lyktes i å slå ned et opprør blant leiesoldater Lilleasia i 1074, og i 1078 ble han utnevnt til kommandant over feltarméen i vest av Nikeforos III. I denne posisjonen beseiret han opprørene til to etterfølgende guvernører i Dyrrhachium, Nikeforos Bryennios (viss sønn eller barnebarn senere giftet seg med Alexios' datter, Anna) og Nikeforos Basilakes. Alexios ble beordret til å marsjere mot sin svigerbror Nikeforos Melissenos i Lilleasia, men nektet å kjempe mot sin slektning. Dette førte derimot ikke til degradering, siden keiseren trengte Alexios til å møte den forventede normanniske invasjonen ledet av Robert Guiscard nær Dyrrhachium. Mens de bysantinske styrkene ble samlet til ekspedisjonen, oppsøkte Dukas-fraksjonen Alexios ved hoffet. De overbeviste ham til å slutte seg til en konspirasjon mot Nikeforos III. Alexios ble proklamert keiser av styrkene hans, og han marsjerte mot Konstantinopel. Opprørerne gikk inn i byen i triumf den 1. april 1081 etter å ha bestukket de vestlige leiesoldatene som voktet byen. Nikeforos III ble tvunget til å abdisere og trekke seg tilbake til et kloster, og patriark Kosmas I kronet Alexios til keiser 4. april. På denne tiden gikk det rykter om at Alexios var elsker av keiserinne Maria Bagrationi, datter av kong Bagrat IV av Georgia, som hadde vært gift med Mikael VII Dukas og senere hans etterfølger Nikeforos III. Hun var kjent for sin skjønnhet. Alexios sørget for at Maria ble værende på slottsområdet. Det ble også antatt at han kan ha vurdert å gifte seg med henne. Men hans mor konsoliderte forbindelsen til Dukas-familien ved å arrangere hans ekteskap med Irene Dukaena, barnebarn av Caesar Johannes Dukas, onkel til Mikael VII, som ikke ville ha støttet Alexios uten dette. For å sikre seg fortsatt støtte fra Dukas-familien, gjeninnsatte Alexios Konstantin Dukas, den yngre sønnen til Mikael VII og Maria, som medkeiser. Senere betrodde Alexios ham sin førstefødte datter, Anna, som flyttet inn i slottet Mangana hos hennes forlovede og hans mor. Denne situasjonen endret seg dramatisk da Alexios' første sønn, Johannes II Komnenos ble født i 1087. Annas forlovelse til Konstantin ble oppløst, og hun ble flyttet til hovedpalasset for å bo sammen med hennes mor og bestemor. Alexios ble fremmedgjort fra Maria som mistet sin imperielle tittel og trakk seg tilbake til et kloster. Konstantin Dukas ble fratatt sin status som medkeiser. Tross dette fortsatte han å ha gode relasjoner med keiserfamilien. Krigen mot normannerne. Alexios' regjeringstid på nesten 37 år var full av kamp. Han måtte møte det voldsomme angrepet til normannerne ledet av Robert Guiscard og hans sønn Bohemund som nykronet keiser. Normannerne tok Dyrrhachium og Korfu og beleiret Larissa i Thessalia. Alexios led flere nederlag før han var i stand til å slå tilbake. Dette klarte han ved å bestikke den tyske kong Henrik IV med 360 000 gullstykker til å angripe normannerne i Italia. Dette tvang normannerne til å konsentrere seg om sitt forsvar hjemme i 1083–1084. Han sikret seg også en allianse med Henrik, greve av Monte Sant'Angelo som kontrollerte Garganohalvøya. Henriks troskap var det siste eksempelet på bysantinsk politisk kontroll i Italia. Den normanniske faren endte foreløpig da Robert Guiscard døde i 1085, og bysantinerne tok tilbake det meste av sine tap. Alexios måtte så ta seg av uroligheter i Thrakia hvor sektene bogomilene og paulikianene gjorde opprør og slo seg sammen med petsjenegerne fra den andre siden av Donau. Paulikiske soldater i keiserlig tjeneste deserterte på samme måte under Alexios' kamper mot normannerne. Alexios dro ut for å straffe opprørerne og desertørene så snart faren fra normannerne var over og konfiskerte deres land. Dette førte til ytterligere et opprør nær Filippopolis, og kommandanten for feltarméen i vest, Gregory Pakourianos, ble beseiret og drept i det påfølgende slaget. Petsjenegerne foretok i 1087 plyndringstokter inn i Thrakia, og Alexios krysset Moesia som hevn, men klarte ikke å ta Dorostolon (Silistra). Keiseren ble omringet under sin retrett og beseiret av petsjenegerne som tvang ham til å signere en våpenhvile og betale beskyttelsespenger. De invaderte Thrakia igjen i 1090 mens svigerbror til sultanen i Rüm sendte en flåte og forsøkte å få i stand en felles beleiring av Konstantinopel. Alexios kom seg ut av denne krisen ved å alliere seg med 40 000 kumanere. Med hjelp fra disse knuste han pesjenegrene ved Levounion i Thrakia den 29. april 1091. Østromerriket da Alexios I Komnenos ble keiser, ca 1081. Dette gjorde slutt på petsjeneger-trusselen, men kumanene begynte å plyndre de imperielle territoriene i Balkan i 1094. Kumanene var ledet av en som hevdet han var Konstantin Diogenes, en lenge avdød sønn av keiser Romanos IV. De krysset fjellene og plyndret inn i det østlige Thrakia til lederen ble eliminert ved Adrianopel. Balkan var nå mer eller mindre pasifisert, og Alexios kunne vende sin oppmerksomhet til Lilleasia som var nesten overkjørt av seldsjukkene. Krigen mot seldsjukkene. Alexios inntok en forsonende holdning ovenfor paven så tidlig som i 1090 med tanke på å søke vestlig hjelp mot seldsjukkene. Hans utsendinger møtte Urban II i konsilet i Piacenza i 1095. Hjelpen han ønsket fra Vesten var rett og slett en styrke av leiesoldater og ikke den enorme mengden som ankom etter at paven forkynte det første korstog ved konsilet i Clermont senere samme år. Han ble forbauset og flau og var ikke klar til å forsyne dette antallet mennesker mens de beveget seg i hans territorium. Keiseren kunne bare se på at hans områder i Balkan ble utsatt for ytterligere plyndring fra hans egne allierte. Alexios sendte den første uorganiserte gruppen av korsfarere ledet av Peter Eremitten over til Lilleasia. Der ble de massakrert av tyrkerne i 1096. Den andre og enda mer fryktinngytende gruppen av korsfarere beveget seg gradvis mot Konstantinopel, ledet i seksjoner av Godfred av Bouillon, Bohemund av Taranto, Raimond IV av Toulouse og andre viktige medlemmer av den vestlige adelstanden. Alexios brukte anledningen til å møte korsfarerlederne separat ettersom de ankom og skaffet seg troskapsløfter og løfter om å overgi erobrede landområder til Østromerriket. Alexios lovet å forsyne dem med provisjoner i bytte mot deres troskapsløfter etter som han overførte kontingentene inn i Asia. Korstoget var en betydelig suksess for Østromerriket siden Alexios nå tok tilbake et antall viktige byer og øyer. Korsfarernes beleiring av Nikea tvang byen til å overgi seg til keiseren i 1097, og den etterfølgende korsfarerseieren ved Dorylaion tillot de bysantinske styrkene til å ta tilbake mye av det vestlige Lilleasia. Bysantinsk styre ble reetablert i Khios, Rhodos, Smyrna, Efesos, Sardis og Filadelfia i 1097–1099. Hans datter Anna Komnena forklarte denne suksessen med Alexios' politikk og diplomati, men de latinske historikerne i korstoget forklarte den med hans forræderi og falskhet. En bysantinsk flåte på ti skip ble i 1099 sendt for å hjelpe korsfarerne med å erobre Laodikea og andre kystbyer frem til Tripoli. Korsfarerne mente at deres løfter ble brutt da den bysantinske kontingenten under Tatikios ikke klarte å hjelpe dem under beleiringen av Antiokia. Bohemund som etablerte seg som prins av Antiokia, gikk for en kort stund til krig mot Alexios på Balkan, men ble lagt under blokade av bysantinske styrker og gikk med på å bli Alexios' vasall gjennom Devol-avtalen i 1108. Senere år. I løpet av de siste tyve årene av hans liv, mistet Alexios mye av sin popularitet. Årene ble preget av forfølgelser av tilhengerne av paulikianerne og bogomilene. En av hans siste handlinger var å offentlig brenne Basil, en av bogomilenes ledere, som han hadde hatt en teologisk krangel med. Alexios måtte også slå tilbake tallrike angrep på hans territorium fra seldsjukkene i 1110–1117, til tross for korstogets suksess. Alexios var i mange år under sterk innflytelse fra sin mor, Anna Dalassena, en vis og svært dyktig politiker som han på svært uvanlig vis kronet til "Augusta" istedet for den rettmessige eieren av tittelen, hans kone Irene Dukaina. Dalassena var rikets effektive administrator under Alexios' lange fravær på militære kampanjer. Hun var kontinuerlig i konflikt med sin svigerdatter og tok fullstendig ansvar for oppfostringen og utdannelsen av hennes barnebarn, Anna Komnena. Alexios' siste år var også preget av usikkerhet om hvem som skulle etterfølge ham. Han hadde kronet sin sønn Johannes II Komnenos til medkeiser fem år gammel i 1092, men Johannes' mor, Irene Dukaina ønsket å endre dette til fordel for hennes datter Anna og Annas ektemann, Nikeforos Bryennios. Bryennios hadde blitt gjort til Caesar og mottok den nylig opprettede tittelen "panhypersebastos" («æret fremfor alt»), og han forble lojal mot både Alexios og Johannes. Intrigene til Irene og Anna preget til og med Alexios' siste timer. Arv. Alexios I hadde stabilisert Østromerriket og seiret i en alvorlig krise. Dette innledet et århundre med velstand og suksess for riket. Han hadde også endret styret av riket. Ved å søke allianser med mektige adelsfamilier, gjorde Alexios slutt på tradisjonen med eksklusivt å stole på keiserfamilien og assimilerte mesteparten av adelen i sin utvidede familie, og gjennom dette, sitt styre. Dette tiltaket som var ment å minske motstanden ble fulgt av introduksjonen av nye hofftitler som "panhypersebastos" som ble gitt til Nikeforos Bryennios, eller "sebastokrator" som ble gitt til keiserens bror, Isaak Komnenos. Dette politikken hadde suksess til å begynne med, men gradvis ble den relative effektiviteten i det keiserlige byråkratiet undergravd ved å prioritere familieforbindelser fremfor meritter og egnethet. Alexios' integrering av adelen førte til kontinuitet. Hver eneste bysantinsk keiser som hersket etter Alexios I Komnenos var i slekt med ham, enten gjennom avstamning eller ekteskap. Jan Sagedal. Jan Sagedal (født 19. juni 1960 i Froland kommune) er en tidligere norsk kulestøter. Han er to ganger norsk mester i kulestøt, men er mest kjent for å ha levert positiv prøve på det vanndrivende middelet "Probenecid", som en av fem norske kastere i 1987. Han representerte Froland IL, Sørild FIK og IK Tjalve. Bakgrunn. Sagedal vokste opp i Froland kommune med sin tvillingbror Kåre Sagedal, fem ganger norsk mester i sleggekast. Idrettskarriere. I ungdomsårene representerte Sagedal Froland IL. I 1986 ble han ble norsk mester i kule for første gang, da for Sørild friidrettsklubb. Det gikk 12 år før han fikk sin andre tittel, i 1998, da som medlem av Osloklubben IK Tjalve. Internasjonalt har Sagedal finaleplassering med 18,71 meter og 9. plass fra Innendørs-EM i 1992 som beste plassering. Under EM i 1986 støtte han hele 20,38 meter i kvalifiseringen, men nivået var så høyt på 1980-tallet at det holdt ikke til avansement til finalen. Hans beste kast ble kastet så tidlig som i 1986, under et stevne i Bodø, den 4. juni. Resultatet 20,76 meter rangerer Sagedal som Norges tredje beste kaster gjennom tidene, bak Lars Arvid Nilsen og Georg Andersen. På et stevne i Long Beach i mai 1986 kastet juni kastet han 58,56 meter i diskos, et resultat som plasserer han som nummer 18 i Norge gjennom alle tider (per 2008) Dopingsakene. I 1987 reiste fire norske kastere på treningsleir til Dallas der Lars Arvid Nilsen studerte ved Southern Methodist University (SMU). Det var Brødrene Sagedal, Trond Ulleberg og Arne Pedersen. Alle var markante navn innen norsk friidrett. I Dallas ble de dopingtestet alle fem, og alle leverte prøver med det vanndrivende middelet Probenecid. Nilsen ble i tillegg tatt for bruk av anabole steroider. Da Probenecid ikke stod på listen over forbudte stoffer, ble de utestengt for å ha brakt idretten i vanry, etter det som ble ansett som et forsøk på å skjule eller fjerne andre stoffer i kroppen. Probenecid ble kort tid etter lagt til listen over forbudte stoffer. I 1992 ble Jan Sagedal testet med metandienon i urinen, et sporstoff av anabole steroider. Han fikk denne gangen fire års utestengelse fra all idrett, straffen ble skjerpet på grunn av saken fra 1987. Fylkesvei 56 (Aust-Agder). Fylkesvei 56 (Fv56) i Aust-Agder går mellom Tønnevoll og Langemyr i Grimstad kommune. Veien er 1,8 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 42. Eksterne lenker. 056 Skogsdrift. Skogsdrift er arbeidet med å hogge, kviste, kappe og transportere tømmeret fra skogen og til bilvei. En eller flere av disse operasjonene kan foregå ved bilveien eller senere i verdikjeden, ved at det for eksempel uttransporteres hele stammer eller hele trær. Det finnes også driftssystemer som hugger opp trevirket til flis i skogen. Det er vanligvis hogstklasse fem, som også kalles moden skog, som avvirkes. Historikk. De første trærne ble hugget med steinøks, og benyttet nært hogststedet til husbygging, brensel eller kanovirke. En vanlig grunn til trefelling var også rydding av skog for oppdyrking. Da jernredskaper kom i bruk, kunne tømmer hogges i et mye større omfang. I tillegg til å være et viktig lokalt byggemateriale, ble tømmer en viktig handelsvare, og råstoff til sagbruksdrift. Transportbehovet ble løst med hestedrift, senere har traktoren tatt over, og i dag blir den overveiende delen av tømmeret kjørt ut med spesialbygde lastetraktorer. Driftssystemer. Skogsdriften må blant annet tilpasses terrenget, markas bæreevne, trærnes egenskaper og klima. Motorsaghogst, traktortransport. Fra en totalt dominerende posisjon på 1950-tallet, har andelen som hugges manuelt gått ned til en brøkdel etter årtusenskiftet. Hogstmaskin og lastetraktor. Hogstmaskiner, nå stadig mer av ettgrepstypen, står for mesteparten av avvirkningen i Norge. Ettgreps hogstmaskiner er en stor maskin på 6 eller 8 hjul, den har en kran med et hogstaggregat. Med dette hogstaggreggatet kan føreren felle, kviste, apterer (kappe) og sortere stokkene og legge de på bakken for videre transport. Hogstmaskinens prosesser er i stor grad styrt av datasystemer. En hogstmaskin koster i dag (2009) ca 4,5 mill kroner. Ca 95% av tømmeret som hogges i Norge er tatt med hogstmaskin. Taubane- og slepebanedrift. Når terrenget blir så bratt at det er umulig å kjøre med traktor eller hogstmaskin, må tømmeret felles manuelt, og dras fram med taubane eller slepebane, ofte som hele stammer eller heltrær. Tynningshogster. Gjennom skogkulturtiltak lages det plantefelt som har en større tetthet enn det som er optimalt for eldre skog. Dermed må det på et eller annet tidspunkt foretas en tynning eller flere, der de beste trærne settes igjen, jevnest muilg fordelt, i riktig tetthet. Tynning er arbeidskrevende, og i større og større grad blir også dette arbeidet utført maskinelt. Maltas historie. a>, har stor symbolsk betydning for Maltas historie. Maltas historie begynner en gang rundt 5200 f.Kr., da de maltesiske øyene – den største øya Malta, den litt mindre Gozo og fire andre små øyer sør for Italia (som også samlet blir henvist til som «Malta») – ble befolket fra Sicilia. Senere kom fønikere og grekere til Malta. De sistnevnte kalte øya for Μελίτη ("Melite") i betydning «søt honning» eller «honningbie». Tallrike folk og makter har erobret eller annektert øya i århundrenes løp. Rundt 200 f.Kr. ble Malta lagt inn under Romerriket. Siden ble øya erobret av arabere og normannere. I 1530 ble øya gitt til korsfarerordenen Malteserordenen for å beskytte Roma mot tyrkere. Den første store beleiringen av Malta stod tyrkerne for i 1565, men øya overga seg aldri. Den andre store beleiringen skjedde under den andre verdenskrig da aksemaktene bombet øya, og hindret tilførsel av forsyninger, men fortsatt uten at øya overga seg. For denne anstrengelsen ble Malta gitt hedersutmerkelsen Georgskors av den britiske kongen for å være «vitne til dets folks heltemot og oppofrelse». Georgskorset er i dag en del av nasjonens flagg. Etter napoleonskrigene ble Malta overtatt av Storbritannia, og etter 164 år som britisk koloni fikk Malta uavhengighet fra Storbritannia i 1964. Malta ble medlem av Den europeiske union i 2004, og er i tillegg medlem av Samveldet av nasjoner og De forente nasjoner (FN). Forhistorie. Skjelett fra dvergelefant, Ghar Dalam Museum. «Maltas fete dame», forhistorisk hodeløs skulptur. Geologisk ligger Malta (og de øvrige maltesiske øyene) på en undervannsrygg som strekker seg fra Nord-Afrika til Sicilia. En gang i fjern fortid var Malta nedsunket, noe som vises av sjøfossiler i fjellet på øyas høyeste punkt. Etter hvert som ryggen ble presset oppover og Gibraltarstredet ennå var lukket, var vannstanden i Middelhavet lavere. Malta utgjorde da en bro av tørt land som strakte seg mellom de to kontinentene Europa og Afrika, omgitt av store innsjøer. Noen grotter på Malta har avslørt bein fra elefanter, flodhester og andre store dyr som nå kun finnes i Afrika, mens andre har vist bein fra dyr som kun finnes i Europa. Etter hvert som havet steg, ble Malta til en øy, og i likhet med så mange andre isolerte øysamfunn ble da elefantene – i fravær av rovdyr – mindre og mer beiteeffektive før de til slutt døde ut. Detalj fra megalittempelet Ħaġar Qim på Malta. Mennesket kom først til Malta en gang rundt år 5200 f.Kr. Disse første neolittiske folkene innvandret sannsynligvis fra Sicilia som ligger omtrent 100 km lenger nord. Dette var et folk som hovedsakelig livnærte seg ved jordbruk og fiske, men det er også en del bevis for jakt. De levde tilsynelatende i huler og utendørs. I løpet av århundrene som fulgte, er det bevis på kontakter med andre kulturer som påvirket disse samfunnene, blant annet på formgivingen av keramikk og bruk av farger. En av de mest bemerkelsesverdige periodene i Maltas historie er tempelperioden som begynte en gang rundt 3600 f.Kr. Det forhistoriske tempelet Ggantia på Gozo, den nest største av Maltas seks øyer, er den eldste av frittstående bygninger i verden. Mange av templene har form som fem halvsirkelformete rom forbundet i sentrum. Det har blitt foreslått at disse kan ha representert hode, armer og føttene til guddommen, ettersom en av de vanligste typer statuer som er funnet i disse templene er av en fet kvinne, et symbol på fruktbarhet. Tempelperioden varte fram til rundt 2500 f.Kr., da det synes som om den sivilisasjon som reiste disse store monolittene forsvant. Det er fortsatt diskusjon om de ble jaget, eller om de ble assimilert i nye folk som innvandret. Etter tempelperioden kom bronsealderen. Fra denne perioden er det avdekket et antall bosetninger og landsbyer foruten også steindysser – alterlignende strukturer som ble satt sammen av store steinplater og deretter dekket med jord (som nå er forsvunnet). En bevart bautastein, som ble benyttet for å bygge templer, står på Kirkop, en av de få som fortsatt er i god stand. Blant de mer mystiske levninger fra denne tiden, er de såkalte vognspor som kan ses på et sted som kalles for «Clapham Junction». Disse er par av parallelle kanaler som er skåret ned i overflaten på fjellet, og strekker seg over betydelige distanser, ofte i en nøyaktig rett linje. Deres bruk er ukjent. Et forslag er at disse kanalene ble benyttet av trekkdyr som trakk vogner etter seg, slik at de ble forhindret i å forville seg. Eller at varer ble transportert på sleder som gravde spor i fjellet. Eller at det er en form for vanningssystem. I tillegg har langt mer fantasifulle forslag blitt fremsatt. Fønikere og grekere. Det samfunnet som bygget disse veldige strukturene døde neppe ut, men ble blandet med nye folkegrupper som kom til øya. En gang mellom 1100 f.Kr. og 800 f.Kr. kom et handelsfolk sjøveien fra den østlige delen av Middelhavet til Malta. Dette var fønikere fra byen Tyr i Midtøsten. Fønikerne kalte den store øya for MLT ("Malet") og den mindre øya for GL ("Gol"). Flere tiår med ekteskap mellom lokalbefolkningen og handelsfolket fra øst førte til en etnisk blanding, hvor befolkningen tok opp i seg fønikiske skikker og kultur. På Malta ble det reist et fønikisk tempel. Fønikerne benyttet Malta som utpost for videre utforskning og kolonisering av den vestlige delen av Middelhavet, og de bygget også ut øyas havner. Det synes som om øyene var selvforsynte, men det finnes ingen rapporter som indikerer hvilke varer det ble handlet med. Antagelig var olje et viktig produkt, og fønikerne innførte produksjonen av keramikk ved hjelp av dreiehjul. Symbolet for den puniske gudinnen Tanit er funnet på Gozo. Da Tyr gikk inn i en nedgangsperiode, ble Malta overtatt av punere fra Kartago i Nord-Afrika, som selv var en gammel fønikisk base, en gang rundt år 400 f.Kr. Igjen kom det nye guder, og i en hule på Gozo er det avdekket symbolet for den puniske fruktbarhetsguddommen Tanit, og ved Ras iL-Wardija i nærheten av landsbyen Santa Lucija sørvest på Gozo er det funnet en punisk helligdom hugget ut av fjellet. Kartago synes å ha gitt en økonomisk oppgang for Malta. Øya var et viktig knutepunkt for handelen med linstoffer, olivenolje og honning. Egypt var en handelspartner, noe som vises ved at det er funnet skarabéamuletter på Malta fra den aktuelle perioden. I havnene ble det reist skipsverft for å bygge og reparere puniske skip. Det er funnet gamle greske mynter, påskrifter og keramikk på Malta som viser at antikkens grekere begynte å gjøre seg gjeldende i den vestlige del av Middelhavet. I år 392 f.Kr. ble øya okkupert av den greske tyrannen Dionysios den yngre (ca. 397–337 f.Kr.). Grekerne kalte øya for "Melite" (fra det dorisk greske ordet for «søt honning» eller «honningbie»). Selv om punerne var overlegne sjøfolk, ble Malta allikevel stadig herjet av pirater som bortførte deler av befolkningen som slaver. Da Roma begynte å ekspandere som en militær likeverdig motpart til Kartago ble Malta en base mot romerne. I den første punerkrigen, som begynte i år 264 f.Kr., ble øyas dype, naturlige havner betydningsfulle for puniske krigsskip. På begynnelsen av den andre puniske krigen i 218 f.Kr. ble punerne forvist fra Malta av romerne. Romerriket (217 f.Kr. – 395 e.Kr.). Romerne gjorde Malta romersk, slik de behandlet alle erobrede land. De endret navnene fra Malet og Gol til "Melita" og "Gaulus". Antagelig har Melita sin opprinnelse i det latinske ordet for honning, "mel". Maltas strategiske posisjon kan være årsaken til at romerne ga innbyggerne mange innrømmelser, som å beholde deres eget språk og guder. Ved slutten av den tredje punerkrigen i 146 f.Kr. var Malta omgitt av romerske provinser, og de romerske installasjoner på Malta og Gozo brakte en sikkerhet til øyene som forhindret dem fra å bli hærtatt og herjet av pirater. Øya blomstret under romersk styre, og de ble betraktet som Municipium, den nest høyeste klassifiseringen av en romersk by, og en Foederata Civitas. De mange romerske oldsaker som er funnet, vitner om en tett forbindelse mellom de maltesiske innbyggerne og Roma. Romerne konstruerte også byen Melita (nå Mdina) på en tidligere punisk festning på øyas høyeste sted. Tilsvarende var Victoria på Gozo et høydedrag som besto av en bygdeborg i bronsealderen, utviklet videre av punere, men ble bygget om til et komplekst Akropolis av romerne. Romerne innførte vanning ved hjelp av akvedukter, og dette gjorde det mulig med et mer omfattende jordbruk. De viktigste landbruksproduktene var lin, voks, hvete, olivenolje og honning. Andre kilder til inntekter var reparasjon av romerske skip. Øyenes økende velstand og en voksende romersk overklasse førte til en fortrengelse av de gamle fønikiske og puniske guddommene fra det maltesiske dagliglivet. Det ble innviet et tempel for Juno i Marsaxlokk, et Apollontempel i Melita og for Proserpina i Mtarfa. Kristendommen. Sankt Paulus skriver, fra et tidlig manuskript av Paulus' brev, 800-tallet. Württembergische Landesbibliothek Stuttgart I år 59 eller 60 e.Kr. ble øyene besøkt av apostelen Paulus. Han var blitt holdt fange på Kreta og ble deretter fraktet til Roma for å bli dømt av keiseren, noe som var hans rett som romersk borger. Isteden skal han ha forlist på bredden av det som nå kalles for «Saint Paul's Bay» ("Sankt Paulus’ bukt"), noe som bevitnes av en del detaljer i "Apostlenes gjerninger", men også av arkeologiske utgravninger ved San Pawl Milqghi. Studier av nåværende og alminnelige vinder fra tiden gjør det mer sannsynlig at skipsbruddet skjedde i eller i nærheten av St. Thomas Bay i Marsaskala. Solnedgang over Saint Paul's Bay. På Malta holdt Paulus seg skjult i en grotte ved Melita, men skal samtidig ha konvertert flere maltesere til kristendommen. En betydningsfull mann på Malta var Publius, den romerske guvernøren, som tok imot Paulus etter at han gikk i land. Paulus skal ha kurert Publius’ far fra dysenteri, og av denne grunn lot Publius seg kristne og ble senere Maltas første biskop. Sankt Publius gjorde Malta til den første kristne nasjonen i vest, og en av de første i verden. Etter tre måneder skal havet igjen ha blitt seilbart, og lastet med gaver fra sine maltesiske venner dro Paulus videre til Roma og hans påfølgende martyrium. Det er reist en kirke på det sted hvor Paulus etter tradisjonen skal ha helbredet Publius’ far, og etter mange ombygginger har stedet i dag en katedralkirke dedikert Sankt Paulus ved Mdina. Kristendommen spredte seg jevnt på Malta, men utøvelsen av religionen ble gjort i hemmelighet for å unngå forfølgelse. De store katakombene, blant annet ved Mdina, tjente som bønnerom og gravplasser. I årene 305–311 flyktet mange kristne fra Sicilia til Malta, men to år senere gjorde keiser Konstantin den store kristendommen til statsreligion. Da keiser Theodosius den store døde i 395 ble Romerriket delt mellom hans sønner i en vestlig og en østlig del. Malta lå geografisk og politisk innenfor den vestlige delen, men kirken tilhørte den østlige delen, det senere bysantinske imperiet. Germansk og bysantinsk styre (395–870). Vestromerriket var meget ustabilt og gikk i oppløsning i løpet av et par tiår under de store folkevandringene. Folkeslagene vandalenes og alanernes konge Geiserik (død 477) dannet et betydelig kongedømme i Afrika med hovedstad i Saldae (dagens Béjaïa). Herfra dominerte de øyene i det vestlige Middelhavet, og etter at de hadde herjet Roma, overfalt de også Malta i år 445. Den greske historikeren Procopius rapporterte at i år 533 gikk den østromerske generalen Belisarius i land på Malta og gjenerobret øyene for keiser Justinian I den store. Østromerne var i stand til å forsvare øyene mot angrep fra barbarene på grunn av sin mektige flåte. Svært lite er kjent fra Maltas historie i de fire århundrene etter år 400 e.Kr. Perioden var preget av stor uro etter Vestromerrikets sammenbrudd. Middelhavet var dominert av pirater som forstyrret handelen, og Nord-Afrika var preget av krig, uro og folkevandringer. Selv Italia ble herjet. Antagelig gikk Malta inn i en nedgangsperiode med minsket produksjon og handel. På midten av 500-tallet ble de ulike landområdene under Østromerriket organisert i en rekke militære provinser kalt "themes". Arabere. Sitrusfrukter som sitron ble antagelig innført av arabere. Muslimske angrep på Malta begynte på 800-tallet, og Malta ble okkupert av arabere fra Sicilia som tilhørte det islamske Aghlabider-dynastiet i Ifriqiya (dagens Tunisia) i år 870, til tross for at Østromerriket forsøkte å gjenerobre øyene. De påfølgende 220 årene med arabisk påvirkning preget i stor grad den gjenværende befolkningen som ikke var blitt røvet vekk i slaveri. Den arabiske perioden fjernet alle spor av romersk fortid, men araberne introduserte også nye jordbruksteknikker, blant annet for vanning og overrisling som "noria" eller "sienja", et vannhjul med dyr som trekkraft. De innførte antagelig også nye jordbruksprodukter som sitrusfrukter som appelsiner og sitroner, og ikke minst bomullsplanten som ble den viktigste komponenten i maltesisk økonomi i de kommende århundrer. Mange maltesiske stedsnavn oppsto i denne perioden. Maltas søsterøy ble kalt for "Ghawdex", hvilket har blitt til det nåværende Gozo. Byen Mdina (som er et arabisk ord for by) ble omfattende ombygd, og fikk en ytre likhet med andre byer i Nord-Afrika. Araberne bygde også en festning på stedet hvor Fort St. Angelo ligger i dag. Det er uklart i hvilken grad malteserne fortsatt talte en form for fønikisk dialekt under romertiden, men språket ble uansett preget av arabisk, blant annet fordi dette språket også er et semittisk språk. Som alle land i middelalderen som ble erobret av muslimer, konverterte store deler av befolkningen etter hvert, ikke nødvendigvis ved tvang, men ved at ikke-muslimer ble utelukket fra høyere stillinger og fikk tunge skattebyrder som muslimer slapp. Ifølge en folketelling i 991 var det 6 339 kristne og 14 972 muslimske familier på øyene. Det er antatt at kristendommen ble praktisert i hemmelighet, kanskje i katakombene. Selv i dag finnes det stedsnavn på Malta som kan indikere samlingsplasser for religionsutøvelse, eksempelvis Wied IR-Rum, som betyr «De kristnes dal». Middelalderen. Den normanniske grev Roger I av Sicilia gjorde det første forsøket på å befri de maltesiske øyene fra araberne i 1091, blant annet pga. Maltas strategiske plassering som forsvarsverk mot angrep fra Nord-Afrika. Isteden for å erobre øyene ble det forhandlet fram en avtale hvor de arabiske myndighetene betalte tributt inntil normannerne i 1127 ved Rogers sønn, Roger II av Sicilia, tok øyene formelt i besittelse. Tankred av Sicilia, konge av Sicilia fra 1189 til 1194, utpekte Margaritus av Brindisi, admiral av den sicilianske flåten, som den første greve av Malta, noe som gjorde de maltesiske øyene til et len under Sicilia. Normannisk overherredømme markerte en gradvis endring fra en arabisk-kulturell påvirkning av øyene til en kristen-europisk, men livet på Malta var preget av religiøs toleranse. Roger I og Roger II bygget og restaurerte kristne kirker på Malta. En betydelig andel av den muslimske befolkningen ble på øyene fram til ut på 1200-tallet, og som på Sicilia gjorde normannerne ingen forsøk på tvangskonvertering. En muslimsk adelsmann, Al-Idrisi, arbeidet ved Roger IIs hoff og skrev en geografibok som ble dedikert til denne, "Al-Kitab Al Rujari" (الكتاب الروجري), det vil si "Rogers bok". Med tiden forsvant dog den muslimsk andelen på øyene, muligens da de kom inn under spanjolenes harde styre. Abraham Abulafias "Intellektets lys", 1285 Den religiøse toleransen betydde også at jøder for en tid fant et fristed på Malta i de neste tre hundre årene, hvor den jødiske befolkningen vokste til et antall den siden ikke har nådd. På begynnelsen av middelalderen bodde rundt 500 jøder på Malta, hvorav en tredjedel i Mdina. På Gozo levde rundt 350 jøder. De fleste var involvert i handel, men mange var også bønder og levde side om side med sine kristne naboer og ikke i ghettoer. Normannerne ga de maltesiske jødene en egen oppgave med å framstille bannere og faner for galeiene og lamper for palassene. Uten restriksjoner var jødene dog ikke, og måtte betale rike gaver hvert år. Den mest berømte maltesiske jøden var nok den spanskfødte mystikeren Abraham Abulafia, som skapte seg et hjem i Comino hvor han døde en gang etter 1291. Malta var et politisk og geografisk vedlegg til Sicilia i 400 år, og i løpet av denne perioden ble Malta solgt og solgt på nytt til ulike føydale herrer og baroner, og ble dominert i rekkefølge av Schwaben (1194), Angevin (1266), Aragon (1282), deretter Castilla og Spania. Aragon, som da styrte Malta, ble slått sammen med Castilla i 1479, og Malta ble da en del av det spanske riket. Maltas administrasjon var da i hendene på den lokale adelen, hovedsakelig av siciliansk og spansk opprinnelse, som dannet et styreorgan kalt "Università". Ridderne av Malta. Tidlig på 1500-tallet hadde det osmanske rike begynt å spre seg over regionen til det nådde det sørøstlige Europa. Den spanske kongen Karl V fryktet at Roma ville falle i hendene på de muslimske tyrkerne, noe som ville bety slutten på det kristne Europa. I 1522 drev sultan Suleiman I den store den kristne munkeordenen johanitterordenen ut av Rhodos. Deretter flakket ordenen rundt om i Europa, før paven og spanskekongen ga den lov til å slå seg ned på Malta i 1530 for å beskytte Europa og spesielt Roma fra muslimsk invasjon fra sør. Som symbolsk leie for øya skulle ordenen gi kongen en malteserfalk hvert år på allehelgensdag. Etter 1530 ble ordenen kjent som Malteserordenen, og kom til å spille en betydelig rolle i Maltas historie. I de neste 275 årene gjorde disse berømte «ridderne av Malta» øyene til sitt maktområde. De bygget byer, palasser, kirker, haver og festningsanlegg, og forskjønnet øyene med tallrike kunstverker og økte dens kulturelle arv. Johannitterordenen var opprinnelig etablert for sette opp utposter langs ruten til Det hellige land som støtte pilegrimene på deres reise. På grunn av de mange konfrontasjoner som oppstod, ble en av deres viktigste oppgaver å gi medisinsk hjelp, og selv i dag er det åttekantede malteserkorset fortsatt i bruk på ambulanser og organisasjoner som gir førstehjelp. Til gjengjeld og takk for de mange liv som de berget mottok ordenen mange av de landområdene som korsfarerne hadde erobret, og disse måtte beskyttes. Sammen med behovet for å beskytte pilegrimene, ga dette grunnlag for å bygge ut ordenen til en sterk militær organisasjon. Da det meste av det området de beskyttet lå i Middelhavet ble ordenens medlemmer også dyktige sjøfolk med en fryktet marine. Ridderne besluttet at Mdina, Maltas hovedstad, lå for langt inne i landet, og etablerte seg isteden i en liten landsby som hadde vokst opp bak den gamle sjøfestningen, "Castel a Mare". Beslutningen var sannsynligvis til stor lettelse for den maltesiske adelen. I Birgu organiserte ridderne seg langs de samme retningslinjer som hadde blitt utviklet under deres opphold på Rhodos, og den første bygningen de reiste var et hospital som etterhvert ble betraktet som ett av de beste i Europa. Årsaken til pasientenes lave dødelighet var at ordenens leger var opptatt av renslighet. Ordenen var en flernasjonal styrke delt i "Langues", i språk, i henhold til deres nasjonalitet som blant annet fransk, engelsk, tysk og italiensk. Hvert språk hadde deres eget "Auberge", hovedkvarter, foruten også bestemte plikter og ansvar for å forsvare en bestemt seksjon eller bastion. Tyrkerne angrep øyene to ganger, første gangen i 1547 og på nytt i 1551, og spesielt det siste angrepet ble katastrofalt. Tyrkerne herjet øyenes landområder mens de overså de befestede byene før de gikk til angrep den mindre øya Gozo og førte bort hele eller mesteparten av befolkningen i slaveri. Samtidig drev tyrkerne ordenen ut av Tripoli i Libanon. Disse angrepene fikk ridderne til å forstå hvor utsatte de var og de satte i gang en voldsom byggeaktivitet for å bedre øyenes forsvarsanlegg for kommende og mer voldsomme angrep. Beleiringen av Malta i 1565. Kampen mot tyrkerne, maleri av Matteo Perez d'Aleccio, 1500-tallet, Valletta. Fra en freske som viser detaljer fra angrepet på Malta. Landområdet til venstre er stedet hvor dagens Valletta ligger. Etter at de maltesiske øyene ved to anledninger var blitt overfalt og herjet av tyrkerne, begynte malteserordenen å slå tilbake ved å angripe osmanske skip. Det varte ikke lenge før sultan Suleiman I den store beordret et endelig angrep på den kristne utposten for å få den utryddet en gang for alle. På denne tiden hadde ridderne bosatt seg i byen Birgu som hadde utmerkede havner for deres krigsflåte. Birgu var foruten den gamle hovedstaden Mdina en av de to mest betydningsfulle byene på øya. Forsvarsverkene rundt Birgu var blitt forsterket og nye festninger var blitt bygget på den motsatte enden som i dag er Senglea. I tillegg ble det reist en mindre festning kalt Fort St. Elmo på enden av halvøya som i dag er byen Valletta. Tyrkernes beleiring og angrep på Malta, av malteserne kjent som «Den store beleiringen av Malta», skjedde i 1565. Beleiringen var en av de blodigste og mest voldsomme til da i historien, og ble således en av de mest berømte hendelser på 1500-tallet. Eksempelvis, da tyrkerne hadde nedkjempet forsvarerne av Fort St. Elmo ble døde og sårete halshugget, hodene satt på staker og kroppene av de døde ridderne ble korsfestet til planker før likene ble drevet over havnen mot ridderne på den andre siden. Den tyrkiske kommandanten ville gi en klar beskjed til forsvarerne om hva som ventet dem. Det groteske synet av sine døde venner forskrekket selv de krigsvante ridderne. Stormester Valette ga ordre om at de tyrkere som til da var blitt tatt til fange skulle halshugges. Hodene ble deretter skutt avgårde med deres største kanon over mot fienden. Beskjeden var åpenbar: «Det ville ikke bli noen forhandling, intet kompromiss, ingen overgivelse, ingen tilbaketrekning.». Tyrkerne angrep med en styrke bestående av rundt 48 000 mann. Forsvarerne av Malta hadde 6 100 hvor halvparten var ordinære maltesere. François Voltaire kan ha overdrevet da han uttalte at «Intet er mer velkjent enn beleiringen av Malta», men den satte utvilsomt en slutt på den europeiske oppfatningen om at osmanerne var uovervinnelige, og den markerte overgangen til det spanske herredømmet i Middelhavet. Europeerne og malteserne hadde grunn til å frykte det osmanske riket. Kun fem år tidligere hadde en europeisk flåte blitt fullstendig tilintetgjort utenfor dagens Tunis, ikke langt fra Malta, i slaget ved Djerba Den 18. mai 1565 angrep Suleiman I den store Malta. På den tiden da den osmanske flåten på 193 skip kom, en av de største flåtene siden antikken, var malteserordenen så klare som de kunne være. Vallette hadde gitt ordre om at alle avlinger måtte være høstet, selv umoden korn slik at fienden ikke skulle skaffe seg lokale matforsyninger. Alle brønner var forgiftet med planter og døde dyr. Tyrkerne seilte sørover og ankret opp ved havnen i Marsaxlokk (Marsa Sirocco), rundt 10 km fra Grand Harbour, den store havnen. Det nylig bygde festningen Fort St. Elmo ble angrepet først, men først etter en hel måned lå festningen i ruiner. Likevel kjempet soldatene inntil tyrkerne hadde drept dem. Deretter begynte de å angripe Birgu og festningsverkene ved Senglea, men uten resultat til tross for de ble beskutt med 65 beleiringskanoner i noe som sannsynligvis var den mest vedvarende bombardement i historien opp til den tid. Etterhvert som tiden gikk ble angriperne mer og mer desperate etter en seier. Mot slutten av august forsøkte de å erobre festningen Fort St. Michael med beleiringsmaskiner, men malteserne gravde seg gjennom mur- og steinblokkene og skjøt dem i stykker. På begynnelsen av september da været begynte å endre seg ble det gitt ordre om å erobre Mdina med tanke på å overvintre der, men angriperne mistet motet og snudde. Beleiringen opphørte den 8. september. Det osmanske riket innrømmet nederlag etter å ha tapt kanskje en tredjedel av sine menn i kamp og sykdom. De pakket ned sitt artilleri og forlot øya demoralisert. De gjorde aldri et nytt forsøk og sultanen døde noen få år senere. Etter beleiringen. Året etter angrepet begynte malteserordenen arbeidet med å bygge en ny by med festningsverker uten sidestykke. Stedet var en halvøy som het Gholja Sciberras og som osmanerne hadde benyttet som en base under beleiringen. Den nye byen ble døpt Valletta etter ordenens leder, stormester Jean Parisot de la Valette, som hadde ført forsvarerne til seier. Ettersom det osmanske riket aldri angrep igjen, ble festningsverkene aldri prøvd og står i dag som et av de best bevarte festningsverker fra denne perioden. I motsetning til andre herskere av de maltesiske øyene hadde malteserordenen ikke et hjemland utenfor øyene. Malta ble deres hjem og de investerte derfor mer enn noen annen makt før dem. Ordenens medlemmer kom fra adelige familier og hadde tillegg skaffet seg betydelige rikdommer grunnet deres tjenester langs og for reiseruten til Det hellige land. De kunstneriske og arkitektoniske vitnesbyrd fra denne perioden er blant de rikeste i Maltas historie, og hvor øyas nye hovedstad Valletta er betraktet som selv kronjuvelen. Da ordenens "raison d'être", hovedgrunn for å eksistere, etter hvert opphørte, gikk også ordenens storhetstid over. Den franske erobringen. Seremoniell mynt preget av malteserordenen i 1798. I årenes løp forfalt riddernes makt, og deres regime møtte sin ende da Napoléon Bonapartes flåte kom til Malta i 1798 på veg mot Egypt. Napoléon ba om trygg havn og tilgang på forsyninger, men da ordenen nektet å bidra med vann, fikk Napoléon den unnskyldningen han trengte for å sende en hæravdeling først mot Gozo og deretter mot Valletta. Stormester Bolheim kapitulerte og Napoléon ble på Malta i noen dager hvor han samtidig systematisk plyndret ordenens eiendeler og rikdommer. Han etablerte en ny administrasjon kontrollert av sine egne kandidater, men også et nytt, liberalt lovsystem basert på den tilsvarende fra den franske revolusjon som erstattet det daværende arkaiske og føydale systemet. Første kapittel begynte med ordene «Alle beboere av Malta skal bli franske borgere...» Mens ordenen ble forvist, ble rundt 2 000 muslimske og jødiske slaver som ble holdt på øya satt fri. Deretter seilte han videre til Egypt, mens han etterlot seg en betydelig garnison på Malta. Ettersom malteserordenen i økende grad hadde blitt mer og mer upopulær blant de lokale maltesere, ble ikke franskmennene sett på med utelukkende uvilje. Denne illusjonen varte ikke lenge. I løpet av måneder hadde franskmennene stengt klostre og røvet til seg kirkenes rikdommer, og de sterkt religiøse malteserne gjorde opprør. Den franske garnison til general Claude-Henri Belgrand de Vaubois trakk seg tilbake til Valletta. Etter flere mislykkede forsøk på å ta Valletta, ba malteserne britene om støtte. Kontreadmiral lord Horatio Nelson besluttet å gå til total blokade og i år 1800 overga den franske garnisonen seg. Britisk styre av Malta. Valletta og dens havner på begge sider av halvøya, 1801. Den sekskantete festningen i forgrunnen er Fort St. Elmo. I 1800 ble Malta frivillig en del av Det britiske imperiet, men britene var mindre interessert i de maltesiske øyene straks franskmennene var blitt kastet ut. Fredstraktaten i Amiens i 1802 avsluttet fiendskapet mellom Frankrike og Storbritannia, og i avtalen inngikk at Malta skulle leveres tilbake til (den reformerte) malteserordenen under beskyttelse av Kongedømmet de Begge Sicilier og Maltas nøytralitet skulle garanteres av de store maktene. Flertallet av malteserne var dog imot avtalen, men freden ble kortvarig og napoleonskrigene brøt ut på nytt i 1803. Britene forsto raskt at Malta var avgjørende for den britiske flåten i Middelhavet. De byggverk som malteserordenen hadde reist i Vallettas havn gjorde den til en av de mest befestede havner i Europa. Krigsskip, skipsverft og store festningsverk er Vallettas gamle sjel. Britene bygget et skipsverft, lagerhus og et hospital på Malta. Selv om malteserordenen krevde Malta tilbake, beholdt britene sitt grep om øyene og Paris-traktaten av 1814 fastslo britisk overherredømme over øyene. En britisk guvernør ble installert på Malta, men Malta beholdt sine rettighetskrav og religionsfrihet ble akseptert. Øyenes nærhet til Sicilia og det at Malta lenge hadde vært et len under Sicilia, hadde gjort italiensk til et dominerende språk ved siden av maltesisk. Italiensk ble benyttet for kultur og undervisning, og var både adelens og den politiske administrasjonens språk. Med britisk innflytelse kom engelsk språk inn i dagliglivet og administrasjonen, og engelsk fortrengte etterhvert italiensk. I 1934 var det kun 15 prosent av befolkningen som snakket italiensk. Maltas strategiske posisjon sentralt i Middelhavet, spesielt etter at Suezkanalen ble gravd ut i årene 1859 og 1869, gjorde Malta til en betydelig marinebase for både seil- og dampskip. Under Krimkrigen, 1853–1856, viste Malta igjen sin militær-strategiske betydning. Etter åpningen av Suezkanalen ble Malta også en viktig stasjon for påfyll av kull. Skipsverftet ble utvidet og ga arbeid for en betydelig del av befolkningen. Mye av handelen i Middelhavet gikk innom Malta. Jordbruket økte og bidro til at øyene var nær selvforsynte, og poteter ble et nytt eksportprodukt. Kun tilgang på vann var et gjentatt og uløst problem. Etter et århundre med fred plasserte den første verdenskrig Malta igjen i frontlinjen av en krig. Malta forsynte de allierte med havn og skipsverft, men vel så viktig var øyas innsats for syke og sårede soldater. Dette ga Malta tilnavnet «Middelhavets sykepleier». Ved begynnelsen av 1915, da Det osmanske riket gikk inn i krigen på Sentralmaktenes side, ble mange private og offentlige bygninger på Malta omgjort til sykehus, og på midten av 1916 var det hele vokst til 27 hospitaler holdt i gang med rundt 300 leger og 1000 sykepleiere. Hvor det var rom og seng, ble en pasient stuet inn. Selv skoleelever ble satt til å rulle bandasjer, og speiderbevegelsen løp ærender. Da freden kom ble imidlertid mange arbeidere i skipsverftene og andre steder overflødige, slik at arbeidsledigheten steg voldsomt. I 1919 ble arbeidet med en ny forfatning satt i gang, men da opphisselsen spredte seg i en forsamling, ble politiet tilkalt og i tumultene ble det skutt inn i mengden og tre maltesere ble drept. I 1921 ble den nye forfatningen vedtatt. Den ga endelig malteserne selvstyre over indre forhold. Den britiske regjeringen beholdt kontrollen over utenrikspolitikken, forsvaret og immigrasjon.. Den andre store beleiringen av Malta: 1940–43. Kingsway, en hovedgate i Valletta, ble hardt ødelagt av bomber. Soldater og sivile er tilstede for å rydde opp i ruinene, foto fra april 1942. "Faith" (N5520), en Gloster Sea Gladiator Mk I, stasjonert på en av Maltas flyplasser i september 1940. Gladiatorene ble benyttet i 1940 i rundt ti dager før Malta fikk forsterkninger av andre fly. Maltakonvoi under luftangrep den 11. august 1942 med intens sperreild fra eskorteskipene. Slagskipet HMS Rodney til venstre og krysseren HMS Manchester til høyre. Før den andre verdenskrigen brøt ut var Malta den viktigste basen for Storbritannias middelhavsflåte. Dens oppgave var å beskytte transporten av forsyninger øst-vest, og samtidig blokkere forbindelsen mellom Italia og Nord-Afrika. Malta var strategisk viktig ved at øya hadde flere flyplasser, og var den eneste allierte havnen mellom Gibraltar og Alexandria i Egypt. Da Europa hadde vært i krig i ni måneder, erklærte Italia krig på aksemaktenes side den 10. juni 1940. Malta kom da brått i frontlinjen. Kanskje størst bekymring vakte det faktum at lageret av mat var beregnet til fire-fem uker for en befolkning på omtrent 300 000. Den 11. juni falt de første italienske bombene over skipsverftene i Valletta. Det var til sammen seks angrep bare den første dagen, og deretter ble de øvrige byene bombet. Rundt 6 700 tonn med bomber ble sluppet over Malta de første ukene alene. Malta hadde en garnison på mindre enn fire tusen soldater som forsvar. Maltas luftforsvar besto av 42 luftvernkanoner og fire jagerfly av typen Gloster Gladiator, men kun tre piloter. Flyene ble døpt «Faith», «Hope» og «Charity» ("Tro, Håp og Velgjerning"). Fiendens luftstyrke besto av rundt 200 fly som var basert kun 100 km lenger nord, på Sicilia. Likevel tvang de tre maltesiske flyene fienden til å slippe bombene sine fra større høyde. Malteserne brukte antikke katakomber og en nedlagt jernbanetunnel som tilfluktsrom under luftangrepene, men andre tunneler ble gravd ut av fjellet til tilfluktsrom. Mange av bygningene, spesielt de ved havnen og flyplassen, ble jevnet med jorda eller sterkt ødelagt. I desember 1940 kom det tyske Luftwaffe til Sicilia for å hjelpe italienerne med erobringen av Malta. Tyske og italienske undervannsbåter angrep alle forsyningsskip til Malta. I juni 1941 angrep Tyskland Russland, og mesteparten av det tyske luftvåpenet på Sicilia ble forflyttet. Angrepene mot Malta avtok, men opphørte ikke helt. I desember 1941 ble bombingen gjenopptatt med den samme intensiteten som tidligere. Mellom 1941 og 1942 ble mer enn 3 000 flytokt gjennomført. I løpet av de første seks månedene av 1942 var det kun én eneste periode på et døgn hvor det ikke var et bombetokt. Valletta var den mest bombede byen under andre verdenskrig (Kirkenes i Norge har den tvilsomme æren av å komme på andreplass). Byene rundt industriområdene og havnene ble sterkt ødelagt, og mesteparten av befolkningen ble evakuert til sentrum av øya. Befolkningen fikk knappe matrasjoner, og det ble sagt at befolkningen holdt ut på en kost bestående av «tre kokte drops, en halv sardin og en skje syltetøy». 1 493 sivile ble drept og 3 674 ble såret. Lidelsene til barna var enorme. Det var avgjørende for at Malta skulle overleve at forsyninger kom fram. Eksempelvis, en konvoi i mars 1942 på fire handelsskip hadde overlevd italienske krigsskip kun for å møte tyske bombefly straks de nærmet seg Malta. Et skip ble senket kun 30 km fra Malta, det neste sank 12 km unna, mens de to gjenværende nådde fram til jubel fra malteserne, bare for å bli senket i havna. Lykken snudde i august samme år, da det amerikanske tankskipet SS Ohio klarte å komme fram. Skipet var blitt truffet av torpedoer, bomber og en kræsjet stupbomber, men overlevde med et nødskrik. Omkostningene var store: kun 5 transporter av 14 kom frem. Luftwaffe forsøkte å øke bombingen i oktober, men de allierte anstrengelsene i Midtøsten begynte å vise sin effekt. Stadig flere forsyninger kom fram til Malta, og da aksemaktene i økende grad ble beseiret i Nord-Afrika ble beleiringen av Malta oppgitt. Den infrastrukturen som var blitt bygget opp på Malta ble snudd fra forsvar til angrep. Jagerfly fra Malta deltok i den allierte invasjonen av Sicilia i begynnelsen av juli 1943. Selvstyre og uavhengighet. Etter krigen fikk de maltesiske øyene selvstyre. Det maltesiske arbeiderpartiet (MLP) ledet av Dom Mintoff ønsket tettere integrering med Storbritannia, men nasjonalistpartiet (PN) ledet av dr. George Borg Olivier ønsket økt uavhengighet. Malta har et nasjonalt flyselskap som har bidratt til at turisme har blitt viktig for landets økonomi. I desember 1955 ble det holdt en rundebordskonferanse i London om Maltas framtid hvor de overstående og andre maltesiske politikere deltok sammen med den britiske kolonisekretæren. Den britiske regjeringen var villig til å gi Malta representasjon i Underhuset, og en del andre innrømmelser som var enestående i forhold til andre britiske kolonier. Den katolske kirke sammen med nasjonalistpartiet mente at forhandlingsresultatet likevel ikke var godt nok, og samtalene brøt sammen i 1958. Den maltesiske befolkningen støttet uavhengighet. Den 21. september 1964 ble Malta en uavhengig stat, og denne datoen blir feiret som uavhengighetsdag, eller på maltesisk «Jum l-Indipendenza». Malta forble i Samveldet av nasjoner, og anerkjenner den britiske dronningen (formelt) som statens overhode. Maltesisk pund ble døpt om til maltesisk lire og avsluttet tilknytningen til britisk pund. Arbeiderpartiet vant valget i 1971 med Dominic Mintoff som statsminister, og arbeidet for å løsne båndene til Storbritannia, og orienterte seg mot den arabiske verden, først og fremst Libya. Den 13. desember 1974 ble Malta republikk. En visjon om en sosialistisk stat fikk Arbeiderpartiet til å endre undervisningen fra tradisjonell katolsk til en statlig og langt mer radikal undervisningsform. En antikolonialistisk stemning førte også til en avvisning av de gamle militære båndene til Storbritannia og USA, og de siste britiske styrkene forlot Malta i 1979. Isteden vendte Malta seg mot den arabiske verden. Air Malta bli grunnlagt og flygerutdannelsen ble utført i Saudi-Arabia. I 1979 søkte en maltesisk delegasjon om investeringer fra De forente arabiske emirater. På 1980-tallet snudde dog den politiske stemningen. I 1982 ble Agatha Barbara den første kvinnelige og landets tredje president. I 1987 kom det endelige skiftet da najonalistpartiet kom til makten og Eddie Fenech Adami ble statsminister. Etter valgene i 1987 og endringer i konstitusjonen søkte Malta å forbedre sine bånd til Europa og USA. Malta ble medlem av Den europeiske union i mai 2004 og den 1. januar 2008 innførte Malta euro som nasjonal valuta. Maltesisk lire var gangbar valuta frem til 1. februar 2008. Ï. Ï og ï ("I" med tødler) er en bokstav, som brukes på sørsamisk, der den representerer en midtre trang vokal (). Bruken av bokstaven "ï" er valgfri, og det skilles ikke nødvendigvis mellom "i" ()og "ï". På fransk, spansk og andre språk, er "ï" "i" med trema, og viser at "i"-en skal uttales separat fra den forestående vokalen, fremfor å inngå i en diftong. F.eks skal fransk "naïve" uttales og ikke, som stavemåten "naive" ville indikere. I 05 Leopardskilpadde. Leopardskilpadde er en stor skilpadde i gruppen "Psammobates". Den foretrekker halvtørt gressland, skjønt noen leopardskilpadder har blitt funnet i mer regnfulle områder. Den lever av planter, spesielt gress. Den eter også fruktene av slekten "Opuntia", sukkulenter og tistler. Den lever vanligvis i opptil 50 år. Arten er representert i Kristiansand dyrepark. Rab Butler. Richard Austen Butler, baron Butler av Saffron Walden (født 9. desember 1902, død 8. mars 1982) var en britisk konservativ politiker. Han er en av få britiske politikere som både har vært finansminister, innenriksminister og utenriksminister, men ble aldri statsminister. Politisk løpebane. Butler var medlem av Underhuset fra 1929 til 1965. Fra 1951 til 1955 var han finansminister ("Chancellor of the Exchequer"), fra 1957 til 1962 var han innenriksminister og fra 1963 til 1964 var han utenriksminister. Fra 1955 til 1959 var han "Lord Privy Seal", og fra 1959 til 1961 var han formann for Det konservative parti. I 1965 ble han utnevnt til "Life peer" som "Baron Butler av Saffron Walden". Han hadde tidligere takket nei til en arvelig adelstittel. Fra 1966 til 1982 var han den første kansleren ved University of Sussex. Utmerkelser. Butler var ridder av Hosebåndsordenen og ble utnevnt til medlem av Order of the Companions of Honour. Han ble også utnevnt til medlem av Det kongelige råd. Primærundersøkelse. Primærundersøkelse er en fysisk undersøkelse som skal identifisere livstruende tilstander på en pasient for en person som utfører førstehjelp. Undersøkelsen skal hjelpe til å ta standpunkt i forhold til kritisk eller ikke kritisk pasient og tar normalt ca 1 minutt. Ż. Ż og ż ("Z" med prikk over) er den 32. og siste bokstaven i det polske alfabetet. Ż representerer en stemt retrofleks frikativ () og har samme uttale som bokstavkombinasjonen «Rz». Ż er også den 29. og nest-siste bokstaven i det maltesiske alfabetet, etterfulgt av "Z", der den representerer lyden [z], mens "Z" har samme verdi som på tysk og italiensk – [ts]. Z 10 Psammobates. "Psammobates" er en gruppe skilpadder. Arten "Psammobates geometricus" er sterkt truet. Alle artene lever i halvtørt, åpent gressland som savanner. Dennstaedtiaslekten. Dennstaedtia-slekten (latin: "Dennstaedtia") er en slekt av flerårige bregner innenfor Einstapefamilien. De vokser i tempererte og subtropiske strøk, og har 59-80 arter. I Norden får vi av og til besøk av isolerte forekomster av myskebregne "(Dennstaedtia punctilobula)" i det sørvestre Sverige, den også vokser i det østlige USA (Appalachene), og spredt i Europa sør for Norden. Disse bregnene minner om artene av einstapeslekten, men med den hovedforskjell at de samlede bladplatene ikke er trekantet, men lansettformede. Kamaz. Kamaz (russisk Камский автомобильный завод – Камаз) er en russisk lastebilfabrikant beliggende i Naberezjnyje Tsjelny i Tatarstan i Russland. Fabrikken ble bestemt opprettet i 1969 av sentralkomiteen i Sovjetunionens kommunistiske parti og leverte sin første lastebil i februar 1976. I dag eksporteres Kamaz lastebiler til mange land i Øst-Europa, Midtøsten, Kina og Afrika og selskapet har ialt 59 000 ansatte. Souhaib El Amari. Souhaib El Amari (født 31. august 1987) er en tunisisk midtbanespiller som spilte i Molde Fotballklubb på leiekontrakt i 2008. Han spilte én kamp for laget, i bortekampen mot Stabæk. Landskilpadder. Landskilpadder er en gruppe skilpadder som lever på land. I likhet med havskilpaddene har de et skall som beskytter dem mot predatorer. Landskilpadder har både et indre og et ytre skjelett. De varierer i størrelse fra noen få centimeter til to meter. Microlepiaslekten. Nærbilde av Microlepia strigosa i arboretet in Lyon, Frankrike. Microlepia-slekten (latin: "Microlepia") er en slekt av flerårige bregner innenfor Einstapefamilien. De vokser i tempererte og subtropiske strøk i Stillehavet og Sørøst-Asia. Slekten har minst 101 arter, 7 varianter og 2-3 hybridarter. Disse bregnene minner om artene av einstapeslekten, men med den hovedforskjell at de samlede bladplatene ikke er helt nøyaktig trekantet, den er mer buet eller lansettformet slik myskebregne også er. Lucky Strike. Lucky Strike'", «Luckies», er en amerikansk sigarett fra British American Tobacco, og i Norge markedsført av British American Tobacco Norway AS. Sigaretter. Lucky Strike ble først lansert i 1871, da som skråtobakk, senere som sigarett – og i 1916 ble Lucky Strike lansert som en ferdig sigarett i en mørkegrønn pakke. I 1917 kom Lucky Strikes slagord: «"It's toasted"», for å informere om hvordan tobakken er produsert. Samme året ble meldingen «L.S.M.F.T.», («Lucky Strike betyr fin tobakk») introdusert på sigarettpakkene. I 1942 fikk pakken det utseendet røykere kjenner i dag. Logoen er designet av Raymond Loewy, som også designet Coca-Cola-logoen. Han gjorde den mørkegrønne pakken hvit. I en berømt annonsekampanje stod det: "Lucky Strike Green has gone to war" (= Lucky Strike er gått i krig), med påstand om at kobberet som ble benyttet i grønnfargen, var nødvendig for krigsinnsatsen i andre verdenskrig. I virkeligheten brukte American Tobacco krom for å fremstille det grønne blekket, og kobber for å lage den gylne kanten. En begrenset mengde av begge var tilgjengelig, men erstatningsvarene gav pakken et kjedelig utseende. Sannheten var at den nye hvite innpakningen kom for å modernisere merket og appellere til kvinnelige røykere; markedsundersøkelser viste at kvinner brydde seg lite om den grønne innpakningen på et tidspunkt da kvinner var begynt å bli en viktig kundegruppe for tobakksprodusenter. Krigsinnsatsen ble dermed et bekvemt påskudd for å endre produktet, og samtidig fremstå som patriotisk. Snus. I 2005 lanserte British American Tobacco Lucky Strike (snus). Det spesielle med Lucky Strike-snusen er at boksen er laget av metall. Videre er porsjonssnusen kamuflert med folie for å holde på friskheten. På folien står følgende: "With a tobacco recipe so secret, we'd locked it in a metal can." Yunhe (Cangzhou). Yunhe (kinesisk: 运河区; pinyin: "Yùnhé Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Cangzhou i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Yunhe har et areal på 109,92 km² og teller ca. 266.000 innbyggere (2002). Navnet henspiller på Keiserkanalen ("Da Yunhe") som løper gjennom distriktet. Xinhua (Cangzhou). Xinhua (kinesisk: 新华区; pinyin: "Xīnhuá Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Cangzhou i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Xinhua har et areal på 109,47 kvadratkilometer og teller ca. 205.600 innbyggere (2002). Huanghua. Huanghua (kinesisk: 黄骅; pinyin: "Huánghuá") er et byfylke i byprefekturet Cangzhou i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 1999 en befolkning på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Kinas riksvei 307 passerer gjennom området. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Hejian. Hejian (kinesisk: 河间; pinyin: "Héjiān") er et byfylke i byprefekturet Cangzhou i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 1999 en befolkning på innbyggere. Jesuittmisjon. Hejian, da kjent som "Ho kien Fu", var sete for jesuittenes misjon i regionen «Sørøstre Zhili»; med franske misjonærer som blant annet Séraphin Couvreur og Léon Wieger. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Kevin Jonas. Paul Kevin Jonas II (født 5. november 1987 i Teaneck, New Jersey, USA), også kjent som Kevin Jonas og K2, er medlem av gruppen Jonas Brothers, et band han opprettet med sine to yngre brødre Joe og Nick. Jonas Brothers startet egentlig som en solo-karriere for Nick, men da Joe og Kevin begynte som brorens korister, innså produsenten at han likte dem som et band og de skrev under platekontrakt. For øyeblikket er brødrene aktuelle med deres egen Disney Channel originale serie, JONAS. Biografi. Kevin ble født i Teaneck i New Jersey. Han vokste opp i Wyckoff, New Jersey og er av irsk, italiensk, tysk og indiansk arv. Jonas Brothers er kjent for deres helhetlige, familie-vennlige image. Alle brødrne er medlem av den evangeliske kirke, deres far er tidligere prest og de ble undervist hjemme av moren. I tillegg er de kjent for å gå med kyskhetsringer på deres venstre ringfinger og har lovet å ikke ha sex før ekteskapet. Joe har sagt at ringen symboliserer "et løfte til oss selv og til Gud at vi vil forbli "rene" til ekteskapet", og Nick har sagt at "den (kyskhesringen) er ganske kul, og at ringen gjør oss annerledes enn alle andre". De begynte å gå med ringene da deres foreldre Denise og Kevin Sr. foreslo det. De avstår også fra alkohol, røyking og narkotika. 19.desember 2009 giftet Kevin seg med den tidligere frisøren Danielle Delesea i Oheka Castle. Nick og Joe var forlovere for storebroren. Karriere. Etter at de fikk platekontrakt hos Colombia Records, vurderte de å kalle seg "Sons of Jonas" før de bestemte seg for "Jonas Brothers". Bandets første album, "It's About Time", ble utgitt 8. august 2006. Men i begynnelen av 2007 byttet de plateselskap fra Colombia til Hollywood Records. Deres selvtittulerte album "Jonas Brothers" kom ut 7. august 2007 og deres siste album "A Little Bit Longer" i august 2008. Film og TV. 17. august 2007 hadde Kevin sammen med sine to brødre gjesteopptreden i Hannah Montana, og ble en av de mest sette episodene på amerikansk kabel-tv, med 10,7 millioner seere. Brødrene spilte også i filmen "Camp Rock". Kevin spiller rollen som gitaristen "Jason", Nick spiller "Nate", mens Joe spiller hovedrollen som vokalist "Shane Gray". Mini reality-serien "Jonas Brothers: Living the dream" hadde premiere 16.mai 2008. Nå er han også med i en serie på Disney Channel som heter JONAS. Der alle brødrene er med. Cang. Cang (kinesisk: 沧县; pinyin: "Cāng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Cangzhou i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 1999 en befolkning på innbyggere. Kulturminner. Jernløven i Cangzhou ("Cangzhou tieshizi", 沧州铁狮子) fra det senere Zhoudynastiets tid, og Ji Xiaolan-gravmælet (Ji Yun 紀昀, 1724-1805; "Ji Xiaolan mudi" 纪晓岚墓地), er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Xian (Cangzhou). Xian (kinesisk: 献县; pinyin: "Xìàn Xiàn") er et fylke i byprefekturet Cangzhou i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 1999 en befolkning på innbyggere. Kristen misjon. Xian fylke var sentrum for en av jesuittordenens viktigste misjonsmarker i Kina. Kulturminner. Danbroen ("Dan qiao", 单桥) og Han-gravene i fylket Xian ("Xian xian Han muqun", 献县汉墓群) står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 307 passerer gjennom området. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. House of Prince. House of Prince er Danmarks eneste tobakksfabrikk, som produserer og eksporterer store mengder tobakksprodukter til mange land. Bedriften er eid av Skandinavisk Tobakskompagni. House of Prince har sine røtter helt tilbake til 1750 da Chr. Augustinus Fabrikker ble opprettet. Bedriften startet å produsere sigaretter i 1911. Men den offisielle åpningen av bedriften, som man kjenner den i dag, skjedde først i 1990. I 1961 lanserte de sigarettmerket Prince i Sverige, fire år etter lanseringen i Danmark. Framgangen kom raskt, og allerede i 1967 ble Prince den mest solgte sigaretten i Sverige. Det samme skjedde i Norge da sigaretten ble lansert i 1967. Fabrikken ligger i Søborg, Danmark og produserer ca. 50 millioner sigaretter daglig. Bedriften omsetter for om lag 12 152 millioner danske kroner i året. Administrerende direktør er Jørgen Tandrup. Selskapet leverer 95% av det danske markedet og 37% av den skandinaviske markedet. Prince har en markedsandel på 34% av det danske markedet. Fylkesvei 46 (Aust-Agder). Fylkesvei 46 (Fv46) i Aust-Agder går mellom Vikkilen og Rønnes i Grimstad kommune. Veien er 5,4 km lang. Eksterne lenker. 046 Dinamo stadion (Minsk). Dynamo stadion dekket med snø, 2007 Dinamo stadion (hviterussisk: "Дінамо Стаді") er et stadion i Minsk i Hviterussland. Det er hjemmearenaen til fotballaget Dinamo Minsk og til Hviterusslands herrelandslag i fotball, og har en kapasitet på ca. 40 000. Dagens Dinamo stadion sto ferdig i 1954. Før OL i Moskva i 1980 ble stadionet renovert, da det ble brukt i fotballturneringen under lekene. Fylkesvei 51 (Aust-Agder). Fylkesvei 51 (Fv51) i Aust-Agder går mellom Birketveit og Kvikshaug i Grimstad kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 051 Fylkesvei 50 (Aust-Agder). Fylkesvei 50 (Fv50) i Aust-Agder går på Vessøy i Grimstad kommune. Veien er 420 meter lang. Eksterne lenker. 050 Fylkesvei 177 (Aust-Agder). Fylkesvei 177 (Fv177) i Aust-Agder går mellom Nedenes og Tingstveit i Arendal kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 177 Fylkesvei 180 (Aust-Agder). Fylkesvei 180 (Fv180) i Aust-Agder går mellom Natvig og Nedenes i Arendal kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 180 Jørgen Meier Heffermehl. Jørgen Meier Heffermehl (mellomnavn skrives også Mayer) (født 12. oktober 1805 i Kristiania, død 10. januar 1879) var en norsk lokalpolitiker, og stortingsrepresentant. Han var ordfører i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane fra 1848 til 1851, og fra 1856 til 1865. Heffermehl var sogneprest i kommunen og bosatt på Vereide. Biografi. Heffermehl var skomakersønn, og vokste opp i Kristiania (Oslo) i begynnelsen på 1800-tallet. Han dro deretter nordover og ble prost i Nordland. Han var 2. representant til stortinget for Nordlands amt i to perioder, fra 1839-41 og 1842-44. Deretter flyttet han til Gloppen, og ble sogneprest der. Han var 4. stortingsrepresentant for Nordre Bergenhus amt i perioden 1845-47. I Gloppen slo han seg ned på Vereide, han fikk lagt ned poståpneriet i Ryssfjøra (mot Utfjorden) og ble selv poståpner på Vereide. Han drev også et gjestgiveri på Sandane. Heffermehl hadde er rekke verv, blant annet styremedlem i Amtsbaatane (Fylkesbaatane) fra etableringen i 1858 til 1865. Heffermehl var gift med Marie Helene Støren (1811-1896) fra Nes i Hallingdal. De var foreldre til sogneprest Abraham V. Heffermehl (1835-1909) som tok over ordførervervet i Gloppen, etter sin far i 1865. De hadde også en datter, Mina (f. 1945), som giftet seg i 1868 med sogneprest Jens Gunvald Blom ved Fagerborg kirke i Kristiania. Lokale konflikter. Heffermehl kom i konflikt med bygdefolket i Gloppen ved flere tilfeller. Han var en regnet for å være arrogant, og kunne gjerne vise bort dåpsbarn, eller kirkegjengere ved nattverd. I kommunen var det et pietistisk miljø på den tiden, og spesielt i området rundt Hestenesøyra. Der brøt en gruppe med kirken og ble kalt «separatistene på Nesjane». Klokker og kirkesanger Jon Jonsen «Skule-Jo» Hyenes talte Heffermehl midt i mot. En gruppe haugianere støttet «Skule-Jo», og klaget presten Heffermehl inn for biskopen. Gruppen arbeidet også for at Heffermehl ikke skulle bli ordfører, og forsøkte å få han til å fortsette som stortingsrepresentant. Ved valmannsvalet i 1850 vant «Skule-Jo» med 130 stemmer mot tre til Heffermehl. Heffermehl tapte også ordførervervet til Rasmus L. Gaasemyr i 1851. Heffermehl skyldet da «Skule-Jo» for å svikte sine tjenester i kirken, og fikk han fjernet i 1850. I bygda samlet det seg 50 mann, men egen sakfører for å få Heffermehl avsatt som prest. Sognepresten møtte motstanden ved å nekte de både nattverd og barnedåp. Han gikk så til motklage mot både «Skule-Jo» og heile prestegjeldet. Mens Heffermehl fekk fri sakførsel av regjeringen måtte «Skule-Jo» påkoste egen sak. Saken gikk til høyesterett, «Skule-Jo» ble avsatt, og ble slått personlig konkurs. Heffermehl fikk på sin side sitt politiske rykte ødelagt. Saken er omtalt i boken «Mål-reisingssoga i Sogn og Fjordane», av Anders Lothe. Fylkesvei 179 (Aust-Agder). Fylkesvei 179 (Fv179) i Aust-Agder går mellom Skarpnes og Skarpnestangen i Arendal kommune. Veien er 970 meter lang. Eksterne lenker. 179 Espen Larsen. Espen Larsen er en jazzgitarist og komponist fra Arendal. Espen vokste opp på Vessøya på Fevik i Grimstad kommune. Hans barndom og ungdomstid var preget av musikk og spilleglede i hjemmet. Som voksen har han vært engasjert i utallige musikkprosjekter i Arendal hvor han bor, og han er en sterk drivkraft i musikkscenen i byen, samt Arendal Jazzklubb. Han driver kaffe & platebaren No9 på Langbryggen i sentrum av Arendal. Det er jazz som ligger Espen nærmest, og allerede i 1981 var han med bandet "Slåbråk" som var med å etablere et jazzmiljø i Arendal. Han har spilt i bandet "Head Over Heels" fra oppstarten i 1984 sammen med broren Alf Larsen. Han spiller fortiden i bandet "Local Zoo" som han var med å starte opp i 2007, samt prosjektet "Espen Larsen og venner" hvor han har deltatt bl.a i Canal Street, hvor han i 2005 deltok sammen med Bugge Wesseltoft i "Bugge Wesseltoft & Espen Larsen prosjekt". Han komponerte også bestillingsverket «Hope» til samme festival i 2002. Fylkesvei 215 (Aust-Agder). Fylkesvei 215 (Fv215) i Aust-Agder går mellom Willumstad og Hisøy kirke i Arendal kommune. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 215 Fylkesvei 216 (Aust-Agder). Fylkesvei 216 (Fv216) i Aust-Agder går mellom His og Tangen i Arendal kommune. Veien er 895 meter lang. Eksterne lenker. 216 Life Peerages Act 1958. "Life Peerages Act 1958" (6 & 7 Eliz II c. 21) er en lov vedtatt i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland i 1958, som la det moderne grunnlaget for utnevnelsen av "life peers". "Life peers" er baroner eller baronesser og har sete i House of Lords (Overhuset) på livstid, men barna deres arver hverken tittelen eller setet i Overhuset. Det fantes "life peers" også før 1958; de kunne bli utnevnt i henhold til "Appellate Jurisdiction Act 1876". Men Life Peerages Act 1958 gav statsministeren en betydelig større mulighet til å endre Overhusets sammensetning, og svekket arvelordenes dominans. Loven åpnet også for utnevnelse av kvinnelige pairs. De første kvinnene tok sete i Overhuset 21. oktober 1958. Fylkesvei 21 (Aust-Agder). Fylkesvei 21 (Fv21) i Aust-Agder går mellom Stenklev og Ingeborgdalen i Arendal. Veien er 3,5 km lang. Eksterne lenker. 021 Stanley Jacobsen. Stanley Jacobsen (født 14. mai 1949) opprinnelig fra Sveio i Sunnhordland, nå bosatt i Bø i Telemark. Norsk visesanger og låtskriver, særlig kjent for sine sanger «Skigardsvise» og «Imorgon, imorgon». Han er utdannet sivilagronom ved Norges Landbrukshøgskole på Ås, der han var delaktig i å stifte sangkoret Lærken. I årene 1976–82 var han trubadur og visesanger på heltid. Etter 1982 har han arbeidet som sivilagronom. For tiden er han daglig leder for Ungt Entrepenørskap, avdeling Telemark. Han samarbeidet også med den avdøde forfatteren Ingvar Moe Abraham Vilhelm Heffermehl. Abraham Vilhelm Heffermehl (født 12. februar 1835 i Sørfold i Nordland, død 18. august 1909 i Kristiania) var en norsk sogneprest og politiker. Han var stortingsrepresentant for Høyre og ordfører i Gloppen kommune. Biografi. Heffermehl ble født i Sørfold i Nordland, som sønn av sogneprest til Folda prestegjeld og stortingsrepresentant Jørgen Meier Heffermehl og Marie Helene (født Støren). Familien flyttet til Gloppen kommune i Nordfjord i midt på 1840-tallet. Abraham Heffermehl ble senere res. kapellan på Breim i Gloppen. I 1866 tok han over ordførervervet i kommunen etter sin far, og satt i en periode til 1869. Han flyttet deretter til Aust Agder fylke, og ble der 2. representant til stortinget for Høyre i to perioder, for Nedenes amt. Han satt i periodene 1889-91 og 1892-94. I 1900 var han ugift og sogneprest til Ringsaker. Se også. Liste over stortingsrepresentanter fra Gloppen kommune Frederic Thesiger, 1. vicomte Chelmsford. Frederic John Napier Thesiger, 1. vicomte Chelmsford (født 12. august 1868, død 1. april 1933) var en britisk politiker. Han var generalguvernør og visekonge av India fra 1916 til 1921. Thesiger var sønn av Frederic Thesiger, 2. baron Chelmsford. Han studerte ved Magdalen College i Oxford, og etterfulgte faren som 3. baron Chelmsford i 1905. Mellom 1905 og 1909 var han guvernør i Queensland og mellom 1909 og 1913 guvernør i New South Wales. Han forlot Australia samme år, og ble kommandant for et regiment i India. Han etterfulgte Charles Hardinge, 1. baron Hardinge som visekonge allerede i 1916. Hans styre var en urolig tid. Han innførte Montagu-Chelmsford-reformene, som gav større autonomi til lokale indiske myndigheter. Samtidig møtte det britiske kolonistyret voldelig motstand, som ledet til Amritsar-massakren i 1919. Som følge av dette valgte Indian National Congress å boikotte regionalvalget i 1920, og Chelmsford, som ble beskyldt for å være inkompetent, ble sendt hjem. Han ble likevel kort etter utnevnt til vicomte. I 1924 ble Chelmsford, til tross for at han var en livslang konservativ, overtalt til å la seg utnevne til "First Lord of the Admiralty" i Ramsay MacDonalds sosialdemokratiske regjering, selv om han ikke ble medlem av Labour. Etter at regjeringen gikk av samme år trakk han seg fra det politiske livet. Thesiger var medlem av Det kongelige råd. Han mottok en rekke ordener og ble utnevnt til "Knight Grand Cross" av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, "Knight Grand Commander" av Indias stjerneorden, "Knight Grand Commander" av Den indiske imperieordenen og "Knight Grand Cross" av Order of the British Empire. Dragoljub Ojdanić. Dragoljub Ojdanić (serbisk: Драгољуб Ојданић; født 1. juni 1941 i nærheten av Užice) er en tidligere serbisk general. Han var leder for den jugoslaviske generalstaben 1998–2000 og deretter forsvarsminister i 2000. Ojdanić er nå siktet for forbrytelser mot menneskeheten av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Ojdanić ble uteksaminert fra den jugoslaviske krigsskolen i 1964. I 1992 ble han generalmajor, og han deltok deretter i Bosnia-krigen. Utover på 1990-tallet kom Ojdanić stadig høyere i systemet, før han ble leder for den jugoslaviske generalstaben i 1998. Ojdanić hadde denne posisjonen under NATOs bombing av Jugoslavia under Kosovokrigen i 1999. I februar 2000 overtok Ojdanić posten som forsvarsminister i Slobodan Miloševićs regjering etter Pavle Bulatovićs død. Ojdanić satt i regjeringen frem til oktober da Milošević ble kastet fra makten. I desember 2000 trakk han seg tilbake fra det jugoslaviske forsvaret etter ordre fra den nye presidenten Vojislav Koštunica. I april 2002 overgav Ojdanić seg til krigsforbryterdomstolen i Haag. Rettssaken startet i 2006, og Ojdanić erklærte seg «ikke skyldig» etter tiltalen. Saken avsluttes høsten 2008. Ole Josefson Hestenes. Ole Josefson Hestenes (født 31. oktober 1822 på Hestenesøyra, død 16. januar 1895 på Føleide på Vereide) var en norsk lokalpolitiker, bonde, klokker, kirkesanger og lærer fra Gloppen kommune. Han var ordfører i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane først i tre perioder fra 1870 til 1883, og ble deretter varaordfører til ordfører Jakob J. Myklebust. I 1886 ble Breim egen kommune, og Jakob Myklebust ble den nye kommunens første ordfører. Ole Hestenes tok da over som ordfører i Gloppen, og satt i ytterligere i to perioder fra 1886 til 1893. Bakgrunn. Hestenes flyttet fra gården på Hestenesyra, og kjøpte seg i 1860 et bruk på Føleide, nord for Vereide. Han arbeidet der som klokker og kirkesanger i Vereide kirke. I 1850 giftet han seg med Johanne Fjellestad (1816–1950). De fikk 4 barn. Yngste sønn, Ole Andreas Hestenes (f. 1858), flyttet til Utvik i Stryn kommune. Han ble en sentral skikkelse i Nordfjord Indremisjon, og bidro spesielt i etableringen av Nordfjord folkehøgskole på Vereide i 1923. Ramme (sykkel). En sykkelramme er hovedkomponenten på en sykkel, som hjul, gir, bremser og andre sykkelkomponenter festes til. Diamantrammen. Den moderne og mest vanlige sykkelrammen er basert på John Kemp Starleys "Safety Bicycle" fra 1885, og består av to triangler, et hovedtriangel og et dobbelt baktriangel. Denne er også kjent som "diamantrammen". Diamantrammen består av to triangler bygget av rør, et hovedtriangel og et baktriangel koblet sammen med én felles side. Hovedtriangelet består av styrerør, overrør, underrør og seterør. Baktriangelet består av seterør og doble kjede- og setestag. Styrerøret besitter et styrelager, koblingen med gaffelen. Overrøret kobler sammen styrerøret med seterøret øverst, og nederrøret kobler sammen styrerøret med krankhuset. Det bakre rammetriangel kobler de bakre hjulakselfester, der bakhjulet er festet til sykkelen, med det fremre rammetriangel. Det bakre triangelet består av et seterør og to par doble stag, et par setestag som strekker seg fra øverste del av seterøret til de bakre hjulakselfestene, og et par med kjedestag, som strekker seg fra krankhuset til de bakre hjulakselfestene. Irkut. Elva Irkut nær samløpet med Angara i Irkutsk Irkut (russisk: Ирку́т, mongolsk: Эрхүү гол) er ei elv i republikken Burjatia og Irkutsk oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Angara, og er 488 km lang, med et nedbørfelt på 15 000 km². Elva har sitt utspring i Sajanfjellene, og munner ut i Angara ved Irkutsk. Irkut er islagt fra månedsskiftet oktober/november til månedsskiftet april/mai. Playboy Mansion. Playboy Mansion, som ligger i Los Angeles i California, er hjemmet til grunnlegger og eier av "Playboy", Hugh Hefner. Boligen, som også kjent som Playboy Mansion West, er en av de mest kjente i California, mye takket være de beryktede festene som ofte forekommer der. Eiendommen. Huset, som har 22 rom, har en størrelse på 2 042 kvadratmeter og befinner seg på en tomt som er omtrent ti ganger større, nærmere bestemt 21 000 kvadratmeter. På eiendommen finnes en privat dyrehage, tennisbaner, en foss og et svømmebasseng. Fra svømmebassenget kan man svømme gjennom en foss for å komme inn i «The Grotto», en kunstig grotte hvor man finner flere små avdelte boblebad inni. Historie. Bygningen ble tegnet og bygd av arkitekten Arthur R. Kelly i 1927. Playboy overtok den i 1971 fra den rike ingeniøren Louis D. Statham for 1,05 millioner dollar. Siden da har det blitt investert omtrent 15 millioner dollar i renovering og utviding. Markedsverdien i dag antas å ligge på 50 millioner dollar, eller omtrent 268 750 000 norske kroner. Playboy Mansion ble berømt i løpet av 70-årene på grunn av Hefners overdådige fester. Et hemmelig rom, kalt «Elvis Suite», sies å være i bygningen. Dette rommet har vært utilgjengelig i over 30 år for besøkende og har fått sitt navn fordi Elvis Presley skal ha tilbrakt en natt der med ikke mindre enn åtte kvinner. I følge Bridget Marquardt i en episode av "Playboyjentene" er Mansionen den eneste private boligen i Los Angeles som har tillatelse for bruk av fyrverkeri og for å ha en dyrehage. I 2002 kjøpte Hefner nabohuset på den andre siden av gaten av Playboy Mansion med tanke på at Playmates skulle bruke den. Den opprinnelige Playboy Mansion. Den opprinnelige Playboy Mansion befant seg i Chicago (1340 North State Parkway) og hadde 70 rom. Den ble bygd i 1899 til George Swift Isham og ble overtatt av Hefner i 1959. I en periode på 70-tallet pendlet Hefner mellom Chicago-mansionen og den nåværende i Los Angeles, men i 1974 flyttet han for godt til Los Angeles-mansionen. Playboy Mansion Macau. Grunnet dårlig økonomi for Playboy-konsernet er det lagt planer om å bygge en ny Mansion i Macao, Kina. Dette på grunn av at en stor del av inntektene til Playboy kommer fra Asia. Den nye Mansionen er planlagt åpnet mot slutten av 2009. Fester. Festene på Playboy Mansion er beryktet verden over, men er ikke lette å få adgang til for mannen i gata. Gjester blir valgt ut i fra kjendisstatus og utseende, og det er alltid en overvekt av jenter tilstede. På enkelte fester er det også mulig å betale seg inn for personer som ikke opprinnelig er invitert. Veldedighetsbegivenheter. Mange veldedighetsbegivenheter har funnet sted på Playboy Mansion, blant annet kjendispoker "(Celebrity Poker Tournament)" og en fest til inntekt for "the Marijuana Policy Project". Terese. Terese og Therese er et kvinnenavn dannet av "Thérèse", den franske formen av "Teresa", som har usikker opprinnelse. Navnet kan være dannet av Theresia, den vestre øya på Santorini (Thera), som skal være fødestedet til St Teresa som levde på 400-tallet. Det kan også komme av greske "theros", «sommer» eller "therizo"/"therizein", «å høste». Utbredelse. "Therese" var et populært navn på norske jentebarn født på 1970- og 1980-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Marius Jantzen. Marius Jantzen (født 1850, død 1915) var dansk salmakersvenn og agitator. Da den danske avdelingen av Den første internasjonale ble knust våren og sommeren 1873 dro enkelte medlemmer til Kristiania der de som regel fikk jobb. Blant disse var salmakersvennen Jantzen. Han var med på å etablere det første arbeiderlaget, Den Norske Arbeiderforening. Mellom 1874 og 1875 gav han ut avisa Demokraten. Han emigrerte til USA i 1881. Den første internasjonale. Den første internasjonale var en internasjonal arbeiderorganisasjon opprettet i 1864 etter initiativ fra franske og engelske arbeidere. Blant medlemmene var Karl Marx og Michail Bakunin. Pariserkommunens fall i 1871, samt Marx ønske om å hindre Bakunin og anarkistene innflytelse gjorde at han flyttet Internasjonalens generalråd til USA. Fem år senere falt den internasjonale sammenslutningen sammen. Brun mauremåler. Brun mauremåler ("Epirrhoe pupillata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er bare funnet i de sørøstligste delene av Norge, og er listet som direkte truet (EN) i den siste norske rødlisten fra 2010. Utseende. En middelsstor (vingespenn 21 – 24 mm), slank, brun og hvit måler. Kroppen er gråbrun, antennene ganske smalt fjærformede hos hannen, trådformede hos hunnen. Forvingen er brun, i midten med et bredt, brunt tverrbånd av samme farge som vingens grunnfarge. Dette båndet har en markert knekk midt på og er kantet med doble, hvite bånd både på inner- og yttersiden. Nær vingespissen er det gjerne et par hvite flekker. Begge vingepar er kantet med lange hårfrynser som er vekselvis brune og hvite, de brune og hvite segmentene omtrent like brede. Bakvingen er hvit med roten, brun i den ytterste halvdelen, med et dobbelt, hvitt tverrbånd i den brune delen. Larven er brunspraglete, naken bortsett fra noen korte, oppstående børster. Langs ryggen har den noen V-formede (spissen framover), hvite flekker. Levevis. Larven lever på gulmaure ("Galium verum"). De voksne målerne flyr i skumringen i juni – juli. Utbredelse. Arten lever i Europa og videre østover til Stillehavet i øst-Sibir, sørover til Kasakhstan. I Norge er den registrert i Akershus, Buskerud og Oppland, men den er svært sjelden og blir regnet som utryddingstruet. J.O. Ljungdahl. J.O. Ljungdahl (født 1843?, død 1920?) var svenskfødt møbelsnekker og agitator. Han kom til Kristiania i 1873 og fikk blant annet kontakt med salmakersvennen Marius Jantzen og var med på å etablere det første arbeiderlaget, Den Norske Arbeiderforening. Han var medlem av og foredragsholder for Den socialdemokratiske Forening. Han skrev også for Social-Demokraten. Thorbjørn Feyling. Thorbjørn Feyling (født 1907 i Egersund, død 1985 i Stavanger). Utdannet som keramiker før den andre verdenskrig og arbeidet ved AS Egersunds Fayancefabrik & Co til han i 1946 ble rekruttert til Stavanger Fajansefabrikk som da var stiftet og under oppbygging. Han ble bedriftens første kunstneriske leder og bygde opp designprogrammet til Stavanger Fajansefabrik, fra 1952 Stavangerflint fra grunnen av. Han var ved produksjonstarten i 1949 medlem av bedriftens lederteam. Feylings designer er preget av de smaksretninger som rådde omkring 1950 og bedriftens behov for å imøtekomme ulike kundegruppers ønsker. Hans mest kjente former er modell «Glatt», modell «Standard», modell «Skaugum» og modell «Bygdøy». Disse ble produsert i mange år utover på 1950-tallet og med et utall av ulike dekorer, tegnet av ham selv eller andre. Dekorene var enten sprøytemalte, håndmalte eller påført som skyvebilder innkjøpt fra utlandet. Finere serviser og dekorgjenstander kunne også bli påført gullstaffasje. I samtiden fikk han god kritikk for de formene han skapte og enkelte av dekorene, men han understreket ofte at han ikke kunne følge sitt «hjertes språk» men måtte tilpasse arbeidene til det han karakteriserte som «kravene fra publikum i dårligste forstand, fordi det lønner seg best». Selv hadde han et sofistikert og bevisst syn på estetikk, noe vi ser ikke minst i dekoren «Grønn rand med sort linje» på modellen Glatt. Fra 1955 ble Feyling avløst av Eystein Sandnes som kunstnerisk leder. Feyling fortsatte å arbeide for bedriften gjennom skiftende tider fram til 1977. Vi gjenfinner hans arbeider fra disse årene i første rekke som eksklusive gaveserier og enklere suvenirartikler. Feyling var en dyktig tegner og har laget bedriftsgaver, anledningsartikler og suvenirer for mange steder i Norge og i utlandet. Kari Nyquist. Kari Nyquist (født 1918 i Oslo) utdannet som keramiker ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1934–1938. Fikk verkstedpraksis hos kjente keramikere som Eilif Whist og William Knutzen, og arbeidet ved Åros Keramikk og Schneider og Knutzen AS. Startet eget keramikkverksted i Oslo i 1942. Fra ca 1955 ble Kari Nyquist tilknyttet Stavangerflint som designer på freelancebasis. Hun oppholdt seg ved bedriften i kortere perioder om gangen og tegnet dekorer for serviser, barneserviser, anledningsartikler, og suvenirartikler. Tegningene ble gjengitt i silketrykk, som oftest i blått på en lys blå bunn, men de finnes også i andre fargekombinasjoner. Et teservise med hennes dekor på formen Utstein av Eystein Sandnes ble innkjøpt av Victoria and Albert Museum midt på 1950-tallet. Hun hadde ellers en rekke utstillinger av keramikk i Norge og i utlandet. Hennes keramikk finnes både i leirgods (blåleire) og steingods. Hun er representert på Kunstindustrimuseet i Oslo. Sophus Pihl. Sophus Theodor Pihl (født 23. mars 1840 i Nykøbing på Sjælland i Danmark, død 17. april 1888 i Bergen) var dansk snekkersvenn og agitator. Han ble en av pionerene i norsk arbeiderbevegelse, og var sammen med Carl Jeppesen den som mest aktivt arbeidet for å spre sosialismen i starten i Norge. Han forlot Danmark etter blant annet å ha blitt dømt til åtte måneders fengsel (og sonet elleve) fordi han forsøkte å organisere sosialister. Han hadde bodd sju år i eksil i Sør-Afrika før han kom til Bergen i 1885. I juni samme år startet han Bergens første sosialdemokratiske avis, Arbeidervennen og deretter Den demokratiske Arbeiderforening. Pihl regnes som grunnleggeren av den sosialdemokratiske avisen, arbeiderbevegelsen og av boligsamvirket i Bergen. Det er reist en bauta over ham på Møllendal kirkegård og en av byens gater har fått hans navn. Zenit (kamera). Zenit er et russisk (tidligere sovjetisk) kameramerke produsert av KMZ nær Moskva siden 1952 og av BelOMO i Hviterussland siden 1970-tallet. Varemerket Zenit er knyttet til 35mm speilreflekskamera som ble solgt under det navnet. Burjater. Burjatene er et østlig mongolfolk med cirka 436 000 medlemmer bosatte hovedsakelig i det sørlige Sibir, primært i området omkring Bajkalsjøen i Burjatia ved grensen mot Mongolia samt langs elvene Jenisej, Lena og Angara. Burjatene utgjør det største minoritetsfolket i det russiske Sibir og de taler tradisjonelt burjatisk, men ofte også russisk. Burjaterna var tradisjonelt nomader. Fremdeles er det nomader blant dem, selv om majoriteten av burjatene i dag lever i byen Ulan-Ude eller i andre større byer. Magnus Berg. Maleri av Magnus Berg på Rosenborg slott i København Ecce Homo, elfenbensrelieff av Magnus Berg Magnus Berg (født 28. november 1666 i Sel i Gudbrandsdalen, død 31. mars 1739 i København) er kjent som treskjærer og maler, men først og fremst som elfenbensskjærer ved det kongelige hoff i København på 1700-tallet. Biografi. Som ung mann ble Berg hentet til København. Som kunstner lønnet av kongen fikk han gjøre en lang studiereise i Europa, bl.a. til Italia og Paris. Berg var en av Europas fremste til å skjære miniatyrrelieffer i elfenben. Hans verker er få og utsøkte. De fleste ble ervervet av den danske kongefamilien og er i dag å se på Rosenborg slott i København, og der er det også oppbevart et selvportrett. Magnus Berg er representert i samlingene på Rosenborg slott i København, Statens Museum for Kunst, København; Det Nationalhistoriske Museum på Fredriksborg, Hillerød; Museum für Kunst und Gewerbe, Hamburg; Nationalmuseum, Stockholm; Kunsthistorisches Museum, Wien; Aust-Agder-museet, Arendal Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo og Norsk Folkemuseum, Oslo. Kileflekkrasbora. Kileflekkrasbora er en art i karpefamilien. Det er en liten fisk som lever i ferskvann. Epitetet "heteromorpha" er fra gresk og kan bli oversatt til «annerledes formet». Dette kommer av at kroppsformen til kileflekkrasboraen skiller seg fra de andre medlemmene i slekten "Rasbora". Som en konsekvens av dette, samt andre faktorer som en annen yngleteknikk, ble fisken flyttet til en egen slekt, "Trigonostigma". Dette er en populær akvariefisk, og kanskje den best kjente av alle rasboraene. Den har vært i akvariehandelen siden 1934. Oversikt over flest vunne gullmedaljer i ett og samme OL. Dette er en liste over de utøverene som har vunnet flest gullmedaljer i et og samme OL. Medaljer som er vunnet i 1906 er ikke medregnet. Den inkluderer topp tre plasseringer i 1896 og 1900, før medaljer ble utdelt for topp tre plasseringer. Dersom en utøver har vunnet medalje for mer enn en nasjon, er for enkelthets skyld kun den siste nasjonen utøveren representerte medregnet her. Suldal Reiselivslag. Suldal Reiselivslag er en medlemsorganisasjon for virksomheter og enkeltpersoner som er tilknyttet eller har av interesse av reiselivet i Suldal kommune. Organisasjonen ble stiftet i 1995 og har en fast ansatt. Suldal Reiselivslag driver også turistkontor for kommunen, og har ansvar for den daglige driften av Laksestudio i Sandsfossen. Eystein Sandnes. Eystein Sandnes (født 1927 på Røros, død 2006 i Porsgrunn). Han var utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i årene 1945–1949, både som keramiker og glasskunstner. Han var fra 1951 ansatt som glasskunstner ved Norsk Glassverk på Magnor, hvor han oppnådde høy faglig og kunstnerisk anerkjennelse. Han fikk Statens brukskunstnerstipend for 1954/55. Fra 1955 ble han ansatt som kunstnerisk leder ved Stavangerflint hvor han var til 1958. Der utviklet han nye former for bedriftens produkter, blant annet servisene «Utstein» og «Ledaal». Disse ble produsert i mange år både med ensfargede dekorer som gjorde at servisene kunne settes sammen i flere ulike kombinasjoner, men også med dekorer av andre kunstnere ved bedriften. Brukskunstnerne Inger Waage, Anne Lofthus og Kari Nyquist har laget mange av sine mest kjente dekorer på former designet av Sandnes. Et teservise med form av Eystein Sandnes og dekor av Kari Nyquist ble midt på 1950-tallet innkjøpt av Victoria and Albert Museum i London. Det var Sandnes som introduserte prinsippene bak begrepet Scandinavian Design ved Stavangerflint. I 1958 ble Sandnes ansatt ved Porsgrunds Porselænsfabrik. Her ble han designsjef i 1959. Han har mottatt Norsk Designråds priser for God design i 1965, 1969 og 1971. I 1960 fikk han sølvmedalje ved den 12. Triennalen i Milano for et mokkaservise i porselen. Sandnes har deltatt på mange utstillinger i Norge og i utlandet og er representert i mange samlinger, blant annet Kunstindustrimuseet i Oslo og Victoria and Albert Museum i London. Gro Pedersen Claussen. Gro Pedersen Claussen (født 1941 i Stavanger), bosatt i Bærum. Hun utdannet seg til grafisk formgiver ved Stavanger Yrkesskoler i årene 1958–1961. Før det hadde hun hatt undervisning i tegning ved Stavanger Tegneskole. Senere tok hun utdannelse ved Studieatelieret i Stavanger (Forløperen til Rogaland Kunsthøgskole) og deretter studier i keramikk v/keramikeren Magne Kvilstad og Studio Concetto. Hun arbeidet som designer ved Stavangerflint i årene 1963-1967. Hennes mest kjente arbeider er gaveseriene «Per Spelemann», 8 forskjellige krus og fjøler og «Ut etter øl», 6 forskjellige fat, krus og fjeler. Hun laget også barneservisene «Bæ, bæ, lille lam» – krus/fat/skål og «Venner» – krus/fat/skål. Av servisedekorer laget hun «Martello», te-, kaffe- og frokostservise med form av Kåre Berven Fjeldsaa. I tillegg deltok Gro Pedersen Claussen i bedriftens omfattende produksjon av anlednings-, gave- og suvenirartikler. Det er blant annet tale om motiver fra Norge, Danmark, Færøyene og Kanariøyene utført som platter, krus, fjeler i ulike utførelser og størrelser. Gro Pedersen Claussen flyttet i 1967 til Østlandet og fortsatte som tegner på freelancebasis for Stavangerflint og Figgjo Fajanse – Stavangerflint til ca 1975. 1977 ble Gro Pedersen Claussen ansatt som designer ved Sandvika Veveri i Bærum, hvor hun var ansatt i 29 år til 2006. Her laget hun design til dekorer som ble trykket på jute, lin og bomull. Metervare utgjorde den største delen av produksjonen, ofte med underleveranser til annen industri. Det ble også laget stoffer som passet til hjemmeinnredningsprodukter som puter, brikker, duker – enkelte sørger også for å få motivene innrammet for utsmykningsformål. Bedriften kunstnersignerte som regel ikke sine produkter, men mange av Gro Pedersen Claussens design som tekstilkunstner er kjente gjennom brosjyrer og omtale i media. Gro Pedersen Claussen har også arbeidet som keramiker og billedkunstner og har deltatt på flere utstillinger i Stavanger og Oslo-området. I 1992 utarbeidet hun i samarbeid med Riksantikvaren designet til teppet i Audienssalen i Eidsvollsbygningen. Paul Pelliot. Paul Pelliot (født 28. mai 1878 i Paris, død 26. oktober 1945 samme sted) var en fransk sinolog, tibetolog og Sentralasiaforsker. Han var student under Sylvain Lévi og Édouard Chavannes, og ledet en viktig arkeologisk ekspedisjon til Sentralasia. Forsker i Orienten. Pelliot arbeidet ved École française d'Extrême-Orient i Hanoi, hvorfra han i 1900 ble sendt til Beijing for å gå gjennom biblioteker der. I Beijing havnet han i bokseropprøret og var blant de utlendinger som ble beleiret av kinesiske keiserlige styrker i legasjonsområdet. Han utøvde tapperhet der og ble etterpå dekorert med Æreslegionen. I en alder av 22 år vendte Paul Pelliot tilbake til Hanoi, der han ble professor i kinesisk språk ved at École française d'Extrême-Orient. Ekspedisjonen til Sentralasia. Pelliots ekspedisjon på tre mann forlot Paris 17. juni 1906. De tre dro med tog til kinesisk Turkestan via Moskva og Tasjkent, og ankom Kashgar sent i august. Der bodde de hos den russiske generalkonsul. Pelliots utmekede kinesiskkunnskaper gjorde inntrykk på de kinesiske embedsmenn der, og det førte til at ekspedisjonen fikk utmerket støtte lokalt. Etter Kashgar dro de til Tumchuq. Derfra dro de til Kucha, der Pelliot fant dokumenter på det tapte språket kuchansk. Dokumentene ble senere oversatt av Sylvain Levi, Pelliots tidligere lærer. Etter Kucha kom Pelliot til Urumqi, der de møtte hertug Lan, hvis bror hadde vært en av lederne under bokseropprøret. Hertug Lan var i permanent indre eksil i Urumqi. Pelliots siste stopp var Dunhuang. Ved Mogaogrottene nær Dunhuang lyktes det ham å få adgang til abbed Wang Yuanlus hemmelige kammer, som hadde en enorm mengde gamle dokumenter. En tidligere reisende forsker, sir Aurel Stein, hadde anført at slike dokumenter fantes der. Etter å ha analysert dokumentene i tre uker lyktes det Pelliot å få Wang til å selge ham et utvalg av de viktigste av dem. Wang trengte penger for å pusse opp sitt kloster, og gikk med på en pris på 500 tael. Etter ekspedisjonen. Pelliot returnerte til Paris den 24. oktober 1909. Snart ble han og sinologkollegaen Édouard Chavannes gjenstand for en voldsom kampanje; det ble hevdet at det ble ødslet med penger, og at Pelliot hadde med seg forfalskede dokumenter. Anklagene toppet seg med en artikkel i desember 1910 i "La Revue Indigène" av M. Fernand Farjenel. Anklagene ble tilbakevist i og med sir Aurel Steins bok "Ruins of Desert Cathay", fra 1912, der han fortalte at han hadde etterlatt dokumenter i Dunhuang. Dermed stilnet kritikken mot Pelliot. Senere var Pelliot fransk militærattaché i Beijing under første verdenskrig. Han døde av kreft i 1945. Le Mans FC. Le Mans Football Club er en fransk fotballklubb fra byen Le Mans. Den ble etablert 12. juni 1985 etter at to klubber ble slått sammen. Klubbens stadion het frem til 2011 Stade Léon-Bollée, og kunne ta opp til 16 500 tilskuere. Dette stadionet ble erstattet i slutten av januar 2011 av MMArena. Klubben het fra 1985 til 2010 Le Mans Union Club 72, men byttet til nåværende navn i et ledd av et omfattende fornyelsesprogram. Nordmannen Dan Eggen spilte for klubben i 2004, mens klubbens mest kjente spiller er Didier Drogba, som spilte for klubben i perioden 1998–2002. Nå spiller Fredrik Strømstad for klubben. Theun Hinboun. Theun Hinboun (uttales [tøn hinbun]) er et vannkraftprosjekt i fjellområdene i Bolikhamsaiprovinsen sørøst i Laos, med to planlagte byggetrinn som skal realisere 500 MW produksjonskapasitet, hvorav 440 MW skal eksporteres til Thailand. Anlegget har en lokal eier, men er delvis utbygd av Statkraft med støtte fra NORAD. Prosjektet møter sterke protester mot tvangsflyttingen av menneskene nedenfor anlegget, og mot oppdemmingens følger for levekår og fiskebestander. Kritikk av prosjektet. Byggingen av demningen var kontroversiell, ettersom Laos bruker veldig lite strøm selv; demningen ble bygget kun for å eksportere strøm til Sørøst-Asias største strømkonsument – Thailand. Dette betydde at Thailand tjener på denne demningen, mens Laos sitter igjen med alle ulempene, slik som inngrep i naturen, tvangsflytting av mennesker og utgifter assosiert med disse flyttingene og kompensasjon, samt nedbetaling av lån som ble gitt for å kunne bygge demningen. Demningen ble bygget med støtte fra NORAD og er delvis eid av Statkraft. Usher og Ryder argumenterer at NORAD ønsket å bygge en demning og derfor ikke var interessert i å utrede og å vurdere alle miljøkonsekvensene prosjektet ville skape. Prosjektets miljøkonsekvensanalyse (EIA), ble skrevet av Norconsult i 1993, og ble grundig kritisert for ikke å ta miljøkonsekvensene alvorlig. Man anerkjente at demningen ville ha konsekvenser, men at disse ville være veldig små, sammenlignet med hva Laos hadde å tjene på utbyggingen. Man skrev at siden prosjektet ikke ville føre til at noen måtte flyttes for å gi plass for reservoaret, kom man ikke til å ha noen kostnader for kompensasjoner, i tillegg ville reservoaret føre til at det ble mer fisk tilgjengelig for lokalbefolkningen. Videre kom Laos' regjering, som majoritetseier av demningen, til å tjene mye penger på salg av elektrisitet til Thailand. Denne rapporten ble kraftig kritisert, bl.a. av FIVAS, som gav ut en publikasjon som het «Mer vann, mer fisk?» I tillegg uttrykte Direktoratet for naturforvaltning kraftig skepsis overfor rapporten og sa at av de ni fordelene rapporten utbroderte, var tre høyst tvilsomme, mens fem var ubetydelige. Dessuten var det flere mangler ved Norconsults rapport, bl.a. nevnte den ingenting om hva som ville skje dersom Nam Theun 2-demningen ble realisert. At Theun-elvens nedre løp kom til å ligge tørrlagt i tørketiden (februar-april) hvert år ble nevnt av rapporten, uten at man tok hensyn til hvorvidt man burde sette en minimumsmengde vann som burde slippes av demningen, eller at dette kom til å påvirke tilgangen på fisk for dem som bodde nedenfor demningen. NORAD sa i ettertid at Norconsults rapport ikke var god nok og at det gjerne hadde vært et feilgrep å bruke Norconsult, som var delvis eid av Statkraft (en av investorene og deleier av demningen). En ny rapport ble utarbeidet av Norplan, men da denne kom i 1995, hadde byggingen av demningen allerede pågått et år. Melkesyra. Melkesyra er et norsk skøytecountry-band fra Arendal. __NOTOC__ I bandet er Bård Torstensen, kjent som gitarist i bandet Clawfinger, Inge Ellingsen på bassgitar, Tarjei Tverråen på banjo og Arne Henry Kristiansen på akustisk gitar. Bandet fikk sin oppstart ved åpningen av kunstisbanen på Myra ved Arendal i 2004. Bandet har opptrådt på NM på skøyter 2006, og EM i skøyter i Vikingskipet i 2006, og har flere ganger toppet Sørlandstoppen med «Sangen om Øystein Grødum». De spilte også på Allround-VM på skøyter 2009, og har opptrådt på NRK. Þórir Hergeirsson. Þórir Hergeirsson (Thorir Hergeirsson i norsk skriftspråk) (født 27. april 1964 på Island) er en islandsk håndballtrener, som er trener for Norges kvinnelandslag i håndball. Han tok over etter Marit Breivik i 2009, etter ha vært assistentrener siden sommeren 2001. Han vokste opp i tettstedet Selfoss på sør-Island og flyttet til Norge i 1986 for å studere ved Norges Idrettshøgskole. Hergeirsson begynte karrieren sin som juniortrener i Ski. Gjennom Elverum samt Gjerpen kom han til Norges Håndballforbund som juniorlandslagets trener. Hergeirsson er bosatt i Klepp på Jæren, er gift og har tre barn. Meritter (som landslagssjef). Thorir Hergeirsson Friidrett under Sommer-OL 2008 – 800 meter herrer. Friidrettsøvelsen 800 meter herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted den 20. og 23. august på Beijing National Stadium. Kvalifikasjonskravene var 1.46,00 (A-krav) og 1.47,00 (B-krav). Rekorder. Ingen ny olympisk rekord ble satt for øvelsen. Runde 1. De innledende heatene ble avholdt den 20. august. De to første i mål i hvert heat pluss utøverne med de åtte beste tidene ellers kvalifiserte seg til semifinalene. Semifinaler. Kvalifiseringsregel: første 2 i hvert semifinaleheat pluss de 2 raskeste tidene ellers. Referanser. 800 h Deanna Troi. Deanna Troi er en fiktiv figur fra Star Trek-universet. Hun er halvt betazoid etter sin mor. Hun er rådgiver på skipet USS Enterprise. Senere flyttes hun til USS Titan, der hennes mann William T. Riker er kaptein. Oppsal Janitsjar. Oppsal Janitsjar er et janitsjarkorps fra Oppsal i Oslo. Korpset ble stiftet den 5. september 1963, og Richard Johnsen har vært musikalsk leder og dirigent siden 2008. Erik Andreas Thomle. Erik Andreas Thomle jr. (født 16. april 1849 i Christiania, død 12. august 1936 i Oslo) var arkivar og genealog. Han var sønn av assessor August Thomle og hustru Helene Marie Fredrikke Binneballe. Han var student med haud fra Nissens latin- og realskole i 1868, ex. philos. med haud i 1869 og cand. jur. med laud 19. desember 1873. Thomle var ansatt i Riksarkivet fra 1879 til han ble pensjonert i 1921. Han var konstituert riksarkivar under flere vakanser, men fikk aldri den stillingen. I 1914 ble han imidlertid stiftsarkivar (fra 1919 statsarkivar) for Stiftsarkivene i Kristiania. I sin tid i Riksarkivet sørget Thomle blant annet for å få samlet inn landets kirkebøker. Som genealog var Thomle en av stifterne av den norske avdelingen av Samfundet for dansk-norsk Genealogi og Personalhistorie i 1879. Han var styremedlem der helt til den norske avdelingen i 1926 dannet sin egen forening, Norsk Slektshistorisk Forening. E. A. Thomle skrev en rekke monografier og tidsskriftartikler, og han var redaktør i "Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litteraturhistorie" som kom ut med tilsammen 16 hefter fra 1906 til 1926. Han var også med på å utgi flere kildeskrifter, blant annet flere bind av "Norske Rigs-Registranter" og "Norske Herredags-Dombøker". Klimaklubben.no. Klimaklubben.no er en internettside som gir råd og tips til hvordan en kan redusere klimautslipp. Siden ble åpnet den 1. september 2008 av utviklingsminister Erik Solheim og styres av Grønn Hverdag. Klimaklubben.no ble integrert med gronnhverdag.no 1. juni 2011. Kylie Wheeler. Kylie Wheeler (født 17. januar 1980 i Subiaco i Australia) er en australsk mangekjemper. Karriere. Kylie Wheeler er australsk mester I sjukamp i 2003, 2004, 2005 og 2006. Hun vant også en sølvmedalje ved Samveldelekene i 2002 og kom først i sjukamp ved Universiade i friidrett 2003. Hopi indianerreservat. Kart over Navajo Nation og Hopireservatet. Hopireservatet kan sees i triangelet mellom Tuba City, Winslow og Chinle. Hopi indianerreservat er et indianerreservat for Hopi-stammen og Arizona Tewa-folket. Reservatet ligger i fylkene Navajo County og Coconino County nordøst i den amerikanske delstaten Arizona, og er fullstendig omsluttet av Navajo Nation. Reservatet har et areal på 6 557,262 km² og hadde i henhold til folketellingen i 2000 en befolkning på 6 946. Hopi-reservatet og Arizona har ikke sommertid, i motsetning til naboen Navajo Nation som overholder sommertid. Fram til ganske nylig delte de to folkene området kalt Navajo-Hopi Joint Use Area. Oppdelingen av dette området, vanligvis omtalt som Big Mountain, skjedde ved føderal lovgivning i 1974 og 1996, og har tilsynelatende ført til stor kontrovers. Bebyggelse og samfunn. Landsbyene på reservatet er spredt over tre platåfjell (Mesaer) og er bygget i den tradisjonelle Pueblo-stilen som tradisjonelt har blitt forbundet med Hopiene. Walpi er den eldste landsbyen på "First Mesa" (første platåfjell), og ble etablert i 1690 etter at landsbyene ved foten av Koechaptevela-platåfjellet ble forlatt i frykt for spanske gjengjeldelsesangrep etter Pueblo-opprøret. Tewa-folket bor på First Mesa. Det bor også Hopier på "Second Mesa" og "Third Mesa". Winslow West-samfunnet er et tilsynsområde for Hopiene som ligger utenfor selve reservatet. Hopi stammerådet ("Hopi Tribal Council") er den lokale myndighet som består av folkevalgte representanter fra forskjellige landsbyer på reservatet. Stammerådet har fått sin bemyndigelse fra Hopienes grunnlov (Hopi Tribal Constitution). Hopiene betrakter livet på reservatet, og da i hovedsak de tradisjonelle klansboligene og kivaene på mesaen, og deres sterke avhengighet av mais, som en ufravikelig del av «den fjerde verden», som er den tidsepoken Hopiene mener alle verdens folk lever i per i dag. Hopi High School er en videregående skole for innbyggerne på reservatet. Hopi Radio er en radiostasjon som blander det tradisjonelle med moderne amerikanske programmer, og tilbyr turnusjobber for Hopi High School. Peter Brook. Peter Stephen Paul Brook (født 21. mars 1925 i Chiswick, London) er en engelsk teater- og film-regissør og dramatiker. Han er pioneer og prisbelønnet i mer enn 60 år innen teater og film Brook regnes som én av verdens ledende teaterinstruktører. Han ble 31. august 2008 tildelt den første internasjonale Ibsenprisen. Bakgrunn. Han har utdanning fra Westminster School, Gresham's School, Holt og Magdalen College ved Universitetet i Oxford. Arbeid. Mens han gikk på Gresham's, satte han opp Christopher Marlowes "Doktor Faustus" og i Oxford i Jean Cocteaus "The Infernal Machine". Etter krigen arbeidet han først i Birmingham, deretter i London og Stratford-upon-Avon, hvor han var assisterende regissør på Shakespeare-stykkene "Romeo og Julie" og "Kjært besvær forgjeves". I årene 1947–1950 var han produksjonsdirektør ved Royal Opera House i Covent Garden. Etter denne perioden, hadde han i flere år en produktiv periode hvor han arbeidet med både scene og film. I 1963 laget han den første filmatiseringen av William Goldings "Fluenes herre". I 1970 satte han opp Shakespeares "En midtsommernattsdrøm" med blant andre Ben Kingsley og Patrick Stewart i rollene, og året etter filmet han Shakespeares "Kong Lear" med Paul Scofield i tittelrollen, og senere "Hamlet" med samme tittelrolleinnehaver. I 1970 etablerte Brook et senter for internasjonalt teater ved Le Theâtre des Bouffes du Nord med scenerom som en åpen sirkel og direkte kontakt mellom skuespillere og publikum. Æresbevisninger. Han har mottatt en rekke æresbevisninger, blant andre Commander of the Order of the British Empire i 1965, den franske Æreslegionen i 1995 og Companion of Honour i 1998. I 1966 mottok han Tony Award for "Marat/Sade" og samme pris i 1971 for "En midtsommernattsdrøm". Mosvold Shipping Group. Mosvold Shipping Group er et norsk selskap med hovedkontor i Kristiansand. Det blir eid Morten Borge, Per Tønnessen, Kurt og Roy MosvoldSelskapets idé er utvikling, arrangering samt investering i offshore- og shippingprosjekter. Mosvold Shipping Group har seks ansatte i Kristiansand samt fire på Kypros og én i London. Hovedivesteringene skjer i 2008 i Mosvold Suplly, Moss Mosvold Platforms, Mosvold Middle East Jack Up samt i prosjekter. Gokarna. Gokarna er en indisk tempelby. Den er beliggende nord i delstaten Karnataka på vestkysten av India. Byen er et kjent pilegrimsmål for hinduer over hele det sørlige India. Gokarna har templer tilknyttet flere hinduguder. Shiva-tempelet er det eldste og mest berømte og har en mer enn 1 500 år gammel statue av guddommen. Badestrendene i og ved Gokarna blir regnet for å være blant Indias vakreste, særskilt den såkalte Ohm Beach. I 2001 hadde Gokarna et innbyggertall på 25 851 personer. Hermann Sabado. Hermann Sabado (født 16. januar 1982 i Orkdal) er en norsk skuespiller. Sabado har norsk mor og filippinsk far. Han har utdannelse fra Statens Teaterhøgskole og har tatt mellomfag i drama/teater ved NTNU. Høsten 2007 debuterte han i rollen som "Alan Strang" i forestillingen "Equus" på Trøndelag Teater. Han jobber for tiden på Nationaltheatret, hvor han er aktuell som "Jean" i August Strindbergs "Frøken Julie. Sabado ble nominert til "Amanda-prisen for beste mannlige hovedrolle" for rollen "Axel" i filmen "Upperdog" av Sara Johnsen. Edvard Olsen. Edvard Olsen (født 1838, død 1917) var en norsk lagerarbeider og politiker i Arbeiderpartiet. Han ble Christiania Arbeidersamfunns første sosialistiske formann i 1893. Han var også medlem av Arbeiderpartiets styre (1893–1899) og partiets sekretær. Devotion. Devotion var en norsk pop-gruppe innenfor eurodance-musikk. Medlemmene var Hans Olav Grøttheim, Jimmy James (James Ekgren) og Cecilie Hafstad. Deres første og mest kjente hit er Makes Me Feel som kom i 1994. Den lå 10 uker på VG-lista med tredje plass som beste plassering. Musikkvideoen ble spilt inn en kald dag på en strand i Sverige og Silvany Bricen fra Trancylvania og Anneli Drecker fra Bel Canto var med som dansere i videoen. I 1995 kom andre-singelen Move Me som ble mye spilt i radio. Etter dette gikk gruppen i oppløsning. Jimmy James (James Ekgren) har siden hatt suksess som låtskriver og produsent for blant andre Ace of Base, Zuma og Stig Van Eijk. Carroll Dunham. Carroll Dunham (født 1949 i New Haven, Connecticut) er en amerikansk tegner. Han er oppvokst i New York. Tegneserier, cowboyfilmer og dataspill er en del av Dunhams miljø. Han har i liket med flere andre amerikanske kunstnere tatt for seg blant annet populærkulturen. Dunham må delvis bli betraktet som en popkunstner med klare referanser til tegneserier. Til forskjell fra Roy Lichtenstein, som var den mest kjente kunstneren som har anvendt tegneserier, går Durham mye dypere i amerikanske sosiale problemer. Han tar for seg den mannlige seksualiteten i det amerikanske samfunnet. Det er noe aggressivt og voldelig over Dunhams tegninger med en dystrere og mer komplisert maskulinitet. For å knytte kunstverkene sine opp mot den amerikanske historien anvender han arkitektur for å lage assosisiasjoner bakover i tiden. Det er mulig å foreta tolkninger av Durham som en del av USAs 1900-tallskunst, som et liberalt mottrekk mot homofobien til den moralske majoriteten og de undertrykkende holdningene til det levesettet som metropolene har. Mannen, den amerikanske historien samt de urbane storbyene opptar ham. På flere av Dunhams tegninger har han kledd sine menn med hatt. Hans tegning «3/23/05» er representert på VG7s topp 100-liste over samtidskunstens viktigste verk. I 2006 hadde Dunham utstilling i Drammens Museum. Ural kjøretøyfabrikk. Ural eller UralAZ er en ledende produsent av tunge lastebiler i Russland. Bokstavene i UralAZ står for "Uralskij Avtomobilnij Zavod", som betyr «Automobilfabrikken i Ural». Fabrikken ble etablert i 1941, i forbindelse med evakueringen av ZIL-fabrikken fra Moskva for å komme vekk fra kamphandlingene under slaget om Moskva og unngå stans i produksjonen. Fabrikken het UralZIS fra 1944–1961, og var en avdeling under ZIL i Moskva. Egne modeller under navnet Ural kom fra 1961. Senere drev de også lisensproduksjon av Iveco (Magirus Deutz)-modeller. Fabrikken er idag en del av konsernet GAZ. Kim Fairchild. Kim Fairchild (født 26. november 1966 i New York), er en bergensk sanger, skuespiller og entertainer. Familien flyttet til Bergen i 1968. Fairchild har medvirket i en rekke norske TV-produksjoner, som Lollipop, Beat for beat, God Morgen, Norge! og TV2s Jubileumsshow, samt at hun endte på andreplass i Melodi Grand Prix 1993 med sangen «Foruten vind» sammen med Stein Hauge. Soloalbum. Hun har også deltatt i Parodi Grand Prix tre ganger, i 2005, 2006 og 2008. Fairchild er kjent for sin dype sangstemme og har i en årrekke holdt mange konserter både med eget band og diverse jazzensembler. Som plateartist debuterte hun likevel først i 2003, da hun ga ut den kritikerroste platen "All of Me", som var en samling med 12 gamle Billie Holiday-låter. Jimmy James. James Ekgren, kjent under artistnavnet Jimmy James, er en norsk produsent, låtskriver og artist. Liv Kyllingstad Godin. Liv Kyllingstad Godin (født 5. mars 1918 i Gjesdal i Rogaland, død 2. januar 2012 samme sted) var en norsk misjonær for Baptistsamfunnet. Hun var utdannet lærer. Fra 1987 arbeidet hun i Kongo med å anlegge veier, broer, sykehus, skoler og mye annen infrastruktur, som Kongos myndigheter ikke kunne anlegge. Godin reiste til Nord-Kongo som lærer og misjonær i 1946 og har vært i besittelse av et brennende engasjement for nasjonen siden den gang. Etter tyve år, i 1966 måtte hun og ektemannen Jacques avbryte oppholdet, på grunn av borgekrig. De neste tyve årene ble tilbrakt hjemme på Ålgård i Gjesdal, hvor hun var lærer. Ektemannen Jacques døde, i 1982. Da hun fikk pensjon, reiste Godin tilbake til Kongo. Det meste av tiden som pensjonist, bodde Liv Kyllingstad Godin i Bili. Her brukte hun sin tid og kunnskap for lokalbefolkningens beste. Delvis med egen pensjon og delvis med innsamlede midler stod hun for finansieringen av bygging av veier, skoler og sykehus. Per 31. august 2008 hadde hun finansiert, prosjektert og vært leder for arbeidet på syv skoler, en flyplass, tre kirker, fem pastorboliger, fem lærerboliger, ett sykehus samt tolv broer. Hennes største innsats var imidlertid den 155 meter lange broen over Api-elven. I august 2008 fullførte hun oppføringen av kombinert sykehus og helsestasjon i Bili og med å få finansiert et røntgenapparat samt et lite tilbygg til sykehuset, hvor maskinen skulle bli plassert. I slutten av september 2008 ble det utgitt en biografi om Godin. Godin ble begravet fra Ålgård Baptistkirke den 6. januar 2012. Utmerkelser. Godin ble i 1999 tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv. I 1999 ble hun av leserne i Stavanger Aftenblad, kåret til "Århundrets Rogalending", for sin innsats for lokalbefolkningen i Kongo. I 2004 fikk hun "Menneskerettighetsprisen for Jær-regionen". Rekurvbue. En rekurvbue (engelsk "recurve bow") er en bue som brukes i bueskyting. Det er en moderne utgave av langbuen, og har buelemmer som ytterst er bøyd litt vekk fra skytteren. Rekurvbuen har lettere drag og bedre kast enn langbuen. Det er vanlig å utstyre rekurvbuen med stabilisatorer og justerbart sikte. I olympiske leker er det kun rekurvbuer som brukes. Hockeyfeber. "Hockeyfeber" er en norsk dramafilm fra 1983 regissert av Oddvar Bull Tuhus. Hovedrollene spilles av Rune Dybedahl, Liv Bernhoft Osa, Jörn Donner, Sverre Anker Ousdal, Per Theodor Haugen og Rolf Søder. Handling. Hockeyfeber forteller ikke bare historien om sammenstøt på isen, men også om livet som det virkelig fortoner seg i det knallharde miljøet amatørsporten utspiller seg i. Filmen skildrer idrettsmiljøet på godt og vondt, og viser hvor tøffe og kyniske kravene til utøverne blir når sponsorenes gunst blir det viktigste. Ishockeylaget Star holder på å rykke ned fra første divisjon. Ricky (Rune Dybedahl) er en av spillerne på laget, og han forelsker seg i Vera (Liv Bernhoft Osa) som driver med hester. Det er ikke lett for Ricky å kombinere forholdet til Vera med den intense treningen som må til for å komme i mål til neste sesong. Dessuten gjør den vanskelige situasjonen spillerne deprimerte, og både vennskap og idrettsglede står på spill. Lederne har imidlertid mange ideer, og de ivrer for å ta i bruk nye metoder for å skaffe midler til klubben. De vil også skaffe en trener av internasjonalt format. Oppkjøp av spillere, sponsing og stadig tøffere konkurranse gjør det vanskelig å opprettholde lagånden og fellesskapet gutta imellom. Problemer som knytter seg til penger, idrettsvold og privatliv berøres i denne filmen, hvor vi kommer hockeymiljøet nær innpå livet. Om filmen. "Hockeyfeber" er den siste av tre ungdomsfilmer som kom fra Oddvar Bull Tuhus sin hånd på begynnelsen av 80-tallet. I 1980 kom "1958", som handlet om Sinsen-gjengen, og i 1982 "Fifty", en film om knuste drømmer, kjedelige jobber og dansebandsuksess. Filmanmelderne. "Hockeyfeber" fikk brukbar mottakelse av filmanmelderne da den kom. Aftenpostens Øyvind Thorsen skrev følgende: «I begynnelsen irriterer det noe at spillerne er amatører når det gjelder replikk og mimikk, og ofte blir ord borte i mumlingen, men etterhvert blir det såpass dreis på filmen at man glemmer dette. Tyngde til filmen legger også Liv Bernhoft Osa og Jørn Donner. Donner er som finsk trener ubøyelig, viljesterk, arrogant, men vel vitende om sin kapasitet, og om at de som følger hans ordre vil komme til å vinne». Dagbladets Thor Ellingsen fremstår som enda mer begeistret i sin omtale og skriver følgende: «Med "Hockeyfeber" fortsetter Tuhus linjen fra "1958" og "Fifty/fifty", hvor han skildret norske ungdomskulturer og tar tak i emner filmfolk tradisjonelt har neglisjert hos oss. Han er blitt bedre for hver av disse filmene – og "Hockeybefer" mener jeg simpelthen er den beste av hans sju spillefilmer til dato. Sjeffotograf Halvor Næss og klipper Bjørn Breigutu bidrar vesentlig til det vellykkede resultatet». Jan Simonsen i Filmmagasinet "Z" var mer delt i synet og skrev følgende i 1983: «Ungdommen rammes av en rekke sykdommer for tiden. Vi har notert oss både Saturday Night Fever, Flashdance-feber og flere andre varianter. Nå utsettes de også for en norsk virus: Hockey-feber! Zs anmelder finner det naturlig å fortsette diagnose-tradisjonen fra salige Filmavisa. Han finner filmens tema interessant, men ser svakhtere ved dramaturgi og gjengivelsen av selve ishockey-spillet». Filmen fikk terningkast 4 av Dagbladet i 1996. Videoutgivelser. Filmen ble utgitt på videokasett første gang midt på 1980-tallet av Esselte og på DVD sommeren 2006. Anders Buen. Anders Johnsen Buen (født 24. februar 1864 i Jondalen ved Kongsberg, død 17. juli 1933) var en norsk typograf, journalist, redaktør og politiker for Arbeiderpartiet. Han var redaktør i Social-Demokraten mellom 1900 og 1903, Ny Tid mellom 1903 og 1912, deretter journalist, på ny redaktør i Trøndelag Social-Demokrat mellom 1921 og 1927, deretter journalist i Arbeider-Avisen etter fusjonen. Buen representerte Lademoen krets i Trondheim som stortingsrepresentant i fem perioder fra 1907 til 1921, de seks siste årene som parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets gruppe fram til partisplittelsen i 1921. Han ble da leder av stortingsgruppa til det nyetablerte Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti. Han var stortingspresident mellom 1919 og 1921. Buen var en sterk motstander av den radikale fløyen i Arbeiderpartiet som var ledet av Martin Tranmæl. Han var en klart reformistisk sosialist, og han støttet Gunnar Knudsen sin Venstre-regjering mot Høyre, blant annet under striden om rettskrivingsreformen av 1917. Buen var også medlem av Christiania bystyre i en periode mellom 1901-1903, samt Trondheim bystyre i åtte perioder fra 1907 til sin død. Han var medlem av Den socialdemokratiske Forening fra starten av, og formann i Oslo typografiske forening i 1897 – 1898. The Morning Star. "The Morning Star" er en kommunistisk britisk avis. Den fokuserer særlig på sosiale spørsmål og fagforeningsstoff. "The Morning Star" er også kjent for konsekvent å unngå sladderstoff. Avisen ble grunnlagt i 1930 under navnet "The Daily Worker", som offisielt organ for Communist Party of Great Britain. Fra 1945 har avisen vært eid av et leserkooperativ, "People's Press Printing Society". I 1966 ble avisen relansert under navnet "The Morning Star". Den nåværende redaktøren, John Haylett, tilhørte en gruppe som ble ekskludert fra Communist Party of Great Britain i 1988 og deretter grunnla Communist Party of Britain. Generalforsamlingen i People's Press Printing Society har siden vedtatt at "The Morning Stars" redaksjonelle linje bygger på programmet til Communist Party of Britain, «Britain's Road to Socialism». Avisen hadde stort sett et ukritisk syn på Sovjetunionen (i en kjent sketsj i TV-programmet "Javel, herr statsråd" heter det at "«The Morning Star is read by people who think the country ought to be run by another country»"). Den er moderat euroskeptisk, men av andre grunner enn "Daily Mail" og Rupert Murdochs aviser. Videre er avisen kritisk til «de herskende klassene», og forsvarer fredelige demonstrasjoner og sivil ulydighet for å fremme arbeiderklassens kår. I valg støtter avisen Communist Party of Britain. Avisen var den eneste britiske avisen som støttet National Union of Mineworkers under streiken 1984–1985, og argumenterer fremdeles for at gruveindustrien må gjenoppbygges. I internasjonal politikk støtter avisen en tostatsløsning i Israel/Palestina. Avisen var også den eneste større britiske avis som ytret sterk kritikk mot NATOs intervensjon i Kosovo i 1999, og som kritiserte måten Slobodan Milošević måtte gå av på. I Nord-Irland-konflikten plasserer avisen seg klart på en pro-irsk linje. Andrej Vysjinskij. Andrej Januarjevitsj Vysjinskij (russisk: Андре́й Януа́рьевич Выши́нский; født i Odessa, død 22. november 1954 i New York) var en sovjetisk jurist, diplomat og politiker. Andrej Vysjinskij er mest kjent for sin rolle som anklager under de såkalte Moskvaprosessene i 1936-1938 hvor en rekke kommunistledere ble dømt til døden. National Union of Mineworkers. National Union of Mineworkers (NUM) er en fagforening for kullgruvearbeidere i Storbritannia. Organisasjonen oppstod fra "Miners' Federation of Great Britain" (MFGB), som ble grunnlagt i 1888. MFGB deltok i mange streiker, deriblant gruvestreiken i 1912 og generalstreiken i 1926. NUM er best kjent for gruvestreiken 1984–1985, en streik som endte med nederlag for gruvearbeiderne. I store deler av det 20. århundre var fagforeningen en viktig politisk kraft i Storbritannia. Dens størrelse og innflytelse ble sterkt redusert etter den mislykkede streiken på åttitallet. Einar Lund. Einar Andreas Lund (født 1965 i Oslo) er en norsk forfatter. Han hadde deler av sin barndom i London og Bangladesh og har bodd det meste av sitt voksne liv i Oslo. Lund har utdannelse innen gestaltterapi og psykodrama. Han arbeider som forfatter og kunstmegler. I 2008 utkom hans debutroman "Kneler" (Koloritt forlag), Kneler er en undergangsroman om ødeleggende seksualitet, ensomhet, selvforakt og uvirkelighet. Også en sosial satire og en beskrivelse av et kunstnermiljø. "Kneler" er oversatt til dansk, engelsk og færøyisk. Ungdomsromanen "Rottekrigen" utkom på Gyldendal i 2011. Lund er i dag bosatt på Tåsen i Oslo. Oslo Grafiske Fagforening. Oslo Grafiske Fagforening ble etablert som "Den Typografiske Forening" i Christiania i 1. oktober 1872 og var Norges første levedyktige fagforening. Blant stifterne av foreningen var Christian Holtermann Knudsen. Det nåværende navn er fra 1984 da Oslo Bokbinderforening, Oslo Litograf- og Kjemigrafforening og Oslo typografiske forening slo seg sammen. Nicolas Andry. Nicolas Andry de Boisregard (født 1658, død 13. mai 1742) var en fransk lege. Andry var professor ved "University of Paris" og forstander ved "faculty of Physick". I 1741, ett år før han døde, utgav han en viktig bok om Ortopedi, "L'orthopédie ou l'art de prévenir et de corriger dans les enfants les difformités du corps" Den ble oversatt til engelsk i 1743 med tittelen "Orthopædia, or, The art of correcting and preventing deformities in children". Fylkesvei 6 (Vest-Agder). Fylkesvei 6 (Fv6) i Vest-Agder går mellom Ålefjær og Erkleiv i Kristiansand kommune. Veien er 7,0 km lang. Eksterne lenker. 006 Sang i Norge. Sang i Norge er en norsk sangbok. Den ble utgitt 1. september 2008 og er utgitt av Sang i Norge. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Vestfold, Musikk i skolen, Rikskonsertene og Norsk noteservice. Redaktører er Arvid Amsrud samt Tormod Bjørnstad. I redaksjonsrådet satt Nils Abrhamsen fra NRK-programmet Sangtimen, Gry Bråtømyr fra Norsk Rockforbund, Guro von Germeten i Rikskonsertene, Signe Kalses fra Norges musikkhøgskole samt visesangeren Lars Klevstrand. Stortingrepresentant for Arbeiderpartiet og sanger Tove Karoline Knutsen, Harald Myklebost fra Lærerhøgskolen i Bergen, folkemusikeren Eli Storbekken og Vegar Storsve fra Norges musikkhøgskole var også med i rådet og utarbeidet hver sin liste med sanger fra sine spesialfelt. Foruten det stemte personer gjennom internett på sanger de ønsket skulle bli inkludert. Sang i Norge omfatter cirka 430 ulike sanger med tekst, noter og besifring. Sangene i boken er inndelt i kapitler som livets merkedager, fred, frihet og religion, planter, dyr, natur og miljø, omsorg og fellesskap, kjærlighet og livsvisdom. Foruten norske sanger og et eget kapittel viet til samiske sanger, inneholder også boken sanger fra Norges naboland samt sanger fra 44 ulike land, slik som Cuba, Brasil, Egypt, India, Pakistan samt Vietnam. Ingen av sangene er yngre enn fem år. Sangboken henvender seg til dagens flerkulutrelle, norske samfunn. Sang i Norge er et ikke-kommersielt produkt, musikalsk og pedagogisk basert på tradisjon og fornyelse. Førsteopplaget er på 80 000. Mellom 55 000 og 60 000 bøker blir distribuert til Norges cirka 2 400 barneskoler. Naturterapi. I naturterapi brukes det metoder som for eksempel urtemedisin, akupunktur og homøopati, og skal hjelpe mot sykdommer og plager som enten er kroniske, eller har sammenheng med overvekt, fordøyelse, prostata, lite energi eller med luftveiene. Naturterapi blir ofte kritisert for å mangle bevis for påstandene utdøvere kommer med, eller at forklaringsmodellen de kommer med for hvordan behandlinga fungerer bryter med eksisterende kunnskaper. Torgeir Vraa. Torgeir Olavson Vraa (født 16. mai 1868 i Fyresdal, død 21. juni 1934) var en norsk pressemann og politiker, først for Venstre, men fra 1897 for Arbeiderpartiet. Han var lærerutdannet og ble journalist i "Social-Demokraten" i 1902. I 1905 ble han redaktør i avisa "Fremtiden" i Drammen. Vraa var også stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet 1907–1909, 1925–1927 og 1931–1933. Han var også lokalpolitiker og satt som varaordfører i Drammen bystyre mellom 1910 og 1913, samt som medlem av formannskapet i fire perioder fra 1913 til 1928. Statuen av ham i Drammen ble ved juletider i 1940 revet ned og kastet i elven av tyske soldater og hird, men ble reddet av dykkere. Den ble igjen revet ned i mai 1945 og sto på brannvakta i Drammen til krigens slutt da den sammen med andre symboler på frihet ble hentet frem igjen. Per Christian Voss. Per Christian Voss (født 26. august 1957) er utdannet siviløkonom fra Handelshøgskolen i Bodø (1988). Han hadde bakgrunn fra Norsk Hydro da han ble direktør ved Blefjell Sykehus. Fra november 2006 hadde Voss et halvt års permisjon for å jobbe som rådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet. Etter å ha vært direktør i fem og et halvt år ved Blefjell sykehus sluttet han 31. januar 2008 for å bli direktør i Orkidéhøgda Holding AS samt T. Stykket Eiendom AS. Fra 1 mai 2010 er Voss ansatt som konsernsjef i Validus AS. Voss er bosatt på Notodden. Fylkesvei 51 (Vest-Agder). Fylkesvei 51 (Fv51) i Vest-Agder går mellom Stallemokrossen og Kirkebrua i Vennesla kommune. Veien er 3,5 km lang. Eksterne lenker. 051 Kvitebjørn kong Valemon. Kvitebjørn kong Valemon (AT 425) er navnet på et norsk folkeeventyr. Kunstmaleren August Schneider (1842-1873) opptegnet eventyret etter Thore Aslaksdotter (f. 1832) høsten 1870. Informanten var daglønnerske på bruket Dalen i søndre Austad i Setesdal. Selv om Asbjørnsen og Moe alt hadde gjengitt en variant av eventyret i "Norske Folkeeventyr Anden Deel" 1844, som de kalte «Østenfor sol og vestenfor måne», valgte Peter Christen Asbjørnsen likevel å legge Schneiders tekst, med tittelen «Hvitebjørn Kong Valemon», til grunn for gjengivelsen i den såkalte enesamlingen; "Norske Folke-Eventyr. Ny Samling" (1871). Handlingen. Eventyret handler om kong Valemon som var blitt forvandlet til en isbjørn av en ond heks, da han nektet å gifte seg med henne. Forbannelsen, som ble kastet over ham, gjorde at han måtte vandre rundt som isbjørn om dagen, og bare var seg selv om natten da det var mørkt. Dersom ingen fikk se ham slik han virkelig så ut i løpet av sju år skulle trolldommen falle av. Var det derimot noen som fikk se ham i menneskeskikkelse, så måtte han pent reise tilbake og gifte seg med den onde heksa. Ved hjelp av en uimotståelig gullkrans, som den yngste av kongens døtre drømte om, og mente hun ikke kunne leve uten. Ingen gullsmed klarte å utføre arbeidet, men en dag hun var ute fikk hun se en bjørn ligge der og leke med akkurat den kransen mellom labbene. Han ville ikke gi den fra seg før hun selv lovte å inngå samboerskap med ham, og det gikk hun med på. Tre dager fikk hun på å gjøre seg klar før han kom og hentet henne. Hun ble ikke innviet i hemmeligheten, men i løpet av sju år fødte hun ham tre døtre, som alle ble satt bort straks de kom til verden. Bare en måned før trolldommen ville bli brutt hadde hun fått med et talglys fra sin mor, dronningen, for å friste se hvem hun delte seng med. En dråpe av lyset dryppet ned på pannen til Valemon, og så måtte han reise. Filmatiseringer. Den franske forfatteren Jean Cocteau (1889–1963) la eventyret til grunn for filmen "La Belle et la Bete" (1946), mens Disney laget tegnefilmen "Skjønnheten og udyret" ("The Beauty and the Beast"), basert på samme franske variant av eventyret. Historien ble også filmatisert i 1991, med manus av Erik Borge og regi ved Ola Solum. Trancylvania. Trancylvania var en norsk popgruppe innenfor eurodance-musikk. Medlemmene var Silvany Bricen, Njaal Lie og Svenna Mohaugen. Gruppen fikk sitt store gjennombrudd i Norge med låten «Colour Of Love» som hadde Richardo Lyte (KLF) som vokalist. Pierre Bouvier. Pierre Charles Bouvier (født 9. mai 1979 i Montreal i Canada) er en fransk-canadisk musiker. Han er mest kjent som vokalist i pop-punkbandet Simple Plan. Som trettenåring startet han punkrockbandet Reset sammen med sin skolekamerat Chuck Comeau, der han var hovedvokalist og bassist. Senere etablerte han bandet Simple Plan, der han er frontfigur og vokalist, og sammen med Chuck Comeau låtskriver. Opprinnelig var han også bassist i bandet, men senere har David Desrosiers kommet inn i bandet og overtatt den rollen. Formel 1-sesongen 1996. Formel 1-sesongen 1996 var det 47. Formel 1 verdensmesterskapet arrangert av FIA. Det startet 10. mars og ble avsluttet 13. oktober, totalt ble det kjørt seksten Formel 1-løp. Ståle Frafjord. Ståle Frafjord (født 14. juni 1960) er en norsk journalist. Frafjord er cand.mag. fra Universitetet i Oslo med fagkretsen statsvitenskap, religionshistorie og historie. Distriktsredaktør i NRK Rogaland (2000–2006), journalist i VG (1992–1999), Dagbladet (1988–1992). San Salvador (Bahamas). San Salvador er ei øy og et distrikt sørøst i staten Bahamas i Det karibiske hav. Øya har et areal på 94,9 km², er 11,2 km bred fra øst til vest og 19,25 km lang fra nord til sør. Øya er omslutta av korallrev rundt kysten med unntak av området i vest hvor hovedstaden Cockburn Town ligger. Fram til 1925 trodde man at San Salvador var identisk med Guanahani, øya som Kristoffer Columbus først kom til i «den nye verden». I dag bor det om lag 1000 mennesker på øya, de fleste i Cockburn Town. Turisme er viktigste næringsvei. Jacob Vidnes. Jacob Laurentius Vidnes (født 1875 i Vanylven, død oktober 1940) var en norsk journalist, redaktør og politiker for Arbeiderpartiet. Han var redaktør av Social-Demokraten mellom 1912 og 1918, men hadde allerede startet som journalist i 1899. I 1919 ble han sjef for Utenriksdepartemenstets pressekontor. Han var en av stifterne av Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund i 1903, samt redaktør i tidsskriftet Det tyvende århundrede i 1904. Han var redaktør for Norsk Tidend, den norske eksilregjeringas presseorgan på utefronten under andre verdenskrig, fra 1940 til sin død. Fylkesvei 304 (Vest-Agder). Fylkesvei 304 (Fv304) i Vest-Agder går mellom Bue i Marnardal og Lauvsland i Songdalen. Veien er 10,1 km lang. Eksterne lenker. 304 Hertzsprung-Russell-diagram. Hertzsprung-Russel-diagrammet, også kalt HR-diagrammet, hjelper oss å forstå hvordan stjerner utvikler seg. Stjernenes plassering i diagrammet er lagt på grunnlag av overflatetemperaturen eller spektralklassene, den utstrålte effekten og absoluttmagnituden. Diagrammet har fått sitt navn etter dansken Ejnar Hertzsprung (1873 – 1967) og amerikaneren Henry Norris Russel (1877 – 1957) som uavhengig av hverandre plasserte stjernene i et diagram omkring 1910. Hertzsprung-Russel diagrammet har fire akser (hvor to og to er avhengige av hverandre) som stjernene blir målt opp mot. Disse er spektralklasser, temperatur, luminositet og absolutt magnitude. Spektralklasser. Spektralklasser er en måte å klassifisere stjerner ut fra deres spektraltyper. Forekomsten av spektrallinjer som representerer stjernenes overflatetemperatur bestemmer hvilken spektralklasse de hører til. Skalaen er slik: O B A F G K M, der O er varmest og M er kjøligst. O- og B- stjerner har tydelige spektrallinjer fra helium, A- og F- stjernene har de sterkeste hydrogenlinjene. I G- og K- stjernene er det markerte linjer fra metaller. M- stjernene viser mollekyllinjer. Rekkefølgen på skalaen blir ofte husket ved hjelp av denne huskeregelen: Oh Be A Fine Guy/Girl Kiss Me. W: Wolf – Rayet – stjerner (har enormt massetap). R & S: Spesielle, kjølige stjerner med svært liten masse. Hovedgruppene er igjen delt opp i talgrupper fra 0-9 der 0 er varmest. Vår egen sol er en G2-stjerne. Luminositet. Luminositet har mange betydninger i forskningsverdenen, men i astronomien angir den et himmellegemes totale utstråling av elektromagnetisk energi. Luminositens SI-enhet er Watt. Når det kommer til Solar Luminositet, regner man ut hvor mye energi objektet utstråler i forhold til sola. Vi definerer solens luminositet som 1. "M = konstant + 2,5 * lg(L)," Hovedserien. 411H → 24H + 2e+ + 2v + y Hvor lenge stjernene befinner seg på hovedserien blir bestemt av størrelsen. Stjerner med stor masse har høy temperatur i sentralområdet. Dermed vil hydrogenfusjonen gå raskt og levetiden blir da kort. Stjerner med liten masse har mindre utstrålt effekt og dermed lengst levetid. Levetiden strekker seg fra ned mot 1 million år til en levetid lengre enn universets alder. Over hovedserien ligger først stjernene som er kjemper, så de som er superkjemper. Hvite dverger ligger nedenfor til venstre for hovedfeltet. Stjernens posisjon i diagrammet forteller om stjernens masse, indre struktur og utviklingstilstand. En stjerne tilbringer mesteparten av livet sitt i hovedserien. Men når hydrogenbrennstoffet i kjernen er brukt opp, forlater den hovedserien og går over til områdene med kjemper og superkjemper. Sluttstadiet til en stjerne er avhengig av restmassen til en stjerne. En stjerne kan bli en hvit dverg, en nøytronstjerne, eller et svart hull. Superkjemper. Superkjemper er blant de mest massive stjernene, og den tilhører den største gruppen av stjerner som befinner seg øverst på Hertzsprung-Russell-diagrammet. De ligger øverst på diagrammet og deres absolutte magnitude varierer fra -5 til -12 på skalaen, supergiganter har 10 til 70 solmasser, og har 30000 og opptil hundre tusen ganger solas luminositet. På grunn av deres store masse, har de en relativ kort levetid fra 30 millioner til ett par hundretusen år. Superkjemper kan du finne i alle spektralklassene, fra den blå(klasse O) superkjempen til de høyt evolverte røde (klasse M) superkjempene. Hvite dverger. Dersom stjernen har en masse på under 1,4 solmasser, vil stjernen bli en hvit dverg. Hvite dverger ligger nede til venstre i Hertzsprung-Russel-diagrammet. Vanligvis er det stjerner med en opprinnelig masse på omtrent 6 solmasser som ender som hvite dverger. Stjernen går fra å være kjempe til å være hvit dverg ved å kaste av seg de ytterste lagene i en planetarisk tåke. En hvit dverg er en liten, kompakt stjerne med svært høy tetthet. En bit fra en slik stjerne på størrelse med en sukkerbit vil veie 10-30 tonn. Hvite dverger har størrelser som ligner på jordas. De har brukt opp alt kjernebrennstoffet og lever kun på sitt forråd med termisk energi. Hvite dverger har liten utstråling, sakte avkjøling, og det tar millioner av år før den forandrer seg til en usynlig svart dverg. Fylkesvei 406 (Vest-Agder). Fylkesvei 406 (Fv406) i Vest-Agder går mellom Voan i Marnardal og Opsal i Lindesnes. Veien er 15,4 km lang. Eksterne lenker. 406 Fylkesvei 317 (Vest-Agder). Fylkesvei 317 (Fv317) i Vest-Agder går mellom Eldalen og Åkset i Marnardal kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 317 Pueblo-opprøret. Pueblo-opprøret av 1680 eller Popés opprør var et opprør der mange puebloer blant pueblo-folket tok til våpen for å fordrive de spanske kolonistene i Ny-Spanias New Mexico-provins. Bakgrunn. Mange blant pueblo-folket næret en undertrykt fiendtlighet mot spanjolene, i hovedsak på grunn av den nedverdigende behandlingen og forbudet mot pueblo-folkets tradisjonelle religion. I tillegg hadde den tradisjonelle økonomien blant puebloene brutt sammen, og innbyggerne var nødt til å jobbe innenfor spanjolenes encomienda-system. Enkelte av pueblo-indianerne kan også ha blitt tvunget til å jobbe i gruvene i Chihuahua. Forøvrig hadde spanjolene introdusert nye jordbruksredskaper og de sørget også for en viss grad av sikkerhet mot angrep fra Navajo og Apache-indianerne. Som et resultat av dette hadde de levd i relativ fred med spanjolene siden dannelsen av den nordre New Mexico-kolonien i 1598. På 1670-tallet ble regionen herjet av tørke, som ikke bare forårsaket hungersnød blant puebloene, men som også førte til hyppigere angrep fra nomadiske nabostammer, noe spanjolene ikke var i stand til å forsvare puebloene mot. På samme tidspunkt herjet sykdommer europeerne brakte med seg blant de innfødte, noe som førte til en betydelig nedgang i folketallet. Pueblo-folket var misfornøyd med graden av beskyttelse spanjolene kunne tilby og ble desillusjonert med romersk-katolske religionen de hadde brakt med seg, noe som gjorde at folk vendte tilbake til den gamle religionen. Dette framprovoserte en bølge av undertrykkelse på vegne av Fransiskaner-misjonærene. I 1675 sørget guvernør Juan Francisco Treviño for at 47 pueblo-medisinmenn ble arrestert og beskyldt for å praktisere trolldom. Fire medisinmenn ble dømt til døden ved hengning. Tre av dommene ble utført, mens den fjerde begikk selvmord. De gjenværende medisinmennene ble pisket offentlig og dømt til fengselsstraffer. Da nyheten om dette kom pueblo-lederne for øre reiste et betydelig antall til Santa Fe der fengselet var. På grunn av at et stort antall spanske soldater var ute for å kjempe mot Apachene satte guvernør Treviño fangene fri. En av de frigitte fangene var en San Juan-indianer kalt «Popé» (skrives også Po'Pay). Opprøret. Etter at Popé ble frigitt planla og utførte han Pueblo-opprøret. Mens han var på flukt fra spanske myndigheter ettersøkt for delaktighet i flere mord, tok han tilflukt i Taos Pueblo nord i New Mexico. Fra Taos planla han opprøret. Popé sendte løpere til alle puebloene med knyttede remser av hjorteskinn, der knutene viste antall dager som gjensto før opprøret skulle starte. Hver morgen skulle pueblo-lederne knytte opp en knute, og når den siste knuten var fjernet var det et signal om at de i fellesskap skulle starte opprøret mot spanjolene. Opprøret var planlagt for 11. august 1680, men spanjolene fant ut av det etter å ha tatt til fange to Tesuque Pueblo-ungdommer som skulle overbringe meldingen til puebloene. Popé fremskyndet planen med en dag, og opprøret startet 10. august, før spanjolene kunne slå det ned. Totalt deltok rundt 8 000 indianere, mens kolonistene kun hadde i underkant av 200 menn under våpen. Angrepet ble startet av Taos-, Picuris- og Tewa-indianere i de respektive puebloene. De drepte 21 av provinsens 40 Fransiskanere, og 380 spanjoler – menn, kvinner og barn. Spanske nybyggere flyktet til Santa Fe, den eneste spanske byen, og Isleta Pueblo, som var en av de få puebloene som ikke deltok i opprøret. I den tro at de var de eneste overlevende forlot flyktningene 15. september Isleta og satte kursen mot El Paso del Norte. I mellomtiden hadde Popés opprørere beleiret Santa Fe ved å omringe byen og avskjære fortets vannforsyning. New Mexicos guvernør, Antonio de Otermín, var barrikadert i guvernørens palass og varslet en allmenn retrett. 21. august strømmet de gjenværende spanske nybyggerne ut av Santa Fe med kurs mot El Paso del Norte. Etterspillet. Spanjolenes retrett etterlot New Mexico i indianernes hender. Popé fungerte etter dette på mange måter som en despot, der han beordret indianerne til å brenne eller ødelegge kors og andre religiøse symboler, i tillegg til alle andre spor etter den romersk-katolske kirken og spansk kultur. Dette strakte seg også så langt som til å drepe buskap og frukttrær. Han forbød også planting av hvete og bygg. Popé gikk så langt som å befale de indianere som hadde giftet seg i henhold til den katolske kirkens skikker til å oppgi konene sine og ta andre i henhold til de innfødtes gamle tradisjon. Han døde rundt 1688. Etter det suksessfulle opprøret begynte de forskjellige pueblo-stammene, som var adskilt av hundrevis av kilometer og seks forskjellige språk, å krangle om hvem som skulle okkupere Santa Fe og ha herredømme over området. Disse maktkampene, kombinert med en syv års tørke og stadige angrep fra nomadiske stammer, svekket pueblo-folkenes besluttsomhet og åpnet for en spansk gjenerobring av området. «Blodløs» gjenerobring. I juli 1692 returnerte spanjolen Diego de Vargas til Santa Fe. De Vargas omringet byen før daggry og ba indianerne om å overgi seg, med løfte om å vise nåde dersom de sverget troskap til den spanske kongen og bekjente seg til den kristne tro. Indianernes ledere samlet seg i Santa Fe, møtte med de Vargas, og ble enige om å slutte fred. 14. september 1692 erklærte de Vargas området formelt som gjenerobret. De Vargas' gjenerobring av New Mexico blir ofte kalt «blodløs gjenerobring». Realiteten er forøvrig at de Vargas satte i verk flere militære felttog mot pueblo-folkene i årene som fulgte, i et forsøk på å opprettholde freden. I 1696 var det et nytt begynnende pueblo-opprør, som resulterte i fem døde misjonærer og 21 spanjoler, men opprøret ble effektivt forpurret. Mot slutten av 1600-tallet var den spanske erobringen av området i all vesentlighet fullendt. Selv om uavhengighet fra spanjolene var kortvarig, førte pueblo-opprøret til en stor endring i forholdet mellom spanjolene og pueblo-indianerne. Opprøret hadde ført til en varig svekkelse av Frasiskanerne, og fokus endret seg fra å misjonere blant de innfødte til å ta i bruk New Mexico som en buffer mot franskmennene i nord og Mexicos nordlige provinser i sør. Puebloene ble gitt større religionsfrihet, og spanjolene krevde langt mindre fra de innfødte i form at mat og arbeid. I tillegg ga spanjolene betydelige landområder til hver pueblo i en erkjennelse av indianernes rett til landområdene, og oppnevnte en offentlig forsvarer for å beskytte indianernes rettigheter og prosedere sakene deres for spanske rettsinstanser. Puebloene mottok også våpen for å kunne beskytte landsbyene sine. På mange måter kan dette sees på som en Pueblo-spansk allianse, spesielt med henblikk på deres felles fiender – Apache, Navajo, Ute og Comanche-indianere som utførte stadige plyndingstokt i regionen. Popés opprør ga grobunn for den blanding av spansk og indiansk kultur som er tydelig i regionen den dag i dag. Pueblo-opprøret i kunsten. I 1995, i Albuquerque, produserte La Compania de Teatro de Albuquerque et tospråklig skuespill, "Casi Hermanos", som var skrevet av Ramon Flores og James Lujan. Stykket fremstilte hendelser som ledet fram til Pueblo-opprøret, inspirert av beretninger fra to halvbrødre som møttes på motsatt side av slagmarken. I 2005, i Los Angeles, produserte Native Voices at the Autry stykket "Kino and Teresa", en tilpasning av "Romeo og Julie", skrevet av Taos Pueblo-skuespillerforfatteren James Lujan. Handlingen finner sted fem år etter den spanske gjenerobringen i 1692, og fletter sammen historiske personer med deres litterære motstykke for å dramatisere hvordan begge sider lærte å leve sammen og danne den kulturen som er dagens New Mexico. Ulf Erik Husebø. Ulf Erik Husebø (født 24. november 1948 i Oslo) er en norsk offiser. Husebø har bakgrunn fra Luftforsvaret og har derfra aktiv tjeneste som flyger. Han har utdanning fra Forsvarets stabsskole og Forsvarets høgskole. Husebø har tjenestegjort som stabsoffiser i Norge og har også vært stasjonert ved luftforsvaret i Storbritannia. Fra 1999 til 2002 var han sjef for Rygge Hovedflystasjon. Husebø ble i 1999 utnevnt til brigader og ble samme år overadjutant for kongen. Fra 2002 til 2003 var han nestkommanderende og stabssjef ved Landsdelskommando Nord-Norge på Reitan i Bodø. Fra 2003 til 2008 var Husebø sjef for kongens adjutantstab. Fylkesvei 503 (Vest-Agder). Fylkesvei 503 (Fv503) i Vest-Agder går mellom Foss i Marnardal og Byremo i Audnedal. Veien er 8,4 km lang. Eksterne lenker. 503 Mona Dee. Mona Dee (født Mona Synnøve Dahl 22. august 1972) er en norsk låtskriver, artist og produsent/musikk-programmerer. Musikalsk bakgrunn. I 1991–1996 samarbeidet Mona Dee med produsent- og låtskriverteamet Njaal Lie og Svenna Mohaugen fra Trancylvania. Dette resulterte i to singleutgivelser på Scandinavian Records i 1996. G-Forz er ett av undergrunnsbandene som Mona har jobbet sammen med. Gruppa dannet hun med Aslaug Ally og Jimmy James (fra Devotion) i 1997. Radio. I en alder av 18 startet Mona Dee sin karriere i mediebransjen som en co-radiovertinne i Radio Nero, som var lokalisert rett utenfor hovedstaden. Hennes pasjon for elektronisk musikk inspirerte henne i 2009 å starte en radio dedikert til det voksende DJ/clubing-miljøet i hjertet av Norges hovedstad Oslo. I dag er hun kjent som grunnleggeren og nåværende administrerende direktør i PitchRadio. Stasjonen streamer housemusikk nonstop 24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Fylkesvei 354 (Vest-Agder). Fylkesvei 354 (Fv354) i Vest-Agder går mellom Kylland og Flystveit i Åseral kommune. Veien er 14,5 km lang. Eksterne lenker. 354 Fylkesvei 360 (Vest-Agder). Fylkesvei 360 (Fv360) i Vest-Agder går mellom Fiskland og Eikerapen i Åseral kommune. Veien er 4,7 km lang. Eksterne lenker. 360 Gamle Stavanger. Gamle Stavanger eller Straen som området også kalles er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. Gamle Stavanger er et veldig sjarmerende strøk midt i Stavanger sentrum og består av 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og begynnelsen på 1800-tallet. De fleste husene er små og hvitmalte, ihvertfall ut mot gaten. Det er typisk for Gamle Stavanger at husene er rødmalte på baksiden, fordi rødmaling i sin tid var billigere enn hvit. Dermed sparte man penger på å ikke male baksiden, som folk ikke så, i rødt. For mange er det mest karakteristiske ved Stavanger i dag fortsatt små fargerike trehus, og brosteinsgater. Straen ligger vest for Vågen, på motsatt side av den eldste bebyggelsen i byen. Men under den økonomiske oppturen på 1700- og 1800-tallet ble området bebygd. Husene var opprinnelig bebodd av håndverkere, sjøfolk og arbeidere. Området lå i nær tilknytting til havnen, nede i vågen og den tidlige industrien fra Straen og ut mot Bjergsted. Husene hadde ofte flere beboere selv om de er små, ja opptil 20-25 mennesker i hvert hus og brutto boligflate lå på rundt en 4-5 m² pr person. Stavanger Kommune har mottatt flere priser for bevaringen av Gamle Stavanger. Husene er delvis i privat og delvis i kommunal eie. Gamle Stavanger ble i arkitekturvernåret 1975 utpekt av UNESCO som en av de bevaringsverdige byene i Norge sammen med blant annet Røros.Villa Blidensol i Øvre Strandgate er trolig Stavangers eldste hus, etter Domkirken og Bispekapellet. Det antas å være bygget tidlig på 1700-tallet, men kan også være bygget allerede på slutten av 1600-tallet. Nedre deler av Gamle Stavanger sett fra Vågen Bydelen er en av Stavangers største turistattraksjoner og et av byens mest attraktive boområder. Bydelen byr også på flere parker, butikker, gallerier og håndverkutsalg, samt hermetikkmuseet hvor man kan oppleve nyrøykt brisling i Hermetikkhovedstaden. Kjære Maren. "Kjære Maren" er en norsk dramafilm fra 1976 regissert av Jan Erik Düring. Hovedrollen som Maren spilles av Inger Lise Rypdal. I andre sentrale roller finner vi Gisle Straume, Astrid Sommer, Karin Helene Haugen og Nils Ole Oftebro. Filmen er basert på Oskar Braatens roman "Bak høkerens disk" fra 1918. Handling. Handlingen er lagt til Rodeløkka på Kristianias østkant omkring år 1900 og handler i grover trekk om hvordan det var å være ung og ugift arbeiderjente på den tiden. To fattige unge kvinner fra landsbygda, Maren (Inger Lise Rypdal) og Inga (Karin Helene Haugen), kommer traskende inn til Kristiania for å søke lykken. De har gått langt før de endelig kan sette seg på trappa utenfor huset til høker Endresen (Gisle Straume). Jentene får jobb i høkerens hus, et tungt strev med lite utbytte. Maren blir satt til å ekspedere besøkende madammer i høkersjappa. Inga steller huset og tar seg av Mattea (Astrid Sommer), kjøpmannens sengeliggende kone. Mattea fremstår først som et rivjern av ei kjerring, men bak røykskyen fra krittpipa viser det seg at hun er et menneske med hjertelag. Snart kommer Inga i uløkka med en spradebass av en politikonstabel (Nils Ole Oftebro). Det går etter hvert riktig ille for henne. Tæringen tar henne og Maren må ta seg av ungen. Maren blir etterhvert Matteas trøst og fortrolige samtalepartner. Hun går inn med liv og lyst for gjerningen som mor for Ingas barn og driver butikken til det den en gang var da Mattea var bak disken. Hun holder Endresen på avstand når han blir for amorøs i fylla. Hun får lange og slitsomme dager foran seg og kontaktes til stadighet av konstabelen som er far til det barnet hun har fått ansvaret for. Før Mattea dør gir hun Maren en lommebok med penger som hun vil hun skal ha. Når Endresen selv dør, kommer imidlertid slektningene og vil tilrane seg arven. Til tross for alle vanskeligheter har hun drømmene i behold – drømmen om noe bedre, og drømmen om Even, kjæresten der hjemme. Filmanmelderne. Filmanmelderne var lunken i sin mottakelse av denne filmen da den først kom ut. Aftenpostens Knut Bjørnskau omtalte den som enkel og ukomplisert og skrev blant annet følgende: «Ja, faktisk så enkel at man føler seg litt snytt: Vart det virkelig ikke muligheter til litt krassere satire, litt dypere miljøtegning i Braatens roman? En sorgmunter historie med en slags Klara Klok-konklusjon, var det alt man ville med prosjektet?». Dagbladets Arvid Andersen var kanskje enda mer negativ og skrev blant annet: «Her er det mye godhet og likegyldighet. Miljøet "funksjonerer" liksom ikke, selv om det driver noen kuer gjennom en gate. Fjorårets sesong var lovende for norsk film. Vi får håpe denne sesongens første film ikke innevarsler et generelt tilbakefall». Andre versjoner. Historien ble filmatisert første gang i 1940 under tittelen "Godvakker-Maren". Denne i regi av Knut Hergel. Jurij Trifonov. Jurij Valentinovich Trifonov russisk Юрий Валентинович Трифонов (født 28. august 1924, død 28. mars 1981) var en sovjetisk forfatter og en ledende representant for den sovjetiske «urbane prosa», en bevegelse på 1970-tallet inspirert av Anton Tsjekhov og hans amerikanske etterfølgere i det 20-århundre. Småburknefamilien. Svartburkne, "Asplenium trichomanes", er vanlig på berg og i fjellsprekekr nord til troms. Her fra Bærumsmarka sent i august. Undersiden av bladene hos grønnburkne. Miltbregne vokser i Norden kun på Gotland. "Asplenium prolongatum" i Asia har gaffelgreinete blader. Småburknefamilien (latin: "Aspleniaceae") med den ene slekten småburkneslekten (latin: "Asplenium"), er klatrende og nøysomme bregner innenfor en større, monofyletisk orden, nemlig "Polypodiales". På engelsk kalles de «spleenwort». Hjortetunge "Asplenium scolopendrium" er en av artene i småburkneslekten som har lansettformede, helrandede og ikke oppdelte blader. Typiske linjeformede sporehus (sori), her på undersiden av bladene hos "Asplenium polyodon". Bladene er særegne for bregner, de er ikke normalt flikete som på så mange bregenarter, men enten gaffelgreinete, eller parvis motstilte og egge-/nyreformede, eller grovt fingerflikete som hos selleri eller enkelte marinøkkelarter. Hjortetunge har lansettformede, uflikete blader. Mangelen på sinnrik fliking kan få dem til å se ut som unge individer av bregnearter. Sporehushopene (sori) er linjeformede med slør (indusium) langs den ene kanten. Ofte framstår sporehushopene som rødhvite, røde eller brunrøde «streker» eller linjer under bladet – her danner de fine mønstre. Taksonomi. Sjelden klassifiseres denne familien som en egen orden – Aspleniales – men dette er ikke lenger vanlig. Det er trolig over 700 arter, og artene danner sjelden hybrider. "Hymenasplenium" med minst 13 arter og 3 hybrider er en seksjon innenfor småburkneslekten. Den særkjenens ved at artene har 38-39 kromosomer, i stedet for 36 slik som alle arter i småburkneslekten "(Asplenium)" har. Den tidligere slekten "Phyllitis" nå anses som helt integrert i småburkneslekten og ikke behandles selvstendig innenfor systematikken. Småburkne-artene er små eller mellomstore bregner, med kort jordstengel, og ofte klatrende på grunnfjell, i bergsprekker og i ur. De opptrer oftest i tette tuer eller «buketter». Bladene er grønne vinteren over, og mangler omtrent totalt behåring. Bladskaftene er ofte mørke, brune, rødbrune eller nesten svarte. De kan være glinsende. Politireserven i Norge. a> for politireservenDen norske politireserven er en reservestyrke i Politiet som består av mannskaper som har fullført militær førstegangstjeneste og som deretter utfører plikttjeneste i Politireserven resten av tjenestetiden. Politireserveordningen er hjemlet i loven om tjenesteplikt i Politiet av 21. november 1952. Politireserven kan kun besluttes brukt av Kongen i Statsråd. Den kan brukes ved hel eller delvis mobilisering, for å avverge eller begrense naturkatastrofer og andre alvorlige ulykker, samt for å opprettholde samfunnsorden når viktige allmenne interesser tilsier det. Det sistnevnte gjelder også ved eventuelle terrorangrep. Politireserven vil i visse situasjoner være påkrevd for å understøtte og dels avløse ordinære politimannskaper. Hovedoppgavene til Politireserven vil være objektvakthold og vakttjeneste, trafikk og -patruljetjenesten, innsats mot folkemasser (IMF) og i noen spesielle tilfeller personsikring. Politireserven skal ikke brukes for å kompensere for mangelfulle politiressurser ved utøvelse av politiets daglige tjeneste. Nye politireservister gjennomgår et to ukers grunnkurs ved Justissektorens kurs- og øvingssenter (JKØ) i Stavern. Her er man gjennom mange av politiets vanlige oppgaver som f.eks. vakthold, trafikkontroll, patruljetjeneste og skyteprøve. Reservistene kan også bli innkalt til repetisjonskurs. Politireservistene opptrer enten med feltuniform eller tjenesteantrekk II, den uniformen som vanligvis benyttes av politiet. Reservistene kjennes ved at distinksjonene er vevde, sorte hylser med bokstavene PR i gult. Som øvrig norsk politi er Politireserven ubevæpnet, men har maskinpistolen MP5 som primærvåpen ved eventuell bevæpning. Politireserven ble for første gang siden opprettelsen i 1952 benyttet under OL på Lillehammer i 1994. Politireserven ble også benyttet under Kofi Annans statsbesøk i Norge i 1999. Deler av Politireserven er også med på ordinære redningsøvelser med Forsvarer, Sivilforsvaret og Politiet. Den 22. juli 2011 ble det gitt tillatelse fra Politidirektoratet til å benytte styrken, men ingen ble innkalt. Fra og med 2006 ble Politireserven administrert av Utrykningspolitiet i Stavern. Høsten 2007 bestod styrken av omtrent 800 opplærte menn og kvinner, etter å ha bestått av omtrent 5500 personer så sent som i 2001. Begrensede budsjetter på slutten av 1990- og så langt på 2000-tallet har ført til beskjeden kursvirksomhet. I 2007 bestemte Regjeringen av det skal rulleføres tusen ekstra personer som raskt kan utdannes og utstyres dersom trusselsituasjonen endres, men kostnadsrammen ble ikke besluttet økt med dette. Politireserven rekrutteres fra det sentrale østlandsområdet. Arabisk litteratur. Arabisk litteratur (arabisk: الأدب العربي "Al-Adab Al-Arabi"), kalles det som er skrevet av forfattere med arabisk som talemål (ikke nødvendigvis med arabisk som morsmål). Det arabiske ordet for litteratur, er "adab", som er avledet fra et ord som betyr «å invitere en (eller flere) til et måltid», som underforstått innebærer høflighet, berikelse (som ikke relaterer til gods og gull), og i stor grad det som ligger i det engelske begrepet "culture". Johan C. Bugge. Johan Carl Bugge (født 1. juli 1847 i Herad kommune i Vest-Agder, død 24. juli 1902 i Sandane) var en norsk lokalpolitiker og distriktslege. Han var ordfører i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane fra 1894 til 1902. Han var sønn av sogneprest og stortingsrepresentant Ulrik Bugge. Per Sandal, i «Soga om Gloppen og Breim», skriver at Bugge døde etter et fall på en issvull, med påfølgende hjernesvulst. Sivert Lund. Sivert Lund (født 28. januar 1987) er en norsk fotballspiller. Lund signerte for Løv-Ham da han flyttet til Bergen for å studere juss. Han startet karrieren i Astor, men spilte som junior i Rosenborg og fikk der blant annet kamper for andrelaget. Før han gikk til Løv-Ham spilte han for Ranheim. Han debuterte for Løv-Ham da han ble byttet inn helt på tampen av kampen mot Bryne den 10. oktober 2008. Dette ble også den eneste kampen han fikk for Løv-Ham da han la opp foran 2009-sesongen Lund har fra og med fotballsesongen 2011 gjort comeback som fotballspiller i FK Bergen Nord. Her innehar han rollen som spillende assistenttrener. Han spiller også futsal for Vadmyra Idrettslag. Kilij Arslan I. Kilij Arslan (Arabisk: قلج أرسلان, Qilij Arslān, tyrkisk: I. Kılıç Arslan) var seldsjukkenes sultan i Rüm fra 1092 til han døde i 1107. Han hersket over sultanatet under det første korstoget og stod dermed ovenfor hovedtyngden av angrepet. Han reetablerte Rüm etter at Malik Shah I døde. Hans far, Suleyman, døde i 1086, og Kilij Arslan ble gissel hos sultan Malik Shah, øverste leder over seldsjukkenes imperium, men ble satt fri da Malik Shah døde i 1092. Han ledet så hæren til den tyrkiske oghuz yiva-stammen og etablerte sin hovedstad i Nikea. Der erstattet han Amin 'l Ghazni, guvernøren som var utnevnt av Malik Shah. Malik Shahs død utløste rivalisering blant de ulike stammene som ønsket å etablere sine egne uavhengige stater. Alexios I Komnenos, keiser i Østromerriket, kompliserte ytterligere situasjonen gjennom sine intriger. Kilij Arslan giftet seg med datteren til emiren av Chaka-stammen for å forsøke å skape en allianse mot bysantinerne som ledet en sterk flåte. Kilij Arslan mottok i 1094 et brev fra Alexios som antydet at chakaene hadde som mål å bruke ham mot bysantinerne. Kilij Arslan marsjerte så med en hær til Smyrna, chakaenes hovedstad, og inviterte sin svigerfar til en bankett i sitt telt hvor Kilij Arslan drepte ham mens han var ruset. Det første korstoget. Folkekorstogets hær under Peter Eremitten og Walter Sans Avoir ankom Nikea i 1096. Kilij Arslans hær beseiret mobben enkelt, og rundt 20 000 korsfarere ble drept og resten solgt som slaver. Han invaderte så danishmendenes emirat under Danishmend Gazi i det østlige Anatolia. På grunn av denne enkle første seieren, regnet han ikke med at hovedstyrken som ble ledet av forskjellige adelsmenn fra Vest-Europa, var en alvorlig trussel. Han gjenopptok sin krig med danishmendene og var borte fra Nikea da disse nye korsfarerene beleiret Nikea i mai 1097. Han skyndte seg tilbake til sin hovedstad og fant den omringet av korsfarerne. Han ble beseiret i et slag mot dem den 21. mai. Byen overgav seg så til Østromerriket, og hans kone og barn ble tatt til fange. Korsfarerne sendte Sultana til Konstantinopel, men til deres misnøye ble hun senere returnert uten løsepenger på grunn av forholdet mellom Kilij Arslan og Alexios Komnenos. Rüm og danishmendene allierte seg i et forsøk på å slå tilbake korsfarerne som et resultat av denne sterkere invasjonen. Korsfarerne splittet sine styrker mens de marsjerte gjennom Anatolia. De samlede styrkene til danishmendene og Rüm planla et bakholdsangrep på den minste styrken nær Dorylaion den 29. juni. Men Kilij Arslans ridende bueskyttere klarte ikke å trenge gjennom forsvarslinjene som korsfarerridderne satte opp, og hovedstyrken under Bohemund ankom og erobret den tyrkiske leiren den 1. juli. Kilij Arslan trakk seg tilbake, og han angrep ikke korsfarerne igjen. Men han ødela avlinger og vannforsyninger foran ruten deres og oppgav til og med sin nye hovedstad i Konya. Ghazni ibn Danishmend tok Bohemund til fange, noe som resulterte at en ny styrke av lombarder forsøkte å redde ham. De tok Ankara fra Arslan på vei mot danishmendene. Arslan allierte seg med Radwan, atabegen av Aleppo, og angrep denne styrken i et nytt bakholdsangrep ved Mersivan. Han beseiret en annen korsfarerarmé ved Heraklea Kybistra i 1101. Denne styrken kom for å hjelpe de svake korsfarerstatene i Syria. Dette var en viktig seier for tyrkerne, siden det viste at en hær av korsfarerriddere ikke var uovervinnelig. Etter denne seieren flyttet Arslan hovedstaden sin til Konya og beseiret en styrke ledet av William II av Nevers som forsøkte å marsjere mot den, samt en styrke som kom en uke senere. Krig og døde i Syria. Etter korstoget gikk han østover og tok Harran og Diyarbakir. Han erobret Mosul i 1107, men ble beseiret av emir Jawali al-Saqawu i slaget ved Mosul. Han druknet i Habura-elven mens han trakk seg tilbake fra Mosul. Skandinavisk Tobakskompagni. Skandinavisk Tobakskompagni, ST, er et selskap for en rekke selskaper som produserer tobakksprodukter, herunder sigaretter, pipetobakk og snus. Selskapet sysselsetter nærmere 12 000 ansatte og har en årlig omsetning på 42 milliarder (2006). I tillegg er den en en av Danmarks største internasjonale bedrifter. Best kjent i Danmark er House of Prince, som produserer 28 milliarder sigaretter årlig, hvorav 12 milliarder i Danmark på fabrikken i Søborg. Det eksporterer til 44 land og da spesielt merkevarer som Prince, King's, Look, Cecil og North State. Skandinavisk Tobakskompagni ble grunnlagt i 1961 ved sammenslåingen av de tre tobakksprodusentene Chr. Augustinus Fabrikker (grunnlagt 1750), CW Obel (1787) og R. Færchs Fabrikker (1869). Eierne av de to første selskapene eies i dag Skandinaviske Holding, som eier aksjer i Skandinavisk Tobakskompagni. I 2008 ble driften av sigaretter og snus kjøpt opp av British American Tobacco for omtrent 20 milliarder. Skandinavisk Tobakskompagni eier også rundt 32% av et Tivoli i København, og 55% av dagligvarekonsernet Dagrofa. Kontroverser. I 2003 satte den danske røykeren Allan Lykke Jensen i gang en aksjon mot Skandinavisk Tobakskompagni og House of Prince med krav om erstatning for helseskader forårsaket av røyking. Samme år var det et lignende tilfelle i Norge. Det norske datterselskapet til ST, Tiedemanns Tobakk havnet i Høyesterett, etter at Robert Lund gikk til sak mot bedriften grunnet helseskader etter mange års røyking. Han døde tre år før Høyesterett avgjorde saken. Familien fortsatte saken mot Tiedemanns, og etter 5 års kamp kom dommen; Familien Lund tapte på alle punkter. I april 2005 kom TV-Avisen med en rekke rapporter om at ST tilsatte ammoniakk til sigarettene sine. Dette for å øke nikotinopptaket for å gjøre røykere mer avhengige som dermed gjør det vanskelig å slutte å røyke. ST erkjente å ha tilsatt en viss mengde Ammoniakk i sigarettpapiret på sigaretter frem til 2000. På en annen side avviste selskapet at disse stoffene ble brukt for å øke avhengigheten. TV-Avisen hevdet imidlertid at sigaretter fra Skandinavisk Tobakskompagni inneholdt ammoniumforbindelser for å øke nikotinavhengigheten. Cannondale Bicycle Corporation. Cannondale Bicycle Corporation er en amerikansk sykkelfabrikant etablert i 1971, og kjent for sin produksjon av aluminiumsrammer av høy kvalitet. Historikk. Selskapet ble etablert i 1971 av Joe Montgomery. Navnet Cannondale er tatt fra togstasjonen "Cannondale Metro North" i Wilton, Connecticut. Opprinnelig produserte det ryggsekker og bagger for camping og senere for tilhengere for tursykler. Cannondale var en pioner på utvikling av aluminium for bruk i sykkelrammer, og i dag produserer Cannondale mange typer sykler i kvalitetssegmenter, de fleste av dem laget i aluminium fremfor stål, titan og karbon. Selskapet har administrativt hovedsete i Bethel, Connecticut, og frem til 2000-tallet produserte selskapet sykkelrammer i Bedford, Pennsylvania i USA. På slutten av 1990-tallet forsøkte Cannondale seg i motorsportbransjen, og startet produksjon av offroad-motorsykler og ATVer. Man klarte imidlertid ikke å holde kostnadene nede, og i 2003 gikk Cannondale konkurs. Motorsport-avdelingen ble solgt og sykkelavdelingen ble kjøpt av PE-selskapet Pegasus Capital Advisors. I februar 2008 ble Cannondale kjøpt av Dorel Industrier, et kanadisk børsnotert konglomeratet og eier av andre merkenavn innen sykkel som GT, Huffy og Schwinn. I april 2009 ble det klart at all produksjon for Cannondale flyttes til Taiwan. Dette har ikke blitt udelt godt mottatt hos den harde kjernen av syklister som har et forhold til dette uramerikanske sykkelmerket. Siden 2007 har Cannondale vært delsponsor og sykkelleverandør til det italienske sykkellaget Liquigas. Cannondales designavdeling ble fra 2006 ledet av den norske industridesigneren Torgny Fjeldskaar. Han har siden begynt som designer i BMW. Hestskjær fyr. Hestskjær fyr (fyrnummer 375500) er et fyr i Averøy kommune i Møre og Romsdal. Fyrtårnet rager 20,3 meter over bakken, og fyrlykten står 24,5 moh. Hestskjær fyr har ITOFAR (International Time Offset Frequency Agile Racon) med utstrekning 1,13 nautiske mil og morsetegnet «K». Historie. Hestskjær fyr ble første gang tent 1. november 1879. En storm i 1883 påførte fyret så store skader at det tok 3 uker før det var i drift igjen. Søndag 13. februar 1944 ble hurtigruteskipet DS «Irma» og lasteskipet DS «Henry» senket av norske torpedobåter utenfor Hestskjær fyr. I 1960 ble fyret elektrifisert, og i 1986 ble det automatisert og avbemannet. Orkanen Ike. Orkanen Ike var den niende stormen og femte orkanen i den atlantiske orkansesongen 2008. Ike ble dannet som det niende tropiske lavtrykket den 1. september og oppgradert til den tropiske stormen Ike samme dag. Ike ble 3. september oppgradert til en kategori 4-orkan. Stormhistorie. National Hurricane Center begynte 29. august 2008 å følge en tropisk bølge utenfor kysten av Afrika. Etter en stund begynte et urolig værområde knyttet til den tropiske bølgen å vise tegn til utvikling. 1. september hadde det utviklet seg til det niende tropiske lavtrykk. Lavtrykket økte i styrke og ble samme dag oppgradert til den tropiske stormen Ike. Stormen dannet seg i og fulgte samme bane som orkanen Hanna bare tre dager tidligere. 3. september begynte Ike å øke i styrke igjen. Ved hjelp av satellitter så man at et øye begynte å ta form og Ike økte i styrke til rett under orkanstatus. Øyet fortsatte å utvikle seg og senere samme dag ble Ike oppgradert til en kategori 1-orkan. Takket være svært gunstige forhold begynte nå Ike å styrkes i et eksplosivt tempo og bare tre timer etter å ha blitt oppgradert til orkan ble Ike oppgradert til en kategori 3-orkan. I løpet av disse tre timene økte orkanens vindstyrke til 185 km/t og trykket falt med 24 mbar. Ike fortsatte å øke i styrke og ble videre oppgradert til en kategori 4-orkan tre timer senere. 4. september nådde Ike sin toppstyrke på 230 km/t, med et trykk på 935 mbar, noe som gjorde stormen til den kraftige så langt i den atlantiske orkansesongen 2008. Ike ble nå forventet å svekkes noe. Den eksplosive intensiveringen hadde da vart i rundt 24 timer, Ike hadde gått fra å være en tropisk storm til å være en kategori 4-orkan, med et trykkfall på 61 mbar. Ike begynte som forventet å svekkes, og om ettermiddagen 4. september var Ike med vinder på 215 km/t bare så vidt en kategori 4-orkan. Natt til 5. september viste Ike tegn til å styrkes igjen, men det varte ikke lenge. Ike fortsatte å svekkes utover 5. september, men dette stoppet neste dag, og Ike ble igjen klassifisert som en «ekstremt farlig» kategori 4-orkan. Ike gjorde landfall på Cuba som en kategori 3-orkan. Ike noe svekket iløpet av ferden over øya og var en kategori 2-orkan da den traff land i Texas 13. september. Ike ble raskt svekket over Texas og ble samme dag nedgradert til en tropisk storm og videre til tropisk lavtrykk dagen etter. Forberedelser. I Florida ba guvernør Charlie Crist befolkningen om å være på vakt, mens på Key West beodret myndighetene 6. september alle turister og besøkende til å evakuere. FEMA begynte samtidig arbeidet med å plassere kriseteam i Florida og langs gulfkysten. På Haiti ble store deler av befolkningen i Gonaïves evakuert, mens på Turks- og Caicosøyene dro innbyggere fra øyene med fly i påvente av at orkanen skulle treffe. Turks- og Caicosøyene. På Turks- og Caicosøyene ble det meldt om store materielle skader. Audley Astwood, en radioreporter, uttalte til CNN at «nærmere 50 prosent av husene på Grand Turk enten var ødelagt eller hadde mistet taket». Hispaniola. Ike førte til flom på Haiti, som allerede var blitt rammet hardt av Fay, Gustav og Hanna. Den humanitære krisen i Haiti ble sterkt forverret som følge av orkanens herjinger. 74 mennesker mistet livet i Haiti, de fleste i kystsamfunnet Cabaret som regelrett ble skylt vekk av flomvann og jordras. Én person mistet livet i Den dominikanske republikk etter å ha fått et fallende tre over seg. USA. På grunn av orkanens styrke stengte Texas mange av sine oljeraffinerier. Fordi mange av USAs oljereserver ligger i Texas steg prisene på olje og bensin. Ni personer er så langt bekreftet omkommet i USA som følge av Ike. Texas. Store deler av byen Galveston ble oversvømmet idet Ike gjorde landfall i Texas. Mer enn 4 millioner mennesker ble strømløse. Den norske sjømannskirken i Houston ble hardt skadet. Marilyn Monroes død. Marilyn Monroes død, som følge av en overdose sovemedisin, er en av de mest debatterte konspirasjonsteoriene i det 20. århundre. Mange spørsmål er fortsatt ubesvart om omstendighetene rundt hennes død 5. august 1962, og tiden fra liket ble funnet til politiet ble varslet. Det siste døgnet. Om kvelden 3. august 1962 hadde Monroe en rolig middag med pressesekretæren sin, Pat Newcomb, som skulle overnatte hos henne til neste dag. Monroe sov dårlig natt til 4. august. Om morgenen ankom hennes hushjelp, Eunice Murray. Monroe luket bort ugress da fotografen Lawrence Schiller ankom på formiddagen for å høre om hun hadde bestemt seg for om hun ønsket å stille opp for "Playboy". Etter hennes død fikk han vite at hun hadde takket nei til tilbudet noen få dager tidligere. Ifølge Schiller virket hun frisk, opplagt og tilsynelatende uten en bekymring. Et nattbord og noen trær som Monroe hadde bestilt ble levert. Rundt klokken 17.00 ringte skuespilleren Peter Lawford og inviterte henne til et middagsselskap. Hun takket nei. Rundt klokken 17.15 kom Monroes psykiater, dr. Ralph Greenson, på besøk og ba Newcomb om å reise hjem. Han syntes Monroe virket deprimert, og foreslo at Murray skulle kjøre henne en tur til stranden. I tillegg ba han Murray om å overnatte. Greenson forlot Monroe rundt klokken 19.00, og kort tid etterpå fikk hun en telefon fra Joe DiMaggio jr., sønnen til hennes eksmann Joe DiMaggio. Han fortalte at han hadde brutt forlovelsen sin, noe hun syntes var en god nyhet, ettersom hun ikke likte kjæresten hans. Ifølge DiMaggios beskrivelse av samtalen til politiet var hun kvikk og i godt humør. Hun ringte deretter til Greenson for å fortelle ham om samtalen med DiMaggio. Han syntes det virket som humøret hennes hadde bedret seg. Lawford ringte på nytt i håp om å overtale henne til å delta i middagsselskapet sitt. Han ble bekymret ettersom hun virket sløv og desorientert, før hun til slutt ble helt stille. Han trodde hun hadde lagt på røret, men da han forsøkte å ringe tilbake var linjen opptatt. Derfor ringte han Milton Ebbins og fortalte hva som hadde skjedd. Ebbins mente at Lawford ikke måtte reise hjem til Monroe for å undersøke, fordi han, som president John F. Kennedys svoger, ikke måtte innblandes i en skandale. De bestemte i stedet at Ebbins skulle ringe Monroes advokat, Milton Rudin. Rundt 20.30, etter å ha blitt kontaktet av Ebbins, ringte Rudin til Murray. Han ba henne om å sjekke hvordan det gikk med Monroe. Ifølge Rudin var hun borte i rundt fire minutter før hun kom tilbake og sa at Monroe hadde det bra. Han tvilte i ettertid på at Murray hadde undersøkt. Død. Klokken 04.25 tidlig på morgen 5. august 1962, fikk politibetjent Jack Clemmons i Los Angeles Police Department en telefonsamtale om at Monroe var død etter å ha begått selvmord. Han var den første fra politiet som ankom hjemmet hennes i Brentwood rundt ti minutter senere. Clemmons syntes det var merkelig at vaskemaskinen var på. I tillegg til Murray, var dr. Ralph Greenson og Monroes lege, dr. Hyman Engelberg på soverommet hennes. Murray hevdet at hun hadde oppdaget at Monroe var død rundt midnatt. Clemmons spurte henne om hvorfor det hadde gått så lang tid før politiet ble varslet. Greenson svarte at de måtte få tillatelse fra filmselskapets presseavdeling før de kunne varsle noen om hva som hadde skjedd. Kort tid etter ankom flere fra politiet, og politietterforskeren Robert E. Byron overtok saken og startet avhøret av Murray. Hun hevdet da at hun ikke hadde oppdaget at noe var galt før rundt klokken 03.00, da hun så at lyset skinte under Monroes soveromsdør. Hun ringte Greenson, som gav henne beskjed om å gå utenfor huset og se inn gjennom soveromsvinduet. Da oppdaget Murray at Monroe lå naken og livløs på sengen. Greenson ankom huset og knuste et soveromsvindu hvor han klatret inn. Han låste deretter opp døren inn til soverommet og informerte Murray om at «vi har mistet henne». Klokken 03.50 ringte han Engelberg som ankom og erklærte Monroe død. I politirapporten noterte Byron at han mente Murray var vag og muligens unnvikende når hun svarte på spørsmålene. Hun endret senere historien sin til at det var en telefonledning under Monroes soveromsdør som hadde gjort henne bekymret, og at døren ikke hadde vært låst. Politiet fant ingen selvmordsbrev. Obduksjonen, som ble utført av dr. Thomas Noguchi, avslørte at hun hadde 8 milligram kloralhydrat og 4,5 milligram Nembutal i blodet, 13 milligram Nembutal i leveren, men ingen medisinrester i magen. Noguchi tok også prøver av nyrene, magesekken, tarmen og urinen for å avklare om hun hadde svelgt medisinen, men disse prøvene ble borte. Dødsårsaken ble satt til «sannsynlig selvmord». Dette ble basert på at hun ikke hadde noe ytre tegn til vold, og hadde flere halvfulle og tomme pilleglass på nattbordet, inkludert Nembutal og kloralhydrat. Monroe hadde også tidligere tatt overdose med sovemedisin, både med vilje og ved uhell, men hadde da blitt reddet. En gruppe kalt Suicide Prevention Team fikk i oppgave å opprette en psykologisk profil på Monroe og vurdere sannsynligheten for at hun hadde begått selvmord. Dr. Robert Litman, som var med i gruppen, fortalte senere at de måtte konkludere med selvmord eller et sjansespill med døden etter å ha snakket med Greenson. Han hevdet også at de hadde ønsket å bli ferdig med saken så snart som mulig og komme seg videre. Begravelse. Begravelsen ble arrangert av Berniece Baker Miracle og Joe DiMaggio, med assistanse fra hennes tidligere forretningsfører, Inez Melson. Under 30 gjester ble invitert, blant annet Monroes skuespillerinstruktører Lee og Paula Strasberg, hennes avdøde fostermor Grace Goddards søster og hennes ektemann Sam og Enid Knebelkamp, Grace Goddards ektemann og Monroes tidligere fosterfar Erwin «Doc» Goddard og hans nye kone Anne, hennes sekretær May Reis, hennes advokat i New York Aaron Frosch, Milton Rudin, Joe DiMaggio jr., Pat Newcomb, dr. Ralph Greenson og Eunice Murray. Ingen av Monroes venner fra Hollywood ble invitert. Monroes kiste var laget av bronse og kostet rundt 3500 dollar. Hun var ikledd en grønn langermet Pucci-kjole. Hun ble sminket av Allan «Whitey» Snyder, hennes makeupartist gjennom mange år. Agnes Flanagan ordnet håret hennes. Det var nødvendig å bruke parykk, ettersom obduksjonen hadde etterlatt henne med svært tynt hår. Seremonien, som ble arrangert 8. august 1962, ble ledet av A. J. Soldan, prest i den uavhengige kirken Village Church of Westwood. Lee Strasberg holdt minnetalen. Monroe ble begravd i krypt nummer 24 i Corridor of Memories på Westwood Village Memorial Park Cemetery i Los Angeles. På den samme gravlunden ble også Grace Goddard og hennes tante, Ana Lower, som også var Monroes fostermor, begravd. Frank A. Capells "The Strange Death of Marilyn Monroe". Frank A. Capell, som utgav det anti-kommunistiske nyhetsbrevet "The Herald of Freedom", var en venn av politibetjent Jack Clemmons, den første fra politiet som ankom Monroes hjem etter at hun var død. Seks uker etter Monroes død møttes de to for å diskutere angivelige kommunistssympatisører i Hollywood. Clemmons introduserte da Capell for Maurice Ries, leder av den anti-kommunistiske organisasjonen Motion Picture Alliance for the Preservation of American Ideals. På et møte der alle tre var tilstede fortalte Ries om de opplysningene han hadde samlet om ulike kjente personer. Da han kom til Monroe hevdet han at hun hadde hatt et forhold til justisminister Robert Kennedy, som hadde lovet å gifte seg med henne. Deretter skal han ombestemt seg, og forsøkt å avslutte forholdet. Monroe skal da ha truet med å avsløre dette offentlig og han fikk henne derfor myrdet. Capell og Clemmons syntes historien var interessant og avtalte å undersøke videre. Clemmons fant ut at det ikke ble funnet noen medisinrester i Monroes mage under obduksjonen. Han uttalte senere at dette lenge var det eneste fysiske beviset de hadde. Ifølge Clemmons tipset Capell journalisten Walter Winchell om teorien deres. Over en periode publiserte Winchell hele teorien i avisspalten sin. I 1964 publiserte Capell informasjonsheftet "The Strange Death of Marilyn Monroe" på sitt eget forlag. Han hevdet at flere av de som hadde stått Monroe nær på et eller annet tidspunkt var kommunistsympatisører, inkludert hennes eksmann Arthur Miller, samt dr. Ralph Greenson og dr. Hyman Engelberg. Han hevdet videre at Monroe hadde blitt lurt av Robert Kennedy, som angivelig også var kommunistsympatisør, til å tro at forholdet deres var seriøst, men i stedet fikk han henne drept. Fred Lawrence Guiles' "Norma Jean: The Life of Marilyn Monroe". I 1969 ble "Norma Jean: The Life of Marilyn Monroe", skrevet av Fred Lawrence Guiles, utgitt. Guiles skrev at Monroe hadde et forhold til en advokat som var gift og hadde barn og kom fra østkysten. De måtte være diskré, ettersom publisitet kunne skade hans videre politiske karriere. Forholdet skal bare ha blitt avbrutt når han måtte reise til New York eller Washington. Norman Mailers "Marilyn: A Biography". I 1973 ble boken "Marilyn: A Biography", skrevet av Norman Mailer, utgitt. Han baserte seg delvis på opplysningene som Fred Lawrence Guiles hadde kommet med, men mente likevel at dette muligens bare var en samling løgner som Guiles hadde blitt fortalt. Mailer hevdet at justisminister Robert Kennedy muligens var involvert i Monroes død, eller at noen andre drepte henne i et forsøk på å sverte han. Den 13. juli 1973 ble Mailer intervjuet på "60 Minutes" av journalisten Mike Wallace. Han innrømmet da at han hadde skrevet boken fordi han trengte penger. Robert Slatzers "The Life and Curious Death of Marilyn Monroe". Robert Slatzer ble fotografert sammen med Monroe under innspillingen av "Niagara" i 1952. Det finnes ingen bevis for at de møttes igjen. I 1972 kontaktet Slatzer journalisten Will Fowler med en teori om at Monroe ble myrdet i en politisk konspirasjon. Fowler svarte at det var synd at Slatzer ikke hadde vært gift med Monroe, noe han mente hadde blitt en god bok. Kort tid etterpå tok Slatzer kontakt med han på nytt, og hevdet at han hadde glemt å nevne at de faktisk hadde vært gift. Fowler trakk seg fra bokprosjektet og uttalte senere at Slatzer bare hadde møtt Monroe én gang, og aldri hadde vært gift med henne. I 1974 ble Slatzers bok, "The Life and Curious Death of Marilyn Monroe", utgitt. Han hevdet han og Monroe hadde giftet seg 4. oktober 1952 i Tijuana i Mexico. Få dager senere skal de ha blitt tvunget av filmselskapet til å annullere ekteskapet. Monroe befant seg imidlertid i Los Angeles på dette tidspunktet. Videre hevdet Slatzer at han var Monroes nærmeste fortrolige frem til hennes død, og at Robert Kennedy hadde vært direkte ansvarlig for at hun ble myrdet. Anthony Scadutos "Who Killed Marilyn?". Slatzer krevde at Monroes død skulle etterforskes på nytt, og leide privatdetektiven Milo Speriglio. I oktober 1975-utgaven av "Oui" ble artikkelen «Hvem drepte Marilyn Monroe» publisert. Artikkelforfatteren, Anthony Scaduto, brukte Slatzer og Speriglio som kilder, og fokuserte på Monroes angivelige forhold til president John F. Kennedy og justisminister Robert Kennedy. To nye historier ble også introdusert i konspirasjonsteorien om at hun ble myrdet. Det første var at Monroe hadde en rød dagbok der hun skrev ned statshemmeligheter, inkludert en plan om å myrdre Cubas statsminister Fidel Castro, som hun fikk vite av justisministeren. Dette skal hun ha truet med å avsløre da han avsluttet det angivelige forholdet deres. Det andre var at det angivelig eksisterte kassettopptak som Monroe selv hadde tatt opp av seg selv i samtaler med Kennedy-brødrene. Ifølge Speriglio visste Monroe mer om hva presidenten gjorde, tenkte og planla enn det offentlige, pressen, Kongressen, Senatet, kabinettet og hans egen bror justisministeren. Under pseudonymet Tony Sciacca utvidet Scaduto artikkelen til boken "Who Killed Marilyn?", som ble utgitt i 1976. Der hevdet han at det ikke var Monroe selv som hadde spilt inn kassettopptakene, men derimot avlyttingseksperten Bernard Spindel. Utgivelsen førte til at Los Angeles Police Department foretok en intern etterforsking som avviste Speriglios påstander. Nye opplysninger og gjenopptakelse av saken. I 1982 ble boken "Marilyn Monroe: Murder Cover-Up", skrevet av Milo Speriglio, utgitt. Han hadde blant annet intervjuet den rettsmedisinske assistenten Lionel Grandison, som hevdet å ha observert kraftige blåmerker på Monroes lik som ikke ble inkludert i obduksjonsrapporten. Han hevdet også at han hadde sett Monroes røde dagbok som Robert Slatzer tidligere hadde beskrevet, men at den senere hadde forsvunnet. Speriglio og Slatzer krevde at Monroes død skulle etterforskes på nytt, noe de fikk gjennomslag for. I august 1982 beordret distriktsadvokaten i Los Angeles County, John Van de Kamp, at bevisene skulle vurderes på nytt for å finne ut om det var grunnlag for en mordetterforskning. Etterforskerne fant ut at Grandison hadde fått sparken etter å ha stjålet eiendeler fra døde personer. I tillegg fant de ut at avlyttingseksperten Bernard Spindel i desember 1966 hadde hevdet at han avlyttet Monroes hjem og sikret opptak som beviste at den offisielle dødsårsaken hennes var feilaktig. Tidligere samme måned hadde imidlertid Spindels hjem blitt ransaket, som følge av en etterforsking av ulovlig avlytting, og ingen av opptakene hans inneholdt informasjon om Monroe. I november 1982 stod ambulansesjåføren James Hall frem i media og hevdet at han og partneren hans, Murray Liebowitz, som jobbet for det private ambulansebyrået Schaefer Ambulance Service, hadde rykket ut til Monroes hjem den natten hun døde. Hun skal ha befunnet seg i gjestehuset og såvidt ha vært i live da de ankom. De skal straks ha startet gjenoppliving av henne. Mens de holdt på skal psykiateren hennes, dr. Ralph Greenson, ha tatt over og funnet frem en sprøyte med adrenalin som han skulle sette i hjertet hennes, men som i stedet traff et ribben som førte til at hun døde. Hall og Liebowitz skal deretter ha fått beskjed om å reise igjen. Ifølge Hall var også Peter Lawford, Monroes pressesekretær, Pat Newcomb, og politimannen Marvin Iannone hjemme hos Monroe på dette tidspunktet. Hall skal ha gjennomført en rekke løgndetektortester, samt hypnose, som han skal ha bestått, men ble ikke vurdert som troverdig av politiet. Liebowitz nektet først for at han hadde vært Halls partner denne kvelden, men i 1993 endret han historien sin og hevdet at Hall snakket sant. Politiet valgte istedet å feste lit til ambulansesjåføren Ken Hunter, som hevdet at det var han og Liebowitz, og ikke Hall, som rykket ut til Monroes hjem der de fant henne død. Da de var iferd med å reise igjen skal politiet ha ankommet. Ingen fra politiet som var på åstedet kunne imidlertid huske å ha sett ambulansen. I 1985 kom Walt Schaefer, sjefen for Schaefer Ambulance Service, med en ny versjon av ambulansehistorien. Han hevdet at Hunter og Liebowitz hadde fraktet Monroe til Santa Monica Hospital der hun døde. Det eksisterte imidlertid ingen dokumentasjon som kunne bekrefte denne historien. I desember 1982 annonserte Van de Kamp at det ikke hadde blitt funnet noen beviser som tydet på at noe kriminelt hadde forårsaket Monroes død. Fred Lawrence Guiles' "Legend: The Life and Death of Marilyn Monroe". I 1984 ble boken "Legend: The Life and Death of Marilyn Monroe", skrevet av Fred Lawrence Guiles, utgitt. Guiles innrømmet av den uidentifiserte mannen som han hevdet at Monroe hadde et forhold til i sin første bok om henne, "Norma Jean: The Life of Marilyn Monroe", var justisminister Robert Kennedy. Ifølge Guiles hadde Monroe først en flørt med president John F. Kennedy, før hun innledet et mer seriøst forhold til hans bror, Robert Kennedy. Videre hevdet han at Monroe sannsynligvis begikk selvmord fordi hun fryktet at Robert Kennedy var i ferd med å avslutte forholdet deres. Anthony Summers' "Goddess: The Secret Lives Of Marilyn Monroe". I 1985 ble boken "Goddess: The Secret Lives Of Marilyn Monroe", skrevet av den britiske journalisten Anthony Summers, utgitt. Han hadde samlet en del av konspirasjonsteoriene om Monroes død, samt informasjon om hennes angivelige forhold til Kennedy-brødrene. Summers mente, basert på en rekke intervjuer foretatt under arbeidet med boken, at de mange historiene om Monroes angivelige forhold til Kennedy-brødrene ikke bare var løse rykter. Ifølge Robert Slatzer og Jeanne Carmen, som begge hevdet å være nære venner av Monroe, skrev hun ned samtaler med Kennedy-brødrene i en rød dagbok. Slatzer hevdet at han hadde sett den og at den inneholdt referanser til Cuba, invasjonen av Bahía de Cochinos og planer om å fengsle fagforeningslederen Jimmy Hoffa. Ifølge Carmen så Robert Kennedy ved en anledning denne boken og ga Monroe ordre om å kvitte seg med den. Summers var i kontakt med flere personer som hevdet at Monroe ble utsatt for avlytting. Politimannen John Danoff, som tidligere hadde jobbet for privatdetektiven Fred Otash, hevdet at Otash og hans medhjelpere hadde fått plassert avlyttingsutstyr både i Monroes hjem og telefonlinje, samt i Peter Lawfords strandhus, i 1961. Ifølge Danoff fikk de opptak både av samtaler og intime stunder mellom Monroe og John F. Kennedy. Otash bekreftet at Monroe hadde vært avlyttet, men nektet for at han hadde vært personlig involvert. Privatdetektiven John Dolan, som var tilknyttet et annet detektivbyrå, hevdet at han møtte Otash kort tid etter Monroes død og at Otash da hadde fortalt at han hadde avlyttet Monroe på oppdrag fra hennes tidligere ektemann Joe DiMaggio. Victor Piscitello, en tidligere sjef for World Assosiation of Detectives, hevdet at han var tilstede på samme møte og husket denne samtalen. Avlyttingseksperten Bernard Spindels assistent i 1962, Earl Jaycox, hevdet at Spindel noen måneder før Monroes død hadde fortalt at han hadde lange opptak av samtaler mellom henne om Kennedy-brødrene. James Kelly, som gjennom mye av karrieren sin jobbet med ulike prosjekter for Robert Kennedy, kjente Spindel og de to skal ha hatt en profesjonell respekt for hverandre til tross for at de opererte på motsatt side av loven. I 1979 hadde Kelly en lunsj med Dan Moldea, forfatteren av en bok om Jimmy Hoffa. Ifølge Moldea fortalte Kelly da at Spindel hadde fortalt han om opptakene sine av Monroe og Kennedy-brødrene og latt han få høre dem. Kelly skal ha ment at opptakene var ekte. Joseph Shimon, en tidligere politimann fra Washington, kjente både Hoffa og Spindel og hevdet at Hoffa hadde leid Spindel i håp om få informasjon han kunne bruke mot Robert Kennedy. Da Hoffa ble spurt direkte om dette på 1970-tallet nektet han for det. Fostersønnen hans, Chuck O'Brian, hevder imidlertid at han hadde blitt fortalt av Spindel at Hoffa hadde gitt han i oppdrag å avlytte Monroe. Da Summers konfronterte Otash med disse opplysningene hevdet han å ha blitt kontaktet av Spindel på vegne av Hoffa, men nektet å bli innblandet. Ifølge Otash installerte da Spindel selv avlyttningsutstyr hos Monroe. Videre hevdet Otash at han hadde jobbet sammen med den tidligere politimannen Barney Ruditsky og at dette hadde resultert i opptak av Monroe. Ifølge Summers' kilder sosialiserte Monroe også med flere kjente mafiamedlemmer. En av dem skal ha vært Johnny Roselli, som var mafialederen Sam Giancanas representant i Hollywood. Den 12. juli 1961 ble Giancana stoppet av FBI-agenter på flyplassen i Chicago. Han var sammen med kjæresten Phyllis McGuire som gikk med på å bli avhørt på stedet. Giancana skal ha uttalt følgende til FBI-agentene: «Jeg vet alt om Kennedyene, og Phyllis vet mye mer om Kennedyene og en dag skal vi fortelle alt.» Da Summers tok kontakt med McGuire hevdet hun at hun hadde kjent Monroe ganske godt og visste om de angivelige forholdene hennes til Kennedy-brødrene. Hank Messick, som har skrevet mye om organisert kiminalitet, hevdet at mafiaen prøvde å bruke en neddopet Monroe for å lure Robert Kennedy i en felle. Planen var, ifølge Messick, at Kennedy skulle bli lurt til å komme hjem til Monroe for å redde henne, men at han i stedet skulle finne henne død og stå ovenfor en skandale. Dette skulle mafiaen bruke for å presse han til å ikke jobbe så aktivt mot organisert kriminalitet. Ifølge Messick mislyktes planen da Kennedy ikke reiste til Monroe. Denne teorien baserte han på kilder i Justisdepartementet og innenfor organisert kriminalitet. Offisielt befant Robert Kennedy seg hos John Bates og hans familie utenfor San Francisco da Monroe døde. Peter Lawfords andre kone, Deborah Gould, hevdet imidlertid at Lawford fortalte henne at Kennedy hadde vært i Los Angeles samme dagen som Monroe døde for å fortelle henne at forholdet mellom dem var over. Milton H. Greene, Monroes tidligere partner i Marilyn Monroe Productions, hevdet at Lawford også hadde fortalt han at Kennedy var i Los Angeles på dette tidspunktet. Lawford selv har offentlig nektet for dette. Summers var i kontakt med Betty Pollard som hevdet at hennes mor hadde sett Kennedy ankomme hjemme hos Monroe på ettermiddagen. Ward Wood, som bodde like ved Lawfords strandhus, hevdet å ha sett Kennedy der sent på ettermiddagen eller tidlig på kvelden. John Bates har insistert på at Kennedy var sammen med ham hele helgen. Summers mente at Monroe ble oppdaget død eller døende på et tidligere tidspunkt enn det som er den offisielle versjonen. Natalie Jacobs, som i 1962 var forlovet med Arthur Jacobs, sjefen for pressebyrået som representerte Monroe, fortalte at hun og Jacobs var på en konsert på Hollywood Bowl den kvelden Monroe døde. Hun hevdet Jacobs fikk beskjed om at Monroe var død rundt klokken 23.00. Deborah Gould hevdet at Peter Lawford reiste hjem til Monroe for å fjerne alle spor som kunne knytte henne til Kennedy-brødrene. Hun hevdet også at forsinkelsen med å varsle leger og politiet var for å få Robert Kennedy ut av byen. Ifølge en anonym tidligere FBI-agent som Summers var i kontakt med fikk FBI endret på oversikten over Monroes telefonsamtaler. Vedkommende mente at ordren om å gjøre dette hadde kommet fra «enten justisministeren eller presidenten». BBCs "Say Goodbye to the President". I 1985 ble BBC-dokumentaren "The Last Days of Marilyn Monroe", som var basert på Anthony Summers' bok, sendt på TV. I dokumentaren gjentok Monroes hushjelp, Eunice Murray, den samme historien som hun hadde fortalt til politiet i 1962, men skal angivelig ha uttalt, mens kameramannen pakket ned utstyret sitt: «Hvorfor skal jeg, i min alder, fortsatt dekke over dette?» Det hun ikke visste var at mikrofonen fortsatt sto på. Hun fortsatte med å fortelle at Monroe hadde kjent Kennedy-brødrene og at justisminister Robert Kennedy var hjemme hos henne den dagen hun døde. Hun skal også ha innrømmet at Monroe ikke var død da legen ankom. "The Last Days of Marilyn Monroe" ble utgitt på video med tittelen "Say Goodbye to the President". ABCs "20/20". I oktober 1985 ble et innslag om Monroes angivelige forhold til Kennedy-brødrene og omstendighetene rundt hennes død avlyst på ABCs "20". Opprinnelig skulle innslaget være på 26 minutter og sendes 26. september. Det ble imidlertid klippet ned til 13 minutter og ble forflyttet til 3. oktober, før det til slutt ble avlyst. Avgjørelsen ble kontroversiell da det ble kjent at nyhetssjefen Roone Arledge, som hadde tatt avgjørelsen om å avvlyse innslaget, var en venn av Ethel Kennedy, mens Arledges assistent, Jeff Ruhe, var gift med Robert og Ethel Kennedys datter, Courtney Kennedy. ABCs visepresident, David Burke, hadde tidligere jobbet som assistent for Ted Kennedy. Gjenopptakelse av saken. Etter press fra publikum ble det høsten 1985 annonsert at Monroes død skulle etterforskes på nytt. Los Angeles' storjury konkluderte med at det var grunn til å tvile på den opprinnelige rettsmedisinske vurderingen at det var et «sannsynlig selvmord». Juryformannen Sam Cordova uttalte på en pressekonferanse at de involverte i saken måtte vitne i retten under ed, noe han mente burde ha blitt gjort for lenge siden. Dr. Thomas Noguchi, som utførte obduksjonen av Monroe, uttalte i media at han støttet dette. Få dager senere annonserte distriktsadvokaten i Los Angeles County, Ira Reiner, at Cordova hadde fått sparken. Reiner hevdet at dette ikke hadde noe med Monroe-saken å gjøre og forsikret journalister om at hans kontor skulle gå gjennom saken selv. Dagen etter annonserte Reiner at det ikke hadde blitt funnet noen beviser som tydet på at noe kriminelt hadde forårsaket Monroes død. Peter Harry Brown og Patte B. Barnhams "Marilyn: The Last Take". I 1992 ble boken "Marilyn: The Last Take", skrevet av journalistene Peter Harry Brown og Patte B. Barnham, utgitt. De hevdet at Monroe ble myrdet fordi hun hadde blitt en trussel mot Kennedy-administrasjonen. Ifølge Brown og Barnham skal Monroe ha truet med å avsløre til pressen både at hun hadde hatt et forhold til Kennedy-brødrene, samt sensitiv informasjon hun hadde fått vite gjennom disse forholdene. Justisminister Robert Kennedy skal ha diskutert situasjonen med betrodde Secret Service-agenter, og muligens også CIA ettersom Monroe angivelig kjente til attentatplanene mot Cubas statsminister Fidel Castro. Han skal deretter ha reist hjem til henne sammen med en lege rundt klokken 18.30 samme dagen som hun døde. Legen skal ha gitt henne et sterkt beroligende middel. Da han kom frem til Peter Lawfords strandhus rundt klokken 19.00 hadde Monroe angivelig ringt og var fortsatt svært opprørt. På et eller annet tidspunkt før klokken 21.00 skal derfor noen på nytt ha reist hjem til henne og gitt henne en sprøyte med Nembutal, enten i armhulen eller i rektum slik at det ikke ville bli funnet under obduksjonen. Hun skal ha vært død rundt klokken 22.00 og da ble en storstilt dekkoperasjon iverksatt. Da Monroes nabo, Arthur Landau, kom hjem klokken 01.00 skal han ha observert fem biler utenfor huset hennes. Ifølge Brown og Barnham var det to konspirasjoner. Den første skal 20th Century Fox ha vært involvert i. Brown og Barnham hevdet at de ulike filmselskapene hadde en lang tradisjon med å fjerne spor etter kriminelle handlinger fra åstedene når ulike Hollywood-kjendiser ble myrdet. I den andre skal Lawford ha fått i oppgave å fjerne alle spor i Monroes hjem som kunne være skadelig for Kennedy-familien. Han skal ha stjålet kassettopptak, notatbøker og brev. Representanter fra enten Secret Service eller FBI skal også ha vært hjemme hos Monroe og brent en rekke dokumenter og notatbøker, inkludert dokumenter som var relatert til Fox. Lawford skal ha samarbeidet med Fox om dekkoperasjonen. Deretter skal Arthur Jacobs, sjefen for pressebyrået som representerte Monroe, ha hatt et møte med blant annet en representant for Kennedy-familien for å forhindre at Kennedy-navnet tok skade av hennes død. Jacobs skal også ha vært hovedansvarlig for den såkalte offisielle versjonen av hendelsene den natten Monroe døde. Donald Spotos "Marilyn Monroe: The Biography". I 1993 ble boken "Marilyn Monroe: The Biography", skrevet av Donald Spoto, utgitt. Han hevdet at Monroe døde som følge av et medisinsk uhell og at de uklare omstendighetene rundt hennes død med stor sannsynlighet var en del av en dekkoperasjon for å skjule dette. Spoto skrev at Monroes lege, dr. Hyman Engelberg, hadde skrevet ut en resept med Nembutal til henne dagen før hun døde uten at psykiateren hennes, dr. Ralph Greenson, var informert om dette. Greenson forsøkte å avvenne Monroe fra barbiturater, og ga henne i stedet kloralhydrat mot søvnproblemene. Ifølge Monroes advokat, Milton Rudin, kom Greenson med følgende uttalelse etter hennes død: «Pokker ta! Han gav henne en resept som jeg ikke visste om!» Greenson skal ha kommet med en lignende uttalelse til den tidligere assisterende distriktsadvokaten i Los Angeles County, John Miner, som deltok under obduksjonen av Monroe: «Hvis jeg bare hadde visst om den andre resepten...» I et brev til Monroes tidligere psykiater, dr. Marianne Kris, to uker etter Monroes død skrev Greenson: «Fredag kveld hadde hun fortalt legen at jeg hadde sagt at det var greit for henne å ta noen Nembutal, og han hadde gitt dem til henne uten å sjekke med meg fordi han hadde vært opprørt av personlige årsaker. Han hadde akkurat forlatt sin kone.» Ifølge Miner tydet nivået av Nembutal i Monroes lever, sammenlignet med nivået i blodet, på at hun hadde vært i live i mange timer etter at hun hadde tatt pillene. Da Greenson besøkte henne på ettermiddagen den dagen hun døde skal han ha observert at hun var «noe neddopet». Patologen dr. Arnold Abrams, som Spoto konsulterte, mente også at at Monroe ikke kunne ha tatt en stor dose piller samtidig: «40 eller 50 piller kommer helt enkelt ikke til å løse seg så raskt opp i magen. Oddsen for at hun tok pillene og døde av dem er astronomisk usannsynlig.» Miner uttalte at det ikke ble funnet nålemerker på Monroes kropp under obduksjonen. Det ble derimot funnet en lillaaktig misfarging av tykktarmen som Miner mente beviste at hun ble gitt et klyster med enten barbiturater eller kloralhydrat. Ifølge Miner var også dr. Thomas Noguchi, som utførte obduksjonen, overbevist om at hun fikk den dødelige dosen medisiner gjennom klyster. Abrams var enig i denne konklusjonen og mente at det var helt usannsynlig at Monroe hadde benyttet seg av et klyster dersom hun ønsket å begå selvmord. Miner uttalte at han ikke trodde at Monroe hadde begått selvmord, og hevdet at ikke Greenson trodde dette heller. Spoto mente at Greenson hadde beordret Monroes hushjelp, Eunice Murray, til å gi henne et klyster med kloralhydrat uten å være klar over at hun hadde tatt Nembutal i løpet av dagen. Miner mente at dette kunne forklare at Murray vasket klær den natten Monroe døde, da væske fra klysteret kan ha rent ut igjen og skitnet til lakenet. Spoto mente at ettersom kloralhydrat bare ble funnet i Monroes blod, og ikke i leveren, samt at nivået av kloralhydrat i blodet var dobbelt så høyt som nivået av Nembutal, beviste dette at hun tok kloralhydrat etter Nembutal. Kloralhydrat forstyrrer kroppens evne til å produsere enzymer som bryter ned Nembutal, og Spoto mente at dette førte til Monroes død. Spoto konkluderte med at Greenson ikke kunne avsløre det han visste om Murray ettersom det var han som hadde gitt henne denne oppgaven, mens Murray på sin side ikke kunne fortelle hva som hadde skjedd fordi hun selv var direkte ansvarlig. Donald H. Wolfes "The Last Days of Marilyn Monroe". I 1998 ble boken "The Last Days of Marilyn Monroe", skrevet av Donald H. Wolfe, utgitt. Han fortsatte arbeidet som Anthony Summers hadde startet og hadde samlet flere av konspirasjonsteoriene om Monroes død, samt informasjon om hennes angivelige forhold til Kennedy-brødrene. Wolfe mente at Monroes angivelige forhold til president John F. Kennedy startet på 1940-tallet og at hun muligens fødte hans datter i 1947. I likhet med Frank A. Capell hevdet Wolfe at flere av de som hadde stått Monroe nær på et eller annet tidspunkt var kommunistsympatisører, deriblant dr. Ralph Greenson, dr. Hyman Engelberg og Eunice Murray. Disse tre skal ha vært involvert i en konspirasjon for å finne ut opplysninger som Monroe fikk vite gjennom sitt angivelige forhold til Kennedy-brødrene. Wolfe siterte også Robert Slatzer på at Monroe hadde en hemmelig rød dagbok og mente det var sannsynlig at Greenson hadde lest denne. Videre siterte Wolfe Slatzer på at Monroe planla å holde en pressekonferanse etter at Kennedy-brødrene avsluttet forholdet til henne. Murrays svigersønn, Norman Jefferies, hevdet at han hadde vært hjemme hos Monroe hele den siste dagen hun var i live og at justisminister Robert Kennedy besøkte henne to ganger denne dagen. Den første gangen skal ha vært mellom klokken 15.00 og 16.00 og Monroe og Kennedy ha hatt en voldsom krangel. Deretter skal han ha kommet tilbake mellom klokken 21.30 og 22.00 sammen med to menn og beordret Murray og Jefferies ut av huset. Wolfe mente at Robert Kennedy hadde sørget for at Monroe fikk en sprøyte med en overdose barbiturater i den hensikt å drepe henne. Ifølge Wolfe kunne ikke medisinen ha blitt gitt på noen annen måte enn gjennom sprøyte på grunn av de høye verdiene medisin i blodet, samt at det ikke ble funnet kloralhydrat i leveren. Da Murray og Jefferies kom tilbake etter at mennene hadde gått skal de ha funnet Monroe døden nær i gjestehuset. Ifølge Jefferies ble Greenson og Engelberg, samt en ambulanse tilkalt. Peter Lawford og Monroes pressesekretær, Pat Newcomb, skal også ha kommet. Wolfe mente at dette støttet ambulansesjåføren James Halls påstand om at Greenson drepte Monroe med en sprøyte i et mulig forsøk på å gjenopplive henne. Ifølge Jefferies ankom deretter flere politibiler, brannbiler og ambulanser, samt et politihelikopter. Disse skal ha vært med på å flytte Monroes lik til soverommet hennes og finne på den offisielle historien om hvordan hun døde. Rachael Bell hos Court TV. Ifølge en minibiografi, skrevet av Rachael Bell for Court TVs "Crime Library", om omstendighetene rundt Monroes død, mente Bell at Donald Spotos teori om at Monroe døde som følge av et medisinsk uhell var svært overbevisende. Hun mente også at et selvmord ikke stemte overens med de tilgjengelige medisinske bevisene. Bell mente likevel at dette kunne være en mulighet dersom justisminister Robert Kennedy overbrakte Monroe nyheten om at hans bror, president John F. Kennedy, ønsket å avslutte det angivelige forholdet mellom dem. Videre mente hun at det var sannsynlig at beviser for det angivelige forholdet hadde blitt forsøkt dekket over, men påpekte at dette var noe helt annet enn at de skulle være ansvarlige for å myrde henne. Bell mente også at forfattere som antydet at Robert Kennedy var ansvarlig for å ha fått Monroe drept så bort fra alt man visste om hans personlige moral. Hun brukte kampens hans mot organisert kriminalitet som ett eksempel. Angående teorien om at Monroe ble myrdet av mafiaen med et klyster, for å ta hevn på Kennedy-brødrene, mente Bell at selv om motivet var tilstedet var dette ganske absurd. Discovery Channels "Unsolved History". I oktober 2003 ble omstendighetene rundt Monroes død gjennomgått på Discovery Channels "Unsolved History". Donald Wolfe gjentok ambulansesjåføren James Halls historie om at Monroe ble drept av psykiateren sin, dr. Ralph Greenson, med en sprøyte. Han hevdet også at Monroes soveromsvindu sannsynligvis var knust fra innsiden, ettersom det ble funnet glassbiter på utsiden av huset. Halls påstand ble imidlertid avvist av den tidligere assisterende distriktsadvokaten i Los Angeles County, John Miner, som deltok under obduksjonen av Monroe. Han og dr. Thomas Noguchi undersøkte hele kroppen hennes med forstørrelsesglass, men fant ingen sprøytestikk. Kriminalteknikeren Steven Staggs og historikeren Daniel Martinez gjorde i programmet et eksperiment der de fant ut at glassbiter kunne ende opp både på innsiden og utsiden dersom et vindu ble knust. Da de studerte et bilde fra åstedet så de noe som kunne minne om glassbiter på innsiden av vinduet. Miner på sin side mente at Monroe ble myrdet. Han påpekte at det ikke ble funnet medisinrester i magen, og mente derfor at hun hadde blitt gitt et klyster. Farmakologen dr. Nicholas Cozzi gjorde i programmet et eksperiment for å finne ut om Monroe likevel kunne ha svelget pillene. Mens Noguchi anslo at Monroe måtte ha fått i seg 40-50 Nembutal-kapsler, basert på innholdet i blodet, mente Cozzi at hun sannsynligvis hadde fått i seg 24. Han påpekte at hun hadde hentet ut en resept på 25 Nembutal-kapsler 3. august. I et laboratorieeksperiment, der Cozzi brukte like mange kapsler som det Monroe hadde tatt, kom han frem til at alle de 24 pillene ville være fullstendig oppløst i magen hennes etter rundt 10 minutter. Basert på dette mente han at det var helt naturlig at det ikke ble funnet medisinrester i magen, ettersom magesekken tømmes regelmessig. Videre mente han at Monroe sannsynligvis var bevisstløs i rundt 20 minutter etter å ha tatt medisinen, men at det kunne ta en og en halv til to timer før hun døde. Dr. Robert Litman, som var en del av Suicide Prevention Team som opprettet en psykologisk profil på Monroe under etterforskningen om hennes død i 1962, fortalte at han hadde gått gjennom rundt 2000 overdosedødsfall og ingen av dem var gitt med klyster. Han mente også at det var uvanlig å gi sovemedisin med klyster i Los Angeles på 1960-tallet. Den rettsmedisinske psykiateren dr. John Chamberlain studerte en kopi av Monroes soverom som hadde blitt bygget i anledning programmet. Han konkluderte med at rommet var upersonlig og kaotisk. Han påpekte også at Monroe vanligvis ikke låste soveromsdøren sin, noe hun skal ha gjort den natten hun døde. Videre så han nærmere på teorien om at Monroe hadde tatt for mange piller ved et uhell. Han regnet ut at dersom hun tok fire piller og rundt 10 minutter senere glemte det og tok fire nye, ville hun blitt bevisstløs etter å ha tatt 12 piller. Både Chamberlain og Cozzi mente derfor at Monroe måtte ha tatt en bevisst overdose. John Miners kassett-utskrift. I 2005 uttalte den tidligere assisterende distriktsadvokaten i Los Angeles County, John Miner, som deltok under obduksjonen av Monroe, seg til "Los Angeles Times" om hans teori om omstendighetene rundt Monroes død. I 1962 avhørte han Monroes psykiater, dr. Ralph Greenson, og fikk da, ifølge ham selv, høre kasettopptak som Monroe hadde spilt inn til Greenson. Miner hevdet at han noterte ned innholdet. Tidligere hadde Miner nektet å avsløre innholdet på de angivelige kassettene på grunn av taushetsplikt, men ombestemte seg da det i flere biografier ble antydet at Greenson var ansvarlig for Monroes død. Miner hevdet at Monroe på kassettene hadde diskutert fremtidplaner, tidligere ekteskap og forhold, samt planer om å kvitte seg med hushjelpen Eunice Murray. Hun uttrykte angivelig stor beundring for president John F. Kennedy, men et seksuelt forhold ble aldri nevnt. Ifølge Miner nevnte hun imidlertid et forhold med justisminister Robert Kennedy, men dette forholdet skal ha blitt avsluttet av Monroe. Basert på kassettopptakene konkluderte Miner med at Monroe ikke var suicidal i tiden før hun døde, og at det ikke var noen mulighet for at hun begikk selvmord. Videre fortalte Miner at han var sikker på at Greenson hadde ødelagt kassettene, og at han selv var den eneste gjenlevende personen som hadde hørt dem. Greensons enke uttalte at hun ikke kjente til kassettene, men utelukket ikke at hennes ektemann kunne ha hatt dem. Miner var overbevist om at Monroe ble myrdet, og ønsket at liket skulle obduseres på nytt. Han mente at dersom hun hadde svelget en stor mengde Nembutal-kapsler, måtte det finnes spor av dem i magesekken. I tillegg skulle magesekken ha blitt farget gul av fargen på kapslene, men det var den ikke. Ifølge Miner betyr innholdet av Nembutal i leveren hennes at stoffet må ha blitt gravdis absorbert over en lengre periode. Siden det ikke ble funnet nålemerker på kroppen hennes, mente Miner at stoffet måtte ha blitt absorbert gjennom tykktarmen. Hans konklusjon er at Monroe tok eller ble gitt kloralhydrat som gjorde hennes bevisstløs. Deretter ble Nembutal-kapsler løst opp i vann og gitt henne gjennom klyster, noe som førte til at hun døde. Den tidligere assisterende distriktsadvokaten i Los Angeles County, Ronald H. «Mike» Carroll, som deltok i etterforskningen om Monroes død i 1982, avviste Miners teori. Carroll hevdet at dersom Monroe hadde fått klyster, ville giften gått mye raskere inn i systemet og det hadde ikke vært så høyt innhold av stoffet i leveren. CBS' "48 Hours". I april 2006 presenterte CBS' "48 Hours" en oppdatert rapport av Anthony Summers om omstendighetene rundt Monroes død. Gjennom Summers hadde "48 Hours" fått tilgang til kassetter med intervjuer utført av distriktsadvokaten i Los Angeles i 1982. Ifølge nylig frigjorte FBI-dokumenter ble Monroe ansett for å være en potensiell sikkerhetstrussel. I februar 1962 reiste Monroe på ferie til Mexico og sosialiserte med flere kjente amerikanske kommunister. Etter dette opprettet FBI en mappe om henne. Summers hevdet at Monroe var lidenskapelig opptatt av politikk og hadde diskutert atomtesting med president John F. Kennedy bare tre måneder før Cubakrisen. En av USAs ledende kriminalteknikere, dr. Steven Karch, som også har skrevet flere bøker om overdoser, mente at det nesten var umulig å vite hva Monroe døde av grunnet flere mangler i toksikologi-rapporten. Han mente også at det ikke kunne utelukkes at hun ble myrdet. Han lurte spesielt på hvor medisinene kom fra, om de var hennes, når de ble tatt, og hva hun hadde fått i seg da hun døde. Karch reagerte på at etterforskerne på åstedet var svært raske med å fastlå at Monroe døde av en overdose barbiturater, selv om klokken var 04.45 om morgenen. Han mente at de første etterforskerne på åstedet ikke kunne ha visst dette. Den tidligere assisterende distriktsadvokaten i Los Angeles County, Ronald H. «Mike» Carroll, som deltok i etterforskningen om Monroes død i 1982, uttalte at det ikke ble funnet beviser som tydet på at noe kriminelt hadde foregått, og indikerte at selvmord var den sannsynlige dødsårsaken. Carroll utdypet: «Pilleglassene var der. Hun var bevisstløs. Hun hadde tidligere tatt overdose. Faktisk så hadde hun ikke bare tatt overdose, men også blitt vekket til bevissthet.» Ghost Rider (film). "Ghost Rider" er en amerikansk actionthriller- og superheltfilm fra 2007 basert på Marvel Comics-tegneserien med samme navn. Nicolas Cage spiller tittelrollen som Johnny Blaze / Ghost Rider. Handling. Johnny Blaze (Nicolas Cage) var bare en tenåring da han som motorsykkelstuntmann solgte sjelen sin til djevelen (Peter Fonda). Flere år senere er Johnny blitt en anerkjent våghals om dagen, men om natten er han den legendariske Ghost Rider fra Marvel Comics. Som djevelens dusørjeger jakter han hver natt på onde sjeler på jorden for å sende dem til helvetet. Men når skjebnens luner gjør at Johnny treffer igjen sin store kjærlighet (Eva Mendes), innser han at han muligens kan få en ny sjanse til å bli lykkelig dersom han kan overvinne djevelen og vinne sjelen sin tilbake. For å kunne gjøre det må han overvinne Blackheart (Wes Bentley), djevelens egen nemesis og lunefulle sønn, som planlegger å ta over farens rike og gjøre jorden til et sant helvete hvis ikke Ghost Rider klarer å stoppe ham. St. Andreaslogen St. Eystein. St. Andreaslogen St. Eystein er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Andreasloge nr. 3) som ble innviet den 14. juli 1902 i Trondhjem. Logen var ved grunnleggelsen underlagt Den Norske Store Landsloge. Den 31. mai 1915 ble den underlagt Trondhjems Provincialloge. En filialforening av St. Andreaslogen Oscar til den flammende Stjerne ble innviet den 2. mai 1896. Den hadde rett til å foreta innvielser i IV/V º. Filialforeningen ble opphøyd til selvstendig loge i 1902. Litteratur. St. Eystein Victor Bruce, 9. jarl av Elgin. Victor Alexander Bruce, 9. jarl av Elgin, 13. jarl av Kincardine (født 16. mai 1849, død 18. januar 1917) var en britisk statsmann, som var visekonge av India fra 1894 til 1899. Bakgrunn og tidlig karrière. Jarlen av Elgin ble født i Montreal, mens faren, James Bruce, 8. jarl av Elgin, var generalguvernør i Canada. Han studerte ved Balliol College i Oxford, og begynte deretter å engasjere seg i liberal politikk og var "First Commissioner of Works" i William Ewart Gladstones regjering i 1886. Visekonge av India. Elgin ble visekonge av India, slik faren hadde vært før ham, i 1894. Historikere har ikke oppfattet hans styre som et av de mer viktige. Han mislikte selv pompen og prakten forbundet med verdigheten som visekonge, og han fant det vanskelig å håndtere tidens økonomiske og sosiale uro. Under hans tid som visekonge brøt det ut hungersnød i India, med inntil 4,5 millioner omkomne. Tilbake i England. Elgin reiste tilbake til England i 1899 og ble utnevnt til ridder av Hosebåndsordenen. Mellom 1902 og 1903 ledet han en kommisjon som undersøkte hendelsene under Den andre boerkrigen. Da de liberale dannet regjering i 1905 ble Elgin koloniminister. Som koloniminister førte han en konservativ politikk, og var en motstander av det generøse forslaget til løsning av Sør-Afrika-spørsmålet som ble foreslått av statsminister Henry Campbell-Bannerman. Forslaget ble gjennomført, til tross for koloniministerens motstand. Elgin trakk seg fra det politiske livet i 1908, og døde ni år senere på familieeiendommen i Dunfermline. Utmerkelser. Elgin ble hedret med en rekke ordener og utmerkelser. Utnevnelsen til ridder av Hosebåndordenen var den fremste av disse. Han ble også utnevnt til ridder storkommandør av Indias stjerneorden og av Den indiske imperieordenen. Han var medlem av Det kongelige råd. Friidrett under Sommer-OL 2008 – 200 meter herrer. Friidrettsøvelsen 200 meter herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted 18. – 20. august på Beijing National Stadium. Kvalifikasjonskravene var 20,59 s (A-krav) og 20,75 s (B-krav). Usain Bolt satte ny verdensrekord på 19,30 s i finalen og vant med de største margin (0,52 s; etter diskvalifikasjonene 0,64 s) i en olympisk 200 m (Walter Tewksbury hadde ca. 0,6 sekunder margin ved sin seier ved Sommer-OL 1900). Jaysuma Saidy Ndure representerte Norge og kvalifiserte seg til semifinalen, men måtte trekke seg på grunn av skade. Runde 1. Første runde ble avholdt den 18. august. De tre første løperne i hvert heat (K) pluss de åtte raskeste løperne ellers (k) kvalifiserte seg til andre runde. Runde 2. Runde 2 ble avholdt den 18. august. De første 3 i hvert heat(K) og ellers de 4 raskeste (k) gikk videre til semifinalene. Semifinaler. Semifinalene ble avholdt den 19. august. De 4 første i hvert heat (K) gikk videre til finalen. St. Andreaslogen Hamarhus. St. Andreaslogen Hamarhus er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Andreasloge nr. 4) som ble innviet den 25. mai 1921 i Hamar. Logen er underlagt Den Norske Store Landsloge. Under et møte mellom 33 brødre fra Hamar og Lillehammer den 6. mai 1919, ble man enige om å akseptere et forslag om å opprette en St. Andreasloge. Etter møtet sluttet ytterligere 14 brødre seg til forslaget. Med tillatelse fra Den Norske Store Landsloge ble logen innviet i 1921. Logen er oppkalt etter kongsgården Hamarhus, som eksisterte da Hamar ble bispesete i 1152. Litteratur. Hamarhus Fritz Hoffmann. Fritz Hoffmann (født 19. juni 1871 i Roßleben, død 14. juli 1927 i Berlin) var en tysk idrettsutøver. Han deltok både i friidrett og turn de første olympiske lekene i moderne tid i 1896 i Athen. The Crow. "The Crow" er en amerikansk actionthriller og fantasyfilm fra 1994 regissert av Alex Proyas. Hovedrollen som «The Crow» spilles av Brandon Lee, mens andre sentrale roller spilles av Ernie Hudson, Anna Levine, Michael Wincott, David Patrick Kelly og Ling Bai. Manus er basert på James O'Barrs tegneserie med samme tittel publisert i 1989. Filmen regnes som en kultfilm og fikk mye oppmerksomhet på grunn av at hovedrolleinnehaveren (Brandon Lee) døde under innspillingen. Filmen ble godt mottatt av anmelderne og ble en forholdsvis stor publikumssuksess. Den ble tildelt en BMI Film Music Award og en MTV Movie Award (begge for musikken). Den har fått tre oppfølgere: ' (1996), ' (2000) og ' (2005), samt en tv-serie kalt ' (1998). De to siste filmene ble lansert direkte på video. Ingen av oppfølgerne var i nærheten av å oppnå samme suksess som den opprinnelige filmen. Handling. Det er «Djevelens natt» i Detroit. Det hersker kaos og en rekke bygninger står i brann. En kriminell gjeng, ledet av Top Dollar, voldtar en ung kvinne, og dreper både henne og hennes forlovede Eric Draven (Brandon Lee). På ettårsdagen for de brutale hendelsene lander en kråke på Erics gravstein. Med overjordiske krefter bryter den avdøde seg opp gjennom jorden og vandrer, fulgt av kråken, gjennom byen til sitt knuste hjem. Forblindet av sorg og rasende hevntørst starter Eric sin enmannskrig mot morderne. Om filmen. The Crow er mest kjent som den siste filmen til Brandon Lee, og har i dag en status som kultfilm. Musikken fra filmen har spor fra blant annet The Cure, Stone Temple Pilots og Nine Inch Nails. Lee døde under innspillingen kun uker før den var ferdig, da han ble skutt i magen med revolver med en løspatron. Det satt ett prosjektil i løpet på revolveren, og da løspatronen ble avfyrt klarte trykket å få prosjektilet ut av løpet og inn i magen til Lee. Filmen ble meget godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 83% på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 3,5 av 4 stjerner og gav særlig mye skryt for dens visuelle stil. Aftenposten og Dagbladet gav den terningkast tre, mens VG gav den terningkast fire. Filmen innbrakte $94 millioner på verdensbasis, hvorav $50,7 millioner i USA alene. Produksjonskostnadene er estimert til $15 millioner. Jakob J. Lothe. Jakob Mathias Jakobson Lothe (født 1853 på Lote, død 1921 på Hopland) var en norsk lokalpolitiker, offiser og bonde. Han var ordfører i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane fra 1902 til 1913. Bakgrunn. Jakob Lothe ble født på husmannsplassen «Geilane» på Lote, da under Gloppen kommune – nå ligger Lote til Eid kommune. Han gikk på underoffiserskole i Bergen, og ble kommandersersjant, (også kalt «Furér») i Fjordane Bataljon. I 1879 giftet han seg med odelsjenta Rakel Jakobsdatter Hopland. Mens han var ordfører i Gloppen sviktet helsen, og i 1905 søkte han avkjed fra militæret. Paret flyttet en tid senere til Hopland i Stryn, og tok over gården der. Popé. Statue av Po'pay i den amerikanske kongressbygningen. Popé (også kalt Po'pay) (født rundt 1630, død rundt 1688) var en Tewa-indianer og religiøs leder fra Ohkay Owingeh (tidligere kjent som San Juan Pueblo), som ledet pueblo-opprøret mot de spanske koloniherrene i 1680. Popé var en av 47 indianere som i 1675 ble arrestert og anklaget for å praktisere trolldom. Tre av mennene som ble funnet skyldig ble tatt til sine respektive landsbyer der to av dem ble hengt. En hengte seg selv før spanjolene rakk det. De resterende 44 ble pisket i all offentlighet og dømt til fengselsstraffer. Da informasjon om dette nådde pueblo-lederne reiste de i stort antall til Santa Fe der fangene ble holdt. Den spanske guvernøren, Juan Francisco de Treviño, slapp fangene fri på grunn av at et stort antall av soldatene hans var ute for å kjempe mot Apacher. Popé kom hjem, og var dypt forstyrret over det som hadde skjedd. Kort tid etterpå flyttet han nordover til Taos Pueblo, der han trolig planla pueblo-opprøret. Opprøret hadde som mål å fordrive spanske nybyggere fra pueblo-indianernes tradisjonelle landområder og bevare pueblo-indianernes levesett. Opprøret var en suksess, og spanjolene ble fordrevet fra praktisk talt hele New Mexico. I 1692, etter Popés død, gjenvant spanjolene igjen kontroll over området, men ga da pueblo-indianerne friere spillerom. I denne nye epoken forsøkte ikke lenger spanjolene å utrydde pueblo-indianernes religion og kultur, og resultatet var en blanding mellom spansk og indiansk kultur som vedvarer den dag i dag. Av denne grunn valgte New Mexicos innbyggere å hedre Popé ved å oppføre en statue i Washington D.C. Stutuen er laget av Pueblo-skulptør Cliff Fragua og ble innviet i den amerikanske kongressbygningen 22. september 2005. Den er en av to statuer som har blitt forært av New Mexico til National Statuary Hall Collection. Alfred Flatow. Alfred Flatow (født 3. oktober 1869 død 28. desember 1942 i Theresienstadt) var en tysk turner. Han deltok under de første moderne olympiske lekene i 1896 i Aten der han tok fire medaljer, tre gull og en sølvmedalje. I 1938 måtte han på grunn av sin jødiske bakgrunn flykte til Nederland under Holocaust. Da Nazisterne invaderede landet ble Flatow anholdt og deportert til Theresienstadt, hvor han døde 73 år gammel i 1942. Carl Gustav, gjengen og parkeringsbandittene. "Carl Gustav, gjengen og parkeringsbandittene" er en norsk action-, barne- og familiefilm fra 1982 regissert av Ola Solum. I hovedrollene spiller blant annet Frank Arne Johansen, Kjetil Bøe, Marius Hansteen, Jarle Rosenlund, Marianne Øversveen, Merete Andersen, Eilif Armand, Helge Jordal og Henrik Scheele. Handling. Handlingen er lagt til en drabantby i nærheten av Bergen. Carl Gustav er 12 år og spesielt interessert i tegneserier og detektivarbeid. Helten hans er Supermann, men han har også stor sans for gode, gamle Sherlock Holmes. Gjengen er vennene hans, to gutter og to jenter på samme alder og "Rævedilter'n" Georg som er sju. En dag er lekeplassen deres borte og erstattet med en moderne parkeringsplass med mystiske, sorte parkometere. Snart begynner flere lekeplasse å forsvinne. Carl Gustav og gjengen begynner å ane at et skummelt komplott kan ligge bak. Sammen begynner de å nøste opp trådene som fører til løsningen på mysteriet, som viser seg å være et internasjonalt komplott, styrt av den enarmede og hans svartkledde medsammensvorne – en gjeng banditter som opererer i beste Chicago-stil. Om filmen. Filmen er en typisk «onde mot det gode»-historie der markedskrefter og kapitalisme representert av en gjeng skruppelløse og griske voksne forretningsmenn overkjører og ikke tar hensyn til barns oppvekstmiljø i en drabantby. Filmanmelderne. Filmen ble meget godt mottatt av anmelderne i Aftenposten og Arbeiderbladet da den kom. Best mottakelse fikk den fra Aftenpostens Per Haddal som begynner beskjedent med å skrive «filmen er ikke så bevisst som Tage Danielsons "Sopor", som den er litt i slekt med. Norsk film har i jubileumsåret satset uvanlig mye på spesialeffekter og datamaskiner og laserstråler og lekehelikoptre – dette avvikles med snert det også – hvor ofte ser vi slik driv i en norsk film». Han avslutter med «Ola Solums regiinnsats er filmens første pluss – og barneansiktene. Om vi hadde hadde hatt hatt, ville vi tatt den av!». Arbeiderbladets Kjell Chr. Johanssen gav den også ros og skrev blant annet: «Bak den lange og unødvendige tunge tittelen skjuler det seg en kvikk og sjarmerende norsk film for barn og ungdom», men han skriver også at «manus er i tynneste laget, men kjappe regipåfunn dekker over det meste». Musikk. Sang av Jahn Teigen og tekst av Arild Nyquist Toxic psychiatry. "Toxic psychiatry" er en bok fra 1994 av Peter Breggin. Boken har fokus på bivirkninger og mulige skadevirkninger av fysisk-kjemiske tiltak, kalt behandling, innen moderne psykiatri. Dionysios Kasdaglis. Kasdaglis i tennisfinalen i 1896 Dionysios Kasdaglis (gresk: Διονύσιος Κάσδαγλης, født 1872, død 1931) var en gresk-egypisk tennisspiller som deltok under sommer-OL i Athen i 1896. Kasdaglis kom til både single- og doublefinalen under sommer-OL 1896 men tapte begge. I singlefinalen mot John Pius Boland og i doublefinalen sammen med Demetrios Petrokokkinos mot John Pius Boland / Friedrich Adolph Traun St. Andreaslogen Utstein. St. Andreaslogen Utstein er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Andreasloge nr. 5) som ble innviet den 6. mars 1925 i Stavanger. Logen er underlagt Bergens Provincialloge. Logens valgspråk er "Per Tenebras ad Lucem" (Gjennom Mørket til Lyset). Logen er oppkalt etter Utstein kloster. Da bygningen til St. Johanneslogen St. Svithun ble innviet i Stavanger i 1917, ble det gjort plass for en potensiell, fremtidig St. Andreasloge. Spørsmålet ble drøftet mange ganger vinteren 1921–1922. En konstitusjonspatent ble utferdiget den 28. februar 1925, og logen ble innviet 6. mars samme år. Konstitusjonspatenten gikk tapt under okkupasjonsårene 1940–1945. Litteratur. Utstein Jon A. Vereide. Jon A. Vereide (født i 1865 på Vereide, død i 1951 på Vereide) var en norsk lokalpolitiker, bonde i Gloppen kommune. Han var utdannet agronom, og ble ordfører i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane først fra 1914 til 1919, deretter byttet Vereide og Elias Faleide på oppgaven, og Vereide fikk vervet igjen fra 1923 til 1928. Vereide giftet seg i 1899 med Oline Lotsberg fra Lote. De fikk seks barn. Demetrios Petrokokkinos. Demetrios Petrokokkinos (gresk: Δημήτριος Πετροκόκκινος, født 1878, død ukjent) var en gresk tennisspiller som deltok under sommer-OL i Athen i 1896. Sammen med Dionysios Kasdaglis kom Petrokokkinos til doublefinalen under sommer-OL 1896. De tapte i finalen til John Pius Boland / Friedrich Adolph Traun St. Andreaslogen Akershus. St. Andreaslogen Akershus er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Andreasloge nr. 6) som ble innviet den 18. desember 1924 i Kristiania. Logen ble ved grunnleggelsen underlagt Den Norske Store Landsloge. Logens valgspråk er: Gjennom Kamp og Trængsler til Forædling. Logen ble opprettet for å avlaste St. Andreaslogen Oscar til den flammende Stjerne, som i tiden etter første verdenskrig fikk en stadig større tilstrømning av frimurere tilhørende St. Johannesloger i Kristiania, Østfold, Vestfold og Kristiansand. Logen er oppkalt etter Akershus festning. Litteratur. Akershus Asta Busingye Lydersen. Asta Busingye Lydersen (født i Skottland i 1970) er en norsk-ugandisk sanger og skuespiller bosatt på Holmlia i Oslo. Hun er medlem i det norskafrikanske artistkollektivet Queendom som fikk Oslo bys kunstnerpris for 2007. Gruppen spiller konserter og humorforestillinger med internasjonalt perspektiv. Asta Busingye Lydersen har deltatt i oppsetninger ved bl.a. Riksteatret, Oslo Nye Teater, Trøndelag Teater og Nordic Black Theatre, samt hatt mindre roller i en rekke film-og TV-produksjoner. Hun er medlem av Norsk Skuespillerforbund. Hun var programleder i NRK Migrapolis på TV og radio fra 2003 til 2006, og jobber som skribent og konferansier på prisutdelinger, kulturarrangementer og fagseminarer. Nestleder i Norsk Kulturråd (2009–2015) hvor hun ledet scenekunstutvalget fra 2009, og utvalg for barn og unge fra 2012. Styremedlem i Agder Teater (2008–2010) og medlem av CARE Norges kvinneråd. St. Andreaslogen Hålogaland. St. Andreaslogen Hålogaland er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Andreasloge nr. 7) som ble innviet den 21. oktober 1955 i Bodø. Logen var ved grunnleggelsen underlagt Trondhjems Provincialloge. Den 13. mai 1996 ble den underlagt Tromsø Provincialloge. Logens valgspråk er "Vincere aut mori" (Seire eller dø). Logens historie begynner med "Nordland St. Andreas broderforening", som ble innviet i Bodø den 1. mai 1939. I 1955 ble den opphøyd til selvstendig loge. Nordland St. Andreas Broderforening 1939–1955. Allerede i 1934 arbeidet frimurere i Bodø med å opprette en St. Andreas Broderforening. Dette fremgår av et brev fra Ordførende Mester i St. Andreaslogen St. Eystein til fabrikkinspektør E. Borthen, datert august 1934. I 1935 ble det deretter sendt en søknad til Den Norske Store Landsloge om å etablere en selvstendig St. Andreasloge i Bodø. Denne søknaden ble imidlertid avslått. I 1938 sendte deretter overlege Nils Henrik Elstand Friis, Ordførende Mester i St. Johanneslogen Midnatsol, en ny søknad til Landslogen om å opprette en St. Andreas Broderforening. Søknaden ble innvilget den 28. juni 1934, og formelt bekreftet den 23. september samme år. Nordland St. Andreas Broderforening, underlagt St. Eystein, ble innviet den 1. mai 1939. Foreningens første Ordførende broder var Bergmester Wilhelm Rasmussen. Grunnet andre verdenskrig ble aktiviteten avbrutt allerede etter det andre møtet i 1940. Den 17. mars 1949 ledet overlege Friis et møte for å rekonstruere foreningen. Den 23. mai samme år ble distriktslege Ø. Herstad valgt til ny Ordførende broder. Det første møte etter krigen ble avholdt den 27. april 1949 i IV º salen, med 22 brødre tilstede. Ø. Herstad ble formelt installert som Ordførende broder den 23. mai av Ordførende Mester i St. Eystein, tannlege Otto Ottesen, med Provincialmesteren ved Trondhjems Provincialloge, Oberstløytnant Carl Ludvig Grøndahl, tilstede. Foreningen hadde da 67 medlemmer, spredt over hele Nordland. Den 19. mars 1952 ble det avholdt et møte i Midnatsol, med begge kollegier tilstede, hvor man på nytt ble enige om å sende en søknad til St. Eystein, om å opprette en lokal St. Andreasloge. Henvendelsen fikk positiv respons, og det ble igangsatt et arbeide med å utrede de økonomiske forpliktelsene dette ville medføre. I 1952 ble domprost Johan Iversen foreningens tredje Ordførende broder. I oktober 1953 sendte han den formelle søknaden om St. Andreaslogens opprettelse til Provinciallogen og Den Norske Store Landsloge. Søknaden ble godkjent av Den Norske Frimurerordens Stormester i januar 1955. La Peau de chagrin. "La Peau de chagrin" er en roman av Honoré de Balzac. Den utkom i 1831 og ble godt mottatt. Balzac beskriver i romanen det franske, og særlig parisiske, samfunnet mot slutten av restaurasjonen og begynnelsen av julimonarkiet. Romanen har enkelte fantastiske elementer, men er i hovedsak en realistisk skildring av borgerskapets materialisme. Google Chrome. Google Chrome er nettleser utviklet av Google, basert på WebKit-motoren. Google ga ut store deler av kildekoden som åpen kildekode, inkludert JavaScript-motoren V8, i prosjektet Chromium. Den ble først utgitt i en betaversjon 2. september 2008. Den første stabile versjonen kom 11. desember 2008. Ifølge StatCounter har Chrome en brukerandel på 15,7 % i januar 2011. Elastan. Elastan er et syntetisk polyuretan-fiber med har svært god strekkevne. Det utvider seg raskt og går så tilbake til sin opprinnelige størrelse. Det er sterkere og mer bestandig enn for eksempel gummi og benyttes hovedsakelig til tøyelige tekstiler. Historikk. Elastan ble oppfunnet i 1959 av DuPont-kjemiker Joseph Shivers. Da det ble introdusert, revolusjonerte den mange områder innenfor klesindustrien. Navn. I Nord-Amerika benyttes handelsnavnet "spandex", mens handelsnavn som "lycra", "elaspan" og "dorlastan" forekommer i resten av verden. HTC Corporation. a> og brukergrensesnittet Sense, en av HTCs nyeste telefoner. HTC Corporation, tidligere High Tech Computer Corporation, mest kjent under forkortelsen HTC, er et taiwansk teknologiselskap som produserer mobiltelefoner og andre håndholdte apparater basert på operativsystemet Microsoft Windows Mobile og Google Android. Selskapet ble grunnlagt 15. mai 1997 og produserte opprinnelig kun produkter som ble merket med et annet selskaps navn for salg, såkalt ODM. Siden juni 2006 har de også solgt mobiltelefoner under sitt eget merkenavn (HTC). Mobiltelefoner produsert av HTC. Se også: Liste over HTCs telefoner Sykkelsponsor. HTC er hovedsponsor for sykkellaget fra UCI ProTour: Team HTC-Highroad. Der har de vært hovedsponsor siden 2009. Kystmauremåler. Kystmauremåler ("Epirrhoe galiata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er hovedsakelig funnet i de sørøstligste delene av Norge, og er listet som Sterkt truet (EN) i den siste norske rødlisten fra 2010. Utseende. En middelsstor (vingespenn 22 – 27 mm), slank, grålig måler. Den ligner stor mauremåler ("Epirrhoe rivata"), men er noe mindre og tydelig mørkere på farge enn denne. Forvingen er grå ved roten, i midten med et bredt, mørkegrått tverrbånd som har en tannformet utbuktning midt på ytterkanten. Dette båndet er bredt kantet med lysgrått (ikke hvitt) på inner- og yttersiden. Ytre del av forvingen er lysgrå, med en firkantet, mørkere flekk nær vingespissen. Bakvingen er gråhvit, silkeaktig, med utydelige, grå tverrbånd. Larven er naken bortsett fra noen korte børster, brun med mørke og lyse lengdestriper. Levevis. Arten forekommer i åpne områder, helst ved kysten. Larvene lever på ulike arter av maure, blant andre kystmaure ("Galium saxatile"). De voksne målerne flyr i juni – august. Arten er sjelden i Norge og ble listet som sårbar (VU) i den nyeste norske rødlisten fra 2006. Utbredelse. Kystmauremåleren finnes over det meste av Europa og også i Nord-Afrika og de nordlige delene av Asia. I Norge er den funnet langs kysten vestover til Aust-Agder, i tillegg ble den registrert i Eidfjord i Hordaland i 2007 (). Mauremålere. Mauremålere ("Epirrhoe spp.") er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Disse nokså små målerne har alle larver som lever på maurer ("Galium" spp.) og målerne lever der disse plantene vokser. De seks artene som forekommer i Norge kan deles i to grupper: de mørke artene (svart mauremåler, engmauremåler og brun mauremåler) har begge vingepar mørke med lyse tverrstriper, mens de lyse artene (vanlig mauremåler, stor mauremåler og kystmauremåler) er mye lysere på farge og har bleke bakvinger. felles for alle er at forvingene er mørke ved roten og har et bredt, mørkt bånd i midten som er kantet med lyse bånd på begge sider. Larvene er nakne bortsett fra noen korte børster, brunlige på farge, ofte med en rekke av hvite, pilformede flekker langs ryggen. Vanlig mauremåler er som navnet skulle tyde på, en vanlig art i Norge, de andre artene er mindre vanlige, og brun mauremåler og kystmauremåler er listet som utryddingstruede i den siste norske rødlisten. Oslo Kongressenter. Oslo Kongressenter Folkets Hus BA er et konferansesenter som ligger i Folkets hus i Oslo, og som disponerer konferanselokaler fordelt på over 20 ulike saler og møterom. I tillegg kommer - utstillingsarealer. Foruten å være arrangør av vel 1 000 arrangementer i varierende størrelse hvert år er også virksomheten utleier av vel kontorlokaler. I 2010 hadde Oslo Kongressenter vel 60 ansatte og omsatte for vel 100 millioner kroner. Oslo Kongressenter Folkets Hus BA er organisert som et aksjeselskap hvor LO, Jern og Metall samt Sparebank 1 innehar flest andeler. Eksterne lenker. Oslo St. Andreaslogen Vestfold. St. Andreaslogen Vestfold er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Andreasloge nr. 8) som ble innviet den 18. oktober 1961 i Sandefjord. Logen ble umiddelbart lagt under Den Norske Store Landsloge Logens valgspråk er "Ut Omnes unum sint" (I Altet er vi ett). "Vestfold St. Andreas Broderforening" ble grunnlagt den 27. oktober 1934 underlagt St. Andreaslogen Oscar til den flammende Stjerne. Litteratur. Vestfold Bornhöved. Bornhöved () (dansk: Bornhøved) er en kommune i kretsen Segeberg i Schleswig-Holstein, Tyskland. Bornhöved ligger i Bornhöveds amt. Kommunen ligger omtrent 15 kilometer øst for Neumünster. Politikk. Det er 20 mandater i kommunestyret, hvor CDU siden kommunevalget i 2008 har hatt åtte (samt ordføreren, Helga Hauschildt), SPD fem, og de lokale listene BBI og WGB henholdsvis fire og tre mandater. St. Andreaslogen Borgund. St. Andreaslogen Borgund er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Andreasloge nr. 9) som ble innviet den 23. november 1964 i Ålesund. Logen ble umiddelbart lagt under Trondhjems Provincialloge. Logens valgspråk er "Per Aspera ad Astra" (Gjennom Trengsler mot Stjernene). Logens historie begynner med Aalesund St. Andreas broderforening, som ble grunnlagt den 26. mai 1938 under St. Andreaslogen St. Eystein. Litteratur. Borgund St. Andreaslogen Agder. St. Andreaslogen Agder er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Andreasloge nr. 10) som ble innviet den 11. september 1970 i Kristiansand. Logen ble umiddelbart lagt under Den Norske Store Landsloge. Logens valgspråk er "Per Tenebras ad Corona Victoriae" (Gjennom Mørket til Seierens Krone). Logens historie begynner med Agder St. Andreas broderforening, som ble grunnlagt den 25. januar 1952 under St. Andreaslogen Oscar til den flammende Stjerne. Litteratur. Borgund Borstel (Schleswig-Holstein). Borstel er en kommune i kretsen Segeberg i Schleswig-Holstein, Tyskland. Borstel ligger i Bad Bramstedtlands amt. Grebbelinjen. Grebbelinjen, militær forsvarslinje i Nederland, linjen ble benyttet ved det tyske angrepet på Nederland i 1940 Grebbelinjen (nederlandsk: Grebbelinie) var en fremskutt forsvarslinje for Den nye hollandske vannlinjen og basert på oversvømmelse av landområder ved fare for angrep. Grebbelinjen gikk fra Grebbeberg i Rhenen og nordover til IJsselmeer. Grebbelinjen ble etablert i 1745 og var det nederlandske forsvarets sentrale forsvarslinje ved det tyske angrepet i 1940. Grebbelinjen ble nedlagt som forsvarsverk i 1951. St. Andreaslogen Skansen. St. Andreaslogen Skansen er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Andreasloge nr. 11) som ble innviet den 6. februar 1977 i Tromsø. Logen ble ved grunnleggelsen lagt under Trondhjems Provincialloge. Den 13. mai 1996 ble den underlagt Tromsø Provincialloge. Logens valgspråk er Gjennom Mørke til Lys. Logen er oppkalt etter kong Håkon Håkonsson, som i 1250 bygde et vern mot karelere og russere. Logens historie begynner med "Troms og Finnmarks St. Andreas broderforening", som ble grunnlagt den 4. oktober 1954, underlagt St. Andreaslogen St. Eystein. Litteratur. Skansen St. Andreaslogen Stella Maris. St. Andreaslogen Stella Maris er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Andreasloge nr. 12) som ble innviet den 17. april 1991 i Kristiansund. Logen ble umiddelbart lagt under Trondhjems Provincialloge. Logens valgspråk er "Ad Lucem Aeternitas" (Mot det evige Lys). "Kristiansund St. Andreas broderforening" ble grunnlagt den 31. oktober 1967, underlagt St. Andreaslogen St. Eystein. Den 15. november 1984 ble den opphøyd til deputasjonsloge, og ble selvstendig loge i 1991. Litteratur. Stella Maris St. Andreaslogen Oscarsborg. St. Andreaslogen Oscarsborg er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Andreasloge nr. 13) som ble innviet den 10. mai 1996 i Narvik. Logen ble umiddelbart lagt under Tromsø Provincialloge. Logens valgspråk er "Per Pugnam ad Victoriam" (Gjennom Kamp til Seier). Logen er oppkalt etter bydelen Oscarsborg som Kong Oscar II besøkte ved ferdigstillelsen av Ofotbanen. Logens historie begynner med Narvik St. Andreas broderforening, som ble grunnlagt den 8. desember 1978, underlagt St. Andreaslogen Hålogaland. Den 12. oktober 1995 ble det gitt tillatelse til å opphøyes til selvstendig loge, som deretter ble innviet i 1996. Litteratur. Oscarsborg Folkets Hus. Folkets Hus er møte- og forsamlingslokaler over hele Norge. Den historiske bakgrunnen for Folkets Hus var behovet for den voksende arbeiderbevegelsen, som trengte steder å ha møter og arrangementer. Mange av de etablerte lokaleierne ville ikke leie ut lokaler til arbeiderorganisasjonene, så de begynte å bygge sine egne lokaler. De ble hetende Folkets Hus. Thranitterbevegelsen etablerte de første møtelokalene rundt 1850, men det ble aldri bygd særlig mange. Men bevegelsen la grunnlaget for arbeiderforeningene, den første etablert av sokneprest Halling, det kristelige Samfundet på Enerhaugen i Oslo. I 1864 etablerte Eilert Sundt Kristiania Arbeidersamfund som skulle spre borgerlig opplysning og dannelse blant arbeidere. Da den danske salmakersvennen og agitatoren Marius Jantzen kom til Norge i 1873 startet han arbeidet med å stifte en sosialdemokratisk arbeiderforening. Kristiania Arbeidersamfund forbød deretter politisk diskusjon i sitt lokale, og Jantzen fikk vanskeligheter med å finne noen som ville leie ut møtelokaler. Det hele endte med møter i friluft, i Oslo som oftest lagt til Tjuvholmen. Den sosialdemokratiske bevegelsen fikk startvansker som følge av mangelen på lokaler, særlig da etableringen av nye fagforeninger skjøt fart i 1880-åra. Fagforeningernes Centralkomité tok opp magelen på møtelokaler som en av sine første saker, men Folkets Hus i Oslo stod ikke klart før i 1907. Det første Folkets Hus i Norge var Arbeideren på Modum reist av Vikersund Arbeiderforening fra begynnelsen av 1890-tallet. For å få fart på byggevirksomheten etablerte LO-kongressen i 1910 Folkets Hus Fond for å finansiere byggearbeidet. Fondet ble til ved at en del av medlemskontingenten ble avsatt til fondet. De første utbetalingene skjedde fra 1. januar 1912. Internasjonalt kan bevegelsen spores tilbake til Belgia og "Maisons du Peuple" som fikk sine første lokaler tidlig på 1800-tallet, som oftest med annen inntektsbringende virksomhet ved siden av som butikker og lignende. Danmarks første Folkets Hus ble etablert i København i 1879, det første i Sverige kom i Stockholm i 1901. Folkets Hus Landsforbund ble etablert i 1947 og er en interesseorganisasjon for vel 200 Folkets Hus og samfunnshus over hele Norge, og forvalter låneinstitusjonen Folkets Hus Fond med en kapital på vel 125 millioner kroner. Folkets Hus på Spjærøy fra 1898 er landets eldste Folkets Hus som fremdeles er i drift. Mellom 10 og 15 Folkets Hus har en virksomhet av en slik størrelse at det krever fast ansatte. Det største er Folkets Hus i Oslo med en omsetning på rundt 60 millioner kroner. Folkets Hus i Trondheim omsetter for mellom 40 og 50 millioner kroner. De øvrige lokalene drives som oftest med dugnadsinnsats. Forskningslogen Niels Treschow. Forskningslogen Niels Treschow er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden, som ble innviet i Ordenens Stamhus i Oslo den 1. november 2003. Logen er direkte underlagt Den Norske Frimurerordens Stormester. Alle medlemmer av Den Norske Frimurerorden med III grad eller høyere kan bli såkalte korresponderende medlemmer av Forskningslogen. I tillegg har Forskningslogen 27 faste medlemmer, som utnevnes av Ordenens Stormester. En del av disse utgjør logens embedsverk. Det er også utnevnt æresmedlemmer. Hvert år avholdes det møter på forskjellige steder i landet, der hovedinnholdet i møtene er et foredrag over spesifikke forskningsemner. Det er også avholdt såkalte "historiske loger", der tidligere tiders ritualer er gjenskapt med tidsriktige kostymer og rekvisitter. Logens valgspråk er "Per scientiam ad certitudinem" (Gjennom kunnskap til visshet). Logens våpenskjold er basert på Niels Treschows frimurerskjold som befinner seg i museet i Den Norske Frimurerordens Stamhus. Kjersti. Kjersti er et kvinnenavn dannet som en variant av "Kjerstin", en kortform av "Kjerstine" som var en opprinnelig norsk form av "Christina". Opprinnelsen til navnet er latinske "Christianus", «kristen». Dette kommer igjen fra det greske ordet "christós" som er en oversettelse av det hebraiske "masjiah", «salvet». Utbredelse. Kjersti var et populært navn på norske jentebarn født på 1960- og 1970-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Domecko. Domecko (tysk. Dometzko, 1936-45 Althaus) – er en landsby i Polen Øvre Schlesien i Opole-voivodskapet, Oppeln distrikt, Komprachcice landkommune. Første gang snakkes det om landsbyet på ca. 1300 årene i et dokument som sier at landsbyen betaler tiende til en Wrocławs biskop. Et navn sannsynligvis stammer fra polsk ord „domek” som betyr "et lite hus". Benchmarking. Benchmarking er et uttrykk innenfor Bedriftsøkonomien der man innen organisasjoner evaluerer sin virksomhet i forhold til de som man oppfatter egner seg best innen en viss bransje. Adhockrati. Adhockrati er en type organisasjon som er antonym med byråkrati. Uttrykket ble først kjent i 1970 av Alvin Toffler, og har siden da ofte blitt brukt i teorien av ledelse av organisasjoner (hovedsakelig organisasjoner på internett). Uttrykket har blitt videreutviklet av akademikere som Henry Mintzberg. Etymologi. Ordet er et teleskopord fra det latinske ordet "ad hoc", som betyr 'til dette formål', og suffikset -krati, fra det greske ordet "kratein" ("κρατείν"), som betyr 'å styre'. Ledelse. Ledelse betegner den styrende delen av en leders arbeide. Lederen har normalt det øverste ansvaret i en virksomhet. En skiller mellom operativ (daglig) ledelse og formell ledelse (d.v.s juridisk ledelse). I en bedrift vil en operativ ledelse være «daglig leder», mens formell juridisk leder eller ansvarlig vil være «styreleder». Ledelse vil si å lede en virksomhet eller organisasjon etter de mål som er satt av virksomhetens/organisasjonens øverste organ. Type ledelse kan sies å være situasjonsbetinget. En skiller mellom autoritær – inkluderende/delegerende og teamledelse. Situasjonen avgjør type ledelse som velges. Innen operativ ledelse vil, i en gitt situasjon, autoritær ledelse være å foretrekke (militære o.l). Denne type ledelse stiller store krav til faglig dyktighet, praktisk trening og lederegenskaper. Det finnes endel sentrale teorier om ledelse som for eksempel: Fiedlers samspillsteori ("contingency"), Bales skille mellom sosioemosjonell og taskledelse, "great person theory", ledelse som transformasjon og transaksjon. Ledelse i stat og kommune. Når det gjelder ledelse i statlige virksomheter, se Plattform for ledelse i staten (ledelsesplattform). Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) har laget en policy for for god ledelse i kommunesektoren (Kommuneforlaget 2008). Alvin Toffler. Alvin Toffler (født 3. oktober 1928) er en amerikansk forfatter og framtidsforsker. I 1970 skrev han boken "Future Shock" som beskriver stabilitetens død og hvordan verden er på veg å forandres mot mer heterogenitet. Henry Mintzberg. Henry Mintzberg (født 2. september 1939) er en kjent canadisk professor og forfatter innenfor ledelse og organisasjon. Han har vært ansatt på McGill University i Montreal, Quebec i Canada siden 1968 etter å ha fått sin MBA og Ph.d. fra MIT Sloan School of Management på Massachusetts Institute of Technology (MIT)i USA. Mintzberg har skrevet mere enn 140 artikler og 12 bøker i hans navn, hovedsakelig om emnet organisasjonsteori. Han er kjent for å kritisere den måten som utdanningsinstitusjoner utdanner ledere i dag på, som f.eks. det foregår på amerikanske Harvard og danske Copenhagen Business School, hvor man forsøker å gjøre ledelse til en vitenskap og basere det på tall alene. Hans forslag er at ledere skal utdannes på praktisk vis og ikke så teoretisk. Han er gift med Sasha Sadilova og har to barn, Susie og Lisa. Maurangsnes. Maurangsnes er et nes i Hardangerfjorden. Maurangsnes ligger ved innløpet til Maurangerfjorden i Kvinnherad kommune. Stedet ble kjent på 50-tallet da store deler av Hollywood-filmen "The Vikings" ble innspilt her. Platycephaloidei. Platycephaloidei er en gruppe ulkefisker. Fylogenetikken for denne gruppen er uklar og det vil bli forandringer i inndelingen av delgrupper etterhvert som flere undersøkelser blir gjort. I denne artikkelen blir inndelingen gjort som i Fishes of the World. Encomienda. Encomienda-systemet var et formynderskapsystem under den spanske koloniseringen av Amerika, som ble satt i verk av dronning Isabella I av Castilla i 1493 for å gi trygghet til de innfødte og indoktrinere de i den katolske tro. «Encomienda» ble en av de mest ødeleggende institusjoner som ble satt i verk i den nye verden. Systemet fikk en avgjørende rolle i undertrykkingen og utnyttingen av de innfødte, selv om det ikke ble gjort med overlegg fra den spanske kronens side. I dag er historien og kulturen i Latin-Amerika dypt forankret i «encomienda». Etymologi. Ordene "encomienda" (verne) og "encomendero" (agent) kommer av det Spanske verbet "encomendar", å overlate/tiltro. «Encomienda» har og vært kalt «repartimiendo-systemet», som betyr fordelingssystemet. Formålet og etableringen. Det skal ha vært Christofer Columbus som selv startet med å praktisere «encomienda». Columbus var en mann av handelstradisjoner. Når han ikke fant politiske enheter å handle med i det han trodde var India, måtte han etablere enhetene selv. Etableringen av «encomiendas gikk for seg på den måten at de «encomenderos» som hadde tillatelse fra kronen, fordelte de innfødte mellom seg, ofte etter geografisk avgrensning. En slik gruppe ble da en enhet, eller en «encomienda» som en «encomendero» (forpakter) skulle verne om og kristne. De innfødte skulle fortsatt eie jordene sin, men måtte betale for vernet med pliktarbeid til «encomendero». Avtalen kunne gjelde for to eller tre år. Det var ikke snakk om slavearbeid, tvert i mot så hadde kronen lagt ned forbud mot å bruke innfødte som slaver. Selv om det ikke var snakk om slaveri i vanlig forstand var byttehandelen mellom de innfødte og «encomendero» preget av urett. De innfødte «mottok» et nytt livssyn de ikke hadde bedt om i bytte mot overgrep fra andre conquistadorer og mot å utføre et umenneskelig arbeid. Et hovedformål, for Castilla og senere Spania, med å være i (Vest-)India var å få inn gull. Etter hvert betydde ofte pliktarbeid det samme som gruvearbeid, men pliktarbeid kunne også være arbeide med jorda som «encomendero» rådde over. Konsekvensen. På Hispaniola registrerte en snart at den innfødte befolkningen døde ut. I realiteten ble de innfødte nådeløst utnyttet av «los encomenderos». Conquistadorene utnyttet makten sin som landforpaktere til å ta råderett over mer land fra de innfødte, øke skatter og til slutt tvinge de innfødte over i slaveri. Systemet spredte seg raskt, og det ble raskt slik at når nye spanske arbeidere kom til «den nye verden», skaffet de seg rett til å være «encomendero» i steden for å arbeide selv. Avskaffingen. «Indianernes apostel», dominikanerpresten Bartolomé de Las Casas, fordømte oppførselen til de spanske conquistadorene og fikk i stand et moralfilosofisk ordskifte i Spania som endte med «de nye lovene» i 1542. Tilbakeslaget i systemet begynte da den første visekongen av Peru, Blasco Núñez Vela, forsøkte å tvinge gjennom «de nye lovene». Mange «encomenderos» var uvillige til å rette seg etter «de nye lovene» og gjorde opprør mot Vela. Over hele Karibien visnet «encomienda-systemet» bort av seg selv allerede etter en generasjon på grunn av fall i befolkningen. Det er derimot enighet om til hvilken grad «de nye lovene» avskaffet «encomienda-systemet» i andre spanske kolonier i Amerika. Styresmaktene klarte aldri å tvinge «los encomenderos» til å respektere «de nye lovene» fullt ut. Mange hevder likevel at «encomienda» ble avskaffet i siste halvdel av 1500-tallet. Polarbergmåler. Polarbergmåler ("Entephria polata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er en sterkt nordlig art som finnes i de nordligste områdene av Europa, Asia og Nord-Amerika. I Norge er den bare funnet fra Nordland og nordover. Utseende. En middelsstor (vingespenn 22 – 28 mm), slank, brungrå måler. Begge kjønn har trådformede antenner. Forvingene er brungrå med to smale, bølgete, lyse tverrstriper, ellers med utydelige tegninger. Bakvingene er ensfarget lysgrå. Larven er nokså kraftig, med korte, utstående børster, brun med en lys sidestripe og noen hvite flekker på ryggen. Levevis. Arten lever på subarktiske heier. Man har regnet med at larvene levde på dvergbjørk ("Betula nana"), men nyere observasjoner tyder på at vertsplanten er krekling ("Empetrum" spp.). Utbredelse. Polarbergmåleren finnes i de nordligste delene av Europa, Asia og Nord-Amerika. I Norge er den registrert i den sørlige delen av Nordland, i indre Troms og over hele Finnmark. Den Norske Provincialloge Polarstjernen (1893–1960). Den Norske Provincialloge Polarstjernen (1893–1960) var en norsk Provincialloge, som ble innviet i Trondhjem den 7. mai 1893. Logen ble grunnlagt av den tyske Storlogen «Zur Sonne» i Bayreuth, uavhengig av Den Norske Frimurerorden. Under årsmøtet i Konstanz den 8. mai 1920 ble Polarstjernen konstituert som Storloge, og deretter innviet den 10. juli 1920. Den 26. september 1947 ble den underlagt Den Norske Store Landsloge, og omdøpt til St. Johannes Logeforbundet Polarstjernen. Provinciallogen ble nedlagt i 1960, samtidig som de humanitære loger av St. Johannes ble innlemmet i Den Norske Frimurerorden. Stormestre. 1 Var fortsatt Stormester i mai 1958. M79. M79 er en amerikansk enkeltskudds granatkaster. Den ble først brukt i Vietnamkrigen. Den skyter 40 × 46 mm granater opp til 400 meter, men er presis på opp til 150 meter. Med eksplosive granater hadde den en drapsradius på 5 meter. Den kunne skyte et helt arsenal av granater, alt fra gass til nødbluss og eksplosive granater. På grunn av at M79 fikk granaten til å spinne kunne den detonere tidligere. Detroit Institute of Arts. Detroit Institute of Arts (DIA), opprinnelig kalt Detroit Museum of Art, har en av de største og mest betydningsfulle kunstsamlinger i USA. Museet har et utstillingsareal på fordelt på over hundre gallerier. Museumsbygningen er en arkitektonisk perle og ble skapt av Paul Cret. Det første maleriet ble donert i 1883 og samlingen består nå av over verk. DIA inneholder alt fra gamle egyptiske arbeider til moderne kunst. Museet ligger ca. 3 kilometer fra sentrum av Detroit nær Wayne State University på 5200 Woodward Avenue. I museet ligger også Detroit Film Theatre (en seters kinosal som spesialiserer seg på smale og uavhengige filmer). Verk. Samlingen med amerikansk kunst er meget betydelig og museumskonservatorer på museet har rangert samlingen med amerikanske bilder som den tredje mest betydningsfulle samlingen blant museer i USA. Verk fra amerikanske kunstnere ble begynt samlet ved etableringen av museet i 1883. I dag er samlingen en sterk oversikt av amerikansk historie, med anerkjente mesterverk fra billedmaling, skulpturer, møbler og dekorative kunstformer fra det 18. århundre, 19. århundre og det 20. århundre med samtidskunst i alle medier og kunstformer. Samlingens bredde inkluderer amerikanske kunstnere som John James Audubon, George Bellows, George Caleb Bingham, Alexander Calder, Mary Cassatt, Dale Chihuly, Frederic Edwin Church, Thomas Cole, John Singleton Copley, Thomas Wilmer Dewing, Thomas Eakins, Childe Hassam, Robert Henri, Winslow Homer, George Inness, Georgia O'Keeffe, Charles Willson Peale, Rembrandt Peale, Tom Phardel, Duncan Phyfe, Hiram Powers, Sharon Que, Frederic Remington, Raul Revere, Augustut Saint-Gaudens, John Singer Sargent, John French Sloan, Tony Smith, Gilbert Stuart, Henry Ossawa Tanner, Louis Tiffany, Andy Warhol, Andrew Wyeth og James McNeill Whistler. Begynnelsen av det 20. århundre var en periode med profilert samling for museet som akkvirerte verk som en drageflisrelieff fra Ishtarporten i Babylon, en egyptisk relieff av sørgende kvinner og en statuett av en sittende skriftlærd, Pieter Bruegel den eldres "Bryllupsdansen", "Hieronymus i sitt værelse" av Jan van Eyck og Giovanni Bellinis "Madonna med barnet". Tidlige innkjøp inluderte franske malerier av Claude Monet, Odilon Redon, Eugene Boudin og Edgar Degas samt eldre mestere som Gerard ter Borch, Peter Paul Rubens, Albrecht Dürer og Rembrandt Harmenszoon van Rijn. Et selvportrett av Vincent van Gogh og "Vinduet" av Henri Matisse ble innkjøpt i 1922 og ble de første bildene av disse to kunstnerene som kom til en offentlig samling i USA. Senere betydningsfulle anskaffelser inkluderer Hans Holbeins "Portrett av en Kvinne", James Abbot McNeill Whistlers "Nokturne i svart og guld: Den Fallende Rakett", og verker av Eugene Delacroix, Auguste Rodin, Jean-Baptiste Carpeaux og Francois Rude. Tysk ekspresjonisme ble tidlig omfavnet og samlet av DIA og verker av Heinrich Campendonk, Franz Marc, Karl Schmidt-Rottluff Max Beckmann, Karl Hofer, Emil Nolde, Lovis Corinth, Ernst Barlach, Wilhelm Lehmbruck, Erich Heckel, Ernst Ludwig Kirchner, Paula Modersohn-Becker og Max Pechstein finnes i samlingen. Andre internasjonale kunstnere fra ekspresjonismen i samlingen inkluderer Oskar Kokoshka, Wassily Kandinsky, Chaim Soutine og Edvard Munch. Diego Riveras Detroitindustri syklus av freskoer danner sentrumet av museet. "Nøttesamlerene" av William-Adolphe Bouguereau er antagelig det mest populære bildet i samlingen. I tillegg til de amerikanske og europeiske verkene ovenfor er samlingene til DIA av encyklopedisk slag og inkluderer verk fra oldtiden blant annet gresk, romersk, etruskisk, mesopotamisk og egyptisk materiell og også en bred samling av islamsk, afrikansk, og asiatisk kunst fra alle kunstformer. Ole Jensson Nyhagen. Ole Jensson Nyhagen (født 29. desember 1867 på Sandane, død 12. mars 1946 på Sandane) var en norsk redaktør for bygdebladet «Nordfjord», som ble utgitt på Sandane i Gloppen kommune. Nyhagen var egentlig telefoninstallatør, men ble ansatt som forretningsfører for avisa i 1897. Han kjøpte selv avisen kort tid etter og satt som både redaktør og disponent i avisa frem til 1942, da den ble stoppet av den tyske okkupajonsmakta. Nyhagen døde kort tid etter krigen. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Hans Thorsen. Hans Thorsen var en norsk redaktør. Han var den første redaktøren av den moderat konservative lokalavisen «Nordfjord» på Sandane i Gloppen kommune fra den ble etablert i 1896. Han satt som redaktør til Ole Jensson Nyhagen kjøpte opp avisa kort tid senere og tok samtidig over redaktøransvaret. Thorsen ble også den første formann i Sandane Turn og Idrettslag fra etableringen i 1900 til 1904. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Varg Veum – Falne engler. "Varg Veum – Falne engler" er en norsk kriminalfilm fra 2008, regissert av Morten Tyldum og manus av Thomas Moldestad basert på Gunnar Staalesens kriminalroman "Falne engler". Filmen er den fjerde filmen i filmserien om Varg Veum. Det er den andre filmen som ble vist på kino i Norge, og hadde premiere 4. april 2008. Filmen hadde et besøkstall på 126 063 da den gikk på norske kinoer. Handling. En kvinne kommer hjem og finner sin 15 år gamle datter hengt i trappen ikledd en hvit kjole. Varg Veum støter på en gammel venninne, Rebecca, og bestemmer seg for å gå på konsert med det bandet til den gamle vennegjengen. Bestekompisen betror seg til Varg og forteller at han tror kona Rebecca er utro. Han vil at Varg skal skygge henne og finne ut hva det er hun driver på med. Rebecca merker at Varg forfølger henne og hun inviterer han med hjem. Varg drar fra Rebecca, men bestemmer seg for å dra tilbake. Da står det allerede en ny bil i oppkjørselen og han tar med seg kameraet ditt for å finne ut hva det er Rebecca driver med. Han oppdager en mann kledd i svart, som drar en livløs Rebecca gjennom huset. Hun blir funnet hengt i en hvit kjole. Eksterne lenker. Falne engler Ukrainas riksvåpen. Ukrainas riksvåpen ble vedtatt 26. juni 1996 som et grunnlovsfestet symbol på staten Ukraina. Våpenet har en mindre versjon og en større versjon. Den større versjonen er fortsatt bare et forslag, da det ikke har oppnådd nødvendig oppslutning i nasjonalforsamlingen. Symbolikk. Det mindre våpenet er et våpenskjold i blått med en gull tretannet lyster (ukrainsk: "тризуб", "Trisob"). Lysteret er et symbol fra Kievriket, og er hentet fra mynter utstedt under Vladimir Is styre. Figuren kan være et tamga i skytisk tradisjon, et bumerke i norrøn tradisjon, eller en blanding av begge. Ukrainske skolebarn blir lært hvordan man i lystert kan lese ordet «ВОЛЯ» ("VOLJA", ukrainsk for «Frihet»). I det større våpenet har våpenskjoldet en Zaporozje-kosakk bevæpnet med sabel og muskett og en gull løve som skjoldholdere. Kosakken representerer det østlige Ukraina. Løven er hentet fra Vest-Ukrainsk heraldisk tradisjon. Skjoldet hviler på et bånd i nasjonalflaggets farger, hveteaks og blomstrende krossved. Viddebergmåler. Viddebergmåler ("Entephria punctipes") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne grå måleren er en nordlig art som finnes både i Palearktis og i Nord-Amerika. Utseende. En middelsstor (vingespenn 24 – 30 mm), slank, grå måler med forholdsvis smale vinger. Forvingen er lysgrå med mange, mer eller mindre diffuse, tverrbånd. Bakvingen er ensfarget silkeaktig gråhvit. Arten er vanskelig å skille fra andre "Entephria-"arter og kan også ligne på artene i slekten "Epirrita." Larven er slank, lys grønn med markerte, oppstående børster, en lys sidestripe og trekantede, purpurfargede flekker langs ryggen. Levevis. Arten lever på våte områder der larvenes næringsplante, ørevier ("Salix aurita"), vokser. Utbredelse. Viddebergmåleren finnes i de nordligste delene av Europa og Asia, og i det nordvestlige Nord-Amerika. I Norge er den funnet i Nordland, Troms og Finnmark. Vita (album). "Vita" er et musikkalbum av Unni Løvlid fra 2005. Det kom ut på Heilo og har nr HCD 7197. Albumet er spilt inn i Tomba Emmanuelle på Slemdal i Oslo i oktober og november 2004, 2. oktober med publikum til stede. Samlet spilletid er 42 minutter og 24 sekunder. Ola Viken. Ola Viken (født 9. oktober 1964) er en norsk advokat. Han blir ofte brukt som trygderettsekspert i media. Viken ble utdannet Cand.jur. ved Universitetet i Oslo i 1989. Han har siden 1986 undervist i trygderett ved univerisitetet, siden 1989 i familie- og arverett og siden 1996 i fast eiendoms rettsforhold. Han fikk advokatbevilling i 1996 og startet praksis i 1997. Heiko Bleher. Heiko Bleher (født 18. oktober 1944 i Frankfurt am Main) er en verdensberømt iktyologisk oppdager. Han driver det iktyologiske publiseringsselskapet Aquapress. Heikos mor var Amanda Flora Hilda Bleher. Hennes far igjen var Adolf Kiel, en pioner innen planteakvaristikk. Da Bleher var fire år gammel, så han sine første discus i en utstilling ved Frankfurt Zoo som fortsatt var delvis ødelagt etter krigen. Han ble med sin mor til Afrika og gjennom Europa på leting etter vannplanter. Da han var sju år gammel, tok moren ham, storebroren og hans to søstre med på discusjakt i Sør-Amerika, hvor de levde med de innfødte i et halvt år og samlet 60 nye arter av vannplanter, mange fisk og andre dyr. I 1959 bosatte Amanda seg i Brasil, og Heiko bygget der et plante- og fiskeoppdrettsanlegg i jungelen utenfor Rio. I 1962 flyttet Heiko til USA for å studere på universitetsnivå. I 1964 oppdaget han rødmunntetraen som 18 år senere ble vitenskapelig beskrevet og fikk navnet "Hemigrammus bleheri", oppkalt etter Heikos mor. Han oppdaget også «royal blue»-varianten av discus. I 1967 flyttet han firmaet sitt til Tyskland. Hans første bok om discus ble utgitt i 1982. Året etter kom hans første dokumentarfilm, og flere filmer kom i årene som fulgte. I 2008 ble han arrestert i Manaus, anklaget for miljøkriminalitet, for å ha forsøkt å ta med seg preserverte spesimener ut av landet uten tilstrekkelige tillatelser. Sveinung Eide. Sveinung Eide (født 15. mai 1974 i Oslo) er en norsk lege og musiker, bedre kjent som Dr. S. Han var tidligere medlem av rapgruppen Klovner i Kamp som han startet sammen med Aslak Hartberg («Alis») i 1994. Gruppen ble raskt etter oppstarten utvidet med nok en rapper, Esben Selvig («Dansken»). I 1999 ble Thomas Gullestad («DJ Goldfinger»/«Finger'n») med i gruppen. Samtidig trakk Eide seg delvis ut av bandet for å fullføre medisinstudiene. Etter endt turnustjeneste ble han igjen med i Klovner i Kamp på fulltid. Sveinung Eide spiller nå synth og rytmegitar i det norske rockebandet Yoga Fire sammen med Thomas Jakobsen (trommer), Aslak Hartberg (bass), Jonas Forsang Moksnes (sologitar) og Esben Selvig (vokal). Ved siden av musikkarrièren arbeider Eide som allmennpraktiserende lege. I 2009 var han bydelsoverlege i bydel Ullern i Oslo. Nordfjord (avis). Nordfjord var en avis som ble utgitt i Sandane i Sogn og Fjordane. Avisa hadde kommunene Gloppen og Breim som nedslagsfelt og ble etablert i 1896. Avisa var en moderat konservativ motpart til den radikale avisa Fjordenes Blad som ble utgitt på Nordfjordeid. Nordfjords første redaktør var Hans Thorsen. I 1897 ble Ole Jensson Nyhagen ansatt som regneskapsfører, men han tok kort tid etter over hele virksomheten. I 1924 fikk avisa ytterligere konkurranse da Bondepartiet etablerte Firda Tidend på Sandane. Nordfjord ble stoppet av nazistene i 1942. Nyhagen døde i 1946. Firda Tidend var innen den tid etablert som den ledende avisa i området og "Nordfjord" kom aldri tilbake. Glansbergmåler. Glansbergmåler ("Entephria nobiliaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne grå arten mangler nesten helt påfallende kjennetegn. Utseende. En middelsstor (vingespenn 26 – 33 mm), slank, grå måler med forholdsvis smale vinger. Forvingene er lysgrå med utydelige tverrlinjer, bakvingene silkeaktig gråhvite. Arten mangler fullstendig påfallende tegninger. Larven er gråbrun med hvite, trekantede flekker på ryggen og en hvit sidestripe. Levevis. Larven lever på rødsildre ("Saxifraga oppositifolia"), og arten finnes der denne vokser, mest i fjellet. Utbredelse. Glansbergmåleren er bare kjent fra Europa. Den finnes i nord og også i fjellområdene i Sør- og Mellom-Europa. I Norge er den funnet spredt i fjellet fra Oppland og Hordaland nord til Finnmark. Blasco Núñez Vela. Blasco Núñez Vela, den første spanske visekongen av Peru. Blasco Núñez Vela (født 1490, død 18. januar 1546) var den første spanske visekonge i Peru – fra 15. mai 1544 til 18. januar 1546. Han fikk i oppgave av kong Karl I av Spania å håndheve de kontroversielle nye lovene. Disse lovene ble vedtatt i et forsøk på å rette opp resultatet av det feilslåtte encomienda-systemet ved å gi bedre beskyttelse til de innfødte mot den griskhet og råhet som rådet blant conquistadorene og deres etterkommere. Bakgrunn. Núñez Vela ble født i Ávila, inn i en gammel adelsfamilie. Núñez Vela-familien, lord av Tabadillo, hadde bodd i dette området ihvertfall siden 1403. Han var en etterkommer av Don Pedro Nuñez de la Fuente Almexir (Fuentearmegil) den lojale, som hadde reddet livet til kongen av Spania, Alfonso VIII, i 1163. Han var ridder av Santiagoordenen og corregidor av Málaga og Cuenca i Spania. Han var en hengiven tjener av den spanske kongen. Selv om han var ærlig, lojal og heltmodig var Núñez også hissig. Utnevnelsen til visekonge. I mars 1542 ble han utnevnt til visekonge, guvernør og general-kaptein av Peru, og president over «Audiencia» som var en ankedomstol for den spanske kronen. I tillegg ble han utnevnt til general-kaptein av Chile. Han fikk en lønn på 5 000 dukater. Han satte seil fra Sanlucar 3. november 1542, med kommando over en flåte. Med seg hadde han medlemmer av Audiencia og andre kjente personligheter. Hans siste instruksjoner fra kongen var «å vise seg som en streng avstraffer av overtredelser». Núñez' troskap til disse instruksjoner ville vise seg å bli svært kostbare. Han ankom Lima den 17. mai 1544. De nye lovene. De nye lovene han hadde blitt sendt for å håndheve hadde blitt kunngjort av Karl, men påvirket av reformatorer som Bartolomé de las Casas, for å forbedre indianernes kår i områder under spansk herredømme. Lovene skulle avklare, utvide og håndheve forskrifter i Burgos-lovene av 1512. De sistnevnte lovene hadde gitt de innfødte en del sikkerhet, men ingen av lovene hadde blitt håndhevet. De nye lovene tok effekt 20. november 1542 i Madrid. For å kunne håndheve de nye lovene og slå ned på conquistadorenes oppvigleri i Ny-Spania og Peru fikk representanter for kronen de fullmakter, autoritet og prakt som høvdes en konge. Denne nye stillingen ble kalt visekonge. Audienciaer ble også oppnevnt for å hjelpe visekongen med administrasjonen av privatrett og strafferett. Denne ankedomstolen besto av fire dommere. Gjerninger som visekonge. Núñez ankom Nombre de Dios på kysten av Panama 10. januar 1544, og herfra reiste han videre til Panama by. Han etterlot Audienciaen i Panama og seilte videre mot Peru, der han ankom Tumbes 14. mars 1544. Derfra dro han videre til Trujillo, hvor han fikk en høytidelig mottakelse, og videre til La Barranca. De nye lovene ble dårlig mottatt av conquistadorene fordi de i praksis nedla forbud mot å holde indianere som slaver, påbød at alle måtte betale en rettferdig andel skatt, og at alle encomienda-rettigheter måtte returneres til kongen. Conquistadorene var sterkt imot alt dette. 17. mai 1544 ankom Núñez kolonihovedstaden Lima, der han ble mottatt på kongelig vis og avla eden som visekonge. Nyheter om de tiltak han allerede hadde utført under reisen hadde allerede nådd frem da han ankom, og han ble møtt med motstand og fiendtlighet fra embedsmenn og geistlige. Núñez ble i tvil om det var mulig å håndheve loven slik situasjonen var. Han sa seg enig i å delta med de spanske godseierne i et opprop til kronen om å oppheve de nye lovene, men han nektet å oppheve de selv under påskudd om at han ikke hadde autoritet til å gjøre det egenhendig. Motstanden gjorde hans mistro større og straffene for overtredelser ble stadig strengere. Han fenglet Cristóbal Vaca de Castro, sin egen forgjenger som kolonioverhode, og sendt ham til Spania. Den 13. september 1544, i et sent møte i visekongens palass, beskyldte Núñez Juan Suárez de Carbajal for forræderi. Diskusjonen ble svært opphetet og møtet endte med at Núñez drepte Suárez med en dolk. Avsettelse som visekonge. Suárez' død førte til at Audienciaen brøt med visekongen. I den tro at de kunne stole på hjelp fra Gonzalo Pizarro, Francisco Pizarros bror, bestemte de seg for å fjerne Núñez fra stillingen og repatriere ham til Spania. På dette tidspunktet hadde Pizarro allerede etablert en liten hær til bruk mot visekongen. 18. september 1544 avsatte de Núñez og beordret han fengslet. Visekongen ble sendt som fange til øya San Lorenzo, i oidor Álvarez' varetekt. Sammen forlot de San Lorenzo og satte kurs for Panama den 24. september. Rett etter at de la fra kai fortalte Álvarez visekongen at han var en fri mann før han overlot kommandoen av skipet til ham. Borgerkrigen. Núñez beordret skipet til å seile til Tumbes, der han gikk i land i midten av oktober. Han samlet en hær og ledet den sørover for å kjempe mot conquistadorene. Pizarro gjorde en høytidelig ankomst i Lima 28. oktober i spissen for en hær bestående av 1 200 veltrente soldater, med artilleri, som fløy det spanske flagget. Begge sider hevdet å være kongens forsvarer. Pizarro hadde blitt tatt i ed av Audienciaen som midlertidig guvernør og general-kaptein av Peru, fram til en erstatning kunne oppnevnes av kongen. Núñez og hans lille styrke forlot San Miguel (i nærheten av Quito) rett i forkant av Pizarros soldater. Håpet var å slå seg sammen med den lojale kommandøren ved Popayan oppe i høylandet ved Benalcazar. Langs ruten kom det til små trefninger mellom de to styrkene. Núñez mistenkte flere offiserer for forræderi og fikk tre av disse henrettet. Núñez ankom Popayan, og Pizarro okkuperte på samme tid Quito som var tidligere vennligsinnet territorium for visekongen. Med krigslist lurte Pizarro Núñez ut av Popayan. De to hærstyrkene møttes 18. januar 1546 ved Añaquito. Syv hundre soldater fra Pizarros hær kjempet mot Núñez' underlegne styrke på noen få hundre ved Añaquito. Núñez kjempet tappert, på tross av sin alder, men ble drept i kampene og deretter halshugget. Hodet ble plassert på en stake, og paradert rundt for å klart demonstrere at conquistadorene hadde vunnet og nå hadde kontrollen. I frykt for å miste de amerikanske koloniene valgte kronen å utvanne de nye lovene og gjeninnføre encomienda-systemet. Kong Karl anerkjente den falne visekongen og sønnene hans, og ga beskjed om at Núñez skulle hedres årlig. Karl slo to av sønnene hans til ridder – en i Santiago-ordenene og en i Alcántara-ordenen. Sønnene ble ambassadører til Frankrike, general-kaptein av artilleriet, og erkebiskop av Burgos. Engelsk vedder. Engelsk vedder eller Engelsk wedder er en rasekanin som stammer er fra England. Rasen ble avlet frem av Johan Grey, han avlet frem de første med unaturlig lange ører rundt 1780. Rasen nedstammer fra England og ble avlet frem omkring 1870. Det finnes opplysninger om at rasen fantes i Sveits allerede i 1860. Uavhengig av hvilken litteratur man leser så anser man at rasen Engelsk vedder er avlet fram fra Fransk Vedder. På slutten av 1850 tallet kom Fransk Vedder til England fra Frankrike. Engelskmennene har siden konsentrert avlen på dyr med lange og brede ører. Beskrivelse. Vekten bør være over 4,01 da får den 5 poeng. Ørene er lange og brede og jevnt behåret. De henger ned og legger seg framover, ofte med øreåpningene utover, som naturlig med store ører som denne rasen skal ha. Ørelengden bør være over 62cm lang da får den 20 poeng. Ørebredden bør være over 14,1cm bred da får den 10 poeng. Hannens hode er ovalt og relativt kraftig. Noe langstakt hode er tillatt. Hunnens hode er smalere enn hannens. Halsen er kort bare svakt markert. Hanner skal ikke ha hakepose. Det kan forekomme såkalt hakeskjegg. Dette er en tynn hudfold. Hunner kan ha liten hakepose. Ved bedømmelse av hakepose skal dyret sitte i oppreist stilling. Kroppsformen er forholdsvis lang og sett fra siden har den spesielt form som likner en mandolin. Det høyt hvelvede bakpartiet er kraftig, med god muskulatur og har god bredde uten utstående partier. Frampartiet er forholdsvis smalt og smalere enn bakkroppen. Bryste er noe smalt i forhold til rasens størrelse. Ryggen er bred med god muskelansetting. Rygglinjen går fra nakken til krysset i en meget svak bue (konveks). Derifra i en jevn bue (kvartsirkel) som slutter ved haleroten. Frambeina er korte og tynne og dyret får en langstilt kroppsstilling, slik at kroppen hviler på underlaget. Bakbeina er kraftige, bred adskilte og bæres parallelt med kroppen. Lårene har meget god muskelansetting og med innsidene tett inntil kroppen. Halen skal være normalt utviklet, være rikt behåret og ligge inntil kroppen. Kondisjon og pleie. Det er spesielt viktig at ørene er rene både ut og innvendig. Mindre sår og skader på ørene, straffes ikke så hardt på denne rasen. Alle farger og fargekombinasjoner er tillatt. Sildrebergmåler. Sildrebergmåler ("Entephria flavicinctata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne ganske variable, grå arten lever på steinete steder der larvenes vertsplanter, sildre ("Saxifraga" spp.) og bergknapp ("Sedum" spp.) vokser. Utseende. En middelsstor (vingespenn 26 – 31 mm), slank, grå måler. Begge kjønn har trådformede antenner. Arten er ganske variabel – nordiske eksemplarer har oftest lysgrå forvinger med 3-4 utydelige, hvite tverrbånd, britiske eksemplarer er ofte litt mørkere grå med fire markerte, brune tverrbånd. Bakvingen er silkeaktig skinnende hvit. Larven er rosaaktig brun, kroppen med kraftige, utstående børster (virker uvanlig hårete til målerlarve å være). På ryggen har den rosa, trekantede flekker som er kantet med mørkbrunt. Levevis. Larven lever på sildre ("Saxifraga" spp.) og bergknapp ("Sedum" spp.), i Skandinavia særlig på gulsildre ("Saxifraga aizoides"). Disse plantene vokser helst på berg eller steinete og fuktige steder. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa, og også i Midtøsten. I Norge er den funnet fra Buskerud i sør til Finnmark i nord, mest i indre strøk. Vatikanstatens riksvåpen. Vatikanstatens riksvåpen er et rødt våpenskjold med to nøkler lagt i kryss, tiara og bånd. I sin nåværende form ble riksvåpenet antatt 7. juli 1929. Tidligere var hver enkelt paves personlige våpen blitt benyttet som riksvåpen. Symbolikk. Den røde fargen var inntil 1808 pavens tradisjonelle farge. Denne tradisjonen ble brutt da Pius VII valgte gull og hvitt som nye pavelige farger. Det nye fargevalget er benyttet i Vatikanstatens flagg. Nøklene representerer Sankt Peters nøkler. Nøkkelen i gull symboliserer Kirkens åndelige makt. Nøkkelen i sølv representerer bestandighet. Tiaraen er pavens krone. Paleobalkanske språk. Paleobalkanske språk er en utdødd undergruppe av indoeuropeiske språk som ble snakka på Balkan i oldtida. Underinndelinga av språkgruppa er omstridt, og noen mener at gresk, albansk og armensk tilhører denne gruppa. Ny Tid (Oslo). "Ny Tid" var en ukeavis som ble etablert av dagsavisa "Friheten" i 1954 som dennes landsutgave. "Friheten" som ble utgitt av og var partiorgan for Norges Kommunistiske Parti, var i 1954 sammen med "Nordland Arbeiderblad" i Narvik den eneste gjenværende NKP-avisa. Friheten var med sine 20 000 i daglig opplag i realiteten partiets riksavis, med den følge at en måtte holde seg med en dyr landsomfattende distribusjon. I 1954 vedtok partiets landsstyre å etablere en ny ukeavis spesielt beregnet på de områdene av landet som ikke ble dekket av "Friheten". Dette skulle skje ved at en av "Friheten"s utgaver fikk lokalstoff på forsiden samt to sider inne i avisa. Prosjektet ble startet i september 1954 under navnet "Ny Tid". I 1958 ble også "Nordland Arbeiderblad" lagt ned, og "Friheten" og "Ny Tid" var tilbake som eneste partiorgan for NKP. Partiets stadige fall i oppslutning gikk også ut over "Frihetens" størrelse og økonomi, og i april 1967 ble avisen lagt om fra dagsavis til ukeavis. Samtidig ble "Ny Tid" lagt ned. Project Hip Hop Palestine. Project Hip Hop Palestine er et dansk-palestinsk kulturprosjekt. Fra 11. juli 2008 har en gruppe dansker, danskarabere samt palestinsk-israelere reist Vestbredden omkring med workshops i rap, spoken word samt breakdance. Intensjonen er såvel å finne palestinske talenter som å spre hip hop til ungdommer, som er vokst opp med manglende frihet. Mer enn hundre ungdommer i Jenin, Deheisha flyktningleir, Nablus, Ramallah samt Shoufat flyktningleir i Jerusalem har medvirket. 27 talenter gikk videre til en konsert i Betlehem, som ble arrangert 27. august 2008. Tre av disse skal opptre i København sommeren 2009. Project Hip Hop Palestine inkluderer dessuten en turné i oktober 2008 og en åpen konsert på Vestbredden i januar 2009. Hip hop-kurset er første del av et ett år langt prosjekt som er finansiert av det danske representasjonskontoret i Ramallah. Initiativtaker og prosjektleder er Janne Andersen. Kerlon. Kerlon Moura Souza, bedre kjent som Kerlon, er en brasiliansk fotballspiller født 27. januar 1988 i Ipatinga, Minas Gerais. Han spiller i Italia for Inter. Kerlon er mest kjent for å kunne vippe ballen på hodet og løpe med den der under kamper. Han bliur derfor ofte kalt for sel-dribbleren. 1. september 2008 signerte han for den italienske Serie A klubben Chievo. Civil law. Oversikt over bruk av lovsystemer i verden, Civil law er markert med blå farge mens Common law er markert med rødlig farge Civil law eller kontinental lov er det vanligste grunnlaget for lovsystemer i verden og stilles ofte opp mot «Common law». Den viktigste forskjellen mellom de to systemene er at Civil law starter med abstrakte regler som dommere så må tilpasse ulike saker, mens Common law trekker ut abstrakte prinsipper fra ulike enkeltsaker. Nahid Persson. Nahid Persson på Mediedagene 2010. Nahid Persson (født 24. mai 1960 i Shiraz, Iran) er en prisbelønnet iransk-svensk dokumentarfilmskaper. Hun eier og driver filmproduksjonsselskapet RealReel. Perssons mest kjente dokumentarfilmer er trolig "Min mamma – en persisk prinsessa", "Prostitution bakom slöjan" (Norsk tittel: "Prostitusjon bak sløret, vist på NRK Tv i 2005), "Fyra fruar och en man" samt "Drottningen och jag" (2008), et portrett av Irans eksil-keiserinne Farah Pahlavi. Utmerkelser. Hun har mottatt flere priser for sine dokumentarfilmer. Blant annet ble "I livets slutskede" tildelt Cancerfondens journalistpris år 2002. Dokumentarfilmen, "Prostitition bakom slöjan", som omhandler prostituerte kvinner i Iran, mottok prisen for beste internasjonale nyhetsdokumentar under Tv-festivalen i Monte Carlo, Monaco i 2005. Filmen har dessuten blitt prisbelønnet med Kristallen samt 2005-års Guldbagge. Sammen med forfatteren Marjaneh Bakhtiari ble Persson tildelt TCO's (Tjenestemännens Central Organisation) kulturpris år 2005. Persson er gift, mor til tre barn og bosatt i Stockholm. Enhetstakst. Enhetstakst er et begrep som brukes i flere sammenhenger, men er mest brukt i forbindelse med prissetting i kollektivtrafikken. Bergen kommune innførte i 2007 enhetstakst for all busstrafikk. Dvs at i stedet for mange soner og mange forskjellige takster, er det nå samme pris uavhengig hvor du skal. I 2007 og 2008 har taksten vært på 23 NOK. Jelena Jelesina. Jelena Borisovna Jelesina (russisk Елена Борисовна Елесина, født 4. april 1970 i Tsjeljabinsk) er en tidligere russisk høydehopper. Hun vant gullmedaljen under Sommer-OL 2000 med 2,01 kun en centimeter bak hennes personlige rekord. Hun har også flere mindre medaljer i store mesterskap. INTSOK. INTSOK er en norsk organisasjon. Det ble grunnlagt i 1997 av norske myndigheter samt norsk olje- og gassindustri. Organisasjonens hovedoppgave er å bidra til internasjonalisering av leverandørindustrien i Norge. Det består av 175 medlemsselskaper. Hovedmarkedet er oljerike nasjoner, slik som Angola, Brasil, Kina, Mexico, Russland, Storbritannia samt USA. Midtre-Hålogaland Sivilforsvarsdistrikt. Midtre-Hålogaland Sivilforsvarsdistrikt ble opprettet 1. januar 2004 etter omorganisering av Sivilforsvaret. Distriktet er en regional statsetat og ledes av en distriktssjef direkte underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Direktoratet rapporterer til Justis- og politidepartementet. Distriktsstaben holder til i moderne kontorer i Harstad. Historie. Før den tid var Sivilforsvaret organisert med de tre tidligere sivilforsvarkretsene Senja, Narvik samt Lofoten og Vesterålen. Politimesteren var tilsatt i tilling som kretssjef og Fylkesmannen hadde overordnet ledelse av sivilforsvarsvirksomheten i fylket. Dette ansvaret er nå overført distriktssjefen. Den nasjonale fortjenstorden (Frankrike). Ordenstegn for offiser av "Den nasjonale fortjenstorden". Den nasjonale fortjenstorden (fransk: "Ordre national du Mérite") er en fransk orden. Den ble innstiftet 3. desember 1963 av Frankrikes daværende president Charles de Gaulle. Den nasjonale fortjenstorden rangeres etter Æreslegionen og er dermed landets nest fornemste orden. Frankrikes president er ordenens stormester. Bakgrunn. Samtidig ble også flere koloniordener opphevet, mens Ordenen for landbruksfortjenester, Ordenen for sjøfartsfortjenester og Ordenen for kunst og litteratur av de nyere ordener ble beholdt. Heller ikke Palmes académiques ble berørt av omleggingen. Ordenstegn. a>) for kommandør av Den nasjonale fortjenstorden Ordenstegnet for Den nasjonale fortjenstorden består av en blå emaljert stjerne med seks odder, utformet som oddene i et malteserkors, med eike- og laurbærblad mellom oddene. Stjernen er i sølv for riddere, forgylt for de øvrige grader. Midtmedaljongen viser Marianne, personifikasjonen av republikken, med omskriften "République Française". Baksiden viser to korslagte franske trikolorer med en omskrift bestående av ordenens navn og innstiftelsesdato. Ordenstegnet er opphengt i båndet ved en krans av eikegrener. Ordensstjernen er gjort i sølv og har tolv odder med blåemaljerte stråler imellom. Den har bildet av Marianne i midten sammen med republikkens og ordenens navn, det hele innenfor en laurbærkrans. Ordensinsigniene er utformet av kunstneren Max Leognany. Tildeling. Formålet med innstiftelsen av Den nasjonale fortjenstorden var ikke bare å erstatte de mange ministerielle fortjenstordener, men også å skaffe Frankrike en orden som kunne tildeles i større omfang enn den mer eksklusive Æreslegionen. Den nasjonale fortjenstorden kan tildeles både franske og utenlandske borgere for fremragende sivil og militær innsats. Bare franske borgere blir ordensmedlemmer. Utlendinger tildeles formelt bare ordenstegnene. Det kreves vanligvis en minimums tjenestetid på 10 år for inntreden i ordenens laveste grad, og ytterligere tjenestetid for forfremmelse til høyere grader. Kravet er mindre strengt enn de 25 års tjeneste som er vilkåret for inntreden i Æreslegionen. Dette gjør at Den nasjonale fortjenstorden kan benyttes til å belønne innsatser som ikke er like eksepsjonelle som de Æreslegionen belønner, og også at den franske stat kan belønne yngre borgere enn det som er mulig med den fornemste ordenen. Franske statsministre blir utnevnt til storkors av Den nasjonale fortjenstorden etter seks måneder. Sittende medlemmer av Nasjonalforsamlingen kan verken utnevnes eller forfremmes før etter at valgperioden er utløpt. Tildeling skjer to ganger årlig, 15. mai og 15. november. Typisk tildeles årlig 10 storkors til franske borgere og fire til utlendinger, 24 franske borgere og 8 utlendinger utnevnes til storoffiser, det utnevnes 260 franske og 45 utenlandske kommandører, 1325 franske og 150 utlendinger blir offiserstegnet til del, mens det utnevnes 3000 franske riddere og 230 utenlandske. Til sammen er omkring to millioner personer utnevnt til Den nasjonale fortjenstorden. Den nasjonale fortjenstorden kan trekkes tilbake dersom den som er tildelt ordenen gjør noe straffbart eller på annen måte kommer i vanære. Norske innehavere. En rekke nordmenn er blitt tildelt Den nasjonale fortjenstorden. Dronning Sonja er innehaver av ordenens storkors. Tidligere forsvarssjef Sigurd Frisvold ble i 2002 utnevnt til storoffiser.Turistsjef Arild N. Kristiansen ble i 1997 utnevnt til offiser. Lyrikeren Halldis Moren Vesaas ble i 1991 utnevnt til ridder. Senere er dramatikeren Jon Fosse og kokk Eyvind Hellstrøm også utnevnt til riddere. Andre innehavere er diplomaten John Bjørnebye og motstandsmannen Jean O. Heineman. Hennes meget kongelige høyhet. "Hennes meget kongelige høyhet" er en norsk romantisk dramafilm fra 1968 regissert av Arnljot Berg. Hovedrollene spilles av Christina Schollin, Toralv Maurstad, Lillebil Ibsen og Henki Kolstad. Handling. Handlingen er lagt til en tenkt by i Europa. Prinsesse Anne (Christina Schollin) er til stede ved premieren på "Romeo og Julie", iscenesatt av skuespilleren Georg Stander (Toralv Maurstad), som også spiller hovedrollen. Etter forestillingen blir de presentert for hverandre, og de forelsker seg. Rangsforskjellen og det faktum at Georg er skilt, gjør at de ikke kan gifte seg. Forholdet må holdes hemmelig, og de bygger seg sin egen verden som består av bilturer og Georgs leilighet. Lenge greier de å unngå offentlighetens oppmerksomhet, inntil en dag en påpasselig pressefotograf knipser et bilde, og dermed er skandalen der. Anne blir i all hast sendt til et slott på landet som eies av tante Augusta, mens historien dysses ned. Som gammel intrigemaker foreslår tante Augusta at Anne og Georg skal reise til utlandet sammen. Dette gjør de, men de blir på nytt oppdaget og forfulgt av pressen Europa rundt. Skandalen utnyttes av opposisjonen i landet, og regjeringen kommer i store vanskeligheter. Til slutt står Anne overfor valget mellom plikten mot fedrelandet og den mannen hun elsker. Hun treffer sitt valg uvitende om forholdene i hjemlandet. Om filmen. Filmen kretser rundt problemstillingen om hvorvidt de kongelige har rett til privatliv. Noe som også har aktualitet i dag. Filmanmelderne. Både Aftenpostens og Arbeideravisas anmeldere gav den gode kritikker. Aftenpostens Gunvor Gjessing skrev blant annet: «..både i manuskript og regi viser Berg taktfølslse», men poengterer også at han ønsket at regissøren kunne brukt «skarpere lut». Arbeiderbladets Haavard Haavardsholm peker særlig på enkelte av skuespillerne og skriver: «Toralv Maurstad og Christina Schollin skal ha sin del av æren for det gode resultatet». «Humørfylt kongelig eskapade», var overskriften som "VGs" anmelder brukte og gav den terningkast fem. Anmelderen gav særlig ros til skuespillerne og miljøskildringene. Priser. Regissør Arnljot Berg ble i 1969 tildelt Filmkritikerprisen for denne filmen. Anders Hovdenes. Anders Hovdenes (født 11. september 1987) er en profesjonell norsk terrengsyklist og Norgesmester i rundbane 2006 og 2009. 18 år gammel vant Hovdenes sitt første senior Norgesmesterskap i rundbane. Som 20-åring satte han løyperekord i Birkebeinerrittet. Han ble også den yngste rytter som har vunnet eliteklassen. Hovdenes sykler for semi-profflaget Team United Bakeries. Peristediidae. Peristediidae er en gruppe ulkefisker. Frankrikes Grand Prix 2005. Frankrikes Grand Prix 2005 var et Formel 1-løp arrangert 1. juli – 3. juli 2005 på Circuit de Nevers Magny-Cours i Frankrike. Det var det tiende løpet i Formel 1-sesongen 2005. Eksterne lenker. 2005 Georgia-avtalen. Georgia-avtalen er en internasjonal avtale om våpenhvile mellom Russland og Georgia i seks punkter. Den ble undertegnet 16. august 2008. Avtalen ble fremforhandlet av EU-president Nicolas Sarkozy. EU kommer til å sende observatører for å se hvorvidt partene overholder avtalen. Eugène-Henri Gravelotte. Eugène-Henri Gravelotte (født 6. februar 1876, død 28. august 1939) var en fransk fekter. Gravelotte deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896. Han ble Frankrikes første olympiske mester da han vant finalen i florett over sin landsmann Henri Callot med 3–2. Erik Byes Minnepris. Erik Byes Minnepris er en norsk pris som blir utdelt på åpningsdagen til den årlige Christiansand Protestfestival. Prisen er en statuett i bronse laget av den norske billedhuggeren Arne Vinje Gunnerud og ble lansert etter journalisten og visekunstneren Erik Byes død 13. oktober 2004. Protestfestivalens minneprisråd nominerer kandidater til prisen i samråd med Erik Byes nærmeste familie. Minneprisen gis til en person som «over en periode har framvist et uredd og brennende engasjement for å påvirke samfunnsutvikingen i positiv lei, lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. Vedkommende må ha framvist mot til å gå mot strømmen og de moteriktige standpunkt, til kompromissløst å kjempe for fred, rettferdighet og menneskeverd». I 2008 ble prisen gitt ut for fjerde gang. Den gikk da til den amerikanske fredsaktivisten Cindy Sheehan, etter ønske fra Erik Byes enke Tove Bye. Jonathan Zebina. Jonathan Zebina (født 19. juli 1978) er en fransk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Brescia. Han er født i Paris, og er en høyreback med fortid som spiss. Jonathan Zebina kom til Juventus i 2004/2005-sesongen under trener Fabio Capello, men har kun fått en landskamp for Frankrike. Ioannis Georgiadis. Ioannis Georgiadis (gresk: Ιωάννης Γεωργιάδης, født 29. mars 1874 død i 1960) var en gresk fekter. Georgiadis deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896. Han ble olympisk mester i sabel. Ti år senere, i de ikke offisielt godkjente olympiske lekene i Athen, vant han på ny sabel individuelt og tok en sølvmedalje i lagkonkurransen. Kari Pettersen. Kari Haugen Pettersen (født 25. februar 1952) er ordfører i Rømskog kommune for KrF. Hun var ordfører 2003–2007. Pettersen fikk flest personlige stemmer under valget i 2007, men hun måtte levere ordførerkjede videre til Nils Nilsen for det var Arbeiderpartiet som fikk flest stemmer som parti. Pettersen ble gjenvalgt som ordfører i 2011. Bjørn Westlie. Bjørn Petter Westlie (født 23. juli 1949) er en norsk journalist, forfatter og historiker. Westlie er nå førstelektor ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Bjørn Westlie er oppvokst på Majorstua i Oslo. Han har bakgrunn fra ml-bevegelsen, og var medlem av AKP(m-l) fra 1973 til 1985. Westlie var journalist i partiets avis "Klassekampen" i 1977-1982 og i 1985. Westlie arbeidet senere som journalist i avisa "Dagens Næringsliv", der han en periode også var korrespondent i Stockholm. Jødebo-saken. I mai 1995 avslørte Westlie hvordan norske jøder ble finansielt plyndret av nordmenn under andre verdenskrig og erstatning aldri gitt. I 1945 hadde det såkalte likvidasjonsstyret åtte millioner kroner på konto. Dette var verdier inndratt fra de 2 200 jødene i Norge. Denne avsløringen dannet sammen med Bjarte Brulands hovedoppgave i historie grunnlaget for etableringen av Skarpnes-utvalget, som skulle utrede erstatningen til norske jøder som mistet sine verdier og eiendommer under krigen. Forfatter- og forskerarbeid. Våren 2012 sluttet Bjørn Westlie som journalist i "Dagens Næringsliv" og tiltrådte en stilling som førstelektor ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Westlie har gitt ut en rekke bøker. I "Fars krig" forteller han om forholdet til faren, Petter Westlie, som var nazist og frontkjemper under krigen. I 2008 fikk "Fars krig" Brageprisen i klassen faglitteratur/sakprosa. Høsten 2012 lanserer Westlie boka "Hitlers norske budbringere" om norske journalister i tysk tjeneste på østfronten. Familie. Bjørn Westlie er gift med forsker og journalist Anne Hege Simonsen. Han har to døtre og ett barnebarn. Alfréd Hajós. Alfréd Hajós (født som Arnold Guttmann 1. februar 1878 i Budapest død 12. november 1955) var en ungarsk svømmer, fotballspiller, friidrettsutøver og arkitekt. Hajos deltok under de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896. Den 11. april tok han den første olympiske tittelen i svømming da han vant 100 meter fri stil med tiden 1.22,2. Han ble dermed Ungarns første olympiske mester. Senere på dagen vant han også 1200 meter fri stil. Han hadde også tenkt å delta på 500 meter fri men konkurransen begynte tett etter 100 meter fri og straks før 1200 meter fri. Hajos var en allsidig idrettsutøver, han spilte fotball på Ungarns landslag 1901–1903. Han drev også med friidrett, han ble ungarsk mester på 100 meter i 1898 og 400 meter hekk og diskos. Liste over Antigua og Barbudas statsministere. Liste over Antigua og Barbudas statsministere omfatter alle statsministere i landet siden det ble selvstendig den 1. november 1981. Helt til 2004 hadde alle statsministrene vært fra partiet Antigua Arbeiderparti, men i 2004 ble Baldwin Spencer den første statsministeren fra det andre store partiet i landet, United Progressive Party. Antigua og Barbuda Paul Neumann (svømmer). Paul Neumann (født 13. juni 1875 i Wien død 9. februar 1932 i Wien) var en svømmer fra Østerrike. Neumann deltok under de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896. Den 11. april vant han Østerrikes første olympiske tittel, da han vant 500 meter fri stil med tiden 8.12,6. Favoritten Alfréd Hajós trakk seg fra distansen etter han først vunnet 100 meter fri tidligere på dagen og skulle forberede seg for 1200 meter fri som gikk senere på dagen, som han forøvrig vant. Neumann startet også på distansen 1200 meter fri men kom aldri til mål. Riddarholmskyrkan. Riddarholmskyrkan ligger på Riddarholmen i Stockholm og er begravelseskirke for det svenske kongehuset. Kirkens forsamling ble oppløst i 1807 og kirken benyttes idag kun for begravelser og minnesmarkeringer. Den opprinnelige kirken som lå på stedet ble innviet ca. 1300. Kirken er åpen som museum i sommermånedene, samt ved konserter, serafimerringene og spesielle arrangementer. Riddarholmskyrkan har vært kongelig begravelseskirke fra og med Gustav II Adolfs begravelse i 1634. I kirken hviler 17 svenske monarker med familier. De som ikke ligger her er dronning Christina som er begravet i Roma og Gustav VI Adolf som hviler på Kungliga begravningsplatsen i Haga. I noen gravkamre finnes også militære fra tredveårskrigen. Fylkesvei 411 (Vest-Agder). Fylkesvei 411 (Fv411) i Vest-Agder går mellom Fjellskår og Lillehavn i Lindesnes kommune. Veien er 935 meter lang. Eksterne lenker. 411 Ioannis Malokinis. Ioannis Malokinis (gresk: Ιωάννης Μαλοκίνης, født 1880 i Pireus, død 1942) var en gresk sjømann og svømmer. Malokinis deltok under de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896. Han ble olympisk mester i svømming for sjømenn på distansen 100 meter fri med tiden 2.20,4 foran to andre sjømenn fra Hellas. Fylkesvei 412 (Vest-Agder). Fylkesvei 412 (Fv412) i Vest-Agder går mellom Gare og Grønsfjord i Lindesnes kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 412 Paul Green. Paul Jason Green, (født 10. april 1983 i Sheffield, South Yorkshire, England) er en engelskfødt irsk fotballspiller som har spilt for flere engelske klubber. Han spiller nå for Leeds United i Football League Championship. Biografi. Paul Green startet sin profesjonelle fotballkarriere i Doncaster Rovers i august 2001, og han spilte sin første obligatoriske kamp for Doncaster den 19. mars 2002 da de spilte 2-2 mot Nortwich Victoria i en ligakamp i Conference National. Tre dager senere laget han sitt første ligamål for "the Rovers" da de vant 5-2 over Hayes. Totalt laget Green 2 mål på 8 ligakamper for Doncaster i 2001/02-sesongen, mens han i 2002/03-sesongen scoret 4 ligamål på 29 kamper. I denne sesongen spilte Paul Green også 3 play-off kamper for Doncaster, og han scoret Doncasters første mål de de vant 3-2 over Dagenham & Regbridge i play-off finalen i Conference National. Den 9. august 2003 debuterte Green i The Football League da Doncaster slo Leyton Orient 3-1 i en ligakamp i 3. division, og sju dager senere scoret han sitt første mål i The Football League da klubben fra South Yorkshire slo Southend United 2-0. Da 2003/04-sesongen var over hadde Paul Green fått bokført 8 ligamål på 43 kamper for Doncaster Rovers som i sin debutsesong vant den engelske 3. divisionen med 92 poeng. I Doncasters første sesong i den nyetablerte divisjonen Football League One noterte Green seg for 7 mål på 42 ligakamper, mens han i 2005/06-sesongen stoppet på 3 ligamål på 34 kamper. Deretter ble 2 mål på 41 ligakamper i 2006/07-sesongen før han i sin siste sesong, 2007/08-sesongen, for "the Rovers" laget 3 ligamål på 39 kamper. Selv om Doncaster Rovers rykket opp til Football League Championship etter 2007/08-sesongen valgte Paul Green å forlate Doncaster til fordel for Derby County sommeren 2008. Green debuterte for Derby den 9. august 2008 i en ligakamp mot sin gamle klubb Doncaster Rovers, og han laget sitt første mål for "the Rams" 16. august 2008 i en ligakamp mot Bristol City. Arno Esch. Arno Esch (født 6. februar 1928 i Memel, henrettet 24. juli 1951 i Moskva) var en tysk student og liberal politiker, som ble henrettet av kommunistene. Esch flyktet med sin familie til Mecklenburg i 1944. I 1946 begynte han å studere jus ved universitetet i Rostock, og ble medlem av Liberal-Demokratische Partei Deutschlands (LDPD). Som ungdomssekretær i LDPD ytret han seg kritisk til kommunistenes krav på en lederrolle. I 1949 ble han innvalgt i sentralstyret i LDPD, og medvirket i utformelsen av partiets program. Esch var pasifist, og gikk inn for retten til militærnekting. I en artikkel i "Norddeutsche Zeitung" gikk han inn for en sosialt orientert liberalisme, maktfordeling, borgerrettigheter og avskaffelse av dødsstraffen. Et av hans utsagn som vekket mest oppsikt var "«Ein liberaler Chinese steht mir näher als ein deutscher Kommunist»". I august 1949 kom han i søkelyset til Sozialistische Einheitspartei Deutschlands, som mente å se en fare i ham. 18. oktober samme år ble han og 12 andre liberale politikere fra Mecklenburg arrestert. I juli 1950 ble han dømt til døden av et sovjetisk militærtribunal, anklaget for «spionasje» og for å ha dannet en «kontrarevolusjonær organisasjon». Han ble deretter sendt til Moskva, der han i 1951 igjen ble dømt til døden og skutt 24. juli samme år i KGB-hovedkvarteret Lubjanka, 23 år gammel. Han ble rehabilitert av sovjetisk høyesterett i 1990, et år før Sovjetunionens sammenbrudd. Arno-Esch-Stiftung, en FDP-tilknyttet stiftelse i Mecklenburg-Vorpommern, er oppkalt etter ham. Det samme er Arno Esch-prisen, som deles ut av Verband Liberaler Akademiker. Det står videre en minnetavle ved universitetet i Rostock. Fylkesvei 409 (Vest-Agder). Fylkesvei 409 (Fv409) i Vest-Agder går mellom Svennevik og Syrdal i Lindesnes kommune. Veien er 1,9 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 459. Eksterne lenker. 409 Adolf Schmal. Felix Adolf Schmal (født 1872, død 28. august 1919) var en østerriksk syklist og fekter. Schmal konkurrere i fire sykkeløvelser i 1896 i Athen under de første olympiske lekene i moderne tid. 333 meter sprint, 10 kilometer, 100 kilometer og 12 timers ritt. Han ble olympisk mester da han vant 12-timerskonkurransen med en syklet distanse på totalt 314,997 kilometer. Han kom på tredje plass både på 333 meter og 10 kilometer. Schmal var også med i fekteturneringen i sabel, han kom på fjerde plass etter tre tap og en seier. Fylkesvei 407 (Vest-Agder). Fylkesvei 407 (Fv407) i Vest-Agder går mellom Tjøm og Valle kirke i Lindesnes kommune. Veien er 6,0 km lang. Eksterne lenker. 407 Dance. Dance er navnet på en sjanger innen den dansemusikken som for det meste består av musikk laget ved hjelp av elektroniske instrumenter som synthesizere og samplere, og har unge mennesker som oppsøker dansegulv og klubber som målgruppe. Innunder sjangeren dance regnes blant annet stilene house, trance, eurodance og techno med alle deres undersjangere. Dance kan kort beskrives med at musikken i alle undersjangerene har hovedfokus på basstrommen. Takten ligger på omkring 120 BPM (taktslag per minutt) i 4/4-takt, og det vanligste er at basstrommen ligger på taktslaget, men det finnes unntak. Historie. Dancens opprinnelse begynte med technostilen som Derrick May, Juan Atkins og Kevin Saunderson sto for i 1985. Dette var opprinnelig en musikkstil som for eno stor del ble inspirert av Kraftwerk og funkmusikk. Technoen utviklet seg i ulike retninger og skapte nye stiler, og sammen skapte alle de nye forgreningene sjangeren "dance", med techno som en av undersjangerene. Dancesjangerens hardere sound kunne man tidligere hovedsakelig finne på undergroundnivå, på ravefester og spesielle storby-klubber, mens «lettvekts-alternativene», som undersjangeren eurodance ble kalt, sakte men sikkert overtok på vanlige diskotek. Til slutt kom det brede kommersielle gjennombruddet for hele sjangeren i Europa med en rekke låter som blandet hardere techno med mykere melodier, blant annet U 96s første hit «"Das Boot"», en dance-remix av tittel-låten til filmen Das Boot. Et annet eksempel er LA Styles «James Brown is Dead». Dancemusikk ble stor industri, og det store kommersielle gjennombruddet fikk undersjangeren eurodance på 1990-tallet. På 2000-tallet og på slutten av 1990-tallet fikk house-stilen større innflytelse. Trance ble også veldig populært mot slutten av 1990-tallet, men ikke så mye at den ble spilt i nevneverdig grad på radio. I USA har ikke dancestilen blitt like kommersielt salgbar som i Europa. Lubjanka. Lubjanka (russisk: Лубянка) er det uoffisielle navnet på en bygning ved Lubjankaplassen i Moskva, der de sovjetiske hemmelige tjenestene, som er best kjent under navnene NKVD og KGB, hadde sitt hovedkvarter fra 1920 til 1991. Bygningen omfattet videre KGBs sentrale fengsel og arkiv. Etter Sovjetunionens sammenbrudd har den russiske sikkerhetstjenesten FSB hatt hovedkvarter i Lubjanka. Fengsel. Lubjanka omfatter et stort fengsel for politiske fanger. I kjellerrommene ble flere hundre tusen mennesker forhørt og torturert fra 1920. Det var vanlig å berøve fangene søvn over svært lang tid. Under forhørene ble de regelmessig mishandlet og terrorisert. Mange fanger begikk selvmord eller ble skutt i Lubjankas kjeller etter «rettssaker» uten forsvarer. Stockholm (Wisconsin). Stockholm er et litet tettsted i delstaten Wisconsin i USA. Stockholm ligger i fylket Pepin County og i 2000 bodde det 97 innbyggere der. Stockholm ble grunnlagt i 1854 av innvandrere fra Karlskoga som oppkalte stedet etter Sveriges hovedstad. Fylkesvei 433 (Vest-Agder). Fylkesvei 433 (Fv433) i Vest-Agder går mellom Moen og Nylund i Lindesnes kommune. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 433 Storburknefamilien. Lodnebregne "Woodsia ilvensis" vokser rundt hele den nordlige halvkule, og opp til 1.315 moh. i Hardanger. "Athyrium niponicum" vokser bl.a i Japan. Skjørlok "(Cystopteris fragilis)" fra Polen. Lok-arten "Cystopteris filix-fragilis" fotografert nær Namur i Ardennene, belgia. Kalktelg, "Gymnocarpium robertianum", fotografert i Frankrike. Fugletelg, "Gymnocarpium dryopteris", fotografert i Kärnten, Østerrike. Russeburkne-arten "Diplazium esculentum" har enkelt flikete bladplater som minenr litt om bladene til ask. Bilde av russeburkne-arten "Diplazium molokaiense". Arten "Diplazium sandwichianum" vokser blant annet på Hawaii. "Diplazium tomitaroanum" fotografert i botanisk hage i Tokyo. "Deparia petersenii" fotografert på Hawaii. Storburknefamilien (latin: "Woodsiaceae") er familie av bregner innenfor en større, monofyletisk orden, nemlig "Polypodiales". Smith et al (2006) regner også de tidligere familiene "Athyriaceae" og "Cystopteridaceae" til storburknefamilien. Familien er oppkalt etter den britiske botanikeren Joseph Woods (1776–1864). Bregnene har enten rosettblader på oppstigende jordstengel, eller enkeltvise blader på krypende stengel. Bladene kan være fliket (finnet) 1-2 ganger, og bladskaftene har to karbunter og ofte skjellstrukturer. Familien har trolig mer enn 700 arter fordelt på 15-20 slekter, men om lag 85% av artene fordeler seg på de to slektene "Athyrium" (skogburkner) med 150 arter og "Diplazium" (russeburkner) med minst 474 arter. Tidligere inkluderte man dem i en egen orden - "Athyriales" (700 arter, 10 slekter). På engelsk kalles de «Cliff ferns». Kromosomtallet (x) er vanligvis 41 eller 42, men det er 33 hos "Hemidictyum", 33, 38 eller 39 hos "Woodsia", 42 hos "Cystopteris", og 39 eller 40 (2n=78 eller 80) hos "Matteuccia". Slekter i Norge. "Storburkneslekten (Athyrium)" har om lag 150 arter med utbredelse over hele verden, ofte i høyereliggende strøk. Den danner en klade med "Cornopteris" og "Homalosorus". Dette er store bregner med 1-2 ganger flikete, brede rosettblad, med lyse skjell på skaftene. nederst er bladskaftet flatt, og sporehusene (sori) er avlange. Den skotske "Athyrium flexile" vokser bare over 750 moh. To arter i Norge. "Russeburkneslekten (Diplazium)" har mer enn 470 arter over hele verden, men flest på den nrodlige halvkule. Den danner en klade med "Rhachidosorus" og "Anisogonium". Jordstenglene er krypende, og bladplatene oftest trekantede. Den kan ha skjell, men små eller ingen slør (indusium). En art i Norge. Mange av artene vokser på fjell, for eksempel "Lodnebregneslekten (Woodsia)" som vokser på nordlige halvkule samt i høye fjellstrøk i tropene. Den har tre underslekter, "Hymenocystis", "Cheilanthopsis" og "Protowoodsia". Slekten har over 30 arter, 5 hybrider og en del underarter. Plantene er små, lodne og med tette rosettblad. Bladene er smale og finnet (fliket) 1-2 ganger. Tre arter i Norge. "Lokslekten (Cystopteris)" har små og spinkle, lite behårede arter med krypende jordstengler og 2-3 ganger finnede blader. Den har slør (indusium), men de blir tidlig visne om høsten. I Himalaya går fjell-lok opp til 4.100 moh. Fire arter i Norge. "Småtelgslekten (Gymnocarpium)" har globalt 8 arter, og er små, krypende bregner med liggende jordstilker og enkeltstående, langskaftede bladplater med trekantet form. I bladskaftet er det to karbunter, og sporehushopene (sori) er helt sirkelrunde og mangler slør (indusium). Tre arter i Norge. Mens "Strutsevingslekten (Matteuccia)" av og til regnes til familien, viser nyere molekylære studier at den er fylogenetisk tilordnet Onocleaceaefamilien, og regnes nå til denne. Også "Perlebregneslekten" regnes idag til Onocleaceaefamilien, av samme grunn (Smith et al, 2006). Arter i Norge. Det er dessuten registrert følgende hybrider: "Woodsia alpina" x "glabella" (Alta), "Woodsia alpina" x "ilvensis" (hele landet), og "Woodsia glabella" x "ilvensis" (Bardu). Av disse er sistnevnte kanskje ikke steril. Videre den sterile hybriden "Cystopteris alpina" x "fragilis" (Nordland og Troms). Dessuten de sterile hybridene "Gymnocarpium dryopteris" x "robertianum" (Østlandet og Nord-Norge) og "Gymnocarpium continentale" x "dryopteris" (Nord-Troms, Finnmark). Lars Vegard. Lars Vegard (født 3. februar 1880 i Vegårshei, død 21. desember 1963 i Oslo) var en prisbelønt norsk fysiker og nordlysforsker. Han er særlig kjent for arbeidet med å kartlegge nordlysets fargespektrum. Spektralfordelingen gir igjen opplysninger om sammensetningen av atmosfæren i nordlyshøyden. Vegard var den første som påviste at nordlysspektrene inneholder informasjon om temperaturen til den gassen som sender ut lyset. Han var den første som eksperimentelt påviste at også hydrogen-emisjoner opptrer i nordlyset. Dette skjedde i 1939 etter fysiske observasjoner. I 1948 fant han dopplereffekten i nordlysets hydrogenlinjer. Han publiserte 180 vitenskapelige arbeider før sin død. Etter examen artium 1899 ved Ragna Nielsens skole og cand.real. i fysikk 1905 studerte han under Kristian Birkeland og i Cambridge hos J. J. Thompson, før han i 1910 ble amanuensis ved Det Kongelige Frederiks Universitet. I 1911 dro han til senere nobelprisvinner i fisykk Wilhelm Wien i Würzburg og ble dr.philos. 1913 på "Über die Lichterzeugung in Glimmlicht und Kanalstrahlen". Han overtok i 1918 professoratet i fysikk etter Kristian Birkeland og holdt på det til 1952, da det ble overtatt av Roald Tangen. Vegard var også lokalpolitiker og representerte Venstre i Aker kommunestyre. Det står en byste av han ved Vegårshei Sparebank. Robert Curry. Robert Curry (født august 1881, død ?) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Curry ble olympisk mester i klassen lett fluevekt i bryting under OL 1904 i St. Louis. Det var fire deltakere i klassen, alle fra USA. Olabil. To deltakere i et olabilløp i USA. Olabil er en hjemmelaget bil uten motor. Det er kun fantasien som setter grenser for hvordan den kan se ut, men de fleste som arrangerer olabilløp har gjerne et reglement man skal forholde seg til. Ofte vil dette gjelde materialer, hjuldiameter, vekt og sikkerhet. De fleste bygger olabilen i tre, men det går også an å bygge den i metall, plastikk eller lignende. For at en olabil skal være trygg bør du ha gode bremser, karroseri, fire hjul som sitter godt fast. Det er viktig at det ikke stikker ut spiker eller skruer som kan skade sjåfør eller tilskuere. Olabilen bør tåle et krasj eller to. En olabil har ikke motor, men må dyttes, eller bare renne ned bakker. Eksterne lenker. Dette er en nettside av og for olabil-entusiaster. George Mehnert. George Nicholas Mehnert (født 3. november 1881, død 8. juli 1948) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis og 1908 i London. Mehnert ble olympisk mester i klassen fluevekt i bryting fri stil under OL 1904 i St. Louis. Det var tre deltakere i klassen, alle fra USA. Fire år senere under sommer-OL 1908 i London vant han sin andre olympiske tittel, denne gangen i bantamvekt. Han ble dermed den første amerikanske bryteren med to olympiske titler. Isidor Niflot. Isidor «Jack» Niflot (født 16. april 1881 død 29. mai 1950) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Niflot ble olympisk mester i klassen bantamvekt i bryting under OL 1904 i St. Louis. Det var sju deltakere i klassen, alle fra USA. Fylkesvei 404 (Vest-Agder). Fylkesvei 404 (Fv404) i Vest-Agder går mellom Fuskeland i Mandal og Skofteland i Lindesnes. Veien er 16,9 km lang. Eksterne lenker. 404 James Howard Harris, 3. jarl av Malmesbury. James Howard Harris, 3. jarl av Malmesbury James Howard Harris, 3. jarl av Malmesbury (født 25. mars 1807, død 17. mai 1889), kjent som vicomte FitzHarris fra 1820 til 1841, var en britisk statsmann. Han var eldste sønn av James Edward Harris, 2. jarl av Malmesbury, og studerte ved Oriel College, Oxford. Harris brukte flere år på reising, og møtte mange kjente personer, bl.a. den senere Napoleon III av Frankrike. I 1841 ble han innvalgt i Underhuset, men kort etter døde faren, og han etterfulgte ham som jarl av Malmesbury og trådte dermed ut av Underhuset. Malmesbury var utenriksminister i jarlen av Derbys regjering i 1852 og igjen fra 1858 til 1859. Han var også "Lord Privy Seal" under Derby og Benjamin Disraeli mellom 1866 og 1868 og under Disraeli mellom 1874 og 1876. I 1852 ble han utnevnt til medlem av Det kongelige råd. I Overhuset ble han betraktet som en innflytelsesrik tory av den gamle skolen. I sine to perioder som utenriksminister førte Malmesbury en forsiktig, konservativ politikk. Hans vennskap med den senere Napoleon III medvirket til at Storbritannia raskt aksepterte Napoleons beslutning om å utrope seg selv til keiser i 1852, men forhindret ikke Malmesbury fra å føre en ganske østerrikskvennlig politikk under krisen som ledet til den østerriksk-sardinske krig i 1859. Malmesbury var særlig bekymret over oppførselen til Camillo di Cavour og at et lite land som Piemonte var i stand til å true den europeiske freden. Han utgav sine memoarer "Memoirs of an Ex-Minister" i 1884. Han redigerte også bestefarens "Diaries and Correspondence" (1844), og utgav videre "The First Lord Malmesbury and His Friends" (1870). Malmesbury døde barnløs i mai 1889, 82 år gammel, og ble etterfulgt som jarl av nevøen Edward. Han var ridder storkors av Order of the Bath og medlem av Det kongelige råd. Benjamin Bradshaw. Benjamin Joseph Bradshaw (født 15. august 1879 i New York City død 19. april 1960) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Bradshaw ble olympisk mester i klassen fjærvekt i bryting under OL 1904 i St. Louis. Det var ni deltakere i vektklassen, alle fra USA. Lønnsglidning. Lønnsglidning er lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir gitt ved de sentrale tariffoppgjørene. Eksempelvis lønnsutvikling på grunn av lokale forhandlinger og personlige tillegg. Størrelsen på lønnsglidningen varierer. For lønnstakere som ikke har lokale lønnsforhandlinger, er lønnsglidningen vanligvis meget liten. For andre grupper, som har lokale forhandlinger, er lønnsglidningen av vesentlig større betydning. Otto Roehm. Otto Frederick Roehm (født 2. august 1882 i Canada død 1. mai 1958) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Roehm ble olympisk mester i klassen lettvekt i bryting under OL 1904 i St. Louis. Det var ti deltakere i vektklassen, alle fra USA. Han deltok også i vektklassen weltervekt der han tapte i semifinalen til sin landsmann William Beckmann. Charles Ericksen. Charles Ericksen, (født som Karl Fredrik Eriksen 20. juni 1875 i Tønsberg, død 23. februar 1916 i New York) var en norsk-amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Ericksen ble olympisk mester i klassen weltervekt. Det var ti deltakere i klassen. Han representerte klubben Brooklyn Norwegier Turnverein, og var fortsatt norsk statsborger da han vant sitt OL-gull. I 1912 var han i Norge som rikstrener for de norske friidrettsutøverne dom deltok i OL i Stockholm. Han reiste så tilbake til USA og var ved sin død president i Scandanavian-American Athletic League. Ericksen var sammen med Bernhoff Hansen den første norske statsborger som vant OL-gull. Sydpolsveien. Kart som viser Sydpolsveien i rødt. Sydpolsveien er en snøvei mellom McMurdo Station ved kysten av det antarktiske kontinent og Sydpolen. Veien er 1 450 km lang og ble bygget (eller markert på isen) i perioden 2002 til 2007. Den er kun farbar med beltegående kjøretøyer. Den brukes til å transportere gods til Sydpolen. Kolonne langs Sydpolsveien i 2006. Veien ble bygget for å redusere kostnadene for transport til Sydpolen. Transporter dit går tradisjonelt med fly, oftest via New Zealand. Fylkesvei 435 (Vest-Agder). Fylkesvei 435 (Fv435) i Vest-Agder går mellom Melhusmoen og Øvre Foss i Lindesnes kommune. Veien er 536 meter lang. Eksterne lenker. 435 Bernhoff Hansen. Bernhoff Otelius Hansen (født 17. august 1877 i Saltdal, død 1950 i New York) var en norsk-amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Hansen ble olympisk mester i klassen tungvekt. Det var fem deltakere i vektklassen. Hansen representerte klubben Brooklyn Norwegier Turnverein. Han kom til USA et og et halvt år før de olympiske lekene, og var fortsatt norsk statsborger da han vant sitt OL-gull. Etter de olympiske lekene 1904 dro han tilbake til Norge, giftet seg med sin ungdomskjæreste fra Saltdal og returnerte med sin familie til USA i årene rundt første verdenskrig. Han slo seg ned i New York og jobbet som jernarbeider. Saltdal kommune hedret OL-mesteren med et minnesmerke i Rognan, som ble avduket i august 2004, 100 år etter at han vant sitt OL-gull som den første norske statsborger ved siden av Charles Ericksen. Demi Lovato. Demetria Devonne «Demi» Lovato " (født Lovato Hart) er en amerikansk skuespiller, sanger og låtskriver. Demi Lovato er best kjent for sin rolle som Mitchie Torres på Disney Channel Original Movie "Camp Rock" og for sin rolle som Charlotte Adams i den korte fem-minutters Disney Channel-serien "As The Bell Rings". Hun hadde også en av hovedrollene som Rosie Gonzales/ Rosalinda i filmen Prosjekt Prinsesse. I tillegg har hun fått hovedrollen som Sonny Monroe i den nye komedien om en komedie, Sonny With A Chance på Disney Channel. Bakgrunn. Demi ble født i Dallas i Texas av far Patrick Lovato og mor Dianna (Hart). Hun har latinamerikanske, irske og italienske aner. Hun har også 2 søstre; Dallas Lovato, som også er skuespiller og sanger. Hun er fem år eldre enn Demi. Madison DeLaGarza, hennes halv-søster, er ti år yngre enn Demi. Moren hennes, Dianna Hart, var cheerleader for Dallas Cowboys og var en middels kjent country-artist. Demis far, Patrick, flyttet til New Mexico etter at ekteskapet mellom han og Dianna tok slutt i 1994. Han og Demi har nesten ingen kontakt og ses sjelden. Demi har hatt hjemmeundervisning av en veileder på grunn av karrieren hennes, og på grunn av mobbing på den tidligere skolen hennes før hun ble kjent. Hun gikk ut av High School i april 2009, ett år tidligere enn vanlig, sammen med Nick Jonas. Karriere. Demi begynte karrieren tidlig i en alder av seks, da hun fikk sin første vanlige serierolle som Angela på "Barney & Friends". Etter hvert som tiden gikk for Lovato, fulgt av hennes sang- og instrumentale karriere, hadde hun en gjesteopptreden på "Prison Break" hvor hun spilte mot Robert Knepper, Split Ends og Just Jordan. I januar 2007 spilte hun Charlotte Adams på den amerikanske versjonen til Disney Channels opprinnelige kortserier "As The Bell Rings". Lovato er allikevel mest kjent for Disney Channel Original Movies "Camp Rock" som Mitchie Torres. Filmen hadde premiere 20. april 2008 i USA. Hun driver også med en ny Disney Channel Original Serie kalt "Sonny with a chance" som begynte produksjonen i september 2008. Dessuten spiller hun i en film i kalt "Prosjekt Prinsesse" sammen med Selena Gomez, det er og en av de mest sette filmene på Disney Channel. Høsten 2008 kom Demi Lovato med sitt debutalbum, "Don`t Forget", der Jonas Brothers har vært med og skrevet sju av de ti sangene. Sommeren 2009 kom Demi Lovato med sitt andre studioalbum, "Here We Go Again", som var #1 på Billboardlista i USA. Demi var sommeren 2009 på turnè, sammen med David Archuleta. September 2009 var hun tilbake i Toronto, Canada for å filme "Camp Rock 2: The Final Jam". Høsten/vinteren 2009 begynte Lovato filme sesong 2 av "Sonnys Sjanse", siste episode ble spilt inn 9. juli 2010. I mai 2010 var hun på turnè i Sør-Amerika. I slutten av juni 2010 begynte hun å jobbe med sitt tredje album. 7. august skal Demi på verdensturne med The Jonas Brothers og gjester fra "Camp Rock 2". Turneen skulle egentlig ha begynt 27. juli, men noen konserter ble kansellert og andre ble lagt til. Demi var også med i en episode av "Grey's Anatomy". Der spilte hun ei jente som het Hayley i episoden «Shiny Happy People». Lovato har vært med Jonas Brothers på deres Burning Up Tour sommeren 2008. Hun deltok også på Disney Channel Games 2008 samme vår. Sammen med Jonas Brothers skrev hun sanger til sitt debutalbum. Hun ble også kåret som #2 Hottest Stars i BOP Magazine i september 2008. Nick Jonas var den eneste av Jonasbrødrene som var med Lovato på det andre albumet, "Here We Go Again". De to skrev «Stop The World» sammen. Lovato fikk også skrive sammen med Jon McLaughlin og William Beckett på dette albumet, samt John Mayer som Demi har vært en kjempestor fan av lenge. Privatliv. I mars 2010 bekreftet Demi at hun og Joe Jonas nå var et par i et radiointervju. De skal ha vært sammen fra februar. I mai 2010 skal Joe ha villet ha en pause, men da skal Demi ha sagt at de like godt kunne slå opp, men begge bekrefter at de fortsatt er venner. Demi har tidligere vært sammen med Miley Cyrus' bror, Trace Cyrus. Demi har tidligere vært sammen med Cody Linley som er kjent for sin rolle som Jake Ryan i disney channel serien Hannah Montana og Alex DeLeon. Hun har blitt koblet til Robert Kardashian også kjent på fjernsyn gjennom serien Keeping up with the Kardashian`s som går på E!, etter at de har blitt sett sammen flere ganger. Det var på "Barney and Friends" Demi møtte sin tidligere bestevenn, Selena Gomez. Selena og Demi skal i dag ikke være så gode venner, og det påstås at det er fordi Miley Cyrus er blitt en av Demis beste venner, og at Selena og Miley har ikke har noe å si til hverandre. Men Demi og Selena har begge sagt at de er glade i hverandre og vil støtte hverandre uansett hva. De er fortsatt gode venner Den 1. november 2010 ble Demi innlagt på en klinkk for psykiske og emosjonelle problemer, som hun har strevd med hele livet. Etter 2 måneder, 30. januar 2011, var hun ute av klinikken. I intervjuer senere kom det fram at Demi fikk behandling for spiseforstyrrelser, selvskading og depresjon. Under behandlingen fikk hun også vite at hun er bipolar. Demi ble ikke med i den nye sesongen av Sonnys Sjanse, fordi hun følte seg ikke klar for å være foran kamera igjen. kort stund etter hun var ute av klinikken hadde hun et åpenhjertlig interjuv med BBC hvor hun skal ha hevdet for BCC at tatoveringene og piercingen var hennes beskyttelse og hjelp i hverdagen senere i interjuvet skal hun ha nevnt for BBC at det ikke ville bli den siste og at hun ønsket og tatovere de fleste deler av kroppen. Når reporteren fortsatte spurte han «Why did you make that desscion?» hun skal så ha svart «i feel for it and it really helps me calm down maybe it can help me in more parts the just one, i belive in it» hevder en kilde som også skal være en god venn av Demi. Jamie Lidell. Jamie Lidell (født 18. september 1973 i Huntingdon, Cambridgeshire i England) er en britisk musiker og soulsanger. Han er sammen med Cristian Vogel i en gruppe kalt Super Collider. Glenn Fine. Glenn Alan Fine er generalinspektør i det amerikanske føderale Justisdepartementet. Fine ble utnevnt av president Bill Clinton og godkjent for embetet av Senatet 15. desember 2000. Fine er jurist og graduerte fra Harvard Law School i 1985. Som generalinspektør har han en stab på omkring 400 spesialagenter, revisorer og jurister som etterforsker lovbrudd innen Justisdepartementet. Fylkesvei 306 (Vest-Agder). Fylkesvei 306 (Fv306) i Vest-Agder går mellom Manneråk i Marnardal og Ertseid i Lindesnes. Veien er 10,2 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 452. Eksterne lenker. 306 Alp Arslan. a>s "De Casibus Virorum Illustrium" fra det 15. århundret. Alp Arslan (1029 – 15. desember 1072) var den andre sultan i seldsjukk-dynastiet og barnebarn av Seldsjuk, dynastiets eponym. Han tok navnet "Muhammed bin Da'ud Chaghri" da han omvendte seg til islam, og for militær dyktighet fikk han tilnavnet Alp Arslan, som betyr «en modig løve» på tyrkisk. Han etterfulgte sin far Chagri Begh som guvernør i Khorasan i 1059. Hans onkel Toğrül døde og ble etterfulgt av Suleiman, Alp Arslans bror. Arslan og hans onkel Kutalmish utfordret begge denne utnevnelsen. Arslan beseiret Kutalmish og ble sultan av seldsjukkenes rike den 27. april 1064. Han ble dermed monark over et Persia som strakte seg fra Amu-Darja til Tigris. Han vant en avgjørende seier over Østromerriket i slaget ved Manzikert i 1071, hvor den østromerske keiser Romanus IV Diogenes ble tatt til fange. Estisk landrase. Estisk landrase "(eesti maatõug)" er en tradisjonell, estisk storferase. Historie og utbredelse. Estisk landrase er utviklet på basis av det lokale feet i Estland. Rasen er også innkrysset med Vestfinsk storferase, Jerseyfe og Brown swiss. Det ble etablert stambok for rasen i 1914. Det finnes cirka 1200 dyr av rasen i Estland fordelt på cirka 170 besetninger. Egenskaper. Rasen er naturlig kollet med en hvitlig rødfarge. Gjennomsnittlig årsavdrått er 4000 kg med 4,77 % fett og 3,45 % protein. Det vil si at melkemengden er noe lav, mens andelen fett og protein er høy, sammenlignet med for eksempel norsk rødt fe. Dyrene er små, med gjennomsnittlig vekt for voksne kyr på 436 kg. Estisk landrase har lette kalvinger, og har lavt fôrforbruk pr. produsert enhet. Fylkesvei 447 (Vest-Agder). Fylkesvei 447 (Fv447) i Vest-Agder går mellom Einarsmo og Vigmostad i Lindesnes kommune. Veien er 4,3 km lang. Eksterne lenker. 447 Birjusa. Birjusa (russisk: Бирюса, i sitt nedre løp også kalt Ona) er ei elv i Irkutsk oblast i Russland. Den er en av tilløpselvene til Tasejeva (som munner ut i Angara). Birjusa er 1012 km lang, med et nedbørfelt på 55 800 km². Elva har sitt utspring lengst sørvest i Irkutsk oblast, på rundt 2500 meters høyde i nordhellingen av de østlige Sajanfjellene. Fra kildeområdet renner elva mot nord over Det sentralsibirske platå. Den passerer Den transsibirske jernbanen og byene Birjusinsk og Tajsjet. Deretter snur Birjusa mot nordvest, til den løper sammen med Tsjuna og danner elva Tasejeva. Reginald Doherty. Brødrene Laurence og Reginald Doherty Reginald «Reggie» Frank Doherty (født 14. oktober 1872 i Wimbledon, England, død 29. desember 1910 i London) var en britisk tennisspiller. Eldre bror til Lawrence Doherty. Reggie Doherty vant singleturneringen i Wimbledon fire år på rad, 1897–1900. Sammen med sin bror Lawrence vant han doublen åtte ganger i perioden 1896–1906. Brødrene deltok også på det fremgangsrike engelske Davis Cup-lag som vant i cupen i 1903–1906. Brødrene ble i 1980 opptatt i International Tennis Hall of Fame. Europavei 261. Europavei 261 går mellom Świecie og Wroclaw i Polen. Veiens lengde er rundt 350 km. Urmaya. Urmaya er den hypotetiske felles forgjengeren til de 30 levende mayiske språka, som snakkes i Mellom-Amerika og Mexico, så vel som til det utdødde klassisk maya, som er dokumentert i mayiske hieroglyfiske inskripsjoner. Man tror at urmaya ble snakka i Cuchumataneshøylanda i dagens Guatemala, og at den første splittelsen skjedde rundt 2200 f.Kr., da talerne av dagens huastekisk skilte seg fra resten av den urmayisktalende befolkninga. Friidrett under Sommer-OL 2008 – 200 meter damer. Friidrettsøvelsen 200 meter damer ved Sommer-OL 2008 fant sted den 19. til 21. august (finalen) på Beijing National Stadium. Kvalifikasjonskravene var 23,00 s (A-krav) og 23,20 s (B-krav). Veronica Campbell-Brown fra Jamaica vant løpet, og satte personlig rekord på 21,74 s. Norge var ikke representert på denne øvelsen. Rekorder. Ingen nye verdens- eller olympiske rekorder ble satt under øvelsen. Runde 1. Kvalifikasjon: De første 4 utøverne i hvert heat (K) og de 8 raskeste ellers (k) går videre Round 2. Runde 2. Kvalifisering: De første 3 utøverne i hvert heat (K) og de 4 raskeste ellers (k) gikk videre til Semifinaler. Semifinaler. Kvalifikasjon: De første 4 utøverne i hvert heat (K) gikk videre til Finalen. Semifinale 1. 20. august 2008 – 21:55 Vind: 0.0 m/s Semifinale 2. 20. august 2008 – 22.04 Vind: -0.2 m/s Finalen. 21. august 2008 – Vind: 0.6 m/s Martin R. Andenes. Martin Reielson Andenes (også skrevet Andenæs) (født 5. oktober 1881 på Vereide, død 8. desember 1959 på Vereide i Gloppen kommune) var en norsk lokalpolitiker, sjøkaptein og bonde. Han var ordfører i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane fra 1942 til 1945. Han tok over for Elias Faleide i krigsårene, og Faleide tok over ordførervervet igjen fra 1945. Bakgrunn. Martin R. Andenes var sønn av Reiel Andenes, en gårdbruker som eide en fjerdedel av Holvikejekta. Martin Andenes seilte Holvikejekta som skipper på noen turer før han mønstret på, og dro til sjøs. Han ble skipskaptein og var på sjøen under den første verdenskrig. Andenes returnerte til Gloppen og tok over gården i 1923. Med sin historie ble han en kjent mann i kommunen. Det skrives om ham at han var «litt av en kraftkar», og at han ikke stod i veien for et «basketak med mannskapet». Andenes giftet seg i 1923 med Laura Eckhoff, datter til prost Kr. Martin Eckhoff som var prest i Gloppen fra 1895 til 1925. De fikk syv barn. Psykoedukasjon. Psykoedukasjon er en form for terapi som kan minne om gruppeterapi, men som likevel skiller seg fra de fleste terapiformer som er benyttet i dag. I motsetning til tradisjonell gruppeterapi blir pasientene undervist i den psykiske sykdommen de lider av, fremfor at de snakker med hverandre og en gruppeleder. Denne nye formen for terapi har fått en positiv mottagelse innenfor vitenskapen, da den baserer seg på å lære pasientene mest mulig om sin egen sykdom, noe som gjør pasientene godt rustet til å ta kontroll over lidelsen sin. Psykiater Nils Håvard Dahl ved psykiatrisk avdeling på Sykehuset Levanger har i samarbeid med sykehuset selv utviklet et opplegg der det har blitt holdt to klasser med psykoedukasjon som terapiform for pasienter med bipolar lidelse. I følge Dahl kunne pasientene etter terapien mer om sin lidelse enn en gjennomsnittlig allmennlege. På engelsk heter denne terapimetoden psychoeducation. Klassisk maya. Klassisk maya er det eldste dokumenterte språket i den mayiske språkfamilien. Det er det språket som er mest brukt i de førkolumbianske inskripsjonene med mayisk skrift. Klassisk maya er en direkte etterkommer av urmaya, og den direkte forgjengeren til tre greiner av mayiske språk: chol, yukatansk og huastekisk. Europavei 372. Europavei 372 går mellom Warszawa i Polen og Lviv i Ukraina. Veiens lengde er rundt 370 km. Tasejeva. Tasejeva (russisk: Тасеева) er ei elv i Krasnojarsk kraj i Russland. Den er ei venstre sideelv til Angara, og er 116 km lang (medregnet tilløpselva Tsjuna: 1319 km), og har et nedbørfelt på 128 000 km². Elva dannes ved samløpet mellom elvene Birjusa og Tsjuna, og den renner deretter mot nordvest, og munner ut i Angara ved Kulakovo. Middelvannføringen er 740 m³/sek. Eneste større sideelv er Usolka. Lawrence Doherty. Brødrene Dohery, Laurence til høyre. Hugh Laurence «Laurie» Doherty (født 8. oktober 1875 i Wimbledon, England, død 21. august 1919) var en britisk tennisspiller. Yngre bror til Reginald Doherty. Laurie Doherty vant singleturneringen i Wimbledon fem år på rad, 1902–1906. Sammen med sin bror Reginald vant han doublen åtte ganger i perioden 1896–1906. Brødrene deltok også på det engelske Davis Cup-laget som vant konkurransen 1903–1906. Brødrene ble i 1980 opptatt i International Tennis Hall of Fame. Judy Reyes. Judy Reyes (født 5. november 1967 i Bronx i New York City) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er mest kjent for rollen som Carla Espinosa kjent fra TV-serien Scrubs, på norsk Helt Sykt. Hun har dominikanske røtter og en tvillingsøster. Hun snakker flytende spansk. Ken Jenkins. Ken Jenkins (født 28. august 1940 i Dayton i Ohio) er en amerikansk skuespiller, mest kjent for rollen sin som Dr. Bob Kelso fra TV-serien Scrubs, på norsk kalt Helt Sykt. Privatliv. Jenkins giftet seg med artisten Joan Patchen i 1958. De skilte senere lag og han giftet seg med Katharine Houghton, Katharine Hepburns niese. De har tre sønner. Han er far til Daniel H. Jenkins og spilte sammen med sin sønn i Broadway oppsetningen av "Big River" (1985). Brandon Lee. Brandon Lee (født 1. februar 1965 i Oakland i California, død 31. mars 1993 i Wilmington i North Carolina), var en amerikansk skuespiller. Barndom. Brandon ble født i 1965 i Oakland som sønn av den legendariske kampsportutøveren Bruce Lee og kona Linda Lee. Da han var tre måneder gammel flyttet familien til Los Angeles i California. Da faren etter hvert fikk problemer med å få filmroller, flyttet de til Hongkong i 1971. Etter farens død i 1973 tok moren Brandon og søsteren hans Shannon med tilbake til USA, først til Seattle og så til Los Angeles. Privatliv. Brandon traff Eliza Hutton i 1990. De flyttet sammen tidlig i 1991 og forlovet seg oktober 1992. De hadde planlagt å gifte seg i Mexico 17. april 1993, men han døde 17 dager før. Yrkesliv. Brandon spilte i flere filmer og TV-serier, men det var først i filmen "The Crow" (1992) at han fikk sitt internasjonale gjennombrudd i rollen som Eric Draven. Tragisk nok så døde han under innspillingen grunnet et uhell med et skytevåpen. Filmen ble likevel ferdiggjort, og ble en kultfilm. Han ble nominert som beste mannlige skuespiller for rollen som Eric Draven i "The Crow" på MTV Movie Awards. Ironisk nok handlet filmen om en mann (Eric Draven) som ble drept dagen før han skulle gifte seg. Ulykken. Brandon og Bruce Lee sin grav En revolver som skulle brukes under innspillingen ble ladet med ekte patroner uten krutt. Siden tennhetten inneholder krutt så dannes det et smell, men trykket i patronhylsen er for lite til at prosjektilet forlater løpet, men blir sittende fast i løpet pga av friksjonen. Samme revolver ble så brukt i en annen scene, og ladet med løspatroner uten prosjektil, dette uvitende om at det satt et prosjektil i løpet. En løspatron er ladet med krutt og lager et mye større trykk enn en patron uten krutt. Trykket som oppstå var da nok til å få prosjektilet som allerede satt i løpet til å forlate løpet, og så traff Brandon i mageregionen. Hastigheten på prosjektilet var lavere enn normalt i et skytevåpen, men det var nok til å skade Brandon såpass at livet ikke sto til å redde. Han ble erklært død klokken 13:30 31. mars 1993. Han ble begravet på Lake View Cemetery i Seattle, ved siden av sin far. Mayapan. Panorama av ruinene av Mayapan Mayapan (yukatansk maya: Màayapáan, spansk: Mayapán) er en førkolumbisk mayaby i delstaten Yucatán i Mexico. Byen var mayaenes politiske hovedstad på Yucatánhalvøya fra slutten av 1220-tallet til 1440-tallet, da det løst sammensatte mayariket nord på Yucatán gikk i oppløsning på grunn av borgerkrig. Man tror at det bodde mellom 11 000 og 15 000 mennesker i Mayapan. Mayapan ble forlatt, og i dag er det bare ruiner igjen av byen. Dr. Robert 'Bob' Kelso. Dr. Robert 'Bob' Kelso er en fiktiv karakter som opptrer på TV-serien Scrubs, på norsk Helt Sykt. Dr. Bob Kelso er 'Chief of Medicine' tilsvarende overlege/avdelingsoverlege på sykehuset Sacred Heart. I sesong 7 får vi vite at Kelso er 65 år, selv om han har løyet på alderen sin ved flere anledninger. Familiehistorie. Kelso har en kone ved navn Enid som i løpet av serien blir invalid. Han hadde også en hund, Baxter, som døde, noe som resulterte i at Kelso ikke kunne la være å gråte gjennom en hel dag før han med vilje dehydrerer seg selv. Han har minst to sønner, en med Enid; Harrison Kelso som er homofil, og Thong Tri Kelso som han har med en ukjent vietnameser. Trivia. I motsetning til Dr. Cox ser Kelso på sykehuset utelukkende som en pengemaskin, han ønsker ikke å reformere det amerikanske systemet der bare de rike får den beste behandlingen. Det er gjennom hele serien tydelig hvordan han favoriserer pasienter med gode forsikringer og mye penger, og hvordan han vil ha pasienter uten forsikring så langt unna som mulig. Han provoserer ved å nekte dem behandling og å stenge avdelinger på sykehuset dedikert til fattige mennesker. Likevel benytter han seg av gratistilbudene selv, han dukker opp på en 'Free Clinic' der Dr. Elliot Reid jobber for en kort periode i serien. Det kommer ofte frem at han kjempet i Vietnam og at han har tatovert «Johnny», navnet på en medsoldat på rumpa si. Tsjuna. Tsjuna (russisk: Чуна, kalt Uda (russisk: Уда) oppstrøms for bosetningen Tsjunskij) er ei elv i Irkutsk oblast og Krasnojarsk kraj i Russland. Den er 1 203 km lang, med et nedbørfelt på 56 800 km². Elva har sitt utspring lengst sørvest i Irkutsk oblast, på rundt 2500 meters høyde i nordhellingen av de østlige Sajanfjellene. Fra kildeområdet renner elva mot nord over Det sentralsibirske platå. Den renner gjennom byen Nizjneudinsk, og snur deretter mot vest til den løper sammen med Birjusa og danner elva Tasejeva. George Finnegan. George V. Finnegan (født 1882, død 28. februar 1913 i San Francisco, California) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Finnegan ble olympisk mester i vektklassen fluevekt i boksing under OL 1904 i St. Louis. Det var kun to deltakere i klassen, begge fra USA. Han bokset også finalen i bantamvekt, han tapte til sin landsmann Oliver Kirk. Det var kun to boksere i den vektklassen også. Oliver Kirk. Oliver Leonard Kirk (født 20. april 1884 i Beatrice, Nebraska, død 1958 i St. Louis, Missouri) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Kirk ble dobbel olympisk mester i boksing under OL 1904 i St. Louis. Han vant vektklassen bantamvekt, det var kun to deltakere i klassen, begge fra USA, og han vant også tittelen i klassen fjærvekt. I den vektklassen var det tre boksere, alle fra USA. Kirk er den eneste bokseren som har vunnet to gull i boksing i ulike klasser under et og samme OL. Harry Spanjer. Henry John «Harry» Spanjer (født 9. januar 1873 i Michigan, død juli 1958 i Pinellas County, Florida), var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Han ble olympisk mester i vektklassen lettvekt i boksing under OL 1904 i St. Louis. Det var åtte deltakere i klassen, alle fra USA. Han bokset også finalen i weltervekt, han tapte til sin landsmann Albert Young. I den klassen var det fire boksere, alle fra USA. Lucie (film). "Lucie" er en norsk dramafilm fra 1979 regissert av Jan Erik Düring. Hovedrollene spilles av Inger Lise Rypdal, Gösta Ekman, Kari Simonsen og Nils Sletta. Filmen bygger på Amalie Skrams roman "Lucie" som i grove trekk handlet om kvinners kår og begrensninger på slutten av 1800-tallet i Norge. Handling. Kristiania kunne i siste halvdel av 1800-tallet by på et variert fornøyelsesliv. Det eksisterte en rekke varitéteatre og byen hadde også sitt eget bordellkvarter. Prostitusjon var legalt og det ble ansett berettiget at en kvinne dro økonomiske og andre fordeler av sin kropp og fysiske fortrinn. Den vakre variteskuespillerinnen Lucie (Inger Lise Rypdal) er ikke minst klar over dette faktum. Hun har gjort bekjentskap med juristen Gerner (Gösta Ekman), en fin og dannet herre på byen. Det hele utvikler seg til et erotisk forhold og Lucie vet å spille på Gerners sjalusi og maskuline stolthet. Hun klarer til slutt å gifter seg inn i det gode selskap, men det viser seg vanskelig å bli akseptert uten den rette klassebakgrunnen. Hennes liv blir ikke slik hun forventet og etter et svangerskap hvor forholdet til ektemannen stadig forverres, dør hun i barselseng. Om filmen. Filmen fikk blandet mottakelse av både Aftenpostens- og Dagbladets anmeldere. Aftenpostens Øyvind Thorsen skrev blant annet: «Det er min mening at filmens første halvpart er svært stillestående, stundom blir en litt deprimert av kjedsomelighet også», men avsluttet med å skrive: «En film til å bli deprimert av, men heldigvis først og fremst på grunn av dens tragiske innhold». Dagbladets Thor Ellingsen uttrykte også blandet begeistring og skrev blant annet: «Jeg finner "Lucie" betydelig bedre enn hva forhåndsutsagn har villet ha det til. Faktisk hadde jeg trodd den var mye verre». Men han antyder også at Rypdals rolleprestasjon trekker noe ned: «Rypdals replikker virker ofte flat og "moderne" på en illusjonsbrytende måte». Albert Young. Albert Young (født 28. september 1877, død 22. juli 1940) var en amerikansk bokser. Young ble olympisk mester i vektklassen weltervekt i boksing under OL 1904 i St. Louis. Han beseiret Harry Spanger i finalen. Det var fire deltakere i klassen, alle fra USA. Charles Mayer. Charles Mayer var en amerikansk bokser. Mayer ble olympisk mester i vektklassen mellomvekt i boksing under OL 1904 i St. Louis. Det var kun to deltakere i klassen, begge fra USA. Mayer bokset også i finalen i tungvekt, han tapte til sin landsmann Samuel Berger. I den klassen var det tre boksere. Gulfstream X-54. Gulfstream X-54 er et samarbeidsprosjekt mellom NASA og flyfabrikanten Gulfstream Aerospace. 5. mai 2008 ble prosjektet tildelt betegnelsen X-54, og det skal teste ut metoder for å dempe lydmur-smell. Gulfstream har i samarbeid med NASA allerede fått patent på konseptet "«Quiet Spike»", som er en innretning for å dempe sjokkbølgene fra et fly i overlydsfart. Testene foregikk ved NASAs "Dryden Flight Research Center" ved Edwards Air Force Base i California, USA. Historie. Detaljer om prosjektets status er ikke tilgjengelig. Formål. Forskning på støyreduksjon ved supersonisk flyvning. Design. Ingen detaljer angående X-54 er offentliggjort. Samuel Berger. Samuel Berger (født 25. desember 1884 i Chicago i Illinois, død 23. februar 1925 i San Francisco i California) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Berger ble olympisk mester i vektklassen tungvekt i boksing under OL 1904 i St. Louis. Han beseiret Charles Mayer i finalen. Det var kun tre deltakere i klassen, alle fra USA. Fredstraktaten i Amiens. James Gillray, "Det første kyss på ti år!" —eller— "møtet mellom Britannia & Borger François" (1803)Fredstraktaten i Amiens ble underskrevet av den 25. mars 1802 av Joseph Bonaparte og Charles Cornwallis som en «endelig fredsavtale» mellom Frankrike og Storbritannia. Gjennom avtalen lovte britene levere Malta tilbake til malteserordenen, Egypt tilbake til Tyrkia, Ceylon til Nederlendene og Trinidad til Spania. Britene anerkjente også den franske republikken og kong Georg III fjernet den historiske tittelen «Konge av Frankrike» fra sine øvrige titler. Franskmennene lovte å trekke seg tilbake fra Napoli og Roma. Freden kom i stand etter at den krigshissende William Pitt den yngre hadde gått av som britisk statsminister i 1801. Han ble erstattet av Henry Addington som straks tok kontakt med Napoléon Bonaparte (bror av Joseph Bonaparte) med et forslag til fredsavtale. Sjefsforhandlere for Frankrike var Charles-Maurice de Talleyrand og Joseph Bonaparte. For Storbritannia var Robert Jenkinson, 1. jarl av Liverpool. Freden varte ikke lenge; Napoleonskrigene brøt ut i 1803, og i 1804 var William Pitt d.y. igjen britisk statsminister. George Bryant. George Phillip «Phil» Bryant (født 22. februar, 1878 død 18. april 1938) var en amerikansk bueskytter. Bryant ble dobbel olympisk mester i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Han vant både "Double York round" og "Double American round". I tillegg tok han bronse i lagkonkurransen The Wall Live in Berlin. "The Wall – Live in Berlin" er et konsertalbum fra 1990 gitt ut av Roger Waters fra konserten til Pink Floyd's "The Wall" i Berlin, Tyskland 21. juli 1990. Konserten holdt til minne om Berlinmurens fall. Den ble filmet og gitt ut på VHS og senere på DVD i 2003. Historie. Konserten ble holdt på Potsdamer Platz som tidligere var kjent som «Ingenmannsland» ved Berlinmuren. Denne konserten var større enn de som ble holdt under Pink Floyd-epoken. Roger Waters bygget en 168 meter lang, og 25 meter høy vegg på scenen under konserten, som også ble revet ned på slutten. Konserten ble utsolgt med 250 000 solgte billetter, men rett før konserten startet ble gjerdene fjernet så 200 000 flere mennesker fikk sett showet. Konserten ble sendt direkte til 35 land og 500 millioner mennesker. Waters finansierte hele konserten personlig. Dette tjente han senere inn på salg av cder og filmen som ble gitt ut. All profitten donerte han bort til et fond for krigsskadde. Roger Waters prøvde opprinnelig å få gjesteartister som Peter Gabriel, Rod Stewart, Joe Cocker, Bruce Springsteen og Eric Clapton med på konserten, men de var enten opptatt eller avslo. De som stilte opp var som gjesteartister på konserten var blant annet Ute Lemper, The Band, Scorpions, Van Morrison, Sinéad O'Connor, Cyndi Lauper, Marianne Faithfull, Joni Mitchell, Jerry Hall, Paul Carrack, Tim Curry og Bryan Adams. Lodnebregneslekten. Lodnebregneslekten (latin: "Woodsia") er slekt av bregner innenfor storburknefamilien "(Woodsiaceae)", som igjen inngår i en større, monofyletisk orden, nemlig "Polypodiales". Plantene er små, lodne og med tette rosettblad og oppstigende jordstengel. Bladene er smale og finnet (fliket) 1-2 ganger. Kromosomtallet (x) er 33, 38 eller 39 hos "Woodsia". Mange av artene vokser på fjell på den nordlige halvkule samt i høye fjellstrøk i tropene. Lodnebregnene har tre underslekter, nemlig "Hymenocystis", "Cheilanthopsis" og "Protowoodsia". Slekten har over 30 arter, 5 hybrider og en del underarter. Tre arter i Norge, hvorav lodnebregne opp til 1.315 moh. i Hardanger. I Norge vokser artene Lodnebregne "(Woodsia ilvensis)", Fjell-lodnebregne "(Woodsia alpina)" og Dverglodnebregne "(Woodsia glabella)". Det er dessuten registrert følgende hybrider: "Woodsia alpina" x "glabella" (Alta), "Woodsia alpina" x "ilvensis" (hele landet), og "Woodsia glabella" x "ilvensis" (Bardu). Av disse er sistnevnte kanskje ikke steril. Storburkneslekten. "Athyrium niponicum" vokser bl.a i Japan. Storburkneslekten (latin: "Athyrium") er slekt av bregner innenfor storburknefamilien "(Woodsiaceae)", som igjen inngår i en større, monofyletisk orden, nemlig "Polypodiales". Tidligere inkluderte man dem i en egen orden – "Athyriales" og familien "Athyriaceae", men dette er nå forlatt. "Athyrium" (skogburkner) har om lag 150 arter av familiens totalt over 700. Kromosomtallet (x) er vanligvis 41 eller 42. Dette er store bregner med 1-2 ganger flikete, brede rosettblad, med lyse skjell på skaftene. Nederst er bladskaftet flatt, og sporehusene (sori) er avlange. Storburkneslekten har utbredelse over hele verden, ofte i høyereliggende strøk. Slekten danner en klade med "Cornopteris" og "Homalosorus". Den skotske "Athyrium flexile" vokser bare over 750 moh. To arter i Norge. I Norge vokser artene Skogburkne "(Athyrium filix-femina)" og Fjellburkne "(Athyrium distentiofolium)". Det dannes ikke hybrider i Norge. Lokslekten. Lok-arten "Cystopteris filix-fragilis" fotografert nær Namur i Ardennene, Belgia. Lokslekten (latin: "Cystopteris") er slekt av bregner innenfor storburknefamilien "(Woodsiaceae)", som igjen inngår i en større, monofyletisk orden, nemlig "Polypodiales". Smith et al (2006) regner også den familien "Cystopteridaceae" til storburknefamilien. Lokslekten har små og spinkle, lite behårede arter med krypende jordstengler og 2-3 ganger finnede, enkeltvise blader. Artene har slør (indusium), men de blir tidlig visne om høsten. Kromosomtallet (x) er 42 hos "Cystopteris". I Norge vokser artene Kalklok "(Cystopteris alpina)", *Fjell-lok "(Cystopteris montana)", Skjørlok "(Cystopteris fragilis)", og den sjeldne Sudetlok "(Cystopteris sudetica)" som i Norden kun vokser i Hedmark. I Himalaya går fjell-lok opp til 4.100 moh. Det er dessuten registrert den sterile hybriden "Cystopteris alpina" x "fragilis" i Nordland og Troms. Kirenga. Kirenga (russisk: Киренга) er ei elv i Irkutsk oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Lena, og er 746 km lang, med et nedbørfelt på 46 600 km². Kirenga er islagt fra begynnelsen av november til slutten av april. De viktigste sideelvene er Ulkan, Minja og Khanda. Byen Kirensk ligger ved elvas munning. Russeburkneslekten. Arten "Diplazium sandwichianum" vokser blant annet på Hawaii. "Diplazium tomitaroanum" fotografert i botanisk hage i Tokyo. Russeburkneslekten (latin: "Diplazium") er slekt av bregner innenfor storburknefamilien "(Woodsiaceae)", som på sin side inngår i en større, monofyletisk orden, nemlig "Polypodiales". Slekten "Diplazium" (russeburkner) med minst 474 arter av de drøye 700 artene i storburknefamilien, og er således den artsmessig dominerende slekten. Kromosomtallet (x) er vanligvis 41 eller 42. Jordstenglene er krypende, og bladplatene oftest trekantede og enkeltstående som på «tradisjonelle» bregner. Den kan ha skjell, men små eller ingen slør (indusium). En art vokser i Norge – russeburkne "(Diplazium sibiricum)". Russeburkneslekten har habitater over hele verden, men flest på den nordlige halvkule. Den danner en klade med "Rhachidosorus", "Diplaziopsis" og "Anisogonium". Dessuten er de tidligere systematiserte slektene "Callipteris" og "Monomelangium" nå integrert i russeburkneslekten. Jakob A. Lothe. Jakob Mathias Antonson Lothe (født 14. november 1881 på Lote i Gloppen, død 17. juni 1975) var en norsk politiker, og stortingsrepresentant for Venstre. Biografi. Lothe ble uteksaminert fra Volda lærerhøgskole i 1901, og studerte ved Norges Lærerhøgskole 1922–1923. Lothe var lærer i Leikanger og rundt om i Gloppen kommune, på Gloppen folke- og framhaldsskole, og på mellomskolen på Sandane. I 1925 tok han over gården på Lote, og drev denne ved siden av læreryrket og politikerkarrieren, til 1940. I 1925 ble han valgt inn på Stortinget og satt der til 1953 med et lite avbrekk i perioden 1928 til 1930 da han var vararepresentant for Sogn og Fjordane. Lothe var parlamentarisk leder for Venstre 1945–1951 og lagtingspresident 1945–1954. Strutsevingslekten. Bilde av de fertile, brune skuddene av strutseving, tidlig om våren. Alle "Onocleaceae"artene kjennetegnes av stor forskjell på fertile og sterile blad (dimorfisme). Strutsevingslekten (latin: "Matteuccia") er slekt av bregner innenfor Onocleaceaefamilien "(Onocleaceae)", som på sin side inngår i den større, monofyletiske ordenen "Polypodiales". Strutsevingslekten har bare én art i vår del av verden. Den har muligens også en art i Asia, men denne kalles også "Pentarhizidium", og kan også reelt sett vise seg å tilhøre perlebregneslekten "Onoclea". Ytterligere en variant antas som en hybrid mellom de to strutsevingeartene. Strutsvingene er lett kjennelige på sin høyreiste, symmetriske og opprette form, sin store høyde (inntil 170 cm), og klargrønne farge. Bladene står i en perfekt rosett, som sirkulært utstående «vifter». Bladene er fint lodne og smalner nedover. Srutsevingslekten har ulike fertile blad og vegetative blad, og dette er et kjennetegn for Onocleaceaefamilien. Kromosomtallet (x) er 39, 41 eller 42. Den over 1,5 meter høye, vertikale planten brukes som grønnsak både i Japan og det nordøstre USA. Strutseving "(Matteuccia struthiopteris)" er i Norge sjelden på Vestlandet og Finnmark, men vokser ellers både langs kysten og i innlandet, men mindre i Rogaland og Agder enn på Østlandet. Den trives langs elver og bekker, flommark, beitemark, og på fuktige elvebredder og skråninger. Perlebregneslekten. Perlebregneslekten (latin: "Onoclea") er familie av bregner innenfor Onocleaceaefamilien "(Onocleaceae)" som igjen inngår i den større, monofyletiske ordenen "Polypodiales". Av og til regnes slekten til stortelgfamilien "(Dryopteridaceae)". Perlebregneslekten er sannsynligvis monotypisk med bare én art, nemlig "Onoclea sensibilis". Den andre asiatiske mulige arten, "Onoclea orientalis", er synonym med stutsevingarten "Matteuccia orientalis", og det er derfor uvisst om perlebregnene er monotypiske eller ikke. Planten vokser i skogsskygge og gjerne i fuktig gjord. I USA merket innvandrerne seg at den var svært sårbar for frost, og kalte den derfor «Sensible fern». Den er flerårig, sommergrønn, og inntil 3 meter lang inklusive krypende røtter (riozomer) med deres spredte, opprette skudd. De inntil 90 cm høye sterile skuddene er blekt gulgrønne eller mellomgrønne og sterkt flikete, og vokser spredt opp fra en krypende rot. De fertile skuddene er rødbrune og svært små med tette bladfliker, samt sporehushoper (sori) som er festet i klaser som kan minne noe om drueklaser ellerr rakler. Bregnen kan fremstå som en liten busk, med bladplater som kan minne litt om ferske, men spisse skudd av ask. Unge skudd er blekrøde. Arten opptrer tidvis som en gjestende plante i Norden, men neppe i Norge. Den har utbredelse i Øst-Asia og det østlige Nord-Amerika, samt naturalisert i deler av Storbritannia og Irland. Småtelgslekten. Kalktelg, "Gymnocarpium robertianum", fotografert i Frankrike. Småtelgslekten (latin: "Gymnocarpium") er slekt av bregner innenfor storburknefamilien (Woodsiaceae), som igjen inngår i en større, monofyletisk orden – Polypodiales. Småtelgslekten har globalt 8 arter, og er små, krypende bregner med liggende jordstilker og enkeltstående, langskaftede bladplater med trekantet form. I bladskaftet er det to karbunter, og sporehushopene (sori) er helt sirkelrunde og mangler slør (indusium). I Norge finner vi fugletelg "(Gymnocarpium dryopteris)", finntelg "(Gymnocarpium continentale)" og kalktelg "(Gymnocarpium robertianum)". Det er dessuten registrert de sterile hybridene "Gymnocarpium dryopteris" x "robertianum" (Østlandet og Nord-Norge) og "Gymnocarpium continentale" x "dryopteris" (Nord-Troms, Finnmark). Anders Lothe. Anders Matias Abrahamsen Lothe (født 23. desember 1875 på Lote, død 23. januar 1962 i Florø) var en norsk lærer, redaktør og målmann. Han var politisk aktiv, og var stortingsrepresentant for Ap. Biografi. Lothe ble født på husmannsplassen "Nylendebruket" ("Abrahambruket") på Lote i Gloppen kommune – nå Eid kommune. Han ble uteksaminert ved Lærerskolen i Seljord i 1896. Skoleåret 1900–1901 gikk på på "Gloppen private millomskule", før han tok Millomskuleeksamen ved Tanks skole i Bergen. Han ble i 1901 den første eleven i landet som leverte en eksamensbesvarelse på nynorsk. Sensorene nektet å rette innleveringen, og den ble sendt til Departementet for godkjennelse. Stilen ble der godkjent. Han var med å stifte "Firda Mållag" 1899, og var der formann i mange år. Han ble redaktør i avisen Firda Folkeblad i Florø i tidsrommet 1910-1915. Han var også sentral i etableringen av Firda Gymnas på Sandane. Lothe skrev og gav ut fleire lokalhistoriske skrifter, og «Mål-reisingssoga i Sogn og Fjordane» fra 1950 er han mest kjente bok. Den omhandler blant annet striden i Nordfjord mellom Jon «Skule-Jo» Hyenes og sogneprest Jørgen Meier Heffermehl. Lothe var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra 1928–1930, og fra 1934–1945. Han satt også i bystyret og formannskapet i Florø, og har fått en gate i Florø navngitt etter seg. Lothe gitet seg i 1902 med Kristine Henden (f. 1881), som døde i barsel i 1905 mens hun fødte tvillinger, der den ene døde tidlig. Han giftet seg på nytt med sin svigerinne, Anna Henden (1886–1864), i 1906. Den 27. januar 1943 ble Lothe arrestert av tyske styrker og satt i Bergens kretsfengsel til 16. februar, hvorpå han ble flyttet til Ulven og satt der til 7. mai, før han ble sendt til Grini. Han satt på Grini til 21. juli 1944. Strutseving. Strutseving (latin: "Matteuccia struthiopteris") er en art av bregner innenfor strutsevingslekten, som inngår i Onocleaceaefamilien "(Woodsiaceae)". Strutseving er trolig denenslektens eneste art. Strutseving danner store bestander. Her ved elv i Hurum, Buskerud. Bilde av de fertile, brune skuddene av strutseving, tidlig om våren. Det er stor forskjell på de fertile og sterile blad (dimorfisme). Detalj av bladspissen hos strutseving. Strutsving er 70-170 cm høy og lett kjennelige på sin høyreiste, symmetriske og opprette form, sin store høyde og klargrønne farge. Srutsevingslekten har ulike fertile blad og vegetative blad, og dette er et kjennetegn for Onocleaceaefamilien. De sterile, store og klargrønne bladene står i en perfekt rosett, som sirkulært utstående «vifter» eller en «trakt». De er fint lodne og bredest nesten øverst nær spissen, og flikbladene blir gradvis kortere (og bladet smalere) nedover bladstengelen. Bladene som bærer sporer og er fertile, er brune og bærer sporer ganske sent på sesongen. De står vinteren igjennom, og er langt mindre enn de sterile bladene. De sporebærende fruktbare bladene er også bredest øverst, men flikene her er enkle og står tett. Under den innrullede bladkanten sitter sporehushopene (sori) i 1-2 rekker. Kromosomtallet (x) er 39 eller 40 (2n=78 eller 80). Den høye, vertikale planten brukes som grønnsak både i Japan og det nordøstre USA. Strutseving "(Matteuccia struthiopteris)" er i Norge sjelden på Vestlandet og Finnmark, men vokser ellers både langs kysten og i innlandet, men mindre i Rogaland og Agder enn på Østlandet. Den trives langs elver og bekker, flommark, beitemark, og på fuktige elvebredder og skråninger. I Norge går den opp til 740 moh. i Tolga, og opp til 940 moh. i Lærdal. Depariaslekten. Deparia-slekten (latin: "Deparia") er slekt av bregner innenfor storburknefamilien "(Woodsiaceae)", som igjen inngår en større, monofyletisk orden, nemlig "Polypodiales". Bregnene har enten rosettblader på oppstigende jordstengel, eller enkeltvise blader på krypende stengel. Bladene kan være fliket (finnet) 1-2 ganger, og bladskaftene har to karbunter og ofte skjellstrukturer. Deparia-artene vokser nesten utelukkende i Asia og Stillehavet, kun én art er i tillegg kjent fra Afrika. Slekten "Hemidictyum" har én art og er en mulig monofyletisk sideslekt av Deparia. Til Deparia regner vi også de tidligere systematiserte slektene "Lunathyrium", "Dryoathyrium", "Athyriopsis" og "Dictyodroma", som ikke lenger er i bruk i moderne taksonomi. Slåtten (Måsøy). Slåtten (nordsamisk: "Muotki") er ei bygd i Måsøy kommune i Finnmark. Bygda ligger ved riksvei 889 ca 40 km sør for kommunesenteret Havøysund. Bygda har eget kapell, Slotten kapell. Astrid Lindgrens Näs. Paviljongen på Astrid Lindgrens Näs. Astrid Lindgrens Näs er et kultursenter i Vimmerby, bestående av flere bygninger med tilknytning til Astrid Lindgrens liv og forfatterskap. Senteret består i hovedsak av huset der forfatteren ble født og vokste opp, den gamle prestegården, som er blitt gjort om til kunnskapssenter, og en nybygget paviljong. Paviljongen bla åpnet den 12. juni 2007. Den førsta utstilliningen i paviljongen, "Hela världens Astrid Lindgren", ble initiert på oppdrag fra Stiftelsen för bevarandet av Astrid Lindgrens gärning. Bygget inneholder også en kafé og en filmsal. I Astrid Lindgrens barndomshjem er hele førsteetasjen intakt, og ser idag ut akkurat slik som når hun var barn. Gården ble åpnet for publikum den 14. november 1998. Her arrangeres faste omvisninger. Prestegården har blitt omgjort til kunnskapssenter med omfattande bibliotek med tanke på forskning innenfor emner som berører Astrid Lindgrens kunst og litteratur. I Vimmerby finnes det også en temapark kalt Astrid Lindgrens Värld. Anne Grete Storli. Anne Grete Storli (født 24. juli 1989) er en norsk fotballspiller fra Inderøy i Nord-Trøndelag. Hun skrev under for toppserielaget Trondheims-Ørn i 2008. Ida Johanne Ve. Ida Johanne Ve (født 23. april 1987) er en norsk fotballspiller fra Bergen i Hordaland. Hun skrev under for toppserielaget Trondheims-Ørn i 2007. Trud (avis). "Trud" (russisk: Tpyд, betyr «arbeid») er en av de mest solgte russiske avisene. Avisen ble etablert den 19. februar 1921 som et talerør for sovjetiske fagforeninger. Avisen la vekt på nyheter om arbeidslivet og økonomiske analyser. I 1990 hadde avisen høyest opplag i verden, med 21 500 000, noe som presenteres i Guinness rekordbok. Etter oppløsningen av Sovjetunionen har avisen mistet mange lesere. I februar 2008 ble avisens layout lagt helt om og formatet ble skiftet til tabloid. Vanlig bergmåler. Grå bergmåler ("Entephria caesiata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er den eneste av artene i slekten bergmålere ("Entephria") som er vanlig i Norge, der den forekommer over hele landet. Den kan ligne på de andre bergmåler-artene, men har i motsetning til desse nesten alltid et bredt, mørkere tverrbånd i forvingen. Den ligner også mye på bjørkemålere i slekten "Epirrita", men den flyr tidligere på året enn disse og er ikke så knyttet til skog. Utseende. En middelsstor (vingespenn 28 – 33 mm), slank, grå måler. Begge kjønn har trådformede antenner. Forvingen er grå med flere smale, mørke tverrbånd. Midt i vingen er det et bredt tverrbånd som vanligvis er tydelig mørkere enn resten av vingen. Dette båndet har bølgete kanter og er omtrent dobbelt så bredt ved forkanten som ved bakkanten. Det midterste partiet ved vingens forkant er lysere og har en liten, avlang, mørk flekk. Forvingens ytterkant har ca. 6 par med små, svarte flekker. Bakvingen er skinnende silkeaktig hvit, med et tynt, grått tverrbånd. Larven er rosaaktig brun på ryggen med gulhvite, trekantede flekker, på sidene grønnlig. Levevis. Arten forekommer på heier, i myrlendt terreng og i åpen skog med rikelig blåbærlyng. Larvene lever først og fremst på blåbær ("Vaccinium myrtillus"), men kan også finnes på blokkebær, tyttebær og flere lyng-arter. De voksne målerne flyr i juli – august. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa og videre østover gjennom Russland til Japan. I Norge er den vanlig over hele landet. Bergmålere. Bergmålere ("Entephria spp.") er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Disse er middelsstore, slanke, grå målere som kan variere en god del i utseende, og artene kan derfor være vanskelige å skille fra hverandre. De ligner dessuten mye på bjørkemålere (slekten "Epirrita"), men kan skilles fra disse på at de flyr tidligere på året. Bergmålerne har larver som lever på ulike urter og små busker. De fleste av artene har en nordlig utbredelse, eller finnes helst i fjellet. I Norge er vanlig bergmåler vanlig over hele landet, de andre fire artene som forekommer i landet er relativt uvanlige. Rolf Ericson. Rolf Ericson (født 29. august 1922 i Stockholm, død 16. juni 1997 samme sted) var en svensk jazzmusiker (trompet) kjent fra flere innspillinger med Han var flere perioder i USA og spilte jazz og underholdning i band med Benny Carter, Benny Goodman, Charlie Barnet og Woody Herman (1947–50), senere Bob Hope, Maynard Ferguson og (anbefalt av Clark Terry) i Duke Ellingtons orkester. Komsomolskaja Pravda. "Komsomolskaja Pravda" (russisk: Комсомо́льская пра́вда) er en avis som utgis i Moskva i Russland. Avisens første utgave ble publisert 24. mai 1925 og den var et talerør for ungdomsbevegelsen Komsomol og ble distribuert i hele Sovjetunionen. Etter Sovjetunionens oppløsning fortsatte avisen som en russisk dagsavis. I perioden 2002 – 2007 eide det norske medieselskapet A-pressen en blokkerende minoritetsandel av avisen. Utgaver. I tillegg til den russiske utgaven av "Komsomolskaja Pravda", som utgis i regionale utgaver i ulike byer, finnes det andre utgaver av avisen i andre land i det tidligere Samveldet av uavhengige stater, slik som "Komsomolskaya Pravda v Ukraine" (Ukraina), "Komsomolskaya Pravda v Belorussii" (Hviterussland) og "Komsomolskaya Pravda v Moldove" (Moldova). Avisen ble kåret til årets avis i Ukraina i 2008. Viksund. Viksund Boats AS tidligere Viksund Båt AS, er en norsk båtprodusent med hovedkontor i Strusshamn på Askøy like utenfor Bergen. Selskapet ble etablert i 1966 av Erling Viksund og er senere overtatt av hans sønn Rune Viksund. Viksund leverer lukkede båter i størrelsen 30–40 fot, samt småbåter mellom 15 og 23 fot. 1960 – Den spede start. Det hele startet i en sjøbod i Sandviken, en bydel i Bergen. Her så gründeren Erling Viksunds første plastbåt dagens lys. Båten var en 25 fots snekke, og fikk navnet «Sabbcruiser». Bakgrunnen for navnet var at Sabb var behjelpelig med deler av finansieringen i en oppstartsfase. Selv om produksjonen var beskjeden, så gikk det ikke lang tid før bedriften måtte flytte på seg. Blikket falt mot Askøy, og her installerte pionerene seg – først i et gammelt tjærebrenneri, men siden i mer skreddersydde lokaler på Strusshamn, hvor bedriften holder til den dag i dag. Erling Viksund var besjelet av en ide: Å bygge båter som var trygge og solide, og som kunne brukes av familien året rundt. Fine linjer fikk komme i annen rekke. Helhetsinntrykket skulle være soliditet, og sjødyktighet. Inspirasjon hadde han fått i det han fartet opp og ned langs Vestlandet, og besøkte trebåtbyggere. Her sugde han til seg impulser, dypt forankret i beste vestlandske båtbyggertradisjoner. I 1967 introduserte han sin første «hytte båt» på båtmessen «Sjøen for alle» i Oslo. Båten var verken blank, pen, eller med fancy linjer. Sånn sett hadde han et annet utgangspunkt enn datidens store norske båtprodusenter som Selco, Fjord og Ali-kraft fra Arendals området. Disse var på denne tiden også blant Europas største båtprodusenter. Konkurrentene så med humør på denne oppkomlingen fra Vestlandet, som håndmalte båten sin siste natten før utstillingen åpnet, for at den skulle bli like blank som de andre båtene. Dette kunne ikke konkurrentene annet enn syntes var morsomt, og Viksund fikk mang et smil fra de forbipasserende konkurrentene. Etter messen, hadde Erling Viksund solgt 25 båter, og nå var det ingen som lo lengre. Dette salget tilsvarte mer en ett års produksjon for Viksund på denne tiden! 1970 – «Grombåten». Neste skritt var å la dette få uttrykk på tegnebrettet, slik at resultatet kunne bli båter som virkelig kunne stå for en støyt, samtidig som de skulle tilfredsstille tidens krav til bruksvennlighet og komfort. Viksund 27 columbi er en av Viksunds mange klassiske båter. I 1971 kom gjennombruddet for alvor med Viksund 25 Columbi. Bladet Sjøsports lesere kåret Viksund Columbi 25 til årets «grombåt», med god margin til nestemann. Så var da også Columbi 25 en båt som var berettiget en del oppmerksomhet. Spesielt plassforholdene ombord ble framhevet som et viktig poeng. Også ivaretakelsen av sikkerhet ble framhevet som et ytterst viktig poeng. Her var bladets lesere ubønnhørlige, noe Columbi 25 scoret stort på. Nå var grunnlaget lagt. 25- foteren ble fulgt opp av Viksund Columbi 27, og Viksund Goldfish 31. Arbeidstokken i Strusshamn talte 30 mann i 1971. Det var fristende å tenke på videre ekspansjon for Erling Viksund. Han dro nordover og etablerte Viksund Nor AS på Rødskjær utenfor Harstad. Ryggraden i den nye bedriften var produksjonen av den karakteristiske Viksund sjarken. Viksund 31 var allerede en legende i kystnorge Den ble levert som fiskebåt, men også som turbåt, basert på samme skrog. Sjarkeventyret. Viksund sjarken var revolusjonerende, og forandret hele kystens arbeidsplass med vekt på god sikkerhet for fiskeren. Den moderne sjarken var født, og Viksund var således en hovedbidragsyter i å legge grunnlaget for det som siden er blitt et begrep både nasjonalt og internasjonalt – Kystsjarken til Kystfiskerer. Langs norskekysten finnes flere tusen Viksund sjarker. Sjarkene ble levert i hele skipslaster. På 70 tallet ble det levert nesten 80 båter til Grønland og til Færøyene. Viksund sjarkene ble også eksportert til U-land, blant annet til Mosambik, Uganda, Angola, Nigeria, Egypt, og Somalia i Afrika. Ceylon og India i Asia, samt Ecuador, Nicaragua, Canada og USA på det amerikanske kontinent. Medvinden fortsetter. Bedriften var nå inne i en periode med sterk vekst, og omfattende produksjonsutvikling. I 1977 talte arbeidsstokken 70 mann, og man utviklet nye typer båter. Viksund 660 ble presentert. «Verdens største 22 foter» ble den raskt døpt. En romslig og trygg familiebåt, som på kort tid oppnådde en utrolig popularitet. I løpet av kort tid bygget mann nesten 300 båter av denne typen i året, likevel var ikke dette nok til å dekke etterspørselen. En annen nyhet som var like om hjørnet var Viksund 880 Frontier, en 27 fots snekke. 880 Frontier erstattet således 27 Columbi. Litt senere kom Viksund 990 Cruiser, som skulle erstatte 31 Goldfish. Mot slutten av syttitallet, og på begynnelsen av åttitallet var Viksund Båt Norges største båtprodusent. 1980 – Større og raskere båter. 80 årene varslet på mange måter en ny tid. Det kjøpende publikum ble mer opptatt av fart og størrelse. Viksund 900 Futura var et svar på de nye kravene. På den karakteristiske baugen fant man det som svært treffende ble kalt en bølgekniv. Denne modellen ledet an til stor diskusjon blant båteksperter. Også interiørmessig gikk man nye veier, og lanserte for første gang innredning i bøk. Det var likevel Viksund 1000 Alfa som for alvor slo an den nye tonen. Etter et omfattende og ressurskrevende utviklingsprosjekt, kunne Viksund i 1986 presentere Viksund 1000 Alfa. Båten hadde en ny og topp, moderne linjeføring, med et eksklusivt preg både utvendig og innvendig. Med en lengde på 10 meter, dekksplass til 10 personer, salong med buesofa og en rekke andre fasiliteter var dette en tydelig invitt til et kjøpesterkt markedssegment. Viksund 800 Futura, lillebror til 900 Futura, ble lansert i 1986 og ble en suksess fra første stund. Man kan ikke unnlate å trekke frem 750 serien heller, av mange karakterisert som et av de beste Viksund skrogene gjennom tidene. Viksund 750 ble produsert til langt inn på nittitallet. Etter tilbakegang i båtbransjen hadde bedriften på midten av åttitallet 60 mann i arbeid, og var et levende bevis på sine kunnskaper om moderne formbygging. Kompliserte innerlinere, og innertak var en del av hverdagen. Børskrakk og motvind. Slutten av 80- tallet var ingen lystig tid for Norske båtprodusenter. Hos Viksund ble flere nye modeller utviklet, og Viksund 925 Alfa / Bravo var den absolutt mest markante. En cabincruiser med mange spesielle detaljer, som for eksempel skottveg i glass, romslig dekksalong og en senterkabin av det eksklusive slaget. Båten fikk en varm mottagelse i bransjekretser, men i 1988 falt båtmarkedet som de aller fleste markedene på denne tid, fullstendig i sammen. Nedturen var begynt og arbeidsstokken var ned i 30 mann. Salget var dårlig over hele linjen. Selskapet måtte derfor gjennomgå en omstrukturering og gjeldssanering ved årsskiftet 1989/90. Viksund Nor AS ble dog avviklet noen år tidligere. 1990: Ny sjanse, ny gevinst. Viksund AS ble etablert som en direkte videreføring av det gamle selskapet. Det nye oppstartsåret var preget av en nøktern innstilling. Også nå ble nye modeller utviklet. Av disse var det spesielt Viksund 350 som utmerket seg. En strømlinjet båt, med spesiell vekt på design og kvalitet. Båtens egenskaper var gode, og man oppnådde en toppfart på over 35 knopp 25 års jubilant med tro på framtiden. Viksund gikk inn i sitt 25 år med stor tro på framtiden, og 1990 ble et bra år for Viksund. Viksund 350 ble godt mottatt på det hjemlige markedet, men det var nok eksport markedet som virket mest lovende. Man inngikk et eksportsamarbeid med Fjord plast som hadde et bedre navn enn Viksund på fritidsbåter i Europa. Viksund 350 ble levert både til Tyskland, Hellas og Sicilia. Både som åpen båt, og med flybridge. I 1991 kom enda en ny modell. Denne fikk navnet Viksund 270. Dette var en mindre båt med flybridge, som var tiltenkt det Norske markedet. Man kunne tydelig se et slektskap med Viksund 350 i form av linjene. Omsetningen i 1990 var på 22 millioner, og man forventet å øke i 1991. Konseptet man bygget var fortsatt, som det alltid har vært: Trygge og solide båter med godt design. Man regnet med at eksport markedet ville få større betydning i årene som kom. Speedsjarken. På fiskebåt siden utviklet man ett nytt konsept for fiskebåt, «Speedsjark». Det ble bygget speedsjarker fra 25 til 35 fot, av de mest kjente modellene finner man Viksund 950 Speedsjark og Viksund 1050 Speedsjark. Den unike med dette konseptet var at man hadde ivaretatt Viksund sine tradisjoner med meget sjødyktige båter, men nå kombinert med større fart, bedre sikkerhet, og bedre komfort for fiskeren. Det hører med til historien at speedsjark begrepet ikke var noe nytt begrep. Erling Viksund bygget sin første speedsjark allerede tidlig på 70 tallet, dog gjorde ikke denne da mer enn ni til ti knop. Fra Norge til Sri Lanka. I 1997 bestemte man seg for å prøve seg i utlandet igjen. Jostein Viksund, Erlings eldste sønn, reiste til Sri Lanka og fikk med daværende Norads støtte etablert en fabrikk. I 2000 kjøpte man de velkjent With skrogene fra Sørlandet. Disse sendte man til Sri Lanka. Dermed fikk man sikret videre produksjon av Skandinavias mest solgte jolle nemlig With 10' (320). Man flyttet også deler av fiskebåtproduksjonen til Sri Lanka. Der produserer man i dag sjarker fra 43 til 50 fot. St. Cruz serien. Utover på 90 tallet videreutviklet man 270 og 350, og St.Cruz linjen ble presentert som den nye fritidsbåt linjen fra Viksund. I 1997 kom Viksund 310 St Cruz, modellen som i dag heter Viksund 340 St Cruz. Modellen ble imidlertid ikke noen bestselger ved introduksjon. I 1999 kom 290 St Cruz, modellen som vi i dag kjenner som utgåtte 310 St Cruz (siste båt ble produsert i 2007). Denne ble en virkelig slager, og var volum modellen for firmaet til godt inn i det nye årtusenet. 2000 – En bedrift i utvikling. Med det nye årtusenet kom også endringer for Viksund Båt. Sjarkproduksjonen ble kuttet ut i 2003, som en konsekvens av at man nå ønsket å satse kun på fritidsbåter. Viksund Asia Pvt, ledet av Jostein Viksund ble skilt ut som et eget selskap, og det er nå Erling Viksunds nye selskap Viksund Småbåt Fabrikkutsalg AS som står for omsetningen av de mindre båtene. Dette er to selskaper uavhengig av Viksund Båt AS i Strusshamn. Tidlig i det nye årtusenet så man også en videreutvikling av St Cruz linjen. Man foretok blant annet en endring i daværende Viksund 330 St Cruz (Nåværende Viksund 340 St. Cruz) sin innredningsløsning, og med ett var båten en absolutt bestselger. I 2006 offentliggjorde Viksund Båt at man for første gang også ville satse på import. Etter en nøye sondering av markedet, falt valget på Gulf Craft Inc, og deres Majesty Yachts. Med dette kan man fra Viksund Båt AS i dag levere flybridge båter i størrelsen 32–130 fot. Bruk av tropisk tømmer. Viksund Båt bruker tropisk tømmer i innredning og dekk på to av sine båter, og har derfor blitt konfrontert av Norges Miljøvernforbund på båtutstillinger hvor representanter fra Viksund forhindret aksjonistene i å formidle sitt budskap. Tidligere har Viksund brukt bøk i innredningen og har således selv vist at det er mulig å bruke materialer som ikke stammer fra regnskogen. Etter lanseringen av Viksund 320 i 2007, en båt fri for tropisk trevirke, har forholdet til miljøvernorganisasjonene bedret seg betraktelig. I nyere tid er Viksund regnet som en av de båtprodusentene som har tatt miljøspørsmål på alvor, og alle nyere Viksundbåter kan i dag leveres fritt for tropisk trevirke. Konkurs. I slutten av 2008 permitterte Viksund ansatte da markedet ble svakere som følge av finanskrisen. Videre var det ikke mulig å selge fabriksbygningene i nedgangstidene og i februar innledet bedriften gjeldsforhandlinger med Norsk Modell og Formsenter AS, Viksund Båts største kreditor. Da det ikke var mulig å komme til enighet med den største kreditoren, ble selskapet slått konkurs sommeren 2009. Viksund i dag. I kjølvannet av konkursen i Viksund Båt AS, gikk selskapets gründer Erling Viksund inn med ny kapital gjennom et annet selskap i Viksundgruppen Viksund Smallboat AS, og sammen med hans sønn Rune Viksunds andre selskap Viksund Yachts AS fujsjonerte de sammen til et nyetablert selskap: Viksund Boats AS. Per oktober 2009 sysellsatte Viksund om lag ti ansatte bygger tre ulike modeller: Viksund 320, Viksund 340 St Cruz og Viksund 360 St Cruz selv. Bedriftens produksjonskapasitet er i dag på om lag 25 båter i året. I tillegg importerer og selger selskapet småbåter bygget ved Viksund Asia Pvt sitt verft på Sri Lanka, samt Majesty Yachts som er større båter fra 40-150 fot. Sørlandet Stewardsloge. Sørlandet Stewardsloge er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (Stewardsloge nr. 9 av 2. orden). Den ble grunnlagt den 30. september 1999 i Arendal underlagt Den Norske Store Landsloge. Logens valgspråk er "Veritas et Lux" (Sannhet og Lys). Litteratur. Sørlandet Stewardsloge Borg Stewardsloge. Borg Stewardsloge er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (Stewardsloge nr. 10 av 2. orden). Den ble grunnlagt den 31. mars 2004 i Sarpsborg underlagt Den Norske Store Landsloge. Logens valgspråk er "Ubi Crux – Ibi Lux" (Der korset er, der er Lyset). "Østfold Kapittel Broderforening" ble grunnlagt den 25. januar 1995 i Sarpsborg for brødre av VII º – Xº. Broderforeningen var en drivkraft i etableringen av Borg Stewardsloge, og eksisterer fortsatt Litteratur. Borg Stewardsloge St. Andreaslogen Helgeland. St. Andreaslogen Helgeland er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Andreasloge nr. 14) som ble innviet den 15. november 1997 i Mo i Rana. Logen ble umiddelbart lagt under Trondhjems Provincialloge. Logens valgspråk er "Ave Crux Spes unica" (Hill deg Kors, det eneste Håp) Helgeland St. Andreas broderforening 1991–1997. Helgeland St. Andreas broderforening ble grunnlagt den 2. november 1991, underlagt St. Andreaslogen Hålogaland. Foreningens Ordførende Broder, konsulent Håkon Hermann Hanssen, ble konstituert av Reidar Thue-Nilsen, Ordførende Mester for moderlogen Hålogaland i Bodø, med embedsverket fra moderlogen Hålogaland tilstede. 74 brødre deltok under innvielsen. Den nye foreningen ble tildelt en rekke gaver fra frimurere i Nordland. Fra moderlogen fikk foreningen et St. Andreas-sverd i gave. St. Johanneslogen Polarcirkelen ga en hammer og en bibel i gave. Polarcirkelens deputasjonsloge i Sandnessjøen overrakte et broderbeger, og to hammere ble gitt av broderforeningene i Mosjøen og Brønnøysund. Marialoge nr 28 a. K. «Klosterklokken» sendte en blomsterhilsen. Broderforeningen arbeidet i begynnelsen med IV/V º. I april 1994 fikk den også tillatelse til å arbeide i VI º. Broderforeningen ble samtidig anmodet av Provincial-mester Conrad Kohn i Trondhjems Provincialloge, om å arbeide for å bli en selvstendig St. Andereasloge for Helgeland, med sete i Mo i Rana. Forslaget ble bifalt av moderlogen Hålogaland og alle fire St. Johanneslogene på Helgeland. Søknaden om opphøyelse til selvstendig loge ble godkjent i det Høye Råds møte den 18. oktober 1996. Selvstendig St. Andreasloge (1997). Den 15. november 1997 ble broderforeningen opphøyd til selvstendig loge, og innviet av Den Norske Frimurerordens Stormester Syver Hagen. St. Andreaslogen Karmsund. St. Andreaslogen Karmsund er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Andreasloge nr. 15) som ble innviet den 28. februar 2001 i Haugesund. Logen ble umiddelbart lagt under Bergens Provincialloge. Logens valgspråk er Lys i Mørket. Logens historie begynner med Haugesund St. Andreas broderforening, som ble grunnlagt den 3. november 1992, underlagt St. Andreaslogen Bjørgvin. Den 17. september 1993 ble den opphøyd til deputasjonsloge, og ble selvstendig i 2001. Litteratur. Karmsund St. Andreaslogen Kronen. St. Andreaslogen Kronen er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Andreasloge nr. 16) som ble innviet den 2. november 2001 i Fredrikstad. Logen ble umiddelbart lagt under Den Norske Store Landsloge. Logens valgspråk er "Sapientia et Intelligentia" (Visdom og Forståelse). Logens historie begynner med Østfold St. Andreas broderforening, som ble grunnlagt den 26. oktober 1935, underlagt St. Andreaslogen Akershus. Den 7. november 1991 ble den opphøyd til deputasjonsloge, og arbeidet fra 4. september 1997 også med V º. Litteratur. Kronen St. Andreaslogen Oppland. St. Andreaslogen Oppland er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Andreasloge nr. 17) som ble innviet den 22. november 2001 i Gjøvik. Logen ble umiddelbart lagt under Den Norske Store Landsloge. Logens valgspråk er "Premium Laboris" (Arbeidets Lønn). "Lillehammer St. Andreas Broderforening" ble opprettet i Lillehammer den 3. desember 1988. Broderforeningen opphørte ved logens innvielse. Litteratur. Oppland Brødrene Karamasov. "Brødrene Karamasov" (russisk: Братья Карамазовы, 'bratʲjə karə'mazəvɨ) er en roman av Fjodor Dostojevskij som kom ut i 1880 og var forfatterens siste verk. Romanen handler om de tre brødrene Karamasov, som representerer tre ulike typer av ungdommer: Aljosja, den fromme troende, Ivan, den intellektuelle og tvilende og til slutt livsnyteren Dmitrij. Mordet på deres far, Fjodor Karamasov, danner rammen for romanen. Strusshamn på Askøy. Strusshamn er en del av tettstedet Askøy i Hordaland. I Strusshamn finner man blant de best bevarte trehusbebyggelsene på Askøy fra tidlig 1800-tall. Dette har sammenheng med at Strusshamn på sytten- og attenhundretallet fungerte som karantenehavn for seilskip på vei til Bergen. Hans Nielsen Hauge fikk i 1804 bygget en kornmølle i Strusshamn, som han gjorde så mange andre steder i Norge på den tiden. Mølla brant ned i 1861, men ble bygget opp igjen, og var i drift frem til rundt 1900. I 1884 ble Strusshamnsvatnet demmet opp for å forbedre vannføringen til mølla. I 1910 ble møllebygningen gjort om til shoddy-fabrikk av Arne Johannessen fra Osterøy. Fra 1917 ble det laget elektrisk strøm av vannkraften som tidligere hadde drevet mølla, og denne strømmen ble benyttet til å drive shoddy-produksjonen. I dag er Strusshamn et livlig sentrum for både handel og kultur. Båtprodusenten Viksund Båt AS har sitt tilholdssted i havnen, og her finner man også mange frivillige orgaisasjoner og lag som eksempelvis Askøy kystlag og museumslag. St. Andreaslogen De fire Roser. St. Andreaslogen De fire Roser er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Andreasloge nr. 18) som ble innviet den 13. november 2006 i Drammen. Logen ble umiddelbart lagt under Den Norske Store Landsloge. Logens valgspråk er "Magna est Veritas et Praevalebit" (Sannheten er stor og den vil seire). Logens historie begynner med Drammen St. Andreas broderforening, som ble grunnlagt den 25. mars 1985, underlagt St. Andreaslogen Vestfold. Logen ble selvstendig i 2006. Litteratur. De fire Roser Deutsche Grammophon. Deutsche Grammophon er et tysk plateselskap som ble grunnlagt i 1898 i Hannover av Emile Berliner. Selskapet er særlig kjent for sine utgivelser av klassisk musikk. I 1924 grunnla Deutsche Grammophon plateselskapet Polydor. I 1941 ble selskapet overtatt av Siemens & Halske AG. I 1962 stiftet Deutsche Grammophon en joint venture sammen med Philips Records under navnet Phonogram, som i 1972 ble til PolyGram. Idag er Deutsche Grammophon en del av Universal Music. Utgivelsene er kjennetegnet av den klare, gule fargen som grafisk element både i logoen og på omslagene. Oka (sideelv til Angara). Oka (russisk: Ока) er ei elv i Irkutsk oblast og republikken Burjatia i Russland. Den er ei venstre sideelv til Angara, og er 630 km lang, med et nedbørfelt på 34 000 km². Den har sitt utspring i de østre Sajanfjellene lengst vest i Burjatia, og renner inn i Irkutsk oblast og fortsetter nordover, til den munner ut i Bratsk-reservoaret i Angara. Middelvannføringen er 274 m³/sek. Ved Oka ligger byene Zima og Sajansk. Pilatus PC-12. Pilatus PC-12 er et en-motors turboprop passasjer- og fraktfly bygget av den sveitsiske flyfabrikken Pilatus Aircraft. Flyet ble konstruert med tanke på bruk av regionale flyselskaper og som forretningsfly. Konstruksjon og utvikling. Pilatus gjorde kjent sine planer om utviklingen av PC-12 i October 1989. Første flyvning med de to prototypene fant sted 31. mai 1991. Typegodkjenning var planlagt til sommeren 1993; De ble imidlertid nødvendig å modifisere vngene og etter denne modifisering ble typegodkjenning gitt av seitsiske myndigheter 30. mars 1994. Amerikanske luftfartsmyndigheters godkjennelse ble gitt av FAA den 15. juli 1994. Som for flere andre Pilatus modeller er også denne utstyrt med en Pratt & Whitney Canada PT6A-67B turboprop motor. Flyet er sertifisert for å kunne flys med en pilot og IFR-flyvning. Mange av brukerne velger likevel to manns besetning. PC-12 leveres som standard i en En ren fraktversjon er under planleggning. PC-12M Multirollefly er basert på PC-12 men utstyrt med kraftigere elektriske generatorer for å kunne bruke kraftkrevende utstyr ombord. Det setter den i stand til å kunne brukes til spesielle oppdrag som til kontroll- og kalibreringsflyvning, luftambulanse. fallskjermhopping, luftfotografering og luftovervåking. Denne versjonen er blitt markedsført i USA som PC-12 Spectre «paramilitary special missions platform». Pilatus har nylig (Juli 2008) lettet på sløret når det gjelder neste generasjon av flyet som er gitt betegnelsen PC-12 47/E. Denne vil få kraftigere motor med bedre stigningsegenskaper og øket toppfart til 520 km/t. Flyet i bruk. Pr- august 2008 var over 780 eksemlarer produsert og de fleste brukes som forretningsfly. Imidlertid har luftfartsmyndighetene i Australia, Brasil, Canada og USA godkjent bruk av en-motors turboprops slik som PC-12 for bruk som passasjerfly på regionale ruter i sine respektive land. Dette har åpnet opp et helt nytt potensielt market for PC-12 som et regionalt fly, til avløsning for eldre to-motors fly Et selskap i New Hampshire, USA som administrerer en pool-ordning hvor brukerne er del-eier i et fly ("fractional ownership") disponerer over 34 PC-12 og er den størte operatør av PC-12. Royal Flying Doctor Service of Australia som var introduksjonskunden ("Launch customer") for PC-12 i 1994. har nå over 20 PC-12 i bruk som ambulansefly. Sivile operatører. More than 780 PC-12s have been sold as of June 2008; most are used in the civil market. Gilbert Vernam. Gilbert Sandford Vernam (1890 – 7. februar 1960) var en ingeniør hos AT&T Bell Laboratories (Bell Labs) som, i 1917, oppfant strømchifferet og senere var medoppfinner av engangsnøkkelen. Vernam fremla et fjernskriver-chiffer som var forberedt på forhånd med en krypteringsnøkkel, lagret på en papirremse, som så ble satt sammen, tegn for tegn med klarteksten, for å resultere i chifferteksten. For å dekryptere chifferteksten, så må den samme nøkkelen settes sammen tegn for tegn med chifferteksten, for å produsere klarteksten. Vername jobbet senere for Postal Telegraph Co., og ble videre ansatt i Western Union da de kjøpte opp Postal Telegraph Co. i 1943. Vernams videre arbeide var hovedsakelig relatert til automatiske omkoblingssystemer for fjernskrivernettverk. Vernams patent. Den sammenslående funksjonen Vernam spesifiserte i sitt patent utstedt 22. juli 1919, er operasjonen XOR, anvendt på individuelle impulser eller bits som ble brukt til å omsette tegn til Baudots fjernskriverkode. Vernam brukte ikke uttrykket "XOR" i patentet, men han implementerte operasjonen i relélogikken. I Vernams eksempel, gir han klarteksten "A", kodet som "++---" i Baudot, og tegnet i krypteringsnøkkelen "B", kodet som "+--++". Den resulterende chifferteksten blir da "-+-++", som dekodet er "G". Om man så setter "G" sammen med krypteringsnøkkeltegnet "B" hos den mottakende part, så produseres "++---", som gir den opprinnelige klarteksten "A". NSA har betegnet dette patentet som "kanskje ett av de viktigste innen kryptografihistorie." Engangsnøkkel. Kort etter så en kaptein i US Army Signal Corps, Joseph Mauborgne, at om man ikke brukte nøkkelen i en løkke, som i Vernams oppfinnelse, men heller brukte en nøkkel kun en gang, så ville sikkerheten bli betraktelig forbedret. Dette medførte oppdagelsen av egenskapene til engangsnøkkelen Claude Shannon, også hos Bell Labs, beviste i sin forskning rundt andre verdenskrig, som ble publisert i 1949, at engangsnøkkelen ikke kan knekkes. Det er den første og eneste krypteringsmetoden hvor dette har blitt bevist. Vernamchifferet. I moderne teknologi er et Vernamchiffer et flytchiffer, hvor klarteksten blir XOR'et med en tilfeldig eller pseudotilfeldig strøm av data med samme lengde, for å generere chifferteksten. Om strømmen av data virkelig er tilfeldig, og blir brukt kun én gang, så er det en engangsnøkkel. Å bruke pseudovilkårlige data generert av en kryptografisk sikker pseudo-slumptallsgenerator er en vanlig og effektiv måte å bygge et flytchiffer på. RC4 er et eksempel på et Vernamchiffer som er i utstrakt bruk på internett. Ija. Ija (russisk: Ия) er ei elv i Irkutsk oblast i Russland. Elva er 486 km lang, med et nedbørfelt på 18 100 km². Den har sitt utspring på nordhellingen av Sajanfjellene, og munner ut i Okinskijbukta i Bratsk-reservoaret. Ija er islagt fra månedsskiftet oktober/november til slutten av april. De største sideelvene er Kirej, Ikej, og Ilir. Ved Ija ligger byen Tulun. Vremja (fjernsynsprogram). Vremja (russisk Вре́мя «tid») er et russisk fjernsynsprogram. Vremja var det ledende nyhetsprogrammet på fjernsyn i Sovjetsamveldet. Vremja ble fra 1964 til 1991 vist på de nasjonale kanalene 1 og 2, i tillegg til lokale kanaler. I sovjetperioden dekket programmet nyheter, mest innenlands, men også utenriks og sportsnyheter, sendestart var kl 21.00. Programmet har siden 1996 blitt sendt i Russland på kanal 1. Krattspissmus. Krattspissmus eller vanlig spissmus ("Sorex araneus") er den mest utbredte spissmusa og et av de vanligeste pattedyra i Nord-Europa. Dyra er vanligvis lange og veier. Spissmus har små øyne, en avspissa, rørlig snute og tenner med røde spisser. De har en fløyelsaktig mørkebrun pels og lysere mage. Ungmus har lysere pels fram til den første fellinga når de får vinterpels. Spissmus lever i om lag 23 måneder. De er aktive både om dagen og natta, men helst når det er mørkt. Territorium. Krattspissmus holder helst til i skog, markland og på heier i Skandinavia, Storbritannia og Øst-Europa. Hver krattspissmus etablerer et revir på om lag, og blir der hele livet. Hannene krysser utover disse grensene bare i korte perioder for å finne en partner under parringa. Krattspissmus er fryktelig territoriale, og blir svært aggressive hvis andre spissmus trenger inn på området deres. Reira deres ligger under jorda eller i tett vegetasjon. Føde. Krattspissmusas kjøttetende og insektetende kosthold består for det meste av insekter, snegler, edderkopper, meitemark og åtsel. For å overleve må den ete rundt av kroppsvekta si hver dag, den må ete hver andre til tredje time for å oppnå dette. I motsetning til piggsvin går de ikke i dvale om vinteren. Spissmus har dårlig syn, men har svært god luktesans og god hørsel som de bruker til å spore opp mat. De bruker også korte skrik med høyere frekvens enn vi kan høre til ekkolokalisering. Med disse sansene kan ei spissmus finne bytte opp til 12 cm ned i jorda. Formering. Paringstida til de krattspissmusene varer fra april til september, med et høydepunkt om sommeren. Etter å ha gått drektig i 24-25 dager føder hunnen et kull på, som forlater henne etter. Vanligvis føder ei hunn i året. Det er bare i samband med formering spissmusene ikke er enslige. Unge krattspissmus danner ofte et slags «tog» etter mora, hvor hver unge har halen til dyret foran seg i munnen. Powers of Ten. "Powers of Ten" er en kort dokumentarfilm fra 1977, skrevet og regissert av Ray Eames og hennes ektemann, Charles Eames. Filmen setter fokus på universets skala i tierfaktor (se også logaritme og dimensjoner). Filmen er en moderne presentasjon av boka "Cosmic View" fra 1957 av Kees Boeke, og har senere inspirert til nyere bokversjoner. Alle presentasjonene, både i filmer og bøker, følger Boekes originalkonsept hvor det blir lagt farger på sort/hvit-tegninger produsert av Boeke. Filmen starter med fokus på et teppe hvor en mann og en kvinne har piknikk. Visningen er en meter i bredde. Synspunktet, akkompagnert av Philip Morrisons dramatiske stemme, zoomes sakte ut slik at visningen blir 10 meter i bredde og avslører at pikniken er i en park. Zoomingen utover fortsetter til neste trinn på 100 meters bredde, og videre til en kilometer (10³ m). For hvert trinn ganges bredden med 10, og hastigheten på utzoomingen dermed tilsvarende. Det blir avslørt at parken ligger langs sjøkanten av Chicago. Slik fortsetter det inntil hele universet, slik det den gang var kjent, kan ses. Filmen viser så en rask zooming inn igjen og fortsetter å zoome inn på mannens hånd ned til en dypde på 10-18 meter. I 1998 bestemte Library of Congress at filmen "Powers of Ten" skulle bevares i «The United States National Film Registry» på bakgrunn av kulturhistorisk og estetisk betydning. Relaterte verk og referanser innen populærkultur. Det finnes også en bok fra 1982 av samme tittel, skrevet av by Philip Morrison og Phylis Morrison. Den inneholder en serie bilder som beveger seg fra universets ytterpunkt ned til underatomisk størrelse. Under Twisted Logic Tour i 2005 og 2006, brukte popgruppa Coldplay "Powers of Ten" som bakgrunnsvideo mens de fremførte sangen "The Scientist". Mot slutten av filmen "Men in Black" er det en sekvens i "Powers of Ten"-stil som tar publikum med ut fra jorden til enden av universet, som igjen zoomes ut av pupillen på en av hovedkarakterenes øye. Artisten Shawn Lane har gitt ut et album kalt "Powers of Ten". Filmen vises årlig på en orienteringsforelesning ved «Columbia University Science Honors Program». St. Johanneslogen Den gyldne Cirkel. St. Johanneslogen Den gyldne Cirkel er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 45), som ble grunnlagt den 24. april 1997 i Ski. Logen ble fra første stund underlagt Den Norske Store Landsloge. Follo St. Johannes broderforening ble grunnlagt den 20. april 1989 underlagt St. Johanneslogen Haakon til de tre Lys. I 1997 ble den selvstendig loge. Logens valgspråk er Under Evighetens Synsvinkel. Sirkelen er et symbol på evigheten. Navnet Gylden henspiller på gull, og symboliserer manifestasjonen av den høyeste åndelige kraft gjennom sjelens renhet. Litteratur. Den gyldne Cirkel Joseph Mauborgne. Innen kryptografiens historie, så var Joseph Oswald Mauborgne (f. 1881, d. 1971) medoppfinner av engangsnøkkelen sammen med Gilbert Vernam hos AT&T Bell Laboratories. I 1914 publiserte han den første løsningen på Playfair-chifferet. Mauborgne ble generalmajor i De forente staters armé, og i perioden rett før angrepet på Pearl Harbor var han signalkorpssjef. Som kaptein, rett etter første verdenskrig, på 20- og 30-tallet, gikk Mauborgne ofte etter forsknings- og utviklingsposisjoner innenfor kommunikasjon, inkludert begrensede forsøk som sjef for signalkorpsets utviklings- og forskningsavdeling og som kommandør av signalkorpsets laboratorium ved NIST. Mauborgne var en av pionérene innenfor radiotelefoni for bruk i fly, noe som gjorde at flyene i bruk under første verdenskrig kunne endres fra å være isolerte enheter til å bli koordinerte kampgrupperinger. Som signalkorpssjef så støttet han teknologisk utvikling og førte tilsyn med masseproduksjonen av hær-radarene SCR-268 og SCR-270. Bare et par måneder etter at han pensjonerte seg (30. september 1941) ble de japanske flyene på vei for å angripe Pearl Harbor oppdaget ved hjelp av SCR-270 radaren på Oahu, Hawaii. St. Johanneslogen Ultima Thule. St. Johanneslogen Ultima Thule er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 46), som ble grunnlagt den 23. oktober 1997 i Hammerfest. Logen ble fra første stund underlagt Tromsø Provincialloge. Hammerfest Frimurer Broderforening ble grunnlagt den 17. oktober 1955 underlagt St. Johanneslogen Stella Polaris. I 1997 ble den selvstendig loge. Logens valgspråk er Tro og Styrke. Litteratur. Ultima Thule St. Johanneslogen St. Knud til den stigende Ørn. St. Johanneslogen St. Knud til den stigende Ørn er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 47), som ble grunnlagt den 9. mai 1998 i Brønnøysund. Logen ble fra første stund underlagt Trondhjems Provincialloge. Brønnøysund St. Johannes Broderforening ble grunnlagt den 28. mai 1988 underlagt St. Johanneslogen Polarcirkelen. Den 19. november 1993 ble den opphøyd til deputasjonsloge, og i 1998 ble den selvstendig loge. Logens valgspråk er Mot Sannhet og Lys. Logen er oppkalt etter kong Knut den hellige, som arbeidet for kristningen og som ble kanonisert i året 1101, som den eneste danske konge. Ørnen symboliserer det som stiger høyt, og er attributten til evangelisten Johannes. Litteratur. St. Knud til den stigende Ørn Johan Urban Bergquist. Johan Urban Bergquist (født 1965 i Gävle, Sverige) er en kunstner bosatt i Oslo. Han er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim (1993–1997). Bergquist har deltatt på en rekke utstillinger i Norge og Sverige. Bergquist jobber hovedsakelig med installasjoner, artist's books, tegning og skulptur. Ofte bruker han kombinasjoner av de nevnte teknikkene. Referansene i Bergquists verker er mange og svært forskjellige, nevnes kan for eksempel mystikk, okkultisme, bikerkultur, overnaturlige og uforklarlige fenomener, skrekklitteratur, frimureri, blekkspruter, alkymi, tegneserier, og mere. Art director. Art Director (AD) er en samlebetegnelse for en rekke forskjellige stillinger innen reklame, PR, film, TV, internett og videospill. Ordet er satt sammen av de engelske "art", «kunst» og "director", «leder». Yrkestittelen AD er aldri oversatt til norsk, men norske ordbøker forklarer "art director" blant annet som «ateliersjef», «person i annonse- eller reklamebyrå som leder og koordinerer utformingen av annonser og reklamekampanjer (både tekst og bildestoff)» eller «reklamemedarbeider med hovedansvar for visuell utforming». Fellesnevneren for en ADs arbeidsoppgaver er i første rekke relatert til design, form, farge, innhold og uttrykk. Jobben krever kreativitet og evne til å sette nye idéer ut i live. Generelt. Reklamebyråer, forlag, dags- og ukepresse, samt TV-selskaper og produksjonsselskaper for film og video er noen av virksomhetene som trenger art directorens kompetanse. En art director vil ofte arbeide i en gruppe som har ansvar for idé- og konseptutvikling rundt en kommunikasjonsoppgave. De sitter også med ansvaret for den visuelle utformingen og gjennomføringen av gruppens idé. Dette innebærer blant annet et betydelig regi- og produksjonsansvar. Det er viktig med ett sterkt visuelt talent og kunnskaper og praktiske ferdigheter på en rekke områder innenfor det visuelle fagfeltet. Reklame. Tross tittelen, er en art director ikke nødvendigvis leder for den kreative prosessen i et reklamebyrå. I vår tid er det vanligere å se en AD i samarbeid med en tekstforfatter. Disse to jobber ofte tett sammen for å utvikle et overordnet konsept for en reklamekampanje. Tekstforfatteren er ansvarlig for det verbale innholdet, og art directoren for det visuelle. Dette betyr likevel ikke at ikke en AD kan komme med verbale innspill og formuleringer, siden de to jobber tett sammen i denne delen av prosessen. Fordeling av ansvarsområder, gjensidig tillit og konstruktiv kritikk er viktige elementer i samarbeidet. Ideelt sett skal det tekstuelle og visuelle ikke etterape hverandre, men heller forsterke budskapet. Det finnes ingen oppskrift for hvordan en slik arbeidsgruppe skal angripe en oppgave, men generelt sett er tekstforfatteren mer involvert i informasjonssøk, -innhenting og kundekontakt, mens en AD er ansvarlig for ferdiggjøring. Kunnskap innen markedsføring og -kommunikasjon er viktig. Ferdighetene i å formulere og kommunisere et budskap, fremfor det å dekorere, skiller gjerne en «art director» fra en «designer.» Det er mange fagområder som overlapper hverandre, og design er en viktig del av det som kommuniseres. En god art director bør ha ett godt øye for design, besluttsomhet og bred, teknisk kunnskap. I større reklamebyrå er det ofte en kreativ leder som har ansvar for flere kreative arbeidsgrupper, samt prosjektledere og konsulenter, mens et mindre byrå kun kan bestå av en kreativ gruppe. Magasin- og avisproduksjon. En art director i pubiliseringssammenheng jobber vanligvis tett sammen med redaktørene. I magasiner opparbeider de ofte ett overordnet konsept for hovedsaker og småsaker i utgaven. I en slik sammenheng er en art director i hovedsak ansvarlig for det visuelle uttrykket, mens redaktøren sitter med det endelige ansvaret for utgavens tekstmessige innhold. I avisproduksjon vil en art director være ansvarlig for uttegning av sider, holde orden på annonse- og bildemateriell og kontakt mellom typografer/grafikere, fotografer og redaktør. Film. En AD arbeider ofte direkte under en regissør, og samarbeider med resten av fagfolkene på filmsettet for å skape et overordnet, visuelt uttrykk. De tar seg av mange av de administrative aspektene ved produksjonen, inkludert fordeling av arbeidsoppgaver, overholde budsjettet, legge timeplaner, samt kvalitetskontroll. Tittelen har den siste tiden blitt mer populær, og utøvere med AD-tittel er blitt ett vanlig syn på både større og mindre filmsett. Som i mange andre stillinger sees de ofte på som en visuell leder. St. Johanneslogen St. Stefan til de tre Stene. St. Stefan til de tre Stene er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 48), som ble grunnlagt den 8. mai 1998 i Sortland. Logen ble fra første stund underlagt Tromsø Provincialloge. Vesterålen Broderforening ble grunnlagt på Melbo den 26. oktober 1925 underlagt St. Johanneslogen Midnatsol. I 1977 ble den flyttet til Sortland. Den 12. februar 1983 ble den opphøyd til deputasjonsloge, og den 1. juli 1983 ble den underlagt St. Johanneslogen Øystein. I 1998 ble den selvstendig loge. Logens valgspråk er I Broderskap mot Lyset. Logen er oppkalt etter den første kristne martyren St. Stefanus, som ble steinet til døde og som tidligere var skytsengelen til Hadsel kirke i Vesterålen. Litteratur. St. Stefan til de tre Stene Josh Duhamel. Joshua David «Josh» Duhamel (født 14. november 1972) er en amerikansk skuespiller mest kjent for rollen som «Leo du Pres» i den amerikanske TV-serien "All My Children", en rolle som han også har fått en Emmypris for. Duhamel er også kjent som «Danny McCoy» i TV-serien "Las Vegas". Han spilte også i filmen "Life as we know it" og "Vinn en date" med Tad Hamilton. St. Johanneslogen St. Clemens til den rette Vinkel. St. Johanneslogen St. Clemens til den rette Vinkel er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 49), som ble grunnlagt den 1. oktober 1998 i Oslo. Logen ble fra første stund underlagt Den Norske Store Landsloge. Nordstrand St. Johannes Broderforening ble grunnlagt den 29. september 1967 underlagt St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Roser. Logen ble selvstendig i 1998. Logens valgspråk er I Broderskap mot Sannhet og Lys. Logen er oppkalt etter Pave Sankt Clemens I, som var de sjøfarendes helgen. Litteratur. St. Clemens til den rette Vinkel St. Johanneslogen Carl Johan. St. Johanneslogen Carl Johan er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 50), som ble grunnlagt den 14. oktober 1999 i Horten. Logen ble fra første stund underlagt Den Norske Store Landsloge. Horten St. Johannes Broderforening ble grunnlagt den 23. februar 1906 underlagt St. Johanneslogen St. Olaus til de tre Søiler. Logen ble selvstendig i 1999. Logens valgspråk er Justitia et Fortitudine (Rettferdighet og Styrke). Logen er oppkalt etter kong Karl III Johan, som var Stormester i Sverige. Navnet henspiller også på marinebasen Karljohansvern i Horten. Litteratur. Carl Johan Hagemåler. Hagemåler ("Larentia clavaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne nokså store, brune arten er bare funnet på Østlandet i Norge. Utseende. En middelsstor til stor (vingespenn 33 – 40 mm), slank, brun måler med spisse forvinger. Hannen har smalt fjærformede antenner, hunnen trådformede. Forvingen har markerte, rettvinklede vingespisser og er lysbrun på farge, mørkere ved roten. Rundt midten av vingen har de et bredt, mørkere brunt tverrbånd. Dette har to trekantede innskjæringer ved innerkanten, mens ytterkanten bare er svakt bølgete. Bakvingen er silkeaktig gråhvit, mørkere ytterst. Larven er lang og slank, ensfarget lyst gulgrønn. Levevis. Arten finnes i hager, parker og på skrotemark. Larvene lever på kattoster ("Malva" spp.), stokkroser ("Althaea" spp.) og hegg ("Prunus padus"). De voksne målerne flyr i september – oktober. Utbredelse. Hagemåleren finnes i det meste av Europa, Nord-Afrika og i Nord-Asia. I Norge er den bare funnet i den sørlige delen av Østlandet vestover til Aust-Agder. St. Johanneslogen Halvdan Svarte. St. Johanneslogen Halvdan Svarte til det gyldne Sverd er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 51), som ble grunnlagt den 25. oktober 1999 i Hønefoss. Logen ble fra første stund underlagt Den Norske Store Landsloge. Ringerike St. Johannes Broderforening ble grunnlagt den 23. oktober 1909 underlagt St. Johanneslogen Gustaf til den ledende Stjerne. Logen ble selvstendig i 1999. Logens valgspråk er Timor Dei Initium Sapientae (Gudsfrykt er begynnelsen til Visdom). Logen er oppkalt etter Halvdan Svarte. Litteratur. Halvdan Svarte til det gyldne Sverd Universiade i friidrett 2003. Friidrettsøvelsene under Sommer-Universiaden 2003 ble holdt på Daegu World Cup Stadium i Daegu, Sør-Korea mellom 15. og 20. august 2003. Eksterne lenker. Universiade Alaskan Independence Party. Alaskan Independence Party er et politisk selvstendighetsparti i Alaska, USA. Partiets forløper, "Alaskans for Independence", ble stiftet på 1970-tallet av Joe Vogler og hadde som målsetning å løsrive seg fra USA. I 1984 stiftet han AIP for å undersøke om avstemningen i 1958 om Alaskas forhold til USA var lovlig eller ikke. Partiet har siden midten av 1970-tallet jobbet for at det skal holdes en folkeavstemning om hvorvidt Alaska fortsatt skal være en del av USA. Partiets motto: «Alaska First – Alaska Always» Partiets grunnlegger har uttalt følgende «I'm an Alaskan, not an American. I've got no use for America or her damned institutions». På det nasjonale nivå har partiet kontakt med det konservative Constitution Party. Walter Joseph Hickel ble i 1990 valgt til guvernør i Alaska fra partiet. Han hadde i årene 1966 til 1969 vært guvernør, den gang som kandidat fra Republikanerne, og året etter vært innenriksminister i ett år i Richard Nixons regjering. Men Hickels valgkamp denne gangen dreide seg om andre sider av Alaskan Independence Partys program, da han personlig var imot tanken om at Alaska skulle løsrive seg fra USA. Etter at embetsperioden var over i 1994, meldte han seg igjen inn i Det republikanske parti. I september 2008 fikk partiet en del oppmerksomhet utenfor Alaska da det ble hevdet at Republikanernes visepresidentkandidat, Sarah Palin hadde vært tilknyttet partiet. Men rett etter ble dette dementert av den samme partifunksjonæren som hadde hevdet det. Så sent som i 2008 holdt hun en appell på partiets landsmøte der hun sier «fortsett med det flotte arbeidet» til medlemmene. Dangriga. Dangriga Town, tidligere kjent som Stann Creek Town, er en by i Belize som ligger ved den karibiske kysten. Dangriga er hovedstad i distriktet Stann Creek, og har rundt 9 100 innbyggere. Byen har fått tilnavnet «Kulturhovedstaden» siden innbyggerne representerer mange ulike folk og kulturer. Melasse. Organisk produsert melasse, fra Paraguay Melasse er et avfallsprodukt fra sukkerindustrien. Det er den brune tyktflytende væske som blir igjen når sukkeret er utvunnet fra sukkerroer og sukkerrør. Melasse inneholder ca. 60% sukker. Melasse er klissete og binder derfor støv godt. Melasse brukes til produksjon av fôrblandinger til f.eks. hester. Sukkermelasse benyttes også til produksjon av flere typer brennevin, bl. a. rom og vodka. St. Johanneslogen Ottar til de tvende Nøkle. St. Johanneslogen Ottar til de tvende Nøkle er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 52), som ble grunnlagt den 6. oktober 2000 i Bardufoss. Logen ble fra første stund underlagt Tromsø Provincialloge. Midtre Troms St. Johannes Broderforening ble grunnlagt den 4. mai 1990 underlagt St. Johanneslogen Arcturus, og ble opphøyd til deputasjonsloge den 12. mars 1992. Logen ble selvstendig i 2000. Logens valgspråk er Lux astralis (I lyset fra Stjernene). Logen er oppkalt etter Ottar fra Hålogaland. Ordførende Mestere. !# !! Navn!! Levetid !! Innsatt !! Avgikk Litteratur. Ottar til de tvende Nøkle St. Johanneslogen Vesta til den evige Ild. St. Johanneslogen Vesta til den evige Ild er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 53), som ble grunnlagt den 21. oktober 2000 i Volda. Logen ble fra første stund underlagt Trondhjems Provincialloge. Ørsta/Volda Broderforening ble grunnlagt den 27. februar 1972 underlagt St. Johanneslogen Regulus, og ble opphøyd til deputasjonsloge den 29. august 1986. Logen ble selvstendig i 2000. Logens valgspråk er Per Cladem ad Victoriam (Gjennom Nederlag til Seier). Litteratur. Vesta til den evige Ild St. Johanneslogen St. Torfinn. St. Johanneslogen St. Torfinn er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 54), som ble grunnlagt den 8. januar 2001 i Hamar. Logen ble fra første stund underlagt Den Norske Store Landsloge. Logen er oppkalt etter biskop Torfinn som hadde sitt virke på Hamar mellom 1278 og 1282, og som ble utnevnt til helgen. Logens valgspråk er Via ad Lucem (Veien mot Lyset). Litteratur. St. Torfinn St. Johanneslogen St. Mikael til det gamle Gilde. St. Johanneslogen St. Mikael til det gamle Gilde er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 55), som ble grunnlagt den 27. september 2002 i Voss. Logen ble fra første stund underlagt Bergens Provincialloge. Voss Broderforening ble grunnlagt den 27. september 1968 under St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerge, og ble opphøyd til deputasjonsloge den 17. november 1987. I 2002 ble logen selvstendig. Logens valgspråk er Conjuncti ad Astra (Sammen mot Lyset). Litteratur. St. Mikael til det gamle Gilde St. Johanneslogen Den gyldne Nøkkel. St. Johanneslogen Den gyldne Nøkkel er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 56), som ble grunnlagt den 20. april 2004 i Drammen. Logen ble fra første stund underlagt Den Norske Store Landsloge. Logen ble grunnlagt etter initiativ fra Ordførende Mester i St. Johanneslogen Gustaf til den ledende Stjerne, grunnet tilveksten av frimurere i byen, og et ønske om å utnytte logebygningen bedre. Logens valgspråk er Clavis Vitae (Nøkkelen til Livet). Logens navn er inspirert av Drammens byvåpen og logeskjoldet til Gustav V av Sverige. Litteratur. Den gyldne Nøkkel Østerrikes riksvåpen. Østerrikes riksvåpen er et våpenskjold som fikk sin nåværende utforming 1919 og ble gjeninnført 1945. Skjoldet er rødt med en sølv bjelke. Det er på brystet til en svart heraldisk ørn med rød tunge, gull nebb og klør, kronet med en murkrone med tre synlige tårn. Høyre klo holder en gull sigd. Venstre klo holder en gull hammer. Klørne er lenket med en brutt, sølv lenke. Skjoldets innhold er som Østerrikes flagg. Symbolikk. Da ørnen ble innført som republikkens symbol, ble det uttrykkelig nedfelt at det ikke var en redusert versjon av den keiserlige dobbeltørnen, men at den var hentet fra det gamle romerske herskersymbolet "Aquila". Ørnen er likevel formet som en heraldisk stilisert ørn. At ørnen holder en hammer og sigd i klørne gir ved første blikk assosiasjoner til kommunismen, men murkronen på ørnens hode gir i tillegg borgerskapet et symbol, slik at de tre til sammen viser klassenes enhet: Arbeidere, bønder og borgerskap. Den brutte lenken ble tilført etter andre verdenskrig og symboliserer frigjøringen fra nazismen. Historisk utvikling. Det røde skjoldet med sølv bjelke er opprinnelig huset Babenbergs slektsvåpen, båret siden tredje korstog. Det var hertugen av Østerrikes våpen første gang 1251. USAs Grand Prix 2005. USAs Grand Prix 2005 var et Formel 1-løp arrangert 17. – 19. juni 2005 på Indianapolis Motor Speedway i USA. Det var det niende løpet i Formel 1-sesongen 2005. Av de 20 bilene som kvalifiserte seg, var det bare seks biler som kjørte selve løpet. Det var da de teamene som kjørte på Bridgestone-dekk som var Ferrari, Jordan og Minardi. De resterende 14 bilene som kjørt på Michelin-dekk kjørte inn i pit etter oppvarmingsrunden grunnet sikkerhetsmessige hensyn. Eksterne lenker. 2005 St. Johanneslogen Salten. St. Johanneslogen Salten er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 57), som ble grunnlagt den 26. januar 2005 i Bodø. Logen ble fra første stund underlagt Tromsø Provincialloge. Logen ble grunnlagt etter initiativ fra Ordførende Mester i St. Johanneslogen Midnatsol i 2004, grunnet tilveksten av frimurere i byen. Logens valgspråk er Fred Enighet Glede. Logens våpenskjold symboliserer at frimureriets opprinnelse i Nordland fant sted i Sulitjelma, og til den betydningen primærnæringen fiske og bergverksdriften i Sulitjelma har hatt for regionen Salten i Nordland. Fylkesvei 508 (Vest-Agder). Fylkesvei 508 (Fv508) i Vest-Agder går mellom Vivlemo og Birkjeland i Audnedal kommune. Veien er 4,0 km lang. Eksterne lenker. 508 Lev Rudnev. Lev Vladimirovitsj Rudnev (russisk: Лев Владимирович Руднев; født, død 19. november 1956) var en russisk arkitekt og en ledende utøver av stalinistisk arkitektur. Rudnev ble født i byen Opotsjka, hans foreldre var skolelærere. Fra 1906 studerte han arkitektur ved det keiserlige kunstakademi i St. Petersburg, deltok i flere konkurranser med godt resultat og var ferdig utdannet arkitekt i 1915. Etter februarrevolusjonen i 1917 vant Rudnev konkurransen om monumentet over ofrene for revolusjonen. Fra 1922 til 1948 var Rudnev professor i arkitektur ved kunstakademiet i Leningrad (det tidligere keiserlige kunstakademi i St. Petersburg), fra 1948 til 1952 var han professor ved Moskvas institutt for arkitektur Etter avslutningen av andre verdenskrig deltok Rudnev i gjenoppbygningen av byer som Voronezj, Stalingrad, Riga og Moskva. Helt av Sovjetunionen. Ordenstegnet for Helt av Sovjetunionen. Helt av Sovjetunionen (russisk: "Герой Советсково Союза") var en orden som ble tildelt i Sovjetunionen. Den var landets høyeste utmerkelse og ble tildelt for heroisk innsats for stat og samfunn. Ærestittelen ble innstiftet 16. april 1934, mens det medfølgende ordenstegnet, omtalt som "Den gylne stjerne", ble innført 1. august 1939 ved beslutning fattet av presidiet i Det øverste sovjet. Ordenen ble avskaffet etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991. Vanligvis ble også Leninordenen tildelt dem som ble utnevnt til Helt av Sovjetunionen. Disse ble ofte også hedret med en byste oppsatt på sitt hjemsted og med en inngravert plate oppsatt i Kreml. Inndeling. Ordenen besto av én enkelt klasse. Insignier. Ordenstegnet for utmerkelsen Helt av Sovjetunionen besto av en femoddet, fasettert, gull stjerne opphengt i et rødt bånd. Baksiden av stjernen bærer en variant av ordenens navn: "Geroj SSSR". Stjernen er et utbredt motiv i sovjetisk symbolikk og var blant annet å finne i Sovjetunionens flagg. Ordensbåndets farge har sitt opphav i arbeiderbevegelsens og sosialismens røde flagg. Tildeling. a>, den første by som ble tildelt ordenen Helt av Sovjetunionen. Utmerkelsen Helt av Sovjetunionen kunne tildeles både enkeltpersoner, samfunn og kollektiver. Ordenen kunne tildeles posthumt. Fra 1973 til 1988 kunne ordenen også tildeles samme mottager gjentatte ganger. Ordenen ble også tildelt utlendinger. Til sammen ble det foretatt 12 745 utnevninger til Helt av Sovjetunionen, de fleste av disse for innsats under Den andre verdenskrig. Blant krigshelter som ble utnevnt til Helt av Sovjetunionen en gang er Jakov Pavlov og Vasilij Zajtsev. Sentrale politikere fikk også utmerkelsen, blant dem Lavrentij Berija. Senere ble utmerkelsen også tildelt kosmonauter, blant dem Jurij Gagarin og Valentina Teresjkova. Blant dem som fikk ordenen tildelt to ganger var Josef Stalin, Ivan Konev, Konstantin Rokossovskij, Vasilij Tsjujkov og Aleksandr Vasilevskij. Dmitrij Ustinov var en av dem som fikk ordenen tre ganger. To personer, marskalk Georgij Zjukov og generalsekretær Leonid Brezjnev, mottok som de eneste ordenen hele fire ganger. De som ble utropt til Helt av Sovjetunionen gjentatte ganger, bar også flere ordenstegn. Under krigen i Afghanistan ble det 1980–1989 foretatt 65 utnevnelser til Helt av Sovjetunionen. Tolv byer i Sovjetunionen ble tildelt utmerkelsen og bar deretter betegnelsen "heltebyer". Disse ble tildelt utmerkelsen på bakgrunn av bysamfunnenes heltemodige innsats under Den andre verdenskrig. De tolv byene er: Leningrad, Stalingrad, Odessa, Sevastopol, Moskva, Kiev, Kertsj, Minsk, Tula, Murmansk og Smolensk. Fortet ved Brest i Hviterussland ble også tildelt utmerkelsen og bar tittelen "heltefort". Kjente utenlandske mottakere av ordenen er Gamal Abdel Nasser, Ahmed Ben Bella, Fidel Castro, Gustáv Husák, Erich Honecker og János Kádár. Fylkesvei 501 (Vest-Agder). Fylkesvei 501 (Fv501) i Vest-Agder går mellom Øydneskleiv i Audnedal og Naglestad i Hægebostad. Veien er 8,0 km lang. Veien går over Hægebostadtunnelen på Sørlandsbanen. Eksterne lenker. 501 Skagway. Skagway er en by ("borough") i Alaska i USA. Byen ligger i det såkalte Alaska Panhandle, i delstatens sørøstre del. Ved folketellingen i 2000 talte byens befolkning 862 personer. Om sommeren fordobles imidlertid befolkningen, for å kunne håndtere de over 900 000 turistene som besøker byen hvert år. Havna i Skagway er et populært stopp for cruiseskip, og turistnæringen utgjør en stor del av næringslivet i byen. Den smalsporede jernbanen "White Pass and Yukon Route" til Whitehorse i Canada, som ble bygget under gullrushet på slutten av 1890-årene, drives nå utelukkende for turistvirksomheten i sommermånedene. Skagway ble grunnlagt i 1887 av dampskipskapteinen William Moore. Byen var et viktig støttepunkt for gullgraverne under gullrushet, og var utgangspunkt for rutene over White Pass og Chilkoot Pass til Klondike og Alaska. Skagway utgjorde også en del av settingen for Jack Londons bok "Når villdyret våkner." Navnet Skagway (opprinnelig stavet "Skaguay") er fra Tlingit-navnet på området: «Skagua» eller «Shgagwèi», som betyr «et vindfullt sted med skumskavler på vannet». Fylkesvei 504 (Vest-Agder). Fylkesvei 504 (Fv504) i Vest-Agder går mellom Øydneskleiv i Audnedal og Abelset i Marnardal. Veien er 6,2 km lang. Eksterne lenker. 504 Nelly Winterhalder. Nelly Winterhalder (født 1979) er en norsk skuespiller, dramaturg og regissør for forskjellige prosjekter og var nominert til Retzhofer Literaturpreis for 2009 i Østerrike. Hun er av tysk opprinnelse. Winterhalder har mastergrad i tysk og italiensk litteraturvitenskap samt teatervitenskap fra universitetet i München. Hun medvirker i Norsk dramatikkfestival i 2008 med stykket «alt i boks», hvor en borgerlig fasade gjemmer vonde saker; en ung kvinne – medisinstudent – slites mellom forventningene til foreldrene og kjæresten. Jan-Erik Knudsen. Jan-Erik James Knudsen (født 9. juli 1957 i Drammen), er en norsk forfatter. Knudsen er oppvokst i Asker, er utdannet pedagog, og arbeider i dag (2010) ved Ullevål Universitetssykehus. Knudsen skriver kriminallitteratur og utgir sine bøker hos Aschehoug. Han debuterte i 2008 med boken "En fiende å frykte". Bok nummer to, "Memo fra en morder", kom i 2010. Hovedpersonene i bøkene hans er etterforskerne Eddie Samson og Bernhard Fiske fra KRIPOS. Fylkesvei 512 (Vest-Agder). Fylkesvei 512 (Fv512) i Vest-Agder går mellom Øvre Øydna i Audnedal og Bjærum bru i Hægebostad. Veien er 7,4 km lang. Eksterne lenker. 512 Étienne Geoffroy Saint-Hilaire. Geoffroy i en alder av ca. 70 år. Étienne Geoffroy Saint-Hilaire (født 15. april 1772, død 19. juni 1844) var en fransk naturalist. Han var kollega med Jean-Baptiste Lamarck og utvidet og forsvarte Lamarcks teorier om evolusjon. Han studerte bl.a. sammenlignende anatomi, paleontologi og embryologi. Han var professor ved Muséum national d'histoire naturelle i Paris. Marius Leknes Snekkevåg. Marius Leknes Snekkevåg (født 18. mars 1980 i Oslo) er en norsk frilans tekstforfatter og skuespiller. Han har arbeidet som manusforfatter for TV-serien Hotel Cæsar og deltok i redaksjonen til første sesong av Typisk norsk for NRK. Snekkevåg har utdannelse som tekstforfatter ved Westerdahl school of communication. Han deltok i Norsk dramatikkfestival 2008 med stykket "Slipp meg, jeg elsker deg". Det er en del av en planlagt trilogi som har virkelighetsforvridning som tema. Det handler om en mann, Martin, som ikke vil akseptere at mannen han har levd sammen med er død. Når vennene hans forsøker å hjelpe, oppdager de sine egne sterke savn. Snekkevåg er bosatt i Oslo. Fredrik Brattberg. Fredrik Brattberg (født i Porsgrunn 30. oktober 1978) er en norsk komponist og dramatiker. Han har studert komposisjon hos Wolfgang Plagge. Hans komposisjoner favner bredt og spenner seg fra korverk og opera til kammermusikk og musikk for fullt orkester. Hans musikk er fremført i England, Estland, Sverige, Finland, Ungarn, Mexico, USA og Canada. I 2004 skrev han operaen "The Heart on the Door" i samarbeid med den canadiske dramatikeren Lance Woolaver. Operaen ble fremført i Banff, Alberta. Brattberg debuterte som dramatiker på Chateau Neuf 29. februar 2008, med skuespillet "Det banker, Amadeus", produsert av Studentteatret i Oslo, og har siden skrevet flere skuespill som har blitt produsert på profesjonelle scener i Norge. I 2011 ble hans skuespill "Tilbakekomstene" antatt på Festival of European Contemporary Playwrights i København og var året etter en del av Scandinavian American Theater Companys reading series i New York. Hans skuespill "Tilbakekomstene" ble først vist på Norsk dramatikkfestival i 2011 og hadde så en nypremiere på Nationaltheatret året etter. Hans skuespill er oversatt fem språk. Fredrik Brattberg ble tildelt Ibsenprisen for 2012. Brattberg er bosatt i Porsgrunn. Fylkesvei 510 (Vest-Agder). Fylkesvei 510 (Fv510) i Vest-Agder går mellom Vestre Barstad og Åbestad i Audnedal kommune. Veien er 1,7 km lang. Eksterne lenker. 510 Agnes Carlsson. Agnes Emilia Carlsson (født 6. mars 1988 i Vänersborg, Sverige) er en pop-vokalist og svensk Idol-vinner i 2005. Carlssons musikalske gjennombrudd kom med sangen «Right Here, Right Now (My Heart Belongs To You)» i 2005 som solgte 30 000 som single og kvalifiserte til (platinaplate). Debutalbumet "Agnes" solgte til dobbel platinaplate, med et salg på over 100 000. Fylkesvei 108 (Vest-Agder). Fylkesvei 108 (Fv108) i Vest-Agder går mellom Augland og Eidså i Songdalen kommune. Veien er 4,8 km lang. Eksterne lenker. 108 Fylkesvei 328 (Vest-Agder). Fylkesvei 328 (Fv328) i Vest-Agder går mellom Tønnesland bru og Valebrokk i Marnardal kommune. Veien er 8,4 km lang. Eksterne lenker. 328 Grammatisk tall. Grammatisk tall, eller numerus'", er en grammatisk kategori som uttrykker tallet på et substantivs eller et pronomens referanser. Verb og adjektiv samsvarsbøyes også ofte i henhold til subjektets numerus, og av og til også med det direkte objektets numerus. Norsk har et tonumerussystem, noe som vil si at det skilles mellom to numerus i substantiv og pronomen: entall (singularis) og flertall (pluralis). I verbbøyninga skilles det ikke mellom numerus. Numeruskategorier. Det er få språk som har alle disse kategoriene; et av dem er manam. Mange språk skiller ikke mellom numerus i det hele tatt. Enkelte språk har andre numeruskategorier. Blant annet har chemehuevi, i tillegg til entall, de to kategoriene «to eller flere» og «tre eller flere». Marshallesisk har firetall ("quadrualis"). Numerushierarkiet. Hierarkiet reflekterer hvilke kategorier som kan opptre i ett og samme språk. Hvis et språk har en av disse kategoriene, har det også alltid alle kategoriene som befinner seg på et høyere nivå på skalaen. For eksempel har et språk med kategori for totall, alltid flertall og entall i tillegg, og det fins ingen språk med en egen kategori for fåtall uten også ha en egen kategori for totall, flertall og entall. Norsk har en kategori for flertall, noe som impliserer at språket også har en kategori for entall. Numerushierarkiet gjenspeiler også hvilke kategorier som forekommer oftest. Ord i entall forekommer alltid mye oftere enn ord i flertall, og ord i flertall forekommer på sin side alltid oftere enn ord i totall, og så videre. I en undersøkelse utført av Joseph Greenberg av sanskrit, viser det seg at 70,3 % av alle substantiva står i entall, 25,1 % i flertall og 4,6 % i totall. Verba bøyd i entall, flertall og totall har en fordeling på henholdsvis 71,0 %, 23,4 % og 5,6 %. Dette fenomenet forekommer i alle verdens språk. En tredje ting som kan leses ut fra numerushierarkiet, er de ulike kategorienes grad av markerthet, vanligvis hvor mange morfemer som brukes til å markere kategorien. En kategori høyt oppe på skalaen vil alltid være mindre markert enn en som befinner seg lenger ned på skalaen. For eksempel vil flertall aldri markeres på en enklere måte enn entall i noe språk. Det vanligste er at et substantiv i entall ikke markeres med noe morfem, et såkalt nullmorfem. I norsk markeres et substantiv i entall med et nullmorfem (f.eks. «gutt»), mens flertall vanligvis markeres med suffikset "-(e)r" (f.eks. «gutt-er»), noe som er et tydelig eksempel på at markertheten følger hierarkiet. I chumash markeres verb i entall med prefikset "k-", verb i flertall med prefiksa "k-i-" og verb i totall med prefiksa "k-i-s-". At markertheten følger numerushierarkiet, gjenspeiles også i kasusbøying. I gammelgresk skiller entallsformene av substantiv mellom fem kasus, flertallsformene mellom fire kasus, mens totallsformene av substantiv bare skiller mellom to kasus. Fatima az-Zahra. a>. Teksten "Ya Fatima-ta Azzahra" kan oversettes med «Oh, Fatima!» Fatima az-Zahra (arabisk:, også kjent som "Fāṭima bint Muḥammad"; født ca. 606, død ca. 632) var profeten Muhammeds femte og yngste datter. Fatimas mor var profetens første kone Khadīja. Fatima er ofte omtalt med ulike hederstitler, spesielt vanlig er "az-Zahrāʾ", «den skinnende». Hun giftet seg med fetteren til faren, den fjerde kalifen Ali ibn Abi Talib, og fikk blant andre sønnene Hasan ibn Ali og Husayn ibn Ali. Ifølge en tradisjon er Fatima den eneste av Muhammeds barn som fikk egne barn. Hun blir ansett for å ha vært spesielt gudfryktig og ydmyk, og regnes som syndfri innen sjiaislam. a> og annet, skal ifølge folketroen i Nord-Afrika og Midtøsten beskytte mot «det onde øye». Her er symbolet formet som et enkelt smykke. Fatima er derfor et forbilde for mange muslimer, særlig kvinner. Mange omtaler henne som «den strålende Fatima» og «legemliggjørelsen av alt det guddommelige i den kvinnelige natur, det edleste ideal som den menneskelige tanke har oppnådd». Fatimas navn. Fordi Fatima har en så viktig stilling innen islam, har jentenavnet Fatima blitt svært populært i mange muslimske land. Fatima kan også skrives Fatime, Fatemeh, Fatme og Fatume. Også den portugisiske landsbyen Fatima er oppkalt etter henne. Byen er forøvrig et katolsk valfartssted. Fatimas hånd. Fatimas hånd, også kalt hamsa og khamsa, er et populært symbol i muslimsk tradisjon som viser ei hand med to symmetrisk stilte tomler og et øye i handflata. Tegnet anses som en lykkebringer og skal ifølge folketroen i Nord-Afrika og Midtøsten beskytte mot «det onde øye». De fem fingrene kan også tolkes som de fem søylene innen islam. Bestemthet. Bestemthet er i grammatikken en egenskap hos nominalfraser som skiller mellom enheter som er spesifikke og identifiserbare i en gitt kontekst (bestemte nominalfraser) og enheter som ikke er det (ubestemte nominalfraser). Friidrett under Sommer-OL 2004 – 10 000 meter herrer. 10 000 meter menn ved Sommer-OL 2004 ble gjennomført på Athens olympiske stadion den 20. august. Friidrett under Sommer-OL 2004 – 10 000 meter damer. 10 000 meter kvinner ved Sommer-OL 2004 ble gjennomført på Athens olympiske stadion den 27. august. Fylkesvei 661 (Vest-Agder). Fylkesvei 661 (Fv661) i Vest-Agder går mellom Vetteland og Maberg i Farsund kommune. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 661 Krapyl. Krapyl er et nedsettende uttrykk som brukes om et forkastelig, usselt kryp av et menneske, og ordet er synonymt med "pakk", "pøbel" og "utskudd". Ordet kom til dansk og norsk ad det franske "crapule", etter det latinske "crapula" (uttales med lang "a" i første stavelse) som betyr «rus» eller «ørske». Dette ordet var igjen et låneord fra det greske κραιπαλη ("kraipale"), som var dannet av καρα, «hode», og παλλειν, «å ryste». På gresk betyr ordet bakfyllebetingede hodesmerter. I dette ligger det at det tilsvarende svenske og finske ordet "krapula" bærer betydningen «bakfyll». Ungen (1974). "Ungen" er en norsk filmmusikal og dramafilm fra 1974 regissert av Barthold Halle. Hovedrollene spilles av Britt Langlie, Bjørn Skagestad, Kirsti Kolstad og Sølvi Wang. Filmen er løst basert på Oskar Braatens drama "Ungen", fra 1911, som handler om den unge fabrikkarbeideren Milja som havner «i uløkka» og sviktes av Julius til fordel for den fagre, men upålitelige Petrina. Filmen kan betraktes som et musikalsk drama med visse komiske tilsnitt. Handling. Handlingen er lagt til Kristiania på slutten av 1800-tallet. Den unge fabrikkarbeideren Milja (Britt Langlie) havner «i uløkka» og sviktes av Julius (Bjørn Skagestad) til fordel for den fagre, men upålitelige Petrina (Kirsti Kolstad). Julius lar seg forhekse av den upålitelige jenta, som får ham til å drikke og stjele. Milja sitter snart alene tilbake med skammen – og en løsunge. Holdningene til omgivelsene gjør ikke ting bedre for henne da menneskene fra borgerstanden ser med forakt på fabrikkjentene og løsungene deres. I fortvilelse forsøker Milja å gi bort ungen for at den skal få bedre vilkår enn dem hun selv kan klare å gi ham. Men Hønse-Lovisa klarer å overtale henne om at matrielle fordeler aldri kan oppveie ekte kjærlighet og omsorg. Lovisa er en dame som tar seg av enslige mødre og gir dermed fabrikkjenter som har «kommet i uløkka» ly og omsorg slik at de kan beholde ungene sine selv om de er født utenfor ekteskap. Om filmen. Braaten var sterkt knyttet til Det Norske Teatret, derfor var naturlig nok premieren på musikalen lagt til Det Norske Teatret i 1973. Filmen er basert på denne teateroppsetningen. Musikalen er tilrettelagt av Harald Tusberg og Egil Monn-Iversen, som regjerte norsk underholdningsliv en mannsalder. Filmanmelderne. Aftenpostens anmelder gav filmen mye ros og skrev blant annet: «Det har virkelig lykkes å gi arbeidermiljøet fra Braatens bok en realistisk skildring mot en musikalsk bakgrunn og honnøren for dette må tilfalle regissøren og hovedrolleinnehaverne». Anmelderen avslutter med: «...musikken er blitt en integrert og nødvendig del av en film som lover godt for lignende forsøk i fremtiden». Arbeiderbladets Bjørn Granum var mere delt i sin analyse og skrev fordelaktig at: «...vi har med en skikkelig underholdningsfilm å gjøre». Men han antyder også at miljøskidringene i filmen er mere rosenrødt enn hos Braaten. Han skriver også at Rolv Wesenlunds karakter ikke hører hjemme i filmen og skriver i den forbindelse at: «Den fra før nokså tynnslitte realistiske rammen i filmen blir fullstendig brutt». Miljøskildringer. Braaten hadde inngående kjennskap til miljøet han beskrev og fabrikkarbeidernes innerste tanker. Hovedpersonen, Milja, har trekk fra Oskar Braatens egen mor, som var innflytter til Sagene i Oslo og husmannsjente fra Ullensaker. Borgerskapet på den andre siden av Akerselven foraktet dem som både skammelige og løsaktige skapninger. Dette var en tid hvor fattige alenemødre ble kalt «lettsindige» og utsatt for samfunnets moralske fordømmelse. Musikk. Egil Monn-Iversen har integrert musikken i selve historien, selv om Braatens historie er uforandret. Skillingsvisene er den musikalske tradisjonen Monn-Iversen har hentet inspirasjonen til musikken fra. Tidligere versjoner. "Ungen" ble første gang satt opp på Nationaltheatret i 1913. I 1938 kom den første filmatiseringen og i 1960 kom en fjernsynsversjon av dramaet. Trivia. Harald Heide-Steen medvirket i begge filmene. I 1938-utgaven spilte han Julius og i denne spilte han rollen som forsvarer Engebret. Henry Fox-Strangways, 3. jarl av Ilchester. Henry Stephen Fox-Strangways, 3. jarl av Ilchester PC (født 21. februar 1787, død 8. januar 1858) var en britisk politiker (whig). Ilchester var eldste sønn av Henry Thomas Fox-Strangways, 2. jarl av Ilchester, og Mary Theresa O'Grady. Han etterfulgte faren som jarl av Ilchester i 1802 og tok sete i House of Lords ved sin 21. fødselsdag i 1808. I august 1835 ble Ilchester utnevnt til "Captain of the Yeomen of the Guard", dvs. stedfortredende sjefsinnpisker i House of Lords, i Melbournes regjering. Han hadde dette embedet til juli 1841. I 1837 ble han utnevnt til medlem av Det kongelige råd. Han var videre stattholder ("Lord Lieutenant") i Somerset fra 1837 til 1839. Begge hans sønner døde før ham, og han ble etterfulgt som jarl av Ilchester av sin halvbror William Thomas Horner Fox-Strangways. William Lamb, 2. vicomte Melbourne. William Lamb, 2. vicomte Melbourne William Lamb, 2. vicomte Melbourne, PC, FRS (født 15. mars 1779 i London, død 24. november 1848) var en britisk statsmann (whig). Han var innenriksminister (1830–1834) og statsminister (1834 og 1835–1841). Han var også en viktig mentor for dronning Victoria. Den australske storbyen Melbourne er oppkalt etter ham. Han var gift med forfatteren Caroline Lamb. Biografi. Han studerte ved Trinity College i Cambridge, og tilhørte der en gruppe romantiske radikalere som bl.a. omfattet Percy Bysshe Shelley og Lord Byron. I 1805 etterfulgte han sin eldre bror som arving til farens tittel, og ble gift med Lady Caroline Ponsonby. Året etter ble han innvalgt i Underhuset som representant for Leominster. Han ble først offentlig kjent på grunn av en skandale; hans kone hadde en affære med Lord Byron. I den sammenhengen skapte hun den etterhvert berømte karakteristikken av ham: "mad, bad, and dangerous to know". Skandalen var et av årets store samtaleemner i Storbritannia i 1812. Ektefellene forsonte seg etterhvert, og selv om de ble separert i 1825, gikk hennes død i 1828 tungt inn på ham. Selv om han var en whig, aksepterte Lamb posten som minister for Irland i 1827, i de moderate toryregjeringene til George Canning og Lord Goderich. Ved farens død i 1828 ble han vicomte Melbourne, og tok sete i House of Lords. Etter at whiggene dannet regjering under Lord Grey i november 1830 ble han innenriksminister. En av hans første handlinger som innenriksminister var å insistere på streng avstraffelse av de såkalte «maskinstormerne», fattige landarbeidere som hadde deltatt i opptøyer som rettet seg mot bruken av treskeverk, som de mente truet livsgrunnlaget deres. Melbourne var en utpreget kompromisspolitiker. Han gikk imot whiggenes forslag til radikale reformer av regjeringen, men istedet for å velge åpen konfrontasjon motarbeidet han Reform Act 1832 gjennom interne partikanaler. Selv om han mislyktes i å stanse loven, ble han innen partiet oppfattet som den mest akseptable erstatteren som statsminister etter at Lord Grey hadde gått av i juli 1834. Kong Vilhelm IVs motstand mot whiggenes reformer førte til at han gav Melbourne avskjed i november 1834. Han gav deretter toryene under Robert Peel en mulighet til å danne regjering. Peel mislyktes i å vinne et flertall i Underhuset ved valget i januar 1835, noe som gjorde det umulig for ham å regjere, og whiggene overtok igjen regjeringsmakten med Melbourne som statsminister i april 1835. Dette var siste gang en britisk monark forsøkte å avskjedige en statsminister. Melbourne var statsminister da dronning Victoria besteg tronen i juni 1837. Den nye dronning, som da var atten år, hadde knapt befridd seg fra den dominerende innflytelsen til moren, hertuginnen av Kent, og morens rådgiver John Conroy. De neste fire årene fungerte han som hennes politiske læremester, og fikk en leilighet på Windsor Castle. Victoria selv sa at hun betraktet ham som en far. Victoria fortsatte å ha kontakt med Melbourne etter at han gikk av i august 1841, noe som ikke ble sett på med nådige øyne, da det var sedvane at monarken ikke favoriserte noen av de to partiene. Melbournes innflytelse over Victoria døde hen da hun giftet seg Albert av Sachsen-Coburg-Gotha. Under sitt styre gjennomførte Melbourne en lang rekke reformer. Han reduserte bruken av dødsstraff og reformerte lokalstyret. Fattiglovgivningen var likevel et tilbakeskritt, idet han innførte obligatorisk arbeidstjeneste for fattige. I 1837 ble byen Melbourne i Australia oppkalt etter ham. St. Johanneslogen Haakon til den gyldne Hjelm. St. Johanneslogen Haakon til den gyldne Hjelm er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 58), som ble grunnlagt den 25. april 2005 i Stord. Logen ble fra første stund underlagt Bergens Provincialloge. Logens historie begynner som deputasjonsloge, underlagt St. Johanneslogen Carl til den norske Løve den 9. mars 1992. Logen ble selvstendig i 2005. Logens valgspråk er Veritas Justitia Pax aeterna (Sannhet Rettferdighet Evig Fred). Litteratur. Haakon til den gyldne Hjelm St. Johanneslogen Flikke til de tvende Fiorde. St. Johanneslogen Flikke til de tvende Fiorde er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 59), som ble grunnlagt den 27. august 2005 i Flekkefjord. Logen ble fra første stund underlagt Den Norske Store Landsloge. Litteratur. Flikke til de tvende Fiorde Russell Means. Russell Charles Means (lakota: Oyate Wacinyapin) (født 10. november 1939 på Pine Ridge indianerreservat i USA, død 22. oktober 2012) var en indiansk aktivist for urfolks rettigheter. Means forsøkte seg også innen politikken og spilte i flere filmer. Oppvekst. Means var en Oglala Sioux og ble født på Pine Ridge indianerreservat i Sør-Dakota. Begge foreldrene hans hadde gått på Carlisle internatskole. I 1942 flyttet Russell og familien til San Francisco-området. Means gikk på San Leandro High School og var ferdig i 1958. Russell har en voksen sønn ved navnet Tatanka. Engasjementet i AIM. I 1968 ble Means med i American Indian Movement (AIM) og ble på kort tid en av de mest fremtredende lederne. I 1969 var Means en del av en gruppe som okkuperte Alcatraz i 19 måneder. Han ble utnevnt som gruppens første nasjonale leder i 1970. Senere samme år var Means en av de ledende aktivistene under AIMs overtagelse av Mount Rushmore. I 1972 deltok han i AIMs overtagelse av Bureau of Indian Affairs-hovedkvarteret i Washington D.C., og i 1973 ledet han AIMs okkupasjon av Wounded Knee, som trolig er gruppens mest kjente aksjon. I 1974 deltok Means i valget om å bli stammepresident for Oglala Sioux, et valg han tapte mot sittended president Dick Wilson. I 1988 ble AIM delt i to leirer. Splittelsen skjedde etter at Means kunngjorde sin støtte til de CIA-støttede Contras, og Miskito-gruppen MISURASTA. På det tidspunktet ba Grand Governing Council of the American Indian Movement om at Means skulle slutte å fremstille seg som AIMs leder. I 1988 kom fraksjonen som ble ledet av Bellecourt-brødrene med en uttalelse som sa at Means hadde offentlig meldt seg ut fra AIM hele seks ganger – første gang allerede i 1974. Per 2004 hevdet Means' hjemmeside at han var styremedlem i lokalavdelingen for Colorado AIM, som er tilsuttet den andre fraksjonen av AIM enne Bellecourt-brødrene. Means har tidligere også vært assosiert med den kontroversielle aktivisten Ward Churchill, som holdt nominasjonstalen for Means da han i 1987 sto til valg om presidentkandidat for det libertarianske parti mot Ron Paul. Han tapte mot Paul og har siden returnert til Det republikanske parti. Annen politisk aktivitet. Siden slutten av 70-tallet støttet Means ofte libertarianske politiske saker, noe som førte til uenighet med andre AIM-ledere. I 1986 reiste Means til Nicaragua for å vise sin støtte til Miskito-folket som var allierte med den USA-støttede Contras-geriljaen som kjempet mot de Nicaraguanske myndighetene. I 1987 forsøkte Means å vinne nominasjonen som Libertarianerpartiets presidentkandidat, og fikk betydelig støtte innen partiet, men mistet til slutt nominasjonen til kongressmann Ron Paul. Means begynte i 2001 en kampanje for guvernør i delstaten New Mexico, men på grunn av prosedyremessige problemer kunne han ikke stille til valg. Istedenfor stilte han som kandidat til president for Oglala Sioux med hjelp fra Twila Lebeaux, men tapte såvidt for sittende president John Yellow Bird Steele. Means argumentert mot å bruke det godt innarbeidede uttrykket "Native American" (innfødt amerikaner) og ville heller innføre mer hyppig bruk av "American Indian" (amerikansk indianer). Grunnen til dette var at han mente alle som er født i Amerika er innfødte amerikanere. Han argumenterte også flittig for at ordet "indian" ikke kommer fra en forveksling med India, men fra det spanske uttrykket "En Dio" som betyr "i Gud". Han hevdet også at siden traktater og andre rettslige dokumenter omtaler urbefolkningen som "indianere", og ikke "innfødte amerikanere", så kan bruken av amerikanske indianere hjelpe dagens urbefolkning og eventuelt komme forsøk på å finne smutthull i forkjøpet etterhvert som de går inn i rettssaker for å gjenvinne kontroll over tapte landområder. Etter den ikke-bindende "FNs erklæring om urfolks rettigheter" som kom i september 2007 presenterte en gruppe med amerikanske indianeraktivister et brev til det amerikanske utenriksdepartementet der de erklærte at de trakk seg fra alle traktater med de amerikanske myndigheter, og at de per desember samme år hadde begynt en prosess for å kontakte andre lands myndigheter for å anmode om støtte. 20. desember 2007 annonserte Means at en liten gruppe Lakota Sioux ville trekke seg fra alle traktater med USAs myndigheter. Means og en delegasjon av aktivister erklærte opprettelsen av den suverene staten Republic of Lakotah med eiendomsrett over tusener av kvadratkilometer i Sør-Dakota, Nord-Dakota, Nebraska, Wyoming og Montana. Fylkesvei 674 (Vest-Agder). Fylkesvei 674 (Fv674) i Vest-Agder går mellom Ore og Farsund lufthavn, Lista i Farsund kommune. Veien er 266 meter lang. Eksterne lenker. 674 Storkors. Som en ytterligere utmerkelse kan innehavere av "storkors" tildeles ordenens kjede. Betegnelsen er da "storkors med kjede". Dette kan noen ganger regnes som en selvstendig grad, andre ganger regnes kjedet ikke som det. I noen ordener benyttes betegnelsen "storbånd", en henvisning til ordensbåndet innehavere bærer skrått over brystet, for å unngå den religiøst pregede betegnelsen "kors". I oversettelser benyttes betegnelsen "storkors" likevel enkelte ganger også om øverste grad i ordener som benytter annen terminologi, da for å indikere likeverdighet med hensyn til rang. "Storkors" benyttes som betegnelse for øverste grad i de to norske ordenene, St. Olavs orden og Den kongelige norske fortjenstorden. Ole Hedemann. Ole Hedemann (født 29. mai 1960) er programutvikler og ansatt i NRK. Han var tidligere keyboardist, komponist og tekstforfatter i rockebandet Ung Pike Forsvunnet, som ga ut LP-ene "Ung Pike Forsvunnet" (1982) og "Uppercut" (1985) og turnerte Norge på kryss og tvers. Gift med journalist Ulla Kusnitzoff. 3 barn. Fra 1990 har han arbeidet i NRK, først som programleder og reporter i NRK Østlandssendingen, deretter som programleder og reporter i Forbrukerinspektørene (2000–2002), før han ble prosjektsjef for samfunnsprogrammene i NRK Fakta og deretter utviklingssjef i NRK Fakta. I dag leder han programutviklingsprosesser sentralt i NRK, har skrevet fagbok om innholdsutvikling for mediehus ("Ideutvikling i mediehuset", IJ-forlaget mai 2010) og holder foredrag om ideutvikling generelt og innholdsutvikling i mediehus spesielt. I tillegg er han ansvarlig for at NRKs beste formater som "Teenage boss" og "Never ever do this at home (Ikke gjør dette hjemme)" får internasjonal distribusjon, som prosjektleder for formatutvikling. I mai 2012 våknet rockebandet Ung Pike Forsvunnet forsiktig opp og utga Hedemanns nye sang "Kraften i oss to" (Curling Legs Records), samtidig som de holdt enkelte konserter. James Carlisle. James Carlisle (født 5. august 1937) er en politiker fra Antigua og Barbuda. Han var med i Det kongelige britiske luftforsvaret fra 1961 til 1966. Han ble utnevnt til generalguvernør i landet av statsminister Vere Bird den 10. juni 1993 og sluttet den 30. juni 2007. Carlisle ble født i byen Bolans på Antigua, og han var den første generalguvernøren i landet som var født på Antigua. Storoffiser. Storoffiser er betegnelsen på den nest øverste grad i ordener, særlig i slike som har fem trinn, men også i en del andre. Betegnelsen benyttes enkelte ganger også om nest øverste grad i ordener som benytter annen terminologi, da for å indikere likeverdighet med hensyn til status. Graden storoffiser tilsvarer klassen "kommandør med stjerne" i tregradige ordener der kommandørgraden og riddergraden er delt i to klasser, slik som i de to norske ordenene, St. Olavs orden og Den kongelige norske fortjenstorden. Fylkesvei 675 (Vest-Agder). Fylkesvei 675 (Fv675) i Vest-Agder går mellom Langåker og Nordberg i Farsund kommune. Veien er 1,9 km lang. Eksterne lenker. 675 Sakon Nakhon. Sakon Nakhon (สกลนคร) er en by i Isan-regionen i Thailand. Navnet "Sakon Nakhon" kan oversettes til «Den internasjonale byen» på norsk. Byen er administrasjonssenter i provinsen Sakon Nakhon og har ca. 76000 innbyggere. Sentrum av byen ligger ved den sørlige enden av Thailands største naturlige innsjø, Nong Han. Byen ligger nesten helt i det nord-østlige hjørnet av Thailand med kun 1 – 1 1/2 times kjøretur enten nordover eller østover til elven Mekong som fungerer som grense mellom Thailand og Laos. Majoriteten av innbyggerne er også av laotisk opprinnelse i likhet med folket i resten av Isan-regionen. Byen har imidlertid også en relativt stor andel av innbyggere med vietnamesisk bakgrunn som tildels dominerer innenfor handel og næringsliv. Den internasjonale flyplassen i byen har kode SNO. Liste over Antigua og Barbudas generalguvernører. Liste over Antigua og Barbudas generalguvernører omfatter alle generalguvernørene i landet siden det ble selvstendig den 1. november 1981. Initiative Frieden und Menschenrechte. Initiative Frieden und Menschenrechte (IFM) var en borgerbevegelse i DDR, som spilte en vesentlig rolle i den demokratiske revolusjonen i kommunistdiktaturet. Den ble grunnlagt 24. januar 1986 og hørte dermed til de eldste borgerrettsorganisasjonene i DDR. Organisasjonen har senere gått opp i partiet Die Grünen. Tidlig historie. Kimen til dannelsen av IFM var et menneskerettsseminar som ble arrangert i Øst-Berlin i 1985. Til grunnleggerne hørte Bärbel Bohley, Werner Fischer, Ralf Hirsch, Gerd Poppe, Ulrike Poppe og Wolfgang Templin. Initiativet hadde bare en løs organisasjonsstruktur, og bestod i den tidlige fasen av rundt 25 medlemmer. IFM var også virksom i den kirkelige offentligheten, men forstod seg som uavhengig av kirken, og inntok dermed en særstilling i menneskeretts- og demokratibevegelsen i DDR. Organisasjonens viktigste mål var å fremme respekten for menneskerettighetene og sikre freden. Den gikk inn for nedrustning og avmilitarisering av det tungt bevæpnede DDR. Videre søkte organisasjonen å fremme liberale verdier, gikk mot voldsanvendelse og utestengelse av minoriteter og utlendinger. Disse synspunktene gav IFM uttrykk for bl.a. i det illegale tidsskriftet "grenzfall". I januar 1988 ble flere medlemmer av organisasjonen arrestert og utvist fra DDR. Også andre tiltak fra Stasis side vanskeliggjorde organisasjonens virke. Den demokratiske revolusjonen i DDR. Organisasjonen ble først fullt aktiv igjen etter at omveltningene i DDR startet i 1989. Medlemstallet var likevel beskjedent i sammenligning med andre opposisjonsgrupper og partier. IFM deltok med to medlemmer i rundebordssamtalene, og i februar 1990 ble IFMs Gerd Poppe minister uten portefølje i Hans Modrows regjering. Ved det første frie folkekammervalget den 18. mars 1990 inngikk IFM et valgforbund med Neues Forum og Demokratie Jetzt, under navnet Bündnis 90. Valgforbundet Bündnis 90 fikk 2,9 % av stemmene i valget, og 12 mandater i Folkekammeret. Bündnis 90s folkekammermedlemmer inngikk et samarbeid med De grønne, og dannet en felles fraksjon. IFMs medlemmer i Folkekammeret var Marianne Birthler og Gerd Poppe. Bündnis 90 stemte mot Tysklands gjenforening. Ved det første fellestyske valget til Forbundsdagen 2. desember 1990 samarbeidet IFM, Neues Forum, Demokratie Jetzt, Unabhängiger Frauenverband og partiet De grønne om listen "Bündnis 90/Grüne – BürgerInnenbewegung" (B90/Gr). I det tidligere DDR fikk dette listesamarbeidet åtte mandater. Gerd Poppe var den eneste fra IFM. Senere utvikling. I september 1991 gikk Initiative Frieden und Menschenrechte opp i Bündnis 90, som tidligere hadde vært et listesamarbeid, men nå ble en organisasjon. I mai 1993 fusjonerte Bündnis 90 med partiet De grønne, og ble til Die Grünen. Dag Andersen. Dag AndersenDag Andersen (født 14. april 1947 i Kristiansand) er en norsk forfatter, rådgiver og frittstående tenker. Forfatter av bøkene "Det 5. Trinn", "Veien til et nytt samfunn" og "Emosjonell Kompetanse, innsikter og ferdigheter". Han har tidligere vært daglig leder av Institutt for byutvikling, INBY, kulturhuset Gamle Logen og Lithuania Norway Corporation. Dag Andersen er cand. polit. med hovedfag statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hans hovedverk, boken Det 5. trinn, er en bredt anlagt analyse av vår sivilisasjons utvikling frem til i dag og en visjon for en fremtid på et høyere utviklingstrinn. Boken fikk en god mottagelse og er senere utgitt på engelsk. Blant anmelderne var professor i moderne historie ved Universitetet i Oslo, John Peter Collett, som hevdet: «at det i Norge sjelden er gjennomført et så bredt anlagt intellektuelt resonnement som er lagt frem på en så levende og medrivende måte» (Flux nr 3, 2003) Andersen har en bred yrkesbakgrunn, han startet som journalist, fylkesplanlegger og politisk sekretær (H). På 1980-tallet tok han initiativet til og ledet Institutt for byutvikling, INBY. Han var rådgiver for økonomiministeren og for president Landsbergis under Litauens løsrivelse fra Sovjetunionen. Gjennom Lithuania-Norway Corporation formidlet han kontakt mellom norsk og baltisk næringsliv. I varierende roller som prosjektleder, styreformann og daglig leder har han gjennom en årrekke arbeidet med å gjenreise, restaurere og revitalisere kulturhuset Gamle Logen. Han har tidligere utgitt antologien "Et hus i Europa" og har bidratt til flere antologier. Dag Andersen er i dag prosjektleder for den landsomfattende idédugnaden 100-årsmålene. APG II-systemet. APG II-systemet er en moderne liste over de såkalte dekkfrøede planters (dvs "blomsterplanters") taksonomi, publisert i 2003 av Angiosperm Phylogeny Group (APG) ("angiospermae" = dekkfrøede planter). APG II-systemet avløser APG-systemet fra 1998, basert på bred konsensus blant en rekke botaniske systematikere og forskere fra et titalls universiteter i bl.a USA, Storbritannia, Tyskland og Sverige. Forløperen for systemet var det nå forlatte Cronquist-systemet. Kladogram. eurosidae I eurosidae II euasteridae I euasteridae II Taejo av Joseon. Taejo av Joseon (født 11. oktober 1335, død 24. mai 1408) var grunnlegger av det koreanske kongedømmet Joseon. Kong Taejo var født Yi Seong-gye og general i kongedømmet Goryeo. Etter etableringen av Ming-Kina, ble kongehoffet i Goryeo delt i to rivaliserende fraksjoner. En gruppe ledet av general Yi som støttet Ming-Kina, og en gruppe ledet av general Choe som støttet Yuan-Kina. Da en budbringer fra Ming kom til Goryeo i 1388 (14. året under Kong U) for å kreve tilbakelevering av en betydelig del av Goryeo’s nordre del, grep general Choe sjansen som bød seg, og argumenterte for et angrep mot Liaodonghalvøya. Yi ble ledet til å lede angrepet, men han gjorde opprør og slo tilbake mot Gaegyeong og gjennomførte et kupp, kastet Kong U til fordel for hans sønn, Kong Chang i 1388. Året etter drepte han Kong U og hans sønn etter en mislykket resturasjon. Yi tvang en annen kongelig til å ta trona, også han het Yi og ble Kong Gongyang. I 1392 fikk general Yi Jeong Mong-ju, en høyt respektert leder av en gruppe lojal til Goryeo drept, deretter ble Kong Gongyang avsatt og sendt i eksil til Wonju, deretter Samcheok der han døde. Dermed var kongedømmet Goryeo ved veis ende. Yi Seonggye, nå Kong Taejo var i begynnelsen innstilt på å fortsette å benytte navnet Goryeo og bare endre kongelinja til hans egen for å opprettholde en fasade som om ingenting hadde hendt og Goryo-tradisjonen kunne fortsette. Men etter flere trusler om mytteri fra det svekkede men fremdeles innflytelsesrike Gwonmun-aristokratiet, som fremdeles sverget sin lojalitet til restene av Goryeo, den nå skadeskutte Wang-klanen, og konsensus fra det reformerte hoffet om at en ny tittel var nødvendig for å markere et skifte, slo Taejo fast det nye konge-dynastiet i 1393, under navnet Joseon, mens navnet på landet ble «Kongedømmet det store Joseon». Han flyttet også hovedstaden til Hanyang. Etter etableringen av kongedømmet kom også spørsmålet om hvem av Yis sønner som skulle etterfølge faren som Joseon-konge. Taejo's femte sønn med dronning Sineui, Yi Bang-won, hadde bidratt mest til å få faren til trona. Men statsminister Jeong Do-jeon og Nam Eun brukte sin innflytelse overfor Kong Taejo til å foreslå hans åttende sønn, andre sønn med dronning Sindeok, prins Uian (Yi Bang-seok) som kronsprins i 1392. Konflikten kom oppå i dagen fordi Jeong Do-jeon, som formet og etablerte det ideologiske, institusjonelle og juridiske grunnlaget for det nye kongedømmet mer enn noen annen, så Joseon som et kongedømme ledet av ministre utpekt av kongen mens Yi Bang-won ville etablere et absolutt monarki styrt direkte av kongen. Med Taejo's støtte begrenset Jeong Do-jeon kongefamiliens makt ved å forby det politiske engasjementet til prinsene, samt ved å forsøk å avvikle prinsenes private armeer. Begge sider var klar over hatet overfor hverandre og forbredte seg på å slå til først. Etter dronning Sindeok plutselige død i 1398 og under Kong Taejo sørgeperiode, slo kongens andre sønn, Yi Bang-won til og raidet det kongelige palasset, der han drepte Jeong Do-jeon og hans støttespillere, samt dronning Sindeok's to sønner (hans halvbrødre) inkludert konprinsen. Hendelsen ble hetende «prinsenes første kamp». Sjokkert over at hans sønner ville drepe hverandre for trona og psykisk utmattet som følge av drapet på hans andre kone, abdikerte Kong Taejo og kronet umiddelbart hans andre sønn Yi Bang-gwa, eller Kong Jeongjong som ny Joseon-konge. Hexagrammidae. Hexagrammidae er en gruppe ulkefisker. Cindy Sheehan. Den amerikanske fredsaktivisten Cindy Sheehan 2008 Cindy Lee Miller Sheehan (født 10. juli 1957 i California) er en amerikansk anti-krigs-aktivist. Cindy Sheehan ble et symbol for antikrigsbevegelsen mot krigen i Irak da hun i august 2005 opprettet en protestleir utenfor den amerikanske presidenten George W. Bush' ranch i Crawford i Texas. Hun hadde da mistet sin eldste sønn Casey, som ble drept i tjeneste som amerikansk soldat i Irak. Sheehan forlangte at Bush skulle snakke med henne om krigen i Irak. Cindy Sheehan ble arrestert i januar 2006 da hun var iført en T-skjorte med teksten «2 245 døde. Hvor mange flere?» på engelsk. Hun reiste dessuten til Cuba for å få stengt den amerikanske fangeleiren på Guantanamo. I 2008 stiller Sheehan som uavhengig kandidat til Den amerikanske kongressen mot Demokratenes leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi. Sheehan har en mastergrad i historie fra University of California, Los Angeles og er engasjert som ungdomsarbeider i en katolsk kirke. Hun er bosatt i San Francisco i California. Etter ønske fra Tove Bye, Erik Byes enke, ble Sheehan tildelt Erik Byes Minnepris i 2008. Hydrotermal sirkulasjon. Hydrotermal sirkulasjon er navnet på en geologisk prosess der varmt vann sirkulerer i sprekker og ganger i berggrunnen. Ordet "hydrotermal" kommer fra gresk, der "hydros" betyr vann og "thermos" betyr varme. Hydrotermal aktivitet er vanlig ved vulkansk aktivitet, men kan også forekomme andre steder som ved metamorfose. Geysirer og såkalte "skorsteiner" (black smokers) som man finner på havbunnen som spyr ut varmt vann, får kraften sin fra hydrotermal aktivitet. Utfelling av mineraler i hydrotermale ganger. Vannet i disse systemene inneholder oppløste mineraler, og kan variere fra å være lunkent til å holde en temperatur på flere hundre grader. Fra disse løsningene blir det utfelt mineraler. Både trykk, kjemi og varme regulerer denne prosessen. Mange malmer og industrimineraler er dannet under slike forhold. Til og med sølvforekomstene på Kongsberg er dannet ved hydrotermal aktivitet. Slaget om Wuhan. Slaget om Wuhan (forenklet kinesisk: 武汉会战; tradisjonell kinesisk: 武漢會戰; pinyin: "Wǔhàn Huìzhàn"; japansk: 武漢攻略戦 "Bukan koryakūsen"; "Wuhan-invasjonen") var en sammenhengende serie store slag under den andre kinesisk-japanske krig mellom 11. juni og 27. oktober 1938. Kampene ble utkjempet mellom kinesernes nasjonale revolusjonshær og den keiserlige japanske hæren. Blant kineserne blir slaget ofte referert til som forsvaret av Wuhan, og blant japanere som erobringen av Wuhan. Over én million soldater fra den nasjonale revolusjonshæren, Republikken Kinas hær, var samlet, ledet av Chiang Kaishek personlig, for å forsvare Wuhan fra den imperiale japanske hær, ledet av Okamura Yasuji. Det ble utkjempet på begge sider av Yangzielva, og kampene spredte seg over store deler av Anhui-, Henan-, Jiangxi-, og Hubei-provinsene. Slaget varte i fire og en halv måned, noe som gjorde det til det lengste, største og et av de mest betydningsfulle slagene i hele den andre kinesisk-japanske krig. Bakgrunn. Den 7. juli 1937 innledet den imperiale japanske hæren en storstilt invasjon av Kina. I krigens begynnelse falt Beijing og Tianjin til japanerne i løpet av mindre enn en måned, noe som åpnet hele den nordkinesiske sletten for det japanske militæret. 12. november lyktes det den japanske hæren å erobre Shanghai. Nanjing var i fare for å bli beleiret og den kinesiske regjeringen måtte flytte sin hovedstad til Chongqing. Den kinesiske regjeringen flyttet imidlertid ikke straks sine elitetropper og krigsfasiliteter til Chongqing. I stedet ble de konsentrert i Wuhan. Hjelp fra Sovjetunionen betydde ytterligere militære og teknologiske ressurser, herunder en liten gruppe sovjetiske frivillige fra flyvåpenet. Wuhans betydning. Wuhan ligger halvveis opp langs Yangtze-elven, og var den gang Kinas nest største by med en befolkning på 2 millioner. Byen var delt av Yangtze og Hanshui, noe som delte Wuhan inn i tre regioner: Wuchang, Hankou og Hanyang. Wuchang var det politiske sentrum, Hankou var forretningsområdet, mens Hanyang var industriområdet. Etter byggingen av Yuehan-jernbanen fikk Wuhan langt større betydning som et trafikksentrum i det indre Kina. Da Japan erobret Nanjing den 13. desember flyttet kineserne deres hovedkvarter til Wuhan, så byen ble med nesten en gang nærmest det politiske, økonomiske og militære sentrum, og hovedstad i krigstidens Kina. Den kinesiske krigsinnsatsen konsentrerte seg nå om å beskytte Wuhan fra å bli erobret. Den japanske regjeringen og hovedkvarteret for den japanske ekspedisjonsstyrken i Kina forventet at Wuhans fall ville bety en slutt på den kinesiske motstanden. Forspill. Før slaget om Wuhan begynte hadde japanerne gjennomført et luftangrep den 28. februar 1938. Kineserne lyktes i å slå tilbake angrepet. 24. mars vedtok det japanske parlamentet den nasjonale mobiliseringsloven, som tillot ubegrenset finansiering av krigsutgifter. Som en del av loven ble det også tillatt å innkalle sivile til militærtjeneste. Den 29. april gjennomførte det japanske flyvåpenet store luftangrep på Wuhan i anledning av keiser Hirohitos fødselsdag. Kineserne, som visste dette på forhånd, var velforberedte. Luftslaget ble et av de mest voldsomme under den andre kinesisk-japanske krig. Det kinesiske flyvåpenet skjøt ned 21 japanske fly og mistet selv 12. Etter Xuzhous fall i mai 1938 planla japanerne en omfattende invasjon av Hankou og okkupering av Wuhan med det mål å tilintetgjøre den kinesiske hærens hovedstyrke. Kineserne forberedte seg imidlertid på å forsvare Wuhan. Det lyktes dem å samle over en million soldater, ca. 200 fly og 30 krigsskip. I et forsøk på å vinne mer tid til forberedelse av forsvaret av Wuhan, åpnet kineserne demningene til Den gule flod i Huayuankou, Zhengzhou den 11. juni. Oversvømmelsen tvang japanerne til å utsette deres angrep på Wuhan, men den tok samtidig livet av rundt 500%nbsp;000 sivile i området rundt elven. Bemerk at denne kilden omtaler oversvømmelse ab Nord-Kina i 1939. Sør for Yangtze-elven. Den 13. juni foretok japanerne en landgang som erobret Anqing, noe som signaliserte begynnelsen på slaget om Wuhan. På den sørlige bredden av Yangtze-elven plasserte den 9. kinesiske militærregion et regiment vest for Poyangsjøen, et annet regiment var stasjonert mellom Jiangxi og Jiujiang. Hovedstyrken i den japanske 11. armé angrep langs den sørlige elvebredden. Den japanske Namita-enheten gikk i land øst for Jiujiang den 23. juli. De kinesiske forsvarerne forsøkte å yte motstand, men de kunne ikke samtidig stoppe den 106. japanske divisjon og Jiujiang ble erobret 26. juli. Namita-enheten rykket østpå langs elven og gikk i land nordøst for Ruichang den 10. august og begynte å beleire byen. Den forsvarende 3. kinesiske armé ble forsterket med den 32. og stod fast. Da den 9. japanske divisjon grep inn i kampen var de kinesiske forsvarerne imidlertid utmattede, og Ruichang ble til slutt erobret den 24. juli. Den 9. divisjon og Namita-enheten fortsatte med å bevege seg østpå langs elven, mens 27. divisjon samtidig invaderte Ruoxi. Den kinesiske 30. armé og den 18. armé gjorde motstand langs Ruichang-Wuning-veien og i det nærliggende området, og situasjonen var fastlåst i flere måneder. 5. oktober, etter at den japanske 27. divisjon hadde tatt kontroll over Ruoxi, gikk de over til å angripe mot nordøst og erobret Xintanpu i Hubei den 18. oktober og begynte deretter å rykke frem mot Dazhi. I mellomtiden møtte den japanske hæren og dens støtteflåte på elven som beveget seg østpå langs elven, motstand fra den forsvarende kinesiske 31. og 32. armégruppe vest for Ruichang. Da Matou by og Fuchikou (i Yangxin-distriktet) ble erobret, organiserte den 2. kinesiske armégruppe 6., 56., 75. og 98. armé sammen med 30. armégruppe for å styrke forsvaret av Yangxin-regionen. Slaget fortsatte inntil 22. oktober, da kineserne mistet hele Yangxin, Dazhi og Hubei by. Den japanske 9. divisjon og Namita-enheten nærmet seg nå Wuchang. Wanjialing. Mens den japanske hæren angrep Ruichang, beveg 106. divisjon alene sørpå langs Nanxun-jernbanen (Nanchang – Jiujiang). De forsvarende kinesiske 1. og 29. armégrupper samt 4. og 8. armé stolte på at det fordelaktige terrenget i Lu Shan og nord for Nanxun-jernbanen ville hjelpe motstanden. Den japanske offensiven ble på denne måten rammet av et tilbakeslag. 20. august satte den 101. japanske divisjon over Poyangsjøen fra Hukou for å forsterke den 106. divisjon. Den 101. japanske divisjon brøt seg gjennom den kinesiske 25. armés forsvarslinje og erobret Xinzhi, og deretter koordinerte den med 106. divisjon i forsøket på å okkupere De'an og Nanchang for å beskytte sørsiden av den japanske arméen, som rykket frem vestpå. Xue Yue, den øverstkommanderende for den kinesiske 1. armégruppe, brukte 66., 74., 4. og 29. armé til i samarbeidet med 25. armé for å bekjempe japanerne ved Mahui Summit og nord for De'an. Slaget endte i en låst situasjon, uten resultater. Mot slutten av september rykket japanernes 123., 145., 147., 101. og 149. regiment fra 106. divisjon inn i Wanjialing-regionen vest for De'an. Den kinesiske generalen Xue Yue ga 4., 66. og 77. armé ordre om å omgå den japanske styrken i flanken. Den japanske 27. divisjon forsøkte å forsterke stillingen, men ble slått tilbake av den 32. kinesiske armé i Baisui Street, vest for Wanjialing. 7. oktober innledet den kinesiske hæren sitt avsluttende angrep mot de innesluttede japanske troppene. Slaget pågikk i tre dager, og alle japanske motangrep ble slått tilbake av kineserne. På grunn av deres isolasjon og mangel på forsyninger ble de fire japanske regimentene utslettet frem til 10. oktober. Kineserne kalte det Seieren ved Wanjialing (tradisjonell kinesisk: 万家岭大捷, forenklet kinesisk: 萬家嶺大捷, pinyin: "Wànjīalîng Dàjíe"). Nord for Yangtze-elven. Nord for Yangtze-elven, angrep den 6. japanske divisjon fra 11. armé Taihu fra Anhui den 24. juli. Styrkene brøt gjennom de kinesiske 31. og 68. arméers forsvarslinjer 3. august og erobret regionene Taihu, Susong, Huangmei (i Hubei). Da japanerne fortsatte med å bevege seg vestpå, plasserte den 4. kinesiske armégruppe i 5. militærregion sin hovedstyrke i Guangji, Hubei og byen Tianjia for å fange opp japanerne. Den 11. armégruppe og den 68. armé fikk ordre om å forsvare linjen i Huangmei-regionen iherdig, mens 21., 26. og 29. armégruppe ble flyttet sørpå for å omringe japanerne. Kineserne gjenerobret Taihu og Susong den 28. august. Med dette angrepet innledet 11. armégruppe og 68. armé motoffensiver, men de slo feil. De trakk seg tilbake til Guangji-regionen for å koordinere den fortsettende motstanden med kinesernes 26., 86. og 55. armé. 4. armégruppe ga ordre til 21. og 29. arme om å svinge rundt om japanerne nordøst for Huangmei, men de klarte ikke å stoppe japanerne. Guangji og Wuxue ble erobret. Deretter beleiret den japanske hæren fortet i Tianjia by. 4. armégruppe benyttet 2. armé til å forsterke 87. armés stilling og 26., 48. og 86. armé til å overgå japanerne. De ble imidlertid holdt nede av den overlegne japanske ildkraften og led store tap. Fortet i Tianjia by ble erobret den 29. og japanerne fortsatte angrepet. De erobret Huangpo 24. oktober og nærmet seg nå Hankou. Dabiefjellene. Nord for Dabiefjellene plasserte 3. armégruppe i 5. militærregion 51. arme, 19. armégruppe og 77. armé i regionene Lu'an og Huoshan i Anhui. 71. armé ble stasjonert i Fujinfjellene i Gushi-regionen, som er en del av Henan. 2. armégruppe ble plassert i Shangcheng i Henan og Macheng i Hubei. 27. armégruppe og 59. armé ble plassert i regionen omkring Huang-elven, og 17. arme var i Xinyang-regionen for å organisere bygging av forsvarsstillinger. Japanerne angrep i slutten av august med 2. armégruppe, som rykket fra Heifei via to forskjellige ruter. Den sørlige ruten for 13. divisjon brøt gjennom den kinesiske 77. armés forsvarslinje og erobret Huoshan og rettet seg mot Yejiaji. Den nærliggende 71. armé og 2. armégruppe brukte den eksisterende basen og gjorde hard motstand. Den japanske 13. divisjon ble overrasket og rekvirerte 16. divisjon som forsterkning. Den 16. september erobret japanerne Shang by. Forsvarerne trakk seg tilbake sør for Shang by, med tro på det strategiske passet i Dabiefjellene og fortsatte med å yte motstand. Den 24. oktober nærmet japanerne seg Ma by. Den japanske styrken på den nordlige ruten bestod av 10. divisjon. De brøt gjennom den 51. kinesiske armés forsvarslinje og erobret Liuan 28. august. 6. september erobret de Gushi og fortsatte vestpå. Den kinesiske 27. armégruppe og 59. armé samlet seg i området ved Huang-elven for å organisere motstanden. Etter ti dager med kamper erobret japanerne Huang-elven den 19. september. 21. september gikk den 10. japanske divisjon gjennom den 17. kinesiske armégruppes base og erobret Luoshan. 2. japanske armégruppe brukte 3. divisjon som forsterkning og til å arbeide i koordinasjon med 10. divisjon om å angribe Xinyang. Den 6. oktober tok en japansk enhet en avstikker sørpå fra Xintang og tok kontroll over Liulin stasjon på Pinhan-jernbanen for å samarbeide med 22. armégruppe om angrepet på Wuhan. Med dette hadde den japanske hæren fullført omringningen av Wuhan. Den kinesiske hæren, som håpet på å redde den nåværende styrken, ga opp byen. Japanerne erobret Wuchang og Hankou den 26. og erobret Hanyang den 27. oktober. Bruk av kjemiske våpen. Japanske tropper bruker giftgass i 1938. Ifølge Yoshiaki Yoshimi og Seiya Matsuno ga keiser Hirohito spesifikk tillatelse til bruk av kjemiske våpen mot kineserne. Under slaget om Wuhan overbragte Prins Kan'in keiserens ordre om å bruke giftgass i 375 forskjellige situasjoner fra august til oktober 1938, på tross av artikkel 23 i Haag-konvensjonen, artikkel 171 i Versaillestraktaten, artikkel V i Washingtontraktaten om bruk av undervannsbåter og giftgass i krigføringen og en resolusjon vedtatt av Folkeforbundet den 14. mai, som fordømte den japanske hærs bruk av giftgass. Etterspill. Etter fire måneders voldsomme slag var den kinesiske marinen og flyvåpenet stort sett utryddet, og japanerne hadde okkupert Wuhan. Men størstedelen av den nasjone revolusjonshæren hadde overlevd, mens den japanske hæren var blitt betydelig svekket. De japanske håpene om en "endelig avgjørelse" i Wuhan før krigen ved å ødelegge størstedelen av den kinesiske hæren og tvinge dem til å gi etter, var ikke gått i oppfyllelse. Med flere slag omkring Changsha gled krigen i Kina inn i en fastlåst situasjon uten større japanske offensiver inntil Operasjon Ichigo i 1944. Eksterne lenker. Wuhan Friidrett under Sommer-OL 2008 – 10 000 meter damer. Friidrettsøvelsen 10 000 meter damer ved Sommer-OL 2008 fant sted den 15. august på Beijing National Stadium. Øvelsen ble vunnet av Tirunesh Dibaba fra Etiopia, som satte ny olympisk rekord på tiden 29.54.66. Kvalifikasjonskravene var 31.45,00 (A-krav) og 32.20,00 (B-krav). Norge var ikke representert på øvelsen. Rekorder. Både Tirunesh Dibaba og Elvan Abeylegesse fullførte løpet på bedre tid enn den gamle olympiske rekorden, med den nest og tredje raskeste 10 000 meter tidene noensinne for kvinner. Claude Lanzmann. Claude Lanzmann (født 1925 i Paris) er en fransk filmskaper og produsent. Han er også utgiver av Le Temps Modernes. Hans yngre bror, Jacques Lanzmann, er kjent som tekstforfatter til Jacques Dutroncs viser og hans søster er skuespillerinnen Evelyne Rey. Claude Lanzmann var gift med den tyske forfatterinnen Angelika Schrobsdorff. Claude Lanzmann ble i 2001 Professor for Dokumentarfilm ved European Graduate School i Saas-Fee i Sveits, der han arrangerer workshops hver sommer. Bakgrunn. Claude Lanzmann er sønn av en dekoratør og en antikvitetsamler. Han er barnebarn av jødiske immigranter fra Øst-Europa. Som elev ved Lycée Condorcet ble han klar over hvordan antisemittismen stadig bredte om seg. I 1940 ble hans far aktiv i motstanden mot den tyske okkupasjonen. Han tok med seg Claude, Jacques og Evelyn til Auvergne for å få dem i sikkerhet. Claude Lanzmann organiserte senere som 18 år gammel skoleelev motstandskampen ved Lycée Blaise Pascal in Clermont-Ferrand (1943) og tok del i flere partisankamper og angrep på tyske tropper. Etter krigen studerte han fra 1947 filosofi ved Tübingen Universitet og arbeidet 1948/1949 som Lektor ved det Frie Universitet i Berlin. Lanzmann tilhørte kretsen rundt Jean-Paul Satre og Simone de Beauvoir. Til de Beauvoir hadde han fra 1952 til 1958 et kjærlighetsforhold og opprettholdt til hennes død et sterkt vennskap til henne. Fra 1952 arbeidet han i Satres og de Beauvoirs Le Temps Modernes og ble sendere medutgiver av denne. I mai 1958 drog han til Korea. På slutten av Algerie-konflikten engasjerte han i den antikolonalistiske sak og tilhørte dem som skrev under på 121-Manifestet (6. sepetember 1960). I manifestet erklæres "retten til å være ulydig i Algerie-krigen". For dette ble han og andre underskrivere arrestert og forhørt. Til 1970 viet Lanzmann seg hovedsakelig til journalistikken og driften av Le Temps modernes, men etterhvert ble han stadig mer engasjert som filmskaper. I sin første film Pourquoi Israel?´ (1973) beskjeftiget han seg med sin egen jødiske identitet. Et år senere startet han det lange arbeidet med dokumentarfilmen Shoah, som først var ferdig i 1985. Shoah. Shoah, som er en ni og en halv timer lang dokumentarfilm om Holocaust, sees ofte på som den viktigste filmen om emnet. Det er verdt å merke seg at Lanzmann ikke brukte noe arkivmateriale i sin film Shoah. Filmen er kun intervjuer med jødiske, polske og tyske personer. Filmen ble transkribert og og teksten gitt ut på engelsk med introduksjon av Lanzmann og Simone de Beauvoir; noe som gav mange synsvinkler på de filosofiske og lingvistiske interessene hos produsentene av filmen. Det var også gjennom Shoah at et bredere publikum først ble introdusert til arbeidene til den amerikanske Holocaust-historikeren Raul Hilberg. Lanzman har kommet med svært sterk kritikk av forsøk på å "forstå" Hitler og har kalt dette «obskønt». Han har også kritisert Holocaust-overlevere for dette. Vinskap. Vinskap er en betegnelse for skap bygget for kjøling, oppbevaring og modning av vin. Det er et alternativ til den som ikke har vinkjeller. Vinskap har også den nyttige funksjonen at vin kan serveres til rett temperatur, hvilket er viktig for å få en størst mulig smaksopplevelse. Lagring og utvikling av vin forutsetter at visse forhold er oppfylt. De viktigste faktorene er konstant og riktig temperatur (ca. 10 – 12 grader), vibrasjonsfritt miljø, beskyttelse mot UV-stråler og tilstrekkelig fuktighet (ca. 60 – 80% relativ luftfuktighet). Det er avgjørende at et vinskap kan ivareta dette. Kjøleteknikker. Flere teknikker kan brukes for å oppnå kjøling i vinskapet. Mest utbredt er det å benytte samme teknologi som i vanlige kjøleskap. Disse blir drevet av en eller flere kompressorer. Denne type skap har en høy kjøle-effekt og egner seg godt som serveringskap til profesjonell bruk hvor skapdøren ofte blir lukket opp. En annen velprøvet kjøleteknologi er absorpsjonsteknologi og benyttes i dag hovedsakelig i vinskap. Den er uten motor og er derfor vibrasjonsfri og lydløs. Denne type vinskap egner seg til langtidslagring av vin. En tredje kjøleteknologi er termoelektrisk kjøling. Den er kjent fra andre bruksområder og brukes blant annet til nedkjøling av PC-er. Denne kjøleteknologien er den minst effektive, men egner seg godt til bruk i mindre vinskap. Vinskap som har denne teknologien utstyres ofte med en vifte for å få sirkulasjon på luften inne i skapet. Peter Lorange. Peter Lorange (født 1943) er "Kristian Gerhard Jebsen Professor of International Shipping" ved International Institute for Management Development (IMD) i Lausanne, Sveits. Han var tidligere rektor ved IMD, og har også vært rektor ved Handelshøyskolen BI og professor ved Wharton School ved University of Pennsylvania. Lorange er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Han tok senere mastergrad ved Yale University og ble deretter Doctor of Business Administration ved Harvard University. Lorange har mottatt fire æresdoktorgrader, og har forfattet en rekke bøker og vitenskapelige artikler. Lorange ble i 2010 av kongen utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fortjenstfullt virke for fremme av norske næringslivsinteresser internasjonalt». Banjo-Kazooie. Banjo-Kazooie er et plattformspill utviklet av Rare. Det ble utgitt i 1998 til Nintendo 64. Spillet er det første i serien av Banjo Kazooie spill. Spillet handler om bjørnen Banjo og hans venn fuglen Kazooie. De blir tvunget ut på eventyr for å redde Banjos søster Tooty, som har blitt kidnappet av den onde heksen Gruntilda. Banjo-Kazooie er et av Rare sine mest solgte spill til Nintendo 64, og ble i 2008 gjenutgitt til Xbox Live Arcade. Historie. Spillet starter i de rolige og fredelige omgivelsene rundt Spiral Mountain. Banjo og Kazooie sover uvitende om hva som er i ferd med å skje. Høyt oppe i sitt tårn overseende Spiral Mountain har Gruntilda konstruert en maskin som stjeler andres skjønnhet. Hun ser i sin trolldomsgryte (Dingpot) og finner sitt mål, Tooty. Hun setter seg på sopelimen og flyr ned for å fange henne. Etter en slåsskamp mellom henne og Tooty får hun til slutt fanget henne. Inne har akkurat Banjo og Kazooie våknet og de løper ut for å undersøke. Der får de vite av muldvarpen Bottles (Glugge) hva som har skjedd og setter i vei etter henne. Gameplay. Banjo-Kazooie adopterte mange av elementene som gjorde Super Mario 64 til en stor suksess. Spilleren må utforske store 3-dimensjonale baner i søken etter puslespillbiter, "Jiggys". På hvert brett skal man også forsøke å finne de 5 "Jinjoene", små skapninger som kommer i 5 forskjellige farger. Når man har funnet alle blir Banjo belønnet med en Jiggy. Spillet hadde også sine egne ideer slik som trollmannen Mumbo-Jumbo (Hokus Pokus). Hos Mumbo kan Banjo og Kazooie bli forvandlet til en annen skapning, for eksempel en hvalross, en krokodille eller et gresskar. Slik kan de få tak i puslespillbiter som ellers ville vært utilgjengelige. Etterhvert som de to vennene kommer dypere og dypere inn i Gruntildas hule vil de også få mulighet til å lære nye og mer avanserte evner fra Bottles. Cottoidei. Cottoidei er en gruppe ulkefisker. Fylogenetikken for denne gruppen er uklar og det vil bli forandringer i inndelingen av delgrupper etterhvert som flere undersøkelser blir gjort. I denne artikkelen blir inndelingen gjort som i Fishes of the World. Aristidis Konstantinidis. Aristidis Konstantinidis (gresk: Αριστείδης Κωνσταντινίδης) var en gresk syklist. Konstantinidis deltok i de første olympiske lekene i moderne tid i Athen i 1896. Han deltok i tre sykkelrenn; 10- og 100 kilometer og i landeveisrittet på 87 kilometer som gikk fra Athen til Marathon og tilbake til Athen. Han ble olympisk mester på den lengste distansen med tiden 3.22,31. På ti kilometer endte han på femte plass og på 100 kilometer brøt han. Det var kun to syklister av de ni startende som kom i mål. Nikolaos Andriakopoulos. Nikolaos Andriakopoulos (gresk: Νικόλαος Ανδριακόπουλος; født 1878 i Patras, død ukjent) var en gresk turner. Andriakopoulos ble olympisk mester i tauklatring under OL 1896 i Athen. Han var sammen med landsmannen Thomas Xenakis de eneste som som klatret helt til topp av det 14 meter lange tauet. Det var fem deltakere i konkurransen. Med tiden 23,4 sekunder vant Andriakopoulos den olympiske mestertittelen. Andriakopoulos deltok også på det greske laget i skranke som kom på andre plass bak Tyskland. Frelsesarmeens Hornorkester (Haugesund). Hornorkesteret er Frelsesarmeen i Haugesunds musikkkorps. Det ble dannet i 1895, og er med det Haugesunds eldste musikkorps. Korpset har siden starten hatt med både menn og kvinner. I 1901 deltok korpset i 17. mai-toget i Haugesund, som det eneste korpset. For jobben fikk korpset hele overskuddet for feiringen, tilsammen fem kroner som gikk til nye sko til kapteinen. Korpset har spilt på Frelsesarmeens årskongresser i 1921, 1938, 1964, 1973 og 1993. For å feire sitt hundreårsjubileum spilte korpset sine første konserter i utlandet, da i London. Under Haugesunds hundreårsjubileum, spilte korpset ved Kronprins Olavs ankomst til festgudstjenesten. Korpset har i dag 22 aktive musikanter. Louis Zutter. Jules Alexander Louis Zutter (født 2. desember 1856 i Neuchâtel død 10. november 1946) var en sveitsisk turner. Han deltok under de første olympiske lekene i 1896 i Athen. Zutter ble olympisk mester på bøylehest og i skranke og hopp kom han på andre plass. Bøylehest. Bøylehest er et apparat og en øvelse i turn. Bøylehesten er 115 centimeter høy, 160 cm lang og har en bredde på 35 centimeter. Hesten er utstyrt med to bøyler som er 12 centimeter høye. Utøverne skal utføre en rekke forskjellige svingøvelser over bøylehesten med enten samlede eller spredte ben. Bøylehest er med som olympisk øvelse i turn for menn. Skranke. Skranke er et turnapparat og en øvelse i turn. Skranken består av to parallelle vannrette stenger (holmer). Skranke er en øvelse for både menn og kvinner, men holmene er plassert på ulike høyde for damene. Skranke er en olympisk øvelse for både menn og kvinner. Estisk punane. Estisk punane "(Eesti punane)" er en moderne, estisk kurase. På engelsk heter rasen "Estonian Red". Historie og utbredelse. Estisk punane ble etablert i 1862, grunnlag av lokale estiske raser, Angeln, og Dansk, rød melkerase. Stambok for rasen ble etablert i 1885.Det har senere vært innkryssing av rød og hvit Holstein, SRB, Brown swiss og Finsk ayrshire. I dag finnes det i overkant av 50 000 dyr av rasen, noe som er cirka en fjerdedel av alle kyr i Estland. Kjennetegn. Estisk punane er hornet. Fargene varierer fra lys til mørk rød/brun eller som flerfargete individer (rød og hvit). Dyrene er middels store, 550 kg for voksne kyr, med solide bein og klauver. Gjennomsnittlig melkeproduksjon pr. årsku (2002) er på 5066 kg melk, med 4,42 % fett og 3,36 % protein. Melkemengden er altså mindre enn for Norsk rødt fe, mens innholdet av fett og protein er noe større. Xichang. Xichang (kinesisk: 西昌. pinyin: "Xīchāng") er et bydistrikt i det autonome prefektur Liangshan Yi i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Bydistriktet hadde i 1999 en befolkning på. Xichang satellittutskytningssenter ligger 64 km nord for selve byen. Kulturminner. Dayangdui-funnstedet (大洋堆遗址, "Dayangdui yizhi") i Jingjiu og de store steingravene i Liangshan (凉山大石墓群, "Liangshan da shimuqun") fra Handynastiets tid i Wanao 洼垴 (Xichang) og Arong (Dechang) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Litteratur. "The Large Stone Tombs of Wanao, Xichang and Arong, Dechang." Wenwu 2006.02, Beijing, 2006. Hopp (turn). a> gjør en "Yurchenko" med dobbel skru. Hopp er en øvelse i turn for både kvinner og menn. Øvelsen går i korthet ut på at turneren løper frem til et springbrett og hopper over en «hest». Hesten for kvinner er 125 centimeter høy og 135 for menn. Hopp er en olympisk øvelse for både mannlige og kvinnelige turnere, og vært med i programmet siden OL 1896. I VM-sammenheng ble ikke hopp med før i VM i 1934 i Budapest. Yanyuan. Yanyuan (kinesisk: 盐源县; pinyin: " Yányuán Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Liangshan Yi i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde fylket en befolkning på. Referanser. Yanyuan Dechang. Dechang (kinesisk: 德昌县; pinyin: "Déchāng Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Liangshan Yi i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde fylket en befolkning på. Kulturminner. Dayangdui-funnstedet (大洋堆遗址, "Dayangdui yizhi") i Jingjiu og de store steingravene i Liangshan (凉山大石墓群, "Liangshan da shimuqun") fra Handynastiets tid i Wanao 洼垴 (Xichang) og Arong (Dechang) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Referanser. Dechang Huili. Huili (kinesisk: 会理县; pinyin: " Huìlǐ Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Liangshan Yi i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde fylket en befolkning på. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Jordskjelv i 2008. Huili ble kl. 16:31 den 30. august 2008 rammet av et jordskjelv (momentmagnitude: 6,1) som kostet nærmere hundre mennesker livet. Episenteret var i grensetraktene til distriktet Renhe i naboprefekturet Panzhihua. Skjelvet rammet også omliggende strøk i provinsene Sichuan og Yunnan. Referanser. Huili Numedalsbåt (Norefjord). Numedalsbåten'", som nå er forsvunnet, var en meget spesiell pramtype i området omkring den smale innsjøen Norefjorden i øverste del av Numedalslågen mellom Rødberg og Veggli i bygdene Nore. Norefjorden. Den lange og smale innsjøen Norefjorden som også er Numedalslågens bredeste del langs Numedal, har et nesten ufremkommelig terreng rundt seg. Det er til dels bratt, kronglete og skogkledt rundt innsjøen og lågen at båten som et viktig fremkomstmiddel var nesten enestående på landsbygda i begynnelsen av 1900-tallet. Folk tok båten i bruk for å komme seg til skolen, til handelsmannen, til kirken og til venner og kjente. Norefjorden var også fiskerikt at det var mye garnfiske fra båter der. Fotografiet fra Kollansrud. Den forsvunne pramtypens eksistensen er dokumentert med et enestående fotografi tatt i 1916 av et begravelsesfølge på flere prammer på øvre Norefjord utenfor Kollansrud gård. K.H. Børresen kom dit med sitt fotografiske apparat og tok et meget talende og sensasjonelt bilde som vist en liten flåte av prammer hvorav en pram med en påhengsmotor på akterspeilet, noe av det første som er sett i Norge. Det var den populære «altmuligmannen» i bygda, Elling Nilsen Kollansrud, som skulle begraves. Prammen med påhengsmotoren var Tor Sandnæs`s båt. På bildet ser man en meget eiendommelige pramtype i flere varianter som ikke har den samme fasong som dagens lågendalsprammen. Ole T. Sandnæs som var bare fire år gammel den gang, levde fremdeles i 1990-årene og lot seg intervjues av Gøthe Gøthesen om prammen med påhengsmotoren. Sandnæs og et barnebarn av båtbyggeren, Kittil Våle, forklart at den første påhengsmotoren på prammen kom allerede i 1912. Den lokale båtbyggeren Kittil Våle bygde de første prammer med feste for påhengsmotorer på ferskvann. Numedalsbåten. Den lokale betegnelsen på den eiendommelige pramtypen finnes ikke lenge, og prammen fra Norefjord dermed blir kalt «numedalsbåt» i mangel på annet. Byggemåten for en slik pram fra øvre Norefjord er noe forskjellige fra den typiske byggemåten for den vanlige båttypen på Lågen, men har flere felles trekk som å ha en flat bunn med tre bordplanker som er lagt butt i butt, men natene der kant settes mot kant, har blitt dekket med lekter eller slitelister. Konstruksjonen vist seg å være noe svakt og dermed ble senere prammer bygget med bare et bunnbord. Denne pramtypen som skilt seg fra lågendalsprammen, ble derfor kalt «"enbordinger"» lokalt sett langs Numedal. Utseendet på Numedalsbåten er meget forskjellige fra andre samtidige prammer med få unntak som et noe større forspeil, også kalt «nesespeil», hevet over vatnet og med spring både for og akter på båtens lengde. Den er klinkbygget med flere bordplanker, men fra nederst bord som er utfallende over vannet, er den øverste bordgangen loddrett og som hadde blitt skrånet pent av slik at den bare var et par tommer bred mot forspeilet. Numedalsbåten som sett på bildet var smalt og lang slik at den kan ha to setter med årekeiper. Tre av de åtte båtene på bildet fra 1916 hadde et sett årekeipe helt forut uten tofte for roeren. Kittil Hvåle. Båtbyggeren Kittil Våle (også het «Hvåle») som bygget flere av prammene på bildet, var en fremgangsrik prambygger med store ferdigheter i snekring, spesielt ved pinnestolfabrikasjon, og derfor bygde ikke så mange båter, men var kjent for sine meget gode ferdigheter som båtbygger lokalt sett. Våle gjorde nesten alt for egne hånd og hentet ut virke fra sengrodde grantrær kalt «hardgran» på samme måte som alle andre båtbyggerne langs Numedalslågen, men tok i bruk krumvokste furu for spanter. Hemmeligheten bak hans suksess var at han konstruere akterenden meget nøysomt så den skulle være formet med akterspeilet noe hevet over vatnet. Formålet var at båten skulle «slapp vannet» meget lett. Dermed var hans båtene ansett for å være meget lettrodde, og han hadde vært med på å montere en påhengsmotor av god, gammel årsgang siden 1912 på «sine» prammer. Ningnan. Ningnan (kinesisk: 宁南县; pinyin: " Níngnán Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Liangshan Yi i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde fylket en befolkning på. Referanser. Ningnan Svart hav. "Svart hav" er en norsk dystopisk drama- og fremtidsfilm fra 1980 regissert av David Wingate. Hovedrollene spilles av Nils Utsi, Roald Kristiansen, Anne Gullestad, Helge Jordal og Hans Vidar Lindseth. "Svart hav" ble beskrevet som en realistisk fremtidsvisjon da den kom. Den viser hva som skjer med en familie på en øy i Nord-Norge etter at havet er tømt for fisk og ressurser. Filmatiseringen bygger på Magnar Mikkelsens roman fra 1974. Filmen er innspilt i Honningsvåg. Ordet «svart hav» brukes ofte for å beskrive overfiske av en slik målestokk at havet blir tomt for fisk. Handling. Handlingen er lagt til en nær fremtid og tar for seg en families kamp for å overleve i Nord-Norge, etter å ha funnet ut at det knapt nok er noe fisk å hente i havet. På den ene siden står det multinasjonale selskapet Unifish som med sine fabrikktrålere og nye fangstmetoder har tømt havet for det som er av fisk. På den andre siden står familien på tre som forsøker å overleve. En dag sønnen (Nils Utsi) er på havet i et forsøk på å få en fisk eller to, har «fienden» allerede vært der, – en svær fabrikktråler tilhørende det multinasjonale konsernet Unifish. Ved hjelp av nye fangstmetoder «støvsuger» båten ressursene opp av havet utenfor Finnmark. Sønnen starter sin personlige gerilja-krig mot fabrikkskipet. Han tar seg ombord og kidnapper en av mannskapet; «slaven» (Helge Jordal). Ved hjelp av ham tiltvinger han seg adgang til matforsyningene, og truer med seg «slaven» tilbake til familien. Sammen prøver de å overleve, men forholdene blir trangere og trangere, og til slutt lever de helt på sultegrensen. Så desperat blir situasjonen for den lille familien at sønnen og «slaven» går til angrep på et av fabrikkskipene. Etter det kulminerer filmen i et definitivt og grusomt sluttoppgjør familiemedlemmene imellom. Om filmen. "Svart hav" ble dårlig besøkt da den gikk på norske kinoer. Filmanmelderne var heller ikke begeistret og den ble nærmest slaktet av Aftenpostens og Arbeiderbladets anmeldere. Aftenpostens Arne T. Bye skrev blant annet følgende: «Efterhvert tar de ytre effektene overhånd, regien blir vinglete og siktepunktene begynner å bli uklare. Et samfunnsproblem blir en røverroman». Arbeiderbladets Bjørn Granum var enda krassere og beskrev den som latterlig. Han skrev blant annet: «Vi hikstet å lo mye av denne nye norske filmen – det er bare det at denne reaksjonen hos oss etter all sannsynlighet ikke var tilsiktet fra opphavsmennenes side. "Svart hav" er noe av det mest naive og ubehjelpelige vi har sett på norsk film». Han skrev videre at: «En staut hovedperson i kamp mot internasjonal storkapital. Hans entring av et digert fiendtlig fartøy i en smal Finnmarks-fjord må ses for å tros. James Utsi Bond i Honningsvåg!». Svingstang. Svingstang er et turnapparat og en øvelse i turn for menn. Utøveren skal utføre forskjellige momenter og avslutte med et større antall rotasjoner før han lander. Øvelsen bedømmes av turndommere og høyeste poeng er 10. Svingstangen er 2,55 meter høy og 2,40 meter. Svingstang er en olympisk øvelse i turn for menn. Den tilsvarende øvelsen for kvinner er skranke. MARPOL 73/78. Land som har skrevet under MARPOL 73-78 Marpol 73/78 kalles ofte for den Internasjonale Konvensjonen til Forhindring av Marin Forurensning fra Skip, 1973, modifisert i 1978 ("International Convention for the Prevention of Pollution From Ships, 1973 as modified by the Protocol of 1978".) «MARPOL» er en forkortning for marine polution, forurensning til havs. Marpol 73/78 er en av de viktigste internasjonale konvensjonene om marint miljø. Den ble laget for å minske forurensning til havs, fra dumping av miljøavfall til utslipp fra skip. Konvensjonens målsetning er å "ivareta det marine miljøet gjennom en fullstendig eliminering av forurensning ved olje eller andre skadelige substanser, og gjennom en minimalisering av slike utslipp ved uhell." Den første MARPOL-konvensjonen ble signert den 17. februar 1973, men den ble aldri satt i kraft. Den nåværende konvensjonen er en kombinasjon av denne og 1978-protokollen, som igjen fikk endel tillegg og oppdateringer i 1999. Den 30. november 2006 hadde 138 land underskrevet konvensjonen. Dette representerer nesten 98% av verdens samlede tonnasje. Cruiseskip som seiler under flagget til en av medlemsnasjonene er underlagt konvensjonen også når de ikke seiler, og medlemsnasjonene er ansvarlige for de skip som er registrert under deres flagg. Annekser. Medlemslandene må akseptere anneks I og II. Anneks III-VI er frivillige annekser. Anneks I trådde i kraft 2. oktober 1983. Anneks II trådde i kraft 6. april 1987. Den 30. november 2006 hadde 138 land, representerende nesten 98% av verdens tonnasje, skrevet under på anneks I og II. Anneks III trådde i kraft 1. juli 1992. Den 30. november 2006 hadde 123 land, representerende mer enn 94% av verdens tonnasje skrevet under på dette annekset. Anneks IV trådde i kraft 27. september 2003. Den 30. november 2006 hadde 113 land, representerende mer enn 75% verdens tonnasje skrevet under på dette annekset. Anneks V trådde i kraft 31. desember 1988. Den 30. november 2006 hadde 128 land, representerende mer enn 96% verdens tonnasje skrevet under på dette annekset. Anneks VI trådde i kraft on 19. mai 2005. Den 30. november 2006 hadde 37 land, representerende mer enn 72% verdens tonnasje skrevet under på dette annekset. Implementering og håndheving. For at IMO-standarder skal bli bindende må de først ratifiseres av medlemsland med en total bruttotonnasje tilsvarende mer enn 50% av verdens samlede bruttotonnasje, en prosess som kan være langdrøy. Alle konvensjonens seks annekser har blitt ratifisert av det tilstrekkelige antallet nasjoner, og er bindende. Det siste annekset ble ratifisert i mai 2005. Det landet som skipene er registrert i, skipets flaggstat, bærer ansvaret for å sertifisere skipene i henhold til kravene i konvensjonen. Landene forplikter også til å vedta lover som håndhever konvensjonen. En av vanskene med å gjennomføre konvensjonen har sammenheng med skipsfartens intensjonale natur. Landene skipene besøker har rett til å gjennomføre undersøkelser på egenhånd, men kun innenfor egne maritime grenser. I internasjonalt farvann har man ingen annen mulighet enn å overlate saken til det landet skipet er registrert i. En rapport fra amerikanske myndigheter fra 2000 viser at responsen på slike henvendelser fra flaggstater har vært liten. Medlemsland. Algerie, Angola, Antigua og Barbuda, Argentina, Australia, Aserbajdsjan, Østerrike, Bahamas, Bangladesh, Barbados, Hviterussland, Belgia, Belize, Benin, Bolivia, Brasil, Brunei, Bulgaria, Burma, Kambodsja, Canada, Kapp Verde, Chile, Kina, Colombia, Komorene, Kongo, Elfenbenskysten, Kroatia, Cuba, Kypros, Tsjekkia, Danmark, Djibouti, Dominica, Dominikanske Republikk, Ecuador, Egypt, Ekvatorial-Guinea, Estland, Finland, Frankrike, Gabon, Gambia, Georgia, Tyskland, Ghana, Hellas, Guatemala, Guinea, Guyana, Honduras, Ungarn, Island, India, Indonesia, Iran, Irland, Israel, Italia, Jamaica, Japan, Kasakhstan, Kenya, Latvia, Libanon, Liberia, Libya, Litauen, Luxembourg, Malawi, Malaysia, Malta, Marshalløyene, Mauritania, Mauritius, Mexico, Moldova, Monaco, Mongolia, Marokko, Mosambik, Namibia, Nederland, New Zealand, Nicaragua, Nigeria, Nord-Korea, Norge, Oman, Pakistan, Panama, Papua Ny Guinea, Peru, Filippinene, Polen, Portugal, Romania, Russland, Saint Kitts og Nevis, Saint Lucia, Saint Vincent og Grenadinene, Salomonøyene, Samoa, São Tomé og Príncipe, Senegal, Serbia og Montenegro, Seychellene, Sierra Leone, Singapore, Slovakia, Slovenia, Sør-Korea, Sør-Afrika, Spania, Sri Lanka, Storbritannia, Surinam, Sverige, Sveits, Syria, Togo, Tonga, Trinidad og Tobago, Tunisia, Tyrkia, Tuvalu, Ukraina, Uruguay, USA, Vanuatu, Venezuela, Vietnam Numedalsbåt (Veggli). Numedalsbåten i fjellbygda Veggli langt oppe i Numedal var en robåt funnet på ei løe langs et lite vann ved året 1993 av en båtskribent på ferie, Gøthe Gøthesen. Denne robåten som nå trolig er forsvunnet, representerte en del av den gamle båtkulturen i Numedal som er nesten blitt borte i 2000-årene. Robåten i løa. På ei utløe som dessuten hadde interessante konstruksjonstrekk som stopler laget av solide trestammer og gulvbjelker lagt over «grodde knærne», ble en meget gammel båt oppdaget. Båten beskrives som en krysning mellom pram og putt. Robåten var ca. 14-15 fot lang og 4-5 fot bred, åpenbart bygd oppe på fjellet av en dyktig båtbygger i bygda Veggli. Båten har klinkbyggete sider og flat bunn med et spring, et akterspeil som besto av et stort bord og deretter et bredt bord mot esingen noe hevet over øverste bordgangen. Forspeilet er noe flatt, nesten firkantet. Båten har vært bygget med uhøvlede granbord, bortsett fra spantene som er kortvokste grener med barken tatt bort, på den ene siden var grenene hugget flate for å ligge an mot bordgangene. Bordgangene er sammenføyd med vanlig spiker nøvet på innsiden som vanlig var i den lokale båtbyggertradisjonen langs Numedalslågen. På undersiden er det spikret lekter eller slitelister over hvert nat mellom bunnbordene. Robåten har en noe rund fasong med en esing plassert et stykke under øvre bordgang. Trolig var den øvre bordgangen satt på etter at båten var bygget ferdig for å få større fribord. Robåten lå ved et lite vatn, og kan ha vært benyttet til garnfiske. Henry Petty-Fitzmaurice, 5. marki av Lansdowne. Henry Charles Keith Petty-Fitzmaurice, 5. marki av Lansdowne Henry Charles Keith Petty-Fitzmaurice, 5. marki av Lansdowne (født 14. januar 1845 i London, død 3. juni 1927 i Clonmel) var en britisk politiker, som var generalguvernør i Canada, visekonge av India, krigsminister og utenriksminister i Storbritannia. Han hadde viktige funksjoner både i liberale og konservative regjeringer. Bakgrunn og tidlig politisk karrière. Petty-Fitzmaurice tilhørte en familie som hadde fostret en rekke liberale politikere, blant dem statsminister William Petty, 2. jarl av Shelburne. Han studerte ved University of Oxford. 21 år gammel arvet han tittelen som marki av Landsdowne, og tok sete i House of Lords. Han ble i 1869 utnevnt til "Lord of the Treasury" i William Ewart Gladstones liberale regjering. Fra 1872 til 1874 var han statssekretær i krigsministeriet, og i 1880 ble han statssekretær for indiske spørsmål. Generalguvernør i Canada (1883–88). Lansdowne ble utnevnt til generalguvernør i Canada i 1883. Tiden som generalguvernør var preget av de økonomiske nedgangstidene i landet. Den canadiske regjeringen vaklet på grunn av en skandale knyttet til jernbaneutbyggingen (Stillehavsskandalen). Videre truet Nordvest-opprøret i 1885 stabiliteten i landet. Likevel reiste Landsdowne Canada på kryss og tvers i 1885, og møtte representanter for urbefolkningen. Lansdowne utviklet i sin tid som generalguvernør en stor kjærlighet til Canadas ville natur og var både en aktiv laksefisker og interessert i vintersport. Han kjøpte også en ferieeiendom i Quebec. Da spørsmålet om fiskerettigheter førte til vanskeligheter mellom USA og Canada, klart Lansdowne å forhandle frem en avtale begge parter kunne akseptere. Visekonge av India (1888–94). Lansdowne ble utnevnt til visekonge av India samme år som han forlot Canada. Han var visekonge fem til 1894, og returnerte deretter til England. Krigsminister. Lansdowne hørte til de liberalerne som hadde brutt ut av Liberal Party og dannet Liberal Unionist Party i 1886. Liberal Unionist Party samarbeidet nært med de konservative, og ble etterhvert slått sammen med det konservative partiet. I juni 1895 ble Lansdowne utnevnt til krigsminister i den konservative regjeringen til statsminister Salisbury. Han ble utsatt for kritikk i 1899 fordi den britiske hæren hadde vært dårlig forberedt på Den andre boerkrigen. Utenriksminister. Etter den konservative valgseieren i november 1900 reorganiserte Salisbury regjeringen, og utnevnte Landsdowne til utenriksminister. Han fortsatte som utenriksminister under Salisburys etterfølger Arthur Balfour. Som utenriksminister inngikk han en allianse med Japan i 1902, og fremforhandlet i 1904 "entente cordiale" med den franske utenriksministeren, Theophile Delcassé. Senere karrière. Etter den liberale seieren i valget i januar 1906 ble Lansdowne leder for den konservative opposisjonen i House of Lords. I denne funksjonen spilte han en viktig rolle i Arthur Balfours plan for å stanse det liberale partiets politikk gjennom det konservative flertallet i House of Lords. Han fikk Overhuset til å avvise den liberale regjeringens forslag om et "People's Budget", et radikalt velferdsprogram som innførte en rekke nye skatter rettet mot de rikeste, i 1909. Etter at de liberale hadde vunnet to valg i 1910 med løfte om å reformere Overhuset og fjerne dets vetomakt, og etter en rekke mislykkede forhandlinger der Lansdowne var sentral, truet de liberale med å anbefale kongen å utnevne hundrevis av nye liberale medlemmer av Overhuset, dersom Overhuset ikke gikk med å oppheve sin egen vetomakt. Lansdowne og andre konservative ledere gikk derfor med å stemme for en lov som gjorde det mulig for Underhuset å vedta lover uten Overhusets samtykke. I 1915 ble Lansdowne minister uten portefølje i Herbert Henry Asquiths koalisjonsregjering, men fikk ikke noen post i David Lloyd Georges regjering som ble dannet året etter. Utmerkelser. Lansdowne ble hedret med en rekke ordener og utmerkelser. Utnevnelsen til ridder av Hosebåndordenen var den fremste av disse. Han ble også utnevnt til ridder storkommandør av Indias stjerneorden, ridder storkors av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden og ridder storkommandør av Den indiske imperieordenen. Han var medlem av Det kongelige råd. Hermann Weingärtner. Hermann Weingärtner (født 24. august 1864 i Frankfurt an der Oder død 22. oktober 1919 i Frankfurt an der Oder) var en tysk turner. Han deltok i de første olympiske lekene i Athen i 1896. Han ble olympisk mester tre ganger. Individuelt vant han konkurransen i svingstang. Han kom på andre plass i ringer og bøylehest. I hopp kom han på tredje plass. Han ble dobbel olympisk mester med det tyske laget både i svingstang og skranke lagkonkurranse. Weingärtner omkom under en drukningsulykke i 1919 under en redningsaksjon i elven Oder. Bianchi. Bianchi racersykkel i klassisk Bianchi-turkis farge. Bianchi (F.I.V. Edoardo Bianchi S.o.A) er en stor italiensk produsent av sykler som ble grunnlagt i 1885. Fra 1900 til 1939 produserte de også biler, samt motorsykler fra 1897 til 1967. Bianchi blir sett på som et av de mest prestisjetunge merkenavnene innen sykkelproduksjon. Bianchi inngår i dag som et av merkene i det svenskeide Cycleurope AB. Italia Janco Visjon. Janco Visjon var en TV-stasjon med sendenett i Oslo, og har blitt omtalt som forløperen til TV-Norge. Veronica Akselsen. Veronica Amanda Akselsen (født 30. januar 1986) er en norsk sanger. Veronica Akselsen debuterte i 2004 med CD-albumet "Fattige var de som først fikk se" (Via Music), der hun blant annet tolket julesanger og kjente salmer. Hun har dessuten deltatt i den norske Melodi Grand Prix-finalen to ganger: I 2006 kom hun på femteplass med låten «Like a Wind», i 2008 på fjerdeplass med balladen «Am I Supposed to Love Again». Veronica Akselsen er selvlært som sanger. Hun er datter til sangeren og predikanten Elias Akselsen. De er av taterslekt og bor begge på Skarnes i Sør-Odal kommune i Hedmark. Trygg Trafikk. Trygg Trafikk, forkortet TT, er en norsk medlemsorganisasjon som arbeider for økt trafikksikkerhet. Trygg trafikk er et bindeledd mellom frivillige aktører og offentlige myndigheter som har ansvaret for trafikksikkerheten i Norge. TT har fylkesavdelinger over hele landet. TT ble dannet i 1956 under navnet "Landsforeningen til fremme for Trygg Trafikk", på initiativ fra Samferdselsdepartementet. Trygg Trafikk opprettet Barnas Trafikklubb i 1966. Tankskip (rensing av tanker). Dysene på et automatisk tankrensings-system Tankene i et tankskip må normalt renses, eller vaskes, mellom hver frakt. Mindre tankskip skifter ofte mellom hvilke produkter de frakter, og må rense tankene for å unngå å forurense lasten. De større tankskipene, som kun frakter råolje, trenger å vaske vekk avleiringer i tankene. Råolje er tyktflytende og klissete, og avleiringer (ROB - last som «Remains On Board») utgjør en betydelig reduksjon i fraktekapasiteten. I tilfeller der det skal utføres inspeksjoner eller vedlikehold i tankene er det ikke tilstrekkelig å vaske tankene, da må de også tømmes for gasser. Etter å ha blitt tømt for gasser "måkes" tankene ofte manuelt. Vasking med saltvann. De første systemene for vasking av tanker benyttet høytrykksspyling med oppvarmet havvann. Blandingen av saltvann og olje ble kalt slop-vann, og dette ble pumpet tilbake i havet. Skipene benyttet også en tredjedel av de tomme oljetankene som ballast-tanker på tomme turer. I likhet med slop-vannet ble ballastvannet pumpet ut på havet når tankene skulle benyttes til å frakte olje igjen. Dette systemet medførte store oljeutslipp fra skipene, noe som skapte endel bekymring. I 1954 ble det gjort et forsøk på å begrense skadene fra slike utslipp med OLIPOL-konvensjonen. Skipene fikk forbud mot å slippe ut slop og ballastvann fra oljetanker nærmere enn fra land, og i enkelte sensitive områder ikke nærmere enn fra land. Disse bestemmelsene førte blant annet til at skipene fikk egne ballasttanker, så de kunne tømme ballasten der de ville. Siden har endel land fått regulativer som forhindrer tømming også av disse tankene nær land. Load on top. Utslippene fra saltvannsvaskingen av tankene utgjorde en stor bekymring også etter at OILPOL-konvensjonen ble vedtatt, og ut over 60-tallet ble det tatt i bruk et nytt system, kalt "Load on top". Vaskevannet ble ført over på såkalte "slop-tanker", hvor det fikk stå og skille seg i løpet av reisen. Sjiktet med vann ble så sluppet ut på havet, og man stod igjen med råolje på tanken. Denne ble pumpet tilbake på hovedtankene og den nye lasten ble lastet oppå denne. Større tankskip skal ha kunnet gjenvinne opp til 800 tonn råolje på denne måten. Selv om slopen på skipenes sloptanker hadde fått skille seg medførte vaskingen fremdeles betydelige utslipp. Med tiden førte dette til strengere regulering av utslipp fra skip, og utvikling av nye systemer for vasking av tankskipenes tanker. MARPOL(marine polution)-konvensjonen ble først formulert i 1973, men ble ikke satt kraft før i 1978. Den påla blant annet bruk av såkalte "Crude Oil Washing-systemer" for å begrense mengdene med slop-vann. Crude Oil Washing. De fleste oljetankere bruker et såkalt Crude Oil Washing-system (COW) som en del av renseprosessen. Etter at skipets tanker har blitt tømt blir noe av oljen fra lasten varmet opp i skipets slop-tanker, for så å bli sprøytet på veggene i tankene gjennom skipenes fastmonterte vaskesystem. Den varme oljen løser opp størknet olje og asfalt-avleiringer. Crude oil washing-systemer ble tatt i bruk fra 70-tallet av, og de ble påbudt for tankskip over 20 000 dwt gjennom 1978-protokollen til MARPOL-konvensjonen. Spesifikasjonene for utstyret ble revidert i 1999. Slop. Også etter vaskingen med COW-systemet vaskes tankene med vann og kjemikalier, og selv om mengdene med slop blir betydelig redusert på grunn av COW-systemet utgjør slop'en fremdeles et betydelig miljøproblem. Vest Tank-anlegget i Sløvåg i Sogn og Fjordane, som var åsted for Vest Tank-ulykken, er et eksempel på et slikt mottaksanlegg for slop. Tømming av gass. Etter at tanken har blitt vasket blir den noen ganger tømt for gass. Frisk luft blir da pumpet inn, og mannskapet måler innholdet av hydrokarboner i tankens atmosfære, ofte med håndholdt utstyr. Når innholdet når under et prosentnivå bestemt av regulativer blir tanken erklært for gass-fri. Måking. Når tanken er gass-fri blir den ofte ytterligere rengjort manuelt ved en prosess som kalles for "måking" (mucking.) Denne prosessen foregår i et farlig arbeidsmiljø, og stiller omfattende krav til sikkerhetsutstyr og overvåkning. Avfallsbehandling. Alle større havner har nå mottaksanlegg for slop, og det er vanlig at utskillingen mellom vann å olje blir gjort på land. Overskuddsvannet slippes tilbake på havet, og oljen tappes av og sendes til raffinering. Tilbake ligger et mellomskikt med olje og vann som ikke skiller seg. Denne resten behandles som spesialavfall. Ingoda. Ingoda (russisk: Ингода) er ei elv i Zabajkalskij kraj i Russland. Den er 708 km lang, med et nedbørfelt på 37 200 km². Den har sitt utspring i Khentijfjellene sørvest i Zabajkalskij kraj, og renner mot nordøst i en bred dal mellom Jablonovyjfjellene og Tsjerskijfjellene. Ved byen Tsjita snur elva mot sørøst, og dalen smalner til mens elva renner gjennom flere fjellrygger. Rundt 20 km oppstrøms fra byen Sjilka løper Ingoda sammen med elva Onon, og danner elva Sjilka. Middelvannføringen ved munningen er 72,6 m³/sek. Ingoda er islagt fra først i november til slutten av april. De nederste delene av elva er seilbare. Byen Tsjita ligger ved elva. Den transsibirske jernbanen går gjennom Ingodas dalføre. Nertsja. Nertsja (russisk: Нерча, kinesisk: 尼布楚河 – "Níbùchǔ hé") er ei elv i Zabajkalskij kraj i Russland. Den er ei venstre sideelv til Sjilka (i Amurs nedbørfelt). Elva er 580 km lang, med et nedbørfelt på 27 500 km². Nertsja er islagt fra oktober til månedsskiftet april/mai. 7 km fra samløpet med Sjilka ligger byen Nertsjinsk. Onon. Øvre Onon, nær hvor Djenghis Khan etter sigende ble født Onon (russisk: Онон, mongolsk: Онон гол – "Onon gol") er ei elv i Mongolia og Zabajkalskij kraj i Russland. Den er 818 km lang, med et nedbørfelt på 94 010 km². Den har sitt utspring på østhellingen av Khentijfjellene. De øverste 298 km av elva er i Mongolia. Rundt 20 km oppstrøms fra byen Sjilka løper Onon sammen med elva Ingoda, og danner elva Sjilka. Øvre Onon er et av områdene som hevdes å være stedet hvor Djenghis Khan ble født og vokste opp. Onon er elva Amurs fjerneste tilløp, og elvesystemet Amur—Sjilka—Onon utgjør sammenlagt en av verdens ti lengste elver på 4 252 km lengde (2 874 km + 560 km + 818 km). Prestelønningskomiteen. Prestelønningskomiteen er en komité som ble nedsatt ved Kgl. res. 19. mars 1937, som gav Kirke- og Undervisningsdepartementet fullmakt til å sette ned en komité som skulle drøfte spørsmålet om en omordning av geistlighetens lønnsforhold og andre spørsmål som hører sammen med dette, bl.a. de geistlige embetsgårder og de fond som hører inn under Kirkedepartementet. Følgende ble oppnevnt som medlemmer: Lønnsdirektør, dr.jur. Henrik Lundh, lagtingspresident Gabriel Moseid, ekspedisjonssjef Otto Theisen og pastor Jon Mannsåker. Cand.jur. Henry Østlid var komiteens sekretær. Prestelønningskomiteen avga disse tilrådingene: Tilråding I om en ny lov om kapiteltakster, avgitt 13. april 1937, tilråding II om innløsning av jordavgift, løs landskyld, jordeboksrettigheter, m.v., avgitt 21. februar 1938, Tilråding III om forvaltningen av de under Kirkedepartementet hørende fond, avgitt 6. mars 1939, tilråding IV om prestegardene, avgitt februar 1942 og tilråding V om presteskapets lønnsforhold m.m., avgitt februar 1942 Henrik Lundh. Henrik Julius Lundh (født 16. april 1894 i Kristiania, død februar 1985 i Oslo) var en norsk jurist. Han tok juridisk embetseksamen i 1916. Mens han studerte, var han journalist. Han ble dr. juris. i 1929 på avhandlingen "Navneplikt og navnerett". Lundh arbeidet i Justisdepartementet fra 1919, etter at han hadde vært dommerfullmektig. Han var først sekretær, men i 1930 ble han byråsjef. Han var lønnsdirektør i Finansdepartementet fra 1936. Under krigen kom han seg til England og ble ekspedisjonssjef i Justisdepartementet i London-regjeringen 1942-1945. Da krigen var slutt, ble han Statens personaldirektør, en stilling han hadde til han ble riksmeglingsmann (1. april 1948 til 1. april 1954). Han ble byfogd og notarius publicus i Oslo i 1953. Lundh er kjent som navnelovens far. Han ga ut "Navneloven med kommentarer" i 1924. Den var også emnet for hans doktoravhandling. Fra 1931 til 1940 var han sensor ved juridisk embetseksamen og foreleste over forvaltningsrett. Tsjita (elv). Tsjita (russisk: Чита), lokalt også kalt Tsjitinka (russisk: Читинка), er ei elv i Zabajkalskij kraj i Russland. Den er 160 km lang, og er ei sideelv til Ingoda (i Amurs nedbørfelt). Elva har sitt utspring i Jablonovyjfjellene og renner derfra mot sør-sørvest, til den munner ut i Ingoda i byen Tsjita (som er oppkalt etter elva). Elva er sterkt forurenset, spesielt på grunn av avløp fra byen Tsjita. I årene etter Sovjetunionens fall ble det også bygget et stort antall feriesteder (datsjaer) langs elva. Dette, sammen med utfyllinger og andre inngrep i elveleiet, har gjort at elva har blitt smalere og at vannstanden har økt. På grunn av dette har faren for flom i elva om våren økt betydelig. Jon Mannsåker. Jon Jørundson Mannsåker (født 28. september 1880 i Odda, død 29. februar 1964) var en norsk prest og stortingsrepresentant for Venstre 1928-1933. Mannsåker ble cand. theol. 1911, bestyrer av Hardanger Folkehøgskole 1912-1928, hjelpeprest i Ullensvang 1914-1928, res. kap. Voss 1928, res. kap. Trefoldighets menighet i Oslo 1933, sogneprest 1940-1950. Brun rosemåler. Brun rosemåler ("Anticlea badiata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne kontrastrikt fargete arten finnes bare i de sørligste delene av Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 25 – 31 mm), slank, kontrastrikt farget måler. Vingenes grunnfarge varierer fra beige til ganske mørkt gråbrun, men arten har alltid skarpe, mørke tverrstriper. Forvingen er brunlig, ved roten med et svartkantet, grått tverrbånd. Utenfor dette har den vanligvis to lysbrune bånd som er skilt fra hverandre av en tynn, mørkbrun stripe. Rundt midten av vingen har den et ganske bredt, brunhvitt tverrbånd, dette er på yttersiden avgrenset av 2-4 smale, bølgete, brune tverrstriper, en av disse er brunsvart og tydeligere enn de andre. I vingespissen har den en bølgete, svart skråstrek, langs vingens ytterkant en smal, bølgete, hvit tverrstripe. Mist på ytterkanten er det en trekantet, hvit flekk som er en del av denne tverrstripen. Bakvingen er silkeaktig gråhvit. Larven er lang og slank, naken, grønnaktig grå med en lys sidestripe og gulbrunt hode. Levevis. Brun rosemåler finnes i hager, parker og buskmark. Larvene lever på roser ("Rosa" spp.). Denne arten flyr om natten alt i mars – april, og kommer ofte til lys. Utbredelse. Brun rosemåler finnes over det meste av den palearktiske faunaregionen. I Norge er den funnet på Østlandet og Sørlandet, langs kysten til Rogaland. Borzja (elv). Borzja (russisk: Борзя) er ei elv i Zabajkalskij kraj i Russland. Den er ei høyre sideelv til Onon (i Amurs nedbørfelt). Elva er 304 km lang, med et nedbørfelt på 7080 km². Borzja har sitt utspring i Kukulbejfjellene. Den renner gjennom en bred, myrlend dal i et steppelandskap. Vannføringen stammer hovedsakelig fra regn, og det er periodevise flommer om sommeren. Elva kan tidvis tørke helt inn. Middelvannføringen er 2,8 m³/sek. Byen Borzja ligger ved elva. Khilok (elv). Khilok (russisk: Хилок) er ei elv i Zabajkalskij kraj i Russland. Den er ei sideelv til Selenga (i Jenisejs nedbørfelt). Elva er 840 km lang, og den har et nedbørfelt på 38 500 km². Ved elva ligger byen Khilok. Tsjikoj. Tsjikoj (russisk: Чикой, mongolsk: Цѳх гол) er ei elv i Zabajkalskij kraj og republikken Burjatia i Russland. Den renner også en strekning langs grensen mellom Russland og Mongolia. Den er ei høyre sideelv til Selenga, og er 769 km lang, med et nedbørfelt på 46 200 km². Den største sideelva er Menza. Elva er islagt fra månedsskiftet oktober/november til månedsskiftet april/mai. Nueces (elv). Nueces River er en elv som renner nord-sør i sørvestre strøk av Texas i USA. Den renner ut i Mexicogulfen 100 km nord for grensa mot Mexico, og nord for Corpus Christi. Den strekker seg totalt over 507 km fra nord til sør, og har et nedslagsfelt på 435 820 km². Vest for dette vassdraget følger grenseelva Rio Grande. Elva har flere sideelver og er delvis utbygd med vannkraftproduksjon. Da Republikken Texas frigjorde seg fra Mexico i 1836, oppsto det en konklikt over om det var denne elven eller Rio Grande som skulle utgjøre grensen mellom Mexiko og den nye republikken. Da Texas ble innlemmet som delstat i USA i 1845, førte dette til Den meksikansk-amerikanske krigen i årene 1846 til 1848. Fiolett rosemåler. Fiolett rosemåler ("Anticlea derivata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne kontrastrikt fargede arten kan ikke forveksles med noen andre nordiske målere, også larven er ganske karakteristisk farget. den lever på blader og blomster av roser og er funnet i det meste av sør-Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 25 – 30 mm), slank måler. Forvingen er grå-beige med en svak, fiolett glans. De har to, skarpt avgrensede, brune til grå tverrbånd nær roten, og en firkantet, brun flekk ved forkanten litt utenfor midten. Bak denne flekken er det en S-formet, svart flekk. Denne arten har ikke noe tverrbånd rundt midten av vingen. Bakvingen er silkeaktig gråhvit. Larven er lang og slank, naken bortsett fra noen korte børster. Den er grønngul med skarpt rosa tegninger, disse former vanligvis tverrbånd på de bakerste delene av kroppen, på forkroppen (thorax) er de sammengrodd på ryggsiden og danner en bred, rosa ryggstripe. Levevis. Arten lever i hager, parker og på buskmark. Larvene lever på blader og blomster av roser, særlig steinnype ("Rosa canina"). De voksne målerne flyr om natten i april – mai. Utbredelse. Arten forekommer over hele Europa unntatt de aller nordligste delene og den sørligste delen av Balkan, også i Nord-Afrika og det nordlige Asia. I Norge er den funnet nord til Nord-Trøndelag, men den er sjelden tallrik. Fagsystemer. Med begrepet fagsystemer menes elektroniske systemer som ivaretar særskilte funksjoner innen ett eller flere fagfelt. Et fagsystem vil være spesialutviklet for registrering og behandling av data knyttet til hele eller deler av en virksomhets oppgaver. I noen tilfeller vil systemet også brukes på tvers av virksomheter og faggrenser. Økonomisystemet i en virksomhet kan være et eksemepel på en særskilt funksjon som brukes for en virksomhet, der det også er integrert tilgang til andre systemer utenfor bedriften, for eksempel rapporteringen av ulike data til norske myndigheter som skjer via nettportalen Altinn. Ole Jacob Sunde. Ole Jacob Sunde (født 23. januar 1954) er en norsk gründer, hovedaksjonær og styreleder i Formuesforvaltning AS. Konsernet forvalter til sammen over 30 milliarder kroner og hadde en inntekt på over 330 millioner kroner i 2007. Dette var en økning på mer enn femti prosent fra 2006. Sunde er også styreleder i Schibsted ASA. Konsernet eier blant annet Verdens Gang samt Aftenposten. Sunde ble tildelt prisen som Årets styreleder i 2004. Sunde har til sammen elleve ulike styreverv, blant annet i H.K.H. Prinsesse Märtha Louises fond. Jacques Lanzmann. Jacques Lanzmann (født 4. mai 1927 i Bois-Colombes død 21. juni 2006 i Paris) var en fransk forfatter og journalist. Han er først og fremst kjent for å ha forfattet tekst til over 150 viser. Særlig huskes han for visene han skrev for Jacques Dutronc og Régine. Han arbeidet som utgiver, fjernsynsjournalist og dreiebokforfatter. Jacques Lanzmann var yngre bror til Claude Lanzmann. IKT-systemer. Med et IKT-system(Informasjon og kommunikasjons system) menes et system som benyttes for å få utført en arbeidsoppgave digitalt på en PC/MAC. Dette inkluderer både IKT-systemer som ikke er utviklet spesifikt for ett bestemt fagområde, og fagsystemer som er utviklet for det bestemte fagområdet. Et annet begrep for IKT-system er programvare. Monaøyene. Monaøyene (russisk "Острова Мона" eller "Островов Мона") er en gruppe av noen spredte, ubebodde øyer dekket av tundravegetasjon, i Karahavet 30 km nord for vestkysten av Tajmyrhalvøya i Russland. Havet omkring Monaøyene er dekket av pakkis det meste av året. Den største av øyene er Ringnesøya (Остров Рингнес) i den vestlige delen av øygruppen. Den er oppkalt etter det norsk bryggeriet som finansierte Otto Sverdrups arktisekspedisjoner. Kravkovøya (Остров Кравкова) er nest størst, omkring 3 km² i størrelse. Den mindre Gerkulesøya (Остров Геркулес), midt i øygruppen, er oppkalt etter den forsvundne oppdageren Vladimir Rusanovs skip. Andre øyer er Granitnyy (Остров Гранитный) og Krainiy (Остров Крайний). Monaøyene ble opprinnelig navngitt av Fridtjof Nansen som Mohnøyene etter den norske meteorologen Henrik Mohn. Mohn bearbeidet og publiserte de meteorologiske observasjonene til flere av polarekspedisjonene, inkludert ferden med «Fram» 1893-1896. «Mona» er en russisk genitivform som betyr «Mon sine øyer». Denne skrivemåten har festet seg, spesielt etter at tyskerne brukte «Mona Inseln», etter den russiske versjonen av navnet, under kampanjen i andre verdenskrig. Siden da har navnet «Monaøyene» holdt seg, og er skrevet inn i mange moderne kart og atlas. Skrivemåten «Mohnøyene» er forsvunnet. Øygruppen er administrativt underlagt Krasnoyarsk kraj av Den russiske føderasjon. Siden mai 1993 inngår øyene også i Det store arktiske statlige naturreservatet, Russlands største naturreservat. Historie. Minneplakett over Vladimir Rusanovs ekspedisjon som forsvant i Karahavet. Plaketten er oppstilt på Gerkulesøya, oppkalt etter Rusanovs skip. Det er sannsynlig at Vladimir Rusanov og hans mannskap forsvant i nærheten av Monaøyene. Det ble funnet vrakrester i 1934 på Gerkulesøya, en planke med innskriften "Gerkules 1913", ødelagte gamle sleder og rester av en ammunisjonseske. Andre rester ble funnet på Popova Chukchina, en øy i nærheten blant Kolosovykhøyene, under en ekspedisjon i 1937. Under andre verdenskrig var det stor aktivitet omkring disse øyene. Den tyske marinens tunge krysser "Admiral Scheer", destroyerne "Friedrich Eckoldt", "Erich Steinbrinck" and "Richard Beitzen", gikk inn i Karahavet sammen med undervannsbåtene "U 601" og "U 251" i august 1942, for å ødelegge så mange sovjetiske krigsskip som mulig. Tyskerne visste at mange sovjetiske skip hadde søkt tilflukt i Karahavet under beskyttelse av pakkisen der. Den store sjømilitære operasjonen gikk under navnet Unternehmen Wunderland. Oddvar Berrefjord. Oddvar Berrefjord (født 20. mars 1918 i Vardø, død 25. november 1999) var en norsk jurist og Arbeiderparti-politiker. Han var justisminister i to perioder – fra 1971 til 1972 i den første Bratteli-regjeringen, og fra 1980 til 1981 i Nordli-regjeringen. Han var vararepresentant til Stortinget fra Telemark 1965–1973. Som lokalpolitiker var han medlem av kommunestyret i Skien 1945–1959 og 1963–1971, de siste fire årene som varaordfører. Han var også fylkesordfører i Telemark i perioden 1967–1971. Han var formann i Telemark Arbeiderparti 1963-1968 og medlem i partiets landsstyre 1963-1979. Han var Fylkesmann i Telemark fra 1976 til 1988. Berrefjord tok juridisk embetseksamen i 1941 og deltok som dommer under landssvikoppgjøret. Senere arbeidet han som politifullmektig og fra 1960 til 1967 som statsadvokat i Vestfold, Telemark og Aust-Agder. Han var lagdommer i Agder 1967–1976. Han var sønn av distriktssjef i Televerket Peder Marius Berrefjord (1890–1977) og Astrid Tharis (1892–1978). Pilatus Aircraft. The PC-12 er Pilatus' hittil mest sucsessfulle fly. PC-6 Porter var Pilatus' første fly som fikk internasjonal anerkjennelse. Pilatus Aircraft Ltd. er en flyprodusent i Stans, Sveits. Selskapet sysselsetter mer enn 1 100 ansatte. Historie. Selskapet ble grunnlagt i 1939, men først i 1944 kunne et Pilatus-bygget fly lette, det var SB-2 Pelican Kort tid etter, i 1945, startet Pilatus produksjonen av P-2 et skolefly for Sveits Flyvåpen. Det ble bygget i 54 eksemplarer. Det ble etterfulgt i 1953 av P-3 treningsfly som ble bygget for Sveits Flyvåpen i 72 eksemplarer og den brasilianske marine i 6 eksemplarer. I 1959 ble den legendariske PC-6 Porter introdusert. Dette var et polupært fly med gode STOL egenskaper og ble etterfulgt av "Turbo Porter", som fremdeles bygges. I 1972 introduserte Pilatus glideflyet PC-11 (også kjent som "B-4") som tilslutt ble bygget i 322 eksemplarer. I 1978 kom den første PC-7 Turbo Trainer på markedet, Frem til nå (2008) er det bygget mer enn 450 PC-7. I 1979 overtok Pilatus Britten-Norman, produsenten av Britten-Norman Islander og Britten-Norman Trislander. I 1984 ble den første PC-9 Advanced Turbo Trainer bygget og den er nå bygget i mer enn 250 eksemplarer. Den første av mer enn 70 PC-7 MkII Turbo Trainers ble bygget i 1994. Samme året kom Pilatus mest sucsessfulle fly, den turboprop-drevne PC-12 Multirollefly. på markedet. Frem til sommeren 2008 var det bygget i mer enn 780 eksemplarer. Flyet ble brukes i USA som "PC-12 Eagle" som overvåkingsfly for US Airforce. En videre utvikling av "Eagle" førte til PC-12 Spectre Flytypen markedsføres i USA av Pilatus Business Aircraft – i Broomfield, Colorado – som ble etablert i 1996. I 1998 ble Pilatus Australia Pty Ltd etablert mens Britten-Norman ble solgt. Siste generasjon av avansert skolefly; PC-21 ble utviklet i 2002. Singapore Air Force har signert kontrakt for 19 eksemplarer av denne og Sveits flyvåpen ytterligere seks, Neste generasjon PC-12 vil komme på markedet i 2008. Den har kraftigere motor og avansert i Honeywell APEX Avionikk og en rekke andre modifikasjoner. Frank Murkowski. Francis Hughes Murkowski (født 28. mars 1933 i Seattle i Washington i USA) er en amerikansk politiker. Han var guvernør i Alaska til han i desember 2006 ble etterfulgt av Sarah Palin, også hun medlem av det republikanske parti. Tidligere var han senator i Washington DC for Alaska 1981–2002. Da han i desember 2002 tiltrådte som guvernør, sørget han for at datteren Lisa Murkowski ble hans etterfølger i USAs senat. Ignostisisme. Ignostisisme er en retning innenfor filosofi og teologi som innebærer at enhver teologisk holdning (inkludert agnostisme) er basert på ubegrunnede antagelser angående selve Gud-konseptet. Ordet «ignostisisme» ble introdusert av Rabbi Sherwin Wine. Definisjonen referer til to synspunkter i forhold til Guds eksistens. Enkelte filosofer ser på ignostisisme som en variant av agnostisisme eller ateisme, mens andre oppfatter det som noe distinkt. Ignostikeren kan ikke engang si om han/hun er teist eller ikke teist, inntil det foreligger en koherent definisjon av «Gud» eller teisme. Forhold og andre syn på Gud. Ignostisisme og teologisk nonkognitivisme blir i det dagligdagse gjerne sett på som synonymer. Teologisk nonkognitivisme mener nemlig i likhet med ignostisisme at setningen «Gud eksisterer» kognitivt sett er fullstendig meningsløs. Sammenhengen med andre ikke-teistiske retninger er mindre åpenbart. Paul Kurtz mener at ignostisisme ligner både på «mild ateisme» og agnostisisme, I sin bok "Language, Truth, and Logic", argumenterte A. J. Ayer at man ikke kunne snakke om Guds eksistens eller ikke engang om sannsynligheten angående Guds eksistens i og med at selve konseptet ikke er verifiserbart og således rett ut uten mening. Ayer skrev at dette også plasserte ateisme og agnostisisme samt teisme på sidelinjen, siden alle tre oppfatninger antar at setningen «Gud eksisterer» har en koherent betydning. Tatt i betraktning meningsløsheten av teistiske påstander mente Ayer videre at det «ikke eksisterte et logisk grunnlag for antagonismen mellom religion og naturvitenskap.», siden teismen alene ikke innebærer proposisjoner som en vitenskapelig metode kan falsifisere. Syn på ordet "Gud". Theodore Drange ser på ateisme og agnostisisme som retninger der setningen «Gud eksisterer» er meningsfull. Ateisten mener disse er «feil eller sannsynlig feil» og agnostikeren mener at meningen av disse typer påstander ikke kan avgjøres før det foreligger bevis. Hvis vi aksepterer Dranges definisjoner er ignostikere hverken ateister eller agnostikere. Ateisten sier: «Jeg tror ikke på Guds eksistens», agnostikeren sier: «Jeg vet ikke om Gud eksisterer.», mens en ignostiker sier: «Jeg aner ikke hva du snakker om, når du sier: Gud eksisterer». Drange fremhever også at det per dags dato er umulig å vise til en felles innholdsforståelse av ordet «Gud» siden det foreligger utallige retninger og religiøse systemer med like mange forskjellige synspunkter. Ignostisisme må ikke forveksles med apateisme; synspunktet som går ut på at det ikke er noe å bry seg om, om Gud eksisterer eller ikke. Mange apateister er troende. Til og med folk som går i kirken regelmessig kan, og ofte er, regnet blant apateistene. Den konsistente ignostikeren venter således på en koherent definisjon av ordet «Gud», innen han eller hun kan delta i en diskusjon for eller i mot Guds eksistens. Zaj. Zaj (russisk: Зай, tatarisk: Зәй – "Zäy") er ei elv i Tatarstan i Russland. Den er ei venstre sideelv til Kama, og er 270 km lang, med et nedbørfelt på 5020 km². Den begynner nær bosetningen Mikhajlovka og munner ut i Kama på 53 moh, 7 km sørvest for Nizjnekamsk. Byene Zainsk og Almetjevsk ligger ved Zaj. Malta (øy). Malta er den største av de maltesiske øyer i Republikken Malta. Malta ligger midt i Middelhavet, like sør for Italia og nord for Libya. Den har et areal på 246 km² og om lag 357 000 innbyggere (90 % av hele landet). Hovedstaden i landet, Valletta, ligger på øya. Landskapet er dominert av lave åser og sletter i flere nivå. Eksterne lenker. Malta Stortelgfamilien. "Cyrtomium falcatum" eller «Japanese Holly fern» ble klassifisert av Carl Linné den yngre, men endelig systematisert av Carl B. Presl. "Dryopteris sieboldii" fotografert i Atlantas botaniske hage. Såkalt Christmas Fern eller "Polystichum acrostichoides" vokser i det østlige og midtre Nord-Amerika, sør til Florida og Texas. "Cyrtomium fortunei" er en mye brukt potteplante. Stortelgfamilien (latin: "Dryopteridaceae") er en gruppe store bregner innenfor en større, monofyletisk orden, nemlig "Polypodiales". Familien har 8 slekter og minst 600-700 arter. De store bregnene har korte jordstengler, og de ofte slanke bladene sitter i rosetter nede ved bakken. Bladplatene, som de sterkt flikete eller fjærformede bladene utgjør, er oftest spisst lansettformet (som hos den ubeslektede strutseving), eller alternativt trekantet (som hos for eksempel einstape). Sporehushopene (sori) sitter langs kanten av bladene hvor de er dekket at et slør (indusium) som er enten nyreformet på blad som visner om høsten ("Dryopteris"), eller sirkelrundt ("Polystichum") på vintergrønne blader. "Polystichum"-artene har en tagg eller tann på den ene siden ved grunnen av bladenes småfinner. Arter av stortelgslekten "(Dryopteris)" har brune sporehusog vokser nesten alltid i skog, men det finnes noen unntak som trives på berg og fjellsprekker. Utbredelse. Artene i stortelgfamilien har utbredelse over hele kloden, med slekter som ofte er avgrenset til enten nordlige eller sørlige halvkule. Taksonomi. Tidligere har slektene innenfor storburknefamilien "(Woodsiaceae)" blitt regnet under stortelgfamilien, og ialt har inntil 34 slekter blitt henført til stortelgene. Dett er derimot endret ved at denne familien har blitt oppdelt i den nyeste systematikken (Smith et al 2006). Taggbregneslekten "(Polystichum)" har undergått mye taksonomisk og fylogenetisk forskning, og har en rekke intererte (tidligere) slekter, og nåværende underslekter (se liste under "Eksterne lenker" nederst). Den slovakisk-ungarske krig. Den slovakisk-ungarske krig (ungarsk: "Kis háború", slovakisk: "Malá vojna") ble utkjempet mellom staten Slovakia og kongedømmet Ungarn mellom 23. mars og 31. mars 1939. Den endte med en ungarsk seier, og Slovakia ble tvunget til å avstå noen områder øst i landet til Ungarn. Bakgrunn for konflikten. Men ungarerne var ennå ikke tilfredse med grensen til Slovakia. Dessuten hadde Slovakia den 18. mars underskrevet en traktat hvor Tyskland lovet å garanterte Slovakias grenser, og denne traktaten ville trede i kraft når også Tyskland undertegnet den 23. mars. Ungarerne var klar over dette, de håpet at tyskerne ikke ville føle seg forpliktet til å bekymre seg for eventuelle territoriale endringer som fant sted før traktaten trådte i kraft, og de følte seg derfor presset til å okkupere deres krav på forhånd for ikke å gjøre tyskerne forlegne. Ungarn. Tilstanden til den ungarske forsvaret var i sterk kontrast til slovakerne. I Trianon-traktaten etter første verdenskrig ble Ungarn pålagt en liten hær på 36 000 vervede soldater hvorav kun 1750 offiserer, ingen rustningsindustri og intet flyvåpen eller tungt artilleri. På grunn av dette måtte ungarerne konsentrere seg om å heve kvaliteten snarere enn antallet av sine tropper, som hadde rresultert i en liten, men svært profesjonell kadre. I løpet av 1930-tallet hadde hæren blitt utvidet og delvis modernisert, og omfattet i oktober 1938 mellom 250 000 og 300 000 mann ved mobilisering. Hæren var hovedsakelig utrustet med tidligere østerriksk-ungarsk materiell, men deres flyvåpen, motoriserte enheter og kavaleribrigader hadde i løpet av 1930-tallet blitt utstyrt med moderne italiensk og tysk militærutstyr, samtidig som at de selv utviklet egne våpensystemer basert på lisensavtaler fra eller fra tidligere østerriksk-ungarsk teknologi. Størstedelen av de motoriserte og pansrede krigsmateriellet ble brukt i invasjonen av Karpato-Ukraina og den påfølgende invasjonen av det østlige Slovakia, begge som de gjennomførte med hastighet og effektivitet. Operasjonen mot Slovakia skulle utføres av en mobil styrke under overordnet kommando av VII. korps under generalmajor András Littay. Den mobile styrken besto av fem infanteribrigader, to kavaleribrigader, en motorisert brigade samt lette stridsvogner («tanketter») og artilleri. Den motoriserte brigaden besto av et motorisert regiment, to sykkelbataljoner og støtteenheter (inkludert pansrede rekognoseringsenheter og artilleri), mens kavaleribrigadene besto av to "huszar-"regimenter og støtteenheter (inkludert pansrede rekognoseringsenheter og artilleri). I alt satte man inn 70 «tanketter» av typen 35M Ansaldo, hvilke var av italiensk opphav. Dessuten satte man inn tre panserbiler av typen 29M Crossler og 5 foreldede lette stridsvogner av typen Fiat 3000B. Krigens gang. I løpet av natten mellom 22. og 23. mars 1939 begynte Ungarn sin invasjon av Øst-Slovakia. De ungarske styrkene krysset grensen til Slovakia fra Karpato-Ukraina med ordre om å «fortsette så langt mot vest som mulig», og hadde gitt tyskerne 30 minutters advarsel. Invasjonen startet seks timer innen Ribbentrop undertegnet beskyttelsestraktaten i Berlin. Kort tid etter midnatt okkuperte de ungarske styrkene Ubľa, hvor de overrasket og tok et kompani av 16. infanteriregiment til fange. De ungarske styrkene rykket frem langs en linje fra Velký Berežnyj til Ulič og fra Vyšné Nemecké til Sobrance i tre separerte kolonner. I nord rykket en kollone bestående av en infanteribrigade og en kavaleribrigade forsterket med 35M Ansaldo stridsvogner og artilleri fra Velký Berežnyj til Ulič. Den andre kollonen, bestående av en infanteribrigade uten støtteenheter, rykket frem fra Malý Berežnyj gjennom Ubľa mot Stakčín. I sør rykket hovedkollonen, bestående av tre infanteribrigader, en motorisert brigade og en kavaleribrigade støttet av artillerienheter, 35M Ansaldo stridsvogner og panserbiler, fra Užhorod gjennom Tibava mot Sobrance. I løpet av morgenen hadde de ungarske styrkene allerede rykket inn i Sobrance i sør mens de hadde nådd utkanten av Stakčín i nord. Hovedkolonnen møtte først motstand fra de slovakiske styrkene 4 km vest for Sobrance, hvoretter de midlertidig stanset offensiven. I løpet av krigens første dag hadde de rykket 15-20 km inn på slovakisk territorium langs en linje bestående av landsbyene Remetské Hamre - Ruskovce - Jesenov - Bunkovce - Blatné Remety. Samme kveld nådde de ungarske styrkene Zavadka, hvilket ga dem en sikker korridor fra Gajdos til Remetské Hamry, hvilket ga dem muligheten til å flytte deres stridsvogner til den nordlige sektoren. I den nordlige sektoren var det harde kamper i Stakčín-området, støttet av kampfly fra begge sider. Etter at det slovakiske motangrepet hadde blitt slått tilbake om morgenen den 24. mars fortsatte ungarene deres eget angrep senere samme dag og besatte «Høyde 287» ved Stakčín. Slovakerne gikk til motangrep med et kompani berginfanteri og klarte å gjenerobre høyden, hvoretter situasjonen ble fastlåst inntil våpenhvilen ble inngått. Luftkrigen. Den hardeste kamphandlingene foregikk i luften og fortsatte etter at den ungarske bakkeoffensiven hadde blitt stoppet. Forholdet mellom tsjekkere og slovakere var bedre i flyvåpenet enn i panserkorpset og ingen fly hadde blitt sabotert. Hovedflystasjon i det østlige Slovakia lå i Spišská Nová Ves, hvor 20 Avia B-534 jagerfly av 45. og 49. jagerflyskvadron, 20 Letov Š-328 og Aero AP-32 av 12. og 13 rekognoseringsskvadron, var stasjonert. Men dette antallets potensial var kraftig redusert ettersom at tilbaketrekningen av tsjekkiske mannskaper innebar at de besatt litt mer enn halvparten så mange piloter som fly, og AP-32ene ble ansett for foreldet til å bruke i kamp. Ungarene hadde forberedt seg i månedsvis på operasjonen, og hadde derfor stasjonert 1./I skvadron med Fiat CR.32 jagerfly på flyplassen i Užhorod (Ungvár) i Karpato-Ukraina. En annen skvadron (1./II skvadron) var stasjonert i Miskolc i Ungarn og en tredje (1./III skvadron) med CR.32 var stasjonert ved Cop (Csap). Men 1./III skvadron var knapt operative på grunn av den oversvømmede tilstanden ved flyplassen i Csap etter en alvorlig storm. Frimerkehefte. Frimerkehefte er betegnelse på et antall frimerker til å frankere brev, innsatt i en folder. Et frimerkehefte i Norge inneholder vanligvis 8 eller 10 frimerker av samme valør og passer som oftest i lommeboka. Bakgrunnen for å utgi frimerker i hefte er av praktiske årsaker for å slippe å håndtere løse merker. Frimerkehefter er også et eget samleområde innen filateli. Det første offisielle frimerkeheftet ble utgtt i USA i år 1900, og Norge fulgte etter allerede i 1904 med å utgi 5 hefter. Frem til 1976 har det hele tiden vært frimerkehefter for salg på postkontorene, og 42 forskjellige frimerkehefter ble utgitt frem til 1976. Frimerkeheftene inneholdt alltid bruksfrimerker med flere blokker på 6 (1904–1943), senere 10 bruksfrimerker(1944–1975). Mange av frimerkeheftene som ble utgitt før 1976 er svært sjeldne og dyre samleobjekter. I 1976 startet utgivelsen av frimerkehefter som inneholdt særmerker. Særmerker er frimerker som utgis med et særegent unikt motiv. Det utgis flere frimerkehefter årlig i Norge, og frimerkeheftene har siden 1976 stort sett inneholdt 8 eller 10 frimerker. Petter Mørch Koren. Petter Mørch Koren (født 22. januar 1910 i Edinburgh, død 14. november 2004) var en norsk jurist og politiker fra Kristelig Folkeparti. Han var sønn av presten Laurentius Stub Koren (1879–1956) og husmor Thordis Andrea Mørch (1881–1965). Han var justisminister i to perioder – i Lyng-regjeringen som satt i fire uker fra august til september 1963, deretter fra 1972 til 1973 i Korvald-regjeringen. Koren var varamedlem i Hedrum herredsstyre 1937–1938 og varamedlem i Oslo bystyre 1947–1951. Han var medlem av Oslo formannskap fra 1951 til 1965. Videre var han konstituert fylkesmann i Oslo og Akershus 1966–1970 og fylkesmann samme sted 1970–1979. Han ble uteksaminert cand.jur. fra Universitetet i Oslo i 1932. Etter studieopphold i England 1932–1933 arbeidet han først som sakførerfullmektig og dommerfullmektig. 1938–1940 var han ansatt som sekretær i Handelsdepartementet, fra 1940–1942 sekretær i Sjøfartsdepartementet, fra 1942–1945 byråsjef. Fra 1949 til 1956 var han byråsjef i Handelsdepartementet, for deretter å virke som byrettsdommer i Oslo frem til 1965. Han har innehatt en lang rekke offentlige verv og tillitsverv. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs orden i 1979. Nyhedsavisen. Nyhedsavisen var en dansk landsdekkende hustandsomdelt gratisavis, som blr utgitt av 365 Media Scandinavia A/S. Det er et datterselskap av det islandske mediaselskapet Dagsbrun. Avisen ble levert i Storkøbenhavn, Roskilde, Odense samt Århus. Dessuten kunne den bli hentet på trafikkknutepunter som for eksemple banegårder og rutebilstasjoner samt på utvalgte postkontor. Avisen var dessuten tilgjengelig på forskjellige institusjoner som gymnasier samt handelsskoler. Etter snaut to års drift fremkom det 31. august 2008 at avisen lukker. I denne perioden har den tapt anslagsvis 655 millioner kroner. Nyhedsavisen ble etablert med kapital fra islandske investorer, som trakk seg ut i januar 2008, noe som resulterte i en halvering av avisens redaksjonelle stab. Taggbregneslekten. Såkalt Christmas Fern eller "Polystichum acrostichoides" vokser i det østlige og midtre Nord-Amerika, sør til Florida og Texas. "Cyrtomium fortunei" er en mye brukt potteplante. Taggbregneslekten (latin: "Polystichum") er en slekt av store bregner innenfor stortelgfamilien "(Dryopteridaceae)", som igjen inngår i en større, monofyletisk orden, nemlig "Polypodiales". Slekten har en rekke underslekter, seksjoner og integrerte (tidligere) slekter, og omfatter minst 200-300 arter. Den er blant de ti største bregneslektene vi kjenner. De store bregnene har korte jordstengler, og de ofte slanke bladene sitter i rosetter nede ved bakken. Bladplatene, som de sterkt flikete eller fjærformede bladene utgjør, er oftest spisst lansettformet. Sporehushopene (sori) sitter langs kanten av bladene hvor de er dekket at et slør (indusium) som er sirkelrundt eller skjoldformet (ofte brunt) på vintergrønne blader. "Polystichum"-artene har en tagg eller tann på den ene siden ved grunnen av bladenes småfinner. Per Lysgaard. Per Lysgaard (født 18. januar 1958 i Tromsø) er en norsk keramiker. Lysgaard har keramikkverksted og butikk i Røros, der han er bosatt. Stortelgslekten. "Dryopteris sieboldii" fotografert i Atlantas botaniske hage. Stortelgslekten (latin: "Dryopteris") er en slekt av store bregner innenfor stortelgfamilien, som på sin side inngår i en større, monofyletisk orden, nemlig "Polypodiales". Slekten vokser hovedsakelig i Asia, og i en viss grad ellers på den nordlige halvkule, og har minst 250 arter. De store bregnene har korte jordstengler, og bladene sitter i rosetter nede ved bakken. Bladplatene, som de sterkt flikete eller fjærformede bladene utgjør, er oftest spisst trekantet ellerbredt lansettformet. Sporehushopene (sori) sitter langs kanten av bladene hvor de er dekket at et slør (indusium) som er nyreformet på blad som visner om høsten. Orkanen Gilbert. Orkanen Gilbert var den åttende tropiske stormen og tredje orkanen i den atlantiske orkansesongen 1988. Gilbert eksisterte fra 9. til 17. september 1988 og er den nest kraftige orkanen noen gang observert i Atlanterhavet. Gilbert er også en av de største registrerte orkanene – på det meste var Gilbert større i utstrekning enn hele staten Texas. Stormhistorie. Gilbert oppsto som en tropisk depresjon nær Barbados og økte raskt i styrke. 12. september passerte øyet (dvs orkanens sentrum) over Jamaica som en kategori 4-orkan med vinder på om lag 65 m/s (230 km/t). Gilbert forårsaket enorm ødeleggelse på Jamaica. Flere titalls mennesker omkom og 500 000 ble hjemløse. Etter det satte uværet kurs mot Mexico. Gilbert nådde sin maksimale styrke 14. september utenfor Yucatan. Den dagen ble det målt et lufttrykk på 888 hektopascal i Gilberts øye og vindhastigheten lå på 83 m/sek, 299 km/t. På det tidspunktet Gilbert herjet var det bare orkanen Camille fra 1969 og orkanen Allen fra 1980 som hadde oppnådd høyere vindhastighet (85 m/sek). Fra og med 13. september begynte befolkningen ved kysten i Texas å forberede seg for det som ble kalt «århundrets verste uvær». Etter å ha forårsaket enorme skader i blant annet Cancun på Yucatan-halvøya dro Gilbert videre ut over Mexicogulfen, nå svekket, men fremdeles som en svært kraftig orkan. 16. september nådde orkanen Mexicos østkyst, rett sør for grensen til den amerikanske delstaten Texas, som dermed havnet utenfor det kraftige vindbeltet. Vel inne på land ble Gilbert raskt svekket og ble nedgradert til en tropisk storm, men i det fjellterrenget Gilbert passerte fortsatte stormen å produsere enorme nedbørsmengder som forårsaket store oversvømmelser. Konsekvenser. Gilbert krevde totalt minst 318 menneskeliv, hvorav 200 i USA som følge av oversvømmelsene Gilbert førte med seg, mens ca. 800 000 ble hjemløse. De materielle skadene kom på mange milliarder dollar. Gilbert står igjen som en av de mest destruktive orkanene som noen gang har rammet Karibien. Rumohraslekten. Rumohraslekten (latin: "Rumohra") er en gruppe store bregner i stortelgfamilien, som igjen befinner seg innen en større, monofyletisk orden, nemlig "Polypodiales". Slekten har 8 kjente arter. De store bregnene har korte jordstengler, og de ofte slanke bladene sitter i rosetter nede ved bakken. Sporehushopene (sori) sitter langs kanten av bladene hvor de er dekket at slør (indusium). Fem av de 8 artene vokser endemisk på Madagaskar, og ble oppdaget av franske botanikere fra 1800-tallet og framover. Ctenitisslekten. Ctenitis-slekten (latin: "Ctenitis") er en slekt av bregner innenfor stortelgfamilien, som inngår i en større, monofyletisk orden, nemlig "Polypodiales". Slekten har minst 25 arter. De store bregnene har korte jordstengler, og de ofte slanke bladene sitter i rosetter nede ved bakken. Sporehushopene (sori) sitter langs kanten av bladene hvor de er dekket at et slør (indusium) Chontal-maya. Chontal-maya (eller yoko t'an, også kalt Tabasco-chontal) er et mayisk språk i den cholanske undergruppa som snakkes av chontalfolket i den meksikanske delstaten Tabasco. Språket har minst tre dialekter, som er kjent som "Tamulté de las Sábanas-chontal", "Buena Vista-Chontal", og "Miramar-Chontal". Ordet "chontal" kommer fra nahuatl og betyr «utlending». Chontalene kaller språket sitt "yoko t'an", som betyr «det virkelige språket». Chontal-maya har 29 fonemer. Den grunnleggende ordstillinga er subjekt–objekt–verb, men verb–objekt–subjekt forekommer også ofte. Wait and Bleed. Wait and Bleed er en singel fra albumet "Slipknot" (1999), laget av nu metal-bandet Slipknot. Fortolkning. En fortolkning av lyrikken sier at sangen er om en mann som drømmer at han er i et badekar med avskåret håndledd. Han våkner og oppdager at det ikke er en drøm, men virkelighet. I stedet for å rope på hjelp, venter han bare og blør ("waits and bleeds"). Denne tolkningen er ikke blitt bekreftet av Slipknot, som har fortalt i et intervju at lytteren selv må danne seg en mening om deres sanger Link signatur. LINK arkitektur AS er et norsk arkitektfirma med 260 ansatte fordelt over kontorer i 14 byer i Norge og Sverige. Selskapet fikk navnet og ble Norges største arkitektkontor da LINK arkitekter AS fusjonerte med Signatur Arkitekter AS i 2006 Historikk. LINK arkitektur AS har en lang historie, og er i dag et resultat av flere fusjoner og oppkjøp. De to firmaene som startet prosessen mot et stort landsdekkende firma var Arkitektkontoret Lysaker Mølle AS på Lysaker og Maurseth & Halleraker AS i Bergen og på Stord. Lysaker Mølle ble startet av Geir Odd Målsnes og Arve Nyhus i 1986. Maurseth & Halleraker oppstod i 1996 som en fusjon mellom Arkitektkontoret Maurseth NPA (startet i 1972) og Svein Halleraker AS (startet i 1990). LINK arkitekter AS ble etablert da de to kontorene fusjonerte 1. januar 2000. I 2006 hadde selskapet vokst til nærmere 70 ansatte, med kontor på Lysaker, Bergen og på Stord. Etter en ny fusjon med Signatur arkitekter i Sandnes endret selskapet navn til LINK signatur AS. I tillegg ble 2 kontor i Trondheim (Næss arkitekter og Svingen arkitekter) samt Atrium arkitekter i Alta kjøpt opp. Selskapet hadde nå 6 kontor, fra Alta i nord til Sandnes i sør, med ca 130 medarbeidere. I 2007 ble 2 kontor i Danmark startet opp, LINK signatur Danmark i København og Århus. Disse kontorene ble lagt ned i 2009. I 2008 gikk Multiconsult AS og WSP Group inn på eiersiden, og overførte samtidig all sin arkitektvirksomhet i Norge og Sverige til LINK signatur. LINK signatur fikk da en ny avdeling i Fredrikstad i Norge. I tillegg ble LINK landskap etablert i Oslo. LINK landskap er en videreføring av Multiconsult AS seksjon 13.3 landskapsarkitekter. I Sverige ble de nye avdelingene samlet i LINK arkitektur AB. LINK arkitektur AB er 100% eid av LINK Signatur AS i Norge og har sitt hovedadministrasjon i Stockholm. Avdelinger. LINK arkitektur AS har avdelinger på følgende steder i Norge: Bergen, Bærum (Lysaker), Fredrikstad, Oslo (LINK landskap på Skøyen), Sandnes, Stord (Leirvik) og Trondheim. I Sverige har LINK arkitektur AB avdelinger i: Falköping, Lidköping, Skellefteå, Stockholm, Strömstad, Trollhättan og Umeå. Aksjonærer. Aksjene i LINK arkitektur AS er fordelt mellom Multiconsult AS (32,00 %), WSP sverige AB(20,00 %), Målsnes Invest AS (14,98 %), Tviberg AS (11,11%), Paladio AS (11,11 %) og Onafyr AS (10,80 %). Bygg. Selskapet står bak en rekke skoler som Nordahl Grieg videregående skole, kirker som Frøyland Orstad Kirke, boligprosjekter som Støperiet, næringsbygg som SUS Malmö. Akut -och Infektionsklinik og kulturhus. Baud. Baud eller Bd angir et antall informasjonsbærende, adskilte informasjonsenheter (symboler) i en informasjonsstrøm. Baud brukes for å angi informasjonshastighet (symbolhastighet) ved signaloverføring. 1 Baud betyr 1 symbol per sekund. Ett slikt symbol kan representere flere bit. Baud er oppkalt etter Émile Baudot (1845–1903) som oppfant Baudotkode. I eldre typer modemer overførte en ett bit per symbol, og baudraten tilsvarte bitraten. Da bithastigheten skulle økes over 2400b/s var en begrenset av det analoge telefonnettets frekvensbånd (300Hz-3300Hz) og kunne ikke fortsette å øke baudhastigheten tilsvarende. Løsningen ble da å overføre flere bit per symbol og beholde symbolhastigheten på 2400Bd. I f.eks. de populære 28800b/s modemene var baudraten 2400Bd og man overførte dermed 12bit per symbol. For å overføre 12bit per symbol måtte en ha 2^12=4096 forskjellige symboler å velge mellom hver gang et nytt symbol skulle overføres. Det er også mulig å ha færre enn ett bit per symbol. Dette kan være aktuelt i lavhastighets krypterte og redundante kodesystemer. I dagligtale har baud feilaktig blitt brukt synonymt med bitrate og også i noen tilfeller synonymt med byterate. Baud og baudrate er fortsatt nyttige begreper som brukes av fagfolk innen kommunikasjonsteknolgi, men bør unngås brukt av folk flest. Årsaken til det siste er både menigmanns feilaktige bruk og forståelse av begrepet og at begrepene bitrate og byterate inneholder den nyttige informasjonen for den jevne bruker. Baud skrives som SI-enheter, forkortet Bd (med stor B), og ellers baud med små bokstaver. Stor krattmåler. Stor krattmåler ("Lampropteryx suffumata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet over hele Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 25 – 32 mm), slank, brunlig måler. Den kan ligne flere andre arter men kan kjennes på de trekantede, mørke feltene i forvingens hårfrynser. Forvingen er lysbrun, mørkere ved roten. Rundt midten er det et bredt, brunt tverrbånd med hakkete, hvitkantede sider. Dette båndet er omtrent dobbelt så bredt ved forkanten av vingen som ved bakkanten. Vingens ytterkant er mer eller mindre mørkebrun, i vingespissen med hvit skråstrek, langs ytterkanten med noen små, hvite flekker. Hårfrynsene langs vingekanten er nokså lange, lyse med trekantede (kileformede), brune felter. Bakvingen er silkeaktig hvit, bakhjørnet mørkere. Larven er slank, litt knudrete med påfallende, korte, utstående børster. Ryggen er gråbrun, litt lysere på de bakerste kroppsleddene. Hvert kroppsledd utenom de fremste og bakerste har en mørk, U-formet tegning, området inne i U-en er blekt med en liten, svart flekk. Levevis. Stor krattmåler kan finnes i mange ulike miljøer, i skog, på enger, på buskmark og også opp i fjellet. Larvene lever på maurer ("Galium" spp.). De voksne målerne flyr mellom april og juni, senest i fjellet. Utbredelse. Stor krattmåler finnes i Europa, videre er den kjent fra Altai, fra Kamtsjatka og Japan. Det er usikkert om den forekommer i de mellomliggende områdene. I Norge er den funnet over hele landet. Arachniodesslekten. Arachniodesslekten (latin: "Arachniodes") er en slekt av bregner i stortelgfamilien, som igjen plasseres innenfor en større, monofyletisk orden ved navn "Polypodiales". Det er enkelte som regner slekten "Rumohra" til "Arachniodes"-slekten, men dette er ikke universelt anerkjent. Slekten har minst 100 arter. Det er oppgitt minst 149 arter og 11 hybrider, men mange av de tallrike artene fra Kina er omstridte. De store bregnene har korte jordstengler, og de ofte slanke bladene sitter i rosetter nede ved bakken. Sporehushopene (sori) sitter langs kanten av bladene hvor de er dekket at et slør (indusium). Ralph Greenson. Dr. Ralph Greenson (født Romeo Samuel Greenschpoon 20. september 1911, død 24. november 1979) var en fremstående amerikansk psykiater og psykoanalytiker. Han er mest kjent for å ha vært Marilyn Monroes psykiater. Biografi. Romeo Samuel Greenschpoon ble født 20. september 1911 i Brooklyn i New York. Faren hans var lege og moren hans var farmasøyt. Greenson studerte medisin på Columbia University og Universitetet i Bern i årene 1930 til 1934. I 1935 begynte han med psykoanalyse sammen med Wilhelm Stekel og gjennomførte analytisk trening på Active Psychoanalytic Institute i Wien. Han var imidlertid misfornøyd med den terapeutiske effekten av sitt arbeid, og begynte i stedet med «klassisk» analysetrening i Los Angeles i 1938. Greenson hadde personlig analysetrening med Otto Fenichel. De siste årene av Marilyn Monroes liv var hun Greensons pasient, og han nevnes i flere av konspirasjonsteoriene om hennes død. I 1967 ble Greensons bok "The Technique and Practice of Psychoanalysis, Volume 1" utgitt. Den regnes fortsatt for å være en klassisk bok innen analytisk teknikk. Han publiserte 65 artikler innen psykoanalytisk litteratur, omtrent alle var klinisk basert. 32 av disse artiklene finnes i boken "Explorations in Psychoanalysis" fra 1978. Han holdt flere posisjoner innen organisert psykoanalyse, men likte best å undervise studenter. Han ga også mange offentlige forelesninger som i 1993 ble publisert i boken "On Loving, Hating, and Living Well: The Public Psychoanalytic Lectures of Ralph R. Greenson, M.D.". Greenson døde 24. november 1979 i Los Angeles i California. Grease (TV-serie). "Grease" er en norsk TV-serie som hadde premiere på TVNorge 3. september 2008. Format. Serien skulle velge ut de to hovedrollene som Sandy Dumbrowski og Danny Zuko til musikalen Grease. I de tre første programmene ble 400 gutter og jenter på audition til (32) 30 deltakere på en såkalt «Greaseskole». Via seks programmer høsten 2008 kårte seerne vinnerne. Vinnerne ble Sofie Bjerketvedt (Sandy) og Bjørnar Erlandsen (Danny). Musikalen hadde premie den 20. november 2008 i Oslo Spektrum. Greaseskolen. "Deltagere som gikk videre fra audition til Greaseskolen:" Michelle Purvis, Malin Skjolde, Stacey Rasch-Olsen, Sofie Løken, Anette Løbach, Martine Lundberg, Oddrun Valestrand, Anne-Kine Lien, Alexandra Joner, Lena Hjelmås, Nicoline Kaasin, Christina Elnæs, Andrea Brændvik, Sofie Bjerketvedt, Christine Underland, Camilla Wiik, Kjetil Lundstein, Janki Horntvedt, Bjørnar Erlandsen, Sondre Justad, Vegard Kristiansen, Benjamin Nordin, Eivind Andresen, Chris-Thomas Breistein, Thomas Stokke, Kevin Mgubua, Anders Rydning, Kai Thomas Larsen, Gustav Kvale, Mikkel Gythtfeldth, Malin Schavenius* og Orji Okoroafor*. Eivind Dundas Andresen. Eivind Dundas Andresen fra Trondheim har bl.a. gått på musikkteater linjen på Bårdar, og har senere spilt i flere musikaler. I 2007 og 2008 jobbet Andresen som artist på Wallmans Salonger i Oslo. Sofie Bjerketvedt. Sofie Bjerketvedt fra Moss var med i Kjempesjansen på NRK i 2006. Bjerketvedt har før spilt hovedroller i en rekke musikaler, bl.a. «West Side Story», «Fame», «A Chours Line» og «Grease» (men da som Rizzo). I sommer var hun fast vokalist i et storband i Moss. Bjørnar Erlandsen. Bjørnar Reime Erlandsen fra Hønefoss har spilt i «Jungelboken», «Løvenes konge», «Bucuresti» og «Grease» (som Danny) med "Hole musikkteater". Erlandsen er vokalist i bandet Yang-Breakers. Alexandra Joner. Alexandra Irena «Alex» Joner fra Oslo var deltager i Dansefeber 2007 og kom helt til de 6 beste. Joner har vært danser under Spellemannprisen (Madcon), vært på turné med Riksteateret (Dansefeber), Dansefeberfinalist, Melodi Grand Prix Junior, Gullfisken (TV 2), Mira Craig og VG-lista Topp 20 (Mira Craig). Joner har varmet opp for artistene Pharrell i Quarten, The Fugees i Oslo Spektrum, Wyclef Jean på Trondheim-festivalen, Snoop Dogg og P. Diddy i Oslo Spektrum. Joner har det siste året gått på "Fagerborg videregående skole", på linje for sang, dans og drama. Hun har også gjort musikk video for Justin Bieber og Sean kingston " eenie Meenie" Nicoline Kaasin. Nicoline Berg Kaasin fra Bekkestua var bl.a. danser i Melodi Grand Prix Junior i 2004, synger i kor og solo. Kaasin har gått på "Rud videregående skole", og har vært sjef for skolerevyene der. Vegard Kristiansen. Vegard Kristiansen fra Kirkenes var deltager i Dansefeber 2007 og kom til de 8 beste. Han var også med på turnéen med Riksteateret samme år. Kai Thomas Larsen. Kai Thomas Ryen Larsen fra Moss har vært syngende servitør og artist på cruisebåt og har gått på "Bårdar musikallinje", "Moss kulturskole" og "Eldbjørgs ballettskole". Larsen ble kåret til «Mr. Gay Norway» 2008 og kom til semifinalen i «Mr. Gay Europe». Han har nettopp spilt i «The Magic of Musicals» med ColorMagic. Orji Okoroafor. Orji Okoroafor fra Oslo er vel mest kjent for sin 8. plass i Idol 2003. Han spiller også basketball for BLNO laget Fjellhamar Stallions. Okoroafor har bl.a. vært med i musikaler som «Fame» og «Saturday Night Fever». Til daglig jobber han som prosjektleder i Røde Kors og minoritetsungdom med atferdsproblemer. Malin Schavenius. Malin Schavenius fra Sarpsborg er den med lengst erfaring av alle Sandy-kandidatene. Hun spilte bl.a. «Annie» som 11-åring og har vært med i Melodi Grand Prix 2004 («Sunshine») og 2007 («Under stjernene»). Schavenius' låter var noen av de norske låtene som var aller mest spilt på radio i 2007. Malin Skjolde. Malin Skjolde fra Kongsberg er skuespiller og musikalartist/sanger, med utdannelse fra musikallinjen på Bårdar Akademiet Oslo (2003–2005) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) (2005–2008). Etter "Grease" har hun bl.a. medvirket i I blanke messingen ved Teater Ibsen, Emil i Lønneberget og i 2011 jobber hun som musikalartist for 2Entertain på cruiseskipet Color Fantasy (Color Line). Thomas Stokke. Thomas Stokke fra Eiksmarka er gitarist, sanger, danser, og ikke minst skuespiller som bl.a. har vært med i "Hotel Cæsar", "Den gode baron" med mer. Stokke har også skrevet en sang for Gaute Ormåsen. Christine Underland. Christine Marie Aas Underland fra Asker var deltager i «Norges flotteste kvinne 2008». Underland har bakgrunn som dramapedagog, og har vært med i musikalene «Hair» og «Tommy». Finalister. "Disse er satt opp etter når de ble eliminert fra konkurransen." Direktesending 1 (topp 14). "Dato:" 1. oktober 2008. Denne gangen skulle deltagerne fokusere på sangen. Direktesending 2 (topp 12). "Dato:" 8. oktober 2008. Denne gangen skulle deltagerne fokusere på dansen. Direktesending 3 (topp 10). "Dato:" 15. oktober 2008. Denne gangen skulle deltagerne fokusere på skuespill, uttrykk og følelser. Direktesending 4 (topp 4 Danny'er). "Dato:" 22. oktober 2008. Denne gangen skulle gutta fokusere på å være en typisk «Danny». Direktesending 5 (topp 4 Sandy'er). "Dato:" 29. oktober 2008. Denne gangen skal pikene fokusere på å være en typisk «Sandy». Direktesending 6 (finale) [topp 2 Sandy og Danny]. "Dato:" 5. november 2008. Dette er selve finalen hvor finalistene må gi alt for å bli Sandy og Danny. Fylkesvei 808 (Vest-Agder). Fylkesvei 808 (Fv808) i Vest-Agder går mellom Øye og Frøytland i Kvinesdal kommune. Veien er 5,1 km lang. Eksterne lenker. 808 Fylkesvei 818 (Vest-Agder). Fylkesvei 818 (Fv818) i Vest-Agder går mellom Skjekkeland og Basgård i Kvinesdal kommune. Veien er 1,7 km lang. Eksterne lenker. 818 Muli. Muli (木里藏族自治县; pinyin: "Mùlǐ zàngzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for tibetanere i det autonome prefekturet Liangshan Yi i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde fylket en befolkning på. Referanser. Muli Fylkesvei 819 (Vest-Agder). Fylkesvei 819 (Fv819) i Vest-Agder går mellom Storekvina og Bjåstøl i Kvinesdal kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 819 Leibo. Leibo (kinesisk: 雷波县; pinyin: " Léibō Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Liangshan Yi i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde fylket en befolkning på. Referanser. Leibo Landfall. Orkanen Charley gjør landfall 13. august 2004. Landfall er når en tropisk syklon (f. eks en orkan) beveger seg over land etter å ha befunnet seg over vann. Man sier at en orkan gjør landfall når sentrum av stormen, stormens øye, beveger seg over land. Det er her mest skade skjer. «Landfall» må ikke forveksles med «direkte treff», som er når deler av stormen, men ikke øyet, treffer land. Puge. Puge (kinesisk: 普格县; pinyin: " Pǔgé Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Liangshan Yi i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde fylket en befolkning på. Referanser. Puge Butuo. Butuo (kinesisk: 布拖县; pinyin: " Bùtuō Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Liangshan Yi i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde fylket en befolkning på. Referanser. Butuo Jinyang. Jinyang (kinesisk: 金阳县; pinyin: " Jīnyáng Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Liangshan Yi i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde fylket en befolkning på. Referanser. Jinyang Zhaojue. Zhaojue (kinesisk: 昭觉县; pinyin: " Zhāojué Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Liangshan Yi i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde fylket en befolkning på. Referanser. Zhaojue Xide. Xide (kinesisk: 喜德县; pinyin: " Xǐdé Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Liangshan Yi i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde fylket en befolkning på. Referanser. Xide Mianning. Mianning (kinesisk: 冕宁县; pinyin: " Miǎnníng Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Liangshan Yi i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde fylket en befolkning på. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Referanser. Mianning Ganluo. Ganluo (kinesisk: 甘洛县; pinyin: " Gānluò Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Liangshan Yi i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde fylket en befolkning på. Referanser. Ganluo Meigu. Meigu (kinesisk: 美姑县; pinyin: " Měigū Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Liangshan Yi i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde fylket en befolkning på. Referanser. Meigu Fylkesvei 822 (Vest-Agder). Fylkesvei 822 (Fv822) i Vest-Agder går mellom Oksesteinen bru og Røyseland i Kvinesdal kommune. Veien er 3,3 km lang. Eksterne lenker. 822 All inclusive. All inclusive er et hotellkonsept hvor alle måltider, drikke og gjerne aktiviteter er inkludert i prisen. Fenomenet oppstod i Karibia for vel ti år siden, der det var lite å foreta seg utenfor hotellets område. Siden har det spredt seg til mange land. Dette kjennetegner all inclusive: Hotellet er av den bedre sorten, ligger gjerne litt avsides til, og alt er inkludert i prisen: mat, drikke, is, snacks, aktiviteter i vann, barneklubber, hobbyklubber, dans og underholdning. Man behøver altså ikke gå utenfor hotellområdet en eneste gang i løpet av ferien. Man skal få alt man trenger innenfor gjerdet. Huidong (Liangshan Yi). Huidong (kinesisk: 会东县; pinyin: " Huìdōng Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Liangshan Yi i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde fylket en befolkning på. Wudongde-demningen, som vil bli ett av verdens kraftigste vannkraftverk, skal bygges der elven Jinsha renner mellom fylkene Huidong og Luquan (i Yunnan). Referanser. Huidong Yuexi (Liangshan Yi). Yuexi (kinesisk: 越西县; pinyin: " Yuèxī Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Liangshan Yi i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde fylket en befolkning på. Referanser. Yuexi Harald Hanche-Olsen. Harald Hanche-Olsen (født) er førsteamanuensis ved Institutt for matematiske fag ved NTNU, Trondheim. Han har også vært elev ved Forsøksgymnaset i Oslo. Hans hovedområder er: Konserveringslover og ikkelineære partielle differensialligninger, funksjonalanalyse, matematisk modellering og stokastisk analyse Har skrevet flere artikler, blant annet Er medlem av Norsk matematikkråd (NMR) fra 2002; styresekretær fra oktober 2003. Helt av det sosialistiske arbeid (Sovjetunionen). Ordenstegnet for Helt av det sosialistiske arbeid. Helt av det sosialistiske arbeid var en orden som ble tildelt i Sovjetunionen. Den ble tildelt for fremragende innsats innen næringsliv og kultur eller for særlig innsats for statstjenesten eller offentlig virksomhet. Ærestittelen ble innstiftet 27. desember 1938, mens det medfølgende ordenstegnet, omtalt som "Hammer og sigd-medaljen", ble innført 22. mai 1940 ved beslutning fattet av presidiet i Det øverste sovjet. Den ble avskaffet etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991. Vanligvis ble også Leninordenen tildelt dem som ble utnevnt til Helt av det sosialistiske arbeid. Disse kunne også bli hedret med en byste oppsatt på sitt hjemsted. Inndeling. Ordenen besto av en enkelt klasse. Insignier. Ordenstegnet for utmerkelsen Helt av det sosialistiske arbeid besto av en femoddet, fasettert, gull stjerne med hammer og sigd i midten. Stjernen var opphengt i et rødt bånd. Baksiden av stjernen bærer en ordenens navn. Ordenstegnet ligner på det som ble tildelt de som ble utnevnt til Helt av Sovjetunionen, men for denne ordenen mangler symbolet midt i stjernen. Begge insignier gjør bruk av stjernen, et utbredt motiv i sovjetisk symbolikk, som også var å finne i Sovjetunionens flagg. Ordensbåndets farge har sitt opphav i arbeiderbevegelsens og sosialismens røde flagg. Tildeling. Utmerkelsen Helt av det sosialistiske arbeid ble tildelt enkeltpersoner for fremragende innsats i arbeids- og kulturlivet. Den kunne tildeles samme mottager gjentatte ganger. Ved ordenens opphevelse i 1991 var antallet tildelinger kommet opp i 19 000. May Jacobsen Hvistendahl. May Jacobsen Hvistendahl født 1949 på Raufoss er en norsk filtmaker, bosatt på Skåtøy der hun også har sitt verksted. Jacobsen Hvistendahl er utdannet som journalist og arbeider som filtmaker. I 1985 etablerte hun et verksted for filtmaking og startet egen kursvirksomhet. Hun har lang fartstid med utstrakt undervisnings- og kursaktivitet i Skandinavia, Europa og USA. May Jacobsen Hvistendahl har i en årrekke deltatt ved utstillinger i inn- og utland, mottatt flere stipender og priser og er innkjøpt av flere institusjoner. Hun var initiativtaker til foreningen Brukshåndverkerne i Hedmark i 1986 og til foreningen Norske Filtmakere i 1994 der hun var leder i to år. May Jacobsen Hvistendahl har forfattet to bøker om filting på Cappelen og Damm & Søn forlag. Medlemskap: Norske Filtmakere, International Feltmakers Association, Norske Modister og Hattedesignere (NMH). Emilio Pucci. Emilio Pucci, Marchese di Barento (født 20. november 1914 i Napoli, død 29. november 1992 i Firenze) var en italiensk motedesigner og politiker. Han startet med å designe skiklær for skilaget til universitetet da han var student i USA i 1930-årene. Hans klær ble snart oppdaget av motemagasinet Harper's Bazaar. Pucci etablerte sin første forretning påCapri i 1950-årene. Øya var et eksklusivt feriested for USAs samt Europas rike. De rike damene hadde behov for ferieklær. Pucci kunne tilby fargerike og fasjonable klær i praktiske, lette stoffer. Pucci ble favott blant jetsetterne. Det ble også stort salg av at stilikoner slik som Marilyn Monroe, Audrey Hepburn og Jacqueline Onassis hadde sans for Puccis design. I 1980-årene var ikke den fargesterke Pucci like hot, verken i den mørke grungetiden eller under den strenge minimalismen. I 2000 ble Pucci ervervet av luksuskonglomeratet LVMH. Søvik (Alstahaug). Søvik er en bygd i Alstahaug kommune med 272 innbyggere (2001,). Søvik regnes som sentrum for de omkringliggende bygdene, og her finner man Søvik barne- og ungdomsskole såvel som Sandnessjøen videregående skole Avd. Alstahaug (tidl. Alstahaug Videregående Skole). Søvikmoen, som regnes som sentrum av Søvik, ligger ikke langt fra foten av Stortinden, som er den sydligste av De Syv Søstre. Søvik har fergeforbindelse med Austbø og Herøy. Historie. Søvik var frem til 1899 sentrum for hele det som i dag er Alstahaug kommune, med både hurtigruteanløp og sykehus. Transportselskapet Helgelandske ble etablert her i 1867, men i 1898 ble hovedkvarteret flyttet til Sandnessjøen. Bygningene som i dag huser Alstahaug Videregående Skole ble brukt som sykehus fra 1865 til 1926. i 1935 ble bygningene tatt i bruk som skolebygg, og Alstahaug Videregående Skole er en av de eldste videregående skoler som eies og drives av Nordland fylke. Opp gjennom tidene har det vært flere virksomheter av mer eller mindre kommersiell art på Søvikmoen, bl.a. bank, post, kiosk og matforretning. Den siste servicebedriften (en matbutikk) ble lagt ned i november 2007. Søvik samfunnshus er, og har vært, et viktig samlingssted for folk i bygda. Her er det arrangementer på mange viktige merkedager, som for eksempel 17. mai og i jula. Det blir arrangert juletrefest for barn på dagtid 3. juledag, mens de litt eldre samles senere på kvelden for god drikke og trivelig samvær. Tredjejuledagsfesten har lange tradisjoner på Søvik. Idrett og kultur. Søvik er hjemsted for mange organisasjoner innenfor idrett og kultur. Alstahaug Skolemusikk, som har sterk tilknytning til Søvik skole, er et av Nord-Norges eldste korps. Søvik Beachvolleyklubb (SBK) er en sandvolleyballklubb med hjemmebane på området til Søvik barne- og ungdomsskole. Ellers kan Alstahaug sangkor, Syv søstre 4H, Alstahaug idrettslag og Søvik Innebandyklubb nevnes. Forfatteren Lars Saabye Christensen skal, etter egne utsagn, ha funnet ro og inspirasjon til å skrive på flere av sine romaner her. Vill bie. Vill bie er en betegnelse på alle bier bortsett fra honningbien, altså ca. 24 000 arter. De samles i dag (sammen med honningbien) gjerne i familien Apidae. Flesteparten av de ville biene er varmekjære og eksisterer på de klimatisk gunstigste plassene i Norge. Solrike, tørre sand- eller leirholdige bakker, sandstrender eller elvebredder er særs gunstige levesteder. De ville biene er meget ulike de mer kjente honningbiene som bor i kuber. De er ofte mindre, stikker sjelden og samler ikke honning i store forråd slik som noen av dens utenlandske slektninger. Dersom en ser bort i fra humlene (som også blir regnet blant disse insektene) er ikke de ville biene sosiale og har ingen egen arbeiderklasse som arbeider for fellesskapets beste. Når hunnbien er befruktet, blir hun eneansvarlig for hele reproduksjonen. Hunnen bygger «reir» i hull i bakken, under seiner, i trær som er døde eller i morkne trevegger. Noen anvender til og med tomme sneglehus. De ville bienes liv er meget spesialisert. Hver art synes å være utviklet i et tett samspill med én eller noen ganske få blomsterarter. Viktige pollenplanter er blåklokke, rødknapp, selje, røsslyng samt en rekke erteplanter og kurvplanter. The Man of Feeling. "The Man of Feeling" er en pikaresk roman fra 1771 av den skotske forfatteren Henry Mackenzie. Til tross for opplysningstidens idealer om maskulinitet skaper romanen en trend hvor en ny type helt, «følelsesmannen», en sensitiv mann, blir viktig. Boka har en rekke likhetstrekk med romanene fra romantikken hvor heltene ofte ikke så på det som pinlig å gråte. Günther Prien. Günther Prien (født 16. januar 1908, antatt død 7. mars 1941) var Korvettenkapitän tilsv. orlogskaptein (am/eng commander) (tilsv. major i hæren) og et av de mest fremtredende tyske ubåtess under andre verdenskrig. Han var den første ubåtkommandør og den andre i Kriegsmarine som ble tildelt «Ritterkreuz des Eisernen Kreuzes» (Jernkorsets ridderkors). Under Priens kommando senket ubåten «U 47» over 30 allierte skip med en total tonnasje på ca. 200.000 tonn. Hans mest berømte dåd er imidlertid senkningen av det britiske slagskipet HMS Royal Oak i Scapa Flow som gav han Ridderkorset. Günther Prien ble født i Osterfeld, en prøyssisk provins i Tyskland og vokste opp i Leipzig. Han startet sin karriere i handelsflåten sommeren 1923. Etter et havari studerte han kun tre måneder ved sjømannsskolen i Finkenwarder i Hamburg, før han reiste til sjøs som dekksgutt på fullriggeren «Hamburg». Prien tok skippereksamen i januar 1932. Ganske nøyaktig ett år senere vervet han seg i den tyske marine. Prien ble akseptert som ordinær dekksmann, men han hadde offisersambisjoner. Han gjennomgikk normal opplæring og gjorde tjeneste på den lette krysseren Königsberg før han ble overført til tjeneste på U 26 i Deschimag, hvor han fikk sin ubåttrening. Prien avanserte i rang fra Fähnrich zur See(kadett) i 1933, til Oberfähnrich zur See (seniorkadett) i 1935, Leutnant zur See (2. løytnant) (norsk: fenrik) i 1935, Oberleutnant zur See (overløytnant) (norsk: løytnant) i 1937 og Kapitänleutnant i 1939. Rundt årsskiftet 40/41 ble han hedret med ekeløv til sitt Ridderkors og litt senere forfremmet til Korvettenkapitän. Han tjenestegjorde først på «U 26» som vaktsjef/NK under Kapitänleutnat «Werner Hartmann» og de patruljerte i spanske farvann under borgerkrigen der i 1937-38. Han ble utnevnt til fartøysjef på en ubåt av typen VIIB, (U 47) 17. desember 1938 og forfremmet til Kapitänleutnant (norsk: kapteinløytnant) 1. februar 1939. Fylkesvei 824 (Vest-Agder). Fylkesvei 824 (Fv824) i Vest-Agder går mellom Vatland og Tjørnhom i Kvinesdal kommune. Veien er 5,5 km lang. Eksterne lenker. 824 Per Larssen. Peder Ebenezer Larssen (født 11. juni 1881 i Håkvik i Narvik kommune, død 21. oktober 1947), til daglig kjent som Per Larssen, var en norsk ingeniør. Han var handelsminister i Peder Kolstads regjering og Havnedirektør fra 1937 til sin død i 1947. Larssen ble uteksaminert som ingeniør fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1903, og senere gjennom tilleggsstudier i Technische Hochschule i Dresden diplomeksamen (1911) og graden dr.ing. (1924). Han var stadsingeniør på Hamar fra 1911 til 1914 og i Arendal fra 1914 til 1917. Fra 1918 til 1926 var han direktør for Norges opplysningskontor for næringsveiene, en forløper for Norges Teknisk Naturvitenskapelige Forskningsfond (NTNF). Etter et opphold i Frankrike, ble han i 1928 utnevnt til direktør for Riksforsikringsanstalten, det senere Rikstrygdeverket. Denne stillingen hadde han frem til han ble utnevnt til Havnedirektør 30. april 1937. Tidlig i 1945 flyktet han til Sverige, og gikk tilbake i sin stilling som havnedirektør ved retur til Norge sommeren 1945. Stillingen som handelsminister fra 12. mai 1931 til 14. mars 1932 ble tilbudt Larssen i kraft av faglige og administrative kvalifikasjoner, uten at han tidligere hadde hatt politiske verv. Spanias Grand Prix 2004. Spanias Grand Prix 2004 var et Formel 1-løp arrangert 7. mai – 9. mai 2004 på Circuit de Catalunya i Spania. Det var det femte løpet i Formel 1-sesongen 2004. Under oppvarmingsrunden løp en mann, som kalte seg for Jimmy Jump, ut på banen og gjennom griden. Han ble raskt tatt hånd om av sikkerhetsvaktene. Mens han selv mener han har flere fans (grunnet lignende hendelser på en rekke fotballkamper), ble han kritisert for å være en fare for førerne, selv om løpet ikke hadde startet. Eksterne lenker. 2004 Per Rypdal. Per Rypdal (født 1942, død 21. juni 2008) var psykolog og deltok i opprettelsen av Regionsenteret for barn og unges psykiske helse (RBUP) ved Det medisinske fakultet ved NTNU i Trondheim i 1994. Mot slutten av sitt liv var han involvert i en arbeidskonflikt, som fikk bred dekning i lokale medier. Rypdal huskes i dag kanskje særlig for sin rolle som sakkyndig under blant annet Bjugn-saken og Hage-saken. I begge sakene viste det seg at de sakkyndige var sterkt medvirkende til at uskyldige ble dømt. Rypdal stilte som nr. 61 på Sosialistisk Venstrepartis liste ved kommunevalget i Trondheim i 2003. Frith Street. Frith Street sett mot sør Frith Street er en gate i området Soho i London. Den er beliggende i gåavstand mellom T-banestasjonene Tottenham Court Road samt Leicester Square. I nord ligger Soho Square og i sør ligger Shaftesbury Avenue. Frith Street krysser Old Compton Street. Ronnie Scott's Jazz Club holder til i nummer 47. I etterkrigstiden strømmet italinske immigranter hit og satte sit preg på mye av strøkets forretningsvirksomhet. Caffè Latte-trenden, som vi i Norge kjenner fra 1990-årene, startet alt i 1950-årene i London. Milano-mannen Achille Gagia brakte med seg sin egen oppfinnelse, den banebrytende kaffemaskinen som bærer navnet hans, da han flyttet til Frith Steet. Han installerte maskinen på Café Moca. Deretter ville alle ha den. Historie. John Constable, Wolfgang Amadeus Mozart og William Hazlitt bodde alle i Frith Street en stund. 27. januar 1926 ga John Logie Baird den første offentlige demonstrasjon av fjernsyn i 22 Frith Street, i etasjen over der Bar Italia holder til i dag. Jackfrukt. Jackfrukt ("Artocarpus heterophyllus") er en treart i morbærfamilien som opprinnelig kommer fra deler av sør-Asia og sørøst-Asia. Treet er vel tilpasset tropisk lavland. Frukten er den største frukten i verden som kommer fra et tre, og er sjelden mindre enn 25 cm i diameter. Selv et relativt spinkelt tre, bare 10 cm i diameter, kan bære store frukter. Frukten kan veie opp mot 36 kg, og bli opp mot 90 cm lang og en diameter på 50 cm. Jackfrukten er noe man må venne seg til, men til tross for dette har den blitt veldig populær i store deler av verden. De søte, gule kappene rundt frøene er 3-5 mm tykke, og har en smak som kan sammenlignes med ananas, selv om smaken er mildere og mindre saftig. Kultivering. Jackfrukten kommer opprinnelig fra områdene som inbefatter India, Bangladesh, Nepal og Sri Lanka. Det er også mulig at opprinnelsen også innbefatter Malayahalvøya, selv om det er mer sannsynlig at introduksjonen der er menneskeskapt. Jackfrukten blir kultivert på kommersiell basis i sør- og sørøst-Asia samt nordlig Australia. Den kultiveres også på deler av Hawaii, i sentral- og øst-Afrika, Brasil, Surinam og på øyene i de Vestindiske øyer, slik som Jamaica og Trinidad. Jackfrukten er nasjonalfrukt i Bangladesh og Indonesia. Treet bærer frukter tre år etter planting. Jackfrukten har spilt en viktig rolle i indisk landbruk (og kultur) siden uminnelige tider. Arkeologiske funn i India har avslørt at jackfrukten ble kultivert i India for 3-6000 år siden. Funn indikerer også at den indiske keiser Ashoka den store (274–237 f.Kr) oppfordret til dyrking av flere typer frukttrær, inkludert jackfrukt. Den indiske astronomen, matematikeren og astrologen Varahamihira (505–587 e.Kr) skrev et kapittel om behandling av trær i sin Brhat Samhita (en encyklopedi skrevet på sanskrit). Hans avhandling inkluderte en spesifikk referanse til transplantering eller poding på trær slik som jackfrukt. Kommersiell tilgjengelighet. Utenfor landene hvor treet kultiveres, så kan frisk jackfrukt ofte finnes i asiatiske matbutikker eller markeder. Den kan også finnes hermetisert i sukkerlake eller frossen. Søte jackfrukt chips, som er fruktkjøttet som har blitt fritert i kokosolje eller tilsvarende, blir masseprodusert av flere forskjellige produsenter. Retter og tilberedning. Jackfrukt brukes ofte i retter fra sør og sørøst-Asia. Den kan spises umoden (ung) eller moden, tilberedt eller rå. Frøene kan også spises tilberedt eller kokt slik som bønner. De smaker tilsvarende kastanjer. Bladene fra treet brukes i noen tilfeller for å pakke inn dampede Idlier (en velsmakende kake fra sør-India). Tilbereding. En uåpnet, moden frukt kan være noe illeluktende, noe tilsvarende råtne løk. Frøene er lysebrune til sorte, omtrent 2-3 tommer lange. Man smører ofte inn hendene med kokosolje, sennepolje eller parafin før man tilbereder jackfrukt, da resten av frukten er en løs, hvit masse som utsondrer en melkete, slibrig sevje som kan brukes som lim. Ung frukt. Umoden (ung) jacfrukt kan spises hel. Ung jackfrukt er mild i smaken og har en distinktiv tekstur. Det indiske, bangladeshiske, srilankiske, indonesiske, kambodsjanske og vietnamesiske kjøkken bruker kokt, ung jackfrukt. I mange kulturer brukes jackfrukt kokt i kariier som råstoff. Tømmer. Tømmeret fra treet brukes i produksjonen av forskjellige musikkinstrumenter. I Indonesia brukes det for å lage deler av en Gamelan, og på Filippinene så brukes det myke tømmeret for å lage skroget i en Kutiyapi, som er en type lutt. Tømmeret brukes også for å lage kroppen av de indiske trommene "mridangam" og "kanjira". Tømmeret brukes også for å lage møbler. Kjerneveden i jackfrukt-treet brukes av buddhistiske munker i sørøst-Asia som fargestoff, noe som gir munkekappene sin tradisjonelle brune farge. Navn. Det norske navnet "jackfrukt", kommer av det engelske "jackfruit", som igjen er derivert av portugisisk "jaca", som er derivert av malayalam "chakka". Yilong. Yilong (kinesisk: 仪陇县; pinyin: "Yílǒng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Nanchong i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde fylket en befolkning på. Dingxiang. Dingxiang (kinesisk: 定襄县; pinyin: "Dìngxiāng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Xinzhou nord i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det en befolkning på. Kulturminner. Hongfutempelet ("Hongfu si", 洪福寺), Guanwangtempelet i Dingxiang ("Dingxiang guanwang miao", 定襄关王庙) og tunnelkrigsskueplassen i Xihetou ("Xihetou didaozhan yizhi", 西河头地道战遗址) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Referanser. Dingxiang Svijaga. Svijaga (russisk: Свияга, tatarisk: Зөя – "Zöyä", tsjuvasjisk: "Сĕве") er ei elv i Uljanovsk oblast og republikken Tatarstan i Russland. Den er ei sideelv til Volga, og er 375 km lang, med et nedbørfelt på 16 700 km². Svijaga munner ut i Svijagabukta i Kujbysjev-reservoaret, vest for Kazan. Den er islagt fra november-desember til april-mai. Middelvannføringen nær munningen er 1590 m³/s Byen Uljanovsk ligger ved Svijaga. I Uljanovsk er Svijaga bare noen få kilometer fra Volga, men samløpet er først 200 km nord for Uljanovsk. Den russiske borgen Svijazjsk fra 1551 ligger på ei øy i Svijagabukta i Kujbysjev-reservoaret. Hui'an. Glimt av bymuren rundt Chongwu i Hui'an. Hui'an (kinesisk: 惠安县; pinyin: "Huì'ān Xiàn") er et fylke i byprefekturet Quanzhou i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde fylket en befolkning på innbyggere. Kulturminner. Den gamle befestede byen Chongwu ligger i fylket, med sin kraftige bymur som skulle stå imot japanske piraters herjinger. Bymurene ("Chongwu chengqiang", 崇武城墙) ble i 1988 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Referanser. Huian Fylkesvei 946 (Vest-Agder). Fylkesvei 946 (Fv946) i Vest-Agder går mellom Skogen og Bakke i Flekkefjord kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 946 Lezhi. Lezhi (kinesisk: 乐至县; pinyin: "Lèzhì Xiàn") er et fylke i byprefekturet Ziyang i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det 870.311 innbyggere. Kulturminner. Det tidligere hjemmet til den kommunistiske marskalken og politikeren Chen Yi ("Chen Yi guju" 陈毅故居) har siden 2006 vært oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdselen. Kinas riksvei 319 fører gjennom fylket. Riksveien begynner i Xiamen i Fujian, løper nordvestover gjennom provinsene Jiangxi, Hunan, og Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Yixing. Byen er kjent for sin tradisjonelle yixing-tekanne. Yixing (kinesisk: 宜兴; pinyin: "Yíxīng") er et byfylke i byprefekturet Wuxi i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 1999 en befolkning på innbyggere. Tekanner. Leiren fra Yixing er høyt skattet i produksjonen av steingods, særlig av tekanner (spesielt i "zisha"-stil). Disse kannene foretrekkes gjerne til den kinesiske teseremonien. Historie. Yixing fylke ble opprettet i 221 f.Kr. under navnet Yangxian. Mellom 303 og 310 nedkjempet den lokale aristokraten Zhou Qi, eldste sønn av general Zhou Chu, opprør tre ganger. I hans ære ble fylket gitt det nye navn Yixing (义兴, betyr lojalitet og velstand). I 976 ble navnet Yixing endret til Yixing (宜兴) for å unngå et navnetabu knyttet til keiseren. Samferdsel. Kinas riksvei 104 løper gjennom byfylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Takamine. Takamine Co., Ltd. er en gitarprodusent som har produsert gitarer i over 40 år. De holder til ved Takamine-fjellene i Sakashita, Japan. Takamine begynte som en liten familiebedrift men har utviklet seg til en av de førende gitarprodusenter i verden. Pilatus PC-6 Porter. Pilatus PC-6 Porter er et sivilt multirollefly bygget av Pilatus Aircraft i Sveits. Konstruksjon og utvikling. Den første prototypen gjorde sin jomfrutur den 4. mai 1959 med en 340 h/k stempelmotor. Første "Turbo Porter" med turboprop motor fløy første gang i 1961. Turbo Porter fikk en oppgradert motor i 1963 som økte ytelsen til 550 h/k. I USA ble Porter produsert under lisens av Fairchild Hiller. Porter brukt av det amerikanske flyvåpen fikk betegnelsen AU-23A Peacemaker, mens hærens fikk betegnelsen UV-20 Chiricahua'". Flyet i bruk. PC-6 fikk et godt ry på grunn av sine fremragende STOL egenskaper og evne til å ta av og lande i et hvilket som helst terreng. Det kan ta av på en distanse på 195 m, og trenger maksimalt 130 m. landingsbane, alt med en last på 1 500 kg. (en fotballbane er lang nok for Porter). Pilatus testflyvere har demonstrert at de var istand til å lande på kun 50 m. Takket være STOL-egenskapene har flyet satt verdensrekord ved å lande og starte fra en høyde på en isbre i Nepal som ligger 5 750 moh. Varianter. PC-6 Porter/Turbo Porter er kommet i 12 varianter med motorer fra Lycoming, Turbomeca, Pratt & Whitney og Garrett Motorer fra 350 til 500 H/k Operatører. Pilatus PC-6 Turbo Porter, B2-H4 PT6A-34 variant, benyttet til fallskjerhopping i SpaniaFairchild AU-23A "Peacemaker" ved Eglin AFB, Florida i 1972 Minhou. Skissen viser Minhou fylkes beliggenhet i Fuzhou byprefektur Minhou (kinesisk: 闽侯县; pinyin: "Mǐnhòu Xiàn") er et fylke i byprefekturet Fuzhou i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det et folketall på innbyggere. Språket fuzhouhua tales i området. Bobbys krig. "Bobbys krig" er en norsk dramafilm fra 1974 skrevet og regissert av Arnljot Berg. Hovedrollene spilles av Roy Bjørnstad, Erik Andersson, Eilif Armand, Carsten Byhring, Geir Børresen, Per Theodor Haugen, Sverre Anker Ousdal. Handling. Filmen er en skildring av samlivet mellom en far og hans sønn i Oslo under andre verdenskrig. Den alkoholiserte og arbeidsløse jazzmusikeren Robert Lund (Roy Bjørnstad) har eneansvar for sønnen Bobby (Erik Andersson). De to bor i en kummerlig leilighet der regningsbud og kreditorer er med på å gjøre tilværelsen temmelig grå. Uten jobb og penger må han skaffe det meste av det de trenger på tvilsomme måter. Robert sliter med å få spillejobber, og for å overleve den triste hverdagen flykter far og sønn inn i drømmer og fantasier. Robert forteller skrøner for å sette farge på hverdagen, og historiene blir stadig mer fantastiske. Fra fortellinger om glansperioden som musiker, går historiene over til å handle om en hemmelig fortid som spion og storforbryter. Bobby elsker dem, og selv når det blir klart for ham at faren ikke snakker sant, velger han å fortrenge sannheten. Midt i dette får Bobby en ny venn. En venn som også er fiende. En tysk soldat blir Bobbys venn og fortrolige, og hjelper dem når det ser som mørkest ut. Nå er det Bobbys tur til å rive faren ut av tristessen og det blir hans voksende styrke og kjærlighet til faren som gir et slags håp når de har mistet alt. Om filmen. "Bobbys krig" er en intens, men lavmælt film. Den kan knyttes til viktig filmhistorisk periode - den italienske neo-realismen. Den inspirerte mange filmskapere, og ga filmen en ny realisme, et nytt innhold og en ny stil. Den "skjulte" virkeligheten skulle fram, virkeligheten for vanlige folk, tingene slik de var. Menneskene presenteres i sine omgivelser, i et miljø hvor alle tingene, detaljene er viktige. Ofte er barn sentrale i neo-realistiske filmer. Filmanmelderne. Filmen fikk gode kritikker av Aftenpostens anmelder, mens Dagbladets anmelder var mer negativ stemt. Aftenpostens Knut Bjørnskau skrev blant annet: «Arnljot Berg forteller en historie som virker ekte og overbevisende. Han tillater ingen longører eller plattheter i sin regi, ingen klisjeer om krigens meningsløshet for slippe til». Dagbladets Arvid Andersen var ikke like begeistret og skrev blant annet: «... dessverre blir det noe stakkato, ujevnt og lite engasjerende over dette stoffet, og man griper seg ofte i å spørre hva det egentlig er han vil med sitt manus». Dagbladet gav den terningkast 3 i forbindelse med en TV-visning i 1997. Priser. Filmen ble i 1974 nominert til Gullbjørnen ved Filmfestivalen i Berlin. Zuoquan. Zuoquan (kinesisk: 左权县; pinyin: "Zuǒquán Xiàn") er et fylke i byprefekturet Jinzhong i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Kulturminner. Front-hovedkvarterene til Den åttende rutearmé ("Balujun qianfang zongbu jiuzhi", 八路军前方总部旧址) og hovedhallen i konfuciustempelet i Zuoquan ("Zuoquan Wenmiao Dacheng dian", 左权文庙大成殿) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Referanser. Zuoquan Guangshan. Guangshan (kinesisk: 光山县; pinyin: "Guāngshān Xiàn") er et fylke i byprefekturet Xinyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det hadde pr 1999 et folketall på innbyggere. Referanser. Guangshan Lijin (skatt). "Lijin" eller "likin" (厘金, "líjīn") var en fortm for lokal skattlegging i Kina som først ble tatt i bruk for å finansierer de overveiende lokalt rekrutterte hærer som ble satt inn for å slå ned Taipingopprøret midt på 1800-tallet. Det var embedsmannen Lei Yixian som første hang utskrev skatten i 1853 i området rundt Yangzhou, der det gjaldt å bekjempe opprørsbandene som herjet. Qinghoffeet i Beijing godkjente tiltaket ettersom man der ikke hadde nok penger til å finansiere oppbyggingen av styrkene, og snart ble "lijin"skatten en viktig finansieringskilde i kam,pen mot både Taipingopprøret og Nianopprøret. Skatten ble ilagt på en ad valorem-basis på gods i transitt og på forretninger, og ratene varierte fra to til ti prosent. Etter at Taipingopprøret var knust omkring år 1864 fortsatte man imidlertid å innkreve skatten, som ble til en viktig inntektskilde for lokale styresmakter. Dette desto mere etter at Kina mistet sin selvråderett hva gjaldt handelstariffer i og med Nanjingtraktaten. På mange måter innebar "lijin"skatten en desentralisering av statlig styringsmakt etter Taipingopprøret. Utenlandske handelsfolk i traktatshavnene mente at "lijin"skatten var til hinder for vareimporten til Kina og at den stred mot inngåtte handelsavtaler. De begynte da på en rekke forsøk på å få avskaffet skatten, men uten å lykkes. "Lijin"skatten ble først avskaffet av den kinesiske republikanske regjering 1. januar 1931. Lijin (Dongying). Lijin (kinesisk: 利津县; pinyin: "Lìjīn Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Dongying. Befolkningen var i 1999 på 289 593. Referanser. Lijin Wilfred Jacobs. Wilfred Ebenezer Jacobs (født 19. oktober 1919, død 11. mars 1995) var en politiker fra Antigua og Barbuda. Han var guvernør i landet fra 1967 og helt til landet ble selvstendig i 1981. Da ble han utnevnt til landets første generalguvernør. Han var generalguvernør fra 1. november 1981 til 10. juni 1993. Bjønnkamfamilien. "Sadleria cyatheoides", fotografert på Hawaii. "Blechnum chilensis" er en art som vokser i hele Chile, med unntak av Atacama-ørkenen. Bjønnkamfamilien eller bjørnekamfamilien (latin: "Blechnaceae") er en familie av bregner innenfor en større, monofyletisk orden, nemlig "Polypodiales". Familien har 9 slekter og minst 250-300 arter. Bregnene vokser normalt langs bakken, men slektene "Stenochlaena" og "Salpichlaena" er i stor grad klatrende bregner i skråninger, ur og bergsprekker. Et viktig kjenntegn er de unge skuddene, som ofte har et anstrøk av rødt. Plantene er 10-300 cm høye, og har blader som står ut i rosettformasjon fra grunnen. Artene i bjønnkamfamilien har utbredelse over hele kloden, med slekter som ofte er avgrenset til enten nordlige eller sørlige halvkule. Flere av artene vokser rundt kratere i vulkaner. I Norge finner vi bare arten bjønnkam (bjørnekam), "Blechnum spicant". Den ble beskrevet første gang av Linne, og er en 15-50 cm høy, symmetrisk tofinnet bregne med bladstenglene stående opp fra roten i rosettformasjon. Sterile og fertile blad er ulike. Den lille varianten "kildebjønnkam" på Island har derimot like sterile og fertile blad, og er inntil 8 cm høy. Slekter og arter. "For en mer omfattenmde taksonomi, se: Bregner" Ioannis Mitropoulos. Ioannis Mitropoulos (gresk: Ιωάννης Μητρόπουλος, født 1874, død ukjent) var en gresk turner. Mitropoulos ble olympisk mester i turn i ringer under OL 1896 i Athen. Det var åtte deltakere fra tre nasjoner som deltok i konkurransen. Mitropoulos deltok også i lagkonkurransen i skranke, det greske laget kom på tredje og siste plass bak Tyskland og et annet lag fra Hellas. Elin Austevoll. Elin Austevoll (født 21. september 1974 i Bergen) er en tidligere norsk svømmer. Hun representerte klubben Hansasvømmerne, og kom fra klubben Delfana. Austevoll vant over 100 norske junior- og seniormesterskap i løpet av sin svømmekarriere som spant seg fra 1988 til 2001. Hun deltok i OL i Atlanta i 1996, hvor hun kom på 12.plass på 100 bryst med Nordisk rekord (1.09,96). Hun er grunnlegger av Os Svømmeklubb, og var ekspertkommentator for NRK under OL Sydney i 2000, OL Beijing i 2008 og OL London i 2012. Hun er utdannet siviløkonom fra Stanford University, Palo Alto, USA (1995–1999) og Master International Business fra NHH (2003–2005), og arbeider nå i Statoil ASA. Arne Fagerholt. Arne Fagerholt (født 9. juli 1964 i Orkdal) er en norsk ballettdanser, koreograf, pedagog og teatersjef. Arne Fagerholt er utdannet ved Statens Balletthøgskole (1980–83), ble ansatt i Nasjonalballetten (1983) og utnevnt til solist (1985). Solan Gundersen i "Flåklypaballetten", Sønnen i "Tango Buenos Aires 1907", Mercutio i "Romeo og Julie". Koreografen Kjersti Alveberg skapte flere verk og soli for ham på 80-tallet, deriblant signaturverket "Spirits" (1987) som var bestilt av Eurovisjonen og ZDF i Tyskland. Hans dansestil bygget på en god base i den klassiske balletten hvor han i sine operaår gjorde flere teknisk krevende unggutteroller. Flere moderne koreografer lot seg dessuten inspirere av hans fleksible kropp og store leddutslag. I den første tiden med Carte Blanche og i skoleårene danset han også jazzdans. Han var danser i Carte Blanche fra 1987 til 1992. I 1988 var han gjestedanser i det italienske kompaniet, Il Balletto di Venezia under ledelse av Giuseppe Carbone og Birgit Cullberg. Han debuterte som skuespiller ved Den Nationale Scene 1992 som Shepard i "Det perfekte kysset" av Staffan Göthe og spilte tittelrollene i "Peter Pan" ved Den Nationale Scene og "Mowgli" ved Riksteatret. Hans koreografiske debut var med "Heartaches" for Nye Carte Blanche i 1991. Videre har han koreografert Spelet om Heilag Olav (hvert år siden 1997, helaftensballetten "Pinocchio" for Nasjonalballetten i 1998, "Jesus Christ Superstar" ved Trøndelag Teater og "Genanse og verdighet" på Nationaltheatret, begge i 2000, samt flere koreografiske oppgaver for Statens Balletthøgskole, flere norske teaterscener og prosjekter. Han har arbeidet som pedagog i klassisk ballett ved Statens Balletthøgskole i lengre perioder på 1990-tallet og har vært gjestelærer ved flere kompanier i Norden. Fra 2001 til 2008 var han teatersjef for Carte Blanche i Bergen. Er fra 2011 ansatt som kulturleder i sin hjemkommune Orkdal. Har hatt flere styreverv ved bl.a. Norske Dansekunstnere, Statens Balletthøgskole, Danseinformasjonen, Nye Carte Blanche, Norsk Teater- og Orkesterforening. Har Statens Garantiinntekt for kunstnere. Medlem av Norsk Kulturråd fra 2012. Trond Høines. Trond Høines (født 10. september 1970 i Stavanger) er en tidligere norsk svømmer. Han representerer Stavanger Svømmeklubb. Høines deltok under sommer-OL for Norge i 1992 i Barcelona. Terrie Miller. Terrie Norlene Miller (født 10. mars 1978 i Green Bay, Wisconsin) er en tidligere norsk svømmer. Hun representerte bl.a. Karasjok Svømmeklubb. Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 1994 under sprint-EM i Stavanger, der hun tok bronse på 50 m bryst, slått av svenske Emma Igelström og norske Elin Austevoll. I 1996 vant hun gull på 100 meter bryst i kortbane-EM. I det samme mesterskapet tok hun sølvmedaljen på 50 meter bryst. Per mars 2009 er hun en av tre nordmenn som har vunnet EM-gull i svømming (de øvrige er Irene Dalby (1991) og Alexander Dale Oen (2008). Hun deltok på 100 m bryst under OL 1996 i Atlanta, der hun ble nr. 20 på 100 m bryst. I 2000 og 2001 ble hun tildelt kongepokalen for fremste prestasjon under NM. Millers personlige trener var Sondre Solberg. Thomas Sopp. Thomas Holmén Sopp (født 15. september 1971 i Sandefjord) er en tidligere norsk svømmer som representerte Larvik Svømmeklubb. Sopp deltok under sommer-OL for Norge i 1992 i Barcelona. Fylkesvei 982 (Vest-Agder). Fylkesvei 982 (Fv982) i Vest-Agder går mellom Åmli og Skreå i Sirdal kommune. Veien er 4,8 km lang. Eksterne lenker. 982 Børge Mørk. Børge Mørk (født 19. august 1971 i Narvik) er en tidligere norsk svømmer han representerte bergensklubben Hansasvømmerne. På 1990-tallet var han den dominerende mannlige utøveren innen brystsvømming. Han innehadde norske rekorder på 50, 100 og 200 meter bryst i mange år. Totalt vant han kongepokalen fem ganger: 1991, 1995, 1997, 1998 og 2000. Under OL 1992 i Barcelona deltok han på 200 m bryst. Han ble slått ut i forsøket med 26. beste tid (2.20,42). Han deltok også på 100 meter, der han ble nummer 31. Året etter kom han på 14. plass på 200 m bryst under kortbane-VM i Göteborg. Fylkesvei 905 (Vest-Agder). Fylkesvei 905 (Fv905) i Vest-Agder går på Fjellså i Flekkefjord kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 905 Carte Blanche. Carte Blanche – Norges nasjonale kompani for samtidsdans eies av staten (70%), Hordaland fylkeskommune (15%) og Bergen kommune (15%). Teatersjef fra august 2008 er belgiske Bruno Heynderickx. Kompaniet ble opprettet i Bærum i 1984 av norsk-engelske Jennifer Day og danseren Toni Ferraz og var fra starten av et jazzdanskompani, med koreografier av bl.a. Jennifer Day, Molly Molloy og Kjersti Alveberg. I 1988 bestemte daværende kulturminister Hallvard Bakke at Carte Blanche skulle flytte til Bergen og utnevnes til regionalt dansekompani for Bergen og Vestlandet, kompaniet startet sin virksomhet i Bergen sommeren 1989. Etter en dramatisk konkurs i januar 1990, ble Nye Carte Blanche stiftet, med de samme dansere under ny ledelse av Anne Borg i nye lokaler i Turnhallen i Bergen, omdøpt til Danseteatret. I disse kritiske årene, før og etter konkursen, var det stort fokus på å reise rundt og gi forestillinger ved skoler i Hordaland, slik at skolebarn og ungdom kunne få oppleve scenisk dans på nært hold, ofte for første gang. Utover 90-tallet skiftet kompaniets profil gradvis i retning av samtidsdans. Kunstneriske ledere i disse årene var Anne Borg (1990), Jessica Iwansson (1991), Fredrik Rütter (1992–93), Jens Graff (1994–96) og Karen Foss (1997–2001). Viktige koreografer i denne tiden var Ina Christel Johannessen, Kjersti Alveberg, Sølvi Edvardsen, Jens Östberg, Jo Strømgren m.fl. Flere utenlandske gjestespill ble også gjennomført i disse årene. I 2000 tok kompaniet sitt opprinnelige navn tilbake og utelot "Nye". I 2001 overtok tidligere danser i kompaniet, Arne Fagerholt, den kunstneriske ledelsen. I løpet av hans periode frem til 2008 flyttet Carte Blanche ut av Danseteatret til nye, mer hensiktsmessige lokaler på Nøstet i Bergen, og ensemblet gikk fra å være et regionalt dansekompani forBergen og Hordaland til å etablere seg som Norges nasjonale kompani for samtidsdans med årlige nasjonale turneer. I tillegg har det vært gjestespill i Sverige, Danmark og Island. I Fagerholts sjefsperiode var bl.a. et fokus på de tre norske koreografene Ingun Bjørnsgaard, Ina Christel Johannessen og Eva Cecilie Richardsen, mens av utenlandske koreografer bør nevnes Amanda Miller og israelske Sharon Eyal og Ohad Naharin som først ble introdusert til det norske publikum av nettopp Carte Blanche. Kompaniet består av tolv dansere, seks menn og seks kvinner, samt administrativt og teknisk personale på ti. Samlet budsjett for 2007 var på rundt 26 mill. kr. og det fremføres 60-70 forestillinger, fordelt på 3-4 nye produksjoner, per år. Ardon (elv). Ardon (russisk: Ардон) er ei elv i Nord-Ossetia i Russland. Den er ei venstre sideelv til Terek, og er 102 km lang, med et nedbørfelt på 2700 km². Byene Alagir og Ardon ligger ved elva. Conrad Böcker. Conrad Böcker (født 1870, død 1936) var en tysk idrettsutøver som deltok i turn under de første olympiske lekene i moderne tid i 1896 i Athen. Böcker deltok i øvelsene skranke, svingstang, hopp, bøylehest og ringer. I disse individuelle øvelsene kom han ikke på medaljeplass. Böcker ble dobbelt olympisk mester i lagkonkurransene i både skranke og svingstang. Tyskland vant begge lagkonkurransene, i svingstangskonkurransen var det kun et lag. Ræga Råkkers. Ræga Råkkers er en norsk rockegruppe fra Kristiansand, som var aktivt fra 13. februar 1993 til oppløsningen i desember 2004. Gruppa er mest kjent for sine parodier av kjente sanger, men også egenkomponerte sanger med tekster på norsk. Mest kjent for sangen «Når æ dør» fra 2003. Bandet skapte furore da omslaget til musikkalbumet "Det er ikke Ræger alt som lukter" vant flere priser innen fotografi og designer konkurransen "Sabla bra reklame" en underavdeling av Gullblyanten som er reklamebransjens svar på Spellemannprisen. Fylkesvei 921 (Vest-Agder). Fylkesvei 921 (Fv921) i Vest-Agder går mellom Kvelland og Itland i Flekkefjord kommune. Veien er 4,1 km lang. Eksterne lenker. 921 Fylkesvei 958 (Vest-Agder). Fylkesvei 958 (Fv958) i Vest-Agder går mellom Abaldalsletta og Erikstemmen (søppelanlegg) i Flekkefjord kommune. Veien er 556 meter lang. Eksterne lenker. 958 Gustav Flatow. Gustav Felix Flatow (født 7. januar 1875 i Berent i Vestpreussen død 29. januar 1945 i Theresienstadt) var en tysk idrettsutøver som deltok i turn under de første olympiske lekene i moderne tid i 1896 i Athen. Flatow deltok i øvelsene skranke, svingstang, hopp, bøylehest og ringer. I disse individuelle øvelsene var han ikke like fremgangsrik som sin fetter Alfred Flatow, han kom ikke på medaljeplass. Gustav Flatow ble dobbel olympisk mester i lagkonkurransene i både skranke og svingstang. Tyskland vant begge lagkonkurransene, i svingstangskonkurransen var det kun et lag. Gustav Flatow led samme skjebne som sin fetter Alfred Flatow, de mistet begge livet i konsentrasjonsleiren Theresienstadt. Alfred i 1942 og Gustav i 1945. Georg Hillmar. Georg Hillmar (født 1876 død ?) var en tysk idrettsutøver som deltok i turn under de første olympiske lekene i moderne tid i 1896 i Athen. Hillmar deltok i øvelsene skranke, svingstang, hopp og bøylehest. I disse individuelle øvelsene kom han ikke på medaljeplass. Hillmar ble dobbel olympisk mester i lagkonkurransene i både skranke og svingstang. Tyskland vant begge lagkonkurransene, i svingstangskonkurransen var det kun et lag. Fritz Manteuffel. Fritz Manteuffel (født 11. januar 1875 død 21. april 1941) var en tysk idrettsutøver som deltok i turn under de første olympiske lekene i moderne tid i 1896 i Athen. Manteuffel deltok i øvelsene skranke, svingstang, hopp og bøylehest. I disse individuelle øvelsene kom han ikke på medaljeplass. Manteuffel ble dobbel olympisk mester i lagkonkurransene i både skranke og svingstang. Tyskland vant begge lagkonkurransene, i svingstangskonkurransen var det kun et lag. Fylkesvei 910 (Vest-Agder). Fylkesvei 910 (Fv910) i Vest-Agder går mellom Eide og Rasvåg i Flekkefjord kommune. Veien er 4,8 km lang. Eksterne lenker. 910 Karl Neukirch. Karl Neukirch (født 3. november 1864 død 26. juni 1941) var en tysk idrettsutøver som deltok i turn under de første olympiske lekene i moderne tid i 1896 i Athen. Neukirch deltok i øvelsene skranke, svingstang, hopp og bøylehest. I disse individuelle øvelsene kom han ikke på medaljeplass. Neukirch ble dobbel olympisk mester i lagkonkurransene i både skranke og svingstang. Tyskland vant begge lagkonkurransene, i svingstangskonkurransen var det kun et lag. Richard Röstel. Richard Röstel (født 1872, død ukjent) var en tysk idrettsutøver som deltok i turn under de første olympiske lekene i moderne tid i 1896 i Athen. Röstel deltok i øvelsene skranke, svingstang, hopp og bøylehest. I disse individuelle øvelsene kom han ikke på medaljeplass. Röstel ble dobbelt olympisk mester i lagkonkurransene i både skranke og svingstang. Tyskland vant begge lagkonkurransene, i svingstangskonkurransen var det kun et lag. Gustav Schuft. Gustav Schuft (født 16. juni 1876, død 8. februar 1948) var en tysk idrettsutøver som deltok i turn under de første olympiske lekene i moderne tid i 1896 i Athen. Schuft deltok i øvelsene skranke, svingstang og hopp. I disse individuelle øvelsene kom han ikke på medaljeplass. Schuft ble olympisk mester i lagkonkurransene i både skranke og svingstang. Tyskland vant begge lagkonkurransene, i svingstangkonkurransen var det kun ett lag. Ásmundur Guðmundsson. Ásmundur Guðmundsson (født 6. oktober 1888 i Reykholt, død 29. mai 1969 i Reykjavík) var en islandsk luthersk teolog. Fra 1934 til 1954 var han professor ved Háskóli Íslands i Reykjavík. Han ble vigslet til biskop i den islandske hovedstadens domkirke den 30. januar 1954. I 1959 ble han etterfulgt av biskop Sigurbjörn Einarsson. Ásmundur Guðmundsson skrev en rekke bøker, blant annet "The Supreme Life" (1964) om Jesu liv. Asmundur Gudmundsson Fylkesvei 26 (Vest-Agder). Fylkesvei 26 (Fv26) i Vest-Agder går mellom Tollbodgata og Dronningens gate i Kristiansand. Veien er 70 meter lang. Eksterne lenker. 026 Gustave Sandras. Gustave Sandras (født 24. februar 1872 død 1954) var en fransk turner. Sandras ble olympisk mester i turn i mangekamp under OL 1900 i Paris. Det var den eneste olympiske tittelen i turn det ble konkurrert om under lekene i Paris. Det var franske turnere på de atten første plassene i mangekampen. Han ble også fransk mester i 1900, sammen med Joseph Martinez. George Wilkinson. George Wilkinson (født 3. mars 1879 død 7. august 1946) var en britisk vannpolospiller. Wilkinson har blitt olympisk mester tre ganger. Han var med på de britiske vannpololagene som vant i OL 1900 i Paris, OL 1908 i London og OL 1912 i Stockholm. Charles Bugbee. Charles G. Bugbee (født 29. august 1887 død 18. oktober 1959) var en britisk vannpolospiller. Bugbee har blitt olympisk mester to ganger. Han var med på de britiske vannpololagene som vant turneringene i OL 1912 i Stockholm og OL 1920 i Antwerpen Fylkesvei 31 (Rogaland). Fylkesvei 31 (Fv31) i Rogaland går mellom Paraksvika og Barstad i Sokndal kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 031 Bill Doolin. Bill Doolins død var like voldelig som dødsfallene til de andre medlemmene av the Wild Bunch. Som dem ble han skutt. William "Bill" Doolin (født 1858, død 24. august 1896) var en amerikansk kriminell og grunnlegger av Wild Bunch, en gjeng som spesialiserte seg på bankrøveri og ran av dilligencer i Arkansas, Oklahoma og Kansas på 1890-tallet. Tidlig liv. Doolin ble født på en farm nær Tulsa, Oklahoma. Han drog vestover da han var 23, for til slutt å ende opp i Caldwell, Kansas. Han ble ansatt av kvegdriveren Oscar Halsell, en texaner, og arbeidet for ham som cowboy. I løpet av denne tiden arbeidet han med mange andre kjente cowboyer og fredløse; George "Bitter Creek" Newcomb, Charlie Pierce, Bill Power, Dick Broadwell, Bill "Tulsa Jack" Blake, Dan "Dynamite Dick" Clifton, og Emmett Dalton. Doolins første konfrontasjon med loven skjedde 4. juli 1891 i Coffeyville, Kansas. Doolin og noen venner drakk seg fulle offentlig og da noen lovmenn prøvde å konfiskere alkoholen oppstod det en skyteepisode. To av lovmennene ble såret og Doolin flyktet fra Coffeyville. Daltongjengen. Mindre enn to måneder senere ble Doolin medlem av Daltongjengen. 5. oktober 1892 satte Daltongjengen i gang sitt skjebnesvangre forsøk på å rane to banker samtidig i Coffeyville, Kansas. Ranet var en fiasko og den påfølgende skuddvekslingen mellom borgere og lovmenn på den ene siden og Daltongjengen på den andre endte i fire av fem gjengmedlemmers død. Den overlevende var Emmet Dalton. Historikere har senere spekulert i om det var et sjette medlem av gjengen som ventet med hestene og som klarte å unnslippe. Hvem det skulle ha vært er ukjent til denne dag og Emmet Dalton avslørte det aldri. Det kan ha vært Bill Doolin. Wild Bunchgjengen. I 1893 dannet Doolin sin egen gjeng, Wild Bunch. 1. november 1892 ranet gjengen en bank i Spearville, Kansas. Etter ranet rømte gjengen med Oliver Yantis til Oklahoma-territoriet der de gjemte seg hos Yantis` søster. Mindre enn en måned senerer ble de funnet og i en skuddveksling ble Yantis drept mens resten av gjengen kom seg unna. Etter dette første ranet fortsatte gjengen å rane banker og tog. I mars 1892 giftet Doolin seg med Edith Ellsworth i Ingalls, Oklahoma. Kort etterpå ranet gjengen et tog nær Cimarron, Kansas. I dette ranet ble Doolin skutt i foten av lovmenn. 1. september 1893 drog 14 U.S. Marshaller til Ingalls, Oklahoma for å arrestere gjengen i det som ble kjent som Slaget om Ingalls. I løpet av skuddvekslingen som fulgte ble tre Marshaller og to sivilister drept, en sivilist og tre gjengmedlemmer såret og gjengmedlem Roy Daugherty («Arkansas Tom Jones») såret og fanget. Doolin skjøt og drepte Deputy Marshal Richard Speed. The Wild Bunch var den mektigste gruppen av lovløse i vesten en god stund. Imidlertid, på grunn av iherdigheten til de tre lovmennene Bill Tilghman, Chris Madsen og Heck Thomas ble mange av gjengen enten fanget eller drept på slutten av 1894. På slutten av året ble Bill Dalton drept av US. Marshals. Belønninger ble utlovt for medlemmene, noe som ofte førte til at venner av dem forsøkte å innkassere pengene. 1. mai 1895 ble gjengmedlemmene Charlie Pierce og George «Bittercreek» Newcomb skutt og drpet av dusørjegerne kjent som «The Dunn Brothers». Teamet av dusørjegere var de eldre brødrene til Newcombs tenåringskjæreste, Rose Dunn. Det ble hevdet at hun hadde forådt Newcomb, men det er mer sannsynlig at brødrene hennes simelthen fulgte etter henne til skjulestedet. Doolin flyktet til New Mexico der han gjemte seg sammen med den lovløse Richard «Little Dick» West sommeren 1895. På slutten av 1895 gjemte han seg smmen med konen sin nær Burden, Kansas en stund, deretter drog de til Eureka Springs, Arkansas så Doolin kunne bruke badene der for å bli bedre av reumatisme, en lidelse han hadde pådratt seg på grunn av en skuddskade i en fot. Det var der, i et badehus, tidlig i 1896 at Doolin først ble pågrepet av Bill Tilghman. Doolin unnslapp 5. juli og søkte tilflukt med sin kone i Quay, Oklahoma. Der, den 24. august, ble han drept med et hagleskudd av U.S Marshall Heck Thomas. På slutten av 1898 var alle tidligere medlemmer av The Wild Bunch døde, drept i forskjellige skuddvekslinger med lovmenn. Heck Thomas hadde oppsporet de fleste av dem; de gjenværende ble jaget og eliminert av Chris Madsen og Bill Tilghman og andre. Gustaf Söderström. Gustaf Fredrik Söderström (født 25. november 1865 i Stockholm død 12. november 1958 på Lidingö) var en svensk idrettsutøver. Söderström deltok i flere idrettsøvelser under OL 1900 i Paris. Han ble olympisk mester i tautrekking, han var med på det svensk-danske 6-mannslaget som vant konkurransen. Han kom på sjette plass i kulestøt og sjette eller sjuende plass i diskos. Fylkesvei 65 (Rogaland). Fylkesvei 65 (Fv65) i Rogaland går mellom Eigerøy bru og Ystebrød i Eigersund kommune. Veien er 6,9 km lang. Eksterne lenker. 065 Bjønnkamslekten. "Blechnum chilensis" er en art som vokser i hele Chile, med unntak av Atacama-ørkenen. Bjønnkamslekten eller bjørnekamslekten (latin: "Blechnum") er en slekt av bregner innenfor bjønnkamfamilien, som igjen inngår i en større monofyletisk orden – "Polypodiales". Antall arter i slekten er 150-220. Bregnene vokser normalt langs bakken. Et viktig kjennetegn er de unge skuddene, som ofte har et anstrøk av rødt. Plantene er 10-100 cm høye, og har blader som står ut i rosettformasjon fra grunnen. Noen av artene vokser rundt kratere i vulkaner, blant annet kildebjønnkam på Island.. I Norge finner vi bare arten bjønnkam (bjørnekam), "Blechnum spicant". Den ble beskrevet første gang av Linne, og er en 15-50 cm høy, symmetrisk tofinnet bregne med bladstenglene stående opp fra roten i rosettformasjon. Sterile og fertile blad er ulike. Bjønnkam går opp til 1.250 moh. i Stranda i Møre og Romsdal, og går ellers nord til Kvænangen i Troms. Arten har sin hovedtyngde i kyststrøk på Vestlandet og er mer sjelden i østlige deler av landet. Den lille varianten "kildebjønnkam på Island har – i motsetning til vanlig bjønnkam – like sterile og fertile blad, og er inntil 8 cm høy. Den vokse rundt kratere på noen utvalgte vulkansteder i sørlige deler av landet. August Nilsson. August Nilsson (født 15. oktober 1872 død 23. mai 1921) var en svensk idrettsutøver. Nilsson deltok i flere idrettsøvelser under OL 1900 i Paris. Han ble olympisk mester i tautrekking, han var med på det svensk-danske 6-mannslaget som vant konkurransen. Han kom på niende plass i kulestøt og åttende plass i stavsprang med et hopp på 2,60 meter. Woodwardiaslekten. Woodwardiaslekten (latin: "Woodwardia") er en slekt av bregner innenfor bjønnkamfamilien, som igjen inngår i en større, monofyletisk orden, "Polypodiales". Til slekten hører også den tidligere slekten "Lorinseria", og det er ialt 15-20 arter. Bregnene vokser normalt langs bakken. Et viktig kjenntegn er de unge skuddene, som ofte har et anstrøk av rødt. Plantene har blader som står ut i rosettformasjon fra grunnen. Artene i bjønnkamfamilien har utbredelse over hele kloden, med slekter som ofte er avgrenset til enten nordlige eller sørlige halvkule. Latvisk blå. Latvisk blå "(Latvijas zila)" er en tradisjonell, latvisk kurase. Historie og utbredelse. Rasen er bygd på det lokale latviske feet langs kysten, med tyngdepunkt i regionen Kurzeme. DNA-analyser viser et nært forhold til rasen Lativsk brun. I henhold til sagnet ble Latvisk blå innført til Latvia via en havfrue! Havfruen forelsket seg og giftet seg med en lokal bonde, fortsatt i følge sagnet. I dag finnes det cirka 250 kyr av rasen. Egenskaper. Latvisk blå har en karakteristisk farge, som varierer fra blåaktig til grå. Rasen er forholdsvis liten. Voksne kyr veier i gjennomsnitt på 460 kg. Melkeproduksjonen er 4500 kg per år. Dette tilsvarer for eksempel avdråtten til den norske tradisjonelle rasen Østlandsk rødkolle. Melka inneholder ca. 4,3 % fett og 3,3 % protein. Rasen er godt tilpasset det sandlige kystlandskapet i Latvia. Karl Gustaf Staaf. Karl Gustaf Staaf (født 6. april 1881 i Motala død 15. februar 1953) var en svensk idrettsutøver. Staaf deltok i flere idrettsøvelser under OL 1900 i Paris. Han ble olympisk mester i tautrekking, han var med på det svensk-danske 6-mannslaget som vant konkurransen. Han kom på femte plass i slegge, sjuende plass i stavsprang med et hopp på 2,70 meter og ellevte plass i diskos. Han deltok også i tresteg og tresteg uten tilløp Fylkesvei 113 (Rogaland). Fylkesvei 113 (Fv113) i Rogaland går mellom Ivesdal og Skjæveland i Bjerkreim kommune. Veien er 5,8 km lang. Eksterne lenker. 113 Zenica. Zenicas geografiske plassering i Bosnia-Hercegovina Motiv fra Zenica med elva Bosna Zenica (kyrillisk: Зеница) er en industriby og en kommune i kantonen Zenica-Doboj i Bosnia-Hercegovina med om lag 120 000 innbyggere. Den er den fjerde største byen i landet etter Sarajevo, Banja Luka og Tuzla. Den ligger i De dinariske alper om lag 70 km nord for Sarajevo ved elva Bosna. I 1697 hadde byen omkring 2 000 innbyggere, hvor bosniere var dominerende. Sist i det 18. århundre nevnes serberne og kroatene og i det 19. århundre nevnes jødene. Etter ødeleggelser i 1697 av Eugen Sovojski-soldatene kom det til en stabilisering av området og byen begynte å vokse. Etter at tyrkerne ble slått ned i 1878 og Østerrike-Ungarn overtok makten, ble jernbanen Bosanski Brod – Zenica bygget i 1879. I 1880 åpnet kullgruven, i 1885 papirfabrikken, i 1892 jernverket og i 1886 åpnet fengslet. Alt dette hadde betydning for byens senere utvikling. Det norske selskapet Bjørge Offshore har etablert seg i Zenica. Edgar Aabye. Edgar Lindenau Aabye (født 14. september 1865 død 30. april 1941) var en dansk idrettsutøver. Aabye deltok i tautrekkingskonkurransen under OL 1900 i Paris. Han ble olympisk mester i tautrekking, han var med på det svensk-danske 6-mannslaget som beseiret det franske laget i finalen. Paris-traktaten av 1814. Paris-traktaten av 1814, signert den 30. mai 1814, avsluttet krigen mellom Frankrike og den sjette koalisjonen (bestående av Østerrike, Preussen, Russland, Sverige, Storbritannia, og et antall tyske stater). Traktaten i Paris var den ene av to som avsluttet krigene i den napoleonske tidsalder. Avtalen skapte en fred mellom flere europeiske nasjoner, som Storbritannia, Russland, Østerrike, Sverige, Portugal og Preussen. Avtalen refordelte flere landområder blant ulike land. Frankrike fikk beholde alle sine landområder som nasjonen hadde til og med 1. januar 1792, og fikk også tilbake territorier som var blitt erobret av Storbritannia i løpet av krigen. De eneste unntakene var Tobago, Saint Lucia, og Mauritius. Avtalen gjeninnsatte også Huset Bourbon som Frankrikes monark, manifestert i Ludvig XVIII. Avtalen hadde også som mål å avvikle den franske slavehandelen, skjønt ikke slaveriet som sådan, i løpet av en femårsperiode. I tillegg ga traktaten Sveits uavhengighet og Malta ble gitt til Storbritannia. Flere nasjoner, til tross for traktatens fredelige hensikter, fryktet gjengjeldelse fra Frankrike. Med denne bekymringen var det flere området som forsøkte å forsterke sine posisjoner. Huset Oranien-Nassau, som forente Belgia og Nederlandene, ble dannet for å forene og styrke disse to nasjonene. Tyskland og andre land ble delt i flere indre stater. Italia ble splittet i mindre enheter. Napoléon Bonaparte ble sendt til eksil til Elba, en liten øy i Middelhavet øst for Korsika og rett utenfor Italias vestkyst. Fylkesvei 150 (Rogaland). Fylkesvei 150 (Fv150) i Rogaland går mellom Ånestad og Ualand i Hå kommune. Veien er 3,0 km lang. Eksterne lenker. 150 Charles Winckler. Charles Gustav Wilhelm Winckler (født 9. april 1867 død 17. desember 1932) var en dansk idrettsutøver. Winckler deltok i flere øvlser under OL 1900 i Paris. Han ble olympisk mester i tautrekking, han var med på det svensk-danske 6-mannslaget som beseiret det franske laget i finalen. Han ble nummer ti i kule og han kom på åttende plass i diskos. Gewehr 33/40. Gewehr 33/40 (G33/40'") er en tysk rifle med boltmekanisme produsert under andre verdenskrig. Den er en karabin, og en variant av tsjekkoslovakiske vz. 33. Den ble kun produsert fra 1940 til 1942, og 131 503 eksemplarer ble laget. Den ble produsert av Brünn Ag, (CZ Brno) i Tsjekkoslovakia under tysk kontroll og etter tyske spesifikasjoner. Den er i samme kaliber som Karabiner 98k (7,92 x 57 mm Mauser), men er kortere og lettere. I 1940 ble riflene merket med produksjonskode «945» og i 1941/1942 med «dot». Produksjonen opphørte fordi tyskerne trengte fabrikken til å produsere Karabin 98k. Det ble også laget en prototype med foldekolbe for fallskjermsoldater, men den ble aldri satt i serieproduksjon. Den kalles ofte for bergkarabin eller bergjegerkarabin, fordi den var produsert for tyske Gebirgsjägere (elitesoldater spesialtrenet for kamp i fjellområder). Ford Orion. Ford Orion var en kompakt sedan som ble lansert den 22. juli 1983. Bilen var bygget på samme lest som Ford Escort, og delte også de fleste komponentene med denne modellen. Modellen hadde samme målgruppe som Ford Cortina, og skulle dekke behovet for en mindre sedan. Designet var så å si identisk med Ford Escorts, bortsett fra at hekken var lengre og bagasjerommet var betydelig større. 1. generasjons Ford Orion. Til å begynne med ble bare utstyrsgradene GL og Ghia tilbudt. Motoralternativene var henholdsvis 1,3 og 1,6 liters rekkefirere med bensin som drivstoff. Sistnevnte kunne leveres med innsprøytning som ekstrautstyr. Ghia var et navn som også ble brukt på Escort-modellene. Dette var en betegnelse som ble brukt på mer velutstyrte utgaver. Ghia-utgavene hadde sentrallås, soltak, sportsseter, elektriske vindusheiser og nakkestøtter bak som standardutstyr – noe som var imponerende når man tar bilens alder i betraktning. Fra og med 1984 kunne også bilen leveres med en dieselmotor på 1,6 liter. 2. generasjons Ford Orion. Ford Orion ble oppdatert i 1986, sammen med Ford Escort. Nå ble også ABS-bremser tilbudt som ekstrautstyr og motorene fikk en stor oppdatering. 3. generasjons Ford Orion. 3. generasjons Ford Orion ble lansert i september 1990. I likhet med datidens Ford Escort fikk bilen mye kritikk for uinspirert design, og aldrende motorer. I 1992 fikk bilen en ansiktsløftning samtidig med Ford Escort. I tillegg ble understellet oppgradert og nye 16-ventilers motorer ble tilbudt. Denne ansiktsløftningen ble godt mottatt av forbrukerne. Dette var den siste generasjonen av Orion som ble tilbudt, men bilen gikk ikke ut av produksjon i ordets rette forstand. I stedet ble bilen en modellvariant av Ford Escort. Totalt sett ble det solgt litt mer enn 500 000 Ford Orion-er. Ford Escort «overtar». Ford Escort sedan – Orions etterfølger Fra og med 1993 ble Ford Orion slått sammen med Ford Escort. De kosmetiske forandringene fra 1993 til 1994 var så å si ikke-eksisterende, men da hatchback- og stasjonsvognversjonene av Ford Escort ble oppdatert i 1995, ble også sedanen oppdatert. Salget av Ford Escort som sedan var middelmådig, og gikk etter hvert nedover. Dette skyldtes at etterspørselen etter små sedaner ble mindre da kompakte og lettkjørte flerbruksbiler og stasjonsvogner ble mer vanlige. Produksjonen ble stoppet i 1998 da Ford Focus ble lansert. Schneider Canet-kanon. 45 Kanon M1892 installert på den russiske krysseren Aurora. Schneider Canet-kanoner betegner en type hurtigskytende kanoner utviklet av den franske ingeniøren Gustave Canet. Canet var konstruktør for det franske firmaet "Schneider et Cie". Schneider et Cie var opprinnelig et smelteverk grunnlagt i 1836 av brødrene Eugène og Adolphe Schneider i Creusot i Bourgogne, Frankrike. De spesialiserte seg på produksjon av produkter fra tungindustri, særlig våpen, men også turbiner, generatorer og lokomotiver. Firmaet eksisterer den dag i dag under navnet Schneider Electric SA. Schneider-Canetkanonene har navn etter Schneiders overingeniør Gustave Canet (1846–1913) som utviklet en hurtigskytende 32 cm skipskanon. På basis av denne designet han videre et særlig system for 7,5 cm bergkanoner og videre 12- og 15,2 cm festningskanoner. Schneider-Canetkanoner i Norge. 12 cm Schneider Canet-kanoner i pansertårn har vært i bruk ved en rekke forsvarsanlegg i Norge i begynnelsen av 1900-tallet, bl. a. ved Høytorp fort, Trøgstad fort, Greåker fort, Gullbekkåsen fort og Vardåsen fort. Fredriksten festning ble også modernisert med Canet-kanoner, men disse ble demontert etter 1905. En av disse kanonene er nå tilbakeført. Festningsartilleriet anskaffet ca. 1900 fire 12 cm Schneider-Canetkanoner montert i pansertårn til Fredriksten festning og Hjelmkollen fort. Disse måtte imidlertid etter Karlstadtraktatens bestemmelser demonteres etter 1905. De ble satt opp igjen på Høytorp og Trøgstad fort som sto ferdige i 1915. Under okkupasjonen ble de demontert av Wehrmacht og satt opp igjen på kystfort i Festung Norwegen. Trøgstadkanonene kom til Skudeneshavn på Karmøy, og de fra Høytorp til Midbrød på Eigerøy. Senere er den ene kanonen ved Skudeneshavn flyttet tilbake på sin opprinnelige plass på Fredriksten. En av kanonene på Eigerøy er frigitt for flytting tilbake til Høytorp fort, og det arbeides for finansiering av dette arbeidet. Svein Tuft. Svein Tuft (født 9. mai 1977 i Langley, Britisk Columbia) er en canadisk syklist. Han sykler for Orica-GreenEDGE. Tuft er åtte ganger canadisk mester på tempo, etter å ha vunnet tittelen i 2004–2006 og igjen i 2008–2012. Sesongen 2006–2007 vant han sammenlagt i UCI America Tour. Tuft deltok for Canada under OL i 2008 i Beijing, og ble nummer syv i temporittet. Under VM samme år tok han sølv i temporittet. Han er barnebarn av nordmannen Arne Tuft som ble nummer seks på femmila under OL i 1936. Friidrett under Sommer-OL 2004 – Tikamp herrer. Friidrettsøvelsen Tikamp herrer ved Sommer-OL 2004 ble avholdt på Athen Olympiske Stadium den 23. august og 24. august. Hans Olav Uldal representerte Norge og kom på 27. plass. Rekorder. (**)Beregnet ved hjelp av omregningstabell fra 1985. 110 m hekk. 24. august St. Andreaslogen Hålogalands deputasjonsloge i Lofoten og Vesterålen. St. Andreaslogen Hålogalands deputasjonsloge i Lofoten og Vesterålen er en deputasjonsloge i Den Norske Frimurerorden, som ble innviet den 18. april 1997. Deputasjonslogens historie starter med "Lofoten og Vesterålen St. Andreas Broderforening," som ble stiftet den 15. februar 1995. I 1997 ble den opphøyd til deputasjonsloge underlagt St. Andreaslogen Hålogaland. St. Johanneslogen Olavslyset. St. Johanneslogen Olavslyset er en frimurerlosje i Den Norske Frimurerorden (St. Johannesloge nr. 62), som ble grunnlagt den 11. oktober 2008 i Levanger. "St Johanneslogen Nordlysets broderforening i Innherred" ble stiftet den 13. oktober 1973. Den 22. april 1998 ble den, under navnet "St. Johanneslogen Nordlysets deputasjonsloge i Innherred" opphøyd til deputasjonsloge underlagt St. Johanneslogen Nordlyset. St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerges deputasjonsloge i Sunnfjord. St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerges deputasjonsloge i Sunnfjord er en deputasjonsloge i Den Norske Frimurerorden, som ble innviet den 30. november 2001 i Sunnfjord. Deputasjonslogens historie starter med Oscar til de syv Bjerges frimurergruppe i Sunnfjord, som ble stiftet den 6. mai 1988. I 2001 ble den opphøyd til deputasjonsloge underlagt St. Johanneslogen Oscar til de syv Bjerge. St. Andreaslogen Borgunds deputasjonsloge i Molde. St. Andreaslogen Borgunds deputasjonsloge i Molde er en deputasjonsloge i Den Norske Frimurerorden, som ble innviet den 20. september 2002 i Molde. Deputasjonslogens historie starter med Molde St. Andreas Broderforening, som ble stiftet den 24. februar 1995. I 2002 ble den opphøyd til deputasjonsloge underlagt St. Andreaslogen Borgund. St. Andreaslogen St. Michael til det flammende Sverd. St. Andreaslogen St. Michael til det flammende Sverd er en frimurerloge i Den Norske Frimurerorden (St. Andreasloge nr 19) som ble innviet i 2009 i Sortland. Logens historie starter med "Vesteraalen St. Andreas broderforening", som ble grunnlagt den 2. mai 2003. I 2008 ble broderforeningen opphøyd til deputasjonsloge, underlagt St. Andreaslogen Oscarsborg. Deputasjonslogen hadde navnet "St. Andreaslogen Oscarsborgs Deputasjonsloge i Vesterålen". Trafigura. Trafigura er et internasjonalt firma som handler med metaller og energi, inkludert olje. Trafigura er verdens tredje største uavhengige oljetrader. Firmaet ble grunnlagt i 1993 av Claude Dauphin og Eric de Turkheim, som hadde arbeidet sammen som oljetradere i firmaet Glencore, som er basert i Zug i Sveits. Siden starten har firmaet vokst kraftig, og det har nå 55 kontorer i 36 land. I 2007 omsatte Trafigura for over 57 mrd us$. Trafigura har vært involvert i flere politiske og miljømessige skandaler. Firmaet var involvert i korrupsjonsskandalen rundt Iraks Olje for mat-program under embargoen mellom den første og den andre Irak-krigen. Firmaet stod også bak giftutslippet på Elfenbenskysten i 2006, som førte til 15 dødsfall og at mer enn 100 000 ble syke. Og stod bak ulovlig vasking av coker bensin ved Vest Tank i Sløvåg i Sogn og Fjordane som førte til Vest Tank-ulykken. Andor. Andor er en nyere form av det norske mannsnavnet "Arndor" (norrønt "Arnþórr" eller "Arnþor"), som har opprinnelse i det norrøne ordet "ari", «ørn», og gudenavnet "Þórr" (Tor) som var en personifisering av torden. "Arndórr" og "Arnórr" var andre norrøne varianter av navnet. Den siste av disse har gitt opphav til mannsnavnet "Arnor" (islandsk og færøysk "Arnór") og kvinnenavnet "Arnora" (islandsk og færøysk "Arnóra"). Andor er også en variant av det ungarske navnet "András" som har opprinnelse i greske "andrós", «mann». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Hestnes (Stavanger). Hestnes er et lite sted i Hafrsfjord, i den smale delen av denne fjorden. Her finnes blant annet Fluberget, som er det største helleristningsfeltet på Nord-Jæren og i Sør-Rogaland. Debunking 9/11 Myths. "Debunking 9/11 Myths: Why Conspiracy Theories Can't Stand up to the Facts" er ei bok utgitt i 2006 av det amerikanske magasinet «Popular Mechanics». Boka er utgitt på forlaget Hearst, og James B. Meigs er redaktør. Bokas forord er skrevet av sentaor John McCain, Debunking 9/11 Myths tar systematisk for seg konspirasjonsteorier om 11. september og tilbakeviser disse punkt for punkt. Boka er skrevet av en tverrfaglig forskergruppe, og bygger tungt på ekspertutsagn og kritisk gjennomgang av konspirasjonsteoretikernes påstander sett i sammenheng med det fysiske bevismaterialet. Første del av boka handler om flyene terroristene kapret, og tar blant annet for seg konspirasjonsteoretikernes påstander om at flyene skal ha vært droner. Dessuten tilbakevises påstandene om at kaprerne ikke skal ha gode nok ferdigheter til å fly såpass store fly som ble brukt i terrorangrepene. Del to handler om hvordan World Trade Center i New York raste ned, og slår blant annet hull på myten om at Larry Silverstein skal ha beordret WTC7 revet med ordene «pull it» Tredje del av boka handler om Pentagon, og forklarer blant annet hvorfor det finnes relativt få bilder av vrakrester. Bokas siste del tar for seg Flight 93, og bruker blant annet plass på å forklare hvorfor den ofte gjentatte myten om at det skal ha vært umulig å bruke mobiltelefoner på fly i 2001 ikke stemmer. Sunzja. Sunzja (russisk: Су́нжа, ossetisk: Сунжæ – "Sunžæ", tsjetsjensk: Соьлжа – "Sölƶa") er ei elv i republikkene Nord-Ossetia, Ingusjetia og Tsjetsjenia i Russland. Den er ei høyre sideelv til Terek. Sunzja er 278 km lang, med et nedbørfelt på 12 200 km². Elva har sitt utspring på nordhellingen av Kaukasus. De viktigste sideelvene er Assa og Argun. Elva benyttes til irrigasjon. Langs Sunzja ligger byene Nazran, Karabulak, Groznyj (hovedstaden i Tsjetsjenia) og Gudermes. Under de tsjetsjenske krigene medførte ødeleggelsen av petroleumsreservoarer at Sunzja ble forurenset av olje. Argun (elv i Kaukasus). Argun (russisk: Аргу́н) er ei elv i Georgia og republikken Tsjetsjenia i Russland. Den er ei sideelv til Sunzja. Argun er 148 km lang, med et nedbørfelt på 3390 km². Elva har sitt utspring i Georgia, på nordhellingen av Kaukasus, og renner derfra ned gjennom det vestlige Tsjetsjenia, til den munner ut i Sunzja rundt 20 km øst for Groznyj. Området ved Argun var det første stedet tsjetsjenere bosatte seg, og det finnes mange ruiner av tidligere landsbyer bygget i tradisjonell stil. Før krigene i Tsjetsjenia hadde regionen ved elva mange gårder og hus. Byen Argun, som er oppkalt etter elva, ligger rundt 7 km oppstrøms fra munningen i Sunzja. Sulak. Sulak (russisk: Сула́к) er ei elv i republikken Dagestan i Russland. Den er 144 km lang, med et nedbørfelt på 15 200 km². Middelvannføringen er på 176 m³/s. Den har sitt utspring som elvene Avar Kojsu og Andi Kojsu på nordhellingen av de østlige Kaukasusfjellene, og Sulak dannes ved samløpet av disse to elvene. Den renner derfra mot nord gjennom den 700-1500 meter dype Sulak-kløfta, og kommer ut av fjellene til en bred dal. Etter å ha passert byen Kiziljurt snur elva snur gradvis mot øst, og danner et stort delta ved utløpet i Det kaspiske hav. Liten krattmåler. Liten krattmåler ("Lampropteryx otregiata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet spredt nord til Nordland i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 21 – 27 mm), slank, brungrå måler. Den kan ligne på flere andre arter, men kan kjennes på at det er flere, vanligvis tydelige, mørke ringer i den bakerste delen av forvingenes brede tverrbånd. Forvingen er lyst brungrå, i midten med et bredt, brungrått (lysere enn hos mange andre arter) tverrbånd. Dette er hakkete i kantet og kantet med en dobbel, hvit stripe. I den bakerste delen av tverrbåndet er det 3 – 4 mørke ringer. I vingespissen er det en hvit skråstrek, langs vingens ytterkant noen hvite og mørkebrune (tofargede) flekker. Bakvingen er silkeaktig hvit, bakhjørnet mørkere. Larven er gulbrun, litt lysere på de bakerste leddene. Kroppen virker noe knudrete og har enkelte korte, utstående børster. På de midterste ryggleddene har den U-formede, mørke flekker med en mørkbrun flekk midt i U-en. Levevis. Liten krattmåler lever på fuktige steder der vertsplantene vokser. Larvene lever på myrmaure ("Galium palustre"), kanskje også på sumpmaure ("Galium uliginosum"). De voksne målerne har to generasjoner hver sommer, i alle fall i Storbritannia, som flyr i mai – juni og august – september. Utbredelse. Arten finnes i Europa, unntatt den sørvestligste delen, og videre østover gjennom Russland til Japan. I Norge er den funnet nord til det sørligste Nordland, men synes å mangle på Vestlandet. Playfair-chiffer. a>, som beskrev det første gang i 1854. "Playfair-chifferet" er en manuell symmetrisk krypteringsteknikk, og var det første chiffer som brukte digraferstatning. Systemet ble oppfunnet i 1854 av Charles Wheatstone, men bruker navnet fra Lord Playfair, som fremmet bruken av chifferet. Teknikken går på å kryptere bokstavpar ("digrafer"), istedet for enkeltbokstaver. Playfair er derfor vanskeligere å knekke, siden frekvensanalysen som brukes ved vanlige erstatningschiffer har færre kombinasjoner, 26 enkeltbokstaver kontra 600 mulige digrafer, da ingen duplikate bokstaver er tillatt, og en bokstav er utelatt (Q) eller kombinert (I/J), slik at det blir 25x24 = 600 mulige kombinasjoner. Historie. a>, som var en sterk pådriver for bruk av chifferet. Selv om det var Wheatstone som oppfant chifferet, så ble det navngitt etter Lord Playfair som var en sterk pådriver for bruken av chifferet. Den første skriftlige beskrivelsen av Playfair-chifferet var i et dokument signert av Wheatstone, datert 26. mars 1854. Chifferet ble avvist av det britiske utenriksdepartementet i sin tid, da de mente at det var for komplisert. Når Wheatstone tilbød seg å demonstrere hvor enkelt det var, ved å påstå at tre av fire gutter fra hvilken som helst nærliggende skole kunne lære seg systemet på et kvarter, så svarte undersekretæren hos utenriksdepartementet: "Ja, det er godt mulig, men du klarer ikke å lære det bort til attachéer." Chifferet ble brukt for taktiske formål av de britiske styrker under andre boerkrig og under første verdenskrig, og for de samme formål av australske og tyske styrker under andre verdenskrig. Grunnen til dette var at Playfair var relativt raskt å bruke, og krevde inget spesielt utstyr. En typisk bruksområde var å beskytte ikke-kritiske men allikevel viktige hemmeligheter under selve kamphandlingen. Når fiendens kryptoanalytikere dekodet meldingen, var som regel informasjonen utdatert og ikke lenger av verdi for dem. Playfair er ikke lenger i bruk av militære styrker, da digitale krypteringsenheter har kommet for å bli. Playfair er nå regnet som usikker for alle formål, da moderne håndholdte datamaskiner lett kan knekke chifferet i løpet av få sekunder. Den første publiserte løsningen på Playfair-chifferet ble beskrevet, i en 19-siders folder, av løytnant Joseph Mauborgne, utgitt i 1914. Hvordan bruke Playfair. Playfair-chifferet bruker en 5 x 5 tabell som inneholder et nøkkelord eller frase. Å memorere nøkkelordet og fire enkle regler er alt som skal til for å lage tabellen og bruke chifferet. For å lage tabellen, fyll først inn nøkkelordet i tabellen, men dropp eventuelle mellomrom og duplikate bokstaver. Fyll så resten av tabellen med resten av alfabetet (basert på det 26-tegn lange engelske alfabetet), men hopp over bokstavene som allerede er i bruk i nøkkelordet. Noen versjoner bruker "I" og "J" på samme plass, andre dropper bokstaven "Q", men man kan ta bort hvilken som helst bokstav som brukes få ganger. Nøkkelen kan skrives i topp-raden på tabellen, fra venstre til høyre, eller i andre mønstre, i en spiral som starter i øverste venstre hjørne, eller hvilken som helst annen måte, så lenge avsender og mottaker av den krypterte meldingen er enige og innforstått med metoden som er brukt. Nøkkelordet pluss metoden for å fylle ut resten av tabellen er så krypteringsnøkkelen i chifferet. For å kryptere en melding, bryt opp meldingen i digrafer (2 og 2 bokstaver), slik at eksempelvis "HelloWorld" blir "HE LL OW OR LD" "HelloWorld" vil etter dette bli: "HE LX LO WO RL DX" Rekkefølgen er viktig, erstatt alltid den første bokstaven først, så den andre. For å dekryptere, bruk de samme reglene, men baklengs (dropp ekstra "X"er som ikke gir noen mening i den resulterende klarteksten). Se nedestående eksempel for en detaljert gjennomgang av en kryptering med Playfair-chifferet. Eksempel. Legg merke til at I og J deler plass. TH IS SE CR ET ME SX SA GE IS EN CR YP TE DX Om man så erstatter digrafen man kryptere med disse to bokastvene, så blir den resulterende digrafen BN, da man starter med bokstaven på samme rad som første bokstaven i den opprinnelige digrafen. Bruk samme logikk på neste digraf, IS → FR. TH IS SE CR ET ME SX SA GE IS EN CR YP TE DX I dette tilfellet så bruker vi bokstaven rett til høyre for den opprinnelige, slik at SE blir til TS. TH IS SE CR ET ME SX SA GE IS EN CR YP TE DX TH IS SE CR ET ME SX SA GE IS EN CR YP TE DX BN FR TS RI SR ED TW FS DT FR TM RI XQ RS GV I de tilfeller hvor det ikke er noen bokstav til høyre for, eller rett under, "gå rundt" tabellen, og bruk bokstaven på motsatt side. Slå så sammen digrafene av den resulterende chifferteksten, og du har så kryptert meldingen "THIS SECRET MESSAGE IS ENCRYPTED" til "BNFRTSRISREDTWFSDTFRTMRIXQRSGV". For å dekryptere, gjør motsatt av fremgangsmåten overfor, og husk at nøkkelen er "MANCHESTER". Playfair kryptoanalyse. På lik linje med de fleste post-moderne chiffre eller kryptogrammer, så kan Playfai-chifferet enkelt knekkes om det finnes nok tekst. Å finne krypteringsnøkkelen er relativt enkelt om både klartekst og chiffertekst er kjent. Når kun chifferteksten er kjent, så brukes "rå kraft" ("brute-force") kryptoanalyse. Dette gjøres ved å søke gjennom nøkkelrommet for samsvarheter mellom hyppigheten av digrafer og den kjente hyppigheten av digrafer i det språk man antar meldingens klartekst er skrevet i. Kryptoanalyse av Playfair er ganske lik fire-kvadrat og to-kvadrat-chiffer, selv om den relative enkeltheten i Playfair-chifferet gjør det enklere å identifisere kandidater til klartekst-strenger. Det som er viktig å legge merke til, er at en digraf i Playfair og den motsatte digrafen (f.eks. AB og BA) bli dekryptert til det samme tegnmønsteret i klarteksten (f.eks. RE og ER). På engelsk finnes det mange ord som inneholder reverserte digrafer, slik som REceivER og DEpartED. Ved å identifisere reverserte digrafer i chifferteksten, og sammenligne mønsteret med en liste kjente klartekstord med samme mønster, så har man en enkel måte å generere mulige klartekststrenger, som kan brukes for å konstruere nøkkelen som ble benyttet. En annen innfallsvinkel for å takle et Playfair-chiffer er å bruke fjellklatrermetoden. Denne starter ved å velge ut en tilfeldig tabell. Deretter endrer man litt etter litt, ved å bytte bokstaver, rader eller bruke speilbilde av hele tabellen for å se om mulige klartekster ligner mer på standard klartekster enn før endringen (kanskje ved å sammenligne digrafene med et kjent frekvenskart). Om den nye tabellen viser seg å være en forbedring, så brukes denne som utgangspunkt, og man fortsetter på samme måte med denne, for å finne en ennå bedre egnet kandidat for krypteringsnøkkelen. Til slutt vil klarteksten eller noe som ligner veldig på denne bli funnet for å få en maksimum uttelling på den graderingsmetoden man har valgt. Denne metoden er iøynefallende nok veldig trettende og langdryg for mennesker å utføre, men datamaskiner kan bruke denne algoritmen for å knekke Playfair-chiffer med relativt lite tekst som utgangspunkt. Et annet aspekt som skiller Playfair fra fire-kvadrat og to-kvadrat-chiffere, er det faktum at chifferteksten aldri vil inneholde en dobbelt-bokstavs digraf, f.eks. EE. Om det ikke er noen doble bokstaver i chifferteksten, og lengden på teksten er lang nok til å gjøre dette statistisk signifikant, så er det veldig sannsnlig at krypteringsmetoden er Playfair. En grei instruksjon på hvordan rekonstruere krypteringsnøkkelen i et Playfair-chiffer kan finnes i kapittel 7 i "Solution to Polygraphic Substitution Systems," i, utgitt av United States Army. En detaljert kryptoanalyse av Playfair blir gjennomgått i kapittel 28 av Dorothy L. Sayers' kriminalnovelle "Have His Carcase". I denne historien blir et melding kryptert med Playfair demonstrert som kryptografisk svak, da detektiven klarer å finne hele krypteringsnøkkelen ved å bare gjøre noen få antagelser om meldingens format (i dette tilfellet så starter meldingen med et stedsnavn og en dato). Boken inneholder en detaljert beskrivelse av mekanismen i Playfair, samtidig som den gir en steg-for-steg beskrivelse av manuell kryptoanalyse. Den tyske hæren, flyvåpenet og politiet brukte Dobbel Playfair som et middels sikkert chiffer under den andre verdenskrig. I og med at de hadde knekt chifferet tidlig i første verdenskrig, så hadde de tilpasset den ved å introdusere en sekundært tabell, hvorfra bokstav nummer to i hver digraf ble hentet, og sendt med nøkkelordet, slik at bokstavene ble satt i en tilfeldig rekkefølge. Men, med den tyske forkjærligheten for "pro forma" eller formelle meldinger, så ble de rask løst av Bletchley Park. Meldinger ble innledet med et skevensielt nummer, og tallene ble stavet. Siden de tyske tallene 1 (eins) til 12 (zwölf) inneholder alle tyske bokstaver bortsett fra åtte i de doble Playfair-tabellene, så ble pro forma trafikk en enkel sak å knekke. Olava. Olava er et kvinnenavn dannet av mannsnavnet "Olav", en variant av "Olaf" som er dannet av urnordiske "anu", «ane», og "laibaR", «arving, etterkommer». Utbredelse. Olava var et populært navn på norske jentebarn på midten av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Sangzhi. Sangzhi (kinesisk: 桑植县; pinyin: "Sāngzhí Xiàn") er et fylke i byprefekturet Zhangjiajie nordvest i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Barndomshjemmet til den kommunistiske hærføreren og politikeren He Long (1896-1969, "He Long guju", 贺龙故居) ble i 2006 oppført på listen over Kinas kulturminnesmerker. Administrative enheter. Storkommunene Liyuan 澧源镇, Ruitapu 瑞塔铺镇, Guandiping 官地坪镇, Liangshuikou 凉水口镇, Longtaping 龙潭坪镇, Wudaoshui 五道水镇, Chenjiahe 陈家河镇, Liaojiacun 廖家村镇, Kommunene Kongkeshu 空壳树乡, Mihu 汨湖乡, Zhuyeping 竹叶坪乡, Zoumaping for baifolket 走马坪白族乡, Renchaoxi 人潮溪乡, Xilian 西莲乡, Baishi 白石乡, Liujiaping for baifolket 刘家坪白族乡, Furongjiao for baifolket 芙蓉桥白族乡, Maidiping for baifolket 麦地坪白族乡, Mahekou for baifolket 马合口白族乡, Changtangping 长潭坪乡, Linxihe for baifolket 淋溪河白族乡, Hongjiaguan for baifolket 洪家关白族乡, Qiaoziwan 桥自湾乡, Guluoshan 谷罗山乡, Shataping 沙塔坪乡, Kuzhuping 苦竹坪乡, Sifangxi 四方溪乡, Bamaoxi 芭茅溪乡, Xishaping 细沙坪乡, Badagong 八大公山乡, Jianjiapo 蹇家坡乡, Yanwukou 岩屋口乡, Hekou 河口乡, Shanghexi 上河溪乡, Lianghekou 两河口乡, Daguquan 打鼓泉乡, Shanghejie 上洞街乡. Huadu. Huadu (kinesisk: 花都区; pinyin: "Huādū Qū") er et bydistrikt i Guangzhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det eldre fylket Hua lå her. Ved folketellingen i 2000 kom man til 713 363 innbyggere i Huadu. Historie. Området omfatter tildels et relativt uveisomt fjellområde og var tidligere delt mellom fem fylker, og ble et yndet tilholdssted for lovløse elementer. I 1684 ble det etablert som eget fylke, ved navnet "Hua", og Qing-dynastiet stasjonerte relativt store troppestyrker der for å sikre at forholdene ble normalisert. Området fikk status som bydistrikt i 1993. Hong Xiuquan (født "Hong Renkun", 10. januar 1812 – 1. juni 1864), en hakkakineser, lederen av Taipingopprøret, stammet fra Hua. Samferdsel. a> og den tradisjonelle jernbanestrekningen mellom Guangzhou og Wuhan Fly. Guangzhous nye storflyplass Guangzhou Baiyun internasjonale lufthavn ligger for det meste i Huadu. Jernbane. Høyhastighetsbanen Wuhan-Guangzhou og den tradisjonelle jernbanehovedlinjen, Jingguangbanen, mellom Guangzhou og Wuhan har stoppested her. Vei. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Jiangyan. a>festen i kommunen Qingtong i fylket, 2006 Jiangyan (kinesisk: 姜堰; pinyin: "Jiāngyàn") er et byfylke i byprefekturet Taizhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Den hadde i 1999 en befolkning på innbyggere. Byfylket er kjent for båtfestivalen i kommunen Qingtong, som har aner tilbake til Mingdynastiet. Den berømte Pekingoperaartisten Mei Lanfang stammer herfra og politikeren Hu Jintao ble også født her. Kulturminner. Tianmushan (天目山遗址, "Tianmushan yizhi") fra Det vestlige Zhou-dynastis tid ble i 2006 oppført på listen over Folkerepublikken Kinas kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 328 i løper gjennom området, fra Nanjing via blant annet Yangzhou til Nantong. Jiashan (Jiaxing). Kanal i storkommunen Xitang i Jiashan Jiashan (kinesisk: 嘉善县; pinyin: "Jiāshàn Xiàn") er et fylke i byprefekturet Jiaxing i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Administrative enheter. Jiashan består av elleve storkommuner: Weitang, Huimin, Ganyao, Xitang, Hongxi, Tianning, Yangmiao, Taozhuang, Dingzha, Yaozhuang, Dayun. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Referanser. Jiashan Eifelakvedukten. Eifelakvedukten var en av de lengste akveduktene i Romerriket, og ble bygget rundt år 80 i det området som i dag er Tyskland. Akvedukten gikk fra fjellkjeden Eifel og fraktet vann 95 kilometer til den romerske byen "Colonia Claudia Ara Agrippinensium", dagens Köln. Det meste av konstruksjonen var under jorden, og vannet strømmet ved hjelp av gravitasjonskraften alene. Det ble bygget noen broer for å krysse dalfører. En av dem var hele 1 400 meter lang. Leting. Leting eller Laoting (kinesisk: 乐亭县; pinyin: "Lètíng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Tangshan i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Kulturminner. Li Dazhaos gamle bosted ("Li Dazhao guju", 李大钊故居) ble i 1988 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Referanser. Leting Gyllen fallskjerm. Gyllen fallskjerm er en kontraktfestet avtale mellom en bedrift og en ansatt, vanligvis en toppleder, som spesifiserer økonomisk kompensasjon dersom han eller hun må forlate sin stilling. Enkelte ganger vil det være krav om at speielle vilkår må være oppfylt, vanligvis endringer i eierskap av bedriften, for at den gylne fallskjermen skal utløses. Ofte stilles det imidlertid ikke særskilte betingelser ved årsaken til fratredelsen. Den første kjente bruken av uttrykket «gyllen fallskjerm» daterer seg til 1961, da kreditorer forsøkte å frata Howard Hughes kontrollen i Trans World Airlines (TWA). Kreditorene tilbød Charles C. Tillinghast Jr. en arbeidskontrakt -- kalt en gyllen fallskjerm med referanse til beskyttelsen en fallskjerm representerer –-- med vern mot en temmelig sikker avskjed dersom den anerkjente piloten Howard Hughes skulle klare å opprettholde kontrollen i TWA. Bruken av gylne fallskjermer økte kraftig på 1980-tallet, som en reaksjon på den store økningen i overtakelser og fusjoner. I Norge kom uttrykket i vanlig bruk rundt 1990. I følge en studie fra 2006 utført av Hay Group, har franske ledere de største gylne fallskjermene i Europa, mens de franske lederlønningene ligger på det europeiske gjennomsnittet. Lyon Playfair. Lyon Playfair (født 21. mai 1818 i Bengal, død 29. mai 1898 i London) var en engelsk vitenskapsmann og politiker. Playfair studerte kjemi i London og Giessen, og fikk blant annet et professorat i Edinburgh i tidsrommet 1858-59. Playfair deltok under verdensutstillingene i London i 1851 og 1862 og i Paris i 1878 som formann i flere komitéer som hadde som oppgave å undersøke viktige tekniske og administrative spørsmål. I perioden 1868-92 var Playfair med sitt uttalte liberale standpunkt medlem av underhuset, hvor han i perioden 1880-83 fungerte som talsmann ("chairman of committees"). I perioden 1873-74 var han sjef for postverket i det rekonstruerte ministeriet under William Gladstone, og ble i 1873 medlem av Privy Council. I 1886 satt Playfair som undervisningsminister i Gladstones tredje ministerie. Playfair ble i 1892 opphøyd til Baron (Baron Playfair av St. Andrews) og ble samme år utnevnt til kammerherre ("lord-in-waiting") hos Dronning Victoria. Playfair var også en sterk forkjemper for Playfair-chifferet som har fått hans navn, selv om det først ble beskrevet av Charles Wheatstone Ytringsfrihet og journalistikk i Pakistan. Styresett og pressefrihet. Pakistan er offisielt republikk, men landet har vært styrt under valgte demokratiske regimer så vel som militærdiktatur. Som regel er den egentlige grunnen for arrestasjonene av journalister at de har vært kritiske i dekningen av det politiske styret i landet. Etter drapet på Benazir Bhutto (leder av Pakistan Peoples Party) i desember 2007, ble det rapportert om journalister som ble jult opp i gatene, arrestert og ved mange anledninger fengslet. Journalister kan ikke arresteres uten hjemmel eller tiltale. Det hevdes at dette likevel gjøres på vegne av embetsansatte, presidenten eller andre som representerer regjeringen. Når journalistene fengsles, registrerer politiet anklager mot dem. Deretter forlenger de fengslingstiden. Ofte trues de til å signere egne tilståelser, hvor de beklager seg for hva de har gjort. Ifølge Pakistans presselover kan journalister fengsles i opp til tre år og bli belastet med bøter på opp til en million rupi (ca 90 000 kr.) Sensur. Sensur i mediene er svært utbredt i Pakistan. Foruten streng kontroll over private tv-kanaler og aviser, har den pakistanske telekommunikasjonsforening blokkert mange internasjonale internettsteder. Youtube er blokkert under påskudd av et høyt antall anti-islam videoer. Videre har høyesterett vedtatt at alle sider med blasfemisk innhold (for eksempel Mohammed illustrasjoner) skal blokkeres. I forbindelse med denne blokkeringen ble også blogger.com, en av verdens mest populære bloggsider, blokkert. Regjeringen hevder at de er tilhengere av ”total pressefrihet i Pakistan”, men i en pressemelding fra Informasjonsdepartementet uttrykkes det sterk uenighet i at Pakistan ble plassert på 152. plass på Reportere uten grenser (RSF) sin indeks for pressefrihet. De mente at indeksen overså viktige faktorer i forhold til å måle graden av pressefrihet i et land. Ifølge tall fra RSF, ble seks journalister drept, 250 arrestert eller bortført i 2007. I tillegg er det meldt om mer enn 100 tilfeller av fysiske overgrep og trusler mot journalister. De fleste journalister fortsetter å arbeide etter at de er løslatt, men mange sensurerer sitt eget arbeid, eller reiser i eksil i frykt for sine egne liv. USA har viet lite oppmerksomhet til mediesituasjonen i Pakistan. Dette er pågrunn av deres ”krig mot terror” som tidligere president Musharraf har støttet. Referanser. Arrestasjoner knebler pakistansk presse -Verdensmagasinet X april/mai 2008 Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) foretar risikovurderinger av forhold knyttet til trygg mat og spørsmål om dyrehelse, dyrevelferd, plantehelse og kosmetikk på oppdrag for Mattilsynet, og miljørisikovurderinger av genmodifiserte organismer for Direktoratet for naturforvaltning. Risikovurderingene brukes som en del av grunnlaget når det skal iverksettes tiltak eller utarbeides nye forskrifter og instrukser. Risikovurderingene gjøres på uavhengig grunnlag etter internasjonalt fastsatte metoder. VKM oppnevnes av Helse- og omsorgsdepartementet for tre år av gangen. Rundt 80 eksperter fra vitenskapelige institusjoner i Norge og i Norden sitter i VKM. Ekspertene oppnevnes i kraft av sin egen faglige ekspertise og ikke på bakgrunn av hvor de er ansatt. VKM består av en hovedkomité og ni faggrupper. Hovedkomiteen arbeider med overordnede og prinsipielle saker, tverrfaglige problemstillinger og spørsmål som faller utenfor de enkelte faggruppenes områder. Arbeidet med risikovurderinger utføres av VKMs ni faggrupper. En risikovurdering i VKM en grundig gjennomgang, sammenstilling og vurdering av vitenskapelig kunnskap og data. Bakgrunn for vurderingene er blant annet forskningsresultater publisert i fagfellevurderte, vitenskapelige tidsskrifter, risikovurderinger fra nasjonale eller internasjonale organer og analyseresultater fra kartlegging og overvåking. VKMs risikovurderinger tildeles egne ISBN-nummer og publiseres på VKMs nettside. I tillegg trykkes enkelte også opp. Kirstin Færden har vært direktør for sekretariatet siden opprettelsen i 2004. I juni 2012 ble Lars E. Hanssen ansatt som direktør. Norsk Landbruksrådgiving. Norsk Landbruksrådgiving driver faglig utvikling og uavhengig rådgiving gjennom 41 rådgivingsenheter (tidligere forsøksringer) med til sammen 260 ansatte og 26.000 medlemmer over hele landet. Rådgivingsenhetene er faglig bindeledd mellom landbruksforskningen og landbruket, og utvikler og etterprøver kunnskap gjennom lokale forsøk. Årlig utføres nærmere 800 feltforsøk hos medlemmene. Denne kunnskapen er grunnlag for rådgiving i planteproduksjon, teknikk, næringsutvikling, økonomi, klima- og miljøtiltak. Norsk Landbruksrådgiving (NLR) byttet navn fra Landbrukets Forsøksringer (LFR) 1. april 2008. I 2010 overtok Norsk Landbruksrådgiving ansvaret for bygningsteknisk rådgiving og planlegging i landbruket og utviklet tilbudet innen maskinteknisk rådgiving. Virksomheten er eid og styrt av næringsutøverne i landbruket og finansieres av disse, samt prosjektmidler og midler over Jordbruksavtalen. Bjørn Mathisen, Kvæfjord i Troms, er styreleder og Andres Heen, Ås i Akershus, daglig leder i Norsk Landbrukrådgiving. Rybo. Rybo AS er en norsk møbelfabrikk med tilhold i Øystese, Hardanger. Fabrikken ble etablert i 1918. Blant bedriftens merkevarer kan nevnes «"Siesta"», designet av Ingmar Relling; Balansstoler som «Easy», designet av Oddvin Rykken; Laminette tegnet av Sven Ivar Dysthe; Falcon tegnet av Sigurd Resell og Garden tegnet av Peter Opsvik. Martin Olsen (musiker). Martin Olsen (født 25. september 1982 i Kristiansand) er utdannet trombonist fra Det Jyske Musikkonservatorium og Universitetet i Stavanger. Han har representert Norge i The World Orchestra of jeunesses musicales i perioden 2006–2007. Han har tidligere spilt i Vennesla Brass og Stavanger Brass Band. Han er bosatt i Oslo og jobber som dirigent og messingpedagog. Sætervika (Samnanger). Sætervika er et sted i Samnanger kommune i Hordaland. Stedet har få innbyggere, og ligger ca. 2 kilometer sør for kommunesenteret Tysse, langs Europaveien i retning Hålandsdalen / Eikelandsosen / Løfallstrand. Denne vika er kjent for Sætervika Ungdomssenter, som eies av NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband). Arredondo. Arredondo er en kommune som ligger i den autonome regionen Cantabria i Spania. Kommunen ligger i distriktet Comarca del Asón-Agüera. Arredondo grenser i nord til Ruesga og Riotuerto i øst til Ruesga, i sør til Soba og i vest til Ruesga og Miera. Arredondo ligger om lag 45 kilometer fra Cantabrias hovedstad Santander. Elvene Asón og Bustablado renner gjennom Arredondo. De Havilland DH.50. de Havilland DH.50 var et britisk dobbeltdekker, en-motors passasjerfly fra 1920-tallet, bygget av De Havilland Aircraft Company ved Stag Lane Aerodrome, Edgware, og lisensbygget i Australia, Belgia og Tsjekkoslovakia. Historie. Tidlig på 1920-tallet ble Geoffrey de Havilland klar over at overskuddsfly fra første verdenskrig hadde behov for å bli fornyet, han tegnet og konstruerte et fire-passasjerers fly, to-dekker med kupe som fikk betegnelsen DH.50. Drn gjennomførte sin jomfrutur i august 1923 og ble brukt få dager senere av en pilot ved navn Alan Cobham som vant en pris for pålitelighet for en flyvning mellom København og Göteborg. Kun 17 fly ble bygget av de Havilland; de øvrige under lisens. Det ble bygget fly, både med rekkemotor og stjernemotor fra ulike fabrikker. I 1924 benyttet Cobham samme flyet i en hastighetskonkurranse King's Cup Race som han vant da flyet presterte 170 km/t. Cobham gjennomførte flere langdistanse flyvninger med prototypen inntil han byttet den ut med et annet fly. Det andre flyet (som var registrert G-EBFO) fikk annen motor Armstrong Siddeley Jaguar som fikk betegnelsen DH.50J. Cobham gjennomførte en flyvning på 25 750 km fra Croydon Airport til Cape Town fra november 1925 til februar 1926. Flyet ble senere utstyrt med flottører, (bygget av Short Brothers i Rochester) for å gjennomføre kartleggingsflyvninger langs Australias kyst i 1926. På turen ut fra England til Australia ble Cobhams maskinist (A.B. Elliot) truffet av et streifskudd mens de fløy over ørkenen mellom Bagdad og Basra. Han måtte byttes ut med en annen som gjennomførte resten av turen. Også, i 1926, ble en DH.50A med flottører brukt på den første internasjonale flyvning som det australske flyvåpen gjennomførte, en tur på 16 900 km. fra Point Cook utenfor Melbourne til øyer i Stillehavet. Frem fra Glemselen. Frem fra Glemselen er en serie plater med kjente viser. Serien er Norges mest solgte plateserie, med Rita Engebretsen og Helge Borglund. Serien har per 2008 solgt mer enn 1,8 millioner plater, og har ligget over 188 uker på VG-lista. Bakgrunn. Per Johan Skjærstad reiste i 1973 landet rundt for å samle inn skillingsviser for å spille de inn på plate. Det var vanskelig å få plateselskapene med på prosjektet, men Arve Sigvaldsen i det nystartedet Talent Produksjon signerte til slutt prosjektet. Den første Frem fra Glemselen-platen kom like før jul 1974, og ble den første norske LP som solgte over 100 000 eksemplarer, forteller Per Johan Skjærstad i boken «Viser på vandring». Etter dette ble det utgitt minst en plate i året frem til 1987. NRK har også laget to TV-programmer om serien, «Viser på vandring» som gikk våren 1978, og «Frem fra glemselen» som ble sendt første gang i 1986. I 1999 startet Melodiminneklubben i Trondheim med å gi alle Frem fra Glemselen-platene ut på CD, og alle finnes fra og med 2008 digitalt. Bühnsdorf. Bühnsdorf er en kommune i kretsen Segeberg i Schleswig-Holstein, Tyskland. Bühnsdorf ligger i Bad Bramstedtlands amt. Roy Andreas Dahl. Roy Andreas Dahl (født 12. februar 1958 i Langevåg, Sunnmøre) er en norsk bildekunstner. Han har utdannelse i tegning, form og farge fra Borgund yrkesskole, Westerdahl Grafiske Design og studier hos maleren og skulptøren Tore Bjørn Skjølsvik. Gjennomgående i bildene til Dahl er at han tør å la de friske fargene stå i kontrast til hverandre. Han har medvirket på flere kollektivutstillinger og har hatt separatutstilliger i flere kunstforeninger og gallerier i hele Norge blant annet fem ganger i Tjømes kunstsalong i Oslo og i Trygve Lie-galleriet i Sjømannskirken i New York. Dahl er blant annet innkjøpt av Dyno Industrier, Hydro, Statoil, flere banker, institusjoner og Vestfold fylkeskommune. Han har sitt atelier i barndomshjemmet i Langevåg. Samantha Mumba. Samantha Mumba (f. 18. januar 1983) er en sanger og filmskuespillerinne. Hun er født i Irland. Hennes far er fra Zambia. Hun spilte i filmen "The Time Machine" i 2002. Det osmanske rikes riksvåpen. Sultanene for det osmanske riket førte sitt stiliserte navnetrekk, kalt tugra, som rikets emblem i stedet for den europeiske riksvåpentradisjonen. Et egentlig riksvåpen ble første gang vedtatt 17. april 1882 av sultanen Abdul Hamid II. Det er fullstappet med symbolikk. Noen få av de grafiske elementene ble beholdt i den tyrkiske republikkens emblem, skjoldets fasong, den oppovervendte halvmånen og stjernen. Symbolikk. Emblemets øverste del symboliserer statslederen, med sultanens tugra omgitt av solstråler og et banner i form av en oppovervendt grønn halvmåne. Banneret har teksten «Herskeren over Det osmanske rike, Sultan Abdülhamit, som setter sin lit til Gud». Grønt er islams farge. Den sentrale delen symboliserer staten og kronen. Skjoldet sentralmotiv er en stilisert gull sol. Skjoldets kant er rød med gull stjerner. Antallet stjerner har variert mellom åtte og tolv. Over skjoldet er Osman Gazis turban, tilsvarende en krone og et symbol for den tyrkiske tronen og ambisjonen om verdensherredømmet. Omkring skjoldet henger to flagg, Det osmanske dynastiets røde flagg med hvit halvmåne og stjerne, og Kalifatets grønne flagg med tre hvite halvmåner. Under skjoldet er det gull filigransmønster. I mønsteret en oppsats av en fakkel, et blåseinstrument («zurna»), og et pilekogger. Referanser. Riksvåpen Slemdals bankende hjerte (Siljanspelet 2008). Slemdals bankende hjerte (Siljanspelet 2008) er et historisk skuespill. Det blir spilt i Kullkjelleren, Siljan, 4. september–7. september 2008. Handling. Handlingen har direkte tilknytning til spelstedet, Kullkjelleren. Kullkjelleren inngik nemlig som en del av Moholt jernverk, som var Slemdals nye, store arbeidsgiver i 1731. Anna Engelstad er en ung og bitter enke, en hardt arbeidende outsider som ønsker å drive mannens gård slik hun personlig vil. Anna Engelstad vil selv velge hvem hun skal selge skog til når jernverksportene blir åpnet. Moholt jernverk var beliggende på Eide i Siljan kommune, den gang Slemdal, og inngikk som en del av Fritzøe Verk i Larvik. Raskt brygger det opp til maktkamp mellom Fritzøe jernverk og Fossum jernverk om hvilke grunneiere som skal stå for leveransene hvor. Anna Engelstad (spilt av Jeanne Bøe) er en sta, kjeftende kvinne som havner i klemme mellom de to makthaverne, hvor Fritzøes Frantz Edler (spilt av Hans Jacob Sand) står frem som meget mer sympatisk enn den slue Elchier (spilt av Staffan Klasson) fra Fossum jernverk og håndlangeren hans, sakfører Bagge (spilt av Henrik Berg Larsen). Menneskerettigheter i Uganda. Menneskerettigheter i Uganda omhandler menneskerettighetessituasjonen i Uganda fra Idi Amins diktatur i 1971 og fremover. Landet har fortsatt store problemer med å gjennomføre allmennelige menneskerettigheter når det gjelder tortur, barnearbeid og frihet (?) Så mange som tretten sikkerhetsorganisasjoner er tilknyttet Yoweri Musevani sitt styre, noen av dem er kun ansvarlige overfor presidenten, og er ikke ansvarlige ovenfor parlamentet. Organisasjonene fører saker mot motstandere av regimet, gjennomfører bortførelser, forsvinninger, drap, og opptrer både uavhengig og i samarbeid med andre organisasjoner, og i samarbeid med politiet i Uganda. De er også involvert i brudd på menneskerettighetene er også involvert i forfølgelse av media og den politiske opposisjonen. Pressefrihet. Under Idi Amins diktatur (1971–1979) var all presse i Uganda kontrollert av myndighetene. Da Yoweri Museveni tok makten i 1986, ble det innført reformer for Ugandas journalister. Myndighetene hadde fremdeles kontroll over mediene, men det var en merkbar forbedring fra Amins tidligere styre. Forfølgelsen av journalister fortsatte og menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) hevder at bruken av tortur har økt betraktelig de siste ti årene. Dessuten blir dagens journalister trukket for retten rundt regnet ti ganger så ofte i dag som i de gjorde i de 25 foregående årene. Landets grunnlov har en lov som forbyr journalister å skrive «falske nyheter». Denne loven gjør det lettere for myndighetene å stille journalister for domstolen. Dog tenderer domstolene til å dømme i journalistenes favør fremfor myndighetens i disse sakene. På 1990-tallet ble det startet flere uavhengige radiostasjoner. Mange av de nye kanalene ble lagt ned da de ikke kunne betale de høye lisensavgiftene myndighetene innførte. I dag har man i følge Norsk Senter for demokratistøtte, en rekke uavhengige medier, og pressefriheten respekteres. Generelt slipper både regjeringskritikk og opposisjonens synspunkter til. Bring. Bring er et norsk post- og logistikkselskap med virksomhet i Norden. Selskapet eies av Posten Norge. Bring ble etablert som merkevare i 2008, og er et resultat av Posten Norges vekststrategi og satsning mot det nordiske bedriftsmarkedet. Den Nye Social-Demokraten. Den Nye Social-Demokraten kom ut første gang i Oslo i 1920 under navnet "Arbeider – Politikken", og fungerte som organ for den sosialdemokratiske høyrefløyen i Arbeiderpartiet. I januar 1921 da sosialdemokratene brøt ut fra Arbeiderpartiet og etablerte Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti, ble avisa partiets hovedorgan. Da Social-Demokraten fra 1. april 1923 byttet navn til "Arbeiderbladet", endret Arbeider-Politikken sitt navn. Avisa kom ut to ganger ukentlig fram til høsten 1921 da den ble dagsavis. I 1924 var utgivelsesfrekvensen redusert til tre ganger ukentlig. Avisa opphørte etter samlingskongressen der "Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti" og "Det norske Arbeiderparti" fusjonerte i 1927. Første redaktør var Oscar Pedersen. Han ble i 1924 erstattet av Hans Amundsen. Ole Nicklas Mienna Guttorm. Ole Nicklas Mienna Guttorm (født 16. mai 1996 i Kautokeino) gjorde sin debut som skuespiller da han fikk rollen som «lille Aslak» i storfilmen Kautokeino-opprøret, bare 11 år gammel. Filmen som hadde Norges-premiere 18. januar 2008, mottok senere det samme året fem priser, inkludert Folkets Amanda under den årlige Amanda-utdelingen. Dingyuan. Dingyuan (kinesisk: 定远县; pinyin: "Dìngyuǎn Xiàn") er et fylke i byprefekturet Chuzhou i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 1999 et folketall på. Referanser. Dingyuan Hong'an. Hong'an (kinesisk: 红安县; pinyin: "Hóng'ān Xiàn"), tidligere Huang'an, er et fylke i byprefekturet Huanggang i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Hong'an kalles gjerne «generalenes fylke» ettersom flere enn 400 armegeneraler har stammet herfra, og en rekke andre militære ledere, blant dem den tidligere president Li Xiannian (1909–1992). Referanser. Hongan Fylkesvei 210 (Rogaland). Fylkesvei 210 (Fv210) i Rogaland går mellom Fosse og Hognestad i Time kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 210 Doodiaslekten. Doodia-slekten (latin: "Doodia") er en slekt av bregner innen bjønnkamfamilien, som igjen er en del av den monofyletiske ordenen "Polypodiales". "Doodia media", fotografert i botanisk hage i Washington, DC. Slekten har 17 kjente arter. De fleste "Doodia"-arter er sørlige, med utbredelse på den sørlige halvkule. Felre arter er avgrenset til Australia, øvrige Oseania, og Stillehavet inklusive Hawaii. Bregnene vokser normalt langs bakken, og de unge skuddene kan ha et anstrøk av rødt. Plantene har blader som står ut i rosettformasjon fra grunnen. Ingen av artene vokser i Norge. Sadleriaslekten. Sadleriaslekten (latin: "Sadleria") er en slekt av bregner innen bjønnkamfamilien, som igjen inngår i den monofyletiske ordenen "Polypodiales". Slekten har 6 kjente arter, mange av dem sørlige. Bregnene vokser normalt langs bakken, og de unge skuddene har ofte et anstrøk av rødt. Plantene er 10-50 cm høye, og har blader som står ut i rosettformasjon fra grunnen. Ingen av artene vokser i Norge. Cervélo TestTeam. Cervélo TestTeam var et profesjonelt kontinentallag innenfor landeveissykling. Laget ble grunnlagt i august 2008 av sykkelprodusenten Cervélo sammen med komponentleverandørene Vittoria, Zipp, Speedplay og 3T. Målet var å få en ekstern navnesponsor, men det lyktest ikke, og i august 2010 ble det kjent at laget kom til å bli lagt ned etter sesongen. Cervélo gikk inn som navne- og sykkelsponsor for Garmin-Transitions, og åtte av rytterne (blant andre Thor Hushovd og Heinrich Haussler fulgte med, sammen med kvinnelaget. Carlos Sastre hadde på dette tidspunktet allerede offentliggjort at han kom til å forlate laget. Braineaslekten. Brainea-slekten (latin: "Brainea") er en slekt av bregner i bjønnkamfamilien "(Blechnaceae)", som inngår i den monofyletiske ordenen "Polypodiales". Hittil kjenner man bare til én art av Brainea, nemlig "Brainea insignis", som vokser i høyereliggende strøk av tropisk Asia. Det er derimot ikke usannsynlig at det vil oppdages flere arter, da mange "Blechnaceae"-arter antas å være uoppdagede, og antallet arter av familien er uforholdsmessig høyt i nettopp Asia. Bregnene vokser normalt langs bakken, og har blader som står ut i rosettformasjon fra grunnen. Disney Channel Original Movie. Disney Channel Original Movie er et filmselskap som produserer filmer for TV-kanalen Disney Channel (i visse tilfeller, dersom en vellykket film videreføres med en oppfølger, kan filmene dog komme på kino i første omgang). Disse filmene kalles fra 1997 Disney Channel Original Movies (DCOM), og var tidligere kjent som Disney Channel Premiere Movies eller PremEARS. De første filmene ble vist kun noen måneder etter at Disney Channel startet sine sendinger i 1983. Den så langt (per juni 2012) mest sette DCOM-filmen er "High School Musical 2", som hadde over 17 millioner seere under premieren i USA. Den nest mest sette filmen er ', som hadde 11,4 millioner seere under premieren. Nedenfor er det en liste over alle filmene som har kommet ut så langt (per juni 2012), men ikke alle har blitt vist i Norge på enten kino eller TV ettersom mange først blir oversatt til norsk. En annen grunn er at mange kun blir vist i USA, noe som bestemmes av Walt Disney Studios. International School of Ulaanbaatar. The International School of Ulaanbaatar (ISU) er en privat, internasjonal skole i Ulaanbaatar, hovedstaden i Mongolia. Den har mer enn 200 elever (2008) fra flere ulike land med forskjellige språk og kulturer. Skolen har "Pre-School" (3-4-åringer) "Kindergarden" (5-åringer) "Primary school" (1. klasse til 5. klasse) og "Secondary school" som består av "Middle School" (6-8 kl.) og "High School" (9-12 kl). Skolen har et bra utdanningsprogramm, blant annet IB. Korsett. Korsett er et plagg som benyttes for å gi torso en ønsket form av estetiske eller medisinske grunner (enten mens det bæres, eller med mer varig virkning). Både kvinner og menn har brukt og bruker korsett, men det er mest brukt blant kvinner. I den senere tid er også ordet korsett brukt av moteindustrien om plagg som utseendemessig ligner på tradisjonelle korsetter, uten å faktisk fungere som det. Disse har gjerne hentet elementer fra korsetter, som snøring og spiler, men mangler korsettenes kroppsformende virkning. Etymologi. Ordet "korsett" kommer fra det franske ordet for kropp, "corps", som igjen stammer fra latinske "corpus". I middelalderen ble det franske ordet "corset" brukt om både jakker og kjoler, og også om kroppsrustning. Dagens bruk av ordet "korsett" rekker ikke lenger tilbake enn 1800-tallet. Midjetrening. Det er en alminnelig feiloppfatning at det var vanlig å snøre inn titalls cm i midjen, men realiteten er at det kun var et fåtall som drev med såkalt "midjetrening"; systematisk strammere snøring av korsett med hensikt å oppnå en permanent smalere midje. Både salgstall fra korsettprodusenter og bevarte korsetter viser at de fleste ikke snørte inn mer enn 2,5-5 cm. Skrekkhistorier er det imidlertid vanskelig å bli kvitt, og det fortelles f.eks. at det på pikeskoler ble undervist i "waist training" (= «midjetrening»), og elevene ble oppfordret til å leve med en stadig smalere midje. En rektor mente at tenåringsjenter burde klare å redusere midjen med en "inch" (2,5 cm) i måneden, blant annet ved å sove med korsettet på seg om natten påsatt rektors segl, så de ikke skulle snike seg til å løsne korsettet. Det var veldokumentert hvilke skader denne moten påførte kvinners indre organer. I tillegg ble utviklingen av bekkenet hemmet, med økt risiko for komplikasjoner under svangerskap og fødsel som følge. Dronning Maud hadde som voksen kvinne en midje på 18 "inches" (45,7 cm), og uttalte seg beundrende om Elisabeth av Bayern som hadde midje «som en veps». Retusjering av fotografier skapte inntrykk av at kvinner hadde smalere midje enn de faktisk hadde, og rykter ville ha det til at noen fikk fjernet de nederste ribbeina for å kunne stramme korsettet ytterligere. Historie. Ulike former for korsetter er brukt i mange perioder gjennom historien. De tidligste eksemplene stammer fra den minoiske sivilisasjonen der bevarte skulpturer og vaser viser kvinner og menn med smale midjer fremhevet av noe som ser ut som belter eller korsetter i metall. Til tross for at en rekke kulturer har utviklet ulike former for midjebelter og brystholdere, er det likevel lite som kan sette dette i sammenheng med den utviklingen av det europeiske korsett som startet i Spania og Italia i renessansen. Fra slutten av 1300-tallet var det vanlig at motebevisste europeiske kvinner brukte kjoler som var snørt for å få dem til å sitte strammere og fremheve figuren. Etterhvert som moten iløpet av 1400-tallet endret seg fra helskårne kjoler til separate kjoleliv og skjørt ble det mer fokus på hvordan klærne satt på kroppen, og en god passform var lettere å få til dersom man hadde et fast underlag, i form av et stramt snørt kjoleliv. Renessanse og barokk (1500- og 1600-tallet). Det første ordentlige korsettet stammer fra den første halvdelen av 1500-tallet, da aristokratiske damer begynte å bruke spiler av hvalbarder som oppstiving i kjolelivene. Disse kjolelivene kunne ha snøring foran eller bak og være enkle eller dekorative, undertøy eller overtøy. Snørelivene hadde som oftest stropper, og noen snøreliv hadde også avtagbare ermer. Snørelivene på 15- og 1600-tallet gav overkroppen en konisk form, der bysten ble presset flat og midjen snøret inn. Fokus lå imidlertid på å oppnå den fasjonable rette formen på overkroppen heller enn at midjen skulle være så smal som mulig. Rokokko (1700-tallet). På 1700-tallet hadde korsettene fortsatt en konisk form, men de ble nå skåret på en slik måte at bysten ble presset opp og frem heller enn å bli presset flat. Skjæringen foran ble også dypere og midjen noe smalere. Empire (sent 1700-tall og tidlig 1800-tall). Den franske revolusjon i 1789 førte til store forandringer i motebildet. Med empirmotens inntog ble de tidligere århundrers rigide snøreliv ble kastet, og erstattet med korsetter hvis primære oppgave var å løfte og støtte bysten. Victoria-tiden (1837-1901). Etterhvert som midjen gradvis krøp tilbake på sin naturlige plass og ble mer definert, ble det igjen nødvendig med lengre korsetter og strammere snørt liv. Så lenge klesdrakten holdt seg smal, var korsettene lange, men da skjørtene ble videre på 1850- og 60-tallet ble de mye kortere. Korsettenes funksjon var nå å skape en smal midje. Korsettene hadde vanligvis en "busk" i front, og snøring bak. Frem til omtrent 1840 hadde de stropper. På dette tidspunktet var det også enerådende å forme korsettet ved hjelp av kiler, men på slutten av 1840-tallet var det noen som begynte å sy korsetter av en rekke paneler istedet. Dette ble stadig mer populært, og etter omtrent 1880 ble ikke lenger korsettene sydd etter den tradisjonelle kile-metoden. Etter dette kunne imidlertid panelene ha isydde kiler i bysten eller ved hoftene, for å oppnå ønskelig form. Da krinolinen på 1870-tallet ble kastet til fordel for køen, og kjolene ble formsydd rundt hoftene, ble det nødvendig med lengre korsetter. Disse korsettene, som gikk langt ned over hoftene, hadde en avrundet form. Fra 1880-tallet ble formen "hardere", med en skarpere overgang fra midje til hofte. I perioden 1880–1900 nådde korsettbruken sitt høydepunkt. I 1886 ble det solgt over 52.000 korsetter i Storbritannia. Den Edwardianske epoken (1901-1910). Overgangen til det ny århundret kom med en endring i kvinners silhuett. Istedet for at korsettene snørte inn litt over alt, skulle de nå kun snøre inn i siden og ryggen. Fronten ble skåret rett. Denne silhuetten kalles S-linjen, og illustreres i figurene nedenfor. S-linjen hadde sitt høydepunkt i årene 1904-1905, etter dette begynte silhuetten gradvis å rette seg opp. Fra omtrent 1907 ble kjolene smalere, og korsettene fulgte utviklingen ved å bli enda lengre, i noen tilfeller så lange at det var umulig å sette seg ned med korsettet på. Korsetter i herremoten. I likhet med kvinner har herrer også modellert kroppen for at den skulle samsvare med det rådende skjønnhetsidealet. En slags type herrekorsetter er kjent fra 1400-tallet, og det finnes referanser til at enkelte menn i militæret brukte korsetter på 1700-tallet, men det var ikke før den såkalte Dandy-moten på begynnelsen av 1800-tallet at herrekorsetter ble populært blant de motebevisste menn. Denne moten ble riktignok latterliggjort i datidens magasiner, og idealet med en smal midje gikk ut av motebildet på 1830-tallet. Korsetter ble allikevel brukt både av herrer med noen kilo til overs og av menn i kavaleriet gjennom resten av 1800-tallet. Salpichlaenaslekten. Salpichlaena-slekten (latin: "Salpichlaena") er en slekt av bregner innenfor bjønnkamfamilien, som inngår i en større, monofyletisk orden, nemlig "Polypodiales". Slekten har minst 4 arter, som alle vokser i Latin-Amerika nord til Karibien. Flere av artene vokser relativt høytliggende. Bregnene vokser i stor grad som klatrende bregner i skråninger, fjellandskap og bergsprekker. Et viktig kjenntegn er de unge skuddene, som ofte har et anstrøk av rødt. Plantene har blader som står ut i rosettformasjon fra grunnen. Søvik barne- og ungdomsskole. Søvik skole er en offentlig barne- og ungdomsskole på Søvik i Alstahaug kommune i Nordland. Elevene kommer fra Hamnes i sør til Kleiva i nord, alle fra øya Alsten. Skolen har ca. 85 elever. Skolen ligger ved foten av Stortinden som er den sydligste av De syv søstre. I nærheten av skolen ligger også Vettfjellet, Søvikskaret og bygda Søvikmoen. Stenochlaenaslekten. Stenochlaena-slekten (latin: "Stenochlaena") er en slekt av bregner innen bjønnkamfamilien, som på sin side inngår i en større monofyletisk orden: "Polypodiales". Slekten har minst én art, som vokser i det sørlige Kina. Bregnene vokser som klatrende bregner i skråninger, fjellandskap og bergsprekker. Et viktig kjenntegn er de unge skuddene, som ofte har et anstrøk av rødt. Plantene har blader som står ut i rosettformasjon fra grunnen. Ytringsfrihet i Mexico. Ytringsfrihet i Mexico er vanskelig å praktisere og ivareta. Mexico har i hele sin politiske historie hatt problemer med vern av sivile rettigheter, og korrupsjon har utbredt seg helt fra kolonitiden. Det ligger i kulturen, dermed er det forståelig at ytringsfriheten er vanskelig å praktisere og ivareta. Korrupsjonen er fortsatt utbredt, særlig i militære sektorer, samt politisektoren og andre samfunnsorganer. Myndighetene har lenge hevdet de jobber med problemet, men når utallige rapporter viser korrupsjonssaker som omhandler politikere i høye stillinger, kan det være vanskelig for befolkningen å stole på dem. Statistikk. Statistikk over Mexico, i forhold til Norge, viser enorme forskjeller i forhold til sivile rettigheter. Eksempelvis viser det at på korrupsjon har Norge 8,9 og Mexico 3,5 i en skala der 10 er best. Når det gjelder pressefrihet har Norge i 0,75 og Mexico 53,63 i en skala fra 0 til 100, der 0 er best. Norge er en ener i sivile rettigheter, mens Mexico får en 2-er i en skala fra 1 til 7, der 1 er best. Tallene viser et Mexico med stort forbedringspotensiale innenfor samfunnsrett og rettsinnstans. Presseorganisasjoner. På journalistenes side står flere organisasjoner som kaster lys på situasjonen i Mexico. De opererer med internettfora, aviser, protestaksjoner og lignende. CPJ (Committee to Protect Journalists) er en av de større organisasjonene, og dekker mye av sakene i Mexico. Organisasjonen har flere innrapporterte saker der journalister og redaktører har blitt truet, angrepet og/eller drept av militære og sivile personer. Disse journalistene har ofte dekket narkotikasaker, våpensmugling eller andre former for organisert kriminalitet. Av de sivile angrepene er det torpedovirksomhet som er dominerende. Internettsiden staterer også at Mexico er et av de farligste stedene for journalister i Latin-Amerika, og i følge RSF (norsk RUG: Reportere Uten Grenser) det nest farligste i verden i 2006. Aimé Haegeman. Aimé Haegeman (født 1861 død 1935) var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Haegeman ble olympisk mester i sprangridning med hesten «Benton II». Han brukte 2 minutter og 16 sekunder på den 850 meter lange banen med 22 hinder. Dominique Gardères. Dominique Maximilien Gardères (født 22. oktober 1856, død ukjent) var en fransk rytter som deltok under OL 1900 i Paris. Gardères ble olympisk mester i høydehopp med hesten Canéla. Han delte tittelen med italieneren Giovanni Giorgio Trissino på hesten Oreste, begge med høyden 1,85 meter. Giovanni Giorgio Trissino. Giovanni Giorgio Trissino (født 22. juli 1877 død 22. desember 1963) var en italiensk rytter som deltok under OL 1900 i Paris. Trissino ble olympisk mester i høydehopp med hesten Oreste. Han delte tittelen med franske Dominique Maximilien Gardères på hesten Canéla, begge med høyden 1,85 meter. I lengehoppkonkurransen kom han og hesten Oreste på andre plass med et hopp på 5,70 meter Green room. "Green room" er et engelsk uttrykk for et rom bak scenen der skuespillere og artister kan oppholde seg før og rett etter en opptreden. Uttrykket "green room" skal ha oppstått ved filmstudioene i Hollywood, der de ventende skuespillerne mellom tagningene satt utenfor studioene på de grønne gressmattene for å fordrive tiden. Det var altså ikke snakk om "rom" i vanlig forstand, men grønt var det i hvert fall. Navnet har levd videre i overført betydning som venterom for besøkende artister eller deltakere. Constant van Langhendonck. Constant Octave van Langhendonck (født 4. februar 1870 død 1944) var en belgisk rytter som deltok under OL 1900 i Paris. Langhendonck ble olympisk mester i lengdehopp med hesten Extra Dry. Han vant med et hopp på 6,10 meter. Fylkesvei 207 (Rogaland). Fylkesvei 207 (Fv207) i Rogaland går mellom Høyland og Lende i Time kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 207 Fylkesvei 218 (Rogaland). Fylkesvei 218 (Fv218) i Rogaland går mellom Time kirke og Vestly i Time kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 218 Femernbæltforbindelsen. Kart som viser brua som blir en del av Fuglefluktlinjen. Femernbæltforbindelsen er en planlagt bro eller tunnel fra Danmark til Tyskland over havstredet Femern Bælt. Den opprinnelige planen var å bygge en skråkabelbru mellom den danske øya Lolland og den tyske øya Femern, men prosjektselskapet Femern A/S vurderer nå flere typer broer opp mot en 20 km lang senketunnel. Forbindelsen skal i prinsippet gå på samme sted som fergeforbindelsen Rødbyhavn-Puttgarden går i dag. Den opprinnelige planen var at forbindelsen skulle stå klar i 2018, men nye miljøkrav har ført til at den offisielle åpningen kan bli utsatt til 2020. Forbindelsen skal ha plass til en firefelts vei samt en dobbeltsporet jernbane. Brua blir en del av Fuglefluktlinjen, eller transportkorridoren mellom Danmark og Tyskland. Prosjektet vil skape positive økonomiske ringvirkninger ved å gjøre transportavstanden mellom Skandinavia og Tyskland betydelig kortere. Politiske forhold. Det har vært adskillig større interesse for prosjektet i Danmark enn i Tyskland. I Tyskland ønsket en heller å utvide og forbedre eksisterende motorveinett i Slesvig-Holsten og Mecklenburg-Vorpommern. En del av det nye veiprosjektet er en 30 km lang motorveistrekning fra Heiligenhafen til Puttgarden, samt en modernisering av jernbanenettet mellom Ringsted og Lübeck. Femern-forbindelsen skal finansieres med et bompengeanlegg på dansk side, men prisen vil ikke bli høyere enn tilsvarende pris på ferga som i dag trafikkerer strekningen. En er derfor avhengig av økt trafikk for å få budsjettet i balanse. Erfaringene fra Øresundforbindelsen er så gode at en fra dansk side kalkulerer inn en betydelig trafikkvekst. Den 29. juni 2007 ble den danske transportminister Flemming Hansen enig med den tyske trafikkminister Wolfgang Tiefensee om byggingen av forbindelsen. En del av avtalen er at den danske staten får beholde fremtidige inntekter fra brua, når anlegget er nedbetalt. Avtalen innebærer ikke utvidelse av den tyske jernbanen, og det blir heller ikke avsatt penger til ny Storstrømsbru. Etter en politisk avtale mellom den danske regjeringen og Socialdemokraterne, SF og Det Radikale Venstre i september 2008 vil det bli vedtatt en egen prosjekteringslov.. Den 26. mars 2009 ble forbindelsen vedtatt i det danske Folketinget, med 104 stemmer for og 3 mot. Anlegget. Den første planen var å etablere en 19 kilometer lang bru med 4 søyler med en høyde på 281 meter og en avstand på 724 meter. Men da grunnundersøkelsene viste store forekomster av en paleogen og svellende leire på bunnen i Femernbælt, måtte byggherrene revurdere planene og undersøke om en 20 km lang senketunnel vil være en bedre løsning. Forbindelsen vil uansett forkorte reisetiden mellom Lolland og Tyskland med omkring en time, og en tror at 9200 biler og 4000 togpassasjerer vil benytte tunnelen hvert døgn. Jernbanen må bygges om fra enkeltspor til dobbeltspor mellom Vordingborg og Lübeck (160 km). På den danske siden forventes jernbanebyggingen å koste 5 milliarder kroner. En ny Storstrømsbru blir bygget på en senere tidspunkt. I Danmark er det motorvei hele veien fra København til Rødbyhavn. På tysk side skal det bygges 25 km motorvei, men Femernsundbrua (1 km lang) skal beholdes med to kjørefelt og et jernbanespor. Femern-forbindelsen er for tiden det største infrastruktur-prosjektet i hele Nord-Europa. Det er opprettet et eget selskap, Femern A/S, som er ansvarlig for utbyggingen. Femern AS har engasjert en konsulentgruppe ledet av Ramboll (Danmark), Arup (Storbritannia) og Tec (Nederland) til å utrede planene om en senketunnel, mens en annen konsulentgruppe ledet av Cowi AS (Danmark) og Obermeyer (Tyskland) utreder broprosjektet nærmere. Femern-prosjektet er større enn både Øresundsforbindelsen med Øresundsbroen og Storebæltsbroen, som begge rommer en dobbeltsporet jernbane og en firefelts motorvei. Øresundsbroen er 7850 meter lang og en del av den 15,9 km lange tunnel- og broforbindelsen mellom København i Danmark og Malmö i Sverige. Storebæltsbroen består av en ca 18 km lang todelt broforbindelse mellom Fyn og Sjælland via Sprogø. Grunnforholdene. Havbunnen i Femernbælt består i stor grad av svellende leire, det vil si en spesiell type leire som er hardt sammenpresset og har lite væske i seg. Men når leiren blir avlastet og får tilgang til vann, for eksempel på grunn av grave- og anleggsarbeider, suger den opp væske og øker i volum. Hvis leiren deretter blir belastet med for eksempel en pel eller vekten av en betongkonstruksjon, vil den synke noe sammen igjen. Ukontrollerte svellinger og setninger kan i verste fall forårsake store skader på konstruksjoner, og derfor er det viktig å gjennomføre detaljerte undersøkelser før endelig design av fundamentløsning begynner. Norges Geotekniske Institutt er involvert i en rekke laboratorietester og felttester av svelleleiren og de øvrige grunnforholdene i Femernbælt. Undersøkelsene skal gjennomføres i løpet av 2010 og 2011, og resultatene er med på å avgjøre om stredet skal krysses med bro eller senketunnel. De første laboratorietestene viser at bunnen av Femernbælt inneholder minst to ulike typer leire, som begge bør karakteriseres grundig før byggearbeidene starter. Den ene leiren, som finnes på varierende dyp over store deler av den aktuelle traseen, er muligens den tetteste leiren som noensinne har vært testet i NGIs laboratorium. Denne tettheten kan gjøre det mer krevende å ramme ned pelefundamenter i den. Leiren har også svært lang konsolideringstid, og det betyr at leiren rundt en eventuell pel vil bruke lang tid på å bli stabil etter at pelen er rammet ned. Det normale er at leiren under en nylig installert pel får økt bæreevne i løpet av en forholdsvis kort konsolideringsfase. NGI fikk oppdraget tilknyttet feltforsøkene på grunn av instituttets erfaring med instrumentering under vann, og fordi instituttet leder det store forskningsprosjektet "Time effects on pile capacity" som går ut på å undersøke hvordan styrken av pelefundamenter utvikler seg over tid. Peletestene i Femerbælt er en fortsettelse av dette forskningsprosjektet, men med den store forskjellen at alt foregår under vann. Det har vist seg flere ganger at peler kan øke sin bæreevne med 10 til 50 prosent i løpet av to år, og med 50 til 100 prosent i løpet av ti år. NGIs laboratorieundersøkelser på leire- og jordprøver utføres på oppdrag for det danske geotekniske instituttet GEO. NGIs laboratorium er det eneste i verden som er kvalifisert til å gjennomføre noen av de testene som er nødvendige for å karakterisere leire av den typen som finnes på bunnen av Femernbælt. Det danske entreprenørfirmaet Per Aarsleff A/S er hovedansvarlig for de marine operasjonene knyttet til felttestingen, etter at bedriften vant oppdraget i en internasjonal konkurranse. De første undersøkelsene tyder på at en senketunnel under Femern-stredet er mer kostnadseffektivt enn å bygge tunnel, ifølge en pressemelding fra Rambøll. Men forskjellene er ikke store, og siste ord blir ikke sagt før alle resultatene fra laboratorie- og felttestene foreligger. Felttestene (også kalt ”large scale field tests”) består av en hel rekke storskala-eksperimenter som skal gjøres in situ på sjøbunnen, for å verifisere de egenskapene ved leiren som allerede er bestemt ved laboratorietester av leirprøver tatt opp fra sjøbunnen. Fylkesvei 224 (Rogaland). Fylkesvei 224 (Fv224) i Rogaland går på Lye i Time kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 224 Havlandet. "Havlandet" er en norsk dramafilm fra 1985 regissert av Lasse Glomm. Hovedrollene spilles av Stein Bjørn, Arja Saijonmaa, Bjørn Sundquist og Sven Wollter. Filmen er basert på Idar Kristiansens romaner "Svanevinger i nord" og "Den salte åkeren" fra 1978 og 1979. Handling. Handlingen er lagt til Nordkalotten i 1860-årene. Heikki (Stein Bjørn) bor sammen med sine foreldre og sin lillesøster på en liten gård der åkeren, kua, jakten og tjærebrenningen er det som holder familien i live. En dag kommer onkel Matti (Sven Wollter) nordfra – og forteller en vidunderlig historie om landet der oppe, en fremmed verden med andre skikker og nok å spise. Onkel Matti forteller også det vakre eventyret om hvordan nordlyset ble til, og planter dermed drømmen i den unge gutten. Drømmen driver ham av gårde etter at faren og søsteren dør. Som driver ham gjennom hele innlandet mot alle naturens odds. Det er en ferd mot havet, men også mot det å bli voksen. På denne ferden treffer Heikki Anne-Kreeta og en gammel, blind mann som på hver sin måte blir viktige personer i livet hans. Til slutt når Hekki målet sitt. Filmen er i første rekke historien om unggutten Heikki og hans flukt fra fattigdom og død og mot det forgjettede havlandet. Men det er samtidig en reise som fører ham ut av barndommens rike og inn i de voksnes verden. Om filmen. "Havlandet" er på mange måter en fortelling om lengselen etter frihet og menneskeverd. Lasse Glom har lagt vekt på å skildre det positive og optimistiske i denne lengselen mer enn fattigdommen og elendigheten som hersket i innlandet på Nordkalotten på denne tiden. Storm og brann, kulde og regn – sammen med spennende menneskelige relasjoner – sterk dramatikk, drømmer og lengsler gir denne filmen en dimensjon ut over den en slik tid kan gi bud om. Historisk bakteppe. Den ytre rammen i filmen er hentet fra innlandet på Nordkalotten i 1860-årene med fattigdom og hunger som en del av hverdagen. Det førte til at store deler av befolkningen dro nordover mot Ruija (Havlandet) der maten og rikdommen fantes i form av fisk. Filmanmelderne. Filmen fikk ros av både Arbeiderbladets og Dagbladets anmelder i 1985. Arbeiderbladets Sidsel Kraakenes skrev blant annet: «Resultatet er blitt en storslagen film. Det er bildene fremfor historien som bærer oss igjennom de 90 minuttene den varer. Fotograf Erling Thurmann-Andersen har fanget inn den storslåtte Nord-norske naturen gjennom fire årstider. Drømmebildene må nevnes. De er det B-fotograf Morten Skallerud som står for». Dagbladets anmelder var også begeistret og skrev blant annet: «Filmen bærer preg av grundig profesjonalisme i alle ledd. Filmen er en djerv kunstnerisk satsing som gir utbytte - i det store og hele et arbeid som både fengsler og imponerer». Kommandør (ordensklasse). a> bæres i bånd om halsen I noen lands ordener er kommandørgraden delt i to klasser, den høyere klasse "kommandør med stjerne" og deretter "kommandør". Dette gjelder i de to norske ordenene, St. Olavs orden og Den kongelige norske fortjenstorden. Kommandør med stjerne tilsvarer storoffiser i ordener organisert etter mønster av Æreslegionen, mens kommandørgradene er ekvivalente. Forkortelsen "K1" benyttes ofte for kommandør med stjerne og kommandør av 1. klasse, mens forkortelsen "K" benyttes for kommandør. Betegnelsen kommandør benyttes også som gradsbetegnelse i sjøforsvaret. Offiser (ordensklasse). Offiser er en ofte benyttet betegnelse på en grad innen en orden, i særdeleshet i slike som er organisert etter mønster av den franske Æreslegionen. Disse ordener har fem grader med trinnene storkors, storoffiser, kommandør, offiser og ridder. I noen lands ordener er kommandør- og riddergraden delt i to klasser. Dette gjelder i de to norske ordenene, St. Olavs orden og Den kongelige norske fortjenstorden. Ridder av 1. klasse i disse to grader tilsvarer offisersgraden i femgradige ordener etter Æreslegionens mønster. Fylkesvei 173 (Rogaland). Fylkesvei 173 (Fv173) i Rogaland går mellom Nærland og Nærlandsheimen i Hå kommune. Veien er 300 meter lang. Eksterne lenker. 173 Beihanguniversitetets sportsarena. Beihanguniversitetets sportsarena (kinesisk: 北京航空航天大学体育馆; pinyin: "Běijīng Hángkōng Hángtiān Dàxué Tǐyùguǎn") eller "Beihang University Gymnasium" er en innendørsarena som ligger ved Beihanguniversitetet i Beijing i Kina. Arenaen har en kapasitet på 5 400. Under Sommer-OL 2008 ble vektløftingskonkurransene holdt her og under paralympiske leker 2008 vil også styrkeløftkonkurransene bli holdt ved arenaen. Liste over kuraser. Kuraser, kvegraser, storferaser eller tamferaser er en måte å kategorisere kyr på utfra egenskaper eller avstamning. Da de genetiske forskjellene mellom dyr er flytende, vil alltid definisjon av rase ha et noe omtrentlig preg, og kan ikke defineres som eksakt vitenskap. For enkelte raser defineres særskilte kjennetegn med hensyn på farge og utseende gjennom en såkalt rasestandard. Et eksempel på dette er Telemarksfe, som har definert særskilte kjennetegn når det gjelder horn og farge på kroppen. Andre raser avles ut fra mål om melkeproduksjon, kjøttfylde, kalveegnskaper, lynne osv. uten hensyn til farge. Et eksempel på dette er Norsk rødt fe. Noen raser defineres gjennom registrering i stambok. Det vil si at de dyr som stammer fra dyr innført i stamboka, defineres tå tilhøre den aktuelle rasen. Eksempel på dette er Herefordkveg. Frederick Lane. Frederick Lane OL 1900 i Paris Frederick «Freddy» Claude Vivian Lane (født 2. februar 1880 død 14. mai 1969) var en australsk svømmer. Lane var Australias første olympiske deltaker. Under OL 1900 i Paris tihørte han det britiske laget. Han ble olympisk mester to ganger, først på 200 meter fri og 45 mitutter senere vant han 200 meter hinder. Det var tre hinder i banen to til å klatre over og et til å svømme under. Tradeston. Tradeston er et område i den skotske byen Glasgow og ligger ved den sydlige elvebredden av Clyde. Området består for en stor del av næringsvirksomhet og industri som ble bygget opp etter andre verdenskrig og fremstår i dag som nedslitt. En del bygninger vil bli revet i forbindelse med utvidelsen av motorveien M74. Langs elven er det bygget en del nyere leilighetskomplekser og det er også planer om en ny gangbro over elven, som kan skape føre til en modernisering av området. Området betjenes av undergrunnsstasjonene West Street og Shields Road. Det ovale kontor. The ovale kontor ("eng: The Oval Office") er det offisielle kontoret til Amerikas forente staters president. Det ble bygget i 1909 som en del av en utvidelse av det hvite hus, og ligger i West Wing av det hvite hus. John Arthur Jarvis. John Arthur Jarvis fra OL 1900 i Paris John Arthur Jarvis (født 24. februar 1872 i Leicester død 9. mai 1933) var en britisk svømmer. Jarvis ble olympisk mester i svømming to ganger under OL 1900 i Paris. Han vant både 1000 meter fri og 4000 meter fri. Han deltok også under "Ekstralekene" i Athen i 1906. Pteridoblechnumslekten. Pteridoblechnum-slekten (latin: "Pteridoblechnum") er en slekt av bregner innenfor bjønnkamfamilien, og inngår dermed i den større, monofyletiske ordenen "Polypodiales". Slekten har minst 2 kjente arter, på den sørlige halvkule. Bregnene vokser normalt langs bakken, og de unge skuddene, har ofte et anstrøk av rødt. Plantene har blader som står ut i rosettformasjon fra grunnen. Ingen av denne slektens arter vokser i Norge. Stenisioblechnumslekten. Stenisioblechnum-slekten (latin: "Stenisioblechnum") er en slekt av bregner innenfor bjønnkamfamilien, som igjen inngår i den større, monofyletiske ordenen "Polypodiales". Slekten har foreløpig bare én kjent art, som vokser i Australia. Det er derimot ikke usannsynlig at det finnes eller klassifiseres inn flere arter, gitt det uforholdsmessig store antallet arter i bjønnkamfamilien i Asia og den sørlige halvkule. Bregnene vokser langs bakken, og har blader som står ut i rosettformasjon fra grunnen. Pamela Jelimo. Pamela Jelimo (født 5. desember 1989) er en kenyansk friidrettsutøver og OL-vinner. Hun har spesialisert seg på 800 meter. Tidlig karriere. Jelimo begynte å løpe i 2003, 13 år gammel, mens hun gikk på Koyo Secondary School i Kapsabet. Hun startet som sprinter, og hun ble kenyansk High Schoolmester på 400 m og 400 m hekk i 2005. I juni 2007 ble hun nr 5 i det kenyanske mesterskapet på 400 m. Samme år vant hun gull på 400 m under det afrikanske juniormesterskapet og satte ny kenyansk juniorrekord på 200 m med 24,68. Hun skal ha løpt sin første 800 m 19. april 2008 under de kenyanske uttaksløpene til Afrikamesterskapet. Hun løp da på 2.01.02, og treneren hennes foreslo da at hun skulle satse på 800 m. Hun er ansatt i det kenyanske politiet, der hun trener sammen med Janeth Jepkosgei, en av hennes største rivaler på distansen. Verdens beste på 800 m. Hun fikk sitt gjennombrudd under Afrikamesterskapet i 2008, 18 år gammel. Hun vant 800 m på 1.58.70, ny kenyansk juniorrekord. 25. mai 2008 vant hun 800 m under Hengelo Grand Prix på ny juniorverdensrekord – 1.55.76. Den gamle rekorden (1.57.18) var satt av kinesiske Yuan Wang i 1993. 1. juni 2008 løp hun imponerende under Golden League stevnet i Berlin og vant på tiden 1.54.99, ny afrikansk rekord. Den tidligere afrikanske rekorden (1.55.19) ble satt av Maria Mutola i 1994. 18. august 2008 vant Jelimo OL-gull på 800 m under OL i Beijing. Hun vant på tiden 1.54.87 – ny personlig rekord, og hun ble samtidig den første kenyanske kvinne som vant et OL-gull. Under Golden League-stevnet i Zürich 29. august 2008 forbedret hun sin personlige rekord til 1.54.01, det tredje beste resultatet gjennom tidene, og det beste på distansen på 25 år. Bare Nadezjda Olizarenko og verdensrekordholder Jarmila Kratochvílová har løpt raskere. En uke senere avsluttet Jelimo en fantastisk sesong med å vinne det sjette av seks løp i Golden League. Hun var den eneste som vant alle seks konkurransene, og hun vant dermed vinnerpotten, gull for 1 million dollar, alene. Ernst Hoppenberg. Ernst Hoppenberg (født 26. juli 1878 i Bremen død 29. september 1937) var en tysk svømmer som deltok under de olympiske leker OL 1900 i Paris. Hoppenberg ble olympisk mester i svømming to ganger under OL 1900 i Paris. Han vant 200 meter rygg individuelt og han var også med på det tyske laget, "Deutscher Schwimm Verband Berlin", som vant 200 meter lagkonkurranse. De andre på laget var Julius Frey, Max Hainle, Herbert von Petersdorff og Max Schöne. Hoppenberg omkom i en bilulykke i 1937. Friidrett under Sommer-OL 2004 – 100 meter tikamp herrer. Første øvelsen under Tikamp herrer var 100 meter ved Sommer-OL 2004 som ble avholdt på Athen Olympiske Stadium den 23. august. Hans Olav Uldal representerte Norge og var på 34. plass etter øvelsen. Julius Frey. Julius Frey (født 25. oktober 1881 i Stuttgart død 28. august 1960 i Stuttgart) var en tysk svømmer som deltok under de olympiske leker OL 1900 i Paris. Frey ble olympisk mester i svømming under OL 1900 i Paris. Han var med på det tyske laget, "Deutscher Schwimm Verband Berlin", som vant 200 meter lagkonkurranse. De andre på laget var Max Hainle, Ernst Hoppenberg, Herbert von Petersdorff og Max Schöne. Frey deltok også på 200 meter fri individuelt og kom på åttende plass. Max Hainle. Max Hainle (født 23. februar 1882 i Stuttgart, død 19. april 1961) var en tysk svømmer som deltok under de olympiske leker OL 1900 i Paris. Hainle ble olympisk mester i svømming under OL 1900 i Paris. Han var med på det tyske laget, "Deutscher Schwimm Verband Berlin", som vant 200 meter lagkonkurranse. De andre på laget var Julius Frey, Ernst Hoppenberg, Herbert von Petersdorff og Max Schöne. Hainle deltok også på 1000 meter fri og kom på fjerde plass. Max Schöne. Max Schöne (født 20. januar 1880 i Berlin død 16. januar 1961) var en tysk svømmer som deltok under de olympiske leker OL 1900 i Paris. Schöne ble olympisk mester i svømming under OL 1900 i Paris. Han var med på det tyske laget, "Deutscher Schwimm Verband Berlin", som vant 200 meter lagkonkurranse. De andre på laget var Julius Frey, Max Hainle, Ernst Hoppenberg og Herbert von Petersdorff. Herbert von Petersdorff. Herbert von Petersdorff (født 2. januar 1882 i Berlin død 16. januar 1917) var en tysk svømmer som deltok under de olympiske leker OL 1900 i Paris. von Petersdorff ble olympisk mester i svømming under OL 1900 i Paris. Han var med på det tyske laget, "Deutscher Schwimm Verband Berlin", som vant 200 meter lagkonkurranse. De andre på laget var Julius Frey, Max Hainle, Ernst Hoppenberg og Max Schöne. Fylkesvei 408 (Rogaland). Fylkesvei 408 (Fv408) i Rogaland går mellom Revheim og Myrland i Stavanger kommune. Veien er 1,9 km lang og heter Alvasteinveien. Eksterne lenker. 408 Chol (språk). Chol, eller ch'ol, er et språk i den vestlige greina i den mayiske språkfamilien. Språket snakkes av cholfolket i den meksikanske delstaten Chiapas. Det andre skiftet. "Det andre skiftet" er en norsk dramafilm fra 1978 regissert av Lasse Glomm. Hovedrollene spilles av Mona Malm, Gunnar Enerkjær, Nils Gaup, Frode Rasmussen og Kaare Kroppan. Filmen er basert på novellene "Zink" og "Istykker" av Espen Haavardsholm. Handling. Den 23 år gamle Olaf (Nils Gaup) kommer fra Finnmark for å ta seg jobb ved Jernverket i Mo i Rana. Her møter han den 53 år gamle Trond (Gunnar Enerkjær) og hans hjemmeværende kone Margot (Mona Malm). Trond jobber som kranfører på jernverket og er godt likt av arbeidskameratene. Men da det utvikler seg til et kjærlighetsforhold mellom Olaf og hans kone får den middelaldrende Trond kastet fullstendig om på sitt liv. Fra en tilsynelatende trygg tilværelse blir noen få hendelser skjebnesvangre for hele hans eksistens. Samtidig med dette oppstår en intern uro omkring et spørsmål om suspensjoner i fagforeningen på jernverket. Trond er ikke villig til å forstå de yngre som reiser faglig kamp om noe annet enn rent materielle krav. Han føler situasjonen som en trussel mot hans eget valg og det han selv lojalt har støttet opp gjennom åra. Han blir kastet ut i en labil følelsesmessig situasjon hvor skiftarbeidet på fabrikken gjør presset større. Om filmen. Filmen fikk en forholdsvis lunken mottakelse av filmanmelderne og ble blant ansett som en «kjedelig og humørløs film». Aftenpostens Per Haddal var blandet i sin omtale og skrev blant annet: «...Dette skal dreie seg om et nokså "objektivt" betraktet hverdags-Norge, om nordmenn under industrialismen.», og videre at «Men han røper seg i de mange og nesten forelskede bildene av fosskokende smelteovner - de blir en slags skjærsild. Og dermed er ikke spranget langt over til at dette i praksis blir en skildring av ensomme mennesker under stjernene, så å si, med uroen i hjertet og desillusjonene over at drømmene ikke akkurat ble så virkelige». Dagbladets Thor Ellingsen var heller ikke begeistret og hengte seg spesielt opp i kommentatorens rolle i filmen, hvorpå han blant annet skriver: «Han vil "objektivisere" personene. Dermed innfører han en kommentatorstemme. Og her er det noe som går gærnt. Stemmen på lydbånd sier oss ikke noe annet og mer enn det vi allerede har tatt inn av informasjon. Denne kommentatorstemmen blir et vedheng, i verste fall et en hindring». "VGs" anmelder gav den terningkast tre og beskrev den på følgende måte: «Velskapte detaljer i en haltende film fra arbeidermiljø». Kilder. "Hvem Hva Hvor 1980", s. 350 Charles de Vendeville. Charles de Vendeville (født 8. mars 1882, død 19. september 1914) var en fransk svømmer. Vendeville ble olympisk mester i undervannsvømming under OL 1900 i Paris. Han svømte 60 meter på 68,4 sekunder hvilket gav han poengsummen 188,4 (1 poeng per sekund og 2 poeng per meter) Fylkesvei 445 (Rogaland). Fylkesvei 445 (Fv445) i Rogaland går mellom Kvernevik og Hafrsfjord i Stavanger kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 445 Peder Lykkeberg. Peder Rudolph Lykkeberg (født 11. februar 1878 død 23. desember 1944) var en dansk svømmer som deltok i de olympiske sommerlekene i Paris i 1900. Lykkeberg kom på tredje plass i undervannsvømming. Han svømte 28,5 meter på 90 sekunder hvilket gav han poengsummen 147 (1 poeng per sekund og 2 poeng per meter). Sisselrotslekten. variant av sisselrot fotografert i skog i Finland. Polypodium californicum er en vestamerikansk art. Polypodium calirhiza, fotografert i California. Polypodium crassifolium er en av artene som ikke har finnete blader. Polypodium formosanum er en asiatisk art. Polypodium incanum, også kalt Polypodium polypodioides. Polypodium nipponicum vokser i Japan. Polypodium percussum har også ubrutte blad som ikke er fliket. Polypodium scouleri, fotografert i botanisk hage i USA. Sisselrotslekten (latin: "Polypodium") er en gruppe av bregner innenfor sisselrotfamilien "(Polypodiaceae)". Denne bregneslekten har minst 181 og 7 hybrider, av familiens mer enn 1 000 arter. Artene har brune, krypende jordstilker som kan smake av lakris. Bladene er grønne hele året, og 1 gang finnet. Sporehushopene (sori) har ikke slør (indusium). I Norge vokser to arter – sisselrot og myk sisselrot – og å skjelne disse to artene fra hverandre krever i praksis bruk av mikroskop. En hybrid av disse to vokser tidvis i ytre strøk av Rogaland. Slekten og familien sisselrot henførtes tidligere i en orden ved navnet "Cyatheales", men nyere molekylære studier viser at den tilhører den monofylittiske ordenen "Polypodiales", sammen med flere andre familier som har stor utbredelse også i Norge. Mulige underslekter. Mulig underslekt "Pleopeltis", 25 arter Mulig underslekt "Caobangia", 1 art Mulig underslekt "Lepidogrammitis", 6 arter Mulig underslekt "Microphlebodium", 1 art Mulig underslekt "Neurodium", 1 art Mulig underslekt "Pseudocolysis", 1 art Fylkesvei 375 (Rogaland). Fylkesvei 375 (Fv375) i Rogaland går mellom Haga og Mæland i Sola kommune. Veien er 4,0 km lang og heter Tananger Ring. Eksterne lenker. 375 Joseph Greenberg. Joseph Harold Greenberg (født 28. mai 1915, død 7. mai 2001), var en framstående, men også kontroversiell lingvist. Han er kjent både for sitt arbeid innen språkfamilieinndeling og språkinndeling, og innen språktypologi. Joseph Greenberg ble født i Brooklyn i New York og var i mange år tilknytta Stanford University. Joseph Greenberg er mest kjent for sitt arbeid innen synkronsk lingvistikk og hans jakt på språkuniversaler. Han foreslo også flere såkalte makrofamilier, og prøvde å bevise at mange språk som vanligvis regnes for å tilhøre forskjellige språkfamilier er i slekt med hverandre. Fylkesvei 329 (Rogaland). Fylkesvei 329 (Fv329) i Rogaland går mellom Soma og Bærheim i Sandnes kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 329 Guangdong olympiastadion. Guangdong olympiske stadion er en idrettsarena i Guangzhou i Kina. Arenanen brukes til mange formål, men fremfor alt til fotballkamper. Stadionet ble bygget i 2001. Den har en kapasitet på 80 012 plasser, som er farget i ulike farger for å skape et spesielt mønster. Stadionet ble åpnet for allmennheten under de niende "Nasjonale lekene" i Kina 2001. Arenaen var opprinnelig planlagt for Sommer-OL 2008 og både OL-fakkel og en olympisk park ble bygget i tilknytning til den. Senere endret man planene og bygget Beijing nasjonale stadion hvor både åpnings- og avslutningsseremoniene og friidrettskonkurransene ble holdt. Arenaens utforming ble første gang presentert i 1999. Med utgangspunkt i Guangzhous kallenavn "Blomsterbyen" utformet det amerikanske arkitektkontoret Ellerbe Becket stadionets tak på en måte som minner om kronbladene på en blomst. Arenaen vil være hovedarena for Asialekene 2010. Georges Taillandier. Georges Taillandier (født ukjent, død ukjent) var en fransk syklist. Taillandier ble olympisk mester i sykkel under i 1900 i Paris. Han vant sprintdistansen over 2000 meter. Another Saturday Night. «Another Saturday Night» er en amerikansk sang, skrevet av soul-artisten Sam Cooke. Singlen ble utgitt i USA i februar 1963, og hadde låta «Send Me Some Lovin» på B-sidena. «Another Saturday Night» nådde tiendeplass på Billboard Hot 100, og kom på 23. plass i Storbritannia. «Another Saturday Night» ble utgitt omtrent på samme tid som Cookes studioalbum, "Night Beat", men var ikke med på dette albumet. Det var ikke før på albumet "Ain't That Good News" året etter at «Another Saturday Night» ble utgitt på LP. Louis Bastien. Louis Bastien (født 26. oktober 1881, død ukjent) var en fransk syklist. Bastien ble olympisk mester i sykling under 1900 i Paris. Han vant distansen 25 kilometer. Lorne Currie. Lorne Campbell Currie (født 25. april 1871 død 21. juni 1926) var en britisk seiler som deltok i OL 1900 i Paris. Han ble olympisk mester to ganger med den britiske båten "Scotia". Den vant både klassen 0,5-1 tonn og åpen klasse. John Gretton. John Gretton (født 1. september 1867 død 2. juni 1947) var en britisk seiler som deltok i OL 1900 i Paris. Han ble olympisk mester to ganger med den britiske båten "Scotia". Den vant både klassen 0,5-1 tonn og åpen klasse. Wujin. Wujin (kinesisk: 武进区; pinyin: "Wǔjìn Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Changzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Befolkningen i 1999 var på innbyggere. Referanser. Wujin Vaktmester. En vaktmester er en person som har hele eller deler av ansvaret for vedlikeholdet av en eller flere bygninger, og gjerne et overordnet eller koordineringsansvar ved større arbeider på denne bygningen. Vaktmester kan også betegnes som driftsleder, en tittel som er tatt i bruk de senere årtiene i stedet for vaktmester. Som oftest er en vaktmester eller driftsleder i dag ansatt av en juridisk enhet som disponerer en bestemt bygningsmasse, f.eks. et borettslag eller skole, og har da normalt ansvar for vedlikeholdet av hele bygningsmassen og uteområdene til denne enheten. Vaktmesteren eller driftslederen kan være den eneste ansatte med denne oppgaven, men kan også ha en eller flere assistenter. En eldre betegnelse på en vaktmester, særlig ved skoler og utdannelsesinstitusjoner, er pedell. Quwo. Quwo (kinesisk: 曲沃县; pinyin: "Qǔwò Xiàn") er et fylke i byprefekturet Linfen i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. I 1999 var folketallet på innbyggere. Fra 745 til 677 f.Kr. var Quwo en stat som hadde løsrevet seg fra staten Jin. Kulturminner. Det arkeologiske funnstedet Tianma-Qucun ligger i fylket. Det var her hovedstaden til staten Jin (fra det vestlige Zhou-dynasti) lå, i en lang periode av denne statens eksistens. Stedet ble utgravd av arkeologer fra Pekinguniversitetet og fra "Provinsen Shanxis arkeologiske institutt" i 1980-årene. Det er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdig kulturarv. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Litteratur. Quwo Algernon Maudsley. Algernon Maudslay (født 10. januar 1873 død 2. mars 1948) var en britisk seiler som deltok i OL 1900 i Paris. Maudslay ble olympisk mester to ganger med den britiske båten "Scotia". Den vant både klassen 0,5-1 tonn og åpen klasse. Jan Espen Kruse. Jan Espen Kruse (født 5. juli 1956) er journalist i NRK. Kruse har arbeidet i NRKs utenriksredaksjon siden 1990, og var korrespondent i Moskva fra 1991 til 1996 og korrespondent i Washington D.C. fra 2003 til 2007. Kruse har gjennomført Forsvarets russiskkurs. Han kommer opprinnelig fra Stavern. Abonnement. Et abonnement er en gjensidig avtale mellom en kunde og en leverandør om å gjenta eller ha en løpende leveranse av et produkt eller tjeneste for en periode av gangen (månedlig, årlig eller kvartalsvis), isteden for kjøp/salg av produkter eller tjenester enkeltvis. Modellen ble utviklet for blader og aviser, men brukes nå også på mange andre produkter. Medlemsavgift for enkelte organisasjoner, som fagforeninger, blir også kalt abonnementer. Produkter og tjenester som selges som abonnementer inkluderer bokklubber, musikk-klubber, telefoni, kabel-TV, Internett, betal-TV, programvare, finansielle tjenester, operabilletter og legemidler, så vel som de mer tradisjonelle avisene og tidsskriftene. Fornyelse av et abonnement kan være periodisk og aktiveres automatisk, slik at kostnaden for en ny periode automatisk belastes et kredittkort eller en brukskonto med brukerens tillatelse. En vanlig modell på nettsider er å gi noe innhold gratis, men begrense tilgang til andre deler (for eksempel arkiver) til betalende abonnenter. Typer abonnement. Et abonnement på et reisekort fra et reiseselskap kan for eksempel brukes av alle ansatte i et firma. Dette er sjeldent for varer med en ubegrenset tilgang og for luksus-tjenester. Effekten for leverandøren. Bedrifter tjener på abonnementsløsninger fordi de er sikret en konstant inntektsstrøm fra enkeltpersoner som abonnerer, så lenge abonnementsavtalen varer. Ikke bare reduserer dette usikkerhet og risiko i stor grad, men bedriften tar gjerne betalt på forhånd, samtidig som de knytter til seg kunder som blir avhengige av tjenesten eller produktet. Det siste øker sjansene for at kundene fornyer abonnementet når det utløper. For eksempel i integrerte programvareløsninger, er prisstrukturen for abonnementet utformet slik, at fortjenesten blir betydelig større ved abonnement enn ved engangskjøp. I enkelte abonnementordninger (for eksempel tidsskrifter), øker også salget, ved at abonnentene mister muligheten til velge bort enkelte nummer. Dette reduserer kostnader i forbindelse med å skaffe kunder, og gir mulighet for personlig markedsføring eller databasemarkedsføring. Imidlertid stiller det krav til bedriften, om må ha på plass en nøyaktig, pålitelig og tidsmessig måte å administrere og spore abonnementer på. Fra et markedsanalytisk perspektiv, har det den ekstra fordelen at leverandøren vet antall aktive medlemmer, siden et abonnement vanligvis innebærer en kontraktsmessig avtale. Dette forenkler også kunderelasjonshåndtering i en stor grad, fordi analytikeren vet hvem som er aktiv kunde og hvem som nylig har sagt opp. Effekten på kunden. Forbrukerne kan oppleve abonnementer som en praktisk løsning hvis de tror at de vil kjøpe et produkt jevnlig og at de vil spare penger. For gjentatt leveranse av produktet eller tjenesten, sparer kunden også tid. Abonnementer som finnes for å støtte klubber og organisasjoner kaller abonnentene for «medlemmer», og de får tilgang til en gruppe med lignende interesser. Et eksempel kan være en informatikkbokklubb. Abonnement kan gjøre det lettere å betale for dyre ting, siden prisen ofte kan betales over en periode og defor kan få produktet til å se mer rimelig ut. På den annen side betales de fleste avis- og bladabonnementer på forskudd, og dette kan faktisk forhindre noen kunder fra å tegne abonnement. Et abonnement på ubegrenset bruk av en tjeneste for en fast pris er en fordel for forbrukere som bruker disse tjenestene ofte. Det kan imidlertid være en ulempe for en kunde som planlegger å bruke tjenesten ofte, men senere ikke gjør det. Avtalen om å betale for en pakke kan ha vært dyrere enn et enkeltkjøp ville vært. I tillegg øker abonnementsmodellen muligheten for å skape synkroniseringseffekter, og forbrukere kan oppleve gjentatte betalinger som besværlig. Abonnementsmodeller krever, eller tillater, ofte at bedriften samler betydelige mengder informasjon fra kunden og dette reiser spørsmål om personvern. Christopher Lochhead, Chief Marketing Officer ved Mercury Interactive er ikke enig. En abonnementsmodell kan være fordelaktig for programvarekjøperen hvis den tvinger leverandøren til å forbedre produktet. Et psyokologisk fenomen kan følgelig oppstå når en kunde fornyer et abonnement, og som kanskje ikke oppstår ved en engangstransaksjon: hvis kjøperen ikke er fornøyd med tjenesten, kan han eller hun ganske enkelt vente til abonnementet utløper og finne en annen selger. Dette står i kontrast til mange engangstransaksjoner, når kunder blir tvunget til betydelige forpliktelser gjennom høye programvarepriser. Noen føler at "engangskjøp"-modellen, historisk sett, ikke gir selgerne incentivet til å opprettholde forholdene med kundene (når det kommer til stykket, hvorfor skulle de bry seg så snart de har fått kundenes penger?). Noen som favoriserer en abonnementsmodell for programvare gjør det fordi det kan endre denne situasjonen. Abonnementsmodellen bør rette kunde og leverandør mot felles mål, ettersom begge drar fordel av det dersom kunden har nytte av abonnementet. Det er mer sannsynlig at kunden som har nytte, fornyer abonnementet, og muligens til en høyere pris. Kunden som ikke har nytte, vil, i teorien, vende tilbake til markedsplassen. Effekten på miljøet. Fordi kundene kanskje ikke trenger alle mottatte elementer, kan dette øke avfallsmengden og føre til en ugunstig effekt på miljøet, avhengig av produktet. Større produksjonsvolum, større energi- og naturressursforbruk, og senere større deponeringskostnader vil være resultatet. Sejm (elv). Sejm (russisk/ukrainsk: Сейм) er ei elv i Ukraina, og i Belgorod og Kursk oblast i Russland. Den er 748 km lang, med et nedbørfelt på 27 500 km². Den er elva Desnas største sideelv. Følgende byer ligger ved Sejm: Kursk, Rylsk, Putyvl, Kurtsjatov. Morten Ruud (journalist). Morten Ruud (født 1961) er en norsk journalist som jobber i NRK. Han startet sin karriere i Radio Porsanger 1984, jobbet 10 år som journalist og nyhetsleder i Finnmark Dagblad i Hammerfest. Han ble i 2007 ny korrespondent i Moskva for NRK etter Arne Egil Tønset. Ruud har studert russisk både i Norge og Russland. I tillegg behersker han samisk. Morten Ruud er fra Lakselv i Porsanger kommune. Einar Guldvog Staalesen. Einar Guldvog Staalesen (født 1946 i Flekkefjord) er en norsk filmkritiker og NRK-journalist. Han er mest kjent som programleder for filmmagasinet "Mørkets opplevelser" og filmkritiker i "Kulturnytt" på NRK P2. Staalesen ble uteksaminert fra Norsk Journalisthøgskole i 1968, og flyttet samme år til Kristiansand, der han arbeidet som journalist i Fædrelandsvennen. I 1980 ble han ansatt i NRK Sørlandet, og i 1982 ble han knyttet til den nye riksdekkende radiokanalen P2 som kulturmedarbeider. Han fikk Dalgards kritikarpris i 2010. Olav Traaen. Olav Traaen (født 1972 i Bærum) er en norsk journalist. Han er sportskommentator i NRK. Han startet sin karriere som journalist i NRK Østlandssendingen. Gunnar Myklebust. Gunnar Myklebust (født 1950) er en norsk journalist og forfatter. Han har lenge vært ansatt i NRK som utenriksmedarbeider, og var i perioden (1993–1997) NRKs korrespondent i Washington, D.C. Tore Moland. Tore Moland (født 10. januar 1972) er en norsk journalist. Han er ansatt som utenriksjournalist i NRK Nyheter. Moland var i årene 2008-2009 NRKs korrespondent (stringer) i London med ansvar for Storbritannia og Irland. Han arbeider nå (2011) med programmet Urix på NRK2. Sigurd Falkenberg Mikkelsen. Sigurd Falkenberg Mikkelsen (født 10. mai 1975) er en norsk utenriksjournalist. Han er ansatt i NRK og har dekket krigen i Irak siden invasjonen og krigen i Libanon sommeren 2006, samt vært stasjonert i Paris som såkalt stringer. Han tok over som NRKs Midtøstenkorrespondent i august 2011. Etter videregående dro han et år til Nantes for å lære fransk. Deretter tok han grunnfag i historie ved Universitetet i Oslo og studerte senere statsvitenskap ved Sciences Po i Paris. I februar 2006 kom Falkenberg Mikkelsen med dokumentarfilmen "Irak: En hær i støpeskjeen", hvor han fulgte amerikanernes forsøk på å bygge opp en irakisk hær. Filmen er vist i flere europeiske land, Midtøsten og Japan. Høsten 2006 var han reporter i den NRK-sendte "Brennpunkt"-dokumentaren "Krigens ofre", som var en beretning om krigen i Libanon sommeren 2006. I september 2008 gav han ut boka "Siste stopp Bagdad", som handler om krigen i Irak. I boka prøver han å sette fokus på hvordan USA forsøker å amerikanisere Irak, men også om hva Irak-krigen gjør med irakerne. I tillegg til observasjoner, går det en analytisk rød tråd gjennom hele boka. Hvordan han mener ting henger sammen, hvorfor krigen gikk fra vondt til verre. Om den amerikanske drømmen som ble knust. Boka omhandler også Libanon under krigen med Israel sommeren 2006. Philip Lote. Philip Lote (født 10. mai 1972) er journalist i NRK. Fra 2003 til høsten 2007 var han NRKs korrespondent i Asia, med base i Beijing. Han ble i noen tid etter oppholdet i Kina benyttet av NRK som en erfaren Asia-kjenner og var utsendt til Pakistan romjulen 2007 etter drapet på Benazir Bhutto. Han forlot NRK i 2008, og jobbet deretter som kommunikasjonsdirektør ved Norges paviljon under verdensutstillingen i Shanghai i 2010. Fra våren 2011 var Lote ansatt ved TV 2s distriktskontor i Oslo, der han jobbet i den politiske redaksjonen. Han er nå tilbake i NRK. Ole Christian Lagesen. Ole Christian Lagesen (født den 11. juli 1936) er en norsk journalist. Han har vært NRKs korrespondent i New York (1969–1971). Lagesen har i tillegg til dette vært vitenskapsjournalist, programleder og kommentator. Mange norskspråklige kommentarer til utenlandskproduserte vitenskapsserier og programmer har vært lest av ham. Midt på 1980-tallet leste han kommentarene til en lengre dokumentarserie om Afrika. Torgeir Kvalvaag. Torgeir Kvalvaag (født 2. april 1942) er en norsk journalist. Han var i perioden 1986–1990 NRKs Midt-Østen-korrespondent med kontor i Amman, Jordan. Ola Johnsrud. Ola Johnsrud (født 27. april 1940) er en norsk journalist og kringkastingsmedarbeider. Han har blant annet vært stasjonert som NRKs utenrikskorrespondent i Bonn, Vest-Tyskland (1973–1976), i Brussel (1998–2000) og i Berlin (2000–2002). Tore Johannessen. Tore Johannessen (født 11. april 1945 på Geilo) er en norsk tidligere journalist som i mange år var medarbeider i NRK Dagsrevyen og ble (1990–1994) utstasjonert som NRKs siste korrespondent i Paris før kontoret ble nedlagt som fullgrads korrespondentkontor 1994. Johannessen arbeidet også for Drammens Tidende, VG. Johannessen er sønn av disponent Peder Johannessen og stortingsrepresentant Guri Johannessen. Arne Halvorsen. Arne Halvorsen er en norsk journalist. Han er fast korrespondent for blant annet Aftenposten, E24 og TV 2 i Latin-Amerika. Han startet som journalist i NRK i 1982 og fungerte som stringer for NRK i Rio de Janeiro, Brasil med ansvar for Latin-Amerika fra 1999 til 2002. Han har også jobbet i Arbeiderbladet og Dagens Næringsliv og har vært informasjonssjef i Saga Petroleum (1994–1998). Olav Gran-Olsson. Olav Gran-Olsson (født 16. april 1939 i Trondheim) er en norsk journalist og NRK-medarbeider. Han gikk på Berg skole i Trondheim fra 1946 til 1953. I 1968 begynte han i NRK, hvor han den første tiden jobbet sammen med Erik Bye. Han jobbet fra 1970 i NRK Dagsrevyen, med spesielt ansvar for økonomisk journalistikk. Gran-Olsson var også i perioden (1973–1982) stasjonert som NRKs korrespondent i Bonn, Vest-Tyskland. Senere var han også korrespondent i Berlin. Gran-Olsson er utdannet Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Gran-Olsson har vært rådsmedlem i Norsk-Tysk Selskap. Tron Gerhardsen. Tron Gerhardsen (født 22. september 1936, død 25. juni 2011) var en norsk journalist. Han var NRKs korrespondent i New York fra 1975 til 1979. På bakgrunn av sine opplevelser som sønn av Rolf Gerhardsen og nevø av Einar Gerhardsen utga han i 2009 boken "Einar og Haakon, Rolf og jeg". Wenke Eriksen. Wenke Eriksen (født den 25. april 1954) er en norsk journalist tilknyttet NRK. Siden 1994 har hun arbeidet i utenriksredaksjonen. Fra 1999 til 2003 var hun korrespondent i USA, der hun er født og har vokst opp. I tiden etter dette har Eriksen arbeidet som utenriksmedarbeider, programleder og kommentator. Ellers har hun bodd flere år i Bangladesh og Kenya. Anne Efskin. Anne Eline Efskin (født 27. desember 1953) er en norsk journalist. Hun har blant annet jobbet som NRKs korrespondent i Afrika med base i Harare i Zimbabwe fra 1995 til 1998. Efskin jobber i dag som vaktsjef i Dagsrevyen. Hedvig Bjørgum. Hedvig Bjørgum (født 25. juni 1965) er en norsk journalist. Hun er ansatt i NRK siden 1995 og har i perioden 1997-1998 vært utstasjonert som NRKs Norden-korrespondent i Stockholm. Siden har hun vært i Økonomiredaksjonen, nå en del av Samfunnsredaksjonen. Hun har vært reporter og vaktsjef for Økotrim på TV og reportasjeleder for Økonomiredaksjonen under Steinar Mediaas. Bjørgum er journalistutdannet ved Høgskolen i Oslo (HiO) og Universitet i Oslo. Ħ. Ħ og ħ ("H" med strek) er den ellevte bokstaven i det maltesiske alfabetet. Den representerer en ustemt faryngal frikativ, som med lydskrift skrives med den samme tegnet (). Tegnet ħ, brukes i fysikken som tegnet for Diracs konstant. I Unicode representeres bokstaven ved kodene U+0126 (Ħ) og U+0127 (ħ). H 09 Roberto Duran. Roberto Duran (født 16. juni, 1951) er en tidligere bokser fra Panama, regnet som en av de beste gjennom alle tider, pund for pund. Duran fikk tilnavnet "Manos de Piedra" eller "Hands of stone" på engelsk. Oppvekst og start på karrieren. Roberto Duran vokste opp i fattige kår i Panama, sammen med sin mor og 8 søsken. Som 16-åring ble han profesjonell bokser, og i 1972 ble han verdensmester i lettvekt da han slo skotten Ken Buchanan, i Madison Square Garden. De neste åtte årene dominerte Duran lettvektsklassen totalt. Han tapte kun èn kamp i denne perioden, mot Esteban De Jesus, som han senere slo to ganger. I 1980 gikk Duran opp to vektklasser for å utfordre den nye amerikanske superstjernen Sugar Ray Leonard. Kampen gikk alle 15 rundene og Duran ble verdensmester i weltervekt da to av dommerne ga ham seieren, mens den siste scoret kampen uavgjort. Kun fem måneder senere tapte Duran omkampen mot Sugar Ray i en av boksehistoriens mest omdiskuterte kamper. I midten av 8. runde sa Duran de berømte ordene "No mas" til dommeren, veivet høyrearmen i været og ga seg. Dermed hadde Leonard vunnet tilbake tittelen som verdensmester i weltervekt. Det har aldri kommet et 100% sikkert svar på hvorfor Duran ga seg. Han skyldte selv på magekramper etter kampen. Mer sannsynlig virker det at Duran var ute av form etter dårlige spise og drikkevaner etter den første kampen mot Leonard. Duran trodde han vil få en returkamp av Leonard på samme måte som han hadde gitt Leonard returkamp, og derfor tenkte han at han kunne gi seg nå, trene seg tilbake i form og vinne en tredje kamp. Sugar Ray Leonard var derimot ikke lysten på å gi Duran en returkamp og Duran måtte se seg om etter andre motstandere. Mange av Durans tilhengere vendte ham ryggen etter den andre kampen mot Sugar Ray Leonard. Etter "No mas" kampen. I 1983 møtte Duran den ubeseirede lett mellomvektsmesteren Davey Moore. I forkant av kampen ble Duran sendt ut på en militærleir i Panama for å trene. Her hadde han ingen mulighet til å spise og drikke som han vanligvis gjorde mellom kampene. Duran hadde de senere årene lagt på seg 30-40 kilo mellom hver kamp, og hadde tapt kamper fordi han stilte i dårlig form. Da kampen gikk av stabelen ble Davey Moore regnet som stor favoritt, men Duran var tilbake til sitt gamle jeg og slo ut Moore i den 8. runden. Kampen ble en voldelig affære som burde vært stoppet lenge før den ble det. Da Duran kom hjem til Panama etter kampen, ble han kjørt gjennom Panama by i en åpen bil, mens millioner av tilhengere hyllet ham. En siste VM-tittel. I årene som fulgte tapte Duran flere kamper. Han fortsatte sine dårlige vaner mellom kampene, stilte ikke alltid opp i sin beste form og ble blant annet slått ut av Thomas Hearns etter bare 2 runder. I 1989 fikk Duran sin første VM-kamp siden seieren mot Moore, da han møtte Iran Barkley som var verdensmester i mellomvekt. Barkley var 24 år og hadde blant annet 2 knockout seiere mot nevnte Thomas Hearns. Duran på sin side var blitt 37 år og var hele 4 vektklasser over sin naturlige vektklasse. De fleste ga Duran svært dårlige sjanser for å overleve en kamp mot en så mye større og sterkere bokser. Men Duran stilte opp i toppform, og etter en svært jevn kamp slo Duran ned Barkley i den 11. runden. Barkley kom seg opp igjen, men Duran ble tildelt seieren av to dommere, mens den siste dommeren ga seieren til Iran Barkley. Dermed var 37 år gamle Roberto Duran verdensmester i sin 4. vektklasse i en alder av 37 år. Duran fortsatte å bokse fram til 2002 da han endelig la opp etter en bilulykke. En av tidenes beste. Roberto Duran ble kåret til den 5. beste bokseren de siste 80 årene av Ring Magazine i 2002. ESPN kåret ham til den 6. beste gjennom alle tider. Duran ble valgt inn i boksingens Hall of fame i 2007. Pleopeltisslekten. Pleopeltis (latin: "Pleopeltis") er en slekt av bregner innen sisselrotfamilien, som tilhører ordenen "Polypodiales". De fleste av de minst 35 artene er oppreiste og moderat store. Slekten anses noen ganger som en underslekt under "Polypodium" (Sisselrotfamilien). Slekten "Pleopeltis" har stort sett habitater i Sør-Amerika, men også noen få arter i Afrika, Asia og Stillehavet. Campyloneurumslekten. Campyloneurumslekten (latin: "Campyloneurum") er en gruppe av bregner innenfor sisselrotfamilien. Den tilhører videre ordenen "Polypodiales". De fleste artene er oppreiste, og av moderat størrelse. Slektens arter vokser kun i Latin-Amerika. Selligueaslekten. Selliguea-slekten (latin: "Selliguea") er en gruppe av bregner som antakelig hører inn under sisselrotfamilien. Den tilhører videre ordenen ordenen "Polypodiales"Norge. Taksonomien for denne slekten er noe usikker. Slekten har minst 117 arter, som vokser overveiende i Ny-Guinea, en også i øvrige tropiske Asia, samt én art i det sørlige Afrika, og én art på Madagaskar. Slekten har også en mulig undersekt – "Paraselliguea" på Borneo. Denne underslekten er monotypisk (har bare én art). Flere av de kinesiske artene anses å være usikre. Pyrrosiaslekten. Pyrrosiaslekten (latin: "Pyrrosia") er en gruppe av bregner innenfor sisselrotfamilien. Den hører videre til under ordenen "Polypodiales". Slekten "Pyrrosia" vokser utelukkende i Asia og Afrika, øst til Stillehavet. Enkelte av de kinesiske artene antas å være ugyldige. Slekten har også en mulig underslekt, selv om dette er omsridt – "Niphidium" – som har ytterligere 10 arter og bare vokser i tropisk Sør-Amerika. Andor (ski). Andor er betegnelsen på en kort ski, ofte kledd med pels under for friksjon. Skien ble brukt sammen med en lengre styreski, og har blitt brukt både under jakt og av militære skiløperkompanier i flere deler av landet. Postmannen ringer alltid to ganger. Postmannen ringer alltid to ganger (eng: The Postman Always Rings Twice) er en krimroman fra 1934, skrevet av James Cain, som er blitt versjonert seks ganger, som fire forskjellige filmer, en opera og et skuespill. Wilms' tumor. Wilms' tumor er en svulst som også blir kalt "nefroblastom", altså en type nyrekreft. Denne svulsten utgjør cirka 5% av alle kreft-sykdommene hos barn. Årskene til at noen får denne svulsten er usikre, men har sannsynligvis sammenheng med forstyrelser i arvestoffet. Wilms tumor er mest vanlig hos barn under skolealder, men det er også tilfeller med ungdom og voksne med wilms tumor. Om lag 90 prosent av alle som får wilms, overlever. 1.Stadium 1 – Lokalisert til nyren, radikalt fjernet Stadium 2 – Tumorvekst utenfor nyren, men radikalt fjernet Stadium 3 – Tumorvekst utenfor nyren, ikke radikalt fjernet, eller lekkasje ved fjerning eller biopsi. Stadium 4 – Spredning til fjerne deler av kroppen(mest vanlig lungene) Stadium 5 – tumor i begge nyrer I tillegg er det avgjørende om tumoren har gunstig (ca 95%) eller ugunsting histologi. Svulsten blir ofte oppdaget ved at barnet får en kul på magen, det kan også være magesmerter, blod i urinen eller feber. Svulsten blir operert ut ved et sykehus, og pasienten blir behandlet med cellegift og i noen tilfeller stråling. Det er alltid en risiko at den kommer tilbake, så det er nødvendig med kontroller i minst 10 år etter at svulsten er fjernet. Chlamydophila pneumoniae. Chlamydophila pneumoniae, også benevnt "Chlamydia pneumoniae" (på latin), tidligere også kalt TWAR (Taiwan Acute Respiratory Agent), er en bakterie. Den ble anerkjent som egen art i 1988. Bakterien gir infeksjoner hos mennesker og er en viktig årsak til lungebetennelse og plager i bronkier og øvre luftveier. Folkehelseinstituttet antyder at 15-20% av vinterforkjølelser i Skandinavia kan være forårsaket av denne bakterien. Bakterien overføres ved nærdråpesmitte og direkte kontaktsmitte. Personer som har bakterien antas å være smitteførende i lang tid. For å bli kvitt bakteriene er det nødvendig med antibiotika (makrolider eller tetracykliner). Inntil midten av 1980-tallet kunne chlamydiaserologi ikke skille mellom de tre kjente, humane Chlamydophilia-artene. Chlamydophilia pneumoniae-infeksjon ble derfor tidligere ofte feildiagnostisert som ornitose. Det finnes nå gode tester som påviser antistoff på speciesnivå. Friidrett under Sommer-OL 2008 – 100 meter hekk sjukamp damer. Første øvelsen under Sjukamp damer var 100 meter hekk ved Sommer-OL 2008 som ble avholdt på Beijing National Stadium den 15. august. Ida Marcussen representerte Norge og var på 33. plass etter øvelsen. Bestenoteringer. Bestenoteringene ble ikke forbedret under øvelsen. Psel. Psel (ukrainsk: Псeл) eller Psiol (russisk: Псёл) er ei elv i Poltava og Sumy oblast i Ukraina, og Belgorod og Kursk oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Dnepr, med en lengde på 717 km, og et nedbørfelt på 22 800 km². Den har sitt utspring på de sørøstlige utløperne av Det sentralrussiske platå, og renner derfra i vestlig retning. Omtrent ved byen Sumy endrer den retning mot sør-sørvest og passerer over Poltavaplatået. Den munner ut i Dniprodzerzjynsk-reservoaret i Dnepr, mellom byene Krementsjuk og Komsomolsk. Viktigste sideelver er Sudzja, Grun, Khorol, Pena, Grun-Tasjan og Goltva. Elva er islagt fra november til mars. Ved Psel ligger byene Sumy, Hadjatsj og Sjysjaky i Ukraina, og Obojan i Russland. Dølemo. Deler av den eldste bebyggelsen på Dølemo. Den hvite bygningen som ligger mest til venstre på bildet er det gamle posthuset. Bygningen helt til høyre (nå bolighus) er den gamle butikken Dølemo er et tettbebygd sted i Åmli kommune i Aust-Agder. Historie. Navnet Dølemo kommer mest sannsynlig av betydningen "Sletta (monen/en mo) i dalen (Døl..)". Fra gammelt av var Dølemo en plass der mennesker møttes til marked og hesteløp (Skeid). Les mer om. Det finnes fortsatt to gamle skeidsteiner som minner om denne tiden. Dølemo oppstod som tettbebygd sted rundt 1880. Et overskudd av folk som bodde i gårdsgrendene rundt, sammen med behovet for andre tjenester som kunne være leveveier for mennesker, gjorde til at Dølemo etterhvert ble et naturlig sentrum. Bygging av nye innhus på flere av gårdene på Eppeland førte til at de gamle husene ble flyttet til Dølemo og var starten på en tettstedsutvikling. Sentralt plassert mellom gårdsgrendene ble flere servicefunksjoner etablert og Dølemo hadde i sin tid (flere) sagbruk, kafé, skysstasjon, urmaker, skomaker og posthus. Mange av de som bodde her jobbet også i skogen for skogeiere i grendene rundt Dølemo. Næringsveier. Butikken på Dølemo. Bygdefolket har satt opp, og eier den selv. Som for de fleste i Åmli kommune er folk sysselsatt i ulike næringer. Landbruk er fortsatt en viktig hoved- og binæring for en del mennesker på Dølemo. Birøkt har tradisjonelt vært en viktig levevei med mange store produsenter. Vehus Bigård er fortsatt en av de største honningprodusentene på Sørlandet, med en årsproduksjon på opptil 13 tonn i gode år (Ref: Jon Olav Vehus – Eier). En økt og målrettet satsing på turisme (hyttebygging) ser også ut til å kunne gi flere arbeidsplasser på sikt. De fleste arbeidsplassene finnes likevel innenfor offentlig- og privat sektor. Nåtid. Idag (2008) har Dølemo ca 200 innbyggere. Bygda har kommunalt oppvekstsenter med barnehage og barneskole (1-4 klasse), dagligvarebutikk, pub og svært aktive lag og organisasjoner. «Dugnadsbygda» blir Dølemo ofte kalt, og grunnen er nok den innsatsen som alle yter når Dølemo-marknaden arrangeres siste helgen i august hvert år. Kultur. Dølemo-marknaden er en stor kulturbegivenhet. Dølemo er nok mest kjent for Dølemo-marknaden som ble startet i 1980. Dølemo-marknaden samler hvert år rundt 15 000 besøkende til en tradisjonell marknad der handel og underholdning står i sentrum. Dølemo har også et svært aktivt idrettslag (Dølemo IL) med egne grupper for ski, sykkel, skøyter og barne-og trivselsgruppe. Dølemo Grendelag har ansvar for felles bygninger og uteområder og Dølemo Skyttarlag har samlinger for barn og voksne både om sommeren og vinteren. Egen ungdomsklubb har samling annenhver fredagskveld og er et populært tiltak for ungdommene. Kristne lag er også aktive på Dølemo, med møter for voksne, og samlinger for barn. Turisme. Dølemo ligger rett inntil Tovdalselva, som gir muligheter for bading og fiske. Naturlige badeplasser ligger tett i tett nær Dølemo. Kallingsheia gir mulighet for rekreasjon i urørt natur der også Dølemo IL har satt opp en gapahuk som kan benyttes av alle som ferdes på heia. AOT sitt løypenett starter på Dølemo, og man kan gå på oppmerkede løyper sammenhengende til Klakksetra på Nordmøre (Ref: Turistforeningens planleggingskart). Hillestad Galleriet ligger kun 15 km fra Dølemo (Tovdal). Tikhaja Sosna. Tikhaja Sosna (russisk: Ти́хая Сосна́) er ei elv i Belgorod og Voronezj oblast i Russland. Den er ei høyre sideelv til Don, og er 161 km lang, med et nedbørfelt på 4350 km². Elva har sitt utspring i de østlige delene av Belgorod oblast, på sørøsthellingen av Det sentralrussiske platå. Den renner i nordøstlig retning inn i Voronezj oblast, og munner ut i Don rundt 15 km vest for byen Liski. Ved Tikhaja Sosna ligger byene Birjutsj, Aleksejevka og Ostrogozjsk. Beyoncé Karaoke Hits Vol. I. "Beyoncé Karaoke Hits Vol. I" er et samlealbum av R&B-sangerinnen Beyoncé Knowles. Den ble lansert i 11. mars 2008. Albumet inneholder karaoke-versjoner av Beyoncé-låter. Roskilde Bank. Roskilde Bank er en dansk lokalbank med hovedkontor i Roskilde og med 24 filialer rundt den danske hovedstadsregionen. Roskilde Bank ble grunnlagt i 1884 og i 1996 fusjonert med Ringsted Sparekasse. Banken ble som følge av insolvens overtatt av Danmarks Nationalbank og Det Private Beredskab til Afvikling af Nødlidende Banker, Sparekasser og Andelskasser 24. august 2008. Banken er formelt notert på Københavns Fondsbørs, men handelen er suspendert. Banken hadde omkring 32 000 aksjonærer. Banken var av Danmarks interesseorganisasjon for banker, Finansrådet, oppført som Danmarks tiende største finansvirksomhet. I 2007 kom banken i søkelyset for kjøp av egne aksjer, men ble i en revisjonsrapport frikjent selv om banken hadde overtrådt reglene om innberetning til Finanstilsynet. Bankens verdi på den danske børsen har falt 87 prosent siden april 2008. Banken har tapt milliarder på utlån. Roskilde Bank fant ingen kjøpere og måtte 25. august 2008 la den danske Nationalbanken overta. Roskilde Bank var inspirasjon for Lise Nørgaard til den fiktive "Korsbæk Bank" i tv-serien Matador. Eksterne lenker. Danmark Stavanger Socialdemokrat. Stavanger Socialdemokrat var en avis utgitt i Stavanger første gang 26. februar 1921, siste gang 2. februar 1927. Avisa var hele tiden partiavis for Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti sine avdelinger i Rogaland. Avisen ble etablert av de sosialdemokratiske utbryterne av Det norske Arbeiderparti (DnA) etter den første partisplittelsen i 1921. Avisa kom to ganger ukentlig. Ved partisamlingen i 1927, gikk avisa inn. Zoltán Halmay. Zoltán Halmay (født 18. juni 1881 nær Bratislava i nåværende Slovakia død 20. mai 1956 i Budapest) var en ungarsk svømmer som deltok i flere olympiske leker, 1900 i Paris, 1904 i St. Louis og 1908 i London. Han deltok også under "Ekstralekene" i Athen i 1906. Under OL 1904 i St. Louis ble han olympisk mester i svømming to ganger. Han vant både 50- og 100 yards fri. Stamsund Idrettslag. Stamsund Idrettslag (stiftet 1933) er et norsk idrettslag fra Stamsund i Vestvågøy kommune i Lofoten. I 1986 vant de 6. divisjon fotball med sitt A-lag; etter det har det ikke vært A-lag. De har også vunnet Bodøcupen en gang. Småguttelaget er lagt ned. Kvam Idrettslag (Steinkjer). Kvam Idrettslag (stiftet 21. februar 1892) er et norsk idrettslag fra Kvam i Steinkjer. Lagene er fordelt på årsgruppene 12 til 19, både jenter og gutter. Fra 2009 er det lag helt opp til A-lag og dem ligger 5.divisjon. G14 er sammen slått med Følling Idrettslag. I 1986 ble hjemmebanen Kvam idrettspark bygd. The Beyoncé Experience Live. "The Beyoncé Experience Live" er en musikk-DVD av R&B-sangerinnen Beyoncé Knowles, utgitt i 2007. Charles Daniels. Charles Meldrum Daniels (født 21. mars 1885 i Dayton, Ohio død 9. august 1973 i Carmel Valley, Carlifornia) var en amerikansk svømmer som deltok i flere olympiske leker, 1904 i St. Louis og 1908 i London. Han deltok også under "Ekstralekene" i Athen i 1906. Under OL 1904 i St. Louis ble han olympisk mester i svømming tre ganger. Han vant både 220- og 440 yards fri og han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 50 yards fri. Sin fjerde gullmedalje vant han fire år senere under OL 1908 i London, han vant distansen 100 meter fri. Med sine totalt fire olympiske gull og totalt sju olympiske medaljer er han den tredje mest fremgangsrike amerikanske svømmeren i OL kun slått av Mark Spitz og Michael Phelps Friidrett under Sommer-OL 2004 – Lengdehopp tikamp herrer. Andre øvelsen under Tikamp herrer var Lengdehopp ved Sommer-OL 2004 som ble avholdt på Athen Olympiske Stadium den 23. august. Hans Olav Uldal representerte Norge og var på 34. plass etter øvelsen. Vorskla. Vorskla (ukrainsk/russisk: Ворскла) er ei elv i Poltava og Sumy oblast i Ukraina, og Belgorod oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Dnepr, med en lengde på 464 km, og et nedbørfelt på 14 700 km². Den har sitt utspring på Det sentralrussiske platå, nordvest for Belgorod. Den renner derfra i sørvestlig retning inn i Ukraina, og munner ut i Dnepr gjennom et stort delta på nordbredden av Dniprodzerzjynsk-reservoaret. De viktigste sideelvene er Vorsklytsja, Velykyj Kobeljatsjok, Poluzirja, Kustolova, Boromlja, Merla, Kolomak og Tahamlik. Langs Vorskla ligger flere byer: Poltava, Novi Sanzjary, Okhtyrka og Kobeljaky i Ukraina, og Grajvoron og Stroitel i Russland. Elva er seilbar fra munningen til Kobeljaky. I 1399 ble Slaget ved Vorskla utkjempet i området. I 1709 ble byen Poltava ved Vorskla beleiret av Karl XII under Slaget ved Poltava. Emil Rausch. Emil A. Rausch (født 11. september 1883 død 14. desember 1954) var en tysk svømmer som deltok i OL 1904 i St. Louis. Han deltok også under "Ekstralekene" i Athen i 1906. Under OL 1904 i St. Louis ble han olympisk mester i svømming to ganger. Han vant både 880 yards fri og 1 engelsk mile fri. Han kom på tredje plass og fikk en bronsemedlaje på 220 yards. B'Day Anthology Video Album. "B'Day Anthology Video Album" er en DVD av R&B-sangerinnen Beyoncé Knowles. Den ble lansert i 3. april 2007 og inneholder musikkvideoer. Siyang. Siyang (kinesisk: 泗阳县; pinyin: "Sìyáng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Suqian i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. I 1999 var folketallet på. Referanser. Siyang Walter Brack. Walter Brack (født 20. november 1880 død 19. juli 1919) var en tysk svømmer som deltok i OL 1904 i St. Louis. Brack ble olympisk mester i svømming under OL 1904 i St. Louis han vant 100 yards bryst. På distansen 440 yards kom han på andre plass, bak sin landsmann Georg Zacharias og fikk en sølvmedalje. Beyoncé The Ultimate Performer. "Beyoncé The Ultimate Performer" er en DVD av R&B-sangerinnen Beyoncé Knowles. Georg Zacharias. Georg Zacharias (født 14. juni 1884 død 31. juli 1953) var en tysk svømmer som deltok i OL 1904 i St. Louis. Zacharias ble olympisk mester i svømming under OL 1904 i St. Louis han vant 440 yards bryst. På distansen 100 yards rygg kom han på tredje plass, bak sine landsmenn Walter Brack og Georg Hoffmann og fikk en bronsemedalje. Hypnoterapi. Hypnoterapi er bruk av hypnose som terapi. Dette brukes blant annet av folk som har problemer med å slutte med røyking, stress, søvnproblemer eller angst. Under hypnoterapien er det meningen å henvende seg til det underbevisste sinn, slik at det underbevisste sinn kan samarbeide med det bevviste sinnet. Oskol. Oskol (russisk: Оскол) eller Oskil (ukrainsk: Оскiл) er ei elv i Kursk og Belgorod oblast i Russland og Kharkiv oblast i Ukraina. Den er ei venstre sideelv til Donets, og er 436 km lang, med et nedbørfelt på 14 680 km². Elva har sitt utspring på Det sentralrussiske platå, lengst øst i Kursk oblast. Den renner deretter sørover gjennom Belgorod oblast og de østlige delene av Kharkiv oblast i Ukraina. Rundt 10 km før munningen i Donets ligger Tsjervonoskil-reservoaret, som ble satt i drift i 1958 for flombeskyttelse og produksjon av elektrisitet. Elva får storparten av sin vannføring fra snøsmelting. Den er islagt fra november til mars. Langs Oskol ligger flere byer: Staryj Oskol, Novyj Oskol og Valujki i Russland, og Kupjansk i Ukraina. Joseph Ruddy. Joseph Aloysius Ruddy, Sr. (født 28. september 1878 død 11. november 1962) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i OL 1904 i St. Louis. Ruddy ble olympisk mester i svømming under OL 1904 i St. Louis, han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 50 yards fri. Han spilte også på det amerikanske vannpololaget "New York Athletic Club" som vant vannpoloturneringen. Fylkesvei 254 (Rogaland). Fylkesvei 254 (Fv254) i Rogaland går mellom Braut og Storhaug i Klepp kommune. Veien er 2,9 km lang. Veien var riksvei 44 gjennom Kleppe fram til omkjøringsveien rundt Kleppe ble åpnet i 2007. Eksterne lenker. 254 Leo Goodwin. Leo Joseph «Budd» Goodwin (født 13. november 1883 i New York død 25. mai 1957 i New York) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i OL 1904 i St. Louis og OL 1908 i London. Goodwin ble olympisk mester i svømming under OL 1904 i St. Louis, han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 50 yards fri. Han spilte også på det amerikanske vannpololaget "New York Athletic Club" som vant vannpoloturneringen. Extended Essay. Extended Essay er en oppgave som alle som går på International Baccalaureate-skoler (IB-skoler) må besvare. Eleven velger selv emne til denne oppgaven, men man må ha en klar tittel, mål, referere til AOI's (Areas of Interaction) og skrive "final piece of written work" på opptil 4 000 ord. Karakterene blir gitt på grunnlag av kriteriene "Planning and development, collection of Information/resources, choice and application of techniques, analysis of information, organization of the written work, analysis of process and outcome, and personal engagement". Det siste kriteriet, "personal engagement", (elevens engasjemang) blir satt av elevens veileder (supervisor), men kan bli justert av andre lærere som er uenig i veilederens karakter. Eleven vil få karakter fra 1-7, hvor 3 og høyere er ståkarakterer. Hvis besvarelsen belønnes med karakter lavere enn 3, har kandidaten strøket, og vil ikke motta diplomet for å ha bestått MYP (Middle Years Programme) eller Diploma. Prosjektarbeidet foregår over 6 måneder, hvor eleven har en "supervisor" (veileder) som hjelper med eventuelle spørsmål og problemer underveis i prosessen. Jørstadvannet. Jørstadvannet eller Jørenstadvannet er en innsjø beliggende nedenfor på Lindesnes halvøya i Lindesnes. Vannet renner ut i havet ved Goksem via Flatebøvannet. Nezjegol. Nezjegol (russisk: Нежеголь) er ei elv i Belgorod oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Donets. Den er 75 km lang, med et nedbørfelt på 2878 km². Middelvannføringen er 8,3 m³/sek (3 km før munningen). Fem kilometer før munningen i Donets ligger byen Sjebekino. Yiyang (Shangrao). Yiyang (kinesisk: 弋阳县; pinyin: "Yìyáng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Shangrao i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 1999 en befolkning på innbyggere. Fylkesvei 377 (Rogaland). Fylkesvei 377 (Fv377) i Rogaland går mellom Ræge og Tjelta i Sola kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 377 Louis Handley. Louis de Breda Handley eller Luigi de Breda (født 14. februar 1874 i Roma død 28. desember 1956 i New York) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i OL 1904 i St. Louis. Handley ble olympisk mester i svømming under OL 1904 i St. Louis, han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 50 yards fri. Han spilte også på det amerikanske vannpololaget "New York Athletic Club" som vant vannpoloturneringen. Han var trener til Ethelda Bleibtrey som vant tre olympiske gullmedaljer under OL 1920 i Antwerpen. Fylkesvei 245 (Rogaland). Fylkesvei 245 (Fv245) i Rogaland går mellom Langholen og Gjesholen i Klepp kommune. Veien er 4,7 km lang. Eksterne lenker. 245 B'Day. "B'Day" er et Musikkalbum av R&B-sangerinnen Beyoncé Knowles. Den ble lansert i 4. september 2006. B'Day Deluxe Edition. "B'Day Deluxe Edition" er en utvidet versjon med DVD av R&B-sangerinnen Beyoncé Knowles' album B'Day. Det ble lansert 23. april 2007. Jinzhai. Landskapet øst for jernbanestasjonen i Jinzhai Jinzhai (kinesisk: 金寨县; pinyin: "Jīnzhài Xiàn") er et fylke i byprefekturet Lu'an i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Eksterne lenker. Jinzhai Skibmannsheia. Skibmannsheia er et fjellområdet på Lindesnes halvøya beliggende mellom Grønsfjorden og Jørstad. Skibmannsheia var tidligere eiet av Forsvaret men er kjøpt av staten. Det høyeste punktet er på 176 moh og er det nest høyeste punktet på halvøya. Det er også en kompassrose på den høyeste topp. Rong (Zigong). Rong (kinesisk: 荣县; pinyin: "Róng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Zigong i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen i 1999 var på innbyggere. Kulturminner. Den Store Buddha i fylket Rong ("Rong xian Dafo shiku", 荣县大佛石窟) og bostedet til den moderne pedagogen Wu Yuzhang ("Wu Yuzhang guju", 吴玉章故居) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Rong Marcus Hurley. Marcus Latimer Hurley (født 22. desember 1883 død 28. mars 1941) var en amerikansk syklist som deltok under OL 1904 i St. Louis. Hurley ble olympisk mester i sykling under OL 1904 i St. Louis. Han vant de fire korteste distansene, ¼-, ⅓- ½- og 1 engelsk mile. På distansen 2 engelske miles kom han på tredje plass bak to landsmenn. Det var forøvrig bare amerikanske syklister som deltok i alle sykkelkonkurransene i under OL i 1904. Leontopolis. Leontopolis var en by i fortidens Egypt som befant seg nord ved Nildeltaet. Dens egyptiske navn var "Taremu". Stedet der den lå kalles i dag Tell al Muqdam. Leontopolis var på et tidspunkt et tilholdssted for farao. Byen var kjent for sine helligdommer for Bast og Maahes. Den var dessuten kjent for at man holdt løver i fangenskap. Det er opprinnelsen til det greske navnet Leontopolis. Fylkesvei 868 (Rogaland). Fylkesvei 868 (Fv868) i Rogaland går mellom Vik og Hovdastad i Karmøy kommune. Veien er 4,5 km lang. Eksterne lenker. 868 Elias Eimhjellen. Elias Eimhjellen (født 16. november 1905 i Hyen i Gloppen kommune, død 18. juli 1997 i Hyen) var en norsk lokalpolitiker og bonde. Han var ordfører i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane fra 1962 til 1964, og ble den siste ordfører i Gloppen før sammenslåingen med Breim i 1965 Ludwig Thuille. Ludwig Wilhelm Andreas Maria Thuille (født 30. november 1861 i Bozen i Tyrol, død 5. februar 1907 i München), var en tysk komponist og musikkpedagog. Han ble regnet som en ledende operakomponist av Münchenskolen, mest kjente representant for den var Richard Strauss. Biografi. Thuille mistet sine foreldre som barn og flyttet til Østerrike hvor han vokste opp hos en onkel. Han studerte i Innsbruck, hvor han i 1877 møtte den unge Richard Strauss, som ble en venn for livet. Siden kom han til München, hvor han studerte orgel og komposisjon med Josef Rheinberger på Akademie der Tonkunst, og han etterfulgte Rheinberger som lærer der da denne døde i 1901. Blant hans elever var Hermann Abendroth, Ernest Bloch, Ernst Boehe, Richard Wetz, Rudi Stephan, Walter Braunfels og Henry Kimball Hadley. Komponist. Ludwig Thuille var en produktiv komponist som særlig komponerte kammermusikk. Han komponerte også sju operaer, "Theuerdank" fikk en førstepremie i en operakonkurranse i 1897, og "Lobetanz" var en stor suksess på operaen i Karlsruhe i 1898. Han blir vurdert som en konservativ romantisk komponist. Boka "Harmonilehre", skrevet med Rudolf Louis og utgitt etter Thuilles død, kom i flere opplag og hadde stor innflytelse. Burton Downing. Burton Cecil Downing (født 5. februar 1885 død 1. januar 1929) var en amerikansk syklist som deltok under OL 1904 i St. Louis. Downing ble olympisk mester to ganger i sykling under OL 1904 i St. Louis. Han vant distansene, 2- og 25 mile. På distansene ¼ – ⅓- og 1 engelsk mile kom han på andre plass bak landsmannen Marcus Hurley og på ½ mile kom han på tredje bak to landsmenn. Det var forøvrig bare amerikanske syklister som deltok i alle sykkelkonkurransene i under OL i 1904. Fylkesvei 736 (Rogaland). Fylkesvei 736 (Fv736) i Rogaland går mellom Kirketeig og Åm i Vindafjord kommune. Veien er 6,4 km lang. Eksterne lenker. 736 Charles Schlee. Charles Wilhelm Daniel Schlee (født 21. juli 1873 i København død 5. januar 1947 i Cambridge, Maryland) var en amerikansk syklist som deltok under OL 1904 i St. Louis. Schelee ble olympisk mester i sykling under OL 1904 i St. Louis. Han vant distansene, 5 miles forann to landsmenn. Det var forøvrig bare amerikanske syklister som deltok i alle sykkelkonkurransene i under OL i 1904. Schelee deltok i flere renn men han kom ikke på medaljeplass, hans beste plassering var en fjerde plass på 1/3 mile. Fylkesvei 742 (Rogaland). Fylkesvei 742 (Fv742) i Rogaland går mellom Sandeid kirke og Helgeland i Vindafjord kommune. Veien er 3,6 km lang. Eksterne lenker. 742 Dangerously in Love. "Dangerously in Love" er debutalbumet til R&B-sangerinnen Beyoncé Knowles. Tone E. Braaten. Tone Elisabeth Braaten (født 30. juni 1967) er en norsk sanger. Tone Braaten avsluttet våren 1996 sin utdannelse ved Norges musikkhøyskole i Oslo. Hun studerte med professor Ingrid Bjoner og Folke Bengtsson. Braaten har ved flere anledninger opptrådt både i radio og fjernsyn. Hun har også vært solist på en rekke cd-utgivelser. I tillegg har hun bred erfaring som korinstruktør og sangpedagog. Braaten fikk Kulturprisen 2007 fra Hurum kommune for sin innsats. Braaten har vært engesjert som solist med flere Norske og utenlandske orkestere, og hun har samarbeidet med dirigenter som Iona Brown, Philip Pickett, Justin Brown, Jean Claude Malgoire, Ole Kristian Rud, Terje Tønnessen, Francesco Corti og Nikolas Kraemer. Hun har, foruten å være solist, sunget i forskjellige kor og ensembler opp igjennom årene, deriblant «Det Norske Solistkor». Hun er en av grunnleggerne av vokalsekstetten «Nordic Voices», som etter hvert har vist seg å bli en av landets ledende vokalgrupper. Nordic Voices ble bl.a nominert til Spellemannprisen i 2008. Tone Braaten var i 1997 og 2000 / 2001 engasjert av Den Norske Opera, til å synge rollen «Nattens dronning» fra Mozarts Tryllefløyten. Denne rollen har hun også vært engasjert til å gjøre både i Düsseldorf, og på turne rundt i Frankrike. Høsten 2004, var Braaten i Japan, hvor hun sang en av hovedrollene i Mozarts opera «Idomeneo». Fra 2005 – 2008 har hun vært engasjert av New London Consort og turnert rundt om i Europa med Bach’s pasjoner, Fransk middelaldermusikk og Händel opera. Tøyen hovedgård. thumb Tøyen hovedgård er en av de tidligere storgårdene i Oslo. Dagens våningshus ble bygget i 1679 og er trolig Oslos eldste tømmerbygning. Huset ligger i dag i Botanisk hage og er eiet av Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Historie. Tøyen gård var opprinnelig klostergods under Nonneseter kloster. I 1620 bygslet Jens Bjelke, Norges kansler, Tøyen gård. I 1640 fikk Jens Bjelke kjøpe Tøyen som da fikk status som adelig setegård. Jens Bjelkes gate går i dag på forsiden av gården. Magistratpresident Johan Lausen Bull solgte gården til kong Frederik VI i 1812, hvorpå kongen ga gården til Universitetet i Christiania. I 1814 startet arbeidet med Botanisk hage. Kulturminne. Tøyen hovedgård er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Fylkesvei 788 (Rogaland). Fylkesvei 788 (Fv788) i Rogaland går mellom Hinderåvåg og Vassendvik i Tysvær kommune. Veien er 10,3 km lang. Eksterne lenker. 788 William Thompson. William Henry Thompson (født 10. mars 1848 i Calhoun, Georgia død 12. august 1918 i Seattle, Washington) var en amerikansk bueskytter som deltok under OL 1904 i St. Louis. Thompson ble olympisk mester i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Han deltok på det amerikanske laget "Potomac Archers" som vant lagkonkurransen. De tre andre på laget var Robert Williams, Louis Maxson og Galen Spencer. Individuelt tok han to bronsemedaljer. Det var forøvrig kun deltakere fra USA i konkurransene i bueskyting under OL 1904. Elefantine. Elefantine (sett fra tårnet på Mövenpick Hotell) a>et" (nede til venstre) og Aswanmuseet a> mot Mövenpick Hotell på Elefantine Elefantine (arabisk: جزيرة الفنتين) er ei øy i Nilen. Den ligger like nedenfor Nilens første katarakt, like ved byen Aswan som den også er en del av. Øya kan ha fått navnet fordi den var en handelsplass for elfenben, eller fordi den har form som en elefants støttann. Øya er rundt 1200 meter lang fra nord til sør og rundt 400 meter bred på det meste. På sørspissen av øya ligger et arkeologisk utgravningsområde og Aswanmuseet. I midten ligger tre landsbyer, og i nord ligger et stort, dominerende luksushotell. Oldtidens Egypt. Øya var kjent for de gamle egypterne som "Abu" eller "Yebu", og lå ved grensa mellom oldtidens Egypt og Nubia. Den var et utmerket defensivt sted for en by, og øyas beliggenhet gjorde den til et naturlig omlastingssted for elvehandelen. I følge egyptisk mytologi var dette bostedet for Khnum, kataraktenes vær-hodete gud, som voktet og kontrollerte Nilen fra huler under øya, og som ble tilbedt her som en del av en triade blant det egyptiske pantheon av guddommen. "Elefantinetriaden" besto foruten Khnum av Satis og Anuket. Satis ble dyrket helt fra de tidligste tider som en krigsgudinne og beskytter av denne strategiske regionen av Egypt. Da hun ble betraktet som en fruktbarhetsgudinne personifiserte hun den rike årlige flommen i Nilen, som ble identifisert som hennes datter, Anuket. Satiskulten hadde sin opprinnelse i den gamle byen Swenet, dagens Aswan. Senere, da triaden ble dannet, ble Khnum identifisert som hennes gemal, og ble dermed sett på som Anukets far. Tempel. Det finnes nedtegnelser om et tempel til Khnum på øya så tidlig som det tredje dynasti. Mesteparten av den sørlige delen av øya består av ruiner av et senere tempel til han. Dette tempelet ble fullstendig ombygget i en senere periode, under Egypts trettiende dynasti, like før Egypt falt under fremmed styre under den gresk-romerske perioden. I oldtiden var øya også et viktig steinbrudd, og granitten herfra ble transportert over hele Egypt for monumenter og bygninger. Pågående utgravninger ved byen, i regi av Det tyske arkeologiske institutt, har avdekket mange funn som nå er utstilt i museet på øya, herunder en mumifisert vær av Khnum. Gjenstander datert helt tilbake til førdynastisk tid er blitt funnet på Elefantine. De eldste ruinene som fremdeles står på øya er en trappepyramide i granitt fra det tredje dynasti, og en liten helligdom bygget for en lokal fyrste, Hekayib, under det sjette dynasti. Nilometere. Det ligger to nilometere på Elefantineøya. Det mest berømte er et korridor-nilometer i tilknytning til Satistempelet, med ei steintrapp nedover korridoren. Det finnes mange markeringer og symboler på veggene i nilometeret for måling av Nilens vannstand. Det andre nilometeret, sannsynligvis det eldste av de to, er et rektangulært basseng som ligger nær Khnumtempelet på sørspissen av øya. Et av nilometerne nevnes av Strabo, en gresk historiker, men det er ikke sikkert hvilket av dem han refererer til. Bitjug. Bitjug (russisk: Битюг) er ei elv i Tambov og Voronezj oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Don, og er 379 km lang, med et nedbørfelt på 8 840 km². Bitjug ligger på Oka-Donsletta, og renner i nord-sør retning gjennom en bred og stedvis sumpete dal. Den vestre bredden er høy og skogkledd, mens østbredden er lav og består hovedsakelig av oppdyrket steppeland. Elva får storparten av sin vannføring fra snøsmelting, og middelvannføringen er på 18,2 m³/s. Elva er islagt fra desember til månedsskiftet mars/april. Ved elva ligger byen Bobrov. Kallingsheia. Kallingsheia er den sydligste delen av et sammenhengende heiområde som går gjennom store deler av Aust-Agder og videre nordover over Haukelifjell og grensefjella mellom Østlandet og Vestlandet. Geografi. Geografisk plasseres Kallingsheia i Åmli kommune og er den sydligste delen av det lange fjell- og heiområdet mellom Gjøvdal og Tovdal i denne kommunen. I randsonen inntil heia ligger enkelte gårder slik som Baas, Håkedal, Eppeland, Tviland, Tverstøyl, Vestre Fiskevatn, Mjåvasstøyl og Hunemo. Med unntak av Håkedal som ligger lengre inne på heia, stiger heia fra ca 200 – 250 moh. ved disse gårdsgrendene til 702 moh. på Høgeknatten som er det høyeste punktet på heia. Høgeknatten er en markert topp med en varde plassert på et trigonometrisk punkt. Fra Høgeknatten er utsikten god. I sør kan man se havet over en lang strekning fra nær Risør i øst til vest for Grimstad. Med kikkert er det mulig å se båter som passerer langs kysten. I nordvest til nordøst ser man deler av fjellområdene i Setesdalsheiene og Telemark. Fra Lindeknuten, mer mot Tovdalssida, er det mulig å se Gaustatoppen en klarværsdag. Geologi, vegetasjon og dyreliv. Geologisk sett ligger Kallingsheia i det store, sydnorske grunnfjellsområdet, men selv om berggrunnen for en stor del består av næringsfattige bergarter, finner man lokaliteter med overraskende frodig vegetasjon. I høydelaget fra 450 til 500 moh. finnes en av Aust-Agders største forekomster av barlind, i dag fredet som et lite naturvernreservat. Videre finner man eik av uventa dimensjoner i samme høydelag, trolig rester etter en langt rikere vegetasjon tilbake i en tidsperiode med et klart varmere klima. I lune granlier finnes en kjempeskog med enkelttre på 3-4 m³ og kanskje mer.Fremdeles gir Kallingsheia livsgrunnlag for mer sjeldne dyreartar. Så sent som våren 1998 vandret en bjørn gjennom området og de senere årene har det vært en fast stamme av gaupe, også streifdyr av ulv har passert gjennom området de siste årene. Både elg, hjort og rådyr finnes fast inne på heia, og villrein finner man til og fra som streifdyr. Kongeørn er fast gjest, det samme gjelder hubro, om enn i lite omfang. Og de senere årene etter at fisken kom tilbake i en del vann og vassdrag er fiskeørn igjen observert. Vegetasjonen er variert, fra skogsområder i randsonen med ordinære skogbruksaktiviteter, til store, sammenhengende, urørte områder inne på heia der man bare finner spor etter tidligere aktiviteter knyttet til seterdrift og slått. Kultur. I jakt- og friluftssammenheng ble Kallingsheia tidlig både elska og frykta. Så tidlig som i 1879 bygde rike skipping- og forretningsfolk fra Arendalsområdet ei jakthytte i vestenden av Lille Kallingsvatn, ei hytte(Kallingsheim) som fremdeles er i bruk. Det var seks venner hvorav sistemann som endte opp som eier var Consul Christian Eyde (som hadde en bror som het Sam(uel) Eyde!). Valget av dette stedet var trolig knyttet til den gode muligheten for jakt og fiske som området rundt ga. Kallingsheia var også i sin tid fryktet for den store stammen av store rovdyr som holdt til inne på heia, spesielt bjørn. Den store bjørneskytteren Olav Tverstøyl startet sin jaktkarriere i områdene ved gården Tverstøyl som er en av gårdene som ligger inntil Kallingsheia. Flere steder på Kallingsheia finner man spor etter tidligere seterdrift og høybuer. Spesielt er det fortsatt mange merker etter barn som gjetet husdyrene på heia. Små og store steinkonstruksjoner på flåfjell vitner om barneaktiviteter. Området er ellers svært lite påvirket av menneskelig aktivitet. Turløype. Med utgangspunkt på Dølemo der løypenettet til Turistforeningen starter, er det jevn og tung stigning de første kilometrene innover heia. Første turen kan gjerne legges til løypenettet til Turistforeningen, som for en stor del går etter høydedragene på Kallingsheia, med første overnattingssted ved Skarsvassbu i grenseområdene mellom Kallingsheia og Tovdalsheia med Lindeknuten i vest. For å bli virkelig kjent på Kallingsheia, må områdene på begge sider av høydedraget nordover besøkes, i særlig grad er områdene på østsiden av høydedraget rundt Kallingsvatn og nordover mot Øyvatn, Gunnerslitjønn og Hovatn fine naturområder. Det samme må sies om områdene rundt Strandevatn på vestsiden av høydedraget. Fimleikafélag Hafnarfjarðar. Fimleikafélag Hafnarfjarðar, forkortet til FH, er en islandsk fotballklubb som ble grunnlagt i 1929. De spiller hjemmekampene sine på Kaplakriki stadion i Hafnarfjörður. Manageren i FH heter Heimir Guðjónssonn, og er født i Reykjavík. FH har tre rivaler: KR (Knattspyrnufélag Reykjavíkur), Valur og Haukar. Arorae. Arorae er en atoll i øygruppen Gilbertøyene nær ekvator. Atollen er 9,5 km² stor og har en befolkning på 1 225 innbyggere (2000). Fylkesvei 340 (Rogaland). Fylkesvei 340 (Fv340) i Rogaland går mellom Litlaheia og Riska gamle kirke i Sandnes kommune. Veien er 4,9 km lang. Eksterne lenker. 340 Robert Williams. Robert W. Williams, Jr. (født 24. januar 1841 død 10. desember 1914) var en amerikansk bueskytter som deltok under OL 1904 i St. Louis. Williams ble olympisk mester i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Han deltok på det amerikanske laget "Potomac Archers" som vant lagkonkurransen for menn. De tre andre på laget var William Thompson, Louis Maxson og Galen Spencer. Individuelt tok han to sølvmedaljer. Det var forøvrig kun deltakere fra USA i konkurransene i bueskyting under OL 1904. Louis Maxson. Louis William Maxson (født 2. juli 1855 i Herbertville, California død 2. juli 1916 i Baltimore, Maryland) var en amerikansk bueskytter som deltok under OL 1904 i St. Louis. Williams ble olympisk mester i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Han deltok på det amerikanske laget "Potomac Archers" som vant lagkonkurransen for menn. De tre andre på laget var Robert Williams, William Thompson og Galen Spencer. Individuelt var hans beste plasseringen en tolfte og en trettende plass. Det var forøvrig kun deltakere fra USA i konkurransene i bueskyting under OL 1904. Galen Spencer. Galen Carter Spencer (født 19. september 1840 død 19. oktober 1904) var en amerikansk bueskytter som deltok under OL 1904 i St. Louis. Spencer ble olympisk mester i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Han deltok på det amerikanske laget "Potomac Archers" som vant lagkonkurransen for menn. De tre andre på laget var Robert Williams, William Thompson og Louis Maxson. Hans beste plassering individuelt var en trettende plass i Double American round. Det var forøvrig kun deltakere fra USA i konkurransene i bueskyting under OL 1904. Izjora. Izjora (russisk: Ижóра, finsk: "Inkereenjoki"), også kalt "Inger", er ei elv i Leningrad oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Neva, og er 76 km lang, med et nedbørfelt på 1000 km². Elva har sitt utspring like vest for byen Gattsjina, og renner mot nordøst til den munner ut i Neva midt mellom Sankt Petersburg og Sjlisselburg, ved Ust-Izjora (direkte oversatt: «Izjoras munning»), hvor Slaget ved Neva fant sted i 1240. Byene Kolpino og Kommunar ligger også ved Izjora. Elva er kjent som det lengste svenske styrker noen gang rakk mellom Vikingtiden og Den store urotiden. Elva får vannføring både fra grunnvann, snøsmelting, og regn. Grunnvannskildene er stabile både sommer og vinter, og sikrer at elva aldri tørker ut eller bunnfryser. Matilda Howell. Matilda Scott «Lida» Howell (født 28. august 1859 død 20. desember 1939) var en amerikansk bueskytter som deltok under OL 1904 i St. Louis. Howell ble olympisk mester i bueskyting tre ganger under OL 1904 i St. Louis. Hun vant både "Double National Round" og "Double Columbia Round" individuelt for kvinner. I tillegg var hun med på det amerikanske laget "Cincinnati Archery Club" som tok gull i lagkonkurransen for kvinner. Howell var den første kvinnelige sportsutøveren som vant tre olympiske gullmedaljer. MS «Kong Harald». MS «Kong Harald» (kallesignal LGIY) er et hurtigruteskip eid av rederiet Hurtigruten ASA, og ble overlevert Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) i juni 1993. Skipet var byggnummer 101 ved Volkswerft GmbH i Stralsund, Tyskland, og kontraktsummen var 320 millioner kroner. MS «Kong Harald» er søsterskip til MS «Nordlys» og MS «Richard With», og var det første av den nye generasjonen hurtigruteskip. Skipet har gått i fast rotasjon i hurtigruten siden juli 1993. Historie. I juni 1990 vedtok Stortinget å stille 1,875 milliarder kroner til rådighet for å omstille hurtigruten til kommersiell drift. Selskapene kunne dermed gå i gang med å prosjektere nye skip, og Skipskonsult AS i Bergen utarbeidet et prosjekt som ble sendt ut til omkring 30 skipsverft over hele verden. Av konstruksjonsforslagene var det seks som skilte seg ut, men det ble til slutt forslaget fra det tyske Meyerverftet i Papenburg som ble valgt. Verftet er et av verdens ledende cruiseskip-verft, og lugarløsningen i forslaget innebar at hele 212 av de 230 lugarene ble plassert utvendig. Byggekontrakten og opsjoner på to søsterskip gikk til Volkswerft GmbH i Stralsund, Tyskland, som på grunn av omstillingsmidler for verftsindustrien i det tidligere Øst-Tyskland, hadde det laveste anbudet. 28. november 1992 ble skipet sjøsatt. 25 juni 1993 ble hun overlevert og døpt «Kong Harald» av Hjørdis Opseth, samferdselsminister Kjell Opseths kone. 2. juli 1993 var skipet i Trondheim under feiringen av hurtigrutens 100-års jubileum. MS «Kong Harald» la ut fra Bergen på sin første rundtur i hurtigruten 6. juli 1993, og erstattet gamle MS «Polarlys» fra 1952. Skipet satte en ny standard når det gjaldt passasjerkomfort og innredning, og innledet en ny æra i hurtigrutens historie. I 1995 var skipet i dokk i Bremerhaven, Tyskland, for å få utført garantiarbeid, og fikk samtidig montert en nedsenkbar azimuth-thruster akter. I mars 2006 fusjonerte Troms Fylkes Dampskibsselskab med Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) og dannet Hurtigruten Group, senere omdøpt til Hurtigruten ASA. MS Kong Harald fikk nytt skorsteinsmerke, men beholdt hjemmehavnen og navnet. Skipet. MS «Kong Haralds»s tonnasje er 11 204 bruttoregistertonn, 4 153 nettoregistertonn, og lasteevnen er på 902 dødvekttonn. Skipet har 3 kjøle/fryserom med totalt volum på 880 m³, og et lasterom på 1 500 m³. Bildekket er på 600 m² og har plass til 45 personbiler. Lasting og lossing foregår med gaffeltruck gjennom en stor sideport med 5 tonns palleheis på babord side. Hovedmotorene er 2 sekssylindrede firetakts Krupp MaK DM 6 M552 C dieselmotorer som driver hver sin propell. Oppgitt ytelse er 12 228 hestekrefter totalt, noe som gir en toppfart på 20 knop. Skipet er utstyrt med 2 Brunvoll sidepropeller i baugen, hver med en ytelse på 1 075 hestekrefter. I forbindelse med garantiarbeid i 1995, ble en nedsenkbar 1 200 hestekrefters Ulstein azimuth-thruster montert akter. MS «Kong Harald» er det første hurtigruteskipet som er utstyrt med aktive stabilisator-finner. Strømforsyningen besørges av to akselgeneratorer på 2 875 kVA, 2 hjelpemotorer på 1 500 kVA, samt en nødstrømsgenerator på 265 kVA. MS «Kong Harald» er sertifisert for 691 passasjerer i kystfart, og har 490 køyeplasser fordelt på 230 lugarer. Fellesarealene er store og inkluderer bar, utsiktssalong, kafeteria, spisesal og konferanserom. Landgangen er integrert i passasjer-porten, og foldes ut og inn ved hjelp av hydraulikk. Jessie Pollock. Jessie Pollock (født 1875, død ukjent) var en amerikansk bueskytter som deltok under OL 1904 i St. Louis. Pollock ble olympisk mester i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Hun deltok på det amerikanske laget "Cincinnati Archery Club" som tok gull i lagkonkurransen for kvinner. Individuelt tok hun to bronsemedaljer, hun kom på tredje plass i både "Double National Round" og "Double Columbia Round" for kvinner, bak gullvinneren Matilda Howell og en annen landsmann. Forøvrig var det kun utøvere fra USA som deltok i konkurransene i bueskyting i OL 1904. Rune Hagen. Rune Hagen (født 20. juli 1975) er en norsk fotballspiller, som spiller i Hønefoss BK. Rune Hagen er tvillingbror til Erik Hagen, som spiller for Vålerenga. Rune kom til Godset fra Kristiansand, men i likhet med sin bror Erik, startet han sin løpebane innen fotball på Hønefoss. Begge brødrene har spilt for Vålerenga etter at de meldte overgang fra Godset etter nedrykket i 1999. Etter sesongen 2001 gikk Rune Hagen tilbake til Godset. Han forlot Godset igjen foran 2005-sesongen til fordel for spill i danske Herfølge. Fylkesvei 577 (Rogaland). Fylkesvei 577 (Fv577) i Rogaland går mellom Nordbø og Dalåker i Rennesøy kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 577 Fylkesvei 575 (Rogaland). Fylkesvei 575 (Fv575) i Rogaland går mellom Østhusvik og Hanasand i Rennesøy kommune. Veien er 3,5 km lang. Eksterne lenker. 575 Flatdal. Flatdal er ei lita bygd i Telemark, i Seljord kommune. Elva Flatdøla renner igjennom bygda. I enden av bygda ligger innsjøen Flatsjå. Innsjøen ligger på 161 meter over havet. Flatdal kirke ligger midt i bygda, og er en trekirke fra 1654 med cirka 150 plasser. Slavjanka. Slavjanka (russisk: Славя́нка) er ei elv i Leningrad oblast i Russland. Den er ei sideelv til Neva, og er 31 km lang, med et nedbørfelt på 230 km². Slavjanka begynner i et myrområde rundt 9 km sørvest for byen Pavlovsk, og renner nordøstover mot Pavlovsk, hvor den passerer gjennom parkene som omgir det store Pavlovsk-palasset. Den fortsetter deretter mot nord, og munner ut i Neva i Rybatskoje-området i Sankt Petersburg. Ved munningen er elva om lag 1,5 meter dyp. Slavjanka er ei typisk sletteelv, med svært lav strømhastighet. Eksportfinans. Eksportfinans ASA var et norsk selskap for eksportfinansiering. Det er de norske bankene og statens felles institusjon for å utvikle og tilby konkurransedyktige, langsiktige finanstjenester til eksportnæringene. Selskapet var eid av banker som opererer i Norge (85 prosent), samt den norske stat (15 prosent). Eksportkreditt Norge AS har i dag tatt over Eksportfinans sin funksjon som tilbyder av eksportkreditt. Historie. Eksportfinans ble etablert i 1962 som Forretningsbankenes Finansierings- og Eksportkreditt-Institusjon etter initiativ fra Finansdepartementet, Norges Bank og norske kommersielle banker. I perioden 1978 til 2011 stod Eksportfinans bak ordningen for subsidiert kreditt til utenlandske kjøpere av norske varer. Den 18. november 2011 kunngjorde regjeringen i en pressekonferanse at Eksportfinans legges ned og erstattes av en ny ordning som er garantert 100 % av den norske stat. Den nye enheten fikk navnet Eksportkreditt Norge AS og ble operativ 1. juli 2012. Eksportfinans sine ansatte vil fortsette i det nye selskapet og den gamle porteføljen skal forvaltes av det nye selskapet. Bakgrunnen for etableringen av en ny ordning som er fullfinansiert av den norske stat var bekymringer rundt "Forskrift om endringer i forskrift 22. desember 2006 nr. 1615 om kredittinstitusjoners og verdipapirforetaks store engasjementer (forskrift om store engasjementer)". Denne forskriften ble tatt inn i norsk lov fra to EU direktiver: 2006/48/EF §5 i den nye forskriften satte en øvre grense på 25 % av ansvarlig kapital for hvor mye Eksportfinans kunne være eksponert mot enkeltkunder gjeldende fra og med 1. januar 2012. Noe som tilsvarte et beløp på omtrent 1,4 milliarder NOK, ned fra tidligere 7 milliarder, for Eksportfinans. Se også. Garanti-instituttet for eksportkreditt Luxembourgs historie. Våpenskjoldet til grevene, hertugene, og storhertugene av Luxembourg. Luxembourgs historie er i stor grad knyttet til historien til statene som omgir landet, og deres skiftende dynastier. Over tid har Luxembourgs landområder blitt redusert, mens dets politiske uavhengighet har vokst gradvis frem. Skriftlige vitnesbyrd fra det området som i dag utgjør Luxembourg, er kjent allerede hos Cæsar. Det er imidlertid vanlig å regne starten på Luxembourgs historie til år 963. I de følgende fem hundre årene blomstret det mektige Huset Luxembourg, og da dette døde ut forsvant også Luxembourgs uavhengighet i høymiddelalderen. Etter en tid under Hertugdømmet Burgund på 1300- og 1400-tallet kom Luxembourg under Huset Habsburg i 1477. Etter åttiårskrigen ble Luxembourg en del av De spanske Nederlandene, som ble gitt videre til den østerrikske delen av Habsburg-dynastiet i 1713. Etter at landet ble okkupert av det revolusjonære Frankrike, ble det gjennom Paris-traktaten av 1815 omformet til et storhertugdømme i personalunion med Nederlandene. Traktaten delte også Luxembourg, noe som tidligere hadde skjedd i 1659, og som skjedde på nytt i 1839. Selv om disse traktatene reduserte Luxembourgs landområder økte de også Luxembourgs uavhengighet, noe som ble bekreftet ved Luxembourg-krisen i 1867. I de påfølgende tiårene kom Luxembourg inn under Tysklands interesseområde, spesielt etter framveksten av et eget luxembourgsk dynasti i 1890. Luxembourg ble okkupert av Tyskland fra 1914 til 1918 og på nytt fra 1940 til 1944. Siden den andre verdenskrigen har Luxembourg med sin strategiske plassering mellom store økonomier blitt et av verdens rikeste land med hurtig voksende økonomi, politisk stabilitet og tett deltagelse i den europeiske integrasjonen gjennom EU. Forhistorie. Moderne rekonstruksjoner av urban, gallisk bosetning ved Altburg. Det er avdekket spor i området Luxembourg av primitiv befolkning tilbake til paleolittisk tid for over år siden. De eldste menneskeskapte gjenstander fra denne perioden er dekorerte bein funnet i Oetrange. Fra mellom 5000 og 4000 år f.Kr. er det funnet spor av husbygging i det sørlige Luxembourg; flettede vegger dekket med leire og tak av strå. Dette starter 1000 år før den påfølgende perioden med overgang til jordbruk, da også avskogingen i Sentral-Europa startet. Det er avdekket gjenstander som keramikk, kniver og smykker fra perioden mellom 1200-tallet og 700-tallet f.Kr. Ved Titelberg (luxembourgsk "Tëtelbierg") helt sør i Luxembourg var det på 100-tallet f.Kr. en større keltisk bosetning, som kanskje var sentrum for den galliske stammen Treveri. Den gallisktalende befolkningen reiste et antall av befestede bosetninger langs Moseldalen fra det som i dag er sørlige Luxembourg, vestlige Tyskland og østlige Frankrike. Stedet er således bevis for en keltisk, urban sivilisasjon i dagens Luxembourg lenge før den romerske erobringen i år 54 f.Kr. Den første kjente referanse til området som i dag er Luxembourg, har vi fra Julius Cæsar i hans "Commentarii de Bello Gallico" ("Kommentarer til Gallerkrigen"). Treveri-stammen synes mer samarbeidsvillig enn de fleste andre galliske stammer som romerne bekjempet. To opprør på 100-tallet e.Kr. ødela ikke deres nære samarbeid med romerne, og de tilpasset seg hurtig til den romerske sivilisasjonen. Luxembourg lå nær store romerske handelsbyer – dagens Trier og Aachen – og nøt godt av raskt økende handel. Middelalderen (963 – 1477). a> før 900-tallet med kirken Saint-Saveur, i dag St.Micheal, bygget i 987. Luxembourgs nasjonshistorie begynte med byggingen av festningen eller borgen Luxembourg i tidlig middelalder. Det var "Siegfried I", greve av Ardennene, som byttet noe av sine nedarvete landområder med munkene i klosteret St. Maximin i Trier i 963 for en antikk, antagelig romersk festning som den gang het "Lucilinburhuc". Moderne historikere har forklart etymologien av ordet med "Letze" i betydning befestning som kan ha referert til levningene av et romersk vakttårn eller et primitivt tilfluktssted. Dette antyder at dannelsen av borgen Luxembourg er «klassisk» føydal – som samlingssted i den urolige tiden med magyarske og norrøne herjinger i Europa. I omgivelsene til festningen utviklet det seg gradvis en by som ble sentrum for en liten, men betydningsfull stat med stor strategisk betydning for Frankrike, Tyskland og Nederlandene. Luxembourgs festning, plassert på et berglendt frembrudd kjent som Bock, ble jevnt utbygget og forsterket i årenes løp av etterfølgende eiere, blant annet Huset Bourbon, Huset Habsburg og Huset Hohenzollern, som gjorde den til en av de sterkeste festningene i Europa. Dens formidable forsvar og strategiske posisjon ga den kallenavnet «Gibraltar i nord». Dette var en periode hvor den klassiske føydalismen i Europa endret karakter i høymiddelalderen – mindre, lokale føydalseter opplevde et sentraliseringstrykk som blant annet skyldtes ny militær teknologi og sterkere kongemakt. I denne prosessen vokste også etter hvert Luxembourg til en meget stor, dynastisk stat, med utgangspunkt i den føydale borgdannelsen. Statens geografiske vekst gikk meget raskt, gjennom giftemål og krig. Det luxembourgske dynasti frambrakte flere keisere til det tysk-romerske riket, konger av Böhmen, foruten også erkebiskoper av Trier og Mainz. Fra tidlig middelalder og fram til renessansen ble Luxembourg referert til under ulike navn, avhengig av forfatteren, blant annet "Lucilinburhuc", "Lutzburg", "Lützelburg", "Luccelemburc", "Lichtburg". Luxembourg forble et uavhengig len under det tysk-romerske riket fram til 1354 da keiser Karl IV opphøyde det til et hertugdømme. Luxembourg ble rammet av Svartedauden våren 1349. Den vanlige utviklingen i Sentral-Europa etter Svartedauden var intensivert føydalisme og sterkere adelsmakt over bøndene, altså det motsatte av det som skjedde i Norge. Årsaken var at befolkningstapet i Europa måtte kompenseres med en økonomisk konsentrasjon eller «kraftsamling» rundt de overlevende føydalsetene for å kunne videreføre bøndenes sikkerhet og samfunnets produksjon. Huset Luxembourg regjerte 1310–1437 i Böhmen, stort sett som en apanasje av en atskilt del av familien. Luxembourg-familien kontrollerte hele det tysk-romerske riket 1308–1313 og 1347–1437, samt Ungarn i årene 1387–1437. Böhmen var en spesielt viktig besittelse ettersom kongene her var kurfyrster, det vil si at de hadde stemmerett ved det tysk-romerske keiservalget. Husittenes protestantiske revolt i Böhmen på 1400-tallet ledet til et pavelig korstog mot kjetterne, som Huset Luxembourg og andre tyske familier stod i spissen for. Derimot lyktes husittene med å beholde makten i Böhmen, og de kastet ut luxembourgerne ved å velge en mindreårig habsburgsk prins til konge. I 1437 døde familien ut på den mannlige siden, og ytre besittelser gikk tapt. Det gjenværende hertugdømmet og festningen ble regjert av den bøhmiske prinsesse Elisabeth von Görlitz av Böhmen, hertuginne av Luxembourg, en etterkommer av Karl IV som var barnløs. I 1440 ble det inngått en avtale med hennes mektige nabo Filip III, hertug av Burgund som gikk ut på at han skulle styre hertugdømmet og arve det etter prinsessens død, noe som skjedde i 1451. Filip framskyndet imidlertid begivenhetenes gang ved å utvise Elisabeth i 1443. Arvingene til hele Luxembourg-dynastiet var ikke begeistret over ordningen som burgunderne hadde kommet til, og forsøkte flere ganger å vri området ut av Burgunds grep. Den habsburgske prinsen Ladislaus V, konge av Böhmen og Ungarn (død 1457), holdt tittelen på 1450-tallet, og etter hans død holdt svogeren hans (eller i det minste hevdet å holde), Vilhelm III av Thüringen (1425 til 1482), den fra 1457 til 1469. I 1467 frasa Elisabeth av Habsburg, dronning av Polen, den siste overlevende søsteren av Ladislaus V sin rett til fordel for Burgund ved en avtale og konsesjon. Besittelsen Luxembourg viste seg bortimot umulig å forsvare mot Burgund. Etter å ha blitt erobret av Filip III av Burgund i 1443 og endelig fra 1467 til 1469, ble hertugdømmet det ene av Nederlandenes sytten provinser. Med ekteskapet til Maria av Burgund i 1477 kom alle de nederlandske provinsene, også Luxembourg, inn under Huset Habsburgs styre i person av hennes ektemann Maximilian og senere med deres sønn Filip I den smukke. Dynastisk konkurranse (1477 – 1815). Luxembourgs areal før og nå, dagens grenser mellom Luxembourg og nabolandene Belgia, Tyskland og Frankrike er trukket med rødt Senmiddelalderen og renessansen var en periode med intensivert dynastisk strid i Europa. Noen hovedårsaker er økt økonomisk rikdom på grunn av oppdagelsen av Amerika og økt handel med Asia. Dette skapte nye tyngdepunkter og konkurranser om handelen. Hyppigere krigføring virket også i seg selv sentraliserende fordi forsvar og militærmakt fikk større betydning. Den «gamle» strategiske hovedmotsetningen i Vest-Europa mellom Frankrike og England ble avløst av et sterkere fokus på kontroll over den framvoksende handelsrikdommen i Nederlandene, hvor den nye, ledende sjømakten Spania kivet med Sentral-Europas sterkeste militærmakt Østerrike. Dette brakte etter hvert Luxembourg enda mer i sentrum for flere stormakters konkurranse. Fra 1400-tallet fremmet Brandenburg, senere kongene av Preussen, sine krav på å arve Luxembourg via Vilhelm III av Thüringen og Anna av Böhmen, de omstridte hertugene av Luxembourg på 1460-tallet. Anna var den eldste datteren av den siste arvingen av Luxembourg. Fra 1609 og framover kontrollerte de det nærliggende hertugdømmet Kleve, begynnelsen på det framtidige prøyssiske Rhinland ("Rheinprovinz" eller "Rheinpreußen"). Dette kravet førte til noen resultater da noen distrikter av Luxembourg ble forent med Preussen i 1813. Det første kravet fra Huset Hohenzollern, som nedstammet fra både Anna og hennes yngre søster Elisabeth, ble framsatt av kurfyrste Johann Georg av Brandenburg (1525–1598). Hans bestemor på morssiden var Barbara Jagiellonica av Polen. På slutten av 1700-tallet var den yngre linjen av Huset Oranien-Nassau også blitt beslektet med brandenburgerne. I 1598 testamenterte Filip II av Spania Luxembourg og andre landområder i Nederlandene til sin datter Isabella Clara Eugenia av Spania og hennes ektemann erkehertug Albrecht av Østerrike. Albrecht var arving og etterkommer av Elisabeth av Habsburg (død 1505), dronning av Polen og yngste datterdatter av den tysk-romerske keiseren Sigismund av Luxembourg. Således kom landområdet Luxembourg tilbake til arvingene av det gamle Huset Luxembourg, i det minste til etterkommerne av Elisabeth. Nederlandene var en atskilt politisk enhet under parets regime. Etter at Albrecht døde barnløs i 1621 ble Luxembourg gitt videre til hans grandnevø og arving Filip IV av Spania grunnet at Filips bestemor på farsiden, Anna av Østerrike, dronning av Spania, var Albrechts søster og således hadde førstefødselsrett framfor den før nevnte dronning Elisabeth av Polen. På 1500-tallet og 1600-tallet hadde Luxembourg langt større utbredelse enn i dag, særlig øst-vest, og språkgrensen mellom fransk og tysk delte landet ganske nøyaktig i to. Dette var en økonomisk fordel, da det lettet handelen og det økonomiske samkvemmet med begge språkområdene. Under trettiårskrigen fra 1618 til 1648 var Luxembourg under spansk-østerriksk innflytelse katolsk, og Luxembourg unngikk det meste av krigføringen og uroen i denne militære konfesjonsstriden. Luxembourg ble i 1684 kortvarig okkupert av Frankrike under Ludvig XIV, ektemann av Maria Theresa, som var datter av Filip IV av Spania. Hele 1600-tallet innebar en gradvis fransk ekspansjon inn på tysk område, men hertugdømmet Luxembourg var hittil spart for krigføringen. Invasjonen alarmerte Frankrikes naboland og resulterte i dannelsen av Augsburg-forbundet i 1686. I den påfølgende krigen ble Frankrike tvunget til å oppgi hertugdømmet som ble gitt tilbake til det østerrikske Huset Habsburg ved Ryswick-traktaten i 1697. I løpet av perioden med fransk styre hadde festningens forsvarsverker blitt forsterket av den berømte beleiringsingeniøren Sébastien Le Prestre de Vauban. Ludvig XIVs oldebarn Louis (1710–1774) var den første etterkommer etter erkehertug Albrecht VII som i tillegg var etterkommer av Anna av Böhmen og Vilhelm III av Thüringen. Louis var den første virkelige fordringshaver av Luxembourg som nedstammet fra begge døtrene til Elisabeth II av Böhmen, den siste luxembourgske herskeren. Habsburgernes styre ble bekreftet i 1715, og Luxembourg og Belgia ble integrert inn i De østerrikske Nederlandene. Keiser Josef I og hans etterfølger, keiser Karl VI, var, i tillegg til deres slektskap med de spanske kongene som var arvinger av Albrecht, også etterkommere av Anna av Böhmen og Vilhelm III av Thüringen. I løpet av den første koalisjonskrigen ble Luxembourg erobret og annektert av det revolusjonære Frankrike, og ble således en del av département Forêts i 1796. Annekteringen ble formalisert ved Campo Formio-traktaten i 1797. Den franske revolusjonen brakte gjennom lovverket "Code Napoleon" en meget viktig følge – føydalismen ble avskaffet i alle landene som ble okkupert, og bøndene ble frigjort fra føydal arbeidsplikt. I Belgia og Luxembourg ga dette grunnlag for økt utvikling av håndverk og etter hvert industri. Til tross for de mange dynastiske skiftningene på 1700-tallet, startet Belgia og Luxembourg nå en meget tidlig industriell utvikling. Både nærheten til industrimakten England og det rike Nederland fremmet denne prosessen. De store kull- og metall-forekomstene i Ardennene ga støtet til en tidlig industrialisering som gjorde området til et regionalt økonomisk tyngdepunkt. Napoleons styre forsterket utviklingen ved å skape et enormt, kontinentalt hjemmemarked og ved å etterspørre stadig større krigsproduksjon. I Luxembourg ga dette et økt marked for jordbruksvarer, industritømmer til gruveselskaper utenlands og håndverksprodukter. Berømte besøkende til Luxembourg på 1700- og 1800-tallet var blant annet den tyske lyrikeren Goethe, de franske forfatterne Émile Zola og Victor Hugo, komponisten Franz Liszt og den engelske maleren J.M.W. Turner. Hertugdømme og industrialisering (1815 – 1890). Både Luxembourg og Belgia forble mer eller mindre under fransk styre fram til Napoléon Bonapartes nederlag i 1815 da Wienerkongressen ga formelt selvstyre til Luxembourg. Prøysserne hadde allerede i 1813 forsøkt å ta landområder fra Luxembourg for å forsterke det prøyssiskbesatte hertugdømmet Jülich. Huset Bourbon av Frankrike hadde et sterkt krav på Luxembourg, men keiseren av Østerrike hadde kontrollert hertugdømmet inntil franske revolusjonære styrker hadde erobret det og lagt det inn under den franske republikken. En annen fordringshaver dukket også opp, Vilhelm VI, prins av Orange, som nå styrte Nederlandene, og hvis mor og hustru var etterkommer av den prøyssiske kongefamilien og således også etterkommere av begge døtrene til den siste arvingen av Luxembourg. Preussen og Oranien-Nassau gjorde følgende byttehandel: Preussen fikk Nassau i midtre Tyskland (Dillenburg, Dietz, Siegen, Hadamar, Beilstein), mens prinsen av Oranien fikk Luxembourg. Luxembourg hadde måttet avgi noen av de middelalderske landområdene til franske og prøyssiske arvinger, men framsto nå som mer enhetlig og sentralisert. Adelens makt ble aldri gjenopprettet etter Napoléonstidens avskaffelse av føydalisme og arbeidsplikt. Nå ble Luxembourg hevet i status til enhetlig storhertugdømme og lagt inn under styret til Vilhelm I av Nederlandene, den tidligere prinsen av Oranien. Det var første gangen at hertugdømmet hadde en monark som ikke hadde krav gjennom arv fra middelalderens adelslinjer. Imidlertid hadde Luxembourgs militære verdi for Preussen hindret det fra å bli helt integrert i det hollandske kongedømmet. Festningen, det nedarvede setet for middelalderens herskere, ble inntatt av prøyssiske styrker i kjølvannet av Napoléons nederlag, og det formelt nederlandske hertugdømmet Luxembourg ble medlem av det tyske forbundet, hvor Preussen hadde ansvaret for dets forsvar. I juli 1819 besøkte Norwich Duff fra Storbritannia Luxembourg, og hans dagbok gir en del innsyn: «Luxembourg er betraktet som en av de sterkeste festninger i Europa, og... det synes slik. Det ligger i Holland, men er ved en traktat voktet av prøyssere og 5 000 av deres tropper har besatt det under en prins av Hesse. Den sivile regjeringen er under hollenderne og skatter blir samlet av dem. Byen er ikke særlig stor, men gatene er bredere enn i franske byer og rene og husene er bra... Jeg fikk det billigste varme badet jeg noen gang har fått i mitt liv: en franc». Store deler av befolkningen i Luxembourg deltok i 1830 i den belgiske revolusjonen mot nederlandsk styre. Bortsett fra festningen og byen ble Luxembourg betraktet som en provins av den nye belgiske staten fra 1830 til 1839. Ved London-traktaten av 1839 ble statusen til storhertugdømmet bekreftet som suveren stat og i personalunion med kongen av Nederlandene. Den hovedsakelig fransktalende befolkningen av hertugdømmet ble overført til Belgia som "province de Luxembourg". Dette tapet etterlot storhertugdømmet Luxembourg som en hovedsakelig tysk stat selv om den franske kulturinnflytelsen forble sterk. Tapet av de belgiske markedene førte til smertefulle økonomiske problemer for staten. For å bøte på dette lot storhertugen det bli lagt inn under den tyske "Zollverein" (De tyske tollforeningene) i 1842. Luxembourg forble på mange måter et jordbrukssamfunn gjennom det meste av 1800-tallet, og av den grunn utvandret en femtedel av innbyggerne til USA mellom 1841 og 1891, til sammen rundt 45 000 mennesker. Opphevelsen av føydalismen gjorde bøndene frie, men det var lite ledig jord, og de som ikke fikk arbeid i industrien så ofte få andre utveier enn å utvandre. Oppdagelsen av jernmalm i Luxembourg på 1850-tallet avdekket enorme forekomster, konsentrert rundt byen Esch-zur-Alszette. I 1856 ble det første jernverksselskapet startet med tysk medvirkning – "Saarbrücker Eisenhüttengesellschaft – Société en participation des Forges de Sarrebruck". Først ble malm eller råjern utført til belgiske og tyske stålverk, men i 1876 ble det grunnlagt en egen stålindustri i landet. Nå satte en sterk økonomisk vekst inn. Fra 1890-tallet ble det anlagt store stålverk som tok i bruk tidens nyeste metoder for herding av stål. Stålproduksjonen vokste etter hvert fra 145 313 tonn i 1900 til 1 115 004 tonn i 1913. Nærheten til Tyskland ga stort engasjement fra tyske investorer i Luxembourgs jern- og stålindustri. Det var ikke før i 1867 at Luxembourgs uavhengighet ble formelt ratifisert etter en urolig periode hvor det var en kort tid med borgeropprør mot planene å legge Luxembourg til Belgia, Tyskland eller Frankrike. Krisen i 1867 førte nesten til krig mellom Frankrike og Preussen om Luxembourgs status. Saken ble løst med den andre London-traktaten som garanterte Luxembourgs evigvarende uavhengighet og nøytralitet. Festningsmurene ble revet og den prøyssiske garnisonen ble trukket tilbake. Atskillelse og verdenskriger (1890 – 1945). Luxembourg forble en besittelse for kongene av Nederlandene fram til Vilhelm III døde i 1890. Da ble storhertugdømmet overført til Huset Nassau-Weilburg grunnet en arvepakt fra 1783. a>, gikk i landflyktighet sammen med regjeringen da Nazi-Tyskland okkuperte Luxembourg. Amerikanske styrker frigjorde Luxembourg, men ble tvunget å trekke seg tilbake grunnet Ardenneroffensiven. Under den første verdenskrigen ble Luxembourg okkupert av Tyskland, men regjeringen og storhertuginne Marie-Adélaïde ble tillatt å sitte i sine posisjoner gjennom hele okkupasjonen (fram til 1918), noe som førte til anklager fra Frankrike om samarbeid med tyskerne. Luxembourg ble frigjort av amerikanske og franske tropper. To amerikanske divisjoner ble plassert i Luxembourg i årene etter krigen. I forbindelsen med Versaillestraktaten gjorde Belgia krav på Luxembourg, men det ble avvist og landets uavhengighet ble bekreftet. På 1930-tallet ble den indre politiske situasjonen urolig da Luxembourg ble påvirket av de politiske strømningene i Europa som trakk langt både til høyre og venstre. Regjeringen forsøkte å motsette seg den sosialistiske og kommunistiske uroen i de industrielle områdene og fortsatte å føre en vennlig tilnærming til Nazi-Tyskland, noe som ble sterkt kritisert. Det ble gjort forsøk på å kvele den politiske uroen med "Maulkuerfgesetz" («geværmunning-loven») for å gjøre kommunistpartiet forbudt i Luxembourg, men loven ble avvist i 1937. Krigsmonumentet "Gëlle Fraa" ("Den gylne frue") ved Place de la Constitution i Luxembourg. I løpet av den andre verdenskrigen ble regjeringen og monarkiet presset ut i landflyktighet av den tyske invasjonen den 10. mai 1940, skjønt tyske tropper hadde allerede okkupert Luxembourg by i løpet av natten den 9. mai. Gjennom hele krigen talte storhertuginne Charlotte i BBCs radionsendinger til Luxembourg for å gi håp til sine landsmenn. Nasjonen var plassert under militær okkupasjon fram til august 1942 da det ble formelt annektert av Det tredje riket som en del av Gau Moselland. Luxembourgerne ble erklært som tyske borgere og 13 000 ble innkalt til militærtjeneste. 2 848 soldater fra Luxembourg døde mens de slåss i den tyske hæren. Opposisjonen i Luxembourg tok form av passiv motstand i begynnelsen, som med "Spéngelskrich" (bokstavelig «Pinsenes krig»), og ved å nekte å snakke tysk. Ettersom fransk var forbudt begynte en del luxembourgere å benytte gamle luxembourgske ord og uttrykk, noe som førte til en renessanse for det gamle morsmålet. Andre tyske grep innbefattet forvisning, tvangsarbeid, tvungen verneplikt og internering, deportasjon til konsentrasjonsleire og henrettelser. Det siste ble gjennomført etter en generalstreik som varte fra 1. september til 3. september 1942 og som lammet administrasjonen, jordbruket, industrien og skolevesenet som svar på erklæring om verneplikt av den tyske administrasjonen den 30. august 1942. Opprøret ble brutalt undertrykket: 21 av de streikende ble henrettet og flere hundre ble sendt til konsentrasjonsleirene. Den daværende sivile administrator av Luxembourg, "gauleiter" Gustav Simon, hadde erklært at verneplikt var nødvendig for å støtte den tyske krigsinnsatsen. Streiken i Luxembourg var den ene av kun to massestreiker som ble satt i gang mot den tyske okkupasjonsmakten i Europa. Under andre verdenskrig ble mellom 2 800 og 3 000 jøder fra Luxembourg deportert og utryddet. Luxembourg ble atter frigjort av amerikanske styrker i september 1944, skjønt de ble kortvarig tvunget til trekke seg tilbake igjen grunnet Ardenneroffensiven hvor tyske tropper tok tilbake det meste av det nordlige Luxembourg for noen få uker. Tyskerne ble endelig nedkjempet i januar 1945. Av en befolkning på rundt 293 000 før krigen mistet 5 259 luxembourgere livet under fiendtlighetene. Luxembourg etter 1945. Etter andre verdenskrig har Luxembourg oppgitt sin tidligere nøytralitetspolitikk og ble et av de grunnleggende medlemmene av NATO (1949) og FN. Landet fikk i 1952 hovedkontoret til Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF), som var en av de tre organisasjonene som utgjorde EF de første årene, og landet er en av signatarmaktene bak Roma-traktaten som dannet EF i 1957. Luxembourg har inngått i en økonomisk myntunion med Belgia, og en tollunion med både Belgia og Nederland, den såkalte Beneluxunionen. Luxembourg har vært et av de landene som sterkest har gått inn for Den europeiske union i tradisjonen etter politikeren Robert Schuman, som var født i Luxembourg. I 1957 var Luxembourg et av de seks grunnleggende landene i Det europeiske økonomiske fellesskapet, som senere ble Den europeiske union, og i 1999 ble landet medlem av euroområdet, med felles valuta. I Luxembourg ligger EF-domstolen, som er den øverste dømmende instans som tolker EU-traktaten og EU-retten under denne. Domstolen fatter domsbeslutninger og bistår nasjonale domstoler med rådgivende uttalelser i nasjonale saker som gjelder markedsrett. Den nåværende statsminister Jean-Claude Juncker følger denne europeiske tradisjonen. Den 10. september 2004 ble Juncker den semi-permanente presidenten av en gruppe finansministere fra de tolv euro-landene, en rolle som har gitt ham tilnavnet «herr Euro». Den foreslåtte EU-grunnloven ble vedtatt ved folkeavstemning i Luxeumbourg 10. juli 2005, med 56,52 prosent av stemmene, etter at statsminister Juncker hadde satt sin stilling inn på å få forslaget vedtatt. Luxembourgs statsoverhode er storhertug Henri av Luxembourg. Han inntok tronen 7. oktober 2000, da hans far, storhertug Jean, abdiserte. Henri er sin fars eldste sønn og ble utpekt som «Lieutenant Représentant» (arvelig storhertug) den 4. mars 1998. Jean etterfulgte sin mor, storhertuginne Charlotte, i 1964. Luxembourgs økonomi er en av verdens høyeste, målt i BNP pr innbygger. Landet har ca. 480 000 innbyggere, og en arbeidsstyrke på ca. 315 000 personer, hvorav ca. 120 000 pendler inn til landet. Næringslivet er dominert av stålindustrien, som sysselsetter 4 % av landets arbeidsstyrke, og 22 % av industriarbeiderne, og som svarer for 29 % av landets eksport. Landet har 155 banker, som sysselsetter 7,3 % av arbeidsstyrken. Bankenes omsetning utgjør 15 % av BNP, og landet har karakter av å være et skatteparadis som tiltrekker seg investorer. Sveitsisk standardtysk. Sveitsisk standardtysk ("Schweizer Hochdeutsch") er ett av de fire offisielle språkene i Sveits, sammen med retoromansk, fransk og italiensk. Det er en variant av standardtysk, og er hovedsakelig et skriftspråk. I muntlig form forekommer det kun i formelle sammenhenger som på skoler og universiteter, i media og i politikken. I uformelle situasjoner snakkes sveitsisk standardtysk bare med folk som ikke forstår de sveitsiske dialektene. Det muntlige språket i den tysktalende delen av Sveits er ulike varianter av alemannisk. Man bruker ofte samlebegrepet sveitsertysk om disse dialektene. Sveitsertysk forekommer skriftlig bare i uformelle sammenhenger, som i brev, tekstmeldinger og e-poster. Fylkesvei 606 (Rogaland). Fylkesvei 606 (Fv606) i Rogaland går mellom Talgje fergekai og Talgje gamle kai i Finnøy kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 606 Insolvens. Insolvens betyr at skyldneren har problemer med å innfri sine økonomiske forpliktelser etter hvert som de forfaller. Insolvens består av to faktorer, insuffisiens og illikviditet, som begge må være oppfylt. Insuffisiens inntreffer når skylderens eiendeler ikke er tilstrekkelig til å dekke pådratt gjeld og illikviditet inntreffer når skylderen ikke er i stand til å betale sine forpliktelser ved forfall. Det forutsettes videre at betalingsvanskelighetene ikke er av forbigående karakter. Insolvens foreligger ikke når skyldnerens eiendeler og inntekter tilsammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene. Insolvens er ikke et synonym for konkurs, men en forutsetning for å få åpnet en konkurs. Det motsatte av å være insolvent er å være solvent. Ramón Fonst. Ramón Fonst Segundo (født 31. juli 1883 i Havanna død 9. september 1959 i Havanna) var en cubansk fekter som deltok under OL 1900 i Paris og 1904 i St. Louis. Fonst ble olympisk mester i fekting første gang under OL 1900 i Paris. Han vant den åpne klassen i kårde og han kom på andre plass i kårde for amatørfektmestere. Fire år senere under OL 1904 i St. Louis vant han tre olympiske titler, kårde, og florett både individuelt og i lag. Fonst har også vært president i Cubas olympiske komitée. Fylkesvei 602 (Rogaland). Fylkesvei 602 (Fv602) i Rogaland går mellom Kingestad og Hesby i Finnøy kommune. Veien er 7,4 km lang. Eksterne lenker. 602 Opplandske dampskibsselskap. Opplandske dampskibsselskap ble dannet i 1856, og fylte 150 år i 2006. Etter at selskapet ble grunnlaget satte det to nye dampskip på Mjøsa. Det ene skipet het "Ferdeslsmannen", og var i drift frem til 1887. Det andre skipet het Skibladner, og er fremdeles i drift. Selskapet er fremdeles eier av Skibladner, som er verdens eldste dampskip, som går mellom Eidsvoll og Lillehammer. Sveitsertysk. Sveitsertysk ("Schweizerdeutsch", "Schwyzerdütsch", "Schwiizertüütsch", "Schwizertitsch") er en samlebetegnelse for de alemanniske dialektene som snakkes i Sveits og det nordlige Italia. Av og til blir begrepet brukt også om dialektene som snakkes i Liechtenstein og den østerrikske delstaten Vorarlberg. Rent lingvistisk er det ingen stor forskjell mellom sveitsertysk og de andre alemanniske dialektene som snakkes i Tyskland, Østerrike og Frankrike. Sveitsertysk har ikke noe offisielt skriftspråk. I stedet brukes standardspråket sveitsisk standardtysk, som er en variant av høytysk. Selv om sveitsisk standardtysk er influert til en viss grad av de sveitsertyske dialektene, er sveitsisk standardtysk og sveitsertysk veldig forskjellige. Manuel Díaz. Manuel Dionysios Díaz Martínez (født 8. april 1874 død 20. februar 1929) var en cubansk fekter som deltok under OL 1904 i St. Louis. Diaz ble olympisk mester i fekting under OL 1904 i St. Louis. Han vant gull i sabel. Han var også med på det cubanske laget som vant lagkonkurransen i florett. Eppeland. Eppeland er ei gårdsgrend på Dølemo i Åmli i Aust-Agder. Navnet Eppeland. I Oluf Ryghs bok, Norske Gaardnavne, står følgende om Eppeland: «Rimeligvis opr. *Eplaland, jfr. GN. 37, Epletveit. Den 2den Stavelse -la- er bortfalden ved Dissimilation foran -land, ligesom i *Myklaland, nu Nøkkeland, Rygge, GN. 28 (Bd. I S. 356» Historie. Det er rimelig grunn til å tro at det har vært fast bosetting på Eppeland siden folkevandringstiden noe også arkeologiske funn tyder på ( Frans-Arne Stylegar, cand. philol. med hovedfag i nordisk arkeologi fra UiO, har laget en artikkel som tar for seg hvordan, og i hvilke perioder begrepet "-land" oppstod i navn på gårder. Ut fra artikkelen og sammenholdt med de arkeologiske funn, er det rimelig å tor at Eppeland ble etablert rundt år 200 e.Kr. Et utskiftingskart over Eppeland innmark viser at det var 6 gårder på Eppeland i 1873. Tre av disse var samlet i et gårdstun midt i grenda. Dette var Nergard, det som i dag er Berget og Laskeberget. Laskeberget er på et senere tidspunkt lagt ned, og innmarka overført til Nergard. Nåtid. Eppeland består av 5 gårder. (2008) I tillegg har Eppeland en gammel skole (Eppeland skule) som ble nedlagt på slutten av 1950-tallet. Ny skole ble da bygd på Dølemo og elevene ble overført dit. Eppeland er ofte utgangspunktet for turer på Kallingsheia både til fots og på ski. To av gårdene er i aktiv drift med husdyrhold (sau), og skogsdrifta blir ivaretatt på alle bruka (2008). Grunnet husdyrhold er kvaliteten til kulturlandskapet på og rundt Eppeland godt holdt i hevd. Albertson van Zo Post. Albertson Van Zo Post (født 28. juli 1866 i Cincinnati, Ohio død 23. januar 1938 i New York City) var en amerikansk fekter som deltok under OL 1904 i St. Louis og 1912 i Stockholm. Post ble olympisk mester i fekting under OL 1904 i St. Louis. Han vant gull i singlestick og i florett lagkonkurranse. Han kom på andreplass i den individuelle florettkonkurransen og i kårde og sabel fikk han bronse. Åtte senere under OL 1912 i Stockholm kom han ikke på noen medaljeplass. Sestra (Leningrad oblast). Rajajoki på 1920-tallet. Til venstre Finland, til høyre Russland. I bakgrunnen jernbanen Helsingfors-Viborg-St. Petersburg Et nærmere bilde av jernbanebrua over grensa Sestra (russisk: Сестра, finsk: "Siestarjoki", tidligere også "Rajajoki", svensk: "Systerbäck") er ei elv i Sankt Petersburg og Leningrad oblast i Russland. Elva er 74 km lang, med et nedbørfelt på 393 km². Sestra ligger på Det karelske neset. Den munnet ut i Finskebukta til først på 1700-tallet. Etter byggingen av en demning for å forsyne våpenfabrikken i Sestroretsk, ble en del av elva omgjort til et to meter dypt og 10,6 km² stort reservoar kalt "Sestroretskij Razliv". Sestra har siden da munnet ut i dette reservoaret, som er skilt fra Finskebukta med en rygg av kunstige sanddyner. Overskuddsvann dumpes i Finskebukta gjennom en 4,8 km lang kanal. Sestra var grenseelv mellom Russland og Sverige mellom 1323-1617, og mellom Russland og Finland fra 1812–1940. Rød kurvciklide. Rød kurvciklide er en art i gruppen "Laetacara". Det er en liten fisk som lever i ferskvann i Amazonasbekkenet, i elvene Mamoré og Guaporé i Bolivia til Paraná i Argentina og elva Paraguay. Hannen blir ca. 8 cm lang, hunnen ca. 6. Hvis den blir jaget, kan den hoppe opp på flytende planter for å unnslippe, selv om dette gjør den sårbar for fugler. Fylkesvei 715 (Rogaland). Fylkesvei 715 (Fv715) i Rogaland går mellom Birkeland og Hærem i Sauda kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 715 Baur. Baur Karosserie- und Fahrzeugbau GmbH er en karosseribygger i Stuttgart, Tyskland, og har fungert som bygger av spesialbestilte BMW-cabrioleter siden 1930-tallet. De har et opparbeidet seg et renomè for utsøkt kvalitet, og har bygd prototyper for mange bilprodusenter, som for eksempel Audi, BMW, Ford, Opel og Porsche. Baur tok patent på et egendesignet taksystem for luksusbiler i tidsrommet rundt BMW’s oppstart av serieproduserte personbiler. Baur ble etablert i 1910 og har produsert, blant annet, 1682 eksemplarer av BMW’s 1600-2 Cabriolet, 200 eksemplarer av BMW 2002 Cabriolet, 2597 eksemplarer av BMW’s E110 700 Sport Cabriolet og de fleste av de ca 450 bygde BMW M1 (etter at Lamborghini ikke kunne oppfylle sine kontraktsmessige forpliktelser). Baur «Targa», TC1 og TC2. I 1971 startet Baur produksjon av en «Targa»-modell basert på BMW’s 2002-modell. (Navnet «Targa» ble nå et registrert varemerke hos Porsche, slik at Baur måtte kalle sin modell noe annet, men i entusiastkretser rundt om i verden kalles denne modellen på folkemunne fremdeles for «BMW 2002 Targa».) Disse bilene ble tilgjengelige for allmennheten gjennom ordinære BMW-forhandlere, og i 1977 ble E21 3-serien bygd med full autorisasjon fra BMW’s hovedkontor i München, og ble dekket av BMW’s vanlige fabrikksgaranti. Samtilige av Baur’s BMW-modeller ble nå kalt "«Top Cabrio»" (TC). Baur fortsatte med produkdjonen av E30 TC2 selv etter at BMW startet produksjonen av sin egen E30 Cabriolet i 1986. Baur TC3. En modell kalt Baur TC3 ble i 1987 stoppet med introduksjonen av BMW’s egen konseptbil Z1 roadster. Disse bilene var rettet mot det samme markedet. Baur TC4. Selv om BMW fra 1993 hadde sin egen E36 Cabriolet, kunne man likevel kjøpe en Baur-modifisert E36-modell med betegnelsen Baur TC4, som var basert var basert på det firedørs E36-karosseriet. Opel Kadett C Aero. Opel Kadett C «Aero» ble produsert fra 1976 til 1978, med et taksystem som var svært likt taksystemet «TC», som var levert i BMW-modellene på denne tiden. Samtlige av Baurs etterkrigsmodeller kan fremdeles bygges om hos Baur, selv nå, mange år etter at modellene opprinnelig gikk ut av BMW’s og Opels modellprogram. Porsche 959. Interessant nok ble alle eksemplarer av supersportsbilen Porsche 959 faktisk produsert ved Baur, og ikke ved Porsche’s samlebånd i Stuttgart, og arbeidet med dette ble utført under nøye kontroll av ingeniører fra Porsche. Produksjonen av de fleste av Porsche’s spesialbestilte skinninredninger ble også utført av Baur. Nyere Baur-modeller. I 2002 ble Baur G-Cabrio XL, en cabriolet basert på Mercedes-Benz G-Klasse vist på Genève Auto Show. Fylkesvei 718 (Rogaland). Fylkesvei 718 (Fv718) i Rogaland går mellom Kyrkjegata og Ferjekaien i Sauda. Veien er 310 meter lang. Eksterne lenker. 718 Roque. Roque under sommer-OL i 1904 i St. Louis. Roque er en amerikansk variant av krokket. Sporten har fått sitt navn gjennom å sløyfe første og siste bokstavene i Croquet. Rogue var med som olympisk øvelse under OL 1904 i St. Louis. Det er eneste gangen sporten har stått på det olympiske programmet. Krokket var olympisk øvelse i Paris i 1900. Beautiful Liar. Beautiful Liar er en single fra musikkalbumet B'Day Deluxe Edition av Beyoncé Knowles. Working Man – A Tribute to Rush. "Working Man – A Tribute to Rush" er et studioalbum av diverse artister til hyllest av bandet Rush. Albumet ble utgitt i 6. august 1996 på Magna Carta Records. Fylkesvei 711 (Rogaland). Fylkesvei 711 (Fv711) i Rogaland går mellom Saudasjøen og Skitrekket i Sauda kommune. Veien er 4,7 km lang. Eksterne lenker. 711 Irreplaceable. Irreplaceable var første single fra musikkalbumet B'Day fra Beyoncé Knowles. Finansnæringens Arbeidsgiverforening. Finansnæringens Arbeidsgiverforening (FA) er en uavhengig arbeidsgiverforening for virksomheter innen finansnæringen (banker og forsikringsselskaper). Den er resultatet av fusjonen mellom Forsikringsselskapenes Arbeidsgiverforening og Bankenes Arbeidsgiverforening. Foreningen ble stiftet 21. juni 1999 og startet sin virksomhet 1. juli samme år. Fra starten hadde FA 170 medlemsbedrifter med tilsammen ca. 33 000 ansatte. 126 av medlemsbedriftene var sparebanker, 33 var forsikringsselskaper, 10 var forretningsbanker og 16 var andre finansforetak. Hovedoppgaven til FA er å forhandle frem løsninger angående tariffspørsmål på vegne av sine medlemmer. Document.no. Document.no er et kontroversielt, høyreorientert borgerjournalistisk nettsted, beskrevet som nettavis eller blogg, som inneholder politisk analyse, kommentarer, essays og reportasjer. Nettstedet har markert seg ved å forfølge problemområder i samfunnet som de store nyhetsaktørerene unnlater å omtale, eller der de store mediene har for ensidig dekning. Mange av artiklene skrives av Hans Rustad, men nettstedet har etter hvert fått flere skribenter. Det publiseres også artikler av gjesteskribenter. Nettstedet eies og utgis av aksjeselskapet med samme navn. Hans Rustad er redaktør og daglig leder. Nettstedet er beskrevet som islamkritisk og verdikonservativt. Det kom i norske og internasjonale mediers fokus sommeren 2011 som følge av at den siktede etter terrorangrepene i Norge i 2011, Anders Behring Breivik, i en periode hadde deltatt i kommentarfeltene der og vært i samtaler om samarbeid. Til tross for negativ omtale har nettstedet oppnådd en markant økning i antall lesere i etterkant av terroraksjonene 22. juli. Antallet lesere lå i april 2012 på over 50 000 unike lesere. Historiker Øystein Sørensen karakteriserer nettstedet som «et rimelig seriøst politisk/ideologisk nettsted med en nasjonalkonservativ, islamkritisk profil. Det er ekstremister som har sluppet til der også, fri og bevare, og jeg synes at hakkingen på islam ofte blir vel ensporet og maniert. Men den redaksjonelle profilen er godt innenfor det politiske demokratiet.» Historikk. Den 14. januar 2003 startet nettstedet, da som en blogg, men har siden antatt form av en mer ordinær nettavis med hovedvekt på internasjonal politikk. Det er også en betydelig andel aktualitetsstoff. Det norske Nasjonalbiblioteket klassifiserer document.no under «løpende periodika», som en nettavis med fokus på kultur, politikk og statsvitenskap. Blasfemiparagrafen. I 2009 ble Document.no kreditert i Dagbladet som første gang i norsk historie, at bloggere vellykket hadde klart å sette den nasjonale politiske dagsorden. Redaktøren hadde på daglig basis kritisert regjeringens utvidelse av § 185 om hatefulle ytringer slik at bestemmelsen ivaretar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn. Lovforslaget møtte nesten ingen dekning i øvrig norsk presse, i nær en måned, til tross for at lovforslaget ble beskrevet som et angrep på demokratiet av danske aviser. Tidligere generalsekretær i Human Etisk Forbund, Lars Gule som hadde vært en aktiv deltager i debattene på Document.no, og journalist i Document.no, Nina Hjerpset-Østlie, laget sammen et opprop mot innstrammingen som folk kunne skrive under og sende til alle stortingsrepresentantene og regjeringen. 8 267 mennesker skrev under. Til slutt trakk regjeringen forslaget tilbake. Terroranslagene i Norge. Nettstedet fikk global medieoppmerksomhet i 2011 da det ble kjent at Anders Behring Breivik hadde deltatt i kommentarfeltene der. Breivik kom også med forslag til eierne av document.no om å starte et magasin basert på innleggene fra nettstedet, som skulle danne grunnlaget for en norsk versjon av «en kulturell euro-version av en Tea Party bevegelse». Redaktøren fant forslaget «besnærende», men avviste det etter å ha undersøkt om Breivik hadde de kontaktene han lovte. Breivik deltok også på et åpent møte arrangert av document.no, populært kalt Documents Venner. Breivik var spesielt aktiv i 2009, men uttrykker i sitt manifest frustrasjon over å bli avvist av redaktøren og mente at document.no bare ville være en moderat «kulturkonservativ» tenketank. Han var senere bare sporadisk innom nettsiden. En ekstrem økning i trafikk til nettstedet som følge av koblingen til Breivik førte til at det ble utilgjengelig en periode. I desember 2011 stevnet Breiviks forsvarer Geir Lippestad Hans Rustad, i tillegg til bloggeren Fjordman, som vitner i straffesaken mot Breivik for at de kan forklare seg om sine ytringer på internett og sin kontakt med Breivik. Han begrunnet det med at «du har et ansvar når du uttrykker deg på en ekstrem måte». I mai 2012 ble det imidlertid kjent at Hans Rustad var blant flere personer Breiviks forsvarerteam valgte å utelate fra sin vitneliste. Tongnan. Tongnan (kinesisk: 潼南县; pinyin: "Tóngnán Xiàn") er et fylke i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1585 km², og hadde i 1999 et folketall på. Kulturminner. Skulpturen i Store Buddha-klosteret i Tongnan ("Tongnan Dafo si moya zaoxiang", 潼南大佛寺摩崖造像) og familien Yangs residens ("Yangshi minzhai", 杨氏民宅) fra Qingdynastiet ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 319 fører gjennom fylket. Riksveien begynner i Xiamen i Fujian, løper nordvestover gjennom provinsene Jiangxi, Hunan og byprovinsen Chongqing til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Referanser. Tongnan Charles Jacobus. Charles Jacobus (født 28. juni 1859 død 7. desember 1929) var en amerikansk roquespiller som deltok under OL 1904 i St. Louis. Jacobus ble olympisk mester i roque under OL 1904 i St. Louis. Han vant fem av sine seks kamper mot de tre andre landsmennen som deltok i roqueturneringen. Ettersom roque kun har vært olympisk øvelse en gang er han den første, siste og eneste olympiske mester i sporten. Laktovegetarianer. Laktovegetarianer er en vegetarianer som kan spise alle slags melkeprodukter, og melk, men de kan ikke spise egg, kjøtt, fugl eller fisk. Fylkesvei 283 (Hordaland). Fylkesvei 283 (Fv283) i Hordaland går mellom Folke Bernadottes vei/Fyllingsdalsveien og Lillehatten i Fyllingsdalen i Bergen. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 283 Smith Streeter. Smith O. Streeter (født 1. juli 1851 i Canada død 1931) var en amerikansk roquespiller som deltok under OL 1904 i St. Louis. Streeter kom på andre plass i roque under OL 1904 i St. Louis bak sin landsmann Charles Jacobus. Han vant fire av sine seks kamper mot de tre andre landsmennen som deltok i roqueturneringen. Streeter er en av tre roquespillere som har tatt olympisk medalje i sporten. Ettersom roque kun har vært olympisk øvelse en gang er han den første, siste og eneste som har fått olympisk sølvmedalje i sporten. Charles Brown (roque). Charles Brown (født 12. mars 1867 død 7. juni 1937) var en amerikansk roquespiller som deltok under OL 1904 i St. Louis. Brown kom på tredje plass i roque under OL 1904 i St. Louis bak sine landsmenn Charles Jacobus og Smith Streeter. Han vant to av sine seks kamper mot de tre andre landsmennen som deltok i roqueturneringen. Brown er en av tre roquespillere som har tatt olympisk medalje i sporten.Ettersom roque kun har vært olympisk øvelse en gang er han den første, siste og eneste som har fått olympisk bronsemedalje i roque. Fylkesvei 281 (Hordaland). Fylkesvei 281 (Fv281) i Hordaland går mellom Folke Bernadottes vei og Øvre Fyllingsveien i Fyllingsdalen i Bergen. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 281 Sajanfjellene. Den hengende klippe, Ergakifjellene i det vestlige Sajan Sajanfjellene (russisk: Саяны – "Sajany") er en fjellkjede i det sørlige Sibir i Russland. De utgjør en en del av De sørsibirske fjellene som strekker seg fra Sentral-Asia i vest til Okhotskhavet i øst. Sajanfjellene består av Øst-Sajan, som strekker seg fra Jenisej på 92° Ø til Bajkalsjøen og inn i Khövsgöl aimag (provins) i Mongolia, og Vest-Sajan, som danner en østlig fortsettelse av Altajfjellene, og strekker seg 500 km fra 89° Ø til midt på Øst-Sajan på 96° Ø. I Øst-Sajan finnes de høyeste fjellene, med Munku Sardyk på 3492 moh som det høyeste. Vest-Sajan er noe lavere, med topper opp til 2 930 moh. I nord grenser Sajanfjellene til Det sentralsibirske platå, i øst til Angara og Bajkalsjøen, i sør til Tannu-Ola fjellene, i vest til Altajfjellene og i nordvest går fjellene over i Det vestsibirske lavland. Sør før Sajanfjellene ligger republikken Tuva, og i nord republikken Khakasia og Krasnojarsk kraj. I Sajanfjellene har elva Jenisej sitt utspring, sammen med mange av dens største sideelver, som Abakan, Irkut, Kan, Oka og Uda. Geografi. Sajanfjellene ligger for det meste på høyder fra 2000 til 2700 meter, men enkelte topper, hovedsakelig bestående av granitter og metamorfe skifer, når opp i over 3000 meter, med Munku-Sardyk på 3492 meter som den høyeste. De viktigste fjellpassene ligger på 1800 til 2300 moh, som Muztaghpasset på 2280 m, Mongolpasset på 1980 m, Tenghyzpasset på 2280 m og Obo-sarympasset på 1860 m. Ved 92° Ø blir Vest-Sajan gjennomskåret av Øvre Jenisej, og på 106° Ø ender Øst-Sajan over senkningen til Selenga-Orkhondalen. Fra Det mongolske platå er stigningen vanligvis ganske slakk, men opp fra slettene i Sibir er det mye brattere, til tross for at Sajankjeden ligger bak et belte av subsidiære fjellkjeder av alpin karakter, slik som Usinskfjellene, Ojafjellene, Tunkafjellene, Kitojfjellene og Belajafjellene. Mellom Jenisejkløfta og Khövsgölsjøen på 100° 30' Ø kalles fjellkjeden også Jerghik-taiga. Vegetasjonen i fjellkjeden er stort sett sparsom, men i de høyere områdene finnes gode skoger av lerk, gran, einer, bjørk og or, med rhododendron og flere arter av berberis og rips. Lav og mose vokser på de øverste hellingene. Fylkesvei 2 (Hordaland). Fylkesvei 2 (Fv2) i Hordaland går mellom Mølstre og Mølstrevåg i Sveio kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 002 Kvess. Kvess er et uttrykk, særlig brukt i Stavanger-området, som beskriver små matretter, ofte fet mat. Kvess blir også brukt om snacks, småkaker og kjeks, og godteri. «Hojen på kvess» er en velbrukt frase i Stavanger-området, noe som betyr at man har lyst på noe godt å bite i. Fylkesvei 20 (Hordaland). Fylkesvei 20 (Fv20) i Hordaland går mellom Langevåg og Hovlandshagen industrifelt i Bømlo kommune. Veien er 608 meter lang. Eksterne lenker. 020 Fylkesvei 11 (Hordaland). Fylkesvei 11 (Fv11) i Hordaland går mellom Kåso og Eidesvik i Bømlo kommune. Veien er 1,7 km lang. Eksterne lenker. 011 Fylkesvei 12 (Hordaland). Fylkesvei 12 (Fv12) i Hordaland går mellom Sakseid og Grøvle i Bømlo kommune. Veien er 8,5 km lang. Eksterne lenker. 012 Fjøsangerveien. Fjøsangerveien er en del av hovedinnfartsåren fra sør i Bergen. Den følger E39 fra Fjøsanger til Nygårdstangen og E16 videre til Strømgaten. Fjøsangerveien begynner ved trafikklokket på Krambua og slutter ved Lille Lungegårdsvann utenfor Bergen Storsenter/Bystasjonen. Fjøsangerveien passerer gjennom Danmarksplass. Veien er tungt trafikkert og det passerer daglig ca 65 000 biler over Danmarksplass. Køene er verst fra sør mot sentrum, man kan bruke opptil 30 minutter på et par kilometer i rushtiden. Det er nylig bygget et trafikklokk i krysset ved Minde allé, men trafikken stopper fortsatt pga krysset på Danmarksplass. Trafikklokket ved Minde allé har tatt vekk køproblemene mot dette krysset i retning sør. Det har vært foreslått å bygge et trafikklokk på Danmarksplass og legge store deler av Fjøsangerveien i tunnel (se Mindetunnelen), men planene har så langt ikke blitt realisert. Elisabeth Ivarsflaten. Elisabeth Ivarsflaten (født 1. april 1976 i Arna) er en norsk statsviter. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen. Ivarsflaten er utdannet med bachelorgrad fra Columbia University i USA, der hun studerte med stipend fra Johan Jørgen Holst Minnefond. Hun avla i 2002 mastergraden i statsvitenskap ved Nuffield College, Oxford University, Storbritannia. I 2005 avla hun doktorgraden samme sted på avhandlingen "Immigration policy and party organization: Explaining the rise of the populist right in Western Europe". Fra 2005 til 2007 arbeidet Ivarsflaten som postdoktor ved Nuffield College, Oxford University, før hun i 2007 ble ansatt ved Universitetet i Bergen. Ivarsflaten er spesialist på komparativ politikk. I sin forskning har Ivarsflaten særlig konsentrert seg høyreradikale partier i Europa. Karl Wilhelm Wefring. Karl Wilhelm Wefring (født 11. oktober 1867 i Øvre Eiker, død 28. september 1938) var en norsk lege og politiker (FV). __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han var sønn av prost Mads Iver Wefring (1819–1894) og husmor Hilda Caroline Theodora Grimelund (1839–1918) samt bror av direktør Andreas G. Wefring. Karl Wilhelm Wefring tok examen artium ved Trondhjems katedralskole som 16-åring i 1884, og avla medisinsk embedseksamen i 1892. Han var lege ved Trondhjem sykehus i 1893, kommunelege i Løten 1893–1907, direktør ved Sanderud sykehus (psykiatrisk) 1907–1917, «Overlege for statens sinnssykevesen» 1919–1927, konstituert medisinaldirektør (sjef for Medisinaldirektoratet, forløperen for Helsedirektoratet) 1927–1930 og direktør ved Rikshospitalet 1930–1937. Han skrev dessuten en rekke artikler om helsespørsmål i tidsskrifter og dagspressen. I 1910 ble han Wefring valgt til visepresident i Den norske lægeforening, et verv han hadde til 1913, og deretter var han president 1914–1916. Verv innen idretten var blant annet formann for Idrettskommisjonen av 1918 og dirigent for Idrettstinget samme år. Wefring var styremedlem i Nasjonalforeningen mot tuberkulosen. Politisk arbeid. Wefring var medlem av Løten herredsstyre og formannskap 1899–1901 og 1903–1906, herav ordfører 1899–1901, og medlem av Stange herredsstyre og formannskap 1901–1903 og 1907–1913. Han var også forlikskommissær i Løten 1901–1907, sekretær i fylkets jernbanekommisjon 1907–1919 og innehaver av en rekke andre kommunale verv. Han var innvalgt på Stortinget som partiuavhengig representant fra Hedmarks 2. krets (Søndre Hedemarken) 1916–1918, og for Frisinnede Venstre fra Oslo 1925–1927. Han var medlem i Stortingets militærkomité begge ganger, og satt dessuten som formann i Frisinnede Venstre 1924–1925, odelstingspresident 1925–1926 og nestformann i Stortingets universitets- og fagskolekomité 1926–1927. Wefring var forsvarsminister i Otto B. Halvorsens første regjering 1920–1921, Otto B. Halvorsens andre regjering i 1923, Abraham Berges regjering 1923–1924 og Ivar Lykkes regjering i 1926. I sistnevnte søkte Wefring avskjed etter fire måneder, i juli 1926. Samme år ble det tatt ut tiltale for riksrett mot syv medlemmer av regjeringen Berge, deriblant Wefring. Dette var den eneste riksrettssaken på 1900-tallet. Saken gjaldt et lån til Den norske Handelsbank, og hadde ingen berøring med Wefrings embedsførsel. De tiltalte ble frifunnet i mars 1927. Utmerkelser. Wefring mottok en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke. Han ble 18. juli 1921 utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs orden «for statsborgerlig og embetsfortjeneste». Han var også kommandør av første klasse av Dannebrogordenen, storkors av Italias kroneorden og kommandør av 1. klasse av Nordstjerneordenen. Han ble også hedret med Norges Røde Kors hederstegn. Ute Lemper. Ute Lemper (født 4. juli 1963 i Münster) er en tysk vokalist i chanson-stilen. Hun har medvirket i en rekke musikaler. Som 16-åring var hun med i en punk-gruppe med navn Panama Drive Band. Hun tok senere utdannelse fra danseakademiet i Köln og Max-Reinhardt-Seminar i Wien. Etter avsluttet utdannelse, sang hun blant annet i "Cats", "Cabaret" "Chigaco" og "Starlight Express". Hun var også med i og i tyske versjoner av Disney-filmer, hvor hun blant annet hadde stemmen til Ariel i "Den lille havfruen". Hun er også kjent for sine Kurt Weill-tolkninger. Ute Lemper bor i dag i New York og arbeider også som kunstmaler i nyklassisistisk stil. Hun har tre barn. Sogningen. Sogningen var en avis som ble utgitt i Vik i Sogn og Fjordane. Avisa kom ut første gang i 1897 etter initiativ fra Ole S. Kvamme. I 1925 ble avisa flyttet til Balestrand og siden til Leikanger. Avisa kom ikke ut mellom 1942 og 1945. I 1951 ble avisa flyttet tilbake til Vik. I 1957 ble avisa kjøpt av trykkerieier Ingvald Husabø og slo avisa sammen med en annen avis han hadde kjøpt, Sogns Avis og etablerte den nye avisa Sogns Avis. I 1992 ble denne slått sammen med avisa Sogn og Fjordane til den nye Sogn Avis. Forretningsbank. En forretningsbank er en bank som er organisert som et privat aksjeselskap. Forretningsbank ble tidligere også kalt aksjebank. Forretningsbanker i Norge. I Norge må en forretningsbank ha minst en aksjekapital som tilsvarer 5 millioner Euro. Kongen kan i spesielle tilfeller samtykke i en lavere aksjekapital, dog ikke under 1 million Euro. Chicago (musikal). Chicago er en amerikansk musikal fra 1975, skrevet av Fred Ebb (tekster) og John Kander (musikk). Den hadde urpremiere på Broadway i regi av Bob Fosse og med Gwen Verdon, Jerry Orbach og Chita Rivera i hovedrollene. Musikalen hadde 898 forestillinger i rundt en måned vikarierte Liza Minnelli for Gwen Verdon. 1996 hadde en ny versjon premiere på Broadway, med blant andre Joel Grey i en av rollene, og den går fortsatt. Chicago ble filmatisert i 2002 med Renée Zellweger, Catherine Zeta-Jones og Richard Gere i hovedrollene. Musikalen har i norge blitt satt opp på Oslo Nye Teater(2002) med Henriette Lien i hovedrollen. Den er sist satt opp, vinteren 2009 på Trøndelag Teater. Beyoncé Knowles’ diskografi. Dette er en liste over offisielle utgivelser av sangeren Beyoncé Knowles. Hun har gitt ut two studioalbum, tre EP-er, 15 singler og fire DVD-er med Columbia Records og datterselskapet Music World Entertainment. Ólafur Jóhannesson. Ólafur David Jóhannesson (født 30. juni 1957 i Reykjavik) er en tidligere islandsk fotballspiller og tidligere islandsk landslagssjef i fotball. Han underskrev en toårs-kontrakt 27. oktober 2007. Kontrakten varte ut 2011. Jóhannesson har vært snekker siden han var 22 år gammel og har tidligere trent klubbene Einherji (1982), Skallagrímur (1983–1985, 1996–1997, 1998), Dróttur (1992), Haukar (1993), FH (1995, 2003–2007), Selfoss (1998) samt ÍR (2002). Olafur Johannesson Olafur Johannesson Ukrainas historie. Ukrainas historie strekker seg tilbake minst 4500 år f.Kr. og en rekke ulike folkegrupper har bebodd og vandret gjennom det landområde vi idag kjenner som Ukraina. Fra om lag 800 e.Kr. har Ukraina vært et kjerneområde for Østslaverne og de etablerte etterhvert Kievriket som den første slaviske statsdannelsen. Forhistorie. En såkalt Kurgan stenfigur, i dagens Kharkov Menneskelige bosetninger i området vi idag kjenner som Ukraina er påvist i forhistorisk tid. Den neolittiske Cucuteni-kulturen blomstret i området i perioden 4500-3000 f.Kr. Cucuteni-kulturen var basert i den vestlige delen av dagens Ukraina, Romania og utviklingsmessig kan de sies å tilhøre kobberalderen. I den østlige delen av nåtidens Ukraina holdt i samme periode Sredny Stog-kulturen til, de ble etterfulgt av den tidlige bronsealderkulturen Jamna-kulturen (Kurgan-hypotesen) som befolket steppene og katakombe-kulturen mellom 2800-2200 f.Kr. Kurgan-kulturen etterlot seg også en rekke stenfigurer, såkalte Kurganstøtter. I jernalderen vandret flere ulike kulturer inn, som dakerne, kimmeriere, skyterne og sarmaterne. Et skytisk kongerike eksisterte i området fra 750-250 f.Kr. Sammen med antikke greske kolonier grunnlagt på 500-tallet f.Kr. på den nordøstlige kysten av Svartehavet, bosetningene Tyras, Olbia og Tmutarakan etterfulgt av romerske og østromerske byer inntil 500-tallet e.Kr. Gotiske stammer innvandret til dagens Ukraina mellom 250-375 e.Kr., et landområde de kalte Oium, og etablerte Tsjernjakhiv-kulturen. Østgoterne i området ble fra 370 dominert av Hunerne. Nord for det østgotiske kongeriket var Kiev-kulturen som blomstret fra 100-400 tallet da den ble erobret av hunerne. Etter østgoterne hjalp til å nedkjempe hunerne i slaget ved Nedao i 454 fikk de overta området Pannonia, vest for Ukraina. Med et maktvakuum etter slutten på hunernes og goternes styre begynte slaviske stammer, muligens fra Kiev-kulturen, å spre seg utover mye av det som i dag er Ukraina og Balkan. På 600-tallet var dagens Ukraina kjerneområdet for Det storbulgarske rike med hovedstad i Fanagoria. Mot slutten av 600-tallet forflyttet de fleste bulgarske stammene seg og restene av deres statsdannelse ble absorbert av khazarene, en delvis nomadisk folkegruppe fra Sentralasia. Khazarene grunnla et kongedømme i den sørøstlige delen av dagens Europa, nær det Kaspiske hav og Kaukasus, et rike som inkluderte de vestlige delene av dagens Kasakhstan, de østlige deler av dagens Ukraina, Aserbajdsjan, det sørlige Russland og Krim-halvøya. Kievriket. På 800-tallet ble Kiev erobret fra Khazarene av Oleg, en adelsmann fra Varjagene, og la grunnlaget for en lang periode med styre av Rurik-dynastiet. På denne tiden var det flere slaviske stammer i området som tilsvarer dagens Ukraina. Kiev lå i krysningspunktet for lønnsomme handelsruter og dets betydning som senter i Kievriket økte. På 1000-tallet var Kievriket Europas største stat i utstrekning og var kjent i Vest-Europa som Rutenia. Kristendommen begynte å påvirke deler av dagens Ukraina allerede før det første økumeniske konsilet, Konsilet i Nikea i 325, særlig langs Svartehavet, men ble ikke offisiell religion for Kievriket før 988. Den sterkeste drivkraften i kristningen av Kievriket var Vladimir I, hans interesse for kristendommen ble vekket av hans farmor, prinsesse Olga. Under det etterfølgende styret til Jaroslav I ble lovboken Russkaja pravda utgitt, den kom til å prege rettsforståelsen i slaviske områder i mange hundre år fremover. Fyrstedømmet Galitsj-Volynia. Den statsdannelsen som etterfulgte Kievriket i del av området som i dag er Ukraina var fyrstedømmet Galitsj-Volynia. Tidligere hadde Vladimir den store etablert byene Galitsj og Ladomir (senere Volodimer) som regionale hovedsteder for det sentrale området i vestlige Ukraina. Dette nye, mer eksklusive ukrainsk etterfølgerstaten var basert de tre folkestammene dulebene, tivertene, og hvitkroatene. Staten var styrt av etterkommerne av Jaroslav I av Kiev og Vladimir Monomakh. I en kortere tid var landet styrt av en ungarsk adelsmann. Strider med nabolandene Polen og Litauen skjedde også, foruten gjensidig ødeleggende krigføring med det rutenske fyrstedømmet Tsjernihiv i øst. Nasjonen nådde sitt høydepunkt med utvidelsen av naboene Valakia/Bessarabia, hele vegen til kystene av Svartehavet. I løpet av denne perioden (rundt 1200–1400) ble hver av fyrstedømmene uavhengige fra hverandre for en tid. Staten Galitsj-Volynia ble til slutt en vasall til Mongolriket, men anstrengelsene til å skaffe seg europeisk støtte for å sette seg opp mot mongolene fortsatte. Denne perioden markerte den første «konge av ruserne», tidligere hadde herskerne av ruserne (Kievriket) hatt betegnelsen "Velikij Knjaz" («storfyrste» eller «storhertug») eller "Knjaz" («fyrste»). 1300-tallet. I løpet av 1300-tallet var det flere kriger mellom Polen og Litauen på den ene siden og mongolene på den annen. Dette førte etterhvert med seg at det meste av Ukraina gikk inn under polsk og litauisk overherredømme. Områdene i Volynia i nord og nordvest kom inn under de litauiske fyrstene, mens områdene i sørvest kom inn under Polen (Galicia) og Ungarn (Karpato-Ruthenia). Det meste av Ukraina grenset til deler av Litauen, noe som gjør at det er blitt hevdet at selve navnet «Ukraina» kommer fra det lokale ordet for «grense». «Ukraina»-navnet ble imidlertid også benyttet i århundrene tidligere. Etter at Kiev-området falt under Litauens kontroll tok de litauiske herskerne over tittelen «hersker av ruserne». De delene av Ukraina under polsk kontroll så på denne tiden en stor innvandring av nye folkegrupper, spesielt polakker, tyskere, armeniere og jøder. Det polsk-litauiske samvelde. Omriss av Det polsk-litauiske samvelde i 1619 med dets viktigste underenheter, satt oppå oppå dagens statsgrenser. Etter Lublinunionen i 1569 og dannelsen av Det polsk-litauiske samveldet falt Ukraina inn under polsk administrasjon og gikk innunder det polske kongedømmet. Perioden som fulgte etter dannelsen av samveldet ble preget av kolonisering, og mange nye byer og landsbyer ble dannet. Idéene fra renessansen spredte seg, og innvandrende polske bønder ble i stort antall rutenisert. Samtidig ble mesteparten av den ukrainske adelen polifisert og gikk over til katolisismen, til forskjell fra bøndene, som holdt på det rutenske språket og forble innenfor den østlige ortodokse kirke. Disse motsetningene førte til økende spenninger i samfunnet. Dette ble opprinnelsen til kosakkene, som opprinnelig var rutenske bønder som flyktet fra livegenskapet. Mange av kosakkene ble leid inn igjen av samveldet for å beskytte landet mot tatarene i sørøst. Kosakkene deltok blant annet i slaget ved Khotyn i 1621 og i flere felttog mot Storfyrstedømmet Moskva. Kosakktiden. I 1648 ledet kosakken Bogdan Khmelnytskij de såkalte zaporozje-kosakkene i en oppstand der målet var en selvstendig stat. Dette ble begynnelsen på en tidsperiode som fikk navnet «Ruinen» (eller «Syndfloden» i polsk historietradisjon), der rikets stabilitet ble alvorlig truet. Zaporozje-kosakkenes stat har blitt sett på som en forløper til Ukraina, og oppstod i grenselandet mellom de osmanske tyrkerne i sør, Det polsk-litauiske samvelde i vest og Russland i øst. Den bitre krigen mellom zaporozje-kosakkene og polakkene førte til at kosakkene vendte seg til Russland for beskyttelse, og i 1654 undertegnet russerne og kosakkene Perejaslav-traktaten. Polakkene prøvde deretter å oppnå et kompromiss med kosakkene gjennom Hadjatsj-traktaten i 1658, men 13 år med uavbrutt krig mellom Russland og Polen fulgte. Med Andrusovo-traktaten kom partene frem til en våpenhvile, og de ukrainske områdene ble her delt mellom samveldet og Russland. På den russiske siden av grensen fikk kosakkene en periode beholde et utstrakt selvstyre gjennom det såkalte Hetmanatet. Russland og Østerrike-Ungarn. Den russiske forfatteren Nikolai Gogol var av ukrainsk opprinnelse. Tsarstyret over sentrale Ukraina ble gradvis erstattet av «beskyttelse» i løpet av de neste tiårene. Etter Polens tre delinger i 1772, 1793 og 1795, hadde den vestligste delen av Ukraina kommet inn under østerrikernes kontroll mens resten havnet inn under Det russiske keiserdømmet. Som et resultat av de russisk-tyrkiske krigene hadde det osmanske riket tatt kontroll over sørlige og sentrale Ukraina mens Ungarns styre over regionen Karpato-Ruthenia fortsatte. Forfattere og intellektuelle i Ukraina ble inspirert av den nasjonalistiske ånd som oppildnet hele Europa og krevde å gjenopplive de ukrainske språklige og kulturelle tradisjonen og reetablere en ukrainsk nasjonalstat. Russland fryktet separatisme og la store begrensninger på alle forsøke på å fremme ukrainsk språk og kultur, så langt som å forby det og studere det. Mange ukrainere aksepterte deres skjebne innenfor det russiske riket og mange fikk også framgang innenfor det. Mange russiske forfattere, komponister, malere og arkitekter på 1800-tallet var av ukrainsk opprinnelse. Den mest kjente var antagelig Nikolai Gogol, en av de største forfattere i russisk litteraturhistorie. Skjebnen til ukrainere under det østerrikske rike var langt vanskeligere da de ble sammentrengt under den russisk-østerrikske maktkampen om Sentral- og Sør-Europa. I motsetningen til Russland var det meste av eliten som styrte Galicia av enten østerriksk eller polsk bakgrunn mens rutenere ble bortimot samtlige holdt i bondestanden. I løpet av 1800-tallet var ukrainsk «russofili» en vanlig forekomst blant slaverne, men innblanding fra de østerrikske myndighetene førte til en bevegelse som ville erstatte denne med «ukrainofilia» som deretter ville smitte over på Russland. Ved begynnelsen av den første verdenskrig var alle de som støttet Russland samlet opp og massakrert ved Talerhof. Etter første verdenkrig og den russiske revolusjon. Etter den russiske revolusjon prøvde flere politiske fraksjoner å skape en uavhengig ukrainsk stat. Den 28. juni 1917 opprettet ukrainske bolsjeviker og mensjeviker Den ukrainske nasjonale republikk, og erklærte uavhengighet fra Russland. Den 20. november 1917 erklærte Ukraina seg som en autonom del av Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk. Bolsjevikene ønsket en føderasjon med den russiske sovjetrepublikken, men manglet bred folkelig støtte. Under en separat kongress deklarerte de opprettelsen av Sovjetrepublikken Ukraina (Respublyka Rad Ukrajiny) den 25. desember 1917, som imidlertid også var uavhengig av Russland. Den 22. januar 1918 ble deretter den ikke-kommunistiske ukrainske folkerepublikk, opprettet – også uavhengig av Russland. Mellom 27. januar og 1. mars 1918 ble landet okkupert av russerne, og internt fulgte en serie allianser mellom anarkister og paramilitære grupper av haydamaker. Mellom 1. mars og 16. desember 1918 ble landet deretter okkupert av en allianse mellom Tyskland og Østerrike-Ungarn. Bolsjevikene ble fullstendig fordrevet fra Ukraina, og mellom 18. april og 20. november 1918 var den kommunistiske staten oppløst i samband med Freden i Brest-Litovsk som sa la Ukraina i den tyske innflytelsessfæren. Etter Tysklands nederlag i første verdenskrig ble denne avtalen ignorert og den 14. desember 1918 ble deretter Den ukrainske folkerepublikk gjenopprettet. Mellom 18. desember 1918 og 8. april 1919 ble Odessa okkupert av de vestallierte. Den 6. januar 1919 ble Den ukrainske sosialistiske konsilie-republikk grunnlagt, for deretter å opphøre den 21. desember 1919. Under den polsk-sovjetiske krig (februar 1919 – mars 1921) kjempet Den ukrainske folkerepublikk og Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk (Sovjet-Ukraina) på hver sin side. Etter krigen, den 7. mai 1921 ble imidlertid den ikke-kommunistiske delen av Ukraina absorbert av Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk. Denne staten forble så et eget land i de neste 1,5 årene inntil den 30. desember 1922 hvor Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk var en av de fire grunnleggende medlemmene av Sovjetunionen. Massedøden på første halvdel av 1900-tallet. Den ukraniske befolkningen led fryktelige tap på første halvdel av 1900-tallet. En undersøkelse fra det Moskvabaserte "Demografisk institutt" regnet i 2008 ut at det i Ukraina døde 15 millioner mennesker i "overflødige dødsfall" mellom 1914 til 1948: 1,3 millioner under første verdenskrig, 2,3 millioner under den russiske borgerkrigen og polsk-sovjetiske krig, 4 millioner under Holodomor, 300,000 under Den store terroren og Sovjetunionens anneksjon av det vestlige Ukraina, 6,5 millioner under andre verdenskrig, og 400,000 etter krigen som følge av matmangel og Stalins kampanje mot Ukrainsk nasjonalisme. Fylkesvei 23 (Hordaland). Fylkesvei 23 (Fv23) i Hordaland går mellom Tormodsæter og Svortland i Bømlo kommune. Veien er 6,8 km lang. Eksterne lenker. 023 Hollywood Records. Hollywood Records er en musikkselsskap som eies av Walt Disney Company. Mest fokuseres det på pop, rock og R&B, men også flere andre typer musikk sjangre. Selskapet startet i 1989 i USA og Canada, men nå har selskapet fordelt i tillegg til Europa, også i Australia. Hollywood records utgir fleste lydsspor fra Disney. Søndfjords Avis. Søndfjords Avis var en avis som ble utgitt i Florø i Sogn og Fjordane. Avisa kom ut første gang i 1898 og var organ for partiet Venstre. Avisa gikk inn i 1909. Norge under OL. Norge deltok i OL første gang i Sommer-OL 1900 og har deltatt i alle OL etter det, bortsett fra Sommer-OL 1904 og Sommer-OL 1980. I sommer-OL frem til 2012 har Norge tatt 148 medaljer. I vinter-OL frem til 2010 har Norge tatt 303 medaljer. Norge har vært arrangør for OL to ganger: vinter-OL 1952 og vinter-OL 1994. Denne siden inneholder en oversikt over de norske medaljevinnerne under de olympiske lekene opp gjennom tidene. Sommer-OL 2008. Norge stilte med 85 deltakere under lekene i Beijing. Norge tok i alt 9 medaljer, fordelt på 3 gull, 5 sølv og 1 bronse 1980 Moskva. Sommer-OL 1980 i Moskva, Sovjetunionen, fant sted like etter Sovjetunionens innmarsj i Afghanistan. Norge valgte å boikotte lekene i protest mot invasjonen, i likhet med blant andre USA, Vest-Tyskland og Japan 1916 Berlin. Lekene ble avlyst p.g.a. første verdenskrig. 1904 St. Louis. Norge hadde ingen deltakere under disse lekene. 1896 Athen. Norge hadde ingen deltakere under disse lekene. 2010 Vancouver. Vinter-OL 2010 ble arrangert i Vancouver, fra 12. til 28. februar 2010. Det var de 21. olympiske vinterleker, og andre gang Canada arrangerte vinter-OL. Første gang var i Calgary i 1988. Dette var også Canadas tredje arrangerte OL tilsammen, ettersom Sommer-OL 1976 ble holdt i Montreal. Den norske OL-troppen. Norge stilte med 99 deltakere under lekene i Vancouver. Totalt var det 2630 deltakere fra 82 nasjoner som konkurrerte i 86 forskjellige øvelser. Norge tok i alt 23 medaljer, fordelt på ni gull, åtte sølv og seks bronse. Med det endte Norge som nummer fire på medaljestatistikken. 2006 Torino. Vinter-OL 2006 ble arrangert i Torino, Italia fra 10. til 26. februar. Det var de 20. olympiske vinterleker og andre gang Italia arrangerte vinter-OL, første gang var i Cortina d'Ampezzo i 1956. Det var det tredje OL til sammen i Italia, ettersom Sommer-OL 1960 ble holdt i Roma. Den norske OL-troppen. Norge stilte med 73 deltakere under lekene i Torino. Totalt var det 2508 deltakere fra 80 nasjoner, som konkurrerte i 84 forskjellige øvelser. Norge tok i alt 19 medaljer, fordelt på 2 gull, 8 sølv og 9 bronse. Med det endte Norge som nr. 13 på medaljestatistikken. 2002 Salt Lake City. Vinter-OL 2002 ble arrangert i Salt Lake City i Utah, USA. Den norske OL-troppen. Norge ble beste nasjon for første gang siden Grenoble i 1968, men først etter at dopingtatte Johann Mühlegg hadde blitt fratatt sine tre gullmedaljer. Norge stilte med 81 deltakere under lekene i Salt Lake City. Totalt var det 2581 deltakere fra 80 nasjoner, som konkurrerte i 84 forskjellige øvelser. Norge tok i alt 25 medaljer, fordelt på 13 gull, 5 sølv og 7 bronse. 1998 Nagano. Vinter-OL 1998 ble arrangert i Nagano, Japan. Dette var andre gang vinter-OL ble arrangert i Japan. Den norske OL-troppen. Norge stilte med 83 deltakere under lekene i Nagano. Totalt var det 2302 deltakere fra 72 nasjoner, som konkurrerte i 68 forskjellige øvelser. Norge tok i alt 25 medaljer, fordelt på 10 gull, 11 sølv og 4 bronse. 1994 Lillehammer. Vinter-OL 1994 ble arrangert på Lillehammer, Norge. Dette var andre gang OL ble arrangert i Norge og var de 17. olympiske vinterleker i rekken. Deler av lekene fant også sted på Hamar (der Vikingskipet og Nordlyshallen ble bygd for nettopp dette formålet) og på Gjøvik (Fjellhallen). Den norske OL-troppen. Norge stilte med 82 deltakere under lekene på Lillehammer. Totalt var det 1737 deltakere fra 67 nasjoner, som konkurrerte i 61 forskjellige øvelser. Norge tok i alt 25 medaljer, fordelt på 10 gull, 11 sølv og 5 bronse. 1992 Albertville. Vinter-OL 1992 ble arrangert i Albertville i Frankrike. Dette var de 16. olympiske vinterleker i rekken. Den norske OL-troppen. Norge stilte med 83 deltakere under lekene i Albertville. Totalt var det 1801 deltakere fra 64 nasjoner, som konkurrerte i 57 forskjellige øvelser. Norge tok i alt 20 medaljer, fordelt på 9 gull, 6 sølv og 5 bronse. 1988 Calgary. Vinter-OL 1988 ble arrangert i Calgary i Canada. Dette var de 15. olympiske vinterleker i rekken. Den norske OL-troppen. Norge stilte med 66 deltakere under lekene i Calgary. Totalt var det 1423 deltakere fra 57 nasjoner, som konkurrerte i 46 forskjellige øvelser. Norge tok i alt 5 medaljer, fordelt på 3 sølv og 2 bronse. Norge ble beste nasjon i demonstrasjonsgrenen curling, men denne gjaldt ikke i medaljesammenheng. 1984 Sarajevo. Vinter-OL 1984 ble arrangert i Sarajevo i daværende Jugoslavia (nå Bosnia-Hercegovina). Dette var de 14. olympiske vinterleker i rekken. Den norske OL-troppen. Norge stilte med 58 deltakere under lekene i Sarajevo. Totalt var det 1274 deltakere fra 49 nasjoner, som konkurrerte i 39 forskjellige øvelser. Norge tok i alt 9 medaljer, fordelt på 3 gull, 2 sølv og 4 bronse. 1980 Lake Placid. Vinter-OL 1980 ble arrangert i Lake Placid, USA. Dette var andre gang lekene ble arrangert her, første gang var i 1932. Dette var de 13. olympiske vinterleker i rekken. Den norske OL-troppen. Norge stilte med 66 deltakere under lekene i Lake Placid. Totalt var det 1072 deltakere fra 37 nasjoner, som konkurrerte i 38 forskjellige øvelser. Norge tok i alt 10 medaljer, fordelt på 1 gull, 3 sølv og 6 bronse. 1976 Innsbruck. Vinter-OL 1976 ble arrangert i Innsbruck i. Dette var andre gang lekene ble arrangert her, første gang var i 1964. Opprinnelig var lekene tildelt Denver i USA, men byen trakk seg etter lokal motstand mot arrangementet. Dette var de 12. olympiske vinterlekene i rekken. Den norske OL-troppen. Norge stilte med 42 deltagere under lekene i Innsbruck. Totalt var det 1123 deltakere fra 37 nasjoner som konkurrerte i 37 forskjellige øvelser. Norge tok i alt 7 medaljer, fordelt på 3 gull, 1972 Sapporo. Vinter-OL 1972 ble arrangert i Sapporo i. Dette var de 11. olympiske vinterlekene i rekken. Den norske OL-troppen. Norge stilte med 67 deltagere under lekene i Sapporo. Totalt var det 1006 deltakere fra 35 nasjoner som konkurrerte i 35 forskjellige øvelser. Norge tok i alt 12 medaljer, fordelt på 2 gull, 1968 Grenoble. Vinter-OL 1968 ble arrangert i Grenoble i. Dette var andre gang lekene ble arrangert i Frankrike, første gang var i 1924 i Chamonix. Dette var de 10. olympiske vinterlekene i rekken. Den norske OL-troppen. Norge stilte med 65 deltagere under lekene i Grenoble. Totalt var det 1158 deltakere fra 37 nasjoner som konkurrerte i 35 forskjellige øvelser. Norge tok i alt 14 medaljer, fordelt på 6 gull, 6 sølv og 2 bronse og ble beste nasjon for første gang siden Vinter-OL 1952. 1964 Innsbruck. Vinter-OL 1964 ble arrangert i Innsbruck i. Dette var de 9. olympiske vinterlekene i rekken. Den norske OL-troppen. Norge stilte med 58 deltagere under lekene i Innsbruck. Totalt var det 1091 deltakere fra 36 nasjoner som konkurrerte i 34 forskjellige øvelser. Norge tok i alt 15 medaljer, fordelt på 3 gull, 1960 Squaw Valley. Vinter-OL 1960 ble arrangert i Squaw Valley i. Dette var andre gang lekene ble arrangert i USA, første gang var i 1932 i Lake Placid. Dette var de 8. olympiske vinterlekene i rekken. Den norske OL-troppen. Norge stilte med 29 deltagere under lekene i Squaw Valley. Totalt var det 665 deltakere fra 30 nasjoner som konkurrerte i 27 forskjellige øvelser. Norge tok i alt 6 medaljer, fordelt på 3 gull og 3 sølv. 1956 Cortina d'Ampezzo. Vinter-OL 1956 ble arrangert i Cortina d'Ampezzo i. Dette var de 7. olympiske vinterlekene i rekken. Den norske OL-troppen. Norge stilte med 45 deltagere under lekene i Cortina. Totalt var det 821 deltakere fra 32 nasjoner som konkurrerte i 24 forskjellige øvelser. Norge tok i alt 4 medaljer, fordelt på 2 gull, 1952 Oslo. Vinter-OL 1952 ble arrangert i Oslo i. Dette var de 6. olympiske vinterlekene i rekken. Den norske OL-troppen. Norge stilte med 73 deltagere under lekene i Oslo. Totalt var det 694 deltakere fra 30 nasjoner som konkurrerte i 22 forskjellige øvelser. Norge tok i alt 16 medaljer, fordelt på 7 gull, 3 sølv og 6 bronse og ble beste nasjon. 1948 St. Moritz. Vinter-OL 1948 ble arrangert i St. Moritz i. Dette var andre gang lekene ble arrangert her, første gang var i 1928. Dette var de 5. olympiske vinterlekene i rekken. Den norske OL-troppen. Norge stilte med 49 deltagere under lekene i St. Moritz. Totalt var det 669 deltakere fra 28 nasjoner som konkurrerte i 22 forskjellige øvelser. Norge tok i alt 10 medaljer, fordelt på 4 gull, 3 sølv og 3 bronse og ble beste nasjon sammen med Sverige. 1936 Garmisch-Partenkirchen. Vinter-OL 1936 ble arrangert i Garmisch-Partenkirchen i Tyskland. Dette var de 4. olympiske vinterlekene i rekken. Den norske OL-troppen. Norge stilte med 39 deltagere under lekene i Garmisch-Partenkirchen. Totalt var det 646 deltakere fra 28 nasjoner som konkurrerte i 17 forskjellige øvelser. Norge tok i alt 15 medaljer, fordelt på 7 gull, 5 sølv og 3 bronse og ble beste nasjon. 1932 Lake Placid. Vinter-OL 1932 ble arrangert i Lake Placid i. Dette var de 3. olympiske vinterlekene i rekken. Den norske OL-troppen. Norge stilte med 19 deltagere under lekene i Lake Placid. Totalt var det 251 deltakere fra 17 nasjoner som konkurrerte i 14 forskjellige øvelser. Norge tok i alt 10 medaljer, fordelt på 3 gull, 1928 St. Moritz. Vinter-OL 1928 ble arrangert i St. Moritz i. Dette var de 2. olympiske vinterlekene i rekken. Den norske OL-troppen. Norge stilte med 25 deltagere under lekene i St. Moritz var det 464 deltakere fra 25 nasjoner som konkurrerte i 14 forskjellige øvelser. Norge tok i alt 15 medaljer, fordelt på 6 gull, 4 sølv og 5 bronse og ble beste nasjon. 1924 Chamonix. Vinter-OL 1924 ble arrangert i Chamonix i. Dette var de 1. olympiske vinterlekene i rekken. Opprinnelig var dette en "Internasjonal vintersportsuke", men ble gitt offisiell status som de første olympiske vinterlekene av IOC i etterkant. Den norske OL-troppen. Norge stilte med 14 deltagere under lekene i Chamonix. Totalt var det 258 deltakere fra 16 nasjoner som konkurrerte i 16 forskjellige øvelser. Norge tok i alt 17 medaljer, fordelt på 4 gull, 7 sølv og 6 bronse og ble beste nasjon. Kuma. Kuma (russisk: Кума́) er ei elv i Stavropol kraj og republikkene Karatsjajevo-Tsjerkessia, Kalmykia og Dagestan i Russland. Den er 802 km lang, med et nedbørfelt på 33 500 km². Elva har sitt utspring på nordhellingen av Kaukasusfjellene, vest for Kislovodsk i republikken Karatsjajevo-Tsjerkessia. Den renner i nordøstlig retning, gjennom Stavropol kraj og byene Mineralnyje Vody, Zelenokumsk, Budjonnovsk og Neftekumsk. Kuma fortsetter mot øst og danner nå grensen mellom Dagestan og Kalmykia helt til den munner ut i Det kaspiske hav. Podkumok. Podkumok (russisk: Подкумок) er ei elv i Karatsjajevo-Tsjerkessia og Stavropol kraj i Russland. Den er ei høyre sideelv til Kuma, og er 160 km lang, med et nedbørfelt på 2 220 km². Podkumok har sitt utspring i Store Kaukasus. Den blir mye brukt til irrigasjon. Det største vannkraftverket i Det russiske keiserriket, kalt "Vann-krefter" (russisk: Белые угли – "Belye ugli"), bygget i 1903, lå ved Podkumok nær Jessentuki. Langs elva ligger byene Kislovodsk, Jessentuki, Pjatigorsk og Georgijevsk. Friidrett under Sommer-OL 2004 – Kulestøt tikamp herrer. Tredje øvelsen under Tikamp herrer var Kulestøt ved Sommer-OL 2004 som ble avholdt på Athen Olympiske Stadium den 23. august. Hans Olav Uldal representerte Norge og var på 33. plass etter øvelsen. 19. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008. 19. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008 startet 6. september og ble avsluttet med Lillestrøm 2 mot Fløy 7. september 2008. Doms- og sanksjonsutvalget har bestemt at Stavanger IF sanksjoneres med tap av to poeng i inneværende sesong for klubbens A-lag for menn for bruk av ikke spilleberettiget spiller i obligatoriske kamper. Klubben ilegges også en bot på 10 000 kroner. Resultater. 19 Šešupė. Šešupė (polsk: "Szeszupa", russisk: Шешупе – "Sjesjupe", tysk "Scheschup(p)e") er ei elv i Polen (27 km) Litauen (158 km) og Russland (62 km). Den er ei sideelv til Nemunas, og er totalt 298 km lang, med et nedbørfelt på 6 105 km². Den har sitt utspring 18 km nord for Suwałki. Elva renner 51 km langs grensa mellom den russiske enklaven Kaliningrad oblast og Litauen. Middelvannføringen er 18 m³/s (nær Kudirkos Naumiestis). Šešupė munner ut i Nemunas nær byen Neman. Starlight Express. Starlight Express er en musikal av Andrew Lloyd Webber med tekst av Richard Stilgoe. Den hadde premiere på "Apollo Victoria Theatre" i London den 27. mars 1984, med regi av Trevor Nunn. Den gikk fram til 12. januar 2002 etter 7 406 forestillinger. Det gjør at den er den femte lengst spillende forestillingen i London. Den ble satt opp på Broadway i 1985. Musikalen er en slags barndomsdrøm med livet som en lek med modelltog. Det gamle damplokomotivet "Rusty" konkurrerer blant andre diesellokomotivet "Greaseball" og det elektriske loket "Electra". Victoria-teateret ble bygget om med baner til rulleskøyter rundt i hele salen da sangerne som spiller de ulike lokomotivene beveger seg rundt på rulleskøyter. Musikalens mest kjente sang er «The Light at the End of the Tunnel». Kebony. Kebony ASA er en norsk treprodusent. Bedriften har sitt utspring i Wood Polymer Technolgies (WPT), som ble stiftet i 1996 og endret navn til Kebony ASA i 2007. Wood AS er hovedeier sammen med Naxos og Environmetal Technologies Fund. Kebony ASA har fabrikk i Skien og kontorer i Oslo og Roanoake Virginia. Kebony ASA har utviklet en miljøteknologi som gir et alternativ til truede tropiske tresorter og tradisjonelt impregnert tre. Dette gjøres ved å oppgradere egenskapene til bærekraftig fremstilt trevirke. I prosessen benyttes en væske utvunnet av planteavfall fra landbruk. Via trykk og vakuum samt varmebehandling bindes væsken til treets cellestruktur for å forbedre egenskapene til trevirket permanent. Kebony blir fremstilt av FSC sertifisert lønn, furu og amerikansk furu (SYP). Sammenliknet med for eksempel Burmateak, er Kebony Lønns CO2-avtrykk kun en tiendedel. Teknologien er blitt omtalt i flere artikler bl.a. i CNN, BBC, The Economist, Finacial Times og Washington Post. CNBC Business har listet Kebony som én av 50 bedrifter som kan forandre verden, samt plassert dem som en av Europas 25 mest kreative selskap. Selskapet er blitt tildelt miljøprisen Glassbjørnen to ganger i kategoriene innnovasjon og økodesign. Av andre utmerkelser kan nevnes NHOs nyskapningspris, TTJ Excellence in Marketing og Blått hav (maritim miljøpris). Kebony ASA ble tildelt Svanemerket for «miljøvennlig tremodifisering» i 2005. Oscar Paul Osthoff. Oscar Paul Osthoff (født 23. mars 1883 i Milwaukee død 9. desember 1950 i Indianapolis) var en amerikansk vektløfter som deltok under OL 1904 i St. Louis. Osthoff ble olympisk mester i vektløfting, enhåndsløft under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass i tohåndsløft bak Perikles Kakousis fra Hellas. Dansk Sprognævn. Dansk Sprognævn (DSN) er en statsinstitusjon under det danske Kulturministeriet, som fastsetter den danske rettskrivningen. Den utgir den offisielle danske rettskrivningsordbok samt "Nyt fra Sprognævnet", som behandler emner og temaer omkring arbeidet. Dessuten samler DSN inn nye danske ord og har en opplysningstjeneste der det gratis svares på spørsmål fra offentligheten om dansk språk og språkbruk. Institusjonen ble opprettet i 1955, og den arbeider per 2006 i henhold til (den danske) lov nr. 320 av 14. mai 1997. Grunnstammen i arbeidet er utgjort av et ordkartotek som omfatter ca. 275 000 ord, og som vokser med ca. 5 000 ord i året. It-Terminologi-Udvalget hører til under Dansk Sprognævn og ble opprettet i fellesskap med "DANTERMcentret" ved CBS i år 2000. DSN samarbeider med andre organer innenfor området språkutvikling. Det gjelder bl.a. DSN ledes av et representantskap på 30 medlemmer, utpekt for 3 år om gangen av forskjellige organer med interesse for og viten om dansk språk. Personlige medlemmer med særlige kvalifikasjoner finnes også. Representantskapet har utpekt et arbeidsudvalg på 9 medlemmer, som følger arbeidet tettere. Det daglige arbeidet foregår i "Forsknings- og informationsinstituttet" som har lokaler hos Københavns Universitet Amager. Den 1. mai 2006 tiltrådte Sabine Kirchmeier-Andersen som direktør for DSN. Perikles Kakousis. Perikles Kakousis (gresk:Περικλής Κακούσης, født 1879, død ukjent) var en gresk vektløfter som deltok under OL 1904 i St. Louis. Kakousis ble olympisk mester i vektløfting, tohåndsløft under OL 1904 i St. Louis. Med 111,70 kg vant han løftekonkurransen med god margin, amerikaneren Oscar Paul Osthoff tok sølv med 84,37 kg. Kakausis deltok også under Ekstralekene i 1906 i Athen i sitt hjemland, der han kom på femteplass. Angrapa. Angrapa (polsk: "Węgorapa", russisk: Анграпа, tysk: "Angerapp") er en elv i nordøst-Polen og Kaliningrad oblast i Russland. Den er en sideelv til Pregolja, og er 172 km lang, med et nedbørfelt på 3639 km². Elven har sitt utspring i Masuria. Navnet er avledet av de gammelprøyssiske ordene "anguris" (ål) og "apis" (elv), og navnet betyr altså «Ål-elva». Byen Oziorsk ligger ved Angrapa. Fylkesvei 15 (Hordaland). Fylkesvei 15 (Fv15) i Hordaland går mellom Hantikkehaugen og Notlandsvågen i Bømlo kommune. Veien er 3,8 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 13. Eksterne lenker. 015 Psjisj. Psjisj (russisk: Пшиш) er ei elv i Krasnodar kraj og republikken Adygia i Russland. Den er ei venstre sideelv til Kuban. Den er 270 km lang, med et nedbørfelt på 1850 km². Fylkesvei 761 (Rogaland). Fylkesvei 761 (Fv761) i Rogaland går mellom Innbjoa og Innbjoa kai i Vindafjord kommune. Veien er 580 meter lang. Eksterne lenker. 761 David Bratton. David H. Bratton (født oktober 1869 i New York City død 3. desember 1904) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i OL 1904 i St. Louis. Bratton ble olympisk mester i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget "New York Athletic Club" som vant vannpoloturneringen. De vant begge sine kamper, de slo "Missouri Athletic Club" med 5-0 og " Chicago Athletic Association" med 6-0. James Steen. James J. Steen (født 19. november 1876 død 25. juni 1949) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i OL 1904 i St. Louis. Steen ble olympisk mester i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget "New York Athletic Club" som vant vannpoloturneringen. De vant begge sine kamper, de slo "Missouri Athletic Club" med 5-0 og "Chicago Athletic Association" med 6-0. Fylkesvei 43 (Hordaland). Fylkesvei 43 (Fv43) i Hordaland går mellom Opsanger og Sunde ferjekai i Kvinnherad kommune. Veien er 964 meter lang. Eksterne lenker. 043 David Hesser. David A. Hesser (født 1884 død 13. februar 1908 i New York City) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i OL 1904 i St. Louis. Hesser ble olympisk mester i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget "New York Athletic Club" som vant vannpoloturneringen. De vant begge sine kamper, de slo "Missouri Athletic Club" med 5-0 og " Chicago Athletic Association" med 6-0. George van Cleaf. George W. Van Cleaf (født 1880, død 6. januar 1905) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i OL 1904 i St. Louis. Van Cleaf ble olympisk mester i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget "New York Athletic Club" som vant vannpoloturneringen. De vant begge sine kamper, de slo "Missouri Athletic Club" med 5-0 og " Chicago Athletic Association" med 6-0. Van Cleaf deltok også i lengdehopp og tresteg, han kom på femte plass i begge øvelsene. De Havilland DH. 9. Airco DH.9 Etter 1920 kjent som de Havilland DH.9 britisk bombefly fra Første verdenskrig. En en-motors to-dekker som etter krigen ble tatt i bruk som passasjerfly. Konstruksjon. DH.9 ble utviklet hos Airco av Geoffrey de Havilland, Aircos sjefkonstruktør, Ved konstruksjonen ble det benyttet erfaringer fra den meget vellykkede DH.4. I byggearbeidet brukte de Havilland konstruksjonsløsninger fra denne modellen. Flyets hale og vinger ble hentet DH 4, mens hele flykroppen var en nykonstruksjon. Da den var klar testflyvninger over Hendon i juli 1917 var den utrustet med en Galloway-Adriatic motor som viste seg å gi for lite kraft ved flyvning i større høyder. Man prøvde med andre motoralternativ for å få en løsning på fartsproblemet. Blant annet prøvde man Siddeley Puma, Fiat A12, Napier Lion og en trimmet variant av Galloway-Adriatic, men prøven var resultatløs, og motorinstallasjonene krevde ombygging av flykroppen. Tilsutt valgte man å tilpasse en Siddeley Puma motor. Flykroppen var en rammeverkskonstruksjon av lister og spanter som ble kledd med finer og duk. Flyet var en dobbeldekker der den undre vingen var plassert i nedre kant av flykroppen, mens den øvre vingen var festet til nedre vinge med fire stag på hver vingehalvdel. Under flyet var er fast understell montert sentralt under vingen. Pilot og bombekaster (senere passasjeren) satt i hver sin sittebrønn. Bensintanken var plassert mellom motor og fremre sittebrønn. På vingetuppene var det montert meier eller bøyler som skulle hindre vingespissene å berøre bakken ved landing og start. Till bevæpning var flyet utstyrt med et fast fremadrettet Vickers maskingevær, mens sittebrønnene hadde fester for Lewis mitraljøser. Flyet kunne bære 209 kilo bomber. En upålitelig motor som ikke svarte til forventningene, i forhold til flyet den var ment å erstatte, førte til store tap, spesielt på vestfronten. Dette førte til utviklingen av Airco DH.9A med en kraftigere og mer pålitelig motor. Tegning av flyets venstre side Sivilt bruk. Det store antall DH.9 som ble tilgjengelig etter krigen, førte til at ble flere kjøpt opp av sivile aktører som prøvde seg med flytransport. Flyene hadde en brukbar lastekapasitet og var tilgjengelig for en billig penge. De ble brukt i en tidlig flyrute som ble etablert mellom London, Paris og Amsterdam som ble drevet av Aircraft Transport and Travel. En rekke forandringer ble gjort, bl.a ble maskingeværfestene i sittebrønne fjernet. og ekstra sittebrønn bygget inn. Enkelte DH. 9J med stjernemor var i bruk helt frem til 1936 Bejsug. Bejsug (russisk: Бейсу́г) er ei elv i Krasnodar kraj i Russland. Den er 243 km lang, med et nedbørfelt på 5190 km². Den munner ut i Azovhavet i Bejsugskij Liman. Psykisk vold. Psykisk vold blir definert som handlinger som enten skremmer, kontrollerer eller ydmyker ett annet menneske, ofte over lengre tid. Eksempler på psykisk vold er trusler om fysisk vold, latterliggjøring og fornærmelser gjerne i nærheten av andre som hører det, og gi skylden for alkohol-misbruk eller vold. Hver for seg blir ikke disse handlingene betegnet som farlige, men hvis flere av dem blir brukt, så er det psykisk vold og mishandling. Club Natació Sabadell. Club Natació Sabadell er en idrettslag etablert i 1916 i Sabadell i Spania. Det er et av de største idrettslagene i Catalonia med mer enn 30 000 medlemmer. Historie. Club Natació Sabadell ble stiftet i 1916 av Joan Valls og Vidal. Til å begynne med holdt klubben til på baren Imperial de la Rambla i Sabadell. I 1918 bygget klubben det som antas å være Spanias første ferskvannsbasseng i gaten Lacy i Sabadell. Fra da av vokste klubben ustanselig og i 1959 åpnet man et innendørsbasseng som fremdeles er i drift. I 2001 åpnet klubben det nye idrettsanlegget "Can Llong". Club Natació Sabadell har avholdt mange sportsarrangement i sin historie, blant annet det nasjonale mesterskapet i vannpolo 1946 og EM i svømming 1989. Flere kjente idrettsøvere har vært medlem i Club Natació Sabadell, bl. a. svømmerene Santiago Esteva Escoda, Martín López Zubero, David Meca, Nina Zhivanevskaia, Lourdes Becerra og Aschwin Wildeboer, og vannpolospillerne Joan Serra, Miquel Torres, Vicenç Brugat, Salvador Franch og Dani Ballart. Avdelinger. Club Natació Sabadell er delt inn i flere avdelinger, bl. a.: svømming, vannpolo, friidrett, basketball, squash, frontón, futsal, volleyball, petanque, tennis, bordtennis og triatlon. Offisiell nettside. Spania Olje for utvikling. Olje for utvikling (OFU) er et prosjekt som ble satt i gang av regjeringen i Norge i september 2005. Prosjektet har som formål å overføre norske erfaringer innen petroleumsforvaltning på en måte som bidrar til at petroleumsressurser fører til varig reduksjon av fattigdom i utviklingslandene. Det skal også bidra til at utvinning av ressursene skjer på en miljømessig forsvarlig måte. Olje og gass spiller i dag en viktig rolle for mange utviklingsland. Tilgangen på petroleumsressurser har vist seg å være en viktig inntektskilde, og kan om forekomstene forvaltes forsvarlig stimulere til økonomisk og sosial utvikling. Det har imidlertid i mange tilfeller vist seg vanskelig å konvertere olje til velferd for befolkningen, og mange utviklingsland er fanget i "ressursforbannelsen". Absalon Olsen Wereide. Absalon Olsen Wereide (født 1770 på Vereide, død 1852 på Vereide i Gloppen kommune) var en bonde og stortingsrepresentant. Han var Gloppens første representant til Stortinget. Han satt i en periode fra 1821–1823. Wereide var sønn av gårdbruker Ola Absalonson Wereide (1736–1798) og Ane Marie Fæster (1740–1800) fra Rygg, og hadde tre eldre søstre. I 1798 giftet han seg med Eve Jondater Ytre-Henden (1775–1853), de fikk fire barn. Se også. Liste over stortingsrepresentanter fra Gloppen kommune Friidrett under Sommer-OL 2004 – Høydehopp tikamp herrer. Fjerde øvelsen under Tikamp herrer var Høydehopp ved Sommer-OL 2004 som ble avholdt på Athen Olympiske Stadium den 23. august. Hans Olav Uldal representerte Norge og var på 33. plass etter øvelsen. Wymysörisk. Wymysörisk ("Wymysiöeryś") er et høytysk språk som snakkes i den lille byen Wilamovice, på grensa mellom Schlesien og Lille-Polen. Ved siste telling var det omtrent 70 talere av språket, og de fleste av dem var eldre mennesker. Wymsörisk kommer derfor til å dø ut om kort tid. Nordekspedisjonen. Nordekspedisjonen (kinesisk: 北伐, pinyin: "Běifá") var et militært felttog ledet av Kuomintang (KMT) fra 1926 til 1928. Målet var å spre den kinesiske revolusjon og å gjenforene landet som i mange landsdeler var oppstykket blant lokale krigsherrer. Uttrykket «nordekspedisjonen» benyttes tidvis slik at den såkalte annen nordekspedisjon i 1928 medregnes; det var under denne fasen at den nasjonale revolusjonshær erobret Beijing (8. juni 1928) og med det banet veien for Kinas gjenforening i 1928. Ekspedisjonens mål. a>, øverstkommanderende for den nasjonale revolusjonshær, fremstod med nordekspedisjonen som Kinas leder. Nordekspedisjonen hadde sitt utgangspunkt i Kuomintangs (KMTs) maktbase i provinsen Guangdong. I 1925 utropte 30. mai-bevegelsen til streiker og protester mot de vestlige imperialister og deres håndlangere krigsherrene. Samtidig ble det satt spørsmålstegn om alliansen mellom KMT og det kinesiske kommunistparti grunnet Krigsskipet Zhongshan-episoden i mars 1926, og de etterfølgende hendelser førte til at Chiang Kai-shek i praksis ble KMT øverste leder. Selv om Chiang var tvilende til Sun Yatsens alliansepolitikk i forhold til Sovjetunionen og det kinesiske kommunistparti, hadde han fremdeles behov for sovjetisk militærhjelp, og kunne dermed ikke omgjøre denne politikken. Chiang trengte en måte på hvilken han kunne befeste sin lederstilling og synliggjøre sitt militære talent. Fra sovjetisk og kommunistisk side hadde man på sin side enda mer behov for å opprettholde alliansen enn den Chiang hadde, for de så seg tjent med å markere vennskap med KMT. Dermed så alle nevnte tre parter seg tjent med nordekspedisjonen og så i den et middel for å løse egne problemer. Krigsmålene var særlig uskadeliggjørelsen av tre særlig mektige og beryktede kinesiske krigsherrer: Zhang Zuolin som hersket i Mandsjuria, Wu Peifu på sentralsletten ("Zhōngyuán"), og Sun Chuanfang ved østkysten. Etter råd fra den russiske general Vasilij Bljukher (med pseudonymet Galen), bestemte man seg bruke all sin makt på å ta for seg disse krigsherrene den ene etter den andre: først Wu, så Sun, og til slutt Zhang. Chiang satte i gang det hele med å tale til sine 100.000 soldater den 9. juli 1926. Hans hær var ledet av offiserer som var blitt utdannet ved militærakademiet i Whampoa og bevæpnet av russerne. Disse styrkene var langt bedre organiserte enn krigsherrenes styrker, de hadde også bedre våpen, gode rådgivere og kommissærer fra kommunistpartiet som skulle egge dem til dåd. De ble også sett på som en folkelig frigjøringshær og ble vel tatt i mot av bønder i arbeidere som de rykket inn i nye områder. Det viste seg å gå glatt å rykke frem fra Perlefloden til Yangtze på under et halvt år, og på veien nedkjempe Wus og Suns hovedstyrker, og samtidig øke sine egne troppestyrker fra 100.000 til 250.000. Resultat. I ettertid minnes kinesere flest nordekspedisjonen som noe svært positivt ettersom den fikk slutt på de kaotiske tilstander i landet og førte til en sterk sentralregjering. Men strengt tatt klarte ikke ekspedisjonen fullt ut å løse krigsherreproblemet. Det var mange krigsherrer igjen, og flere av dem kommanderte store styrker. Etter at sterke krigsherrer som Wu og Sun mistet makten, oppstod det flere nye grupperinger, og nye krigsherrer vokste seg sterke: Chiang, Li Zongren og hans nye Guangxiklikk oppstod, likeså Yan Xishans Shanxiklikk, Feng Yuxiang og Guominjunklikk (eller nordvestklikken), og Zhang Xueliang og Fengtianklokken (eller nordøestklikken). Lokale krigsherrer på provinsnivå kunne også gjøre seg sterke i det vakuum som oppstod: Tang Shengzhi i Hunan, Chiang Kuang-Nai i Fujian, Sheng Shicai i Xinjiang, Long Yun i Yunnan, Wang Jialie i Guizhou, Liu Xiang og Liu Wenhui med Sichuanklikken, Han Fuqu i Shandong, Bie Tingfang i Henan, Ma-klikken til Ma Bufang og hans familie i Qinghai, Ma Hongkui i Ningxia, Ma Zhongyin i Gansu, Chen Jitang og Guangdongklikken hans, Lu Diping i Jiangxi, og Jing Yuexiu i Shaanxi. De krigene som så fulgte mellom vekslende allianser av krigsherrer skulle bli et stort problem gjennom 1930-årene, og flere menneskeliv enn noensinne etter Qing-dynastiets fall gikk tapt. For Chiang var likevel utfallet av ekspedisjonen nokså tilfredsstillende, for nå var hans lederstilling sikret. Etterhvert gjorde han det militære lederskap til viktigere enn det politiske lederskap over KMT, og dette la grunnlaget for hans senere diktatoriske styre. Enn før krigsmålene var nådde, brøt alliansen mellom KMT og kommunistene sammen. Det skjedde i april det året, og dette bruddet skulle gi støtet til den kinesiske borgerkrig mellom nasjonalister og kommunister, en borgerkrig som kommunistene skulle vinne i 1949. Nordekspedisjonen var den ane av kun to ganger i historien at Kina ble forenet etter militære fremstøt fra sør. Første gang var da Ming-dynastiet kom til makt etter å ha angrepet Yuan-dynastiet sørfra. St. Svithuns gate. St. Svithuns gate er en gate på Eiganes i Stavanger. Gaten går fra Olav Vs gate og Olavstrappen i øst til Schiøtz gate i vest. Gaten går parallelt med Kannikgata og Prinsens gate. Gata er oppkalt etter Stavangers vernehelgen den hellige Svithun som var en angelsaksisk biskop av Winchester på 800-tallet. Stavanger kalles ennå St. Svithuns by, og den katolske sognekirken i byen heter St. Svithun kirke. St. Svituns gate var fram til oktober 2003 en del av Dronningens gate. Etter forslag fra den katolske soknepresten Rolf K. Pahle Bowitz om å gi den østre del av Dronningens gate navnet St. Svithuns gate. Den katolske kirken St. Svithuns kirke ligger i St. Svithuns gate 8. og Norsk Telemuseum avdeling Stavanger ligger i St. Svithuns gate 12. Maurice Smith (tikjemper). Maurice Smith (født 28. september, 1980 i St. Catherine, Jamaica) er en tikjemper fra Jamaica. He representerte landet sitt både under olympiaden i 2004 og olympiaden i 2008 med henholdsvis 14. og 9. plass. Smith er innehaver av nasjonsrekorden for tikamp med 8644 poeng. Dronningens gate (Stavanger). Dronningens gate er en gate i Eiganes i Stavanger. Gaten går fra Wergelandsgate i vest til Torfæus gate i øst. Frem til 2003 var Dronningens gate mye lenger, da strakk den deg fra Wergelandsgate til Olav Vs gate og Olavstrappen i øst. Dronningens gate lå da i tre atskilte deler med helt forskjellig atkomst. Etter at den katolske sokneprestenRolf K. Pahle Bowitz sendte inn forslag om å gi den østre del av Dronningens gate navnet St. Svithuns gate ble det vedtatt å gi gamle Dronningens gate tre navn. Vestre del av gaten opprettholdt navnet Dronningens gate. Midtre del av gaten fikk navnet Munkehagen, mens den østre del av gaten fikk navnet St. Svithuns gate. Lokalhefte. Lokalhefte er en betegnelse på et frimerkehefte som er utgitt av eller i samarbeid med et lokalt postkontor. Lokale frimerkehefter er som hovedregel påført Postens logo samt navnet på det lokale postkontoret. Lokalhefter skiller seg fra Postens ordinære frimerkehefter ved at opplaget er begrenset og at de som oftest utgis i forbindelse med en lokal markering. Lokalhefter har ofte informativ tekst om utgivelsen på omslaget. Et lokalhefte inneholder alltid minst ett frimerke, og det er et krav at frimerker inni kan tas ut og kunne benyttes til frankering. Lokalhefter selges ofte til overpris i forhold til pålydende. Et eventuellt overskudd går til utgiveren. Det første lokalheftet i Norge ble utgitt sommeren 1991 av Harstad postkontor for salg om bord på hurtigruteskipet MS «Midnatsol». Før 2000 ble det utgitt 33 forskjellige lokalhefter, og ved utgangen av 2005 var det utkommet ialt 71 ulike lokalhefter. Lokalhefter varierer mye i størrelse og layout. Lokale frimerkehefter må ikke forveksles med "private frimerkehefter", som utgis på eget initiativ og ikke i samarbeid med lokale postkontorer. Lokale frimerkehefter og private frimerkehefter er egne samleområder innen filateli. Hans Ommedal. Hans Karolus Olson Ommedal (født 16. januar 1901 på Alversund i Nordhordland, død 23. oktober 1984 på Vereide i Gloppen kommune) var en lærer, klokker og stortingsrepresentant for KrF. Ommedal var lærer og ordfører i Alversund i Nordhordland, før han flyttet til Gloppen i 1946 og ble lærer der. Han var klokker i Vereide kirke fra 1946 til 1974, og slo seg ned på Vereide med en festekontrakt på en eiendom under prestegården. I 1953 ble han skolesjef i Gloppen. I 1954 ble han valgt som representant til Stortinget fra Sogn og Fjordane, og satt i tre sammenhengende perioder frem til 1965. Ommedal giftet seg med Ester Annaniasdatter Ommedal (f. 1905). De fikk syv barn. Se også. Liste over stortingsrepresentanter fra Gloppen kommune Prinsens gate (Stavanger). Prinsens gate er en gate på Eiganes i Stavanger. Gaten går fra Løkkeveien i vest til området rundt Kannik ungdomsskole. Gaten løper parallelt med St. Svithuns gate og Jens Zetlitz gate. Yola. Yola er et utdødd vestgermansk språk som ble snakket i Wexford i Irland. Det er en grein av mellomengelsk, innført av de engelskmenn som fulgte de normanniske baronene Strongbow og Robert Fitz-Stephen til østlige Irland i 1169. Dialekten som i tiden før det døde ut var kjent som "yola" i betydning «gammel». Det utviklet seg adskilt fra mellomengelsk (som siden ble moderne engelsk). Antagelig som et resultat av sin geografisk isolasjon og den dominerende jordbrukskarakteren i de samfunnene som det ble snakket utviklet "yola" seg lite i gjennom århundrene fra det ankom i Irland, bortsett fra at en del irske ord ble tatt inn. På begynnelsen av 1800-tallet var språket helt klart forskjellig fra all engelsk som ble snakket andre steder i verden. Språket fortsatte å bli snakket i sørlige Wexford fram til midten av 1800-tallet da det gradvis ble erstattet av moderne irsk engelsk. Det bukket under av de samme sosiale, politiske og økonomiske prosessene som også utryddet irsk språk og på slutten av århundret var det lite igjen av yolas unike lingvistiske arv. Olav Vs gate (Stavanger). Olav Vs gateløp langs Breiavatnet er et eksempel på Stavangers Skyline Olav Vs gate er en gate i Stavanger sentrum. Gaten går fra rundkjøringen ved Rogaland Teater, hvor Muségata møter Kannikgata og den lille Teaterpassasjen til Haakon VII's gate. Gaten løper langs Breiavatnet, og har en avstikker på toppen av Jernbanelokket. Postsparebankmerker. Postsparebankmerker ble benyttet av Postsparebanken (Norges Postsparebank) i perioden 2. januar 1950 til medio 1984 for markering av innskuddsbeløp i bankbøker. Serier. Det eksisterer 29 forskjellige postsparebankmerker fordelt på to serier Den første serien er på 14 forskjellige valører av postsparbankmerker og ble benyttet fra starten i 1950 frem til høsten 1971. Den første serien med postsparebankmerker ble trykt i dyptrykk fra Emil Moestue AS i følgende valører i kroner: 1, 2, 5, 10, 20, 25, 50, 100, 200, 300, 500, 1 000, 2 000, 5 000. Den siste serien av postsparebankmerker på 15 forskjellige valører ble tatt i bruk høsten 1971 og benyttet inntil merkene ble inndratt i 1984 da Postsparebanken gikk over til innskuddstempel samt maskinelle avtykk i bankbøkene. Den siste serien postsparebankmerker ble trykt i ståltrykk fra Norges banks seddeltrykkeri i følgende valører i kroner: 1, 2, 5, 10, 20, 25, 50, 100, 200, 300, 500, 1 000, 2 000, 5 000, 15 000. Postsparebankmerker er et eget samleområde innen filateli. Jernbanelokket. Jernbanelokket er navnet på parkeringsanlegget som er bygget over Byterminalen og Stavanger jernbanestasjon. Jernbanelokket har innkjøring fra Olav Vs gate og Teaterveien. Parkeringsanlegget har 510 parkeringsplasser. Ungdoms-VM i friidrett 2009. Ungdoms-VM i friidrett 2009 ble avholdt i Brixen i Italia fra 8.-12. juli 2009. Det var det sjette Ungdoms-VM i friidrett. Høydehopp. Trost er Italias første ungdomsverdensmester noen sinne. Domkirkehallen. Domkirkehallen er et parkeringshus i Stavanger sentrum. Domkirkehallen har innkjørsel fra Kongsgata, like ved Domkirkeplassen. Parkeringsanleget har 50 parkeringsplasser og har spesial parkering for motorsykler. Domkirkehallen forventes å bortfalle når parkerings-anlegg under Nytorget er klart, om ikke før. Anlegget eies av Stavanger kommune. Rune Sæter. Rune Sæter (født 13. mars 1976) er en norsk sanger, skuespiller og sceneartist. Han kommer fra Ulsteinvik og er utdanna ved Mountview Academy of Theatre Arts (1999 – 2002). Han har hatt hovedroller i musikaler som Hair (Claude), Jesus Christ Superstar (Judas) og Evita (Che). Sæter har ved flere tilfeller hatt roller ved Det Norske Teateret, som i Hair, Peter Pan, Døden i Teben og Tolvskillingsoperaen. Maritime Systems. Maritime Systems er en leverandør av ingeniørtjenester og teknologisystemer til faste og flytende plattformer. Selskapetble ble etablert i 1995, og har hovedkontor i Stavanger. Jostein Kvame er daglig leder i selskapet. Selskapet har omfattende erfaring med såkalt «turn key» modifikasjonsprosjekter. Selskapet utvikler blant annet elektro- og automasjonssystemer, boresystemer og borekabiner og yter tjenester innen borekakshåndtering. Cecilie Drabsch Norland. Cecilie Drabsch Norland, tidligere bare Cecilie Drabsch, (født 1978) er en norsk svømmer. Norland deltok i paralympiske sommerleker i både 2000, 2004 og 2008. I paralympiske sommerleker i 2000 kom hun på fjerde plass på 50 meter fri klasse S8 og femte plass 100 meter fri klasse S8. I Paralympiske sommerleker i 2004 tok hun gull på 50 meter fri klasse S8 på tiden 31,51 og bronse på 100 meter fri klasse S8 på tiden 1.12,29. Under åpningsseremonien til paralympiske leker i Beijing 6. september 2008 var hun flaggbærer for den norske troppen. 14. september 2008 vant hun gull på 50 meter fri klasse S8 på tiden 32,09. Hun kom på femte plass på 100 meter fri klasse S8. Norland er rammet av cerebral parese. Hun er bosatt i Hafrsfjord i Stavanger. Liste over stortingsrepresentanter fra Gloppen kommune. Liste over stortingsrepresentanter fra Gloppen kommune er en oversikt over stortingsrepresentanter som er født, oppvokst, eller over tid, bosatt i Gloppen kommune. Gloppen Liste over ordførere i Tromsø. Ordførere i Tromsø er en liste over Tromss ordførere. Denne listen omhandler de som har vært ordførere i bykommunen siden starten av formannskapslovene og kommunen etter sammenslåingen til storkommunen i 1964. Kommunen gikk etter kommunevalget 2011 over til et parlamentarisk styre. Kilde. Tromsø Liste over ordførere i Hillesøy. Ordførere i Hillesøy er en oversikt over ordførerne i kommunen fra den ble skilt ut i 1855 til til den ble innlemmet i Tromsø og Lenvik kommuner i 1964. Kilde. Hillesøy Liste over ordførere i Tromsøysund. Ordførere i Tromsøysund er en oversikt over ordførerne i kommunen fra innføringen av formannskapslovene til til den ble slått sammen med Tromsø samt deler av Hillesøy og Ullsfjord kommuner i 1964 til nye Tromsø kommune. Kilde. Tromsøysund Østgård Gitarmakeri. Østgård Gitarmakeri er et verksted som i hovedsak bygger, men som også reparerer gitarer. Historikk. Verkstedet ble etablert i 2005, og eies og drives av gitarmaker Espen Østgård. Østgård Gitarmakeri startet opp i et lite lokale i Maridalsveien i Oslo. Verkstedet hadde tilhold på Tøyen i en kort periode før det i april 2008 flyttet inn i lokaler i Trondheimsvegen, på Frogner i Sørum kommune. Hasse Farmen (band). Sanger og låtskriver Hasse Farmen har bakgrunn fra psykedeliapopbandet Couldn't Happen Here på 80-tallet. Etter å ha spilt en kort stund i Mercury Motors, debuterte Farmen i 1995 som soloartist med EPen ”Suksess” (Voices of Wonder). Hasse Farmens første CD, ”Hjertet er en ensom sjåfør” (Polygram /Rodeløkka Gramophone), kom ut året etter, med Jørn Christensen som produsent. Låta "Katerine" fra debutalbumet og radiosingelen ”Dear Tapper” to år senere lå på Petres A-liste. Hasse Farmen co-produserte sin forrige CD, ”Postoperativ” (Rec90&farmen gramofon/Universal, 2005) med Atle Karlsen (DumDum Boys). Låta "Lang Het Sommer" (produsert av Farmen og mixet av George Tanderø) fra Hasse Farmens kommende album, var å finne på Midem-CD, "Out of Norway 2011". Newport Folk Festival. The Black Crowes med Luther Dickinson, Sven Pipien, Steve Gorman, Chris Robinson, og Rich Robinson opptrådte på Newport Folk Festival i 2008. Newport Folk Festival er en årlig amerikansk musikkfestival med hovedsakelig visesang og folkemusikk som blir holdt i Newport, Rhode Island. Den ble holdt første gang i 1959. Flere betydningsfulle hendelser i populærmusikkens historie har skjedd ved festivalen, blant annet da Bob Dylan spilte elektrisk i 1965. Historie. To musikere som først ble kjent på Newport-festivalen var Joan Baez og Bob Dylan. Newport Folk Festival ble grunnlagt i 1959 av Theodore Bikel, Oscar Brand, Pete Seeger og George Wein, grunnlegger av den allerede godt etablerte Newport Jazz Festival, og hans partner, Albert Grossman. Festivalen er kjent for å ha introduserte et antall utøvere som senere ble betydelig stjerner, særlig Joan Baez som opptrådte som uanmeldt gjest for Bob Gibson i 1959, og Bob Dylan (som hadde Grossman som manager) som hadde sin første opptreden på Newport i 1963 og som er generelt anerkjent som hans første nasjonale opptreden. Dylan ble den musikeren som er mest kjent (eller berykte) for sin tilknytning til festival. I 1963 og 1964 ble Dylan forbundet med Joan Baez (som selv hadde vært en av de første oppdagelsene av den første festivalen i Newport i selskap med Chicago-musikeren Bob Gibson). Festivalen er tilknyttet folkemusikk i en vid og løs forstand. Eksempelvis, på 1960-tallet var det berømte opptredener av Johnny Cash og Howlin' Wolf, musikere som vanligvis er beskrevet som representanter av henholdsvis countrymusikk og blues. Festivalen var assosiert med 1960-tallets nye interesse for blues hvor musikere som hadde vært «tapt» siden 1940-tallet (jfr. Deltablues) ble «gjenoppdaget». Konsertene har vært en rik kilde for opptak. Murray Lerner regisserte en film fra festivalen som ble utgitt i 1967, basert på opptredener fra årene 1963-1965, i dag tilgjengelig på DVD. Striden om den elektriske Dylan. Etter Bob Dylans famøse elektriske opptreden i 1965 er festivalen ikke lenger forbeholdt akustisk musikk, her Luther Dickinson som spilte sammen The Black Crowes i 2008 Bob Dylans opptredener i 1963 og 1964 hadde gjort ham meget populær for Newport-publikumet, men den 25. juli 1965 ble Dylan buet ut av noen tilhengere da han spilte sammen med et elektrisk blues- og rockeband kjent som The Paul Butterfield Blues Band. Det er blitt beskrevet at grunnen for publikums mishagsytringer var at Dylan hadde forlatt folkemusikkens rettroenhet, eller dårlig lydkvalitet den kvelden (eller en kombinasjon av de to). Denne hendelsen markerte et skifte i Dylans profesjonelle karriere og kunstneriske retning fra folkemusikk til rockemusikk, og fikk større implikasjoner for begge musikkstilene. Senere år. Newport Folk Festival fikk vanskeligere tider på slutten av 1960-tallet, og måtte også holde stengt for et antall år, men begynte på nytt i 1971. Musikkfestivalen fikk en fornyelse og en ny vår i 1985 og har siden blitt en av det mest betydningsfulle musikkfestivaler for hovedsakelig akustisk og folkemusikk i USA ved siden av Philadelphia Folk Festival som begynte i 1960. Et av de faste navnene i senere år er Loudon Wainwright III som selv ble inspirert til å bli musiker etter å ha opplevd Bob Dylan på Newport. Festivalen har blitt gjennomført uten avbrytelser siden 1985, skjønt i en annen form siden storhetstiden på 1960-tallet. Fra å være basert uten profitt har den blitt profittbasert, og publikum har minsket fra 20 000 til 10 000 og kveldskonsertene har blitt avlyst. I tillegg har det kommet inn kommersielle sponsorer som "Ben & Jerry's" og "Dunkin' Donuts". Festivalen for 2007 hadde musikere som Linda Ronstadt som var hovedattraksjon på fredagskvelden i tillegg til andre velkjente musikere som Allman Brothers Band, Emmylou Harris, Alejandro Escovedo, Cheryl Wheeler, Hazel Dickens og Ralph Stanley. På turne med Newport Folk Festival. I 1998 kom en sammensetning med mange musikere sammen, kun løslig knyttet til folkemusikk, som har turnert i USA under tilnavnet «Newport Folk Festival Tour». De spilte på nettverket for ordinære amfiteatrene utendørs. Den første oppstillingen omfattet musikere som Lyle Lovett, Nanci Griffith, Alison Krauss, John Hiatt, Newport-veteranen Joan Baez, Wilco, Suzanne Vega, Loudon Wainwright III, Lucinda Williams, og Jimmie Dale Gilmore. En anmeldelse i avisen "New York Times" fant en del likheter mellom disse musikernes opptredener, men også et tap av folkemusikkens følsomhet i dens opprinnelse hensikt. Stephanie Tubbs Jones. Stephanie Tubbs Jones (født 10. september 1949 i Cleveland i Ohio, død 20. august 2008 i East Cleveland i Ohio) var en amerikansk politiker for Det demokratiske parti. Hun ble utdannet jurist i 1974, og arbeidet fra 1991 til 1998 som statsadvokat i Cuyahoga County. Ved valget i 1998 ble hun innvalgt i Kongressen fra delstaten Ohio, som første afroamerikanske kvinne fra denne delstaten. Hun representerte Ohio i Kongressen fra 3. januar 1999 til sin død. Jones var en tidlig og sterk støttespiller for Hillary Clintons presidentkandidatur. Etter at Clinton trakk seg fra nominasjonskampen støttet hun Barack Obama. Hugh Fortescue, 2. jarl Fortescue. Hugh Fortescue, 2. jarl Fortescue (født 13. februar 1783, død 14. september 1861), fra 1789 til 1841 vicomte Ebrington, var en britisk liberal politiker. Han var Irlands stattholder fra 1839 til 1841. Fortescue ble innvalgt i Underhuset for Barnstaple rett etter at han fylte 21 år, og satt i parlamentet nesten sammenhengende for forskjellige valgkretser frem til 1839. Han tilhørte den fløyen i whig-partiet som var positivt innstilt til den franske revolusjon og Napoleon, og håpet på radikale samfunnsendringer i Storbritannia. Fortescue var ridder av Hosebåndsordenen og medlem av Det kongelige råd. Charles Shaw-Lefevre, 1. vicomte Eversley. Charles Shaw-Lefevre, 1. vicomte Eversley. Charles Shaw-Lefevre, 1. vicomte Eversley (født 22. februar 1794, død 28. desember 1888) var en britisk politiker for whigpartiet. Han var talsmann i Underhuset fra 1839 til 1857. Shaw-Lefevre studerte ved Trinity College i Cambridge. Han var svigersønn til søsteren av statsminister Charles Grey, noe som bidro til å fremme hans politiske karrière. Han satt i Underhuset for valgkretsen Downton 1830–1831, for Hampshire 1831–1832 og for North Hampshire 1832–1857. I 1857 ble han utnevnt til vicomte Eversley. Hans yngre bror, Sir John George Shaw-Lefevre, var en høytstående embedsmann og en av grunnleggerne av University of London. Hans nevø, George John Shaw-Lefevre, 1. baron Eversley, var politiker for Liberal Party. Benetton Group. Fasaden til Benettons forretning i Milano Benetton Group S.p.A. er en italiensk klesprodusent med hovedkvarter i Treviso. Firmaet har navn etter Benetton-familien, som grunnla selskapet i 1965, og er notert på børsene i Milano og Frankfurt. Selskapet hadde i 2005 en omsetning på 1,8 milliarder euro og 7 987 ansatte. Benettons mest kjente merke er «United Colors of Benetton». Selskapet selger også produkter under merkene «Sisley», «Playlife» og «Killer Loop». Borsa Italiana. Borsa Italiana S.p. A. er børsen i Italia, og holder til i Palazzo Mezzanotte ved Piazza Affari i Milano. Børsen oppstod under navnet "Borsa di Commercio di Milano" gjennom dekret fra visekonge Eugène de Beauharnais i 1808. Børsen var statseid frem til 1998, da det italienske verdipapirmarkedet ble fullstendig privatisert og børsen ble omdannet til et aksjeselskap under navnet "Borsa Italiana". Børsen var først eid hovedsakelig av italienske banker, men fusjonerte i midten av 2007 med London Stock Exchange (LSE). Fritt Folk (Høyanger). Fritt Folk var en avis som ble utgitt på Høyanger i Sogn og Fjordane. Avisa kom ut fra 1919 og gav ut siste utgave 4. april 1928. Avisa kom ut to ganger ukentlig. Avisa kom ut første gang under navnet "Sogns Social-demokrat" på Lærdalsøyri i 1919 og var fylkets første sosialdemokratiske avis. Utgiver var Indre Sogns Arbeiderparti som ble etablert året før. Første redaktør var Erik Nordberg, mens Kristian Modahl tok over i 1920. I 1921 flyttet fylkespartiet avisa til Vadheim og gav avisa det nye navnet "Sogn og Fjordane Socialdemokrat". I november 1923 ble Arbeiderpartiet splittet, og mindretallet som ville at partiet skulle være den norske delen av Komintern gikk ut og etablerte et eget parti, Norges Kommunistiske Parti (NKP). Noen få steder kom NKP i flertall i de lokale partiorganisasjonene, så også i Sogn og Fjordane. Følgen ble at fylkeslaget meldte seg inn i NKP, og med på lasset fulgte eiendelene, deriblant partiavisa. Avisa var en av 11 av Arbeiderpartiets tilsammen 41 aviser som ble med over til NKP etter partisplittelsen. NKP endret navnet på avisa til "Fritt Folk" og flyttet avisa til Høyanger i 1924. Modahl fortsatte som redaktør. Avisa hadde tilgang til gratis lokaler i Folkets Hus. I 1928 ble avisa kastet ut av lokalene, noe som var et krav fra det lokale smelteverkets ledelse, for at det skulle slette gjelda Folkets Hus hadde opparbeidet til verket for å reise huset. Avisa gikk inn like etter. Høyanger Avis. Høyanger Avis ble etablert som en upolitisk avis i Høyanger i Sogn og Fjordane i 1928. Avisen kom ut like etter at avisen Fritt Folk gikk inn i april 1928. Avisen ble etablert av Johan Arntzen, som både var postmester, og eier av "Høyanger Bokhandel" som stod som utgiver av Høyanger Avis. Avisen kom ut med to utgaver i uken frem til april 1940. Johan Arntzen var en sentral nazist under 2. verdenskrig, han ble satt inn som ordfører i Høyanger og NS-fylkesordfører for Sogn og Fjordane. Nynorskmannen og høyangringen Per Håland var journalist i avisen i perioden 1938 til 1940. Fylkesvei 63 (Hordaland). Fylkesvei 63 (Fv63) i Hordaland går mellom Tofte og Storhovda i Kvinnherad kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 063 Sogn Dagblad. Sogn Dagblad var en avis som kom ut i Høyanger i Sogn og Fjordane. Avisa ble etablert som "Sogn Folkeblad" i desember 1938 av Sogn og Fjordane Arbeidarparti og utgitt i Leikanger. Andre verdenskrig stanset ytterligere utgivelser, men avisa kom i gang igjen fra Høyanger i 1945. I 1949 ble det etablert et aksjeselskap som skulle stå for utgivelsen. Fram til desember 1965 kom avisa ut fire ganger i uka, før den ble dagsavis med seks ukentlige utgaver og endret navn til "Sogn Dagblad". A-pressen overtok avisa i 1991, men avisa var ingen god butikk. Et annet problem var at avisas abonnenter bodde på to vidt forskjellige steder, Høyanger midtveis inn Sognefjorden og Årdal som ligger i bunnen av fjorden. "Sogn Dagblad" var lenge også en av landets minste dagsaviser. Etter blant annet å ha forsøkt å slå avisa sammen med Firda som A-pressen kjøpte i 1995 bestemte konsernet seg for å legge ned "Sogn Dagblad" i 1997. Avisa ble erstattet av fådagersavisen Årdal & Lærdal Avis og ukeavisen Avisa Sogndal. Fylkesvei 65 (Hordaland). Fylkesvei 65 (Fv65) i Hordaland går mellom Saghaug og Stord Verft i Stord kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 065 Ekstase. Ekstase (av gresk "έκστασις, ekstasis") er en følelse et individ har av å settes utenfor sansene. Det er en sinnsstemning og betyr både begeistring, sinnsforvirring, henrykkelse, transe og brukes også om følelsen av å bli ett med Gud eller verdensaltet. Individets opplevelse av seg selv som individ forsvinner og går opp i en høyere enhet. Baker's Keyboard Lounge. Baker's Keyboard Lounge i 20510 Livernois Street ved 8 Mile Rd. i Detroit, Michigan er USAs eldste kontinuerlig drevne jazzklubb og har blitt drevet siden mai 1934. I mai 1934 åpnet Chris Baker klubben som en sandwich retaurant. I 1939 tok hans sønn Clarence over bedriften. I 1954 hadde bedriften ekspandert og musikere begynte å spille i lokalet. Klubben ble mer og mer kjent og populær utover på 1960-tallet og 1970-tallet etter at mange kjente musikere hadde gjort sine spillejobber der. I 1996 solgte Clarence Baker klubben til de nåværende eierene John Colbert og Juanita Jackson etter å ha eid klubben i 57 år. Musikere som har spilt på Baker's. Musikere som Louis Armstrong, John Coltrane, Oscar Peterson, Fats Waller, Meade Lux, Errol Garner, Art Tatum, Tommy Flanagan, Pat Flowers, Nat King Cole, Ella Fitzgerald, Tommy Flanagan, George Shearing, Cab Calloway, Betty Carter, Gerry Mulligan, Sonny Stitt, Kenny Burrell, Barry Harris, Donald Byrd, Earl Klugh og Pepper Adams har alle spilt der. Selva Marine. Selva Marine er et italiensk selskap som produserer båter og påhengsmotorer til båt. Selskapet ble etablert i Milano i 1945, men flyttet selskapet til to beliggenheter, Tirano i sør og i Valtellinadalen i nord. Selva Marine begynte med utenbords båtmotorer, og har inngått et tett samarbeider med Yamaha, noe som har ført til at det japanske firmaet produserer Selvas 4-taktsmotorer, mens Selva produserer Yamahas 2-taktsmotorer. Modellrekke motorer. Selva har 13 ulike 2-taktere og 15 ulike 4-taktere. Ytelsene er fra 2,5 til 150 hk. Modellrekke båter. Selva har fire produktlinjer, med Sundek, Open, Sport og Fisherman. I tillegg presenterer de fire gummibåter. Fylkesvei 75 (Hordaland). Fylkesvei 75 (Fv75) i Hordaland går mellom Rydland og Fitjar i Fitjar kommune. Veien er 9,0 km lang. Eksterne lenker. 075 Fylkesvei 70 (Hordaland). Fylkesvei 70 (Fv70) i Hordaland går mellom Sagvåg skule og Vikanes i Stord kommune. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 070 Årdal og Lærdal Avis. Årdal & Lærdal Avis var en avis som kom ut i Årdal i Sogn og Fjordane. Avisa ble etablert i 1997 sammen med Avisa Sogndal av A-pressen etter nedleggelsen av Sogn Dagblad. Avisa ble lagt ned i juni 2002. Fylkesvei 66 (Hordaland). Fylkesvei 66 (Fv66) i Hordaland går mellom Sagvåg og Sagvåg fergekai i Stord kommune. Veien er 706 meter lang. Eksterne lenker. 066 Avisa Sogndal. Avisa Sogndal var en avis som kom ut i Sogndal i Sogn og Fjordane. Avisa ble etablert i 1997 sammen med Årdal og Lærdal Avis av A-pressen etter nedleggelsen av Sogn Dagblad. Avisa ble lagt ned i juni 1999, noe som blant annet skyldtes at A-pressen etablerte en samarbeidsavtale med Sogn Avis som ble med i konsernets fylkes-annonsesamkjøring Ansvarlig redaktør var Torbjørn Rørvik. Krigsskipet Zhongshan-episoden. Krigsskipet Zhongshan-episoden (kinesisk: 中山舰事件; pinyin: "Zhōngshān Jiàn Shìjiàn"), eller 20. mars-hendelsen, var et mulig komplott mot Chiang Kai-shek den 20. mai 1926 i Kina. Hjernen bak planen, som skal ha gått ut på å kidnappe Kuomintanglederen, skal ha vært krigsskipet «Zhongshan»s kaptein Li Zhilong. Episoden utløste en politisk drakamp mellom det kinesiske kommunistparti og venstrefløyen av Kuomintang under Wang Jingwei på den ene side mot Chiang Kai-shek og Kuomintangs høyrefløy på den annen. Den endte da Chiang Kai-shek ble partisjef for Kuomintang og dessuten den øverske militære leder for alle hærene som gikk sammen om Nordekspedisjonen i 1926 og 1927. «Zhongshan». «Zhongshan», opprinnelig "«Yongfeng»", var et kinesisk krigsskip bygd i 1912. Byggingen ble påbegynt i 1910, og skipet ble satt i tjeneste i 1913. Det hadde et deplacement på 780 tonn, en lengde på 65,9 meter og stakk 3 meter dypt. Det gjennomgikk i 1925 et navneskifte fra "«Yongfeng»" og ble oppkalt etter nylig avdøde dr. Sun Yat-sen (1866-1925, hvis navn på mandarin blir "Zhongshan"). Skipet var involvert i Krigsskipet Zhongshan-episoden i 1926 og senere under slaget ved Wuhan i 1938 under den annen sino-japanske krig (1937–1945). Det ble bombet og senket på Yangtzefloden under Wuhan-slaget av japanske angripere den 24. oktober 1938. Frank Greer. Frank Bartholomew Greer (født 26. februar 1879 død 7. mai 1943) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis. Greer ble olympisk mester i roing den 30. september under OL 1904 i St. Louis. Han vant singelsculler foran James Juvenal og tre andre landsmenn. Mogen turisthytte. Mogen er en betjent turisthytte tilhørende Telemark Turistforening, et lokallag av Den Norske Turistforening (DNT). Mogen ligger i Vinje kommune i Telemark ved den nordvestlige enden av Møsvatn, og er et utgangspunkt for fotturer på Hardangervidda. Mogen ligger ca. 950 moh. Båtfergen «Fjellvåken II» går mellom Skinnarbu og Mogen i sommerhalvåret. Franklin (Tennessee). Franklin er en by i og administrasjonssenter for Williamson County i Tennessee i USA. I år 2000 bodde det der. Historie. Franklin ble grunnlagt 26. oktober 1799 og ble oppkalt etter Benjamin Franklin, en nær venn av dr. Hugh Williamson, som fylket ble oppkalt etter. I årene før Den amerikanske borgerkrigen var Williamson County et av de mest velstående i Tennessee, økonomien var basert på plantasjedrift. Men borgerkrigen ødela økonomien. Unionstropper okkuperte området i nærmere tre år. Kampen om Franklin stod 30. november 1864 med mer enn 8000 falne og gjorde alle hjem og bygninger i byen til sykehus. Det tok 120 år før økonomien igjen nådde det nivået den hadde før krigen. I denne tiden har Franklin vokst fra et svært lite, jordbruksbasert samfunn til dagens bysamfunn. Krigsherre. En krigsherre er et begrep som kan være vanskelig å definere presist, men som er blitt benyttet særlig om relativt autonome militære ledere som har kontroll over en militær styrke (militser), men som ikke er alment anerkjent som leder av det område som de i kraft av sine styrker behersker. Noen ganger kan de være helt selvutnevnte, eller valgt av og blant de soldater/militante de har utgått fra. Det kan også dreie seg om opprinnelig statlige legitime militære ledere som er gått ut over sine fullmakter og selvstendiggjort seg. Begrepet er blitt benyttet noe forskjellig opp gjennom historien, og er kjent fra historieskrivningen i svært mange sammenhenger og i mange tidsepoker, for eksempel om Afrika, Europa (som på Balkan, mern også i eldre europeisk historie), Japan (for eksempel om shogunene) og om det gamle og om det modernere Kina. I Kina taler man ofte om "krigsherretiden" tidlig på 1900-tallet, en periode som varte i to til tre tiår etter at keisertiden var over og Republikken Kina offisielt utropt. John Mulcahy. John Joseph Francis Mulcahy (født 20. juli, 1876 død 19. november 1942) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis. Mulcahy ble olympisk mester i roing under OL 1904 i St. Louis. Han vant dobbeltsculler sammen med William Varley. I toer uten styrmann kom de på andre plass. Paret representerte "Atalanta Boat Club, New York". William Varley. William Michael Varley (født 6. november 1880 i New York City død oktober 1968 i New York City) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis. Varley ble olympisk mester i roing under OL 1904 i St. Louis. Han vant dobbeltsculler sammen med John Mulcahy. I toer uten styrmann kom de på andre plass. Paret representerte "Atalanta Boat Club, New York". Harald Mathias Gram. Harald Mathias Gram, født 1875 i Drammen, død 1929, var en norsk lege og embetsmann. Han var dosent i bakteriologi ved Universitetet i Oslo fra 1915 til 1919. I 1918 ble Harald Mathias Gram utnevnt til medisinaldirektør (sjef for Medisinaldirektoratet, forløperen for Helsedirektoratet), et embete han tiltrådte i 1919 og hadde til 1926. Han var stadsfysikus i Oslo fra 1926 til 1929. Ford Lightning. En 1993 Ford Lightning (første generasjon) Ford SVT Lightning er en sport/performance versjon av en Ford F-150 pickup designet av Fords truck division, og ble sluppet på markedet av det da nye SVT (Special Vehicle team). F-150 lightning har gode kjøreegenskaper, med en blanding av gode svinge egenskaper, komfort, og en god akselerasjon. Første Generasjon (1993-1995). Ford slapp den første Lightning modellen i 1993 som skulle konkurrere med GMC syclone og Chevrolet 454 SS. Lightning er bygget på en F-150 ramme. En original Lightning har kapasitet til å oppnå en lateral akselerasjon på 0,88g. Selv om det var en bil som var en Full-size amerikansk pickup,med samme trekke egenskapene som F-150. Motoren er en 5,8L Windsor V8 Motor, med 240 HK og 461 nm. som erstatter en standard F150 motor. Motoren er basert på en vanlig F-150 blokk, men Fords ingeniører bygde en flow rate GT40 topp, å satte inn smidde stempler for å få bedre respons i det du tråkker på gassen, og bedre akselerasjon. En oppgradert Ford E40D girkasse og aluminiums drivakselver standard, og den eneste girkassen du fikk. Den hadde 17`` aluminiumsfelger, med Firestone firehawk dekk, unike Lightning skilt, og en spesial laget front som var litt mer aerodynamisk med integrerte tåkelys. og speedometeret gikk til 120 mph(190kmt). motoren hadde en spesial "Lightning" manifoil. Støtdemperne de satte på gjorde bilen stivere og gjorde at bilen ga bedre respons i svingene enn en normal F150. tyngdepunktet ble satt i midten for best mulig svinge egenskaper. Den første Lightningen var en 1993 modell, som ble sluppet 15. desember 1992, av Ed Hagenlocker. Ford`s president fikk over 150 artikler i aviser, magasiner og TV over hele USA. Og det gjorde at Ford bygde nok en gang opp en ledelse innen pickup markedet. 3 ganger verdensmester Jackie Stewart var med på fin tuningen på svinge egenskapene på Lightningen, og sto senere fram i det amerikanske magasinet The motor press og sa, "Jeg elsker Ford Lightning." Fords nøkkel ingeniører som var med på å bygge den første lightningen var;Jim Mason, Robert Burnham, Jim Englehart, Terry DeJonckheere, Rory Carpenter, Bob Hommel, Terrell Edgar, Dick Liljestrand, Deb Neill, og Fred Gregg. Ford lightning ble laget på Ford fabrikken Michigan Truck i Wayne, Michigan Andre generasjon (1999-2004). I 1999 etter fire års pause kom den andre generasjon Lightning, den kom med en 5,4L Triton motor med 360 hk og 600nm, og en Eaton kommpresor. Den har også en 4R100 automat girkasse. På Lightningen er det originalt med 18`` felger og goodyear 295 45 18 dekk. Lightningen er senket en tomme foran og to bak fra den originale F-150. Fra 2001 modellen kom Lightningen med lett bedre motor effekt. Ford laget en ny intercooler som gjorde at Lightningen fikk 380 hk og 610 nm. da gjorde den 0-100 på 5,2sek. Ford SVT lightning generasjon 2 ble laget på Ontario Truck i Oakville, Ontario. Robert Farnan. Robert E. Farnan (født 11. juli 1877 i New York død 10. januar 1939 i New York) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis. Farnan ble olympisk mester i roing under OL 1904 i St. Louis. Han vant toer uten styrmann sammen med Joseph Ryan. Paret representerte "Seawanhaka Boat Club, Brooklyn". Fylkesvei 172 (Hordaland). Fylkesvei 172 (Fv172) i Hordaland går mellom Rådal og Blomsterdalen i Bergen kommune. Veien er 5,0 km lang. Eksterne lenker. 172 Arthur Stockhoff. Arthur Martin Stockhoff (født 9. november 1879 død 20. oktober 1934) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis. Stockhoff ble olympisk mester i roing under OL 1904 i St. Louis. Han vant firer uten styrmann sammen med August Erker, George Dietz og Albert Nasse. Mannskapet representerte "Century Boat Club, St. Louis" August Erker. August Casimir Erker (født 16. januar 1879 død 29. november 1951) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis. Erker ble olympisk mester i roing under OL 1904 i St. Louis. Han vant firer uten styrmann sammen med Arthur Stockhoff, George Dietz og Albert Nasse. Mannskapet representerte "Century Boat Club, St. Louis" Fylkesvei 170 (Hordaland). Fylkesvei 170 (Fv170) i Hordaland går mellom Stend og Hordnes i Bergen kommune. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 170 George Dietz. George John Dietz (født 9. januar 1880 død 19. april 1965) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis. Dietz ble olympisk mester i roing under OL 1904 i St. Louis. Han vant firer uten styrmann sammen med Arthur Stockhoff, August Erker og Albert Nasse. Mannskapet representerte "Century Boat Club, St. Louis" Albert Nasse. Albert F. Nasse (født 2. juli 1878 død 21. november 1910) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis. Nasse ble olympisk mester i roing under OL 1904 i St. Louis. Han vant firer uten styrmann sammen med Arthur Stockhoff, August Erker og George Dietz. Mannskapet representerte "Century Boat Club, St. Louis" Victoriafjorden. Kart som viser Nordøst-Grønland biosfærereservat, der Victoriafjorden ligger. Kart over Victoriafjorden og Peary Land. Victoriafjorden er en fjord som ligger i Nordøst-Grønland biosfærereservat, på nordøstkysten av Grønland. Fjorden er 110 km lang, og utgjør den vestlige avgrensningen av halvøya Peary Land. Fylkesvei 169 (Hordaland). Fylkesvei 169 (Fv169) i Hordaland, også kjent som Titlestadvegen, går gjennom boligområdet Titlestad mellom Stend og Fana kirke i Fana bydel i Bergen kommune. Veien er 3,3 km lang. Eksterne lenker. 169 Fylkesvei 168 (Hordaland). Fylkesvei 168 (Fv168) i Hordaland går mellom Krokeide og Korsnes i Bergen kommune. Veien er 995 meter lang. Eksterne lenker. 168 Fylkesvei 152 (Hordaland). Fylkesvei 152 (Fv152) i Hordaland går mellom Storebø og Austevoll kirke i Austevoll kommune. Veien er 377 meter lang. Eksterne lenker. 152 Frederick Cresser. Frederick «Fred» Cresser (født mars 1872 i Tyskland, død ukjent) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis. Cresser ble olympisk mester i roing under OL 1904 i St. Louis. Han vant åtter sammen med John Exley, Harry Lott, Charles Armstrong, James Flanagan, Frank Schell, Joseph Dempsey, Michael Gleason og Louis Abell (styrmann). Mannskapet representerte "Vesper Boat Club, Philadelphia" Michael Gleason. Michael D. Gleason (født 11. januar 1883, død 11. januar 1923) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis. Gleason ble olympisk mester i roing under OL 1904 i St. Louis. Han vant åtter sammen med John Exley, Harry Lott, Charles Armstrong, James Flanagan, Frank Schell, Joseph Dempsey, Frederick Cresser og Louis Abell (styrmann). Mannskapet representerte "Vesper Boat Club, Philadelphia" Fylkesvei 150 (Hordaland). Fylkesvei 150 (Fv150) i Hordaland går mellom Bekkjarvik og Gauksheim i Austevoll kommune. Veien er 5,4 km lang. Eksterne lenker. 150 Frank Schell. Frank Reamer Schell (født 22. oktober 1884 død 5. desember 1959) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis. Schell ble olympisk mester i roing under OL 1904 i St. Louis. Han vant åtter sammen med John Exley, Harry Lott, Charles Armstrong, James Flanagan, Frederick Cresser, Joseph Dempsey, Michael Gleason og Louis Abell (styrmann). Mannskapet representerte "Vesper Boat Club, Philadelphia" James Flanagan. "James Showers Flanagan (født 1884, død 28. mars 1937) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis. Flanagan ble olympisk mester i roing under OL 1904 i St. Louis. Han vant åtter sammen med John Exley, Harry Lott, Charles Armstrong, Frederick Cresser, Michael Gleason, Joseph Dempsey, Frank Schell og Louis Abell (styrmann). Mannskapet representerte "Vesper Boat Club, Philadelphia" Qarajaq Isfjord. Kart som viser Uummannaq kommune, der Qarajaq Isfjord ligger. Qarajaq Isfjord (grønlandsk: Ikerasaup Suvdlua) er en fjord i Uummannaq kommune på vestkysten av Grønland. Charles Armstrong. Charles Ewing Armstrong (født 23. oktober 1881 i Philadelphia død ukjent) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis. Armstrong ble olympisk mester i roing under OL 1904 i St. Louis. Han vant åtter sammen med John Exley, Harry Lott, James Flanagan, Frederick Cresser, Michael Gleason, Joseph Dempsey, Frank Schell og Louis Abell (styrmann). Mannskapet representerte "Vesper Boat Club, Philadelphia" Harry Lott. Harry Hunter Lott (født 13. januar 1880 i Philadelphia, død 5. februar 1949) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis. Lott ble olympisk mester i roing under OL 1904 i St. Louis. Han vant åtter sammen med John Exley, Harry Lott, Charles Armstrong, James Flanagan, Frederick Cresser, Michael Gleason, Joseph Dempsey, Frank Schell og Louis Abell (styrmann). Mannskapet representerte "Vesper Boat Club, Philadelphia" Joseph Dempsey. Joseph F. Dempsey (født 27. september 1872, død 9. oktober 1930) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis. Dempsey ble olympisk mester i roing under OL 1904 i St. Louis. Han vant åtter sammen med John Exley, Harry Lott, Charles Armstrong, James Flanagan, Frederick Cresser, Michael Gleason Frank Schell og Louis Abell (styrmann). Mannskapet representerte "Vesper Boat Club, Philadelphia" John Exley. John Onins Exley, Jr. (født 23. mai 1867, død 27. juli 1938) var en amerikansk roer som deltok i OL 1900 i Paris og 1904 i St. Louis. Exley ble olympisk mester for i roing for andre gang under OL 1904 i St. Louis. Han vant åtter sammen med Harry Lott, Charles Armstrong, James Flanagan, Frederick Cresser, Michael Gleason, Joseph Dempsey, Frank Schell og Louis Abell (styrmann). Mannskapet representerte "Vesper Boat Club, Philadelphia" Extley var også med på åtteren som vant under OL 1900 i Paris Louis Abell. Åtteren som vant OL-1900 i Paris Louis Grenville Abell (født 21. juli, 1884 død 25. oktober 1962) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i London og 1904 i St. Louis. Abell ble olympisk mester for andre gang i roing under OL 1904 i St. Louis. Han var styrmann på åtteren som vant, roerne var John Exley, Harry Lott, Charles Armstrong, James Flanagan, Frederick Cresser, Joseph Dempsey, Michael Gleason og Frank Schell. Mannskapet representerte "Vesper Boat Club, Philadelphia" Abell var også styrmann for åtteren som vant under OL 1900 i Paris. Suzzy Roche. Suzzy Roche (født 29. september 1956 i New York, vokste opp i Park Ridge i New Jersey) er best kjent for hennes arbeid med den kvinnelige vokalgruppen The Roches sammen med hennes søstre Maggie og Terre. Suzzy er den yngste av de tre, og ble ikke en del av framføringen før i 1979. Hun er datter av læreren John og reklametekstforfatteren Jude Roche. The Roches. Maggie og Terre Roche begynte å opptre profesjonelt mens de var i tenårene, og de sang med Paul Simon på hans "There Goes Rhymin' Simon" og de spilte inn et album som en duo, "Seductive Reasoning", i 1975. De dannet vokalgruppa the Roches sammen med søsteren Suzzy en gang i 1976 og innspilte gruppas debutalbum, "The Roches", i 1979. Til sammen har de tre søstrene gjort et titalls album, men har også fulgt selvstendige karrierer hver for seg. Allsidig kunstner. I tillegg til å synge er hun også en skuespiller og har deltatt blant annet i filmen "Soup For One" (1982) og komedien "Crossing Delancey" (1988). Roche har også spilt sammen med sine søsken (hvor de fremstiller seg selv) i komedien "A Weekend in the Country" (1996). Hun har utgitt ulike litterære tekster, blant annet en novelle, «Love», i antologien "Carved in Rock: Short Stories By Musicians" (red. Greg Kihn), Thunder’s Mouth Press (2003). Hun har også skrevet filmmusikk for et antall filmer, og med en universitetsgrad som skuespiller fra State University of New York har hun også skrevet og deltatt i rekke teateroppsetninger. Roche er også et aktivt assosiert medlem av teatergruppen The Wooster Group og har opptrådt i et antall gruppens produksjoner foruten også komponert musikk for gruppens opptredener. Hun var kortvarig et medlem av Four Bitchin' Babes, en satirisk kvinnelig vokalgruppe med roterende deltagelser, og synger på deres album "Some Assembly Required". Hun har en datter, Lucy Wainwright Roche, med sangeren og låtskriveren Loudon Wainwright III. Lucys halvsøsken Rufus Wainwright og Martha Wainwright har også hevdet seg som musikere, noe også Lucy har begynt å gjøre. Operasjon Karez. Operasjon Karez var en militær operasjon som varte fra den 13. til den 23. mai 2008, da norske og tyske ISAF-styrker støttet av den afghanske hæren kjempet imot Taliban-opprørere i Badghis- og Faryabprovinsene i Afghanistan. Målet var å nedkjempe Taliban-opprørernes tilstedeværelse i området som hadde omgruppert seg etter operasjon Harekate Yolo i høsten 2007. Operasjonen var andre gang på et halvt år hvor norske og tyske ISAF-styrker hadde deltatt i en større offensiv mot Taliban i de urolige Badghis- og Faryabprovinsene, og var også første gang de profesjonelle soldatene i Telemark Bataljon deltok i reell strid. John Silver. John Silver er et sigarettmerke, ett av Sveriges eldste varemerker. Sigarettene fikk navnet etter en pirat ved navn Long John Silver. John Silver ble lansert i 1947 og fikk raskt en markedsandel på over 50% i Sverige. John Silver var den første «American Blend»-sigarett i Sverige. John Silver finnes både som sigarett og rulletobakk samt sigarettpapir og filter. Tobakksblandningen er av Virginia- og Burleytobakk. Adrian Tell. Adrian Tell (født 12. april 1989) er en BMX-syklist fra Saltnes i Råde kommune. Etter å ha vært et lokalt sykkelidol for mange i flere år bestemte han seg for å delta på NM i BMX i 2006. Resultatet ble en 2. plass. Etter dette har han deltatt på utallige sykkeltilstelninger, bl.a. Ekstremsportuka på Voss hvor han kom på en 3. plass. Fylkesvei 109 (Hordaland). Fylkesvei 109 (Fv109) i Hordaland går mellom Nå og Reiseter i Ullensvang kommune. Veien er 3,6 km lang. Eksterne lenker. 109 Fylkesvei 105 (Hordaland). Fylkesvei 105 (Fv105) i Hordaland går mellom Jondal sentrum og Krossdal i Jondal kommune. Veien er 9,8 km lang. Eksterne lenker. 105 Black Devil. Black Devil er et sigarettmerke fra Nederland. Sigarettene finnes i flere smaker, sjokolade og vanilje blant annet. Black Devil er svarte sigaretter med svarte filter. I Sverige ble sigaretten lansert i 2005. L&M. L&M (forkortelse for selskapet som utviklet sigarettmerket, Liggett & Myers) er et sigarettmerke som eies og produseres av Philip Morris. De største markedene for L&M i verden i dag er Russland, Ukraina og Danmark. I Norge er ikke sigaretten særlig tilgjengelig, men i enkelte kiosker selges de. Kunstmusikk. Kunstmusikk er musikk komponert av navngitte musikere, opprinnelig tiltenkt konsertfremførelse. Begrepet brukes i dagligtale om musikk til opera, ballett, klassisk musikk og samtidsmusikk. Personer som skal produsere og fremføre denne typen musikk trenger ofte et høyere kompetansenivå enn tilsvarende for popmusikk. Offentlige musikkskoler er som oftest mer basert på utdanning innen kunstmusikk i forhold til andre sjangre. Oscar Olson. Oscar Doglas Olson (født 7. oktober 1878 i St. Croix County Wisconsin død februar 1963 i St. Croix County Wisconsin) var en amerikansk sportsutøver som deltok under OL 1904 i St. Louis. Olson ble olympisk mester i tautrekking under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "Milwaukee Athletic Club" som beseiret "Southwest Turnverein of St. Louis 1" i finalen. De andre tautrekkerne på det vinnende laget var Patrick Flanagan, Sidney Johnson, Conrad Magnusson, Henry Seiling. Ålesund & Sunnmøre Guideservice. Ålesund & Sunnmøre Guideservice er en organisasjon med nesten 200 medlemmer. Denne organisasjonen jobber for å markedsføre Ålesund og Sunnmøre, og for å få flere turister til å komme dit. Organisasjonen ble stiftet i 2005, og er registrert som et aksjeselskap. Sidney Johnson. Sidney B. Johnson (født 1877 i Ohio død ?) var en amerikansk sportsutøver som deltok under OL 1904 i St. Louis. Johnson ble olympisk mester i tautrekking under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "Milwaukee Athletic Club" som beseiret "Southwest Turnverein of St. Louis 1" i finalen. De andre tautrekkerne på det vinnende laget var Oscar Olson, Patrick Flanagan, Conrad Magnusson og Henry Seiling. Energiomsetning. Energiomsetning går ut på at mengden med oksygen i muskelcellene er tilstrekkelig for at en fullstendig nedbrytning av karbohydrater og fett skal være mulig. Karbohydratene og fettet blir omsatt til energi, som vi trenger for å kunne vokse og fungere normalt. Conrad Magnusson. Conrad Magnusson (født 1874 i død 14. september 1924) var en amerikansk sportsutøver som deltok under OL 1904 i St. Louis. Johnson ble olympisk mester i tautrekking under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "Milwaukee Athletic Club" som beseiret "Southwest Turnverein of St. Louis 1" i finalen. De andre tautrekkerne på det vinnende laget var Oscar Olson, Patrick Flanagan, Sidney Johnson og Henry Seiling. Solakrossen. Solakrossen sett fra syd mot nord Solakrossen er administrasjonssenteret i Sola kommune i Rogaland. Sola sentrum kalles ofte bare for Solakrossen. Solakrossen er også en gate. Gaten går fra Sola Handelslag Coop Mega i syd til krysset med Rådhusveien og Soltunvegen i nord. Solakrossen er Solas handlegate, og det ligger flere butikker langs gaten. Sola lensmannskontor ligger også i Solakrossen. Solakrossen er et tettbebygd sted i kommunen. Henry Seiling. Henry Seiling (født mai 1872 i Wisconsin død ukjent) var en amerikansk sportsutøver som deltok under OL 1904 i St. Louis. Seiling ble olympisk mester i tautrekking under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "Milwaukee Athletic Club" som beseiret "Southwest Turnverein of St. Louis 1" i finalen. De andre tautrekkerne på det vinnende laget var Oscar Olson, Patrick Flanagan, Conrad Magnusson og Sidney Johnson Retts syndrom. Retts syndrom ("cerebroatrofisk hyperammonemi") er en alvorlig forstyrrelse i hjernen sin utvikling. Denne forstyrrelsen forårsaker at man blir psykisk utviklingshemmet. I tillegg til at den føre til at personen som har den vil få vanskeligheter med å kommunisere med andre mennesker på en ordentlig måte. Problemer med å bevege seg med målbevisste bevegelser kan også være et resultat. Det er et overveiende flertall av jenter som får sykdommen, ettersom det er en kromosomfeil på X-kromosomet. Jenter har to X-kromosomer som gjør dem i stand til å leve med feilen på det ene. Gutte-foster kan få samme kromosomfeil, men ettersom gutter har XY-kromosomer, overlever svært, svært sjeldent. X-kromosomet vil nemlig bli påvirket på en slik måte at den ikke kan opprettholde sin livsviktige funksjon. Det er den østerrikske barnelegen Andreas Rett, (f. 1924) som er opphav til navnet. Han beskrev lidelsen for første gang i 1966. I Norge fikk den første jenta diagnosen RS i 1983 og i dag kjenner man til omlag 130 jenter/ kvinner med Rett syndrom i Norge. I 1987 ble Norsk Forening for Rett Syndrom (NFRS) stiftet og har bla. som formål å formidle informasjon om sykdommen best mulig. Li Jing (turner). Li Jing (kinesisk: 李敬, født 23. februar 1970) er en kinesisk turner. Han er både verdensmester og olympisk medaljevinner. Han deltok i sommer-OL 1992 i Barcelona, der han vant sølv i ringer, skranke og lagkonkurransen. Rickettsia. Rickettsier er en gruppe små gram negative bakterier. De er oppkalt etter den amerikanske lege Howard T. Ricketts, som levde fra 1871 til 1910. Han er mest kjent for at han forsket på sykdommen flekktyfus. Forskjellige Rickettsia-arter forårsaker ulike febersykdommer hos menneske, som epidemisk flekktyfus, musetyfus, Rocky Mountain spotted fever, Botonneuse-feber m.fl. Bakteriene overføres til mennesker og mellom mennesker med lus, lopper, flått eller andre vektorer. Stillehavslaks. Stillehavslaks ("Oncorhynchus") er en slekt i laksefamilien som hovedsakelig lever i Stillehavet og omgivelser. Goryeo. Kongedømmet Goryeo (hangul:, hanja:, rr: Goryeo, mr: Koryŏ) var et koreansk kongedømme som ble etablert i 918 av keiser Taejo. Goryeo erobret de tre koreanske kongedømmene Silla, Hubaekje og Hugoguryeo og forente disse i 936. Goryeo utvidet de koreanske grensene nordover til dagens Wonsan i nordøst (936–943) og til Yaluelva (993). I 1374 bestod landet av det aller meste av Koreahalvøya. I 1392 ble Goryeo avløst av et annet koreansk kongedømme, Joseon, som i likhet med Goryo skulle vare i nær 500 år. To av Goryeo-periodens mest kjente produkter er celadonporselen og "Tripitaka Koreana" — buddhisttekstene ("Tripitaka") skåret inn i vel 80 000 treblokker og lagret i Haeinsatempelet. Goryeo produserte også verdens første metallbaserte løse typer i 1234, den eldste bevarte boka laget med de løse metalltypene, Jikji, er fra 1377. I 668 erobret Silla Baekje og Goguryeo i en allianse med Tang-Kina, men sent på 800-tallet ble kongedømet ustabilt med monarker uten ideer og visjoner som ble sterkt påvirket av innflytelsesrike politikere. Til slutt gjorde Gyeon Hwon opprør i 900, i regionen Jeolla og etablerte Hubaekje. Året etter var det Gung Ye sin tur, og opprøret i de nordlige regionene ble til kongedømmet Hugoguryeo (Taebong). En av regionens adelsmenns sønner, Wang Geon, ble general i Hugoguryeo. Taebong falt da Wang Geon gjorde opprør og drepte den tyranniske Gung Ye i 918, Wang Geon ble innsatt som ny konge og Kongedømmet Goryeo ble proklamert. Det fremdeles ustabile Silla ikke hadde noe å stille opp og overgav seg til Goryeo i 935. I 936 overgav Hubaekje seg til Goryeo og dette la grunnlaget for det moderne kongedømmet Goryeo og kongehuset Wang som skulle dominere Koreahalvøya de neste 474 årene. Dette var første gang de ulike koreanske monarkiene på halvøya hadde blitt samlet. På 1300-tallet var også Goryeo blitt ustabilt dels under innflytelse fra Yuan-Kina. Goryeo-kongen Gongmin klarte å slå tilbake mongolenes angrep, men Goryeo-general Yi Seonggye gjorde opprør og kastet den siste av Goryeo-kongene, kong Gongyang i 1392. Navnet «Goryeo» er avledet fra «Goguryeo», et av de historiske kongedømmene i Korea, som endret navn til «Goryeo» under kong Jangsu på 400-tallet. «Korea» er avledet fra «Goryeo». Se også Koreas navn. Historie. Wang Geon (877-943), grunnlegger av kongedømmet Goryeo Bakgrunn. Silla var nær ved å forene hele Koreahalvøya etter seieren over Goguryeo i 668, men en Gogoryeo-generalen, Dae Jo-yeong etablerte i 696 kongedømmet Balhae nord på halvøya. De to kongedømmene eksisterte side om side som Sør-Nord statene fra 698 til 926. Silla ble med tiden svekket og den sentrale kongemakten mistet kontrollen over de lokale lederne mot slutten av 800-tallet. Landet gikk inn i en periode med borgerkrig og opprør ledet av Gung Ye, Gi Hwon, Yang Gil og Gyeon Hwon. Gung Ye etablerte Hugoguryeo (senere Majin og Taebong), mens Gyeon Hwon etablerte Hubaekje. Sammen med det skjøre Silla, utgjorde disse tre kongedømmene det som er kjent som perioden for de senere tre kongedømmer eller "Husamguk". Grunnleggelse. Wang Geon, etterkommer etter en handelsfamilie fra Songdo (dagens Kaesong), sluttet seg til Taebong men kastet senere Gung Ye og etablerte kongedømmet Goryeo og det nye kongehuset i 918. Goryeo etablerte en Silla-vennlig og Hubaekje-fiendtlig holdning i perioden senere tre kongedømmer, men i 927, ble Goryeo slått av Hubaekje i dagens Daegu. Wang Geon mistet flere av sine mest lojale støttespillere i slaget. De neste tre årene dominerte Hubaekje de tre kongedømmene, men etter et slag ved Andong i 930 tapte Hubaekje, og dermed mye av sin nyvunnede makt. Perioden senere tre kongedømmer sluttet ved at Goryeo annekterte Silla i 935 og slo Hubaekje militært i 936. Wang Geon flyttet hovedstaden til hjembyen Gaegyeong og hersket over Koreahalvøya som den første keiser av Goryeo. Wang Geon giftet seg med en datter fra kongefamilien som hadde hersket over Silla, og lot de fleste adelsmenn beholde sin jord. Selv om Wang Geon regjerte den forente nasjonen bare sju år før han døde og hans egen sønn overtok makten, ble tronfølgeren ikke utfordret. Politisk struktur. Goryeo-maleri som viser kongepalasset. Etter mongulinvasjonene, ble keisertitlene som fram til da hadde vært benyttet av Goegeo-kongene avviklet av de mongolske keiserne. Goryeo-hoffet beskrev sin egen nasjon som et keiserdømme, ikke som et kongedømme. Hovedstaden Gaegyeong (hangul: 개경，hanja: 開京,) ble kalt for «keiserlig hovedstad» (hangul: 황도, hanja: 皇都) og kongepalasset for «keiserpalass» (hangul: 황성, hanja: 皇城). Nasjonen utviklet et system med flere hovedsteder: Gaegyeong som viktigste hovedstad og Seogyeong (hangul: 서경, hanja: 西京) (dagens Pyongyang), Namgyeong (hangul: 남경, hanja: 南京) (dagens Seoul) og Donggyeong (hangul: 동경, hanja: 東京) (dagens Gyeongju) som underordnede hovedsteder. Bruken av tegnet «京» indikerer at Goryeo internt fungerte som et keiserdømme eller imperium. Terminologi som «deres keiserlige majestet» (hangul: 성상, hanja: 聖上), «keiserinne» (hangul: 황후, hanja: 皇后) «keiserlig krinprins» (hangul: 태자, hanja: 太子), «keiser-enke» (hangul: 태후, hanja: 太后), og «keiserlig ordre» (詔 eller 勅) tyder på at Goryeo hadde etablert et slikt system. Men Goryeo benyttet ikke keisertitler når en skulle gravlegge egne herskere («keiser», hangul: 황제, hanja: 皇帝). Istedet benyttet en tittelen «store konge» (hangul: 대왕, hanja: 大王) som posthumt navn på gravlagte Goryeomonarker. I tillegg ble det benyttet «tempelnavn» som Taejo (hangul: 태조, hanja: 太祖); dette ble ikke praktisert i andre kongedømmer. Imperietitler, som keiser eller «Haedongkeiser» (hangul: 해동천자, hanja: 海東天子, oversatt "sønn av himmelen hersker i landet øst for havet") ble også benyttet. Etter mongolinvasjonene ble alle disse titlene forbudt av de mongolske herskerne, og Goryeomonarkene ble tvunget til å inkludere tegnet «忠» (hangul: 충, romanisering: chung), som betyr «lojal» i sitt posthume navn. Dette er grunnen til at alle monarker etter Wonjong har tegnet «忠» i sitt posthume navn inntil kong Gongmin. Ettersom mongolenes makt ble svekket, valgte de koreanske monarkene å droppe «忠», men kunne fremdeles ikke gjenetablere bruken av tempelnavn. For å styrke den sentrale kongemakten, etablerte Gwangjong, rikets fjerde monark, en rekke lover som inkluderte frigivning av slaver i 958, en annen som etablerte en eksamen for ansettelse til offentlige stillinger. For å få makt internasjonalt, proklamerte Gwangjong Goryeo som et imperium, uavhengig av alle andre nasjoner. Femte monark Gyeongjong, lanserte en jordreform, "Jeonsigwa" (hangul: 전시과, hanja: 田柴科) og hans etterkommer Seongjong av Goryeo utnevnte embedsmenn i landets distrikter, embeder som tidligere hadde gått i arv. Mellom 993 og 1019, herjet Goryeo-Khitan krigene langs den nordlige grensa. Rikets 11. monark, Munjong av Goryeo, sørget for at sentralmyndigheten fikk full kontroll over de lokale herskerne rundt om i landet. Munjong og senere monarker la sterk vekt på den sivile kontrollen over militærvesenet. Khitaninvasjonene og angrepene mot Jursjenerne. I 993 invaderte khitanerne Goryeo's nordvestre grense med rundt 60.000 soldater. Etter at Seo Hui forhandlet med angriperne trakk de seg tilbake og leverte tilbake territoriet øst for Amnokelva, i bytte mot at Goryeo avviklet sin allianse med Song-Kina. Goryeo behold imidlertid forbindelsen med Song-Kina og styrket sin stilling i sitt nyervervede område i nord ved å bygge en ny festning. I 1009 ledet Goryeo-general Gang Jo et kupp mot keiser Mokjong, de drepte monarken og etablerte et militærstyre. Året etter angrep khitanerne igjen, denne gangen med 400.000 soldater midt under en intern maktkamp i Goryeo. Gang Jo klarte å holde angriperne unna, inntil han selv ble drept, etter å ha nektet å overgi seg. Keiser Hyeonjong ble tvunget til å flykte fra hovedstaden til Naju. Khitanerne klarte imidlertid ikke å etablere et brohode på Koreahalvøya og i frykt for et motangrep, trakk de seg tilbake. General Yun Gwan (1040 - 1111) og hans hær. I 1018 invaderte Khitanerne for tredje gang, denne gangen med 100 000 soldater. General Gang Gam-chan beordret at Heunghaejin-elva skulle demmes opp inntil fienden begynte å krysse den. Da fienden var midtveis over elveleiet beordret Gang dammen ødelagt. Vannet flommet over fiendesoldatene og store deler av khitanhæren druknet. General Gang ledet deretter et massivt motangrep i Slaget ved Kwiju mot de gjenværende soldatene. Bare noen få tusen overlevde. Jursjenske stammer nord for Goryeo betalte tributt til det koreanske monarkiet, men etter hvert hadde stammene vokst seg sterke, og samlet seg under Wanyan. Små grenseovertredelser endte til slutt i en invasjon. Samtidig, i 1087 ble første utgave av Tripitaka Koreana gjort ferdig etter mange års arbeid. I 1107 ledet general Yun Gwan en nyetablert hær på 17.000 soldater (Byeolmuban) i et angrep på jursjenerne. Krigen varte i flere år og jusjenerne ble til slutt slått tilbake og overgav seg til Yun Gwan. For å markere seieren bygde general Yun ni festninger nordøst for den goryeo-jursjenske grensa (Hangul:동북 9성, Hanja:東北九城). Året etter fikk general Yun ordre om å trekke sine styrker tilbake av den nye Goryeo-monarken, keiser Yejong. Etter intern maktkamp mellom ulike fraksjoner i goryeo-hoffet ble fortene til slutt overlevert til jursjenerne og Yun ble avsatt og fengslet. I 1110 ble han satt fri og tilbudt å vende tilbake til sin stilling som general, noe han avslo. Han han dro tilbake til hjembyen og døde der året etter. Deretter erobret jursjenerne det kinesiske Liao-dynastiet og etablerte sitt eget jursjenerdynasti. Goryeoriket ble mer isolert etter at en mistet all handel med Song-Kina og ble med tiden svekket. Maktkamp. Huset Yi av Inju (인주 이씨, 仁州李氏) sørget for ektefeller til keiserne fra og med Munjong til og med den 17. keiseren, Injong. Yi fikk med dette økt innflytelse, endog mer enn monarken selv. Dette ledet fram til kuppet gjennomført av Yi Ja-gyeom i 1126. Kuppet mislyktes men monarkens makt ble svekket. Innad i adelsskapet utviklet det seg en borgerkrig. I 1135 argumenterte Myo Cheong for å flytte hovedstaden til Seogyeong (dagens P'yŏngyang). Forslaget delte adelsskapet i to. En fraksjon, ledet av Myo Cheong, ville flytte hovedstaden til Pyongyang og ekspandere riket inn i Mandsjuria. Den andre fraksjonen, ledet av Kim Bu-sik (forfatter av "Samguk Sagi"), ville beholde status quo. Myo Cheong mislyktes i å overtale keiseren og gjorde derfor opprør mot sentralmyndighetene, og proklamerte et eget monarki, Daebang. Det ble med forsøket, opprøret ble slått ned av general Kim Bu-sik og Myo Cheong ble drept. Militærregime. I 1170 gjennomførte en gruppe militære offiserer et militærkupp. Lederne var Jeong Jung-bu, Yi Ui-bang og Yi Go, og de lyktes med å ta makta i landet. Keiser Uijong ble sendt i indre eksil og keiser Myeongjong ble plassert på trona. Den reelle makta lå imidlertid hos kuppmakerne som brukte en elitestyrke, Tobang, for å kontrollere hoffet og kongemakta. I 1179 etablerte den unge general Gyeong Dae-seung seg som en maktfaktor, han forsøkte å gjenreise monarkiets makt og slo hardt ned på korrupsjon. Han døde i 1183 og ble etterfulgt av Yi Ui-min, som hadde slavebakgrunn. Hans hemningsløse korrupsjon og brutalitet førte til et kupp ledet av general Choe Chungheon, som drepte Yi Ui-min og overtok makta i 1197. De neste 61 årene hersket Choe-familien som militærdiktatorer, men de beholdt Goryeo-kongene som marionetter. Choe Chungheon ble etterfulgt av sin sønn, Choe U, hans barnebarn Choe Hang og hans barnebarns barn Choe Ui. Choe Chungheon tvang Myeongjong til å abdisere og fikk han erstattet med keiser Sinjong, men etter at Sinjong døde, tvang han de neste to monarkene til å holde seg unna, inntil han fant den lettpåvirkelige keiser Gojong. Mongolinvasjonene. Goryeo pagode, her på Sør-Koreas nasjonalmuseum i Seoul. I 1231 invaderte Mongolene under ledelse av Ögedei Khan Goryeo. Dette skjedde etter at Goryeo og Mongulene hadde sendt en felles styrke mot khitanerne i 1219. Kongehoffet flyttet til Ganghwa i Gyeonggibukta i 1232. Militærstyrets leder, Choe U (최우), insisterte på å slå tilbake. Goryeo holdt angriperne unna i 30 år før de måtte be om fred i 1259. Mellom 1231 og 1259 gjennomførte mongolene en militær kampanje som resulterte i store ødeleggelser i Gyeongsang og Jeolla. Kampanjen var inndelt i seks deler; 1231, 1232, 1235, 1238, 1247 og 1253. Mellom 1253 og gjennomførte mongolene under ledelse av Möngke Khans general Jalairtai Qorchi fire ødeleggende invasjoner i det som skulle bli den siste og endelige seieren over Korea. Kostnadene for det sivile samfunnet på Koreahalvøya var enorme. Blant befolkningen var det stor motstand mot de nye herrer, og det kongelige hoffet på Ganghwa forsøkte å styrke befestningene. Selv om Goryeo-hæren vant flere slag, kunne en til slutt ikke motstå de mange invasjonsforsøkene. Invasjonene var ødeleggende både materielt og menneskelig. Ikke bare direkte men også indirekte ved at landet ble rammet av matmangel. I 1236 beordret Gojong at Tripitaka Koreana skulle lages på nytt, etter at den var ødelagt under invasjonen i 1232. Det tok 15 år å gjenskape de 81 000 treblokkene med buddhist-skrifter. Denne versjonen eksisterer den dag i dag. I mars 1258 ble Choe Ui drept av Kim Jun, og med han også militærdiktaturet. De lærde som hadde insistert på fred med mongolene fikk ny makt. De fikk sendt en utsending til mongolene som inngikk en fredsavtale med Mongolriket. Noen av de militære nektet å være med på en slik avtale og samlet seg i det tre år lange Sambyeolcho-opprøret på øya Jeju. Fredsavtalen gav Goryeo tilbake sin selvstendighet og landet beholdt sin tradisjonelle kultur, mongolene hadde ingen planer om å kontrollere Goryeo. Mongolene annekterte de norlige delene av Koreahalvøya etter invasjonene og la de under sitt eget rike. Etter fredsavtalen med Goryeo, planla Mongolriket å erobre Japan sammen med Goryeo. I 1274 og 1281 ble det gjennomført to invasjonsforsøk av Japan, men lyktes ikke på grunn av uvær (kalt for kamikaze)og sterk militær motstand. Kong Gongmin (1330–1374) og dronning Noguk. Goryeo starter 80 år med suzerenitet til Mongolriket, et forhold som ble styrket ved ekteskapsinngåelser mellom de to statenes kongefamilier. Goryeo-kongene fikk en viktig status lik tilsvarende blant Mardin, Uighurene og Mongolene (Oirater, Hongirat og Ikeres). Det er hevdet at en av Goryeomonarkene var et kjært barnebarn av Kublai Khan. Mongolene var aktivt engasjert i Goryeo-hoffets aktiviteter. De hadde fremdeles makt, blant annet til å sende den koreanske monarken i eksil, og hadde dessuten egne troppestyrker stående i hovedstaden, tropper som fulgte de mongolske dronningene til sine nye ektemenn i Goryeo. Kongedømmet Goryeo og kongehuset levde under mongolsk innflytelse inntil kong Gongmin begynte med sine motangrep mot de mongolske garnisonene i 1350. I løpet av tiåret hadde Goryeo gjenvunnet det meste av sine tapte områder i nord. Blant de mest fruktbare aspektene ved mongolrikets innflytelse var den kulturelle utvekslingen og den voksende internasjonale handelen mellom øst og vest. Blant de fordelene koreanerne fikk under innflytelse av et verdensrike var ny kunnskap om kartografi og pottemakeri. Den høye militære aktiviteten, særlig i forbindelse med Sambyolcho-opprøret på Jeju og ellers i det sørlige Korea, samt overvåkenhet hos det japanske Kamakura-shōgunatet, gjorde det stadig vanskeligere for den Wokoupiratene å gjennomføre raid i Korea. De tok helt slutt fram til 1350 da mongolene var utsatt for flere kinesiske opprør. Den siste reformen. Kong Gongmin kom til makta som en stat under sterk innflytelse av det mongolske Yuan-Kina. Han ble tvunget til et langt opphold ved Yuan-hoffet, fra 1341 i realiteten som en fange, før han ble koreansk konge. Han giftet seg med den mongolske prinsessa Noguk. Men mot midten av 1300-tallet ble Yuan-Kina ustabilt, og ble erstattet av Ming-Kina i 1368. Kong Gongmin begynte deretter sitt reformarbeid i statsadmnistrasjonen, samt for å fjerne den mongolske innflytelsen over landet. Først fjernet han alle pro-mongolske aristokrater og offiserer. Deretter gikk han til angrep på gammelt koreansk territorie: Mongolriket hadde annektert Goryeos nordlige provinser etter invasjonene og innlemmet disse i sitt eget rike som prefekturene Ssangseong (쌍성총관부, 雙城摠管府) og Dongnyeong (동녕부, 東寧府). Goryeohæren klarte å gjenerobre områdene, dels etter at en koreansk tjenestemann i mongolenes tjeneste i Ssangseong, Yi Ja-chun og hans sønn, Yi Seong-gye hoppet av til Goryeo. Etter at Gongmins kone, Noguk, døde i 1365, ble han deprimert. Mot slutten ble han svært ineffektiv og overlot det meste av statsstyringen til buddhistmunken Shin Don (신돈, 辛旽). Shin Don mistet sin posisjon seks år senere. Gongmin ble drept av Choe Man-saeng (최만생) og andre i 1374. En av disse, Hong Ryun, hadde hatt et forhold til en av Gongmins konkubiner, og Gongmin hadde hatt planer om å drepe Hong Ryun, men rakk det ikke før han selv ble drept. Yi In-im overtok statsledelsen, og utnevnte Gongmins 11 år gamle sønn, U til ny konge. For Goryeo var dette begynnelsen på slutten. Kongedømmets oppløsning. U overtok som Goryeo-konge i 1388. General Choe Yeong planla å invadere området som i dag er det kinesiske Liaoning. Kong U gav ansvaret til general Yi Seong-gye, men på vei nordover til den koreansk-kinesiske grensa gjorde han opprør. Han snudde styrkene sine sørover og ledet de mot Goryeo-hovedstaden, dagens Gaegyeong, der han gjennomførte et kupp og avsatte kong U til fordel for hans sønn, kong Chang i 1388. Året etter drepte han kong U og hans sønn etter en mislykket resturasjon. Yi tvang en annen kongelig til å ta trona, også han het Yi og ble kong Gongyang. I 1392 fikk general Yi Jeong Mong-ju, en høyt respektert leder av en gruppe lojal til Goryeo drept, deretter ble kong Gongyang avsatt og sendt i eksil til Wonju, deretter Samcheok der han døde. Kngedømmet Goryeo var ved veis ende. Forbindelser med utlandet. På 900-tallet forsøkte Khitanerne ved minst to anledninger å etablere diplomatiske relasjoner med Goryeo. I 942 sendte khitanernes hersker, Taizu diplomater med en gave på 50 kameler til Goryeo, men Taejo avviste de, sultet kamelene til døde og sendte diplomatene i eksil. Goryeo hadde beholdt forbindelsen med de fleste av de de fem dynastieene og sørlige monarkiene i Kina. I 962 ble formelle relasjoner opprettet med Song-dynastiet. Forbindelsene her var tette og det ble etablert flere diplomatiske stasjoner. Disse ble imidlertid ødelagt av dynastiene Liao og Jin. Etter 30 år med fred invaderte Khitanerne Goryeo. Invasjonen mislyktes og etter nye to invasjonsforsøk som heller ikke lyktes, hersket det fred i Øst-Asia i bortimot 100 år. Munjong styrket forbindelsen med Liao og Song. I 1102 truet Jursjenerne (Jin-dynastiet) med å invadere Goryeo. Etter at Jin ble enige om å etablere et tributtforhold til Goryeo fortsatte freden, og Jin invaderte aldri Goryeo. Spenningene fortsatte imidlertid gjennom 1100-tallet og inn i 1200-tallet da mongolinvasjonene startet. Etter en serie med slag, kapitulerte Goryeo til Mongolriket. Adelskapet. Under Goryeo var adelskapet inndelt i seks klasser. Tittelen Taeja (hangul: 태자, hanja: 太子) ble gitt til keiserens sønner. I de fleste andre østasiatiske land betyr tittelen kronprins. Den er lik Chinwang (hangul: 친왕, hanja: 親王) i Keiserdømmet Korea. Yi Je-hyun (1287–1367), en tidlig koreansk neokonfuciansk lærd. Konfucianisme. Keiser Gwangjong etablerte en nasjonal eksamen for statstjenestemenn. Keiser Seongjong var en nøkkelfigur for å etablere konfucianismen i Korea. Seongjong etablerte Gukjagam, landets øverste utdanningsinstitusjon. Til dette kom etableringen av Seonggyungwan i 1398. Buddhisme. Buddhism i middelalderens Korea utviklet seg med støtte fra staten. Tripitaka Koreana. Tripitaka Koreana (팔만대장경) er en Tripitaka som består av over 80000 buddhistskrifter, lagret i tempelet Haeinsa i Sør-Gyeongsang. Tekstene ble produsert i 1251 etter ordre fra kong Gojong, som håpet at de skulle bidra til å bekjempe de mongolske invasjonene. Goryeo celadon. Goryeo-keramikken er ansett som noe av det beste småskalaarbeidet i koreansk historie. Gjennomgående mønstre, bladmønstre, geometriske mønstre, eller bånd med blomsterhoder, ellipsepaneler, stilliserte fisker og innsekter og bruk av inngraveringer startet i denne perioden. Glasuren varierte med nyanser av celadon, fra brunaktig glasur til nesten svart, benyttet i steingods og til oppbevaring. Celadonglasur kunne være nesten gjennomsiktig for å vise svarte og hvite innlegg. Den vanlige formen var bredskuldrede flasker, støtte og lave boller eller grunne og mindre boller, celadonbokser for kosmetikk med høykvalitets dekorasjoner, og små kopper med slipebelegg. Buddhistpotteriene produserte dessuten melon-formede vaser, krysantemumbegre ofte med spektakulært design med blomsterhoder. Boller med innbøyd topp er også funnet. Vinbegre hadde ofte høy stett som hvilte på en tallerkenformet fot. Teknologi. a>", "Utvalgt lære av buddhistiske vismenn og seonmestre", den tidligste kjente bok trykket med løse metalltyper, fra 1377. Bibliothèque Nationale de Paris. I 1234 ble verdens første løse typer i metall funnet opp av Choe Yun-ui. Sangjeong Gogeum Yemun ble trykt med disse typene i 1234. Koreansk teknologi gjorde et stort sprang i Goryeo-perioden og sterke forbindelser til Song-Kina bidro til dette. I denne perioden ble også koreansk keramikk og papir utviklet og produsert. Sent i perioden var Goryeo ledende innenfor artilleri plassert på skip. I 1356 startet en forsøk med prosjektiler i tre og metall, skutt ut ved hjelp av krutt. I 1373 forsøkte en å utvike brannbomber plassert på piler skutt ut fra en plattform, som en tidlig form for Hwach plassert på koreanske krigsskip. Utviklingen fortsatte inn i Joseon-perioden og ved 1410 hadde over 160 koreanske krigsskip kanoner av denne typen om bord. En av middelalderens koreanske oppfinnere, militære ledere og vitenskapsmenn, Choe Mu-seon, var den som først innførte krutt til landet. Han fant opp flere kruttbaserte våpen. Wutai (Xinzhou). Wutai (kinesisk: 五台县; pinyin: "Wǔtái Xiàn") er et fylke i byprefekturet Xinzhou i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 1999 en befolkning på innbyggere. I dette fylket ligger det likelydende fjellet Wutaishan. Det er et av de fire hellige fjell i Kina for buddhister. Fjellene er hjem til mange av Kinas viktigste klostre og templer. Wutaishans kulturarv består av 53 kloster som fikk status som verdenskulturarv i 2009. Fotnoter. Wutai Ærestegnet for fortjenester. Ordenstegn for Ærestegnet for fortjenester Ærestegnet for fortjenester (tysk: "Ehrenzeichen für Verdienste um die Republik Österreich") er en østerriksk orden. Ordenen er landets eneste, allmenne fortjenstorden. Ærestegnet for fortjenester ble først innstiftet 4. november 1922 og fikk statutter 28. februar 1924. Utmerkelsens ble bevisst gitt et navn som unngår ordet "orden", da dette ved innstiftelsen ble ansett som for monarkistisk. Ordenen opphørte ved Anschluss, Tysklands annektering av Østerrike 12. mars 1938. Den ble gjenopprettet i reformert form 2. april 1952. Inndeling. I tillegg kommer fortjensttegnet i to grader, gull og sølv, og en medalje med tre grader (gull, sølv og bronse). Insignier. Ved opprettelsen i 1922 besto Ærestegnet for fortjenester av et Jerusalemkors, et krykkekors med mindre kors i korsvinklene. Krykkekorset ble gjort til merke for den austrofascistiske bevegelsen og diktaturet fra 1934 til 1938. Det var derfor uaktuelt å benytte samme merke da ærestegnet ble gjeninnført i 1952. I stedet ble nye ordenstegn forordnet. For de laveste gradene er dette et rødemaljert malteserkors besatt med et mindre gresk kors i hvit emalje. Fargene er Østerrikes nasjonalfarger, slik disse forekommer i flagg og riksvåpen. Tegnet er opphengt i et element bestående av Østerrikes riksvåpen omgitt av de ni delstatenes våpenskjold. Ordensstjernen har åtte strålegrupper og har riksvåpenet i midten omgitt av delstatsvåpnene plassert i sirkel. Ordensbåndet er rødt og hvitt. Fortjensttegnet i sølv og gull er utformet som ordenstegnet for laveste grad, men er ikke emaljert. Tildeling. Ærestegnet for fortjenester kan tildeles borgere av Østerrike og utlendinger for allmennnyttig innsats og fortjenester for Østerrike. Øverste klasse tildeles vanligvis bare republikkens president og utenlandske statsoverhoder. Norske innehavere. En rekke nordmenn er blitt tildelt Ærestegnet for fortjenester. Kong Harald V, Sonja av Norge, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit er alle innehaver av storstjerne. Også kong Haakon VII og kong Olav V var innehavere av storstjerne. Ordenen er også tildelt Jo Benkow og Svenn Stray. Xiangcheng (Zhoukou). Xiangcheng (kinesisk: 项城; pinyin: "Xiàngchéng") er et byfylket i byprefekturet Zhoukou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Kinas første president Yuan Shikai ble født i Zhangying (张营村), en av landsbyene i Xiangcheng. Distriktet hadde i 1999 et folketall på innbyggere. John Gourlay. John Bell Gourlay (født 26. juli 1872 i Ontario død 7. april 1949 i North Vancouver, British Columbia) var en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Gourlay ble olympisk mester i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var lagkaptein på det canadiske laget "Galt Football Club" som vant fotballturneringen. De vant begge sine kamper komfortabelt med 7-0 og 4-0 og Gourlay, som var forsvarspiller, spilte begge kampene. Jan Kristian Haugland. Jan Kristian Haugland (født 31. juli 1973 i Kristiansand) er en norsk matematiker. Han har doktorgrad i matematikk fra Oxford (1999), hvor han ble flyttet forbi mastergradsutdannelse og rett til doktorgradsstudier. Haugland er seks ganger Norgesmester i Othello (1991, 2001, 2002, 2004, 2005, 2008), og han har i tillegg sju Norgesmestertitler i lyn-Othello (2002, 2003, 2004, 2006, 2008, 2009, 2010). Haugland har deltatt i VM i Othello en rekke ganger, med en 4. plass som beste notering. Fylkesvei 204 (Hordaland). Fylkesvei 204 (Fv204) i Hordaland går mellom Tellnes og Haganes i Fjell kommune. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 204 Hua (Anyang). Hua (kinesisk: 滑县; pinyin: "Huá Xiàn") er et fylke i byprefekturet Anyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 1999 en befolkning på innbyggere. Kulturminner. Mingfutempelets pagode ("Mingfu si ta", 明福寺塔) ble i 2001 tilføyd Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Hua Otto Christman. Otto Lorne Christman (født 21. februar 1889 død ?) var en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Christman ble olympisk mester i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det canadiske laget "Galt Football Club" som vant fotballturneringen. De vant begge sine kamper komfortabelt med 7-0 og 4-0. Christman spilte kun i den ene kampen. Fylkesvei 203 (Hordaland). Fylkesvei 203 (Fv203) i Hordaland går mellom Trengereid og Kallestad i Fjell kommune. Veien er 2,9 km lang. Eksterne lenker. 203 De Havilland DH 84 Dragon. de Havilland DH.84 Dragon var et mindre og vellykket passasjerfly som ble konstruert av de Havilland tidlig på 1930-tallet. Som en følge av gode erfaringer med den en-motors Fox Moth som fløy første gang i mars 1932, fikk de Havilland forespørsel om en større to-motors variant. Forespørselen kom fra Hillman's Airways som brukte Fox Moth på sine ruter. Resultatet ble en enkel konstruksjon, lett bygget, med spanter av tre, kledd med finer og duk. Det ble brukt samme type motor som i Fox Moth og de samme ytre vingeseksjonner. Den ble opprinnelig betegnet som DH.84 «Dragon Moth», men markedsført som «Dragon». Prototypen ble også det første produksjonseksemplaret og ble brukt i kommersiell luftfart fra april 1933. Den kunne frakte 6 passasjerer, hver med 20 kg. bagasje og ble blant annet brukt på en rute London-Paris. Drivstoff-forbruket var bare noe over 60 liter i timen. Det irske flyselskapet, Aer Lingus benyttet DH Dragon. Dets første fly var EI-ABI «Iolar», som betyr "Ørn" på irske. Til 50-års jubileet i 1986 ble en kopi av denne Dragon restaurert som «Iolar». «Dragon» skulle vise seg å bli et meget attraktivt fly for korte distanser, der hvor den med sin maksimale setekapasitet kunne møte etterspørselen og kom snart i bruk verden overalt. Etter at 63 fly var bygget kom i 1933 kom «Dragon 2» på markedet. Den bød på noen mindre endringer, som individuelle vinduer til hver passasjer, noe mer strømlinjeformed understell. Selv om disse forandringer i det store og hele var kosmetiske bidro de til at farten ble økt med 10 km/t, lastekapasiteten med 120 kg. og rekkevidden med 120 km. Produksjon av DH.84 i Storbritannia opphørte da det var blitt bygget 115 fly. Den ble erstattet av den mer motorsterke og mer elegante De Havilland Dragon Rapide. Under andre verdenskrig ble likevel DH. 84 satt i produksjon igjen i Bankstown, Australia og brukt som treningsfly det Australske flyvåpen], DH ble fåretrukket fordi den noe mindre motoren allerede var i produksjon i Australia, for den lokale produksjon av De Havilland Tiger Moth. Ytterligere 87 eksemplarer ble bygget i Australia. Etter krigens slutt i 1945 ble de militære DH.84 solgt til private aktører og ble brukt som passasjerfly til nybygginger som DH Dove kom ut på markedet og kunne erstatte førkrigstidens modeller. DH84 Dragon G–ECAN at Woburn Tiger Moth Rally 2007 George Ducker. George Ducker (født 27. september 1871 i Ontario død 26. september 1952) var en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Ducker ble olympisk mester i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det canadiske laget "Galt Football Club" som vant fotballturneringen. De vant begge sine kamper komfortabelt med 7-0 og 4-0 og Ducker, som var forsvarspiller, spilte begge kampene. She (Huangshan). She (kinesisk: 歙县; pinyin: "Shè Xiàn") er et fylke i byprefekturet Huangshan i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 1999 et folketall på innbyggere. Kulturminner. En rekke steder i dette fylket er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner: Xu Guo-minnebuen (许国石坊, "Xǔ guó shífāng" – Xu Guo var storsekretær under Mingdynastiet), Tangyue-minnebuen (棠樾石牌坊群, "Tángyuè shípái fangqún"), Yuliangdammen (渔梁坝, "Yúliáng bà"), den gamle arkitektur i landsbyen Xucun (许村古建筑群, "Xǔcūn gǔ jiànzhùqún"), familien Zhengs forfedretempel (郑氏宗祠, "Zhèng shì zōngcí") og Zhushan-akademiet (竹山书院, "Zhúshān shūyuàn"). Opprør. Under Songdynastiet gikk fylkets leder Fang La til opprør mot Song, men opprøret ble slått med. Referanser. She Custer State Park. Custer State Park er en delstatspark og naturreservat i Black Hills i den sørvestre delen av den amerikanske delstaten Sør-Dakota. Parken er Sør-Dakotas største og første delstatspark, oppkalt etter general George Armstrong Custer. Parken ble etablert i 1913 som et viltreservat og ble Sør-Dakotas første delstatspark i 1919. Parken hadde opprinnelig seksten spredte seksjoner men ble senere forandret til én kompakt seksjon p.g.a. det utfordrende terrenget. Parken begynte å vokse fort i 1920-årene og ble utvidet. I 1930-årene ble det bygd veier, rasteplasser og også tre dammer som skulle sørge for vannrekreasjonsmuligheter i parken. I 1964 ble ytterligere 93 km² tilført parken og den dekker i dag et område på over 272 km² med fjell og ville dyr. Den er hjem til en flokk med over 1 500 bison samt Wapitihjort, mulhjort, hvithalehjort, snøgeit, tykkhornsau, prærieantilope, puma og også villesler. Parken er berømt for sitt vakre landskap og dens veier (Needles Highway og wildlife loop) der man kan se bisonflokkene og præriehundbyene. Parken er lett tilgjengelig med bil fra Rapid City. Den ligger også nær andre attraksjoner i området som Mount Rushmore, monumentet av Crazy Horse, Badlands nasjonalpark og Wind Cave nasjonalpark foruten Black Hills i seg selv. Fylkesvei 199 (Hordaland). Fylkesvei 199 (Fv199) i Hordaland går mellom Forland og Forlandsvåg i Sund kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 199 John Fraser. John Alexander Fraser (født 19. desember 1880 i Hamilton, Ontario død 8. mai 1959) var en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Fraser ble olympisk mester i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det canadiske laget "Galt Football Club" som vant fotballturneringen. De vant begge sine kamper komfortabelt med 7-0 og 4-0. Fraser spilte kun i den ene kampen. Alexander Hall. Alexander Noble Hall (født 1883 i Peterhead i Skottland død 25. september 1943) var en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Hall ble olympisk mester i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det canadiske laget "Galt Football Club" som vant fotballturneringen. De vant begge sine kamper komfortabelt med 7-0 og 4-0 og Hall spilte begge kampene og scoret tre mål. Oksana Tsjusovitina. Oksana Aleksandrovna Tsjusovitina (russisk: "Оксана Александровна Чусовитина", født 19. juni 1975 i Bukhara i den tidligere Den usbekiske sosialistiske sovjetrepublikk (Sovjetunionen) er en eks-sovjetisk turner som siden 2006 har konkurrert for Tyskland. Hennes karriere strekker over en 20-årsperiode; hun vant det sovjetiske juniormesterskapet i 1988, og begynte å konkurrere på seniornivå internasjonalt i 1989. Hun er den eneste kvinnelige turneren som har deltatt i seks olympiske leker. Hun representerte Samveldet av uavhengige stater i 1992, Usbekistan i 1996, 2000 og 2004 og Tyskland i 2008 og 2012. Albert Henderson. Albert Percy Henderson (født 29. august 1881 i Ontario død 20. august 1947 i Los Angeles) var en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Henderson ble olympisk mester i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det canadiske laget "Galt Football Club" som vant fotballturneringen. De vant begge sine kamper komfortabelt med 7-0 og 4-0. Henderson spilte kun i den ene kampen og scoret ett mål. Albert Johnson. Albert Johnson (født 30. november 1879 i Ontario død ?) var en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Johnson ble olympisk mester i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det canadiske laget "Galt Football Club" som vant fotballturneringen. De vant begge sine kamper komfortabelt med 7-0 og 4-0. Johnson, som var midtbanespiller, spilte begge kampene. Robert Lane. Robert George Lane (født 16. januar 1882 i Ontario død 17. november 1940 i Winnipeg) var en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Lane ble olympisk mester i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det canadiske laget "Galt Football Club" som vant fotballturneringen. De vant begge sine kamper komfortabelt med 7-0 og 4-0. Lane, som var midtbanespiller, spilte begge kampene. Ernest Linton. Albert Ernest Linton (født 17. februar 1880 i Skottland død 6. august 1957) var en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Linton ble olympisk mester i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var målvakt på det canadiske laget "Galt Football Club" som vant fotballturneringen. De vant begge sine kamper komfortabelt med 7-0 og 4-0. Linton spilte begge kampene uten å slippe inn mål. Soccer mom. Soccer mom (Norsk: "Fotballmamma") er en amerikansk betegnelse på hvite middelklassekvinner i forstedene som bruker mye tid på barna, som er i skolealderen, og aktivitetene deres. Det tilsvarende mannlige begrepet, "soccer dad", er lite brukt. Stereotypisk kjører soccer moms SUV og er gjerne hjemmeværende. Fotballmammaene ble betraktet som en viktig gruppe å vinne for såvel demokratene som republikanerne i valget i USA i 2000. Flere hevder at president George W. Bush seiret grunnet sin appell til mødrene i 2000. I 2004 stod kampen på liknende vis om de såkalte NASCAR-dads, som er fedre som liker billøp. Det er en gruppe med lavt utdannede familiefedre uten særskilt partitilhørighet. Begrepet "hockey mom" (Norsk: "hockeymammma") er en variasjon av "soccer mom". Fiskars. Fiskars (finsk: "Fiskari") er en herregårdseiendom og et brukssted i Pojo kommune i Södra Finlands län i landskapet Nyland i Finland. Industriselskapet Fiskars og stedet tilblivelse er nært forbundet med Fiskars bruk helt siden 1646. Selskapet Fiskars har nå imidlertid sitt hovedkontor i Madison i USA og har heller ikke lengre noen industriell virksomhet på stedet. Idag bor det rundt 1 000 personer i Fiskars, men om sommeren er det et livlig feriested. Særlig kunst- og håndverksvirksomhet er utbredt her, da kommunen siden 1983 har tilrettelagt for slik virksomhet i de tidligere bruksanleggene. Stedet største severdighet er herregårdsslottet fra 1818. Frederick Steep. Frederick William «Fred» Steep (født 20. desember 1874 i St. Catharines, Ontario død 14. september 1956) var en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Step ble olympisk mester i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det canadiske laget "Galt Football Club" som vant fotballturneringen. De vant begge sine kamper komfortabelt med 7-0 og 4-0. Step spilte begge kampene og scoret ett mål. Fylkesvei 287 (Hordaland). Fylkesvei 287 (Fv287) i Hordaland går mellom Haneborg og Bønes i Bergen. Veien er 2,3 km lang. Eksterne lenker. 287 Tom Taylor. Thomas «Tom» S. Taylor (født 4. desember 1880 i Ontario død ?) var en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Taylor ble olympisk mester i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det canadiske laget "Galt Football Club" som vant fotballturneringen. De vant begge sine kamper komfortabelt med 7-0 og 4-0. Taylor spilte begge kampene og scoret tre mål. William Twaits. William Twaits (født 20. august 1879 i Ontario død 13. april 1941) var en canadisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Twaits ble olympisk mester i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det canadiske laget "Galt Football Club" som vant fotballturneringen. De vant begge sine kamper komfortabelt med 7-0 og 4-0 og Twaits spilte i begge kampene. Fylkesvei 173 (Hordaland). Fylkesvei 173 (Fv173) i Hordaland går mellom Dolvikflaten og Kokstad i Bergen kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 173 Fylkesvei 175 (Hordaland). Fylkesvei 175 (Fv175) i Hordaland går mellom Ådland og Espeland i Bergen kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 175 William Dickey. William Paul Dickey (født 13. oktober 1883 død 17. februar 1950) var en amerikansk stupere som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Dickey ble olympisk mester i stuping under OL 1904 i St. Louis. Han vant lengdekonkurransen med resultatet 19,05 meter forann fire landsmann. Det var totalt fem deltakere i konkurransen, alle fra USA. Demokrati og ytringsfrihet i Sri Lanka. Situasjonen for demokratiet generelt og journalister spesielt i Sri Lanka har de siste fem årene forverret seg dramatisk. Den største forverringen skjedde i 2005, da Mahinda Rajapaksa ble valgt til president. Det sittende regimet har fått flere klager for brudd på pressefriheten bare i år, og det har vært mange saker angående dårlige forhold for journalister. Den pågående borgerkrigen har fått mye av skylden for dette, spesielt etter at våpenhvilen ble brutt av Sri Lankas regjeringen 2. januar 2008. Ytringsfrihet. Journalister har ikke hatt adgang til kampområder, noe som har ført til at man ikke får objektive beskrivelser av hva som har skjedd. Dette gjør det også vanskelig å anta hvor mange sivile som har dødd under konflikten, siden opplysningene fra de to sidene er svært motstridende. Et eksempel på dette er et bombetokt mot en av basene til Tamiltigrene (LTTE). Her sa myndighetene at det var utelukkende et militært mål, mens LTTE påstod at 15 sivile hadde mistet livet. Ingen objektive journalister slapp til, og dermed er det umulig å vite hva som egentlig har skjedd. Reporters sans frontiers melder at det i øyeblikket er to fengslede journalister i Sri Lanka, J. S. Tissainayagam og Subramaniam Ramachandran. Ramachandran var upopulær både blant myndighetene og LTTE. Han var upopulær blant myndighetene på grunn av en kritisk artikkel, og hos LTTE fordi han tidligere hadde vært på godfot med myndighetene. Foreløpig sitter journalistene J. S. Tissainayagam for OutreachSL og Subramaniam Ramachandran for Yarl Thinakural i fengsel i Sri Lanka, i følge journalister uten grenser er de blitt arrestert på grunnlag av terrorvirksomhet. Tissainagam sitter for øyeblikket i anti-terrorstyrken i Colombo sitt fengsel og har ennå ikke hatt en privat samtale med advokaten sin. Hva som kommer til å skje videre i disse to sakene er ikke avgjort. Fylkesvei 174 (Hordaland). Fylkesvei 174 (Fv174) i Hordaland går mellom Hjellestad og Milde i Bergen kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 174 Phineas og Ferb. Phineas og Ferb er en amerikansk TV-komedieserie. Den hadde en førvisning den 17. august 2007 på Disney Channel. Serien følger to godhjertede stebrødre fra forstaden på sommerferie. Hver dag går de to guttene i gang med et nytt storslått prosjekt som irriterer deres overvåkende søster Candace. Hun forsøker å ta dem på fersk gjerning. Serien følger en standardisert handling: pågående vitser skjer i hver episode,og B-handlingen handler nesten alltid om «Nebbdyret Perry» som spiller en hemmelig agent som kjemper mot en ond vitenskapsmann ved det tyskklingende navnet Heinz Doofenshmirtz. De to handlingsgangene vikles i hverandre mot slutten og hvor alle spor av guttenes prosjekt blir fjernet før Candace greier å sladre til deres mor. Den første sesongen gikk i USA fra 17. August 2007 - 20. Mars 2009. Den andre sesongen fra 27. Mars 2009 - 3. Desember 2010. I 2011 vil det komme en tredje sesong i USA. Serien har fått flere utmerkelser for sine musikkinnslag. Handling. Serien handler om to stebrødre, Phineas og Ferb, og deres påfunn og eventyr i sommerferien. De har en storesøster, Candace, som alltid prøver å være den ansvarlige og sladre til mor om de ville tingene de gjør, men tilfeldige og (u)heldige omstendigheter fører til at moren er evig uvitende om hvor foretaksomme guttene hennes egentlig er. Faren er derimot iblant med på spilloppene, da selvsagt uten å røpe noe for moren. Guttene får ofte hjelp fra sin lojale venn og nabo Isabella, som har romantiske følelser for Phineas. Ellers har familien et kjæledyr, nebbdyret Perry, som lever et dobbeltliv som hemmelig agent med egen kjenningsmelodi. Perrys nemesis på vondt og godt er den onde doktor Heinz Doofenshmirz, eller direktøren av Doofenshmirz Ondskapens Aksjeselskap. Doofenshmirz opptrer ofte kun iført en hvit labbfrakk, svart t-skjorte og grå bukse, dessuten også pukkelrygg og fryder seg alltid over å kunne fortelle sin trofaste nemesis Perry om alle de onde angrepene han skal gjøre på verden (så klart etter at han har fanget nebbdyret). Norske stemmer. Phineas – Ludvik Blunck Candace – Siri Nilsen Dr. Doofenshmirtz – Christoffer Staib Linda Flynn – Siv C. Klynderud Lawrence Fletcher- Simen Sand Isabella – Agnes Fasting Major Monogram – Øyvind B. Lyse Buford – Julian Mæhlen Baljeet – Sebastian Lewis Irving – Jon Todal Sæbø Stacy – Hanne D. Arnesen Vanessa – Siri Nilsen Originale stemmer. Phineas - Vincent Martella Ferb - Thomas Sangster Candace - Ashley Tisdale Linda - Caroline Rhea Lawrence - Richard O'Brien Isabella - Alyson Stoner Perry - Dee Bradley Baker Doofenshmirtz - Dan Povenmire Jeremy - Mitchel Musso Stacy - Kelly Hu Major Monogram - Jeff 'Swampy' Marsh Baljeet - Maulik Pancholy Buford - Bobby Gaylor Vanessa - Olivia Olson Liste over episoder med norske titler. Listen er basert på tittelen som blir lest opp i begynnelsen av episoden. Listen er under arbeid og er ikke komplett. Ken Engebretsen. Ken Engebretsen (født 6. oktober 1968) er en norsk vinkelner og vinekspert. Han har tidligere arbeidet blant annet som lærling med vinansvar hos Bagatelle, kjellermester hos Le Canard, vinsmaker hos Art of Taste, varefaglig smaker i TV 2 hjelper deg og var vinjournalist i Dagbladet fra 2008 til 2012. I 2008 er Engebretsen administrerende direktør i Vinoteca-gruppen AS som spesialiserer seg på bygging av vinkjellere. George Sheldon. George Herbert Sheldon (født 17. mai 1874 død 25. november 1907) var en amerikansk stupere som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Sheldon ble olympisk mester i stuping under OL 1904 i St. Louis. Han vant tårnstupkonkurransen. Den hvite elefants orden. Den hvite elefants orden (thai: เครื่องราชอิสริยาภรณ์ อันเป็นที่เชิดชูยิ่ง ช้างเผือก) er en thailandsk orden. Den rangerer som nummer seks av landets ordener. Ordenen ble innstiftet i 1851 av konge Rama IV da som et ærestegn for kongen selv, senere også for medlemmer av hans familie, det kongelige hoff og i enkelttilfeller også utlendinger. I 1873 ble ordenen omorganisert og den fikk sitt nåværende navn. Ordenen er i dag en av Thailands hyppigst tildelte. Insignier. Ordenstegnene for lavere grader av Den hvite elefants orden består av en medaljong med flere lag av blomsterelementer og en midtmedaljong med avbildning av en hvit elefant. Ordensstjernen består av en sentral medaljong som bærer en avbildning av tre hvite elefanter. Medaljongen er omgitt av seksten stjerneodder i rosa. Det hele er satt på en stjerne bestående av fire store stråler med flere mindre flammestråler i korsvinklene. Både ordenstegnet for lavere grader og ordensstjernen for de høyere er opphengt i båndet i en krone og et solsymbol. Ordensbåndet er rødt med grønne kanter og smale gule og blå striper. Tildeling. Den hvite elefants orden tildeles thailandske statsborgere som er offiserer eller som arbeider i statstjenesten. Ordenen tildeles i stort antall, slik at alle offiserer og statstjenestemenn av en viss status mottar ordenen. Den kan også tildeles utlendinger, i særdeleshet Thailands honorærkonsuler utenlands, og fremmede lands diplomater. Norske innehavere. Den hvite elefants orden er også blitt tildelt nordmenn. En av disse var diplomaten Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne, en annen havnemester og honorær generalkonsul Geo Foss. Diplomaten John Bjørnebye er også innehaver av Den hvite elefants orden. Resolute desk. Resolute desk er skrivebordet til USAs president. Skrivebordet var en gave fra dronning Victoria av England til Rutherford B. Hayes i 1880. Det er laget av tømmer fra det britiske skipet HMS Resolute. Alle presidenter etter Hayes har brukt skrivebordet bortsett fra Lyndon B. Johnson, Richard Nixon og Gerald Ford. President George H. W. Bush flyttet skrivebordet fra the oval office og til the Treaty Room i the Executive Residence, men president Bill Clinton flyttet skrivebordet tilbake til det ovale kontor. En gave fra dronning Victoria. HMS Resolute var et av skipene som under Edward Belcher ble sendt ut i de tidlige 1800-årene for å søke etter den kjente engelske oppdagelsesreisende sir John Franklin, som lette etter Nordvestpassasjen til Asia. Fylkesvei 190 (Hordaland). Fylkesvei 190 (Fv190) i Hordaland går mellom Hetlevik og Vadmyra i Bergen. Veien er 914 meter lang Eksterne lenker. 190 Fylkesvei 196 (Hordaland). Fylkesvei 196 (Fv196) i Hordaland går mellom Hetlevik og Hetlevikåsen i Bergen kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 196 Thailands krones orden. Ordensinsignier for graden storbånd av Thailands krones orden. Thailands krones orden (thai: เครื่องราชอิสริยาภรณ์อันมีเกียรติยศยิ่งมงกุฎไทย) er en thailandsk orden. Den rangerer som nummer sju av landets ordener. Ordenen ble innstiftet av konge Rama V 22. desember 1869. Inndeling. Det er i tillegg to medaljer tilknyttet Thailands krones orden. Insignier. Ordenstegnene har Thailands krone som det sentrale motiv. Storbåndsinsigniene skiller seg ut ved at disse har Rama Vs monogram i diamanter mot blå bakgrunn. Ordensbåndet er mørkt blått med grønne kanter og smale røde og gule striper. Tildeling. Thailands krones orden tildeles medlemmer av landets forsvars- og politistyrker, ansatte i offentlig tjeneste og ved enkelte anledninger også vanlige borgere for fortjenstfull innsats for land og folk. Ordenen kan også tildeles utlendinger, sivile og militære. Tildelinger ved investitur finner normalt sted på kongens fødselsdag eller ved andre særlige anledninger. Norske innehavere. Thailands krones orden er også blitt tildelt nordmenn. Blant disse er Jørgen Løvland, Sofus Arctander, generalløytnant Wilhelm Mohr, samt havnemester og honorær generalkonsul Geo Foss. Fylkesvei 205 (Hordaland). Fylkesvei 205 (Fv205) i Hordaland går mellom Ulveset og Nese i Fjell kommune. Veien er 3,3 km lang. Eksterne lenker. 205 Sverige under Paralympiske sommerleker 2008. Sverige sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Sveriges Television kom for første gang til å sende viktigere konkurranser direkte fra paralympiske leker. Bordtennis. Anna-Carin Ahlquist, Göteborg, Josefin Abrahamson, Malmö, Marleen Bengtsson Kovacs, Köpenhamn, Ingela Lundbäck, Luleå, Fredrik Andersson, Falköping, Ernst Bolldén, Hudiksvall, Linus Karlsson, Grästorp, Örjan Kylevik, Sköllersta og Simon Itkonen, Örebro. Bueskyting. Ann-Christin Nilsson, Sörberge, Zandra Reppe, Östersund, Anders Grönberg, Björklinge og Håkan Törnström, Karlskrona. Friidrett. Madelene Nordlund, Umeå, Nathalie Nilsson, Osby, Gunilla Wallengren, Hålanda, Aron Andersson, Nacka, Per Jonsson, Bollnäs og Henrik Rüffel, Saltsjö-Boo. Goalball. Damelaget: Malin Gustafsson, Göteborg, Åsa Alverstedt, do, Maria Juliusson, Stockholm, Anna Nilsson, do, Josefine Jälmestål, do, Sofia Naesström, Hammarby IF Goalballförening. Herrelaget: Jimmy Björkstrand, Malmö, Stefan Gahne, Stockholm, Niklas Hultkvist, do, Oskar Kuus, Farsta, Fatmir Seremeti, Trelleborg, Mikael Åkerberg, Farsta. Judo. Elvira Kivi, Trollhättan og Nicolina Pernheim, Västra Frölunda. Hestesport. Lotten Aronsson, Nygård, Gabriella Löf, Burgsvik, Carolin Rutberg og Sorunda Ridklubb.Stefan Olsson, Sundborn, Peter Wikström, Sollentuna, Johan Andersson, Virsbo og Christer Jansson, Solna TK. Rullstollbasket. Det svenske landslaget i rullestolbasket deltar. Konkurrerende er bl.a. Enoch Ablorh, Dallas, Texas, Joachim Gustavsson, Rimbo, Hussein Haidari, Spånga, Peter Kohlström, Årsta, Joakim Lindén, Björkvik, Patrik Nylander, Järfälla og Tomas Åkerberg, Svärtinge. Rullstoltennis. Stefan Olsson, Sundborn, Peter Wikström, Sollentuna, Johan Andersson, Virsbo, Christer Jansson, Solna TK. Seiling. Konkurrerende i to-persons kjølbåt (SKUD18): Carl Gustav Fresk, Stocksund og Birgitta Jacobsson Nilén, Enskededalen. Svømming. Anders Olsson, Hagfors, Jennie Ekström, Vara, Christoffer Lindhe, Ulricehamn og Lalita Loureiro, Lund. Herrer. Viktoria Wedin fra Sundsvall og Jonas Jacobsson fra Kolmården er hver for seg regjerende verdensmestere og konkurrerer også i år for Sverige. Ytterligere konkurrerende er Lotta Helsinger, Sundsvall, Håkan Gustavsson, Skee og Kenneth Pettersson, Falun. William Lockhart. William Lockhart (født i 1811, død i 1896) var en protestantisk kinamisjonær og lege som virket for det kongregasjonalistiske London Missionary Society under det senere Qing-dynastiet i Kina. Elin Holen De Capitani. Elin Holen De Capitani er en norsk handikappidrettsutøver (lengde). Hun representerer Sturla IF og er utdannet til revisor ved Høgskolen i Stavanger. Femten år gammel ble hun rammet av en aggressiv type beinkreft og måtte amputere det høyre beinet over kneet. De Capitani lærte seg i 2002 på kurset Running Clinic, i regi av to amerikanske ex-paralympics vinnere, teknikker som medførte at hun kunne løpe. Kurset ble avholdt av Momentum, som er en organisasjon for protesebrukere. Kort tid etter kurset bestilte hun en løpeproteste og startet med å trene. I 2004 etablerte De Capitani regnskapsfirmaet Accuratus. 8. september 2008 hoppet hun lengde i Paralympics 2008 i Beijing. De Capitanis personlige rekord er 3,58 meter. Hun kommer fra Ålgård i Rogaland. Fødenavn er Elin Holen, men hun giftet seg i 2008 med sin mann fra Italia Geo Foss. Georg «Geo» Foss (født 30. juli 1879 i Mosjøen) var en norsk sjøoffiser, forretningsmann og tjenestemann virksom i Thailand. Bakgrunn. Foss var sønn av apoteker Theodor Foss og Janna Røhne. Han tok militær utdannelse og ble sjøoffiser i 1901. I 1927 ble han gift med Astrid Schjelderup. Virke. Foss gikk etter utdannelsen i 1901 i mexikansk tjeneste som kaptein i sjøforsvaret. Året etter fikk han stilling som løytnant i Siams marine, noe som ble starten på en lang karriere i Thailand og Sørøstasia. Foss virket som rådgiver i sjøfartsspørsmål og var involvert i maritime utdannelser i Thailand. Han skrev lærebøker i navigasjon, utga også en bok om Thailands fyr- og merkevesen og publiserte årlige høyvannstabeller. Foss var også komitémedlem ved utarbeidelsen av sjøfartslovgivning for Thailand. Fra 1910 av var Foss havnefogd i Bangkok. I 1925 fikk han tittelen "førsterådgiver". Fra 1930 var han honorær generalkonsul for Siam. Foss drev også forretningsvirksomhet og var direktør for kokos- og gummiplantasjer i Malaya. Utmerkelser. Foss ble 6. januar 1926 av kongen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden «for fortjenester av norske interesser i Siam». Han ble også tildelt Thailands krones orden, Den hvite elefants orden og fire andre thailandske medaljer. Déjà Vu (Beyoncé). Déjà Vu er en sang av den amerikanske R&B sangeren Beyoncé Knowles, med hip hop-artisten og Knowles nåværende ektefelle, Jay-Z. Sangen ble produsert av Rodney "Darkchild" Jerkins og Knowles for hennes andre soloalbum, B'Day. Sangen kombinerer samtids R&B, 70-talls funk og et variert repertoar av instrumenter som inkluderer bassgitar, hi-hat, messingblåseinstrument, og en Roland TR-808-trommemaskin. Tittelen og sangteksten refererer til en kvinne som stadig blir påminnet av en forhenværende elsker. Me, Myself and I. Me, Myself and I var første singel fra albumet Dangerously in Love. Friidrett under Sommer-OL 2008 – 400 meter herrer. Friidrettsøvelsen 400 meter herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted den 18. og 21. august på Beijing National Stadium. Kvalifikasjonskravene var 45,55 s (A-krav) og 45,95 s (B-krav). Norge hadde ingen representanter i øvelsen. Rekorder. Det ble ikke satt nye verdens- eller olympiske rekorder under øvelsen. Alle tiders kupp. "Alle tiders kupp" er en norsk komedie fra 1964 regissert av Øyvind Vennerød. Hovedrollene spilles av Rolf Just Nilsen, Arne Bang-Hansen og Henki Kolstad. Handling. Filmen handler om tre menn i pengenød som planlegger og utfører et ran av et vinmonopol. Bulgari. Bulgari er en italiensk produsent av luksusvarer som smykker, ur, håndvesker og parfyme. Selskapet ble grunnlag i 1884 av en gresk sølvsmed og har sitt hovedkontor i Roma. Freehold. Kart over Monmouth County som viser Freeholds plassering. Freehold er en by med innbyggere i Monmouth County, New Jersey, USA. Selve byområdet kalles Freehold Borough, omlandet kalles Freehold Township. Bruce Springsteen vokste opp i Freehold. Hans sang «My Hometown» på albumet "Born in the U.S.A." handler om Freehold Borough. Greetings from Asbury Park, N.J.. "Greetings from Asbury Park, N.J." er Bruce Springsteens debutalbum og ble utgitt 5. januar 1973. Albumet solgte omtrent 25 000 utgaver det første året etter utgivelsen. Sangen «Blinded by the Light» fra albumet ble senere spilt inn av Manfred Mann's Earth Band, og deres versjon kom på 1. plass på Billboard Hot 100-listen i februar 1977. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Bruce Springsteen. Personell. The E Street Band Thales Group. Thales Nederland er et datterselskap som hovedsakelig produserer sjøforsvars-relatert elektronikk og kommunikasjonsutstyr. Thales Group er et fransk forsvar- og elektronikkselskap. Det ble grunnlagt 6. desember 2000 og har 68 000 ansatte i femti land. Selskapet er en sentral aktør innen forsvar, luftfart, transport og sikkerhetssystemer verden over. Hovedkvarteret til Thales Grop er beliggende i Paris-forstaden Neuilly-sur-Seine, og selskapet er børsnotert på Euronext Paris. Selskapet endret navn til Thales Group fra Thomson-CSF i desember 2000, kort tid etter ervervelsen på £1 300 millioner av Racal Electronics plc, en britisk forsvarselektronikkgruppe. Selskapet er nå delvis eid av den franske stat og hadde i 2006 en fortjeneste på mer enn 13 000 millioner euro. Gruppen er rangert som det 485. største selskapet av Fortune 500 Global og er verdens niende største forsvarsleverandør. 63 % av det totale salget er militært salg. Kommunikasjons- og radioproduksjonen for militære kunder skjer i samarbeid med det franske elektronikkselskapet Raytheon. Ellers produserer Thales også satellitter og radioutstyr. I Norge leverte Thales satellitten Thor 6, som ble skutt opp av Telenor i 2009. Ellers har selskapet hatt mindre suksess med det helelektroniske bilettsystemet til Oslo Sporveier, Flexus. Thales Group er oppkalt etter den greske filosofen Thales. Albert Fert, ansatt hos Thales Group, ble i 2007 tildelt Nobelprisen i fysikk. Luc Vigneron er styreleder og administrerende direktør. Snøgeit. Snøgeit ("Oreamnos americanus"), er et storklovet pattedyr som kun finnes i Nord-Amerika. Til tross for navnet er den ikke en ekte geit, siden den tilhører en annen gruppe. Den holder til i store høyder og er en stødig klatrer da den ofte holder til i bergskrenter der det er vanskelig for rovdyr å komme til. Pelsen består av hvit, tett og tjukk ull samt stivere hår, som langs ryggsiden er lengre og oppstående. Kroppslengden er 1.4 meter. Høyden over skulderene er ca. 1 meter. Bukkene veier gjerne 140 kg og møyene rundt 50 kg. Syrach (band). Syrach er et norsk episk death/doom metal-band. Bandet ble stiftet i Bergen, Norge i 1993 Fylkesvei 224 (Hordaland). Fylkesvei 224 (Fv224) i Hordaland går mellom Ågotnes og Vindenes i Fjell kommune. Veien er 2,9 km lang. Eksterne lenker. 224 Olav Tverstøyl. Olav Tverstøyl (født 1845 i Åmli, død 1938) var en kjent bjørneskytter. Olav Tverstøyl ble født og vokste opp på gården Tverstøyl i Åmli kommune. Han reiste rundt i hele Sør-Norge for å hjelpe forskjellige bygdesamfunn med å bli kvitt bjørn, spesielt slagbjørn, som ofte kunne være ei plage for de som drev med husdyrhold. Olav Tverstøyl skal ha skutt 96 bjørner i sitt liv. På kirkegården ved Åmli kirke står gravsteinen til Olav Tverstøyl, en naturstein med et kors plassert på ryggen av en bjørn. Vattenfall Cyclassics 2008. Vattenfall Cyclassics 2008 var den 13. utgaven av Vattenfall Cyclassics, og det ble arrangert i Hamburg-området i Tyskland den 7. september 2008. Løypa var noe kortere enn året før. Rittet var det nest siste ProTour-rittet i 2008. Australieren Robbie McEwen vant foran landsmennene Mark Renshaw og Allan Davis. Fylkesvei 227 (Hordaland). Fylkesvei 227 (Fv227) i Hordaland går mellom Dale og Knarvik i Øygarden kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 227 Kontroll-mestringsteori. Kontroll-mestringsteori er en teori som omhandler psykisk fungering, psykopatologi og psykoterapi. Teorien ble introdusert av Joseph Weiss og ble studert og utviklet av San Francisco Psychotherapy Group (SFPRG). Kontroll-mestringsteori antar at pasienten er svært motivert, både bevisst og ubevisst, til å mestre sine problemer, til å frigjøre seg fra sine symptomer og å søke adaptive og viktige mål. Dette være seg en type velvære i livet, fornøyelige relasjoner eller en meningsfull arbeidsdeltakelse. I terapi jobber pasienten sammen med terapeuten med å endre disse antakelsene og nå sine adaptive, utviklingsmessige mål. Pasienter kan få avkreftet sine patogene antakelser på tre måter. Enten gjennom innsikt man får i terapi av sin terapeut, ved hjelp av terapirelasjonen i seg selv, eller eller ved å teste de patogene antakelsene i terapirelasjon. Pasienten tester, med håp for øyet at terapeuten består disse testene og avkrefter de patogene antakelsene. Pasienter bruker alt det terapeuten sier og gjør til å motbevise sine patogene antakelser. Antakelsene skaper smerte og er dårlige guider for atferd. Terapeutens oppgave er å hjelpe pasienten i pasientens arbeide og innsats med å avkrefte pasientens patogene antakelser og jobbe mot at pasienten kan bevege seg mot sine mål. Fylkesvei 228 (Hordaland). Fylkesvei 228 (Fv228) i Hordaland går mellom Oen og Herdlevær i Øygarden kommune. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 228 Antropos forlag og bokhandel. Antropos forlag og bokhandel er det sentrale stedet for utgivelse og formidling av antroposofisk litteratur i Norge. Bokhandelen og forlaget holder til i Josefines gate 12 i Homansbyen og holder åpent daglig. Bokhandelen kan skaffe til veie all tilgjengelig antroposofisk litteratur på nordiske språk, engelsk eller tysk. Bokhandelen har også en egen avdeling for barn og ungdom, og formingsmateriell og barneleker i naturvennlige materialer. Josefinesgate 12. Antropos forlag og bokhandel i Josefinesgt 12 i Oslo. Huset i Homansbyen ble bygget av og for byggmester Hans Olsen i 1872 etter tegninger av arkitekt Niels Stockfleth Darre Eckhoff. Da det ble solgt til Antroposofisk selskap i 1955, ble det ombygget etter forbilde av Goetheanum i Sveits, og huset mistet fullstendig sitt opprinnelige preg. Arkitekt Eivind Thomassen ledet av ombyggingen av den to-etasjes villaen assistert av Odd Gengenbach og med ingeniør Kaare Godager. I Aftenposten stod det følgende 23. november 1957 om huset i Homansbyen: «... en gammel arkitektur er i ferd med å gjennomgå en metamorfose – gesimser og annen krimskrams dekkes av sement og betong og det kommende “bygg” ser ut til å være inspirert av selveste Le Corbusier. Så er det snarere tvertimot, det er Antroposofisk Selskap som er iferd med å omdanne en ærverdig Homansbygård til et slags Goetheanum. Det kommer til å bli et merkverdig byggverk, en severdighet i bydelen.» Josefinesgate 12 eies i dag av en husstiftelse, og en venneforening av huset er dannet. Antroposofisk forlag. Antropos forlag utgir antroposofisk og annen litteratur på norsk og har flere bokutgivelser i året. Det siste er en serie med Rudolf Steiners foredrag i Norge. En annen serie er essaysamlinger av norske forfattere som har hatt tilknytning til antroposofien. Forlaget har en egen Antropos Bokklubb, og det gir ut billedbøker for barn. I 1972 ble tidsskriftet Libra startet opp for å belyse antroposofien og Rudolf Steiners livsverk som en kulturimpuls i vår tid. Det tar opp aktuelle temaer innenfor vitenskap, kunst, religion og samfunnsliv, intervjuer, dikt, naturbetraktninger og bokanmeldelser. Tidsskriftet kommer ut fire ganger i året, og Antropos er utgiver. Det første antroposofiske forlaget ble grunnlagt i 1908 av Marie von Sivers sammen med Johanna Mücke i Berlin for å utgi Rudolf Steiners bøker. Forlaget fikk navnet Philosophisch-Theosophischen Verlag. Det flyttet senere til Goetheanum i Sveits og heter i dag Verlag am Goetheanum. Utvorda kystfort. Utvorda kystfort ("HKB 2./975 Utvorden-Süd") ligger nordøst for Utvorda i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag, og er et av de best bevarte kystfort fra andre verdenskrig. På fortet står fortsatt de gamle kanonene rettet inn mot det siste innrettede målet. Kanonene er 155 mm med en rekkevidde på 17,3 km. Med disse kontrollerte tyskerne innseilingen til Namsos samt de strategisk viktige områdene på utsiden som var kystleden for konvoier. Fortet ble bygd ut ved hjelp av krigsfanger, særlig var den russiske kontingenten stor. Fylkesvei 231 (Hordaland). Fylkesvei 231 (Fv231) i Hordaland går mellom Skjold og Nordvik i Øygarden kommune. Veien er 3,4 km lang. Eksterne lenker. 231 Liste over sjømannskirker. Dette er en liste over sjømannskirker, norske kirker i utlandet. Alania (kongedømme). Alania var i middelalderen et kongedømme etablert av alanerne i Nord-Kaukasus. Hovedstad var Maghas, og det kontrollerte den viktige handelsruten gjennom Darial-passet. Det ble tidlig kristnet, og utgjorde fra 800-tallet en viktig bufferstat under krigene mellom det bysantinske rike og araberne. Sent på 1230-tallet ble både Alania og Georgia invadert av mongolene, og folkene ble splittet i flere grupper. Noen av disse utgjorde etter hvert de to ossetiske stammene, som kom under russisk herredømme. I de siste år av Sovjetunionens eksistens steg nasjonalfølelsen i de ossetiske republikkene, og i 1994 ble navnet Alania offisielt tatt inn i tittelen «Republikken Nord-Ossetia-Alania». Myrklegg. Myrklegg (vitenskapelig navn: "Pedicularis palustris" ssp. "palustris") er en flerårig, halvparasittisk karplante i myrkleggslekten innenfor maskeblomstfamilien. Detalj som viser maskeblomsten hos myrklegg.. Myrklegg blir 20-40 cm høy, og blomstrer i mai-juli. Den trives i vått lende, torvmyr, eng, strender og beitemark. Stengelen er forgreinet med de lengste og mest opprette greinene nederst. Midtribben i bladet er ca 2 mm bred og trykt flat, bladene er større og lengre samt mer tallrike enn hos den ellers ganske like, men noe mindre underarten fjellmyrklegg. Blomsterbegeret er sylinderformet, med overleppen kortest – motsatt av fjellmyrklegg hvor overleppen er litt lengre enn underleppen. Blomstenes farge er rød-rosa, ytterst sjelden hvit. Frøene er mørkebrune. Fjellmyrklegg. Fjellmyrklegg (vitenskapelig navn: "Pedicularis palustris" ssp. "borealis") er en flerårig, halvparasittisk karplante i myrkleggslekten innenfor maskeblomstfamilien. Den er en underart av myrklegg ("Pedicularis palustris"). Detalj som viser fjellmyrklegg med få, små blader og lengre overleppe enn underleppe på bladkronen.. Fjellmyrklegg blir 15-30 cm høy, og blomstrer i juni-august, en måned senere enn myrklegg. Den trives i vått lende i fjellet, vierkratt, myrterreng og på strender av fjellvann. Den trives også i fjellskog. Stengelen er mindre forgreinet og har langt mindre blader enn hos slektningen "myrklegg". Bladflikene er 1 mm brede og rundtannete. En annen hovedforskjell er at overleppen er noe lengre enn underleppen på fjellmyrkleggens kronrør. Blomstenes farge er rød-rosa, med en mørk flekk ytterst på overleppa. Fjellmyrklegg vokser i fjellstrøk langs en linje nord for Løten, Ringsaker, Nore og Uvdal, Bykle og Odda. Den vokser ellers i Nord-Europa i fjellstrøk og kalde strøk. Lingui. Lingui (kinesisk: 临桂县; pinyin: "Línguì Xiàn") er et fylke i byprefekturet Guilin i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Kulturminner. Den fremtredende militære lederen og politikeren Li Zongrens barndomshjem ("Li Zongren guju", 李宗仁故居) ble i 1996 ført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 322 passerer gjennom området. Den fører fra Hengyang i provinsen Hunan, via Guilin og Nanning i Guangxi og frem til grensen mot Vietnam ved Vennskapsporten. Referanser. Lingui Edward Cummins. Edward M. «Ned» Cummins (født 25. juli 1886 død 21. november 1926) var en amerikansk golfspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Cummins ble olympisk mester i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Western Golf Association" som vant lagkonkurransen i golf foran to andre amerikanske lag. Det var kun tre lag, ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i golf i 1904. Kenneth Edwards. Kenneth Paine Edwards (født 9. mars 1886, død 21. desember 1952) var en amerikansk golfspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Edwards ble olympisk mester i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Western Golf Association" som vant lagkonkurransen i golf foran to andre amerikanske lag. Det var kun tre lag, ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i golf i 1904. De Havilland DH. 83 Fox Moth. de Havilland DH. 83 Fox Moth ver en vellykket to-dekker, passasjerfly bygget hos de Havilland tidlig på 1930-tallet. Flyet som hadde en de Havilland Gipsy "inverted" (hengende) rekkemotor ble konstruert av de Havillands designer A. E. Hagg sent 1931. Flyet skulle ha en overkommelig pris og være et økonomisk passasjerfly. Mange komponenter, inklusive motoren, vinger og understell var identiske med de som ble brukt på Tiger Moth. Tiger Moth ble på den tid ble bygget i et stort antall som militære treningsfly og disse komponenter ble tilpasset det nye finerkledde skroget. Flygeren satt i en opphøyet sittebrønn bak den lille innlukkede passasjercabinen som vanligvis hadde fire seter for kortere turer og tre seter for en noe lenger distanse. Prototypen ble sent til Canada hvor den ble mottatt med interesse og to fly ble bygget ved de Havillands fabrikk i Toronto. Produksjonen ble gjenopptatt i 1946 da de Havilland kunne stille om fra krigsproduksjon til bygging av sivile fly. Ytterligere 52 fly ble da bygget i Canada. De britisk produserte fly ble for det meste brukt på kortere ruter på de britiske øyer. Total produksjon av DH.83 Fox Moth var 154, av disse ble 98 bygget i England, 2 i Australia og 54 i Canada. De ble utrustet med forskjellig Gipsy Major motorer, på henholdsvis 130 h/k og 145 h/k. Chandler Egan. Henry Chandler Egan (født 21. august 1884 i Chicago, død 5. april 1936 i Seattle) var en amerikansk golfspillere som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Egan ble olympisk mester i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Western Golf Association" som vant lagkonkurransen i golf foran to andre amerikanske lag. Det var kun tre lag, ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i golf i 1904. Egan kom på en andre plass i den individuelle golfturneringen, bak canadieren George Lyon. Walter Egan. Walter Eugene Egan (født 2. juni 1881, død 12. september 1971) var en amerikansk golfspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Egan ble olympisk mester i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Western Golf Association" som vant lagkonkurransen i golf foran to andre amerikanske lag. Det var kun tre lag, ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i golf i 1904. Nathaniel Moore. Nathaniel «Nathan» Ford Moore (født januar 1884 i Illinois død 9. januar 1910) var en amerikansk golfspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Moore ble olympisk mester i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Western Golf Association" som vant lagkonkurransen i golf foran to andre amerikanske lag. Det var kun tre lag, ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i golf i 1904. Robert Hunter (golfspiller). Robert Edward Hunter (født 20. november 1886, død 28. mars 1971) var en amerikansk golfspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Hunter ble olympisk mester i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Western Golf Association" som vant lagkonkurransen i golf foran to andre amerikanske lag. Det var kun tre lag à 10 mann som deltok i lagkonkurransen i golf i 1904. Mason Phelps. Mason Elliott Phelps (født 7. desember 1885, død 2. september 1945) var en amerikansk golfspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Phelps ble olympisk mester i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Western Golf Association" som vant lagkonkurransen foran to andre amerikanske lag. Det var kun tre lag, ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i 1904. Clement Smoot. Clement Eyer Smoot (født 7. april 1884 i Illinois død 19. januar 1963 Los Angeles) var en amerikansk golfspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Smoot ble olympisk mester i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Western Golf Association" som vant lagkonkurransen i golf foran to andre amerikanske lag. Det var kun tre lag, ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i golf i 1904. Daniel Sawyer. Daniel Edward «Ned» Sawyer (født 1884, død 5. juli 1937) var en amerikansk golfspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Sawyer ble olympisk mester i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Western Golf Association" som vant lagkonkurransen i golf foran to andre amerikanske lag. Det var kun tre lag, ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i 1904. Warren Wood. Warren Kenneth Wood (født 27. april 1887 i Illinois, død 27. oktober 1926 i Pelham Manor, New York) var en amerikansk golfspillere som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Wood ble olympisk mester i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Western Golf Association" som vant lagkonkurransen i golf foran to andre amerikanske lag. Det var kun tre lag, ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i golf i 1904. Liga Sagres 2008–2009. Liga Sagres 2008-09 er den portugisiske ligaens 71. sesong. 16 lag er med. Seriestart var 24. august 2008 og ligaen ble avsluttet 24. mai 2009. FC Porto ble seriemester. De nyopprykkede lagene var Trofense og Rio Ave. Estrela da Amadora og Trofense rykket ned ved sesongslutt. Tabell. "* Estrela da Amadora rykket ned fordi de ikke hadde styr på økonomien, Belenenses unngikk nedrykk. "** Siden Porto, vinner av den portugisiske cupen allerede kvalifiserte seg til Champions League, fikk Paços de Ferreira komme med i UEFA Europa Leagues 3. kvalifiseringsrunde. Priser. Nenê Beto Olegário Benquerença Journalistikk og ytringsfrihet i Brasil. Ytringsfrihet i journalistikk er viktig i demokratiske land. Brasil kommer på en 84. plass (25,25 poeng i 2007) på verdens årlige pressefrihetsregister, i motsetning til Norge som ligger på som nummer to (0,75 poeng i samme år). På spørsmål om hvor viktig pressefrihet er, svarte i overkant av 50% av et representativt utvalg i Brasil at pressefrihet var svært viktig, mens resten mente at stabilitet i samfunnet var viktigere, og at kontroll av mediene noen ganger var nødvendig. Straffede journalister. Det finnes flere eksempler på brudd på journalisters ytringsfrihet, i form av drap, fengselsdommer, kidnapping, rettssaker og bøtlegging av journalister i Brasil. Frode Skarstein. Frode Skarstein (født 10. februar 1970) er biolog og forfatter. Han er født og oppvokst i Sola kommune i Rogaland. Han er utdannet som biolog i evolusjonær økologi ved Universitetet i Tromsø og har etter endt dr. scient. i 1999 arbeidet som forsker ved flere universitet i Skandinavia. Han har publisert flere vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrift. Skarstein har siden 2007 vært fast ansatt ved Universitetet i Tromsø. Skarstein debuterte som forfatter med den første biografien om geologen, polarforskeren og landssviksdømte Adolf Hoel, "«... men så kom jo den 9. april i veien.» – Adolf Hoel, den glemte polarpioneren" på forlaget Happy Jam Factory i 2008. I 2010 gav Skarstein ut den kritikerroste men tildels kontroversielle første uautoriserte biografi om Helge Ingstad, "Helge Ingstad – en biografi" på Spartacus Forlag. Mediesituasjonen i Somalia. Innledning. Mediesituasjonen i Somalia er sterkt preget av at det har vært borgerkrig i landet siden 1991. Tross de politiske problemene i landet og en manglende fungerende regjering, har Somalia et vibrerende mangfold av medier. Flere av disse fungerer dog som propagandaverktøy for ulike mulitsgrupperinger. Oppløsningen av Somalia reflekterer seg i mediene, som er underutviklet, fragmentert og kontrollert av ulike grupperinger. uavhengige journalister og medier opererer i et svært fiendtlig miljø. Organisasjonen Journalister Uten Grenser betegner Somalia som Afrikas farligste land for journalister. Politiske situasjon i Somalia. Diktatoren Siad Barre styrte Somalia frem til han ble styrtet i 1991. Mange håpet at dette skulle føre til en utvikling av et demokratisk system i landet, men det ble ikke tilfellet. Somalia er et land som siden 1991 har hatt sammenhengende borgerkrig, og flere mener det er landets klansystem som har skylden for dette. Klanesystemet blir styrt av voldelige militsgrupper som kjemper seg imellom for større landområder. Innad i klanene er det ingen mulighet for folket til å ytre seg eller påvirke styringen ettersom at militsgruppene fungerer som diktatorer. Landet står i dag uten en fungerende regjering, politistyrke eller rettsvesen. Mediehistorie i Somalia. Somalia ble uavhengig i 1960. Den somaliske demokratiske republikk eksisterte fra 1960 til 1969. I oktober 1969 kom diktatoren Siad Barre til makten. Under Barre var ytringsfrihet og pressefrihet brutalt undertrykt, mens noen medier opererte som talerør for Barre regimet. Departementet for Informasjon og Nasjonal Veiledning publiserte landets eneste daglige avis, Xiddigta Oktoobar, på somalisk, engelsk, arabisk og italiensk. navnet betyr "Oktober stjerne". Etter at Barre ble styrtet av voldelige militsgrupper forsvant de offentlige mediene som Barre kontrollert. I forbindelse med borgerkrigen de senere årene har flere private medieinstitusjoner blitt etablert flere steder i landet. Situasjonen i dag. Ytringsfriheten er ikke beskyttet av et nasjonalt lovverk i Somalia. I 2002 ble en presselov vedtatt. De fleste journalister i Somalia reagerte med streik og demonstrasjoner da de mente at denne loven ville gjøre det ulovlig å kritisere offentlige myndigheter. I 2004 vedtok Somaliland en ny liberal presselov. Problemet i Somalia er at mange av mediene kontrolleres i stor grad av ulike klansystemer og militære grupperinger. Disse mediene fremstår som verktøy for spredning av hat og propaganda. Pressefrihet. Angrep på journalister er en pågående krise og et alvorlig angrep på pressefriheten. Organisasjonene Journalister Uten Grenser, The International Federation of Journalists og Amnesty arbeider med å kartlegg brudd på presse- og ytringsfriheten. I tillegg finnes det lokale organisasjoner som prøver å kartlegge overgrep mot journalister og mediene. En av disse er the Somali division of the Eastern Media Institute (EAMI-S) som samarbeider med den danske organisasjonen International Media Support (IMS). Presseorganisasjoner. Journalister i Somalia har mobilisert ulike organisasjoner for å tale deres sak. Haatuf Media Network of Somaliand ble etablert i november 2001 og arbeider for å bedre arbeidskårene for avisjournalister, mens The somali Journalists Network (SOJON) (2002) består av journalister fra flere store nettsteder som driver utstrakt lobbyvirksomhet og treningsprogrammer. The Somali Women Journalists association (SOWJA) er en lignende organisasjon. Andre organisasjoner er SSJW og SOLJA. Fjernsyn. Det finnes svært få fjernsynsapparater i Somalia på grunn av tekniske og økonomiske barrierer. De privateide Somaliland telemedia Network (STN) og HOrnAfrik TV er lokalisert i Mogadishu og viser sendinger fra både Qatar-baserte Al-Jaxeera fjernsyn og CNN. Somaliland National TV (SLNTV) eid av myndighetene sender fra Hargeysa, mens Somali Broadcasting Corporation (SBC) er privat og sender fra Puntland. Radio. I Puntland var radio- og fjernsynsstasjoner drevet av the Somali Broadcasting Corporation (SBC), som ble stengt i mai 2002. Lisensen til SBC er nå gjenopprettet. Internett. Det finnes også nettaviser i Somalia. De har et enkelt design og har veldig få besøkende. En nettavis i Somalia har i gjennomsnitt flere besøkende fra Norge enn fra sitt eget land. Mangelen på en ordentlig infrastruktur og elektrisitet begrenser tilgangen til Internett i Somalia, selv om det er relativt mange Internett-kafeer i landet. Bolsjaja Laba. Bolsjaja Laba (russisk: Больша́я Лаба́) er ei elv i Krasnodar kraj og republikkene Adygia og Karatsjajevo-Tsjerkessia i Russland. Den er ei venstre sideelv til Kuban, og er 214 km lang, med et nedbørfelt på 12 500 km². Elva har sitt utspring på nordhellingen av det vestlige Kaukasus. Den munner ut i Kuban i byen Ust-Labinsk. Elva brukes til irrigasjon og tømmerfløting. Den er også velegnet til rafting. Foruten Ust-Labinsk ligger også byene Kurganinsk og Labinsk ved Bolsjaja Laba. Latvisk brun. Latvisk brun ("Latvijas bruna") er den mest vanlige kurasen i Latvia. Historie og utbredelse. Rasen stammer fra det opprinnelige, latviske feet, som er krysset med utenlandske raser. Det systematiske avlsarbeidet startet i 1855, og den første stambok ble utgitt i 1911. I 1922 ble rasen offisielt anerkjent. Opprinnelig var Latvisk brun små med lav melkeproduksjon (1200-2500 kg/år). I 1862 begynte man innkryssing med tysk Angler for å bedre den lokale rasen. På starten av 1900-tallet begynte man med innkryssing av Dansk, rød melkerase. Etter andre verdenskrig har man i tillegg til de nevnte raser også krysset inn Svensk röd och vit boskap. I dag finnes det om lag 60 000 dyr av rasen i Latvia. Kjennetegn. Rasen er rød/brun, med små horn. Voksne kyr har en gjennomsnittsvekt på 540 kg. Latvisk brun har en middels melkeproduksjon (4357 kg/år) med høyt innhold av protein (3,30 %) og fett (4,45%). Vatikanstatens historie. Vatikanstatens historie har sin opprinnelse i en av de store historiske statene i Italia før den italienske halvøya ble forent i 1861 av Kongedømmet Sardinia. De pavelige statene (ikke en union, men som atskilte områder) fortsatte å eksistere fram til 1870, men i mindre omfattende form. De pavelige statene, italiensk "Stato Ecclesiastico", "Stato della Chiesa", "Stati della Chiesa" eller "Stati Pontificii", besto av de områder hvor paven var hersker i både sivil som åndelig form før 1870. Denne regjeringen er vanligvis referert til som pavens verdslige makt i motsetning til hans geistlige verdighet. Vatikanstaten eller pavestaten er i dag verdens minste stat både etter befolkning og areal, og ligger midt i Italias hovedstad Roma siden grunnleggelsen i 1929, noe som gir Den hellige stol de praktiske fordelene av suverenitet over et landområde, om enn forsvinnende lite. Vatikanstatens bakgrunn i Kirkestaten. a> endret det politiske kartet.Den kristne staten tilbrakte de første tre århundrene som en forbudt organisasjon og var således ikke i stand til å eie eller selge eiendom. Tidlige kristne kirker fungerte i hjemmene til sympatisører, og et antall kristne ble reist i utkanten av Roma. Etter at forbudet mot kristendommen ble fjernet av keiser Konstantin den store vokste kirkens eiendommer hurtig ved donasjoner og gaver fra de fromme og de rike. Lateranpalasset i Roma var den første betydelige gave til kirken, gitt av keiser Konstantin selv. Etterhvert kom det andre donasjoner, hovedsakelig rundt om i Italia, men også i provinsene. Kirken holdt disse landområdene som private landeiere, ikke som et overhode. Da den italienske halvøya på 400-tallet kom under kontroll av først germaneren Odovakar, og deretter til østgotere, måtte kirken i Italia og dens overhode, biskopen av Roma, underkaste seg deres autoritet samtidig som kirken forfektet åndelig overhøyhet. Opprinnelig dekket begrepet Kirkestaten kun kirkens private eiendommer, "Patrimonium Sancti Petri", det vil si Sankt Peters kirkegods, men fra 754 tok kirken større kontroll, spesielt over hertugdømmet Roma. På 800-tallet omfattet Kirkestaten en stor del av midtre Italia. På 1400-tallet var Kirkestaten en viktig politisk og militær makt i området. Mens paven tidligere hadde holdt til i områder kontrollert av verdslige herskere, som den tysk-romerske keiseren og den franske kongen, hadde paven nå selvstendig land og makt. Det var først på 1800-tallet at denne pavemakten ble truet. 1848-revolusjonen førte til at paven ble avsatt, og Republikken Roma utropt, men franske tropper kom raskt til og gjeninnsette paven og Kirkestaten. Samlingen av Italia førte igjen til at Kirkestaten ble truet. Roma ble erklært som hovedstaden for den nye nasjonen i 1860. Franske tropper vernet Kirkestaten fra til 1870 da de ble tvunget til å trekke seg tilbake til Frankrike for å bekjempe den prøyssiske invasjonen ved Bismarck. Etter en folkeavstemming i 1870 ble Kirkestaten annektert av Kongedømmet Italia. Dannelsen av Vatikanstaten. I protest mot Italias annektering låste pave Pius IX seg inne i Lateranpalasset og betraktet seg selv som fange. Det italienske herredømmet over Roma ble ikke anerkjent av pavestolen før i 1929. Da undertegnet pave Pius XI og Mussolini den såkalte Lateranoverenskomsten. Samtidig anerkjente Italia Vatikanstaten som en egen stat. Det var en langt mindre Kirkestat som ble kalla "Vatikanstaten". Denne staten fikk murene til Lateranpalasset som grense. Staten er suveren og paven er overhode. Vatikanstaten er på bare 0,44 kvadratkilometer og har heller ikke innen dette området full jurisdiksjon, italiensk politi har ansvar for lov og orden i området, som har rundt 1000 innbyggere. På tross av størrelsen har den sine egne euro-mynter, eget postvesen, egen radio- og fjernsynsstasjon, og egen avis ("L'Osservatore Romano"). Den har også en jernbanestasjon, og 862 meter med jernbane. Navnet «Vatikan» er gammelt og antikt (og kom fra et etruskisk låneord) og har sin opprinnelse i latinske "Mons Vaticanus", i betydningen "Vatikanfjellet". Området til Vatikanstaten er en del av Mons Vaticanus på vestbredden av Tiber, og de tilstøtende "Vatikanmarkene" hvor museet er bygget sammen flere andre bygninger. I henhold til Lateranavtalen er det noen eiendommer tilhørende Den hellige stol som ligger på italiensk område og ikke i Vatikanstaten. De mest kjente av disse er Castel Gandolfo og de romerske patriarkalbasilikaer. Disse har eksterritoriell status omtrent tilsvarende utenlandske ambassader. Det aller største eksterritorielle område tilkom i 1950-årene, det relativt ukjente antenneområdet til Vatikanradioen nordvest for Roma. Disse eiendommene består av kontorer og institusjoner som er nødvendige for Den hellige stol. a>, og obelisken fra Neros sirkus. Nathan den vise. Nathan den vise (ty. "Nathan der Weise") regnes som et av den tyske opplysningsfilosofen og dramatikeren Gotthold Ephraim Lessings hovedverk, og er et mektig idédrama i fem akter om religiøs toleranse. Det utkom i 1779 og ble uroppført 14. april 1783 i Berlin. Handlingen er lagt til Jerusalem under Det tredje korstog, og skildrer hvordan den vise jødiske kjøpmannen Nathan, den opplyste sultan Saladin og en (først anonym) tempelridder bygger broer mellom jødedom, islam og kristendom. Dets sentrale temaer er vennskap, toleranse, religiøs relativisme, avvisning av mirakler og nødvendigheten av kommunikasjon. Figuren Nathan er i stor grad basert på Lessings livslange venn, filosofen Moses Mendelssohn. I likhet med Nathan den vise og Saladin, som Lessing lar møte hverandre over et parti sjakk, delte de kjærligheten til dette spillet. Dramaet var ikke ukontroversielt i kirkelige kretser i sin samtid, og ble senere forbudt av nazistene. Kirpili. Kirpili (russisk: Кирпили) (fra tyrkiske språk: "bru" eller "passasje") er ei elv i Krasnodar kraj i Russland. Den er 202 km lang. Elva brukes til irrigasjon. Byen Timasjovsk ligger ved Kirpili. Maurycy Gottlieb. Maurycy Gottlieb (født 21. eller 28. februar 1856 i Drohobytsj i Galicia, død 17. juli 1879 i Kraków) var en polsk-jødisk maler. Selv om han bare ble 23 år gammel, etterlot han seg omkring 300 bilder, de fleste likevel ufullendte. «Shylock og Jessica» (trolig tapt) Liv. Allerede 15 år gammel begynte han å studere malerkunst ved Akademie der bildenden Künste Wien. Siden reiste han til Kraków for å fortsette studiene under Jan Matejko. På grunn av medstudentenes antisemittisme forlot han Kraków etter mindre enn et år, og reiste tilbake til Wien. Selv om hans tidlige bilder gjerne hadde nasjonalistiske polske motiver, orienterte han seg snart mot jødiske temaer. Hans foreldre hadde i opplysningstidens ånd oppdratt ham ikke-religiøst, men han ønsket å studere sine røtter i den jødiske kulturen. 20 år gammel vant han gullmedalje i en konkurranse i München for maleriet «Shylock og Jessica», etter en scene fra Shakespeares "Kjøpmannen i Venedig". Portrettet av Jessica viser Laura Rosenfeld, som Gottlieb ønsket å gifte seg med. Etter at han først hadde blitt akseptert, ble hans frieri likevel avvist, noe som blir ansett som grunnen til hans selvmord. Da han hørte at Laura hadde giftet seg med en annen, satte han seg ut i kulden og frøs ihjel. Hans bilde «Jesus preker i Kafarnaum» vekket oppsikt, fordi han malte Jesus som rabbiner med sidelokker og bedesjal. Hans yngre bror Léopold Gottlieb, som også ble maler, ble født fem år etter Maurycys død. a> (1878), Tel Aviv Museum of Art Akademie der bildenden Künste Wien. Akademie der bildenden Künste Wien Akademie der bildenden Künste Wien er et statlig kunstakademi i Wien og et av Europas eldste kunstakademier. Historie. Kunstakademiet ble grunnlagt i 1692 som privatakademi for hofkammermaleren Peter Strudel, etter forbilde av Accademia di San Luca. I 1725 ble akademiet nygrunnlagt av Jacob van Schuppen som "K.k. Hofakademie der Maler, Bildhauer und Baukunst". Fra 1754 til 1757 var Paul Troger rektor ved akademiet. I 1772 ble alle de daværende kunstakademiene i Wien slått sammen. Akademiet fikk høyskolestatus i 1872 og universitetsstatus i 1998, men beholdt sitt eksisterende navn. Liste over fylkesordførere i Sogn og Fjordane. Liste over fylkesordførere i Sogn og Fjordane er en oversikt over fylkesordførere i Sogn og Fjordane, etter etableringen av vervet i 1963. Sogn og Fjordane Paradise Hotel. "Paradise Hotel" er en amerikansk Reality-TV-serie som har gått på TV-kanalen Fox i to sesonger (2003 og 2008). Første sesong ble forøvrig vist på norsk TV 2 våren og sommeren 2004. I serien skal en gruppe single mennesker, som bor på et luksushotell, konkurrere om å bli på hotellet lengst mulig. Forutsetningen for å få bli med videre i serien, er at man finner en partner av det motsatte kjønn som vil dele hotellrom med seg den kommende uken. Om en deltager ikke klarer dette må vedkommende flytte inn på det såkalte solorommet, og har en uke på seg til å overtale en annen deltager til å bytte. Hver uke må én eller flere deltagere forlate serien etter en såkalt par-seremoni, og nye deltagere sjansen til å komme til «paradiset». Forutsetningene forandres underveis, og deltagere og seere får flere overraskelser i løpet av serien. Det er opp til hver enkelt hvor langt man er villig til å gå for å få bli værende. Soundtracken som ble brukt i første sesong var en fornyet versjon av Eddie Moneys "Two Tickets to Paradise" fra 1977. Versjoner i andre land. Konseptet er solgt til flere land, blant annet Norge, Danmark, Sverige, Nederland og Israel. Yichuan (Luoyang). Yichuan (kinesisk: 伊川县; pinyin: "Yīchuān Xiàn") er et fylke i byprefekturet Luoyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Folketallet i 1999 var på innbyggere. Elven Yi renner gjennom fylket. Kulturminner. Fan Zhongyans grav ("Fan Zhongyan mu", 范仲淹墓) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Yichuan Baby Boy. Baby boy er en single fra musikkalbumet Dangerously in Love fra Beyoncé Knowles. Xiuning. Xiuning (kinesisk: 休宁县; pinyin: "Xiūníng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Huangshan i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Befolkningen i 1999 var på innbyggere. Kulturminner. Sanhuaitang i landsbyen Xitou ("Xitou Sanhuaitang", 溪头三槐堂) fra Mingdynastiet, og steininnskriftene ved Qiyun Shan ("Qiyunshan shike", 齐云山石刻) er blitt oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Referanser. Xiuning Needles Highway. Needles Highway, nær Custer, er en scenisk vei som går igjennom Custer State Park i Sør-Dakotas Black Hills. Den er skiltet som del av Sør-Dakotas highway 87 og ble ferdig i 1922. Langs sine 23 km svinger den seg gjennom høye granitt «nåler». Den har også to tunneler som er sprengt igjennom granittvegene. Disse er mindre en 4 meter høye og 3,4 meter brede, noe som gjør at man må tute med hornet før man kjører igjennom tunnelene for å gi seg til kjenne for andre bilister. Dette sammen med den ellers smale veistripen, hårnålssvinger og lave tunneler gjør at den er svært lite trafikkert og de som er der er gjerne ute på sightseeing. Reisende på veien må betale inngangsavgift til Custer State Park. Badlands nasjonalpark. Badlands nasjonalpark er en nasjonalpark i den sørlige delen av delstaten Sør-Dakota, USA. Parken ble etablert 29. januar 1939, og ble offisielt en nasjonalpark i 1978. Parken er på 4046,85 km². Parken består av skarpt eroderte platåfjell, pinnakler og spir blandet med den største fredete blandingsgressprærien i USA. Parken ligger i tre fylker, i Jackson County, i Pennington County og i Shannon County. Nærmeste by er Rapid City. Badlands Wilderness beskytter 259,58 km² av parken som et dyrereservat og er stedet man reintroduserte svartfotilderen, det mest truede landpattedyret i Nord-Amerika. Friidrett under Sommer-OL 2008 – Lengdehopp damer. Friidrettsøvelsen Lengdehopp damer ved Sommer-OL 2008 fant sted den 19. og 22. august på Beijing National Stadium. Kvalifikasjonskravene var 6,72 m (A-krav) og 6,60 m (B-krav). Norge var ikke representert på øvelsen. Rekorder. Ingen ny olympiske rekord ble satt under øvelsen. Kvalifikasjonsrunde. Kvalifiksjonkrav: 6,75 m eller blant utøverne med de 12 beste resultatene for å kvalifisere seg til finalen. Ragnvald Terum Winjum. Ragnvald Terum Winjum (født 17. mai 1917, død 4. januar 1965) var en norsk jurist og politiker fra Venstre. Han ble i 1963 valgt som den første fylkesordfører i Sogn og Fjordane fylke. Før dette var han ordfører i Aurland kommune i perioden 1960 til 1963. Winjum gikk på Sogn Jord- og Hagebruksskole fra 1935–1937, og ble utdannet cand.jur. i 1949, og flyttet tilbake til Aurland i 1953. Der arbeidet han som bonde og advokat. I 1960 ble han ordfører i kommunen. Han ble fylkets første fylkesordfører i 1963, men ble syk kort tid etter, og fikk ikke gjennomført et fylkesstyremøte. Varafylkesordfører Nils Helgheim tok over vervet i Winjums fravær. I perioden 1961–1965 var han vararepresentant til Stortinget, og møtte to ganger i den perioden. I 1965 døde Winjum. Standard for næringsgruppering. Standard for næringsgruppering (forkortet "SN") er en statistisk standard for næringsgruppering og er grunnlaget for koding av næring på foretak og bedrifter i Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene og i Statistisk sentralbyrås bedrifts- og foretaksregister. Standarden er bygd opp med hovedgrupper og undergrupper. Næringskoden som benyttes i Enhetsregisteret i Brønnøysundregistrene tilsvarer SN-koden på laveste nivå. Standard for næringsgruppering er en av de viktigste standardene i økonomisk statistikk og brukes til sammenlikning og analysering av opplysninger over tid. Næringsgruppering brukes også i administrative rutiner. Standarden omtales ofte som "NACE-kode" som er en forkortelse for det franske ordret Nomenclature statistique des activités économiques dans la Communauté européenne (Statistisk klassifisering av økonomisk aktivitet i EU). Gyldig standard i Norge fremt til 31. desember 2008 er SN2002. Fra 1. januar 2008 overtar SN2007. Hierarkisk inndeling. Ordet næring blir ofte brukt upresist, selv om det er navn på et at de hierarkiske nivåene i NACE-standarden. Manytsj. Manytsj (russisk: Маныч) er ei elv i Rostov oblast, republikken Kalmykia og Stavropol kraj i Russland. Den er ei venstre sideelv til Don, og er 219 km lang, med et nedbørfelt på 35 400 km². Elva ligger i Manytsjsenkningen, som er oppkalt etter elva og som ofte ses på som grensen mellom Europa og Asia. Hovedelva Manytsj anses vanligvis å begynne i Manytsj-Gudilosjøen. Den renner derfra mot nordvest, passerer byen Proletarsk, og munner ut i Don ved Manytsjskaja, øst for byen Rostov-na-Donu. I følge andre kilder regnes imidlertid starten på Manytsj-elva fra stedet hvor tilløpselva Kalaus munner ut i Manytsjsenkningen og deler seg i en bifurkasjon, i Vestre Manytsj som renner mot nordvest og munner ut i Manytsj-Gudilosjøen, og Østre Manytsj som renner mot sørøst, og som ved høy vannføring munner ut i elva Kuma som renner til Det kaspiske hav. Regnet fra Kalaus' munning er Manytsj 420 km lang. Gjennom Nevinnomyssk-kanalen og Jegorlyk i blir vann fra elva Kuban ledet inn i Manytsj. For øvrig kommer mesteparten av vannføringen i Manytsj fra snøsmelting. Vannet fra elva brukes til irrigasjon i svært stor utstrekning. Før byggingen av reservoarer som Proletarsk-, Ust-Manytsj- og Veselyj-reservoarene i Manytsjsenkningen, og reguleringen av Don gjennom det 2700 km² store Tsimljansk-reservoaret, kunne Manytsj skifte løp flere ganger i løpet av året. Ved sterkt regnfall i Kaukasus rant vannet fra Kalaus østover mot Det kaspiske hav, og ved høy vannføring i Don kunne vannet herfra bli presset opp til 100 kilometer oppover Manytsjsenkningen. Skagenkaien. Den sydligste delen av Skagenkaien, et av byens mest kjente motiv Skagenkaien er en gate i Stavanger som løper langs den østlige siden av Vågen fra Torget i sør til Øvre Holmegate i nord. Navnet Skagen kommer av gammelnorsk "skagi" som betyr nes, og Skagenkaien har fått navnet sitt fra byens eldste gateløp Skagen som ligger like bak. På kvelds- og nattestid er Skagenkaien med sine mange utesteder, puber, barer, restauranter og uteliv kanskje byens livligste gate. Det ligger også flere hoteller, butikker og kontorer i de gamle sjøhusene fra 1800-tallet. "Festivalbyen" er blitt et begrep, og de fleste arrangementene i forbindelse med MaiJazz, Humorfestivalen, World Tour Sand-volleyball, Trubadurfestival og ikke minst Gladmatfestivalen finner sted i eller ved Skagenkaien, midt i Stavangers mest profilerte turiststrøk. Den innerste delen av bryggen langs Skagenkaien er gjestehavn for småbåter i Stavanger, mens det lenger ute går turistbåter til Lysefjorden på sightseeing og båttur med guide fra Skagenkaien i til Flor og Fjære. Blå Promenade går langs Vågen, også langs Skagenkaien. Skagenkaien er kjent for sine flotte sjøhus. I dag er det rundt 60 sjøhus igjen av opprinnelig om lag 250 hus. Skagenkaien 16 er et sjøhus fra 1770, sentralt og sjarmerende plassert langs Skagenkaien med utsikt til Vågen og huset er kjent for spisestedet "Sjøhuset Skagen". Om sommeren stenges hele Skagenkaien for trafikk og blir omgjort til en travel gågate, med uteservering og boder i tilknytning til de mange festivalene i byen. Blå Promenade. Blå Promenade er et tusenårsted i Stavanger og er en fire kilometer sammenhengende gangpromenade langs sentrums sjølinje og pulserende havnearealer, fra Bjergsted til Badedammen. Visjonen til kommunene var å få: «Et langstrakt uterom med frisk luft for lungene – tilrettelagt med benker og særegne oppholdssteder, en kveldspromenade og joggeløype for sentrumsbeboere i området fra Bjergsted til Badedammen og en turiststi hvor byens historie gjøres kjent gjennom bygninger, monumenter, tavler og skilt» Siste etappe av Blå Promenade skal stå ferdig i løpet av 2010, med benker og oppholdssteder. Promenaden er bygget med flat gatestein, blå lys er felt ned i belegget og markerer kaikanten. Fritt fall. Fritt fall er bevegelse der tyngdekraften står for all akselerasjon. Når en gjenstand A kun er påvirket av tyngdekraften fra en gjenstand B, sier man at gjenstand A faller fritt i tyngdefeltet til B. Da har A en akselerasjon lik tyngdeakselerasjonen i feltet til B. Denne akselerasjonen er også lik gravitasjonsfeltstyrken. formula_1 der "M" er massen til B og "r" er avstanden mellom tyngdepunktene til A og B. Nær havoverflaten på jorda, har "g" gjennomsnittsverdien formula_2. Denne kan regnes ut numerisk ved å finne integralet av en harmonisk varierande funksjon for "g" med breddegrad som uavhengig variabel, og dele på 180°. Selv om definisjonen ekskluderer andre krefter som f. eks. luftmotstand, benyttes også uttrykket fritt fall om fall gjennom en atmosfære. I fallskjermhopping og BASE-hopping betegnes aktiviteten mellom utsprang og skjermåpning «frittfall». Rasmus R. Bogstad. Rasmus Rasmuson Bogstad (født 1. november 1858 på Breim, død 20. juni 1942 Breim) var en norsk bonde og politiker fra Gloppen kommune. Han var ordfører i Breim kommune fra 1914–1920. Biografi. Bogstad ble født i Årdal i Breim, på gården Bogstad. Han og hans to eldre søstre mistet sin far tidlig, og Rasmus fikk skjøttet på gården før fylte 5 år. Hans mor, Johanne Olsdatter Bogstad (f. ca. 1824) giftet seg på nytt med Rasmus Olson (f. ca. 1833), også han fra Breim, som tok over driften av gården. De fikk to sønner, der den eldste og fikk navnet Rasmus. Slik ble det to Rasmus R. Bogstad, som var halvbrødre. Den yngste Rasmus emigrerte til Minnesota i USA, og ble pastor og president ved Concordia College. Odelsgutten ble på gården i Breim og giftet seg med Pernille Absalondatter (f. 1855). De fikk en sønn (Einar R. Bogstad), og syv døtre. Bogstad ble en sentral mann i kommunen og satt i kommunens valgstyre i forbindels med folkeavstemmingen i november 1905. Han ble senere ordfører i Breim i tre sammenhengende perioder, 1914–1916, 1916–1918 og 1918–1920. Øvre Holmegate. Øvre Holmegate er en gate i Stavanger sentrum. Trehusene her er fargelagt i turkis, rosa og ymse varianter av grønt. Bygningene i Øvre Holmegate i Stavanger sentrum som ligger mellom Kirkegata og Østervåg, inngår i prosjektet "Kul kultur". Historie. Gata kan ha oppstått så langt tilbake som i middelalderen, og er tegnet inn på Ulrik Fredrik Aagaards kart fra 1727. 13. mars 1860 var det storbrann ("Holmenbrannen"). Det brant opp 210 bygninger nord for en linje trukket fra Sjøen i Østervåg, like sør for Salvagergata, over til Steinkargata, opp til Kirkegata over Valberget til Skagen. 2000 mennesker ble husløse, men det gikk ingen menneskeliv tapt. Brannen oppstod i Østervåg og bredte seg nord- og vestover til Valberget og Holmen. Etter brannen ble gateløpene endret i området. Veiene ble laget bredere for å motvirke at branner skulle bre seg så lett, og blant annet Nedre Holmegate og Breigata ble anlagt. Alle husene i Øvre Holmegate brant ned. De fleste av husene i gata er bygd i løpet av 1860-årene. Sentralt i gata var i mange år Timianstorget i krysset med Kirkegata. Torget ble nedlagt etter Holmenbrannen. Her var den enste brønnen i området og her var det torghandel. Øvre Holmegata fungerte da som ferdselvei til Timiantorget og som hovedferselsvei mellom Kuholmen med Skansen og over til Østervåg. Nedre Holmegate ble ikke anlagt før etter brannen. Fram til 1860 gikk gata på skrått ned like etter krysset med Kirkegata og ned til det som nå er Nedre Holmegate, – til krysset mellom Nedre Holmegate og Valberggata. Gateløpet for Øvre Holmegate ble rettet ut i forbindelse med at Nedre Holmegate ble anlagt. Forvandlingen og bruk av farger. I mange år var Holmen en slags byutviklingens akilleshæl. Området nord for Breigata var dødt og grått; stort sett forbeholdt kneiper og butikker som ikke hadde råd til husleien andre steder i sentrum. Nå er Holmen vitalt og levende, samtidig som det fremdeles er plass til de små butikkene som ikke kan punge ut sekssifret månedsleie. Farge-ideen ble et prosjekt innen Samarbeid for sentrum i Stavanger. Og det var den fargeglade innflytteren Tom Kjørsvik som kom med ideen. I fire og et halvt år jobbet han for å fargelegge Øvre Holmegate, slik ingen gate er malt her i landet. Kunstneren Craig Flannagan laget fargeplanen. Planen ble etter litt om og men godkjent av Stavanger kommune og de respektive eierene. Områdets renessanse begynte høsten 2005 da Kjørsvik ønsket å gjøre noe unikt med Øvre Holmegate. Gaten er badet i liv, og blir trukket fram av Ingrid Hart, som en av hovedgrunnene til Stavanger sentrums økende omsetning. Fra Østervåg til Kirkegata. Symaskinforretning har det vært i uminnelige tidere, først Simonsen og så Salomonsen. Tvers over gata holdt brennevinshandler Asche til. Senere overtok Brennevinssamlaget. Senere ble det lokaler for kunstsnekker Chr. von Krogh, og så pelshandler Fritz Jensen. Fra Kirkegata til Valberggata. På hjørnet mellom Kirkegata og Øvre Holmegate lå lokalene til Bondeungdomslaget fra 1911 til 1996. I første etasje var Matstova, i andre storesalen, og i tredje litlesalen og kontoret. Det var et samlingssted for ungdom som kom til byen spesielt fra Ryfylke. Søndag kveld var det åpen dans, og mange fant seg livspartnere her. Stavanger Kredittbank startet her i 1865, men gikk konkurs i 1889. Lokalene ble overtatt av Poststyret i 1891 som holdt til der til 1911, med telegrafkontoret i andre etasje. Siden mai 2000 har huset vært drevet av «Gaffel & Karaffel». De neste husene brant på slutten av 1970-tallet, og sto som en gapende branntomt fram til 2008. En har idag en blandinger av boliger og butikker i disse husene. I det første huset hadde Christian Bjelland sine kontorer i flere år, etter at de flyttet fra Bernerbygget på Skagen. I hjørnehuset mot Valberggata var det hotell i mange år, og før det var det et fotoattelier for Hanchen Jacobsen. I det motsatt kvartalet holdt Stavanger litografiske anstalt til. Fra Valberggata til Skagenkaien. Ved å krysse Valberggata beveger vi oss over på den gamle Kuholmen. Denne delen var av gata var sjø fra til 1700-tallet. En bygde først en bro over til øya, trolig ved å fylle igjen sundet. Senere forsvant mer og mer av sjøen. Den nederste delen av Øvre Holmegate het da det var sjø – «Søylen». Det første huset på andre siden av gata var Stavanger privatbank i mange år, og så Hetland sparebank fra 1920-tallet. Victoria hotell som ble ferdig i år 1900, er fortsatt et av byens flotteste hoteller. Tre hus ble revet for gi plass til hotellet. I et av husene hadde Samlaget sitt utsalg fram til 1897, med sjenking av øl, vin og brennevin. På hjørnet mot Skagenkaien var det tidligere i hotellet en hattebutikk og en cigarbutikk, og senere dampskipsekspedisjon. Før Havneringen var det en stor kai utenfor – kalt Storekaien. På grunn av vanndybden kunne ikke større skip gå helt inn i Vågen, så her var der dampskipene la til. Kaibyggingen inn mot Torget ble ikke påbegynt før omkring år 1900. Tollboden ble bygget i 1906, på en fylling ut i sjøen. Petter Ringen Johannessen. Petter P. Ringen Johannessen (født 24. april 1970 i Fredrikstad) er en norsk historiker og lokalhistoriker. Han har utdannelse som lærer. Petter Ringen Johannessen og vokste opp på Kråkerøy i Østfold. Johannessen har helt siden barneårene vært opptatt av andre verdenskrig og særlig hvordan den forløp i Norge. Han er statsstipendiat fra og med juni 2008. Utnevnelsen ble anbefalt av fagmiljøet rundt Norges Hjemmefrontmuseum og Institutt for forsvarsstudier. Johannessen arbeider sammen med Lars Aker og Erik Skogstrøm med å kartlegge og skrive historien til motstandsbevegelsen i Fredrikstad og Østfold. Han har skrevet boka "Operasjon Polar Bear" sammen med hjemmefrontmannen Lars Aker som omhandler operasjonen med samme navn. Peder Knoph. Peder Ottosen Knoph (født 1760, død 1821) var eier av gården Terråk som i dag er det administrative senteret i Bindal kommune. Han studerte juss ved Københavns Universitet og fikk graden ex.juris. i 1785. Peder Knoph var proprietær og handelsmann, og i perioder var han også konstituert fogd. Han ble utnevnt til postmester da Nordlands Postkontor som det første i Nord-Norge ble opprettet 10. november 1804. Peder Knoph var polarforskeren Otto Sverdrups oldefar på morsiden. Nygata (Stavanger). Nygata er en gate i Stavanger sentrum, som går fra Laugmannsgata ned til Klubbgata hvor det det gamle Stavanger Aftenblads bygg ligger. Nygata består stort sett av butikker og en av de mest kjente spesialbutikkene i Stavanger var Oste-Johnsen som lå midt i Nygata. I krysset mellom Nygata, Klubbgata og Østervåg ligger Myhregården. Gaten er en ren gågate. Opprettelsen. I 1837 fikk Asser Tollaksen og Helge Myhre tillatelse av Stavanger bystyre til å anlegge gata. Bystyret krevde at den skulle være minst 10 alen bred (6,3 meter), skulle være åpen i begge ender (ikke blindgate) og brosteinbelegges før gata kunne bebygges. Nygata ble lagt over den tidligere Prahlehagen. Grunnen var eid av stiftelsen Stavanger hospital, og huseierne måtte betale grunnleie – en slag festeavgift til hospitalet. Prahlehagen gikk fra Søragata til Hospitalgata. I 1838 fikk de kjøpe ytterligere 2.500 kvadratalen (ca ett tusen kvadratmeter) ved Skolebekken. Tollaksen og Myhre anla så Nygata og fikk i 1839 stykket Prahlehagen opp i mange mindre tomter, som ble solgt ut. I tillegg bygde de Nygadens Oppbyggelseshus som fortsatt er i bruk. Eiendommen gikk over Skolebekken der Sprøytehuset (brannstasjonen) sto. Tollaksen og Myhre fikk tillatelse til å flytte Sprøytehuset, på søkernes kostnad. Avkorting av gata. En rekke hus i Nygata ble revet da Klubbgata ble anlagt. Tidligere gikk Nygata gjennom Aftenblad-bygget og fram til Verksgata. Omkring 1960 fikk Stavanger Aftenblad tillatelse til å bygge sammen bygningene på begge sider av Nygata, med en bro over. Aftenbladet hadde her i en årrekke dagens avis opphengt på veggene. Etter at Aftenbladet hadde gjort gjennomgangen nesten utilgjengelig i flere år, ble de siste restene av denne delen av Nygata fjernet i 2009. Aftenbladet stengte gjennomgangen både fra Klubbgata og Verksgata, og gata ble en del av et kjøpesenter. Kjøttfinnefisker. Kjøttfinnefisk er en gruppe beinfisk som er nærmere beslektet med landlevende virveldyr enn med øvrige beinfisk. I dag utgjør kjøttfinnefiskene en liten gruppe, men i devon og karbon var gruppen stor og tallrik. I tradisjonell systematikk har gruppen status som underklasse under klassen beinfisk. Kjøttfinnefiskene gav opphav til de landlevende virveldyrene. Slektskap med landdyrene. Man har lenge vist kjøttfinnefiskene har gitt opphav til tetrapodene. Kladistikere grupperer gjerne Tetrapoda (alle landlevende virveldyr, inkludert oss selv) som en del av kjøttfinnefiskene. Kjøttfinnefiskenes finner likner så mye på lemmene hos de eldste panaserpaddene at gruppen blir regnet som opphav til landlevende virveldyr i all vitenskapelig litteratur. Systematikk. a>. "Latimeria" er de eneste av kjøttfinnefiskene som i dag lever i havet i dag. Gunnar Stavrum. Gunnar Stavrum (født 1961) er en norsk avisredaktør og samfunnsdebattant fra Kristiansund. Han er ansvarlig redaktør og administrerende direktør for Mediehuset Nettavisen hvor den mest kjente publikasjonen er Nettavisen. Stavrum studerte i perioden 1980-1985 til cand.mag. i samfunnsfag og IT ved Universitetet i Bergen. Han arbeidet deretter som journalist i blant annet TV 2, som tidligere eide Nettavisen, Kapital, Dagens Næringsliv og Bergens Tidende. Stavrum har skrevet flere bøker. Stavrum er gift med redaktør Kjersti Løken Stavrum. Dao (Yongzhou). Dao (kinesisk: 道县; pinyin: "Dào Xiàn") er et fylke i byprefekturet Yongzhou i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 1999 en folkemengde på innbyggere. Massakeren i Dao 1967. I 1967 fant det sted massemyrderier i fylket Dao i perioden 13. august til 17. oktober. Av de 4519 dødsofre ble 4193 firekte drept mens 326 ble tvunget til selvmord. Dette var det største storskala massemordet som fant sted under Kulturrevolusjonen. Nesten 90 prosent av de drepte ble brennemerket som «klassefiender», det vil si som tilhørende en av de såkalte fem kategorier (godseiere, rike bønder, kontrarevolusjonære, «slette elementer» eller høyretilhengere) eller var deres familiemedlemmer. Kulturminner. Yuchanyan-funnstedet fra steinalderen ("Yuchanyan yizhi", 玉蟾岩遗址) ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Eksterne lenker. Dao Wuyuan (Shangrao). Tradisjonell arkitektur i landsbyen Likeng Wuyuan (kinesisk: 婺源县; pinyin: "Wùyuán Xiàn") er et fylke i byprefekturet Shangrao i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Befolkningen i 1999 var på innbyggere. Kulturminner. Regnbuebroen i Qinghua ("Qinghua caihong qiao", 清华彩虹桥), forfedretempelet i Wuyuan ("Wuyuan zongci", 婺源宗祠) og den tradisjonelle arkitektur i landsbyen Likeng ("Likeng cun minju", 理坑村民居) ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Wuyuan Vikarbyrå. Et vikarbyrå, også kalt Bemanningsselskap, er et selskap som ansetter personer på fast eller midlertidig basis, for så å leie disse ut til bedrifter, det offentlige og organisasjoner. Etter en lovendring i 2000 opplevde, og opplever vikarbyråene en enorm vekst i etterspørselen etter personell. Bransjen sysselsetter om lag 1 % av arbeidsstyrken i Norge. Selskapene Adecco, Manpower og Proffice er de største aktørene og står for nær 70 % av denne virksomheten. Kvinner i norsk diplomati. Kvinner i norsk diplomati har i løpet av 1900-tallet gått fra å arbeide som underordnede sekretærer til å få tilgang til fullverdige diplomatstillinger. Som i resten av byråkratiet har kvinnene har gjort sitt inntog i det norske diplomatiet i løpet av 1900-tallet, først som sekretærer uten mulighet til å bli fullverdige diplomater, siden som høyt profilerte personer i utenrikstjenesten. Tidlig på 2000-tallet utgjorde kvinnene ca. en tredjedel av hele diplomatkorpset. I diplomatiet har imidlertid kvinnene spilt en direkte rolle som den mannlige diplomatens hustru og ledsager også før diplomatiet åpnet seg for dem som selvstendig karrierevei. Eksempler på profilerte kvinner som er aktive i diplomatiet i dag, eller har vært det tidligere, er Mona Juul, Åslaug Haga, Ingrid Schulerud og Marte Gerhardsen. Juridisk stilling. Norske kvinner ble juridiske personer så sent som i 1888, og før det kunne de følgelig ikke bli embetsmenn. Dette var den vanlige situasjon i Europa. Spørsmålet om kvinnelige embetsmenn ble første gang reist i Stortinget i 1891, og kvinneorganisasjoner sørget for at det fortsatte å stå på dagsordenen Gjennombruddet kom i 1912, som et ledd i en omfattende oppgradering av kvinners rettigheter (året etter ble Norge det første landet i Europa som innførte stemmerett for kvinner). Selv om likhet gjaldt som det generelle prinsippet for ansettelse i staten, ble det gjort fem unntak: medlemmer av statsråd (dvs. ministere), prester i statskirken, “diplomatiske og konsulære stillinger”, militære stillinger og, endelig, nye områder som kunne bli vurdert som sensitive. Unntak av denne typen ble selvsagt opplagte mål for en videreføring av kampanjen for kvinners rettigheter. Norske kvinner fikk lovfestede rettigheter til å bli diplomatiske og konsulære embetsmenn 24. juni 1938. I Frankrike hadde det skjedd i 1929; i Storbritannia skjedde det i kjølvannet av andre verdenskrig (i USA er året 1922). De følgende tiårene ble det juridiske hinderet for kvinnelige diplomater fjernet over hele Europa. Kvinnen som ledsager. Tidligere var det vanlig at ambassadørposter omfattet reisevirksomhet som kunne pågå i årevis. Hustruer var som regel ikke til stede; venetianerne forbød dem til og med å ledsage sine ektemenn. Etter hvert som permanent diplomati ble institusjonalisert, dukket imidlertid kvinner opp i diplomatiets verden som ektefeller. En betydelig mengde diplomatisk arbeid handler om representasjon, som finner sted i et klassespesifikt format, især i form av mottakelser og middagsselskaper. Ved slike anledninger var det frem til slutten av 1960-årene alle steder forventet av hustruen skulle være til stede. På dette tidspunktet oppstod det imidlertid en kulturkrig i organisasjonen for ektefeller; den ble utkjempet av på den ene side eldre kvinner som identifiserte seg med rollen som vertinne, på den annen side yngre kvinner (og fra 1970-årene, menn) som ikke gjorde det. I 1973 kom UD med en kunngjøring der det het seg at ektefellen ikke var ansatt i utenrikstjenesten og derfor ikke kunne beordres til tjenestegjøring hverken av UD eller av utenriksstasjonens ledere. Rent uformelt lever imidlertid forventingen videre. Skrivemaskindamer. På slutten av 1800-tallet arbeidet noen få kvinner som skrivemaskindamer med rene tjeneroppdrag. Som andre steder i arbeidslivet kan skrivemaskinen stå som et symbol på den nesten komplette kjønnsutskiftningen i organisasjonens lavere skriversjikt. Så lenge skriving var en integrert del av diplomatisk arbeid, ble det behandlet som håndtering av hemmeligheter, og kvinner hadde ingen adgang til det. Da det ble vanlig å bruke skrivemaskin, noe som førte til at forfatingen og utskrivningen av dokumenter ble to atskilte funksjoner, åpnet det seg et nytt sosialt rom for kvinner. Den første kvinnelige diplomaten. Den første norske kvinnelige diplomaten, Gudrun Martius, gift Ræder, (1908--1997), tok sin eksamen i april 1939 og tjenestegjorde med suksess i UD mens det befant seg i eksil under andre verdenskrig. Hun giftet seg med sin kollega Johan Georg Alexius Ræder (1905--1981) i 1940 og arbeidet som utenriksministerens privatsekretør til hun fikk sønnen Peter Nicolay Ræder i 1943 (som også ble diplomat). Johan ble sendemann i Brussel 1949, så i Madrid fra 1953. Fra 1958 var hun utenriksrådens frue i Oslo, og fra 1965 til 1973 var hun ambassadrise (ambassadørens hustru) i Roma. Ansettelsen av kvinne nummer to i 1958, Kirsten Ohm (1930–1999) ble tatt opp i UD i 1958, var det som kvinne nummer to, og det hadde gått tjue år siden sist. Opptaket kom i kjølvannet av en politisk kampanje som ble dekket av avisene. Norges kvinnelige diplomat nummer to hadde en fremgangsrik karriere som toppet seg da hun i 1975 ble Norges første kvinnelige ambassadør (til Europarådet i Strasbourg). I 1905 omfattet det norske utenriksdepartementet, etter at landet nylig hadde sagt farvel til unionen med Sverige, en håndfull kvinnelige nyansatte som arbeidet som skrivemaskindamer. Første gang en kvinne var representert i utenriksdepartementets årskalender, var i 1918. Hun arbeidet som arkivar. I 1960 var 417 av de fast ansatte departementet kvinner. Imidlertid var bare én av disse diplomat, det vil si en fast ansatt embetsmann i utenrikstjenesten med flytteplikt, altså til å akseptere enhver stilling, hjemme eller ute, han (ikke hun) ble beordret til. Frem til i dag har det ikke oppstått noen dramatiske forskjeller i fordelingen av menn og kvinner totalt, og de er fortsatt forholdsvis ujevnt fordelt rundt om i organisasjonen. Blant kontorsekretærene er det kvinner som dominerer, mens man finner flest menn som utfører manuelt arbeid. Rundt en tredjedel av diplomatene er kvinner. Gjennombrudd på 1970-tallet. Etter ytterligere press fra politikere og aviser ble kvinne nummer tre, Beate Alvegård, opptatt på aspirantkurset i 1963. Hun hadde en fremgangsrik karriere som hun avsluttet som ambassadør. Begynnelsen av 1970-årene markerer for alvor de kvinnelige diplomatenes inntog. Det var en liten konstituerende bit i det gjennombruddet for kvinners rettigheter som fulgte i kjølvannet av kvinnelige baby-boomeres massive inntreden i arbeidsstyrken. Kvinnelig diplomat nr. 4 ble opptatt på aspirantkurset i 1969, nr. 5 i 1971 og nr. 6 i 1972. Med unntak av nr. 6, som sluttet like etter opptaket, hadde samtlige av dem fremgangsrike karrierer som endte med at de ble ambassadører. I 1974 ble tre kvinner tatt opp. I 1976 ble én kvinne tatt opp på aspirantkurset, men så, fra 1977, var omkring en tredjedel av attacheene på hvert kull kvinner. Fra begynnelsen av 1990-årene var rundt halvparten kvinner, og i 2003 dannet kvinner for første gang majoriteten. På det tidspunktet fantes det bortimot 200 kvinnelige norske diplomater, og de utgjorde omkring en tredjedel av hele korpset. Det diplomatiske korps. Plakett for Det diplomatiske korps som benyttes for en del ambassader. Det diplomatiske korps (Corps diplomatique) er det samlede antall diplomater akkreditert i en hovedstad forstått som et kollektiv. Dets vert er landets utenriksdepartement, som også er vertskap for "Corps Consulaire" (forkortet CD). Den av ambassadørene i et land som har hatt posten lengst, kalles det diplomatiske korps' "doyen" og ivaretar det diplomatiske korps' felles interesser overfor protokollen i oppholdslandets utenriksministerium. I katolske land er Den hellige stols ambassadør normalt doyen, uansett ansiennitet. Ved siden av det diplomatiske korps finnes det konsulære korps. Ofte ses biler tilhørende diplomater med et CD-merke i stil med de nasjonale kjenningsbokstaver. Historie. Formaliserte diplomatiske korps utviklet seg i første halvdel av 1700-tallet, med "doyen" som formelt overhode, og deres institusjoner ble kodifisert i løpet av 1800-tallet. "Doyen" er den diplomaten som har oppholdt seg lengst på det aktuelle stedet. Et diplomatisk korps ligner på alle andre sosiale grupper i det at dets identitet bygger på differensiering fra andre grupper. Den mest åpenbare åpenbare størrelsen det diplomatisk korps definerer seg i forhold til er staten de er akkreditert til, og samfunnet de lever i. Inntil 1800-tallet var samhandlingen med mottagerstaten bilateral, med diplomatene på den ene side og kongen med sitt hoff og administrasjon på den annen. Da Norge oppnådde suverenitet i 1905, befant europeisk diplomati seg i en overgangsperiode, hvor det adelige sakte var på retur og ideer om demokrati var i ferd med å få fotfeste. Diplomatene ble nå også nødt til å forholde seg til det sivile samfunn som kunne komme til å påvirke utenrikspolitikken i det landet de var utstasjonert i. Det diplomatiske korps i Norge. Den aller første diplomatiske representant i Kristiania var den tidligere russiske generalkonsul, som rykket opp som minister 30. oktober 1905, fire dager etter at unionsoppløsningen fant sted. Den første permanente (altså bofaste) minister, den britiske, var på plass 3. november 1905, og i løpet av vinteren var faste representanter for Danmark, Frankrike, Russland, USA, Tyskland og Sverige også på plass. Til sammenligning var tolv land diplomatisk representert med minister bosatt i Stockholm i 1905. Stormakter og naboland ble fulgt av Uruguay i 1906 og Cuba i 1909, og i tillegg til dette kom en håndfull land som var representert i Oslo med diplomater sideakkreditert fra Stockholm, København eller London. Ettersom flere stater ble selvstendige, og internasjonal representasjon generelt økte, ble etter hvert også en rekke andre land representert i Norge. I 1909 var de 7 legasjonene bemannet med 14 fastboende diplomater, hvorav 6 med ektefelle. Det ble ikke ført noen oversikt over diplomatenes barn, men det totale diplomatiske korps med familie utgjorde mest sannsynlig under 35 personer. Antallet legasjoner og diplomater steg noe i årene før 1. verdenskrig, og så mer markert etter krigen ettersom det oppsto en rekke nye land, og på begynnelsen av 1920-tallet var det 16-17 fremmede legasjoner i Kristiania. Fra Den andre verdenskrig har dette tallet økt jevnt. Gonaïves. Gonaïves (kréyòl: "Gonayiv") er en by nord på Haiti, og hovedstad i departementet Artibonite. Den har en befolkning på 104 825 (folketelling 2003). Bynavnet er en avledning av det opprinnelige amerindiske navnet Gonaibo. Gonaïves er også kjent som Haitis «uavhengighetsby», da det var her at Jean-Jacques Dessalines erklærte Haiti, det tidligere "Saint-Domingue", uavhengig fra Frankrike den 1. januar 1804, ved å lese opp uavhengighetsloven, som var skrevet av Boisrond Tonnerre, på byens Place d'Armes. Berit Solbakken. Berit Solbakken (født 10. januar 1964) er varaordfører i Hof kommune i Vestfold. Hun representerer Arbeiderpartiet. Hun var tidligere et sportslig talent og fikk tilbud som fotballkeeper på Sprint-Jeløy, men takket nei. I 2007 stilte hun ved kommunevalget i Hof. Målet var å bli Olav Bjørnlis etterfølger som ordfører, men hun ble i stedet varaordfører. Etter valget har hun og partiet hatt en konflikt med det tidligere medlemet Jack Wang, som nylig har gått til sak mot Hof Arbeiderparti. Trippelpunkt. Trippelpunkt kalles den tilstanden hvor fastfase, flytendefase og gassfasen kan opptre i likevekt. Tilstanden er avhengig av materie er homogent ved et bestemt trykk og temperatur. Trykket og temperaturen som er nødvendig er avhenger av hvilket materie som blir analysert. Navnet trippelpunkt kommer fra TP-diagramet hvor det oppstår som et punkt på diagramet. Trippelpunkt i vann. En illustrasjon av et typisk fasediagram. Vann kan opptre i både is, væske og damp og er i likevekt ved en temperatur lik 273,16 K (0,01 ºC) og ved et trykk på 611,73 Pa. Ved dette punktet kan veldig små justeringer av trykk eller temperatur gjøre at all massen blir til fastfase, væske eller gass. Vann har et uvanlig og komplisert fasediagram, selv om dette ikke påvirker trippelpunktet på noen spesiell måte. Ved konstant trykk over trippelpunktet (og under 22.9 MPa), vil en oppvarming av is føre til at det går over fra fast fase til væske å så til gass, også kalt vanndamp. Ved konstant trykk under trippelpunktet vil den flytende fasen slutte å forme seg slik at nedkjøling av gass går direkte til fast fase kalt deposisjon. Is under trippelpunktet blir oppvarmet vil den gå direkte over til gass kalt sublimasjon. Tabell over trippelpunkt. Tabellen inneholder trippelpunktene til en del vanlige substanser. Informasjonen kommer fra NIST. Se også. Kritisk punkt Crazy in Love (Beyoncé). Crazy in Love er en single fra musikkalbumet Dangerously in Love fra Beyoncé Knowles. Gudleiv Harg. Gudleiv Harg (født 9. mai 1916, død 27. mai 2007) var en norsk næringslivsleder. Han het opprinnelig Gudleiv Harr Larssen og var sønn av Per Larssen og Eli Gjestland-Larssen. Han tok etternavnet Harg i 1943. Harg ble uteksaminert som sivilingeniør, kjemi fra Norges Tekniske Høyskole, NTH, i 1939. Han var ansatt i bl.a. Falconbridge Nikkelverk og Norsk Sprængstofindustri før han i 1958 ble ansatt i Norsk Hydro a.s. Der ble han i 1965 direktør for magnesiumdivisjonen, og siden teknisk direktør fra 1968 til sin pensjonsavgang i 1981. Fra 1981 til 1982 var Harg ansatt i NTNF som direktør for oljeteknologi. Harg hadde en rekke tillitsverk innen norsk industriell forskning, blant annet som formann i NTNFs kjemiske komite (1965–1970), styreformann i Sentralinstituttet for industriell forskning (1972–1975), styreformann i forskningsstiftelsen SINTEF (1981–1983) og styreformann i Administrativt Forskningsfond (1972–1978). Han var også med i styret for flere norske industribedrifter, blant disse Norsk Jernverk AS i Mo i Rana, der Harg var styremedlem (1979 – 1982) og siden styreformann fra 1983 til 1985. Harg var medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi og ble i 1987 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for norsk industriell forskning. Friidrett under Sommer-OL 2008 – Lengdehopp herrer. Friidrettsøvelsen Lengdehopp herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted den 16. og 18. august på Beijing National Stadium. Kvalfikasjonskravene var 8,20 m (A-krav) og 8,05 m (B-krav). Øvelsen markerer første gang at USA ikke deltok i finalen i et OL de ikke boikottet. På den andre side tok Panama sitt første gullmedalje i OL-historien. Norge var ikke representert i øvelsen. Rekorder. Ingen ny olympiske rekord ble satt under øvelsen. Kvalifikasjonsrunde. Kvalifiksjonkrav: 8,15 m eller blant utøverne med de 12 beste resultatene for å kvalifisere seg til finalen. Listen. Listen er en single fra musikkalbumet B'Day av Beyoncé Knowles Sangen er også på filmmusikken til Work It Out. Work It Out er en single fra musikkalbumet Dangerously in Love av Beyoncé Knowles. Sangen er også på filmmusikken til Austin Powers in Goldmember. Warrnambool. Warrnambool er en by som ligger på sørvestkysten i den australske delstaten Victoria. Byen ligger ved den vestlige enden av veien Great Ocean Road, men nås raskere på Princes Highway. Warrnambool ligger 265 km fra Melbourne. Navnet Warrnambool er av aboriginsk opphav, og kommer fra en nærliggende kjeglevulkan. Deakin University har en campus i Warrnambool. Bush (band). Bush var et post-grunge-band etablert i 90-tallet og har solgt over 10 million kopier i USA. Bandet slo opp i 2004 etter og ha gitt fem studioalbum, et remix album, samlealbum og live album. Bush har solgt over 10 millioner kopier i USA mens deres debut album solgte seks millioner og deres andre studioalbum solgte tre millioner. Etter at bandet slo opp ble Gavin Rossdale gift med No Doubt vokalisten Gwen Stefani. Leiken Vik. Leiken Vik (3. desember 1961) er en norsk tegner. Hun har sin utdannelse fra Kunstakademiet i Trondheim. Vik er blant annet kjøpt inn av Norsk kulturråd, Trondheim kommune, Nordisk akvarellmuseum samt Sør-Trøndelag fylkeskommune. Hun er datter av forfatter og feminist Bjørg Vik og søster av skuespiller Lars Vik. Vik kommer opprinnelig fra Porsgrunn, men bor i dag på Ranheim øst i Trondheim. Bjørn Kallevig. Bjørn Kallevig (født 11. februar 1952 i Kopervik) er en visesanger fra Stavanger. Musikalsk karriere. Kallevig begynte tidlig å traktere gitaren og var opptatt av musikk. Han markerte seg i Stavangers visemiljø allerede på 70-tallet, både med egne opptredener, og sammen med andre. På denne tiden turnerte han mye med en visetrio for forsvaret, fylkeskommuner, organisasjoner o.l. I 1980 kom barneplata "Vil du hørra" med Terje Vallestad. Senere var han medlem av "Bernad Jenkins og Smalhans", som hadde «Eg é'kje inn, eg é'kje ud» som kom på norsktoppen. Hans andre barneplate "Alfabet Zoo" kom i 1987. Denne platen tar for seg en del av Bjørns oversettelser av Ralph McTells viser fra en engelsk TV-serie. Neste plate var med hobbybandet "Strengemusikken", der folk som Frank & Rita Eriksen, Britt Synnøve Johansen, Stian Tønnesen fra Tramps og Kjetil Ottesen var med. Restene av denne gjengen ble trioen "Den Norske Amerikalinje" (med Bjørn, Frank og Kjetil), som fremdeles holder det gående. Tekstforfatter og låtskriver. Han har skrevet brorparten av de norske tekstene til Eriksen (Frank & Rita). Dessuten har artister som Leif & Kompisane, Sigvart Dagsland, Vamp, Kirsten Bråten Berg og Elin Furubotn benyttet seg av hans tekster. Hans tekst til Vamp sangen «Våken Drøm» er oversatt til engelsk og utgitt i Japan og Hongkong. Annet. Bjørn stod også bak platedisken i en årrekke. Der han fikk dele med sin store kunnskap om alt fra klassisk musikk til blues & country. Sent på 90-tallet gitt han tilbake til artistlivet, som han også var i store deler av 70- og 80-tallet. Zenbe. Zenbe er en e-posttjeneste med mer. E-posten kan kategoriseres med nøkkelord, favorittmerkes og søkes på grunnlag av dette. Det har også kalendere, chat ved hjelp av Google Talk mm. Zen pages. Zen pages er en side som du setter opp og deler med dem du ønsker, uten at disse selv trenger å bruke Zenbe. De får en e-post med en URL der de kan angi brukernavn og passord for å komme inn på siden. I tillegg er det støtte for en rekke tredjeparttjenester. Man kan vise flickr-bilder fra en bruker eller med bestemte nøkkelord, filmer fra YouTube, bilder fra Picasa, kart fra Google eller rett og slett bare en RSS-feed eller flere. Files. Zenbe gir deg også en egen fane dedikert til å gi en oversikt over alle vedlegg du har sendt og mottatt. Her kan du forhåndsvise bilder, sorte dem etter stikkord og mye mer. Zenbe lar deg også sortere etter filtype, slik at du kan enekelt vise kun dine tekstdokumenter osv. Wind Cave nasjonalpark. Wind Cave nasjonalpark er en nasjonalpark i delstaten Sør-Dakota, USA. Parken ble etablert 9. januar 1903, og er på 114 km². De viktigste naturattraksjonene i nasjonalparken er selve hulen Wind Cave med dens spektakulære kalsittformasjoner, og i tillegg et av de største prærieområdene i USA. Hulen er kjent for kalsittformasjoner kjent som «boxwork» på engelsk. Omtrent 95% av verdens boxwork-formasjoner finnes i Wind Cave. Wind Cave er også kjent for sine isrose-formede stalaktitter kalt «frostwork». Hulen er verdens fjerde lengste hule med sine 192.5 km med utforskede passasjer. Hulens nåværende (2010) utforskede lengde er ca 215 km, med rundt 6 nye kilometer oppdaget hvert år i gjennomsnitt. Lakotaindianerne i Black Hills fortalte legender om et hull som pustet vind, og de regnet det som et hellig sted. Den første skriftlige beretningen om hulene kom i 1881 etter at Tom og Jesse Bingham hadde besøkt hulene. Over hulen har parken den største gjenværende blandingsgressprærien i USA. Her lever en av de fire siste frie bisonstammene i Nord-Amerika. Andre dyrearter er wapiti, svartfotilder ("Mustela nigripes"), prærieantilope og præriehunder. Den ble etablert i 1903 av president Theodore Roosevelt som den syvende nasjonalparken i USA og var den første hulen til å få status som nasjonalpark i verden. I nærheten av parken ligger Jewel Cave National Monument, et enda lengre hulesystem. Killswitch Engage. Killswitch Engage (også kjent som KsE eller Killswitch) er et band fra Westfield, Massachusetts som spiller metalcore. Bandet ble formet etter oppløsningen av Overcast og Aftershock, og består nå av Adam Dutkiewicz og Joel Stroetzel fra Aftershock, og Mike D'Antonio fra Overcast, samt Howard Jones og Justin Foley. De har skrevet kontrakt med Roadrunner Records og har så langt utgitt fire studioalbumer og en DVD. Killswitch Engage ble anerkjent i 2004, da de gav ut sitt tredje album, "The End of Heartache", som endte opp på 21. plass på Billboard 200 og solgte over 500,000 kopier i USA. Tittelsporet, «The End of Heartache» ble nominert til en Grammy i 2005, og DVDen "(Set This) World Ablaze" ble utgitt i 2005. Killswitch Engage deltok på Reading and Leeds Festivals, Ozzfest, Download Festival, Warped Tour og Rock on the Range og fortsatte å turnere til 2008. Bandet regnes som et av de viktigste medlemmene av New Wave of American Heavy Metal. Tidligere år. Etter bruddet i hans gamle band, Overcast, begynte bassisten Mike D'Antonie og gitaristen fra tidligere Aftershock, Adam Dutkiewicz å jamme. Dette var i 1998. Siden begge bandene hadde blitt oppløst, rekrutterte de gitarist Joel Stroetzel fra Aftershock og vokalist Jesse Leach fra Nothing Stays Gold. Tidligere vokalist i Overcast Brian Fair ble vurdert som vokalist, men kunne ikke bli med fordi han var med i Shadows Fall. D'Antonio sa at til å begynne med var bandet bare «en ting å holde på med på siden». De to første albumene. Mens bandet spilte noen show og solgte demoer, laget Mike D reklamer for Ferret, og kontaktet plateselskapet angående prosjektet hans, Killswitch. Det var slik bandet fikk sin første avtale. Bandet gav ut sitt første album, "Killswitch Engage", og selv om albumet ikke solgte så mye og ikke fikk så masse oppmerksomhet, fanget den oppmerksomheten til Carl Sevenson, grunnleggeren av Ferret Music. Severson jobbet på Roadrunner Records da, og gav en kopi av albumet til en representant fra Roadrunner. Det var Mike Gitter som landet bandet en kontrakt med Roadrunner. Bandet avslo mange kontrakter fra mindre selskaper, fordi de trodde at de kunne tjene mer på det store selskapet. Bandet begynte på sitt andre album i november 2001, og med et større budsjett fikk de bruke et bedre studio, Zing Studios, hvor de fikk bedre tid på seg til å fikse på sangene. Albumet ble mikset i januar på Backstage Studios av Andy Sneap, og fikk navnet "Alive or Just Breathing", fra sangtekstene til sporet «Just Barely Breathing». En musikkvideo for singlene «My Last Serenade» økte bandets eksponering til det offentlige, og albumet endte på 37. plass på Top Heatseekers. Etter utgivelsen, bestemte bandet seg for å utvide seg og ta inn et medlem til, mens Dutkiewicz byttet til gitar, og tidligere trommis i Aftershock, Tom Gomes, begynte i bandet. Toni Gundersen. Toni Gundersen (født Tone Lise Gundersen 22. oktober 1965) er en norsk skuespiller og sanger. Hun er født og oppvokst i Stavanger. Gundersen har bred revy- samt kabaretbakgrunn fra Rogaland og har medvirket i en rekke oppsetninger ved Rogaland Teater. Hun er kjent fra rollen som Karianne Marcussen i Hotel Cæsar. I 1993 deltok Gundersen i Melodi Grand Prix med sangen "Roser i regn" som kom på en fjerdeplass. Hun har siden 2002 drevet firmaet "Tone Lise Gundersen Røssland", sammen med sin tidligere ektemann Geir Petter Røssland. I 2005 deltok hun og familien i en episode av TV3-dokumentaren "En annen verden", hvor de tilbragt 10 dager sammen med en indianerstamme i Sør-Amerika. Hun er lillesøsteren til skuespilleren og sangeren Mia Gundersen. Indre Sogn Avis. Indre Sogn Avis var en avis som ble etablert i 1980, etter 3 års drift ble den nedlagt. Avisen fungerte som lokalavis for kommunene Årdal og Lærdal i Indre Sogn. Initiativtaker for oppstarten av avisen var John Moberg, Moberg hadde tidligere aviserfaring som journalist i "Sogn og Fjordane". Indre Sogn Avis hadde, i den korte tiden den eksisterte, to ansvarlige redaktører, disse var John Moberg og Jan Egil Fimreite. Tyrkias riksvåpen. Emblem benyttet av flere tyrkiske institusjoner Emblem på forsiden av tyrkiske pass Republikken Tyrkia har ikke et offisielt riksvåpen. I stedet er et felles emblem i bruk av flere nasjonale institusjoner. Emblemet er en rød oval med en stjerne over en oppovervendt halvmåne. Rundt ovalen er landets offisielle navn skrevet på tyrkisk. Stjernen og halvmånen er den samme som på Tyrkias flagg, og er i bruk med omvendte farger i tyrkiske pass. De grafiske elementene er hentet fra Det osmanske rikes riksvåpen. I 1925 inviterte undervisningsdepartementet ("Maarif Vekili, nå Eğitim Bakanlığı") til en konkurranse for å utforme et riksvåpen. Vinnerutkastet hadde stjernen, halvmånen og en ulv. Forslaget er aldri blitt stadfestet som offisielt riksvåpen. Nordfjord Folkeblad. Nordfjord Folkeblad var en avis som ble utgitt i Måløy i Sogn og Fjordane. Avisa ble etablert i 1933 av Venstre-mannen Johan Gotteberg, som en motvekt til Høyre-avisa Fjordenes Tidende. Avisa kom ut tre ganger hver uke med Johan N. Steffensen som ansvarlig redaktør. Avisa ble stanset under andre verdenskrig. Etter krigen overtok Thorleif Iversen som redaktør. Avisa gikk inn i i 1951. Russergrensen. Russergrensen er en populær betegnesle på riksgrensen mellom Norge og Russland. Den strekker seg 196 kilometer fra Treriksrøysen i Pasvikdalen, der Finland, Norge og Russland treffes, til Grense Jakobselv. To tredeler av grensen går langs elver og vassdrag. Grenselandene Norge og Russland har om lag 230 operative soldater hver langs grensen. 412 grensemerker merker grensen. Russland hadde fjorten grensestasjoner langs grensen frem til 2006. I 2007 var syv av dem lagt ned. Myndighetene i Norge og Russland forholder seg til Grensekonvensjonen av 1826. Den skal sikre at begge har tilgang til grensevassdragene hele veien. I henhold til en avtale i 1849 skal det hvert 25. år bli gjennomført en grenseoppgang. Også den delen av grensen som går over land skal bli gått over og målt på ny. På norsk side blir grenseavtalen fulgt opp av Grenseovervåkningen (Garnisonen i Sør-Varanger), Grensekontroll (Østfinnmark politidistrikt) samt Grensekommisariatet. De holder tilsyn med avtaleverket og har jevnlig kontakt med russerne. Den nye grensen behøver ikke å få anerkjennelse av andre land enn Norge og Russland. Utenriksdepartementet kommer dog med presiseringen at oppdraget er å «kontrollere at grensen går der vi har avtalt at den skal gå». Utenriksdepartementet har ingen eksakte estimater på hvor meget grenseoppgangen vil koste. Det dreier seg imidlertid om millionbeløp. Jobben vil være fullført i 2010/2011. På det nåværende tidspunkt er det umulig å vite om Norge blir større eller mindre i areal som følge av den nye grenseoppgangen. I 2007 hadde en 31 registrerte brudd på grenseavtalen med seksten grenseoverskridelser på norsk side. Per 5. september 2008 har en tatt seksten personer på russisk side. Eksterne lenker. Russland Norge Kurt Valner. Kurt Nathaniel Valner, eg. Kurt Nathaniel Katzerginsky (født 14. november 1919) er en norsk låtskriver og krigsveteran fra den andre verdenskrig. Han er av jødisk opprinnelse. Besteforeldrene hans stammet fra Ukraina og Sibir. Valners far drev klesforretning på Grønland i Oslo i 1930-årene. Seksten år gammel byttet familien navn fra Katzerginsky til Valner. I samme alder utgav han plate og ble Oslo-mester i juniorfotball med Lyn. Tyve år gammel spilte Valner fotball i Allsvenskan i Sverige. Da Norge ble okkupert av Tyskland i 1940 studerte han i Sverige. Valner ønsket å komme til USA for å kjempe. Han oppholdt seg et halvt år i et infanteriregiment i Georgia. Da de skjønte at han var teknisk kyndig, ble han flyingeniør på de nye bombeflyene B-29. Da opplæringen var fullført, ble Valner sendt til den vesle Stillehavsøya Tinian i desember 1944 for å bombe japanerne. 23. februar 1945 ble han som eneste nordmann sendt til Iwo Jima for å gi drepte jødiske soldater det jødiske begravelsesritualet. Etter Iwo Jima ble han sendt tilbake til USA. Da han behersket piano ble han plassert i militærets underholdningsavdeling. I New York besøkte Valner den amerikanske komponisten Irving Berlin på hans kontor. Han skulle hjelpe ham med å komme inn i USAs platebransje. I 1944 skrev Valner sangen "Just Because of You", som ble spilt på radiostasjoner fra kyst til kyst. Etter hjemkomsten i 1948 engasjerte han seg i arbeidet for de norske jødene som hadde overlevd og gjenoppbygde farens klesforretning. Om dagen var han sjef for tolv ansatte og skrev sanger om kvelden. Hele tiden skrev han sanger for Norges mest populære artister som Jens Book-Jenssen, Leif Juster, Carsten Byhring, The Monn Keys, Lalla Carlsen og Harald Heide-Steen. Valner ble headhuntet som tekstforfatter på Chat Noir og ble raskt én av de mest etterspurte låtskriverne såvel i NRK som platebransjen. Han har dessuten et titalls radioprogrammer i NRK. I 2008 er Valners historie utstilt på Jødisk Museum i Oslo for å vise jødenes krigsinnsats. Valners er bosatt på Snarøya. 29. nov 2008 politianmeldte han Otto Jespersen for jødehets pga denne uttalelsen på TV2:«Jeg vil også benytte anledningen til å minnes alle de milliarder av lopper og flatlus som mistet livet i tyske gasskamre, uten å ha gjort noe annet galt enn å slå seg ned på personer av jødisk opphav». Jespersen ønsket ikke å kommentere saken. Don (elv i England). Don (også kalt "Dun" på enkelte strekninger) er ei elv i South Yorkshire i England. Den er ei sideelv til Ouse, og er 112 km lang. Don har sitt utspring i Penninene og renner mot øst gjennom Dondale, via byene Penistone, Sheffield, Rotherham, Mexborough, Conisbrough, Doncaster og Stainforth. Den munnet opprinnelig ut i elva Trent, men ble på 1600-tallet kanalisert og ledet lengre nord, og munner nå ut i elva Ouse ved Goole i Yorkshire. Dons viktigste sideelver er Loxley, Rivelin, Sheaf, Rother og Dearne. Regionens industrielle natur har medført alvorlige forurensningsproblemer for elva. Dog har disse problemene avtatt de seneste årene, og det er rapportert fangst av laks i elva ved Doncaster. Navnet Don er avledet fra Danu (eller "Dôn"), en keltisk morsgudinne. Terte. En terte er et bakverk som er laget av butterdeig. Man kan også kalle bakverk som ikke er laget av butterdeig for terter, som f.eks. bringebær- og jordbærterter. En terte skiller seg ut fra en pai fordi den er åpen ned til fyllet, i motsetning til paien som har et bakt lokk over. Theodore Roosevelt nasjonalpark. Badlands i Theodore Roosevelt Wilderness Theodore Roosevelt nasjonalpark er en nasjonalpark i delstaten Nord-Dakota, USA. Parken ble etablert 10. november 1978, og er på 285 km². De viktigste naturattraksjonene i nasjonalparken er landskapstypen badlands (et tørt, leirholdig erosjonslandskap), et rikt dyreliv, og kulturhistorien knyttet til Roosevelts liv, jakt og eiendommer i området. Parken består av tre separate områder med badlands i vestre delen av Nord-Dakota, som alle ligger innenfor Little Missouri Rivers nedslagsfelt. Disse delene er North Unit, South Unit og Elkhorn Ranch Unit som ligger mellom de to andre. Maah Daah Hey Trail knytter de tre seksjonene sammen. Parken er oppkalt etter Theodore Roosevelt (1858–1919), som var USA president 1901-09. Han både eide og arbeidet på en ranch som nå er bevart i parken. Roosevelt var først medeier i Maltese Cross Ranch fra 1883, og etablerte i 1884 Elkhorn Ranch. Han bodde her en kort periode, men knyttet stor personlig interesse til området, og skrev naturbrev hefra både i avisene og i tre bøker: "Hunting Trips of a Ranchman" (1885), "Ranch Life and the Hunting Trail" (1888) og "The Wilderness Hunter" (1891). De første initiativene til å bevare området kom etter Roosevelts død. Under New Deal-politikken 1934-41 ble det tilrettelagt for friluftsliv i området, og området ble i 1935 bevart som "Roosevelt Recreation Demonstration Area". I 1946 ble området lagt under forvaltning av United States Fish and Wildlife Service med navnet "Theodore Roosevelt National Wildlife Refuge". I 1947 ble området etablert som "Theodore Roosevelt National Memorial Park"; dette er den første og eneste «National Memorial Park» som er opprettet. I 1978 ble grensene justert, og området ble oppgradert til nasjonalpark under sitt nåværende navn. Samtidig ble et mindre område av parke, på 121.1 km², underlagt et strengere vern som "Theodore Roosevelt Wilderness". Hele nasjonalparken ligger innenfor Little Missouri National Grasslands. Dyrelivet er karakteristisk for Great Plains med bison, villhester, wapiti, tykkhornsau, hvithalehjort, mulhjort og præriehunder. Fulgelivet omfatter over 186 arter; blant annet kongeørn, spisshalejerpe ("Tympanuchus phasianellus") og kalkun. Cotton Mather. Cotton Mather (født 12. februar 1663, død 13. februar 1728) var en innflytelsesrik puritansk predikant og forfatter i New England under kolonialtiden. Cotton Mather var sønn til den like innflytelserike predikanten Increase Mather. Mather tok eksamen ved Harvard i 1678, bare 15 år gammel. Han ble siden assisterende pastor ved Old North Church i Boston. Han ble ikke fullverdig pastor i kirken før etter at faren døde i 1723. Han forfattet mer enn 450 bøker og småskrifter som ble allment spredd og gjorde ham til en av de mest innflytelserike religiøse ledere i Nord-Amerika. Han oppfordret andre- og tredjegenerasjonspuritanere, hvis slekt hadde forlatt England og reist til koloniene i New England, for finne tilbake til puritanismens teologiske røtter. Cotton Mather var venn med flere av dommerne under hekseprosessene i Salem i 1692 og ga dem rådet å legge vekt på såkalte spektrale (åndelige) bevis, det vil si det som de personene som ble ansett for å ha blitt utsatt for hekseri så i sin syner, men som var usynlig for andre mennesker. Da Mather senere skrev om rettssaken i sin bok "Wonders of the Invisible World" forsvarte han domstolens opptreden, til tross for at opposisjonen stort sett var motstander av den. I "Magnalia Christi Americana" forsøkte han derimot å nedtone sin rolle i saken. Mather var veldig innflytelsesrik i sekulære kretser, samtidig som han nøt stor respekt i de religiøse og åndelige. Da den engelske kongen Jakob II ble avsatt i 1688 var Mather en av lederne for et vellykket opprør mot kongens guvernør i New England, sir Edmund Andros. Mather hadde også innflytelse på den tidige amerikanske naturvitenskapen. I 1716 gjennomførte han, som et resultat av observasjoner av ulike variasjoner av mais, et av de første eksperimentene med hybridisering av palnter. Han gjorde også en viktig innsats for folkhelsen i de amerikanske koloniene i kampen mot kopper. Mathers store verk "Magnalia Christi Americana" regnes som hovedverket blant historieskrivingen i New England. Av Mathers tre koner og sju barn overlevde bare en kone og to barn ham. Mather ble begravd på Copp's Hill. Cotton Mather i skjønnlitteratur. Cotton Mather nevnes i forskjellige skjønnlitterære sammenhenger, som for eksempel i flere av H.P. Lovecrafts fortellinger, vanligvis i sammenheng med hekseprosessene i Salem. Positiv (lingvistikk). Positiv er grunnformen til et adjektiv eller adverb. Formene komparativ og superlativ er basert på positivformen. På norsk er "grønn" et eksempel på et adjektiv i positiv form. Ordets komparative og superlative former er henholdsvis "grønnere" og "grønnest", som begge dannes ved å legge til endelser. Adjektivet "god" er et eksempel på uregelrett gradbøyning, ettersom komparativ- og superlativformen er henholdsvis "bedre" og "best". Sogns Avis. Sogns Avis var en avis som kom ut i Vik i Sogn og Fjordane. Avisa ble etablert i 1926 som partipolitisk uavhengig avis, men ble året etter gjort om til organ for Norges Bondelag. Avisa ble stanset under andre verdenskrig. I 1948 ble avisa flyttet til Sogndal. Seks år senere gikik avisen inn, men i 1959 ble Sogns Avis vekket til live igjen og utlånt til trykkerieier Ingvald Husabø i Leikanger. Han samkjørte avisa redaksjonelt med en annen avis han hadde kjøpt, Sogningen og slo i 1972 avisene sammen til den nye avisa Sogns Avis. Denne ble i 1992 slått sammen med Sogn og Fjordane til den nye Leikanger-avisa Sogn Avis. Sognefjord. Sognefjord var en avis som kom ut i Vik i Sogn og Fjordane mellom 1913 og 1919, redaktør og utgiver var Dankert Skagen. Komparativ. Komparativ er formen som et adjektiv eller et adverb tar når det uttrykker at en person, en ting eller en annen enhet har en egenskap i større eller mindre grad enn en annen. På norsk dannes komparativ vanligvis ved å legge endelsen "-ere" til positivformen av ordet. Et eksempel er adjektivet "grønn", som heter "grønnere" i komparativ. Noen ord har uregelrette komparativformer, for eksempel "god", som har komparativformen "bedre". De to andre formene i gradbøyninga av adjektiv og adverb er positiv og superlativ. (Sistnevnte uttrykker at noe har en egenskap i større grad enn alt det sammenlignes med). Superlativ. Superlativ er den formen et adjektiv eller et adverb tar for å uttrykke at noe har en egenskap i større grad enn alt annet det sammenlignes med. Hvis man for eksempel sammenligner alderen til flere personer, er den som har den høyeste alderen den "eldste", og den som har den laveste alderen den "yngste". På norsk dannes superlativ vanligvis ved å legge til endelsen "-est". Et eksempel er adjektivet "grønn", som har superlativsformen "grønnest". Det forekommer også uregelrette superlativsformer, for eksempel for adjektivet "god", som har superlativsformen "best". I noen språk, som spansk, fransk og italiensk, fins det to forskjellige superlativsformer: "komparativ superlativ" og "absolutt superlativ". Komparativ superlativ er det samme som superlativ på norsk, mens absolutt superlativ indikerer en veldig høy grad av en egenskap (omtrent som norsk "kjempestor"). De to andre formene i gradbøyninga av adjektiv og adverb er positiv og komparativ. Finitt verb. Et finitt verb er et verb som bøyes etter person og tempus, og som kan være hovedverb i en hovedsetning. På norsk er verb i modusene indikativ, konjunktiv og imperativ finitte. Ikke-finitte verbformer er infinitiv og partisipp. Ikke-finitte verb kan aldri være hovedverb i en hovedsetning. «I kveld månen full. Den gamle mannen syk.» 1) – Jeg har aldri vært i Kina. – Ikke jeg heller. 2) – Jeg skal invitere mange folk i selskapet mitt. – Men ikke meg? – Jo, deg også, selvfølgelig. Fylkesvei 216 (Hordaland). Fylkesvei 216 (Fv216) i Hordaland går mellom Kleppestø og Krokås i Askøy kommune. Veien er 2,8 km lang. Veinavn på strekningen er Kleppevegen. Eksterne lenker. 216 Særgilamp naturreservat. Særgilamp naturreservat er et naturreservat i Kongsvinger kommune. Naturreservatet er på 4 785 dekar og ble vernet 9. juli 1993. Dyreliv. I reservatet kan man finne elg, rådyr, rødrev, hare, bokfink, rødstrupe, fuglekonge, storfugl, orrfugl og tretåspett. Heilo og storlom har tidvis tilhold innenfor reservatet. Hooman Sharifi. Hooman Sharifi er en iransk-norsk koreograf. I 2000 stod han for etableringen av dansekompaniet Impure Company. Sharifi har siden samme år produsert moderne danseoppsetninger og hatt turnéer omkring i Europa og jorden. Han er født i Teheran, Iran, hvor han vokste opp sammen med en far som var toller, en mor som var syerske samt tre eldre søsken. I 1988, som fjortenåring, kom han til Norge. Han er bosatt i Oslo. Avlyd. Avlyd er i lingvistikken et fenomen som går ut på at vokalen i en verbstamme endres når verbet bøyes. Dette forekommer i større eller mindre grad i alle indoeuropeiske språk. Et eksempel på avlyd i norsk er det sterke verbet "sy'"nge", "sa'"ng", "har su'"nget". Begrepet, som stammer fra det tyske "ablaut", blei for første gang brukt på begynnelsen av 1800-tallet av lingvisten Jacob Grimm. Sogns Tidend. Sogns Tidend var en avis som ble utgitt i Lærdalsøyri i Sogn og Fjordane. Avisa kom ut første gang i 1877 og ble etablert sakføreren og senere statsminister, Otto Albert Blehr. Avisa ble etablert som et partiorgan for Venstre, som også var Blehrs eget parti. Blehr hadde fire år tidligere etablert avisa Fjordenes Blad. I 1903 kjøpte Jens Kvåle i Sogndal avisa og flyttet den dit. Kvåle slo sitt eget blad Sygna (etablert som Ungdom i 1896, før det byttet navn i 1899) sammen med Sogns Tidend. Avisa ble stanset i 1942 og kom ikke ut under resten av andre verdenskrig. Avisa Sogn og Fjordane kjøpte Sogns Tidend i 1947 og lot avisa inngå i sin egen. Yuecheng. Yuecheng (kinesisk: 越城区; pinyin: "Yuèchéng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Shaoxing i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Yuecheng Wuxing. Wuxing (kinesisk: 吴兴区; pinyin: "Wúxīng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Huzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 872 kvadratkilometer og talte i 2004 ca. 580 000 innbyggere. Wuxing var tidigere en del av distriktet Shixia, som senere ble delt opp i de to distriktene Wuxing og Nanxun. Eksterne lenker. Wuxing Yibin (Yibin). Yibin (kinesisk: 宜宾县; pinyin: "Yíbīn Xiàn") er et fylke i byprefekturet Yibin i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Eksterne lenker. Yibin Lukket avdeling. "Lukket avdeling" er en norsk dramafilm fra 1972 regissert og skrevet av Arnljot Berg. Hovedrollene spilles av Carsten Byhring, Roy Bjørnstad, Frimann Falck Clausen, Carsten Winger, Per Tofte og Eva von Hanno. "Lukket avdeling" kan i korthet beskrives som en skildring av pasienter på en psykiatrisk klinikk, med glimt fra deres fortid og familieforhold. Handling. En gruppe sinnslidende menn lever innelåst på psykiatrisk avdeling. De kommer fra forskjellige miljøer, og alle har problemer som de forsøker å takle på ulikt vis. Sinnsstemningene svinger hele tiden fra den lyseste optimisme til håpløshet. Filmen skidrer disse mennene fra det øyeblikk de kvalifiserer seg til en plass på den lukkede avdeling. Vi opplever også verden på utsiden i form av pårørende på besøk. Blant de innlagte er en «Playboy» som har rotet seg opp i for mange damehistorier. «Paulus» søker trøst i pillene i steden for bibelen. «Vålerenga» var for glad i flaska, og «Hamlet» har for alltid levd seg inn i en rolle vi ikke vet om han har spilt. I tillegg møter vi en selvmordskandidat, en voldtektsforbryter, en narkoman og fler. Tagline: «"Hyggelig, ja! 4 alkoholikere, 1 religiøs narkoman, 1 selvmordskandidat, og noen til – Riktig noen statskarer er'e!"» Om filmen. Filmen fikk god omtale både av Aftenposten og Dagbladet da den først kom ut. Aftenpostens Arne T. Bye skrev blant annet: «Filmen kan vel betegnes som Arnljot Bergs store gjennombrudd. På klinikken lever menneskene så absolutt i ytterpunktene, sinnsstemningene svinger fra den lyseste optimisme til håpløshet på sekunder. Her er skildringene på sitt beste, her har skuespillere, regissører og fortografer klart å få frem sinnets nyanser på en ypperlig måte». Dagbladets Thor Ellngen gav den også gode skussmål og skrev blant annet: «Filmen er preget av innsikt og medfølelse. Nærbilder og dialog er dens viktigste formelle redskaper». Priser. Filmen ble i 1972 nominert til Gullbjørnen ved filmfestivalen i Berlin. Samme år vant den en «Interfilm Award» ved Otto Dibelius Film Award. Fylkesvei 218 (Hordaland). Fylkesvei 218 (Fv218) i Hordaland går mellom Juvik og Horsøy i Askøy kommune. Veien er 1,8 km lang. Veinavn på strekningen er Horsøyvegen. Eksterne lenker. 218 Friidrett under Sommer-OL 2008 – 400 meter damer. Friidrettsøvelsen 400 meter damer ved Sommer-OL 2008 fant sted den 16. til 19. august på Beijing National Stadium. Kvalifikasjonskravene var 51,55 s (A-krav) og 52,35 s (B-krav). Norge hadde ingen representanter i øvelsen. Rekorder. Ingen nye verdens- og olympiske rekorder ble satt under denne øvelsen. Runde 1. Kvalifikasjon: De første 3 i hvert heat og ellers de 3 raskeste utøverne kvalifiserte seg til Semifinalene. Semifinaler. Kvalifikasjon: De første 2 i hvert heat og ellers utøverne i de neste 2 raskeste gikk til Finalen. Irak under Paralympiske sommerleker 2008. Irak sender en delegasjon til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Tjue irakere har kvalifisert seg til lekene. De irakiske deltakerne vil konkurrere i bl. a. vektløftning, friidrett, svømming og fekting. Steve Harkness. Steve Harkness, (født 27. august 1971 i Carlisle), er en tidligere engelsk fotballspiller. Mest kjent er han fra sin tid som venstreback/venstreving i Liverpool. Harkness begynte sin karriere i sin lokale klubb Carlisle i 1988. Han fikk kun 13 kamper før klubben før Liverpool manager Kenny Dalglish kjøpte han for £75 000 17. juli 1989. Han fikk sin debut for de røde 27. august 1991 i hjemmekampen på Anfield mot Queens Park Rangers i en kamp Liverpool vant 1 – 0 etter mål av Dean Saunders. Hans første mål kom først 29. april 1995 i bortekampen mot Norwich på Carrow Road i en kamp Liverpool vant 2 – 1. Harkness tilbragte totalt 10 år i Liverpool hvor han spilte totalt 139 kamper, og scorte 3 mål. Under denne tiden var han på utlån to ganger i henholdsvis Huddersfield og Southend. I 1999 signerte han for Benfica hvor han kun ble i 5 måneder før han ble hentet til Blackburn. Han spilte også for Sheffield Wednesday og Chester før han la støvlene på hylla i 2002. Danmark under Paralympiske sommerleker 2008. Danmark sendte en tropp til paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Fylkesvei 217 (Hordaland). Fylkesvei 217 (Fv217) i Hordaland går mellom Lavik og Erdal i Askøy kommune. Veien er 3,0 km lang. Veinavn på strekningen er Erdalsvegen. Eksterne lenker. 217 Per Vold. Per Vold (født 6. november 1952) er en norsk fotballtrener. Han var hovedtrener for Brann da laget spilte cupfinalen mot Bryne Fotballklubb i 1987. Han var opprinnelig assistenttrener under Tony Knapp i 1987, men da Knapp måtte forlate jobben på grunn av en konflikt med klubbledelsen høsten 1987, overtok Vold som hovedtrener for de resterende kampene den sesongen. Per Vold var på det tidspunktet han overtok Brann den første treneren i Norge som hadde trent lag på øverste nasjonale nivå for kvinner og menn. Senere er han tangert av blant annet Arne Njøten, Bård Flovik og Bjarne Berntsen. Før han kom til Brann hadde Per Vold tidligere hatt ulike trenerroller i Fana Fotball, både innen aldersbestemt fotball og for Fanas seniorlag. Etter en sesong i Brann, valgte Vold å gå tilbake til Fana. Trente i en periode (2004–2005) Flaktveits Elite Guttelag Per Vold har også vært trener for Nymarks damelag. Spania under Paralympiske sommerleker 2008. Spania sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Landets tropp besto av 232 personer, hvorav 133 idrettsutøvere som konkurrerte i 15 sporter. Slaget ved Sekigahara. Slaget ved Sekigahara (japansk: 関ヶ原の戦い eller 關ヶ原の戰ひ: "Sekigahara no Tatakai"), også kjent som Riksdelingen (天下分け目の戦い: "Tenka Wakeme no Tatakai") var et avgjørende slag mellom "Den vestlige hær," styrkene som støttet Toyotomi Hideyoshis sønn, Hideyori og "Den østlige hær," styrkene som støttet Tokugawa Ieyasu. Slaget fant sted den 15. september i år 1600 ved Sekigahara i Japan. Bakgrunn. Før slaget hadde Japan blitt samlet til et rike av Toyotomi Hideyoshi, og Oda Nobunaga før ham. Perioden hvor Japan ble styrt av Nobunaga og Hideyoshi (ca. 1568-1600) betegnes som Azuchi-Momoyama-perioden. Etter slaget ved Odawara i 1590 hadde Hideyoshi i stor grad kontrollen over Japan. Riktignok ble Toyotomi-klanen betydelig sbekket etter at Hideyoshis invasjon av Korea slo feil. Etterspill og betydning. Selv om det tok over tre år før Ieyasu hadde bekreftet sin posisjon som leder og daimyō over Tokugawa-klanen, regnes ofte Sekigahara som den uoffisielle begynnelsen på Tokugawa-shogunatet, det siste shogunatet som styrte over Japan, og også som slutten på Azuchi-Momoyama-perioden. Louis Andriessen. Louis Joseph Andriessen (født 6. juni 1939 i Utrecht) er en nederlandsk komponist. Louis Andriessen er en av de mest framtredende komponistene i Europa. Musikken kombinerer drivende energi, økonomisk materiale og distinkte klangkarakterer, ofte dominert av blåsere og messing, piano og elektrisk gitar. En kan finne klare referanser til Stravinsky, og Andriessen har utforsket forholdet mellom musikk og emner som politikk, tid, fart, materie og mortalitet i fem verk for stort ensemble. Andriessen er en svært sentral person i Nederlands samtidskunst-miljø. Linli. Linli (kinesisk: 临澧县; pinyin: "Línlǐ Xiàn") er et fylke i byprefekturet Changde i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. I1999 var folketallet på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Referanser. Linli Guadalquivir. Guadalquivir er en elv i Spania, 560 km lang. Navnet kommer av arabisk "al-wadi al-kabir" (= Stordalen). I antikken var Guadalquivir kjent som Baetis. Den het også Oba (= Gullelv). Dette er trolig opphavet til navnet på byen Córdoba (opprinnelig "Cart-Oba" = Byen ved Oba). Fylkesvei 220 (Hordaland). Fylkesvei 220 (Fv220) i Hordaland går mellom Heiavatnet og Breivik i Askøy kommune. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 220 Bernard de Pourtalès. Bernard Alexandre George Edmond de Pourtalès (født 5. juni 1870 død 5. juli i Casablanca) var en sveitsisk seiler som deltok i OL 1900 i Paris. Pourtalès ble olympisk mester med den sveitsiske båten "Lérina" i klassen 1-2 tonn sammen med sin onkel Hermann og hans fru Hélène. I det andre racet i samme klass kom de på andre plass. Fylkesvei 222 (Hordaland). Fylkesvei 222 (Fv222) i Hordaland går mellom Kjerrgarden og Berland i Askøy kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 222 Trygve Sveen Aamlid. Trygve Sveen Aamlid (født 22. juni 1960 i Arendal) er en av Norges fremste eksperter innenfor gress til grøntområder, spesielt golf- og fotballbaner. Aamlid har doktorutdannelse fra Universitetet for miljø- og biovitenskap. I 2003 mottok Aamlid Planteforsk sin forskerpris for sin mangeårig forskning på grasfrøavl. Aamlids arbeid og resultater har betydd mye for norsk landbruk, og er i tillegg internasjonalt anerkjent. Han har skrevet utallige populærartikler i fagtidsskrift. Mange av disse artiklene er publisert i næringens eget fagblad «Frøavlsnytt», hvor Aamlid for øvrig er faglig ansvarlig og hovedbidragsyter. Til daglig jobber Aamlid hos BioForsk Øst på Landvik i Grimstad og er bosatt på Nedenes i Arendal. Hermann de Pourtalès. Hermann Alexander de Pourtalès (født 31. mars 1847 i Neuchâtel død 28. november 1904 i Genève) var en sveitsisk seiler som deltok i OL 1900 i Paris. Pourtalès ble olympisk mester med den sveitsiske båten "Lérina" i klassen 1-2 tonn sammen med sin kone Hélène og sin nevø Bernard. I det andre racet i samme klass kom de på andre plass. Sogn og Fjordane (avis). "Sogn og Fjordane" var en avis som ble utgitt i Leikanger i Sogn og Fjordane. Avisa ble etablert i 1932 under navnet "Sogn" av Ivar Tveit. Tveit var utdannet lærer og hadde kommet tilbake til Hermansverk fra Gjøvik der han hadde vært redaktør i avisa Velgeren på 1920-tallet. Avisa ble etablert som en typisk venstreavis. Mellom 1933 og mai 1934 kom avisa ikke ut. I 1936 endret avisa navn til "Sogn og Fjordane", ettersom avisa hadde fått en bedre spredning. Den kom imidlertid under hele andre verdenskrig. redaktør Tveit måtte imidlertid rømme til Sverige, men kom tilbake og fortsatte noen år til. I 1947 kjøpte avisa rettighetene til Sogns Tidend og lot denne gå opp i "Sogn og Fjordane". På 1970-tallet var avisa den største lokalavisa på nynorsk med sitt opplag på over 7500. I 1992 ble avisa slått sammen med Sogns Avis og de to avisene etablerte den nye avisa Sogn Avis. Hélène de Pourtalès. Hélène de Pourtalès (født som "Helen Barbey" 28. april 1868 i New York død 2. november 1945 i Genève) var en sveitsisk seiler som deltok i OL 1900 i Paris. Pourtalès ble olympisk mester med den sveitsiske båten "Lérina" i klassen 1-2 tonn sammen med sin mann Hermann og sin nevø Bernard. Hun ble dermed den første kvinnelige olympiske mesteren. I det andre racet i samme klasse kom de på andre plass. Øystein Orten. Øystein Orten (født 1962) er en norsk forfatter. Han er oppvokst og bor fremdeles i Hareid kommune på Sunnmøre. Orten debuterte med diktsamlingen "havflammen" i 1995, og fortsatte med "fluktlinjer" i 2000. Han har siden gitt ut ytterlige en diktsamling, tre romaner og en novellesamling. Romanene utgjør en slags trilogi, og spesielt "Rabarbarakrigen" (2007) ble godt mottatt. I 2009 gav Orten ut dokumentarboken "Himmelen over Shetland. Historier om motstand og eksil 1940-45", som tar for seg andre verdenskrig. Øystein Orten er utdannet lektor og underviser ved Ulstein vidaregåande skule. Øystein Orten er sønn av Einar Orten. Østsamiske språk. Østsamiske språk er en undergruppe av samiske språk, som igjen er en undergruppe av den uralske språkfamilien. Den andre undergruppa av samiske språk er vestsamiske språk. Vestsamiske språk. Vestsamiske språk er en undergruppe av samiske språk, som igjen er en undergruppe av den uralske språkfamilien. Den andre undergruppa av samiske språk er østsamiske språk. Indopasifisk husgekko. Indopasifisk husgekko er en gekko som er utbredt i Nordøst-India, Malayahalvøya, Sør-Kina, Filippinene, Indonesia og Stillehavsøyene. Arten er triploid (3n = 70) og partenogenetisk. Dette er sannsynligvis en fordel når nye områder skal koloniseres, ettersom ett individ da kan gi opphav til en ny populasjon. Indopasifisk husgekko har etablert seg i Florida, der den har fortrengt tyrkisk halvfingergekko i den sørlige delen av staten. Men det ser nå ut til at en tredje introdusert art, tropisk husgekko, klarer å utkonkurrere indopasifisk husgekko. Fylkesvei 223 (Hordaland). Fylkesvei 223 (Fv223) i Hordaland går mellom Skråmestø og Herdla i Askøy kommune. Veien er 5,1 km lang. Eksterne lenker. 223 Yanchi. Yanchi (kinesisk: 盐池县; pinyin: "Yánchí Xiàn") er et fylke i byprefekturet Wuzhong i den autonome region Ningxia Hui i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det et folketall på innbyggere. Jordbruk. Det alkaliske jordsmonnet gjør jordbruket i dette svært fattige fylket svært strevsomt. Myndighetene har i tillegg til å stryke jordbruksskatten fremmet produksjonen av honning og visse avanserte urter. Kulturminner. Den gamle by Zhangjiachang ("Zhangjiachang chengzhi", 张家场城址) fra Handynastiets tid ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 307 passerer gjennom området. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Referanser. Yanchi Qinshui. Qinshui (kinesisk: 沁水县; pinyin: "Qìnshuǐ Xiàn") er et fylke i byprefekturet Jincheng i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Den hadde i 1999 et folketall på innbyggere. Kulturminner. Slekten Lius bolighus ("Liushi minju", 柳氏民居), Xiangyus gamle borg ("Xiangyu gubao", 湘峪古堡), landsbyen Guobis tradisjonelle arkitektur ("Guobicun gu jianzhuqun", 郭壁村古建筑群) og Douzhuangs tradisjonelle arkitektur ("Douzhuang gu jianzhuqun", 窦庄古建筑群) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Qinshui Fylkesvei 214 (Hordaland). Fylkesvei 214 (Fv214) i Hordaland går mellom Kleppestø og Kleppestø kai i Askøy kommune. Veien er 203 meter lang. Eksterne lenker. 214 Isle Royale nasjonalpark. Isle Royale nasjonalpark er er en nasjonalpark i delstaten Michigan, USA. Parken ble etablert 3. april 1940, og er på 2313 km². De viktigste naturattraksjonene i nasjonalparken er selve det uberørte landskapet på øya Isle Royale, bestandene av elg og ulv, og forholdet mellom disse. Isle Royale er den største øyen i Øvresjøen og er over 72 km lang og 14 km bred på sitt bredeste. Parken består av Isle Royale og flere enn 200 små omliggende øyer, samt alt undersjøisk land innenfor en rekkevidde av 7.24 km av de omliggende øyene. Det er i amerikansk målestokk en liten nasjonalpark, derav bare 542 km² landareal. Dyrelivet på øya omfatter ulv, elg, rødrev, bever og snøskohare. Øya og parken er internasjonalt kjent som studieobjekt for bestandsdynamikk i forholdet mellom predator og byttedyr, ulv og elg. Nasjonalparken ble etablert 3. april 1940, den ble i sin helhet ytterligere fredet som "Wilderness area" i 1976, og ble utpekt som et internasjonalt biosfærereservat i 1980. I fremtiden vil parken grense til det canadiske verneområdet Cadandian Lake Superior National Marine Conservation Area. Det finnes ingen veier på øya, og motoriserte kjøretøyer er også forbudt. Det er to turistanlegg på øya, Windigo og Rock Harbor, som har båtforbindelse med henholdsvis Minnesota og Michigan, og i alt er det 265 tilrettelagte turstier. Den lengste stien, Greenstone Ridge Trail, og hele øya på langs. Det isolerte beliggenheten til Isle Royale fører til at parken har færre besøkende på et år enn hva Yellowstone nasjonalpark vanligvis har på en dag. Parken er stengt fra september til mai; i denne tiden er det bare naturforskere som får adgang dit. Jakob J. Myklebust (II). Jakob Modolf Jakobsen Myklebust (født 6. februar 1881 på Myklebust i Breim, død 24. august 1974) var en norsk bonde og politiker fra gården Myklebust i Myklebustdalen ved Byrkjelo i Gloppen kommune. Han var ordfører i Breim kommune i perioden 1921–1931, og fikk vervet tilbake to ganger senere, fra 1938–1940 og 1945–1947. Han var sønn av Jakob J. Myklebust, som var Breim kommunes første ordfører fra 1886 til 1913. Yangzhong. Yangzhong (kinesisk: 扬中; pinyin: "Yángzhōng") er et byfylke i byprefekturet Zhenjiang i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det et folketall på innbyggere. Hans Møllersen. Hans Møllersen (født 1919, død 2000, gift med Ingeborg, fire barn) var en norsk motstandsmann, entreprenør og politiker (Norges Kommunistiske Parti) fra Rana. Møllersen var innvalgt i Rana Kommunestyre i perioden 1964–1967, og var også formann av Rana NKP. Sveits’ historie. Tåke over sentrale Sveits, med utsyn utover passet mellom Ibergeregg og Spirstock, kantonen Schwyz. Sveits’ historie står i en særstilling i Europas historie i og med Sveits' sentrale, men likevel isolerte plassering i Alpene. Opprinnelig ble Sveits bebodd av et keltisk-talende folkeslag kalt helvetiere som siden ga navn til landet, Helvetia. Fra år 15 f.Kr. kom Sveits inn under Romerriket. I folkevandringstiden strømmet germanske folkeslag fra nord inn i Alpelandet, alemannere i nordøst og burgundere i vest, noe som ble kimen til den språklige delingen av Sveits i en tysk og en fransk del. I tidlig middelalder ble området lagt inn under Frankerriket. Fra 1291 oppsto det gamle «edsforbundet», en løs sammenslutning av ulike landområder, som ble grunnlagt av kantonene Uri, Schwyz og Unterwalden, og ble holdt sammen av et frihetsbrev som ga selvstyre fra det tysk-romerske riket. Disse tre kantonene ble opprinnelsen til den senere staten Sveits, og Sveits' nasjonaldag den 1. august gjenspeiler denne begivenheten. I 1648 ble Sveits gjennom Freden i Westfalen anerkjent av stormaktene som uavhengig. Selve navnet Sveits er avledet av Schwyz, den ene av de tre opprinnelige kantonene. Med den franske revolusjonen kom indre motsetninger til overflaten. Deler av det vestlige Sveits ble lagt inn under Frankrike, resten ble besatt av franske styrker og i 1798 omgjort til et fransk lydrike, Den helvetiske republikken. Denne republikken ble kortlivet, og varte kun til 1803. Dagens Sveits fikk sin endelige utstrekning i 1815. I 1848 fikk Sveits en ny forfatning, som fortsatt er gjeldende. I løpet av de siste hundre år har en rekke internasjonale organisasjoner opprettet sitt hovedsete i Sveits, blant annet Det internasjonale Røde Kors, grunnet at Sveits har opprettholdt sin strenge nøytralitet i utenrikspolitiske spørsmål. Tidlig historie. Kart over Sveits under den romerske perioden. Arkeologiske funn antyder at jegere og samlere var bosatt i lavlandene nord for Alpene allerede på slutten av den paleolittiske perioden og ved neolittisk tid var området relativt tett bosatt. De eldste sporene av boplasser tilhører Moustérienkulturen, og i de grottene som disse bodde i er det funnet 50 000 år gamle rester av trekull. Det er også dokumentert jakt på rein av den samme kulturen under den eldre steinalderen. Parallelt med den yngre steinalderen spredte Rössenkulturen seg i nord og Cortaillodkulturen i sentrale Sveits samt i den vestlige delen, deretter kom Horgenkulturen. Rester av pilspisser fra bronsealderen, funnet i de grunne områdene i mange innsjøer er datert så tidlig som 3800 f.Kr. Rundt 1500 f.Kr. bosatte keltisktalende stammer seg i området. Raetere, som kanskje var beslektet med etruskerne fra Italia, levde i de østlige regionene mens de vestlige var besatt av helvetiene. Sistnevnte er beskrevet av Julius Cæsar i hans beretninger om gallerkrigene i "De Bello Gallico". En viktig kulturgruppe var La Tène-kulturen, døpt etter et funnsted i nærheten av Neuchâtelsjøen. Kulturen ble etablert en gang på 600-tallet f.Kr. og sporene forsvinner en gang på 50-tallet f.Kr., omtrent på samme tid som Romerriket besatte Gallia. Keltisktalende folkeslag bosatte seg i Sveits før germanere kom innvandrende nordfra. Fjellet Bös Fulen sett fra innsjøen Silberenseeli. Helvetiene bygde bosetninger på høydedrag ved bredden av innsjøer. Flere av disse "oppida", flertall "oppidum" (befestet by), er blitt utgravd og dokumentert. De var dyktige håndverkere, hadde en utviklet metallindustri og kunstnerisk håndverk. I år 58 f.Kr. forsøkte helvetiene å unnvike presset fra innvandrende germanske stammer ved selv å flytte inn i Gallia, men ble beseiret ved Bibracte av Julius Cæsars hær og deretter sendt tilbake. Alperegionen ble lagt inn under Romerriket og ble omfattende romanisert i de neste århundrene. Senteret for den romerske administrasjonen lå i "Aventicum" (Avenches). I år 259 e.Kr. gikk nye germanske stammer, alamannerne, inn over den romeske grensen mot nord, "Limes Germanicus", og bosatte seg på sveitsisk område. Navnet til helvetinene levde videre i det latinske navnet til landet, "Helvetia", i middelalderen da latin var et fellesspråk i Europa. Den sveitsiske revolusjonen i 1798 var et opprør mot de opprinnelige kantonene og byene i det gamle edsforbundet, og deres makt over resten av landet. Opprørerne foretrakk det latinske Helvetia framfor det daglige tyske "Schweiz" og franske "Suisse", og proklamerte Den helvetiske republikken. Navnet ble endret tilbake da revolusjonen feilet, men den latinske formen fortsatte å leve videre. Helvetia benyttes i dag som synonym for Sveits når navnet ikke skal være avhengig av et av de fire offisielle språkene. Helvetia kan også finnes på mynter og frimerker, mens forkortelse CH står for «Confoederatio Helvetica», og benyttes på biler og sveitsiske internett-domener. De første kristne bispedømmene ble grunnlagt på 300-tallet. Da Romerriket kollapset gikk ytterligere germanske stammer inn i området. Burgunderne bosatte seg i vest, mens fra nord presset alamannerne den tidligere keltisk-romerske befolkningen inn i fjellområdene. Burgundere ble en del av Frankerriket i 534; to år senere gikk også alemannerne inn i riket. I disse områdene eksisterte det kun isolerte lommer med kristne samfunn inntil irske munker gjenetablerte den kristne tro på 600-tallet. Under de karolinske kongene ble det føydalske systemet utbredt, og klostre og bispeseter ble viktige baser for å opprettholde systemet. Karolingernes rike ble i 843 delt i tre, en tredeling som også hadde virkning for den videre inndeling av Sveits: en vestlig del med Frankerriket, en midtre med Lorraine-Burgund-Italia, og en østlig som utviklet seg til Tyskland. Gjennom Traktaten i Verdun i 834 ble øvre del av Burgund (hvor den vestlige delen i dag er Sveits) en del av Lotharingia, mens Alemannia (den østlige delen) gikk til Ludvig den tyskes østlige rike. Sistnevnte område ble siden til Det tysk-romerske riket. Under 900-tallets forfall var sarasenere (muslimske røverbander) i stand til å herje Wallis i Sveits. I 917 kom madjarere (ungarere) østfra og ødela Basel, og deretter det viktige kirkestedet Sankt Gallen i 926. Kun etter at kong Otto den store beseiret madjarerne i år 955 i Lechfeldslaget ble de sveitsiske områdene gjenforent med riket. På 1100-tallet ble hertugene av Zähringen gitt makten over de delene av Burgund som ligger i dagens Sveits. De grunnla mange byer, blant annet Fribourg i 1157 og Bern i 1191. Dette tyske fyrstehuset gikk under da Hertug Berthold V døde i 1218. Fyrstehusets byer fikk etter dette status som "reichsfrei" (en føydal rettighet, hovedsakelig for bystater innenfor det tysk-romerske riket), mens hertugene av Kyburg fra kantonen Zürich sloss mot Huset Habsburg om kontrollen av landbruksområdene i de tidligere besittelsene til Zähringen. Under Huset Hohenstaufen fikk alpepassasjene i Raetia og St. Gotthard-passet stor betydning. Sistnevnte ble spesielt viktig som direkterute gjennom fjellene. Kantoene Uri (i 1231) og Schwyz (i 1240) ble i henhold til "reichsfreiheit" gitt direkte kontroll over fjellpassene. Det meste av området Unterwalden tilhørte på denne tiden klostre som tidligere hadde blitt "reichsfrei". Da Huset Kyburg gikk til grunne, ga det Huset Habsburg muligheten til å bringe det meste av områdene sør for elven Rhinen under deres kontroll, og dette økte deres makt. Rudolf I av Tyskland, som ble tysk-romersk keiser i 1273, avskaffet statusen "reichsfrei" som var gitt til «skogkantonene» Uri, Schwyz, og Unterwalden. Disse mistet således sin uavhengighet og ble styrt av fogder. Det gamle edsforbund (1291–1523). En senere tegning av den tyranniske guvernøren (venstre) og frihetshelten Wilhelm Tell. Kontrollen med handelsveiene over Alpene, gjennom de sveitsiske områdene, var av strategisk betydning for Habsburgerne. Dalstrøkene Uri og Schwyz hadde bidratt i flere kriger i Italia; og som belønning for dette tilkjente den tysk-romerske keiseren Fredrik II disse områdene riksumiddelbarhet, henholdsvis i 1231 og 1240. Da hans etterfølger Rudolf I av Habsburg døde i 1291 fryktet folkene i Uri, Schwyz og Unterwalden at grevene av Habsburg på nytt ville ta makten i deres områder. De kom da sammen og sverget eder om hjelpe hverandre, «Eden i Rütli» (en eng på den vestlige bredden av innsjøen Vierwaldstättersee) mot enhver som forsøkte å undertrykke dem. De gikk sammen i et forbund, kjernen i det gamle sveitsiske edsforbundet, som er nedtegnet i forbundscharteret, et dokument som sannsynligvis ble skrevet "etter" at de kom til enighet en gang på 1300-tallet. Ved slagene ved Morgarten i 1315 og Sempach i 1386 beseiret sveitserne habsburgernes hær og edsforbundet fortsatte innenfor det tysk-romerske riket. Statue av Wilhelm Tell i Altdorf. «Eden i Rütli» er den populære bakgrunnen for opprinnelsen til edsforbundet. En annen populær legende forteller om den sveitsiske nasjonalhelten Wilhelm Tell som sannsynligvis har sin opprinnelse fra omtrentlig samme tid, og som fikk politisk-kulturell betydning for sveitsisk historie, og for andre land. Wilhelm Tell var etter sigende en dyktig armbrøstskytter i tiden rundt 1307 hvor habsburgerne forsøkte å ta makten over Uri. Den nyoppnevnte guvernøren satte hatten sin på en påle i Altdorf og tvang lokalbefolkningen å bukke for den. Da Wilhelm Tell passerte uten å bukke, ble han arrestert. Han fikk valget om å slippe henrettelse om han skjøt et eple av hode på sin egen sønn. Tell gjorde så, men da han ble spurt om hva han ville ha gjort om han ikke hadde greid det og sønnen døde, svarte Tell at han ville ha skutt guvernøren. For dette svaret ble Tell arrestert, men greide å flykte og drepte senere guvernøren. Wilhelm Tells ulydighet overfor den østerrikske guvernøren utløste et opprør og gjorde Tell til en helt. Det er dog ingen historiske bevis for at Tell noen gang har levd, skutt et eple fra sin sønns hode og drept en tyrannisk guvernør. Hans navn eller et tilsvarende navn er ikke nevnt i noe dokument fra denne tiden. Det var først bortimot 200 år senere da det sveitsiske edsforbundet var godt etablert at legenden om Wilhelm Tell opptrer i en krønike kalt "Sarens hvite bok" (skrevet i 1470) og i en ballade som priset Sveits militære suksess mot hertugen av Burgund (1476–1477). Wilhelm Tell ble populær som et symbol for den franske revolusjonen i 1789 og han ble det offisielle symbolet på seglet til den revolusjonære helvetiske republikken (1798–1803). Også revolusjonære russere på 1800-tallet og spanske republikanere på 1900-tallet refererte til Wilhelm Tell som et frihetssymbol. Ved 1353 hadde de tre opprinnelige kantonene blitt utvidet med kantonene Glarus og Zug og bystatene Luzern, Zürich, og Bern, og dette førte til at det gamle edsforbundet nå besto av åtte stater gjennom det meste av 1400-tallet. Zürich ble kastet ut fra forbundet på 1440-tallet på grunn av en konflikt over området Toggenburg, som ligger nord for Sankt Gallen. Konflikten blir referert til som den gamle Zürich-krigen. Det tradisjonelle ordningen som kantonene i Sveits blir listet etter reflekterer dette. De åtte «gamle kantonene» blir listet først sammen med de bystatene foregående for de grunnleggende kantonene, fulgt av de kantonene som gikk inn forbundet etter 1481, listet i historisk rekkefølge. Det ble utkjempet flere slag mellom sveitserne og Burgund. I et av disse, ved Nancy i 1477, falt burgunderhertugen Karl den modige. Internt hadde forbundet en del vanskeligheter med å holde sammen, men gjennom en overenskomst i 1481 bila byene og landkantonene striden. Edforbundet kjempet mot Det schwabiske forbundet, i 1499. Edforbundet kjempet med framgang, og gjennom freden i Basel ble edsforbundets uavhengighet anerkjent, og sveitserne slapp blant annet å betale skatt til det tysk-romerske riket. Den tysk-romerske rikskammerretten mistet også all innflytelse over de sveitsiske områdene. Sveitsiske tropper hadde rykte på seg som sterke og uovervinnelige på 1400- og 1500-tallet, og rundt om i Europa var sveitsere på oppdrag som leiesoldater og livgardister, i en periode en viktig ekstranæring for et karrig og fattig land. I 1506 ansatte pave Julius II sveitsergarden, den ene av flere, for å vokte Den hellige stol, og denne tjenesten har fortsatt til den dag i dag. Gardistene ble kjent for sin bruk av hellebarden, et langskaftet stikk- og huggvåpen, som hadde sin opprinnelse i Sveits. Utvidelsen av forbundet og deres rykte som uovervinnelige grunnet sveitsernes seirer i tidligere kriger fikk et tilbakeslag i 1515, da de ble beseiret i slaget ved Marignano. 1500-tallet ble innledet med konflikter mellom edsforbundet og Frankrike. Et fredsforslag 1521 økte Frankrikes innflytelse; blant annet fikk landet rett til å rekruttere soldater i Sveits. Reformasjonen (1523–1648). Mellom 1513 og 1798 var de tretten kantoner i edsforbundet. Det fantes også områder som var underlagt én eller flere kantoners fellesadministrasjon. En politisk forsamling for hele edsforbundet eksisterte også, "Tagsatzung". Kantonenes forhold til den katolske kirke var det viktigste politiske spørsmålet på 1500-tallet. Reformasjonen ble begynnelsen på en lang rekke med stridigheter mellom de katolske og protestantiske kantonene, og det konstitusjonelle spørsmålet forble en kilde til konflikt på sveitsisk område fram til napoleonskrigene. Noen av de fremste kritikerne av den katolske kirken, Huldrych Zwingli og Jean Calvin, var virksomme i Sveits på denne tiden. Huldrych Zwingli var prest i kirken Grossmünster i Zürich i 1518, og sluttet seg til reformasjonen i 1523. Zürich og fem andre kantoner brøt på 1520-tallet med den katolske kirken mens de resterende kantonene forble tro mot paven. Genève utviklet seg på 1500-tallet til et sentrum for reformasjonen. Byen slo seg først sammen til et forbund med Bern og Fribourg på 1520-tallet. Kort tid etter kom Genève med i edsforbundet. Trebyalliansen kom først i stand for å få en felles front mot Savoia. I 1536 kom den franske reformatoren Jean Calvin til Genève. Genève utropte seg til republikk, men beholdt sine sterke bånd til edsforbundet. Calvin hadde brutt med den katolske kirke i 1532, men i ble i 1538 tvunget til å forlate byen. Calvin kom tilbake i 1541 og styrte Genève med det mål å skape en gudsstat i henhold til tanken om at velstand er Guds måte å belønne menneskelige dyder som flid og sparsommelighet. Calvins regime var strengt, og forbød blant annet sang og musikk, også orgelmusikk i kirken. Under Calvins tid ble Genèveakademiet grunnlagt i 1559, og dette ble begynnelsen på det senere Genèveuniversitet. Det ble utkjempet to borgerkriger mellom de reformerte og de katolske kantonene, de såkalte Kappelerkrigene (tysk: "Kappeler Kriege"), først i 1529 og deretter 1531. I den siste falt Zwingli på slagmarken. Freden som fulgte løste den religiøse konflikten på den måten at hver kanton på selvstendig vis kunne bestemme sin egen trostilhørighet. Motreformasjonen ble ledet av kardinalen Carlo Borromeo. Han grunnla i Milano et eget seminar for å utdanne katolske, sveitsiske prester. Under motreformasjonen fikk de katolske kantonene en mektig alliert i den spanske regenten Filip II. I 1586 dannet de katolske kantonene alliansen "Det gylne forbund" (tysk: "Der Goldener Bund"), som innebar at de allierte kantonene inngikk en felles forsvarspakt mot indre og ytre fiender samt forsikret å holde fast på den katolske troen. Politisk vant katolisismen en seier da Bern måtte avgi Chablais og Pays de Gex til Savoia i 1567. Katolikkenes posisjon var sterk, men den ble brutt i 1712 i en religionskrig mot de protestantiske kantonene. Under Tredveårskrigen var Sveits relativt sett «en oase av fred og framgang» i det krigsherjede Europa, hovedsakelig på grunn av at alle stormaktene i Europa var avhengige av sveitsiske leiesoldater, og at de dermed ikke ville at Sveits skulle falle i hendene på fienden. Sveitsiske hærførere som Jörg Jenatsch og Johann Rudolf Wettstein deltok aktivt i krigen. Graubünden, den største, østligste og tynnest befolkede kantonen i Sveits, deltok også i krigen fra 1620, noe som førte til at de mistet Valtellina til Italia i 1623. "Ancien Régime" 1648–1798. Det første slaget ved Villmergen. Etter freden i Westfalen i 1648 ble Sveits anerkjent som uavhengig fra det tysk-romerske riket. Valtellina ble igjen lagt inn under Graubünden etter Trettiårskrigen, og forble så inntil grunnleggelsen av Den cisalpinske republikk av Napoléon Bonaparte i 1797. I 1653 gjorde bøndene i områdene Luzern, Bern, Solothurn og Basel opprør på grunn av en devaluering av valutaen. Selv om myndighetene sendte soldater mot bondeopprøret, gjorde de likevel en del innrømmelser slik som skattereformer, men hendelsen forhindret i det lange løp en utvikling mot eneveldet, slik det skjedde i andre deler av Europa. De religiøse motsetningene lå likevel og ulmet, og eksploderte på nytt i slaget ved Villmergen i 1656 og 1712. Revolusjonære strømninger spredte seg til Sveits fra Frankrike etter 1789 gjennom blant annet agitatorene Peter Ochs og Frédéric-César de La Harpe. Ochs mål var å erstatte edsforbundet med en moderne, sentralstyrt stat etter fransk mønster der kantonenes selvstyre ble svekket. Da franske tropper marsjerte inn i Sveits våren 1798, utropte Peter Ochs Den helvetiske republikken den 12. april 1798 fra rådhusbalkongen i Aarau. Denne byen ble også republikkens hovedstad. Den franske tiden 1798–1814. Sveits ble hardt rystet av revolusjonskrigene og napoleonskrigene. I 1798 invaderte franskmennene Sveits og okkuperte landet. Edsforbundet ble omdannet til den såkalte helvetiske republikken, med en ny regjeringsform som i praksis avskaffet kantonene. En ny grunnlov i 1803 gjorde Sveits til et fransk lydrike. Samtidig fikk landet en administrativ inndeling ved en lov (fransk "L'Acte de médiation") som delvis gjenopprettet kantonenes egenherredømme, og de tidligere underordnede og allierte territoriene Aargau, Thurgau, Graubünden, Sankt Gallen, Vaud og Ticino ble kantoner med like rettigheter. Etter å ha blitt besatt av en fremmed makt og ha vært avhengig av utenlandske styrker for beskyttelse, ble den helvetiske republikken meget upopulær. Dette førte til tunge økonomiske og politiske problemer og flere opprør. I 1813, da den franske krigslykken snudde, etter at Napoleon ble beseiret i Russland og i Folkeslaget ved Leipzig, ble den desentraliserte regjeringeformen fra før 1798 gjeninnført. Ved Wienerkongressen i 1815 garanterte datidens stormakter sveitsisk nøytralitet. I praksis gikk Sveits tilbake sine gamle føydale strukturer, skjønt kantonene Sankt Gallen, Graubünden, Aargau, Thurgau, Tessin og Vaud forble frie medlemsstater av forbundet istedenfor deres gamle status som tilknyttede medlemmer eller underlagt områder. Kantonene Wallis, Neuchâtel og Genève, som hadde blitt annektert av Frankrike i 1798, ble igjen innlemmet i Sveits. Landet bestod deretter av 22 kantoner med grenser som fortsatt er gyldige. Sveits som statsforbund 1814–1847. I henhold til den nye forfatningen dannet kantonene et løst sammensatt statsforbund. Under presset fra de revolusjonære strømningene som rådde i Europa på 1830-tallet, fikk liberalismen fotfeste også i Sveits, spesielt i de tradisjonelt protestantiske kantonene. Kantonene trakk i ulike retninger, økonomisk og konfesjonelt og motsetningene kulminerte i en borgerkrig, "Sonderbundskrieg", i 1847 mellom de protestantiske og katolske kantonene. Det umiddelbare grunnen var at de syv katolske kantonene to år tidligere hadde brutt ut og dannet et «separatistforbund», "Sonderbund". Krigen varte mindre enn en måned, og de mer folkerike protestantiske kantonene gikk av med seieren. Det var mindre enn hundre omkomne, og bortsett fra et lite opprør var dette den siste væpnede konflikten mellom sveitsere. Som en konsekvens av borgerkrigen fikk Sveits en statskonstitusjon i 1848, og gjennom en grunnlovsendring i 1874 ble prinsippet om folkeavstemminger for nasjonale beslutninger innført. Loven etablerte også statlig ansvar for forsvar, handel og rettslige forhold, og overlot alle andre saker til regjeringene i kantonene. Fra denne tiden og i løpet av 1900-tallet har Sveits hatt en kontinuerlig politisk, økonomisk og sosial framgang på de fleste områder. Verdenskrigene (1914–1945). De europeiske stormaktene respekterte Sveits’ nøytralitet i løpet av den første verdenskrigen, skjønt Grimm-Hoffmann-affæren kom nært i å sette spørsmålstegn ved den. Kunstbevegelsen dadaisme i Zürich i 1917 var i sitt vesen en kulturell reaksjon på krigens meningsløshet, fremmet av landflyktige i Sveits. Lenin var også landflyktig i Zürich, og derfra reiste han direkte til Petrograd for å lede den russiske revolusjonen. I løpet av den andre verdenskrigen la Nazi-Tyskland detaljerte planer om å invadere Sveits, men planene ble aldri satt ut i live. Sveits greide å holde seg uavhengig gjennom en kombinasjon av militær avskrekkelse og økonomiske innrømmelser til Tyskland. Etter hvert som krigen utviklet seg ble en potensiell tysk invasjon dessuten stadig mer usannsynlig. Ulike forsøk fra Sveits' lille naziparti på å få i gang et "Anschluss" med Tyskland var totalt mislykkede, hovedsakelig grunnet Sveits’ kulturelle arv, sterke nasjonalfølelse, og den lange tradisjonen med direkte demokrati og borgerrettigheter. Den sveitsiske pressen var ofte kritisk til Nazi-Tyskland, og skrev harmdirrende ledere mot nazistene. Under general Henri Guisan ble det beordret en massiv mobilisering av de militære styrker. Den sveitsiske militære strategien ble endret fra et statisk forsvar av grensene for å beskytte de økonomiske sentrale områdene til en strategi med taktisk tilbaketrekning til langt opp i fjellene ved sterke befestninger med forsyninger for lang tid, noe som ville vanskeliggjøre en potensiell invasjon. Sveits var et sentralt område for gjensidig spionasje for begge sider av krigen, og landet fungerte ofte som et fristed der de krigførende partene kunne kommunisere. Sveits' handel ble blokkert av både de allierte og aksemaktene. Begge sider utøvde press på Sveits for at landet ikke skulle bedrive handel med den andre parten. Økonomisk samarbeid og lån til Det tredje riket varierte i henhold til sannsynligheten av en invasjon og tilgjengeligheten av andre handelspartnere. Da en viktig jernbaneforbindelse gjennom Vichy-Frankrike ble hardt ødelagt i 1942 ble Sveits etterlatt fullstendig omringet av aksemaktene. Vitale jernbanetunneler gjennom Alpene mellom Tyskland og Italia var under sveitsisk kontroll. Sveits’ viktigste eksportprodukter i løpet av verdenskrigen var presisjonsverktøy for maskiner, klokker, juvellager (benyttet i bombesikter), elektrisitet, og meieriprodukter. Sveits støttet seg på handel for halvparten av sine matvarebehov og for det aller meste av sitt brennstoffforbruk. Fjellets Madonna. I Europas kriger har Sveits’ nøytralitet holdt landet i balanse, og freden har eksistert innenfor landets grenser. Illustrasjon fra "National Geographic Magazine", Volume 31 (1917) I løpet av krigen var sveitsisk franc den eneste gjenværende valuta i verden av betydning som kunne veksles uavhengig av de stridende blokkene, og både de allierte og aksemaktene solgte store mengder gull til Den sveitsiske nasjonalbank (SNB). Mellom 1940 og 1945 solgte den tyske "Reichsbank" gull til en verdi av 1,3 milliarder franc til SNB i bytte for sveitsisk franc og annen valuta. Gull til en verdi av flere hundre millioner franc kom fra plyndringer av sentralbanker i de tyskokkuperte landene. 581 000 franc i gull ble tatt fra ofre i konsentrasjonsleirene i Øst-Europa og solgt til sveitsiske banker. Totalt sett bidro handelen mellom Tyskland og Sveits til rundt 0,5 prosent av den tyske krigsinnsatsen, men bidro ikke i betydelig grad til å forlenge krigen. a> omgitt av Tyskland, tyskokkuperte områder og tyske allierte på alle kanter I løpet av krigen internerte Sveits rundt 300 000 flyktninger. 104 000 av disse var utenlandske soldater som ble internert i henhold til nøytrale staters rettigheter og plikter gitt i Haag-konvensjonen. De øvrige var utenlandske sivile, og disse ble enten internert eller gitt oppholdstillatelse. 60 000 av flyktningene var sivile som rømte for unngå forfølgelse fra nazistene. Av disse var mellom 26 000 og 27 000 jøder som fikk oppholdstillatelse mot slutten av krigen, men mer enn 30 000 jøder ble avvist ved grensen i løpet av krigen. Selv om Sveits var det siste frie land på det europeiske kontinentet var Sveits alt annet enn et trygt sted for flyktninger grunnet Sveits lille størrelse og svake posisjon overfor Tyskland. I 1996 ba den sveitsiske presidenten Kaspar Villiger formelt om unnskyldning til verdens jøder for landets oppførsel overfor jøder som var på flukt før og under den andre verdenskrigen. Det var en moderat polarisering i Sveits i løpet av den andre verdenskrigen. Noen var pasifister, noen tok politisk side til venstre eller til høyre, mens andre støttet seg til sin språkgruppe hvor de fransktalende områdene hovedsakelig støttet de allierte, mens noen i de sveitsisk-tyske områdene støttet aksemaktene. Regjeringen forsøkte å hindre aktivitetene til partier og fraksjoner i Sveits som ble vurdert som ekstreme eller som noen forsøkte å ødelegge nasjonens enhet. De sveitsisk-tyske områdene bevegde seg lingvistisk vekk fra standard høytysk, slik det ble snakket i Tyskland, og la større vekt på lokale sveitsiske dialektene. Kontroversen ved et kollektivt søksmål i Brooklyn i New York over jødiske formuer på bankkonto i Sveits på 1990-tallet førte til at den sveitsiske regjeringen satte i gang en dyptgripende forskningsstudie over Sveits’ samhandling med nazi-regimet. Den endelige rapporten fra en uavhengig, internasjonal forskergruppe, kjent som Bergier-kommisjonen, ble utgitt i 2002. Etter 1945. "Schweizerische Nationalbank", Den sveitsiske nasjonalbank i Bern. a>) er medlem av de sveitsiske nasjonalrådet (2008), noe hun ikke hadde anledning til før 1971. Etter den andre verdenskrigen overveide sveitsiske myndigheter å lage en sveitsisk atombombe. Ledende atomfysikere ved sveitsiske institutter som Paul Scherrer gjorde det klart at prosjektet var realistisk, og i 1958 fastslo en folkeavstemning at flertallet ønsket en sveitsisk atombombe. Ikkespredningsavtalen ("NPT-avtalen") av 1968 ble senere sett på som et gyldig alternativ, og bomben ble aldri realisert. Det sveitsiske forbundsrådet, valgt av parlamentet, ble fra 1959 dannet av medlemmer av de fire store politiske partiene: Freisinnig-demokratische Partei (de protestantiske fridemokratene), Christlichdemokratische Volkspartei (de katolske kristen-demokratene), Sozialdemokratische Partei (de venstreorienterte sosialdemokratene), og Schweizerische Volkspartei (bondepartiet, senere et høyreorienterte folkeparti) eller), noe som hovedsakelig skapte et system uten politisk opposisjon av betydelig størrelse (se "Konkordanssystemet i Sveits"). a>. Under den andre verdenskrig var det kvinnene som holdt Sveits' arbeid oppe mens mennene var mobilisert. Det er bemerkelsesverdig at Sveits med sine lange tradisjoner med direkte demokrati at kvinner fikk stemmerett så sent som i 1971. Kravet om kvinnelig stemmerett går dog lang tid tilbake i Sveits. I 1886 forsøkte kvinner i Zürich seg med et nytteløst opprop for kvinners rett til å stemme. I 1893 krevde den sveitsiske foreningen for kvinnelige arbeidere rett til stemmerett. Sveits' sosialdemokratiske parti satte kvinnelig stemmerett på partiprogrammet i 1904. I 1912 krevde sosialdemokratene kvinnelig stemmerett i kantonen Sankt Gallen, men ble blokkert av et flertall av de liberale og konservative medlemmene av parlamentet. Tilsvarende krav i andre kantoner førte heller ikke fram. I årene 1920 og 1929 forente konservative kvinner seg og argumenterte for en skille mellom kvinners og menns arbeid: «Kvinner bør holde seg i hjemmet». Under den kalde krigen fryktet regjeringen et kommunistangrep, og for å være forberedt ble kvinner i 1957 gitt generelle plikter ved luftangrep. Kvinneorganisasjoner protesterte høylydt mot nye plikter uten nye rettigheter. Regjeringen utarbeidet deretter en lov for å innføre stemmerett for kvinner. Året etter gikk de konservative i mot dette. I 1959 var det offentlige kampanjer mot lovforslaget. Kun det sosialdemokratiske partiet, fagforeningene, et lite uavhengig parti og kommunistpartiet støtter forslaget. De liberale og konservative partiene hadde ikke bestemt seg, mens partiene på høyresiden og en del bondeforeninger for kvinner var imot. I folkeavstemningen samme år sa sveitsiske menn nei til kvinnelig stemmerett: 654 939 (67 %) stemte nei og 323 727 (31 %) stemte ja. Også i 1959 dannet konservative kvinner en «Forening av sveitsiske kvinner mot kvinners rett til å stemme». Den første folkeavstemning i en kanton som støtter kvinners rett til å stemme er i den tyskspråklige kantonen Basel. I 1969 fulgte den italiensktalende kantonen Ticino i det sørlige Sveits etter. I opprørsåret 1968 var det studentopptøyer mot det bestående over hele Europa, og Sveits besluttet atter en gang å holde en folkeavstemning for kvinners rett til å stemme, blant annet for å komme Det europeiske råd i møte i henhold til menneskerettigheter. Den 7. februar 1971 ble det flertall for stemmerett for kvinner på nasjonalt nivå, da 621 109 (66 %) stemte ja og 323 882 (34 %) gikk i mot. Flere kantoner hadde allerede gitt kvinner stemmerett på kantonalt nivå. Det var likevel flere kantoner i det sentrale og det østlige Sveits som hadde nei-flertall. Ved parlamentsvalget den 31. oktober ble 11 kvinner (5,5 %) valgt inn i parlamentet. I 1984 ble den første kvinne medlem av Sveits’ regjering og forfatningen ble ratifisert året etter ved folkeavstemming som ga like rettigheter for menn og kvinner. I 1963 ble Sveits medlem av Europarådet. I 1979 ble deler av kantonen Bern skilt ut og ble til den nye kantonen Jura. Sveits’ rolle i mange internasjonale organisasjoner har bidratt til å dempe landets opptatthet av sin nøytralitet.Sveits ble medlem av De forente nasjoner i 2002, og er det eneste landet som har blitt medlem etter en folkeavstemning. Sveits er ikke medlem av Den europeiske union, men ble medlem av EFTA i 1960. Sammen med Liechtenstein har Sveits vært omgitt av EU-land siden Østerrike ble medlem i 1995. Etter en folkeavstemning i 2005 godtok sveitserne Schengen-traktaten og Dublin II-konvensjonen. Schengentraktaten trådte i kraft til lands i Sveits den 12. desember 2008. Ved flyplassene opphørte passkontrollen for reisende fra andre Schengenland den 29. mars 2009. Wenchang. thumb Wenchang (kinesisk: 文昌; pinyin: "Wénchāng") er et provinsumiddelbart bydistrikt i provinsen Hainan i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. En satellittutskytningsstasjon ble i 2007 besluttet bygd i distriktet; den ville bli Kinas fjerde slike stasjon. Glossopteris. Glossopteris var en artsrik slekt av frøbregner som var svært alminnelig på det sørlige Pangæa fra begynnelsen av Perm til slutten av Trias. Utseende og levevis. "Glossopteris"-fossiler finnes stort sett som enkeltblader. Noen ganger kan disse forekomme i store mengder og fullstendig dominere fossilførende lag. Bladene er lett kjennlige med en kraftig midtribbe og nettaktig årenett som strekker seg ut fra midtribben, og varierer fra 2 til 30 cm i lengde. De alle fleste andre planter på denne tiden hadde parallelle bladnerver, slik som "Ginkgo". Bladene hadde jevn bladkant og var tungeformede. Ingen funn er gjort av hele planter, men funn av kvister med blader antyder at de i alle fall på noen arter satt i rosetter. Selve planten blir vanligvis rekonstruert som et lite tre eller stor busk, 4-5 meter høy, men noen arter kunne komme opp i 30 meter. Av utseende kan hele planten ha minnet om en rhododendron eller Magnolia, muligens litt konisk slik som bartrær. "Glossopteris" var en nakenfrøet plante som formerte seg med vindbestøvning, slik som bartrær. I likhet med disse hadde "Glossopteris" distinkte hann- og hunnblomster. Det er beskrevet en uvanlig stor variasjon av disse strukturene, som har gitt et utall arter. Fra India allene er det beskrevet over 200 arter. Plantene var vindbestøvet. "Glossoptris"-trær eller -busker vokste i store skoger på store deler av det sørlige Pangæa. Trærne hadde forholdsvis myk ved, slik som hos apeskrekk og foretrakk svært våt jord. Røttene hadde serier av hule kammere på rad og rekke, slik at de fossile røttene kan minne om en ryggrad. De distinkte røttene var kjent lenge før man skjønte at de hadde noe med "Glossopteris" å gjøre, og ble gitt navnet "Vertebraria". Funksjnen til de gassfylte kamrene var trolig å hindre røttene i å drukne i gjennomvåt jord, på samme måte som røtter hos moderne vannplanter som ofte har luftfylte kamre, slik som hos selsnepe. "Glossopteris"-floraen. "Glossopteris"-blader blir ofte funnet sammen med blader av "Gangamopteris" (en bregne eller frøbregne med bregneaktige blader), "Palæovittaria" (trolig en nær slektning av "Glossopteris") og noen ganger "Samaropsis" (en cordaite). Denne floraen med mer eller mindre lik sammensettning av former finnes over store deler av det som den gang var Pangæa. Glossopteris-floraen var en av faktorene som satte Alfred Wegner på sporet av kontinentaldrift. Blader av "Glossopteris" opptrer noen steder i tykke lag som formr kulleier. De tykke lagene antyder at "Glossopteris" felte blader om høsten. Dette tyder på at de vokste i et relativt kjølig klima med vinter. Muligens utgjorde "Glossopteris"-skogene de første «løvskogene» i betydningen av skoger der bladene felles om høsten, selv om slekten ikke var beslektet med moderne løvtrær (som er blomsterplanter). "Glossopteris"-floraen var en viktig komponent i biosystemet på det sørlige Pangæa. Beregninger antyder at slekten "Glossopteris" alene kan ha utgjort så mye som 90% av all plantebiomesse i enkelte perioder. Kulleier i Sør-Afrika er i all hovedsak "Glossopteris"-sumper. I overgangen mellom Perm og Trias satte en global oppvarming inn og utløste den størte kjente masseutryddelsen i planetens historie. Sedimentlag fra Karoo i Sørafrika viser at de store sumpområdene og elveslettene på det sørlige Pangæa tørket inn i løpet av så lite som 100 000 år. Dette gikk hardt ut over de våtmarksfloraen, som ble erstattet av et mer tørketålende "Dicrodium"-økosystem. Fylkesvei 215 (Hordaland). Fylkesvei 215 (Fv215) i Hordaland går mellom Bakarvågen og Florvågøy i Askøy kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 215 Mizhi. Mizhi (kinesisk: 米脂县; pinyin: "Mǐzhī Xiàn") er et fylke i byprefekturet Yulin i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. I 1999 var befolkningen der innbyggere. Kulturminner. Revolusjonsminnet i Yangjiagou ("Yangjiagou geming jiuzhi", 杨家沟革命旧址) fra 1937-1948, den tradisjonelle arkitekturen i Panlongshan ("Panlongshan gu jianzhuqun", 盘龙山古建筑群) og familien Jiangs residens ("Jiangshi zhuangyuan", 姜氏庄园) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Referanser. Mizhi Glacier nasjonalpark. Glacier nasjonalpark ligger i den amerikanske staten Montana, og grenser til de canadiske provinsene Alberta og Britisk Columbia. I nasjonalparken finnes det to fjellkjeder, noen ganger referert til som sørlige deler av de canadiske rocky mountains. Parken inneholder mer en 130 navngitte innsjøer, mer enn 1 000 forskjellige plantearter og hundrevis av dyrearter. Dette store uberørete økosystemet sprer seg over 4 101 km² og er midtpunktet i hva som ofte blir kalt «Det kontinentale økosystemets krone», en region bestående av vernede områder på til sammen 44 000 km². Den berømte "Going-to-the-Sun Road" går igjennom parken med utsyn over fjellkjedene "Lewis og Livingston", skoger, alpin tundra, fossefall og to store innsjøer. Glacier nasjonalpark har over 350 beliggenheter på National Register of Historic Places. Nasjonalparken grenser til Waterton Lakes nasjonalpark i Canada. Parkene er sammen kjent som Waterton-Glacier internasjonale fredspark. Begge parkene står oppført på verdensarven. Renhe. Panzhihuas bydistrikters beliggenhet i Sichuan Renhe (kinesisk: 仁和区; pinyin: "Rénhé Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Panzhihua i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Jingyang (Xianyang). Jingyang (kinesisk: 泾阳县; pinyin: "Jīngyáng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Xianyang i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det et folketall på innbyggere. Kulturminner. Zhengguokanalen ("Zheng Guo qu yizhi", 郑国渠首遗址) og Chongwenpagoden i Jingyang ("Jingyang Chongwen ta", 泾阳崇文塔) er oppførte på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Jingyang Lintao. Lintao (kinesisk: 临洮县; pinyin: "Líntáo Xiàn") er et fylke i byprefekturet Dingxi i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. I 1999 var befolkningen der på innbyggere. Kulturminner. Majiayao-funnstedet ("Majiayao yizhi") fra den senneolittiske Majiayao-kulturen, og Siwa-funnstedet ("Siwa yizhi") fra bronsealderkurturen Siwa-kulturen står på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 212 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og sørover via Nanchong i Sichuan og ender i Chongqing. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Eksterne lenker. Lintao An-Magritt (film). "An-Magritt" er en norsk dramafilm regissert av Arne Skouen. Hovedrollen som An-Magrit spilles av Liv Ullmann og i andre sentrale roller finner en Per Oscarsson, Wolf von Gersum, Claes Gill, Georg Løkkeberg og Lars Tvinde. "An-Magritt" er en filmatisering av Johan Falkbergets to bøker "Plogjernet" og "An-Magritt", som er en del av hans firedelte romanserie "Nattens brød". Handling. Handlingen er lagt til en norsk bergstad på 1600-tallet – et typisk mannssamfunn. An-Magritt fødes inn i en tilværelse som fra første stund er en beinhard kamp om å overleve. Hun er voldtatt inn i livet, og moren dømmes til gapestokken for sitt syndige samleie med en tilfeldig soldat. Når moren velger døden i fossen, blir det den gamle bestefaren som redder An-Magritt. Men hun er ennå bare barnet når hun selv må begynne å brødfø bestefaren og seg selv. Hun står alene blant menn og må kjempe den samme harde kampen som dem. Gjennom den bitende vinterkulden kjører de malm fra gruvene til smelteovnene. Men An-Magritt har ingen hest. Hun kjører med okse. Til dette nødens og kampens samfunn kommer en fremmed kunstknekt, Johannes (Wolf von Gersum), og med ham kommer kjærligheten inn i An-Magritts liv. Den gir henne ny kraft og en trang til oppdrift som ingen kan stanse. Etterhvert tar hun opp kampen mot malmveieren som snyter på vekten. Hun vil slåss for å få sitt navn innskrevet i kirkeboken. Hun krever å få oppgjør i korn i stedet for i klingende mynt. Og hun slåss med oksen for å legge nytt land under plogen. Men An-Magritt fører også en kamp på et annet plan – mot sin egen uvitenhet. Hun vil ikke lenger være et «kreatur uten sjel» som hun en gang ble kalt. Hun stjeler tavle og griffel, for hun vil ikke stå tilbake for dem som kan lese og skrive. Til slutt tar hun opp kampen for sine arbeidskamerater – malmkjørerne. Hun blir den som, når hungersnøden truer, organiserer et protesttog til rikskansler Bjelke i Trondheim. Også med rikets øverste tar hun opp kampen og vender hjem i triumf med korn og fisk. Ved siden av Johannes er det en mann til som med vaktsomme øyne følger An-Magritts utvikling. Det er eventyr-skikkelsen Hedstrøm (Per Oscarsson) som alltid er parat til å hjelpe. Om filmen. Dette var den dyreste filmen som noen gang var laget i Norge med et budsjett mellom på 2 og 3 millioner kroner. Filmanmelderne. Det ble på 1960-tallet ansett som et risikabelt foretak for en filmregissør å overføre kjente klassiske litterære verk til film, og ikke minst var det en utfordring for Skouen å gjenskape Falkbergets episke form på lerretet. Da filmen hadde premiere i 1969, var de fleste kritikerne imidlertid enige om at Skouen hadde lykkes i å gjenskape et av Norges mest kjente og kjære litterære verk på film. Filmen ble meget godt mottatt av Aftenpostens- og Dagbladets anmeldere da den kom. Aftenpostens Sven Krohn skrev blant annet: «Falkbergets malmfulle diktning bryter gjennom marg og bein og like inn i hjertet på oss hos Skouens sterke gjendiktning på film av romansyklusen "Nattens brød". Resultatet er så meget mer beundringsverdig... Filmens helt dominerende og bærende kraft er Liv Ullmann som med sin varme og blendende innlevelse fyller alle krav til fremstillingen av den betagende kvinneskikkelsen An-Magritt». Dagbladets Arvid Andersen var også imponert og skrev blant annet følgende: «"An-Magritt" er ikke blitt en slavisk gjenfortelling av stoffet, slik vi så det i fjernsynsfilmen om "Skipper Worse", men filmen er blitt en krevende kunstnerisk gjendiktning på høyt nivå. Skouen har vist stor journalistisk finesse i forkortelse og tilstramning om et vesentlige, han har avslørt filmskaperens evne til å konsentrere i megetsigende bilder det som ellers måtte skildres omstendelig og vedvarende». Den fikk terningkast seks av "VGs" anmelder. «...skuespillerne med Liv Ullmann i spissen har i høy grad bidradd til å formidle forfatterens hensikt og egentone», skrev anmelderen. Trivia. Dette var den siste spillefilmen som Arne Skouens regisserte. Han har uttalt at grunnen til at han sluttet med film i 1969 var at han da hadde fått sagt det han hadde å si gjennom filmen som medium. Fengxin. thumb Fengxin (kinesisk: 奉新县; pinyin: "Fèngxīn Xiàn") er et fylke i byprefekturet Yichun i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. I 1999 var folketallet der på innbyggere. Eksterne lenker. Fengxin Fachhochschule Münster. Fachhochshule Münster er en utdanningsinstitusjon i Westfalen i Tyskland. Med sine 8 846 studenter (studieåret 2004/2005) er denne den fjerde største faghøgskolen i Tyskland, og tilbyr utdanning i 15 fagområder innen teknologi, sosial- og omsorgsfag og design. Blant annet utdanner skolen kunsthåndverkere, og særlig på 60- og 70-tallet hadde institusjonen mange kunstfagstudenter fra Norge. Daværende rektor, Fritz Reese var norgesvenn, og med sine mange kontakter i Norge, særlig ved kunsthåndverkskolene, gjorde han kunststudiet på høgskolenivå i Tyskland populært. Nordmenn med utdanning fra Fachhochshule Münster arbeider hovedsakelig som billedkunstnere, som lektorer i kunst og håndverk eller i reklamebransjen. Bakgrunnsstoff. Tyskland Lanxi (Jinhua). Den gamle sørlige buport ("Nanmen") i Lanxi Lanxi (kinesisk: 兰溪; pinyin: "Lánxī") er et byfylke i byprefekturet Jinhua i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. I 1999 var folketallet på innbyggere. Selve byen Lanxi har en attraktig indre by med tradisajonelle kinesiske hus, og en vakker øy i elven. Kulturminner. De gamle landsbyene Zhuge og Changle ("Zhuge, Changle cun minju", 诸葛、长乐村民居) og den tradisjonelle arkitektur i landsbyen Zhiyan ("Zhiyan cun jianzhuqun", 芝堰村建筑群) ble i 1996 henholdsvis i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 330 løper gjennom området. Den fører nordvestover fra Wenzhou i Zhejiang til Shouchang i Jiande i samme provins. Finsk-permiske språk. Finsk-permiske språk er en av de største greinene av finsk-ugriske språk. De deles igjen inn i permiske og finsk-volgaiske språk. Disse to undergruppene skilte seg fra hverandre rundt 2000 f.Kr. Borg (selskap). Borg as er et norsk aksjeselskap som holder til i Nydalen i Oslo. Selskapet omsatte for vel 34 mill i 2007 og hadde 18 ansatte. Selskapet ble etablert i 1993. Dagens eiere er Tom Kr. Foosnæs og Jarl Naglestad, som begge eier 50 prosent gjennom selskapene Atom as og Invest-lease as og også utgjør selskapets styre. Virksomhetsområder. Selskapet har avdelinger for reklame, grafisk design, ekspressarbeid, klargjøring av filer, detaljhandel, event, interaktive medier, trykking, pakking, storformat, profil- og gaveartikler, dekor, skilt og messemateriell/messestands. Tjenestene utføres av selskapets egne ansatte, mens all produksjon koordineres gjennom et nettverk av samarbeidspartnere i inn- og utland. Historie, ledelse og eierstruktur. Borg (Borg Papir frem til 1999) ble grunnlagt av Odd-Andre Borg 9. september 1993. Han var daglig leder frem til 1999, men solgte alle sine aksjer i selskapet til L.J. Høysæter as i 1994. L.J. Høysæter eide også selskapet Høysæter as som var importør- og distributør av Konica kopi-, fax- og printerløsninger. Initiativtaker til oppkjøpet var administrerende direktør i Høysæter, Jarl Naglestad. I 1995 ble Tom Kr. Foosnæs ansatt som markedssjef. Hans ansvarsområder var det totale salget, samt utviklingen av et nytt forretningskonsept. Dette utviklingsarbeidet ble startet samme år. I 1999 sluttet gründeren, Odd-Andre Borg. Foosnæs tok over som daglig leder og kom samtidig med på eiersiden i selskapet. Selskapets navn ble endret til Borg as. I 2004 ble Høysæter solgt og Jarl Naglestad tok over som administrerende direktør. Også han kom inn på eiersiden. Samtidig ble Foosnæs ansatt som kreativ leder. Arbeidet med utviklingen av et nytt forretningskonsept ble avsluttet i 2005, og Borg valgte å kalle seg Norges første, komplette markedssenter. I 2006 kjøpte dagens eiere resten av L.J. Høysæter sine aksjer i Borg. Eierstrukturen har siden vært 50/50 mellom de to eierselskapene. Finsk-volgaiske språk. Finsk-volgaiske språk utgjør en undergruppe av finsk-ugriske språk. De finsk-volgaiske språka skilte seg fra de andre finsk-permiske språka rundt 2000 e.Kr., og bestpr i dag av de tre undergruppene volga-finske språk, østersjøfinske språk og samiske språk. De to sistnevnte blir ofte gruppert sammen under finsk-samiske språk. Finsk-samiske språk. Finsk-samiske språk er ei undergruppe av finsk-volgaiske språk i den uralske språkfamilien. Gruppa består av 22 språk som klassifiseres enten som samiske språk eller som østersjøfinske språk, som består av blant annet finsk og estisk. Anita Page. Anita Pomares, bedre kjent som Anita Page (født 4. august 1910, død 6. september 2008) var en amerikansk skuespiller. Hun var før sin død en av de få gjenlevende skuespillerne som hadde hatt en voksenrolle i en stumfilm. Blant andre stumfilmskuespillere som fortsatt lever i det 21. århundre er Barbara Kent, Dorothy Janis og Miriam Seegar. Anita Page var også den siste gjenlevende som var tilstede på den første Oscarprisutdelingen i 1929. Filmkarrieren. Page havnet i filmindustrien via "«A Kiss for Cinderella»" i 1925. Hun og hennes familie var nære venner med Betty Bronsons familie, og fikk rollen gjennom Betty. Etter noen få og godt mottatte roller ble hun tilbudt en kontrakt med MGM Studios. MGM formet henne til å være deres største stjerne av stumfilmepoken og hun spilte inn filmer med Ramon Navarro og William Haines. Hennes skuespill i "«Our Dancing Daughters»" (1928) med Joan Crawford (hun spilte inn tre filmer med henne) og "«The Broadway Melody»" (1929) med Bessie Love var noen av periodens største suksesser. Hennes popularitet tillot henne en myk overgang til å bli skuespiller. Hun var førstedamen til bl.a. Lon Chaney, Buster Keaton, Robert Montgomery og Clark Gable tidlig på 1930-tallet. Hun var en av Hollywoods mest aktive skuespillere. Hun hadde et forhold til Gable i denne perioden. På høyden av sin karriere mottok hun mere post fra fans enn nesten alle andre skuespillerinner, unntaket var Greta Garbo. Hun mottok også flere frierbrev fra Benito Mussolini. En av hennes beste roller var som den prostituerte Jenny LeGrand i 1932 filmen "Skyscraper Souls" sammen med Warren William og en ung Maureen O'Sullivan. Pensjonering. Når hennes kontrakt gikk ut i 1933 overrasket hun Hollywood med å annonsere at hun pensjonerte seg i en alder av 26. Hun spilte inn en film til i Storbritannia i 1936 for så å forlate filmlerretet og Hollywoods indre sirkel i 60 år. I et 2004 intervju med forfatteren Scott Feinberg uttalte hun at det som endte hennes karriere var at hun nektet å gi sextjenester til MGMs produksjonssjef Irving Thalberg som ble støttet av studiosjefen Louis B. Mayer. Hun sa at Mayer samarbeidet med de andre studiosjefene for å svarteliste henne som en ikke samarbeidsvillig skuespillerinne slik at hun ikke kunne finne jobb. Hun giftet seg med komponisten Nacio Herb Brown samme året, men deres ekteskap ble oppløst et år senere fordi at Browns forrige skilsmisse ikke var i gjennomført før de ble viet. Hun giftet seg med US Navy Lieutenant Hershel A. House i 1937 og de flyttet til Coronado i California hvor de levde til hans død i 1991. House ble senere admiral. De hadde 2 døtre, Linda (nå Linda Sterne) og Sandra (som døde før sin mor). Hun returnerte til den store skjermen i 1996 etter 60 års pensjonstilværelse og spilte frem til sin død i flere lavbudsjett skrekkfilmer hvorav flere ennå ikke er ferdige og sluppet. Filmveteranen Margaret O'Brien var også med i to av dem. I denne perioden flytten hun inn sammen med hennes co-star og regissør Randal Malone i hans Van Nuys, California hjem. Page satte pris på statusen som «den siste stjernen fra stumfilmepoken» og hun ga flere interjuer og deltok i dokumentarer om epoken. Selv om hennes helse ikke var god nok til å være ute offentlig så sluttet hun aldri med å svare på brev fra fansen. Anita Page har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame for sin deltagelse i filmindustrien. Stjernen er ved 6116 Hollywood Boulevard. Død. Page sovnet inn 6. september 2008 i Los Angeles i California. Sozialistisches Patientenkollektiv. Sozialistisches Patientenkollektiv (sosialistisk pasientkollektiv), fra 1973 også kjent som Patientenfront (pasientfronten), var en venstreradikal organisasjon i Vest-Tyskland som ble dannet i 1970 av legen Wolfgang Huber og 52 psykiatriske pasienter. Organisasjonens mål var å bekjempe «legeklassen», som ble sett på som fiender av «pasientklassen», og organisasjonen så på «kapitalismen» som årsaken til sykdom og ville bruke «sykdom som våpen» mot det «kapitalistiske» samfunnet. Dorothy Janis. Dorothy Janis (født 19. februar 1910 i Dallas i Texas, død 10. mars 2010 i Phoenix i Arizona) var en amerikansk skuespiller fra stumfilmepoken. Hennes korte filmkarriere startet da hun besøkte en slektning som arbeidet på en Fox-film i 1927. Hennes skjønnhet ble lagt merke til og hun ble spurt om å gjøre en prøveinnspilling. Resultatet ble at Janis spilte inn fem filmer, fire stumfilmer og en talefilm. Hun var best kjent for sine rolle sammen med Ramon Novarro i "The Pagan" (1929). Hun pensjonerte seg i 1930 og giftet seg med bandlederen Wayne King i 1932. De var gift i 53 år frem til hans død i 1985. Hun bodde i Paradise Valley i Arizona fra 2004 og frem til sin død. Prøveinnspilling. En prøveinnspilling benyttes av filmregissører og filmprodusenter for å avgjøre om en skuespiller passer i en film eller en spesiell rolle. Skuespilleren får vanligvis en sene eller utvalgte replikker og bevegelser, og blir deretter instruert i å fremføre disse foran kamera. Filmen vises senere for relevant filmpersonale for en bedømning. Prøveinnspillinger kan også benyttes for å avgjøre om kostyme, sminke eller andre detaljer passer inn. Disse får da navnet kostymeprøveinnspillinger, etc. Ulike typer skuespillere kan får ulike oppgaver ved individuelle prøveinnspillinger. En skuespiller som prøveinnspiller for en musikal kan for eksempel bli spurt om å synge og danse for å vise sine ferdigheter. Internasjonale skuespilleres som Bruce Lee får prøveinnspillinger for å vise at de mestrer språket som ska benyttes i filmen. I Lees tilfelle be han bedt om å snakke om kinesisk kultur på engelsk for å avgjøre hans kunnskap om språket, for så senere å demonstrere kampsportbevegelser for å vise disse ferdighetene. Krattbærmåler. Krattbærmåler ("Eulithis testata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten, som er svært variabel i fargen, finnes over det meste av Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 25 – 35 mm), slank måler. Forvingenes grunnfarge varierer fra lyst gul til ganske mørkt rødbrun. Forvingen er på lyse eksemplarer er den vanligvis litt mørkere ved roten. I midten har den et bredt tverrbånd (vanligvis litt mørkere på farge enn resten av vingen) som har en markert knekk eller vinkel midt på. Tverrbåndets innerkant er rettlinjet V-formet, ytterkantet noe mer avrundet og litt bølgete. Båndet er omtrent en og en halv gang så bredt ved forkanten som ved bakkanten. Vingespissen har en hvit skråstrek, området bak denne er mørkere enn resten av ytterkanten. Bakvingen er silkeaktig gråhvit. Larven er lang og tynn, naken, blekt brun med en mørkere ryggstripe. Levevis. Krattbærmåleren lever i skog og på heier. Larven kan finnes på mange ulike busker og løvtrær, blant andre selje, osp, bjørk, blåbær, blokkebær og røsslyng. De voksne målerne flyr om natten i juli – august, men skremmes også lett opp om dagen. Utbredelse. Arten finnes i nesten hele den palearktiske faunaregion og i store deler av Nord-Amerika. I Norge er den funnet i alle fylker bortsett fra Finnmark. Naughty Girl. «Naughty Girl» var første single fra musikkalbumet Dangerously in Love fra Beyoncé Knowles. Dangerously in Love 2. «Dangerously in Love 2» er en single fra musikkalbumet Dangerously in Love fra Beyoncé Knowles. Bakkemålere. Bakkemålere ("Scotopteryx spp.") er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). De er middelsstore, slanke, brunlige målere. Slekten finnes i den palearktiske faunaregion. I Norge er vanlig bakkemåler en vanlig art, mens "Scotopteryx luridata" bare er funnet én gang. Upgrade U. «Upgrade U» er en demo single fra musikkalbumet B'Day av Beyoncé Knowles. Låtskrivere var: Beyoncé Knowles, MK, Makeba, Sean Garrett, Angela Beyincé, Shawn Carter, Willie Clarke, Clarence Reid, Solange Knowles. Ring the Alarm. «Ring the Alarm» er en single fra musikkalbumet B'Day av Beyoncé Knowles. Check on It. «Check on It» er en single fra musikkalbumene B'Day & Number 1's av Beyoncé Knowles. Sveinung Golimo. Sveinung Andreas Golimo (født 7. mars 1975 i Levanger) er en norsk filmprodusent. Han har blant annet utdannelse fra Den norske filmskolen, og er tilknyttet produksjonsselskapet Filmkameratene AS, og blant hans produksjoner er «Hormoner og andre demoner» fra 2001, «Kvinnen i mitt liv» fra 2003, «37 og et halvt» fra 2005, «Elias og kongeskipet» fra 2005 TV serie og film fra 2007, «Izzat» fra 2005 og Max Manus fra 2008. Golimo er fra 2008 styreleder i Produsentforeningen. Sandshamn. Sandshamn er et bygdelag på Sandsøya i Sande kommune i Møre og Romsdal. Bygda ligger på østsiden av Sandsøya, rundt 2 km nordøst for Sande. Fylkesvei 6 går gjennom bygda. Sandshamn var på slutten av 1800-tallet et av de viktigste fiskeværene på Sunnmøre, og hadde både pensjonat og eget sykehus. I sesongen kunne bygda være tilholdssted for opp til 2000 fiskere. I dag ligger det et ferskfiskmottak, en hummerpark og ei gjestehavn på stedet. Linjemålere. Linjemålere ("Orthonama spp.") er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). De er middelsstore, slanke, brunlige målere. To arter finnes i Europa, også i Norge, sumplinjemåler og vandrelinjemåler, i tillegg er det to arter i Nord-Amerika. Bjørn M. Kjærnes. Bjørn Morten Kjærnes (født 1952) er en norsk arrangør av korpsmusikk. Han er utdannet adjunkt med musikk både fra Hamar og Bergen lærerskole. Deretter studerte han komposisjon ved Norges Musikkhøgskole med Lasse Thoresen og Olav Anton Thommessen som hovedlærere. Sonologi ble et fagområde han viet stor oppmerksomhet og som gjenspeiles både i hans komposisjoner og i de produsentjobbene han har gjort. Lærer. Han har arbeidet som lærer i musikkskole, grunnskole, ungdomsskole, folkehøgskole og videregående skole, samt vært rektor for Ås og Frogn kommunale kulturskoler. I dag er han rektor for Kontra Kulturskole, kulturskolen til Ski kommune. Dirigent. Han startet sitt første danseband "The Mexican Memorial" som ungdomsskoleelev. I 1969 fikk han midler fra Ski videregående mens han gikk der som elev til å starte og lede et skolestorband som en del av skolens kulturelle aktivitet og som en del av musikk valgfag. Han arbeidet i mange år som musikalsk leder for Ten-Sing Ås, Ten-Sing Årnes og Praising på Hamar. Fra 1977 har han dirigert korps og fikk i 2008 Norges Musikkorps Forbund sin hederspris for dirigenter etter 44 år som dirigent. Noen av korpsene han har dirigert i lengre perioder er Nordby Ungdomskorps, Ås Guttemusikkorps, Prinsdal skolekorps, Sofiemyr skolekorps, Nordfjord Ungdomskorps (15 år), Jernbanens Musikkorps Oslo og Romsås Janitsjar. I tillegg har han undervist og ledet sommermusikkskoler i NMF regi, samt vært gjestedirigent og seminardirigent i en mengde korps. Arrangør og komponist. Han skrev 11-åring sitt første arrangement for en kvintett bestående av musikanter fra Nordby skolekorps, der han spilte baryton og trombone. Fra da av ble det en mengde bruksarrangementer for diverse grupper, ikke minst i Ås Ten-Sing hvor besetningen i perioder hadde med 5-7 blåsere, komp og kor. I 2008 har han mer enn 200 arrangementer og komposisjoner som er utgitt på forskjellige norske og utenlandske forlag. Som medeier i Norsk Noteservice AS (fra 2002) er det de som er hans utgiver og oppdragsgiver. Dommer og Konsulent. Bjørn Morten Kjærnes har siden han ble godkjent dommer i Norges Musikkorps Forbund dømt alle typer konkurranser for korps og var i 10 år leder for dommerkomiteen i NMF. Han startet relativt tidlig med å interessere seg for musikkforlag og arbeidet i en periode for Tonika og begynte tidlig å skrive arrangementer for Frost Music. Senere var han konsulent både for Warner/Chappel Music Norway og for Warner Bros. før han i 2002 ble med 3 andre (tidligere tilsatte i Warner/Chappell Music Norway) og dannet Norsk Noteservice AS. Sihui. Sihui (kinesisk: 四会; pinyin: "Sìhuì") er et byfylke i byprefekturet Zhaoqing i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det et folketall på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 321 løper gjennom området. Den fører fra Guangzhou via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Olympic nasjonalpark. Olympic nasjonalpark er en nasjonalpark, et biosfærereservat og et verdensarvområde på halvøya Olympic i delstaten Washington, USA. Parken ble etablert 29. juni 1938, og er på 3 733 km². De viktigste naturattraksjonene i nasjonalparken er uebrørt natur i tre svært forskjellige biotoper: Stillehavskystlinjen, Olympic Mountains og den tempererte regnskogen. Kystlinjen på 117 km er ubebodd, med unntak av to stammesamfunn ved hvert sitt elveutløp. De uberørte kysttrekningene er fra 16 til 32 km lange. Sentralt i parken ligger Olympic Mountains, med breer på flere av toppene. De høyeste toppene er Mount Olympus (2428 moh) og Mount Deception (2374 moh). På vestsiden av fjellene ligger en temperert regnskog som fanger opp mye nedbær fra Stillehavet. Det er vesentlig barskog, med mye mose. Dyre- og platelivet i området har flere endemiske arter, på grunn av fjellenes rolle som grense. En slik art er murmeldyret "Marmota olympus". President Theodore Roosevelt utformet "Olympic National Monument" i 1909, primært for å beskytte den gjenværende stammen av wapiti-underarten "Cervus canadensis roosevelti". Området fikk nasjonalparkstatus i 1938. I 1976 ble parken et internasjonalt biosfærereservat og i 1981 kom den på verdensarvlisten. I 1988 fikk 95% av arealet i parken et forsterket vern som "Olympic Wilderness". Frøbregner. Frøbregner (latin: "Pteridospermatophyta") er en utdødd gruppe av frøplanter. Gruppen ble dominerende på slutten av devon og dannet store skoger i perm og trias. På slutten av perm forsvant store grupper, særlig den karakteristiske "Glossopteris"-floraen. I trias dominerte en tilsvarende Dicrodium-flora, som forsvant på slutteav av perioden. I løpet av kritt hadde dekkfrøede planter og bartrær nesten fullstendig overtatt. Fossiler fra Tasmania antyder at frøbregner kan ha overlevd der helt til eocen. Frøbregnene har en usikker systematisk posisjon. Trolig er gruppen parafyletisk og kan ha gitt opphav bade til moderne nakenfrøede og dekkfrøede planter. Frøbregnenes frø grodde på en annen måte en frøene til nålevende plante. Selve frøet satt halvveis eksponert i en begerliknende struktur. Frøbregnenen var vindpollinerte. Suizhong. Suizhong (kinesisk: 绥中县; pinyin: "Suízhōng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Huludao i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Suizhong er hjem til firmaet Guohua Electric Power, ett av de fem største elektrisitetsselskaper i Kina og verdens største utvinner av kull. I byen ligger også Suizhong kullkraftverk på hele 3.600 MW, et av verdens større kullkraftverk. Samferdsel. Kinas riksvei 102 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og fører gjennom provinsene Hebei, Liaoning, Jilin og Heilongjiang. Den er innom byene Qinhuangdao, Shenyang og Changchun underveis til Harbin. Referanser. Suizhong May Nilsson. May Nilsson (født 5. mai 1921, død 7. november 2009) var en svensk alpinist. Hun var en dyktig utforkjører og vant 8 individuelle gull i svenske mesterskap. Hun tok VM-bronse i slalåm under VM 1939 i Zakopane i Polen. May flyttet til Frankrike omkring 1948, og giftet seg med den franske alpinisten Maurice Lafforgue. Han var også utforspesialist med to VM-sølv fra Chamonix-VM 1937, i utfor og alpin kombinasjon. May ble fransk mester i slalåm i 1956. Maurice og May fikk tvillingdøtrene Britt og Ingrid, som begge gjorde stor suksess i alpinløypa, blant annet vant begge sju renn i verdenscupen. Ingrid gjorde det best av de to i store mesterskap, hun tok VM-sølv i storslalåm og gull i slalåm. Flaggmålere. Flaggmålere ("Catarhoe spp.") er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). De er nokså små, slanke, brokete fargete målere. Sju arter er kjent fra Europa, to av disse, rød flaggmåler og hvit flaggmåler, forekommer også i Norge. Larvene lever på maurer ("Galium" spp.). Pujiang (Chengdu). Pujiang (kinesisk: 蒲江县; pinyin: "Pújiāng Xiàn") er et fylke i den subprovinsielle by Chengdu i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 1999 et folketall på innbyggere. Kulturminner. Pujiang-grottene ("Pujiang shiku", 蒲江石窟) fra Sør- og norddynastienes tid frem til Qingdynastiets tid ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Pujiang Anxi. Anxi (kinesisk: 安溪县; pinyin: "Ānxī Xiàn") er et fylke i byprefekturet Quanzhou i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det et folketall på innbyggere. Området er kjent for sin produksjon av tesorten oolong ("Tie Guanyin"), og ellers for flere andre sorter oolong. Kulturminner. Konfuciustempelet i Anxi ("Anxi wenmiao", 安溪文庙), fra 1001, er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Anxi Changxing. Changxing (kinesisk: 长兴县; pinyin: "Chángxīng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Huzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. I 1999 var innbyggertallet på. Fylket har i nord strender mot Taisjøen, en av Kinas største innsjøer. Kulturminner. Hovedkvarteret for Jiangsu-Zhejiang-militærregionen for den nye Fjerde armé ("Xinsijun Su Zhe junqu jiuzhi", 新四军苏浙军区旧址) og tetributtinstitusjonen og steininnskriftene i landsbyen Guzhu ("Guzhu gongchayuan ji moya", 顾渚贡茶院遗址及摩崖) fra Tangdynastiets tid ble i 2001 henholdsvis i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Geologi. Den siste fasen av den geologiske perioden Perm er oppkalt eller dette kinesiske fylket: Changhsingian (det er stavemåten ifølge Wade-Giles-systemet som har festnet seg) eller "Changxingian". Eksterne lenker. Changxing Altay (Altay). Altay (阿勒泰; pinyin: "Ālètài"; uigur: "قۇمۇل / Altay") er en by og et byfylke i prefekturet Altay i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det et folketall på innbyggere, hvorav selve byen i 2007 anslås å ha et folketall på. De Havilland Gipsy. De Havilland Gipsy II motot utstilt på South Africa Air Force Museum de Havilland Gipsy var en luftkjølt fire-sylindret britisk flymotor, en rekkemotor konstruert av Frank Halford i 1927 til erstatning for ADC Cirrus som da ble benyttet i de Havilland DH 60 Moth. Gipsy skulle vise seg å bli den meste berømte motor for sportsfly i mellomkrigstiden, en motor som ikke bare ble benyttet i de Havillands egne fly, men også fly fra så vel andre britiske produsenter som flyfabrikker i andre land til lenge etter andre verdenskrig. (Et av de siste fra de Havillands side var f.eks. Heron som ble bygget frem til 1963). Foruten å bidra til at de Havilland Aircraft Company ble en kjent og betydelig flybygger, bidro Gipsy til at selskapet også ble en kjent motorfabrikant. Historie. I likhet med ADC Cirrus, var Gipsy et resultat av samarbeidet mellom flyprodusenten de Havilland og motorkonstruktøren Frank Halford. Gipsy ble til under utviklingen av Havillands DH.60 Moth. I 1925 var Geoffrey de Havilland på jakt etter en rimelig og pålitelig motor til bruk i hans lette sportsfly. Mer spesifikt var han ute etter noe i likhet med hans favoritt fra første verdenskrig en 240 H/k Renault V8-motor, men med bare halve vekten og halve kraften. Halford bygget et veivhus til en fire-sylindret motor og koblet det sammen med den ene sylinderblokken fra Renaults V-motor. Flere andre Renault-komponenter ble brukt, samt standarddeler fra bilmotorer. Resultatet ble en motor for mindre fly, overlegen alle andre i markedet, og ikke minst viktig, det var en "flymotor", bygget i en tid da konkurrentene ofte måtte tilpasse en motorsykkelmotor til sine fly. Motoren sikret de Havilland Aircraft en betydelig markedsledelse med sin D.H.60 Cirrus motorer og som bidro sterkt til sportsflyvningens utvikling i Storbritannia. I 1927 kunne Moth ha blitt et offer for sin egen suksess. Lageret av overskuddsmotorer fra Renault tok slutt. Det ble nødvendig å bygge motorene uten sylinderblokkene fra Renault. Salget av Moth hadde nå gitt de Havilland en solid økonomi, og han bestemte seg for å starte sin egen motorfabrikk. Igjen henvendte han seg til sin gamle venn, Halford for å få konstruert en fullstendig ny motor som med vekt og ytelse kunne måle seg med den siste versjonen av Cirrus (105 H/k Cirrus Hermes). Halford og de Havilland ble enige om en testmotor på 135 hestekrefter, senere ble den nedgradert til 100 H/k for produksjonsmodellene. Mens Halford konsentrerte seg om å bygge motoren, gikk de Havilland igang med flyet. Den første modellen fikk navnet Tiger Moth DH 71 racer. Kun to DH 71 ble bygget. Selv med navnet «Tiger Moth», ble flyets karriere som racerfly uten de store overraskelser. Det satte riktignok hastighetsrekord på 280 km/t. (Navnet Tiger Moth ble senere tatt i bruk igjen for den legendariske D.H.82 trenings-og sportsfly.) I likhet Cirrus var den nye Gipsy en luftkjølet fire-sylindret rekkemotor som ikke veide mer enn 136 kg. Ytelsen var 96 H/k ved 2 100 rpm. Sylindrene hadde en diameter på 4.5 inches og slaglengden 5 inches (114mm × 128mm) som gav et motorvolum på 5,23 liter. Den ble straks utviklet videre til Gipsy II på 120 H/k. Begge varianter var å finne i Havilland Moth: the D.H.60G Gipsy Moth. Den nye motoren viste seg å være pålitelig og lett å vedlikeholde, noe som ble demonstrert i de mange langdistanseflyvninger som ble utført med Tiger Moth og andre de Havilland-fly med Gipsy-motor. For alle sine fordeler hadde den nye motoren et stort minus. Sylinderne satt på toppen av veivhuset og derfor stakk de ut og over toppen på skroget og stengte pilotens utsikt fremover. Å senke motoren var ikke aktuelt eller snarere umulig siden veivakselen var direkte koplet til propellen. Hvis propellen var plassert lavere ville den kunne komme i kontakt med bakken ved hard landing eller på ujevn startbane. Løsningen kom da flere piloter kunne fortelle at de kunne fly opp ned så lenge det skulle være, hvis det bare ikke hadde vært for at forgasser og bensintank da kom lavere enn sylindertoppen og innsugningsventilene. Halford bestemte seg for å prøve dette ved å montere motoren opp ned og plassere forgasser og bensintank slik at de lå over motoren i denne omvendte stillingen. Konstruksjonen viste seg å fungere utmerket, på samme måte som tidligere, bare at nå hadde piloten fått uhindret utsikt forover. Snart ble Gipsy I og II erstattet med Gipsy III – en "inverted" 4-sylindret motor. Med den nye motoren ble den nye betegnelsen D.H.60 G-III; (for Gypsy III)Varianten fikk navnet Gipsy Major. Følgelig fikk flyet betegnelsen Moth Major. Basert på den suksess som de Havilland høstet på byggingen av D.H.60, begynte han å bygge andre sportsfly og treningsfly, alle med Gipsy-motorer. Selskapet bygget nå også Gipsy-motorer for andre flyprodusenter, spesielt ble Gipsy Major motoren som ble benyttet i et antall ulike konstruksjoner, britiske, såvel som utenlandske. Mest kjent, kanskje: motoren til i det legendariske skoleflyet fra andre verdenskrig; D.H.82 Tiger Moth. I 1934 da de Havilland hadde behov for en kraftigere motor for sitt to-motors fly Dragon Rapide, ble den 4-sylindrede Gipsy videreutviklet til en seks-sylindret på 200 H/k Gipsy Six. I 1937 måtte en enda sterkere motor til for nykonstruksjonen D.H.91 Albatross et fire-motors transatlantisk postfly. Derfor ble to Gipsy Sixes kombinert til en 12-sylindret V-motor på 525 H/k Gipsy Twelve 12-cylinder "inverted" V. Analogt med Gipsy Major og Minor, fikk Gipsy Twelve navnet de Havilland Gipsy King og den sekssylindrede de Havilland Gipsy Queen. Andre verdenskrig førte til stans i all sivil- og sportsflyvning og de Havilland konsentrerte seg nå om jetmotorer og kunne ikke ofre seg mye for sine stempelmotorer. Gypsy ble ikke avskrevet og ble tatt i bruk igjen i etterkrigstidens tidlige modeller. I Canada ble den brukt i Chipmunk-treningsfly som ble produsert frem til 1956 og i Storbritannia i Heron som ble produsert frem til 1963. Pinglu. Pinglu (kinesisk: 平陆县; pinyin: "Pínglù Xiàn") er et fylke i byprefekturet Yuncheng i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det et folketall på innbyggere. Kulturminner. Plankeveien i klippene ved Gulelven ("Huang He zhandao yizhi", 黄河栈道遗址), med en historie som strekker seg tilbake til Han-dynastiets tid, er oppført på listen over Folkerepublikken Kinas kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Eksterne lenker. Pinglu Mishan. Mishan (kinesisk: 密山; pinyin: "Mìshān") er et byfylke i byprefekturet Jixi i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen i 1999 var på innbyggere. FidoNet. FidoNet er et globalt datanettverk som hovedsakelig brukes for å kommunisere mellom Bulletin Board Systemer (BBS). Det var på høyden av sin popularitet på tidlig 90-tall, med omtrent 32 000, før rimelig og enkel tilgang til internett ble vanlig. Nettverket er fremdeles i bruk, men har krympet betraktelig i størrelse, hovedsakelig på grunn av at mange BBSer opphørte. Opprinnelse. FidoNet ble opprinnelig grunnlagt som et ikke-kommersielt nettverk i 1984 av Tom Jennings fra San Francisco, California for å binde sammen BBSer som brukte hans egen «Fido» BBS programvare. Etterhvert som tiden gikk, så ble andre BBS programmer individuelt tilpasset for å støtte de relevante FidoNet protokoller, og nettverket ble en populær metode for kommunikasjon på hobby-basis mellom brukere av BBSer. Organisasjonsstruktur. FidoNet er underlagt en hierarkisk struktur i henhold til FidoNet kriteriene, med utpekte koordinatorer på hvert nivå for å administrere nodene og for å avgjøre disputter mellom medlemmene. Koordinatorer på nettverksnivå er ansvarlige for å administrer nodene innen deres område, som regel en by eller et geografisk område, for eksempel Østlandet. Koordinatorer på regionsnivå er ansvarlige for å administrere nettverkskoordinatorene innen deres region, som regel på størrelse med en stat eller et mindre land som Norge. Koordinatorer på sone-nivå er ansvarlige for å administrere regionskoordinatorene innen sonen. Verden er delt i seks soner, og sonekoordinatorene velger en internasjonal koordinator, blant seg selv, for FidoNet. Teknisk struktur. Opprinnelig og historisk var FidoNet laget for å bruke modembasert oppringing via telefonlinjer, for derigjennom sende eller motta melinger i nettverket. Mange av retningslinjene og strukturen i FidoNet er derfor basert på dette. FidoNet systemet refererte offisielt kun til overføring av Netmail — individuelle, private meldinger mellom personer på BBSer, inkludert protokollene og standardene som var i bruk for å kunne understøtte dette. En Netmail melding inneholdt navnet til senderen, navnet til mottakeren og de respektive FidoNet adressene deres. FidoNet systemet var ansvarlig for å rute eller videresende meldingen fra ett FidoNet system til et annet (se detaljer nedenfor), og BBSen på mottagende side var ansvarlig for at bare den påtenkte mottaker kunne lese meldingen. På grunn av hobbyvirksomheten FidoNet var bygget opp av, var det bare ren høflighet fra de som eide de individuelle FidoNet systemene som sikret at meldingen ikke ble lest av andre enn mottageren. Det var fremdeles endel systemoperatører (sysop) som forbeholdt seg retten til å lese enhver melding som passerte gjennom deres system. Netmail tillot å legge ved en fil på hver melding. Dette gjorde sitt til at det ble laget en rekke ekstra protokoller eller funksjonalitet, som utnyttet dette, deriblant automatisk distribusjon av filer og overføring av data for spill på tvers av BBSer. Den mest brukte ekstra funksjonaliteten var Echomail, som var konferanser eller diskusjonsforumer. Echomail funksjonaliteten ble lagt til ved hjelp av egne programmer som hentet nye meldinger (en "scanner") fra de lokale diskusjonsfora på en BBS, komprimerte disse med ARC eller ZIP format, la filen til en spesiell Netmail melding, og sendte meldingen med vedlegg til en annen FidoNet node. Ved mottak av en slik Netmail melding, som ble identifisert ved at den var adressert til en spesiell bruker, så blir prosessen reversert ved å pakke ut meldingene med relevant utpakker (unARC, unZIP), og legger meldingene inn i det lokale forumet ved hjelp av et eget program (en "tosser"). Echomail var blitt så populært at for mange brukere var dette FidoNet. Private Netmail meldinger var relativt sjeldne i forhold. Geografisk struktur. FidoNet er organisert politisk i en tre-struktur, slik at de individuelle delene av treet velger sine respektive koordinatorer. FidoNet hierarkiet består av soner (Zone), regioner (Region), nettverk (Network), noder (Node) og punkter (Point), og er ordnet mer eller mindre geografisk. Hver sone er brutt ned i regioner, som igjen er brutt ned i nett, som består av individuelle noder. Sonene 7-4096 blir brukt til andre nettverk ("othernets"), som er grupperinger av noder som bruker FidoNet-kompatibel programvare for å skape nettverk uten å kontrolleres av den politiske strukturen i FidoNet. Ved å bruke ubrukte sonenummer, så sikrer man at hvert nettverk har unike adresser, og unngår potensielle rutingkonflikter og andre problemer om en node eller system er medlem av flere nettverk samtidig. FidoNet adresser. FidoNet adresser består av et "Zone" nummer, et "Network" (eller region) nummer, og et "Node" nummer. Adressene skrives på formen Zone:Network/Node. FidoNet strukturen tillater også for en semantisk angivelse av regions, vert og hub-status for enkelte noder, men statusen er ikke direkte indikert av hovedadressen. Som et eksempel, ta for deg en node i Tulsa, Oklahoma, USA, med et tildelt nodemunner 918, lokalisert i Zone 1 (Nordamerika), region 19 og nettverk 170. Full FidoNet adresse for dette systemet vil da være 1:170/918. Regionen brukes kun for administrative formål, og er en del av adressen kun i de tilfeller hvor noden listes direkte under regionskoordinatoren istedet for under ett av nettene som brukes for å dele opp regionen. FidoNet retningslinjene krever at hvert enkelt FidoNet system vedlikeholder en "nodeliste" som inneholder informasjon om alle andre deltagende systemer. Informasjonen om hver node inkluderer detaljer som navnet på systemet eller BBSen, navnet på sysop, geografisk lokasjon, telefonnummer og programvarens muligheter. Nodelisten oppdateres ukentlig. For å kunne oppdatere med jevne mellomrom, så vedlikeholder nettverkskoordinatorene en liste over systemene innenfor sitt område. Listene sendes så til regions- og sonekoordinatorer med jevne mellomrom. Den internasjonale koordinatoren sammenstiller så en ny nodeliste, og lager en liste over endringer (nodediff), som distribueres, slik at alle nodeoperatører kan oppdatere sin nodeliste. Meldingsformidling i FidoNet. I teorien ville en node normalt sett videresende meldinger til en "hub". Hub'en som har som oppgave å være et distribusjonspunkt for post, kan da eksempelvis videresende meldingen til nettverks-koordinatoren. Derfra kan meldingen bli sendt gjennom en regions-koordinator, eller til et annet system spesifikt satt opp for denne type funksjonalitet. Meldinger til andre soner kan sendes gjennom en "Zone Gate". Opprinnelig var det ingen spesifikk avhengighet mellom nettverksnummer og regionene de tilhørte. I deler av FidoNet, særlig i sone 2, så finner man en sammenheng mellom regionsnummer og nettverksnummer. Eksempelvis, så er 2:201/329 i nett 201, som tilhører region 20, mens 2:2410/330 er i nett 2410 tilhørende region 24. Sone 2 har også relatert nodenummer til hub-nummer, om nettverket er stort nok til å ha en eller flere hub'er. Eksempel på dette kan være at 2:2410/330 tilhører hub 300. Eksempelvis så inneholder region 19 nettene 380-399 og 3800-3999 i tillegg til de som eksisterte i region 19 når den ble opprettet. Ett av argumentene for å bruke lokale nettverk, var å få til en reduksjon i kommunikasjonskostnader ved at alle meldinger som skulle sendes til en eller flere HUBer eller nettverkshoster ble forberedt og komprimert, slik at de kunne sendes til andre nettverk utenfor lokalsamtaleområdet i tidsrom hvor telefonikostanden var lavest. I realiteten så gir FidoNet strukturen mulighet for forbindelser direkte mellom to vilkårlige noder, og nodeoperatører (sysop) satte i blant opp sine egne langdistanseforbindelser på en ad hoc basis, som muliggjorde en balansegang mellom kostnadsbesparelser og levering innenfor en akseptabel tidsramme. Som eksempel kunne en sysop i et nettverk tilby å gjennomføre planlagte oppkall til et definert system i ett annet nettverk, og de resterende sysopene i disse nettverkene kunne videresende sine meldinger til disse, slik at forbindelsen videresendte meldinger til de nærliggende systemene. Operatører innenfor de enkelte nettverkene kunne ha kostandsdelingssystemer på plass, men det var også ganske vanlig at enkeltpersoner gjorde dette av fri vilje og ut av sin egen lommebok, enten for å være generøs, eller for å opparbeide seg status innenfor fellesskapet. Punkter (Points). Etterhvert som antallet meldinger i Echomail økte, så ble det vanskelig for enkeltbrukere å holde tritt med volumet i den tiden de var logget på sin lokale BBS. Points ble introdusert for å adressere dette problemet, som ga teknisk kyndige brukere mulighet for å motta forhåndskomprimert og klargjort Echomail og Netmail, for så å lese dette lokalt på sin egen datamaskin. For å gjennomføre dette, så ble FidoNet adresseringssystemet utvidet med ett adressesegment, punktnummeret. Som eksempel, så ville et slikt punktsystem bli gitt punktnummer 10, og kunne så motta post på adresse 1:170/918.10 Avhengig av hvilken programvare man benyttet, så kunne et FidoNet punkt være komplisert å sette opp. FidoNet programvare bestod ofte av et antall mindre programmer, som kjørte gjennom manuelt justerte skript. Å lese og redigere posten lokalt krevde enten en 'sysop editor' eller at man kjørte en lokal BBS. I Nordamerika (sone 1) ble punkter brukt kun i liten grad. Dedikerte offline programmer slik som Blue Wave, Squiggy og Silver Xpress (OPX) ble introdusert på midten av 80-tallet, og gjorde sitt til at punkt-systemene ble overflødige. Mange av disse offline programmene støttet QWK pakkeformatet for offline behandling av post. I andre deler av verden, særlig i Europa (sone 2), var situasjonen annerledes. Her var ofte telefonforbindelsene, i motsetning til lokalsamtaler i Nordamerika, ikke gratis, og det var en sterk pådriver for å holde online-tiden så kort som mulig. Punktsystemene brukte standard kompresjon (ZIP, ARJ, RAR osv.) og kunne derfor holde forbindelsene nede i et par minutter om dagen, avhengig av mengde som skulle overføres og hastigheten på modemforbindelsen. Mange regioner i Europa distribuerte en punktliste (pointlist) parallelt med nodelisten. På et tidspunkt så fantes det over 120 000 punkter i sone 2 sin frivillige punktliste, noe som indikerer at det virkelige antallet var ennå høyere. I juni 2006 var det fremdeles omtrent 50 000 punkter i punktlisten, med flesteparten lokalisert i Russland og Ukraina. Tekniske spesifikasjoner. Andre spesifikasjoner som også ble brukt, gjorde det mulig å overføre Echomail, alternative overføringsprotokoller og handskae-metoder ("eksempelvis: Yoohoo/2U2, EMSI"), filkomprimering, nodelisteformat, overføring over transport-orienterte forbindelser som internett (Binkp), og andre aspekter. Post-time for sonen (Zone mail hour). Da BBSer historisk sett ofte brukte den samme telefonlinjen for å overføre post i FidoNet og samtidig tillate personer å ringe inn for å bruke BBSen, så sier FidoNet policy at minst én inngående linje skal reserveres for å ta imot post fra andre FidoNet noder i et spesifikt tidsrom hver dag, noe som satte som krav å avvise eventuelle ikke-FidoNet oppringninger. Dette tidsrommet, som regel en klokketime, ble navngitt «Zone Mail Hour», og varierte basert på nodens geografiske lokasjon, og var som regel satt opp tidlig på morgenen. Som navnet antyder, så var det et felles tidsrom innenfor sonen, og kunne derfor variere i forhold til hvilken tidssone noden befant seg i. FidoNets anvendelse. Selv om det eksisterer programmer som ivaretar alle FidoNets funksjoner samlet (D'Bridge, BBBS), så ble de fleste FidoNet systemer laget for å bygges opp av mange mindre moduler. En typisk anvendelse involverer flere applikasjoner som kommuniserer gjennom delte filer og kataloger, og man veksler mellom disse applikasjonene gjennom nøye planlagte skallskript eller satsfiler. Mailer programvare er ansvarlig for å overføre filer og meldinger mellom systemene, og også for å gi kontrollen over til andre applikasjoner på formålstjenlige tidspunkt, slik som å starte BBS programvaren når en BBS-bruker ringer inn til systemet. Denne programvaren svarer når telefonlinjen ringer, og tar imot og sender FidoNet post gjennom overføringsprotokoller. Når utgående post lå på vent, så kan programvaren ringe opp til det mottagende systemet, og levere denne, om det var konfigurert til å gjøre dette. BBS programvare brukes for å gi et grensesnitt til systemet mot menneskelige brukere. BBS programvare ga brukerne mulighet til å lese og skrive i systemets meldingsdatabase, for bruk lokalt på systemet, eller for å sendes til andre systemet i FidoNet eller andre nettverk. En scanner/tosser programvare, slik som FastEcho, FMail og Squish, ble ofte brukt når en bruker hadde lagt inn nye meldinger i et FidoNet echo eller Netmail, som skulle videresendes til andre noder i nettet, eller når ny post hadde blitt mottatt for import i meldingsdatabasen. Denne programvaren er ansvarlig for å pakke inn- og utgående post, flytte disse mellom systemets meldingsdatabase og mailerens inn- og utkataloger. Scanner/tosser applikasjonen er vanligvis også ansvarlig for å finne basis rutingsinformasjon, for å finne ut av hvilke systemer som skal ha hvilken post/meldinger. Etterhvert så har meldingslesere som er uavhengige av BBS programvaren blitt utviklet. En sysop på en BBS brukte ofte en slik meldingsleser istedet for selve BBS programvaren for å lese og skrive FidoNet relaterte meldinger. I noen tilfeller så hadde ikke FidoNet noder eller punkter noen tilgjengelig BBS programvare, men eksisterte kun for å overføre post for operatøren, og ingen andre. Den opprinnelige "Fido BBS" programvaren og endel andre støtteprogrammer for FidoNet fra 80-tallet brukes ikke lenger på moderne systemer. En av årsakene kan og har vært år 2000-problemet. Andre årsaker er at personene som har skrevet programvaren har forlatt BBS eller shareware miljøene, og programvare som ofte var "lukket kildekode" (motsatt av åpen kildekode) har blitt forlatt ("abandonware"). FidoNet tilgjengelighet. Selv om bruken av FidoNet har falt dramatisk sammenlignet med dets høytidsdager på midten av 90-tallet, så er det fremdeles populært særlig i Russland og tidligere Sovjetunionen. Noen BBSer inklusive de som nå er tilgjengelige for brukere med internett forbindelser via telnet har videreført sin FidoNet netmail og echomail tilhørighet. Noen av FidoNets echomail konferanser er tilgjengelig via Usenet nyhetsgrupper. Det finnes også systemer som er laget for å konvertere epost mellom internett og FidoNet. Utbredt misbruk av interett og søppelpost har gjort sitt til at noen portaler (slik som den tidligere 1:1/31 fidonet.org portalen) har blitt ubrukelig eller har avsluttet funksjonaliteten helt og holdent. Geert Mak. Geert Ludzer Mak (født 4. desember 1946 i Vlaardingen, Zuid-Holland) er en nederlandsk jurist, journalist og historiker. Han har universitetsutdannelse i jus og rettssosiologi i Amsterdam. Mak fikk arbeid på universitetet i Utrecht. Siden 1975 har han arbeidet som journalist i NRC Handelsblad, De Groene Amsterdammer samt i nederlandsk radio. I 1980-årene jobbet Mak som parlamentarisk assistent for Pacifistisch Socialistische Partij. Han brukte landsbyen Jorwerd i Friesland som utgangspunkt for boken "Hoe God verdween uit Jorwerd" (1996) som på norsk blir oversatt som "Hvordan Gud forsvant fra Jorwerd". Mak beskriver forandringene som har innvirket på landsbyen under det seneste århundret og skriver om menneskene og deres opplevelser. "In Europa" ("Europa") (2004) er en skildring av Geert Maks reiser rundt i Europa. Den er på 800 sider. Flere av menneskene som Mak har truffet på sine reiser, er med i denne boken. I 1999 engasjerte den nederlandske avisen NRC Handelsblad Mak til å besøke steder som har hatt betydning for historien på 1900-tallet. "Europa" var den bestselgende boken skrevet av en nederlandsk forfatter i 2004 og solgte i mer enn 200.000 eksemplarer. Den er per 6. september 2008 blitt oversatt til elleve språk og blitt en TV-serie i Nederland. "Europa", som er den første bok av Mak som er oversatt til norsk, har vært i salg i Norge fra 8. september 2008. Han er programleder for TV-serien "Europa - en reise gjennom det 20. århundret", som NRK1 sendte i 2010. "De brug" (2007) beskriver den kulturelle virkningen til Galata-broen i Istanbul og menneskene som bruker den. I tillegg har Mak blant annet skrevet bøkene "De engel van Amsterdam" (1992), "Een kleine geschiednis van Amsterdam" (1995) samt "De eeuw van mijn vader" (1999). Mak er delvis bosatt i Leeuwarden i Friesland, hvor han vokste opp, og delvis i Amsterdam. Klubbhuset Phønix i Fredrikstad. Klubbhuset Phønix i Fredrikstad ble åpnet med stort ball den 6. januar 1876. Bygget skal da ha vært så nytt at en kunne risikere å sitte fast i fersk maling og lakk. Arkitekt for bygget er Jacob Wilhelm Nordan og ligger i Ferjestedsveien 17 i Fredrikstad Navnet "Phønix" kan ha sin bakgrunn i et spiselokale i Storgaten 20. Her dannet en rekke unge herrer fra «Forstaden» (Fredrikstad på vestsiden av Glomma), en klubb de kalte Fønix der de hygget seg med samtaler og kortspill. Disse tok initiativet til byggingen av Phønix etter modell av engelske herreklubber. På tomten nederst i Ferjestedsveien stod det en låve. Denne ble revet i 1863 og erstattet med et dampbakeri. Dette bakeriet brant ned i 1871. Tomten ble da forært av J.N.Jacobsen og Halvor Bjørneby til det da planlagte, klubblokalet Phønix – festivitetslokalet reiste seg som en fugl Phønix av asken. Dette kan være en annen forklaring på navnet Phønix. "Klubselskabet Phønix" leiet i bygningen frem til 1911, deretter som eiere. Klubblokalene omfatter et biljardrom på hjørnet mot Phønixplassen og et lese- røkeværelse langs J.N.Jacobsens gt. Bygningen domineres av en stor ballsal med scene, galleri og tilhørende salonger med kjøkken. Gjennom årene har en rekke fester, revy- og teaterforestillinge vært avviklet i Phønix. Gjennom mange år på 1960-1980 tallet avviklet Randi Bangs danseinstitutt sine juleball her. For enkelt av byens unge kunne det bli hektisk med Danseskoleball, Framball (gymnasforeningen) og 5. dags ball (Phønix) i tyllkjoler og sorte dresser med hvite hansker. Mange ungdommer i Fredrikstad har gjennomførte sin første polonese i Phønix. Vinteren 1965/66 var det russekro i den mørke kjelleren under klubblokalene. Lokalen drives i 2008 av "Phønix Selskapslokaler AS" og "Klubselskabet Phønix" eksisterer fortsatt. Christen Pram. Christen Henriksen Pram (4. september 1756 – 28. november 1821) var en dansk/norsk dikter, embedsmann, tidsskriftredaktør og sosialøkonomisk forfatter. Christen Pram ble født i Lesja i Gudbrandsdalen, hans foreldre var Hans Frederik Pram og Olava Maria (hennes pikenavn var de Stockfleth). Faren var dansk og kapellan, moren norsk og prestedatter. I 1765 ble faren forflyttet til Slagslunde nord på Sjælland. Etter å ha fått undervisning hjemme, avla Christen Pram examen artium i 1772 og studerte så juss. Pram var også medlem av Norske Selskab. Etter studiene var Pram først huslærer i tre år. Deretter ble han embedsmann og hadde flere ulike stillinger inntil han i 1802 ble justisråd og i 1810 etatsråd. Pram skrev en rekke bøker, dels skjønnlitterære, han regnes som Norges første romanforfatter, men han skrev også bøker knyttet til sitt arbeid. Pram var med og stiftet tidsskriftet "Minerva" som han også redigerte. Pram var en forkjemper for jødenes rettigheter og kan ha influert Henrik Wergeland i dette spørsmålet. Rosemålere. Rosemålere ("Anticlea spp.") er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Noen inndelinger deler denne gruppen i to slekter, "Anticlea" og "Earophila". Rosemålerne er slanke, gråaktige, kontrastrikt tegnede målere. Larvene lever på roser ("Rosa" spp.). I Europa forekommer tre arter, to av dem, brun rosemåler og fiolett rosemåler, finnes også i Norge. Krattmålere. Krattmålere ("Lampropteryx spp.") er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Av de 10 – 11 beskrevne artene forekommer stor krattmåler og liten krattmåler i Europa, begge også i Norge. Dråpemålere. Dråpemålere ("Ecliptopera spp.") er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). De er middelsstore, slanke, gråbrune målere som har larver på ulike urter. Av de rundt 40 beskrevne artene forekommer to, geitramsdråpemåler og springfrødråpemåler, i Europa, begge også i Norge. Kenai Fjords nasjonalpark. Kenai Fjords nasjonalpark er en nasjonalpark i delstaten Alaska, USA. Parken ble etablert 2. desember 1980, og er på 4 600 km². De viktigste naturattraksjonene i nasjonalparken er i alt 38 isbreer; en av dem er Harding Icefield som et av de største områdene med is i USA. Et annet karakteristisk naturfenomen er de mange fjordene som er dannet av brearmene, og som har gitt parken dens navn. Nasjonalparken ble etablert i 1980 som et av i alt femten verneområder som ble opprettet samtidig gjennom Alaska National Interest Lands Conservation Act. Dyrelivet i parken omfatter blant annet knølhval, spekkhogger, stillehavsnise ("Phocoenoides dalli"), stellersjøløve ("Eumetopias jubatus"), lundefugl, amerikansk svartbjørn, snøgeit, og Parken ligger på Kenaihalvøya i det sørlige sentrale Alaska, og kan nåes fra byen Seward ca. 200 km sør for Anchorage. Den er en av tre nasjonalparker i Alaska som kan nåes fra bilvei; inngangen til parken er ved Exit Glacier-breen. De Havilland DH 91 Albatross. "For det militære sjøflyet Albatross: se Grumman HU-16 Albatross The de Havilland DH.91 Albatross var et fire-motors Britisk transportfly for transatlantiske postruter fra 1930-tallet. Det ble bygget syv av disse i 1938-1939. Konstruksjon og utvikling. DH.91 ble tegnet i 1936 av de Havillands sjefkonstruktør A. E. Hagg etter det britiske luftfartsministeriums spesifikasjon for et transatlantisk postfly. Flyet var bemerkelsesverdig for sin konstruksjon av balsatre finér, samme konstruksjonsmetode som ble allment kjent da den senere ble brukt i byggingen av de Havilland Mosquito, bombeflyet fra andre verdenskrig. Den første Albatross fløy den 20. mai 1937. Den andre prototypen brakk i to under belastningstester, men ble bygget opp igjen. Den første prototypen ble brukt av Imperial Airways. Selv om den var ment som et postfly kunne den frakte 22 passasjerer. Eneste forandring var ekstra vinduer og en annen type flaps. Fem av disse ble bygget etter bestilling og levert i 1938/1939. Flyet i bruk. Første flyet som ble levert til Imperial Airways var et 22-passasjerers DH.91 ("Frobisher") i oktober 1938. De fem passasjerflyene ble brukt på ruter fra Croydon til Paris,Brussel og Zürich. Etter testflyvning med de to prototyper ble disse levert til Imperial Airways og brukt til langdistanse post-ruter. Ved utbruddet av andre verdenskrig anså Royal Air Force at flyene med sin lange rekkevidde og fart var velegnet for en kurér-rute mellom Storbritannia og Island, og de to postflyene ble overført til en squadron i RAF i september 1940. Begge havarerte under landing i Reykjavík, den ene ("Faraday") i 1941, den andre ("Franklin") i 1942. De fem passasjerflyene ble brukt av Imperial Airways (senere BOAC) på ruter Bristol-Lisboa og Bristol-Shannon. Et fly ("Frobisher") ble ødelagt under et tysk flyangrep mot Bristol i 1940, og to havarerte under landing, den ene ("Fingal") i 1940 ved Pucklechurch nær Bristol og den andre ("Fortuna") i 1943 på Shannon. Med bare to tilbake ble begge hugget opp ("Falcon") og ("Fiona") i september 1943. Capgemini. Capgemini er et fransk IT-konsulentselskap grunnlagt i 1967 av Serge Kampf. Selskapet har 108.700 ansatte (2010) i 39 land, og hovedkontor i Paris, der selskapet er børsnotert. Capgemini hadde en samlet omsetning på 8,7 milliarder euro i 2008. Forretningsområder. Capgemini bistår selskap med utvikling i forretning og teknologi. Capgemini Consulting er en ledende aktør innen Management Consulting, som leverer tjenester innen strategi, transformasjon og optimalisering av støtteprosesser. Technology services utformer og integrerer teknologiløsninger, skaper innovasjon, strukturerer og tilpasser kundens tekniske miljøer. Disse tjenestene setter fokus på systemarkitektur, integrasjon og infrastruktur, og de er tett sammenbundet med rådgivningstjenester, der oppgradering og omdanning av IT-systemer er direkte knyttet til kundenes organisatoriske og strategiske prioriteringer. Outsourcing Services Capgemini kan ta over driften av hele eller deler av forvaltningen av en kundes IT-ressurser. Business Process Outsourcing lar kunden outsource større støttefunksjoner som for eksempel regnskapsførsel og eller innkjøp, og er ett av Capgeminis større tjenestetilbud. Sogeti Europas lendende aktør innen testing av software. Oppkjøp og historikk. Blant de viktigste oppkjøp frem til i dag: Sesa i Frankrike (1987); Hoskyns i Storbritannia (1990) – som ga gruppen et solid fotfeste innen outsourcingmarkedet; Volmac i Nederland (1992) og Programator i Skandinavia (1992) – som begge ga gruppen en solid base i Nord-Europa. I løpet av 1990-årene greide gruppen å bygge opp en strategirådgivningspraksis i verdensklasse, dette også gjennom en oppkjøpsprosess – United Research i 1990 og Mac Group i 1991 i USA, Gruber Titze and Partners i 1993, og Bossard i 1997 i Europa. Oppkjøpet av Ernst & Young Consulting i mai 2000 bidro til å befeste gruppens internasjonale omfang gjennom å tredoble størrelsen på virksomheten i Nord-Amerika, verdens ledende marked for IT-tjenester, og å styrke selskapets posisjon i andre regioner som Tyskland. Oppkjøpet av Transiciel i desember 2003 førte til at gruppen fordoblet størrelsen på Sogeti – den lokale profesjonelle tjenesteenheten som ble etablert i 2001 – og derved kom man med i konkurransen om å bli ledende i Europa innenfor et industrisegment som representerer 20 prosent av det lokale IT-tjenestemarkedet i dette geografiske området. I 2010 ble IBX Group AB kjøpt opp av Capgemini. Capgemini Norge. Capgemini Norge as er en del av den globale Capgemini gruppen. Capgemini er et av Norges ledende selskaper innen teknologi, rådgivning og outsourcing, med mer enn 1000 ansatte tilknyttet kontorene i Norge. Hovedkontoret ligger på Skøyen i Oslo. Capgemini har også kontorer i Bergen, Fredrikstad, Stavanger, Lillehammer og Trondheim. Administrerende direktør siden juni 2009 er Ola Furu. Capgemini har vært representert i Norge siden 1987. I 2007 hadde selskapet driftsinntekter på 984 millioner NOK. Capgemini er blant Norges 500 største selskaper. Denali nasjonalpark. Denali nasjonalpark er en nasjonalpark i delstaten Alaska, USA. Parken ble etablert 26. februar 1917, og er på 24 585 km². De viktigste naturattraksjonene i nasjonalparken er Denali (Mount McKinley), det høyeste fjellet i Nord-Amerika. Nasjonalparken ble etablert i 1980 som et av i alt femten verneområder som ble opprettet samtidig gjennom Alaska National Interest Lands Conservation Act. Fauna. Denali er hjem til mange av Alaskas fuglearter og pattedyr, inkludert en solid bestand grizzlybjørn og svartbjørn. Flokker med reinsdyr vandrer gjennom parken. Tynnhornet sau ("Ovis dalli") blir ofte sett i fjellsidene og det finnes elg i skogene. Det finnes også ulv, gråhåret murmeldyr ("Marmota caligata"), arktisk jordekorn ("spermophilus parryii"), bever, pipeharer, snøskohare, rødrev, mår, kanadisk gaupe og jerv. Sturla Stålsett. Sturla Johan Stålsett (født 16. april 1964) er en norsk teolog og prest. Han er generalsekretær i Kirkens Bymisjon. Han tok over denne jobben etter Helen Bjørnøy i 2005. Stålsett tok statsvitenskap grunnfag i 1987, embetseksamen ved Det teologiske Menighetsfakultetet i 1989 og fikk i 1998 sin teologiske doktorgrad ved Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo med avhandlingen "The crucified and the Crucified: A Study in the Liberation Christology of Jon Sobrino". Doktorgradsarbeidet omhandlet frigjøringsteologi, og Stålsett hadde opphold i Brasil, Costa Rica, El Salvador og Mexico i forbindelse med oppgaven. Stålsett har vært med i flere rockeband og har hatt flere utgivelser. Han har også skrevet salmer. Sturla Stålsett er sønn av Gunnar Stålsett og har to barn. Han har i 2010-2012 ledet en kommité nedsatt av Kulturminister Anniken Huitfeldt for å gå gjennom tros- og livssynspolitikken. Sebastian Telfair. Sebastian Telfair (født 9. juni 1985 i Brooklyn, New York) er en amerikansk profesjonell basketballspiller for NBAs Minnesota Timberwolves. Han har tidligere spilt for Portland Trail Blazers og Boston Celtics. Hans posisjon er point guard. Strandkrabbe. Strandkrabben ("Carcinus maenas") er den vanligste krabben i tidvassona i norske farvann. Strandkrabben er svært tilpasningsdyktig både i matvaner og fysiske egenskaper, og overlever i mange miljø. På grunn av dette har han blitt en svært farlig fremmed art mange steder i verden, bla. ved USA og Australia. Lista "Invasive species group" har publisert over økologisk farlige fremmede arter plasserer den på 18. plass. Det naturlige utbredelsesområdet er langs kysten av Europa; fra Middelhavet i sør til Mehamn, Finnmark i nord. Kjennetegn. Ryggskjoldet til strandkrabben kan bli opp til 6 cm langt og 9 cm bredt. På framparten har strandkrabben tre bulker mellom øyne og fem mellom øyne og klørne, som er det første av fem beinpar. Fargen til strandkrabben varierer sterkt, og kan være grønn, brun, grå eller rød. Dette har sannsynligvis med lokale miljøfaktorer å gjøre. Miljø. Strandkrabben trives på all slags botn i vatn fra 0-6 meters djupn, men liker seg best på hard botn. Den overlever temperaturer fra 0 til 30°C og saltinnhold på 4 til 52 ‰, og fins derfor i mange ulike biotoper. På steder med liten forskjell mellom flo og fjære holder de seg i vasskanten. Levesett. Hunn med utrognStrandkrabben er en opportunist i matveien, og eter det meste den finner. Først og fremst er strandkrabben åtseleter, men den eter også alt levende den klarer å få fatt i med klørne sine. Muslinger utgjør en svært viktig del av kostholdet til arten mange steder. Formering. Paring skjer bare i forbindelse med skallskifte. Hannen klatrer opp på hunnen og blir sittende til hunnen skifter skal og kjønnsåpningene blir tilgjengelige. Hannen befrukter hunnen med såkalla gonopoder, som er omdanna ekstremiteter på bakkroppen. Hunnen oppbevarer de inne i kroppen til hun har fått produsert egg. De befrukta egga klistrer seg fast til hverandre i en klump som hunnen bærer under bakkroppen. En finner krabber med utrogn hele året. Larvene lever planktonisk i flere uker, før de blir voksne og lever på botnen resten av livet. Bruk. I Norge er strandkrabben lite brukt, sjøl om kilder fra helt tilbake på 1700-tallet nevner at det har gått for seg teinefangst av «småkrabber». Lenger sør i Europa blir arten rekna som en delikatesse, og særlig i Storbritannia og Frankrike er fisket økonomisk viktig. På vestkysten av Atlanterhavet blir det også fiska en del strandkrabbe, om lag 86 tonn årlig. Media i Kina. Da president Hu Jintao kom til makten i 2002, strammet han grepet om Kinas medier, og i følge myndighetenes egne tall ble 79 aviser og 168 millioner publikasjoner stemplet som ulovlige i 2005. Til tross for dette viser statistikk en enorm vekst i antallet medier i Kina. Det er sterke begrensninger for hva man kan si i offentligheten, men det betyr ikke at sosiale spørsmål ikke kan diskuteres. Kinesiske medier har på mange måter fått en økt frihet de siste par årene – det er lettere å ta opp spørsmål til debatt i dag enn for 10 år siden. Mediene er fortsatt statseide og skal formidle propaganda for kommunistpartiet, men uttrykket propaganda blir tillagt et litt annerledes innhold i Kina. Ordet for propaganda er likt ordet for informasjon, og sees på som godkjent kunnskap og gladnyheter som styrker landets vel. Tilstand og sensur. Mediestrukturen i Kina har endret seg betraktelig de siste 20 årene. Medier som tidligere bare mottok statsstøtte, må nå finansiere seg selv. Dette åpner for større uavhengighet, mer kommersielt stoff i media og mindre sensur. Kinas myndigheter prøver fortsatt å beherske dagsordenen i det offentlige rom, men påvirker ikke lengre like direkte hva folk mener. Kinas medier kan til en viss grad dekke konfliktsaker, men bare på lokalt nivå. På denne måten kan sentralregjeringen bruke mediene til å avsløre lovbrudd på lavere nivå. Eksempler på saker det er blitt vanligere å dekke, er mljøutfordringer og korrupsjon, men den gravende journalistikken må stoppe lenge før den når den nasjonale ledelsen. Den kan ikke kritiseres eller utfordres. Andre tabubelagte temaer er Taiwan, Tibet, større demonstrasjoner, og informasjon om internt arbeid i regjeringen, strafferettssystemet, statistikker over dødsstraff osv. Kinesiske journalister tester stadig grensene og lager nye metoder for å infiltrere utfordrende journalistikk, f.eks. ved å blande propagandaspråk inn i en uavhengig dekning av et tema. Myndighetene er svært opptatt av at ikke likesinnede organiserer seg, og mediene må derfor være forsiktig med å dekke større protester og grupper som har andre syn en den politiske ledelsen. I stedet kan journalistene fremme sitt syn ved å skrive om enkeltskjebner som egentlig angår mange. I praksis er selvsensur den viktigste formen for kontroll i dagens Kina, men det går også ut direktiver fra myndighetene. Alle saker må vurderes opp mot den sosiale stabiliteten i landet, og grensen mellom hva som er tillatt og ikke, er ikke alltid like åpenbar. Myndighetenes propagandaavdeling (CPD) kontrollerer det statlige nyhetsbyrået Xinhua, og kinesiske medier oppfordres til å forholde seg kun til nyhetenes offisielle versjon gjennom byrået. Xinhua har full kontroll over distribusjonen av nyheter fra utenlandske byråer. Kinesiske journalister er i dag organisert i All China Journalist Association, som igjen er underlagt informasjonsdepartementet. Journalistene blir også kontrollert gjennom lønnssystemet, ved at de startet med en lav grunnlønn for så å ha mulighet til å få bonus for artikler som blir publisert. Dette innebærer at journalistene må følge myndighetenes ønsker, fordi bare artikler som går igjennom sensuren blir publisert. Trår du feil, blir du raskt oppdaget og straffet. Som oftest vil dette si oppsigelse eller bøter, men også husarrest og fengselsstraff benyttes. I følge Amnesty og ”Committee to Protect Journalists” (CPJ) sitter minst 29 kinesiske journalister i fengsel pga. sine ytringer. Også internett sensureres i Kina. Det finnes et eget internettpoliti som har som oppgave å overvåke all aktivitet ved hjelp av avansert internetteknologi. I tillegg har de kinesiske versjonene av mange søkemotorer (herunder Yahoo! og Google) samarbeidet med kinesiske myndigheter og lagt inn blokkeringer på mange søkeord. Dette vil i praksis si at makthaverne kontrollerer innbyggernes tilgang til informasjon over internett, f.eks. da ved å blokkere søkeord som Tibet, menneskerettigheter osv. Bloggere er også blitt er problem for kinesiske myndigheter. Disse kritikerne står ikke på partiets lønningsliste, og er ofte anonyme. Myndighetene ønsker derfor å forby anonyme ytringer på nett. Olympiske leker 2008. Da Kina ble tildelt OL, lovet IOC og kinesiske myndigheter at det skulle skje en forbedring av menneskerettighetene og forholdene for ytringsfrihet i landet. Amnesty International kan rapportere om at dette ikke hendte, snarere tvert imot – kinesiske journalister fikk verre arbeidsforhold enn noensinne. Overvåkningen og sensuren av internett økte i tiden rundt lekene, og i Beijing skal myndighetene ha tatt i bruk overvåkning av SMS. Mange utenlandske journalister opplevde en rekke krav da de skulle rapportere fra OL, tross lovnadene om et ”fritt og åpent arrangement". Tibet forble lukket for journalister, og kinesiske myndigheters behov for å beholde sitt ”image” gikk hardt utover kinesiske aktivister og reportere. Under lekene ble flere aktivister fengslet og straffet, og det ble meldt fra om kinesere som ble sendt til ”omskoleringsleirer” eller fikk husarrest bare for å ha søkt om å få lov til å demonstrere. Et lyspunkt var at forholdene for utenlandsk presse ble forbedret ved at utenlandske journalister ikke lengre måtte søke om tillatelse for å foreta intervjuer utenfor Beijing. Disse reguleringene trådde i kraft 1. januar 2007, og betyr at medier som ønsker å intervjue enkeltpersoner eller talsmenn fra organisasjoner kun trenger å skaffe tillatelse fra intervjuobjektene. Ordningen avsluttes i oktober 2008 når OL og Paraolympics er ferdig. Syr-Darja. Syr-Darja ved Khujand i Tadsjikistan Syr-Darja (usbekisk: "Sirdaryo", kasakhisk: Сырдария – "Syrdarija", tadsjikisk: Сирдарё – "Sirdarjo", russisk: Сырдарья – "Syrdarja", persisk: سيردريا – "sīrdaryā", arabisk:سيحون – "sīḥūn", tyrkisk: "Seyhun", i antikken kalt "Jaxartes") er ei elv i Sentral-Asia. Den er 2212 km lang (3019 km medregnet tilløpselva Naryn), og munner ut i Aralsjøen. Syr-Darjas nedbørfelt er på 219 000 km², mens den har et teoretisk nedbørfelt på rundt 782 669 km², som ville ha drenert til elva uten det tørre klimaet i regionen. Nær munningen har den en middelvannføring på 703 m³/s. Navn. I antikken het elva "Jaxartes", fra det greske ordet "ὁ Ιαξάρτης". Dette var igjen en avledning av det gammelpersiske navnet "Yakhsha Arta", som omtrentlig kan oversettes med "Den store perlemorfargede elva". I arabiske skrifter fra middelalderen ble elva kalt "Sayhoun" (سيحون), som er navnet til en av de fire elvene i Paradiset. Syr-Darjas tvillingelv, Amu-Darja ble likeledes kalt "Jayhoun". Fra disse arabiske navnene kommer de tyrkiske navnene "Seyhun" og "Ceyhun". Det nåtidige navnet på elva kommer fra persisk og har lenge vært i bruk i Østen, selv om det er relativt nytt i vestlige skrifter. Geografi. Elva Syr-Darja dannes ved samløpet av elvene Naryn og Kara-Darja, som begge kommer fra Kirgisistan. Den renner først mot sørvest gjennom Ferganadalen i Usbekistan, mellom fjellmassivene i Tien Shan og Alaj. I Ferganadalen brukes vannet fra elva i stor utstrekning til irrigasjon, blant annet gjennom den 270 km lange Store Ferganakanal, som ble bygget i 1939. Lengst vest i dalen passerer elva grensa til Tadsjikistan og renner inn i Kajrakkum-reservoaret, som har et areal på 520 km² og et volum på 4,16 milliarder m³. Ved Bekabad, rundt 50 km nedenfor reservoaret, ligger starten på Juzjno-Golodnosteppekanalen, en annen av de store irrigasjonskanalene langs Syr-Darja. Her renner elva igjen inn i Usbekistan, hvor den snur mot nord og renner ut på slettelandet i Turanbekkenet. Ved Tsjinaz, 100 km nedenfor Bekabad, når elva grensa til Kasakhstan. Her ligger Sjardara-reservoaret, som ble bygget på 1960-tallet for irrigasjon og elektrisitetsproduksjon. Reservoaret har et areal på 900 km² og et volum på 5,7 milliarder m³. Som en utilsiktet bivirkning av Sjardara-demningen oppsto den 3000 km² store innsjøen Ajdar Kul i ørkenen vest for Syr-Darja, og under høyvannsperioder om vinteren renner en betydelig del av vannføringen i Syr-Darja over til Ajdar Kul. I Kasakhstan markerer Syr-Darja nordgrensen til ørkenen Kysylkum. Elveløpet er her sterkt meanderende og ustabilt. Elva munner til slutt ut i den avløpsløse Aralsjøen. Elva er nå sterkt redusert på grunn av vann som via demninger og kanaler er ledet bort fra elva til irrigasjonsformål, noe som blant annet har medført at Aralsjøen er kraftig skrumpet inn. Tidligere dannet Syr-Darja et elvedelta ved munningen. Miljøkatastrofe. Et utstrakt system av vanningskanaler, som allerede på 1700-tallet ble bygget av khanen av Kokand, hentet vann fra Syr-Darja. Under sovjettiden ble det foretatt enorme utvidelser av dette systemet, for å utvide produksjonen av bomull i Sentralasia. Dette medførte bygging av flere store demninger og reservoarer for irrigasjonanlegg og også til energiproduksjon, noe som har ført til en miljømessig katastrofe for regionen. Med unntak av i nedbørrike år tørker Syr-Darja nå ofte helt ut lenge før den når fram til Aralsjøen. Sjøen selv er nå bare en liten rest av sin tidligere størrelse. Fra og med 1980 kom det intet vann overhodet fra Syr-Darja til Aral, og først i 1988 rant elva igjen helt ned til sjøen. Det bor i dag flere millioner mennesker i disse bommullsområdene, som nå er underlagt de repressive regjeringene i Kasakhstan, Usbekistan og Turkmenistan. Det er dermed høyst uklart om og hvordan disse problemene skal kunne løses. Argostoli. Argostoli (moderne gresk Αργοστόλι, gammel gresk/Katharevousa: -ον, "-on") har vært hovedstad og administrasjonssenter for Kefalonia, Hellas, siden 1757, etter som befolkningen flyttet fra den gamle hovedstaden Agios Georgios (også kjent som Kastro) for å utnytte handelsmulighetene som bød seg på grunn av den beskyttede bukten som Argostoli ligger ved. Argostoli utviklet seg til en av de travleste havnene i Hellas, som førte til velstand og vekst, men mellom 1866 og 1999 endret de administrative grensene lite. Som en følge av “Kapodistrias loven” fra 1997, dannet kommunene rundt byen en større Bykommunen Argostoli, som nå innbefatter stedene Spilia, Helmata, Kompothekrata, Lassi, Minies and ti tidligere landkommuner: Agona, Davgata, Dilinata, Zola, Thinia, Kourouklata, Nifi, Troyiannata, Faraklata and Farsa. Folketellingen i 2001 viste at en befolkning på 12,589 i Argostoli kommune. De største tettstedene var Argostóli (befolkning 9 037), Dilináta (739), Farakláta (411), and Kardakáta (362). Landsskap. Øst for Argostoli, ved enden av bukten, under St. George borgen, er Koutavos lagunen, der skilpadder (Caretta caretta) finner mat. Koutavos lagunen er nå et naturreservat, som en gang var en nesten ugjennomtrengelig sump hvor moskitos og malaria truet overalt. Under den britiske guvernøren på øyen, General Sir Charles James Napier, ble en trebro bygget over lagunen i 1813 av oberst Charles Philip de Bosset, en sveitsisk ingeniør som arbeidet for den britiske hæren.. Fire år seinere ble det bygget steinbuer og etter 26 år, ble hele broen bygget på nytt i stein. Den var i kontinuerlig bruk inntil 2005, men er nå stengt for trafikk, mens en venter på at den skal renoveres av det Greske kulturdepartementet. Nesten halvveis langs Drepano-broen står en steinsøyle bygget av britisk for å feire deres tilstedeværelse. Kystveien ut av Argostoli til vest var kjent under den veneziansk perioden som ‘Piccolo Gyro’. Langs Piccolo Gyro, i Vlikha-området mot Lixouri, ligger ‘Svelger-hull’ i Katovothres, et geologisk fenomen. Sjøvann forsvinner under jorden og reiser under øyen, og kommer opp igjen rundt fjorten dager seinere i Karavomylos-området i Sami, etter å passert gjennom den nærtliggende, undergrunnsinnsjøen Melissani. Kraften of this sea water was harnessed, in 1835, til å drive en vannmølle. Videre langs Piccolo Gyro finnes fyret Agion Theodoron, gitt navn etter den lille kirken som ligger named after the small adjacent church. Mer alminnelig kjent som Fanari-fyret, dette ble også bygget under den britiske okkupasjonen, i 1829. Den opprinnelige bygningen ble ødelagt ved jordskjelvet i 1953. og den som nå fines ble bygget opp komplett med doriske søyler etter de opprinnelige tegningene. Bygninger som ikke ble shattered av tysk bombing i 1943 ble ødelagt i 1953 av jordskjelvet som rasserte razed (ground) praktisk talt hele Kefalonia, bortsett fra Fiskardo området. Vis-à-vis Arkeologiske museum finnes det rettsbygninger, opprinnelig satt opp av britene med stein fra et kyklopisk brudd fra nærliggende Krani. Langs Lithostroto, ved siden av den katolske kirken, er et lite museum (åpen noen morgener og de fleste kvelder) dedisert til soldatene fra "Acqui divisjonen". Litt lengre bortenfor finnes Klokketårnet. Gjenoppbygget i 1985 til å huse den opprinnelige klokkemekanismen. Transport. Mellom Koutavos lagunen og Drepano-broen er den nye busstasjonen hvor det går bussruter som forbinder Argostoli med andre småbyer og noen landsbyer på øyen, og også Athen og Patras. Den gamle busstasjonen, rett forbi markedsbodene, vil sannsynligvis benyttes til en foreslått sjøflyrute som skal knytte Argostoli med Patras, som skal begynne våren 2006. Den viktigste fergehavnen, som knytter Argostoli til fastlandet (via Kyllini) og Zakynthos (også kjent som Zante) ligger ved siden av denne bygninge med Lixouri-fergen (en gang i timen om vinteren, to ganger i timen om sommeren) som legger til kai litt lenger vekke. Halvmåne. Eksempel på en stilisert månesigd, segmenter av to sirkler med samme krumning. Astronomisk korrekt halvmånefasong (i blått), komplementert av en konveks fasong (i rødt). I kunst og som symbol er halvmånen figuren av det sammenhengende området som blir dannet ved at en sirkel har et segment av en annen sirkel fjernet slik at det som står igjen er to sirkulære buer av forskjellig diameter som skjærer i to punkter uten at sirklenes senter er med. Figuren blir også kalt månesigd. En astronomisk halvmånes ytre bue vil være 180° (en halvsirkel), mens den symbolske halvmånen (arabisk هلال "hilāl") vanligvis vil ha en ytre bue som er betydelig lengre enn 180° som vist på illustrasjonene under. Astronomi. I astronomi er halvmånen den delen av et himmellegeme (spesielt månen) som framtrer mer enn halvt opplyst av solen. Matematisk, antatt terminatoren ligger på en storsirkel vil halvmånen egentlig være en figur avgrenset av en halv-ellipse og en halvsirkel. Ellipsens største halvakse vil falle sammen med halvsirkelens diameter. «Hornenes» retning (de to buenes krysningspunkt) avgjør om halvmånene "vokser" eller "avtar". En voksende halvmåne har horn som peker mot øst (mot venstre sett fra den nordlige halvkule). En avtagende halvmåne har horn mot vest (mot høyre sett fra den nordlige halvkule). Sett fra den sørlige halvkule er hornenes retning motsatt. Islam. a> ble antatt 1844. De geometriske proporsjonene ble standardisert 1936. Halvmånen og stjernen er vanligvis ansett som symboler på islam og islamsk tro, men var opprinnelig et sekulært symbol på kongelig autoritet i Midtøsten. Halvmånen ble aldri brukt av Muhammed eller noen av de tidlige muslimske overhodene, da islam tradisjonelt motsetter seg bruk av «hellige symboler». Tidlige islamske mynter er derfor preget med arabiske skrifttegn, men har ingen visuelle symboler. Halvmånen var Sasanide-dynastiets emblem i Persia, og var sentralt plassert på Yazdegird Is krone 5. århundre. Etter arabernes erobring av riket 651 ble symbolet gradvis overtatt av kalifatene og muslimske herskere som et etablert og anerkjent merke på makt i det vestlige Asia. I tyrkisk tradisjon opptrer halvmånen på mynter fra 6. århundre som framstiller tre halvmånefigurer og en stjerne ved siden av en person. Den ble også brukt som et symbol for det osmanske riket. I krysningen av flere tradisjoner har mange islamske statsdannelser og institusjoner tatt halvmånesymbolet i bruk på flagg eller emblemer, som f.eks. Pakistan og Røde Halvmåne, men ingen av statene i Arabia eller Masjrek har halvmåne i sitt flagg. Kristendom. a> 12,1I mange kristenreligiøse framstillinger av jomfru Maria er hun plassert i en strålekrans sammen med halvmåne og stjerner. Denne sammensetningen av figurer har sin bakgrunn i skildringen i Johannes åpenbaring 12,1: «Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter og med en krans av tolv stjerner på hodet.» Både halvmåne og stjerner har derfor vært brukt som mariasymboler, til dels sammen med blå himmelfarge og en naturlig eller stilisert lilje. Hinduisme. Halvmånen er et framtredende symbol i hinduismen. Guden Shiva bærer en halvmåne på toppen av hodet ("sjandrasekhara", sanskrit चन्द्रशेखर). Plasseringen på hodet er en gjennomgående bruk helt siden Ramayana ble skrevet, der gudene Rudra og Shiva blir forent. I foreningen er månen symbol for den rituelle drikken soma. I Rig Veda inngår en hymne der Soma og Rudra blir tilbedt sammen, og i senere litteratur ble Soma og Rudra identifisert med hverandre, slik Soma og Månen også var det. Shiva med halvmånen på hodet Kombinasjonen av halvmåne og stjerne. Stjernen og halvmånen var historisk et symbol for det osmanske riket, men ble senere assosiert med islam generelt slik at det nå er like populært blant muslimer som det kristne korset og Davidsstjernen. Mange land med muslimsk flertall har tatt opp symbolet i sitt nasjonalflagg, som Algerie, Tunisia, Komorene, Mauritania, Malaysia, Pakistan, Maldivene, Aserbajdsjan, Usbekistan, Turkmenistan, etter eksempel av Tyrkias flagg som ble offisielt antatt 1844. Merk at stjernen ikke alltid er et pentagram. I Aserbajdsjan s flagg er har stjernen åtte takker. Bruken av symbolene i Midtøsten går langt tilbake, men det er vanskelig å fastslå hvem som var først. Hodepynten til den egyptiske guden Hathor kan være et flere tusen år gammelt avledet månesymbol. En tilsvarende liggende halvmånen under en sirkelformet stjerne var også i utstrakt bruk i det gamle Etiopia og i Sør-Arabia før vår tidsregning. Den greske byen Bysants slo første gang mynter med halvmåne og stjerne i 4. århundre f.Kr.. Det var også byens emblem i åtte århundrer før det ble overført til Konstantinopels banner. Ifølge legenden var symbolet en tributt til månegudinnen Hekate (eller Artemis) som fikk æren for at byen motsto et angrep fra Filip II av Makedonia i 340-339 f.Kr. a>, 4. århundre, med liggende halvmåne og stjerne a> tilber måne, sol og Venus 6. århundre f.Kr. Det blir hevdet at da tyrkerne erobret Konstantinopel 1453 overtok de byens flagg og symboler. Det kan stilles spørsmål ved om halvmånen sammen med en stjerneformet figur, bl.a. i europeiske segl, noen ganger er ment som måne og sol. Dette kan da være tegn for natt og dag med tilhørende mange symbolmuligheter. Stjernefiguren med spisser kan ligne på en stilisert sol. Heraldikk. Halvmånen er en heraldisk figur uavhengig av en eventuell forbindelse til islam. I våpenskjold er halvmånen brukt som figur i skjold og hjelmtegn, helt fra middelalderen i alle europeiske land og i både offentlige våpen og privatvåpen. I engelsk og til dels i kanadisk heraldisk tradisjon, symboliserer en halvmåne brisyremerket for en sønn nummer to. I norske våpenskjold, segl og bumerker forekommer halvmåne allerede fra middelalderen. Flere norske slektsvåpen har halvmåne som figur. I slekten Mathiesens skjold er det både halvmåne og stjerne uten at det er fastslått hvorfor en stamfar valgte disse figurene. I europeiske bysegl fra middelalderen, bl.a. fra København, ses en liten stjerne og en halvmåne over en borg. Andre europeiske tradisjoner. Halvmåne blir brukt som symbol for månen i astronomi og astrologi. Halvmånen er brukt som symbol for sølv i alkymi, der den også sies å kunne representere kvaliteter som sølvet ble påstått å inneha. Opprinnelsen til den slaviske halvmånen er fra førkristen tid. Halvmånen som et ny-hedensk symbol på "Den treenige gudinne". Se også. I Unicode er det to halvmånetegn, U+263D () og U+263E (). Symbolet "stjerne og halvmåne" er U+262A (). Punkt-festivalen. Punkt-festivalen er en festival som har blitt arrangert hvert år i Kristiansand siden 2005. Punkt-festivalen tar sikte på å presentere eksperimentell musikk fra hele verden og gi nyskapende musikere en mulighet til å dele felles erfaringer. Punkt-festivalen ble etablert av musikere Jan Bang samt Erik Honoré. De har samarbeidet fra 1980-årene. Spesialiteten til Bang er live sampling og programmering. Honoré er musiker, produsent samt forfatter. Synthesizer er hans hovedinstrument. Han har blant annet vært produsent for Velvet Belly og har skrevet tre romaner. Punkt-festivalen i 2008 innbefatter musikere som Gavin Bryars, J. Peter Schwalm, Nik Bärtsch og Jon Hassell. I tillegg medvirker norske artister som Thom Hell, Arve Henriksen, Håkon Kornstad, Nils Økland, Unni Løvlid, Nils Petter Molvær og Eivind Aarseth. Fylkesvei 250 (Hordaland). Fylkesvei 250 (Fv250) i Hordaland går mellom Sandskaret og Dale i Meland kommune. Veien er 790 meter lang. Eksterne lenker. 250 Poprock. Poprock er en undersjanger av popmusikk og rockemusikk. Poprock ble populært takket være band som ABBA, The Beatles, Roxette og det norske poprockbandet a-ha. Fylkesvei 247 (Hordaland). Fylkesvei 247 (Fv247) i Hordaland går mellom Holme og Tveit i Meland kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 247 Fylkesvei 249 (Hordaland). Fylkesvei 249 (Fv249) i Hordaland går mellom Rossland og Skjellanger i Meland kommune. Veien er 10,2 km lang. Eksterne lenker. 249 Mao Sihui. Mao Sihui (kinesisk: 毛思慧) er en professor i engelsk og sammenlignende kulturstudier ved "Macao Polytechnic Institute" i Macao i Kina. Han er også viseformann for "The Sino-American Cultural Studies Association of China". Han underviste i mange år ved "Guangdong University of Foreign Studies" og så ved Lingnan University i Hongkong. Line Verndal. Line Cecilie Verndal (født 23. mars 1972 i Oslo) er en norsk skuespiller. Hun ble uteksaminert ved Statens Teaterhøyskole i 1995 og har senere jobbet ved Oslo Nye teater, Teatret Vårt i Molde, Rogaland teater, Dizzie Showteater, Riksteatret, Det norske teatret og Den Nationale Scene i Bergen. Hennes store gjennombrudd kom med rollen som Marit i TV-serien Himmelblå. TV-serien som er produsert av NRK Drama er tidenes mest sette norske TV-serie. Hun var instruktør for Kattateaterets oppsetning av Kirsebærhaven i 2009. Fra januar 2011 til april 2011 var hun med i konkurransen Camp Senkveld i TV programmet Senkveld med Thomas og Harald på TV 2. Fylkesvei 408 (Hordaland). Fylkesvei 408 (Fv408) i Hordaland går mellom Kvamshøgda og Nøtlevåg i Radøy kommune. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 408 Fylkesvei 413 (Hordaland). Fylkesvei 413 (Fv413) i Hordaland går mellom Ystebø og Valdersnes i Radøy kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 413 Andreas Gursky. Andreas Gursky (født 15. januar 1955 i Leipzig) er en tysk fotograf. Han er sønn av den kommersiell fotograf Willy Gursky og er oppvokst i Düsseldorf. Også hans farfar var kommersiell fotograf. Gursky studerte 1978–1981 visuell kommunikasjon under Otto Steinert og Michael Schmidt på Universität-Gesamthochschule Essen. Han var elev ved det berømte Kunstakademie Düsseldorf under Hilla Becher og Bernd Becher. De har hatt avgjørende innflytelse på fotokunsten i vår tid. Andre innflytelseskilder er den britiske landskapsfotografen John Davies og i mindre grad den amerikanske fotografen Joel Sternfeld. Gursky er blitt kalt «malerfotograf», fordi han fra 1992 har eksperimentert med å bearbeide overflaten på fotografiet med digitale teknikker. Bildene hans ender opp som noe helt annet enn et av de opprinnelige motivene. Han fotograferer den hemningsløse jakten på nytelse i noen bilder og den hemningsløse jakten på penger i andre. Men Andreas Gursky har først og fremst tatt for seg det moderne samfunnets vareproduksjon. Gursky har foretatt reiser over hele jorden og tatt fotografier av varehus, drabantbyer samt enorme skyskrapere, der en får titte inn de store kontorolandskapene i etasje etter etasje på ett bilde. Gurskys intensjon er å finne det ene, universelle bildet som i komprimert form inneholder alle verdiene i den verden vi lever i. Gursky kan ta opp til 3 000 bilder og så sette dem sammen i datamaskinen. Så på en måte er ikke kameraet viktigst for Gursky, men det som skjer når han digitalt bruker en rekke bilder for å manipulere et fotografi i sin datamaskin. Han tar ikke fotografier av steder som en annen dokumentarfotograf. Gursky manipulerer for å fremheve noe han ønsker å vise, «fenomener i tiden vi lever». Han påstår selv at «ethvert krav om sannhet i bilder bare kan besvares med at en begivenhet har skjedd». Han ønsker altså ikke at hans gjengivelse av begivenheten nødendigvis skal være sann. Gurskys store panoramaer av noen fotografier minner om den majestetiske tiltrekningskraften til 1800-tallets landskapsmalerier. Gursky lager med sine monumentale fotografier det nye historiske maleriet i det demokratiske massesamfunnets epoke. Gurskys første oppfinnelse var å skape et fotografi som kunne se ut over fjerne landskap, industri, fritid og handel som fabrikker, børser, hoteller og konsertarenaer. Gursky plasserer oss i sine fotografier så fjernt fra sine motiver at vi aldri blir deltagere i det som skjer, bare tlbakelente observatører. Vi skal altså ikke tolke hva som skjer, men i stedet får vi se eksempler på det moderne livet som er styrt av krefter man ikke kan se dersom man står midt inne i mengden. Hans konsertbilde av artisten Madonna er to ganger tre meter. Sammen med Cindy Sherman samt Jeff Wall blir Gursky betraktet som én av samtidskunstfotografenes store stjerner. Hans «99 Cent II Diptychon» ble i 2007 det første fotografiet som ble solgt på auksjon for mer enn tre millioner dollar, tilsvarende 20,7 millioner norske kroner. Gursky er bosatt i Düsseldorf sammen med kunstsamleren Julia Stoschek. Fylkesvei 419 (Hordaland). Fylkesvei 419 (Fv419) i Hordaland går mellom Årås og Førland i Austrheim kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 419 De åtte banner. De åtte banner (mandsjuisk: "Gūsa", kinesisk: 八旗, pinyin: "Baqí") var forvaltningsenheter i Kina under Qing-dynastiet, og gjaldt for det mandsjuiske herskerfolket. Alle mandsjuer tilhørte et av de åtte banner. Opprinnelig var systemet knyttet til stammetilhørighet, men det tok ikke lang tid før den militære organisasjon fulgte samme raster idet hvert banner ble forpliktet til å stille et visst antall soldater til nasjonens rådighet. Den hankinesiske motsvarigheten til de mandsjuiske åtte banner var det grønne banner. Det var herskeren Nurhaci som innførte bannersystemet tidlig på 1600-tallet. Senerte skulle det bli en av de viktigste bærebjelker i Qing-dynastiets samfunnsorden. De hadde både militære og sivile oppgaver. Til å begynne nmed var det fem bannere som fremdeles var understilt keiserlige prinser, men etterhvert var alle åtte umiddelbart understilt keiseren. Etter at Kina ble erobret av mandsjuene i 1644 skjedde det en tiltagende profesjonalisering og byråkratisering av de mandsjuiske bannere. Etterhvert ble både hankinesere og mongoler opptatt i bannerne. Rundt år 1700 var 65 % av alle bannermenn kinesere, 19 % var mongoler og bare 16 % mandsjuer. Ikke desto mindre innehadde sistnevnte gruppe 2/3 av alle høyere statlige embeder. Kinesere ble ikke betrodd høyerer administrative oppgaver, uansett bannertilhørighet. De største og viktigste bannergarnisonene under Qing-dynastiet lå i Beijing, Xi'an og Hangzhou. Det var også stasjonert viktige enheter i Mandsjuria, Yunnan, langs Yangzifloden og langs Keiserkanalen. Enhetene var oppbygs hierarkisk. Den minste enheten var på 300 mann og ble kalt "niru" ("Zuǒlǐng", 佐領). En gruppering av fem "niru" ble kalt "jalan" ("Cānlǐng", 參領). Fem "jalan" ble så til et banner ("Gūsa"; "Qí", 旗). Dette rasteret er imidlertid bare retningsgivende; det var tidvise og varierende avvik fra det. Med tidens løp ble mange kinesiske og mongolske bannerenheter tilbakeført til sivilstanden, eller integrert i det grønne banners hær. Mot slutten av Qing-dynastiet ble alle som var tilhørige ett av de åtte banner, uansett nasjonal bakgrunn, betraktet som mandsjuer av de kinesiske republikanere. Under Kinas erobring på 160-tallet var bannersystemet et slagkraftig militært redskap, men det forvitret etterhvert. Under opiumskrigene og Taipingopprøret fremstod de som heller uegnede for 1800-tallets mooderne krigføring. Dermed gikk Qing-keiserne over til et militærsystem med en hær bygd opp etter vestlige forbilder. Forbelt bestod bannersystemet likevel til dynastiets undergang i 1911. Fylkesvei 421 (Hordaland). Fylkesvei 421 (Fv421) i Hordaland går mellom Austrheim kirke og Lerøy kai i Austrheim kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 421 Fylkesvei 420 (Hordaland). Fylkesvei 420 (Fv420) i Hordaland går mellom Mastrevik og Mastrevik kai i Austrheim kommune. Veien er 535 meter lang. Eksterne lenker. 420 Toyotomi Hideyori. Graven til Toyotomi-klanen på Koya-fjellet Toyotomi Hideyori (japansk: 豊臣 秀頼; 1593-5. juni 1615) var Toyotomi Hideyoshis sønn og utpekte etterfølger. Moren hans, Yodo-dono, var niesen til Oda Nobunaga. Da Hideyoshi døde i 1598, hadde regentene som han hadde utpekt til å styre Japan i Hideyoris sted begynt en indre maktkamp. I 1600 tok Tokugawa Ieyasu kontrollen over landet etter Slaget ved Sekigahara. Hideyori giftet seg med det sju år gamle barnebarnet til Ieyasu, Senhime, for å sikre lojaliteten hans overfor Ieyasu. Men Ieyasu fortsatte å se på Hideyori som en potensiell trussel, så vinteren 1614 angrep han Hideyori under beleiringen av Osaka. Angrepet mislykkes, men Hideyori måtte gå med på å bygge ned forsvarene sine på borgen i Osaka. I april 1615 hørte Ieyasu at Toyotomi Hideyori hadde samlet enda flere soldater enn han hadde gjort forrige november. Toyotomi-styrkene (ofte kalt "Den vestlige hær") begynte å angripe deler av Tokugawas styrker ("Den østlige hær") i nærheten av Osaka. Hideyori tapte slaget, og begikk selvmord, noe som endte det siste større opprøret mot Tokugawa-shogunatet, før den japanske revolusjonen 250 år senere. Hideyoris sønn Kunimatsu, åtte år gammel, ble fanget og halshugd. Datteren ble sent til Tōkei-ji, hvor hun senere ble abbedisse Tenshū-ni. Fylkesvei 418 (Hordaland). Fylkesvei 418 (Fv418) i Hordaland går mellom Synnevåg og Bakka i Austrheim kommune. Veien er 3,1 km lang. Eksterne lenker. 418 Halden-Pressen. Halden-Pressen var en fellesavis utgitt i Halden i perioden 12. mai 1945 til 19. juni 1945, av Haldens Arbeiderblad, Smaalenenes Amtstidende og Halden. Fellesavisa kom i stand etter mildt press fra Hjemmefrontens ledelse, med Londonregjeringens velsignelse. De avisene som var blitt stanset av den tyske okkupasjonsmyndigheten og NS-styret skulle få tid og anledning til å stable på beina sin egen organisasjon. De skulle imens få benytte utstyret hos avisene som hadde fått komme ut. For ingen av avisene som hadde intakt produksjonsutstyr skulle få dra nytte av dette på bekostning av avisene som ble stanset. I Halden var to av de tre gjenværende avisene stanset under krigen. Både Haldens Arbeiderblad og Smaalenenes Amtstidende kom i gang igjen, mens avisa Halden, som ble regnet som en av utgiverne av fellesavisa, aldri kom igang igjen. Det ble lagt særlig vekt på hovedstaden og forholdene der, men også mange andre steder fikk sine fellesaviser fra 8. mai og noen dager utover, så som "Askim-Pressen, Fellesavisen (Lillehammer), Fellesavisen (Harstad), Fredrikstad-Pressen, Den frie Rørospresse, Fritt Norge (Drammen), Hamar Frie Presse, Haugesunds-Pressen, Mosjøpressen, Oslo-Pressen, Romsdalspressen (Molde), Sarpsborg-pressen og Trondheims-Pressen." Europamesterskapet i turn 1957 for kvinner. Europamesterskapet i turn 1957 for kvinner ble arrangert i București i Romania. I dette mesterskapet var det ingen lagkonkurranse, kun individuelle konkurranser. Dette var det første EM som ble arrangert for kvinner. Mennenes EM ble arrangert i Paris i Frankrike. Larissa Latynina, som senere ble turntrener for Sovjetunionen, gjentok bragden fra OL året før, og vant alle 4 apparater, samt sammenlagt. Individuell mangekamp. "Obs:" Hopp (VT), Skranke (UB), Bom (BB), Frittstående (FX). Hvittoppkakadu. Hvittoppkakadu ("Cacatua alba") er en stor papegøyefugl som tilhører gruppen med kakaduer. Arten er endemisk for øyene Halmahera, Bacan, Ternate, Tidore, Kasiruta og Mandiole i de nordre Molukkene (også kjent som "Krydderøyene"), en øygruppe i det østre Indonesia. Hvittoppet kakadue har hvit fjærdrakt og mørkegrått nebb. Vingefjærene har innslag av gult, som er mest synlig på undersiden. Arten blir cirka 45 cm lang og veier typisk omkring 600 gram. Arten trives i mangrove- og sumpskog. Charles Utvik. Charles Utvik (født 10. januar 1956 i Brønnøysund) er en norsk journalist og redaktør. Han var journalist og redaktør i lokal-TV-selskapet Trøndelag Kringkasting i Trondheim fra 1991 til 1994. Fra 1995 til 1997 var han nyhetssjef i Radio 1 Trondheim. Fra 1997 til 2001 var han redaktør og daglig leder i Radio Sør-Helgeland. I perioden 2001 til 2008 var han redaksjonssjef og vaktsjef i Brønnøysunds Avis. Hadde høsten 2007 og våren 2008 permisjon fra Brønnøysunds Avis for å være prosjektleder i oppstarten av Arbeideravisa i Trondheim. Han trakk seg fra stillingen to måneder senere. For tiden studerer han også arkeologi på NTNU. Ny Dag (avis). "Ny Dag" var en avis som kom ut på Gjøvik i Oppland. Avisa ble etablert som partiavis for Arbeiderpartiet og kom ut første gang i 1913. Avisa kom ut tre ganger ukentlig fram til 1918 da den ble dagsavis. Ved partisplittelsen i 1923, da et mindretall i Arbeiderpartiet etablerte Norges Kommunistiske Parti, ble partiet delt på ulike måter landet rundt etter hvor de enkelte grupperingene hadde flertall. I Innlandet stod kommunistene sterkt og i Gjøvik kom de i flertall og beholdt partiorganisasjonen og partiavisa, "Ny Dag". Det gikk raskt nedover for avisa, og den var konkurs alt høsten 1924. Siste utgave kom ut 25. januar 1925. Blant annet i konkurranse med Arbeiderpartiets nyetablerte avis Opland Arbeiderblad, som kom ut fra 30. januar 1924. Redaktør Niels Ødegaard meldte seg samtidig ut av partiet og inn i Arbeiderpartiet. To år senere ble han redaktør i Opland Arbeiderblad etter Johannes Stubberud som fra 1935 ble redaktør i Haldens Arbeiderblad. Fylkesvei 359 (Hordaland). Fylkesvei 359 (Fv359) i Hordaland går mellom Haus kai og Sandbrekkane i Osterøy kommune. Veien er 3,6 km lang. Eksterne lenker. 359 Olav Brunvand. Olav Arnold Brunvand (født 1912 – død 1998) var en norsk journalist, redaktør og politiker for Arbeiderpartiet. han var journalist i Sørlandet i Kristiansand mellom 1935-1939, og deretter journalist i Bergens Arbeiderblad fra 1939 til 1949, avbrutt av et fangeopphold i Tyskland mellom 1941 og 1945 under andre verdenskrig. Dette skyldtes blant annet at han sammen med Torstein Selvik var redaktør av den lokale utgaven av den illegale avisa Fri Fagbevegelse i Bergen. Han var statssekretær i Forsvarsdepartementet mellom 1952 og 1954. Brunvand er kanskje mest kjent som leder av Arbeidernes Pressekontor mellom 1949 og 1978. Olav Brunvands sønner er tidligere redaktør i Arbeiderbladet, Per Brunvand. Arild Brunvand er pressefotograf og sjef i fotoavdelingen Halden Arbeiderblad. Fylkesvei 363 (Hordaland). Fylkesvei 363 (Fv363) i Hordaland går mellom Solberg og Hatland i Osterøy kommune. Veien er 2,8 km lang. Eksterne lenker. 363 Europamesterskapet i turn 1959 for kvinner. Det andre europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert i 1959, i Krakow i Polen. Dette var første året det ble arrangert lagkonkurranse i tillegg til de individuelle konkurransene. Individuell mangekamp. "Obs:" Hopp (VT), Skranke (UB), Bom (BB), Frittstående (FX). Ulvesommer. Ulvesommer er en norsk barne- og ungdomsfilm produsert og utgitt i 2003. Da filmen kom fikk den en god mottagelse. Filmen fikk Amandaprisen for Beste barne- og ungdomsfilm i 2003. Den ble også tildelt en rekke utenlandske priser, blant annet i Tyskland. Handling. Når utendørskurset i klatring blir avlyst bestemmer den tolvårige Kim seg for å klatre Østveggen, en bratt og farlig klatrevegg, slik hennes avdøde far gjorde da han var tolv. Hun overbeviser moren om at hun trygt kan dra utenlands. Etter å ha laget en dekkhistorie som innbefatter vennen Mads, tar Kim bussen til Nes, den nærmeste landsbyen til Østveggen. Der møter hun for første gang ulvejegerne, som senere blir den andre part i konflikten i filmen. Etter å ha klatret nesten hele veggen opp faller Kim ned, slår hodet mot en stein og besvimer. Fortumlet tar hun seg inn i en gammel sammenrast hytte, som blir hennes overnattingssted. Når hun våkner oppdager at hun har sovet i et ulvehi. Hun får god kontakt med ulvene, dette utvikler seg senere til et meget spesielt forhold. Senere hentes Kim av moren, som har vært innom vennen Mads’ landsted i Stavern. Når Kim har kommet hjem, ser hun ett innslag på nyhetene, hvor den ene jegeren svært overdrevet forteller om ulvesituasjonen i området. Etter dette starter ett kappløp, hvor Kim prøver å beskytte ulvene mot jegerne. Dette tar henne med på en heseblesende flukt mot grensen til Sverige, med jegerne hakk i hel. Når hun så kommer til Østveggen, klatrer hun opp, siden hun vet at denne er den eneste måten hun kan komme unna sine forfølgere. Det hele avsluttes med en dramatisk scene rett over på den andre siden av grensen. I noen tilfeller er det lagt opp til at man får se parallelle handlinger (handlinger som foregår på forskjellige steder samtidig), dette gjelder da spesielt under den dramatiske flukten Kim og ulvene tar mot Sverige. Vandremaur. Vandremaur (Dorylinae på latin) er en type maur. Lever helst i store flokker, og bor nesten aldri noen steder over lengre tid men flytter i stedet rundt. Denne typen maur kan klare å fortære både små og store dyr. Fylkesvei 372 (Hordaland). Fylkesvei 372 (Fv372) i Hordaland går mellom Byrkjeland og Bernes i Osterøy kommune. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 372 Europamesterskapet i turn 1961 for kvinner. Det tredje europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert i 1961, i Leipzig i den tids Øst-Tyskland. Individuell mangekamp. "Obs:" Hopp (VT), skranke (UB), bom (BB) og frittstående (FX) MGP Nordic 2008. MGP Nordic 2008 er en sangkonkuranse for barn som ble arrangert i Århus i Danmark. Dette var den fjerde gangen MGP Nordic ble arrangert. Norge vant konkurransen med låten "Oro Jaska Beana" av gruppen "The BlackSheeps". Landene som deltok i konkurransen var Norge, Sverige, Danmark og Finland. Organisering. Hvert land deltok med to sanger, og en sang fra hvert land gikk videre til «superfinalen». Det ble «Footboys» fra Finland, «The BlackSheeps» fra Norge, «Jonna» fra Sverige og «The Johanssons» fra Danmark. I superfinalen stemte seerne igjen på disse 4 sangene, og til slutt sto «The BlackSheeps» fra Norge igjen som vinner etter å ha fått flest stemmer fra samtlige land. Jan Grund. thumb Jan Grund (født 22. juli 1946) er en norsk BI-professor i sosialøkonomi. Han er utdannet cand. oecon. fra Universitetet i Oslo (1972). Grund var rektor ved Høgskolen i Akershus 2008–2011. Grund er styreleder ved Oslo Nye Teater og styremedlem i Oslo Kinematografer samt Black Box Teater. Han har dessuten medvirket som ressursperson i en rekke regjeringsoppnevnte utvalg. I 2008 utgav Grund boken "Kulturpolitikk er kunst". Den belyser aspekter ved norsk kulturpolitikk, hvordan kulturinstitusjoner organiseres samt hvordan de må forstås og håndteres. Han er sønn av forhenværende justisminister Inger Louise Valle. Grund er bosatt i Oslo. Kalle Løchen. Kalle Løchen (født 9. mai 1865 på Fåberg, død 20. november 1893 i Kristiania) var en norsk scene-skuespiller, kunstmaler og bohem. Etter middelskole i 1881 gikk han på Tegneskolen med Julius Middelthun som lærer. Han var også elev av Wilhelm von Hanno og Knud Bergslien. Han fikk som så mange av sin generasjon råd av Christian Krohg, som hadde atelier i «Pultosten» i Lille Grensen, ved siden av Bergsliens malerskole. Han deltok også i Frits Thaulows «friluftsakademi» på Modum i 1883, og debuterte på Høstutstillingen samme år. Han var samtidig med og venn av Edvard Munch og bodde en tid sammen med ham i Paris. Han giftet seg i 1886 med skuespillerinnen Anna Brun og fikk to barn med henne. Etter at de flyttet til Bergen startet Løchen sin skuespillerkarriere ved Den Nationale Scene. Han returnerte til hovedstaden og var ved Klingenberg Theater, en del av det man anså som Tivoli i Oslo. Mindre kjent er det at han fra 1884 og noen år framover drev hjortejakt på Hitra sammen med sine brødre og venner forøvrig. Han tok sitt eget liv i Ekebergskogen. Hans foreldre var overkontrollør Edvard Martin Løken (1818–1877) og Anne Elisabeth Grøtting (1823–1902). Bushs diskografi. Dette er diskografien til det britiske rockebandet Bush. Gavin Rossdale. Gavin Rossdale (født 30. oktober 1965) er en engelsk musiker og vokalist, mest kjent som vokalisten i det britiske post-grunge-bandet Bush. Rossdale er gift med den amerikanske sangeren Gwen Stefani som han har to barn med. I 2008 lanserte han sitt debut-soloalbum "Wanderlust". Selsnepe. Selsnepe ("Cicuta virosa") er en giftig plante i skjermplantefamilien. Planten er flerårig og blir 50 – 120 cm høy. Den blomstrer i juli-august med hvite eller lyse rosa blomster som sitter sammen i skjermform. Jordstengelen er innhul og tverrdelt med en serie luftfylte kamre. Man kan finne blomsten i våtområder som vannkanter, våte enger og myrer. Selsnepe vokser naturlig i nordlige og sentrale deler av Europa, nord i Asia og nordvest i Nord-Amerika. Giftstoffer. Selsnepe er en av de giftigste plantene i Norge, alt etter hvordan man definerer giftighet. Det som gjør selsnepe spesielt farlig, er at det ikke finnes motgift. Så ved slutten av 70-tallet, hadde ca. halvparten av alle forgiftninger dødelig utgang. Stilken og jordstengelen inneholder en melkesaft som raskt blir guloransje ved kontakt med luft, den er noe oljeaktig og med lukt som kan minne om lukten av mus, gulrøtter eller pastinakk. Ettersom planten har hvite rotknoller som kan minne litt om pastinakkgrønnsaken, kan den forveksles med denne. Den gule melkesaften og planterøttene inneholder giftstoffet cicutoxin, som kan stoppe signalgangen i sentralnervesystemet hos mennesker og dyr. Har man hatt kontakt med planten, bør man vaske hendene svært godt. Selv små mengder kan være farlige. Fylkesvei 422 (Hordaland). Fylkesvei 422 (Fv422) i Hordaland går mellom Rebnor og Øksnes i Austrheim kommune. Veien er 2,3 km lang. Eksterne lenker. 422 South Ealing undergrunnsstasjon. South Ealing undergrunnsstasjon er en stasjon på Londons undergrunnsbane. Den er en del av Piccadilly-linjen og ble åpent 1. mai 1883. Irma Salo Jæger. Irma Salo Jæger (født 1928 i Finland) er en finsk-norsk bildekunstner og tegner. Hun har utdannelse som magister i kunsthistorie i Helsingfors i 1953, utdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo (1954–1957) samt fra Statens Kunstakademi 1958–1961. Jægers arbeider handler om hvordan linjer, former og farger kan skape en harmonisk helhet ved å fordeles utover en avgrenset flate. Hennes arbeider har gjennom årene fått et stadig mer klassisk preg. Jægers arbeider fra 60-tallet, ofte laget med palettkniv, har et mer utflytende og ekspressivt uttrykk. Innstrammingen av uttrykket har gradvis funnet sted etter at hun på 70- og 80-tallet laget en lang rekke offentlige utsmykninger, på sykehus, skoler og i drabantbyer utenfor Oslo, i tre, stein og glass. Jægers verker er utstilt og kjøpt inn ved en lang rekke norske og utenlandske institusjoner. Hun har laget flere offentlige utsmykninger, deriblant til Rikshospitalet, Høgskolen i Agder samt Bøler T-banestasjon. Jæger var professor ved Statens kunstakademi (1986–1992). Hun har dessuten hatt flere verv i norske bildekunstnerorganisasjoner. Jæger er bosatt i Oslo. I 2010 ble Jæger utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for norsk billedkunst. Finlands president tildelte i 2008 Jæger riddertegnet av 1. klasse av Finlands løves orden. Europamesterskapet i turn 1963 for kvinner. Det fjerde europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert i 1963, i Paris i Frankrike. Individuell mangekamp. "Obs:" Hopp (VT), skranke (UB), bom (BB), frittstående (FX). Sandselva. Sandselva er ei elv på Malangshalvøya i Balsfjord og Tromsø kommune i Troms. Elvas lengde er 19 km med et nedbørsfelt på 76 km². Årlig middelvannføring er ca. Elva renner ut i Malangen ved Mortenhals. Andre elver som renner ut i Malangen, er Målselva samt andre mindre elver, som Skutvikelva, Rossfjordvassdraget og Aursfjordelva Den nederste delen av Sandselva, opp til Sandselvfossen, er lakseførende, i tillegg finnes sjøørret og sjørøye. Det er ørret i hele elva. Våtmarksområdene langs Sandselva har biotoper og habitater som fungerer som rike hekkeområder for en rekke vade- og spurvefuglarter. Sideelver til Sandselva er Fjellelva og Krokelva. Sistnevnte forbinder Sandselva med Sandsvatn. Den såkalte Fjellbrua over Sandselva danner en naturlig steinbru på 150 m² over elveleiet, og er en turistattraksjon. Fylkesvei 346 (Hordaland). Fylkesvei 346 (Fv346) i Hordaland går mellom Nye Otterstad bru og Mo sentrum i Modalen kommune. Veien er 670 meter lang. Eksterne lenker. 346 Indiagekko. Indiagekko er en gekko som er utbredt i Irak, kyststrøkene i Sør-Iran, Afghanistan, Pakistan, Nordvest-India, kysten av Den arabiske halvøy, Bahrain og kysten av Nordøst-Afrika. I den vestlige delen av utbredelsesområdet er den knyttet til bebyggelse. Arten kan skilles fra andre halvfingergekkoer på den gule buken. Positive K. Darryl Gibson, bedre kjent som Positive K, er en amerikansk rapper fra Bronx, New York. Han er blant annet kjent for sangene "I Got a Man" og "I'm Not Havin' It". For ikke så lenge siden var han med påWYBE's Old School Show, der han kom på tredje plass på en liste om tidlige hip hop pionerer. Jing Yuexiu. Jing Yuexiu (kinesisk: 井岳秀; født 6. september 1878 i det som nå er Tongchuan i provinsen Shaanxi i Kina, død 1. februar 1936) var en krigsherre virksom i Shaanxi under krigsherretiden i Republikken Kina. Hele hans liv var i hæren, og han styrte over Shaanxi fra byen Yulin nord i provinsen i 23 år. Han ble kalt «Yulin-kongen» (榆林王) etter denne sin hovedbase, skjønt han dominerte det aller meste av Shaanxi under sine velmaktsdager. Under Xi'an-hendelsen støttet Jing Yuexiu nasjonalistgeneralene Zhang Xueliang, Yang Hucheng, Xue Yue, Yan Xishan og en rekke andre som ikke tilhørte general Chiang Kai-sheks egen klikk. Han døde ved et utilsiktet selvskudd 1. februar 1936. Yijun. Yijun (kinesisk: 宜君县; pinyin: "Yíjūn Xiàn") er et fylke i byprefekturet Tongchuan i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. I 1999 var folketalett på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Referanser. Yijun Nactus. "Nactus" er en slekt av gekkoer uten festeskiver på tærne. Tolv arter er vitenskapelig beskrevet, men det er flere ubeskrevne former på Ny-Guinea. I likhet med noen andre gekkoer har medlemmene i denne slekten en bemerkelsesverdig evne til å krysse vide strekninger med åpent hav. Tvekjønnede arter finnes på Maskarenene ("N. durrelli", "N. serpensinsula", "N. coindemirensis", samt flere utdødde, blant annet "N. soniae"), i Nord-Australia ("N. eboracensis", "N. galgajuga", "N. cheverti"), på Ny-Guinea ("N. vankampeni", "N. acutus", "N. sphaerodactylodes"), og på de sørlige Salomonøyene, og nordlige og sentrale Vanuatu ("N. multicarinatus"). I sørlige Vanuatu, Ny-Caledonia, Fiji, Polynesia og Mikronesia finnes den énkjønnede "N. pelagicus". Fram til 1983 ble disse artene regnet til den store slekten "Cyrtodactylus". Det ser ut til at de nærmeste slektningene er den australske slekten "Heteronotia", og den sørøstasiatiske "Dixonius". Olav Terje Bergo. Olav Terje Normann Bergo (født 8. oktober 1946) var ansvarlig redaktør i Bergensavisen (BA). Han tok jobben i 1984 og fra 1986 var han også administrerende direktør. Bergo gav 1. september 2008 beskjed om at han slutter i redaktørjobben han har hatt i 25 år. Bergo er styreleder i aksjeselskapene Tårnhjørnet, Reklamebyrået Trippel og Nr 1 Trykk Bergen. Han er også styremedlem i avisutgivernes organisasjon Mediebedriftenes Landsforening og Stiftelsen Nordiske Mediedager. Fra 2002 til 2005 var han styreleder i Mediebedriftenes Landsforening. Han har vært styremedlem i European National Publishers Association (ENPA), og fra 2001 til 2006 var han styremedlem i World Association of Newspapers (WAN). Bergo er utdannet siviløkonom og fikk sin første jobb i Norsk Regnesentral. I 1975 begynte han i NRK, deretter to år i Norad i Vietnam og deretter NRK igjen før han begynte i BA i 1983, som redaktør under daværende ansvarlig redaktør Alf Hildrum. Året etter tok han over sjefsjobben. Lu Diping. Lu Diping (kinesisk: 鲁涤平, pinyin: "Lǔ Dípíng", født 1887 i Ningxiang ved Changsha i Hunan i Kina, død 24. januar 1935 i Nanjing) var en kinesisk politiker, general og krigsherre. Han ble offisertsutdannet ved militærkollegiet i Hunan og tok del i Wuchangoppstanden. Han kommanderte Kinas 2. armé og 18. divisjon. Lu var en alliert med Wang Jingwei og partiet Kuomintangs venstrefløy. Han var formann for regjeringene i Hunan fra 1928 til 1929, Jiangxi fra 1929 til 1931, og Zhejiang fra 1931 til 1934. Han ble tvunget til å fratre etter at den fremtredende journalist og aviseier Shi Liangcai ble myrdet i Haining fylke i Zhejiang. Wangcheng. Wangcheng (kinesisk: 望城县; pinyin: "Wàngchéng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Changsha i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det et folketall på. Fylket ligger langs elven Xiang Jiangs nedre løp. Kulturminner. "Changsha Tongguan" – et sted for ovnsbrenning av kinesisk keramikk i oldtiden – ble i 1988 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Den kinesiske kommunistiske arbeiderhelten Lei Feng (1940–1962) ble født i fylket, nær "Leifeng", en landsby som ble gitt hans navn etter at propagandaen rundt hans innsats kom i gang. Eksterne lenker. Wangcheng Andy Murray. Andrew Murray (født 15. mai 1987 i Glasgow i Skottland) er en profesjonell skotsk tennisspiller. Han er for tiden ranket som nr. 4 i verden, og var ranket som nr. 2 fra 17. til 31. august 2009. Murray kom inn på topp-10-listen til Association of Tennis Professionals for første gang 16. april 2007. Han har vært tapende finalist i fire Grand Slam-turneringer: 2008 US Open, 2010 Australian Open, 2011 Australian Open og 2012, der han tapte første, andre og fjerde for Roger Federer og den tredje for Novak Đoković. I 2011 ble Murray den syvende spiller innen moderne tennis til å komme til semifinalen i alle fire Grand Slam-turneringer i samme år. På hjemmebane under Sommer-OL 2012 i London ble han olympisk mester da han slo Roger Federer 3-0 i sett i finalen i mennenes singelturnering. Tidlig liv. Andy Murrays foreldre er Will og Judy. Andys morfar, Roy Erskine, var profesjonell fotballspiller og spilte reservelagskamper for Hibernian og i det skotske ligasystemet for Stirling Albion og Cowdenbeath. Murrays bror, Jamie, er også profesjonell tennisspiler, mest i doubles-turneringer. Etter foreldrenes skilsmisse da han var ni år, bodde Andy og Jamie med faren. Murray begynte senere på Dunblane High School. Murray er samboer med Kim Sears, som ofte er å se på tribunen under kampene. Som 15-åring ble Murray spurt om han ville trene med Rangers Football Club på deres fotballakademi, men takket nei for å kunne fokusere på tenniskarrièren i stedet. Murrays tennisforbilde er Andre Agassi. Dunblane-massakren. Murray gikk på Dunblane Primary School, og var på skolen da Dunblane-massakren inntraff i 1996. Thomas Hamilton skjøt og drepte 17 mennesker før han skjøt seg selv. Murray tok dekning i et klasserom. Murray sier selv han var for ung til å forstå hva som skjedde og er lite villig til å snakke om hendelsen i intervjuer. Ikke desto mindre sier han i sin selvbiografi "Hitting Back" at har deltatt på en ungdomsleir drevet av Hamilton, og at moren ga Hamilton skyss i sin bil. Skadeproblemer. Murray lider av en tilstand kalt delt kneskjell («delt kneskål»), en tilstand der kneskålen forblir i to deler i stedet for å vokse sammen, slik det vanligvis gjør i tidlig barndom. Han ble diagnostisert som 16-åring og måtte da ta pause fra tennisen i ca. et halvt år. Murray tar seg ofte til kneet under kamper og har også måttet trekke seg fra turneringer av samme årsak. Likevel klarer han seg forhodsvis godt takket være ulike behandlinger. Single: 4 (0 titler, 4 ganger tapende finalist). Murray har vært i semifinalen i flere Grand Slam-turneringer, senest i Australian Open 2012, der han tapte for Novak Đoković i fem sett. Andre turneringer. Murray har spilt på det britiske Davis Cup-laget i årene 2005–07. Han har spilt totalt tolv Davis Cup-kamper hvorav han har vunnet sju. Nasjonalfølelse. Murray oppfatter seg selv som både skotsk ogbritisk. Før Wimbledon 2006 forårsket Murray offentlig debatt i Storbritannia da han ble sitret på å ha sagt han ville "heie på alle andre lag enn " under VM i fotball 2006. Som en følge av disse uttalelsene fikk han store mengder med hat-mail på sin webside. Murray forklarte at kommentarene falt under ike veldig seriøst intervju med den britiske sportssjournalisten Maurice Russo, som spurte om han ville heie på under fotball-VMWorld Cup, selv om journalisten visste at Skottland ikke var kvalifisert. I et intervju med Gabby Logan for BBC-programmet "Inside Sport" sa Murray at han var både skotsk og britisk og hadde det bra med sin britiske identitet. Han sa han ikke så noen konflikt mellom de to og var like stolt av dem. Han har også pkt på at han er «kvart» engelsk, idét han har familie som kommer fra Newcastle, og at kjæresten, Kim Sears, er engelsk. Oscar Albert Johnsen. Oscar Albert Johnsen (født 13. oktober 1876 på Tjøme, død 11. oktober 1954) var en norsk historiker. Han har gitt ut en rekke bøker med historiske emner. Biografi. Johnsen var student fra 1896, tok graden cand. mag. i 1898 og ble dr. philos. i 1906 med avhandlingen "De norske stænder". I 1906-07 studerte han med statsstipend i København, Paris og Berlin. Senere foretok han en rekke studiereiser til utlandet, bl. a. til England, Tyskland og Baltikum. Han var professor i historie fra 1913 til 1945. Oscar A. Johnsen og Halvdan Koht påvirket norsk historieskriving på 1900-tallet ved sine synspunkter om at det ikke var en statsrettslig likestilling mellom Danmark og Norge etter innføringen av eneveldet i 1660. Sammen med lærerne Lorens Berg fra Andebu og Jakob Aaland fra Nordfjord, samt professor Edvard Bull d.e., var Johnsen sentral i den nye lokalhistoriske bevegelsen som oppstod etter unionsoppløsningen. Dette ledet til opprettelsen av Landslaget for bygde- og byhistorie i 1920, der Johsen satt som formann fra starten og helt frem til 1945. Johnsen, Berg og Aaland hadde et tett samarbeid og satte standarden for den moderne bygdeboka. De orienterte seg ut fra historiefaget og studerte livet innen et lite lokalsamfunn, der de bygde på kildekritiske undersøkelser i lokale og nasjonale arkiv. Under krigen var den nasjonalkonservative Johnsen leder for det nyopprettede Institutt for middelaldertekster. Instituttet fikk ingen særlig støtte fra tyskerne, men Nasjonal Samling var svært interessert. Johnsen ble anklaget for å ha samarbeidet for sterkt med det nazistiske departementet. Johnsen var redaktør av tidsskriftet "Heimen" 1922-45 og redaktør av "Vestfoldminne" 1924-32. Han var innehaver av den svenske Nordstjerneordenen. Han ble i 1901 gift med Anna Evie Tollefsen (1877–1944), datter av Even Tollefsen, oppfinneren av tankskipet. De hadde fire barn, hvorav den yngste var historikeren Arne Odd Johnsen. Sun Chuanfang. Sun Chuanfang (kinesisk: 孫傳芳; pinyin: "Sūn Chuánfāng", født 1885 i Shandong i Kina, drept i 13. november 1935 i Tianjin), også kjent som «Nanking-krigsherren» eller leder av «femprovinssambandet» var en krigsherre tilhørende Zhiliklikken og protesjé av «jademarskalken» Wu Peifu (1874–1939). Under de urolige første tiårene av Republikken Kinas eksistens fikk han den militære kommando over provinsen Zhejiang i 1924. I løpet av de neste to årene utvidet han sitt styre til provinsene Jiangsu, Fujian, Anhui, and Jiangxi. Byen Nanjing ble hans hovedkvarter. Men da Nordekspedisjonen erobret Shanghai i mars 1927, brøt hans herredømme sammen. Han flyktet da til den japanskstyrte Dalian. Han ble snikmyrdet i Tianjin den 13. november 1935 av Shi Jianqiao, datteren av en henrettet offiser. Hun fikk folkets medfølelse og ble benådet av Kuomintangregjeringen. Rune Hekkelstrand. Rune Hekkelstrand (født 18. juni 1973) er en norsk skuespiller og programleder. Han har medvirket i teaterstykker som "Junk", "Å Temme Trollet", "Jeppe på berget", "Den Spanske Flue" og "Blanke Messingen". Han har vært engasjert ved bl.a Nationaltheatret, Den Nationale Scene, Riksteatret, Teatret Vårt, Agder Teater og Hedmark Teater. Rune Hekkelstrand har medvirket i en rekke film- og TV produksjoner som Evas Øye (Film – Karin Fossum), Brigaden (NRK), Skolen (NRK) og UHU!. I UHU! spilte Rune Hekkelstrand hovedrollen som spøkelset Polter. UHU! ble belønnet med 2 spellemannpriser og to Gullruter. Rune har også fortellerstemmen i den norske utgaven av den britiske Barne-TV-serien Drømmehagen (org. In The Night Garden...) I 2009 spilte Rune Hekkelstrand paleontologen Huxley i den internasjonale produksjonen "Walking with Dinosaurs". Forestillingen har vært spilt for over 3 millioner mennesker over hele verden. 50 000 mennesker møtte opp i Oslo Spektrum! Rune Hekkelstrand har også jobber som programleder i radiostasjonene Kanal 24 og Radio Norge. Han har siden januar 2010 jobbet som programleder for P5 i Oslo. Liste over autonome regioner. Liste over autonome regioner er en liste over autonome regioner sortert etter landet de tilhører. Tidligere ikke anerkjente autonome regioner. Autonome regioner Lujiang. Lujiang (kinesisk: 庐江县; pinyin: "Lújiāng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Hefei i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Frem til 22. august 2011 var Lujiang del av det da opphevede byprefekturet Chaohu. Administrative enheter. Baishan (白山镇), 88,75 km², 62.000 innb.; Shengqiao (盛桥镇), 128 km², 72.600 innb.; Baihu (白湖镇), 163 km², 90.400 innb.; Longqiao (龙桥镇), 103,5 km², 55.100 innb.; Fanshan (矾山镇), 125 km², 69.600 innb.; Luohe (罗河镇), 118 km², 68.300 innb.; Nihe (泥河镇), 183,5 km², 95.500 innb.; Leqiao (乐桥镇), 128 km², 59.500 innb.; Ketan (柯坦镇), 123 km², 61.500 innb. Referanser. Lujiang Valvatida. Valvatidae er en gruppe sjøstjerner. Artene i gruppen varierer i størrelse fra noen millimeter til over 75 cm. Fylkesvei 374 (Hordaland). Fylkesvei 374 (Fv374) i Hordaland går mellom Masfjordnes og Andvik i Masfjorden kommune. Veien er 7,2 km lang. Eksterne lenker. 374 John Sigurd Kristensen. John Sigurd Kristensen (født 3. april 1955) er en norsk skuespiller. Han er hovedsakelig kjent for roller i TV-serier som "Soria Moria", "Brigaden" og "Ved kongens bord". Han er for tiden aktuell i NRKs store dramasatsing "Himmelblå". Fylkesvei 377 (Hordaland). Fylkesvei 377 (Fv377) i Hordaland går mellom Risnes og Laueid i Masfjorden kommune. Veien er 9,5 km lang. Eksterne lenker. 377 Finlands riksdag. Finlands riksdag (finsk "Eduskunta") er Finlands parlament. Riksdagen har ett kammer, og 200 representanter. Historie. Finland ble i 1809 erobret fra Sverige av Russland. Samme år sammenkalte tsar Alexander I av Russland – som nå også var storfyrste av Finland til en lantdag i Borgå. Lantdagen var en stenderforsamling, med utgangspunkt i de svenske bestemmelsene om Sveriges ståndsriksdag, ettersom keiseren hadde lovet at gammel svensk rett inntil videre skulle gjelde i Finland. I og med Lantdagsordningen 1906 ble det innført lik og allmenn stemmerett – Finland ble således det første landet i Europa med allmenn stemmerett for kvinner – og stenderforsamlingen ble omgjort til en enkammerforsamling. Det nåværende Riksdagshuset ble tatt i bruk i 1931. Riksdagens president ("Eduskunnan puhemies") er siden 23. juni 2011 Eero Heinäluoma (SDP). Eksterne lenker. Riksdagen Friidrett under Sommer-OL 1968 – Lengdehopp damer. Friidrettsøvelsen Lengdehopp damer ved Sommer-OL 1968 fant sted den 13. og 14. oktober i Mexico by. Berit Berthelsen representert Norge og kom på 7. plass. Kvalifikasjonsrunde. Kvalifikasjonkrav var 6,30 m som 14 utøvere klarte og fikk delta i finalen. Eksterne lenker. Lengdehopp d Kløvningen. Kløvningen er ei øy i Tjøme kommune i Vestfold fylke. Kløvningen ligger helt sør i kommunen, sør for Hvasser. Øya har ingen bebyggelse, og har aldri hatt fast bosetning. Navnet har Kløvningen fått fordi den topografisk er delt nesten i to sett fra sjøen. Kløvningen er ei populær øy for båtfolket i Ytre Oslofjord. Hovedstol. Hovedstol er mest brukt i forbindelse med inkasso. Med hovedstol menes det opprinnelige gjeldsbeløpet, uten påløpte renter. I inkassosaker beregnes størrelsen på inkassosalæret ut fra hovedstolen.. Charles Beachcroft. Charles Beachey Kay Beachcroft (født 1871 i Rickmansworth, Hertfordshire død 15. mai 1927) var en britisk cricketspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Beachcroft ble olympisk mester i cricket under OL 1900 i Paris. Han var lagkaptein på det britiske laget "Devon & Somerset County Wanderers" som beseiret det franske cricketlaget "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" med 262-104 i finalen, en finale som gikk over to dager. Cricket var med som en del av verdensutstillingen i Paris og det var først tolv år senere, i 1912 at International Olympic Committee besluttet at cricketkampen inngikk som en del av det olympiske programmet. Det er eneste gangen cricket har vært med som olympisk sport. Naryn (elv). Naryn (russisk:Нарын) er ei elv i Kirgisistan og Usbekistan. Den er ei tilløpselv til Syr-Darja, og er 807 :km lang. Den har sitt utspring i Tien Shan-fjellene i Kirgisistan i Sentral-Asia, og renner mot vest inn i Ferganadalen i Usbekistan. Her løper den sammen med elva Kara-Darja og danner elva Syr-Darja. Satellittbilde av samløpet mellom Naryn og Kara-Darja. Arthur Birkett. Arthur Ernest Barrington Birkett (født 25. oktober 1875 i Exeter, Devon, død 1. april 1941 i Hammersmith, London) var en britisk cricketspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris Birkett ble olympisk mester i cricket under OL 1900 i Paris. Han var med på det britiske laget "Devon & Somerset County Wanderers" som beseiret det franske cricketlaget "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" med 262-104 i finalen, en finale som gikk over to dager. Cricket var med som en del av verdensutstillingen i Paris og det var først tolv år senere, i 1912 at International Olympic Committee besluttet at cricketkampen, det var kun en kamp som ble spilt, inngikk som en del av det olympiske programmet. Det er eneste gangen Cricket har vært med som olympisk sport. Ivar J. Seime. Ivar Johnsen Seime (født 9. juni 1871 på Seime i Breim, død 17. februar 1956 på Seime) var en norsk bonde og politiker fra Gloppen kommune. Han var ordfører i Breim kommune i perioden 1932–1937. Alfred Bowerman. Alfred James Bowerman (født 22. november 1873 i Broomfield Somerset død 1959 i Melbourne i Australia) var en britisk cricketspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris Bowerman ble olympisk mester i cricket under OL 1900 i Paris. Han var med på det britiske laget "Devon & Somerset County Wanderers" som beseiret det franske cricketlaget "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" med 262-104 i finalen, en finale som gikk over to dager. Cricket var med som en del av verdensutstillingen i Paris og det var først tolv år senere, i 1912 at International Olympic Committee besluttet at cricketkampen, det var kun en kamp som ble spilt, inngikk som en del av det olympiske programmet. Det er eneste gangen Cricket har vært med som olympisk sport. Sands verk. Sands verk (også kalt Sands kopperverk, Odalens kopperverk, Det odalske kopperverk og Hellige treenighets kopperverk) var et kopperverk på Sand i Nord-Odal i varierende drift mellom 1722 og 1761. Verket utvinna i hovedsak kopper, men også noe sølv fra Åsnes etterhvert. I dag kan man fortsatt finne slaggrester med kopperkis og trekull. En del av kopperet fra verket gikk til koppersmeder i bygda, og en del gikk til Oslo. Det fantes også svovelkis i noe av malmen men dette var det ikke teknologi til å utvinne den gangen. Opprettelsen. Den 6. februar 1709 fikk Claus Stenkuhl, som også eide og dreiv Odals Verk i Sør-Odal, tillatelse fra Oberbergamtet på Kongsberg til å drive gruvedrift i kopperkisgangene som tidligere var funnet på Fjell i Nord-Odal. I 1711 ble retten til gangene overgitt fra grunneieren. Kopperverket ble i 1721 anlagt ved Sandsfossen i Sandsåa på Sand i Nord-Odal for å utnytte malmen fra gruvene. Stenkuhl oppretta et partisipantskap sammen med kasserer Weibye, major Orning, Ole Schmidt og Jacob Jensen. Senere kom rådmann Schouberg og Niels Jutsen til. På garden Sand, som hørte til prestebolet, ble bygselsmannen Tjøstel Persen pålagt å flytte fra garden i henhold til «Oberberghauptmann Gabels skriftlige sigelse». Tjøstel motsatte seg dette og det ble inngått en avtale om at han fortsatt kunne bruke en del av garden mens kopperverket fikk tilgang på områdene ved Sandsåa. Det ble i 1720 satt opp et sagbruk ved åa for å skaffe planker til oppbygginga av verket. I 1722 ble selve kopperverket anlagt med navnet "Hellige Treenigheds Kobberværk". Bygningene. Masovnen, hvor metallet ble smelta ut av malmen, var det sentrale byggverket ved verket. Hytta rundt ble satt opp etter selve ovnen. Blåsebelgen til ovnen ble drevet av et vannhjul. Vannhjulet var et overfallshjul. Det er usikkert om pukkinga ved smeltehytta foregikk med håndkraft eller mekanisk med et vannhjul, som var det vanlige. Trekullet ble oppbevart i kullhuset, et enkelt byggverk. Ved verket sto også ei smie og et materialhus. Bokholderen og bergskriveren hadde kontorer i driftsbygningen. Arbeiderne holdt til i to arbeiderbrakker. Bygningene på garden Sand ble antakelig også brukt som losji for ansatte ved verket. En stall ble også benytta. Det ble satt opp et nytt sagbruk og bygd en demning av partisipantene. I 1724 ble alle anlegga, gruvene og malmbeholdninga ved verket taksert til 1 065 riksdaler og 67 skilling. Sogneprest Peter Schvane Bang skrev i sin «Beskrivelse over Oudalens Præstegjeld 1784» «man seer endnu Masovnen og andre Levninger af Værkets Bygninger mellom to store Søer ved et stærkt Vandfald». Ansatte. Høye stillinger ved verket var direktør, inspektør, bokholder, bergskriver og hyttekontrollør. Blant arbeiderstillinger var berggesell, ertzscheider, smed og malmbryter. Ved begynnelsen av drifta var arbeidsstokken på mellom 12 og 15 mann i tillegg til gruvearbeidere. Senere måtte arbeiderne ved verket også utføre jobber i gruvene. Fagarbeiderne kom stort sett fra Røros eller Sverige, mens mange av de enkle abeiderne var odølinger. En av de ansatte var Leonard Christian Borchgrevink som etter å ha vært bergskriver på Sand fra 1723 til 1725 eller 1726 ble overstiger på Røros i 1727 og direktør der i 1737. Drifta. De to første gruvene i bruk var Segen Gottes, kalt Storgruva, og Gottes Gabe, kalt Antonetta. Begge disse lå på Fjell. En tredje gruve nevnt var Treenigheds Skjærp i det samme området. Trekull og setteved ble levert mot betaling av bøndene i distriktet. Noen bønder ble også satt til kjøring til og fra verket mot en viss godtgjørelse kalt «kjørsel». Den første driftsperioden varte bare i noen få år på grunn av dårlig utbytte. Både Weibye og senere de andre partisipantene trakk seg ut. Det må likevel ha vært noe videre drift ved verket, for det var fortsatt noen ansatte ved verket på slutten av 1720-tallet. I 1738 hadde kopperverket to gruver i det som senere har blitt kalt Gullverket i Eidsvoll. Den ene av disse het Gullkisgruva. I 1742 ble det gamle kopper- og blyverket i Odalen satt i drift igjen, denne gang med stiftsamtmann Cicignon fra Kongsberg og medpartisipanter som ferske eiere. Verket fikk fornya privelegier og sirkumferensen ble fastsatt. I denne andre driftsperioden ble Langåsen gruve i Hof i Solør tatt i bruk og trulig både den søndre og den nordre Åsgruva på Rud i Nord-Odal. Gruva i Hof lå tre mil fra verket og hadde innslag av både kopper og sølv, men også da gikk det dårlig. Malmkjøring foregikk med hest og slede på vinterføre og med kløving om sommeren. I 1751 ble drifta igjen stoppa etter at berghauptmann Stuckenbrock besiktiga verket. Han anbefalte å innstille alt arbeid på grunn av at malmen var for dårlig. Etter det var det kun sporadisk drift på verket. I 1758 ble gull funnet i Gullkisgruva i Eidsvoll, og der ble det ny drift på statens regning. Bergmester Poppe inspisierte smeltehytta ved «Sand kopperverk» for å undersøke om den kunne brukes ved det nye verket i Eidsvoll. Hytta var da allerede i dårlig forfatning og for enkel for drifta i Eidsvoll. Den siste gangen kopperverket på Sand er nevnt i bruk var i 1761, da inspektør Iffert forlot verket. Interessentskapet ble kalt inn til en generalforsamling i Oslo i 1774. Det var en del videre drift i skjerp og gruver i Nord-Odal, særlig på 1800-tallet. Malm fra Bjørnstadhaugen, Suterud, Krattebøl, Åsgruvene, Holt, Kjølgruva, Storgruva og Antonetta ble sendt til Gullverket. En gang på 1900-tallet var det skjerpevirksomhet i slagghaugene og da ble både kopperkis og sølv rapportert funnet. George Buckley. George J. Buckley (født 1876 død 14. februar 1955) var en britisk cricketspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris Buckley ble olympisk mester i cricket under OL 1900 i Paris. Han var med på det britiske laget "Devon & Somerset County Wanderers" som beseiret det franske cricketlaget "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" med 262-104 i finalen, en finale som gikk over to dager. Cricket var med som en del av verdensutstillingen i Paris og det var først tolv år senere, i 1912 at International Olympic Committee besluttet at cricketkampen, det var kun en kamp som ble spilt, inngikk som en del av det olympiske programmet. Det er eneste gangen Cricket har vært med som olympisk sport. Francis Burchell. Francis Romulus Burchell (født 25. september 1874 i Bristol i Gloucestershire død 6. juli 1947 i Worthing i Sussex) var en britisk cricketspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris Burchell ble olympisk mester i cricket under OL 1900 i Paris. Han var med på det britiske laget "Devon & Somerset County Wanderers" som beseiret det franske cricketlaget "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" med 262-104 i finalen, en finale som gikk over to dager. Cricket var med som en del av verdensutstillingen i Paris og det var først tolv år senere, i 1912 at International Olympic Committee besluttet at cricketkampen, det var kun en kamp som ble spilt, inngikk som en del av det olympiske programmet. Det er eneste gangen Cricket har vært med som olympisk sport. Frederick Christian. Frederick W. Christian (født 1877 død 13. mai 1941) var en britisk cricketspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris Christian ble olympisk mester i cricket under OL 1900 i Paris. Han var med på det britiske laget "Devon & Somerset County Wanderers" som beseiret det franske cricketlaget "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" med 262-104 i finalen, en finale som gikk over to dager. Cricket var med som en del av verdensutstillingen i Paris og det var først tolv år senere, i 1912 at International Olympic Committee besluttet at cricketkampen, det var kun en kamp som ble spilt, inngikk som en del av det olympiske programmet. Det er eneste gangen Cricket har vært med som olympisk sport. Harry Corner. Harry Richard Corner (født 9. juli 1874 i Taunton i Somerset død 7. juni 1938 i Glamorgan i Wales) var en britisk cricketspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Corner ble olympisk mester i cricket under OL 1900 i Paris. Han var med på det britiske laget "Devon & Somerset County Wanderers" som beseiret det franske cricketlaget "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" med 262-104 i finalen, en finale som gikk over to dager. Cricket var med som en del av verdensutstillingen i Paris og det var først tolv år senere, i 1912 at International Olympic Committee besluttet at cricketkampen, det var kun en kamp som ble spilt, inngikk som en del av det olympiske programmet. Det er eneste gangen Cricket har vært med som olympisk sport. Frederick Cuming. Frederick William Cuming (født 27. mai 1875 i Tiverton i Devon død 22. mars 1942 i London) var en britisk cricketspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris Cuming ble olympisk mester i cricket under OL 1900 i Paris. Han var med på det britiske laget "Devon & Somerset County Wanderers" som beseiret det franske cricketlaget "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" med 262-104 i finalen, en finale som gikk over to dager. Cricket var med som en del av verdensutstillingen i Paris og det var først tolv år senere, i 1912 at International Olympic Committee besluttet at cricketkampen, det var kun en kamp som ble spilt, inngikk som en del av det olympiske programmet. Det er eneste gangen Cricket har vært med som olympisk sport. William Donne. William Stephens Donne (født 2. april 1875 i Wincanton i Somerset død 22. mars 1942 i Castle Cary i Somerset) var en britisk cricketspiller som deltok under OL 1904 i Paris Donne ble olympisk mester i cricket under OL 1900 i Paris. Han var med på det britiske laget "Devon & Somerset County Wanderers" som beseiret det franske cricketlaget "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" med 262-104 i finalen, en finale som gikk over to dager. Cricket var med som en del av verdensutstillingen i Paris og det var først tolv år senere, i 1912 at International Olympic Committee besluttet at cricketkampen, det var kun en kamp som ble spilt, inngikk som en del av det olympiske programmet. Det er eneste gangen Cricket har vært med som olympisk sport. Alfred Powlesland. Alfred Powlesland (født 1875 død 25. mars 1941) var en britisk cricketspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris Powlesland ble olympisk mester i cricket under OL 1900 i Paris. Han var med på det britiske laget "Devon & Somerset County Wanderers" som beseiret det franske cricketlaget "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" med 262-104 i finalen, en finale som gikk over to dager. Cricket var med som en del av verdensutstillingen i Paris og det var først tolv år senere, i 1912 at International Olympic Committee besluttet at cricketkampen, det var kun en kamp som ble spilt, inngikk som en del av det olympiske programmet. Det er eneste gangen Cricket har vært med som olympisk sport. John Symes. John Symes (født 11. januar 1879 død 21. september 1942) var en britisk cricketspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris Symes ble olympisk mester i cricket under OL 1900 i Paris. Han var med på det britiske laget "Devon & Somerset County Wanderers" som beseiret det franske cricketlaget "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" med 262-104 i finalen, en finale som gikk over to dager. Cricket var med som en del av verdensutstillingen i Paris og det var først tolv år senere, i 1912 at International Olympic Committee besluttet at cricketkampen, det var kun en kamp som ble spilt, inngikk som en del av det olympiske programmet. Det er eneste gangen Cricket har vært med som olympisk sport. Montague Toller. Montagu Henry Toller (født 1. januar 1871 i Barnstaple i Devon død 5. august 1948 i Titchfield i Hampshire) var en britisk cricketspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris Toller ble olympisk mester i cricket under OL 1900 i Paris. Han var med på det britiske laget "Devon & Somerset County Wanderers" som beseiret det franske cricketlaget "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" med 262-104 i finalen, en finale som gikk over to dager. Cricket var med som en del av verdensutstillingen i Paris og det var først tolv år senere, i 1912 at International Olympic Committee besluttet at cricketkampen, det var kun en kamp som ble spilt, inngikk som en del av det olympiske programmet. Det er eneste gangen Cricket har vært med som olympisk sport. Erik Engelhardt-Olsen. Erik Engelhardt-Olsen (født 2. april 1921, død 11. august 2006) startet tidlig utvikling av modellfly. Mange har fått sin introduksjon til modellflysporten gjennom EEOs ESA-modell i tiden 1947-2005. ESA-modellen var enkel å bygge, og enkel å fly, og ble brukt både i klubber og på skoler. EEOs modellfly ble produsert i materialene balsatre, kvistren furu (plukket ut av Erik selv hos trelastforhandleren), og vannfast kryssfiner fra Finland. Erik Engelhardt-Olsen vokste opp på Bygdøy. Allerede som 9-åring bygget han sitt første modellfly, etter motivasjon fra sin sløydlærer. Han begynte etterhvert å produsere modellflybyggesett under navnet Modellflyspesialisten, og etter krigen vokste bedriften ut av kjelleren i Fredriksborgveien 35, hjemme på Bygdøy. I 1948 flyttet han verkstedet til en låve på Ljabru. Engelhardt-Olsen startet et utsalg i Stortingsgaten i Oslo, som imidlertid varte i bare to år. Etter krigen var han i en periode ansatt i politiet. Han traff etterhvert sin nabo, Ragnhild Greftegreff (født 4. januar 1920), som han giftet seg med i 1949. Hun var fra da av med i produksjonen – og «altet». Hun har i alle år hatt kontordelen fra A-Å. Engelhardt-Olsen svoger, Ragnhilds bror, Harald Greftegreff, startet sin hobby-forretning «Modellhobby» i Skovveien 13 i Oslo. Han ble derfor en leverandør av blant annet EEO Hobby Service sine byggesett. Erik Engelhardt-Olsen har vunnet seks norgesmesterskap innen modellflyging og har også premier fra stevner i Europa. Allerede som 15-åring vant han et modellflystevne i Paris i Frankrike. I 1953 kjøpte han og kona Meieriveien 12 i Gan i Fet kommune. Her var allerede snekkerverkstedslokaler i 1. etasje, med bolig i andre etasje. Med årene bygget de ut eiendommen, slik at produksjonslokalene ble større – og arbeidsstokken økte, den også. Boligdelen ble også større, da det etterhvert kom 5 døtre. Erik Engelhardt-Olsen produserte sine byggesett under logoen EEO Hobby Service, som firmaet het i mange år. Han konstruerte ca 40 forskjellige modeller, of hele 32 modeller har vært i byggesettproduksjon. Det var strikkmodeller, glidere, frifluktmodeller, linekontrollmodeller og radiokontrollmodeller. Noen av de mest kjente er: ESA, Bambi, Hobby, Hei, Haien, Thermic og Volo, foruten noen byggesett til blant andre båtene Bridge og Sporty (begge radiostyrte). Originaltegninger og mange flyfotos er ivaretatt for ettertiden av hans kone. Da modellflyene etter hvert ble utstyrt med små dieselmotorer, leverte EEO sitt egenprodusert drivstoff, «fuel», etter egen oppskrift. Videre produserte EEO sitt eget Balsalim, et celluloselim. Han produserte også sin egen maling kalt «dope», for flyene – en krympelakk som brukes til oppstramming av papir eller duktrekk på vinger og kropp. Etter godkjenning fra Luftfartsdirektoratet ble det også levert «dope», spesialblandet, – og trematerialer til restaurering av veteranfly, spesielt til Kjeller flyplass ved Lillestrøm. Etter at Engelhardt-Olsen selv sluttet å fly oppvisning, var det en lang periode han var med på mange stevner rundt om på Østlandet. I en periode var det en modellflystand ved Teknisk Museum i Oslo. 21. januar 2001 ble det åpnet en egen modellflystand på Flymuseet i Bodø, der Engelhardt-Olsen og hans kone var tilstede. Han fikk Norsk Aero Klubbs sølvmedalje i 1949 for sin medvirkning til å øke interessen for Luftforsvaret. Modellflybedriften er nå nedlagt. Den 14. mars 2011 overtok Tommy Halden Jahr (født 1964) opphavsrettighetene til Erik Engelhardt-Olsens modeller og tegninger. Olle Nordin. Olle Nordin (født 23. november 1949 i Småland) er en svensk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han er nå sportssjef i den svenske Superettan-klubben Jönköpings Södra IF. Som aktiv spiller spilte Nordin for IFK Norrköping, IFK Sundsvall og IFK Göteborg i Allsvenskan. Han spilte også på Sveriges herrelandslag i fotball, og var blant annet i troppen til VM i 1978 i Argentina. Nordin ble trener for Vålerenga fotball i 1986. Året etter ble han landslagstrener for Sverige. Etter svake resultater under Italia-VM i 1990 måtte Nordin går fra stillingen. Senere har Nordin vært innom Vålerenga, Lyn, Drøbak-Frogn, Al Wasl Sports Club (i De forente arabiske emirater), IFK Norrköping og AIK. Maurebærmåler. Maurebærmåler ("Eulithis pyraliata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne gule arten kjennes lettest på den karakteristiske hvilestilllingen: med forvingene holdt rett ut fra kroppen, bakvingene under forvingene og helt dekket av disse. Utseende. En middelsstor (vingespenn 28 – 33 mm), slank, gul måler. Den kjennes igjen på sin karakteristiske hvilestilling, gule farge og på at forvingenes brede tverrbånd ikke har en markert knekk. Forvingen er lyst gul, litt mørkere ved roten. Midt i vingen er det et bredt (men smalere enn hos mange andre Larentiinae) tverrbånd som er kantet med mørkbrunt. Båndet er vanligvis lite mørkere enn resten av vingen, og har ikke noen markert, skarp knekk, men bøyer seg godt foran midten av vingen. Utenfor tverrbåndet er det en rad mer eller mindre tydelige, pileformede, brune flekker. Vingespissen har en kort, ofte utydelig, brun skråstrek, den fremre delen av ytterkanten er litt mørkere enn resten av vingen. Bakvingen er silkeaktig hvit. Larven er naken, grønn med to smale, hvite ryggstriper. Levevis. Arten finnes på enger og andre åpne områder. Larvene lever på ulike arter av maurer ("Galium" spp.). De voksne målerne flyr fra skumringen og utover natten i juni – juli, og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Palearktis. I Norge er den funnet spredt nord til Troms, men den er ikke like vanlig som flere av de andre bærmålerne. Bærmålere. Bærmålere ("Eulithis spp.") er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). De er middelsstore til ganske store, slanke, gule eller brune målere som ofte har larver på ulike bærbusker, selv om noen også lever på urter. Av de rundt 40 beskrevne artene forekommer fem i Norge, der spesielt blåbærmåler ("Eulithis populata") er meget vanlig. Oenochrominae. Oenochrominae er en delgruppe av de egentlige målere (Geometridae). Det er tvilsomt om denne gruppen utgjør noen naturlig gruppering, sannsynligvis er den en samling av arter som ikke passer inn i de andre underfamiliene av egentlige målere (Geometridae). Noen klassifikasjoner fører undergruppene Alsophilinae og Orthostixinae til Oenochrominae. Utseende. Oenochrominae er middelsstore, ofte kraftige målere. Mange arter ligner på spinnere eller nattfly. På farge er de gjerne grå eller brune, men en del arter er også fargerike. Bakvingene har omtrent samme farge som forvingene. Antennene er trådformede eller fjærformede, ofte ganske lange. Siri Gloppen. Siri Gloppen (født 30. mars 1964) er en norsk statsviter. Hun er professor ved Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen og forsker ved Chr. Michelsens Institutt. Gloppen er utdannet cand.mag. fra Universitetet i Bergen med fagene sammenlignende politikk, samfunnsøkonomi og filosofi. I 1993 avla hun hovedfag i sammenlignende politikk med oppgaven "Constitutional options for a democratic South Africa". Gloppen avla i 2001 doktorgraden ved Universitetet i Bergen på avhandlingen "South African constitutionalism 1994-2000. The difficult balancing act of the Constitutional Court". Gloppen har i sin forskning særlig konsentrert seg forskning på demokratisering, konstitusjonsutvikling, juridisk reform, og menneskerettigheter. Det empiriske nedslagsfelt har vært det østlige og sørlige Afrika, særlig Sør-Afrika, Malawi, Uganda, Tanzania og Zambia. Hun har også arbeidet med politisk teori. Det akademiske året 2005–2006 var Gloppen gjesteforsker ved menneskerettighetsprogrammet ved Harvard Law School. De 28 bolsjeviker. De 28 bolsjeviker var en gruppe kinesiske studenter som studerte ved Sun Yatsen-universitetet i Moskva fra sent i 1920-årene til tidlig 1935. De kalles også for de hjemvendte studenter. Universitetet ble grunnlagt i 1925 som følge av alliansepolitikken overfor Sovjetunionen til Kuomintangs grunnlegger Sun Yatsen (død i mars 1925), og det ble oppkalt etter ham. Universitetet fikk spille en viktig rolle i kinesisk historie ved at det utdannet en rekke ledende kinesiske politiske skikkelser. De mest kjente av dem ble kollektivt betegnet som "de 28 bolsjeviker". Navnene. Wang Ming (王明) og hans hustru Mèng Qìngshù (孟庆树); Bo Gu (博古); Zhang Wentian (张闻天); Wang Jiaxiang; Yang Shangkun; Chén Chānghào (陈昌浩) og hans hustru Dù Zuòxiáng (杜作祥); Shěn Zémín (沈泽民) og hans hustru Zhāng Qínqiū (张琴秋); Hé Kèquán (何克全) eller Kǎi Fēng (凯丰); Xià Xī (夏曦); Hé Zǐshù (何子述); Shèng Zhōngliàng (盛忠亮); Wáng Bǎolǐ (王宝礼); Wáng Shèngróng (王盛荣); Wáng Yúnchéng (王云程); Zhū Āgēn (朱阿根); Zhū Zìshùn (朱自舜, kvinne); Sūn Jìmín (孙济民); Sòng Pánmín (宋盘民); Chén Yuándào (陈原道); Lǐ Zhúshēng (李竹声); Lǐ Yuánjié (李元杰); Wāng Shèngdí (汪盛荻); Xiāo Tèfǔ (肖特甫); Yīn Jiàn (殷鉴); Yuán Jiāyōng (袁家镛), Xú Yǐxīn (徐以新). At listen er på 29 navn i stedet for 28, skyldes at Xú Yǐxīn pendlet mellom venstre- og høyrestandpunkter. Dermed er denne gruppen også bløitt kalt "«de 28 og en halv bolsjeviker»". Fremvekst og undergang. Med støtte fra deres mentor Pavel Mif, president for Sun Yat-sen-universitet og Kominternrepresentant den gang, vendte de tilbake til Kina etter avsluttet eksamen. Dette førte til en drakamp mot Li Lisan og hans allierte, som den gang kontrollerte det kinesiske kommunistparti (KKP). Dissidenter mot Li i partiet var også kritiske til de hjemvendte. Men under det fjerde plenarmøte av lkommunistpartiets sjette nasjonalkongress vant gruppen en overveldende seier, støttet av Pavel Mif. Wang Ming ble innvalgt i politbyrået, og Bo Gu og Zhang Wentian fikk andre sentrale embeder. Dermed blusset konflikten mellom Sentralkomiteen og Mao Zedongs skjøre kinesiske sovjetrepublikk opp igjen. Selv om Wang Ming dro tilbake til Moskva etter et kort opphold i Shanghai, inntok etter tur Bo Gu og Zhang Wentian stillingen som Sentralkomiteens generalsekretær, og ledet den kinesiske revolusjon på radikalt vis. Etter Chiang Kai-sheks blodige antikommunistiske utrenskninger i 1927, gikk KKP under jorden i Shanghai og andre byer. Men tidlig i 1930-årene var selv det temmelig risikabelt, og mange begynte å konvergere om Jiangxi-sovjetet. Blant de første som kom tid var Zhou Enlai, som begynte å bygge ned Maos maktposisjon der. Da Bo Gu ankom i 1933, var denne prosessen på det nærmeste fullført. Etter at kommunistene hadde motstått en rekke angrep fra nasjonalisthæren, skiftet Chiangs tyske rådgivere taktikk og begynte å bygge befestede stillinger i konsentriske sirkler som stadig ble strammet inn mer og mer rundt det kommunistiske hovedkvarteret. Dette fremtvang til slutt «Den lange marsjen». Noe etter at marsjen var kommet i gang innkalte partiledelsen til en utvidet kongress i Zunyi for å drøfte revolusjonens retning og ledelse. Unsder denne Zunyikonferansen i 1935 led de 28 bolsjeviker nederlag mot Mao Zedong og hans allierte, mye på grunn av at Zhou Enlai og Zhu De nå stilte seg bak Mao. Bo Gu holdt seg til militærrådgiver Otto Braun (Li De) fra Komintern, mens Zhang og Wang Jiaxiang, generalkommissær for Den røde armé, og Yang Shangkun, kommissær for Den røde armés tredje feltarmé den gang, gikk over til Mao. Dermed var de 28 bolsheviker varig splittet. Wang Ming ble sendt i eksil til Moskva der han senere døde. Zhang ble degradert til ideologisk forskerarbeid i Yan'an, og ble senere utnevnt til assisterende utenriksminister etter 1949. Han døde under Kulturrevolusjonen etter at han hadde dannet en «kontrarevolusjonær gruppe» sammen med Peng Dehuai. Bo Gu døde i en flystyrt i 1940-årene under innflyvning til Yan'an. Stridsspørsmål. Den vanlige vestlige oppfatning går ut på at gruppen neglisjerte bøndene som bidro så sterkt til Maos mobile krigsmetoder. De mente at det var deres rett anføre revolusjonen. Selv om det definitivt fantes en gruppe som ble kalt de 28 bolsjeviker, hevder historikeren Thomas Kampen (i boken "Mao Zedong, Zhou Enlai and the Evolution of the Chinese Communist Leadership") at den bare var en samstemt gruppe mens medlemmene var i Moskva, og at de da var i opposisjon både til Kuomintang- og trotskisttendenser. Det hevdes også at ettersom de ikke vendte tilbake i samlet flokk, men den ene etter den andre, klarte de ikke å danne noen slagkraftig egen fraksjon. Dessuten er det spørsmål om gruppens berømmelse kanskje bare er knyttet til deres grad av enighet med teoriene til deres mest fremstående representant, Wang Ming. De 28 bolsjewviker ble brikker i maktkampen mellom deres mentor Pavel Mif og Det kinesiske kommunistparti. Gruppens medlemmer var relativt uerfarne hva gjeldt revolusjonær kamp, til tross for deres kollektive styrke. Selv om flere enkeltmedlemmer oppnådede posisjoner var de som gruppe dømt til å mislykkes, er det dem som hevder. I ettertidens Kina er uttrykket "de 28 bolsjeviker" blitt et kodeord for dogmatisme. Bogsnes. Bogsnes er en gård og grunnkrets ved tettstedet Husnes i Kvinnherad kommune. Navnet. Navnet har hatt flere skrivemåter; Bossnes (1563), Bøgenes (1610), Bogsnes (1612), Boxnes (1612), Bogsnæs (1723). Senere er også brukt Boksnes, Boxnes og nå Bogsnes. Den siste delen av navnet kommer av den store halvøyen (neset) der gården ligger på eidet. Første del av navnet kommet av gammelnorsk bugr = bøyning (genitiv: bugs) som ofte blir brukt i stednavn der en bukt blir laget av en bøyning av strandlinjen. Navnet betyr derved "neset på eller ved bøyningen", da strandlinjen lager en stor innbøyning som avsluttes i Bogsnesvågen på østsiden av halvøyen. Mangfold i ledelse. Mangfold i ledelse er et program i regi av KS (Kommunesektorens interesse-og arbeidsgiverorganisasjon) for å inspirere og kvalifisere personer med innvandrerbakgrunn til å ta lederjobber. Programmet er utformet som et kandidatnettverk der ca. 30 personer fra 20 kommuner deltar i fire samlinger over ett år. Hver samling varer to dager. Tugra. En tugra eller tughra (arabisk طغراء) er et kalligrafisk segl, monogram eller kartusj for den osmanske sultan som fulgte alle offisielle dokumenter og korrespondanse. Det ble også brukt som rikets emblem og stemplet på rikets mynter. Tugraen ble utformet spesielt ved begynnelsen av hver sultans regjeringstid av den offisielt oppnevnte hoffkalligrafen ("nişancı"). Den første tugraen ble laget for Orhan I (1284–1359), Det osmanske rikes andre statsoverhode, og ble etterhvert utviklet til klassisk form ved Sultan Suleiman I den stores tugra (1494–1596). Tugraens utforming. Tugraene har en karakteristisk, lett gjenkjennelig form, med to løkker på venstre side, tre vertikale streker i midten, overlappende skrift nederst og to forlengede streker mot høyre. Hvert av disse elementene har en spesiell betydning. Løkkene til venstre ("beyze", fra arabisk for "egg") er sagt å skulle symbolisere de to havområdene sultanen kontrollerte. Den største løkken står da for Middelhavet og den indre,mindre løkken står for Svartehavet. De vertikale strekene på toppen ("tuğ" for flaggstang) symboliserer uavhengighet. De S-formede linjene på tvers ("zülfe") symboliserer sammen med toppen av flaggstengene en vind som blåser fra øst mot vest, ottomanernes tradisjonelle bevegelsesretning. Sultanenes navn ("sere") er skrevet nederst. Den enkleste varianten var begrenset til «Orhan, sønn av Osman» i den første tugraen fra 1326. Senere ble det tilføyd ærestitler og bønner. De to strekene til høyre ("hancere") representerer et sverd, et symbol for makt og styrke. Tugra brukt av andre enn osmanerne. Selv om tugra i første rekke er knyttet til de osmanske sultanene, har de noen ganger vært i bruk i andre tyrkiske stater som i Kazan-khanatet. Senere ble tugraer blant tatarer i Det russiske keiserdømmet og i Mogulriket. I noen land med islamsk kultur er det utgitt frimerker og mynter med statsnavn i tugrastil. Et eksempel er den pakistanske 5 paise-mynten fra 1965, før løsrivelsen av Bangladesh. På baksiden har mynten en tugra der det står i urdu پاکستان ("Pakistan") og حكومت ("hakūmat": Regjering). Ved siden av er begge ordene gjentatt i bengali, skrevet med bengalske skrift. Shoah (film). "Shoah" er en 9 timer lang film regissert av Claude Lanzmann fra 1985 om Holocaust/Shoah. Selv om filmen vanligvis klassifiseres som en dokumentarfilm, anser regissøren den for å falle utenfor genren, da den i motsetning til de fleste historiske dokumentarfilmer ikke inneholder rekonstruksjoner eller arkivmateriale. I stedet består den av intervjuer med mennesker som på en eller annen måte var involvert i Holocaust. Filmen viser også reiser til forskjellige steder som blir omtalt i filmen. Sammendrag. Selv om filmen er løst strukturert, er den først og fremst orientert i forhold til fire emner: Chelmno, der gassbiler først ble brukt til å drepe jøder; dødsleirene Treblinka og Auschwitz, samt Warszawagettoen. Den tar for seg disse emnene ved hjelp av intervjuer med overlevende, vitner og gjerningsmenn. Seksjonen med Treblinka består av vitnemål fra Abraham Bomba som var barberer i leiren; Richard Glazar som var fange; og et sjeldent intervju med Franz Suchomel, en SS-offiser som arbeidet i leiren, og som i sitt intervju avslører detaljer om leirens gasskammer. Suchomel har tydeligvis sagt seg enig i å bidra anonymt med sin kunnskap, men blir i hemmelighet filmet i løpet av intervjuet. Det er også et bidrag fra Henrik Gawkowsky som førte et av togene som førte fanger til Treblinka, sterkt påvirket av vodka. Delen som tar for seg Auschwitz, består av vitnemål fra Rudolf Vrba som unnslapp leiren rett før krigens slutt, og Filip Müller som arbeidet i et krematorium der det ble brent lik som kom rett fra gasskamrene. Det er også mange intervjuer med lokale polakker som daglig så tog ankomme dødsleiren fulle av mennesker og forlot den tomme; disse gjettet raskt skjebnen til passasjerene. Chelmno-delen består av intervjuer med de to eneste jødene som overlevde leiren; Simon Srebnik som forteller om hvordan han ble tvunget til å synge militære sanger for å underholde nazistene, og Mordechai Podchiebnick. Det er også et hemmelig intervju med Franz Schalling som var vakt i leiren. Warszawagettoen blir tatt opp i slutten av filmen, og de opprørende forholdene der blir beskrevet av Jan Karski som arbeidet for den polske eksilregjeringen og Franz Grassler, en nazistisk administrator som under krigen gav ordre til de jødiske lederne i gettoen. Dokumentaren blir avsluttet med intervjuer med jødiske deltakere i gettooppstanden i Warszawa. Doctor Kataztrofa. Doctor Kataztrofa er en norsk elektronika-duo som holder hus i Tromsø. De spiller musikk inspirert av dataspill og 80-tallet. Duoen ga i 2008 ut EP-en "Downtown Valen". Richard Glazar. Richard Glazar, født Richard Goldschmid, (født 29. november 1920, død 20. desember 1997) var en tsjekkisk jøde som overlevde tilintegjørelsesleiren Treblinka under andre verdenskrig. Han beskrev grusomhetene i leiren i sin bok "Trap with a Green Fence". Grunnen til at han kalte boken for dette, er at konsentrasjonsleiren var omkranset med et tre meter høyt piggtrådgjerde som var kamuflert med blader og kvister. Glazar beskriver hans ankomst til Treblinka slik: «Vi ble tatt med bort til brakkene. Hele stedet stinket. I en stor haug i hjørnet lå all slags ting som vi muligens kunne ha tatt med oss.» Nykommere i leiren ble beordret til å ta av seg klærne, slik at de kunne ta seg en dusj. Senere viste det seg at de slett ikke fikk dusje, nazistene pumpet ut gass i stede for vann. Omtrent en måned etter Glazars ankomst til Treblinka begynte brenningen av lik. Glazar og hans venn i Treblinka, Unger, var «heldige». Kommandanten i leiren, Franz Stangl, hadde bestemt seg for at han skulle bruke noen av fangene i leiren som arbeidere til å sortere sakene til de som ble gasset. Både han selv, og hans venn fikk denne jobben. Kanskje var det hans evne til å snakke både tsjekkisk og tysk, som sikret han jobben. Etter hvert som han jobbet spurte han kommandanten: «Hva er det som foregår? Hvor er de som tok av seg klærne?» Som svar fikk han: «Døde! De er alle døde!» Hauger med klær ble sendt til soldatene i Tyskland, gulltenner ble trukket ut, og lagt til i bunken med smykket og penger som jødene hadde hatt med seg. Mat og luksus ting ble gitt til vaktene, og noen arbeidere stjal det fra dem. Glazar og Unger fortsatte å arbeide i flere måneder for en sak de visste drepte tusenvis av deres egne. I perioden fra januar til mars 1943, var det ingen transport i det hele tatt til leiren. Fangene hadde nesten ingenting å spise. Livene deres var avhengige av at transporten snart skulle starte igjen. Hundrevis døde av sult det året. Hendelser som dette beviser bare igjen hvor grusomt det må ha vært i konsentrasjonsleirene, spesielt for jødene. Det første fluktforsøket skulle ha funnet sted i januar 1943, og hadde kodenavnet «Timen». Planen var at på et bestemt tidspunkt skulle alle arbeiderne angripe vaktene, stjele våpnene deres og drepe kommandanten deres. Uheldigvis gikk ikke dette, ettersom at det brøt ut tyfus det året, og arbeiderne enten døde, eller var for syke til å bli med. Flukten som faktisk fungerte var mye mindre voldelig, og ikke like ambisiøs. Den 2. august 1943 brøt fangene seg ut, gjennom en ødelagt port som var blitt skadet under en fanges opprør. De fleste som prøvde å flukte ble tatt til fange igjen, men Glazar og Unger slapp unna. Det er egentlig ganske utrolig at nazistene tillat dette å skje, ettersom at de visste at Glazar hadde viktig innformasjon, som han kunne fortelle til andre arbeidere i andre leirer. Da de flyktet fra leiren ble Glazar og Unger arrestert av en skogsvokter, men de klarte å overbevise han om at de var tyske soldater som jobbet «Organisasjon Todt» (en nazistisk organisasjon i Polen). Senere ble begge sendt til Mannheim i Tyskland, der de jobbet med illegale papirer. Pöcking. Pöcking er en by og kommune i landkreis Starnberg i den tyske delstaten Bayern, med 5663 innbyggere (2006). Den tidligere kronprinsen i Østerrike-Ungarn, Otto von Habsburg, bodde i denne byen. Katmai nasjonalpark. Katmai nasjonalpark er en nasjonalpark i den sørlige delen av delstaten Alaska, USA. Dens viktigste naturattraksjoner er de mange fumarolene i Valley of Ten Thousand Smokes og den store stammen av brunbjørner, i alt ca 2 000. Parken dekker et areal på 19 122 km², og er oppkalt etter parkens midtpunkt: stratovulkanen Mount Katmai. Området ble først vernet i 1918 for å beskytte områdene rundt vulkanfjellet. Nasjonalparken ble etablert i 1980 som et av i alt femten verneområder som ble opprettet samtidig gjennom Alaska National Interest Lands Conservation Act. Det er mer enn fjorten aktive vulkaner i parken. Fourpeaked Mountain hadde i 2006 sitt første utbrudd på 10 000 år. De fleste turistene i parken besøker det tilrettelagte området ved "Brooks Camp" hvor man kan se brunbjørner fiske i elven. Bjørnestammen her er den største i noe verneområde i verden. Det var i denne parken at bjørneentusiasten Timothy Treadwell og hans kjæreste Amie Huguenard ble drept og delvis spist av en brunbjørn. Oksemulesko. a>. Også kvinnen bærer slike sko. Oksemulesko, også kalt oksemuler, komuler (som på dansk), bjørneklør, bjørnelabber og andenebb, var en type myke, tøffelliknende sko med brei, polstret skotupp og oppspaltet overlær. Oksemuler var på moten i Europa i første halvdel av 1500-tallet. "Oksemule" og "komule" er i danske dialekter også navn på ulike typer planter. Sarah Cameron Sunde. Sarah Cameron Sunde er en amerikansk teaterregissør og oversetter med base i New York City. Hun er født og oppvokst i California. Hennes fars familie emigrerte til USA da han var elleve år gammel. Som tolvåring flyttet Cameron til familien i Drammen i syv måneder, hvor hun var elev ved skolen og lærte seg å beherske flytende norsk. Sunde avla eksamen ved UCLA School of Theater, Film and Television. Hun har regissert skuespill i New York City, California og Storbritannia. I 2004 oversatte og regisserte Sunde Jon Fosses "Night Sings Its Songs" (Norsk tittel: "Natta syng sine songar"). Den hadde premiere i New York City. Det påfølgende året regisserte hun "The Asphalt Kiss" av Nelson Rodrigues på 59E59 Theaters Off-Broadway. Det andre stykket av Fosse som Sunde har oversatt, er "deathvariations" (Norsk tittel: "Dødsvariasjonar"). 8. september 2008 var det premiere på "Sa Ka La", som er det tredje stykket av Jon Fosse som Sunde har oversatt til engelsk. På nyåret 2009 skal hun dessuten være assisterende regissør på den store nyoppsetningen av Henrik Ibsens "Hedda Gabler" på Broadway med Mary-Louise Parker som hovedrolleinnehaver. Sunde grunnla sammen med den norske skuespilleren Anna Gutto teatergruppen "Oslo Elsewehere". Hun er også med-grunnlegger av "Translation Think Thank". Fjærbarmåler. Fjærbarmåler ("Heterothera firmata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne gulbrune måleren finnes nord til Nordland i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 26 – 31 mm), slank, gulbrun måler, forvingene med brune tverrbånd. Hannen har smalt fjærformede antenner. Forvingen er gulbrun, ved roten og på vingens brede tverrbånd mørkere brun. Tverrbåndet er forholdsvis smalt, omtrent dobbelt så bredt ved vingens forkant som ved bakkanten. Litt foran midten har det en kraftig knekk og en innsnevring, foran dette er det kraftig utvidet. Langs vingens ytterkant er den et smalt, ofte utydelig, hvitt tverrbånd. Bakvingen er silkeaktig hvit, mørkere ved bakhjørnet. Larven er naken, lang og tynn, grønn med smale, lyse lengdestriper. Levevis. Fjærbarmålerens larver lever på furu ("Pinus sylvestris"). De voksne målerne har en utstrakt flygetid fra juli til november. Utbredelse. Arten lever i Europa. I Norge er den funnet nord til den sørlige delen av Nordland. Granbarmåler. Granbarmåler ("Thera variata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten finnes på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag i Norge, men er sjelden på Vestlandet. Utseende. En middelsstor (vingespenn 23 – 30 mm), slank, grå måler. Forvingen er lysgrå, ved roten med et gråbrunt felt med hakkete ytterside. Midti vingen har den et gråbrunt tverrbånd. Dette er nokså smalt ved bakkanten og nesten delt i to like foran denne, kraftig utvidet rundt midten og omtrent to og en halv gang så bredt med forkanten som ved bakkanten. Innerkanten har en rettvinklet innskjæring i midten, ytterkanten er bølgete og rundet utbuktet. Utenfor det brede tverrbåndet er det et smalt, bølgete, brunt tverrbånd. I vingespissen er det en liten, mørkt gråbrun flekk. Bakvingen er gråhvit med mørkere bakhjørne. Hannens bakkroppsspiss har lange hårpensler. Larven er naken, blålig grønn med hvite lengdestriper. Levevis. Denne arten har larver som lever på gran ("Picea" spp.), av og til også på andre bartrær. De voksne målerne flyr i august – september. Utbredelse. Arten finnes i det meste av Europa og Sibir, østover til Japan. I Norge forekommer den nord til det sørlige Nordland, men er sjelden på Vestlandet. Orebuskmåler. Orebuskmåler ("Hydriomena impluviata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne måleren finnes over hele Norge. Den ligner på seljebuskmåler ("Hydriomena furcata") og er liksom denne svært variabel av utseende, men de to artene skilles lett på flygetiden: orebuskmåleren flyr i mai – juni, seljebuskmåleren fra slutten av juli til september. Utseende. En middelsstor (vingespenn 27 – 34 mm), slank, mer eller mindre grå måler. Forvingens grunnfarge kan være litt grønnlig men sjelden påfallende grønn, slik seljebuskmåleren oftest er. Forvingenes mønster er sterkt varierende. De kan være ensfarget mørkgrå, eller lysgrå, gjerne med to mørkere tverrbånd. Midt i vingen er det gjerne et bredt, lysere tverrbånd. Langs vingens forkant er det fire firkantede, mørke tverrflekker, men disse er ofte vanskelige å se. Bakvingen er gråhvit. Larven er forholdsvis kraftig og mørk rødlilla på farge. Den har en del korte børster. Levevis. Larven lever på or, spesielt svartor ("Alnus glutinosa"). De voksne målerne flyr i mai – juni og kan dermed skilles fra den ellers meget like seljebuskmåleren på flygetiden. Utbredelse. Arten finnes over det meste av den palearktiske faunaregion. I Norge er den funnet over hele landet bortsett fra deler av Troms og Finnmark. Stripemåler. Stripemåler ("Horisme tersata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne måleren finnes langs sørkysten vestover til Vest-Agder i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 27 – 36 mm), slank, lysbrun måler. Brystet har svarte tverrstriper ved for- og bakkanten. Forvingen er tilspisset hos hunnen, mer avrundet hos hannen, grå til lysbrun med tallrike, mer eller mindre tydelige, mørkere tverrstriper. Bakvingen har samme farge som forvingen. Larven er lysbrun med hvite lengdestriper, med ganske korte (pigg-aktige), mørke børster. Levevis. Arten finnes i hager og parker, skogkanter og åpen skog. Larvene lever på klematis-arter ("Clematis" spp.), hvitveis ("Anemone nemorosa"), soleier ("Ranunculus" spp.) og trollbær ("Actaea spicata"). De voksne målerne flyr om natten i juni – juli og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten finnes i hele Europa og videre østover gjennom Nord-Asia. I Norge er den funnet langs kysten vestover til Vest-Agder. Hansine. Hansine er et norsk og dansk kvinnenavn dannet som en feminin form av mannsnavnet "Hans", en kortform av "Johannes", den latinske formen av greske "Ioánnes", igjen avledet av det hebraiske navnet "Johanan", ved å legge til endelsen -ine. Betydningen er «Gud er nådig». Utbredelse. Hansine var et populært navn på norske jentebarn på midten av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Andenebb. Andenebb ("Lingula") er ei slekt av armfotinger som tilhører som tilhører klassen Inarticulata. Den har eksistert siden ordivicium, og er kanskje den eldste dyreslekta som fremdeles lever. Andenebba lever hovedsakelig i havområda mellom India og Japan. Ingebrikt Sandal. Ingebrikt Jakobsen Sandal (født på 5. september 1881 på Byrkjelo, død 20. november 1963 på Byrkjelo) var en norsk bonde og lærer fra Gloppen kommune. Han var ordfører i Breim kommune i perioden 1942–1945. Per Sandal, i «Soga om Gloppen og Breim» skriver at han arbeidet som lærer på østlandet. Han flyttet deretter tilbake til Gloppen og tok over gården på Sandal i Våtedalen sør for Byrkjelo. Kobuk Valley nasjonalpark. Kobuk Valley nasjonalpark er en nasjonalpark i delstaten Alaska, USA. Parken ble etablert 2. desember 1980, og er på 6757 km². De viktigste naturattraksjonene i nasjonalparken er Kobuk River og økosystemet rundt denne elva i den nordvestre delen av Alaska, ca. 40 km nord for polarsirkelen. Dyrelivet i parken består foruten elg, bjørn og ulv først og fremst av flokken på ca 400 000 caribou som har trekkruter gjennom parken. Dyrene er næringsgrunnlaget for inupiateskimoene. Nasjonalparken er også kjent for den ca 40 km² "Great Kobuk Sand Dunes". Det finnes ingen merkede stier i parken eller noen veier som fører til parken. David Draiman. David Michael Draiman (født 13. mars 1973 i Brooklyn, New York) er vokalist for heavy metal bandet Disturbed. Nikolai I. K. Djupesland. Nikolai I. K. Djupesland (født 25. mai 1990 i Oslo) er en norsk skuespiller. Han best er kjent fra barne og ungdomsserien Johnny og Johanna som gikk på NRK1. Han er også fotballspiller og spilte for Strømmen i Adeccoligaen sesongene 2010 og 2011. 4. april 2012 signerte han for Skeid i 2. divisjon. Friidrett under Sommer-OL 2008 – 800 meter damer. Friidrettsøvelsen 800 meter damer ved Sommer-OL 2008 fant sted den 25. og 18. august på Beijing National Stadium. Kvalifikasjonskravene var 2.00,00 (A-krav) og 2.01,30 (B-krav). Rekorder. Ingen ny olympisk rekord ble satt for øvelsen. Runde 1. Kvalifikasjon: Første 3 i hvert heat og neste 6 raskeste gikk videre til Semifinalene. Referanser. 800 d Changbai. Changbai for koreanerne (长白朝鲜族自治县; pinyin: "Chángbái cháoxiǎnzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i byprefekturet Baishan i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det har en stor etnisk koreansk befolkning. I 1999 var hele befolkningen på innbyggere. Referanser. Changbai Zvonimir Serdarušić. Zvonimir Serdarušić (født 2. september 1950 i Mostar i nåværende Bosnia-Hercegovina, daværende Jugoslavia) er en kroatisk håndballtrener og tidligere -spiller. Han hadde jugoslavisk og kroatisk statsborgerskap innen han i 1998 ble tysk statsborger. Han er fra 2009 trener for Slovenias herrelandslag. Serdarušić var strekspiller. Han spilte 72 håndballandskamper for Jugoslavia og vant VM-bronse i 1974. I 1976 var Serdarušić medlem av det jugoslaviske håndballandslaget som kom på en femte plass i OL-turneringen. Han spilte samtlige seks kamper og scoret sytten mål. Hans kallenavn er "Noka". Klubber som trener. Serdarušić ble kåret til årets trener i Tyskland i 1996, 1999, 2005, 2006 samt 2007. Funing (Qinhuangdao). Funing (kinesisk: 抚宁县; pinyin: "Fǔníng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Qinhuangdao i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det et folketall på innbyggere1999. Samferdsel. Kinas riksvei 102 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og fører gjennom provinsene Hebei, Liaoning, Jilin og Heilongjiang. Den er innom byene Qinhuangdao, Shenyang og Changchun underveis til Harbin. Referanser. Funing Kjersti Andvig. Kjersti Gisvold Andvig (født 20. juni 1978) er en norsk kunstner. I 2005 medvirket hun på Høstutstillingen sammen med Lars Laumann, med et verk som viste det samiske flagget laget av neonlys. Andvig vakte oppmerksomhet da hun strikket en dødscelle som inngikk som en del av et prosjekt om dødsstraff. Cellens mål var 200 x 270 centimeter og var tre meter under taket. Dødscellen ble utstilt på Triangle Museum i Marseille. På galleriet Torpedo i Oslo ble det i 2008 utstilt et utvalg av bilder, T-skjorter samt bibelvers fra den perioden da Andvig oppholdt seg i Texas. Samme år utgav hun en bok om dødsstraff. Andvig kommer fra Svolvær, men er i dag bosatt i Oslo. Fylkesvei 303 (Hordaland). Fylkesvei 303 (Fv303) i Hordaland går mellom Ulvik bru og Ljono i Ulvik kommune. Veien er 3,4 km lang. Eksterne lenker. 303 Guiyang (Chenzhou). Guiyang (kinesisk: 桂阳县; pinyin: "Guìyáng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Chenzhou i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. I 1999 var folketallet på innbyggere. Eksterne lenker. Guiyang Zunyi (Zunyi). Zunyi (kinesisk: 遵义县; pinyin: "Zūnyì Xiàn") er et fylke i byprefekturet Zunyi i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde den et folketall på innbyggere. Lose Yourself. «Lose Yourself» er en sang fra den amerikanske rapperen Eminem som ble gitt ut i 2002. Sangen er også med i filmen "8 Mile" der Eminem har hovedrollen som B-Rabbit. Sangen vant Oscar for beste sang. Radio 3 Norge. Radio 3 Norge er en amatørdrevet nettradiokanal som sender 24 timer i døgnet. Nettradioen startet med prøvesendinger den 10. august 2007, og hadde sin offisielle åpning den 1. januar 2008. Radio 3 Norges musikkprofil baserer seg på mainstream pop, Dance og R'n'B og har «Mer musikk!» som slagord. Styret. Den 1. november 2009 ble det første styret utnevnt på til sammen fem personer, pluss en vara. Dette har blitt gjort vært år siden da, noe som sikrer en demokratisk og god drift av stasjonen. Styret består i dag av en styreleder, en vara styreleder og to styremedlemmer. Eivind H. Natvig. Eivind Hindahl Natvig (født 13. mars 1978) er en norsk fotograf. Han studerte fotojournalistikk ved Høgskolen i Oslo 2000–2006. Natvig mottok i 2007 reisestipend fra Fritt Ord. Han vant første og tredje pris i Årets Bilde-konkurransen samme år. For 2010 vant han andreplassen i klassen Portrett i denne tevlinga. Natvig er knyttet til bildebyråene Moment Agency (siden 2008), Samfoto (siden 2006) og er knyttet til World Picture Network (siden 2003). Han er bosatt i Oslo. Ruff Ryders Entertainment. Ruff Ryders Entertainment er et New York-basert plateselskap som spesialiserer seg i hip hop. Plateselskapet ble startet av Chivon Dean og brødrene Dee og Waah, Swizz Beatz sine onkler. Ruff Ryders er også en motorsykkel gjeng, det mest kjente medlemmet er rapperen DMX. De Havilland DH 66 Hercules. de Havilland DH 66 Hercules var et Britisk passasjerfly fra 1920-årene. Det var en to-dekker med plass til syv passasjerer bygget av De Havilland Aircraft Company ved Stag Lane flyplass, Edgware i Londons utkant. Den var ment som en mer moderne erstatter for D.H 10 som ble brukt på RAFs luftpostruter, Konstruksjon og utvikling. Hercules ble konstruert for Imperial Airways da de tok over flyposten fra Kairo til Bagdad fra Royal Air Force. Konstruksjonen var en tre-motors to-dekker med plass til syv passasjerer og nok lastekapasitet for luftposten. Prototypen fløy første gang den 30. september 1926, og Imperial Airways bestilte fem fly. Navnet på flytypen "Hercules" ble valgt etter en konkurranse blant leserne av bladet "Meccano Magazine" i juni 1926. Flyet i bruk. Flyet på åpningsturen fra Croydon Airport til India forlot Storbritannia den 27. desember 1926, og kom frem til Delhi den 8. januar 1927. West Australian Airways som hadde bestilt fire fly til erstatning for sine DH.50 etablerte den 2. juni 1927 en rute over det australske kontinentet mellom Perth og Adelaide. Imperial Airways bestilte ytterligere to, men de mistet tre i havarier mellom september 1929 og april 1930. For å erstatte disse kjøpte de to fra West Australian Airways. Imperial Airways´ fly ble trukket tilbake fra tjeneste i desember 1935 etter et havari i Sør Rhodesia i november 1935. Tre fly ble solgt til Sør Afrikas flyvåpen. Et av de australske flyene var i bruk frem til 1942 da det ble ødelagt som følge av krigshandlinger. Imperial Airways brukte Hercules effektivt til langdistanseruter til koloniene. Selv om de var langsomme banet de vei for og beviste at det nå var blitt mulig å opprettholde en noenlunde regelmessig flyforbindelse innen Imperiet, mellom England og koloniene. Bloodline Records. Bloodline Records er et amerikansk plateselskap startet av Earl Simmons, også kjent som DMX, i 2000. Ol' Dirty Bastard. Russell Tyrone Jones (født, død), bedre kjent som Ol' Dirty Bastard, var en amerikansk rapper. Han var et av de originale medlemenne av rapgruppen Wu Tang Clan. Han kjennetegnes som en svært original person, frittalende og med utpreget bruk av alkohol og rusmidler. Han døde av en dødelig blanding av kokain og opiatet tramadol i 2004. Bodog Music. Bodog Music er et plateselskap eid av Bodog Entertainment. Opplysningsfilosofene. Opplysningsfilosofene var medlemmer av en samfunns- og religionskritisk åndsretning under opplysningstiden. Opplysningsfilosofene la grunnlaget for den vitenskapelige metoden, moderne styresett og videreutvikling av humanismen. Tankeretningen var basert på troen på fornuften og kunnskap. All argumentasjon som ikke var bygget på fornuft var ugyldig, selv religiøse forestillinger. Opplysningstidens tenkere var overbevist om at menneskets fornuft kunne løse de fleste av menneskehetens problemer.Maktfordelingsprinsippet og folkesuvereniteten, som er basis for en rekke grunnlover og det moderne demokratiet, ble utformet av opplysningsfilosofene. De mest sentrale opplysningsfilosofene var Voltaire, Montesquieu, John Locke, Francis Bacon, Jean-Jacques Rousseau og Denis Diderot. Voltaire. Voltaire var den mest berømte av de såkalte "philosophes", gruppen av forfattere og essayister i den franske opplysningstiden. Han var forkjemper for religiøs og sosial toleranse, og kritiker av religiøse autoriteter. Han insisterte på betydningen av å tro på gud. Francois-Marie Aruoet var en av de viktigste overgangsfigurene i fremveksten av den moderne tid. Han ble født i 1694 og er som regel kjent under pseudonymet som han utga sin tallrike pamfletter og essayer under – Voltaire. Han ble utdannet av jesuittene, og var gjennom hele livet strengt fiendtlig til den katolske kirken og fikk streng kritikk for sine angrep på religiøse tenkere som Blaise Pascal. Den første samlingen av Voltaires korte essayer og artikler ble utgitt i 1734 som "Lettres philosophiques". og ble forbudt i Frankrike på grunn av kritikken av de bestående politiske institusjonene. Denne ble fulgt i 1764 av "Dictionnaire philosophique". Dette senere verket var uttrykkelig planlagt som et redskap for liberale mot bestående politiske ideer, og ble fordømt som religionsundergravende. John Locke. De franske tenkerne fikk vesentlige impulser fra engelskmannen John Locke, som hadde kritisert eneveldet. Samfunnstyringen må bygge på en "samfunnskontrakt" mellom de styrende og de som blir styrt. Folket består av frie individer som har visse naturgitte rettigheter. Blant disse er retten til liv og frihet, retten til eiendom og retten til å tenke og si hva en vil. Det er hos folket makten egentlig ligger, og et styre kan ikke kalles lovlig dersom det ikke bygger på folkeviljen. Det er denne tanken som kalles folkesuverenitetsprinsippet. De som skal styre, får sin makt fra folket, på betingelse av at de styrende beskytter folkets rettigheter. Gjør de ikke det, kan folket avsette dem igjen. Til gjengjeld forplikter folket seg til å lyde lovene og påta seg de nødvendige byrdene som staten pålegger dem, for eksempel å betale skatt. Etter dette resonnementet var ikke eneveldet en lovlig styreform. Montesquieu. Montesquieu bygde videre på Locke og utformet maktfordelingsprinsippet. For at maktmisbruk skal unngås, så statens makt være delt. De tre delene som statsmakten består av, er makten til å styre landet(utøvende makt), makten til å gi lover og bevilge penger(lovgivende makt) og makten til å dømme etter lovene(dømmende makt). Kongen skulle beholde den utøvende makten. Den lovgivende makten skulle gis til en folkevalgt forsamling. Domstolene skulle være alene om å ha den dømmende makten. De tre skulle være uavhengige av hverandre, men samtidig skulle de ha maktmidler som kunne brukes dersom noen av de andre gikk over grensene som var satt for myndigheten deres. Jean-Jacques Rousseau. Rousseau dyrket det naturlige og enkle. Sivilisasjonen hadde ødelagt menneskets opprinnelige gode natur, og den private eiendomsretten var opphavet til all elendigheten fordi den fremmet egoismen. Ble den private eiendomsretten fjernet, ville menneskene være i stand til å handle spontant ut fra en felles vilje til det gode, som Rousseau kalte "allmennviljen". Da ville de heller ikke trenge en stat over seg, de ville kunne styre seg selv direkte. Rousseaus ideer hadde appell til mange, men gikk mye lenger enn det som de faktiske forholdene kunne gjøre mulig. Det var tankene til Locke og Montesquieu som fikk mest å si for den praktiske utformingen av nye styreformer. Francis Bacon. Når vi har våre foreløpige lover, tester vi dem mot dataene. Hvis det ikke kan finnes bevis for å skille mellom de foreløpige lovene i eksisterende data, frembringer vi det ved å utføre et avgjørende eksperiment. Det vil la konsekvensene av konkurrerende foreløpige lover bli testet direkte og dermed angi hvilken som er riktig. Mange elementer i denne metodologien passersvært godt til mønsteret i biologisk og fysisk forskning slik de senere ble utviklet. Spesielt ideen om å manipulere naturen for å få frem bevis som man ikke får frem ved å obervere og vente, er avgjørende for vitenskapelig metode. Denis Diderot. Opplysningstidens tenkere på 1700-tallet var overbevist om at menneskets fornuft – når den ikke er hindret av religiøse og tradisjonelle dogmer – er i stand til å løse de fleste av menneskehetens problemer. Denis Diderot var den mest radikale og frittalende av dem, og den som var minst villig til å skjule hva han tenkte, i vendinger som ville gjøre det akseptabelt for myndighetene. Det førte til at mange av bøkene hans ble forbudt, og han ble flere ganger arrestert. Denis Diderot var en original, individualistisk tenker som ikke alltid hadde de meningene som var forventet av ham. Noen av Diderots ubehagelige synspunkter var at det kanskje ikke er noen hensiskt med universet eller menneskets liv, at viljen ikke var fri, at det ikke finnes noen gud, og at alt i universet – også menneskesinnet – er fysisk. Han uttrykte ikke noen definitiv dogmatisk mening om noen av disse spørsmålene. Hans syn var alltid at vi må se hvor tilgjengelige bevis leder oss, og la fremtidige bevis få mulighet til å endre vår mening. Han mente at religiøse og moralske spørsmål burde avgjøres på empiriske grunnlag, og sa at en deist er en som ikke har levd lenge nok til å bli ateist. Hans holdninger til moral var stoiske og hedonistiske med vekt på både verdien av selvkontroll og det å søke glede som det endelige mål. På samme måte som hans syn på artenes utvikling foregrep Darwin, foregrep han Freud ved å hevde at seksuell fortrenging gjerne fører til elendighet eller perversjon. Diderots hovedmulighet til å presentere sin undergravede synsvinkler var "L'Encyclopédie", som han ble sjefredaktør for. Dette enorme og ærgjerrige verket, som til slutt fylte 35 bind, hadde som mål å dekke all tidens kunnskap om alle emner. Diderot skrev et stort antall av artiklene selv. Verket hadde enorm prestisje fordi det ble utarbeidet av tidenes beste hjerner i Frankrike, med Voltaire, Rousseauog D'Alember blant hovedbidragsyterne. i artiklene ble empiriske filosofer som Locke og Bacon sitert som forbilder, borgerlige friheter ble forsvart, og bibelkritikk ble oppmuntret. Sløvåg. Sløvåg er mest kjent som et ferge- og industristed i Gulen kommune sør i Sogn og Fjordane fylke. Fergeleiet er ett av to på forbindelsen Leirvåg-Sløvåg, på fylkesvei 57. Frem til 4. november 2010 var også Skipavik et stopp på fergesambandet, men dette ble sløyfet da siste del av fastlandsforbindelsen på fylkesvei 4 åpnet. Stedet ligger på grensen til Hordaland, på motsatt side av Fensfjorden i forhold til a>. Industri. På grunn av sin sentrale beliggenhet i forhold til Mongstad har Sløvåg fra slutten av 1980-tallet hatt kraftig industriell vekst. De første som etablerte seg i området var Wergeland-konsernet med sin sementvareproduksjon i 1987 og behandlingsanlegg for oljeholdig avfall i 1992. I 1994 startet de et av Nord-Europas største steinknuserverk på området (Halsvik Aggregates). Andre bedrifter som er etablert er bl.a. Baker Oil Tools, Johnny Birkeland Transport, Birkeland Entrepenørforretning og Vest Tank (senere Alexela). Det er også et lagringsanlegg for lavradioaktivt avfall i området. Dette anlegget har blitt kraftig kritisert av miljøvernorganisasjoner fordi det ligger under havnivå, og for tett på Alexelas tankanlegg (40-50 meter). Vest Tank-ulykken. I 2007 skjedde det en eksplosjonsulykke i Sløvåg, da en av tankene til Vest Tank (Alexela) eksploderte og en annen brant opp. Denne ulykken har fått navnet Vest Tank-ulykken, eller Sløvåg-eksplosjonen. De miljømessige konsekvensene av ulykken har vært store, også for områdene nord og nord-vest for Sløvåg. Nedfallet fra eksplosjonen rammet et område med ca. 1000 innbyggere. Electronic Chart Centre. Electronic Chart Centre er et norsk statlig eiet aksjeselskap som ble etablert i 1999 for å oppgave å bygge opp og drive en autorisert elektronisk sjøkarttjeneste. Selskapet var opprinnelig en del av Statens Kartverk. Electronic Chart Centre holder til i Stavanger og har 15 ansatte. ECC AS er ansvarlig for den tekniske driften av PRIMAR ENC tjenesten i samarbeid med Statens Kartverk - sjø. Europamesterskapet i turn 1965 for kvinner. Det femte europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert i 1965, i Sofia i Bulgaria. Individuell mangekamp. "Obs:" Hopp (VT),Skranke (UB),Bom (BB),Frittstående (FX). RZA. Robert F. Diggs (født 5. juli 1969 i Brownsville i Brooklyn i New York), bedre kjent som RZA, er en amerikansk musikkprodusent, rapper og skuespiller. Han er medlem av og har produsert alle offisielle Wu Tang Clan album. Rza har også blant annet vært med å produsert musikk for filmene "Ghost Dog" og "Kill Bill. Tidlig liv og karriere. Robert Diggs tilbrakte sin barndom i Pittsburgh i Pennsylvania, der hans far eide en nærbutikk. RZA begynte sin hip hop-karriere på slutten av 1980-tallet som medlem av trioen Force of the Imperial Master, som senere ble kjent som All In Together Now Crew, etter at de hadde en vellykket singel med samme navnet. Gruppen bestod av GZA, da kjent som The Genius, og Ol' Dirty Bastard, da kjent som Ason Unique. Etter at gruppen deres ble oppløst prøvde både RZA og GZA å starte sine egne solokarrierer. Med hjelp av GZAs venn, som på den tiden var eieren av Jamaica Records, greide de begge å sikre seg platekontrakter på hvert sitt plateselskap. GZA havnet på Cold Chillin og RZA på Tommy Boy. GZA ga tilslutt ut albumet "Words from the Genius", imens RZA ende opp med å bare gi ut EP'en "Ooh I Love You Rakeem" like før han måtte i fengsel. GZA sitt album floppet, og de to fetterne bestemte seg for å erobre hip hop-industrien på sine egne premisser. Europamesterskapet i turn 1967 for kvinner. Det sjette europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert i 1967, i Amsterdam i Nederland. Individuell mangekamp. "Obs:" Hopp (VT),Skranke (UB),Bom (BB) e Frittstående (FX). Davidshjort. Davidshjort (vitenskapelig navn "Elaphurus davidianus") er en art i familien hjortedyr. Det er et veldig sjeldent hjortedyr, som i dag kun finnes i dyreparker. Opprinnelig har davidshjorten trolig holdt til i våtlandsområder. Den er svært glad i vann og er en god svømmer, og kan oppholde seg i lang tid stående med vann opp til skuldrene. Selv om den for det meste er et gressende dyr, spiser den gjerne også vannplanter sommertiders. Hjorten kommer fra Kina, der den kalles "Milu" (麋鹿), eller på folkemunne 四不像 (pinyin: "Sìbúxiàng"). I Vesten er den oppkalt etter den katolske kinamisjonær Jean Pierre Armand David, som så den i 1865 i den keiserlige jaktpark rett sør for Beijing og fikk tak i to pelser som han sendte til Europa og zoologen Henri Milne-Edwards for videre granskning. Etter Bokseropprøret ble flere dyr smuglet ut til dyreparker, hovedsakelig i Europa. Den opprinnelige bestanden i den keiserlige parken forsvant, de fleste hjortene i parken var blitt skutt og spist av styrker fra åttenasjonsalliansen under deres straffeekspedisjoner etter bokseropprøret. Den siste av arten på kinesisk jord døde i Beijing zoologiske hage i 1922. Davidshjorten ble reintrodusert på 1980-årene i en mindre del av området der (Miluparken) og dessuten i et større dyrereservat i våtlandsområdene i byfylket Dafeng i provinsen Jiangsu. Fra det sistnevnte reservatet er en tredje hjord blitt etablert i våtlandsreservatet Tian'ezhou i provinsen Hebei i 1996. Dessuten blir arten i dag forvaltet av ikke-kinesiske dyreparker verden over. Stillwater (Minnesota). Stillwater er en liten historisk by i Washington County, Minnesota, USA. Stillwater ligger langs elven St. Croix og har broforbindelse over til Wisconsin. Stillwater er et yndet mål for turister i sommersesongen. Ufullendte fortellinger. Ufullendte fortellinger om Númenor og Midgard er en samling fortellinger og essay skrevet av JRR Tolkien som ble etterlatt mer eller mindre uferdig da forfatteren døde. Boka ble utgitt i 1980, og inneholder utvalgte fortellinger redigert av Christopher Tolkien. Boka ble utgitt på norsk i 1997. Innhold. Første del: Første tideverv Andre del: Annet tideverv Tredje del: Tredje tideverv Fylkesvei 237 (Hordaland). Fylkesvei 237 (Fv237) i Hordaland går mellom Lone og Arna stasjon i Bergen kommune. Veien er 8,4 km lang. Eksterne lenker. 237 Johannes Kleppevik. Johannes Kleppevik (født 10. oktober 1947, død 3. februar 2001) var en norsk trubadur og visesanger fra Sotra i Hordaland. Han ble gjerne kalt «Kystens trubadur». Kleppevik var en pådriver for å få i stand Torgdagen i Bergen, som har blitt en årlig hendelse. Kleppevik ble gjerne kalt for "kystens trubadur" fordi mange av sangene hans handlet om livet på kysten. Blant hans mest kjente sanger er "Oldefar", "Berre et bilde på min lugar", "No kjem ein vals" og "Tar du med ei helsing". Album. Plata "North Atlantic Ocean" ble nominert til Spellemannprisen. Europamesterskapet i turn 1969 for kvinner. Det syvende europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert i 1969, i Landskrona i Sverige. Det var ingen lagkonkurranse. Individuell mangekamp. "Obs:" Hopp (VT),Skranke (UB),Bom (BB) e Frittstående (FX). Húrin. Húrin Thalion er en fiktiv person fra JRR Tolkiens fortellinger om Midgard under dens første tideverv. Húrin var en av menneskeslektens store helter under første tideverv, og ble regnet som menneskenes største kriger i hele Midgard. Han var den eldste sønnen til Galdor den Høye av Hadors hus og Hareth av Haleths hus. Den yngre broren hans var Huor, Tuors far. Húrin var far til Túrin Turambar og Níniel Niënor. Húrin kjempet i Nírnaeth Arnoediad, "De talløse tårers slag," hvor han sammen med Huor gjorde motstand mot orkene lenge nok til at Turgon, konge av Gondolin kunne komme seg unna. Han ble deretter tatt til fange i Angband. Åtte og tjue år senere ble han sluppet fri. Men etter at han hadde sett hvordan det hadde gått med familien sin, kastet han seg i havet. Jernhydroksid. Jernhydroksid er en forbindelse mellom jern, oksygen og hydrogen. Jern kan ha formen Fe2+ og Fe3+. Det gjør at det kan danne flere jernhydroksider. Tuor. Tuor er en fiktiv person fra JRR Tolkiens fortellinger om Midgard under første tideverv. Han var eneste sønn av Huor og Rían og søskenbarnet til Túrin Turambar. Tuor vokste opp hos alvene i Androth i Mithrimfjellene. Da han var seksten, ble han fanget av østerlingene. Etter tre år som trell unslapp han. Tuor levde som en fredløs for fire år, men fant aldri ut hvordan han skulle komme seg ut av Dor-lómin. Valaen Ulmo valgte så Tuor til å framsi en melding for kong Turgon av Gondolin. Sammen med alven Voronwë kom han omsider fram til Gondolin i år 495. I Gondolin giftet han seg med Idril Celebrindal, dattera til Turgon, deres eneste barn var Eärendil. Tuor ble gjort til leder av Svanevingens hus, et av gondolindrims tolv hus. Under Gondolins fall forsvarte han byen mot orker, og drepte Maeglin, som hadde forrådt byen. Sammen med Idril unnslapp han fra byen, og til slutt reiste de til Valinor, hvor de "fortsatt lever". Tuor ble dermed det eneste mennesket som ble regnet inn blant alvene, og som dro til Valinor. Tuor er faren til Eärendil og bestefaren til Elrond Halvalv og Elros, første konge over Númenor. Sammen med Beren og Aragorn var Tuor ett av tre mennesker som noensinne giftet seg med en av eldarinalvene. Fylkesvei 186 (Hordaland). Fylkesvei 186 (Fv186) i Hordaland går mellom Paradis og Midtun i Bergen. Veien er 2,3 km lang. Eksterne lenker. 186 Niënor. Niënor Níniel er en fiktiv person fra JRR Tolkiens fortellinger om Midgard under første tideverv. Niënor var tredje barn til Húrin Thalion, lederen av Hadors hus og Morwen Edhelven av Bëors hus. Hun var den yngre søstera til Túrin Turambar. Etter Nírnaeth Arnoediad ble Morwnes hjemland Dor-lómin invadert av østerlinger. Året etter ble Nienor født. Morwen og Nienor ble ikke gjort til treller, siden østerlingene fryktet Morwen, men levde i fattigdom. Da Nienor var rundt 21 år, bestemte Morwen seg for at de skulle flytte til Doriath, hvor de trodde Túrin ville være, noe han ikke var. Morwen og Nienor dro så med en liten gruppe vakter ut for å finne ut mer om Túrin. Men på veien ble de oppdaget av dragen Glaurung, som forhekset henne. Nienor ble rammet av hukommelsestap, og flyktet til Berthilskogen. Der ble hun funnet av Túrin, som ga henne navnet "Níniel, tårepiken." Etter to år giftet de seg, til tross for mange advarsler. Men Glaurung dro for å ødelegge Berthil. Han ble drept av Túrin, men forgiftet sistnevnte. Hun trodde Túrin var død, og mens Glaugung ennå levde opphevet han forhekselsen på minnet hennes. Det endte med at Nienor kastet seg utfor et stup. Liket hennes ble aldri funnet. Túrin begikk deretter selvmord med sitt svarte sverd. Europavei 404. Europavei 404 går mellom Jabbeke og Zeebrugge i Belgia. Veiens lengde er rundt 30 km. Veien er ikke skiltet, og den mangler på de fleste kart. Fylkesvei 171 (Hordaland). Fylkesvei 171 (Fv171) i Hordaland går mellom Dolvik og Sandsli i Bergen kommune. Veien er 2,8 km lang. Eksterne lenker. 171 The Pretenders. The Pretenders er et britisk-amerikansk rockeband etablert i 1978. De lanserte sitt første studioalbum i 1980, som etter hvert ble solgt i over en million kopier i USA. Studioalbum. Pretenders, The Slop. Supertankeren "AbQaid" Slop, engelsk betydning; "mudder", "søle" eller "skyller" (grisemat), er et uttrykk som brukes om vaskevannet fra rensing av tømte tanker på tankskip. På engelsk brukes uttrykkene "slop" og "slops" om hverandre om det samme begrepet. Historisk utvikling av behandlingen av slop. Tidligere ble slop'en sluppet direkte ut på havet, noe som hadde store miljøkonsekvenser. I 1954 ble det gjort et forsøk på å begrense skadene fra slike utslipp med OLIPOL-konvensjonen. Skipene fikk forbud mot å slippe ut slop og ballastvann fra oljetanker nærmere enn fra land, og i enkelte sensitive områder ikke nærmere enn fra land. Utslippene fra saltvannsvaskingen av tankene utgjorde en stor bekymring også etter at OILPOL-konvensjonen ble vedtatt, og ut over 60-tallet ble det tatt i bruk et nytt system, kalt "Load on top". Vaskevannet ble ført over på såkalte "slop-tanker", hvor det fikk stå å skille seg i løpet av reisen. Skiktet med vann ble så sluppet ut på havet, og man stod igjen med råolje på tanken. Denne ble pumpet tilbake på hovedtankene og den nye lasten ble lastet oppå denne. Større tankskip skal ha kunnet gjenvinne opp til 800 tonn råolje på denne måten. Selv om slopen på skipenes sloptanker hadde fått skille seg medførte vaskingen fremdeles betydelige utslipp. Med tiden førte dette til strengere regulering av utslipp fra skip, og utvikling av nye systemer for vasking av tanskipenes tanker. MARPOL(marine polution)-konvensjonen ble først formulert i 1973, men ble ikke satt kraft før i 1978. Den påla blant annet bruk av såkalte "Crude Oil Washing-systemer" (COW) for å begrense mengdene med slop-vann. Etter at skipets tanker har blitt tømt blir noe av oljen fra lasten varmet opp i skipets slop-tanker, for så å bli sprøytet på veggene i tankene gjennom skipenes fastmonterte vaskesystem. Den varme oljen løser opp størknet olje og asfalt-avleiringer. COW-systemer ble tatt i bruk fra 70-tallet av, og de ble påbudt for tankskip over 20 000 dwt gjennom 1978-protokollen til MARPOL-konvensjonen. Spesifikasjonene for utstyret ble revidert i 1999. Også etter vaskingen med COW-systemet vaskes tankene med vann og kjemikalier, og selv om mengdene med slop blir betydelig redusert på grunn av COW-systemet utgjør slop'en fremdeles et betydelig miljøproblem. Alle større havner har nå mottaksanlegg for slop. Vest Tank-anlegget i Sløvåg i Sogn og Fjordane, som var åsted for Vest Tank-ulykken, er et eksempel på et slikt mottaksanlegg for slop. Fylkesvei 176 (Hordaland). Fylkesvei 176 (Fv176) i Hordaland går mellom Bergen lufthavn, Flesland og Blomsterdalen i Bergen kommune. Veien er 1,7 km lang. Eksterne lenker. 176 Hvis dine ører henger ned. «Hvis dine ører henger ned» er en norsk sang som med tiden særlig er benyttet som barnesang. Teksten er en moderne skjemtevise skrevet og komponert av Øystein Sunde. Selv om sangen opprinnelig ble publisert på en musikk-samling med alle lyttere/kjøpere som målgruppe, har «Hvis dine ører henger ned» etter hvert blitt en sang som benyttes mest overfor barn, enten i barnehage eller i grunnskole. Sangen var og er mange barns første møte med det litterære virkemiddelet ironi (og delvis også sarkasme). På den måten er Øystein Sundes tekst en pedagogisk genistrek, og benyttes for å motvirke mobbing i blant annet skoleverket. Sangen ble gitt ut i 1971 på albumet "Det året det var så bratt" og i 2006 på "Sundes verden 26 av de aller beste" Den er basert på en engelskspråklig sang kalt "Do your ears hang low" Europavei 371. Europavei 371 går mellom Radom i Polen og Prešov i Slovakia. Veiens lengde er rundt 360 km. Trasé fastlagt av UNECE: Radom – Rzeszów – Barwinek – Vyšný Komárnik – Svidnik – Prešov. Europavei 263. Europavei 263 går mellom Tallinn og Luhamaa i Estland. Veiens lengde er 282 km. Mexico under Paralympiske sommerleker 2008. Mexico sender en delegasjon på 68 idrettsutøvere til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Kroatia under Paralympiske sommerleker 2008. Kroatia sender en tropp til de Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. De kroatiske deltakerne vil konkurrere i bl.a. bordtennis og friidrett. Hans Warloe. Hans Warloe (født 1852 i Norderhov, død 1939) var en norsk lærer, politiker og entomolog. Han var en av stifterne da Norsk Entomologisk forening ble stiftet i 1904. Hans Warloe ble født i Norderhov. Han tok "matematisk-naturvitenskapelig lærereksamen" i 1882. Han ble ansatt ved Bodø middelskole, men flyttet endel. Han var også lærer ved Risør middelskole en periode. Hans Warloe var engasjert som politiker, og i Risør var han en tid medlem av bystyret, overligningskommisjonen og sparebankens forstanderskap. Han ble tidlig interessert i naturen, særlig insekter og mineraler. Til å begynne med var det biller (Coleoptera), og han bidro til økt kunnskap om flere nye arter i Norge. Men etterhvert dreide interessen seg for nebbmunner (Hemiptera). I 1924 publiserte han en avhandling om "Norges Hemiptera Heteroptera" i forhandlingene til Videnskabselskapet i Christiania. Den omfattet hele 357 arter og dannet et grunnleggende arbeid på utbredelsen av teger (Heteroptera) i Norge. Studiene over de andre plantesugerne, sikader og bladlus (Homoptera), rakk han ikke å publisere før han døde. Hans insektsamling finnes på Zoologisk museum i Oslo. Det er sagt om Warloe at han var "... et usedvanlig elskverdig menneske med et livlig vesen …". Afghanistans riksvåpen. Afghanistans riksvåpen ble antatt i sin nåværende form 4. januar 2004. Emblemet bygger på det som har vært i bruk siden 1901. Sentralmotivet er en moske med kuppel, to minareter og to flagg. I interiøret er et bønnerom, en mihrab og en rituell trapp synlig. Moskeen er omkranset av et ombundet hveteaks. På båndet står landets navn "افغانستان" (Afghanistan). Øverst i omkretsen står shahadah, trosbekjennelsen. Øverst innenfor kransen en strålekrone (tilføyd 2004) over teksten «Allahu Ahbar» (الله أكبر), arabisk for «Gud er stor». Nederst innenfor kransen ble det 2002 satt årstallet 1298 (١۲۹٨) etter Iransk kalender, tilsvarende år 1880 etter gregoriansk kalender, året da Abdur Rahman Khan anerkjent som emir over Afghanistan. Historisk utvikling. Abdur Rahman Khan førte et svart flagg med et emblem som er forløperen til riksvåpenet. Emblemet hadde emirverdighetens hodeplagg over moskeen, hadde en samling rifler, kanoner og sverd i bunnen, og var omgitt av en laurbærkrans. Da Amanullah Khan ble konge 1919 ble emblemet videreutviklet. Moskeen og hodeplagget fikk flere detaljer, våpnene var redusert til to sverd i kryss, og Rub el Hizb utgjorde emblemets ramme. Da kongen var styrtet, vedtok Loya jirga 1930 et nytt emblem av sosialistisk type med to snøfjell og en sol omkranset av de ombundne hveteaksene. Da kongedømmet var reetablert fikk landet nytt riksvåpen 1930 som kombinerte moskeen og hvetekransen. Det kongelige hodeplagget ble fjernet, årstallet for frigjøringen 1298 (١٣٤٨ tilsvarende 1919 etter gregoriansk kalender) erstattet våpnene. Taliban introduserte Shahadah i det nasjonale emblemet 1997. Urbaniseringen av Norge. Bergen sentrum, Vågsbunnen. Et av de stedene som lengst tid har vært et urbant miljø i Norge Urbanisering i Norge er en fortelling om utvikling av byer, tettsteder og bykultur i Norge – i en prosess som gjerne kalles urbanisering. Dette er en sammensatt, komplisert verdensomfattende historisk prosess. I Norge har denne prosessen pågått gjennom mer enn tusen år, og til ulike tider og i ulike deler av landet har det vært ulike drivkrefter. Prosessen går i korthet ut på at byer og bynæringer får en stadig økende betydning på bekostning av landsbygda, bl.a. ved at en stadig større andel av befolkningen bor i byer og tettsteder. Det er ikke snakk om én enhetlig prosess, men om trinnvise endringer med ulike forklaringsmodeller. Utviklingen av handel og håndverk var drivkreftene i byutviklingen fram til ca 1800; på 1800-tallet var det industrialiseringen som skapte behovet for flere innbyggere i byene, mens fraflyttingen fra landsbygda i etterkrigstida kan sees i sammenheng med veksten i offentlige arbeidsplasser, og distribusjonen av disse. Den første byen i det som i dag er Norge. På 800-tallet bodde det trolig mellom 400 og 600 mennesker i et urbant samfunn ved Viksfjorden i søndre del av Vestfold. Kaupang i Tjølling eller Skiringsal betraktes som det første tettstedet, i det geografiske området som i dag er Norge. Dette skjedde før nasjonen Norge eksisterte, og hvem som grunnla Kaupang og beskyttet stedet vet vi ikke. Noen tenker seg at det kunne være dansk kongemakt som sto bak etablering av en by ved Viksfjorden, kanskje parallelt med grunnleggelse av Hedeby helt sør i Danmark. Men allerede omkring år 900 ble Skiringsal fraflyttet – og det finnes ingen helt åpenbare grunner. En mulighet er at norsk kongemakt overtok etter dansk dominans på 800-tallet. De første byene i Norge. Handel og håndverk var viktige funksjoner i Kaupang, og slik var det ganske sikkert også i de norske middelalderbyene. De eksisterer fremdeles: Trondheim, Bergen, Stavanger, Oslo, Borg (Sarpsborg) og Tønsberg. Kongemakt og kirke var med som aktører også da disse byene ble grunnlagt. Trondheim er trolig den eldste byen som stadig eksisterer, mens Oslo, Bergen og Tønsberg er noe yngre. Det var også flere urbane samfunn i middelalderen, som f.eks. Veøykaupangen, og Vågan i Lofoten. En skal heller ikke uteglemme byene Konghelle og Oddevoll i Bohuslän i Sverige; i middelalderen var dette norske byer. Flere fiskevær ved kysten av Norge ble tettsteder i middelalderen. I mange distrikter var fiskeværet det mest urbane sted, slik som Bud og Grip på Nordvestlandet. Fiske var en lønnsom næring på 12- og 1300-tallet. Middelalderbyenes historie må hovedsakelig baseres på arkeologiske metoder. Disse byene var tette og relativt små i et ellers landlig landskap. Nye byer i dansketiden. a> "Norge fremstillet i Tegninger" som kom ut i 1846-48. Fra middelalderen og helt til 1700-tallet var handel og håndverk næringsvirksomhet som var forbeholdt byene eller kjøpstedene. Statsmakten ønsket kontroll, ikke minst for å kunne skattlegge. I denne tiden kom nye byer til i takt med utvikling av næringsliv og handel og disse fikk sine formelle rettigheter fra kongen. Ofte ga kongemakten byene et kongelig navn. Det var flere ulike typer rettigheter; Røros og Kongsberg var bergstader med spesielle rettigheter. Kjøpstader var byer med fulle rettigheter: Kristiansand, Kristiansund, Molde, Åsgårdstrand og Arendal. Det fantes også byer av en mer underordnet karakter; ladestedene. Mange byer har en historie først som ladested underordnet nærmeste kjøpstad, deretter egen status som kjøpstad. Ladestedene var ofte viktige eksporthavner for trelast. Fra middelalderen fram til 1800-tallet utviklet det seg også en spesiell type mindre tettsteder, nemlig uthavnene. Dette var en type kommunikasjonssteder som vokste opp omkring de viktigste naturhavnene som seilskutene benyttet. Et par uthavner utviklet seg til byer, en av dem er Risør, men de fleste uthavnene ble utkant da seilskutetida tok slutt. På slutten av 1700-tallet fikk vi igjen byer i Nord-Norge, bl.a. Tromsø og Hammerfest. På 1800-tallet under unionen med Sverige kom nye byer til, stadig fikk de sine kjøpstadsrettigheter fra kongen. Eksempler er Gjøvik og Ålesund. Kjøpstedenes rettigheter omfattet bl.a. rett til egen administrasjon. Magistraten var øverste embedsmann, oppnevnt av kongen. Fattigfolk kunne i mange tilfelle foretrekke å bo utenfor bygrensene. Bl.a. var murtvang i enkelte byer med på å forbeholde byen for de velstående. Allerede på 1700-tallet kan vi snakke om forstadsbebyggelse rundt Christiania. Handel og liberalisme. Fra slutten av 1700-tallet kom en ny ideologi innen næringslivet, liberalismen. Hvorfor skulle handel og håndverk være forbeholdt byborgere? Det ble innført nye lover som etterhvert reduserte byenes gamle rettigheter og utjevnet forskjellene mellom by og land. Prosessen skulle ende med kommuneloven av 1992, som avskaffet forskjellen mellom bykommuner og herredskommuner eller landkommuner. Fra midten av 1800-tallet skjøt tettstedsutviklingen i Norge fart, og ved siden av handel var det kommunikasjon og industri som skulle bety mest for utviklingen videre. I 1850 var næringsfrihet innført i Norge, og dermed kunne man drive handel også på landsbygda. Nye steder fikk mulighet til næringsutvikling som kunne begynne i det små, og ut fra naturlige forutsetninger. De neste hundre år skulle bli landhandlerienes tidsalder i Norge. Mange av de viktigste kom på steder som seinere er blitt tettsteder. Bygdas kirke og et veikryss kunne være utgangspunktet midt på 1800-tallet. Her var det naturlig å bygge den nye butikken; hit flyttet smeden og snekkeren, her ble jernbanestasjonen og posthuset plassert, og midt på 1900-tallet kom kommunehus, ungdomsskole og aldersboliger. Den nye hovedstaden. Christiania ble hovedstaden i den nye nasjonen Norge i 1814. Dette medførte etablering av en rekke sentrale tjenester for hele landet, på alle områder, administrativt, finansielt og kommersielt. Dette betydde også at byen ble den unge nasjonens kommunikasjonssentrum. I 1830-årene passerte Christiania Bergen i folketall, og ble landets største by. I 1854 begynte en prosess som i løpet av de neste 150 år skulle snu opp ned på lokaliseringsfaktorene: Norge fikk sin første jernbane. Sjøen hadde til nå vært viktigste ferdselsvei for langtransport og tungtransport. Landejorda fikk fra nå av utbygd kommunikasjonsårer som etterhvert skulle bli viktigere og raskere enn skipsledene. Jernbanelinjer ga etterhvert den nye hovedstaden mulighet til å knytte til seg en hel landsdel i et effektivt transportnett. Jernbane, dampskip og turisme. Distriktets eller bygdens behov for handelssteder førte til framvekst av nye byer i første halvdel av 1800-tallet. Bodø ble grunnlagt i 1816 og var tiltenkt rollen som handelsby for nordnorske fiskere istedenfor Bergen. Lillehammer fikk bystatus 1842, men hadde fått kjøpstadsrettigheter i 1820-åra. Da lovverket ble endret i 1857 kunne landhandlerier opprettes, og dette la grunnlaget for at mindre tettsteder kunne vokse fram der det viste seg å være et behov og et naturlig kommunikasjonsknutepunkt. Kimen til tettstedet Fagernes, sentrum i dalføret Valdres, ble til etter at den førte handelsdriften startet i 1857. Forbindelsen gjennom Valdres og Sognefjorden var den letteste måten å reise med hesteskyss og skyssbåt mellom landets to største byer på 1800-tallet. I 1875 fikk stedet hotell, og da Valdresbanen kom i drift 1906 fikk stedet kraftig vekst. Fra 2007 kalles Fagernes for by. Jernbaneutbygging, dampskipsanløp, veiutbygging og turisme, skapte mange flere nye tettsteder i bygdenorge. Jernbanen fikk fra midt på 1800-tallet stor betydning for tettstedsutviklingen. Norge fikk sin første jernbane året 1854. Det var ikke lenger nødvendig for byfolk å bo like tett sammen som før. Byborgerne fikk nye muligheter til å bo på landet uten å gi slipp på muligheten til å komme seg til byen på arbeid hver dag. Resultatet ble en ny type tettsted, plassert som satellitter i forhold til de gamle byene. Slike byer kalles ofte stasjonsbyer. Biltrafikken gjorde på 1900-tallet denne urbaniseringen av landsbygda uavhengig av jernbanelinjer, forstadsbaner og stasjoner. Industristeder. I det første 10-året på 1900-tallet ble det bygd en rekke store elektriske kraftstasjoner basert på vannkraft. Det manglet enda teknologi for å overføre elektrisitet over større geografiske avstander, og kraften måtte derfor utnyttes nær produksjonsstedet, til industriproduksjon. Det dreide seg om smelteverk, aluminiumsfabrikker og kunstgjødselproduksjon. Denne industrien førte til at det oppsto nye industrisamfunn langt unna byer som eksisterte fra før. Mange av dem ble karakterisert som såkalte ensidige industrisamfunn, fordi dette var hele bysamfunn bygd opp omkring en bedrift og ett produkt. Rjukan, Eydehavn, Sauda, Høyanger og Sunndalsøra er eksempler på slike steder. Bilismen og likhetstanken. Begrepene kjøpstad og ladested forsvant omkring 1950, alle slike steder ble nå kalt byer. Men tettstedsveksten omkring byene og utenfor byene kom nå for alvor igang. Rutebiler og privatbiler satte nå sitt preg på bebyggelsesutviklingen. Dette var tiden da båndbyene utviklet seg langs landeveiene. Tiden for mer offentlig styring av bebyggelsesutviklingen, også på landet, nærmet seg. Offentlig planlegging ble viktigere, ikke minst planlegging av arealbruken i kommunene. Kommuneplaner og reguleringsplaner skulle nå styre utviklingen av norske tettsteder. I eldre tettsteder ligger husene tett sammen, ofte vegg i vegg, med gateløp skapt for fotgjengere og hestekjøretøyer. Bilismen har på 1900-tallet gitt den urbane bebyggelsen en ny karakter. I bilismens tidsalder er alle hus plassert med større avstand og uavhengig av tilknytningspunkter for kollektivtrafikk. Typisk for denne tidsperioden er at de fleste butikker tar høyde for at kundene bruker egen bil som de skal sette fra seg utenfor butikken. Arealer for trafikk, parkering og grøntarealer er viktige landskapselementer. Det moderne tettstedet kan være enormt arealkrevende. Reglene for definisjon av tettsteder i Norge passer dårlig på slike steder som Stoa i Arendal. 35 nye byer på 4 år. I følge lov av 1992-09-25 nr. 107, lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 3.5 er alle norske kommuner stilt likt, den gamle forskjellen mellom landkommuner og bykommuner ble opphevet. I 1996 kunne alle kommuner fritt vedta å bruke betegnelsen by, uten begrensninger i folketall eller urban karakter. I 1997 kom regelverk som fastslo at minimum folketall i en kommune for bruk av betegnelsen by må være 5000 og kommunens sentrum måtte ha en urban karakter i form av bymessig bebyggelse. Disse reglene førte til at landet fikk 35 nye byer i løpet av 4 år, ifølge Kommunal Rapport. Tettstedene Ski, Mysen og Leknes i Lofoten er eksempler på de nye selvoppnevnte byene. Bybegrepet som reklame. Begrepet "by" eller "bykommune" har således ingen formell eller praktisk betydning i Norge i dag, utover den reklamemessige. Levanger var fra 1836 ladested, ble by midt på 1900-tallet fram til kommunesammenslåingene i 1962, da Levanger ble en landkommune med tettstedet Levanger i sentrum. I 1996 vedtok Levanger kommunestyre at Levanger skulle være by, og man la da vekt på at bystatus ville være et viktig moment i markedsføringssammenheng, særlig for turistnæringen. Tilsvarende finner vi i Nærøy kommune en av landets minste byer, Kolvereid, med 1450 innbyggere. Ordføreren fremhever i et intervju 2002 at det først og fremst er "oppmerksomheten" som er viktig, for det var ikke til å komme fra at Nærøy var en distriktskommune. Men regionsenteret Kolvereid har kvaliteter som en by, sa ordføreren. Andre tettsteder som var betydelig større enn Kolvereid har ikke vedtatt å kalle kommunen eller kommunesenteret for by. Dette gjelder f.eks. Asker. Sterk urbanisering. 1900-tallet har ført en stadig større del av den norske befolkningen til urbane strøk.I 2011 bor nesten 80 prosent av landets befolkning i store eller små urbane samfunn, definert som tettsteder av SSB. Bare i løpet av de siste to årene har folketallet i tettstedene økt med 3,2 %. Norge har i dag 936 tettsteder. Miljøbyen. Trusselen fra de menneskeskapte klimaendringene har fått planleggerne til å vurdere hvordan bysamfunn kan utvikles i en mer bærekraftig retning. Dette betyr tettere bebyggelse nær sentrum og satsing på kollektivtrafikk. Miljøby har blitt et nytt begrep i denne sammenheng. Huating. Huating (kinesisk: 华亭县; pinyin: "Huátíng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Pingliang i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. I 1999 var folketallet der på. Referanser. Huating Rub el Hizb. Rub El Hizb (arabisk ربع الحزب) er et islamsk kalligrafisk element som markerer slutten på et kapittel i Koranen. Det består av to overlappende kvadrater med en sirkel i midten. I Unicode er symbolet U+06DE (۞). Symbolet er benyttet på mange elementer og flagg. Grunnrisset i Petronas Towers er basert på Rub el Hizb. Kvinnene. "Kvinnene" er en norsk dramafilm fra 1979 regissert og skrevet av Per Blom. Hovedrollene spilles av Bente Børsum, Anna Godenius, Ivar Nørve og Kaare Kroppan. Handling. To kvinner med svært ulik bakgrunn og livserfaring havner på samme sykehusrom. De har begge vært gjennom vonde opplevelser som har satt sitt preg på både deres kropp og sjel. De knytter vennskap og drar sammen til et rekonvalesenshjem, hvor de diskuterer sine forskjellige livsproblemer. Det blir starten på et nært vennskap. Den eldste av dem har operert bort livmoren. Den yngste har født et dødt barn. I sine sykesenger prisgis de ensomheten og seg selv. Det som har hendt må få verke ut av kroppen, finne sin forklaring i de liv de har levd – i barndom, ekteskap, jobb og omgivelser – for at ikke angsten også i fremtiden skal få styre deres liv. Men innsikten kommer sjelden med én gang for mennesker som har lært å frykte livet. Angsten kan virke for skremmende til å kunne forstås. Derfor svikter de hverandre, igjen og igjen. Til tross for at de ikke vil det, og til tross for den nærhet de føler. For jo nærmere de kommer hverandre, jo tydeligere blir ulikhetene dem imellom. Og jo klarere ulikhetene trer fram, jo større blir betydningen for tilhørigheten i samfunnet. Og jo viktigere tilhørigheten i samfunnet blir, jo større blir kravene på å gjennomskue alle falske forsvar – for å bevare nærheten til hverandre. Da den eneste utveien til slutt synes å være å skille lag, driver imidlertid kroppens egen logikk fram et sammenbrudd av alt forsvar. Om filmen. Filmen fikk brukbar mottakelse av Aftenpostens- og Dagbladets anmedlere. Aftenpostens Per Haddal skrev blant annet: «...tankene tvinges i retning av Ingmar Bergman og hans studier i kvinners sjelelige interiører, hans nærbildeteknikk og lengsel etter forløsning. Blom har en følelsesmessig meget sterk innlevelse som virker ekte og sympatisk, et ærend som har sjelden hast». Dagbladets Thor Ellingsen skrev blant annet: «Jeg synes Bloms evner som personinstruktør her blir ganske åpenbare via de små, men pregnante mannsvignettene som Kåre Kroppan, Ivar Nørve og Arne Lindtner Næss». Chengkou. Chengkou (kinesisk: 城口县; pinyin: "Chéngkǒu Xiàn") er et fylke i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Referanser. Chengkou Cheng (Longnan). Cheng (kinesisk: 成县; pinyin: "Chéng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Longnan i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. I 1999 var befolkningen der på innbyggere. Kulturminner. Xixiasong-klippeinnskriftene ("Xixiasong moya shike", 西峡颂摩崖石刻) ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Cheng Europavei 262. Europavei 262 er en europavei av klasse B som går fra Kaunas i Litauen til Ostrov i Russland. Veiens lengde er rundt 410 km. Lingchuan (Guilin). Lingchuan (kinesisk: 灵川县; pinyin: "Língchuān Xiàn") er et fylke i byprefekturet Guilin i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det et folketall på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 322 passerer gjennom området. Den fører fra Hengyang i provinsen Hunan, via Guilin og Nanning i Guangxi og frem til grensen mot Vietnam ved Vennskapsporten. Referanser. Lingchuan Romanias historie. a>, det første historiske folket i Romania. Romanias historie handler om et land som aldri har vært en konstant størrelse, men variert opp gjennom tidene. Det området som dekker dagens Romania i det sentrale Europa i den nordlige delen av Balkan, avgrenset av Karpatene, Donau og Svartehavet, har vært bosatt av mange folkeslag siden langt tilbake i tid. Fra bronsealderen var trakere det første historiske folket, kjent fra antikkens grekere og romere. Romerriket erobret området og gjorde det til en romersk provins. I folkevandringstiden ble området oversvømmet av stadige nye bølger med folkeslag, blant annet hunere og slavere, noe som forsinket landets utvikling. I middelalderen levde rumenerne i tre distrikter: Valakia, Moldavia og Transilvania, men omgitt av mektige naboer, Det osmanske rike i sør og senere habsburg-riket Østerrike-Ungarn i nord. Under den andre verdenskrig stilte Romania seg på aksemaktenes side og ble okkupert av Sovjetunionen. Etterkrigstiden har vært preget av et kommunistisk diktatur fram til Den rumenske revolusjonen i 1989. Siden da har Romania forsøkt å tilpasse seg markedsøkonomi og ble medlem av NATO i 2004 og Den europeiske union i 2007. Forhistorie. Området tilhørende dagens Romania har vært bosatt av ulike folkegrupper gjennom forhistorien. Et fossil av kjevebenet til en mann har blitt datert til å være mellom 34 000 og 36 000 år gammelt, noe som gjør det til ett av de eldste fossilfunn av moderne mennesker i Europa. En hodeskalle funnet i Peștera cu Oase («Hulen med bein») i 2004–2005 har trekk fra både moderne mennesker og neandertalere. I henhold til en forskningsrapport av Erik Trinkaus og andre ble det antydet at disse to gruppene ble krysset for tusenvis av år siden, skjønt en slik konklusjon er omstridt. Radiokarbondatering indikerer at hodeskallen er mellom 35 000 og 40 000 år gammel, noe som gjør den til blant de aller eldste menneskelige fossil noen gang funnet i Europa. I sen neolittisk tid eller steinalderen var Cucuteni-kulturen blomstrende i tiden mellom år 5500 og 2750 f.Kr. i området Dnestr og Dnepr i dagens Romania, Moldova og Ukraina. Kulturen er attestert fra godt over tusen steder i form av alt fra små landsbyer til flere hundre store bosetninger. Kulturen har blitt kalt for den første urbane kulturen i Europa og drev med jordbruk og husdyrhold som kyr, geiter og sauer, foruten gris. En del av de skulpturer som er funnet er knyttet moderguddinner og fruktbarhet. Trakia. De opprinnelige innbyggerne i Trakia var et indoeuropeisk folk kalt trakere. De historiske grensene til Trakia er usikre, men synes å ha omfattet dagens Bulgaria, den europeiske delen av Tyrkia, nordøstlige Hellas, og deler av østlige Serbia og deler av Romania. Den romerske provinsen av samme navn synes derimot å ha vært mindre. Trakerne var opprinnelig delt i tallrike stammer og greide ikke å utforme en varig politisk organisering før den odrysiske stat ble opprettet i på 300-tallet f.Kr. Trakerne kom tidlig inn under antikkens Hellas kulturelle innflytelse, men de beholdt lenge språket og kulturen sin. I mytologien får man inntrykk av at trakerne har hatt innflytelse på grekerne fra veldig langt tilbake, noen trakere framtrer også som kulturbærere i noen av de greske mytene. Mytologien har gitt trakerne en mytisk stamfar ved navn Traks (Thrax), sønn av krigsguden Ares, som etter sigende skal ha oppholdt seg i Trakia. Trakere nevnes i Homers "Iliaden" som allierte av trojanerne. Ettersom trakere ikke var gresk-talende, ble de sett på som barbarer av grekerne. De første greske koloniene i Trakia ble grunnlagt på 500-tallet f.Kr. Regionen ble erobret av Filip II av Makedonia på 300-tallet f.Kr, og kongedømmet Makedonia styrte landet i ett og et halvt århundre. Det er kjent at da Alexander den store krysset Hellespont var han også fulgt av trakiske soldater. Dakia. De første skriftlige bevis på det folket som levde i området til dagens Romania kommer fra Herodot i bok IV av hans "Historier", skrevet en gang rundt 440 f.Kr. Her nevner han at stammeforbundet til Getae (gresk Γέται "Getai"), et gresk navn gitt flere trakiske stammer, ble beseiret av den persiske keiseren Dareios I ved hans hærtokt mot skyterne. Dakerne, en del av Getae, som beskrevet overfor av grekere, var en gren av trakerne som bosatte Dakia (tilsvarende dagens Romania, Moldova og nordlige Bulgaria). Kongedømmet Dakia nådde sin største utstrekning under kong Burebista en gang rundt år 82 f.Kr. Under hans regime ble Dakia en betydningsfull stat som truet selv romernes regionale interesser. Julius Cæsar hadde til hensikt å invadere Dakia, men ble snikmyrdet i år 44 f.Kr. Noen få måneder senere delte Burebista samme skjebne, myrdet av sine egne adelsfolk. Hans mektige kongedømme ble delt i fire og ble ikke forent igjen for i år 95 e.Kr. under styret til den dakiske kongen Decebalus. Området fikk Romas oppmerksomhet da den romerske provinsen Moesia som lå ved Donau ble angrepet av Dakia i år 87 under keiser Domitians regime. Dakerne ble beseiret av Romerriket under keiser Trajan i løpet av to hærtokter i tiden fra 101 til 106. Kjernen i kongeriket Dakia ble omgjort til den romerske provinsen Dakia. Det romerske Dakia. a> mottar hyllest og underkastelse fra en dakisk høvding som har forrådt Decebalus. Rike gruveforekomster ble funnet i provinsen. Gull og sølv fantes spesielt store mengder, og som det ble funnet i store mengder av i de vestlige Karpatene. Etter Trajans erobring var fullført fraktet han med tilbake til Roma mer enn 165 tonn med gull og 330 tonn med sølv. Romerne koloniserte provinsen i stort antall, begynte en omfattende romanisering, noe som gjorde folkespråket vulgærlatin dominerende blant befolkningen og således ble begynnelsen til før-rumensk. Under folkevandringene på 200-tallet ble området oversvømmet av nye befolkningsgrupper som blant annet gotere. Under presset av invaderende folkeslag trakk romerne seg ut av Dakia, som således ble den første romerske provinsen som ble oppgitt. Den romerske koloniseringen av Dakia blir sett på som opprinnelsen til rumenerne. Flere motstridende teorier har kommet til for å forklare denne opprinnelsen. Lingvistiske og geografisk-historiske analyser tenderer til å antyde at rumenerne har blitt forent som en betydelig etnisk gruppe både sør og nord for Donau. Tidlig middelalderen: den mørke tidsalder. Avarkriger med fangeDen romerske hæren og den sivile administrasjonen forlot Dakia i enten år 271 eller 275, noe som la landet åpent for invaderende gotere Gotere bosatte seg med den lokale befolkningen inntil 300-tallet da et asiatisk, krigersk nomadefolk, hunere, kom til området. Gepidene (et østgotisk folk) og avarere (et tyrkisk eller mongolsk folk) og deres slaviske undersåtter styrte Transilvania fram til 700-tallet. Da ble det erobret av bulgarere og således lagt inn under Det første bulgarske riket (noe som markerte slutten på Romanias mørke tidsalder), og forble så fram til 1000-tallet. Petsjenegere (et gammeltyrkisk folk) og kumanere (et tyrkisk folk) ble også nevnt av historiske annaler i Romania som invaderende folkeslag inntil det rumenske fyrstedømmet Valakia ble grunnlagt av Basarab I en gang rundt 1310 og Moldavia av Dragos en gang rundt 1352. Middelalderen. I middelalderen var rumenere bosatt i tre atskilte fyrstedømmer: Valakia (rumensk: Țara Românească — «Rumensk Land»), Moldova og Transilvania. På 1000-tallet var det området som i dag utgjør Transilvania blitt en stor selvstyrt del av kongedømmet Ungarn. De ungarske kongene fikk innflyttere fra tyske Niedersachsen til å flytte til Transilvania. Fra før bodde det også székely-madjarere, en gammel ungarsk stamme som hadde kommet samtidig med avarene (som de også delte språk med). Transilvania var en del av kongedømmet Ungarn fra fram til 1500-tallet da det ble det uavhengige fyrstedømmet Transilvania fram til 1711. Det utviklet seg også flere mindre lokale stater med ulik grader av selvstyre og uavhengighet, men på 1300-tallet ble disse forent i de større rikene Moldavia og Valakia for å kunne stå imot den nye osmanske trusselen. a> fyrsten Vlad Tepes (1431–1476), mer kjent som Dracula. a> skal ha tilhørt Vlad Tepes. Det uavhengige Valakia hadde grenset til Det osmanske riket siden 1300-tallet og falt sakte inn under muslimenes overhøyhet i løpet av 1400-tallet. En berømt hersker i denne perioden var Vlad Tepes («Vlad spidderen»), mer kjent som Vlad Dracula («Dragens sønn»), fyrst av Valakia i 1448, 1456–1462, og i 1476. Vlad Tepes er mest kjent for overleveringene om hans ekstreme grusomhet og avstraffelsesmetoder. Disse gjorde at han tjente som inspirasjon for vampyrfyrsten i Bram Stokers roman fra 1897, "Dracula". Som hersker opprettholdt han en uavhengig politikk i forhold til osmanerne, og i Romania er han sett på som en hersker med en utpreget rettferdighet og som en forsvarer av ikke bare Valakia, men også kristendommens Europa mot den osmanske erobringen. Moldovas våpenskjold i Putna-klosteret, i 1481. Fyrstedømmet Moldova nådde sin mest storartete tid under regimet til Stefan den store i årene mellom 1457 og 1504. Hans regjeringstid på hele 47 år er uvanlig langt, spesielt på denne tiden, skriftlige kilder nevner kun kun 13 herskere som skal ha styrt i minst 50 år fram til slutten av 1400-tallet. Han var en meget dyktig hærfører som vant 47 slag og tapte kun 2, og etter hvert slag bygget han en kirke eller et kloster, noen av dem utsmykket i en meget unik malestil. Kong Stefans mest prestisjetunge seier over Det osmanske riket var i 1475 i slaget ved Vaslui hvor han senere bygget klosteret Voroneț. For denne seieren berømmet pave Sixtus IV ham med tittelen "christianae fidei athleta" («den sanne forkjemper av den kristne tro»). Etter Stefans død kom imidlertid også Moldova inn under osmanernes overherredømme i løpet av 1500-tallet. Tidlig moderne tid. Mikael den tapre forente rumenerne for en kort stund til et rike. Ved 1541 var hele den balkanske halvøya og det meste av Ungarn falt inn under Det osmanske rike, også Moldavia, Valakia, og Transilvania, men beholdt til en viss grad et indre selvstyre, I løpet av tiden fram mot 1800-tallet ebbet det føydale systemet ut, fremveksten av lokale herskere som Vasile Lupu og Dimitrie Cantemir i Moldavia, Matei Basarab og Constantin Brâncoveanu i Valakia, Gabriel Bethlen i Transilvania, fanariotene (rumensk "Fanarioți") med base i Fener i Konstantinopel som hadde provinsene Moldavia og Valakia i len, og ikke minst Det russiske keiserdømmet i øst sto frem som en politisk og militær påvirkning. Johan II Zápolya, den siste ikke-habsburgske konge av Ungarn, flyttet sitt hoff til Alba Iulia i Transilvania, og etter at han abdiserte som konge av Ungarn ble han den første fyrsten av Transilvania. Hans Turda-edikt i 1568 var den første forordning om religionsfrihet i Europas moderne historie. I den påfølgende perioden ble Transilvania styrt av hovedsakelige kalvinistiske ungarske fyrster inntil slutten av 1600-tallet, og protestantismen blomstret i området. Mikael den tapre (rumensk "Mihai Viteazul") var prins av Valakia (1593–1601), av Transilvania (1599–1600), og av Moldavia (1600). I løpet av hans regime var de tre fyrstedømmene for første gang forent til et rike, skjønt svært kortvarig. Etter hans død hadde Moldova og Valakia indre selvstyre og ytre uavhengighet som vasallstater fram til 1700-tallet. Transilvania opplevde vekst under enestyret til Gabriel Bethlen (1613–1629). I 1699 ble Transilvania underlagt habsburgernes østerrikske rike etter at Østerrike hadde seiret militært av tyrkerne. Østerrike utvidet i hurtig rekkefølge riket: i 1718 ble en betydelig del av Valakia, kalt Oltenia, lagt inn under det østerrikske monarkiet og ble først frigjort i 1739. I 1775 okkuperte Østerrike den nordvestlige delen av Moldavia, senere kalt for Bukovina, mens den østlige delen, Bessarabia, ble okkupert av Russland i 1812. Nasjonal bevisstgjøring. a> som deres hersker ("Domnitor), i både Moldavia og Valakia I løpet av det østerrikske-ungarske styret av Transilvania, og det osmanske overherredømmet over Valakia og Moldavia opplevde de fleste rumenere seg som annenklasses borgere (eller til og med ikke-borgere) i et området hvor de dannet flertallet av befolkningen. I noen byer i Transilvania, som Brașov (som på den tid var den transilvansk-saksiske festningen Kronstadt) hadde rumenere ikke lov til å bo innenfor bymurene. Som i de fleste land i Europa kom revolusjonen i 1848 til Moldavia, Valakia og Transilvania. En forløper kom allerede i 1821 ved Tudor Vladimirescu og hans pandurere i opprøret i Valakia. De revolusjonæres hensikt var fullstendig uavhengighet for Moldavia og Valakia, og nasjonal frigjøring av Transilvania. Dette ble imidlertid ikke oppfylt, og ble således også grunnlaget for den senere utviklingen. Opprøret bidro dog til at befolkningen i de tre områdene anerkjente deres felles språk og interesser. Etter den mislykkede revolusjonen i 1848 støttet ikke de europeiske stormaktene rumenernes uttrykte ønske om å bli forent til en stat. Det tvang rumenerne til å gå imot de osmanske tyrkerne alene. Under press av tunge skatter og dårlig administrasjon under det osmanske rike valgte befolkningen i 1859 i både Moldavia og Valakia den samme «Domnitor» (hersker på rumensk), Alexandru Ioan Cuza, som fyrste. Således ble Romania dannet som en personalunion, skjønt dette Romania omfattet ikke Transilvania. Overklassen og aristokratiet besto hovedsakelig av ungarere, og hvor rumensk nasjonalisme møtte rumensk nasjonalisme fram til slutten av 1800-tallet. Som i de tidligere 900 årene holdt Østerrike-Ungarn, spesielt under fellesmonarkiet i 1867, ungarerne under streng kontroll, men det var deler av Transilvania hvor rumenere utgjorde flertallet. Uavhengighet og kongedømmet Romania. Carol I (1839-1914), konge av Romania 1881-1914 Under statskuppet i 1866 ble Cuza forvist og erstattet av prins Karl av Hohenzollern-Sigmaringen som deretter ble kjent som prins Carol I av Romania. I 1877 erklærte Romania uavhengighet fra Det osmanske rike. I løpet av Den russisk-tyrkiske krig (1877-1878) kjempet Romania på russisk side, og under Berlin-kongressen i 1878 ble Romania anerkjent som en uavhengig stat av stormaktene. Til gjengjeld avga Romania tre sørlige distrikter av Bessarabia til Russland og ervervet selv Dobrudsja. I 1881 ble fyrstedømmet gjort til en kongedømme, og prins Carol ble kong Carol I den 26. mars 1881. Årene 1878-1914 var en periode med stabilitet og vekst for Romania. I løpet av Den andre balkankrigen deltok Romania sammen med Hellas, Serbia, Montenegro og Tyrkia mot Bulgaria. I București-traktaten (1913) overtok Romania det sørlige Dobrudsja, et område på 7 565 km² og en befolkning på 358 000. Den første verdenskrig. Den nye staten Romania, trengt mellom stormaktene Det osmanske rike, Østerrike-Ungarn, og Det russiske keiserdømmet, orienterte seg med vest, spesielt Frankrike for dets kulturelle, pedagogiske, militære og administrative modeller. I august 1914 da krigen brøt erklærte Romania seg som nøytrale. To år senere, under press fra Ententemaktene, spesielt fra Frankrike som var desperate etter å åpne en ny krigsfront, gikk Romania inn i krigen etter at Ententen aksepterte å anerkjenne rumenske krav over Transilvania som da fortsatt var en del av Østerrike-Ungarn. Romania erklærte krig mot Østerrike-Ungarn i august 1916. Den rumenske militærinnsatsen endte i katastrofe for landet da Sentralmaktene erobret to tredjedeler av landet og drepte eller tok til fange mesteparten av den rumenske hæren i løpet av fire måneder. Moldova forble rumensk etter at invasjonsstyrkene ble stoppet i 1917. I mai 1918 var Romania ikke i stand til å fortsette krigen og forhandlet fram en fredsavtale med Tyskland, București-traktaten. I oktober 1918 gikk Romania på nytt inn i krigen, og ved krigens avslutning var Østerrike-Ungarn og Det russiske keiserdømmet splittet og falt fra hverandre. Det ble opprettet rumenske styremakter i Transilvania; Bessarabia og Bukovina valgte å gå i union med kongedømmet Romania, noe som dannet Stor-Romania. Ved Trianon-traktaten i 1920 ga Ungarn avkall på alle tidligere krav i Transilvania til fordel for Romania. Unionen mellom Romania og Bukovina ble ratifisert i 1919 i Saint-Germain-traktaten, og med Bessarabia i 1920 ved Paris-traktaten av 1920. Stor-Romania ("România Mare"). Det rumenske uttrykket «România Mare» («Stor-Romania») referer til den rumenske staten i mellomkrigstiden og til det landområde som Romania dekket på denne tiden (se kart). Romania hadde på denne tiden sin største historiske utstrekning, omtrentlig 300 000 km² og forente således alle historiske rumenske landområder. Historisk representerte "România Mare" et av den rumenske nasjonalismens idealer, og blir fortsatt betraktet av mange som en tapt idealtilstand, ofte i sammenligning med det «forkrøplete» kommunistiske Romania. For å utnytte begrepets nasjonalistiske konnotasjoner benytter et rumensk nasjonalistisk parti det som partinavn. Administrativt kart over Stor-Romania i 1930. Fargene representerer de historiske regionene (ingen administrativ verdi) Unionen i 1918 forente de fleste områder med et klart rumensk flertall innenfor grensene av én stat. Dette første til at flere minoriteter av ulik størrelse også ble innbefattet, blant annet madjarer (etniske ungarere), tyskere, jøder, ukrainere, bulgarere og andre, til sammen bortimot 28 prosent av befolkningen (madjarerene hovedsakelig i Transilvania, tyskere i Transilvania, Bukovina, og Banat; ukrainere i deler av Bessarabia og Bukovina; og bulgarere i Dobrudja). Anerkjent av den rumenske forfatning av 1923 og støttet av ulike lover (utdannelsesmessige, valg, etc) ble nasjonale minoriteter representert i parlamentet, og flere av dem dannet nasjonale partier (madjarerene i 1922, tyskere i 1929, jødene i 1931). Det er to distinkte perioder i rumensk historie i tiden etter den første verdenskrigen. Fra 1918 til 1938 var Romania et liberalt konstitusjonelt monarki, der det etterhvert vokste fram nasjonalistiske, antisemittiske partier, spesielt den fascistiske jerngarden under ledelse av Corneliu Zelea Codreanu. Disse vant omtrent 15 prosent av stemmene i parlamentsvalgene i 1937. Fra 1938 til 1944 ble Romania et diktatur. Den første diktator var kong Carol II som avskaffet det parlamentariske regimet og styrte sammen med sine "camarilla". I 1939 undertegnet Tyskland og Sovjetunionen Molotov–Ribbentrop-pakten, som blant annet utpekte Bessarabia som sovjetisk «interesseområde». Etter store territoriale tap i 1940 (se nedenfor) ble kongen tvunget til å abdisere og ble erstattet på tronen av sin sønn Mihail. Makten lå imidlertid som den militære diktatoren Ion Antonescu (opprinnelig i samarbeid med jerngarden). I august 1944 ble Antonescu arrestert av Mihail I. Den andre verdenskrig. Romania i løpet av den andre verdenskrig med grenser i henhold til 1941-1944). I løpet av den andre verdenskrig forsøkte Romania igjen å holde seg nøytral, men den 28. juni 1940 ga Sovjetunionen et ultimatum med en underforstått trussel om invasjon om ikke Romania etterkom de sovjetiske kravene. Under press fra Moskva og Berlin ble de rumenske myndighetene og hæren tvunget til trekke seg ut av Bessarabia og det nordlige Bukovina for å unngå krig. Dette, kombinerte med andre faktorer, påvirket Romania til å slutte seg til Aksemaktene. Deretter ble sørlige Dobruja gitt til Bulgaria mens Ungarn mottok det nordlige Transilvania. Dette var etter sterkt press fra Tyskland og de andre Aksemaktene. To tredjedeler av Bessarabia ble slått sammen med en mindre del av Ukraina for å danne Den moldaviske sosialistiske sovjetrepublikk. Det nordlige Bukovina og Budjak gikk inn i Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk. Da Carols mislykkede diplomatiske diplomatiske manøvre hadde ført til et stort tap av landområder grep hæren og general Ion Antonescu inn og gjorde statskupp. Carol måtte derfor abdisere. I fire måneder (perioden som i Romania kalles for Den nasjonale legionærstaten) delte Antonescu makten med Jerngarden, men disse gapte over for mye i januar 1941 og mistet sin innflytelse. Etter at Jerngarden drepte 125 jøder og senere 30 soldater i en konfrontasjon ble Jerngarden forbudt og 9 000 av dens medlemmer ble arrestert. Oljetankene i Ploiești i brann etter å ha blitt bombet av det amerikanske flyvåpenet. Romania gikk inn i krigen i juni 1941. Målet med krigen mot Sovjetunionen var å gjenerobre Bessarabia og det nordlige Bukovina. For krigsdeltagelsen belønnet Tyskland Romania med området mellom elven Dnestr og det nordlige Bukovina, kalt «Transnistria». Romania var Tysklands viktigste leverandør av olje, noe som førte til utallige bombetokt fra de allierte for å hindre eller stoppe forsyningene. Kong Mikael I av Romania. Antonescus regime spilte en betydelig rolle i Holocaust og fulgte i en mindre omfatning den nazistiske fremgangsmåten med undertrykkelse, forfølgelse og massakre av jøder og sigøynere, hovedsakelig i de østlige områdene som Romania tok tilbake eller okkuperte fra Sovjetunionen (Transnistria) og i Moldavia. I henhold til en internasjonal kommisjonsrapport som ble frigjort av den rumenske regjeringen i 2004 var Antonescus fascistiske regjering ansvarlig for mord i ulike former, innbefattet deportasjon til konsentrasjonsleirer og henrettelser av den rumenske hæren, politiet og tyske Einsatzgruppen, på mellom 280 000 til 380 000 jøder i Romania og i krigssonene i Bessarabia, Bukovina og Transnistria. I august 1944 ble Antonescu veltet og arrestert av kong Mikael I av Romania. Samtidig skiftet Romania side i krigen og gikk sammen med de allierte, men landets rolle i seieren over Nazi-Tyskland ble ikke anerkjent ved Paristraktatene (1947). Romania led i tillegg av tunge tap etter å ha kjempet mot den tyske hæren i Ungarn og Tsjekkoslovakia, og ved krigens slutt hadde Romania mistet rundt 300 000 mann. Paristraktatene bestemte at det nordlige Transilvania skulle bli gitt tilbake til Romania etter å ha hatt selvstyre i flere år. Bessarabia, det nordlige Bukovina og det sørlige Dobruja ble imidlertid ikke gitt tilbake. Moldavia forble en republikk i Sovjetunionen inntil 1991 da Minsk-avtalen omdannet landet til Republikken Moldova. Med den røde armé fortsatt stasjonert i landet var det Sovjetunionen som hadde den reelle makten. Dette gjorde at de rumenske kommunistene og deres allierte fikk 80 % av stemmene i et regjeringsvalg, noe de oppnådde ved hjelp av en kombinasjon av stemmefusk, fjerning av stemmer og tvungen sammenslåing av konkurrerende partier. Dette gjorde at kommunistene etablerte seg som den dominerende makten i Romania. Kommunistperioden. Gheorghe Gheorghiu-Dej, leder av det rumenske kommunistpartiet fra 1948 og til hans død i 1965. Nicolae Ceaușescu, Romanias siste diktator i 1979 Romania erklærte seg som republikk da kong Mikael I ble tvunget til å gå av og forlate landet. Romania forble under direkte militær og økonomisk kontroll av Sovjetunionen inntil slutten av 1950-tallet. I løpet av denne perioden ble Romanias ressurser systematisk tappet av «SovRom»-avtaler: blandede sovjet-rumenske selskaper som ble etablert for å skjule det som i praksis var en regelrett sovjetisk plyndring av Romania. Lederen av Romania fra 1948 og fram til han døde i 1965 var Gheorghe Gheorghiu-Dej, førstesekretæren i det rumenske kommunistpartiet. Våpenskjoldet til det kommunistiske Romania (1965–1989) Etter forhandlinger trakk de sovjetiske troppene seg ut i 1958. Romania, under det nye lederskapet til Nicolae Ceaușescu, begynte etterhvert å føre en uavhengig politikk. Eksempler er misbilligelse av den sovjetisk-ledede invasjonen av Tsjekkoslovakia i 1968 (Romania var det eneste land blant Warszawapaktens medlemmer som ikke deltok); Romania fortsatte å ha diplomatiske forbindelser med Israel etter Seksdagerskrigen i 1967 (igjen som eneste land i Warszawapakten) og etableringen av økonomiske (1963) og diplomatiske (1967) forbindelser med Vest-Tyskland. Romania knyttet også bånd til de arabiske landene (og til PLO), noe som førte til at Romania spilte en nøkkelrolle fredsforhandlingene Israel-Egypt og Israel-PLO ved å formidle Anwar Sadats besøk i Israel. Etter at Romanias utenlandsgjeld økte kraftig mellom 1977 og 1981 (fra 3 til 10 milliarder amerikanske dollar), økte innflytelsen til internasjonale finansorganisasjoner som Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken, noe som kom i konflikt med Ceaușescus egenrådige og despotiske politikk. Ceaușescu satte til slutt i gang et prosjekt med fullstendig tilbakebetaling av utenlandsgjelden (fullført i 1989, kort tid før han ble veltet overende). For å oppnå dette målet innførte han en politikk som utarmet rumenerne og utmattet den rumenske økonomien. Han økte undertrykkelsen med en utstrakt overvåking og fremmet en personkult rundt seg selv. Samlet førte dette til en dramatisk svekkelse av Ceaușescus popularitet, noe som endte med at han ble styrtet og henrettet i den blodige revolusjonen i 1989. Forført av Ceaușescus «uavhengige» utenrikspolitikk reagerte de vestlige lederne treigt mot det rumenske regimet som på slutten av 1970-tallet var blitt i økende grad mer ustadig og tyrannisk. Rask økonomisk vekst i utenlandsgjelden gjorde at det gradvis ble større motstand mot diktaturet. Regimet svarte med en økende politisk undertrykkelse i løpet av 1980-tallet. I perioden 1947–1962 hadde mange rumenere blitt vilkårlig fengslet eller drept for blant annet politiske og økonomiske grunner: urettmessig fengslet, forvist, satt i husarrest, og internert på annet vis. Det var talløse misligheter, tortur, og drap mot en stor gruppe mennesker, fra politiske motstandere til helt ordinære mennesker. Mellom 60 000 og 80 000 politiske fanger ble sperret inne som psykisk syke og også i enkelte tilfeller behandlet på sadistisk vis av regimets leger. Til sammen er det beregnet at to millioner mennesker ble direkte ofre for den kommunistiske undertrykkelsen. Den rumenske revolusjonen i 1989. En nasjonalistisk demonstrasjon i Chișinău, Moldovai i 2001. Teksten sier «Rumensk folk - Rumensk språk» Revolusjonen i 1989 førte til mer enn 1000 døde i Timișoara og București, men Ceaușescu ble veltet og kommunistregimet ble avsluttet. Etter en ukelang uro i Timișoara ble det sammenkalt en massemønstring til støtte for Ceaușescu i București den 21. desember 1989, men den endret raskt karakter og ble fiendtlig mot regimet og gikk over i kaotiske tilstander. Diktator Ceaușescu maktet ikke å kontrollere mengden og tok tilflukt i bygningen hvor han ble resten av dagen. Den neste dagen var det opprør i byen og befolkningen konfronterte politiet og militæret på barrikadene. Ubevæpnet hadde de ingen sjanse mot militærapparatet som arresterte hundrevis, men opprøret spredte seg til andre rumenske byer. Den 22. desember forsøkte Ceaușescu å tale til befolkningen på nytt, men deres raseri fikk dem til å storme bygningen. Ekteparet Ceaușescu flyktet fra București i helikopter, men ble arrestert og endte opp i hærens varetekt. Etter å ha blitt tiltalt og dømt av skinnprosess av en rettssak for folkemord ble ekteparet Ceaușescu henrettet den 25. desember 1989. Hva som skjedde i denne revolusjonen har skapt debatt som fortsatt pågår og det er blitt fremmet en rekke teorier om motivasjonene og selv handlingene til de mest involverte. Ion Iliescu, en tidligere funksjonær i kommunistpartiet som var blitt marginalisert av Ceaușescu, fikk nasjonal anerkjennelse som leder av en "impromptu" regjeringskoalisjon, "Den nasjonale redningsfronten" (FSN) som den 22. desember 1989 proklamerte at demokratiet og borgerlige rettigheter var blitt gjeninnført. Kommunistpartiet ble opprinnelig forbudt av Ion Iliescu, men han trakk snart tilbake denne beslutningen, og kommunismen er således ikke forbudt i dagens Romania. Ceaușescus mest upopulære politikk, som forbud mot abort og prevensjon, var blant de første lovene som ble endret etter revolusjonen. Romania etter 1989. Etter 1989 måtte Romania brått og raskt tilpasse seg en vestlig markedsøkonomi, her fra et Amzei-markedet i București i 2001. Etter Ceaușescu kom flere partier fra før den andre verdenskrig tilbake på banen, eksempelvis "Det nasjonale kristendemokratiske bondepartiet" (PNȚCD), "Det nasjonal-liberale partiet" (PNL), og "Det rumenske sosialdemokratiske partiet" (PSDR) ble gjenreist. Ved president- og parlamentsvalg som ble holdt den 20. mai 1990 fikk Iliescu 85 % av stemmene og Petre Roman, en universitetsprofessor med sterke røtter i kommunistpartiet, ble valgt til statsminister. Regjeringen startet moderate markedsreformer. I april 1990 oppsto en fredelig demonstrasjon som bestridte valgresultatet og anklaget FSN for å bestå av gamle kommunister og medlemmer av Securitate. Protesten økte i omfang til en massedemonstrasjon, og ble deretter voldelig. Etter at politiet ikke maktet å skape orden, tilkalte Ion Iliescu «menn med gode viljer» til å komme og forsvare statsinstitusjonene i București. Kullgruvearbeidere fra Jiudalen svarte og kom til București den 14. juni. Deres voldelig innblanding er blitt husket som «Juni 1990 Mineriad». Ion Iliescu til høyre sammen med USAs president George W. Bush i 2002. Petre Romans regjering falt på slutten av september 1991 da gruvearbeiderne på nytt kom tilbake til București og krevde høyere lønninger. En teknokrat, Theodor Stolojan, ble utpekt til å lede en midlertidig regjering inntil nye valg kunne bli holdt. I desember 1991 ble en ny konstitusjon kladdet og deretter innført etter et valg, men fikk internasjonal kritikk som klagde på at regjeringen hadde manipulert befolkningen, og også bedrevet ren svindel og valgfusk. Da konstitusjon ble revidert i oktober 2003 ble den igjen beheftet med anklager om svindel av internasjonale observatører. Revisjonen utvidet presidentmandatet til gjelde i fem isteden for fire år, og garanterte beskyttelse av privat eiendom. I mars 1992 ble FSN delt i to grupper: "Den demokratisk-nasjonale front" (FDSN), ledet av Ion Iliescu, og "Det demokratiske partiet" (PD), ledet av Petre Roman. Iliescu vant presidentvalget i september 1992 med klar margin, og hans FDSN vant parlamentsvalg som ble holdt samtidig. Med støtte fra flere andre partier ble en ny regjering dannet i november 1992 under statsminister Nicolae Văcăroiu, en økonom og tidligere funksjonær fra kommunistpartiet. I juli 1993 endret FDSN navn til "Parti for sosialdemokrati i Romania" (PDSR) og styrte Romania fram til 1996 via ulike koalisjoner og regjeringer med Ion Iliescu som leder. Siden da har det vært flere skifte av regjeringer. Ved valgene for president og parlament den 28. november 2004 var det ikke noe parti som greide å sikre flertall, men samarbeidskadidaten til PNL og PD, Traian Băsescu, vant andre runde den 12. desember 2004 med 51 % av stemmene og ble således den tredje president av Romania etter revolusjonen. Medlemskap i EU og NATO. Romania utviklet tettere bånd til Vest-Europa i tiden etter 1989, og ble til slutt medlem av NATO i 2004. Landet søkte i juni 1993 for medlemskap i Den europeiske union (EU) og ble assosiert medlem i 1995, og fullt medlem den 1. januar 2007 sammen med Bulgaria. Som en følge av loven om bevegelsesfrihet over landegrensene og som en følge av den økonomiske depresjonen på 1990-tallet har Romania hatt økende utvandring. De viktigste målene for utvandring har vært Spania, Italia, Tyskland, Østerrike, Storbritannia, Canada og USA. I april 2008 var București vert for et møte i NATO. Lingchuan (Jincheng). Lingchuan (kinesisk: 陵川县; pinyin: "Língchuān Xiàn") er et fylke i byprefekturet Jincheng i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det et folketall på innbyggere. Kulturminner. Det sørlige og det nordlige Jixiangtempel ("Nan, Bei Jixiang si", 南、北吉祥寺), tempelanleggene "Longyan si" 龙岩寺, "Xiaohuiling erxian miao" 小会岭二仙庙, "Xixi erxian miao" 西溪二仙庙, "Yuquan Dongyue miao" 玉泉东岳庙, "Shizhang wuhuang miao" 石掌玉皇庙, "Nan shen tou er xian miao" 南神头二仙庙, "Sansheng ruixian ta" 三圣瑞现塔, "Chong'an si" 崇安寺, "Baiyu gong" 白玉宫, og "Sirun sanjiao tang" 寺润三教堂, såvel som Tashuihe-funnstedet ("Tashuihe yizhi", 塔水河遗址), er oppførte på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Lingchuan Nelson (elv). Kart som viser de største elvene i det sentrale Canada. Nelsons nedbørsfelt er vist i lyst gult. Nelson er ei elv i den canadiske provinsen Manitoba. Den er 2 575 km lang (medregnet tilløpselver), med en middelvannføring på 2370 m³/s, og et nedbørfelt på 982 900 km², hvorav 180 000 km² i USA. Hovedelva Nelson starter fra Lake Winnipeg, og renner herfra 644 km nordøstover til Hudson Bay. Den renner fra Lake Winnipegs nordlige spiss, og renner gjennom Cross Lake, Sipiwesk Lake, Split Lake og Stephens Lake. Inn i Lake Winnipeg renner elvene Saskatchewan, Red River og Winnipeg. Nedenfor Lake Winnipeg er de viktigste sideelvene Grass River og Burntwood River. Elva munner ut i Hudson Bay ved Port Nelson (som nå er øde), like nord for Hayes River og York Factory. Andre steder langs elva er Bird, Sundance, Long Spruce, Gillam, Split Lake, Arnot, Crosslake, og Norway House. Elva ble navngitt av Sir Thomas Button, en walisisk oppdagelsesreisende fra St. Lythans, Glamorganshire, som overvintret ved munningen av elva i 1612. Den er oppkalt etter Robert Nelson, en skipskaptein som døde der. Området ble kjempet om på grunn av pelshandelen, men det var elva Hayes, som munner ut like ved Nelson, som ble hovedruta inn i landet. I dag gjør Nelsons store vannføring og lange fall den vel egnet til produksjon av vannkraft. Dette har ført til bitre konflikter med urbefolkningen i området, som har fått landområder oversvømt av allerede gjennomførte utbygginger og truet av planlagte prosjekter. Fort Nelson, en historisk handelspost for Hudson's Bay Company, lå ved munningen av Nelson ved Hudson Bay, og var en av de viktigste handelspostene tidlig på 1700-tallet. Etter hans avgjørende rolle i etableringen av Hudson's Bay Company, ble den kjente franske oppdagelsesreisende Pierre Esprit Radisson hoveddirektør ved Fort Nelson under en av hans lange perioder i tjeneste for England. I dag eksisterer ikke Fort Nelson lenger. MS «Probo Emu». MS «Gulf Sieb» (tidligere «Probo Emu») er et OBO skip som eies av Prime Marine Management Inc, og som opereres av Trafigura. Skipet er forsikret hos GARD P&I CLUB (N). Giftutslippet på Elfenbenskysten i 2006. Skipet ble kom i internasjonalt søkelys i forbindelse med giftutslippet på Elfenbenskysten i 2006, fordi det er søsterskipet til MS «Probo Koala». «Probo Koala» leverte giften som ble tømt på åpne fyllinger på Elfenbenskysten, og førte til at 15 mennesker døde og at minst 100 000 ble syke. I likhet med «Probo Emu» er «Probo Koala» operert av Trafigura. Vest Tank-ulykken. «Probo Emu» var det første skipet som leverte avfall fra vasking av cokerbensin til Vest Tank-anlegget på Sløvåg. Dette avfallet var av den samme typen som avfallet som forårtsaket miljøkatastrofen på Elfenbenskysten. Det var dette avfallet, og avfall fra senere vasking av coker bensin på Vest Tank-anlegget, som den 24. mai 2007 eksploderte i den såkalte Vest Tank-ulykken. Både Vest Tank og Trafigura er anmeldt av SFT for ulovlig import av miljøavfall. MS «Gulf Jash». MS «Gulf Jash» (tidligere «Probo Koala») er et OBO skip som eies av Celtic Legend Shipping Inc, chartes av Prime Marine Management Inc, som charter det videre ut til Trafigura. Skipet er forsikret hos GARD P&I CLUB (N). MS «Gulf Jash» ble internasjonalt kjent etter at det leverte en last med miljøavfall til Elfenbenskysten og forårsaket en større miljøkatastrofe. 15 mennesker døde og mer en 100 000 ble syke. Popmundo. Popmundo er et gratis onlinespill som gir spillerne mulighet til å bli en stor stjerne i musikkindustrien og tjene gode penger. Spillere starter på bar bakke og må komme seg videre ved å skrive sanger, skaffe seg ferdigheter, øve på sanger og holde konserter. De utgir singler, musikkvideoer osv. Spillerne skal ta seg jobb, men kan også slå inn på en kriminell bane siden det finnes ferdigheter som gir mulighet til å stjele gjenstander fra andre spillere, bryte seg inn i leiligheter, stjele penger fra arbeidsplassen, være pyroman, eller tagge. Det er også mulig å arbeide som politi, brannmann eller lege. Johannes Lundson. Otto Johannes Lundson (født 11. oktober 1867 i Leppävirta; død 11. august 1939 i Salo) var en finsk politiker, som representerte partiet Kansallinen Edistyspuolue. Han satt i riksdagen 1917-1919, og var minister i Juho Vennolas første regjering 1919-20. SiT Tapir. SiT Tapir AS driver fagbokhandler på universitets- og høgskole-campusene i Trondheim. I tillegg har SiT Tapir eget forlag, trykkeri og storkiosker. Årlig omsetning er ca 150 mill kr. SiT Tapir ble opprettet av studenter og lærere ved Den tekniske Høiskolen (senere NTH, senere NTNU) i Trondheim 22. februar 1921. Opprinnelig navn var Andelslaget Tapir, i 1979 endret til Stiftelsen Tapir, i 1994 til Tapir AS og i 2002 til SiT Tapir AS. SiT Tapir AS eies av Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Mosjøen Korps. Frelsesarmeen Mosjøen korps er en menighet i Frelsesarmeen Luftslottet som sprengtes. "Luftslottet som sprengtes" (svensk "Luftslottet som sprängdes") er en bok skrevet av Stieg Larsson, utgitt posthumt i 2007 av Gyldendal Norsk Forlag. Dette er den tredje boken i serien Millennium – kriminalromanene om Mikael Blomkvist og Lisbeth Salander. De to andre bøkene i serien er "Menn som hater kvinner" (2006) og "Jenta som lekte med ilden" (2007). Handling. To personer blir fraktet med helikopter til et sykehus i Stockholm. En av dem er Lisbeth Salander, som nylig har blitt skutt i hodet og levende begravd. Mannen som forårsaket hendelsene, hennes egen far, er også livstruende skadet etter at Lisbeth angrep han med en øks. Lisbeth kjemper en kamp for å overleve, både skuddet i hodet og mot faren som ligger på samme sykehus, i tillegg er hun mistenkt for å ha drept flere mennesker. I mens graver journalisten Mikael Blomkvist i Lisbeths fortid, og gjør alt han kan for å få henne frikjent for anklagene. Kunstgjødsel. Kunstgjødsel er en betegnelse som brukes på kjemisk framstilt plantenæring, i motsetning til husdyrgjødsel eller organisk gjødsel der næringen i stor grad er bundet organisk. Planter kan i utgangpunktet bare ta opp næring i form av uorganiske forbindelser som nitrat (NO3-), ammonium (NH4+) og fosfat (PO43-). Kunstgjødsel inneholder plantenæring på uorganisk form og gjør dermed næringen direkte tilgjengelig for planter. Dette sikrer maksimal utnyttelse av plantens vekstpotensial, men gjør også at næringsstoffene lettere blir utsatt for utvasking eller imobilisering i jorda. De fleste kusnstgjødselslag inneholder en blanding av nitrogen (N), fosfor (P), og kalium (K) evt med innslag av kalsium (Ca), svovel (S),Magnesium (Mg) eller Bor (B). Disse betegnes som NPK-gjødsel eller fullgjødsel og produseres med ulike forhold mellom næringsstoffene. Sammensetningen av en NPK-gjødsel angis med en tallkombinasjon som angir den prosentvise mengden av N, P, og K i blandingen Fullgjødsel 22 – 3 – 10 består dermed av 22 % nitrogen, 3 % fosfor og 10 % kalium. Kunstgjødsel kommer i ulike formuleringer og med ulike sammensetninger av de viktigste plantenæringsstoffene. Vanligst er pelletert vare, enten mekanisk eller kjemisk blandet, men det finnes også formuleringer i væskeform som sprøytes ut på plantene. Kunstgjødsel kan også pumpes ned i jorda som flytende gass (ammoniakk). Sammensetningen av kunstgjødsel er tilpasset de ulike veksters behov for næring. Vanlig er også ulike typer av ren nitrogengjødsel som f eks Kalksalpeter, Opti KAS 27-0-0, UREA eller Nitrabor. Nitrabor er en form av kalksalpeter tilsatt næringsstoffet Bor. Kalksalpeter og nirtabor inneholder også en del (Ca) kalsium. Urea og Opti KAS inneholder ikke (Ca). Alle nitrogen gjødseltyper har en negativ effekt på ph verdier i jorden. Det er kun handelsvaren kalksalpeter som ikke har en negativ effekt på ph verdiene i jorden. Produksjon. Yara International er blant verdens største produsenter av kunstgjødsel, og har i Norge prokduksjon på Herøya. Produksjon av kunstgjødsel skjer gjennom Haber-Bosch-prosessen, som lager amoniakk med elektrisitet gjennom reaksjon mellom hydrogen fra naturgass og nitrogen fra luft. Produksjon skjer i to trinn, hydrogenseparasjon og amoniakksyntese. Amoniakken benyttes deretter til å lage nitrater sammen med andre grunnstoffer. Kunstgjødsel tilsettes gjerne andre grunnstoffer i henhold til hvilket bruksområde. Ulike plantesorter har ulike behov for mineralsk / uorganisk næring. Miljøaspekter. Kunstgjødsel har utvilsomt vært viktig for utviklingen av verdens matvareproduksjon og ikke minst som en av drivkreftene bak Den grønne revolusjonen. Allikevel har det kommet opp mange negative aspekter rundt bruken og produksjonen av lettløselig næring. Avrenning. Ideelt sett vil plantene utnytte all næringen som tilføres, forutsatt at det ikke overgjødsles. Bønder i Norge er pålagt hvert år å beregne hvor mye næring som trengs for neste års vekster, nettopp for å hindre overgjødsling. Allikevel er det et stort problem med næringsavrenning fra landbruksarealer. Nitrogen i form av ammonium og nitrat er vannløselig og vil derfor følge vannstrømmen ved nedbør og overvanning, og dermed fraktes ut i vassdrag. Fosfor, i form av fosfater, bindes sterkt til jordpartiklene og følger derfor ikke vannstrømmen, men føres ut i vassdragene ved erosjon. Fosfor er minimumsfaktoren for vekst i vann og derfor en av de viktigste årsakene til eutrofisering av vassdrag. Frances Farmer. Frances Elena Farmer (født 19. september 1913, død 1. august 1970) var en amerikansk tv- og filmskuespiller. Hun er antagelig best kjent på grunn av flere fiktive fremstillinger som har blitt laget om hennes liv, særlig er hennes seks år lange innleggelse på et mentalsykehus kjent fra disse fremtillingene. Farmer har vært temaet for tre filmer, tre bøker og mange sanger og artikler. Tidlig liv og utdannelse. Farmer ble født i Seattle, Washington. Foreldrene var Ernest Melvin Farmer og Lillian Van Ornum Farmer. I 1931, da hun gikk på West Seattle High School, ble hun med i en skrivekonkuranse sponset av Scholastic Magazine. Hun vant da 100 dollar med sitt kontroversielle essay «God Dies». Det var et forsøk fra hennes side på å forsone sin tro på en, i hennes ord, «superfather» Gud, med et kaotisk gudløst univers. I 1935, som student ved Universitetet i Washington, vant hun en pris i den venstreorienterte avisen «The Voice of Action». Premien var en tur til Sovjetunionen, som hun foretok til tross for sin mors sterke motvilje. I Sovjetunionen besøkte hun det nyskapende Moskva Kunstteater. Disse to hendelsene skapte beskyldninger om at Farmer var både ateist og kommunist. Farmer studerte drama ved Universitetet i Washington. På 1930-tallet var produksjonene fra dramaavdelingen ved universitetet ansett som viktige kulturelle begivenheter, og publikumsbesøket stod i forhold til dette. Da hun studerte, spilte hun i oppsetninger som "Helen of Troy", "Everyman" og "Uncle Vanya." I 1934 spilte hun i skolens oppsetning av «Alien Corn», en rolle der hun snakket flere språk og spilte piano, og for dette fikk hun glimrende kritikker. Stykket var det lengst oppsatte stykket i dramaavdelingens historie. Nuclear Suppliers Group. Kart med medlemmer av NSG markert med grått Nuclear Suppliers Group (NSG) er en multinasjonal gruppe som arbeider med å begrense spredning av ulike materialer, utstyr og teknologi som kan benyttes for å produsere kjernefysiske våpen. NSG ble etablert i 1974, etter Indias kjernevåpentest. Opprinnelig hadde NSG syv medlemmer, antallet har idag økt til 45. Bakgrunn. Nuclear Suppliers Group (NSG) ble etablert i 1974 etter Indias prøvesprengning av en atombombe. Indias prøvesprengning viste at sivil kjernefysisk teknologi også kunne brukes for utvikling av kjernefysiske våpen. Nasjoner som hadde undertegnet Ikkespredningsavtalen (Nuclear Non-Proliferation Treaty – NPT) så nødvendigheten av å legge ytterligere begrensninger på eksport av utstyr, materialer eller teknologi knyttet til kjernefysikk. Et annet siktepunkt for etableringen av NSG var å få med land som som ikke hadde undertegnet NPT eller deltok i den såkalte Zangger Committee og da spesielt Frankrike. En serie med møter i London fra 1975 til 1978 førte til enighet om retningslinjer for eksport, disse ble offentliggjort som INFCIRC/254 (i praksis Zangger Committee «Trigger list») av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Utstyr på listen kunne bare eksporteres til land som ikke hadde atomvåpen om bestemte krav som IAEA stilte ble tilfredsstilt, eller om ekstraordinære omstendigheter knyttet til sikkerhet kunne dokumenteres. Gruppen ble opprinnelig kjent som «London Club», «London Group» eller «London Suppliers Group» siden de første møtene ble holdt i London. NSGs neste møte var i 1991, avsløringene om Iraks program for utvikling av kjernefysiske våpen etter Gulfkrigen førte til en innstramming av eksporten av utstyr som kunne benyttes både for sivile og militære formål (dual-use equipment). Ved det første møtet siden 1978, avholdt i Haag i mars 1991 ble de 26 daværende medlemslandene i gruppen enige om innstrammingen og offentliggjorde en liste i 1992, kjent som «Dual-use List». Rolle i avtale USA - India. I juli 2006 vedtok USAs kongress endringer i landets lover som tillot handel med sivil kjernefysisk teknologi med India, for at dette skulle ha ønsket effekt måtte det imidlertid godkjennes av NSG. Et NSG-møte i august 2008 endte uten avklaring da flere stater, blant de Irland, Norge, New Zealand, Sveits og Østerrike uttrykte reservasjoner mot de manglende betingelser i det fremlagte forslag. I et nytt møte den 6. september ble imidlertid NSG-medlemmene enig om å gi India et slikt unntak (clean waiver) fra sine regler, som forbyr handel med sivil kjernefysisk teknologi med stater som ikke har undertegnet Ikkepredningsavtalen (NPT). NSGs avgjørelse kom etter tre dager med intenst amerikansk diplomatisk press. Godkjennelsen av avtalen var basert på en uttalelse fra India hvor landet fastslo at det ikke ville dele sensitiv kjernefysisk teknologi eller materiale med andre land og at det ville opprettholde sitt selvpålagte moratorium på kjernefysiske prøvesprengninger. NSGs godkjennelse ble godt mottatt i India og USA, mens blant andre tidsskriftet "The Economist" var kritisk og fryktet at avtalen ville undergrave arbeidet mot spredning av kjernefysiske våpen. Vigeland-museet. Vigeland-museet er et museum over billedhuggeren Gustav Vigelands (1869–1943) liv og arbeid. Det ble åpnet i 1947. Museet ligger ved Frognerparken i Oslo. Museet ble tegnet av arkitekt Lorentz Ree og Carl Buch i 1920-årene i nyklassisistisk stil, og oppført som en del av en avtale mellom Vigeland og Oslo kommune: kommunen skulle overta alle Vigelands arbeider etter hans død, mot at kunstneren (?). Vigeland bodde og arbeidet i bygningen i årene 1924–1943, sammen med sin kone Ingerid. Fra august 2010 til juni 2011 var museet stengt mens det foregikk en rehabilitering med nytt kobbertak, oppussing av ytterdører og vinduer, oppgradering av vann- og avløpssystem og ventilasjon, oppgradering av det elektriske anlegget og brannteknisk oppgradering. Bygget ble åpnet som museum for publikum i 1947. Urnen etter Vigeland er oppbevart i bygningens tårn. Museet har både skulpturer, billedkunst og tegninger utført av Gustav Vigeland. I tillegg til holdes det utstillinger av mange slag. Rehabilitering. Tre viktige områder var i stort behov av utbedring og istandsetting: taket lakk, det elektriske anlegget var gammelt med jordings- og overledningsfeil og brannvarslingsanlegget trengte modernisering. I tillegg til dette kom Oslo byantikvars krav om at bygget skulle behandles som om det var fredet, siden forberedelser for fredningsvetdak allerede var satt i gang. Totalt dreide dette seg om et bruttoareal på 9150 m² og en prosjektkosntad på 80 millioner kroner, oppdragsgiver var Omsorgsbygg Oslo KF. Til entreprenører ble det stilt krav om dokumentert erfaring fra tilsvarende bygg. Den første fasen bestod ved siden av å sikre (gips)skulpturene og annen kunst som ikke kunne flyttes fra områdene som skulle rehabiliteres, i å utarbeide planer og snitt over bygningen og dens elektriske anlegg. De eksisterende planene var i utgangspunktet, dersom de fantes, meget mangelfulle. Da skivetekkingen på det omtrent 2670m² store taket skulle skiftes ble et telt bygget over det, slik at det kunne arbeides under sikre forhold. Et område der rehabiliteringen er synlig, er i overlysvinduene i Vigelands atelierer. De dekker et område på 870 m², og var gjennom årene blitt fuktskadet og plaget av kondens. Etter rehabiliteringen ble atelierene meget lysere. For brannslukkingsanlegget, det elektriske anlegget og nedløpsrørene fra taket ble det søkt å gjøre rehabiliteringen så usynlig som mulig. Dette betød at nedløpsrørene ble strømperehabilitert, at brannslukkingsanlegget ble trukket gjennom små kryperom i overtaket, og at elektriske ledninger ofte ble trukket via omveier – noe som førte til at flere løpemetre kabler og ledninger enn antatt. Kjelleren ble også tatt med, her ble gulv, tak og vegger rehabilitert, og i tillegg ble en ny fjernvarmesentral tilkoblet. De opprinnelige radiatorene ble sandblåst, renset, og lakkert før de ble tatt i bruk igjen. Kulturminne. Vigeland-museet er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Rasmus R. Bogstad (f. 1861). Rasmus Rasmuson Bogstad (født 5. oktober 1861 på Breim, død 1947 i Minnesota, USA) var en norsk pastor og skoleleder fra Gloppen kommune som emigrerte til Minnesota, USA 18 år gammel. Han ble der president ved Concordia College. Biografi. Rasmus Bogstad var sønn av enken Johanne Olsdatter Bogstad (f. ca. 1824) og hennes andre mann, Rasmus Olson (f. ca. 1833), også han fra Breim. Fra sitt første ekteskap hadde hans mor tre barn. Den eldste het også Rasmus R. Bogstad, tok over bruket og ble senere ordfører i Breim fra 1914–1920. Med magre utsikter i hjembygda, reiste han til Bergen, og den 17. april 1880 reiste han med "Allan linjen" til USA. Han reiste sammen med to andre unge menn fra Breim. I USA tok han seg til Red River Valley i Minnesota, og ble pastor der. Han fikk der tre barn, som gikk på Everett school, Hulda (f. 1896), Rudolph (f. 1898) og Ruth (f. 1906). Fra 1902 til 1909 var han president ved Concordia College i Moorhead. Concordia var et universitet etablert av norske utvandere, der den kristne tro stod sentralt. Elefantskilpadde. Elefantskilpadde ("Geochelone nigra", tidligere "G. elephantopus", "Testudo nigra", "T. elephantopus", "Chelonoidis nigra" eller "C. elephantopus") er den største levende landskilpadden vi har. Den lever på syv av Galápagosøyene. En fullt voksen kan veie over 300 kilo og være 1,2 meter lang. De har en svært lang levetid med en forventet levealder i vill tilstand anslått til å kunne bli over 150 år. Bestanden falt dramatisk på grunn av jakt og innføring av rovdyr og geiter av mennesker siden det syttende århundre. Nå lever bare ti av underartene av de opprinnelige tolv som fantes i naturen. Men innsatsen for å bevare dyrene siden etableringen av Galápagos nasjonalpark og Charles Darwin Foundation har hatt stor suksess, og hundrevis av fangede skilpaddeunger har blitt gitt tilbake til sine hjemøyer. De har blitt en av de mest symbolske dyrene av faunaen på Galápagosøyene. Utseende. En av de første som besøkte øygruppen, naturforskeren Charles Darwin, har kommentert følgende: «"Disse dyrene vokser til en enorm størrelse... flere tror den er så stor at det kreves seks eller åtte menn for å løfte dem fra bakken."» Dette er på grunn av fenomenet på øya som kalles gigantisme der i fravær av naturlig predasjon. De største skilpaddene hadde en overlevelse fordel og ingen ulemper i eller i form av naturlige fiender. Kosthold. Skilpadder er planteetende dyr med en diett bestående av kaktus, gress, blader, lianer, og frukt. Ferskt gress er en av favorittmåltidene til dyret, og det andre er et "giftig eple" ("Hippomane mancinella") (giftig for mennesker), endemisk guava ("Puidium galapageium") og bromeliad ("Tillandsia insularis").Skilpadder spiser store mengder mat når det er tilgjengelig. Ved å anskaffe de fleste av sitt vann fra dugg og kaktuser i vegetasjon (spesielt Opuntia Kaktus), kan skilpadder gå lange perioder uten å drikke. Bestander, trusler og bevaring. Elefantskilpadden er unik for Galápagosøyene, som er en gruppe av tretten store øyer og mange mindre holmer, alle av vulkansk opprinnelse som ligger vest for Ecuador i Sør-Amerika. Formen på skjellet på noen av underartene av skilpadden sies å ha minnet tidlige spanske oppdagelsesreisende om en slags sadel de kalte en "galápago", og for disse sadel-formede skilpaddene navnga de øygruppen. Opptil 250 000 skilpadder bebodde øyene da de ble oppdaget. I dag er det bare ca 15 000 igjen. Hovet. Hovet er et navn som er benyttet mange steder i Norge. Det er bl.a. mange gårder med navnet. Ordet forekommer som navn i både bestemt eller ubestemt form. Suichang. Suichang (kinesisk: 遂昌县; pinyin: "Suíchāng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Lishui i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. I 1999 var folketallet der på innbyggere. Referanser. Suichang Ninghe. Ninghe (kinesisk: 宁河县; pinyin: "Nínghé Xiàn") er et fylke i byprovinsen Tianjin i Folkerepublikken Kina. I 1999 var folketallet på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 112, en ringvei som går rundt Beijings byprovins, fører gjennom området. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Referanser. Ninghe Zhongning. a>bær under en innhøstningsfestival i Zhongning. Zhongning (kinesisk: 中宁县; pinyin: "Zhōngníng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Zhongwei i den autonome region Ningxia Hui i Folkerepublikken Kina. I 1999 var folketallet på innbyggere. Jordbruk. Zhongning er et jordbruksfylke. I tillegg til vanlige jordbruksprodukter fra denne delen av Kina er det blitt satset stort på dyrking av gojibær ("lycium barbarum"). Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Referanser. Zhongning Elektromagnetiske teorier om bevissthet. Nerveceller kommuniserer og driver musklers handlinger ved hjelp av sine aksjonspotensial – svingende ioner i cellemembraner. Slike svingende elektriske ladninger skaper ifølge Maxwells ligninger bølger i universet sitt elektromagnetiske felt. I motsetning til hjernens spredte materie er bølgemønstre i universets immaterielle felt enhetlige og samlede, slik de fleste vil hevde at de opplever sin bevissthet. Bevissthet kan følgelig være (et subjektivt aspekt ved hjernens) elektromagnetiske bølgemønstre. Ifølge denne teorien er bevisstheten et immaterielt feltfenomen. En konsekvens er at universet som helhet kan betraktes som en sammenhengende bevisst kraft, elektromagnetisme, det vil si én allvitende kraft i universet: Gud. Denne tesen er originalt fremsatt på engelsk av Susan Pockett; The Nature of Consciousness: A hypothesis (2000), og på norsk av Jørn Hokland; Gud fins ikke, ikke sant? (Klassekampen, 11.09.08) Changtu. Changtu (kinesisk: 昌图县; pinyin: "Chāngtú Xiàn") er et fylke i byprefekturet Tieling i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. I 1999 var folketallet der på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 102 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og fører gjennom provinsene Hebei, Liaoning, Jilin og Heilongjiang. Den er innom byene Qinhuangdao, Shenyang og Changchun underveis til Harbin. Eksterne lenker. Changtu Hengfeng. thumb Hengfeng (kinesisk: 横峰县; pinyin: "Héngfēng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Shangrao i Jiangxi i Folkerepublikken Kina. I 1999 var folketallet på innbyggere. Referanser. Hengfeng Jinhu. Jinhu (kinesisk: 金湖县; pinyin: "Jīnhú Xiàn") er et fylke i byprefekturet Huai'an i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Folketallet i 1999 var på innbyggere. Referanser. Jinhu Risøy (Kragerø). Risøy er en øy i Kragerø kommune i Telemark. Den ligger på nordsiden av Langøy, som er en av de største øyene i skjærgården ved Kragerø. Risøy er lang og smal med ulendt terreng. Den tilhørte i sin tid fiskeren Harry Risøy, men han bygde 22 hytter som han solgte. Etter Harrys død feires hans bursdag hvert år av hytteeierne. Ulvhedner. Ulvhedner er et norsk black metal-band etablert i 1996 av Arild Hodne og Svein Terje Solvang. Brønnøysund korps. Brønnøysund korps er Frelsesarmeens menighet i Brønnøysynd. Leder for menigheten er divisjons feltsersjant Brynhild Skipsfjord (1991–) Menigheten ble startet den 21. juli 1960 Florø korps. Florø korps er Frelsesarmeens menighet i Florø. Korpset ble startet 8. desember 1912 av kaptein Daniel Larsen og løytnant Sigurd Asprusten. Det første menighetshuset kjøpte de i 1915. Idag er Florø korps en aktiv menighet i lokalsamfunnet med mange tilbud til både barn og voksne. Korpset blir idag ledet av kaptein Christine Stensland. Hommelvik korps. Hommelvik korps er Frelsesarmeens menighet i Hommelvik. Ble startet 16. juli 1892. Hommelvik korps var før dette en utpost til Trondheim korps. I 1892 ble det egen menighet, men den ble nedlagt igjen i 1898, for igjen å bli åpnet den 1. september 1918 av kaptein Bauge. I 1926 kjøpte korpset sitt første menighetshus. De kjøpte da det huset de hadde leid frem til dette. Idag er Hommelvik korps et lite korps og står i fare for å bli lagt ned. Aviser i Sogn og Fjordane. Aviser i Sogn og Fjordane er en oversikt over tidligere og nåværende aviser i Sogn og Fjordane fylke. Nåværende. Aviser som gis ut i dag, samt avisenes forgjengere. Paris-traktaten av 1815. Paris-traktaten av 1815 ble signert den 20. november 1815 etter Napoleons nederlag og påfølgende abdikasjon. I februar 1815 hadde Napoleon unsluppet fra sitt eksil på Elba og nådde Paris den 20. mars og med det begynte hva som senere ble kalt de hundre dagene. Den 22. juni 1815, fire dager etter Frankrikes nederlag i Slaget ved Waterloo ble Napoleon overtalt til å abdisere og Ludvig XVIII av Frankrike tok igjen over som statsleder. Paris-traktaten av 1815 var betraktelig hardere mot Frankrike enn Paris-traktaten av 1814 som hadde blitt forhandlet frem av Talleyrand, en annen grunn var støtten Napoleon hadde fått under «de hundre dagene». Frankrikes størrelse ble satt til landets grenser i 1790 og mistet således erobringene av de revolusjonære armeene fra årene 1790-1792 som den foregående traktaten hadde latt Frankrike beholde. Frankrike ble også pålagt å betale 700 millioner franc i skadeerstatning og for egen regning underholde en alliert okkupasjonsstyrke på 150 000 soldater i den østlige delen av landet, fra den engelske kanal til grensen mot Sveits i en varighet på fem år. Hensikten med okkupasjonsstyrken var dels å sikre nabostatene fra en ny revolusjon i Frankrike og dels å sørge for at landet betalte krigsskadeerstatningen. Simon Rye. Simon Rye (født 22. mai 1963) er en norsk sosialantropolog, diplomat og direktør. Han har doktorgrad i sosialantropologi. Rye har før jobbet for Utenriksdepartementet som ministerrråd samt som ambassaderåd ved den norske ambassaden i Addis Abeba. Han var avdelingsdirektør for fred, likestilling og demokrati i Norad innen han i 2008 ble ansatt som ny direktør ved Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Rye skal lede senteret sammen med tidligere statsminister og Kristelig Folkeparti-leder Kjell Magne Bondevik. Han er i dag bosatt i Asker. Kommunalteknikk. Flere kommuner er etterhvert begynt å gjøre etatene om til kommunale driftsselskaper, eller har solgt ut anleggene for så å kjøpe tjenestene på løpende basis. NM i ishockey 1976. Nedrykkspuljen. Ishockey The Polices diskografi. Dette er diskografien til The Police. Afghanistan under Paralympiske sommerleker 2008. Afghanistan sendte en delegasjon til paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. Én utøver representerte Afghanistan, Mohammad Fahim Rahimi, som konkurrerte i vektløftning. Erik Møller Solheim. Erik Møller Solheim (født 1979) er en norsk journalist og skribent. Solheim har jobbet for Dagbladet, Aftenposten og Dagens Næringsliv og er tidligere redaktør av tegneserie- og popkulturbladet Rocky. Han er gift med NRK-reporter Anita Reinton Utgård. Solheim vervet seg i 2008 til den amerikanske presidentkandidaten Barack Obamas kampanje. Arbeidet resulterte i en artikkel for Dagbladets lørdagsbilag Magasinet 16. februar 2008, og i boken "En stemme for Obama", som kom ut på Gyldendal i mars 2009. Sportsforeningen Grei. Sportsforeningen Grei (stiftet 1. april 1919 som "A.S.K.", etter forbokstavene i de lokale områdene Ammerudskogen, Apalløkka, Sandås og Kalbakken) er en norsk idrettsforening fra Bydel Grorud i Groruddalen i Oslo. Grei har tradisjoner som et fleridrettslag, men organiserer siden 2007 innebandy, fotball og en mindre gruppe turn. Greis herrelag i fotball spiller har variert mellom 3. divisjon, 4. divisjon, med spiller per 2011 i 4. divisjon. Kvinnefotballen er skilt ut i samarbeidsklubben Linderud-Grei Toppfotball (LGT). For innebandy gikk laget Målløs inn i Grei i 2010, og seniorlagene spiller under navnet "Grei/Målløs". Kvinnelaget spiller per 2011 i eliteserien, mens herrelaget spiller i 1. divisjon. Hjemmearenaen er Greibanen som ligger øverst på Rødtvet ved Lillomarka, og klubbhuset ligger i tilknytning til banen. Apalløkka idrettshall ligger like ved og er SF Greis hjemmearena for innebandy. Historie. Klubben ble stiftet i 1919 av arbeidere i steinbruddet ved Apalløkka, som "A.S.K.". 15. juni 1920 kom navneskiftet til Sportsforeningen Grei, etter ekstraordinær generalforsamling. Klubben ble opprettet som en konkurrent til Grorud IL, som ble stiftet i 1918. Klubbens hjemmearena for fotball ble hugget ut av et nedlagt steinbrudd. kubikkmeter steinmasse ble fjernet. Klubben var tilsluttet Landsforbundet, men da medlemmene bestod hovedsakelig av arbeiderer gikk klubben i 1930 over til Arbeidernes Idrettsforbund. Klubbens norgesmester i sykkel, Ragnvald Martinsen, forlot da klubben til fordel for Oslo sportsforening. Skihopp var populært i området, men interessen forsvant i etterkrigsårene, og hoppbakken ved Alnsjøen forfalt og er borte. Klubben satte først opp interne pokaler for ski og terrengløp. Den første idretten som hadde representanter i offisielle konkurranser var sykling. Fra 1931 ble klubben også åpner for kvinner, med egne turn og håndballgrupper. Grei hadde tidligere også grupper innen håndball, skiidrett og sykling. Håndballen i området er nå lagt til Ammerud Håndball, mens skiidrett et organisert i Lillomarka Skiklubb. Sykkelsport er i senere tid organisert i Stovnerkameratene Sykkel og Hasle-Løren IL Sykkel som de nærmeste tilbudene i området. Grei Cup ==. Myggavdelingen i Grei står som arrangør av Grei Cup, en fotballturnering for barn i alderen 7–12 år. Den har blitt avholdt årlig siden 1991, som regel i juni, og er en av de største fotballturneringene hvor barn fra Oslo og omegn deltar. Kampene spilles på Greibanen, på Rødtvet i Oslo. Totalt spilles det ca 300 kamper i løpet av turneringen, de fleste på kunstgress. Armenia under Paralympiske sommerleker 2008. Armenia sender en tropp til paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Armenia konkurrerer i bl. a. fotball og styrkeløft. Indonesia under Paralympiske sommerleker 2008. Indonesia sender en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Landet sender tre idrettutøvere som vil konkurrere i tennis, svømming og styrkeløft. H.K.H. Prinsesse Martha Louises Fond. H.K.H. Prinsesse Märtha Louises Fond er et norsk fond som gir økonomisk støtte til organisasjoner som arbeidet med funksjonshemmede barn i Norge. Avkastningen på egenkapitalen blir utdelt årlig i samband med prinsesse Märtha Louises fødselsdag 22. september. I 2007 ble 28 søkere tildelt sammenlagt nær 600 000 kroner. Fondets egenkapital er på nær fjorten millioner kroner. Rasmus Sandal. Rasmus Paulson Sandal (født 21. juni 1888 på Byrkjelo, død 12. august 1985 på Byrkjelo) var en norsk bonde og politiker fra Gloppen kommune. Han var ordfører i Breim kommune i perioden 1956–1958. Idrettsparken (Notodden). Idrettsparken er hjemmebanen til Notodden FK. Arenaen ligger sentralt ved elva i Notodden. Søndag 14. september 2008, med kamp mot rivalene fra Odd Grenland, tas en ny tribune i bruk, og navnet endres fra Tinfos Arena. Tidligere spilte Notodden hjemmekampene sine på Notodden Stadion. Einar Strand (Breim). Einar Kristoffersen Strand (født 25. november 1913 på Byrkjelo, død 11. august 1989 på Byrkjelo) var en norsk bonde og politiker fra Gloppen kommune. Han var ordfører i Breim kommune i perioden 1958–1960. Olav B. Bø. Olav B. Bø (født 22. mai 1909 på Byrkjelo, død 2. mars 1972 på Byrkjelo) var en norsk bonde og politiker fra Gloppen kommune. Han var den siste ordfører i Breim kommune fra 1960–1964, hvorpå Breim ble slått sammen med Gloppen kommune. Han ble da varaordfører i den nye storkommunen Gloppen. Følling Idrettslag. Følling Idrettslag (stiftet 1920) er et norsk idrettslag med håndball- og fotball-lag. Fotballaget er slått sammen med Kvam Idrettslag. De har lag fra miniputter og til G14. Laget har en fotballbane som heter Myra og håndball spilles i Beitstadhallen. Tærudtjern. Tærudtjern er to innsjøer i Skedsmo på Skedsmokorset. Innsjøen er en myrinnsjø. Nordre Tærudtjern er ca 50 m bredt og 200 m langt. pH-verdien i vannet er 6. Vannet har en grønn-svart farge. Innsjøen har krympet en del og det er kommet flere øyer i vannet. Dyreliv og planteliv. I Tærudtjern er for det meste insekter, bl.a. fluer og vannymfer. Det er en del planter rundt Tærudtjern, bl.a. groblad, gråor, osp, breine og lerk. National Ski Hall of Fame. U.S. National Ski and Snowboard Hall of Fame and Museum ligger i byen Ishpeming på den øvre halvøya i delstaten Michigan i USA. I 1905 ble "National Ski Association", som i dag er kjent som United States Ski and Snowboard Association, etablert i Ishpeming. Ved siden av at den huser Hall of Fame and Museum, har bygningen en kinosal, bibliotek, suvenirbutikk, kontor og et stor arkiv. Ihendehaverobligasjon. Ihendehaverobligasjon er en type obligasjon som kan brukes som bevis på en deltakelse i et større lån som enten er opptatt av en stat, en kommune, statsbanker eller eventuelle industri-selskaper. En slik ihendehaverobligasjon er et gjeldsbrev som når som helst kan omsettes til for eksempel penger. Naturens sju underverk. Naturens sju underverk er et forsøk på å skape en liste over de beste naturlige underverk, basert på en global avstemning. Det hele er arrangert av den sveitsiskbaserte organisasjonen "New Open World Corporation "(NOWC), som også stod bak en tilsvarende kåring av menneskeskapte underverk, Verdens sju nye underverk, på bakgrunn av over 100 millioner avgitte stemmer. Avstemningen. Det var mulig å nominere kandidater fram til 31. desember 2008. 430 forslag fra 224 land ble foreslått og dette ble senere redusert til 261 kvalifiserte forslag fra 222 land. Via en avstemning fram til 7. juli 2009 på nettstedet til New7wonders ble dette redusert til 77. Kandidatene er delt i sju ulike grupper avhengig av hvilken naturformasjon det er snakk om og de 77 kandidatene er gjevnt fordelt med 11 i hver. De 77 blir evaluert av et panel under ledelse av tidligere generaldirektør i UNESCO, Federico Mayor. Panelet presenterte en liste med 28 finalekandidater 21. juli 2009. Deretter er det anledning til å stemme fram sine kandidater på nettstedet. Den endelige lista over naturens sju underverk blir klar etter at stemmegivningen er avsluttet 11. november i 2011. Det er også mulig å stemme over vertsby for offentliggjøringen av resultatet. Nordiske kandidater. Bare Vatnajökull ble tilbake som nordisk kandidat blant de 77 forslagene. Geirangerfjorden endte på 23. plass i gruppen for sjøformasjoner. Ingen nordiske kandidater endte blant finalistene. Foreløpige vinnere. "Se sju vinnerne i tilfeldig rekkefølge basert på de først opptalte stemmene. Opptellingen er ikke endelig og avgjort og endringer kan derfor skje." Total E&P Norge Contracts. Total E&P Norge Contracts er et bedrift som driver med olje og gass. Bedrften ble startet opp på midten av 1980-tallet. På den tiden var Total E&P Norge Contracts tre forskjellige bedrifter som etterhvert valgte å slå se sammen til en stor bedrift. Sammenslåingen av de tre bedrfitene startet i 2000, og ble fullført i desember 2001. Målestokk (kart). Målestokk på et kart forteller oss om forholdet mellom den avstanden vi måler på kartet, og reell avstand i terrenget. Tekniske kart til bruk for detaljplanlegging er gjerne tegnet i målestokk 1:1 000. Det vil si at 1 cm på kartet utgjør 1 000 cm (10 m) i terrenget. Når målestokken for et kart er 1:50 000 betyr det at alle avstander på kartet er 50 000 ganger lengre i virkeligheten. 1 cm på kartet tilsvarer 50 000 cm, det vil si 500 m, i virkeligheten. Verdenskart kan ha målestokken 1:30 000 000. Det betyr at 1 cm på kartet tilsvarer 30 000 000 cm = 300 000 m = 300 km i virkeligheten, mens turistkart for mindre steder kan ha målestokk helt ned i 1:2 000. Stor og liten målestokk. Betegnelsen stor og liten målestokk blir gjerne forvekslet. Det riktige er at målestokken 1:1 000 er større enn 1:50 000. Det vil si at detaljerte kart er tegnet i stor målestokk, mens oversiktskart er tegnet i liten målestokk. Fylkesvei 255 (Hordaland). Fylkesvei 255 (Fv255) i Hordaland går mellom Solheimsviken og Haukeland Universitetssykehus i Bergen. Veien er 1,5 km lang. Kommuner og knutepunkter. Ibsens gate Eksterne lenker. 255 Vill Vest (blad). "Vill Vest" var et tegneserieblad gitt ut av SE-bladene fra 1953 til 1990. Fram til 1972 nr 19 ble det gitt ut en gang pr uke i sjekkhefteformat, deretter ble det gitt ut annenhver måned i storformat. Handlingen i bladet foregikk i «Det ville Vesten» i siste halvpart av 1800-tallet. Seriene som ble brukt ble i hovedsak tegnet av italienske EsseGesse. Fra starten i 1953 til 1968 nr 35 brukte en serien om Kaptein Miki. Fra 1968 nr 36 til 1976 nr 4 brukte en serien om Allan Kjempe. Fra 1976 nr 5 begynte en med Kaptein Miki igjen. Først kom det noen nye serier som ikke hadde vært brukt før, men etter noen tid begynte en med opptrykk av de gamle seriene i mer eller mindre kronologisk rekkefølge igjen. Huor. Huor er en fiktiv figur i JRR Tolkiens fortellinger om Midgard. Han blir regnet som en helt blant menneskene i første tideverv. Huor var sønn av Galdor den høye av Hadors hus og Hareth av Haleths hus og sønnesønn av Hador. Han bodde i hadorfolkets land i Dor-lómin. Den eldre broren hans var Húrin, far til Túrin. Han var også faren til Tuor og mannen til Rían, som han giftet seg med kort tid før Nírnaeth, som er kjent fra fortellingen om Gondolins fall. Sammen med Húrin kjempet han i Nírnaeth Arnoediad, hvor han ble drept av en forgiftet pil mens han gjorde motstand mot orkene slik at kong Turgon av Gondolin kunne komme seg i sikkerhet. Præriebladet. Præriebladet var et tegneserieblad gitt ut av SE-bladene fra 1957 til 1990. Fram til 1972 ble det gitt ut en gang pr uke i sjekkhefteformat, deretter ble det gitt ut annenhver måned i storformat. Handlingen i bladet foregikk under den amerikanske frihetskampen, og bekjempelse av de forhatte engelske koloniherrene utgjorde storparten av handlingen. Seriene som ble brukt ble i hovedsak tegnet av italienske EsseGesse. Fra starten i 1957 til 1968 nr 32 brukte en serien om Davy Crockett. Fra 1968 nr 33 til 1990 brukte en serien om Kaptein Mark. Trivia. Figuren Davy Crockett har ingen ting med den historiske Davy Crockett å gjøre. Figurens italienske navn er "Il grande Blek" (Den store Blek), og det er bare i de skandinaviske oversettelsene han blir kalt Davy Crockett. Henri Barrelet. Henri Barrelet (født 1881, død ukjent) var en fransk roer som deltok i OL 1900 i Paris. Barrelet ble olympisk mester i roing under OL 1900 i Paris. Han vant singelsculler foran en landsmann og en britisk roer. Niuisk. Niuisk (niuisk: "ko e vagahau Niuē", engelsk: "Niuean") er et polynesisk språk, og tilhører den malayopolynesiske gruppen av de austronesiske språkene. Det er nært beslektet med tongansk, og mindre likt andre polynesiske språk som māori, samoesisk og hawaiiansk. Niuisk blir snakket av 2 027 mennesker på Niue (nesten hele befolkningen) viser tall fra 1998, mens språket også blir snakket på Cookøyene, New Zealand og Tonga, for det meste av utflyttere fra Niue. Til sammen blir språket snakket av omkring 8 000 mennesker, altså bor de fleste talerne på andre steder enn Niue, hvor språket er hjemmehørigende. De fleste innbyggerne på Niue er tospråklige, med engelsk som sitt andre morsmål. Tidlig på 1990-tallet bodde 70 prosent av de som snakket niuisk på New Zealand. Hølaløkka. Hølaløkka, inngangen til parken fra Stanseveien Nedre dam og forbindelsen til øvre del av parken Hølaløkka er en vannpark i elva Alnas løp på nedre Grorud i Oslo, åpnet i 2004. Parken. Parken, som er cirka 0,15 dekar stor, ligger inne i området som avgrenses av Stanseveien i øst, Grorudveien i øst og nord og Gangstuveien i vest, 1,5 km fra Grorud T-banestasjon og cirka en halv kilometer fra Grorud jernbanestasjon. Leirfossen øverst i parken blir gjenåpnet med naturlig løp i 2009. Parken nedenfor fossen består av to to-tre meter dype dammer. Langs en renne mellom dammene er det plassert benker, og ved den nederste dammen finnes en brygge. Vannkvaliteten er ikke god nok til at helsemyndighetene anbefaler folk å bade i dammene. Drøyt 15% av Alnas vannføring føres gjennom parken, det øvrige går i en kulvert under parken. Sumpplanter som hører til på stedet og spesialkonstruerte kantsoner er med på å rense forurenset overvann fra trafikk- og industriområdene i dalen før det renner ut i Alna. Turvei D9 passerer parken langs Gangstuveien. Som bypark er parken forholdsmessig lite brukt. Det er ikke tilrettelagt aktiviteter i parken, men den er godt egnet til å gå tur og til å sitte i. I to spørreundersøkelser i 2005 og 2007 svarer cirka 60% av de spurte i Groruddalen at de kjenner til Hølaløkka og har vært der. De som svarte var mest misfornøyd med at det var vilt og ustelt i parken, at det var for mye alger i vannet og at det mangler alminnelig parkmøblering. Historie. Parken ligger langs bygningene til Lerfossen Klædefabrik, som åpnet i 1868 og brukte vannkraften i Leirfossen (tidligere skrevet Lerfossen). Fabrikken het senere Grorud Textilfabrikker og deretter De Forenede Uldvarefabrikker. Området nederst i parken var et sumpområde frem til 1970-årene, da Leirfossen og elven derfra ned til et stykke nedenfor Grorud stasjon ble lagt i rør. Vannparken åpnet høsten 2004 og kostet ni millioner kroner. Hølaløkka var det første stedet der Alna ble gjenåpnet, som del av et større program for å gjenåpne elver og bekker i Oslo. Gjenåpning av Alna skal fremmes gjennom Alna miljøpark (ny kommunedelplan i arbeid per 2008). Fylkesvei 261 (Hordaland). Fylkesvei 261 (Fv261) i Hordaland går mellom Landås og Mannsverk i Bergen. Veien er 3,1 km lang. Eksterne lenker. 261 Fylkesvei 263 (Hordaland). Fylkesvei 263 (Fv263) i Hordaland går mellom Vetrlidsalmenningen og Nygaten i Bergen. Veien er 390 meter lang. Eksterne lenker. 263 François Brandt. François Brandt og Roelof Klein med den franske gutten som var styrmann François Antoine Brandt (født 29. desember 1874 i Zoeterwoude død 4. juli 1949 i Naarden) var en nederlandsk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Brandt ble olympisk mester i roing under Sommer-OL 1900 i Paris. Han vant sammen Roelof Klein og en ukjent fransk gutt som styrmann klassen toer med styrmann foran tre franske båter. Brant var med på den nederlandske åtteren som kom på tredje plass. Klein og Brandt representerte klubben "Minerva Amsterdam". Roelof Klein. François Brandt og Roelof Klein med den franske gutten som var styrmann Roelof Klein (født 7. juni 1877 i Lemmer, død 13. februar 1960 i Montclair, New Jersey, USA) var en nederlandsk roer som deltok i OL 1900 i Paris. Klein ble olympisk mester i roing under OL 1900 i Paris. Han vant sammen med François Brandt og en ukjent fransk gutt som styrmann klassen toer med styrmann foran tre franske båter. Klein var med på den nederlandske åtteren som kom på tredje plass. Klein og Brandt representerte klubben "Minerva Amsterdam". Nírnaeth Arnoediad. Dagor Nírnaeth Arnoediad (sindarin for "De talløse tårers slag") var det katastrofale femte slaget i krigene i Beleriand mot Morgoth i JRR Tolkiens Silmarillion. I løpet av de nesten tjue årene etter Dagor Bragollach, "Bråildens slag", hadde noldoene mistet kontrollen over mesteparten av Beleriand. I år 472 i første tideverv bestemte Maedhros seg for å angripe Angband for å hjelpe noldoene med å få tilbake kontrollen over deres tapte land. Under Maedhrosunionen samlet alvene i Beleriand, edain-mennene, dvergene og noen av østerlingene seg for å samle sine styrker mot Morgoth. Men unionen ble forrådt av Ulfang den svarte, lederen for et av østerlingenes hus, som la fram unionens slagplan for Morgoth. Slaget ble en kunsende seier for Angbands hærskarer. Dvergen Azaghâl ble drept etter å såret dragen Glaurung. Orkene fikk nå kontroll over hele Beleriand, med unntak av Doriath. Morgoth forrådte også de østerlingene som hadde sluttet seg til ham. Elgjakt. Elgjakt – jakt på elg "(Alces alces)" – er utbredt i store deler av Norge, og høsten 2004 hadde 329 av landets 434 kommuner åpnet for elgjakt. Både i kjøttmengde og i kroner er elgen det viktigste viltet i Norge. Elgjakt er i tillegg en attraktiv fritidsbeskjeftigelse for mange mennesker, og hvert år felles det ca. 36 000 elg i Norge. All jakt på hjortevilt er strengt regulert av offentlige myndigheter. For elg varer jakttiden fra 25. september (noen steder 5. oktober) og ut oktober. Myndighetene legger også rammene for hvor man kan jakte, hvor mange og hvilke dyr som kan felles, og hvordan jakta utøves. Viltloven er det rettslige grunnlaget som skal sørge for at hjortevilt forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Hedmark og Nord-Trøndelag er landets største elgfylker målt i antall fellingstillatelser og antall felte dyr, men fordeler man antall felte elger på det tellende jaktareal, kommer Østfold og Akershus øverst på lista. Forvaltning. De siste årene har kommunene fått økt selvbestemmelse over elgforvaltningen og viltforvaltningen forøvrig. Hensikten var å gi gi lokale aktører ansvaret for bestandsforvaltningen. I dag er det kommunen som har ansvaret for å bestemme antallet dyr som tillates felt. I Norge praktiseres "målrettet avskytning". Dette gir jegerne kvoter på bestemte dyr, altså fordeles fellingskvoten på et bestemt antall definerte kjønns- og aldersgrupper. Fordelene med en slik avskytning er at man får mer kontroll over elgbestanden. Denne formen for forvaltning er trolig en av hovedårsakene til den kraftige veksten i elgbestanden vi har sett de siste 40 årene. Utover bestemmelsene i viltloven (LOV 1981-05-29 nr 38: Lov om jakt og fangst av vilt) foreligger også en egen forskrift med videre gir føringer for jakt på elg i Norge: "Forskrift om forvaltning av hjortevilt" (FOR 2012-02-10 nr 134). Posteringsjakt. Jegere som driver med rein posteringsjakt, jakter etter dyrenes trekkruter. Det vil si at jegerne på forhånd har funnet velbrukte stier og blir sittende og vente ved disse i tidsrommene på døgnet der elgene beveger mest på seg, det vil si om morgenen og kvelden. Denne formen for elgjakt er det svært få som utøver, og de aller fleste kombinerer den med lokking. Tålmodighet er det heteste stikkordet for den som har lyst til å prøve dette. Smygjakt. Dette er en jaktform som minner mye om tradisjonell villreinjakt der det gjelder å stille inn på elg uten hjelp fra annet enn deg selv og naturen. Her må man ha kunnskap om elgens dagleier og erfaring med å utnytte vær og vind da elgen har utmerket luktesans og hørsel. Det kan i mange tilfeller være lurt å kombinere denne jaktformen med å sette ut poster i terrenget, i tilfelle elgen oppdager faren og prøver å stikke av. Jakt med hund. Å drive elgjakt med hund er en jaktform som blir stadig mer og mer populær. Her utøves jakten med at en eller flere jegere går ut med hund i terrenget, mens det er vanlig at man også setter ut en postrekke i tillegg der det er ventet at elgen vil trekke dersom hunden ikke får den til å stå stille. Man kan også jakte med hund uten bruk av postrekke. Det finnes to hovedgrupper under jakt med hund, det er jakt med løshund og jakt med båndhund. Løshundjakt vil si å slippe hunden fritt i terrenget for så å vente til den har fått los og fått elgen til å stå stille. Deretter kan man smyge seg innpå losplassen for å komme i skuddposisjon. Ved jakt med hund i bånd blir det en slags smygjakt med hund. De tradisjonelle hunderasene består av nordiske elghunder og russiske laikaer. Retter av elgkjøtt. Elgkjøtt egner seg godt for en rekke matretter, som for eksempel elggryte, gratinert elgfilet, karbonadekaker, viltpaté og elgpølse. Historikk. Skandinaviske helleristninger viser at mennesker allerede i steinalderen drev elgjakt. I lavlandet i Norge finnes det rester av fangstanlegg til elg i form av fangstgroper som kan dateres til ca. 3700 f.Kr. Denne jaktmetoden har imidlertid vært i bruk fram til 1900-tallet. Jean Cau. Jean Cau (født 22. mars 1874 død ukjent) var en fransk roer som deltok i OL 1900 i Paris. Cau ble olympisk mester i roing under OL 1900 i Paris. Han vant firer med styrmann sammen med Henri Bouckaert, Henri Hazebroucq, Émile Delchambre og Charlot var styrmann. Mannskapet representerte "Cercle de l'Aviron de Roubaix". Det ble gjennomført to finaler med firer med styrmann og begge er av IOC erklært som olympiske finaler der utøverne i begge finalerne er oppført som medaljører. I den første finalen ble medaljene fordelt slik, Frankrike – gull og sølv Tyskland fikk bronse. I den andre finalen; Tyskland gull og bronse og Nederland fikk sølv. Émile Delchambre. Émile Delchambre (født 3. desember 1875 død ?) var en fransk roer som deltok i OL 1900 i Paris. Delchambre ble olympisk mester i roing under OL 1900 i Paris. Han vant firer med styrmann sammen med Jean Cau, Henri Hazebroucq, Henri Bouckaert og Charlot var styrmann. Mannskapet representerte "Cercle de l'Aviron de Roubaix". Det ble gjennomført to finaler med firer med styrmann og begge er av IOC erklært som olympiske finaler der utøverne i begge finalerne er oppført som medaljører. I den første finalen ble medaljene fordelt slik, Frankrike – gull og sølv Tyskland fikk bronse. I den andre finalen; Tyskland gull og bronse og Nederland fikk sølv. Henri Hazebroucq. Henri Hazebroucq (født 11. oktober 1877, død ukjent) var en fransk roer som deltok i OL 1900 i Paris. Hazebroucq ble olympisk mester i roing under OL 1900 i Paris. Han vant firer med styrmann sammen med Henri Bouckaer, Jean Cau, Émile Delchambre og Charlot var styrmann. Mannskapet representerte "Cercle de l'Aviron de Roubaix". Det ble gjennomført to finaler med firer med styrmann, og begge er av IOC erklært som olympiske finaler der utøverne i begge finalene står oppført som medaljører. I den første finalen ble medaljene fordelt slik, Frankrike – gull og sølv Tyskland fikk bronse. I den andre finalen; Tyskland gull og bronse og Nederland fikk sølv. Henri Bouckaert. Jules Henri Bouckaert (født 3. mai 1870) var en fransk roer som deltok i OL 1900 i Paris. Bouckaert ble olympisk mester i roing under OL 1900 i Paris. Han vant firer med styrmann sammen med Jean Cau, Henri Hazebroucq, Henri Hazebroucq og Charlot var styrmann. Mannskapet representerte "Cercle de l'Aviron de Roubaix". Det ble gjennomført to finaler med firer med styrmann og begge er av IOC erklært som olympiske finaler der utøverne i begge finalerne er oppført som medaljører. I den første finalen ble medaljene fordelt slik, Frankrike – gull og sølv Tyskland fikk bronse. I den andre finalen; Tyskland gull og bronse og Nederland fikk sølv. Lipophrys. "Lipophrys" er en slekt av tangkvabber. De fleste artene i gruppen lever i Middelhavet, men utbredelsen omfatter også Svartehavet, Makaronesia og kysten av det østlige Atlanterhavet fra Norge til Angola. De to artene i slekten "Microlipophrys" ble tidligere regnet til "Lipophrys". Jan Høiland. Jan Høiland (født 6. februar 1939 i Stavanger) er en norsk sanger, nå bosatt i Eskilstuna, Sverige. Sangen «Tio tusen röda rosor» av Thore Skogman var den store slageren til Jan Høiland. Akkompagnert av Finn Våland på piano, debuterte han på Cafe Inger i Stavanger i 1957, fulgt av platedebuten «Det vil komme av seg selv»/«Dormi-dormi-dormi» (1958), på Columbia. Det var den aller siste norske 78-platen. Formynderne. "Formynderne" er en norsk biografisk dramafilm fra 1978 regissert av Nicole Macé. Hovedrollene spilles av Vibeke Løkkeberg, Odd Furøy og Helge Reiss. Filmen er basert på Amalie Skrams to selvbiografiske romaner, "Professor Hieronimus" og "På St. Jørgen" fra 1895. Handling. Vi møter Else Alver syv år før hun gifter seg og blir til Else Kant. Reaksjonen fra publikum tyder på at hun ikke maler de bildene folk vil ha, men de hun vil male selv. Neste gang vi treffer henne igjen, er hun gift og har barn. Hun lever i et tilsynelatende vellykket ekteskap, men i en tid der normen ikke aksepterer at en kvinne har et selvstendig arbeid. Som mor, hustru og skapende kunstner møter hun press fra fordumsfulle omgivelser som preget samfunnet på 1800-tallet. Dobbeltrollen som mor, husmor og billedkunstner, tærer på kreftene. Natten er den eneste tiden hun kan male, og etter hvert melder søvnløsheten seg. I tillegg plages hun av selvbebreidelse og fortvilelse, alt akkompagnert av en nervøs hoste. Hun innser at hun trenger hvile, og blir enig med sin mann (Odd Furøy) om at hun bør legges inn på hospital i noen dager for å få ro. Professor Hieronimus (Helge Reiss) praktiserer på hospitalet, og Else tror han skal bli hennes redningsmann. Men møtet med hospitalet er et voldsomt sjokk. Hun er omringet av sterkt sinnslidende pasienter, og professoren viser seg snart å være en moralens vokter. Hans mål er å befri samfunnet for brysomme husmødre med kunstnertemperament. Else er intet unntak, og professoren benytter alle midler for å ydmyke henne. Om filmen. Amalie Skram skrev de to romanene som filmen baseres på i 1895 etter at hun selv, på grunn av sykdom, arbeidspress og disharmonier, hadde latt seg legge inn til psykiatrisk behandling. Hennes forfatterskap handler i stor grad om mislykte livsskjebner, noe som også preger disse to romanene. Filmanmelderne. Både Aftenpostens- og Dagbladets anmelder gav filmen brukbare skussmål, men pekte også på en del svakheter. Aftenpostens Knut Bjørnskau skrev blant annet: «Filmen er neddempet i spillestil og virkemidler så meget at det kanskje tar litt av temperaturen i filmen. Løkkeberg er lojal mot den lavmælte tonen i filmen og lar seg ikke friste til å bruke fakter man forbinder med redsel av den typen hun utsettes for som Else Kant». Dagbladets Arvid Andersen konkluderte med at filmen er hederlig og tankevekkende, men ujevn i komposisjonene. Han skrev videre at: «Best er filmens midtparti, med de fornedrende forhold på Hieronimus' klinikk og det seinere mer positive opphold på St. Jørgens sykehus». Gustav Goßler. Gustav Ludvig Goßler (født 4. april 1879, død 4. april 1940) var en tysk roer som deltok i OL 1900 i Paris. Goßler ble olympisk mester i roing under OL 1900 i Paris. Han vant firer med styrmann sammen med Oscar Goßler, Walther Katzenstein, Waldemar Tietgens og Carl-Alfred Goßler som styrmann. Mannskapet representerte "Germania R.C. Hamburg". Det ble gjennomført to finaler med firer med styrmann, og begge er av IOC erklært som olympiske finaler der utøverne i begge finalerne er oppført som medaljører. I den første finalen ble medaljene fordelt slik: Frankrike – gull og sølv, Tyskland fikk bronse. I den andre finalen: Tyskland gull og bronse, Nederland fikk sølv. Oscar Goßler. Oskar Goßler (født 26. juni 1875 død 15. februar 1953) var en tysk roer som deltok i OL 1900 i Paris. Goßler ble olympisk mester i roing under OL 1900 i Paris. Han vant firer med styrmann sammen med Gustav Ludvig Goßler, Walther Katzenstein, Waldemar Tietgens og Carl-Alfred Goßler som styrmann. Mannskapet representerte "Germania R.C. Hamburg". Det ble gjennomført to finaler med firer med styrmann og begge er av IOC erklært som olympiske finaler der utøverne i begge finalerne er oppført som medaljører. I den første finalen ble medaljene fordelt slik, Frankrike – gull og sølv Tyskland fikk bronse. I den andre finalen; Tyskland gull og bronse og Nederland fikk sølv. Walther Katzenstein. Walter Katzenstein (født 8. oktober 1878 i Lisboa i Portugal død 9. august 1929 i Hamburg) var en tysk roer som deltok i OL 1900 i Paris. Katzenstein ble olympisk mester i roing under OL 1900 i Paris. Han vant firer med styrmann sammen med Gustav Ludwig Goßler, Oscar Goßler, Waldemar Tietgens og Carl-Alfred Goßler som styrmann. Mannskapet representerte "Germania R.C. Hamburg". Det ble gjennomført to finaler med firer med styrmann og begge er av IOC erklært som olympiske finaler der utøverne i begge finalerne er oppført som medaljører. I den første finalen ble medaljene fordelt slik, Frankrike – gull og sølv Tyskland fikk bronse. I den andre finalen; Tyskland gull og bronse og Nederland fikk sølv. Waldemar Tietgens. Waldemar Tietgens (født 26. mars 1879 død 28. juli 1917) var en tysk roer som deltok i OL 1900 i Paris. Tietgens ble olympisk mester i roing under OL 1900 i Paris. Han vant firer med styrmann sammen med Gustav Ludwig Goßler, Oscar Goßler, Walther Katzenstein og Carl-Alfred Goßler som styrmann. Mannskapet representerte "Germania R.C. Hamburg". Det ble gjennomført to finaler med firer med styrmann og begge er av IOC erklært som olympiske finaler der utøverne i begge finalerne er oppført som medaljører. I den første finalen ble medaljene fordelt slik, Frankrike – gull og sølv Tyskland fikk bronse. I den andre finalen; Tyskland gull og bronse og Nederland fikk sølv. Eg e fydde på Straen eg. Eg e fydde på Straen eg («Jeg er født i Straen jeg») er en typisk Stavanger-sang skrevet av Laurits Torssen, som var husdikter på Samvirke. Den ble skrevet våren 1933, som en sangsketj i en revy på Folkets hus. Det var på Kranen (ytterst i Nedre Strandgate) at tablået foregikk. Det var først senere på året, da han sammen med Per Kvist satte opp revyen «Flamingo» på teateret at visa ble en slager. Visa ble første gang framført av Aslaug Tønnesen. Komponisten av melodien er Tolchard Evans i 1932, og er hentet fra den engelske sangen: «Let's All Sing like the Birdies Sing». Laurits Torssen fortalte i 1964 at sangen om gutten som savnet det meste, ble skrevet i de harde 30-årene, da mange mistet håpet om framtiden. Han fortalte videre at visas moral var: «Ta livet som det er, tap ikke motet, hold humøret oppe». Teksten har holdt seg nesten uendret siden den ble skrevet. Da jojo-bølgen gikk over i 1933, ble teksten endret fra «Eg har ikkje Yo-Yo» til «Og me har bare do». Og i tredje vers ble teksten: «Me har' kje kjellar me fin akevit. Far min han liga 'kje a'ent enn sprit» byttet ut. I det siste refrenget er ordet «kompis» byttet ut med ordet «siddis» en gang mellom 1964 og 1976. Ellers betyr Chesterfield i sangen store tunge skinntrukne Chesterfieldstoler, som var et sikkert tegn på velstand. En vanlig misforståelse er at mange tror at denne sangen er skrevet til skuespillet "Maktå på Straen" (1927), men den ble innlemmet i stykket først i 1977. Gretelill Tangens versjon er i dag best kjent, fra August Mauritzens samling «Me komme seint, men me komme godt», 1976. Carl-Alfred Goßler. Carl Heinrich Goßler (født 17. april 1885 død 9. september 1914) var en tysk roer som deltok i OL 1900 i Paris. Goßler ble olympisk mester i roing under OL 1900 i Paris. Han var styrmann på den tyske båten som vant klassen firer med styrmann. Roerne var Gustav Ludwig Goßler, Oscar Goßler, Walther Katzenstein og Waldemar Tietgens. Mannskapet representerte "Germania R.C. Hamburg". Det ble gjennomført to finaler med firer med styrmann og begge er av IOC erklært som olympiske finaler der utøverne i begge finalerne er oppført som medaljører. I den første finalen ble medaljene fordelt slik, Frankrike – gull og sølv Tyskland fikk bronse. I den andre finalen; Tyskland gull og bronse og Nederland fikk sølv. Sofia Milos. Sofia Milos (født 27. september 1969) er en italiensk skuespiller. Milos ble født i Zürich (noen kilder oppgir fødselsår til 1965) til en italiensk far og en gresk mor. I tenårene deltok hun i en lokal skjønnhetskonkurranse. Etter at hun vant førsteplassen gikk hun videre til å vinne den provinsiale, regionale og nasjonale konkurransen også. Milos studerte skuespill ved Beverly Hills Playhouse under Milton Katselas. Milos snakker engelsk, italiensk, fransk and tysk flytende, samt at hun kan holde en grunnleggende samtale på gresk og spansk. På et tidspunkt studerte hun bedriftsøkonomi. Coffin Cheaters. Coffin Cheaters MC (CCMC) er en motorsykkelklubb som opprinnelig kommer fra Australia, etablert på 1970-tallet. Klubben presenterer seg selv som en "1 % Club", en frase som ble introdusert da hevdet at 99 % av alle MC-førere er lovlydige etter opptøyer i Hollister i 1947. I Norge. Craftsmen MC slo seg sammen med Wild Wheels MC i 1997, og startet Forbidden Few MC. Klubben ble så Coffin Cheaters MC Norway i 2004 etter å ha operert som prøvemedlemmer i fire år. Avdelinger. I tillegg er Southern Hogs MC Eidsvoll på prøvetid. Kriminalitet. Politiet i Norge har erklært klubben som en organisert kriminell MC-klubb, sammen med Bandidos, Outlaws og Hells Angels. Den 4. mai 2008 ble to av medlemmene stoppet i en kontroll ved grensen og tatt for å smugle øl. Dette førte til en razzia i klubbhuset i Nordkisa, hvor politiet også fant narkotiske stoffer. I april skapte det overskrifter da CCMC etablerte en ny avdeling i Arendal. Klubben tok over lokalene til en annen klubb som akkurat var nedlagt, og det var ingen form for prøveperiode eller såkalt patch-over (skifte av ryggmerke), som er standarden når en klubb skifter tilhørighet, men derimot en helt ny opprettelse av en avdeling. Dette regnes som meget spesielt og enestående innen MC-miljøene. Politiet i Arendal gikk raskt ut og uttalte at klubben var uønsket, og formannskapet i Arendal samt bystyret vedtok etter et par dager at de støttet kommunen i kampen mot klubben. Eksterne lenker. __NOTOC__ William Carr. William John Carr (født 17. juni 1876, død 30. juni 1929) var en amerikansk roer som deltok i OL 1900 i Paris. Carr ble olympisk mester i roing under OL 1900 i Paris. Han vant åtter sammen med Harry DeBaecke, John Exley, John Geiger, Edward Hedley, James Juvenal, Roscoe Lockwood, Edward Marsh og Louis Abell som var styrmann. Mannskapet representerte "Vesper Boat Club, Philadelphia" Harry DeBaecke. Harry Leopold DeBaecke (født 9. juni 1879 død 6. november 1961) var en amerikansk roer som deltok i OL 1900 i Paris. DeBaecke ble olympisk mester i roing under OL 1900 i Paris. Han vant åtter sammen med William Carr, John Exley, John Geiger, Edward Hedley, James Juvenal, Roscoe Lockwood, Edward Marsh og Louis Abell som var styrmann. Mannskapet representerte "Vesper Boat Club, Philadelphia" John Geiger. John E. Geiger (1875, død ukjent) var en amerikansk roer som deltok i OL 1900 i Paris. Geiger ble olympisk mester i roing under OL 1900 i Paris. Han vant åtter sammen med William Carr, Harry DeBaecke, John Exley, Edward Hedley, James Juvenal, Roscoe Lockwood, Edward Marsh og Louis Abell som var styrmann. Mannskapet representerte "Vesper Boat Club, Philadelphia" Edward Hedley. Edwin P. Hedley (født 1864 død 22. mai 1947) var en amerikansk roer som deltok i OL 1900 i Paris. Hedley ble olympisk mester i roing under OL 1900 i Paris. Han vant åtter sammen med William Carr, Harry DeBaecke, John Exley, John Geiger, James Juvenal, Roscoe Lockwood, Edward Marsh og Louis Abell som var styrmann. Mannskapet representerte "Vesper Boat Club, Philadelphia" James Juvenal. James Benner Juvenal (født 12. januar 1874 død 2. september 1942) var en amerikansk roer som deltok i OL 1900 i Paris. Juvenal ble olympisk mester i roing under OL 1900 i Paris. Han vant åtter sammen med William Carr, Harry DeBaecke, John Exley, John Geiger, Edward Hedley, Roscoe Lockwood, Edward Marsh og Louis Abell som var styrmann. Mannskapet representerte "Vesper Boat Club, Philadelphia" Fire år senere under OL 1904 i St. Louis kom han på andre plass i singlesculler bak landsmannen Frank Greer. Sauseskje. Sauseskje er en spesialkonstruert skje for servering av saus. Skjen er en dyp skje, nærmeste en liten øse. Noen ganger har den en liten hank så den kan henges på sausebollen eller sausenebbet, det er også ofte en helletut på skjeen. Roscoe Lockwood. Roscoe Conkling Lockwood (født 22. november 1875 i New Jersey, død 24. november 1960) var en amerikansk roer som deltok i OL 1900 i Paris. Lockwood ble olympisk mester i roing under OL 1900 i Paris. Han vant åtter sammen med William Carr, Harry DeBaecke, John Exley, John Geiger, Edward Hedley, James Juvenal, Edward Marsh og Louis Abell som var styrmann. Mannskapet representerte "Vesper Boat Club, Philadelphia" Edward Marsh. Edward Marsh (født 12. februar 1874, død 10. oktober 1932) var en amerikansk roer som deltok i OL 1900 i Paris. Marsh ble olympisk mester i roing under OL 1900 i Paris. Han vant åtter sammen med William Carr, Harry DeBaecke, John Exley, John Geiger, Edward Hedley, James Juvenal, Roscoe Lockwood og Louis Abell som var styrmann. Mannskapet representerte "Vesper Boat Club, Philadelphia". Zoologisk museum (Oslo). Zoologisk museum i bydelen Tøyen i Oslo og er en del av Naturhistorisk museum (NHM). Naturhistorisk museum tilhører Universitetet i Oslo (UiO). Museet åpnet for publikum 2. februar 1910. Utstillingene ble fullstendig revidert på 1970-tallet. Zoologisk museum har dyr fra hele verden. En egen sal som strekker seg over to etasjer viser Norges dyreliv fra kyst til høyfjell i dioramaer med norsk natur. Her kan man se rovdyr som bjørn, gaupe, ulv og jerv på nært hold. I 2. etasje finnes en dyregeografisk sal med dyreliv fra hele verden og en systematisk sal med systematisk oversikt over Norges dyreliv. Utstillingene viser også enestående eksemplarer av to utdødde arter, geirfuglen og den australske pungulven. 2. september 2011 ble bygningen offisielt døpt om til Robert Colletts hus, i anledning Universitetets 200-års jubileum. Referanser. Utstoppet australsk pungulv, et av en håndfull utstoppede eksemplarer i verden. Sjynt å kjøra buss. Sjynt å kjøra buss er er en tradisjonell Stavanger-sang skrevet av Andreas Jacobsen, også kjent som «Ajax». Sangen ble reddet fra glemselen av August Mauritzen på albumet «Me komme seint, men me komme godt». Gretelill Tangens far, Tor Inge Kristiansen, sang en kjent versjon av sangen i 1976. Me komme seint, men me komme godt. "Me komme seint, men me komme godt" er et samlealbum med tradisjonelle Stavanger-viser fra 1976. Den fulle tittelen er "Me komme seint, men me komme godt! Stavangerviser", utgitt av Talent. Spilletiden er på 45 minutter og 7 sekunder. Navnet henspiller på et sitat fra Stavanger-forfatteren Alexander Kiellands roman Skipper Worse, der Worse i første kapittel anmelder ankomst til konsul Garman med hilsenen: «Vi kommer sent — Hr. Kunsel! men vi kommer godt!». Henry Thomas (bokser). Albert Henry «Harry» Thomas (født 1. juli 1888 i Birmingham død 13. januar 1963 i New York) var en britisk bokser som deltok under OL 1908 i London. Thomas ble olympisk mester i boksing, i vektklassen bantamvekt, under OL 1908 i London. Skrog (skip). Sammendrag. Skrog på skip og båter er den flytende delen av skipet. Ulike typer skip har ulike skrog former alt etter hvilket behov de har. Behovet stilles av ønsket hastighet, ønsket lasteevne, ønsket sjødyktighet. Skroget på et skip omfatter kjøl, spanter (innvendige ribber), kledning (hud), dekk og fast innredning, men ikke rigg, maskineri og ror. Skip og båter kan ha en, to eller flere skrog. En toskrogsbåt kalles katamaran, treskrogs trimaran. Tidlige tankskip hadde enkelt skrog ("single hull"), mens det nå er vanlig å bygge tankskipene med dobbelt skrog ("double hull".) For å minimere motstand brukes ofte en tilnærmet kule-, pære- eller dråpeform i fronten både i fly- og skipsskrog. På fly er formen modifisert for å gi piloten det nødvendige synsfelt. På skip kalles dette bulbbaug. Slik jeg ser det nå. "Slik jeg ser det nå" er en intervjubok forfattet av Aftenposten-journalisten Hilde Harbo, historikeren og politikeren Hans Olav Lahlum og den tidligere mektige, antikommunistiske arbeiderparti-politikeren Haakon Lie. Boken ble utgitt i forbindelse med feiringen av Lies 103-årsdag 22. september 2008 på forlaget Cappelen Damm. Lanseringen foregikk på en pressekonferanse der både TV2 Nyhetskanalen og NRK var tilstede. Dagsrevyen viet ti minutter til lanseringen samme dag, og Lahlum og Lie var de to eneste gjestene i Redaksjon en samme kveld. Boken fikk stor oppmerksomhet i norsk presse, og meningene både om Lie selv og om hvordan en intervjubok skal skrives, var sterkt delte. Etterspørselen etter boken ble stor, og den toppet straks bokhandlernes landsomfattende salgsliste for generell litteratur. I "Slik jeg ser det nå" går Lie inn for at Norge skal kjøpe jagerflyet JAS Gripen og kritiserer Israel. Boken utgis også som lydbok, med Espen Skjønberg som innleser, og med opptak av samtalene mellom Harbo, Lahlum og Lie. Lys irrmåler. Lys irrmåler ("Chloroclysta miata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne grønnlige arten finnes i Norge nord til Nordland. Utseende. En middelsstor (vingespenn 28 – 34 mm), slank, grønngrå måler. Den ligner mørk irrmåler ("Chloroclysta siterata"), men har mindre tydelig grønnskjær, er vanligvis noe større og lysere, og mangler de lyse flekkene i forvingens ytre del som denne vanligvis har. Den kan også ligne på bergmålere (slekten "Entephria"), men disse mangler grønnskjær i vingene. Forvingen er grønngrå med to hakkete, lysgrå tverrbånd, området mellom disse er gjerne litt mørkere enn resten av vingen og har flere svarte ringer. Bakvingen er gråhvit. Larven er naken, lang og tynn, lyst gulgrønn med rødlilla sidestriper. Levevis. Arten lever i skog. De voksne målerne flyr i september – oktober, overvintrer så som voksne og flyr igjen i mars – mai. Larven kan finnes på mange ulike løvtrær, særlig rogn og selje. Utbredelse. Arten finnes i Europa, bortsett fra de sørøstligste delene. I Norge er den vanlig nord til Nordland. Irrmålere. Irrmålere ("Chloroclysta spp.") er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Denne slekten omfatter bare to arter, som begge lever i Europa og Nord-Afrika, mørk irrmåler og lys irrmåler. Begge er vanlige i Norge. Utseende. Middelsstore (vingespenn 25 – 34 mm), slanke, grønn-grå målere med spraglete forvinger, gråhvite bakvinger. Larvene er nakne, lange og tynne, grønnlige med røde flekker eller striper. Levevis. Artene lever i løv- og blandingsskog, og larvene kan lever på mange ulike løvtrær. De voksne målerne flyr om høsten, overvintrer som voksne og flyr igjen om våren. Villnäs slott. a> ble født på Villnäs slott Villnäs slott (finsk "Louhisaaren kartano") er en herregård i Villnäs i landskapet Egentliga Finland i Västra Finlands län, rundt 30 kilometer nordvest for Åbo. Villnäs ble i over tre hundre år eid av slekten Fleming, og deretter over hundre år 1795–1903 av slekten Mannerheim. Carl Gustaf Mannerheim ble født på Villnäs slott i 1867. Hans gren av familien måtte selge eiendommen i 1880 etter farens konkurs. Hovedbygningen er fra 1655 og er en representant for den italienske senrenessansens palassarkitektur. Den ble oppført av Herman Fleming (1619–1673) og omgis av en stor park i engelsk stil. Siden 1961 er Villnäs slott eid av den finske staten og fra 1967 er slottet åpent for publikum. Bush-doktrinen. Bush-doktrinen er en betegnelse for et sett retningslinjer for amerikansk utenrikspolitikk, som først ble fremført av USAs president George W. Bush i en tale 1. juni 2002. Retningslinjene stakk ut kursen for en ny utenriks- og sikkerhetspolitikk, med større vekt lagt på forebyggende militære operasjoner (engelsk:"Preemptive Strikes"), militær overlegenhet og et engasjement i å «spre demokrati, frihet og sikkerhet i alle regioner». Den nye politikken ble formalisert i et dokument med tittelen "The National Security Strategy of the United States of America" 20. september 2002. Bushdoktrinen markerte et skifte fra tidligere amerikansk utenrikspolitikk som hadde lagt vekt på avskrekking av mulige fiender og isolering av konflikter, noe som hadde dominert amerikansk politikk gjennom den kalde krigen og i tiåret mellom Sovjetunionens fall og terrorangrepet 11. september 2001. Bush-doktrinen var den politiske rammen for invasjonen av Irak i 2003. Lerkedvergmåler. Lerkedvergmåler ("Eupithecia lariciata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia") og er bare funnet langs kysten til Rogaland i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 19 - 22 mm), slank, grå måler. Forvingen er forholdsvis kontrastrikt tegnet med et markert, lyst tverrbånd nær midten, innenfor dette et bredt, grått tverrbånd. Larven kan (med forbehold om at de individene som er avbildet på nettsider er korrekt bestemt) være ganske variabel - brun eller grønn, med eller uten lyse lengdestriper, med eller uten en rekke av klokkeformede, mørke flekker langs ryggen. Levevis. Larven lever på lerk ("Larix" spp.) og arten forekommer hvor disse vokser. De voksne målerne flyr om natten i mai – juni og kommer gjerne til lys. Arten overvintrer som puppe. Utbredelse. Lerkedvergmåleren er holarktisk. Den forekommer i Europa, i den nordlige delen av Asia øst til Stillehavet, og i store deler av Nord-Amerika. I Norge følger den plantinger av lerk og er funnet langs kysten til Rogaland. Devico. Devico AS er et norsk firma som har spesialisert seg på retningsstyrt kjerneboring og avviksmåling av borehull. Bedriften har hovedkontor på Melhus og avdelingskontorer ellerfeltavdelinger i Bulgaria, Hongkong, Sør-Afrika og Brasil. Bedriften har tilsammen rundt 30 ansatte. Historie. Devico ble startet i 1988 etter at Viktor Tokle hadde utviklet et system for retningsstyrt kjerneboring mens han jobbet for SINTEF. Firmaet har også utviklet instrumenter for avviksmåling av borehull. Elektroniske «multishot»-instrumenter ble lansert i 2001. 3 år senere lanserte Devico et ikke-magnetisk «multishot»-instrument basert på for måling i magnetisk berggrunn. Produktene er solgt og brukt i mer enn 50 land. Ungdomslaget Framhjålp. Ungdomslaget Framhjålp (De første årene skrevet Framhjaalp) er en forening i Nordsjona i Rana. Historie. UL Framhjålp ble stiftet i 1897 etter at aktivitetene først hadde vært drevet noen år i regi av skytterlaget. Lagets formål var å virke for avholdssakens framgang og for å rette på skjevheter i samfunnet. Det ble lagt vekt på å framhjelpe og oppvekke sansene hos unge kvinner og menn. Laget skulle holde foredrag og diskusjoner om lette og interessante emner, for å få ungdommen til å danne seg en selvstendig mening, og for å virke for godt kameratskap. Foreningens første formann var Møller Zahl Hauknes og kasserer var Johan Langstrand. Gjennom årenes løp har formålet endret seg noe, og foreningen driver i dag med sosiale arrangementer som fester, middagssalg og aktivitetsdager i Nordsjona, samt drift av Nordsjona forsamlingshus (Den tidligere Nordsjona skole, nedlagt 1982). Johan Langstrand. Johan Heitmann Langstrand (født 1878, død 22. juni 1932) var en politiker og hermetikkfabrikkeier fra Nordsjona i Rana (i Nesna mens han levde). Langstrand kom fra gården med samme navn som ligger like ved Helgågas utløp i fjorden Sjona. Han jobbet som ung som fisker, og utdannet seg innenfor fiskerifaget i Lofoten. I 1902 startet han opp hermetikkfabrikk på hjemgården, og i 1910 fikk han et stipend for å studere dette feltet videre. Langstrand hermetiserte blant annet "rognmølje", ørret og røye, og fikk flere priser for sin hermetikk. Driften i fabrikken ble lagt ned i 1920-årene. Langstrand satt i flere perioder i Kommunestyret og Formannskapet i Nesna som representant for bygda si. Han var også aktiv skribent i Nordlands avis, både på redaksjonell plass og i leserbrev. Han var i tillegg i en årrekke styremedlem og leder i Ungdomslaget Framhjålp. Langstrand døde av slag etter noe som kan ha vært blodforgiftning. Julussakonflikten. Julussakonflikten var en konflikt om tømmerfløting i Julussa i 1927. I begynnelsen hadde det vært vanlig at trelasthandlere fløtet tømmeret med egne folk. Etter hvert ble det dannet fellesfløtingsforeninger, som besto av både skogeiere og tømmerkjøpere. Disse fellesforeningene satte bort fløtingsarbeid til det fløterlaget som ga det billigste anbudet. Anbudssystemet utløste flere store konflikter. I Leiret (Elverum) ble det holdt møte den 4. mars 1927. Det var levert to anbud, et fra en såkalt fløterhusbond, Hans Mellum. Dette anbudet var undertegnet av 73 mann som ikke var organisert. Det andre anbudet kom på vegne av de organiserte arbeiderne ved Martin Halstensen med et mannskap på 103. Fløterhusbondens anbud lå 15 prosent under de organiserte arbeidernes. Under møtet senket Halstensen sitt bud med 10 prosent. De fagorganiserte protesterte med blokadevarsel da Mellum vant anbudet, og krevde at fløtinga skulle skje etter regning og lønnssatser det skulle forhandles om, det vil si opprettelse av en tariffavtale. Over 50 av Mellums fløtere trakk seg, men ved hjelp av Statspolitiet og et gardekompani som ble forflyttet til Elverum, ble fløtinga i Julussa gjennomført fra 10. til 28. mai. Det vakte stor forbitrelse at de samme hundene som var blitt brukt i den største politijakten i Norge til da, også ble satt inn mot fløtere i Julussakonflikten. Argentina under Paralympiske sommerleker 2008. Argentina sendte en tropp til paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Landet konkurrerte i blant annet fotball. Landets flaggbærer under åpningsseremonien var fotballspilleren Silvio Velo. Julussa. Julussa er en elv i Hedmark som har sitt utspring fra Bergesjøen, 318 moh., og renner mot nord gjennom dalføret Julussdalen til den renner ut i elva Rena i rett vest for Løpsjøen. Det er trolig at elvenavnet «Julussa» er utledet fra «den lydløse». Elva renner nemlig nokså stille og rolig og uten de store stryk. Julussa er kjent for stor tømmerfløtingshistorie, og Julussakonflikten i 1927 er av nasjonal betydning. Siste tømmerfløting der var i 1969. Fort St. Elmo. Fort St. Elmo er en festning i Valletta på Malta. Den er plassert på halvøya Sciberras slik at den dekker innseilingen både til Marsamxett Harbour og Grand Harbour. Historie. Før Malteserordenen kom til Malta i 1530, sto det et utkikkstårn på dette stedet. Forsterkninger av dette strategisk viktige stedet ble påbegynt i 1533 og da den store osmanske beleiringen av Malta i 1565 pågikk, var dette befestningen forsterket til en liten stjerneformet festning. Fort St. Elmo var åstedet for intense kamper under beleiringen og sto i mot et massivt bombardement fra tyrkiske kanoner som var utplassert på Mount Sceberras og som hadde oversikt over fortet, og fra kanonbatterier på nordsiden av Marsamextt Harbour, hvor Fort Tigne ligger i dag. Opprinnelig hadde fortet en bemanning på rundt hundre riddere og syv hundre soldater, herunder rundt fire hundre italienske soldater og seksti bevæpnede galeislaver. Festningen kunne motta forsterkninger med båt fra festningene på den andre siden av Grand Harbour. Festningen sto i mot beleiringen i over en måneden, og da den falt 23. juni 1565, var alle ridderne drepte og bare syv av de maltesiske forsvarerne overlevde ved å svømme over til Fort St. Angelo på den andre siden av Grand Harbour. Selv om festningen ble skutt til ruiner gjennom bombardementet, ble den gjenoppbygget og forsterket etter at tyrkerne hadde trukket seg ut, og ble delvis en del av den sjøvendte bastionen av festningsbyen Valletta. I dag. Siden midten av 1950-tallet har Fort St. Elmo vært Maltas politiskole. Det originale Georgkors som kong Georg VI av Storbritannia tildelte Malta i april 1942 er utstilt i krigsmuseet som også holder til i festningen. World Monuments Fund skrev inn festningen på dets listen for 2008 for de 1200 mest truede stedene på grunn av av forfall som følge av manglende vedlikehold og sikring, og for å være utsatt for vær og vind. Festningen kan fortsatt restaureres, men det mangler tilstrekkelig med økonomiske midler til å gjøre dette. Antonio Meucci. Antonio Meucci var en italiensk oppfinner og den egentlige oppfinneren av telefonen. Han fikk anerkjennelsen som oppfinneren av telefonen i 2002 av USAs regjering. Han oppfant telefonen i 1849, mens Alexander Graham Bell fant opp telefonen sin i 1875/76. Steinrøys. En steinrøys betegner en haug eller skråning med steiner i landskapet. En type steinrøys er urer som dannes ved foten av fjell ved at steinblokker løsner på grunn av ulike former for forvitring. Den maksimale hellingen i slike steinurer er begrenset av friksjonsvinkelen til stein og grus i ura. Naturlige ansamlinger med stein på flat mark kalles blokkmark, og dannes ved ulike geologiske prosesser, for eksempel frostsprengning. Steinrøyser kan også dannes andre steder enn på jorden og med andre erosjonsprosesser. Man kan for eksempel ofte finne steinrøys-skråninger langs innsiden av nyere krater på månen Ordet «steinrøys» brukes også om menneskeskapte steinhauger. En type menneskeskapte steinrøyser som ofte kan ses i kulturlandskapet er rydningsrøysene. En annen menneskeskapt røystype er gravrøysene. Uttrykket «Her i steinrøysa» har betydningen «Her i Norge». Taylor (Michigan). Taylor er en by i Wayne County i den amerikanske staten Michigan. I 2000 bodde det 65 868 mennesker i Taylor. Taylor ble oppkalt etter Zachary Taylor, en militærhelt i 1840-årene som senere skulle bli USAs tolvte president i 1849. Taylor ble grunnlagt den 16. mars 1847. Sigurd Segelcke Meidell. Sigurd Segelcke Meidell (født 20. februar 1878 i Bergen, død 26. juli 1968) var en norsk forfatter, pressemann og jurist. Som forfatter skrev han under pseudonymet Arne Vaagen. Meidell var utdannet jurist, men arbeidet mesteparten av sitt yrkesaktive liv i norsk presse. Tjueni år gammel ble han redaktør for Bergen Aftenblads Kristiania-kontor. senere også for Trondhjems Adresseavis Kristiania-kontor. Fra 1908 var han redaktør for idrettsbladet Sport. I 1913 opprettet han Avisernes Kristiania-kontor, hvor han senere ble administrerende direktør. Han innehadde en lang rekke styreverv. Sekstitre år gammel debuterte Meidell som forfatter med romanen "Lasse Aga". Han oppnådde i samtiden stor suksess med sine historiske romaner. I 1956 ble han utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. Han ble dessuten hedret med Dannebrogordenen, utnevnt til kommandør av Finlands hvite roses orden og tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Sigurd Segelcke Meidell var bror av NS-statsråden Birger Meidell. Den store beleiringen av Malta i 1565. Den store beleiringen av Malta i 1565 skjedde da Det osmanske riket invaderte øya som på dette tidspunktet ble holdt av Malteserordenen. Beleiringen var en av de blodigste og nådeløse i historien, og da den ble vunnet av Malteserordenen, ble den en av de mest feirede begivenheter i sin samtid, og markerte for Europa at tyrkerne ikke var uovervinnelige, samtidig som den førte til en ny fase av den spanske dominansen av Middelhavet. Bakgrunn. Etter at Suleiman I den store etter seks måneders beleiring hadde slått Malteserordenen på Rhodos i 1522 og jaget dem fra deres hovedbase der, ble ordenen tilbudt nytt oppholdssted på Malta av Karl V av Det tysk-romerske rike. Siktemålet var at en befestning av den strategisk viktige øya kunne bidra til å sikre Roma fra osmansk ekspansjon. Malteserordenen ventet en osmansk invasjon og startet en fortifikasjon av øya blant annet ble Fort St. Elmo bygget allerede i 1533 og Fort St. Angelo ble utbygget og forsterket. I 1551 ble også Fort St. Michael bygget. Alle disse fortene viste seg å ha en avgjørende betydning under den senere beleiringen. I 1557 ble Jean Parisot de la Valette valgt til ny leder for Malteserordenen og han utviste stor aktivitet, både med hensyn til fortifikasjon av øya, og med offensive operasjoner i den pågående krigen mot tyrkerne. I det store sjøslaget ved den tunisiske øya Djerba vant tyrkerne en klar seier over den såkalte kristne alliansen i mai 1560 etter et overraskelsesangrep og påførte alliansen et katastrofalt nederlag hvor de mistet halve flåten. Etter dette var det klart at tyrkerne også ville angripe Malta. Beleiringen. Valette var, gjennom etterretningsrapporter fra Konstantinopel, klar over at tyrkerne var på vei, våren 1565. Han ga ordre om innhøstning av modne og u-modne landbruksprodukter, ikke minst for å sikre at tyrkerne ikke skulle få noen forsyninger på øya. Videre ble vannet ødelagt i alle brønner som tyrkerne ville få kontroll over, og fortene forsynt og bemannet. Den tyrkiske flåten besto av 193 fartøyer og var en av de den største som var mønstret siden antikken. Flåten ankom 18. mai, men ankret først opp utenfor øya. Tyrkerne ønsket å sette særlig Fort St. Elmo ut av spill for å sikre en havn til flåten. I tillegg til å kontrollere innseilingen til de maltesiske havnene, var dette det minste fortet. Dette viste seg i ettertid å være en pyrrhosseier og en taktisk feil, da fortet gjorde slik langvarig motstand at det tappet de tyrkiske styrkene med 8 000 mann før det falt først etter en måned. a> ligger til venstre hvor de tyrkiske kanonstillingene er plassert 26. mai ble Fort St. Elmo angrepet med et bombardement. Først etter en måned lå festningen i ruiner, men soldatene kjempet videre inntil tyrkerne hadde drept dem. Tyrkerne drepte da alle sårede og halshugget de døde ridderne. Hodene satt på staker og kroppene korsfestet på kors før likene ble drevet over havnen mot ridderne på den andre siden. Den tyrkiske kommandanten ville gi en klar beskjed til forsvarerne om hva som ventet dem. Det groteske synet av sine døde venner forskrekket selv de krigsvante ridderne. Stormester Valette ga da ordre om at de tyrkere som til da var blitt tatt til fange skulle ble halshugget, den ene etter den andre. Hodene ble deretter skutt avgårde med forsvarernes største kanonen over til fienden. Beskjeden var åpenbar: «Det ville ikke bli noen forhandling, intet kompromiss, ingen overgivelse, ingen tilbaketrekning.» Deretter begynte tyrkerne å angripe Birgu og festningsverkene ved Senglea, men uten resultat til tross for de ble beskutt med 65 beleiringskanoner i noe som sannsynligvis var den mest vedvarende bombardement i historien opp til den tid. 5. juli kom det forsterkninger til malteserne fra Sicilia. Det var imidlertid bare snakk om en mindre styrke på 700 mann og denne fikk derfor navnet "Piccolo Soccorso". Den 7. september kom det derimot en ny styrke på hele 10 000 mann fra Sicilia og fire dagar senere, fant en demoralisert tyrkisk styrke ut at angrepet og beleiringen var en fiasko og de forlot øya. Ettervirkninger. Både anslagene over tap av menneskeliv og hvor mange som var med i den tyrkiske styrken, er usikre. Men Malteserordenen mistet en tredjedel av sine riddere og Malta mistet tilsvarende en tredjedel av sin befolkning. Det øvrige Europa så imidlertid hvor viktig denne seireren var for dem, og hvilken strategiske betydning Malta hadde, slik at midler til gjenoppbygging strømmet inn til øya. Dette gjorde det mulig for Valette å starte oppbyggende av den befestede byen Valletta på Mt. Sciberras. Byen ble bygget slik at tyrkerne ikke kunne ta denne posisjonen igjen. Valette døde imidlertid i 1568, slik at han ikke fikk de byen ferdig. Mer enn 9 000 kristne, hovedsakelig maltesere, overlevde beleiringen og rundt 113 000 kanonskudd gjennom de fire varme sommermånedene. Tyrkerne angrep aldri Malta igjen. Resultatet av beleiringen endret neppe maktbalansen i Malta, utover det at den forhindret at den tippet i tyrkisk favør. Men kampene var det første store nederlaget Det osmanske riket hadde på over hundre år, og slik sett hadde dette en meget stor innvirkning på den europeiske kampmoralen, da dette slaget viste at tyrkerne ikke var uovervinnelige. Vidar Hop. Vidar Hop (født 11. november 1953 i Bergen) er en norsk travkusk (catchdriver). Innkjørte premiepenger fra 1983 er 121.899 789 kroner. Meritter. Hop er gift og er bosatt i Vear. Kongsberg korps. Kongsberg korps er Frelsesarmeens menighet på Kongsberg. Dette var den tredje menigheten Frelsesarmeen startet i Norge den 24. mars 1888. Den ble startet av de tre kvinnene stabsoffiser Jeanna Corneliussen, løytnant Amalie Olsen og Bertha Hansen. Sistnevnte var den første offiser i Frelsesarmeen som ble utdannet i Norge. De første møtene ble holdt i Skandinavia Hotell. Tross stor motstand blant annet fra en gjeng gutter som hadde med seg fløyter på møtene, og at man ble møtt med mulkt og fengsel vokste arbeidet raskt. Kongsberg korps har i mellomtiden blitt lagt ned, men er nå startet opp igjen. Kaptein Venke Nygård Abrahamsen leder menigheten idag. Rune Nøstvik. Rune Nøstvik (født 13. desember 1966) er informasjonsdirektør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Han debuterte som forfatter med thrilleren "Aksjonen" Gyldendal i februar 2010. "Aksjonen" er en storpolitisk thriller båret oppe av forfatterens erfaringer som FN-soldat. Av tidligere yrkeserfaring er Nøstvik prosjektleder i NRK Utvikling. Her arbeidet han med prosjekter relatert til Internett og Nye medier. Nøstvik er oppvokst og oppdratt i gruvesamfunnet Storforshei, 25 kilometer nord for Mo i Rana. Bosatt i Oslo siden 1988. Utdannet journalist ved Høgskulen i Volda. Arbeidet som frilansjournalist, skribent, Asker og Bærums Budstikke, VG Nett og NRK. Sistnevnte i åtte år som journalist, vaktsjef og redaksjonssjef. Før sin journalistiske karriere arbeidet han flere år med sikkerhet. Blant annet hos selskapet Securitas. Han har tjenestegjort tre kontingenter i Norbatt, den norske delen av UNIFIL i Sør-Libanon. Vålerbanen. Vålerbanen er en asfaltert bil- og motorsykkelløpsbane som er del av trafikktreningsanlegget benyttet av Norsk Trafikksenter AS ved Braskereidfoss i Solør. Bert van Marwijk. Lambertus «Bert» van Marwijk (født 19. mai 1952 i Deventer i Overijssel) er en nederlandsk fotballtrener og tidligere spiller. Han har spilt for Go Ahead Eagles, AZ, MVV Maastricht, Fortuna Sittard og FC Assent. Van Marwijk spilte også én kamp på det nederlandske fotballandslaget. Spillerkarriere. Som angreps- og midtbanespiller spilte han 393 kamper i den øverste nederlandske divisjonen Eredivisie. Trenerkarriere. I 1982 begynte han overgangen til fotballtrener og ble i 1988 trener på heltid. Som trener klarte van Marwijk å få det vesle laget til Fortuna Sittard til finalen i KNVB Cup i 1999. I 2002 ledet han Feyenoord til seier i 02. I juli 2004 ble han manager for Borussia Dortmund og ble etterfulgt av Ruud Gullit som Feyenoord-trener. I desember 2006, etter to og en halv sesongs stagnasjon i midten av Bundesliga-tabellen, bekjentgjorde klubben og van Marwijk at de ville gå skilte veier på slutten av 2006/2007-sesongen. Den 18. desember 2006 skilte Borussia Dortmund og van Marwijk lag tidligere enn bekjentgjort. Han ble erstattet som trener av Jürgen Röber. I juni 2007 vendte han tilbake til Feyenoord med målet om å retablere laget til høydene i nederlandsk fotball. Som et ledd i dette målet brakte han tilbake en favorittsønn av Feyenoord, i Giovanni van Bronckhorst og skaffet også Tim de Cler, Kevin Hofland og Roy Makaay. Hans tilbakekomst ble suksessrik med Feyenoords seier i KNVB-cupen i 2008. Nederland. Det viste seg at ble en kort tilbakekomst, for på slutten av 2007/2008-sesongen ble det bekjentgjort at van Marwijk ville etterfølge Marco van Basten som hovedtrener for det nederlandske fotballandslaget etter EM i fotball 2008. Under sine to opphold som Feyenoord-trener, fem sesonger sammenlagt, avsluttet det på en andreplass én gang i Eredivisie i 2000/2001-sesongen. Han ble etterfulgt som Feyenoord-trener av Gertjan Verbeek. Hans lederstab som hovedtrener på det nederlandske fotballandslaget innbefattet forhenværende internasjonale spillere som Frank de Boer, Philip Cocu samt Dick Voom. Den 27. juni ble det klart at van Marwijk gikk av som landslagstrener for Nederland etter at laget endte på sisteplass i sin gruppe og ikke klarte å spille seg videre til sluttspill, til tross for at Nederland på forhånd var regnet som en av favorittene til å vinne mesterskapet. Fitjar. Fitjar (uttale (IPA)) er en kommune i Hordaland fylke, i Sunnhordland. Størstedelen av kommunen ligger på øya Stord, der kommunen Stord ligger i sør, og Fitjar kommune ligger i nord. I tillegg til Stord er mange øyer ut mot Selbjørnsfjorden en del av øykommunen Fitjar. Tettstedet Fitjar har innbyggere per 1. januar. Fitjar ble egen heradskommune i 1860. Etter 1964 grenser kommunen i sør og sørøst til Stord, i øst og nord til Tysnes, i nordvest mot Austevoll og i sørvest og sør til Bømlo. Før 1964 hørte også sørøstsiden av øyene Selbjørn og Huftarøy til Fitjar. Fram til 1898 var kommunenavnet Fitje. Fitjar var i lange tider en kongsgård og trolig et høvdingsete siden bronsealderen, og i dag er stedet kanskje mest kjent for slaget ved Fitjar. Sogespillet "Kongen med Gullhjelmen" eller "Håkonarspelet" er et spel til minne om kong Håkon I den gode og slaget. Hvilket år slaget stod, er man ikke sikker på, men man regner med at det var enten i år 959, 960 eller 961. Håkonarparken ligger i Fitjar med en statue av Håkon den gode. Statuen er laget av billedhoggeren Anne Grimdalen og ble avduket av kong Olav V i 1961 under 1000-årsjubileumet for slaget på Fitjar. Navn. Navnet Fitjar er et gammelt gårdsnavn og er flertall av det norrøne "fit", som betyr noe nær 'flat, frodig eng ved vann'. Etter år 1500 ble navnet skrevet på forskjellige måter som Fiddie, Fidie, Fettie, Fittie, eller Fitie, før man gikk tilbake til det opprinnelige navet Fitjar. Fitjar ble nevnt i "Håvamål" der det blir skrevet "Fitjungr". Fitjarnavnet blir også nevnt av skalden Sigvat Tordsson i "Bergsølisvisene" (omkring 1040) og skalden Tord Sjårekson i kvadet om Torolv Skolmson i 960-årene. Av andre norrøne tekster er Fitjar nevnt i "Heimskringla", "Fagrskrinna", "Flatøyboka", "Landnåmaboka" og den eldste jordeboken vår fra mellomalderen, Bjørgynjar Kalfskinn. Navnet Stord kommer fra norrønt språk, og kan bety 'den høyreiste'. Geografi. Fitjar kommune består av den nordlige halvdelen av øya Stord og Fitjarøyene, som ligger mellom Stord og Bømlo. Selve tettstedet Fitjar ligger på en vid og flat slette på nordvestsiden av øya, vest for Stordfjellene, som går på langs av hele øya fra nord til sør. Viker, sund og fjorder. På østsiden av Fitjar og Stord ligger Langenuen med Tysnes på andre siden. Langs Langenuen finner man Vestvik, Færøysund, Levåg, Sandvikvåg og Tveitevåg. Nord for Fitjar ligger Selbjørnsfjorden og fra her går Fitjarviken sørover mot Fitjar sentrum og innimellom Fitjarøyene strekker Engesundsleia, Nyleia og Brandasund seg sørover. Stokksund ligger mellom Stord og Bømlo og fra her går det to små fjorder inn på Fitjarsiden av Stord. Den sørligste av disse er Dåfjorden. Dåfjorden deler seg i to greiner, den ene sørover og inn i Stord kommune, og den andre går nordover og inn i Fitjar der Sagelven munner ut. Den nordligste er Hellandsfjorden, der Kjærelven fra Storavatnet ender. Innløpet til Hellandsfjorden var opprinnelig svært trangt og hadde sterk strøm, men i 1890 ble innløpet utvidet slik at småbåter kunne passere og gå inn til mølla i Kjærelven. Fitjarøyene. Utsikt mot Fitjarøyene fra Storhaugen Fitjarøyene utgjør til sammen 381 øyer, holmer og skjær Fitjarøyene består av unike lyngheier og i 1986 kom det forslag om å gjøre øyene om til en nasjonalpark, men dette ble ikke noe av. Det går tradisjonsrike skipsleder mellom øyene, og her ligger flere handelssteder med tradisjoner tilbake til 1648. I dag er området et svært populær sted for båtturister. Fitjarøyene grenser til Nordsjøen i vest (de ytterste øyene ble derimot overført til kommunen Bømlo etter at det ble laget broforbindelse fra Bømlo til flere av øyene), Selbjørnsfjorden i nord, Fitjarvika i aust og Bømlo i sør. Av øyer i Fitjarøyene finner man: Fodno (ligger i Fitjarvika, like nordvest for sentrum), Smedholmen, Teløyna, Engesund (med et gammel handelssted), Eldøy, Hjelmen, Ålforo (den største av dem), Straumøya, Ivarsøy, Siglo, Tranøy, Nattarøy, Tverdarøy, Torsdagsøy, Eggøy, Hanøy, Eidøy, Vassøy, Soløy, Urdøya og Klamsøya. De ytterste av Fitjarøyene hører i dag til Bømlo kommune, inkludert Slåtterøy, der Slåtterøy fyr står. Fitjarfjellene. En del av Fitjarfjellene. Toppene til høre er Kinno (lokalt kalt Kidno) på 571 moh. Vann og elver. Storavatnet er det største vannet på Fitjar. Det ligger på vestsiden av Fitjarfjellene, rett vest for Tveitafjellet, og omkring 2 km sør for sentrum. Innsjøen ligger 6 moh. og er opp mot 5 km lang og 1 km bred på det bredeste med et areal på 3 km². Rydlandselva og Tveitaelva er de største elvene som munner ut i Storavatnet. Tveitaelva danner et flott fossefall bare noen meter før den munner ut i vannet. Kjærelva renner det lille stykket fra Storavatnet og ut i Hellandsfjorden. Den er kort, men vannrik. Av andre elver på Fitjar finner man Årskogelva og Fitjarelva, som begge munner ut i Fitjarvika, og Sagelva som munner ut i Dåfjorden. Rydlandssaga i Sagelva på Fitjar I eldre tider ble det bygd bygdemøller ved elvene, der man malte korn, men tidlig på 1900-tallet ble de fleste av disse revet ned og erstattet av en stor mølle ved Kjærelva. Ved Sagelva (Tinnselvo) ble det bygd et sagbruk, kallet Rydlandssaga. Sagbruket står fremdeles der Riksvei 545 går over elva, berre noen meter fra kommunegrensen. Det er rikt på vann og tjern i Fitjarfjellene. Her finner man blant annet Kirkevatnet (297 moh.), Langavatnet (311 moh.), Svartavatnet (388 moh.), Midtvatnet (367 moh.), Kinnavatnet (344 moh.), Mosavatnet (461 moh.), Botnavatnet (323 moh.), Klovskardvatnet (292 moh.), Kongskogvatnet (294 moh.) og Inste og Ytste Sørlivatnet (283 moh. og 248 moh.). Midt i Mosavatnet, som ligger midt på fjellet nedfor Grønafjellet, ligger det en liten øy der det vokser molter. I tillegg til disse finns det svært mange mindre tjern, som Rompetjødno. Grender. Strando er et navn som blir nyttet om gårdene som ligger på østsiden av Fitjar, langs Langenuen. Lengst nord på vestsiden av Stord ligger Osterneset. Sør for Osterneset ligger selve tettstedet Fitjar, der kongsgården en gang lå. Vestbøstad ligger vest for sentrum, mens man mellom Storavatnet i sør og sentrum finner gårdene Vik, Nesbø og Tveita. Gårdene som ligger rundt resten av Storavatnet blir kalt Øvrebygda. Vest for Øvrebygda ligger Koløyhamn, og ved Dåfjorden ligger Sælevik. Plante- og dyreliv. Det var tidligere lite barskog på Fitjar og Stord, men derimot en del løvskog. På begynnelsen av 1900-tallet begynte man å plante en del furu og gran. Av skog finner man mest bjørk, furu og gran, men også andre tresorter som ask, rogn, hassel, or, eik, osp, selje, hegg, kristtorn, hagtorn, bergflette og einer. Av fugler finner man de vanlige sjø- og strandfuglene som måse, lundefugl og skarv, i tillegg til ugle, ravn, ørn, hauk, vipe, orrfugl, tiur og lom. I fjellet finner man også rype og heilo. Det fins mye hjort på Fitjar og det blir drevet en del hjortejakt for å holde bestanden nede. Andre dyr som fins på Fitjar og Stord er ekorn, hare og oter. Det har vært observert røyskatt i tidligere tider, og rødrev var vanlig fram til den ble utryddet med gift. Den siste bjørnen på Stord skal ha blitt jaget utfor Uføro på østsiden av øya der Uføretunnelen i dag ligger. Klima. Det står en nedbørsstasjon på Prestbø, like ved Fitjar sentrum. Den nåværende stasjonen har vært i drift siden oktober 1982, men det har blitt målt nedbør på Fitjar siden juli 1895. September og oktober er de våteste månedene av året, mens april og mai er de tørreste. På den nåværende stasjonen er normalen 1610 mm i året, mens den forrige stasjonen hadde en årsnormal på 1760 mm. Øya Stord skiller seg ut fra det normale nedbørsmønsteret på Vestlandet der det regner mest på vestsiden, mens østsiden ligger i regnskyggen. På Stord regner det nemlig mest langs ryggen av Stord, mens det kommer mer nedbør på østsiden enn på vestsiden. En mener dette kommer av formen på Stordfjellene, som går slakt oppover på vestsiden og faller bratt ned på østsiden. Børtveit, som ligger på østsiden av Stord i Stord kommune, er også representativ for østsiden av Fitjar. Eldre historie. Kongsbrønnen på Fitjar. Dette var trolig brønnen som hørte til kongsgården på Fitjar Området rundt Fitjar har vært bosett siden steinalderen. På denne tida stod havet 10–15 meter høyere enn i dag, det vil si at det gikk inn i Storavatnet og langt opp Fitjarelva. Det milde klimaet etter den siste istiden gjorde at store deler av området var dekket av skog, trolig mest eik, ask og lind, og området var rikt på vilt, hjort og villsvin. Arkeologer mener det har vært folk på Fitjar i 10 000 år, og det er gjort mange funn av steinredskaper rundt om på Fitjar, men disse stammene var hovedsakelig omflakkende og var her bare i perioder om gangen. Ved Rimbareid ble det likevel funnet en hustuft fra steinalderen under ei gravrøys som ble undersøkt av arkeolog E. de Lange i 1906. Dette bostedet er trolig fra seint i steinalderen, men kan også være fra tidlig i bronsealderen siden restene viste et firkantet hus, mens runde hus var mer vanlig i steinalderen. Det var først i bronsealderen, omkring 1800–1600 f.Kr. at det ble fast bosetting på Fitjar. På denne tiden startet man med primitivt jordbruk, og de første gårdene lå i skråningene fra Fitjar sentrum til Rimbareid rett sør for sentrum. Bronse var det eneste kjente metallet man hadde på denne tida, og det ble stort sett fraktet gjennom handel nordover i Europa fra Middelhavsområdet. Bronse kostet derfor en formue og var sjeldent i Norge, men på Fitjar er det gjort flere flotte bronsefunn. I en myr på Kloster ble det funnet ei bronseøks. Øksa blir regnet som et av de flotteste bronsefunnene i Skandinavia, støpt uten en feil og dekorert med flotte mønster av spiraler, sirkler og tungeformede figurer. I tillegg er det funnet et sverd av kobber og en kniv i ei gravrøys på Rimsvarden oppfor Fitjar sentrum. Gravrøysa er omkring 30 meter i diameter og er ei av de største gravrøysene i Hordaland. I følge et sagn er det kong Rim som er begravet her, og derfor har røysa fått navnet Rimsvarden. Rundt år 1790 ble graven åpnet, og det ble funnet en steinhelle oppå et firkantet og fint muret gravkammer. I graven lå det en kniv og et sverd av bronse. Kniven er kommet bort, men sverdet ligger i dag på Historisk museum i Bergen. Steinhella ble tatt med til kirkegården og benyttet som gravstein for en bonde fra Rimbareid, 3000 år etter at den ble benyttet som gravstein på Rimsvarden. I tillegg er det funnet flere andre gravrøyser på Fitjar. Alle de storslagne funnene og gravrøysene vitner om at Fitjar trolig hadde velstående storgårder med høvdingeætter alt i bronsealderen. I jernalderen kom det til flere gårder og folketallet vokste, men det er gjort svært få funn fra denne perioden. Før slaget på Fitjar. En gammel storætt på Fitjar var Fitjung-sønnene. Håvamål, det eldste sogeskriftet i Norge, nevner blant annet høvdingene i "Fitjungr"-ætten og at de var svært rike, men at Fitjung-sønnene, altså etterkommerne i ætten, så ble lutfattige. Grunnen til fattigdommen var at Harald Hårfagre tok eiendommene til Fitjungsønnene og gjorde gården om til en kongsgård. Fitjarætten var trolig med i kampen mot Harald Hårfagre i slaget ved Hafrsfjord, og som del av den tapende siden ble gården underlagt kongen og gjort om til kongsgård, som han gjorde med flere av høvdingene og stormennene i Hordaland og Rogaland. Da Fitjar-ætten ble fratatt all rikdommen sin, flyttet de mest trolig til Island og opprettet nye bosetninger der. Landnåmaboken nevner at en av landnåmsmennene, Qnundr Breiðskeggr, slo seg ned mellom Hvilá og Reykjadalsá i Borgarfjörður på Island, og at han slektet på Ulfr Fitjumskeggi, altså den skjeggete fra Fitjar. Landnåmaboka nevner også fem ætteledd: Þorir Hlamandi (omkring 890), sønnen Ulfr Fitjumskeggi (omkring 920), sønnen Ulfarr (omkring 950), sønnen Qnundr Breiðskeggr (omkring 980) og sønnen Tungu-Oddr, som var høvding på Island omkring 1010. Alle disse var av Fitjung-ætten og i lag med Gudinge-ætten på Huglo og Waringe-ætten på Varaldsøy må de ha vært av de rikeste ættene i Hordaland. Både Heimskringla og Egilssoga nevner at Harald Hårfagre bodde på Fitjar i perioder. Fra her kunne han holde oppsyn med de argeste motstanderne sine i landet, som holdt til i Hordaland og Rogaland, i tillegg til at Sørvestlandet var første sted eventuelle fiender ville komme fra vest og sørvest. Det er ikke utenkelig at det var her han møtte kvinnen Tora Mosterstang, som ble mor til Håkon den gode. Navnet hennes tyder på at hun kom fra Moster, en av nabogårdene til Fitjar. Håkon holdt seg også mye på kongsgården. Slaget på Fitjar. Håkon hadde tidligere drevet broren sin Eirik Blodøks ut av landet, og mens han var i gjestebud på kongsgården omkring år 961, gikk sønnene til Eirik, Eirikssønnene, til angrep i det som i ettertid er kjent som slaget ved Fitjar, der Håkon fikk banesåret han senere døde av. Slaget fant sted i området der kirken i dag står og vestover til Skålevik, like vest for selve sentrum.. Håkon forlot Fitjar og gikk i land på Håkonshella, der han ble født. Like før han døde ba han nordmennene om å godta Eiriksønnene som sin etterkommer. Håkon lot noen av mennene sine være igjen på Fitjar for å begrave de falne. Skikken i de dager var at fienden skulle begraves så langt borte som mulig fra kongsgården. Kongen eide en del av Fitjarøyene, og øya som lå lengst borte var Risøya. Her kan man fremdeles se restene etter gravfeltet. Kongen sine menn ble begravd nærmere kongsgården, på Skumnes, der det ble reist bautasteiner for de falne. Etter slaget på Fitjar. Fitjar kirke og området der kongsgården lå. Fitjar holdt frem som kongsgård også etter at Håkon den gode døde og ble nevnt i sogene igjen under Olav II sin regjeringstid. Erling Skjalgsson var den mektigste mannen på Sørvestlandet. Han holdt til på Jæren, var gift med søsteren til Olav Tryggvason og regjerte over et område helt fra Lindesnes til Sogn. Olav II mente at Erling hadde fått for mye makt og kom ikke overens med han. Han fikk derfor Aslak, en av de beste vennene sine, til å bosette seg på kongsgården på Fitjar for at han skulle ta over makten i dette området. Han fikk navnet Aslak Fitjaskalle (som betyr Fitjarbonde). Aslak var også av storætt og var tremenningen til Erling Skjalgsson. Erling likte lite at Aslak skulle ta over deler av området han styrte over, og Olav kalte til slutt begge til Tønsberg, der de ble enige om at Erling skulle få holde fram som før. Erling dro hjem til Jæren og Aslak hjem til Fitjar. Forholdet mellom Erling og kong Olav ble derimot konfliktfylt, og da Olav skulle seile nordover, forbi Jæren, møtte Erling han til kamp. Selv om Erling hadde flere skip enn kongen, klarte mennene til kongen å vinne slaget, som stod i Soknasundet. Det blir sagt at Erling var sistemann som stod igjen da Olav sa: «Du snur ansiktet mot oss i dag, Erling?» og Erling svarte: «Ansikt mot ansikt skal ørner klores». Olav spurte Erling om han ville gå i hans tjeneste, noe han takket ja til. Olav stakk så spissenden av øksa inn i kinnet på Erling og sa: «Merke skal eg kongssvikeren!» Da sprang Aslak Fitjaskalle fram og kløyvde skallen på Erling med sverdet sitt og Olav sa: «Nå hogg du Norge av hånden min!», og mente med det at Erling var så viktig at dette kunne komme til å koste Olav tronen. Aslak ble likevel tilgitt av Olav, og man mener at grunnen til at Aslak var så godt likt av Olav var at det trolig var han som reiste den første kirken på Fitjar. Fitjar holdt frem som kongsgård også i tiden etter dette, men man hører lite om Fitjar i sogene. Snorre nevner at kong Svein Alfivason i 1035 holdt seg i Sunnhordland, og trolig bodde han da på Fitjar, som var den eneste kongsgården i området. da han fikk høre at Magnus Olavsson hadde blitt tatt til konge av trønderne på Øyrating, sende han bud til bygdene om å møte hos han for å avgjøre om de skulle gå til strid mot Magnus eller ikke. Dette tinget ble trolig holdt på kongsgården på Fitjar. I 1198 seilte kong Sverre fra Bergen med 30 skip sør til Selbjørn (Salbirne). Her fikk han høre at baglerne var på vei nordover, og det oppstod kamper mellom de to flåtene i Selbjørnsfjorden uten at det kom til avgjørelse. I 1207, da det var strid mellom birkebeinerne og baglerne, kom baglerne med flåten sin fra Bergen til Bårdsund mellom Reksteren og Tysnes, og dagen etter lå de i le for sønnavinden ved "Hvistvíkr" før de møtte birkebeinerne til kamp i Eldøysund på sørsiden av Stord. Enkelte sogeforskerer mener at Hvistvíkr er ei vik nær Leirvik på Stord, men det er mer sannsynlig at det var snakk om gården Vestvik på østsiden av Stord på Fitjar. Her er en stor vik som gir god livd mot sønnavinden. Under Håkon Håkonssons styre i 1240 blir det nevnt at «Fitjarbranden» var mellom hærskipene til kongen da han hadde fått høre at hertug Skule hadde tatt kongsnavn på Øyrating. Etter denne tiden hører man ikke mer til Fitjar i sogene. Fra Olav Kyrres tid ble maktsenteret i landet flyttet fra Sørvestlandet til Bergen og fra 1300-tallet til Oslo og Østlandet frem til danskene tok over på 1400-tallet. Klosterveldet. På 1100-tallet ble det grunnlagt to klostre i Sunnhordland, Lyse kloster og Halsnøy kloster. Lyse kloster ble grunnlagt av biskop Sigurd fra Bergen i 1146 og var det eldste cistercienserklosteret i Norge. Det ble likevel ikke nevnt i kongesogene, trolig fordi det lå for langt unna seilingsleden. Klosteret drev mye med handel, mellom annet med engelskmennene, og ble snart velstående. De eide et stort jordegods med gårder rundt om i Sunnhordland, inkludert Fitjar der de eide gårdene Blænes, Vestbøsted, Nesbø, Skålevik, Hjelmen, Kjeholmen, Glopholmen og Gloppen, i tillegg til en del av Helland. Halsnøy kloster lå på øya Halsnøy i Kvinnherad kommune. Det ble visstnok grunnlagt av Erling Skakke i 1164 da sønnen Magnus ble kronet til konge. Klosteret var viet den hellige ånd. Klosteret eide også mange gårder i Sunnhordland, og på Fitjar hele 12. Disse var Eide, Nore-Raunholm, Hageberg, Hovland, Vestvik og Øvre-Levåg ved Langenuen, der det var kort vei til Halsnøy som ligger ved sørenden av Langenuen, og Landa, Skumsnes, Litlenes, Litle Tuftaland og Tveit, i tillegg til deler av Tveita. Begge klosterne ble lagt ned i 1536 i forbindelse med reformasjonen, og jordegodset kom inn under kronen. Godset ble holdt samlet som et kongelig len, som mot avgift ble leid ut til «lensherrer». Dansketiden. Under krigen mellom Norge og Hansabyene i 1338 herjet tyskerne opp langs vestlandskysten og det er også grunn til å tro at de plyndret på Fitjar, som lå midt i seilingsleden. I Kristian IIs regjeringstid (1513–1523) ble det dårlige tider for folket i Norge. Han drev krig mot Sverige, og det ble stadig krevd høyere skatter for å styrke krigskassen. De som betalte skatt ble ført opp i skattemanntall som fremdeles er bevart, og som dermed er de eldste sikre kildene om gårder og folk og de økonomiske forholdene deres fra denne tida. De harde skattene, og særlig tiendpengeskatten, førte til flere opprør på Vestlandet. I 1560-årene var det krig med Sverige igjen — den nordiske sjuårskrigen —, der svenskene tok Hamar og Trondheim og ønskte å holde frem mot Vestlandet. Erik Rosenkrantz i Bergen sanket så sammen folk fra byen og bygdene og en væpnet styrke på 4000 mann reiste nordover, tok tilbake Trondheim og Trøndelag og jaget svenskene ut av landet. Det var flere fra Sunnhordland og Fitjar med i styrken. I lange perioder fra 1611 til 1720 tok danskane Norge ut i krig og bøndene led så hardt at flere gårder på Fitjar ble lagt ned. Gjennom mellomalderen var Fitjar fremdeles kongsgård, men kongen bodde aldri her selv og leide ut gården til adels- eller embetsmenn mot en liten avgift. Nyere historie. På grunn av pengemangel ble kongsgården løst fra kronen i 1665 og solgt som sjefsgård for sjefene over Sunnhordlandskompaniet, og den første som bodde her var oberstløytnant Jacob Pederson Due fra Danmark. Ole Mikkelsen Tosche, en kjøpmann fra Bergen, kjøpte godset i 1744, men kom i pengemangel og la det ut for salg i 1761. Fitjarbøndene, som var leilendinger, hadde førsteretten på gården. Salomon Årskog, faren Knut Rimbareid og svogeren Jakob Vinnes var pengesterke menn og reiste til Bergen for å gjøre handel. Etter mye forhandlinger kjøpte de godset for 800 riksdaler. Den 5. mai ble det gjort avtale om at fitjarbøndene skulle få sitte på gårdene sine på livstid, men de måtte fremdeles betale leie til eierne før de etter kvart kjøpte seg ut. Demografi. I 1970 var det 2 499 innbyggere i Fitjar kommune, som da ikke lenger omfattet områdene på Austevoll. Gamle handelssteder. Det var tidligere tre handelssteder på Fitjar (fire inkludert Bekkjarvik på Austevoll, som frem til 1964 var en del av Fitjar). Mange av bygningene her er bevart og gir et flott bilde av den gamle kystkulturen. På handelsstedene var det også gjestgjeveri. Det var først senere at Fitjarsjøen ble handelssted. Færøysund, Bekkjarvik, Engesund og Brandasund lå alle fint til ved seilingsleder med mye trafikk og hadde trygge og lune havner og ankringsplasser. De eldste av disse er Bekkjarvik på Selbjørn og Engesund på Engesundsøya som ligg på hver si side av den værharde Selbjørnsfjorden. Skipsfarten har trolig gått forbi disse to stedene så lenge den har eksistert i området. Derfor var det naturlig å danne gjestgjeveri og handelssteder her. I Bekkjarvik har det trolig vært handelssted siden middelalderen, og det ble trolig brent av hanseatene i 1338. Bekkjarvik er også flere ganger nevnt i sogene. Brandasund, som ligger på Gisøya lenger ute i Fitjarøyene, kom til noe senere og hører i dag til Bømlo kommune. Færøysund ligger på østsiden av Stord, like i nærheten av Sandvikvåg. Kommunikasjon. Riksvei 545 går gjennom Fitjar sentrum Europavei 39, hovedveien mellom Bergen og Stavanger, går på østsiden av øya, mens Riksvei 545 går på vestsiden, gjennom Fitjar sentrum. Fitjar sentrum ligger omkring en 7 minutters kjøretur fra Sandvikvåg, som har ferjesamband nordover til Halhjem i Os og Husavik i Austevoll. Sørover tar det i overkant av en time å kjøre til Haugesund. Stord Lufthavn ligger omkring 20 minutter sør for Fitjar sentrum. Derifra er det flysamband til Oslo fire ganger daglig. Den første veien på Fitjar gikk fra Gloppevåg til Sandvikvåg og ble bygd i 1870-årene. I 1887 stod veien fra Fitjarsjøen (Fitjar sentrum) til Vik ved Storavatnet ferdig. Den ble senere bygd videre til Rydland og i 1910 til Dybvik i Stord, som da ble det første veisambandet fra nord til sør på Stord. Veien på den brattare og mer kuperte østsiden av Stord ble først bygd i 1930-årene. Sjøtransport. Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap (HSD) startet ruter til Fitjar i 1872. Stoppestedet var da ved Engesund i Fitjarøyene, som på den tiden var et livlig handelssted. Skipen som trafikkerte ruten var DS «Vikingen» og DS «Søndhordland» med to avganger i uken, en mot nord og en mot sør. Etter hvert tok Fitjarsjøen (som i dag er Fitjar sentrum) over rollen som sentrum i Fitjar, og båtene begynte så å legge til begge steder, og etter hvert også andre steder. Politikk. Wenche Tislevoll (H) er ordfører og Agnar Aarskog (Ap) er varaordfører. Utdanning. Fitjar kommune har en barne- og ungdomsskole, i tillegg til to mindre barneskoler og en videregående skole. Barne- og ungdomsskoler. Rimbareid barne- og ungdomsskole ligger like ved Fitjar sentrum, og de første byggene ble reist i 1954, mens siste tilbygg ble oppført i 1997. Skolen har omkring 350 elever og 60 ansatte. Øvrebygda skole er en barneskole omkring 9 km sør for Fitjar sentrum. Den har omkring 50 elever og omkring 15 ansatte. Sælevik skole er en barneskole sør for Fitjar, nær kommunegrensen til Stord. Den har 30-40 elever. Fitjar vidaregåande skole. Fitjar videregående skole har tradisjoner helt tilbake til 1877, da Fylkesskolen starta. fra 1933 ble skolen husmorskole, og på folkemunne blir den videregående skolen av og til fremdeles omtalt som «Husmorskolen». I dag har skolen kurs i helse- og sosialfag, restaurant- og matfag, design og håndverk, samt allmennfaglig påbygg. Tidligere krinser. Det var lenge dårlig med undervisning på landsbygda i Norge, og dette gjaldt for Fitjar og Sunnhordland også. I 1739 ble det gitt ut kongebud om at det skulle dannes skoler i bygdene for barn fra de var sju år og fram til konfirmasjonen, slik at de lærte å lese og fekk opplæring i kristendomslære. På Fitjar ble det da dannet fem skolekrinser, og i 1862 ble dette utvidet til 15 krinser (inkludert tre på Austevoll). Med nye skolelover i 1891 ble tallet 14 krinser. Kirkene på Fitjar. Fitjar kirke med Håkonarparken og statuen av Håkon den gode i fremgrunnen Den første kirken på Fitjar var fra 1100-tallet, og trolig bygd i tilknytning til kongsgården. Kirken skal ha vært mye lik Moster gamle kirke på Moster på Bømlo, den eldste kirken i Norge, men kirken på Fitjar skal ha vært større. Den var av stein med kirkehus, kor av mur og våpenhus i tre. Den gamle steinkirken ble revet i 1860-årene, og den nåværende trekirken, Fitjar kirke, ble bygd på same stedet i 1867. Stein fra den gamle kirken ble benyttet som steingård rundt kirkegården. Japanske Nobukazu «Nobu» Imazu er kirkelydsprest på Fitjar. Han er den første japaneren som er ordinert i Den norske kirken. Sogneprest er Olav Johannes Oma. Idrett. Fitjar Idrettslag er det største laget i bygda. Laget har omkring 560 medlemmer og ble dannet 6. mars 1949. Fotball utgjør størstedelen av idrettslaget, men det har også grupper for håndball, turn, friidrett, bordtennis og orientering. Fitjar Idrettspark er en komplett fotball- og friidrettsarena med internasjonale mål. Gressbanen ble tatt i bruk i 1990, og i 1998 fikk anlegget nytt klubbhus, garderobeanlegg og tribuner. I 2001 ble det bygd et kultur- og idrettsbygg i bygda. Idrettsparken har også anlegg for håndball og friidrett og ligger omkring 1 km nord for Fitjar sentrum. De milde klimaforholdene på Fitjar gjør at banen er av de tidligste i området med grønt gress. Dette har gjort at tippeligaklubber av og til har spilt treningskamper her på våren, før Tippeligaen har kommet i gang, særlig i tiden før de fikk tilgang til kunstgress.. Fotball. Fotballgruppa til Fitjar IL består av A-laget for herrer, et 2. lag og et 7er lag for kvinner. I tillegg er det 18 aldersbestemte lag. A-laget vann i 2002 avdelingen si i 5. divisjon og rykket direkte opp i 3. divisjon etter å ha vunnet avdelingen si i 4. divisjon i 2003. I 2004 var de derimot tilbake igjen i 4. divisjon, før de på ny rykketa opp i 3. divisjon til sesongen 2007. Her endte de på sisteplass og skal i 2008 spille i 4. divisjon igjen. Årskog museum. Årskog museum er en gammel vestlandsgård som eierne testamenterte til kommunen i 1980 etter at gården hadde vært i samme slekt i omkring 400 år. Bygningene på gården viser kombinasjonen av jordbruk og fiske som var vanlig i kyst-Norge fra omkring 1850 til 1950. Låven på gården er trolig fra 1841; mens nøstet først ble nevnt i 1794, men det kan være mye eldre. Museet har en enestående samling med tekstiler som viser klær som ble benyttet av familien til hverdags og fest gjennom 100 år. Næringsliv. Fitjar Mekaniske Verksted. Hovedbygningen til Wärtsilä Ship Design tidl. Vik-Sandvik Group ligger like bakom. Fiske og jordbruk har i alle tider vært hovudnæringen til innbyggerne på Fitjar. Innbyggerne pleide å seile til Bergen med poteter og Fitjarpoteta var kjent for den gode kvaliteten hos bergenserne. Etter hvert har derimot industrien tatt mer over, men fremdeles er det mange bønder på Fitjar som hovedsakelig holder melkekyr eller sau. Aker Stord har vært en hjørnesteinsbedrift for hele øya Stord, inkludert Fitjar, og mange av innbyggerne på Fitjar pendler til Stord. Fitjar har også sitt eget næringsliv med bedrifter som skipsingeniørfirmaet Wärtsilä Ship Design, tidlegere Vik-Sandvik Group, Sjøtroll Havbruks avdeling Fitjar Laks og Fitjar Mekaniske Verksted AS. Vik-Sandvik AS ble opprettet i 1975 med hovedkontor på Fitjar. Her blir det tegnet fiskebåter og forskings-, offshore- og seismikkfartøy, og i tillegg planer for fartøy som skal byggest om. Selskapet var et av de største selvstendige skipsingeniørfirmaene i verden og hadde mellom annet kontor i Polen, Serbia, Brasil og India. Vik-Sandvik ble oppkjøpt av den finske gear og motorprodusenten Wärtsilä i juli 2008, navnet i dag er Wärtsilä Ship Design. Fitjar Kraftlag ble stiftet 10. april 1935 og gir strøm til Fitjar. Selskapet er 90 % privateid, mens Fitjar kommune eier 10 %. Kraftlaget driver to kraftstasjoner, den opprinnelige i Årskog og en på Rimbareid som åpnet i 2001. I 2006 produserte kraftlaget 5,1 GWh strøm, mens det i 2004 ble produsert 6,9 GWh. Fitjar Kraftlag eier i lag med DONG Energy selskapet Midtfjellet Vindkraft, som skal bygge en vindmøllepark på Midtfjellet på Fitjar. Til tross for store protester fra lokale innbyggere ble reguleringsplanen bekreftet 25. oktober 2007. Parken vil trolig bestå av 35-40 møller over et område på 15 km², hver med en høyde på 145 meter. Totalt vil vindmøllene trolig produsere 450 GWh i året, som tilsvarer strømforbruket til omkring 22 000 mennesker, mer enn på hele øya Stord. Fitjar Kraftlag har også bygd ut bredbånd til hele bygda, som ble den første i landet med full bredbåndsdekning. Utbyggingen ble gjort heit uten statsstøtte. Kraftlaget holder til i Årskog Industriområde, der det som skulle bli den eneste batterifabrikken i landet ble bygd i 1980-årene. En brann i bygget førte derimot til at selskapet gikk konkurs før et eneste batteri ble produsert. Sunnhordland Interkommunale Miljøverk (SIM) er en avfalls- og gjenbruksbedrift som holder til i Svartasmoget på Fitjar. De er ansvarlig for avfallshåndteringen i kommunene Austevoll, Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. SIM ble opprettet i 1990 og håndterer avfall fra 55 000 innbyggere og 15-20 000 hytteeiere i disse kommunene. Mens Bergen kommune bygde nytt forbrenningsanlegg i Rådal tok Svartasmoget i mot alt avfall fra Bergen mellom oktober 1995 og september 1999. Avfallet ble kjørt i trailer på trailer hver eneste ukedag. Dette tjente selskapet godt på og det ble mellom anna gjeldfritt og kunne gjøre nye investeringer mye tidligere enn planlagt. Dette førte også til at flere veistykke langs Riksvei 545 fra Sandvikvåg til Svartsmoget ble opprustet, mellom annet for å kunne håndtere den økte trailertrafikken. Dette nyter kommunen godt av i dag. Av andre næringer på Fitjar finner man mellom annet Fitjar Fjordhotell, Fitjar Betongindustri og entrepenørfirmaet Engevik og Tislevoll med omkring 60 ansatte. De Havilland DH 80 Puss Moth. de Havilland D H 80 senere DH 80A var et tre-serters privatfly, en høyvinget endekker tegnet og bygget av de Havilland Aircraft Company mellom 1929 og 1933. Det holdt en fart nær opp til 200 km/h og var således et av de fremste privatfly for sin tid. Utviklingen av flyet. Da prototypen av DH 80 fløy første gang i september 1929 hadde ennå ikke flyet fått sitt navn. Det var konstruert med tanke på det blomstrende private marked på de britiske øyer som nå etterhvert bokstavelig talt hadde fått luft under vingene. Det var strømlinjeformet, bygget helt av tre, spanter med finerkledning, og det var utstyrt med den nye de Havilland Gipsy III "inverted" rekkemotor som gav uhindret sikt forover, i motsetning til den tidligere Gipsy II hvor sylindertoppen stengte for pilotens utsikt fremover. Etter at prototypen var testet, ble flyets konstruksjon endret slik at flykroppen nå ble bygget opp av stålrør og kledd med duk. Den fikk nå betegnelsen DH.80A Puss Moth. Det første flyet som ble produsert fløy i mars 1930 og sendt på en salgsturne til Australia og New Zealand de Havilland fikk god respons på salgsfremstøtet, og snart ble ordreboken fylt opp. Etter tre års produksjon. i mars 1933 var blitt bygget 259 i England og ytterligere 25 ble bygget hos de Havilland Canada. Det fleste ble utstyrt med 130 hk de Havilland Gipsy Major, en moter som gav en noe bedre ytelse enn Gipsy III. De fleste DH.80A ble benyttet som privatfly, selv om mange også ble benyttet av kommersielle aktører, både som passasjer- og postfly. Normalt var det plass til to passasjerer, dog meg en meget trang benplass. de Havilland gikk nå over til å bygge DH.85 Leopard Moth som en erstatter for Puss Moth. Dette hadde skrog av tre og var både billigere å bygge, det var lettere, og fikk en noe bedre ytelse ut av den samme Major motor. Under andre verdenskrig ble alle privatefly rekvirert for RAF og tatt i bruk som kommunikasjons- sambandsfly, eller treningsfly. Rekordflyvninger. Flytypen ble brukt i en serie flyvninger for å sette nye rekorder, både hastighet, distanse og til førstegangsflyvninger som var en vanlig utfordring for flyvere tidlig på 1930-tallet. Peder Reinert Refstie. Peder Reinert Refstie (født 13. juli 1943) er kommandør i Frelsesarmeen. Refstie er opprinnelig fra Lyngdal og har gjennom mange år jobbet i utlandet for Frelsesarmeen.Spania Portugal England og Norge. I Norge har han vært leder for flere korps (menigheter). Han har vært divisjonssjef for Frelsesarmeen Vestre divisjon og vært rektor for Frelsesarmeens offisersskole i Asker. Nå er han territorialleder for Frelsesarmeen i Brasil. Ulrik Bugge. Ulrik Bugge (født 1806 i Drøbak, død 1878 på Nordfjordeid) var en norsk prest og politiker. Han var 4. representant til Stortinget for Lister og Mandals amt i periodene 1851 til 1853 og 1854 til 1856. Etter presteeksamen i 1831 jobbet han noen år som lærer, før han ble sogneprest til Herad Vest-Agder i 1843. Dette kallet beholdt han frem til 1855, da han overtok sogneprestkallet til Eid prestegjeld i Sogn og Fjordane. Her virket han som sogneprest frem til sin død i 1878. Han var bosatt på Nordfjordeid. Ulrik Bugge var far til distriktslege og ordfører i Gloppen Johan C. Bugge. Roots Manuva. Roots Manuva (født Rodney Smith i 1972) er en rapper fra Stockwell i Sør-London, med Jamaicansk bakgrunn. Biografi. Rodney Smith vokste opp i Stockwell i Sør-London, med foreldre fra en liten landsby på Jamaica kalt Banana Hole, hvor hans far var predikant og skredder. Smiths oppvekst i fattige kår og som pinsevenn kommer ofte til syne i tekstene. Smiths første kommersielle utgivelse kom i 1994. Det samme året debuterte han som Roots Manuva på Blak Twangs single "Queen's Head", og gav samtidig ut sin egen single "Next Type of Motion". Roots Manuvas første album kom i 1999, på Big Dada, et underselskap av Ninja Tune. Tittelen "Brand New Second Hand" kommer fra et uttrykk brukt av Smiths mor når Smith fikk «nye», brukte leker. Manuva fikk en MOBO-pris for beste hip hop-artist det året. Roots Manuva har nå sitt eget plateselskap, Banana Clan Records, som han bruker til å få fram unge britiske hip hop-talenter. Barbro. Barbro er et kvinnenavn opprinnelig dannet som en bøyning av "Barbra", en kortform av "Barbara", som har opprinnelse i greske "βαρβαρος" ("barbaros"), «utenlandsk». Utbredelse. Barbro var et populært navn på norske jentebarn på 1700-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Nordlig sjøelefant. Nordlig elefantsel ("Mirounga angustirostris") er en av to arter av elefantseler (den andre er sørlig elefantsel). Det er et medlem av Phocidae ("Ekte sel") familien. Elefantselene fikk sitt navn fra sin store størrelse og fra de mannlige individene sine store snabel, som brukes til å lage et ekstraordinært høyt og brakende støy. Spesielt under paringstiden. Det er stor forskjell i størrelse. Med hanner (okser) som kan nå fem meter i lengde, mye større enn hunnene (kuer), som i gjennomsnitt er om lag tre meter. Oksene veier mest med sine opptil 2300 kg, mens kuer i gjennomsnitt veier 640 kg. I paringen, med en vellykket mannlig stand, kan oksene komme til å få opptil 50 hunner i en sesong. Beskrivelse. Sørlig elefantsel er litt større enn den nordlige arten. En nordlig elefantsel kan vokse seg til å bli 5 m lang og veie opptil 2300 kg. Habitat. Den nordlige elefantselen lever i det østlige Stillehavet, og så langt nord som til Alaska, British Columbia, og så langt sør som til kysten av California og Baja California, hvor de kommer i land for å avle, føde og spise, hovedsakelig på øyer. Det er bare om lag sju viktige avle-områder, fire av disse er på øyer utenfor kysten av California. Stadig flere har blitt observert i Californiagulfen. Koloniene kan observeres i Nuevo State Reserve, Piedras Blancas Fyr og Morro Bay State Park. Historie og status. Fra 1700-tallet ble nordlig elefantsel jaktet mye og ble nesten drevet til utryddelse. Jakten fortsatte helt til slutten av 1900-tallet. Den ble jaktet for den dyrebare oljen som kan bli gjort fra spekket, og populasjonen kan ha falt så lavt som 100 – 1000 dyr. Arten klarte å finne tilflukt i meksikanske farvann,og ved århundreskiftet var det bare en eneste overlevende populasjon som levde ved Rookery, Guadalupe Island, Mexico. Denne kolonien ble innvilget beskyttelse av den meksikanske regjeringen. Siden tidlig på 2000 tallet, har de blitt beskyttet av loven i både Mexico og i USA. Den amerikanske beskyttelsen ble styrket etter at arten ble plassert på Protection Act, og tallene har nå gjenopprettet seg til over 100000 dyr. Likevel, det er en genetisk flaskehals i den eksisterende befolkningen, noe som kan gjøre den mer mottagelig for sykdom og forurensning. I California, fortsetter arten å vokse på rundt 25 prosent per år, og nye kolonier blir etablert. Men tallene kan være negativt påvirket av El Niño-hendelser og resulterende værforhold. 98's El Niño kan ha forårsaket tap av om lag 80 prosent av årets unger. For tiden er nordlig elefantsel beskyttet under Federal Marine pattedyr lov og under lovene i California og har en fullt beskyttet status. Bestandene i Rookery i California har eksplodert i løpet av det siste halve århundre.I año Nuevo State Park, for eksempel, var det ingen individer observert inntil 1950-tallet; første unge ble født tidlig på 1960-tallet. Foreløpig tusenvis av kalver er født hvert år på año nuevo, både på øya og fastlandet. Veksten i områdene i nærheten av San Simeon har vist seg å være enda mer spektakulær, og det var ingen dyr der før 1990. Føde og atferd. Den nordlige elefantselen lever på et bredt spekter av over 30 fisk og blekkspruter, men også slimåler, helhodefisker og små haier. Denne arten dykker på store havdyp når den leter etter mat, vanligvis mellom 300m og 800 m. Hanner kan dykke så dypt som 1500 m. Et gjennomsnittdykk er rundt 20 minutter for hannene, men mindre for hunnene, og det krever om lag tre minutter på overflaten mellom dykk. Vanligvis er denne arten observert enkeltvis i sitt normale miljø, men på land kan det være tusenvis i hvert harem. Nordlig elefantsel, særlig unger, blir jaktet på av hvithai og noen ganger også av spekkhoggere. På somrene, må elefantselen gjennomgå en "kritisk forvandling" som varer ca en måned, der de miste mye av sin pels og hud. De bruker denne tiden på strendene for å bevare kroppens varmetap mens de venter på den nye pelsen å vokse. I løpet av denne tiden, kan elefantselen observeres på en rekke steder på California kysten, for eksempel Nuevo State Park og Point Reyes National. Observatører må ha tillatelse og være svært forsiktig fordi over korte avstander kan de bevege seg raskere på land enn en person som kjører, til tross for sitt rare utseende. Elefantselene har ingen interesse i å angripe mennesker. Furebergfossen. Furebergfossen er en kjent foss i Kvinnherad kommune i Hordaland fylke. Fossen ligger i området Mauranger ved Maurangerfjorden. Den ligger ved riksvei 551 som går fra Odda til Løfallstrand ferjekai. Fossen er bratt, og har et stort fall på ca. 20 meter, før den renner ut i Maurangerfjorden. Vinkelskogmåler. Vinkelskogmåler ("Dysstroma citrata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne svært variable arten finnes over hele Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 27 – 32 mm), slank måler. Grunnfargen varierer fra ganske lyst brunt til mørkt sjokoladebrunt. Forvingen har et bredt, brunt tverrbånd i midten, dette er over dobbelt så bredt ved forkanten som ved bakkanten, på ytterkanten med et kraftig tannformet utskudd litt foran midten. Ved vingeforkanten rett utenfor tverrbåndet er det en uregelmessig, hvit flekk. Langs ytterkanten går det et smalt, bølgete, hvitt tverrbånd. Bakvingen er gråhvit. Larven er naken, lang og slank, lysgrønn med to hvite ryggstriper. Levevis. Arten lever i ulike slags skog, larvene kan finnes på mange ulike busker og løvtrær. De voksne sommerfuglene flyr i juli – september og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten finnes i den palearktiske faunaregionen, bortsett fra lengst i sør, og i Nord-Amerika, der den mangler i den sentrale delen av USA men ellers finnes fra Labrador til California. I Norge er den funnet over hele landet bortsett fra Øst-Finnmark. Vibeke. Vibeke er en opprinnelig dansk skrivemåte av kvinnenavnet "Wiebeke", en frisisk og lavtysk kjæleform av "Wiebe", som er en kortform av gammehøytyske navn på Wig-. Navnet betyr «krig, slag» etter gammelhøytyske "wig". Utbredelse. Vibeke var et populært navn på norske jentebarn født på 1970-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Xuyi. Xuyi (kinesisk: 盱眙县; pinyin: "Xūyí Xiàn") er et fylke i byprefekturet Huai'an i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det et folketall på innbyggere. Kulturminner. Ming Zuling-mausoleet ("Ming zuling", 明祖陵) – med gravene til foreldrene og besteforeldrene til grunnleggeren av Mingdynastiet, Zhu Yuanzhang (1328-1398, regjeringstid 1368-1398) – ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Mausoleet ble oversvømmet ca. 1680, da Gulelven gikk over sine bredder og fant seg et nytt leie, forente seg med elven Huai He, og dannet innsjøen Hongze på sin vei mot havet. (Mingbyen Sizhou 泗州 like ved ble oversvømmet av innsjøen også). I løpet av 1960-årene sank vannstanden, og steinfigurene langs mausoleets hellige vei ("Shengdao") kunne taes opp fra gjørmen og settes opp på nytt. Referanser. Xuyi Dysstroma infuscata. Grå skogmåler ("Dysstroma infuscata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). I Norge finnes den i innlandet i Sør-Norge og i Nord-Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 23 – 32 mm), slank, brungrå måler. Forvingen er forholdsvis lys med smale, mørkere tverrbånd, i motsetning til flere beslektede arter vanligvis uten et bredt, mørkere tverrbånd i midten, mønsteret kan ellers variere nokså mye. Nær vingens bakhjørnet er den en kort, brungul, bølgete tverrstrek. Bakvingen er grå, lysere ved roten. Larven er naken, lang og slank, grønn på ryggen med to hvite ryggstriper, på sidene bredt lillarød. Levevis. Larven lever på blåbær, blokkebær og finnmarkspors. Utbredelse. Dette er en nordlig art som forekommer i Nord- og Øst-Europa, videre østover gjennom Sibir til Japan. I Norge er den funnet i innlandet i Sør-Norge(Hedmark, Oppland, Aust-Agder, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag) og i Nord-Norge. Jianchang. Jianchang (kinesisk: 建昌县; pinyin: "Jiànchāng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Huludao i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det et folketall på innbyggere. Referanser. Jianchang Andreas Johan Øhren. Andreas Johan Øhren (født 8. mars 1947 i Oslo) er en norsk lektor, historiker, forfatter og gårdseier. Han har hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo. Øhren har erfaring fra ungdomsskole, videregående skole og universitet. Øhren har skrevet popluærvitenskaplige bøker og artikler. I 1995 utgav han boken «Consuelo, en adopsjonshistorie» på Gyldendal norsk forlag. Øhren har adoptert tre barn, hvorav den ene døde som ung. Boken tar for seg en adoptivfars opplevelser ved å adoptere to store, traumatiserte barn. «Concuelo» var revolusjonerende i sin samtid da den tok opp problematiske sprøsmål rundt adopsjon, og ble meget omstridt. Den er i dag den eneste av sitt slag og blir derfor brukt i rettspraksis og anbefalt av adopsjonsforum. Øhren har nylig vært med på å skrive en lærebok i nyere historie for 3. klasse i den videregående skolen- «Tidslinjer» kom ut for salg i 2008 på Aschehoug forlag. Øhren har også vunnet pengegave og en reise til New York for å ha bidratt i novellesamlingen «Isrose». Manuel Fraga Iribarne. Manuel Fraga Iribarne (født 23. november 1922 i Villalba, Galicia, død 15. januar 2012 i Madrid) var en spansk politiker for det konservative partiet Partido Popular. Hans politiske karriere spenner over perioden fra diktaturet under Francisco Franco og inn i den demokratiske perioden. Fraga var en sentral figur på regionalt nivå i Galicia, såvel som på nasjonalt nivå i spansk politikk. Fraga studerte rettsvitenskap, samfunnsøkonomi og statsvitenskap. Etter endt utdannelse startet han karriere i diplomatiet. Fra 1962 til 1969 var han informasjons- og turistminister i Francos regjering. Da Franco døde i 1975 var Fraga ambassadør i Storbritannia, men ble kalt hjem og utnevnt til visepresident i den nye regjeringen til Carlos Arias Navarro. Året etter ble han innenriksminister. Fraga kom til å spille en sentral rolle i overgangsprosessen til demokrati i Spania og var sentral i utformingen av landets nye grunnlov, vedtatt i 1978. Sammen med andre medlemmer av Francos regime stiftet han det høyreorienterte partiet "Alianza Popular" (AP). Fraga ble partiets første leder. Partiet var først lite, men vokste som følge av sammenbruddet i det sentrumsorienterte regjerings Unión de Centro Democrático i 1982. Med Fraga i spissen ble AP nå Spanias nest største parti, i opposisjon til sosialistpartiet. Under Fragas ledelse beholdt AP en sterkt konservativ profil. Han gikk av som partileder i 1986, men vendte tilbake i 1989 for å starte en reformprosess som skulle gjøre partiet mindre høyreorientert. Sammen med flere mindre kristeligdemokratiske partier og restene av CDU ble AP omdannet til det nye partiet Partido Popular (PP). Fraga overlot ledelsen av dette partiet til José María Aznar, men ble selv utnevnt til ærespresident. Etter at Fraga forlot rikspolitikken, vendte han tilbake til politikken i sin hjemregion Galicia). Fra 1990 til 2005 var han regjeringsleder i den selvstyrte regionen Galicia. Fraga var seinere medlem av senatet i Madrid. I 1995 ble Fraga hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden. Sterling Heights (Michigan). Sterling Heights (også kalt "The Heights") er en by i Macomb County i den amerikanske staten Michigan. I følge folketellingen i 2006 var folketallet på 127 991, og dermed den fjerde største byen i Michigan. Sterling Heights fikk bystatus i 1968. Inntil 1950-tallet var det et jordbruksområde der det stort sett ble dyrket rabarbra, samt andre grønnsaker. Før 1968 var Sterling Heights kjent som "Sterling Township". Byen er en forstad til Detroit og inngår i Detroitområdet. Den består stor sett av spredte boligområder og det finnes ikke noe utpreget bykjerneområde. Byen er hjem til Freedom Hill county park som ligger ved Metropolitan Parkway (16 Mile Rd.) øst for Schoenherr Road. Freedom Hill begynte å arrangere konserter i 1999 i sitt 7 000 seters utendørsarena der b.l.a. Bob Dylan opptrådte i 2006. Elven Clinton River renner igjennom byen. Warlpiri. Warlpiri er et pamanyungansk språk som snakkes av rundt 3 000 mennesker i det australske Nordterritoriet. Det tilhører den ngarrkiske grenen av pamanyunganske språk, og er en av de største australske språkene målt i antall brukere. Fonologi. Følgende tabeller lister opp lydsystemet til warlpiri. Symboler i vinkelparenteser (f.eks. ‹p›) er slik de ser ut i ortografien, mens symboler i hakeparenteser (f.eks. [p]) er fonene skrevet med IPA. Vokaler. Warlpiri har et vokalsystem som minner om det i klassisk arabisk; tre vokaler pluss at lengden er avgjørende, noe som gir totalt seks vokallyder. Aby Warburg. Abraham Moritz Warburg, kalt Aby Warburg (født 13. juni 1866 i Hamburg, død 26. oktober 1929 i samme by) var en tysk kunsthistoriker og kulturviter. Han er også kjent som grunnleggeren av Warburg Institute i London. Som forsker konsentrerte han seg om antikkens etterliv på forskjellige områder av vestlig kultur frem til renessansen. Han etablerte ikonologien som en selvstendig gren av kunstvitenskapen. Flåtaløkka. Flåtaløkka er en av fire deler av Kongsberg videregående skole. På denne avdelingen er det idrettsfag, formgivningsfag og allmenn påbyggning. Ernst Robert Curtius. Ernst Robert Curtius (født 14. april 1886 i Thann i Elsass (da Tyskland, nå Frankrike), død 19. april 1956 i Roma) var en tysk romanist. Han var i slekt med arkeologen Ernst Curtius. Curtius etablerte utforskningen av den latinske middelalderen innenfor litteraturvitenskapen, og anses som en av de mest fremstående ekspertene på middelalderens litteratur og som en av de betydeligste representantene for tyskspråklig romanistikk. Han er best kjent for verket "Europäische Literatur und Lateinisches Mittelalter", et studium over middelalderens latinske litteratur og dens påvirkning på den samtidige litteraturen på moderne europeiske språk. Boken var i stor grad medvirkende til å innføre begrepet «topos» innenfor litteraturen. Curtius ble i 1952 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Byskeälven. Byskeälven har sitt utspring i vestlige Kikkejaure i Arvidsjaur kommune og utløp i Bottenvika på Byske i Skellefteå kommune. Elva er om lag 215 km lang og er dermed Nord-Sverige nest lengste skogselv etter Gideälven. Vassdraget har et nedbørsfelt på 3 662 km². Byskeälven er en betydelig lakseelv, og i Fällfors er det bygd et «laksesenter» ved Fällforsen og laksetrappa. Byske Laxdal er nå et konsept i markedsføringen og det arbeides hardt for å trekke flere rekreasjonsfiskere til elven. «Byskio» betyr «hevelse». Store innsjøer i vassdraget er Allejaure, Arvesjaure eller Arvidsjaursjön, Järfojaure, Långträsket og Vest Kikkejaure. Thann. Elva Thur renner gjennom Thann Thann er en by i departementet Haut-Rhin i Frankrike, med omkring 8000 innbyggere. Erich Auerbach. Erich Auerbach (født 9. november 1892 i Berlin, død 13. oktober 1957 i Wallingford, Connecticut, USA) var en tysk litteraturviter, litteraturkritiker og romanist. Han er best kjent for verket "Mimesis", som beskriver fremstillingen av virkeligheten i vestlig litteratur fra antikken frem til moderne tid. Gustav Gröber. Gustav Gröber (født 1844, død 1911) var en tysk romanist. Han var professor i romanistikk ved Universitetet i Strassburg. Hans teorier om middelalderens litteratur var svært innflytelsesrike; spesielt fikk de betydning for Ernst Robert Curtius, en av studentene hans. Gröber var en av bidragsyterne til "Grundriss der romanischen Philologie" (1886). Antoine Meillet. Antoine Meillet (Paul-Jules-Antoine Meillet, født 11. november 1866 i Moulins (Allier), død 21. september 1936 i Châteaumeillant (Cher)) var en av de viktigste fransk språkforskerne ved begynnelsen 1900-tallet. Han studerte ved Sorbonne, hvor han ble påvirket av Michel Bréal, Ferdinand de Saussure og medlemmene av Année Sociologique. I 1890 dro han på en vitenskapelig reise til Kaukasus, hvor han studerte armensk. Tilbake i Frankrike fullførte han de Saussures forelesningsrekke over sammenlignende grammatikk, etter at de Saussure var reist til Genève. Meillet tok doktorgraden i 1897, med en avhandling om gammelslavisk. I 1902 ble han ansatt ved École des Langues Orientales. I 1905 ble han valgt inn i Collège de France, hvor han foreleste om de indoeuropeiske språkenes historie og struktur. Han samarbeidet tett med språkforskerne Paul Pelliot og Robert Gauthiot. I dag huskes Meillet som læreren for en hel generasjon av filologer som ville bli sentrale i fransk språkforskning på 1900-tallet, som Émile Benveniste, Georges Dumézil og André Martinet. Grønland korps. Grønland korps er Frelsesarmeens menighet på Grønland i Oslo. Frelsesarmeens arbeid i Norge startet 22. januar 1888 i eget lokale på Grønland 9. Stabsoffiser Jeanna Corneliussen hadde hold møter i Frysjuhall, Folkvang og Arbeidersamfunnet i Torggata og man fant at man ville starte ett korps til. Den svenske offiseren, kaptein J. A. Broberg og kadett Edvard Børresen, ble beordret til å starte Kristiania 2. korps. Korpset ble åpnet 4. april 1888 og holdt til i Maribogatas sal, en tidligere gymnastikksal som hadde tilhørt Maribogatas skole. Etterhvert ble korpet uten lokale og holdt møter i flere mindre lokaler, men nytt hovedkvarter ble bygget i Pilestredet 22 og her ble det også bygget eget korpslokale til Kristiania 1. korps. Da 1. korps flyttet ut av Grønland 9 flyttet 2. korps inn. Senere har korpset flyttet til Lakkegaten 15a. Det er idag major Gunnar Flørnes Gundersen som er korpsleder. Matz Sandman. Matz Sandman (født 19. januar 1948 i Ballangen) er en norsk embetsmann og tidligere politiker fra Arbeiderpartiet. Han var barne- og familieminister i Gro Harlem Brundtlands 3. regjering i vel ett års tid fra 3. november 1990 til 14. november 1991. Sandman var fylkesrådmann i Buskerud fra 1996 til januar 2010, da han ble pensjonist. Han har tidligere vært rådmann i Tromsø, Bærum og Andøy. Han er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, og var i en periode rett etter utdannelsen økonomisjef i Club 7. Ungdoms-OL. Ungdoms-OL er et internasjonalt idrettsevenement, etter initiativ fra IOK-president Jacques Rogge. I tillegg til det sportslige, vektlegger IOK den kulturelle og utdannelsesmessige delen av arrangementet. Under Rogges tid som president har IOK søkt etter måter å fange ungdommens interesse for de olympiske leker, og Ungdoms-OL er et av tiltakene for å greie det. Alderen på utøverne i ungdoms-OL er fra fjorten til atten år. Det første sommer-OL for ungdommer ble avholdt i Singapore i 2010. I 2012 ble de første vinterlekene for ungdommer avholdt i Innsbruck med 1059 deltakere. Bratislava (region). Bratislava (slovakisk "Bratislavský kraj") er en av Slovakias åtte administrative regioner, og ligger sørvest i landet. Regionen har et areal på 2 053 km², hvilket gjør den til den minste av de åtte regionene, og innbyggertall på 603 699 innbyggere (2005). Regionens største by er Slovakias hovedstad, Bratislava, og består av åtte distrikter ("okresy"). José Ortega y Gasset. José Ortega y Gasset (født 9. mai 1883 i Madrid, død 18. oktober 1955 i samme by) var en spansk filosof, sosiolog og essayist. Han grunnla tidsskriftene «España» (1915–1924) og «Revista de Occidente» (1923). På samme tid deltok han ved utarbeidelsen av den spanske forfatningen. Under inntrykk av Weimarrepublikken skrev han det sentrale verket "La rebelión de las masas" (1929). Fra 1910 til 1936 var han professor i metafysikk, logikk og etikk ved Complutense-universitetet i Madrid, fra 1936 til 1945 levde han i eksil i Frankrike, Argentina og Portugal. Som kulturfilosof bygget han på Georg Wilhelm Friedrich Hegel, Friedrich Nietzsche og Wilhelm Dilthey. Hippolyte Taine. Hippolyte Adolphe Taine (født 21. april 1828 i Vouziers, død 5. mars 1893 i Paris) var en fransk filosof, historiker og kritiker. Som tenker hadde han stor teoretisk innflytelse på den franske naturalismen. Han var medlem av Académie française. Innfartsparkering. Innfartsparkering (Park & Ride, park and ride, P&R) er parkering ved en stasjon eller holdeplass hvor en reiser kollektivt videre. Bilene eller syklene står på parkeringsplassen helt til eieren kommer og henter dem senere på dagen, evt. etter flere dager. Innfartsparkering brukes for det meste i utkanten av eller utenfor større byer. De første innfartsparkeringssystemene ble etablert i USA tidlig på 1950-tallet, og konseptet spredte seg gradvis til resten av verden. Vanligst ved jernbanestasjoner. I større målestokk forekommer innfartsparkering vanligvis ved togpendling. Disse parkeringsplassene er gjerne gratis eller billige, og for å unngå misbruk, kan det kreves at en viser gyldig billett. Som regel ligger de største innfartsparkeringsplassene ved viktige jernbaneknutepunkter utenfor eller i utkanten av en større by. Rundt Oslo er f.eks. Asker, Lillestrøm og Ski slike stasjoner. Enkelte mindre stasjoner, f.eks. Rosenholm (ca. 10 km fra Oslo sentrum) på Østfoldbanen, er i hovedsak basert på innfartsparkering. Også "kyss-og-kjør" (Kiss & Ride, K&R), dvs. at kollektivtrafikanten blir kjørt til stasjonen, regnes ofte som innfartsparkering, selv om kortest mulig stans for av- eller påstigning ikke regnes som parkering i lovens forstand. En fordel fremfor egentlig innfartsparkering er at dette ikke krever en egen parkeringsplass; en ulempe er at kollektivtrafikanten ikke nødvendigvis har noen bil som venter på ham når han kommer tilbake. Innfartsparkering i større omfang gjelder som regel ved daglige arbeidsreiser til byene, vesentlig fordi slike reiser er svært vanlige og dessuten forekommer regelmessig, i tillegg til at de er en viktig årsak til at biltrafikken korker seg på innfartsveiene. De fleste trafikkforskere mener det trengs andre tiltak enn større veier for å redusere bilkøene i byene, samtidig som mange også rundt storbyene bor utenfor gangavstand fra de viktigste kollektivlinjene eller er avhengige av bil av andre grunner. Derfor er innfartsparkeringen et kompromiss mellom matpakkekjøring og kollektivbruk. Likevel er innfartsparkering også aktuelt i forbindelse med andre reisemål enn et bysentrum, f.eks. en flyplass. Således var et nytt P-hus for innfartsparkering i Drammen en forutsetning for at Flytoget til Gardermoen skulle forlenge ruten vestover fra Asker. Hyppige avganger og rask forbindelse er viktig. Bilistene forekrekker ofte å kjøre 5-10 minutter ekstra hvis de dermed kan parkere ved et viktig knutepunkt med mange avganger fremfor en mer nærliggende stasjon med færre avganger. Dette forklarer iallfall delvis hvorfor f.eks. Vevelstad (nord for Ski) og Høn (østenfor Asker) er mindre gunstig for innfartsparkering enn de større knutepunktene Ski og Asker. I prinsippet kan en også innfartsparkere ved stasjoner eller holdeplasser for buss, trikk eller T-bane. I praksis er dette sjeldnere. For trikker, T-baner og lokale busser skyldes dette bl.a. at holdeplassene i større grad ligger innen gangavstand fra hjemmet. Busser er i tillegg mindre attraktive enn f.eks. tog. Dette var kjent allerede i 1920-årene, og det er antagelig enda mer tilfelle hvis en først disponerer bil. Innfartsparkering med sykkel. Noen steder sykler en stor del av kollektivbrukerne til stasjonen eller holdeplassen, enkelte steder i utlandet opptil 50 %. Ved nederlandske byer ligger andelen på 30-40 % i gjennomsnitt. 13 % av de togreisende ankommer Ski stasjon med sykkel. Erfaringer viser at omfanget av innfartsparkering med sykkel øker sterkt ved sikker og overbygget sykkelparkering. I et land som Norge, hvor færre sykler om vinteren enn i resten av året, gjelder dette trolig også sykling til stasjonene. Historie og etymologi. Bruk av bil til en jernbanestasjon har nok forekommet like lenge som bilbruk i det hele. I 1910 tilbød Iowa & Illinois Railway verdens muligens første innfartsparkering – for passasjerenes hester; en forventet at eierne kunne låse fast dyrene for å unngå hestetyverier. Innfartsparkeringens moderne historie begynte kanskje tidlig på 1950-tallet – først i USAs større byer, men alt i 1958 hadde London-området innfartsparkeringsplasser på 67 jernbanestasjoner. Den store utbyggingen, iallfall i USA og Vest-Europa, skjedde i perioden 1970-90, da antallet byer med innfartsparkering økte fra 24 til 76 i henhold til en undersøkelse i 24 land. I disse byene økte kapasiteten fra 194 313 til 849 226 plasser, dvs. 337 %. Uttrykket "park-and-ride" er kjent tilbake til 1966 og er brukt i Norge siden 1969, da Arbeiderbladet kunne fastslå at "Park-and-ride passer best til en by som Oslo". "Innfartsparkering" ser ut til å være et lån fra svensk. Omfanget og hva som påvirket dette. Reisevaneundersøkelsen i 1991-92 viste at 3 % av de kollektivreisende hadde innfartsparkert med bil. Andelen varierte mye fra sted til sted, f.eks. 21 % av alle arbeidsreisende med tog fra Ski stasjon og 14 % fra Lillestrøm. Urbanet Analyse undersøkelse av 5763 arbeidsreisende fra Asker til Oslo viste (sykler ikke medregnet) at 54 % reiste med bil, 41 % bare kollektivt, og 5 % bil og kollektivt. Ved Urbanet Analyses undersøkelse ble følgende oppgitt som viktig: Alltid ledig plass 96 %, Hyppige avganger 92 %, Kort avstand til perrong/holdeplass 85 %, og «Ligger ved den veien jeg likevel skal kjøre» 71 %. En undersøkelse fra Drammen viste følgende: Alltid ledig plass 83 %, Ubegrenset parkeringstid 66 %, Nær stasjonen 66 %, Vakthold 52 %. I oktober 2010 fremla Ruter As en stragegi for innfartsparkering i Oslo og Akershus, hvor en planla ca. 10 000 nye plasser, ikke minst ved viktige bussholdeplasser som Liertoppen og Tusenfryd Ernst Troeltsch. Ernst Troeltsch (født 17. februar 1865 i Augsburg-Haunstetten, død 1. februar 1923 i Berlin) var en tysk protestantisk teolog og filosof. Han hadde stor innflytelse i Tyskland før første verdenskrig. Troeltschs tenkning bygget på Albrecht Ritschl, Max Webers sosiologi og nykantianismen. Dazu. Dazu (kinesisk: 大足县; pinyin: "Dàzú Xiàn") er et fylke i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 1999 et folketall på, og i 2004. Kulturminner. Steinskulpturene i Dazu er oppført både på UNESCOs liste over verdensarven og Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Det dreier seg om en rekke kinesiske religiøse skulpturer, hvorav de eldste stammer fra 600-tallet. De er influert av både buddhistisk, konfuciansk og taoistisk tankegods. Medregnet er også noen huletempeler fra Tang- og Song-dynastiene. Det dreier seg om 75 områder i fylket Dazu, med omlag 50.000 skulpturer og over 100.000 kinesiske skrifttegn – innskrifter og epitafer. Skulpturene er i et lenge temmelig uveisomt område, noe som kan ha vært viktigtste grunn for at de ble spart for vandalisme under kulturrevolusjonen. Eksterne lenker. Dazu Horda-Kåre. Horda-Kåre (født cirka 870 i Hordaland) Han var herse i Hordaland. Han var veldig anerkjent og mektig, han var herse i begynnelsen av Harald Hårfagres regjeringstid. Han døde en gang etter 920. Wuming. Wuming (kinesisk: 武鸣县; pinyin: "Wǔmíng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Nanning i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 1999 et folketall på innbyggere. Fra Sui-dynastiets tid frem til 1917 het området Wuyuan 武缘. Administrative enheter. Dessuten statsgårdene Baihe (百合农场) og Dongfeng (东风农场), og Nannings investeringsområde for utenlandskinesere (南宁华侨投资区). Wumingdialekten. Wumingdialekten som den tales i storkommunen Shuangqiao (双桥镇) er språket zhuangs prestisjedialekt. Referanser. Wuming Arnold J. Toynbee. Arnold Joseph Toynbee (født 14. april 1899 i London, død 22. oktober 1975) var en britisk historiker som skrev en 12 binds analyse av sivilisasjonenes vekst og fall, "A Study of History" (1934–1961). Verket var en syntese av verdenshistorien, en metahistorie basert på teorien om at sivilisasjonene gjennomgikk en vekst-, blomstrings- og forfallsperiode, hvor han undersøkte historien fra et globalt perspektiv. Sihong. Sihong (kinesisk: 泗洪县; pinyin: "Sìhóng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Suqian i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. I 1999 var folketallet på innbyggere. Referanser. Sihong Arnold Toynbee. Arnold Toynbee (født 23. august 1853 i London, død 9. mars 1883 i Wimbledon) var en britisk økonomihistoriker. Han er også kjent for sitt sosiale engasjement og ønske om å bedre levekårene for arbeiderklassen. Panshan. Panshan (kinesisk: 盘山县; pinyin: "Pánshān Xiàn") er et fylke i byprefekturet Panjin i byprefekturet Liaoning i Folkerepublikken Kina. Folketallet i 1999 var på innbyggere. Administrative enheter. Panshanbestår av ni storkommuner og fem kommuner. Referanser. Panshan Xiji. Xiji (kinesisk: 西吉县; pinyin: "Xījí Xiàn") er et fylke i byprefekturet Guyuan i den autonome region Ningxia Hui i Folkerepublikken Kina. I 1999 var folketallet på innbyggere. Det er et jordbruksfylke, med produksjon av blant annet hvete, bønner, poteter, bokhvete, kål, kinakål, selleri, tomater, chilipepper, agurker, hvitløk og meloner. Kulturminner. Fylket har et historisk minnesmerke innen sjangeren rød turisme. Det er revolusjonsminnestedet Jiangtaibao ("Jiangtaibao geming jiuzhi", 将台堡革命旧址), det sted der styrkene fra fjerde, annen og første frontarme av den røde armé forente seg den 22. oktober 1936 og dermed bragte "den lange marsjen" til sin avslutning. Stedet er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Referanser. Xiji Heinrich Wölfflin. Heinrich Wölfflin (født 21. juni 1864 i Winterthur, død 19. juli 1945 i Zürich) var en sveitsisk kunsthistoriker. Hans objektive klassifiseringsprinsipper hadde innflytelse på utviklingen av en formell analyse av kunsthistorien i løpet av 1900-tallet. Han underviste i Basel, Berlin og München. Hans tre meste berømte verker er "Renaissance und Barock" (1888), "Die klassische Kunst" (1898) og "Kunstgeschichtliche Grundbegriffe" (1915). Fylkesvei 394 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 394 (Fv394) i Sogn og Fjordane går mellom Tysse og Straumsnes i Fjaler kommune. Veien er 4,3 km lang. Eksterne lenker. 394 Strandleiren kapell. Strandleiren kapell er et kapell ved Solastranden i Sola kommune, i Rogaland. «Det lille kapellet ved havet» som det kalles er et lite kapell bygget i 1950 i tre med sitteplasser til 60 personer. Kapellet ligger i tilknytning til det tidligere «Strandleiren Misjonssenter», men som nå har skiftet navn til «Himmel & Hav» som drives og eies av Det Norske Misjonsselskap. Kapellet, som ble bygget av misjonsprest Racin Kolnes av materialer fra brakker som ble revet på Sola flyplass, gjorde også tjeneste som soknekirke inntil Sola kirke stod ferdig i 1955. John Beresford. John George Beresford (født 10. juni 1847 død 8. mai 1925) var en britisk polospiller som deltok i OL 1900 i Paris. Beresford ble olympisk mester i polo under OL 1900 i Paris. Han var med på laget "Foxhunters Hurlingham" som vant poloturneringen. Laget besto av spillere fra både Storbritannia og USA. De andre på laget var Denis St. George Daly og Alfred Rawinson fra Storbritannia og Foxhall Parker Keene og Frank MacKey fra USA. "Foxhunters Hurlingham" vant alle sine tre kamper og de beseiret "BLO Polo Club Rugby" med 3 – 1 i finalen, dette laget var også sammensatt av polospillere fra både Storbritannia og USA. Denis St. George Daly. Denis St. George Daly (født 5. september 1862 død 16. april 1942) var en britisk polospiller som deltok i OL 1900 i Paris. Daly ble olympisk mester i polo under OL 1900 i Paris. Han var med på laget "Foxhunters Hurlingham" som vant poloturneringen. Laget besto av spillere fra både Storbritannia og USA. De andre på laget var John Beresford og Alfred Rawinson fra Storbritannia og Foxhall Parker Keene og Frank MacKey fra USA. "Foxhunters Hurlingham" vant alle sine tre kamper og de beseiret "BLO Polo Club Rugby" med 3 – 1 i finalen, dette laget var også sammensatt av polospillere fra både Storbritannia og USA. Ragnar Hauge. Ragnar Olaf Hauge (født 10. januar 1947) er en norsk litograf. I 1986 ervervet han det gamle klosteret i Sylling og omgjorde bygningen til egen bolig og innredet atelier/keramikkverksted, trykkeri for dyptrykk, visningrom og gjesterom for besøkende kunstnere. Bygningen fikk navnet Villa St. Hallvard. I Villa St. Hallvard utstiller Hauge litografier, keramikk, art objects samt digital kunst. I 2008 har Hauge hatt flere utsmykningsoppgaver og har dessuten galleri på gamle Fornebu. For tiden jobber han med digitale bilder. Han arbeidet først som fotograf, men oppga fotograferingen på jakt etter nye metoder og uttrykksmåter. I 2008 trykker han motivene på pleksiglass. Alfred Rawinson. Alfred Rawlinson (født 17. januar 1867 død 1. juni 1934) var en britisk polospiller som deltok i OL 1900 i Paris. Rawlingson ble olympisk mester i polo under OL 1900 i Paris. Han var med på laget "Foxhunters Hurlingham" som vant poloturneringen. Laget besto av spillere fra både Storbritannia og USA. De andre på laget var John Beresford og Denis St. George Daly fra Storbritannia og Foxhall Parker Keene og Frank MacKey fra USA. "Foxhunters Hurlingham" vant alle sine tre kamper og de beseiret "BLO Polo Club Rugby" med 3 – 1 i finalen, dette laget var også sammensatt av polospillere fra både Storbritannia og USA. Frank MacKey. Frank Joseph MacKey (født 20. mars 1852 død 24. februar 1927) var en amerikansk polospiller som deltok i OL 1900 i Paris. MacKey ble olympisk mester i polo under OL 1900 i Paris. Han var med på laget "Foxhunters Hurlingham" som vant poloturneringen. Laget besto av spillere fra både Storbritannia og USA. De andre på laget var John Beresford, Denis St. George Daly, og Alfred Rawinson fra Storbritannia og Foxhall Parker Keene fra USA. "Foxhunters Hurlingham" vant alle sine tre kamper og de beseiret "BLO Polo Club Rugby" med 3 – 1 i finalen, dette laget var også sammensatt av polospillere fra både Storbritannia og USA. Foxhall Parker Keene. Foxhall Parker Keene (født 18. desember 1867 i San Francisco, California død 25. september 1941) var en amerikansk polospiller som deltok i OL 1900 i Paris. Keene ble olympisk mester i polo under OL 1900 i Paris. Han var med på laget "Foxhunters Hurlingham" som vant poloturneringen. Laget besto av spillere fra både Storbritannia og USA. De andre på laget var John Beresford, Denis St. George Daly, og Alfred Rawinson fra Storbritannia og Frank Mackay fra USA. "Foxhunters Hurlingham" vant alle sine tre kamper og de beseiret "BLO Polo Club Rugby" med 3 – 1 i finalen, dette laget var også sammensatt av polospillere fra både Storbritannia og USA. Fylkesvei 361 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 361 (Fv361) i Sogn og Fjordane går mellom Straumsbru og Holmedal i Askvoll kommune. Veien er 8,0 km lang. Eksterne lenker. 361 Fylkesvei 362 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 362 (Fv362) i Sogn og Fjordane går mellom Askvoll og Follevåg i Askvoll kommune. Veien er 8,6 km lang, Eksterne lenker. 362 Henri Hérouin. Henri Hérouin (født 19. februar 1876, død ukjent) var en fransk sportsutøver som konkurrerte i bueskyting og deltok under OL 1900 i Paris. Hérouin ble olympisk mester bueskyting under OL 1900 i Paris. Han vant konkurransen 50 meter "Au Cordon Doré" foran Hubert van Innis fra Belgia. Eugène Mougin. Eugène Mougin (født 17. november 1852, død ukjent) var en fransk sportsutøver som konkurrerte i bueskyting og deltok under OL 1900 i Paris. Mougin ble olympisk mester i bueskyting under OL 1900 i Paris. Han vant konkurransen 50 meter "Au chapelet". Émile Grumiaux. Émile Grumiaux (født 11. juni 1861, død 18. mai 1932) var en fransk sportsutøver som konkurrerte i bueskyting og deltok under OL 1900 i Paris. Grumiaux ble olympisk mester i bueskyting under OL 1900 i Paris. Han vant konkurransen "Sur la perche à la pyramide". Emmanuel Foulon. Emmanuel Foulon var en belgisk sportsutøver som konkurrerte i bueskyting og deltok under OL 1900 i Paris. Foulon ble olympisk mester i bueskyting under OL 1900 i Paris. Han vant konkurransen "Sur la Perche à la Herse". Ytringsfrihet i Irak. Menneskerettighetene vært et emne for bekymring og konflikter i Irak siden staten ble opprettet. Under Baathregimet fra 1968 til 2003 var tortur og vilkårlige henrettelser en integrert del av styringssystemet i landet. Etter invasjonen i 2003 har det blitt større åpenhet om overgrepene. "Motstandsbevegelsen", den USA-ledede koalisjonsstyrken og den irakiske regjeringen er alle bekymret. USA etterforsker flere påstander om menneskerettighetsbrudd brudd fra deres egne styrker og leverandører sin side. Storbritannia etterforskninger også brudd på menneskerettigheter i landet. Propaganda. ”I Irak, har det Amerikanske militær jobbet tett sammen med den Irakiske staten og den Amerikanske ambassaden for å spre utradisjonell og presis informasjon til det Irakiske folk i en tid hvor falsk propaganda spres hyppig. Fortsatt blir dette portrettert som upassende. For eksempel påstanden om at noen i militæret hyrer en entreprenør, og entreprenøren angivelig betaler noen til å trykke en historie, en sann historie, men en betalt historie. Det Amerikanske militær har tenkt å fortsette med å betale Irakiske aviser for å utgi artikler i god Amerikansk ånd etter at en etterforskning ikke fant noen feil med den kontroversielle metodene. General George Casey sa den 3.mars 2006: ”Den interne gjennomgangen har konkludert med at Amerikansk militær ikke har brutt Amerikansk lov eller pentagons protokoll med informasjonen som har blitt spredd i denne kampanjen, som Amerikanske tropper og private entreprenører skriver amerikanskstøttende artikler og blir tvunget til å betale dem uten tillegg i Irakisk media. Både ytringsfrihet og pressefrihet har en uklar status i Irakisk lov. Begge er konstatert i grunnloven men eksempler som Islamsk moralitet og nasjonal sikkerhet. Derimot vil ikke den fungerende irakiske Kriminelle Standarden (1969) store ønsker om å bruke presse eller noen elektroniske former for kommunikasjon til ”upassende” formål. Andre menneskerettigheter. Statene har gjennom CPA avskaffet dødsstraff (siden gjeninnført) og beordret den Kriminelle standarden (1969) og borgerrettighetene fra 1974 til å fungere i det rettslige Irakiske system. Derimot har det vært debatter hvorvidt CPA’s regler har blitt gjeldende. For eksempel, den kriminelle standarden (1969) forbyr ikke en dannelse av en handels union og den Irakiske grunnlov lover at en sånn organisasjon vil bli gjenkjent (en rettighet under artikkel 23 fra Universal Declaration of Human Rights) men, av en eller annen grunn har det Irakiske rettsvesen tilsynelatende valgt å jobbe under en noe revidert versjon av loven. Samtidig som den Kriminelle standarden (1969 eller senere versjon 1988) ikke i klar form forbyr homoseksuelle forhold mellom rettmessige voksne i det private rom (en rett, ifølge Menneskerettighetserklæringen fra 1994), tilsier flere rapporter at homoseksualitet fortsatt blir behandlet som lovbrudd, mulig straffet med døden under en rettssak i 2001, som teknisk sett ikke skulle ha funnet sted. Leopold Fitzinger. Leopold Joseph Franz Johann Fitzinger (født 13. april 1802 i Wien, død 20. september 1884) var en østerriksk zoolog. Fylkesvei 485 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 485 (Fv485) i Sogn og Fjordane går mellom Ulltang og Kråkenes i Førde kommune. Veien er 7,1 km lang. Eksterne lenker. 485 Eduard Rüppell. Wilhelm Peter Eduard Simon Rüppell (født 20. november 1794 i Frankfurt am Main, død 10. desember 1884) var en tysk naturhistoriker og oppdagelsesreisende. Fylkesvei 366 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 366 (Fv366) i Sogn og Fjordane går mellom Ulveskaret og Kvammen i Askvoll kommune, og mellom Trollhaugen og Fauske i Førde kommune. Traséer: Ulveskaret – Kvammen 640 meter, Trollhaugen – Fauske 640 meter. Eksterne lenker. 366 Fylkesvei 363 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 363 (Fv363) i Sogn og Fjordane går mellom Stongfjorden og Holevik i Askvoll kommune. Veien er 12,7 km lang. Eksterne lenker. 363 Huset Luxembourg. Det tyske riket 1273-1378, områder under Huset Luxembourg er markert med lilla Huset Luxembourg var en adelig familie i middelalderens Luxembourg. I 1308 ble Henrik, greve av Luxembourg konge av Tyskland, hans sønn, Johan av Luxembourg ble kort etter konge av Bøhmen. Dynastiets kontroll over Det hellige romerske rike av den tyske nasjon ble to ganger avbrutt av Huset Wittelsbach. Ved keiser Sigismunds bortgang i 1437 døde dynastiet ut og ble etterfulgt av Huset Habsburg. Tindevegen. Tindevegen, tidlig i mai 2010 Tindevegen er en sommeråpen fjellveg mellom Turtagrø i Luster kommune og Øvre Årdal i Årdal kommune. Vegen drives av et andelslag (AL Fjellvegen Årdal Luster) og er avgiftsbelagt med bompenger. Bompengene kreves inn manuelt i bomstasjonen på Berdalsbandet som ligger 1315 moh. Randi Lundemo. Randi Flåøien Lundemo (født 17. november 1964) er en norsk sanger, dirigent og sangpedagog. Utdannelse. Hun er utdannet ved Trøndelag musikkonservatorium 1983–1988. Delstudier ved UCLA/Grove School of Music i Los Angeles i 1992. Musikk. Hun har vært sangpedagog ved TKMK siden 1986 og ved Trondheim Katedralskole siden 1996. Dirigent for "Chorus" siden 1996, en rekke produksjoner for NRK med dette koret. Mye brukt som gjestepedagog i kormiljøet i Trøndelag. Hun har deltatt i en rekke konserter som freelance-sanger innenfor områdene klassisk musikk, musikal og folkemusikk. Hun har vært medlem i det gregorianske ensemblet "Schola Sanctae Sunnivae" siden 1993. Yanggao. Yanggao (kinesisk: 阳高县; pinyin: "Yánggāo Xiàn") er et fylke i byprefekturet Datong i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Folketallet i 1999 var på innbyggere. Kulturminner. De paleolittiske funnstedene Xujiayao og Houjiayao ("Xujiayao-Houjiayao yizhi", 许家窑—侯家窑遗址), gravfeltet ved festningen ved Gucheng ("Gucheng bao muqun", 古城堡墓群) fra Handynastiets tid, og Yunlintempelet ("Yunlin si", 云林寺), er oppførte på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Yanggao Tianzhen. Tianzhen (kinesisk: 天镇县; pinyin: "Tiānzhèn Xiàn") er et fylke i byprefekturet Datong i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det et folketall på. Kulturminner. Shaliangpogravene ("Shaliangpo muqun", 沙梁坡墓群) fra Handynastiets tid og Ciyuntempelet ("Ciyun si", 慈云寺) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Referanser. Tianzhen William F. Hamilton. William «Bill» Frank Hamilton (født 1884 død ukjent) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok under OL 1908 i London. Hamilton ble olympisk mester under OL 1908 i London, han var med på det amerikanske laget som vant den olympiske stafetten. De to første etappene var på 200 meter siden en etappe på 400 meter og siste etappen var 800 meter. Hamilton løp første etappe og siden Nathaniel Cartmell, John Taylor og Mel Sheppard på fjerde og siste etappe. De fikk tiden 3.27,2, tre sekunder raskere enn sølvvinnerne fra Tyskland. Nathaniel Cartmell. Nathaniel John Cartmell (født 13. januar 1883 død 23. august 1967) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok under OL 1904 i St. Louis og 1908 i London. Cartmell ble olympisk mester under OL 1908 i London, han var med på det amerikanske laget som vant den olympiske stafetten. De to første etappene var på 200 meter siden en etappe på 400 meter og siste etappen var 800 meter. William F. Hamilton løp første etappe og siden Cartmell, John Taylor og Mel Sheppard på fjerde og siste etappe. De fikk tiden 3.27,2, tre sekunder raskere enn sølvvinnerne fra Tyskland. Fire år tidligere, under OL 1904 i St. Louis, kom han på andre plass både på 100- og 200 meter etter sin landsmann Archie Hahn. John Taylor. John Baxter Taylor, Jr. (født 3. november 1882 i Washington DC død 2. desember 1908 i Philadelphia, Pennsylvania) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok under OL 1908 i London. Taylor ble olympisk mester under OL 1908 i London, han var med på det amerikanske laget som vant den olympiske stafetten. De to første etappene var på 200 meter siden en etappe på 400 meter og siste etappen var 800 meter. William F. Hamilton løp første etappe og siden Nathaniel Cartmell, Taylor og Mel Sheppard på fjerde og siste etappe. De fikk tiden 3.27,2, tre sekunder raskere enn sølvvinnerne fra Tyskland. Matthieu Chedid. Matthieu Chedid (født 21. september 1971 i Boulogne-Billancourt, Paris) er en fransk sanger/låtskriver hovedsakelig innen rock-sjangeren som går under psedonymet -M- (basert på initialet hans, og hårfrisyren). Han stammer fra Libanon og Egypt, men er oppvokst i Paris. Hovedinstrumentet hans er gitar, men han spiller også en rekke andre instrumenter når han er i studio. Han er sønn av musiker Louis Chedid og barnebarn av forfatter og poet Andrée Chedid. Sistnevnte har også skrevet et antall låter for Matthieu. Oppvekst. Matthieu begynte tidlig med musikk, allerede som syvåring var han med og koret for far sin på låta T'as beau pas être beau, sammen med søsteren Émilie Chedid. Han blir senere med i flere småband, spiller blant annet med Julien Voulzy og Pierre Souchon (sønn av henholdsvis Laurent Voulzy og Alain Souchon, og har spilt i Tam Tam med Mathieu Boogaerts, Les Bébés fous og Les Poissons rouges. Illustratør og barndomsvenn Cyril Houplain er også med på å bygge hans visuelle univers med sine illustrasjoner. Karrieren hans i musikk har også sørget for at han både har spilt inn plater og spilt konserter sammen med en rekke musikere: NTM, Tryo, Sinclair, Billy ze kick, Nina Morato, Gerald De Palmas og Faudel for å nevne noen. Matthieu er hovedsakelig gitarist, og stor fan av Jimi Hendrix. Le Baptême. I 1997 slapp han sitt første soloalbum Le Baptême. Her introduserte han for første gang sitt alter ego -M-, med sin spesielle hårfrisyre, illustrasjoner av Cyril Houplain og visuelle univers fylt av Kandor. Populariteten økte raskt, og han gikk fort fra å spille på småpøbber og gratiskonserter til å ha store konserter. Dette inkluderer den eksepsjonelle gjennomføring av Louise Attaque i Frankrike i 1998 for sitt første album med samme navn. På den tiden spilte han ofte solo, og spilte bare gitar. Da han ga ut albumet Le Baptême, viste han seg som en allsidig gitarist men også en god miks av forskjellige musikkstiler. Albumet ble likevel ikke suksessen som var forventet. Je dis aime. Etter han har jobbet sammen med Venessa Paradis, slapp han i 1999 sitt andre album, Je dis aime. Albumet inneholdt mange hitter som Je dis aime, Onde sensuelle, Le Complexe du corn-flakes og Mama sam, og inneholdt også en cover av låten Close to me, av The Cure. Platen solgte i over 200 000 eksemplarer. Han er ofte akkopanert på scenen og i studio av trommeslager og perkusjonist Cyril Atef, og Vincent Segal, som er fiolinist men også spiller bass og kass-kass. De to danner gruppen Bumcello. Tredje mann i bandet er DJ Shalom som utfører redigeringen på noen av låtene. De jobbet også noen ganger med trompetør og gode venn Ibrahim maalouf. Mye av suksessen hans skyldes konsertene. Der fikk han sjansen til å vise verden den spektakulære personligheten hans, -M-. Scenen blir fylt opp med fluoriserende farger og objekter, og alt er laget som om det skulle være i minnet av -M- (noe som delvis stemmer). Han har også spilt på den store scenen Olympia, og vært på alle de største festivalene i Frankrike (Festival des Vieilles, Charrues, Francofolies, Solidays, Printemps de Bourges). Han vant også pris for beste mannlige artist på Victoire de la musique Etter turnéen laget han en CD/DVD, Live le Tour de M, som gjenspeiler showene han hadde. Suksess. I 2003 slapp Matthieu ut albumet Labo M, et album hvor han bare hadde instrumentallåter. Etter å ha hatt en kort turné med dette albumet på våren, var han på høsten klar med albumet Qui de nous deux? på høsten samme år. Dette var roligere og sterkt preget over at han hadde fått datteren Billie Chedid, som han også fikk Cyril Guérin til å lage en gitar til. Turnéen som følgte ble en stor suksess. Konsertene hans blir nesten alltid utsolgt, og han har fylt opp Becky tre ganger. Sébastian Martel (gitarist i gruppen Las Ondas Marteles men har også gitt ut soloalbumet Ragalet) ble også med i gruppen hans i anledning turnéen. Turnéen avsluttes i London etter å ha gått gjennom alle de store franske kinoene og de fleste store franske festivaler. En live-CD/DVD blir gitt ut mot slutten av 2005, blant annet med en av de opprinnelige låtene hans, En têtê à têtê. I 2007 samarbeidet han med Sean Lennon (sønn av John Lennon) med låta L'éclipse, som er en redigert og oversatt utgave av låten Parachute. Matthieu gjorde oversettelsen, sang og spilte instrumentene i låta. De har også turnert med gitaristen Vanessa Paradis, og de er med på albumet hennes Divinidylle. Priser. I 2007 vant han César for beste musikk, og Victoires de la musique for beste filmmusikk til filmen "Ne le dis à personne". Stalheim Hotel. Utsikt fra et rom i annen etasje på Stalheim Hotel Stalheim Hotel er et hotell beliggende på Stalheim, ca 36 km øst for Voss langs E16 og 12 km vest for Gudvangen innerst i Nærøyfjorden. Det nåværende hotellet ble bygget i 1960 og utvidet i 1966 og har nå 124 rom og plass til 218 gjester. Historie. Stalheim Hotel ble første gang åpnet 15. mai 1885 med 10 spartansk utrustede rom. Dette brant ned 20. februar 1900 uten tap av liv. Hotellet ble gjenoppbygget, men gikk tapt i en ny brann i november 1902. I 1906–07 ble Meinhardts Hotel på Voss demontert og flyttet til Stalheim, som det tredje hotellet på stedet. Noen år senere ble hele hotellet flyttet 37 meter mot stupet og utvidet med en stor ny fløy. Under andre verdenskrig i 1943 opprettet den tyske organisasjonen Lebensborn barnehjemmet "Stalheim" på Stalheim turisthotell med hundre barneplasser. Natt til 22. juni 1959 brant hotellet ned for tredje gang. Denne gang omkom 23 mennesker i den eksposive brannen, bedre kjent som Stalheim-brannen. Beliggenhet. Hotellet ligger ca. 380 m over havet på toppen av den berømte og beryktede Stalheimskleivi, med en utsikt utover Nærøydalen som sammen med Nærøyfjorden ble den tatt inn på UNESCOs verdensarvliste i 2004. David Abeel. David Abeel (født 12. juni 1804 i New Brunswick i New Jersey i USA, død 4. september 1846 i Albany i New York) var en kinamisjonær tilhørende Dutch Reformed Church og tilknyttet American Reformed Mission. Levned. Etter å ha begynt på medisinstudier ble han aktiv kristen. Han fullførte New Brunswick Theological Seminary i 1826, og ble ordinert senere samme år. Han tjenestegjorde som pastor i sitt trossamfunn til vinteren 1828, da han dro til St. John's i Antigua og Barbuda av helsegrunner. I 1829 reiste han ut fra New York som misjonær. Han ankom Kanton i Kina i 1830, og fortsatte snart som misjonær på Java, i Malacca, Siam og Singapore. I 1833 kom til Europa, der han besøkte England, Sveits, Frankrike, Tyskland og Nederland til om med 1834. I 1835 vendte han hjem til USA for å rekruttere flere misjonærer til de oversjøiske misjoner. Han virket som misjonsanimator til 1838, og bestemte seg da for å gå tilbake til aktiv misjonstjeneste selv. I 1839 var han på Malayahalvøya, og opprettet så en misjonsstasjon i Xiamen i 1841. I Xiamen møtte Abeel av og til den kinesiske høylærde embedsmann Xu Jiyu, som lot seg informere om forholdene i den vestlige verden. Xu benyttet senere informasjonen i et viktig geografiverk. Abeel døde i Albany i New York i 1846. Fylkesvei 111 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 111 i Sør-Trøndelag er en fergeforbindelse mellom Dybfest og Tarva i Bjugn. Veien har ingen strekninger på land. Eksterne lenker. 111 Europavei 373. Europavei 373 går mellom Lublin i Polen og Kiev i Ukraina. Veiens lengde er rundt 590 km. Max Emmerich. Max Philip Emmerich (født 1. juni 1879 Indianapolis, Indiana død juni 1956) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok under OL 1904 i St. Louis. Emmerich ble olympisk mester under OL 1904 i St. Louis i trekamp, som besto av løpning 100 yards, kule og lengdehopp. Liste over ordførere i Sogndal. Liste over Sogndal kommunes ordførere etter innføringen av formannskapsloven i 1837. Kilde. Sogndal CPUSA. USAs Kommunistiske Parti (The Communist Party of the United States of America (CPUSA)) er et marxist-leninistisk politisk parti i USA. Den første halvdelen av det 20. århundret var partiet det største og mest innflytelsesrike kommunistpartiet i USA og spilte en viktig rolle i den amerikanske arbeiderbevegelsen fra 1920-tallet frem til 1940-tallet. Partiet grunnla de fleste av landets store fagforeninger og drev med anti-rasistisk arbeid på arbeidsplasser. CPUSA overlevde Palmer-raidene og mange andre lignende regjeringstøttede angrep på kommunistisk aktivitet. I august 1919, bare måneder etter sin grunnleggelse, hadde CPUSA 60 000 medlemmer. Disse inkluderte anarkister og andre radikale venstreorienterte. Det mer moderate Socialist Party of America hadde rundt 40 000 medlemmer. Balkhasjsjøen. Balkhasjsjøen (kasakhisk: Балқаш Көлі – "Balqaş Keli", russisk: Озеро Балхаш – "Ozero Balkhasj") er en innsjø i Kasakhstan. Den er Sentral-Asias nest største innsjø, etter Aralsjøen. Den er en endorheisk innsjø, og ligger i det samme bekkenet som også inkluderer Det kaspiske hav og Aralsjøen. Historie. Helt sien 103 f.kr. og opp til 700-tallet var Balkhasj-regionen kjent for kineserne som Pu-Ku/Bu-Ku. Fra 700-tallet var landet sør for innsjøen, mellom den og Tien Shan-fjellene, kjent som «Sju elver» ("Jetisu" på tyrkiske språk, "Semiretsje" på russisk). Det var et land hvor nomadiske tyrkere og mongoler fra steppene blandet sin kultur med de bofaste folkeslagene i Sentral-Asia. Under Kinas Qing-dynasti (1644 – 1911), utgjorde innsjøen imperiets nordvestre grense. I 1864 ble innsjøen og området rundt avstått til Keiserdømmet Russland. Gjennom oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 ble innsjøen en del av Kasakhstan. Geografi. Innsjøen har for tiden et areal på 16 996 km², men i likhet med Aralsjøen krymper den på grunn av at vann blir ledet bort fra sjøen og elvene som renner inn i den. Innsjøen har en midlere dybde på 5,8 meter, og en maksimal dybde på 25,6 meter. Den vestlige halvdelen av sjøen er ferskvann, mens den østlige er saltholdig. Middeldybden i den østlige halvdelen er 1,7 ganger hva den er i den vestlige delen. Sjøen er islagt fra november til mars. Balkhasj-bekkenet drenerer til Balkhasjsjøen via sju elver, hvorav den viktigste er Ili, som bidrar med mesteparten av overflatevannføringen til sjøen. Andre elver, som Karatal bidrar med både overflate- og underjordisk vannføring. Ili får sitt vann fra nedbør (hovedsakelig snøsmelting) fra fjellene i Kinas Xinjiang-provins. Balkhasj-bekkenet er i seg selv endorheisk, det er intet utløp, og Balkhasj lider under de samme problemene som andre endorheiske innsjøer. Økonomisk utvikling. Vannet i Ili og Balkhasjsjøen er av avgjørende økonomisk betydning for Kasakhstan. Ili er oppdemt for vannkraft ved Kaptsjagajskoje, og elvas vann er i stor utstrekning ledet bort for irrigasjon og industri. Balkhasjsjøen selv har et betydelig fiskeri. Miljømessige og politiske problemer. Etter som befolkningen og graden av industrialisering i det vestlige Kina øker, og med tradisjonelt dårlige politiske forbindelser mellom Kasakhstan og Folkerepublikken, så er det sannsynlig at konflikten over Ilis begrensede vannressurser bli mere intens. Lignende internasjonale disputter over bruk av vann i tørre regioner har blant annet ført til uttørkingen av Aralsjøen, og Balkhasj ser ut til å følge en lignende vei. Vannforurensingen i Balkhasj intensiveres etter hvert som urbaniseringen og industrialiseringen i regionen vokser hurtig. Utrydding av dyrearter i sjøen som følge av inntørking og overfiske gir grunn til bekymring blant miljøorganisasjoner over hele verden. Morbid Visions. "Morbid Visions" er debutalbumet (full lengde) til det brasilianske thrash metal bandet Sepultura. Albumet ble utgitt i 1986 på Roadrunner og Cogumelo plateselskap. Schizophrenia. "Schizophrenia" er det andre studioalbumet til brasilianske death/thrash metal bandet Sepultura. Albumet ble utgitt i 1987 på Roadrunner plateselskap. Sporliste. "Spor 10 ble lagt til på 1990 Roadrunner ny-utgivelsen. Spor 11-13 er bare på 1997 remaster-versjonen." Beneath the Remains. "Beneath the Remains" er det tredje studioalbumet til brasilianske death/thrash metal bandet Sepultura. Albumet ble utgitt i 1989 på Roadrunner plateselskap. Arise. "Arise" er det fjerde studioalbumet til brasilianske death/thrash metal bandet Sepultura. Albumet ble utgitt i 1991 på Roadrunner plateselskap. Chaos A.D.. "Chaos A.D." er det femte studioalbumet til det brasilianske thrash metal bandet Sepultura. Albumet ble utgitt i 1993 på Roadrunner plateselskap. Roots (album). "Roots" er det sjette studioalbumet til brasilianske thrash metal bandet Sepultura. Albumet ble utgitt i 1996 på Roadrunner plateselskap. Lena Meieran. Lena Sophie Meieran er en norsk skuespiller. Meieran begynte sin karrière i 1993 som medvirkende i Brødrene Karamasov på Oslo nye teater. Hun har en rolle i filmen "Mors Elling" (2003), og har også hatt roller i flere TV-produksjoner for NRK og TV2. Meieran har også bidratt med stemme til et antall spill, reklameproduksjoner og et utall tegnefilmer. Filmografi. Ellers medvirket i flere krimserier på NRK bl.a. "Salige er de som tørster" Birolle i "Endelig fredag" på TV 2 Madam Curie i Newton på NRK Stemmeskuespill. Hun har hatt regi på den norske dubben på Alice i Eventyrland (Tim Burtons versjon) Hun har hatt regi på den norske dubben på Alice i Eventyrland (Tim Burtons versjon) Biblioteca Marciana. a> tegnet renessansebygningen ved Markusplassen hvor Biblioteca Marciana holder til Biblioteca Marciana er et bibliotek ved Markusplassen i Venezia, som omfatter en av verdens største samlinger av klassiske håndskrifter. Biblioteket har navn etter St. Markus, byens skytshelgen. Historie. Biblioteket kan spore sin historie tilbake til to store donasjoner. I 1362 skjenket Francesco Petrarca sin håndskriftsamling til republikken Venezia. Den neste store mesenen var kardinal Bessarion, som 31. mai 1468 skjenket sitt private bibliotek (746 bind, deriblant 482 greske og 264 latinske håndskrifter) til republikken. De to samlingene dannet grunnstammen i Biblioteca Marciana. Gjennom innlemmelse av bibliotekbestander innenfor republikken og senere gaver vokste biblioteket også senere betydelig. Takket være den enestående samlingen av greske håndskrifter ble biblioteket fra det 16. århundre et sentrum for humanistiske studier. I 1603 vedtok Venezia en lov, som bestemte at alle som trykket en bok på Venezias territorium måtte levere et plikteksemplar til Biblioteca Marciana. Etter republikkens fall ble mange klostre sekularisert av Napoleon, og deres klosterbiblioteker i betydelig utstrekning innlemmet i Biblioteca Marciana. Libreria. Bessarion stilte som betingelse for sin gave at biblioteket skulle få en verdig plassering. Republikken tok seg likevel god tid til å oppfylle denne forpliktelsen. Biblioteket hold en stund til i bl.a. dogepalasset. I 1534 ble det bestemt å bygge en egen biblioteksbygning, og i 1537 fikk arkitekten Jacopo Sansovino oppdraget. I 1545 styrtet lesesalens hvelving sammen, og arkitekten ble sendt i fengsel. Takket være innflytelsesrike venners forbønn kom han fri igjen, og kunne fortsette arbeidet, men måtte dekke skadene av egen lomme. Etter hans død fullførte Vincenzo Scamozzi bygningen mellom 1582 og 1588. Bygningen ble utsmykket av bl.a. Veronese, Tizian, Alessandro Vittoria og Tintoretto. Biblioteket flyttet inn allerede i 1553. I 1812 ble biblioteket flyttet tilbake til dogepalasset, hvor det ble til 1904. Siden da har det vært tilbake i Libreria og en nabobygning. San Giacomo di Rialto. San Giacomo di Rialto. Interiør syn på kirken. San Giacomo di Rialto er en kirke i bydelen San Polo i Venezia. Det er trolig Venezias eldste kirke, og ble antagelig innviet i år 421. Kirken brant på begynnelsen av det 16. århundre. San Giacomo di Rialto er bl.a. kjent for et stort ur fra det 15. århundre over inngangen. Fasaden er i marmor. Santa Maria dei Miracoli. Santa Maria dei Miracoli er en kirke i Cannaregio i Venezia. Den er kjent for sin karakteristiske marmorbekledning. Historie. Kirken ble bygget mellom 1481 og 1489 av Pietro Lombardo, for å huse et ikon av Jomfru Maria som ble ansett som mirakuløst. Kirken ble restaurert av en amerikansk veldedig institusjon, "Save Venice" på 1980-tallet. Restaurasjonen innebar at all marmorkledning ble fjernet, lagt i kar av rustfritt stål og renset av sirkulerende destillert vann. Restaureringsarbeidene tok ti år, og kostet 4 millioner dollar. Kirken er den eneste frittliggende kirken i byens sentrum. William Burns. William Laurie Burns (født 23. mars 1875, død 6. oktober, 1953) var en canadisk sportsutøver som deltok under OL 1904 i St. Louis. Burns ble olympisk mester i lacrosse under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "Shamrock Lacrosse Team" som beseiret det amerikanske laget "St. Louis Amateur Athletic Association" med 8 – 2 i finalen. George Cattanach. George James Cattanach (fdt 25. juli 1878 i Alexandria, Ontario død 29. januar 1954 i East Chicago Indiana) var en canadisk sportsutøver som deltok under OL 1904 i St. Louis. Cattanach ble olympisk mester i lacrosse under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "Shamrock Lacrosse Team" som beseiret det amerikanske laget "St. Louis Amateur Athletic Association" med 8 – 2 i finalen. Jack Flett. John «Jack» Flett (født 19. november 1871 i Manitoba død 13. desember 1932 i West Vancouver, Britisk Columbia) var en canadisk sportsutøver som deltok under OL 1904 i St. Louis. Flett ble olympisk mester i lacrosse under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "Shamrock Lacrosse Team" som beseiret det amerikanske laget "St. Louis Amateur Athletic Association" med 8 – 2 i finalen. Stuart Laidlaw. Stuart Ralston Laidlaw (født 2. mars 1877 i Ontario, død 22. november 1960 i Vancouver) var en canadisk sportsutøver som deltok under OL 1904 i St. Louis. Laidlaw ble olympisk mester i lacrosse under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "Shamrock Lacrosse Team" som beseiret det amerikanske laget "St. Louis Amateur Athletic Association" med 8 – 2 i finalen. Hilliard Lyle. Hilliard Lyle (født 21. desember 1879 i Ontario død 1931) var en canadisk sportsutøver som deltok under OL 1904 i St. Louis. Lyle ble olympisk mester i lacrosse under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "Shamrock Lacrosse Team" som beseiret det amerikanske laget "St. Louis Amateur Athletic Association" med 8 – 2 i finalen. Lawrence Pentland. Lawrence Henry Pentland (født 6. april 1879 i Manitoba død 2. november 1923 i Winnipeg) var en canadisk sportsutøver som deltok under OL 1904 i St. Louis. Pentland ble olympisk mester i lacrosse under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "Shamrock Lacrosse Team" som beseiret det amerikanske laget "St. Louis Amateur Athletic Association" med 8 – 2 i finalen. Beals Wright. Beals Coleman Wright (født 19. desember 1879 i Boston, Massachusetts død 23. august 1961 i Alton, Illinois) var en amerikansk tennisspiller som deltok under OL 1904 i St. Louis. Wright ble olympisk mester i tennis to ganger under OL 1904 i St. Louis. Han vant både single- og doubleturneringen, i double sammen med landsmannen Edgar Leonard. Edgar Leonard. Edgar Welch Leonard (født 19. juni 1881 død 7. oktober 1948) var en amerikansk tennisspiller som deltok under OL 1904 i St. Louis. Leonard ble olympisk mester i tennis under OL 1904 i St. Louis. Han vant doubleturneringen sammen med landsmannen Beals Wright. I singleturneringen tapte han i semifinalen og fikk bronse. Troy (Michigan). Troy er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Byen er en forstad av Detroit, og er den største byen i Oakland County. Troy fikk bystatus i 1955. Troy er en business- og shoppingdestinasjon innenfor Detroitområdet. Berkley (Michigan). Berkley er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Den er en forstad til Detroit. Byen ble grunnlagt i 1923 (og fikk bystatus fra 1932). Byen tilhørte tidligere til Royal Oak. Det bor 15 531 (2000) mennesker i Berkley. Sentrum av Berkley går langs 12 Mile Rd. mellom Greenfield Road og Coolidge Highway, og langs Coolidge Highway mellom 12 Mile Rd. og 11 Mile Rd.. Siden Berkleys østre grense går langs Woodward Avenue, er byen en aktiv parter i det årlige Woodward Dream Cruise, et am-car show i Detroitområdet. Byen er lokalt kjent for sine utesteder. De Havilland DH 94 Moth Minor. de Havilland DH 94 Moth Minor var et britisk sports- og treningsfly fra sist på 1930-årene bygget av De Havilland Aircraft Company ved Hatfield Aerodrome, England og Bankstown, Australia. Historie. Moth Minor som hadde sin jomfrutur den 22. juni 1937 var bygget for å ha de samme ytelser som DH 60 Moth, men ha behov for en mindre motor. Det hadde plass til to; instruktør og elev som satt i hver sin sittebrønn i det åpne skroget. Det skulle også være enklere å vedlikeholde, fremfor en to-dekker. Flyet var rimelig i anskaffelse og populært blant de mange flyklubber som etterhvert dukket opp i England. Ved utbruddet av andre verdenskrig var det blitt bygget 100 eksemplarer og de Havillands fabrikk i Hatfield ble pålagt å legge om til krigsproduksjon for RAF. Alt produksjonsutstyr, tegninger og ferdige komponenter ble skipet til de Havillands fabrikk i nær Sydney, Australia. Mer enn 40 fly ble deretter bygget i Australia. Ved krigens utbrudd i 1939 ble alle Moth Minor. i likhet med andre sivile fly rekviret av RAF, I 1945 ble de som ikke var gått tapt returnert til sine opprinnelige eiere, og flere av disse er restaurert som veeranfly. Spesifikasjoner. Besetning = To, instruktør og elev Samuel Robbins Brown. Samuel Robbins Brown (født 16. juni 1810 i Connecticut i USA, død 20. juni 1880 i Stockbridge i Massachusetts) var en av de første protestantiske misjonærer i Kina og Japan. Han virket for The Reformed Church of America. Utdannelse. Brown studerte ved Yale (avslutning i 1832) og deretter teologi i Columbia i Sør-Carolina. Deretter underviste han i fire år (1834–38) ved "The New York Institution for the Deaf and Dumb". Kina. I 1838 dro han til Kanton, og åpnet for Morrison Education Society den første protestantiske skole i det kinesiske rike. Hans rapporter fra skolen ble offentliggjort i "The Chinese Repository" for 1840 til 1846, oh Brown bidro også en rekke andre artikler vedrørende Kina til dette tidsskriftet. Tilbake til USA. Etter ni års utetjeneste var hans hustrus helse sviktende. Da vendte Brown tilbake til hjemlandet, og ble pastor og lærer i Owasco Outlet, nær Auburn i staten New York (1851–59). Han gikk inn for opprettelsen av et "college" for kinner, og det skulle bli viorkeliggjort i Auburn, skjønt det ble etterpå flyttet til Elmira i New York. Japan. Med Townsend Harris-traktaten av 1858 ble Yokohama og Nagasaki i Japan åpnet for utenlandsk handel og bosetting. Brown seilte til førstnevnte havneby og opprettet en skole som skulle utdanne hundrevis av unge menn fra alle samfunnslag. Han oversatte Det nye testamente og underviste og forkynte i tyve år. Han var en av grunnleggerne av The Asiatic Society of Japan, og var en sentral skikkelse for utformingen av det nye Japan. Død. Brown døde under et besøk hos en gammel venn i Massachusetts. Pleasant Ridge (Michigan). Pleasant Ridge er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Byen er velstående og preget av hagevillastrøk. Det som finnes av butikker finnes på en liten strekke langs Woodward Avenue. Detroit Zoo ligger nord for byen rett over Interstate 696 i Royal Oak. Barneskolen i byen ble i 2007 kåret til Michigans beste barneskole. Nitra (region). Nitra (slovakisk "Nitriansky kraj") er en av Slovakias åtte administrative regioner, og ligger vest i landet. Regionen har et areal på 6 343 km² og en befolkning på 708 494 innbyggere (2005). Regionens hovedstad er Nitra og består av sju distrikt ("okresy"). Paul Lereim. Paul Jostein Lereim (født 15. september 1938) er professor i ortopedi. Han var siste administrerende overlege for Sophies Minde ortopedisk sykehus inntil sykehusdriften ble flyttet til Rikshospitalet i 2002. Lereim er prestesønn. Han studerte medisin i Østerrike (Innsbruck) og Tyskland (Kiel). Lereim er gift med Annelise Lereim og sammen har de 2 barn. Prof. Lereim regnes som pioner innen moderne hofte- og kneprotesekirurgi i Norge, men var også aktiv som idrettslege. Han har hatt en rekke kjente nordmenn under kniven. Han var ansvarlig for ortopedisk behandling av medlemmer i kongefamilien, og sto blant annet for operasjonen av den vanskelige venstrefoten til HM dronning Sonja. Han har vært med i den medisinske komiteen i Det internasjonale ishockeyforbundet. Košice (region). Košice (slovakisk "Košický kraj") er en av Slovakias åtte administrative regioner, og ligger i sørøst i landet. Regionen har et areal på 752 km², og har en befolkning på 771 947 innbyggere (2005). Regionens hovedstad er Košice, og regionen består av elleve distrikter ("okresy"). Banská Bystrica (region). Banská Bystrica (slovakisk "Banskobystrický kraj") er en av Slovakias åtte administrative regioner, og ligger i landets sørlige del. Regionen har et areal på 9 455 km², og en befolkning på 657 119 innbyggere (2005). Regionens hovedstad er Banská Bystrica og består av tretten distrikter ("okresy"). Skeiegruppen. Skeiegruppen er et norsk selskap. Det har hovedkvarter i Kristiansand. Selskapets tre forretningsområder er eiendom via Skeie Real Eastate, aksjer, obligasjoner og finansinvestering via Skeie Capital samt offshore via Skeie Technology. I 2008 har Bjarne Skeie et sterkt engasjement i offshoreselskapet TTS Marine, der han og familien eier 35,5 % av aksjene. Skeiegruppen blir eid av offshoregründer Bjarne Skeie og familien hans. Daglig leder/administrerende direktør er Svein Anton Bjørnholmen. Prešov (region). Prešov (slovakisk "Prešovský kraj") er en av Slovakias åtte administrative regioner, og ligger nordøst i landet. Regionen har et areal på 8 975 km² og en befolkning på 798 596 innbyggere (2005). Regionens hovedstad er Prešov, og den består av tretten distrikter ("okresy"). Trenčín (region). Trenčín (slovakisk "Trenčiansky kraj") er en av Slovakias åtte administrative regioner, og ligger nordvest i landet. Regionen har et areal på 4 502 km², og en befolkning på 600 386 innbyggere (2005). Regionens hovedstad er Trenčín, og den består av ni distrikter ("okresy"). Trnava (region). Trnava (slovakisk "Trnavský kraj") er en av Slovakias åtte administrative regioner, og ligger vest i landet. Regionen har et areal på 4 172 km² og en befolkning på 554 172 innbyggere (2005). Regionens hovedstad er Trnava, og den består av sju distrikter ("okresy"). Žilina (region). Žilina (slovakisk "Žilinský kraj") er en av Slovakias åtte administrative regioner, og ligger nord i landet. Regionen har et areal på 6 808 km² og en befolkning på 694 763 innbyggere (2005). Regionens hovedstad er Žilina, og den består av elleve distrikter ("okresy"). Hangchow Christian University. Hangchow Christian University var en læreinstitusjon i Hangzhou i Kina som kan spore sin opprinnelse tilbake til 1845, og bestod til 1951/52. Den protestantiske misjonær Divie Bethune McCartee grunnla da Ningpo Boy’s Academy / Boarding School i Ningbo, en annen stor by i provinsen Zhejiang. I 1867 ble skolen flyttet til Hangzhou og fikk da navnet Hangchow Presbyterian Boys' School. I 1897 begynte skolen med undervisning på høyere nivå, ble et "college" og tok navnet Hangchow Presbyterian College. I 1914 ble navnet endret til Hangchow Christian College. Senere ble det kjent som universitet. I tiden for Nordekspedisjonen fra 1926 var undervisningen innstilt en stund. Under den annen sino-japanske krig flyttet universitetet mye rundt for å unngå invasjonen og kamphandlingene. Den opererte da blant annet i Tunxi (i Anhui), Shanghai, Shaowu, Guiyang og Chongqing. Etter at kommunistene i 1949 hadde grepet makten i Kina ble universitetet i 1951 overtatt av Zhejiangs provinsregjering, og alle amerikanske lærekrefter sendt hjem. I 1952 ble universitetet for det meste lagt inn i det som skulle bli Zhejianguniversitetet. Randsburg. Randsburg er en såkalt amerikansk census-designated place i Kern County, California. Det er beliggende om lag to og en halv times kjøretur nordøst for Los Angeles, midt i Mojaveørkenen. Byen kan dessuten være et stopp på veien mellom Los Angeles og Las Vegas Ifølge folketellingen i 2000 har Randsburg 77 innbyggere. Arealet er på 5,1 kvadratkilometer. Den gamle gruvebyen er i 2008 bevart slik den så ut for hundre år siden. Filmen Chopper Chicks in Zombietown (1991), med skuespilleren Billy Bob Thornton i én av rollene, er innspilt i Randsburg. I 2008 er Randsburg mest kjent for gode motocrossforhold og sin ualminnelige velsmakende hjemmelagede cola. Det er en blanding av sirup, kullstyrevann samt is. Randsburg blir i dag kalt «en levende spøkelsesby». Historie. Det startet i april 1865. Tre lykkejegere oppdaget en rik gullåre i Red Mountains, langt inne i Mojaveørkenen i California. Ryktet spredde seg raskt, og under kort tid hadde stedet fått navnet Randsburg og om lag 3.500 innbyggere. Stedet hadde en rekke salooner og, etter protester, uryddige forhold, et eget lite red light-district. Minnestein. Vrakrestene etter flyet X-15 som piloten Michael Adams styrtet med i 1967, ble spredd over et område på 130 kvadratkilometer. Cockpiten ble funnet rett utenfor Randsburg. I dag står det en minnestein der. Ballarat (California). Ballarat er en amerikansk «spøkelsesby» i Inyo County, California. I dag har byen bare to heltidsinnbyggere. I juni 2004 bodde Robert Novak og hans hund Potlicker der. Historie. Ballarat ble grunnlagt i 1896 som et forsyningssted for gruvene i Paramint Valley. En kvart mile mot syd er Post Office Spring, en pålitelig vannkilde anvendt siden 1850-årene av utbyggere og ørkenvandrere. George Riggings, en ung australsk immigrant, gav Ballarat sitt navn da han foreslo at den skulle bli oppkalt etter byen i hjertet av Australias gullland, Ballarat. I sin glanstid 1897–1905 var Ballarat hjem og hovedkvarter for 400–500 mennesker. Byen hadde salooner, tre hoteller, en Wells Fargo-stasjon, et postkotor, en skole, et fengsel og et likhus, men ingen kirke. Ballarat var en oase for glede, munterhet og avslapping. Byens nedgang startet da Ratcliff Mine, i Pleasant Canyon øst for byen, innstilte sin virksomhet. I 1917 ble postkontoret stengt og alt som ble igjen var noen sta utbyggere samt ørkenrotter. Siden 1917 var den hjem til Seldom Seen Slim, som var atskillig mindre kjent under sitt virkelige navn Charles Ferge. Kallenavnet fikk han ettersom han i flere år bodde fullstendig alene i Ballerat, som er beliggende midt i Paramint Valley i California. Paramint Valley er nabodalen til den mer kjente Death Valley og omtrent like innbydende. Det blir gjerne opp til femti varmegrader om sommeren. Da Slim avgikk ved døden i 1962, ble hans begravelse overført på Tv. Han blir betraktet som den siste av de som i sin tid muliggjorde spøkelsesbyene, én av de som vandret ut i ørkenen på jakt etter gullet ved regnbuens ende. Selv hevdet Slim at ensomheten aldri hadde vært noe problem. På hans gravsten står svaret han bestandig hadde på det uunngåelige spørsmålet: «Ensom jeg? Jeg er halvt coyote og halvt villesel». I 1960-årene kom en annen berømt (eller beryktet) besøkende regelmessig til Ballarat. Charles Manson og hans familie av mordere oppholdt seg på Baker Ranch sør for byen og etterlot sin graffiti i Ballarat. En gammel Dodge Power Wagon, som står parkert i byen, har fremdeles stjernene som familien brukte som sin signatur. Filmen Easy Rider hadde en scene som ble filmet i Ballarat, hvor Peter Fondas rollefigur tar av sitt Rolex-armbåndsur og kaster det bort før han og Dennis Hoppers rollefigur legger ut på vei igjen på sine motorsykler mot New Orleans. Jacob Wackernagel. Jacob Wackernagel (født 11. desember 1853 i Basel, død 22. mai 1938 i samme by) var en sveitsisk språkforsker med spesialområde indoeuropeisk og sanskrit. Han studerte klassisk og germansk filologi i Göttingen og Leipzig, og underviste ved universitetet i Basel inntil han i 1902 ble kalt til Göttingen. Under første verdenskrig vendte han tilbake til Basel. Wackernagels hovedverk er "Altindische Grammatik", en omfattende grammatikk for sanskrit. Han er også kjent for å ha formulert Wackernagels lov. Musikkantikk. Musikkantikk er et tidligmusikkprogram som sendes av NRK P2. Programmet dekker den grenen av det moderne musikklivet som kalles den tredje avantgarde (de andre er verdensmusikk og ny musikk). Det omfatter presentasjon av musikk og samtaler med musikere og forskere. Blant programledere var Halfdan Bleken, Eystein Sandvik og Torun Torbo. Carl Oscar Munthe. Carl Oscar Munthe (født 12. desember 1861 på Elverum, død 20. desember 1952) var en norsk offiser og militærhistoriker. Han var sønn av distriktslege Christopher Pavels Munthe og Christine Margrethe Aabel. Han tok eksamen ved Krigsskolens øverste avdeling i 1881, den militære høyskole i 1884, ble utnevnt til premierløytnant i Infanteriet i 1886, kaptein i 1893 og major i 1910. I 1911 ble han oberstløytnant, han ble oberst i 1912 og generalmajor i 1924. Han fikk avskjed i 1929. Munthe tjenestegjorde som aspirant i Generalstaben fra 1895 til 1899, samtidig var han også ved Norges Geografiske Oppmåling fra 1892 til 1899, og han tok generalstabseksamen i 1898. Deretter tjenestegjorde han ved Generalstaben fra 1900 til 1910, ble deretter sjef for Valdres bataljon fra 1911 til 1912 og sjef for Infanteriregiment nr 6 fra 1912 til 1916. Fra 1. juni 1916 til 1924 var han sjef for Østfold Infanteriregiment nr 1 og kommandant i Fredrikstad. Etter dette ble han sjef for 4. divisjon og kommandant på Bergenhus fra 1924 til 1929. I hans kommandanttid fikk byen for tredje gang besøk av kong Haakon VII, denne gang i forbindelse med byens 350-års jubileum. Kongen avduket statuen over kong Fredrik II på torvet, og avdelinger fra Artilleriregiment nr 1 og Marinen paraderte. Dette var også det som skulle til for å rydde torvet for en stor transformatorstasjon og et gammelt skur som tilhørte Østsidens kjøttkontroll. Munthe var en anerkjent militærhistoriker, og skrev en rekke krigshistoriske bøker, blant annet om Hannibalsfeiden, Fredrikshald og Fredrikstens historie inntil 1720, og Den norske Hær inntil 1662. Han var også lærer ved Krigsskolen fra 1898 til 1916. Munthe ble gift i Trondheim 26. september 1893 med Valborg Bøgh, født i Trondheim 27. november 1862. De hadde 5 sønner. Husbergøya. Husbergøya er en øy i indre Oslofjord, beliggende sør for Langøyene og nord for Skjælholmene i Bunnefjorden. Husbergøya ble tidlig på 1900-tallet kjøpt av Carl Heinrich Hudtwalker fra Hamburg som bygde en tran- og sildeoljefabrikk på 12 000 m², drevet av dampmaskiner. Atskillige tusen tonn fiskeolje og tran ble produsert og rullet ned til havnen på et eget ”trillespor” for å bli skipet ut til verden. Driften ble senere avviklet og hele Husbergøya, inkludert fabrikkanlegg, ble solgt til Oslo kommune i 1982. Noen år senere brant fabrikken ned, og området ble rehabilitert i 2009-2010. Området utenom det tidligere fabrikkanlegget ble vernet som naturreservat i 2008. På toppen av øya ligger en hytte som tidligere var direktørbolig. Hytta kan leies som kystledhytte gjennom Oslofjordens Friluftsråd. Nikolaj Trubetskoj. Nikolaj Sergejevitsj Trubetskoj (, født i Moskva, død 25. juni 1938 i Wien) var en russisk språkforsker og etnolog. Hans lære dannet kjernen av pragerskolen innenfor strukturalismen. Trubetskoj regnes ofte som grunnleggeren av morfofonologien. Han var også knyttet til de russiske eurasianistene. Qu Yunxia. Qu Yunxia (født 25. desember 1972) er en tidligere kinesisk olympisk deltaker som spesialiserte seg på 1500 meter. Under OL 1992 i Barcelona vant hun bronsemedaljen på 1500 meter. I 1993 oppnådde hun en ny verdensrekord på 1500 meter under et stevne i Beijing med 3.50,46 og hun vant 3000-meteren under VM 1993. Hugo Winckler. Hugo Winckler (født 4. juli 1863 i Gräfenhainchen i Sachsen, død 19. april 1913 i Berlin) var en tysk arkeolog og språkforsker som utforsket hettittenes hovedstad Hattusa i Boğazkale i dagens Tyrkia. Winckler var professor for orientalske språk ved universitetet i Berlin, hvor han særlig arbeidet med kileskriften. Under studier i arkivene i Tell El-Amarna fant han to tavler som inneholdt tekster skrevet med den datil ukjente hettittiske kileskriften. På hans initiativ ble det i 1906 startet utgravninger i Boğazköy (dagens Boğazkale) i Anatolia. Skrifttavlene som ble funnet der bekreftet at han hadde funnet hovedstaden i det hettittiske riket, Hattusa. Utgravningene fortsatte frem til 1912. Luxembourg-krisen. Hotel du Palais i Biarritz hvor forhandlingene om Luxembourg ble ført mellom franske og tyske forhandlere Luxembourg-krisen var en diplomatisk uenighet og konfrontasjon i 1867 mellom Frankrike og Preussen over Luxembourgs politiske status. Konfrontasjonen ledet nesten til krig mellom de to landene, men ble avverget ved forhandlinger i Biarritz og en avtale undertegnet i London i 1867, den såkalte London-avtalen. Luxembourg skulle fortsatt være i en personalunion med Nederland under Huset Oranien-Nassau, landet skulle være nøytralt og de store forsvarsverkene ved hovedstaden Luxembourg skulle rives. Den prøyssiske garnisonen som hadde vært stasjonert i landet siden Wienerkongressen skulle trekkes tilbake. Johan Selmer. Johan Selmer (født 20. januar 1844, død 21. juli 1910) var en norsk romantisk komponist. Han komponerte orkesterverk, korverk, sanger, og pianostykker. Biografi. Johan Selmer ble født i Christiania (Oslo). Han reiste til Paris for å studere musikk, og ble fengslet av musikken til Hector Berlioz. I Paris ble han til 1870, så reiste han hjem til Christiania, men dro snart ut igjen, denne gang til Leipzig. I 1873 var han i Italia. Fra 1879 bodde han i Christiania, og fikk kunstnerlønn av Stortinget. Han ledet en periode "Musikkforeningen". Musikk. Johan Selmer skrev storslagen orkestermusikk med fargerik instrumentering i tradisjonen til Liszt og Berlioz, såkalte symfoniske dikt. Europamesterskapet i turn 1971 for kvinner. Det åttende europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert i 1971, i Minsk i den tids Sovjetunionen. Individuell mangekamp. "Obs:" Hopp (VT), skranke (UB), bom (BB) og frittstående (FX). Paul Kretschmer. Paul Kretschmer (født 2. mai 1866 i Berlin, død 9. mars 1956 i Wien) var en tysk språkforsker som undersøkte de indoeuropeiske språkenes forhistorie og innbyrdes vekselvirkninger, og viste hvordan disse ble påvirket av ikke-indoeuropeiske språk, som for eksempel etruskisk. Royal Oak (Michigan). Royal Oak er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Royal Oak ble grunnlagt som en landsby i 1891 og fikk bystatus i 1921. Navnet kommer fra en av den territoriale guvernøren Lewis Cass landoppmålingsekspedisjoner i 1819. Et tre minte Cass om den kongelige eik der kong Karl II av England gjemte seg for parlamentarianerne etter slaget ved Worcester. I dag er byen full av restauranter, frisørsalonger og spesisalistbutikker av ymse slag, og sentrum utgjør det mest omfattende bykjernepregede område i hele Detroitområdet. Nærliggende byer. Royal Oak grenser til Pleasant Ridge, Ferndale og Hazel Park i sør, Berkley, Huntington Woods, Southfield og Beverly Hills i vest, Birmingham, Troy og Clawson i nord og Madison Heights i øst. Bedřich Hrozný. Bedřich Hrozný 1915Bedřich (Friedrich) Hrozný (født 6. mai 1879 i Lysá nad Labem i Böhmen, dengang en del av Østerrike-Ungarn, død 12. desember 1952 i Praha i Tsjekkoslovakia) var en tsjekkisk orientalist og språkforsker. Han dechiffrerte det gamle hettittiske språket, identifiserte det som et indoeuropeisk språk og la grunnlaget for hettittologien. Skjønt han var tsjekker, offentliggjorde han verkene sine på tysk eller fransk. I 1906 fant en tysk ekspedisjon de hettittiske kongenes arkiver i Hattusa i Anatolia, skrevet med kileskrift, men på et ukjent språk. I 1917 offentliggjorde Hrozný en dechiffrering av språket og dets grammatikk, og viste at det var et indoeuropeisk språk. I 1925 oppdaget han tusen kileskrifttavler med kontrakter og brev som hadde tilhørt assyriske handelsmenn. Siden forsøkte han å dechiffrere den hieroglyttiske skriften som ble brukt av hettittene og andre skrifttyper fra India og Kreta, uten å lykkes. Virtuell hukommelse. Programmet tror det har en større mengde kontinuerlige adresser i minnet, mens dets deler i virkeligheten ligger spredt fragmentert rundt omkring i det fysiske minnet, og inaktave deler er lagret på harddisken. Virtuell hukommelse eller virtuelt minne er en teknikk som gir dataprogrammer inntrykk av at de har tilgang til en kontinuerlig mengde RAM, mens deres benyttede minne i virkeligheten er fragmentert i datamaskinens fysiske hukommelse, og endog kan overstige den mengde hukommelse som finnes i datamaskinen. Dersom programmene krever mer RAM enn datamaskinen har, simulerer operativsystemet RAM ved å benytte deler av harddisken til dette formålet. Albrecht Götze. Albrecht Götze (født 11. januar 1897 i Leipzig, død 1971 i Garmisch) var en tysk orientalist. Han var professor i semittiske språk og orientalistikk ved universitetet i Marburg, og beskjeftiget seg særlig med hettittene. Etter nazistenes maktovertagelse i 1933 gikk han i eksil, først i København og Oslo, siden i USA. Under emigrasjonen beskjeftiget han seg særlig med akkadisk og babylonsk historie. Marfa. Marfa er en amerikansk by beliggende i fjerne Vest-Texas ørken i Sørvest-USA. Det er ikke en vaskekete spøkelsesby, ettersom det ifølge folketellingen 201 fremdeles bor 2 121 innbyggere der. Marfa er fylkessete for Presidio County. Samlet areal er 4,1 kvadratkilometer. Marfa ble grunnlagt i begynnelsen av 1880-årene som jernbanevannstoppested og vokste raskt under 1920-årene. Marfa Army Air Field (Fort D. A. Russell) var beliggende øst for byen under den andre verdenskrig. Flere tusener piloter ble trent der frem til stengningen i 1945. Basen ble dessuten anvendt som treningssted for USAs armés Chemical mortar batallions. I dag er Marfa et turistmål, beliggende mellom Davis Mountains samt Big Bend National Park. Attraksjonene innbefatter den historiske arkitekturen og klassiske texanske bytorg, moderne kunst, sveveflyving og Marfa lights. Marfa har siden 1970-årene utviklet seg til å bli en kunstnerby, etter at den amerikanske billedhuggeren Donald Judd slo seg ned der. Amatøretymolog Barry Popik har påvist at Marfa er oppkalt etter Marfa Strogoff, en rollefigur i Jules Vernes roman Tsarens kurér og teaterbearbeidelsen av den. Opprinnelsen ble rapportert i Galveston Daily News 17. desember 1882 etter at jernbanestasjonen i Marfa ble grunnlagt, men før Marfa fikk postkontor i 1883. Handbook of Texas slår fast at hustruen til en jernbanesjef etter sigende foreslo navnet «Marfa» etter en person i Fjodor Dostojevskijs Brødrene Karamazov, som hun leste. Filmer. I to måneder i 1956 ble filmen "Giganten" innspilt i Marfa. Byen, som ikke har en egen kino, var i 2008 innblandet i seksten Oscar-nominasjoner. Såvel "There Will Be Blood" som "No Country for Old Men" ble innspilt i Marfa, først og fremst på grunn av de øde omgivelsene. 1. mai–5. mai 2008 ble den første årlige Marfa Film Festival avholdt. Johannes Friedrich. Johannes Friedrich (født 28. august 1893, død 1972) var en tysk hettittolog. Han var professor ved universitetet i Leipzig fra 1929 og ved universitetet i Berlin fra 1950. Han offentliggjorde "Hethitisches Elementarbuch" (1940) og "Kurzgefasstes Hethitisches Wörterbuch" (1966). Hettittologi. Hettittologi er læren om det anatoliske oldtidsfolket hettittenes språk, historie, kultur og religion. Jerzy Kuryłowicz. Jerzy Kuryłowicz (født 26. august 1895 i Stanisławów, den gang i Østerrike-Ungarn, nå Ivano-Frankivsk i Ukraina, død 28. januar 1978 i Kraków) var en polsk språkforsker som studerte de indoeuropeiske språkene. Han var professor ved universitetene i Lemberg, Wrocław og Kraków, og er berømt for å ha påvist at hettittisk hadde en laryngal-lyd der hvor Ferdinand de Saussures laryngalteori hadde postulert at de skulle være. Europamesterskapet i turn 1975 for kvinner. Det tiende europamesterskapet i turn ble arrangert i 1975, i Skien i Norge. Individuell mangekamp. "Obs:" Hopp (VT), skranke (UB), bom (BB), frittstående (FX). Fylkesvei 571 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 571 (Fv571) i Sogn og Fjordane går mellom Kanalen i Struen og Grotle i Bremanger kommune. Veien er 5,1 km lang. Eksterne lenker. 571 Hawker 800. Hawker 800 er et mellomstort tomotors sivilt jetfly, en såkalt "business jet". Den er utviklet av British Aerospace og produseres nå av Hawker Beechcraft. Den ble utviklet som en forbedring av de Havilland 125, og hadde jomfruturen sin i 1983. Pål Sverre Valheim Hagen. Pål Sverre Valheim Hagen (født 6. november 1980 i Stavanger) er en norsk skuespiller. Han har sin utdannelse fra Statens Teaterskole. Hagen hadde sin debut som skuespiller ved Det Norske Teatret i "Bikubesong" av Frode Grytten i 2003. Samme år spilte han den ene tittelrollen i Herr Bima og herr Bramati av Tord Akerbæk. I 2004 hadde han hovedrollen i "Skråninga" av Carl Frode Tiller. Han har også spilt tittelrollene i "Ivanov" av Anton Tsjekhov og i "Raskolnikov", en dramatisering av Fjodor Dostojevskijs "Forbrytelse og straff" på Hålogaland Teater. Fra 2006 er Hagen ansatt ved Det Norske Teatret. Herfra kan nevnes roller i "Verdas mest forelska par", "Få meg på, for faen!" og "Ingen skriv til obersten" og "Henrik IV". I 2010 spilte han Edmund Tyrone i Riksteatrets oppsetning av "Lang dags ferd mot natt". Pål Sverre Valheim Hagen fikk Heddaprisen i 2007. Kanonprisen i 2008 og 2009. Hagen hadde sin filmdebut med "Den som frykter ulven" i 2004. Han har blant annet hatt roller i filmene "De gales hus", "deUSYNLIGE", "Max Manus", "Jernanger" og "Jeg reiser alene". Høsten 2011 ble TV-serien "Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?", der Hagen har hovedrollen sendt. Han har fått rollen som Thor Heyerdahl i filmen "Kon-Tiki" som er en filmatisering av «Kon-Tiki»-ekspedisjonen. Hagen er i dag bosatt i Oslo. Storskog. Storskog er et grensekontrollpunkt på den norsk-russiske grensen, som ligger i Sør-Varanger kommune, den eneste langs landegrensen mellom Norge og Russland. I 2011 passerte 195 000 (2010: 141 000) reisande Storskog grensestasjon. Ved siden av Storskog (300 m.) ligger Sollia Gjestegård. Denne har en restaurant, Gapahuken, med panoramautsikt til Russland. Leo Olsen. Christopher Leonidas «Leo» Olsen (født 25. september 1981 i Colombia) er en norsk fotballspiller som spiller forsvar for Hønefoss Ballklubb, hvor han har draktnummer 17. Han har tidligere spilt for Tromsdalen Fotball. Før han gikk til Hønefoss, var Tromsdalen og Løv-Ham enige om en overgang, men Løv-Ham og Olsen ble ikke enige om de personlige betingelsene. Europamesterskapet i turn 1985 for kvinner. Det 15. europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert i 1985, i Helsingfors i Finland for kvinner. Individuell mangekamp. "Obs:" Hopp (VT), skranke (UB), Bom (BB), frittstående (FX). Ann Cathrin Lübbe. Ann Cathrin Lübbe, tidligere Evenrud (født 23. januar 1971) er en norsk handikappidrettsutøver (dressurridning). Hun representerer Elverum Rideklubb og Riisgaard Sportsrideklubb. Lübbe ble under Idrettsgallaen 2006 samt Idrettsgallaen 2008 nominert til Årets funksjonshemmede utøver. Hun har blitt tildelt Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris, i regi av Norges Idrettsforbund, som beste norske kvinnelige utøver uansett idrett i 2004. I 2007 ble Lübbe tildelt kongepokal, den siste som ble utdelt via det nå nedlagte Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund. Hun er i dag bosatt i Haderslev, Danmark. Universitetet i Zimbabwe. Universitetet i Zimbabwe (UZ) (engelsk: "University of Zimbabwe (UZ)") er Zimbabwes første og største universitet. Det ble etablert gjennom et spesielt samarbeid med Universitetet i London og åpnet dørene for sine første studenter i 1952. Fakultene ligger spredt på en 180 hektar stor kampus i forstaden Mount Pleasant i det nordlige Harare. Universitetets helseavdeling ligger ved Parirenyatawa sykehus i Harare. Offisielt undervisningsspråk er engelsk. I'm So Tired. «I'm so Tired» er en sang som ble innspilt 8. oktober 1968 av The Beatles. Den var en av komposisjonene på albumet "The Beatles" som de brukte kortest tid på å spille inn. Den er spilt nesten 100% «live» i studio, og John gjorde omtrent 14 tagninger av vokalen før han valgte den han likte best. John skrev sangen alene, og den er inspirert av Yoko Ono. Sangen er likevel som vanlig kreditert McCartney. Sangen varer bare i to minutter, men er i seg selv en liten klassiker, blant annet ved hjelp fra Pauls forrykende annenstemme. Lill Lindfors. Maj Lillemor «Lill» Lindfors (født 12. mai 1940 i Helsingfors) er en finlandssvensk sanger, komiker og skuespiller. Hun teaterdebuterte i Hagge Geigerts nyttårsrevy "Sillidonien" Uddevalla i 1960. Lindfors platedebuterte på Povel Ramels Knäppupp-etikett i 1961. Hun har bemerket seg som én av de aller største showdronningene i Norden med sine mange slagere og distinkte sambasound. Lindfors har deltatt i flere TV-programmer i Sverige, Frankrike samt England. Hun kom på en andre plass i den internasjonale finalen i Eurovision Song Contest (sammen med Svante Thuresson) med "Nygammal vals" i 1966. Lindfors var programleder for den europeiske finalen i Eurovision Song Contest i 1985, da hun overrasket alle de europeiske TV-seerne samt publikum i salen med et legendarisk kjolestunt, der hun lot som om hun mistet kjolen på scenen. Hun er UNICEF-ambassadør og holder seminarer om kroppsspråk. De seneste årene har hun foretatt flere jazzkonserter og stått for innsyngninger av svenskspråklig lyrikk, blant annet av Edith Södergran. Lindfors har blitt belønnet med en kongemedalje av åttende graden. Hun er bosatt i Högby på Öland. Aserbajdsjan under Paralympiske sommerleker 2008. Aserbajdsjan deltok i paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. Landets tropp besto av atten deltakere i fire grener: syv judoka, syv friidrettsutøvere, tre styrkeløftere og énn skytter. President Ilham Aliyev gjorde i forkant av lekene kjent at aserbajdsjanske medaljører ville bli belønnet. Gullmedaljører ville motta 200 000 manat, sølvmedaljører 100 000 og bronsemedaljører 50 000. Trenerne ville motta belønninger på 100 000, 50 000 og 25 000 manat for henholdsvis gull, sølv og bronse. Belgia under Paralympiske sommerleker 2008. Belgia sender en tropp på 21 sportutøvere til paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Deltakerne konkurrerer i grenene friidrett, sykling, hestesport, goalball, svømming, bordtennis og rullestoltennis. Musling 430. Musling er en norsk båtkonstruksjon laget av Jan Herman Linge. Båten er en åpen, hurtiggående landstedsbåt med en lengde på 430cm (14"), bredde 167cm og vekt ca 180kg. I forhold til størrelsen kan Musling utstyres med utenbordsmotor med relativt høy effekt. Musling har en vannkanal som går igjennom båten. Denne bidrar til å stabilisere båten når den ligger rolig i vannet. Når man begynner å kjøre, renner dette vannet ut. Skroget er kjent for å gå godt også i grov sjø, i likhet med de fleste andre konstruksjonene av Linge. 7. juni-medaljen. 7. juni-medaljen er en norsk medalje til minne om unionsoppløsningen i 1905. Medaljen ble innført ved kongelig resolusjon av 23. juni 1906. Den ble tildelt de daværende medlemmer av regjeringen og Stortinget. Utforming. Advers er prydet av eikeløv med et bånd som bærer inskripsjonen «HAFRSFJORD • 872 •», «EIDSVOLD • 1814 •» og «KRISTIANIA • 1905 •». Motivet er omkranset av inskripsjonen «NORGES • UAFHÆNGIGHED • GJENNEMFØRT *». Medaljens revers viser et kjede av sammenknyttede hender omkring inskripsjonen «TIL MINDE OM / 7DE JUNI / 1905» under et felt der mottakerens navn var inngravert. 7. juni-medaljen ble preget i forgylt sølv. Medaljen var opphengt i et bånd i flaggets farger, rødt med midtstriper i hvitt, blått og hvitt. Medaljen ble utført av myntgravør Ivar Throndsen etter tegninger av kunstnerne Eilif Petersen (forsiden) og Gerhard Munthe (baksiden). Motivene i medaljen ble også benyttet i to minnemynter (2 kroner) utgitt i 1906. Botswana under Paralympiske sommerleker 2008. Botswana sender en tropp til paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Blant landets deltakere er Tshotlego Morama, som vant gull i sprint under paralympiske sommerleker 2004 i Aten. Bosnia-Hercegovina under Paralympiske sommerleker 2008. Bosnia-Hercegovina sendte en tropp til paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. Det var fjerde gang Bosnia-Hercegovina deltar i paralympiske leker. De bosniske deltakerne konkurrerte i friidrett, skyting og volleyball. Bestial Devastation. "Bestial Devastation" er en EP av det brasilianske thrash metal bandet Sepultura, og bandets første utgivelse. Albumet ble utgitt i 1985 på Cogumelo plateselskap. Buenos Aires’ undergrunnsbane. Buenos Aires’ undergrunnsbane (spansk Subte de Buenos Aires) er et kollektivtransporttilbud i Argentinas hovedstad Buenos Aires. Den åpna 1. desember 1913, som første undergrunnsbane i Iberoamerika og på den sørlige halvkule. Nettverket ble raskt utvida i de første tiårene etter banens åpning, men den sank dramatisk i årene etter andre verdenskrig. I slutten av 1990-årene begynte en ny utvidelsesprosess, med planlegginga av fire nye linjer. I dag har undergrunnsbanen seks linjer, med totalt 74 stasjoner. Historie. En stasjon på undergrunnsbanens eldste linje, Linje A fra 1913. Inngangen til Linje A fra Plaza Once. Bakgrunn. Diskusjonene om behovet for et undergrunnssystem i Buenos Aires begynte i slutten av det attende århundret, i forbindelse med byens trikkesystem. Buenos Aires hadde hatt trikk siden 1870, og mot begynnelsen av det nye århundret oppsto det en krise i forbindelse med elektrifiseringa av trikken, en situasjon som ble forverra av monopoliseringa av de ivolverte selskapene. I denne sammenhengen kom de første forslagene om opprettinga av et undergrunnssystem for Buenos Aires. Det første forslaget kom i 1896, da et firma spurte Kongressen om å opprette en «undergrunnstrikk» fra Sentralstasjonen (som lå like i nærheten av Casa Rosadas nordfløy) og Plaza Once. I 1889 søkte Ricardo Norton om å opprette to underjordiske jernbanelinjer: en fra Sentralstasjonen til Plaza Once via Plaza Lorea, og en fra Plaza Constitución til krysset mellom Lima og Avenida de Mayo. Disse linjene skulle gå i begge retninger, og ha elektrisk belysning. Samme år foreslo en Barrabino for byens planleggingsråd at man skulle lage en underjordisk jernbane som sirkler rundt byen, men innenriksministeriet avslo planene. Fra da av ble forslag om underjordiske baner retta direkte til innenriksministeriet. Da man i 1894 bestemte seg for å bygge Kongressen ved dagens beliggenhet, kom planene om en undergrunnsbane for dagen igjen, fordi man ønska å korte ned reisetiden mellom kongressen og Casa Rosada (det ble også foreslått å bygge elektrisk trikkelinje mellom de to stedene). Miguel Cané, borgermester i Buenos Aires i 1892–1893 uttrykte også ønske om å få et undergrunnssystem likt det London hadde. Utviklinga av nettverket. Den første linja på undergrunnsbanen ble åpna 1. desember 1913, konstruert av Compañía de Tranvías Anglo-Argentina. Denne linja gikk fra Plaza de Mayo til Plaza Miserere. 1. april 1914 ble den utvida til stasjonen Río de Janeiro, og 1. juli samme år til Primera Junta. I 1912 fikk selskapet Lacroze Hermanos konsesjon til å bygge en ny linje på undergrunnsbanen. Dette ble det som er dagens Linje B, og ble åpna 17. oktober 1930. I 1933 begynte "Compañía Hispano-Argentina de Obras Públicas y Finanzas" (CHADOPYF) konstruksjon på flere linjer. I februar 1939 ble Corporación de Transportes de la Ciudad de Buenos Aires starta, deleid av staten. Dette selskapet hadde som oppgave å administrere kollektivtrafikken i Buenos Aires. På grunn av stor gjeld ble selskapet imidlertid avvikla i 1948. I 1952 ble det erstatta av "Administración General de Transportes de Buenos Aires" (AGTBA), som var direkte underlagt Transportdepartementet. AGTBA kvitta seg med alle andre transportmidler enn undergrunnsbanen, og i 1963 ble selskapet avvikla, og staten oppretta i stedet Subterráneos de Buenos Aires, som i 1977 ble til en "Sociedad de Estado", og alle aksjene ble overført til Buenos Aires’ bystyre i 1979. Konsesjonsdrift. Lov 23 696 kunngjort 18. august 1989 la retningslinjer for privatisering av offentlige selskaper. Ved en resolusjon fra 3. oktober 1990 ble det erklært at "Subterráneos de Buenos Aires S.E." skulle drive undergrunnsbanen de neste 20 år, og at de som driver undergrunnsbanen også skal drive Ferrocarril General Urquiza. Linjer. Nettverket består av seks linjer som har hvert sitt bokstavnavn, fra linje A til E, pluss linje H, og egne farger. Linjene er totalt 52,3 km lange. Hele nettverket ligger under bakken – det er ingen deler som er på bakkenivå eller i viadukter. På 1970-tallet ga operatøren en farge til hver linje: linje A fikk lyseblå, linje B grønn, linje C lilla, linje D rød og linje E gul. Tidlig på 1990-tallet bestemte dagens operatør, Metrovías, seg for å endre fargeoppsettet. De bytta farger på linje B og D, gjorde linje C gul og linje E lilla. Den nyeste linja, linje H, fikk senere gulfargen. I tillegg til disse seks linjene er det tre nye linjer under planlegging. Når disse er ferdigstilte vil nettverket ha 75 km med skinnegang, og det vil være 127 stasjoner, mot dagens 74. Sammenknytning. Da de første tre linjene ble åpna var de ikke sammenknytta. Det var først med linje D at de ble knytta sammen, via Carlos Pellegrini undergrunnsstasjon (i dag 9 de Julio), men man måtte betale ekstra for å bytte linje. 1. juni 1956 ble det mulig å bytte linje fritt uten ekstra kostnad. Statistikk. Bildet til høyre viser statistikken over årlig bruk av undergrunnsbanen siden 1993, med tall fra Argentinas statistikkbyrå (INDEC). Om man ser på de årlige tallene ser man en nedgang i bruken under Argentinas finanskrise tidlig på 2000-tallet. Spesielt i 2001 og 2002 falt bruken veldig. Men innen 2006 hadde bruken kommet seg tilbake til samme nivå som før krisa, og i 2007 var det flere reisende enn noen gang før. Referanser. Arnetina Third World Posse. "Third World Posse" er en EP fra det brasilianske death/thrash metal bandet Sepultura. Albumet ble utgitt kun i Australia i 1992, på Roadrunner plateselskap. Europamesterskapet i turn 1989 for kvinner. Det 17. europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert i 1989, i Brussel i Belgia. Refuse/Resist. "Refuse/Resist" er den tredje EP-en til det brasilianske thrash metal bandet Sepultura. Albumet ble utgitt i 1994 på Roadrunner plateselskap. Brasil under Paralympiske sommerleker 2008. Brasil sender en tropp til paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. De brasilianske deltakerne konkurrerer i bl. a. seiling, boccia, judo, svømming, friidrett og hestesport. The Roots of Sepultura. "The Roots of Sepultura" er et dobbelt samlealbum fra det brasilianske thrash metal bandet Sepultura. Albumet ble utgitt i 1996 på Roadrunner plateselskap. Europamesterskapet i turn 1992 for kvinner. Det 19. europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert i 1992, i Nantes i Frankrike. Bulgaria under Paralympiske sommerleker 2008. Bulgaria sender en tropp til paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. Europamesterskapet i turn 1996 for kvinner. Det 21. europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert i 1996, i Birmingham i Storbritannia. Fylkesvei 631 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 631 (Fv631) i Sogn og Fjordane går mellom Selje og Sandvika i Selje kommune. Veien er 8,2 km lang. Eksterne lenker. 631 Matteo Perez d'Aleccio. Beleiringen av Malta - Den tyrkisk flåten kommer. Beleiringen av Malta - St. Elmo blir erobret. Beleiringen av Malta - Tyrkerne flykter. Matteo Perez d'Aleccio (ca 1547- ca 1616) var en italiensk, manieristisk maler som er kjent for sine religiøse, historiske og maritime motiver. Liv og verk. Han nevnes også som "Matteo da Lecce" eller "Lecci"o grunnet hans antatte fødeby Lecce i sørlige Italia ved antagelsen at d’Aleccio var en forvansking, men kunsthistorikeren Alfredo Petrucci hevder at Perez var hans fars etternavn, og av spansk opprinnelse, og at d'Aleccio er avledet fra Alezio, hans egentlige fødested, en liten italiensk by i regionen Puglia, i gamle dager kjent som "Aletium". Han studerte under Michelangelo, og arbeidet i Det sixtinske kapell i Vatikanpalasset med "Anglenes fall" på fasaden, motstående til Michelangelos "Dommedag". Han var medlem av "Accademia di San Luca" i Roma. Han malte også et alterstykke for "Sant'Eligio degli Orefici". Da d'Aleccio reiste til Napoli møtte han kunstneren Pablo Moron som ble hans assistent i mange år. Bortsett fra hva han gjorde på Malta kan hans viktigste verker bli funnet i Roma og omfatter blant annet freskoen "Striden om Moses’ lik" ("Disputa sul corpo di Mosè", ca 1574) i Det sixtinske kapell; freskoer i Villa d'Este i Tivili og Villa Mondragone i Frascati. I årene fra 1576 arbeidet han på Malta hvor han ble malteserordenens offisielle maler og hvor han gjorde flere historiske bilder, og på 1580-tallet var han i Sevilla i Spania, og muligens fra 1589 i Lima i Peru. "Sankt Mikaels og sankt Georgs sal" ("The Hall of St Michael and St George"), også kjent som "Tronerommet" ("Sala del Maggior Consiglio") til Stormesterens palass på Valletta er dekorert med 13 av hans freskoer som viser hendelser fra den store beleiringen av Malta av tyrkerne i 1565. Han er gitt æren for å ha introdusert manierismen til Malta med sine freskoer. Disse ble malt fra 1576 og til 1581, på samme tid som det ble gjort oljemalerier av den samme scenen, fire kan bli sett i "Cube Room" i Queen's House, Greenwich, i London. Blant hans andre verker på Malta er "Kristus’ dåp". Da han forlot Malta i 1581 kunne han ta med seg et sertifikat fra stormester Jean Levesque de la Cassière som priset skjønnheten og perfeksjonen i hans kunst og sertifiserte ham med "eccellente nella sua professione" (datert 28. juni 1581). Han er mindre kjent for de verker han utførte i Spania hvor han blitt overtalt til å utvandre til i 1583. Han fullførte en monumental fresko i 1583 i katedralen i Sevilla, "St. Kristoffer som bærer Frelser som barn". Han malte i 1587 det samme emnet for kirken i San Miguel, og malte også andre oppbyggelige og religiøse motiver i Sevilla. Ulikt mange andre malere på 1500-tallet praktiserte og kultiverte d’Aleccio kunsten med gravering på kopperplater, kobberstikk. Etter flere år i Spania følte han at hans verker ble verdsatt mindre enn andres, spesielt de til Luis de Vargas, og dro kanskje tilbake til Roma. Informasjonen om datoen og stedet for hans død er usikre. Det hevdes motstridende at han døde i Roma, i Karibien og i Lima i Peru, og hans siste kjente dato er 1616 hvor han hadde overoppsyn med utgivelsen av den andre utgaven av sjøkartet "Arcano del Mare" av Sir Robert Dudley, og han døde antagelig en tid etter dette. Global Investigative Journalism Conference. Global Investigative Journalism Conference (GIJC) er en internasjonal konferanse. Den blir i 2008 avholdt for femte gang, første gang i Norge, på Lillehammer 11. september–14. september. Uavhengige jouralistorganisasjoner fra hele jorden har sammen skapt nettverket. Det skal støtte opplæring og deling av informasjon journalister imellom for å få mer og bedre undersøkende journalistikk verden over. Mer enn 500 undersøkende journalister fra 86 land deltar på konferansen. Journalister fra hele jorden diskuterer artikler, filmer og Tv-programmer. Årets mediepriser – TV. Årets mediepriser – TV er en norsk mediepris. Konkurransen er åpen for samtlige av Mediebedriftenes Landsforenings medlemmer som driver TV i form av web-TV eller lokal-TV. For første gang er web-TV med i konkurransen i 2008, konkurransen har tidligere vært forbeholdt medlemmer av Norsk Forbund for Lokal-TV. Etter at forbundet gikk inn i Mediebedriftenes Landsforening har en også åpnet for web-TV. Det blir konkurrert i følgende fire klasser: årets nyhetssak, reportasje, programleder samt åpen klasse. Hver bedrift kan sende inn tre innslag i hver kategori. Aftenpostens TV-journalist Christian Thorkildsen vant 11. september 2008 førstepris for årets reportasje:. Vaalimaa. Butikk og små hotell i Vaalimaa Vaalimaa er en finske-russiske grensestasjonen på E18, 187 km. fra Helsingfors og 203 km. fra Sankt Petersburg. Dette er det største grensestasjonen i Finland. Startlån. Startlån er en norsk låneordning. Den gis til personer sim skal kjøpe bolig for første gang ellersom er i en vanskelig livsfase og må etablere seg på nytt. Startlån kan finansiere inntil 100 prosent av kjøpesum til samme lave husbankrente. Startlån kan også gis som toppfinansiering i tillegg til lån fra private banker. Startlån kan gis til kjøp av bolig, utbedring og tilpasning av bolig, for eksempel for funksjonshemmede og til refinansiering. Boligen må være nøktern og regnet i forhold til hvor mange som skal bo i bolgen. Du må ha evne til å betjene lånet over tid og betjeningsevnene avgjør hvor stort lån du kan få. Perskloster. Persklosteret i Stavanger er kjent fra opplysninger gitt av amtmann Bendix Christian de Fine i 1745. Han skrev at det var et sankt Perskloster på Pedersgjerdet, nær Hospitalet. Klosteret er ikke kjent fra andre kilder. Hospitalet lå trolig der dagens kjøpesenter Arkaden i Klubbgata er i dag. Et eventuelt Perskloster har trolig vært knyttet til Peterkirken. Peterskirken er kjent i noen få middelalderdokumenter. Peterskirken og Hospitalet møter vi første gang i et udatert dokument fra 1269-70 eller noen år senere. Biskop Torgils i Stavanger bekjentgjorde at han hadde opprettet et almissehus for fattige syke (et hospital) noe øst ved sankt Peterskirken. Biskopen ga med kannikenes samtykke flere navngitt gårder som grunnlag for driften, samt en del eiendommer som kan ha vært omkring Hospitalet. Siste gang vi hører om Peterskirken er om lag 1286. I noen kilder fra 1700-tallet omtales Anders Olsen som Anders i Klosteret eller Anders i Klosterets hus. Han bodde i dagens Klubbgata på østsiden av Skolebekken, like ved der vi i dag har Stavanger Aftenblad (tidligere adresse Nygata 34 med matrikkelnummer 347). Avstanden er ikke større enn at Klosteret eller Klosterets hus kan ha vært en del av hospitalsområdet. Tour of Britain 2008. Tour of Britain 2008 ble arrangert mellom 7. og 14. september 2008. Rittet startet i London og ble avsluttet i Liverpool. Årets utgave av rittet er en del av UCI Europa Tour, og var den femte utgaven av den moderne versjonen av Tour of Britain. Franske Geoffroy Lequatre vant rittet. Norske Edvald Boasson Hagen fra Columbia vant tre av de åtte etappene, vant spurtkonkurransen og ble nummer tre i poengkonkurransen. Alessandro Petacchi vant også tre etapper. Håkan Syrén. Håkan Erik Gunnar Syrén (født 31. januar 1952) er en svensk general og øverstkommanderende ("överbefälhavare") siden 2004. Han er den første øverstkommanderende som kommer fra Marinen. Syrén er født i Växjö i Kronobergs län, og vokste opp i Uppsala der han tok studenteksamen ved Lundellska läroverket i 1970. Hans militære utdannelse omfatter blant annet sjefskurs ved Försvarshögskolan etter Kungliga Sjökrigsskolan i 1973 samt utdannelse ved Naval War College i USA i 1988 til 1989 og påbygging ved US Navy Postgraduate School i 1998. Mellom 1999 og 2003 var han sjef for Militära underrättelse- och säkerhetstjänsten (MUST). Han var kong Carl Gustafs adjutant en måned i året fra 1988 til 1996. Den 20. august 2008 ble han nominert av den svenske regjeringen som formann i Den europeiske unions militærråd. Syrén ble 15. april 2009 utnevnt til storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av forsvarssamarbeidet mellom Norge og Sverige.» Sarykamysjsjøen. Sarykamysjsjøens beliggenhet i forhold til Aralsjøen Sarykamysjsjøen (turkmensk: "Sarygamyş köli", usbekisk: "Sariqamish", russisk: Сарыкамышское озеро – "Sarykamysjskoje ozero") er en i sin nåværende form antropogenisk oppstått innsjø i Sentral-Asia. Den ligger sørvest for Aralsjøen, på grensa mellom Turkmenistan og Usbekistan. Den ligger på 5 moh og med et areal på ca 5000 km². Innsjøen er endorheisk, og vannstanden varierer med tilførselen av vann. Sjøen ligger i Sarykamysj-senkningen, øst for Ustjurt-platået. Senkningen ligger på sitt dypeste 40 m under havnivå, og ble i tidligere tider periodisk fylt med vann når Amu-Darja endret sitt løp og sendte en elvearm vestover mot senkningen. Fra 1300- til 1700-tallet lå vannspeilet i senkningen på 50 til 62 moh. Rundt midten av det første årtusen f.kr. hadde senkningen også avløp mot vest til Det kaspiske hav, gjennom Uzboj. Sommeren 1878 nådde vann fra Amu-Darja fram til senkningen på naturlig vis for siste gang, og den sentrale del av senkningen ble deretter redusert til et antall små (under 100 km²) sterkt saltholdige sjøer. Den sterke ekspansjonen av kunstig vanning under Sovjetunionen, for å øke produksjonen av bomull i Amu-Darjas nedslagsfelt, medførte utbygginger av kanaler og andre strukturer langs elva. Som følge av endringene i elveløpet fant det i 1971 sted et nytt gjennombrudd av vann fra Amu-Darja, gjennom dens gamle arm Darjalyk (Дарьялык), fram til Sarykamysjsenkningen. Dette har medført at Sarykamysjsjøen, i motsetning til den sterkt skrumpende Aralsjøen, kontinuerlig har vokst i størrelse siden da, til den i dag har en overflate på over 5000 km². Vannspeilet ligger nå på 5 moh. Sjøen består for en stor del av avløpsvann fra jordbruksvirksomhet, som blant annet inneholder pesticider og herbicider. Tross disse økologiske problemene blir det nå drevet fiskerier i sjøen. Via Cantus. Via Cantus er et blandet kor i Oslo. Koret ble stiftet av Danuta Kozon i 1996, som også er korets dirigent. Koret består av unge sangere og har et bredt repertoar som spenner fra klassiske korverker til folkemusikk og jazz. Tysse (Samnanger). Tysse er kommunesenteret i Samnanger kommune i Hordaland fylke. Det inngår i tettstedet Haga, som har 1022 innbyggere (2008). Tysse ligger ved munningen av Tysseelva, innerst i Samnangerfjorden. Riksvei 48 passerer gjennom stedet. Stedet har skole, bibliotek, tannlege, osv. Like ved Tysse ligger også Sætervika leirsted. I forbindelse med valget av Tysse som kommunens tusenårssted er det etablert en kultur- og aktivitetssti på stedet. Kivu. Kivuregionen markert i mørkeblått på kartet Kivu var navnet på en stor region i Den demokratiske republikken Kongo mens Mobutu Sese Seko styrte landet. Mobutu Sese Seko erobret også Kivusjøen. Regionen inkluderte tre underregioner («Sous-Regions» på fransk): Nord-Kivu, Sør-Kivu og Maniema, som er de samme som de tre nåværende provinsene som ble opprettet i 1988. Hovedstaden i Kivuregionen var i Bukavu, og hovedstedene i de tre underregionene var i Goma, Uvira og Kindu. Historie. Navnet "Kivu ble brukt alt i 1914 da kolonistyret delte opp Kongo i 22 distrikter. I 1935 ble distriktene gruppert i i 6 provinser, hver av dem oppkalt etter provinshovedstaden. Costermansville provinsen (som hadde samme utbredelse som den senere «Kivuregionen») ble omdøpt til «Kivuprovinsen» i 1947. I de årene har det pågått en konflikt mellom regjeringshæren, opprørere fra de Demokratiske styrker for Frigjøringen av Rwanda (FDLR) og leiesoldater, inkludert Laurent Nkundas styrker, og en oppbygning av militær støtte og styrker som blant annet inkluderte den rapporterte rekrutteringen av barnesoldater ved bevæpnede grupper. Geografi. Kivu er også navnet på hele området som omkranser Kivusjøen, inkludert de delene i Rwanda som inneholder størsteparten av innsjøens befolkning. (Gisenyi, Rwanda, med omkring 1 000 000 innbyggere, er den største byen i Kivusjøområdet. Området karakteriseres av frodig vegetasjon og utvidet vekstsesong på grunn av høyden over havet (1500m ved innsjøen) og vulkanske jordsmonn. Kivuregionen representerer det høyeste punktet av den Øst-Afrikanske "Rift Valley". Innsjøen inneholder store mengder lagret CO2 i de nedre sjiktene, og det er noe bekymring at den tektoniske aktiviteten i riften og/eller vulkansk aktivitet kan forårsake en plutselig forløsning av disse. Hvis dette skulle skje ville det ødelegge hele populasjonen rundt sjøen, men sannsynligheten for at dette vil skje er under diskusjon med overbevisende argumenter på begge sider. Strømpebånd. a> 1952 klargjør strømpebåndet for rituell «tossing of garter» Strømpebånd, også kalt hosebånd, er bånd som festes øverst rundt lange strømper for å holde dem oppe. Slike bånd ble opprinnelig båret av både kvinner og menn i Europa fra 1300-tallet og framover, men siden brukes det primært som tilbehør til kvinnenes undertøy og strømper. Hosebånd brukes òg i de fleste mannlige bunadene, der det festes under kneet, og båndet henger dekorativt ned langs leggen. Sverre Gunnar Haga. Sverre Gunnar Haga (født 1968) er en norsk journalist og forfatter. Haga er tidligere kommentator i Dagbladet. Fra 2007 har han vært informasjonssjef ved Den Norske Opera & Ballett. Fra 1. november 2010 er han direktør i Ultima-festivalen. Tertial. Et tertial er et tredels år, eller fire måneder. Ordet stammer fra latin, der tertium betyr tredel. Tertial brukes i sammenheng med regnskap og rapporter innen forretningsdrift over en viss størrelsesorden. Birmingham (Michigan). Birmingham er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Byen er en velstående forstad til Detroit, og sentrum tiltrekker seg shoppere fra hele Detroitområdet. Området som nå er Birmingham var land som ble overgitt fra indianerstammene i området til USA i 1807. Birmingham ble først bosatt i 1819, fikk landsbystatus i 1864 og bystatus i 1932. Byen er oppkalt etter Birmingham i Storbritannia i håp om at byen skulle bli et stort industrisenter. Heraldisk Tidsskrift. Heraldisk Tidsskrift er et nordisk tidsskrift som utgis i København av det skandinaviske Heraldisk Selskap (Societas Heraldica Scandinavica). Utgivelsen startet i 1960 og kommer vanligvis med to hefter pr år. I mars 2009 er tidsskriftet kommet til bind 10 og hefte nummer 99. Tidsskriftet har artikler om heraldiske emner og aktiviteter, alle typer våpenskjold og en del beslektede emner; flagg, bumerker, seglmerker, symboler m.m. Det er særlig artikler om nordiske forhold, men også om heraldikk i andre land, internasjonale kongresser og annet. I så å si hvert hefte er det artikler på norsk og/eller som angår Norge. Forfatterne av artiklene er for det meste nordiske, men også enkelte fra andre land. Blant dem som har skrevet i tidsskriftet er Hallvard Trætteberg, Hans Krag, Gunnar Scheffer (Sverige; statsheraldiker), Sven Tito Achen (Danmark; i en årrekke dets redaktør), Jan Raneke (Sverige), Ernst Verwohlt (Danmark), Allan Tønnesen (Danmark; tidligere dets redaktør), Knud Prange (Danmark), Nils G. Bartholdy (Danmark), Bruno B. Heim (Vatikanet). Dessuten artikler skrevet av bl. a. følgende fra Norge: Harald Nissen, Knut Johannessen, Thorbjørn Bergersen, Tom Sverre Vadholm, Tore Vigerust, Kaare Seeberg Sidselrud og Hans Cappelen. Tidsskriftet er rikt illustrert - også med fargebilder. Alle artikler har et «Summary» på engelsk - det kan være enkelte artikler som i tillegg har et sammendrag på andre språk. Tidsskriftets redaktør er for tiden den norske rådgiver og cand.mag. Kaare Seeberg Sidselrud. Han etterfulgte den danske cand. mag. Poul greve Holstein. I tidsskriftets redaksjonsråd sitter personer fra alle de skandinaviske landene. Et norsk rådsmedlem gjennom mange år, er førstebibliotekar Harald Nissen, Trondheim, mens andre norske rådsmedlemmer er professor Erla Bergendahl Hohler, Terje Bratberg og Torgeir Melsæther. Tidsskriftet er regnet som å holde en høy faglig kvalitet, og som å være et av verdens ledende tidsskrifter på sitt område. Fylkesvei 102 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 102 (Fv102) i Møre og Romsdal går mellom Vaksvik og Sportskapellet i Ørskog kommune. Veien er 4,2 km lang. Eksterne lenker. 102 Ġ. Ġ og ġ ("G" med prikk over) er den syvende bokstaven i det maltesiske alfabetet mellom f og g, og representerer en stemt postalveolar affrikat, som med lydskrift skrives som [dʒ]. I Unicode har den kombinasjonene U+0120 og U+0121. G 10 Cristiano da Matta. Cristiano Monteiro da Matta (født 19. september 1973, i Belo Horizonte, Brasil) er en brasiliansk racerfører. Han vant det amerikanske CART mesterskapet i 2002 før han gikk til Formel 1 i. Han kjørte 28 løp og fikk 13 poeng før han gikk tilbake til CART etter litt over halve -sesongen var kjørt. Dansk jersey. Dansk jersey er en variant av kurasen Jerseyfe. Rasen er basert på import fra Sverige på slutten av 1800-tallet og fra øya Jersey tidlig på 1900-tallet. Avlslag for Danske Jersey ble etablert i 1902 og egen stambok ble opprettet i 1925. I 2007 var det registrert 61 000 kyr i Danmark av rasen. Egenskaper. Rasen er en melkerase (6500 kg/år), med svært høye konsentrasjoner av fett (5,95) og protein (4,1%) i melka. Rasen er av farge lys brun. Heraldisk Selskap. Heraldisk Selskap (Societas Heraldica Scandinavica) er en forening for alle som er interessert i heraldikk og lignende emner. Selskapet retter seg mot alle de skandinaviske landene. Selskapet ble stiftet 1959 i København av blant andre den danske forlagsredaktør Sven Tito Achen og den svenske heraldikeren Jan Raneke. Selskapet har særlig medlemmer fra de skandinaviske landene, men også fra andre land. Det har hele tiden hatt medlemmer fra Norge og siden 1961 styremedlemmer fra Norge, blant andre Christian Spangen, Herman L. Løvenskiold, Hans Cappelen, Geir Helgen (varamedlem), Kaare Seeberg Sidselrud, Tom Sverre Vadholm og Jan Eide (varamedlem). Selskapets hovedaktivitet er å utgi "Heraldisk Tidsskrift", men utgir også skriftserien "Heraldiske Studier". Den andre viktige aktiviteten er å arrangere eller medvirke til de nordiske, heraldiske konferanser som arrangeres annet hvert år i forskjellige nordiske land. Bloomfield Hills (Michigan). Bloomfield er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Byen ligger langs Woodward Avenue omtrent 16 km nordvest fra Detroit. Bloomfield Hills blir vanligvis rangert som en av de 5 mest velstående byene i USA for byer med mellom 2 500 og 9 999 innbyggere. Den er den rikeste byen per innbygger av alle byer utenfor California og Florida. 49% av boligene i Bloomfield Hills har en verdi over 1 000 000$. Fylkesvei 101 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 101 (Fv101) i Møre og Romsdal går mellom Mo og Øverøyane i Stordal kommune. Veien er 9,0 km lang. Eksterne lenker. 101 Iran under Paralympiske sommerleker 2008. Iran sender en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. Landets tropp består av 73 idrettsutøvere som vil konkurrere i ni grener: 7-manns-fotball, goalball, judo, styrkeløft, skyting, bordtennis, friidrett, volleyball og rullestolbasket. Spydkaster Mohammad Reza Mirzaei var landets flaggbærer under åpningsseremonien. Troppen dro til Beijing 29. august. Oak Park (Michigan). Oak Park er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Bosettingen av området Oak Park begynte i 1822 og området som nå er Oak Park ble først bosatt i 1840. Den første store husutbyggelsen kom i 1914 og Oak Park fikk landsbystatus i 1927 og senere bystatus i 1945.Oak Park vokste på 1950-tallet til en rolig by med en-etasjeshus, fortau, tre og hager. I mange år hadde byen småbyfølelsen intakt, selv om den lå i hjerte av Detroitområdet. Byen var tidligere bosatt av et jødisk flertall, og har fortsatt et stort antall ortodokse jøder, derav mange er haredi. Den har også en liten andel russisk-amerikanere. I dag er byen et av to steder (sammen med Southfield i Oakland County som har en betydelig andel av svarte innbyggere (ca 45%). She Done Him Wrong. "She Done Him Wrong" er en amerikansk romantisk komedie fra 1933 regissert av Lowell Sherman og produsert av Paramount Pictures. I hovedrollene spiller Mae West og Cary Grant. Filmen handler om en løssluppen kvinne på 1890-tallet. Manus er skrevet av Mae West, Harvey F. Thew og John Bright, basert på Wests teaterstykke "Diamond Lil". Filmen var kontroversiell da den ble sluppet og ble forbudt i Australia, Java, Latvia og Wien. Den ble likevel en stor suksess og ble nominert til Oscar for beste film. I 1996 ble filmen utvalgt til bevaring i det amerikanske National Film Registry. Handling. Handlingen forgår i New York på 1890-tallet. Sangerinnen Lady Lou jobber på baren til kjæresten Gus Jordan. Han forsyner henne rikelig med diamanter, men uten at han vet det involverer hun seg likevel stadig med nye menn. Uten at Lou vet det, er Gus involvert en gruppe som driver med hvit slavehandel og prostitusjon for å finansiere de mange diamantkjøpene. Han sender også unge kvinner til San Francisco for å bli lommetyver. To av samarbeidpartnerne hans er russiske Rita og Serge Stanieff. Da en ung jente ved navn Sally prøver å begå selvmord i baren til Gus, lover han Lou å hjelpe henne, men sender henne i stedet avsted for å jobbe som lommetyv. En menighet holder til i nabohuset til baren, og deres leder, kaptein Cummings, skaper stadig problemer når han prøver å omvende bargjestene. Lou blir øyeblikkelig interessert i Cummings, som, i motsetning til de fleste menn, ikke viser særlig interessert ovenfor henne. Da menigheten til Cummings nesten blir kastet ut fordi at de ikke har mulighet til å betale leien, kjøper Lou bygget til dem uten at Cummings vet om det. Han mistenker likevel at hun er ansvarlig. Lous tidligere kjæreste, Chick Clark, er en kriminell som soner en dom for å ha prøvd å stjele diamanter til henne. Da Lou besøker ham i fengselet forsikrer hun ham om at hun fortsatt er trofast slik som hun hadde lovet. Chick truer med å drepe henne dersom hun innleder et forhold til en annen mann. Senere får Lou vite at en svært dyktig politietterforsker som kalles Hauken jobber for å avsløre den kriminelle virksomheten til Gus. Det er imidlertid ingen som vet hvem Hauken er. Da Cummings dukker opp for å spørre om Lou vet hva som har skjedd med Sally, forsikrer hun ham om at hun ikke gjør det. I mellomtiden har Chick rømt fra fenselet og oppsøker Lou. Han kveler henne nesten på grunn av sjalusi, men hun går til slutt med på at de to skal reise bort sammen. Hun overtaler ham til å komme tilbake etter at hun er ferdig med det neste sangnummeret sitt. Like etterpå blir Lou oppsøkt av Rita som er fra seg av sjalusi etter å ha fått vite at Serge, som hun selv er forelsket i, har vært Lous elsker. Et slagsmål bryter ut mellom de to kvinnene og ved et uhell blir Rita drept av Lou. Da Lou fremfører sangnummeret sitt stormer politiet baren. Cummings avslører at det er han som er Hauken og arresterer Gus, Serge og Chick. Lou blir også arrestert, men Cummings plasserer henne i vognen sammen med ham selv, i stedet for i fangevognen. Mens de sitter i vognen plasserer han en diamantring på hennes venste finger. Da Lou oppdager at hun har fått en ring på samme fingeren som man har gifteringen på spør hun: «Hvor fikk du den fra... mørke kjekkas?» Han svarer med et lurt smil: «Din ulydige pike», hvorpå hun repliserer: «Det finner du ut». Bakgrunn og produksjon. I 1928 skrev Mae West manuset til Broadway-teaterstykket "Diamond Lil". West spilte selv hovedrollen i teaterstykket, som handlet om en løssluppen kvinne på 1890-tallet. Til tross for at det var kontroversielt, ble teaterstykket en stor suksess blant publikum. I 1930 vurderte Universal Pictures å kjøpe rettighetene til "Diamond Lil", og muligens også ansette West som en av deres manusforfattere, men valgte å ikke gjennomføre det etter råd fra sensumyndighetene. I 1932 fikk West filmkontrakt med Paramount Pictures og hadde sin filmdebut i "Night After Night" samme året. Da filmselskapet ønsket at hun skulle spille inn enda en film, insiterte hun på å filmatisere "Diamond Lil". For å unnslippe sensurmyndighetene foreslo filmselskapet å endre tittelen og handlingen slik at det framsto som en helt ny historie. Innspillingen av "Ruby Red" begynte 25. november 1932, men da Will H. Hays, lederen for Motion Picture Producers and Distributors Association of America og hovedmannen bak den nye sensurloven, fant ut hva de planla, prøvde han å få avsluttet produksjonen. Tre dager senere var Adolph Zukor, stifteren og lederen av Paramount, likevel i stand til å overtale sensurmyndighetene om å fortsette, mot at manuset ble endret og at teaterstykket ikke skulle nevnes i promoteringen av filmen. Filmen fikk tittelen "She Done Him Wrong", rollefiguren Diamond Lil ble omdøpt til Lady Lou. Sensurmyndighetene krevde også at den mannlige hovedrollen ikke skulle ha noen tilknytning til Frelsesarmeen, og denne rollefiguren ble derfor omskrevet til en som tilhørte en uidentifisert menighet. Referansene til hvit slavehandel og prostitusjon måtte også tones ned. Nasjonaliteten til den kvinnelige skurken i filmen ble endret fra brasiliansk til russisk, siden det var et dårlig marked for amerikanske filmer i Sovjetunionen. John Bright, som tidligere hadde vært med å skrive manuset til "The Public Enemy", fikk i oppgave å jobbe med filmens nye manus. Han kom ikke godt overens med West og var heller ikke imponert over hennes manus, som han mente var altfor melodramatisk og preget av dårlige vitser. Bright ønsket å gjøre filmen til en en kriminalfilm. West likte ikke ideen hans og var til slutt i stand til å få filmselskapet på sin side. Da sensurmyndighetene forslo at filmen ville bli mer spiselige dersom den ble endret til en komedie, benyttet West muligheten til å fjerne mange av Brights endringer i manuset og legge til flere av vitsene hennes igjen. Etterhvert ble Bright erstattet av Harvey Thew. Da Will H. Hays foreslo at rollefiguren Lady Lous fortid skulle tones ned, la West til en tjenestepikefigur som kjente til hennes tidligere liv, slik at de kunne diskutere det med skjulte referanser. Marian Marsh skulle opprinnelig ha spille rollen som Sally. Rollefiguren russiske Rosie, spilt av Rafaela Ottiano, ble etterhvert omdøpt til russiske Rita. Den 9. januar 1933 ble filmen forhåndsvist for sensurmyndighetene for å bli godtkjent. Det ble krevd at replikken «Jeg håper du ikke har sendt de jentene til kysten for å bli lommetyver og innbruddstyver, slik som Flynn tror», måtte tas vekk, for fjerne alle referanser til hvit slavehandel og prostitusjon. Den 13. januar fikk sensurmyndighetene tilsendt et forslag til ny ending fra Paramount. Det ble foreslått at filmselskapet skulle legge til replikken «Du er fortsatt min fange og så snart du skværet opp med loven vil jeg være din fangevokter» på slutten av filmen. I tillegg ble det oppfordret til varsomhet av håndteringen av replikken «Hender er ikke alt», som rollefiguren Lady Lou sier etter å ha blitt arrestert og påført håndjern. Mottakelse. Den 27. januar 1933 hadde filmen premiere. En måned senere beordret sensurmyndighetene at den kontroversielle sangen «Slow Motion Man», også kjent som «A Guy What Takes His Time», skulle sensureres fra alle filmruller i USA og Canada slik at bare åpnings- og avslutningsverset fortsatt var inkludert. I tillegg ble det krevd at scenene med en kvinnelig lommetyv og en pianist som stirret flørtende på en sanger skulle sensureres. Filmen ble likevel forbudt i Australia, Java, Latvia og Wien. Flere lokale sensurkontorer nøyde seg med å sensure noen av replikkene. Etter premieren skrev Sidney Kent, lederen for Fox Film Corporation, et protestbrev til Will H. Hays, der han stilte seg uforstående til at filmen, som etter han menning var verre en "Red-Headed Woman", hadde blitt godkjent av sensurmyndighetene. Filmen hadde et budsjett på 200 000 dollar, der halvparten gikk til West, men spilte inn to millioner dollar da den ble utgitt i USA og en million dollar da den ble utgitt internasjonalt. Dette førte til at Cary Grant, som hadde en av sine første større roller i filmen, for alvor fikk fart på karrieren sin. Han uttalte senere at han hadde lært det meste av det han kunne om å spille i komedier fra å studere Mae West når hun jobbet. Filmens suksess førte også til at timeglassfiguren igjen kom på moten og gjorde andre filmer der handlingen foregår på 1890-tallet populære. I 1934 ble filmen nominert til Oscar for beste film. Den ble også kåret til en av fjorårets 10 beste filmer av "Film Daily" og en av fjorårets beste filmer av "The New York Times". Til tross for suksessen nevnes "She Done Him Wrong" som en en av filmene som førte til at sensurloven ble strengere håndhevet fra 1934. Den 30. september 1935 fikk ikke Paramount godkjent filmen på nytt på grunn av dette. I 1996 ble filmen utvalgt til bevaring i det amerikanske National Film Registry. Jeg er ingen engel! "Jeg er ingen engel!" (engelsk: "I'm No Angel") er en amerikansk romantisk musikalkomedie fra 1933 regissert av Wesley Ruggles og produsert av Paramount Pictures. I hovedrollene spiller Mae West og Cary Grant. Filmen handler om en sirkusartist som tjener seg rik og blir forlovet med en velstående mann. For å forhindre at hun slutter på sirkuset blir forholdet deres sabotert av sjefen hennes. Manus er skrevet av Mae West og Lowell Brentano. Filmen var kontroversiell da den ble sluppet, men ble likevel en stor suksess. Handling. a> i "Jeg er ingen engel!" Tira jobber på et sirkus som sangerinne og løvetemmer. Hun har hatt et forhold til lommetyven Slick Wiley, men er ikke interessert i ham lenger. Hun flørter med de fleste menn som hun treffer, først og fremst rike menn som gir henne dyre gaver. En kveld er hun på hotellrommet sitt sammen med Ernest Brown, en mann som hun fattet interesse for da hun så at han hadde på seg en stor diamantring. Plutselig kommer Slick stormende inn og hevder at han og Tira er kjærester. Ernest føler seg lurt og vil gå, men blir slått ned av Slick. Da han ligger urørlig på gulvet antar Tira at han er drept og ber Slick plassere liket ute i gangen, slik at hun ikke blir innblandet. Slick benytter samtidig muligheten til å stjele diamantringen. Ikke lenge etterpå blir Ernest, som slett ikke er død, funnet, og forteller at han har blitt ranet. Slick blir arrestert og Tira innser at hun må få seg en advokat. Hun ringer vennen Benny Pinkowitz som sier ja til å stille opp for henne. Problemet er at hun ikke har noen penger, og i desperasjon lover hun lederen for sirkuset å jobbe mer i løveburet. Hun sier seg til og med villig til å stikke hodet sitt inn i løvens munn. Lederen for sirkuset mener at dette er en strålende idé, og påpeker at hvis de kan sette opp en slik forestilling så kommer hun til å bli rik. Slick havner i fengsel og Tira reiser til New York der hennes nye nummer med løvene blir en sensasjon. Hun tjener seg rik og flytter inn i en luksuriøs leilighet, kjøper seg dyre klær og ansetter tjenestepiker. Etter en forestilling blir hun introdusert for Kirk Lawrence, en velstående mann som er svært betatt av henne. Han overøser henne med dyre gaver,som hun villig tar imot. Familien hans derimot, er ikke like fornøyd med at han har forelsket seg i en sirkusartist, spesielt ikke med tanke på at han allerede er forlovet. Kirks fetter, Jack Clayton, bestemmer seg for å oppsøke Tira for å overtale henne til å avslutte forholdet. Han ender opp med å bli interessert i henne, og følelsen er gjensidig. Ikke lenge etter har de to forlovet seg. Tira er overlykkelig og ønsker å slutte på sirkuset etter at hun er har blitt gift. Lederen for sirkuset legger imidlertid en plan sammen med Slick, som nylig har sluppet ut fra fengselet, for å få avsluttet forholdet. En kveld Jack kommer for å møte Tira i leiligheten hennes har det blitt arrangert slik at hun er forsinket. Jack blir i stedet møtt av Slick som er iført en silkepysjamas og hevder at han er kjæresten til Tira og at hun ikke er interessert i Jack lenger. Jack tror på ham og forlater leiligheten. Tira, som ikke vet hva som har skjedd, fortsetter å planlegge bryllupet. Mens hun prøver brudekjolen får hun beskjed om at Jack har brutt forlovelsen og reist bort. Tira kontakter Benny Pinkowitz og forteller at hun ønsker å saksøke Jack for løftebrudd. I løpet av rettssaken blir både Ernest, Kirk og Slick innkalt for å vitne mot Tira og danner et negativt bilde av henne. Hun får imidlertid tillatelse av dommeren til å spørre dem ut selv, og da må de alle innrømme at hun ikke har utnyttet dem på noen måte. Tjenestepiken hennes, Beulah Thorndyke, blir også innkalt som vitne. Hun kan fortelle at Tira var trofast mot Jack og at hun var svært forelsket i ham. Jack gir advokaten sin beskjed om å gå med på Tiras krav. Senere oppsøker han henne hjemme i leiligheten hennes og de bestemmer seg for å fortsette forholdet. Bakgrunn og produksjon. Sensurmyndighetene krevde at de mange seksuelle hentydningene i sangene måtte tones ned. I tillegg måtte tittelen på sangene «Nobody Does It Like a Dallas Man» og «Take Me» endres til «Nobody Loves Me Like a Dallas Man» og «I Want You, I Need You». Mae West fikk ideen til til den velkjente replikken «Beulah, skrell meg en drue» da hun oppdaget at apen hennes, Boogie, foretrakk å skrelle druene sine før han spiste dem. Dette var en av de første filmene som fremstilte afroamerikanere positivt. Til tross for at de afroamerikanske kvinnene i filmen spiller tjenestepiker, fremstilles de også som gode venninner av Wests rollefigur, noe som ikke var akseptert på denne tiden. I tillegg var det vanlig av filmselskapene brukte hvite i rollene som afroamerikanere. Mottakelse. Filmen ble en stor suksess og tjente 2,25 millioner dollar på det amerikanske kontinetet og over en million dollar internasjonalt. "Variety" mente filmen var en førsteklasses studioproduksjon, med god regi fra Ruggles og ikke minst en solid prestasjon fra West. Det gode humoren i filmen trekkes frem og tilegnes i første rekke Wests skuespillerprestasjoner. I oktober 1935 fikk ikke Paramount godkjent filmen på nytt på grunn av den strengere håndhevelsen av sensurloven. I 1949 fikk filmen avslag for andre gang. Orm-familien. Orm-familien på Vestlandet er familien til Orm Erikson og Erik Ormson Orm. Det omfatter i hovedsak personer bosatt i Stavanger og på Stord. Innledning. Mange slektstavler har Orm Eriksen i Stavanger omtalt som Orm Eriksen Orm. Orm blir da brukt som slektsnavn. Det er ikke kjent noen kilder hvor Orm Eriksen brukte dette navnet. Før vi møter Erik Ormson som Erik Orm omkring 1550, var det flere som brukte Orm som etternavn eller tilnavn i Sverige og Danmark. Vi har også en Kjetil Orm i Telemark på 1400-tallet og Knut Orm i Oslo midt på 1500-tallet, men om det er noen som helst sammenheng mellom dem er uvisst. Skjoldet i slektsvåpenet til Orm er beskrevet (blasonert) på denne måten av heraldikeren Hallvard Trætteberg (1933): «Sølv bunn, to sammenslyngede (halve) blå ormer.» Trætteberg tegnet ormene med røde, utstikkende tunger, og han gjorde ormene avkuttede ved å gi begge en rød rund endeflate nederst. Seglmerket til Orm Erikson er ukjent. Erik Ormson, Erik Erikson Orm og Eline Eriksdatter Orm brukte våpenskjold som med to opprette ormer som slynger seg om hverandre. Anna Eriksdatter Orm brukte et med en linnorm som våpenfigur. Vi vet dermed ikke om disse våpenmerkene ble tatt i bruk på grunn av navnet Orm, som et såkalt «talende våpen», eller om våpenet fantes først og navnet Orm så ble tatt etter figuren. Erik Tostason. Orm Erikson omtales første gang i et dokument på Vossevangen 29.5.1482. En kan tolke dokumentet som om at han var sønn til Erik Tostason. Det er ikke urimelig, men ordet ”fader” kan også vise til farfar eller svigerfar. Erik Torsteinson var åpenbart død på dette tidspunktet. Når han levde vet vi ikke så mye om. I 1463 ble det i Munkeliv klosters jordebok oppført en innbetaling fra en Erik Torsteinson. Det kan ha vært den samme Erik Torsteinson som er omtalt i dokumentet fra 1482, men det er usikkert. Erik Torsteinson synes å være nesten usynlig i kildestoffet. Orm Erikson. Orm Erikson var blitt væpner mellom 1490 og 1509. Han ble henrettet i 1521. Han var gift med Astri Ormsdatter. De hadde sønnen Erik Ormson. Asgaut Steinnes mente at de også hadde en datter som var gift med Ivar på Tokheim. Grunnlaget for hypotesen var et skifte i 1497. Ivar på Tokheim har trolig senere eid en del av de eiendelene som ble skiftet i 1497. Da passer det best om en innfører en datter av Orm Erikson som var gift med Ivar på Tokheim. Det kan også være at en del av eiendommene i skiftet senere ble solgt til Ivar på Tokheim. Erik Ormson Orm til Vatne og Valvatne. Erik Ormson møter vi første gang 12. august 1523 da han fikk gården Tjore i Ryfylke i forlening. I 1523-1525 var Erik Ormson også lensherre i Sogn, men blir trolig avsatt i 1526. I 1529 prøvde Erik Ormson uten hell å bli lagmann i Stavanger. Erik Ormson omtales som væpner (adelsmann) fra 1533. I 1555 er Erik Ormson ført som lensherre – han hadde da en forlening, men uten at det ble oppgitt hvor det var. 12. oktober 1559 ble Erik forlent med kronens eiendel i Støle i Etne. Erik var trolig født og oppvokst i Stavanger og omtales siste gang i Stavanger i 1554. Han var i mange rettsrunder om arven etter Magdalena Olavsdatter. Det endte i 1557 med et forlik som gjorde at Erik Ormson ble da eier av et stort jordegods med hovetyngden i Hordaland. Fra 1562 tituleres han for første gang som Erik Ormson til Valvatne på Stord. Han er trolig født på 1490-tallet og døde 7. mai 1564 og ble gravlagt i Stord hovedkirke. Han var trolig gift med Kirstine Torsteinsdatter. Erik Erikson Orm. Erik Erikson Orm på Stord var adelsmann og gift med Magdalena Kristoffersdatter (Rustung). Han ble forlent med Tjore i Ryfylke i 1565. Anna Eriksdatter Orm. Anna Eriksdatter Orm ble gift med superintendenten i Stavanger Jon Guttormsen. Eline Eriksdatter Orm. Eline Eriksdatter Orm ble gift med Jon Gauteson til Sveen. Hazel Park (Michigan). Hazel Park er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Byen ligger i Oakland County og er en forstad til Detroit. Hazel Park fikk bystatus i 1941. Byen grenser til Detroit i sør, Madison Heights i nord, Ferndale i vest og Warren i øst. Fiji under Paralympiske sommerleker 2008. Fiji sender en tropp til paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. Landets tropp vil besto av kun én deltaker, den svaksynte sprinteren Ranjesh Prakash, som vil konkurrere i friidrett. Prakash var også flaggbærer for Fiji under åpningsseremonien. Det ble i mai 2007 rapportert om at Iliesa Delana hadde kvalifisert seg for lekene, men det ble senere avkreftet at han kom til å delta. Transaksjon. Transaksjon kommer fra latin "transigere" «drive igjennom» og "agere" «sette i bevegelse». Transaksjon kan være en ensidig "overføring" fra en part til en annen part eller en tosidig "utveksling" normalt mellom to parter. Ved en utveksling byttes en "ytelse" mot et "vederlag" eller en "motytelse", for eksempel en vare byttes mot penger ved kjøp og salg. Et annet eksempel er utbetaling av lønn: Lønnsmottakeren har ytet arbeidsinnsats i form av arbeidstimer for arbeidsgiver i bytte mot lønn som overføres fra arbeidsgiveren til lønnsmottakerens lønnskonto (bankkonto). Transaksjon kan gjelde hele avtalen som omfatter både den fysiske ytelsen og den pengemessig motytelse og der transaksjonen ikke er avsluttet før alle deler av avtalen er gjennomført. Transaksjon kan også betegne bare selve bevegelsen av betalingen som går ut av betalerens bankkonto og inn på mottakerens bankkonto. Sagaen om Fridtjov den frøkne. "Sagaen om Fridtjov den frøkne" eller "Soga om Fridtjov den frøkne" (norrønt: "Friðþjófs saga ins frækna", dvs «den modige») er en islandsk fornaldersaga fra 1300-tallet, som er særlig kjent på grunn av Tegnérs diktsyklus "Frithiofs saga" (1825), og monumentalstatuen av hovedpersonen som ble oppført på Vangsnes i Sogn 1912, som en gave fra den tyske keiser Vilhelm II. Hovedpersonen har blitt beskrevet som «kort sagt, den ideelle helt, og dog rent menneskelig i al sin færd.» Bakgrunn. Som fornaldersaga er denne sagaen skrevet senere enn islendingesagaene, og den har mindre dekning i faktiske hendelser. Islendingene fortalte hverandre sagaer fra «gamle dager» ("forn ǫld") som underholdning. Noen av fornaldersagaene har en historisk kjerne, mens andre er ren fiksjon. Sagaen om Fridtjof er ren fiksjon, inspirert av oversatte romantiske sagaer, og særlig fortellingen om Tristan og Isolde. Sagaen har også likhetstrekk med Gunnlaug Ormstunges saga, men skiller seg fra denne ved at de elskende får hverandre. Sagaen er nedskrevet i kristen tid, og er preget av en kristen virkelighetsforståelse, med Fridtjovs soning gjennom prøvelser som det mest karakteristiske temaet. Det er flere uttrykk for norrøn religion i sagaen, særlig av Balderkultusen, men det er usikkert hvor autentisk dette er. Innhold. Handlingen er delt opp i tre hovedavsnitt, to som foregår i Sogn, og ett på Ringerike. I tillegg kommer hovedpersonens to utenlandsreiser: først da han blir sendt i diplomatisk oppdrag til Orknøyene, og senere i vikingferd. Fridtjovs far Torstein Vikingson var herse på Framnes, som antas å tilsvare dagens Vangsnes i Sogn. Fridtjov blir oppfostret hos bonden Hilding, sammen med kong Beles datter Ingebjørg. Bele og hans sønner Helge og Halvdan har liten respekt for Fridtjov. Mens Fridtjov og hans venn Bjørn er på sin «dannelsesreise» hos jarlen på Orknøyene blir Ingebjørg giftet bort til den gamle kong Ring av Ringerike. Når Fridtjov kommer hjem til Norge går han i kong Rings tjeneste, og vinner Rings respekt fortrolighet i en slik grad at han ved kongens død året etter blir betrodd å overta både riket og dronningen. Fridtjovs og Ingebjørgs trofaste kjærlighet blir derved belønnet. Når Ingebjørgs brødre går til krig mot den nye kong Fridtjov av Ringerike blir de beseiret; Helge dør, og Halvdan overgir seg og blir herse over Sogn under Fridtjovs kongemakt. Teksthistorie og sagaen i ettertid. Sagaen er kjent fra flere håndskrifter. I noen av dem fremstår den som en fortsettelse av "Torstein Vikingssons saga". Håndskriftene grupperer seg rundt to ulike versjoner av fortellingen; den ene er en halv gang lenger enn den andre uten at det er tilført mer stoff, det er bare formuleringene som er mer utbrodert. Den lengste versjonen har flere kvad enn den korte, men den korte har også noen vers som mangler i den lange versjonen. Sagaens berømmelse i nyere tid skyldes særlig Esaias Tegnér gjenfortelling av historien i diktsyklusen "Frithiofs saga" fra 1825, som fikk stor utbredelse i flere land i Europa. Sagaen ble oversatt til nynorsk av Ivar Aasen i 1858, som den første sagateksten på nynorsk. Oversettelsen var endog en av de aller første bøker på nynorsk i det hele tatt. Aasens oversettelse er revidert, og sist utgitt i 1976. En oversettelse til riksmål ble utgitt av Alexander Bugge i 1901. En statue av Fridtjov den frøkne ble oppført på Vangsnes av den tyske keiser Vilhelm II. Statuen er 22 meter høy og ble utformet av billedhugger Max Unger fra 1910 til 1912, på bestilling fra keiseren. Bakgrunnen for oppføringen av statuen var at Vilhelm II var romantisk fascinert av vikingtiden, og hadde et spesielt forhold til området gjennom en rekke besøk til Balestrand. Statuen, og dens bakgrunn i vikingtidsromantikken, har gjort den til en omdiskutert kuriositet. Sagaen er utgangspunkt for dramatiseringen "Fridtjovspelet – fiend og elskar" av Rolf Losnegård, som spilles på Vangsnes, og som hadde premiere i 2008. Kong Bele. Kong Bele var en mytisk småkonge i Sygnafylket (som besto av Sogn) på Vestlandet i tidsrommet 800-900 e.Kr. I henhold til islandsk manuskript fra 1300-tallet skal Bele ha bodd på Balestrand. Hans betydning ligger i at han via sin datter knyttes til Fridtjov den frøkne. Av den grunn fikk Norgesvennen keiser Vilhelm II av Tyskland i 1913 reist en minnestøtte av kong Bele på Balestrand, og dessuten en kjempestatue av Fridtjof på Vangsnes. Kong Bele var far til barna Helge, Halvdan og Ingebjørg og det stedet som han styrte het Syrstrand. Fridtjof den frøkne fra Vangsnes fridde til Ingebjørg, men brødrene hennes, Helge og Halvdan, lurte ham bort fra giftemålet. Ingebjørg ble isteden gift med kong Ring på Ringerike. Navnet på gården var Baldershagen som er navngitt etter guden Balder. Rett over fjorden lå en annen gård som het Framnes hvor hersen Torstein Vikingson bodde. Torstein var far til Fridtjof. I følge sagaen døde Bele og Torstein på samme tid. Torstein ba Fridtjof om å bli gravlagt beint mot Bele. På Botolvsneset i Feios er det en gammel gravrøys som muligens kan være hva sagaen referer til. Det finnes to utgaver av sagaen som knytter figurene til ulike stedsnavn. Estland under Paralympiske sommerleker 2008. Estland sendte en tropp til paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. West Bloomfield Township (Michigan). West Bloomfield Township er et tettsted i den amerikanske delstaten Michigan. 22. april 1833 ble Bloomfield Township delt i to og den vestre delen ble kalt West Bloomfield. Området var preget av epledyrking på 1800-tallet. Stedet har en stor jødisk befolkning som primært flyttet i fra Southfield og Oak Park fra 1960-tallet og utover da byen hadde sin største vekst. West Bloomfield ligger ca. 20 km nordvest for grensen til Detroit og grenser til Bloomfield Township i øst, Farmington Hills i sør, Commerce Township i vest og Waterford Township, Orchard Lake Village, Keego Harbor og Sylvan Lake i nord. Geografi. I følge United States Census Bureau er byens areal 80.9 km², derav 70.8 km² er land og 10.1 km² (12.49%) er vann. Zimbabwe under Paralympiske sommerleker 2008. Zimbabwe sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. Landets tropp besto av to friidrettsutøvere, Elliot Mujaji og Molene Muza. Mujaji vant gull på 100 m T46 under Paralympiske sommerleker 2000 i Sydney og i 2004 i Aten, mens Muza deltok for første gang. I tiden før lekene trente de to med sin trener Remigio Mumbire ved Det nasjonale teknisk-naturvitenskaplige universitet i Bulawayo. Mujaji deltok på 100 m og 200 m for menn, mens Muza konkurrerte i diskos, spyd og kulestøt for kvinner. Kenya under Paralympiske sommerleker 2008. Kenya sender en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. Landets tropp består av tretten utøvere ledet av tre-dobbel paralympisk mester Henry Wanyoike. Wanyoike konkurrerer på 5000 m, 10 000 m og maraton. Bombshell. "Bombshell" er en amerikansk romantisk dramakomedie fra 1933 regissert av Victor Fleming og produsert av Metro-Goldwyn-Mayer. I hovedrollene spiller Jean Harlow og Lee Tracy. Filmen handler om en en berømt skuespillerinne som blir utnyttet av alle rundt seg. Manus er skrevet av John Lee Mahin, Jules Furthman og Norman Krasna, basert på et uprodusert teaterstykke skrevet av Caroline Francke og Mack Crane. Filmen ble en stor suksess og spilte inn mer enn det dobbelte av produksjonskostnadene. Handling. Den berømte skuespillerinnen Lola Burns forsørger sin far, Pops Burns, og bror, Junior Burns, som også bor hjemme hos henne. Selv om de bruker store summer av det hun tjener, er hun likevel glad i dem på grunn av at de er hennes eneste familie. Hun er derimot ikke fornøyd med filmene hun spiller i, der det først og fremt fokuseres på hennes sexy utseende, og ønsker seg mer sofistikerte roller. Det som irriterer henne aller mest er likevel filmselskapets pressesekretær, E.J. «Space» Hanlon, som sørger for at pressen stadig skriver sensasjonelle og oftest løgnaktige historier om henne. Etter et intervju med kvinnemagasinet "Ladies Home Companion" innser Lola at det hun ønsker seg aller mest er å bli mor. Hun besøker et barnehjem og faller pladask for en baby som hun ser der. Det går ikke lang tid før «Space» blir oppmerksom på planene hennes, og han mener at dette ikke er bra for karrieren hennes. I håp om å sabotere sørger han for at hennes ekskjæreste og en flokk journalister dukker opp hjemme hos henne samtidig som hun får besøk av to representanter fra barnehjemmet for å vurderes. En annen ekskjæreste dukker også opp og de to ekskjærstene hennes havner i slagsmål. Som om ikke dette var nok, dukker også hennes fulle far, bror og hans nye kjæreste opp. De to representantene fra barnehjemmet synes da at de har sett nok og forlater stedet. Lola blir rasende og bestemmer seg for å reise fra alt sammen. Filmselskapet prøver desperat å få tak i henne siden hun er midtveis i innspillingen av en film, og de kommer til å tape store penger dersom denne ikke blir fullført. «Space» får et tips om at hun befinner seg på et hotell og oppsøker henne der. Hun vil ikke ha noe med ham å gjøre og drar på ridetur. Et stykke fra hotellet møter hun tilfeldigvis den høflige og sofistikerte Gifford Middleton som er alt hun har drømt om. Han blir svært betatt av henne og ikke lenge etter har de bestemt seg for å gifte seg. Han forteller henne at foreldrene hans skal komme til hotellet neste dag og at hun skal få møte dem. Møtet med herr og fru Middleton går bra helt til Lolas far og bror, som har blitt informert av «Space» om hvor hun befant seg, dukker opp. Bedre blir det ikke da det blir klart for de konservative herr og fru Middleton at Lola faktisk er den skuespillerinnen som de har lest så mange skandaler om. Til tross for at «Space» oppsøker dem på hotellrommet og prøver å fortelle dem at han har vært ansvarlig for alle historiene, mener de at hun er uegnet som svigerdatter. Gifford avslutter forholdet til Lola der og da. Senere dukker «Space» opp igjen på hotellrommet til familien Middleton og det blir klart at de bare var skuespillere som han hadde betalt for. Lola er svært skuffet over å ha blitt avvist av den sofistikerte familien som hun så gjerne ville bli en del av. I en samtale med «Space» forklarer hun at hun ikke synes at det ikke er noe galt med hennes yrke. Hun bestemmer seg derfor for å reise tilbake til Hollywood. En dag på filmsettet hører hun stemmene til familien Middleton, og innser at de er skuespillere og at «Space» lurte henne slik at hun skulle komme tilbake. Bakgrunn og produksjon. Filmen er basert på et uprodusert teaterstykke skrevet av Caroline Francke og Mack Crane, som handlet om en kvinnelig stjerne som ble utnyttet av alle rundt seg. Metro-Goldwyn-Mayers manusforfatter John Lee Mahin fikk ideen om å gjøre historien om til en komedie. Han spurte regissør Victor Fleming om han hadde kjent en slik kvinne, og Fleming nevnte stumfilmskuespillerinnen Clara Bow, som han tidligere hadde vært kjæreste med. Han utdypet: «Du kom til huset hennes og oppdaget et vakkert orientalsk teppe med kaffemerker (...) og faren hennes kunne komme ut stupfull, og hennes sekretær stjal fra henne.» Mahin skrev det nye manuset i samarbeid med Jules Furthman. Bow hadde kallenavnet «It-jenten», mens rollefiguren i filmen, Lola Burns, fikk kallenavnet «If-jenten». Bow hadde vært under kontrakt med Paramount Pictures, mens Lola Burns hadde kontrakt med det fiktive Monarch Studios. Bow hadde flere udresserte grand danoiser, men Lola Burns hadde store fårehunder. Manuset hadde også flere referanser til hovedrolleinnehaver Jean Harlows liv. Morris Abrams, som jobbet i MGM, har uttalt at Harlow jobbet hardt, men at familien hennes tok alle pengene hun tjente «akkurat slik som jenten i filmen. Hun kom på jobb klokken 06.00 hver morgen for å bli sminket, frisert på håret, prøvd i kostymene og øve på rollen. Så filmet hun frem til middagstider eller senere, mens de kom gående inn midt på dagen, med flotte klær og i toppform. De var parasitter.» Rollefiguren Lola Burns hadde også et hvitt hus som lignet veldig på Harlows hvite hus. Harlows hus var designet for å passe til hennes bleke hud og platinablonde hår. I filmen blir det også referert til to av Harlows virkelige filmer: Rollefiguren Lola Burns må spille inn en scene fra "Fristelser", og det blir også vist et klipp fra "En dame med erfaring". "Fristelser" ble også regissert av Fleming, og rollefiguren som løst var basert på ham ble spilt av Pat O'Brien. Rollefiguren E.J.Space Hanlon, spilt av Lee Tracy, var løst basert på MGMs pressesjef Howard Strickling. Tracy ønsket egentlig ikke å spille i filmen, fordi han mente at rollefiguren hans var for liten sammenlignet med Harlows rollefigur. Norman Krasna ble derfor innleid for å skrive om manuset for å fremheve Tracy mer. Før filmen ble utgitt giftet Harlow seg med kameramannen Harold Rosson, som også hadde filmet henne i "Red-Headed Woman", "Fristelser" og "En dame med erfaring". Ekteskapet varte bare rundt et år. Mottakelse. I forbindelse med filmens premiere i Los Angeles ble Harlows hånd- og fotavtrykk plassert i sementen utenfor Grauman's Chinese Theatre. Kritikerne hyllet rolletolkningen hennes og filmen spilte inn mer enn det dobbelte av produksjonskostnadene. Filmkritikeren Richard Watts jr. fra "New York Herald Tribune" skrev at dette var «det første fullengdeportrettet av denne fantastiske unge kvinnens økende og imponerende skuespillertalent». Torgrim Titlestad. Torgrim Titlestad (født 1947) er en norsk professor, dr.philos ved Universitetet i Stavanger. Han har skrevet flere bøker om motstandskampen i Norge under den andre verdenskrig, og biografier om den NKP-lederen Peder Furubotn. Han har arbeidet inngående med historie basert på muntlige kilder. Han var en av de første vestlige historikerne som fikk tilgang til de tidligere (og nå lukkede) hemmelige Stalin-arkivene i Moskva på tidlig 1990-tall. På slutten av 1980-tallet hadde han et nært samarbeid med den jugoslaviske historikeren Vladimir Dedijer. På 1990-tallet var han en av drivkreftene for den europeiske forskningen på Cornelius Cruys, Stavanger-mannen som bygget opp tsar Peter den stores krigsflåte på 1700-tallet. Senere har han arbeidet mest med vikingtidshistorie. Titlestad var elev ved Bergen katedralskole fra 1964 til 1967. Vikingtid. Titlestad har spesialisert seg på vikingtid og Norges tidlige historie og er nå en av våre fremste eksperter på denne perioden. Siden 1990-tallet har han utgitt flere sentrale sagaverk som tidligere ikke har vært tilgjengelig i moderne norsk oversettelse. Han er opphavsmann til begrepet "den konstruktive sagakritikken" (Nytt Norsk Tidsskrift 1/2009) som betegnelse på en ny bevegelse innen sagaforskningen som fremhever sagatekstene som troverdige kilder til reell historie i vikingtiden. Tormod Torfæus-stiftelsen. Som prosjektleder for Tormod Torfæus-stiftelsen har han ledet et internasjonalt team i arbeidet med å oversette Tormod Torfæus’ omfattende Norgeshistorie fra 1700-tallet fra latin til norsk – i alt åtte bind – fra de eldste tider til 1387. Prosjektet er et av de større innen humanistiske fag og fikk bevilget ti millioner kroner i offentlig og privat støtte. Verket ble lansert ved Nasjonalbiblioteket i april 2008. Hafrsfjordspillene. Titlestad er også initiativtaker og styreleder for Stiftelsen Hafrsfjordspillene – en internasjonal vikingfestival i Stavanger som i 2005 og 2006 ble sett av rundt 30 000 mennesker. Leirubakki. Titlestad representerer også Norge i styret for Lærdomssetet ved Leirubakki på Island. Pingshan (Shijiazhuang). Pingshan (kinesisk: 平山县; pinyin: "Píngshān Xiàn") er et fylke i byprefekturet Shijiazhuang i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. I 1999 var folketallet på innbyggere. Kulturminner. Setet til Den kinesiske kommunistiske partis sentralkomite i landsbyen Xibaipo i 1949 ("Xibaipo Zhong-Gong zhongyang jiuzhi", 西柏坡中共中央旧址), gamlebyen i Zhongshan ("Zhongshan gucheng yizhi" 中山古城遗址) – som var staten Zhongshan i De stridende rikers tid samt mausoleet for Zhongshankongene i Pingshan – og Wanshoutempelets pagodeskog ("Wanshou si ta lin" 万寿寺塔林), et buddhistisk tempel fra Tangdynastiets tid, er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Pingshan Brødbakemaskin. Brødbakemaskin er en maskin for å bake brød. Den første brødbakemaskinen ble lansert på markedet i Japan i 1986. Slike maskiner markedsføres i Norge av blant annet Kenwood og Wilfa. Hertugdømmet Burgund. a>, den andre halvparten er omtrentlig det gamle kongedømmet Burgund. Hertugdømmet Burgund var et historisk, føydalt område som en gang eksisterte innenfor kongedømmet Frankrike. Det omfattet løselig sett av dagens Bourgogne. Hertugdømmet eksisterte i årene mellom 843 og 1477 og ble styrt av en rekke hertuger inntil Karl I «den modige» døde i 1477, noe som førte til at hertugdømmet ble lagt direkte inn under den franske krone av kong Ludvig XI. Hertugdømmet bør ikke bli forvekslet med grevskapet Burgund, et «fritt fylke» fra 867 til 1678 innenfor grensene til Franche-Comté som det stundom var forbundet til, eller med de to påfølgende middelalderske kongedømmene Burgund (det siste endte i 1378) hvor restene ble opptatt i Frankrike. Opprinnelse. Hertugdømmet Burgund besto av rike jordbruksområder med blant en framgangsrik vinkultur. Opprinnelsen til hertugdømmet ligger i det langt eldre kongedømmet Burgund. Kongedømmet hadde utviklet seg fra det området som ble styrt av burgundere, en germansk folkegruppe som bosatte seg i Gallia på slutten av 300-tallet. De levde i området rundt Dijon, Chalon-sur-Saône, Mâcon, Autun, og Châtillon-sur-Seine, og de ga navn til hele området. Det første kongedømmet Burgund ble innlemmet inn under merovingenes konger av Frankerriket i løpet av regimet til Klodvig I og hans sønner. Det skulle imidlertid ble gjenskapt ved flere anledninger når det ble nødvendig å dele de frankiske områdene mellom sønnene til en avdød frankisk konge. Selv om kongedømmet Burgund ikke hele tiden eksisterte som en uavhengig helhet i løpet av denne tiden opprettholdt det en form for selvstyre som en del av Frankerriket: burgunderne hadde deres eget lovverk, "Loi Gombette", og folket utviklet et rikt jordbruk og vinkultur i området. Sørlige Burgund ble herjet av sarasenere på 700-tallet, og etter at Karl Martell hadde drevet de muslimske angriperne ut delte han Burgund inn i fire myndighetsområder: Arles-Burgund, Vienne-Burgund, Alamanic Burgund, og Frankrisk Burgund. Han utpekte sin bror Childebrand som guvernør av sistnevnte. Under dynastiet karolingerne minsket ønsket om atskillelse i Burgund, og selv navnet ble etterhvert et ren geografisk begrep, benyttet kun for å beskrive området og dets fylker. Fra disse fylkene oppsto både hertugdømmet Burgund og fylket/grevskapet Burgund da den karolingernes sentralisme mistet grepet og delingen av de frankiske områdene i henhold til Traktaten i Verdun i 843. I midten av denne forvirringen knyttet Guerin, grev av Macon, seg til Karl I «den modige», den yngste sønnen til Ludvig den fromme, og støttet ham i slaget ved Fontenay mot Karls eldre bror, keiser Lothar I av Det tysk-romerske rike. Da det frankiske kongedømmet i vest ble delt langs grensen til Saône og Maas (og delte geografisk Burgund i samme prosess), ble Guerin belønnet for sine tjenester for kongen ved å bli gitt administrasjonen av fylkene Chalon og Nevers, hvor han etter sedvane ble forventet at å utpeke vicomter for å styre som sine nestkommandanter. Som en nødvendig forsvarer av den vest-frankiske grensen ble Guerin stundom kjent under det latinske begrepet for leder, "Dux", tilsvarende den engelske tittelen «duke», det vil si hertug. Arvelige hertuger. Medaljong av Hugo Capet. Hans etterkommere gjorde hertugdømmet arvelig. På tiden til Rikard «dommeren» (død 921) var hertugdømmet Burgund begynt å oppstå. Rikard ble offisielt anerkjent av kongen som en "dux". Han var også greve for hvert eneste fylke som han holdt (om det ikke ble holdt på hans vegne av en vicomte). Som hertug var han i stand til å utøve en økende mengde makt over sine områder, og det samlede mengden av hans område ble blitt begrepet "Ducatus". Betydningen av dette var ikke kun Rikards status som hertug, men statusen til hans område som omfattet regionene Autunais, Beaunois, Avalois, Lassois, Dijonais, Memontois, Attuyer, Oscheret, Auxois, Duesmois, Auxerrois, Nivernais, Chaunois og Massois. Under Rikard ble hans område gitt lov og orden, vernet fra normannerne og fungerte som en beskyttet havn for forfulgte munker. Under Rudolf av Burgund (død 936), Rikards sønn, ble Burgund for en kort stund forfremmet til Frankrikes viktigste sted, og som ved arv til Burgund i 921, ble han konge av Frankrike i 923, og det var fra hans områder i Burgund hvor han trakk de ressurser han trengte for å bekjempe de som utfordret hans rett til å styre. Med Hugo av Burgund, kjent som «den sorte», begynte av en lang og vanskelig tid for Burgund. Hans naboer var adelsfamilien Robert som holdt tittelen hertug av Francia. Denne familien ønsket å styrke deres stilling Frankrike og mot de karolingste kongene, og forsøkte å legge hertugdømmet under overherre av deres eget hertugdømme. Dette mislyktes, og ble tvunget til opprettholde Burgund som et atskilt hertugdømme. To brødre av Hugo Capet, den første franske konge av Huset Capet, overtok styringen av Burgund som hertug, først Odo (Otto) Capet, og deretter Henrik den ærverdige opprettholdt hertugdømmets uavhengighet, og da den sistnevnte, som den første broren, døde uten barn kom det et avgjørende øyeblikk for hertugdømmet. Den første etterfølgerkrisen. Henrik den ærverdiges død ved Pouilly-sur-Saône i 1002 etterlot to mulige arvinger: hans nevø, kong Robert II av Frankrike, også kalt for «Robert den fromme», og hans stesønn, Otte-Guillaume, greve av Burgund, en vasall av den tysk-romerske keiseren som Henrik den ærverdige hadde adoptert og navngitt som sin arving. Kong Robert gjorde krav på hertugdømmet både ved hans rett som føydal overherre og som nærmeste slektning av den avdøde. Otte-Guillaume var uenig, og sendte soldater inn i hertugdømmet og krig brøt ut. Hadde de to stedene ved navn Burgund blitt forent hadde den senere historien uten tvil tatt en annen kurs. Et forent Burgund under den tyske Otte-Guillaume ville ha vært innenfor sfæren av det tysk-romerske riket, og ville ha påvirket maktbalansen mellom Frankrike og Tyskland. Slik ble det ikke, skjønt det tok kong Robert tretten år av bitter og langvarig krig til han til slutt sikret hertugdømmet for den franske krone ved å få kontroll over alle fylkene i Burgund vest for Saône, også Dijon. Utsiktene til en forent Burgund fordunstet og hertugdømmet forble ugjenkallelig fransk. For en tid dannet hertugdømmet en del av den kongelige besittelse, men den franske kronen kunne ikke håpe på å administrere et omfattende område. Maktens realiteter kombinert med Huset Capets strider førte til at kong Robert ga området til hans yngre sønn med samme navn, Robert. Den eldre broren Henrik I etterfulgte som konge av Frankrike, ikke uten vanskeligheter, og fant det nødvendig å sikre seg broren Roberts lojalitet og belønnet ham med å gi broren Burgund som arvegods. Således begynte hertugene av Burgund av Huset Capet. Hertugene fra Huset Capet. Den makt som hertug Robert var blitt gitt var hovedsakelig teoretisk. I tiden mellom regimene til Rikard «dommeren» og Henrik den ærverdige hadde hertugdømmet preget av kaos, fremmet spesielt ved krigen mellom Otte-Guillaume og Robert II av Frankrike. I tillegg hadde hertugene gitt bort det meste av deres landområder for å sikre lojalitet fra sine vasaller. Robert og hans arvinger sto overfor oppgaven å gjenopprette hertugdømmets domene og styrke dets makt. Hertugene skulle vise seg å være forsiktige, utholdende, metodiske, realistiske og villig til å utnytte enhver mulighet som oppsto. De benyttet loven om hjemfalt gods til sin fordel: Auxois og Duesmois kom til hertugdømmet ved hjemfall da disse lenene ikke hadde arvinger. Hertugene kjøpte både landområder og len, noe som styrket hertugdømmet og økte antallet vasaller avhengig av dem. De skaffet seg inntekter ved å kreve betaling i utbytte for å anerkjenne en herres føydale rettigheter innenfor hertugdømmet, dyktig håndtering av pengelån fra jødiske og lombardiske banker, omsorgsfull administrasjon av føydale avgifter og salg av fritakelse og juridiske rettigheter. Hertugdømmet fikk også fordeler av capetiske monarkiet. Over tiden ble staten bygd opp og stabilisert, rundt hertugene vokste det opp hoff i miniatyr av det kongelige hoff i Paris. a>, før broren Hugo V døde. Merk innsnittene med hakk. Under det dyktige lederskapet av Robert II, en av de mer bemerkelsesverdige hertugene fra den capetiske tiden, nådde Burgund nye høydepunkter. Tidligere hadde hertugdømmets utvikling vært hemmet av overdragelse av mindre landområder og titler til yngre sønner og døtre, og således redusert hertugdømmets inntekter. Robert fikk en slutt på denne praksisen, og erklærte i sitt testamente at han etterlot til sin eldste sønn og arving, Hugo V, hertug av Burgund, og etter Hugo til hans arvinger «alle len, tidligere len, lensherrer og avgifter... tilhører hertugdømmet». De yngre barna av Robert ville motta kun livrenter og siden disse kom fra eiendom holdt av Hugo var de yngre barna avhengig av egen lensherrer for å skaffe seg inntekter. Da Hugo V døde ble han etterfulgt av sin bror, Eudes IV, som selv var barnebarn av Ludvig IX av Frankrike, helgenkongen, ved sin mor Agnes av Frankrike, hertuginne av Burgund, og ville bli svoger av to franske konger: Ludvig X giftet seg med hans søster Marguerite, og Filip VI giftet seg med hans søster Jeanne, og han ble svigersønn av en tredje konge, Filip V, ved å gifte seg med dennes datter Jeanne av Frankrike. Våpenskjoldet til Filip I av Burgund, også nevnt som Filip av Rouvres. Tidligere forsøk på å skaffe seg landområder ved ekteskap hadde vært mislykket, men Eudes IVs hustru var derimot grevinne av Burgund og Artois, og ekteskapet forente de to Burgund, hertugdømmet og grevskapet, igjen. Foreningen kom dog ikke til å vare. Ekteskapet frambrakte kun et barn som overlevde (av seks fødsler); Filip. Sønnen Filip ble gift med arvingen av Auvergne og Boulogne, som også het Jeanne. Dette ekteskapet produsert kun et barn som overlevde, Filip av Rouvres. Den eldste Filip døde før sine foreldre i ulykke med en hest i 1346; Jeanne av Frankrike fulgte ham i graven året etter, og da Eudes IV selv døde i 1349 var hertugdømmets bevarelse avhengig av et barn på to og et halvt år, og den siste som direkte nedstammet fra hertug Robert I. Ved arv ble Filip av Rouvres hertug av Burgund fra 1349. Han hadde allerede vært greve av Burgund og Artois siden hans bestemor, grevinnen, døde i 1347. I praksis hadde hertugen, hans bestefar, fortsatt med å styre over disse områdene som han hadde gjort siden hans ekteskap med grevinne Jeanne da Filip av Rouvres var kun et barn. Da den gamle hertugen døde ble hertugdømmet styrt av den unge hertugens mor, Jeanne av Burgund, grevinne av Auvergne, og hennes andre ektemann, kong Johan II av Frankrike. Utsiktene for den unge hertugen var gode. Hans mor var grevinne av Auvergne og Boulogne, og han ville arve disse områdene ved hennes død, og det ble arrangert et ekteskap mellom ham og den unge arvingen til Flandern, Margarete III, grevinne av Flandern. Dette ekteskapet ville å føre Flandern og den nederlandske provinsen Brabant til Filips eie. Ved 1361, 17 år gammel, var han tilsynelatende på god veg til å fortsette hertugdømmets økende storhet. Det skulle ikke skje. Han ble syk av pest, en sykdom som ga løfte om intet annet enn en rask og fryktelig død, og ventende på døden gjorde den unge hertugen sitt testamente den 11. november og ti dager senere var han død, og med ham, også hans dynasti. Den andre etterfølgerkrisen. I Filips testamente hadde hertugen slått fast at utpekte som arving til hans «land og til våre eiendeler hva enn de måtte være, de, hankjønn eller hunkjønn, som loven eller sedevane burde eller må arve». Ettersom hans besittelser praktiserte etterfølge ved primogenitur (førstefødselsrett) var det ikke mulig å overføre alle hans eiendeler og besittelser samlet til noen mann eller kvinne ved at de hadde kommet i hans eie ved ulik arv, og sedevanen at de krevde å bli gitt videre til den neste i arverekkefølgen i hvert område. Fylkene Auvergne og Boulogne ble gitt videre til neste arving, Jean de Boulogne, bror av Filips bestefar, Guillaume XII av Auvergne. Fylkene Burgund og Artoi ble gitt til Marguerite de France, søster av Filips bestemor grevinne Jeanne, og som selv var bestemor av Filips unge brud Margaret av Dampierre. Hertugdømmet Burgund var en vanskeligere utfordring for lovverket. I hertugdømmet, som i det meste av Europa, var det to prinsipper ved arv: primogenitur og umiddelbar slekt eller blodsbånd. Det var to krav som sto bortimot likt i henhold til rettferdiggjøring: Karl II av Navarra var barnebarns sønn av Robert II ved hans eldre søster hadde et bedre krav enn Johan II av Frankrike i henhold til primogenitur, men Johan II, som barnebarn av Robert II ved hans yngre datter, hadde et bedre krav enn Karl II i henhold til umiddelbar slekt. Om det hele var et juridisk spørsmål hadde kongen av Navarra en like god sjanse som kongen av Frankrike, og kanskje bedre da blodsbånd hadde begynt å miste kraft i Europa, og som senere hendelser ville bevise, Burgund hadde ingen hensikt av å bli direkte underlagt i den franske kongelig familie. Det var samtidig mer på spill enn en juridisk tvist: Hundreårskrigen var i full gang, og kongen av Navarra var en alliert av England og en fiende av Frankrike, noe som var usmakelig for burgunderne som ved Johan IIs engelske fangenskap hadde vært utelukkende lojal til den franske kongen og hans sønn. I tillegg hadde Johan II støtten til Jean av Boulogne og Marguerite de France. Den første var en trofast alliert av kongen, en allianse som ble styrket av ekteskapet mellom kongen og Joanne I, grevinne av Auvergne. Joanne var niese av Jean av Boulogne, men like viktig var at hun var mor til den unge, avdøde Filip og hun var datter av en tidligere fransk konge, og en av de siste levende medlemmer av Huset Capet. Alle franske sympatier lå hos henne, og i tillegg hadde Karl II av Navarra fornærmet henne ved å legge krav på landområder i Champagne som tidligere hadde vært en del av medgiften til hennes søster Jeanne av Frankrike (Jeanne III, grevinne av Burgund) i ekteskapet med Eudes IV, og som var ment å bli gitt videre til hennes søster. Landområdene hadde kommet fra Joanna av Navarra, grevinne av Champagne, bestemor av Marguerite og Jeanne, og som den eldste arvingen ved primogenitur av Joanna av Navarra, gjorde Karl II krav på dem. Joanne II av Navarra, mor til Karl II av Navarra, hadde ved en traktat med Filip VI av Frankrike, overført hennes rett til Champagne til den franske krone i 1330, noe som gjorde den franske konge, heller enn arvingene av Joanne II, begunstiget. Med denne tredoble overenskomsten mellom de tre arvingene ble Karl II utstengt. Hertugdømmets adel tok beslutning til Johan IIs fordel som tok hertugdømmet umiddelbart i besittelse. Han hadde også mobilisert soldater i Nivernais for å kunne ta hertugdømmet med makt om nødvendig, men adelen sverget ham som den nye hertug. Det var kun noen få, mindre opprør til fordel av Karl II som uten vanskeligheter ble slått ned. Etableringen av Huset Valois. Filip II, hertug av Burgund. Johan II av Frankrike arvet Burgund ikke som føydal overherre av Frankrike, men som sønn av Jeanne av Burgund og som barnebarn av Robert II. Som hertug av Burgund ble han Johan I av Burgund selv om han samtidig var konge av Frankrike. Han var også medlem av Huset Valois. Den 28. desember 1361 hadde han mottatt den formelle hyllesten til Burgunds adel før han dro tilbake til Frankrike og etterlot greven av Tancarville som hans stedfortreder. Johans hensikt var å slå hertugdømmet sammen med Frankrike og således la hertugdømmet opphøre å eksistere som eget rike. Dette til tross for at han hadde gitt sitt tilsvar til Burgunds adel at hertugdømmet skulle forbli et hertugdømme, og at det ikke ville bli gjort administrative endringer. Til tross for Johans forordning om at Burgund var underlagt den franske kronen nektet adelen i Burgund å etterfølge den, og kongen viste seg utilstrekkelig til gjennomføre oppgaven i møte med adelens ikkevoldelige opprør. Kongen lot i stillhet forordningen ligge og vendte seg til andre oppgaver. Hans yngste sønn, Filip, også kalt for «den djerve», var hans favoritt blant kongens mange barn, og hans mest ansette. Filip hadde utmerket seg i 1356 i slaget ved Poitiers hvor han i en alder av 14 år hadde kjempet ved sin fars side til den bitre slutt. For å bedre forholdet til burgunderne og samtidig ære sin sønn utpekte kongen Filip til guvernør av Burgund i slutten av juni 1363, og adelen i Burgund som hadde motsatt seg den forrige, lovte sin troskap. I de siste månedene av Johans regime ble Filip etablert som hertug av Burgund. Kongen hadde i all hemmelighet forfremmet sin sønn som hertug den 6. september 1363 (i kongens doble rolle som hertug i egen rett hadde han gitt tittelen til sin sønn og som konge godkjent endringen), uten å gjøre det offentlig, men da kong Johan døde den 2. juni 1364 utsendte kong Karl V av Frankrike en forordning som offentlig befestet Filips tittel som hertug av Burgund. Burgund under Huset Valois. Johan II, hertug av Burgund, portrettrt av en ukjent mester fra Nederland, ca 1415. Under hertugene fra Valois blomstret hertugdømmet. En blendende gifte mellom Filip II av Burgund og Margaret III, grevinne av Flandern, enken etter Filip av Rouvres, forente ikke bare hertugdømmet med fylket Burgund enda en gang, men også med fylket Artois, og la de rike fylkene Flandern, Nevers og Rethel inn under hertugens kontroll. I 1405, etter Filip og Margarets død, ble hertugdømmet og det meste av deres besittelser arvet av deres sønn Johan II, også kalt for «den fryktesløse» (fransk "Jean sans Peur"). Han fremsto mindre som en fransk lensherre under den franske monarken, men lot hertugdømmet fremstå som nærmest en uavhengig stat og han ble en betydelig politisk aktør i europeisk politikk. Karl I av Burgund ble den siste hertugen. Hans far, Filip, tilnavnet til tross, hadde vært en politisk forsiktig mann, noe Johan II ikke var, og Burgund og Orleans støtte sammen i deres gjenside ambisjoner etter makt. Resultatet var at hertugdømmet mistet makt og fremsto som en fiende av den franske kronen, og Johan II ble myrdet i 1419 av attentatmenn tilknyttet tronarvingen. De senere hertugene ble behandlet med forsiktighet eller fiendskap av kong Karl VII og hans etterfølger, Ludvig XI. De siste to hertugene som styrte hertugdømmet direkte var Filip III, også kalt for «den gode», og Karl I, også kalt for «den modige» (eller «den grusomme», alt etter som), forsøkte å sikre hertugdømmets uavhengighet fra den franske kronen. Dette feilet da Karl II døde i kamp uten å etterlate seg sønner. Kong Ludvig XI erklærte at hertugdømmet måtte nedlegges og inngå i det franske kongedømmet. Karl IIs eneste datter, Maria av Burgund, benyttet tittelen hertuginne av Burgund og hennes etterkommere har ikke akseptert tapet av hertugdømmet og har fortsatt beskrevet seg som hertugene av Burgund. I 1525 ble keiser Karl V av Det tysk-romerske rike, barnebarn av Maria, gitt tittelen og området av den franske kongen Frans I som en del av Madrid-traktaten, men franskekongen bestride avtalen så snart han kunne og Karl II greide aldri å sikre seg hertugdømmet. Området Burgund forble en del av Frankrike fra da av og framover. Tittelen ble stundom gitt til franske prinser, eksempelvis barnebarnet til Ludvig XIV og barnebarnet til Ludvig XV. Pingshan (Yibin). Pingshan (kinesisk: 屏山县; pinyin: "Píngshān Xiàn") er et fylke i byprefekturet Yibin i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. I 1999 var dets folketall på innbyggere. Eksterne lenker. Pingshan Pingshan (Benxi). Pingshan (kinesisk: 平山区; pinyin: "Píngshān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Benxi i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 177,07 km² og teller 350.000 innbyggere (2004). Det er sentrum i Benxi. Eksterne lenker. Pingshan Vakhsj. Vakhsj (tadsjikisk: Вахш eller وخش), i det nordlige sentrale Tadsjikistan også kjent som Surkhob (tadsjikisk: Сурхоб), og i Kirgisistan som Kyzyl-Suu (kirgisisk: Кызылсуу – "Kyzylsuu"), er ei elv i Sentral-Asia. Den er ei sideelv til Amu-Darja, og er 786 km lang, med et nedbørfelt på 39 100 km². Geografi. Elva har sitt utspring i Kirgisistan, og den renner mot vest og inn i Tadsjikistan, hvor den løper sammen med elva Pjandzj og danner elva Amu-Darja på grensa mellom Tadsjikistan og Afghanistan. Middelvannføringen i Vakhsj er 536 m³/s. Elva, som får mesteparten av sin vannføring fra smeltevann fra isbreer, har sin maksimale vannføring under sommermånedene juli og august. Elva renner mellom svært høye fjell, som ofte begrenser elveløpet til trange passasjer i dype kløfter. De størstesideelvene er Muksu og Obihingou. Demninger. Vannkraftpotensialet i Vakhsj er blitt sterkt utnyttet av Sovjetunionen og etterfølgeren Tadsjikistan. Det er nå fem utbygde vannkraftverk langs Vakhsj innen Tadsjikistan, herunder verdens høyeste fullførte demning, Nurek. De fem kraftverkene leverer 90 % av landets elektrisitet. Det er i tillegg under bygging eller planlagt ytterligere fire demninger langs elva, herunder Rogun-demningen, som vil overgå Nurek som verdens høyeste når den er ferdig utbygd. Blokkeringer. Vakhsj er utsatt for blokkering av jordskred forårsaket av jordskjelv i den seismisk aktive regionen. Slike jordskred representerer en betydelig trussel mot demningene og vannkraftverkene langs elva. Som følge av et slikt jordskred i 2002 fikk Tadsjikistan et lavrentelån fra Den asiatiske utviklingsbanken for å redusere skadevirkningene av skredet. Islandsk ku. Islandsk ku ("Íslenska kýrin" eller "Íslenskir nautgripir") er den dominerende kurasen på Island. Islandske kyr stammer fra kyr som ble importert fra Norge så tidlig som på 900-tallet. Islandske kyr har derfor vært isolert genetisk i generasjoner. Islandsk ku er mest i slekt med den norske rasen Sidet trønder- og nordlandsfe. I dag finnes det cirka 75 000 dyr av rasen på Island, hvor av 26 000 er melkekyr. Rasen er kollet, med stor variasjon i farger og fargemønstre. Gjennomsnittlig vekt for voksne kyr er 430 kg og 600 kg for voksne okser. Gjennomsnittlig årsavdrått er 5479 kg (2008) med 4,00 % fett og 3,40% protein. All Hope Is Gone. "All Hope Is Gone" er et musikkalbum gitt ut av Slipknot i 2008. Dette albumet er preget av sjangere som groove metal og death metal, noe som skiller det fra Slipknots tidligere album. Albumet har også litt flere melodiøse innslag enn det de tidligere album. Narain Karthikeyan. Narain Karthikeyan (født 14. januar, 1977, i Chennai, India) er en indisk racerfører. I kjørte han for Jordan i Formel 1, før han ble testfører for Williams i og. I kjørte han 8 løp for HRT fra sesongstart. Han ble erstattet av Daniel Ricciardo og var deretter testfører for samme lag, men fikk kjøre i Indias Grand Prix 2011, som var det første Formel 1-løpet i hans hjemland India. I fikk han igjen kontrakt med HRT fra sesongstart. Svømming under Sommer-OL 2008 – 100 meter ryggsvømming herrer. Svømmeøvelsen 100 meter ryggsvømming herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted mellom 10. og 12. august ved Beijing nasjonale vannsportsenter. Seks innledende heat ble avholdt, hvor de fleste hadde maksimum antall svømmere (åtte). Hvilket heat svømmeren deltok I hadde ingen formell betydning for avansement, da svømmerne med de seksten beste tidene fra hele feltet kvalifiserte seg til semifinalene. To semifinaler med åtte svømmere i hver ble avholdt. Svømmerne med de åtte raskeste tidene gikk videre til finalen. Kvalifikasjonskravene var 55,14 sekunder (A-krav) og 57,07 sekunder (B-krav). Nasjonale olympiske komiteer med to eller flere svømmere som klarte A-kravene kunne melde på to slike svømmere, ellers kunne de melde på en svømmer som hadde klart B-kravet. Norge var ikke representert på øvelsen. Sigurd Muri. Sigurd Muri (født 17. juli 1927, død 25. september 1999) var en norsk forfatter. Han vokste opp på Sjøholt i Ørskog kommune på Sunnmøre. Sigurd ble utdannet arkitekt ved NTH i Trondheim. I 1998 vant han Sunnmørsprisen for boka "Arvegods". Liste over ordførere i Stryn. Liste over Stryn kommunes ordførere etter innføringen av formannskapsloven i 1837. Fra 1837 til 1844 lå Stryn under Innvik kommune. I perioden 1845 til 1964 var Innvik egen kommune, før den fra 1965 ble legt under Stryn kommune, se Liste over ordførere i Innvik Kilde. Stryn Asbjørn Elden. Asbjørn Elden (født 2. august 1916 i Namdalen, død november 1990 i Oslo) var en norsk forfatter, bosatt i Moss og Oslo. Elden var arbeidsledig i 1930-årene, og senere skogsarbeider og industriarbeider. Han debuterte først som forfatter 60 år gammel. Han var medlem av Nasjonal Samling fra 1941-45, noe han skriver om i den selvbiografiske boka "Oppgjør". Senere var han fagforeningstillitsmann, medlem av Arbeiderpartiet og på 1970-tallet av AKP(m-l). Han utga sine bøker på Oktober forlag, noen av de tidligste på Per Sivle Forlag. Oddmund Fredrik Jacobsen Vaagsholm. Oddmund Fredrik Jacobsen Vaagsholm (født 1980 i Fosnavåg) er en norsk forfatter. Vaagsholm er utdannet journalist fra Norsk Journalisthøgskole og er master/kandidat fra Universitetet i Aarhus. Som journalist har han blant annet vært musikkanmelder i Dagsavisen. Han har også spilt fotball i norsk 1. divisjon for klubbene Lyn, Hødd og Follo. I 2007 debuterte Vaagsholm med kortprosasamlingen: "Det er noen mennesker her", som fikk en god mottagelse. Dette til tross for bokens kompliserende konstruksjon. En sentral og oppklarende lesning av boken fant sted i avisen "Klassekampen". Vaagsholm ble i 2007 kåret til landets 27. mest sexy mann i kvinnebladet Elle. Ejnar Fischer. Ejnar Fischer (født 1877, død 8. februar 1930) var en norsk ingeniør og entomolog. Han samlet særlig biller, mange fra sitt opphold i Australia. Han var en av stifterne da Norsk Entomologisk forening ble stiftet i 1904. Ejnar Fischer tok eksamen artium i 1895. Senere gikk han "Krigsskolens lste klasse". Han avla i 1903 diplomeksamen i elektroteknikk, som ingeniør, ved den tekniske høyskolen i Hannover i Tyskland. Han ble ansatt i "Almlnna Svenska Elektriska A/B", og var med under installasjonen av Tyssedal kraftstasjon og Notodden Salpeterfabrikk. I perioden 1912 til 1925 arbeidet han som sjefingeniør i det svensk-australsk firmaet "Gardner, Waern & Co.", i Melbourne, Australia. Han ble tidlig interessert i naturen og insekter, og det var særlig biller (Coleoptera) som fanget hans interesse. Fra oppholdet i Australia fanget han biller på sine reiser til ulike steder på kontinentet og i lyset fra de kraftige buelampene (lysfangst). Elektrisk lys var ganske nytt på den tiden og insekter lokkes til lys. Inntrykket var enormt og avisene hadde ofte lange omtaler om fenomenet. Antall biller var langt lavere enn andre grupper som sommerfugler, som er kjent for å tiltrekkes lyskilder. Hans samling omfattet omtrent 3 500 arter, men det var bare en brøkdel av artsrikdommen. Han uttalte at "… å være entomolog i Australia, var som å ha det som en ku i en kløvereng…". I 1925 måtte han forlate Australia på grunn av helseproblemer og flyttet tilbake til Norge. Han hadde fortsatt kontakt med australske entomologer og fikk systematisert sin store samling av australske biller. Hans store billesamling samt spesial litteraturen, finnes i insektsamlingen ved Naturhistorisk museum i Oslo. Dengang var dette en samling med en størrelse ikke mange andre museer utenfor Australia hadde maken til. Endel av sine opplevelser meddelte han i en artikkel i Norsk entomologisk tidsskrift. Ejnar Fischer har tegnet flere insektbilder i sine dagbøker for 1900-1904. Ejnar Fischer fikk under sitt opphold i Australia Spanskesyken og deretter lungebetennelse. Han døde 8. februar 1930 etter langvarig sykeleie. Christen Søfrenson Wittrup. Christen Søfrenson Wittrup (født 1576, død 1636) var en tidligere storbonde og fut i Nordfjord, bosatt i Gloppen kommune. Liv og virke. Wittrup ble fut i Nordfjord bare 20 år gammel i 1596, og holdt stillingen til 1606. Han tok over storgården på Evebø (ved gården Eide. Gården var et krongods med mye skog og rettigheter til Gloppeelva, med fiskerettigheter og tømmerfløting. Han drev også et sagbruket ved Evebøfossen i elva. I 1609 ble Peder Jensson Vik, fra borgerætten Vik i Stryn dømt til døden for voldtekt, slagsmål og kjeftbruk mot futen og personer på tinget. Vik fikk kjøpt seg fri med en pengesum tilsvarende 129 melkekyr. Wittrup så i nåde på overklassemannen, og utnevnte Vik til kirkeverge. Vik drev underslag fra kassene i kirkene i stor stil, og han ble til sist dømt i unåde etter at gården hans ble utpantet. Wittrup fikk bygsle gården Evebø på livstid, men han tok ut så mye skog at han mistet rettighetene til skogsdriften. Etter en rekke klager på måten han drev embetsverket ble han suspendert, og flyttet til Bergen. Der ble han rådmann i 1624. Han ble senere tatt i nåde og kom tilbake til Gloppen som fut. Han fikk også opp driften av sagbruket i Evebøfossen. Han kjøpte seg opp til å eie 11 gårder i Gloppen og ytterligere tre gårder ellers i Nordfjord. I forbindelse med en større oppussing av Vereide kirkes murer og tak i 1631, ble svartmalte monogrammer til den mektige futen (CSW) og kona, Anne Abelsdotter (AA) montert høyt på de hvite murveggene på kirken. Trolig har ekteparet bidratt med midler til oppussingen. I forbindelse med denne større renoveringen av kirken ble også årstallet 1631 skrevet på kirken. Dermed ble 1631 kirkens byggeår på folkemunne i bygda. Byggtekniske undersøkelser og arkeologiske vurderinger har siden flyttet byggeåret tilbake 500 år. Enken Anne Abelsdatter (1582–1672) overlevde mannen med 36 år. Hun fikk tilnavnet «Blodbytta» fordi hun drev sine arbeidere ved gårdene så hardt. Anne Abelsdatter klarte også å utvide gårdene til familien etter mannens død, og familien hadde en tid kontroll over begge de store gårdene Eide og Evebø. Wittrup-familien ble en markant slekt i Nordfjord, og bestod av sorenskrivere, lensmenn, og drivere av gjestgiveri. Louis Chedid. Louis Chedid (født 1. januar 1948 i Ismaïlia, Egypt) er en fransk sanger/låtskriver av libanesisk opphav. Han er sønn av forfatter og poet Andrée Chedid og far til artisten Matthieu Chedid, bedre kjent som -M-. Talentet innen musikk viste seg tidlig i livet hans da han som barn ble medlem av det berømte koret Manécanterie des Petits Chanteurs á la Croix de Bois. Etter at han ble ferdig med skolen har han viet sitt liv til musikken. Sammen med gitaristen Django Reinhardt gav han i 1973 ut sitt første album. Men det var med titler som «La Belle et T'as beau» i 1977 som gjorde han populær og gav ham kjendisstatus. I 1981 lå han på listetoppen i Frankrike med låten «Ainsi soit-il», og kom på topp igjen fire år etter med låten «d'Anne me sœur Anne». Han er også komponist av den musikalske talen Le Soldat Rose, som har blitt tolket av blant andre -M-, Vanessa Paradis, Jeanne Cherhal, Francis Cabrel, Alain Souchon og Bénabar. I 1992 skrev han en autobiografi som han kalte 40 berges blues. Hans siste album kom ut i 2004. Edvard Ellingsen. Edvard Ellingsen (født 1855 i Fredrikstad, død 1938) var en norsk, ingeniør, pedagog, arachnolog og entomolog. Han var en av stifterene da Norsk Entomologisk forening ble stiftet i 1904. Zoologen. Edvard Ellingsen var født i Fredrikstad og var utdannet ingeniør, men arbeidet senere som lærer ved Kragerø middelskole. På samme skole underviste også Johan T. Ruud som interesserte seg for land- og ferskvannssnegler (vannlungesnegler (Basommatophora)). Ellingsen ble i sin samtid regnet for å være en av landets betydeligste privatzoologer (amatørzoologer). Hans tidligste arbeider omhandlet mangefotinger (Myriapoda), senere arbeidet han med vevkjerringer (Opiliones). Etterhvert dreide hans interesse seg mot mosskorpioner (Pseudoskorpiones) og han ble etterhvert en internasjonal spesialist på denne dyregruppen. Han bearbeidet funn fra hele verden, blant annet fra Italia, Frankrike, Sør-Afrika, Asia og Sør-Amerika. Publikasjoner. Edvard Ellingsen har skrevet en rekke publikasjoner. Artikkelen om vevkjerringene, "Norske Opiliones og deres geografiske utbredelse", ble regnet for grunnleggende for denne dyregruppen i Norge. Men det var særlig hans mange artikler og publikasjoner om pseudoskorpioner som vil stå som betydningsfulle, noen av dem ble trykt i forhandlingene til Vitenskabsselskapet i Christiania. Arild Fröhlich. Arild Fröhlich (født 22. september 1972 på Gol) er en norsk filmregissør. Han er utdannet ved fjernsyns- og dokumentarfilmlinjen i Volda hvor han ble uteksaminert i 1997. Jan Berger. Jan Berger (født 11. mai 1943) er en norsk IT-mann og jazzmusiker. Han var adm.dir. i Scanvest Ring Data og Infomedica. Gitaristen Berger virket i flere sjangere i Oslo, blant annet som solist i rockebandet til Per Elvis Granberg (1957–59), i Sigurd Jansens pop-orkester (1961) på Chat Noir, i Kjell Karlsens Rondo-orkester (1962) og storband som spilte i programposten "Swingtime" (NRK). Berger vant NM i jazz 1961 med egen kvartett i moderne klasse og var også med i Veitvet musikkskoles storband (1965). Hans samarbeid med bassisten Erik Amundsen startet i 1961 og varte i mer enn 40 år. De ble omtalt som «Norges svar på Barney Kessel/Ray Brown», og var ofte i NRK som komp for Laila Dalseth, Karin Krog og Magni Wentzel. Som duett var de fast i programserien "Kammerjazz". Med fløytisten Helge Hurum skapte de programserien "Fløyte-Gitar-Bass – Jazz" som gikk over flere år og på midten av 80-tallet så trioen "StreetSwingers" dagens lys i samarbeid med flugabonisten og NRK-veteranen Erling Wicklund. Berger var en mye brukt studiomusiker, blant annet for Odd Børretzen. Hans mest spilte platebidrag er nok i Inger Lise Rypdals første versjon av "Fru Johnsen" fra 1968, selv om den var forbudt i NRK. Han drev også jazzklubben "Jazz Mania" på Høybråten utenfor Oslo og klubbens husorkester med Erik Amundsen og Einar Iversen, før han flyttet til Paris i 1991 hvor han jobbet for et amerikansk dataselskap. I 1997 forlot ekteparet Berger Paris og flyttet til den franske Rivieraen hvor de bosatte seg i Cagnes sur Mer i april 1998 og hvor de fortsatt bor. På Côte d'Azur jobbet han først med bassisten og sangeren Hans Marius Stormoen. Deretter skapte Ditlef Eckhoff og Jan sin norsk-franske trio som fortsatt er aktive på kysten og blant annet fungerer som norskeklubbens (Norvege Côte D'Azur) husband. I september 2009, kom Jan Berger sitt første solo album "Ego trip", som omtales som Cecilie Nustad. Cecilie Kathrine Nustad (født Cecilie Kathrine Selvaag 9. oktober 1939) er en norsk forretningskvinne, og en av Norges rikeste kvinner med en estimert formue på 600 millioner kroner ifølge Kapital. Hun er eier av Mallin Eiendom AS. Hun er også styreleder i den kristne stiftelsen Karibu og styremedlem i investeringsfirmaene CeNu AS og Mallin AS og datterselskapene Mallin Eiendom og Mallin Venture. Nustad og hennes eiendomsselskap var involvert som saksøkt i den prinsipielt viktige Høyesterettavgjørelsen om rettigheter til tomtefestehavere i 2007. I 2008 ble det kjent at Nustad hadde anmeldt Bjarte Baasland for bedrageri av 26,6 millioner kroner. Nustad er bosatt i Oslo og er datter av bygningsentreprenøren Olav Selvaag og søster til finans- og eiendomsmannen Ole Gunnar Selvaag. Arnegård. a> med Arneageren i forgrunnen i 2007 Arnegård i Stavanger var et område i Stavanger sentrum opp fra sjøen i Østervåg til Kirkegata. Den er grovt regnet avgrenset av området mellom Søregata og Steinkargata. Navnet Arnegård er kjent fra middelalderen og var i bruk fram til 1800-tallet. Den eneste resten av navnet er stedsnavnet Arneageren, som i dag forbindes med den åpne plassen foran Kulturhuset. Arnegård er kjent i skriftlige kilder første gang i 1404. Lagmennene Tore Torkilson Koll og Morten Nilsson skrev på 1400- og 1500-tallet flere dokumenter i Arnegård. Det er derfor mulig at Arnegård har vært bosted eller kontorsted for byens lagmenn. Kjente eiere av Arnegård er kongen om lag år 1600 til 1741, Morten Henrik Petersen von Fyren 1741-1745, Laurits Smith fra 1745, Fredrik Rosenkilde i 1766, Oluf Andreas Løwold ca 1800–1839 og Eggert Nandrup Zetlitz 1839–ca 1850. Eierne leide ut tomter på Arnegård som de fikk grunnleie for. Grunnleien var en slags festeavgift som ble betalt årlig til grunneieren. I en jordebok fra 1685 var det listet 41 eiendommer, men jordeboka er ikke helt klar på hvor mange som tilhørte Arnegård. Om lag 1765 var Arnegård delt opp i 65 eiendommer. Referanser. Framsiden av Morten Seehusens jordebok over eiendommer i Stavanger som ble påbegynt i 1685, og som også omfatter Arnegård. Martinskirken. Martinskirken i Stavanger er en tidligere kirke i Stavanger. Den er kjent i kilder fra perioden 1286 til 1330. Det er uvisst hvor den har stått, når den ble bygget og når den gikk ut av bruk. Navnet hadde kirken etter helgenen Martin av Tours, som er kjent som en av de tidligste franske munkene og levde på slutten av 300-tallet. Plassering. Carl Lous i 1868 og Boye Strøm i 1888 fortalte et sagn om at Martinskirken sto ved en skrent ved Breiavatnet, og at den raste ut i vatnet. Strøm legger også til at sagnet er usikkert. Anton Wilhelm Brøgger plasserer i 1915 Martinskirken nær Stiftelsesgata på østsiden av Breiavatnet, trolig med bakgrunn i det samme sagnet. Johs. Westlye skrev ca 1925 at en formodning om at Martinskirken har vært ved foten av den nåværende Breibakken eller på høyden av Kongsgata ved Stiftelsgata hadde mye for seg. Han forteller likevel ikke hvorfor han mente det hadde mye for seg. Ludvig Daae viste i 1899 til en hypotese fra Claudius Jacob Schive om den lå i dagens Rolfsenkvartal i krysset Prostebakken og Kirkegata, der Schive hadde funnet gamle murer og rester etter begravelser. Videre at bygården Mortensgård på Skagen kunne ha sammenheng med Martinskirken. Knut Helle mente i 1975 at Martinskirken kunne ha vært øst for Vågen, som ville være en naturlig plassering for en soknekirke for Stavanger by. Han plasserer også kirken ved Rolfsenkvartalet i sitt kart, men med et spørsmåltegn knyttet til plassering. Motforestillingen mot denne plasseringen er at kirken i såfall sto på Arnegård. Det er ikke noen tegn på at Arnegård har hatt geistlige grunneiere. Kildene forteller at Martinskirken var "i" Stavanger. En har med det som grunnlag argumentert for at kirken må ha vært innenfor bygrensene. Peterskirken omtales likevel også som å ha vært i Stavanger, selv om en regner med at den var øst for Skolebekken og utenfor bygrensene. Prester, klokker og funksjon. De prestene vi kjenner fra kirken er Aslak i 1295, Bilef som vikarprest i 1298 og Sakse i 1330. Vi kjenner også Heming klokker fra 1296. Vi må forstå kildene som at Martinskirken har vært en soknekirke, men uten at vi vet noe om hva soknet omfattet. Knut Helle mente i 1975 at soknet kunne ha vært Stavanger by. Nivå. Nivå, også kalt bane eller level, er et uttrykk som refererer til trinn i videospill. Slike nivåer inneholder som regel et sett oppgaver eller utfordringer i et bestemt virtuelt miljø og med en bestemt vanskelighetsgrad. En må løse disse oppgavene eller oppnå en gitt poengsum for å gå videre til neste trinn eller nivå i spillet. Verbet "å levle" vil si å fullføre et slikt trinn og videre til neste oppgavesett. Bratislavas demografi. Denne artikkelen er en oversikt over Bratislavas demografi. Befolkning. Litt over 50 % av Slovakias befolkning tilhører Den romersk-katolske kirke. I følge folketellingen i 2001 hadde byen 428 672 innbyggere (for 2005 blir det estimert 425 459). Den gjennomsnittslige befolkningstettheten var 1 157 innbyggere/km². Bratislava V er Bratislavas mest befolkede distrikt, med 121 259 innbyggere, etterfulgt av Bratislava II med 108 139, Bratislava IV med 93 058, Bratislava III med 61 418 og Bratislava I med 44 798. Den største etniske gruppen i 2001 var slovakere med 391 767 innbyggere (91,37 % av befolkningen, mens ungarere utgjorde 16 541 (3,84 %) og tsjekkere 7 972 (1,86 %). Andre etniske grupper var tyskere (1 200, 0,28 %), mordovere (635, 0,15 %), kroater (614, 0,14 %), rutenere (461, 0,11 %), ukrainere (452, 0,11 %), sigøynere (417, 0,08 %) og polakker (339, 0,08 %). Alder. I følge det estimerte befolkningstallet for 2005 var gjennomsnittstalderen i byen 38,7 år, fordelt som følgende: 51 783 innbyggere i alderen 0–14, 12,1 %; 281 403 i alderen 15–59, 65,6 %; og 92 273 over produktiv alder (55+ for kvinner, 60+ for menn), 21,5 %. Religion. Folketellingen i 2001 viste at 243 048 innbyggere var romersk-katolske (56,7 %), 125 729 ateister (29,3 %), 24 810 lutherianere (6 %), 3 163 gresk-katolske (0,7 %), 1 918 reformerte kristne, 1 827 Jehovas vitner, 1 616 øst-ortodokse, 737 metodistiske protestanter, 748 jøder, og 613 bapister Etniske grupper. Fra byens begynnelse til det 19. århundre var tyskerne den dominerende etniske gruppen i Bratislava. Imidlertid, etter Det østerriksk-ungarske kompromisset i 1867 begynte en aktiv magyarisering, og ved slutten av første verdenskrig var Bratislava en tysk-ungarsk by, med slovakere som største minoritet. Ved starten av første verdenskrig hadde 40  av innbyggerne i Pressburg ungarsk som morsmål, mens 42  hadde tysk og 15 % slovakisk. Etter dannelsen av Tsjekkoslovakia i 1918 forble Bratislava en multietnisk by, men med en annerledes demografisk trend. Andelen av slovakere og tsjekkere økte, mens andelen av tyskere og ungarere sank. I 1938 var 59 % av befolkningen slovakere eller tsjekkere, mens tyskere utgjorde kun 23 % og ungarere 13 %. Dannelsen av den første slovakiske republikk i 1939 førte til mange endringer, mest nevneverdig fordrivelsen av mange tsjekkere og jøder. I 1945 ble mange tyskere evakuert eller flyttet fra byen etter gjenoppbyggen av Tsjekkoslovakia. Det samme skjedde med mange ungarere, som ble beskyldt for å samarbeide med nazistene (Beneš-dekretene, delvis opphevet i 1948). Dette førte til at byens multikulturelle karakter ble kraftig forminsket, og byen fikk en klarere slovakisk karakter. Hundrevis av innbyggere ble utvist under kommunstenes undertrykkelse av folket i 1950-årene, hvor målet var å utskifte «reaksjonære» mennesker med proletarer. Siden 1950-årene har slovakere vært den dominerende etniske gruppa i byen, ettersom den utgjør oppimot 90 % av innbyggerne. Thomas Xenakis. Thomas Xenakis (gresk: Θωμάς Ξενάκης, født 30. mars 1875, død 7. juli 1942) var en gresk turner. Han var født i Hellas, men døde i Orange County i California i USA. Xenakis konkurrerte i tauklatring under sommer-OL 1896 i Aten. Han og landsmannen Nikolaos Andriakopoulos var de eneste av de fem deltakerne som klatret opp hele det 14 meter lange tauet. Hans sluttid er ikke kjent, men den var svakere enn 23,4 sekunder, som var Andriakopoulos' vinnertid. Han vant også sølv i lagkonkurransen i skranke. Blood-Rooted. "Blood-Rooted" er et samlealbum fra det brasilianske thrash metal bandet Sepultura. Albumet ble utgitt 3. juni 1997 på Roadrunner plateselskap. Albumet er en samling av ikke-utgitte låter, B-sider, remixer og konsertopptak. Albumet er det siste med den originale vokalisten Max Cavalera, som forlot bandet i september 1996, altså før albumet ble utgitt. Stjerne (klassifisering). a> klassifiseres som et fem-stjerners hotell. Stjerne brukes hyppig som symbol for kvalitetsklassifisering av produkter og tjenester. Det kan være alt fra hoteller, bøker, filmer til campingplasser. Hoteller. Hoteller klassifiseres på en skala mellom en og fem stjerner. Visse eksklusive hoteller synes at fem stjerner ikke er tilstrekkelig for å beskrive deres påståtte eksklusive fasiliteter, slik at de har selv lagt til både en og to stjerner ekstra. Men 6- og 7-stjerners hoteller ligger utenfor den egentlige skalaen. Stjerneklassifiseringen er vanlig for å rangere hoteller. Et høyere antall stjerner indikerer bedre utstyrt og mer luksus. AAA og deres tilknyttete organer benytter seg av diamanter framfor stjerner for å rangere hoteller og restauranter. Hoteller er uavhengig testet kvaliteten på i tradisjonelle systemer og hviler avgjørende på de installasjoner som er gitt. En del betrakter dette som en ulempe for mindre hoteller hvor kvaliteten på bekvemmeligheten kan falle i en klasse, men mangler en vesentlighet som heis som kan hindre det fra å oppnå en høyere klassifisering. I senere år har hotellklassifisering også blitt kritisert ved graderingskriteriene for slike systemer er altfor komplekse og vanskelig for folk flest å forstå. Det har blitt foreslått at mangelen på en forent og globalt system for å rangere hoteller kan også underminere nytten av slike oversikter. Campingplasser. Sveriges "Camping- och Stugföretagares Riksorganisation" har tatt fram en standard for klassifisering av campingplasser i Sverige. De svenske campingplassene klassifiseres frivillig i henhold til et system med 1 til 5 stjerner. Restauranter. I Sverige bruker avisene å klassifisere restauranter i en skala fra 0 til 5. I Frankrike er "Michelinguiden" ledende. Guiden klassifiserer utelukkende luksusrestauranter, og er hovedsakelig ment for folk med penger og matkunnskap. Fotballarenaer. Det europeiske fotballforbundet UEFA har fremmet en klassifisering av fotballbaner i henhold til et system med 1-5 stjerner. For å få arrangere store hendelser kreves enten 4 eller 5 stjerner. Against. "Against" er det syvende studioalbumet fra det brasilianske thrash metal bandet Sepultura. Albumet ble utgitt 6. oktober 1998 på Roadrunner plateselskap. Albumet er det første med den nye vokalist / gitarist Derrick Green, som erstattet Max Cavalera i 1997. Valget i Tyskland 2009. a> (CDU) fotsatte som forbundskansler etter valget. Valget i Tyskland 2009, dvs. valget til den 17. tyske Forbundsdagen, ble gjennomført den 27. september 2009. Mens de to folkepartiene CDU og SPD fikk det dårligste valgresultatet på 60 år, endte de tre «småpartiene» FDP, Linke og Grüne opp med over 10 % oppslutning og tidenes beste resultat. Valget medførte at Angela Merkel (CDU) kunne fortsette som forbundskansler. Det konservative CDU brøt samarbeidet om storkoalisjonen med det sosialdemokratiske SPD og gikk i en ny koalisjon med det liberale FDP. Kanslerkandidater. I tysk politikk er det ikke vanlig at andre partier enn de to «folkepartiene» (i betydningen partier som ikke representerer særinteressene til snevre samfunnsgrupper), det kristelig-demokratiske CDU/CSU («unionen») på den ene siden, og det sosialdemokratiske SPD på den andre, kunngjør at de har en kanslerkandidat, siden de er de eneste partiene med reell sjanse til å få sin kandidat valgt til kansler. Det ligger ikke noe formelt i kandidatbegrepet, siden selve valget er et parlamentsvalg, men mye av den offentlige diskusjonen rundt et valg vil naturlig nok fokusere på hvem som vil danne regjering. Angela Merkel (CDU/CSU). Sittende kansler og CDU-leder Angela Merkel var CDU og CSUs kanslerkandidat. Merkel er utdannet fysiker og ble aktiv i politikk under den demokratiske revolusjonen i DDR i 1989. Hun satt i Helmut Kohls regjering på 1990-tallet, og ble valgt til Tysklands første kvinnelige kansler i 2005, som sjef for en koalisjonsregjering bestående av både CSU og SPD. Frank-Walter Steinmeier (SPD). 7. september 2008 vedtok SPD at sittende utenriksminister og visekansler Frank-Walter Steinmeier skulle være SPDs kanslerkandidat. I forkant av dette var også partileder Kurt Beck og finansminister Peer Steinbrück nevnt av mange som aktuelle kandidater. Da valget falt på Steinmeier trakk Beck seg som partileder, på grunn av sin fallende popularitet. Steinmeier overtok midlertidig vervet som partileder. Steinmeier er utdannet jurist og var i mange år en nær medarbeider av Gerhard Schröder, først i delstatspolitikken i Niedersachsen og siden som sjef for Kanzleramt i Schröders rødgrønne regjering. Han ble utenriksminister i Angela Merkels regjering i 2005, og ble i tillegg visekansler i 2007. Steinmeier regnes som en pragmatisk sosialdemokrat, og var en viktig arkitekt bak den rødgrønne regjeringens reformpolitikk. Han oppfattes også som en ganske teknokratisk politiker, og har ikke selv vært folkevalgt, men er bredt respektert, ikke bare i eget parti, som utenriksminister. Konsekvenser. I perioden 2005–2009 hadde de konservative (CDU/CSU) og sosialdemokratene (SPD) regjert sammen i en storkoalisjon. Bakgrunnen for at storkoalisjonen kom i stand var at partiet Die Linke, som ingen andre partier i Forbundsdagen ønsker å samarbeide med, havnet i vippeposisjon, slik at det verken til høyre eller venstre for midten var mulig å danne en regjeringskoalisjon på tradisjonelt vis. CSUs foretrukne samarbeidspartner før valget var det liberale partiet, FDP. Etter deres tradisjonelle partifarger sort (CDU/CSU) og gul (FDP) kalles dette en sort-gul koalisjon. Disse hadde på føderalt nivå sist regjert sammen da Helmut Kohl var kansler 1982–1998. CDU/CSU og FDP fikk tilsammen flertall i Forbundsdagen. Dette gjorde at Angela Merkel kunne fortsette som forbundskansler i en koalisjonsregjering, men denne gangen uten sosialdemokratene i SPD. I Angela Merkels andre regjering ble FDP-leder Guido Westerwelle visekansler og utenriksminister. FDP fikk fire andre plasser i regjeringen, mens resten gikk til CDU/CSU. Referanser. Tyskland Pavel Pogrebnjak. Pavel Viktorovitsj Pogrebnjak (russisk Павел Викторович Погребняк, født 8. november 1983 i Moskva, daværende Sovjetunionen) er en internasjonal russisk fotballspiller. Angrepsspilleren fortjente sin plass på det russiske fotballlandslaget mens han spilte for Tom Tomsk. 28. november 2006 bekjentgjorde Zenit St. Petersburg en tre års kontrakt med Pogrebnjak. Klubbkarrière. Pogrebnjak begynte å spille fotball seks år gammel på fotballskolen til FK Spartak Moskva. I 2001 gjorde han sin debut på FK Spartak Moskvas reservelag. Et år senere ble han valgt ut til å spille for hovedlaget. 2001–2003 spilte han 23 kamper og scoret åtte mål. I 2005 spilte Pogrebnjak 40 kamper og scoret 15 mål for Baltika Kaliningrad. Den følgende sesongen vendte han tilbake til FK Spartak Moskva, spilte i 16 kamper og scoret to mål. Samme seong deltok han også på fotballlaget til FK Khimki, spilte tolv kamper og scoret seks mål. I 2005 spilte Pogrebnjak for Shinnik Yaroslavl og scoret fire mål på 23 kamper. Som spiller for Tom Tomsk i 2006 kom gjennombruddssesongen for Pogrebnjak, da han scoret 15 mål på 26 kamper og ble en av favorittene til den lokale fansen. Zenit St. Petersburg. Pogrebnjak underskrev 28. november 2006 en tre års kontrakt med Zenit St. Petersburg, hvor han spiller med nummer åtte på ryggen. I 2007 vant han og Zenit St. Petersburg første plass i russiske Premjer-Liga. I 2008 vant laget den russiske supercupen, hvor Pogrebnjak scoret det andre målet i en 2–1 seier. Sammen med Luca Toni var han toppscorer i UEFA Cupen 2007/2008. Han scoret ti mål og hjalp Zenit St. Petersburg med å komme til finalen i turneringen. Pogrebnjak kunne ikke spille i finalen på grunn av for mange gule kort, men laget vant cupen. I UEFA Super Cup 2008 scoret han ett av to mål for Zenit St. Petersburg. Zenit St. Petersburg vant 2–1 mot Manchester United. I 57 offisielle kamper for Zenit St. Petersburg har Pogrebnjak scoret 39 mål. I det russiske mesterskapet har han spilt tredve kamper og scoret tolv mål. VfB Stuttgart. 1. august 2009 skrev Pogrebnjak under for den tyske klubben Stuttgart. Han debuterte syv dager senere mot regjerende seriemester Wolfsburg. 15. august scoret han sitt første mål i 4-2 seieren over Freiburg. Internasjonalt. Pogrebnjak hadde sin debut 16. august 2006 på det russiske fotballandslaget i en vennskapskamp mot Latvia. I den scoret han sitt Pogrebnjak gjorde 10. september 2008 comeback på det russiske landslaget etter at han skadet kneet noen dager før sommerens EM-sluttspill. Han kom inn som innbytter og ble matchvinner med sin syvende scoring i sin tolvte landskamp. Privatliv. Pavel Pogrebnjak er gift med Maria Pogrebnjak. De har sønnen Artem Pogrebnjak sammen. Han er 1,88 meter høy og veier 91 kilogram. The BlackSheeps. The BlackSheeps er en norsk rockegruppe fra Nesseby kommune som vant den norske og den nordiske finalen i Melodi Grand Prix junior 2008, med den samisk-norske sangen «Oro jaska beana». Bandet kommer fra Nesseby kommune, og det besto opprinnelig av Agnete Kristin Johnsen, Emelie Nilsen, Viktoria Eriksen og Alexander Touryguin. Bandet spilte i løpet av våren 2009 inn et album som kom i salg høsten 2009. Bandet har også spilt inn en versjon av sangen «No Milk Today» i forbindelse med en reklamekampanje for TINE. Deler av sangen er oversatt til samisk. I juni 2010 foretok bandet en utskifting av to av medlemmene Viktoria Eriksen og Alexander Touryguin. De ble byttet ut med Nikolaj Nordbak Gloppen fra Vadsø og Simon Stenvoll Pedersen fra Hammerfest De utkastede medlemmeme har gått rettens vei for hindre den nye besetningen i å bruke bandnavnet og få sin del av inntektene. 29. januar 2011 ble BlackSheeps sendt til Melodi Grand Prix-finalen 2011. I finalen 12. februar kom The BlackSheeps på 2. plass, bak Stella Mwangi med låten «Haba Haba». Oro jaska beana. «Oro jaska beana» betyr «ti stille, hund», og sangen handler om en hund som er så tykk og usunn at den til slutt blir syk og dør og matmor gråter. Den har både norsk og samisk tekst. Sangen slutter med: «Čuoččas bajás ja ruohta» («reis deg og løp!») «Jienát veahá beana» («gi litt lyd fra deg!»). Låten var et av to norske bidrag under MGP Nordic i Århus i 2008, der den vant. Låten vant senere klassen årets hit under Spellemannprisen 2008. Edwin. «Edwin» er oppfølgeren til Oro jaska beana, og sangen handler om en transvestitt på skolen som oppfordres til å komme ut av skapet. Sangen ble fremført under MGP jr i Oslo Spektrum 5. september 2009, og teksten har ført til diskusjoner innad i NRK. Bandet har også fått skryt av Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) for innholdet i sangen. Dance Tonight. «Dance Tonight» er The BlackSheeps bidrag til MGP 2011. Den ble fremført under delfinalen i Skien 29. januar 2011 hvor sangen kom på 2. plass og gikk rett videre til den norske finalen finalen 11. februar 2011. Her gikk de også videre til Gullfinalen samme kveld, men måtte til slutt se seg slått av Stella Mwangi og ble nummer 2. Tampa Bay Buccaneers. Tampa Bay Buccaneers (the Bucs) er et profesjonelt amerikansk fotballag fra Tampa, Florida. De er medlemmer av "Southern Division of the National Football Conference" (NFC) i NFL. Laget kom med i NFL i 1976 i forbindelse med en utvidelse i "AFC West". Klubben eies av Malcolm Glazer, og er trent av hovedtrener Raheem Morris. Tampa Bay vant Super Bowl XXXVII (2003). Spillerstall. Buccaneers Bratislava slott. Bratislava slott (slovakisk:, tysk "Pressburger Schloss", ungarsk "Pozsonyi Vár") er det største slottet i Bratislava, hovedstaden i Slovakia. Bygningen er en massiv rektangulær bygning med fire tårn, og er plassert på en ganske isolert høyde av Lillekarpatene (Malé Karpaty) rett over Donau (85 m), i midten av Bratislava. Det er god utsikt over byen fra slottet, og man kan se til både Østerrike og (når det er fint vær) Ungarn. Det er forbundet mange legender med slottets historie. Slottsbakken har vært bebodd siden overgangstiden mellom steinalderen og bronsealderen. De første som bodde her var kelterne, som byen fungerte for som et akropolis, siden fulgte romerne, der byen var en del av limes, Romerrikets forsvarslinje) og slaverne, hvor byen var et stort militært og religiøst senter for Stormähren. Borgen blir først nevnt i 805 eller 907 (sistnevnte i Salzburg-annalene). Et steinslott ble ikke bygd før i det 10. århundre, da området var del av Kongedømmet Ungarn. Gjennom historien har slottet blitt ødelagt og gjenoppbygget flere ganger. Slottet ble ombygd til et gotisk anti-hussiter-fort under Sigismund av Luxemburg i 1430, og det ble et renessanseslott i 1562, og ble igen ombygd i 1649, denne gang i barokkstil. Under dronning Maria Theresia ble slottet et prestisjefylt rojalt sete. I 1811 ble slottet ødelagt ved brann, og lå i ruiner inntil 1950-årene, da det nesten ble fullt gjenoppbygget i dets tidligere theresiske stil. Intel 80286. Intel 80286 (også kalt i286 og iAPX 286) var en 16-bit x86 mikroprosessor som ble lansert av Intel den 1. februar 1982. Mikroprosessoren bestod av 134 000 transistorer. Intel 80286 var verdens første mikroprosessor med integrert Memory Management Unit. Den markerte også begynnelsen på de første brikkesett, en gruppe integrerte kretser som erstattet dusinvis av andre perifere brikker med samme funksjonalitet. Chips and Technologies var en av de første populære produsenter av brikkesett. Intel 80286 ble lansert i hastigheter på 6 og 8 MHz, og ble senere skalert opp til 12,5 MHz. AMD og Harris Corporation økte senere hastigheten til henholdsvis 20 MHz og 25 MHz. Mikroprosessoren utførte i gjennomsnitt 0,21 instruksjoner per klokkepuls; ytelsen var derfor 0,9 MIPS ved 6 MHz, 1,5 MIPS ved 10 MHz og 1,8 MIPS ved 12 MHz. Ytelsen pr klokkepuls var mer enn det dobbelte av forgjengerne Intel 8086 og Intel 8088. Beregningene av kompliserte adresseringsmodi ble utført raskere enn forgjengerne, ettersom 80286 hadde en integrert brikke til dette formålet, mens Intel 8086 utførte slike beregninger ved å benytte den Aritmetisk Logiske Enhet. Komplekse multiplikasjoner og divisjoner krevde også færre klokke-sykluser enn på 8086. 8086, 8088, 80186 og 80188 hadde 20-bit adressebuss, og kunne håndtere 1 Mb (220) RAM. 80286 hadde 24-bit adressebuss, og kunne dermed aksessere 16 Mb (224) RAM. Oslo Cancer Cluster. Oslo Cancer Cluster er en norsk forsknings- og industriklynge. Det ble etablert i 2006, og består av kreftforskningsmiljøet omkring Rikshospitalet-Radiumhospitalet, Oslo-regionens to universiteter, samt bedrifter og kunnskapsaktører. De mer enn 60 medlemmene av Oslo Cancer Cluster har per 5. januar 2010 nesten 40 potensielle medisiner og diagnostiske verktøy under utprøving. I juli 2008 ble Oslo-regionen samt Oslo Cluster Center utnevnt til et av verdens beste fagmiljøer for bioteknologi-forskning. Oslo Cancer Cluster mottar støtte fra Norwegian Centres of Expertise, som er et statlig utviklingsprogram. Administrerende direktør frem til 2011 var Bjarte Reve, før Tone Yrvum tok over og styreleder er Jonas Einarsson. Rochester Hills (Michigan). Rochester Hills er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Rochester Hills er en velstående forstad til Detroit. Området ble først bostatt av europeere i 1817 og i Rochester Hills fikk bystatus under nåværende navn i 1984. Rochester College ligger i Rochester Hills og Oakland University ligger delvis i Rochester Hills og delvis i nabobyen Auburn Hills, selv om adressen er i Rochester Hills. Den nordvestre delen av Rochester Hills er spesielt kjent for sine ekstravagante hus og nabolag. Dette området er delvis skog, og grenser til Oakland Township. Rochester Hills må ikke forveksles med byen Rochester som grenser til Rochester Hills i nord, sør og vest. Rochester Hills grenser også til Oakland Township i nord, i øst av både Rochester og Shelby Township, Troy i sør og Auburn Hills i vest. Krybbedød. Krybbedød (Sudden Infant Death Syndrome – SIDS) er en plutselig, uventet død i småbarnsalder. Barn opptil skolealder kan bli rammet av krybbedød. Det som skjer med barnet er at det gradvis, stille og rolig i løpet av søvnen, mister tilgangen på nok oksygen. I et stadium under søvnen inntreffer først en lammelse hos barnet slik at det "våkner" og må jobbe hardt for å røre på kroppsdelene sine. Normalt vil barnet ha styrke til å snu seg på dette stadiet og selv skaffe seg frie luftveier. I tilfeller hvor barnet ikke har styrke til å bevege seg, kan barnet miste bevisstheten på grunn av oksygenmangel, og omkomme av kvelning/anoksi. Forekomst. Det har skjedd en sterk reduksjon av antallet krybbedødsfall i Norge fra 1980-årene. Forekomsten nådde en topp i 1988 da 158 barn døde i krybbedød (2,7 døde per 1000 fødte). I dag regner man med at forekomsten ligger rundt 0,6 døde per 1000 fødte. Mageleie. Etter en langsom økning fra 70-tallet, nådde forekomsten av krybbedød en topp i 1988 med 158 krybbedøde. Den økende forekomsten var et mysterium, og mulige årsaker ble heftig debattert i pressen. I 1989 fant man en sammenheng mellom mageleie og krybbedød i Nederland og England gjennom kasus-kontrollstudier. Barneklinikken i Bergen fant samme år at flertallet av krybbedøde som de hadde undersøkt i perioden 1987-1989, var blitt funnet i mageleie. Dette førte til at barnelege Trond Markestad gikk ut i media i januar 1990 og advarte foreldre mot å la spedbarn sove på magen. Dette førte til at andelen krybbedøde i Norge falt med 59 % i 1990 i forhold til 1988. Internasjonalt var det forstatt uenighet om betydningen av mageleie, men en kohortstudie gjennomført i Australia og publisert i 1991 viste at det var 4,5 ganger større risiko for krybbedød ved mageleie. Dette førte til en internasjonal aksept av at mageleie må unngås, og det ble satt i gang kampanjer over hele verden for å opplyse om viktigheten av ryggleie. Samsoving. Siden begynnelsen av 1990-tallet har helsemyndighetene advart foreldrene mot å ha babyen sovende i samme seng som seg (samsoving) på grunn av krybbedødfaren. I den nye brosjyren om trygt sovemiljø fra Helsedirektoratet, står det at babyen gjerne kan sove sammen med mamma og pappa, dersom de er ikke-røykere, ikke er under påvirkning av alkohol, andre rusmidler eller sløvende medikamenter, at sengen er bred og madrassen fast slik at barnet får god plass, og ikke kan trille ut eller falle ned i en sprekk samt at babyen har en egen, liten og lett barnedyne over seg. Røyking. Det er vist i en rekke studier at mors røyking under svangerskapet og røyking i husholdningen etter fødsel, øker risikoen for SIDS. En oversiktsstudie fra 1997 anslår at det dobler risikoen for SIDS. Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag. Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag er en tidligere befalsskole ved Kristiansten festning i Trondheim. Skolen hadde tradisjoner tilbake til 1804. Skolen var administrativt underlagt Sør-Trøndelag Regiment. Skolen ble nedlagt i juni 2002. Salem menighet. Salem Menighet er en kristen menighet i sentrum av Trondheim, og var opprinnelig en indremisjonsforening/bedehus. Våren 2002 ble den menighet gjennom en avtale med biskopen i Nidaros. Salem er tilsluttet Normisjon, og er en del av Den Norske Kirke. Menigheten har 400 medlemmer, og er med det en av de største kristne fellesskapene i Trondheim. Historie. Salem er knyttet til gjennombruddet for kristen lekmannsvirksomhet i Norge slik det startet med Hans Nielsen Hauge, og til den evangeliske misjonsbevegelsen slik den fikk sitt uttrykk gjennom Lars Olsen Skrefsrud. Salem var i 1930-årene kjent for sin omsorg for byens fattige og trengende, og hadde flere diakoner som arbeidet med utdeling av mat og klær i hver sine geografiske områder i Trondheim. Teologi. Menigheten er liberal i uttrykksform, men konservativ i bibelforståelse. Lignende menigheter. Norkirken Bergen Norkirken Tromsø i Tromsø Norkirken Sandnes Rochester (Michigan). Rochester er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. De første bosetterene av europeisk herkomst kom til området var Grahamfamilien som bygde seg ei tømmerhytte i 1817. En annen av pioneerfamilene: VanHoosen, bygde seg et hus som fortsatt står i VanHoosen Park der man kan hvordan livet artet seg på den tiden. Byen ble oppkalt etter Rochester (New York) og i 1895 hadde innbyggertallet steget til 900. Byen ble et industrielt senter for vannkraften fra Clinton River og Paint Creek. To jernbaner gikk igjennom byen så vel som Detroit United Railway en trikk til Royal Oak og Detroit. Rochester fikk landsbystatus 12. april 1869 og var en del av Avon Township inntil den fikk bystatus i 1966. Avon Township ble senere Rochester Hills. Oakland University ligger i Rochester. Rochester grenser til Rochester Hills i nord, vest og sør, og Shelby Township i øst. Multics. Multics (Multiplexed Information and Computing Service) var et svært innflytelsesrikt operativsystem med tidsdeling. Utviklingen av systemet ble påbegynt i 1964, og første versjon ble lansert i 1969. Multics er idag et historisk system. Den siste kjørende installasjon med Multics ble slått av den 31. oktober 2000. Hospitalkirken i Stavanger. Hospitalkirken er en tidligere kirke i Stavanger. Den var plassert nær Hospitalet like øst for dagens Klubbgate, trolig i det som nå er kjøpesenteret Arkaden. Hospitalkirken var trolig bygd omkring år 1600–1612 og ble revet i 1815. Hospitalkirken var en liten enetasjes bygning med klokketårn. Størrelsen var 8,8*5 meter (44m2) og det var plass for om lag 30 personer. Kirken hadde ikke egne inntekter, men ble holdt i stand av hospitalforstanderen sammen med de andre hospitalhusene. Det var også en kirkegård. Det er ved senere gravinger funnet mange skjeletter mellom kryssene for Hospitalgata og Asylgata/Smedgata, som nok er der kirkegården lå. Innventar. Hospitalkirken hadde omkring 1620 en kalk og disk av hvitt sølv som var en gave fra Peder Claussøn Friis (død 1614), en kalkduk, et gammelt alterklede, en alterduk, en messehagel (klesplagg brukt av presten under messer) av «klosterverk», en messeserk og to lysestaker som var en gave fra lensherren Jørgen Kaas på Kongsgård trolig omkring 1610-1620. Av disse er messehagelen av klosterverk i dag trolig eid av Bergen Museum og lysestakene av Stavanger Museum. I tillegg er prekestolen overflyttet til Hareid kirke på Sunnmøre. Altertavlen er fra ca 1660 og var laget av Anders Lauritsen Smith. Liste over landsbygder avfolket under den arabisk-israelske krig 1948. Liste over landsbygder avfolket under den arabisk-israelske krig 1948 er liste over slike landsbyer, organisert etter hvilket distrikt de tilhørte under Palestinamandatet. Det er ikke nøyaktig kjent hvor mange landsbyer som ble avfolket. Den helvetiske republikk. Den helvetiske republikk (1798–1803) representerte i sveitsisk historie et tidlig forsøk på å fremme en sentralstyring av Sveits som inntil da hadde bestått av hovedsakelig selvstyrte kantoner forent av en løs militær allianse, og erobrede områder som Vaud. det latinske navnet "Helvetia" kommer fra en tidligere keltisk stamme i Sveits, helvetii. Republikken eksisterte som en egen stat for kun fem år, og som en konstitusjonell anordning påtvunget av franske militære, og maktet ikke å oppnå en aksept hos befolkningen. Det er dog noen aspekter som har overlevd inn i dagens Sveits. Historie. I løpet av de franske revolusjonskrigene på 1790-tallet ekspanderte den franske republikanske hærene østover, invaderte Sveits for å «frigjøre» folket hvis politiske system som de franske revolusjonære bedømte som føydalt. Noen sveitsiske nasjonalister som eksempelvis Frédéric-César de La Harpe hadde ønsket en fransk innblanding på dette grunnlaget. Invasjonen skjedde hovedsakelig fredelig ettersom folket i Sveits ikke svarte på politikernes krav om forsvar. Den 5. mars 1798 hadde franske tropper fullstendig besatt Sveits og det sveitsiske forbundet falt sammen. Den 12. april 1798 proklamerte 121 kantonske fullmektige Den helvetiske republikk, «ene og udelelig». Det nye regimet forbød kantonenes selvstyre og føydale rettigheter. Okkupasjonshærene etablerte en sentralisert stat basert på ideene fra den franske revolusjonen. Mange sveitsene motsatte seg de nye, «progressive» ideen, spesielt i de sentrale delene av landet. Noen av de mer kontroversielle aspektene av det nye regimet begrenset religionsfriheten, noe som opprørte mange av de religiøse. Det oppsto en del opprør, mest kjent i kantonen Nidwalden, men myndighetene knuste opprørerne og byer og landsbyer ble brent av franske tropper. Det eksisterte ingen enighet om Sveits’ framtid. Ledende grupper ble splittet i unitarer som ønsket en forent republikk, og føderalistene som representerte det gamle aristokratiet og krevde en tilbakevending til kantonenes selvstyre. Kuppforsøk skjedde flere ganger, og det nye regimet var avhengig av franske soldater for å overleve. I tillegg plyndret okkupasjonsstyrkene mange byer og landsbyer, noe som gjorde det vanskelig å få staten til å fungere. I 1799 ble Sveits en kampsone mellom franske, østerrikske og keiserdømmet Russlands hærer og hvor sveitsere støttet hovedsakelig de siste to og nektet å bli innrullert i de franske hærene i navnet til Den helvetiske republikk. Republikkens ustabilitet nådde sitt lavpunkt i årene 1802–1803, innbefattet borgerkrigen Stecklikrieg i 1802. Sammen med lokal motstand, økonomiske problemer falt republikken sammen og dens regjering flyktet til Lausanne. På den tiden sammenkalte Napoléon Bonaparte, da førstekonsul (fransk "Premier Consul") av Frankrike, representanter fra begge sider til Paris for å forhandle om en løsning. Selv om føderalistene dannet et mindretall konferansen, kjent som «Helvetic Consulta», karakteriserte Napoleon Sveits som føderal (forbund) «av vesen» og uttrykte det som uklokt å påtvinge området en konstitusjonell rammeverk. Den 19. februar 1803 utstedte Napoleon en lov, "Acte de médiation", som gjeninnførte kantonenes myndighet og selvstyre. Med oppløsningen av den sentrale staten ble Sveits igjen et forbund. Forfatningen. Før Den helvetiske republikk hadde hver enkelt kanton utøvet fullstendig selvstyre over eget territorium. Det hadde eksistert minimalt med sentralstyre og saker som angikk landet som helhet ble løst med møter ved ledende representanter fra hver kanton, Diets. Forfatningen til Den helvetiske republikk kom hovedsakelig fra Peter Ochs’ planlegging, en øvrighetsperson fra Basel. Den etablerte en sentral lovgivningsmakt med to kamre som omfattet storrådet (med åtte medlemmer for hver kanton) og senatet (fire medlemmer for hver kanton). Lederrådet, kjent som direktoratet, besto av fem medlemmer. Konstitusjonen etablerte også et reelt sveitsisk statsborgerskap i motsetning til borgerskap i henhold til hvilken kanton den enkelte var født i. Etter et opprør ledet av Alois von Reding i 1798 ble noen kantoner slått sammen, noe som reduserte deres antisentralistiske motstand. Uri, Schwyz, Zug og Unterwalden ble kantonen Waldstätten; Glarus og Sarganserland ble kantonen Linth, og Appenzell og Sankt Gallen ble kombinert som kantonen Säntis. På grunn av ustabiliteten og uroen hadde Den helvetiske republikk over seks sammensetninger i løpet av en periode på fire år. Ettermæle. Den helvetiske republikk greide å sette søkelys på behovet for en sentral myndighet til å håndtere saker for landet som en helhet. I tiden etter Napoleon ble forskjellene mellom kantonene presserende (ulik myntheter og systemer for vekt og mål), noe som fremmet et økende behov for et bedre samarbeid. Det kulminerte i den sveitsiske føderale konstitusjonen av 1848 Republikkens direktorat med fem medlemmer minner om det sveitsiske Forbundsrådet med syv medlemmer fra de fire største partiene i landet, Sveits' nåværende regjeringsmyndighet. Konventgrunnen. Konventgrunnen var en mindre bydel i Stavanger øst for Breiavatnet. Den har vært fra Breiavatnet og oppover bakken mot Bergelandsgata. Den kan ha gått fra Hetlandsgata (ved Obstfelders plass) til Stiftelsesgata. Konventgrunnen hørte til Kannik prestegård. Ola Aurenes mente i 1934 at også husmannsplassen Geilane og bygget til Joesefinestiftelsen i krysset Kongsgata og Stiftelsesgata hørte til Konventgrunnen. Konventgrunnen hørte til Hetland herred, inntil den ble en del av Stavanger by i 1848. Ordet konvent er en forsamling av de stemmeberettigede munker eller nonner i et kloster og deres samlingssted. Johannes Schmidt. Johannes Schmidt (født 29. juli 1843 i Prenzlau i Prøyssen, død 4. juli 1901 i Berlin) var en tysk språkforsker med spesialområde indoeuropeiske språk. Han regnes som hovedmannen bak bølgeteorien innenfor den sammenlignende språkforskningen. Schmidt var elev av August Schleicher og var professor først i Bonn, så i Graz. Fra 1876 var han professor ved Humboldt-universitetet i Berlin. Theo Vennemann. Theo Vennemann (født 27. mai 1937 i Oberhausen-Sterkrade) er en tysk språkforsker og professor emeritus i germansk og teoretisk lingvistikk ved Ludwig-Maximilian-universitetet i München. Vennemann er kjent for sin forskning om språktypologi, samt om Europas språklige forhistorie. Hans teorier om et vaskonisk substrat og et atlantisk superstrat for de europeiske språkene er imidlertid omstridte. Han har også foreslått at den høytyske lydforskyvningen ble fullført tidlig i det første århundret e.Kr., og ikke på 800-tallet e.Kr., slik de fleste andre forskere tror. Aeroflot Flight 821-ulykken. Aeroflot Flight 821-ulykken var en flyulykke som skjedde 14. september 2008 i Russland. Flyet styret i nærheten av Bolsjoje Savino lufthavn i Perm kraj. Alle de 88, derav 82 passasjerer og et mannskap på 6, som var om bord i flyet omkom. Ulykken. Flyet, en Boeing 737 som ble operert av Aeroflot-Nord (datterselskap av Aeroflot), tok av fra Moskvas Sjeremetjevo internasjonale lufthavn og skulle til å lande ved Bolsjoje Savino flyplass da det styrtet. Øyevitner fortalte etter ulykken at flyet sto i brann før det traff bakken. Det var regn og tåke i området på ulykkestidspunktet. Det ble hevdet at flyet hadde vært gjennom tekniske inspeksjoner kun få dager før ulykken inntraff. Maskinen var 16 år gammel, og ble sist godkjent for flyvninger 23. mai 2008 ifølge nyhetsbyrået Interfax. Ulykken er regnet som den verste med Boeing 737-500 Flyet traff skinnegangen til den transsibirske jernbanen og ødela en strekning på om lag 100 meter. Eduard Schwyzer. Eduard Schwyzer (født 15. februar 1874 i Zürich, død 3. mai 1943 i Berlin) var en sveitsisk klassisk filolog og forsker på indoeuropeiske språk, med spesialområde gammelgresk og greske dialekter. Han var professor i Zürich fra 1912 til 1926, i Bonn fra 1927 og i Berlin fra 1932. Schwyzer skrev en to binds grammatikk over gammelgresk, utgitt 1939 og gjenutgitt flere ganger. Hoven Droven. Hoven Droven under Backafestivalen i Skåne 2008 Hoven Droven under Backafestivalen i Skåne 2008 Hoven Droven er en svensk musikkgruppe som kombinerer folkemusikk med moderne rock til en særegen folk-rock. Bandet består av Gustav Hylén (trompet, flygelhorn, härjedalsfløyte), Bo Lindberg (gitar), Björn Höglund (Trommer, slagverk), Kjell-Erik Eriksson (fiolin), Pedro Blom (bass) og Jens Comén (saxofoner). "Hoven Droven" er jemtsk for omtrent «hulter til bulter», «på alle måter», «alt mulig». Gabriel Heiberg. Gabriel Heiberg (født 1708 på Stedje i Sogndal, død 1768 i Bergen) var en prest av Heibergslekten fra Kaupanger i Sogn. Han var sokneprest i Gloppen kommune fra 1738–1765, og senere prost i Nordfjord. Liv og virke. Heiberg etablerte skolefundas i Gloppen i 1743, og arbeidet for å få til omgangsskoler i kommunene. Han utførte prestekalet sitt med hard hånd, og kunne holde kirkelyden med preker på 3 til 4 timer. Ved avhøring av konfimanter hadde han soldater i kirken. Ved siden av prestekallet kjøpte han storgården Evebø, beliggende ved Gloppeelva. I tillegg drev han også på Sandane. Han fikk i 1752 kongebrev med godkjennelse for å kunne drive gjestgiveri og kro med sjenkestue på Sandane. Konflikter med kirkelyden førte til at han i 1765 flyttet til Bergen og kjøpte seg et nytt embete der. I Gloppen tok sønnen Johan Widing Heiberg, da 29 år gammel, over prestestillingen, men måtte årlig betale en større avgift for å beholde kallet. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Manu Leumann. Manu Leumann (født 6. oktober 1889 i Straßburg, dengang i Tyskland, død 15. juli 1977 i Zürich) var en sveitsisk språkforsker med spesialområde indoeuropeiske språk. Han var sønn av indologen Ernst Leumann. I 1922 ble Leumann leder for prosjektet "Thesaurus Linguae Latinae" og privatdosent ved universitetet i München. I 1927 ble han Eduard Schwyzers etterfølger som professor ved universitetet i Zürich. Blant elevene hans finner man Peter Frei, Ernst Risch, Meinrad Scheller og andre. Han ga ut en latinsk grammatikk, som kom ut i 1926–28, og i en omarbeidet utgave i 1977. Karl Brugmann. Karl Friedrich Christian Brugmann (født 16. mars 1849 i Wiesbaden, død 29. juni 1919 i Leipzig) var en tysk språkforsker, en av de viktigste innenfor den indoeuropeiske språkvitenskapen. Brugmann studerte i Halle og i Leipzig. I 1882 ble han ekstraordinær professor i Leipzig og i 1884 professor i Freiburg im Breisgau. I 1887 vendte han tilbake til Leipzig, hvor han foreleste i indoeuropeisk språkvitenskap. Han var en tilhenger av prinsippet om lydlovenes unntaksløshet og regnes som en av de viktigste unggrammatikerne. Hans hovedverk er "Grundriß der vergleichenden Grammatik der indogermanischen Sprachen" i fem bind (sammen med Berthold Delbrück) og "Morphologische Untersuchungen auf dem Gebiete der indogermanischen Sprachen" i seks bind (sammen med Hermann Osthoff). Sammen med Wilhelm Streitberg grunnla han tiddskriftet «Indogermanische Forschungen». Berthold Delbrück. Berhold Delbrück (født 26. juli 1842 i Putbus på Rügen, død 3. januar 1922 i Jena) var en tysk språkforsker som studerte syntaksen innenfor de indoeuropeiske språkene. Delbrück stammet fra den berømte Delbrück-familien. Han var professor i sanskrit og sammenlignende språkvitenskap ved universitetet i Jena fra 1870 til 1912. Han er mest kjent for de tre bindene om syntaks i "Grundriß der vergleichenden Grammatik der indogermanischen Sprachen". De to andre bindene ble skrevet av Karl Brugmann. Franz Bopp. Franz Bopp (født 14. september 1791 i Mainz, død 23. oktober 1867 i Berlin) var en tysk språkforsker. Han regnes som grunnleggeren av den sammenlignende indoeuropeiske språkvitenskapen. Bopp utviklet en interesse for orientalske studier alt som gymnasiast i Aschaffenburg. I 1812 reiste han til Paris, hvor han kom sammen med Antoine-Léonard de Chézy, Silvestre de Sacy, August Wilhelm Schlegel, studerte bok- og manuskriptsamlinger og la grunnlaget for sin banebrytende avhandling "Über das Konjugationssystem der Sanskritsprache in Vergleichung mit jenem der griechischen, lateinischen, persischen und germanischen Sprache" («Om konjugasjonssystemet i sanskrit, sammenlignet med det greske, det latinske, det persiske og det germanske»), som utkom i 1816. Denne avhandlingen markerer begynnelsen til den indoeuropeiske språkforskningen som vitenskap. Etter en reise til London, hvor han møtte Wilhelm von Humboldt, ble Bopp i 1821 professor ved universitetet i Berlin. Han samlet arbeidene sine i verket "Vergleichende Grammatikk des Sanskrit, Zend, Griechischen, Lateinischen, Litauischen, Gotischen und Deutschen" (6 bind, 1833–52). Tobøl. Tobøl er et lite tettsted sted i Eidskog kommune i Hedmark. Stedet inngår i tettstedet Skotterud. Dikteren Hans Børli bodde på Ingelsrud gård i Tobøl fra 1945, da han giftet seg med sin kone Magnhild og flyttet ned fra sitt hjemsted på Oppistun Børli. Ingelsrud gård var i perioden 1914-57 brukt gammelhjem, før eget aldershjem ble bygget i Skotterud sentrum. Gården ble kjøpt opp av Norges Speiderforbund i 1994, og brukes nå som speidersenter. Tollefsbøl oppvekstsenter, med grunnskole 2.-7. klasse, ligger på Tobøl. Oppvekstsenteret vil bli lagt ned i 2012, derfor er det bare 2. til 7. klasse. Gobionellinae. Gobionellinae er en gruppe kutlinger. De fleste artene lever i ferskvann i tropiske områder. Else Marie Bergem Hagen. Else Marie Bergem Hagen (født 22. desember 1963 i Stavanger) er en norsk bildekunstner og fotograf. Hagen har grunnleggende utdannelse fra Bergeland videregående skole med tegning, form og farge (1982–85). I 1985-86 var hun elev ved Kunstskolen i Rogaland, Stavanger. Siden hun debuterte på Høstutstillingen i 1996 har Hagen deltatt på en rekke utstillinger både innen- og utenlands. Hun har hatt separatutstillinger i Stavanger Kunstforening, Nord-Trøndelag Fylkesgalleri, Galleri K og i Vigeland-museet. Som kunstner har Hagen mottatt en rekke priser og stipend, blant annet førstepremie i Småbildebiennalen (Stavanger Kunstforening), Statens etableringsstipend og Vederlagfondets stipend. Da hun mottok Royal Caribbean Arts Grant i 2007 het det i begrunnelsen fra juryen blant annet: "«I sine collager og installasjoner med innslag av fotografi eller maleri utprøver Else Marie Hagen nivåer av virkelighet, eller forholdet mellom kunstneriske illusjoner og oppfatninger av visuelle realiteter. Hun skaper enkle scenografier og situasjoner som igjen avfotograferes i flere ulike vinkler til nye arbeider.»" I 2011 fikk Hagen tildelt statens garantiinntekt for kunstnere. Hagen bor og arbeider i Oslo. Allround-NM på skøyter 2009. Allround-NM på skøyter 2009 avholdes 20. og 21. desember 2008 på Glitre stadion på Gol i Buskerud. Arrangør var Gol Idrettslag. Regjerende mestere fra året før i Fosenhallen, Bjugn var Mari Hemmer, Aktiv Skøyteklubb og Håvard Bøkko, Hol Idrettslag. Mestere for 2009 ble Maren Haugli (sin andre allround-tittel, første i 2006) fra Jevnaker, og Håvard som tok sin andre på rad. Program. Lørdag: −2 til 2 grader, vindstille Søndag: −2 grader, opphold til snø Eksterne lenker. Skøyter NM 2009. NM 2009 er en rekke norgesmesterskap kårer Norges beste prestasjon og vinneren blir tildelt tittelen «norgesmester» 2009, eller «norsk mester» 2009. Gunnar Ringheim. Gunnar Ringheim (født 14. november 1953) er en norsk forfatter og journalist. Han kom til Larvik ni år gammel fra Gulen i Sogn og er oppvokst på Østre Halsen. Han arbeidet som lærer på Hedrum ungdomsskole. Ringheim har jobbet som journalist i Nybrott, Østlands-Posten og Ny Tid. Han har dessuten vært ansvarlig redaktør for Larvik Morgenavis og Ny Tid og nattredaktør i Dagbladet. I dag er han politisk journalist i sistnevnte avis. Ringheim har tidligere utgitt dokumentarbøkene: "Menn som voldtar", "I pressens vold", "Hysteriske kvinnfolk". "Løvetannbarn", "Siste skudd" samt "Bølgen som traff oss alle". I 2008 debuterte han som romanforfatter med "Svalestup" (Publicom). Fra 1999 har Ringheim vært bosatt på Nordstrand, Oslo. Han er gift med magasinredaktør Jane Throndsen i Dagbladet. Krapps siste spole. Krapps siste spole (engelsk: "Krapp's Last Tape") er en monolog av Samuel Beckett. Stykket hadde premiere ved Royal Court Theatre i London i oktober 1958. Om stykket. Monologen kan regnes som nyskapende fordi den løste problemet med å formidle fortidige hendelser i monologer ved å gjøre bruk av et bånd og en opptaker. Stykket ble opprinnelig skrevet for skuespilleren Patrick Magee, som også var den første som spilte monologen. Handling. Monologen omhandler personen Krapp, en aldrende mann, som sitter på et kontor. Han finner frem et gammel lydbånd som han spiller av på en båndopptaker. Båndet inneholder en monolog Krapp spilte inn for lenge siden om ulykkelig kjærlighet. Mens Krapp hører på båndet mimrer, ler og sukker han over seg selv. Han slår av båndet og spoler, og det virker da som om det er enkelte sekvenser han ikke ønsker å høre. Etterhvert tar han frem en mikrofon som han kobler til opptakeren og så leser han liksom inn en respons til det han har hørt. Man merker etterhvert at minnene om tiden som har gått plager ham, idet han begynner å fabulere høyt for seg selv. Bærumsvømmerne. Bærumsvømmerne er en svømmeklubb fra Bærum. Klubben ble stiftet i 1969 og hadde i 2008 1700 medlemmer. Dette gjorde klubben til norges største klubb. Under ledelse av Sondre Solberg og teamet hans, ble Bærumsvømmerne Norges beste svømmeklubb, både for junior og for senior, i sesongene 2006/07 og 2007/08. De har særlig dominert norsk svømming på juniorsidene disse sesongene. Jørgen Erikson. Jørgen Erikson (Haterslevenis) (født 1535, død 5. juni 1604) var superintendent i Stavanger fra 1571 til sin død. Han skrev navnet sitt en gang som Haterslevis og en gang som Haddenslebien. Dette har vært tolket som at han var fra Haderslev i Jylland. I Bergen. I 1559 var Jørgen Erikson skolemester i Bergen og ble i 1564 kapellan på Bergenhus. I perioden 1566–1570 studerte han utenlands. Veien til bispeutnevnelsen. 2. november 1570 ble han forlovet med Adrian – datter til superintendent Jens Skjelderup i Bergen. Denne forbindelsen satte fortgang på karrieren hans. Allerede 4. november 1570 ble han kannik i Bergen og 27. januar 1571 dro han til Stavanger som «hjelpebiskop». 29. juli 1571 ble han utnevnt til superintendent i Stavanger. I tillegg til sine nye inntekter fikk han også beholde inntektene fra stillingen i Bergen. 21. oktober 1571 stod bryllupet med Adrian Jensdatter Skjelderup. Striden om bondedelene av tienden. Jørgen Erikson fikk i 1574 gjennom at bondedelen av tienden i stiftet skulle gå til hospitalet og skolen i Stavanger. Han fikk da bøndene, spesielt i Agder og Valdres, mot seg, for dette var penger som tidligere var gått til de fattige i hver enkelt bygd. På et møte i Skien i 1576 kom man fram til et kompromiss der bøndene fikk tilbake bondedelen av tienden, men måtte betale ett spann korn i året til skolen i Stavanger. Selv etter denne avtalen var saken oppe til behandling flere ganger, og det er usikkert hvor mye penger som kom inn. Bolig. Jørgen Eriksen var fra 1571 til 1579 i strid om å få ny bolig. Tilslutt fikk han i 1579 tildelt en tomt der Sparebank 1 i Stavanger holder til nå, og fikk lov til å hogge tømmer i stiftets skoger. Den nye bispeboligen sto neppe ferdig før på 1580-tallet. Domkirken. Tilstanden til Domkirken i Stavanger var ikke bra og det var behov for penger til opprustning. I 1574 fikk Erikson kongens samtykke til å bruke alle renter og inntekter fra alle kirkene i stiftet til utbedring av Domkirken. Hvor mye han fikk gjort med kirken er uvisst. Kirkelederen. Jørgen Erikson fikk så langt vi vet trykket fire skrifter, en gravtale og tre religiøse skrifter. Ett av skriftene er tapt. John Elliot Quam påviser at de to andre skriftene i stor grad er avskrifter av eldre forfattere. Det eneste originale er gravtalen etter Elisabet Pedersdatter i 1578. Av emnene i bøkene ser det likevel ut til at han var særlig opptatt av Det gamle testamentet. Han ble på 1800-tallet omtalt som en reformator, og den som i avsluttet reformasjonen i stiftet. I praksis vet vi lite om hva Jørgen Erikson gjorde, men man vet at han fikk gjeninnført Domkapitelet. En trolldomssak kan knyttes til ham. Oppsummering. Erikson var svært kontroversiell og kom i mange konflikter. Han hadde mange saker som i dag ville kalle arbeidsrettssaker mot prester. Han kom også i konflikt etter krav om økte inntekter. Flere av hans tiltak ga langvarig strid, spesielt gjaldt dette bondedelen av tienden. I forhold til sentraladministrasjonen i København ser ut til å ha fått gjennomslag for det meste. Slutten på livet. Han døde 5. juni 1604 under et kirkemøte i Bergen. Han ble gravlagt i Stavanger Domkirke. Familien. Erikson var gift en gang før han giftet seg med Adrine Skjelderup, men navnet på hans første kone er ukjent. Adriane Skjelderup levde flere år etter at han døde og skiftet ble avholdt i 1627. Det har vært diskutert om Jørgen Eriksen også kan ha vært gift med Barbra Trondsdatter, men det er neppe tilfelle. Man kjenner noen barn av Jørgen Eriksen og noen er usikre. De som regnes som sikre er Helvig Jørgensdatter, Daniel Jørgenson, Johannes Jørgenson, Susanne Jørgensdatter og Jens Jørgenson. Et maleri av Erikson skal være malt av Peter Reimers i 1589. Originalen er i Stavanger Museum. Ikke et land for gamle menn. "Ikke et land for gamle menn" (originaltittel "No Country for Old Men") er en roman skrevet av den amerikanske forfatteren Cormac McCarthy. Boken kom ut i 2005. Handlingen er lagt til grenseområdet rundt mellom USA og Mexico i 1980, og forteller om en narkotikahandel som har gått galt ute i ørkenen. Tittelen kommer fra diktet "Sailing to Byzantium" av William Butler Yeats. Filmatisering. I 2007 ble boken filmatisert av Coen brødrene. Denne vant fire Oscar, blant annet for beste film. Sig Thor. Sig Thor, noen ganger Sig. Thor, egentlig Sigvart Thorkelsen (født 1856 i Asker, død 1937) var en norsk, prest, lærer, konservator, arachnolog og entomolog. Han regnes for å være den første norske arachnolog. Han var også en av stifterne da Norsk Entomologisk forening ble grunnlagt i 1904. Fra prest til konservator. Sig Thor ble født i Asker. Han tok teologisk embedseksamen og senere avla han matematisk-naturvitenskapelig embedseksamen i 1889. Han ble konstituert som konservator ved Universitetes zoologiske museum i 1896. Han disputerte for den filosofiske doktorgrad ved Universitetet i Christiania i 1905, på en avhandling om midder. Han foretok i perioden 1896 til 1905 flere studiereiser, blant annet til Wien og Paris. I 1905 sa han opp stillingen som konservator og flyttet til Skien senere til Drammen, hvor han arbeidet som lærer. Da han hadde oppnådd aldersgrensen (pensjonsalder) flyttet han tilbake til Oslo. Sig Thor var en av stifterne da Norsk Entomologisk forening ble stiftet i 1904, men skal senere ikke ha vist større interesse for foreningen, da han visstnok bare skal ha vært på ett av møtene. Thor ble tidlig interessert i naturen og insekter, særlig biller (Coleoptera), og i 1894 gav han ut en "exkursionsfauna" for norske biller, der han ga, ofte fantasifulle, norske navn til flere av artene. Senere ble hans interesse for midder vakt, og dette var en dyregruppe ingen tidligere hadde arbeidet med i Norge. Han var dermed den første arachnolog i Norge og arbeidet særlig med de vannlevende middene. I årene 1897 til 1901 utga han fire publikasjoner om hydrachnider, hvor han beskriver en rekke arter og slekter. Ros og kritikk. Sig Thor skal ha vært en kontroversiell person og fikk både ros og kritikk. Han arbeidet med midder og ryddet opp i et felt av zoologien som på den tiden var nesten helt ukjent. Særlig fikk han ros for sitt grunnleggende arbeid om den vanskelige slekten "Lebertia" (midder). Hans arbeide omfattet også midder fra Afrika og Asia. Russiske forskere henvendte seg flere ganger til Thor for å bearbeide materiale fra forskjellige ekspedisjoner i Kaukasus og arktiske områder. Da han var 72 år gammel foretok han en reise til Spitsbergen der han undersøkte den lite kjente faunaen av land- og ferskvannsarthropoder (leddyr i ferskvann). Disse ble senere publisert i "Skrifter om Svalbard og Ishavet.". Sig Thor fikk kritikk, særlig fra den svenske arachnologen O. Lundblad, som hevdet at Thors artsbeskrivelser var utilfredsstillende og vanskelige å identifisere. Lundblad påpekte hvor viktig Thors samling av preparater var for en studie av hans artsbeskrivelser. Dette gikk inn på Thor, som følte seg sveket og skuffet. I sitt testamente bestemte han seg for at samtlige av hans preparater skulle tilintetgjøres etter hans død, noe som også ble utført. Publikasjoner. Sig Thor har skrevet en rekke publikasjoner, L.R. Natvig lister opp nær 200 arbeider. Natasha Lytess. Natasha Lytess (født 1913, død 1964) var en amerikansk skuespillerinne, som også var Marilyn Monroes skuespillerinstruktør i flere år. Biografi. Natasha Lytess ble født i 1913 i Berlin. Hun studerte skuespill hos Max Reinhardt og begynte å jobbe som skuespillerinne og skuespillerinstruktør i Hollywood. I 1948 ble Lytess introdusert for Marilyn Monroe, da hun var skuespillerinstruktør hos Columbia Pictures. Hun hadde Monroe som elev frem til 1955. Asker kulturhus. Asker kulturhus er et norsk kulturhus i Asker kommune, Akershus. Det ble åpnet høsten 2004 og hadde en pris på 423 millioner kroner (lånefinansiert). Bortsett fra kinoen, Asker kino, er Asker kulturhus kommunalt bygd/finansiert samt driftet. Bygget består av seks etasjer og har glassfasade ut mot torg. Det har kino i kjeller, bibliotek, galleri og kafé i første etasje, saler og bar i andre etasje, kontorer og møterom for kulturhusadministrasjonen samt forskjellige enheter i tredje, fjerde og femte etasje. Biblioteket er ett av Norges mest besøkte. Størrelsen er 25 000 kvadratmeter, hvorav 7 000 er næringslokaler. De befinner seg i sjette etasje. Asker kulturhus har tre saler, hovedsal med sitteplasser til 390 personer, Black Box multisal til de mer intime arrangementene, Radar, flat sal med amfi. Dessuten eksisterer det en prøvesal/utleiesal. Asker kulturhus har en rekke kunstgallerier, deriblant ett i tilknytning til biblioteket. To millioner kroner er anvendt på utsmykking av Asker kulturhus. Foran Asker kulturhus er det en skulpturpark med varde og vannspeil, kalt Bakerløkka. Asker kulturhus har dessuten et seniorsenter for de over 67 år, kulturverksted for unge mellom tretten og tyve samt tre serveringssteder. Greg Dulli. Greg Dulli (født 11. mai 1965) er en amerikansk rockemusiker og vokalisten i rockebandene The Gutter Twins og The Twilight Singers. Han var og vokalisten i The Afghan Whigs. Bjarne Lysholm. Bjarne Lysholm (født 1861, død 1939) var en norsk, lege, administrativ leder og entomolog. Han praktiserte som lege en kort periode og var senere sjef i destillasjons- og brenneribedriften Jørgen B. Lysholm. Han var en av stifterne da Norsk Entomologisk forening ble stiftet i 1904. For sin interesse og arbeid innen entomologien (insekter) ble han æresmedlem i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitetet og i Norge til Ridder av St. Olavs orden. Bjarne Lysholm var utdannet lege og tok medisinsk embedseksamen i 1887. Han praktiserte som lege i Iowa, USA, men etter et halvt år flyttet han til Norge og praktiserte i Lardal og Trondheim. Bjarne Lysholm var i perioden 1894 til 1912 sjef i Jørgen B. Lysholm, en familiebedrift som ble etablert i 1821. Det var et destillasjons- og brennerifirma. Entomologien. Bjarne Lysholm ble tidlig interessert i naturen og insekter. I 1912 skrev han en avhandling om plankton og copeoder i Trondheimsfjorden. Han var også, sammen med marinbiolog Ole Nordgård, med å bearbeide et materiale kopeoder fra et tokt i Atlanterhavet. Men det var først etter at han sluttet som sjef i familibedriften at han fikk bedre tid til sin interesse for entomologien. Det var særlig biller (Coleoptera) fra Midt-Norge og områdene rundt Trondheim, han arbeidet med. Men sammen med H.J. Sparre Schneider og T.G. Münster reiste han til Finnmark flere ganger. Forfatteren. Bjarne Lysholm har skrevet en rekke publikasjoner. På slutten av 1890-tallet en fortegnelse over biller i Trøndelag. Dette og nytt materiale ble i 1937 sammenfattet i en ny artikkel som omfattet nær 1 300 arter av biller. Dette gjorde Trøndelag til den best undersøkte delen av den norske billefaunaen. Utmerkelser. Bjarne Lysholm var i 1902 til 1914 preses for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, hvor han etterhvert også ble valgt til æresmedlem. Han var en periode mellom 1918 til 1939 bestyrer for selskapets entomologiske samling. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet og i Norge til Ridder av St. Olavs orden. Einar Hammer. Einar Hammer (født 1969 i Oslo) er en norsk forfatter, bosatt vekselsvis i Asia og Oslo. Einar Hammer er utdannet cand.mag. fra Universitetet i Oslo med fagkombinasjonen religion, kunst og historie. Han har jobbet i finans og IKT-sektoren. Han debuterte i 2007 med boken "Alt om jakt" og fulgte opp i 2008 med boken Ugler i mosen, den var første del av en trilogi der det ble sendt humoristiske brev til næringsliv, stat og kommune. Disse har vært utstilt på gallerier i Oslo. Våren 2009 gav han ut underholdningsboken "Janteloven Bedømmer Finanskrisen". Tidligere har han drevet med performance -og konseptkunst og har hatt en sterk tilknytning til kunst og kulturmiljøet på Grünerløkka Lufthavn. Julius Lenhart. Julius Lenhart (født 27. november 1875 i Wien død 10. november 1962 i Wien) var en østerriksk turner som deltok under Ol 1904 i St. Louis. Lenhart ble olympisk mester to ganger under OL 1904, han vant mangekampen både individuelt og i lag. I trekampen kom han på andre plass. Lenhart dro til USA og Philadelphia i 1903 og ble medlem i turnforeningen "Philadelphia Turngemeinde". Det var denne turnforening han representerte under OL 1904, derfor ble USA kreditert gullmedaljene til tross for at Lenhart aldri har vært amerikansk statsborger. Han returnerte til Østerrike straks etter OL. Svømming under Sommer-OL 2008 – 100 meter ryggsvømming damer. Svømmeøvelsen 100 meter ryggsvømming damer ved Sommer-OL 2008 fant sted mellom 10. og 12. august ved Beijing nasjonale vannsportsenter. Sju innledende heat ble avholdt, hvor de fleste hadde maksimum antall svømmere (åtte). Hvilket heat svømmeren deltok I hadde ingen formell betydning for avansement, da svømmerne med de seksten beste tidene fra hele feltet kvalifiserte seg til semifinalene. To semifinaler med åtte svømmere i hver ble holdt. Svømmerne med de åtte raskeste tidene gikk videre til finalen. Kvalifikasjonskravene var 1.01,70 (A-krav) og 1.03,86 (B-krav). Nasjonale olympiske komiteer med to eller flere svømmere som klarte A-kravene kunne melde på to slike svømmere, ellers kunne de melde på en svømmer som hadde klart B-kravet. Norge var ikke representert på øvelsen. Program. All times are China Standard Tid (UTC+8) Rekorder. Under de innledende heatene, satte Kirsty Coventry først ny olympisk rekord og så ny verdensrekord i semifinalen. Så før finalen var begge rekordene forbedret. I finalen vant Natalie Coughlin øvelsen, men klarte ikke å ta tilbake rekordene som Coventry hadde satt. Men hun forbedret sin personlige rekord som var verdensrekord før lekene med 0,01 sekund. 20. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008. 20. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008 startet 13. september og ble avsluttet med Fløy mot Viking 2 15. september 2008. Doms- og sanksjonsutvalget har bestemt at Stavanger IF sanksjoneres med tap av to poeng i inneværende sesong for klubbens A-lag for menn for bruk av ikke spilleberettiget spiller i obligatoriske kamper. Klubben ilegges også en bot på 10 000 kroner. Resultater. 20 Fredrik Vogt Holmboe. Fredrik Vogt Holmboe (født 1886 på Strinda, død 1954) var en norsk forsker, distriktsveterinær og entomolog. Han var en av stifterene da Norsk Entomologisk forening ble stiftet i 1904. For sin innsats arbeidsinnsats og forskning fikk han Veterinærmedaljen og Kongens fortjenstmedalje i gull. Fredrik Vogt Holmboe var født på Strinda. Han var bror til botanikeren Jens Holmboe. Fredrik Vogt Holmboe var distriktsveterinær i Rogaland. Han var med redaktør i Norsk Veterinærtidsskrift og hadde flere tillitsverv knyttet opp til sitt yrke som distriktsveterinær. Han ble tidlig interessert i naturen og insekter, men konsentrerte seg etterhvert om insekter som hadde veterinærmedisinsk og medisinsk betydning. Hans donerte stadig insekter til samlingen på Naturhistorisk museum i Oslo. Han ble omtalt "som en omgjengelig og positiv person…". Forfatteren. Fredrik Vogt Holmboe har skrevet over 200 artikler innen sitt fagområde. Han skrev også i dagspressen om sine turer i distriktet. Utmerkelser. For sin arbeidsinnsats og forskning fikk han Veterinærmedaljen i 1928. I 1952 Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt arbeid som distriktsveterinær. Cucuteni-kulturen. Cucuteni-kulturen (i Russland og Ukraina bedre kjent som Trypillian-kulturen eller Tripolie-kulturen er en kultur fra sen Neolittisk tid som blomstret mellom 5500-2750 f.Kr. i området rundt elvene Dnestr og Dnepr i det som idag er Romania, Moldova og Ukraina. Europamesterskapet i turn 1998 for kvinner. Det 22. europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert i 1998, i St. Petersburg i Russland. Irena Jovic. Irena Jovic (født 1973) er en norsk kunstner, som er oppvokst på Engavågen i Meløy kommune i Nordland med norsk mor og Bosnisk-serbisk far. Som 16-åring flyttet hun til Frankrike, der hun fullførte fransk gymnas og begynte studier ved L´Ecole des Beaux-Arts i St. Etienne. Etter 5 år utenlands, vendte hun hjem til Norge for å fortsette malestudier under Odd Nerdrum. Irena Jovic var elev ved Nerdrums atelier 1999–2000. Parallelt med malestudier og utstillingsvirksomhet tok hun Cand.Phil ved universitetet i Oslo 2005. Hun har en rekke separat og kollektivutstillinger bak seg og hennes virke som kunstner er todelt, med hovedvekt på det nordnorske landskapet og portrett- og menneskeskildringer. Embrik Strand. Embrik Strand (født 1876 i Ål i Hallingdal, død 1947) var en norsk entomolog. Embrik Strand var utdannet ved Universitetet i Christiania. Det meste av sitt liv bodde han i Tyskland og senere i Latvia. Embrik Strand har skrevet en rekke publikasjoner og arbeidet særlig med edderkopper, sommerfugler og veps. I Norge var Embrik Strand aktiv entomolog bare noen få år før han flyttet til utlandet. Han vikarierte i en konservatorstilling ved Zoologisk museum i Oslo fra 1901 til 1903. I perioden 1898 til 1903 samlet han insekter og edderkopper på flere reiser i Norge, Store deler av denne samlingen finnes på Naturhistorisk museum i Oslo. I 1903 reiste han til Tyskland og fikk korte arbeidsopphold ved flere museer. I 1907 fikk han en stilling ved Zoologiches Museum i Berlin. Han bearbeidet materiale samlet på ekspedisjoner, blant annet fra Sentral-Afrika og Syd-Amerika. I 1923 ble Strand professor i zoologi ved Universitetet i Riga. Han regnes som grunnleggeren av zoologien i Latvia og arbeidet der resten av sitt yrkesaktive liv. Embrik Strand har beskrevet flere hundre nye arter for vitenskapen. Hans holotyper er bevart i Tyskland, i det "Entomologiske Institutt" og i "Museum für Naturkunde". Forfatteren. Embrik Strand har publisert en rekke artikler i flere entomologiske tidsskrift. De fleste omhandler utenlandske arter, men ut fra sin norske samling fra ungdommen skrev han en rekke artikler om norske insekter og edderkopper. Han arbeidet særlig med edderkopper, sommerfugler og veps. Leif R. Natvig utarbeidet en liste i Norsk entomologisk Tidsskrift over Embrik Strands publikasjoner. En kontroversiell forsker. Særlig Strands tidligere arbeider ble sterkt kritisert av norske entomologer. Thomas Georg Münster publiserte en gjennomgang av hans tidlige arbeider på biller og karakteriserte dem som "totalt verdiløse" på grunn av tallrike feilbestemmelser og sannsynligvis også sammenblanding av eksemplarer samlet i ulike områder. Også hans tidlige arbeider på edderkopper har blitt hardt kritisert, blant annet fordi han beskrev nye arter basert på ikke-kjønnsmodne individer. Hans arbeider fra tiden etter at han forlot Norge virker mer solide og en stor del av artene han har beskrevet gjelder fortsatt som gyldige i dag. Nupereller. Nupereller er en håndarbeidsteknikk hvor man lager blonder av ringer og buer som igjen er laget av knuter. Som oftest blir en liten skyttel benyttet, men det er mulig å lage slikt med en nål. Ved hjelp av en skyttel kan en lage ringer. Med en skyttel og tråden fra garnnøstet kan en lage ringer og buer. To skytler gjør det mulig å lage ringer på ringer. Det er best å bruka en fast tråd. Heklegarn er ofte godt egnet. Teknikken egner seg til blonder. Den kan brukes til bokmerke, duker o.l. Europamesterskapet i turn 2000 for kvinner. Det 23. europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert i år 2000, i Paris i Frankrike. Individuell mangekamp. "Obs:" Hopp (VT), skranke (UB), bom (BB), frittstående (FX). Europamesterskapet i turn 2004 for kvinner. Det 25. europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert i 2004, i Amsterdam i Nederland. Individuell mangekamp. "Obs:" Hopp (VT), skranke (UB), bom (BB), solo (FX). John Grieb. John William Grieb (født 19. november 1879, død ukjent) var en amerikansk turner som deltok under OL 1904 i St. Louis. Grieb ble olympisk mester under OL 1904, han var med på laget til "Philadelphia Turngemeinde" som vant mangekampen. I friidrettstrekampen, som var en del av turnprogrammet, kom han på andre plass. Trekampen besto av lengdehopp, kulestøt og sprint 100 yards. Uros Dojčinović. Uros Dojcinovic (født 1959 i Beograd) er en serbisk klassisk gitarist. Han er professor i klassisk gitar ved musikkonservatoriet "J. Slavensky" i Beograd. Dojcinovic er en viktig person i gitarverdenen, har utgitt førti album og reiser jorden rundt på de store gitarfestivalene. I 2008 var han på turné i Norge med Gisle Krogseth som primus motor. Samme år komponerte Krogseth en gitarkonsert til Dojcinovic. Han spiller et bredt repertoar, fra klassisk musikk til folkemelodier fra Balkan. Europamesterskapet i turn 2006 for kvinner. Det 26. europamesterskapet i turn for kvinner ble arrangert i 2006, i Volos i Hellas. Adolf Spinnler. Adolf Spinnler (født 18. juli 1879 død 20. november 1951) var en sveitsisk turner som deltok under OL 1904 i St. Louis. Spinnler ble olympisk mester i turn under OL 1904, han vant trekampen foran østerrikeren Julius Lenhart. Trekampen besto av skranke, svingstang og bøylehest. Spinnler kom på tredje plass i den individuelle mangekampen. Europamesterskapet i turn 2007. Det 2. europamesterskapet i turn individuelt for herrer og kvinner ble arrangert i Amsterdam 26. til 29. april 2007. Terje Skonseng Naudeer. Terje Skonseng Naudeer (født 30. mai 1973) er en norsk skuespiller og teaterregissør fra Rana i Nord-Norge. Han har medvirket i både reklamer, TV-serier, filmer og teateroppsetninger. Av produksjoner han har vært med på, kan nevnes; TV-seriene Fox Grønland (TV2, 2001), Eva og Adam (NRK, 2007) og NRKs serie Himmelblå. Han er også med i Varg Veum-filmen "Tornerose" som hadde premiere i januar 2008. Han spilte og var regiassistent i ”Brotsverk og straff” på Det Norske Teatret, hvor han også assisterte Stein Winge på Richard II. Han har vært instruktør for Oslo katedralskoles teatergruppe Kattateateret i 2006, med forestillingen "Fryktens sirkus presenterer ”Det var en gang...?”" av Bertolt Brecht. Eksterne lenker. hos Internet Movie Database Klausbernd Vollmar. Klausbernd Vollmar (* 22. November 1946 i Remscheid, Tyskland) er en tysk forfatter og psykolog som arbeider med tolkning av symboler i drømmer, kunst og reklame. Liv. Vollmar studerte på Ruhr-Universität Bochum og McGill University i Montreal. Etter sin eksamen fikk ble han tildelt et forskningsstipendium fra Canada Council. Han arbeidet som kulturredaktør for Montreal Nyheter og var rådgivende regissør ved det internasjonale teateret i Montreal. Før dette arbeidet han som lektor ved Goethe-instituttet i Finland. I studietiden var han en elev av Baronesse Olga von Ungern-Sternberg (som var en direkte elev av C.G. Jung) og sjamanen Black Horse Chavers (Institut Dies, Utrecht). Etter et lengre opphold ved Findhorn Foundation i Skottland på åttitallet, hvor han blant annet av Findhorn Foundation fikk i oppdrag å bygge opp og lede Findhornforlaget, har han bodd på den engelske østkysten, holder kurs for smågrupper i kreativ omgang med drømmer, personlighetsutvikling und bevisst utvikling av det kreative potensialet. Vollmar lever i Cley next the Sea/Norfolk og Köln i Tyskland. Drømmer og symboler. Han mener at en meningsfylt og virkningsfull avgjørelses- og forståelsesprosess er å betrakte som en ossilasjon mellom den kvinnelige (intuisjon, syntese) og den mannlige (logikk, analyse, arketype) siden i oss. Han har utgitt mange bøker som beskriver denne prosessen. I tillegg kommer et intensivt arbeide med kreative prosesser hvor han spesielt bruker klientenes drømmer for å førdre utviklingen, nye ideer og problemløsninger. Vollmar skriver fagbøker og holder foredrag hovedsakelig til tema drømmer og symboler, spesielt den symbolske betydelsen av farger. I løpet av nittitallet dannet han i Tyskland drømmetolkningsgrupper hvor man tilbød personlig og aktiv telefonisk drømmetolkning og utdannelse av drømmeterapeuter. Sener oppstod Traumonline med eget software, med et stort spektrum av tilbud for den enkelte drømmer som søker hjelp via nettet til å forstå sine drømmer. Hovedvekten ved dette arbeidet danner tanken at drømmene byr på et enormt kreativitetspotensial som det er om å gjøre at drømmeren kan omsette og benytte i fremtiden. Siden 2007 arbeider Vollmar forsterket med symbolenes historie og fargenes virkning. Han går ut i fra tankene til Bauhauslærerne Kandinsky, Klee og Itten som han har videreutviklet. I sine intervjuer 2008 i Süddeutschen Zeitung og andre tyske aviser og tidsskrifter var det temaer som "motefarger" og hvordan vi kan understreke vår personlighet med de rette farger som stod i forgrunnen. Vollmar fremhever spesielt i sine publikasjoner hvordan vi virker gjennom fargene på vårt klesvalg og hva man kan bevirke med dette og hvordan fargevalget i våre hjemlige omgivelser og på arbeidsplassen igjen påvirker oss. 2008 utgav Vollmar det første tyske leksikonet med alle uttrykk i fargenes verden „Die faszinierende Welt der Farben – Ein Glossar von A – Z“ (ars momentum Kunstverlag, ISBN 978-3-938193-41-9). Sotirios Athanasopoulos. Sotirios Athanasopoulos var en gresk turner. Athanasopoulos var lagleder for det greske laget Panellinios Gymnastikos Syllogos, som fikk sølv i lagkonkurransen i skranke under sommer-OL 1896 i Athen. Anton Heida. Anton Heida (født oktober 1878, død ukjent) var en amerikansk turner som deltok under OL 1904 i St. Louis. Heida ble olympisk mester hele fem ganger under OL 1904. Individuelt vant han svingstang, hopp, bøylehest og kombinasjonen. Han var også med på laget til "Philadelphia Turngemeinde" som vant mangekampen. I skranke kom han på andre plass bak landsmannen George Eyser. Christian Rubeck. Christian Rubeck (født 1980) er en norsk skuespiller fra Moss ansatt ved Nationaltheatret. Han er utdannet ved "Drama Centre London" under Reuven Adiv/ Christopher Fettes/ Yat Malmgren. Han har medvirket i flere tv- og filmproduksjoner i England, deriblant filmen Millions, regissert av oscarvinner Danny Boyle. I Norge debuterte han i Joachim Triers spillefilm "Reprise." I 2008 var han med i storfilmen "Max Manus", som ligger an til å bli en av de største filmsuksessene i Norge noensinne. I 2009 er Christian Rubeck aktuell i filmen "Rottenetter" hvor han har hovedrollen samt i teaterstykket "På Bunnen" av Maxim Gorkij. Alaj. Alaj eller Alai er en fjellkjede i Sentral-Asia. Den strekker seg fra Tian Shan-fjellene i Kirgisistan vestover og inn i Tadsjikistan, og når opp i høyder på 5880 moh. Den må ikke forveksles med Altaj. Fjellkjeden strekker seg over en lengde på 750 kilometer i en omtrentlig øst-vest retning. Sørhellingen av fjellene drenerer til elva Vakhsj, ei sideelv til Amu-Darja. Elvene på nordsiden av fjellkjeden er sideelver til Syr-Darja, og munner ut i Ferghanadalen. Alajkjeden blir skilt fra Tian Shan-fjellene i nord av Ferganadalen med Syr-Darjas øvre løp og dennes tilløpselv Kara-Darja. I sør danner dalførene til Vakhsj og Kasjgar den naturlige grensen mot Transalaj-fjellene og Pamirmassivet. Kjedens vestligste utløpere ligger i Usbekistan, hvor byen Samarkand ligger. De østligste utløperne ligger mot Kinas territorium, hvor de ved Kashgar grenser mot Tarimbekkenet og Takla Makan-ørkenen. Andre betydelige byer i Alaj er Dusjanbe og Osj. Pål Enger. Pål Enger (født 1967) er en billedkunstner som ble kjent for å ha stjålet maleriene «Vampyr» og «Skrik» av Edvard Munch. Enger var under oppveksten en del av kjernen i den kriminelle Tveitagjengen ledet av pengeinnkreveren Jan Kvalen, noe som medførte en dom på ett år for vinningskriminalitet allerede som 16-åring. Da han var 19 sonet han første gang på Ullersmo fengsel. Pål Enger var en lovende fotballspiller for Vålerenga og spilte blant annet Europacup-kamp for klubben da han var 19 år gammel. Den 23. februar 1988 klatret Enger inn et vindu på Munch-museet i Oslo og stjal maleriet «Vampyr» av Edvard Munch. Samme år sto han bak det største tyveriet i sitt slag da han brøt seg inn i gullsmedbutikken Tostrup på Karl Johans gate og stjal varer for 4,8 millioner kroner. 12. februar 1994 stjal han Skrik av Edvard Munch fra Nasjonalgalleriet. Han har også blitt dømt for en rekke andre vinnings-, trafikk- og narkotikaforbrytelser. Etter en rekke trafikkforeseelser. Pål Enger begynte å male under et fengselsopphold i 2007, først dyr og kjøretøy, og deretter abstrakte motiver. I mars 2011 åpnet han sin egen kunstutstilling med en rekke abstrakte verker. Enger er gift og har fire barn. George Eyser. George Eyser (født 31. august 1871 i Kiel i Tyskland død ukjent) var en amerikansk turner som deltok under OL 1904 i St. Louis. Eyser kom som fjortenåring til USA og ble amerikansk statsborger i 1894. Eyser ble olympisk mester hele tre ganger under OL 1904, og han fikk i tillegg to sølv- og en bronsemedalje. Alle seks medaljene ble vunnet samme dag. Han ble olympisk mester i skranke, hopp (delt med Anton Heida) og tauklatring. I kombinasjonen og i bøylehest kom han på andre plass bak landsmannen Anton Heida, og i svingstang kom han på tredje plass. Eyser konkurrerte med treben, han hadde mistet sitt venstre ben, det hadde blitt kjørt over av et tog. Spisshalet kutling. Spisshalet kutling ("Lesueurigobius friesii") er en fiskeart i gruppen kutlinger. Den blir opptil 13 cm lang og lever fra 10-350 meters dybde. Hermann Glass. Herman Theobald Glass (født 15. oktober 1880 død 13. januar 1961) var en amerikansk turner som deltok under OL 1904 i St. Louis. Glass ble olympisk mester i turn under OL 1904, han vant konkurransen i ringer. Edward Hennig. Edward August Hennig (født 13. oktober 1879 død 28. august 1960 i Summit County, Ohio) var en amerikansk turner som deltok under OL 1904 i St. Louis. Hennig ble olympisk mester i turn to ganger under OL 1904. Han vant konkurransen i svingstang (delt med landsmannen Anton Heida og "club swinging". Hemofec. Hemofec er en medisinsk test. Testen gjennomføres ved at man tar en avføringsprøve, som så sjekkes for spor av blod med testen. Testen foretas enten ved rektaleksplorasjon, ved at legen undersøker pasientens endetarm med en finger, eller ved at pasienten påfører et papir spor av avføringen. Blod i avføringen kan være tidlig tegn på mavesår, betennelser, kreftformer i tarmen, blødningsfortyrrelser og skader. Blodprodukter i kostholdet kan gi falsk positive prøvesvar. Det er de siste årene kommet flere nye tester som viser kreftforandringer og betennelsesmarkører som til dels avløser noe av behovet for Hemofec-analyser. Per Elvis Granberg. Per Granberg, mest kjent under artistnavnet Per «Elvis» Granberg, (født 9. mars 1941, død 4. februar 1980) var en norsk rock & roll-sanger. Granberg ble kåret til «Oslos rockekonge» i 1958, men ble slått av svenske Little Gerhard, norske Per Hartvig og danske James under Nordisk Mesterskap på Jordal Amfi i Oslo samme år. Han gjorde comeback på 1970-tallet med flere plater for plateselskapet Philips. Max Hess. Max Hess (født 29. desember 1877 Coburg i Tyskland død juni 1969 i Philadelphia, Pennsylvania) var en amerikansk turner som deltok under OL 1904 i St. Louis. Hess ble olympisk mester i turn under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget til turnforeningen "Philadelphia Turngemeinde" som vant konkurransen i mangekamp. De andre turnerne på gull-laget var John Grieb, Anton Heida, Philipp Kassel, Julius Lenhart og Ernst Reckeweg. Philipp Kassel. Philip Kassel (født 26. september 1876 død ?) var en amerikansk turner som deltok under OL 1904 i St. Louis. Kassel ble olympisk mester i turn under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget til turnforeningen "Philadelphia Turngemeinde" som vant konkurransen i mangekamp. De andre turnerne på gull-laget var John Grieb, Max Hess, Anton Heida, Julius Lenhart og Ernst Reckeweg. Ernst Reckeweg. Ernst Heinrich Dietrich Reckeweg (født april 1873 i Tyskland død ukjent) var en amerikansk turner som deltok under OL 1904 i St. Louis. Reckeweg ble olympisk mester i turn under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget til turnforeningen "Philadelphia Turngemeinde" som vant konkurransen i mangekamp. De andre turnerne på gull-laget var John Grieb, Max Hess, Anton Heida, Philipp Kassel og Julius Lenhart. Ugler i mosen (satire). Ugler i Mosen av Einar Hammer er en humoristisk bok utgitt 2008 på Asbjørnsens Forlag. Boken inneholder en serie klagebrev der brevene er forfattet rundt ordtak eller uttrykk. Et eksempel er det faste uttrykket som er gjengitt i tittelen, «ugler i mosen», der det ble klaget på et det lå en tegning av en ugle i potetmosen, mottakeren Mills tok klagen seriøst og laboratorieundersøker den innsendte tegningen av en ugle og konkluderer med at den ikke har vært igjennom en pakkeprosess og at uglen var ren for mos. Et annet brev blir det klaget på en kikkert der man ikke så skogen for bare trær. Eller IKEA-lampen som var høy på pæra, eller at man gikk på loffen med Bakers og stikke under en stol med Ekornes. Gregor Bar Hebraeus. Gregor Bar Hebraeus (født 1226 nær Malatya i Sultanatet Rüm (dagens Tyrkia), død 30. juli 1286 i Maraga, Persia), var en "katholikos" (biskop) av Den syriske ortodokse kirke i det trettende århundre. Han er kjent for sine verk innenfor filosofi, poesi, språk, historie og teologi, og har vært kalt «en av de mest lærde og allsidige menn fra Den syriske ortodokse kirke» (av Dr. William Wright). Gregor Bar Hebraeus ble født med det arabiske navnet Abū'l-Faraj bin Hārūn al-Malaṭī. Det ser ut til at han tok det kristne navnet Gregor da han ble ordinert til biskop. Likevel ble han hele livet som regel kalt med det syriske kallenavnet Bar-‘Ebrāyā som igjen støtter bruken av det latinifiserte navnet Bar Hebraeus. Ofte blir det tatt for gitt at kallenavnet impliserer en jødisk bakgrunn (og gis betydningen 'Sønn av en Hebreer'). En annen teori er at navnet refererer til fødestedet hans, ‘Ebrā, hvor den gamle veien øst for Malataya mot Kharput (i dag kalt Elazığ) og Amid (i dag kalt Diyarbakır) krysser Eufratelven. Han samlet in sine mange og forseggjorte arbeider som resultat etter år med studier innen teologi, filosofi, vitenskap og historie slik tilgangen var i datidens Syria. De fleste av verkene han ble skrevet på syrisk, men også noen på arabisk som lenge før han ble født hadde tatt over som den dagligspråket. Hans liv. Gregor Bar Hebraeus var syrisk jakobittisk biskop, filosof, poet, grammatiker, medisiner, bibelkommentator, kistoriker og teolog. Han var sønn av en lege som het Aron. Under farens oppdragelse mens de bodde i Antiokia og Tripoli, begynte han som ung med medisinstudier og mange andre typer vitenskap, og som han aldri forlot. Da han var 17 år ble han munk. I 1246 ble han bispeviet av den jakobittiske patriarken Ignatius II til biskop av Gubos og i det følgende året ble han flyttet til bispesetet i Lacabene. Han ble flyttet til bispedømmet over Aleppo av Dionysius i 1252 og ble til slutt "mafrian" av Østen av Ignatius III i 1264. Hans biskoppelige oppgaver gikk ikke ut over hans studier, istedet utnyttet han muligheten på de mange reisene (vistasene) i det store ansvarsområdet til å besøke bibliotekene og konferere med de lærde menn han tilfeldigvis kom over. Han samlet gradvis store mengder lærdom, og ble kjent med omtrent alle typer av sekulær og religiøs vitenskap. I mange saker mestret han til fulle de varierende temaene han undersøkte. Hvordan han klarte å være så trofast til å bruke så mye tid til systematisk studie når det samtidig pågikk en massiv mongolsk invasjon er helt uten sammenligning. Det som kanskje er det viktigste bidrag er ikke nødvendigvis de verk han selv har gjort, men det at han samlet, bevarte og systematiserte arbeidene til sine forgjengere. Både gjennom sin utstråling og vitenskap ble Bar Hebraeus respektert av alle. Hans død skapte sorg ikke bare blant hans egne men også blant nestorianske og de armenske kristne. Han ble gravlagt i klosteret Mar Mattai i nærheten av Mosul. Han etterlot seg også en selvbiografi, som finnes i Assemanis verk: "Bibloth. Orient." II, s.248-263; den delen som omhandler hans død ("ibid.") ble skrevet av hans bror Bar Sauma. Kara-Darja. Samløpet mellom Naryn (øverst) og Kara-Darja (nederst) danner Syr-Darja (til venstre) Kara-Darja eller Qaradarjo (russisk: Kapaдарья) er ei elv i Sentral-Asia. Den er 180 km lang, med et nedbørfelt på 30 100 km². Middelvannføringen nær munningen er på 121 m³/s. Den har sitt utspring i Alajfjellene i Kirgisistan, og renner ned i Ferganadalen og inn i Usbekistan. I Ferganadalen blr elva benyttet til irrigasjon. I Ferganadalen danner samløpet med elva Naryn elva Syr-Darja. Det er flere demninger langs elva. Richard Gunn. Richard Kenneth Gunn (født 16. februar 1871 i London død 23. juni 1961 i London) var en britisk bokser som deltok under OL 1908 i London. Gunn ble olympisk mester i boksing, i vektklassen fjærvekt (57,15 kg), under OL 1908 i London. Han var da 37 år og 254 dager gammel og er den eldste som har vunnet en olympisk tittel i boksing. Mandler (anatomi). Mandlene er to store kjertler bak i halsen. -Disse inneholder store mengder hvite blodceller, og er en del av infeksjonsforsvaret. -De beskytter særlig lokalt, mot mikroorganismer som kommer inn via luftveiene (nese/munn). Dersom mandlene ikke klarer å bekjempe mikroorganismene, blir de infiserte, og vi får halsbetennelse. I tillegg til de to store mandlene, finnes også flere små og mindre synlige: blant annet i ganen og på tungeroten. Frederick Grace. Frederick «Fred» Grace (født 29. februar 1884 i Middlesex død 23. juli 1964 i Ilford, Essex) var en britisk bokser som deltok under OL 1908 i London. Grace ble olympisk mester i boksing, i vektklassen lettvekt (63,5 kg), under OL 1908 i London. John Douglas. John «Johnny» William Henry Tyler Douglas (født 3. september 1882 i London død 19. desember 1930) var en britisk bokser som deltok under OL 1908 i London. Douglas ble olympisk mester i boksing, i vektklassen mellomvekt (71,67 kg), under OL 1908 i London. Påskekrimmen på NRK Radio. Siden 1980 har NRK radio sendt krimhørespill i påsken nesten hvert eneste år. Som regel har det vært eldre klassiske sendinger som har vært sendt i reprise, mens det andre ganger, som i 2007 og 2008, har dreid seg som helt nye produksjoner. Albert Oldman. Albert Oldman (født 18. november 1883, død 15. januar 1961) var en britisk bokser som deltok under OL 1908 i London. Oldman ble olympisk mester i boksing, i vektklassen tungvekt (over 71,67 kg), under OL 1908. George Dole. George Stuart Dole (født 30. januar 1885 i Michigan, død 6. september 1928) var en amerikansk bryter. Dole ble olympisk mester i klassen fjærvekt i bryting fri stil under OL 1908 i London. Det var tolv brytere i vektklassen, alle unntatt Dole var britiske. George de Relwyskow. George William Frederick de Relwyskow (født 18. juni 1887 i London, død 9. november 1943 i Burma) var en britisk bryter. Relwyskow ble olympisk mester i klassen lettvekt i bryting fri stil under OL 1908 i London. Han konkurrerte også i vektklassen mellomvekt i fri stil, der kom han på andre plass bak landsmannen Stanley Bacon. Tania Michelet. Tania Von Der Lippe Michelet (født 12. august 1969 i Tromsø) er en norsk forfatter, og er eldste datter av forfatteren Jon Michelet. Hun debuterte i 2008 med romanen "Afrika er ikke for alle", utgitt på Kolon Forlag. Tania Michelet har bodd fire år i Zambia, reist i Zambia og landene rundt i 22 år. Det er her hun har lagt handlingen i sin debutbok "Afrika er ikke for alle". Michelet er utdannet candidata philologiæ i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hun har jobbet som sekretær, arkivar, administrasjonskonsulent, lektor, forfatter, guide, lærer, sjåfør og pilot. Cyril Houplain. Cyril Houplain er en grafisk illustratør fra Frankrike, og har blant annet vært med å lage det visuelle universet av sangeren -M-, og den komediske musikalen Le Soldat rose. Milton H. Greene. Milton H. Greene (født Milton Hawthorne Greenholtz 14. mars 1922, død 8. august 1985) var en amerikansk fotograf og filmprodusent som er mest kjent for bildene han tok av Marilyn Monroe. Greene døde 63 år gammel av kreft i lymfeknutene. Biografi. Milton Hawthorne Greenholtz ble født 14. mars 1922 i New York. Karriere. Greene begynte å fotografere som 14-åring. Selv om han mottok et stipend hos det berømte Pratt Institute, som spesialiserer seg på arkitektur-, design- og bibliotekstudier, ble han tiltrukket mot kameraet og dens allsidighet. Han begynte derfor som lærling hos fotografen Elliot Elisofen. En stund senere ble han assistenten til fotografen Louise Dahl-Wolfe. 23 år gammel ble Greene omtalt som «Fargefotografiets vidundergutt». På 1950- og 1960-tallet ble Greenes bilder publisert i store magasiner som "Life", "Look", "Harper's Bazaar", "Town & Country" og "Vogue". I løpet av karrieren fotograferte han kjente personer som Marilyn Monroe, Frank Sinatra, Grace Kelly, Marlene Dietrich, Sammy Davis jr., Elizabeth Taylor, Cary Grant, Sophia Loren, Groucho Marx, Audrey Hepburn, Andy Warhol, Judy Garland, Alberto Giacometti, Lauren Hutton, Alfred Hitchcock, Romy Schneider, Lawrence Olivier, Ava Gardner, Steve McQueen, Claudia Cardinale, Paul Newman, Lauren Bacall, Dizzy Gillespie, Catherine Deneuve og Norman Mailer. Greene møtte Monroe for første gang da han tok bilder av henne for "Look" i 1953. Mens mange fotografer forsøkte å fremheve hennes sexy image, presenterte Greene henne i en mer moderat positur, noe hun selv var fornøyd med. De to utviklet et vennskap og Monroe klaget over kontrakten hennes med Fox og rolletilbudene som hun fikk fra dem til han. Hun fortalte også at hun ikke fikk høy nok lønn. Greene var enig i at hun kunne tjene langt mer hvis hun forlot Fox. Han sa opp jobben sin i 1954, pantet huset for å finansiere Monroe og lot henne bo sammen med sin familie mens de planla hennes fremtid. I desember 1954 startet Monroe sitt eget produksjonselskap, Marilyn Monroe Productions, sammen med Greene. Produksjonselskapet deres produserte filmene "Bus Stop" og "Prinsen og korpiken". Til tross for at Monroe fikk gode kritikker for innsatsen hennes i begge filmene, valgte hun våren 1957, etter råd fra ektemannen Arthur Miller, å avslutte samarbeidet med Greene og kjøpte ham ut av Marilyn Monroe Productions. Senere samarbeidet Greene med Norman Mailer om en fiksjonsbiografi om Monroe, kalt "Of Women and Their Elegance". Greenes bilder har vunnet flere nasjonale og internasjonale priser. I de senere årene har fotografiene hans blitt stilt ut på museum og gallerier over hele verden, i tillegg til private samlinger. Privatliv. Fra 1942 til 1949 var Greene gift med Evelyn Franklin. I september 1953 giftet han seg med modellen Amy Greene-Andrews. Paret fikk sønnene Joshua og Anthony sammen. Etter Greenes død overtok eldstesønnen Joshua publiseringsrettighetene til bildene hans. Greene døde 8. august 1985 i Los Angeles av kreft i lymfeknutene. Udaipur. Udaipur er en by i den indiske delstaten Rajasthan. Det er den historiske hovedstaden i det tidligere riket av Mewar, og det administrative hovedkvarteret i Udaipur distrikt. Udaipur er også kjent som City of Lakes og østens Venezia. Pichola-innsjøen, Fatah Sagar Lake, Udai Sagar og Swaroop Sagar i Udaipur regnes blant Rajastahns vakreste innsjøer. Byen er kjent for sin palasser fra Rajput-tiden. Særlig berømt er Lake Palace, som dekker en hel øy i Pichola Lake. Flere av palassene har blitt konvertert til luksushoteller. Asbjørnsens Forlag. Asbjørnsens Forlag er et lite forlag i Oslo drevet av forlegger Lars Eirik Asbjørnsen. Lars Asbjørnsen har jobbet lenge i forlagsbransjen og var med å etablere Fritt forlag, tidligere har han vært engasjert i Pantagruel og Piratforlaget. Forlaget har utgitt håndbøker og vitsesamlinger. Afrika er ikke for alle. "Afrika er ikke for alle" er en roman skrevet av Tania Michelet, utgitt i 2008 på Kolon forlag. Boken handler om en ung europeisk kvinne som møter Afrika, et Afrika som er veldig forskjellig fra det Afrika som vi får presentert i media. I dette Afrika, lever mennesker side om side, på godt og ondt. Britiske Anna bor på en afrikansk farm en mil utenfor Lusaka. Der er hun gjest hos den aldrende britiske overklassekvinnen Deirdre. Hun er gift med Llewellyn, gruvearbeidersønn fra Wales. Han driver en snuskete bar, bor sammen med sin langt yngre innfødte kjæreste, og går konstant på Viagra. Lehman Brothers. Lehman Brothers Holdings Inc. var en ledende amerikansk investeringsbank med hovedkontor i New York. Selskapet hadde før 15. september 2008 26 200 ansatte og samlede aktiva på over 691 milliarder dollar. Konsernet ble grunnlagt i Alabama i 1850 av brødrene Henry, Emanuel og Mayer Lehman, som var immigranter fra Tyskland. Som en følge av subprime-krisen fikk konsernet alvorlige økonomiske problemer og den 10. september 2008 rapporterte banken et tap på 3,9 milliarder dollar (22 milliarder norske kroner). 11. september 2008 falt aksjeverdien med 40 prosent. Per 15. september 2008 er bankens verdi sunket med 73 prosent. Lehman-konkursen. 15. september 2008 meddelte konsernet at det vil begjære oppbud i henhold til kapittel 11 i USAs konkurslov for å omstrukturere selskapet. Holdingselskapet forsøker å få solgt noen av sine underselskaper. Banken har søkt om å få utbetalt lønninger til selskapets ansatte gjennom amerikanske konkursregler, det såkalte Chapter 11. Ifølge konkursbegjæringen har banken en samlet gjeld på 613 milliarder dollar fordelt på mer enn 100.000 kreditorer. Eiendelene har en bokført verdi på 639 milliarder dollar. Verdien av selskapets aksjer falt 93 prosent da New York-børsen åpnet 15. september 2008. Etter konkursbegjæringen er derfor aksjer i Lehman Brothers bortimot verdiløse. Utbetalingen til kreditorene vil avhenge av hvor mye Lehman Brothers' eiendeler virkelig er verdt. Toppsjefen i Lehman Brothers fikk i 2007 en bonus tilsvarende 126,5 millioner kroner. Konkursen skyldes at banken ikke klarte å skaffe seg nye lån, fordi markedet mistet tilliten til den. Norske tap. Her er det staten som risikerer størst tap,gjennom oljefondet og Norges Banks valutareserver. Statens pensjonsfond hadde ved årsskiftet 2007/2008 investert i aksjer i Lehman Brothers for 515 millioner kroner. Oljefondet og statens valutareserver eide ved årsskiftet 2007/2008 obligasjoner i Lehman Brothers for 4,7 milliarder kroner. I tillegg hadde oljefondet 270 millioner i valuta plassert hos Lehman. Oljefondet og valutareservene eide andre Lehman-obligasjoner for nesten 1,8 milliarder kroner. Det er uklart om disse vil bli rammet av konkursen. Informasjonsdirektør Siv Meisingseth i Norges Bank kan ikke si om obligasjonene er 100 prosent sikret. DnB NOR har lånt ut 145 millioner kroner til Lehman Brothers. Storebrand Livsforsikring bokførte et tap 15. september 2008 på 72 millioner kroner som følge av konkursen. Berøringsspenning. Forventet berøringsspenning er høyeste berøringsspenningen som antas å kunne opptre ved jordfeil i kretsen. Ved beregning av størrelsen på berøringsspenningen, legges det til grunn at jordfeilen opptrer uten overgangsresistans. ZINASU. ZINASU (forkortelse for "Zimbabwe National Students Union") er en studentorganisasjon i Zimbabwe. Den regnes som en del av opposisjonen mot Robert Mugabes og ZANU-PFs styre. I 2003 mottok ZINASU den norske prisen Studentenes fredspris, for sin kamp for demokrati, menneskerettigheter og studentrettigheter i Zimbabwe. Gustav Henriksen. Gustav Severin Henriksen (født 25. oktober 1872 i Tune, død 8. oktober 1939) ledet Den norske Amerikalinje (NAL) fra den ble grunnlagt i 1910 til han døde i 1939. Biografi. Henriksen var sønn av skipskaptein Christian Henriksen og kona Marthe. Han gikk ut av Oslo Handelsgymnas i 1889. Han var kontorsjef i Otto Thoresens Linje til 1911, da han begynte i NAL. Han ble 6. juni 1908 gift med Lisken Dall, født 11. juni 1882, datter av dampskipsekspeditør Hans Chr. Dall og kona Elise i Kristiansund. Gustav Henriksen var far til Rein Henriksen og Hans Christian Henriksen og svigerfar til Tor Skjønsberg. I følge «Den norske Amerikalinje 1910-1960» var det Henriksens store fortjeneste at han klarte å forene foretakets nasjonale karakter med et nøkternt forretningsmessig grunnlag. I årene 1911 og 1912 kjempet Henriksen mot en mur av passiv motstand og mistro, men i kraft av sin personlige anseelse og ved stor innsats klarte han å skaffe til veie den nødvendige kapitalen slik at man kunne gå til kontrahering. Da linjen først var kommet i gang, viste han snart at den hadde sin eksistensberettigelse. Under Henriksens ledelse ble virksomhetsområdet for Den norske Amerikalinje etter hvert utvidet, slik at i 1939 seilte Linjens skip ikke bare mellom Norge og USA, de anløp også de øvrige skandinaviske land og Canada, det europeiske kontinent og Afrika. Passasjerfarten utviklet seg fra en opprinnelig enveis emigrantfart til en ny reisetrafikk der strømmen av reisende var jevnt fordelt på begge veier. Endelig ble begynnelsen gjort til Amerika-linjens deltagelse på det internasjonale cruisemarked. Verv. Henriksen var blant annet også president i Norges Rederforbund fra 1921 til 1924. Han var formann i direksjonen for Bennets Reisebureau fra 1925, formann i D/S-ekspeditørenes Arbeidsgiverforening 1927 og i Landslaget for Reiselivet i Norge 1929. Han var representantskapets ordfører i Den norske Creditbank fra 1928. Heder. Han ble utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 29. september 1920 og Kommandør av St. Olavs Orden 20. mai 1938 for «fortjeneste for norsk skipsfart». Han var også ridder av 1. klasse av den svenske Vasaordenen og kommandør av den danske Dannebrogordenen Redningsskøyten RS 87 «Gustav Henriksen» var oppkalt etter ham. Den andre italiensk-abessinske krig. Den italiensk-abessinske krig (også kjent som den italiensk-etiopiske krig) ble utkjempet mellom Kongeriket Italia og Keiserriket Etiopia mellom 3. oktober 1935 og 7. mai 1936. Krigen bølget fram og tilbake, men endte med Italiensk seier. Etiopierne var tallmessig overlegne og hadde fordelen av korte forsyningslinjer, men italienerne hadde mer moderne våpen, og brukte blant annet sennepsgass i krigens siste måneder. Etter den italiensk seieren ble Abessinia annektert som italiensk kolonien italiensk Øst-Afrika. Abessinier-krigen avslørte hvor liten makt Folkeforbundet hadde, både til å stoppe Italia (som var medlem) og til å beskytte Etiopia. Storbritannia ble til slutt tvunget til å anerkjente italiensk overhøyhet i 1938. Ved utbruddet av 2. verdenskrig havnet Italia og Storbritannia på hver sin side i konflikten, og britiske tropper kunne bryte direkte inn uten å bryte folkeretten. Etiopiske partisaner og britiske styrker drev italienerne ut i 1941. Etiopia ble tilstått Eritrea som takk for støtte under krigen i Afrika. Lina. Lina er et kvinnenavn dannet som en kortform av navn som slutter på -lina, som for eksempel Carolina og Catalina. Lina (لينا) er også et arabisk kvinnenavn som betyr «palme» eller «mør» og Lina (लीना) er et indisk navn som betyr «forent» på sanskrit. Utbredelse. "Lina" er et svært vanlig navn i Litauen. Det er også mye brukt i Italia og Sverige. Lina var et populært navn på norske jentebarn født i 1870-årene. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Frank Nordli. Frank Nordli (født 1937, død 1998) var en norsk journalist og NRK-medarbeider. Frank Nordli ble ansatt i NRKs utenlandsending i 1959. Tre år senere gikk han over til fjernsynets nyhetstjeneste før han startet i radioens barne- og ungdomsavdeling i 1964. Han huskes særlig som programleder i Lørdagsbarnetimen på 80-tallet. På 90-tallet jobbet han i programmene Familietimen og Språkteigen. Frank Nordli spilte inn flere plater med kristne sanger. Stavanger Preserving. Stavanger Preserving var den første hermetikkfabrikken som ble startet i Stavanger i 1873. Grunnleggerne av Stavanger Preserving Co., var fire av byens kjente menn, skipsreder Knud Knudsen, byfogd Henrik Finne, konsul Lars Berentsen og grosserer George W. Groom. Den første fabrikken ble bygget på den nyinnkjøpte tomten i Øvre Strandgata, i Gamle Stavanger i 1873. Selv om Stavanger Preserving var pioner i Stavanger var de i norsk sammenheng flere tiår etter andre byer, i Drammen hadde Chr. August Thorne startet hermetikkfabrikk i allerede i 1841. Stavanger hadde antakeligvis ikke blitt «hermetikkbyen» om ikke et nytt produkt var blitt introdusert, «de røgede norske sardiner». Dette skjedde i 1879 ved Stavanger Preservings fabrikk i Øvre Strandgata. Det var blitt eksperimentert med røkte sardiner før, men Stavanger Preserving fortjener æren for å ha startet med den systematiske produksjon og omsetning av dette produktet som kom til å spre Stavangernavnet på milliarder av bokser til alle verdenshjørner. I 1981, etter lengre tids nedgang for hermetikkindustrien blir de gjenværende norske sardin-produsentene slått sammen til et konsern, Norway Foods Ltd., med hovedkontor i Stavanger. Under samme tak. Under Samme Tak (eng. "Full House") var en amerikansk situasjonskomedie som omhandlet alenefaren Danny Tanner og hans døtre D.J., Stephanie og Michelle, samt svogeren Jesse, og bestevennen Joey. Serien gikk på ABC fra 1987 til 1995. De bor alle sammen i Danny hus, i Girard Street i San Francisco. Danny er blitt alenefar, etter at kona Pam omkom i en bilulykke, der hun ble påkjørt av en fyllekjører. Siden Danny er ganske mye opptatt med jobben i Tv (sportsanker), trenger han noen til å passe på barna DJ, Stephanie, og Michelle. Han får hjelp av Jesse (søsteren til Pam, og Danny`s svoger), og Joey, som er hans beste venn. Begge to flytter inn i huset. Serien gikk over 8 sesonger, fra 1987 til 1995. Serien ble først sendt på amerikanske ABC. Serien ble deretter solgt til mange land over hele verden, inkludert Norge. Serien ble før sendt hverdager på TvNorge, i ettermiddagsprogrambolken kjent som «Happy Hour». Serien går fremdeles på TvNorge, men pr. nå i helgene, på lørdag og søndag formiddag, med doble episoder hver av dagene. Andre sentrale personer i serien. I andre sesong dukker Jesse's kommende kone og Danny's medprogramleder i "Wake Up, San Francisco" opp, Rebecca «Becky» Donaldson. D.J.'s bestevenn Kimmy Gibbler bor i nabohuset til Tanner-familien, og hun er stadig innom Tanner-huset på besøk hos sin bestevenninde. Hun er kjent for sine stinkende føtter, og irriterer flere av familien Tanner, spesielt Stephanie. Steve er kjæresten til D.J. Han dukker opp litt senere i serien. Han ble kjæreste med DJ, og de møttes i Spania når DJ var på språkreise. Han er veldig glad i mat, og spesielt Tanner`s mat. DJ og Steve slår opp litt senere, men går på ballet sammen med DJ i aller siste episode. Alex og Nicky er tvillingsønnene til Jesse og Becky, de blir født i femte sesong. Når Becky er gravid med tvillingene, får Danny en vikar i «Wake Up, San Francisco», Vicky Larson. Hun blir Danny's kjæreste, og senere forlovede. De er sammen i 2 år, og de slår opp da Vicky får en bedre jobb i New York. Chr. Bjelland & Co. Chr. Bjelland & Co ble etablert i Stavanger i 1882 av siddisen Christian Bjelland. Selskapet utviklet seg raskt til å bli Skandinavias ledende hermetikkfabrikk. «Ikke noe snikk-snakk, Bjellands hermetikk, takk» var et allment kjent munnhell på 1900-tallet. Logoen til Bjelland, «Mannen med fisken» tegnet av Th. Kittelsen ble sammen med bedriftens varemerke «King Oscar», verdenskjente. Selskapet åpnet allerede i 1902 kontor i New York og eksport av selskapets produksjon fra Norge til USA, Canada, Syd Afrika og Japan utgjorde hoveddelen av omsetningen. Var i mange år Stavangers største arbeidsgiver. Nå aktiv som investerings- og eiendomsselskap. Selskapet ble aksjeselskap fra 1927. Historie. Nansen Brand, 1896. Tegningen av Nansen er laget på grunnlag av et fotografi tatt av L. Szacinski ved Nansens hjemkomst fra Grønland i 1889. Den første fabrikken blir åpnet i 1894 da produksjon av sardiner i fabrikk nr. 1 på Skagenkaien starter. Selskapet ble raskt et av landets og verdens største hermetikkprodusenter. Chr. Bjelland er det navnet de fleste assosierer med hermetikk og Stavanger. Chr. Bjellands fabrikker var de største i Stavanger fra århundreskiftet og langt inn i nedgangstidene for hermetikkproduksjonen i byen. Da siddisen Søren Opsal, den 17. mai 1900 lanserer den første brukbare falsemaskinen for firkantet blikkboks, kjøper Chr. Bjelland & Co 2stykker av Opsals falsemaskiner. I 1905 finner hermetikkformann, Ole Andreas Rasmussen, ansatt hos Chr. Bjelland & Co A/S opp å lage åpningshempen i ett stykke med lokket slik at slipper loddeoperasjonen. Patentet står i Bjellands navn, det blir etter hvert tatt i bruk av hele industrien. Samme år skjer det flere store oppfinnelser i Stavanger. Den helpressede boksen, «Reinertsmaskinen» og Opsals presseverktøyoppfinnelser revolusjonerer den emballasjemessige siden av sardinproduksjonen og fortrenger den «franske» boksen fra markedet. Chr. Bjelland & Co A/S kjøper maskin nr. 3 og 4 av «Reinertsmaskinen». I 1930 kjøper Chr. Bjelland & Co 5 stykker av Benz & Hilgers etiketteringsmaskiner, som de eneste i landet. Maskinene hadde en kapasitet på om lag 40 bokser per minutt. Denne maskinen er helt unik i sitt slag og pakker boksen både med pergamynpapir, garantiseddel, sideetikett og toppetikett. En av maskinen står i dag utstilt på Hermetikkmuseet i Stavanger. I 1957 tok Bjellands fabrikker i bruk frosset sardinråstoff, og de andre fabrikkene fulgte etter. På den måten kunne produksjonen foregå året rundt. Det blir bygget en stor ny sentralfabrikk på Verven i Stavanger, 1958. Denne fabrikken har kapasitet tilsvarende 3 fabrikker av gammel størrelsesorden, dagskapasitet om lag 800 kasser, per hundre bokser. Fabrikken drives på helårsdrift med frosset råstoff utenom fiskesesongen. Fabrikken utstyres med helt ny type leggelinje hvor boksene ensrettes automatisk, doseres med olje og transporteres enkeltvis ut til leggerne. Fiskebrettene både tømmes for fiskerester og vaskes før de legges automatisk inn i klippemaskinen for påføring av ny røkt fisk. Leggelinjen med utstyr er utviklet ved Hermetikklaboratoriets maskinavdeling og gir en betydelig innsparing av arbeidskraft samtidig som den gir leggerne optimale muligheter for et rasjonelt bevegelsesmønster og større yteevne. Gjennombrudd for bruk av pneumatiske komponenter [2]. I 1964 går man til anskaffelse av frysebåten, MS «Sardinen». Fordi man antar at den beste måten å sikre godt råstoff på er å fryse fisken ned på feltet umiddelbart etter opptak. I 1966 viser det seg at Bjellands resultater med sin første frysebåt var meget gode. Chr. Bjelland & Co. A/S anskaffer nok en frysebåt, MS «Stavangeren». I 1970 anskaffer de den tredje frysebåten, MS «Svithun». I 1972 kjøper Chr. Bjelland & Co. A/S opp byens eldste hermetikk selskap, ærverdige Stavanger Preserving Co. I 1981 ble Chr. Bjelland & Co og de gjenværende norske sardin-produsenter slått sammen i et konsern, Norway Foods Ltd., med hovedkontor i Stavanger. Det førte med seg at Norway Foods overtok all produksjon, og at Chr. Bjelland & Co. ble et eiendoms- og holdingselskap. Selskapets siste fabrikk ble drevet frem til våren 1983 var det slutt for driften på Chr. Bjelland & Co. A/S sitt produksjonsanlegg på Verven. Norway Foods ble 1996 overtatt av Rieber & Søn. Etter grunnleggerens, Christian Bjellands død ble firmaet ledet av sønnen Ragnvald Bjelland (1886–1955), deretter av hans sønner Christian Wilhelm Bjelland (1913–84) og Frithjof Ragnvald Bjelland (1914–92). Sistnevntes sønn Christian Bjelland overtok som administrerende direktør i 1982. Kilder. Bjelland Bjelland Pølsemaker, pølsemaker. «Pølsemaker, pølsemaker» er en norsk slager skrevet av Kristian Hauger til filmen Den forsvundne pølsemaker og fremført av Leif Juster. Han ble akkompagnert av Kristian Haugers Danseorkester på plate. Teksten er forfattet av Vidar Wexelsen alias Per Kvist. I 1991 fremførte sangeren Kari Svendsen "Pølsemaker, pølsemaker" på albumet "Kari går til filmen" (Grappa). Hun ble ledsaget av et orkester under ledelse av Per Husby. Thomas Moldestad. Thomas Moldestad (født 1. mars 1976 i Bergen) er en norsk dramatiker. Han har utdannelse fra Den norske filmskolen på Lillehammer i 2002. Han fikk sammen med Siv Rajendram Amandaprisen 2008 for beste filmmanus for "Varg Veum – Bitre blomster". Sami Mohy El Din Muhammed Al Hajj. thumb Sami Mohy El Din Muhammed Al Hajj (født 15. februar 1969 i Khartoum), også kjent som Sami al-Haj'", er en sudanesisk journalist som arbeider for Al Jazeera. Desember 2001–mai 2008 satt han fengslet i Guantanamobukten fangeleir. Han ble satt fri 1. mai 2008, fløyet til Khartoum sammen med to andre sudanesiske fanger og overlatt til de sudanesiske myndighetene. Fordøyelsen hans har blitt ødelagt etter den lange sultestreiken og han anvender krykke, ettersom et ben ble ødelagt under fangetransport. Bakgrunn. Al Hajj er den eneste journalisten som ble fengslet uten lov og dom og som ble sendt til Guantanamobukten fangeleir. Han arbeidet som assisterende kameramann for Al Jazeera. Al Hajj ble 15. desember 2001 anholdt av pakistansk politi i nærheten av grensen til Afghanistan. Han var på vei til Kandahar for å dekke den amerikanske krigen mot Taliban i Afghanistan og hadde arbeidstillatelse med seg. Al Hajj var den eneste personen i Tv-teamet som ble anholdt, ettersom pakistansk politi fant hans navn på en etterretningsliste. Tre uker senere ble han overført til amerikanerne og tatt med til flybasen Bagram med et like beryktet fengsel som Guantanamobukten fangeleir. Der var han de verste seksten dagene i sitt liv. En anvendte hunder mot ham. Han ble innestengt i et bur og fikk svært lite og frossen mat. Juni 2002 ble han overført til Guantanamobukten fangeleir. Al Jazeera svarte at Al Hajj hadde rapportert at hans pass ble stjålet i Sudan i 1999 og at alt som ble gjort med passet etter tid sannsynligvis ble gjort av identitetstyver. Det stjålne passet samt reisevirksomheten til Al Hajj var blant indisiene mot ham. Anklagene. Anklagene mot ham gikk ut på at han skulle ha støttet muslimske krigere i Bosnia-Hercegovina samt Tsjetsjenia i 1990-årene. Han ble i tillegg anklaget for å ha gitt penger til terrorister i Aserbajdsjan. Vaktene slo ham, nektet ham søvn og ydmyket ham på et rasistisk vis, hevdet Al Hajj. Sultestreik. Al Hajj begynte å sultestreike 7. januar2007. Sultestreiken varte i mer enn 438 dager og var en protest mot dårlige fengselsforhold og for å ha sittet i fengsel uten rettssak. Da sultestreiken var over, ble han (fange nummer 345) fraktet direkte til sykehus og var blitt tyve kilo tynnere enn da han ble anholdt. I dag. Han jobber for Al Jazeera igjen. Han skal være leder for en ny menneskerettighetsavdeling i Tv-selskapet. I tillegg skal han skrive bok om sine og sine medfangers fengselsopphold. Øyvind Grøn. Øyvind Geelmuyden Grøn (født 11. mars 1944 i Oslo) er en norsk fysiker. Han er professor ved Høgskolen i Oslo og professor II ved Universitetet i Oslo. Han studerte realfag ved Universitetet i Oslo, ble meteorolog og lektor i 1973. Han forsvarte doktorgraden i fysikk ved universitetet i Oslo 1990 på en avhandling om frastøtende gravitasjon. Han mottok Høgskolen i Oslos pris for forskning og utvikling, FoU- prisen, i 2004 og Høgskolen i Oslos formidlingspris i 2010. Faglig profil. Grøn har forsket innenfor områdene generell relativitetsteori, kosmologi og klassisk elektromagnetisme. Han har kastet nytt lys over temaer som tvillingparadokset, fysikken i roterende referansesystemer. og frastøtende gravitasjon knyttet til vakuumenergi. Sammen med professor Erik Eriksen ved Universitetet i Oslo har han også utforsket egenskapene til der elektromagnetiske felter produsert av akselererte ladninger. De har særlig vist hvordan tyngden påvirker slike felter. Grøn har også funnet nye løsninger av likningene i Einsteins relativitetsteori som beskriver tidrom der det er mulig å reise bakover i tid. I mange arbeider har Grøn hatt fokus på relativistiske universmodeller. Han har blant annet vist at det er mulig å tolke de kosmiske observasjonsdataene slik at man ikke behøver å innføre mørk energi for å forklare dem. Sammenhengen mellom gravitasjon og tid og mellom gravitasjon og entropi er også et av de områdene Grøn interesserer seg for, noe som har resultert i flere artikler om dette temaet. Han har også studert Kaluza-Klein teori som representerer en geometrisk forening av elektromagnetisme og gravitasjon. Ifølge denne teorien er verden femdimensjonal med en kompakt romlig dimensjon som har så liten utstrekning at vi ikke greier å observere den direkte. Elektrisk ladning skyldes bevegelse rundt den kompakte femte dimensjonen. Grøn har vist at det elektriske feltet rundt en ladning er projeksjonen av det relativistiske draggingfeltet på grunn av en partikkels bevegelse rundt den femte dimensjonen inn i vårt firedimensjonale tidrom Grøn har skrevet tre bøker om relativitetsteorien., Hallvard Holmen. Hallvard Holmen (født 16. juli 1966 i Mosjøen) er en norsk skuespiller. Han har blant annet spilt i "Fritt Vilt" fra 2006 og hatt rollen som Roy i NRK-serien "Himmelblå" 2008 og 2010. Han er gift med skuespiller og teatersjef Iren Reppen og svoger til finansmannen og forfatteren Eirik Reppen. Ioannis Khrysafis. Ioannis Khrysafis (gresk: Ιωάννης Χρυσάφης, født 1873, død 12. oktober 1932) var en gresk turner. Han deltok i sommer-OL 1896 i Athen, der han ledet laget Ethnikos Gymnastikos Syllogos som kom på 3. plass i lagkonkurransen i skranke. Siv Rajendram. Siv Rajendram Eliassen (født 1967) er en norsk dramatiker som har skrevet både TV-serier og spillefilmmanus. Hun fikk sammen med Thomas Moldestad Amandaprisen 2008 for beste filmmanus for "Varg Veum – Falne engler". Siv Rajendram har tidligere også vært programannonsør («hallodame») i TV 2. Flekkskogmåler. Flekkskogmåler ("Dysstroma latefasciata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne nordlige arten kan kjennes på at den har en liten, hvit flekk ved forvingens bakkant like innenfor det brede tverrbåndet. Den finnes i Sør-Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 26 – 35 mm), slank, brokete farget måler. Den kan kjennes fra lignende arter på den hvite flekken ved forvingens bakkant. Forvingen er gråbrun ved roten. Ytterst i det gråbrune feltet, ved bakkanten, er det en rund, hvit flekk. I midten av vingen er det et bredt tverrbånd som ikke er tydelig avgrenset ved innerkanten, ytterkanten er avrundet, dobbelt utbuktet. Tverrbåndet er skittenhvitt bortsett fra det ytre fremre hjørnet, som er gråbrunt. Utenfor det brede tverrbåndet er det et olivengult og et smalt, hvitt tverrbånd, ytterkanten er mørk. Bakvingen er silkeaktig lysgrå. Larven er naken, lang og tynn, ensfarget grønn. Levevis. Arten lever i barskog og på heier. Larvene kan finnes på blåbær, blokkebær, finnmarkspors, markjordbær og molte. De voksne målerne flyr i juni – juli. Utbredelse. Arten er nordlig og er kjent fra Skandinavia, Finland, Baltikum, Nord-Russland og det nordligste Asia. I Norge er den funnet nord til Sør-Trøndelag. Vera Micaelsen. Vera Micaelsen (født 4. desember 1974) er en norsk programleder, forfatter og filmmedarbeider. Vera Micaelsen har tidligere arbeidet tolv år i NRK. Der var hun programleder for blant annet "Jubalong", "Holger Nielsens Metode", "VeraVera" og "Go' elg". Hun arbeidet ellers med fredags- og lørdagsunderholdning, dokumentarer og et utall andre barne- og ungdomsprogram i radio og fjernsyn. Vera Micaelsen har også skrevet flere bøker for og om barn. Hun var tidligere ansatt som langfilmkonsulent i Norsk filmfond. Teknokrati. Teknokrati er en styreform som heller mot at eksperter styrer samfunnet. Ekspertene kan ha titler som forskere, professorer, byråkrater osv. og har ofte høyere kunnskap noe som gjør at de tar over makten innen et felt. Styreformen i seg selv er ikke i konflikt med definisjonen på et demokrati, unntatt når ekspertenes avgjørelser ikke er populært blant flertallet. Ordet teknokrati stammer fra gresk, hvor ordet "tekhne" betyr «ferdighet» og ordet "kratos" betyr «makt» (gjennom ferdighet). Skogmålere. Skogmålere ("Dysstroma" spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). De er middelsstore, slanke, brokete fargete målere, fargen varierer ofte mye innenfor hver enkelt art. Larvene er nakne og grønne, og lever mest på busker og løvtrær. Fire arter forekommer i Norge, vinkelskogmåler, bueskogmåler, flekkskogmåler og "Dysstroma infuscata." Ivar Kreuger. Ivar Kreuger (født 2. mars 1880 i Kalmar, død 12. mars 1932 i Paris) var en svensk sivilingeniør, finansmann, entreprenør og industrimann. Hans vekst og fall var omfattet av stor interesse i samtiden, og i omfang blir det hevdet at man ikke så noe liknende før Enron-skandalen i 2001. Bakgrunn. Sikkerhetsfyrstikken ble utviklet i Sverige, og fyrstikk-eksporten derfra nesten tredoblet seg fra 1870 til 1900. Kreugers far eide flere fyrstikkfabrikker, og familien var velstående. Kreuger hadde gode forutsetninger for å komme seg frem i livet: Han kunne gjenta en preken ordrett etter å ha hørt den i kirken; han kunne smugtitte på eksamensoppgaver som lå på lærerens kontor og deretter gjengi dem ordrett til andre elever; og en gang da han gikk forbi slottet, skal han ha sagt at han ville ha et slikt et en dag. Som nyutdannet ingeniør arbeidet han seg fra 1899 gjennom USA, Mexico og Cuba. Han var en av elleve ingeniører på et broprosjekt nær Vera Cruz i Mexico, der bare to overlevde gulfeber. Senere dro han til Sør-Afrika for å delta i byggingen av Carlton hotell i Johannesburg. Tilbake i Sverige i 1907 etablerte han et entreprenørselskap, Kreuger & Toll, angivelig det første i Sverige som garanterte mot forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Blant oppdragene var Stockholms rådhus og Stockholm Olympiastadion. Selskapet ekspanderte til andre land og bransjer, og Greta Garbos første filmopptreden var i en produksjon finansiert av Kreuger. Fyrstikk-imperiet. I 1915 var ti selskaper samlet under Kreuger som Forenede Svenske Fyrstikkfabrikker. Første verdenskrig kompliserte svensk tilgang til fosfor og kalsiumkarbonat, men Kreuger sikret seg bedre forsyninger enn de andre fabrikkene og overtok etterhvert sin hovedmotstander, Jönköping-Vulcan. De to selskapene ble slått sammen til Svenska Tändsticks AB. Kreuger kostet på seg et hovedkontor i marmor og bronse ikke langt fra Stockholms slott. I tiden etter første verdenskrig var Kreuger en av de mest kjente og mektigste forretningsmenn i Europa. Han stod for 2/3 av verdens fyrstikkproduksjon, dvs. han kontrollerte rundt to hundre fyrstikk-fabrikker i over 35 land; derav tilnavnet «fyrstikk-kongen». Han hadde et lovfestet monopol i femten land, og dominerte markedet i ytterligere ti land. På hans tid hadde f.eks. Peru en mengde provokatører som bad folk, helst utlendinger, om fyr. Hvis offeret dro frem fyrstikker som ikke kom fra monopolet, eller en lighter, lød boten på flere tusen amerikanske dollar, derav halvparten til provokatøren. I Belgia overtalte en Sven Huldt en rekke fyrstikk-produsenter til å samles i en gruppe under Huldt selv for å stå bedre imot Svenska Tändsticks. Straks etterpå solgte Huldt ut til Kreuger. I land der myndighetene holdt på sine fyrstikk-monopoler, var fremgangsmåten annerledes. Kreuger overtok monopolet i Tyrkia, Jugoslavia, Guatemala, Ecuador og Peru i bytte mot finansiering av lån. Kreuger mottok Frankrikes høyeste utmerkelse etter å ha lånt landet 75 millioner franc. Han hadde boliger i Stockholm, Paris og New York, og hans amerikanske selskap, International Match Corporation, innbrakte ham 145 millioner dollar totalt. Under overseilingen med «Berengaria» imponerte Kreuger ved å leie skipets radiosender og -mottaker, slik at ingen andre kunne sende eller motta meldinger under overfarten. Kreuger benyttet seg i stor grad av stråselskaper. På 1920-tallet hadde han rundt fire hundre selskaper registrert i Liechtenstein, Vaduz og lignende steder med minimal kontroll. Ikke engang selskapenes direktører eller revisorene ble informert om transaksjonene. Selv Kreugers personlige assistent, Kristor Littorin, visste «ikke mer enn heisgutten», avslørte etterforskerne. Kreuger beundret Napoleon Bonaparte som ikke holdt krigsråd, med begrunnelsen at «én førsteklasses hjerne er nok for en hel hær». International Match virket også tillitvekkende, siden utbyttet på 11 % ble punktlig utbetalt. Stilte noen spørsmål ved det hele, ramset Kreuger rolig opp fakta og tall, men oppgav dem aldri skriftlig. I 1924 fortalte han styret at Spania sa seg villig til å betale 16 % rente på et lån på 124 millioner pesetas, men den eneste som fikk se låneavtalen, syntes den så falsk ut, med en upresis datering, «januar 1925». Finansielle problemer. I perioden 1925-1930 organiserte Kreuger store lån fra USA til ulike europeiske land, noe som bidro til gjenreisningen etter krigen, og bare to dager etter «svarte torsdag» signerte han en låneavtale med Tyskland. Han holdt skjult at også han hadde fått alvorlige problemer etter krakket i 1929, og president Herbert Hoover mottok ham jevnlig i «Det hvite hus» for å diskutere datidens finanskrise. I 1931 skaffet han seg positiv omtale ved å betale 150.000 dollar mer i skatt enn han var ilagt. Boston-selskapet Lee, Higginson & Co hadde imidlertid fattet mistanke og sendte kundeansvarlig Donald Durant til Stockholm for å undersøke. Kreuger arrangerte et ball dit det kom kjentfolk og diplomater, men siden viste det seg at mange hadde vært innleid for anledningen. En av de ledende direktørene i International Match, Percy Rockefeller, kom for å se selv. Under samtalen på Kreugers kontor ble Kreuger oppringt av Stanley Baldwin, Stalin og Henri Poincaré. Rockefeller ble imponert og sa etterpå til kollegene: «Vi er heldige som er assosiert med Ivar Kreuger.» Først senere ble det avslørt at Kreuger hadde snakket inn i en taus telefon. Han forfalsket italienske obligasjoner for 143 millioner dollar, en svindel så skjødesløst utført at den samme signaturen (til finansdirektør Giovanni Boselli) var skrevet med forskjellig skrift. Kreuger lånte også flere ganger på samme underliggende papir, eller han gav en banksjef en bunke sedler og bad om kvittering på et beløp. Når ettertellingen viste at beløpet var langt lavere, ville Kreuger unnskylde seg og ta imot ny kvittering, men i mellomtiden hadde han allerede gjort bruk av den første til å skaffe seg fornyet tillit. Slutten. Kreugerkonsernet havnet på grunn av disse og andre samvirkende faktorer i en vanskelig økonomisk krise som hadde bakgrunn i det tidligere sammenbruddet på det amerikanske aksjemarkedet i oktober 1929. Kursen på Kreuger & Tolls deltagerobligasjoner falt på New York-børsen fra sin høyeste notering i mars 1929 på over 46 dollar til 4,5 dollar mot slutten av 1931. Den lave aksjekursen gjorde det umulig å utstede nye aksjer, og den utenlandske kapitaltilførselen opphørte. Da de utenlandske bankene høsten 1931 begynte å si opp Kreuger & Tolls lån, ble selskapets likviditetskrise akutt, og i begynnelsen av 1932 ble Kreuger tvunget til å forsøke å motvirke ytterligere baisse-spekulasjoner på aksjemarkedene gjennom støttekjøp av egne aksjer i selskapet. Etterhvert ville det ha blitt umulig å dekke over hva som foregikk. Kreuger eide en større aksjepost i L.M. Ericsson, et ledende firma innen telefonutstyr. ITT ønsket først å kjøpe posten for 11 millioner dollar, men trakk seg. Det ble slutten for Kreuger, som fikk et lite slag og deretter valgte å skyte seg. En gjennomgang ved Price Waterhouse viste at både Kreuger & Toll og International Match var konkurs. Kravene mot dødsboet var til slutt på over en milliard dollar. Dette var mer enn Sveriges samlede statsgjeld. Selvmordsraten i Sverige gikk opp, og statsministeren måtte trekke seg. Bokstavelig talt. Bokstavelig talt var en litterær serie som gikk i seks år på NRK på 1980-tallet. Programleder var Brikt Jensen. Det var samtaler om litteratur med forfattere som uttalte seg inngående om egne og andre bøker. Serien hadde en karakteristisk oppbygging som gjorde den velegnet for parodi, noe komikertrioen KLM visste å utnytte da de laget skjetsjen «Boktavelig stalt» som var et innslag i serien SKAI-TV. Lehmkuhlboden. Lehmkuhlboden var en sjøbod som lå ved Måseskjæret i Sandviken i Bergen. Den inngikk i kulturminnemiljøet som kalles for Sandviksboder. Boden var oppført i laftet tømmer rundt 1790. Sjøboden var en av de største som ble bygget i Sandvikens historiske periode som stapelhavn knyttet til Bergen som handels- og havneby. Salg og fredning. I 1936 ble boden solgt til Joh. C. Martens og brukt som lager for tran og fettproduksjon. Lehmkuhlboden ble i 2005 solgt av Skanska for 3,25 millioner kroner til Sjøbodutvikling AS. Som en av de ytterst få gjenværende autentiske sjøboden, ble Lehmkuhlboden midlertidig fredet i 2006. Den 12. september 2008 ble boden rammet av brann og totalskadet. The Cocka Hola Company. Skandinavisk misantropi. The Cocka Hola Company. Skandinavisk misantropi er en bok skrevet av Matias Faldbakken under pseudonymet Abo Rasul. Boka ble utgitt i 2001 og var hans debutroman. Ifølge Hamar Arbeiderblad er The Cocka Hola Company en debutroman av det slaget det går tiår mellom hver gang en får oppleve maken til. Dagbladet ga også gode kritikker. Basel-konvensjonen. Basel-konvensjonen om grensekryssende bevegelser av farlig avfall er en internasjonal konvensjon. Den hører inn under FNs miljøorganisasjon UNEP. Hensikten er å beskytte mennesker og miljø mot negative effekter fra generering, håndtering og deponering av farlig avfall, i tillegg til transport av farlig avfall over landegrensene. Avtalen ble til på slutten av åttitallet, da strengere miljøkrav førte til en økning i eksport av farlig avfall til fattigere land i og utenfor Europa. Konvensjonen forbyr eksport av farlig avfall fra OECD-land (såkalte «rike land») til ikke-OECD-land. Det er forskjellige syn på i hva slags grad skip blir omfattet av Basel-konvensjonen. Sri Lankas riksvåpen. Sri Lankas riksvåpen er et sirkelrundt emblem som fikk sin nåværende form i 1972. Sentralmotivet er i rødt en stående gull løve med et hevet sverd i sin høyre labb. Omkring løven er det tre sirkler i blått-hvitt-blått. Disse er lagt midt på en gull lotusblomst med seksten kronblader ("Palapeti Vitaya"). Blomsten er igjen omgitt av en krans av gull risaks, plantet i en gull vase (en «rikdomsvase» "Punkalasa"). Nederst er plassert en måne og en sol på hver sin side av vasen. Øverst er det buddhistiske livshjulet ("dharmacakra") i blått. Historisk utvikling. Løven "sihalapia" er hentet fra kongedømmet Kandys merke 1581 – 1815. Før uavhengigheten var Sri Lanka kjent som Ceylon og benyttet det britiske riksvåpenet som nasjonalt symbol. Da Sri Lanka ble uavhengig fra Storbritannia ble i 1952 et nasjonalt symbol tatt i bruk med den samme løven over et banner, med en krone på toppen som symboliserte at Sri Lanka var et samveldeland. Da Sri Lanka ble republikk i 1972 ble kronen fjernet og dagens riksvåpen ble introdusert. Riksvåpen Fylkesvei 45 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 45 (Fv45) i Møre og Romsdal går mellom Sjukehuskrysset i Volda og Brautaset i Ørsta. Veien er 8,2 km lang. Eksterne lenker. 045 Gregory David Roberts. Gregory David Roberts (født juni 1952 i Melbourne) er en australsk forfatter. Bakgrunn. Han ble heroinavhengig i 1976 etter at han tapte foreldreretten over sin datter. Roberts ble dømt til 23 års fengsel for tyve ran i 1978. Han fikk tilnavnet "gentlemanbanditten" og ble plassert i høyriskikofengselet Pentridge Prison i Australia. Der sluttet han med heroin. Roberts rømte til New Zealand i 1980, ble én av Australias mest ettersøkte menn og ankom India to år etter. Han hadde småroller i Bollywood-filmer og arbeidet som lege i slummen i Mumbai. Roberts satt fengslet i India i fire måneder, innen han ble løslatt og rekruttert av mafiaen som valutaveksler, gullsmugler og pass-forfalsker. Han smuglet våpen for mujahedin i Afghanistan under den sovjetiske okkupasjonen. Roberts ble fengslet i Frankfurt i 1990 og utlevert til Australia. Han ble løslatt i 1997. Han har et eget rom kalt Shantaram Suiten på luksushotellet Four Seasons i Mumbai. Roberts er i dag bosatt i Genève, er gift og har en datter. Shantaram. I 2003 utgav Roberts boken Shantaram. Den ble oversatt til norsk i 2008. Han solgte filmrettighetene til Warner Brothers. Oscar-vinneren Eric Roth skriver filmmanuset. Filmen var kinoklar i 2009 med Johnny Depp i hovedrollen og med Mira Nair som regissør. Det er de tolv årene på flukt som utgjør utgangspunktet for boken. Etter å ha bodd i en indisk landsby i fem måneder, gav moren til hans beste venn Roberts navnet "Shantaram". Mette Borchgrevink (illustratør). Mette Margrethe Borchgrevink (født 3. november 1922 i Slemmestad i Røyken, død 1971 i Oslo) var en norsk illustratør. Hun tegnet enkle strektegninger og håndskrev teksten til dikteren Andre Bjerkes populære samlinger med barnerim: "For moro skyld – barnerim" (1956, ny utgave 1973), "Mere moro – barnerim" (1957, ny utgave 1973) og "Fru Nitters datter – og andre barnerim" (1966, ny utgave 1975). Fylkesvei 43 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 43 (Fv43) i Møre og Romsdal går mellom Hunneset i Volda og Vatne i Ørsta. Veien er 10,5 km lang. Eksterne lenker. 043 Gennadij Titov. Gennadij Titov (Геннадий Титов, født 14. juni 1932) er en tidligere general i KGB. Han er nå pensjonert. Titov ble kjent i norsk presse etter at han ble identifisert som føringsoffiser for Gunvor Galtung Haavik, som i en årrekke spionerte til fordel for Sovjetunionen. Han var også en av spiondømte Arne Treholts sentrale kontakter. Titov er persona non grata i Norge på livstid. Han ble utvist fra Norge etter Haavik-saken. I Treholt-saken var Arne Treholts møter med Titov, etter at Titov var utvist fra Norge, et sentralt bevis. Titov har ved flere anledninger hevdet at Treholt ble vurdert, men aldri rekruttert av KGB, da stillingen hans skal ha gjort ham for utsatt til å kunne benyttes som spion. Eirik Smidesang Slåen. Eirik Smidesang Slåen (født 14. august 1979 på Lillehammer) er en norsk regissør og manusforfatter. Han er også medeier i og redaktør for det norske nettmagasinet. Han har blant annet laget TV-dokumentaren "Ringens Disipler", den franske novellefilmen "Ghosts" og kortfilmen "The Knife" med Kyrre Hellum og jazzmusikerne,, Martin Taxt og. Fylkesvei 3 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 3 (Fv3) i Møre og Romsdal går mellom Vik i Syvde og Tverrberget i Vanylven kommune. Veien er 5,5 km lang. Eksterne lenker. 003 Fylkesvei 4 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 4 (Fv4) i Møre og Romsdal går mellom Syvde og Nedreberg i Vanylven kommune. Veien er 5,7 km lang. Eksterne lenker. 004 Misha Glenny. Misha Glenny (født 1958 i England) er en britisk journalist, forfatter og Sørøst-Europa-ekspert. Han fikk sin utdannelse ved den uavhengige skolen, Magdalen College School i Oxford og senere ved Bristol University samt Karlsuniversitetet i Praha innen han ble Sentral Europa-korrespondent for The Guardian og senere BBC. Glenny spesialiserte seg på å rapportere fra uavhengighetskrigene på Balkan i slutten av 1980-årene og begynnelsen av 1990-årene. Han vant 1993-års Sony Gold Award for «fremstående bidrag til kringkasting». Han har dessuten skrevet tre bøker om Sentral og Øst-Europa. Glennys seneste bok fra 2008 har på norsk fått tittelen "McMafias - kriminalitet uten grenser" om internasjonal organisert kriminalitet. Han har reist over hele kloden for å kartlegge mafiaorganisasjoner og konkluderer med at organisert kriminalitet er en større trussel enn internasjonal terrorisme. Glenny har foretatt en tre år lang reise, hvor han talte med russiske oligarker, japanske yakuza-mafialedere, sett ofre for trafficking i Israel, truffet FARC-geriljaen i Colombia samt svindlere i Nigeria takket være et forskudd på 200 000 pund. Ustabiliteten i kjølvannet av Sovjetunionens fall og liberaliseringen av verdenshandelen. I likhet med Roberto Saviano, forfatteren av boken "Gomorra" om camorraen i Napoli, betrakter Glenny globaliseringen som en avgjørendefaktor for den organiserte kriminalitetens verdensomspennende vekst de seneste femten årene. Misha Glenny er sønn av akademikeren Michael Glenny. Han har vært rådgiver for USAs og noen europeiske regjeringer i politiske saker og hjalp NGOer i oppbyggingen av Serbia, Makedonia samt Kosovo. Glenny er gift med journalisten og kringkastingspersonen Kitty Lang. Han har tre barn, hvorav to fra første ekteskap. Aprillovene. Aprillovene, også kalt Marslovene, var en serie av lover presentert av Kossuth Lajos, med målet å modernisere Kongeriket Ungarn til en nasjonalstat. Programmet inkluderte ungarsk kontroll av nasjonalgarden, nasjonalbudsjettet og ungarsk utenrikspolitikk, samt avskaffet livegenskap. De ble vedtatt av Diet i mars 1848 i Pressburg (i dag Bratislava) og underskrevet av Ferdinand I på Primates palass i Bratislava den 11. april 1848, som en reaksjon på Revolusjonen i Ungarn i 1848. Da revolusjonen ble undertrykt i 1849, annullerte Østerrike lovene, og Ungarn fikk ikke full autonomi før Ausgleich. Gylle. Gylle er en blanding av bløtgjødsel og vann. Gylle er en viktig gjødselressurs i landbruket. Vannet binder ammoniakken (NH4+) i gyllen og øker utnyttelsen og minsker taper under spredning. Erik Smith-Meyer. Erik Smith-Meyer (født 4. januar 1966) er en norsk regissør, skuespiller og dramatiker. Kulturhussjef i Tromsø. Smith Meyer har arbeidet som skuespiller ved "Totalteatret", "Company og Wolves", "Nordland Teater", "Riksteateret" og "Hålogaland Teater". Som regissør har han hatt ansvaret for "Svidd Neger" (2003), "Fyret" (2005) og "Iskaldt" (2008). Som dramatiker har han stått bak blant annet "Sleepy Head", "Svartbak", "Penisdialogene" og "Drøgs". Erling Lægreid. Erling Lægreid (født 5. september 1939, død 25. november 2011) var en norsk journalist og forfatter. Erling Lægreid vokste opp på Årdalstangen i Sogn og Fjordane. Han arbeidet i NRK fra 1970 til han gikk av med pensjon i 2009. Der jobbet han i Barne- og ungdomsavdelingen og var programleder i "Ungdommens radioavis", "Flimra" og "Søndagsavisa". Han var også med på å etablere radiomagasinene "Ekko" og "Dagsnytt 18" og var ansvarlig for en rekke kulturprogrammer i NRK P1 og P2. Erling Lægreid skrev og framførte flere kåserier og kommentarer, ofte med provoserende meninger, skarp ironi og kritikk av kultureliten og andre. Han utga også flere bøker. Den siste, "Nærgåande skisser" fra 2011, inneholder miniportretter av 40 personer i norsk kultur- og samfunnsliv. Erling Lægreid markerte seg dessuten som en ivrig nynorskmann. Landslaget for offentlige pensjonister. Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) er et partinøytralt landsomfattende lag som gjennom drøftinger med myndighetene, offentlighetsarbeid og direkte dialog med sine medlemmer søker å ivareta alle pensjonisters interesser. Foreningsbladet VI I LOP utkommer fire ganger i året. Stavanger bystyre 2007–2011. Ordfører Leif Johan Sevland åpner Stavanger Games 2007. a> fra 59. til 6. plass på Venstres liste og fikk dermed fast plass. Stavanger har etter kommunevalget 2007 hatt et borgerlig flertall med ordfører Leif Johan Sevland fra Høyre og varaordfører Bjørg Tysdal Moe fra Kristelig Folkeparti. Texas City. Texas City er en by i Texas. Den ligger like ved Mexicogolfen. I 1947 eksploderte et skip fullt av kjemikalier da den lå i havna i denne byen. Nærmere 600 mennesker ble drept, og flere tusen ble skadd. Byen opplevde også en kraftig orkan i 1915, som påførte byen store materielle skader. Fotballklubben Toten. Fotballklubben Toten (stiftet 17. desember 1995) er en fotballklubb fra Østre Toten i Oppland. Klubben er en samarbeidsklubb mellom og Skreia IL. Historie. FK Toten ble opprettet som en samarbeidsklubb mellom Kapp IF, Lena IF og Skreia IL. I ettertid har Kapp IF meldt seg ut, så klubben består nå kun av Lena IF og Skreia IL. Fotballklubben Toten har et 3.-/4.-divisjonslag, et 5.-divisjonslag, et juniorlag, og 4 guttelag, som spiller sine hjemmekamper på Skreia Stadion, Lena Stadion og Østre Toten Kunstgressbane (Lena). Klubbfargene er Rødt og hvitt. Stanley Bacon. Stanley Vivian Bacon (født 13. august 1885 død 13. oktober 1953) var en britisk bryter. Bacon ble olympisk mester i klassen mellomvekt i bryting fri stil under OL 1908 i London. Han vant foran sin landsmannen George de Relwyskow. George O'Kelly. George Cornelius «Con» O'Kelly (født 29. oktober 1886 i Cork på Irland død 3. november 1947) var en britisk bryter. O'Kelly ble olympisk mester i klassen tungvekt i bryting fri stil under OL 1908 i London. Han møtte og beseiret norske Jacob Gundersen i finalen. Enrico Porro. Enrico Porro (født 16. januar 1885, død ukjent) var en italiensk bryter. Porro ble olympisk mester i klassen lettvekt i bryting gresk-romersk stil under OL 1908 i London. Frithiof Mårtensson. Frithiof M. Mårtensson (født 19. mai 1884, død 20. juni 1956) var en svensk bryter. Mårtensson ble olympisk mester i klassen mellomvekt i bryting gresk-romersk stil under OL 1908 i London. Han vant sin vektklasse foran landsmannen Mauritz Andersson. Verner Weckman. Johan Verner Weckman (født 26. juli 1882 i Lovisa, død 22. februar 1968 i Helsingfors) var en finsk bryter. Weckman ble olympisk mester i klassen lett tungvekt i bryting gresk-romersk stil under OL 1908 i London. Han vant sin vektklasse foran landsmannen Yrjö Saarela. Richárd Weisz. Richárd Weisz (født 30. april 1879 i Budapest, død 4. desember 1945 i Budapest) var en ungarsk bryter. Weisz ble olympisk mester i klassen tungvekt, over 93 kg, i bryting gresk-romersk stil under OL 1908 i London. Niklas Bergseth. Niklas Bergseth (født 9. juni 1989) er en norsk fotballspiller som spiller for den danske klubben Aalborg Freja. Han har tidligere spilt for Odd Grenland og Pors Grenland. Han kom til Odd fra Porsgrunns-klubben Hei som junior, og ble hentet opp til A-stallen sommeren 2008. Han fikk sin debut mot Kongsvinger 6. september 2008. Foran 2009-sesongen signerte han for Pors. Han flyttet til Danmark for å studere, men endte opp med å spille fotball for FC Hjørring, før han deretter meldte overgang til Aalborg Freja. Huntington Woods (Michigan). Huntington Woods er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Byen er en velstående forstad til Detroit, og befinner seg mellom 10 Mile Rd. i sør, 11 Mile Rd. i nord, Coolidge Highway i vest og Woodward Avenue i øst. Byen kaller seg «City of Homes». Den vestre delen av Detroit Zoo ligger i Huntington Woods. Den norske æreskonsulen i Michigan bor i Huntington Woods. Hunting Woods grenser til Berkley i nord, Oak Park i vest og sør, Pleasant Ridge i sørøst og Royal Oak i øst. Vinghøg. Rheinmetall Nordic AS (tidligere Simrad Optronics ASA) har hovedkontor på Nøtterøy utenfor Tønsberg og avdelingskontor i Stockholm. Selskapet er eier av bl.a. Vinghøg AS, lokalisert med hovedkontor på Nøtterøy utenfor Tønsberg og med avdeling i Oslo. Vinghøg AS driver produktutvikling og produksjon. I selskapets operative portefølje inngår også Vingtech LLP i den amerikanske staten Maine, hvor det drives produksjon. Gjennom Vinghøg AS og Vingtech LLP er selskapet en global leverandør av utstyr og systemintegrasjoner for observasjon, overvåking, måldetektering og ildgivning. Selskapet leverer nisjeprodukter for montering og stabilisering av små- og medium kaliber våpen. Selskapet har hatt stor suksess med løsninger og utstyr for fjernstyrte våpenstasjoner (bl.a. Protector RWS levert av Kongsberg Defence & Aerospace). Rheinmetall Nordic AS er også representant for Rheinmetall Defence og konsernets samlede produktportefølje inn i det nordiske markedet. Selskapet er dessuten hovedkontor for produktområdet Elecro Optics som er ett av forretningsområdene i Rheinmetall Defence. Simrad Optronics ASA var notert på Oslo børs fram til juli 2010. Selskapet hadde opprinnelig sitt hovedkontor i Oslo. Etter oppkjøp/sammenslåing med Vinghøg AS i begynnelsen av 2007 ble selskapet omorgansert og hovedkontoret ble flyttet til Nøtterøy. Sommeren 2010 ble Rheinmetall AG selskapets eneeier som følge av at det tyske industriselskapet tilbød seg å kjøpe alle aksjer i selskapet. Selskapet skiftet deretter navn til Rheinmetall Nordic AS. Grunnen til at det finnes tre forskjellige selskaper med tre forskjellige eiere som bruker den samme merkevaren er felles opprinnelse. Simrad navnet kommer fra det opprinnelige SIMRAD-selskapet som ble etablert av Willy Simonsen i Oslo i 1947, og som laget VHF radioer og ekkolodd til fiskeriflåten. Navnet er en forkortelse for Simonsen Rad'"io." Eugène Grisot. Eugène G. Grisot var en fransk sportsutøver som konkurrerte i bueskyting. Grisot ble olympisk mester i bueskyting under OL 1908 i London. Han vant "Continental round", han fikk 263 poeng på 40 piler, sju poeng mer enn sølvmedaljevinneren. Grisot deltok også under OL 1920 i Antwerpen, han vant to sølv- og en bronsemedalje, alle i lagkonkurranse. Alabama (språk). Alabama (alabama: "Albaamo innaaɬiilka") er et muskogeansk som snakkes av 100 mennesker i reservatet for alabamastammen i nærheten av Livingston i Texas. Alabama ble tidligere snakka i Alabama-Quassarte Tribal Town i Oklahoma, men det er ingen alabamatalende igjen der nå. Alabama antas å være beslekta med muklasa og tuskegee, men disse er nå utdødd. Språket er i nær slekt med koasati, og i fjernere slekt med hitchiti, chickasaw og choctaw. Det er også kjent som alibamu. Haleths hus. Hadors hus eller haladin, Halethfolket var menneskene av edains (de første menneskene som kom til Beleriand) andre hus i JRR Tolkiens historier om Midgard under første tideverv. De var etterkommerne etter Haldad, men huset selv var navngitt etter Haldads datter, Haleth, som ledet dem fra Øst-Beleriand til Berthil. I Ufullendte fortellinger beskrives Haleths folk som fremmede for de andre av atani, som et folk som holdt fast på sine egne skikker og sitt eget tungemål, mens de fortsatt sto i forbund med eldaene. Den merkeligste av Halethfolkets skikker, var at midt iblant seg hadde et folk av et helt annet slag, drúedainfolket, som de hadde et spesielt vennskap til. Fylkesvei 17 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 17 (Fv17) i Møre og Romsdal går mellom Frøystadvågen og Hjelmeset i Herøy kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 017 Gaston Alibert. Gaston Alibert (født 1883 død 26. desember 1917) var en fransk fekter som deltok under OL 1908 i London. Albiert ble olympisk mester i fekting to ganger under OL 1908. Han vant turneringene i kårde både individuelt og i lag. Doro Pesch. Doro Pesch (født: Dorothee Pesch, 3. juni 1964, Düsseldorf, Tyskland) er en kvinnelig tysk vokalist. Biografi. Doro er en av få kvinnelige vokalister fra 1980-tallets heavy metal scene, som var kraftig mannsdominert. Opprinnelig var hun i bandet Snakebite, men forlot dette i 1983 for å bli med i bandet Warlock. Etter det fjerde studioalbumet, "Triumph And Agony", i 1987, hadde det vært så mange utskiftninger i bandet at hun var det eneste opprinnelige medlemmet som var igjen. Da hun skiftet plateselskap byttet hun navnet på bandet (teknisk sett nytt band) til Doro, da rettighetene til navnet Warlock tilhørte det gamle plateselskapet. Det femte albumet "Force Majure" (1989) var da under navnet Doro, og bandet Doro sitt debutalbum. Doro bor nå i New York og har en solokarriere. Eksterne lenker. Pesch, Doro Doro Pesch, Doro Jenő Fuchs. Jenő Fuchs (født 29. oktober 1882 i Budapest død 14. mars 1955 i Budapest) var en ungarsk fekter som deltok under OL 1908 i London og 1912 i Stockholm. Fucks ble olympisk mester i fekting to ganger under OL 1908. Han vant turneringene i sabel både individuelt og i lag. Fire år senere gjentok han suksessen og vant på nytt to gull i sabel. Dimitrios Loundras. Dimitrios Loundras (gresk: Δημήτριος Λούνδρας; født 4. september 1885, død 15. februar 1971) var en gresk turner. Han deltok i sommer-OL 1896 i Athen, der han konkurrerte i lagkonkurransen i skranke. Han deltok på laget Ethnikos Gymnastikos Syllogos, som kom på 3. plass av de tre lagene som deltok. Han var da kun 10 år og 218 dager gammel, og er fortsatt den yngste medaljevinneren og deltakeren i OLs historie, dersom man ser bort ifra coxene som deltok under sommer-OL 1900, der mange av dem var barn med ukjent alder. Loundras tjente under begge verdenskrigene, og var admiral i den greske marinen. Cotards syndrom. Cotards syndrom, også kalt nihilistisk eller fornektelses-vrangforestilling, er en sjelden psykisk lidelse. En person som lider av cotards tror han eller hun er død, ikke eksisterer, eller mangler store, sentrale organer eller lemmer på eller i kroppen som f.eks. hjerte, blod eller begge bena. Sykdommens navn stammer fra den franske nevrologen Jules Cotard (1840–1889) som først beskrev lidelsen som " le délire de négation" under et foredrag i Paris i 1880. Lidelsen har ulike alvorlighetsgrader, fra mildere følelser om at en selv ikke har betydning og ikke er synlig for andre, til en urokkelig tro på at en er helt død. Mange ofre for denne lidelsen prøver stadig vekk å begå selvmord i forsøk på å finne ut om en er levende eller død. Sykdommen kan forårsakes av schizofreni og bipolar lidelse i den depressive fasen. Sykdommen settes også i sammenheng med Capgras syndrom. Fylkesvei 16 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 16 (Fv16) i Møre og Romsdal går mellom Frøystad og Bø i Herøy kommune. Veien er 3,6 km lang. Eksterne lenker. 016 Ida Ånnestad. Ida Ånnestad (født 28. januar 1991 i Kongsberg) er en norsk ishockeyspiller. Hun har kamper for det norske landslaget. Finske sosialistiske arbeiderrepublikk. Grensen mellom de røde og de hvite pr mars 1918, før de hvites offensivFinske sosialistiske arbeiderrepublikk var en stat som ble forsøkt etablert av den røde siden under den finske borgerkrigen i 1918. Kullervo Manner og Otto Ville Kuusinen var forgrunnsfigurer i Finlands sosialdemokratiske parti, og var slik sett statsministre i den ikke anerkjente republikken fra januar til mai 1918. Staten hadde kontroll over sørvestre Finland, inkludert Helsingfors. NRK Aktivum. NRK Aktivum er et datterselskap av Norsk Rikskringkasting. Per 13. september 2008 har NRK Aktivum 34 ansatte. Det ble grunnlagt i 1997 som et heleid datterselskap av NRK for å ta hånd om den kommersielle virksomheten til statskanalen. Omsetningen i 2007 var på 172 millioner kroner. Driftsinntektene har økt fra knappe seks millioner kroner i 1997 til 184 millioner kroner i 2007. NRK Aktivum hadde et underskudd på 173.000 kromner i 2007. I 2006 hadde selskapet et overskudd på 1,8 millioner kroner, mens det var på 2,6 millioner kroner i 2005 samt 4,2 millioner kroner i 2004. Organiseringen av NRK Aktivum foregår i tre forretningsområder: Forlag, Media og Opplevelser. Forlaget tilbyr DVDer, musikk, bøker, lydbøker. Media står for salget av sponsorplakater på TV samt annonseplasser på nrk.no. Opplevelser står for administreringen av NRKs opplevelsessenter på Marienlyst. Nedlastninghstjenesten Musikkarkivet.no skal bli administrert av NRK Aktivum. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune, er en oversikt over personer som er født, oppvokst, eller over tid har bodd i Gloppen, og har utmerket seg innen ulike felt. Kulturpersoner og forfattere. Ove Eide, forfatter og pedagog fra Sandane Idrettsutøvere. Odd Bjørn Hjelmeset, verdensmester fra Gloppen Forretningspersoner og andre. Helga Hjetland, født på Sandane Falne under andre verdenskrig. Gloppen kommune Oszkár Gerde. Oszkár Gerde (født 8. juli 1883 i Budapest død 8. oktober 1944) var en ungarsk fekter som deltok under OL 1908 i London og 1912 i Stockholm. Gerde ble olympisk mester i fekting under OL 1908. Han var med på det ungarske laget som vant lagkonkurransen i sabel. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm, tok han sin andre olympiske tittel i sabel lagkonkurranse. Svømming under Sommer-OL 2008 – 200 meter individuell medley damer. Øvelsen 200 meter individuell medley damer ved Sommer-OL 2008 fant sted mellom 11. til 13. august i Beijing nasjonale vannsportsenter. Fem heat ble avholdt og de fleste hadde maksimum antall svømmere (åtte). Hvilket heat svømmerne deltok i hadde ingen formell betydning for avansemanet, da de seksten svømmerne med de beste tidene fra hele feltet kvalifiserte seg til semifinalene. To semifinaler med åtte svømmere i hver ble avholdt. Svømmerne med de åtte beste tidene gikk videre til finalen. Kvalifikasjonskravene var 2.15,27 (A-krav) og 2.20,00 (B-krav). Nasjoner med to eller flere svømmere som hadde klart A-kravet kunne melde på to slike svømmere ellers kunne de melde på en svømmer som hadde klart B-kravet. Sara Nordenstam representert Norge og satte norsk rekord, men klarte ikke å komme seg videre fra innledende heat. Gateakademiet. Gateakademiet er en norsk skole i Kristiansand for unge mellom seksten og 25 år. Den har plass til 25 elever og blir støttet av kommunen. Gateakademiet gir undervisning i praktisk estetiske fag, slik som lyd, medier, søm samt design. Elevene blir rekruttert via oppfølgigstjenesten på én av de fire videregående skolene i Kristiansand og Nav Kristiansand Ung-etat. Etter ett år gir Gateakdemiet kompetansebevis, men elevene kan ta ytterligere ett år i kombinasjon med skole eller arbeid. Øyeblikket. "Øyeblikket" er en norsk dramafilm fra 1977 regissert og skrevet av Sverre Udnæs. Hovedrollene spilles av Jon Eikemo, Henny Moan, Kjersti Døvigen og Tore Segelcke. Handling. Kai (Jon Eikemo) er reist til svigerfamilien for å hente kona Stine (Henny Moan), som har flyttet fra ham. Hun mener ekteskapet er over. Stines familie er samlet og våker over broren Christian, som ligger for døden. All oppmerksomhet er rettet mot den syke, og stemningen er fortettet. I dette lukkede miljøet bryter Kai inn for å finne ut av hva han har gjort galt i forholdet til Stine, og hvor han tok feil. I løpet av en lys juninatt som aldri synes å ta slutt, blir livet snudd opp ned for ekteparet Kai og Stine. Om filmen. En teaterversjon eksisterer unde tittelen "I dette hvite lyset". Filmanmelderne. Aftenpostens Gunvor Gjessing var ikke udelt begeistret for filmen og skrev blant annet: «"Øyeblikket" er neppe noen film for de utadvendte. Dette er et lukket drama der de fire personenes tanker og følelser blir viet all oppmerksomhet. I all denne betydningsfulle selvransakelse kan man nok en gang i blant savne et friskt luftdrag fra omverdenen i de lette gardiner som gjennomstrømmes av sannhetens hvite lys». Dagbladets Thor Ellingsen var langt mer positiv og skrev følgende: «Her kommer i all stillferdighet en ny norsk film som er ganske unik, "u-norsk" i emne som uttrykk: Et dirrende, intenst kammerspill med noen av de fineste skuespillerprestasjonene jeg har opplevd i en hjemlig kinofilm». Musikk. "Tones tema" av Claude Debussy, fremført av Egil Monn-Iversen. Lajos Werkner. Lajos Werkner (født 23. oktober 1883 i Budapest død 12. november 1943 i Budapest) var en ungarsk fekter som deltok under OL 1908 i London og 1912 i Stockholm. Werkner ble olympisk mester i fekting under OL 1908. Han var med på det ungarske laget som vant lagkonkurransen i sabel. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm, tok han sin andre olympiske tittel i sabel lagkonkurranse. Nation (album). "Nation" er det åttende studioalbumet fra det brasilianske thrash metal bandet Sepultura. Albumet ble utgitt i 2001 på Roadrunner plateselskap og er det andre med vokalist Derrick Green. Roorback. "Roorback" er det niende studioalbumet fra det brasilianske thrash metal-bandet Sepultura. Albumet ble utgitt i 2003, og var det første utgitt på SPV plateselskap. Persona non grata. Persona non grata, «uønsket person», betegner innenfor diplomatiet det forhold, at mottakerstaten ifølge Wien-konvensjonen om diplomatiske relasjoner til enhver tid og uten begrunnelse kan meddele utsenderstaten, at representasjonsjefen (oftest en ambassadør) eller et hvilket som helst medlem av representasjonens diplomatiske personale er "persona non grata", eller at et hvilket som helst annet medlem av representasjonens personale er uønsket. I sådanne tilfeller skal utsenderstaten enten hjemkalle den gjeldende eller bringe hans tjeneste ved representasjonen til opphør. En person kan erklæres "non grata" eller uønsket før ankomsten til mottakerstatens territorium. Spørsmål om å erklære en diplomat "persona non grata" kan f.eks. oppstå, hvis en diplomat begår en straffbar handling i mottakerstaten, som han ikke kan straffes for etter Wien-konvensjonens immunitetsregler, se immunitet. I langt de fleste tilfeller vil utsenderstaten foregripe, at en diplomat erklæres "persona non grata", ved selv å hjemkalle den gjeldende før mottakerstatens beslutning foreligger. Personer som begår spionasje blir også gjerne erklært persona non grata. Dante XXI. "Dante XXI" er et konseptalbum fra den brasilianske thrash metal-bandet Sepultura. Albumet ble utgitt i 2006 på plateselskapet SPV. Péter Tóth. Péter Tóth (født 12. juli 1882 i Budapest i Ungarn, død 28. februar 1967 i Budapest) var en ungarsk fekter som deltok under OL 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1928 i Amsterdam. Toth ble olympisk mester i fekting under OL 1908. Han var med på det ungarske laget som vant lagkonkurransen i sabel. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm, tok han sin andre olympiske tittel i sabel lagkonkurranse. Nordiske Handelsparker. Nordiske Handelsparker AS er et norsk eiendomsselskap. Hovedkontoret er beliggende i Trondheim. Selskapet utvikler, eier og driver handelseiendommer i en rekke byer i Norge og ble etablert i 2008 gjennom at midtnorske eiendomsaktører med blant annet Reitan Eiendom Ursus Eiendom AS samt Persson Norge AS la inn sine eiendomsporteføljer i Nordiske Handelsparker AS. Selskapets målsetting er å utvikle eiendommer og å stå for etableringen av et betydelig antall handelssentra på sentrale knutepunkter i Norge. Nordiske Handelsparker Sør AS er alt sterkt inne i en rekke vesentlige eiendomsområder langs hovedåren fra Drammen til Kristiansand. Dezső Földes. Dezső Földes (født 30. desember 1880 død 27. mars 1950) var en ungarsk fekter som deltok under OL 1908 i London og 1912 i Stockholm. Földes ble olympisk mester i fekting under OL 1908. Han var med på det ungarske laget som vant lagkonkurransen i sabel. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm, tok han sin andre olympiske tittel i sabel lagkonkurranse. Eugène Olivier. Eugène Olivier var en fransk fekter som deltok under OL 1908 i London. Olivier ble olympisk mester i fekting under OL 1908. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i kårde. Individuelt kom han på tredje plass i kårde. Peter Sunde. Peter Sunde Kolmisoppi (født 13. september 1978 i Uddevalla; også kjent under aliaset brokep) er en norsk-finsk dataspesialist og en av personene som frontet BitTorrent–nettstedet The Pirate Bay. Han er broren til Mats Kolmisoppi. I barndommen flyttet Sunde mye rundt i Norden. Allerede som niåring begynte han å programmere, og hadde svært gode resultater på skolen. På gymnaset valgte likevel Sunde å droppe ut, og ble programmerer på heltid. Han fikk så fast jobb i kommunen, før han under IT-bobla deltok i oppbygningen av den svenske portalen Tjohoo. Senere arbeidet han for Siemens i Norge med datahåndtering i forbindelse med selskapets røntgenmaskiner. Etter å blitt sykemeldt i forbindelse med overarbeid begynte han å interessere seg for piratbevegelsen, og ble aktiv i Piratbyrån og The Pirate Bay. Sunde ble deretter The Pirate Bays ansikt utad. 31. januar 2008 ble Sunde sammen med Fredrik Neij, Gottfrid Svartholm og Carl Lundström tiltalt i Sverige for med virkning og forberedelse til opphavsrettsbrudd via The Pirate Bay. Rettssaken startet mandag 16. februar 2009, og de fire tiltalte nekter straffeskyld og hevder at Pirate Bay må anses som en søkemotor og at intet opphavsrettsbeskyttet materiale finnes på nettstedets servere. Den 17. april 2009 ble de fire dømt til ett års fengsel hver, samt totalt 30 millioner kroner i solidarisk erstatning til de musikk-, film- og plateselskap som fremsatte krav i søksmålet. Dommen kommer sannsynligvis til å ankes. Dokumentarfilmeren Simon Klose har under en tid fulgt Peter Sunde for å gjøre en film om piratbevegelsen og hendelsene omkring rettergangen. Fylkesvei 66 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 66 (Fv66) i Møre og Romsdal går mellom Store-Standal og Lekneset i Ørsta kommune. Veinummeret består hovedsakelig av en fergeforbindelse. Selve veien på Store-Standal er 41 meter lang. Eksterne lenker. 066 Alexandre Lippmann. Alexandre Lippmann (født 1880 død 23. februar 1960) var en fransk fekter som deltok under i tre olympiske leker, 1908 i London, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Lippmann ble olympisk mester i fekting under OL 1908. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i kårde. Individuelt kom han på andre plass. Seksten år senere, under OL 1924 i Paris, tok han sin andre olympiske tittel, også denne gang i kårde lagkonkurranse. Lippmann tok også to medaljer under OL 1920 i Antwerpen, sølvmedalje individuelt og bronse i lag. Jan I. Haaland. Jan I. Haaland (født 18. februar 1956) er rektor ved Norges Handelshøyskole (NHH). Han tok Siviløkonomgraden ved NHH i 1979. I 1986 tok han doktorgraden, også denne ved NHH. I perioden 1985 til 1993 var Haaland førsteamanuensis og fra 1994 har han vært professor, begge deler ved institutt for samfunnsøkonomi ved NHH. I 2005 ble Haaland valgt til rektor ved NHH. Charles Collignon. Charles Collignon var en fransk fekter som deltok under OL 1908 i London. Collignon ble olympisk mester i fekting under OL 1908. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i kårde. Henri-Georges Berger. Henri-Georges Berger var en fransk fekter som deltok under OL 1908 i London. Berger ble olympisk mester i fekting under OL 1908. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i kårde. Vivian Woodward. Woodward, sammen med resten av laget som vant OL-gull i 1912 i Stockholm. Vivian John Woodward (født 3. juni 1879 i London, død 31. januar 1954 i London) var en engelsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene både i OL 1908 i London og 1912 i Stockholm. Woodward var lagkaptein på det britiske fotballaget som ble olympiske mestere både i London 1908 og i Stockholm fire år senere. De møtte Danmark i finalen begge gangene og vant med 2-0 i 1908 og 4-2 i 1912. Arthur Berry. Berry, sammen med resten av laget som vant OL-gull i Stockholm. Arthur Berry (født 3. januar 1888 i Liverpool, død 15. mars 1953) var en engelsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene både i OL 1908 i London og 1912 i Stockholm. Berry var med på det britiske fotballaget som ble olympiske mestere både i London 1908 og i Stockholm fire år senere. De møtte Danmark i finalen begge gangene og vant med 2-0 i 1908 og 4-2 i 1912. Hydrotermale skorsteiner. Hydrotermale skorsteiner er naturlige skorsteiner som blir til ved hydrotermal aktivitet på havbunnen. Disse kan man finne på store dyp ved midthavsryggene. Disse strukturene er bygd opp av mineraler som blir utfelt når det varme vannet møter det kalde sjøvannet der de hydrotermale kildene har sitt utløp på havbunnen. De fleste slike skorsteiner er såkalte "smokers", eller røykere som vi kan kalle dem på norsk. Disse fins det to typer av, "black smokers" og "white smokers" etter fargen på vannet de slipper ut. Oppdagelse. Hydrotermale skorsteiner ble observert første gang i 1979 etter at man to år tidligere hadde oppdaget hydrotermale kilder i nærheten av Galápagosøyene ved samme midthavsrygg (East Pacific Rise). Disse oppdagelsene ble gjort med en liten miniubåt som ble kalt «Alvin», og den hadde plass til tre mann. Ulike typer skorsteiner. Det er funnet tre ulike typer skorsteiner. To av dem kalles black smockers og white smokers. De finnes ved midthavsryggene på steder med vulkansk aktivitet. Der blir sjøvann tilført høy temperatur og oppløste mineraler fra magmakammere nede i grunnen. Den siste typen er registrert bare på ett sted og skiller seg ut både fra kjemi, dannelse og det biologiske liv den gir grobunn for. Dette feltet befinner seg på et sted som kalles "Atlantis Bank" og bærer navnet "Lost City" etter Platons sagn om byen som sank i havet. Black smoker. black smoker eller sort røyker på norsk, er skorsteiner på havbunnen som slipper ut metall-sulfider. Noe av metall-sulfidene utfelles rett ved og er med på å bygge opp strukturene mens resten forsvinner av gårde som "sort røyk". Temperaturen på vannet som strømmer ut her kan være på 350° C. White smoker. White smoker eller hvit røyker på norsk, har en lavere temperatur og annen mineralsammensetning. I disse kildene finner man mineraler sammensatt av barium, kalsium og silisium som er ofte er hvite, og dette danner den hvite "røykskyen". Lost City. Lost city er et hydrotermalt felt som skiller seg ut fra de andre. For det første så ligger det på en lavspredningsrygg, og det er ikke knyttet til et magmakammer. Ved nærmere undersøkelser viste det seg at dette var vann som hadde sirkulert i sprekker og ganger dybt nede, der varmen fra mantelen er større. Noe av temperaturen kan også tenkes å være dannet ved den kjemiske reaksjonen som oppstår mellom sjøvann og olivin i bergarten peridotitt som finnes nede i grunnen her. Noen av skorsteinene kan bli mellom 20 og 60 meter høye og her finner man de høyeste skorsteinene som er registrert. De består hovedsakelig av kalsitt, aragonitt og brucitt som gir dem den hvite fargen. Biologiske samfunn. a> finner sin næring ved foten av en black smoker. Det ble en stor overraskelse da man oppdaget at disse hydrotermale feltene huset biologiske samfunn som levde i et økosystem som hentet all energien sin fra kjemisk energi og ikke sollys. Dette foregikk ved at kjemotrofe bakterier som levde i og rundt de hydrotermale kildene kunne utnytte kjemisk energi de hentet fra det mineralrike vannet. Denne prosessen gav all energi dette økosystemet trengte for å leve. Concordia College (Minnesota). Concordia College i Moorhead, Minnesota er et privat universitet drevet av den Den evangelisk-lutherske kirke i USA (ELCA). Historie. Concordia College ble etablert 31. oktober 1891 av noen av de første norske immigrantene som kom til området rundt Red River Valley i North Dakota and Minnesota. Skolen har siden starten stått tett til Den evangelisk-lutherske kirken i USA, og er i dag en av 28 universiteter i tilknytning til ELCA. De første presidentene ved skolen var norske utvandere. Luobei. Luobei (kinesisk: 萝北县; pinyin: "Luóběi Xiàn") er et fylke i byprefekturet Hegang i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det et folketall på innbyggere. Referanser. Luobei Nong'an. Nong'an (kinesisk: 农安县; pinyin: "Nóng'ān Xiàn") er et fylke i den subprovinsielle by Changchun i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Folketallet var i 1999 på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 302 løper gjennom området. Den går fra Hunchun i provinsen Jilin til Ulanhot i Indre Mongolia. Referanser. Nongan Xifeng (Qingyang). Xifeng (西峰区; pinyin: "Xīfēng Qū") er et distrikt i byprefekturet Qingyang i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Xifeng Xifeng (Tieling). Xifeng (kinesisk: 西丰县; pinyin: "Xīfēng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Tieling i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. I 1999 var folketallet der på innbyggere. Eksterne lenker. Xifeng Dongguang. Dongguang (kinesisk: 东光县; pinyin: "Dōngguāng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Cangzhou i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. I 1999 var folketallet der på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksveier 104 og 105 løper også gjennom Dongguang. De begynner i Beijing, løper sørover og deler seg etter Dezhou. Riksvei 104 fortsetter da til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou, mens 105 løper til Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou, og ender opp i Zhuhai. Referanser. Dongguang Bincheng. Bincheng (kinesisk: 滨城区; pinyin: "Bīnchéng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Binzhou i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina, og er administrasjonssentrum i dette prefekturet. Det har et areal på 1 042 km² og teller 610 000 innbyggere (2003). Eksterne lenker. Bincheng Wulian. Wulian (kinesisk: 五莲县; pinyin: "Wǔlián Xiàn") er et fylke i byprefekturet Rizhao i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det et folketall på innbyggere. Kulturminner. En del av den store Qi-muren står igjen i verneverdig tilstand her, og er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Det er også det neolittiske Dantu-funnstedet (丹土遗址, "Dantu yizhi"). Eksterne lenker. Wulian Tongshan (Xianning). Tongshan (kinesisk: 通山县; pinyin: "Tōngshān Xiàn") er et fylke i byprefekturet Xianning i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det et folketall på innebyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Referanser. Tongshan Tongshan (Xuzhou). Tongshan (kinesisk: 铜山县; pinyin: "Tóngshān Xiàn") er et fylke i byprefekturet Xuzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det et folketall på innbyggere. Referanser. Tongshan Nicolas Standaert. Nicolas Standaert er en belgisk katolsk prest tilhørende jesuittordenen. Han er utdannet sinolog og virker som professor i dette fag ved Universitetet i Leuven i Belgia. Jacques Gernet. Jacques Gernet (født 22. desember 1921 i Alger i det som nå er Algerie) er en fransk sinolog. Han fikk graden "licence de lettres classiques" (i gammelfilologi) i Alger i 1942. Han måtte avbryte studene under annen verdenskrig og var soldat fra 1942 til 1945. I 1947 erhvervet han diplom i kinesisk fra "École nationale des langues orientales vivantes" og i 1948 fra École pratique des hautes études (EPHE). Gernet ble så medlem av École française d'Extrême-Orient før han ble forsker ved CNRS og stipendiat for den japanske avisen Yomiuri Shimbun. Fra 1955 til 1976 arbeidet han som forskningsleder "(directeur d'études)" ved EPHE, VI. seksjon, hvortil hørerr École des Hautes Études en Sciences Sociales. I 1956 tokk han doktorgraden. Han samtidig med dette fra 1957 ved Faculté des lettres i Sorbonne, så som "maître de conférences" og fra 1959 som professor. I 1968 grunnla han "Unité d'enseignement et de recherche des Langues et civilisations de l'Asie orientale" (Universitetet Paris-VII), som han lededt frem til 1973. Han ble også innvalgt i Collège de France. Fra 1975 til 1992 innehadde han lærestolen for Kinas sosial- og åndshistorie. Den 8. juni 1979 ble han valgt inn som medlem av Académie des Inscriptions et Belles-Lettres. Gernet er medlem av Æreslegionen og kommandør av Ordre des Palmes académiques. Under Algeriekrigen var Gernet i 1960 en av undertegnerne av De 121s manifest, som oppfordret franske soldater til å nekte å tjenestegjøre. Maria Christina av De to Sicilier. Maria Christina av Boubon-De to Sicilier Maria Christina av Bourbon-De to Sicilier (italiensk "Maria Cristina Ferdinanda di Borbone, principessa delle Due Sicilie", spansk "María Cristina de Borbón, princesa de las Dos Sicilias"; født 27. april 1806 i Palermo, død 22. august 1878 i Le Havre) var prinsesse av De to Sicilier, og gjennom sitt ekteskap med Ferdinand VII av Spania dronning av Spania. Hun var Ferdinands fjerde hustru og mor til Isabella II av Spania. Etter Ferdinands død i 1833 var hun regent for sin mindreårige datter frem til 1840, da Baldomero Espartero overtok som regent. Etter at Espartero ble styrtet øvet hun som dronningmor innflytelse over sin datter, som nå regjerte selvstendig, fra 1843 til hun reiste i eksil i 1854. Bakgrunn. Maria Christina var datter av kong Frans I av De to Sicilier og Maria Isabel av Spania. Dronning av Spania (1829–1833). Maria Christina, portrett tilskrevet Vicente López Portaña Maria Christina ble 11. desember 1829 gift i Madrid med kong Ferdinand VII av Spania. Ferdinand var hennes onkel på morssiden (hennes mor var yngre søster av Ferdinand, som datter av Karl IV av Spania). Ferdinand hadde ingen overlevende barn fra sine tidligere ekteskap. Maria Christina fødte snart to døtre, Isabella (den fremtidige Isabella II av Spania) og Maria Louisa. Regent i Spania (1833–1840). Da Ferdinand døde 29. september 1833, ble Maria Christina regent for sin datter Isabella. Isabellas krav på tronen var bestridt av onkelen på farssiden, Don Carlos, som mente at Ferdinand hadde endret tronfølgen på en ulovlig måte den 29. mars 1830, gjennom å åpne for kvinnelige tronfølgere. Striden om tronfølgen førte til Den første carlistkrigen (1833–1840), der Don Carlos, først fra eksil og siden fra Navarra og Baskerland, gjennomførte militære kampanjer for å sette makt bak kravet på tronen, men mislyktes i dette. Maria Christina giftet seg 28. desember 1833 hemmelig med Agustín Fernando Muñoz y Sánchez, en sersjant i den kongelige livgarde. Dette ekteskapet var i betydelig grad medvirkende til hennes økende upopularitet. Fall og eksil (1840–1843). Etter forgjeves forsøk på å forsone rivaliserende politiske grupper som liberale og moderate, måtte hun gi fra seg regentskapet til general Baldomero Espartero, seierherren fra carlistkrigen. Hun forlot Spania 17. oktober 1840 med dampskipet «Mercurio». I Marseille erklærte hun offentlig at hun hadde blitt tvunget til å gå av. Deretter slo hun seg ned i Roma, hvor hun fikk pave Gregor XVIs velsignelse for sitt morganatiske ekteskap med Muñoz y Sánchez. Tre måneder senere reiste hun til Paris, der hun samlet sine tilhengere og intrigerte mot Espartero-regjeringen i Spania. I 1843 ble Espartero avsatt og hennes datter Isabella ble dronning, til tross for at hun fortsatt var mindreårig. Tilbake i Spania (1843–1854). Etter innsettelsen av datteren som dronning slo Maria Christina seg ned i Madrid. Hun forsøkte å kontrollere datterens politiske handlinger og hadde stor innflytelse over styret i landet. Sammen med ektemannen involverte hun seg også i en rekke forretninger, særlig innen jernbane og saltproduksjon. Nytt eksil i Frankrike (1854–1878). I 1854 måtte hun på nytt forlate Spania, og levde i Frankrike av en pensjon som parlamentet tidligere hadde lovet henne. Hennes datter måtte reise i eksil i Frankrike i 1868. Maria Christina reiste bare på besøk tilbake til Spania, etter at hennes barnebarn Alfons XII ble konge i 1874. Både hun og Isabella ble nektet å slå seg ned i landet. Maria Christina døde i 1878 i Le Havre og ble begravet i klosteret Real Sitio de San Lorenzo de El Escorial. Stanislaus Lokuang. Stanislaus Lokuang (født 1. januar 1911 i Hengyang i provinsen Hunan i Kina, død 28. februar 2004) var kinesisk katolsk erkebiskop av Taipei fra 1966 til 1978. Før det hadde han i fem år vært biskop av Tainan. Han var en fremragende kjenner av kinesisk kirkehistorie, og utgav blant annet en detaljert historie om de ordener og kongregasjoner som hadde virket i Kina. Furubarmåler. Furubarmåler ("Thera obeliscata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten finnes over nesten hele Norge, men er sjelden lengst i nord. Utseende. En middelsstor (vingespenn 23 – 30 mm), slank, gråaktig måler. Denne arten er ganske variabel i fargen (se). Forvingen er mer eller mindre grå, ofte brunlig ved roten. Midt i vingen er det et brunt (enkelte ganger gulaktig) tverrbånd som er ganske smalt ved bakkanten, det har en knekk og utvider seg samtidig kraftig litt foran midten av vingen, slik at det ved vingens forkant er ca. to og en halv gang så bredt som ved bakkanten. Bakvingen er gråhvit med et mørkere bakhjørne. Larven er naken, grønn med hvite striper. Også puppen er grønn med hvite striper, noe som gir kamuflasje mellom barnåler. Levevis. Denne arten har larver som lever på furu ("Pinus" spp.) og gran ("Picea" spp.), av og til også på andre bartrær. Den grønne fargen med hvite striper gir dem utmerket kamuflasje. De voksne målerne flyr mest i august – oktober, lenger sør i Europa finnes det også en generasjon som flyr på forsommeren, dette kan av og til forekomme også i Norge. Utbredelse. Arten finnes i Nord-Afrika, Europa (bortsett fra Balkan) og det nordlige Asia. I Norge forekommer den over så godt som hele landet, men ser ut til å mangle i deler av Nord-Norge. Petros Persakis. Petros Persakis (gresk: Πέτρος Περσάκης; født 1879) var en gresk turner. Han deltok i sommer-OL 1896 i Athen, i ringer og lagkonkurransen i skranke. Han fikk 3. plass i ringer, og 2. plass i lagkonkurransen i skranke, sammen med laget sitt; Panellinios Gymnastikos Syllogos. J2ME. Java 2 Micro Edition (J2ME) er en utgave av Java-teknologien som er skreddersydd for mobiltelefoner, kalkulatorer og annen forbrukerelektronikk i lommeformat. J2ME ble første gang presentert under en Java-konferanse i San Francisco sommeren 2000. Samtidig la Motorola fram de første telefonene som støttet plattformen. Kombinasjonen av WAP (Wireless Application Protocol) og Java-teknologi gir dem en ideell løsing for mobilbrukere som ønsker interaktive tjenester. I våre dager har trådløse tjenester bygget på Java-teknologi blitt tatt i bruk over hele verden. J2ME gir blant annet mulighet til å laste ned tredjeparts applikasjoner på vanlige mobiltelefoner. Således får forbrukerene mulighet til å oppdatere telefonene jevnlig med nye spill eller annet innhold. Med J2ME har gamle arkadespillklassikere som Asteroids og Frogger fått nytt liv – ikke i spillehallen, men på mobiltelefonen. Bytjener. En bytjener var en eldre betegnelse på en kommunal betjent. Posisjonen var ofte underlagt byfogden og betegnet gjerne en lensmann. Betegnelsen var i bruk helt fra 1400-tallet til først på 1900-tallet. Southfield (Michigan). Southfield er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Southfield ble grunnlagt av John Daniels i 1823, og de første hvite bosetterene kom fra Birmingham og Royal Oak, samt fra statene New York og Vermont. Southfield fikk sitt navn fra Bloomfield Townships «south fields» («de sørlige engene»). Det første postkontoret ble etablert i 1833 og det første rådhuset ble oppreist i 1873. Southfield fikk bystatus i 1958. Byens befolkningsvekst hendte hovedsakelig mellom 1950 og 1990 da flesteparten av Detroits hvite borgere nærmest rømte byen etter raseopptøyene i 1943 og spesielt etter 12 Street riot i 1967. På 1970-tallet hadde Southfield også blitt hjem for en stor jødisk befolkning, og tidlig på 1990-tallet hadde mange middelklasse afro-amerikanere flyttet inn til byen. I dag er Southfield et stort businessdistrikt. Byen befinner seg mellom 8 Mile Rd. i sør, Inkster Road i vest, Greenfield Road i øst og for det meste 13 Mile Rd. i nord. Byen grenser til Detroit og Redford Township i sør, Farmington Hills i vest, Franklin, Bingham Farms og Beverly Hills i nord, og Royal Oak, Berkley og Oak Park i øst. Byen Lathrup Village ligger innen Southfields grenser i den østre delen av byen. Elven River Rouge renner igjennom Southfield. Lathrup Village (Michigan). Lathrup Village er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Byen ble grunnlagt i 1923 og fikk bystatus i 1953. Lathrup Village ligger innenfor byens Southfields grenser og er en velstående forstad til Detroit. Trude. Trude er et kvinnenavn med flere mulige opprinnelser. Det kan komme av norrøne "þrúðr", gammelengelske "þryð" eller germanske *"þruþi", som alle betyr «styrke». "Þrúðr" var den norrøne formen av navnet. Navnet inngår også som navneledd i de sammensatte navnene Álfþrúður, Ásþrúður, Bergþrúður, Bjarnþrúður, Brandþrúður, Eldrid, Elfrida, Gertrud, Hertrud og Mildrid. Utbredelse. Trude var et populært navn på norske jentebarn på 1970-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Lake Angelus (Michigan). Lake Angelus er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Byen er en velstående forstad til Detroit. Lake Angelus ligger rundt innsjøen med samme navn. Lake Angelus fikk landsbystatus i 1930 og bystatus i 1984. Lake Angelus het tidligere Three Mile Lake, men ble siden oppkalt etter skoleklokken «The Angelus» ved den lokale skolen. I 1990 var byen Michigans minste med en befolkning på 328. Byen grenser til Pontiac i sør og Auburn Hills i øst. 35.8% av Lake Angelus areal består av vann. KammeRana. KammeRana er et ensemble som består av distriktsmusikere i Rana kommune. KammeRana har ved flere anledninger hatt konserter under Havmanndagene. Ensemblet er tilknyttet Rana Kulturskole, hvor musikerne har undervisningsdelen av sine stillinger. 5. serierunde i Premier League 2008/09. 5. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 20. september klokka 13:45 med Sunderland mot Middlesbrough. 16:00 ble det spilt tre kamper og Bolton – Arsenal avslutta dagen klokka 18:30. Søndag 21. september ble det spilt fem kamper, blant annet Chelsea mot Manchester United. Keego Harbor (Michigan). Keego Harbor er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Byen startet som en eiendomsinvistering rundt 1900 av Joseph E. Sawyer, en advokat fra Pontiac. Navnet «Keego» ble sagt å bety «stor fisk» på et indianerspråk. Det finnes ingen havn (harbor) i Keego Harbor, men byen ligger ved Cass Lake, en av sjøene i den vestre delen av Oakland County og området er kjent for sine vannrekreasjonsmuligheter. Byen grenser til Sylvan Lake i øst og Orchard Lake Village i sør-vest. Sylvan Lake (Michigan). Sylvan Lake er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Byen er en velstående forstad til Detroit. Sylvan Lake Byen har et totalt areal på 2.1 km², hvorav 1.3 km² er land og 0.7 km² (34.57%) er vann. Sylvan Lake grenser til Pontiac i nord-øst og Keego Harbor i vest. Johan Møller Warmedal. Johan Jakob Møller Warmedal (født 28. april 1914 i Trondenes, død 19. august 1988) var en norsk høyrepolitiker. Han ble valgt inn på Stortinget fra Vestfold i 1954 og ble gjenvalgt de tre neste periodene. Han hadde vært vararepresentant fra 1950 til 1953. Warmedal var varaordfører på Nøtterøy fra 1947 til 1948 og hadde vervet som ordfører fra 1948 til 1953. Warmedal var utdannet lærer fra Tromsø lærerskole og virket som lærer på Nøtterøy fra 1941 til 1970. 1970–71 var han forlagsredaktør i Hjemmet og i 1971–72 var han engasjoert av Kirke- og undervisningsdepartementet. Fra 1972 til 1977 var han kontorsjef ved "Hovedkomiteen for reformer i lokalforvaltningen". Orchard Lake Village (Michigan). Orchard Lake Village er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Byen er en velstående forstad til Detroit. Orchard Lake Village er rangert som den syvende rikeste byen i Michigan per innbygger. Byen grenser til West Bloomfield Township i nord, vest, og sør, og Keego Harbor i øst. I følge United States Census Bureau er byens areal 10.6 km² hvorav 6.7 km² er land og 3.9 km² er vann. Orchard Lake, Cass Lake og Upper Straits Lake ligger alle i eller delvis i byen. Terrenget er rullende og området har mye skog og parker. Eksotoksin. Eksotoksin er et løselig protein som blir skilt ut av en mikroorganisme, inkludert bakterier, sopp, alger og protozo. Et eksotoksin kan forårsake skade på verten ved å ødelegge celler eller ved å forstyrre stoffskiftet. Både gram negative og gram positive bakterier produserer eksotoksiner. Eksotoksiner kan sekreres eller, slik som endotoksiner, bli frigitt ved lysering av cellen. Moore Theatre. Moore Theatre er et teater i Seattle, Washington, USA. Salen med sine 1419 seter ligger ved 2nd Avenue og Virginia Street, og brukes til teater, konserter, varieteer og forelesninger. Historie. Bygningen ble bygget av eiendomsutvikler J. A. Moore i 1907, og ble designet av E.W. Houghton. Teateret og det tilhørende "Moore Hotel" ble bygget delvis for å underholde og gi losji til besøkende til Alaska-Yukon-Pacific utstillingen i 1909. Teateret ble i 1974 plassert på "National Register of Historic Places" listen over historiske steder i USA. Det var også hovedarena for "Seattle International Film Festival" på 70-tallet. Epitop. Epitop, også kjent som «antigenic determinant», er del av det makromolekylet som blir gjenkjent av immunsystemet, spesielt av antistoff, B-celler eller T-celler. Den delen av antistoffet som gjenkjenner epitopen kalles en paratope. South Lyon (Michigan). South Lyon er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Byen er en del av South Lyon-Howell-Brightonområdet, som i 2000 hadde en befolkning på 106 139. Maurice Noël Léon Couve de Murville. Maurice Noël Léon Couve de Murville (født 27. juni 1929 i Saint-Germain-en-Laye i Frankrike; død 3. november 2007 i Littlehampton i Storbritannia) var katolsk erkebiskop av erkebispedømmet Birmingham. Couve de Murville ble født utenfor Paris i en gammel familie som hadde sine røtter i Mauritius. Da han var syv år, flyttet familien til Leatherhead i Surrey i England. Han tok mastergrad i assyro-babylonske studier fra School of Oriental and African Studies i London i 1975. Han ble presteviet 29. juni 1957. Han virket blant annet som studentprest ved Universitetet i Cambridge og ved universitetet Sussex. Den 22. januar 1982 utnevnte pave Johannes Paul II hsm til erkebiskop av Birmingham. Han innehadde dette embedet til juuni 1999 das han ble innvilget avskjed av helsegrunner. Etter sin avgang var han akademisk aktiv, og rakk å fullføre kort før sin død en oversettelse til engelsk av den franske pater Jean-Pierre Charbonniers verk om de kristnes historie i Kina 600-2000. Han var fetter til den franske politiker, tidligere utenriksminister og en kort stund statsminister Maurice Couve de Murville (1907–1999) fra slektens hugenottiske gren. Jonathan Johnson. Jonathan Johnson (født 25. mai 1866 i Oslo, død 1953 på Nøtterøy) var en norsk lærer og høyrepolitiker. Johnson ble valgt inn fra Jarlsberg og Larviks amt på Stortinget i to perioder – 1913–1915 og 1916–1918. Han var ordfører i Nøtterøy kommune i seks sammenhengende perioder, fra 1898 til 1916. Johnson var utdannet cand. theol. og virket som lærer i Tønsberg fra 1889 til 1936. Jonathan Johnson tilhørte slekten Johnson og var sønn av teologen Gisle Christian Johnson og hustru Emilie Helgine Sophie Dybwad. Han var far til Lauritz Johnson, bedre kjent som «Onkel Lauritz». Lissamphibia. Lissamphiba er en underklasse av klasse Amphibia som dekker alle nålevende arter, for å skille dem fra fossile panserpadder fra jordas oldtid. Nålevende amfibier. Amfibier som lever I dag deles inn i tre ordner: Frosker, (Anura), salamandere (Urodela) og ormepadder (Gymnophiona). Selv om opphavet til hver av dem ikke er skikkelig kartlagt, deler de en del karakteristikker som viser at de har utviklet seg fra en felles stamfar og derved er mer i slekt med hverandre enn med noen annen gruppe nålevende virveldyr. Funn av tenner med insnevret rot og to tannspisser (se under) hos små, pedomorfe eller unge temnospondyler gjør at denne gruppe ganske sikkert er opphavet til Lissamphibia. Funnet av "Gerobatrachus hottoni" fra perm viser at frosker og salamandere har en felles forfar som er yngre enn 290 millioner år. Riddick Bowe. Riddick Lamont Bowe (født 10. august 1967 i Brooklyn i New York) er en amerikansk tungvektsbokser og tidligere verdensmester. Han er født og oppvokst i samme nabolag som Mike Tyson og de to gikk på samme skole. Bowe er mest kjent for en av de aller beste jabbene i hele tungvektsdivisjonen og en fantastisk rett høyre. Amatørkarriere. Riddick Bowe hadde en turbulent amatørkarriere. Hans trener Lou Duva mente han var for slapp og umotivert og nektet å satse videre med Bowe. Han kvalifiserte seg imidlertid til OL 1988 i Seoul i Sør-Korea. Han tok seg til semifinalen, der han måtte ta stående telling 2 ganger, men kom voldsomt tilbake og kvalifiserte seg til finalen. Der møtte han Lennox Lewis, som den gang representerte Canada. Bowe vant første runde, men kampen ble stoppet etter en svært omstridt dommeravgjørelse. Dommeren stoppet kampen da Bowe måtte ta stående telling i 2 runde. Profesjonell karriere. Kritikerne mente at Bowe hadde virket ufokusert under hele OL-turneringen, og de beste trenerne i USA kviet seg for å satse på ungutten. Det var en tidligere radio-DJ, Rock Newman, som ble hans manager og som skaffet ham en av de beste trenerne i bransjen, legenden Eddie Futch. Senere i 1988 debuterte Riddick Bowe som profesjonell. På rekke og rad slo han seg fremover med sterke seire over gode boksere som Bert Cooper, Everett Martin, Tyrell Biggs, Pinklon Thomas, Tony Tubbs, Bruce Seldon og Pierre Coetzer. I 1992 hadde Bowe 31 seire, hvorav 30 på Knockout. Han var da ranket som nummer en i verden og fikk retten til tittelkamp mot den ubestridte verdensmesteren Evander Holyfield. Bowe vant etter en brutal men underholdende kamp i Las Vegas. 10. runde i kampen ble betraktet som en av de beste rundene i tungvektshistorien. Etter å ha erobret tittelen signerte han sponsoravtaler i millionklassen med sportsmerket Fila og med fjernsynskanalen HBO. Bowes manager Rock Newman arrangerte så «Bowe World Tour», der Bowe blant annet hilste på amerikanske soldater i Somalia, og møtte paven i Roma. Bowe mot Lewis. Tungvektsklassens virkelige gigantkamp på denne tiden var kampen mellom Riddick Bowe og Lennox Lewis, som nå bokset som britisk statsborger. Bowe og Lewis bega seg inn på kraftige munnhuggerier ved flere anledninger og interessen rundt kampen var stor. Etter at Lewis hadde slått Razor Ruddock i London, vant han den juridiske retten til å møte Riddick Bowe. Partene forhandlet, men kom ikke til enighet om de økonomiske betingelsene. Manager Rock Newman og Riddick Bowe innkalte til pressekonferanse der de kastet WBC-mesterbeltet i søppelbøtten. Lewis ble dermed mester uten kamp i WBC, mens Bowe fortsatt var mester i forbundene WBA og IBF. Bowe forsvarte i stedet de to andre titlene mot tidligere verdensmester Michel Dokes, og senere mot Jesse Ferguson. Disse kampene vant han på knockout i henholdsvis første og andre runde. En kamp mot Lewis ble på høsten 1994 planlagt arrangert i mars 1995, men da Lewis overraskende ble slått ut i september 1994 av amerikaneren Oliver McCall på hjemmebane i London Arena, ble kampen kansellert. Ingen av partene ville ta stor risiko så lenge det ikke var en tittel som sto på spill, selv om en kamp mot Lewis ville vært Bowes store sjanse til å revansjere tapet mot Lewis fra olympiaden i 1988. Bowe mot Holyfield. Bowe gikk istedet returkamp mot Evander Holyfield i Las Vegas og mistet mesterbeltene i en meget jevn batalje. Mange kritiserte Bowe for å ha trent for dårlig, for han var tydelig overvektig. I 7. runde skjedde imidlertid noe svært dramatisk. En mann i fallskjerm landet i ringen i midten av runden, og kampen ble stoppet i 20 minutter. Lenge var det usikkert om kampen i det hele tatt skulle fortsette, og Bowes kone ble midt oppe i det hele kjørt til sykehus på grunn av et illebefinnende. Plutselig var ikke Riddick Bowe lenger ranket som blant de 10 beste i verden av noen av forbundene. Dette var til stor forundring i bokseverden og stor frustrasjon for Bowe. I jakten på ny tittelkamp slo Bowe landsmannen Larry Donald, og cubaneren Jorge Luis Gonzales som hadde slått Bowe i amatørkarrièren. På pressekonferansen før møtet med Donald viste Bowe sin frustrasjon over tingenes tilstand, og slo Donald med to harde slag i ansiktet mens de to stirret hverandre i øynene. Bowe slapp utrolig nok unna uten straff. Det var også kaotiske tilstander før møtet med Gonzales,da Bowe under en opphetet diskusjon kastet en glassflaske som knuste i veggen like over hodet på Gonzales. I 1995 ble Bowe igjen verdensmester da han slo briten Herbie Hide i kamp om WBO-tittelen. Etter å ha slått Holyfield på knockout i 8. runde i den tredje kampen mellom de to, møtte en utrent og overvektig Bowe i 1996 polakken Andrew Golota, som han trodde skulle bli lett match. Etter den tredje kampen mot Holyfield var Bowe regnet som den beste i tungvektsklassen og en tittelkamp var rett rundt hjørnet. Kampen ble svært dramatisk og endte med at Golota ble diskvalifisert etter flere slag under beltestedet. Kampen endte med masseslagsmål mellom polske og amerikanske fans, og flere titalls tilskuere ble skadet under opptøyene. Returkampen ble like bisarr da Andrew Golota igjen ble diskvalifisert for lave slag. Begge bokserne var nede i canavasen og Golota slet med et blødende sår over venstre øye. Bowe tok mange vanvittige slag, men nektet simpelthen å gi seg. Golota ble i tillegg trukket poeng for å ha skallet Bowe tidlig i kampen. Riddick Bowe la hanskene på hyllen etter kampene mot Golota. Etter boksekarrieren. En kamp mellom Bowe og Mike Tyson, de to naboguttene, ble beskrevet som et drømmeoppgjør i bokseverdenen, men storkampen ble aldri en realitet da Bowe la opp etter kampene mot ukjente Golota. Riddick Bowe vervet seg til US Marines, men allerede etter 11 dager orket ikke Bowe mere, og ble fritatt fra tjenesten. Dette gav kritikerne blod på tann, som alltid hadde ment at Bowe alltid hadde vært lat og at han spiste for mye. Riddick Bowes karriere var uansett imponerende. På 44 kamper fikk han 42 seire og kun et tap. Hele 33 av kampene vant han på knockout. En kamp ble erklært «no contest» da Bowe slo Buster Mathis Jr, som tidlig i kampen var nede i knestående. I 1999 ble Bowe arrestert for å ha kidnappet sine barn fra sin kone og truet henne med kniv. Kjendis-advokat Johnnie Cochran var Bowes forsvarer i saken. Han hevdet at Bowe hadde fått en hjerneskade etter kampene mot Andrew Golota, og avspilte blant annet av et intervjuopptak etter den siste kampen der Bowe hadde tydelige taleproblemer og virket snøvlende. Dette ble ført som bevis i saken, der Riddick Bowe ble dømt til 17 måneders fengsel. I 1992 ble Bowe kåret til årets bokser i en prestisjetung kåring. Jacob Andreas Wille. Jakob Andreas Wille (født 19. august 1777 i Seljord, død 15. november 1850 på Nøtterøy) var en norsk prest og politiker. Wille ble valgt inn til Stortinget fra Jarlsberg og Larviks amt for perioden 1836-38. Han overtok vervet som ordfører på Nøtterøy i desember 1839 etter skipper Lars Evensen Glomsten. Lars Evensen hadde da fungert som ordfører i ett år, etter at han som viseordfører måtte overta vervet etter Willes sønn Christian Severin Bloch Wille som hadde blitt utnevnt til residerende kapellan i Fredrikstad. Blant de viktigste sakene i Willes tid som ordfører, var ombyggingen av Nøtterøy kirke. Steinkirken fra 1100-tallet ble utvidet i 1839 til det dobbelte i løpet av kun 8-9 måneder. Anskaffelsen av kirkeorgel i 1844 var også en av de større sakene herredsstyret behandlet. Wille satt som ordfører frem til 1847, da kirksanger Davidsen overtok vervet. Wille ble student i 1794 og teologisk kandidat i 1798 fra Københavns Universitet. Han var residerende kapellan i Våle 1802-11, da han søkte avskjed for å drive videre en privatskole han hadde startet 7–8 år tidligere. I 1814 ble han utnevnt til sogneprest til Nøtterøy, et kall han hadde frem til sin død i 1850. Han ga ut et par lærebøker, begge forklaringer som nærmest var omarbeidelser av "Pontoppidans forklaring til Luthers katekisme". Jakob Andreas Wille var sønn av sogneprest Hans Amundsen Wille og halvbror til den 20 år eldre topografiske forfatter og sogneprest Hans Jacob Wille. Kontrollrådet. Kontrollrådet er en privat, næringsdrivende stiftelse med formål å være et ledende teknisk kontrollorgan innen sine virksomhetsområder. Formålet med virksomheten er således i stor grad knyttet opp mot kapittel 5 i Teknisk Forskrift 97. Kontrollrådet er både utpekt som teknisk kontrollorgan av Direktoratet for byggkvalitet og akkreditert for sertifisering av produkter, kvalitetsstyringssystemer og miljøstyriingssystemer innenfor flere virksomhetsområder. Handley Page H.P.42. Refuelling "Hanno", showing more detail. Handley Page H.P.42 og H.P.45 var et britisk fire-motors, lang distanse todekker passasjerfly konstruert i 1928 for Imperial Airways av Handley Page, Radlett, Hertfordshire. Historikk. H.P.42/45 var Imperial Airways landbaserte passasjerfly, som i likhet med selskapets senere flybåter fikk stor betydning for luftfarten mellom England og koloniene. Det ble bygget åtte stykker av disse flyene, fire av hver; Alle fikk navn som begynner på H "Hanibal, Horsa, Hanno, Hadrian, Heracles. Horatius, Hengist og Helena". De fraktet fler passasjerer mellom London og kontinentet enn noen andre på den tid. Det er registrert at de samlet fløy mer enn 1,6 millioner kilometer med en samlet flytid på mer enn 100 000 timer. Under en brann i en hangarbygning i Karachi i 1937 hvor "Hengist" stod parkert kom den i brann, og således det eneste som ikke var i bruk ved krigens utbrudd, da de øvrige ble rekvirert av RAF, Konstruksjon og utvikling. H.P.42 var konstruert for langdistanse ruter til det fjerne østen og Sør Afrika. Den tilsvarende H.P.45 ble bygget for de europeiske ruter. I Imperial Airways tjeneste ble H.P 42/45 betegnet som H.P.42E (E for "Eastern" dvs. – India og Sør Afrika), mens H.P.45 ble benevnt som H.P.42W (W for "Western" dvs. europeiske ruter). H.P.42 var en stor to-dekker hvor vingene var av ulik lengde, Hel-metall konstruksjon med unntak av vinger som var kledd med duk i likhet med haleror og bakre del av selve skroget. Øvre og nedre vingepar var forbundet og avstivet med barduner. Haleroret omfattet tre sideror, plassert mellom to høyderor. H.P.42 var utstyrt med fire Bristol Jupiter XIF, hver på 490 H/k, mens H.P.45 hadde Bristol Jupiter XFBM hver på 555 H/k. To motorer var montert på øvre vinge. De to andre på nedre vingepar nær selve skroget. Besetningen var plassert som i dagens fly, noe som da var en nyhet. I datidens fly satt besetningen i åpne sittebrønner bak passasjerplassene H.P. 42 hadde hadde seks (senere tolv) sitteplasser i fremre lugar og tolv i bakre. Det var tilfredsstillende plass for bagasje. H.P.45 rommet 18 i fremre og 20 i bakre lugar med redusert plass til bagasje. Flyene i bruk. Flytypen fikk sin jomfrutur den 14. november 1930, (G-AAGX som senere fikk navnet «Hannibal», Luftdyktighetsbevis for passasjertrafikk i mai 1931. Første tur med betalende passasjerer gikk til Paris den 11. juni samme år. Da H.P.42 ble trukket tilbake fra sivil tjeneste 1. september 1939 ved utbruddet av andre verdenskrig og rekvirert for krigstjeneste, kunne de notere seg et ti-år i bruk uten en eneste alvorlig ulykke med tap av menneskeliv. Noe som var uvanlig for den tid sivile passasjerfly. Den enkelte flys historie. Fire H.P.42 og ytterligere fire H.P.45 ble levert til Imperial Airways. H.P.42. H.P.42 var ment for langdistanse ruter til Afrika og India. De hadde sin base i Kairo. G-AAGX "Hannibal". Prototypen «Hannibal» fløy første gang 14. november 1930. Flyet hadde sitt navn fra Hannibal Barca, Kartagos militære kommandant. Flyet forsvant over Omangulfen i RAFs tjeneste 1. mars 1940 med åtte ombord. G-AAUC "Horsa". G-AAUC var opprinnelig kalt Hekate etter den greske gudinne, men fikk nytt navn "Horsa", etter den legendariske Horsa av Kent som erobret England sammen med sin bror Hengest. Flyet fløy første gang 11. september 1931. Etter at den var blitt rekvirert for krigstjeneste havarerte den under en nødlanding på en ujevn mark og kom i brann nær Whitehaven i Cumberland 7. august 1940. G-AAUD "Hanno". «Hanno» under mellomlanding i Palestina G-AAUD fikk navn etter sjøfareren Hanno fra Karthago, som utforsket Afrikas atlanterhavnskyst i det 6. århundre f.Kr.. "Hanno" fløy første gang 19. juli 1931 og ble senere bygget om for europeiske ruter som H.P.42(W) ("Hannibal" class). Etter at RAF hadde overtatt flyet ble det ødelagt under en storm den 19. mars 1940 mens det stod parkert sammen med Herakles på Whitchurch Airport, Bristol. Under et stormkast ble den blåst sammen med "Heracles" og ble påført så store skader at det ikke lot seg reparere den. G-AAUE "Hadrian". G-AAUE, fikk navn etter den romerske keiser Hadrian. "Hadrian" s første flyvning ble foretatt den 24. juni 1931. Ved krigens utbrudd ble den tatt over av RAF. Den 6. desember 1940, mens Hadrian stod parkert på Doncaster Airport slet "Hadrian" seg løs fra sine fortøyninger under et stormkast og havnet opp ned på et jernbanespor ved siden av militærbasen. Skadene var så store at flyet ikke kunne settes istand igjen. H.P.45. H.P.45 fraktet fler passasjerer, men med redusert rekkevidde og mindre bagasjekapasitet, og var myntet på Imperial Airways ruter i Europa. G-AAXC "Heracles". G-AAXC fikk navnet Heracles etter den greske guden som også kalles "Hercules", som var sønn av Zeus og Alcmene og som var kjent for sin enorme styrke. "Heracles" fløy første gang den 8. august 1931 og ble rekvirert av RAF. Den 3. mars 1940. mens flyet stod parkert på en flyplass i Bristol ble det tatt av et kraftig vindkast og havarerte sammen med "Hanno". Begge flyene fikk så store skader at det ikke lot seg gjøre å sette de tilbake til luftdyktig stand. G-AAXD "Horatius". G-AAXD fikk navnet etter Horatius, en legende, en helt fra det gamle Romerriket. "Horatius" fløy første gang den 6. november 1931. I likhet med de øvrige ble denne også rekvirert for RAF-tjeneste ved krigsutbruddet i september 1939.På returen fra Frankrike den 7. november 1939, kunne ikke flyverne finne landingsplassen i Exeter på grunn av dårlig vær og ble tvunget til å forta en nødlanding på en golfbane i Tiverton. Den traff to trær og ble skadet slik at den ikke kunne settes istand igjen. G-AAXE "Hengist". G-AAXE fikk opprinnelig navnet "Hesperides", men ble snart døpt om til "Hengist", Horsas bror, Hengest av Kent. "Hengist" fløy første gang den 8. desember 1931. Den ble senere ombygget fra Europeisk til bruk på ruter til det fjerne østen. Mens "Hengist" stod parkert i en hangar i Karachi den 31. mai 1937, tok hangarbygningen fyr og "Hengist" ble den eneste som ikke ble rekvirert for krigstjeneste. G-AAXF "Helena". G-AAXF fikk navn etter Helena, også kjent som som Helena fra Troya. Den fløy første gang 30. desember 1931. i likhet med "Hengist", ble den bygget om for bruk på det fjerne Østen. Den ble rekvirert av RAF i mai 1940 og etter et landingsuhell senere samme år ble kondemnert på grunn av korrosjon i metallet i skroget. Tony Knowles (politiker). Anthony Carroll Knowles (født 1. januar 1943 i Tulsa, Oklahoma) er en amerikansk demokratisk politiker og tidligere guvernør i Alaska. Han var den 9. guvernøren i delstaten Alaska 1994–2002. Knowles deltok i Vietnamkrigen i den amerikanske hæren. I 1968 avla han eksamen i samfunnsøkonomi ved Yale University. Han var ordfører i Anchorage i perioden 1981 til 1987. Han var demokratenes kandidat i 1990 til guvernørvalget i Alaska, men tapte mot Walter Joseph Hickel som stilte for Alaskan Independence Party. Fire år senere nominerte demokratene Knowles igjen, og han vant valget med 41,1% av stemmene mot 40,8% for republikaneren Jim Campbell og 13% for Jack Coghill fra Alaskan Independence Party. Knowles ble gjenvalgt i 1998 med 51% av stemmene. En sittende guvernør i Alaska har ikke anledning til å stille til valgt for en tredje mandatperiode på rad, og Knowles kunne derfor ikke stille ved valget i 2002. I 2004 stilte han til valg til USAs senat, men tapte mot Lisa Murkowski med 46% mot 49% for republikaneren Murkowski. 2006 stilte han igjen til guvernørvalget, men tapte med 41% mot 48% for republikaneren Sarah Palin. Einar Sæbø. Einar Sæbø (født 29. mai 1960) er en tidligere norsk fotballspiller. Han spilte for det meste forsvar og back. Einar Sæbø fikk sitt store gjennombrudd i fotballaget Jotun, der han spilte frem til 1980, da han skiftet til Viking FK. Der spilte han fram til 1984. Han scoret 5 seriemål og 1 UEFA-cup-mål for klubben. Fra 1984 til 1988 spilte han i Vidar FK. Hästens. Hästens är ett svensk selskap, etablert i 1852, som blant annet lager senger og puter. Hovedkontoret ligger i Köping. Sengene lages for hånd og man bruker over 300 timer på den mest eksklusive modellen, som koster 400.000 kroner. Madrassen lages av hestetagl, som har en unik evne til å lede bort fuktighet. Yongchun. Yongchun (kinesisk: 永春县; pinyin: "Yǒngchūn Xiàn") er et fylke i byprefekturet Quanzhou i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det et folketall på innbyggere. Kulturminner. Blant fylkets kulturminner er den overbygde Dongguanbroen, hvori er en rekke altre og andre helligdommer. Den ligger i kommunen Donggual og stammer fra 1145. Eksterne lenker. Yongchun Ares I. Ares I er en amerikansk bærerakett til oppskytning av mindre nyttelaster, samt for å løfte den bemannede modulen Orion. Det inngår i Constellation-programmet. Ares I kommer med stor sannsynlighet til å bli den raketten som blir anvendt for oppskytingen av erstatteren til den amerikanske romfergen. Ares I er planlagt som en totrinnsrakett drevet av rakettmotoren J-2X, med en kapsel, Orion, for persontransporter montert i toppen. Orion er planlagt for å kunne løfte opp til seks personer i omløpsbane rundt jorden. Ares I er dessuten planlagt å fungere som pakkesel for å levere ressurser og forråd til blant annet ISS. Lengst foran har Ares I en redningsrakett (de tre munnstykkene som er rettet på skrå bakover) som kan styres ut dersom det skjer et uhell ved oppskytingene. Dette er for å gardere seg mot ulykker av de slag som hendte med romfergen Challenger. Ares I er produsert av Rocketdyne i USA, har en høyde på 94,2 meter, en diameter på 5,5 meter, en masse på 900 000 kilogram samt to trinn. Den har en nyttelastkapasitet til Low Earth orbit på 25 000 kilogram. Chao'an. Chao'an (kinesisk: 潮安县; pinyin: "Cháo'ān Xiàn") er et fylke i byprefekturet Chaozhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. I 1999 var folketallet på innbyggere. Språket teochew, et minnanspråk, har hjemstavn i denne delen av Kina. Referanser. Chaoan Ares V. Ares V er en amerikansk bærerakett. Det er det nye tungtransportsystemet. Ares V skal løfte tunge elementer til romstasjonen og eventuelle moduler til en månebase. Til det bemannede måneprogrammet skal Ares V løfte selve månelandingsfartøyet. Det inngår i Constellation-programmet. Ares V er planlagt som NASAs neste generasjon av raketter. Raketten kommer til å bestå av to separate trinn. Etter separasjonen fra det første trinnet kommer det øvre trinnet til å overta og løfte fartøyet til omløpsbane rundt jorden. Det andre og siste trinnet kalles "Earth Department Stage" på engelsk. Dette trinnet kan løfte opp til 130 tonn. For måneferder har en planlagt å løfte med en månelander, Altair som last på Ares V. Etter å ha dokket med fartøyet Orion, som blir løftet på plass i omløpsbane av Ares V, planlegger NASA å nå månen i 2020. Orion er en romkapsel som kan romme opp til seks astronauter og er en moderne og større variant av det historiske Apollo-fartøyet, med månelandingen i 1969 som største bedrift. Ares V inngår dessuten i planleggingen av bemannede romferder til Mars og planeter bortenfor den. Ares er produsert av Rocketdyne i USA, har en høyde på 107 meter, en diameter på 8,4 meter, en masse på 3 350 000 kilogram samt to trinn. Den har en nyttelastkapasitet til Low Earth orbit på 130 000 kilogram samt en kapasitet til nyttelast til månen på 65 000 kilogram. "Ares" er det greske navnet på den romerske krigsguden Mars. Hrvoje Braović. Hrvoje Braović (født 1956) er en kroatisk fotballtrener. Han har vært trener og direktør i Dinamo Zagreb, assistenttrener for og hovedtrener i FC Lyn Oslo. Braović startet trenerkarrieren i amatørklubben Spansko, og ledet klubben til fem opprykk på rad fra femtedivisjon til øverste nivå i Kroatia i perioden 1986-92. Senere ble Braović trener i Dinamo Zagreb, og fikk til sammen fem seriemesterskap og fem cupmesterskap med den kroatiske storklubben. Han ble senere direktør for klubbens fotballskole. I kvalifiseringen til og under VM i Korea og Japan i 2002 var han assistenttrener for landslaget. Braović overtok Lyn fra 1. juli 2002, og fikk tidligere trener Sture Fladmark som assistent. Braović fikk kontrakt til ut 2004-sesongen. Da Braović overtok laget lå Oslo-klubben øverst på tabellen etter halvspilt serie, fem poeng foran Molde og syv poeng foran Rosenborg. Før sin første Lyn-trening var Braović optimist og uttalte til "VG" at det var realistisk med seriegull til Lyn. Braović snakket om å innføre et 3-4-3-system, og ønsket å legge vekt på offensiv fotball. I august skrev imidlertid avisene om personkonflikter i klubben, og Braović truet med å reise hjem om han ikke fikk den respekten han krevde i spillergruppen. Bakgrunnen for konflikten skal blant annet ha vært at spillergruppen synes at treningene var for dårlige og at Braović hadde språkproblemer, og spillerprofilen Jonny Hanssen nektet å kommentere til avisene om han hadde respekt for treneren. De sportslige resultatene var heller ikke spesielt gode, og etter seks kamper under Braović hadde Lyn kun tatt fem poeng. I midten av september meldte "NTB" at Braović var blitt degradert og at Fladmark fikk hovedansvaret ut sesongen. Klubbledelsen ville ikke kommentere saken til avisene, men spillerne skal ha reagert kraftig på at treningene stort sett bestod av linjegymnastikk og lett jogging, noe Braović hadde begrunnet med frykt for skader. Etter sesongslutt fikk Fladmark Kniksen-prisen som årets trener, på tross av av han formelt sett bare var assistent under Braović. Ydmykelsen under prisutdelingen, i kombinasjon med at Braović følte seg motarbeidet av sentrale spillere, gjorde at han i slutten av oktober selv sa opp stillingen i Lyn og reiste hjem til Kroatia. Senere har Braović jobbet i kroatiske Hajduk Split, og vært trener i klubben Kamen Ingrad. Braović er gift og har to sønner. Binyang. Binyang (kinesisk: 宾阳县; pinyin: "Bīnyáng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Nanning i den autonome region Guangxi Zhuang i Folkerepublikken Kina. I 1999 var folketallet på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 322 passerer gjennom området. Den fører fra Hengyang i provinsen Hunan, via Guilin og Nanning i Guangxi og frem til grensen mot Vietnam ved Vennskapsporten. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Eksterne lenker. Binyang Altair (månelander). En kunstnerisk framstilling av Altair på månen Altair (tidligere Lunar Surface Access Module eller LSAM) er et amerikansk månelandingsfartøy. Den planlegges å bli anvendt ved månelandinger omkring 2020. Altair har blitt utviklet for å bli løftet opp i omløpsbane rundt jorden av romraketten Ares V sammen med Earth Departure Stage. Vel i omløpsbane skal Altair dokke med romkapselen Orion. Den har tidligere blitt skutt opp ved hjelp av romraketten Ares I med astronauter ombord. Fartøyene ferdes sammen til månen, som de setter seg i omløpsbane rundt. Altair forlater da Orion-fartøyet og lander på månens overflate. I mellomtiden forlates Orion ubemannet i omløpsbanen rundt månen. Etter ferdig utført oppdrag løfter Altair fra månen og dokker igjen med Orion-fartøyet for avslutningsvis å vende tilbake til jorden. Beskrivelse. Altairs utforming likner meget på Apollo-programmets månelander, Lunar Module eller LM, selv om Altair er mye større. Den består av to deler: Et landingstrinn (engelsk: descent stage) som rommer hoveddelen av drivstoffet, elkraftskilder, hoveddelen av besetningens oksygen samt et avreisetrinn (engelsk: ascent stage) som er arbeids- og hvilested for besetningen. Til forskjell fra LM, som bare førte to av de tre Apollo-astronautene til månens overflate, kommer Altair til å kunne føre med seg alle i besetningen til månens overflate og tilbake for ekspedisjoner på opptil syv dager. Altair er også tenkt å bli flydd ubemannet som et lastefartøy. På samme vis som LM kommer Altair til å ha luker: Én på oversiden for dokking med Orionfartøyet og en hovedluke med tilgang til månens overflate. Til forskjell fra LM kommer Altair til å ha en luftsluse som likner de på romfergene eller på den Internasjonale romstasjonen (ISS). Luftslusen kommer til å gjøre det mulig for astronautene å ta på og av romdraktene uten å føre med seg månestøv inn i kabinen samt å tillate fartøyet å beholde sitt atmosfæretrykk. I LM var det nødvendig å tømme fartøyet på luft hver gang luken ble åpnet. Luftslusen tillater en astronaut med kranglete romdrakt å gjeninntre i kabinen uten at resten av besetningen for ordens skyld må avbryte sine aktiviteter på månens overflate. Altair kommer også til å ha et lite toalett som likner det på ISS eller russiske Soyuz, en matvarmer for å unngå Apollos «kald suppe»-meny, et laserbasert avstandsmålingssystem (med radarbackup), en ny glasscockpit og Boeing 787-basert datasystem som er identisk med det i Orion. Walter Joseph Hickel. Bilde av Hickel fra da han var innenriksminister Walter Joseph Hickel (født 18. august 1919 i Kansas, død 7. mai 2010) var en amerikansk politiker. Han var to ganger guvernør i Alaska og var innenriksminister i årene 1969–1970 under president Richard Nixon. Mens mange republikanere var skeptiske til tanken om Alaska som delstat, lyktes Hickel i å overbevise sentrale republikanske politikere i dette spørsmålet, slik at Kongressen i 1958 godkjente loven som gjorde Alaska til delstat ("Alaska Statehood Act"). Hickel ble i 1966 valgt for første gang til delstatens guvernør som republikaner. Han gikk imidlertid av etter tre år for å bli innenriksminister. Hickel førte en miljøvennlig politikk, og var sterkt kritisk til den amerikanske deltakelsen i Vietnamkrigen. Han ble derfor sparket som innenriksminister av Nixon etter at Hickel skrev et protestbrev til presidenten i forbindelse med at Nasjonalgarden hadde skutt og drept fire studenter etter en demonstrasjon ved Kent State University i Ohio. I brevet ba Hickel presidenten vise respekt for antikrigsdemonstranter. Hickel ble i 1990 igjen valgt til guvernør i Alaska etter demokraten Steve Cowper, denne gangen som kandidat fra Alaskan Independence Party. Men Hickels valgkamp dreide seg om andre sider av partiets program, da han personlig var imot tanken om at Alaska skulle løsrive seg fra USA. Etter at embetsperioden var over i 1994, meldte han seg igjen inn i Det republikanske parti. Filippos Karvelas. Filippos Karvelas (født 1877, død 1952) var en gresk turner. Han deltok i sommer-OL 1896 i Athen, der han konkurrerte i lagkonkurransen i skranke. Han deltok på laget Ethnikos Gymnastikos Syllogos, som kom på 3. plass av de tre lagene som deltok. Han deltok også i de individuelle apparatkonkurransen, men fikk ingen medalje. Chenggong. Chenggong (kinesisk: 呈贡县; pinyin: "Chénggòng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Kunming i Yunnan i Folkerepublikken Kina. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Referanser. Chenggong Lhünzhub. Lhünzhub (kinesisk: 林周县; pinyin: "Línzhōu Xiàn"; tibetansk: ལྷུན་གྲུབ་རྫོང་; "Lhun grub rdzong") er et fylke i byprefekturet Lhasa i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. I 1999 var folketallet innbyggere. Referanser. Lhunzhub Myggsmetter. Myggsmetter (Polioptilidae) er ei lita delgruppe spurvefugler med omkring 15 små arter som fins i store deler av Amerika, med unntak av delene lengst sør i Sør-Amerika og de høgste regionene i Andes. De fleste myggsmettene lever som standfugler i tropiske og subtropiske områder, men nordmyggsmetten ("Polioptila caerulea") i USA og sørlige Canada migrerer sørover vinterstid. Myggsmetter er nære slektninger av gjerdesmetter. Disse sarte fuglene er mellomledd mellom sangere og gjerdesmetter i oppbygging og levevis, slik de flytter seg hvileløst gjennom løvverk på søk etter insekter. Myggsmetter er mest mjukt blålige til gråe i farga, og har de typiske lange spisse nebba til insektetere. Mange arter, og spesielt hannene, har karakteristisk svart hette eller mønster på hodet, og lange, oftest oppstående hale i svart og kvitt. De tre artene av de forsiktige knottsmettene er brunlige, fyldigere, har relativt kortere stjert og lengre nebb. Knottsmettene forekommer i tett, ofte fuktig, krattskog, mens myggsmetter, avhengig av arten, lever i alt fra tørre kratthabitat (for eksempel kaliforniamyggsmett) til skogtaket i fuktig regnskog i Amazonas (for eksempel amazonasmyggsmett). De nordamerikanske artene hekker i busker eller tre, men hekkevanene til fleire av de neotropiske artene er i hovedsak ukjente. En art ny for vitenskapen, den kritisk trua varillalmyggsmett ("Polioptila clementsi"), blei først beskrevet i 2005. Denne arten er medlem av amazonasmyggsmett ("Polioptila guianensis") samlingen, som det nylig var lagt framlegg om inndeling i fire arter, men ikke alle autoriteter i systematikk har akseptert dette, blant disse American Ornithologists' Union, SACC. Melamin. Melamin (ikke å forveksle med melanin) er et polymer som fremstilles syntetisk. Den er en organisk base med den kjemiske formelen C3H6N6. Stoffet ble første gang fremstilt syntetisk av den tyske kjemikeren Justus von Liebig i 1834. Den første, kommersielle produksjon fant sted i 1930, og ettersom man fant stadig flere bruksfelter, økte produksjonen raskt. Betydelige produsenter er selskaper som BASF, DSM Melamin, Agrolinz Melamine International GmbH (AMI) og Zakłady Azotowe Puławy (ZAP). For det europeiske marked er import fra Asia, særlig fra Folkerepublikken Kina, blitt stadig viktigere på 2000-tallet. Melaminets viktigste anvendelse er i produksjon av melaminplast. Men melamin anvendes også for eksempel som vannavstøtende middel i sedler. Melaminet er svært lite løselig i vann. Melaminplast tilvirkes ved kjemisk reaksjon mellom melamin og formaldehyd, og er en hard, herdet plast som benyttes for eksempel til plasttallerkener, plastkopper, plastskåler og i laminater som respatex til bordplater, kjøkkenluker og benkeplater. Substansen ble alminnelig kjent gjennom en melkepulverskandale i Kina i september 2008. Nesten 13 000 spedbarn havnet på sykehus etter å ha inntatt melk av melkepulver tilsatt melamin for å maskere utvanning. Av det store antallet skal rundt 100 ha utviklet alvorlige symptomer og fire være døde av nyresvikt. Melamin er også ekstremt brannfarlig. Brenning av melamin danner farlige branngasser som karbonmonoksid og hydrogencyanid Per Pedersen Tjøstland. Per Asbjørn Pedersen Tjøstland (født 27. februar 1918 på gården Tjøstheim på Fister iRogaland, død 14. desember 2004 i Stavanger) var en norsk redaktør. Pedersen var siste redaktør av Germanske-SS Norges avis "Germaneren" under andre verdenskrig. Han overtok jobben etter Egil Holst Torkildsen høsten 1944. Han tjenestegjorde i 5. SS-Panzer-Division «Wiking» i Regiment Nordland fra 1941 til 1943, og var med på Operasjon Barbarossa. Han mottok Jernkorset av 2. klasse i 1942. Han skrev føljetongen "På Wikingtokt: Fra Lublin til Kaukasus" om felttoget i "Germaneren" fra 1944. Han var gift med Gerd Ingebjørg Essen og hadde seks barn. Håkon Lier Madsen. Håkon Lier Madsen (født 17. november 1961 på Bøler i Oslo) er en tidligere norsk fotballspiller. Han er gift, har tre barn og er onkel til fotballspilleren Birger Madsen som spilte midtstopper for Sandefjord. Karriere. Håkon spilte for Bøler IF i aldersbestemte klasser. I 1980 som 18-åring fikk Madsen sin debut på A-laget til Skeid på Kristiansand Stadion mot Start. (3-1 til Start). I Skeid Fotball spilte han 289 kamper for klubben. Madsen var også innom Lillestrøm Sportsklubb, Strømmen IF og Frogn. Madsen fikk også en rekke landskamper på gutt-, junior- og U21-nivå. Northville (Michigan). Northville er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Byen er likt delt mellom Oakland og Wayne County. Delen som ligger i Oakland er omkretset av byen Novi, og delen som ligger i Wayne County er omkretset av byen Northville Township. Northville fikk bystatus i 1955. Ares IV. Ares IV. I januar 2007 presenterte NASA et tilskudd på Aresfamilen, Ares IV, som kommer til å bestå av første trinnet fra Ares V og det andre trinnet fra Ares I. Denne kombinasjonen gjør at en må skyte opp romfartøyene Altair og Orion hver for seg, men det kan komme til bruk i utprøving av nye fartøyer, til for eksempel å teste en direkte gjeninntreden når Orion vender tilbake fra månen. Ares V er produsert i USA, har en høyde på 113 meter, en diameter på 8,4 meter samt to trinn. Den har kapasitet til nyttelast til Low Earth orbit på 130.000 kilogram samt en kapasitet til nyttelast til månen på 41.100 kilogram. Einar Stenseng. Einar Agdal Stenseng (født 7. oktober 1982) er en norsk vokalist, musiker og låtskriver. Han debuterte med musikkalbumet "Einar Stenseng" i september 2006 på plateselskapet Big Dipper. I tillegg har han utgitt selv to album, "Hard at Work" (desember 2005) og "Love & Loss" (august 2006), samt en EP, "To the Dogs" (desember 2007). Debutalbumet ble av pressen karakterisert som en «inspirert debut», og Stenseng ble kalt «en slags norsk Nick Cave eller Lou Reed» og «en artist som har det lille ekstra de fleste andre singer/songwritere i dette landet mangler». I oktober 2008 bidro Stenseng på hyllestplaten til St. Thomas med en versjon av "Oh, I Have Left the Ground", i duett med Paal Flaata. Stenseng er også med i bandet Happy Dagger og Oslo Ess Henry Lehman. Henry Lehman (opprinnelig Heinrich, født ca 1821 i Rimpar i Bayern i Tyskland, død 1855 i New Orleans) var en tyskfødt jødisk forretningsmann i USA. Lehman emigrerte til USA i 1844 og slo seg ned i Montgomery i Alabama, hvor han startet en tørrvareforretning ved navn «H. Lehman». Etter at hans to brødre den ene etter den andre også kom over fra hjemlandet ble navnet på forretningen endret til det tilslutt het «Lehman Brothers». Brødrene spesialiserte seg på den lukrative handelen med bomull og dette ble motoren i deres finansielle fremgang. Wixom (Michigan). Wixom er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Wixom var hjem til Wixom Assembly Plant, en bilfabrikk eid av Ford. Biler som Lincoln LS, Ford Thunderbird og Ford GT ble produsert der. Produksjonen av Lincoln Town Car er flyttet til St. Thomas, Ontario i Canada. Bilproduksjonen stoppet opp 31. mai 2007, og fabrikken er nå nedlagt. Wixom grenser til Novi. Horace Bailey. Bailey, sammen med resten av laget som vant OL-gull i 1908. Horace Peter Bailey (født 3. juli 1881 i Derby, død 1. august 1960) var en engelsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1908 i London. Bailey var målvakt på det britiske fotballaget som ble olympiske mestere under OL 1908 i London. De beseiret Danmark med 2-0 i finalen. Frederick Chapman. Chapman, sammen med resten av laget som vant OL-gull i 1908. Frederick William Chapman (født 10. mai 1883, død 7. september 1951) var en engelsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1908 i London. Chapman var med på det britiske fotballaget som ble olympiske mestere under OL 1908 i London. De beseiret Danmark med 2-0 i finalen. Quinnipiac Polling Institute. Quinnipiac Polling Institute er et meningsmålingsinstitutt under Quinnipiac University i Connecticut. Det tilhører de mest renommerte av de amerikanske aktører på meningsmålingsområdet. Walter Corbett. Corbett, sammen med resten av laget som vant OL-gull i 1908. Walter «Watty» Samuel Corbett (født 26. november 1880 i Shropshire, død 1955 i Birmingham) var en engelsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1908 i London. Corbett var med på det britiske fotballaget som ble olympiske mestere under OL 1908 i London. De beseiret Danmark med 2-0 i finalen. Harold Hardman. Hardman, sammen med resten av laget som vant OL-gull i 1908. Harold Payne Hardman (født 4. april 1882 i Manchester, død 9. juni 1965 i Manchester) var en engelsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1908 i London. Hardman var med på det britiske fotballaget som ble olympiske mestere under OL 1908 i London. De beseiret Danmark med 2-0 i finalen. Walled Lake (Michigan). Walled Lake er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Byens navn er sagt å ha blitt gitt av den første bosetteren, Walkter Hewitt, i 1825. Da han kom til stedet la han merke til en steinmur langs den vestre delen av sjøen, muligens bygd av tidligere Potawatomistammer. Walled Lake grenser til Novi i sør, Wolverine Lake i nord og Commerce Township i øst og vest. Robert Hawkes. Robert «Bob» Murray Hawkes (født 18. oktober 1880 i Hertfordshire død 12. september 1945) var en engelsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1908 i London. Hawkes var med på det britiske fotballandslaget som ble olympiske mestere under OL 1908 i London. De beseiret Danmark med 2-0 finalen. Hutubi. Hutubi (kinesisk: 呼图壁县; pinyin: "Hūtúbì Xiàn"; uigur: قۇتۇبى ناھىيىسى / "Kutubi Nahiyisi") er et fylke i det autonome prefekturet Changji i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det et folketall på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender på grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Referanser. Hutubi Grasskaret. Grasskaret er ei gate ved Moldemarka i Molde kommune. Gata en del av bydelen Nordbyen, og ble anlagt mellom 1994 og 1995. Gata består av omtrent 36 hus og har en lekeplass og en fotballbane. Zhang (Dingxi). Zhang (kinesisk: 漳县; pinyin: "Zhāng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Dingxi i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina i 1999 var folketallet på innbyggere. Referanser. Zhang Kenneth Hunt. Hunt, sammen med resten av laget som vant OL-gull i 1908. Kenneth Reginald Gunnery Hunt (født 24. februar 1884 i Oxford, død 28. april 1949 i Heathfield) var en engelsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene både i 1908 i London og 1920 i Antwerpen. Hunt var med på det britiske fotballaget som ble olympiske mestere under OL 1908 i London. De beseiret Danmark med 2-0 i finalen. I OL 1920 i Antwerpen tapte det britiske laget i første runde til Norge med 1-3. Togtoh. Togtoh (kinesisk: 托克托县; pinyin: "Tuōkètuō Xiàn") er et fylke i byprefekturet Hohhot i den autonome region Indre Mongolia, I 1999 var folketallet der på innbyggere. Referanser. Togtoh Clyde Purnell. Purnell, sammen med resten av laget som vant OL-gull i 1908. Clyde Honeysett Purnell (født 14. mai 1877, død 14. august 1934) var en engelsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1908 i London. Purnell var med på det britiske fotballaget som ble olympiske mestere under OL 1908 i London. De beseiret Danmark med 2-0 i finalen. Vamp. Vamp er et norsk band fra Haugesund som ble startet i 1991. Bandet spiller folkemusikk kombinert med viser og rock. De har til nå gitt ut åtte studioalbum, fått ti gullplater, tre platinaplater og to trippelplatina og fem Spellemannpriser. Blant annet ble de kåret til Årets spellemann under Spellemannprisen 2006 etter suksessen med "I full symfoni" som er et livealbum fra konsertene med Kringkastingsorkesteret. Vamp har etablert en stor og trofast tilhengerskare både i kraft av sin musikk og sine norske tekster. De aller fleste av tekstene er skrevet av norske lyrikere og forfattere. Mest kjent er de for samarbeidet med lyriker Kolbein Falkeid som de har samarbeidet med gjennom hele karrieren. Falkeid står bak brorparten tekstene på de tre første albumene, og hans tekster er blitt brukt på alle albumene. En annen viktig bidragsyter på tekstsiden er Arnt Birkedal som har bidratt med tekster til de aller fleste av utgivelsene, samt Ingvar Hovland som har vært den viktigste bidragsyteren på de to siste albumene. Det meste av musikken er skrevet av Øyvind Staveland og i starten av karrieren av Jan Toft. De første årene. Øyvind Staveland og Torbjørn Økland var initiativtakere til bandet som fikk platekontrakt i 1992. Staveland hadde alt vært i kontakt med lyrikeren Kolbein Falkeid om å sette musikk til hans dikt. Besetningen bestod i tillegg til Staveland på diverse instrumenter og Økland på gitar av Carl Øyvind Apeland (bass), Erling Sande (trommer) og Jan Toft (vokal). Det første albumet "Godmorgen, søster" kom i 1993. Til å begynne med solgte det bare moderat, men etter hvert som Vamps rykte som liveband skjøt fart, ble gruppen svært populær i hele landet. En annen årsak var at «Tir n'a Noir» etter hvert ble spilt mye på radio. Den er fremdeles Vamps mest kjente melodi. Vamp fortsatte å dyrke sitt særpreg på "Horisonter" fra 1994. Erling Sande var med som trommeslager frem til 1995, da han ble erstattet av Cliffie Grinde. I 1996 kom Vamp med to utgivelser. Først studioalbumet "13 humler", som i tillegg til tittelsporet blant annet inneholdt «Ingeborg» og «Lindehålsma'en». Deretter kom konsertplaten "Folken" som ble innspilt på konsertstedet med samme navn i Stavanger. Albumet inneholdt konsertversjoner av kjente Vamp-sanger og en tidligere uutgitt sang «Kun i kveld» med tekst av Steinar Lyse. I 1998 sluttet Grinde i bandet og Vamp fortsatte uten noen fast trommeslager i besetningen. På "Flua på Veggen" spilte både Grinde og Tore Jamne trommer. Jamne bidro i tillegg til tre av tekstene på utgivelsen. Albumet inneholdt også tekster av blant andre Inger Hagerup, Ingvar Moe og Gunnar Roalkvam og sangen «Kajsas sang» som er skrevet av og tidligere innspilt med Ole Paus. Mellom vokalister. I slutten av 1998 kunngjorde vokalist Jan Toft at han ville forlate Vamp. Avslutningen på hans periode som vokalist ble markert med samlealbumet "Ei med alt" som ble gitt ut i 1999 og inneholder sanger fra Vamps tre første album. Samme år ble Vidar Johnsen hentet inn som ny vokalist og assosiert medlem, i første rekke i konsertsammenheng. Under innspillingen av det neste studioalbumet, "En annen sol", medvirket imidlertid ikke Johnsen. I stedet for en fast vokalist ble det benyttet en rekke kjente og etablerte gjestevokalister og solister som Herborg Kråkevik, Anne Grete Preus, Kirsten Bråten Berg, Morten Abel og Leif Ove Andsnes. I tillegg deltok også gamlevokalist Toft som vokalist på sangen «Berget det blå». Albumet ble sluppet 20. september 2000. Både Toft samt trommeslagerne Sande og Grinde og Jamne har opptrådt med Vamp etter at de sluttet som medlemmer i bandet. I 2001 deltok Vamp under innspillingen av albumet "Camomile" med den japanske sangerinnen Emi Fujita. Fujita var fra før en kjent artist i hjemlandet og valgte å spille inn debutplaten med kjente vestlige sanger, blant dem «Tir n'a noir» i engelsk språkdrakt. Deler av albumet ble innspilt i Sandnes med Vamp og Rita Eriksen. Johnsen-perioden. September 2002 kom albumet "Månemannen", et album som gjorde Vidar Johnsen til bandets hovedvokalist. Albumet inneholdt tekster av blant andre Hans Børli, Harald Sverdrup, Ottar Engtrø, Håvard Rem, svenske Nils Ferlin og Ingvar Hovland som skulle bli hovedbidragsyter på de neste albumene. I tillegg bidro som vanlig Falkeid og Birkedal med tekster mens Johnsen komponerte flere av melodiene. Tittelsporet «Månemannen» gis ut som single juli samme år. 24. oktober 2005 ble albumet "Siste stikk" utgitt. Albumet var det andre og siste studioalbumet med Johnsen som hovedvokalist. På denne platen bidro også Øyvind Stavelands sønn Odin Staveland som komponist, trommeslager, pianist og rapper. Etter bare en uke hadde albumet solgt 40 000 eksemplarer og Vamp gikk første gang i karrieren til topps på VG-lista som Norges mestselgende artister. Albumet ble liggende på salgslistene i 26 uker. 2. november 2005 startet Vamp oppfølgingen av sin nyeste plateutgivelse med turnéstart i Bergen. Våren 2005 hadde Vamp konserter med Kringkastingsorkesteret, Jan Toft og Rita Eriksen. Konserten ble tatt opp og vist på NRK og i løpet av høsten 2006 ble den også utgitt på både album og DVD. I tillegg ble «Tir n'a noir»-versjonen fra konserten gitt ut på single. Både album og DVD solgte bra og lå over et halvt år på salgslistene, flere uker som nummer en. I forbindelse med utgivelsene la Vamp og Kringkastingsorkesteret ut på en Norgesturné. Også den opprinnelige versjonen av «Tir n'a noir» ble gitt ut som single tidligere det samme året. Sangen hadde allerede begynt å dukke opp på salgslistene som følge av nedlasting, og ble derfor likegodt gitt ut som vanlig singel. Etter suksessen de siste årene, ble Vamp kåret til Årets spellemann under Spellemannprisen 2006. I februar 2007 ble det klart at Vamp og vokalist Vidar Johnsen hadde avsluttet sitt samarbeid etter at Johnsens kontrakt med bandet gikk ut ved årsskiftet. Bandet annonserte samtidig at 2007 skulle bli et pauseår for bandet. Høsten samme år satte Haugesund Teater opp musikalen «Hallo – adjø» basert på musikken fra Vamp. Stykket hadde premiere i Haugesund 7. september 2007 og ble også framført i Sandnes kulturhus. Totalt ble stykket sett av 15 000 mennesker. Hovedrollene i stykket ble spilt av Jon Eikemo, Elisabeth Moberg, Britt Synnøve Johansen og Grethe Svensen. Nye medlemmer. I desember 2007 presenterte bandet to nye assosierte medlemmer foran plateinnspilling og turneer i 2008 og 2009: Paul Hansen fra bandet Cortina som ny hovedvokalist og Odin Staveland som alt hadde bidratt på "Siste stikk" på keyboard og diverse instrumenter. Senere ble det kjent at Birger Mistereggen var innlemmet som et tredje assosiert medlem som ny trommelsager. Vamp hadde blitt kjent med Mistereggen under konsertene med Kringkastingsorkesteret hvor han var trommeslager og ønsket nå å bruke ham i forbindelse med plate og turné. Med ny besetning gikk Vamp i studio første halvdel av 2008 for å spille inn sitt åttende studioalbum. I juni slapp de første smakebit fra det kommende albumet i form av singelen «Velkommen inn» mens selve albumet, som fikk navnet "St. Mandag", ble sluppet 20. oktober og solgte 80 000 eksemplarer. Med unntak av en sang fra det forrige albumet, var dette det første hvor bandmedlemmer selv bidrar med tekster med fire tekster fra Odin Staveland og en fra Øyvind Staveland. Odin Staveland står også bak flere av melodiene. Etter utgivelsen av albumet startet bandet på en omfattende og landsdekkende turné. Michael Heltzen. Michael Heltzen norsk bergmann født i Kristiania i 1712, død på Kongsberg 1770. Michael Heltzen var sønn av kjøpmann og rådmann i Kristiania Helle Mikkelsen og Sophie Cathrine Vogt. På både fars- og morssiden tilhørte Heltzen rike og anerkjente slekter. Michael Heltzen ble sammen med sin eldre bror Poul Heltzen immatrikulert ved universitetet i København i 1729. I utstedelsen av et kongelig reisestipendium i 1733 (en reise som skulle vare i 7 år) for å studere berg- og forstvitenskap i Tyskland var brødrenes navn endret til Heltzen. Brødrene vanket i fyrstelige kretser og fikk etterhvert framtredende stillinger. Michael Heltzen kom ved tilbakekomsten til København i 1740 inn i administrasjonen av sølvverket på Kongsberg, der han ble overbergsamtsforvalter og assessor i Overbergamtet. Poul Heltzen ble samtidig utnevnt til kammerråd, og senere konferenceråd og direktør, i Rentekammeret i København. Michael Heltzen ble forfremmet fra bergamtsforvalter til berghauptmann i 1758 og i 1764 ble han oberberghauptmann. Han ble med dette den første norske berghauptmann. Heltzen grunnla i 1757 det Kongelige Norske Bergseminarium på Kirketorget. Han eide Dyrmyr gård, som han brukte som landeiendom. Han kjøpte en eiendom i Kirkegata, der han bygde en staselig bygning som sammen med to eksisterende bygninger framsto som Michael Heltzens bypalé. Paleet stod der rådhuset ligger i dag. Alle bygningene ble borte under bybrannen i 1810. I 1744 ble Heltzen gift med Kirstine Elieson, også hun fra en fremstående Christiania-slekt. Hun døde imidlertid allerede i 1753. Heltzen giftet seg på nytt i 1760, nå med den 17 år gamle Helle Margaretha Lachmann fra Christiania. I 1761 fikk de datteren Kiersten Elisa, men hun døde senere samme år. Sønnen Andreas ble født i 1762, men i 1763 døde både fru Heltzen og sønnen. Michael Heltzen var en pådriver for byggingen av Kongsberg Kirke. Fra sine studieår i Tyskland hadde han kjennskap til hva som skjedde innenfor europeisk kunst, og det var han som brakte rokokkoen inn i kirkens interiør. For å utføre arbeidet fikk han med seg dyktige kunstnere og håndverkere, som Hendrich Bech, Eric-Gustaf Tunmarck og Niels Thaaning. Som med kirken, måtte Heltzen også innenfor Sølvverket føre videre det som forgjengeren, Stuckenbrock, hadde startet. Det ble satset på en rekke nye gruver, og aktiviteten vokste. Sølvverkets virkeområde utvidet seg slik at det strakte seg fra Kisgruva i sør til Vatnebrynvatnet i nord, og fra Helgesvann i vest til Dørsjø i øst. Utgifter til lønninger steg i været. Heldigvis for Heltzen ble det i de første årene av hans tid gjort gode sølvfunn, slik at verket viste balanse og til og med overskudd. Etter et rekordår i 1768 var det imidlertid slutt og nedgangstidene begynte (nok en gang). Da var Kongsberg blitt en storby med 8000 innbyggere, der 4000 var bergarbeidere. Protestene økte mot den måten Heltzen ledet Sølvverket på. Han skulle til København for å gjøre rede for driften, da han døde 10. september 1770. Etter Heltzens død ble det innredet et gravkammer under sakristiet i kirken. I krypten ligger han sammen med sin andre kone og to små barn. Herbert Smith. Smith, sammen med resten av laget som vant OL-gull i 1908. Herbert Smith (født 22. november 1879 i Witney, død 6. januar 1951) var en engelsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1908 i London. Smith var med på det britiske fotballaget som ble olympiske mestere under OL 1908 i London. De beseiret Danmark med 2-0 i finalen. EIS-systemet. EIS står for "European Invertebrate Survey" og er et geografisk rutenett for Europa. Landområdene inndeles i kvadratiske ruter på 50x50 kilometer. Svært små landområder og øyer som ligger utenfor rutenettet legges til en av de nærmeste rutene, det angis med en pil til hvilken rute. Rutenettet er modifisert noe, men baserer seg på UTM-rutenettet. Både Norsk entomologisk forening og Norsk zoologisk forening anbefalte i 1978 å bruke EIS-systemet i kartleggingen av dyrs utbredelse. EIS-rutenettet gir norgeskartet et rutenett som egner seg godt for å «prikke» inn en arts utbredelse. I et eget "begrenset system for Norge" er rutene tilpasset norgeskartet og nummerert fra 1 til 189. Oslo ligger i ruten kalt "EIS 28". Det finnes også et eget nordisk rutekart. Rutenummerene er ikke like på det norske, nordiske eller europeiske kartet. På hvert av kartene nummerers rutene fortløpende fra sørvest og slutter helt i nord-øst. Det nordiske kartet har 646 ruter. Fangshan (Lüliang). Fangshan (kinesisk: 方山县; pinyin: "Fāngshān Xiàn") er et fylke i byprefekturet Lüliang i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 1999 et folketall på innbyggere. Det for taoismen hellige fjell Beiwudang ligger i fylket. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Referanser. Fangshan Henry Stapley. Stapley, sammen med resten av laget som vant OL-gull i 1908. Harold «Harry» S. Stapley (født 29. april 1883 i Bromley, død 29. april 1937) var en engelsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1908 i London. Stapley var med på det britiske fotballaget som ble olympiske mestere under OL 1908 i London. De beseiret Danmark med 2-0 i finalen. Sanlugruppen. Sanlugruppen eller bare Sanlu (kinesisk: 三鹿集团, pinyin: "Sānlù Jítuán", engelsk: "Sanlu Group") er et kinesisk selskap for meieriprodukter. Det har sitt hovedkvarter i byen Shijiazhuang i provinsen Hebei. Det overveiende statseide selskapet er et av Kinas eldste og var lenge det mest populære innen bransjen morsmelkerstatning. Det nyzealandske selskapet Fonterra er deleier i Sanligruppen. Merkenavnet fikk seg en kraftig knekk høsten 2008 ettersom firmaet var tungt inne i bildet i melkeskandalen i Kina. Det hadde levert store mengder melaminforgiftet melkevarer til konsumentene. Et veldig sinne i den kinesiske befolkning rettet seg mot selskapet. Selskapet fikk bankerottvarsel fra domstolen i Shijiazhuang den 24. desember 2008. Clawson (Michigan). Clawson er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Clawson grenser til Royal Oak i sør, Troy i nord og Madison Heights i sør-øst. Herman (film). "Herman" er en norsk film fra 1990 regissert av Erik Gustavson, basert på Lars Saabye Christensens roman "Herman". Den hadde premiere den 13. september 1990. Filmen har vunnet mange priser, inkludert Amanda-prisen for beste film i 1991. Handling. Herman er en hyggelig, men litt vanskelig gutt på 11 år. Han blir mobbet av de andre elevene på skolen, og er ikke særlig godt likt av lærerne. Særlig hans ene lærer, Tønne, misliker Herman fordi han alltid kommer sent, og kommer med tulleunnskyldninger om det. Etter et møte hos frisøren Tjukken får Herman vite at han begynner å miste håret. Herman takler sin sykdom veldig dårlig, og det hender stort sett at han sårer de som prøver å hjelpe ham. Faren til Herman jobber som heisekranfører og forteller alltid om at han kan se helt til Amerika fra kranen sin, og hans mor jobber på butikken som er eid av fru Jacobsen, og styrt av hennes sønn, Jacobsen jr, en person hverken Herman eller moren liker særlig godt. Bestefaren til Herman er den eneste som faktisk klarer å strekke ut til Herman, og hjelpe ham når han virkelig trenger det. Ġgantija. Ġgantija-templene på Gozo er de eldste frittstående bygninger i verden Ġgantija (eller Ggantia) er et megalittisk tempelområde på den maltesiske øya Gozo i Middelhavet. De to templene Ġgantija ble reist i steinalderen (omkring 3600-2500 f.Kr.). Med en alder på mer enn 5500 år er Ġgantija-templene de eldste frittstående strukturene, og de eldste religiøse byggverkene i verden, eldre enn pyramidene i Egypt eller Stonehenge i England. Templene tilhørte sannsynligvis en fruktbarhetskult som dyrket modergudinnen, og det er også funnet skulpturer av svulmende kvinnefigurer som antagelig var en del av kulten. På maltesisk betyr Ġgantija «som tilhører gigantene» og et lokalt sagn på Gozo forteller at det var giganter eller kjemper som bygde tempelet i gammel tid. Konstruksjon. Templene er formet som kløverblad (tredelt), bygd opp med kyklopisk steiner mot hverandre og fylt med jord og småstein. Hver var konstruert som en rekke av delvis sirkulære apsider sammenknyttet av en hall i sentrum. Arkeologer antar at apsidene ble opprinnelig dekket av en mursteinskuppel. Strukturene er meget mer imponerende ved å ha blitt reist på en tid hvor metallverktøy ennå ikke var tilgjengelig for beboerne på de maltesiske øyene, og i tillegg var hjulet heller ikke oppdaget. Små steinkuler har også blitt oppdaget. Det er antatt at disse ble benyttet som en form for kulelager for å transportere de enorme steinblokkene til byggverkene. Form. Det sørlige tempelet er eldre og mer omfattende av de to. Den dateres tilbake til en gang rundt 3600 f.Kr. Tempelet, som ved andre megalittsteder på de maltesiske øyene, er vendt mot sørøst. Det sørlige tempelet strekker til en høyde på rundt seks meter. Ved inngangen står en stor steinblokk med en fordypning. Noen arkeologer har spekulert om det var et sted for å rense seg før man skrittet videre inn i komplekset. De fem apsidene inneholder ulike altere, bevist ved dyrebein på stedet som antyder at det ble benyttet for å ofre dyr. Utskjæringer som dekorerer stedet avbilder geiter, sauer, og griser av begge kjønn, muligens for å vise hvilke dyr som ble benyttet i ofringskulten. Ġgantija-tempelene ble utgravd i 1827 av oberst John Otto Bayer, viseguvernør på Gozo Imidlertid, etter at Bayer reiste fra Gozo ble templene ikke vedlikeholdt og holdt i forsvarlig stand. Etter kort tid ble de fylt med søppel og forfalt. Det var kun etter at Ġgantija-tempelene kom på UNESCOs liste over Verdensarven i 1980 at behørig restaurering og gjenreisning kom i stand. Beslektede steder. Det er lignende strukturer andre steder på Malta: ta’ Hagrat, Mnajdra, Tarxien og Ħaġar Qim. Eksterne lenker. G G G G Jens Gregoriussen Riber. Jens Gregoriusson Riber (født ca. 1480 i Ribe i Danmark, død 9. august 1571 i Stavanger i Norge) var en dansk evangelisk-luthersk prest. Han er mest kjent som superintendent på Færøyene 1540–1556 og deretter i Stavanger 1557–1571. Han ble født i Danmark, og etter en tid som kapellan ved Bergen domkirke ble han den første luthersk-evangeliske biskop (superintendent) i Kirkjubøur på Færøyene i 1540. Han ble værende i stillingen frem til 1556. Han ble røvet av franske sjørøvere flere ganger før han kom seg tilbake til København. Jens Riber ble ordinert til biskop i Stavanger i 1557 som en relativt gammel mann, og fikk neppe utrettet stort i den perioden han var i byen. I 1564 bidro han til ombyggingen av Stavanger domkirke, og fikk også kong Frederik II til å gi en befaling om at geistligheten i Stavanger stift skulle yte katedratikum, en skatt til domkirken, som på tidspunktet var svært forfallen. I 1565 ble sokneprest Jakob Madssøn i Stavanger domkirke utpekt til Ribers «suffraganeus og visitator», stedfortreder og ansvarlig for visitaser. Han skulle ha en tredjedel av superintendentens rente. Jens Riber var dermed ikke i stand til å utføre sine plikter. Jakob Madssøn døde i 1569. 27. januar 1571 kom Jørgen Erikson til Stavanger som en ny «hjelpebiskop», men Jens Riber ville ikke overlate ham noen av sine inntekter så lenge han levde. Riber døde i Stavanger i 1571. Clarkston (Michigan). Clarkston (offisielt: City of the Village of Clarkston) er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Clarkston ble først bosatt i 1830 og fikk landsbystatus i 1884. Clarkston ligger innenfor grensene til Independence Township (som gjerne sier at de bor i Clarkston og istedenfor for å si at de bor i det omkretsende tettstedet Independence Township) og er en forstad til Detroit. Georg Sandberg. Georg Sandberg (født 1842 i Arendal, død 1891) var en norsk prest og entomolog. Presten. Sandberg var to korte perioder lærer i Kristiansund. Han var utdannet prest og hadde teologisk embetseksmen fra 1868. I 1869 eksamen i samisk («lappisk»). I 1871 ble han ansatt som stiftskapellan i Tromsø. To år senere, i 1873, fikk han stilling som sogneprest i Sør-Varanger. De siste årene, fra 1883 og frem til sin død i 1891, i Sør-Aurdal i Valdres. Naturforskeren. Han ble tidlig interessert i naturen og insekter. I 1878 var han gjest for W. M. Schøyen og H.J. Sparre Schneider da de var på reise til Sør-Varanger. Dette besøket hadde stor betydning for Sandberg interesse for entomologi. Sandbergs insektsamling finnes på Naturhistorisk museum i Oslo. Samlingen består av flere førstegangsfunn av insekter i Norge, særlig sommerfugler. Han var den første som fanget et skandinavisk eksemplar av dolkevepsen "Scolia unifasciata" [= "S. hirta"] fra Risør. Publikasjoner. På sine senere år var han en aktiv skribent i Entomologisk Tidskrift, særlig om faunistiske og systematiske artikler om sommerfugler. Men også iakttagelser av arktiske sommerfuglers metamorfose. En av artiklene omhandlet forekomst av en billelarve i tarmkanalen hos et menneske, sin egen sønn. Noël Bas. Noël Bas (født 24. desember 1877) var en fransk turner. Han deltok i sommer-OL 1900 i Paris, der han kom på 2. plass i den eneste turnøvelsen som ble arrangert i dette OL; mangekamp sammenlagt. Landsmannen Gustave Sandras vant konkurransen, med 305 av maksimalt 320 poeng, mot Bas' 295 poeng. Sammenlagtkonkurransen var satt sammen av til sammen 16 øvelser. På nasjonalt nivå ble han fransk mester i turn i 1899. William Coales. William Coales (født 8. januar 1886 død 19. januar 1960) var en britisk friidrettsutøver. Coales ble olympisk mester under OL 1908 i London. Sammen med Joseph Deakin og Archie Robertson vant de lagkonkurransen på løpdistansen 3 miles (4 828 meter). Bekkjarvik. Bekkjarvik er et tettsted i Austevoll kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Bekkjarviksundet øst på øya Selbjørn. Bekkjarvik kapell ligger her. Geografi. I 2007 åpnet Austevollsbrua, dermed er alle øyene i Austevoll sammenknyttet. Denne broen gjør slik at øyene Huftarøy og Hundvåkøy henger sammen, det blir derfor lettere å komme til Bekkjarvik for alle i Austevoll. Det går hurtigbåt fra Bekkjarvik til Bergen, Haugesund og Stavanger. I Bekkjarvik er det handlesenter med en del butikker og matvarebutikk. Historie. Bekkjarvik Gjestgiveri er det eldste huset i Bekkjarvik, Det blir fortsatt tatt i bruk som gjestgiveri. Bekkjarvik Gjestgiveri ble bygget på slutten av 1600-tallet og har tatt i mot losjerende i over tre hundre år. Fra gammel tid har fangst og fiske vært livsgrunnlaget for folket i Austevoll. I Bekkjarvik saltet de sild, eksporterte hummer, laget tusenvis av tønner og notoppheng. Her var sjøhus, bakeri og brenneri. Bekkjarvik Gjestgiveri har i alle år vært et naturlig midtpunkt i denne frodige travelhet. Bekkjarvik og Gjestgiveriet blomstrer inn i den nye tid. Den gamle tønnefabrikken og butikken er estetisk restaurert. Bygningene er velholdte og menneskene er vennlige. Gjestgiveret tar i mot gjester fra fjern og nær, enten for selskap, rekreasjon, møter og incentive. Peter Vogelius Deinboll. Peter Vogelius Deinboll (født 8. januar 1783, død 13. mai 1874) var en dansk prest, stortingsrepresentant og entomolog. Han bodde det meste av sitt voksne liv i Norge og virket som prest i Øst-Finnmark og senere på Løten på Hedmark. Hans interesse for politikk førte han til Stortinget som representant for Finnmark. For sin store innsats ble han utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden. Presten. Deinboll var en periode i Norge fra 1802, som huslærer på Eiker. Men flyttet tilbake til København. Senere flyttet han igjen tilbake til Norge og tok embedseksamen ved Universitetet i Christiania i 1815. Han ble i 1816 sendt til Finnmark som sogneprest. Da han ankom Vadsø fant han en nesten ubeboelig prestebolig. Han ble i 1819 pålagt å også styre Østfinnmark prosti og reiste så å si hele tiden. Avstandene var enorme. Senere ble prostiet delt i seks prestegjeld. Fra 1824 var Deinboll sogneprest i Løten, senere flere år i Romsdal. Fra 1830 til 1832 hadde han den unge Andreas Nordvi, senere handelsmann og arkeolog, boende hos seg i Løten. Politikeren. Hans interesse for politikk førte han til Stortinget som representant for Finnmark fra 1821 til 1826. Entomologen. Han vokste opp i København og ble tidlig interessert i biologi og særlig insekter. I ungdommen møtte han ved en tilfeldighet den danske entomologen Niels Tønder Lund, og fikk se hans insektsamling. Trolig var dette en stor inspirasjon. På sine reiser samlet han insekter. Hans insektsamling finnes på Naturhistorisk museum i Oslo og utgjør en av de eldste samlingene ved museet. Da han i 1816 ble konstituert som sogneprest i Vadsø, ble samlingen overlatt til Jens Rathke. Meningen var at den skulle til inngå i universitetssamlingen i Christiania. Dette skjedde først i 1833, da hadde samlingen økt en god del fra de opprinnelige 3 600 artene den bestod av. Det er usikkert om den da inkluderte arktiske arter fra Finnmark. Lenge trodde man at Deinbolls insektsamling var tapt, da den var sporløst forsvunnet i over 100 år. Det var Leif Reinhardt Natvig som klarte å oppspore store deler av samlingen. Deinboll skrev ikke selv noen om sin samling, men den ble omtalt av andre, blant annet Johan Wilhelm Zetterstedt som omtalte den som "…en skön och wäll ordnad Insekt-Samling …". Utmerkelser. Han ble for sin innsats utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden. Farmington (Michigan). Farmington er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Byen er en forstad til Detroit. Farmington grenser til Farmington Hills og Livonia. Joseph Deakin. Joseph «Joe» Edmund Deakin (født 6. februar 1879 i Staffordshire død 30. juni 1972) var en britisk friidrettsutøver. Deakin ble olympisk mester under OL 1908 i London. Sammen med William Coales og Archie Robertson vant de lagkonkurransen på løpdistansen 3 miles (4 828 meter). Lucien Démanet. Lucien Démanet (født 6. desember 1874, død 16. mars 1979) var en fransk turner. Han deltok i sommer-OL 1900 i Paris, der han kom på 3. plass i den eneste turnøvelsen som ble arrangert i dette OL; mangekamp sammenlagt. Landsmannen Gustave Sandras vant konkurransen, med 305 av maksimalt 320 poeng, foran Noël Bas med 295 poeng, og Démanet med 293 poeng. Sammenlagtkonkurransen var satt sammen av til sammen 16 øvelser. Han vant også bronse i lagkonkurransen i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. I VM-sammenheng har han gull i lagkonkurransen fra 1905, bak sine to landsmenn Marcel Lalu og Daniel Lavielle. I samme VM fikk han også bronse i mangekamp sammenlagt og i svingstang. Biodynamisk landbruk. Biologisk-dynamisk landbruk er en form for økologisk landbruk som bygger på tanken om at gårdsbruket utgjør en helhetlig og individuell organisme, og legger vekt på å balansere holistisk utvikling og forholdet mellom jorden, plantene og dyrene som et bærekraftig system uten innblanding utenfra så langt dette er mulig å forene med menneskers innhøsting. Denne formen for landbruk bygger på filosofen Rudolf Steiners tanker om hvordan mennesket, naturen og kosmos henger sammen, og den spirituelle filosofien antroposofi. Biologisk-dynamisk landbruk anses av noen som den første formen for økologisk landbruk og en av de første bærekraftige. Biodynamisk landbruk har derfor mye til felles med andre former for økologisk landbruk, slik som vekten på bruk av kompostering og møkk, og unngåelse av kunstige kjemikalier på jorden og plantene. Forskjeller fra andre typer økologisk landbruk er at man bruker en astronomisk kalender for å avgjøre når planting, innhøsting osv. skal skje, og at man benytter homeopatiske preparater i bl.a. kompostering; metoder som kritikere vil kalle overtro som ikke har noen effekt i den ene eller andre retningen. Per 29. juli 2008 er det om lag 50 000 gårdsbruk i Norge, hvorav 2 680 er økologiske og 35 (2006) som er drevet biologisk-dynamisk. De relativt få gårdene har vært pionerer og forgangsbruk innenfor det økologiske og alternativet landbruket i Norge, og de har bygget opp en kunnskapsbase som mange i dag drar nytte av. Idébakgrunn. Grunnlaget for det biologisk-dynamiske landbruket ble lagt i åtte foredrag som Rudolf Steiner holdt i Koberwitz ved Breslau fra 7. til 16. juni 1924. Foredragene er basert på såkalt åndsvitenskapelige forskning av prosesser i jord, plantevekst og dyrehold, og Steiner ga en rekke praktiske anvisninger på hvordan bønder kan styrke livsprosessene i alle ledd for å produsere matvarer av ernæringsmessig høy kvalitet. Driftsmetoden er beskrevet i Landbrukskurset og utviklet gjennom forskning og praktisk utprøving gjennom 80 år. Det biologisk-dynamiske landbruket er en internasjonal bevegelse som i dag drives i mer enn 50 land. Det internasjonale arbeidet inspireres og koordineres fra det antroposofiske sentret Goetheanum i Dornach, Sveits. Her drøftes spørsmål om faglige, sosiale, miljømessige og kulturelle utfordringer knyttet til en videre utvikling, og Norge deltar aktivt i dette arbeidet med faste utsendinger. Biodynamisk vs økologisk. Særegnet for det biologisk-dynamisk jordbruket er at det tar hensyn til planetenes posisjoner i forbindelse med såing og høsting. Årlig utgis en egen såkalender. Det benyttes dessuten homeopatiske preparater som tilsettes komposten. Det biologisk-dynamiske landbruket stiller flere tilleggskrav enn til det økologiske. Det er ikke tillatt med konvensjonell drift på en biologisk-dynamisk gård, og gården betraktes som en egen organisme med sitt eget ressurskretsløp og en selvbærende oppbygging. Det sunneste er at gården er mest mulig selvforsørgende og uavhengig av tilførte ressurser utenfra. Såkalenderen. Såkalenderen er utviklet av Maria Thun med grunnlag Landbrukskurset til Rudolf Steiner. Som en vitenskapelig interessert gårdbruker fra Tyskland arbeidet Maria Thun med disse spørsmålene i praksis i over 50 år. Utgangspunktet er solens kraft og de rytmiske prosesser, der jorden er en del av et planetsystem med døgnrytmer, månerytmer og årstider. Alt dette har innvirkning på hvordan vekster gror. Både månens faser og dens rytme over himmelhvelvingen virker inn. Kalenderen er et nødvendig hjelpemiddel for alle som vil dyrke biologisk-dynamisk. Biologisk-dynamiske sprøyte- og kompostpreparater. Rudolf Steiner advarte mot kjemiske produksjonshjelpemidler som ble introdusert i landbruket på begynnelsen av 1900-tallet. Han mente at dette innebar at landbruket på mange måter ble trukket ut av naturens sammenheng. I stedet skulle det utvikles biologisk-dynamiske sprøyte- og kompostpreparater, som er fremstilt med utgangspunkt i mineraler (silisium), gjødsel (kugjødsel), kjente helseplanter (ryllik, kamille, brennesle, eikebark, løvetann, vendelrot) og organer fra husdyr (horn, blære, tarm). Disse benyttes i homeopatiske doseringer til å sprøyte jord/planter, og som tilsats i gjødsel/kompost for å understøtte omsetning og kvalitet. De biologisk-dynamiske preparatene selges til bønder og hagebrukere gjennom Biologisk-dynamisk Forening. Biodynamiske gårder i Norge. Den første økologiske gården i Norge var Nordre Sletner gård ved Mysen i Østfold, som la om til biologisk-dynamisk i 1931. I over 30 år var disse pionérene innen det alternative landbruket i Norge. Etter hvert kom flere gårder til, og i 1970 var det 10 biologisk-dynamisk gårder i Norge, og i 2006 35 gårder. Andre kjente biologisk-dynamiske gårder er Fokhol Gård og Alm Østre i Stange kommune og Nordgard Aukrust i Lom. Også i Camphillandsbyene drivers det biologisk-dynamisk landbruk. Matvareproduksjon. Som en avlegger av det biodynamiske landbruket ble import- og grossistselskapet Helios dannet i 1969 som Norges første omsetningskanal for økologiske produkter. I 2008 gikk Helios konkurs etter 39 år drift, men har gjenopptatt driften med nye eiere. Det meste av salget av økologiske matvarer omsettes i dag overtatt i de store matvarekjedene hvor Coop har vært en viktig drivkraft. På Rotvoll ligger det Det Økologiske Hus som omfatter matforedlingsverkstedet Corona, Rotvoll Bakeri og Rotvoll Landhandel. Virksomheten omfatter verksteder for mennesker som trenger tilrettelagt arbeid, og den videreforedler økologiske/biodynamiske råvarer. Biodynamisk vinproduksjonen er en næring i sterk vekst. Kontroll og godkjenning. Debio er et frittstående kontrollorgan for økologisk og biologisk-dynamisk produksjon i Norge, en oppgave som de har fått delegert fra Mattilsynet (Mattilsynet om økologi). Ingen norske varer kan selges som «økologisk» i Norge med mindre de er godkjent av Debio. Biologisk-dynamisk produksjon har i tillegg et eget godkjenningsmerke, det internasjonale Demetermerket. Dette brukes i Norge som et tilleggsmerke til Ø-merket. Demeter er et internasjonalt nettverk av organisasjoner som godkjenner biodynamisk produserte varer, og er registrert i Norge siden 1951. I Norge er det Debio som forvalter Demetermerket. For å få Demeter-godkjenning må hele gårdsenheten drives biologisk-dynamisk. Demeterforvaltningen velges av årsmøte i Biologisk-dynamisk Forening. Forvaltningen samarbeider med Demeter International om revidering og utvikling av et internasjonalt regelverk for biologisk-dynamisk jordbruk. Biologisk-dynamisk landbruk er klimavennlig. Den svenske professor og landbruksforsker Artur Granstedt påpeker at landbruket i dag for ca 25 prosent av CO2-økoningen i luften, hovedsakelig som følge av avskoging og humusnedbrytning. Regner man i tillegg med effekten av kunstgjødselproduksjon og matvaretransport, står det moderne industrielle landbruket (dvs hele matvarekjeden fra jord til bord) for nærmere halvparten av CO2-utslippen. Tilsvarende slår en FAO-rapport (desember 2006) fast at dagens kjøttkonsum har ført til et husdyrhold som med tilhørende gjødselhånderingspraksis og fôrproduksjonsmetoder bidrar med like mye drivhusgasser som transportsektoren. Men i motsetning til konvensjonell dyrking gir et biologisk-dynamisk drevet landbruk en forbedring av jordstrukturen, og det reduserer utvasking av næringsstoffer og jordtap pga erosjon. Plantene som store og små dyr lever av, bygger opp biomassen i jorda når dette blir fordøyd. Mikroorganismene fortsetter med å bryte ned det organiske materialet til enkelte næringsstoffer som igjen blir tilgjengelig for plantene, mens de samtidig bygger inn næringsstoffer i mer stabile forbindelser. Jo større mengdemikroorganismer det kan måle pr kg jord, desto høyere er den biologiske aktiviteten. Og med den økte aktiviteten i jorda bygges det blant annet opp mer stabil humus som gir en forbedring av jordstrukturen og øker jordas evne til å stå i mot erosjon, pakking og utvasking av næringsstoffer. DOK-forsøkene. I 1978 startet et langsiktig forsøk ved FiBL-instituttet i Sveits for å belyse hvordan ulike jordbruksmetoder oppfyller kravene til begrepet ”bærekraftig jordbruk”. Arbeidet er lagt opp som en sammenligning mellom tre forskjellige driftsformer: Biologisk-Dynamisk (D), Organisk-biologisk (O) (økologisk) og Konvensjonelt (K) jordbruk, derav navnet DOK-forsøkene. Etter 22 års registreringer (fra 1986) er det slått fast at biologisk-dynamisk landbruk er den eneste formen for matproduksjon som binder mer karbon i jorda enn den slipper ut i luftrommet. Resultatene bekreftes av tyske og svenske undersøkelser. DOK-forsøkene viser at mark, mikroorganismer, bakterier og andre jordlevende dyr gjennom hele perioden utgjorde en vesentlig høyere andel av matjorda ved biologisk-dynamisk og økologisk dyrking, enn ved konvensjonell dyrking. Mellom 35 og 50 prosent høyere for de biologisk-dynamiske, og mellom 15 og 30 prosent høyere for de økologiske parsellene. Dette betyr at kompostert husdyrgjødsel og biologisk-dynamiske dyrkningsarealer ikke bare betyr mer naturlig, næringsrik og sunn mat, men at det også er et direkte bidrag til å bremse drivhuseffekten. Utdanning. I Norge er det to utdanningssteder som tar opp den Biologisk-dynamiske driftsmåten i sin undervisning. Balderskolenes naturforvaltningslinje på gamle Foldsæ Landbruksskole i Fyresdal i Telemark. Skolen er godkjent både for norske og utenlandske elever og har både en naturbruks- og en agronomlinje. Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland som er Norges eneste økologiske landbruksskole. Utdanningen omfatter VG 2 og VG3. APØG-ordningen (forkortelse for Arbeid på økologisk gård) er et samarbeidsprosjekt mellom Biologisk-dynamisk Forening og Oikos – Økologisk Landslag, som gir et tilbud til unge som ønsker å delta i arbeidet og livet på en økologisk eller biologisk-dynamisk gård. Biologisk-dynamisk Forening. Biologisk-dynamisk Forening ble stiftet i 1950 av en liten gruppe bønder og forbrukere som ønsket å arbeide for utvikling av et biologisk-dynamisk jordbruk i Norge. Gjennom et omfattende frivillig arbeid har foreningen arrangert kurs og seminar, utviklet tidsskriftet Herba, vært medstiftere av omsetningsbedriften Helios, deltatt i utviklingen av et Nordisk forsknings- og utviklingsmiljø, støttet opp om bokutgivelser og deltatt aktivt i utviklingen av det økologiske jordbruket, bl.a. ved etableringen av Debio, Norsøk og Oikos – økologisk landslag. Foreningen har en veiledningstjeneste som kan bistå med råd og oppfølging i en start- og omleggingsfase, og den formidler litteratur om framstilling, bruk og virkning av de biologisk-dynamiske preparatene. Nordisk Forskningsring ble etablert i 1949 av aktive bønder og forskere i Norden, og har vært til viktig inspirasjon både for den teoretiske og praktiske utvikling av det biologisk-dynamiske og det økologiske jordbruket i Norden. Aktivitetene har spent fra større naturvitenskapelige forsøk til utprøving av ulike driftsmetoder på felt- og gårdsnivå. Kjente gårder og spisesteder. Prins Charles benytter biologisk-dynamiske metoder på sin gård Duchy Home Farm. Gourmetrestauranten Geranium i Kongens Have i København benytter kun økologisk eller biodynamiske råvarer. Den to stjernes restauranten Manresa Restaurant i San Jose, California, benytter kun biodynamisk dyrkede råvarer, stedet regnes for USAs beste "fra gård til bord"-restaurant. SEKEM gård i ørkenen i Egypt. Her dyrkes biologisk-dynamisk bomull som blant annet selges som håndklær i Norge gjennom Sekem Scandinavia, samt te og snacks hos Friends Fair Trade. Archie Robertson. Arthur James «Archie» Robertson (født 19. april 1879 i Sheffield død 18. april 1957 Peterborough, Cambridgeshire) var en britisk friidrettsutøver. Robertson ble olympisk mester under OL 1908 i London. Sammen med William Coales og Joseph Deakin vant de lagkonkurransen på løpdistansen 3 miles (4 828 meter). På 3 200 meter hinder kom han på andre plass bak landsmannen Arthur Russell. Farmington Hills (Michigan). Farmington Hills er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Byen er en forstad til Detroit. Den første hvite bosetteren i Farmington, var en kveker fra Farmington, New York ved navn Arthur Power. Han kjøpte seg land i 1823 og returnerte i 1824 med familie og bekjente for å rydde landet. Bosetningen ble kjent som Quakertown. Et postkontor ble etablert i 1826 med navnet Farmington. Stedet Farmington ble etablert i 1827. Farmington fikk så landsbystatus i vinteren 1866-87, og byen opplevde bybrann i 1872. Bystatus fikk Farmington i 1926 og var største byen i Oakland County i en årrekke, men har blitt forbigått av Troy de senere årene. Den norske honorære konsulen i Michigan har kontor i Farmington Hills. Farmington Hills grenser til Novi i vest, Southfield i øst, Farmington og Livonia i sør og West Bloomfield i nord. Krim-tatarer. Krim-tatarer er en tyrkisk-etnisk gruppe. Den har innslag av andre etniske grupper og er bosatt på Krim, som har vært en del av Ukraina fra 1954. De har vært muslimske fra 1300-tallet. Krim-tatarenes stat Krim-khanatet regjerte på Krim fra 1441 til 1783. Under Katarina den store erobret russerne Krim i 1783. 18. mai 1944 gav Josef Stalin ordre om deportasjon av samtlige krimtatarer, ettersom han hevdet at de hadde samarbeidet med tyskerne. De første fikk lov til å vende hjem på midten av 1980-årene. I 2008 utgjør krimtarene 250 000 av Krims om lag to millioner innbyggere. 150 000 vedblir i eksil i Sentral-Asia, hovedsakelig i Usbekistan. Rannveig Getz. Rannveig Getz, født 1938 i Porsgrunn, er en norsk interiørarkitekt. Hun er utdannet ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole (SHKS), hvor hun tok diplomeksamen i 1962. Getz har siden 1962 bodd og arbeidet i Oslo. Hun har arbeidet som journalist og tegner i Bonytt. Hun har også bidratt til diverse bøker og tidsskrift og har hatt utstillinger og undervisning ved SHKS. Getz står blant annet bak innredningen av Munchmuseet, konferansesenteret Park Hotel Sandefjord, Voksenåsen Kultur- og konferansehotell, Norske Skog, Aschehoug forlag og Sametinget. Hun var gift med Arne Nordheim (1931–2010). Chris Brown (friidrettsutøver). Christopher Deon Brown (født 15. august 1978) er en friidrettsutøver fra Bahamas som hovedsakelig konkurrerer på 400 meter. Han har primært høstet store suksesser som deltaker på det bahamanske stafettlaget, men har også et individuelt VM-gull innendørs. Brown var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Individuelle resultater. Brown deltok allerede i Friidrett under Sommer-OL 2000, der han ble utslått i forsøket. Han kom til semifinalen under OL 2004, men gikk ikke videre til finalen. Hans første internasjonale mesterskapsfinale var VM 2005 i Helsingfors der han ble nummer fire på tiden 44,48. Han tok bronse under innendørs-VM 2006 i Moskva. I VM 2007 i Osaka havnet han like utenfor seierspallen, han kom på fjerde plass med tiden 44,45. En ny bronsemedalje ble det i innendørs-VM 2008 i Valencia, og i OL 2008 i Beijing ble det en ny fjerdeplass. Brown deltok også i VM 2009 i Berlin, og ble nummer fem. Stafettresultater. I tillegg til de individuelle merittene har han flere medaljer på 4 x 400 meter stafett. I OL 2008 tok Bahamas sølvmedaljene. I verdensmesterskap har han tre ganger deltatt på lag som har tatt sølv, og en gang har det blitt bronsemedalje (se medaljeoversikten). Ralph Guldahl. Ralph J. Guldahl (født 22. november 1911 i Dallas i Texas, død 11. juni 1987 i Sherman Oaks i California) var en amerikansk, profesjonell golfspiller. Fra 1931 til 1940 vant han 16 turneringer på PGA-touren, hvorav tre major-turneringer. Jay Gould. George Jay Gould II (født 1. september 1888 i New York, død 26. januar 1935 i Delaware County) var en amerikansk sportsutøver. Gould ble olympisk mester under OL 1908 i London. Han vant jeu de paume-turneringen foran Eustace Miles og Neville Lytton begge fra Storbritannia. Holmen (Stavanger). Holmen i Stavanger har navnet sitt fra Kuholmen, som var en holme som omfattet Skansen. I dag er navnet Holmen i hovedsak brukt om området omkring Skansen, Øvre og Nedre Holmegate. Det er et område med forretningsbygg, butikker, boliger, utesteder, restauranter og hoteller. Kuholmen. Kuholmen var grovt regnet området nord for en linje fra der Øvre Holmegate starter på Skagenkaien, til krysset mellom Øvre Holmegate og Valberggaten, så til krysset med Nedre Holmegate, ut på parkeringsplassen ved de Røde Sjøhus, og til slutt rett nordover. Det var en bro mellom Holmen og land. Sundet mellom Kuholmen og land ble tidlig på 1700-tallet fylt igjen. Buktene omkring utfyllingen ble kalt Søylen (i sørvest) og Vigen (i nordøst). Vigen ble senere til Børrevigen, trolig oppkalt etter Børre Valentinsen som hadde en stor eiendom innerst i vika midt på 1700-tallet. Børrevika er i dag i hovedsak parkeringsplassen for De røde sjøhus. Tilsvarende er Børrehaugen der høyblokka ble bygget i 1968-1969. Etter at Søylen ble gjenfylt ble dette området kalt for Holmenallmenningen, og det ble bygget en brygge. Den lå like sør for dagens Victoria hotell. Området omkring sørvestsiden av Nedre Holmegate het Vinterhagen. Navnet dukker opp i kilder første gang i 1705. Her var det en brønn med en pumpe, der en del av befolkningen på Kuholmen hentet vann. De øvrige måtte opp i byen til Timiantorget eller Torget for å få vann, da brønnen bare hørte til noen få av husene. I første halvdel av 1800-tallet hadde en bryggene (allmenningene): Holmenbryggen i østenden av Nordbøgata (trolig den som på 1700-tallet ble kalt Konsumpsjonsbryggen), Tollbodbryggen i vest (i sørvestenden av Skansegata) og Nordbøbryggen i nord. Kuholmen var på 1600-tallet i hovedsak eid av byen. Den var stykket opp i mange eiendommer, der den som leide tomter måtte betale leie ("grunnleie") til byfogden. Grunnleien var en slags festeavgift. Byen mottok grunnleie fra 39 eiendommer i 1719 og 45 eiendommer på Kuholmen i 1741. Siden er det fylt ut mye i fjorden. Det har gitt plass til mange kaier og bygninger. Skansen. På Skansen var byens festning – blokkhuset, med kanoner og vakter. Det tjente både som utsiktspost og skytterstilling. Når det ble bygget første gang vet vi ikke. I 1622 ble det vedtatt at blokkhuset på Kuholmen skulle gjenoppbygges. Skansen besto av to batterier som ble kalt for "Hjelperen" nede ved sjøen og hovedforskansingen "Prøvestenen" ovenfor. Det var 12 stykk såkalte 12 punds kanoner som ble installert tidlig på 1800-tallet av Stavanger by. De ble bare brukt til å skyte salutt med i anledning kongens fødselsdag. Det ble da brukt 2,5 pund krutt. Kanonene ble kassert i 1840 da fire menn i Stavanger ble stilt for krigsrett for å nekte å skyte med dem. De ble frikjent fordi kanonene var livsfarlige å skyte med. Holmenbrannen. 13. mars 1860 var det storbrann ("Holmenbrannen"). Det brant opp 210 bygninger nord for en linje trukket fra Sjøen i Østervåg, like sør for Salvagergata, over til Steinkargata, opp til Kirkegata over Valberget til Skagen. 2000 mennesker ble husløse, men det gikk ingen menneskeliv tapt. Brannen oppstod i Østervåg og bredte seg nord- og vestover til Valberget og Holmen. Etter brannen ble gateløpene endret i området. Veiene ble laget bredere for å motvirke at branner skulle bre seg så lett, og blant annet Breigata ble anlagt. Kjemotrof. Kjemotrof er en betegnelse som brukes på organismer som henter energi fra kjemiske bindinger. Energien henter de fra oksidering av elektron donerende molekyler i deres omgivelser. Kjemotrofe organismer deles i to typer, kjemoautotrofe og kjemoheterotrofe. Japansk hage. Karesansui hage i Tōfuku-ji i Kyoto. Japansk hage (japansk:日本庭園) er en hage i tradisjonell japansk stil, i private hjem, nabolag og parker eller som en del av landemerker. I japansk kultur er hagebruk en høyt verdsatt kunstart. Fra slutten av 1800-tallet har japanske hager blitt adoptert av vesten, med lokale tilpasninger. Hagene er miniatyrlandskap som ikke forsøker å gjengi naturen slik den er. Hagene forsøker å gjengi naturen på en poetisk og harmonisk måte. Steve Cowper. Steve Camberling Cowper (født 21. august 1938 i Petersburg, Virginia) er en amerikansk demokratisk politiker som var guvernør i Alaska fra 1986 til 1990. Han satt i delstatsforsamlingen "Alaska House of Representatives" før han ble valgt til guvernør. Traffic shaping. Traffic shaping er å kontrollere datatrafikk over et nettverk for å optimalisere den. Dette foregår ved å forsinke visse typer datapakker, for at andre pakker skal få enten garantert ytelse, lavere heng eller større del av den brukbare båndbredden. Mer spesifikt virker "traffic shaping" ved å foreta en handling på et sett med pakker (ofte kalt "strøm" eller "flyt") som gjør at disse bestemte pakkene får større forsinkelser, slik at de passer i en forhåndsbestemt begrensning («kontrakt» eller «profil»)). "Traffic shaping" gir en mulighet til å kontrollere volument trafikk som blir sendt inn i datanettet på et spesielt sted (båndbreddebegrensning), eller maksimal rate som trafikken sendes på (ratebegrensning), eller mer komplekse kriterier. Dette kan oppnås på mange måter og av mange forskjellige grunner, men måten det oppnås på er alltid ved å forsinke pakker. "Traffic shaping" brukes ofte i utkanten av nettverket for å kontrollere trafikken som kommer inn i nettverket, men kan også brukes ved kilden til trafikken (for eksempel en datamaskin eller nettverkskort) eller et element i nettverket. Askim Fotballklubb. Askim Fotballklubb er en fotballklubb fra Askim i Østfold. Klubbens stiftelsesår er 1989. Opprinnelig var fotballen en del av Askim IF, men det ble altså dannet en egen fotballklubb dette året. Askim Fotballklubb ble stiftet tilbake i 1989 etter å ha vært en del av Askim IF siden etterkrigstiden. Askim FK’ største historiske kamper og triumfer er blant annet besøk av Lyn, Rosenborg og Moss i Cupen og Manchester City i oppvisningskamp. I dag, 2012, er Askim FK Indre Østfolds største breddeklubb med i overkant av 350 medlemmer, fordelt på 29 aldersbestemte lag for inneværende sesong. Klubbens seniorlag er også ledende på det sportslige plan i distriktet og skal spille i en særdeles vanskelig 3. divisjon, hvor målsettingen er å holde plassen. A-lagstroppen og støtteapparat for sesongen 2012 er følgende, Årets spillerstall er som i tro Askim FK ”ånd” preget av mange unge, talentfulle og relativt ”lette” spillere og det skal bli spennende å se hvordan de takler hverdagen i en fysisk krevende 3. divisjon det kommende året. Utenfor banen jobber klubben aktivt med sitt store prosjekt, det nye klubbhuset med Kafé Blå-Hvit som en forventet positiv sosial samlingsplass for hele klubben, med både stolplass, storskjermer og kjøkken tilgjengelig for sosiale kvelder og arrangementer. Andre kjerneområder for klubben er å bygge en større organisasjon, både på og utenfor banen. På banen jobbes det aktivt med rekrutteringen av nye, håpefulle – i alle aldre og utenfor banen så har man det siste året bygget opp en ny arrangementskomité bestående av 10-15 medarbeidere, eget Yngres Styre og et Sportslig Utvalg for de aldersbestemte lagene. Sportsplanen, ”Den blå Tråd” skal og vil være et sentralt arbeidsverktøy for AFK i de kommende årene. Denne sportsplanen og styringsverktøyet vil forhåpentligvis føre til at klubben for en ”blå tråd” som går fra seniorlagene og nedover i systemet. Slik at vi jobber fokusert mot og med samme visjoner og utviklingsmål. Fellesskap og klubbfølelse er sentralt og klubben jobber aktivt med å få flest mulig til å føle seg som en del av en klubb og ikke bare av sitt respektive lag. Planer og visjoner rundt dette er i gang og det nye klubbhuset som en sosial møteplass vil naturligvis spille en sentral rolle her. I Askim FK er det for sesongen 2012 et Senior styre og et Yngres styre, disse består av følgende; Styremedlem: Jens Petter Langsæther 3. periode, Sportslig Leder i AFK: Jens Petter Langsæther, Komité for anleggsutvikling: Rune Jahren, Jarle Bentzen og Frank Johansen, Leder av arrangements komité: Kari Kristiansen - Beholde plassen i 3. divisjon med vårt seniorlag. - 2 KM-titler blant våre aldersbestemte lag. - Øke antall spillere i klubben med minimum 10 % - Iverksette alle tiltak rundt utvikling og rekruttering, jamfør ”Blå Tråd” - Starte arbeidet med ny Kunstgressbane i Askim Klubben har i år laget en ny nettside, www.askimfk.no som har hatt per. Mai ’12 hatt over 20 000 besøkende og laget en ny klubbsang, skrevet og laget av Askimkoret, GuttaVoice, som kan høres på både på RadioMetro og på vår nettside. AFK har også i løpet av det siste året også utarbeidet en rekke nye samarbeidsavtaler og partnere som gjør at vi både jobber mot MOT-prosjektet, Fair Play, Radio Metro og Kraftfestivalen + en rekke ytterligere partnere som medfører at AFK eksponeres og jobber enda tettere med lokale og eksterne aktører for å vokse ytterligere som en identitet og en klubb for fremtiden. M0n0wall. m0n0wall er en brannmur som er basert på FreeBSD. Programvaren kan kjøres fra Compact Flash kort, CD-ROM og harddisk. Det kan kjøres på en rekke systemer bl.a. Netgate, Logic Supply og vanlige PC'er. PC versjonen kan startes fra en Live CD og en diskett for lagring av innstillinger eller installeres på harddisk. Fylkesvei 131 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 131 (Fv131) i Møre og Romsdal går mellom Ytterland og Gjøsund i Giske kommune. Veien er 6,1 km lang. Eksterne lenker. 131 Partido Acción Nacional (Mexico). Partido Acción Nacional er et av de største politiske parti i Mexico med flest representanter i kongressen. Partiets ideologi er kristeligdemokratisk og det har presidentvervet frem til 2012. Partiets leder er Germán Martínez Cázares. Fylkesvei 135 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 135 (Fv135) i Møre og Romsdal går mellom Gjøsund og Synes i Giske kommune. Veien er 6,7 km lang. Eksterne lenker. 135 Madge Syers-Cave. Madge og Edgar Syers under OL 1908 Florence Madeleine Syers (født 1881 død 9. september 1917) var en britisk kvinnelig sportsutøver som konkurrerte i kunstløp. Syers ble olympisk mester i kunstløp under OL 1908 i London da hun vant konkurransen for damer. Sammen med sin mann og trener Edgar Syers tok hun en bronsemedalje i parløp. Territoriet Alaska. a>, året før Territoriet Alaska ble etablert Ernest Gruening var guvernør for Territoret Alaska i perioden 1939–1953 Territoriet Alaska (engelsk: "Alaska Territory") var i perioden 1912 til 1959 et område som tilhørte USA. Det ble etablert etter District of Alaska og ble i 1959 delstaten Alaska. Etter at Alaska som "department" fra 1867 til 1884 hadde vært underlagt jurisdiksjon av ulike forvaltningsorganer i USA og styrt av de føderale myndighetene, ble det et "distrikt" fra 1884 til 1912 hvor området hadde en egen regjering og et visst lokalt selvstyre. Kravet om å få en egen representasjon i kongressen ble stadig sterkere, blant annet som følge av en sterk befolkningsvekst. Dette førte til at "Territoriet Alaska" ble etablert 24. august 1912 med en ordning hvor territoriet hadde en egen minister i regjeringen med ansvaret for dette, uten at territoriet hadde status som delstat. Under andre verdenskrig var det kamphandlinger om Aleutene, da en japansk styrke okkuperte de to ytterste øyene Attu og Kiska og dette var den første invasjon av amerikansk territorium siden 1812 under Den britisk-amerikanske krig. Dette førte til en større bevissthet om Alaskas strategiske beliggenhet og behovet for å anerkjenne Alaska som en egen delstat. Den amerikanske presidenten Dwight D. Eisenhower undertegnet 7. juli 1958 den såkalte "Alaska Statehood Act" som gjorde det mulig for å ta opp Alaska i unionen 3. januar 1959. Hovedstaden i territoriet, Juneau, ble også hovedstaden i den nye delstaten. Fylkesvei 136 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 136 (Fv136) i Møre og Romsdal går mellom Roald og Synes i Giske kommune. Veien er 5,4 km lang. Eksterne lenker. 136 Partido Revolucionario Institucional. Partido Revolucionario Institucional er et av de største parti i Mexico. Partiets ble stiftet i 1929 og har siden 1980-tallet vært regnet som sosialliberalt. Partiet hadde presidentvervet i 71 år mellom 1929 og 2000. George Campbell. George Harold «Doc» Campbell (født 1. februar 1878 død 4. november 1972) var en canadisk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Campbell ble olympisk mester i lacrosse under OL 1908 i London. Han var med på det canadiske laget som beseiret Storbritannia med 14-10 i finalen. Det var kun to lag med i turneringen så det ble kun spilt én kamp, finalen. Fjord plast. Fjord Plast AS var en produsent av lystbåter i glassfiber som ble etablert i 1960 i Arendal. Bedriften ble startet av Alf R. Bjercke og Finn B. Røer med flere. Det var Jan Herman Linge som fikk i oppdrag å utvikle båter for selskapet. Fjord Plast kjøpte opp Herwa, Selco, Trifoil og Norcems plastbåtvirksomhet helt på slutten av 60-tallet. Fjord Plast vokste til å bli nord-europas største plastbåtprodusent men fikk hard medfart av olje-krisen i 1973. Samme år overtok Norcem eierskapet i bedriften. Fjord Plast hadde da produksjon i Arendal, Tromøy, Grimstad og Rjukan. Det ble også etablert en fabrikk i Filippinene. Den fallende etterspørselen medførte at virksomheten måtte redusere kraftig mot slutten av 70-tallet og kun fabrikken på Rjukan overlevde. I 1981 ble Fjord Plast AS solgt til Bjørn Minde, Tor Egil Baardsen og Odd Simonsen. Minde overtok etterhvert som eneeier og fusjonerte Fjord Plast, nå omdøpt til Fjord Boats, med Wiking Boats. Senere solgte Minde Fjord Boats til Eivind Astrup i 1991, som igjen solgte Fjord Plast til Inger Sande Brøvig i 1996. I mars 2006 kjøpte Hanse Yachts 51% av aksjene i Fjord. Alexander Turnbull. Alexander «Alex» Thomas Turnbull (født 6. desember 1872 i Ontario død 27. august 1956 i British Columbia) var en canadisk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Turnbull ble olympisk mester i lacrosse under OL 1908 i London. Han var med på det canadiske laget som beseiret Storbritannia med 14-10 i finalen. Det var kun to lag med i turneringen så det ble kun spilt en kamp, finalen. Clarence McKerrow. Clarence «Clary» McKerrow (født 18. januar 1877 i Ontario død 1959) var en canadisk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. McKerrow ble olympisk mester i lacrosse under OL 1908 i London. Han var med på det canadiske laget som beseiret Storbritannia med 14 – 10 i finalen. Det var kun to lag med i turneringen så det ble kun spilt en kamp, finalen. Rodolph Austin. Rodolph Austin (født 1. juni 1985) er jamaicansk fotballspiller. Han spiller for tiden for den engelske klubben Leeds United. Han spiller også for Jamaicas landslag. Austin kom til Brann på lån fra den jamaicanske klubben Portmore United i august 2008. Austin ble fulgt av den engelske Premier League-klubben Stoke, men fikk ikke arbeidstillatelse i Storbritannia. Stoke hadde en opsjon på kjøp av spilleren som gikk ut 1. februar 2009. 27. februar 2009 ble det klart at Austin blir i Brann ut 2012-sesongen. Austin er primært midtbanespiller, men kan også bekle rollen som midtstopper. Tommy Gorman. Thomas Patrick «T. P.» Gorman (født 9. juni 1886 i Ottawa død 15. mai 1961) var en canadisk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Gorman ble olympisk mester i lacrosse under OL 1908 i London. Han var med på det canadiske laget som beseiret Storbritannia med 14 – 10 i finalen. Det var kun to lag med i turneringen så det ble kun spilt en kamp, finalen. Organisk arkitektur. Organisk arkitektur er et samlebegrep for en rekke arkitektoniske retninger som hovedsakelig har utviklet seg fra ca 1900 og frem til idag. Arkitekter som var med på å gi organisk arkitektur nye retninger var blant annet Antoni Gaudí (1852–1926); Rudolf Steiner (1961–1925); Frank Lloyd Wright (1867–1959); Friedensreich Hundertwasser (1928–2000) og Le Corbusier (1887–1965). Louis Baillon. Louis Charles Baillon (født 5. august 1881 på Falklandsøyene, død 9. september 1965 i Northamptonshire) var en engelsk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Ballion ble olympisk mester i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det engelske laget som beseiret Irland med 8 – 1 i finalen. Han er den eneste olympiske mesteren som kommer fra Falklandsøyene Polen rundt 2008. Polen rundt 2008, den 65. utgaven av Polen rundt, ble arrangert i perioden 14. – 20. september 2008, og var det siste ProTour-rittet i 2008-sesongen. Jens Voigt vant sammenlagt i et ritt som var preget av dårlige værforhold. Jimmy Reed. Mathis James «Jimmy» Reed (født 6. september 1925 i Dunleith, Mississippi, død 29. august 1976 i Oakland, California) var en amerikansk bluesmusiker. Han ble født som ett av ti barn på en bomullsplantasje av bomullsplukkerne Joseph Reed og Virginia Moss. I 1980 ble Reed valgt inn i Blues Hall of Fame. Reed lærte å spille gitar og munnspill som ung gutt. Etter en tid i militæret og jobbing i landbruket, flyttet han etterhvert til Gary, Indiana, like sør for Chicago. Rundt 1950 fikk Reed en elektrisk gitar og forsterker, og begynte for alvor å spille igjen. Han spilte blant annet med Grace Brim, John Brim, Eddie Taylor og Big Walter Horton. Jimmy Reed platedebuterte i 1953 for nystartede VeeJay Records, og fikk sin første R&B hit i 1955 for dette selskapet med låten "You Don't Have To Go". Foruten Jimmy selv på sang, munnspill og gitar, medvirket Eddie Taylor og John Littlejohn på gitarer og Albert King på trommer. De neste 8 årene kom det mange hits fra Jimmy Reed, f eks "Ain't That Lovin' You Baby", "You've Got Me Dizzy", "The Sun Is Shining", "Honest I Do", "Baby What You Want Me To Do", "Bright Lights, Big City" og "Shame, Shame, Shame". Gitaristen Eddie Taylor var en viktig støttespiller for Reed ved siden av konen Mary Lee Mama Reed, som laget mange av sangene hans og sang back-up. Imidlertid levde Reed et hardt liv, med store alkoholproblemer. Det ble sagt at grunnen til at Mama Reed høres på platene, var for at ektefellen Jimmy skulle klare å uttale og synge tekstene. På 1970-tallet fikk Reed mer orden på livet sitt og holdt avstand til flaska. Han gjorde også en del konserter i denne periode. Imidlertid hadde flere tiår med hard drikking krevet sitt, og han døde på turne i 1976 Reed har påvirket et utall artister, og listen over artister som har spilt covere av hans låter er bl a: Elvis Presley, The Rolling Stones, The Yardbirds, The Animals og The Kinks. Bjørkelangen (lokomotiv). Bjørkelangen er et damplokomotiv, bygget i Chemnitz i Tyskland 1924, som gikk på Urskog-Hølandsbanen inntil denne ble lagt ned i 1960. Lokomotivet ble 1. november 1961 overtatt av linjeforeningen AF Smørekoppen ved NTNU i Trondheim og er plassert under et glasstak på Gløshaugen. Lokomotivet er kjørbart, men dampkjelen er i ustand. DLB kjøres nå med tørrdamp fra det sentrale trykkluftnettet på NTNU og alle de bevegelige delene i kraftoverføringen fungerer. Smøreguttene la i 2009 ned mange timer i arbeidet med å installere rør og tank for tørrdamp. Linjeforeningen Sanctus Omega Broderskab har også et lokomotiv, med navn Ohma Electra. Dette lokomotivet er også å finne på Gløshaugen. Harry Freeman. Harry Scott Freeman (født 7. februar 1876 død 5. oktober 1968) var en engelsk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Freeman ble olympisk mester i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det engelske laget som beseiret Irland med 8 – 1 i finalen. Eric Green. Eric Hubert Green (født 8. august 1878 død 23. desember 1972) var en engelsk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Green ble olympisk mester i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det engelske laget som beseiret Irland med 8 – 1 i finalen. Gerald Logan. Gerald Logan (født 29. desember 1879, død ukjent) var en engelsk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Logan ble olympisk mester i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det engelske laget som beseiret Irland med 8 – 1 i finalen. Alan Noble. Alan Henry Noble (født 1885, død 1952) var en engelsk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Noble ble olympisk mester i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det engelske laget som beseiret Irland med 8 – 1 i finalen. Edgar Page. Edgar Wells Page (født 31. desember 1884 død 12. mai 1956) var en engelsk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Page ble olympisk mester i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det engelske laget som beseiret Irland med 8 – 1 i finalen. Reginald Pridmore. Reginald «Reggie» George Pridmore (født 29. april 1886 i Birmingham død 13. mars 1918 i Italia) var en engelsk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Pridmore ble olympisk mester i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det engelske laget som beseiret Irland med 8 – 1 i finalen. Percy Rees. Percy Montague Rees (født 27. september 1883 død 12. juni 1970) var en engelsk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Rees ble olympisk mester i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det engelske laget som beseiret Irland med 8 – 1 i finalen. John Yate Robinson. John Yate Robinson (født 6. august 1885 død 23. august 1916) var en engelsk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Robinson ble olympisk mester i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det engelske laget som beseiret Irland med 8 – 1 i finalen. Cannabis (rusmiddel). "Cannabis" brukes som betegnelse på rusmidler fremstilt av hamp-planten (Cannabis sativa). Ulike deler av planten kan spises, røykes eller inntas på annen måte. Planten inneholder et antall psykoaktive substanser, hvor den mest avgjørende er tetrahydrocannabinol (THC). Cannabis er et av verdens mest brukte rusmidler, og kun alkohol, nikotin og koffein blir hyppigere brukt. Cannabis blir vanligvis fremstilt av plantesortene "indica", "sativa" eller av ulike "hybrider" av de to sortene. De vanligste formene av cannabis er "hasjisj", som er et sekret, og marijuana, som er toppskudd eller blader. Det er også mulighet å fremstille cannabisolje. Fremstilling og omsetning av cannabis er forbudt i de fleste land, også i Norge. Familien "Cannabis" inneholder kun én art, men flere identifiserte varianter. Cannabis sativa kan ha høye konsentrasjoner av THC. Cannabis indica har gjerne lavere konsentrasjon av THC enn Cannabis sativa, men også et høyere innhold av cannabidiol, som er en isomer av THC. Cannabidiol er et ikke-psykoaktivt stoff, og det bremser nedbrytningen av THC i kroppen samtidig som det motvirker den euforiske ruseffekten. Cannabis ruderalis eller "Cannabis sativa var. spontanea" har et lavt innhold av psykoaktive stoffer i forhold til de andre plantene i gruppen. Den tåler et mye hardere klima og er i rusmiljøer krysset med andre varianter av "c. sativa". Historikk. De tidligste historiske referanser til cannabis som rusmiddel finnes i Kina. Keiser Shên-Nung omtaler plantens psykiske virkninger i sin berømte farmakopé fra 2000 f.Kr. I antikkens Hellas fremgår det i Homers Iliaden at Helena ga Telemakhos cannabis i gave, mens historikeren Herodot forteller inngående om de nomadiske skyternes bruk av cannabis i gravferdsseremonier. Rituell bruk av cannabis er fra gammel tid kjent i hinduisk og zoroastrisk religion og blant asiatiske sjamaner. Innen islam tok visse sufisekter i bruk cannabis som rusmiddel omkring år 1000, og i løpet av kort tid var hasjisj utbredt i hele det muslimske kulturområdet. Araberne brukte først og fremst cannabis i form av hasjisj (hasj). I Afrika sør for Sahara var det i løpet av perioden fram til den europeiske koloniseringen på 1800-tallet de tørkede bladene som ble tatt i bruk. Cannabis ble også innført til den vestlige hemisfære på 1500-tallet, portugiserne tok med seg cannabis-planten til sin koloni i Brasil, mens spanjolene dyrket planten i Chile. Fra det nordøstlige Brasil har bruken av cannabis bredt seg nordover til Venezuela, Panama og Mexico, der navnet "marihuana" har oppstått. Indiske kontraktarbeidere innførte bruken av hamp som rusmiddel i britiske kolonier på de karibiske øyer i løpet av 1800-tallet. Både i Karibia og i India sørget britene for å regulere og avgiftsbelegge omsetningen av cannabis. Fra Trinidad og Jamaica har cannabis blitt importert til de sørlige delene av USA, og rundt år 1900 var cannabis et vanlig rusmiddel i de miljøene i New Orleans der jazzmusikken var i ferd med å oppstå. Mexikanske landarbeidere har også brakt med seg både cannabis og navnet marihuana til de amerikanske sørstatene. Formidlingen videre var nært knyttet til utbredelsen av jazzmusikken. Jazzmiljøene formidlet også cannabisbruken videre til Europa. I Frankrike ble bruken av hasjisj kjent etter Napoleons invasjon i Egypt. I Paris etablerte en gruppe kunstnere i 1845 "Le Club des Hachichins" (Hasjbrukernes klubb). Blant medlemmene var forfatterne Alexandre Dumas som har levert en livfull skildring av hasj-rus i romanen "Greven av Monte Cristo", og Charles Baudelaire som skildret ulike rusmidler i boka "De kunstige paradiser". (En tilsvarende hjemlig litterær skildring finnes i Asbjørnsen og Moes folkeeventyr "Giske" som er fortellingen om en en kone som sovner i hampeåkeren og de viderverdigheter hun kommer opp i etterpå i en sinnstilstand som til forveksling minner om en psykedelisk rus.) Fra midten av det nittende århundre var Hellas et viktig produsentland for hasjisj, med betydelig eksport til blant annet Egypt. Bruken av hasjisj var betydelig, særlig i sjøfartsbyene, og ble knyttet til den populære "rembetika"-musikken. Også i England dukket bruken av cannabisprodukter opp i det nittende århundre, dessuten brakte innvandrere fra koloniene i det tjuende århundre med seg sine egne cannabistradisjoner. Fra 1960 har bruken av cannabis vært knyttet til nye kulturelle og politiske strømninger, og ulike cannabispreparater brukes i dag over hele verden. Cannabispreparatenes popularitet som rusmiddel overgås bare av alkohol. I religiøs sammenheng er cannabis blitt et viktig sakrament innen Rastafarireligionen. (Se også enteogen for cannabis brukt i religiøse sammenhenger.) Preparater. Hasj eller hasjisj er et sekret fra cannabisplanten. Planter i cannabis-familien utsondrer i høyfjellsstrøk (over ca 1000 meter) et seigt sekret som på ulike måter kan samles. Dette sekretet kalles i Sør-Asia "charas", i Arabia "hasjisj", i Tyrkia "esrar" og har mange andre navn. Kvaliteten er avhengig av hvor stor andel cannabinoider som THC disse sekretene inneholder. Hasjisj produseres i mange land over hele verden, men den hasjen som omsettes i Norge i dag kommer først og fremst fra Marokko. På 1960- og 70-tallet kom mesteparten av hasjen fra Midtøsten /Libanon, Syria og Tyrkia) samt Sør- og Sentral-Asia (Afghanistan, Nepal, India og Pakistan). Før annen verdenskrig var Hellas et viktig eksportland for hasjisj, som særlig ble dyrket i fjellområdene på Peloponnes. I Midtøsten framstilles hasjisj ved at plantene gnis over sikter av ulik finhet, dette gir ulike kvaliteter. I Sentral- og Sør-Asia foregår produksjonen tradisjonelt ved samling av plantesekretet, ofte for hånd, dette gir mørkere og mere oljeaktige kvaliteter. En tørr og lys hasjtype, sannsynligvis fra Marokko "Hasjisj" omsettes som sammenpressede plater, kuler eller kaker som senere blir brutt av for videre salg og røykes i pipe eller sigaretter. Den har vanligvis en konsentrasjon av THC på rundt 7%. Hasj har en høyere tetthet enn marihuana og tar mindre plass ved smugling og er derfor vanlig i land der omsetning er illegal. Fargen varierer som oftest fra svart til brun, men det finnes også hasj med ulike fargeskjær. Hardhet og farge er to av faktorene som kjennetegner kvaliteten på slike klumper. Neil Montgomery ved University of Edinburgh har forsket på forurenset hasj, og har funnet en rekke tilsetningsstoffer som brukes for å øke vekten. Mange av disse kan antas å være svært skadelige. I tillegg forekommer det forurensning av marihuana, der det blir brukt silikapudder for å øke vekten. Marihuana (som på spansk skrives med «j» – "marijuana") er tørkede blader, toppskudd og blomster fra hunnplanten. Den har flere gatenavn, blant annet «pot». Kvaliteten blir best på ubefruktede hunnplanter. Da oppnås kvaliteten "sinsemilla" (uten frø). Marihuana som omsettes ulovlig i Norge kommer fra mange deler av verden, blant annet Vestafrika, Sørøstasia og Latin-Amerika, men mye dyrkes også innendørs i Europa, også i Norge. Noen nyere varianter av marihuana fra bl. a. Nederland og USA har et høyere innhold av THC (10–20%) enn tidligere markedsførte varianter (rundt 1–6 %). Kif er det tradisjonelle cannabispreparatet i Marokko, og består av finhakkede blomstertopper og tobakk som røykes i små langskaftede piper. Fram til 1954, ble kif i den franskokkuperte delen av Marokko solgt gjennom det franske statlige tobakksselskapet" Regie des Tabacs", som også hadde enerett på dyrking. Ganja er opprinnelig den indiske betegnelsen på cannabis av høy kvalitet, først og fremst toppskudd og blomstertopper. Bhang er den indiske betegnelsen på cannabis av noe lavere kvalitet, og brukes i fettholdige matvarer som chai, iskrem og yoghurt. Bhang sies å være hellig for guden Shiva, og mange hinduer drikker bhang ved spesielle høytider der Shiva hylles. Ice-O-Lator hash produseres ved å fryse cannabis-topper og riste løs trikomene. Slik hasjisj kan ha et THC-innhold på opptil 60%. Cannabisolje er et tyktflytende ekstrakt, med særskilt høy konsentrasjon av THC (15-60%). Substansen er ikke vannløselig, men kan fortynnes med alkohol. Oljen kan inntas ved å pensle den på vanlige sigaretter eller blande den i mat. Det er også mulig å inhalere oljedampen. Slik olje forekommer sjelden. Bruk. De vanligste måtene å innta cannabis er ved å røyke eller spise det. Den raskeste effekten oppnås gjennom å røyke det. Det brukes bong, chillum eller andre former for (pipe), eller en såkalt «joint» (sigarett av cannabis, ofte blandet med tobakk). Ved fordøying tar det en lenger periode mellom inntak og til rusen inntreffer, men rusen varer på denne måten lenger. Det er i de senere tiår også blitt vanlig å bruke såkalte fordampere (vaporizers), der basisinnholdet THC fordamper ved ca. 200 grader, og dampen inhaleres. Fordampere er handelsprodukter der de er tillatt, og reklame omtaler helst bruk av duftende urter. Med fordampere oppstår en hurtig virkning uten lungebelastende røyking. Siden fordampere ikke overfører stoffer som har høyere kokepunkt enn 200 grader, blir virkningen ikke den samme som ved forbrenning; endringen (forsterkningen) av sensoriske inntrykk uteblir. Det kan også lett inhaleres for mye, siden det-er-nok-refleksen ikke trigges av THC alene. Rus og virkning. Cannabis’ hovedvirkestoffer er delta-9-Tetrahydrocannabinol (THC) og Cannabidiol (CBD). THC/CBD samles i små perler (trikomer) på undersiden av blader og på blomster og toppskudd på hunnplantene. Hannplantene bærer ikke blomster, og produserer så lite virkestoffer at de vanligvis ikke brukes. THC/CBD utgjør sammen en ikke vannløselig substans som ved romtemperatur har en klissete, oljeaktig struktur som går over til flytende form rundt 30 grader og fordamper ved 155-190 grader. Rusen forandrer sanseinntrykk og oppførsel. Generelt gir cannabis en mild følelse av opprømthet, lykke, glede og/eller trivsel (euforisk rus), men rusen varierer fra person til person. Brukeren kan bli avslappet eller hyperaktiv. Personen blir mer oppmerksom på farger, mønstre, musikk og lignende. De metakognitive evner blir stimulert, selve «tanken bak tanken». Dette kan verifiseres via intellektuelle og motoriske tester. Stemningen personen er i kan påvirke opplevelsen og noen får angst, panikk og paranoia. Kortidshukommelsen blir kraftig redusert, personen kan begynne å repetere seg selv. Mens hos andre vil hukomelsen bli bedre, dette er mest for de med hukomelses problemer fra før. Det er stor konsensus om at små doser cannabis øker den seksuelle nytelsen hos både menn og kvinner. Dette er hyppig diskutert på Internett. Referansene viser to synspunkter. Cannabis påvirker kroppens koordinasjon og motoriske evner. Brukeren kan få problemer med å koordinere sensoriske stimuli, men ikke i samme grad som ved inntak av alkohol. Evnen til å utføre krevende oppgaver som bilkjøring, blir noe redusert, WHO anslår en gjennomsnitts brukerdose til å gi en redusert evne til å kjøre bil på linje med en alkoholkonsentrasjon på 0,7 til 1,0 promille. Vanlige kjennetegn er store pupiller, blodsprengte øyne (røde øyne), "trøtte" øyne, ringer rundt øyene og tørr munn/tørre lepper. Den øker lysten på mat og søtsaker i stor grad, og når man er ruset kan man spise store mengder mat uten å føle ubehag eller å kaste opp. "Ved høy regelmessig bruk" (daglig høy bruk over lengre tid) reduseres effekten og rusen forandres noe (man utvikler ikke særlig toleranse for cannabis uten høy regelmessig bruk). Den akutte rusen blir kortere, og den passive rusfasen blir lengre og dypere. Ved høy regelmessig bruk vil den passive rusfasen bli en slags kronisk tilstand. Den passive rusfasen beskrives som: høy aktivitet i tankene, men innadvent, forsterkede sanseinntrykk, endret perspektiv, filosofisk, apatisk og sløv. Virkning på lungene. Effekten av tobakksrøyk og cannabisrøyk er ganske forskjellig. Mens tobakk går til mindre, perifere ganger i lungene, konsentrerer cannabisrøyk seg i de store, sentrale luftrørene. Det er hittil ikke funnet noen tilfeller hvor brukere av kun cannabis har utviklet kreft i luftveiene, men forskere har påvist at det ikke fører til kreft. Det er også rapportert resultater som indikerer motsatt effekt. Det er dissens om hvorvidt røyking av cannabis uten tobakk (marijuana og hasjisj i enkelte former for pipe) forårsaker KOLS. Som medisin har cannabis vært til hjelp for pasienter med multippel sklerose, siden røyking av cannabis hjelper mot kramper. Imidlertid menes cannabis å være tyve ganger mer kreftfremkallende enn tobakksrøyking. Risikoen for å få kreft anslås til å være rundt 400 ganger større for en som røyker cannabis enn for en ikke-røyker. Mentale lidelser. Det har siden 1960-tallet vært teorier om at cannabisbruk har sammenheng med mentale lidelser, herunder schizofreni og depresjon. Det er imidlertid ikke enighet om hvorvidt cannabis bidrar til å utløse slike psykiske lidelser, eller om cannabisbruk bare er mer utbredt blant personer som er disponert for psykiske sykdommer. Flere studier tyder på at sammenhengen kan være kausal, blant annet indikerer en større epidemiologisk kohort-studie av 50 000 svenske soldater at brukere av cannabis har overhyppighet av schizofreni. «Det er nå tilstrekkelig vitenskapelig støtte for å advare unge mennesker om at cannabisbruk kan øke deres risiko for å utvikle en psykotisk sykdom senere i livet.» Lancet-artikkelen forutsetter en økning i forekomsten av schizofreni i befolkningen i Storbritannia i perioden 1996 til 2005. Dette er imidlertid motbevist av andre forskere. En artikkel i tidsskriftet "Schizophrenia Research", peker på at noen slik økning ikke har funnet sted. Heller ikke Wayne Hall har funnet noen økning i frekvensen av schizofreni i befolkningen som helhet. Hukommelse. Det anses som fastslått at kronisk bruk av cannbis svekker hukommelsen. Cannabis svekker korttidshukommelsen og andre kognitive funksjoner. Tiden er avhengig av dosen. Under rusen og i tiden etterpå, opp til flere uker (1-12, alt etter omfang), kan man ha redusert læreevne. Studier som antyder en slik sammenheng, tyder samtidig på at læreevnen normaliseres når cannabinoidene går ut av kroppen. Dette forklares med at THC ikke dreper celler i hjernen, men kun «bedøver» dem. Ingen bevis er funnet for langtidsreduksjon i minne eller oppmerksomhet i cannabisbrukere fire uker etter siste inntak. Det er heller ikke funnet funksjonelle forskjeller mellom regelmessige cannabisbrukere og ikke brukere i de hjernefunksjonene som håndterer dette. Denne teorien ble ikke støttet av seinere forskning, og var forlatt allerk.ede i 1978, da George Russell Det er heller ikke konstatert noen varig endring i intelligens hos cannabisbrukere. Dette settes i sammenheng med at cannabinoider antagelig ikke dreper hjerneceller slik man trodde tidligere. Nyere forskning tyder på at canabinoider faktisk kan stimulere veksten av nye celler. Overdoser. Cannabis har en lav toksisitet. Det er ikke rapportert om dødsfall knyttet til overdosering av cannabis. Nyere litteratur støtter fortsatt dette synet, to rapporter om dødsfall hvor cannabis var blitt brukt, involverte andre risikofaktorer. Dødsfallene hadde garantert ikke oppstått uten disse risikofaktorene. En velkjent akutt virkning av cannabis er stigning i puls og blodtrykk. Dette resulterer i økt belastning på hjertemuskulaturen, og derav oksygen-behovet. Hos en person med en forutgående sykdom som hemmer hjertemuskulaturen eller oksygenleveranse til hjertet, vil tilførsel av cannabis kunne ha alvorlige og potensielt fatale konsekvenser. Mittelmann et. al (2001) studerte 3882 pasienter med nylig gjennomgått hjerteinfarkt, hvorav 124 var cannabis-brukere. Sammenliknet med andre pasienter som ikke var cannabis-brukere, var disse pasientene i høyere omfang menn, tobakksbrukere og overvektige. Risikoen for hjerteinfarkt i løpet av den første timen etter å ha røykt cannabis ble kalkulert til å øke med 4.8 ganger sammenliknet med baseline hos ikke-brukere Kosior et al. (2000) har beskrevet et ikke-dødelig tilfelle av paroxysmal atrieflimmer hos en ung kvinne som røykte cannabis. Gupta et al. (2001) har beskrevet et dødsfall hos en 25-årig mann med kjent revmatisk hjertesykdom, som døde mindre enn 24 timer etter å drukket en mindre mengde bhang. Utfallet kunne sannsynligvis ikke ha oppstått kun i kombinasjon med eksisterende hjertesykdom, men også som en kombinasjon mellom bruk av cannabis og forskjellige medisiner. For eksempel har Wilens et al. (1997) rapportert om fire tilfeller hos 15 til 18-årige mannlige pasienter som fikk trisykliske antidepressiva for behandling av ADHD, som utviklet takykardi, konfusjon, delirium og kortvarig hukommelsestap etter å ha røykt cannabis. Disse medisinene kunne også ha potensial for å predisponere for arrytmier som atrieflimmer. Mouzak et al. (2000) og Moussouttas (2004) har beskrevet tilfeller av forbigående sirkulasjonsforstyrrelser til hjernen (en kjent forløper til hjerneslag) som oppstod kort tid etter at de beskrevne personene hadde røykt cannabis hos storforbrukere, dette ville sannsynligvis ikke ha oppstått uten foruteksisterende åreforkalkning i hjernens blodkar. To tilfeller av ren overdosering etter inntak av cannabis-kaker ved uhell hos små barn har blitt rapportert (Boros et al., 1996). Disse resulterte i koma, men ikke i dødsfall. En annen rapport om uhell med inntak hos barn (López Segura et al., 2002) resulterte i bevissthetspåvirkning og ataksi, som gikk tilbake i løpet av få timers observasjon på sykehus. Anslag fra forsøk med rotter indikerer at en dødelig dose for en voksen mann vil være mellom 50 og 86 g rein THC for en person på 68 kg. Dette tilsvarer 1-1.8 kg med marijuana med et 5% innhold av THC hvis det inntas oralt. Et innhold av 5% THC er normalt i marijuana og en normal brukerdose er på rundt 0,2 til 0,5 gram. Store doser kan føre til hallusinasjoner, og overhttp://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Cannabis_(rusmiddel)&action=editdrevne doser eller større doser på uerfarne personer kan øke sjansen for at brukeren besvimer. Avhengighet. a>" Cannabis' avhengighetskapende potensial er omstridt, selv om toleransen økes ved hyppig bruk. Hyppig bruk av cannabis over lang tid kan forårsake strukturelle og biokjemiske forandringer i hjernen (amygdala og hippocampus) noe som tyder på at hjernen tilpasser seg inntaket. Tallet øker for dem som bruker cannabis regelmessig (ukentlig) over flere år, og er ifølge de samme studiene mellom 57 og 92 %. Tallet er enda høyere for dem som bruker cannabis daglig over flere år. Dette indikerer at det er attraktivt for mange å fortsette å bruke av cannabis. Det er omstridt hvorvidt dette skal klassifiseres som avhengighet i medisinsk forstand. I Nederland har det blitt lagt fram et forslag om ei øvre grense på 15% THC fordi potente produkter er mer avhengighetsskapende og gir flere negative effekter. Det er ikke påvist noe fysisk abstinenssyndrom slik som for f.eks. alkohol, kaffe, tobakk og heroin, selv om man har toleranseutvikling for cannabis, men det er rapportert psykiske og fysiologiske abstinenssymptomer som depresjoner, angst, depersonalisering, derealisasjon, endret tankemønster, vrangforestillinger, svette, søvnforstyrrelser, irritabilitet, aggresjon, endret appetitt og skjelving. Imidlertid er ikke disse symptomene så konsekvent rapportert at de defineres som egne cannabis-abstinenssyndromer. Hyppigst er symptomene i spekteret omkring irritabilitet, urolighet og nervøsitet, som man også kan se hos spilleavhengige, noe som muliggjør alternativ tolkning av symptomene som uttrykk for en angstreaksjon. Cannabis røykes vanligvis sammen med tobakk, enkelte abstinens-symptomer etter lang tids høy bruk kan derfor skyldes avhengighet til tobakk. Graviditet. Forskning gjort på Jamaica fant ingen negativ sammenheng mellom cannabisbruk og småbarns utvikling. Det finnes også flere folkegrupper som har lange tradisjoner med å benytte cannabis mot kvalme, redusert matlyst under svangerskapet og som ett lett bedøvelsesmiddel under selve fødselen. På Jamaica er det et kjent gammelt kjerringråd å benytte cannabis for å sette igang fødseler som drar ut i tid. Kliniske studier har funnet en stor mengde cannabinoidreseptorer i skjeden og at kroppens anandamidproduksjon firedobles under en fødsel kan forklare hvorfor dette har en positiv effekt. Nyere studier av sammenhengene mellom bruk av cannabis under graviditet og barns oppvekst, tyder på er at barn av mødre som røkte cannabis under svangerskapet kan utvikle kognitive forstyrrelser, hyperaktivitet og konsentrasjonsforstyrrelser. Forskning ved Karolinska Institutet i Stockholm tyder på en sammenheng mellom cannabis og småbarns utvikling. Det er også grunn til å tro at cannabisrøykende mødre føder barn med mindre hodeomkrets. En undersøkelse i Danmark viste at barn av gravide som i svangerskap røykte cannabis hadde lavere fødelsvekt enn i en kontrollgruppe. Forskjellen var ikke mulig å isolere fra lav sosioøkonomisk status og bruk av andre rusmidler, og bruk av cannabis ble påvist å være en indikator for disse forholdene. Medisinsk bruk. Cannabis og dets derivater er ikke godkjent for medisinsk bruk i Norge, men enkelte smertepasienter kan få utvalgte syntetiske cannabisprodukter ved å søke om registreringsfritak. Innen eksperimentell medisinsk behandling i utlandet er dog cannabinoider i noe utstrekning tatt i bruk i forbindelse med enkelte sykdomstilstander. Frem til 1965 ble cannabis solgt lovlig på norske apotek som middel mot søvnløshet, nervøsitet, astma og diverse smerter. Cannabispreparater ble også solgt som kosttilskudd og frokostdrikk, og ble spesielt anbefalt til barn. Lovlighet. Europas cannabislover I Norge er det i henhold til Straffelovens § 162 ulovlig å tilvirke, innføre, erverve, oppbevare, sende eller overdra cannabis. Bruk er straffbart i henhold til Legemidellovens paragraf 24, og kan gi straff i form av bøter eller fengselstraff i 6 måneder. Den nåværende lovgivning hjemler for straff for særlig alvorlige forbrytelser opp til 21 års fengsel, men i norsk rettspleie behandles mindre overtredelser ved ilegg av forelegg, bøter eller idømmelse av kortere fengselsstraffer. Retningslinjer fra justisdeparetementet angir for tiden en grense på opptil 15 gram hasj/cannabis for forelegg. Omsetning av cannabis ble i Norge først regulert gjennom "Lov om opium m.v." i 1930. Forbudet mot bruk kom som oppfølging av FNs "Single Convention" i 1965. Organisasjonen NORMAL jobber for legalisering av cannabis som rusmiddel i Norge. Cannabis er for tiden lovlig for medisinsk bruk i noen delstater i USA, inkludert California og New York. Fram til midten av det tjuende århundre var ulike cannabispreparater lovlig handelsvare de fleste steder i verden. mange steder i det britiske imperiet (Sør-Asia, Trinidad m.fl.) i det osmanske imperiet (Tunis) og i den franske kolonien Marokko ble det i løpet av det nittende århundre innført avgifter på import og omsetning av cannbisprodukter. I løpet av det tjuende århundre ble cannabis gradvis innlemmet i et internasjonalt regelverk som regulerer alle andre rusmidler enn alkohol. I 1915 var Utah den første amerikanske delstaten som kriminaliserte marijuana. I 1936 ble omsetning av cannabis i USA lagt under et avgiftsregime som i praksis innebærer et totalforbud. I 1961 ble cannabis, mot protester fra blant annet Tunis, Mexico, Burma og India, tatt med i FN-avtalen "Single convention on narcotic drugs", som pålegger alle medlemsland å motarbeide bruken av cannabisprodukter. Single convention gir imidlertid signaturland en frist på 25 år til å gjennomføre forbudet. I 2006 foregår det fortsatt lovlig omsetning av cannabisprodukter som bhang bl.a i flere indiske delstater. Cannabis i Norge. På oppdrag fra Dagsavisen utførte Visendi en undersøkelse i 2003 der de anslo at over én million nordmenn har forsøkt cannabis. Statens institutt for rusmiddelforskning bekreftet at dette stemmer overens med deres tall. Cannabis-saken 2008 dokumenterer at dyrking av cannabisplanten forekommer i Norge. Stanley Shoveller. Stanley Howard Shoveller (født 2. september 1881 død 24. februar 1959) var en engelsk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London og 1920 i Antwerpen. Shoveller ble olympisk mester i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det engelske laget som beseiret Irland med 8 – 1 i finalen. Under OL 1920 i Antwerpen ble han olympisk mester i landhockey for andre gang. Harvey Wood. Harvey Jesse Wood (født 10. april 1885, død ukjent) var en engelsk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Wood ble olympisk mester i landhockey under OL 1908 i London. Han var målvakt på det engelske laget som beseiret Irland med 8 – 1 i finalen. Charles Darley Miller. Charles Darley Miller (født 23. oktober 1868 død 22. desember 1951) var en britisk polospiller som deltok i OL 1908 i London. Miller ble olympisk mester i polo under OL 1908 i London. Han var med på laget "Roehamton" som vant poloturneringen. "Roehamton" vant begge sine kamper, de beseiret "Hurlingham" med 3 – 1 og det irske laget med 8-1. Det var kun med tre lag i turneringen og det ble kun spilt to kamper. George Arthur Miller. George Arthur Miller (født 6. desember 1867 død 21. februar 1935) var en britisk polospiller som deltok i OL 1908 i London. Miller ble olympisk mester i polo under OL 1908 i London. Han var med på laget "Roehamton" som vant poloturneringen. "Roehamton" vant begge sine kamper, de beseiret "Hurlingham" med 3 – 1 og det irske laget med 8-1. Det var kun med tre lag i turneringen og det ble kun spilt to kamper. Patteson Nickalls. Patteson Womersley Nickalls (født 23. januar 1877 død 10. september 1946) var en britisk polospiller som deltok i OL 1908 i London. Nickalls ble olympisk mester i polo under OL 1908 i London. Han var med på laget "Roehamton" som vant poloturneringen. "Roehamton" vant begge sine kamper, de beseiret "Hurlingham" med 3 – 1 og det irske laget med 8-1. Det var kun med tre lag i turneringen og det ble kun spilt to kamper. Breivikelva (Tromsø). Breivikelva er ei elv i Tromsø kommune, på halvøya Stuoranjarga mellom Balsfjorden og Ullsfjorden. Elva har sin kilde i området øst for Tromsdalstind. Den renner ned i dalføret Breivikeidet, og herfra renner elva i nordøstlig retning til munningen i Ullsfjorden ved bygda Breivikeidet. Elva er 33,7 kilometer lang. Breivikelva har mange mindre sideelver, de største er Bjørnskardelva, Tepphaugdalelva, Russevanka og Breidalelva. Vassdraget er vernet i Verneplan I for vassdrag, og er uregulert. Nedbørsfeltet har et areal på 163 km². Herbert Haydon Wilson. Herbert Haydon Wilson (født 14. februar 1875 død 11. april 1917) var en britisk polospiller som deltok i OL 1908 i London. Wilson ble olympisk mester i polo under OL 1908 i London. Han var med på laget "Roehamton" som vant poloturneringen. "Roehamton" vant begge sine kamper, de beseiret "Hurlingham" med 3 – 1 og det irske laget med 8-1. Det var kun med tre lag i turneringen og det ble kun spilt to kamper. Rådet for folkemusikk og folkedans. Rådet for folkemusikk og folkedans (Rff) er en norsk sjølvstendig institusjon organisert som en stiftelse. Rådet ble stiftet av Norsk kulturråd i 1972. Rff-sentret er rådet sitt utøvende organ og er tilskuddsinstitusjon under Kulturdepartementet. Rff har siden 1993 delt ut en årlig pris, Rff-prisen, til en person som har gjort en ekstraordinær innsats på områdene folkemusikk og/eller folkedans. Rff-prisen er på kr 10000 og en plakett med Rff sin logo i stein. Rff-sentret er samlokalisert med NTNU, og flere av de ansatte er også ansatt ved NTNU. Zhang Shan. Zhang Shan (født 23. mars 1968 i Nanchong i Sìchuān) er en kinesisk skeetskytter, og olympisk mester. Hun vant gull i olympisk skeet under Sommer-OL 1992 i Barcelona. Øvelsen var åpen for menn og kvinner fra 1972, men etter at Shan Zhang vant i 1992 ble øvelsen delt for kvinner og menn. Dette gjorde at hun ikke fikk muligheten til å forsvare sin tittel under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Da ble kvinnenes skeetøvelse veid for liten på verdensbasis og ble ikke tatt opp som egen OL-øvelse. Shan Zhang er den eneste kvinne som har vunnet OL-gull i konkurranse med menn. I 2000 ble kvinnenes skeet tatt opp som øvelse, og Shan Zhang deltok uten å plassere seg høyt. Belgias historie. a> forestilte seg den (oljemaleri, 1835). Belgias historie starter med funn av tidlige førmennesker fra 400 000 f.Kr., mens den skriftlige historien strekker seg fra folkevandringstiden til dagens moderne, tospråklige Belgia. Kongeriket Belgia har vært en selvstendig stat siden 1830 og er i dag en føderasjon som omfatter det flamske Flandern og det fransk- og tyskspråklige Vallonia. Belgia deler det meste av sin historie med de andre Benelux-landene. Landets historie har blitt preget av at det ligger sentralt i et godt utviklet grenseområde mellom ulike språk, kulturer og produksjonsområder, og hvor flere europeiske stormakter har hatt sterke interesser. I renessansen var området et kraftsentrum for tidlig industrialisering rundt tekstilproduksjon, og handel med Portugal og Spania. Fra 1820-tallet var landet det første utenom Storbritannia som gjennomgikk moderne industrialisering, basert på landets store kull- og jern-reserver. Tross sterke politiske omveltninger fra renessansen til 1900-tallet, forble landets økonomiske utvikling bemerkelsesverdig stabil gjennom ulike regimer. Belgia huser i dag NATOs hovedkvarter og en stor del av EUs institusjoner og administrasjon, blant annet Europaparlamentet og EU-kommisjonen. Internasjonal administrasjon er svært viktig økonomisk for Belgia, og hovedstaden Brussel har de siste tjue årene opplevd meget sterk vekst takket være lokaliseringen av regionale og internasjonale organisasjoner. Forhistorie. Hodeskalle av neandertaler funnet ved den belgiske småbyen Spy i 1886. De eldste redskaper etter primitive mennesker som funnet i Belgia kan være opptil 800 000 år gamle, den eldste dato vi har for europeisk befolkning. Sikre funn så langt nord har man derimot bare 500 000 år tilbake. På den tiden levde førmenneskene "Homo heidelbergensis" – forfedrene til neandertalere – i både Heidelberg og i Frankrike, sannsynligvis også i Belgia. For inntil 400 000 år siden slo neandertalere seg ned og begravde etter hvert sine døde ved bredden av elven Maas i nærheten av dagens landsby Spy i provinsen Namur. Kranierester av et neandertal-barn er også funnet i landsbyen Engis. På denne tiden brukte menneskene både ild, og stein, elefantbein og tre som redskapsmaterialer. For 31 000 år siden var landet bebodd av moderne homo sapiens, og funn av smykkestein vitner om handel over en viss avstand under Aurignackulturen. Trolig var landet ubeboelig under istidens maksimum 19 000-16 000 f.Kr. Levninger fra senere neolittisk tid har blitt funnet ved Spiennes, hvor det var en flintgruve. Omkring 5 200 f.Kr. nådde den båndkeramiske kulturen dette området fra Ungarn, den var preget av store kommunale landsbyanlegg med langhus, og jordbruk med tidvis overutnyttelse og utpining av uthogde områder. Mellom 5 000 og 4 000 f.Kr. er det funnet spor av husbygging. Avskogingen i Sentral-Europa startet for alvor i denne perioden. Overgang til den keramisk distinkte traktbegerkulturen som byttet til seg kobber fra Sørøst-Europa skjedde kort tid etterpå, men man skal ikke overdrive de etniske eller befolkningsmessige skillene mellom slike «kulturer». En svært viktig oppfinnelse var derimot plogen, som ble tatt i bruk i området en gang etter 5 000 f.Kr. Tusen år senere fulgte husdyrhold for melk og antakelig hjulet. Belgia befant seg helt i den nordøstlige utkanten av den vesteuropeiske sonen hvor megalittiske byggverk og dyssegraver ble reist for 5-7 tusen år siden, antakelig med et regionalt, religiøst motiv. Handelen med prestisjegjenstander av kobber og jade nådde nå et høydepunkt i regionen. Husdyrhold med storfe, sau, geit og gris ga næring til et kommunalt samfunn med store gravfelt og religiøse riter. De første tegn på bronsealderaktivitet oppstår omkring 1750 f.Kr. I bronsealderen var Belgia ikke særlig begunstiget med ressurser, områder i Alpene og Karpatene var tidens metallurgiske sentrum og åsted for saltutvinning. I nordvest ble disse prestisjefylte varene importert i bytte mot landbruksprodukter. Bronsealderen var på mange vis en «gullalder» klimatisk og økonomisk, men omkring 1200 f.Kr. brøt dette regionale handelssamfunnet sammen, og hele Europa opplevde sammenbrudd i byer og handel. teiroer om en forhistorisk kultur (3000 til 1000-tallet f.Kr.) i det utvidete belgiske området ble fremmet første gang i 1962, men det har ikke lykkes å belegge denne teorien med konkrete funn eller beviser. Tvert imot startet en videre sentralisering av bebyggelse og makt først med jernalderen under kelterne, fra 800 f.Kr. Jernredskaper og -våpen skapte det økonomiske og militære rommet for oppblomstringen av større høvdingestater konsentrert på befestede høydedrag – romerne kalte dem "oppida". Herfra blomstrer handelen med bystatene ved Middelhavet. Jernalderen i Belgia opptrer trolig omkring 750 f.Kr. med Hallstattkulturen (750-400 f.Kr.), og jernproduksjonen nådde sitt foreløpige teknologiske høydepunkt med La Tène-kulturen (400-50 f.Kr.). Omkring år 500 f.Kr. bosatte keltiske stammer seg i området og drev handel med middelhavsregionen – grekerne kaller dem "keltoi", og romerne "Celtae". Rundt 150 f.Kr. kom de første myntene i bruk. De første innbyggerne i Belgia som vi kjenner ved navn var "belgiere" ("Belgae", som har gitt navn til dagens Belgia) som levde i nordlige Gallia i tiden ved den romerske okkupasjonen. Forskjellen mellom belgierne i nord og gallerne i sør for dem er omdiskutert, men det synes som om gallerne var den dominerende gruppen i området inntil romerne og germanerne gjorde seg gjeldende. Sistnevnte folkgrupper kom fra nord og øst, noe som er nevnt av Julius Cæsar i hans "Commentarii de Bello Gallico" ("Kommentarer til Gallerkrigen"). Lingvister har foreslått at det er bevis for at belgierne har snakket et indoeuropeisk språk som lå mellom gallisk/keltisk og germansk. Språket synes også å ha røtter tilbake til neolittisk tid, med felles opphav med gresk og latin. Dette språket, eller språkgruppene, er stundom referert til som «Nordwestblock» (Nord-vest-blokken). Navnet Ardennene kommer av keltisk "«ard»" (= høy, høyde). Antikken. a> (en fantasifull fortolkning heller enn en historisk rekonstruksjon). I år 51 f.Kr. ble belgierne angrepet og beseiret av Julius Cæsars romerske hær, et felttog som Cæsar beskrev i boka "Gallerkrigen". Her refererte han til belgierne som «de tapreste av alle gallere» ("«horum omnium fortissimi sunt belgae»"). Cæsar nevnte også ved navn en leder av en nordøstlig belgisk stamme, Ambiorix, som ledet motstanden mot romerne. Under de nasjonalistiske strømningene som rådet i Europa på 1800-tallet ble Ambiorix opphøyet til en najonal heltefigur i Belgia. Gallia Belgica blomstret som en romersk provins. Denne provinsen var langt større enn dagens Belgia, med Øst-Sveits, det meste av Nordøst-Frankrike og deler av Tyskland vest for Rhinen. Den hadde fem større byer innen dagens Belgia: Nemetacum (Arras), Divodurum (Metz), Bagacum (Bavay), Aduatuca (Tongeren), og Durocorturum (Reims). Dagens nordlige Flandern var del av provinsen Germania Inferior, et grenseområde mot de germanske stammene som levde nord og øst for Rhinen. Ingen av de større romerske byer i denne provinsen ble beliggende dagens Belgia. Derimot førte nærheten til posterte legioner og noen av Europas største byer til gode markeder for eksportjordbruk og håndverk. Germania Inferior hadde Traiectum ad Mosam (Maastricht), Ulpia Noviomagus (Nijmegen), Colonia Ulpia Trajana (Xanten) og Colonia Agrippina (Köln) som større byer. Begge provinsene omfattet det som i dag er kjent som Nederlandene. Etterfølgende romerske keisere balanserte mellom å romanisere folket i det galliske Belgia, og å tillate den eksisterende kulturen å fortsette. Romerne aksepterte en viss grad av lokalt selvstyre, vanligvis i form av kantoner. Provinsen var tett befolket i romertiden, og allerede den gang spilte tekstilindustrien en stor rolle med eksport av produkter helt til Italia. Romaniseringen ble først fullført gjennom kristningen av befolkningen på slutten av 200-tallet og begynnelsen av 300-tallet. Folkevandring og føydal styrking 406-900. Sankt Remigius døper Klodvig I, oljemaleri fra ca 1500. Etter at Romerriket falt sammen på 400-tallet invaderte germanske stammer de romerske provinsene. I år 406 krysset folkegruppene vandalene, burgunderne og andre stammer elven Rhinen og beseiret de galliske styrkene. En av disse folkegruppene, frankerne, hadde allerede trengt seg inn i Belgia og kontrollert landområdet siden 350, og greide etter hvert å opprette et nytt kongedømme under dynastiet merovingerne. Klodvig I (død 511) er den best kjente fra denne kongeslekten, han styrte fra sin base i det nordlige Frankrike og Belgia. Samtidig oppstod sakte og gradvis en ny økonomisk organisering i hele Vest-Europa, frie bønder med romersk borgerstatus – ofte veteraner fra romerske hæravdelinger – søkte beskyttelse i større husholdninger under folkevandringstiden. Dette ga grunnlag for føydalismen, en politisk oppsplitting av det romerske keiserriket og overgang til selvstendige, jordbruksbaserte småstater styrt av en verdslig eller geistlig adel. Klodvig I lot seg konvertere til kristendommen, noe som blant annet styrket båndene mellom hans romerske undersåtter og deres germanske erobrere. Kongeriket representerte en overbygging over en rekke halv-selvstendige føydalstater, og kirken bidro til å styrke denne overbygningen. Kristne lærde, hovedsakelig irske munker, forkynte kristendommen til befolkningen og begynte en ny bølge av konverteringer (sankt Servatius, sankt Remaclus, sankt Adelinus). Klodvik I lot nedskrive en lovbok, den saliske lov, som var basert på tidligere sedvanerett og som er blant de eldste bevarte lovbøker. Merovingernes styre ble kortvarig, og ble etterfulgt av karolingernes dynasti. Etter at Karl Martell (død 741) slo tilbake maurernes invasjon fra Spania i Slaget ved Poitiers i 732 klarte Karl den store (død 814), født ikke langt fra dagens belgiske by Liège, å legge store deler av Europa under seg. Han ble kronet som «keiser av det hellige romerske rike» av pave Leo III i år 800 i byen Aachen. Herjingsmenn fra Norden, vikinger, ble beseiret i år 891 i nærheten av Leuven av Arnulf av Kärnten (død 899). Føydalismen ble styrket av dette ytre presset, og viste sin overlegen i evnen til å akkumulere økonomisk overskudd og raffinere krigskunsten. Dette var en periode hvor den klassiske føydalismen i Europa endret karakter i høymiddelalderen – mindre, lokale føydalseter opplevde et sentraliseringstrykk som blant annet skyldtes ny militær teknologi og sterkere kongemakt. Samtidig viste føydalismen sin svakhet gjennom at adelens og kongehusenes fokus på arvefølge og arverettigheter brakte stadige delinger av de ulike føydalstatene. Etter at Karl den stores sønn Ludvig den fromme døde i 840, ble riket snart delt i henhold til Traktaten i Verdun fra 843 mellom de tre overlevende sønnene i tre kongedømmer: "Vestfranken" ("Frankrike") ble regjert av Karl den skallete, "Østfranken" ("Tyskland") ble regjert av Ludvig den tyske, og "Midtriket" (Lotharingia) ble regjert av Lothar I. Deler av Flandern strakte seg vest for elven Schelde og ble en del av Frankrike i løpet av middelalderen, mens de øvrige delene og Nederlandene ble lagt inn under Det tysk-romerske riket. Dagens Belgia ble altså delt i to, med varige følger for den senere stats- og språkutvikling. Grevene av Flandern begynte befeste og bygge borger rundt sine byer, først ut var grev Balduin I (død 879), også kalt for «Jernarm». Byen Gent ble opprinnelig befestet for å sikre dem mot ville nordboere og vikinger, men etter hvert markerte borgen også områdets uavhengighet. I tillegg rømte Balduin med datteren til kong Karl den skallede. Karl hadde ikke gitt sin tillatelse, forsøkte forgjeves å fange paret og fikk til slutt sine biskoper til å bannlyse dem, og det tvang Balduin og prinsessen til å dra til Roma for å legge sin sak inn for paven. Da paven aksepterte ble kong Karl tvunget til å underkaste seg avgjørelsen og ta tilbake sin opprørske greve. Balduins etterfølger, Balduin II, fortsatte befestningen med byene Brugge og Ieper. Ved elven Zenne bygget hertug Karl av Nedre Lorraine en festning som ble utgangspunktet for den senere storbyen Brussel. På 1000-tallet var byene i Flandern forent under egenrådige grever, og da tidene ble mindre urolige begynte handelen å vokse. Flandern gikk så inn i en oppgangsperiode. Høymiddelalderens vekstperiode 900-1433. Med grevinne Margaretes ekteskap med hertug Filip kom Flandern inn under hertugdømmet Burgund. Grevskapet Flandern i den nordvestlige delen av dagens Belgia var underlagt kongedømmet Frankrike i tidlig høymiddelalder, mens resten av regionen tilhørte Det tysk-romerske riket. Fra Nederland ble overført fra «Midtriket» Lothrangia til Det tysk-romerske riket i 925, opplevde Nederland og dagens Belgia en 300 år lang og intens konfliktperiode med dynastisk strid og kriger mellom Frankrike og Tyskland om kontrollen med Nederlandene. Da de tysk-romerske keiserne mistet den fulle kontrollen over deres besittelser i løpet av 1000- og 1100-tallet, ble områdene som mer eller mindre samsvarer med dagens Belgia delt i flere stort sett uavhengige føydale småstater under tyske og franske lensmenn. Fellesbetegnelsen Nederlandene kom til fra og med 1000-tallet, og betyr enten landene ved Rhinens, Maas' og Scheldes nedre løp, eller "de lave landene". Det omfattet blant annet hertugdømmene Brabant og Limburg, grevskapene Flandern, Hainaut, Namur og Luxembourg og Fyrstbispedømmet Liége. Mye av det økonomiske overskuddet ble fortsatt kanalisert gjennom kirken – med biskopene av Liege i sør og nederlandske Utrecht i nord som de mektigste prelatene. I denne perioden ble midtpunktet for den blomstrende Mosan eller Rheno-Mosan-kunststilen flyttet fra bispesetene Köln og Trier til bispesetet Liège, samt Maastricht og Aachen. Det var en regional stilutgave av romansk kunst som utmerket seg med dyktige kunstnere og håndverkere som framstilte illustrasjoner til manuskript, metall- og emaljearbeider. Noen mesterverk fra dette kunstmiljøet er det rikt dekorerte relikvieskrinet "Dreikönigsschrein" ("Helligdommen til de tre konger") i Kölnerdomen, baptisterium (dåpbasseng) til Renier de Huy i Liège, helligdommen for sankt Remaclus i Stavelot (Belgia), helligdommen til sankt Servatius i Maastricht, og Notgers evangelium i Liège. Høymiddelalderen ble en sterk vekstperiode i Belgia, da den eldgamle tekstilindustrien basert på ull fra Nederland og Tyskland, ble utviklet til en tidlig proto-industri med import av råvarer også fra England. I høymiddelalderen ble tekstilsenteret Gent den nest største byen i Nord-Europa, bare overgått av Paris. Havnebyen Antwerpen ved munningen av elven Schelde vokste for alvor fram ved grunnleggelsen av kirken Sankt Amand på 600-tallet, og økte nå ytterligere i økonomisk betydning. Nordkysten av Belgia var på denne tiden Europas raskest voksende handelssentrum, mer dynamisk enn kystbyene i dagens Nederland. Brugge fra 1300-tallet, og deretter Antwerpen, knivet om å være det nordvestlige Europas fremste handelssentrum, foran både de engelske, franske og nederlandske sentrene. Ull ble importert fra England i store mengder og videreforedlet ved veving til fine tøyvarer som ble solgt på kontinentet. Handelen var blomstrende og byene i Flandern ble stadig rikere, befolkningen vokste og byborgerne ble stadig mektigere. Handelen skjedde med veksler i stedet for kontanter, og børser vokste fram i de største handelssentrene. I 1312 fikk Brussel sine byprivilegier, og anla markedsplassen "Grote Markt", som snart ble det tyngste handelssenteret i det nordvestre Europa ved siden av Amsterdam. Innen 1312 hadde spesielt byene Gent, Brugge, Brussel og Ieper oppnådd selvstyre og privilegier som avskar adelens makt over byene, og utviklet en selvbevisst bykultur som fortsatt eksisterer. Grevene av Flandern forsøkte å ta kontrollen tilbake fra borgerskapet over de store kilder til rikdom og makt, og i tillegg ønsket kongeriket Frankrike å legge Flandern direkte under kongedømmet. I 1302 avviste byene kravet om underkastelse og juli 1302 beseiret byene adelen i gyldne sporer-slaget ved Kortrijk i Flandern. Adelens enighet var i lengden sterkere enn byenes, hvor lokal rivalisering svekket motstanden. I 1329 ble Flandern igjen lagt inn under Frankrike. England som eksporterte råull til den flamske klesindustrien aksepterte ikke situasjonen og nektet å selge ull for å bryte Frankrikes makt, både i Flandern og i Frankrike. For å forsvare seg mot Frankrikes dominans og vedvarende militære trussel inngikk de flamske borgerne ved statsmannen Jacob van Artevelde «den vise» (død 1345) et forbund med Edvard III av England i 1340. I hundreårskrigen (1337–1453) mellom Frankrike og England fortsatte Flandern sin kamp for uavhengighet. Deres strid ble avsluttet da Filip II av Burgund, også kalt «den dristige», som hadde dratt fordel av hertugdømmet Burgunds lange allianse med England mot Frankrike, ble hersker av Flandern i 1384 via sitt ekteskap med Margarete III, grevinne av Flandern. Svartedauden våren 1349 bidrog trolig til adelens seier over byene. Den vanlige effekten av svartedauden i Sentral-Europa etter var intensivert føydalisme og sterkere adelsmakt over bøndene, altså den motsatte utviklingen av den man fikk i Norge. Årsaken var at befolkningstapet i Europa måtte kompenseres med en økonomisk konsentrasjon eller «kraftsamling» rundt de overlevende føydalsetene for å kunne videreføre bøndenes sikkerhet og samfunnets produksjon. På slutten av 1300-tallet og begynnelsen av 1400-tallet skaffet hertugen av Burgund seg etter hvert herredømme over hele Nederlandene, ved arv, ekteskap, kjøp og andre overenskomster. Filip den gode og Karl den dristige søkte å knytte områdene sammen til en mektig stat mellom Frankrike og Tyskland. Det førte til nye, blodige strider med de store byene som nektet å oppgi sin uavhengighet. Vekst og verdenshandel under Habsburg og Spania. Filip den gode ca. 1450, maleri ved Rogier van der Weyden Senmiddelalderen og renessansen var en periode med intensivert dynastisk strid i Europa. Noen hovedårsaker er økt økonomisk rikdom på grunn av oppdagelsen av Amerika og økt handel med Asia, dette skapte nye tyngdepunkter og konkurranser om handelen. Hyppigere krigføring virket også i seg selv sentraliserende fordi forsvar og militærmakt fikk større betydning. Den «gamle» strategiske hovedmotsetningen i Vest-Europa mellom Frankrike og England ble avløst av et sterkere fokus på kontroll over den framvoksende handelsrikdommen i Nederlandene, hvor den nye, ledende sjømakten Spania kivet med Sentral-Europas sterkeste militærmakt Østerrike. Samtidig utfordret Portugal andre stormakter ved å bringe handelen fra Det indiske hav nordover – portugisiske handelsskip ankom Antwerpen med flamsk mannskap første gang i 1501. Fra Ungarn kom kobber til Antwerpen andre veien, med skip via Polen. Rollen som den nye verdenshandelens mellomledd brakte Belgia i sentrum for stormaktenes konkurranse. I 1433 var det meste av Belgia, Luxembourg og resten av Nederlandene blitt en del av Hertugdømmet Burgund under Filip den gode. Hans barnebarn Maria av Burgund giftet seg med erkehertug Maximilian av Østerrike, den senere tysk-romerske keiser Maximilian I. Ekteskapet fant sted i Gent den 18. august 1477. Dermed kom Nederlandene under Habsburgerne, og deres sønn Filip I av Castilla ble far til den senere Karl V av Det tysk-romerske rike. Dermed ble det tysk-romerske riket forent med Spania under Huset Habsburg etter at Karl V arvet flere besittelser. Ekteskapet mellom Maximilian og Maria innledet en lang periode med strid mellom Frankrike og Østerrike om kontrollen over Nederlandene, noe som senere resulterte i den spanske arvefølgekrig i årene 1701–1714. Under Huset Burgund på 1400-tallet og 1500-tallet vekslet byene Ieper, Gent, Brugge, Brussel og Antwerpen på å være de fremste europeiske sentrene for handel, industri (særlig tekstiler) og kunst. Byen Louvain fikk landets første universitet i 1425. Vitenskapen blomstret, Simon Stevin i Antwerpen var den første i verden som i 1585 anvendte komma for å skape en bedre desimalfraksjon enn brøk. De flamske primitivister var en gruppe malere som var virksomme hovedsakelig i de sørlige Nederlandene på 1400-tallet og tidlig på 1500-tallet, eksempelvis Jan van Eyck og Rogier van der Weyden. Flamske veggtepper hang på veggene over hele Europa. Det sammenhengende handelsområdet til Karl V, hvor merkantilismen i Spania ikke forhindret en åpnere økonomisk politikk og store handelsmuligheter for de spanske nederlandene, fremmet veksten i kystbyene. Den spansk-østerrikske politikken var likevel også en byrde. De mange krigstoktene og utrustningen av større, spanske krigsflåter ble finansiert med både høye skatter og låneopptak hos tyske bankierer og handelsslektene i Nederlandene. De spanske habsburgerne måtte erklære seg konkurs hele åtte ganger, og avskrev ofte egen gjeld med katastrofale følger for Europas banker og handelshus. Samtidig fortsatte burgundernes sentraliseringspolitikk, men den undertrykkende politikken førte etter hvert til et hollandsk opprør (Åttiårskrigen) som varte fra 1568 til 1648 og ble Nederlands frihetskamp mot Spania. Den begynte med den spanske stattholderens harde forfølgelse av de nederlandske kalvinister og henrettelsen av de framtredende adelsmennene Egmont og Hoorn i Brussel. Fredsavtalen i Münster den 30. januar 1648 avsluttet krigen mot Spania og markerte Nederlands endelige løsrivelse fra det tysk-romerske rike. Den pragmatiske forordning av 1549, utstedt av Karl V, etablerte De sytten provinser (eller spanske Nederlandene i dens brede mening) som separat område atskilt fra det tysk-romerske riket og fra Frankrike. Dette besto av Nederlandene, Belgia, og Luxembourg unntatt landområdene til Fyrstbispedømmet Liége. Imidlertid hadde det nordlige området som nå var kjent som Nederlandene i økende grad blitt protestantisk eller kalvinistisk, i motsetning til den sørlige delen som forble hovedsakelig katolsk. Denne deling resulterte i Unionen i Atrecht og Unionen i Utrecht. Da Karl V abdiserte i 1555 gikk Belgia til Huset Habsburgs spanske gren, representert ved Filip II av Spania, sønn av Karl V. Filip II forsøkte å forby all protestantisme. Deler av Nederlandene gjorde opprør, noe som var foranledningen til åttiårskrigen mellom Spania og Nederlandene. For det erobrede sørlige Nederlandene ble krigen avsluttet i 1585 da Antwerpen falt. Denne hendelsen kan bli betraktet som begynnelsen på Belgia som et eget område. Samtidig erklærte den nordlige delen, dagens Nederland, seg som uavhengig med "Plakkaat van Verlatinghe" ("Forordningen med avsverging") og etablerte De forente provinser, noe som førte til den hollandske gullalder hvor hollandsk handel, vitenskap, og kunst var blant den mest anerkjente i den vestlige verden på 1600-tallet. For de nordlige provinser varte krigen til 1648 med Freden i Westfalen og hvor Spania anerkjente Nederlandenes uavhengighet, men holdt fast ved den lojale og katolske regionen tilsvarende dagens Belgia som forble de spanske Nederlandene. De sørlige provinsene, også Belgia, forble altså under Huset Habsburg og katolisismen. Åttiårskrigen for Nederlandenes løsrivelse falt etter hvert sammen med trettiårskrigen, og gjorde det religiøse (konfesjonelle) aspektet ved krigføringen enda mer fastlåst. Etter å ha vunnet Vallonia for den spanske saken ved å utnytte deres mistenksomhet overfor de flamske byenes dominans, erobret Alessandro Farnese, hertug av Parma og Piacenza, byene Ieper, Mechelen, Gent, Brussel og sist også Antwerpen i 1585. Dette sementerte den økonomiske og konfesjonelle delingen av Nederlandene, og garanterte den habsburgske makten over Belgia. Den flamske økonomien fikk en knekk da sørlige Nederlandene ble erobret og skilt fra de nordlige områdene. Tusener av de ledende, protestantiske byborgere flyktet til Holland eller England for å unnslippe inkvisisjonen. Byene forfalt, gresset vokste i gatene i Brugge og Gent, og Antwerpens blomstrende handel ble blokkert av hollenderne som kontrollerte elven Scheldes munninger. Ved freden i Westfalen i 1648 fikk de rett til å stenge Schelde for all skipstrafikk. En strøm av franske hugenotter og belgiske handelsborgere, kombinert med kapitalflukt fra Antwerpen, gjorde nå raskt Amsterdam til Europas ledende handelsby. De spanske og østerrikske Nederlandene 1648-1790. I krigene mellom Frankrike og Spania på 1600-tallet var området hele tiden en krigsskueplass, og ved ulike fredsavtaler i 1659, 1668 og 1679 ble deler av de spanske Nederlandene avstått til Frankrike, blant annet Artois (med Calais) og sørlige Flandern rundt Lille. Disse provinsene ble kun delvis gitt tilbake ved freden i 1697. Også Den spanske arvefølgekrigen (1701–1714) ble i stor grad utkjempet på belgisk grunn, og ved Freden i Utrecht i 1713 ble Belgia skilt fra Spania og kom inn under Østerrike. Veggteppe fra Brugge, midten av 1600-tallet. «Psyches far rådspør oraklet i Apollo.» Historisk Museum, Brussel. Belgia var så svakt og utpint, og frykten for Frankrike var så stor at de nordlige Nederlandene fikk rett til å holde garnisoner i de viktigste festningene langs den franske grensen. Samtidig fikk nederlenderne bekreftet retten til å stenge Schelde for skipsfart. Antwerpen og de sørlige Nederlandene var således stadig utestengt fra havet, og forsøket på å gjøre Oostende (i belgiske Vest-Flandern) til en stor havneby ble forpurret av nederlenderne og engelskmennene. Som om ikke krigslidelsene var nok, var denne tiden også den sterkeste europeiske nedgangstiden under Den lille istiden – en klimatisk kuldeperiode med nedgang i jordbruk og folketall. Til tross for motgang og underkuelse holdt byene fast på deres lokale rettigheter og motsatte seg spesielt skatter uten stendenes samtykke. Den keiserlige guvernør Marki de Prié hadde liten framgang i å styre de sørlige Nederlandene som en østerriksk provins. Han lot i 1720 en av de ledende borgerne i Brussel henrette, Frans Anneessens, som senere på 1800-tallet ble minnet som en belgisk martyr. Under den østerrikske arvefølgekrig fikk området igjen store lidelser under en fransk erobring, men ved den andre fredstraktaten i Aachen (1748) ble Belgia igjen gitt tilbake til Østerrike og kunne nyte en fredelig periode som ga økonomisk oppgang. Det ble nå gjenoppbygget en tekstilindustri med hjelp fra engelske og franske innflyttere, basert på ull og dyrking av lin i Flandern. Det ble også igangsatt kullgruver i Hinault og rundt elven Meuse. Administrasjonen ble også langt bedre ved «den gode guvernør», Maria Teresias svoger, Karl Alexander av Lorraine. Han var gift med Anna Maria av Østerrike og han var generalguvernør sammen med henne i 1744–1746, og regent alene over Belgia i 1748–1780. Selv om Schelde stadig var stengt lykkes han å forbedre kanalsystemet til at handelen fikk transport og vekst. Han motarbeidet også den katolske kirkens verdslige innflytelse, grunnla mange skoler og opprettet Vitenskapenes akademi i 1772. Maria Teresias sønn, Josef II av Det tysk-romerske rike, tvang de nordlige Nederlandene til å oppgi deres militære tilstedeværelse i grensebyene, men klarte ikke å få blokaden av Schelde opphevet. Hans forsøk på å avskaffe de gamle, lokale privilegier og innføre religiøse reformer som religionsfrihet fikk en voldsom motstand som endte i et opprør. I 1788 nektet stendene i Hainaut og Brabant å bevilge de årlige skattene til kronen, noe landskapslovene ("les joyeuses entrées") ga dem rett til. Keiseren sendte soldater inn i Hainaut og Brabant og erklærte at alle friheter såvel som stenderforsamlingene var opphevet. Mange av de opprørske borgerne flyktet til de nordlige Nederlandene hvor de organiserte en hær. I 1789 vendte de tilbake, beseiret en østerriksk hær ved Turnhout og fordrev de østerrikske soldatene fra det meste av Belgia. Den 10. januar 1790 erklærte en forsamling av stendere seg som uavhengige under navnet Belgias forente stater ("Etats belgiques unis"). Frihetskjemperne delte seg dog raskt i to partier, hvor det ene ville beholde de gamle landskapsforfatningene, mens det andre sympatiserte med den franske revolusjon og ville avskaffe alle gamle privilegier og innføre en ny grunnlov. Denne splittelsen gjorde det enkelt for Leopold II, Josef IIs etterfølger, å nedkjempe all motstand ved slutten av året. Industrialisering før og etter Napoleon. Revolusjonskrigene mellom Frankrike og Østerrike gjorde Belgia atter til en slagmark, og etter seieren ved Jemappes i 1792 ble hele landet besatt av franskmennene. Året etter drev østerrikerne dem ut igjen, men i 1794 gjenerobret franskmennene området etter slaget ved Fleurus i juni 1794. Av hat til Østerrike ble Frankrike delvis tatt imot som befriere, men franskmennene plyndret landet og det oppsto hungersnød vinteren 1794. Belgia ble annektert av Den første franske republikk i 1795. Fyrstbispedømmet Liége ble oppløst. Østerrike bekreftet tapet av de sørlige Nederlandene ved Freden i Campo Formio i 1797, og området ble under republikken og keiserdømmet innlemmet i Frankrike, provinsene ble oppløst og inndelt på nytt i 9 departementer under franske lover. Det franske herredømmet bidro til å fremme sentraliseringen og svekke provinsenes gamle selvstendighet. Skildring av slaget ved Waterloo i Belgia. Samtidig brakte det franske styret, og ikke minst lovverkene "Code Napoleon" og "Code de Commerce", økonomisk framgang ved at føydalismen og livegenskaet ble endelig og fullstendig oppløst. Det ble innført lik beskatning, rasjonelt rettsvesen, aksje- og selskapslovgivning, og forbud mot organisering av arbeid og kapital. Til tross for de mange dynastiske skiftningene på 1700-tallet, startet Belgia nå en meget tidlig industriell utvikling. Både nærheten til industrimakten England og det rike Nederland fremmet denne prosessen. Napoleons styre forsterket utviklingen ved å skape et enormt, kontinentalt hjemmemarked, og ved å etterspørre stadig større krigsproduksjon. Dette ga støtet til en utvikling av våpen- og stål-industri som overlevde det franske styret. Den første Newcomen dampmotoren ble tatt i bruk i en kullgruve nær Liege i 1720, og 50 flere maskiner ble introdusert de neste sytti årene. Den forbedrede Watt dampmotoren ble tatt i bruk i 1791, og ytterligere 23 maskiner innen 1814. Eksporten av kull ble mangedoblet, med Frankrike som det helt dominerende markedet. Funn av jern, sink og bly like ved bidro også til tidlig industrialisering. Entreprenøren Dominique Mosselman grunnla den moderne sinkindustrien og hadde i praksis monopol på denne produksjonen i årevis. Jern- og stålindustrien ble utviklet i Liege og Charleroi, hvor en jernrulle ble etablert i 1821 og Kontinentets første høytrykks koksovn i 1827. Samtidig ble dampmaskiner tatt i bruk i tekstilindustrien i Gent fra 1801. Under det enorme fellesmarkedet som vokste fram under det franske styret, nådde tekstilindustrien i Gent 10 000 ansatte i 1810. Belgisk produksjon av tekstilmaskiner startet hos Cockerill i Seraing nær Liege i 1815, med lån fra den nederlandske regjeringen. I 1814 ble Napoleon Bonaparte tvunget til abdisere og sendt i eksil til Elba. Det avsluttet den franske perioden i Belgia. Imidlertid greide Napoleon å rømme fra Elba og kom raskt tilbake til makten på en bølge av nasjonal begeistring i løpet av De hundre dagene. Napoleon visste at den eneste sjansen til å holde på makten var å angripe de eksisterende allierte styrkene i Belgia før de ble forsterket. Han krysset grensen til Belgia med to armeer og angrep prøysserne under kommando av general Gebhard Leberecht von Blücher ved slaget ved Ligny den 16. juni 1815, og samtidig hadde Michel Ney vært i kamp med styrkene til hertugen av Wellington og prinsen av Orange i slaget ved Quatre Bras den samme dagen. Napoleon ble endelig beseiret av hertugen av Wellington og Blücher ved Waterloo den 18. juni 1815. Napoleons strategi feilet og hans hær ble fordrevet tilbake i forvirring av et kombinert alliert angrep. Den neste dagen endte i en grunn fransk seier i slaget ved Wavre, og Napoleon ble tvunget til å overgi seg og ble sendt i eksil til St. Helena hvor han senere døde. Etter Napoleons nederlag ved Waterloo i 1815 ble de seirende statsmaktene Storbritannia, Østerrike, Preussen og Russland enige ved Wienerkongressen om å gjenforene de tidligere østerrikske Nederlandene med den tidligere hollandske republikken, noe som skapte Det forente nederlandske kongedømme, og som skulle tjene til å være en buffer mot framtidige franske invasjoner. Dette var under regimet til en protestantisk konge, Vilhelm I av Nederlandene. Det fleste av de små og kirkelige statene i det tysk-romerske riket ble lagt inn under større stater på denne tiden, og det omfattet også Fyrstbispedømmet Liége som formelt ble en del av det forente kongedømmet. Dette kongedømmet tilsvarte i utstrekning hele det senere fellesområdet Benelux. Kong Vilhelm ble i tillegg medlem av Det tyske forbund i kraft av sin stilling som overhode av Limburg og Luxembourg. Til tross for den voksende misnøyen i Belgia fikk landet en sterk økonomisk vekst i foreningen med Nederland. Handelen med Nederland åpnet et stort marked for belgisk industri samtidig som sjøveien på Schelde ble åpnet igjen og på ny gjorde Antwerpen til en betydelig handelsby. De store kull- og metall-forekomstene i Ardennene ga støtet til en tidlig industrialisering som gjorde området til et regionalt økonomisk tyngdepunkt. Belgia var det andre landet etter England som satt igang kulldrift og jern-produksjon med koksovner i industriell skala i 1820-årene, og Belgia hadde i lang tid verdens nest største produksjon av disse strategiske råvarene. I 1835 åpnet Kontinentets første dampdrevne jernbane i Belgia, og innen 1840 var 334 km utbygd. Innen 1850 hadde Belgia hele 2 000 stasjonære dampmaskiner i industri og gruver, det samme antallet som USA og Tyskland og nesten dobbelt så mange som Østerrike. Det viste seg derimot snart at de språklige, religiøse og historiske motsetningene var for store til å bli glemt. Regjeringen gjorde nederlandsk til offisielt språk, og til skolespråk i de flamsktalende områdene hvor elitens språk lenge hadde vært fransk. Revolusjon og uavhengighet på 1800-tallet. Kong Leopold I ble Belgias første konge i 1831. I august 1830 ledet en framføring av Daniel Aubers "La Muette de Portici" ("Den Stumme i Portici", som fortalte om opprøret mot Spania i Napoli) i operahuset i Brussel til opptøyer. Lignende anti-nederlandske demonstrasjoner skjedde i andre belgiske byer. Den belgiske revolusjonen førte til at landet tvang til seg uavhengighet fra Nederland, støttet av franske intellektuelle og franske militære styrker. Den egentlige politiske kraft bak opprøret var de katolske geistlige som var imot den protestantiske kongen, men også liberale radikale som var imot kongelig enevelde. At Belgia ikke var proporsjonalt representert i nasjonalforsamlingen hadde også en betydning. I begynnelsen var revolusjonen fokusert på større selvstyre, men den hollandske kongens håndtering og hans motvilje mot å komme de ulike revolusjonære kravene i møte, fikk revolusjonen til å eskalere til et krav om full uavhengighet. De radikale var åpne for tanken om å slå seg sammen med Frankrike, men de nasjonalistiske strømningene førte til at Belgia ble en egen stat. Et konstitusjonelt monarki ble etablert i 1831 med en monark invitert fra den tyske adelslekten Sachsen-Coburg-Gotha under samtykke av de store nasjonene i Europa, og den 21. juli 1831 ble Belgias første konge, Leopold I av Belgia, innviet. Den dagen er fortsatt belgisk nasjonaldag. Selv om den belgiske revolusjonen brøt overenskomsten fra 1815, fikk belgierne sympati fra de liberale regjeringene i både Storbritannia og Frankrike. Andre nasjoner som Østerrike og Preussen hadde et negativt syn på belgisk uavhengighet, men ble forhindret fra å blande seg inn grunnet at de var opptatt med novemberoppstanden i Polen. Kampen mot Nederland ble fortsatt utkjempet i åtte år, men i 1839 ble Fredstraktaten i London signert mellom de to nasjonene. Belgia ble da en uavhengig stat med et liberalt monarki, men hvor stemmeretten var begrenset til mannlige medlemmer av borgerskapet og presteskapet, til sammen mindre enn 1 prosent av befolkningen, og hvor fransk ble det offisielle språket uten at fransk var flertallets språk. Jøder ble likestilt i den nye konstitusjonen, men kvinner fikk ikke stemmerett før mer enn hundre år senere – i 1948, bare fire stater nølte lengre i Europa. Fredstraktaten av 1839 innebar at kun deler av Luxembourg falt inn under Belgia, mens resten forble en besittelse av Nederland inntil en annen arvelov førte til at Luxembourg ble atskilt som et eget og selvstyrt storhertugdømme. Belgia mistet også det østlige Limburg, Zeeuws-Vlaanderen, Fransk Flandern, og Eupen – fire områder som Belgia hadde gjort krav på av historiske årsaker. Nederland beholdt de første to mens Fransk Flandern, som hadde blitt annektert under kong Ludvig XIV av Frankrike, forble underlagt Frankrike, og Eupen forble innenfor Det tyske forbund, skjønt det ble gitt tilbake til Belgia etter Den første verdenskrig som krigserstatning. En karikatur av Leopold II i magasinet "Vanity Fair", 1869. Belgias historie etter suvereniteten og fram til den første verdenskrig var preget av en bitter politisk kamp mellom partiene: klerikale og liberale og etter hvert også sosialistene. Kontrastene sto steilt mot hverandre. Liberalismen var en dominerende kraft siden frigjøringen fra Holland. Utbyggingen av skole og høyere utdanning bar frukter – i løpet av annen halvdel av 1800-tallet ble andelen som kunne lese og skrive økt fra ca 55 % til 81 %. Men landet var også preget av en katolsk konservatisme som skapte en konfesjonell og mental todeling – på samme måte som det var et politisk og sosialt skille mellom landets tradisjonelle jordbruk og landets industrialisering. Et resultat av Leopold IIs kolonialisme, barn ble amputert når de ikke møtte de krav som belgierne stilte. Økonomisk opplevde Belgia en sterk nedgangsperiode det første tiåret etter revolusjonen i 1830, men fikk ny vekst under kong Leopold I (død 1865). Den nye, sterke veksten fra midten av årdhundret skyldtes gode konjunkturer, etterspørsel etter kull og jernvarer, byggingen av et meget tidlig jernbanenett, og dannelsen av nye banker. Storbanken "Banque de Belgique" og hele 31 investeringsselskaper "(Sociétés anonymes)" ble startet mellom 1835 og 1838. Nye selskaper, verft og fabrikker så dagens lys – med stort innslag av fransk kapital. Ernest Solvays kjemiske prosess for sodaproduksjon fra 1861 skapte en stor kjemisk industri i Belgia. Veksten fortsatte under hans sønn Leopold II (død 1909). Da revolusjonsbølgen strømmet gjennom Europa etter at den franske kongen ble styrtet i 1848 forholdt Belgia seg strengt nøytralt, mye takket være Leopolds diplomatiske innsats. De økonomiske båndene til bankverden i Paris ble dermed videreført intakt. En svakhet ved industrialiseringen ble imidlertid at belgisk økonomi ble svært åpen og konkurranseutsatt. Halve bruttonasjonalproduktet gikk til eksport i andre halvdel av 1800-tallet. Avhengigheten av markedene i Frankrike ble meget høy. Og femti år etter uavhengigheten åpnet et nytt kapitel i landets historie, med tragiske konsekvenser både for statens finanser og politiske legitimitet – kolonijakten i det sentrale Afrika. I 1885 opprettet Leopold II den afrikanske kolonien Fristaten Kongo som var underlagt den belgiske konge direkte som hans private eiendom, og ikke underlagt staten Belgia. Området tilsvarer i dag landet Den demokratiske republikken Kongo. Parlamentet nektet å bevilge flere av summene kongen krevde til drift av kolonien, og løsningen tidlig på 1890-tallet ble å forpakte bort kolonistyret til internasjonale handelsselskaper. Det ble erklært at alt «ukultivert» land var belgisk eiendom, og kongens selskaper og agenter tok monopol på innkrevingen av tvungne produksjonskvoter av gummi og elfenben. Avhengigheten av private og ulike utenlandske administratorer og oppkrevere ført trolig til at koloniseringen unngikk den etiske og allmenne vurdering i hjemlandet som ofte var knyttet til statlig administrasjon. Det belgiske samfunnet snudde i stor grad ryggen til hva kongen og hans administratorer foretok seg. Først da europeiske misjonærer rapporterte om hva som foregikk, våknet også den belgiske opinionen. Belgia ble kjent for sin brutalitet i den privateide Kongostaten som var basert på slaveri, tortur og terror. Først i 1908 overgav kongen kolonien til staten Belgia, etter massivt ytre press. På 1970-tallet kom det fram dokumentasjon for utbredt massemord. Internasjonale protester om de umenneskelige metodene som ble benyttet, tvang den belgiske staten til å overta kolonien i 1908 og døpe den om til Belgisk Kongo. Det er beregnet at Kongos befolkningsmengde ble halvert under Leopold IIs styre, noe som tilsvarer mellom 8 og 30 millioner døde, alt etter hvilken befolkningsberegning som benyttes. Kolonien løsrev seg i 1960. Kongens private formue ble en av de største i Europa, hovedsakelig på inntjeningen av gummi fra Kongo. De belgiske og internasjonale kolonistenes oppførsel er i dag fortsatt et konfliktladet emne i Belgia. Mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av det nye århundret dominerte den arkitektoniske stilen historisme det urbane landskapet i Belgia, eksempelvis "Parc du Cinquantenaire" ("50-årsjubileumsparken") og "Justispalasset" i Brussel. Samtidig ble Brussel et viktig sted for utviklingen av den langt mer nyskapende kunststilen art nouveau med kunstnere som Victor Horta og Henry van de Velde. Leopold II var sterkt mislikt av sine undersåtter mot slutten av sitt regime, og da han døde i 1909 ble det buet og skreket ukvemsord under hans begravelsesferd. Han ble etterfulgt av sin nevø Albert I. Hans regime ble dominert av den første verdenskrig hvor det meste av Belgia ble okkupert av Tyskland. Belgia under den første verdenskrig. En belgisk soldat med maskingevær ved frontlinjen i 1918. Belgias nøytralitet ble krenket i 1914 da Tyskland invaderte Belgia som en del av Schlieffenplanen. Tyskerne ble stoppet av de allierte ved frontlinjen ved Yser etter slaget ved Yser. Kong Albert I ble i Belgia med sine tropper for å lede hæren mens regjeringen trakk seg tilbake til Le Havre i Frankrike. Mange av de blodigste slagene og de største tapene av liv skjedde i Flandern, innbefattet det første og det andre slaget ved Ypres. På grunn av de hundrevis av tusener av liv som gikk tapt dukket det opp valmuer på slagmarken, noe som ble udødeliggjort i diktet «In Flanders Fields» ("«På markene i Flandern»"). Valmuer har siden blitt et symbol på menneskeliv som har gått tapt i krig. Den tyske okkupasjonsregimet karakteriseres av at den flamske delen av befolkningen og det nederlandske språket ble favorisert framfor fransk og fransktalende. Blant annet ble universitet i Gent nederlandsktalende og fransk ble avskaffet som administrasjonspråk i Flandern. Befolkningens lidelser blir fortsatt husket av flamske organisasjoner ved årlige minnereiser til Yser. Den belgiske hæren overlevde invasjonen og spilte en sentral rolle i gjenerobringen av landet mot slutten av krigen. De totale belgiske tapene er blitt beregnet til 38 000 døde og savnete samt 160 000 som ble såret og 70 000 som ble tatt til fange. De rene militære tapene i verdenskrigen anslås til 13 716 soldater. Mellomkrigstiden. Portrett av Paul Delvaux ved Willy Bosschem. Belgia mottok ikke krigserstatning fra Tyskland. Det hadde en betydelig effekt på belgisk økonomi som hadde gått konkurs i løpet av krigen. Belgia fikk til gjengjeld to tidligere tyske kolonier, Rwanda og Burundi, etter avgjørelse i Folkeforbundet. I 1919 gikk Belgia inn i en militærpakt med Frankrike, og fra 1921 deltok Belgia i okkupasjonen av Ruhrområdet i Tyskland. Locarnotraktaten i 1925 garanterte blant annet Rhinland som en demilitarisert sone og fastsette grensen mellom Tyskland på den ene side og Frankrike og Belgia på den andre. I 1936 ble militærpakten med Frankrike oppgitt og Belgia ble igjen nøytralt. Gjennom hele 1920-tallet kjempet Flandern for å oppnå språklig likhet for flamsk med fransk, Belgias offisielle språk, noe som også førte til gjentatte konflikter med den tysktalende delstaten Vallonia. Det ble vedtatt ved lov på 1930-tallet at flamsk også var et offisielt språk, noe som gjorde det tillatt i skolene, rettssaler og andre myndighetsorganer i flamske provinser. Belgia hadde en framtredende plass innenfor internasjonal kunst og kultur. Den flamske ekspresjonismen fant sin distinktive form med James Ensor, Constant Permeke, og Léon Spilliaert. Belgisk surrealisme fant betydelige representanter i Paul Delvaux, og René Magritte. Samtidig sto illustrasjonen og ikke minst tegneseriene sterkt, i første rekke Hergé med hans figur "Tintin" som kom ut første gang i 1929. Andre betydelige tegneserieskapere i Belgia var Edgar P. Jacobs, Jijé, Willy Vandersteen og André Franquin. Kong Albert I var pasjonert friluftsmann og i 1936 døde han i en tragisk klatreulykke i Roche du Vieux Bon Dieu ved Marche-les-Dames i belgiske Ardennene i nærheten av Namur. Hans død sjokkerte belgierne og utløste landesorg. Han ble etterfulgt av sin sønn, Leopold III. Den andre verdenskrig. Til tross for at Belgia var nøytralt, invaderte Tyskland landet den 10. mai 1940 på en måte som minte om Schlieffenplanen fra den forrige krigen. Tysklands hensikt var å invadere Frankrike fra Belgia. De allierte styrkene som sto i Frankrike, rykket inn i det nordlige Belgia for å møte den tyske hæren. Gjennom en rask tysk omgåelse gjennom Ardennene ble de allierte troppene raskt tvunget til å trekke seg tilbake for ikke å bli omringet, og Belgia kapitulerte den 28. mai 1940. Kong Leopold III ble i landet, og ble senere mistenkt for å ha vært kollaboratør under okkupasjonsregimet. I 1941 styrte 204 sivile tyske byråkrater Belgia – mot ca 10 000 under første verdenskrig. I september 1944, noen få måneder etter landgangen i Normandie på D-dagen, forlot de tyske troppene Belgia, og landet ble befridd av de allierte soldatene som omfattet britiske, kanadiske og amerikanske styrker, men også en mindre belgisk troppekontingent. Den britiske andre armé erobret Antwerpen i september 1944, og første kanadiske armé gikk til kamp ved havnen den samme måneden. Antwerpen ble høyt verdsatt og hardt angrepet på grunn av sin dypvannshavn, og fordi franske havner forble på tyske hender til slutten av krigen. Slaget ved Schelde, hvor også norske styrker deltok, skjedde i oktober og hovedsakelig på hollandsk jord, men med den hensikt å åpne vannvegen til Antwerpen. Havnebyen var også et hovedmål for de tyske arméene i desember. Siden de allierte ikke greide å avslutte krigen i 1944, betydde det at de måtte overvintre i Belgia, noe som ga Tyskland mulighet til å gå i gang med Ardenneroffensiven som førte til kraftige kamper på belgisk jord inn i 1945. Den belgiske eksilregjeringen under Hubert Pierlot kom tilbake til Belgia og innsatte kongens bror Karl av Flandern som regent, i stedet for Leopold III som siden juni 1944 hadde vært internert i Sachsen, og som den belgiske regjeringen hadde fått mistillit til. Da krigen brøt ut, var det mer enn 100 000 jøder i Belgia, blant annet 55 000 i Antwerpen og 35 000 i Brussel, foruten også i de andre byene. Minst 20 000 var flyktninger fra Tyskland. Mange flyktet før jødeforfølgelsene startet for alvor, men i september 1942 ble de gjenværende jødene samlet i tusentall og deportert hovedsakelig til Auschwitz, hvor svært få overlevde. Om lag 25 000-28 000 belgiske jøder ble utryddet av nazistene. Belgierne, som fortsatt var opprørt over den harde behandlingen fra Tyskland under okkupasjonen under første verdenskrig, gjorde motstand mot de tyske jødeforfølgelsene og forhindret dødstallene i å bli større. Både jøder og ikke-jøder var med i motstandsbevegelsen, støttet av eksilregjeringen og den katolske kirke. Et høyere antall jøder ble berget i Belgia enn i de fleste andre tyskokkuperte land, da tyskerne hadde vanskeligheter med å identifisere jøder ettersom belgisk grunnlov ikke tillot religiøs tilhørighet å spesifiseres i sivile papirer. Likevel ble altså mer enn 25 000 belgiske jøder myrdet i konsentrasjonsleirer mellom 1942 og 1944. Selve krigføringen medførte at Belgia mistet 76 000 sivile, og 12 000 belgiske soldater døde i andre verdenskrig. Etterkrigstiden. Kontroversen om Leopold III fortsatte etter krigen, og etter å ha blitt befridd fra sitt tyske fangenskap befant han seg i eksil i Sveits fram til 1950. En kommisjon i 1946 renvasket Leopold III fra anklagene om å ha samarbeidet med nazistene, men striden fortsatte. En folkeavstemming om kongens framtid ble avholdt i 1949 og resulterte i at 57 % støttet at kongen skulle komme tilbake. Støtten var størst i Flandern hvor et monarkivennlig, kristligdemokratisk parti dominerte og fikk et flertall på 72 %. På den andre siden stemte 58 % imot i Vallonia. Da Leopold III kom tilbake i 1950 ble det satt i gang streiker i fransktalende deler av landet som Liège, Hainault, og andre urbane sentra. Deretter kom det til sammenstøt som også førte til dødsfall. På bakgrunn av dette tilkjennega Leopold III den 16. juli 1951 at han abdiserte til fordel for sin sønn, den knapt 20 år gamle Baudouin I av Belgia. I perioden fra 1945 til 1975 førte landene i Vest-Europa en keynesiansk gjenoppbyggingspolitikk, og denne sto spesielt sterkt i Belgia. Etter krigen ble landets statsgjeld bygget ned, og i den samme perioden ble de belgiske motorvegene og annen infrastruktur bygd ut. Flandern hadde blitt omfattende herjet under krigen. Området hadde vært preget av jordbruk og dro nå stor nytte av Marshallhjelpen. Som tilbakestående jordbruksområde fikk Flandern også økt støtte ved Belgias medlemskap i EU. På samme tid opplevde Vallonia en langsom økonomisk nedgang da omsetningen fra gruvedriften ble mindre etterspurt. Den økonomiske balansen mellom de to belgiske delene ble mindre fordelaktig for Vallonia enn den hadde vært før 1939. Kvinnene fikk stemmerett i Belgia i 1948, bare Hellas, Portugal, Spania og Sveits fulgte senere i Europa. Etterkrigstiden ble også en tid hvor Belgia forlot sin posisjon som kolonimakt. Belgisk Kongo ble selvstendig den 30. juni 1960 og Rwanda og Burundis selvstendighet fulgte den 1. juli 1962. Toppen av Jubelpark - Cinquantenaire-museet i Brussel, sett over byens hustak. Belgia var et av de opprinnelige medlemmene i Det europeiske kull- og stålfellesskap i 1952 og i det Europeiske Fellesskap (EF) i 1957 da Roma-traktaten ble undertegnet. Da disse senere ble utviklet til Den europeiske union og vokste i utbredelse ble Brussel sete for en stor del av EUs organisasjon. Da Frankrike forlot det operative samarbeidet innen NATO, som Belgia hadde vært medlem av siden grunnleggelsen i 1949, flyttet også NATOs hovedkvarter og operative ledelse SHAPE til Belgia i 1967. Selv om den flamske delen av befolkningen hele tiden utgjorde en majoritet av befolkningen, hadde fransk språk hatt en dominerende stilling siden Belgia ble dannet i 1830, blant annet i statsadministrasjonen. I takt med at Flandern opplevde raskere økonomisk utvikling enn Vallonia etter 1945, ble dette stadig mer problematisk. Mange som snakket flamsk følte seg diskriminert, og det ble fremmet en rekke reformer på 1960-tallet som styrket stillingen til flamsk. De to Gilsonlovene fra 1962 og 1963 delte Belgia inn i fire språkområder: et flamsk, et fransk, et tysk, og et tospråklig (flamsk og fransk) i Brussel. En offisiell flamsk utgave av den belgiske konstitusjonen ble vedtatt i 1967. Som en oppfølging av språkmotsetningene fikk Belgia fra 1970-tallet en langt tydeligere føderal struktur. Den første reformen av 1970 etablerte tre kulturelle fellesskap (en flamsk, en fransk og en tysk) basert på språktilhørighet. I forbindelse med den andre reformen i 1980 fikk disse fellesskapene større ansvarsområder. Samtidig ble Flandern og Vallonia etablert som to særskilte regioner med geografisk styringsansvar. Den tredje reformen av 1988–1989 etablerte regionen Brussel som en tredje region, og de tre regionenes ansvarsområde ble igjen økt. En fjerde reform under statsminister Jean-Luc Dehaene i 1993 økte igjen regionene og fellesskapenes ansvarsområder. Den belgiske konstitusjonens ordlyd definerte nå Belgia som en "føderal stat", og det ble innført direktevalg til regionene og fellesskapenes parlament. De første valgene ble holdt den 21. mai 1995. Belgia opparbeidet stor gjeld ved overgangen fra 1980-tallet til 1990-tallet], i en periode da valutakursen var lav. Landet tok også opp nye lån for å betjene den opprinnelige gjelden. Statens gjeld nådde opp i 130 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) i 1992, og ble redusert til omtrent 99 % i 2001 – to år etter at Belgia bandt sin valuta til Euro. Den kortsiktige politikken og nødvendige økonomiske omleggingen har resultert i store budsjettkutt, blant annet betydelige nedskjæringer i bevilgningene til forskning. Belgia deltok i de internasjonale styrkene i Kosovo fra 1999, men ikke i Irak-krigen fra 2003. Belgia ble rystet i 1996 av en krise i det politiske og strafferettssystemet da Marc Dutroux ble arrestert og anklaget for bortførelser og mord på seks unge piker, hvor fire av dem ble myrdet og to reddet i siste liten. Dutroux ble dømt i 2004 og fikk livstidsstraff. Påfølgende undersøkelser viste at de tre politistyrkene var inkompetente, byråkratiske og hadde betydelige indre konflikter. Det rettslige systemet synes også å ha vært rammet av de samme problemene: byråkratisk, dårlig kommunikasjon, manglende støtte for ofrene, langsomme prosedyrer og mange smutthull for kriminelle. Ytterligere mistro til regjeringen oppstod da en giftskandale ble rullet opp i 1999, like før parlamentsvalget, hvor statsminister Jean-Luc Dehaene og hans kristeligdemokratiske parti mistet regjeringsmakten for første gang siden 1958. Det grønne partiet Groen! kom med i en ny regjering, og en plan for å fase ut atomkraft ble vedtatt. Denne planen har overlevd også etter at de grønne forlot regjeringskontorene i 2003. I 2001 tok statsminister Guy Verhofstadt og hans sentrum-venstre-regjering initiativ til gjennomføringen av en femte statsreform, hvor fellesskapene og de tre regionene fikk ytterligere makt over landbruk, fiskerier, utenrikshandel, utviklingssamarbeid, og partistøtte. Regionene fikk nå innkreve 12 ulike skatter. En reform av valgloven ga også en garantert minsterepresentasjon til Flandern i den lovgivende forsamlingen i hovedstadsregionen Brussel. Etter valgene i 2007 ville flere flamske politikere ha en sjette reform, mens vallonske politikere stort sett avviser dette. Ni måneders intense forhandlinger om den videre statsforfatningen fulgte. Våren 2008 ble splittelsen mellom Vallonia og Flandern så stor at regjeringen gikk av, og Belgia gjennomlevde flere uker uten noen ny regjering. Mange interne og eksterne kommentatorer fryktet at landet skulle ble splittet, men krisen ble overvunnet ved dannelsen av Yves Letermes nasjonale samlingsregjering 20. mars 2008. Eksterne lenker. * Einar Baarder Knutsen. Einar Baarder Knutsen (født 13. mars 1901 i Larvik, død 1988) var en norsk motstandsmann under den andre verdenskrig. Han er mest kjent for sin rolle i aksjonen mot det tyske lastebilverkstedet i Moss. Etter krigen arbeidet Knutsen som ingeniør i Fredrikstad. Der utviklet han diagnoseinstrumenter til Forsvarets radioverksted. Knutsen utviklet i 1961 sinuskonverteren som forenklet radiofrekvensskanning. Murray. Murray er Australias lengste og største elv. Den er 2575 kilometer lang, og har sitt utspring i De australske alper. Sammen med sideelva Darling er den 3370 km. Den drenerer vestsiden av Australias høyeste fjell, og meanderer deretter over Australias innlandssletter over mesteparten av sin lengde. Den danner grensen mellom New South Wales og Victoria mens den renner nordvestover fra fjellene, før den snur mot sør for de siste 500 km gjennom Sør-Australia, før den munner ut i den sørøstre del av Det indiske hav. De største sideelvene er Darling og Murrumbidgee. Tongxu. Tongxu (kinesisk: 通许县; pinyin: "Tōngxǔ Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Kaifeng. Innbyggertallet i 1999 var. Referanser. Tongxu Pierre Payssé. Pierre Payssé (født 1873, død 1938) var en fransk turner. Han deltok i sommer-OL 1900 i Paris, og i Sommer-OL 1906, som ikke lenger er offisielt anerkjent av IOK. I 1900 kom han på 4. plass sammenlagt, den eneste konkurranseformen i turn dette året. I 1906 vant han to gull: i 5-kamp og i mangekamp sammenlagt, som var 5-kamp pluss øvelsen hopp (med hesten på tvers). Han fikk til sammen 116 av 120 mulige i mangekampen, der det ble tildelt maksimum 20 poeng pr øvelse. I 5-kampen fikk han 20 poeng i alle øvelser unntatt hopp. Dikloksacillin. Dikloksacillin ("Diclocil") er en type smal-spektrum, β-laktam antibiotikum av penicillintypen, Det brukes blant annet mot betennelser og infeksjoner forårsaket av stafylokokker. Medikamentet virker ved å hindre bakteriene i å danne nye cellevegger. Vanlige bivirkninger er kvalme og diaré. Wuwei (Wuhu). Wuwei (kinesisk: 无为县; pinyin: "Wúwéi Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui, understilt byprefekturet Wuhu. Frem til 22. august 2011 var Wuwei del av det da opphevede byprefekturet Chaohu. Referanser. Wuwei Wanzai. Fylket Wanzai i provinsen Jiangxi Wanzai (kinesisk: 万载县; pinyin: "Wànzǎi Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Yichun. I 1999 hadde det 465.652 innbyggere. Kulturminner. Det gamle kommunistiske baseområdet for Hubei-Hunan-Jiangxi ("Xiang-E-Gan geming genjudi jiuzhi", 湘鄂赣革命根据地旧址) ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Eksterne lenker. Wanzai Jules Rolland. Jules Rolland (født 1887) var en fransk turner. Han deltok i sommer-OL 1900 i Paris, og i Sommer-OL 1908 i London, med hhv. fjerdeplass og tiendeplass sammenlagt. Han deltok også i VM i 1907 i Praha, der han fikk sølv i bøylehest, individuell mangekamp og i lagkonkurransen, og bronse i svingstang. På nasjonalt nivå har han to franske mesterskap, i 1906 og 1907. Xishui (Zunyi). Xishui (kinesisk: 习水县; pinyin: "Xíshuǐ Xiàn") er et fylke i byprefekturet Zunyi i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det innbyggere. Referanser. Xishui Nanbu. Nanbu (kinesisk: 南部县; pinyin: "Nánbù Xiàn") er et fylke i byprefekturet Nanchong i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 1999 innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 212 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og sørover via Nanchong i Sichuan og ender i Chongqing. Ba (stat). Ba (kinesisk: 巴; pinyin: "Bā") var en oldtidsstat i det østre Sichuan i Kina. Dens opprinnelige hovedstad var "Zhi" (dagens Fuling i Chongqing). Ba ble erobret av staten Qin år 316 f.Kr. Ba kan beskrives som en løs konføderasjon, eller en samling av småkongedømmer bestående av en rekke løst affilierte selvstendige klaner som anerkjente en konge. Ba-klanene var svært forskjelligartede, og kom fra varierende etniske bakgrunner. Arkeologiske funn viser at de for det meste levde av jakt og fiske, og at jordbruket var beskjedent utviklet. Det er ingen tegn på at de kjente til irrigasjonsmetoder. Ba kan ha bistått grunnleggerne av Zhou-dynastiet med å styrte Shang-dynastiet under slaget ved Muye. Men den første gang Ba fremstår med klarhet i de historiske kilder var i 703 f.Kr.; Zuo Zhuan nevner at Ba tok del i en felles militær kampanje sammen med Chu mot Deng. Ba-territoret omfattet opprinnelig områder i nedslagsfeltet til elven Han; fremveksten av staten Chu presset Ba vestover og inn i Sichuanbassenget. Chustatens vekst tvang til å flytte sin hovedstad flere ganger. Ifølge Chang Qu hadde de således etter tur hovedstad i Jiangzhou (Chongqing), Dianjiang (Hechuan) og Pingdu (Fengdu fylke), og helt til sist i Langzhong (閬中). Under De stridende staters tid hadde Qin, Chu og Shu, alle sammen mer mektige stater, grenser mot Ba. Selv om Chu til tider presset mot Bas områder, hadde Ba et heller avslappet forhold til Chu, med sterke handels- og ekteskapsbånd. Chu hadde også mange Ba-krigere som leiesoldater i sin hær. Dette kunne av og til skape problemer for Chu; ved ett tilfelle gjorde Ba-soldatene opprør og beleiret Chus hovedstad i 676 eller 675 f.Kr.. Ba og Zu var allierte med Qin da Qin invaderte Shu. Men rett etter at Qin hadde erobret Shu, invaderte Qin umiddelbart sine to allierte og tok den siste av Ba-kongene til fange. Ba ble så omgjort til et kommanderi i Qin-riket. Men til forskjell fra hvordan de styrte Shu, lot Qin den eksisterende Ba-elite fortsette å administrere området. Det kom heller ikke til noen større masseimmigrasjoner av Qin-folk inn i Ba-områdene. Etterhvert ble Ba-eliten marginalisert ved «splitt og hersk»-strategi. Ba-kulturen. Tigeren var viktig i Ba-mytologien, ikke minst den hvite tiger. Basamfunnet var krigersk, og var ellers kjent for sine sanger og danser. Ba-krigere var ofte etterspurte som leiesoldater for andre stater. Ba og Shu utviklet skriftsystemer. Det var tre skrivemåter. En piktografisk skrift var unik for Ba, og to (muligens fonetiske) er blitt funnet av arkeologer i Ba- og Shu-steder. Ingen av skrifttegnene har så langt latt seg dechifferere. Vibeke Tveit. Vibeke Tveit (født 28. januar 1972) er en norsk politiker for Arbeiderpartiet. Hun var ordfører i Lødingen kommune i Nordland fra 2007 til 2011. Jensine. Jensine er et kvinnenavn dannet ved å tilføre endelsen -ine til "Jense", den feminine formen av mannsnavnet "Jens", som er en opprinnelig dansk variant av mannsnavnet "Johannes", som igjen kommer fra det greske navnet "Ioannes" som betyr «Gud er nådig». Utbredelse. Jensine var et populært navn på norske jentebarn på midten av 1800-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ragnar Lassinantti. Ragnar Lassinantti (født 20. september 1915 i Neistenkangas, Övertorneå kommune, død 1985) var en svensk embedsmann og politiker (Sveriges socialdemokratiska arbetareparti) av finsk herkomst, kjent som forkjemper for Nordkalottens interesser, i Norge ofte virkende sammen med Reidar Carlsen. Hans foreldre drev jordbruk og kom fra henholdsvis svensk og finsk side av Pello i Tornedalen. Lassinanti var utdannet politi i Stockholm (1937) og ble stasjonert i hjemtraktene (1939). Han ble med i lokalpartiet av Sosialdemokratene (1939) ble dalens ordfører (1949), og etterhvert innvalgt til Riksdagen (1957–67). I samme perioden (1957–65) ledet han Sveriges radios programpost "Pohjoiskalotti", der han blant annet talte varmt Tornedalsfinsk. Han ble landshøvding i Norrbottens län (1966–82) og medlem i Nordkalottspresidiet. Han forfattet flere verk og var æresdoktor ved universitetet i Luleå (utnevnt 1981) samt Uleåborg og Umeå universitet. Guyuan (Zhangjiakou). Guyuan (kinesisk: 沽源县; pinyin: "Gūyuán Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det tilhører byprefekturet Zhangjiakou. I 1999 hadde det innbyggere. Kulturminner. Graven i Shuzhuanglou fra Yuandynastiets tid ("Shuzhuanglou Yuan mu", 梳妆楼元墓), Jiulianchengfunnstedet ("Jiuliancheng yizhi", 九连城城址) og Xiaohongchengfunnstedet ("Xiaohongcheng yizhi", 小宏城遗址) står oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Guyuan Longde. Longde (kinesisk: 隆德县; pinyin: "Lóngdé Xiàn") er et fylke i byprefekturet Guyuan i det autonome prefektur Ningxia Hui i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Referanser. Longde Anders Berg Bull. Anders Berg Bull (født 15. august 1813 i Tønsberg, død 17. juni 1877 på Nøtterøy) var en norsk skipsreder og forretningsmann. Han var ordfører på Nøtterøy 1868–1876. A. B. Bull seilte som skipper, men i 1850 anla han en skipsbedding ved Vallø saltverk. Det første skipet som gikk av stabelen var «Wilhelm Tell», angivelig navngitt til ære for de sveitsiske arbeiderne på saltverket. Etter bare ti år ble verftet nedlagt, men Bull flyttet virksomheten sin til Fagerheim på Nøtterøy, ved siden av det allerede eksisterende verftet på Kaldnes. Blant annet så verdens første tankskip dagens lys på «Bulleverven». Ved siden av skipsverftet drev han også en dampsag og trelastforretning. På sin eiendom på Kaldnes, «Fagerheim», bygde Bull en staselig hovedbygning. A. B. Bull satt som ordfører i Nøtterøy herredsstyre i tre perioder, fra 1868 til 1876. Han ble i 1840 gift med Mathea Freland fra Hurum. De hadde ingen barn, men pleiedatteren Thea Bull ble gift med lærer Jonathan Johnson, ordfører på Nøtterøy 1898–1916. Fagerheim i 1872 med nybygget «Geysir». Konjugert. Latinsk betegnelse for bøyd, sammenstilt, samhørig. Brukes særlig i matematikken. (a + b)(a - b) = a2 - b2 Mei (navn). Mei (kinesisk: 梅, pinyin: "Méi") er det kinesiske og det japanske ordet for "ume", en slags plomme eller aprikos. Det benyttes i hankinesisk som etternavn. Et litt annerledes ord fra kantonesisk, 美, som også vanligvis romaniseres som "Mei", og betyr «skjønnhet». Det benyttes av og til som et gitt navn (ikke slektsnavn). Mei (Meizhou). Mei fylke innen byprefekturet Meizhou Mei (kinesisk: 梅县; pinyin: "Méi Xiàn") er et fylke i byprefekturet Meizhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det innbyggere. Fylket omfattet tidligere også det som nå er bydistriktet Meijiang, som på kartet til høyre er det område som nesten fullstendig omkranses av det moderne Mei. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Eksterne lenker. Mei Mei (Baoji). Mei (kinesisk: 眉县; pinyin: "Méi Xiàn") er et fylke i byprefekturet Baoji i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det innbyggere. Kulturminner. Funnstedet Yangjiacun ("Yangjiacun yizhi", 杨家村遗址) med sine arkeologiske utgravninger fra kinesisk bronsealder ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 310 går gjennom området. Denne viktige trafikkåren begynner i Lianyungang i Jiangsu, går vestover og ender i Tianshui i provinsen Gansu. Den går innom større byer som Xuzhou, Shangqiu, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an. Eksterne lenker. Mei Xun (fløyte). Xun (埙; pinyin: "xūn") er en kinesisk fløyte laget av leire eller keramikk. Den er et av de eldste kinesiske musikkinstrumenter. Den lages i mange størrelser, og formes som et egg. Den har et blåsehull og åtte gjennomgående mindre fingerhull. Det koreanske motstykket heter "hun" (hangul: 훈; hanja: 塤). I Japan kalles samme type instrument for "tsuchibue" (hiragana: つちぶえ; kanji: 土笛), som betyr «jordfløyte». I de tidlige kinesiske nasjonale tilblivelseslegender er det Fuxi som tilvirker den første "xun". Den var litt forskjellig fra sted til sted i Kina, men synes å ha funnet sin styandardiserte form under Shang-dynastiet. Hun. Hun er en betegnelse for individer av hunkjønn til forskjell fra han. For visse dyr finnes særskilte betegnelser for hunnene, for eksempel tispe (hund), merr (hest), ku (storfe), høne (hønsefugl) og sugge (gris). Hos pattedyr og krypdyr skiller hunnene seg fra hannene ved at de har to XX-kromosomer, til forskjell fra hannenes XY. Hos fugler og amfibier er forholdet omvendt, og hannene har XX og hunnene XY-kromosomer. For å redusere forvirringen, bruker man benevnelsene ZZ hos hanner og ZW om hunner blant disse dyrene. Hos visse grupper av insekter, som gresshopper og kakerlakker, finnes bare en type kjønnskromosom. Hos disse bestemmes kjønnet i stedet av om individet har ett eller to av kromosomene. XX er en hun og X alene, eller X0 er en hann. De fleste arter av bier og maur har ikke kjønnskromosomer i det hele tatt. Det som bestemmer kjønnet er om egget er befruktet eller ikke. Et befruktet egg gir opphav til et diploid individ med 32 kromosomer, som blir en hun. Et ubefruktet egg utvikler seg til et haploid individ med 16 kromosomer og blir en han. Blant frøplanter snakker man om han- og hunplanter hos visse arter, såkalte tvebo-planter. Hunplanten er da den som har pistill der frøemnet dannes. Visse arter, f.eks. roser har i stedet særskilte han- og hunblomster på samme planten og er såkalte enbo-planter. Hos mange dyr, spesielt hos fugler og fisker har hunnene en mer distret fargetegning enn hannen og færre såkalte sekundære kjønnskarakterer. Hos mange arter kommer dette av at hunnen har det største ansvaret for bo og avkom og de har derfor utviklet former for kamuflasje. En annen viktig årsak er at hannen med sine sekundære kjønnstegn kan vise at han er sunn og sterk, har gode gener og dermed blir en bra far. Det finnes også flere arter innen ulike dyregrupper der hunnen er den som skal imponere hannen med sine sekundære kjønnskarakterer og hannen har derfor et mer diskret ytre. Hos de fleste pattedyr er hunnen mindre enn hannen. Hos fisker og insekter er hunnen normalt størst. Hos visse fiskearter kan hunnen være mer enn 100 ganger større enn hannen. Symbolet for hunindivider. a> eller venusspeil er et utbredt symbol for individer av hunkjønn Symbolet for individer av hunkjønn er ♀, det vil si en sirkel med et nedovervendt kryss under. Det er det samme tegnet som ble brukt for planeten Venus i eldre astronomi og for kobber hadde i eldre kjemi. Symbolet er utviklet fra et opprinnelig symbol eller tegn som var en enkel, nedovervendt pil. Symbolet for hanndyr var da en pil som pekte oppover, videreutviklet til ♂ eller marssymbolet. Xun (Hebi). Xun eller "Jun" (kinesisk: 浚县, pinyin: "Xùn Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Hebi. Xun har et areal på 1.088 km² og teller 680.000 innbyggere. Fylkessetet er i Chengguan (城关镇). Navnet 浚 "Xùn" betyr stør. Kulturminner. Den store Buddhastatuen og steinrelieffene i Dapishan ("Dapishan moya Dafo ji shike", 大丕山摩崖大佛及石刻) fra Norddynastiene til Mingdynastiet ble i 2001 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Kila skole. Kila skole er en kombinert barne- og ungdomsskole som ligger omtrent 10 km utenfor Harstad sentrum. Skolen har rundt 560 elever per september 2010, noe som gjør den til Harstads største kombinerte skole. Skolen har omtrent 60 ansatte. Rektor ved skolen er Trine Halvorsen. Stavanger Botaniske Hage. Stavanger Botaniske Hage ligger i vestskråningen under Ullandhaugtårnet i Stavanger. Den eldste delen av Stavanger botaniske hage er urtehagen. De første 200 kvadratmeterne ble anlagt våren 1977. Urtehagen inneholder blant annet krydderplanter, teplanter, duftplanter, grønnsaker og klosterplanter. Fra skråningen ved Ullandhaug har den botaniske hagen en vakker utsikt utover Jæren, Hafrsfjord og Nordsjøen. Hagens ene bredside vender mot universitetet, den andre mot Sørmarka med et nettverk av stier. I hagens nordlige ende ligger den private Ullandhaug økologiske gård og Jernaldergården. Med disse naboene er botanisk hage et fargerikt hjørne i et sammenhengende rekreasjonsområde som har tematiske linjer tilbake i historien, frem i tiden og ut i naturen. I hagen finnes benker der en kan nyte utsikten. Det er også gressarealer egnet for piknik og lek. Det første navnet på den botaniske hagen var Ullandhaughagen, og drivkraften bak hageanlegget var Ingjerd Røynlid Høie. Fra 2006 har Stavanger botaniske hage hatt samarbeid med Rogaland Arboret om felles database for hagenes plantesamlinger. Denne databasen er lokalisert i Stavanger kommune. Hagen er alltid åpen, og om sommeren har hagens venneforening salg av drikke og vafler på søndagene. Shayang. Shayang (kinesisk: 沙洋县; pinyin: "Shāyáng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Jingmen i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det et folketall på. Referanser. Shayang Dianjiang. Fra en handlegate i Dianjiang Dianjiang (kinesisk: 垫江县; pinyin: "Diànjiāng Xiàn") er et fylke i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Den har et areal på 518 km². Folketallet i 1999 var på. Referanser. Dianjiang Imperial Airways. Imperial Airways var Storbritannias nasjonale flyselskap mellom 1924 og 1939 som betjente deler av Europa, men spesielt det britiske imperium med ruter til Sør Afrika, India og det fjerne østen. Imperial samarbeidet lokalt med Qantas (Queensland and Northern Territory Aerial Services Ltd) in Australia, og TEAL (Tasman Empire Airways Ltd) i New Zealand. Selskapet dannes. Som følge av råd og anmodning fra den britiske regjeringen sluttet de viktigste eksisterende engelske flyselskaper seg sammen for å danne et selskap, hvis mål skulle være å bli sterkt nok til å utvikle Storbritannias luftfart til å bli bindeleddet innen Imperiet. Regjeringen tilbød å subsidiere det nye selskapet med 1 million Pund over ti år. Imperial Airways Limited ble grunnlagt 31. mars 1924. De selskap som slo seg sammen var "British Marine Air Navigation Company Ltd" (med tre flybåter), "Daimler Airway" (fem fly), "Handley Page Transport Ltd" (tre fly) og "Instone Air Line Ltd" (to fly). Selskapets base var på Croydon Airport. Den første kommersielle flyvning fant sted i april 1924, da en daglig London-Paris rute ble åpnet. Flygninger til andre byer i Europa startet over sommeren. Imperial Airways fikk sine første fly i november 1924. I løpet av selskapets første driftsår ble det transportert 11 395 passasjerer og 212 380 brev. Forlengelsen av rutenettet til Imperiet startet først i 1927 da seks nye fly ble anskaffet med flyvninger fra Kairo til Basra. men de første flyvninger fra London til Karachi startet ikke før i 1929 med de nyinnkjøpte Short S.8 Calcutta sjøfly. Passasjerene ble transportert med tog fra Paris til Middelhavet hvor Short sjøflyene hadde sin base. I februar 1931 startet en ukentlig rute mellom London og Tanganyika som et ledd i den påtenkte forbindelse til Cape Town og i april ble en prøveflyvning med post London-Australia foretatt; Anskaffelsen av åtte Handley Page H.P.42 fire-motors fly ble tatt i bruk i 1932, og flygningene til Afrika ble forlenget til Cape Town. I 1934 dannet Imperial Airways "Qantas Empire Airways Limited" for å utvide rutenettet i Sørøstasia. Men det var ikke før i 1937 med introduksjon av Short Empire sjøfly at Imperial kunne tilby gjennomgående rute fra Southampton til Imperiet. Turen til Kappstaden gikk via Marseille, Roma, Brindisi, Athen, Alexandria, Khartoum, Port Bell, Kisumu og videre med landbaserte fly til Nairobi, Mbeya og tilslutt Cape Town. Prøveflyvninger ble også fortatt over Atlanterhavet og til New Zealand. Sommeren 1937 hadde Imperial gjennomført sin flygning nr 1 000. til Englands oversjøiske besittelser. Air Mail. "Speed Wings Over the World", statue på en portal over Empire Terminals hovedinngang Empire Air Mail Programme begynte i juli 1937. portotaksten, for brev hvor som helst var 1½ pence per ounce. Halvveis inn i 1938 hadde hundre ton luftpost blitt sendt til India og et tilsvarende kvantum til Afrika. Samme år begynte byggingen av Empire Terminal i Victoria Station, London, tegnet av A. Lakeman og med en statue av Eric Broadbent, "Speed Wings Over the World" over hovedinngangen. Fra terminalen gikk det egne tog til Southampton som var utgangspunktet for sjøflyene og til den nå nedlagte Croydon Airport. Terminalen var i bruk senest i 1980. Sammenslutning. Sammenlignet med andre selskaper (Air France, KLM, Lufthansa) lå Imperial etter i Europa. Det ble satt frem forslag om at all europisk trafikk skalle overføres til konkurrenten British Airways Ltd. (grunnlagt i 1935). Dette selskapet hadde en mer moderne flåte og bedre organisasjon. Men i november 1939 ble både Imperial og British Airways Ltd slått sammen i et ny statlig eid selskap: British Overseas Airways Corporation (BOAC).Det nye selskapet overtok Imperials Speedbird logo, som er videreført i dagens British Airways "Speedmarque", og uttrykket (Speedbird) er fremdeles BAs kallesignal. Til tross for at Imperial Airways bare eksisterte i seksten år så etterlot det seg en betydelig arv. Selskapet hadde bevist at regelmessig langdistanse ruter både var mulig og praktisk. Imperial hadde lagt grunnlaget for moderne luftfart. Marianne Juvik Sæbø. Marianne Juvik Sæbø (født 23. juli 1966) er en norsk artist. Hun har utdannelse i musikk fra Griegakademiet i Bergen og Royal Academy of Music i London. Juvik Sæbø synger salmer, folketoner, opera og musikaler. Hun har blant annet sunget i Domkantoriet i Bergen, vært fast solist i programmet «Syng med oss» på NRK og hatt rollen som Pamina i en oppføring av «Tryllefløyten». Hun har også sunget på Festspillene i Bergen sammen med black metal-bandet Enslaved. Som soloartist har hun gitt ut fire plater, hvorav en er et sammarbeidsprosjekt med Bergen Unge Kammerorkester der de tonesetter dikt av Jakob Sande og Olav H. Hauge. Verdalselva. En kulp i VerdalselvaVerdalselva er den nedre del av to elver i Verdal kommune. Inna kommer fra Innsvatnet ved svenskegrensa og renner ved Holmen gård i Vuku sammen med Helgåa, som kommer fra fjellbygda Vera. Også Vera ligger ved svenskegrensa. Fra Vuku og til utløp i Trondheimsfjorden ved Verdal sentrum har elva navnet Verdalselva. Det er en av landets beste lakseelver. I 2009 ble det vurdert å stenge elva for fiske på grunn av lite gytefisk. Inna (Verdal). Inna er ei elv i Verdal kommune som har sitt hovedutspring fra Innsvatnet ved svenskegrensa. Den renner gjennom fjellbygda Sul og gjennom trange passasjer i Sogna og ned i Inndal. Ved Stene gjør den en skarp sving mot nord og renner ned fossestrykene mot Vuku. Ved Holmen gård renner den sammen med Helgåa og danner Verdalselva. Helgåa. Helgåa er ei elv i Verdal kommune som har sitt utspring fra Veresvatnet. Den renner i strie stryk ned gjennom Helgådalen og ved Holmen gård i Vuku renner den sammen med Inna og danner Verdalselva. Granfossen er en større foss i Helgåa. Her er bygd en av Europas største laksetrapper. John Ryg. John Ryg (født 1914 i Gloppen, død 2005) var en norsk offiser og flyver. Han fikk sin flyverutdannelse i Canada og var krigsflyver under den andre verdenskrig. Han ble skvadronsjef for 332 (N) Squadron i juni 1944. Han etterfulgte Rolf Arne Berg som operasjonsgruppesjef (Wing Commander Flying) for 132 (N) Wing, der de norske 331 skvadron og 332 skvadron inngikk, da Berg omkom i februar 1945. Etter krigen var Ryg blant annet sjef for Luftkrigsskolen 1953 til 1954, sjef for FNs flystyrker i Kongo fra 1962, og sjef for operasjonsstaben i Forsvarets Overkommando 1970 til 1975. Hans siste stilling i Luftforsvaret var som nestkommanderende ved Nordkommandoen på Kolsås, der han også var sjef for kommandoens luftstridskrefter. Han var da generalløytnant. For sin innsats under andre verdenskrig ble Ryg tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Brita Blomquist. Brita Victoria Blomquist (født 16. januar 1932) er en norsk journalist og programleder på Tv. Hun har arbeidet i blant annet ukebladet NÅ, Aftenposten samt NRK, som var hennes arbeidsplass i 25 år. I NRK var hun blant annet programleder for Frokost-TV i 1986 samt reiseprogammet God Tur. Sammen med ektemannen Bjørn Stenmark driver hun i dag firmaet Britas God Tur. Hun har om lag 250 reisedøgn årlig. Blomquist kommer egentlig fra Oslo. Fra 1994 har hun imidlertid vært bosatt i Ålesund. Snillisme. Snillisme er en misforstått snillhet, som bedrives blant annet ut fra feighet, bekvemmelighet eller sløvsinn. Snillisten godtar det omtrentlige, det middelmådige. Han er upresis i egen gjerning og i krav til andre. Forpliktelse, ordholdenhet og disiplin er ord han unngår. Han snakker om gruppa, samarbeid og dialog i situasjoner hvor han burde ta et personlig standpunkt, være tydelig om egne tanker og ta ansvar. Begrepet ble tatt i bruk på lederkonferanser første gang i slutten av 1970-årene av bedriftsrådgiver Gisle Espolin-Johnson. Siden er begrepet hyppig brukt i samfunnsdebatter i Norge og om individers holdninger både i media og i Stortingssalen. Madison Heights (Michigan). Madison Heights er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Madison Heights var opprinnelig en del av Royal Oak og fikk bystatus 17. januar 1955. Byen er en forstad til Detroit. Madison Heights grenser til Royal Oak i vest, Hazel Park i sør, Warren i øst, Clawson i nord-vest og Troy i nord. Tore Juell. Tore JuellTore Juell (født 15. oktober 1942 i Kragerø) er en norsk maler og grafiker. Tore Juell er bror av avdøde astrofysiker og lærer Per Iuell. Tore Juell henter ofte motiver fra hjemtraktene i Telemark, fra Jomfruland og Marbella i Spania der han bor deler av året. Han har portrettert mange norske og utenlandske berømtheter, blant andre kong Harald, pianisten Kjell Bækkelund, skuespilleren Toralv Maurstad, spelemannen Knut Buen, sentralbanksjef Hermod Skånland og politikerne Anders Lange, Einar Gerhardsen, Thorvald Stoltenberg, Lars Korvald, Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn Jagland og Carl I. Hagen. Arbeidene hans er innkjøpt til blant andre Nationalteatret, Stortinget og Regjeringsbygningen. Juells billedstil er figurativ og tradisjonell. Novi (Michigan). Novi er en by i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Novi er en av de raskest voksende forstedene til Detroit. Novi grenser til Farmington Hills i øst, Northville og Northville Township i sør, Wixom i nord-vest, Walled Lake og Commerce Township i nord. Tettstedet Novi Township ligger omkretset av byen. British Airways Ltd.. a> fra British Airways Ltd. utstilt på RAF Museum Cosford British Airways Ltd var et privat flyselskap som opererte i Europa. Det ble stiftet i oktober 1935. som Allied British Airways, ved en sammenslutning av «Spartan Air Lines» og «United Airways». Det ovetok også «Hillman's Airways», tok sitt endelige navnt og opererte fra Heston (Gatwick var på det tidspunkt ikke bygget ut.) Selskapets logo var en løve med vinger. Fra starten hadde selskapet en blanding av ulike flytyper som DH84, DH86A og Spartan Cruiser, Konkurransen innen den europeiske luftfarten gjorde det nødvendig å se etter mer moderne og importerte fly. Det ble anskaffet hollandskbygde Fokker F.XII og tyskbygde Junkers Ju 52, Nettet utviklet seg og snart kunne selskapet betjene ruter til Paris, Lille, Köln, Amsterdam, Hannover, Hamburg, København, Malmö og Stockholm. Selskapet anskaffet senere Lockheed L-10 Electra og forlenget rutenettet til Ungarn og Polen. Under kontrakt med Luftfartministeriet ble det foretatt en prøveflyvning til Bathurst på Afrikas vestkyst med tanke på en fremtidig rute over Søratlanteren til Sør Amerika. I mai 1939 ble det satt igang en rute til Lisboa. Selskapet ønsket å fly til Madrid men det var et problem at Franco ikke ville gi landingsrettigheter der. British Airways Ltd var ingen konkurrent til Imperial Airways som fløy til fjerntliggende destinasjoner i det britiske Imperium, og som mottok subsidier fra den engelske regjering og brukte britisk bygde fly, ofte ut-daterte, Kort etter utbruddet av andre verdenskrig, ble Imperial Airways og British Airways Ltd slått sammen til en statlig eid nasjonalt selskap – British Overseas Airways Corporation (BOAC). Kanskje British Airways Limited vil huskes best for sin historiske flyvning da en av selskapets nye Lockheed kom tilbake til Heston med den britiske statsminister Neville Chamberlain etter å ha møtt Adolf Hitler for samtaler om det som er blitt kjent som Münchenavtalen. Historiebøkene viser bilder av Chamberlain i flydøren hvor navnet «British Airways» og selskapets logo vises tydelig. Chamberlain vifter med et papirark og skal ha sagt at nu blir det «Fred i vår tid» Navnet British Airways skulle dukke opp i gjen 35 år senere da BOAC og British European Airways ble slått sammen i et selskap. Kaldnes Mekaniske Verksted. Kaldnes Mekaniske Verksted A/S var et skipsverft i Tønsberg, lokalisert på Kaldnes på Nøtterøy-siden av Tønsbergfjorden. Verftet ble stiftet under navnet "Aktieselskabet Kaldnæs Patentslip og Mekaniske værksted" 1. mai 1899. I 1984 ble bedriften omstrukturert og delt opp i separate aksjeselskap, og et av Vestfolds tradisjonsrike verft var gått over i historien. Historie. Det hadde i mange år vært diskutert å anlegge et mekanisk verksted i eller ved Tønsberg, der distriktets betydelige ishavsflåte og andre skip kunne foreta reparasjoner og oppussinger. Svend Foyn var i sin tid på nippet til å anlegge et i større skala ved Narverød, men oppga tanken fordi han mente politikerne gjorde forholdene for arbeidsgivere stadig mer besværlig. Flere steder ble vurdert før valget falt på Kaldnes, der blant andre A. B. Bull tidligere hadde drevet skipsverft. Slippen ble anlagt for 250 fots kjøllengde og for belastning med 1200–1300 tonns deplasement. Bedriften skiftet navn fra A/S Kaldnæs Patentslip & Mekanisk Værksted til A/S Kaldnæs Mekaniske Verksted i 1916. De første tiår. Byggenr. 3 - hvalbåten «Viking 1» fra 1908 ved kai i Tønsberg. Frem til 1907 var hovedgesjeften skrogreparasjon og overhaling av skipsskrog. I tillegg fantes det støperi og maskinverksted. I 1907 tok man til med skipsbygging, og bygg nummer 1, «Alpha», var en lokal fjordpassasjerbåt på ca. 50 fots lengde. Frem til krigsutbruddet i 1940 leverte Kaldnes bortimot 100 nybygg, hvorav 62 hvalbåter. Ytterligere 20 hvalbåter ble produsert under og etter krigen. Siste hvalbåt ble levert i 1950 og fikk navnet «GOS IV». Hvalbåtene var utstyrt med dampmaskiner, og Kaldnes konstruerte egne kjeler og dampmaskiner. Kaldnes foretok ombygging av linjeskip til hvalkokerier, blant annet «Suderøy» i 1929. Rett før krigen leverte Kaldnes det første helsveisede skip bygget i Norge. Skipet het «Myken», et tankskip bygget for Simonsen & Astrup. Under krigen ble det blant annet bygget to kjøleskip. Begge kjøleskipene ble satt i tysk tjeneste og senket under krigen. Etterkrigstiden. I 1950-årene kjøpte Kaldnes Mekaniske Verksted opp Tønsberg Harpunfabrikk og Jarlsø Verft. Det var oppgangstider, og ordrebøkene var fylt opp for flere år. Det var en overgang til større og mer kompliserte fartøyer, og Kaldnes lå som regel i forkant med å ta i bruk nye metoder. Sveiseteknikken tok over fra klinking, og optisk merking erstattet spanteloftet. Markedet viste nedadgående tendenser i begynnelsen på 1960–årene. Heldigvis ble problemene av kort varighet – våren 1963 ble kontrakt skrevet på levering av 2 bil- og passasjerferger med kort leveringstid. I tillegg hadde man fått lisens på bygging av Brøyt X2 gravemaskiner fra Brødrene Søyland på Bryne. Utover i 60–årene ble det bygget mange skip. Verkstedet spesialiserte seg etterhvert og skipsreparasjoner ble avviklet rundt 1970. I begynnelsen av 1970–årene fikk Kaldnes en ny storkunde i A. P. Møller. Etter en tid ble det spørsmål om Kaldnes var istand til å bygge produkttankere på 60 000 tdw, såkalte Panamax størrelser. Kaldnes hadde to beddinger som passet til skip med maksimum bredde 26,15 meter, mens de nye skipene hadde en bredde på 32,2 meter. Da disse ble bygget side om side, ble det bygget i 2/3 bredde på det ene skroget og full bredde på det andre. Full bredde ble bygget på dette skroget etter at det første var sjøsatt. Neste skrog ble så påbegynt i 2/3 bredde og dette holdt kontinuiteten på byggingen. Totalt ble det bygget 12 skip for A. P. Møller. I 1978 kjøpte Kaldnes rettighetene til å produsere gaffeltrucker fra S. Det ble utviklet en 16 tonns truck, som senere ble utviklet til hele 52 tonn. I denne perioden ble det også bygget såkalte tunglasteskip for Dyvi. Disse fartøyene skulle settes inn i fart som transporthjelp til oljerigger og andre store flytende konstruksjoner som skulle flyttes over lange avstander. Etter et labert kontraheringsmarked for skip, fikk Kaldnes innpass i offshore-markedet. Dette førte til kontrakt fra Ross Drilling om bygging av den halvt nedsenkbare boreriggen «Ross Isle». I 1984 ble det siste komplette skip bygget ved Kaldnes. Byggenummer 220 var en produkttanker på ca. 20 000 tdw med navnet «Tärnfjord». Aktiviteten fortsetter. Grenland Groups anlegg i Tønsberg. Selv om Kaldnes Mekaniske Verksted opphørte som bedrift på midten av 1980–tallet, har den offshore-baserte industrien fortsatt på det gamle skipsverftet. Grootint i Nederland kom inn og dannet selskapet Kaldnes de Groot sammen med Norsk Vekst. Da Heerema kjøpte Grootint i 1989, fulgte halve Kaldnes de Groot med på kjøpet. Heerema kjøpte i 1994 ut Norsk Vekst og dannet Heerema Tønsberg AS. Med bakgrunn i nedgangen i feltutbygginger i Nordsjøen, bestemte styret i Heerema å legge ned virksomheten med 200 ansatte i Tønsberg i 2004. Grenland Group overtok deretter virksomheten, og det er nå selskapets største fabrikasjonsanlegg. Verftet har spesialisert seg på produksjon av offshorestrukturer og havbunnsmoduler og er i stand til å håndtere enheter på opptil 10 000 tonn. Store deler av det tidligere industriområdet har blitt utbygd med kontorer og boliger til det som kalles Kaldnes Brygge. Bedriftsavisen. "Kaldnes Blink" var bedriftsavisa for Kaldnes Mekaniske Verksted i Tønsberg. Første utgave kom ut i 1953, og het da "Bedriftsavisa". Det ble utlyst en navnkonkurranse om hva bedriftsavisa skulle kalles. Vinneren ble Ludv. Samuelsen (han fikk 75 kroner for sitt forslag). Fra utgave 2 i 1953 hadde "Kaldnes Blink" sin egen logo øverst på forsiden. Det var Bjørn Selvik som tegnet silhuetten av verkstedet. KB utgave 1-1964 hadde en rød logo på forsiden (før det utkom alle KB i sort/ hvitt). Utgave 2-1969 hadde litt blåfarge inne i bladet. Utgave 1-1976 inneholdt det første fargefotoet. KB 1-1981 hadde det første fargefotoet på forsiden (selv om KB 2-1980 hadde en fargetegning av riggen Trosvik Bingo 3000). Totalt utkom det ca. 122 KB blader. Alle KB frem til 1990 hadde målene høyde 20 cm og bredde 14.5 cm. De siste KB-utgavene som ble utgitt var i et større format. Kaldnes Blink-bladene inneholder en mengde med informasjon fra perioden 1953 til 1990. Her er det tilbakeblikk fra før 1900 og tanker om fremtiden. KB er ikke bare en bedriftsavis som inneholder tekniske faguttrykk og beregninger av skipene, men også det sosiale livet innenfor området og utenfor. Her er alt fra kjølstrekking til stabelavløpning. Juletrefester for barna og ansattes deltagelse i ulike sportsaktiviteter er behørig nevnt. Pulver. Pulver er en betegnelse for et fast stoff som er findelt gjennom knusing eller annen oppdeling. Pulver kan også dannes ved bunnfelling i væsker. Det vanligste brannslukkingsapparatet i norske hjem er et pulverapparat. Sverre Udnæs. Sverre Udnæs (født 20. september 1939, død 27. august 1982, sønn av Hans Udnæs og Astrid Wium, gift med Sidsel Stinessen frem til 1980) var en norsk regissør og dramatiker som arbeidet både for TV, scene og film. Han ble regnet som svært sentral i Fjernsynsteatret på 1960- og 1970-tallet. Udnæs døde bare 42 år gammel men rakk å skrive 20 egne arbeider. Han stod bak 19 produksjoner for Fjernsynsteatret, i tillegg til 11 for sceneteater, 6 for radioteater og 2 spillefilmer. Han ligger begravet på Vår Frelsers Gravlund i Oslo, nordre del. Ungdom. Udnæs gikk som tenåring på Oslo Katedralskole, der han blant annet var nær venn med Harald Heide-Steen jr. Ved en ren tilfeldighet havnet de to i samme forlegning da de avtjente militærtjeneste. Vennskapet fortsatte så lenge Udnæs levde. Heide Steen skulle senere gi en varm beskrivelse av dette vennskapet og Udnæs sine gryende kunstneriske evner i den selvbiografiske boken "Stille i Studio! Værsåsnill..." fra 1984. Det var Heide Steen som hjalp Udnæs inn i NRK mange år senere og der laget de sammen forestillingen "I dag død, i morgen rosenrød" (1969). Karriere. Etter artium og militærtjeneste i 1959 prøvde han seg på forberedende studier. Han gav dette opp og jobbet så som ekspeditør i teppeavdelingen i Steen og Strøm. Han fikk jobb i NRK via Harald Heide-Steen jr. og han ble så inspisient fra januar 1960. Han begynte etter et års tid å jobbe i fjernsynsteateret under Arild Brinchmann. Han fikk permisjon fra NRK i januar 1962 for å studere i Frankrike, etter råd fra Pål Løkkeberg. Imidlertid sluttet han etter et halvt år på filmskolen IDHEC fordi franskkunnskapene ikke var gode nok. Resten av permisjonen bodde han i Frankrike, noe han mente hadde vært veldig utbytterikt. I 1963 ble han produsent for NRK og i 1967 regissør. Fra 1978 var han kunstnerisk rådgiver og regissør ved Nationalteatret. Produksjoner. TV-filmen "Lek" som ble vist i NRK i 1966, var hans debut, laget i samarbeid med Egil Kolstø. For Fjernsynsteatret laget han serien over Cora Sandels "Alberte", som vakte skandinavisk oppmerksomhet. Han regisserte også "Glassmenasjeriet" (1969) av Tennessee Williams. Han satte også opp egne stykker i Fjernsynsteatret, som "Aske" (1973), "Visittid" (1976) og "Løvfall" (1980). "Aske" regnes av mange som et hovedverk innen moderne norsk drama. Udnæs virket også som regissør ved en rekke norske teater, og stod for så ulikeartede oppsetninger som "Bør Børson jr." på Det Norske teatret og Tennessee Williams "En sporvogn til begjær" på Amfiscenen ved Nationalteatret. Han gjorde en sterkt bemerket oppsetning av sitt eget stykke "Kollisjonen" i 1978 på Oslo Nye teater, med Aud Schønemann i hovedrollen, og likedan med "Tidsnød" ved Det Norske teatret i 1980. Hans klart personlige dramatiske begavelse gav hans skuespill en levende, ofte poetisk dialog og en spenningsfylt scenisk form. Hans studier i kjernefamilien underliggende konfliktstoff; hat, bindinger og kjærlighetslengsel, foregrep på mange måter den retningen innen samtidsdramatikken som Lars Norén og Sam Shepard representerer i 1980-årene. Han filmdebuterte i 1975 med den kjente Ibsen-filmatiseringen av "Fru Inger til Østråt". Hans andre og siste film ble familiedramaet "Øyeblikket" fra 1977. Personlige forhold. I følge Jan Erik Vold hadde Udnæs et «Strindbergsk temperament», men var ingen drittsekk. I samme intervju uttaler Vold videre at: «Flere anmeldere var kultne mot ham. Så der ser man at skal man få frem noe, så skal det elskes frem, det skal ikke hates bort. Samtidig hadde Sverre fika til en del folk, og han oppførte seg som en bølle når han var full. Når Sverre la noen for hat, var det ikke morsomt.» I følge Vold ble han nærmest sabotert av kritikerne fordi han var forut for sin tid. Gravsted. Graven til Sverre Udnæs på Vår Frelsers Gravlund. Jan Erik Vold har gjort et poeng ut av hvor Sverre Udnæs ligger begravet. Han sier: «Om man står ved Henrik Ibsens obelisk på Vår Frelsers Gravlund og skritter 96 steg retning vest-nordvest forflytter man seg fra æreslunden til de mer anonyme deler av vår unge nasjons fornemste kirkegård og styrer man nå rett mellom støtter og trær lander man ved Christiania-familien Udnæs' gravsted; en noe mindre obelisk, hvorunder fire generasjoner Udnæs har funnet sin jordiske hvile.» Vold ser en symbolikk i dette; i og med at han anser Udnæs for å være den eneste fullblods norske dramatiker siden Henrik Ibsen. Brun einerbarmåler. Brun einerbarmåler ("Thera cognata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne lille måleren finnes i hele Norge bortsett fra Nord- og Øst-Finnmark. Utseende. En nokså liten (vingespenn 21 – 25 mm), slank, brungrå måler. Den kan kjennes fra andre barmålere (slekten "Thera") på at forvingenes brede tverrbånd er over halvparten så bredt ved bakkanten som ved forkanten av vingen. Forvingen er brungrå, litt mørkere ved roten og i et bredt tverrbånd midt i vingen. De mørkere områdene er kantet med brunsvart. Det brede tverrbåndet er mer enn halvparten så bredt ved bakkanten som ved forkanten, og ytterkanten er sterkt utbuktet foran midten. Langs vingens ytterkant går det en, mer eller mindre tydelig, rad av hvite flekker, og nær vingespissen er det en svart, pilformet flekk. Bakvingen er silkeaktig hvit. Larven er naken, lysgrønn med hvite lengdestriper. Levevis. Denne arten finnes helst på åpne heier med en del einerbusker, og larvene lever på bar av einer ("Juniperus communis"). De voksne målerne flyr i juli – september. Utbredelse. Arten forekommer i Europa, bortsett fra de østligste delene, i Lilleasia og i Kaukasus. I Norge er den vanlig over hele landet bortsett fra lengst i nord. Barmålere. Barmålere ("Thera" spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Disse er små, grå eller gråbrune målere, forvingene er litt mørkere ved roten og har et bredt tverrbånd med mørke kanter. Bakvingene er gråhvite. Larvene, som er nakne og grønne med lyse lengdestriper, lever på baret av ulike bartrær. De voksne målerne flyr helst om høsten. I Norge forekommer fem arter,furubarmåler, granbarmåler, edelgranbarmåler, brun einerbarmåler og grå einerbarmåler. CEMS. CEMS står for Community of European Management Schools and International Companies. CEMS definerer seg selv som «en strategisk allianse av ledende økonomiskoler og multinasjonale selskaper». For øyeblikket har CEMS 27 akademiske institusjoner og 56 selskaper som medlemmer. Norges Handelshøyskole er det eneste norske medlemmet. CEMS administrerer mastergraden Cems MIM (CEMS Master in Management) ved medlemsinstitusjonene og tilderer graden til studenter som har bestått alle de obligatoriske komponentene i læreplanen samt bestått fagene ved sin hjemme institusjon innen 15. oktober i inneværende studieår. Ved vellykket studieløp oppnår studenten en grad fra sin opprinnelige institusjon og en fra CEMS, men ikke fra institusjonen der studieutvekslingen fant sted. I oktober 2009 ble CEMS MIM rangert som nummer 1 i verden av Financial Times Beleiringen av Odawara. Den tredje beleiringen av Odawara (japansk: 小田原征伐; "Odawara seibatsu") var en beleiring i Japani 1590, og den viktigste kamphandlingen i Toyotomi Hideyoshis felttog for å fjerne Hôjô-klanen som en trussel mot makten hans. I månedene før slaget undergikk borgen forhastede, men store forbedringer, ettersom Hideyoshis intensjoner ble klare. Dermed ble det ikke mye faktisk slåssing under beleiringen, til tross for Hideyoshis klart overlegende hær. Samuraihæren som omringet borgen var underholdt av alt fra konkubiner, prostituerte og musikanter til akrobater, ildetere og gjøglere. Til tross for forsvarernes mindre styrker, avskrekket de Hideyoshi fra å angripe. Derfor ble det få trefninger under beleiringen, og Hideyoshis styrker besluttet å sulte ut Hôjô-styrkene. Hôjô-klanen ga seg etter tre måneders beleiring, da det begynte å bli smått med forsyninger i borgen. Hôjô-klanens områder ble gitt til Tokugawa Ieyasu, da en av Hideyoshis viktigste generaler. Dette ble et vendepunkt for Tokugawas vei til shōgun-stillingen. I tillegg til å ta Odawara-borgen, beseiret Hideyoshi også Hôjô-klanen i deres stillinger i Hachiōji, Yorī og Shizuoka, og nær den sørvestlige delen av Kantō-regionen Tha Carter III. "Tha Carter III " er det sjette studioalbumet til den amerikanske rapperen Lil Wayne, lansert 10. juni 2008 på plateselskapet Cash Money Records. Førstesingelen "«Lollipop»" nådde 1. plass på den amerikanske singellisten. Særdeles mange mixtape-utgivelser og gjesteopptredener før albumet førte til et enorm forventning blant hovedstrømspublikumet. Albumet solgte 1 005 545 kopier den første uken i USA. I løpet av 2008 solgte albumet 2,88 millioner kopier. Under grammyutdelingen i 2009 var Wayne nominert åtte ganger, og dro hjem med fire priser. I likhet som klassikere som "Illmatic" og "Ready to Die", viser coveret et bilde av artisten som baby. Albumet har generelt blitt kritikerrost. Christa Miller. Christa Miller (født 28. mai 1964) er en amerikansk skuespiller og modell. Hun er gift med produsent Bill Lawrence og har tre barn. I Norge er hun kanskje mest kjent for rollen sin som «Jordan Sullivan» fra tv-programmene The Drew Carey Show og Scrubs. Oskar Bye. Oskar (Oscar) Wilhelm Bye (født 3. juni 1870 i Oslo, død 30. april 1939 samme sted) var en norsk turner. Av profesjon var han malermester (1900). Han representerte Chistiania Turnforening, og var også med i det første styret i Christiania Turnforenings Idrætsparti da dette ble stiftet i 1910. Som aktiv deltok han i sommer-OL 1906, som ikke lenger er offisielt anerkjent av IOK, og sommer-OL 1908. I 1906 vant han sammen det norske laget gull i lagkonkurransen, og i 1908 fikk de sølv. Han var norsk flaggbærer under OL 1908. Partido de la Revolución Democrática. Partido de la Revolución Democrática er et sosialdemokratisk parti på venstresiden i Mexico som ble stiftet den 5. mai 1989. Jordan Sullivan. Jordan Sullivan er en fiktiv karakter, spilt av Christa Miller som opptrer på tv-programmet Scrubs, eller Helt sykt på norsk. Hun er skilt fra, men bor sammen med Dr. Percival 'Perry' Cox og sammen har de to barn; Jack og Jennifer Dylan 'J.D.'. Vi har hittil ikke fått vite hennes korrekte alder, selv sier hun at hun er i sine veldig, veldig, veldig sene tredveår. Familiehistorie. Hun har en bror, Ben som døde av blodkreft, en søster, Danni og om foreldrene hennes vet vi at faren hennes het Quinn og døde for flere tiår siden, mens Jordans mor som foreløpig er usett lever i beste velgående, Jordan har besøkt moren sin ved flere anledninger både med og uten barna sine. Trivia. The Janitor, vaktmesteren har lest i journalen hennes at hun er manisk depressiv. Hun er nokså ondskapsfull og forsvarer seg med at det kommer av at hun har hatt en vond barndom, men innrømmer overfor Dr. Elliot Reid at det ikke er tilfelle og at hun ikke egentlig vet hvorfor hun er så slem og egoistisk som hun er. Det nevnes at hun har silikon i brystene og leppene, og at hun stadig vekk tar botox, så mye at ansiktet hennes stivnet fullstendig i en episode. Koreas tre kongedømmer. Koreas tre kongedømmer (koreansk hangul: 삼국시대) refererer til perioden i koreansk historie, da kongerikene Goguryeo, Baekje og Silla styrte over den koreanske halvøy og deler av Mandsjuria. Den varte fra år 57 f.Kr. til Sillas seier over Goguryeo i år 668, som markerte begynnelsen på Sør-Nord statenes periode, med Det forente Silla i sør og Balhae i nord. Den tidlige delen av denne perioden, før statene utviklet seg til kongeriker, blir noen ganger navngitt tidlige tre kongedømmer. Navnet «de tre kongedømmer» ble først brukt i historieverker på 1100-tallet, og må ikke blandes sammen med de tre rikers tid i Kina. De tre rikene ble grunnlagt etter Gojoseons fall, og de erobret eller absorberte gradvis andre riker og konføderasjoner i Korea, for eksempel ble Gaya-konføderasjonen, annektert av Silla i 562. Mellom 598 og 614 gjorde Sui-Kina fire mislykkede forsøk på å invadere kongeriket Goguryeo, noe som svekket Goguryeo, og var katastrofalt for Sui. Riktignok ble Goguryeo erobret av en allianse av kongeriket Silla og Tang-Kina noen tiår senere. De tre kongerikene delte samme språk og kultur. Deres opprinnelige religion var sannsynligvis sjamanistisk, men rikene ble mer og mer påvikret av kinesisk kultur, særlig av konfutsianisme og taoisme. Buddhisme kom til halvøya på 300-tallet, og ble den offisielle religionen i alle de tre rikene. Jacob Erstad. Jacob (Jakob) Erstad (født 12. januar 1898 i Bergen, død 1. desember 1963 i Bergen) var en norsk turner. 22 år gammel deltok han i sommer-OL 1920, der han deltok på det norske laget som vant sølv i lagkonkurransen. Danmark vant denne konkurransen. Partido del Trabajo (Mexico). Partido del Trabajo ("Arbeiderpartiet") er et sosialdemokratisk politisk parti i Mexico som ble stiftet den 8. desember 1990. Alf Aanning. Alf Lied Aanning (født 10. februar 1896 i Borgund, død 7. februar 1948 i Ålesund) var en norsk turner. 24 år gammel deltok han i sommer-OL 1920, der han deltok på det norske laget som vant sølv i lagkonkurransen. Danmark vant denne konkurransen Xi Chuan. Xi Chuan (kinesisk: 西川, pinyin: "Xī Chuān", psevdonym for Liu Jun, 刘军, "Liú Jūn", født i 1963 i Xuzhou i provinsen Jiangsu i Kina)) er en kinesisk internasjonalt orientert forfatter (poet) som har hyppige gjesteprofessorater i utlandet og medvirkning på poesifestivaler over hele jorden. Han startet med å skrive dikt som student ved Pekinguniversitetet i begynnelsen av 1980-årene. Diktene til Xi Chuan er blitt utgitt i engelsk og tysk oversettelse. Selv har han stått for gjendiktning av forfattere som Ezra Pound, Jorge Louis Borges samt Czeslaw Milosz til kinesisk. I samarbeid med den norske sinologen Harald Bøckman har Xi Chuan gjendiktet verkene til den norske dikteren Olav H. Hauge. Xi Chuan er en del av den såkalte tredje generasjonen av kinesiske poeter. De er etterkommerne etter tåkepoetene, som Bei Dao var en fremtredende foretreder for. Det var en litterær bevegelse som ble dannet etter Kulturrevolusjonen som en reaksjon på sosialrealismen. Tåkepoetene førte den vestlige modernismen inn i den kinesiske poesien. Xi Chuan underviser kinesisk litteratur ved Det sentrale kunstakademiet i Beijing. Karl Aas. Karl Jan Aas (født 25. august 1899 i Trondheim, død 1. september 1943 i Trondheim) var en norsk turner. Han representerte Trondhjems Turnforening. 20 år gammel deltok han i sommer-OL 1920, der han deltok på det norske laget som vant sølv i lagkonkurransen. Danmark vant denne konkurransen Teaterkompaniet det Mögels. Teaterkompaniet det Mögels består av June Kristiansen og Kristine Nordby samt kompaniets produsent, Sigrid Rølles Udnæs. Kristiansen og Nordby startet opp kompaniet i Bergen i 1998 mens de studerte teatervitenskap ved universitetet. I 2007 mottok det Mögels etableringsstipend fra Bergen kommune. I 2008 startet de med "Crestfall", en oppsetning bygd på tekst av den irske dramatikeren Mark O'Rowe. De har fått støtte fra Bergen kommune til denne oppsetningen. Bibelen i Norge. Tittelbladet i Christian IIIs Bibel, fra 1550 Det har kommet mange forskjellige utgaver av Bibelen i Norge. I denne artikkelen følger en oversikt over de forskjellige utgavene av Bibelen som har kommet ut i Norge på gammelnorsk, dansk, nynorsk, bokmål, nordsamisk og sørsamisk. Dette er bibelutgaver som har vært lagd spesielt med tanke på Norge. For de danske og samiske utgavene, har de også vært i bruk utenfor Norge, men de har også hatt større eller mindre grader av utbredelse i Norge. I den senere tid har også bibeloversettelser til språk som vietnamesisk, polsk, spansk og andre språk blitt mer vanlige i Norge på grunn av innvandring. Bibelutgaver på slike språk er ikke tatt med i denne artikkelen, da den fokuserer på de språkene som har en lengre historie i Norge, og bibelutgaver spesielt tiltenkt det norske markedet. Helt siden kristendommen ble innført i Norge, har Bibelen spilt en stor rolle, men det var særlig etter reformasjonen det ble gjort et arbeid for å gjøre den tilgjengelig på språk som var forståelig i et bredt lag av folket. Dette ser man uttrykk for blant annet i at det overveldende flertallet av bibeloversettelser i Norge er fra de fem hundre årene etter reformasjonen og bare noen få kommer fra de fem hundre årene før. Dette henger selvsagt også sammen med andre faktorer i samfunnet, men reformasjonen la sterk vekt på at Bibelen skulle være tilgjengelig på folkets eget språk. De senere pietistiske vekkelsene i Norge har satt fokus på personlig bibellesing, og dette har vært med på å gjøre Bibelen til en svært utbredt og viktig bok i Norge. Enkelte bibeloversettelser har fått større betydning enn andre. For noen, som for den nordsamiske oversettelsen fra slutten av 1800-tallet, kommer dette av at de har vært enerådende over lang tid. For andre, som Bibelselskapets oversettelse fra 1930, kommer det av at det er svært gode oversettelser. De forskjellige oversettelsene er oversatt fra forskjellige språk. Noen er oversatt fra tysk, noen fra latin og noen fra dansk eller andre nordiske språk. De aller fleste oversettelsene har brukt manuskripter på grunnspråkene gresk, hebraisk og aramaisk som grunnlag for oversettelsene. Oversettelsene har så blitt gjort etter forskjellige prinsipper, der noen har lagt vekt på å ligge tett opp mot tekstene man oversetter fra, ofte med en tung tekst som resultat, mens andre har lagt vekt på å få en godt forstålig tekst, men dermed ikke alltid klarer å formidle det som står i tekstene man oversetter så godt. Dette er vurderinger man må gjøre i alt oversetterarbeid, også i bibeloversettelse, og man finner flere varianter i norsk bibelhistorie. Gammelnorsk: «Stjórn». Den første gangen deler av Bibelen ble utgitt på et norsk språk, var på slutten av 1200-tallet, da deler av Det gamle testamentet ble oversatt til gammelnorsk. Denne oversettelsen ble kalt «Stjórn», som betyr "styring". Oversettelsen er nokså fri i forhold til teksten slik vi kjenner den i dag. Sannsynligvis ble oversettelsen utført ved Håkon 5. Magnussons hoff. Kun to islandske avskrifter finnes i dag. Teksten ble utgitt i Norge av C.R Unger fra 1853 til 1862, og denne utgaven skulle få stor innflytelse på senere oversettelser av Bibelen til nynorsk. Danske utgaver 1524–1873. Det nye testamentet fra 1524. Christian IIs nytestamente var den neste bibelteksten som kom ut i Danmark-Norge. Den ble utgitt i 1524 under navnet "Thette ere thet Nøye testamenth paa danske ret effter latinen vdsatthe." Kong Christian II var på dette tidspunktet i Wittenberg der han ble inspirert av reformasjonen, og fikk igangsatt et oversettelsearbeid. Oversettelsen ble gjort av Christiern Vinter, Hans Mikkelsen og Henrik Smith, mens Melchior Lotter stod for trykkingen. Språket i denne oversettelsen er ikke godt, dansken er dårlig. Oversettelsen ble gjort med utgangspunkt i Erasmus av Rotterdams latinske bibeloversettelse av 1516 for evangeliene og Apostlenes gjerninger og Luthers tyske nytestamente for resten. Utgivelsen ble møtt med hard kritikk på grunn av dette, men også på grunn av et angrep på kong Fredrik I i forordet samt et opprop mot Den katolske kirke i Danmark. Dette oppropet forårsaket at denne utgaven av det nye testamentet forbudt i Danmark. I dag kjenner man kun til rundt 40 eksemplarer av denne oversettelsen Christiern Pedersens Nye Testamente ble utgitt på dansk i Antwerpen i Nederlandene i 1529. Christiern Pedersens utgave av Det nye testamentet var en viktig utgivelse i arbeidet med en full dansk oversettelse. I dette arbeidet brukte han Vulgata som utgangspunkt, men lot seg også inspirere av Luthers oversettelse til tysk, den såkalte «Lutherbibelen». Pedersen var «reformkatolikk», og så det som viktig at Bibelen skulle oversettes til folkespråket. Oversettelsen er ganske fri, og språket har en hverdagslig tone. Denne utgaven ble revidert i 1531. Christian IIIs Bibel og utgaver basert på denne. Etter disse to utgavene av Bibelen, var det oversettelsen som har fått navn etter kong Christian III og utgaver som var basert på denne som ble de dominerende biblene i Danmark-Norge for en periode. Kong Christian III stod bak den første utgaven der hele Bibelen hadde blitt oversatt til dansk. Til grunn for denne utgaven lå Pedersens oversettelse av Det nye testamentet fra 1529, en oversettelse han hadde gjort av Salmenes bok i 1531, Hans Tausens oversettelse av Mosebøkene fra 1535 og to komplette, aldri utgitte oversettelser av Bibelen, en av Pedersen og en av Tausen fra 1543. Den endelige versjonen ble sammensatt av en kommisjon av teologer, og kom ut i 1550. Et annet navn på denne bibeloversettelsen er «Reformasjonsbibelen», og den var folkebibelen i Danmark-Norge i lang tid. Den bygger i stor grad på Luthers oversettelse fra 1545, men også den lav-tyske lutheroversettelsen fra 1534 og den svenske bibeloversettelsen som har fått navn etter Gustav Vasa, har vært benyttet. Man har lagt vekt på et flytende språk, samtidig som man ville ligge tett opp mot grunntekstene. Resultatet blir regnet som meget godt. Bibelen var illustrert, og inneholdt også noen kryssreferanser. Prisen på boken var 5 daler, noe som tilsvarte en god okse eller tretti tønner rug. Av rundt 3000 utgaver som ble trykket, skal 96 ha kommet til Norge. En ny utgave av Det nye testamentet kom i 1558. Dette er i stor grad et opptrykk av 1550-utgaven, men i dette er også Martin Luthers fortaler til de forskjellige skriftene og et større noteapparat inkludert. Frederik IIs Bibel ble utgitt av kong Fredrik II i 1589. Det var en lett revidert utgave av 1550-utgaven, og inneholdt Det nye testamentet, slik det ble utgitt i 1558, i tillegg til Det gamle testamentet, også dette med Luthers fortaler. Man hadde også tatt med Luthers kapittelsammendrag for hvert kapittel, og en liten bibelordbok. Bibelutgaven fremstod språklig som mindre tysk enn sin forgjenger. Den hadde også gjennomgått en prosess der mange språkfeil og trykkfeil hadde blitt luket ut. Christian IVs Bibel, knyttet til kong Christian IV, kom ut i 1633. Dette var den revisjonen av 1589-oversettelsen Resen egentlig skulle ha foretatt (se under), og det var også han som stod for oversettelsen. Man gikk nå tilbake til en lettere språkføring. Frederik IIIs Huus- og Rejse-Bibel var i et mindre og mer hendig format enn tidligere utgaver. Den kom ut i 1670, og bygger på Luthers oversettelse fra 1545 og på de danske oversettelsene fra 1589 og 1633. Oversettelsen ble populær og kom ut i stadig nye opplag, det siste i 1802. Resens Bibel og utgaver basert på denne. En ny oversettelsefamilie som fikk en svært viktig posisjon i dansk-norsk bibeltradisjon, var den som har fått sitt navn etter teologiprofessor Hans Poulsen Resen. Han skulle i utgangspunktet bare revidere oversettelsen fra 1589, men endte i stedet opp med å oversette hele Bibelen fra grunnspråkene. Oversettelsen kom ut i 1607 og var svært nøyaktig, men hadde et stivt og vanskelig språk, da han la seg nært opp mot grunntekstene. Han satte for eksempel ord som ikke stod i grunnteksten, men som måtte til for å gi mening på dansk, i parentes. Utgaven hadde også, for første gang i Danmark-Norge, den senere tradisjonelle inndelingen i vers. Dette gjorde, sammen med alle parentesene, at det ble et svært rotete tekstbilde. Utgaven inneholdt også mange ordforklaringer og fortolkninger i margen. Resen var mest interessert i grunnteksten, og språket i oversettelsen blir omtalt som «hebraisk-dansk» og «gresk-dansk». Oversettelsen er svært presis, men vanskelig å forstå. Til tross for, eller på grunn av dette, fikk oversettelsen svært mange lovord da den kom. I ettertid har den derimot blitt kritisert, og den danske bibeloversetteren Tomas Skat Rørdam har sagt om Resen «at der av alle Danmarks navnkundige Mænd aldrig har været nogen, der har skrevet saa barbarisk "slet dansk" som han» Den Resen-Svaningske Bibel kom ut i 1647 og er en revisjon av Resenbibelen fra 1607. Revisjonen ble gjort av Hans Svane, og har fått navn etter begge oversetterne. Denne oversettelsen ble etterhvert den offisielle kirkebibelen i den dansk-norske kirken. Den Resen-Svaningske Bibel i revidert utgave utkom i 1740. Denne utgaven ble brukt som grunnlag for senere opptrykk, og var den dominerende oversettelsen i Norge helt fram til de norske oversettelsene kom. Det Norske Bibelselskap utga reviderte utgaver av den i 1820 og 1830 og en utgave ble bearbeidet og utgitt av Olaus Nielsen i 1853. Bibelselskapets norske bibler på dansk. Det Norske Bibelselskap ble stiftet i 1816 og så det som sin hovedoppgave å utgi bibler for det norske markedet. Man tenkte først og fremst på å revidere de danske utgaver som fantes. I 1820 kom deres første utgave, en revidert utgave av det nye testamente. Denne ble kjent som «revisjonen av 1819» fordi det står «1819» på tittelbladet. Utgaven er bemerkelsesverdig, siden all tekst som antagelig ikke stod i grunnteksten ble markert med klammer. Man skiller seg også fra "Textus Receptus" på en del punkter, noe som var spesielt for samtiden. Denne tradisjonen ble videreført i en utgave som kom ut i 1830, der enda flere avsnitt stod i klammer. Dette var svært uvanlig i forhold til andre kirkebibler, og ble etter hvert ansett som utålelig. I NT-utgaven som kom ut i 1848 var alle spor av tekstkritikk borte. Det britiske bibelselskapet, som på denne tiden også opererte i Norge, gav ut to bibelutgaver for distribusjon i Norge på denne tiden. En i 1829 og en i 1834. Disse skilte seg fra de andre utgavene som ble brukt i Danmark og Norge ved at de hadde utelatt apokryfene. Lenge ble det solgt flere bibler fra det britiske enn det norske bibelselskapet i Norge. "Bibelselskapets norske Bibel". Det Norske Bibelselskap mente nå at de også måtte utgi en hel bibeloversettelse, og i 1854 kom deres norske bibel som tross navnet ikke var på norsk. Det var derimot den første norskproduserte utgaven av Bibelen. Det nye testamentet bygger på en versjonen av «den Resen-Svaningske», utgitt i 1830, mens det gamle testamentet er etter en dansk versjon av «den Resen-Svaningske» fra 1740. Dette var den samme utgaven som det britiske bibelselskapet hadde brukt. Bibelen var, tross navnet, en dansk bibel, og fikk også stor popularitet i Danmark fram til det kom en ny dansk revisjon i 1871. «Den skaarske revisjon» av det nye testamentet utkom i 1873. Arbeidet er utført av presten Johannes Nilssøn Skaar. Versjonen er kjent for en sterk fornorsking av bibelspråket, og heller i en mer "idiomatisk" retning, altså mer fokus på betydningen av det som står i grunnteksten enn selve teksten. Man har også kuttet ut parentesene rundt ord som ikke stod i grunnteksten, men var nødvendige for å få fram meningen. Andre utgaver. "Billed-Bibel for det norske folk, indeholdende Den hellige Skrifts kanoniske Bøger" ble utgitt privat i Christiania i 1840. Bibelen var illustrert med 100 bilder, og var i hovedsak basert på den såkalte «Reformasjonsbibelen». Norske utgaver 1858–2011. Den første komplette Bibelen på norsk (inkl. apokryfene) ble gitt ut i Fredrikshald (Halden) i 15000 eksemplarer i 1858. På tittelbladet står det i fraktur at utgaven er "gjennomseet og korrigeret, efter en Bibel-Udgave af 1744, af. Den første delen av Bibelen som kom ut på norsk var apokryfene. Disse bøkene «falt ut» av kanon i reformasjonen, men blir fortsatt holdt høyt av de fleste protestantiske kirker. I Den katolske kirke blir bøkene regnet som kanoniske. Utgaven kom i 1873, og var en prøveoversettelse, som igjen var en revisjon av oversettelsen fra 1850-tallet som aldri ble utgitt. En ny revisjon ble utgitt i 1887. I 1891-oversettelsen av Det gamle testamentet er også apokryfene med, som den første offisielle utgaven av disse bøkene fra Bibelselskapet. En revisjon ble så utgitt i 1940, før den neste oversettelsen kom i 1988. I 1994 utga Bibelselskapet igjen en bibelutgave med både de apokryfe og de kanoniske skriftene på norsk. Landsmål/nynorsk. Elias Blix – en foregangsmann i bibelarbeidet på nynorsk. De første norske bibeltekstene kom på landsmål, da Ivar Aasen oversatte historien om den bortkomne sønnen til det nye skriftspråket i 1859. Den første oversettelsen fra gresk til norsk som ble trykt, var «Gudspjallet aa fyrste Joladagen» i «Umskrift fraa gresk Maal av A. Chr. Bang, Prestemne» som stod i "Den norske Folkeskole" 9. januar 1868. Pionerene i bibelarbeidet på landsmål var ikke Bibelselskapet, slik man gjerne skulle forvente, men en gruppe målkjempere som var samlet i miljøet rundt Det Norske Samlaget. Det var også dette forlaget som gav ut de første utgavene av Bibelen på noe norsk skriftspråk. Arbeidet med Det nye testamentet på landsmål startet på 1880-tallet av en gruppe med oversettere. Arbeidet ble ikke drevet av det da språklig konservative Bibelselskapet, men av Det Norske Samlaget som hadde tatt initiativ til arbeidet, og fikk statstøtte til dette. Utover 80-tallet gav de ut flere hefter med skrifter fra Det nye testamentet. Det første av disse heftene var Romerbrevet, som kom ut i 1882. I 1889 var hele Det nye testamente klart for utgivelse. Alt var da oversatt fra gresk, og det fikk tittelen "Det nye Testamente. Umsett fraa den greske Grunntekst paa norsk Folkemaal og utgjevet med Statskostnad av Det norske Samlaget". Dette var den første norske oversettelsen av Det nye testamente uansett målform, det kom ikke ut på bokmål før i 1904. Foregangsmennene i dette arbeidet var statsråd og professor Elias Blix, tekstforskeren Johannes Belsheim og skolemannen Matias Skard. I tillegg var Ivar Aasen, F.W.K. Bugge og C.R. Unger med i en rådgivende komité som hjalp til i arbeidet. Som grunntekst brukte man "Textus Receptus". Språket i oversettelsen bar preg av dansk syntaks, da fornorskningen i større grad gjaldt ord enn setningsoppbygning. Språket var samtidig preget av norrønt språk, og den norrøne Bibelen, Stjórn. Da landsmål ble lovfestet som likestilt med riksmål i 1892 gav Bibelselskapet ut bibeltekster på målformen. De gav ut en revisjon av Det nye testamentet i 1899, i all hovedsak revidert av Elias Blix. Han gikk så videre til å jobbe med Salmene, noe han gjorde fram til han døde i 1902. Arbeidet ble da overtatt av Peter Hognestad. Hognestad oversatte også Salomos ordspråk og Forkynneren i sin helhet til nynorsk, i tillegg til mange mindre tekstavsnitt. I 1904 kom så "Salmarne. Umsette frå hebraisk" ut. Salme 1–51 var oversatt av Blix og salme 52–150 av Hognestad. Året etter kom det en utgave som inneholdt både Salmene og Det nye testamentet, før "Det nye testamente med bilæte" kom ut i 1908. Alexander Seippel hadde da satt igang arbeidet med den første fullstendige oversettelse av Bibelen til nynorsk. Han gav seg i kast med Det gamle testamentet. Seippel brukte et levende og folkelig språk, og sa at språket skulle være «so folkelegt som råd var; difor satte eg meg fyr at eg inkje ville skrive ei setning som eg inkje visste eller trudde at ein norsk bonde kunde segja» Etter som Seippels arbeid skred fram, ble bibelbøkene utgitt i hefteform. Først av Samlaget, så fra 1915 av Bibelselskapet. Mosebøkene kom i tur og orden fra 1905 til 1912, og etter dette fulgte andre bibelske bøker. Seippel har ry som en svært god oversetter. Åge Holter sier at «[i] Alexander Seippel nådde norsk bibeloversettelse det høyeste som noen gang er prestert» Fyrebilsbibelen, som den første hele bibeloversettelsen på nynorsk ofte blir kalt, kom i 1921. Heller ikke denne gang var det Bibelselskapet som gav den ut, men Studentmållaget. Flere oversettere hadde bidratt, selv om Seippel og Hognestad hadde gjort mesteparten av oversettelsearbeidet, mens Gustav Indrebø hadde ansvaret for rettskrivingen. Seippel fortsatte arbeidet med å oversette skrifter til nynorsk. Dette var nødvendig, da flere skrifter i Bibelen av 1921 ikke var oversatt fra grunnspråkene, men fra andre nordiske språk. Det kom derfor flere hefter med enkeltbøker oversatt av Seippel. Dette var gode oversettelser, som ble brukt også under arbeidet med 1978-oversettelsen. «Indrebøoversettelsen» kom ut i 1938 da Det Norske Bibelselskap for første gang gav ut Bibelen på nynorsk. Oversettelsen blir ofte forkortet NO38. De gav da ut en revidert utgave av 1921-utgaven, men mye av det som var typisk for Seippels språkbruk var tonet ned for å harmonisere språket med bokmålsoversettelsen som kom ut i 1930. Oversettelsen har fått klengenavnet «Indrebøbibelen» eller «Indrebøoversettelsen» på grunn av to brødre som begge stod sentralt i arbeidet; Ragnvald Indrebø som senere ble biskop i Bjørgvin bispedømme og Gustav Indrebø som var professor i nynorsk. Bokmål. Tittelbladet fra Bibelselskapets utgave fra 1891. I 1891 kom den første hele oversettelsen av GT til norsk, gjort direkte fra grunnspråkene. I dette arbeidet, som pågikk i 50 år, oversatte man også Apokryfene, og da disse ble gitt ut sammen med Det gamle testamentet var dette Bibelselskapets første offisielle utgave av dem. Arbeidet med oversettelsen ble utført av Wilhelm Andreas Wexels og Jens Matthias Pram Kaurin. Wexels hadde tidligere stått bak den britiskorganiserte revisjonen som kom ut i 1834. Disse to oversetterne anslo i utgangspunktet arbeidet til å ta fem år, men det tok omtrent femti. De leverte utkast av enkeltbøker til en revisjonskomite, som så igjen vurderte oversettelsen. Komiteen bestod stort sett av lærere fra Det teologiske fakultet, og av dem var det Carl Paul Caspari som var den viktigste. Han stod blant annet bak kapittelsammendrag før hvert kapittel. Etter som de forskjellige delene ble godkjent, kom de ut i hefter. I 1869 ble Det gamle testamente utgitt som prøveoversettelse. Den endelige utgaven kom så i 1891, med en «mellomutgave» i 1888. Oversettelsen ble møtt med skepsis, både fra dem som mente at det var for dårlig språk i oversettelsen, som biskop A. Chr. Bang, og Det teologiske fakultet, som stilte seg kritisk til tekstgrunnlaget man hadde valgt til oversettelsen. En oversettelse av Det nye testamentet på bokmål ble jobbet med parallelt med dette arbeidet. Denne ble allerede i 1870 gitt til professor i NT Jacob Frederik Dietrichson, som døde i 1879. Han leverte noen forslag, og hans etterfølger som NT-professor, Frederik Wilhelm Bugge fikk i 1886 i oppdrag å fullføre denne oversettelsen. Bugge, som da både måtte se over det Dietrichson hadde gjort og oversette resten selv, var en forkjemper for det norske språket. Dietrichson hadde holdt seg strengt til "Textus Receptus", mens Bugge valgte eldre og bedre tekstvitner for sin oversettelse. Bugge ble så biskop i Oslo i 1893, og oversetterjobben ble da overlatt til Sigurd Odland, som igjen holdt seg tettere på "Textus Receptus". De siste ti årene ble arbeidet utført av en revisjonskomite som bestod av de teologiske professorene A. Chr. Bang, Sigurd Odland og Elias Blix og språkmannen Johan Storm. I 1904 kom NT ut, som den første offisielle oversettelsen av Det nye testamentet på bokmål. Med dette hadde man for første gang hele Bibelen oversatt fra grunnteksten. Oversettelsen ligger tett opp mot "Textus Receptus", og man har forsøk å gjengi ett ord i grunnteksten med det samme norske ordet hver gang det forekommer. Tross i dette litt merkelige oversettelsesprinsippet, har oversettelsen en relativt god norsk språkklang. Bibelselskapets 1930-oversettelse (NO30) kom, som navnet sier ut i 1930, og var en utgivelse der man hadde gått gjennom NT fra 1904, og i enda større grad GT fra 1891, og gitt de språklige revisjoner, for så å utgi disse samlet. I denne utgaven var språket enda mer fornorsket, og de to testamentene hadde fått et mer enhetlig norskuttrykk. Revisjonen ble ledet av Bang og Odland, men de fikk også hjelp av Alexander Seippel, som hadde jobbet mye med å oversette Bibelen til nynorsk. Oversettelsen følger rettskrivingsnormene av 1917, og ble stående som «folkebibelen» i over 40 år. Til tross for dette mente Eivind Berggrav, biskop i Oslo, allerede i 1939 at språket ikke var godt nok og at det burde jobbes med en ny oversettelse. Det har også blitt utgitt oversettelser av Bibelen til bokmål av andre enn Bibelselskapet. Motivasjonen for, og resultatet av, disse utgivelsene har variert, men enkelte har vært viktige oversettelser. GTMMM, eller S. Michlet, Sigmund Mowinckel og N. Messels vitenskapelige utgave av Det gamle testamentet i fem bind kom ut fra 1929 til 1963. Navnet "GTMMM" har utgaven etter sine opphavsmenn. Dette er en vitenskapelig utgave med tekstkritiske noter og kommentarer, og har ofte andre tekstkritiske valg enn det man finner i «folkeutgaver». Utgaven følger et idiomatisk oversettelsesprinsipp, og var viktig i arbeidet med 1978-oversettelsen. Johan Lyder Brun, professor i NT, gav i 1945 ut "Det nye testamentet i ny oversettelse". Teksten har aldri vært brukt av mange, men den ble brukt under arbeidet med 1978-oversettelsen. Fra de katolske miljøene i Norge har det kommet ut tre oversettelser av Det nye testamentet på norsk. I 1902 kom NT oversatt fra den latinske "Vulgata". Oversettelsen var gjort av presten og senere biskop Olaf Offerdahl. Denne oversettelsen ble så revidert og kom i en ny utgave i 1938. Det fulle navnet var Det Nye Testamentes Kanoniske Bøker omsatt efter Vulgata og forsynt med forklaringer. I forklaringene ble det redegjort for hvor denne vulgatabaserte teksten avvek fra de greske NT-tekster. Gunnes' NT ble i 1968 publisert av pateren Erik Gunnes. Gunnes hadde oversatt hele NT selv, og oversettelsen ble godkjent for bruk i Den katolske kirke. Oversettelsen kom ut i pocketutgave i 1969. Gunnes var mer akademisk og konservativ i språkføringen enn Ungdomsoversettelsen som hadde kommet ut tidligere. Gunnes' oversettelse ble «nøye studert i arbeidet med NO 1978/85» Den såkalte Acta-oversettelsen av NT kom ut i 1973, og målet var å utgi Det nye testamentet på moderne norsk. Miljøet bak denne oversettelsen var preget av folk med tilknytning til Lunde forlag og Gideons arbeid med å dele ut bibler på hoteller. Deler av dette miljøet fant man senere igjen blant dem som stod bak Norsk Bibel. Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter. Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter er Jehovas Vitners bibeloversettelse. Hele Bibelen kom på norsk i 1996, etter at en utgave av Det nye testamentet kom ut i 1992. Oversettelsen til engelsk er gjort fra grunnspråkene, men de som stod for oversettelsen forblir anonyme. Oversettelser til andre språk baserer seg i stor grad på den engelske. Oversettelsen skiller seg fra andre oversettelser blant annet ved at gudsnavnet er gjengitt med "Jehova", både i GT og NT. Bibelen Guds Ord, også kjent som «den norske King James» ble utgitt av Bibelforlaget i 1997. Før dette hadde det samme forlaget utgitt NT i 1995, en oversettelse som var med i denne utgaven. "Bibelen Guds Ord" skiller seg fra andre norske oversettelser ved å legge den såkalte "Textus Receptus" til grunn for oversettelsen. Grunntekstene ellers er på hebraisk, arameisk og gresk. Oversetterne har forsøkt å bruke et språk som er lettlest men likevel ligger tett opp mot grunntekstene i betydning. En revidert utgave av "Bibelen Guds Ord" der språket er blitt modernisert, kom ut i 2007. Jacob Jervell gav, på oppdrag fra De norske bokklubbene, i 2002 ut en oversettelse av de fire evangeliene i serien Verdens hellige skrifter. Denne utgaven har blitt kjent for debatten som oppstod rundt Jervells bruk av ordet Gehenna, i stedet for Helvete. Begge målformer. Arbeidet med Ungdomsoversettelsen av NT ble startet av Eivind Berggrav som ble biskop i Oslo i 1937, og med denne posisjonen fulgte det på denne tiden vervet som formann i Bibelselskapets sentralstyre. Han mente at språket i oversettelsene fra 1930 og '38 ikke var ungdommelig nok, og han fikk dermed satt igang et arbeid for å lage en oversettelse for ungdom. Berggrav foreslo at arbeidet skulle skje i to etapper: først en rask språklig revisjon av den oversettelsen man hadde, og så en ny, full oversettelse fra grunnspråkene. Krigen forsinket arbeidet, men fra 1949 var arbeidet godt i gang, og en prøveutgave av Markusevangeliet ble utgitt i 1951. Ungdomsutgaven av hele NT på bokmål kom ut i 1959, det samme året Berggrav døde, og utgaven på nynorsk kom i 1961. Begge oversettelsene fikk mye ros for godt språk, og dette arbeidet ble mye av bakteppet for oversettelsen som kom ut i 1978. Språklig hadde man bevisst gjort syntaksen mer norsk, noe som skiller språket fra både dansk bibelspråk, som hadde vært tonegivende fram til dette, og syntaksen på grunnspråkene. Dette gjorde at man fikk bedre norsk språkføring i denne oversettelsen enn i tidligere oversettelser. Denne oversettelsen kom i 1975 ut som en illustrert utgave under navnet "Godt nytt. Det nye testamentet for mennesker i dag." Dette var en utgave der man la vekt på lesbarhet, og den ble derfor trykt blant annet med større bokstaver enn andre utgaver. Illustrasjonene av Annie Vallotton var brukt i flere tilsvarende bibelutgaver på flere språk. Utgaven ble populær, og ble særlig mye brukt i skoler. Den kom ut i flere opplag, og ble også utgitt på nytt i 2005, da med 2005-oversettelsen av NT. Detalj fra omslaget til en utgave av 1978-oversettelsen Bibelselskapets 1978-oversettelse (NO78) fikk lagt mye av sitt grunnlag med ungdomsoversettelsen. Denne oversettelsen var en fullsetndig revisjon av tidligere oversettelser, og var det andre punktet i Berggravs plan. Bibelselskapet besluttet å starte arbeidet i 1954, og i 1956 la man grunnprinsippene for den nye bibeloversettelsen og startet på arbeidet. Den neste oversettelsen skulle ha et levende og moderne språk. Oversettelsen skulle denne gangen være idiomatisk, det vil si at man skulle legge størst vekt på å få fram meningen i grunnteksten, og ikke oversette ord-for-ord. Etter som man fikk oversatt deler av Bibelen, ble det utgitt prøveutgaver. I 1966 kom "Utvalg av Det gamle testamentet" i begge målformer, Salmene på bokmål i 1967 og "Så sier Herren. De tolv profeter", på begge målformer i 1973. Disse utgavene var med innledning og noter i teksten. Fra Det nye testamentet ble det også utgitt flere prøveutgaver, før hele Det nye testamentet kom på både bokmål og nynorsk i 1975, og hele Bibelen kom ut i 1978. Før den endelige utgivelsen i 1978 var det høringer blant predikanter, teologer og språkfolk, og enkelte endringer ble gjort i forhold til prøveutgavene. Den endelige godkjenningen ble gjort av Bibelselskapets sentralstyre som bestod av blant andre alle biskopene i Den norske kirke og frikirkelige representanter. Oversettelsen ble meget godt mottatt, og den svenske biskopen Bo Giertz hevdet at den var verdens beste bibeloversettelse. Den fikk stor innflytelse på nordisk bibeloversettelse, og var viktig når Sverige og Danmark fikk nye bibeloversettelser i henholdsvis 2000 og 1992. 1978-oversettelsen var også en av de første i verden som brukte såkalt kjønnsinkluderende språk der man på grunnteksten hadde brukt maskulint språk, men åpenbart hadde ment begge kjønn. «Brødre» ble derfor til «søsken» i enkelte tilfeller. I 1985 kom det en lettere revidert utgave av denne oversettelsen, noe som gjør at man ofte kan se den referert til som 1978/85-utgaven. Den foreløpig siste oversettelsen; Bibel 2011 ble lansert 19. oktober 2011. Den første delen av denne oversettelsen, NT05, kom i 2005 da Bibelselskapet gav ut NT i en ny oversettelse. I denne oversettelsen vender man tilbake til et mer konkordant språk i forhold til grunntekstene. I desember 2010 ble den endelige teksten for hele bibeloversettelsen vedtatt Denne oversettelsen har blitt gjort etter en mer "konkordant", altså mer bokstavlig etter grunntekstene, enn NO78. Språket er også modernisert og man har brukt en rekke skjønnlitterære forfattere som konsulenter for å få et best mulig språk. Oversettelsesprosessen ble påbegynt i 1999, og blir fullført med en revisjon av den teksten som ble godkjent i desember 2010. Oversettelsen ble møtt med gode anmeldelser Utgivelsen av Norsk Bibel i 1988 var en reaksjon på oversettelsesprinsippene som lå bak NO78. Hovedpersonene bak oversettelsen var Carl Fredrik Wisløff, Arthur Berg og Thoralf Gilbrant. Det var særlig tre forhold i NO78 man reagerte på: at viktige ord i norsk bibelspråktradisjon var byttet ut, at vanskelige ord og bibelsteder var blitt gjort «lette å forstå,», noe man mente gikk på bekostning av dybden i teksten, og at fotnotene i oversettelsen ikke lot Bibelen tale selv. Norsk Bibel var en konkordant oversettelse, det vil si at den lå nært opp til grunntekstene. I første omgang kom den ut bare på bokmål, men i 1991 kom NT ut på nynorsk, og hele Bibelen fulgte i 1994. Den nynorske oversettelsen er ikke ment som en selvstendig oversettelse, men som en omskriving fra bokmål til nynorsk. Samiske utgaver 1811–. Misjonærer blant samene begynte allerede på Thomas von Westens tid å oversette Bibelen til samisk. Dessverre har disse manuskriptene fra begynnelsen av 1700-tallet gått tapt. Umesamisk. På 1700-tallet ble det i Sverige gjort arbeid med å oversette Bibelen til umesamisk. Det nye testamentet var ferdig i 1755, og hele Bibelen kom ut i 1811 under tittelen "Tat Ajles Tjalog" (Den Hellige Skrift). NT kom så i en ny utgave året etter. Denne utgaven var betalt av Det britiske og utenlandske bibelselskap, og var beregnet for samene i Sverige, Finland, Russland og Norge. Nordsamisk. Misjonæren Isaac Olsen (1680–1730) var kanskje den første som prøvde å oversette bibeldeler til samisk i Norge. Han lærte seg samisk, og jobbet senere som lærer ved Seminarium Scholasticum. I denne perioden oversatte han noen deler av Bibelen, samt Luthers lille katekisme til samisk. Ingen av skriftene er bevart, men sannsynligvis var oversettelsene dårlige, og ikke basert på grunnspråkene men på dansk. I løpet av 1700-tallet, gjorde mange misjonærer forsøk på å oversette deler av Bibelen, og andre religiøse skrifter, til samisk. Det aller meste av dette har gått tapt, men fra det man har tekstvitner om at eksisterte, ser man at nesten hele NT var oversatt i diverse skrifter, uten at noen av disse oversettelsene fikk større påvirkning, annet enn at de var viktige i dannelsen av det samiske skriftspråket. Da Det Norske Bibelselskap ble dannet i 1816, var det enighet om at en samisk bibeloversettelse var viktig, og man gikk snart i gang med å finne noen som kunne stå for oversettelsen. Den første som fikk jobben, var prost Simon Kildal som hadde vært prest i Varanger og Måsøy. Han planla å begynne med Markusevangeliet, men døde før han kom igang. Presten i Vadsø, Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth, hadde på egenhånd gått i gang med å oversette Bibelen til nordsamisk. Han fikk i oppdrag å gjøre oversettelsen, og da han i 1827 ble sokneprest i Lebesby, kom han i tettere kontakt med samisk språk. I 1829 var det første utkastet til NT ferdig, men han var ikke fornøyd med arbeidet, og dro derfor på studietur til Danmark og Finland for å drøfte det med datidens beste lingvister. I 1836 hadde han så et nytt manuskript klart, og i 1838 kom Matteus- og Markusevangeliet ut. Hele teksten ble utgitt i 1840, i et opplag på 1400, der 600 skulle deles ut gratis. Tittelen var "Hærramek ja bæsstamek Jesus Kristus åđđa testament" (Vår Herre og frelser Jesu Kristi nye testamente). Utgaven var trykket med latinske bokstaver, og ikke med gotiske som det var vanlig på den tiden. Det samme året gav Stackfleth også ut 22 Davidssalmer på samisk. Oversettelsen var en stor begivenhet, men den hadde, tross grundig grammatikalsk arbeid, en del svakheter. Man så seg derfor nødt til å gå gjennom den og i 1850 kom en revidert utgave. Denne utgaven ble regnet som en meget god oversettelse i samtiden, men har senere blitt kritisert for et tungt språk og dårlig språkforståelse hos Stockfleth. En utgave av Salmene, også oversatt av Stockfleth kom så ut i 1854. Behovet for en ny revisjon av NT kom fort opp, og Jens Andreas Friis fikk oppdraget av Bibelselskapet. Med seg, fikk han etter hvert Lars Jacobsen Hætta fra Kautokeino. Hætta satt da i tukthus på Akershus festning, dømt til døden for sin rolle i Kautokeinoopprøret i 1852. I fengselet slet han med dårlig samvittighet og lette etter trøst i Bibelen. Friis ble kjent med Hætta, og lærte ham norsk. Sammen reviderte de så Stockfleths NT, og den reviderte utgaven ble utgitt av Det Norske Bibelselskap i 1874. Oversettelsen bar preg av Hættas begrensede norskkunnskaper, ved at enkelte norske ord var misforstått og at norsk ordstilling ble tatt med inn i den samiske teksten. Friis fikk Hætta ut av fengselet for denne jobben og det var Hætta som gjorde mesteparten av oversettelsen, mens Friis var hovedansvarlig. Manuskriptet var ferdig i 1869, men på grunn av økonomiske uenigheter ble det ikke utgitt før i 1874 og da under tittelen "Min Hærramek ja Bæstamek Jesus Kristus ođđa Testamenta. Ođđasist samas jorggaluvvum darogielast ja čađa geččujuvvum vuđđu-giela mielde" (Vår Herre og Frelser Jesu Kristi nye Testamente. Oversatt på nytt til samisk fra norsk og gjennomsett på grunnlag av grunnteksen). Hætta fikk så i oppgave av Bibelselskapet å oversette Det gamle testamentet og Apokryfene til nordsamisk. Jobben ble svært dårlig betalt, og skulle gjøres fra de norske prøveoversettelsene fra 1851–69. Han startet med arbeidet i 1869, og samme år hadde han ferdig tre bøker. De neste årene jobbet han med stor intensitet, og hele GT var ferdig i 1876. Da hadde han samtidig skrevet salmer. Bibelselskapet ønsket å utgi apokryfene samtidig, og gav også dette arbeidet til Hætta. Han jobbet med disse skriftene fra 1881 til 1885. De ble så revidert av Friis som ikke kom lenger enn 1. Mosebok før Bibelselskapet hadde gått tomme for penger, og arbeidet måtte stoppe. Bibelselskapet og biskopen i Tromsø stift, Johannes Nilssøn Skaar satte nå igang et arbeid med å få pengestøtte fra staten eller det britiske bibelselskapet. Friis kalkulerte med at man trengte 30 000 kroner for å fullføre jobben. Bibelselskapet argumenterte ovenfor Kirkedepartementet med at samene hadde krav på å få Bibelen på sitt språk, og at dette var en statlig oppgave, men fornorskingspolitikken stod svært sterkt på dette tidspunktet, og man fikk ikke støtte. Skaar og prostene i bispedømmet satte i gang pengeinnsamling for å få penger til utgivelsen, og i 1890 overtok Norsk Finnemisjon ansvaret for utgivelsen. Dette var en organisasjon stiftet av Skaar og to andre som ivret for denne bibeloversettelsen. Finnemisjonen fikk lov av Bibelselskapet til å revidere 1874-versjonen av NT og gi det ut sammen med GT. Hele Bibelen ble så utgitt i 1895, da med Norsk Finnemisjon som utgiver. Utgaven var en ettbindsutgave med den nye utgaven av GT og den gamle NT-oversettelsen. Bibelen kom ut i ca. 1500 eksemplarer, under navnet "0273;a testamenta kanonalaš girjid" (Bibelen eller Den hellige skrift, som inneholder det gamle og det nye testamentets kanoniske bøker). Aprokryfene ble aldri utgitt. Av det norske, svenske og finske bibelselskap. Fra det Norske bibelselskaps side ble det på 1980-tallet startet et arbeid med å utarbeide en ny oversettelse. Et resultat av dette arbeidet er at det i 1998 ble Det Nye Testamentet utgitt. Arbeidet ble utført av Nils Jernsletten, Per Oskar Kjølaas og Britt Rajala. Før hele NT kom ut, hadde det kommet flere hefter med bibeltekster. Disse var beregnet på skolebruk, da det var særlig fra skolekretser det hadde kommet sterkest signaler om at det var behov for en ny oversettelse. Dette er en oversettelse som er mye mer idiomatisk enn tidligere samiske oversettelser. Det vil i praksis si at man har tatt mer hensyn til samisk enn til gresk for å få et levende språk. Målet med oversettelsen var å få en oversettelse som kunne brukes i hjemmene, skolen og i kirkens liturgi i Norge, Sverige og Finland. Oversettelsen ble stort sett møtt med positive tilbakemeldinger, selv om det også kom noen kritiske reaksjoner, hovedsakelig fra læstadiansk hold. Det gamle testamentet er nå under oversettelse, og enkelte skrifter er ferdige. Disse kan leses på Det Norske Bibelselskapets nettsider, etterhvert som de blir klare for publisering. Dagens oversettelse er et samarbeid mellom Det Norske Bibelselskap, Finska bibelsällskapet og Svenska Bibelsällskapet. Transkribering av utgaven fra 1895. Den nordsamiske bibeloversettelsen fra 1895 har fått en svært stor plass i samisk kirkeliv, og den er fortsatt i bruk blant den samiske befolkningen som behersker nordsamisk. Denne utgaven preges av et meget foreldet skriftspråk, som gjør at den er vanskelig tilgjengelig spesielt for yngre lesere. Utgaven fra 1895 er fortsatt den eneste komplette nordsamiske bibel. På grunn av denne utgavens spesielle stilling i deler av det samiske samfunnet, ble det i 2009 besluttet å igangsette arbeidet med å transkribere den fra gammel til ny rettskriving. Sametinget bevilget i 2010 midler til dette arbeidet. I første omgang planlegges det at Det nye testamente og Salmenes bok skal transkriberes, men også Det gamle testamente planlegges transkribert i neste fase av arbeidet. Lulesamisk. Den svenske presten Lars Levi Læstadius oversatte en stor bibelhistorie i 1843, og skapte med det det lulesamiske bibelspråket. Det nye testamentet på lulesamisk kom første gang i 1903. Denne oversettelsen var den eneste på språket før en ny oversettelse ble publisert i 2003, etter et samarbeid mellom Det Norske Bibelselskap og Svenska Bibelsällskapet. Sørsamisk. Den første bibelteksten på sørsamisk ble utgitt i 1993. Bierna Bientie og Anna Jacobsen, begge sørsamer, hadde da oversatt Markusevangeliet, og dette ble utgitt av Bibelselskapet under tittelen "Jupmelen rijhke lea gietskesne" ("Guds rike er nær"). Dette var et vanskelig arbeid, da det er et relativt lite skriftspråk, og man ikke hadde noen særlig hjelp fra tidligere oversettelser. Man måtte derfor lage mange ord og uttrykk. Planen var å oversette fra NO78/85, men det viste seg å være lettere å oversette fra gresk. Dette gjør at teksten står for seg selv, uten å være knyttet til den norske tradisjonen. Dette var den eneste oversettelsen på dette språket, før International Bible Society gav ut en barnebibel på sørsamisk i 1999. Det Norske Bibelselskap, Svenska Bibelsällskapet, Nidaros bispedømme og Svenska kyrkan samarbeider nå om å oversette bibeltekster til sørsamisk. I desember 2009 publiserte Bibelselskapet oversettelser av flere bibeldeler til sørsamisk som prøvetekster på selskapets nettsted. Fylkesvei 145 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 145 (Fv145) i Møre og Romsdal går mellom Samfjordstraumen og Osvikane i Haram kommune. Veien er 21,7 km lang. Eksterne lenker. 145 Michigan Avenue (Chicago). Michigan Avenue er en større gate i Chicago i den amerikanske delstaten Illinois. Gaten går i retning nord-syd, og ligger mellom Chicagoelven og Michigansjøen. Michigan Avenue er en kjent gate for innfødte så vel som turister med sine mange turistattraksjoner, som blant annet "Chicago Water Tower", "Art Institute of Chicago", "Millennium Park" og "Magnificent Mile". Biatec. Biatecer er keltiske mynter som ble laget og benyttet av boierne i Bratislava, rundt 1. århundre f.Kr.. Biatecer er i virkeligheten greske drakmer og tetradrakmer laget av sølv og gull av høy kvalitet, og hadde store, latinske bokstaver som innskrift. Blant 14 forskjellige inskripsjoner blir "BIATEC" oftest nevn. Andre inskripsjoner kan være "NONNOS", "DEVIL", "BUSU", "BUSSUMARUS" og "TITTO". Inskripsjonene representerer de eldste kjente eksemplene på et skriftspråk i Slovakia og områdene rundt. "Biatec" var også navnet på en person, sannsynligvis en konge, og det var denne personen som ble avbildet på myntene. Myntene måler 25 mm i diameter, og har en vekt på 16,5–17 gram. Forsiden viser forskjellige bilder av et eller to hoder. Baksiden viser oftest en rytter, men det kan også være bilder av mytologiske og virkelige dyr. NorAlarm. NorAlarm AS er en totalleverandør av sikkerhetsrelaterte tjenester og systemer som ble etablert i oktober 1997 med hovedkontor i Stavanger. I mai 2007 kjøpte Lyse omkring 90 prosent av aksjene i NorAlarm AS, dermed ble NorAlarm en del av Lyse konsernet. NorAlarm er draksponsor for Viking Fotballklubb i 2008. Beechcraft King Air. Beechcraft King Air er en gruppe av tomotors turbopropellfly produsert av Beechcraft, som nå er en del av Hawker Beechcraft. Beechcraft King Air-serien består av en rekke modeller som deles inn i to grupper, "King Air" (modellene 90 og 100) og "Super King Air", som består av modellene 200 og 300. De sistnevnte ble markedsført som "Super King Air" frem til «Super» ble droppet i 1996. King Air-familien har vært i sammenhengende produksjon siden 1974, som den lengste produksjonstiden for noe sivilt turbopropellfly i denne klassen. Flyet har overlevd alle tidligere konkurrenter. I august 2008 var "B200GT" og den større "B300" de modellene som var i produksjon. I tillegg finnes flyet Beechcraft 1900 som er basert på King Air 200. Revolusongs. "Revolusongs" er en EP med coverlåter fra det brasilianske thrash metal bandet Sepultura. Albumet ble utgitt i 2003 av SPV plateselskap. Albumet ble kun utgitt i Brasil og Japan. Innbukking av sklera. En innbukking av sklera er ett av flere oftalmologiske inngrep som kan gjøres for å reparere en netthinneavløsning. Netthinneavløsninger er ofte forårsaket av netthinnetårer, og en innbukking av sklera kan brukes til å stenge avløsningen (bruddet/hullet) i netthinnen. Sklerainnbukkinger finnes i flere fasonger og størrelser. En cerclage er et tynt silikonbånd som sys rundt omkretsen av øyet, og under denne legges ofte en plombe av silikon – det er dette som er selve innbukkingen – som gjør at øyet får en fordypning (buler innover) på dette punktet. Plomben festes til øyet under bindehinnen. Denne prosessen gjør at øyeveggen nå kommer nærmere den avløste netthinnen. Prosessen kan også føre til at netthinnen kommer nærmere glasslegemet. Denne forandringen i avstanden mellom de ulike vevstypene inne i øyet ser ut til å føre til at væsken som har sivet inn under netthinnen pumpes ut og at netthinnen igjen kan festes. Netthineavløsningsoperasjoner innebærer vanligvis også bruk av cryoterapi (frysing) og/eller laser-fotokoagulasjon. Laseren fester avløsningen og forhindrer videre akkumulering av væske og nye avløsninger. Sklerainnbukkinger utføres under lokal- eller generell anestesi og kan utføres uten sykehusinnlegging. Som regel skal plomben sitte under hele pasientens levetid. Den kan likevel fjernes, enten hvis netthinnen er helet eller dersom infeksjoner oppstår. Boiere. Boiere ("latin flertall" Boii", entall Boius; gresk" Βοιοι) var en mektig, keltisk stamme i Mellom-Europa. Boierne utvandret fra Gallia (nord i dagens Frankrike) til nordlige Italia. Her ble de slått av romerne i år 193 f.Kr., hvorpå mange flyttet til områdene rundt dagens Böhmen, vestlige Ungarn (Pannonia) og vestlige Slovakia. Plystrespråk. Plystrespråk er språk som stort sett baserer seg på kommunikasjon ved hjelp av plystring. Rundt om i verden finnes det cirka 60 mer eller mindre utvikla plystrespråk. De fleste plystrespråkene finnes på Kanariøyene. Innbyggere på La Gomera, en liten øy utenfor Tenerife, bruker et plystrespråk kalt silbo gomero. Språket ble utviklet fordi terrenget på La Gomera var vanskelig å navigere i, og de trengte en måte å kommunisere på selv på lange avstander. Ved å plystre i forskjellige toneleier og kombinasjoner er det mulig å kommunisere på en avstand opp til tre kilometer. En annen type plystrespråk er det irske plystrespråket som brukes i Dublins gater. Språket sies å kunne høres på en rundt kilometers avstand. Irsk overtonesang kombineres ofte med plystringa. Charles Schepens. Charles L. Schepens (13. mars 1912 – 28. mars 2006) var en betydningsfull amerikansk oftalmolog, av mange ansett som grunnleggeren av moderne netthinnekirurgi. Han var også medlem i Den franske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Schepens var født i Belgia og studerte der. Under krigen ble han først medlem av den belgiske, og senere den franske, motstandsbevegelsen. Etter krigen flyttet han til USA og opptok sin karriere som øyekirurg. Skolebekken (Stavanger). Skolebekken i Stavanger var en bekk som rant fra Breiavatnet til Østervåg ved Jorenholmen. Bekken fikk i andre halvdel av 1800-tallet betydelig redusert vannføring, da Mosvatnet fikk et kunstig avløp til Hillevåg og ble tatt i bruk som drikkevannskilde til Stavanger. I dag er restene av Skolebekken lagt i rør i hovedsak under Klubbgata. I middelalderkilder omtales den bare som bekken eller elva, så navnet Skolebekken er yngre. Navnet har vært diskutert, men har trolig sin forklaring i allmueskolen som lå i bakken opp mot Domkirkeplassen øst for Domkirken. På 1600- og 1700-tallet var det to dammer knyttet til Skolebekken i dagens bypark. Det var også en større dam omtrent ved utløpet av Nygata. Dammen kan ha vært brukt både for bleking av klær og som kverndam, mens dammene i Byparken var fiskedammer. Skolebekken har også vært brukt til vasking og skylling av klær. Hovedinnfartstedet til byen til fots var tidlig på 1600-tallet Kongsgata med steinbroa over Skolebekken ved Byparken. Der lå også her en tollstasjon for bønder som førte varer inn til byen. Det var videre en bro over Skolebekken ved dagens Prix-butikk i Klubbgata. På 1800-tallet var det også en del industri og håndverksvirksomhet langs bekken, der avfall gikk rett i bekken. Skolebekken var fram til 1849 østgrensen for byen Stavanger. Våren 1899 ble bekken lagt i rør. Nini Stoltenberg. Nini Stoltenberg (født 11. februar 1963) er en norsk programleder på TV. Hun har studert jus og har hatt en rekke jobber på TV, blant annet som programleder for Kvinnene på taket på TV 3 i 1994. 27 år gammel ble Stoltenberg rusmisbruker. I begynnelsen av 1990-årene gikk hun på heroin. Hun har vært mer eller mindre rusfri etter at hun ble innlagt og avvendt i 1997. Stoltenberg har sammen med samboer Karljohn Sivertzen gitt ofre for narkomani et ansikt. Nini Stoltenberg er lillesøsteren til Camilla Stoltenberg og Jens Stoltenberg. Hun er datter til Karin Stoltenberg og Thorvald Stoltenberg. The Cosmos Rocks. "The Cosmos Rocks" er et musikkalbum fra Queen + Paul Rodgers som ble utgitt 15. september 2008 i Europa, og blir utgitt 28. oktober 2008 i Nord-Amerika. Albumet har tretten nye sanger skrevet av Brian May, Roger Taylor og Paul Rodgers. Dette er det første studioalbumet etter at Queens samarbeid med Paul Rodgers begynte (de har tidligere gitt ut livealbumet "Return of the Champions"), og det første albumet med nytt materiale fra Queen siden "Made in Heaven" fra 1995. Det har blitt utgitt to singler fra albumet. Den første var "«Say It's Not True»", lagt ut for gratis nedlasting 1. desember 2007, og for CD-salg 31. desember 2007. Den andre var "«C-lebrity»", utgitt 8. september 2008. "The Cosmos Rocks" ble utgitt med en bonus-DVD med en konsert fra Japan, "Live from Japan". Wet Dream (album). "Wet Dream" er den første soloutgivelsen fra keyboardisten Richard Wright, kjent fra bandet Pink Floyd. Utgivelsen kom ut relativt ubemerket i 1978 og lå sjangermessig innenfor området progressiv rock. "Wet Dream" ble produsert av Richard Wright selv, og alle låtene er skrevet av ham selv med unntak av «Against the Odds», som ble skrevet sammen med hans daværende kone Juliette. Med på albumet fikk Wright med seg gitaristen Snowy White kjent fra Thin Lizzy og Pink Floyd, samt saksofonisten Mel Collins kjent fra King Crimson og Camel. Albumet har i senere tid falt ut av katalogen, til tross for at utgivelsen ble gitt ut på nytt i CD–format i USA og Canada på midten av 1990-tallet. Friedrich August Grotefend. Friedrich August Grotefend (født 12. desember 1798 i Ilefeld, død 28. februar 1836 i Göttingen) var en tysk filolog. Grotefend var nevø av Georg Friedrich Grotefend, som tydet kileskriften. Han studerte i Göttingen, og ble i 1821 lærer ved Pädagogium i Ilefeld. Her ble han i 1835 ekstraordinær professor, men døde alt året etter. Det var han som innførte begrepet «relativsetning» (i "Grundzüge einer neuen Satztheorie"), fordi han ikke var fornøyd med det klassiske, greske navnet på en slik konstruksjon. Mikojan-Gurevitsj MiG-1. Mikojan-Gurevitsj MiG-1 er et sovjetisk jagerfly fra designbyrået Mikojan-Gurevitsj som ble brukt under den andre verdenskrig. Albert Debrunner. Albert Debrunner (født 8. februar 1884 i Basel, død 2. februar 1958 i Bern) var en sveitsisk språkforsker, med fagfelt indoeuropeiske språk og gresk. Debrunner studerte i Basel under Ferdinand Sommer og Alfred Körte og i Göttingen under Friedrich Leo og Jacob Wackernagel. Etter en tid som skolelærer i Schiers, Basel og Zürich, og som privatdosent i Zürich, ble han i 1918 ekstraordinær professor ved universitetet i Greifswald. I 1920 ble han professor i Bern og i 1925 dosent i Jena. I 1935 vendte han tilbake til Bern og ble der professor i indoeuropeisk språkvitenskap og klassisk filologi. På denne tiden begynte han en omarbeiding av Eduard Schwyzers greske grammatikk. Debrunner var en av de mest produktive forskerne innenfor indoeuropeistikken på 1900-tallet. Robin Hood (2006). "Robin Hood" er et britisk TV-program bygd på historien om Robin Hood. Robin Hood. "Robin av Locksley", eller Robin Hood, blir spilt av Jonas Armstrong. Etter å ha kommet tilbake fra Midtøsten, der han var med i det tredje korstoget, finner han ut at Guy av Gisborne har tatt over hans område. Robin kjemper for de fattige med å stjele penger fra de rike og gi til de fattige. Marion kjemper og skjuler at hun gir mat og penger til de fattige. Sheriffen trur han styrer over alle sammen, men Robin styrer for seg selv og bryr seg ikke om hva sheriffen sier. Peter Mark Roget. Peter Mark Roget (født 18. januar 1779 i London, død 12. september 1869 i West Malvern i Worcestershire) var en britisk lege, naturteolog og leksikograf. Han er best kjent for å ha utgitt "Thesaurus of English Words and Phrases" ("Roget's Thesaurus"), en kategorisert samling over beslektede ord, i 1852. Det var han som først beskrev etterbilder i øyet. Dvs. at en serie stillbilder oppfattes som sammenhengende film (Se: Spesialeffekter). Uoffisielle måleenheter. Uoffisielle måleenheter er uoffisielle mål som oppstår og som gjerne brukes i mediesammenheng og lignende. Altakraftverk – energi. Alta kraftverk blei satt i drift i 1987 og brukes som uoffisielt mål på produksjon av elektrisk kraft. Et altakraftverk tilsvarer en årsproduksjon på 655 GWh. Til sammenligning produserer heile Smøla Vindpark med sine 68 vindmøller 450GWh i året, altså omtrent 0,7 Altakraftverk. Fotballbane – areal/lengde. Et gitt antall fotballbaner brukes gjerne som mål på areal for å illustrere størrelsen av noe. Det problematiske med dette målet er at en fotballbane kan være 45–90 meter brei og 90–120 meter lang. Dette gir en minste størrelse på 4050 m² og en største størrelse på 10 800 m². Viss den minste størrelsen settes til 100 %, vil den største størrelsen være 267 %. Det internasjonale målet er likevel 68x105 meter, altså 7140 m² (til sammenligning 176 %). Fotballbaner brukes også som lengdemål. Mong – valuta. Kommer fra Mongstad-skandalen. Uttrykket «1 mong» var budsjettoverskridelsen ved bygginga av oljeraffineriet på Mongstad, som var 6 milliarder kroner. Pengebeløp angitt i så og så mange mong var vanlig i pressa i lang tid etter. Gardermobaner – valuta. Den dyre og problematiske utbygginga av Gardermobanen fra Oslo til Gardermoen pågikk fra 1994 til 1999. Toglinja, inkludert nye togsett, kosta 10 milliarder kr. Opera – valuta. Opera eller Operahus tilsvarer omtrent 4 milliarder kroner, som var summen det kosta å bygge det omdiskuterte operahuset i Bjørvika Oslo. Operabygget åpna i 2008. Personbil – vekt/lengde/utslepp. Personbil, Volvo 544, 4,37m lang, 995kg Personbiler brukes ofte som mål for vekt. Dette er svært unøyaktig, sia en personbil kan veie fra 59 kg til 3,5 tonn. Personbiler kan også brukes som lengdemål. Med lengder fra 1,34 til 6 meter, medfører også dette unøyaktighet. Personbiler brukes også som mål på CO2-utslepp. Enheten «PBE» (personbilenheter) brukes både i veitrafikkmålinger og -beregninger, og som mål for kapasitet på bilferger. Som påpekt ovenfor, er enheten noe upresis, sjøl om en regner med gjennomsnittsstørrelser. Likevel regnes den for en brukbar indikator for hvor mange biler en kan sleppe ombord på ei ferge – dvs. hvor mange billetter en kan gi forhandsreservasjon for. Når det gjelder plasskrav, er det tatt med at hver bil skal ha 60 cm. avstand til alle sider, noe som ikke alltid tas hensyn til. Hiroshimabomber – atombomber/jordskjelv/meteortrefninger/energi. Hiroshimabomba blei slept ut over Hiroshima i 1945. Bomba hadde ei sprengkraft på mellom 13 og 16 kilotonn TNT (omdiskutert). I dag brukes begrepet hiroshimabomber for å angi store kvantum energi fra for eksempel sola, jordskjelv eller bomber. Sia sprengkrafta i den opprinnelige Hiroshimabomba er omdiskutert er måleenheta noe unøyaktig. Steinkast og Pilskudd – lengde. Steinkast og pilskudd er gamle lengdemål, og i alle fall førstnevnte er bevart i dagligtale. Det er imidlertid vanskelig å definere en bestemt avstand knytta til begrepene, men en antakelse kan være at et steinkast er omtrent 50 meter og et pilskudd fire ganger så langt (200 meter). Carl Darling Buck. Carl Darling Buck (født 2. oktober 1866 i Bucksport i Maine, død 8. februar 1955) var en amerikansk filolog. Buck studerte ved Yale-universitetet, i Athen og i Leipzig. I 1892 ble han professor i sanskrit og sammenlignende indoeuropeisk filologi ved universitetet i Chicago. Tidlig i karrieren konsentrerte han arbeidet sitt om italiske dialekter, senere med greske dialekter. I 1949 ga han ut en "Dictionary of Selected Synonyms in the Principal Indo-European Languages" («Ordbok over utvalgte synonymer i de viktigste indoeuropeiske språkene»). Morgan Stanley. Morgan Stanley (NYSE: MS) er en amerikansk investeringsbank med hovedkvarter i New York City på Wall Street. Morgan Stanley hadde sin dårligste børsdag på 10 år den 17. september 2008. Keiserriket Etiopia. Keiserriket Etiopia, også kjent som Abessinia, var et øst-afrikansk imperium som varte fra omtrent 1270 (begynnelsen på det salomoiske dynasti) til 1974, da keiserriket ble styrtet av den marxistisk-leninistiske juntaen Derg. Ved sin største utstrekning før statskuppet, omfattet riket dagens Etiopia og Eritrea. Bakgrunn. Forgjengerne til Det etiopiske riket var Kongeriket Aksum og det agawiske kristne Zagwe-dynastiet. Det salomoiske dynasti kommer til makten. I 1270 ble Zagwe-keiseren styrtet av det salomoiske dynastiet, som hevdet å nedstamme fra Aksums herskere, og videre fra kong Salomo og dronningen av Saba. I århundrene som fulgte, forsvarte abessinierne seg suksessfullt mot invaderende arabere og tyrkere, og opprettet diplomatiske forhold med noen europeiske makter, som for eksempel Portugal. Mellom 1529 og 1543 utkjempet Etiopia en krig mot det muslimske Adal-sultanatet, kjent som Etiopia–Adal-krigen, som førte til store ødeleggelser og en svekkelse av begge landa. Adal skaffet seg kontroll over store deler av Etiopia, men disse ble gjenerobret av Etiopia med portugisisk støtte. Zemene Measfint. I Etiopia kalles perioden fra 1755 eller 1769 til 1855 for "Zemene Mesafint". Denne tidsperioden ble preget av isolasjon, indre strid og splittelse. Mot slutten ble landet gjenforent av keiser Tewodros, og keiserens makt ble gjenopprettet. 1800-tallet. Det etiopiske keiserriket var sannsynligvis verdens eldste land, og var det eneste landet i Afrika som ikke ble kolonisert på 1800-tallet under kappløpet om Afrika. Riktignok ble landet okkupert av Kongedømmet Italia fra 1936, etter den andre italiensk-etiopiske krig, til 1941, da landet ble befridd av allierte og etiopiske styrker. Det moderne Etiopia ble skapt av keiser Menelik II, som grunnla byen Addis Abeba i 1887. I 1895–1896 motsto landet et kolonisasjonsforsøk fra Italia. Det avgjørende siste slaget, slaget ved Adwa, ble stående som et symbol på etiopisk vilje til selvstendighet. Under keiser Menelik II erobret Etiopia land som i dag ligger sør og øst i landet, og mer enn fordoblet landarealet sitt. Derfor kan enn nesten regne Etiopia som en av imperialistiske maktene. Men selv om Menelik forsøkte å modernisere landet, forble det et mer eller mindre fattig, underutviklet afrikansk land. Etiopia under Haile Selassie (1930–1974). Under Haile Selassie I, den siste keiseren av Etiopia, ble landet i 1935 angrepet og okkupert av det fascistiske Italia under Mussolini, og ble en del av Italiensk Øst-Afrika (Africa Orientale Italiana, AOI på italiensk), sammen med Eritrea og Somalia. Keiseren ble nødt til å rømme fra landet. I 1941 ble AOI invadert av allierte styrker, og Etiopia ble selvstendig igjen. Haile Selassie ble gjeninnsatt som keiser. I 1952 bestemte FN at Eritrea skulle gå inn i en føderasjon med Etiopia. Etter at eritreiske frihetskjempere gjorde opprør i starten av 1960-tallet ble landet annektert av Etiopia, dette satte igang en 30 år lang borgerkrig. Haile Selassie ble styrta i 1974 av den marxistisk-leninistiske juntaen Derg(en), som, støtta av Sovjetunionen og Cuba, gjorde Etiopia til en ettpartistat og en sosialistisk republikk. Organisering. Den etiopiske hæren ble anslått å ha minst 331.000 soldater i 1935 delt opp i flere hærer, opp til totalt 800.000 soldater under denne krigen. Etiopia Etiopia Etiopia Svømming under Sommer-OL 2008 – 200 meter butterfly damer. Svømmeøvelsen 200 meter butterfly damer under Sommer-OL 2008 fant sted mellom 12. og 14. august i Beijing nasjonale vannsportsenter. Det ble gjennomført fem innledende heat. Plasseringene som blir oppnådd i de enkelte heatene hadde ikke direkte betydningen, bare utøverne med de seksten beste tidene gikk videre til semifinalene. De to semifinaleheatene bestod av åtte svømmere. Svømmerne med de åtte raskeste tidene igjen gikk til finalen. Kvalifikasjonskravene for øvelsen var 2.10,84 (A-krav) og 2.15,42 (B-krav). De nasjonale, olympiske komitéene med to eller flere svømmere som tilfredsstilte kunne stille med inntil to av svømmerne, ellers kunne de stille med en svømmer som hadde oppnådd B-kravet. Ingvild Snildal representerte Norge, men klarte ikke å komme seg videre fra de innledende heatene. Rekorder. Følgende nye verdens- og olympiske rekorder ble satt under øvelsen. Lian (Trondheim). Lian er et sted på Byåsen i Trondheim. Stedet har forbindelse til Trondheim sentrum ved Gråkallbanen, som ble forlenget til Lian i 1933. I forbindelse med baneåpningen ble Lian restaurant åpnet ved den nye endestasjonen, og stedet drives i dag som kafé, kurs og konferansesenter. Stedet var åsted for framforhandlingen av Lian-erklæringen. Goguryeo–Sui-krigene. Gogueryo-Sui-krigene var fire felttog som det kinesiske Sui-dynastiet sendte mot det koreanske kongeriket Goguryeo mellom 598 og 614. Sui klarte aldri å erobre Gogueryo. Invasjonene var med på å svekke Sui-dynastiet, og var en indirekte årsak til dynastiets fall i 618. Noe av grunnen til invasjonene var at Gogueryo ikke ville erklære seg for underlegende i forhold til Sui, og angrep Sui i 597. Deretter sendte Sui fire invasjoner mot Gogueryo, i 598, 612, 613 og 614, som til sammen hadde en styrke på over 3 millioner soldater. Opprør i Kina var også en av grunnene til at alle invasjonene mislyktes. Krigene førte til at millioner av kinesere i Sui mistet livet. Invasjonene førte til at Goguryeo ble så svekket at soldater fra Tang-dynastiet og det koreanske kongedømmet Silla i 668 erobret området. Det kinesiske Tangdynastiet forsøkte å innsette et militærregime, men det varte ikke lenge. Den sørlige delen av Goguryeo ble inntatt av Silla mens det nye riket Balhae ble dannet i nord. Reg Isadore. Reg Isadore (født 4. april 1949 i Oranjestad, Aruba, død 22. mars 2009) var en engelsk/nederlandsk trommeslager og perkusjonist kjent for sin rolle som studiomusiker for flere britiske artister, blant andre Peter Bardens, Joe Hammer, Robin Trower, Peter Green, Jimmy Witherspoon og Richard Wright. Isadore døde av et hjerteinfarkt i sitt hjem den 22. mars 2009. Rakke fort. Rakke fort på Rakke, et svabergsområde utenfor Stavern, ble bygget av okkupasjonsmakten under den andre verdenskrig og hadde betegnelsen "HKB 3/980". Tyskerne startet arbeidet i 1941 over et område på omtrent 250 mål. En kommandosentral ble satt opp på det høyeste punktet i området, på Vestre Rakke. Batteriet, sammen med et betydelig fjellanlegg, ble ferdigstilt i 1943. Hovedskytset, også det lokalisert på Vestre Rakke, var fra og med 1941 fire 12 cm K370 Cockrill (b) kanoner. Allerede i 1935 ble deler av området, Østre Rakke, tatt i bruk som skytefelt for Luftvernregimentet, som holdt til i Stavern. Anlegget besto da av et et kanon- og lyskasterbatteri og et skytefelt som senere strakte seg maksimalt 14 kilometer ut i et område mellom øygruppene Tvistein og Svenner. Anlegget ble overtatt av tyskerne i 1940, men ble aldri brukt i strid. På Forsvarets kart fra 1955 skal det være inntegnet 91 ulike konstruksjoner, inkludert bunkere, tilfluktsrom, tunneler, brakker, messebygg, garasjer, kanonplattformer, skytebaner og skytestillinger. Mye av anlegget ble bygget av russiske krigsfanger fra leiren Lager Briesen i Stavern. På Kuøya vest for Rakke ble det bygget et "dummy-batteri" bestående av falske bygninger og kanoner av trestokker. Fra 1943 var Rakke fort også skole- og øvingssted for det tyske kystartilleriet. Etter krigen ble anlegget overtatt av Luftvernartilleriets skolesenter, som benyttet skytefeltet flere ganger i året. Skyteskolen ble nedlagt midt på 1990-tallet, mens skytefeltet formelt ble nedlagt i 2002, sammen med Forsvarets øvrige virksomhet i Stavern. Flere scener i filmen Olsenbanden tar gull fra 1972 ble spilt inn på Rakke fort. I 2007 startet Forsvaret ved Skifte Eiendom riving og gjenfylling av store deler av anlegget for å kunne tilbakeføre de innleide områdene til Søndre Grevle gård. Rivingsarbeidet ble etter hvert stoppet av verneinteresser og Larvik kommune. I dag er deler av anlegget bevart, selv om de fleste av befestningene ble jevnet med jorden. Hengevingfamilien. "Thelypteris acuminata" var. "hosida", fotografert i Japan. Hengevingfamilien (latin: "Thelypteridaceae") med flere slekter er en gruppe (familie) av bregner innenfor den større, monofyletiske ordenen "Polypodiales". De vokser opprett i jord, bare sjelden på berg og fjellsprekker. På engelsk kalles de «Marsh ferns». Antall arter er over 900. Bladskaftene kan ha noen, spredte skjell, ellers er de glatte. Det er to karstrenger nederst på bladskaftene. Bladene er generelt dobbelt parflikede, i Norden ofte med litt avstand mellom bladene. Ofte er bladene litt ulikt formet eller satt – hengeving "(Phegopteris connectilis)" har to ned-hengende blader nederst (derav navnet), myrtelg har litt spredte og uregelmessig stående blader, mens smørtelg har blader som blir gradvis mindre oppover stilken, men også nedover stilken fra der de lengste bladene står. Sporehushopene (sori) på disse bregnene er nesten alltid runde, og sitter på "tradisjonelt" vis nær bladkanten. Sporehushopene er omgitt av enten et tynt slør (indusium) som faller av tidlig, eller de mangler slør overhodet. De fleste artene er tropiske, men noen er også utbredt i tempererte soner. I Norden og Norge har vi 3 arter fra 3 ulike slekter – en fra hver slekt. Vanlig hengeving er utbredt i hele Norden, Færøyene og det vestlige Island. Taksonomi. Den tidligere familien "Sphaerostephanaceae" regnes nå inn under hengevingfamilien. Derimot avviser nyere forskning å inkludere bjønnkamfamilien "Blechnaceae" (Smith et Al, 2006). Klassifikasjonen av slekter i denen familien varierer sterkt. Noen forskere inkluderer alle artene i bare én slekt – "Thelypteris". Andre forskere opererer med inntil 30 slekter. Nyere forskning (Smith et Al, 2006) basert på genetikk, viser at familien er monofyletisk. Studiene bekrefter også at slekten hengevingslekten "Phegopteris" er mer atskilt enn de andre slektene, og at denen slekten fylogenetisk sett skiller lag med de andre allerede ved roten av familietreet. Myrtelgslekten "Thelypteris" har ialt 875 arter og underarter, ofte svært vanskelig å skjelne fra hverandre. Noen få av disse artene vokser på berg og fjellsprekker. Noen forskere vil inkludere "Coryphopteris" i slekten "Metathelypteris", og man kan inkludere "Parathelypteris" i slekten "Amauropelta", men oftest inngår alle disse i en samlegruppe, myrtelgslekten. Det er fortsatt vanlig å inkludere "Pseudophegopteris" og "Macrothelypteris" i den store hengevingslekten "Phegopteris", som egentlig bare hadde 3 arter men som nå omfatter en rekke arter fra nevnte to underslektene. Dessuten er flere arter innen myrtelgslekten del av en klade som utgjøres av hengevingslekten. Endelig inkluderes ofte en rekke usikre slekter i en stor slekt, nemlig "Cyclosorus". Lille Donau. Lille Donau (Slovakisk: "Malý Dunaj", Ungarsk: "Kis-Duna") er en sidearm til Donau i Slovakia. Like etter Bratislava svinger Lille Donau av fra Donau og løper deretter inn i tallrike elvesvinger til den etter 128 kilometer munner ut i Váh ved Kolárovo. Váh fortsetter videre mot Donau og munner ut i denne ved Komárno. Dette elvesystemet danner den største øya i noen europeisk elv Žitný ostrov, tysk: Grosse Schüttinsel. Lille Donau var inntil det 16. århundre var Donaus hovedløp på denne strekningen. Interflora. Interflora er verdens største og eldste blomsterorganisasjon grunnlagt i 1908. Over 50 000 blomsterbutikker i mer enn 150 land er tilknyttet organisasjonen. Blomsterformidling blir til. I Berlin rundt 1900 drev to brødre, M. Hüber, blomsterforretning på hver sin kant av den store byen. En dag fikk den ene av dem en ordre til en mottager som bodde i nærheten av brorens forretning. I stedet for å ta ordren selv, sendte han den til brorens forretning. Dermed var frøet sådd, og i 1904 var 88 tyske blomsterhandlere med i den nystiftede "Verband Deutscher Blumengeschäftsinhaber". «Si det med blomster». Ideen ble så tatt opp av amerikanske blomsterhandlere, som etablerte bevegelsen ”Say it with Flowers”, under navnet Florist’s telegraph Delivery Association (F.T.D) Den tyske og den amerikanske organisasjonen utviklet seg parallelt, men det skulle bli den amerikanske som satset mest på reklame og medlemsverving. I 1919 hadde FTD allerede over 600 medlemmer, hvorav 6 var utenlandske. En enorm utvikling var i gang. At president Woodrow Wilson i 1914 innførte morsdag var i høy grad med på å sette fart i sakene. Verdens største blomsterorganisasjon. Siden den gang har kjeden utviklet seg til å ha rundt 50 000 blomsterbutikker i ca 150 land som medlemmer. Kjeden leverer ca 32 millioner blomsterhilsener hvert år. Formidlingsformen kalles gjerne "«Floragram»". Navnet henger igjen fra den tid kontakten butikkene imellom var per telegraf. Interflora i Norge. I 1915 ble den første spiren i Norge sådd. Da fikk blomsterhandler og gartner Iver J. Moum i Trondheim et brev fra en blomsterhandler i Detroit med bestilling på to blomsterdekorasjoner. Det var det aller første «Floragram» i Norge. I 1926 ble forløperen til dagens Interflora stiftet i Norge. Fra da har utviklingen gått fort. I dag består Interflora i Norge av ca 350 blomsterbutikker. I 1995 etablerte man en av Norges aller første nettbutikker. I dag er www.interflora.no en av Norges aller største salgskanaler for blomster. Alle butikkene i Interflora Norge er tilsluttet Interflora Inc., verdens største blomsterleverandør. Interflora er eiet av blomsterhandlerne selv, og det betyr at de selv bestemmer hvordan organisasjonen skal drives. Interflora arbeider sammen med Norsk Blomsterhandlerforbund om utviklingen av blomsterdekoratørfaget. Som blomsterdekoratør er det ikke bare binderiet som teller, men også det å kunne drive butikk på en forsvarlig måte, både økonomisk, markedsførings- og ledelsesmessig. Sammen har NBF og Interflora derfor utviklet en rekke kurs og opplæringstilbud for medlemmene. Willy Walder. Willy Walder (pseudonym) født 1963 i Bergen, er en norsk dramatiker. Han har vært bosatt i Trondheim siden 1994. Hans dramatiske tekster er preget av et kraftfullt poetisk språk i et egentlig nakent eller handlingstomt scenerom. Handlingene eller bevegelsene til aktørene i tekstene er drevet frem av språket selv og kun i svært liten grad av sceneanvisninger. Scenerommet er i teksten redusert til det minimale, mens ordene er dramatiske, full av følelser og mystiske, og krever til slutt at publikum reflekterer over seg selv. I Walders tekster er ofte aktørene jeg-personer og som fremtrer isolerte fra hverandre: De ulike stemmene er kontrapunkt, med et klart klanglig og rytmisk særpreg. Et særlig drag i tekstene er bruken av tegnsetting, dvs han bruker kun punktum. På den måten bryter han setningene i stykker og fremstiller ordene i nye sammenhenger. Ordenes vanlige bruk og mening møter motstand, og klang og rytme får en viktig plass. Demring. Demring er en visegruppe/folkemusikkguppe fra Askøy. Demring reiser rundt med et program for Folkeakademiet i Hordaland, kalt «Audslegt rop mot bratt fjell». Programmet er basert på sanger av Olav Lavik og Vigleik Dyrøy. Vigleik Dyrøy var tidligere medlem av gruppa Fenring. Evan Noel. Evan Baillie Noel (født 23. januar 1879 død 22. desember 1928) var en britisk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Noel ble olympisk mester i rackets under OL i London i 1908. Han vant singleturnering i rackets foran landsmannen Henry Leaf. I doubleturneringen tok han bronse sammen Henry Leaf. Han deltok også i Jeu de paume-turneringen men der ble han utslått i kvartfinalen. Henry Leaf. Henry Meredith Leaf (født 18. oktober 1862 død 23. april 1931) var en britisk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Leaf tok to medaljer i rackets under OL i London i 1908. Han kom på andre plass i singleturnering i rackets bak landsmannen Evan Noel. I doubleturneringen tok han bronse sammen Evan Noel. Vane Pennell. Vane Hungerford Pennell (født 16. august 1876 død 17. juni 1938) var en britisk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Pennell ble olympisk mester i rackets under OL i London i 1908. Han vant doubleturneringen i rackets sammen med landsmannen John Jacob Astor. I singleturneringen ble han utslått i første kampen. Han deltok også i Jeu de paume-turneringen men der ble han utslått i kvartfinalen. John Jacob Astor (racketsspiller). John Jacob Astor (født 20. mai 1886 i New York død 19. juli 1971 i Cannes i Frankrike) var en britisk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Astor ble olympisk mester i rackets under OL i London i 1908. Han vant doubleturneringen i rackets sammen med landsmannen Vane Pennell. I singleturneringen kom han på tredje plass. Arne Skouens Ærespris. Arne Skouens Ærespris er en norsk filmpris som deles ut for ekstraordninær innsats for norsk film. Prisen består av 150 000 skattefrie kroner og ble opprettet i 1992 av S, S og Norsk filminstitutt. Den ble første gang delt ut i 1993. Knock-y-Doonee-gravhaugen. Knock-y-Doonee-gravhaugen, "«Helgedagshaugen»", er en av de elleve gravhaugene på den britiske øya Man fra vikingtiden. Den ble utgravd av arkeologen P. C. Kermode i 1928. «Helgedagshaugen». Gravhaugen med det usedvanlige navnet lå på flatlandet The Ayre («Øyrene»), rundt 6,5 km vest for nordspissen av Man i Andreas-sognet vendt mot vestkysten. Under utgravningene i 1928 ble det avdekket at det var en skipsgrav for en sosialt velstående mann, antagelig en storbonde, fra begynnelsen av 900-tallet. "Knock-y-Doonee-høvdingen" var lagt ned ubrent i en båt med fullt utstyr; sverd, spyd, øks, skjold, bronsenål, belte, en jernbolle, kniv, hammer, smedtang, fiskesøkke av bly. Ved båtens baug ble det funnet hesteseletøy og rester etter hest. Farkosten var så dårlig bevart at en rekonstruksjon ikke var mulig, men den antas å ha vært på rundt 10 meter i lengden og 2,5 meter bred midtskips. Et antall skipsnagler, rundt 300 stykker, ble funnet sammen med gravgodset. Trolig er båten en mindre karv. Mannen som var gravlagd i sin båt, hadde sannsynlig tilknytning til forskjellig næringer, blant annet smedhåndverk og fiske. På den tiden da mannen ble gravlagt var det ikke gode havner i området, men åpne sandstrender som det var lett å trekke båtene opp på. Almanakk for Norge. Almanakk for Norge er en almanakk som har blitt utgitt av Universitetet i Oslo hvert år siden 1814. Almanakken blir redigert av Almanakk-komitéen, som er oppnevnt av Det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo. Den utgis på bokmål og nynorsk. På nynorsk heter den Almanakk for Noreg. Tabellene beregnes ved Institutt for teoretisk astrofysikk. Almanakken ble første gang utgitt i 1643; den ble da utgitt for 1644. Almanakken har siden 1912 kommet ut med parallellutgaver på bokmål og nynorsk. Boka har nå et A6-format og 128 sider. I dag inneholder den blant annet tider for oppgang, kulminasjon og nedgang for sol, måne og planetene fra Venus til Saturn, månefaser, tussmørketabell og planetkart, som viser planetenes gang på himmelen gjennom året. Det er også statistiske oppgaver og meteorologiske data. I almanakken er det også regler for jakt, fangst og fiske. Fra 1912 til 1987 hadde Almanakkforlaget enerett til å produsere almanakker. Siden 1995 har Gyldendal vært forlegger for Universitetet i Oslo. Samtidig begynte Almanakkforlaget å gi ut sin egen "Norsk almanakk". Eksterne lenker. Norge, Almanakk for Odd-Geir Sæther. Odd Geir Sæther (født 24. februar 1941) er en norsk filmfotograf og TV-regissør som har hatt engasjemang på mange norske og internasjonale spillefilmer, reklamefilmer og informasjonsfilmer. Sæther debuterte som kameraassistent i 1960 på filmen "Petter fra Ruskøy", og som sjeffotograf på Arne Skouens "Vaktpostene" fra 1965. I samme periode fotograferte han også "Reisen til havet" (1966) og "Muskanter" (1967). Gjennom store oppgaver på 1970-tallet ble han etterhvert en av Norges ledende filmfotografer. Han debuterte som fotograf på TV i 1970 hvor han hadde foto på Fjernsynsteatrets "Selma Brøter". Etter det hadde han foto på Tv-seriene "Alberte" (1972) og "Edvard Munch" (1974). Han hadde i samme tiår også foto på Sverre Udnæs' to filmer: "Fru Inger til Østråt" (1975) og "Øyeblikket" (1977). Han har også hatt foto på flere utenlandske produksjoner, blant annet den kjente svenske action-thrilleren "Mannen på taket" (1976), den tyske TV-produksjonen "Keiner kann was dafür" (1978), den flernasjonale krigsdokumentaren "Resan" (1987), og den franske "La commune (Paris, 1871)" (2000). I 2006 hadde han foto-oppdrag på David Lynchs dramamystery "Inland Empire". Sæther har også hatt regioppdrag, blant annet på filmkomedien "Den grønne heisen" fra 1981, og flere av Fjernsynsteatrets oppsetinger i perioden 1979-1981. På begynnelsen av 1960-tallet var han involvert i flere av de såkalte husmorfilmene, som var humoristiske instruksjonsfilmer. Bjørn Grov. Bjørn Grov (født 8. oktober 1955 på Grov, ved Sandane i Gloppen kommune) er en norsk pressemann. Han har vært redaktør i senterpartiavisa Firda Tidend siden 1979, med to kortere pauser underveis. Grov begynte som redaktør i 1979, og satt i stillinga til 1987. Han tok da et års permisjon fra jobben, før han var tilbake som redaktør i 1988. Nåværende ordfører i Gloppen, Anders Ryssdal, vikarierte som redaktør det året. Grov satt nå til 1996, da han igjen tok et års permisjon fra redaktørstolen, men nok en gang var han tilbake året, i 1997, og står per 2008 fortsatt som redaktør for avisen. Grov er hyppig brukt som kåsør for NRK Sogn og Fjordane Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Svømming under Sommer-OL 2008 – 200 meter ryggsvømming herrer. Svømmeøvelsen 200 meter ryggsvømming herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted mellom 13. og 15. august i Beijing nasjonale vannsportsenter. Norge var ikke representert i øvelsen. Ċ. Ċ og ċ ("C" med prikk over) er tredje bokstaven i det maltesiske alfabetet, mellom b og d. Den representerer lyden [tʃ], en ustemt postalveolar konsonant. I så måte er tilsvarer den esperantos ĉ, og samisk og slavisk č. C 10 Ṣ. Ṣ og ṣ ("S" med prikk under) er en bokstav i det pan-nigerianske alfabetet og som brukes for å transkripere indiske og semittiske språk. I IAST representerer den en ustemt retrofleks frikativ, lyden [ʂ], mens den for semitiske språk vanligvis for en emfatisk obstruent (dvs. en obstruent som hverken er stemt eller ustemt). S 10 Henrik Finne. Henrik Finne (født 14. desember 1836 i Oslo, død 1. oktober 1906 i Stavanger) var en norsk embetsmann som hadde sitt virke i Stavanger og ble byens første byfogd. Han var utdannet jurist i 1861 og fikk jobb som overrettssakfører i Stavanger 1862. I 1887 ble han politimester i Stavanger og i 1891 ble han utnevnt til byens første byfogd. Finne var en av banebryterne for hermetikkindustrien i Stavanger, idet han tok initiativet til opprettelsen av byens første hermetikkfabrikk i 1873 – Stavanger Preserving Co. Han var Det Stavangerske Dampskibsselskabs første direktør, og medlem av styret i en rekke industriforetak. Finne var er en av de største motstanderne av Alexander L. Kiellands søknad om å få bli borgermester, til tross for at han var gift med Kiellands kusine. Axeliane Finne, født Kielland (kalt «Assa») var eldste datter av Gabriel Schanche Kielland og Anna Henriette, født Schram, og sa at det ville være opprørende om han fikk stillingen. Henrik Finne var sønn av premierløytnant og brigadeadjutant Christian Dorph Finne og hustru Elise Margrete Dietrichson. Finne var ridder av St. Olavs Orden. Balduin I av Flandern. Balduin I av Flandern eller "Baldwin" (født en gang på 830-tallet, død 879), også kjent som med tilnavnet «Jernarm» (som første gang ble nedtegnet på 1100-tallet), var den første greve av Flandern. På flukt med prinsessen. Balduin var sønn av en Audacer som det knapt finnes informasjon om og hans legendariske opprinnelse er blitt avvist av dagens forskning. På den tiden da Balduin første opptrer i de historiske kildene var han allerede en greve, antagelig over området Flandern, men det er ikke bekreftet. Grev Balduin ble for alvor kjent da han rømte med prinsesse Judith, datter av Karl den skallede, konge av Vestfranken. Judith hadde tidligere vært gift med Ethelwulf av Wessex, en småkonge i England, og deretter med hans sønn Ethelbald, men ekteskapet ble senere annullert på grunn av slektskapet, og Judith dro tilbake til Frankrike. En gang rundt julen 861 ved tilskyndelse fra Balduin og med hennes bror Louis' samtykke flyktet Judith fra den forvaring hun var blitt plassert i byen Senlis. Hun flyktet nordover med grev Balduin. Hennes far Karl hadde ikke gitt tillatelse for at paret kunne gifte seg og forsøkte å få tatt Balduin til fange. Han sendte brev til en småkonge i Friesland og til biskop Hunger i byen Utrecht hvor han nektet dem å gi de rømlingene beskyttelse. Etter at Balduin og Judith hadde sluppet unna kongens forsøk på å fange dem fikk han sine biskoper til å bannlyse paret. Judith og Balduin svarte med å reise til Roma for å legge fram sin sak for pave Nikolaus I. Deres bønn ble akseptert og Karl den skallede ble tvunget til å akseptere. Giftemålet ble inngått den 13. desember 863 i Auxerre. Kongens støttespiller. Ved år 870 hadde Baldwin skaffet seg stillingen som (lekmann) abbed ved klosteret St. Pieter i byen Gent som han befestet og det er antatt at han skaffet seg fylkene Flandern og Waas, eller deler av disse, på denne tiden. Balduin utviklet seg til en meget trofast og sterk støttespiller av kong Karl og hadde en viktig rolle i de pågående krigene mot herjende nordboere, vikinger. Han er navngitt i 877 som en av de som var villig til å støtte keiserens sønn, Ludvig den stammende (Ludvig II av Frankrike). I løpet av sitt liv utvidet Balduin sitt område til en av de mektigste fyrstedømmer i Vestfranken. Han døde i 879 og ble gravlagt i klosteret Saint-Bertin i nærheten av Saint-Omer. Familie. Balduin ble etterfulgt av sin sønn med Judith, Balduin II (ca 865 – 918). Parets første sønn ble døpt Karl etter Judiths far, men han døde ung. Den tredje sønnen Raoul eller Rodulf (ca 869 – drept 896) ble greve av Cambrai en gang rundt 888, men han og hans bror gikk sammen med kong Zwentibold av Lothringen i 895. I 896 angrep de Vermandois og erobret Arras, Saint-Quentin og Peronne, men senere det samme året ble Raoul tatt til fange av grev Heribert og drept. Balduins hustru Judith døde nær ti år før ham selv i 870. Eksterne lenker. * Dz (bokstav). DZ er en bokstavkombinasjon som forekommer på polsk, ungarsk og i transkripsjoner av makedonsk. I alle tre tilfellene representerer "dz" ett enkelt fonem (på samme måte som "sj" representerer ett fonem på norsk). I alle tre tilfellene representerer "dz" en stemt alveolar affrikat -. I Unicode, kodes dz som U+01F1 (DZ), U+01F2 (Dz) og U+01F3 (dz). Bokstavkombinasjonen dz, må ikke forveksles med bokstavkombinasjonen dž, som i det serbiske navnet Karadžić. D 20 Karakumkanalen. Karakumkanalen (også kalt Qaraqumkanalen, Kara Kum-kanalen og Garagumkanalen, russisk: Каракумский канал – "Karakumskij kanal", turkmensk: "Garagum kanaly") i Turkmenistan er verdens største kanal for irrigasjon og vannforsyning. Kanalen ble påbegynt i 1954 og fullført i 1988, og den er seilbar over store deler av lengden på 1375 km. Den frakter over 13 km³ vann pr år fra elva Amu-Darja og over Karakumørkenen i Turkmenistan. Kanalen åpnet opp enorme nye områder for jordbruk, spesielt til spesialisert dyrking av bomull, som ble sterkt promotert av Sovjetunionen. Den knytter også Ashgabat til en stor vannkilde. Dessverre medfører kanalens primitive konstruksjon at nesten 50 % av vannet forsvinner underveis, noe som har skapt innsjøer og dammer langs kanalen og forårsaket en stigning i grunnvannet som har medført en utstrakt salinisering av jordsmonnet. Kanalen er også en betydelig medvirkende faktor til miljøkatastrofen i Aralsjøen. Dagens Karakumkanal var ikke det første store forsøket på å bringe vann fra Amu-Darja til Karakum. Tidlig på 1950-tallet ble byggingen av "Store Turkmenkanal" (russisk: Главный Туркменский канал – "Glavnyj Turkmenskij kanal"), som var ment å skulle starte mye lengre nord (nær Nukus, ikke langt fra Aralsjøen), og deretter løpe sørvestover mot Krasnovodsk. Kanalen skulle bruke rundt 25 % av Amu-Darjas vann. Arbeidene ble innstilt etter Stalins død, og den nåværende ruten til Karakumkanalen ble i stedet valgt. Salangen IF Fotball. Salangen IF Fotball er en fotballklubb fra Sjøvegan i Salangen kommune i Troms. Klubben ble stiftet i 1946, og i 1947 ble Salangen idrettslag meldt inn i Troms Innland Fotballkrets. A-lag menn. Klubbens A-lag menn har de senere årene gjennomgått et generasjonsskifte. Dette har resultert i lavere plasseringer i 3. divisjon Avdeling 23 de siste sesongene. Hovedtrener er Odd Lomås, assistenttrener er Gaute Olsen, Sportslig Leder er Tore Ratkje og Oppmann er Kjell Øvervatn. A-lag damer. Klubbens A-lag damer har i lang tid spilt vært preget av få spillere. Det er ikke før i de siste årene at det har vært en stabil stall. I sesongen 2009 og 2010 spilte damelaget i Hålogaland serien, mens sesong 2011 har damelaget gått tilbake til Troms fotballkrets for å spille i 3. divisjon. Hovedtrener er Kurth Storø, assistenttrenere er Hilde Lomås og Kristine Haugen og Sportslig Leder er Tore Ratkje. Salangen idrettsforening. Salangen idrettsforening ble stiftet 9. mai 1935. Trenere. Oversikten viser Salangen IF fotballtrenere de siste årene Partido Nueva Alianza. Partido Nueva Alianza er et politisk parti i Mexico som ble stiftet i 2005 og deltok for første gang i valg i 2006. Centrolabrus. "Centrolabrus" er en gruppe leppefisker som består av 3 arter. Artene er utbredt i nordøstlige deler av Atlanterhavet, Middelhavet og Svartehavet. Maksimal lengde for artene er fra 18-21 cm. Dž (bokstav). DŽ og dž er en bokstavkombinasjon som er den syvende bokstaven i det bosniske og kroatiske alfabetet. Den brukes også for å transkribere den kyrilliske bokstaven Џ, som brukes på serbisk og makedonsk. I alle disse tilfellene representerer den en stemt postalveolar affrikat – [dʒ]. I begynnelsen av et ord der det trengs en stor bokstav, skrives ligaturen som "Dž", med mindre hele ordet står med store bokstaver. I et kryssord behandles "dž" som en enkelt bokstav, og begge delene vil skrives i samme rute. I Unicode representeres ligaturen med følgende koder: U+01C4 (DŽ), U+01C5 (Dž), og U+01C6 (dž). Dž Darlah. "Darlah – 172 timer på månen" er en roman av Johan Harstad fra 2008. Den ble opprinnelig utgitt som ungdomsroman, men har i billigbokformat blitt utgitt som ordinær voksenbok. For romanen ble Harstad tildelt Brageprisen. "Darlah" er utgitt/under utgivelse i Sverige, Tyskland, USA, Frankrike, Nederland, Færøyene og Korea. Handling. Harstads første ungdomsroman foregår i 2011 og 2012 og handler om tre ungdommer fra Japan, Frankrike og Norge som vinner et lotteri i forbindelse med at NASA skal sende en ny ekspedisjon til månen for å undersøke et mystisk fenomen. Premien er en ukes opphold på månebasen DARLAH i nærheten av Stillhetens hav. Etter nesten førti år uten bemannede månelandinger lanserer NASA i 2011 et lotteri der tre ungdommer mellom fjorten og atten kan vinne en tur til månen. Der skal de tilbringe 172 timer på den inntil da ukjente månebasen DARLAH 2, som i all hemmelighet ble satt opp av NASA i Stillhetens Hav i perioden 1972-1976. Det egentlige motivet for å vende tilbake til månen er å øke NASAs bevilninger nok til at man endelig kan få bukt med problemet som satte en stopper for måneferdene tilbake på syttitallet; på denne første ferden skal man skape nok blest om hendelsen til å sikre denne pengestøtten, samt forsikre seg om at basen fungerer som den skal. Millioner av ungdommer melder seg på, og de tre som blir trukket ut er Mia Nomeland fra Stavanger, Midori Yoshida fra Tokyo og Antoine Devereux fra Paris. Ingen av dem er i utgangspunktet særlig interessert i månen – Mia blir påmeldt av ivrige foreldre og lar seg overtale til å dra av vennene i bandet Rogue Squadron (der hun er vokalist) som har innsett hvor enorme mengder gratis PR dette vil medføre, Antoine har nylig blitt dumpet av kjæresten Simone og vil komme seg lengst mulig vekk og Midori, som ser for seg en dyster fremtid som japansk husmor, betrakter det hele som en mulighet til realisere sin drøm om å flytte til New York. I forkant av oppskytningen opplever alle tre hver sin uforklarlige hendelse – Antoine overværer et fly med kjennemerker QU som styrter og oppdager senere at det ikke ser ut til å ha skjedd, Midori har problemer med å finne utgang J5 på Tokoyo lufthavn, men finner det etter å ha hørt en underlig stemme på toalettet (som advarer henne mot å dra) og Mias møte med en sjarmerende uteligger i Central Park etter at familien har reist med henne til USA blir ødelagt av hans tilsynelatende umotivert skrekk når hun gjør ham oppmerksom på påskriften 6E skrevet med tusj på jakken hans. Etter flere måneders trening ved Johnson Space Center, der ungdommene får sjansen til å bli bedre kjent med hverandre, skytes de opp sammen med de fem astronautene som skal være med på turen (kaptein Nadolski, kaptein Coleman, løytnant Hall og de to teknikerne Wilson og Stanton), i raketten Ceres, som av nostalgiske og reklamemessige grunner er konstruert for å se mest mulig ut som Apollo 11. Vel framme i bane rundt månen drar de ned til overflaten i månelandingsfartøyet Demeter og befinner seg snart på basen DARLAH 2. Her begynner snart en mengde underlige hendelser å skje: kraftgeneratoren svikter, og de to teknikerne som blir sendt ut for å reparere den blir på mystisk vis stengt inne med generatoren der de dør av luftmangel, døren til månelandingsfartøyet er ødelagt, slik at man ikke kan vende tilbake til Ceres, og kraften fra nødanlegget vil ikke vare mer enn et par døgn. Eneste løsning ligger i å ta seg fram til basen DARLAH 1, som ekspedisjonen med strenge formaninger om taushetsplikt får vite er en base som ble bygget av NASA for det amerikanske militæret i 1974, samtidig som man bygget nestsiste trinn av DARLAH 2. Foruten seks kjernefysiske raketter på 50 megatonn hver, som etter sigende ble plassert der i tilfelle den kalde krigen skulle trekke ut i rommet, inneholder basen også en evakueringskapsel med plass til tre og en kraftgenerator med forbindelse tilbake til DARLAH 2. Man bestemmer seg for å sende Nadolski og Antoine for å få aktivert kraftgeneratoren, slik at man kan overleve på månen den tiden (minst ett år) det vil ta NASA å sende ut en redningsekspedisjon. Etter å ha gått seg vill på veien, støter de på to skikkelser som ligner helt på dem selv og som dreper dem. I mellomtiden venter Mia, Midori, Coleman og Hall på DARLAH 2. Ettersom tiden går og strømmen ikke vender tilbake, gir Hall opp og ruser seg med medikamenter fra den forunderlig godt utstyrte sykestua etter å ha hørt på radioen (som merkelig nok fungerer) at NASA har oppgitt ekspedisjonen som død og ikke vil sende noen for å redde dem. Mia og Midori sniker seg inn på datasentralen der de til tross for manglende strøm får kontakt med den ene maskinen. Den forteller dem at strømmen er manuelt skrudd av og henviser til spesialordre 1105, som går ut på at besetningen er unnværlig, og identifiserer seg på forespørsel som 6EQUJ5, før den skriver "Dere kommer ikke til å overleve." på norsk og japansk og maskinen slukner. Idet jentene kommer ut fra datarommet, støter de på Coleman, som har vært ute og lett etter Nadolski og Antoine uten å finne dem. De forteller om opplevelsene på datarommet, og Coleman reagerer på kombinasjonen 6EQUJ5, som han forteller jentene hva betyr: 6EQUJ5 er den bokstavmessige representasjonen av de sterkeste delene av det såkalte Wow-signalet, som ble fanget opp av det nå nedlagte Big Ear-teleskopet i 1977, et av de sterkeste bevisene på eksistensen av utenomjordisk intelligens. Han overbeviser Hall, Midori og Mia om de er nødt til å flykte med evakueringskapselen på DARLAH 1 mens han selv blir igjen, og jentene går til kjøkkenet for å spise og samle krefter til turen. Gjennom vinduet ser de en skikkelse som ligner helt på Antoine gå rundt ute på månen uten drakt. Hall styrter ut dit og blir drept, og Mia, som litt etter forlater kjøkkenet for å se hva som skjer, støter på Antoine-figuren og oppdager at den ikke kan såres med vanlige våpen. Hun klarer å unnslippe den og går tilbake til Midori. Jentene søker nå svar fra Coleman og får dem: måneekspedisjonene til NASA ble ikke avsluttet av økonomiske årsaker eller manglende interesse fra publikum, slik man inntil nå har trodd, men fordi astronauter observerte dobbeltgjengere, fullstendige kopier av seg selv, mens de var på månen. I ett tilfelle lyktes man å kappe av armen til en av dem, og etter laboratorieundersøkelser på Area 51 ble det konstatert at den ikke innehold organisk materiale og at det med andre ord ikke dreide seg om liv i noen forstand vi kjenner til. DARLAH-basene ble i utgangspunktet laget for å undersøke fenomenet (på DARLAH 2) og om mulig utradere det (med de kjernefysiske rakettene på DARLAH 1). Coleman forteller også om et tilfelle av dobbeltgjengere man kjenner fra historien, læreren Emilie Sagée, før han overbeviser Mia og Midori om at de må prøve å komme seg vekk fra månen med evakueringskapselen alene. På veien til DARLAH 1 blir de forfulgt av dobbeltgjengeren, men unnslipper så vidt. Vel inne på DARLAH 1 viser det seg at Midori også er en dobbeltgjenger og har vært det siden Mia forlot henne på kjøkkenet, men Mia klarer å unnslippe henne ved å åpne luftslusen, så dobbeltgjengeren blir sugd ut av rommet. Endelig framme ved evakueringskapselen blir hun så nødt til å slåss med en siste dobbeltgjenger (sin egen), som har lyktes å komme seg inn via en vedlikeholdssjakt. Mia kommer seg til slutt vekk fra månen mens den andre Mia blir stående igjen. Vel hjemme på jorden blir Mia reddet fra den landede kapselen av en tråler og kommer seg til slutt til New York, der hun møter foreldrene sine. På dette tidspunktet er det klart for leseren at feil Mia har kommet tilbake til jorden. Ved å drepe alle på hotellet lykkes dobbeltgjengeren i å formere seg og starter dermed verdens ende. Tre år senere er mesteparten av verdens befolkning utryddet. Påvirkningskilder. På siste side anerkjenner Harstad at romanen er en hyllest til genrefilmer og bøker han har vokst opp med, og at han dermed har lånt og stjålet en mengde elementer fra disse verkene. Som i sin tidligere bok Hässelby henter han elementer fra tv-serien Twin Peaks, særlig tilstedeværelsen av en dobbeltgjenger, i tillegg til klare referanser til filmer som Alien, Solaris og. Romanen er først og fremst en spenningsroman, grøsser og science-fiction-fortelling, ispedd noe romantikk mellom Mia og Antoine. Ji (Tianjin). Ji (kinesisk: 蓟县; pinyin: " Jì Xiàn") er et fylke i byprovinsen Tianjin i Folkerepublikken Kina. I 1999 var folketallet på innbyggere. Ji ble overført fra provinsen Hebei til Tianjin i september 1973. Fylket er det eneste fjellrike området i byprovinsen Tianjin, og her ligger Panfjellet ("Pan Shan", 858 moh). Her er mange naturskjønne områder og den seksjon av Den kinesiske mur som kalles Huangyaguan. Huangyaguan ble først befestet i 557 under Det nordlige Qi-dynasti og ble forsterket av general Qi Jiguang under Mingdynastiet. Større reparasjoner ble foretatt i 1984 på en tre kilometer lang strekning med 20 vanntårn og ett vannpass. Kulturminner. I Ji ligger Duletempelet og Qianxiangtempelet (Tusenfigurtempelet), son er oppførte på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Jixianitt. Mineralet jixianitt er oppkalt etter fylket. Referanser. Ji Ji (Linfen). Ji (kinesisk: 吉县; pinyin: " Jí Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Linfen. I 1999 var folketallet på innbyggere. Kulturminner. Det paleolittiske Shizitan-funnstedet ("Shizitan yizhi", 柿子滩遗址) ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Referanser. Ji Changhai. Changhai (kinesisk: 长海县; pinyin: " Chánghǎi Xiàn") er et fylke i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det er understilt den subprovinsielle by Dalian. I 1999 var folketallet på innbyggere. Referanser. Changhai Yi (Huangshan). Landsbyen Hongcun i fylket Yi a> i landsbyen Xidicun i fylket Yi Yi (kinesisk: 黟县; pinyin: " Yī Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Huangshan. Deler av fjellkjeden Huang Shan ligger innen fylkesgrensen. Kulturminner. Den gamle arkitektur i landsbyene Hongcun ("Hongcun gu jianzhuqun", 宏村古建筑群), Xidi ("Xidicun gu jianzhuqun", 西递村古建筑群) og Nanping ("Nanpingcun gu jianzhuqun", 南屏村古建筑群) ble i 2001 henholdsvis 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Yi Taigabarmåler. Taigabarmåler ("Heterothera serraria" på latin) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er en østlig art knyttet til nordlige barskoger. Utseende. En middelsstor (vingespenn 25 – 30 mm), slank måler, hvit med grå til olivenbrune tverrbånd. Den hvite grunnfargen skiller den fra nærtbeslektede arter. Forvingens grunnfarge er hvit, roten er brunlig med et smalt, hvitt tverrbånd. Midt i vingen er det et bredt tverrbånd som er grått til olivenbrunt langs kantene, hvitt i midten. Både inner- og ytterkanten er sterkt bølgete og båndet er ofte avbrutt ett eller to steder i den bakerste halvdelen. Det er omtrent dobbelt så bredt ved forkanten som ved bakkanten og har en oval, mørkebrun flekk nær forkanten. Utenfor tverrbåndet er den en rad av trekantede til halvmåneformete flekker. Vingens ytterkant er grå til olivenbrun. Bakvingen er silkeaktig hvit. Larven er naken, sannsynligvis grønn med lyse lengdestriper. Levevis. Larven lever på gran ("Picea abies"). Utbredelse. Taigabarmåleren er en nordøstlig art som stort sett følger taigaens utbredelse. Den forekommer i Skandinavia, Finland, Baltikum, Polen og Russland like øst til Stillehavet i øst-Sibir. Den er dessuten muligens funnet i Korea. I Norge følger den omtrent granas utbredelse, og finnes på Østlandet vestover til Aust-Agder, og i indre strøk av Trøndelag og Nordland. Heterothera. "Heterothera" spp. er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). De blir noen ganger regnet til slekten "Thera" eller delt opp i flere slekter ("Pinnathera", "Viidaleppia"). Disse middelsstore, grå eller brune målerne har larver som lever på bartrær, og er utbredt i taiga-beltet i den nordlige Europa og Asia. I Norge forekommer artene fjærbarmåler og taigabarmåler. Bandeklosteret. «Bandeklosteret» er et kallenavn som oppsto etter den andre verdenskrig på Jonsvannsvegen 46 i Trondheim. Fra september 1943 hadde Sonderabteilung Lola, også kjent som Rinnanbanden, tilhold i denne eneboligen som var rekvirert av tyskerne. Egentlig var «Bandeklosteret» bandens eget navn på et rom i kjelleren der det var innredet en bodega med bardisk. I dette lokalet ble det gjennomført grov mishandling og tortur av flere hundre nordmenn. Mange ble tatt av dage, men Johan Moan var den eneste som klarte ved hjelp av ren viljekraft (etter å ha blitt mishandlet nærmest til døde) å flykte ut et vindu og over gjerdet til friheten. Live at Pompeii. "Live at Pompeii" er en musikkfilm av Adrian Maben fra 1972. Filmen inneholder det britiske bandet Pink Floyd som spiller seks sanger i ruinene av et tomt, gammelt amfiteater i Pompeii i Italia. Sangene «Echoes», «A Saucerful of Secrets» og «One of These Days» ble filmet i perioden fra 4. til 7. oktober 1971, mens resten ble filmet i et studio i Paris med blåskjermbilde av Pompeiiframføringen i bakgrunnen. Klippene fra Paris ble filmet sent i 1971 eller tidlig i 1972, og man kan se forskjellen ved at Richard Wright har skjegg i Paris. Denne utgaven av filmen ble utgitt i september 1972 og finnes på den mye senere DVD-utgivelsen. I august 1974 ble det gitt ut en annen versjon av filmen, som kombinerer den originale filmen med innspillinger av "The Dark Side of the Moon" ved Abbey Road Studios. Disse innspillingene ble faktisk iscenesatt for filmen siden dette albumet var ferdiginnspilt da disse klippene ble filmet i januar 1973, og bandet allerede holdt på med å mikse albumet. Under «One of These Days» ser man stort sett bare Nick Mason, siden filmene av resten av bandet forsvant. Under denne framføringen kan man se Mason mister en trommestikke, men han holder det gående med én hånd mens han henter en ny trommestikke gjemt ved seg. Den originale utgivelsen varte i om lag en time og inneholdt bare konsertopptaket. Den andre utgaven hadde klipp fra den tilsynelatende innspillingen av albumet "The Dark Side of the Moon", i tillegg til et intervju av bandet. Denne versjonen varte i om lag 80 minutter. En spesialutgave av og med regissøren kom i 2003 på DVD sammen med tilleggsmateriale, og varte i 92 minutter. Originalt innhold. a> hvor det meste av innspillingen foregikk DVD–utgaven. Live at Pompeii Nettmåler. Nettmåler ("Eustroma reticulata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet spredt over det meste av Europa og Sør-Norge, men er sjelden de fleste steder. Utseende. En nokså liten (vingespenn 20 – 25 mm), slank måler. Den kjennes lett på at forvingens mørke felter er delt opp av hvite striper som danner et nettaktig mønster. Forvingen er hvit, med grå eller brune felter ved roten, i et bredt tverrbånd rundt midten og langs ytterkanten. Alle de mørke feltene blir krysset av hvite streker. Bakvingen er grå. Larven er naken bortsett fra noen korte børster, grønn med to smale, hvite lengdestriper langs ryggen. Levevis. Larvene lever bare på springfrø ("Impatiens noli-tangere"), og arten finnes sjelden langt fra næringsplanten. Springfrø vokser i skog og på andre skyggefulle, fuktige steder. De voksne målerne flyr i juli – august. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa og videre østover til Sakhalin (). Den er sjelden de fleste steder og rødlistet i flere land. I Norge er den funnet på det sørlige Østlandet vest til Telemark og fra Hordaland til Sør-Trøndelag. Stedskunst. Stedskunst (Engelsk: Land Art, stedbestemt kunst) er en kunstbevegelse som oppstod i USA i slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene. Det er en kunstform der naturen spller en sentral rolle, enten i selve kunsten eller som kulisse. Kortevarer. Kortevarer er i utgangspunktet et uttrykk som ble brukt om alle varer som ble solgt etter stykk- eller dusinpris, ikke som metervare eller etter vekt. Tradisjonelt har betegnelsen blitt brukt om herrekviperings- og syvarer, slik som kammer, knapper, trådsneller, glidelåser etc. Kortevarer ble fram til varekjedenes inntog på 1960- og 70-tallet solgt i egne kortevareforretninger. Disse vareslagene er i dag fordelt på syforretninger, parfymerier, frisører og leketøysforetningher med mer. Løisesneis. Løysesneis er et redskap for å løse opp knuter og tau for spleising og framstilling av diverse tauarbeider. Skogolivenmåler. Skogolivenmåler ("Colostygia olivata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne måleren finnes nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 23 – 26 mm), slank, grå måler med et varierende grønnskjær, noen ganger er fargen klart grønn. Forvingen er lyst grønnlig grå med flere, mer eller mindre tydelige, tverrlinjer. Midt i vingen er det et bredt, mørkere tverrbånd (grønnskjæret er vanligvis tydelig her). Dette båndet er dobbelt så bredt ved vingens forkant som ved bakkanten og har 2-3, oftest utydelige, mørkere striper. Båndets innerkant er uregelmessig, ytterkanten bølgete med en bred, dobbelt, gråhvit kantstripe. Vingens ytterkant er mer eller mindre grønnlig med tre små, mørke flekker, den midterste av disse større enn de andre to. Bakvingen er gråhvit. Larven er (i alle fall hos unge eksemplarer) rødlilla med korte, kraftige, butte, hvite børster. Levevis. Arten finnes både i skog og i åpne habitater. Larvene lever på maurer ("Galium" spp.). De voksne målerne flyr i juli – august. Utbredelse. Arten forekommer i Europa, bortsett fra de nordøstligste delene. I Norge er den funnet nord til Møre og Romsdal. Marquette (Michigan). a>. Klokketårnet til Marquette County Savings Bank i bakgrunnen står der fortsatt den dag i dag Marquette er en by i den amerikanske delstaten Michigan. Byen er hovedsete for Marquette County. Marquette er en større havneby ved Øvresjøen, hovedsakelig for shipping av jernmalm, og byen er hjem til Northern Michigan University. Den er den største byen på den øvre halvøya av Michigan. Øvresjøen regulerer området temperaturmessig ved at den kjøler ned de nærliggende områdene om sommeren, og varmer de samme områdene om vinteren, og er årsaken til «lake-effect» snø, som forårsaker store mengder med snø i visse områder ved de store sjøer. Marquette får i gjennomsnitt omtrent 3 657.6 mm med snø hvert år, noe som gjør at den har nest mest snøfall blant byer blant de 48 sammenhengende statene, av de som er store nok til å bli rapportert. Historie. Landområdet rundt Marquette var kjent for franske misjonærer tidlig i det 17. århundre, og pelsjegere tidlig i det 19. århundre. Utbygging og utvikling av området begynte derimot ikke før 1844 da William Burn og Jacob Houghton (broren til geolog Douglass Houghton) oppdaget jernavsetninger nær Teal Lake vest for Marquette. I 1845 ble Jackson Mining Company etablert, det første organiserte gruvekompaniet i regionen. Landsbyen Marquette ble etablert 14. september 1849, med etableringen av et andre jerngruveselskap, Marquette Iron Company. Tre menn deltok i organiseringen av etableringen: Robert J. Graveraet, som hadde skjerpet regionen for malm; Edward Clark, agent for Waterman A. Fisher fra Worcester i Massachusetts, som hadde stått for finansieringen av selskapet, og Amos Rogers Harlow. Landsbyen ble først kalt New Worcester, med Harlow som første postmester. Den 21. august 1850, ble navnet forandret for å ære Jacques Marquette, den franske jesuittmisjonæren som hadde utforsket regionen på slutten av 1600-tallet. Et andre postkontor, kalt Carp River, ble åpnet den 13. oktober 1851 av Peter White, som hadde ankommet sammen med Graveraet i en alder av 18. Harlow stengte sitt postkontor i august 1852. Marquette Iron Company mislyktes, mens dens etterfølger, Cleveland Iron Mining Company, blomstret og fikk skissert en byplan i 1854. Planen ble notert ned av Peter White. Navnet på Whites postkontor ble forandret til Marquette i april 1856, og landsbyen fikk landsbystatus i 1859, og fikk senere bystatus i 1871.a>, en tidlig misjonær og oppdager. I 1850-årene, ble Marquette forbundet av jernbaner til flertallige gruver og ble det ledende shippingsenteret på den øvre halvøya. Den første lastehavnen for malm, designet av en tidlig ordfører, John Burt, ble bygd av Cleveland Iron Mining Company i 1859. Innen 1862, hadde byen en befolkning på over 1 600 og en sterktstigende økonomi. Malmhavnen i Marquette. På slutten av 18-hundretallet, da jernutvinningen var på sitt høyeste, ble Marquette nasjonalt kjent som et sommersted. Besøkende ble fraktet inn med passasjerdampbåter på de store sjøer, og fylte opp hotellene og rekreasjonsstedene. Sør for byen, var K.I. Sawyer AFB en viktig base for U.S. Air Force under den kalde krigen, og hadde B-52H bombefly og KC-135 tankere fra Strategic Air Command, samt en jagerflyavskjæringsskvadron. Basen stengte i september 1995 og er nå hjem til fylkets hovedflyplass Sawyer International Airport. I 2004, stoppet president George W. Bush i Marquette på sin valgkampanje, og ble den første sittende amerikanske presidenten til å avlegge besøk til Michigans øvre halvøy siden William H. Taft i 1911. Marquette er fortsatt en shippinghavn for hematitterts, og idag beriket jernmalmpellets fra nærliggende gruver og pelletsfabrikker. Omtrent 7,9 millioner tonn med jernmalm i pelletsform passerte gjennom Marquettes Presque Isle Harbor i 2005. Den katolske biskopen Frederic Baraga ligger gravlagt ved St. Peterskatedralen i Marquette, som er sete for det katolske bispedømme i Marquette. Marquette er søsterby med Kajana, Finland og Higashiomi, Shiga i Japan. (tidligere kjent som Yokaichi, Japan) Post og filatelistisk historie. I tillegg til Marquette #1 Post Office finnes Northern Michigan University Bookstore Contract Station #384. Det første utgivningsdagen til et postkort som viser biskop Frederic Baraga fant sted i Marquette de 29. juni 1984, og utgivningsdagen til frimerket Wonders of America Lake Superior fant sted den 27. mai 2006. Geografi. I følge United States Census Bureau, har byen et totalareal på 50.2 km², derav 29.6 km² består av land og 20.6 km² (41.09%) består av vann. Byen har flere små øyer (i hovedsak Middle Island, Gull Island, Lover's Island, Presque Isle Pt. Rocks, White Rocks, Ripley Rock og Picnic Rocks) i Øvresjøen. Marquette Underwater Preserve ligger i umiddelbar nærhet offshore. Marquette Mountain, ofte brukt til skileik, ligger i byen. Trowbridge Park ligger i vest, og Marquette Township ligger nordvest for byen. Befolkningstatistikk. I følge folketellingen i 2000, var de 19 661 mennesker, 8071 husholdninger og 4 067 familier i byen. Befolkningstettheten var 665,3/km². Det var 8 429 boliger med en gjennomsnittstetthet på 285.2/km². 95% av byens befolkning var av hvit avstamning, 0,8 % av afro-amerikansk, 1.7% av indiansk, 0,8 % av asiatisk, 0 % av oseanisk, 0,22 fra andre raser og 1,33 % fra to eller flere raser. Mennesker med latin-amerikansk avstamning uavhengig av rase utgjorde 0,77 % av befolkningen. 15 % var av tysk-, 12,6 % av finsk-, 8,9 % av fransk-, 8,5 % av engelsk-, 8,2 % av irsk-, 6,8 % av italiensk- og 6,7 % var av svensk avstamning i følge folketellingen i 2000. Næringsliv. I tillegg til Northern Michigan University, er de største arbeidsgiverne i Marquette: Marquette School System, Marquette General Hospital (et regionalt sykehus), Michigan State Prison, Pioneer Surgical Technology, Charter Communications og avisen The Mining Journal. Museer, gallerier og fyrtårn. Marquette Maritime Museum ligger langs Øvresjøens bredder nær basen til U.S. Coast Guard. Museet er åpent i sommersesongen og har en stor omfattende samlin med maritime gjenstander vedrørende Marquettes maritime historie. Man kan få guidede omvisninger av det historiske fyrtårnet Marquette Harbor Light, og litt for vest for Marquette finnes fyrtårnet Big Bay Point Light der det finnes en «bed 'n' breakfast». a>. Upper Penninsula Children's Museum ligger ved Baraga Avenue. Museet har mange leke- og læreaktiviteter for barn. Museet er åpent året rundt. Det historiske fyrtårnet Marquette Harbor Lighthouse Marquette County History Museum er et museum som ligger langs Front Street i sentrumsområdet. Museet har mange utstillinger og gjenstander fra fylkets historie. Det finnes et bibliotek i museet samt suvenirbutikk. DeVos Art Museum er et kunstmuseum ved Northern Michigan University. Oasis Gallery for Contemporary Art er et samtidskunstprosjekt i regi av Marquette Arts Council. Marquette i film og litteratur. Robert Traver (John Voelker) satte handlingenen i sine romaner "Anatomy of a Murder" (1958) og "Laughing Whitefish" (1965) i Marquette. Filmerversjonen av "Anatomy of a Murder", dramatiserte en epsisode som hendte i området og ble delvis filmet i Marquette og Big Bay. Store deler av filmen ble filmet i Marquette County Courthouse. "Danny and the Boys" (1951) er en samlingen noveller der handlingene foregår i og rundt Marquette. Philip Caputo satte handlingen i sin roman "Indian Country" (1987) på den øvre halvøya og flere avsnitt beskriver Marquette. Jim Harrisons roman "True North" (2005) forteller om en Marquettefamilie hvis rikdom er basert på utnytting av tømmer fra den øvre halvøya. En stor del av romanen "Blankets" av Craig Thompson foregår i Marquette. Marquette var åsted til mange nøkkelhandlinger i drapsetterforskningen i Dave Distels "The Sweater Letter", en sann historie som fant sted nær Ontonagan. Parker, sport og rekreasjon. Marquette er hjem til en rekke parker og rekreasjonsfasiliteter for byens og fylkets innbyggere. Presque Isle Park er Marquettes mest brukte park og ligger på nordsiden av byen. Parken har 131 hektar med mest skogkledd landskap og overheng ut mot Øvresjøen. Byen har to populære strender: South Beach Park og McCarty's Cove. McCarty's Cove, flankert av det røde kystvaktstasjonsfyrtårnet ved dens sørlige side, er et tilfluktsted fra varme sommerdager, hvor folk fra hele fylket kan avkjøle seg i det kalde, men badbare vanntemperaturene og kjøleeffekten til sjøbrisen fra Øvresjøen. Begge strender har piknikkområder, griller, lekeplasser og badevakttårn. Andre parker i Marquette er Tourist Park, Founder's Landing, LaBonte Park, Mattson Lower Harbor Park, Park Cemetery, Shiras Park, Williams Park, Harlow Park, Pocket Park, Spring Street Park, og Father Marquette Park. Det finnes også et stort antall andre rekreasjonsfasiliter innenfor byens grenser. Lakeview Arena er en flerbruksarena som blir mest brukt til ishockey. Utenfor arenaen ligger det en sommeråpen skateboardpark. Lakeview Arena er hjemmebane til Marquette Rangers, Marquette Electricians og Marquette Redmens som er ishockeylagene til de videregående skolene i Marquette. Lakeview Arena erstattet den gamle arenaen Palestra i 1974, som lå noen kvartaler unna. Marquette er hjem til den største menneskeskapte tredomen i verden, Superior Dome. I fotballsesongen, blir domen hovedsakelig brukt til fotball på kunstgresset. Northern Michigan University bruker domen som hjemmebane i sine fotballkamper, og det samme gjør Michigan High School Athletic Association for den øvre halvøyas High Schoolsluttspill. Domen holder også mange private og offentlige arrangement og trekker til seg tusenvis av folk rundt omkring fra regionen. Marquette Golf Club er internsjonalt kjent for sin dramatiske Greywallsbane som åpnet i 2005. Banen har panoramautsikt mot Øvresjøen og baner seg vei igjennom steinete landskap, hevende freewayer og til og med en rullende dal, selv om den bare ligger rundt 3 km fra sentrum. Marquette har også en omfattende nettverk av gang- og sykkelstier igjennom byen. Byen har gradvis utbedret stiene igjennom årene og promoterer seg selv som et gåvennlig og levende samfunn. Skiløyper finnes både ved Presque Isle Park og Fit Strip. Teateroppsetninger kan man oppleve ved Northern Michigan Universitys Forest Roberts Theatre og Black Box Theatre, Marquette High Schools Kaufman Auditorium og Lake Superior Theatre, et halvprofesjonelt sommertidsteater. Kombinasjonen av et kneisende og ruvende landskap (200 m vertikal avstand fra topp til bunn) og store snøfall gjør at man kan stå på slalåm i utkanten av byen. Transport. Flyplassen Sawyer International Airport har daglige avganger til Chicago, Detroit, Milwaukee og Minneapolis. Marquette har et busssystem kalt «MarqTran» som går daglig igjennom byen og til nærliggende steder (som Sawyer International Airport og Ishpeming). Utdanning. Offentlige skoler (med skolenes sportslag i parentes) Private skoler (med skolenes sportslag i parentes) Universiteter (med skolenes sportslag i parentes) Media. Flere medier sørger for lokal dekning i Marquetteområdet. Hammett-prisen. Hammett-prisen, på originalspråket The Hammett Prize, er en kriminallitterær pris. Prisen utdeles årlig av International Association of Crime Writers North American Branch (IACW/NA) for «en utmerket litterær prestasjon innen feltet krimforfatterskap, som demonstrert i en bok publisert på engelsk i USA eller Canada». Prisen har fått sitt navn etter krimforfatteren Dashiell Hammett, og ble første gang utdelt i 1991. Vinnere av Hammett-prisen mottar Thin Man-statuetten. Den har fått navn etter Hammetts roman "The Thin Man" (1934) (norsk oversettelse "Den tynne mann" (1935)). IACW/NA er en regional avdeling av Asociación Internacional de Escritores Policíacos. Søsterorganisasjonen Skandinaviska Kriminalsällskapet utdeler prisen Glassnøkkelen for tilsvarende kriminallitterære prestasjoner i Norden. Anne Sullivan Macy. Anne Sullivan Macy (født Johanna Mansfield Sullivan, (14. april 1866, død 20. oktober 1936) var mest kjent for å undervise Helen Keller. Biografi. Anne Sullivan var født i Feeding Hills. Foreldrene hennes, Thomas Sullivan og Alice Clohessy dro fra Irland i 1847. Annes far lærte henne om irske tradisjoner og og folklore. Annes mor led av tuberkulose, og døde da Anne bare var ni år. Da hun var ti år, måtte Anne flytte inn hos noen slektninger, som senere sendte henne og broren til Tewksbury Hospital. Anne tilbrakte mye tid med den yngste broren Jimmie, i håp om at de ikke ble skilt, med han døde noen måneder senere. Da Anne var tre år begynte hun å få problemer med synet, og fem år gammel fikk hun diagnosen trachoma, som er en bakterie infeksjon i øyet, som kunne medføre blindhet. Som fjortenåring fikk Anne synet tilbake etter en operasjon. Frederik Wilmann. Frederik Wilmann (født 17. juli 1985) er en norsk syklist fra Viggja i Sør-Trøndelag. Han fikk en toårskontrakt ved det nederlandske profesjonelle kontinentallaget Skil-Shimano for 2010-2011. Han valgte å løse kontrakten etter sitt førte proffår fordi han ikke trivdes i laget. Wilmann tok bronse i NM i landeveisritt for senior i 2007, og gull i U23-klassen. Han er sønn av tidligere toppsyklist Jostein Wilmann. Dmitrij Barannik. Dmitrij Petrovitsj Barannik (russisk: Дмитрий Петрович Баранник; født 9. november 1963 i Leningrad) er en russisk fotballtrener og tidligere spiller. Barannik var forsvarsspiller og defensiv midtbanespiller, og spilte i Norge i flere år, der han blant annet var kaptein på Strømsgodset. Barannik spilte for Zenit Leningrad (1981–90), Mjølner (1991–94), Strømsgodset (1995–97) og Lyn (1998). Han ble sovjetisk seriemester med Zenit i 1984, og tapende cupfinalist med Strømsgodset i 1997. I 1998 ble Barannik trener ved fotballavdelingen ved Norges Toppidrettsgymnas, en jobb han kombinerte med spill i Lyn. I 2000 ble Barannik Lars Tjærnås' assistenttrener i F Hønefoss. Barannik gikk fra jobben sommeren 2001 på grunn av belastningene rundt klubbens trenerskrifte. Han begynte deretter som talentutvikler i Stabæk. Senere gikk han Barannik tilbake til NTG, før han i 2005 gikk til Lyn som spillerutvikler. Før 2007-sesongen ble Brannik trener i Asker. Barannik gikk senere i 2007 til den russiske klubben Lokomotiv Moskva der han ble sportslig utvikler. Barranik er nå visepresident i Lokomotiv Moskva. Nipetunnelen. Nipetunnelen er en 988 meter lang veitunnel på europavei 39 i Romarheimsdalen i Hordaland. Tunnelen går mellom Gammlsæter og Nipetjørn i Lindås kommune. Den ble åpnet 18. september 2008. Hovedentreprenør for tunnelen var Mesta. Hans Joakim Furulund Skogvold. Hans Joakim Furulund Skogvold (født 16. juli 1984 på Hamar) er en norsk curlingspiller. Han spiller for Hamar CK, men trener sammen med laget sitt på Bygdøy. Høsten 2008 fikk han sitt første internasjonale mesterskap forNorge, da han representerte Norge i EM-Mixed sammen med André Alfsen, Gina Grøset, og Eli Skaslien. Østlig olivenmåler. Østlig olivenmåler ("Colostygia turbata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er bare kjent fra Nord- og Øst-Finnmark i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 24 – 27 mm), slank, grå måler. Den kjennes lettest på bakvingenes mørke ytterkant. Hannen har fjærformede antenner. Forvingen er grå, ofte med litt grønnskjær, i midten med et bredt, litt mørkere tverrbånd (innerkanten av dette kan være noe diffus). Båndet er nesten dobbelt så bredt ved vingens forkant som ved bakkanten, i den fremre delen med en liten, oval, mørk flekk, ytterkanten er vinkelformet utbuktet i midten. Langs ytterkanten av det brede tverrbåndet går det et smalt, hvitt tverrbånd. Bakvingen er hvit, med mørkgrå ytterkant og en liten, mørk flekk nær fremkanten i vingens indre del. Larven er rødlilla, med noen korte, kraftige børster. Levevis. Arten lever på fuktige steder, og larvenes vertsplante er sannsynligvis myrmaure ("Galium palustre"). Utbredelse. Arten er funnet over store deler av Europa (mangler lengst i vest, på Balkan, Baltikum og sentrale Russland), i Altai-området, på Kamtsjatka og i Canada. I Skandinavia er arten svært nordlig og er bare funnet i nordlige og østlige Finnmark og det nordligste Sverige. Avraham Burg. Avraham Burg (hebraisk: אברהם בורג, født 19. januar 1955 i Jerusalem) var en Israelsk politiker, leder av JAFI, ordførende leder i Knesset og fungerende president i Israel. Biografi. Burg ble født og oppdratt i Jerusalems forsted Rehavia. Faren Yosef Burg ble født i Tyskland, var Israelsk politiker, var innvalgt i Knesset for Israels religiøse parti og hadde en rekke ministerposter i Israels regjering. Moren Rivka ble født i Hebron og overlevde den arabiske massakren i 1929. Avraham Burg har tjenestegjort som løytnant i Israels forsvar, som i fallskjermjeger-brigaden, og har en grad i sosial vitenskap ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Burg er gift med Yael, bor i Nataf utenfor Jerusalem og har seks barn. Politisk karriere. Burg var tidligere en venstre-orientert aktivist i Fred Nå bevegelsen. Under en Fred Nå demonstrasjon i Jerusalem i februar 1983, ble han skadet under et granat-angrep som drepte Israels utenriksminister Emil Grunzweig. I 1985 var han rådgiver for statsminister Shimon Peres i spørsmål som angikk den jødiske diaspora. I 1988 ble han innvalgt i Knesset som medlem av HaMa'arakh. Han ble gjenvalgt i Knesset i 1992, da HaMa'arakh ble oppløst og gikk inn i Avoda. I 1995 ble han utnevnt til leder av JAFI og Verdens sionist-organisasjon, og trakk seg samtidig fra Knesset. Som leder av JAFI arbeidet han aktivt for å få tilbake jødisk eiendom som gikk tapt under Holocaust. Avraham Burg vendte tilbake til politikken i 1999, og ble valgt inn i Knesset på Ehud Baraks liste Et Israel. Samme år ble han valgt til ordførende leder i Knesset, en stilling han hadde frem til 2003. Etter president Ezer Weizmans avgang, ble han i en kort periode fungerende president i Israel i 2000. Da Ehud Barak tapte valget i 2001, prøvde Burg uten hell å velges som Arbeiderpartiets leder. Han beholdt likevel sitt sete i Knesset under valget i 2003. I oktober 2003 publiserte Burg en artikkel i The Guardian med tittelen «Sionismens opphør», hvor han tok til orde for en rask Israelsk tilbaketrekning fra de palestinske territoriene. I 2003 publiserte han også en artikkel i "Yedioth Ahronoth" hvor han erklærte at «Israel, som har sluttet å bry seg om palestinske barn, bør ikke bli overrasket når de kommer dynket i hat og sprenger seg selv i midten av Israelske trygghets-soner» Etter den politiske karriere. I 2004 trakk Burg seg tilbake fra Knesset og det politiske liv. Etter dette har han opptrådt som foredragsholder ved internasjonale sammenkomster, og arbeidet med private forretningsaffærer. Under et intervju med "Haaretz" i juni 2007 foreslo Burg å endre loven om tilbakevending, og uttalte at «å definere staten Israel som en jødisk stat er begynnelsen på dens opphør. En jødisk stat er eksplosiv. Den er dynamitt.» For å imøtekomme kritikk etter intervjuet, sa han at Israel ikke burde defineres som en «jødisk stat», men som en «stat for jøder». I april 2008 signerte Burg et brev hvor han erklærte sin støtte til den amerikanske fredsgruppen "Jstreet". Steinar Nickelsen. Steinar Nickelsen (født 1978 i Oslo) er en norsk jazzmusiker (hammondorgel og piano) fra Bærum, kjent fra flere utgivelser og besetninger. Han ble kjent etter utnevnelsen til Årets unge jazzmusiker (Moldejazz, 2002) som medlem i Solid!. I hovedstaden spilte han i trio med Pål Thowsen og Jon Eberson (plate 2002). Deretter studerte han ved Jazzlinja (NTNU) og tok del i Trondheim Jazzorkester og opptakene med Pat Metheny. Han studerte deretter ved Musikkhøgskolen i Oslo, IACP i Paris og kirkemusikkutdanninga i Trondheim. Videre var han i bandet Jupiter med Håvard Stubø og Magnus Forsberg som ga ut flere plater. I Peloton spilte han med Petter Vågan gitar, Erik Nylander trommer, Hallvard Godal saksofon og Karl Strømme trompet. Ellers var han i mindre besetninger ledet av Jacob Holm og Mats Thorsen. Han flyttet til København (2004) for studier ved rytmekonservatoriet, der han i dag blant annet leder Nickelsen trio med Ari Hoenig trommer og Lage Lund gitar. Han figurerer også i New York Citys musikkmiljø. Han har nylig spilt i trioen "Excess luggage" Vigleik Storaas piano og Håkon Mjåset Johansen trommer (plate 2008), samt trio med Nils-Olav Johansen gitar og Truls Rønning trommer. I dag er han bosatt i Shanghai. 4. divisjon fotball for herrer (Østfold). 4. divisjon fotball for herrer (Østfold) er en regionalliga i fotball under Østfold Fotballkrets, som betår av lag fra Østfold og Søndre Akershus. Fra og med sesongen 2011 vil 4. divisjon være det høyeste nivået i det regionale divisjonssystemet. Sponsornavnet på avdelingen er Konica Minolta-ligaen. Eksterne lenker. Østfold Kristendommen, den tiende landeplage. "Kristendommen, den tiende landeplage" er et foredrag av Arnulf Øverland, holdt i Studentersamfundet i Oslo i 1931. Det ble publisert i essaysamlingen "Tre foredrag til offentlig forargelse" i 1933. Foredraget handler, som tittelen sier, om kristendommen og den religiøse innflytelsen på samfunnet – Øverland var ikke direkte positiv til kirkens påvirkning gjennom flere tusen år av samfunnet; Arnulf Øverland ble etter foredraget anklaget etter straffelovens §142 for blasfemi. Professor Ole Hallesby var sentral i saken, som endte med at Øverland, som selv førte saken i retten, ble frikjent etter reglene om ytringsfrihet. Den siste domfellelsen for blasfemi fant sted i 1912. Etter at Øverland ble frikjent for sine «tre foredrag til offentlig forargelse» i 1933, forble blasfemiparagrafen en «sovende» lovbestemmelse og ingen har blitt tiltalt etter den. Olivenmålere. Olivenmålere ("Colostygia" spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). De er middelsstore, grå til grønne, spraglete målere. Hannen har fjærformede antenner. Larvene er ofte rødlilla på farge og har en del korte, kraftige børster. Mange av artene har larver som lever på maurer ("Galium" spp.). Det er kjent hele 18 arter fra Europa, men bare tre av dem er funnet i Norge, skogolivenmåler, østlig olivenmåler og svartflekket olivenmåler. Da'wa. "Da'wa" (arabisk: دَعْوة) betegner en religiøs konversjonsoppfordring som anbefales av endel muslimske sekter for å spre av deres budskap. Ordet, som også kan sikte til andre situasjoner, betyr «rop» eller «oppfordring». Dawa (Panjin). Dawa (kinesisk: 大洼县; pinyin: " Dàwā Xiàn") er et fylke i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Panjin. I 1999 var folketallet på innbyggere. Referanser. Dawa Biston. "Biston" er en slekt av de egentlige målere (Geometridae) som tilhører underfamilien Ennominae. Disse store, kraftige målerne med lange og smale vinger kan variere en god del i fargen. Larvene lever på busker og løvtrær. Josef Čada. Josef Čada (født 30. mars 1881 i Praha, død 1. desember 1959 samme sted) var en turner fra Böhmen, i dagens Tsjekkia. Han deltok i sommer-OL 1908 i London, og i Sommer-OL 1920 i Antwerpen, med hhv. 25. plass i mangekamp og fjerdeplass i lagkonkurransen. I 1920 var han 39 år gammel, og var lagets eldste deltaker. Han har også deltatt i mange VM, med gull fra både 1907, 1911 og 1913. I 1913 kom han på sjetteplass sammenlagt. Svømming under Sommer-OL 2008 – 200 meter ryggsvømming damer. Svømmeøvelsen 200 meter ryggsvømming damer ved Sommer-OL 2008 fant sted mellom 14. og 16. august i Beijing nasjonale vannsportsenter. Det ble avholdt fem innledende heat med inntil et maksimum antall deltagere på åtte. Plasseringene som blir oppnådd i de enkelte heatene hadde ikke direkte betydningen, bare utøverne med de seksten beste tidene gikk videre til semifinalene. De to semifinaleheatene som ble avholdt bestod av åtte svømmere. Svømmerne med de åtte raskeste tidene igjen gikk til finalen. Kvalifikasjonskravene for øvelsen var 2.12,73 sekunder (A-krav) og 2.17,40 sekunder (B-krav). De nasjonale olympiske komiteene med to eller flere svømmere som tilfredsstilte kunne stille med inntil to av svømmerne, ellers kunne de stille med en svømmer som hadde oppnådd B-kravet. Norge var ikke representert i denne øvelsen. Mestringstro. Mestringstro (engelsk: "self-efficacy") er et begrep innen psykologi for «troen på at man er kapabel til å kontrollere ens egen utføring av en bestemt oppgave». Mestringstro er senere blitt fanget opp i forskjellige psykologiske teorier, men er i utgangspunktet et nøkkelbegrep i Albert Banduras sosial-kognitive teori. Mestringstro skiller seg fra selvtillit, som går på menneskers egenverdi og syn på seg selv. Mestringstros påvirkning på mennesker. Mestringstro er brukt i mange sammengenger i psykologi, og det finnes mange teorier der mestringstro hevdes å spille inn i menneskets hverdag. Motivasjon, tankemønstre, kognitive prosesser, handlingsvalg og synet på kontroll over egen fremtid og hverdag er sentrale områder. Sosial-kognitiv teori mener mestringstro er en kognitiv mekanisme for stressreaksjonen kroppen opplever i utføringen av en oppgave. Det er videre laget teorier om hvordan dette kan påvirke utføringen av oppgaver. Stajkovic og Luthans fant i sin metastudie fra 1998 en sammenheng mellom mestringstro og arbeidsrelatert evne (engelsk: "performance"). Der høyere mestringstro ga utslag i bedre arbeidsevne. Mestringstro og adferdsendring. Mestringstros effekter på motivasjon og tankemønstre har ført til at det har blitt tatt opp i adfersendringsteorier. Eksempler er Marlatts kognitive atferdsmodell, nulltoleranseantagelsen og den transteoretiske modellen. Mestringstro er også sentralt i modelleringsteorien om læring. Alfalinolensyre. Strukturformel vist med alternative måter for å angi rekkefølge Alfalinolinsyre (ALA) er en omega-3-fettsyre som hentes fra vegetabilske kilder, spesielt grønne planter via valnøtt- gresskarfrø-, raps-, linfrø- samt soyaolje. Disse vegetabilske omega-3-fettsyrene er kortere enn de marine fettsyrene, EPA og DHA. ALA fra vegetabilsk omega-3 har ikke de samme dokumenterte helseeffektene som mange andre omega-3-fettsyrer. Annie (musikal). Annie er en amerikansk musikal fra 1977 med musikk av Charles Strouse, tekst av Thomas Meehan og sangtekster av Martin Charnin. Den bygger på tegneserien "Little Orphan Annie" av Harold Gray, som begynte i 1924. Det handler om en liten foreldreløs jente som forsøker å flykte fra barnehjemmet, med den strikse forestanderen "miss Hannigan", og adopteres av en gammel streng millionær, "Oliver Warbucks", i 1930-tallets USA under depresjonen. Musikalen hadde premiere på Broadway, Alvin Theatre, den 21. april 1977 med Andrea McArdle i tittelrollen og Reid Shelton som "Warbucks". Den vant syv Tony Awards, blant annet som årets beste musikal. På Broadway gikk den hele 2377 ganger. Mest kjente sang fra musikalen er «Tomorrow», som gav en tro på en gyllen morgendag i depresjonstidens pessimisme. Musikalen har også blitt filmet i regi av John Huston. 1982 hadde den premiere med Aileen Quinn som "Annie", Albert Finney som "Warbucks" og Carol Burnett som barnhjemsforstanderen, "Miss Hannigan". I 1999 kom en nyinnspilling av filmen for TV med Alicia Morton som "Annie", Victor Garber som "Warbucks" og Kathy Bates som "Miss Hannigan". Green Resources. Green Resources AS er et norsk, aksjeselskap som ble stiftet i 1995, og driver innenfor treplanting, handel med karbonkvoter, treprodukter og fornybar energi i Afrika. Selskapet hadde i 2011 flere enn ansatte. Det har en målsetting om å bli den ledende leverandøren av klimakvoter fra Afrika. Finansdepartementet har inngått kontrakt om å kjøpe i underkant av 400 000 klimakvoter fra Green Resources' skogprosjekt i Idete, Tanzania. Green Resources AS har i flere år drevet storstilt treplanting i flere afrikanske land. Selskapet drev tidligere kun med tradisjonell skogindustri i Afrika, men i 2007, etter avtale med den norske regjering, begynte man også å satse på handel med klimakvoter. De hurtigvoksende treplantasjene binder CO2 fra atmosfæren, og danner dermed grunnlaget for salg av klimakvoter. Når det gjelder inntektene fra karbonhandelen hevder selskapet at de i sin helhet vil bli reinvestert i de land hvor de er generert, samtidig som 10 % av inntektene vil bli øremerket til samfunnsmessige (ikke-kommersielle) utviklingstiltak. Green Resources AS disponerer i 2011 ca. 300 000 hektar (3 000 kvadratkilometer) landområder som kan beplantes, fordelt i Uganda, Tanzania, Mosambik og Sudan. De områdene som i 2011 er beplantet av selskapet utgjør ca. 20 000 hektar (200 kvadratkilometer). Green Resources AS arbeider med å få godkjennelse også under FNs såkalte «grønne utviklingsmekanisme». Formålet med denne utviklingsmekanismen er dels å hjelpe u-land til en mer bærekraftig utvikling, dels å gjøre det mulig for industriland å oppfylle sine utslippforpliktelser på en kostnadseffektiv måte gjennom utslippsreduserende prosjekt i utviklingsland. Green Resources AS ble 17. Juli 2009, godkjent under "Voluntary Carbon Standard (VCS)" til å redusere klimagasser fra landbruk, skogbruk og arealanvendelse (AFOLU). Grunnleggerne av VCS er The Climate Group, the International Emissions Trading Association (IETA) og the World Business Council for Sustainable Development. Klimasertifikatene er godkjent av det tyske selskapet TÜV SÜD, på oppdrag for det Tanzania-registrerte selskapet Green Resources Limited. Green Resources har flere enn 70 aksjonærer. Kjell Inge Røkke, Tom Vidar Rygh, Erik Bøhler samt shippingarvingen Petter Preben Wilhelmsen er blant aksjonærene i Green Resources as. I alt har det pr. 2010 blitt investert ca. 600 millioner kroner (USD 100 Million) i selskapet. Styret i 2011 består av Juha Niemelä(styreleder), Tom Vidar Rygh (nestleder), Mads Asprem, Erik Bøhler, Liane Gaumont Luke, Odd Ivar Lovhaugen, Mutuma Marangu og Kristoffer Olsen. De Sorte Faars Ridderskab. De Sorte Faars Ridderskab er Studentersamfundet i Trondhjems ordenskapittel som belønning for særlig og utmerkede fortjenester, dannet 1916. Forrige ridderpromosjon ble holdt 17. april 2010. Ordenens latinske navn er Ordo Equester Owium Nigrarum. Historikk. De Sorte Faars Ridderskab ble dannet 8. april 1916 for at Studentersamfundet i Trondhjem skulle ha en orden på linje med Det Norske Studentersamfunds, i Oslo. Man ønsket å knytte til seg byens formuende personer samt hedre de medlemmene som hadde gjort en spesiell innsats for Huset. Det ble arrangert ordenspromosjoner hvert fjerde år slik at alle kull kunne få med seg minst et møte. Møtene var preget av satire og ironi, etter beste akademiske tradisjon, bakt inn i ritualer og dertil terminologi. Blant stifterne og medlemmene i D.S.F.R.S. finner vi Edgar Bonsak Schieldrop, Åge Falck-Ytter, H. M. Kong Olav, H. M. Kong Harald, og H. K. H. Kronprins Haakon. Kongelig medlemskap. Under UKA-09 ble igjen Kronprinsen «Lambslaat», denne gangen til kommandør, eller Faar Ridder. Daværende kronprins Olav stilte den 9. juni 1945 på "Minnefest for 7. juni 1905-1940-1945" i Studentersamfundet i Trondhjem og gikk på talerstolen i militær uniform med kun én utmerkelse; kommandørmedaljen for "De Sorte Faars Ridderskab". Dette var noe uvanlig for en forsvarssjef rett etter 2. Verdenskrig. Ordenspromosjon. Ordenspromosjonen foregår på et festmøte i Studentersamfundet. Det hele fremføres i en seremoni der ridderutnevnelsen står i fokus. Andre elementer er Cantzleren sin Faartale, som beskriver tilstanden i Værdalen og hva som har skjedd siden sist promosjon. Før selve lamslåingen skal de vordende ridderne stilles intrikate spørsmål for å vise evne til å svare for seg. Spørsmålene er av en slik karakter at de skal teste de «ufødte lamb»: I hvilken ende gjør hunden? Og hvor mange vers er der i en vise-versa? Da Odd Einar Dørum ble lamslaat i 1968 fikk han spørsmålet: Kan man bystyret til venstre? Struktur. Hans Væderhæftighed Stormesteren regjerer ved hjelp av et såkalt embetskollegium. Det består av Cantzler og Czeremonie Mester, samt Skatmeisteren og Secretaireren med hemmeligt Lukke. Gouvernøren over Værdalen. Første Gouvernør i Værdalen var Richard Birkeland, senere overtatt av Edgar B. Schieldrop Storinquisitoren til Vuku og Vinne Abbedier Conferenze Raaden til Værøy och Røst Hertug av Belfaar. Embedet innehas av H. M. Kong Harald. Hans far, Kong Olav, var den første hertug. Fehirde til Beitstad og Valene Sysler. Rektor Sem Sæland besatt dette embetet frem til sin død. Bødle med økse til Hodens eventuelle Afskaffelse. Innbilt Cantzler, tidligere Canztler; har man en gang hatt en så høy posisjon, er det umulig å få innprentet at man ikke lenger er Cantzler. Værdalen. I den idylliske Værdalen dyrkes historie, teologi og jus. Det er sagt at det var de tekniske studentene sin hunger etter humaniora som førte dem dit for første gang. Etter at ideen om det sorte får, som i 1916 ble lansert av Asbjørn Lindboe, har det ledet Trondheimsstudentene til oppdagelsen av en hel verden. Den er imaginær, men for den matematisk skolerte betyr ikke at den er uvirkelig. Og den reelle del av denne diktningen er lokalisert og solid forankret i Værdalen. Hands Væderhæftighed. Ordenes øverste overhode er verken konge, keiser eller pave. Han er dog utstyrt med den samme suverenitet som slike personer, og hans fulle tittel lyder: "Hans Væderhæftighed Herren og Stoermesteren i De Sorte Faars Ridderskab". Til daglig omtales han som Hans Væderhæftighed, men kalles også Den gamle Herre eller bare Herren. Hans Væderhæftighed er usynlig for andre enn ridderskapet, eller ikledd maske og kappe. Hans politiske profil er meget solid konservativ. Det er svært få som har sett Hans Væderhæftighed i dagliglivet, og de som har hatt kjennskap til dette beholder sin viten for seg selv, og tar meget sjelden til pennen. Noe er allikevel sivet ut til enkelte embetsmenn, noe har til og med kommet helt ned til Cantzelliet. Øvrige studentordener i Norge. Hans Majestet Grisen – Det Norske Studentersamfund (Oslo) Hans Majestet Pinnsvinet – Studentersamfunnet i Bergen Hans Hovenhet Hestehoven – Studentsamfunnet i Ås Egil Kolstø. Egil Kolstø (født 15. april 1941) er en norsk filmregissør. Kolstø ble ansatt i NRK tidlig i 1960-årene, hvor han sammen med Sverre Udnæs regisserte TV-filmen "Lek" (1966). Han var fast ansatt regissør ved Fjernsynsteatret i perioden 1968-1975 og hadde blant annet regi på produksjoner som Solveig Christovs "Veversken" (1968), Anders Byes "Alltid noe trist og deprimerende" (1970), og "Bydelen som ikke ville dø" (1975). Sistnevnte etter manus av ham selv i samarbeid med Jan Carlsen og Hans Magnus Ystgaard. Kolstø debuterte som filmregissør med det uhøytydelig oppdraget "Elsk... din næste!" (1967), en danskprodusert erotisk komedie. Han medvirket på episodefilmen "Dager fra 1000 år" med segmentet "Hvis du bærer på hjertesorg". Hans egentlige spillefilmdebut kom i 1980 med "Arme syndige menneske", en mørk og illusjonsløs historie om en journalist og periodedrankers nedtur i København. I "Galskap!", fra 1985, skildrer han mor og datter som begge tar et oppgjør med sin borgerlige bakgrunn. I 1988 kom han med "Fengslende dager for Christina Berg", som skildrer tre kvinner i fengsel. Filmen viste hans evner som personinstruktør. Han har også hatt manus på et par filmer, og var klipper på Sverre Udnæs dramafilm "Øyeblikket" fra 1977. Odd Claus. Odd Claus (født 4. juli 1930 i Oslo) er en norsk forfatter. Han hadde tyske foreldre og vokste opp på Høyenhall i Oslo. Deportasjon til Tyskland. I 1944 ble 14 år gamle Odd Claus sammen med sin 16 år gamle søster Erica tvangssendt til byen Weinböhla, rett utenfor Dresden, Tyskland av okkupasjonsmyndighetene. 19. september måtte de to tenåringene melde seg på Akershus festning, der de var innkvartert i noen dager, til de ble satt på toget til Moss, hvor MS «Monte Rosa» tok dem om bord. Selv om skipet var overmalt med Røde Kors-merker, fulgte det med transporten tyske soldater som verken var syke eller sårede, men bare skulle hjem på permisjon. Med på transporten var også småbarnsmødre som ikke snakket tysk, men trolig hadde fått barn med tyske soldater (lebensborn). I femtiden om morgenen etter avreisen fra Moss ble passasjerene vekket av et voldsomt brak, og det brøt ut panikk. Men skipet klarte seg, og Odd Claus fikk etter krigen høre at dette var resultatet av Max Manus' sabotasjeaksjon. Etter krigen. Etter krigens slutt var det ingen lett sak å ta seg fra sovjetisk sektor til amerikansk sektor og videre hjem til Norge. Odd Claus og søsteren oppholdt seg i forskjellige oppsamlingsleirer innen de endelig kom hjem til Norge i 1946. Han utdannet seg som ingeniør 1954–1956. Claus etablerte eget firma i 1990, Miljøvernprodukter. I 2008 utgav han boken "Vitne til krig – En norsk gutts opplevelser i Tyskland 1944–1946" (Cappelen Damm). Det var hans hustru som oppfordret ham til å skrive en bok om denne opplevelsen. Claus er i dag bosatt i Manglerud, Oslo, sammen med sin hustru. Convergencia. Convergencia (Convergencia por la Democracia frem til 2002) er et politisk parti i Mexico. Partiet ble stiftet i 1999. Musøre. Musøre ("Salix herbacea") er en plante i pilefamilien også kalt vierfamilien. Den er en tresort, og regnes som "Verdens minste tresort". Den blir 1 til 5 cm høy og blomstrer i juni til juli. Bladene er grønne, en til to cm brede, med nedbøyde sagtenner. Hannraklen er gulfarget, mens hunnblomsterens kjønnsorgan er røde. Musøre er ganske vanlig i Skandinavia, og kan sees på frisk til fuktig, mager jord oppe på snaufjell, eksempelvis snøleier, vindutsatte steder, strender og berghyller. Vokser sjelden i skog, men kan også sees på åpne lyngheier i nærheten av skogsterreng. Brer seg til snaufjellet i Norge, Sverige, Island og Færøyene. I Norge vokser den i sør fra høyder på over 1.500 meter, mens den i Arktiske strøk vokser helt ned til havet, f.eks. i Nord-Norge. Musøre er tilpasset å overleve i harde arktiske og sub-arktiske miljøer, og har en bred utbredelse på begge sider av Nord-Atlanteren, i arktiske delen av nordvest-Asia, Nord-Europa, Grønland og østlige Canada. Finnes også lenger sør på høyfjellet i Europa – sør for Pyreneene, Alpene og Rila – samt ned til de nordlige Appalachene i New York, USA. Partido Socialdemócrata (Mexico). Partido Socialdemócrata (også kjent som Partido Alternativa Socialdemócrata frem til 2008) var et politisk parti i Mexico. Det ble stiftet i 2005. Partiet regner seg som sosialdemokratisk på den moderate venstresiden og stilte til valg for første gang i 2006. Det ble oppløst i 2009. Partido Verde Ecologista de México. Partido Verde Ecologista de México er et politisk parti fra Mexico. Partiet støttet under presidentvalget i 2000 kandidaturet til Vicente Fox gjennom samarbeid med PAN. Dette førte til at PRI mistet makten etter 71 år. Partiet ble stiftet i 1986 som Partido Verde Mexicano (PVM) («Meksikanske grønne parti»). I 1991 skiftet partiet navn til Partido Ecologista de México (PEM). Heston flyplass. Heston flyplass – Heston Aerodrome, var en britisk flyplass vest i London som var i bruk mellom 1929 og 1946. Rester av flyplassen kan fremdeles sees i utkanten av Heston og Cranford i bydelen Hounslow. Historie. Heston Aerodrome ble tatt i bruk i 1929 av flyklubber og enkelte private aktører som etterhvert etablerte seg og som prøvde seg i å konkurrere med Imperial Airways, Heston hadde gunstig beliggenhet og tok fordeler av det. De første som benyttet Heston var «Spartan Airways» med en daglig rute til Isle of Wight. I 1935 ble Heston base for British Airways Ltd. I 1937 ble flyplasssen kjøpt opp av luftfartsministeriet og utviklet til å bli nesten like stor som Croydon Airport, og da som Londons flyplass nr. 2 på den tid. Ved utbruddet av andre verdenskrig ble det slutt med all sivilflyvning på Heston. Krigsårene. Heston opphørte som sivil flyplass sommeren 1940 og de selskaper som fremdeles opererte ble flyttet over til Gatwick. Under andre verdenskrig var flyplassen base for RAF som hadde Spitfires og Hurricanes stasjonert der. RAF benyttet Heston sammen med det amerikanske flyvåpen som opererte Flying Fortress der. Etterkrigsårene. Etter krigen ble Heathrow valgt som Londons hovedflyplass. Hestons beliggenhet og den omkringliggende bebyggelse gjorde at Heston ikke hadde muligheter for å bygges ut til de krav som måtte stilles til en hovedflyplass. I dag. Mye av det som tidligere var Heston Airport er nå utbygget. Det som minner om at det har vært en flyplass der er gate- og veinavnene som er luftfartsrelaterte, slike som Brabazon Road, Sopwith Road, Whittle Road og Bleriot Road, som alle ligger midt i mellom Heston og Heathrow. a> lover «Fred i vår tid» Kanskje Heston vil huskes best for en septemberdag i 1938 da den britiske statsminister Neville Chamberlain kom tilbake til Heston etter å ha møtt Adolf Hitler for samtaler om det som er blitt kjent som Münchenavtalen. Historiebøkene viser bilder av Chamberlain på flyplassen, foran flyet. Chamberlain vifter med et papirark og skal ha sagt at nu blir det «Fred i vår tid» Benk. Benk er et smalt, langstrakt sittemøbel eller bord. Det finnes mange typer benker. Av sittemøbler finnes for eksempel kirkebenker, sofabenker, sengebenker og slagbenker til bruk innendørs og park- og hagebenker utendørs. En brugdebenk er setesdalsbenk med ryggstø, en briks er en sovebenk av tre. Reservespillere og innbytter i lagidretter sitter gjerne på reservebenken. Av arbeidsbord og disker finnes kjøkkenbenker, høvelbenker, skolebenker og en mengde andre typer. Benker lages vanligvis av tre, men kan også framstilles i stein, jern og plastmaterialer. Bratislavas byvåpen. a>, med byens byvåpen i midten Bratislavas byvåpen har vært i bruk siden 1436, da Sigismund av Luxembourg ga byen rett til å bruke sitt eget byvåpen. Byvåpenet viser, på en rød, sen-gotisk bakgrunn, et festningsverk med tre tårn og en port i midten i sølv. Det er to gullkuler på toppen av hvert av tårnene, og et gyllent fallgitter som halvveis er heist opp i porten. Det er en vanlig feiloppfatning at byvåpenet representerer Bratislava slott eller en av byens fire porter fra middelalderen. I virkeligheten viser våpenskjoldet en avbildning av en vanlig middelalderby. Øya videregående skole. Øya videregående skole er en privat videregående skole som ligger på Kvål i Melhus. Skolen har spesialisert seg på naturbruk, og er den mest ettertraktede landbruksskolen i landet. Skolen har 125 elever (2011). Skolen ble etablert som Øya grunnkurssenter i 1979, og skolen skiftet navn til Øya landbruksskole i 1987. Skolen fikk dagens navn i 1997. Johann Christoph Adelung. Johann Christoph Adelung malt av Anton Graff Johann Christoph Adelung (født 8. august 1732 i Spantekow ved Anklam, død 10. september 1806 i Dresden) var en tysk bibliotekar, leksikograf og germanist. Adelung studerte teologi i Halle, før han ble lærer i Erfurt i 1758. Fra 1765 levde han som oversetter og redaktør i Leipzig. I 1787 ble han overbibliotekar for det kurfyrstelige biblioteket i Dresden, og i 1793 bibliotekar ved kurfyrst Fredrik August I av Sachsens privatbibliotek. Adelung er mest kjent for sine grammatiske og leksikografiske skrifter, men arbeidet også på andre områder og offentliggjorde oversettelser, egne litterære tekster, naturvitenskapelige, pedagogiske og journalistiske arbeider. Hans viktigste verk er "Grammatisch-kritisches Wörterbuch der Hochdeutschen Mundart" (1766–86), en ordbok som har hatt normerende innflytelse på det tyske språket. Funny Farm. Funny Farm er et thrash metal / hardcoreband fra Trondheim. Bandet oppsto fra orkesteret Death Armada i Inderøy i Nord-Trøndelag i 1987. De var lojale mot plateselskapet Progress Records hele sin karriere. Bandet hadde sin hjemmebane på UFFA i Trondheim i sin storhetstid (1994–1998). De gjorde flere turneer i Norge og Tyskland og fikk mange fans i alternative rocke- og punkmiljø i begge landene. Bandet ble oppløst i 1998 etter å ha blitt nominert til Spellemannprisen i kategorien «Hard rock» samme år. Elias Khoury. Elias Khoury (født 12. juli 1948 i Beirut, Libanon) er en forfatter fra Libanon. For tiden så er han redaktør for kultur-bilaget (Al-Mulhaq) som hører til dagsavisen "Al-Nahar". Utgivelser. Oversettelser finnes også på på fransk, tysk, hebraisk, portugisisk og italiensk. Se også. Arabisk litteratur Alberto Braglia. Alberto Braglia (født 23. mars 1883 i Campogalliano i Modena, død 5. februar 1954) var en italiensk turner og turntrener. Han vant gull i mangekampen under sommer-OL 1908 i London, og det samme under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han vant til sammen 3 olympiske gullmedaljer i sin karriere. I VM-sammenheng har han én medalje – bronse i lagkonkurransen i VM 1909. Biografi. Braglia begynte å trene da han var 12 år gammel, i en låve. Han hadde ingen trener, men trente seg selv. Selv om han knapt kunne lese og skrive kom han inn på "Panaro Gymnasium", der han slet seg gjennom skolegangen, samtidig som han både trente turn og hadde jobb ved siden av skolen. Etter OL i 1908 opptrådte han en periode som «The bullet man» eller «Den menneskelige torpedo» på scenen. Dette gjorde han på grunn av dårlig økonomi. Imidlertid kostet dette han amatørlisensen, siden han av Det internasjonale turnforbundet nå ble ansett som profesjonell. Han fikk imidlertid denne tilbake før OL i 1912, og til tross for et nervesammenbrudd da sønnen hans på 4 år døde, deltok han i OL, og vant to gull. De følgende årene opptrådte han på flere sirkus, både i Italia og utlandet, sammen med en dverg som også turnet. Han tjente gode penger på dette, og da han kom tilbake fikk han vervet som landslagstrener i turn for Italia. Han trente laget fram til OL-gull i 1932 i Los Angeles, og ble for dette tildelt utmerkelsen "Cavaliere Ufficiale". Under det påfølgende VM i Budapest i 1934 fikk Italia kun ett sølv og en bronse, og Braglias treningsmetoder fikk skylden for dette. Han hadde dessuten brukt opp det meste av penger han hadde tjent opp som sirkusartist, og prøvde seg etter dette som vinhandler istedet. Dette ble ingen suksess. Han døde av trombotisk hjerneslag på et aldershjem i Modena. Fylkesvei 193 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 193 (Fv193) i Møre og Romsdal går mellom Vassbrua og Nauste i Nesset kommune. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 193 Fylkesvei 190 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 190 (Fv190) i Møre og Romsdal går mellom Myklebostad og Helle i Nesset kommune. Veien er 3,4 km lang. Eksterne lenker. 190 Orkerødbatteriet. Siktebordet ved Orkerødbatteriet.Én av de to standplassene ved Orkerødbatteriet. Orkerødbatteriet, også kalt "Orkerød skanse", er en artilleristilling som ligger ved Orkerød på Jeløya i Moss. Batteriet var ett av mange fort og skanser som ble etablert på Østlandet i fra slutten av 1890-tallet som et ledd i arbeidet med å løsrive Norge fra unionen med Sverige. Batteriet ble anlagt i 1902 og utgjorde da en del av den tilbaketrukne linjen Moss – Råde. Batteriet skulle samarbeide tett med de to andre artilleristillingene i Mosseavsnittet, Bjørnåsbatteriet og batteriet på Verksåsen. Det sistnevnte ble aldri ferdig bygget. Orkerødbatteriet er delvis nedsprengt i fjellet, med dekningsgraver og brystvern i grov, tilhogd stein. Brystvernet skal opprinnelig ha vært 1,1 meter høyt. Batteri består av to standplasser, hver omtrent 4,5 meter brede. Her skulle det brukes 7,5 cm eller 8,5 cm kanoner. Ved siden av disse finnes dekningsgraver for mannskapene og ammunisjonsnisjer. I bakkant av standplassene finnes et siktebord i hugget granitt. Batteriet skulle etter planen bemannes av tre offiserer, tre underoffiserer og 58 menige. I tillegg hadde det plass til 45 hester. Orkerødbatteriets oppgave var først og fremst å hindre fiendtlig framrykking mellom Jeløya og Vannsjø, samt å bestryke Værlebukta og områder lenger sør. Batteriet var involvert i utmarsjer og øvelser mellom 1903 og 1916. Det var bemannet i 1905. Det var i Forsvarets eie fram til 1963. Da ble området overtatt av Moss Kommune og var preget av forfall. I 1978 ble det satt i stand av Jeløy Rotary Klubb. Svømming under Sommer-OL 2008 – 4 x 100 meter fri stafett damer. Svømmeøvelsen 4×100 meter fri stafett damer ved Sommer-OL 2008 fant sted på 9. (kvalifikasjon) og 10. august (finalen) i Beijing nasjonale vannsportsenter. Det ble avholdt to innledende heat med et maksimum antall lag på åtte i hver. Plasseringene som blir oppnådd i de enkelte heatene hadde ikke direkte betydningen for videre kvalifikasjon, bare lagene med de åtte beste tidene gikk videre til finalen. Hvert lag kunne benytte andre svømmere i finalen enn i det innledende heatet. 16 nasjonslag deltok i øvelsen. Disse 16 lagene bestod av de 12 fremste lagene ved VM i langbanesvømming i 2007, pluss de 4 beste tidene etter kvalifikasjonsperioden. Norge var ikke representert i denne øvelsen. Fylkesvei 184 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 184 (Fv184) i Møre og Romsdal går mellom Mittet og Dale i Rauma kommune. Veien er 3,3 km lang. Eksterne lenker. 184 Alaskan Klee Kai. Alaskan Klee Kai er en nordlig hunderase av spitz type. Begrepet «Klee Kai» ble utledet fra Alaskan Athabaskans ord som betyr «liten hund». Rasen ble utviklet for å skape en følgesvenn av en mindre versjon av Alaskan Husky (en blandet hunderase som brukes for slederacing), som resulterer i en energisk, intelligent hund med et utseende som gjenspeiler dens nordlige arv. Utseende. Alaskan Klee Kai skal se ut som en miniatyrhusky. Selv om standarden er basert på Sibirsk husky, er det fysiske forskjeller, for eksempel en kortere snute, større ører og høyere halerot, som adskiller den fra den sibirske. Fargevarianter. Alaskan Klee Kai kommer i tre anerkjente fargevarianter: svart og hvitt, grått og hvitt, eller rødt og hvitt (som kan vises som en kanel eller en mørk rødbrun). Solid hvit Alaskan Klee Kai finnes også, men denne pelsfargens variasjon regnes som en diskvalifikasjon mht. rasens standard. Solid hvit Alaskan Klee Kai er ikke anerkjent av den britiske kennelklubben, og kan ikke registreres. Det finnes to pelstyper. De består av standard og full-belagte varianter. Begge er anerkjent av den britiske kennelklubben og like akseptable som rasestandard. Det eneste unntaket er at pelslengden ikke kan være for lang. Alaskan Klee Kai, som Sibirsk husky, er relativt enkelt å ta vare på. De er svært rene. De fleste liker ikke våte føtter, og vil tilbringe flere timer daglig med å stelle seg. Alaskan Klee Kai, som mange andre nordlige rasene, har ikke en typisk «hundelukt» eller «hundeånde». Mest av alt vil Klee Kai sjelden kreve et bad. Som i Sibirsk husky – og i motsetning til korthårede hunder som røyter hele året – røyter Klee Kai bare to ganger i året. Temperament. Alaskan Klee Kai er en svært intelligent, nysgjerrig og aktiv rase. I motsetning til Sibirske huskier, som den ligner, er Alaskan Klee Kai vanligvis sky og forsiktig rundt ukjente individer, noe som fører til at den er en utmerket vakthund. Den er moderat aktiv og har et sterkt byttedyrinstinkt. Det betyr at hvis den ikke er introdusert til og oppvokst med mindre dyr som kaniner, hamstere, katter og fugler, vil den jakte og drepe dem. På grunn av sin intelligens gjør den det godt i lydighetsklasser, såvel som mange andre typer aktiviteter, slik som agility. Historie. Rasen ble utviklet i Wasilla, Alaska under midten av 1970-tallet av Linda S. Spurlin etter at hun observerte et resultat av en tilfeldig paring av en Alaskan Husky og en ukjent liten hund. Hun avlet disse hundene privat før hun gjorde dem allment kjent 1988. Alaskan Klee Kai ble offisielt anerkjent av den amerikanske Rare Breed Association (Arba) i 1995 og av United Kennel Club (UKC) 1. januar 1997. Helse. Rasen kan lide av andre helsemessige problemer som ennå ikke er oppdaget på grunn av dens relativt unge alder og lille genbase. West highland white terrier. West highland white terrier, som også blir kalt bare westie, er en liten terrierrase med opprinnelse fra Skottland. Selv om west highland white og cairn terrierne har mye til felles opphav, har selektiv avl skapt hunderaser med helt ulike egenskaper. Westien er sammen med den skotske terrieren verdensberømt på grunn av reklamen for en skotsk whisky. Rasen har lett for å få allergiske lidelser. Rasen er sporty og hardfør med stor selvsikkerhet og et frekt utseende. Pelsen må trimmes regelmessig. Rasehistorie. Cairn terrieren fikk av og til hvite valper. Den skotske Malcolm-familien satte i gang selektiv avl med disse, og fikk fram en rase som var lett synlige i de skotske fjellheiene. Radionavigasjon. Radionavigasjon er å navigere etter radiosignaler. Innledning. Tyskerne gikk i 1914 inn i første verdenskrig med radiosendere som genererte svingninger etter dansken Valdemar Poulsens prinsipp. Dette var et prinsipp som ga bedre apparater enn engelskmennenes gnistsendere. Tyskerne var med rette stolt av sine radioapparater. På tyskernes krigsfartøyer lekte telegrafistene med sine morsenøkler, lenge om gangen, og hadde de ikke annet å meddele hverandre om, så morset de sammen om de siste erobringene ved siste landlov. De visste ikke om engelskmennenes nye hemmelige våpen, peileren. Takket være tyskernes stadige bruk av morsenøkkelen fulgte engelskmennene den tyske flåte fra minutt til minutt, og de slo til den 31. mai 1916 i Jyllandsbukta. Radioen har siden første verdenskrig spilt en større og større rolle i navigasjon både til sjøs og i luften. Peileren har hatt en enorm utbredelse og finnes på alle større skip og er også alminnelig på mindre fiskebåter. I fly finnes fra de enkleste ADF-peilerne (Automatic Directional Finder) i småfly til bedre og mer nøyaktige peilere i de store ruteflyene. Virkemåte. Peilingen på fly skjer ved at piloten aktiviserer sitt VHF-kommunikasjonsutstyr i flyet slik at senderens bærebølge blir mottatt av antennen ved bakkestasjonen som utfører peilingen. Avlesning av retningen på peilerindikatoren gjøres vanligvis i kontrolltårnet. Kontrolltårnet må informere flygeren om retningen hvis han ønsker dette. Hvis flygeren ber kontrolltårnet om en «QDM-avlesing» så betyr QDM den magnetiske retningen fra flyet mot peilerantennen. QDR er den magnetiske retning fra peilerantennen mot flyet. I tillegg til overstående kan en også nevne radar, men dette er egentlig kontrollhjelpemiddel for flygelederen. Radionavigasjonssystemer. LORAN-A (Long Range Navigation) de hyperbolske systemene som benyttes både til sjøs og i luften. Frekvensen ligger i området 2 MHz, og systemet har en rekkevidde på ca. 700 nautiske mil om dagen. Om natten økes rekkevidden til omkring det dobbelte. LORAN-C er en videreutvikling av Loran-prinsippet. Senderfrekvensen er her ca. 100 KHz. Systemet har stor nøyaktighet og rekkevidden er omkring 1500 nautiske mil både dag og natt. DECCA er et prinsipp som ligger svært nært opp til LORAN. Forskjellen er at mens LORAN-systemet måler tidsforskjellen, måler DECCA-systemet faseforskjellen. Senderfrekvensen er i området 70 – 130 KHz, og rekkevidden er ca. 400 nautiske mil. Nøyaktigheten er meget stor om dagen, men om natten kan interfererende signaler gjøre at målefeilene blir betydelig. Mottakeren er automatisk, og indikatoren består av et ur (Decometer) med telleverk som angir posisjoner. CONSOL er (var) en navigasjonsmetode som er basert på direktiv radiosending. En trenger ingen spesiell radioutrustning for å ta i mot signalet, en vanlig radiomottaker kan benyttes. Tyskerne benyttet systemet under krigen (SONNE). Sendefrekvensen til en CONCOL er i området 265 – 415 KHz, og vanlig sendereffekt ca. 2 Kwatt. Rekkevidden er ca. 1000 – 1500 nautiske mil. Nøyaktigheten på retningsbestemmelsen er 0,2 – 1 grad. Natteffekten kan reduserer nøyaktigheten betraktelig. NDB (Non Directional Beacon) er et rundstrålende radiofyr som benyttes av fly og skip. Frekvensområdet for radiofyret er 250 – 415 KHz. Utstrålt effekt er ca. 100W. NDB gir ingen informasjon om posisjon, men om retningen til stasjonen. Signalene taes imot av ADF-mottakeren (Automatic Directional Finder) i fly eller skip. VOR (VHF Omnidirectional Range) er et radiofyr i VHF-bandet (Very High Frequency) som benyttes av fly. VORen gir retning til eller fra flyet, etter valg i flyet, i forhold til magnetisk nord. Dette betyr at en kan fly til/fra stasjonen etter valgte radialer, som etter et kompass. Frekvensområdet er 108 – 118 MHz, og utstrålt effekt er ca 50 – 100 W. Nøyaktigheten er ca 5 grader dag og natt. Ved bruk av VOR som benytter seg av dopplerprinsippet økes nøyaktigheten med en faktor 5-10. ILS (Instrument Landing System) er også et automatisk navigasjonsystem som benyttes ved landing på en flyplass. Systemet består av et retningsfyr (Localizer – LLZ) som gir retningen til rullebanens senterlinje, en glidebane (Glide Path – GP) gir flyet informasjon om nedstigningsvinkelen slik at flyet lander innenfor rullebanens terskel. Systemet består også av 1 til 3 merkefyr (Marker) som stråler rett opp. Når flyet passerer disse merkefyrene vet flygeren hvor langt det er til banekanten.Merkefyrene kan erstattes av DME. Frekvensområdet for LLZ er i området 108 – 112 MHz, GP i området 330 – 335 MHz og merkefyrene har frekvensene 75 MHz.. Nøyaktigheten er stor, ca. 0,5grader kursavvik. VDF (Very high frequency Directional Finder) er den egentlige peileren på våre flyplasser. Dette er en videreutvikling av de første LF-, MF- og HF-peilerne som var i bruk tidligere. (LF= Lavfrekvens, MF= mellomfrekvens, HF=høyfrekvens) DME (Distance Measuring Equipment) er et utstyr som angir avstanden fra fly til DME-stasjonen. Frekvensområdet er 962 – 1213 MHz. Systemet har en uteffekt på 1 Kwp (Peak power). Systemet kan operere 100 fly samtidig. Nøyaktighet 0,1 – 0,3 NM (Nautiske Mil) TACAN (TACtical Air Navigation) er kan generelt sies å være en militær versjon av VOR/DME-systemet, og opererer i frekvensbåndet 960-1215 MHz. Retningsinformasjonen i TACAN er mer nøyaktig enn standard VOR, siden TACAN bruker et to-frekvens prinsipp. Bjørn-Martin Brandett. Bjørn-Martin Brandett er en norsk journalist og redaktør i Radio Østlendingen. Han startet sin radiokarriere i Solungen Bygderadio på Flisa, før han startet i P5 Solungen og Radio Østlendingen hvor han i dag er ansvarlig redaktør. Han er også ansvarlig redaktør for SolungAvisa. Begge er bedrifter eid av AS Østlendingen i Elverum. Marcel Lalu. Marcel Lalue (født 24. april 1882, død 3. mai 1951) var en fransk turner. Han kom på delt 8. plass i mangekamp under OL 1900. Under VM i 1905 vant han apparatfinalen i både svingstang og skranke, og fikk sølv i bøylehest. Han vant også sammenlagt, foran fire andre franskmenn. Lalue deltok i 3 OL; 1900, 1908 og 1912, og endte på hhv 8. plass, 7. plass og 7. plass. På nasjonalt nivå har han to franske mesterskap: i 1905 og 1910. Chenjerai Hove. Chenjerai Hove (født 9. februar 1956 i Zvishavane i sørlige Zimbabwe), er en zimbabwisk poet, romanforfatter, skribent og essayist. Han har bodd i eksil siden 2001. Chenjerai Hove har lærerutdannelse, og studerte deretter pedagogikk, litteratur, sosiologi og historie ved universitet i Sør-Afrika (1980–83) og Zimbabwe (1984–85). Han har arbeidet som lærer, forlagsmedarbeider, skribent, forfatter og redaktør, og vært gjesteforeleser og gjesteforfatter ved en rekke universitet i Afrika, Europa, Australia, Japan og USA. Chenjerai Hove var grunnlegger og leder av Forfatterforeningen i Zimbabwe, leder for Zimbabwe PEN, var med på å starte Zimbabwe Human Rights Organisation (ZimRights) og var med i ledelsen av ZimRights i mange år. Han har gitt ut et stort antall diktsamlinger og romaner. Han har dessuten vært skribent i mange aviser, og har i en årrekke rettet et kritisk søkelys på myndighetene i Zimbabwe. Hove flyktet fra Zimbabwe i 2001, etter drapstrusler mot ham og familien på grunn av hans regimekritikk. Han var fribyforfatter i Rambouillet i Frankrike 2002-2005, og kom til Stavanger som fribyforfatter i to år fra februar 2005. Han bor fortsatt i eksil, siden 2007 som gjesteforfatter ved "Watson Institute for International Studies" ved Brown University i USA. Publikasjoner. Chenjerai Hove har publisert en lang rekke essay, sakprosa, diktsamlinger, noveller og romaner på engelsk og på hans morsmål shona. For "Bones" fikk han i 1988 Noma-prisen for beste afrikanske roman. Boken er oversatt til 12 språk. CDON. Siden firmaet ble grunnlagt som en cd-butikk på nettet i 1999 har den vokst veldig og finnes i dag også i Norge, Finland og Danmark. Omsetningen havnet i 2007 på 905 millioner kroner. Har et 90-talls ansatte på hovedkontoret i Malmö. CDon.com inngår iMTG Internet Retailing (MTG IR) som er MTG-koncernets e-handelsvirksomhet. I løpet av 2007 kjøpte de en rekke e-handelsfirmaer i ulike segmenter; motebutikken Nelly.com, barneklærbutikken LinusLotta.com, Helse/fitness-butikkene Gymgrossisten.com og Bodystore.com samt den finske bokhandelen Bookplus.fi. Amphiprion melanopus. "Amphiprion melanopus" er en liten tropisk korallrevfisk. Den blir inntil 12 cm lang og hunnfiskene blir vanligvis litt større enn hanfiskene. Svømming under Sommer-OL 2008 – 4 x 200 meter fri stafett damer. Svømmeøvelsen 4×200 meter fri stafett damer ved Sommer-OL 2008 fant sted 13. og 14. august i Beijing nasjonale vannsportsenter. Det ble avholdt to innledende heat med et maksimum antall lag på åtte i hver. Plasseringene som blir oppnådd i de enkelte heatene hadde ikke direkte betydningen for videre kvalifikasjon, bare lagene med de åtte beste tidene gikk videre til finalen. Hvert lag kunne benytte andre svømmere i finalen enn i det innledende heatet. 16 nasjonslag deltok i øvelsen. Disse 16 lagene bestod av de 12 fremste lagene ved VM i langbanesvømming i 2007, pluss de 4 beste tidene etter kvalifikasjonsperioden. Norge var ikke representert i denne øvelsen. Litauisk rød. Litauisk rød ("Lietuvos žalieji") en moderne kurase fra Litauen. Historie og utbredelse. Litauisk rød er utviklet på bakgrunn av det lokale feet nord-øst i Litauen. Dette har blitt krysset med med Angeln,Svensk röd och vit boskap, Latvisk brun, Estisk punane og Dansk rød melkerase. Rasen ble godkjent i 1951, mens stambokføring startet allerede i 1924. I dag omfatter Litauisk rød om lag en tredjedel av alle kyr i Litauen. Egenskaper. Rasen er rød av farge og hornet. Voksne kyr veier i snitt 550 kg mens voksne okser har en snittvekt på ca. 900 kg. Gjennomsnittlig årsavdrått for melk er 4 500 kg, med 4,4% fett og 3,4% protein. Fylkesvei 147 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 147 (Fv147) i Møre og Romsdal går mellom Vatne i Haram og Fiksdalen i Vestnes. Veien er 15,8 km lang. Eksterne lenker. 147 Svømming under Sommer-OL 2008 – 4 x 100 meter medley stafett damer. Svømmeøvelsen 4×100 meter medley stafett damer ved Sommer-OL 2008 fant sted 15. (kvalifisering) og 17. august (finalen) i Beijing nasjonale vannsportsenter. Det ble avholdt to innledende heat med et maksimum antall lag på åtte i hvert. Plasseringene som ble oppnådd i de enkelte heatene hadde ikke direkte betydning for videre kvalifisering, bare lagene med de åtte beste tidene gikk videre til finalen. Hvert lag kunne benytte andre svømmere i finalen enn i det innledende heatet. 16 nasjonslag deltok i øvelsen. Disse 16 lagene bestod av de 12 fremste lagene ved VM i langbanesvømming i 2007, pluss de fire beste tidene etter kvalifikasjonsperioden. Norge var ikke representert i denne øvelsen. Fylkesvei 162 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 162 (Fv162) i Møre og Romsdal går mellom Vik og Øverås i Vestnes kommune. Veien er 5,7 km lang. Eksterne lenker. 162 Walter Runeberg. Walter Magnus Runeberg, født 29. desember 1838, død 23. desember 1920, var tredje sønn av Finlands nasjonalskald Johan Ludvig Runeberg. Han ble født i Borgå året efter at familien var flyttet dit fra Helsingfors. Han var oppkalt etter Walter Scott, som Runeberg beundret høyt. Etter en lite suksessfylt skolegang og bestått studenteksamen helliget han seg til sist til billedhuggerkunsten, som var hans store interesse. Han begynte sin kunstneriske utdannelse i Helsingfors, hvor han fikk undervisning av Carl Eneas Sjöstrand. Deretter fulgte studier ved "Finska konstföreningens" tegneskole i Åbo. Høsten 1858 reiste han til København for å utdanne seg ved Kunstakademiet under Thorvaldsen-eleven Herman Wilhelm Bissens ledelse. Der tilegnet Walter Runeberg seg en klassisk kunstoppfatning. Etter fire år i København flyttet han til Roma, den klassiske kunsts høysete. Dér arbeidet han med unntak av et par års avbrudd helt til 1876. Hans verker med klassiske motiver fra tiden i Roma er tallrike. Bl.a. kan nevnes "Kentauren Kiron lærer Akilleus å kaste spyd" 1863, "Den drukne Silenos støttet av to satyrer" 1865, "Psyke med zephyrene" 1872 og "Psyke med lampen og dolken" 1876. Høsten 1876 flyttet Runeberg med familie til Paris, hvor han bodde i sytten år. Nå utviklet hans kunst seg i en mer realistisk retning, selv om han aldri ble en egentlig realist. Han forlangte alltid at kunsten skulle være oppløftende og vakker. Størstedelen av hans tid i Paris var opptatt av arbeidet med statuen av hans far, som ble avduket i Helsingfors 1885 og i fødebyen Borgå samme år; statuen av Per Brahe, som kom i Åbo 1888 og i mindre format i Brahestad – og tsar Aleksander II av Russlands monument, som ble satt opp på Senatstorget i Helsingfors 1894. Han laget også mange portrettbyster av kjente kulturpersoner i Norden. I årene 1893-96 bodde Walter Runeberg i København. Deretter flyttet han til Helsingfors. Han hadde da bodd nesten førti år i utlandet. Han døde den 23. desember 1920 og var da en av Nordens ledende billedhuggere. Svømming under Sommer-OL 2008 – 10 kilometer damer. Svømmeøvelsen maraton 10 kilometer damer ved Sommer-OL 2008 fant sted den 20. august i Shunyi Olympic Rowing-Canoeing Park. Det var en ny øvelse på programmet for lekene i 2008. Herrenes og damenes maraton 10 kilometer konkurransene ble, til forskjell for alle andre svømmeøvelser, avholdt på åpent vann i stedet for i ett svømmebasseng. Det ble ikke gjennomført noen innledende kvalifiseringsheat, men en enkel konkurranse med fellesstart. Øvelsen har ingen spesielle restriksjoner når det gjelder svømmeart. De fleste svømmerne velger crawl, men spesielt når svømmerne kommer til matstasjoner benyttes det varianter av svømmeartene. Svømming i åpent vann krever annen taktikk og oppvises flere forskjellige strategier som har mer tilfelles med konkurransesykling, maratonløping og vannpolo enn med tradisjonell konkurransesvømming i basseng. Det er en av få olympiske øvelser hvor utøvernes trenere spiller en viktig rolle under selve øvelsen. Trenerne har fire anledninger til å gi drikke til utøverne når de svømmer forbi de flytende pongtongene på banen. Dersom treneren til en svømmer faller i vannet blir utøveren umiddelbart diskvalifisert. Kvalifikasjon. 25 svømmer kvalifiserte seg på grunnlag av plasseringer ved 2008 World Open Water Swimming Championships avholdt i Sevilla, Spania og Good Luck Beijing Olympiske 10 kilometer maraton svømmekvalisering holdt i Beijing, Kina. Svømmeren Natalie du Toit fra Sør-Afrika som har en amputasjon, var blant de startende. Norge var ikke representert i øvelsen. Khan Tengri. Fra Sør-Ingeltsjek Base Camp, på 4,000 moh på breens sørlige morene, utsyn mot nordvest og Pik Tsjapajeva og Khan Tengri i det fjerne Khan Tengri (uighurisk, oversatt som "Åndenes herre" eller "Himmelens herre", på tyrkiske språk oversatt som "Himmelens hersker" eller "Herskeren Tengri") er et fjell i fjellkjeden Tian Shan. Det ligger på grensen mellom Kirgisistan og Kasakhstan, øst for innsjøen Issyk Kul. Fjellets geologiske høyde er 6995 meter, men isbreen på toppen rekker opp til 7010 meter. Av denne grunn blir den blant fjellklatrere betraktet som en 7000-meterstopp. Den er også kjent under navnene "Khan Tangiri Shyngy", "Kan-Too Chokusu", "Pik Khan-Tengry" og "Hantengri Feng". Hvis en regner hele Kasakhstan til Europa, er dette Europas høyeste fjell, høyere enn Mount McKinley i Nord-Amerika. Khan Tengri er det nest høyeste fjellet i Tian Shan, bare forbigått av Jengish Chokusu (7439 m) noen kilometer lenger sør. Khan Tengri er det høyeste fjellet i Kasakhstan og det tredje høyeste i Kirgisistan, etter Jengish Chokusu og Leninfjellet i Pamir (7,134 m). Beskrivelse. Khan Tengri er en massiv marmorpyramide, dekket av snø og is. Ved solnedgang gløder marmoren i rødt, som gir det dets kasakhiske navn "Kan Tau" («Blodfjellet»). Det ligger tvers overfor Sør-Ingeltsjekbreen, 16 km nord for Jengish Chokusu, og Khan Tengri ble tidligere antatt å være den høyeste toppen i Tien Shan, på grunn av dets dramatiske form, sammenlignet med Jengish Chokusus massive omfang. Khan Tengri er den høyeste toppen i underkjeden Tengri Tag, også kalt Mustag, som også inneholder toppene Tsjapajeva og Gorkova. Anatolij Bukrejev betraktet Khan Tengri som kanskje verdens vakreste fjell på grunn av dets geometriske rygger og dets symmetri. Historie. Selv om det er 439 meter lavere enn sin nære nabo i sør, ble Khan Tengri ansett som det høyeste fjellet i kjeden til Jengish Chokusu ble oppdaget i 1946. Pjotr Semjonov var i 1847 den første europeeren som så panoramautsikten mot Tengri Tag og dets vakreste topp, den kolossale Khan Tengri. Den første bestigningen av toppen ble gjort i 1931 av Mikhail Pogrebetskijs ukrainske lag, som besteg fjellet fra sør langs vestryggen. M. Kuzmins lag foretok i 1964 den første bestigningen fra nord. Khan Tengri er en av fem topper som en sovjetisk fjellklatrer måtte bestige for å motta den prestisjefylte Snøleopardprisen. I 2004 var fjellet åsted for en fryktelig ulykke, da over et dusin fjellklatrere omkom i et stort skred langs fjellets mest populære rute. Jan Nik. Hansen. Jan Nikolai Hansen (født 4. oktober 1951 på Sandane i Gloppen kommune) er en norsk pressemann. Han er journalist i senterpartiavisa Firda Tidend og vikarierte som redaktør for Bjørn Grov i 1996 til 1997. I 2006 gav Hansen ut boken «Dagens tur – året rundt» (ISBN 9788230307144), en samling fra en artikkelserie han hadde gående i Firda Tidend, der han rapporterte fra fotturer til ulike turmål i Gloppen kommune. Han er en aktiv flyver i Sandane Flyklubb, og boken inneholder også en rekke flyfoto som han selv har tatt. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Joseph Nicolosi. Joseph Nicolosi (født 21. januar, 1947) er en amerikansk psykolog, omstridt på grunn av sine teorier om at homoseksualitet er en tilstand kan behandles ved hjelp av terapi. Han er grunnlegger og leder av Thomas Aquinas Psychological Clinic, i Encino, California, og tidligere president for National Association for Research and Therapy of Homosexuality (NARTH). Nicolosi har vært en forkjemper for (og selv praktisert) såkalt reparativ terapi i tilknytning til homoseksualitet. Denne terapien har som mål å fjerne homoseksuelle følelser hos mennesker. Nicolosi har beskrevet sine teorier i "Reparative Therapy of Male Homosexuality: A New Clinical Approach" og to andre verk. Nicolosi har på grunnlag av sin forskning konkludert med at homoseksualitet er et produkt av en tilstand han beskriver som en «kjønnsidentitets mangel» («gender-identity deficit»). Denne angivelige tilstanden hos en homoseksuell person skal være forårsaket av en følelse hos dette mennesket av å ha blitt avvist av mennesker av samme kjønn. Niolosi har en doktorgrad fra California School of Profesional Psychology. Vidar Eikrem. Vidar Eikrem (født 7. desember 1952 i Ørsta) er en tidligere journalist og redaktør av senterpartiavisa Firda Tidend på Sandane i Gloppen kommune. Han tok over etter Ola Rolf Gloppestad i 1977 og hadde jobben til Bjørn Grov tok over i 1979. Ola Rolf Gloppestad. Ola Rolf Gloppestad (født 15. februar 1946 på Sandane i Gloppen, død 2007 i Bergen) var en norsk journalist og redaktør i senterpartiavisa Firda Tidend fra 1974 til 1977. Han tok examen artium ved Firda offentlige landsgymnas i 1965, og ble deretter ansatt som journalist i Gula Tidend i Bergen hvor han fikk sin faglige og journalistiske utvikling under ledelse av redaktør Per Håland. Gloppestad var også en dyktig musiker med jazz som sitt spesialfelt. Stig Sjøstrøm. Stig Sjøstrøm (født 10. september 1971) er en norsk slagverker og musikkpedagog. Han er utdannet slagverker ved Le Conservatoire Regional de Caen i Frankrike og Norges Musikkhøgskole. Han er oppvokst og bosatt på Stathelle i Telemark. Sjøstrøm var ansatt som slagverklærer ved Porsgrunn Kulturskole fra 2002-2009, og arbeider også som frilans musiker. Han har vært ansatt som musikkprodusent i Telemarkkonsertar A/S. Han har medvirket på innspillinger av en rekke artister og i tillegg blitt engasjert av Teater Ibsen og Grenland Friteater i oppsetninger som "Peer Gynt" 2003, 2004 og 2008, "Predikanten" 2004, "Stedsans" 2005-2009, "Jeg hater måker" 2006, "Dannelsesreisen" 2006 og 2007 og musicalene "I blanke messingen" og "Bråta" 2010. Han medvirket som musiker på Riksteaterets "Jeppe" og NRK Radioteaterets krimserier, "Ekko i det fjerne", "Døden tar buss" og "Varg Veum". Sjøstrøm har samarbeidet mye med komponist og jazzmusikeren Guttorm Guttormsen, og slidegitaristen Daniel Eriksen og er også medlem av Telemark messingkvintett. I 2007 mottok han Telemark fylkes kunstnerstipend. Gunnar Nygjerd. Gunnar Nygjerd (født 19. august 1939) er en norsk journalist og tidlegere redaktør fra Olden i Stryn kommune. Han var redaktør i senterpartiavisa Firda Tidend på Sandane fra 1968 til 1974. Fra 1974 til 2000 var han journalist ved Bergens Tidendes avdelingskontor i Stryn. Lj (bokstav). Bokstavkombinasjonen Lj (lj) forekommer i flere språk. På norsk og svensk uttales bokstavkombinasjonen som oftest som en "j". "Lj" er den syttende bokstaven i det kroatiske og bosniske alfabetet, og representerer en palatal lateral approksimant -. "Lj" brukes òg for å transkribere den kyrilliske bokstaven Љ, som brukes på makedonsk og serbisk. I Unicode har "Lj" følgende koder: U+01C7 (LJ), U+01C8 (Lj) og U+01C9 (lj). L 20 Filip III av Burgund. Filip den gode, hertug av Burgund. Filip III av Burgund, også kalt "Filip den gode" (fransk "Philippe le Bon") (31. juli 1396 – 15. juni 1467), var hertug av Burgund fra 1419 og til han døde. Han var medlem av Huset Valois (den daværende kongefamilien i Frankrike) på farsiden. I løpet av hans regime av Burgund nådde hertugdømmet høyden av sin vekst og prestisje og ble et ledende senter for kunstartene. Filip er kjent for sine administrative reformer, som patron for flamske kunstnere som Jan van Eyck og for å ha tatt Jeanne d’Arc til fange. I løpet av sin tid vekslet han mellom å støtte England og Frankrike i ulike forsøk på å styrke sin slekt og sitt hertugdømme. Familie og tidlig liv. Filip den godes våpenskjold (etter 1430) Filip ble født i Dijon som sønn av Johan II av Burgund og Margarete av Bayern. Den 28. januar 1405 ble han gitt tittelen grev av Charolais som apanasje av sin far og sannsynligvis den samme dagen ble han strategisk forlovet med Michelle av Valois (1395–1422), datter av kong Karl VI av Frankrike og Isabella av Bayern. De ble gift i juni 1409. Filip giftet seg deretter med Bonne av Artois (1393–1425), datter av Filip av Artois, grev av Eu, og som også var enken etter hans onkel, Filip II, grev av Nevers, i Moulins-les-Engelbert den 30. november 1425. Sistnevnte blir stundom forvekslet med Filips biologiske tante som også het Bonne (søster av Johan II, levde 1379–1399). Hans tredje ekteskap som ble inngått i Brugge den 7. januar 1430 med Isabella av Portugal (1397–1471), datter av Johan I av Portugal og Philippa av Lancaster, frambrakte tre sønner: Antoine (30. september 1430, Brussel – 5. februar 1432, Brussel), greve av Charolais; Josef (24. april 1432 – 6. mai 1432), greve av Charolais; og Karl I av Burgund (1433–1477), greve av Charolais og deretter Filips etterfølger som hertug av Burgund, stundom kalt for «Karl den modige». Filip hadde også rundt 18 barn utenfor ekteskap, blant annet Antoine, bastarden av Burgund, ved 24 dokumenterte elskerinner. En annen, Filip av Burgund (1464–1524), biskop av Utrecht, som også var en dyktig amatørkunstner og fikk en biografi i 1529. Tidlig styre og allianse med England. Filip ble hertug av Burgund, greve av Flandern, Artois og Franche Comté da hans far ble myrdet i 1419. Filip anklaget Karl, dauphin av Frankrike og Filips svoger, for å ha planlagt og stått bak mordet på faren som skjedde ved et møte mellom de to ved Montereau. Filip fortsatte derfor borgerkrigen mellom Burgund og det politiske partiet Armagnac. I 1420 gikk Filip i allianse med Henrik V av England i løpet av Troyes-traktaten. I 1423 ble alliansen forsterket ved at hans søster Anne ble gift med John av Lancaster, 1. hertug av Bedford, regent for Henrik VI. I 1430 tok Filips soldater Jeanne d’Arc til fange ved Compiègne og overga henne senere til engelskmennene som satte i gang en rettssak for kjetteri mot henne, ledet av prester som støttet Burgund. Til tross for denne tjenesten ble Filips allianse med England brutt i 1435 da Filip signerte traktaten i Arras (som satte Troyes-traktaten til side) og således anerkjent Karl VII som Frankrikes konge. Filip signerte av flere grunner, en av dem kan ha vært et ønske om å bli anerkjent som den fremste hertugen i Frankrike. Filip gikk deretter til angrep på den engelske kanalbyen Calais, men hans franske allianse varte ikke lenge og ble brutt i 1439 da Filip støttet et opprør fra den franske adelen det påfølgende året (kjent som Praguerie) og ga beskyttelse for dauphin Ludvig. Geografiske utvidelser. Filip var generelt opptatt med saker som angikk hans egne områder og han var sjelden direkte involvert i Hundreårskrigen, skjønt han spilte en rolle et antall ganger som i felttoget mot Compiegne hvor hans soldater tok Jeanne d’Arc til fange. Han la Namur inn under hertugdømmet i 1429 ved kjøp fra markien av Namur. Etter at grevinne Jacoba av Bayern ble beseiret i slutten av de såkalte krok og torske-krigene la han Hainault og Holland, Friesland og Zeeland inn under sitt rike i 1432. Han arvet hertugdømmene Brabant og Limburg, og ble markgreve av Antwerpen i 1430 da hans fetter Filip av Saint-Pol døde, og han kjøpte Luxembourg i 1443 fra Elisabeth von Görlitz av Böhmen. Filip sørget også for sin sønn utenfor ekteskap, David, da denne ble valgt til biskop av Utrecht i 1456. Det er ikke overraskende at Filip i 1435 begynte å tiltale seg selv som «storhertug av Vesten». I 1463 overga han en del av sin områder til kong Ludvig XI. Det samme året opprettet han også Generalstatene basert på den franske modellen. Det første møtet i Generalstatene var for å skaffe et lån for en krig mot Frankrike og sikre seg støtte for at hans sønn, Karl I, skulle bli hans etterfølger for hans maktområder. Han døde i Brugge i 1467. Hoffliv og patron av kunstartene. a>.Filips hoff kan kun bli beskrevet som ekstravagant. Til tross det blomstrende spissborgerlige kulturen i Burgund som hoffet holdt tett forbindelse med, dannet Filip og adelskapet som dannet hans nærmeste krets et verdenssyn som var dominert av høvisk ridderlighet. Han frasa seg medlemskap i den engelske Hosebåndsordenen i 1422 ettersom det kunne ha blitt betraktet som forræderi mot den franske konge som var hans føydale overherre. Isteden skapte han i 1430 sin egen, Ordenen det gylne skinn, basert på ridderne av det runde bord. Filip hadde ikke egenkapital og flyttet hoffet mellom ulike steder, det mest urbane var byene Brussel, Brugge eller Lille. Han holdt storslåtte fester og andre festivaler og feiringer, og ridderne av hans orden reiste ofte rundt i hans område og deltok i turneringer. I 1454 planla Filip et korstog mot Det osmanske rike, påbegynt ved "Banquet du Voeu du Faisan" ("Bankett for fasens ed"), men denne planen ble aldri satt ut i livet. Det er beregnet at perioden fra 1444 til 1446 brukte han en sum som var tilsvarende til 2 prosent av Burgunds skatteinntekter fra den samme perioden, "recette génerale", hos en enkelt italiensk handelsmann for silke og klær innsydd med gull, Giovanni di Arrigo Arnolfini. Den samme italieneren er avbildet sammen med sin hustru i et berømt portrett av Jan van Eyck. Filips hoff ble betraktet som det mest storslåtte i Europa, og ledende i smak og mote, noe som sannsynligvis bidro til den burgundske økonomi da luksusprodukter fra Burgund (vanligvis flamske) ble kjøpt av eliten i andre deler av Europa. I løpet av hans regime søkte eksempelvis de rikeste kommisjonærer av illustrerte manuskripter til Nederlandene framfor for England og Frankrike. Det er beregnet at Filip selv la til seks hundre manuskripter til hans egen samling, noe som gjorde ham til den viktigste patron i perioden. Filip støttet også andre kunstarter: han bestilte mange veggtepper og gobeliner, noe han foretrakk framfor malerier, juveler og verker fra gullsmeder, og andre kunstverker. Det i løpet av hans regime at kirken i Burgund ble det ledende musikalske senter i Europa med stor aktivitet blant komponister og sangere. Gilles Binchois, Robert Morton, og senere Guillaume Dufay var de mest berømte komponister på 1400-tallet, og de var alle tilknyttet Filips slottskapell. Isabella av Portugal, maleri av Jan van Eyck I 1428 reiste Jan van Eyck til Portugal for å male kong Johan Is datter Infanta Isabel (Isabella av Bayern) for Filip som en forberedelse for deres ekteskap (se til høyre). Med hjelp fra erfarne portugisiske skipsbyggere etablerte Filip et skipsverft i Brugge. Roger van der Weyden malte hans portrett to ganger, hvor kun kopier har blitt bevart, hvor han bærer kjeden for sin egen orden. Den eneste originale van der Weyden av Filip som er blitt bevart en vakker miniatyr fra et manuskript (se over). Maleren Hugo van der Goes fra den flamske skole er kreditert for å ha frambrakt malerier for den kirken hvor Filips begravelse ble holdt. Heishan. Heishan (kinesisk: 黑山县; pinyin: " Hēishān Xiàn") er et fylke i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Jinzhou. I 1999 var folketallet på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 102 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og fører gjennom provinsene Hebei, Liaoning, Jilin og Heilongjiang. Den er innom byene Qinhuangdao, Shenyang og Changchun underveis til Harbin. Referanser. Heishan Haixing. Haixing (kinesisk: 海兴县; pinyin: " Hǎixīng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Cangzhou. Referanser. Haixing Yanshan (Guilin). Yanshan (kinesisk: 雁山区; pinyin: " Yànshān Qū") er et bydistrikt i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Guilin. Yanshan har et areal på 288 km² og teller ca. 70.000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Yanshan Yanshan (Cangzhou). Yanshan (kinesisk: 盐山县; pinyin: "Yánshān Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Cangzhou. I 1999 var folketallet på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Eksterne lenker. Yanshan Yanshan (Shangrao). Yanshan (kinesisk: 铅山县; pinyin: " Yánshān Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Shangrao. I 1999 var folketallet på innbyggere. Kulturminner. E-Hu-akademiet eller «Gåsesjøakademiet» ("Ehu shuyuan", 鹅湖书院), åstedet for en berømt debatt mellom de neokonfucianske filosofene Zhu Xi og Lü Zuqian (1137–1181), ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Referanser. Yanshan Yanshan (Wenshan). Yanshan (rosa) i Wenshan (gul) Yanshan (kinesisk: 砚山县; pinyin: " Yànshān Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Wenshan. I 1999 var folketallet på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Referanser. Yanshan Suning. Suning (kinesisk: 肃宁县; pinyin: " Sùníng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Cangzhou. I 1999 var folketallet på innbyggere. Samferdsel. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou, Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Eksterne lenker. Suning Huantai. Huantai (kinesisk: 桓台县; pinyin: " Huántái Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Zibo. I 1999 var folketallet på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Referanser. Huantai Sheyang. Sheyang (kinesisk: 射阳县; pinyin: " Shèyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Yancheng. I 1999 var folketallet på innbyggere. Referanser. Sheyang Funing (Yancheng). Funing (kinesisk: 阜宁县; pinyin: " Fùníng Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Yancheng. I 1999 var folketallet på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 204 løper gjennom området. Den løper fra Yantai i Shandong sørover til Shanghai, og er innom blant annet Lianyungang, Nantong og Taicang. Referanser. Funing Funing (Wenshan). Funing (kinesisk: 富宁县; pinyin: " Fùníng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Wenshan. I 1999 var folketallet på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Referanser. Funing Deqing (Zhaoqing). Deqing (kinesisk: 德庆县; pinyin: " Déqìng Xiàn") er et fylke i provinsen Guangdong i KIna. Det er del av byprefekturet Zhaoqing. I 1999 var folketallet på innbyggere. Kulturminner. Deqings gamle akademi (德庆学宫), og Dragemorens tempel i storkommunen Yuecheng, står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 321 løper gjennom området. Den fører fra Guangzhou via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Referanser. Deqing Deqing (Huzhou). a> er et yndet turistmål i fylket Deqing Deqing (kinesisk: 德清县; pinyin: " Déqīng Xiàn") er et fylke i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Huzhou. I 1999 var folketallet på innbyggere. Porselen. Området er av betydning innen den kinesiske porselens historie. Samferdsel. Kinas riksvei 104 løper gjennom fylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Eksterne lenker. Deqing Xiapu. Xiapu (kinesisk: 霞浦县; pinyin: " Xiápǔ Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Ningde. I 1999 var folketallet på innbyggere. Referanser. Xiapu Huidong (Huizhou). Huidong (kinesisk: 惠东县; pinyin: " Huìdōng Xiàn") er et fylke i provinsen Guangdong i Kina. Det er del av byprefekturet Huizhou. I 1999 var folketallet på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Referanser. Huidong Ding'an. Ding'an (kinesisk: 定安县; pinyin: " Dìng'ān Xiàn") er et fylke i provinsen Hainan i Folkerepublikken Kina. I 1999 var folketallet på innbyggere. Referanser. Dingan Hepu. Hepu (kinesisk: 合浦县; pinyin: " Hépǔ Xiàn") er et fylke i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Beihai. I 1999 var folketallet på innbyggere. Kulturminner. I fylket ligger "Dashi Avalokitesvara-tempelet" ("Dashi ge" 大士阁) og graver fra Han-dynastiets tid ("Hepu Han muqun" 合浦汉墓群), kulturminner som i 1988 henholdsvis 1996 ble oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Kinas riksvei 325 ("Guangnan-veien") løper gjennom området. Den fører vestover fra Guangzhou i Guangdong til Nanning i Guangxi. Referanser. Hepu Huangyuan. Huangyuan (kinesisk:; pinyin: " Huángyuán Xiàn") er et fylke i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Xining. I 1999 var folketallet på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Kinas riksvei 214 løper gjennom området. Den fører fra Xining i Qinghai til Jinghong i Yunnan. Kinas riksvei 315 løper gjennom området. Den fører vestover fra Xining i provinsen Qinghai til Kashgar (Kashi) i Xinjiang. Bibliografi. Huangyuan Gonghe. Gonghe i Hainan i Qinghai Gonghe (kinesisk: 共和县; pinyin: " Gònghé Xiàn") er et fylke i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Det er del av det autonome prefektur Hainan for tibetanerne. I 1999 var folketallet på innbyggere. Byen Daotanghe hadde innbyggere i 2000. Samferdsel. Kinas riksvei 214 løper gjennom området. Den fører fra Xining i provinsen Qinghai til Jinghong i Yunnan. Bibliografi. Gonghe Huangzhong. Huangzhong (kinesisk: 湟中县; pinyin: " Huángzhōng Xiàn") er et fylke i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Xining. Bibliografi. Huangzhong Daniel Lavielle. Daniel Lavielle var en fransk turner. Under verdensmesterskapet i turn 1905 fikk han sølv i mangekamp, etter landsmannen Marcel Lalue. Bak ham på lista var det også tre andre andre franskmenn. Han vant også bronse i bøylehest i dette VM. Lalue deltok i OL 1900 og "Ekstralekene" 1906. I 1900 kom han på 21. plass sammenlagt, og i 1906 fikk han 7. plass i 5-kamp og 10. plass sammenlagt (6 apparater). Hequ. Hequ (kinesisk: 河曲县; pinyin: "Héqǔ Xiàn") er et fylke i byprefekturet Xinzhou i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Folketallet i 1999 var på innbyggere. Referanser. Hequ Fei Xiaotong. Fei Xiaotong (kinesisk: 费孝通; pinyin: "Fèi Xiàotōng"; Wade-Giles: "Fei Hsiao-t'ung"; født 2. november 1910 i Wujiang i Jiangsu i Kina, død 24. april 2005 i Beijing) var en kinesisk forsker og professor i sosiologi, antropologi og etnologi.Han er kjent for sine studier om Kinas nasjonale minoriteter og la grunnsteinen for etnologisk forskning i Folkerepublikken Kina. Han underviste sosiologi ved Pekinguniversitetet. Fei Xiaotong studerte selv fra 1930 til 1935 ved Yenchinguniversitetet og deretter sosiologi ved Tsinghuauniversitetet, begge i Beijing. Deretter var han student under Bronisław Malinowski ved University of London, der han tok doktorgraden i 1938. Da han vendte tilbake til Kina var store deler under japansk okkupasjon, og derfor ble hans første undervisningsstilling lang inne i landet, i Kunming (som ikke var okkupert). Der var han professor i sosialantropologi. Hans første feltarbeider var i fjellene i Guangxi. Hans første viktige publikasjon, «Peasant Life in China» (1938) sprang ut av disse undersøkelsene. Etter Folkerepublikken Kinas grunnleggelse og til slutten av 1970-årene kunner han ikke videreføre sin undervisning i særlig grad. Men etter kulturrevolusjonens ødeleggelser fikk han i oppdrag å bringe disse forsømte eller forverngte fagfeltene «i orden». I 1980-årene gikk han inn for at bøndene skulle få stifte sineegne jordbruksrelasterte bedrifter, og dette ble en politikk som skulle gi drivkraft til den økonomiske utvikling på landet. Han ble gitt en rekke politiske representative funksjoner, blant annet som formann for Det kinesiske folks politiske konsultativkonferanse, og æresformann for Kinas demokratiske forbund. Jacques Marquette. Fader Jacques Marquette (født 11. juni 1637 i Laon i Frankrike, død 18. mai 1675) var en fransk misjonær som grunnla den amerikanske staten Michigans første europeiske bosetning, Sault Ste. Marie, og grunnla senere St. Ignace, Michigan. Fader Marquette og Louis Jolliet var de første ikke-indianere som så og kartla den nordlige delen av Mississippielven. Biografi. Fader Marquette ble født i Laon i Frankrike og gikk inn i jesuittordenen i en alder av 17. Etter å ha jobbet og undervist i Frankrike i flere år ble han sendt til Quebec i 1666 for å preke og forkynne for indianerne, der han viste stor dyktighet med å lære seg de lokale språk, særlig huron. I 1668, ble fader Marquette (eller père Marquette på fransk) omplassert av sine overordnede til misjoner lengre opp St. Lawrenceelven, til den vestre delen av de store sjøer. Han arbeidet ved Sault Ste. Marie og ved Mission of the Holy Spirit i La Pointe, ved Øvresjøen, nær dagens Ashland, Wisconsin. Her kom han i kontakt med medlemmer av illinoisstammer, som fortalte ham om Mississippielven og inviterte ham til å komme og undervise lengre sørover. Men p.g.a. krigene mellom huronstammene ved La Pointe og nabofolket dakotaindianerne, måtte fader Marquette flytte seg til Mackinacstredet der han informerte sine overordnede om den store elven han hadde blitt fortalt om og ba om tillatelse til å utforske den. Tillatelse ble gitt, og i 1673, fikk Marquette selskap av Louis Joliet, en fransk-kanadisk oppdagelsesreisende. De forlot St. Ignace 17. mai med to kanoer og fem andre "voyageurs" av fransk-indiansk avstamning. De fulgte Michigansjøen til viken Green Bay og opp Foxelven i Wisconsin. Derifra transporterte dem kanoene over land til Wisconsinelven, som de hadde blitt fortalt ville lede dem til elven de søkte. Den 17. juni kom de inn i Mississippielven nær Prairie du Chien. Joliet-Marquetteekspedisjonen kom til omtrent 70 mils avtand fra Mexicogulfen, men snudde rundt ved munningen til Arkansaselven. Da hadde dem møtt flere innfødte som bar europeiske pyntegjenstander, og de var redde for et mulig møte med oppdagelsesreisende eller kolonister fra Spania. De fulgte Mississippi tilbake til munningen til Illinoiselven, som de hadde blitt fortalt av lokale innfødte var en kortere rute tilbake til de store sjøer. De returnerte til Michigansjøen nær dagens Chicago. Marquette avla et besøk ved misjonen St. Francis Xavier i Green Bay, Wisconsin i september, mens Joliet dro tilbake til Quebec for å fortelle om deres oppdagelser. Jacques Marquette memorial Ludington, Michigan Marquette og hans selskap dro tilbake til Illinoisterritoriet sent i 1674, og ble de første europeerne til å overvintre i hva som senere skulle bli byen Chicago. Våren 1675 padlet misjonæren atter en gang vestover og feiret en offentlig messe ved Grand Village of the Illinois nær Starved Rock. Et snev av dysenteri som han hadde fått under Mississippiekspedisjonen hadde tæret på helsa. Og på turen til St. Ignace, døde han nær dagens Ludington. Hans grav ligger nå ved hva som for tiden er et Ojibwaymuseum i State Street, i sentrum av St. Ignace. Fader Marquette er minnet i flere byer og elver som bærer hans navn (slik som Marquette, Michigan), og Father Marquette National Memorial nær St. Ignace. Anders H. Gundersen. Anders Hansen Gundersen (født 27. januar 1814 på Nøtterøy, død 24. januar 1872 samme sted) var en norsk reder og mangeårig ordfører på Nøtterøy. Han seilte i mange år som skipper og fra slutten av 1850-årene drev han rederivirksomhet og gårdsbruk. Allerede i 1843 hadde han kommet med i formannskapet, var varaordfører i herredsstyret 1851–1853 og ordfører 1860–1867, kommunekasserer 1865–1872, og suppleant (vararepresentant) til Stortinget 1868–1869. I Nøtterø Sparebank var Gundersen kasserer fra 1858 til sin død. Bankens forretninger foregikk i kassererens hus på Østre Nøtterø. Samefolkets Parti. Samefolkets Parti (SfP), eller på samisk Sámeálbmot Bellodat (SáB), er et politisk parti i Norge, som er etablert av NSR (Norske Samers Riksforbund). Partiet stiller til valg ved sametingsvalget og fylkestingsvalget i Finnmark. I 2001 og 2005 stilte de også liste ved stortingsvalget i Finnmark. Partiet har partilag i Alta, Nesseby, Tana, Karasjok, Kautokeino, Oslo og på Vestlandet. Partileder er Birger Nymo, og styret for øvrig består av Ingrid Nordal, Inga Pettersen, Klemet Erland Hætta og Brit Kåven. Terje H. Tretnes var tidligere partileder, han var ett av de fire medlemmene på vippen mellom Arbeiderpartiet og Norske samers riksforbund ved sametingsvalget 2005. Toppkandidaten ved stortingsvalget 2005 var Janos Trosten fra Tana. Ved Sametingsvalget 2009 stilte de valglister i to valgkretser: valgkrets 2 Ávjovári valgkrets og valgkrets 7 Sør-Norge valgkrets. Førstekandidatene her var hhv. Terje Tretnes og Birger Nymo. De fikk ingen representanter på Sametinget for perioden 2009-13. De stilte ingen kandidater til Stortingsvalget 2009. Partiet har 1 ordfører (Kautokeino) og 1 representant i fylkestinget i Finnmark etter valget i 2011. Kjetil Sandåsen. Kjetil Sandåsen var en norsk redaktør i senterpartiavisa Firda Tidend på Sandane i Gloppen kommune, fra 1967 til 1968. Sandåsen var den andre redaktøren etter at det lokale senterpartilaget tok over driften av avisa i 1967. Stortingsvalget 1969. Stortingsvalget 1969 i Norge ble avholdt søndag 7. og mandag 8. september 1969. Oppslutningen var på 83,8 %. Det ble valgt 150 stortingsrepresentanter. Valget var særdeles jevnt mellom venstresiden og høyresiden. Det var en teoretisk mulighet for at hver side skulle få 75 representanter hver. Da ville det ha blitt problematisk å avgjøre hvem som skulle danne regjering. Før stortingsvalget 1973 ble det lagt til fem ekstra mandater, for å unngå en slik situasjon i fremtiden. Arbeiderpartiet gikk fram i forhold til stortingsvalget 1965, og fikk nesten alene halvparten av alle mandatene i Stortinget. Venstresiden fikk ikke flertall i Stortinget, i og med at Sosialistisk Folkeparti gikk tilbake og ikke fikk representanter denne gangen. Per Bortens regjering fortsatte etter valget. ² Mandater fra borgerlige felleslister fordelt på enkeltpartiene. Tor Haver. Tor Haver (født 21. april 1949) er en norsk forretningsadvokat med spesialisering innen bygg- og entrepriserett. Haver har vært styreformann i SpareBank 1 SR-Bank og i Stavanger Krets av Den Norske Advokatforening. Han har siden 1991 vært formann i Advokatforeningens Disiplinærutvalg for Aust-Agder, Vest-Agder, Stavanger og Haugesund kretser. Haver fikk graden cand. jur. i 1975. Han var dommerfullmektig og konstituert byfogd ved Stavanger byfogdembete 1975–1976. I 1976 ble han advokatfullmektig i firmaet til Karl Wyller og Arne Pedersen jr. Han ble senere partner i firmaet, som også skiftet navn til Advokatfirmaet Haver. Haver har undervist i jus ved Folkeuniversitetet i Rogaland og i kurs i regi av Advokatforeningen. Haver er styreleder i Kaptein Reinert Tørresen og Hustru Jorines Legat. I 2008 ble Haver, sammen med advokat Per T. Sekse, oppnevnt til bobestyrer for ekteparet Baasland. Karl Kolstad. Karl Kolstad var en norsk redaktør i senterpartiavisa Firda Tidend på Sandane i Gloppen kommune, i en overgangsfase i 1967. Etter at den tidligere redaktøren, Anders Øvreseth, døde i 1966, tok lokalavdelingen av senterpartiet over drifen av avisa. Kolstad arbeidet da ved Senterpartiets pressekontor, og ble sendt til Sandane på utlån for å bidra til en vellykket overtakelse av avisa. Kolstad satt i stillingen i en kortere periode i 1967, til Kjetil Sandåsen tok over senere på året. Arne Nordheims komponistpris. Arne Nordheims komponistpris er en pris opprettet av Kulturdepartementet 20. juni 2001 i anledning av Arne Nordheims 70-års dag. Prisvinneren utpekes av en jury med Asbjørn Schaathun som leder. Arne Nordheim var leder fra starten av. Prisen utdeles hvert år under Ultimafestivalen. Prisen er på 125 000 kr. Den var tidligere på 100 000 kr. Sikkerhetssektorreform. Sikkerhetssektorreform (SSR) er et program for å oppbygge og restrukturere militærvesen, politi, etterretningstjeneste, straffedomstoler, fengselsvesen og sivile institusjoner med kontrollfunksjon over disse i land som har vært preget av konflikt eller autoritært styresett. Reformprosessen drives av et nettverk bestående av mange forskjellige aktører. Statlige utviklingsorganer slike som det britiske Department for International Development (DFID) og det amerikanske USAID er viktige bidragsytere, både med penger og ekspertise. Internasjonale organisasjoner som EU og OECD er også sentrale aktører, blant annet i å utvikle forslag til hvordan reformprosessen kan samordnes bedre. Sikkerhetssektorreform har også vært et prioritert område for den norske regjeringen. Eksempler på land der SSR har blitt gjennomført eller er i ferd med å gjennomføres er Afghanistan, Nigeria, Darfur, Serbia, Bosnia-Hercegovina og Sør-Afrika. Bakgrunn. Begrepet festet seg på slutten av 1990-tallet som følge av en økende oppfatning av at fattigdom og konflikt fulgte av styresett som ikke leverte sikkerhet for den enkelte borger. Fra tradisjonelt å vise til "nasjonal sikkerhet" utvidet sikkerhetsbegrepet seg til å omfatte blant annet miljøsikkerhet, matsikkerhet og energisikkerhet. "Menneskelig sikkerhet", altså sikkerhet for den enkelte borger, ble knyttet til alle disse formene for sikkerhet. Denne nytenkningen rundt sikkerhet gikk hånd i hånd med en utvikling på bistandsfeltet. Ideen om at utvikling og sikkerhet hang sammen resulterte i reformprogrammer som rettet seg mot flere institusjoner på en gang, heller enn mot enkeltprosjekter. Uttrykket "comprehensive approach", som er å finne både i diskursen rundt militære operasjoner og rundt utvikling og bistand, reflekterer dette. Denne dreiningen mot integrerte prosjekter gjenspeiler et problem som ofte oppstår; donorer som er opptatt av å se resultater fokuserer på enkeltkomponenter i reformprogrammer, men glemmer helheten. I sikkerhetssektoren kan dette problemet for eksempel oppstå hvis reform av militærvesenet prioriteres, mens politiet får beholde sin gamle, og kanskje undertrykkende og korrupte, rolle. Slik vil reform av én sektor undergraves, selv om den kanskje er utført på en fornuftig måte. Reformenes nøytralitet. I stort er SSR som fenomen interessant fordi det utgjør det mest ambisiøse forsøket på å bringe fram endring i internasjonal politikk ved hjelp av fredelige midler. I land som mangler klare konstitusjonelle begrensninger på militæret og politiets rolle, vil disse ofte være tett sammenknyttet med sivile institusjoner, for eksempel gjennom å levere sosiale tjenester (Hamas i Palestina). Dette vil si at SSR også må rette seg mot sivilsamfunnet og sivile institusjoner. Området for reform blir derfor veldig bredt. Et viktig spørsmål blir derfor: er disse reformene ønsket av det aktuelle landet? SSR har et ganske eksplisitt verdigrunnlag, det tar mål av seg å underlegge sikkerhetsstrukturer demokratisk kontroll, sikre at disse er gjennomsiktige og ansvarlige i tråd med normer for "godt styresett", og fostre en kultur der menneskerettigheter respekteres. Kritikere vil hevde at SSR kan ses på som en form for styring der målet for reform ikke først og fremst er å bedre forholdene for lokalbefolkningen, men å dyrke frem vennligsinnede regimer. Da blir det naturlig å se på hvem som er de mest aktive aktørene i reformprosessen. Implementeringsproblemer. Selv om SSR på papiret er et ekstremt ambisiøst reformprogram hefter det store problemer ved gjennomføringen. Som nevnt er det et problem at reformprosessen ikke samkjøres godt nok, det blir flere enkeltstående innsatser som ikke nødvendigvis trekker i samme retning. Andre problemer er knyttet til lokalt eierskap til reformene. Sikkerhetsstrukturene i et land vil ofte være dypt sosialt rotfestet, og det kan være vanskelig å identifisere grupper som kan drive reformprosessen. Dersom prosessen ikke støttes lokalt, vil sjansene for suksess være veldig små. Det vil også være en vanskelig balansegang knyttet til hvorvidt man skal godta lokale løsninger som strider med prinsippene SSR bygger på. Odd Nordhaug. Odd Nordhaug (født 9. februar 1953 på Høybråten i Oslo) er forfatter og professor i strategi og ledelse (bedriftsøkonomi) ved Institutt for strategi og ledelse, Norges Handelshøyskole. Han er bosatt i bydelen Åsane i Bergen. Nordhaug er utdannet siviløkonom fra NHH i 1976, er cand.mag. fra Universitetet i Bergen 1977 (samfunnsvitenskap grunnfag, offentlig administrasjon og organisasjonsteori mellomfag, sosiologi mellomfag), cand.polit. fra UiB 1980 med sosiologi hovedfag og dr.philos. fra Universitetet i Oslo 1989. I perioden 1981–1984 var han NAVF-stipendiat i sosiologi tilknyttet NAVFs Senter for forskerutdanning (under ledelse av Gudmund Hernes) og Sosiologisk Institutt, Universitetet i Bergen, og er siden 1984 ansatt ved NHH, der han blant annet har vært varastyrer, instituttstyrer og dekan. Nordhaug har hatt en rekke verv som styreleder og styremedlem, blant annet i NRK, Bergensavisen og SNF. Han var programstyreleder for "Kompetanse, utdanning og verdiskaping" i Norges Forskningsråd (1996–2003), der han også har vært styremedlem i "Puls"-programmet, "Brukerstyrt Innovasjonsarena" og den nasjonale fagkomiteen for samfunnsvitenskap (FRISAM), som han er leder for i perioden 2010-2013. Siden 1996 er han hovedredaktør for "Beta. Scandinavian Journal of Business Research" som utgis av Universitetsforlaget. Nordhaug har publisert et stort antall artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter og bøker. Han har gitt ut 80 bøker og arbeider med internasjonal ledelse, personalledelse (HRM), arbeidslivsforskning, generell ledelse og retorikk i organisasjoner. Sawyer internasjonale lufthavn. Sawyer internasjonale lufthavn er en offentlig flyplass 27 km sør for Marquette sentrum, en by i Marquette County, Michigan i USA. Flyplassen er statlig eid av Marquette County. Denne rute- og generell flygning flyplassen ligger nær Gwinn, Michigan på en del av den tidligere K.I. Sawyer AFB som stengte i september 1995. Flyplassen åpnet for passasjertrafikk i september 1999, som flyplass for Marquette og omegn. Den erstattet den tidligere Marquette County Airport som stengte samme året. Selv om de fleste amerikanske flyplasser bruker de samm trebokstavs flyplasskoder for FAA og IATA, er Sawyer internasjonale lufthavn tildelt SAW av FAA og MQT av IATA (som tidligere hadde tildelt SAW til Sabiha Gökçen internasjonale lufthavn i Istanbul, Tyrkia.) Flyplassens ICAO identifikasjonskode er KSAW. Fasiliteter og fly. Sawyer internasjonale lufthavn dekker et område på 850 ha. Den har én asfaltert/betongbelagt rullebane, (3 770 x 46 m), opprinnelig konstruert for B-52 bombefly. For en 12 måneders periode endende 31. august 2006, hadde flyplassen 39 440 flybevegelser, i gjennomsnitt 108 hver dag, hvorav 45% var generell flygning (17 602), 35% var flytaxi (13 612), 19% ruteavganger (7 401) og 2% militære flybevegelser (825). Det er 44 fly som har sin base på denne flyplassen, hvorav er 82% er enmotorsfly (36), 14% tomotorsfly (6), 2% jetfly (1) og 2% militærfly (1). Anders Øvreseth. Anders Øvreseth (født 5. april 1895 på Breim, død 13. desember 1966 på Sandane) var en norsk avismann. Han tok i 1930 over eierskapet i senterpartiavisa (da Bondepartiet) Firda Tidend på Sandane i Gloppen kommune, og satt som disponent og redaktør for avisa til sin død i 1966. Etter at aksjeselsapet som drev Firda Tidend fikk økonomiske problemer på slutten av 1920-tallet kjøpte Øvreseth hele avisa i 1930. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Disponent. Disponent er en tittel som betegner en ansatt, daglig leder av en næringsvirksomhet, oftest et aksjeselskap. Vedkommende er øverste forretningsmessige og administrative leder for den daglige driften og har gjerne også firmaets prokura. Ekspansjonspakke. En ekspansjonspakke (ofte kalt tilleggspakke eller utvidelsespakke) er et tillegg til et eksisterende rollespill, brettspill eller videospill. Disse tilleggspakkene vanligvis til nye spillernivåer, våpen, gjenstander, regler og/eller en utvidet historie til det eksisterende spillet. Selv om ekspansjonspakker tilbrettspill ofte et utviklet av den samme produsenten, så hender det at produsenter av videospill lisensierer ut rettighetene til en ekspansjonspakke til en tredjepart. Brettspill og rollespill har markedsført ekspansjonspakker siden tidlig på 1970 tallet. Oppsummering. Prisen til en ekspansjonspakke er som oftest betraktelig billigere enn hva det originale spillet kostet. Ettersom en ekspansjonspakke vanligvis bare inneholder tilleggs materiale, så må brukeren ha det originale spillet for at det skal være mulig å bruke det. Spill med mange ekspansjonspakker pleier ofte å selle spillet sitt med tidligere ekspansjonspakker allerede inkludert, slik som "The Sims Delux Edition" ("The Sims" med " " inkludert). Disse pakkeløsningene gjør spillet mer tiljengelig for nye spillere. Frittstående ekspansjonspakker. Noen ekspansjonspakker behøver ikke det originale spillet for å kunne bruke det nye materialet, i motsetning til "Blue shift" og "Sonic & Knuckles ". I noen tilfeller utgis frittstående ekspansjonspakker, spill som ' og ' inneholder allerede det originale spillet. Frittstående ekspansjonspakker blir ofte foretrukket av forretninger ettersom de krever mindre hylleplass og er lettere å selge ettersom dem ikke krever originalproduktet. Ofte er spesial utgivelser av spill slik som "Game of the Year edition", "Director's Cut", ol. eksempler på frittstående ekspansjonspakker. Videospill ekspansjonspakker. Ekspansjonspakker er oftest utgitt for dataspill, men blir i økende grad mer vanlig også blant videospill konsoller, hovedsakelig pga. konsoll tilbud som Xbox Live og PlayStation Network. En slik konsoll ekspansjonspakke er Halo 2 Multiplayer Pack som inneholder 9 nye nivåer og oppdateringer til spille som bare er tilgjengelig for Xbox Live brukere. Det økende tallet på spill som blir lansert på flere spilleplattformer har det ført med seg at flere av ekspansjonspakke utgivelsene blir frittstående ekspansjonspakker (i særlig grad for konsoller). ', for eksempel krever det originale ' for at det skal spilles på en datamaskin, men Xbox 360 versjonen inneholder både det originale og ekspansjonspakken, hvor hver av dem kan brukes uavhengig av den andre. ' var den første ekspansjonspakken for PlayStation. Spillet kreve at spilleren satte in "London" CD-en, tok den ut, satt inn det originale "Grand Theft Auto" spillet, tok det ut og satte "London" CD-en inn igjen for å kunne spille. "Sonic & Knuckles" for Genesis var uvanlig med det faktum at det fungerte som en frittstående kaset, samtidig som den inneholdt ekspansjonspakken for både "Sonic the Hedgehog 2" og "Sonic the Hedgehog 3". Hystad skule. Hystad skule er en offentlig barneskole på Hystad i Stord kommune i Hordaland. Skolen har 375 elever fordelt på 20 grupper. Rektor på skolen er Liv Skjønberg. Skolen ble utvidet med et nybygg i 2007 Aerob trening. Aerob trening er trening der utøveren hele tiden puster inn så mye surstoff/ oksygenen som som forbrukes og innebærer at man kan holde ut lenge. Det er en treningsform som gjør at man kan løpe lenge i et høyt tempo uten å bli stiv. En skiløper, skøyteløper eller sykkelrytter har meget god nytte av denne treningsformen. Det er oksygentilførselen som avgjør om treningen er aerob eller anaerob. Anaerob trening vil si at det forbrukes mye mer surstoff / oksygen enn kroppen får tilført med pustingen. Etter en slik trening over relativt kort tid, vil man lett bli stiv og det blir umulig å trene med slik intensitet lenger enn få minutter. Man kan også definere ordene ved å si at aerob utholdenhet er evnen til å arbeide med relativt høy intensitet over lengre tid. Anaerob utholdenhet er evnen til å arbeide med svært høy intensitet over relativt kort tid. Aerob kapasitet. Aerob kapasitet er evnen til å være i aktivitet over lengre tid med relativt høy intensitet. Den aerobe kapasiteten avhenger av hvor godt transportsystemet er utviklet, det vil si hvor god kroppen er til å transportere oksygen til muskelcellene. Dette omfatter dimensjonene i luftveiene, lungenes evne til gassveksling av oksygen og kullsyre (karbondioksyd) mellom luft og blod, blodets evne til å bære oksygen, og om blodåresystemet har nok blodkar til å sirkulere blodet ut i muskulaturen. Lilleaker skoles musikkorps. Lilleaker Skoles Musikkorps (LSM) ble stiftet 19. januar 1909. Det er Norges lengstspillende korps. Korpset spilte også under krigen i skogen ved Lysakerelven. Lilleaker Skoles Musikkorps holder til på Lilleaker skole i Ullern bydel i Oslo. Korpset har ca 50 musikanter fordelt på hovedkorps, juniorkorps og aspirantkorps. LSM har et godt samarbeid med Lilleaker Janitsjar som består av tidligere LSMere, foreldre og andre musikkinteressert på Lilleaker. Torgeir Andersen. Torgeir Andersen (født 16. februar 1916 på Nøtterøy, død 5. februar 1991) var en norsk politiker og stortingsrepresentant for Høyre. Rikspolitikk. Han ble valgt til Stortinget fra Vestfold i periodene 1969–1973 og 1973–1977. Lokalpolitikk. Andersen satt i Nøtterøy kommunestyre fra 1951 til 1971, i perioden 1959–1969 som ordfører. Han var Vestfolds første fylkesordfører fra 1963 til 1971. Utdanning og yrkeskarriere. Torgeir Andersen fullførte handelsgymnas i 1936 og arbeidet ved Vestfold kjemiske fabrikker fra 1936 til 1965, først som bokholder, senere som kontorsjef. Fra 1978 til 1990 drev han eget regnskapsfirma. Utenriksråd. Utenriksråd er embetstittelen til departementsråden i det norske Utenriksdepartementet og den øverste administrative leder i departementet. Utenriksdepartementets ledelse er delt i en politisk og en administrativ ledelse. Den politiske ledelsen skifter ved valg (med mindre en gjenvalgt regjering velger å beholde ledelsen), mens den administrative ledelsen i utgangspunktet sitter uavhengig av regjeringsskifter. Utenriksråden leder, sammen med den assisterende utenriksråden, departementet på embetsplan. Stillingen ble foreslått opprettet som følge av innstillingen til Utenrikskommisjonen, nedsatt av regjeringen i 1920, der departementet ble inndelt i avdelinger. Den første utenriksråd tiltrådte i 1922. Oversikt over Utenriksdepartementet administrative ledere. Som et ledd i prosessen med å reorganisere UD fra en konsulatbasert organisasjon til en enhetlig tjeneste etter europeisk norm, ble ordningen med utenriksråder innført i 1922. Filippinene under Paralympiske sommerleker 2008. Filippinene sendte en tropp til paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Filippinene konkurrerte bl. a. styrkeløft og i seiling i to-persons kjølbåt – SKUD18. Chile under Paralympiske sommerleker 2008. Chile sendte en tropp til paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. Landets tropp besto av fire deltakere: to rullestoltennispillere, én friidrettsutøver og én svømmer. Tennisspiller Robinson Méndez var flaggbærer under åpningsseremonien. I tennis konkurrerte Méndez og Francisco Cayulef i både single- og dobbelkonkurranser. Løperen Cristián Valenzuela konkurrerte på 1500 meter og svømmeren Macarena Quero deltok i S10 50 meter fri for kvinner. Cuba under Paralympiske sommerleker 2008. Cuba sendte en tropp til paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. Landets tropp besto av 32 utøvere som konkurrerte i friidrett, judo, styrkeløft, svømming og bordtennis. Deltakerne kom fra 13 forskjellige kubanske provinser og var for det meste studenter ved landets universiteter. Australia under Paralympiske sommerleker 2008. Australia sendte en tropp til paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. Troppen besto av 161 utøvere og 122 offisielle representanter og var Australias største paralympiske tropp noensinne. Leder for troppen var Darren Peters. De australske deltakerne konkurrerte i totalt 13 grener, bl.a. friidrett, basketball, sykling, hestesport, seiling og skyting. Finland under Paralympiske sommerleker 2008. Finland sendte en tropp til paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. De 31 utøverne ble valgt av Finlands paralympiske komité 2. juli 2008. De finske deltakerne konkurrerte i bl.a. bueskyting, friidrett, boccia, sykling, hestesport, goalball, judo, styrkeløft, seiling, skyting, svømming, bordtennis og rullestoltennis. Frankrike under Paralympiske sommerleker 2008. Frankrike sendte en tropp til paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Frankrike sendte 119 utøvere som konkurrerte i 13 grener: friidrett, roing, sykling, hestesport, rullestolfekting, vektløfting, judo, svømming, bordtennis, rullestoltennis, skyting, bueskyting og seiling. Landets flaggbærer under åpningsseremonien for lekene var Assia El'Hannouni, som tok fire gullmedaljer under paralympiske sommerleker 2004 i Aten. Eplene i messehagen. "Eplene i messehagen" var et musikkteater om gruvesamfunnet Malm. Stykket ble satt opp som uteteater foran det gamle gruvetårnet i Malm september 2008 og september 2010. Manus ble skrevet av Rasmus Rohde, regissør var Arnulf Haga. I hovedrollene spilte Evy Kasseth Røsten, Beate Eriksen, Mads Odin Svendsen og Edvard Hægstad. Bolsjoje Savino lufthavn. Bolsjoje Savino lufthavn (russisk:Аэропорт Большое Савино) er en flyplass som ligger 16 km sørvest for Perm i Perm kraj i Russland. Tyskland under Paralympiske sommerleker 2008. Tyskland sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. Troppen besto av 171 utøvere som konkurrerte i 16 grener: bueskyting, friidrett, sykling, hestesport, goalball, judo, styrkeløft, roing, seiling, skyting, svømming, bordtennis, rullestolbasket, rullestolfekting, rullestolrugby, rullestoltennis. Kambodsja under Paralympiske sommerleker 2008. Kambodsja sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. Landet tok ingen medaljer. Latvia under Paralympiske sommerleker 2008. Latvias tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing besto av 18 utøvere, som konkurrerte i 4 grener: friidrett, judo, styrkeløft og volleyball. Peter Syse. Peter Syse (født 2. april 1888 i Austre Moland, død 5. august 1965 på Nøtterøy) var en norsk tannlege og politiker (H). Peter Syse var ordfører i Nøtterøy kommune i årene 1932–1941 og 1945–1948. Han var også kommunens første rådmann i perioden 1948–1958. Fra januar 1941 ble Syse utnevnt til eneveldig ordfører av fylkesmann Johannes Gerckens Bassøe. Ingen av dem sympatiserte med okkupasjonsmakten eller Nasjonal Samling, og i august samme år ble Syse erstattet av Johannes Margido Jønland. Peter Syse var far til statsminister Jan P. Syse (1930–1997) og farfar til filosofen Henrik Syse (1966–). Arne Scheel. Arne Scheel (født 1872, død 1943) var en fremstående norsk diplomat. Han fikk egen utenrikstjeneste i 1905 og frem til andre verdenskrig. Han begynte som visekonsul i Hamburg (Tyskland), fikk konsulatstipend 1901–1902, og hadde det øverste administrative ansvar i Utenriksdepartementet fra 1906 til 1916. Han var omstridt i denne stillingen. Scheel ble deretter sendemann i Roma (Italia), før han ble tilbudt Stockholm (Sverige). Han avslo med den begrunnelse at lønnen var for dårlig, og fikk i stedet Berlin (Tyskland). Der satt han fra 1921 til han ble kastet ut av tyskerne i 1940. Scheel og legasjonen ble kastet ut av Berlin 19. april 1940, etter kongen og regjeringens proklamasjon om at de hadde valgt å kjempe for sine politiske liv dagen før. Scheel og legasjonen returnerte til Norge per tog. Italia under Paralympiske sommerleker 2008. Italia sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. Troppen besto av 86 utøvere og 6 guider. De italienske utøverne konkurrerte i 12 grener: friidrett, roing, sykling, judo, svømming, rullestolfekting, hestesport, rullestoltennis, skyting, byeskyting, bordtennis og seiling. Fylkesvei 409 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 409 (Fv409) i Møre og Romsdal går mellom Strandgata/Storgata og Frænavegen/Øvre veg i Molde. Veien er 320 meter lang. Eksterne lenker. 409 Guatemala under Paralympiske sommerleker 2008. Guatemala sendte en tropp til paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. Utøverne ble plukket ut av Comité Paralimpico Guatemalteco. Landet tok ingen medaljer. Norsk Studentunion Bergen. NSU Bergen var et lokallag i tidligere Norsk Studentunion (NSU). Norsk studentunion (nå sammenstlått med StL til Norsk studentorganisasjon, NSO) var en studentorganisasjon for studenter ved universiteter og vitenskapelige høyskoler i Norge. Alle studenter ved Universitetet i Bergen, Kunsthøyskolen i Bergen og Bergen Arkitekt Skole var medlemmer i NSU Bergen. NSU Bergen hadde i overkant av 18 000 medlemmer. Fylkesvei 402 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 402 (Fv402) i Møre og Romsdal går mellom Sandvegen og Moldelivegen i Molde. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 402 Rwanda under Paralympiske sommerleker 2008. Rwanda sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. Troppen besto av kun én utøver, bronsemedaljøren Jean de Dieu Nkundabera fra paralympiske sommerleker 2004, som konkurrerte på 800 m rullestolsprint for menn. Fylkesvei 240 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 240 (Fv240) i Møre og Romsdal går mellom Tverrfjella og Nerland i Fræna kommune. Veien er 8,8 km lang. Eksterne lenker. 240 Marcela Cuesta. Marcela Cuesta (født 31. mars 1972) er en tidligere butterfly- og fristilsvømmer fra Costa Rica. Hun tok tre medaljer (én sølv og to bronse) med kvinnenes stafettlag under de panamerikanske lekene 1987 i Indianapolis. Hun representerte Costa Rica under sommer-OL 1988 i Seoul i Sør-Korea. Fylkesvei 232 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 232 (Fv232) i Møre og Romsdal går mellom Stavika og Hustad i Fræna kommune. Veien er 11,6 km lang. Eksterne lenker. 232 Mattis Øybø. Mattis Øybø (født 12. oktober 1971) er en norsk forfatter og forlagsredaktør oppvokst i Bærum. Han har studert litteraturvitenskap, tysk og medievitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO). Høsten 2001 ble Øybø fast ansatt redaktør i redaksjonen for skjønn- og generell litteratur i Tiden. Siden september 2008 har han jobbet som kritiker i avisen Klassekampen. Sammen med John Erik Riley og Henrik H. Langeland utgav han i 2008 boken "Amerikanske tilstander" (Gyldendal Norsk Forlag). Øybø er bosatt i Oslo. Cyathea. Cyathea eller Cyatheaslekten er en bregneslekt innen Cyatheaceae-familien, som er store, tre-liknende bregner i ordenen "Cyatheales". Slekten har om lag 241 arter. Begnene er tropiske og subtropiske, og vokser opprett som inntil 20 meter høye tre-bregner med en "krone" på inntil 6 meters diameter. De er verdens største bregner. Bladene har skjellaktige dekke i stedet for plantehår. Det antas at slekten "Cyathea" vil bli splittet opp da den inneholder en enorm mengde arter som lett feilplasseres. Cnemidaria. Cnemidaria eller Cnemidariaslekten er en bregneslekt innen Cyatheaceae-familien, som er store, tre-liknende bregner i ordenen "Cyatheales". Antall arter er 25-27. Begnene er tropiske og subtropiske, og vokser opprett som høye, tre-bregner med en "krone" på flere meters diameter. De er verdens største bregner. Bladene har skjellaktige dekke i stedet for plantehår. Sphaeropteris. Sphaeropteris eller Sphaeropterisslekten er en slekt av store tre-bregner innen familien Cyatheaceae. Denne gruppen av bregner er tropisk eller subtropisk, hører til innenfor ordenen "Cyatheales" og inneholder foreløpig fire slekter. Det er 102 kjente arter innenfor denne slekten. Disse bregnene vokser opprett og bare unntaksvis krypende. De oppstod i jura og er således svært gamle planter, men mange av dagens arter er atskillig yngre, fra tertiær. Tre-bregnene er verdens største bregner. Bladene kan bli ett par meter lange og har skjellaktig dekke i stedet for plantehår. Fylkesvei 289 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 289 (Fv289) i Møre og Romsdal går mellom Torvikbukt og Øye i Gjemnes kommune. Veien er 9,2 km lang. Eksterne lenker. 289 Ho Chi Minh City Metro. Ho Chi Minh City Metro er et fremtidig t-banenettverk som skal betjene Ho Chi Minh-byen (tidligere kjent som Saigon) i Vietnam. Metroen er under planlegging, hvor første linje skal stå ferdig i 2014 og hele prosjektet i 2020. Største delen av metroen vil gå under bakken. Linje 1. 10. april 2007 bestemte bystyret å bevilge 1.1 milliarder Amerikanske dollar til Linje 1. Denne vil være 19.7 km lang og gå fra Ben Thanh Market, under bakken i 2.6 km forbi Operaen, Ba Son Shipyard og over Saigonelvea på en bru i gjennom Distrikt 2 på vei til Suoi Tien Park og terminalen i Long Binh i Distrikt 9. Arbeidet med å bygge et depot verdt 28 millioner dollar på Long Binh for Linje 1, startet 21. februar 2008. Linjen er beregnet å stå ferdig i 2014. Japan Bank for International Cooperation vil bevilge $904.7 millioner dollar for å finansiere 83% av kostnadene, mens bystyret vil stå for 186.6 millioner dollar. Hugo Boss. Hugo Boss AG er et stort motehus med hovedsete i Metzingen i Tyskland, som spesialiserer seg på herreklær i den dyre prisklassen. Selskapet ble etablert i 1923 og er oppkalt etter sin grunnlegger, Hugo Ferdinand Boss (1885–1948). Pr. 2008 hadde selskapet 9 700 ansatte. Selskapets produkter markedsføres under tre varemerker, Boss Black for mer sofistikerte, konservative produkter, Boss Orange for mer uformelle og sportslige produkter og Boss Green for sportstøy. I tillegg omfattet konsernet datterselskapet Baldessarini, for mer eksklusive produkter. På 1930- og 1940-tallet laget Hugo Boss uniformer til bl.a. det tyske forsvaret, Wehrmacht, det tyske postvesenet, og til organisasjoner som Schutzstaffel, Sturmabteilung og Hitler-Jugend. Fylkesvei 291 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 291 (Fv291) i Møre og Romsdal går mellom Fagerlia og Flemma i Gjemnes kommune. Veien er 8,2 km lang. Eksterne lenker. 291 Georges Charmoille. Georges Charmoille (født 22. september 1878) var en fransk turner. Under verdensmesterskapet i turn 1907 vant han i bøylehest, foran František Erben og sin landsmannen Jules Rolland. Charmoille deltok i "Ekstralekene" i 1906, der han fikk to bronsemedaljer; i 5-kamp og i mangekampen (6 apparater). Han deltok også i OL i 1908, men fikk der ingen god plassering. Ye Xiaowen. Ye Xiaowen (født i 1950 i Chongqing men med bakgrunn fra Guiyang i provinsen Guizhou er en ledende politiker i Folkerepublikken Kina. Han har utdannelsesbakgrunn innen filosofi og sosiologi. Fra midten av 1990-årene har han vært derektør for Byrået for religiøse anliggender (senere kalt "Statsadministrasjonen for religiøse anliggender") under Det kinesiske statsråd. Han har også vært aktiv i Kinas sosiologiske selskap og i Det kinesiske selskap for menneskerettighetene. Han sitter som vara i Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti (17. partikongress-perioden). Chinese Journal of International Law. Chinese Journal of International Law er det ledende tidsskrift i Folkerepublikken Kina for internasjonal rett. Det er et forskningsmagasin redigert primært av kinesiske rettsforskere, og utgis i Beijing i tilknytning til "Det kinesiske selskap for internasjonal rett". Tidsskriftet har blitt utgitt av Oxford University Press siden 2005. Tidsskriftet handler hovedsakelig om kinesiske eller tilgrensende problemstillinger. Pan Guangdan. Pan Guangdan (潘光旦, født 1899 i Luodian i det som da var Jiangsu i Kina, død 1967) var en ledende sosiolog og eugeniker i Kina. Han var også kjent for sin innsats i undervisningssektoren. Han ble utdannet ved Tsinghua-universitetet i Beijing. Hans forskning kretset om utdanningspolitikk, ekteskapspolitikk, familieproblemer, prostitusjonspolitikk og meget annet. Pan ble medlem av "Kinas demokratiske gruppers forbund" (senere Kinas demokratiske forbund) og var fast medlem i forbundets sentralkomite. Han ble forfulgt under Kulturrevolusjonen og døde i 1967, i en alder av 69 år. Han ble rehabilitert posthumt i 1979. Joseph Martinez. Joseph Martinez (født 31. mars 1878, død 1945) var en fransk turner. Han deltok i verdensmesterskapet i turn i både 1903, 1905 og 1909. I 1903 vant han mangekampen foran Georges Wierincky og Joseph Lux på delt 2. plass. Han vant også svingstang, skranke og ringer i samme VM. I 1905 fikk han gull i skranke og sølv i svingstang, og gull i lagkonkurransen. I 1909 fikk han igjen gull i skranke, sølv i svingstang, og gull i lagkonkurransen, foran Tsjekkoslovakia. I olympisk sammenheng har han en 7. plass fra OL i 1900. I tillegg er han fire ganger fransk mester i turn; 1900 (sammen Gustave Sandras), 1902, 1903 og 1908. EDonkey2000. eDonkey2000 (også kjent som ed2k) var et fildelingsprogram som koblet til P2P nettverkene eDonkey og Overnet. Programvaren ble utviklet og driftet av firmaet MetaMachine. Første versjon ble utgitt 6. september 2000, og sluttet offisielt å fungere på 28. september 2005 etter å ha mottatt trusselbrev om søksmål fra RIAA. Selv om klienten er nedlagt, fungerer fortsatt serverne, og det finnes i dag flere andre klienter som bruker nettverket, bl.a. eMule, aMule, Shareaza og MLDonkey. Den siste versjonen av eDonkey-klienten som kom ut hadde med støtte for BitTorrent. Man kunne da laste ned en torrent-fil, og samtidig hente deler av nedlastningen via eDonkey-nettverket, og øke hastighetene for nedlastning ganske mye. EDonkey nettverket. eDonkey nettverket er et P2P nettverk som brukes av ca 3 million brukere til en vær tid. Fylkesvei 202 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 202 (Fv202) i Møre og Romsdal går mellom Solholmen og Midsund i Midsund kommune. Veien er 16,8 km lang. Eksterne lenker. 202 Turi Gramstad Oliver. Turi Gramstad Oliver (født i 1938) er en kunsthåndverker og billedkunstner født i Sandnes i Rogaland. Hun ble utdannet som keramiker ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo 1956-1958, samtidig som hun arbeidet på keramikkverkstedet til Kari Nyquist. Fortsatte deretter ved Kunsthåndverkskolen i Bergen fram til 1960. Før utdannelsen arbeidet hun på Stavangerflint hvor hun hadde et nært samarbeid med Inger Waage. Hun hadde verkstedpraksis i Storbritannia i 1961. Industridesigner. I 1960 ble hun ansatt som designer ved Figgjo Fajanse AS hvor hun gjennom tjue år skapte mange av denne bedriftens mest kjente dekorer: ”Arden”, ”Elvira”, ”Market”, ”Lotte”, ”Tor Viking”, ”Clupea” og mange flere. I 1968 ble Figgjo Fajanse AS slått sammen med hennes tidligere arbeidsplass Stavangerflint AS og fra 1968 til 1980 lagde hun dekorer som også ble produsert ved denne bedriften, blant annet til serviset ”August”. Kunsthåndverker og billedkunstner. Etter at Turi Gramstad Oliver sluttet ved Figgjo AS i 1980, har hun arbeidet som kunsthåndverker og billedkunstner, hvor hun særlig han konsentrert seg om tekstil og papir som uttrykk. Hun er medlem av foreningene Norske Billekunstnere, Bildende Kunstneres Forening Rogaland, Norske Kunsthåndverkere og Kunstnernes Informasjonskontor. Som billedkunstner og brukskunstner har hun hatt en lang rekke offentlige utsmykningsoppdrag, er innkjøpt av blant annet Norsk Kulturråd, Rogaland Fylke, Stavanger og Sandnes kommune. Hun har hatt en lang rekke separatutstillinger og deltatt i et stort antall gruppeutstillinger. Hun har også deltatt på Vestlandsutstillingen og utstillingen Norsk Kunsthåndverk gjennom mange år. Hun har hatt mange tillitsverv i kunstnernes organisasjoner. Fylkesvei 203 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 203 (Fv203) i Møre og Romsdal går mellom Krafsebukta og Tangen i Midsund kommune. Veien er 3,1 km lang. Eksterne lenker. 203 Fylkesvei 204 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 204 (Fv204) i Møre og Romsdal går mellom Ramberget og Gangstad i Midsund kommune. Veien er 5,1 km lang. Eksterne lenker. 204 Total Drama Island. "Total Drama Island" er en canadisk animert Reality-TV-serie som gikk på Cartoon Network. Den hadde premiere torsdag 4. september 2008 og sluttet 3. september 2009. Den forsetter med oppfølgeren Total Drama Action. Serien ble skapt av Jennifer Pertsch og Tom McGillis. Handling. Tjueto 16-åringer tror de er på vei til et luksushotell. Egentlig skal de tilbringe de neste åtte ukene på den nedslitte øya Wawanakwa i Muskoka Ontario for å delta i en realityserie. Etter å ha blitt delt inn i to lag, De Hylende Jordrottene og Morder-Abborene, får de sin første utfordring. Det laget som taper den ukentlige utfordringen, må sende én av deltakerne hjem. For å lese opp stemmene, gir programlederen, som kalles Chris MacLean, marshmellows til de som kommer videre. Taperne må gå Skammensbrygge og ta Taperbåten. Hvis det er premieutfordring for vinnerlaget en premie. Premier kan de også få i andre utfordringer, men disse er anderledes fordi ingen på taperlaget vil bli stemt ut. Vinneren får 100000 dollars. Total Drama Island har også en kokk som kalles Chef Hatchet. Camperenes navn er Gwen, Trent, Heather, Katie, Lindsay, Owen, Beth, Tyler, Noah, DJ, Izzy, Harold, Eva, Duncan, Courtney, Geoff, Bridgette, Justin, Leshawna, Cody, Sadie og Ezekiel. Deltageren Herr. Kokosnøtt kommer inn senere. Totally Interactive. Totally Interactive er Total Drama Islands hjemmeside. Man kan lese om deltagerne og episodene, og spille spill basert på utfordringene. Der kan man lage en egen camper som kan delta i spillene. Den beste av tjueto deltagere får være med i de to nest siste episodene. Man kan også kjøpe ting fra serien i Tuch-shoppen med marshmellowsene man vinner i spillene. CD Nacional. Clube Desportivo Nacional er en portugisisk fotballklubb fra byen Funchal på Madeira. Klubben spiller i Primeira Liga som er toppserien i Portugal. Av kjente spillere har de blant annet hatt Cristiano Ronaldo. Eksterne lenker. Nacional Nacional Jeg er helt rå. "Jeg er helt rå" er et rockealbum, utgitt av Bare Egil Band, 25. august 2008. Det inneholder også sanger fra flere av Egil Hegerbergs andre bandprosjekt, som Ikke Bare Bare Egil Band Band, Bare Bare Band, Bare Egils Coverband og Bare Egil & Ivar Band. Albumet ble fulgt av en omfattende festivalturne i hele Norge, kalt "Bare Egil Festivalen 2008". Omslag. Omslaget er laget av Christian Bloom og viser en ikonisk tegning av ansiktet til Egil mot en oransje bakgrunn. Bildet er symmetrisk og tegnestilen "kan" være inspirert av afrikanske masker brukt i stammeritualer. Sporliste. Tekst og melodi av Egil Hegerberg der ikke annet er oppgitt. Alle tekstene er skrevet med støtte fra Norsk Tekstforfatterfond. Frigang. Frigang vil si at en som sitter i fengsel tillates å bevege seg fritt for å utføre et arbeid eller en oppgave. Frigang må derfor ses forskjellig fra prøveløslatelse. Fengselsreglementet § 57.6 gir utfyllende regler om frigang. En fange må ha sittet i fengsel i minst fire måneder før frigang kan innvilges. En tredel av straffen må sones i fengselet. Black Symphony (album). "Black Symphony" er et konsertalbum og DVD fra det nederlandske rocke- og metalbandet Within Temptation. Plata ble utgitt 22./23. september 2008. Albumet er gitt ut i tre ulike utgaver: dobbel-DVD, dobbel-CD, og Blu-ray. DVD Sporliste. Disk 1 – Black Symphony (Live-konsert fra Ahoy, Rotterdam) Fylkesvei 323 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 323 (Fv323) i Møre og Romsdal går mellom Kvennset og Bruset i Surnadal kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 323 Fylkesvei 324 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 324 (Fv324) i Møre og Romsdal går mellom Hallset og Bruset i Surnadal kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 324 Italiensk spinone. Italiens spinone er en en stående fuglehund opprinnelig fra Italia. Dette er en gammel og veletablert rase i Italia, den fikk sitt navn i 1887. Italiensk Spinone er en forholdsvis stor hund med en fremragende luktesans og er effektive i søket. Rasebeskrivelse. Robust, kraftig og energisk; kraftig benstamme; velutviklet muskulatur, strihåret. Nesten kvadratisk. Kroppslengden lik mankehøyden, med en toleranse på 1-2 cm. Hodelengden 4/10 av manke­høyden. Skallebredden (målt ved øyebrynsbuene) mindre enn halve hodelengden. Gina Tricot. Gina Tricot er en svensk kleskjede som selger dameklær. Kjeden startet i 1997 i Borås, der hovedkontoret ligger. Gina Tricot har mer enn 135 butikker i Sverige, Norge, Finland og Danmark og i 2009 var det over 80 millioner besøk. Omsetningen er på ca. 1,2 milliarder SEK. Grunnlegger og administrerende direktør i det familieeide firmaet er Jörgen Appelqvist. Fylkesvei 370 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 370 (Fv370) i Møre og Romsdal går mellom Gullstein og Tømmervåg i Aure kommune. Veien er 18,1 km lang. Eksterne lenker. 370 Fylkesvei 367 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 367 (Fv367) i Møre og Romsdal går mellom Sagvågen og Fuglevågen i Aure kommune. Veien er 9,3 km lang. Eksterne lenker. 367 Fylkesvei 362 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 362 (Fv362) i Møre og Romsdal går mellom Mjosundbrua og Vågosen i Aure kommune. Veien er 19,1 km lang. Eksterne lenker. 362 August Julius Casse Schou. August Julius Casse Schou (født 1903 i Kristiania, død 1984 i Oslo) var en norsk historiker (Mag. art. 1929). Han var direktør ved Det norske Nobelinstitutt i perioden 1946-73. Han var sønn av høyesterettsadvokat og bror av interiørarkitekt. Schou har blant annet utgitt "Håndverk og industri i Oslo" 1838-1938, "Økonomisk historie" (1944), "Postens historie i Norge" (1947), "Fredsprisens historie" (1950), "Historie de l`internationalisme" (bd. 2 1954 og bd. 3 1963). Sistnevnte regnes som et betydelig idehistorisk arbeid. Helge Klæstad. Helge Klæstad (født 6. desember 1885 i Levanger, død 1965) var en norsk høyesterettsdommer og folkerettsspesialist. Han var Norges første dommer ved Den internasjonale domstolen i Haag i årene 1946-1961 (den andre var Jens Evensen). Fra 1958 til 1961 var han rettspresident, det vil si domstolens leder. Høyesterettsdommer. Da Norges høyesterett etter den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig fant å måtte vurdere om den kunne fortsette sin virksomhet, var det Klæstad som utredet Høyesteretts folkerettslige stilling for kollegene. (Haag-konvensjonens artikkel 43 sier at det okkuperte landets lover skal respekteres så lenge ingen absolutte hindringer står i veien.) I første omgang ble konklusjonen at høyesterettsdommerne fant å kunne bli værende i sine embeter så lenge de fortsatt kunne dømme etter norsk rett. Mot slutten av det første okkupasjonsåret, 21. desember 1940, fratrådte likevel samtlige medlemmer av Høyesterett sine embeter, etter at Josef Terboven hadde gitt sine kommissariske statsråder fullmakter som stred mot Haag-konvensjonen. Fiskeriforhandlingene på 1920-tallet. Klæstad hadde tidligere vært medlem av den norske delegasjonen til forhandlingene om fiskerigrensen i 1924. Delegasjonens oppgave var å få gjennomslag for stortingsflertallets standpunkt, som var en firemilsgrense. Da den norske delegasjonslederen, professor Johan Hjort, likevel ga uttrykk for at han personlig var tilhenger av en tremilsgrense, forlot Klæstad delegasjonen. Rettspresident Helge Klæstad og fru Lalla Klæstads legat. Fra legatet deles ut 50 000-100 000 til fordel for unge musikere hvert halvår fordelt på flere porsjoner til videregående utdannelse eller til innkjøp av instrumenter. Søkere må ha avsluttet vanlig ordinær musikkutdannelse eller ha debutert og ha markert seg positivt. Søknadsfristene er 2. mai og 2. nov. Marco Torrès. Marco Torrès (født 22. januar 1888) var en fransk turner som har deltatt i flere VM og OL. Han var født i Sidi Bel Abbès i Algerie, men konkurrerte for Frankrike. På nasjonalt nivå ble han fransk mester tre ganger; i 1909, 1912 og 1913. Han deltok i verdensmesterskapet i turn i både 1909, 1911 og 1913. Han ble verdensmester sammenlagt i 1909 og 1913. Han har også flere apparatgull, og har ett gull og to sølv i lagkonkurransen. I olympisk sammenheng har han en 7. plass fra OL i 1912 i Stockholm, og i 1920 i Antwerpen fikk han sølv i mangekamp og bronse i lagkonkurransen. Fylkesvei 364 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 364 (Fv364) i Møre og Romsdal går mellom Vean i Aure og fylkesgrensen ved Brekka. Veien er 16,9 km lang. Eksterne lenker. 364 Bjørn Tore Hansen. Bjørn Tore Hansen (født 6. juni 1975) er en norsk tidligere fotballspiller med over 300 A-kamper for Glimt fra 1983 til 1992. Fra 2009 har han vært direktør i klubben. I sesongen 1989 var han kaptein sammen med Tor Arne Aga. Fra 1992 til 1997 var han daglig leder, og fra 2002 til 2005 styreleder. Johannes Margido Jønland. Johannes Margido Jønland (født 13. januar 1901 i Hølonda i Sør-Trøndelag, død 8. mars 1985 på Nøtterøy) var en norsk sivilingeniør og rutebileier. Han var ordfører på Nøtterøy fra høsten 1941 til desember 1942. Før krigen var han løytnant i kystartilleriet. 9. april ledet han luftvernkompaniet på Oscarsborg festning og han hevdet at de klarte å skyte ned tre tyske fly. I mai ble han dimittert og gikk over til det sivile luftvern. For å holde sin lønn som løytnant, søkte han om medlemskap i Nasjonal Samling. Han fikk jobb i Arbeidstjenesten, men skal ha blitt skuffet over NS og vurdert utmelding. Han valgte imidlertid å opprettholde sitt medlemskap, angivelig for å kunne motarbeide partiet innenfra. I august 1941 ble han utnevnt til ordfører på Nøtterøy, og i sin programtale 10. september berømmet han sine forgjengere og poengterte viktigheten av fornuftig økonomisk styring. Talen var uten spor av propaganda og støtte til NS og okkupasjonsmakten. Sommeren 1942 fikk Jønland indikasjoner på at han ikke lenger var ønsket som ordfører av styresmaktene. I desember ble han erstattet av Olaf Frich, som var en tilhenger av «den nye tid». Jønland ble arrestert av tyskerne 16. august 1943 og sammen med over 1000 andre offiserer sendt til fangeleiren Schildberg i Polen. Senere ble han overført til Luckenwalde, der han satt frem til freden. I landssvikoppgjøret ble Jønland dømt og fikk en bot på 10 000 korner samt 15 000 i inndragning. Dessuten tapte han sine statsborgerlige rettigheter for 10 år. Jønland var utdannet sivilingeniør i maskin fra Norges Tekniske Høgskole i 1934. I 1940 startet han rutebilvirksomhet under navnet Augustin og Jønland og han var med å etablere L Øybuss i 1941. Hans svigerfar Amandus Augustin (1873–1936) hadde allerede i 1922 startet en bilrute på Nøtterøy, og datteren Alfhild Helene tok samme år førerkort og ble landets første kvinnelige rutebilsjåfør. Fylkesvei 361 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 361 (Fv361) i Møre og Romsdal går mellom Ulvsnes og Rønsvika i Aure kommune. Veien er 9,0 km lang. Eksterne lenker. 361 Friidrett under Sommer-OL 2008 – 1500 meter herrer. Friidrettsøvelsen 1500 meter herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted den 15. til 19. august på Beijing nasjonale stadion. Kvalifikasjonskravene var 3.36,60 (A-krav) og 3.39,00 (B-krav). Rashid Ramzi fra Bahrain ble først kåret til olympisk mester, men ble 18. november 2009 fratatt gullmedaljen på grunn av at han testet positivt på CERA. Rekorder. Ingen ny olympisk rekord ble satt for øvelsen. Semifinaler. Kvalifiseringsregel: de første 5 i hvert heat pluss de 2 raskeste tidene kvalifiserte seg, Referanser. 1500 h Samih al-Qasim. Samih al-Qasim (født 1939 i az-Zarqa i Jordan) er en forfatter av arabisk litteratur. Han kommer fra en palestinsk-drusisk familie. Onar Åm. Onar Åm (født 3. januar 1973) er en norsk skribent, liberalist og forfatter fra Stavanger i Rogaland. Åm er blant annet aktiv i klimadebatten, og er kritisk til Al Gore, FNs klimapanel og deres påstander om global oppvarming. Åm har bidratt til Det Liberale Folkepartiets tidsskrift "LIBERAL". Åm er initiativtaker til Free State Initiative, en organisasjon som ønsker å opprette en fristat innenfor grensene til en allerede eksisterende stat. Annet arealmoment. Ved beregning av bjelkespenninger brukes annet arealmoment. Ofte kalles annet arealmoment litt feilaktig for treghetsmomentet. I denne sammenhengen handler det om arealtreghetsmomentet, og ikke massetreghetsmomentet som brukes i dynamikk. Se treghetsmoment. Annet arealmoment benevnes "I", og beregnes generelt ved å integrere over tverrsnittet formula_1 I vanlig praksis brukes formler som er beregnet for standardprofiler, og noen eksempler er gitt under. Rektangulært tverrsnitt. formula_2 der h er høyden, og b er bredden av det rektangulære tverrsnittet. Ix blir da annet arealmoment om x-aksen i senteret C. Rektangulært tverrsnitt Sirkulært tverrsnitt. Integralet er ikke vist her, men et rørtverrsnitt beregnes fra formula_3, der D er ytterdiameteren Rørtverrsnitt. formula_4 der D er ytterdiameteren, og d er innerdiameteren. Anvendelse av annet arealmoment. En vanlig anvendelse av annet arealmoment er ved beregning av bøyespenningen, formula_5 i en bjelke. formula_6 der "M" er momentet, "I" er annet arealmoment og y er avstanden fra arealsenteret til punktet der du ønsker å beregne spenningen. Dersom du har et rektangulært tverrsnitt er y = h/2. Steiners teorem. Dersom du har et tverrsnitt som er sammensatt av flere arealer som ikke ligger på samme akse som tyngdepunktet av arealet, er det vanlig å bruke Steiners teorem for å beregne annet arealmoment, kalt parallellakseteoremet, eller Steiners Sats. formula_7, der Ix er annet arealmoment for arealet som ligger på en parallell akse utenfor arealsenteret (i akse z), d er avstanden fra arealsenteret i akse z til arealsenteret av A. Steiners teorem for beregning av annet arealmoment Motstandsmomentet. Et annet vanlig begrep i bjelkeberegninger er motstandsmomentet eller tverrsnittsmodulen (Engelsk: Section modulus), og benevnes ofte "W". I vanlig praksis beregnes bøyespenningen formula_5 fra formula_9, der formula_10 siden arealsenteret til tverrsnittet vanligvis ligger i midten av tverrsnittet, og følgelig er avstanden fra senteret av tverrsnittet til ytterste fiber lik h/2. Motstandsmomentet for noen vanlige tverrsnitt er gitt under formula_11 b = bredden, h = høyden Rektangulært tverrsnitt formula_12 formula_13 D = ytterdiameter, d = innerdiameter Rørtverrsnitt Udekket blankosalg. Udekket blankosalg (engelsk: "Naked Short Selling") er en form for blankosalg, som skiller seg fra det vanlige blankosalg ved det at man selger aksjeopsjoner "uten" først å ha sikret seg noen underliggende aksje. En slik opsjonsstrategi kan øke fortjenesten, men den kan også gi et høyere tap enn det rene blankosalg. Ali Ahmad Said Asbar. Ali Ahmad Said Asbar (arabisk: علي أحمد سعيد إسبر‎; født 1. januar 1930), mest kjent under pseudonymet Adonis eller Adunis, er en syrisk poet og essayist som har virket hovedsakelig i Libanon og Frankrike. Biografi. Said ble født inn i en alawittfamilie, i fjell-landsbyen Al-Qassabin i Latakia i nordre Syria i 1930. Fra tidlig av måtte han arbeide på jordene, men Saids far oppmuntret han også til å memorere dikt, og etterhvert begynte han å komponere sine egne dikt. I 1947 ble han valgt ut til å fremføre et dikt for den syriske presidenten Shukri al-Quwatli, og dette førte til at han fikk stipend for å gå på skole i Latakia og fortsette ved Universitetet i Damaskus, der han fullførte en grad i filosofi i 1954. Pseudonymet "Adonis" valgte han i begynnelsen av sitt forfatterskap, etter at flere magasiner hadde returnert manuskripter der han hadde benyttet sitt egentlige navn. Medlemskapet hans i Det syriske sosialistiske nasjonale parti medførte at han ble fengslet i 1955, og da han slapp ut i 1956, flyttet han til Beirut i Libanon. Der møtte han poeten Yusuf al-Khal, og sammen grunnla de i 1957 magasinet "Shi'r" (Poesi), som ble møtt med sterk kritikk fordi det publiserte eksperimentell poesi. I 1960-61 studerte Adonis i Paris, da han fikk et stipend for å reise. "Shi'r" fortsatte frem til 1964, og ble i 1967 gjenopptatt med andre redaktører. Adonis nasjonalisme ble til panarabisme, et ønske om å forene alle arabere i en nasjon. Han ga utløp for sine politiske følelser i Beirut-avisen Lisan al-Hal, og etterhvert i et nytt litterært tidsskrift for eksperimentell poesi, "Mawaqif" (Standpunkter), startet i 1968. Etterhvert beveget Adonis seg mer mot mystikk. Gjennom å bruke begreper fra sufismen ble Adonis etterhvert en fremtredende skikkelse i den neo-sufiske retningen i moderne arabisk poesi som ble populær på 1970-tallet. Han har uttalt at poesien transcenderer politikken. «Poesi kan ikke tilpasses religion eller ideologi. Det gir kunnskap som er eksplosiv og overraskende.» Etter å ha doktorert med avhandlingen "Det statiske og det dynamiske i arabisk kultur" (1973) ved Universitetet i Libanon, holdt han et professorat i arabisk litteratur der frem til 1985. I 1976 var han gjesteprofessor ved Universitetet i Damaskus. Da Den libanesiske borgerkrigen forverret seg, emigrerte han på 1980-tallet til Paris, der han siden har bodd i eksil. Forfatterskap. Adonis er en pioner i moderne arabisk poesi. Han blir ofte sett på som en rebell, en ikonoklast som følger sine egne regler. Da han besøkte University of Michigan i 2010 kunne han med et smil om munnen fortelle at «alle lærebøkene i Syria påstår at jeg har ødelagt poesien». Diktsyklusen "Mihyars sanger" (1961) regnes som hans mest kjente verk, og et høydepunkt i både moderne arabisk poesi og modernistisk poesi overhodet. I 2001 ble han hedret med Goethemedaljen. I 2007 fikk han Bjørnsonprisen fra Det Norske Akademi for Litteratur og Ytringsfrihet. I 2011 mottok han Goetheprisen. Han regnes dessuten som en sterk kandidat for å vinne Nobelprisen i litteratur. Bibliografi. Adonis har skrevet over tjue bøker på arabisk. Diktsamlingene har blitt oversatt til en rekke språk. Under følger utgivelser som har blitt oversatt til norsk og svensk. Michele Bachmann. Michele Marie Amble Bachmann (født 6. april 1956 i Waterloo i Iowa i USA) er en republikansk representant fra Minnesota til den amerikanske kongressen. Hun var kandidat i den republikanske nominasjonen til det amerikanske presidentvalget i 2012, men trakk seg 4. januar 2012, dagen etter at republikanerne hadde avholdt sin caucus i Iowa. Bachmann ble valgt til Kongressen i 2006 med 50 prosent av de avlagte stemmene. Før valget til Kongressen hadde hun vært medlem i Minnesotas statssenat, fra 2001. Etter valget i 2010 har hun vært leder for Kongressens Tea Party-fraksjon. Bakgrunn og familie. Bachmann vokste opp i Anoka i Minnesota. Foreldrene var lutherske norsk-amerikanere. Hun har høyere utdannelse fra Winona State University, Oral Roberts University og College of William and Mary. I 1978 giftet hun seg med Marcus Bachmann, en klinisk terapeut med en mastergrad fra Regent University og en doktorgrad fra Union Graduate School, som hun hadde møtt mens de var studenter. De jobbet som frivillige for demokraten Jimmy Carter under hans valgkamp i 1976, men de ble skuffet over ham som president, og de har vært republikanere siden presidentvalget i 1980. Bachmann og hennes ektemann har fem barn (Lucas, Harrison, Elisa, Caroline og Sophia). Bachmann uttalte i 2011 at hun hadde gjennomgått en spontanabort etter fødselen av deres andre barn, Harrison. Bachmann og hennes ektemann har også hatt fosterhjem for 23 andre barn, alle tenåringsjenter, der flere hadde spiseforstyrrelser. Jiang Menglin. Jiang Menglin (tradisjonell kinesisk: 蔣夢麟, forenklet kinesisk: 蒋梦麟; født 20. januar 1886 i Ningbo i Zhejiang i Kina 1886, død 19. juni 1964), som på engelsk benyttet navnet Chiang Monlin, var president for Pekinguniversitetet fra 1919 til 1927. Senere ble han president for Zhejianguniversitetet. Han studerte ved "Zhejiang Advanced College" (浙江高等学堂, nå Zhejianguniversitetet) i Hangzhou i 1903. Han tok doktorgraden (Ph.D.) ved Columbia University i USA, under John Deweys rådgivning. Han var også undervisningsminister i Republikken Kinas regjering i 1928 og formann for "Sino-American Joint Commission on Rural Reconstruction" etter annen verdenskrig. Selvbiografi. Monlin Chiang: "Tides from the West: A Chinese Autobiography" (New Haven: Yale University Press, 1945). Friidrett under Sommer-OL 2008 – 1500 meter damer. Friidrettsøvelsen 1500 meter damer ved Sommer-OL 2008 fant sted den 19, til 23, august på Beijing National Stadium, Kvalifikasjonskravene var 4.07,00 (A-krav) og 4.08,00 (B-krav), Øvelsen ble hardt rammet av en russisk dopingskandale den 31. juli 2008, da alle de tre russiske deltagerne, Julija Fomenko, Tatjana Tomasjova og Jelena Soboleva, ble utelukket fra konkurransen, Disse utøverne var blant favorittene til å ta medaljer i Beijing. Norge var ikke representert i øvelsen. Rekorder. Ingen ny olympisk rekord ble satt for øvelsen. Kvalifiseringsheatene. Kvalifikasjon: De første 3 i hvert heat og ellers de tre raskeste gikk videre til Finalen. Referanser. 1500 d Zeng Guofan. Zeng Guofan (tradisjonell kinesisk: 曾國藩; forenklet kinesisk: 曾国藩, pinyin: "Zēng Guófán", Wade-Giles: "Tseng Kuo-fan", stilnavn: "Bóhán" 伯函 og "Díshēng" 滌生; posthumt navn: "Wenzheng" 文正; utnevnt til "markgreve Yiyong av første klasse" 一等毅勇侯, 世襲罔替; født 21. november 1811 i Xiangxiang i Hunan i Kina, død 12. mars 1872 i Nanjing) var en kinesisk hærfører og statsmann. Han er mest kjent for sin kamp mot Taipingopprøret. Zeng var i 1851 eksaminator i Sichuan, da han fikk i oppdrag å organisere en frivillig troppestyrke mot Taipingopprørerne. Denne militsstyrken er gått inn i historien som Hunanhæren. Hans fremganger på slagmarken førte til at han ble utnevnt til visepresident for krigskollegiet. Kampene fortsatte med vekslende krigslykke, og Zeng var formelt med i ledelsen av angrepene som førte til at taipinghovedstaden Nanjing ble gjenerobret i juli 1864. Han fikk stadig høyere utmerkelser og embeder, som visekonge over Zhejiang og Jiangsu i 1860, høyeste statssekretær i 1862, og marki i 1864. Zeng lyktes ikke fullt så godt under Nianopprøret, og måtte derfor avstå fra sin militære kommando til sin yngre medhjelper fra kampene mot taipingerne, Li Hongzhang. Zeng hadde også litterære talenter. Hans memorialer til tronen og hans essays er blitt høyt skattet av litteraturkritikere. I 1865 skrev han et anerkjennende forord til en oversettelse av Euklids «Elementer» av den britiske misjonær Alexander Wylie. Zengs samlede verker omfatter 156 bind og ble utgitt i 1876 av Li Hongzhang. Dracoglossumslekten. Dracoglossum-slekten (latin: "Dracoglossum") er en slekt av store bregner innenfor stortelgfamilien. Slekten har bare to arter som vokser i Latin-Amerika. Phanerophlebiaslekten. Phanerophlebia-slekten (latin: "Phanerophlebia") er en slekt av store bregner innenfor stortelgfamilien. Slekten har minst 2 arter som begge vokser i det sørvestlige USA, og i tilstøtende deler av Mellom-Amerika og Latin-Amerika. St. Ignace (Michigan). Saint Ignace, vanligvis skrevet som St. Ignace'", er en by i den amerikanske staten Michigan. I følge folketellingen i 2000 hadde byen 2 678 innbyggere. Byen er hovedsete i Mackinac County. Byen ligger på Michigans øvre halvøy, på nordsiden av Mackinacbroen som krysser Mackinacstredet og forbinder de to halvøyene, og sørsiden ligger Mackinaw City. St. Ignace Township ligger litt nord for byen, men er politisk uavhengig fra byen St. Ignace. Historie. St. Ignace er en av de eldste byene i Michigan. Den franske misjonæren og oppdageren Jacques Marquette grunnla en misjonsstasjon der i 1671 og oppkalte den i ære for Ignatius av Loyola, grunnleggeren av jesuittordnen. ("Sainte Ignace" er det franske navnet på Sankt Ignatius.) La Salle kom til St. Ignace 27. august 1679 under utforskningen av regionen med Louis Hennepin på båten Le Griffon. Jesuittene forlot misjonsstasjonen i 1705. I 1882 ble St. Ignace retivalisert med byggingen av Detroit, Mackinac and Marquette Railroad. Den ble innlemmet som landsby 23. februar 1882, og fikk bystatus i 1883. Geografi. I følge United States Census Bureau, har byen et totalareal på 7 km. Byen ligger 179 moh. Transport. a>, sett i retning sør fra St. Ignace. Terrorangrepet i Morelia den 15. september 2008. Torget "Melchor Ocampo" i Morelia Terrorangrepet i Morelia den 15. september 2008 (også kjent som 15-S) var en serie av terroraksjoner mot sivilbefolkningen i den meksikanske byen Morelia under gjennomføringen av feiringen av «Grito de Independencia». (Starten på å gjøre Mexico uavhengig i 1810). Terrorangrepene ble utført midt i byen med mange mennesker til stede. Per 20. september har ingen terrorgrupper tatt på seg skylden for angrepene, som er de første av sin sort i Mexico. Resultater av de første etterforskningene viser tegn på at terroraksjonene er utført av narkokartell som den meksikanske regjeringen har slått hardt ned på siden Felipe Calderón overtok som president i desember 2006. Angrepene. Det første angrepet ble utført like etter kl. 23.00 lokal tid. 3 personer ble drept umiddelbart og mange ble skadet. 4 av de skadede døde i løpet av natten. I løpet av natten ble det utført 3 andre terrorangrep. Totalt ble 8 mennesker drept og 131 skadet i terrorangrepene. Referanser. Morelia Fylkesvei 310 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 310 (Fv310) i Sør-Trøndelag går mellom Øydalssaga i Hemne og fylkesgrensen ved Brekka. Veien er 4,3 km lang. Eksterne lenker. 310 Arleigh Burke-klassen. Arleigh Burke-klassen er en amerikansk destroyerklasse. Dette er den første klassen av destroyere i US Navy som er bygget opp rundt AEGIS systemet og SPY-1 radaren. Etter at den siste destroyeren i Spruance-klassen ble tatt ut av tjeneste i 2005 er Arleigh Burke-klassen den eneste operative klassen av destroyere i US Navy. Den japanske Kongō-klassen og Atago-klassen er modifiserte utgaver av Arleigh Burke-klassen. Klassen har fått navnet sitt fra admiral Arleigh Burke, en av de mest berømte amerikanske admiralene fra andre verdenskrig. Opprinnelig var det planlagt 62 skip, men da det ble bestemt at Zumwalt-klassen bare skal bestå av tre skip ble det bestilt flere Arleigh Burke-klasse destroyere. Planlegging og bygging. Den amerikanske marinen satte i 1980 igang en design studie sammen med syv kontraktører om bygging av nye destroyere. I 1983 var dette antallet redusert til tre, Bath Iron Works, Todd Shipyards og Ingalls Shipbuilding. 2. april 1985 ble kontrakten for den første destroyeren tildelt Bath Iron Works. De etterfølgende skipene er alle bygget av Bath Iron Works eller Ingalls Shipbuilding. Versjoner. Arleigh Burke-klassen er foreløpig levert i tre forskjellige versjoner. Flight I, Flight II og Flight IIA. Fra og med 2016 vil en fjerde versjon, Flight III, leveres. Flight I. Dette er basisversjonen av Arleig Burke-klassen og de første 21 skipene er bygget slik. Flight II. Denne versjonen har oppgradert elektronikk og består av syv skip. Flight IIA. USS «Austin» (DDG-79) var det første skipet av denne versjonen. Forskjellene fra Flight I og Flight II består blant annet av hangarer for to helikopter og en ny lengre kanon (fra og med DDG-81). Mange skip ble også bygget uten Phalanx CIWS, men det er senere bestemt at disse skal få ettermontert systemet. Foreløpig er 31 skip av denne versjonen i tjeneste og ytterlige tre er under bygging. Norsk Heraldisk Forening. Norsk Heraldisk Forening er en norsk forening som er åpen for alle som er interessert i våpenskjold, flagg, bumerker, segl og beslektede emner. Historikk og arbeid. Foreningen ble stiftet den 27. februar 1969 av personer som var medlemmer av den skandinaviske foreningen Heraldisk Selskap. Siden stiftelsen har foreningen nær kontakt med Heraldisk Selskap og nasjonale heraldiske foreninger i de andre skandinaviske landene. Foreningen er vanligvis også representert på de internasjonale kongressene for heraldikk. Foreningen utgir medlemsbladet "Våpenbrevet" med to-tre nummer hvert år, og foreningen holder medlemsmøter og sammenkomstene "heraldisk verksted", i Oslo flere ganger i året. Foreningen har også arrangert bussturer i Østlandsområdet. I 2005 arrangerte foreningen en nordisk heraldisk konferanse i Oslo, sammen med den skandinaviske foreningen Heraldisk Selskap. Slike konferanser holdes annet hvert år i de skandinaviske landene. I Norsk Heraldisk Forening er det oppnevnt to faste utvalg som behandler spørsmål som sendes inn til foreningen: Historisk utvalg og Rådgivende utvalg. I 2009 ble det i Rogaland opprettet en lokalavdeling av foreningen. Avdelingen tar sikte på å ha ett årlig møte. Formenn og æresmedlemmer. Utnevnte æresmedlemmer er heraldikerne Hallvard Trætteberg (1898–1987) og Hans Cappelen. GMC Syclone. GMC Syclone er en sportsversjon av GMC Sonoma pickup. Den ble produsert i 1991. Syclone har samme egenskapene som 1991 og 1992 GMC Typhoon SUV. En annen bil som er i slekt er GMC Sonoma GT, den går riktignok dårligere, men blir sett på som lillebror. Overalt hvor den dukket opp var Syclone den raskeste originale pickupen. Syclone var den raskeste pickupen i verden. Selv om den er gammel i dag er den faktisk fortsatt raskest fra 0-100. Grunnen til dette er hovedsaklig at den har 4*4, noe Dodge Ram SRT 10 og Ford Lightning SVT ikke har. Bilblader sammenlignet akselerasjonen til Syclone med mange sportsbiler, inkludert Corvette. Car and Driver magazine sa at Syklone var en Ferrari med en turbomatet 6-sylindret motor med 4-hjulstrekk og ABS bremser på alle 4 hjulene. Både Syclone og Typhoon (SyTy) har en Misubishi TD06-17C turbo, og en Garret Intercooler montert på en 4,3L LB4 V6 motor. Alle SyTy-er hadde en firetrinns automatgirkasse. Volt-ampère reaktiv. Volt-ampère reaktiv, "var" (ikke VAR) er enheten som brukes for reaktiv effekt. Dimensjonen er egentlig Watt, men det er ofte ønskelig å skille det fra den faktiske aktive effekten som oppgis i Watt. Tilsvarende brukes Volt-ampère eller VA om tilsynelatende effekt. Fylkesvei 315 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 315 (Fv315) i Sør-Trøndelag går mellom Svanem og Hellandsjøen i Hemne kommune. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 315 Fylkesvei 300 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 300 (Fv300) i Sør-Trøndelag går mellom Kyrksæterøra og Storoddan i Hemne kommune. Veien er 11,3 km lang. Eksterne lenker. 300 21. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008. 21. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008 startet 20. september og ble avsluttet med to kamper 22. september 2008. Doms- og sanksjonsutvalget har bestemt at Stavanger IF sanksjoneres med tap av to poeng i inneværende sesong for klubbens A-lag for menn for bruk av ikke spilleberettiget spiller i obligatoriske kamper. Klubben ilegges også en bot på 10 000 kroner. Resultater. 21 Fylkesvei 500 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 500 (Fv500) i Sør-Trøndelag går mellom Å og Stene i Meldal kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 500 Leopold Kronecker. Leopold Kronecker (født 7. desember 1823 i Liegnitz, død 29. desember 1891 i Berlin) var en tysk matematiker. Hans bror var fysiologen Hugo Kronecker (1839–1914). Liv. Leopold Kronecker stammet fra en velstående, jødisk kjøpmannsfamilie. Han fikk en god utdannelse, først av en privatlærer, deretter på gymnaset i Liegnitz, hvor han blant annet ble undervist av matematikklæreren, og senere universitetsprofessoren, Ernst Eduard Kummer. I 1841 begynte han å studere filosofi på Universitetet i Berlin og gikk på et bredt spektrum av forelesninger i matematikk, naturvitenskap, filosofi og klassisk filologi. Etter korte opphold på universitetene i Bonn og Breslau vendte han tilbake til Berlin i 1844, hvor han avla doktorgrad i filosofi med arbeidet «De Unitatibus Complexis» ("Om komplekse enheter"). Deretter forlot han universitetet og arbeidet noen år som en svært vellykket forretningsmann. I 1855 var han økonomisk uavhengig og vendte tilbake til Universitetet i Berlin som selvfinansiert vitenskapsmann. Blant hans elever var Georg Cantor. I 1861 ble Kronecker medlem av Det prøyssiske vitenskapsakademiet. I 1868 takket han nei til å bli professor i Göttingen. Han ble i Berlin og i 1883 tok han over stillingen til sin tidligere lærer Kummer. Sammen med Weierstrass, Helmholtz, Schroeter og Fuchs ga han ut tidsskriftet Journal für Mathematik som var grunnlagt av Crelle. Leopold Kronecker døde 29. desember 1891 av ettervirkningene av bronkitt. Han er gravlagt på den evangeliske gravlunden Alten St.-Matthäus-Kirchhof i Tempelhof-Schöneberg. Arbeid. Hans forskning ga grunnlegende bidrag til algebra og tallteori og også analyse og funksjonsteori. I løpet av tiden ble han tilhenger av finitismen, som bare aksepterer matematiske objekter som kan konstrueres eksplisitt, og forsøkte å definere matematikk kun med grunnlag i de naturlige tallene. Derigjennom kom han i konflikt med mange betydningsfulle matematikere på sin tid; spesielt angrep han offentlig Georg Cantor og hans mengdelære, som for en stor del er svært lite konstruktiv. Kronecker var overbevist om at mengdelæren ikke hadde noe å tilføre den konkrete analysen. En av hans uttalelser har blitt spesielt berømt: «De naturlige tallene har Gud skapt; alt annet er menneskenes verk.» Kroneckers finitisme gjorde ham til en forløper for matematisk konstruktivisme. Flere matematiske begreper har blitt oppkalt etter ham. Kroneckers grav (St. Matthäus, Berlin) Fylkesvei 487 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 487 (Fv487) i Sør-Trøndelag går mellom Grøtenget i Meldal og fylkesgrensen ved Vålåskarkjølen. Veien er 17,3 km lang. Eksterne lenker. 487 NITO Studentene. NITO Studentene er en studentorganisasjon for de som studerer ingeniør- eller teknologifag. Alle som studerer ingeniør-, bioingeniør-, sivilingeniør- eller annen høyere teknologiutdanning (bachelor/master) kan bli medlem. NITO Studentene er en interesseorganisasjon for studenter i forhold til utdanningsinstitusjonene, overfor Storting og Regjering, samt internt i NITOs egne ledd. Organisasjonen har også egen observatør i NITO sitt hovedstyre og i Nasjonalt Råd for Teknologisk Utdanning (NRT). NITO Studentene er knyttet opp mot fagorganisasjonen NITO, men vedtar sin egen politikk samt jobber ut i fra et eget arbeids- og prinsipprogram som vedtas av landsmøtet. Organisasjonen har en frikjøpt leder på heltid, i tillegg til dedikerte rådgiver-ressurser i sekretariatet. Studentorganisasjonen har lokallag på de fleste steder der det er teknologiutdanninger. Øverste organ er landsmøtet, som består av representanter fra de ulike lokallagene. Studentstyret står for den daglige driften av organisasjonen. Landsmøtet. Landsmøtet er NITO Studentenes øverste organ og avholdes i slutten av mars hvert eneste år. På landsmøtet bestemmes det hva NITO Studentene skal arbeidet med i det påfølgende året, og det er valg til sentrale verv. Hvert studiested har mulighet til å bidra med 2-5 delegater hver. Ledermøtet. Ledermøtet er det styrende organet mellom landsmøtene. Ledermøtet består av lederen i hvert lokallag, samt NITO Studentenes leder, nestleder, fagansvarlig og fire regionsansvarlige. Lokallag. NITO Studentene er er organisert gjennom lokallag, og det er 21 lokallag fordelt på utdanningsinstitusjoner med ingeniør- og teknologifag over hele landet. Studentstyret. Studentstyret er det utøvende organet og står for den daglige oppfølgingen av organisasjonens arbeid. Det består av en leder på heltid, i tillegg til seks styremedlemmer. Eldre historie 1936–2001. NITO opprettet en studentorganisasjon allerede i 1950, den het NITOs Avdeling for Teknisk Studerende (NATS). NATS ble etter hvert videreutviklet til NETS og satt på selvstendige ben uten NITO. Senere vokste NETS og fusjonerte med lærerstudentene, sykepleierstudentene og flere i 1996. Den nye organisasjonen het StL, og har tilholdssted i Lakkegata 3, hvor forøvrig NITO har flere etasjer selv. I etterkant av STL sin etablering, savnet mange den tidligere sterke profesjonstilknytningen. NITO Studentene ble derfor opprettet i 2001. Utgangspunktet. NITO ble opprettet i 1936, og NITO var da en forkortelse for Norges Ingeniør- og teknikerorganisasjon. NITO erfarte raskt at de studentene som var under utdannelse og kom i kontakt med NITO, ofte ble fullt betalende medlemmer i etterkant. Det var også viktig at de ferdigutdannede hadde gjennomgått en utdannelse av høy kvalitet, som gjorde dem godt forberedt på arbeidslivet. NITO var derfor på utkikk etter en god mulighet for nær tilknytning til de studerende. NATS 1950–1964. Elevsamfunnene ved de tekniske fagskolene hadde selv lenge vært ute etter å få til et landsomfattende samarbeid seg imellom. Tanken var at man gjennom dette ville oppnå økt produktivitet, muligheter for kunnskapsoverføring og kontinuitet i arbeidet med viktige studentpolitiske saker. Elevsamfunnene ved de tekniske fagskolene meldte seg derfor kollektivt inn i en ny elevavdeling i NITO. Avdelingen skulle drives av en fast sekretær lønnet av NITO. Den nye avdelingen ble opprettet i 1950 og fikk navnet NITOs Avdeling for Teknisk Studerende. NETS 1964–1969. Konkurrerende fagorganisasjoner så seg ikke tjent med den daværende rekrutteringsfordelen til NITO, og enkelte tillitsvalgte ved det tekniske skolene begynte etter hvert å stille spørsmål om hvor fordelaktig det var å knytte en studentorganisasjon for hardt opp mot en fagorganisasjon. Var det mulig å arbeide med de generelle studentpolitiske sakene uten at fagorganisasjonen ville farge meningene, og dette med medføre blandede interesser? Det ble også ansett at NATS var moden nok til å kunne stå på egne bein. NITO sitt hovedstyre hadde ikke noen innvendinger mot en eventuell løsrivelse, men foreslo at videre samarbeid måtte sikres gjennom at NITO hadde fast observatørplass. NATS løsrev seg og skiftet i 1964 navn til Norsk Elevsammenslutning for Teknisk Studerende (NETS). Det nye NETS 1969–1996. I årene fremover fikk NETS økt uavhengighet fra NITO, og i 1969 ble NETS omdannet til en samskipnad ved lovens bokstav. Dette medførte obligatorisk medlemskap for studentene, og NETS byttet navn til Norsk Elevsamskipnad for Teknisk Studerende (NETS). NETS vokste i styrke gjennom årene, men ved høgskolereformen i 94 hvor 96 institusjoner ble slått sammen til 26 større enheter, var det enda en gang behov for endringer. StL/NSO 1996-d.d.. Studentenes Landsforbund ble stiftet gjennom en sammenslåing av Norsk Elevsamskipnad for Teknisk Studerende (NETS), Høgskolestudentenes Landsforbund (HSL) og Landslaget for Norges Sykepleierstudenter på stiftelsesmøte 5. mai 1996. StL startet arbeidet formelt 1. juli 1996. Landslaget for Norges Lærerstudenter (LNL) og Barnevern,- Sosionom- og Vernepleierstudentene (BSV-studentene) vedtok å slå seg sammen med StL i mars 1999, med virkning fra 1. juli samme år. 1. juli 2010 ble Studendenes Landsforbund og Norsk Studentorganisasjon slått sammen. Det nye navnet er Norsk Studentorganisasjon (NSO) NITO Studentene 2001-d.d.. Tanken videre var at etableringen av StL skulle medføre en sterk studentorganisasjon, men allikevel så mente mange at fag ikke ble ivaretatt på en tilstrekkelig måte og kontakten med profesjon dabbet stadig av. Rundt årtusenskiftet fremstod det derfor en rekke nye studentorganisasjoner som skulle ivareta vært enkelt fagområde. FO Student ble opprettet høst 1999, Pedagogstudentene 1. januar 2002, NSF Student i XXXX og NITO Studentene 1. januar 2001. Gjennom nyetableringen ville NITO igjen kunne oppnå nær kontakt med studentene og ved gjensidig samarbeid sørge for at både studiet utdannet studenter av høy kvalitet og at fagorganisasjonen NITO fikk en vesentlig bedre kontakt med – og påvirkning fra – norske ingeniør- og teknologistudenter. Fylkesvei 490 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 490 (Fv490) i Sør-Trøndelag går mellom Lo bru og Meldal i Meldal kommune. Veien er 6,2 km lang. Eksterne lenker. 490 Fredrik William Henriksen. Fredrik William Henriksen (født 15. juli 1978) er en norsk fotballspiller. Han spiller for Fløy og er angrepspiller. Henriksen gikk til fra Fløy sommeren 2008. Han har tidligere spilt for Donn, Randesund og Kjelsås, i tillegg til to tidligere perioder i Start. Fylkesvei 925 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 925 (Fv925) i Sør-Trøndelag går mellom Tulluan og Vassfjellet Skisenter i Klæbu kommune. Veien er 3,0 km lang. Eksterne lenker. 925 Solomon Owello. Solomon James Owello (født 25. desember 1988) er en nigeriansk fotballspiller for, han kom til klubben fra Niger Tornados sommeren 2008. Owello i kamp mot Mjøndalen, mai 2012. Owello ble oppdaget av da han var på prøvespill i klubben. Hans posisjon er i ankerrollen på midtbanen, men han har også spilt høyre kant i sin første sesong for de gule og svarte. Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse. Det kinesiske folks politisk rådgivende konferanse (KFPRK, forenklet kinesisk: 中国人民政治协商会议, tradisjonell kinesisk: 中國人民政治協商會議) er et konsultativt politisk organ i Folkerepublikken Kina. Representantene i konferansen utpekes av Kinas kommunistiske parti, men både partimedlemmer og ikke-medlemmer finnes representerte i KFPRK, som møtes årlig, som regel samtidig med Den nasjonale folkekongressen. Konferansens formann er Jia Qinglin. Historie. Konferansen har sitt utspring i de forhandlinger som fant sted mellom kommunistpartiet og Kuomintang etter seieren i den annen sino-japanske krig 1945, da det var et behov for å skape et bred folkelig samhold mellom forskjellige partier. Den første politisk rådgivende konferansen trådte sammen 11-31. januar 1946, men den kinesiske borgerkrig satte stopp for flere møter. Mellom 1949 og 1954 var KFPRK i praksis Kinas lovgivende forsamling, men med konstitusjonen av 1954 ble denne funksjonen overført til Den nasjonale folkekongressen. Siden da har KFPRK mest hatt seremoniell betydning og primært tjent til å forankre regjeringens politikk i bredere lag av folket. Blant annet har den siste keiseren Puyi og Sun Yat-sens enke Song Qingling vært medlemmer av konferansen. Joe Kinnear. Joe Kinnear (født 27. desember 1946 i Dublin) er en tidligere manager for Wimbledon FC, som han ledet fra 1992 til 1999 før han ble erstattet av Egil Olsen. Som aktiv fotballspiller spilte han nesten 200 kamper for Tottenham Hotspur FC fra 1965 til 1975 og han var på 25 ganger fra 1967. Mens han var manager for Wimbledon FC ble han rammet av hjerteinfarkt. 26. september 2008 ble han ansatt på en korttidskontrakt i Newcastle United, etter at Kevin Keegan trakk seg en måned tidligere. Ringve botaniske hage. Ringve botaniske hage er en botanisk hage som ble etablert i 1973. Hagen ligger ved Ringve Museum og ligger rundt gården Ringve. Anlegget består i dag av vel 130 dekar, og ligger på Ladehalvøya i Trondheim. Hagen ble opprettet som en universitetshage i 1973 og drives i dag av NTNU Vitenskapsmuseet. Hagen er en klassisk universitetshage. Et eget arboret ble påbegynt i 1975. Per Kirkeby. En av Kirkebys skulpturer foran det tyske nasjonalbiblioteket i Frankfurt, Tyskland Per Kirkeby (født 1. september 1938 i København) er en dansk maler, dikter, forfatter, grafiker og billedhugger. Han studerte til å bli geolog ved universitetet i København 1957–1964 og var på ekspedisjon på Grønland i 1958. I 1962 ble Kirkeby medlem av den nystartede kunstnergruppen Den eksperimentelle kunstskolen i København. Han utførte skolearbeider i maling, grafisk kunst, åtte millimeter film og performance-stykker. I 1978 ble han utnevnt til professor ved Kunstakademie Karlsruhe, og i 2000 mottok han et professorat ved Städelschule i Frankfurt am Main. Som kunstner startet Kirkeby med popkunst, og deltok i Fluxusgruppen. I 1968 laget Kirkeby sin første kortfilm under innflytelse av Andy Warhols filmteori. I 1974 holdt han sin første utstilling på Galerie Michael Werner i Köln og publiserte "Fliegende Blätter". I 1977 holdt Kirkeby en enmannsutstilling i Museum Folkwang i Essen med malerier, mursteinsskulpturer og bøker. Sammen med Bjørn Nørgaard har han laget happenings og filmer. Nå lager han oljemalerier, bronseskulpturer og mursteinsskulpturer. Kirkeby har i de senere årene blant annet utsmykket loftet i Den sorte diamant og laget bronseskulpturer til operaen i København. I flere av hans verker ses kristne symboler. Han har bidratt til Skulpturlandskap Nordland med installasjonen «Varde» i Meløy. Kirkeby har også utgitt dikt og romaner. Fra 1982 har han vært medlem av Det Danske Akademi. I 1988 utga han bøker med essays om Delacroix, Manet samt Picasso. Burg Frankenstein. Burg Frankenstein er en borg som ligger på en bakketopp i kommunen Mühltal, omtrent 5 kilometer syd for Darmstadt i Tyskland. Borgen ble bygget av Konrad Reiz von Breuberg før 1250. I dag gjenstår bare to tårn og et kapell. Enkelte mener at slottet og sagnene rundt det har hatt innflytelse på Mary Shelleys forfatterskap, uten at det skal finnes bevis for dette. Eksterne lenker. Frankenstein Hanne Lyngstad. Hanne Lyngstad (født 5. desember 1975) er en norsk friidrettsutøver. Hun representerer IK Tjalve. Lyngstad er oprinnelig fra Elverum (Elverum/ Orion IL) og var allerede en av de beste i Norge i alderbestemte klasser og har i en rekke år vært i norgestoppen i friidrett. Hun har vært norgesmester en rekke ganger, blant annet på 800 meter, 1500 meter samt 3000 meter hinder. Hun arbeider i dag i Löplabbet i Oslo, en spesialforretning for løpsutstyr. Raymond T. Odierno. Raymond T. Odierno er en amerikansk, firestjerners general. Han er oppvokst i Rockaway, New Jersey. Odierno har vært assistent for USAs forsvarssjef og hovedmilitærrådgiver for utenriksminister Condolezza Rice i perioden fra 3. november 2004 – 1. mai 2006. I 2003 var han øverstkommanderende for den fjerde infanteridivisjon under Irak-invasjonen. I tiden 14. desember 2006 til 14. februar 2008 var han kommanderende general for det amerikanskledete Multi-National Corps Iraq og hadde ansvar for de daglige operasjonene. I hans første periode i Irak ble det reist kritikk mot Odierno for at han hadde anvendt meget voldelige midler for å få knust motstanden i sin sektor, som innbefattet Saddam Husseins hjemby Tikrit. I hans andre periode i Irak har han jobbet for forsoning mellom fraksjoner i Irak. 16. september 2008 overtok han kommandoen over de 146 000 amerikanske soldatene i Irak etter general David Petraeus, og ble samtidig forfremmet fra sin tidligere rang som generalløytnant. Hans sønn, Anthony Odierno, den gang 26 år gammel løytnant, mistet den ene armen i et granatangrep i Bagdad i august 2004. Huma. Huma (kinesisk: 呼玛县; pinyin: "Hūmǎ Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina, grensende til Russland. Det ligger i prefekturet Daxing'anling. I 1999 var folketallet på innbyggere. Referanser. Huma Kompleks effekt. Innen elektrisitetslære er kompleks effekt summen av den virkelige, "aktive" effekten og den imaginære, "reaktive" effekten som omsettes i en krets. Reaktiv effekt oppstår i vekselstrømskretser når strømmen er ute av fase med spenningen, det vil si at noe energi vekselvis blir tatt opp og avgitt igjen. Enhet. Reaktiv effekt: VAr Esko Mikkola. Esko Olavi Mikkola (født 14. februar 1975 i Tammerfors) er en finsk spydkaster. Han vant sølvmedalje i Universiaden i friidrett 2003 i Daegu, og ble nummer elleve under spydkastkonkurransen i OL i 2004 i Athen. Han konkurrerte også under VM i friidrett i 2005 uten å nå finalen. Hans personlige rekord er på 84,27 meter, oppnådd i juli 2004 i Nokia. Spydkasting er ikke Mikkolas eneste arena. Hans første sport var bryting som han holdt på med i mer enn 10 år og han utforsker nå bobsleigh. Esko var forskningsassistent ved Arizona Universitet, avdeling for teknikk og databehandling, og har publisert mange avhandlinger på fagfelter som prognostiske celler og effekter av stråling. Våren 2008, fullførte Mikkola sin doktorgrad (Ph.D) og vendte tilbake til Finland på sommeren for å trene for Sommer-OL, men klarte ikke å kvalifisere seg. Fylkesvei 926 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 926 (Fv926) i Sør-Trøndelag går mellom Brøttem og Bjørkli i Klæbu kommune. Veien er 4,0 km lang. Eksterne lenker. 926 Nenjiang (Heihe). Nenjiang (kinesisk: 嫩江县; pinyin: "Nènjiāng Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Heihe. I 1999 var folketallet på innbyggere. Referanser. Nenjiang Jon Guttormsen. Jon Guttormson var den første superintendenten i Stavanger etter reformasjonen fra 1541 til 1557. Superintendenten. Før Jon Guttormsen ble superintendent var han kannik i Stavanger. Våren 1541 ble Jon Guttormson utnevnt til superintendent i Stavanger. Jon Guttormson fikk i perioden 1554-1556 gjennomført omfattende restaureringsarbeider på Domkirken i Stavanger. Han underholdt også to studenter fra stavangerområdet i København. Vi mangler kilder som forteller særlig om hvordan han utførte oppgavene sine. Avskjeden. 22. januar 1557 ble det i et kongebrev skrevet at Jon Guttormson hadde sagt fra seg embetet som superintendent, i et annen kongebrev av 10. juni 1557 står det at Jon var avsatt. Peder Claussøn Friis skrev at Jon Guttormson ble avsatt. Absalon Pedersson Beyer skrev at Jon Guttormson hadde blitt klagd på og hadde forsømt sitt kall, og at han sa opp embetet sitt i København. Hva som er rett er ikke lett å si, men det er ikke urimelig at Jon ble bedt om å si opp stillingen, mot en viss kompensasjon. Det er kjent et klageskriv til kongen. Det er ikke signert eller datert, men ut fra innholdet er det rimelig å tro at det var skrevet av Jon Guttormson. Det var en lang liste over forhold som skriveren mente at kongen skulle ordne opp i. Skrivet og et eventuelt muntlig ultimatum kan ha ført til at Jon enten ble sagt opp eller sa opp selv. 10. juni 1557 ble Jens Schjelderup superintendent både for Stavanger og Bergen bispedømmer. Kanniken. I årene etter fikk Jon Guttormson inntekter fra mange prebender, to prestegjeld og de inntekter som før gikk til underhold av studenter i København. Det kan ha vært kompensasjon for å ha gått av. Han var også i krangel med de andre kannikene om inntekter. De residerende kannikene, kirkens og skolens tjenere klaget over at kanniken Jon Guttormson hadde gjort dem stor urett med noe av deres gods. Han hadde avhendet noe og noe beholdt han som om det var hans egen odel. Han bruker alene åkrer og enger ved byen, samt noen grunner i byen – som alle kirketjenerne og skoletjener hadde part i (muligens Pedersgjerdet). Han betalte kapellanen sin dårlig – som en vanlig arbeider. Slutten. 10. oktober 1576 var Jon Guttormson kannik og pastor i Stavanger, og døde nok ikke lenge etter. Jon Guttormson var nok død før 20. september 1577. Familien. Jon Guttormson var gift med Anna Eriksdatter av Orm-familien og skal ha hatt barna: Svale Jonson på Jarlsøy eller Tysnesøy og Magdalena Jonsdatter. Ut fra en eiendel i Evje har det vært gjettet på at Jon Guttormson kunne være fra Agder, men det er uavklart. Det fantes to portretter malt på tre i sort lerret og med forgylt ramme med bilde av Jon Guttormsen og Anna Eriksdatter. De omtales siste gang i 1777. Dette kan ha vært av de eldste portrettmaleriene i Norge. Terrorangrepet i Peshawar 2008. Terrorangrepet i Peshawar 2008 skjedde 6. september 2008 da en selvmordsbomber sprengte seg selv i utkanten av Peshawar i Pakistan. Angrepet inntraff ved et politikontrollsted og kostet 35 mennesker livet, mens 70 ble skadet. Pickupen som selvmordsbomberen kjørte var full av eksplosiver og etterlot seg et én meter dypt krater i bakken. I tillegg førte trykkbølgen til at flere bygninger ved et marked i nærheten kollapset. Referanser. Peshawar Peshawar-2008 Sejong den store. Sejong den store (født 6. mai 1397, død 18. mai 1450) var den fjerde Joseon-kongen. Han er best kjent for å ha skapt det koreanske alfabetet hangul, som han riktignok i sin samtid møtte sterk motstand mot å innføre, særlig fra skriftlærde i kinesiske tegn (hanja). Sejong er en av to koreanske herskere som etter sin død har fått betegnelsen «den store» lagt til sitt navn. Den andre er Gwanggaeto den store av Goguryeo. Tidlig liv. Sejong var den tredje sønnen til kong Taejong. Da han ble 12 år gammel ble han storprins Chungnyeong (;) og giftet seg med datteren til Sim On (;) av Cheongsong (;), best kjent som Lady Sim (;), som senere fikk tittelen prinsesse Soheon (;). Sejong utmerket seg på flere områder og var farens favoritt. Sejong ble Koreas hersker på en noe uvanlig måte. Den eldste av kongens sønner, prins Yangnyung (), mente at han selv mangler nødvendige ferdigheter for å bli konge, og mente at Sejongs skjebne var å bli konge. Han og hans bror, prins Hyoryung (), var enige i at det var deres plikt å sørge for at Sejong ble konge. Med god hjelp av klossete opptreden ved hoffet i Seoul, sørget de for at de ble bannlyst fra hovedstaden. Dermed var veien klar for Sejong. Den eldste prinsen levde i fjellene der han vandret rundt, mens den andre prinsen søkte seg til et budistisk tempel, der han ble munk. I juni 1418 abdiserte Kong Taejong og Sejong ble kronet som konge av Joseon i august og begynte samtidig sin kongegjerning. Taejong hjalp til med råd innenfor militære spørsmål de neste fire årene fram til sin død i 1422. Sejong var avhengig av jorbruksproduksjonen, og etablerte et system der bøndene betalte skatt etter hvor stor avkasting avlinga gav. Dermed kunne bøndene bry seg mindre med skattenivået og mer om sin avling. Så raskt kongen disponerte over et tilstrekkelig med forråd sørget han for at dette ble distribuert til fattigere bønder. I 1429 ble «Nongsa-jikseol» (hangul: 농사직설, hanja: 農事直說) utgitt under Sejongs overoppsyn. Dette var den første boka om koreansk jordbruk, og den handlet blant annet om innhøstning. Hangul. Ordet «Hangul» skrevet ved hjelp av det koreanske alfabetet Hangul. Leses fra venstre mot høyre fra toppen og ned. Kong Sejong Den Store fikk stor betydning for koreansk historie ved at han i 1443 introduserte det koreanske alfabetet hangul, som skriftspråk for koreansk. Hangul er verdens eneste tilrettelagte og hyppig brukte fonetiske skriftspråk som med vilje er utformet slik at det skal være enkelt å forstå: Som i indiske skriftspråk, klassifiseres hanguls konsonanter etter hvor i munnen de skal uttales, men det sies at hangul går et skritt videre, ved at tegnene også representerer et skjematisk oppsett av hvordan munnen skal posisjoneres for å uttale lyden. ㄱ [k] representerer at tungen er presset opp mot ganen, ved jekslene, mens ㅋ [kʰ] har i tillegg en strek som viser aspirasjon. Ved romanisering av koreansk bruker Nord-Korea offisielt McCune-Reischauersystemet. I 2000 gikk Sør-Korea over til bruk av en revidert romanisering. Hanguldagen markeres den 9. oktober i Sør-Korea og 15. januar i Nord-Korea. George Abecassis. George Abecassis DFC (født 21. mars, 1913 i Chertsey, Surrey døde 18. desember, 1991) var en britisk racerfører som kjørte to løp i Formel 1. Disse kjørte han for sitt eget team, Hersham and Walton Motors. Den båndkeramiske kulturen. Den båndkeramiske kulturen var en mellomeuropeisk kultur fra yngre steinalder, best kjent fra Tsjekkia, Slovakia, sørlige og vestlige Tyskland samt Nederland. Kulturgruppa forekom også i Ungarn, Østerrike, Polen og Frankrike. Den vikstigste næringsveien var buskapskjøtsel, men det forekom også jordbruk i mindre skala. Den båndkeramiske kulturen oppsto rundt 5500 f.Kr. i dagens Ungarn, og innebar en spredning av jordbrukskulturen mot nordvest. Bebyggelsen ble knyttet til Sentral-Europas fruktbare løsjordsområder. Kulturimpulsen nådde Belgia omkring 5200 f.Kr. Materiell kultur. Den mest typiske hustypen var et langhus med fast bredde på omkring seks meter og en lengde på opptil 40 meter. I blant annet Nederland og Tyskland har det vært gjort undersøkelser av steinalderbosetninger med opp til 50 til 100 hus. Riktignok har kun en mindre del av husene vært i bruk samtidig. Siden åkrene ikke ble gjødslet ble jorden utarmet, og etter to–tre års drift måtte beboerne oppgi boplassen. Noen år senere, når jorda hadde kommet seg igjen, vendte de tilbake. Et viktig redskap i den båndkeramiske kulturen var skafthulløksen. Keramikken kan deles inn i en eldre og en yngre gruppe. Den eldre linjebåndkeramikken har i begynnelsen innrisset ornament og dekorasjon, men den yngdre stikkbåndkeramikken har rettlinjet innstukkete bånd. Den vanligste formen, både i den eldre og den yngre gruppen, er halvkuleformet skål. Guillermo Vargas. Guillermo Vargas (født 18. september 1975) er en kunstner fra Costa Rica. Han er mest kjent for at han i 2007 bandt en hund til en vegg og lot den dø av sult. Utsultingen av hunden, som han ga navnet Natividad, var en del av en kunstutstilling. Kunstneren sa senere at hunden var en hyllest til en kriminell ved navn Natividad Canda, som ble drept av vakthunder under et tyveri. Humanistisk Ungdom. Humanistisk Ungdom er en landsdekkende, norsk ungdomsorganisasjon for ungdom med et sekulærhumanistisk livssyn, og regnes til den norske humanetiske bevegelsen. Organisasjonen ble opprettet etter initiativ fra Human-Etisk Forbund, men er formelt uavhengig av moderorganisasjonen. Medlemskap er åpent for ungdom mellom 15 og 25 år. I tråd med sitt formål ønsker organisasjonen å bevisstgjøre all ungdom om den enkeltes livssyn, og å bidra til at de ungdommer som er humanister mer aktivt kan praktisere sitt livssyn i dagliglivet. Organisasjonen ble stiftet den 16. august 2007, som en bevisst satsning fra livssynssamfunnet Human-Etisk Forbund for å skape et tilbud til deres unge medlemmer. Organisasjon. Leder er Helene Kleppestø, nestleder er Anders Garbom Backe og økonomileder Synøve Vang. Fra sommeren av tar Daniel Stønjum Rømuld over som nestleder. Aksjoner. Humanistisk Ungdom har ofte aksjoner i forbindelse med sine nasjonale seminarer. Disse aksjonene har tidligere inkludert kritikk mot det nye RLE-faget fordi den faglige forandringen var for liten fra det allerede utskjelte KRL, samt avdøpningsaksjon som kritikk av Den norske kirkes medlemsrot, Nestekjærlighets-aksjonen mot inhuman asylpolitikk, og medlemsrekruttering. De hadde også en større aksjon i desember 2008 som kritiserte praksisen med skolegudstjeneste. Dette var deres største aksjon hittil, og ble presentert i de fleste større norske medier. Aksjonen gikk under slagordet «Don't preach in my school, and I won't think in your church!», en lett modifisert utgave av den amerikanske ateist-bevegelsens slagord: pray i det amerikanske er byttet ut med preach. I 2010 lanserte de en ny aksjon om praksisen med skolegudstjenester, titulert "Skole for alle – uansett tro eller tvil". En brosjyre ble utarbeidet i forbindelse med kampanjen, og denne ble sendt til landets ungdomsskoler i november 2011. Adele (sangerinne). Adele Laurie Blue Adkins (født 5. mai 1988 i London) er en engelsk sanger og Låtskriver som lager låter inspirert av jazz- og soulmusikk. Adele har blitt kalt «den nye Amy Winehouse» av engelsk presse. Adele var den første mottakeren av Brit Awards kritikerpris som ennå ikke hadde utgitt et platealbum. Hun har også mottatt utmerkelsen "Sound of 2008" fra BBC 6 Music. Adeles gjennombrudd kom med låten "«Chasing Pavements»", som kom ut 7. desember 2007. I 2008 ga hun ut albumet "19". Oppfølgeren kom i 2011, med albumet "21". De mest kjente låtene fra dette er "Rolling in the deep", "Set fire to the rain" og "Someone like you". Éric Moussambani. Éric Moussambani (født 31. mai 1978) er en svømmer fra Ekvatorial-Guinea. Moussambani, kalt "Éric Ålen" av media, ble kjent over hele verden under Sommer-OL 2000 i Sydney da han brukte 1,52,72 minutter på sin kvalifiseringsrunde på 100 m fri. Moussambani fikk delta i OL uten å innfri OL-kravene takket være et wild card-system som lar flere idrettsutøvere fra utviklingsland delta. I kvalifiseringsrunden konkurrerte han mot to andre svømmere, som også hadde kommet til OL på wild card. Begge ble dog diskvalifisert på grunn av feilstart, og Moussambani ble alene om å svømme i sitt heat. Vinneren på distansen ble til slutt Pieter van den Hoogenband, som brukte 47,84 sekunder, under halvparten av Moussambanis tid. Senere uttalte Moussambani: «De siste femten metrene var svært harde». I dagene og ukene etter ble Moussambani nærmest en folkehelt, og ble invitert til en rekke tv-programmer og andre arrangementer. Moussambani hadde aldri sett et basseng av olympisk størrelse før han deltok i OL. Han hadde begynt å svømme bare åtte måneder tidligere i et 22-meters-basseng ved et hotel. Selv om han hadde satt personlig rekord på under 60 sekunder på distansen, førte visumproblemer til at han ikke fikk deltatt i Sommer-OL 2004. Geobukseon. En kopi av et skilpaddeskip på et krigsmuseum i Seoul. Geobukseon eller skilpaddeskip var en type koreansk krigsskip, basert på et radikalt og innovativt design i forhold til samtidens krigsskip. Skipene ble benyttet fra tidlig i det 1400-tallet til 1800-tallet. Den første referansen til de tidligste modellene er fra 1413 og 1415 i Joseon-dynastiets annaler. Der beskrives skipene som «spyd-skip» som i første rekke ble benyttet mot japanske pirater og invasjoner mot Koreas kyst. Asiakrisen. Landene som ble hardest rammet av Asiakrisen. Asiakrisen var en finansiell krise som i 1997 påvirket valuta, børs og priser på en negativ måte i flere asiatiske land. Mange av landene tilhørte en gruppe land som gikk under fellesbetegnelsen «tigerøkonomier», som beskrev den kraftige veksten flere asiatiske land opplevde på begynnelsen av 1990-tallet. Starten på krisen kom 2. juli 1997 da verdien på thailandsk baht raste nedover. Krisen hadde egentlig forflyttet seg til Sør-Øst Asia etter å ha rammet Sør-Amerika i 1994. Fram til juli lå verdien på bath på 25 per USD, men over natta falt verdien på bath med 25 prosent mot USD. Blant de land som ble verst rammet av krisen var Indonesia, Sør-Korea og Thailand. Men også land som Hongkong, Malaysia, Laos og Filippinene ble rammet. Kina, India, Taiwan og Singapore kom ut av krisen relativt skadesløse. Blant de faktorer som det i ettertid er pekt på som lå til grunn for Asiakrisen var den raske ukontrollerte liberaliseringen av landenes økonomi. Mange av landene hadde historisk fulgt en svært tradisjonell økonomisk politikk, og økonomiene var isolerte fra verden rundt, for å beskytte egen økonomi. Mot slutten av 1980-tallet førte isoleringen til stagnering i økonomien, uten nyinvesteringer. Verdensbanken og IMF tilbød landene økonomisk hjelp, men med motkrav som blant annet betød en åpnere økonomi. Østre Vallesverd. Skibbuvollen på Østre Vallesverd. Bildet er tatt på begynnelsen av 1900-tallet. Østre Vallesverd er ei bygd som ligger ca. 8 kilometer vest fra Lillesand. Denne bygda lå lengst øst i tidligere Høvåg kommune. Geografisk strekker bygda seg fra Kornbrekke langs Vallesverdvassdraget og -fjorden helt ut til Kvarsnes. Bygda grenser mot Fjeldal i øst og mot Trøe/Stendal i vest. Mesteparten av bebyggelsen ligger i området rundt E-18. Det bor i dag ca 100 mennesker i bygda. Fra gammelt av gikk veien til Høvåg gjennom bygda. På begynnelsen av 60-tallet kom E-18 med en massiv veiutbygging som skar tvers gjennom disse bygdene. Etter hvert er trafikken også blitt stor. I 2009 åpnet ny E-18 noen kilometer lengre inn i landet. Trafikken ble flyttet bort fra bebyggelsen, og passere nå nær Gåsetjønn som brukes mye av folk i bygda til bading og skøyteløp. I gamle dager var Østre Vallesverd sentrum i distriktet. Her var det blant annet ei mølle, garveri, skole, landhandel og en kortere periode steinbrudd for gatesten. Bjorvika var utskipninghavn for ved, tømmer og stein. Det var også lenge rutebåttrafikk med anløp i Bjorvika av «Skoild». Navnet Vallesverd er sammensatt av to deler der begge deler har betydningen fjord. «Vær» leder tilbake til et gammelt navn for fjord og første del leder tilbake til «Vallangr» som er en enda eldre betegnelse på fjord. (Dokumentasjonsprosjektet. Rygh "Norske Gaardnavne") Australias Grand Prix 2000. Australias Grand Prix 2000 var et Formel 1-løp arrangert 12. mars 2000 på Melbourne Grand Prix Circuit i Australia. Det var det første løpet i Formel 1-sesongen 2000. Eksterne lenker. 2000 Wilhelm Weber. Wilhelm Weber (født 1880, død 28. april 1963) var en tysk turner. Han representerte klubben Berlin Turnerschaft. Weber deltok under OL 1904 i St. Louis i USA, og fikk der sølv i mangekamp sammenlagt og bronse i trekamp apparatturn. Mangekampen sammenlagt var i dette OL satt sammen av trekamp apparatturn og trekamp friidrett, og bestod dermed av 100 meter, lengde, kulestøt, skranke, svingstang og hest (hopp og bøylehest). Ola Larsmo. Ola Larsmo, svensk forfatter og frilansmedarbeider i avisen "Dagens Nyheter" Mats Ola Stefan Larsmo (født 21. desember 1957) er en svensk forfatter. Larsmo har studert nordiske språk, litteraturvitenskap, teologi og historie ved Uppsala universitet. I tillegg til sitt forfatterskap er Larsmo frilansmedarbeider i den svenske avisen "Dagens Nyheter". Larsmo vant Bjørnsonprisen for 2008. Hunmin Jeongeum. Første side av "Hunmin Jeongeum" Hunmin Jeongeum (eller "de korrekte lyder til instruksjon av folket") ble nedskrevet i september eller oktober 1446 som et nytt og eget skriftspråk for den koreanske befolkningen. Skriftspråket ble oppkalt etter navnet på publikasjonen, men ble senere kjent som hangul. Språket ble konstruert av Kong Sejong den store slik at folk som ikke var kjent med koreansk med kinesiske tegn (hanja), fikk en korrekt og enkel måte å lese det koreanske språket på. Han møtte sterk opposisjon fra sine egne boklærde i Jiphyeonjeon samt fra de øvrige skriftlærde på denne tiden. Den antatte publiseringsdagen, 9. oktober, er i dag markert som Hanguldagen i Sør-Korea. Innhold. Publikasjonen inneholder et forord av forfatteren, samt bokstavene "(jamo)" og en enkel beskrivelse av hvordan de høres ut. Dette blir senere supplert med et lengre dokument som kalles "Hunmin Jeongeum Haerye". For å skille dette fra det opprinnelige dokumentet "Hunmin Jeongeum", blir det av og til kalt for «Eksempler og betydning av "Hunmin Jeongeum"» (훈민정음예의본; 訓民正音例義本). Verjoner. I Kansong kunstmuseum (간송 미술관; 澗松 美術館), er dette Sør-Koreas nasjonalskatt nummer 70, og det har vært en del av UNESCOs «Memory of the World Register» siden oktober 1997. Hunmin Jeongeum Haerye. Hunmin Jeongeum Haerye (eller "forklaringer og eksempler av de korrekte lyder til instruksjon av folket"), kalles også for "Haeryeutgaven av Hunmin Jeongeum" eller bare "Haerye" er en kommentar til "Hunmin Jeongeum", som er originalutkastet til skriftspråket hangul. Originalpublikasjonen er på 65 sider på hanja i vanlig skrift, bortsett fra der hvor hangul er nevnt eller illustrert. Det er bare kjent ett originalt eksemplar, som ble gjort tilgjengelig for allmennheten i 1940 av antikvitetssamler Jeon Hyeongpil, som kjøpte dokumentet fra Lee Hangeol (1880–1950), hvis familie hadde hatt dokumentet i hende i generasjoner. Den koreanske språkforeningen. Den koreanske språkforeningen eller Hangulselskapet er en forening som egner seg til studier innenfor hangul og koreansk språk. Organisasjonen ble etablert i 1908 av Kim Jeongjin. Språkforeningen etablerte en koreansk ortografi (한글 맞춤법 통일안) i 1933. Crypsinus. Crypsinus-slekten (latin: "Crypsinus") er en slekt av bregner innenfor sisselrotfamilien "(Polypodiaceae)", som inngår i den store monofylittiske ordenen "Polypodiales" Slekten har om lag 90 arter. Bregnene er av moderat størrelse, ofte inntil om lag 30 cm. Bregnene i denne slekten vokser kun i Asia, fra India via Nepal og Himalaya til Kina og Filippinene. Ricardo Vaz Tê. Ricardo Jorge Vaz Tê (født 1. oktober 1986 i Lisboa) er en portugisisk fotballspiller som vanligvis benyttes som spiss. Han spiller for øyeblikket for den engelske klubben West Ham. Vaz Tê spilte fra 2003 til 2010 for den engelske eliteklubben Bolton Wanderers FC, men var i 2007 utlånt til Hull City AFC, der han spilte seks kamper. Sommeren 2010 ble han solgt til den greske klubben Panionios FC, men allerede i desember 2010 valgte han å kjøpe seg selv fri fra kontrakten. I yngre år ble Vaz Tê betraktet som et stort talent, men delvis har skader forhindret ham fra å ta ut sitt fulle potensial. Manager Colin Calderwood i Hibernian FC signerte Vaz Tê på kortidskontrakt fra mars 2011 fram til utløpet av 2010/2011-sesongen, og Vaz Tê debuterte for den skotske klubben i borteoppgjøret mot St. Johnstone FC (1-1) lørdag 5. mars 2011. I begynnelsen av juni 2011 ble det klart at Vaz Te igjen var på klubbjakt, siden Hibernian ikke valgte å forlenge kontrakten hans med den skotske hovedstadsklubben. Vaz Te ble den store helten når han scoret 2-1 målet i Championship-finalen 2012 og sendte dermed West Ham United opp til Premier League Dicranoglossum. Dicranoglossum-slekten (latin: "Dicranoglossum") er en slekt av bregner innen sisselrotfamilien "(Polypodiaceae)", som igjen tilhører den monofylittiske ordenen "Polypodiales". Alle de 6 kjente artene i denne slekten har 36 kromosomer (n). Bregnene er middelsstore, ofte rundt 30 cm høye. Drymogolossum. Drymogolossum-slekten (latin: "Drymogolossum") er en gruppe av bregner innenfor sisselrotfamilien, og denne gruppen (slekten) inneholder minst én, kjent art som lever i Thailand – nemlig "Drymogolossum piloselloides". William Merz. William G. Merz (født 25. april 1878, død 17. mars 1946) var en amerikansk turner og friidrettsutøver som deltok i sommer-OL 1904. Han døde i Overland, Missouri. Under OL i 1904 vant han sølv i ringer, og 4 bronsemedaljer. Disse fire øvelsene var bøylehest, hopp, kombinasjon (4 apparater) og trekamp friidrett. I samme OL fikk han 4. plass i lagkonkurransen, 10. plass i mangekamp sammenlagt og 24. plass i trekamp apparatturn. Goniophlebium. Goniophlebium-slekten (latin: "Goniophlebium") er en slekt av bregner innenfor sisselrotfamilien, som igjen inngår i den monofylittiske ordenen "Polypodiales". Slekten har ialt 17 kjente arter av moderat størrelse. Lomaria. Lomaria-slekten (latin: "Lomaria") er en slekt av bregner innenfor sisselrotfamilien, som igjen inngår i den monofylittiske ordenen "Polypodiales". William Auld. William Auld (født 6. november 1924, død 11. september 2006) var en skotsk poet, forfatter og oversetter, som skrev på Esperanto. Auld lærte seg Esperanto i 1937, men ble aktiv esperantist først i 1947. Han har vært redaktør for flere esperantotidsskrifter, og har vært medarbeider i tidsskriftet Monato. Han var visepresident for Universala Esperanto-Asocio (UEA) 1977–1980 og president for Esperantoakademiet 1979–1983. Håkon Ivarson. Håkon Ivarson var biskop i Stavanger i perioden 1400–1426. Bakgrunn. Håkon Ivarson var korsbror i Trondheim og sokneprest i Hadsel, – før han ble biskop i Stavanger. I 1381 ble han anbefalt som erkebiskop av kannikene i Nidaros. Han dro så mot Roma for å få pavens godkjenning. Da han kom til Tyskland fikk han vite at paven hadde utnevnt dansken Nikolas til erkebiskop. Håkon ble ikke senere anbefalt som erkebiskop, men ble i stedet valgt til biskop i Stavanger. Stillingene han hadde i Trøndelag, kan tyde på at han kom derfra. At han kanskje hadde en arving i Rogaland og selv fikk en stilling i Rogaland kan en bruke som argument for at han hadde slekt i Rogaland, men dette er svært usikkert. Utnevnelsen som biskop. 22. mars 1400 utnevnte paven kanniken i Nidaros, Håkon Ivarson til biskop i Stavanger etter biskop Olavs død. 2. april 1400 i Roma lovte den utvalgte biskopen i Stavanger Håkon å betale hovedavgiften og de fem mindre avgifter til det pavelige kammer og kardinalkollegiet og å betale sine to forgjengeres resterende gjeld. Det var kostbart å bli biskop, så Håkon har nok vært rik – og derfor av en rik familie. 3. april 1400 kvitterte det pavelige kammeret Håkon for hele hovedavgiften. Håkon klarte ved godkjennelsen som biskop, å få betalt en del av de avgiftene han måtte betale, men han var fortsatt i restanse på en del. To år senere ser det ut til at Håkon eller et sendebud fra Håkon var i Rom igjen og betalte de resterende avgiftene og fritok ham for den straff, som han ved manglende betaling var ilagt. Håkon hadde nok vært for seint ut med å betale, men hva straffen besto i vet vi ikke. Slutten på livet. 12. februar 1424 i Stavanger skrev domkapitlet i Stavanger til paven om at Håkon hadde vært syk og svekket av alder de siste tre årene. Siden biskopen selv ikke ville gå med på det; ba de paven gi ham en dyktig medhjelper med en passende betaling. Som godt skikket anbefalte der den kongelige kapellanen Audun Eivindsson. Sykdommen var nok også grunnen til at vi i så mange år ikke kjenner noen dokumenter fra eller om biskop Håkon. Et år etter brevet fra Stavanger, kom det svar fra paven). Han hadde mottatt en søknad om å utnevne presten Audun Eivindsson – kannik i samme kirke, til biskopens stedfortreder. Paven ber biskopen i Bergen og abbedene i Munkeliv kloster og Utstein kloster å undersøke om Audun er skikket, og å innsette ham som hjelpebiskop. Den gamle biskopen skal forsørges. 19. juni 1426 skrev paven at biskop Håkon i Stavanger har sagt opp sin stilling som biskop. Paven utnevnte så Audun Eivindsson til biskop i Stavanger. Andreas Faye skrev at biskop Håkon døde i 1425 eller 1426 på visitasreise i Hallingdal, og at han etter tradisjonen ble gravlagt i Torp kjerke. Ut fra at Håkon var syk og ble fratatt embetet er det nok grunn til å stille spørsmål ved riktigheten av denne opplysningen. Ludvig Daae avviser også helt denne opplysningen. Europavei 264. Europavei 264 går mellom Jõhvi i Estland og Incukalns i Latvia. Veiens lengde er 340 km. Den er en ny europavei, vedtatt 2006 og innført 2007. Marginariopsis. Marginariopsis-slekten (latin: "Marginariopsis") er en slekt av bregner innenfor sisselrotfamilien, som igjen inngår iden store, monofylittiske ordenen "Polypodiales". Slekten inneholder kun én kjent art, nemlig "Marginariopsis wiesbaurii". Bregnen har 35 kromosomer (n), og vokser kun i Mellom-Amerika fra Costa Rica til Ecuador. Europavei 265. miniatyr Europavei 265 går fra Kapellskär i Sverige, med ferge til Paldiski i Estland og derfra til Tallinn. Uten fergestrekningen er veiens lengde 60,4 km. Den ble foreslått i 2008. Den ble vedtatt av FN i oktober 2008 og innført 2009. Microgramma. Microgramma-slekten (latin: "Microgramma") er en slekt av bregner innenfor sisselrotfamilien, som igjen inngår i den store monofylittiske ordenen "Polypodiales" Slekten har ialt 21 kjente arter. Bregnene er av moderat størrelse, ofte inntil om lag 30 cm. Artene i denne slekten vokser kun i Amerika, med det unntak av én art som også vokser i Afrika. Veier i Mexico. Det føderale veinettet i Mexico (Carretera Federal) har fått nummerering fra nord mot syd og fra øst til vest. Nummereringen øker mot syd og mot øst. Noen av de føderale veiene i Mexico har ikke nummer, men blir identifisert av stedene de går imellom. Veier fra nord mot syd er nummerert med oddetall, mens veier fra øst mot vest er nummerert med partall. Veiene klassifiseres på flere måter. Vanligst er det å klassifisere dem i 4-feltsveier og 2-feltsveier. Noen av 4-feltsveiene er motorveier hvor man må betale bompenger. Disse veiene holder høy standard. Det finnes stort sett alternative veier som er gratis å benytte ved siden av veier med bompenger. Slike veier holder en lavere standard. De fleste større byer er forbundet med 4-felts motorveier av god standard med bred veiskulder. Andrée Chedid. Andrée Chedid (arabisk: أندريه شديد) (født 20. mars 1920 i Kairo, død 6. februar 2011 i Paris) var en fransk forfatter og poet opprinnelig fra Libanon og Egypt. Hun er moren av sangeren Louis Chedid og maleren Michéle Chedid-Koltz, og bestemor av Matthieu Chedid som også er sanger. Andrée utdannet seg på skole i Frankrike før hun reiste til Det amerikansk universitet i Kairo for å studere. Her lærte hun engelsk og perfeksjonerte fransken sin. Helt til nå hadde hun store drømmer om å bli danser. Hun giftet seg med en lege allerede da hun var 22 år gammel, da flyttet hun og den nye mannen hennes til Libanon. I 1946 flyttet de videre til Paris og denne gangen viste det seg å være permanent, og det var her hun for alvor begynte med diktene sine, og begynte å gi dem ut. Det hun skrev om var ofte å stille spørsmål om mennesket og forholdet mellom mennesket og verden. Hun feiret mennesket og hvor fantastisk det var, selv om det var veldig skjørt. Hun oppfordret også mennesket til å akseptere realiteten. Hun overdrev ofte angående østen for å få frem hvor eksotisk og spennende det var. Hun jobbet også for å få slutt på krigen i Libanon i noen av verkene hennes. Phlebodium. Phlebodium-slekten (latin: "Phlebodium") er en slekt av bregner innenfor sisselrotfamilien, som igjen befinner seg innenfor monofylittiske ordenen (kladen) "Polypodiales". Bregnene er av moderat størrelse, ofte inntil om lag 30 cm. Artene innenfor "Phlebodium" vokser kun i Amerika. Omvendt auksjon. En omvendt auksjon (også kalt innkjøpsauksjon eller e-auksjon) er et verktøy som brukes i innkjøpsprosesser i ulike bransjer. Det er en type auksjon der kjøperens og selgerens rolle er reversert. Det primære målet er å drive ned innkjøpsprisene. I en ordinær auksjon konkurrerer kjøperne om å anskaffe en vare eller tjeneste, der den som er villig til å betale mest, får kjøpe. I en omvendt auksjon konkurrerer selgerne om å selge. Kjøperen spesifiserer egenskapene til produktet eller tjenesten som ønskes kjøpt samt den maksimale prisen som kjøperen er villig til å betale. Potensielle selgere av produktet konkurrerer så om å tilby produktet til den laveste prisen. 19. september 2008 ble det kjent at USAs Finansdepartement ønsket å benytte omvendte auksjoner i prosessen der dårlige verdipapirer skulle kjøpes fra amerikanske banker og finansinstitusjoner. Polypodiodes. Polypodiodes-slekten (latin: "Polypodiodes") er en slekt av bregner innenfor sisselrotfamilien, som på sin side inngår i den store, monofylittiske ordenen (kladen) "Polypodiales". Det er 10 arter i denne slekten, og de vokser i det alt vesentlige i Asia. Bregnene er av moderat størrelse, ofte inntil om lag 30 cm. John Duha. John Alexander Duha (født 16. februar 1875, død 21. januar 1940) var en amerikansk turner og friidrettsutøver som deltok i sommer-OL 1904. Han ble født i Chicago, og døde i samme by. Polypodiopteris. Polypodiopteris-slekten (latin: "Polypodiopteris") er en slekt av bregner innenfor sisselrotfamilien, som igjen inngår i den store, monofylittiske ordenen (kladen) "Polypodiales". Polypodiopteris har 3 kjente arter. Arten i slekten er av moderat størrelse, ofte inntil om lag 30 cm. Thylacopteris. Thylacopteris-slekten (latin: "Thylacopteris") er en slekt av bregner innenfor sisselrotfamilien, som igjen inngår i den store, monofylittiske ordenen eller kladen "Polypodiales". Aglaomorpha. Aglaomorpha-slekten (latin: "Aglaomorpha") er en gruppe av bregner i seksjonen "Drynariaceae" innenfor Sisselrotfamilien, som igjen inngår i den store, monofylittiske ordenen "Polypodiales". Slekten har ialt 14 kjente arter. Artene innenfor "Aglaomorpha" vokser kun i Asia, fra India via Nepal og Himalaya til Kina og Filippinene. Autódromo José Carlos Pace. Autódromo José Carlos Pace, eller Interlagos, er en racerbane i utkanten av São Paulo i Brasil. Her arrangeres Brasils Grand Prix i Formel 1. Banen er oppkalt etter José Carlos Pace, en brasiliansk Formel 1-fører, som døde før banen endret navn. Den er fortsatt kjent som «Interlagos», banens tidligere navn. Brasil Arthromeris. Arthromeris-slekten (latin: "Arthromeris") er en gruppe av bregneplanter i "Drynariaceae"-seksjonen innenfor sisselrotfamilien, som igjen inngår i den store monofylittiske ordenen (kladen) "Polypodiales". De 24 artene innenfor slekten "Arthromeris" vokser utelukkende i Asia og Afrika, øst til Stillehavet. Ď. Ď og ď ("D" med hake) er den syvende bokstaven i det tsjekkiske alfabetet, mellom d og e og den åttende bokstaven i det slovakiske. På disse språkene representerer den en stemt palatal plosiv -. For miniskulen, reduseres haken til et lite strøk. Selv om den kan ligne en apostrof, kan ď ikke skrives som d', ettersom de ser veldig forskjellige ut for de som kan tsjekkisk og slovakisk. I Unicode kodes ď som U+010E (Ď) og U+010F (ď). D 04.5 Drynaria. Drynaria-slekten (latin: "Drynaria") er en slekt av bregner i "Drynariaceae"-seksjonen av sisselrotfamilien, som igjen på sin side inngår i den meget store, og monofylittiske ordenen (kladen) "Polypodiales". gruppen har 19 arter og 1 hybrid. De fleste artene er oppreiste og av moderat størrelse, ofte inntil om lag 30 cm. Drynaria-artene vokser overveiende i Asia og da først og fremst Kina. Men det er også arter i Afrika og nordøstlige Australia. Mervyn Day. Mervyn Day (født 26. juni 1955 i Chelmsford (Essex i England) er en tidligere profesjonell fotballmålmann. Han signerte kontrakt som profesjonell fotballspiller med West Ham United den 29. august 1973 og debuterte i en uavgjort kamp mot Ipswich Town. Han ble fast på laget kort tid etter, og i 1975 ble han den yngste målmannen som noen gang har deltatt i en FA-cupfinale da han var 20 år gammel. Cupfinalen ble vunnet mot Fulham. Han fikk prisen PFA Young Player of the Year samme sesong, og han er per 2008 den eneste målmann som har vunnet prisen. Han ble på denne tiden regnet som den neste store engelske målmann. Han deltok i finalen i Cupvinnercupen i 1976, en kamp West Ham tapte 4-2 for RSC Anderlecht på Heysel stadion. Skader og manglende form gjorde at han mistet plassen på laget til fordel for Phil Parkes. Han ble solgt til Leyton Orient for £100 000 i juli 1979, hvor han skjøv John Jackson ut av laget. Day gikk så videre til Leeds United under manager Eddie Gray i 1985. Der viste han seg å være en utmerket forsterkning og bidro sterkt til Billy Bremners lag i 1987 som nådde semifinalen i FA-cupen og kvalifisering om opprykk i serien. Han forble førstevalget under Howard Wilkinson og var med på laget som vant 2. divisjon da laget endelig rykket opp i 1990. Day ble derimot henvist til innbytterbenken da John Lukic ble hentet inn, og han fikk bare ytterligere 5 kamper for førstelaget. Han var manager i Carlisle United etter at han la opp og ledet dem til opprykk til 2. divisjon i 1997. Day forlot klubben kort tid etterpå etter å ha kommet på kant med styreformann Michael Knighton. I mange år var han trener på førstelaget til Alan Curbishley i Charlton Athletic før begge forlot klubben på slutten av sesongen 2005/06. 13. desember 2006 ble han igjen Curbishley's høyre hånd, denne gang i West Ham, men forlot klubben samtidig som Curbishley i september 2008. Sekspartsforhandlingene. Sekspartsforhandlingene er et diplomatisk forsøk på å løse sikkerhetsspørsmål som en følge av Nord-Koreas atom- og rakettprogram. Forhandlingene gjennomføres mellom seks parter: Kina, Sør-Korea, Nord-Korea, USA, Russland og Japan. Samtalene kom i stand etter at Nord-Korea trakk seg fra Ikkespredningsavtalen i 2003. Terrorangrepet i Swat 23. august 2008. Terrorangrepet i Swatdalen var et terrorangrep som skjedde 23. august 2008 da en selvmordsbomber krasjet en bil lastet med eksplosiver inn i en politistasjon i Charbagh Tehsil i Swatdalen nordvest i Pakistan. 20 personer ble drept. Tehrik-i-Taliban tok på seg ansvaret for angrepet. Kilder. Swat-2008 Swat-2008 Emil Voigt (turner). Emil Alwell Voigt (født 16. juli 1875, død september 1961) var en amerikansk turner og friidrettsutøver som deltok i sommer-OL 1904. Som aktiv representerte han Concordia Turnverein i St. Louis, men flyttet senere til Detroit og ble instruktør i turn og dans. Lepisorus. Lemmaphyllum microphyllum som klatrer oppover trestamme. Lepisorus-slekten (latin: "Lepisorus") er en slekt av bregner i "Drynariaceae"-seksjonen innenfor Sisselrotfamilien. Denne familien er igjen en del av den store kladen, eller monofylittiske ordenen, "Polypodiales". Lepisorus-artene er oppreiste eller klatrende bregner som snor seg over berg og trær, og av moderat størrelse omtrent 15-40 cm. Mange er unike slyngplanter som kan vokse høyt oppover trestammer. Slekten har ialt fire seksjoner, bestående an underslektene Lepisorus, "Belvisia" (8 arter), "Drymotaenium" (1 art), og "Lemmaphyllum" (13 arter). De ulike artene vokser nesten utelukkende i Asia med hovedvekt på Kina, men også sørøstøver helt ned til Ny-Guinea. Enkelte av de kinesiske artene er tvilsomme, det kan være underaretr eller varianter som er mangelfullt dokumentert i internasjonal litteratur. Ť. Ť og ť ("T" med hake) er den trettiførste og trettisyvende bokstaven i henholdsvis det tsjekkiske og slovakiske alfabetet. I begge tilfeller representerer den en ustemt palatal plosiv. Som for Ď redusereres haken over minuskulen til et lite strøk, som kan minne om en apostrof, men som utseendemessig er forskjellig: Sammenlign ť med t'. I Unicode kodes ť som U+0164 (Ť) og U+0165 (ť). T 04.5 Ken Wilber. Kenneth Earl «Ken» Wilber Jr. (født 31. januar 1949 i Oklahoma City, USA) er en amerikansk forfatter og filosof med et bredt orientert produksjon innenfor psykologi, filosofi, mystikk, økologi og spiritualitet. Wilbers store prosjekt er å lage en syntese av verdens ulike kunnskapstradisjoner; østlige og vestlige, tradisjonelle, moderne og postmoderne. Etter boken SES i 1995 begynte Wilber å jobbe med sin såkalte Integralmodell. Dette er en syntese av alle verdens kunnskapstradisjoner, og et grunnlagsarbeid som kan anses som et utveidet kart over virkeligheten sammenlignet med den anskuelsen som hovedstrøms vitenskap har lagt til grunn. Wilbers modell består av fem komponenter: kvadranter, nivå, linjer, tilstander og typer, og søker med disse distinksjonene å foreta noen grunnleggende skiller for å skape orden. Wilber anses for å være en ledende figur i den såkalte «integral-bevegelsen» som har tiltrukket seg mye oppmerksomhet de siste 10 årene. Leptochilus (bregne). Leptochilus-slekten (latin: "Leptochilus") er en slekt av bregner i "Drynariaceae"-seksjonen innenfor sisselrotfamilien. Denne familien tilhører på sin side den meget store og monofylittiske ordenen "Polypodiales". Artrene innenfor "Leptochilus" vokser kun i sørøstre og sørlige Asia, mens underslekten "Colysis" utelukkende vokser i Asia og Afrika, øst til Stillehavet. Mange av de kinesiske artene antas å være ugyldige. Torres Torres. Torres Torres er en kommune i distriktet Camp de Morvedre i den autonome regionen Comunitat Valenciana i Spania. Kommunen måler 11,8 km² i utstrekning. Ľ. Ľ og ľ ("L" med hake) er den tjueandre bokstaven i det slovakiske alfabetet, mellom l og ĺ. Bokstaven representerer en palatal lateral approksimant -. Haken er redusert til et lite strøk, som kan minne om, men ikke må forveksles med, en apostrof, siden sluttresultatet ser veldig forskjellig ut. Sammenlign l' med ľ, sistnevnte er med hake. I Unicode kodes ľ som U+013D (Ľ) og U+013E (ľ). L 04.5 Tony Woodcock. Anthony Stewart «Tony» Woodcock (født 6. desember 1955) er en engelsk tidligere profesjonell fotballspiller. Han startet sin karriere i Nottingham Forest som han sluttet seg til som lærling i 1974. Han ble utlånt til Lincoln City og Doncaster Rovers før han brøt gjennom på Forest sitt førstelag i sesongen 1976/77 hvor han bidro til opprykket til 1. divisjon. Forest ble ledet av Brian Clough til seriemesterskap i 1978, samme år som Woodcock vant PFA Young Player of the Year, og Serievinnercupen i 1979. Woodcock debuterte for i 1978 mot. På landslaget fikk han til slutt 42 kamper (16 mål), og han spilte i VM i fotball 1982. Woodcock gikk glipp av Forests andre europacupseier i 1980 siden han gikk til 1. FC Köln sommeren 1979. Der tilbrakte han tre sesonger. Han scoret 28 mål på 81 kamper for det vest-tyske laget som kom på andreplass i serien i 1982. Han dro hjem etter VM i 1982 og ble solgt til Arsenal for £500 000. Woodcock ble toppscorer i Arsenal de neste fire årene, der hans beste resultat var 21 mål i sesongen 1983/84. Han huskes særlig for fem scoringer i en kamp mot Aston Villa, rekord for klubben etter andre verdenskrig, og det siste målet i det aller siste britiske mesterskapet i fotball. I mars 1985 pådro han seg en alvorlig skade som preget resten av hans karriere. Da George Graham ankom klubben som manager i 1986, fikk den 30 år gamle Woodcock beskjed om at han var overflødig. Woodcock fikk 68 mål på 169 kamper for Arsenal. Woodcock sluttet seg igjen til 1. FC Köln og scoret 11 mål på 49 kamper før han avsluttet sin karriere for Fortuna Köln i 1990. Han arbeidet senere som trener i VfB Leipzig og var sportsdirektør i Eintracht Frankfurt. St. Martins katedral. St. Martins katedral (slovakisk "Katedrála sv. Martina", tysk "Kathedrale des Heiligen Martin", ungarsk "Szent Márton-dóm" eller "Koronázó templom") er en katedral i Slovakias hovedstad, Bratislava. Katedralen befinner seg ved den vestlige grensa til det historiske bysentrumet, nedenfor Bratislava slott. Den er den største og fineste, samt en av de eldste kirkene i Bratislava, og er spesielt kjent som Kongedømmet Ungarns kroningskirke. En kopi av Ungarns krone er plassert på toppen av tårnet. I dag er katedralen senter for Bratislava erkebiskopdømme. Jawheni Hutarovitsj. Jawheni Hutarovitsj (født 29. november 1983 i Minsk) er en hviterussisk profesjonell syklist, som sykler for Française des Jeux. VM i friidrett 1983 – Maraton herrer. De offisielle resultatene ved øvelsen Maraton herrer ved det første VM i friidrett i 1983 i Helsingfors, Finland, som ble avholdt på søndag 14. august, 1983. Norge var representert med 3 løpere. Stig Roar Husby kom på 10. plass, Øyvind Dahl endte på 26. plass og Jan Fjærestad havnet på 55. plass. Pecluma. Pecluma-slekten (latin: "Pecluma") er en gruppe av bregner i "Drynariaceae"-seksjonen innenfor sisselrotfamilien, som igjen tilhører den meget store monofylittiske ordenen eller kladen "Polypodiales". De vokser hovedsakelig i Latin-Amerika. Slekten har 30 kjente arter. De fleste artene er oppreiste og middelsstore, ofte inntil om lag 30 cm eller mer. Flere av artene har lange, slanke blader som er spisse ytterst, og tett kam-tannet med enkelt flikete rader av blader, slik som norsk sisselrot. Ě. Ě og ě ("E" med hake) er den tiende bokstaven i det tsjekkiske alfabetet, mellom é og f. Her representerer den at den forestående konsonanten skal palataliseres. I pinyin-systemet for å transkribere kinesisk, representerer en hake den tredje tonen (først fallende, så stigende), og ě viser at e-en skal uttales med dette tonelaget. I Unicode kodes ě som U+011A (Ě) og U+011B (ě). E 04.5 Terrorangrepet i Islamabad 20. september 2008. Terrorangrepet i Islamabad 20. september 2008 fant sted da en lastebil med eksplosiver eksploderte utenfor luksushotellet Marriott i den pakistanske hovedstaden Islamabad. Angrepet kostet over 60 mennesker livet og mer enn 200 ble skadet. Ifølge sikkerhetsansatte og et hotell var én av de drepte amerikansk statsborger og flere andre utenlandske statsborgere var blant de skadede, mens pakistansk politi dagen etter meldte om at også den tsjekkiske ambassadøren i landet var blitt drept. Den pakistanske nyhetskanalen Dawn News meldte om at seks tyskere, fire briter og én dansk diplomat var såret. Omtrent to tredjedeler av hotellet sto i brann etter angrepet. Hotel Marriott er populært blant utenlandske besøkende i Islamabad. Pakistans president Asif Ali Zardari fordømte umiddelbart angrepet. Eksterne lenker. Islamabad-2008-09-20 Islamabad-2008-09-20 Bjørn Nilsen (forfatter). Bjørn Nilsen (født 27. desember 1934 i Strinda i Sør-Trøndelag) er en norsk forfatter og tidligere NRK-journalist. Han har utgitt både lyrikk, noveller og kritiske reportasjebøker. Nilsen ble cand.philol. i 1962. I 1964 ble han ansatt i NRK der han etter hvert lagde flere aktualitetsprogrammer. Han satt også i redaksjonen for tidsskriftet Profil og var formann i Den norske forfatterforening fra 1975 til 1977. Nilsen startet dessuten formidlingsorganisasjonen Norsk forfattersentrum sammen med Einar Økland og Tor Obrestad i 1968. På 1970-tallet var han aktiv i ml-bevegelsen, men forlot AKP(m-l) i 1980. Pleopodium. Pleopodium-slekten (latin: "Pleopodium") er en slekt av bregner i "Srynariaceae"-seksjonen av sisselrotfamilien, som inngår i den meget store og monofylittiske ordenen (kladen) "Polypodiales". De fleste artene er oppreiste og av moderat størrelse, ofte inntil 30-40 cm høye. Slektens arter har utbredelse i tropene og subtropene. Dawn News. Dawn News er Pakistans første 24-timers nyhetskanal på engelsk. Kanalen er basert i Karachi og finansieres av Pakistan herald Publications Limited (PHPL), Pakistans største engelskspråklige mediegruppe. De første testsendingene tok til i mai 2007 og kanalen ble offisielt åpnet 23. juli 2007. Dawn News' testsendinger ble åpnet av tidligere president Pervez Musharraf. Den endelige lanseringen fant sted samtidig som sjef for Pakistans høyesterett, Muhammad Chaudry, som hadde blitt suspendert av Musharraf, ble frikjent i retten. Kanalen holdt tidligere til i Haroon House, PHPLs hovedkvarter, men flyttet senere til sin nåværende plassering i Vest-Wharf i Karachi. Dawn News har en online streamingtjeneste tilgjengelig på sin nettside som tillater visning av kanalen i utlandet. Solanopteris. Solanopteris-slekten (latin: "Solanopteris") er en slekt av bregner i "Drynariaceae"-seksjonen av sisselrotfamilien, som inngår i den meget store og monofylittiske ordenen (kladen) "Polypodiales". Artene vokser kun i det vestlige Latin-Amerika, dvs langs kysten og Andesfjellene. Artene er middelsstore bregner, med 37 kromosomer (n). The Best of Sepultura. "The Best of Sepultura" er et samlealbum fra den brasilianske thrash metal bandet Sepultura. Albumet ble utgitt 12. september 2006 på Roadrunner plateselskap uten involvering av Sepultura som på det tidspunkt var signert med SPV GmbH. Jairo Guedz. Jairo Guedes (kjent under navnet Jairo Guedz) var gitarist i den originale besetningen i det brasilianske thrash metal-bandet Sepultura. Han var med på Sepultura EP-en "Bestial Devastation" (1985), og den første fulllengde albumet "Morbid Visions" (1986). Han forlot bandet tidlig i 1987, og ble erstattet av Andreas Kisser. VM i friidrett 1983 – Maraton damer. De offisielle resultatene ved øvelsen Maraton damer ved de første VM i friidrett i 1983 i Helsingfors, Finland, avholdt på søndag 7. august, 1983. Maraton damer var den aller første øvelsen i mesterskapet og Grete Waitz fra Norge ble den aller første verdensmesteren i friidrett. Norge var også representert av Heidi Jacobsen som ble nummer 42 og Oddrun Hovsengen som kom på 47. plass. Jamnakulturen. Antatt spredning av kulturen ca 3200-2300 f.Kr. Jamna-kulturen i det 4. årtusen f.Kr. i Europa. Jamna-kulturen (fra russisk/ukrainsk яма, «grop», også nevnt som "Gropgravekulturen" eller "Okergravkultur") er en kultur fra sen kobberalder og tidlig bronsealder i området mellom elvene Bug i Ukraina og Dnestr i Romania på Den pontisk-kaspiske steppen i løpet av 3500-tallet og 2200-tallet f.Kr. Kulturen var overveiende nomadisk, men en del jordbruk ble drevet i nærheten av elver og ved noe få bygdeborger. Karaktertrekk. Hva som er karakteristisk for denne kulturen er at folket begravde sine døde i en gropgrav dekket av en haug ("kurgan/tumuli") og hvor liket ble plassert i en makelig stilling med bøyde knær. Kroppene ble dekket med oker. Flere graver har blitt funnet i disse haugene, ofte som senere gravlegginger. Det ble gitt dyreoffer med i graven fra kuer, griser, sauer, geiter og hester, et trekk som er knyttet til både før-indoeuropeere (PIE) og før-indoiranere. Den tidligste levninger i Øst-Europa av en vogn eller kjerre med hjul er blitt funnet i gravhaugen «Storozhova mohyla» i Dnipropetrovsk, Ukraina, utgravd av A.I. Trenozhkin, og er blitt knyttet til Jamna-kulturen. Den nylig oppdagede offergraven i Luhansk, eller templene som også har blitt kalt for «Ukrainske pyramider», har blitt karakterisert som en helligdom på en høyde hvor mennesker muligens ble ofret. Spredning og identifikasjon. Jamna-kulturen er identifisert med de sene før-indoeuropeere i Kurgan-hypotesen til forskeren Marija Gimbutas, og betraktes således som en kandidat for opprinnelsessted (urhjem) for det indoeuropeiske språket, sammen med foregående Sredny Stog-kulturen. Yamna-kulturen er blitt antatt å ha sitt opphav i sentrum av Volga-baserte Khvalynsk-kulturen og Sredny Stog-kulturen som var basert sentralt ved elven Dnepr. I dens vestlige retning ble kulturen avløst av katakombekulturen; i øst av Poltavka-kulturen og Srubna-kulturen. Frode Stang. Frode Stang (født 1960) er en norsk journalist. Frode Stang er utdannet journalist ved MRDH Volda 1988–1990. han var reporter og programleder i NRK fra 1990 til 2001. Han var programleder i TV-Sporten, Morgennytt og Østlandssendingen. Arbeidet med bistand som spesialfelt i radioens nyhetsavdeling. Står bak flere dokumentarproduksjoner, bl. a. "Skjebnens vilje" (1997) om vietnamesiske flyktninger, "Safari med Bjørn" (1994) om norsk innvandring til Tanzania på 1920-tallet, "Antenne Ti" om den danske sekten bak UFF-boksene (1990). Driver i dag egen praksis med filmproduksjon, rådgivning og foredragsvirksomhet. Var eksempelvis rådgiver for Bourbon Norway under «Bourbon Dolphin»-forliset i april 2007. Har fortsatt frilanstilknytning til NRK som kommentator på dokumentarfilmer, samt kanalvert på NRK1. Hans far var forfatteren Jørgen Stang (1924–2002). Han er far til popsangeren Anine Stang (født 1985) og filmskuespilleren Emil Stang (født 1996). La Naranja China. Alex Olmedo, kjent under sitt artistnavn La Naranja China, er en spansk musiker. Olmedo vokste opp i Dieburg i Tyskland, hvor han ble født av spanske foreldre. Han flyttet med familien til Madrid da han var tolv. Olmedo synger på spansk og er særlig inspirert av rock fra 1960-tallet. Olmedo har gitt ut tre album. GĦ. GĦ og għ er den niende bokstaven i det maltesiske alfabetet, mellom g og h. Den har navnet «ajn», og tilsvarer det arabisk alfabetets «ع». Bokstaven har ingen egen uttale, men indikerer at den assosierte vokalen skal faryngaliseres. I lydskrift markeres dette med tegnet. Bokstaven kan ikke kodes i Unicode, men må kodes som G og Ħ separat: U+0047 og U+0126 (GĦ), U+0047 og U+0127 (Għ) og U+0067 U+0127 (għ). G 20 Ň. Ň og ň ("N" med hake) er den 22. bokstaven i det tsjekkiske alfabetet, og den 26. i det slovakiske. Bokstaven representerer en palatal nasal, og blir med lydskrift skrevet. I Unicode kodes ň som U+0147 (Ň) og U+0148 (ň). N 04.5 Viva la Vida (sang). "Viva la Vida" er den andre singlen fra Coldplays album "Viva la Vida or Death And All His Friends". Singlen ble lansert 7. mai 2008 og er bandets største hit noensinne, med nummer 1-plassering i både Storbritannia og USA. Sangen er beskyldt for å være et plagiat av Joe Satrianis sang «If I Could Fly». Francisco Tejada. Francisco Jiménez Tejada, også kjent som Xisco (født 26. juni 1986 i Palma de Mallorca), er en spansk fotballspiller som spiller for den engelske Premier League-klubben Newcastle United. Asbjørn Reinkind. Asbjørn Reinkind (født i 1960) er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Han var den første lederen av NHHS-arrangementet NHH-Symposiet, avholdt første gang i 1983. I 1984 begynte Reinkind i Bergensselskapet Rieber & Søn, i 12 år som leder for Denja og Toro, i perioden 1997–2000 som adm.dir i Hydro Seafood og fra 2002 var han tilbake i Rieber & Søn som konsernsjef. Da han i 2007 måtte gå fra selskapet fikk han med seg en sluttpakke verdt 5,7 millioner kroner. 3 dager senere solgte han en aksjepost i selskapet verdt 13,4 millioner kroner. Ė. Ė og ė ("E" med prikk over) er den niende bokstaven i det litauiske alfabetet. Den representerer en lang e-lyd (, i motsetning til e, som indikerer en [æ]-lyd). I Unicode kodes ė som U+0116 (Ė) U+0117 (ė). E 10 Foto NHHS. Foto NHHS er et underutvalg i NHHS, Norges Handelshøyskoles studentforening. Underutvalget produserer bilder til de andre underutvalgene og interessegruppene i studentforeningen, leverer bilder til studentenes avis K7 Bulletin og dokumenterer ellers alt som skjer i studentforeningen, som fester, konserter o.l. Foto NHHS har ansvaret for studentforeningens fotoarkiv og publiserer jevnlig bilder på studentforeningens internsider (innlogging). Vårsemesteret 2011 har Foto NHHS 40 aktive fotografer og er dermed NHHS' nest største underutvalg. Gruppen ledes av et styre på fem demokratisk valgte styremedlemmer, en leder, en nestleder/økonomiansvarlig, en arrangementsansvarlig, en systemansvarlig, samt en utstyrsansvarlig. Foto NHHS benytter Canon digitale speilreflekskameraer, men har også et eget mørkerom. Ch (bokstav). CH og ch er en bokstavkombinasjon som forekommer på flere språk. CH som to bokstaver. Ch brukes som en bokstavkombinasjon på flere språk, der den representerer ett enkelt fonem. Frem til 1994 var digrafene ch og ll egne bokstaver på spansk, da besluttet man at det var best å anse dem for å være bokstavkombinasjoner, for å gjøre alfabetet lettere å forstå. På spansk, representerer ch lyden [t͡ʃ]. Unicode. Det er ingen egen måte å kode ch på i Unicode, den må kodes som c og h separat: U+0043 U+0048 (CH), U+0043 U+0068 (Ch) og U+0063 U+0068 (ch). C 20 Entomologisk Tidskrift. Entomologisk Tidskrift er et entomologisk, svensk vitenskapelig tidsskrift, utgitt av Sveriges Entomologiska Förening. Entomologi er læren om insekter. Bladets språk er i første rekke svensk, med sammendrag av artiklene på engelsk. Men enkelte artikler på norsk, dansk eller engelsk forekommer. Entomologisk Tidskrift er skandinavias eldste entomologiske tidsskrift og ble etablert i 1880. Bladet publiserer et vidt spekter av originale arbeider fra nordisk, men særlig svensk entomologi. Det utkommer med tre hefter i året og ett bind utgjør fire hefter med ca. 190-200 sider. Johan Heinrich Spalckhawer Siebke. Johan Heinrich Spalckhawer Siebke ofte bare J.H. Siebke (født 1816 (Tøyen) Christiania, død 1875 i Christiania) var en norsk entomolog. Han skrev flere bøker og utgitt publikasjoner om naturen og særlig om dyrelivet. Hans fembinds hovedverk "Enumeratio insectorum Norwegicorum", har holdt sin posisjon som en av de viktigste bøkene om norsk insekter. Selv om han hadde en beskjeden stilling som konservator ved Universitetets Zoologiske museum i Christiania, opparbeidet Johan H.S. Siebke seg et navn som Norges mest fremstående entomolog, med et renommé som vil bli husket. Han var sønn av den tyske gartneren Johan Siebke som anla den botaniske hagen på Tøyen i Oslo. Naturforskeren. Johan H.S. Siebke ble tidlig interessert i naturen og insekter, men tok utdannelse innen medisin. Han praktiserte derimot aldri som lege, men begynte som lærer i anatomi og zoologi ved Borgerskolen og Nissens skole i Christiania. I denne perioden skrev han flere lærebøker for skolen, om dyreliv og planter. Han fikk stilling som konservator ved Universitetets Zoologiske museum i 1849. Denne stillingen hadde han resten av sitt liv. Johan H.S. Siebke foretok mange reiser rundt i Sør-Norge og samlet inn dyr. Særlig fugler opptok han. Fra sine reiser skrev han vanligvis reiseskildringer, der han beskriver både landskapet, naturen og dyrelivet. Omtale. Johan H.S. Siebke er omtalt som en "… personlig beskjeden, men alltid hjelpsom og elskverdig person" og som "… en stille og elskverdig mann …". I nekrolog over ham sies det at "…Siebke med sine omfattende naturvitenskapelige kunnskaper og den dype interesse han viste for sitt fag, fortjente en langt mer framtredende plass enn den forholdsvis beskjedne stilling han innehadde ved vårt universitet", men fortsetter han, "Siebke skapte seg et navn som Norges mest framstående entomolog, et renommé som aldri vil dø." Han var også "en ansett og avholdt lærer". Forfatteren. Johan H.S. Siebke har skrevet flere bøker og har som fagperson skrevet vitenskapelige publikasjoner i en rekke fagtidsskrift. "Enumeratio insectorum Norwegicorum Fasc. I-V." er Siebkes hovedverk, og omfatter ca. 5 000 arter, med noen artsbeskrivelser. Verket utkom i fem deler. Det var skrevet på latin og var den første samlede oversikt over Norges insekt fauna. Over 5 000 arter er omtalt. Bare to bind kom ut innen Johan H.S. Siebke døde. Men han hadde fullført manuset til de siste så langt at hans elev, Hans Jacob Sparre Schneider, kunne redigere de tre siste bindene som kom like etter Johan H.S. Siebkes død. Bokverket har holdt sin posisjon som en av de viktigste bøkene om norsk insekter og er hyppig sitert i entomologiske publikasjoner. Wilhelm Maribo Schøyen roste de første bindene av bokverket da det kom, men mente også at dette aldri ville stå som en fullstendig fortegnelse. Det skulle heller ikke gå lang tid før det viste seg at i tidligere entomologiske publikasjoner og i museets samling fantes arter som ikke hadde fått omtale i bokverket. Tilsammen ble det etter en gjennomgang funnet flere hundre nye arter for Norge. Sveriges Entomologiska Förening. Sveriges Entomologiska Förening forkortet SEF er en svensk entomologisk forening. SEF utgir tidsskriftet Entomologisk tidskrift. Et av hovedmålene er å stimulere til økt interesse for entomologi samt å arbeide for å ta vare på det entomologiske artsmangfold i Sverige. Det er tilsammen 11 lokalforeninger i Sverige. De arrangerer både nasjonale og internasjonale entomologiske møter, blant annet det årlige "Svensk entomologimøtet", samtidig med foreningens årsmøte. Prix Italia. Prix Italia er en av de eldste og mest prestisjetunge kringkastingsprisene i verden. Prix Italia ble arrangert for første gang i 1948 av daværende "Radio Italiana", nå RAI, men da kun for radio. I 1958 kom tv-produksjoner med i konkurransen. I 2008 deltok 85 private og offentlige kringkastingsstasjoner fra tilsammen 44 land i konkurransen. Konkurransen ble arrangert for 63. gang i 2011. Agent X9. Secret Agent X9 er en amerikansk avistegneserie. Serien ble i begynnelsen skrevet av Dashiell Hammett og tegnet av Alex Raymond Den ble utgitt av King Features fra 22. januar 1934 og frem til 10. februar 1996. En rekke tegnere og forfattere har jobbet med serien, deriblant Leslie Charteris, Mel Graff, Archie Goodwin, Al Williamson og George Evans. Serien ble filmatisert i 1937 og 1945, og det ble laget en radioserie i fire episoder på BBC Radio 7 i januar 2009. Jessica Frelinghuysen. Jessica Rose Frelinghuysen (født 11. september 1980 i Bryn Mawr, Pennsylvania), er en amerikansk kunstner fra Princeton, New Jersey. Hun er utdannet ved RISD og Cranbrook Acadamy of Art. Hun arbeider med demokratiske rom og hvordan forholdet mellom private og offentlige rom påvirker oss mennesker, gjennom skulpturer og multimedia. Hun bor for tiden i Berkley, Michigan der hun underviser ved University of Michigan i Ann Arbor. Hun er grandniese av George L.K. Morris og Suzy Frelinghuysen. Offentlige fridager i Sør-Korea. Dette er en liste over offentlige fridager i Sør-Korea. Offentlige fridager i Nord-Korea. Dette er en liste over offentlige fridager i Nord-Korea (per 2007). Se også Koreansk kalender for en lste over tradisjonelle fridager. Referanser. Nord-Korea Laurens Hansson. Laurens Hansson var lagmann i Stavanger, samler og oversetter av kongesagaer fra gammelnorsk. Bakgrunn. Nicolay Nicolaysen mente at Laurens Hansson kunne være den «Laurentius Johannis Nidrosiensis dioces» som studerte i Rostock fra 1520, men det er usikkert. Fra 1528 til 1537 var han skriver i kanselliet for kansleren i Krogen (Kronborg) i Danmark. Han omtales da som Lauritz Normann. 30. april 1537 fikk Lauritz Hansson Nordmann gården Støle i Etne i forlening uten avgift på livstid. I juli 1548 deltok han i kongehyllingen i Oslo. Han kan ha bosatt seg trolig på gården Skaug i Sund ved Bergen, før han ble lagmann i Stavanger. Sagaoversetteren. Før 1551 hadde han laget ferdig en sagaoversettelse som han sendte til kongen i København. En lovbok er underskrevet i 1551 med Laurens Hansson. Lovboka omhandler kristenretten, samt mål og vekter. Neste side begynner med Anno 1552 og med en helt annen håndskrift. Denne delen er undertegnet med ”Lau: Jo: Ostmandh”. Flere har ment at Ostmann var Laurens Hanssons etternavn eller tilnavn, mens andre mener at det måtte være to personer. Lagmannen. Laurens Hansson var lagmann i Stavanger fra 5. juni 1554 til 1557. I 1559 fikk Erik Ormson av Orm-familien gården Støle som Laurens Hansson hadde før. Laurens var nok da død engang i perioden 1557-59. Kanskje døde han i 1557, og enka i 1559. En annen mulig tolkning er at han ble syk i 1557, og døde i 1559. Morten Nilsson. Morten Nilsson var lagmann i Stavanger i perioden 1590–1601, og er mest kjent for de lov- og domsamlingene han etterlot seg. Bakgrunn. I 1578 var Morten Nilsson fogd i Moss og i 1586 i Luster i Sogn. Han var videre i tjeneste hos Jørgen Kruckow på før han kom til Bergen. Morten Nilsson var byskriver i Bergen i 1588–1590. Lagmann. 7. juni 1591 klokka 08.00 sverget Morten Nilsson lagmannseden på Akershus. Han fikk brev på Stavanger lagdømme da forgjengeren var død. Dagen etter var han som adelsmann med på hyllingen i Oslo. Han hadde likevel i praksis overtatt som lagmann allerede i 1590. Vi kjenne Morten Nilsson som lagmann i en lang rekke saker i Rogaland og også som dommer ved møter i Herredagen 2. august 1599 ble oppgavene til lagmannsstillingen delt. Lagmannen hadde også vært byskriver i Stavanger, men nå ble det ansatt en egen byskriver. Morten Nilsson hadde en skrivestue på Arnegård. Til stillingen hørte det gods, landskyld, leding, tiende, lagmannstoll og andre visse og uvisse renter og inntekter. Morten Nilsson eide flere eiendommer i Rogaland og skal også ha hatt et sagbruk på Jørstad på Ombo. Bøker om rett. Morten Nilsson har eid en rekke gamle håndskrifter om eldre norsk rett. Han laget også sine egne lov- og domssamlinger. Asgaut Steinnes skrev at Morten Nilsson skrev av s lovbok i Bergen før 1580, så han må i perioden som fogd også vært interessert i lovsaker. Familie. Han var sønn til Nils Marteusson og gift med med ætt fra Gudbrandsdalen. Det kjennes kun et barn av Morten Nilsson - sønnen Samuel Mortenson. 6. april 1601 var Morten Nilsson død. Hengevingslekten. Hengevingslekten (latin: "Phegopteris") med underliggende seksjoner er en gruppe (slekt) av bregner innenfor hengevingfamilien, som igjen inngår i den store, monofyletiske ordenen "Polypodiales". Det er fortsatt vanlig å inkludere "Pseudophegopteris" og "Macrothelypteris" som egne seksjoner i den store hengevingslekten "Phegopteris", som egentlig bare hadde 3 arter men som nå omfatter en rekke arter fra nevnte to underslektene. Dessuten er flere arter innen myrtelgslekten del av en klade som utgjøres av hengevingslekten. Bladskaftene kan ha noen, spredte skjell, men ellers er de glatte. Det er to karstrenger nederst på bladskaftene. Bladene er generelt dobbelt parflikede, på artene i Norden ofte med litt avstand mellom bladene. Ofte er bladene litt ulikt formet eller satt – hengeving "(Phegopteris connectilis)" har to ned-hengende blader nederst (derav navnet). Sporehushopene (sori) på disse bregnene er nesten alltid runde, og sitter på "tradisjonelt" vis nær bladkanten. Sporehushopene er omgitt av enten et tynt slør (indusium) som faller av tidlig, eller de mangler slør overhodet. Kromosomtallet (x) er oftest 27-36. I Norden og Norge har vi 1 art – vanlig hengeving er utbredt i hele Norden, Færøyene og det vestlige Island. Nyere forskning (Smith et Al, 2006) basert på genetikk, viser at slekten "Phegopteris" er mer atskilt enn de andre slektene i hengevingfamilien, og at denne slekten fylogenetisk sett skiller lag med de andre allerede ved roten av familietreet. Myrtelgslekten. "Thelypteris acuminata" var. "hosida", fotografert i Japan. Myrtelgslekten (latin: "Thelypteris") med sine tre underslekter og to seksjoner, er en slekt av bregner innenfor hengevingfamilien, som igjen inngår i den store, monofyletiske ordenen "Polypodiales". Bladskaftene kan ha noen, spredte skjell, ellers er de glatte. Det er to karstrenger nederst på bladskaftene. Bladene er generelt dobbelt parflikede, i Norden ofte med litt avstand mellom bladene. Ofte er bladene litt ulikt formet eller satt – arten myrtelg har litt spredte og uregelmessig stående blader. Sporehushopene (sori) på disse bregnene er nesten alltid runde, og sitter på "tradisjonelt" vis nær bladkanten. Sporehushopene er omgitt av enten et tynt slør (indusium) som faller av tidlig, eller de mangler slør overhodet. Kromosomtallet (x) er oftest 27-36. Noen forskere inkluderer alle artene i hengevingfamilien i bare én slekt – nemlig myrtelgslekten "(Thelypteris)". Andre forskere opererer med inntil 30 slekter. "Myrtelgslekten" har ialt 875 arter og underarter, ofte svært vanskelig å skjelne fra hverandre. Noen få av disse artene vokser på berg og fjellsprekker. Noen forskere vil inkludere "Coryphopteris" i slekten "Metathelypteris", og man kan inkludere "Parathelypteris" i slekten "Amauropelta", men oftest inngår alle disse i en samlegruppe, myrtelgslekten. Friidrett under Sommer-OL 2008 – 5 000 meter herrer. Friidrettsøvelsen 5 000 meter herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted den 20. og 23. august på Beijing National Stadium, Kvalifikasjonskravene var 13.21,50 (A-krav) og 13.28,00 (B-krav), Norge var ikke representert på øvelsen. Runde 1. Kvalifikasjon. De 4 første i hvert heat og de 3 raskeste gikk videre til Finalen, "For å sortere denne tabellen på heat, utøver eller andre kolonner, klikk på ikonet ved siden av kolonnetittelen." Smørtelgslekten. Smørtelgslekten (latin: "Oreopteris") med er en gruppe (slekt) av bregner innenfor hengevingfamilien, som igjen på sin side inngår i den store, monofyletiske ordenen "Polypodiales". Slekten har bare 3 arter, hvorav en er utbredt i Norge og Norden – smørtelg. Det er to karstrenger nederst på bladskaftene. Bladene er generelt dobbelt parflikede, i Norden ofte med litt avstand mellom bladene. Arten smørtelg har blader som blir gradvis mindre oppover stilken, men også nedover stilken fra der de lengste bladene står. Dette gjør bladstillingen litt «utradisjonell» for en bregneart. Sporehushopene (sori) er nesten alltid runde, og sitter på "tradisjonelt" vis nær bladkanten. Sporehushopene er omgitt av enten et tynt slør (indusium) som faller av tidlig, eller de mangler slør overhodet. Cyclosorusslekten. Cyclosorus-slekten (latin: "Cyclosorus") med flere underslekter og seksjoner er en stor slekt av bregner innenfor hengevingfamilien, som igjen inngår i den store, monofyletiske ordenen "Polypodiales". Bladskaftene har to karstrenger nederst, og bladene er generelt dobbelt parflikede. Sporehushopene (sori) på disse bregnene er nesten alltid runde, og sitter på "tradisjonelt" vis nær bladkanten. Sporehushopene er omgitt av enten et tynt slør (indusium) som faller av tidlig, eller de mangler slør overhodet. Kromosomtallet (x) er oftest 27-36. Ingen av artene vokser i Norden. Longjiang. Longjiang (kinesisk: 龙江县; pinyin: "Lóngjiāng Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qiqihar. I 1999 var folketallet på innbyggere. Referanser. Longjiang Shenzhou 7. Shenzhou 7 (forenklet kinesisk: 神舟七号; pinyin: "Shénzhōu qī hào") er den tredje kinesiske bemannede romferden. Den var Kinas første romferd med tre personer ombord og under ferden skjedde Kinas første romvandring. Fra Shenzhou ble det for første gang avfyrt en liten overvåkningssatellitt med et CCD stereokamera som kunne ta 3D-bilder av romskipet og romvandringen. Flyvningen brukte Shenzhoufartøyet og ble sendt med Den lange marsjen 2F-raketter fra Kosmodromen Jiuquan den 25. september 2008 klokken 21:10 kinesisk tid (15:10 norsk tid) og landet 28. september 2008 klokken 17:00 kinesisk tid (14:00 norsk tid). Besetning. Romvandringen ble foretatt av Zhai Zhigang, og varte 15 minutter. Begivenheten ble overført direkte på kinesisk fjernsyn. Zhai Zhigang. Zhai Zhigang (kinesisk: 翟志刚, pinyin: "Zhái Zhìgāng"; født den 10. oktober 1966 i fylket Longjiang i byprefekturet Qiqihar i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kamppilot og astronaut i Shenzhou-programmet. Den 27. september ble han den første kineser som foretok en romvandring. Han var med i en gruppe på tre som trente til Shenzhou 5-ferden men Yang Liwei ble valgt. Han var også med i gruppen på seks som trente til Shenzhou 6, men uten å komme med. Han ble med på Shenzhou 7 sammen med to andre astronauter. Misjonen tok 68 timer og Zhai Zhigang foretok den første romvandring av en kineser da han i 15 minutter var utenfor romskipet for å frigjøre en satellitt. Zhenlai. Zhenlai (镇赉县; pinyin: "Zhènlài Xiàn") er et fylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baicheng. I 1999 var folketallet på innbyggere. Referanser. Zhenlai Fluffer. Fluffer er en medarbeider på produksjon av pornofilm, som sørger for de mannlige pornoskuespilleres ereksjon, slik at de er klar til enkelte scener. Ofte skjer det ved oralsex. The Suite Life on Deck. "The Suite Life on Deck" (norsk: "Det søte liv til sjøs") er en fortsettelse av Disney Channel Originale series, "Zack og Codys søte hotelliv", som hadde premiere den 26. september 2008 på den amerikanske Disney Channel og hadde premiere 16. januar i Norge. Serien følger tvillingene Zack og Cody Martin og ikke minst London Tipton hos deres nye hjem, S.S. «Tipton», et cruiseskip som eies av av faren til London Tipton, der de får skolegang i «Seven Sea High» skolen som følger der de fleste kommer i trøbbel og ugang. Returnerende stjerner til serien er Brenda Song, Dylan Sprouse, Cole Sprouse og Phill Lewis. Nykommere til serien inkluderer Debby Ryan, Matthew Timmons og Erin Cardillo. Cody og Zack Martin. Tvillingene har nå havnet på det luksuriøse passasjerskipet S.S. Tipton, hvor de også deltar i skolen Seven Sea High. Zachary Zack Martin (Dylan Sprouse) er vanligvis den som er mest skole lei, og utagerende av tvillingen og styrer juice-baren på skipet. Hans bror Cody Martin (Cole Sprouse) er den smarte, modne, og sensitive tvillingen som får toppkarakterer. Han henger ofte med på broren sine utspekulerte påfunn. Selv om han egentlig oftest er nesten sikker på at det er noen ugler i mosen. Cody har som regel rett i sine antagelser, og det blir en katastrofe ut av påfunnet. Han viser mindre interesse for jenter enn sin bror, men hans «sensitivitet» får vanligvis jentene. Zack pleier vanligvis å sette seg litt mot broren Cody. Men han blir irritert på andre, om dem lager trøbbel for Broren. Cody er forelsket i Bailey Pickett (Debby Ryan) liknende forelskelsen Zack har til Maddie Fitzpatrick (Ashley Tisdale). Cody er skipets håndklegutt. Han har ansvaret for å samle inn og dele ut håndkleder til alle rundt badebassenget. Begge brødrene har tatt på seg hver sin jobb for å ha noe lomme penger mens dem er på båten. For dem har jo ikke foreldre som er rike. London Tipton. Karakteren London Tipton (Brenda Song) er datter av Wilfred Tipton, eieren av Tipton hotell (Tipton Hotel) og SS Tipton. Hun er en åpenbar parodi av Paris Hilton. Alt fra stort penge forbruk, fjollete utgifter og navnet på karakteren (London/Paris og Tipton/Hilton). Men det er nok også masse som ikke stemmer. Det skal trossalt skinne gjennom at serien skal ha innspill av mye komedie. Det blir på samme måte som karakteren Kelly Bundy (Christina Applegate) i serien Married with children (Våre verste år – norsk) Selv om man aldri ser hvordan Mr Tipton ser ut for han alltid er omringet av sikkerhet folkene sine, så er han ofte nevnt i serien. Det kommer også tydelig fram at foreldrene hennes ikke kommer overens. Noe som ikke akkurat gjør det lettere for hun å omgås foreldrene sine. Det kommer tydelig fram i en av episodene når hun skal feire bursdagen sin. Da må hun booke inn foreldrene sine i hver sin ving av hotellet, i håp om at dem ikke skal møte på hverandre. Men det går jo selvfølgelig ikke helt etter planen. Og problemene eskalerer etter hvert. London er en kort-tenkt, bortskjemt, tenårings-datter av ekstremt rike foreldre. Hun snakker ofte til Mr Moseby (Phill Lewis), om hennes problemer. Så det hender hun prater om problemene sine til han, når hun har noe hun trenger å snakke ut om. London har også mange morsomme sider ved karakteren sin. Når hun er fornøyd og/eller tror hun har gjort noe bra eller smart, klapper hun ivrig, mens hun sier «Hurra for meg!». Selv om det virker som om London lever den ultimative drømmen som rik-tenåringsjente, var ikke hennes barndom så veldig bra. Tyder på at hun har oppvokst uten foreldrene sine og vært oppdratt av barnepiker og tjenere. Men det kommer også tydelig fram at hun savner begge foreldrene sine veldig mye. På «SS Tipton» får London noen nye venner vi ikke før har sett i forgjengeren Tipton hotell. (Debby Ryan) Bailey Pickett blir hennes romkamerat og (Matthew Timmons) Woody Fink blir en annen klassekamerat London utnytter når hun får muligheten. Hun får engang lurt han til å være butleren sin, når ei av de rike jentene hun kjenner til, kommer på besøk på båten. Allerede første episode har hun gjentatte ganger gitt bestikkelser til andre. Det har vært alt fra dyre smykker, klær og sko. Så hun bruker pengene sine, eller skal vi si faren sine penger, til å få viljen sin. Seriene i sin helhet spiller ut mange konsekvenser av noe uskyldige grep en ungdom kan komme til å gjøre. Det kommer også mange komiske og pinlige utfall av hva dem finner på. Det skal også sies at det er ikke bare London som dummer seg ut i denne serien, selv om hun er den flinkeste. Woody. Woody Fink (Matthew Timmons) gjør alltid et godt første inntrykk. For eksempel letingen etter det ekstra undertøyet, som sjokkerte Cody. Han er mer en snekker enn en gluping. Men han er alltid en god venn for Zack, Cody, London og Bailey. Han elsker tegneserier, og har en vrangforestilling av den ekte verden. At han tror at havfruer finnes kommer av det. Han beviser også at motsetninger tiltrekker hverandre. Spesielt med tanke på at han og Cody er venner. Marion Moseby. Mr. Moseby (Phill Lewis) ble hotelllederen i Tipton Hotell, deretter nå som cruise manager på SS Tipton. Han snakker med et stort vokabular, og hans signatur er «Lykke til med det!». Ofte irritert av Zack og Cody og oppfører seg som om han ikke bryr seg om guttene, men har faktisk en god del av følelser for dem. Mr Moseby er mer far for London, enn hennes egen egen far er. Han sa han har undervist London i fagene matematikk og engelsk (Det tok 14 år). Prøvde også lære London hvordan man kjører en bil (Hun kjørte inn i en vegg på hotellet). Ikke for at hun trenger kunne kjøre bil selv, for hun har privatsjåfør til limousinen. Han bryr seg om London og behandler henne som sin egen datter og hjelper henne med hva det skulle være. Han liker alt ryddig og organisert. Han har også en stor interesse for minigolf, og er svært god. Bailey Pickett. Bailey Pickett (Debby Ryan) er en liten bondegårds jente fra Kettlecorn, Kansas. Hun spiller en gutt i starten for å få plass, men ettersom man finner ut at hun er jente, blir hun tvunget til å dele rom med London Tipton. Bailey er en elev på Seven Seas High og deltar i samme klasse med sine nye venner Zack, Cody, London og Woody. Hun kom på skipet for å forlate gården fordi hun hater det faktum at byen er så liten. Hun får seg også en ny gris med navn Grisby, som hun fant i Papegøyeøya.(men vi får egentlig bare se grisen i to episoder) Episoder. " Se Liste over episoder i The Suite Life On Deck" AN/SPG-51. SPG-51 antenner på USS «Richard E. Byrd» AN/SPG-51 er en amerikansk ildledningsradar for RIM-66 Standard missiler produsert av Raytheon. Den var i bruk på kryssere i «Virginia»-klassen og «California»-klassen og på destroyere i «Charles F. Adams»-klassen og «Kidd»-klassen. Den inngår som en del av Mk 74 ildledningssystem. Radaren virker på G-båndet (4–6 GHz) og I-båndet (8–10 GHz). Den kan roteres kontinuerlig, og kan virker fra −30 til +83° i forhold til dekksplanet. Maksimal effekt skal være 30 kW. Ingrisk. Ingrisk (også kalt isjorisk) er et finsk-ugrisk språk snakket blant ingrere i Ingermanlandsregionen i i St. Petersburg-området i Russland, særlig blant russisk-ortodokse kristne. Ved folketellingen i 1989 ble det anslått at 302 personer snakket språket, mens den etniske gruppen talte ca. 820 personer. I dag antas det at det er 327 personer igjen som snakker ingrisk, de fleste av dem er eldre mennesker. En av grunnene til språkets tilbakegang er russifiseringen etter Andre verdenskrig. Russifisering. a> er ofte sett som typisk representant for russifisering Russifisering refererer dels til offisielle og uoffisielle politiske intensjoner i Russland og Sovjetunionen, med mål om å spre den russiske majoritetskulturen til minoriteter rundt om i landet. Dette avspeiles blant annet i spredning av det russiske språket, på bekostning av lokale slaviske, uralske og andre minoritetsspråk. De to hovedretningene av russifiseringen er politikk og kultur. Det hevdes også at tvangforflytninger av folkegrupper til fordel for den russiske befolkningsgruppen også er en slags russifisering. I politikk innebærer det delvis å gi russere høyere embeter og bedre tjenester. En form av russifiering er å bruke det offisielle kyrilliske alfabetet for språk som opphavelig brukte latinsk alfabet, eksempelvis tatarsk og karelsk. Friidrett under Sommer-OL 2008 – 5 000 meter damer. Friidrettsøvelsen 5 000 meter damer ved Sommer-OL 2008 fant sted den 19. og 22. august på Beijing National Stadium, Kvalifikasjonskravene var 15.09,00 (A-krav) og 15.24,00 (B-krav), Norge var ikke representert på øvelsen. Rekorder. Det ble ikke satt noen verdens- eller olympisk rekorder under øvelsen. Runde 1. Kvalifisering: De første 6 i hvert heat og ellers de 3 raskeste gikk videre til Finalen. Kongsvinger-marken. Kongsvinger-marken er et arrangement som finner sted i Kongsvinger to ganger i året, i mai og september. Opprinnelig var Kongsvinger-marken en heste- og buskapsmarken, men i moderne tid har tivoli og salgsboder med mye rart overtatt. I tillegg har Vingersmessa, en mer ren salgs- og varemesse, de siste årene blitt arrangert i forbindelse med Kongsvinger-marken. Hver marken tiltrekker seg mellom 8 000 og 10 000 besøkende. Første marken ble avholdt i 1798 og gikk over tre dager. Befolkningen i området hadde da lenge ønsket et marked og hadde også søkt i 1746, men fått avslag. Det var generalløytnant Johan Ludevig Maximilian de Biellart, kommandant på Kongsvinger festning, og Ivar Neumann, eier av Odals Verk, som stod bak den vellykkede søknaden. Marken ble avholdt frem til 1807. Et halvt århundre senere skrev postmester Ole J. Tommelstad en avisartikkel hvor han ba om at marken skulle startes opp igjen, men først i 1860 ble Kongsvinger-marken gjenåpnet. Ti år senere, i 1870, ble marken opphevet igjen. Befolkningen fortsatte likevel å strømme til byen på de vante dagene. I 1880 startet Kongsvinger-marken opp igjen for andre gang. I 1916 ble det slutt på årlig marken til fordel for heste- og kvegstevne to ganger i året. Dette ga opphav til dagens vår- og høstmarken. Opprinnelig ble disse arrangert på tirsdag og onsdag, men har siden dengang blitt flyttet til helgene. Marken har også flyttet på seg fysisk, men siden 1962 har den holdt til på det som har fått navnet Markensplassen i sentrum av byen. Byggeplaner på Markensplassen gjør at 2008 kan bli siste året med Kongsvinger-marken. Gardar Eide Einarsson. Gardar Eide Einarsson (født 12. januar 1976 i Oslo) er en norsk kunstner. Han bor og arbeider i New York i USA. Einarsson har de siste årene vært en av de mest omtalte og utstilte norske kunstnere i internasjonale sammenhenger, med blant annet deltakelse på den prestisjefulle Whitneybiennalen i New York i 2008. Han er også kjent for sitt samarbeid med kunstnerkollega Matias Faldbakken. Utdannelse. Whitney Museum of American Art Independent Study Program/ Cooper Union School of Architecture, Architecture and Urban Studies Program, New York Whitney Museum of American Art Independent Study Program, Studio Program, New York Staatliche Hochschule fur Bildende Künste – Städelschule, Frankfurt am Main National Academy of Fine Art, Bergen Einar Granum School of Fine Art, Oslo Ingvild Myhre. Ingvild Ragna Myhre (født 12. april 1957 i Narvik) er en norsk sivilingeniør og forretningskvinne. Hun har bakgrunn som leder i Alcatel Norge, Telenor og Network Norway. Myhre er i dag tilknyttet Rådgiverne LOS og er fra 2011 leder av Norges forskningsråds hovedstyre. Fra 2011 har hun forberedt lanseringen av mobilselskapet Chili Mobil, en ny norsk lavprisaktør som skal tilby mobiltjenester i Telenors nett. Myhre er siden 2007 leder av fagrådet for sertifisering av it-sikkerhet (SERTIT) i Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Hun har tidligere vært konsernsjef i teleselskapet Network Norway frem til 2009 da Arild Hustad overtok. Hun har dessuten vært administrerende direktør i Telenor Mobil (2000–2004) og i Alcatel Telecom Norway (1997–2000). Styrearbeid. Myhre er styreleder i Simula Research Laboratory (fra 2007), de Network Norway-eide teleselskapene Lebara og One Call og fiskeoljefirmaet Norway Omega og nestleder i styret i Norsk Tipping (fra 2007) og Qt Software (fra 2007). Myhre er også styremedlem i Folketrygdfondet (fra 2004), allmennaksjeselskapene TeleComputing (fra 2004), Simrad Optronics (fra 2005), Data Respons (fra 2006) og Hurtigruten ASA (fra 2008) og aksjeselskapene Forskningsparken i Narvik (fra 2000), Uroboros, Backe (2005), Pock Mobile, Scan & Pay, Center For Corporate Diversity, Dark, SimSurgery, Multiconsult, Mobile Norway, Norsk Eiendomsinformasjon (2006–2007) og ObexCode (fra 2009). Utdanning og erfaring. Myhre ble utdannet sivilingeniør fra elektrolinjen ved NTH i februar 1982. Hun spesialiserte seg på fiberoptikk og infrarød teknologi, og tok hovedoppgaven ved FFI. Før det hadde hun tatt reallinjen ved Narvik gymnas (russ 1976) og jobbet ett år som praktikant ved LKAB i Narvik. Etter NTH jobbet hun to år som avdelingsingeniør ved Hærens forsyningskommando og ett år i Teledirektoratet. I 1985 startet hun i Alcatel/STK som produktsjef, og senere eksportsjef før hun i 1997 ble administrerende direktør. I perioden 2000–2004 var hun direktør i Telenor Mobil. I 2004 gikk hun til Røde Kors, hvor hun ledet arbeidet med å utvikle nye inntektskilder og i 2005 ble hun administrerende direktør i mobilselskapet Network Norway, som hun ledet til 2009. Myhre har også vært nestleder for styret i Forsvarets forskningsinstitutt og styremedlem i Norges forskningsråd (1999), Universitetet i Bergen (1999), Teknologibedriftenes Landsforening (1999), Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (1999), Posten (1999–2001), NAVO (2001), Norsk Hydro (2001–2006), Flytoget (2004–2005), Simula Research Laboratory (2005–2006), Norges Handels- og Sjøfartstidende og Consorte. Hun var også medlem av bedriftsforsamlingen i Norsk Hydro i 1999, og har vært med i Rådet for makt- og demokratiutvikling og Forum for verdiskapning i næringslivet. Inventio (forskningsprosjekt). Inventio er et norsk forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo. Det blir ledet av professor Gunnar Liestøl ved Institutt for medier og kommunikasjon. Inventio står for utviklingen av nye, digitle uttrykksformer som baserer seg på posisjonering (GPS-teknologi – Global Positioning System), bredbånd samt moderne mobiltelefoner (slik som iPhone) i relasjon til litteratur, læremidler og museer. Prosjektet handler blant annet om såkalt posisjonert eller stedbunden simulering. Dersom en befinner seg på ett sted, kan en få mobiltelefonen til å vise informasjon om stedet som ikke finnes der, enten det dreier seg om fortid, skjulte ting eller fremtid. GPS innebærer at mobiltelefonen bestandig vet hvor den befinner seg. Som i et dataspill kan kamera bli beveget rundt. Akkurat det perspektivet en har der en står i dag i virkeligheten, har en også i modellen i mobiltelefonen. En kan altså «se» Osebergskipet slik en tror det må ha sett ut umiddelbart før haugen ble oppført for 1 200 år siden. Allerede i løpet av vinteren 2009 var en fungerende prototyp med Osebergskipet klar. Et annet viktig hjelpemiddel er dataspill, hvor programmerere og designere har løst problemet gjennom å bevege seg virtuelt omkring i et landskap. Gjennom å bygge ut spillmodellen kan en i dag reise til Farsalus, Hellas og gjenoppleve slaget ved Farsalus, som utspilte seg i 48 f.Kr. i dag på mobiltelefonen. Selve den visuelle delen kan dessuten bli utfyllt av tekst eller videoklipp Kulturhistorisk museum er partner i INVENTO-prosjektet og leverer materiale. Inventio blir finansiert av Norges Forskningsrådets Verrdikt-program. Tre–fire forskere arbeider med prosjektet på heltid. Forskerne har et tett samarbeid med Intermedia Lab påUniversitetet i Oslo om en rekke delprosjekter, hvor mobilitet og lokaliseringsteknologi blir utprøvd. Det startet i 2007 og holder på frem til 2011. Gebirgsjäger. a>, en hvit fjellblomst kjent blant annet fra Alpene Gebirgsjäger er den tyske benevnelsen på en militær spesialstyrke og soldatene i denne styrken. Styrken har historie fra før første verdenskrig, og er beregnet for å operere i fjellandskap som for eksempel Alpene. Styrkene var av type lett infanteri, og hadde status som elitestyrker. Gebirgsjäger kalles vanligvis bergjeger på norsk. Bergjegere under andre verdenskrig. Tysk bergjeger på vakt «utenfor Bergen» 1942. Etter andre verdenskrig. Da Bundeswehr ble opprettet i 1956 oppsto Gebirgsjäger-styrkene som en distinkt gren av Heer (hæren). Fram till 2001 ble de organisert i 1. Gebirgsdivision, men den ble oppløst under en større reform av den tyske forsvarsmakten. Den ble erstattet av Gebirgsjägerbrigade 23 med hovedkvarter i den tyske delstaten Bayern. Alle Gebirgsjäger-bataljoner ligger i Bayern unntatt en i Schneeberg i delstaten Sachsen. Stephen Sondheim. Stephen Sondheim (født den 22. mars 1930) regnes som en av vår tids største og mest anerkjente komponister innen teater, film og som tekst-forfatter. De verkene som er mest kjent i Norge er sannsynligvis musikken til filmene "A little Night Music" og "Sweeney Todd". For sangen "Sooner or Later (I Always Get My Man)" fra filmen "Dick Tracy" vant han Oscar for beste sang. IMEI. International Mobile Equipment Identity (IMEI) er et globalt entydig ID-nummer for mobilt kommunikasjonsutstyr, bl. a. mobiltelefoner. Det identifiserer selve mobilen, og sier ingenting om mobilens eier eller telefonnummer. I praksis er det en 15-sifret tallkode som angir bl. a. mobilprodusenten, og et serienummer fra denne produsenten. Mobilprodusenten legger IMEI-nummeret inn i mobilens hardware. For å hente frem IMEI-koden kan man taste inn *#06# på mobilen, eller man kan lese den av under batteriet på telefonen. IMEI er viktig hvis mobilen blir stjålet. Hvis en mobiltelefon blir stjålet, vil sperring av abonnementet gjøre SIM-kortet ubrukelig. Dermed slipper eier regninger for tyvens mobilbruk. Men sperret abonnement hindrer ikke tyven i å bruke mobilen med et annet SIM-kort. Da kan man velge å sperre selve mobilen også, ved å sørge for at mobilens IMEI blir «svartelistet». Dette gjøres ved tyverianmeldelse, ved å be Politiet legge IMEI inn i den nasjonale databasen EIR – Equipment Identity Register. Nasjonale EIR-er samkjøres så via den internasjonale IMEI-databasen. Mange nettoperatører i mange land bruker likevel ikke dette systemet. I slike mobilnett vil mobilen fungere på tross av EIR-sperre i Norge. IMEI – ett av mobilens «ID-kort». Hver gang mobilen skrus på, sjekkes IMEI-koden av mobilnettet. Mobiler som står på nettoperatørens IMEI-svarteliste får ikke tilgang til nettet. IMEI er altså et slags «ID-kort» som gir telefonen adgang til mobilnettet. På denne måten kan operatøren til enhver tid identifisere mobilene som befinner seg på nettet. Siden IMEI også angir mobilens modell, kan mobilnettet se hvilke tjenester mobilen kan håndtere. IMEI-koden identifiserer altså selve mobilen (E for Equipment, Utstyr) og lagres i den. For å virke i et mobilnett må mobilen i tillegg ha et «ID-kort» nr 2, kalt IMSI (International Mobile Subscriber Identity) som identifiserer abonnementet, og derigjennom abonnenten (S for Subscriber, Abonnent). IMSI ligger i SIM-kortet, ikke i mobilen, og angir abonnementets hjemland, nettoperatør og (indirekte) telefonnummeret. Når man bruker mobilen, lagres informasjon om dette (kalt trafikkdata) hos mobiloperatøren. Telefonnummer og tidspunkt er blant de data som lagres. Når både IMSI og IMEI lagres, kan man se hvilke mobiler som er brukt med hvilke SIM-kort. Politiet gjør mange såkalte IMEI-søk. Når Datalagringsdirektivet innføres i Norge, blir det påbudt å lagre både IMSI og IMEI i 6 måneder. Kanselliskrift. a> (华山庙碑) fra ca. 100 f.Kr. Kanselliskrift (tradisjonell kinesisk: 隸書, forenklet kinesisk: 隶书, pinyin: "Lishu") er en av de fem hovedkategorier innen kinesisk kalligrafi. Den kinesiske kanselliskrift, også kalt klerkeskrift ("clerical script") ble utviklet for å kunne utstede dokumenter raskere enn med annen og mer tidkrevende skriveteknikk. Hovedkjennetegn er skriftens snorrette horisontale og vertikale linjer og dens tette struktur. Denne skriften var mer behagelig å utføre enn seglskrift, og den sparte kostbar tid. Opprinnelse. Det hevdes ofte, men feilaktig, at kanselliskriften ble oppfunnet eller ble utviklet i begynnelsen av Han-dynastiet, med den mindre seglskriften som forløper. Det er også historiske tradisjoner fra Han-tiden som feilaktig tillegger skapelsen av kanselliskriften til Qin-dynastiet og da til Chéng Miǎo, som skal ha oppfunnet den på oppdrag av keiseren, Qín Shĭhuáng. En annen tradisjonsrik versjon er at at den ble utviklet av regjeringsskrivere, særlig innen retts- og fengselsvesenet. Men skriftlig materiale som er kommet for dagen ved arkeologiske utgravninger gjør at man vet at "alle" stadier av kinesisk skrivekunst gjennomgikk perioder med naturlig evolusjon, og ingen av dem er én manns verk. Dette er tilfelle også for klerikal skrift. Videre kan det påvises ar skriften slett ikke oppstod i regjeringskretser men var i alment bruk allerede. Når skriverne under Qin-dynastiet benytter den, skyldes det rett og slett at de fulgte med trenden forøvrig. Arkeologiske oppdagelser viser nå klart hvordan en umodnet form for kanselliskrift ("proto-clerical" på engelsk) allerede var under utvikling under den senere del av de stridende staters tid. Regelskrift til venstre, kanselliskrift til høyre Navn. Opprinnelsen til det kinesiske navnet for skriften, "lìshū", er noe problematisk. Det aktuelle skrifttegnet for "lì" betyr slave eller fange som arbeider for staten, og dermed er det dem som trekker den slutning at den ble benyttet av fanger som var satt i arbeid som skrivere. Ellers kunne kan ordet reflektere den lave sosiale status som skriften hadde til å begynne med. Stian Paulsen. Stian Paulsen (født 3. juli 1987) er racerkjører fra Fredrikstad, og har 8 år med gokart bak seg og 2 år i ADAC VW Polo cup i Tyskland. I 2008 gikk han over til Renault Sport Clio Cup og har hatt suksess med dette, blant annet i Nürburgring. Thrasymachos. Thrasymachos (gresk: Θρασύμαχος) (ca. 459–400 f.Kr.) var en sofist i antikkens Hellas, mest kjent som en av Sokrates' motparter i Platons dialog "Staten". Kalitta Air-ulykken 2008. Flyet som krasjet 7. juli 2008 Kalitta Air-ulykken 2008 var en flyulykke som fant sted 7. juli 2008. En Boeing 747-209B (N714CK serienummer 22446/519) med destinasjon Miami i Florida tok av fra El Dorado internasjonale lufthavn i Bogotá klokka 03.55 lokal tid 7. juli 2008. Flyet fraktet blomster og ombord var et mannskap på åtte. Alt gikk som normalt inntil motor nummer fire tok fyr. Kort tid etter stoppet også motor nummer én. Mannskapet ba om å få returnere til flyplassen, men innså raskt at de ikke kom til å nå fram. De prøvde derfor å lande på bakken. Flyet krasjlandet utenfor tettstedet Madrid i Colombia og tok fyr. Et gårdshus ble truffet og en 50 år gammel mann og hans 13 år gamle sønn som bodde der omkom. Enkelte kilder oppgir også at en tredje person omkom. De åtte besetningsmedlemmene ble tatt til sykehus, fire av dem med alvorlige skader. Stortingets ansvarskommisjon. Stortingets ansvarskommisjon er en uavhengig særorgan som Stortinget skal utnevne 5 medlemmer til hvert sjette år, og har som oppgave å behandle saker om konstitusjonelt ansvar. Det er stortingets ansvarskommisjon som skal utrede om det er grunnlag for å reise tiltale ved Riksrett. Fettceller. Fettceller er laget av en tynn membran som er fylt med fettsubstans. Voksne mennesker legger på seg ved at fettcellene som finnes i kroppen blir tykkere. Barn går opp i vekt ved at antallet fettceller i kroppen øker. Når gamle fettceller blir brutt ned dannes det alltid nye, på den måten er det totale antallet fettceller alltid konstant. Når vi slanker oss får vi ikke færre fettceller, men fettinnholdet i dem blir mindre. Prost Grand Prix. Prost Grand Prix var en Formel 1 konstruktør styrt av tidligere verdensmester Alain Prost. Teamet konkurrerte i fem sesonger fra til. Oppkjøpet av Ligier. Alain Prost kjøpte opp Ligier teamet tidlig i 1997, og endret navnet med en gang til Prost. En eksklusiv kontrakt for Peugeot-motorer ble annonsert fra, men teamet fortsatte med Mugen-Honda-motorer for. Pallplasseringer i Brasil (3.plass) og i Spania (2.plass) for Olivier Panis var lovende, men franskmannen krasjet stygt i Canada, og brakk begge beina sine. Med sin ledende fører ute mesteparten av sesongen, slet Prost med nybegynnerne Jarno Trulli og Shinji Nakano til Panis returnerte i Luxembourgs Grand Prix. Det så lovende ut for Trulli i Østerrike hvor han var i ledelsen store deler av løpet til motoren hans takket for deg, og før dette kjørte han inn til en fjerdeplass i Tyskland. Panis kom tilbake og fikk med seg et poeng fra Luxembourg, noen som gjorde det let for Prost og velge hvilke førere han ville ha for den neste sesongen. Verdensmesteren fra 1997, Jacques Villeneuve, sa i etter tid av sin tittel at han så på Panis som en trussel. Hadde Panis konkurrert hele sesongen kunne teamet trolig vunnet et løp. Etter det lovende året som 1997 ble, endret ting seg i feil retning de neste årene. For å støtte dette hadde Panis vært raskest i Spania, og var rett bak Villeneuve i Argentina når bilen hans sviktet. Han var nær og vinne i Canada også siden hans Bridgestone-dekk var bedre utstyrt en Goodyear-dekkene som bilene rundt han hadde. Problemer og nedgang. Etter store girkasse problemer under testing, var det bare såvidt teamet startet 1998-sesongens åpning, siden bilen deres måtte bestå en krasjtest. De startet Australias Grand Prix, men sesongen viste seg å være en fiasko. Bare Trullis sjetteplass på Spa holdt teamet fra å komme sist i sammendraget. viste fremgang, flere løp med poeng og en andreplass for Trulli på Nürburgring. Til tider fikk Prost til sterke kvalifiseringer, men resultater i løpene var ikke så bra. På Magny-Cours startet Panis fra tredjestartposisjon, men klarte ikke og komme innenfor poengene i løpet. Trulli hadde kontrakt ut, men teamets dårlige resultater første til at han gikk til Jordan. Panis ble droppet og ble McLarens testfører. C'h (bokstav). C'h eller c'h er den femte bokstaven i det bretonske alfabetet, mellom ch og d. C'h representerer en ustemt velar frikativ – [x]. På en del andre språk, brukes ch (uten apostrof) for å representere denne lyden, men på bretonsk representerer ch den samme lyden som på fransk: [ʃ]. En del navn av bretonsk opphav blir gjerne skrevet med ch i Frankrike idag, siden c'h ikke er en del av fransk rettskriving. Bokstaven kan ikke kodes i som en egen enhet i Unicode, men må kodes som de separate komponentene c, apostrof og h. U+0043 U+0027 U+0048 (C'H), U+0043 U+0027 U+0068 (C'h) og U+0063 U+0027 U+0068 (c'h) Inger Christensen. Inger Christensen (født 16. januar 1935 i Vejle, død 2. januar 2009) var en dansk poet, romanforfatter og essayist. Christensen blir betraktet som den fremste poetiske eksperimentalismen i sin generasjon. Etter å ha avlagt eksamen ved Vejle gymnasium, flyttet hun til København og senere til Århus, hvor hun studerte ved lærerskolen. I denne tiden begynte hun å publisere dikt i tidsskriftet Hvedekorn og ble guidet av den kjente danske poet og kritiker Poul Borum (1934–1995), som hun giftet seg med i 1959 og ble skilt fra i 1976. Etter å ha undervist ved kunsthøyskolen i Holbæk 1963–1964 begynte hun å skrive på heltid og utgav to av sine større tidlige samlinger "Lys" (1962) og "Græs" (1964), som begge undersøkte grensene for selvinnsikt og språkets rolle i persepsjon. Hennes største verk i 1960-årene var det meget kritikerroste mesterverket, diktsamlingen "Det", utgitt i 1969). På et nivå utforsket den sosiale, politiske og estetiske saker, men dypere sett sonderte diktsamlingen større, filosofiske spørsmål om mening. Verket, nesten besvergende i tonen, går imot saker, slik som frykt og kjærlighet samt makt og maktesløshet. I disse årene utga Christensen også to romaner, "Evighedsmaskinen" (1964) og Azomo (1967) samt "Det malede værelse" (1976. Sistnevnte er en kortere fiksjon om den italienske renessansemaleren Mantegna, presentert fra synspunktet til ulike fortellere (Mantegnas sekretær, Marsilio, den tyrkiske prinsessen Farfalla og Mantegnas unge sønn). Flere av Christiansens verker er organisert på «systemiske» strukturer i samsvar med hennes oppfatning av at poesi ikke er sannhet og ikke en gang en «drøm» om sannheten, men «et spill, kanskje et tragisk spill – vi spiller spillet med en verden som spiller sitt eget spill med oss». I 1981 utga hun diktsamlingen "Alfabet". Den har en struktur som baserer seg på en tallrekke laget av av den italienske matematikeren Leonardo Fibonacci (1170–1250). "Fibonaccis tallrekke" er en formel hvor hvert nye tall utgjør summen av de to foregående: 1–3–5–8–13–21–34 og så videre. Christensen anvendte denne formelen på alfabetet og skrev et dikt til hver bokstav – med én linje i diktet om a, to linjer i diktet om b, tre på c, fem på d, åtte på e, osv. Hun stopper dog ved bokstaven n, som er midtveis i alfabetet, og som er et bokstav som kan ses som et uttrykk for det matematiske begrepet "n'te gang" – det uendelige. "Alfabet" regnes som et mesterverk, og er i Norge innlemmet i kåringen Århundrets Bibliotek som omfatter de 100 beste bøker fra 1900-tallet. "Sommerfugledalen" fra 1991 utforsket gjennom sonettestrukturen livets og dødelighetens skrøpelighet og endte med en form for omdannelse. Christensen har også skrevet verker for barn, skuespill, hørespill og utallige essays. De vesentligste ble samlet i hennes bok "Hemmelighedstilstanden" i 2000. Christensens verker har blitt oversatt til en rekke språk og hun ble hyppig nevnt som kandidat til Nobelprisen i litteratur. Priser og utmerkelser (utvalg). Christensen har mottatt andre utmerkelser, som medlemskap i Det Danske Akademi, i l’Académie Européenne de Poésie og i det tyske Akademie der Künste i Berlin. "Sommerfugledalen" er tatt opp i den danske kulturkanonen. Hans Delbrück. Hans Delbrück (født 11. november 1848 i Bergen auf Rügen, død 14. juli 1929 i Berlin) var en tysk historiker og politiker. Hans Delbrück stammet fra Delbrück-familien. Han studerte historie, og deltok som frivillig i den fransk-tyske krigen. Fra 1874 til 1879 var han lærer for prins Waldemar, kronprins Fredrik Vilhelms sjette barn. I 1885 ble han ekstraordinær professor ved universitetet i Berlin. Han arbeidet særlig med militærhistorie, og regnes som grunnlegger av militærhistorien som en vitenskapelig disiplin. Fra 1882 til 1885 var Delbrück medlem av underhuset ("Preussisches Abgeordnetenhaus") i den prøyssiske landdagen som representant for de frikonservative. Fra 1884 til 1890 var han medlem av Riksdagen. Skjønt han til å begynne med var liberal-konservativ, nærmet han seg siden sosialismen på enkelte punkter. Han avviste militarismen og nasjonalismen under keiser Vilhelm II, og etter utbruddet av første verdenskrig angrep han offentlig den tyske hærledelsen. Etter krigen angrep han både dolkestøtslegenden, påstanden om at Tyskland hadde eneansvar for krigen, og Versailles-traktaten. Sammen med Max Weber og andre undertegnet han 27. mai 1919 et opprop, hvor de erklærte at Tyskland hadde ført en forsvarskrig mot Russland. Sidney Bradshaw Fay. Sidney Bradshaw Fay (født 13. april 1876, død 29. august 1967) var en amerikansk historiker som utga en undersøkelse av årsakene til første verdenskrig, "The Origins of the World War" (1928, revidert utgave 1930). Fay studerte ved Harvard-universitetet, Sorbonne og universitetet i Berlin. Han underviste ved Dartmouth College 1902–14 og ved Smith College 1914–29, og senere ved både Harvard og Yale-universitetet. I "The Origins of the World War" konkluderer Fay med at alle de europeiske stormaktene hadde skyld i krigsutbruddet, men spesielt systemet med hemmelige allianser som delte Europa etter den fransk-tyske krigen i to leire. Spesielt mente han at det umiddelbare ansvaret for at krigshandlingene brøt ut tilfalt Østerrike-Ungarn, Serbia og Russland. Ă. Ă og ă ("A" med breve) er den andre bokstaven i det rumenske og det vietnamesiske alfabetet. På rumensk representerer den lyden, en midtre, sental vokal, eller såkalt «slapp e». I motsetning til på norsk der den alltid er trykksvak, kan denne lyden på rumensk være trykksterk. På vietnamesisk representerer ă en kort a-lyd, og kan skrives med et av de fem vietnamesiske tonemerkene: ằ, ắ, ẳ, ẵ og ặ. A 04.7 Pierre Renouvin. Pierre Renouvin (født 9. januar 1893, død 7. desember 1974) var en fransk historiker. Renouvin deltok i første verdenskrig og ble lemlestet ved Chemin des Dames. Etter krigen spesialiserte han seg på første verdenskrigs historie, og forsøkte særlig å forstå de store internasjonale hendelsene. Han hadde innflytelse på flere generasjoner av historikere, spesielt Jean-Baptiste Duroselle. Jean-Baptiste Duroselle. Jean-Baptiste Duroselle (født 17. november 1917 i Paris, død 12. september 1994 i Arradon) var en fransk historiker. Han studerte ved École normale supérieure og tok doktorgraden i 1949. Mellom 1950 og 1958 underviste han ved universitetene i Saarbrücken og Lille. Siden ble han professor i moderne historie ved Sorbonne. I 1975 ble han valgt til medlem av Académie des sciences morales et politiques. I 1982 mottok han Balzac-prisen. John Gustavsen. John Gustav Gustavsen (født 29. mai 1943 i Porsanger) er en forfatter/journalist med fokus på Barents-spørsmål, som har utgivelser på norsk hvor noe er oversatt til samisk. Han vokste opp i Honningsvåg og er bosatt i Tromsø. Han er publisert i alle riksdekkende aviser og har også skrevet for lokalaviser som "Bergens Tidene", "Nordlys" og "Bærums Budstikke". Gustavsen er æresmedlem i Nordnorsk forfatterlag. Sonderweg. Ordet Sonderweg (tysk: «vei for seg», «egen vei») betegner en kontroversiell teori i tysk historieforskning, som anser at de tysktalende landene, eller landet Tyskland, har fulgt en særegen vei fra aristokrati til demokrati, forskjellig fra de andre europeiske landene. René Wellek. René Wellek (født 22. august 1903 i Wien, død 10. november 1995 i Hamden i Connecticut) var en tsjekkisk-amerikansk litteraturviter, med fagfelt sammenlignende litteratur. Wellek studerte i Praha, og var aktiv i Praha-skolen av språkforskere, før han flyttet til School of Slavonic and East European Studies i London i 1935. Under annen verdenskrig dro han til USA, og var først ved universitetet i Iowa, og siden ved Yale-universitetet. Her ble han venner med og tilhenger av nykritikerne. Sammen med kritikeren Austin Warren skrev han "Theory of Literature" («Litteraturteori»), en av de første verkene som systematiserte litterær teori. Lishu (Siping). Lishu (kinesisk: 梨树县; pinyin: "Líshù Xiàn") er et fylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Siping. I 1999 var folketallet på innbyggere. Administrative enheter. Lishu fylke består av 17 storkommuner og seks kommuner. Referanser. Lishu Sammenlignende litteratur. Sammenlignende litteratur er den grenen av litteraturvitenskapen som undersøker forholdet mellom litteraturen i to eller flere språklige, kulturelle eller nasjonale grupper. Lishu (Jixi). Lishu (梨树区; pinyin: "Líshù Qū") er et bydistrikt i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jixi. Lishu Karl Joel. Karl Joel (født 27. mars 1864 i Hirschberg i Schlesien, død 23. juli 1934 i Walenstadt i Sveits) var en tysk filosof. Han var professor ved universitetet i Basel fra 1902. Changling. Changling (kinesisk: 长岭县; pinyin: "Chánglǐng Xiàn") er et fylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Songyuan. I 1999 var folketallet på innbyggere. Eksterne lenker. Changling Chaoyang (Chaoyang). Chaoyang (kinesisk: 朝阳县; pinyin: "Cháoyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Chaoyang. I 1999 var folketallet på innbyggere. Administrative enheter. Fylket består av ni storkommuner, 16 kommuner og en gårdsbruksenhet. Referanser. Chaoyang, xian Brevik Bymuseum. Brevik Bymuseum er et museum som ligger i det gamle rådhuset i Brevik, som ble bygd i andre halvdel av 1700-tallet. Museumet tar for seg Breviks historie helt tilbake til 1500-tallet, og tar også for seg arkitektur og handelshistorie som har preget Brevik opp gjennom historien. Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole. Denne listen dekker kjente personer som er, eller har vært, elever ved Bjerke videregående skole, Oslo, også under skolens tidligere navn, "Linderud videregående skole". Kjente pedagoger ved Bjerke videregående skole. Bjerke videregående skole Faku. Faku (kinesisk: 法库县; pinyin: "Fǎkù Xiàn") er et fylke i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det ligger i den subprovinsielle byen Shenyang. I 1999 var folketallet på innbyggere. Kulturminner. "Liao-gravene i Yemaotai" eller "Kitan-gravene i Yemaotai" (叶茂台辽墓, "Yemaotai Liaomu") ligger i fylket. De ble utgravd i 1974. De inneholdt 300 gravgaver: Silkebilder, silkestoffer, porsellen, lakkvarer og andre kulturgoder. Gravene ble i 2001 tilføyd listen over Folkerepublikken Kinas kulturminner. Eksterne lenker. Faku Kiran Desai. Kiran Desai (født 3. september 1971 i New Delhi) er en indisk forfatter. Hun er indisk statsborger og er permanent bosatt i USA. Desais roman "The Inheritance of Loss" (Norsk tittel: "Tapets barn") vant Man Booker Prize for 2006 og National Book Critics Circle Fiction Award for 2006. Hun er datter av den kjente forfatteren Anita Desai. Tidlig liv og utdannelse. Desai vokste delvis opp i New Delhi og delvis i Kalimpong, som ligger i fjellsidene på den indiske siden av Himalaya. Da hun var fjorten år gammel, flyttet hun og moren til England, der de bodde i ett år. De flyttet til slutt til USA, der hun studerte kreativ skriving ved Bennington College, Hollins University og Columbia University. Priser og anerkjennelse. Desais første roman, "Hullabaloo in the Guava Orchard" (Norsk tittel: "Guruen i guavalunden"), ble utgitt i 1998. Den vant Betty Trask Award, en pris som blir tildelt av The Society of Authors til innbyggere i Samveldet av nasjoner under 35 år. Desais andre roman, "The Inheritance of Loss" (2006) har blitt lovprist av kritikere i Asia, Europa og vant Man Booker Prize og National Book Critcs Circle Fiction Award for 2006. I september 2007 var hun gjest i Private Passions på BBC Radio 3. Det er et biografisk musikkdiskusjonsprogram med Michael Berkeley som vert. Desai er bosatt i Brooklyn, New York. Løren leir. Løren leir er en tidligere militærleir på Løren i Oslo. Den ble anlagt av okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig. Etter frigjøringen ble den overtatt av Hærens våpentekniske korps. Hæren hadde tilhold i Løren leir til 1999 da den ble solgt til Selvaag for utvikling av Lørenbyen. Historie. Området ble fra 1912 brukt av Norma prosjektilfabrikk. 1. juni 1941 ble det rekvirert av tyskerne som satte i gang byggingen av flere hus, deriblant Kanonhallen som nå er fredet. Kulturminne. Løren leir er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Benedetto Croce. Benedetto Croce (født 25. februar 1866 i Pescasseroli, død 20. november 1952 i Napoli) var en italiensk kritiker, idealistisk filosof og politiker. Han skrev om mange emner, blant andre filosofi og estetikk, og var en fremstående liberaler, skjønt han var motstander av laissez faire-frihandel. Han hadde stor innflytelse på Antonio Gramsci. Tieling (Tieling). Tieling fylke i Tieling byprefektur Tieling (kinesisk: 铁岭县; pinyin: "Tiělǐng Xiàn") er et fylke i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Tieling. I 1999 var folketallet på innbyggere. Eksterne lenker. Tieling, xian Vidar Kristensen. Vidar Kristensen (født 1950) er en norsk forfatter. Han er teolog og var fra 1977 til 1990 forlagssjef i Credo Forlag. Han er særlig kjent for å ha skrevet lærebøker til konfirmantundervisning og undervisning i kristendomskunnskap. Men han står også for tekstene til en rekke kjente sanger og salmer som er mye brukt i kirkelig sammenheng innenfor Den norske kirke, blant annet Jeg har en venn og Der det nye livet lever. De senere årene har Kristensen jobbet med informasjonsoppgaver i Kirkerådet. MS «Finnmarken». MS «Finnmarken» (kallesignal LLRY) er et hurtigruteskip eid av rederiet Hurtigruten ASA, og som ble overlevert rederiet Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) i april 2002. Skipet var byggnummer 292 ved Kleven verft i Ulsteinvik, og kostet omkring 750 millioner kroner. MS «Finnmarken» gikk i fast rotasjon i hurtigruten fra april 2002 til november 2009, bare avbrutt av verkstedopphold. Fra og med januar 2010 er skipet utleid som hotellskip i Australia. MS «Finnmarken» er det tredje hurtigruteskipet med dette navnet. Forløperne var DS «Finmarken» fra 1912, og MS «Finnmarken» fra 1956 – begge fra Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) på Stokmarknes. Historie. I 1999 begynte rederiet å konkretisere planene om et nytt skip. Etter en ny avtale med samferdselsdepartementet tegnet OVDS i april 2000 byggekontrakt med Kleven verft i Ulsteinvik, med opsjon på to søsterskip. Verftet hadde allerede bygd to av rederiets nyeste hurtigruteskip MS «Nordkapp» og MS «Nordnorge». Kjølstrekkingen fant sted 10. november 2000, og 24. januar 2001 ble de første modulene plassert på beddingen. 15. september 2001 ble skipet sjøsatt, og 9. februar 2002 la hun ut på prøvetur. I Ulsteinvik 4. april 2002 ble OVDS' nye flaggskip døpt «Finnmarken» av samferdselsminister Torild Skogsholm. Den 6. april 2002 la MS «Finnmarken» ut fra Bergen på et toukers cruise. Hun var innom Orknøyene, Hebridene, Man, Dublin, Southampton, Amsterdam, Hamburg, København, Oslo og Stavanger. Om kvelden 20. april gikk skipet fra Bergen på nordgående på sin første rundtur i hurtigruten, og avløste MS «Lofoten» fra 1964. Natt til 13. november 2004 var MS «Finnmarken» på sørgående fra Ålesund i storm, da brottsjøer skadet en nødutgangsluke ved Stad. Vann trengte inn i skipet, og kapteinen valgte å snu og gå tilbake til Ålesund, selv om situasjonen var under kontroll. Luken ble reparert i Ålesund, og MS «Finnmarken» gjenopptok ruten på nordgående fra Ålesund neste dag. 26. oktober 2009 kunngjorde Hurtigruten ASA at de hadde inngått en utleieavtale for MS «Finnmarken». Hun skal brukes som hotellskip i forbindelse med utbyggingen av oljefeltet Gorgon i vest-Australia. Kontrakten er på 18 måneder med opsjon på nye 18 måneder, og er verd 135 millioner AUD (omkring 697 millioner norske kroner etter valutakursen i oktober 2009). I forbindelse med kontrakten har Hurtigruten ASA opprettet datterselskapet Hurtigruten Pty Ltd som er kontraktspartner. Skipet skal bemannes med australsk mannskap, og leieperioden startet i begynnelsen av 2010. Skipet. Ved levering var MS «Finnmarken» hurtigruteflåtens største skip med en tonnasje på 15 690 bruttotonn, 6 113 nettotonn, og lasteevnen er på 945 dødvekttonn. Skipet har tre kjøle/fryserom med totalt volum på 790 m³. Lasting og lossing foregår med gaffeltruck gjennom en stor sideport på babord side. Hovedmotorene er fire Wärtsila firetakts dieselmotorer sammenkoblet to og to. Fremre motorer er nisylindrede W9L32 med 5 630 hestekrefter hver, og de bakerste er sekssylindrede W6L32 med 3 780 hestekrefter hver. Oppgitt totalytelse er 18 820 hestekrefter. Fremdriftssystemet er gearet slik at det kan kjøres i fem forskjellige driftsmoduser med både diesel-elektrisk og konvensjonell mekanisk kraftoverføring. Dette gjør at én hovedmotor kan drive begge propellene samtidig. I tillegg har MS «Finnmarken» to 1 370 hestekrefters Brunvoll FU 80 LTC 2250 sidepropeller i baugen, og en nedsenkbar 1 650 hestekrefters Ulstein kompassthruster (azimuth-pod) akter. Elektrisk kraft blir produsert av to 2 500 kVA akselgeneratorer, samt en Mitsubishi S6A3-MTPA dieseldrevet nødgenerator. MS «Finnmarken» har aktive Blohm & Voss finnestabilisatorer midtskips. MS «Finnmarken» har 628 køyeplasser fordelt på 285 lugarer, og er sertifisert for 1 000 passasjerer i liten kystfart. Passasjerbekvemmelighetene holder høy standard, med 224 ordinære lugarer, 18 mini-suiter, og 14 suiter.Skipet har åtte dekk som inneholder blant annet frisør, bistroer, restaurant, og to boblebad og svømmebassengbasseng bak skorsteinen på dekk 7. Hospitalskip. Fra 2005 er MS «Finnmarken» sammen med MS «Midnatsol» forhåndsrekvirert av Forsvaret som hospitalskip. Forsvaret kom med spesifikasjoner under prosjekteringen og byggingen, og dekte mer-kostnadene. Skipet er selvforsynt med vann og elektrisitet, og avfallshåndteringen skjer ombord, noe som betyr at hun kan være til sjøs i lange perioder av gangen. På ti dagers varsel skal skipet være operativt som flytende feltsykehus. Bildekket skal gjøres om til sykehus, og 70 leger og sykepleiere vil kunne være i arbeid. Som hospitalskip skal MS «Finnmarken» kunne romme 200 senger i tilfelle krig, krise eller katastrofe, nasjonalt eller internasjonalt. MS «Finnmarken» har IMO-nummer 9231951. Tristan Corbière. Tristan Corbière (født Édouard-Joachim Corbière 18. juli 1845 i Morlaix i Bretagne, død 1. mars 1875 på samme sted) var en fransk dikter. Han var en av forgjengerne for symbolismen og surrealismen i fransk litteratur. Corbières dikt var lite kjent før Paul Verlaine tok ham med blant dem han kalte "poètes maudits". Verlaines anerkjennelse var nok til å gjøre ham berømt. Synnøve Liaaen Jensen. Synnøve Inga Liaaen Jensen (født 1. mars 1932 i Ålesund) er en norsk kjemiker og professor emeritus ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. I 1955 fullførte Jensen utdanning som sivilingeniør. Jensen avla i 1963, som den første kvinne i Norge, dr.techn.-graden. Hun ble i 1970 utnevnt til professor i organisk kjemi ved Norges tekniske høgskole og var institusjonens første kvinnelige professor. Jensens fagfelt er organisk kjemi. Hun har særlig arbeidet innen naturstoffkjemi og har forsket på fargestoffet karotenoider. Jensen har mottatt en rekke æresbevisninger for sitt arbeid. Hun ble i 1982 innvalgt som medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. I 1988 fulgte medlemskap i Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Jensen ble i 1986 utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Zürich. I 1994 ble hun tildelt Guldberg-Waage-medaljen av Norsk Kjemisk Selskap for «for sine systematiske og banebrytende arbeider omkring biosyntese, isolasjon og strukturbestemmelse av karotenoider. Gjennom omfattende spektroskopiske undersøkelser og ved hjelp av partial- og totalsynteser har hun bestemt strukturen av et stort antall slike forbindelser». Kongen utnevnte 16. september 2008 Jensen til kommandør av St. Olavs Orden «for hennes innsats som forsker og rollemodell.» Merkur (tidsskrift). Merkur (undertittel: "Deutsche Zeitschrift für europäisches Denken", «tysk tidsskrift for europeisk tenkning») er et månedlig tidsskrift som utkommer hos forlaget Verlag Klett-Cotta i Stuttgart. Det første nummeret utkom i 1947. Tidsskriftet har nå et opplag på omkring 4 800. Det har artikler om emner som politikk, estetikk, historie, filosofi, økonomi, samfunnsfag, kunst og litteratur. Artiklene har et høyt, ofte akademisk nivå. Bernard Berenson. a>, hvor Bernard Berenson bodde store deler av livet. Bernard Berenson (født 26. juni 1865 i Butrimonys i Litauen, død 6. oktober 1959 i Firenze i Italia) var en amerikansk kunsthistoriker som spesialiserte seg på renessansen. Han var en av grunnleggerne av det internasjonale kunstmarkedet for «gamle mestere». Tyfonen Sinlaku. Tyfonen Sinlaku ("tyfon 0813, JTWC-betegnelse: 15W, PAGASA-betegnelse: Marce") var en tyfon som rammet deler av Filippinene, Taiwan, Kina og Japan i september 2008. Ifølge Japans Meteorologiske Byrå var Sinlaku den trettende navngitte stormen og niende tyfonen i tyfonsesongen for Stillehavet 2008. Joint Typhoon Warning Center kalte Sinlaku den tiende tyfonen, fjortende tropiske stormen og femtende tropiske lavtrykket i 2008-sesongen. Navnet "Sinlaku" er et av ti navn fra Mikronesia til Verdens meteorologiorganisasjons tyfonkomités liste over tyfonnavn i bruk fra 1. januar 2000. Navnet ble første gang brukt i 2002 som navn på en tropisk storm og er opprinnelig navnet på en gudinne tilbedt på øya Kosrae i Mikronesia. Taleregistrator. Both side views of a cockpit voice recorder Taleregistrator – Cockpit Voice Recorder (CVR) er et instrument for opptak av lyd og tale i et flys cockpit Taleregistratoren tar opp all lyd i et passasjerflys cockpit, dvs. kommunikasjon mellom besetningen og mellom besetning og flykontollen. I likhet med ferdskriveren er dette instrumenter som kan lette arbeidet for havariinspektørene som etterforsker ulykker og hendelser, En standard taleregistrator tar opp fire kanaler over en periode på to timer. Opprinnelig var kravet 30 minutter, men dette har vist seg å være utilstrekkelig. I mange tilfeller har det vist seg at de bakenforliggende årsaker til et havari kan ha oppstått mer enn 30 minutter forut for havariet. De første utgaver av taleregistrator var en enkel båndopptaker. først med en metalltåd. senere magnetbånd. Begge instrumenter monteres i flyets haleror, et område som erfaringsmessig blir minst utsatt ved flyulykker. Begge instrumentene som polpulært kalles «de sorte boksene», tross den sterke oransje farge. skal tåle påkjenningene som kan oppstå ved en flyulykke, typisk 3 600 g. og temperaturer på over 1000 °C med varighet på en halv- til én time. Boksene skal også tåle å ligge under vann en viss tid, typisk én måned. Georg Ostrogorsky. Georg Ostrogorsky (født Georgij Aleksandrovitsj Ostrogorskij i Sankt Petersburg i Russland, død 24. oktober 1976 i Beograd i Jugoslavia) var en russiskfødt jugoslavisk historiker og bysantinist som oppnådde verdensry innenfor bysantinologien. Ostrogorsky studerte i Heidelberg i Tyskland, under Karl Jaspers, Heinrich Rickert, Alfred Weber og Ludwig Curtius. Interessen for bysantinsk historie ble vekket av en ung dosent, Percy Ernst Schramm. I 1925 tok han doktograden og underviste så som privatdosent i Breslau fra 1928. Etter nazistenes maktovertagelse i 1933 flyttet han til Beograd. Her underviste han i 40 år ved Universitetet i Beograd, inntil han gikk av i 1973. Ostrogorsky er best kjent for standardverket "Geschichte des byzantinischen Staates". Han ble i 1966 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Henri Pirenne. Henri Pirenne (født 23. desember 1862 i Verviers i provinsen Liège i Belgia, død 25. oktober 1935 i Uccle) var en førende belgisk historiker. Han er også kjent for sin deltagelse i den ikke-voldelige motstanden mot tyskerne som besatte Belgia under første verdenskrig. Virke. Pirenne var spesialist på Belgias middelalderhistorie og har bl.a. utgitt "Bibliographie de l'histoire de Belgique" (1893), "Histoire de Belgique" (6 bd, 1900-26), "Les villes du moyen âge" (1928), "«La fin du moyen âge»" (i "Peuples et civilisations", 7, 1931) samt verdifulle edisjoner av middelalderkrøniker. Henri Pirennes vedvarende bidrag innen historieforskningen hviler på tre bidrag til forståelsen av europeisk historie. For det første med det som er blitt kjent som "Pirenne-tesen", vedrørende middelalderens tilblivelse ut fra statsdannelser og nye handelsmønster; for det annet for sin presentasjon av belgisk middelalderhistirie, oig for det tredje for hans analyse og modell vedrørende utviklingen av middelalderbyene. Pirenne-tesen: De germanske folkevandringene brøt ifølge Pirenne ikke utviklingen i Europa. I stedet hevder han en annen katastrofeteori: Islams eropringer på 600- og 700-tallene brøt i stykker middelhavsverdenen og blokkerte den øst-vestlige fjernhandelen som hadde gitt liv til antikkens økonomi. Det var under det tidevervet som begynner med Muhammed og slutter med Karl den store som det agrare, selvhusholdende middelalderske Europa kom til og antikken som livsform forsvant. Denne tesen anfektes av en rekke andre historikere. Otto Seeck. Otto Karl Seeck (født i Riga, død 29. juni 1921 i Münster i Westfalen) var en tysk historiker. Seeck ble med Theodor Mommsens hjelp utnevnt til professor ved universitetet i Greifswald i 1881, i stedet for Karl Julius Beloch, som var blitt uvenner med Mommsen. I 1907 kom han til universitetet i Münster. Han er først og fremst kjent for sine verker om senantikken, skrevet med en sosialdarwinistisk tendens. Karl Julius Beloch. Karl Julius Beloch (født 21. januar 1854 i Petschkendorf, død 1. februar 1929 i Roma) var en tysk historiker. Beloch, som var sønn av en schlesisk godseier, måtte ofte oppholde seg i Italia av helsemessige årsaker. Han studerte i Palermo, Roma og Heidelberg. Som historiker var han skeptisk overfor kildematerialet og gikk inn for en ny (ofte subjektiv) rekonstruksjon. Innenfor tysk historieskrivning sto han utenfor hovedstrømmen, ettersom han ble uvenner med Theodor Mommsen, som hindret at han fikk et professorat ved universitetet i Greifswald. Dette tilfalt i stedet Otto Seeck. Uenigheten skyldtes Belochs verk "Der italische Bund unter Roms Hegemonie" («Det italiske forbundet under Romas førerskap»), hvor Beloch var kommet til andre konklusjoner enn Mommsen. På grunn av striden med Mommsen kom Beloch aldri til å få fotfeste i Tyskland. I 1889 forhindret Mommsen at han fikk en stilling i Breslau, hvor Ulrich Wilcken ble utnevnt i stedet. Beloch ble derfor værende i Roma, hvor han hadde stor innflytelse på den italienske historieforskningen. Han skrev en "Griechische Geschichte" («Gresk historie») i flere bind, som oppnådde stor innflytelse og fremdeles regnes som grunnleggende. Hans verk om antikkens demografi, "Die Bevölkerung der griechisch-römischen Welt" («Befolkningen i den gresk-romerske verden») regnes også som et standardverk. Radio Seven. Radioseven er en svensk nettradio. Musikken som spilles er stort sett dance, trance og house. Stasjonen startet allerede i 1999, da under navnet 7UP-Radio. I begynnelsen av 2000-tallet vokste Radio Seven i takt med at antallet bredbånsoppkoblinger økte, og i dag er Radio Seven det største radiostasjonen som bare har sendinger på Internett. Radiostasjonen drives ideellt og er en del av Ungradio, som er et samlingsnavn på radio som drives av ungdommer. I 2006 fikk kanalen en hederspris av det svenske Radioakademiet. Friidrett under Sommer-OL 2008 – 110 meter hekk herrer. Friidrettsøvelsen 110 meter hekk herrer ved Sommer-OL 2008 fant sted den 18. og 21. august på Beijing National Stadium, Kvalifikasjonskravene var 13,55 s (A-krav) og 13,72 (B-krav), Norge var ikke representert på øvelsen. Rekorder. Ingen ny verdens- eller olympisk rekord ble satt under øvelsen. Runde 1. Kvalifikasjon: De 4 første i hvert heat og ellers de 8 raskeste gikk videre til runde 2. Runde 2. Kvalifikasjon: De 3 første i hvert heat og ellers de 4 raskeste gikk videre til semifinalene. Semifinaler. Kvalifikasjon: De 4 første i hvert heat gikk videre til Finalen. Patrick DesRochers. Patrick DesRochers (født 27. oktober 1979 i Penetanguishene, Ontario) er en canadisk ishockeymålvakt som har spilt med Phoenix Coyotes og Carolina Hurricanes i National Hockey League (NHL). DesRochers har spilt mesteparten av sin karriere i American Hockey League på lagene Springfield Falcons, Lowell Lock Monsters og San Antonio Rampage. I 1998–1999 var han på aldersbestemte canadiske landslag. DesRochers spilte sin juniorkarriere med Sarnia Sting og Kingston Frontenacs i Ontario Hockey League (OHL). I sesongen 2004/2005 spilte han i Texas Wildcatters i ECHL og i sesongen 2006/2007 i den tyske klubben Crimmitschau ETC i 2. Bundesliga. DesRochers spilte sesongen 2007/2008 i Augsburger Panther i Deutsche Eishockey Liga, men ble frigitt fra kontrakten etter at klubbben ikke ønsket å forlenge denne, da de foretrakk å ha en tysk målvakt. 12. april 2008 ble det kunngjort at han var ny målvakt for den norske klubben Vålerenga Ishockey. DesRochers er 1.93 meter høy og veier 94 kilogram. George Macaulay Trevelyan. George Macaulay Trevelyan (født 16. februar 1876 i Welcombe House i Stratford-upon-Avon i Warwickshire, død 21. juli 1962 i Cambridge) var en britisk historiker. Han var en slektning av historikeren Thomas Babington Macaulay, og omfavnet dennes whigske historiesyn. Han mente at historikeren var nødt til å ta parti når han beskrev historien. Pitesamer. Sápme - Sameland1) Sydsamer2) Umesamer3) Pitesamer4) Lulesamer5) Nordsamer6) Skoltsamer7) Enaresamer8) Kildinsamer9) Tersamer Pitesamer er en etnisk gruppe blant samene, som geografisk befinner seg mellom lulesamer i nord og umesamer i sør. Navnet "pite" kommer fra Sverige og ble en betegnelse på de samene som bodde ved Piteelven, på den tiden svenskene delte inn samene i forskjellige samiske grupper. I utstrekning går området fra Arvidsjaur og Arjeplog i øst (Sverige) til Saltenfjorden i nord, sørsiden av Saltfjellet i sør og helt øst til kysten (Norge). Trolig har pitesamene brukt hele dette området i større utstrekning enn det de har gjort de siste to hundre år. På grunn av politikken som har vært ført i forhold til pitesamene både i Norge og Sverige har de fleste blitt bofaste, noe som også ble sett på som at de oppgav det samiske. Det ble sett på som skammelig å vedkjenne seg sitt samiske opphav siden majoritessamfunnet betraktet dette opphavet som noe mindreverdig. I 1905 ble grensen mellom Norge og Sverige stengt. Som følge av dette fikk pitesamene valget om hvilket land de ville bo i. Å flytte rein over grenselinjen måtte opphøre. Dette førte igjen til at det både på norsk og svensk side ble oppdelt nye reindsriftsdistrikter. Siden den nye politikken førte til at de var for mange som drev med rein, ble nordsamer fra Karesuando tvangsflyttet til de ledige områdene i det pitesamiske området. De pitesamene som ble bofaste mistet etter hvert sitt eget morsmål. I tillegg til at politikken også begrenset bruken av språket. Ofte brukes begrepene fornorskning på norsk side og forsvenskning på svensk side om den politikken. Historiske innblikk. a> foran et sametelt (goahti) i 2005. I den gamle kirka i Gildeskål hadde samene sin egen inngang. De bakerste kirkebenkene er også forbeholdt «lapper og beiarværinger» (beiarværingene var på den tiden også stort sett samer som var blitt bofaste). Utenfor kirkegården ved Gildeskål kirke finnes det ei spesiell grop som kalles for «lappgrøvva», den ble brukt som fellesgrav for samene. I 1724 ble det oppført et Finnekapell i Beiarn med hjelp av Thomas von Westen for å misjonere blant samene der. I Sverige ble mange pitesamer brukt som «slaver» i tvangsarbeide ved sølvgruvene i Nasafjellet på sørsiden av Saltfjellet. Idag. I dag (2008) forsøker man å redde restene av det pitesamiske. Lokalt er det dannet foreninger for å samle den dokumentasjonene som finnes. Den 20. juni 2002 ble Salten pitesamiske forening "(Salto Bihtesamiid Searvi)" grunnlagt. Det er også noe materiale som ennå ikke er foreldet og underlagt taushet, i arkivene. Det er skrevet veldig lite om bredden av det samiske samfunnet siden det har vært en for sterk fokusering på at det samiske er synonymt med reindrift. Karl Lachmann. Karl Konrad Friedrich Wilhelm Lachmann (født 4. mars 1793 i Braunschweig, død 13. mars 1851 i Berlin) var en tysk filolog. Lachmann studerte først i Leipzig, så i Göttingen under Georg Friedrich Benecke. I 1818 ble han ekstraordinær professor ved universitetet i Königsberg. Fra 1825 var han professor i latinsk og tysk filologi i Berlin. Han var en nær venn av Jacob og Wilhelm Grimm. Sammen med Benecke regnes Lachmann som grunnleggeren av den historisk-kritiske utgiverpraksis. Fastsettelsen av tekstene var tidligere skjedd på rent subjektivt grunnlag, men Lachmann innførte faste normer, både for klassisk og gammeltysk litteratur. Hans utgaver av Hartmann von Aue, Wolfram von Eschenbach og Walther von der Vogelweide regnes som klassikere innenfor den germanistiske utgivelseshistorien. Paul Lehmann (filolog). Paul Lehmann (født 13. juli 1884 i Braunschweig, død 4. januar 1964 i München) var en tysk filolog. Lehmann studerte ved universitetet i Göttingen. Han beskjeftiget seg livet igjennom med studier av middelalderlige bibliotekskataloger. I 1913 giftet han seg med en datter av professor Ludwig Viereck. Fra 1953 til sin død var han medlem av sentralledelsen av Monumenta Germaniae Historica. 17. mai-steinen. 17. mai-steinen er en rundt tre meter høy bautastein på Snåsa som antagelig ble reist i 1835 for å markere Norges nasjonaldag. Den betraktes som Norges eldste monument knyttet til nasjonaldagen, men det er knyttet en del usikkerhet til når den ble reist. Steinen står plassert noen få hundre meter sør for prestegården i Snåsa på Lysthusberget, ikke langt fra Vinje skole. Den ble gjenoppdaget av Joralf Gjerstad en gang rundt 1948, og han har mer enn noen annen bidratt til snåsningene benytter stedet som en naturlig del av 17. maifeiringen på Snåsa. I følge tradisjonen ble steinen reist av Ole Rynning (1809–1838). Han var sønn av bygdas meget konservative prest Jens Rynning som var en mann av sin tid, «potetprest», beskrevet som både egenrådig og steil, men også svært sosialt engasjert. Han ble også Snåsas første ordfører etter formannskapsloven av 1837. Sønnen derimot var nok av en annen legning, og er interessant på flere måter. Det var naturlig at han skulle studere til prest. Han dro til Det Kongelige Frederiks Universitet, i dag Universitet i Oslo, i Christiania hvor han avla examen artium i 1830. Han startet deretter på teologistudiet, men fullførte ikke. Ved juletider i 1833 kom han hjem som folkeopplysningsmann og frihetsvenn i Henrik Wergelands ånd. Det er ukjent om Ole Rynning kjente Henrik Wergeland personlig. Faren Jens Rynning var kongetro på sin hals, og mislikte antagelig sønnens nye liberale holdninger. Det ble nok heller ikke bedre da sønnen sammen med noen snåsaungdommer reiste den omtalt bautasteinen i ly av vårløvet på Lysthusberget. Ole Rynning utvandret senere til Amerika fra Bergen i 1837 med båten "Ægir". Fra New York dro han videre sammen med en del andre til Beaver Creek, Illinois. Etter mange skuffelser og slit døde han allerede den neste høsten. For den norske emigrasjonen til Amerika ble Ole Rynning en av pionerene, ikke minst gjennom sin orientering for nye utvandrerne, "Sandfærdig Beretning om Amerika", skrevet vinteren 1837 - 1838. Boka fikk mange lesere hjemme i Norge. Trønderne drøyet ennå noe, men om lag 500 snåsninger fulgte i hans spor i årene mellom 1865 og 1930. Ernst Kantorowicz. Ernst Hartwig Kantorowicz (født 3. mai 1895 i Posen, nå Poznań, død 9. september 1963 i Princeton i New Jersey) var en tysk-jødisk historiker med middelalderen som fagfelt. Kantorowicz deltok som frivillig i første verdenskrig. Etter krigen var han med i et frikorps i Posen, senere i Berlin. Fra 1918 til 1921 studerte han filosofi, historie og nasjonaløkonomi i Berlin, München og Heidelberg. Mens han var i Heidelberg hørte han til kretsen omkring Stefan George og var venn med brødrene Claus og Berthold von Stauffenberg. Frem til 1930 underviste han som privatdosent ved universitetet i Heidelberg. Fra 1930 til 1932 var han æresprofessor ved universitetet i Frankfurt, før han ble ordinær professor ved samme universitetet. Etter nazistenes maktovertagelse i Tyskland i 1933 trakk han seg tilbake, og emigrerte til USA i 1939. Han begynte å undervise i middelalderhistorie ved Berkeley-universitetet. Under McCarthyismen ble han avskjediget, men han fikk et professorat ved Institute for Advanced Study i Princeton. Forskning. Kantorowicz er fremfor alt kjent for to hovedverker: "Kaiser Friedrich der Zweite" (1927) om keiser Fredrik II av Det tysk-romerske rike, og "The King's Two Bodies". Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet. Medlemskort til det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet ("Komunistická strana Československa") var et kommunistisk parti som hadde makta i Tsjekkoslovakia fra 1948 til 1989. Opprettelsen av partiet. Partiet ble skapt i 1921, da venstrefløyen i Det tsjekkoslovakiske sosialdemokratiske partiet (Československé sociální demokracie – ČSSD) brøt ut. Den første lederen var Bohumir Smeral. I 1929 ble ledelsen i partiet overtatt av en gruppe stalinister med Klement Gottwald i spissen. Dette førte til at mange av de som hadde vært med i partiet fra starten, gikk ut, og partiet mistet også mange velgere. Partiet var forbudt på slutten av 1930-tallet, og det ble derfor etablert et eget slovakisk kommunistpart (KSS) i en periode. Under krigen ble kommunister i hele Tsjekkoslovakia etter hvert en ledende kraft i motstandskampen mot nazistene. Rundt 30 000 tsjekkoslovakiske kommunister mista livet i motstandskampen. Overtakelse av regjeringsmakten. Våpenet som ble benyttet under perioden som kommunistisk stat Som motstandsparti ble kommunistpartiet i 1945 en del av "Nasjonalfronten" som skapte regjering i det frigjorte landet. Partiet hadde stor makt i regjeringen, ettersom det formelt selvstendige KSS også fikk representanter der. Kommunstene stemte for framlegget fra sosialdemokratene om å nasjonalisere alle virksomheter med mer enn 50 ansatte, samt hele bankvesenet. Maktovertakelsen til kommunistene var en prosess som startet i valget i 1946, da de var det største partiet. Nøkkelposisjoner i politiet og hæren, og ikke minst i den nystartede folke-militsen "Lidové milice" ble fylt med kommunister og mennesker som sympaterte med disse. Kommunstene hadde også informanter innen andre partier. Den 25. februar 1948 tok kommunistpartiet, med støtte fra mesteparten av regjeringen, over makten i Tsjekkoslovakia. Sosialdemoratene og det sosialistiske KSS ble innlemmet som avdelinger av fellespartiet. Regimet falt 17. november 1989, i fløyelsrevolusjonen, og 7. april 1992 ble Tsjekkoslovakia oppløst som stat. Tsjekkia og Slovakia ble selvstendige land. Etterfølgere. Etterfølgjarorganisasjonen til det gamle kommunistpartiet er i Tsjekkia "KSCM", Kommunistpartiet i Bøhmen og Mähren (Komunistická strana Čech a Moravy). Det er det tredje største partiet i Tsjekkia, og fanger opp en del av misnøyen med større sosiale forskjeller. I Slovakia er KSS gjenoppretta, men har hatt mindre suksess ved valgene enn det tsjekkiske partiet. Det finnes også mindre grupper som prøver å bygge videre på de sosialistiske reform-ideene fra 1968, slik som det tsjekkiske "Partiet for Demokratisk Sosialisme, SDS". Partiledere. Benevnelsen for lederen av KSČ har skiftet flere ganger. Lederne ble kalt styreleder ("Předseda") fra 1945 til 1953, førstesekretær ("První Tajemník") fra 1953 til 1971 og generalsekretær ("Generalni Tajemník") fra 1921 til 1945 og igjen fra 1971 til 1989. MS «Richard With». MS «Richard With» (kallesignal LGWH) er et hurtigruteskip eid av Kystruten KS (kommandittselskap). Skipet leies ut til rederiet Hurtigruten ASA som også står for den daglige driften. MS «Richard With» var byggnummer 103 ved Volkswerft GmbH i Stralsund, Tyskland, og ble overlevert Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) 22. november 1993. 20. desember 1993 ble hun satt inn i hurtigrutetrafikk, og erstattet gamle MS «Finnmarken» fra 1956. Historie. MS «Richard With» i Geirangerfjorden I juni 1990 vedtok Stortinget å stille 1,875 milliarder kroner til rådighet for å omstille hurtigruten til kommersiell drift. Selskapene kunne dermed gå i gang med å prosjektere nye skip, og Skipskonsult AS i Bergen utarbeidet et prosjekt som ble sendt ut til omkring 30 skipsverft over hele verden. Av konstruksjonsforslagene var det seks som skilte seg ut, men det ble til slutt forslaget fra det tyske Meyerverftet i Papenburg som ble valgt. Verftet er et av verdens ledende cruiseskip-verft, og lugarløsningen i forslaget innebar at hele 212 av de 230 lugarene ble plassert utvendig. Byggekontrakten og opsjoner på to søsterskip gikk til Volkswerft GmbH i Stralsund, Tyskland, som på grunn av omstillingsmidler for verftsindustrien i det tidligere Øst-Tyskland, hadde det laveste anbudet. MS «Richard With» ble bestilt i mai 1991, samtidig med at Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) bestilte MS «Kong Harald». Dagens MS «Richard With» er det andre hurtigruteskipet med dette navnet. Det første var DS «Richard With» som ble bygget i 1909. Begge skipene er oppkalt etter «hurtigrutens far» Richard With (1846 – 1930). Skipet ble døpt av Nordlands fylkesmann Åshild Haugen den 19. desember 1993, og ble satt i trafikk dagen etter fra Harstad. MS «Richard With» var det andre skipet av den nye generasjonen hurtigruteskip. I februar/mars 1997 lå hun som hotellskip under ski-VM i Trondheim. I august 1997 startet MS «Richard With» med seilinger inn Geirangerfjorden, en avstikker som i dag blir gjennomført av alle nordgående hurtigruter sommerstid. I februar/mars 1999 ble hun leid av forsvaret som hotellskip under NATO-øvelsen Battle Griffin i Nord-Trøndelag. I februar/mars 2002 lå MS «Richard With» som hotellskip under junior-VM i alpin i Narvik. I desember 2002 ble skipet solgt til "Komandittselskapet Richard With" i Fosnavåg for 375 millioner kroner, og utleid til OVDS på en 15-års leieavtale med tilbakekjøps-opsjon. 16. februar 2005 ble skipet videresolgt til "Kystruten kommandittselskap" i Oslo for 326 millioner kroner, men fortsatte i den langsiktige leieavtalen med OVDS. I mars 2006 fusjonerte OVDS med Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) og dannet Hurtigruten Group, senere omdøpt til Hurtigruten ASA. Skipet fikk nytt skortsteinsmerke, men beholdt navnet og hjemmehavnen. Morgenen 6. januar 2009 grunnstøtte MS «Richard With» ved pir 2 i Trondheim havn, og tok inn vann. De 153 passasjerene ble evakuert ved hjelp av en stigebil fra brannvesenet. Skipet hadde fått skader på hylsene på den ene propellakslingen, og etter et verkstedopphold ved Bredo werft i Bremen, Tyskland, var hun tilbake i rute på nordgående fra Bergen 5. april. Skipet. MS «Richard With»s tonnasje er 11 204 bruttoregistertonn, 4 153 nettoregistertonn, og lasteevnen er på 850 dødvekttonn. Skipet har 3 kjøle/fryserom med totalt volum på 880 m³, og et lasterom på 1 500 m³. Bildekket er på 600 m² og har plass til 45 personbiler. Lasting og lossing foregår med gaffeltruck gjennom en stor sideport med 5 tonns palleheis på babord side. Hovedmotorene er 2 sekssylindrede firetakts Krupp MaK DM 6 M552 C dieselmotorer som driver hver sin propell med vribare blad. Oppgitt ytelse er 12 228 hestekrefter totalt, noe som gir en toppfart på 20 knop. Skipet er utstyrt med 2 Brunvoll FU 63 LTC sidepropeller i baugen, hver med en ytelse på 1 075 hestekrefter. MS «Richard With» er søsterskip til MS «Kong Harald» og MS «Nordlys», og har 7 dekk. Hun har 230 lugarer med tilsammen 483 køyeplasser. Skipet har også 2 boblebad på dekk 6. Utsmykningen ombord er utført av søsknene Karl Erik, Eva og Jan Harr. Setarchinae. Setarchinae er en delgruppe av gruppen uerfamilien. Plasseringen av denne gruppen er omdiskutert. Denne artikkelen følger Nelson (2006). Marianne Furevold. Marianne Furevold-Boland (født 1972) er en norsk progamleder og tv-personlighet. Hun er ansatt i NRK, og har vært programleder for Lørdagsbarnetimen, Reiseradioen (2007), «Stå opp!» (2003), «TV-aksjonen 2003», «Huset med det rare i» (1992), "Julemorgen" og diverse andre radio og tv program. Hun deltok i Beat for Beat i 2007. Hun har laget tekst til et spesielt "Barne-TV" program til "Boioioiing" (2000). Er aktuell med tv programmet Stå Opp på nrk super. Hun vant Prix Radio for beste radioprogram 2007, med radiodokumentaren "Det er ikke jeg som skal straffes." Mikrokrystallinsk. Mikrokrystallinsk materiale er et mineral, bergart eller en substans som er så dårlig krystallisert at man må bruke mikroskop for å se krystalliseringen. Emil Beyer. Emil Beyer (født 22. november 1876, død 15. oktober 1934 i New York) var en amerikansk turner som deltok i sommer-OL 1904. Beyer var født i New York, men hadde tyske foreldre. Han startet på en militær karriere i 1897 da han startet i "United States Military Academy", men tok aldri eksamen. Han levde det meste av livet sitt i Brooklyn, og drev her et apotek. Fylkesvei 24 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 24 (Fv24) i Nord-Trøndelag går mellom fylkesgrensen ved Muruvika og Hell i Stjørdal. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 024 Saxo Bank. Saxo Bank er en dansk investeringsbank. Selskapet ble stiftet av Lars Seier Christensen, Kim Fournais og Marc Hauschildt som et online-selskap i 1992 under navnet "Midas Fondsmæglerselskab". Når banken ble tildelt full europeisk bankstatus i 2001 skiftet den navn til Saxo Bank. Syretege. "Coreus marginatus" (Linnaeus, 1758), er en tege tilhørende kantteger (Coreidae). I Norge finnes den på sør- og østlandet, men er også funnet i Sogn og Fjordane Levevis. Hunnen legger egg på planter og busker. Overvintringen er som egg. De voksne (imago) finnes fra juni til august. Tegen har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene ligner mer og mer på de voksne ("imago") for hvert hudskifte. Wrath Passion. Wrath Passion er et norsk black metal-band fra Lofoten, stiftet av Daniel Markussen i 2007. Bandet ga ut debutalbumet "Careful Saint" i 2008 og oppfølgeren "A Visit in Hell" i 2009. "Wrath Passion" er et anagram for "Worship Satan". Fylkesvei 23 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 23 (Fv23) i Nord-Trøndelag går mellom Lånke og Dravenget i Stjørdal kommune. Veien er 6,9 km lang. Eksterne lenker. 023 Lena T. Hansson. Lena Teresia Hansson, (født 18. mai 1955 på Kungsholmen i Stockholm), er en svensk skuespillerinne, for mange svensker mest kjent som "Urcellen Ellen". Hansson studerte ved skuespillerprogrammet på Teaterhögskolan i Stockholm. Hun filmdebuterte i Kjell Gredes "En enkel melodi" 1974. Foruten film og teater arbeider Hansson med innlesning av lydbøker. Gift med skuespilleren Peter Haber. Fylkesvei 21 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 21 (Fv21) i Nord-Trøndelag går mellom Elvran og Brennmoen i Stjørdal kommune. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 021 Fylkesvei 22 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 22 (Fv22) i Nord-Trøndelag går mellom Elvran og Ytteråsen i Stjørdal kommune. Veien er 6,6 km lang. Eksterne lenker. 022 Modafinil. Modafinil er et legemiddel som brukes mot narkolepsi og idiopatisk hypersomni. Modafinil er virkestoffet som finnes i det registrerte legemiddelet Modiodal. Modiodal tilhører gruppen sympatomimetikum. Virkningsmekanismen er tross forskning ikke avklart og er noe usikker. Mye tyder på at Modafinil gjenoppretter og/eller øker våkenhet og mental fokus ved å forsterke alfa1 adrenerg aktivitet spesifikt i den delen av hjernen som har med søvn og oppmerksomhet. Medisinen kom til Norge rundt år 2000, men den har sitt utspring fra Frankrike der medisinen opprinnelig ble utviklet for det franske forsvaret. Bruken var da at flyvåpenets soldater skulle føle mindre tretthet og bli mer fokusert på de oppgavene som de gjorde. Medisinen virket slik forskerne hadde håpet og er nå tilgjengelig over hele verden. I Norge er Modafinil klassifisert i reseptgruppe A. Siden det bare er én produsent (Organon) er Modafinil et meget dyrt produkt, det kan ikke skrives på folketrygdens regning. Prisen for en mnd bruk med de variasjonene som felleskatalogen har for dosering fra 1 til 4 tabletter daglig, taes om morgenen. Prisen for en mnd bruk blir da et sted mellom 800kr-2800kr Modafinil har mindre bivirkninger enn de tidligere medisinene som ble brukt, som for eksempel amfetaminer. Carretera Federal 95. Carretera Federal 95 (populært kalt for Autopista del Sol) er en veistrekning som går fra Cuernavaca til Acapulco. Veistrekningen, slik den er i dag, ble åpnet september 1997, og er 262,58 kilometer lang. Veien er privat finansiert over en tyveårsperiode. Veien. Veistrekningen består av 4-felts motorvei av forholdsvis god standard. Armensk litteratur. Den armenske litteraturen er litteraturen skrevet på armensk, armenernes språk. Denne litteraturen har røtter tilbake til 400-tallet e.Kr. I den førkristelige epoken hadde armenerne en tempellitteratur, som i løpet av kristningen på 300- og 400-tallet e.Kr. gikk fullstendig til grunne, slik at det eneste som er bevart, er noen linjer i Moses fra Khorens historie. Gullalderen i armensk litteratur 407–451. Den armenske kristelige litteraturen tar sin bekynnelse med Mesrops oppfinnelse av det armenske alfabetet omkring 405. Det dreide seg antagelig om et eldre alfabet, som ble gitt vokaler av Mesrop. Ifølge legende skulle han ha handlet etter guddommelig inspirasjon. Ved hjelp av alfabetet dannet Isaak, som var katholikos av Armenia, en oversetterskole. Fra denne ble det sendt elever til Edessa, Aten, Konstantinopel, Alexandria, Antiochia, Caesarea, Kappadokia og andre steder, for å skaffe til veie og oversette syriske og greske håndskrifter. Den første armenske versjonene av Det nye testamente, Eusebios' kirkehistorie og Konstantin-biografi, Aphraates', Gurias' og Samunas historie, Syreren Efraims verker og Faustos fra Bysants' verker var alle av syrisk opphav. Ved begynnelsen av 400-tallet oppsto også noen av de apokryfe armenske verkene, som den hellige Gregorios' avhandlinger, en «armenernes historie» tilskrevet Agathangelos, samt andre verker som ble tilskrevet berømte personer. Det ble dessuten skrevet mange originalverker. Eznik fra Kołb skrev en «avvisning av sektene» og Koryun «Den hellige Mesrops livshistorie og den armenske litteraturens begynnelse». Begge disse var elever av Mesrop. Sølvalderen. Den gammelarmenske litteraturen levde videre i det middelalderske lillearmensk-kilikiske riket. Den middelarmenske litteraturen. Den middelarmenske perioden tok til etter at Timurlenks ødeleggelse av det lillearmensk-kilikiske riket førte til en stille periode. Hovedverkene i denne perioden er et «stridsskrift mot paulikianerne», et «synodalskrift» og en samling av konsilbeslutninger og av kirkefedrenes skrifter. På samme tid skrev biskop Stefanos fra Siunia oversettelser av flere av kirkefedrenes verker, spesielt Gregorios fra Nyssas og Kyrillos fra Aleksandrias. To hundre år senere skrev katholikos Johannes VI den berømte «Armenias historie». Den omfattet perioden fra nasjonens fødsel inntil året 925. Hans samtidige Anania fra Mok, som var abbed og en av sin tids mest ansette teologer, skrev en avhandling mot tondrakianerne, en manikeisk sekt. Biskop Khosrau av Andzevatsentz huskes for sine interessante kommentarer til brevariet og messebønnen. Hans sønn Gregorios fra Narek regnes som den armenske Pindaros, fordi han skrev elegier, oder, panegyriske verker og homilier. Stefan Asoghtks «universalhistorie» nådde frem til året 1004, og Gregorios Magistros' dikt om Det gamle og Det nye testamente ble mye anvendt. Den kilikiske renessansen. Den moderne perioden i armensk litteratur kan gjerne settes til reformasjonen av det armenske skriftspråket på 1100-tallet. Katholikos Nerses IV er den betydeligste forfatteren fra begynnelsen av denne perioden. Foruten poetiske skrifter, slik som «Elegien over Edessas erobring» skrev han prosaverk som et «hyrdebrev» og et «synodalskrift» og «brev». Fra denne tiden stammer også en Lukas-kommentar og en kommentar til de katolske brevene. Nerses fra Lambron skrev en bemerkelsesverdig synodaltale til konsilet i Hromkla i 1179. På 1200-tallet ble Vartan den store født, en stor dikter, ekseget og teolog, kjent for sin omfangsrike «universalhistorie». I det følgende århundret skrev Gregorios fra Datev en skarp polemikk mot katolikkene. Under fremmed herredømme. På 1500-tallet sto Armenia under persisk overherredømme, hvilket førte til at det litterære livet lå nede. Et unntak er Nahapet Kutsjak, som danner et høydepunkt i den armenske litteraturen. På grunn av fremmedherredømmet kom mange armenere til å reise til Europa. Dermed ble det dannet armenske trykkerier i Venezia og Roma, og på 1600-tallet også i Lemberg, Milano og Paris. De gamle verkene ble utgitt på nytt, og nye fikk større spredning. Mekhitaristenes brorskap i Venezia, grunnlagt av Mekhitar fra Sebaste, var førerne for denne bevegelsen. De utga mange skrifter, men de var ofte av dårlig kvalitet. Til mechitaristene i Wien høsrte Balgy og Catergian. Russland, Konstantinopel og Etsjmiadzin var også sentra for armensk litteratur. Etsjmiadzin, hvor den armenske katholikos holdt til, fikk særlig betydning, fordi det var her man senere innførte vitenskapelige metoder fra Tyskland. Trubadurdiktningen. Under den lange perioden under ottomansk og persisk overherredømme utviklet armenerne en trubadurtradisjon. Trubadurene dro fra landsby til landsby, fra by til by, og resiterte diktningen sin for folket. De mest berømte, som Sajat Nova, kunne delta i konkurranser ved de georgiske kongenes hoff. De brukte ofte et folkelig språk preget av mange utenlandske lånord. Nyarmensk litteratur. På 1800-tallet fant det nyarmenske språket inngang til litteraturen og ga grunnlag for både litteraturhistorisk forskning og skjønnlitteratur. Gjennom 1800-tallet arbeidet forfatterne Khatsjatur Abovjan og Mikael Nalbandian for dannelsen av en armensk litterær identitet. Nalbadians dikt «En italiensk pikes sang» kan anses som inspirasjon for den armenske nasjonalsangen Mer Hayrenik. Det nydannede skriftspråket nyvestarmensk var mest utsatt for fransk, nyøstarmenske mest for tysk innflytelse. Nå fant også litteraturformer som drama, lyrikk, romanen og satiren inngang i armensk litteratur. Da Armenia ble en del av Sovjetunionen tenderte litteraturen til arbeiderlitteratur. Litteratur Lindsaeaceaefamilien. Lindsaeaceaefamilien (latin: "Lindsaeaceae") er familie med 8 slekter av bregner innenfor en større, monofyletisk orden eller klade, nemlig "Polypodiales". Smith et al (2006) regner familien som selvstendig, men tidligere ble den ofte regnet inn som en del av einstapefamilien "(Dennstaedtiaceae)". Antallet arter i familien er over 200. Denne familien regnes som den mest basale av alle "Polypodiales"-familiene, dvs den ligger fylogenetisk sett nærmest atskillelsen av denne ordenen. Rizomene er korte eller lange og krypende, stenglene kan ha uanselige skjell eller enkeltstående hår. Bladene er 1-3 ganger fliket eller mer, det vil si at de er relativt sterkt fliket i forhold til mange andre grupper av bregner. Sporehushopene (sori) er marginale, dvs plassert næør kanten av bladenes underside, og de er dekket av slør (indusium) som ofte er åpne mot bladkanten. Slekten Lonchitis" har mange synlige likhetstrekk med einstape-slektene, men genetiske studier samt likhetstrekk i sporene, har medført at også denne slekten nå plasseres trygt i "Lindsaeaceae"-familien. Ordet "Lonchitis" er gresk og betyr «spyd», med referanse til formen på disse bregnene. Også slekten "Xyropteris" regnes ofte til einstapefamilien, men her viser også nyere studier at den tilhører "Lindsaeaceae". Gruppen finnes i Sørøst-Asia og Australia. Slekten "Lindsaea" har om lag 150 arter og minst 19 underarter eller varianter og 2 hybrider, som i stort monn vokser i tropisk Asia, samt 45 arter i Amerika og noen få arter i Afrika. Slekten "Cystodium" blir tradisjoelt ofte regnet til "Dicksoniaceae"-familien, men dette gjøres ikke lengre i moderne taksonomi. Artene har ofte 56 kromosomer (n). Slekten "Ormoloma" vokser kun i Karibien og Mellom-Amerika, og er lite utforsket. Kromosomtallet hos flere av artene er 42 (n). Det er ingen arter av familien i Norden eller Norge. Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis. Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (engelsk: "Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources" - forkortet CCAMLR) er en kommisjon som forvalter "konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis" («Krillkonvensjonen») som trådte ikraft i 1982 og er en del av Antarktis-traktaten. Kommisjonen ble etablert i 1981 og har sitt hovedkontor i Hobart på Tasmania, Australia. Kommisjonen ble opprettet som en følge av økt bekymring av at et økt fiske etter krill i Sørishavet kunne ha stor innvirkning på bestandene av dyr som livnærer seg på krill, hovedsakelig fugler, sel og fisk. «Bevaring» er i konvensjonen definert slik at det omfatter rasjonell utnytting av ressursene. Utenom fisket etter krill foregår det fiske etter antarktisk tannfisk, patagonisk tannfisk og makrellisfisk i området. Kommisjonen vedtar årlig tilrådinger av totalkvoter for de ulike artene i konvensjonsområdet, som utgjør det meste av Sørishavet. Totalkvotene blir ikke delt mellom de enkelte medlemmene og fisket stanser når totalkvotene er tatt. Medlemsland. Medlemskap i kommisjonen er åpen for alle land som har tiltrådt Antarktis-traktaten. Kommisjonen har 25 medlemsland (inkludert EU) og ytterligere ni land har sluttet seg til konvensjonens regler. Johannes Lid. Johannes Lid (født 11. januar 1886, død 29. september 1971) var en norsk botaniker og forfatter, og bror av etnologen Nils Lid. Johannes Lid var konservator ved Botanisk museum, Universitetet i Oslo (nå: Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo) fra 1919 til 1956. Han er best kjent for å ha skrevet "Norsk flora". Boka ble først utgitt i 1944, og har med ca. 10 års mellomrom kommet i ny utgave, senest i 2005 (7. utgave). Håndboka dekker ville planter i Norge. Boka har siden 1. utgaven vært regnet som standardverket for norsk flora. Den er illustrert av hans kone Dagny Tande Lid, som har markert seg som illustratør og forfatter i andre verk. Johannes Lid har satt spor etter seg gjennom artsnavnet "lidii" eller "lidianum" og slektsnavnet "Lidia". Slektsnavnet ble brukt av den islandske botanikeren Áskell Löve og den svenske botanikeren Doris Löve i 1975 på noen arktiske arter i korsblomstfamilien. Artene i slekta "Lidia" oppfattes av de fleste taksonomer nå som tilhørende tuearveslekta ("Minuartia") som f.eks. tuearve "M. biflora". I anledning UiOs 200-års jubileum ble bygningen som huser Botanisk museum offisielt døpt om til Lids hus 2. september 2011, etter ekteparet Lid. Tell Me What You See. «Tell Me What You See» er en sang av The Beatles. Den er hovedsakelig skrevet av Paul McCartney, men på vanlig vis kreditert McCartney. Den ble innspilt for albumet "Help!" i 1965. Sangen skulle egentlig inkluderes i filmen Help!, men ble avvist av regissør Richard Lester fordi han mente den var uferdig. (Det han egentlig mente var at han syntes sangen var dårlig). Fylkesvei 964 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 964 (Fv964) i Sør-Trøndelag går mellom Garberg og Alset i Selbu kommune. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 964 John Bissinger. John Frederick Bissinger Jr (født 7. januar 1879, død 20. januar 1941) var en amerikansk turner og friidrettsutøver som deltok i sommer-OL 1904. Han har også gjort det bra i nasjonale mesterskap, med sammenlagtseier i 1901 og 1903 og apparatseire i hopp 1898, 1900, 1901 og 1903, bøylehest årene 1899-1901 og 1903, og svingstang i 1901. Ungarns Grand Prix 2004. Ungarns Grand Prix 2004 var et Formel 1-løp arrangert 13. – 15. august 2004 på Hungaroring i Ungarn. Det var det trettende løpet i Formel 1-sesongen 2004. Eksterne lenker. 2004 Harry Blackstaffe. Henry Thomas «Harry» Blackstaffe (født 28. juli 1868 død 22. august 1951) var en britisk roer som deltok i OL 1908 i London. Blackstaffe ble olympisk mester i roing singelsculler under OL 1908 i London. John Fenning. John Reginald Keith Fenning (født 23. juni 1885 død 3. januar 1955) var en britisk roer som deltok i OL 1908 i London. Fenning ble olympisk mester i roing under OL 1908 i London, han vant sammen med Gordon Thomson klassen toer uten styrmann. Han kom på andre plass i firer uten styrmann. Live at Carnegie Hall 1963. "Live at Carnegie Hall 1963" er et konsertalbum av Bob Dylan. Albumet ble utgitt som en EP av Columbia Records 15. november 2005. Sporene på albumet er et opptak fra en konsert den 26. oktober 1963 i Carnegie Hall i New York. Sporliste. Fire andre sanger fra denne konserten (og ikke med her) har blitt gitt ut tidligere på Bob Dylan-albumene: «Talkin' John Birch Paranoid Blues» og «Who Killed Davey Moore?» som finnes på "The Bootleg Series Volumes 1-3 (Rare & Unreleased) 1961-1991", mens «A Hard Rain's A-Gonna Fall» og «When the Ship Comes In» finnes på '. Randerup sogn. Randerup sogn er et sogn i Tønder prosti (Ribe stift) i Danmark. Sognet ligger i Tønder kommune. I Randerup Sogn ligger Randerup kirke. Gordon Thomson (roer). Gordon Lindsay Thomson (født 27. mars 1884 død 8. juli 1953) var en britisk roer som deltok i OL 1908 i London. Thomson ble olympisk mester i roing under OL 1908 i London, han vant sammen med John Fenning klassen toer uten styrmann. Han kom på andre plass i firer uten styrmann. Saccolomataceaefamilien. Saccolomataceaefamilien (latin: "Saccolomataceae") er familie med bare én slekt av bregner innenfor en større, monofyletisk orden eller klade, nemlig "Polypodiales". Smith et al (2006) regner familien som selvstendig, men tidligere ble den ofte regnet inn som en del av einstapefamilien "(Dennstaedtiaceae)". Den eneste slekten i familien er "Saccoloma", som har 42 arter og 11 underarter eller varianter. Voksestedet er først og fremst Latin-Amerika. Det er også en underslekt, "Orthiopteris". bregnene er pan-tropiske, med røtter (rizomer) som er kort krypende eller oppreiste, og med en struktur hvor stilkene minner om stammer. Bladene er lettere fliket, og mangler hår. Sporehushopene (sori) sitter ytterst på nervene, og slørene (indusium) kan være koppeformet. Det er ingen arter av familien i Norden eller Norge. Lekestue (NRK). "Lekestue" var navnet på en av NRKs største satsninger innen Barne-TV. Programmet var basert på et britisk konsept og ble sendt fra 1967 til 1980. Det var lagt opp på en pedagogisk måte der barna skulle få et innblikk i de voksnes verden på en måte som barn forsto. Et spesielt tema var utgangspunkt for hver episode. Inntil 1971 het programmet "Lekestue for de minste". Deler av serien gikk i reprise i periodene 1982-84 og 1986-87. Vibeke Sæther var i alle år en sentral person i serien, både foran og bak kamera. De mest kjente programledere for Lekestue var Geir Børresen og Vibeke Sæther. Andre programledere var Eva von Hanno, Knut Husebø, Bergljot Engeset, Henning Rivedal, Jannik Bonnevie, Alex Roald, Jon Skolmen (1971–72), Lise Fjeldstad (1978), Kyrre Haugen Bakke (1978) og Thomas Koefoed (1980). Interiøret i studioet besto av en klokke, en tallkalender, en eventyrstol og tre vinduer. Gjennom det runde, det buede eller firkantede vinduet fikk barna se filmsnutter. Vinteren 1980 passerte den episode nr. 100, som den første norske TV-serie til da (tett etterfulgt av Husker du). I jubileumsepisoden reiste programlederne til London for å besøkte BBCs "Playschool", som var den britiske versjonen og utgangspunktet for den norske serien. Programskaperne ble flere ganger kritisert for at de brukte voksne skuespillere og ikke barn for å formidle budskapet. Programskaperne mente imidlertid at de voksne ikke lekte at de var barn, men at de lekte for barn. Albert Gladstone. Leander clubs åtter mot Ungarn i kvartfinalen Albert Charles Gladstone (født 28. oktober 1886 død 2. mars 1967) var en britisk roer som deltok i OL 1908 i London. Gladstone ble olympisk mester i roing under OL 1908 i London. Han vant åtter sammen med Frederick Kelly, Banner Johnstone, Guy Nickalls, Charles Burnell, Ronald Sanderson, Raymond Etherington-Smith, Henry Bucknall og Gilchrist MacLagan (styrmann). Mannskapet representerte "Leander Club" Banner Johnstone. Leander clubs åtter mot Ungarn i kvartfinalen Banner Carruthers Johnstone (født 11. november 1882 død 20. juni 1964) var en britisk roer som deltok i OL 1908 i London. Johnstone ble olympisk mester i roing under OL 1908 i London. Han vant åtter sammen med Frederick Kelly, Albert Gladstone, Guy Nickalls, Charles Burnell, Ronald Sanderson, Raymond Etherington-Smith, Henry Bucknall og Gilchrist MacLagan (styrmann). Mannskapet representerte "Leander Club" Guy Nickalls. Leander clubs åtter mot Ungarn i kvartfinalen Guy Nickalls (født 13. november 1866 død 8. juli 1935) var en britisk roer som deltok i OL 1908 i London. Nickalls ble olympisk mester i roing under OL 1908 i London. Han vant åtter sammen med Albert Gladstone, Fredericks Kelly, Banner Johnstone, Charles Burnell, Ronald Sanderson, Raymond Etherington-Smith, Henry Bucknall og Gilchrist MacLagan (styrmann). Mannskapet representerte "Leander Club" Julien Offray de La Mettrie. Julien Offray de La Mettrie Julien Offray de La Mettrie (født 25. desember 1709 i Saint-Malo i Frankrike, død 11. november 1751 i Potsdam) var en fransk lege og filosof. Han ble særlig kjent på grunn av sitt konsekvent materialistiske menneskessyn, han ble derfor i sin tid sett på som opplysningstidens enfant terrible. Liv. La Mettrie ble født som sønn av en tekstilkjøpmann i den bretonske byen Saint-Malo. Han studerte medisin og tok doktorgrad i Rennes. Han jobbet først som lege på bygdene, etterpå dro han til Leiden i Nederland. Her jobbet han hos Herman Boerhaave, den gang den fremste medisiner i Europa, og oversatte dennes skrifter til fransk. I 1742 bosatte han seg i Paris hvor han ved siden av medisinske skrifter også skrev kritiske artikler om de faglige mangler og tvilsomme gesjeftspraksisene hos de etablerte legene i Paris. I 1743/44 deltok La Mettrie i Den østerrikske arvefølgekrigen som ansatt hos Duc de Grammont. Etter en dom fra 1746 ble to av hans skrifter brent, den filosofiske "Histoire naturelle de l'âme" (1745) og den legekritiske "Politique du Médecin de Machiavel". Selv om skriftene var publisert anonymt var forfatteren ikke lenger trygg i Frankrike. La Mettrie flyktet – uten sin familie – til Nederland. Her skrev han boken som gjorde han berømt: "L'homme machine" (1747). Men selv om Nederland var liberalt og det her ble trykt bøker som var forbudt i hele Europa, så kom La Mettrie også der i fare på grunn av sin nyeste bok. Pierre Louise Moreau de Maupertuis, også han fra Saint-Malo, formidlet en invitasjon til kong Fredrik II på hans residens Sanssouci i Potsdam. Han ble medlem av Det prøyssiske vitenskapsakademi, livlege til kongen og han var i stand til å publisere helt fritt. Men snart ble det en subtil form for sensur der også. Sitt hovedverk, "Discours sur le bonheur" (1748), kunne han bare få trykt fordi han kamuflerte verket som en innledning til en oversettelse av "De beata vita" av romeren Seneca. Trikset ble avslørt og det ble en varig dårlig stemning ved hoffet. Men ettersom man holdt toleransen høyt ble det ikke noe direkte konsekvenser for La Mettrie. Han døde i 1751, i følge legenden av en bedervet paté. Det ble ofte mistenkt en forgiftning, ikke minst på grunn av antydninger i La Mettries siste bok, men saken kunne ikke bli klart opp skikkelig. Verk. Som filosof ble La Mettrie særlig kjent for sin bok "L'homme machine" (1748; norsk: «Mennesket, en maskin»). Sin bok "Discours sur le bonheur" eller "Anti-Sénèque" (1748), som han selv anså som sitt hovedverk, ble avslått i sin tid og ikke særlig lest i ettertiden. Karl Marx var den første som brukte merkelappen "mekanistisk materialisme" på «Monsieur Machine» La Mettrie, for å markere utviklingen av sin egen tenkning frem til den historiske materialisme. Men La Mettrie står egentlig ikke for en mekanistisk materialisme. Han utviklet derimot – med utgangspunkt i Descartes – en strengt erfaringsorientert materialisme og som benekter alle metafysiske forutsetninger eller konklusjoner. Følgelig definerer han sjelen – et sentralt konfliktpunkt i den tidlige opplysningstiden – som resultat av komplekse kroppsfunksjoner. Dermed fremstår sjelen ikke bare som påvirket av individuelle forandringer (f. eks. av kroppslige funksjonsforstyrrelser eller pga. læring) men også som et resultat av en biologisk utvikling. Med dette avvek La Mettrie radikalt fra Descartes, som hadde antatt en dualisme av ånd og materie. La Mettrie var altså en materialistisk monist og en konsekvent ateist, og i motsetning til sine samtidige ikke en rolig en. Mens nesten alle prominente representanter for opplysningstiden plasserte sin morallære på samme trinn som den kristne morallære, proklamerte La Mettrie – selv om han la ordene i munnen på et fingert «skrekkelig menneske» – at verden aldri skal bli lykkelig om den ikke blir ateistisk. Med dette skaffet han seg enda flere fiender. Hans første og mektigste fiender var franske leger. Etter hans mening ignorerte de ethvert medisinsk fremskritt om bare butikken var i sving, og han var ikke taus om dette fenomenet. Og så kom opplysningstidens representanter som hans fiender – de som egentlig skulle være hans allierte mot de klerikale og politiske maktene av "l'ancien régime": Voltaire, Diderot, Holbach og Rousseau hadde han alle imot seg. Først tiet de om han og hans bøker, etterpå stengte de han ut fra filosofenes forsamling som et i moral og tanke råttent menneske. Voltaire kalte spydig La Mettrie for «hoffateisten», da han levde ved Fredrik IIs hoff. Opplysningstidens filosofer brydde seg ikke å argumentere mot La Mettries tanker som de aktet så lavt. Men en kan finne antydninger på at det var La Mettries "théorie des remords", hans oppfatning om skyldfølelsens utvikling og opprinnelse og om samvittighetens funksjon, som han hadde utviklet i sin bok "Discours sur le bonheur", som var det utilgivelige. Med denne teorien – som La Mettrie betraktet som sin eneste egne filosofiske prestasjon – utvikler han en rudimentær teori om utviklingen av et (i moderne terminologi) "Über-Ich" (super-ego) og de skader på personligheten som opptrer i denne sammenheng. Dette er først blitt fremhevet av nyere La Mettrie-studier. Virkning. La Mettries ettervirkning i de 18. århundret var, pga. at kollegene tiet om han, på den ene siden relativt liten, men interessen var tydeligsvis likevel så stor at hans "Œuvres philosophiques" ble utgitt i 11 utgaver. Friedrich Albert Lange var den første skribent av betydning som prøvde å rehabilitere La Mettrie, mer en 100 år etter hans død. Han skrev et lengre kapittel om La Mettrie i sin bok "Geschichte des Materialismus" («Materialismens historie», 1866). Her fremhevet han at det fantes en vidt spredt og stilltiende tendens til å kopiere La Mettries tanker. I nesten alle tilfeller der en kunne finne en tydelig likhet mellom en berømt samtidig og La Mettrie – skriver Lange – var La Mettrie først ute med tanken. Men Lange undersøker ikke årsakene til hvorfor filosofene avviser La Mettrie. Han ôg syntes at hans etikk var forkastelig og at hans bok om begjæret var ekkel, men han trodde nok at La Mettrie ville bli bedømt mildere i framtiden. Boken til Friedrich Albert Lange var innflytelsesrik og var nok grunnen til at folk begynte å diskutere La Mettries tanker på alvor, og at boken "L'homme machine" i 1875 ble utgitt i en tysk oversettelse som hadde flere opplag. Tittelen var lett å huske og sørget for at La Mettrie ble kjent, men det førte også til en overfladisk klassifisering av forfatteren som tilhenger av en mere enkel og grovt mekanistisk materialisme. Denne oppfatningen har blitt hengende ved helt frem til i dag, selv om det med Panajotis Kondylis bok om opplysningen fra 1981 også finnes et mer differensert syn på La Mettries posisjon. Kondylis bok var bakgrunnen for en ny tysk oversettelse av La Mettries bøker i 4 bind. Ved siden av "L'homme machine" ble for første gang også de bøkene som La Mettrie selv aktet som sine viktigste oversatt. Blant andre følger av boken var flere monografier (Sutter, Christensen, Jauch; s.n.) og den litterære behandlingen av La Mettries sentrale ideer i romanen "Der Augenblick der Liebe" («Kjærlighetens øyeblikk») av Martin Walser. Pitești. Pitești () er en by i Romania som ligger ved elva Argeș, den historiske regionen Valakia. Byen har 187,200 innbyggere (1997). Pitești er hovedstad og største by i Argeș fylke. Byen ligger midt i et frukt- og vindistrikt, og er et viktig jernbaneknutepunkt. Byen har to universiteter. Her finnes tekstil-, næringsmiddel- og bilindustri. Bilmodellen Dacia blir produsert her. Ploiești. Ploiești (/plo'jeʃtʲ/) er en by i Romania. Den er fylkeshovedstad i Prahova fylke og ligger i den historiske regionen Valakia, 56 km nord for București. Byen har om lag 250 000 innbyggere og er den niende største i landet. Byen er et sentrum for oljeindustrien. Under andre verdenskrig var Ploiești Hitler-Tysklands viktigste forsyningskilde for olje. Eirik Sjursen. Eirik Sjursen (født 1990 i Drammen) er en norsk bokser som har vært juniormester i lettvektsklassen fire ganger i perioden 2005-2008. Høsten 2008 var han en av deltakerne i reality-TV-serien "Robinsonekspedisjonen" (som den yngste til da). Han trakk seg fra ekspedisjonen i episode to. Hozukius. "Hozukius" er en delgruppe av gruppen Sebastinae. Gruppen omfatter to fiskearter som finnes i vestlige deler av Stillehavet. Ingen av artene har noen vesentlig kommersiell betydning. Careful Saint. "Careful Saint" er debutalbumet fra det norske black metal bandet Wrath Passion. Albumet ble utgitt av Infest Records i 2008. På albumet er det er også blandet inn elementer fra progressiv metal, death metal og thrash metal. Albumet blir allikevel omtalt som «True Norwegian Black Metal». Karolinernes dødsmarsj. Armfeldts felttog i Trøndelag 1718–19. Datoene på kartet er julianske. Karolinernes dødsmarsj var det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Karolinerne (av Carolus, latinisert form av navnet Karl) er betegnelsen på soldatene til den svenske kongen Karl XII. Etter Karl XIIs død ved Fredriksten festning 11. desember 1718 ble alle svenske tropper i Norge beordret å trekke seg tilbake til Sverige. General Carl Gustaf Armfeldt ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den 7. januar 1719. Han befant seg da i Haltdalen i Gauldalen med rundt 6000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til Tydalen og derfra over Tydalsfjellene til Åre i Jemtland. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De behøvde derfor ikke ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den 8. januar brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene ovenfor Floren kapell i Tydalen. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Den 11. januar 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og Østby øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten 5800 mann. En fortropp på 14 skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle kom vel frem. Om morgenen den 12. januar 1719 (første nyttårsdag etter svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men rolig. Avstanden til bygden Handöl i Åre er rundt 55 km. I godt vær skulle hæren kunne nå Jemtland etter to dagers marsj. Med seg hadde de den norske kjentmannen Lars Bersvendsen Østby. Samme ettermiddag brøt uværet løs, en voldsom storm fra nordvest som hvirvlet opp den lette snøen. Man kunne ikke se mange skrittene frem for seg, og kulden var bitende. De ble derfor tvunget til å slå leir på Øyfjellets nordside ved Essandsjøen. De forsøkte å gjøre opp ild og brente geværkolber og sleder, men dette ga bare kortvarig varme. Anslagsvis 200 mann frøs i hjel denne første natten. Neste dag fortsatte stormen, og tilbaketrekningen ble nå svært uordnet. Hoveddelen av troppene kom frem til svenskegrensen og slo leir ved elven Enan. Svært mange soldater frøs i hjel, hestene falt om og all utrustning måtte forlates i fjellet. Stormen fortsatte den tredje dagen. På denne dagen, altså den 14. januar, tok de første troppene med Armfeldt i spissen seg ned til Handöl, men hoveddelen av de overlevende ankom Handöl den 15. og 16. januar. Tilbake i fjellet lå rundt 3000 mann som var frosset i hjel. På den videre ferden ned til Duved i Åre, hvor det var gjort istand innkvartering for soldatene, døde rundt 700 mann. Av de overlevende rundt 2100 soldatene ble ca. 600 krøplinger for resten av livet. Det dramatiske tilbaketoget til Armfeldts armé vinteren 1719 skildres i det krigskritiske musikkspillet Elden som oppføres hver sommer på slagghaugene på Røros og i friluftsforestillingen Karolinerspelet i Tydal som settes opp nesten hvert år i januar. Tidsregning. Karolinermonumentet i Duved, reist til minne om dem som døde under dødsmarsjen Datoene i denne artikkelen er i henhold til den gregorianske kalender som ble innført i Danmark-Norge i 1700, men som ble innført i Sverige så sent som i 1753. Svenske primære kilder (f.eks. militære kilder) er derfor i henhold til den julianske kalender som den gang fortsatt ble benyttet i Sverige. På 1700-tallet var forskjellen mellom gregoriansk og juliansk dato elleve dager. Etter begge kalendre fant Armfeldts oppbrudd fra Haltdalen sted den, og hans ankomst til Handöl skjedde den. Uavhengig av kalender kan utbruddet av vinterstormen som soldatene ble utsatt for, tidfestes til tre uker etter vintersolhverv. Zhangwu. Zhangwu (kinesisk: 彰武县; pinyin: "Zhāngwǔ Xiàn") er et fylke i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Fuxin. I 1999 var folketallet på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 101 går gjennom området. Den begynner i Beijing og fører via blant annet Chengde til Shenyang. Kinas riksvei 304 løper gjennom området. Den begynner i Dandong i Liaoning og fører til Holingol i Indre Mongolia. Referanser. Zhangwu Xinglong. Xinglong (kinesisk: 兴隆县; pinyin: "Xīnglóng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Chengde. I 1999 var folketallet på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 112, en ringvei som går rundt Beijings byprovins, fører gjennom området. Referanser. Xinglong Zhangbei. Zhangbei (kinesisk: 张北县; pinyin: "Zhāngběi Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhangjiakou. I 1999 var folketallet på innbyggere. Kulturminner. Stedet for Yuan-dynastiets midtre hovedstad, opprettet i 1307 ("Yuan zhongdu yizhi", 元中都遗址), ble i 2991 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Eksterne lenker. Zhangbei Lingqiu. Lingqiu (kinesisk: 灵丘县; pinyin: "Língqiū Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Datong. I 1999 var folketallet på innbyggere. Referanser. Lingqiu Fanshi. Fanshi (kinesisk: 繁峙县; pinyin: "Fánshì Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xinzhou. I 1999 var folketallet på innbyggere. Fylket er kjent for sine gullgruver. Kulturminner. I fylket ligger Yanshantempelet ("Yanshan si", 岩山寺), Sanshengtempelet ("Sansheng si", 三圣寺), Gongzhutempelet ("Gongzhu si", 公主寺) og Mimitempelet ("Mimi si", 秘密寺) som alle er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over vernede kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom fylket. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Referanser. Fanshi Shanyin. Shanyin (kinesisk: 山阴县; pinyin: "Shānyīn Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Shuozhou. I 1999 var folketallet på innbyggere. Kulturminner. Han-gravene i Guangwu (广武汉墓群, "Guangwu Han muqun") og Guangwu landsby (广武城, "Guangwu cheng") ble i 1988 hhv. 2006 tilføyd på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 208 fører gjennom området. Den begynner i Erenhot og fører via Jining og Datong og Taiyuan til Changzhi i provinsen Shanxi. Referanser. Shanyin Shenmu. Shenmu (kinesisk: 神木县; pinyin: "Shénmù Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yulin. I 1999 var folketallet på innbyggere. Kulturminner. Shimao-stedet ("Shimao yizhi", 石峁遗址) og den historiste byen Linzhou ("Linzhou gucheng", 麟州故城) er oppførte på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Referanser. Shenmu Helan. Helan (kinesisk: 贺兰县; pinyin: "Hèlán Xiàn") er et fylke i den autonome region Ningxia Hui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yinchuan. I 1999 var folketallet på innbyggere. Kulturminner. Tvillingpagodene i Baisikou og relieffbildene i Helanfjellene er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Referanser. Helan Pingluo. Pingluo (kinesisk: 平罗县; pinyin: "Píngluó Xiàn") er et fylke i den autonome region Ningxia i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Shizuishan. I 1999 var folketallet på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Xena (kriger). Xena er en figur i TV-serien '. Hun ble skapt av regissør og manusforfatter Robert Tapert. Figuren opptrådte første gang som en gjesterolle i flere episoder av TV-serien Hercules: The legendary journeys. Etter fire episoder var det meningen at Xena skulle dø. Men da studioet bak Hercules-serien, Renaissance Pictures, bestemte seg for å lage en spin-off, falt valget på Xena, og i september 1995 gikk første episode av på lufta. I TV-serien ble hun spilt av Lucy Lawless. Xena-figuren har også opptrådt i tegneserier, også der i begynnelsen som en gjesterolle hos Hercules, men seinere i egne hefter på forlaget Topps Comics. Tongxin. Tongxin (kinesisk: 同心县; pinyin: "Tóngxīn Xiàn") er et fylke i den autonome region Ningxia i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Wuzhong. I 1999 var folketallet på innbyggere. Kulturminner. Tongxins store moské ("Tongxin qingzhen dasi") ble i 1988 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Referanser. Tongxin Haiyuan. Haiyuan (kinesisk: 海原县; pinyin: "Hǎiyuán Xiàn") er et fylke i autonome region Ningxia i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhongwei. I 1999 var folketallet på innbyggere. Hui-kinesere (kinesiske muslimer) utgjør 70 prosent av befolkningen. Jordbruket, om enn skrint, er av stor betydning for fylket. Det er blitt satset særlig på dyrking av fennikel. Kulturminner. Funnstedet Caiyuan ("Caiyuan yizhi", 菜园遗址) av den neolittiske Caiyuan-kulturen ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Jordskjelv. I 1920 var Haiyuan episenter for et meget kraftig jordskjelv. Rundt 200 000 ble drept av skjelvet, hvorav over 73 000 i selve Haiyuan fylke. Litteratur. Haiyuan Yongchang. Yongchang (kinesisk: 永昌县; pinyin: "Yǒngchāng Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jinchang. I 1999 var folketallet på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Referanser. Yongchang Huining. Huining (kinesisk: 会宁县; pinyin: "Huìníng Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baiyin. I 1999 var folketallet på innbyggere. Kulturminner. Stedet for Den røde armes styrkemøte i Huining ("Huining Hongjun Huishi jiuzhi", 会宁红军会师旧址) og Niumendong-funnstedet fra steinalderen til bronsealderen ("Niumendong yizhi", 牛门洞遗址) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Referanser. Huining Minqin. Minqin (rosa) i i byprefekturet Wuwei (gult) Minqin (kinesisk: 民勤县; pinyin: "Mínqín Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Wuwei. I 1999 var folketallet på innbyggere. Kulturminner. Rui'an-fortet ("Rui'an bao", 瑞安堡) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Referanser. Minqin Linze. Linze (kinesisk: 临泽县; pinyin: "Línzé Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhangye. I 1999 var folketallet på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Referanser. Linze Jinta. Jinta (rosa) i Jiuquan (gult) Jinta (kinesisk: 金塔县; pinyin: "Jīntǎ Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jiuquan. I 1999 var folketallet på innbyggere. Eksterne lenker. Jinta Guazhou. Guazhou (kinesisk: 瓜州县; pinyin: "Guāzhōu Xiàn"), tidligere Anxi (安西县), er et fylke i den kinesiske provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jiuquan. Administrative enheter. Guazhou Yuzhong (Lanzhou). Yuzhong (kinesisk: 榆中县; pinyin: "Yúzhōng Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Lanzhou. I 1999 var folketallet på innbyggere. Kulturminner. De såkalte Lanzhous tretten graver fra Ming-dynastiets tid ("Ming su wang mu", 明肃王墓) ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Eksterne lenker. Yuzhong Yuzhong (Chongqing). Chongqing "by night" - over bydistriktet Yuzhong Yuzhong (kinesisk: 渝中区; pinyin: "Yúzhōng Qū") er et distrikt i den subprovinsielle by Chongqing i Folkerepublikken Kina. Det er Chongqings politiske, økonomiske og kulturelle sentrum. Distriktet utgjør en halvøy nær ved der elvene Yangzi og Jialing flyter sammen. Arealet er på de 23,71 km², og høyden over havet er på mellom 160 og 379 m. Befolkningen i 1999 var på rundt innbyggere. Distriktet er omgitt av elvevann på tre kanter. Den trange plassen og alle høydene og det forhold at det er Chongqings sentrale forretningsdistrikt har bidratt til at tettheten av svært høye skyskrapere er stor. De såkalte HuGuang Hiuguan i Chongqing preger også distriktet. Eksterne lenker. Yuzhong Gulang. Gulang (kinesisk: 古浪县; pinyin: "Gǔlàng Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Wuwei. I 1999 var folketallet på innbyggere. Det er funnet arkeologiske tegn på bosetting i området så langt tilbake som 2000 f.Kr., i neolittisk tid. Jordskjelvet i Gulang. Den 23. mai 1927 ble Gulang og store områder rundt hardt rammet av det såkalte Gulang-jordskjelvet. Det målte 7,6 på Richters skala. Det omkom 41.000 mennesker, og landforskyvningene var store. I fylket Gulang begravde jordras en hel småby. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Referanser. Gulang Minle. Minle (kinesisk: 民乐县; pinyin: "Mínlè Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhangye. I 1999 var folketallet på innbyggere. Kulturminner. Yuantongtempelets pagode ("Yuantong sita", 圆通寺塔) og gamle Baguaying ("Baguaying chengzhi", 八卦营城址) fra Han- til og med Jin-tiden er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 227 fører fra Xining i provinsen Qinghai til Zhangye. Referanser. Minle Tianjun. Tianjun (kinesisk: 天峻县; pinyin: "Tiānjùn Xiàn") er et fylke i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Det er understilt det autonome prefektur Haixi. Samferdsel. Kinas riksvei 315 løper gjennom området. Den fører vestover fra Xining i provinsen Qinghai til Kashgar (Kashi) i Xinjiang. Bibliografi. Tianjun Zadoi. Fylket Zadoi i Qinghai i Kina. Zadoi (kinesisk: 杂多县; pinyin: "Záduō Xiàn") er et fylke i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Det er understilt det autonome prefektur Yushu. I 1999 var folketallet på innbyggere. Elven Mekong, i Kina kalt "Lancang Jiang", har sine kilder i Zadois fjell. Bibliografi. Zadoi Kangding. Fylket Kangdings plassering i Sichuan Kangding (kinesisk: 康定县; pinyin: "Kāngdìng Xiàn"), Dardo, Darzêdo eller Dartsedo på tibetansk (དར་མདོ་རྫོང་), er et fylke i det autonome prefektur Garzê i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Byen Kangding er administrasjonssenter for dette prefekturet. Byen er også kjent i Vesten under navnene Tachienlu eller Tatsienlu, som på pinyin tilsvarer Dǎjiànlú (打箭爐) og kommer fra det tibetanske Darzêdo. Byen var også hovedstad for den tidligere provins Xikang fra 1939 til 1950. Byen Kangding ligger nede i en kløft der elvene "Dar" og "Tse" møtes; derav det tibetanske bynavnet "Dartsedo". I 1999 var folketallet på innbyggere. Byen Kangding er nå overveiende befolket av han-kinesere; mange av dem er militære eller funksjonærer, tilknyttet den offentlige sektor. Byen hadde i 2000 innbyggere. På grunn av sin plassering ved Tibets østre ende har byen lenge vært en kommersielt viktig innfallsport dit. Her ble karavanene med te fra Ya'an satt sammen, og tibetanske produkter ment for det kinesiske marked passerte samme vei. Historie. Kangding var hovedstad for provinsen Xikang fra 1939 til 1945. Administrative enheter. Storkommunene Lucheng 炉城镇, Guzan 姑咱镇, Xinduqiao 新都桥镇 Kommunene Yala 雅拉乡, Shiji 时济乡, Qianxi 前溪乡, Shelian 舍联乡, Maibeng 麦崩乡, Sanhe 三合乡, Jintang 金汤乡, Pengta 捧塔乡, Shade 沙德乡, Gonggashan 贡嘎山乡, Pusharong 普沙绒乡, Jini 吉居乡, Waze 瓦泽乡, Xiaba 呷巴乡, Jiagenba 甲根坝乡, Pengbuxi 朋布西乡, Tagong 塔公乡, Kongyu 孔玉乡 Samferdsel. Kangding lufthavn ble åpnet i 2008. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Kangding Shidian. Shidian (kinesisk: 施甸县; pinyin: "Shīdiàn Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baoshan. I 1999 var folketallet på innbyggere. Referanser. Shidian Marriott International. Marriott International, Inc. er en verdensomspennende hotellkjede grunnlagt 15. mai 1927 av J. Willard Marriott. Konsernet har 151 000 ansatte (2008) og hovedkontor i Bethesda i den amerikanske delstaten Maryland. Jund Filastin. Et kart over Palestina, med navn satt av arabiske geografer i middelalderen, med Jund Filastin fremhevet i grått Jund Filastin (Arabisk:جند فلسطين), «Det militære distrikt Palestina» var en av fire underprovinser i Ummayadenes og Abbasidenes Kalifat-provinser i Syria som ble organisert kort tid etter den arabiske erobringen av Levanten i 630-årene. Den ble til en viss grad bevart frem til Seljuk-invasjonene og korstogene sent på 1100-tallet. Provinsen omfattet området sør for Afula og Irbid, inkludert byene Nablus, Jerusalem, Jaffa, Hebron, Beit Jibrin, Ramla og Gaza (men omfattede ikke Galilea). Under Ummayyadene og Abbasidene lå hovedstaden først ved Lod – senere ved Ramla. Jerusalem ble administrativt viktig sent i Fatimid-perioden. Dark Side of the Moon (Dream Theater). "Dark Side of the Moon" er et konsertalbum og en konsert-DVD av det amerikanske progressiv metal bandet Dream Theater. Albumet og DVD-en er offisielle bootlegs utgitt på YtseJam Records i 2006. Albumet/DVD-en består av Dream Theaters versjon av Pink Floyd-albumet "The Dark Side of the Moon" fra 1973 i sin helhet, spilt på Hammersmith Apollo i London, England 25. oktober 2005. Personell. __NOTOC__ Yun (Shiyan). Yun (kinesisk: 郧县; pinyin: "Yún Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Shiyan. I 1999 var folketallet på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Referanser. Yun YtseJam Records. YtseJam Records er et semi-uavhengig plateselskap opprettet av Dream Theater trommeslager Mike Portnoy Selskapet ble startet i 2003 med formål å utgi Dream Theater-relatert materiale som normalt ikke vil bli utgitt som vanlig, som demoer og og offisielle bootlegs. Selskapet opererer gjennom sin nettside, hvor også musikkalbumene og DVD-ene selges. Navnet «YtseJam», uttales 'yit-see-jam,' er «Majesty» baklengs, som var det opprinnelige navnet for Dream Theater. Yun (Lincang). Yun (rosa) i Lincang (gult) Yun (kinesisk: 云县; pinyin: "Yún Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Lincang. I 1999 var folketallet på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 214 løper gjennom området. Den fører fra Xining i provinsen Qinghai til Jinghong i Yunnan. Referanser. Yun Jiangchuan. Jiangchuan (rosa) i Yuxi (gult) Jiangchuan (kinesisk: 江川县; pinyin: "Jiāngchuān Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yuxi. I 1999 var folketallet på innbyggere. Kulturminner. Lijiashangravene ("Lijiashan gumuqun") ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Bronsetøymuseet i Lijiashan ("Liajiashan qingtongqi bowuguan") ble åpnet i 1993 som det første av sitt slag i Kina. Eksterne lenker. Jiangchuan Ansvarlig lån. Ansvarlig lån er lån som gis uten pant i eiendeler. Lånene er i utgangspunktet knyttet til en person, men kan også bli en del av et arveoppgjør dersom låntakeren dør og etterlater seg arvinger eller verdier som skal skiftes. Ansvarlige lån ytes ikke til personer som er eller forventes å bli svake betalere. Opplysninger om egen økonomi, og eventuelle tidligere problemer med nedbetaling blir derfor innhentet. Kredittinformasjon er en egen forretningsgren, med store firmaer. Den vanligste formen for ansvarlig lån oppstår når en person skaffer seg et kredittkort med fleksibel bruk, men en gitt maksimalsum som kan tas ut totalt. Kortene kalles «personkort», og har andre betingelser enn såkalte «firmakort» der en person kan ha fullmakt til å belaste et firma eller annen organisasjon for visse typer utgifter. Kausjonslån er en annen form for personansvarslån, der låntaker påtar seg løpende forpliktelser, mens en eller flere kausjonister lover å stille solidarisk, dersom lånevilkårene ikke blir overholdt. Dette er fortsatt en vanlig låneform. Lån som gies uten pantesikkerhet eller kausjon, blir alltid sikret ved høyere rente, som kan bli mellom 18 og 24 % per år (omkring 1985 var det ikke uvanlig med over 30 %) og med forbehold om at renteøkninger kan bli aktuelt med vanlig varsel. Den som på forhånd er på en kredittinstitusjons liste over dårlige betalere kan ikke få slike lån. Lånene til forbruk markedsføres gjerne som kreditt på dagen, og med avdragstabeller over lengre tid, som får månedsutgiftene til å virke rimelige. Rente på 18 % presenteres da som 1,5 % per måned. Også vanlige betalingskort kan være utstyrt med en kredittramme som kan brukes ved varekjøp. Siden disse ofte er knyttet til en bankkonto med regelmessige innskudd (lønn eller annen inntekt) er lånerenten gjerne noe lavere enn på kredittkort. I praksis vil også pantelån mot pant i for eksempel en bil bli delvis omgjort til ansvarlig lån, dersom låntaker ikke klarer avdragene, og pantegjenstanden ikke lar seg selge til en pris som dekker restlånet. Slike restlån er omsettelige verdipapirer. Inkassobyråer kjøper inn slike for en brøkdel av verdien, og tjener på å drive inn mest mulig av restgjelden. I fagkretser forstås begrepet ansvarlig lån ofte som en spesiell type lån som ytes til selskaper som ikke gir grunnlag for å slå selskapet konkurs. Lån med personlig betalingsansvar KAN for så vidt betegnes som ansvarlig lån, men slik denne artikkelen nå står, kan den fort gi et feilaktig inntrykk av hva fagfolk flest mener når de henviser til ansvarlig lån (ofte omtalt som hybridkapital i forbindelse med finanskrisen i 2008/2009 og de redningspakker som ble tilbudt banker i en rekke land) Christian Severin Bloch Wille. Christian Severin Bloch Wille (født 1809 i Våle, død 16. juni 1892 i Kristiania) var en norsk teolog og Nøtterøys første ordfører. Wille var personell kapellan på Nøtterøy 1832–1838, der hans far var sogneprest. Etter innføringen av formannskapsloven i 1837 ble han valgt til bygdas første ordfører. Han ble i vervet kun et års tid, da han året etter ble utnevnt til residerende kapellan i Fredrikstad. I 1846 ble han sogneprest til Skudenes, prost i Karmsund 1850, i 1852 sogneprest til Nes i Hedmark, til slutt sogneprest til Skjeberg, et kall han hadde fra 1863 til 1885. Wille var sønn av sogneprest Jacob Andreas Wille og ble i 1834 gift med sin svigerinne Sofie Wettergreen. Thor von Ditten. Thor von Ditten (1860–1936) var en sentral figur i prosessen rundt opprettelsen av det norske utenriksdepartementet i 1905. von Ditten var av adelig slekt, og var slik sett en representant for de adeliges grep om diplomatiet som maktbastion. Likevel var von Ditten instrumentell i å utvikle sentrale praksiser som skulle feste seg i UD, han var blant annet forfatter av «Håndboken for Utenriksdepartementet», som i alle år har gitt praktiske retningslinjer for dagligdagse oppgaver til nytte for nyansatte diplomater. I 1905 var von Ditten, som tidligere Kabinettsekretæren i Utrikesdepartementet i Stockholm 1900-1903, den nordmannen med tyngst utenrikspolitisk administrativ erfaring. Det UD Norge fikk i 1905, fulgte Thor von Dittens planer for UD av 15. august 1905. Mens Sigurd Ibsen (1859--1930) sto for tenkningen og forarbeidene, kunne von Ditten med rette kunne kalle seg murermesteren fra 1905. Emilio Bonaventura Altieri. Altieri, Emilio Bonaventura Getsemane. Jesus ber i Getsemane, Pedro Berruguete ca. 1450-1504 Getsemane (fra hebraisk: "Gat-Schemen": oljepresse) er en hage ved foten av Oljeberget i Jerusalem på den andre siden av Kidrondalen. Getsemane er i henhold til kristen tradisjon og Det nye testamentet i Bibelen det stedet hvor Jesus oppholdt seg med disiplene for å be natten før korsfestelsen. Getsemani er også navnet på en av de historiske bydelene i Cartagena de Indias som er et beskyttet UNESCO-minne. SlotMusic. slotMusic-minnekort er et distribusjonsformat for musikk som er ment å erstatte CD-platen. Kortet er et SanDisk microSD-minnekort med en kapasitet på én gigabyte. Musikken er i det populære MP3-formatet og har en variabel komprimeringsrate på opptil 320 kbp/s. slotMusic-kortene skal være helt uten digital rettighetsbeskyttelse og andre begrensninger. Det nye formatet ble lansert mandag 2008-09-22 som et samarbeid mellom de store mediehusene EMI Music Group, Universal Music, Warner Music Group, og Sony BMG. Prisantydningen er 40 NOK per album. slotMusic-minnekortene selges sammen med USB-adaptere for økt kompatibilitet. Det nye formatet ventes å være siste skanse for fysisk distribusjon av musikk og digitalt innhold; før presset mot hel-digital distribusjon tar bransjen. Benedetto Odescalchi. Odescalchi, Benedetto Pietro Vito Ottoboni. Ottoboni, Pietro Vito Bioingeniøren. Bioingeniøren er et vitenskapelig tidsskrift utgitt av Bioingeniørfaglig institutt. Bioingeniøren er godkjent av Universitets- og høgskolerådet som vitenskapelig tidsskrift, nivå 1. Bioingeniørfaglig institutt (BFI) er en selvstendig faglig enhet innen Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon – NITO. Bladet er et allsidig fag- og aktualitetsblad for bioingeniører, og er det ledende fagtidsskriftet for medisinsk laboratorievirksomhet i Norge. Fagbladet Bioingeniøren holder medlemmene orientert om fagstyrets virksomhet, og er et forum for faglig diskusjon og helsepolitisk debatt. Bioingeniøren kommer ut elleve ganger i året og sendes gratis til instituttets medlemmer. Andre kan tegne abonnement. Antonio Pignatelli del Rastrello. Pignatelli del Rastrello, Antonio Giovanni Francesco Albani (1649-1721). Albani, Giovanni Francesco (1649–1721) Michelangelo dei Conti. Conti, Michelangelo dei Conti, Michelangelo dei Vincenzo Maria Orsini. Orsini, Vincenzo Maria Lorenzo Corsini. Corsini, Lorenzo Corsini, Lorenzo Prospero Lorenzo Lambertini. Lambertini, Prospero Lorenzo Lambertini, Prospero Lorenzo Carlo della Torre Rezzonico. Rezzonico, Carlo della Torre Rezzonico, Carlo della Torre Hans-Ivar Kristiansen. Hans-Ivar Kristiansen (født 26. august 1947 i Onsøy) er en norsk retoriker, forfatter og forlegger, bosatt i Oslo. Kristiansen er utdannet cand.philol. fra Universitetet i Bergen med nordisk hovedfag. Ved siden av å lede forlag1, har Kristiansen holdt kurs og seminarer i retorikk, og vært bedriftsrådgiver. Han har utgitt en rekke antologier og monografier om retorikk og har skrevet bøker om taleskriving og skjønnlitteratur, som "3 fortellinger og 4 frekke forfattere", en bok om Knut Hamsun, Hans Jæger, Jens Bjørneboe og Halldór Laxness. Lianghe. Lianghe (kinesisk: 梁河县; pinyin: "Liánghé Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Dehong. I 1999 var folketallet på innbyggere. Administrative enheter. Storkommunene Zhedao 遮岛镇, Mengyang 勐养镇, Mangdong 芒东镇 Kommunene Pingshan 平山乡, Xiaochang 小厂乡, Dachang 大厂乡, Hexi 河西乡 Nasjonalitetskommunene (for achangfolket) Jiubao 九保阿昌族乡, Nangsong 曩宋阿昌族乡 Referanser. Lianghe Mengzi (Honghe). Mengzi (kinesisk: 蒙自县; pinyin: "Méngzì Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det er del av det autonome prefektur Honghe. I 1999 var folketallet på innbyggere. Historie. I 1889 tvang fremmede makter tvang Qing-dynastiet til å åpne for handel med Yunnan. Det ble da åpnet et tollkontor i Mengzi. Dermed ble området også åpnet for utenlandsk innflytelse fra sør (Fransk Indokina). Byen var et viktig handelssenter frem til den franske jernbanen fra Haiphong til Kunming, påbegynt i 1906, stod ferdig i 1910. Denne jernbanen hadde sin trasé godt utenom Mengzi. Kulturminner. Det gamle tollkontoret ("Mengzi haiguan jiuzhi", 蒙自海关旧址) ble i 2006 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 326 løper gjennom området. Den begynner i Xiushan i Chongqing og går mot provinsen Guizhou, og ender i Hekou i Yunnan, ved grensen til Vietnam og den vietnamesiske byen Lao Cai. Referanser. Mengzi Xichou. Xichou (rosa) i Wenshan (gult) Xichou (kinesisk: 西畴县; pinyin: "Xīchóu Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefekturet Wenshan. I 1999 var folketallet på innbyggere. Referanser. Xichou Huangping. Huangping (kinesisk: 黄平县; pinyin: "Huángpíng Xiàn") er et fylke i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Det er understilt det autonome prefekturet Qiandongnan. I 1999 var folketallet på innbyggere. Referanser. Huangping City Nord. City Nord er etablert i Bodø som Nordland fylkes største kjøpesenter og er et av de største kjøpesentrene i Nord-Norge. Omsetningen i 2007 var 800 millioner. City Nord åpnet i 1994 og bygningsmassen er på  m² og står foran en utvidelse på  m² som starter høst 2008. Det er til dags dato etablert 43 butikker i kjøpesenteret. World Beside. World Beside AS er et norsk selskap som produserer dataspillet «World Beside». Det ble etablert i desember 2006 og startet forsiktig opp i januar 2007. Sommeren 2007signerte World Bside AS en utviklingskontrakt med utdanningsetaten i Oslo kommune samt deltakerkontrakt med StatoilHydro, noe som ga selskapet en basis for å intensivere utviklingsinnsatsen. Prosjektet har begynt for fullt fra august 2007 Spillteknologien blir utviklet av selskapets spillutviklere og baserer seg på teknologi som har blitt utviklet i en periode på ti år. Storm Studio AS står sentralt i utviklingen av de visuelle konspetene til «World Beside» og utviklingen av spillets artwork. «World Beside» er et onlinebasert spill som er ment for tverrfaglig anvendelse i norske skoler fra 2009. Det er bygget som en ramme, hvor en kan fylle inn ulike «installasjoner» som gir elevene ulike oppgaver i flere fagoppgaver. Spillet er tett bygget på kompetansemålene i skolen. De største eierne til selskapet er Universitetet i Oslo samt Simula Research Laboratory via deres datterselskaper Birkeland Innovasjon AS og Simula Innovation AS. Enkelte ansatte og nøkkelpersoner har også eierandeler. Libo. Libo (kinesisk: 荔波县; pinyin: "Lìbō Xiàn") er et fylke i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Det er understilt det autonome prefektur Qiannan. I 1999 var folketallet på innbyggere. Libos karstlandskap er den del av de sørkinesiske karstformasjoner som i 2007 ble oppført på UNESCOs liste over Verdensarven. Referanser. Libo Elvira Haaland. Elvira Maria Nielsen Haaland (født 1992) er norsk skuespiller fra Oslo. Hun er elev ved musikk-, dans- og dramalinjen på Hartvig Nissens skole. Som liten ble Haaland inkludert i NRKs skuespillerarkiv. Hun deltok i Lille frøken Norge og hadde sin TV-debut på NRK1 med "Sejer - svarte sekunder" i 2006. Hun har også medvirket som skuespiller i "Mio, min Mio" (Radioteatret NRK) og vært programleder og reporter i Lørdagsbarnetimen (NRK) over en lengre periode. Nå har hun også vært med to nye kortfilm som heter "Fordi du skal leve" og "Pyramiden" I 2008, 2009 og 2010 var hun aktuell i TV-serien "Himmelblå" på NRK1 i rollen som Iris. Svalbardkurset. Svalbardkursets formål er å gi ansatte i Norges sentrale statsadministrasjon, og andre personer som er viktige for Norges politikk og forvaltning av Svalbard, førstehånds kunnskap om området. Kurset. Kurset tar opp aktuelle problemstillinger knyttet til naturressurser, politikk, samarbeid, forskning, næringsdrift, og annet i regionen. Det er utviklet en ramme for kurset som følges fra år til år, mens tema og fokus fornyes hvert år ut fra aktuelle problemstillinger. Faste temaer er ferdsel, kommunikasjon og sikkerhet knyttet til aktiviteter og ferdsel i polare områder. Sikkerhetsansvarlige fra UNIS og Norsk polarinstitutt står for denne delen. Øvrige innledere på kurset er personer fra Sysselmannen, lokalforvaltningen og andre spesialister i arktiske spørsmål. Mange av de som deltar på kurset er spesialister innen saksområder som har med Svalbard å gjøre, og flere bidrar samtidig som forelesere på kurset. En del av kurset bygger på at deltakerne skal gi hverandre kompetanse fra sine spesialområder. I de første årene var kurset rettet inn mot personer som så på Svalbard som et fjernt og eksotisk sted, og formålet var å skape nærhet, interesse, forståelse og engasjement slik at de behandlet Svalbard ut ifra de egenverdiene øygruppen har. Dette var før det fantes gode innkvarteringsmuligheter på Svalbard, og kursdeltakerne var henvist til å bo i telt og stelle for seg selv. I dag har mange av kursdeltakerne vært mange turer på Svalbard, eller de bor der fast. Kursets faglig innhold er derfor lagt opp til å gi kursdeltakerne kunnskap som de ikke får på annen måte. Flere av de som er ansatt i det nye Lokalstyret, i Store Norske og andre virksomheter på Svalbard tar kurset for å bli kjent egne omgivelser og miljø. Betydning. Kurset har siden 1970-tallet gitt viktige bidrag til sentraladministrasjonens kunnskap om og forståelse for Svalbard, og indirekte for utviklingen av næringsaktivitet, forskning og samfunn der. Det som i dag er UNIS er også et resultat av aktiviteten og påtrykket fra Olaf Rønning. I 10-årsboka deres er han omtalt som fadder til UNIS. Aktivitetene til Rønning og Svalbardkurset er også elementer i den lange prosessen som har utviklet Ny-Ålesund til det internasjonale forskningssenteret det er i dag. I gjennomsnitt har 20-22 personer deltatt hver år. Til sammen har 650-700 personer med posisjoner i forhold til Svalbard og norske interesser i Arktis fått sin introduksjon til Svalbards natur, kultur og politikk gjennom dette kurset. Bakgrunn. Kurset begynte som hovedfagskurs for biologistudenter, men utviklet seg fort til et tverrfaglig kurs for sentralforvaltningen (Storting og departement). Statsforvaltningen manglet kompetanse om Arktis og Svalbard, og på 1970-tallet fantes det ingen måte de da kunne skaffe seg slik kunnskap på. Rønning og miljøet rundt ham hadde denne kunnskapen og så behovet for å utdanne personer som er viktige for området og få de engasjert i forholdene i Arktis. Kurset ble organisert i regi av KOMMIT – komiteen for miljøvern ved Universitetet i Trondheim – som senere ble en del av NTNUs Senter for miljø og utvikling (SMU). Kursets begynnelse og grunnleggeren. Kurset ble startet i 1976 av professor i naturmiljøkunnskap Olaf I Rønning (f 1925) ved Botanisk institutt ved den gang Den Allmennvitenskapelige Høgskolen, AVH på Rosenborg i Trondheim. Han er nå pensjonist/professor emeritus. Han startet sin vitenskapelige virksomhet oppe på Svalbard i 1958, og holdt på til etter han ble pensjonist. Rønning er universalkyndig når det gjelder Svalbard og Arktis. Svalbard har vært og er hjertebarnet hans, og han er opp gjennom historien blitt kjent som Mr. Svalbard. Amerikanske og canadiske naturforskere husker ofte ikke navnet hans, men de vet alle hvem Mr. Svalbard er. Olaf Rønning har også hatt betydning for den internasjonale forskningsaktiviteten som er i Ny Ålesund i dag. Han var den første som gjorde kontrollerte forsøk med olje i naturen utenfor Ny Ålesund for å se hva som skjedde med vegetasjonen, en gang på 1960-tallet. Han var også idémakeren og initiativtakeren bak universitetsstudiene på Svalbard. Dette inititativet utvilket seg etter hvert til dagens UNIS, som er en samarbeidskonstellasjon mellom de opprinnelige fastlandsuniversitetene. Han har skrevet flere bøker om Svalbard flora og er også en habil landskapsmaler med mange motiver fra Svalbard. Dagens drift og samarbeidspartnere. Kurset organiseres i dag fra ved NTNU, men er et felles tiltak mellom NTNU, Norsk polarinstitutt og i senere år UNIS. Gjennom årene har kurset samarbeidet med Tromsø Museum – Universitetsmuseet, Sysselmannen på Svalbard, Bergmesteren, Store Norske, Svalbard Samfunnsdrift/Longyearbyen lokalstyre og Kystvakten, og dratt nytte av bidrag fra en rekke andre institusjoner og enkeltpersoner. Økonomi. Kurset ble opprettet på idealistisk basis. Det drives fortsatt på denne måten, og er et ikke-kommersielt tiltak. Hver enkelt både bidragsyter og deltaker dekker sine egne kostnader, og de som er forelesere og innledere på kurset gjør dette vederlagsfritt. Sub Church. Sub Church er et tverrkirkelig norsk kristent fellesskap som har åpent dåps- og nattverdsyn. Det ble etablert i 1998 av en ungdomsgjeng. Daglig leder og egne lokaler holder til i Kirkegata i Oslo. Sub Church har møter med rocka lovsang, forkynnelse og bønn for ungdommer hver søndag ettermiddag. Grunnrente. Vannkraftverk, som dette fra Øvre Numedal, er typisk for produksjonsprosesser hvor deler av verdien er såkalt grunnrente Grunnrente er et begrep fra økonomisk teori. Tanken er at verdien av visse innsatsfaktorer i en produksjonsprosess kommer fra ressurser som ikke logisk sett er knyttet til verdiskapningen i denne prosessen. Eksempelvis, når olje utvinnes i Nordsjøen, er en stor del av verdien av denne prosessen ikke direkte knyttet til verdien av selve utvinningsprosessen: det er verdien av olje i bakken, «urørt av hender», som representerer den største verdien. Ut fra denne logikken springer det en forståelse av at slike verdier tilhører fellesskapet, og grunnrenteskatt er en metode for å sikre at deler av disse verdiene kommer tilbake til fellesskapet i form av skatter. Emil Ovesen. Emil Ovesen var offiser i Frelsesarmeen og kaptein på Frelsesarmeens egen redningsskøyte 'Catherine Booth'. For sin innsats fikk Emil Ovesen Grunnleggerens orden den høyeste utmerkelse en Salvasjonist kan få. Xingren. Xingren (kinesisk: 兴仁县; pinyin: "Xīngrén Xiàn") er et fylke i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Det er understilt det autonome prefektur Qianxinan. I 1999 var folketallet på innbyggere. Referanser. Xingren Dong'an (Yongzhou). Dong'an (kinesisk: 东安县; pinyin: "Dōng'ān Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yongzhou. I 1999 var folketallet på innbyggere. Kulturminner. "Shude shanzhuang" (树德山庄) – bostedet til Tang Shengzhi (1889–1970) – ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner). Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Eksterne lenker. Dongan Dong'an (Mudanjiang). Dong'an (kinesisk: 东安区; pinyin: "Dōng'ān Qū") er et bydistrikt i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Mudanjiang. Det har et areal på 566 km² og teller 190.000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Dongan Shaodong. Shaodong (kinesisk: 邵东县; pinyin: "Shàodōng Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Shaoyang. I 1999 var folketallet på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Referanser. Shaodong Worren. Worren er et etternavn. 287 personer heter Worren til etternavn i Norge (2008). Liste over Vestfolds fylkesmenn. Liste over Vestfolds fylkesmenn omfatter også amtmenn i Jarlsberg og Larvik amt fra opprettelsen i 1821. Begrepene fylke og fylkesmann erstattet amt og amtmann 1. januar 1919. Fylkesmannsembetet har sete i Tønsberg. Eksterne lenker. Vestfold, fylkesmann i Johan Henrik Rye. Johan Henrik Rye (født 1. november 1787 i Bø i Telemark, død 14. juli 1868 i Kristiania) var en norsk jurist og politiker. Han var amtmann i Jarlsberg og Larvik amt fra 1829 til 1833. Han ble deretter utnevnt til høyesterettsassessor. I 1834 satt han i komiteen som utarbeidet formannskapsloven. Han ble valgt til Stortinget fra Christiania i 1836, og ble gjenvalgt i 1839, 1842 og 1845. Fra 1836 til 1837 var han stortingspresident sammen med Søren A. W. Sørenssen. Han hadde eksamen fra Krigsskolen 1809 og juridisk embetseksamen 1812. Fra 1809 til 1814 var han premierløytnant ved Københavns infanteriregiment, da han ble innvilget avskjed som dansk offiser. Han var fra 1816 ekspedisjonssekretær i marinedepartementet, senere i finansdepartementet. Rye var byfogd i Larvik 1828-1831. Fra 1844 til 1866 var han byskriver i Kristiania. Han ble i 1847 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og forfremmet til kommandør i 1864. Han ble også tildelt den danske Dannebrogordenen og den svenske Nordstjerneordenen. Johan Henrik Rye var sønn av oberstløytnant Mathias Andreas Rye og hustru Elisabeth Johanne Lind, og bror til den kjente offiseren Olaf Rye. Han var gift med Jacobine «Bina» Ulrica Alstrup (1784–1851). Deres datter Thale Cathrine ble gift med statsminister Niels Rye. Ballington Booth. Ballington Booth (født 28. juli 1857 i Brighouse i England, død 5. oktober 1940) var offiser i Frelsesarmeen og en av grunnleggerne av Volunteers of America. Ballington Booth var det tredje barnet av William og Catherine Booth, og den nest eldste av sønnene. Som tenåring begynte han å forkynne på Frelsesarmeens friluftsmøter og synge og spille på sin concertina. Han ble oberst i Frelsesarmeen da han var 23 år gammel, og ble da satt til å lære opp de som skulle bli offiserer i Frelsesarmeen. Han flyttet senere til Australia, USA og til slutt Canada. I 1886 giftet han seg med Maud Charlesworth, som skiftet navn til Maud Ballington Booth, og de ble snart beordret til USA. Selv om Ballington og Maud Booth spilte en stor rolle i organisering og strukturering av den nye Frelsesarmeen i USA, så forlot de Frelsesarmeen etter en uenighet mellom dem og Frelsesarmeens ledelse i London, det vil si Ballingtons far, William Booth, og hans bror, Bramwell Booth, som var farens nestkommanderende. Uenigheten ble utløst ved at ledelsen i London ønsket å flytte ekteparet fra USA, der de hadde vært en god del år. De laget da sin egen organisasjon for å nå ut til de fattige i USA. 8. mars 1896 startet de God's American Volunteers, som senere forandret navn til Volunteers of America. På samme måte som William Booth ble kalt General i Frelsesarmeen, ble Ballington Booth kalt General i Volunteers of America. Han var i denne stillingen i 43 år, fram til sin død. Marius Fartum. Marius Fartum (født 21. november 1991) er en norsk badmintonspiller. Han representerer Bygdøy BK og er elev ved Persbråten videregående skole. Faren var aktiv badmintonspiller. Ti år gammel ble sønnen med ham på trening. Ikke lenge etter begynte Marius å spille selv. To år senere satartet han med å konkurrere. Før drev han med både turn samt fotball, men gikk lei. Han valgte å satse på badminton i åttende klasse, ettersom det etter hans mening er en «enklere» sport å lykkes i. Alt som femtenåring ble han tatt opp i aldersbestemt landslag og fikk delta i turneringer i utlandet. Selvregulering. Selvregulering kan defineres som et forsøk på å endre sine egne tanker, følelser, ønsker/begjær, handlinger og prestasjoner for å opprettholde en balanse eller normal fungering. Intensjons-afterdsgapet. Intensjons-afterdsgapet, dvs problemet med å omsette gode intensjoner (som f.eks det å slutte å røyke) til konsistent atferd, er et begrep som har oppstått i kjølvannet av litteratur som omhandler Teorien om planlagt atferd. Denne teorien sier mest om motivasjon for endring og ikke så mye om selve endringsprosessen. Selvregulering, læringsteorier og kognitiv adferdsterapi er betegnelser som forklarer hvilke prosesser som foregår i dette gapet. Generelt om selvregulering. Regulering er et videre begrep enn selvkontroll, dvs. bevisst impulskontroll. Selvregulering er en prosess som "overstyrer de vanlige konsekvensene av en impuls" fremfor å forhindre at impulsen fremkommer. Dette kan belyses med et eksempel: det å se andre røyke (aktiverende stimulus) kan frembringe et røykesug (en latent motivasjon) og skape en impuls om å røyke en røyk til, men en person som prøver å slutte å røyke vil ved hjelp av selvregulering sette i gang tiltak for å overstyre den etterfølgende responssekvensen og dermed forhindre at man røyker enda en røyk. Dette er et eksempel på den enkleste formen for selvregulering: selvstopping. Mennesker regulerer seg selv i henhold til idealer, mål, andre personers forventninger og andre standarder. Dette belyser at selvregulering er dynamisk og at det er mange tankeprosesser involvert. I fravær av regulering vil en person respondere til en bestemt situasjon på en viss måte, enten på grunnnlag av læring, vane eller tilbøyelighet. Selvregulering forhindrer at denne responsen forekommer og bytter det ut med en annen respons. Det har fått økende popularitet innen helsepsykologien de siste 20 årene. Nye teorier og ny forskning har økt forståelsen av selvregulering betraktelig, og selvreguleringsmodeller har blitt brukt i en rekke temaområder, som f. eks utdannelse, avhengighetslidelser og emosjonell kontroll. Selvreguleringsinnhold. Hos mennesker forekommer det multiple og parallelle tankeprosesser, og selvregulering dreier seg om at den ene prosessen overstyrer den andre. Dette skjer fordi det er et hierarki blant disse prosessene -det er kompetetive prosesser. De høyerestående prosessene foregår gjerne over lenger tid, har flere ekstensive nettverk av meningsfylte assosiasjoner og tolkninger og består av mer distale eller abstrakte mål. Når lavere prosesser styrer høyere prosesser, forekommer det en selvreguleringssvikt. Selvregulering er et vitalt aspekt ved menneskelig adaptasjon til livet. Enkelte teoretikere mener menneskelig adaptasjon involverer to prosesser: primær kontroll, som er direkte forsøk på å forandre miljøet for å tilpasse det til selvet, og sekundær kontroll, hvor en forandrer selvet for at det skal passe inn i omgivelsene. Dermed kan en se at sekundær kontroll er nært relatert til selvregulering. TOOTE-loops. Mye av forskningen på og teoretiseringen av selvregulering vektlegger feedback-løkke-konseptet som brukes mye i systemteori. Man bruker en termostatmetafor for å vise til hvordan selvregulering fungerer i praksis. Feedback-løkker kalles også TOTE-loops (test-operate-test-exit-loops). Dette er et negativt feedback-system. Om en bruker termostatmetaforen, refererer testfasen en sammenlikning av den våværende tilstanden (romtemperatur, hvor mye klær man har på seg etc)med en standard (den ønskede temperaturen eller hvor mye klær man vil ha på seg). Om det er en uoverensstemmelse mellom nåværende tilstand og standard, settes det i gang en operasjonsfase (termostaten skrur på varmeovnen eller personen skifter klær). Så er det en ny test-fase, for å se om den nye tilstanden matcher standarden. Hvis ikke, fortsetter systemet å operere for å produsere forandringer. Når man har nådd en tilstand som passer med standarden, går systemet ut av løkken (exit) og syklusen er endt. Selvreguleringssvikt. Det er to hovedmønstre ved selvreguleringssvikt Forskjellen mellom disse kan belyses med et eksempel: Antar at vektreduksjon er det overordnede målet med selvregulering. Underregulering refererer da til det å ikke kontrollere matinntaket i tilstrekkelig grad for å nå målet. Misregulering refererer til misoppfatninger eller strategier med stikk motsatt effekt, som f.eks det å spise mye av en bestemt matvare fordi det er lavt fettinnhold men ikke ta i betraktning at lavt fettinnhold ikke er det samme som et lavt karbohydratinnhold. Dermed når man ikke målet som er vektreduksjon. Chris Sharma. Chris Omprakash Sharma (født 13. april 1981 i Santa Cruz, California) er en profesjonell amerikansk fjellklatrer. Sharma er oppvokst i Santa Cruz i California som sønn av Gita Jahn og Bob Sharma. Fjorten år gammel vant han Bouldering Nationals. Ett år senere gikk Sharma sin første rute gradert 5.14c, det høyeste nivået i det amerikanske rangeringssystemet på den tiden. I juli 2001 fullførte Sharma sitt langvarige prosjekt, ruten "Realization" (5.15a) i Ceüse i Frankrike, dengang verdens hardeste rute. Han har deretter etablert eller fullført ruter som antas å være 5.15, innbefattet "La Rambla" i Siurana, Spania, "Es Portas" (en såkalt dypvannssolo-rute) i Mallorca og Clark Mountain i California. I 2001 vant Sharma Boulderweltcup i München, men ble diskvalifisert etter å ha avlagt dopingprøve på THC. I 2008 var han i Norge på en foredragsturné. Sharma er nå bosatt i Spania. Tilbakefall. Tilbakefall (også kjent som «relapse» eller «sprekk») finner psykologisk sett sted når en person vender tilbake til tidligere uønskede og oppgitte atferdsmønstre. Uttrykket brukes også ved medisinske og/eller psykologiske tilstander slik som depresjon, bipolar lidelse, multippel sklerose, kreft eller ved et avhengighetsforhold til noe. En som har alkoholproblemer, som velger å slutte å drikke alkohol, for så å senere begynne å drikke store mengder igjen; erfarer hva vi kaller et tilbakefall. Det er forskjellig fra en «glipp» eller «lapsus», gitt at personen vender tilbake til sitt tidligere atferdsmønster og at drikkingen ikke bare var et utilsiktet enkelttilfelle. Glipp. En glipp (også kalt lapsus eller det engelske lapse) er et psykologisk begrep som betegner en bestemt handling i løpet av eller etter (vanligvis etter) en psykologisk eller medisinsk behandling. Det skjer når en pasient, i løpet av eller etter en behandling for å endre et dårlig atferdsmønster eller vane (for eksempel en rusavhengighet), igjen gjør noe som er karakteristisk ved problemet han eller hun gikk til behandling for. Det skilles fra en sprekk (tilbakefall / relapse) ved at hendelsen er noe plutselig, som vanligvis skjer én gang, og ikke antyder en tilbakevendelse til det tidligere (dårlige) atferdsmønsteret. Forebygging av tilbakefall. Forskning fra mellom annet stoffavhengighet, røyking og overvekt viser at et overveiende flertall før eller siden vil begå en glipp når de forsøker å endre deres helsereduserende atferd. En amerikansk undersøkelse viser at disse problemområdene har tilbakefallsrater på mellom 50 og 90%. Det er få som klarer å slutte ved første forsøk. Helseintervensjoner og behandlingsprogrammer bruker ulike teknikker for å forsøke å redusere risikoen for tilbakefall, og flere programmer og atferdsintervensjoner fokuserer, allerede helt fra starten av, på å forebygge tilbakefall. Å lære adekvate mestringsteknikker som kan benyttes i høyrisiko-situasjoner, er en viktig komponent i forebyggingen. En strategi går ut på å få personene til å identifisere hvilke situasjoner som for dem representerer en fare for glipp, og deretter utvikle tilpassede mestringsresponser som vil hjelpe dem å overvinne fristelsen under slike stressende situasjoner. Utvikling og bruk av mestringsresponser henger sammen med, og kan også ofte øke egen følelse av selvkontroll og mestringstro (self-efficacy). Eksempler på teknikker for å unngå tilbakefall. Den subjektive fortolkningen av en feilhandling (som en glipp) påvirker i høy grad hvordan det videre handlingsforløpet arter seg. Nettopp dette kan man benytte seg av når man jobber for forebygging av tilbakefall. Hvis en person som akkurat har tatt den første sigaretten etter røykeslutt tolker hendelsen som et fullt tilbakefall, vil det sannsynligvis bli akkurat det. Med kognitiv atferdsterapi kan man forsøke å endre den indre dialogen man fører med seg selv etter en slik hendelse fra å være kontraproduktiv til å bli konstruktiv. En type mestringsrespons som enkelte programmer bruker er konstruktiv «selv-prat», som gjør en i stand til å prate seg selv gjennom fristende situasjoner. Hvilken teknikk som har effekt vil variere fra individ til individ, og mange intervensjoner og behandlingsprogram tar hensyn til dette ved å benytte flere teknikker. Nulltoleranseantagelse. I enkelte behandlingsprogram for å endre helsereduserende atferd (deriblant Anonyme Alkoholikere) opererer man med en nulltoleranseantagelse for å unngå tilbakefall. En slik tilnærming tolererer ikke at det skal skje en eneste glipp, eller at det skal skje tilfelle av den atferden man vil endre. Nulltoleranseantagelsen impliserer videre at om man begår en glipp – sprekker en gang – så er det ingen vei tilbake, man vil falle tilbake til gamle, dårlige helsevaner. En nulltoleranseholdning kan være virkningsfull i den forstand at holdningen skaper en høyere barriere mot å gjøre en glipp. Å ta den første drinken, røyken eller spise den første kaken får en høyere terskel enn behandlingsprogrammer som aksepterer at slike glipper kan forekomme. En klar innvending mot bruk av en slik antagelse er at forskning viser at et overveiende flertall før eller siden vil begå en glipp. Om man da har lagt opp strategien i behandlingsprogrammet rundt en nulltoleranseantagelse, mangler man videre strategier og mestringsresponser for hva man skal gjøre videre etter en glipp. Personen som forsøker å slutte vil da ofte få en negativ affekt, føle seg mislykket og motløs, få svekket egen mestringstro og føle at tilbakefallet er et faktum. Videre kan en slik hendelse redusere sjansen for å klare å slutte, eller endre atferden. Å fokusere bare på en nulltoleranseantagelse hindrer altså personen som forsøker å slutte med en viss atferd i å forberede seg på utfordringen en glipp representerer. En alternativ tilnærming er å gå ut i fra at glipper vil forekomme, men at de ikke trenger å føre til fullt tilbakefall dersom man har tenkt igjennom muligheten for dette, og har forberedt videre mestringsstrategier. En glipp vil da ikke nødvendigvis få personen som forsøker å endre egen atferd til å føle seg like motløs eller svekke egen mestringstro. Cue elimination. Andre metoder kan være «cue elimination», hvor man forsøker å unngå «cues», eller signaler som man vet fremkaller atferden man forsøker å slutte med. Dersom eksempelvis en overvektig person identifiserer det å gå forbi et bakeri hvor lukten av nybakte boller fungerer som en slik «cue» eller signal for overspising, kan «cue elimination» bestå i å unngå å gå forbi bakeri når det er mulig. I denne sammenheng snakker man også om å rekonstuere miljøet rundt en, som for eksempel å fjerne alle askebegre i huset dersom synet av askebegre fremkaller lysten til å ta en røyk. Eksponering og og mestring. Imidlertid er ikke alle «cues», eller signal man vet om som vekker lyst for atferden mulig verken å fjerne eller unngå, og enkelte forebyggingsprogrammer for tilbakefall bruker en metode som går ut på med overlegg å utsette personer for situasjoner som er sannsynlige å fremkalle gammel, uønsket atferd. Dette for å gi dem øvelse i å bruke egne mestringsstrategier. Tanken er at situasjones makt vil slukkes ut over tid om atferden ikke følger. Slik eksponering kan videre minske positive forventninger assosiert ved avhengighetsatferden og øke egen følelse av mestringstro. Marlatt og Gordons kognitive atferdsmodell. G. Alan Marlatt og J. R. Gordon har utviklet en kognitiv atferdsmodell som illustrerer prosessen ved et tilbakefall, eller at en klarer å stå imot, når en skal endre en negativ helseatferd. Tilbakefall er et stort problem ved blant annet rusavhengighet, tvangshandlinger, overvekt og depresjon, og ofte en viktig komponent i helseintervensjonsprogrammer. Modellen til Marlatt og Gordon illustrerer hva som skjer når en person som ønsker å endre en negativ helseatferd befinner seg i en høyrisikosituasjon, som dermed gjør en ekstra sårbar for et eventuelt tilbakefall eller glipp. Dette kan medføre både positive og negative konsekvenser. Masahiko Inadomi. Masahiko Inadomi (på japansk 稲富 正彦) (født 13. oktober 1934 i Tokyo, død 29. mai 1982, Oslo) var en japansk forfatter, oversetter og universitetslektor i japansk ved Universitetet i Oslo. Han var den første japaneren som tok cand. philol.-graden med norsk som hovedfag ved Universitetet i Oslo, der han skrev hovedoppgaven «Den plettfrie. En analyse av Sigurd Hoels «Møte ved milepelen»», som senere også ble utgitt i bokform. Inadomi kom til Norge i 1954. Han fortalte at det var Bjørnsons bondefortellinger som lokket ham til Norge. Han ble utnevnt til universitetslektor i 1971. «Chunichi-Inadomi-fondet for norsk-japansk kulturutveksling» er oppkalt etter ham. Fondet ble opprettet etter at avisen Chunichi Shimbun, som arrangerte en Edvard Munch-utstilling i Japan i 1970-71, hadde donert overskuddet av utstillingen, ¥10 000 000 til Universitetet i Oslo. Ledelsen for Chunichi Shimbun ønsket å uttrykke sin anerkjennelse for den meget store innsats som Masahiko Inadomi ydet i forbindelse med de to Munch-utstillingene, og for norsk-japanske kulturforbindelse generelt. Inadomi var en av drivkreftene bak "First Nordic Symposium in Japanology" som ble holdt i 1981. Han var gift med Inger Inadomi og er far til Henrik Makoto Inadomi. Inadomi elsket klassisk musikk og var også en utmerket klaverspiller. Tony Leon. Anthony James Leon (født 15. desember 1956) er en sørafrikansk politiker og tidligere leder for Democratic Alliance, Sør-Afrikas største opposisjonsparti. Leon vokste opp i en jødisk familie i Sør-Afrika under apartheidstyret. Han har utdanning fra Kearsney College nær Durban og ble politisk engasjert som organisator i datidens Progessive Party da han var 18 år. Leon ble leder i Democratic Alliance (da: "Democratic Party") i 1999 og satt til 5. mai 2007, da Helen Zille tok over. I sin tid som leder for opposisjonen var Leon svært synlig i media og ble blant annet kjent for å kritisere ANC-regjeringen under Nelson Mandela og senere Thabo Mbeki for ikke å gjøre nok med Sør Afrikas problemer hva gjelder aids, fattigdom og arbeidsløshet. Seljebuskmåler. Seljebuskmåler ("Hydriomena furcata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne måleren finnes over hele Norge bortsett fra deler av Finnmark. Utseende. En middelsstor (vingespenn 23 – 30 mm), slank måler, svært variabel i fargen. Forvingen er oftest grågrønn med to smale, mørke tverrbånd og tallrike korte, svarte tverrstreker, men kan også være rødbrunlig på grunnfarge, eller ensfarget grå. Vingen har ofte en lys flekk nær ytterkanten, og noen ganger et markert, bredt, brunlig tverrbånd midt i vingen. Bakvingen er gråhvit. Larven er mørkgrå til svart, med smale, hvite lengdestriper på sidene av ryggen. Den har spredte, nokså lange, lyse børster. Levevis. Seljebuskmåleren finnes helst i skogkanter og andre steder der det vokser busker og småtrær. Larvene kan finnes på mange ulike busker og løvtrær, blant andre selje og blåbær. De voksne målerne flyr i juli – september, og kan dermed skilles fra den ellers meget like orebuskmåleren ("Hydriomena impluviata") på flygetiden – orebuskmåleren flyr i mai – juni. Utbredelse. Arten finnes i den palearktiske faunaregion og også i Nord-Amerika. I Norge er den vanlig over nesten hele landet, bortsett fra lengst nord og øst i Finnmark. Prinsen camping. Prinsen Strandcamping AS er en campingplass i Ålesund kommune i Møre og Romsdal. Den er i dag en familieeid bedrift som startet i slutten av 1920-årene. Campingplassen ligger 5 km fra Ålesund sentrum. Big One. Big One er en serie med pizzaer som markedsføres av Stabburet. Pizzaen kjennetegnes ved at den har en tykk bunn. Big One Classic. Dette var Stabburet sin andre pizza etter Grandiosa, og kom på markedet i 1995. Pizzaen har tomatsaus, storfekjøtt og mozzarella samt cheddarost. Big One Double Pepperoni. Pizzaen har to typer pepperoni, ananasbiter samt tomatsaus og ost. Big one Home-made Style. I motsetning til de andre Big One-pizzaene er denne rektangulær, har en nettovekt på 1 kg og er toppet med kjøttboller, marinert kjøttdeig, paprika og Norvegia. Big One Hattrick. Introdusert i forbindelse med fotball-EM i Sveits og Østerrike, kommer med bacon, løk og mozzarellaost. Big One Restaurant Marinert Biff. Markedføres som en rykende fersk resutrantpizza fra egen stekeovn, i tillegg til ost og tomatsaus har pizzaen grillet og marinert kjøttdeig, rødløk og rød paprika. Big One Tripple Cheese. Kommer med dobbelt så mye ost som de andre variantene, og har en osteblanding bestående av mozzarella, cheddar og parmesan. Pizza Slice. I tillegg til vanlige pizzaer selger Stabburet også pakker med 2 pizzastykker i hver; disse kan varmes i stekeovn eller mikrobølgeovn. Pizzaslice kommer som "skinke og ost" og "kjøttdeig og ost". MS «Håkon Jarl». MS «Håkon Jarl» (kallesignal LAKV) er et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert rederiet Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) 15. februar 1952. Skipet var byggnummer 93 ved Aalborg Værft i Danmark, og kostet 9,3 millioner kroner. MS «Håkon Jarl» seilte i fast rotasjon som hurtigrute i perioden 1952 til 1982, bare avbrutt av korte verkstedopphold. I 1983 ble MS «Håkon Jarl» solgt, og etter flere eierskifter ligger hun nå i Antwerpen, Belgia som hotellskipet «Diamond Princess». Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere og kongelige. Håkon Sigurdsson (også kalt Håkon Ladejarl) var Norges enehersker fra 970 – 995. Historie. I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigrute-flåten ble startet, og MS «Håkon Jarl» var det sjette nybygget etter krigen. Det var det andre hurtigruteskipet som ble bygget ved Aalborg Værft i Danmark (de såkalte Ålborg-skipene). MS «Håkon Jarl» var utseendemessig svært likt de to andre Ålborg-skipene MS «Nordlys» og MS «Polarlys». I hurtigruten. Etter overleveringen ble skipet satt inn i hurtigrutetrafikk mellom Bergen og Kirkenes. I 1955 kolliderte MS «Håkon Jarl» med kaien i Honningsvåg. I januar 1959 gikk hun på Marøyskjæret ved Rørvik, men ble trukket av og slept til Trondheim for reparasjon. I 1974 fikk skipet store vannskader etter at en sideventil ble slått inn under en storm ved Vardø. I 1976 kolliderte hun med kaien i Svolvær havn på grunn av maskinproblemer, med det resultat at roret ble slått av. Skipet ble igjen slept til Trondheim og reparert. I 1981 ble MS «Håkon Jarl» solgt til Ofotens Dampskibsselskab i Narvik for 8 millioner norske kroner, men beholdt navnet. I desember 1982 gikk skipet sin siste rundtur som hurtigrute, og ble erstattet av MS «Narvik». Etter hurtigrute-karrieren. I januar 1983 ble skipet solgt til Fekete & Co. i Tønsberg og ble omdøpt til «Håkon Gamle». Senere samme år ble hun solgt til KS A/S Håkon Jarl i Oslo, og fikk samtidig tilbake sitt opprinnelige navn. Kjøpesummen var 1,35 millioner kroner, og skipet ble ombygd for 2,5 millioner kroner. Hun ble fortøyd i Oslo havn og benyttet som hotell og restaurantskip fram til 1988 da eierselskapet gikk konkurs. Skipet skiftet eiere flere ganger før hun ble solgt til Antwerpen i Belgia i november 1991. Skipet ligger i dag som hotell og restaurantskip ved "Bonaparte Dock" i Antwerpen. Hun er ombygd og omdøpt til «Diamond Princess», men på baugsidene og akterstavnen står fremdeles navnet «Håkon Jarl». Skipet. Ved levering var MS «Håkon Jarl»s tonnasje 2 173 bruttoregistertonn, 1 101 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 674 dødvekttonn. Lasterommene lå forut, og skipet hadde kjølerom for transport av ferskvarer. Det totale volumet på lasterommene var 680 m³. I motsetning til søsterskipene MS «Nordlys» og MS «Polarlys» fra Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS), hadde MS «Håkon Jarl» to hovedmotorer. Det var to åttesylindrede Atlas Polar dieselmotorer, hver med en ytelse på 1 520 hestekrefter (3 040 hestekrefter totalt). Hovedmotorene var koblet sammen til en felles propellaksling, og toppfarten var 17 knop. Skipet var sertifisert for 600 passasjerer i liten kystfart, og hun hadde 189 køyeplasser fordelt på 1. plass (1. klasse) midtskips og 2. plass akter. Alle lugarene hadde innlagt varmt og kaldt vann. Kostholdsendring. Kostholdsendring innebærer det å legge om vaner og mønstre for inntak av mat. Å endre til et sunnere kosthold er en helsefremmende atferd. Helsefremmende atferd er atferd som forbedrer eller utvikler nåværende og fremtidig helse. Denne type atferd kan inkludere trening, ulykkesforebygging, prosedyrer for å se etter kreft, vektkontroll, samt tilegnelsen av et sunt kosthold. Opprettholdelse av et sunt kosthold. Å utvikle og opprettholde et sunt kosthold kan være et interessant mål for enkelte, spesielt sett i lys av den økende veksten av fedme i den vestlige verden. Kosthold er en viktig og kontrollerbar risikofaktor i forhold til både sykdom og dødsfall. Eksperter antar at usunt kosthold bidrar til mer enn dødsfall hvert år. Når det gjelder forholdet mellom vekt og dødelighet, viser tall fra Norge at kvinner med KMI (kroppsmasseindeks) på 22-26 og menn med KMI på 21-24 kg/m2 har lavest dødelighet. Personer som utvikler overvekt og fedme allerede i ungdomsårene (14-19 år) har, statistisk sett, økt dødsrisiko etter fylte 30 år, sammenlignet med personer som ikke var overvektige i ungdomsårene. Spise- og matvaner er en lært atferd som kan modifiseres, forutsatt at den som ønsker å endre sine mønstre og vaner, har realistiske forventninger. Å legge om et kosthold omfatter ofte også livsstilsendringer. Dette kan bety store omveltninger i personens liv, og et langsiktig perspektiv er anbefalt for å kunne gjennomføre de nødvendige endringene. Endringsprosessen kan støttes og motiveres med prinsipper fra kognitiv atferdsteori, selvregulering og læringsteori. En annen metode for å forandre kostholdet innebærer den transteoretiske modellen, som antar at det er behov for ulike intervensjoner på ulike stadier. En sterk følelse av selvmestring, støtte fra familien og oppfattelsen av at en kostholdsendring kan gi viktige helsefordeler, er kritiske for å kunne gjennomføre en slik prosess. Fokus på såkalt «sunt kosthold» kan, som alt annet overdrives, og dette betegnes i dag med begrepet ortoreksi. Motstand mot å legge om kostholdet. Det er vanskelig å forandre eget kosthold, også om det er anbefalt av en lege eller annet helsepersonell. Den mest typiske grunnen til at en person forandrer sitt kosthold er ikke helsemessig, men et ønske om å bedre sitt utseende. Dette kan føre til at enkelte kan miste helseperspektivet og få et ensidig fokus på å bli tynn. Et annet problem med å forandre kosthold er å opprettholde forandringen. Mange starter en forandring med iver og innsatsvilje, men faller av over tid. En grunn til dette er faktorene som ødelegger alle forsøk på å endre et usunt kosthold eller annen endring av vaner; nemlig manglende bevissthet om behovene for langvarig innsats og det å lære seg teknikker for å takle et tilbakefall. Selv de som stort sett klarer å regulere inntaket av mat, kan overspise i visse situasjoner. En person som føler seg stresset, distrahert eller blir ukonsentrert om maten av andre grunner kan komme til å overspise. Den kognitive belastningen i hverdagen kan være nok til å miste evnen til å kontrollere matinntaket og dette gjør det vanskelig å se konsekvensene av slik spising.Mye av maten vi spiser under stress har høyt innhold av fett og sukker, som hjelper til å «skru av» stresshormoner (f.eks. kortisol) og dermed bidrar til inntak av såkalt usunn mat. Spesielt i ungdomsårene har stress en direkte effekt på spisemønstre. Mye stress blir relatert til å spise mer fettrik kost, mindre frukt og grønnsaker og mindre sannsynlighet for å spise frokost, med mer «småspising» mellom måltider. Nulltoleranseantagelse. Nulltoleranseantagelse er en antagelse individer kan inneha, som går ut i fra at ingen feiltrinn eller overtredelse kan være tillatt fordi det uunngåelig vil føre til et katastrofalt tilbakefall. Om man har en slik antagelse er det ikke rom for en gråsone, ingen spillerom for små tilfredsstillelser og ingen sympati for sporadiske tilbakefall. Istedet rettes individets oppmerksomhet og innsats mot å fastholde en 100 prosent effektiv selvregulering og dermed forhindre at et eneste feiltrinn skjer. En utbredt «folkepsykologisk sannhet» som spiller på en nulltoleransantagelse, er at hvis man har tatt en røyk etter røykeslutt, er det ingen vei tilbake igjen, sprekken er et faktum og man har begynt å røyke igjen. Individer som innehar denne antagelsen vil da gjerne subjektivt fortolke en slik hendelse som et fullstendig tilbakefall – og det vil dermed med stor sannsynlighet bli akkurat det. Eksempler på bruk av nulltolaranseantagelse i behandling. Nulltoeranseantagelse kan brukes som et verktøy ved individers forsøk på å slutte med ulike helsereduserende atferder eller dårlige helsevaner. Å forsøke å få individer til å innta denne antagelsen er særlig utbredt innenfor avhengighetsatferder, og er særlig knyttet opp til å slutte med røyking, alkohol og andre stoff man blir avhengig av. Et kjent eksempel på behandlingsprogrammer som baserer seg på en nulltoleranseantagelse er Anonyme Alkoholikeres program. Om man inntar en nulltoleranseantagelseposisjon godtar man ikke at det skal skje et eneste nytt tilfelle av den helseatferden man vil endre etter at man har satt tidspunktet for å slutte med den. Nulltolaranseantagelse kan knyttes opp til begrepene «glipp» og «tilbakefall», hvor en slik antagelse medfører at man nærmest setter likhetstegn mellom dem. Det er ingen, eller null aksept for et nytt tilfelle av atferden, hvilket impliserer at en glipp er et tilbakefall. Alternative antagelser innenfor helsepsykologien fokuserer mer på at man har et valg å ta etter en glipp har skjedd. Man antar da heller at det er mulig å påvirke selv, om hendelsen skal være en glipp, altså et engangstilfelle, en sprekk, som er et mer midlertidig tilbakefall, eller et varig tilbakefall. Konsekvenser av å innta en nulltolaranseantagelse. En viktig fordel med en nulltoleranseholdning er at den skaper en sterk barriere mot det første tilfellet av atferden man forsøker å slutte med, for eksempel røyking. Det er gjort mange omfattende undersøkelser rundt røykeslutt, og de fleste viser at tilbakefallsprosenten er svært høy og at de færreste klarer å slutte ved første forsøk, noe som kan vise at nulltoleranse ofte er lite fruktbart å operere med i for eksempel en røyke-sluttintervensjon. Når det er så sannsynlig med minst en glipp, eller et tilbakefall kan det altså virke hemmende på sluttprosessen å operere med nulltoleranseantagelse. Viss glippen da eventuelt inntreffer, har ikke slutteren forberedt seg på dette, og hendelsen vil mest sannsynlig føre til en følelse av motløshet og mislykkethet. Når hendelsen allerede er et faktum, regjerer oppfattelsen av at dette fører til et varig tilbakefall, fremfor at det var en glipp. Videre svekker dette egen mestringstro og reduserer sjansen for å klare å slutte. Nulltoleranseantagelsen har blitt sammenlignet med en militærstrategi som setter alt forsvar ved frontlinjen, uten å ha reservemannskap i bakhånd. Frontlinjen blir altså forsvart maksimalt, men om den skulle revne finnes det ingen alternativ plan og katastrofen utfolder seg. Å innta eller ikke innta en nulltoleranseantagelse ved forsøk på å endre en helseatferder er følgelig et tveegget sverd, begge posisjoner har klare fordeler og ulemper. Fun Light. Fun Light er en serie sukkerfrie drikker fra Stabburet som kommer i flere forskjellige smaker. I tillegg til saft får man også iste med sitron- eller ferskensmak som man blander med vann selv. Man får også kjøpt ferdigblandet Fun Light ferskeniste i 1 liters kartonger. Stykkgods. Kaffesekker som stykkgods i lasterommet til "Cap San Diego" Stykkgods er last som fraktes i enheter som kan håndteres av kran eller kjøretøyer. Stykkgodset vil typisk være i fat, store sekker eller på paller. Slik frakt skjer for det meste med stykkgodsskip, jernbane eller lastebil. Stykkgods skiller seg fra partilast ved at det som regel har mindre enhetsvekt og volum. Som oftest fordeles stykkgodset i standardiserte, større enheter på terminaler før utsendelse fra en region og disse enhetene kan refordeles underveis, før de til slutt distribueres fra en terminal. G. Alan Marlatt. G. Alan Marlatt Ph.D er professor i psykologi ved University of Washington, og direktør ved "The Addictive Behaviors Research Center" ved samme universitet. Marlatts hovedfokus innenfor både forskning og klinisk arbeid, har vært vanedannende atferder som for eksempel alkoholisme og nikotinavhengighet (Marlatt, 1992), og han har utført banebrytende og viktig forskning innenfor områdene: skadereduksjon, generelle helseintervensjoner og tilbakefallsproblematikk. Asjett. Asjett er en gjenstand som letter konsum av mat av en ikke for formidabel størrelse. For større retter brukes gjerne en tallerken. Små asjetter akkompagnerer gjerne kaffekopper. Asjetter kan ha en rekke materialsammensetninger, for eksempel porselen, keramikk, glass mm. Alf Saltveit. Alf Saltveit (født 14. juni 1946) er en norsk forfatter fra Haugesund. Han har gitt ut en rekke bøker, i hovedsak på nynorsk. Han er utdannet lærer, men har fra 1985 virket som forfatter på heltid. Saltveit har utgitt både diktsamlinger og prosatekster. I 1989 gav han ut "Tonen som kom", et gjendiktet utvalg av nobelprisvinneren Seamus Heaneys dikt (Solum forlag). Han har også gjendiktet Paul Muldoon, Michael Krüger og Carlos Drummond de Andrade. Han har også gitt ut bøker om lokale temaer og har skrevet mye om kulturminner i lokalpressa. Saltveit mottok Haugesund kommunes kulturstipend i 1986 og Rogaland fylkes kulturstipend i 1987. Den kinesiske melkeskandalen. a>"-supermarked i Kina. Alle kinesiske meieriprodukter er fjernet fra hyllene. Også melkevarehyller i naboland til Kina så slik ut de første dagene etter at skandalen ble internasjonalt kjent – Kinas melkeeksport har vært betydelig i Sørøstasia. Den kinesiske melkeskandalen er en sak som trengte gjennom i offentligheten i september 2008 og handlet om problemer med kvaliteten og kontrollen med matvarer i Kina, der melk og morsmelkserstatning mange steder er blitt tilsatt melamin, et kjemikalium som i slik sammenheng kan gi nyrestein og urinveislidelser. Utbruddet i offentligheten. Den 22. september meddelte det kinesiske helsedepartement at antallet barn som var blitt syke fordi de hadde drukket melkeprodukter med melamin, var kommet opp i, hvorav var blitt innlagt på sykehus, og at av de innlagte er yngre enn to år. Minst fire spedbarn var døde. Mange av produktene kom fra Kinas eldste og mest respekterte firma i bransjen, Sanlugruppen, men også 22 andre firmaer var i mindre grad rammet, blant annet Mengniu, Yili og Yashili. Det danske Arla Foods er partner med og eier en mindre del av Mengniu. Det norske oljefondet hadde investert NOK 94 millioner i Mengniu. I desember ble de offisielle overslag over ofre oppjustert. Det var nå seks barn hvis død kunne sikkert tilbakeføres til melkeforgiftningen, mens antall barn som var blitt syke, var tallfestet til nesten. Fortsatt lå rundt 850 barn på sykehus med nyreproblemer. Av dem var tilstanden til 154 barn alvorlig. Korrupsjonsanklager. Saken gjenåpnet kontroverser og anklager om politisk korrupsjon i Kina og skadet også landets rykte som matvareeksportør. Minst elleve land innstilte all import av kinesiske meieriprodukter. Mange arrestasjoner fulgte i skandalens kjølvann, og lederen for Sanlu, borgermesteren av Shijiazhuang (Ji Chuntang), en rekke embedsmenn på provinsregjeringsnivå og direktøren for statsadministrasjonen for kvalitetstilsyn, inspeksjon og karantene ble oppsagt eller tvunget til avgang. I januar 2009 kom dessuten dødsdommer fra domstolen i Shijiazhuang mot to av de avsvarlige, en bonde og en forretningsmann. Dødsdommene ble eksekvert i november samme år. De to var dømt for å ha produsert og solgt flere hundre tonn melamin-tilsatt melk og melkepulver. Det viste seg at melaminforurensningen rammet både drikkemelk, melkepulver og andre melkeprodukter, som Kinas kanskje mest populære sukkertøy White Rabbit, som er tilvirket med melk som viktig ingrediens. Kinesisk eksport av melkeprodukter ble raskt lammet av avsløringene. Tilsetningens hensikt. Melk kan selges for en høyere pris hvis den er rik på protein; i Kina ser det ut til at melken noen ganger dessuten først var blitt utvannet, og at melaminet var ment å tilsløre dette. Det menes at melamin er blitt tilsatt delvis av enkelte bønder og melkeprodusenter, men fremfor alt av mellomhandlere, for å gi inntrykk av at deres melk var rikere på protein enn den faktisk var. En metode til måling av protein oppfunnet av den danske kjemiker Johan Kjeldahl, som er alminnelig anvendt og som også anvendes i Kina, er basert på måling av nitrogen. Og nettopp tilsettelse av melamin gir på grunn av sitt høye nitrogeninnhold kunstig høye resultater med Kjeldahls metode, uten å avsløre nærværet av melamin. Heller ikke den konkurrerende dumasmetoden for proteinkontroll ville ha fanget opp problemet. I tillegg til at melamin i seg selv er farlig for spedbarn, så er det meget som tyder på at man ikke engang har benyttet helt rent melamin. Den rene vare kostet i Kina yuan pr. tonn, mens uren vare, som altså innebærer en rekke tilleggsrisikoer helsemessig, hadde en markedspris på 700 yuan pr. tonn. Det viste seg stigende utilfredshet blant kineserne over at leveranser av melk til atletene ved de olympiske leker ble sjekket for melamin, mens det samme ikke skjedde med leveranser til alminnelige matvarebutikker, og det antydet at skandalen hadde vært kjent gjennom en lengre periode innen visse deler av det kinesiske statsapparat. Hjelp til rammede bønder. Kinesiske myndigheter kunngjorde i oktober at de ville gjøre sitt ytterste for at uskyldige i produksjonskjeden skulle skjermes fra straff og tap. De aller fleste bønder hadde ikke hatt noen kunnskap om eller befatning med jukset, og tapte store inntekter på grunn av skandalen. Myndighetene ville forhindre at utmerket råmelk måtte slås ut på grunn av manglende etterspørsel, og gjøre sitt ytterste for å forhindre at kuer ble slaktet. I provinsen Hebei ble det lovet omfattende økonomiske støttetiltak overfor rammede melkebønder. Ringvirkninger utenlands. I slutten av september og i oktober erklærte de kinesiske helsemyndigheter at problemene var løst. Men utsagnene er blitt møtt med skepsis i utlandet. Prøver offentliggjort 1. oktober viste melaminfunn i av de testede produktene, med 37 større selskaper involvert. Den filippinske helseminister Francisco Duarte sa at to kinesiske merkers produkter (Mengniu og Yili) fremdeles inneholdt melamin. Landet hadde innført et strengt forbud mot kinesisk melk, og forretninger som solgte den, ble stengt. Thailands "Dutch Mill Group" kunngjorde at den ville returnere 122 tonn kinesisk melkepulver, til tross for at man ikke hadde funnet farlige mengder melamin i den. Kjente merkevarer ble testet og funnet forurenset i landet, som M&M, Snickers fra Mars, Oreo cookies fra Kraft og Dove melkesjokoladeplater. Det ble også funnet melamin i kinesisk melkepulver i Laos. I Graz i Østerrike ble en kinesisk dessert funnet forurenset i en kinesisk restaurant – ingrediensene kom fra et kinesisk matgrossist i Wien. White Rabbit-godter har testet positivt for melamin i Tyskland og New Zealand. I Japan ble det funnet i eggeterter fra Macao. Sør-Korea og Guyana innførte også importforbud. Tidligere problemer. Problemer med anvendelse av melamin til forfalskning av proteininnhold i for eksempel melk var ikke ukjent i Kina, der det også i 2004 var en skandale med morsmelkserstatning, da mange spedbarn ble underernært og flere døde av lignende melaminholdige produkter. Dessuten kjennes det tilfeller fra 2007 med tilsetning av melamin til kattefôr som spredte seg til USA, og der også produkter i Danmark ble fjernet fra hyllene. Inner Mongolia Yili Industrial Group. Inner Mongolia Yili Industrial Group Company Limited er det engelske navnet på et privateid meieriselskap i Folkerepublikken Kina. Det driver med melkeprodukter, blant annet iskrem, melkepulver, melketepulver, sterilisert melk og fersk melk under varemerket «Yili». Hovedkontoret er i Hohhot i den autonome region Indre Mongolia. Selskapet var en av offisielle sponsorer til Sommer-OL 2008. Charles Burnell. Leander clubs åtter mot Ungarn i kvartfinalen Charles Desborough Burnell (født 13. januar 1876 død 3. oktober 1969) var en britisk roer som deltok i OL 1908 i London. Burnell ble olympisk mester i roing under OL 1908 i London. Han vant åtter sammen med Frederick Kelly, Albert Gladstone, Guy Nickalls, Banner Johnstone, Ronald Sanderson, Raymond Etherington-Smith, Henry Bucknall og Gilchrist MacLagan (styrmann). Mannskapet representerte "Leander Club" Ronald Sanderson. Leander clubs åtter mot Ungarn i kvartfinalen Ronald Harcourt Sanderson (født 11. desember 1876 død 17. april 1918) var en britisk roer som deltok i OL 1908 i London. Sanderson ble olympisk mester i roing under OL 1908 i London. Han vant åtter sammen med Frederick Kelly, Albert Gladstone, Guy Nickalls, Banner Johnstone, Charles Burnell, Raymond Etherington-Smith, Henry Bucknall og Gilchrist MacLagan (styrmann). Mannskapet representerte "Leander Club" Mick Fleetwood. Michael John Kells «Mick» Fleetwood (født 24. juni 1947 i Redruth i Cornwall) er en engelsk musiker og låtskriver videre kjent som trommeslager og frontfigur i rockebandet Fleetwood Mac. Hans navn, kombinert med John McVies, var inspirasjonen til navnet på det opprinnelige Peter Green-ledede Fleetwood Mac. Fleetwood har også spilt inn tre utgivelser som soloartist. Ut over sitt arbeid som trommeslager har han også vært med på å danne de forskjellige utgavene av Fleetwood Mac, og er den eneste som uavbrudt har vært fast medlem av gruppen gjennom skiftende besetninger. I 1974 møtte han Lindsey Buckingham og Stevie Nicks, som han tilbød fast medlemskap til gruppen. Til tross for at Buckingham og Nicks har bidratt kraftig til Fleetwood Macs senere suksess, er det Fleetwoods vilje til å holde bandet samlet som har dannet grunnlaget til gruppens langvarige internasjonale sukess. Fleetwood er for øvrig også kjent for sin særegne høyde på 197 cm. Biografi. Mick Fleetwood ble født i 1947 og var sønn av Michael og Bridget Maureen Fleetwood. Hans eldre søster var den nå avdøde skuespilleren Susan Fleetwood. I sin tidlige oppvekst fulgte Mick og hans familie faren, som var en jagerflypilot i Royal Air Force, til Egypt. Etter omkring seks år flyttet de videre til Norge. Her gikk han på skole og lærte norsk flytende. Ifølge sin selvbiografi hadde Fleetwood vanskeligheter med skolegangen på engelske kostskoler, noe som gjorde at han fikk dårlige karakterer. Han avsluttet derfor skolegangen i en alder av 15 år og flyttet til London for å forsøke seg på en karriere som trommeslager. Keyboardisten Peter Bardens gav Fleetwood hans første spillejobb i Bardens band The Cheynes, noe som var med på å danne grunnlaget for den unge trommeslagerens karriere. Spillejobben tok ham etterhvert videre fra The Cheynes til band som Bo Street Runners, Peter Bs, Shotgun Express (med bl.a Rod Stewart) og John Mayall & the Bluesbreakers. Etter å ha blitt sparket ut fra the Bluesbreakers etter gjentatte rusproblemer, ble Mick Fleetwood forespurt noen måneder senere av Peter Green om å bli med han og bassist John McVie for å starte et nytt band, kalt Fleetwood Mac. Siden den gang har mer enn femti album blitt utgitt under navnet Fleetwood Mac, hvor de mest populære i "Fleetwood Mac" (1975) og "Rumours" (1977) er på listen over verdens mestselgende album. Han har også ledet flere sideprosjekter, hvor et eksempel er utgivelsen "The Visitor" fra 1981, som hadde tunge afrikanske elementer. I 1983 grunnla han Mick Fleetwood's Zoo og gav ut "I'm Not Me" som hadde hiten "«I Want You Back»" og en coverversjon av Beach Boys "«Angel Come Home»". En senere versjon av gruppen hadde også Bekka Bramlett på vokaler, noe som resulterte i utgivelsen "Shaking the Cage" (1991). Fleetwoods seneste soloutgivelse til dags dato er for øvrig "Something Big" fra 2004. Mick Fleetwood har også hatt en sekundær karriere som skuespiller innen TV og film i mindre roller. Som skuespiller var han blant annet motstandsleder i filmen "The Running Man" (1987) og som en gjestende utenomjordisk skapning i ' og episoden Manhunt. Fleetwood var også medvirkende vert under BRIT Awards i 1989, som var preget av flere tabber og uheldige episoder. Som følge av disse ble kringkastingene av BRIT Awards tatt opp på forhånd de neste 18 årene inntil 2007, da de igjen ble kringkastet live. Han er også forfatter av "Fleetwood - My Life and Adventures with Fleetwood Mac" publisert i 1991, som er memoarer av hans liv og spesielt med Fleetwood Mac. Inkludert i denne boken er hans erfaringer med andre musikere, som inkluderer Eric Clapton, medlemmer av The Rolling Stones og Led Zeppelin, samt et romanseforhold med Stevie Nicks i Fleetwood Mac. Han tar også opp sin avhengighet til kokain og hans personlige konkurs etter å ha tjent flere millioner av dollar og pund fra sin musikalske karriere. Etter å ha levd i USA siden midten av 1970-tallet ble Mick Fleetwood amerikansk statsborger i Los Angeles den 22. november 2006. Raymond Etherington-Smith. Leander clubs åtter mot Ungarn i kvartfinalen Raymond Broadley Etherington-Smith (født 11. april 1877 død 19. april 1913) var en britisk roer som deltok i OL 1908 i London. Etherington-Smith ble olympisk mester i roing under OL 1908 i London. Han vant åtter sammen med Frederick Kelly, Albert Gladstone, Guy Nickalls, Banner Johnstone, Charles Burnell, Ronald Sanderson, Henry Bucknall og Gilchrist MacLagan (styrmann). Mannskapet representerte "Leander Club" Henry Bucknall. Leander clubs åtter mot Ungarn i kvartfinalen Henry Cresswell Bucknall (født 4. juli 1885 død 1. januar 1962) var en britisk roer som deltok i OL 1908 i London. Bucknall ble olympisk mester i roing under OL 1908 i London. Han vant åtter sammen med Frederick Kelly, Albert Gladstone, Guy Nickalls, Banner Johnstone, Charles Burnell, Ronald Sanderson, Raymond Etherington-Smith og Gilchrist MacLagan (styrmann). Mannskapet representerte "Leander Club" Gilchrist Maclagan. Leander clubs åtter mot Ungarn i kvartfinalen Gilchrist Stanley Maclagan (født 5. oktober 1879 død 25. april 1915) var en britisk roer som deltok i OL 1908 i London. Maclagan ble olympisk mester i roing under OL 1908 i London. Han var styrmann på åttern som vant, roerne var Albert Gladstone, Fredericks Kelly, Banner Johnstone, Charles Burnell, Ronald Sanderson, Raymond Etherington-Smith, Henry Bucknall og Guy Nickalls. Mannskapet representerte "Leander Club" Schlögener Schlinge. Schlögener Schlinge er en elvesving i Donau i øvre Donautal i Oberösterreich en delstat i Østerrike. Elvesvingen ligger ca halvveis mellom Passau og Linz (mellom 2180,5 og 2186,5 strømkilometer målt fra Donaus utløp i Sulina i Romania). Den sørlige bredden ligger i kommunen Haibach ob der Donau og området kalt Schlögen. I nord grenser elven til kommunen Hofkirchen i Mühlkreis med området Au og kommunen Niederkappel med området Grafenau. Elven bryter seg her gjennom det bøhmiske fjellmassivet og deler av Sauwald. Etter gjennombruddsstedet følger flere elvessvinger. I elvesvingen ved Schlögen vender Donau i en skarp kurve 180 grader fra sørøstlig til nordvestlig retning, og deretter igjen i østlig retning. Øvre Donautal blir ofte nevnt blant de vakreste og mest opprinnelige deler av Donau. Elven er likevel en del av magasinet til kraftverket i Aschach litt lenger ned i elven. Tidligere gjaldt elvesvingen ved Schlögen som ett av de farligste steder for skipstrafikken langs elven. Elven kan på flere steder krysses med små ferger. Mellom Au og Grafenau er det laget en godt skiltet natursti. Donauradweg (sykkelruten langs Donau) går til Au. Fra Au går det videre ferge direkte over til motsatt bredd, og nedstrøms til Grafenau på venstre og Inzell på høyre bredd. Frederick Kelly (roer). Leander clubs åtter mot Ungarn i kvartfinalen Frederick Septimus Kelly (født 29. mai 1881 i Sydney i Australia død 13. november 1916 i Frankrike) var en britisk roer som deltok i OL 1908 i London. Kelly ble olympisk mester i roing under OL 1908 i London. Han vant åtter sammen med Albert Gladstone, Banner Johnstone, Guy Nickalls, Charles Burnell, Ronald Sanderson, Raymond Etherington-Smith, Henry Bucknall og Gilchrist MacLagan (styrmann). Mannskapet representerte "Leander Club" John Somers-Smith. John Robert Somers-Smith (født 15. desember 1877 død 1. juli 1916) var en britisk roer som deltok i OL 1908 i London. Somers-Smith ble olympisk mester i roing under OL 1908 i London. Han vant firer uten styrmann sammen med Collier Cudmore, James Angus Gillan og Duncan MacKinnon. Mannskapet representerte "Magdalen College B.C." Somers-Smith tjenestegjorde som kaptein ved British Army og han døde under Slaget ved Somme under Første verdenskrig. Duncan MacKinnon. Duncan Mackinnon (født 29. september 1887 død 9. oktober 1917) var en britisk roer som deltok i OL 1908 i London. Mackinnon ble olympisk mester i roing under OL 1908 i London. Han vant firer uten styrmann sammen med Collier Cudmore, James Angus Gillan og John Somers-Smith. Mannskapet representerte "Magdalen College B.C." Mackinnon tjenestegjorde som løytnant ved Scots Guards og han døde under Slaget ved Passchendaele under Første verdenskrig. Verdipapirisering. Verdipapirisering er en prosess hvor spesialforetak sammenslår og omdanner finansielle produkter til verdipapirer, som deretter selges til investorer. Felles for disse produktene er at de består av kontantstrømmer, som regel boliglån som ikke har forfalt, som i prosessen blir omdannet av til obligasjoner eller lignende før de blir solgt videre. Chyler Leigh. Chyler Leigh (født Chyler Leigh Potts 10. april 1982 i Charlotte i North Carolina) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er datter av Yvonne Norton og Robert Potts. Leigh er mest kjent for sin rolle som dr. Lexie Grey i TV-serien "Grey's Anatomy", samt for å ha spilt i tenåringskomedien "Not Another Teen Movie". 20. juli 2002 giftet Chyler seg med skuespiller Nathan West, og sammen har de 3 barn. Sønnen Noah Wilde ble født i desember 2003, datteren Tealyn Leigh ble født i september 2006 og datteren Anniston Kae ble født i mai 2009. Charles Krause. Charles Krause var en amerikansk turner og friidrettsutøver som deltok i sommer-OL 1904. Sammen med laget sitt, Central Turnverein fra Chicago, vant han bronse i lagkonkurransen, bak to andre amerikanske lag: Philadelphia Turngemeinde og New York Turnverein. Individuelt fikk han også sølv i tauklatring, som var olympisk gren. Også her ble han kun slått av en landsmann: George Eyser. Natriumcyanid. Natriumcyanid(N) er natrium-saltet til blåsyre. Natriumcyanid kan blandes med saltsyre, som utvikler cyanid som lammer åndedrettsmuskelen og stopper hjertet. Henrettelse ved hjelp av gass blir fortsatt praktisert i noen stater i USA. Her blander de kaliumcyanid og natriumcyanid i et beger med svovelsyre. Windy. Windy er en motorbåtprodusent etablert i 1966 av Hugo Vold. De første modellene ble tegnet av Jan Herman Linge, som blant annet tegnet "-linge" båtene i sin tid. Linge tegnet Windy båtene helt frem til Windy 8000 på slutten av 1990-tallet. Campingplass. En campingplass er en virksomhet som tilbyr et sted for overnatting for campingturister. Den inneholder alltid teltplasser og oppstillingsplasser for campingvogner og bobiler. Mange tilbyr også overnatting i campinghytter. Standarden på en campingplass kan variere fra et helt enkelt jorde, via campingplasser av gjennomsnittlig standard med sanitæranlegg, til store anlegg med butikker, restauranter og fritidsaktiviteter. I Norge klassifiseres campingplasser i henhold til en skala fra 1 til 5. James Angus Gillan. James Angus Gillan (født 11. oktober 1885 død 23. april 1981) var en britisk roer som deltok i OL 1908 i London og 1912 i Stockholm Gillan ble olympisk mester i roing under OL 1908 i London. Han vant firer uten styrmann sammen med Collier Cudmore, Duncan MacKinnon og John Somers-Smith. Mannskapet representerte "Magdalen College B.C." Gillian tok sin andre olympiske tittel i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den britiske åtteren med roere fra klubben "Leander Club" som vant foran en annen britisk åtter. Collier Cudmore. Collier Robert Cudmore (født 13. juni 1885 død 16. mai 1971) var en britisk roer som deltok i OL 1908 i London. Cudmore ble olympisk mester i roing under OL 1908 i London. Han vant firer uten styrmann sammen med John Somers-Smith, James Angus Gillan og Duncan MacKinnon. Mannskapet representerte "Magdalen College B.C." Gilbert Laws. Gilbert Umfreville Laws (født 6. januar 1870 død 3. desember 1918) var en britisk seiler som deltok i OL 1908 i London. Laws ble olympisk mester med den britiske båten "Dormy" som vant 6 meter-klassen. Mannskapet på båten besto av Laws, Thomas McMeekin og Charles Crichton. Charles Crichton. Charles William Harry Crichton (født 7. juli 1872, død 8. november 1958) var en britisk seiler som deltok i OL 1908 i London. Crichton ble olympisk mester med den britiske båten "Dormy" som vant 6 meter-klassen. Mannskapet på båten besto av Crichton, Thomas McMeekin og Gilbert Laws. Ralph Wilson (turner). Ralph Charles Wilson (født 24. juni 1880) var en amerikansk turner som deltok i sommer-OL 1904. Han representerte klubben National Turnverein fra Newark i New Jersey. Individuelt oppnådde han én bronsemedalje; i klubber ("club swinging"), som var olympisk gren. Foran ham på resultatlisten var to av hans landsmenn; Edward Hennig og Emil Voigt. Richard Dixon. Richard Travers Dixon (født 20. november 1865 død 14. november 1949) var en britisk seiler som deltok i OL 1908 i London. Dixon ble olympisk mester med den britiske båten "Heroine" som vant 7 meter-klassen. Mannskapet på båten besto av Dixon, Charles Rivett-Carnac, Norman Bingley og Frances Rivett-Carnac. Det var kun den britiske båten i 7 meter-klassen, så mannskapet ble olympiske mestere uten å konkurrere. Tysklands Grand Prix 2004. Tysklands Grand Prix 2004 var et Formel 1-løp arrangert 23. – 25. juli 2004 på Hockenheimring i Tyskland. Det var det tolvte løpet i Formel 1-sesongen 2004. Eksterne lenker. 2004 Green Reefers. Green Reefers () er et norsk rederi som eier 38 og opererer 45 fryseskip. Selskapet er basert i Bergen og opererer mest i Nord-Atlanteren, med terminaler i Swinoujscie, Polen, Kaliningrad, Russland, Klaipeda, Litauen, Måløy og Træna i Norge og Tampa i Florida, USA. Selskapet er listet på Oslo Børs. De største eiere er Caiano (33.4%), Seatrade Partship (25.0%) og Norchem (10.0%). Viktigste last er fisk fra Nord-Europa, juice fra Florida, frukt fra USA og kjøtt fra Brasil til Russland. Charles Rivett-Carnac. Charles James Rivett-Carnac (født 18. februar 1853 død 9. september 1935) var en britisk seiler som deltok i OL 1908 i London. Rivett-Carnac ble olympisk mester med sin båt "Heroine" som vant 7 meter-klassen. Mannskapet på båten besto av hans kone Francis, Richard Dixon og Norman Bingley. Det var kun den britiske båten i 7 meter-klassen, så mannskapet ble olympiske mestere uten å konkurrere. Frances Rivett-Carnac. Frances Clytie Rivett-Carnac (født 1875 død 1. januar 1962) var en britisk seiler som deltok i OL 1908 i London. Rivett-Carnac ble olympisk mester med båten "Heroine" som vant 7 meter-klassen. Mannskapet på båten besto av hennes mann Charles Rivett-Carnac, Richard Dixon og Norman Bingley. Det var kun den britiske båten i 7 meter-klassen, så mannskapet ble olympiske mestere uten å konkurrere. Storbritannias Grand Prix 2004. Storbritannias Grand Prix 2004 var et Formel 1-løp arrangert 9. – 11. juli 2004 på Silverstone Circuit i England. Det var det ellevte løpet i Formel 1-sesongen 2004. Eksterne lenker. 2004 Charles Campbell. Charles Ralph Campbell (født 14. desember 1881, død 19. april 1948) var en britisk seiler som deltok i OL 1908 i London. Campbell ble olympisk mester med den britiske båten "Cobweb" som vant 8 meter-klassen. Mannskapet på båten besto av Campbell, Blair Cochrane, Arthur Wood, Henry Sutton og John Rhodes. Det var fem båter i 8 meter-klassen, to britiske, to svenske og en norsk. "Cobweb" vant de to første seilasene og den svenske båten "Vinga" den tredje og siste. John Rhodes (seiler). John Edward Rhodes (født 13. februar 1870 død 6. februar 1947) var en britisk seiler som deltok i OL 1908 i London. Rhodes ble olympisk mester med den britiske båten "Cobweb" som vant 8 meter-klassen. Mannskapet på båten besto av Rhodes, Blair Cochrane, Arthur Wood, Henry Sutton og Charles Campbell. Det var fem båter i 8 meter-klassen, to britiske, to svenske og en norsk. "Cobweb" vant de to første seilasene og den svenske båten "Vinga" den tredje og siste. Frankrikes Grand Prix 2004. Frankrikes Grand Prix 2004 var et Formel 1-løp arrangert fra 2. til 4. juli 2004 på Circuit de Nevers Magny-Cours i Frankrike. Det var det tiende løpet i Formel 1-sesongen 2004. Eksterne lenker. 2004 Henry Sutton. Henry Cecil Sutton (født 26. september 1868 død 24. mai 1936) var en britisk seiler som deltok i OL 1908 i London. Sutton ble olympisk mester med den britiske båten "Cobweb" som vant 8 meter-klassen. Mannskapet på båten besto av Sutton, Blair Cochrane, Arthur Wood, John Rhodes og Charles Campbell. Det var fem båter i 8 meter-klassen, to britiske, to svenske og en norsk. "Cobweb" vant de to første seilasene og den svenske båten "Vinga" den tredje og siste. Arthur Wood. Arthur Nicholas Lindsay Wood (født 29. mars 1875 død 1. juni 1939) var en britisk seiler som deltok i OL 1908 i London. Wood ble olympisk mester med den britiske båten "Cobweb" som vant 8 meter-klassen. Mannskapet på båten besto av Wood, Blair Cochrane, Henry Sutton, John Rhodes og Charles Campbell. Det var fem båter i 8 meter-klassen, to britiske, to svenske og en norsk. "Cobweb" vant de to første seilasene og den svenske båten "Vinga" den tredje og siste. Blair Cochrane. Blair Onslow Cochrane (født 11. september 1853, død 7. desember 1928) var en britisk seiler som deltok i OL 1908 i London. Cochrane ble olympisk mester med den britiske båten "Cobweb" som vant 8 meter-klassen. Mannskapet på båten besto av Cochrane, Arthur Wood, Henry Sutton, John Rhodes og Charles Campbell. Det var fem båter i 8 meter-klassen, to britiske, to svenske og en norsk. "Cobweb" vant de to første seilasene og den svenske båten "Vinga" den tredje og siste. Flynavigasjon. Navigasjon i luftfart baserer seg på de samme prinsippene som all annen navigasjon. Det innebærer å planlegge, gjennomføre og dokumentere en flyging fra ett sted til et annet. Enkelt sagt: en bestemmer hvor en er, hvor en skal og hvordan en skal komme dit. Luftfartøy navigeres hovedsaklig i luften, men de må også navigeres på bakken eller sjøen i forbindelse med start og landing. Det skilles likeledes mellom underveisnavigasjon og navigasjon i forbindelse med inn- og utflyging. Navigasjon i luften har mye til felles med navigasjon av skip, men i tillegg til forflytning i horsontalplanet (posisjon) så endrer luftfartøy også høyde (vertikalplanet). Prinsipper for navigasjon. Med luftfartøy kan en navigere på to måter; VFR (Visuelle flygeregler) eller IFR (instrument flygeregler). VFR krever at en kan se bakken og har god avstand til skyer. IFR er flyging basert kun på instrumentindikasjoner og kan foregå i mørke og skyer. Visuell navigasjon. Luftfartøy ble i begynnelsen navigert etter kjente punkt på bakken eller ved hjelp av topografiske kart, det som i dag kan kalles visuell navigasjon. Bestikknavigasjon. Visuell navigasjon er ikke egnet for flyging i områder uten gjennkjennbare punkt på bakken, så som over ørkenområder, vann eller hav. For slik flyging ble bestikknavigasjon basert på kompass, hastighetsmåler og klokke benyttet. Nøyaktigheten for bestikknavigasjon i luften avhenger av at en kjenner eller kan bedømme vindens retning og hastighet. Bestikknavigasjon betinger at en beregner kompasskurs og tid på forhånd og plotter framdriften på et kart. Avdrift på grunn av vind kan medføre betydelig unøyaktighet i posisjonsbestemmelsen og posisjonsfeilen kan bli stor på lengre turer. Posisjonen kan oppdateres med visuell navigasjon dersom ruten planlegges slik at en passerer over eller kan sikte inn landemerker. Astronavigasjon. Astronavigasjon ble tatt i bruk for å bestemme korrekt posisjon med gitte mellomrom og slik korrigere bestikknavigasjonen. Astronavigasjon forutsatte egen trening go utstyr. Det var gjerne egen navigatør ombord som hadde et egnet observasjonspunkt, astrodom, og benyttet kronometer, sekstant og astrotabeller. Astronavigasjon kombinert med retningsgyro var særlig nyttig i polområdene, der der bruk av magnetkompass var vanskelig på grunn av stor misvisning og magnetnålens inklinasjon. SAS med pioneren i polarnavigasjon Einar Sverre Pedersen var de første til ta dette i praktisk bruk på tranpolare flyginger mellom Europa og vestkysten av Nord-Amerika og etter hvert Øst-Asia i 1954. Radionavigasjon. Radionavigasjon gir i utgangspunktet muligheten til å bestemme retningen fra luftfartøyet til radiofyr i kjent posisjon på bakken. Slike radiofyr på lang- og mellombølge kunne tidligere være komersielle radiostasjoner eller egne radiofyr for luftfart, NDB. I tillegg kreves en spesiell mottaker ombord i luftfartøyet for de fleste systemene. Dersom en kan peile inn to eller flere radiofyr, kan posisjonen bestemmes ganske nøyaktig selv ved flyging i mørket eller i skyer. Denne posisjonen kan så benyttes for å oppdatere bestikknavigasjonen. Radiofyr ble tidligere også benyttet for å markere de faste luftrutene, slik at luftfartøy kunne fly mot eller fra på bestemte trekk. NDB er i ferd med å fases ut, blant annet på grunn av at det er unøyaktig og at det lett forstyrres av atmosfæriske forhold. Andre typer radiofyr gir lignede mulighet for å bestemme retning til bakkestasjonen, for eksempel VOR, noen gir i tillegg avstand (DME). Tradisjonelle innflygingshjelpemidler er basert på ILS radiofyr. Hyperbelnavigasjonssystemer som Decca, LORAN og Omega kunne brukes til å bestemme posisjon ved å lese av informasjon på instrumentet og plotte på speielt tilpassede kart. Posisjone ble brukt til å oppdatere bestikknavigasjonen. Treghetsnavigasjon og dopplernavigasjon baserer seg på at instrumentet registrerer luftfartøyets bevegelser og akkumulerer dette til å beregne hvor lang og i hvilken retning det har beveget seg. Slike systemer er uavhengig av informasjon fra bakken, de krever jevnlig oppdatering på samme måte som bestikknavigasjon, men kan være beyrdelig mer nøyaktig. Satellittnavigasjon (GNSS) er en automatisert navigasjonsmetode som krever egnet mottaker og visningsurstyr i luftfartøyet. Mange, særlig privatflygere, benytter GNSS i stedet for kart ved visuell navigasjon. GNSS er i større og større grad godkjent for bruk til underveisnavigasjon under instrumentforhold og også til noen instrumentinnflyginger. For å oppnå tilstrekkelig nøyaktighet og for overvåkning av driftssikkerhet krever GNSS bakke- eller satelittbaserte korrigeringsstasjoner(DGPS. Områdenavigasjon. Områdenavigasjon brukes om navigasjon basert på ulike sensorer (så som Decca, Loran, VOR/DME, GNSS, INS), der navigasjonssignalene behandles elektronisk og presenteres for flygeren/navigatøren som posisjon i lengde- og breddegrad og gjerne slik at enheten kan programmeres til å vise trekk og distanse til neste navigasjonspunkt. Det aller meste av moderne underveisnavigasjon i luftfart fungerer på denne måten. I tilleg vises gjerne egen posisjon og planlagt rute grafisk som overlegg på navigasjonsindikatorene eller elektroniske kart i cockpit. USAs Grand Prix 2004. USAs Grand Prix 2004 var et Formel 1-løp arrangert 18. – 20. juni 2004 på Indianapolis Motor Speedway i USA. Det var det niende løpet i Formel 1-sesongen 2004. Eksterne lenker. 2004 Helseintervensjon. Helseintervensjon er en prosedyre eller teknikk lagd for å avbryte, initiere eller modifisere helseatferd. Ulike helseintervensjoner kan for eksempel være: endring av fysisk miljø, terapi, lovendringer i samfunnet og mediekampanjer. Ordet kommer av å intervenere, som betyr å gripe inn. Mennesker kan ha en tendens til minimere risikofaktorer i egne liv. Helseintervensjoner har som formål å effektivt kommunisere risikoer, alternativ handling og opplæring. Men selv ved effektiv kommunikasjon og opplæring, kan det ofte være langt mellom tilegnet kunnskap og det å faktisk handle ved å forandre sin helseatferd. Både røyking og kosthold er eksempler på atferd de fleste vet risikoen ved, allikevel er det for mange svært vanskelig å gjennomføre ønsket endring i livsstilen. Helseintervensjoner kan fokusere på å hindre tilbakefall. Dette gjøres ved at personen blir trent i å unngå fristelsene til den uønskede helseatferden. Helsepsykologen fokuserer da på mestringsstrategier i risikofylte situasjoner. Pasienten kan for eksempel være på en fest, hvor du drikker alkohol i lag med røykere. Om han/hun nettopp har sluttet å røyke vil dette være en risikofylt situasjon, hvor mestringstrategier kan hindre et tilbakefall. Økonomiske ressurser kan være et hinder for gjennomføring av gode helseintervensjoner. Individuell oppfølging er den helseintervensjon som er vist mest effektiv i endring av ulike helseatferd. Dette er svært ressurskrevende, og må derfor vike for eks gruppeterapi, mediakampanjer osv. Modeller for helseintervensjon. Det finnes ulike helseadferdsmodeller for helseintervensjoner. Den transteoretiske modellen er den mest brukte modellen av faser i atferdsendring. Modellen er vist effektiv i produksjon av self-efficacy (troen på et en vil klare gjennomføre en spesiell handling, altså mestringstro). Forskning har funnet en klar sammenheng i forholdet mellom mestringstro og både forandring av helseatferd og opprettholdelsen av den. Det er viktig at en opplever mestringstro tidlig i prosessen mot endret atferd. Den transteoretiske modellen er en stadieteori brukt for å endre helseatferd. Teorien beskriver fem kvalitative trinn i endringsprosessen, trinnene følger en kronologisk rekkefølge. Det å ta hensyn til menneskers teachable moment, vil si å vektlegge at vi ved noen faser i livet er mer tilbøyelig for endring av ulik helseatferd. Teachable moment er derfor en viktig faktor i forming og evaluering av intervensjoner. Litteratur. Taylor, S. E. (2008) Health Psychology, 7th Edition, London: McGraw-Hill. ISBN 9780071283601 Canadas Grand Prix 2004. Canadas Grand Prix 2004 var et Formel 1-løp arrangert 11. – 13. juni 2004 på Circuit Gilles Villeneuve i Montréal, Canada. Det var det åttende løpet i Formel 1-sesongen 2004. Eksterne lenker. 2004 Onocleaceaefamilien. Bilde av de fertile, brune skuddene av strutseving, tidlig om våren. Alle "Onocleaceae"artene kjennetegnes av stor forskjell på fertile og sterile blad (dimorfisme). De sterile skuddene av strutseving ser helt annerledes ut enn de fertile, og det er de sterile skuddene hos bregner som normalt anses som de «egentlige» bladene og brukes til illustrasjon og artsbestemmelse. Onocleaceaefamilien (latin: "Onocleaceae") er en familie av bregner med tre slekter som hører inn under en større, monofyletisk orden eller klade – "Polypodiales". Den eksakte klassifiseringen av slektene og deres fylogenetiske forhold til hverandre er svært uklart, trolig tilhører de ulike klader. Bregnene er nordlige, med terrestriell utbredelse og vekst. Det som er særegent for familien, er at alle artene er sterkt dimorfe, det vil si at sterile og fertile skudd er svært ulike. Strutsevingslekten "(Matteuccia)" har to arter og en mulig hybrid, hvorav strutseving vokser på fuktige jord og elvekanter i Eurasias nordlige strøk inklusive Norge. Strutseving er en inntil 170 cm høy bregne med en klargrønn, symmetrisk og vifteformet opprett krans av sterile skudd som er bredest nesten helt ytterst ved spissen. Sporehushopene (sori) sitter på de korte og jamnbrede fertile bladene, i 1-2 rekker under en innrullet kant. Enkelte forskere mener at disse artene må inkluderes i slekten "Pentarhizidium", som er synonym med "Matteuccia". Perlebregneslekten "(Onoclea)" kalles også «Sensible fern», og har bare en art (perlebregne – "Onoclea sensibilis") som vokser i fuktig skogsskygge. Denne bregnen er svært ømfintlig for frost, og det gav dem sitt navn i USA. Den vokser også i østlige Asia, og har blitt innført og naturalisert i deler av Storbritannia og Irland. De inntil 90 cm høye sterile skuddene er lyst gulgrønne og sterkt flikete, og vokser spredt opp fra en krypende rot. Hele planten kan ble inntil 3 meter totalt. De fruktbare skudden er mørkt rødbrune, og svært små med tette bladfliker. På disse står sporehushopene (sori) i klaser som kan likne drueklaser. Unge skudd er blekrøde. Slekten "Onocleopsis" har også bare én art – "Onocleopsis hintonii" – som vokser i det sørlige Mexico og Guatemala. Kromosomtallet er enten 37 (n) eller, som hos strutsevingslekten, 39 (n). Den eneste arten av familien i Norden og Norge er strutseving, mens perlebregne vokser i Storbritannia og Irland. Slekter og arter. Familien har 3 slekter og 4 arter. Enkelte forskere regner strutsevingslekten "(Matteuccia)" til storburknefamilien "(Woodsiaceae)", men dette gjøres ikke i de nyeste molekylære studiene. Motsatt ble "Onoclea" tidligere regnet til stortelgfamilien "(Dryopteridaceae)", mens enkelte forskere mener at både den og "Onocleopsis " tilhører familien "Woodsiaceae". Men begge disse regnes også i dag til "Onocleaceaefamilien" (ibid.). Det er ialt 4 arter, 1 variant og 1 mulig hybrid i familien, fordelt på de tre slektene. John Aspin. John Symington Aspin (født 31. mars 1877, død 19. februar 1960) var en britisk seiler som deltok under OL 1908 i London. Asprin ble olympisk mester med den britiske båten "Hera" som vant 12 meter-klassen i 1908. Det var to båter i den største klassen, "Hera" og "Mouchette", begge britiske. "Hera" vant de to første seilasene som ble gjennomført på elven Clyde ved Glasgow og ble olympisk mester i 12 meter-klassen. Thomas Glen-Coats. Thomas Glen-Coats (født 5. mai 1878 død 7. mars 1954) var en britisk seiler som deltok under OL 1908 i London. Glen-Coats ble olympisk mester med den britiske båten "Hera" som vant 12 meter-klassen i 1908. Det var kun to båter i den største klassen, "Hera" og "Mouchette", begge britiske. "Hera" vant de to første seilasene som ble gjennomført på elven Clyde ved Glasgow og ble olympisk mester i 12 meter-klassen. John Buchanan. John Buchanan (født 1. januar 1884, død 25. november 1943) var en britisk seiler som deltok under OL 1908 i London. Buchanan ble olympisk mester med den britiske båten "Hera" som vant 12 meter-klassen i 1908. Det var kun to båter i den største klassen, "Hera" og "Mouchette", begge britiske. "Hera" vant de to første seilasene som ble gjennomført på elven Clyde ved Glasgow og ble olympisk mester i 12 meter-klassen. James Bunten. James Clark Bunten (født 28. mars 1875, død 3. januar 1935) var en britisk seiler som deltok under OL 1908 i London. Bunten ble olympisk mester med den britiske båten "Hera" som vant 12 meter-klassen i 1908. Det var kun to båter i den største klassen, "Hera" og "Mouchette", begge britiske. "Hera" vant de to første seilasene som ble gjennomført på elven Clyde ved Glasgow og ble olympisk mester i 12 meter-klassen. Monacos Grand Prix 2004. Monacos Grand Prix 2004 var et Formel 1-løp arrangert 21. – 23. mai 2004 på Circuit de Monaco I Monaco. Det var det sjette løpet i Formel 1-sesongen 2004. Eksterne lenker. 2004 Arthur Downes. Arthur Drummond Downes (født 23. februar 1883 død 12. september 1956) var en britisk seiler som deltok under OL 1908 i London. Downes ble olympisk mester med den britiske båten "Hera" som vant 12 meter-klassen i 1908. Det var kun to båter i den største klassen, "Hera" og "Mouchette", begge britiske. "Hera" vant de to første seilasene som ble gjennomført på elven Clyde ved Glasgow og ble olympisk mester i 12 meter-klassen. John Downes. John Henry Downes (født 18. oktober 1870 død 1. januar 1943) var en britisk seiler som deltok under OL 1908 i London. Downes ble olympisk mester med den britiske båten "Hera" som vant 12 meter-klassen i 1908. Det var kun to båter i den største klassen, "Hera" og "Mouchette", begge britiske. "Hera" vant de to første seilasene som ble gjennomført på elven Clyde ved Glasgow og ble olympisk mester i 12 meter-klassen. John Mackenzie. John Mackenzie (født 21. september 1876, død 9. desember 1949) var en britisk seiler som deltok under OL 1908 i London. Mackenzie ble olympisk mester med den britiske båten "Hera" som vant 12 meter-klassen i 1908. Det var kun to båter i den største klassen, "Hera" og "Mouchette", begge britiske. "Hera" vant de to første seilasene som ble gjennomført på elven Clyde ved Glasgow og ble olympisk mester i 12 meter-klassen. Thomas Tait. Thomas Gerald Tait (født 7. november 1866 død 19. desember 1938) var en britisk seiler som deltok under OL 1908 i London. Tait ble olympisk mester med den britiske båten "Hera" som vant 12 meter-klassen i 1908. Det var kun to båter i den største klassen, "Hera" og "Mouchette", begge britiske. "Hera" vant de to første seilasene som ble gjennomført på elven Clyde ved Glasgow og ble olympisk mester i 12 meter-klassen. VM i friidrett 2007 – 100 meter herrer. Øvelsen 100 meter herrer ved VM i friidrett 2007 ble avholdt på Nagai Stadium på 25. august og 26. august. Eksterne lenker. 100 h Total (album). "Total" er et studioalbum fra det norske bandet Seigmen. Albumet ble spilt inn i Studio Nova i august 1994. Albumet ble produsert og mixet av Sylvia Massy. Albumet lå i to uker på VG-lista, med en 19. plass som beste plassering. I 2006 passerte det 25 000 solgte eksemplarer, og Seigmen kunne dermed motta gullplate for albumet. Elvran. Elvran er en liten bygd i Stjørdal kommune (tidligere del av Lånke herrad), Nord-Trøndelag. Elvran ligger 12 kilometer fra Hell (Lånke), og 15 kilometer fra Stjørdalshalsen. Det er også kort vei til Selbu. Elvran har en egen, nyrenovert barneskole, og sokner til Halsen ungdomsskole på Stjørdalshalsen. Frode Krohg. Frode Krohg (født 4. januar 1952 i Oslo) er en norsk scenograf, rekvisitør og TV-produsent som har arbeidet både innenfor film og TV. Krogh er utdannet innen teaterdesign ved New York University 1981–82. Han begynte karrieren i NRK i 1972, men fra 1974 til 1991 arbeidet han som rekvisitør og scenograf på norske spillefilmer. Det innbefattet filmer som blant annet "Fru Inger til Østråt" (1975), "Operasjon Cobra" (1978), "Arven" (1979) og "50" (1982). Han har i tillegg hatt scenografi på filmer som blant annet "1958" (1980), "Hockeyfeber" (1983), komedien "Plastposen" (1986), "Giftige løgner" (1992), "Hører du ikke hva jeg sier!" (1995) På 1980-tallet begynte han å arbeide for NRK igjen og hadde scenografi på så ulike TV-produksjoner som "Grand Prix, Senfredag, Spellemannprisen" og TV-aksjonen. I 1995 ble han utdannet flerkameraproducer og har etter det vært producer på program som bla. "Go' elg, Puck, Valg 99, Sommeråpent" (2000), "Nyhetsblikk, Kronprinsbryllupet, Valg 2001, Redaksjon 21", I kveld" og "Dagsrevyen". I 1986 vant Krohg Amandaprisen i klassen beste scenografi for sin jobb med filmen 'Blackout'. Han er sønn av den kjente skuespillerinnen Sossen Krohg og kunstneren Guy Krohg, og oldebarn til Christian Krohg Sydlig sjøelefant. Sydlig sjøelefant ("Mirounga leonina") er en av to arter av elefantseler. Den er et medlem av Phocidaefamilien («Ekte sel»). Elefantselene fikk sitt navn fra sin store størrelse og fra de mannlige individene sine store snabel, som brukes til å lage et ekstraordinært høyt og brakende støy spesielt under paringstiden. Sydlig sjøelefant lever i subantarktiske farvann og ses periodisk utenfor Tasmania, New Zealand og Sør-Afrika. Den største kolonien holder til på øya Sør-Georgia, hvor om lag halvparten av verdensbestanden holder til. Andre viktige kolonier er Macquarieøya (over 80 000 individer), Valdéshalvøya, Heardøya og Kerguelen. Hjalmar Johansson. Carl Hjalmar August Johansson (født 20. januar 1874 død 30. september 1957) var en svensk stupere og svømmere som deltok i de olympiske lekene i London i 1908 og Stockholm i 1912. Han deltok også under Ekstralekene i Athen i 1906. Johansson ble olympisk mester i stuping under OL 1908 i London. Han vant tårnstupkonkurransen foran tre landsmenn. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm kom han på andre plass i tårnstup 5 og 10 meter bak landsmannen Erik Adlerz. Albert Zürner. Albert Zürner (født 30. januar 1890 død 18. juli 1920) var en tysk stuper som deltok i de olympiske lekene i London i 1908 og Stockholm i 1912. Han deltok også under Ekstralekene i Athen i 1906. Zürner ble olympisk mester i stuping under OL 1908 i London. Han vant konkurransen i sviktstup foran sin landsmann Kurt Behrens. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm kom han på andre plass i tårnstup 10 meter bak Erik Adlerz fra Sverige. Lomariopsidaceaefamilien. Lomariopsidaceaefamilien eller sverdbregner (latin: "Lomariopsidaceae") er en familie av bregner med fire slekter som hører inn under en større, monofyletisk orden eller klade – "Polypodiales". Til familien inngår også den tidligere klassifiserte familien "Nephrolepidaceae". Bregnene er tidvis klatrende, med krypende ller klatrende røtter (rizomer). Bladene er oftest bare en gang fliket. Familien har minst 110 arter. Kromosomtallet er 41 (x), men noen arter innen "Lomariopsis" har lavere kromosomtall. Det antas at familien er monofylittisk, men dette er ikke fullt ut dokumentert. Tidligere ble også slektene "Elaphoglossum", "Lomagramma" og "Teratophyllum" regnet til familien, men dette er nå forlatt hos de fleste forskere og disse slektene regens nå til stortelgfamilien "(Dryopteridaceae)". Slekten "Cyclopeltis" har minst 4 arter i Amerika og Hawaii. Slekten "Lomariopsis" har 45 arter, og i tillegg er muligens den monotypiske "Thysanosoria" med bare én slekt på Ny-Guiena en underslekt av denne. Videre har av og til slekten "Nephrolepis" med sine 44 arter og minst 3 hybrider blitt regnet som en familie "Nephrolepidaceae", og dette er ikke helt forlatt men antydes som en mulighet også i nyere forskning (Smith et al, 2006, side 718). Bostonbregne er en mye brukt stue- og hagebregne som prydplante. Ingen av artene vokser i Norden eller Norge. Lament. "«Lament»" er en låt av bandet Seigmen. Den ble sluppet på singel i 1995, og er den andre singlen fra albumet "Total". Charles Forsyth. Charles G. Eric Forsyth (født 10. januar 1885 død 24. februar 1951) var en britisk vannpolospiller som deltok i OL 1908 i London. Forsyth ble olympisk mester i vannpolo under OL 1908 i London. Han var med på det britiske vannpololaget som vant vannpoloturneringen. De spilte kun én kamp, finalen mot Belgia, som de vant med 9-2. George Nevinson. George Wilfred Nevinson (født 3. oktober 1882 død 13. mars 1963) var en britisk vannpolospiller som deltok i OL 1908 i London. Nevinson ble olympisk mester i vannpolo under OL 1908 i London. Han var med på det britiske vannpololaget som vant vannpoloturneringen. De spilte kun én kamp, finalen mot Belgia, som de vant med 9-2. Thomas Thould. Thomas Henry Thould (født 11. januar 1886 død 15. juni 1971) var en britisk vannpolospiller som deltok i OL 1908 i London. Thould ble olympisk mester i vannpolo under OL 1908 i London. Han var med på det britiske vannpololaget som vant vannpoloturneringen. De spilte kun én kamp, finalen mot Belgia, som de vant med 9-2. Noralf Ronthi. Noralf Ronthi (født 12. mars 1967) er en norsk musiker fra Tønsberg. Han er særlig kjent som trommeslager i rockebandet Seigmen og Zeromancer. Sammen med musikere fra blant annet Mohammed, noplacetohide og Ranzel utgjør Ronthi i dag også bandet Megaton. Charles Sydney Smith. Charles Sydney Smith (født 26. januar 1876 død 6. april 1951) var en britisk vannpolospiller som har deltatt i fire olympiske leker. Smith har blitt olympisk mester tre ganger. Han var målvakt på de britiske vannpololagene som vant i OL 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Under OL 1924 i Paris kom det britiske laget ikke på medaljeplass. NettPC. a> for å vise PCens størrelse NettPC eller nett-PC (eng. "netbook") er betegnelsen på veldig små og lette bærbare personlige datamaskiner. Den engelske termen "netbook" ble reintrodusert av Intel i februar 2008 for å beskrive en kategori av veldig små, lavpris, og lette bærbare PCer som er optimalisert for å bruke Internett og kjernefunksjoner (som tekstbehandler) - enten direkte fra applikasjon installert på PCen eller indirekte via cloud computing. Over 50 millioner NettPCer er forventet å være i bruk innen 2011. NettPCer kommer vanligvis med en skjerm på størrelse mellom 7 og 10 tommer. Eksempler på nettpcer er Asus EEE, Acer Aspire One og MSI U100 Wind. Etter revitaliseringen av Nettbrett-tilbudene i 2010 kan dette sees på som en konkurrende teknologi: Begge produkttypene er små, lette og billige, og antas derfor å konkurrere om de samme kundene. Upskirts. Upskirts er et norsk hard rock/punk/metal band fra Stavanger. Bandet kaller sin musikk for «Dirty Fucking Rock 'N' Roll», som også var navnet på deres første demo utgivelse. Musikken de spiller har likhetstrekk med band som Motörhead, The Stooges, Venom og Poison Idea. Bandet har seks utgivelser bak seg. Dianbai. Dianbai (kinesisk: 电白县; pinyin: "Diànbái Xiàn") er et fylke i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Maoming. I 1999 var folketallet på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 325 ("Guangnan-veien") løper gjennom området. Den fører vestover fra Guangzhou i Guangdong til Nanning til den autonome region Guangxi. Referanser. Dianbai Fogang. Fogang (kinesisk: 佛冈县; pinyin: "Fógāng Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger i byprefekturet Qingyuan. I 1999 var folketallet på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Referanser. Fogang Xinxing (Yunfu). Xinxing (kinesisk: 新兴县; pinyin: "Xīnxīng Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger i byprefekturet Yunfu. I 1999 var folketallet på innbyggere. Referanser. Xinxing Xinxing (Qitaihe). Xinxing (新兴区; pinyin: "Xīnxīng Qū") er et bydistrikt i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qitaihe. Xinxing Suixi (Huaibei). Suixi (kinesisk: 濉溪县; pinyin: "Suīxī Xiàn") er et bydistrikt i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Huaibei. I 1999 var folketallet på innbyggere. Kulturminner. Det gamle verftet ved Keiserkanalen i Liuzi ("Liuzi yunhe matou yizhi", 柳孜运河码头遗址), Linhuan gamleby ("Linhuan chengzhi", 临涣城址) og hovedkvarterene for Huai-Hai-operadjonens ledende frontkomite og for Østkinas feltarmé ("Huaihai zhanyi zong qianwei he Huadong yezhanjun zhihuibu jiuzhi", 淮海战役总前委和华东野战军指挥部旧址) er oppførte på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Suixi Suixi (Zhanjiang). Suixi (kinesisk: 遂溪县; pinyin: "Suíxī Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger i byprefekturet Zhanjiang. I 1999 var folketallet på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya lengst sørvest i provinsen Guangdong. Kinas riksvei 325 ("Guangnan-veien") løper gjennom området. Den fører vestover fra Guangzhou i Guangdong til Nanning til den autonome region Guangxi. Referanser. Suixi Tunchang. Tunchang (kinesisk: 屯昌县; pinyin: "Túnchāng Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Hainan. I 1999 var folketallet på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 224, den sentrale veiforbindelse tvers over Hainan, går gjennom området. Den begynner i Haikou og ender i Sanya i sør. Eksterne lenker. Tunchang Muyu. En japansk rund mokugyoEn koreansk moktakMuyu (kinesisk: 木魚, pinyin: "Mùyú"), "trefisk", er en avlang, iblant hul, klangblokk av tre i fiskeform (avlang eller stilisert rund). Den er et kinesisk musikkinstrument. Muyu spilles – slås på med en treklubbe – vanligvis vannrett opphengt som del av buddhistiske seremonier, og finnes i forskjellige størrelser i mange buddhisttempler i Kina, Korea ("moktak"), Japan ("mokugyo") og Vietnam ("mõ"). Avlang «trefisk» i det japanske tempelet Mampuku-ji De fire kunster. De fire kunster (kinesisk: 四艺, pinyin: "Sìyì"), også kalt "den høylærdes fire kunster", var ferdigheter som ble ansett som høyst passende for et dannet menneske i det gamle Kina: strengeinstrumentet qin, brettspillet qi, kalligrafi og maleri. Ferdigheter i disse kunstformer ble skattet meget tidlig i Kinas historie, men begrepet som sådan er yngre. Den første bevarte tekst som nevner de fire sammen som en gruppe er Zhang Yanyuans "Fashu Yaolu" fra midten av Tang-dynastiet, og den eldste bevarte tekst som taler om dem som nettopp «de fire kunster» er en bok av Li Yu (1610 – 1680), "Xianqing ouqi". Mandarinduk. a>s tid. Dekorasjonen med de to tranene på hans bryst viser at han var en sivilmandarin av første rang. To tyske embedsmenn møter to kinesiske mandariner, 1902 Mandarinduk (tradisjonell kinesisk: 補子; forenklet kinesisk: 补子; pinyin: "Bŭzi"; Wade-Giles: "Putzŭ") er et firkantet brodert klede som er plassert på en mandarins embedsdrakt i brysthøyde. Den er på ca 25 x 25 cm. Kledets motiv og mønster forteller hvilken rang embedsmannen har. Allerede det forhold at kledet er firkantet og ikke rundt, forteller at det dreier seg om en person som ikke er del av den keiserlige familie. Regler om dette elementet på kinesiske embedsdrakter ble utviklet på tidlig tidspunkt. Klesmerket ble innført offisielt i 1391 under Ming-dynastiet. De mest detaljerte reglene, og dem som ligger til grunn for de fleste mandarinduker som er blitt internasjonale samlerobjekter, ble definert under Qing-dynastiet. Rangsymboler. Det har vært liten utvikling av rangsumbolene, men grovt sett kan den utviklingen som har vært, plasseres innen tre periodiseringer. Militærmandariner. 5. militærrang (bjørn). Ca 1860. Shangsi. Shangsi (kinesisk: 上思县; pinyin: "Shàngsī Xiàn") er et fylke i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Fangchenggang. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Eksterne lenker. Shangsi Tiandong. Tiandong (kinesisk: 田东县; pinyin: "Tiándōng Xiàn") er et fylke i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Baise. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Eksterne lenker. Tiandong Tian'e. Tian'e (kinesisk: 天峨县; pinyin: "Tiān'é Xiàn") er et fylke i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Hechi. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Eksterne lenker. Tiane Liujiang. Liujiang (kinesisk: 柳江县; pinyin: "Liǔjiāng Xiàn") er et fylke i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Liuzhou. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 322 passerer gjennom området. Den fører fra Hengyang i provinsen Hunan, via Guilin og Nanning i Guangxi og frem til grensen mot Vietnam ved Vennskapsporten. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Eksterne lenker. Liujiang Xupu. Xupu (kinesisk: 溆浦县; pinyin: "Xùpǔ Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Huaihua. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Kulturminner. Det tidligere bosted til Xiang Jingyu ("Xiang Jingyu guju", 向警予故居) ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Xupu Cili. Cili (kinesisk: 慈利县; pinyin: "Cílì Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Zhangjiajie. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Cili er funnsted for en embedsmannsgrav fra ca 200 f.Kr. Blant artefaktene funnet der var et kokekar av bronse som inneholdt fisk. Eksterne lenker. Cili Jaastadfela. Jaastadfela ble laget av lensmann Ole Jonsen Jaastad i Ullensvang i Hardanger, i år 1651, og er den første kjente hardingfela. Den har to understrenger, i motsetning til dagens moderne hardingfeler som vanligvis har fire eller fem understrenger. Fela er også betydelig mindre enn dagens hardingfeler. Fela har visstnok en ganske kraftig klang, og i rette hender skal den være god å spille på. Slåttene som spilles på slike gamle feler, krever en litt annerledes spilleteknikk enn det dagens slåtter krever. Den er idag å se på Historisk Museum ved Universitetet i Bergen. Primhaug. Primhaug er en gammel seter i de såkalte Hjartdalsfjella i Hjartdal kommune i Telemark. Den ligger ca. 940 moh. innenfor Brattefjell og Vindeggen landskapsvernområde. Luxi (Xiangxi). Luxi (kinesisk: 泸溪县 "Lúxī Xiàn") er et fylke nordvest i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det tilhører det autonome prefektur Xiangxi. I 1999 hadde det 274.026 innbyggere. Kommunikasjoner. Kinas riksvei 319 fører gjennom fylket. Riksveien begynner i Xiamen i Fujian, løper nordvestover gjennom provinsene Jiangxi, Hunan og Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Kai (Chongqing). Kai (kinesisk: 开县; pinyin: "Kāi Xiàn") er et fylke i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. I 1999 var befolkningen på innbyggere, og i 2003. Baihe kullkraftverk ligger i fylket. Administrative enheter. Dade (大德乡); Tianhe (天和乡); Sanhuikou (三汇口乡); Jinfeng (金峰乡). Eksterne lenker. Kai Ansai. Ansai (kinesisk: 安塞县; pinyin: "Ānsài Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Yan'an. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Eksterne lenker. Ansai The Age of Nero (Satyricon-album). "The Age of Nero" (utgitt 2008) er det syvende studioalbumet til det norske Black metal–bandet Satyricon. Disc 2 ble utgitt i begrenset opplag. Kråkerøy IL Fotball. Kråkerøy IL Fotball er fotballgruppen til Kråkerøy Idrettslag fra Fredrikstad. Klubben ble stiftet i 1937, og spiller sine hjemmekamper på Kråkerøy stadion, som ligger ved Kråkerøy ungdomsskole. Klubbens A-lag for herrer spiller i 2012-sesongen i 4. divisjon, og trenes av Bjørnar Johannessen som er spillende trener, har også spilt i bl.a. Sarpsborg 08 og Fredrikstad. Klubben har et andrelag i 6. divisjon, avdeling 1. Etter opprykk for både A, og B-laget i 2012 spiller A-laget i 3. divisjon i 2013, mens B-laget spiller i 5. divisjon. Per Dagfinn Hovden. Per Dagfinn Hovden (født 24. januar 1944, død 12. november 2008) var sosialøkonom og rådmann i Ørsta kommune i perioden 1979–2008. Han vokste opp i Hovdebygda i Ørsta kommune. Han har hatt en rekke sentrale verv i norsk offentlig forvaltning, inkludert formannskapet i Norsk rådmannslag i mange år. Han var også utvalgsmedlem i flere offentlige utredninger, inkludert NOU 2000:19 – «Bør offentlig sektor eksponeres for konkurranse?». Espen Lohne. Espen Lohne (født 11. juni 1975 i Lørenskog) er bassist i bandet Where angels fall. Lohne har en fortid i band som Raastoff, Villgress og Bag of Bones. Qingjian. Qingjian (kinesisk: 清涧县; pinyin: "Qīngjiàn Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Yulin. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Referanser. Qingjian NITO Takst. NITO Takst er Norges største organisasjon for takstingeniører og har medlemmer med minimum byggteknisk ingeniørutdanning og/eller mesterbrev, samt lang og bred erfaring innenfor byggtekniske fag. NITO Takst har 15 lokale avdelinger i Norge og ca. 400 godkjente medlemmer spredt i hele landet. Medlemmer må gjennomføre NITO Taksts grunnopplæring i samarbeid med Universitetet i Stavanger. NITOs takstingeniører er også forpliktet etter instruks og etiske regler, og må ha godkjent ansvarsforsikring. China Mengniu Dairy Company Limited. China Mengniu Dairy Company Limited er det engelske navnet på et selskap for melkeprodukter sin har hjemstavn i Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Merkenavnet er Mengniu (蒙牛, som betyr «mongolsk ku»). Mengnius produkter favner flytende melkeprodukter (som ultravarmebehandlet (UHT) melk, yoghurt og melkedrikker), iskrem og andre meieriprodukter som melkepulver og melketabletter. Grunnlegger av Mengniu er Niu Gensheng, en tidligere ansatt i Yili, en annen meieriproduktgigant i Indre Mongolia og nå Mengnius viktigste konkurrent. Han opprettet Mengniu i 1999. Yashili. Yashili (广东雅士利集团股份有限公司) er et melke- og soyamelkselskap med hovedsete i Chaozhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Selskapet ble etablert i 1983. I tillegg til hovedkvarteret i Chaozhou har Yashili produsjonsfasiliteter i Heilongjiang, Shanxi og i Zhengzhou i Henan. I 2008 var Yashili et av flere kinesiske melkeselskaper som ble involvert i den kinesiske melkeskandalen hvor det ble avslørt at flere produsenter hadde tilsatt det helseskadelige stoffet melamin i morsmelkerstatning. Av de involverte selskapene var Yashili det eneste som eksporterte slike produkter. Det ble imidlertid ikke funnet spor av melamin i disse vareprøvene. Læringsfelleskap for alle. Læringsfellesskap for alle er en norsk pris. Den blir utdelt av Frikirkelig studieforbund i samband med den årlige nasjonale festivalen Læringsdagene. Prisen blir tildelt for innsats over en lengre periode med å gi enkeltmennesker og/eller grupper mulighet til utvikling og økt engasjement for egen livssituasjon eller for frivillig menighets- og samfunnsaengasjement. Prisen består av et lite kunstverk. I 2008 ble den tildelt forkynneren, sangeren og omsorgsarbeideren Berit Sunde Olsen. Tidligere prisvinnere er pastor Sigmund T. Kristoffersen ved pinsemenigheten Betel Hommersåk i 2006 samt fengselsprest Rino Rudsli ved Arendal Misjonsmenighet i 2007. I 2010 gikk prisen til Aril Svartdahl for hans brennende engasjement og aktive innsats for. René Pape. René Pape (født 4. september 1964 i Dresden, daværende DDR) er en tysk operasanger (bass). Moren er hårfrisør og faren er kokk. De ble skilt da han var to år gammel. Pape bodde noen ganger sammen med sin bestemor som åpnet veien for hans musikkinteresse. Hans morfar var operettetenor. Pape fikk sin musikalske utdannelse ved Dresdner Kreuzchor og Hochschule für Musik Carl Maria von Weber i Dresden. Mens han studerte, hadde han sin debut på Staatsoper Unter den Linden i Wolfgang Amadeus Mozarts Tryllefløyten i 1988. I 1991 plasserte Sir Georg Solti og Johannes Schaaf ham i rollen som Sarastro i Tryllefløyten under Festspilene i Salzburg, noe som gav ham internasjonal anerkjennelse. I 1995 debuterte Pape også ved Metropolitan Opera i New York, hvor han har gjestesunget hvert år siden. Han opptrer regelmessig ved verdens mest betydningsfulle operahus (slik som Opera Nationale de Paris, Lyric Opera, Chicago, Royal Opera House i Covent Garden, London, Wiener Staatsoper og La Scala, Milano), operafestivaler (slik som Bayreuth og Glyndebourne, konserthaller samt med større symfoniorkestere over hele verden. Papes repertoar innbefatter praktisk talt alle de store tyske bassroller samt Ramfis i Giuseppe Verdis Aida, Kong Filip II i Giuseppe Verdis Don Carlo, Méphistophélès i Arrigo Boitos Faust og tittelrollen i Wolfgang Amadeus Mozarts Don Juan. Han har dessuten fremført kjente operaarier av Charles Gounod, Hector Berlioz, Jacques Offenbach, Richard Wagner, Anton Rubinstein, Anton Dvorak samt Modest Mussorgskij. Ved siden av klangen i hans stemme verdsetter internasjonale operaregissører Pape for hans fremragende skuespillertalent. Han blir ofte omtalt som verdensledende basssanger og har medvirket på flere operainnspillinger. I 2003 ble han tildelt en Grammy Award for beste operainnspilling for Richard Wagners Tannhäuser. Hans seneste plate er "Gods, Kings & Demons" (Deutsche Grammophon). 20. september, 23. september, 26. september og 30. september samt 2. oktober og 4. oktober2008 sang han rollen som Kong Filip II i Don Carlo på Den Norske Opera. Det var en samproduksjon mellom Den Norske Opera, Royal Opera House i Covent Garden, London samt Metropolitan Opera House, New York. Pape har blitt kalt «operaens Sinatra». Det går mer på at han også synger Cole Porter-sanger og måten han forholder seg til rytmen på. På, foran og bakpå beat'et. Sault Ste. Marie (Michigan). Sault Ste. Marie er en by i Chippewa County i den amerikanske delstaten Michigan. Byen er den eldste i både staten Michigan og i hele Midtvesten. Byen ligger ved den østre enden av Michigans øvre halvøy ved den canadiske grensen der den større tvillingbyen Sault Ste. Marie, Ontario (den eldste byen i Ontario) ligger adskilt på andre siden av St. Mary's River som renner fra Øvresjøen til Huronsjøen og skiller byene. Historie. De to Saultene ble grunnlagt i 1668 av fader Jacques Marquette som én by, og ble delt i to byer i 1797 da den øvre halvøya av Michigan ble overført fra provisen Upper Canada til USA. "Sault Sainte Marie" er fra fransk og betyr «St. Marys fossefall», en referanse til fossene i St. Mary's River. Stavelsen Sault-Sainte-Marie er vanlig på fransk, men blir skrevet uten bindestreker på norsk og engelsk. Begge byene, samt de to i sammen, kan bli uformelt referert til som The Sault eller The Soo. De to byene blir forbundet av International Bridge som forbinder Interstate 75 i Sault Ste. Marie, Michigan og Huron Street i Sault Ste. Marie, Ontario. Lastebåttraffikk på De store sjøer går forbi fossene til Saint Mary's River via Soo Locks på den amerikanske siden, verdens traveleste kanal per antall tonn som passerer igjennom, mens mindre fritidsbåter passerer igjennom den canadiske Sault Ste. Marie Canal. Slusene Soo Locks, lar båter reise mellom Øvresjøen og de lavereliggende store sjøene. Selv om slusene ikke er like travle som før i tiden, går allikevel en betydelig del av innenlands og utenlandshandel igjennom dem. De største båtene er 1000 fot lange og 105 fot brede. Dette er båter (kalt "lakers") som er for store til å gå gjennom Wellandkanalen rundt Niagarafallene, og er derfor begrenset til de store sjøer med unntak av Ontariosjøen som ligger på nedsiden av Wellandkanalen. Utenlandske skip (kalt "salties") er mindre og kan dermed bevege seg over de store sjøer og til havet via Saint Lawrence Seaway. Sault Ste. Marie er hjem til Lake Superior State University, etablert i 1946 som en utvidelse av Michigan Mining and Technological College (nå Michigan Technological University). Sault Ste. Marie var også hjem til Jane Johnston Schoolcraft, en tidlig indiansk forfatter og hennes mann Henry Rowe Schoolcraft, en indiansk agent og etnograf. Huset deres står der fortsatt og er på listet i National Register of Historic Places. Turisme er en større geskjeft i hva som vanligvis blir kalt "the Soo". Slusene og det nærliggende Kewadin Casino, som eies av Saultstammen av Chippewaindianerne, trekker til seg mange folk, liksom skogene, innsjøene og Øvresjøens bredder. Området er også en inngangsport til Øvresjøens vakre nordre bredder gjennom tvillingbyen i Canada. Ojibewaindianerne hadde bodd i området, som de kaller "Baawitigong" i århundrer, siden det var et utmerket sted for fisking. I 1668 grunnla de franske misjonærene Claude Dablon og Jacques Marquette en misjonsstasjon, og dermed er Sault Ste. Marie den tredje eldste byen i USA vest for Appalachene i hva som nå er USA. Fossene ble en hindring for shipping, tidlige båter på Øvresjøen måtte bli dratt rundt fossene, noe som kunne ta uker. Senere ble båtene avlastet og transportert rundt fossene, og så pålastet andre båter. Den første amerikanske slusen, "State Lock" ble bygd i 1855. Navnets opprinnelse. Byen har sitt navn fra de nærliggende fossene, opprinnelig kalt "Les Saults de Sainte-Marie". Sault er et arkaisk fransk ord for foss, eller styk. I moderne fransk, blir ordene "chutes" og "rapides" brukt for å beskrive de henholdsvis "foss" og "stryk", og "sault" er nesten kun funnet i geografiske navn fra det 17. århundre. (andre eksempler er Long Sault, Ontario og Grand Falls/Grand Sault, New Brunswick, to andre steder der sault også betyr dette.) Kgalema Motlanthe. Kgalema Motlanthe (født i 19. juli 1949 i Johannesburg i Sør-Afrika) er Sør-Afrikas visepresident, innsatt 11. mai 2009. Han har vært visepresident i ANC siden desember 2007. Han var Sør-Afrikas president fra 25. september 2008 til 9. mai 2009. Han overtok etter Thabo Mbeki da Mbeki ble sparket av ANC-ledelsen. Perioden hans opphørte da Jacob Zuma ble innsatt etter parlamentsvalget i 2009. Monthlante var før dette også en kort periode minister uten portefølje i Mbekis regjering. Motlanthe er tidligere fagforeningsmann og antiapartheidaktivist. Monthlante har sittet ti år i fengsel på Robben Island sammen med blant andre Nelson Mandela. Mae La. a> flyktningleir, som har om lag 40 000 karenere som har flyktet fra Burma. Mae La er den største av ni flyktningleirer i Thailand. Den ligger i Tha Song Yang i provinsen Tak nord i Thailand for flyktninger fra Burma. De fleste av de nærmere 50 000 som bor i leiren, er karenere. Leiren ligger åtte timers kjøretur fra Bangkok, om lag 8 km fra grensa mellom Burma og Thailand. Den ble opprettet i 1985 og drives av FNs høykommissær for flyktninger. En rekke NGOer driver arbeid i leiren, blant andre Refugees International. I leiren drives et omfattende skolearbeid, det er mulig å få ti års skolegang der. Flyktningene har bygget flere kirker, det finnes både baptistkirker, katolske kirker og adventistkirker der. Også muslimer og buddhister har sine moskeer og templer i leiren. FN deler ut ris, olje, chili, salt og andre matvarer. Mange flyktninger har etablert små butikker hvor de selger andre varer som trenges. Fra leiren reiser folk til andre land å FNs høykommissær for flyktninger får kvoter for overføringsflyktninger. Folk som har bodd i Mae La, bor derfor nå i land som USA, Australia, New Zealand, Canada, Norge, Finland, Sverige og flere andre land i Europa. Våren 2007 ble 30 000 sendt til andre land, men etter protestene i Burma 2007 ble leiren fort fylt opp igjen. Bodil Cappelen. Bodil Cappelen (født 26. april 1930 i Stavanger) er en norsk maler, tekstilkunstner og bokillustratør. Hun har også skrevet barnebøker. Oppvekst og opplæring. Foreldre til Bodil Cappelen var Edith Heiberg fra Leikanger i Sogn og Johan Munthe Cappelen fra Oslo. Faren var jurist og er kjent for at han tok dissens som lagmann i saken mot politimester Knut Rød i rettsoppgjøret etter krigen. Bodil vokste opp med to søstre, Lotte Cappelen Thiis og Eli Heiberg. Cappelen er utdannet i grafikk og tekstil fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo (1948–1951). Liv og arbeid. Cappelen var gift første gang med forfatter og maler Finn Strømsted. Paret hadde to barn, Aili Strømsted og Rune Cappelen Strømsted. Fra 1975 til 1994 var Cappelen samboer og gift med Olav H. Hauge, i Ulvik i Hardanger. Ekteskapet ble inngått 27. januar 1978. I årene 1977-1997 hadde Cappelen Statens garantiinntekt for kunstnere. I 1970-årene hadde Cappelen flere separatutstillinger av billedtepper, og mellom 1968 og 1982 deltok hun også en lang rekke ganger på Sørlandsutstillingen, Vestlandsutstillingen og Høstutstillingen med billedvev. Etter den siste separatutstillingen i Kunstnernes hus 1981 valgte Cappelen å illustrere bøker for barn. Hun har illustrert fem bøker for det samiske forlaget Davvi Girji i Karasjok, med egen tekst i to av dem. I tillegg har hun illustrert «Norske barnerim og regler» (Aschehoug 1984). I samarbeid med Olav H.Hauge ga hun ut «ABC», i utgaver i 1986, 1987, 1995 og 2008. I 1991 hadde Cappelen sin første separatutstilling av oljemalerier, i Galleri Nota Bene i Oslo. Siden dette har hun hatt flere utstillinger av maleri og er fremdeles aktiv ved staffeliet. Siden 1998 har Cappelen bodd i Son. Bodil Cappelen gjør Delacroix´ ord til sine egne: «Et bildes fremste oppgave er å være en fest for øyet.» Cappelen er medlem av Norske billedkunstnere (NBK) og Landsforeningen Norske Malere (LNM). Kunstverk av Cappelen er innkjøpt til Bergen Billedgalleri, Norsk kulturråd og flere offentlige bygg. Kirsten Thorup. Kirsten Thorup (født 9. februar 1942 i Gelsted, Middelfart kommune) er en dansk forfatter. Hun avla eksamen ved Fredericia Gymnasium i 1961 og begynte deretter på engelskstudier på Københavns Universitet. Studiet ble imidlertid ikke avsluttet. Romanen "Førkrigstid" var én av de nominerte bøkene til Nordisk Råds litteraturpris i 2007. Dødsdronen. Dødsdronen er et science fiction-hørespill med manus og musikk av det norske bandet Palace of Pleasure. Hørespillet ble sendt første gang på NRK Lørdagsbarnetimen i 2002. Skuespillere er blant annet Kjersti Elvik, Kåre Conradi, Joachim Calmeyer og Marthe Sofie Løkeland Eide. I tillegg opptrer Palace of Pleasure. Handling. Stykket finner sted befinner oss i Globalia, noen år etter at Megafreden ble erklært. Krig og konflikt er et tilbakelagt stadium i menneskehetens historie, siden følelser blir regulert av den beroligende lydbølgen dronen. Musikk er regnet som den farligste av alle følelser. Kulturelle referanser. Handlingen låner elementer fra mange kjente dystopiske litterære og filmatiske verk, de mest opplagte er 1984 av George Orwell og Ridley Scotts Blade Runner. «Drone» refererer til Krautrock, hvor repetetive låtstrukturer med et svært sparsomt antall akkorder utgjør fundamentet. Gerhard. Gerhard er et mannsnavn med opprinnelse i gammelhøytyske "ger", «sverd», og "harti", «hard, sterk». "Geirarðr" var en norrøn form av navnet. Utbredelse. I Tyskland var "Gerhard" et populært navn på guttebarn født i perioden ca 1910–1960. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Zhongmu. Zhongmu (kinesisk: 中牟县; pinyin: "Zhōngmù Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Zhengzhou. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 310 går gjennom området. Denne viktige trafikkåren begynner i Lianyungang i Jiangsu, går vestover og ender i Tianshui i provinsen Gansu. Den går innom større byer som Xuzhou, Shangqiu, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an. Kinas riksvei 220 løper gjennom området. Den går fra Binzhou i Shandong til Zhengzhou i Henan. I litteraturen. I den gamle kinesiske klassikeren Beretningen om de tre kongedømmer (kap. 4) nevnes fylket. Cao Cao anholdes i Zhongmu fylke; han har mislykkes i sitt forsøk på å myrde Dong Zhuo, og er på flukt. Eksterne lenker. Zhongmou Skjærspenning. Skjærspenning, ofte symbolisert med den lille, greske bokstaven tau, τ, er gitt ved Fs/A, hvor Fs, skjærkrafta, går parallelt med flaten A. Rene skjærspenninger kan man for eksempel finne i en skrue når den skal vris løs eller festes i et skruehull. Momentet som får skrua til å rotere produserer da Fs som gjør at det oppstår skjærspenninger i materialet. Ningming. Ningming (kinesisk: 宁明县; pinyin: "Níngmíng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Chongzuo i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det 388.100 innbyggere. Kulturminner. Klippemaleriene i Huafjellet ("Huashan yanhua", 花山岩画) fra de stridende staters tid til det østlige Han-dynastis tid ble i 1988 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Dette er en av de største grupper av piktografer i Kina og hele verden. Over et stort område på klippeveggen skildres i rød farge et stort slag. Det er lett å gjenkjenne livaktige figurer, våpen og dyr. Samferdsel. Kinas riksvei 322 passerer gjennom området. Den fører fra Hengyang i provinsen Hunan, via Guilin og Nanning i Guangxi og frem til grensen mot Vietnam ved Vennskapsporten. Kailu. Kailu (kinesisk: 开鲁县; pinyin: "Kāilǔ Xiàn") er et fylke i byprefekturet Tongliao i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 4.488 km² og teller 390.000 innbyggere (2004). Samferdsel. Kinas riksvei 303 løper fra Ji'an i Jilin til Xilinhot i Indre Mongolia. Huayuankou. Huayuankou (kinesisk: 花园口, pinyin: "Huāyúankôu") er en storkommune i bydistriktet Huiji i byprefekturet Zhengzhou i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Her var det tidligere et viktig fergested for trafikk over Guleelven. Den har et areal på 39 kvadratkilometer og et folketall på 15 000. Lankao. Lankao (kinesisk: 兰考县; pinyin: "Lánkǎo Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Kaifeng. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Kulturminner. Den kommunistiske revolusjonsmartyren Jiao Yulus grav ("Jiao Yulu lieshi mu", 焦裕禄烈士墓) ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over nasjonale kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Kinas riksvei 220 løper gjennom området. Den går fra Binzhou i Shandong til Zhengzhou i Henan. Kinas riksvei 310 går gjennom området. Denne viktige trafikkåren begynner i Lianyungang i Jiangsu, går vestover og ender i Tianshui i provinsen Gansu. Den går innom større byer som Xuzhou, Shangqiu, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an. Eksterne lenker. Lankao Synnøve Bjørkeng. Synnøve Oddbjørg Gunn Bjørkeng (født 1944) er en norsk tidligere lærer og forfatter, bosatt i Oslo. Hun arbeidet ved Fernanda Nissen videregående skole til 1991, og ble med til Bjerke videregående skole da studieretning for Helse- og sosialfag ble flyttet dit. Hun ble skolerådgiver mot slutten av 1990-tallet før hun i 2010 gikk av med pensjon. I 1998 gav hun ut kokeboken «Mat for helse og trivsel», sammen med Kari Garmo Dalen, Åse Kringlebotn og Anna-Karin Lindstad. Boken ble gitt ut på Gyldendal (ISBN 9788200422518). Boken finnes også i nynorsk utgave (ISBN 9788200422242). Jinning. Jinning (kinesisk: 晋宁县; pinyin: "Jìnníng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Kunming. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Kulturminner. Gravene i Shizhaishan ("Shizhaishan gumuqun", 石寨山古墓群) i storkommunen Kunyang med sine rikholdige arkeologiske funn fra riket Dians tid, og gravstelen i Kunyang for Ma Hazhi ("Ma Hazhi mubei", 马哈只墓碑) faren til Zheng He, ble i 2001 hhv. 2006 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Referanser. Jinning Yangdong. Yangdong (kinesisk: 阳东县; pinyin: "Yángdōng Xiàn") er et fylke i Folkerepublikken Kinas provins Guangdong. Den er understilt byprefekturet Yangjiang. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 325 ("Guangnan-veien") løper gjennom området. Den fører vestover fra Guangzhou i Guangdong til Nanning til den autonome region Guangxi. Økonomi. Dongping i Yangdong er kjent som Kinas viktigste havn for skilpaddefiske (1800 tonn i 1998). Den er også den største basen for haifinneproduksjon i landet. I 1998 produserte man der 150 ton haifinne, noe som svarte til 40% av Folkerrepublikkens samlede produksjon. Det svært store Yangjiang kjernekraftverk er under bygging (2009) i Dongping. Da byggingen startet i desember 2008 var dette det så langt største kjernekraftverkprosjektet i Folkerepublikken Kinas historie. Eksterne lenker. Yangdong Qingfeng. Qingfeng (kinesisk: 清丰县; pinyin: "Qīngfēng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Puyang. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Referanser. Qingfeng Pingquan. Pingquan (kinesisk: 平泉县; pinyin: "Píngquán Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Chengde. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Byen het tidligere Bakou ("Pakow"). Området har gull- og sølvgruver. Kulturminner. Huizhous gamleby ("Huizhou cheng", 会州城) ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 101 går gjennom området. Den begynner i Beijing og fører via blant annet Chengde til Shenyang. Referanser. Pingquan Massakren i Kauhajoki. Massakren i Kauhajoki var en skolemassakre som fant sted 23. september 2008 på en yrkesskole i Kauhajoki i Finland. Den som skjøt var den 22 år gamle studenten Matti Juhani Saari. Det ble sagt at han hadde blitt nektet å fullføre militærtjenesten to år tidligere. Det ble påstått at han hadde planlagt skytingen lang tid i forveien. Politiet informerte YLE og andre finske nyhetsmedier om at et antall mennesker var antatt skadet og/eller drept. Media har rapport om at det oppholdt seg om lag 200 studenter i bygningen i tiden før det inntraff og skuddløsningen startet ved 11-tiden. Politiet informerte videre at gjerningsmannen var kledd i svart med en finlandshette og bevæpnet med minst en pistol av type Walther P22. Enkelte kilder oppga at han ble avvæpnet og arrestert, men det ble senere meldt om at han hadde skutt seg selv i hodet og siden blitt fraktet til sykehus med alvorlige skader, som han senere døde av. Ti personer ble skutt ned og drept av gjerningsmannen. Gjeningsmannen hadde, i likhet med gjerningsmannen ved massakren ved Jokela skole, tidligere publisert videoer og bilder av seg selv med ulike typer skytevåpen. Det har blitt opplyst at de to gjerningsmennene en gang hadde hatt kontakt via e-post. Normalspenninger. Normalspenning (engelsk "tensile stress"), oppstår når en kraft virker normalt, altså 90°, på en flate i et materiale. Spenningsintensiteten blir ofte betegnet med den lille greske bokstaven sigma; σ som er normalkrafta F Maritime Communications Partner. Maritime Communications Partner AS er et norsk selskap som tilbyr mobiltelefoni og andre kommunikasjonstjenester for cruiseskip og ferger globalt. MCP har kontorer i Arendal, og er 100% heleid av Telenor. MCP er global maritim mobiloperatør, med hovedfokus på å levere og drifte 2G kommunikasjonsløsninger via GSM- og CDMA-teknologi, spesielt tilpasset for å tilfredsstille kravene i det maritime markedet. MCP sørger for mobildekning ved å installere et radionettverk ombord på skipene, og ved å koble dette radionettverket til det offentlige telekommunikasjonsnettverket via satellitt. Skipets radionettverk fungerer da som en basestasjon og forsterker som makter å sende signaler fra konvensjonelle mobiltelefoner både opp- og nedlink via geostasjonær satellitt. MCP opererer sine tjenester i ulike farvann og havner gjennom roaming-avtaler med mobiloperatører over hele verden. Elastisitet. Elastisitet blir mye omtalt i fasthetslære under klassisk mekanikk. Man skiller vanligvis mellom lineær elastisitet og ikke-lineær elastisitet. Det er ved lineær elastisitet at Hookes lov gjelder; altså når tøyningen ("eng: strain)" er veldig liten vil den være nærmest proporsjonal til spenningen. Youngs modul blir brukt for å finne forholdet mellom spenning i massen grunnet påsatte krefter og tøyning/kompresjon i masseblokken. Xuwen. Xuwen (kinesisk: 徐闻县; pinyin: "Xúwén Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det er underlagt byprefekturet Zhanjiang. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Minnanspråket leizhouhua tales i området. Samferdsel. Kinas riksvei 207, som begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke, rett sør for fylkessenteret Xuwen, som veien også kommer gjennom. Fra Hai'an er det ferge- og passasjerskipforbindelse over Qiongzhoustredet til Hainan. Eksterne lenker. Xuwen Thomas von Westen Engelhart. Thomas von Westen Engelhart (født 6. oktober 1850 i Vinger, død 3. august 1905 i Åsgårdstrand) var en norsk statsråd (V), amtmann og statsadvokat. Han ledet Revisjonsdepartementet fra 1891 til 1892 i Johannes Steens første regjering, da han ble medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm. Deretter ble han utnevnt til sjef for Indredepartementet i Francis Hagerups første regjering i 1895, før han igjen ble medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm 1897–1898. Engelhart ble valgt til Stortinget fra Hedemarkens amt for i 1886 og gjenvalgt i 1889, 1892 og 1895. Han var amtmann i Bratsberg amt 1898–1902 og i Jarlsberg og Larvik amt fra 1902 til han døde av hjertelammelse under et opphold på Feskjær ved Åsgårdstrand sommeren 1905. Han avla juridisk embetseksamen i 1871 og var overrettssakfører på Kongsvinger fra 1873. Fra 1876 var han høyesterettsadvokat i Vinger, der han også var ordfører mellom 1881 og 1889. Engelhart ble i 1892 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1898. Han var også innehaver av flere utenlandske ordener, blant annet den svenske Nordstjerneordenen. Han var sønn av kaptein Frederik Nicolai Wilhelm Engelhart og hustru Inger Jørgine Simonine (Nina) Marie Flood. Han ble i 1876 gift med Mathea Sofie Elisabeth Nilsen og er gravlagt på Kongsvinger. Rudong. Rudong (kinesisk: 如东县; pinyin: "Rúdōng Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Nantong. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Eksterne lenker. Rudong Fangzheng. Fangzheng (kinesisk: 方正县; pinyin: "Fāngzhèng Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Den er underlagt den subprovinsielle byen Harbin. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 221 løper gjennom området. Den begynner i Harbin og løper til Tongjiang, begge i Heilongjiang. Eksterne lenker. Fangzheng Linqu. Linqu (kinesisk: 临朐县; pinyin: "Línqú Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Weifang. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Kulturminner. En del av den store Qi-muren står igjen i verneverdig tilstand her, og er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Der er også oppført graven til general Cui Fen ("Cui Fen mu", 崔芬墓) med veggmalerier fra Det nordlige Qi-dynasti. Eksterne lenker. Linqu Liaozhong. Liaozhong (kinesisk: 辽中县; pinyin: "Liáozhōng Xiàn") er et fylke i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Den er underlagt den subprovinsielle byen Shenyang. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Eksterne lenker. Liaozhong Madoi. Madoi (kinesisk: 玛多县; pinyin: "Mǎduō Xiàn") er et fylke i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Det er understilt det autonome prefekturet Golog. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 214 løper gjennom området. Den fører fra Xining i provinsen Qinghai til Jinghong i Yunnan. Eksterne lenker. Madoi Jiedong. Jiedong (kinesisk: 揭东县; pinyin: "Jiēdōng Xiàn") er et fylke i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Jieyang. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Eksterne lenker. Jiedong Daning. Daning (kinesisk: 大宁县; pinyin: "Dàníng Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Linfen. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Eksterne lenker. Daning Yanshou. Yanshou (kinesisk: 延寿县; pinyin: "Yánshòu Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Den er underlagt den subprovinsielle byen Harbin. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Eksterne lenker. Yanshou Kommanderi. Kommanderi (kinesisk: 郡, pinyin: "Jùn") er navnet på et historisk administrativt nivå i Kina. Under Zhou-dynastiet (ca 1046–256 f.Kr.) var kommanderiet ett nivå lavere enn "distriktet" (縣/县). Qin Shi Huang (regjeringstid 221–210 f.Kr.) som organiserte Qin-dynastiet inverterte nivåbetegnelsene slik at kommanderiene ble ett nivå "over" distriktene. Under Han-dynastiet (202 f.Kr.– 220 e.Kr.) ble kommanderiet den dominerende enhet, og hvert kommanderi ble inndelt i fylker. Hver gang Han-dynastiet kunne legge under seg et selvstendig eller halvselvstendig kongedømme, ble det avskaffet og erstattet med ett eller flere kommanderier. Sui- (581–618) og Tang-dynastiene (618–907) avskaffet kommanderiene og erstattet dem med "zhou" (州), prefekturer. Erik Stephansen. Erik Stephansen (født 29. april 1958 i Ålesund) er daglig leder i firmaet Stephansen Produksjoner og tidligere journalist og programleder i TV 2. Erik Stephansen er utdannet musikklærer og journalist fra Høgskulen i Volda, og arbeidet flere år som fritidsklubbleder før han startet sin journalistiske karriere. I Ålesund var han kjent som den ene halvdelen av viseduoen Jens og Erik, som var med på plateutgivelser og TV-opptredener på 1970-tallet. Han startet sin journalistiske karriere i daværende Sunnmøre Arbeideravis i 1984. Han gikk raskt til Sunnmørsposten, og deretter til Dagbladet i 1985. Her var han journalist i nyhetsavdelingen, politisk avdeling, Lørdags-Dagbladet og kultur-reportasjeavdelingen før han ble redaksjonssjef i sistnevnte. Fra 1991 til 1996 var Erik Stephansen redaktør og disponent i Firdaposten i Florø. Ved siden av sjefsjobben skrev han reportasjeserien «Svardal-saken» som han fikk SKUP-diplom for i 1992. I denne perioden var han også styremedlem i A-pressens Oslo-kontor og leder for A-pressens IT-utvalg. Erik Stephansen kom til TV 2 i 1996. I Bergen var han reporter i nyhetsavdelingen og i utenriksavdelingen før han ble redaksjonssjef og programleder i Lørdagsmagasinet. I Oslo var han programleder i God Morgen Norge (2003 – 2005), og han har vært reporter i innenriksavdelingen og politisk avdeling. I en periode var han også kulturjournalist og ansvarlig for dekningen av filmfestivalen i Cannes. Ved siden av arbeidet som nyhetsreporter laget Stephansen i 2002 samtaleprogrammet «Møtet» med korrupsjonsjeger Eva Joly og Snøhetta-arkitekt Kjetil Thorsen. Året etter laget han dokumentaren «Ghettoskolen», som førte til forandringer i opptaksreglementet for de videregående skolene i Oslo. Han er gift med kommunikasjonsrådgiver Susanne Moen Stephansen, og har tre barn. Brother, Can You Spare a Dime? "«Brother, Can You Spare a Dime?»", også sunget som "«Buddy, Can You Spare a Dime?»", er en av de best kjente amerikanske sanger fra Den store depresjonen. Den ble skrevet i 1931 av E.Y. «Yip» Harburg og komponisten Jay Gorney. Sangen var med 1932-musicalen "New Americana," men ble best kjent ved plateinnspillinger med Bing Crosby og Rudy Vallee. Begge versjoner ble lansert rett før Franklin Delano Roosevelt ble valgt til president, og begge ble nr. 1-hits på bestsellerlistene. Warner Brothers' Crosby-innspilling ble den største salgshiten på denne tiden. Tom Waits har også sunget sangen. Kjølv Egeland (friidrettsutøver). Kjølv Egeland (født 12. juli 1990) er en norsk friidrettsutøver (høyde). Han representerer IL i BUL og studerer internasjonale studier ved universitetet i Oslo. Under et stevne i Ekeberghallen 1. desember 2007 satte Egeland ny bestenotering i høyde for Gutter 17 med 2,10 meter. 14. september 2008 satte han norsk aldersrekord for 18-åringer under et stevne på NH med 2,18 meter. I 2008 vant Egeland NM-gull både for juniorer og seniorer. Seniorgullet vant han med et hopp på 2,13 meter. Han blir nå trent av Hanne Haugland. Egeland, som er bosatt på Røa, er barnebarn av forhenværende kirke- og undervisningsminister Kjølv Egeland. Ḱ. Ḱ og ḱ ("K" med akutt aksent) er en bokstav som brukes i ISO 9 til å transkribere den kyrilliske bokstaven "Ќ" som brukes på makedonsk, som representerer den lyden [c] eller [ʨ]. Det går også an å transkribere denne bokstaven som "ć", ettersom denne latinske bokstaven representerer den samme lyden som makedonsk "ќ", på slaviske språk som skrives med det latinske alfabetet. På det indianske språket Saanich representerer bokstaven "ḱ" lyden. I Unicode kodes "ḱ" som U+1E30 (Ḱ) og U+1E31 (ḱ). K 02 Xinjian. Xinjian (kinesisk: 新建县; pinyin: "Xīnjiàn Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Nanchang. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Eksterne lenker. Xinjian Nan'ao. Nan'ao (kinesisk: 南澳县; pinyin: "Nán'ào Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det er underlagt byprefekturet Shantou. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Fylket omfatter øya Nan'ao, de små Nanpengøyene, og noen enda mindre øyer. Språket teochew, et minnanspråk, har hjemstavn i denne delen av Kina. I mars 1950 var det kamper mellom kommunistene og nasjonalistene på Nan'ao-øya, som endte med kommunistisk seier, og i september 1952 var det på samme måte kamper på Nanpengøyene. Referanser. Nanao Lindian. Lindian (kinesisk: 林甸县; pinyin: "Líndiàn Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Daqing. Lindian er særlig kjent for sine varme kilder. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 301 går fra Suifenhe via blant annet Mudanjiang, Harbin og Qiqihar til Manzhouli i Indre Mongolia. Referanser. Lindian Christian Berge. Christian Berge (født 19. juli 1973 i Trondheim) er en tidligere norsk håndballspiller og nåværende trener. Han har bakgrunn som kaptein på Norges herrelandslag i håndball, spilte 63 landskamper, scoret 251 mål og har blant annet spilt for Osborne Utd, Charlottenlund, Trondheim, Viking, SG Flensburg-Handewitt og Århus GF Håndbold, hvor han ble assistenttrener. I 2008 ble han trener for Elverum Håndball. 23. september 2008 utgav han boken "I kampens hete – og kreften er ennå ikke overvunnet" (Communicatio forlag). Han har forfattet den i samarbeid med Tore Sæther, som til daglig er journalist i Adresseavisen. Berge er gift og har en sønn og en datter. 6. serierunde i Premier League 2008/09. 6. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 27. september klokka 13:45 med Merseyside-derbyet mellom Everton og Liverpool. Videre ble det spilt seks kamper 16:00 og Arsenal – Hull ble spilt 18:30. Søndag 28. september ble det spilt to kamper; Portsmouth – Tottenham 14:30 og Wigan – Manchester City 17:00. Are Turmo. Are Turmo (født i 1973) er direktør for Avdeling kompetanse i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), utdanningsforsker og faglitterær forfatter. Han har doktorgrad (dr.scient.) fra Universitetet i Oslo (2003) med en avhandling om internasjonale komparative studier av læringsutbytte i realfagene. I 2006 utga han sammen med Eyvind Elstad boka "Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis" (Universitetsforlaget) som brukes som pensum ved flere universiteter og høgskoler. Turmo har blant annet publisert i disse tidsskriftene (alene eller sammen med kolleger): "International Journal of Educational Research; Instructional Science; Education Inquiry; Nordic Studies in Education; Research in Education; Scandinavian Journal of Educational Research; CADMO; International Journal of Leadership in Education; International Journal of Education Policy and Leadership; Journal of Educational Administration; Education, Knowledge & Economy; Journal of Psychology of Education; Electronic Journal of Research in Educational Psychology; Research in Science & Technological Education; Nordic Studies in Science Education; Journal of Baltic Science Education; International Journal of Gender, Science and Technology; Journal of Adult and Continuing Education; Studies in Continuing Education; Adult Education Quarterly" (Kilde: bibliografier på Internett). Are Kristoffer Grongstad. Are Kristoffer Grongstad (født 9. april 1988) er en norsk håndballspiller (bakspiller), opprinnelig fra Namsos. Flyttet til Trondheim for å satse på en håndballkarriere i en alder av 16. Begynte da å spille for Strindheim Idrettslag før han ganske raskt skiftet klubb til Heimdal Håndballklubb som spilte i eliteserien. På grunn av økonomisk rot i Heimdal Håndballklubb gikk klubben konkurs. Da flyttet han i 2007 til Elverum der han spilte for Elverum Håndball. Med Elverum Håndball vant han Sluttspill-gull sesongen 2007/08 og sølv i Norgesmesterskapet sesongen 2008/09. I alder av 20 sto han fram som Norges første åpne homofile toppidrettsutøver. Dette fikk stor oppmerksomhet i norsk og skandinavisk presse. Han fortalte i oktober 2010 at han angret på måten han sto fram på. All den oppmerksomheten han fikk tok masse energi og fokus. Han fortalte også da at han ikke ville anbefale andre toppidrettsutøvere å stå fram på samme måte som han gjorde, men oppfordret etablerte stjerner til å stå fram. I 2008 fikk han prisen "Hedersrosen" og var nominert til "Estil-prisen". I 2009 fikk han en pris for å være en av "Norges Helter" og i 2010 vant han prisen som "årets idrettshelt". Etter en trøblete skadeperiode i Elverum Håndball skiftet han klubb til Nøtterøy Idrettsforening i sommeren 2009, der han nå spiller sammen med Johnny Jensen. Japans Grand Prix 2003. Japans Grand Prix 2003 var et Formel 1-løp arrangert 10. – 12. oktober 2003 på Suzuka Circuit i Japan. Det var det sekstende og siste løpet i Formel 1-sesongen 2003. Michael Schumacher sikret seg sitt sjette verdensmesterskap og slo dermed Juan Manuel Fangios rekord på fem titler. Løpet. 2003 Bufferløsning. En bufferløsning er en vannløsning som består av en svak syre og dens korresponderende base eller en svak base og dens korresponderende syre i et (som oftest) relativt likt stoffmengdeforhold. Bufferløsningen har som funksjon at pH av løsningen endres lite når moderate mengder av en syre eller en base tilsettes. Bufferløsninger brukes som en måte å holde pH på en nær konstant verdi i en rekke kjemiske sammenhenger. Teori. I en enkel bufferløsning har vi kjemisk likevekt mellom en svak syre, HA, og dens korresponderende base, A-. Når hydrogenioner tilsettes løsningen, forskyves likevekten mot venstre, etter Le Chatelier's prinsipp, ettersom det er hydrogienioner på høyre side av likevektslikningen. Når hydroksidioner tilsettes, forskyves likevekten mot høyre ettersom hydrogenionene går bort i reaksjonen H+ + OH- → H2O. Altså blir noe av en tilsatt reagent «brukt opp» ved at likevekten forskyves og løsningens pH-verdi endres mindre enn den ville ha gjort dersom løsningen ikke var en buffer. Syrekonstanten for en svak syre, HA, er definert som Tillaging av en bufferløsning. Metode 1: Løse to stoffer i vann Ønsker vi en buffer med pH7, løser vi en svak base og et lettløselig salt av denne basen i vann. Bufferen vil da inneholde en sur komponent og en basisk komponent. De to komponentene utgjør et syre-base-par. Metode 2: Løse bare ett salt i vann Ionet fungerer som sur og basisk komponent (f.eks. HCO3-) Metode 3: Tilsette en sterk base i en svak syre I halvtitrerpunktet er konsentrasjonen av den sure komponenten lik konsentrasjonen av den basiske komponenten. Blandingen fungerer som en buffer rundt halvtitrerpunktet. Bufferlikningen (Henderson-Hasselbalch equation). Fra syrekonstantlikningen, kan man lede ut den negative logaritmen til konsentrasjonen av H3O+. Likningen vi får da kalles bufferlikningen. Med den kan vi regne ut pH i en bufferløsning laget med metode 1 og 3 (se ovenfor). formula_3Der [base] er startkonsentrasjonen av base, og [syre] er startkonsentrasjonen av syre. Bufferligningen kan ikke brukes til å regne ut pH i en buffer laget av ett salt. Der blir pH regnet ut på vanlig måte for en saltløsning. Bufferområdet. formula_4Vi kan bruke bufferlikningen til å beregne når logaritmen av basekonsentrasjonen/syrekonsentrasjonen er lik 1/-1 og dermed vite hvilket syre-/baseforhold som får pH utenfor bufferområdet. USAs Grand Prix 2003. USAs Grand Prix 2003 var et Formel 1-løp arrangert 26. – 28. september 2003 på Indianapolis Motor Speedway i USA. Det var det femtende løpet i Formel 1-sesongen 2003. Eksterne lenker. 2003 USA Kina. Kina eller China (tradisjonell kinesisk: 中國, forenklet kinesisk: 中国, pinyin: "Zhōngguó", Wade-Giles: "Chung-kuo") er et land i Øst-Asia som siden 1949 "de facto" er delt i to, med regjeringer som begge gjør krav på å være hele landets rettmessige styre: "Folkerepublikken Kina" (med hovedstaden Běijīng) som omfatter alle fastlandsprovinsene, og "Republikken Kina" (med hovedstaden Taipei) som kun omfatter provinsen og øya Táiwān (Formosa) og noen små øyer nær provinsen Fújiǎn. Kina er verdens eldste fortsatt eksisterende sivilisasjon. Landets historie kjennetegnes av gjentatte delinger og gjenforeninger mellom skiftende perioder av fred og krig, og voldelige dynastiske skifter. Makten var gjerne konsentrert i den kinesiske keiserens hender, men skiftet noen ganger til mektige embedsmenn og regionale krigsherrer. Landets territorielle utbredelse har variert i historien. I mange århundrer, særlig fra det 7. århundre til og med det 14. århundre, gjaldt Kina som verdens mest avanserte sivilisasjon og var Øst-Asias dominerende kulturelle sentrum. På 1800- og 1900-tallet var landet for svakt til å slå tilbake europeisk kolonialisme og japansk invasjon, og led samtidig under interne konflikter som ledet til landets deling. Kommunistseieren i den kinesiske borgerkrig etablerte Folkerepublikken Kina på fastlandet, mens Republikken Kinas regjering fortsatte å kontrollere Taiwan og noen mindre øyer i Østkinahavet. Landets befolkning på over en milliard utgjør en femdel av jordens befolkning, og består overveiende (93 %) av hàn-kinesere. Viktige minoriteter inkluderer mandsjuriere. Det kinesiske språket er inndelt i en rekke talte variasjoner. Arealet er 9 597 960 kvadratkilometer. «Zhōngguó». Midt - Rike, Kina, skrevet med forenklede kinesiske skrifttegn Kineserne kaller landet sitt "Zhōngguó", normalt oversatt til «Midtens rike» eller «Landet i sentrum». Men bruken av betegnelsen har ikke vært geografisk entydig, og har også sine kulturelle og politiske sider. Under Vår- og høstperioden ble den benyttet kun om de relativt høyt utviklede statene rundt Huáng Hés midtre løp, og kulturelt mindre utviklede stater som Chu og Qín var ikke medregnet. Senere ble sørligere områder medregnet, slik at regionene rundt Chángjiāng (Yangze) – og Perlefloden var med. På Táng-dynastiets tid var også «barbariske» regimer som Xianbei og Xiōngnú inne. Etter at Kina brøt opp i en rekke mindre stater etter Hàn-dynastiet, gjennomgikk "Zhōngguó"-begrepet forandringer, ikke minst som følge av de nomadiske folk som trengte inn nordfra. Dette gjaldt så desto mer etter at den kinesiske sivilisasjons vugge, områdene langs Huáng Hé, ble overtatt av disse inntrengerne. For eksempel begynte Xianbei-folket å omtale sitt rike, Det nordlige Wei, som "Zhōngguó", for å skille det fra De sørlige dynastier, som de kalte "Yi" (夷, som betyr "barbarerne"). De sørlige dynastiene på sin side, som bestod av folk som var blitt presset sørover av inntrengerne, kalte Det nordlige Wei for "Lu" (虏, som betyr «forbrytersk» eller «fange». Slik ble det at "Zhōngguó" heller ble en kvalitetsbetegnelse som innebar politisk legitimitet. Begrepet ble brukt fra 900-tallet av de respektive konkurrerende Liao-, Jin- og Sòng-dynastiene. Begrepet "Zhōngguó" ble da relatert til geografisk, kulturell og politisk identitet, og ikke lenger fortrinnsvis om etnisk opprinnelse. Republikken Kina og senere Folkerepublikken Kina har brukt "Zhōngguó" om alle de områder og folk som var innen deres politiske kontroll. På dette grunnlag fremholdes det at alle de 56 anerkjente etniske grupper er "Zhōngguó rén" (中國人), dvs. "Zhōngguó"-folk. «Kina». Det norske ordet «Kina» og den endel sjeldnere latinske forstavelsen «sino-» er antagelig avledet fra «Qín» (uttales som halvveis mellom "skinn" og "tsin", og med stigende tonefall). Andre tror at «Kina» kan komme fra et av de kinesiske ordene for te (茶 "chá") eller silke (kinesisk 丝 "sī"). Men uansett har ordet «Kina» gått gjennom mange fremmede tungemål langs Silkeveien før det til slutt nådde frem til Europa. Vestens betegnelse «Kina» er senere vandret tilbake til Japan men har der utviklet et nedsettende ord, shina, I snever forstand kan «Kina» bety «det egentlige Kina», eller vanligvis «det egentlige Kina» samt Mandsjuria, Indre Mongolia, Tibet og Xīnjiāng. De nevnte regioners grenser sammenfaller ikke nødvendigvis med de moderne provinsgrenser. I mange sammenhenger siktes det med «Kina» til Folkerepublikken Kina (eller Fastlands-Kina), mens «Táiwān» benyttes sidestilt om «Republikken Kina». I den engelsktalende forretningsverden finnes talemåten «the Greater China region» (eller på kinesisk 大中華地區) om Kina på en litt uavgrenset og inkluderende måte. Sinologer benytter ordet «Kina» på en måte som er omtrent like avgrenset som dem klassiske kinesiske bruken av "Zhōngguó", eller avgrenset til den hàn-kinesiske etniske gruppe, som utgjør 92 % av den kinesiske befolkning. Historie. Den kinesiske sivilisasjon oppstod langs Huáng Hé-elva i Nord-Kina. Kineserne deler oftest opp historien i herskerdynastier, ettersom dynastiskiftene ofte innebar skifte av styreform, herskerklasse og hovedstad. Under Shāng-dynastiet ble skriftspråket, spådomskunst og litteratur som Yijing skapt. Zhōu-dynastiet var en periode preget av borgerkrig og splittelse på den ene siden og kulturell blomstring innen filosofi og litteratur på den annen side. Under Zhōu-dynastiet oppsto konfusianismen og taoismen, og litteratur og filosofi fra denne epoken ble grunnlaget for kinesisk kultur de neste 2000 år. Alle smårikene ble samlet under keiser Shǐhuángdì i 221 f.Kr., og slik oppstod Qín-dynastiet. Under Qín-årene ble byggingen av Den kinesiske mur igangsatt, et byggeprosjekt som med pauser pågikk i 1800 år. Qíns skrekkvelde brøt sammen etter kort tid og gav plass til Hàn-dynastiet. I denne perioden ble konfusianismen forvandlet til en statsfilosofi, og Zhōu-tidens kultur fikk status som ideal. Under Suí-dynastiet ble det gigantiske byggeprosjektet Keiserkanalen oppført for å forsyne troppene ved muren. Táng-dynastiet blir av de fleste kinesere regnet som landets kulturelle gullalder, hvor kalligrafi og poesi nådde sitt høyeste nivå noensinne. Mongolene brøt gjennom muren på 1200-tallet og grunnla Yuán-dynastiet. De ble etter kort tid assimilert i den kinesiske kultur, og ble styrtet og etterfulgt av Míng-dynastiet. I Míng-perioden ble hovedstaden flyttet til Beijing der Den forbudte by ble oppført. Kinesisk marine la ut på oppdagelsesferder til andre kontinenter, en virksomhet som tok slutt rett før europeerne for første gang nådde Kina med sine handelsskip. Inntil 1700-tallet hadde Kina et klart teknologisk fortrinn i forhold til folkene i Sentralasia, men sakket samtidig akterut i forhold til Europa. Dette la grunnlaget for 1800-tallets defensive avvisning fra kinesernes side til den europeiske imperialisme, samtidig som Kina selv ekspanderte innover mot Sentralasia. I 1912 gikk det kinesiske keiserdømme under, og ble erstattet av republikansk statsstyre i landet. De følgende tre tiårene var en splittelsens tid; krigsherrenes tid, den annen kinesisk-japanske krig (1937–1945) og den kinesiske borgerkrig. Den siste ebbet ut i 1949 da det kinesiske kommunistparti hadde vunnet kontroll over Fastlands-Kina. Under massakren i Nanjing i 1937 drepte japanerne anslagsvis over 300 000 kinesere i løpet av kun seks uker. Mennesker ble kokt levende, brent i hel, overkjørt av stridsvogner og ved andre forferdelige metoder. Forholdet mellom Japan og Kina er fortsatt anstrengt som en delvis følge av det som skjedde i Kina før og under den andre verdenskrig, og måten Japan har behandlet dette på i ettertid. Mens tyskerne har betalt milliarder i erstatning, bygd minnesmerker og bedt om unnskyldning, mener mange at Japan fornærmer sine ofre med å tilbe krigsforbrytere som guder. Partiet grunnla en kommunistisk stat—Folkerepublikken Kina — som gjorde krav på å være det rettmessige Kina. Men Republikken Kinas Kuomintang-regjering hadde tatt tilflukt på Taiwan, der den fortsatt nøt internasjonal anerkjennelse av hele Vestblokken og FN. Dette vedvarte til 1970-tallet da FN og de fleste vestlige land valgte å anerkjenne Folkerepublikken istedet. Språk== . Kinesisk er et tonespråk i den Sino-tibetiske språkfamilien. Hvis det regnes som et enkelt språk (slik kineserne selv gjør), ikke en språkfamilie (som vestlige lingvister ofte mener) er det verdens mest talte. Kinesisk har et klarere skille mellom skriftspråk og talespråk enn det en har i Vesten. Kinesisk skriftspråk. Korrekt rekkefølge og strøkretning ved skriving av kinesiske tegn følger bestemte regler. Skriftspråket kan følges 3500 år tilbake. Det ble opprinnelig brukt til spådomskunst og administrasjon ved hoffet under 257;ng-dynastiet. Skrifttegnene var opprinnelig bilder (piktogrammer) av naturfenomener, men senere under 333;u-dynastiet begynte en å bruke dem fonetisk ved at ideogrammer som "rimte" ble lånt for å skape tegn for abstrakte fenomen. Fra da av ble de fleste nye tegn skapt ved å sammensette en del som kategoriklassifiserte tegnet, «en radikal», med et tegn som gav et hint om uttalen, «et fonetikum». Omkring 90 % av alle kinesiske skrifttegn er rent abstrakte sammensetninger av radikal-element og fonetikum. Derfor er det en utbredt myte å tro at kinesiske tegn er forvanskede bilder av fenomener i virkeligheten. (Selv om under 10 % av tegn opprinnelig har vært bilder. Som for eksempel 口 "kǒu", munn; 人 "rén", menneske; 女 "nǚ", kvinne) Under Qín-dynastiet på 210-tallet f.Kr. ble tegnene standardisert. Tegnene fikk da navn etter det neste dynastiet, Hàn-dynastiet og heter i dag Hànzì-tegn («Hàn-folkets skrifttegn»). Dette skriftspråket holdt seg svært stabilt i form av Klassisk kinesisk frem til en reform på slutten av 1950-tallet, da antall strøk ble redusert etter modell fra vanlige håndskriftformer. Praktisk talt alt som utgis i Fastlands-Kina er skrevet med disse forenklede skrifttegnene, mens Taiwan (og til en viss grad Singapore, Hongkong og de eksilkinesiske miljøer) har holdt fast på de tradisjonelle skrifttegnene. Hànzi-tegn er er også utgangspunkt for det japanske skriftspråket Kanji. En utbredt misforståelse er at et skrifttegn alltid står for et ord. Et "skrifttegn står alltid for én stavelse", ikke nødvendigvis for et ord. De fleste ord har to stavelser, noen kun én og enkelte tre eller fire. Kinesisk talemål. Selv om skriftspråket er felles for Kina (små unntak for kantonesisk), er talespråket - spesielt i Sør-Kina - ofte så forskjellig at det er gjensidig uforståelig. I Fastlands-Kina kalles talespråket Hànyǔ («Hàn-folkets talemål»), mens dialektene omtales som "navn på stedet + huà" (f.eks. Shànghǎihuà = Shànghǎi-snakk = Shànghǎi-dialekt). Skolesystemet og TV har imidlertid ført til at nesten alle kinesere behersker riksspråket "Pǔtōnghuà" som i Vesten kalles mandarin. Pǔtōnghuà bygger på dialekten rundt Běijīng og Nord-Kina der det er relativt små dialektforskjeller. At kinesisk er et tonefallspråk vil si at "tonefallet er like viktig for ordets betydning som sammensetningen av vokaler og konsonanter". Når kinesisk transkriberes til latinske bokstaver etter pīnyīn-standarden angis tonefallet med et aksenttegn. (Dette er ikke samme slag aksenter som man kjenner f.eks. fra fransk). For personer med kinesisk som morsmål er tonefallet så opplagt at det sjelden skrives når pīnyīn benyttes, noe som fører til at vestlige personers forsøk på uttale kinesiske ord på det grunnlag gjerne blir fullstendig uforståelig for kinesisktalende. Politisk historie. Etter at landet ble samlet av Qín-herskerne fulgte omkring 13 andre såkalte dynastier. Mange av dem omfattet et system med underlagte kongedømmer, fyrstedømmer, hertugdømmer, grevskap osv., men etterhvert nøt keiseren en reell sentralmakt. Keiserne hadde forskjellige former for regjeringer med statsminister og andre ministre, og i kortere perioder lå den reelle makten i embetsverkets, keiserslektens eller hoffevnukkenes hender. For det meste var de kinesiske hovedsteder beliggende i den østlige del av riket. De fire byene som oftest eller lengst var hovedsteder, var Nanjing, Beijing, Chang'an (i dag Xi'an) og Luoyang. Den 1. januar 1912 ble Republikken Kina opprettet, og det manchu-dominerte Qing-dynastiet gikk under. Sun Yat-sen ble utropt til president. Men snart tvang Yuan Shikai, en Qing-general som hadde gått over til de revolusjonæres side, Sun til å tre tilbake og overlate presidentskapet til ham selv. Det tok ikke lang tid før Yuan prøvde å få seg selv kåret til keiser, men han ble raskt avsatt. Etter general Yuans fall gjenstod Kina som politisk fragmentert; riktignok satt det en internasjonalt anerkjent regjering i Beijing, men den var så å si maktesløs utover landet der lokale krigsherrer var de virkelige maktutøvere. Mot slutten av 1920-tallet klarte Kuomintang (KMT) under Chiang Kai-shek å gjenforene landet og bringe det under sin effektive kontroll. Hovedstaden ble da flyttet til Nanjing, og KMT begynte å iverksette et moderniseringsprogram i henhold til Sun Yat-sens tanker om landet som en moderne og demokratisk stat. Men fordi man likevel mente at tiden ikke var helt moden for demokratiet, ble dette Kina en ettpartistat. I 1947 ble det etablert et konstitusjonelt styre, men på grunn av den pågående borgerkrigen mellom KMT og det kinesiske kommunistparti ble de konstitusjonelle bestemmelser av 1947 aldri satt ut i livet på fastlands-Kina. Tidlig på 1950-tallet hadde kommunistene nedkjempet KMT på fastlandet, og republikkens regjering trakk seg tilbake til øya Taiwan. Men den kommunistiske fare gjorde at det skulle ta tid før KMT og regjeringen i Taipeh våget å etablere et fullt flerpartisystem med representativt demokrati. Dette var ikke på plass før i 1990-årene i den territorielt sterkt reduserte Republikken Kina (Taiwan og noen øyer i Fujian-provinsen). Imens utropte kommunistlederen Mao Zedong Folkerepublikken Kina. Det skjedde den 1. oktober 1949 i Beijing. Folkerepublikken har vært en kommunistisk ettpartistat helt fra begynnelsen. Territorium. På Zhou-dynastiets tid omfattet Kina området rundt Den gule flod. Siden da ekspanderte det i alle retninger, og var på sitt største under Tang-, Yuan- og Qing-dynastiene. Kineserne anser selv at det egentlige kinesiske rike omfattet deler av det moderne østlige Sibir i Russland og deler av Sentralasia under Yuan-dynastiets velmaktsdager. Under Mongolrikets tid kan man like så vel si at Kina selv inngikk som én del av flere. Ikke bare provinsadministratorer men også enkelte fremmede monarker sendte ambassadører til keiseren av Kina med gaver, og keiseren sendte komplimenter med dem tilbake. Fra kinesisk perspektiv ble disse gavene betraktet som et tegn på at barbarene underordnet seg den kinesiske keiser. De utenlandske regjeringer så ikke alltid på det med samme blikk. På Qing-rikets tid mistet Den kinesiske mur det meste av sin betydning som forsvarsverk. I 1683 etter at Koxingas kongedømme Tungning kapitulerte, ble Taiwan innlemmet i Qing-riket. Taiwan ble i 1895, etter den første kinesisk-japanske krig, avstått til Japan. Men etter den annen kinesisk-japanske krig ble Taiwan tilbakeført til Kina i 1945. Siden da har Taiwans status vært gjenstand for strid. De politiske administrative toppnivåer har vekslet mange ganger. Selv om vi tilbakeskuende gjerne stedfester byer og steder etter nåtidig provinstilhørighet, har det tidligere vært andre navn på den øverste enhet, som for eksempel "kretser". Men på de lavere nivåer har inndelingene og tildels deres navn vært mer stabilt: prefekturer, subprefekturer, departementer, kommanderier og fylker. I moderne tid har man også utviklet betegnelsene prefekturnivåbyer, fylkesnivåbyer, byer og landsbyer. Historisk har man sagt at Kina er inndelt i fem regioner: Det egentlige Kina, Indre Mongolia, Mandsjuria, Xinjiang og Tibet. En gang i tiden var dette regioner som kunne avgrenses nokså skarpt fra hverandre som egne etniske og administrative realiteter, men det er ikke lenger bildet i dag. Dagens kinesere tenker ikke lenger i fem regioner, de forholder seg snarere til de forskjellige provinser. De gamle regionenes grenser er nå heller diffuse. "Det egentlige Kina", som kunne inndeles i en nordlig og en sørlig halvdel: Nord-Kina (北方) og Sør-Kina (南方), med elven Huai og fjellet Qin som grense mellom delene. Man kunne da tenke seg at Mandsjuria og Indre Mongolia var deler av Nord-Kina. Videre kunne man forestille seg et Vest-Kina, som kunne omfatte Xinjiang og Tibet, og eventuelt også provinsen Sichuan. Geografi. Kina har mange forskjellige landskap, med fjell og fjellplatåer som dominerer i vest, og lavland i øst. De viktigste elvene flyter fra vest til øst (Chang Jiang (Yangtze), Huang He, Amur) og noen ganger mot sør (Perlefloden, Mekong, Brahmaputra). Meget av Kinas jordbruksland ligger i områdene rundt de to viktigste elvene, Chang Jiang (Yangtze) og Huáng Hé, og rundt de elvene finner man den kinesiske kulturs og sivilisasjons vugge. I øst er store og tett befolkede elvesletter ved Gulehavet og Østkinahavet; kysten mot Sørkinahavet er mer kupert. Hele det sørlige Kina er kupert med en rekke lave fjellpartier. I vest er det et stort sletteland og sør for det et stadig stigende høydedrag som etterhvert blir til fjell og til de mektige Himalayafjellene. Høyeste topp er Mount Everest. Det nordvestre hjørne er det også tørre ørkenlandskap som Taklamakan og Gobiørkenen. I lange tider har Kinas sørvestre grense vært markert av de høye fjell og dype daler i Yunnan-provinsen. Hinsides fjellene ligger de moderne stater India og Burma. Kinas klima varierer sterkt fra region til region. Den nordlige sone, som omfatter bl.a. Beijing, har et klima med vintre som kan ha arktisk kulde. Den midtre sone, med bl.a. Shanghai, har temperert klima. Den sørlige sone, med f.eks. Guangzhou, har et stort sett subtropisk klima. Demografi. Det har vært over hundre forskjellige etniske befolkningsgrupper i Kina. Hàn-kineserne er imidlertid tallmessig overlegne. I løpet av historien har mange etniske grupper blitt assimilert, eller forsvunnet uten spor. Flere tidligere etnisiteter er blitt sinisert (kinesiskpreget) og blitt Hàn-kinesere. Dette har ført til at antall Hàn-kinesere har økt dramatisk. I flere av Kinas (sentrale og sørlige) provinser er forskjellene i talemålet ofte så store at de må ty til «riksmålet» Mandarin eller skriftspråket (som er felles) for å gjøre seg forstått. Utenom Hàn-etnisiteten anerkjenner myndighetene i Folkerepublikken Kina til sammen 55 etniske minoriteter. Kinas totale befolkningstall, som er verdens største, er 1,4 milliarder. Befolkningsveksten i 2007 var på 0,606 prosent. Ettersom den totale verdensbefolkning er rundt 7 milliarder, utgjør Kinas befolkning 20 % av verdens befolkning. Denne andelen kommer til å synke dramatisk i tiårene som kommer, ettersom landet siden 1979 har håndhevet en streng ettbarnspolitikk, mens land som f.eks. India ikke har gjennomført tilsvarende barnebegrensningstiltak. I følge FNs befolkningsprognoser kommer derfor India til å overta Kinas plass som verdens mest folkerike nasjon omkring 2030. Den demografiske situasjon er svært ubalansert. De to viktigste problemene, som av mange demografer beskrives som tikkende bomber, er at barnetallene er svært lave i forhold til den eldre befolkning, og at kjønnsfordelingen blant barn på grunn av selektive tiltak, blant annet ved kjønnsseleksjon ved hjelp av abort eller spedbarnsdrap, er slik at man er på vei inn i en situasjon med et betydelig kvinneunderskudd. Kinas økonomi. Kina har vært blant verdens største økonomier gjennom historien i de siste to millennier. "Financial Times" har hevdet at "China has been the world’s largest economy for 18 of the past 20 centuries", mens i henhold til "The Economist", "Kina var ikke bare største økonomi i det meste av historisk tid, men inntil det 15. århundre hadde det også høyest inntekt per capita — og var verdens teknologiske leder." Så sent som i 1820 sto Kina for 33% av verdens brutto nasjonalprodukt. Knapt hundre år senere hadde tabellene snudd. Ved begynnelsen av det 20. århundre sto Kina for bare 9% av verdens brutto nasjonalprodukt. Hovedårsaken til den relative kollaps av Kina ligger i at den industrielle revolusjon i det 19. århundre, som gjorde Europa og så Amerika rike, nesten forbigikk Kina. Brutto nasjonalprodukt vekst var ifølge offisielle tall for 2007 på 11,4 prosent. Brutto nasjonal produkt per innbygger var ifølge Human Development Report (2007/2008 på 6,757 USD. Arbeidsledigheten ligger på fire prosent i urbane områder. Kultur og religion. Forskjellige filosofiske retninger har hatt en svært markant innflytelse på kinesisk kultur. De tre eldste hovedretninger utgikk fra konfucianismen, taoismen og til sist buddhismen. Kina religiøse tradisjoner er svært sammensatte. Blant de religioner eller trossystemer som assosieres med Kina er forfedrekult, buddhisme, kinesisk folkereligion med røtter i eldgamle myter, konfucianismen, taoismen og islam. Kinesisk litteratur har en lang og rik historie, delvis tilskyndet av oppdagelsen av trykkekunsten under Song-dynastiet. Forut for den tid var de klassiske og religiøse manuskripter nettopp «manuskripter» – håndskrevne, med blekkpensel. Det dreide seg for det meste om konfucianske, taoistiske og buddhistiske verker. For å granske disse tekstene opprettet de lærde et stort antall akademier. Noen av akademiene var finansiert av herskerdynastiene, og de kongelige kunne selv ta aktivt del i diskusjonene der. Av dokumenter forfattet på denne tidlige tid er titusener blitt bevart. Kinesiske filosofer, forfattere og diktere har for det meste nydt stor respekt i samfunnet, og spilt en viktig rolle som kulturbærere. Kineserne utviklet et stort antall musikkinstrumenter, blant annet "zheng", "xiao" og "erhu". Musikkinstrumentet sheng fikk en rekke arvtakere i Vesten. Kinesisk skrift har hatt mange varianter gjennom Kinas historie, og på midten av 1900-tallet ble det utviklet en forenklet kinesisk skriftnorm på Fastlandskina. På Taiwan og andre steder fastholder man en eldre skrivenorm. Kalligrafi er en viktig kunstart i Kina, på linje med malerkunst og musikk. Bonsai er en eldgammel kunst som spredte seg også til Japan og Korea. Forskning og teknologi. I tillegg til de ovennevnte kulturelle nyvinninger omfatter kinesernes tekniske oppfinnelser også for eksempel kompasset, boktrykkerkunsten, papiret, den orientalske abakus, kruttet, armbrøsten og rustningen. Nevnes bør også astrologi, arkitektur og geografi. Den kinesiske matematiker Zu Chongzhi klarte på 400-tallet å regne ut tallet π "(pi)" med syv desimaler. Alkymi er taoistisk kjemi, svært forskjellig fra moderne kjemi. Kineserne drev det tidlig langt innen biologi og urtelære, blant annet om medisinale planter. Likeså var kineserne tidlig ute med kirurgi, og er fremdeles helt i tet hva gjelder akupunktur. Idag produserer Kina nær sagt alle tenkelige varer og tjenester for hjemmemarkedet, og har også en betydelig eksport. Av høyteknologiske varer produserer Kina særlig elektronikk og hardware, deriblant pc'er og telekommunikasjonsutstyr. Det foregår en god del innovasjon i Kina, men landet er uten tvil en stor netto-importør av teknologi og vitenskapelig kunnskap. Tha Blue Carpet Treatment. "Tha Blue Carpet Treatment" er det åttende soloalbumet utgitt av rapperen Snoop Dogg. Det ble utgitt den 21. november 2006 på Geffen Records. Informasjon. Snoop Dogg fortalte Billboard at han arbeidet på albumet, Tha Blue Carpet Treatment, ni måneder før det ble sluppet på markedet. På albumet har han samarbeidet med artister som R. Kelly, Ice Cube, Pharrell, D'Angelo, Akon, B-Real fra Cypress Hill og til og med Stevie Wonder. Han bekreftet også at Dr. Dre hadde stor innvirkning på dette albumet, siden han produserte flere spor og selv rappet ett vers på sporet «Imagine». Han gjorde også «I Wanna Fuck You» med Akon, men spilte inn en mye ryddigere versjon for spill på radio, som ble hetende «I Wanna Love You». Hellebardbregnefamilien. Hellebardbregnefamilien eller Tectariaceaen (latin: "Tectariaceae") er en familie av bregner med 8-15 slekter, som hører inn under den store monofyletisk ordenen (kladen) "Polypodiales". Til familien inngår også de tidligere klassifiserte familiene "Dictyoxiphiaceae" og "Hypoderriaceae". Disse bregnene har røtter (rizomer) som er krypende eller opprette, med enkle eller enkelt flikete blader, av og til dobbelt flikete. Hårvekst er kort, og slørene (indusia) på bregnenes sporehushoper (sori) er enten manglende eller svært moderate. Sporene er brunaktige og enkeltstående, i ulikt formete ansamlinger. Kromosomtallet er (x) enten 39, 40 eller 41. Av og til anses slektene Ctenitis og Lastreopsis i familien "Dryopteridaceae" å være nært beslektet med slektene i Tectariaceaefamilien, men molekylære data tilsier at det er et klart fylogenetisk skille. Slekten "Tectaria" med minst 216 arter er den klart største, og enkelte forskere velger å plassere samtlige øvrige slekter i familien inn under denne slekten. Slekten "Arthropteris" med 21 arter er sørlig tropisk og temperert, med mange arter i Ny-Guinea og Madagaskar, men ingen i Amerika. Slekten "Pteridrys" med sine åtte arter vokser kun i tropisk Asia. Ingen av artene vokser i Norden eller Norge. Charles van Hulle. Charles van Hulle var en belgisk turner. Han deltok i VM i turn 1903 i Belgia, der han fikk 6. plass i mangekamp, og sølv i svingstang bak franskmannen Joseph Martinez, som også vant mangekampen. Det belgiske laget fikk i tillegg sølv i lagkonkurransen. Demokratiska Förbundet för Finlands Folk. Demokratiska Förbundet för Finlands Folk (DFFF); finsk: "Suomen Kansan Demokraattinen Liitto", SKDL) eller «"Folkdemokraterna"», var en paraplyorganisasjon for den finske venstresiden som ikke tilhørte Finlands socialdemokratiska parti. Forbundet ble stiftet i 1944 og var i realiteten en parlamentarisk aktør for Finlands kommunistiske parti. Partiet deltok i landets koalisjonsregjeringer 1945–1948 etter at de antikommunistiske lovene var opphevet, og igjen i 1970. Partiet var utpreget Moskvatro. Ved riksdagsvalget i 1958 ble partiet landets største, og ble med det et av de største kommunistpartiene i vest-Europa under den kalde krigen. DFFF ble oppløst i 1990 da Vänsterförbundet ble etablert. Bernhard Folkestad. Bernhard Dorotheus Folkestad (født 13. juni 1879 i London, død 1933) var en norsk maler og forfatter. Folkestad var sønn av emissæren Abraham Folkestad, og vokste opp på Folkestad i Fjaler. Han ble utdannet i Norge, med korte opphold ved Tuxens og Zahrtmanns Kunstnernes Frie Studieskoler i København i 1902 og 1903, samt en tur til Amsterdam i 1907. I 1909 var han i Paris. Til å begynne med malte han store stillebensbilder av frukt og grønnsaker eller levende fjærkre, samt enkelte interiører. Hans mest kjente maleri fra denne perioden er "Mørkeloftet" fra 1905. Siden utførte han også en del dekorative arbeider med fargerike motiver fra tropene. Han malte altertavlen i Rjukan kirke (1917) og «Drammenskomposisjonen» i Drammens handelsforening. Folkestad utførte også en del tresnitt. Som forfatter utga Folkestad bøkene "Blå hjul" (1923), "Svingdøren" (1926), "Sol og morild" (1929) og "Gullfisken" (1933). Liberalerna. Liberalerna ("finsk: Liberaalit") er et politisk parti i Finland. Partiet ble etablert i 1965 ved at de to partiene "Finska Folkpartiet" (Suomen Kansanpuolue) og "De Frisinnades Förbund" (Vapaamielisten Liitto; begge etablert 1951) slo seg sammen. Begge partiene ble i sin tid opprettet av tidligere medlemmer av Kansallinen Edistyspuolue. Partiet var representert i riksdagen inntil 1995. Partiet het "Liberala folkpartiet" inntil 2000. Abraham Folkestad. Abraham Folkestad (født 1844, død 1926) var en norsk lærer og emissær. Han var far til maleren Bernhard Folkestad. Folkestad kom fra Folkestad i Fjaler. Han var presten Johan Storjohanns assistent i Liverpool og London, hvor sønnen Bernhard ble født. Fra 1879 begynte han å samle inn julepakker til sjøfolk i misjonsforeningene. Denne virksomheten har fortsatt helt til i dag. I 1880 vendte han tilbake til Norge og ble reiseemissær for Den Norske Sjømannsmisjon. En minnesten over Folkestad er reist i Fjaler. John Howe (kunstner). John Howe (født 21. august 1957 i Vancouver) er en kanadisk illustratør. Han er særlig kjent for å ha laget illustrasjoner til flere bøker av J.R.R. Tolkien, blant annet bokomslag og kalendere. I tillegg har han laget illustrasjoner til mange andre science-fiction-bøker. Han jobbet også som kunstnerisk rådgiver i produksjonen av Ringenes Herre-filmene. Han er bosatt i Sveits. Mikko Kozarowitzky. Michael «Mikko» Kozarowitzky (født 17. mai 1948) er en finsk racerfører. Med solid bakgrunn i forskjellige Formel-serier kom han til Formel 1 i 1977. Han kjørte for RAM-teamet som kjørte March 761-biler. Han deltok i Sveriges Grand Prix 1977, men mislyktes i å kvalifisere seg, hovedsakelig på grunn av for lite trening med bilen. Hans andre forsøk var Storbritannias Grand Prix 1977 hvor han ikke klarte og før-kvalifisere seg etter en ulykke med Rupert Keegan under trening. Kozarowitzky brakk armen i ulykken og forlot teamet da de ville at han skulle kvalifisere seg med reservebilen, selv om han var skadet. Han hadde planer om å komme tilbake i 1978, men han fikk ikke støtte, og valgte å legge opp sporten. Folkebladet (1880–1921). «Folkebladet» var et illustrert ukeblad som utkom i Norge fra 1880 til 1921. Det ble grunnlagt i januar 1880 av bokhandler Albert Cammermeyer som «et ugentlig illustreret Underholdningsblad for By og Bygd», og kom som et tillegg sammen med Cammermeyers «Norsk Familieblad». Bladet vant popularitet på grunn av de gode bildene fra norsk natur og portretter med biografier av kjente nordmenn. I 1883 solgte Cammermeyer bladet til utgiveren av bladet «Dagen», forfatteren Jacob Breda Bull, som fra nyttår 1887 utvidet og forbedret det. Det kom da ut som et 14-daglig blad med egne julehefter. Fra 1891 til 1897 hadde Hartvig Lassen den litterære ledelsen. I de siste årene skiftet redaksjonen av bladet hyppig, før bladet opphørte i 1921. Infest Records. Infest Records er et peruansk plateselskap. Selskapet ble stiftet omkring 2004 av Eduardo «Lalo» Moran, og har spesialisert seg innen black metal og death metal band. Virksomheten ble lagt ned i 2009. Sanger Fra Bare Egil By. "Sanger fra Bare Egil By: det noe svakere andrealbumet" er et rockealbum utgitt i 2007, som et samarbeidsprosjekt mellom Bare Egil Band og Bare Bare Band, som sammen utgjør Ikke Bare Bare Egil Band Band. Dette er det sterkt etterlyste andre albumet til Egil Hegerberg, som egentlig skulle slippes én uke etter debutalbumet, men som istedenfor ble sluppet 11 år senere. Dette er det eneste albumet per i dag, hvor Egil er akkopagnemert av Bare Bare Band på alle låtene. Egil fremfører dessuten flere av sangene i rolle som en av de mange karakterene fra den fiksjonelle byen Bare Egil By. Omslag. Omslaget er laget av Christian Bloom og LP Lorentz, og viser et bilde av Egil som holder et trekkspill av fire små papirfigurer. Papirfigurene er medlemmene av Bare Bare Band. Det er spekulert mye over hva dette symbolisere. Den mest realistiske tolkningen er at det er et symbol på Bare Egil Bands suverenitet ovenfor Bare Bare Band, og andre band forøvrig. Sporliste. Tekst og melodi av Egil Hegerberg der ikke annet er oppgitt. Alle sanger arrangert av Ikke Bare Bare Egil Band Band og Roar Nilsen (stryk og blås). Folketidende (1865–1879). Folketidende var et norsk ukeblad som ble utgitt av bonden og stortingsmannen Søren Jaabæk fra 1865 til 1879, og var organ for «bondevennene». 20. februar 1865 ble bondevennselskapet stiftet. Dette selskapet fikk senere en bestyrelse med sete i Mandal og med Søren Jaabæk som formann. «Folketidende» begynte å utkomme 5. juli 1865 som bondevennselskapets organ. Bondevennselskapenes program ble formulert slik av Jaabæk: «a) Sparsommelighed i Statshusholdningen og Forsigtighed hjemme i Herrederne; b) Frihandel, frit Arbejde, fri virksomhed, fri Hjælpsomhed». Til å begynne med utkom bladet ukentlig, men en kortere tid utkom det hver fjortende dag. Det fikk etter hvert stor utbredelse i alle deler av Norge, særlig blant mindre bønder og arbeidere. I bladet trykket Jaabæk kommentarer til Stortingets bevilgninger, statistiske betraktninger over de stigende statsbudsjettene og agitasjon for bønders, fiskeres og arbeidsfolks selvstyre med alminnelig stemmerett, helst i en republikk, uten statskirke og med en konfesjonsløs folkeskole, mens høyere undervisning skulle være privat. Jaabæk selv skrev det meste av bladet. Det siste nummeret utkom 31. desember 1879. Port Bouet lufthavn. Port Bouet lufthavn, også kjent som Félix Houphouët-Boigny internasjonale lufthavn eller Abidjan lufthavn, ligger i Abidjan i Elfenbenskysten. I 2006 betjente flyplassen 773 420 passasjerer. Frits Hansen. Frits Hansen (født 31. januar 1841 i Larvik, død 8. juni 1911) var en norsk lærer og politiker. Hansen ble student i 1858 og "cand. theol." i 1865. Samme år ble han lærer i nordiske språk, litteratur og historie ved Krigsskolen. I studentårene var han en ivrig deltager i Studentersamfundet, hvor han også var formann. Dette var en brytningstid i Studentersamfundet, da Grundtvigs folkehøyskolebevegelse vant stor tilslutning. I 1872 sluttet Hansen ved Krigsskolen og ble folkehøyskolelærer, først ved Sagatun folkehøyskole og fra 1874 i Gausdal. I politikken deltok Hansen dels gjennom lokalpressen, dels i valgkampene, særlig i 1891 og 1894. Da det moderate Venstre ble grunnlagt, ble han et av partiets førende menn på Østlandet. I 1896 flyttet han til Kristiania og ble redaktør av partiorganet «Eidsvold». Stillingen i partiet førte også til at han fikk plass i unionskomiteen av 1895. Etter valgene i 1897 gikk «Eidsvold» over til Venstre, og Hansen gikk ut av redaksjonen og tok en stilling som lærer i Kristiania. John Ove Ottestad. John Ove Ottestad (født i 1949) jobber som konserndirektør i Hydro, og har hatt denne jobben siden 1. mars 2002. Han ble først ansatt i Hydro i 1975, og har hatt en rekke ulike stillinger, og var blant annet direktør for fusjoner og oppkjøp fra 1999 til 2002. Stade Félix Houphouët-Boigny. Stade Félix Houphouët-Boigny er et flerbruksstadion i Abidjan, Elfenbenskysten. Stadionet brukes mest til fotball, men har også fasiliteter til å huse friidrett. Stadionet brukes som hjemmebane av ASEC Abidjan og har en publikumskapasitet på 35 000. Den er oppkalt etter landets tidligere president Félix Houphouët-Boigny. Stade Robert Champroux. Stade Robert Champroux er et flerbruksstadion i Abidjan, Elfenbenskysten. Stadionet brukes mest til fotball og er hjemmebanen til klubbene Jeunesse Club d'Abidjan, Stade d'Abidjan og Stella Club d'Adjamé. Den har en kapasitet på 20 000 tilskuere. Musikk i Grey's Anatomy. Sesong 1. Episode 1: A Hard Day's Night Episode 2: The First Cut Is The Deepest Episode 3: Winning a Battle, Losing the War Episode 5: Shake Your Groove Thing Episode 6: If Tomorrow Never Comes Sesong 2. Episode 1: Raindrops Keep Falling On My Head Episode 2: Enough is Enough (No More Tears) Episode 3: Make Me Lose Control Episode 6: Into You Like a Train Episode 7: Something to Talk About Episode 9: Thanks for the Memories Episode 11: Owner of a Lonely Heart Episode 12: Grandma Got Run Over By A Reindeer Episode 14: Tell Me Sweet Little Lies Jan Hårstad. Jan Edgar Hårstad (født 23. april 1943 i Trondheim) er en norsk skuespiller og politisk skribent. Hans debut var rollen som Orm i Kristin Lavransdatter ved Trøndelag Teater i 1960. Debuten skjedde forøvrig i Hårstads elevtid. Hårstad spilte Johannes Rosmer i NRK Fjernsynsteatrets oppsetning av "Rosmersholm" i 1978. Videre hadde han rollen som «Ridder von Smygenskjold» og «Molokk» i Ridder Runde og hans kamp mot drager og baroner i 1979, samt som «Blomster-Johannes» i NRKs julekalender "Amalies jul" fra 1995. Han skriver blant annet regelmessig i den kommunistiske avisen Friheten og nettstedet document.no og har tidligere vært aktiv i Rød Valgallianse. Anne Harris. Anne Marit Harris (født 2. desember 1960 i Drammen) er en norsk forretningskvinne som er konsernsjef for personal- og organisasjonsutviklingen i Hydro. Anne Harris begynte å jobbe i Hydro i 2001, og har siden det hatt flere forskjellige stillinger innen økonomi og finans. Hun har blant annet vært administrasjons-og personalsjef i Total Norge fra 1997 til 2000. Hun er utdannet siviløkonom fra BI. Tacheddirt. Tacheddirt (Tachdirt) er en liten landsby høyt oppe (2314m) i Atlasfjellene i Marokko. Den er den høyeste bosetningen i Rhirhaia-dalen. Landsbyen har en befolkning på 200-300 innbyggere. Eneste tilgang til Tacheddirt er via en bratt sti. De fleste av bygningene er av murstein av gjørme, med unntak fra det franske tilfluktsstedet fra 1990-tallet. Bjarne Hurlen. Bjarne Hurlen (13. oktober 1915 i Ålesund, og døde 19. november 1998) var direktør i Kongsberg våpenfabrikk fra 1956 til 1975. Han tok militær utdannelse ved Krigsskolen i 1938. Han gikk på Norges Tekniske Høyskole fra 1941 til 1942, og kom til Kongsberg Våpenfabrikk i 1951. Den 1. juli 1956 ble han så ansatt som administrerende direktør for Våpenfabrikken, en stilling han hadde fram til 1975. Etter det var han styreformann. I 1964 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse med St. Olavs Orden fordi han hadde vist fortjentsfullt virke ved utbyggingen av våpenfabrikken. I 1985 fikk han Kongsberg-medaljen for at han på en så fremragende måte hadde jobbet for industri-utviklingen i Kongsberg. Sandsvatn. Sandsvatn er et vann i Fjellbygda i Malangen i Balsfjord kommune. Vannet er 0,564 km² stort og ligger 80 m over havet. I vannet finnes forekomster av abbor,ørret og røye. Sandsvatn er forbundet med Sandselva gjennom sideelva Krokelva. Litauisk hvitrygg. Litauisk hvitrygg "(Lietuvos baltnugariai)" er en tradisjonell kurase fra Litauen. Den engelske betegnelsen er " Lithuanian White Backed cattle". Historie og utbredelse. Litauisk hvitrygg har sin opprinnelse sør-vest i Litauen. Rasen har også vært å finne i Polen, Skandinavia og Russland. I starten av 1900-tallet var rasen utbredt i hjemlandet, men man kom sent i gang med systematisk avlsarbeid. Litauisk hvitrygg ble dermed preget av innkryssinger fra andre raser. I 1995 ble det satt i gang systematisk arbeid for å ta vare på den opprinnelige rasen, og det finnes nå to besetninger som tar seg av bevaringsarbeidet. Det er registrert cirka 160 dyr av rasen. Egenskaper. Litauisk hvitrygg er hornet, og svart og hvit av farge. Rasen er godt tilpasset lokale forhold, og har gode reproduksjonsegenskaper. Den er hovedsakelig en melkerase, men har også visse egenskaper innen kjøttproduksjon. Gjennomsnittlig årsavdrått er på 4500 kg, med 3,98% fett og 3,26% protein. Voksne kyr er i gjennomsnitt 530 kg og 128 cm høy. Voksne okser er i gjennomsnitt 900 kg og 135 cm. Henry Taylor (svømmer). Henry Taylor (født 17. mars 1885 i Oldham i Lancashire død 28. februar 1951) var en britisk svømmer som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Han deltok også under "Ekstralekene" i Athen i 1906. Under OL 1908 i London ble han olympisk mester i svømming tre ganger. Han vant både 400- og 1500 meter fri og han var med på det britiske laget som vant 4 x 200 meter fri. Han tok bronse i både 1912 og 1920 på 4 x 200 meter fri. Under Jubileumslekene 1906 i Athen tok han tre medaljer, en gull og en sølv individuelt og en bronse i lag. Oleandraceaefamilien. Oleandraceaefamilien (latin: "Oleandraceae") er en familie av bregner med bare én slekt – "Oleandra" – og hører inn under en større, monofyletisk orden eller klade – "Polypodiales". Mange henfører også slektene "Arthropteris" og "Psammiosorus" til denne familien, men i nyere, molekylære studier er dette forlatt da det viser seg at familien da blir polyfyletisk. Fylogenetisk sett tilhører de to sistnevnte slektene familien "Tectariaceae". Bregnene er opprette eller kort krypende med kort stengel og bladene starter fra bakken. Bladene er enten helrandete eller enkelt fliket, og sporehusene (sporangia) siiter enkeltvis på én rekke på hver side av midtranden av bladstengelen. Familien har ca 65 arter. Kromosomtaller (x) er 41. Ingen av artene vokser i Norden eller Norge. Slekter og arter. Familien har bare en slekt, andre tidligere henførte slekter regnes nå til Tectariaceae-familien. Bondevennene. Bondevennene ("Bondevennerne") var en forening av norske bønder. Den ble organisert av Søren Jaabæk i 1865 og var aktiv til slutten av 1870-årene. I Danmark hadde det på 1840- og 1850-tallet eksistert et Bondevennernes Selskab, som skulle arbeide for bøndenes interesser. Det norske bondevennselskapet ble stiftet på et møte 20. febaruar 1865. Senere ble de lokale foreningene av selskapet samlet i en «Bondevennernes Overbestyrelse» med Søren Jaabæk som formann og hovedsete i Mandal, Jaabæks hjemsted. Foreningen hadde lokale avdelinger over hele landet, særlig på Vestlandet. Foreningens presseorgan var ukebladet «Folketidende», som ble utgitt av Jaabæk selv. Bondevennenes politiske program var å arbeide for en sterkt utvidet, men ikke allmenn stemmerett. Sosialt ville foreningen utjevne klasseforskjellene ved å motarbeide embetsmannsstyret og «pengearistokratiet», som etter Jaabæks oppfatning omfattet alle som hevet seg over småbrukerne. Bondevennenes slagord var «Sparsomhed i Statshusholdningen». Dette ble gjennomført ved at de systematisk nektet å vedta bevilgninger i Stortinget og avknappet embetsmennenes lønninger. Mot slutten av 1870-årene gikk bondevennene etter hvert over i det radikale Venstre, ledet av Johan Sverdrup. Stiftelsen. Bondevennene ble stiftet da Norge, på slutten av 1860-tallet gikk inn i en økonomisk krise som hovedsakelig rammet jordbruksnæringen i landet. Bevegelsen bredte seg raskt utover og tok form som et masseparti med svært mange lokallag og en sentral ledelse i Mandal. Sammenbruddet. I løpet av 1870-åra viste Søren Jaabæk, som var den samlende figuren i bevegelsen seg mer og mer som et utpreget radikal. Han ga blant annet. uttrykk for motstand mot statskirken og skrev rosende innlegg om "Den første internasjonale". Slike holdninger passet dårlig med store deler av medlemsmassen i "Bondevenane", og samtidig som økonomien for bøndene i Norge gradvis ble bedre, løste organisasjonen seg sakte, men sikkert opp. Etter 1873 var alle lagene inaktive, mens noen få fortsatte som uavhengige bygdelag. Flesteparten av idealistene fra Bondevennene gikk til "Venstre", men også til de andre partiene; "Moderate Venstre", "Centrum" og "Høire". Bondebevegelsen vs. arbeiderbevegelsen. En av de største ulikhetene mellom den gryende bondebevegelsen og arbeiderbevegelsen i denne perioden var hvordan de organiserte seg. Mens arbeiderbevegelsen var mer løst organisert, hadde "Bondevenane" bygd ein organisasjon med svært mange lokallag heilt nede på fogderinivå. Den hadde ei sentral, koordinerende ledelse i Mandal, eegen medlemsavis -Folketidende- og en landsmøteinstitusjon som høysets organ. "«De Forrettede herske altid der, hvor de Arbejdende og Frembringende have en underordnet Indflydelse. Sagen er den: Fremstødene bør virke nedenfra og opad.»" Mange av idealene og tankene som rådde blant "Bondevenane" kan i nokon grad sammenlignes med de en så i arbeiderbevegelsen. Begge var store klassebevegelser som arbeidet mot undertrykking fra borgarskapey. Det store skillet som likevel dukket opp mellom de to bevegelsene kan kanskje blant annet begrunnes i at mange bønder fryktet en proletarisering av den frie bonden. Politikk. Politikken de organiserte bøndene framholdt var preget av et sterkt krav om desentralisering av makt og kapital og styrking av den lokale selvstendigheten i distriktet. Bevegelsen var inspirert av en tidlig form for antikapitalisme, samtidig som en ønsket å bygge ned byråkratiet. Et av de største kravene til "Bondevenane" var en utvidelse av stemmeretten til at «enhver anden myndig Mand i selvstændig Stilling "(red. anm.: som eig sitt eige land, m.a.o. ein bonde)" bliver Stemmeberettiget, naar han ilignes umiddelbar Skat». I deler av grunnplanet i bevegelsen var det også en utbredt konservativ holdning til religion, kultur og teknologi. Den sentrale ledelsen i bevegelsen var langt mer radikal enn grasrota. Den kritiske holdninga til teknologi kan til dels finnes i frykten for at den frie bonden skulle bli proletarisert. Skillet mellom sentralledelsen og de lokale medlemmene var trolig delaktig i at organisasjonen gikk så fort i oppløsning. Bevegelsen var var ikke politisk i den grad at den deltok i stortingsvalg. Den samlet velgere fra en stor yrkesgruppe, avholdt møter, utdannet og opplyste slik at bøndene ble en mer unison velgergruppe, og vanskeligere for de rådende partiene å overse. Kultur og arv. "Bondevenane" var et organisert politisk fellesskap med åpne debatter om utfordringer i tida. "Bondevenane" stod for etableringen av sparebanker, handelslag, meieri og trygdelag, og midt i alt dette; leselag og avholdslag. Det var gjennom "Bondevenane" de første samvirketjenestene oppstod som eksempelvis utbetaling av utbytte til alle andelseierne. NGC-katalogen. a> viser flere spiralarmer fylt med klare stjerner, blå stjernehoper og veier av mørkt støv. Den har en diameter på over 30 000 lysår, ligger omtrent 68 millioner lysår fra jorden og kan sees med et lite teleskop. Sett fra jorden ligger den i stjernebildet Ursa Major New General Catalogue (NGC) er en standard brukt for å klassifisere fjerntliggende himmellegemer innen astronomi. NGC-katalogen inneholder nesten 8000 objekter, kjent som NGC-objekter. NGC er en av de største katalogene da den inneholder alle typer fjerntliggende objekter. Historie. Katalogen ble sammenstil i løpet av 1880-tallet av den danske astronomen J. L. E. Dreyer ved å benytte seg av de visuelle observasjonene til William Herschel og dennes sønn John, og andre. Dreyer hadde allerede utgitt en oppdatering til Herschels "Catalogue of Nebulae", men en dy oppdatering ble avvist av Royal Astronomical Society i London som ba Dreyer om å sette sammen en ny generell katalog. Denne katalogen ble utgitt i 1888. NGC ble senere ekspandert med to indekskataloger (IC I i 1896 & IC II i 1905), og la til ytterligere 5386 objekter. Mange av disse senere oppdagelsene var blitt gjort mulig ved hjelp av fotografi. Objekter på himmelen i den sørlige hemisfære ble katalogisert noe mindre gjennomgående, men mange ble observert av by John Herschel eller James Dunlop. NGC hadde mange feil, men et seriøst forsøk, om enn ikke fullført, på eliminere dem hadde blitt fremmet av prosjektet NGC/IC etter at delvis forsøk med "Revised New General Catalog" (RNGC) ved Sulentic og Tifft ble gjort i 1973 og av "NGC2000.0" ved Sinnott i 1988. NGC ble utgitt i "Memoirs of the Royal Astronomical Society" som «A New General Catalogue of Nebulae and Clusters of Stars, being the Catalogue of the late Sir John F.W. Herschel». Egil Eide (skuespiller). Egil Eide (1868–1946) var en norsk skuespiller. Han var en av Nationaltheatrets hovedkrefter 1899—1934. Han spilte en rekke roller ved teatret, blant tittelrollen i Kong Lear i 1937, samt i flere oppsetninger av Henrik Ibsens skuespill. Peter Olrog Schjøtt. Peter Olrog Schjøtt (født 29. juli 1833 i Dypvåg, død 1926 Oslo) var en norsk filolog og professor ved universitetet i Kristiania. Schjøtt var sønn av presten og politikeren Ole Hersted Schjøtt (1805–1848) og bror av filologen Steinar Schjøtt. Han ble "cand. philol." i 1859, lektor i gresk filologi 1865 og professor i 1866. Han satt som professor helt til 1918, og var da universitetets nestor. Scjøtt oversatte Pindaros' oder og Aiskhylos' "Agamemnon", og skrev en rekke arbeider om gresk og romersk litteratur og historie. I 1884 deltok han i stiftelsen av den liberale forening i Kristiania og var 1888–1889 statsråd i Johan Sverdrups regjering. Han var gift med Mathilde Schjøtt, datter av juristen Bernhard Dunker og en forkjemper for kvinnesaken. Davalliaceaefamilien. Davalliaceaefamilien (latin: "Davalliaceae"), som inklkuderer både bjørnefotbregner og harefotbregner, er en monofyletisk familie av bregner med 4-5 slekter som hører inn under en større, monofyletisk orden eller klade – "Polypodiales". Enkelte forskere regner også "Gymnogrammitis" and "Leucostegia" til familien, men dette er nå forlatt. Stenglene (rizomer) er langt krypende og har skjellstrukturer, bladene kan være enkelt finnet men er vanlig vis 2-4-dobbelt fliket. Artene er nesten utelukkende monomorfe, det vil si at det ikke er forskjell på sterile og fertile blad. De runde sporehushopene (sori9 sitter ulike steder men ikke ved kanten av bladet, og det er svake, koppeformede slør (indusium) på disse. Selve sporene er gule eller gulbrune og ellipseformede. Familien har ca 65 arter. Kromosomtaller (x) er 40. Ingen av artene vokser i Norden eller Norge. Before the Flood. "Before the Flood" er et konsertalbum av Bob Dylan og The Band fra 1974, med innspillinger fra Bob Dylan og The Bands turné i 1974. Historie. Før turneen begynte var det allerede planlagt å utgi konsertalbum. Mange av konsertene ble tatt opp på bånd. Da tiden kom for å sette sammen konsertalbumet var de beste opptakene fra de tre siste konsertene fra Los Angeles Forum i Inglewood, California. Tittelen til albumet er antatt å ha blitt tatt fra romanen ("Farn Mabul") av Sholem Asch; Dylan var venn med Moses Asch, sønn av Sholem og grunnleggeren av Folkways Records. En annen teori var at tittelen siktet til den uunngåelige mengden av piratplater som sirkulerte i undergrunnsmarkedet. Fordi dobbelalbumet ble utgitt på Dylans daværende plateselskap, Asylum Records, åpnet det samtidig for en konflikt mellom The Band og deres selskap Capitol Records, ettersom de hadde vansker med å samle nok materiale for å oppfylle sin egen kontrakt. "Before the Flood" ble en middels kommersiell suksess, den nådde nummer 3 i USA og nummer 8 i UK. Anmeldelsene av "Before the Flood" var generelt positive og den ble plassert som nummer seks av de beste platene i "The Village Voices kritikerliste for 1974. «På sitt beste er dette det sprøeste og sterkeste rock and roll som noensinne er innspilt,» skrev kritikeren Robert Christgau i en av hans mer sjenerøse anmeldelser. «Alle lignende konsertalbum faller pladask. The Rolling Stones er mekaniske dukker i sammenligning, The Faces bare slurvete, The Grateful Dead positivt stille. The MC5 oppnådde noe lignende ved å ignorere musikalitet helt og holdent, men mens The Band høres udisiplinerte, truende til hodekulls å ødelegge deres framdrift ved å slenge ut en fot eller en albue for mange, har de aldri gitt opp deres veldige tekniske dyktighet. I dette følger de sjefen. Når han høres tynn ut på Planet Waves gjør de det samme. Når hans stemme legger seg i en rik buldring, driver på med hans gamle sanger som en lastebil. Jeg er enig at noe få av dem vil aldri gå igjen, men jeg verdsetter offeret; onkel Bob leverer til massene på konsertene. Vi kan aldri vite om dette er et mesterverk.» Christgau ga albumet en A (absolutt best). Sporliste. Alle sanger av Bob Dylan, unntatt hvor merket. Listeplasseringer. Album – Billboard Single – Billboard Arno Bieberstein. Arno Bieberstein (født 24. oktober 1884 i Magdeburg død 7. juli 1918 i Magdeburg) var en tysk svømmer som deltok under OL 1908 i London. Under OL 1908 ble han olympisk mester i svømming. Han vant 100 meter rygg foran danske Ludvig Dam. Breiskallen. Breiskallen er et sted i Gjøvik kommune i Oppland. Stedet er plassert i mellom Raufoss og Hunndalen. Ved folketellingen i 2001 hadde grunnkretsen 203 innbyggere. De har et fotballag som kalles NFK Breiskallen. Kraftverket Breiskallen kraftverk ligger i Hunnselva ved tettstedet. Knut Kvernebo. Knut Kvernebo (født 21. oktober 1949) er en norsk lege, dr. med. og professor i thoraxkirurgi ved Universitetet i Oslo (Ullevål universitetssykehus). Han var leder i Norsk kirurgisk forening, og var medlem av Utvalget for lisenssaker og utenlandsmedisinere. Han fikk i 1990 kong Olav Vs gullmedalje for sin forskning på erytromelalgi. Kvernebo ble utnevnt til professor i thoraxkirurgi ved Universitetet i Oslo, kombinert med hovedstilling som overlege ved Ullevål universitetssykehus, i 1993. Frederick Holman. Frederick Holman (født 1883 død 23. januar 1913) var en britisk svømmer som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Holman ble olympisk mester i svømming under sommer-OL 1908 i London. Han vant 200 meter bryst på verdensrekordtiden 3.09,2 foran sin landsmann William Robinson. TSI. TSI ("Twincharged Stratified Injection" eller "Turbocharged Stratified Injection") er forkortelse for en motorteknologi benyttet i bensinmotorer av Volkswagen. Samme teknologi kalles TFSI hos Audi. Teknologien bestod opprinnelig av direkte innsprøytning, mekanisk drevet kompressor og eksosdrevet turbo. TSI-motoren vant prisen for beste nye motor i 2006. Etter hvert bruker VAG betegnelsen TSI/TFSI også om alle sine bensinmotorer med turbo (også de uten kompressor). TSI-teknologien ble introdusert i Volkswagen Golf tidlig i 2006. Den første TSI-motoren, med et sylindervolum på 1,4 liter, var utstyrt med både turbo og kompresssor for å oppnå høyere effekt med relativt lave utslipp av CO2 og bedre drivstoffsøkonomi. Dette var tydelig da TSI-motoren ble sammenlignet med en motor uten turbo og kompressor som hadde 2 liters volum. TSI-motoren på 1,4 liter som opprinnelig var tilgjengelig i Volkswagen Golf, (etterhvert også tilgjengelig i Jetta, Touran og Scirocco,) utviklet 170 HK, men kom også i en versjon med 140 HK. Etter hvert er teknologien også innført i motorer på 1,6 l, 1,8 l og 2,0 liter. 1,8 TSI finnes blant annet i Audi A4 og Skoda Octavia Bob Dylans diskografi. Bob Dylans diskografi er en diskografi for den amerikanske sangeren og låtskriveren Bob Dylan. Den inneholder 35 studioalbum, 58 singler, 13 konsertalbum, og 14 samlealbum. Listen inneholder også 3 videoer, en bibliografi, og en filmografi. Dylan har vunnet mange priser for sin låtskriving og opptredener. Se Liste over Bob Dylans priser. Video. Bob Dylan dukker opp i mange andre kommersielle videoutgivelser; bare de som sentrerer han er med på listen. Hymenophyllopsis. Hymenophyllopsis er en slekt av store bregner innenfor Cyatheaceaefamilien, som igjen inngår i ordenen "Cyatheales". Slekten er likner overflatisk på Hinnebregnene ("Hymenophyllales") med tynne blader, men er ikke nærmere beslektet med disse. Begnene er tropiske og subtropiske, og vokser stort opprett. Slekten har 8 arter. Taksonomien og fylogenien er fortsatt usikker, men nyere undersøkelser antyder at den må inkluderes i den store slekten Cyathea. Sound of Superman. Sound of Superman er et musikkalbum med filmmusikken til filmen "Superman Returns". Albumet kom ut i 2006 og er satt sammen av John Ottoman. Gjalker. Gjalkeren var den norske middelalderbyens kontrollør av mål og vekt. Handel skulle foregå på en korrekt måte, uten lureri og falskhet. Autorisert mål og vekt var en forutsetning. Gjalkeren hørte til de utøvende bytjenestemennene, som satte kongsmaktens lover og forordninger på dette område i kraft. Kontrolleksemplarer av mål og vekt ble oppbevart hos kongens lagmann, og gjalkeren kontrollerte sine eksemplarer mot disse, og igjen måtte kjøpmennene justere sitt mål og vekt mot gjalkeren. Aller enklest kan det sies slik: Gjalkeren var middelalderbyens justervesen. Johannes Gerckens Bassøe. Johannes Gerckens Bassøe (født 23. april 1878 i Råde, død 30. juli 1962) var en norsk jurist og embetsmann. Bassøe var sysselmann på Svalbard fra 1925 til 1932, fylkesmann i Troms fra 1928 til 1938 og fylkesmann i Vestfold fra 1938 til 1949. Ved krigsutbruddet valgte Bassøe å fortsette i stillingen, til tross for at han ikke var NS-sympatisør. Han mente at det var viktig å holde hjulene i gang og at situasjonen ville endres til det verre hvis han fratrådte. Han ble imidlertid etter en tid avsatt av styresmaktene. I 1942–43 virket Halvor P. Hektoen som fylkesmann, og i 1944–45 Christopher A. Lange. Bassøe ble gjeninnsatt i sin stilling etter frigjøringen. Han tok juridisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo 1901 og var deretter edsvoren fullmektig ved Nordre Sunnmøre sorenskriveri, sakførerfullmektig på Gjøvik og edsvoren fullmektig hos skifteforvalteren i Stavanger, inntil han i 1905 ble sekretær i Handelsdepartementet. I 1910–1911 var han konstituert visekonsul i New York, og fra 1914 var han byråsjef i Finansdepartementet. Bassøe er kommandør av første klasse av den svenske Nordstjerneordenen og storoffiser av Italias kroneorden. John Derbyshire. John Henry «Rob» Derbyshire (født 29. november 1878 død 30. juli 1938) var en britisk svømmer og vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker, 1900 i Paris og 1908 i London. Han deltok også under "Ekstralekene" i Athen i 1906. Under OL 1900 i Paris ble han olympisk mester i vannpolo. Åtte år senere, under OL 1912 i Stockholm tok han sin andre olympiske tittel, han var med på det britiske laget som vant svømming 4 x 200 meter fri. Hvammstangi. Hvammstangi er et tettsted i Miðfjörður på Nord-Island. Det tilhører kommunen Húnaþing vestra og 1. desember 2007 hadde det 601 innbyggere. Marit Karlsen. Marit Karlsen (født 17. juli 1968 i Drøbak) er platedirektør, skribent og tidligere radio-personlighet. Mediakarrieren. Mediakarrieren startet hun i lokale radiostasjoner i Oslo. Hun ledet programmer for Arbeidsradioen, Radio Tango, Radio 7 og Rock FM før hun ble hentet til NRKs nye ungdomskanal P3. Marit Karlsen var en av profilene på NRK P3 hvor hun arbeidet som frilanser i perioden 1993–2003. Hun ble særlig kjent som stemmen i Roxrevyen som var et populært musikkprogram for ny og ukjent musikk. Hun ledet også Karlsens Kabin, samt programmet MaritParit og AnnePanne med Anne Sandvik Lindmo. I dag er hun frilansskribent ved siden av å drive Trust Me Records. Hun har skrevet bøkene "Best på ski" med Thomas Alsgaard (februar 2008, Tun Forlag) og "I de lange løp" med brødrene Aukland (mars 2009, Stayer Forlag). Marit Karlsen har også flere verv i norsk musikkbransje og er i tillegg tilknyttet. Trust Me Records. Marit Karlsen startet plateselskapet Trust Me Records i 2000 og er en av svært få kvinner på verdensbasis som driver et plateselskap. Selskapet har utgitt musikk med blant andre artistene Adjágas, Rockettothesky, og Haddy N'jie. Aslak Versto. Aslak Versto (født 20. desember 1924 i Vinje, død 25. november 1992) var en norsk politiker og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Han var sønn av tidligere stortingsrepresentant Olav Aslakson Versto. Aslak Versto ble valgt til Stortinget fra Telemark i 1969 og ble senere gjenvalgt. Han hadde tidligere sittet som vararepresentant i periodene 1961–1965 og 1965–1969. På lokalnivå var han medlem av formannskapet i Vinje fra 1947–1951. Han var senere ordfører fra 1959–1971 og fra 1979 til 1987. Han var også med i Telemark Fylkesting. Foruten å være politiker var han gårdbruker. Aslak Versto var far til Astrid Versto, Stein Versto og Olav Versto. Lars Aagaard Meyer. Byste av Lars Aagard Meyer foran Rana Museum Tårnbygget på Moholmen ble bygd av Meyer i 1893 Lars Aagard Meyer (født 26. oktober 1831 i Strand, Nesna, død 10. mai 1909 i Mo i Rana) var en handelsmann i Mo i Rana, og grunnleggeren av varehuset "L. A. Meyer". I 1854 kjøpte faren "Hans Abraham Meyer" (1793–1875) en butikk ved byens eldre bydel Moholmen. Den 2. mai 1860 fikk deretter Lars A. Meyer tillatelse fra Kong Karl IV til å drive butikk. I 1893 fikk han oppført det såkalte Tårnbygget på Moholmen. Lars Aagard Meyer spilte en sentral rolle lokalt, og bedrev en utstrakt handel med blant annet Nord-Sverige. Salviniales. Flytebregner eller Salviniales er en orden av bregner "(Pteridophyta)". Også vassbregnefamilien som trådbregne tilhører, henføres i moderne botanikk til denne gruppen. Gruppen utgjøres av akvatiske arter og er unike blant bregnene ved at de har heterospori, det vil si at de har to ulike typer sporer (megasporer og mikrosporer) som utvikler seg til hnhv hunn- og hann-gametofytter. Dermed har deres gametofytter endospori, det vil si at de gjennomgår hele sin utvikling inne i sporen. Denne kombinasjonen av heterospori og endospori gjør denne ordenen av bregner mer lik frøplanter enn andre bregnegrupper. Plantene ser heller ikke spesielt bregne-aktige ut, artene av familiene Azollaceae og Salviniaceae er flytende, mens familien Marsileaceae har røtter. De to førstnevnte kan derimot også midlertidig slå rot i mudder ved lavvann eller tørke. Cyatheales. Trebregner eller Cyatheales er en orden av bregner "(Pteridophyta)". Gruppen utgjøres av meget store, oppreiste arter og er unike ved at de er store som trær, inntil 20 meter høye. Plantene har stammer som minner om palmer eller trær, og bladene løftes derved over bakken og får planten til ofte å se ut som palmetrær. Bregnekronen, som kan bli opptil 6 meter i diameter, er åstedet for veksten og knoppskytingen, og avskjæring av kronen fører enten til mulig omplanting, eller til at individet dør. Anders Mordal. Anders Mordal (født 3. mars 1963) er en norsk skuespiller som har vært fast ansatt ved Nationaltheatret siden 1997. Han var før det ansatt ved Den Nationale Scene. Han har også hatt noen regioppgaver. På scenen. Mordal kom til Nationaltheatret i 1997 fra Den Nationale Scene der han har gjort flere store roller, blant annet rollen som Jeppe i en modernisert (1996) versjon av Jeppe på Bjerget. Ved Nationaltheatret har han spilt Bartley i "Krøplingen" av Martin McDonagh, og i Botho Strauss "Stort & smått", begge fra 1997. I 1998 spilte han Willum Culbert i farsen "Nerden" av Larry Shue, David i "Østerrike" av Cecilie Løveid og Politimester Brown i "Tolvskillingsoperaen" av Bertolt Brecht som ble gjenopptatt høsten 2000. I 1999 spilte han Bakergutten i "Dyrene i Hakkebakkeskogen" og i 2004 spilte han klonet sønn i "Ukjent antall". Stykket omhandler tankeeksperiment om arv, ansvar og personlighet og er basert på Caryl Churchills "A Number", fra 2002. Våren 2006 medvirket han i "En tjener for to herrer" på Nationaltheatret. Sommeren 2008 hadde han regi på sommerrevyen "Simon & Stig passerer revy". Showet tok for seg norsk revyhistorie, omskrevet og tilpasset 2008, og med avstikkere innom nyhetsbildet. Dagbladets anmelder gav revyen terningkast 5. I 2010 gjestespilte han i hovedrollen i "En folkefiende" på Trøndelag Teater. For tolkningen av denne rollen fikk han Heddaprisen 2010 for beste mannlige hovedrolle. Film & TV. Mordal filmdebuterte 1976 i dramaet "Vårnatt", basert på en roman av Tarjei Vesaas, og har utover det hatt en sentral roller i filmen "Operasjon Cobra" (1978). På TV har han vært å se i dramaserier som "Brigaden" (2002–03) og "Størst av alt" (2007). Sommeren 1995 og 1996 var han en av programlederne i det TV 2-sendte satireprogrammet "Sånn er det bare". Satireprogrammet fikk ros av Dagbladets anmelder Hans Rossiné og bekrev det som «Fresk satire». Han var også forteller i julekalenderserien «Julefergå» i 1995. Han er også kjent fra rollen som den barnslige og glemsomme Marvin i Barne-TVserien "Linus i svingen" og julekalenderserien "Jul i svingen". Mordal har også være stemmeskuespiler på flere animasjonsfilmer. Hymenophyllales. Hinnebregner eller Hymenophyllales er en orden av bregner "(Pteridophyta)". Ordenen inneholder hinnebregnefamilien "(Hymenophyllaceae)", samt ofte også den éne slekten Hymenophyllopsis innenfor trebregnefamilien "Cyatheaceae". Fylogenetisk er sistnevnte slekt forbundet med hinnebregnefamilien, men slekten klassifiseres sammen med trebregnene. Hinnebregnene vokser på meget fuktige steder, normalt på grunn som får stor vanntilførsel eller overøses av vann fra fosser eller elvestryk. Gruppen utgjøres av meget spesielle, tynne og hinne- eller gelé-aktige bregneplanter som likner lite på andre grupper av bregner. Artene har ofte eksistert sinden øvre trias. Gleicheniales. Gaffelbregner eller Gleicheniales er en orden av bregner "(Pteridophyta)". Artene er tropiske, og kjennetegnes blant annet av at sporene ikke sitter ved randen av bladene. Flikformasjonen i bladene kan ofte minne om gafler. Artene vokser i Asia og Stillehavet Mange av artene er gamle, og det finnes fossile funn helt tilbake til både trias, kritt og mesozoikum. Kauhajoki. Kauhajoki er en by og kommune i landskapet Södra Österbotten i Finland. Kauhajoki har cirka 14 400 innbyggere og dekker et areal på 1 315,72 km². Kauhajoki er stort sett enspråklig finsktalende. Under Vinterkrigen 1939–40 huset Kauhajoki Finlands riksdag (Eduskunta). Den 23. september 2008 ble byen kjent i media for Skolemassakren i Kauhajoki var forårsaket av en student på skolen. Kroatias historie. En romantisk skildring av kroningen av kong Tomislav av Kroatia, ved Oton Ivekovic. Kroatias historie berører det geografiske området som med ulike størrelser kalles for Kroatia og den etniske folkegruppen kroater. Kroatia komme til syne som et hertugdømme på 600-tallet og deretter som et kongedømme på 900-tallet. I det neste ti århundrene forble landet en egen stat med en hersker ("ban") og et eget parlament, men underkastet seg mektigere konger og keisere i ulike nabostater, hovedsakelig Ungarn og Østerrike. I perioden fra 1400-tallet til 1600-tallet var Kroatia preget av en bitter krig med Det osmanske rike. Etter å ha blitt underlagt Jugoslavia det meste av 1900-tallet oppnådde Kroatia selvstendighet i 1991. Kroatia før kroaterne. Lokalisering av området KroatiaDet området som er Kroatia i dag har vært befolket gjennom hele den forhistoriske tiden, helt siden steinalderen. På midten av den paleolittiske tiden levde neandertalere der. Tidlig i neolittisk tid var ulike folk og kulturer spredt over området: Starčevo-kulturen (eller Körös-kulturen etter elven Körös-ér sør for Ungarn og nord for Serbia), Vučedol-kulturen og Hvar-kulturen. Fra jernalderen er det funnet levninger etter Hallstatt-kulturen og La Tène-kulturen. Området kommer inn i de historiske kildene med folkegruppen illyrere, en samlebetegnelse på de indoeuropeiske stammene som under antikken bosatte seg i det historiske området Illyria mellom Adriaterhavet og elven Donau. Den første kjente kongen av Illyria var Hyllus som etter sigende skal ha dødd i år 1225 f.Kr. Hans rike strakte seg fra Trieste i dagens Italia i nord og sørover til elven Vjosë i dagens Albania. Rikets hovedstad var "Scodra" som i dag heter Shkodër (i nordlige Albania). På 400-tallet f.Kr. bosatte et keltisktalende folkeslag seg i nordlige Kroatia, mens kysten ble befolket av grekere. Det sørlige illyriske kongedømmet Illyris var en egen stat i det området som i dag er Montenegro og Albania fram til romerne erobret området i år 168 f.Kr. Vestromerriket organiserte provinsene Pannonia og Dalmatia, men i nedgangstiden falt disse i hendene på hunerne, østgotere, og deretter til Det bysantinske riket. Forfedrene til dagens kroater, Kroatias nåværende slaviske befolkning, bosatte seg der tidlig på 600-tallet. Den eldste bevarte referansen til Kroatia som navn, "Horovathos", kan leses på to steininskripsjoner (Tanais-steinen) på gresk språk og skrift. Den er datert til en gang rundt år 200 e.Kr. og ble funnet i havnen Tanais ved Azovhavet på Krim-halvøya (i nærheten av Svartehavet). Inskripsjonen viser «Horoathos archon Tanaiton» (= "«Kroat-ordfører av Tanais»") og «Synodos Horouathon» (= "«Konverteringen av kroatene»"). Begge skrifttavlene blir i dag oppbevart på Det arkeologiske museet i St. Petersburg, Russland Kroatene kommer til Kroatia. Under folkevandringstiden på 500-tallet vandret slavere inn i sørøstlige Europa i det området som skulle bli Kroatia og ble det folket som ble kroater. På 620-tallet kom kroatene sammen med serberne til Balkan og det sørøstlige Europa i en andre slavisk innvandringsbølge. Kroatene hadde opprettet et rike i dagens sørlige Polen, men ble invitert av Østromerriket til Balkan for å drive ut avarere, en tyrkisk folkegruppe. Kroatene slo seg ned i området mellom elvene Drava og Sava og Adriaterhavet. Gjennom frankisk misjon på slutten av 600-tallet ble kroatene kristnet til romersk-katolsk kristendom. Kristningen ble fullført en gang ut på 800-tallet. Kroatia i tidlig middelalder (fram til 925). Kroatene organiserte seg i to hertugdømmer; hertugdømmet Pannoniatiske Kroatia (kroatisk "Panonska Hrvatska", som har sitt navn etter Den pannoniske slette) i nord og hertugdømmet Kyst-Kroatia (kroatisk "Primorska Hrvatska") i sør. Den kroatiske hertugen Trpimir I, (kroatisk "Knez") av Kyst-Kroatia (845–864), grunnlegger av Huset Trpimirović, drev krig mot bulgarerne, og mot bysantinske "strategos" ved byen Zadar med adskillig hell. Han utvidet sitt rike i øst til elven Drina. Den første innfødte kroatiske hersker som ble anerkjent av en pave var hertug Branimir som pave Johannes VIII kalte "dux Croatorum" i 879. Et kuriøst trekk er at kroatene aldri ble pålagt å benytte latin i kirkelige handlinger, men isteden holdt sine gudstjenester på sitt eget språk og benyttet det glagolittiske alfabetet. Dette ble offisielt stadfestet av pave Innocent IV i 1248, og først langt senere ble det latinske alfabetet innført. Kongedømmet Kroatia (925-1102). Den siste kroatiske konge, Petar Svačić, ligger død igjen i fjellene i nærheten av Gvozd, 1097. Maleri av Oton Iveković. Kroatias første konge, Tomislav (910–928) fra Huset Trpimirović, ble kronet i 925. Tomislav, "rex Croatorum", forente de to tidligere kroatiske hertugdømmene og dannet en nasjon av en viss størrelse. Han beseiret den bulgarske tsar Simeon I i slaget på det bosniske høylandet. Middelalderens kroatiske kongedømme nådde sitt høydepunkt under regimet til kong Petar Krešimir IV (1058–1074). Det kroatiske samfunnet gikk gjennom betydelige endringer i løpet av 900-tallet. De lokale ledere, "župani", ble erstattet av kongens vasaller som tok landområdene fra de tidligere jordeierne, og således innførte en form for føydalt system. De tidligere mer eller mindre frie bøndene ble livegne og opphørte å tjenestegjøre som soldater, noe som på sikt bidro til å minske Kroatias militære styrke. Den kroatiske kongeætten døde ut på slutten av 1000-tallet i slaget ved Gvozd-fjellene da kong Petar Svačić, den siste av de innfødte kongene i Kroatia, ble drept i kamp mot hæren til kong Koloman av Ungarn. Kroaterne anerkjente etterhvert Koloman som felleskonge av Kroatia og Ungarn i en traktat i 1102, ofte referert til som "Pacta conventa". Personalunion med Ungarn (1102–1526). Et typisk militær merke fra Det osmanske rike, kjent som «arma». Kroatia ble i økende grad angrepet av osmanerne i løpet av middelalderen. Konsekvensene av endringen til en ungarsk konge betydde at føydalismen ble innført, noe som ga grobunn for en framvekst av lokale, kroatiske adelsfamilier som Frankopan og Šubić. De senere konger søkte å gjenopprette noe av sin tidligere innflytelse ved å gi enkelte privilegier til byene. Hovedguvernør for de kroatiske provinsene var titulert "ban". Prinsene av Bribir fra familien Šubić vokste og ekspanderte til å bli spesielt mektige og tok kontroll over store deler av Dalmatia, Slavonia og Bosnia. Senere grep angevinene inn og gjenopprettet kongelig kontroll. De solgte også hele Dalmatia til den mektige italienske bystaten Venezia i 1409. Da det muslimske angrepet på Europa begynte befant Kroatia seg atter i grenseområdet mot fiendtlige makter. Kroatene kjempet et økende antall slag og mistet gradvis mer og mer av sine landområder til osmanerne, spesielt etter slaget ved Krbava-markene i 1493 i sørlige Kroatia som var et knusende nederlag for kroatene. Rundt 7000 kroatiske soldater og de fremste menn fra den gamle kroatiske adelen ble drept, inkludert Mirko Derenčin. Etter slaget gikk det strømmer av kroatiske flyktninger inn i Østerrike og til den italienske kysten. Habsburgere, Venezia og osmanere (1527–1918). a> døde i kamp mot osmanerne.Det katastrofale slaget ved Mohács i 1526 hvor kong Ludvig II av Ungarn ble drept sammen med rundt 14 000 ungarske soldater av osmanerne betydde slutten på Ungarns autoritet over Kroatia, men det kom isteden under haburgernes monarki, noe som ble akseptert av den kroatiske adelen ved en forsamling i Cetingrad. Det osmanske rike ekspanderte videre i løpet av 1500-tallet til at det også omfattet det meste av Slavonia, vestlige Bosnia og Lika. Senere i det samme århundret ble store områder i Kroatia og Slavonia som grenset opp mot Det osmanske rike lagt inn i «det militære grenselandet» (kroatisk "Vojna Krajina", tysk "Militaergrenze") og styrt direkte fra de militære hovedkvarterene i Wien. Området ble tømt for sin opprinnelige bosetning og ble deretter befolket av serbere, valakere, kroater, tyskere og andre. Som et resultat av sin obligatoriske militærtjeneste for habsburgerne i løpet av krigen mot osmanerne var befolkningen i det militære grenselandet blitt fritatt for livegenskap og kunne nyte relativt stort politisk selvstyre i motsetningen til befolkningen som levde i områder styrt av Ungarn. Festningen i Bihać i år 1590. Etter at festningen i Bihać var blitt endelig beseiret i 1592 var det kun en mindre del av Kroatia som fortsatt var fritt og ikke erobret. De gjenværende 16 800 km² ble referert til som levningene av levningene av det en gang så store kroatiske kongedømmet. Vendepunket kom da den osmanske hæren for første gang ble beseiret på kroatisk område i slaget ved Sisak i 1593. De tapte områdene ble i stor grad gjenerobret, unntatt større deler av dagens Bosnia og Hercegovina. På 1700-tallet ble Det osmanske rike drevet ut av Ungarn og Kroatia, og Østerrike brakte riket under sentralisert kontroll. Keiserinne Maria Teresia ble støttet av kroaterne i Den østerrikske arvefølgekrig (1740–1748) og ga deretter betydelige bidrag for de kroatiske sakene. Da Republikken Venezia falt i 1797 ble republikkens besittelser i det østlige Adriaterhavet et stridsemne mellom Frankrike og Østerrike. Habsburgerne sikret seg dem til slutt i 1815 og Dalmatia og Istria ble en del av riket, skjønt de var underlagt Cisleithania da Kroatia og Slavonia var underlagt Ungarn. Nasjonal oppvåkning. Da nasjonalistiske strømninger gikk gjennom Europa oppsto det også en romantisk nasjonalisme i Kroatia på midten av 1800-tallet. Denne kjempet mot den tyske og ungarske innflytelsen i Kroatia. Den illyriske bevegelsen, en politisk og litterær selvstendighetsbevegelse, tiltrakk seg en antall innflytelsesrike figurer fra 1830-tallet og framover, og bevegelsen frambrakte flere betydningsfulle bidrag i kroatisk språk og kultur. En lederskikkelse var Ljudevit Gaj som ville gjøre kroatisk til et moderne språk. I 1835 kom den første utgivelsen av tidsskriftet "Novine Hrvatske" på kajkavisk, den ene av tre kroatiske dialekter. Et år senere byttet tidsskriftet navn til "Illirske Novine" og ble utgitt på štokavisk, en dialekt som ble benyttet i både Kroatia, Serbia og Bosnia. I 1874 ble det jugoslaviske vitenskapsakademi og Zagrebs universitet grunnlagt av den kroatiske biskopen Josip Juraj Strossmayer. Han håpet at utdannelse og kunnskap ville bidra til å samle de sydslaviske folkene. Fra ungarsk side ble det ført en politikk som ikke skulle oppmuntre den nasjonale bevisstheten i Kroatia. I 1827 ble ungarsk arbeidsspråk i kroatiske skoler og i 1844 ble det bestemt at ungarsk også skulle være administrasjonsspråk. Latin hadde vært det offisielle språket i Kroatia, og den kroatiske landdag svarte i 1847 med å beslutte at kroatisk skulle bli offisielt språk. Under revolusjonene i 1848 støttet Kroatia, drevet av frykt for ungarsk nasjonalisme, habsburgernes hoff mot de ungarske revolusjonære styrkene. Imidlertid, til tross for bidrag fra den kroatiske "ban" Josip Jelačić i å bekjempe den ungarske uavhengighetskrig ble Kroatia ikke behandlet bedre av Wien enn av ungarerne, og landet tapte sitt indre selvstyre. I 1867 ble dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn dannet, og kroatisk selvstyre ble gjenopprettet i 1868 med den ungarske-kroatiske avtale til tross for at den ikke var spesielt fordelaktig for kroaterne. Kroatia ble stilt under ungarsk overhøyhet. Kroatias høyeste embetsmann, "banen", skulle utpekes av premierministeren i Budapest. I 1883 ble en ungarsk greve, Károly Khuen-Héderváry, utpekt til ban, og han førte en hard politikk som fremmet Ungarn på alle vis og slo ned all opposisjon. I 1904 ble det kroatiske bondepartiet grunnlagt av Stjepan Radić som hadde studert i Praha og som var påvirket av Tomás Masaryks ideer om nasjonal selvbestemmelse for de slaviske folkene. Årene fram mot den første verdenskrig var preget av stadige anti-ungarske demonstrasjoner, noe de ungarske myndighetene slo hardt ned på. Kroatiske parlamentsledere ba om audiens hos keiser Frans Josef I i Wien for å klage over den ungarske politikken, men keiseren ville ikke ta imot dem. Tronfølgeren Franz Ferdinand var dog forberedt på å skape et trippelmonarki. I Kroatia fantes det de som var imot dette og som heller ville skape et sydslavisk rike sammen med Serbia, men det fantes også de som anså muligheten til en forbedret status innenfor rammen av keiserdømmet. Tronfølgerens hensikter var spesielt alvorlige for de serbere som kjempet for et sydslavisk rike med Serbia, Kroatia og Bosnia. En serbisk organisasjon, "Ujdinjenje ili smrt" («Union eller Død», bedre kjent som «Den svarte hånd») besluttet derfor å forsøke å få tronarvingen myrdet under hans besøk i Sarajevo den 28. juni 1914. Gjennom hell og tilfeldigheter lyktes dette, noe som ble den utløsende faktor for den første verdenskrig. Kongedømmet Jugoslavia (1918–1941). Peter I av kongeriket Jugoslavia. Under den første verdenskrigen ble Kroatia kun indirekte berørt av krigen. Mange kroater kjempet i den østerriksk-ungarske hæren mot serberne. I London 1915 ble Den jugoslaviske komité dannet som hadde som formål å opprette en sydslavisk stat etter krigen hvor kroater, serbere slovenere skulle ha lik status og rettigheter. Denne tanken var de allierte statene ikke spesielt interessert i. Gjennom en hemmelig overenskomst mellom Italia, Frankrike og Storbritannia den 26. april 1915 (Londonavtalen) ble Italia lovet de habsburgske områdene Trieste, Gorizia, Istria, Krain og store deler av Dalmatia som takk for at Italia erklærte aksemaktene krig. Frankrike og Storbritannia ga også bort Bosnia-Hercegovina, Slavonia, Bačka, det nordlige Albania og resten av Dalmatia til Serbia. I 1917 kom Den jugoslaviske komité og Serbia overens om Korfu-deklarasjonn som gjorde opprettelsen av Kongeriket Jugoslavia mulig. Den ble signert på slutten av den første verdenskrig på Korfu 20. juli 1917. Ettersom Serbia hadde en armé kunne landet forhandle ut ifra en styrkeposisjon som komitéen manglet. I deklarasjonen ble man enige om å danne en sydslavisk stat med tre folk; serbere, kroater og slovenere, og med Peter I av Serbia som konstitusjonell monark. Den 29. oktober 1918 erklærte den kroatiske nasjonalforsamling Kroatia selvstendig og overleverte sin myndighet til det sydslaviske nasjonalrådet som noen dager senere besluttet at Kroatia skulle gå inn i en union med Serbia og Montenegro. Da Østerrike-Ungarn undertegnet avtalen om våpenhvile den 3. september begynte de italienske styrkene å okkupere de områdene som var blitt lovet bort i Londonavtalen, til tross for den nye staten hadde overtatt store deler av Østerrike-Ungarns militære arsenal, blant annet hele flåten. Den italienske hæren handlet raskt, tok Istria, og erobret øyene langs Adriaterhavet en for en, og gikk i land selv på Zadar. Nasjonalrådet ba om hjelp fra den serbiske hæren som da marsjerte inn i Beograd den 1. november og fortsatte gjennom Kroatia for å stoppe de italienske styrkene. Den serbiske hæren okkuperte også Montenegro og Vojvodina, og sørget for at disse områdene også ble tilsluttet den sydslaviske staten. Den 1. desember utropte kong Peter I av Serbia den nye staten for «serbernes, kroatenes og slovenernes kongerike». Da fredsforhandlingene ble holdt i Paris fikk Italia ikke igjennom de løfter som landet var gitt i Londonavtalen, men fikk likevel beholde Istria og byene Trieste og Fiume. Gjennom Rapallotraktaten den 20. november 1920 fikk Italia hele Istria, store deler av Dalmatia, Fiume og Trieste. 1920-tallets politiske kaos. Kroatias største politiske parti i løpet av 1920-tallet var Det kroatiske bondepartiet ("Hrvatska Seljačka Stranka"), ledet av Stjepan Radić. Etter det første parlamentsvalget den 28. november 1920 dannet Det serbiske radikale partiet, Det demokratiske partiet og Agrarpartiet en regjering helt dominert av serbere og med serberen Nikola Pašić som premierminister. Kongedømmet gjennomgikk en avgjørende endring i 1921 til Radićs store misnøye. Den nye forfatningen forbød historiske og politiske eksistenser, som Kroatia og Slavonia, og sentraliserte all politisk makt i hovedstaden Beograd. Radić hadde helt fra begynnelsen vært motstander av at Kroatia skulle inngå i samme land som Serbia, men ønsket seg et selvstendig Kroatia. Hans bondeparti boikottet det parlamentariske arbeidet i Beograd, unntatt i tiden mellom 1925 og 1927 da landet følte seg truet av italiensk imperialisme og dens allierte Albania, Ungarn, Romania og Bulgaria. Den 14. juli holdt han en tale hvor han sammenlignet det sydslaviske kongeriket med franske Bastillen før det ble stormet i 1789. Han ble tvunget til å flykte fra landet og reiste deretter rundt i Europa og agiterte for at kongeriket ikke var noe annet enn et forkledd «Storserbia». Tidlig på 1920-tallet hadde premierminister Nikola Pašić benyttet politisk press på velgerne og etniske minoriteter, konfiskert politisk materiell fra opposisjonen og benyttet andre metoder for å manipulere valgene for å holde opposisjonen, hovedsakelig Det kroatiske bondepartiet, i mindretall i parlamentet. Pašić mente at Jugoslavia burde være så sentralisert som mulig og isteden for regional styring fremmet han et konsept om et «Storserbia» med den politiske makten i Beograd. I 1925 gjenopptok Radić det politiske arbeidet i Beograd. Premierminister Pašić tok ham inn i regjeringen, men Pašić døde i desember det samme året og straks etter forlot Radić regjeringen. Det kroatiske bondepartiet greide å skape en majoritet sammen med Det demokratiske partiet, men i parlamentet ble det politiske arbeidet preget av trusler og kaos. Den 20. juni 1928 trakk Puniša Račić fra Montenegro, parlamentsmedlem for Det serbiske radikale partiet, våpen og skjøt Radić og fire andre kroater. Radić døde i august og den politiske uroen fortsatte. I Zagreb ble flere drept i et oppløp. For å få fred foreslo premierminister Anton Korošec at kongeriket burde endres til en føderasjon, men parlamentet stemte ham ned. Den 6. januar 1929 gjorde kong Aleksandar I statskupp: han oppløste parlamentet og forfatningen, innførte sensur og gjorde de politiske partiene forbudt. Vladko Maček, som hadde etterfulgt Radić som partileder i det største partiet, ble satt i fengsel. Kongelig enevelde. Kongens hensikt var å skape en nasjonal jugoslavisk fellesidentitet og høsten 1929 ble kongerikets offisielle navn endret til Kongeriket Jugoslavia. Isteden for de historiske nasjonene ble landet delt inn i ni offisielle distrikt hvor grensene ikke fulgte de historiske. General Petar Živković, som hadde vært mistenkt for å ha vært delaktig i mordet på den serbiske kong Aleksandar Obrenović i 1903 og på mordet på Franz Ferdinand i 1914, ble utnevnt til premierminister. Han sørget for å slå ned all opposisjon og at Kroatias flagg og nasjonalsang ble forbudt. Politikk var ikke «til å skjelne fra gangstervelde». For opposisjonen gjensto forsøk på væpnet opprør. I Makedonia oppfordret det jugoslaviske kommunistpartiet folk til å ta til våpen. I Kroatia ble Ustaša (kroatisk for «rensing») dannet av Ante Pavelić, en advokat i Beograd, med det formål å kjempe for Kroatias selvstendighet. Pavelić ble dømt til døden, men flyktet til Italia hvor han med hjelp fra fascistene opprettet to treningsleire. I 1934 da kong Aleksander I var på reise i utlandet ble han snikmyrdet da han var i Marseille sammen med den franske utenriksministeren Louis Barthou. Morderen var en Vlado Chernozemski, men Ustašas nøyaktige deltagelse i mordet er uklart. Pavelić ble uansett i sitt eksil dømt til døden av en jugoslavisk domstol. Italia vegret å utlevere ham, men han ble sittende i husarrest i to år. Tronarvingen prins Petar II var kun ti år, og det ble Aleksanders fetter Paul som ble styrende regent. Sistnevnte slapp Kroatias bondepartileder Maček og andre politiske fanger fri og utlyste parlamentsvalg i 1935. Valgsystemet sørget for at opposisjonen fikk kun 67 av 370 plasser i parlamentet til tross for rundt 40 prosent av stemmene. Mens kroatene boikottet politikken i Beograd ble Det serbiske radikale partiets leder Milan Stojadinović premierminster. Den nye regjeringen distanserte seg fra Jugoslavias tidligere allierte Frankrike og Storbritannia og bevegde seg i perioden 1935-1941 nærmere det fascistiske Italia og Nazi-Tyskland. Italia hadde fortsatt territoriale krav på Jugoslavia og etter at Italia okkuperte Albania i april 1939 sto det klart at Jugoslavia måtte bli funksjonsdyktig. I februar 1939 ble Stojadinović avsatt og erstattet av Dragiša Cvetković som fikk i oppdrag å forhandle med Maček for å bedre forholdet mellom kroater og serbere. Den 20. august hadde de to kommet fram til enighet, "sporazum", å skape et stort Kroatia, kalt banatet Kroatia. Denne utgaven av Kroatia, som besto av en del av Bosnia, det meste av Hercegovina og byen Dubrovnik og dens omgivelser, hadde betydelig selvstyre med et rekonstruert kroatisk parlament som valgte en kroatisk ban som kun hadde kongen over seg. En koalisjonsregjering ble dannet i Beograd hvor også kroater medvirket. Den andre verdenskrig. En henging i Beograd, 1941. Tyske soldater eskorterer en gruppe mennesker som skal henrettes i Kragujevac, Serbia, 1941. Tidlig om morgen den 6. april 1941 ble Jugoslavia angrepet av aksemaktene og etter ti dagers kamp kapitulerte den jugoslaviske hæren. Store deler av landet ble annektert av nabostatene. Av det som ble igjen ble to selvstendige stater formelt erklært; Serbia og Kroatia. Den 10. april ble Den uavhengige staten Kroatia, "Nezavisna Država Hrvatska", erklært, uten Istria og Dalmatia, men med hele Bosnia-Hercegovina. Den nye staten ble et monarki med prins Aimone av Aosta fra Italia som konge under navnet «Tomislav II». Han satte aldri sin fot i Kroatia som isteden ble styrt av Ustašas leder Ante Pavelić. Ustaša ville skape et «Storkroatia» og forfulgte serbere hensynsløst. Gjennom etnisk utrenskning, tvangskonvertering og massemord ville man skape en stat uten plagsomme minoriteter. Ustaša opprettet to konsentrasjonsleire, Jasenovac og Stara Gradišk, for å få myrdet og utryddet serbere, men også jøder og sigøynere ble forfulgt og drept. Under den andre verdenskrigen var det to motstandsbevegelser aktive innenfor Jugoslavias grenser. Den serbiske generalen Dragoljub Mihailović ledet tsjetniker som ville gjenopprette det serbiske kongedømmet og skape et «Storserbia» som skulle bestå av Bosnia-Hercegovina og store deler av Kroatia. Mihailovićs motto var enkelt: «Hvor det finnes serbiske graver finnes serbisk land». Det jugoslaviske kommunistforbundet dannet også sin motstandsbevegelse, «partisaner», som ble ledet av den kroatisk-slovenske stalinisten Josip Broz Tito. Partisanene tok avstand fra nasjonalistiske ideer og planer om et «Storserbia» og «Storkroatia». De allierte støttet i begynnelsen tsjetnikene, men fra 1944 gikk de over til å støtte partisanene. Den 29. november 1943 dannet partisanene en interimsregjering og den jugoslaviske eksilregjeringen i London ble da utestengt fra innflytelse i framtidens Jugoslavia. Den 20. oktober 1944 kunne styrker fra den sovjetiske røde armé og partisanene gå inn i Beograd. Etter å ha overtatt makten begynte partisanene raskt å renske vekk alle som kunne stå i vegen. I Vojvodina ble tusentalls mennesker som tilhørte den ungarske og tyske minoriteten myrdet. Mange som hadde samarbeidet med kroatiske og serbiske lydstatene flyktet nordover og inn i Østerrike. Den 15. mai 1945 overga 200 000 flyktninger seg til den britiske hæren i Bleiburg i Østerrike. Britene valgte å sende flesteparten av dem tilbake til partisanene, og i løpet av mai og juni ble anslagsvis 30 000 og 200 000 kroater myrdet i det som kalles for Bleiburg-massakren. Ytterligere tusentalls kroater døde i en dødsmarsj gjennom Jugoslavia. Ante Pavelić lyktes å flykte til Argentina hvor han levde i mange år før han ble utsatt for et mordforsøk fra Titos agenter. Pavelić ble dødelig såret og døde senere i Spania hvor han ble ført for å få bedre pleie. Etterkrigstid. Jugoslavia ble hardt rammet av den andre verdenskrig. I Jasenovac ble anslagsvis 80 000 mennesker myrdet, hovedsakelig serbere, sigøynere og jøder. Hvor mange som døde totalt i Jugoslavia blir fortsatt diskutert da de ulike etniske gruppene oppgir og bestrider ulike tall, men anslagsvis døde noe over en million jugoslaver i løpet av krigen: 500 000 serbere, 500 000 kroater, 90 000 bosniske muslimer, 80 000 donautyskere, 60 000 jøder, 50 000 montenegrinere, 30 000 slovenere og 15 000 sigøynere. De fleste av disse ble myrdet av andre folk fra Jugoslavia. Etter krigens slutt ble monarkiet avskaffet og Kongeriket Jugoslavia ble Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. Ytterligere tre folk ble anerkjent som nasjoner, makedoniere, montenegrinere og senere også muslimer. I januar 1946 fikk Jugoslavia ny forfatning som var en kopi av Sovjetunionens forfatning fra 1936. I begynnelsen hadde landet en femårsplan, og det ble satt i gang en kollektivisering av jordbruket. Presse- og ytringsfrihet ble avskaffet og forbudt, og det hemmelige politiet (UDBA, "Uprava Državne Bezbednosti") slo hardt ned på all serbisk og kroatisk nasjonalisme. Under den andre halvparten av 1960-tallet ble den politiske undertrykkelsen i Jugoslavia lettet en del i Kroatia i det som refereres til som «den kroatiske våren». I mars-april undertegnet 180 kroater et opprop hvor de krevde at kroatisk måtte bli offisielt språk i Kroatia isteden for serbokroatisk. Innen det kroatiske kommunistpartiet var det interne motsetninger mellom de som ville fremme Jugoslavia og de som ville beskytte kroatiske kultur og språk. Lederen for kommunistpartiet i Kroatia, Savka Dabčević-Kučar, krevde et selvstendig Kroatia innenfor rammen av den sosialistiske Jugoslavia. Andre krevde egen valuta, egen hær, eget medlemskap i FN for Kroatia og mere. En påstand som stadig ble fremmet var at Kroatia ble utplyndret ved at områdets innbetalinger til statskassen var større enn hva Kroatia fikk tilbake. President Tito tok alvorlig på dette og forklarte i en radiotale den 2. desember 1971 at det kroatiske kommunistpartiet hadde mistet kontrollen og måtte avsettes. Politiet slo til mot alle demonstrasjoner og mange mennesker ble arrestert. I utrenskningen av det kroatiske kommunistpartiet ble 50 000 mennesker fjernet, mange ble stilt for retten og dømt til fengselsstraffer, blant annet Franjo Tuđman og Stjepan Mesić som senere på 1990-tallet ble presidenter i Kroatia. På denne tiden dannet utvandrete kroater radikale Ustaše-celler i Vest-Europa som planla og forsøkte å gjennomføre geriljaaksjoner i Jugoslavia, men ble stort sett slått tilbake. I 1974 fikk Jugoslavia en ny forfatning som til viss grad åpnet for desentralisering. De viktigste forandringene var at Vojvodina og Kosovo ble selvstyrte provinser med hver sin representant i presidentrådet. Ordfører i presidentrådet var Tito, men etter hans død skulle denne posten roteres slik at medlemmer i rådet ble presidentrådets ordfører for et år om gangen. Da Tito døde i 1980 hadde Jugoslavia store problemer med økonomien, økende arbeidsløshet, høy inflasjon og voksende utenlandsgjeld. Et lys i mørket var turistindustrien i Kroatia som dro inn store summer av tyske mark. På 1980-tallet kom 2 til 3 millioner tyske turister til Kroatia årlig. Jugoslavia-krigene (1991-1995). Emblemet til den jugoslavisk hær (JNA). I 1990 ble de første frie valgene holdt. En folkebevegelse kalt "Den kroatiske demokratiske union" (HDZ) vant med relativt knapp margin over det reformerte kommunistpartiet, "Parti for demokratisk endring" (SDP), ledet av Franjo Tuđman (tidligere general i Titos partisanbevegelse), og Ivica Račan (tidligere president for "Kroatias forbund av kommunister"(SKH). Imidlertid, Kroatias system med «først-til-posten» gjorde det mulig for Tuđman å danne regjering bortimot selvstendig. Partiets hensikt var å sikre uavhengighet for Kroatia, det motsatte av hva de etniske serberne i republikken ønsket, og den offisielle politikken i Beograd. Den økende polariserte politiske klimaet eskalerte snart til fullstendig atskillelse mellom de to nasjonene og selv til sekterisk vold. Sommeren 1990 gjorde serbere i fjellområdene opprør og dannet en ny enhet, den såkalte "Selvstyrte region av Serbisk Krajina", senere Den Serbiske Republikken Krajina, men ingen av dem ble anerkjent av andre nasjoner. Alle aksjoner fra kroatisk politi ble forhindret av den jugoslaviske hæren som da besto av en høy andel serbere. Konflikten kulminerte i direkte aksjoner hvor serberne blokkerte vegene for turistmål til Dalmatia. Sivilbefolkningen flyktet fra konfliktområdene. Flere tusen kroater flyktet fra bosniske og serbiske grenseområder mens tusener av serbere flyttet til dem. Flere steder ble mange tvunget til å flykte av den jugoslaviske hæren i noe som karakteriseres som etnisk rensning. Også i motsatt retning ble serbere i kroatisk dominerte områder tvunget vekk. Grensebyen Vukovar ble beleiret i tre måneder, se slaget om Vukovar, og hvor det meste av byen ble ødelagt og flertallet tvunget til å flykte. Byen ble erobret av serbiske styrker den 18. november 1991 og omfattende massakrer på sivilbefolkningen skjedde, se Vukovar-massakren. En påfølgende FN-støttet våpenhvile fulgte. Den jugoslaviske hæren trakk seg ut av Kroatia og inn i Bosnia-Hercegovina hvor en syklus av spenning eskalerte: Bosnia-krigen sto klar for å begynne. I løpet 1992 og 1993 mottok Kroatia anslagsvis 700 000 flyktninger fra Bosnia, hovedsakelig bosniske muslimer. Væpnet konflikt i Kroatia forble tilbakevendende og i mindre skala inntil 1995. Tidlig i august begynte Kroatia «Operasjon Storm» (kroatisk "Operacija Oluja") som var en stor kroatisk militær offensiv for å ta tilbake store områder i sentral-Kroatia holdt av kroatiaserbiske styrker. Det kroatiske angrepet gjenerobret hurtig de meste av områdene fra Republikken serbisk Krajina, noe som førte til en masseflukt fra den serbiske befolkningen. Anslagsvis 90 000 til 350 000 serbere flyktet. Et resultat av denne krigen var Daytonavtalen som offisielt gjorde slutt på Bosnia-krigen. En fredfull integrering av de gjenværende serbisk-kontrollerte områdene i østlige Slavonia ble fullført i 1998 under overoppsyn av FN. Flertallet av de serbere som flyktet fra tidligere Krajina har ikke kommet tilbake i redsel for gjengjeldelser. Fra en økonomisk synsvinkel gikk Kroatia (som resten av Jugoslavia) en alvorlig økonomisk depresjon. President Tuđman tok initiativet til en privatiseringsprossess og avnasjonalisering i Kroatia, men den var langt fra gjennomsiktig og helt lovlig. Den nye regjeringens juridiske system arbeidet sakte og lite effektivt. I den større sammenheng innenfor Jugoslavia-krigene oppsto en rekke hendelser som er kjent i Kroatia som «privatiseringstyveriet» (kroatisk "«privatizacijska pljačka»"). Nepotisme ("å begunstige egen slekt") var omfattende og i løpet av denne perioden fikk mange med innflytelse «kjøpt» statseiendom og selskaper til ekstremt lave priser. Det var lukrativt for noen få, men fremmet konkurser og arbeidsledighet for de mange. Den ville og ukontrollerte kapitalismen som Tuđman satte i gang har ført til mer enn 400 000 arbeidsledige og et betydelig fall i landets bruttonasjonalprodukt. Dette er problemer som Kroatia fortsatt sliter med. Kroatia etter 1990. Det moderne Kroatia har staset på å gjenopprette og utbygge infrastrukturen; blant annet en ny motorveg mellom Zagreb og Split, her sør for tunnelen Sveti Rok. Kroatias moderne historie begynte i 1990 da nasjonen endret politisk og økonomisk system foruten å oppnå uavhengighet fra Jugoslavia i 1991. Ved slutten av krigen begynte Franjo Tuđmans regjering å miste popularitet, blant annet for dets engasjement i den tvilsomme privatiseringsprosessen tidlig på 1990-tallet. I 1995 vant opposisjonen overraskende i hovedstaden Zagreb, noe som førte til Zagreb-krisen da Tuđman nektet å akseptere resultatet. Kroatia ble medlem av Europarådet den 6. november 1996. De to neste årene var preget av å gjenopprette økonomien etter krigen. Den gjenværende delen av «Krajina» forhandlet fram en fredfull reintegrering med den kroatiske regjering. Erdut-avtalen underla området FNs administrasjon, men det ble formelt reintegrert med Kroatia den 15. januar 1998. Den kroatiske parlamentsbygning som stolt flagger både for nasjonen og EU. Tuđman døde i 1999 og parlamentsvalgene deretter ble den nasjonalistiske regjeringen erstattet av en sammenslutning av sentrum og venstre med Ivica Račan som statsminister. På samme tid ble presidentvalget holdt og vunnet av den moderate Stjepan Mesić. Račans regjering endret konstitusjonen fra et presidentsystem til et parlamentarisk system, overførte makt fra presidenten og til parlamentet og statsministeren. Den ny regjeringen startet også flere større byggeprosjekter, blant annet et statsstøttet boligprosjekt og byggingen av den viktige motorvegen mellom Zagreb og Split. Nasjonen kom seg igjen fra en mild nedgangskonjunktur i 1998 og 1999 og fikk merkbar økonomisk vekst i de påfølgende år. Arbeidsledigheten steg fortsatt fram til 2001 da den endelig begynte å dale. Med mange flyktninger som kom tilbake økte behovet for flere boliger. Račanregjeringen har ofte fått ros for å ha brakt Kroatia ut av den delvis isolasjonen fra Tuđmans tid. Nasjonen ble medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO) den 30. november 2000 og landet søkte om å bli medlem av Den europeiske union (EU) i februar 2003. På slutten av 2003 ble nye parlamentsvalg holdt og et reformert Kroatisk bondeparti (HDZ) vant under lederskap av Ivo Sanader som ble statsminister. I 2004 aksepterte og anbefalte Europakommisjonen at forhandlinger om medlemskap for Kroatia kunne begynne. Kommisjonens rapport beskrev Kroatia som et moderne demokratisk samfunn med en ansvarsfull økonomi. Schizaeales. Klatrebregner eller Schizaeales er en orden av bregner "(Pteridophyta)", som utgjør omtrent den gruppen som tidligere ble kalt "Filicales". Gruppen utgjøres av familier og slekter med ganske ulike bregner, men svært mange av dem er klatrende, og mange har lite til felles med andre bregnegrupper hva angår utseende. Familien "Schizaeaceae" består av små bregner med gaffelliknende blader og et karakteristisk utseende. Familien "Anemiaceae ser ut som «vanlige» bregner, men bærer sporene kun på to spesielle bladfliker. Familien av klatrende bregner – "Lygodiaceae" – ser også ut som «vanlige» bregner, men har ofte mer runde og regelmessig gaffel-strukturerte bladfliker, og klatrer ved hjelp av selve bladene og bladstilkene. Olav Aslakson Versto. Olav Aslakson Versto (22. juni 1892 – 13. juni 1977) var en norsk politiker og stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet. Han var født i Rauland. Han ble valgt til Stortinget fra Telemark i for første gang i 1928 og ble gjenvalgt åtte ganger. Versto var medlem av Vinje formannskap fra 1919 til 1931 og fra 1947 til 1955. Mellom 1931 og 1937 var han varaordfører. Han var også medlem av Telemark fylkesstyre i 1945. Han var far til politikeren Aslak Versto og bestefar til journalistene Olav Versto og Astrid Versto. Pteridales. Pteridales er en orden av bregner "(Pteridophyta)", som utgjøres av arter som har en «klassisk» plassering av sporehusene (sporangia) under bladene langs kanten, med sporehushopene (sori) gruppert i stripeformasjoner. Ofte er bladkanten litt brettet over sporehushopene. Klassifiseringen og taksonomien for denne gruppen er usikker og omstridt, og mange vil foretrekke å plassere dem under andre grupper, ikke minst den store ordenen Polypodiales. En av familiene, "Pteridiaceae", er på grunn av slektskap basert på molekylære studier gruppert inn i einstapefamilien, som nettopp tilhører "Polypodiales". Cosmos. "Cosmos: A Personal Voyage" er en tretten delers amerikansk tv-serie skrevet av Carl Sagan, Ann Druyan og Steven Soter, med Sagan i rollen som programleder. Den ble produsert av Adrian Malone, David Kennard, Geoffrey Haines-Stiles og Gregory Andorfer og regissert av produsentene og David oyster, Richard Wells, Tom Weidlinger og andre. Den dekket et vidt spenn av vitenskapelige emner som for eksempel livets opprinnelse og perspektiver på menneskets plass i universet. Serien ble først sendt av Public Broadcasting Service i 1980 og var den mest sette tv-serien (sendt på offentlig tv) i USA helt frem til 1990-tallet. Det fortsatt den mest sette PBS-serien i verden. Den vant en Emmy og en Peabody Award og har siden vært sendt i 60 land og blitt sett av over 60 millioner mennesker. En bok som oppsummerte serien ble også publisert. Serien var svært populær da den ble sendt i Norge. Burevestnik (idrettslag). Burevestnik (russisk: Буреве́стник, «Stormsvalene») var et landsdekkende idrettslag for studenter, elever og lærere i Sovjetunionen. Laget ble stiftet i 1957, og dekket både videregående skoler og høyere utdanning. I 1959 ble Burevestnik med i Fédération Internationale du Sport Universitaire (FISU). I 1970 omfattet laget omtrent 600 lokale studentidrettslag med mer enn 1,5 millioner medlemmer (inkludert 70 000 professorer, lærere og vitenskapelig ansatte). Utdanningsinstitusjonene som var med i Burevestnik hadde da 40 stadioner, 1250 gymsaler, 28 svømmehaller og 550 treningsanlegg. CSKA. CSKA (en forkortelse for Hærens sentrale sportsklubb i flere slaviske språk) var i de kommunistiske landene i Øst-Europa i perioden 1945-89 en betegnelse på idrettslag organisert av forskjellige militære styrker. I DDR het det tilsvarende idrettslaget Armeesportvereinigung Vorwärts. CSKA-klubbene ble i stor grad brukt til å gi "de facto" profesjonelle idrettsutøvere et skalkeskjul av amatøridrett. Disse idrettsutøverne var da ansatte i nominelle stillinger i militærvesenet, mens de i praksis kunne trene fulltid. Blant de mest kjente CSKA-klubbene var CSKA Moskva og CSKA Sofia. Hans Nord. Hans Nord (født 31. desember 1919, død 26. februar 2005) var en norsk filmfotograf. Nord var ansatt i Norsk Film AS fra 1944 til 1986. Han filmdebuterte som kameraassistent i 1954 på Arne Skouens "Cirkus Fandango", og avanserte til B-fotograf i 1959 på "Herren og hans tjenere". Han debuterte som sjefsfotograf på barne- og ungdomskomedien "Stompa & Co" i 1962, og har etter det hatt foto på kjente filmer som "Alle tiders kupp" (1964), "Broder Gabrielsen" (1966), "Kimen" (1974), "Reisen til julestjernen" (1976) og "Operasjon Cobra" (1978). Han gjorde i tillegg betydelig innsats som kameraopperatør i flere utenlandske produksjoner, slik som "En dag i Ivan Denisovitsj' liv" (1970), "The Call of the Wild" (1972) og den britiske krimthrilleren "Ransom" (1975). Han arbeidet med filmskapere som blant annet Ola Solum, Nils R. Müller, Øyvind Vennerød og Caspar Wrede. Nord bodde på Østerås i Bærum. Gametofytt. a>, som vokser på Tasmania. Den er omgitt av helt unge moseskudd. Gametofytt er en multicellulær struktur eller en generasjon, som enten hann- eller hunn-kjønnede kjønnsceller (gameter). Både gametofytt og gamet har bare et enkelt sett av kromosomer (n). Hos alger, bregner og andre planter som gjennomgår generasjonsveksling, vil slike gametofytter av ulike kjønn smelter sammen og danne en zygote med dobbelt sett av kromosomer (diploid). Denne zygoten vokser så gjennom celledeling til en diploid sporofytt, som er den andre og spore-dannende generasjonen av planten. Ved generasjonsveksling veksler altså en plante, bregne eller alge mellom den haploide gametofytt-generasjonen og den dipolide sporofytt-generasjonen. I bregner og mange andre planter er gametofytten svært liten og redusert, og dersom den utvikler seg i sin helhet inne i sporen uten å bryte ut av denne, har planten endospori. I blomsterplanter (angiospermer) er hunn-gametofytten (frøemnet) en stor "megagametofytt", mens hann-gametofytten (pollen) er en liten "mikrogametophytt". Når pollen befrukter frøemnet, blir det til et diploid frø, som i sin tur vokser opp til nye sporofytter. Endospori. Endospori er betegnelsen på det fenomen at en bregne, alge eller plantes gametofytt (haploid utviklingsgenerasjon med bare et sett av kromosomer) i sin helhet utvikler seg inne i organismens spore, uten å bryte ut av denne. Gametofytten blir derved aldri større enn selve sporen som produserer den. I bakterier kaller vi slike «innevoksende» fase-strukturer for endosporer, og de beskytter ofte bakterien. Innenfor bregneplanter er flytebregner (Salviniales) alene om å ha formering ved en kombinasjon av heterospori og endospori, og dette gjør deres formering mer lik formeringen hos frøplanter enn formeringen hos andre typer bregner. Det motsatte av endospori er eksospori, hvor gametofytt-generasjonen i løpet av sin utvikling bryter ut av sporen som skapte den, og utvikler seg ute i det fri utenfor sporen. De fleste bregneplanter har generasjonsveksling ved eksospori. Huaining. Huaining (kinesisk: 怀宁县; pinyin: "Huáiníng Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Anqing. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 206 løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper også gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Huaining Dehua. Dehua (kinesisk: 德化县; pinyin: "Déhuà Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Quanzhou. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Historie. Dehua er fra gammelt av kjent for sin porselen, Dehua-porselen. Området er rikt på kaolin, og den hvite porselen som produseres – i store mengder – er i Vesten gjerne blitt best kjent under det franske navnet "blanc de chine" («hvit fra Kina»). Det er i lange tider blitt produsert porselen som middagsserviser, lysestaker, sparegriser, fotorammer, smykkebokser, blomstervaser, hagedekorasjoner, figurer, statuer og meget annet. Dehuas produksjon utgjorde en relaivt stor andel av kinesisk eksportporselen som kom igang i stor stil allerede under Mingdynastiet men særlig under Qingdynastiet, og som gikk både til Vesten og til Japan og andre land i Det fjerne Østen. Fylket Dehua ligger nær den tidligere så store og viktige havnen i Quanzhou, som i lange tider var Kinas viktigste internasjonale handelshavn. Dette har også bidratt til at nettopp denne porselenen fikk en såpass stor utbredelse. Dehuaporselen er som regel helt hvit eller kremfarget, og ubemalt. Under Kangxiepoken, da de i ettertid mest verdifulle produktene ble til, fremhersket et rosa-kremfarget skimmer, mens det under Qianlong-keiserens regjeringstid snarer var en svak blålig tone i porselenet herfra. Noen særlig viktige porselensbrennovner i fylket stod i byen Qudougang. Men det var også mange andre ovner, i Jiachunling, Dalongkou, Neiban, Weiban, Houyao, Shipaige, Taipinggong og Wangyangkeng. Det antas også at den porselenstypen som gjerne kalles Marco Polo qingbai ble produsert i stor utstrekning i Dehua og noen omliggende fylker. Kulturminner. Porselenbrenneriene i Qudougong i Dehua fylke, fra Song-dynastiet og Yuan-dynastiet ("Qudougong Dehua yao yizhi", 屈斗宫德化窑遗址) ble i 1988 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Dehua Jinghe. Jinghe (kinesisk: 精河县; pinyin: "Jīnghé Xiàn"; uighur: جىڭ ناھىيىسى / Cing Nahiyisi) er et fylke i la den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Det er understilt det autonome prefektur Bortala. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Eksterne lenker. Jinghe Shuangliu. Shuangliu (kinesisk: 双流县; pinyin: "Shuāngliú Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Den er underlagt den subprovinsielle byen Chengdu. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Luftfart. Chengdu Shuangliu internasjonale lufthavn, den femte mest travle flyplassen i Folkerepublikken Kina, ligger i fylket. Vei. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Shuangliu Nyima. Nyima (kinesisk: 尼玛县; pinyin: "Nímǎ Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Tibet i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt prefekturet Nagchu. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Referanser. Nyima Gar. Gar (kinesisk: 噶尔县; pinyin: "Gá'ěr Xiàn") er et fylke i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Det er understilt prefekturet Ngari. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 219 løper gjennom området. Den fører fra Kargilik i den autonome region Xinjiang til Lhazê i Tibet. Eksterne lenker. Gar Tonglu. Tonglu (kinesisk: 桐庐县; pinyin: "Tónglú Xiàn") er et fylke i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger under den subprovinsielle by Hangzhou. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Eksterne lenker. Tonglu Yingjing. Yingjing (kinesisk: 荥经县; pinyin: "Yíngjīng Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Ya'an. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Kulturminner. Funnstedet Yandao ("Yandao chengzhi", 严道城址) fra Han-dynastiets tid og Kaishantempelets hovedhall ("Kaishan si zhengdian", 开善寺正殿) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Eksterne lenker. Yingjing Liangping. Liangping (kinesisk: 梁平县; pinyin: "Liángpíng Xiàn") er et fylke i den subprovinsielle by Chongqing i Folkerepublikken Kina. I 1999 var befolkningen på innbyggere, og i 2004. Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Liangping Pingding. Pingding (kinesisk: 平定县; pinyin: "Píngdìng Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Yangquan. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Samferdsel. Shitai Expressway, hovedferdselsåren mellom Shanxis hovedstad Taiyuan og naboprovinsen Hebeis hovedstad Shijiazhuang, fører i vest-øst-retning gjennom Pingding fylke. Også Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Kinas riksvei 307 passerer gjennom området. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Referanser. Pingding Chunhua. Chunhua (kinesisk: 淳化县; pinyin: "Chúnhuà Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Xianyang. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 211 løper gjennom området. Den fører fra Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui til Xi'an i Shaanxi. Eksterne lenker. Chunhua Badong. Badong (kinesisk: 巴东县; pinyin: "Bādōng Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under det autonome prefektur Enshi. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Administrative enheter. a> (i Yesanguan), en av de høyeste broer i verden Badong er delt i ti storkommuner og to kommuner. Fylkets sentrale urbane område består av Xinling på søndre bredd av Yangtze og de mindre storkommunene Dongrangkou og Guandukou på motsatt bred. De to sidene er knyttet sammen av Badongbroen. Økonomi og samferdsel. I fylket ligger den mektige Shuibuya-demningen med hele 1.840 MW produksjonskapasitet. Den leverer strøm til store områder i prefekturet. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Kinas riksvei 318 passerer gjennom fylket på sin vei fra Shanghai mot grensen til Nepal. Den høye Si Du-broen er del av riksveien, i Badong fylke. Eksterne lenker. Badong Luganda. Luganda eller ganda er et nigerkongo-språk i bantugruppa som snakkes av rundt 4,1 millioner mennesker i sørlige Uganda, blant annet i hovedstaden Kampala, men er ikke offisielt språk i landet. Det er et agglutinerende språk med subjekt–verb–objekt-ordstilling. I august 2008, startet et prosjekt som hadde som mål å oversette Mozillas nettleser Firefox til luganda. (Med unntak av arabisk og afrikaans, som ikke opprinnelig kommer fra det afrikanske kontinentet, vil Luganda bli det første afrikanske språket med en lokalisert utgave av Firefox. Ganyu. Ganyu (kinesisk: 赣榆县; pinyin: "Gànyú Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Lianyungang. Samferdsel. Kinas riksvei 204 går gjennom området. Den løper fra Yantai i Shandong sørover til Shanghai, og er innom blant annet Lianyungang, Nantong og Taicang. Eksterne lenker. Ganyu Changdao. Utsyn over Nanchangshan-øya (南长山岛), en av øyene i Changdao Changdao (kinesisk: 长岛县; pinyin: "Chángdǎo Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Yantai. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Fylket er en øygruppe, Changshanøyene (长山列岛), i Bohaihavet, nord for Penglai i Shandong. Øyene er kjente for sine sandstrender og vakre klipper. Det samlede landarealewt er på bare 56 kvadratkilometer, men sammenlagt kystlinje er 146 km lang. Ti av øyene er bebodde, og det er 22 ubebodde øyer; noen av dem er knapt større enn sandbanker. Det er en større småby, Touji (砣矶镇), med et folketall på 8.495, og syv mindre småbyer med 40 landsbyer. Øyene var lenge sperret for utlendinger. Kulturminner. Det arkeologiske senpaleolittiske Beizhuang-funnstedet (北庄遗址, "Beizhuang yizhi") ble i 1996 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Changdao Wen'an. Wen'an (kinesisk: 文安县; pinyin: "Wén'ān Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Langfang. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Referanser. Wenan Tongbai. Tongbai (kinesisk: 桐柏县; pinyin: "Tóngbǎi Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Nanyang. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Eksterne lenker. Tongbai Sheqi. Sheqi (kinesisk: 社旗县; pinyin: "Shèqí Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Nanyang. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Kulturminner. Sheqi-Shanshan-forsamlingshallen ("Sheqi Shanshan huiguan", 社旗山陕会馆) ble i 1988 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Sheqi Xichuan. Xichuan (kinesisk: 淅川县; pinyin: "Xīchuān Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Nanyang. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Kulturminner. Den tradisjonelle arkitektur i Jingziguan ("Jingziguan gu jianzhuqun", 荆紫关古建筑群) og Xiangyan-tempelet i Cangfang ("Cangfang Xiangyan si", 仓房香严寺) fra Tangdynastiets tid er oppførte på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Xichuan Baofeng. Baofeng (kinesisk: 宝丰县; pinyin: "Bǎofēng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Pingdingshan. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Kulturminner. Den Song-statlige ru-essen i Qingliangsi ("Qingliangsi Ru guanyao yizhi", 清凉寺汝官窑遗址) i storkommunen Daying 大营镇 ble i 2001 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Referanser. Baofeng Weishi. Weishi (kinesisk: 尉氏县; pinyin: "Wèishì Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Kaifeng. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Kulturminner. Xingguotempelets pagode (尉氏兴国寺塔, "Weishi xingguo sita") ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Referanser. Weishi Luoning. Luoning (kinesisk: 洛宁县; pinyin: "Luòníng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Luoyang. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Elven Luo renner gjennom fylket. Den nasjonale geoparken Shenlingzhai ligger i fylket. Den ble åpnet i 2007. Eksterne lenker. Luoning Ruyang. Ruyang (kinesisk: 汝阳县; pinyin: "Rǔyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Luoyang. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Ruyang er funnsted for en rekke viktige fossiliserte dinosaurer, blant dem "Huanghetitan ruyangensis", som ble beskrevet første gang i 2007. Eksterne lenker. Ruyang Luanchuan. Luanchuan (kinesisk: 栾川县; pinyin: "Luánchuān Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Luoyang. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Elven Yi har sitt utspring i fylket. Fylket har betydelige funn av molybden og wolfram. Eksterne lenker. Luanchuan Xin'an (Luoyang). Xin'an (kinesisk: 新安县; pinyin: "Xīn'ān Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Luoyang. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Kulturminner. Steinutskjæringene i Qiantangzhizhai ("Qiantangzhizhai shike", 千唐志斋石刻), «De tusen epitafer fra Tang-dynastiets bygning», ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner. Økonomi og samferdsel. I fylket ligger Xin'an kullkraftverk på 1.410 MW kapasitet, med planer om betydelig utvidelse. Kinas riksvei 310 går gjennom området. Denne viktige trafikkåren begynner i Lianyungang i Jiangsu, går vestover og ender i Tianshui i provinsen Gansu. Den går innom større byer som Xuzhou, Shangqiu, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an. Eksterne lenker. Xinan Eksospori. Eksospori er betegnelsen på det fenomen at en bregne, alge eller plantes gametofytt (haploid utviklingsgenerasjon med bare et sett av kromosomer) i en vesentlig del av livsfasen utvikler seg utenfor den sporen som produserte den, ved å bryte ut av denne. De fleste bregneplanter har generasjonsveksling ved eksospori, hvor gametofytten er en selvstendig, frittlevende fasestruktur som utvikler seg og eksisterer fysisk atskilt fra sporofytten (den andre organismegenerasjonen som har dobbelt sett kromosomer). Det motsatte av eksospori er endospori, hvor gametofytt-generasjonen i løpet av sin utvikling aldri bryter ut av sporen som skapte den, men utvikler seg i sin helhet inne i denne. Gametofytten blir derved aldri større enn selve sporen som produserter den. I bakterier kaller vi slike «innevoksende» fase-strukturer for endosporer, og de beskytter ofte bakterien. Innenfor bregneplanter er flytebregner (Salviniales) alene om å ha formering ved en kombinasjon av heterospori og endospori, og dette gjør deres formering mer lik formeringen hos frøplanter enn formeringen hos andre typer bregner. Mengjin. Mengjin (kinesisk: 孟津县; pinyin: "Mèngjīn Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Luoyang. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Navnet. Mengjin begynte som et fergested over Gulelven. Legenden forteller at kong Wu av Zhou krysset floden her, og dannet derpå en allianse (盟/"méng"/allianse + 津/"jīn"/fergested med andre fyrster. Men det finnes også andre forklaringer på hvordan navnet oppstod og om hvordan første skrifttegn ble erstattet med et nesten likelydende tegn. Lufthavn. Luoyangs flyplass, Luoyang Beijiao lufthavn, ligger i fylket. Eksterne lenker. Mengjin Kelan. Kelan (kinesisk: 岢岚县, pinyin: "Kělán Xiàn") er et fylke i byprefekturet Xinzhou i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde det 76.599 innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Europarådets generalsekretær. Flyfoto av Palais de l'Europe, Europarådets hovedkvarter, i Strasbourg. Dette er en oversikt over Europarådets generalsekretærer fra organisasjonen ble grunnlagt i 1949 og frem til i dag. Generalsekretæren er sjef for Europarådets sekretariat og velges av Parlamentarikerforsamlingen for en periode på fem år. Nåværende generalsekretær er norske Thorbjørn Jagland, tidligere Stortingspresident. Jagland avløste 1. oktober 2009 britiske Terry Davis, som tidligere satt i Det britiske parlamentet for Labour. Kursiv. Kursiv skrift er skrift som er "skråstilt", i motsetning til vertikalt rettstilt skrift (normal). Denne skrifttypen er influert av håndskrift, og brukes tidvis for å etterligne dette. Kursiv skrift brukes oftest for å understreke viktige ord eller poenger, eller av andre grunner atskille en del av en tekst fra de øvrige delene. Hvis man i et helt avsnitt som står i kursiv nevner et ord som i vanlig tekst skulle stått i kursiv, skal ordet skrives som normal skrift. Med andre ord: Hvis man skriver i kursiv, og trenger å «ytterligere» kursivere, skriver man ganske enkelt ordet med normal skrift. Europarådets ministerkomité. Flyfoto av Palais de l'Europe, Europarådets hovedkvarter, i Strasbourg. Ministerkomiteen møtes i den sirkulære salen nederst til høyre på dette bildet. Ministerkomiteen består av utenriksministrene fra alle Europarådets 47 medlemsstater. I komiteens daglige virke representeres disse av de respektive lands ambassadør til Europarådet. Formannskapet i Ministerkomiteen skifter hvert halvår, og innehas i dag av Sverige ved utenriksminister Carl Bildt. Norge og daværende utenriksminister Jan Petersen hadde formannskapet i Ministerkomiteen fra mai til november i 2004. Knut Roen. Knut Roen (født 27. april 1921, død 1993) var en norsk redaktør, journalist og forfatter. Han var redaktør av Dagbladet Sarpen i Sarpsborg fra 1979 til 1984. Han er kjent for sine humorbøker fra hjemdistriktet, han ga selv ut bøkene gjennom forlaget Valdisholm forlag. HTC Dream. HTC Dream (også solgt som T-Mobile G1 og Era G1) er en mobiltelefon (smartphone), produsert av HTC og markedsført av T-Mobile. Den er kjent under kodenavnene "HTC Kovsky" og "HTC Venus". Dream er den første telefonen med programvare utviklet av Google, kalt Android. Telefonen ble tilgjengelig for bestilling 23. september 2008. Den har en 3,2 tommer stor kapasitiv berøringsskjerm og et kamera med 3,2 megapiksler og autofokus. Eksterne lenker. Dream Rustbuskmåler. Rustbuskmåler ("Hydriomena ruberata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne måleren finnes over hele Norge. Den ligner på de beslektede artene seljebuskmåler og orebuskmåler, og er som disse temmelig variabel av utseende, men kan vanligvis kjennes på at vingene har en rødlig fargetone med to markerte, lysere felter, fra seljebuskmåleren også på flygetiden. Utseende. En middelsstor (vingespenn 28 – 32 mm), slank, vanligvis rødlig brun måler. Forvingens tegninger er som hos andre buskmålere ganske variable. Vanligvis er den lyst brunlig grå ved roten og i et tverrbånd midt på vingen, ellers mørkere. De mørkere partiene kan være nøytralt grå men har oftere et markert rustbrunt skjær, aldri grønnlig. Noen ganger kan den ha smale, rustrøde tverrbånd. Bakvingen er gråhvit. Larven er forholdsvis kraftig med noen korte børster, lyst rødlig gråbrun på farge. Levevis. Arten finnes i skog og buskmark, og larvene lever på selje ("Salix caprea") og andre vier-arter ("Salix" spp.). De voksne målerne flyr i mai – juni. Utbredelse. Arten finnes i det meste av Europa, bortsett fra i sør-øst, videre østover gjennom Nord-Asia, og også i Nord-Amerika. I Norge er den funnet over hele landet. Buskmålere. Buskmålere ("Hydriomena" spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Den omfatter omtrent 135 kjente arter, men bare fire av disse er funnet i Europa. Buskmålerne er middelsstore, slanke, mer eller mindre grå målere, vingene har ofte et grønn- eller rødskjær. Disse artene er gjerne svært variable når det gjelder vingenes tegninger. De kraftig bygde larvene lever på busker og løvtrær. I Norge forekommer seljebuskmåler, orebuskmåler og rustbuskmåler. Per Aage Pleym Christensen. Per Aage Pleym Christensen (født 28. februar 1966 i Tromsø) er en norsk skribent og politisk aktivist. Siden 2. juli 2005 har han vært redaktør av nettavisen Liberaleren, en nettavis han var med i redaksjonen av helt fra starten i 1999. Politisk engasjement. Per Aage Pleym Christensen var engasjert i Fremskrittspartiet i mange år, men meldte seg ut 4. mai 1994 i kjølvannet av «Dolkesjø»-landsmøtet. Han tok initiativ til å stifte FRIdemokratene Akershus 19. mai 1994. Han var medstifter av FRIdemokratene 19. juni 1994, men ble samme år medlem av Unge Venstre. Siden 1996 har han vært medlem av Venstre. Fremskrittspartiet. Han var medlem av Fremskrittspartiet og Fremskrittspartiets Ungdom 1985–1994. I denne perioden var han formann for Akershus Fremskrittsparti 1992–1994 og medlem av landsstyret i FrP. Han var også landsstyreoppnevnt medlem av FrPs stortingsgruppe. I 1992–1993 var han medlem av Fremskrittspartiets programkomite 1992–1993 for stortingsvalgprogrammet 1993–1997. Fra 1990 til 1992 var han medlem av FrPs kultur- og utdanningspolitiske utvalg. Per Aage Pleym Christensen var vararepresentant til Stortinget 1993–1997 og representant i Akershus fylkesting 1987–1991 og 1991–1995 for Fremskrittspartiet (uavhengig representant fra 4. mai 1994). Andre engasjementer. Gjennom årene har han vært bokanmelder for Bokavisen, Liberaleren, Fremskritt og Ideer om frihet. Han er også slektsforsker med spesielt engasjement innen Pleym-slekten. Oslo Opera og Oratoriekor. Oslo Opera og Oratoriekor er et prosjektkor som ble startet våren 2008. Korets formål er å gi dyktige sangere mulighet til å synge opera/operette litteratur og oratorier i samarbeid med orkester og solister. Nye medlemmer må avlegge stemme- og gehørtest for korets dirigent og kunstneriske leder. Man tar sikte på å bygge en stabil medlemsmasse på mellom 30 og 60 sangere. Dirigent er Rolf Nykmark. Skolemassakre. Skolemassakre, også kalt skoledrap og skoleskyting (etter det amerikanske "school shooting"), er en brutal skyteepisode som foregår på en skole. Voldshendelsene skjer vanligvis ved at én eller et par enkeltelever eller studenter, oftest unge gutter som er bevæpnet med pistoler, geværer eller automatvåpen, skyter og skader medelever og andre på skoleområdet. Selve skytingen skjer ofte mer eller mindre ukontrollert og kan ramme tilfeldige ofre. I de fleste skolemassakrene har én eller flere personer blitt alvorlig såret eller drept. Mange av massakrene har vært planlagt på forhånd, for eksempel som en type hevn eller markering, men kommer overraskende og uforutsigbart på omgivelsene. En kjenner til omkring 50 forskjellige alvorlige skyteepisoder og massedrap på skoler siden 1970-tallet. USA, Tyskland og også Finland, som hadde slike hendelser i 2007 og 2008, har oftere vært rammet enn andre land. I disse landene er våpentilgangen større og vold vanligere enn i for eksempel Norge. Skolemassakrer er dramatiske og tragiske, og hendelsene får derfor mye oppmerksomhet i nyhetsmediene over store deler av verden. Gjerningspersoner. I en analyse av skoledrapsmenn fortalte tre av fire gutter andre personer om planene sine før de ble begått. De færreste av drapsmennene hadde psykiske lidelser, brukte narkotika eller andre rusmidler. Imidlertid ble over femti prosent i undersøkelsen karakterisert som «nedtrykte og desperate». Norske voldsforskere, deriblant Kåre T. Pettersen og Ragnhild Bjørnebekk, har hevdet at unge voldsutøvere er følelsesmessig avstumpet, det vil si har en umoden personlighet og mangler evnen til medfølelse og innlevelse i andres smerte. Voldelige ungdommer innser ofte heller ikke alvoret i ugjerningene sine, men har et romantisk og urealistisk forhold til vold og et uvanlig selvbilde. For å hindre nye voldsehendelser har blant annet Bjørnebekk foreslått at samfunnet må jobbe med etikk og moral og ta aggressive og hatefulle depresjoner hos barn alvorlig. Flere er redd for smitteeffekten når skoleskytinger får bred medieomtale, det vil si at skoleskytinger skal inspirere andre ungdommer til å gjøre eller kopiere noe liknende. Longhua (Chengde). Longhua (kinesisk: 隆化县; pinyin: "Lónghuà Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Chengde. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Eksterne lenker. Longhua Longhua (Hainan). Longhua (龙华区; pinyin: "Lónghuá Qū") er et distrikt i den kinesiske provinsen Hainan. Det er del av byprefekturet Haikou. Eksterne lenker. Longhua Lianshui. Lianshui (kinesisk: 涟水县; pinyin: "Liánshuǐ Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Huai'an. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Eksterne lenker. Lianshui Fumin. Fumin (kinesisk: 富民县; pinyin: "Fùmín Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Kunming. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming. Referanser. Fumin Hongze (Huai'an). Hongze (kinesisk: 洪泽县; pinyin: "Hóngzé Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Huai'an. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Referanser. Hongze Lipu. Lipu (kinesisk: 荔浦县; pinyin: "Lìpǔ Xiàn") er et fylke i den autonome region Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Guilin. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 321 løper gjennom området. Den fører fra Guangzhou via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Eksterne lenker. Lipu Taiqian. Taiqian (kinesisk: 台前县; pinyin: "Táiqián Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt byprefekturet Puyang. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Samferdsel. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou, Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Referanser. Taiqian Fugong. Fugong (rosa) i Nujiang (gult) Fugong (kinesisk: 福贡县; pinyin: "Fúgòng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt det autonome prefektur Nujiang. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Referanser. Fugong Mainling. Mainling (kinesisk: 米林县; pinyin: "Mǐlín Xiàn") er et fylke i den autonome region Tibet i Folkerepublikken Kina. Det ligger i prefekturet Nyingchi. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Eksterne lenker. Mainling Yuli. Yuli eller Lopnur (kinesisk: 尉犁县; pinyin: "Yùlí Xiàn"; uighur: لوپنۇر ناھىيىسى / "Lopnur Nahiyisi") er et fylke i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Det er understilt det autonome prefektur Bayin'gholin. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 218 løper gjennom området på sin vei fra Yining til Ruoqiang, begge i den autonome region Xinjiang. Eksterne lenker. Yuli Piqan. Klippeveggemed buddhistiske huler i Toyok. Piqan (kinesisk: 鄯善县; pinyin: "Shànshàn Xiàn"; uighur: پىچان ناھىيىسى / "Piçan Nahiyisi") er et fylke i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Det er understilt Turfan. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Kulturminner. Yanghaigravene ("Yanghai muqun", 洋海墓群) og grottetemplene i Toyuq (Toyok) ("Tuyugou shiku", 吐峪沟石窟) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Eksterne lenker. Piqan Kalpin. Keping i Aksu i Xinjiang Kalpin (kinesisk: 柯坪县; pinyin: "Kēpíng Xiàn"; uighur: كەلپىن ناھىيىسى / Kelpin Nahiyisi) er et fylke i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger under prefekturet Aksu. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Eksterne lenker. Kalpin VM i friidrett 2007 – 100 meter damer. __NOTOC__ Dette er de offisielle resultatene fra 100 meter damer ved VM i friidrett 2007 som ble avholdt på Nagai Stadium på 26. august og 27. august. Det deltok til sammen 74 utøvere i øvelsen fordelt på åtte innledende heat. Referanser. 100 d Karakash (Hotan). Karakash, Karakax eller Moyu (kinesisk: 墨玉县; pinyin: "Mòyù Xiàn"; uighur: قاراقاش ناھىيىسى / Karakaş Nahiyisi) er et fylke i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Det er understilt prefekturet Hotan. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Kulturminner. Mazhatage-forsvarsverkene ("Mazhatage shubao zhi", 麻扎塔格戍堡址) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Vei. Kinas riksvei 315 løper gjennom området. Den fører vestover fra Xining i provinsen Qinghai til Kashgar (Kashi) i Xinjiang. Eksterne lenker. Karakash Shufu. Moské i Upal i fylket Shufu Shufu (kinesisk: 疏附县; pinyin: "Shūfù Xiàn "; uighur: قەشقەر كونا شەھەر ناھىيىسى / Keşker Kona Şeher Nahiyisi) er et fylke i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Den er del av prefekturet Kashgar. I 1999 hadde det en befolkning på innbyggere. Kulturminner. Mo'er-klosteret og graven til Mahmud al-Kashgari står på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 314 løper gjennom området. Den utgjør den kinesiske delen av Karakoramveien, som løper sørover til fjellpassene inn i Pakistan og fortsetter ned til det pakiskanske lavland. Eksterne lenker. Shufu Song. Song (kinesisk: 嵩县; pinyin: "Sōng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Luoyang. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Elven Yi renner gjennom fylket. Byen Song var Kinas første hovedstad under Xia-dynastiet. Kulturminner. Chengbrødrenes hjemsted ("Liang Cheng guli", 两程故里) – Cheng Yi og Cheng Hao – ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Referanser. Song Tuquan. Tuquan (kinesisk: 突泉县; pinyin: "Tūquán Xiàn") er et fylke i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Det er understilt ligaen Hinggan. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 111 løper gjennom området, på sin vei fra Beijing via Chifeng til Jiagedaqi i provinsen Heilongjiang. Referanser. Tuquan Duolun. Duolun (kinesisk: 多伦县; pinyin: "Duōlún Xiàn") er et fylke i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Det ligger under ligaen Xilin Gol. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Referanser. Duolun Zuoyun. Zuoyun (kinesisk: 左云县, pinyin: "Zuǒyún Xiàn") er et fylke i byprefekturet Datong i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 314 km² og har ca. 140 000 innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Baishui. Baishui (kinesisk: 白水县; pinyin: "Báishuǐ Xiàn") er et fylke i byprefekturet Weinan i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. I 1999 var befolkningen på 271.991 innbyggere. Kulturminner. Cang Jies grav og tempel ("Cang Jie mu yu miao", 仓颉墓与庙) ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Cang Jie er en mytologisk skikkelse, og flere andre steder i Kina påberoper seg å være hans gravsted. Benedikte Kvavik. Benedikte Kvavik (født 28. september 1991) er en norsk fotballspiller fra Lyngdal. Hun debuterte for Amazon Grimstad i Toppserien den 12. april 2008 mot Trondheims-Ørn. Kvavik er tidligere Sør-norsk mester med kretslaget der hun var kaptein. Kvavik er tatt opp til Norges juniorlandslag i fotball. Hun har per i dag 10 kamper for aldersbestemte landslag og står bokført med 2 mål. Kvavik spiller idag fotball i 2. divisjon for Lyngdal og fullførte våren 2011 sin KRIK utdannelse ved Sagavoll FHS. Valter. Valter og Walter er mannsnavn med opprinnelse i gammelhøytyske "waltan", «herske», og "heri", «kriger, hær». Valtteri er en finsk form av navnet. Utbredelse. I Tyskland var "Walter" og "Walther" populære navn på guttebarn født på første halvdel av 1900-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Dave Kushner. Dave Kushner med Velvet Revolver under Gods of Metal 2007 Dave Kushner (født 16. november 1965 i Los Angeles, California) er en amerikansk musiker og rytmegitarist i hardrockbandet Velvet Revolver. Han har tidigere spilt i Wasted Youth, Infectious Grooves, Electric Love Hogs, Cyco Miko, Zilch og Loaded og spiller både gitar og bassgitar. Oversvømmelsen av Guleelven i 1887. Oversvømmelsen av Guleelven i 1887 var en av verdenshistoriens verste naturkatastrofer, med et sted mellom 900 000 og 2 000 000 dødsofre. Guleelven ("Hunang He") har i århundrer utgjort en svært stor flomfare langs sitt midtre og nedre løp på den nordkinesiske slette. Dette skyldes kombinasjonen av et stort pannekakeflatt terreng på begge sider og det forhold at den fører med seg store mengder sedimenter som avsettes på elvebunnen og bidrar til at den blir liggende stadig høyere. Elven drenerer store høytliggende fjellområder i vest, og i år med stor snøsmelting og mye nedbør er vannføringen ekstra kraftig. I århundrer har bøndene langs elven bygget diker langs elvebredden på begge sider, noe som tildels bare kan sies å ha forsinket og samtidig forverret oversvømmelsene. At det særlig har vært i nedgangstider at vedlikeholdet av dikene har ligget etter, har medført at flere av flomkatastrofene har kommet på tidspunkter da Kina har vært dårligere rustet enn ellers til å håndtere kriser. Flommen i 1887 fulgte etter lengre tids kraftig nedbør, og den stadig økende vannføringen førte til slutt til at flomvannet gikk over dikene. Det antas vanligvis at det første dikebruddet var ved Huayuankou, nær byen Zhengzhou i provinsen Henan. Ettersom det omliggende terrenget var lavt, flommet vannmassene ut over store områder, anslagsvis 120 000 kvadratkilometer. Landsbyer og byer ble satt under vann. Etter oversvømmelsen var to millioner kinesere hjemløse. Etterfølgende hungersnød og epidemisk sykdom krevde like mange liv som selve flommen. Dette var en av de verste oversvømmelser av Guleelven noensinne, skjønt oversvømmelsen i 1931 kan ha kostet vel så mange livet. Kina 1887 Brunskjegg. Brunskjegg, også kalt skjegglav (feilaktig) eller trollskjegg (latin: "Bryoria") er en slekt av hengende lav. Plantelegemet (thallus) – som i likhet med andre lavslekter er en symbiose mellom en sopp og en fotosyntesevert (alge) – henger på grener i trær og kan bli inntil 90 cm langt. Legg merke til at ordet skjegglav er det korrekte navn på slekten"Alectoria", mens enkelte arter innen brunskjegg-slekten har navn med «skjegglav» i seg. Brunskjegg er vanlig på spesielt gran i Norge, men også på bjørk og andre treslag. Reduksjon av svovel i nedbøren i Norge har gitt økt framvekst av skjegglav og brunskjegg. Man kan plukke mørk brunskjegg og lage grøt av den. Indianerne i Nord-Amerika brukte svart skjegglav "(Bryoria fremontii)" til mat i krisetider. Gråhvit skjegglav kan også brukes til sårvask hvor en håndfull lav pr. liter vann kokes i ti minutter. Væsken brukes til å vaske såret med og kompressen kan dynkes i væsken. Lokomotiv (idrettslag). Lokomotiv (russisk: Локомотив) var et landsomfattende idrettslag i Sovjetunionen. Laget var organisert av jernbanearbeidernes fagforening, og var et av de eldste i Sovjetunionen. Klubben ble stiftet i 1936, men var en etterfølger av Oktoberrevolusjonsklubben i Moskva, stiftet i 1923 av jernbaneansatte. I 1972 hadde Lokomotiv 1,3 millioner medlemmer fordelt på 7000 lokale grupper. Disse drev med mer enn 40 idrettsgrener. I januar 1973 drev Lokomotiv 247 stadioner, over 500 idrettshaller, 260 skisteder, 127 skytebaner, 36 svømmehaller og over 6000 utendørs idrettsanlegg slik som blant annet fotballbaner. Etter Sovjetunionens oppløsning fortsatte Lokomotiv virksomheten i Samveldet av Uavhengige Stater. Blant de mest kjente lagene i Lokomotiv-systemet er fotballklubbene Lokomotiv Moskva og Lokomotiv Nizjnij Novgorod, og rugbylaget Lokomotiv Moskva. Linda Nochlin. Linda Nochlin (født 1931 i New York) er en amerikansk professor i kunsthistorie. Hun regnes som en ledende feministisk kunsthistoriker, og hennes essay "«Why Have There Been No Great Women Artists?»" fra 1971 regnes som en vannskille i kunsthistoriefaget. Nochlins argumenter var sosiale forventninger knyttet til kvinners yrkesutøvelse, begrensninger knyttet til kvinners adgang til akademistudier, og generelle romantiske kunstnermyter. Nochlin har en BA fra Vassar College, en MA i English fra Columbia University, og er dr.philos. i kunsthistorie fra "Institute of Fine Arts" ved New York University, 1963. Foruten feministisk kunsthistorie er hun best kjent for studier av realisme, særlig Courbet. Hun har arbeidet ved Yale University, City University of New York og Vassar College; og sist ved "Institute of Fine Arts". Nochlin har vært med-kurator for flere kunstutstillinger, blant annet "Women Artists: 1550-1950" på Los Angeles County Museum of Art i 1976 og "Global Feminisms" på Brooklyn Museum of Art i 2007. Essaysamlingen "Self and History: A Tribute to Linda Nochlin" ble utgitt i 2000, med bidrag fra flere forfattere om tema fra hennes karriere. Andresen & Butenschøn. Andresen & Butenschøn AS er et norsk forlag som ble opprettet i 1985 av Barthold A. Butenschøn, Hans B. Butenschøn og Anton Fredrik Andresen. I 2006 gikk Bjørn Smith-Simonsen inn på eiersiden i forlaget. 31. juli 2010 byttet forlaget navn til Dreyers forlag. Spartak (idrettslag). Spaktak (russisk: Спартак, «Spartacus») var Sovjetunionens første og største landsomfattende idrettslag. Laget var tilknyttet fagforeningene, og omfattet folk i en lang rekke yrkesgrupper, som folk i handelsnæringen, konsumentvareindustrien, den sivile luftfarten, utdanningssektoren, helsevesenet og en lang rekke andre. Spaktak ble til i 1925-26 som en sammenslutning av flere mindre idrettslag. Laget fikk formell status som landsdekkende idrettslag i 1935. I 1975 organiserte Spartak 23 000 lokale treningskollektiver (inkludert 100 «ordentlige» sportsklubber). Til sammen var 6,2 millioner mennesker organisert i Spartak-systemet, i 40 forskjellige idrettsgrener. Spartak hadde til samme tid 238 stadioner, 89 svømmehaller, 1800 innendørshaller, 1300 fotballbaner, 2600 treningsanlegg og 264 idrettsskoler for barn og ungdom (med tilsammen 75 000 elever). Blant de kjente klubbene i Spartak-systemet er FK Spartak Moskva med en lang rekke sovjetiske serie- og cupmesterskap i fotball. Spartak fikk Leninordenen i 1937. Friskvern. Friskvern handler om å ta hånd om mennesker mens de er friske. Det handler om å forebygge framfor å reparere. Friskvern er å styrker menneskers helse og skaper forutsetninger for god livskvalitet for den enkelte. Friskvern handler om å forebygge uhelse. I Stortingsmelding nr. 16 (2002–2003) "Resept for et sunnere Norge" – rettes søkelyset mot folkehelsepolitikken: forebygge mer for å reparere mindre. Samtidig åpner arbeidsmiljøloven for større satsing på å forebygge arbeidsrelatert sykdom. Friskvernkonsulent er et innovativt yrke og dagens metode for å oppnå lavere sykefravær i bedriftene, mer energi og bedre konsentrasjon i hverdagen. Friskvernskonsulenter har tverrfaglig spesialistutdannelse i forebyggende helse, og jobber mot private og bedrifter. Axels tivoli. Axels tivoli er en av Europas mest erfarne tivoli aktører. Det er skandinavias største ambulerende tivoli og tar plass på mange forskjellige festivaler og tivoli, som blant annet Romsdalsmartnan, Momarkedet, Dala mart'n og Eidsvoll-dagene. Historikk. Axel Andreasson startet med tivoli i 1928. Før det reiste han rundt på markeder med foreldrene sine og solgte grønnsaker og egg som de produserte på gården hvor de bodde. Han var foretingsmann og kjøpte sin første karusell, fordi han mente barn også skulle ha muligheten til å ha det gøy på markedet. Tivoliet gikk bra for Axel og tivoliet vokste med flere attraksjoner. Idag er det ett hundretalls karuseller i tivoliet og i tillegg mange kiosker og bamseboder osv. Idag er Axels tivoli skandinavias største. = Ali Baba =. Ali Baba eller det flygende teppe er ett teppe man sitter på som går rundt og rundt. Batman. Batman er en karusell hvor man går rundt og rundt ikke ulikt Ali Baba. Forskjellen er at her går setene rundt så gjennom turen vil du dreie 360 grader rundt. Radiobilene. Radiobilene er en klassiker i Axels tivoli. Man kan sitte opptil to stykker i en bil, man kjører rundt for å krasje i motstanderen. Jumping. Jumping eller Hulken er en karusell som går rundt og rundt Hulken som står i midten. Den går både framover og baklengs, mens den hopper og sprøyter røyk. Waltzer. Waltzer alias kaffekoppene er en karusell som alltid gjør suksess. Harry Potter. Morohus med inspirasjon fra Harry Potters verden. Den har tidligere hatt navnet "American show", "Ghostbusters" og King`s circus, men ble i nyere tid malt om med dekorasjon ifra Harry Potter filmene. Leif Måsvær. Leif Måsvær (født 1941) var ordfører i Stavanger kommune for partiet KrF i to perioder 1988–1989 og 1994–1995. Han ble etterfulgt av Leif Johan Sevland. Leif Måsvær har vært leder for Forus Næringspark. Fiskerjenten. Fiskerjenten er en fortelling, eller snarere en roman, av Bjørnstjerne Bjørnson. Fortellingen ble utgitt første gang på norsk i 1868 og ble oversatt til svensk, finsk, tysk og engelsk like etter utgivelsen. Vår første kunstnerroman. "Fiskerjenten" er blitt kalt vår første kunstnerroman. Boka forteller om det naive, viltre og vakre naturbarnet Petra og hennes eiendommelige utvikling, inntil hun debuterer offentlig som skuespiller i Kristiania. Handlingen utspiller seg både i by og bygd. Petra vokser opp i en småby på Nordvestlandet som likner atskilling på Molde, og det er en fjordby med «yndige Haver» omgitt av «evige Snefjelde», og der folk kan sitte ute på tretrapper, «halvt dækkede med Rosenbuske». Hun forlater hjembyen en stund etter at hun blir konfirmert, oppholder seg en kort tid i Bergen, bor et par år på en prestegård i Bergens Stift, innen hun fullfører sin utdannelse i selve hovedstaden. Moren er en ugift, sterk og driftig kvinne som nyter stor respekt og forsørger seg selv og sitt barn, bl.a. ved å handle med fisk og drive bevertningssted for sjøfolk. Petra har kunstnerblod i årene fra farens slekt. Hun vet ikke at den fløytespillende, men ellers tiltaksløse, Pedro Ohlsen, er hennes far, før etter at han er død; selv om hun er oppkalt etter ham og har vært på epleslang i hagen hans. Hun har gode evner, men trenger hjelp til å utvikle dem. Ti til tolv år gammel har hun ennå ikke lært å lese skikkelig, men hun er en lystig anfører for guttene i gata og viker ikke unna for gale streker. Prestesønnen Hans Ødegaard ser det som en oppgave å undervise henne og forberede henne til konfirmasjon. Impulsiv som hun er, vikler hun seg etter hvert inn i konflikter som synes uløselige, noe som henger sammen med at hun ikke forstår dybdene i eget sinn. Før hun vet hvordan det egentlig har gått til, har hun som nykonfirmert gitt tre unge menn håp om ekteskap, den ene av dem er Ødegaard. Men ingen av de tre får henne når det kommer til stykket. Det oppstår den rene lynsjestemning i byen. Under dramatiske omstendigheter må hun flykte, først til Bergen der hun for første gang får oppleve teaterkunsten, noe som blir avgjørende. Hun bestemmer seg for å bli skuespiller. Hun forlater imidlertid Bergen, og på veien søker hun ly i en avsidesliggende prestegård hos en prost og hans datter som er jevngammel med Petra. Der får hun møte verdenslitteraturen, og i hemmelighet lærer hun seg utenat lange avsnitt av sentrale diktverk. Da det blir oppdaget at hun huser skuespillerdrømmer, erfarer hun en konflikt mellom et delvis kulturfiendtlig kristendomssyn og skuespillkunsten. I utgangspunktet anser prosten skuespilleryrket som syndig. Han møter imidlertid velartikulert motstand fra ingen ringere enn Hans Ødegaard, som er en venn av prostefamilien. Han har i mellomtida tilegnet seg et lysere, kulturåpent, mer grundtvigsk preget kristendomssyn. Vi må anta at prostens avdøde hustru også har stått for et tilsvarende syn, at hans elskede datter har fått noe av dette med seg fra sin mor, og at dette bidrar til at prosten evner å snu. Grundtvigs navn nevnes imidlertid ikke, Men vi får vite at Ødegaard planlegger å reise folkehøgskole i bygda. Prosten innser omsider at han bør støtte Petra i det hun opplever som sitt livs kall i stedet for å motarbeide det. Fengslende. "Fiskerjenten" er en original bok, og i all hovedsak er den fremdeles frisk og fengende lesning. Fra første stund fikk den et stort publikum. Med sine sterke og eiendommelige kvinner peker den framover mot kvinneskikkelser som hører hjemme i norsk litteratur etter det såkalte "moderne gjennonmbrudd". Det har vært reist innvendinger mot de i og for seg interessante, diskusjonene/utredningene om kunst kontra kristendom mot slutten. Man har ment at de er uheldige for den kunstneriske helhetsvirkning. De fører imidlertid like inn i brytningen mellom sentrale åndsstrømninger i samtida. Ny aktualitet. "Fiskerjenten" kom som lydbok i 2001 med Nils Johnson som oppleser. Filmen "Det største i verden" (2001), med Herborg Kråkevik i hovedrollen, er skapt over Bjørnsons bok, men filmskaperen har tatt seg store friheter i forhold til Bjørnsons tekst. Kari Thu. Kari Thu (født 11. februar 1939 på Buøy i Stavanger) var Stavangers første kvinnelige ordfører (H). Da hun var to år gammel flyttet hun med sine foreldre til Hundvåg, hvor hun har blitt boende siden. Kari var enebarn og bodde lenge sammen med bare sin mor, for faren seilte i utenriksfart. Det hadde også sine fordeler, for ni år gammel fikk hun blant annet være med ham på en tur til New York. Kari utdannet seg til lærer, og hun praktiserte først på Buøy og siden på Hundvåg fram til 1978. I 1972 ble hun valgt inn i bystyret for Høyre. I 1978 ble hun kommunalråd sammen med Hilmar Egeli og Halvor Hjertvik, de første kommunalrådene i Stavanger. Det vakte en smule oppsikt da Kari Thu i 1982 ble utnevnt til ordfører i Stavanger. Hun overtok etter Arne Rettedal som ble kommunalminister. Hun arbeidet også mye med å forsvare Stavangers posisjon som «oljehovedstad», samtidig som det var viktig å bevare byens særpreg. Økonomien for kommunen i denne perioden var god, noe skoler, barnehager, kirker og bydelshus nøt godt av. I denne perioden kom også Konserthuset, Stavanger kulturhus på Sølvberget og Musikk-konservatoriet med musikkskolen, så byen fikk et virkelig løft. I 1988 overtok Leif Måsvær som ordfører. I 1990 ble hun utnevnt til reiselivssjef i Rogaland. Ebenist. En ebenist er en kunstsnekker som utfører finere snekkerarbeider og arbeider i edle tresorter. Produktene var særlig eksklusive møbler og interiørdetaljer. Ordet er avledet fra ibenholt ("ebenholz", "ebony" osv.), en tresort som gjerne har blitt benyttet av kunstsnekkere opp i gjennom tidene. Betegnelsen "ebenist" er oppstått i Frankrike på 1600-tallet, og faget er særlig kjent derfra, men er også brukt i en rekke andre europeiske land. Kundene hørte til i de øvre sosiale lag. Ebenisten var en eksklusiv møbelsnekker, og det er generelt ingen klar grense mellom møbelsnekkerfaget og ebenist. I Norge har det ikke vært håndverkere som har kalt seg ebenister, og møbler av slik kvalitet kom oftest til Norge som importvarer. Seksuell Empati. "Seksuell Empati" er et scenekunstprosjekt for ungdom laget av Jarl Flaaten Bjørk i «Flaatenbjørk kompani». Prosjektet er i to deler: "Seksuell Empati vol.1 – Handlinger", og "Seksuell Empati vol.2 – Identiteter". Tittelen hentyder til en slags seksuell medfølelse, og stykkene er et kunstnerisk bevistgjøringsproskekt der man søker å gjøre publikum, og i særlig grad ungdom, klar oppmerksom på seksuelle krenkelser og overgrep. Prosjekt er støttet av Norsk kulturråd. Stykket har turnert med Den kulturelle skolesekken i Rogaland, og har også turnert i Vest-Agder, Akershus og Vestfold. "Seksuell Empati vol 1" er spilt 165 ganger på forskjellige ungdomsskoler. Njård Fekting. Njård Fekting (stiftet i 2006) er avdelingen for fekting i idrettslaget Njård. Njård Fekting har sitt utspring fra da Oslo Fekteklub i 2006 la ned sin aktive virksomhet etter 100 år, og ble en del av Njård sin organisasjon. Målsetningen var å få en bedre økonomi og administrasjon. Njård Fekting har treningslokaler i Njårdhallen i Oslo, og har over 300 medlemmer. Klubben er den med flest aktive fektere i Norge. De kjører nybegynnerkurs i fekting for barn og voksne hvert halvår. Oslo Fekteklub. Oslo Fekteklub (1906–2006) var en fekteklubb fra Oslo. Klubben regnes som en legende innen norsk fekting, og har vært dominerende innen fekteidretten i Norge, med Sturla Blanck Torkildsen og Nils Koppang som to kjente profiler med tilhørighet til klubben. I 2006 gikk Oslo Fekteklub inn i Njård Fekting og ble dermed del av en større organisasjon. Aleksandr Tarkovskij Hemminghytt. Aleksandr Tarkovskij Hemminghytt (født 1986) er en norsk fekter som fekter for Njård fekting. Han er en del av Njård sitt «Team Safetec». Ludvig Hillestad. Ludvig Hillestad (født 9. august 1988) er en norsk fekter som fekter for Njård fekting. Han er en del av Team Safetec og har mange medaljer fra NM og junior NM. VM i friidrett 2007 – 200 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene fra 200 meter herrer ved VM i friidrett 2007 som ble avholdt på Nagai Stadium den 28. august til 30. august. Det deltok til sammen 59 utøvere i øvelsen fordelt på åtte innledende heat. Finalen. 30. august 2007 Referanser. 200 h Liste over Telemarks fylkesmenn. Liste over Telemarks fylkesmenn omfatter også amtmenn i Bratsberg amt. Begrepene "fylke" og "fylkesmann" erstattet "amt" og "amtmann" 1. januar 1919. Fylkesmannsembetet har sete i Skien. Eksterne lenker. Telemark, fylkesmann i Verner. Verner og Werner er mannsnavn med opprinnelse i gammelhøytyske "warnôn", «forsiktighet», og "heri", «kriger, hær». Utbredelse. I Tyskland var "Werner" et populært navn på guttebarn født på første halvdel av 1900-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Jules Barbey d'Aurevilly. Jules Barbey d'Aurevilly malt av Émile Lévy Jules Barbey d'Aurevilly, (født 2. november 1808 i Saint-Sauveur-le-Vicomte – død 23. april 1889 i Paris) fransk forfatter, poet, samfunns- og litteraturkritiker, journalist og polemiker. Han er hovedsakelig kjent for sitt litterære verk, som, mye på grunn av sin originalitet, ikke kom ut av den litterære skjærsilden og ble anerkjent som viktig, før på slutten av det tyvende århundret. Liv og forfatterskap. Jules Barbey d’Aurevilly ble født på de dødes dag, 2. november, i 1808 og var eldst av tre søsken. Han vokste opp i området mellom Saint-Sauveur og Valognes i Basse-Normandie, og området er bakteppe i flere av hans romaner. Han brøt tidlig med familien og sin katolske tro, men fant tilbake til den senere i livet. Revolusjonskrigenes herjinger preger hans forfatterskap, hvor han forsøker å gi den tapende siden, royalistene og den katolske kirke, et ansikt. Barbey var også en utpreget dandy, i ordets rette forstand, slik han definerer det i essayet "Du Dandysme et de Georges Brummel", og mange av hans litterære skikkelser bærer de samme trekkene. Victoria (rabarbra). Victoria er en rabarbrasort. Dette er en av de mest kjente rabarbrasortene i Norge. Victoria gir som oftest stor avling med lange og middels tykke stilker som hovedsakelig er grønne. Stilkene har lavt innhold av oksalsyre og middels innhold av eplesyre. Den egner seg best til saftproduksjon. Sortene er tatt opp på EU’s offisielle liste over grønnsaksorter. Lars H. Lende. Lars Hovland Lende (1882–1971) var en vennlig mann fra Haugesund. Han bodde størsteparten av livet sitt i Stavanger, der han levde som bybyoriginal. Han levde tildels av å selge et selvprodusert blad han kalte «fag-amatøren». Han kledde seg alltid nokså aparte, slik at han, selv om han ikke var særlig stor av høyde, lett lot seg gjenkjenne i en større forsamling. Han kjøpte også ponnier for pengene fra fagamatøren. Disse ponniene lot han barna i Stavanger og etterhvert, om somrene nedover hele Sørlandskysten, få glede av, ved ridning og trilleturer. I tilknytning til Stavangers kulturarrangementer i 2008, er der laget musikal om ham, med tekst av Per Inge Torkelsen og Svein Tang Wa i rollen som «Lenden». Lendeparken i Stavanger har navn etter Lars H. Lende. Spangsberg (rabarbra). Spangsberg er en rabarbrasort. Spangsberg gir stort avling av middels lange og middels tykke stilker som er mellomrøde på farge. Stilkene har middels innhold av både oksal- og eplesyre. Walther P22. Walther P22 er en halvautomatisk pistol fra Carl Walther GmbH Sportwaffen. Pistolen er i kaliber .22 Long Rifle og er beregnet for sivilt bruk, til blinkskyting og rekreasjonskyting. Det finnes også en variant; P22 Target, som har lengre løp (127 mm) og er bedre egnet til blinkskyting. En skifter enkelt fra standard til Target modell ved å skifte løp og sette på en løpsvekt foran. Pistolen er en mini-versjon av Walther P99 (kaliber 9 x 19 mm Luger), har dobbel sikring, polymergrep med utskiftbar bakdel og utvendig hammer. Rammen er av aluminium og bidrar til meget lav vekt (430 gram). Det finnes et utvalg av tilbehør; som rødpunktsikte, fiberoptiske sikter, lasersikte og lyddemper. Pistolen hadde endel barnesykdommer, bl.a med dårlige magasiner, og er fremdeles ikke en 100% pålitelig pistol. Walther P22 ble brukt både ved Virginia Tech-massakren i 2007 og massakren ved Kauhajoki yrkesskole i 2008 VM i friidrett 2007 – 200 meter damer. Øvelsen 200 meter damer ved VM i friidrett 2007 som ble avholdt på Nagai Stadium den 29. august til 31. august. Finalen. 31. august 2007 Referanser. 200 d Kenneth Storvik. Kenneth Storvik (født 27. februar 1972) er en tidligere norsk fotballspiller. Han spilte blant annet i klubbene Åsane, Brann, Frem, Lyngby, Viking, Helsingborg og Rosenborg. Kenneth Storvik er fra Bergen, men han ble fotballveteran før han havnet i Brann. Han gikk til Viking da han tok steget inn i eliten, etter å ha startet i Åsane. Han ble seriemester med Viking i 1991 og det samme i svenske Helsingborg åtte år senere, klubben han dro til etter Viking. I Viking spilte han hele 263 kamper og scoret 38 i løpet av sine seks år i klubben. Så havnet Kenneth i Rosenborg, der skader spolerte medaljehøsten. Til slutt endte det hele med at Storvik la opp og flyttet hjem til Bergen i september 2001. Totalt ble det bare åtte RBK-kamper for Kenneths del: Fem i serien og tre i Champions League. Over et år etterpå, følte Storvik plutselig at foten var leget. Midtbanespilleren ønsket å spille fotball igjen, og takket først ja til en avtale med de svenske dobbeltmestrene Djurgården. Men etter ønske fra hans gravide kone, droppet han tilbudet fra Stockholm og ble Brann-spiller i stedet. Også året i Brann var preget av skader og Kenneth valgte å legge opp etter 2003. Storvik er sammen med Rune Sagstad og Steinar Aase de eneste bergensere som ble seriemester i fotball mellom Branns mesterskap i 1963 og 2007. Den hellige ånds menighet. Den hellige Ånds menighet er et av 7 sogn i Tromsø katolske stift i den katolske kirke i Norge. Sognet ble opprettet den 5. oktober 2003, ved utskillelse fra St. Eysteins menighet i Bodø og omfatter alle kommuner på Helgeland, bortsett fra Rødøy. Sognet har sitt hovedsete i sognekirken Den hellige Ånds kirke i Mosjøen. Før delingen hadde antall registrerte katolikker i modermenigheten St. Eystein økt fra 223 den 1. januar 1993 til 543 den 1. januar 2003. I tillegg til hovedkirken i Mosjøen, består sognet av Vår Frelsers Kirke på forstedet Selfors i Rana, Mariakapellet i Sørsolvær i Lurøy kommune, og messesteder i Nesna (Den norske kirke), Brønnøysund (Kapellet på sykehjemmet, Skulesvei 13) og Sandnessjøen (Sykehuskapellet, Prestmarkveien 1). Paolo Pellegrin. Paolo Pellegrin (født 1964 i Roma) er en italiensk fotograf med verdensomspennende anerkjennelse. Han fullførte sitt studium ved institutt for fotografering i Roma. I begynnelsen av 1990-årene flyttet Pellegrini til Paris og arbeidet i de følgende årene som fotojournalist. I 2005 mottok han sin første utmerkelse fra World Press Photo for sine fotografier om AIDS i Uganda. I 2001 ble Pellegrin tildelt et stipend fra Hasselblad Foundation. Han ble i 2001 Magnum Photo Associate og i 2005 fullt medlem. Ut over det har Pellegrin egne forbindelser til tidsskriftet Newsweek. Især hans virksomhet innenfor krigreportasjenes rammer har gjort ham kjent. Pellegrin var nærværende under Kosovo-krigen i 1999, Darfur-konflikten i 2004 og Libanon-krigen i 2006, hvor han knapt unngikk å bli drept på oppdrag gjennom rakettbeskytning. Han ser selv sin rolle i «Å skaffe opptegnelser til vårt kollektive minne». Tross hardheten og direktheten i fremstilte temaer utmerker hans fotografier seg gjennom kompositorisk eleganse. Pellegrin har utallige internasjonale enkelt- og gruppeutstillinger. Han er vekselvis bosatt i Roma og New York. Hans Edgar Paulsen. Hans Edgar Paulsen (født 23. april 1946) er en tidligere norsk fotballspiller. Han spilte i Viking Fotballklubb i perioden kjent som gullalderen eller de gyldne 70-årene 1967-1975. I løpet av denne perioden spilte han 273 kamper og scoret 98 mål. Han spilte også fire A-landskamper for Norge og scoret der to mål. Tidligere Viking-spiller Hans Edgar Paulsen var også initiativtakeren til vikingmagasinet Kick. Wergelandsenteret. a> på Bygdøy i Oslo, hvor Wergelandsenteret etter planen skal lokaliseres i et nytt tilbygg. Det Europeiske Wergelandsenteret (offisielt "Det europeiske ressurs­senteret for opplæring i interkulturell forståelse, menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap", på engelsk "The European Wergeland Centre") er en stiftelse som ble opprettet i 2008 i samarbeid mellom den norske regjeringen og Europarådet. Senteret åpnet i februar 2009, og er et ressurssenter for alle de 47 medlemsstatene i Europarådet. Senteret skal drive forskning og videreutdanning av lærere og lærerutdannere innenfor områdene interkulturell forståelse, menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap. Senteret er de første årene lokalisert på Bislett i Oslo, og skal etter planen samlokaliseres med Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter i Villa Grande på Bygdøy. Senterets arbeidsspråk er engelsk. Samarbeidsavtalen ble undertegnet av Europarådets generalsekretær Terry Davis og Norges ambassadør til Europarådet, Petter Wille, under en seremoni i Strasbourg 16. september 2008. Elmsblitz (rabarbra). Elmsblitz er en rabarbrasort. Elmsblitz gir stor avling av middels lange stilker som er både røde og grønne. Stilkene har et lavt innhold av oksalsyre og litt over middels innhold av eplesyre Terry Davis. Terence Anthony Gordon Davis (født 5. januar 1938 i Stourbridge) er en britisk politiker (Labour). Han har tidligere vært medlem av underhuset i Det britiske parlamentet, og var også generalsekretær i Europarådet i perioden 2004-09. Terry Davis var valgt inn i underhuset fra valgkresten Birmingham Hodge Hill og satt i periodene 1971–1974 og 1979–2005. Kinesiske æranavn. Kinesiske æranavn (kinesisk: 年号, pinyin: "Niánhào") er det "æranavn", "regjeringsperiodenavn" eller "regjeringstittel" som brukes ved den tradisjonelle oppregning av en keisers regjeringstid. Æranavnet var i flere århundrer også det styrende for hvordan en keiser konvensjonelt ble omtalt: I stedet for å benytte hans personlige navn eller hans stilnavn er det for Ming-dynastiets og Qing-dynastiets keisere vanlig å kjennetegne dem med æranavnet. Enkelte keisere kunne ha flere æranavn, det ene etter det andre, og hvert av dem tilbakeførte den årlige tidsangivelsen til år ett, eller "yuán" (元). Ordenstallet skifter som regel ikke etter tolv måneder; nytt æra-år regnes fra kinesisk nyttår hvert år. Opprinnelsen til de kinesiske æranavn var de motto eller slagord som en keiser valgte for sitt styre – eller en periode av sitt styre. Hvordan ærasystemet fungerte. Keiser Wu av Han (Han Wudi) nevnes vanligvis som den første keiser som valgte et æranavn, men egentlig var han den første kun i den forstand at han benyttet et æranavn for hvert av årene under sin regjeringsperiode. Hans bestefar og far benyttet også æranavn, men ikke kontinuerlig. Han Wudi endret æranavnene omkring hvert femte år. Dermed ble det elleve æranavn for hans lange regjeringstid fra 140 f.Kr. til 87 f.Kr. Hvert æranavn har en ordrett betydning. For eksempel var det første æranavnet under Han Wudi "Jianyuan" (建元, pinyin: "jiàn yuán"), som betyr ordrett «opprette første». Æranavn kunne også uttrykke politiske eller sosiale visjoner. "Jianzhongjingguo" (建中靖國 jiàn zhōng jìng guó), det første æranavnet til keiser Huizong av Song, betyr «fastlegger lykkelig middelvei og renser riket», og viser hans ønske om å moderere rivaliseringen mellom konservative og progressive krefter om politiske og sosiale reformer. Det aller første æranavnet under Qing-dynastiet var viktig fordi det betød [impliserte] at «[mandsjuene innehar] Himmelens mandat». Utropelsen av æranavn var en prosess som tradisjonell kinesisk historie betegner som "jianyuan". Å proklamere et nytt æranavn for å erstatte et gammelt ble kalt "gaiyuan" (改元, gǎi yuán), som betyr «endre første». Å identifisere et år ut fra æranavnet innebærer bare at man teller opp fra det første året i æraen. For eksempel var 138 f.Kr. det tredje år av "Jianyuan" (建元), ettersom 140 f.Kr. var første år. Dersom mer enn én hersker brukte samme motto, måtte også herskerens eller dynastiets eget navn nevnes. Ett eksempel er at både Han Wudi og Jin Kangdi valgte "Jianyuan" som deres motto. Dermed er 344 e.Kr. det annet år i Jianyuan i Jin-dynastiet (eller: av Jin Kangdi). Mens 139 f.Kr. var annet år i Jianyuan i Han-dynastiet (eller: av Han Wudi). I tradisjonell litteratur kan man finne tidfestelser som «første måned av det trettende år av Jianyuan» (建元十三年元月), og uten dynastihenvisning blir det et detektivarbeid å fastslå ut fra sammenhengen hvilket tidspunkt som er ment. Forut for Ming-dynastiet kunne en keiser endre sitt æranavn så ofte det behaget ham. Ordenstallsnummereringen veksler på den første dag av det nye år i den kinesiske kalender, uavhengig av hvilken måned det nye æranavnet ble innført. Ett eksempel er keiser Xuanzong av Tang som endret sitt æranavn, Xiantian (先天, pinyin: "xiān tiān") til Kaiyuan (开元, pinyin: "kāi yuán") i den tolvte (dvs. siste) måned i den kinesiske kalender. Annet år i Kaiyuan (开元二年) begynte allerede på den første dag av den påfølgende måned (dvs. på den kinesiske nyttårsdag); dette betyr at første år av Kaiyuan bare varte de siste få dagene av den nevnte tolvte måneden (开元元年). Ming- og Qingkeiserne benyttet generelt kun ett æranavn under sine regjeringstider, og det er blitt alminnelig å referere til Ming- og Qing-keiserne ved deres æranavn. Når en keiser døde ville etterfølgeren proklamere et nytt æranavn, men nummereringen etter det nye æranavnet ville ikke ta til før på den neste nyttårsdagen. Da Kangxi-keiseren av Qing besteg tronen i 1661, skjedde det noen få dager etter kinesisk nyttår, og dermed fortsatte Shunzhiæraen hele resten av året, og det første Kangxi-året (康熙元年) tok ikke til før til nyttår ett år etter, i 1662. Eksempler fra denne ordningen er Taichang-keiseren av Ming (som døde etter bare én måned), Zhengtong-keiseren av Ming og Hung Taiji av Qing (begge benyttet to æranavn). Et æranavn var et tegn på den keiserlige makt. En proklamering av et æranavn når det allerede var et annet i bruk ble ansett som en utfordring mot den sittende keiser. Dersom det fantes to æranavn for en periode, er det som regel et sikkert tegn på at det dreier seg om en tid med politisk uro. I tillegg var bruken av æranavn også velegnet som politiske markeringer ettersom de uttrykte herskerens makt og rett til å herske, og kunne dermed utgjøre en utfordring for tradisjonell kinesisk historieskrivning når historikeren måtte velge mellom to æranavn i sitt arbeid. Et interessant eksempel er når Yongle-keiseren av Ming usurperte tronen fra sin fetter Jianwen-keiseren i 1402: Han beordret da at alle akter fra Jiangwen-keiserens fireårige styre skulle omgjøres slik at de ble datert som år 32 til år 35 av Hongwu (æranavnet til den keiser som hersket forut for Jianwen-keiseren), for dermed å fremstille seg selv som Hongwu-keiserens rettmessige etterfølger. Æranavn ble også benyttet (skjønt etter forskjellige navngivingskonvensjoner) i andre østasiatiske land som i Korea, Japan og Vietnam, for det meste som et resultat av kinesisk kulturell påvirkning. De er fortsatt i bruk i Japan. Republikken Kina-eraen, benyttet i Kina 1912-1949, og fortsatt i bruk i Taiwan, markerer år som "Minguo" (det vil si som «republikk»), som vanligvis ansees som et æranavn. I Folkerepublikken Kina ble det kinesiske æranavnsystemet avskaffet i 1949 da man i stedet gikk over til vestlig tidsregning. »Republikkæraen». Et æranavn kunne kun proklameres av keiseren innen Republikken Kina ble opprettet. Republikken Kina (Taiwan) bibeholder fortsatt ærasystemet, og bruker navnet "Republikk" (民國) i sitt offisielle æra- og dateringssystem. Første år av "republikkæraen" var 1912. Dermed var 2008 «det 97. år av Republikkæraen» (民國97年). Ærasystem og vestlig ærasystem. Selv om ærasystemet er et mer tradisjonelt dateringssystem som er med på å bevare kinesisk og japansk kultur, representerer det problemer i det mer globaliserte asiatiske samfunn og i dagliglivet. For eksempel er det slik at selv om et lands egne borgere godt vil vite hvilken æra man er inne i, så vil dette æranavnet være relativt upraktisk og uforståelig for folk i andre land. Dessuten oppstod det en dobbeldatering: Regjeringene i Japan og i Republikken Kina anerkjenner kun dokumenter datert etter ærasystemet, men deres traktater med andre land er datert i Anno Domini-systemet. På hjemmebane er det også praktiske problemer tilknyttet ærasystemet. I Japan er det for eksempel vanskelig å holde orden på alderen på folk som ble født i den forrige æra. Og ettersom både Republikken Kina og Japan har tilpasset seg til den gregorianske kalender er det vanskeligere for dem å finne ut av 29. februar (skuddår) enn det er for de mer internasjonalt orienterte kulturer. Dessuten er det – med unntak av i Republikken Kina (Taiwan), vanskelig å angi fremtidige datoer ettersom det er temmelig vanskelig å vite når inneværende æra vil komme til avslutning. Dette problemet gjaldt også under keisertiden. Det er på den annen side dem som mener at «Anno Domini»-systemet har for meget kristen ballast, og som oppfatter det som kulturimperialistisk og påtvunget av europeerne på andre kulturer. Men på grunn av globaliseringens krav blekner denne innvendingen for den praktiske virkelighets krav, også i Japan og i Republikken Kina. Moderne historieforskning benytter i liten grad æranavn. De kan imidlertid benyttes for å danne seg en oppfatning om en historisk forfatters eget ståsted (for eksempel rundt regimeskifter). Likevel er slike mottoer nyttige når man vil datere begivenheter som er unike for kinesisk historie. Makrofager. Makrofager er en celle som kan ete opp og fordøye rester av døde celler, bakterier og andre partikler som er uønsket i menneskekroppen. Den fungerer altså som kroppens renholdsverk, og kan forhindre at vi blir syke. Elmsfeuer (rabarbra). Elmsfeuer er en rabarbrasort. Elmsfeuer relativt lav avling med middels store stilker med sterk rød farge. Stilkene har noe mer enn middels høyt innhold av oksalsyre og middels høyt innhold av eplesyre. Chabo. Chabo er en kjent hønserase (urdverg) som stammer fra Japan. Rasen fantes trolig for opptil 350 år siden da den var til pynt i hagene til adelen. Chabo er også de javanesiske ordet fro dverg. I hjemlandet blir den ofte kalt for Bantam. Rasen har spesielt utseende med korte bein og høy halestilling, den kan ofte minne om en ekornhale. Hønsene er middels gode verpere, og de ruger mer enn gjerne ut kyllinger. Når flokken har kyllinger er det vanlig at ikke bare den hønen som har ruget dem ut tar seg av dem, men alle hønene er med å hjelpe til. Chabo egner seg spesielt godt som kjæledyr fordi de blir lett tamme, og barna liker dem godt. Chabo skal alltid ha det tørt fordi de har så korte bein. Eggene veier ca. 28 gram. Chabo finnes i mange forskjellige farger. Hanen veier 725 gram, og hønen veier 625 gram. Italias Grand Prix 2003. Italias Grand Prix 2003 var et Formel 1-løp arrangert 12. – 14. september 2003 på Autodromo Nazionale Monza i Italia. Det var det fjortende løpet i Formel 1-sesongen 2003. Løpet. 2003 Lamek. Lamek er navnet på to personer i Bibelen, som levde før Vannflommen. 1. Lamek, en etterkommer av Kain. Det fortelles om slekten i 1. Mosebok 4:18: «Og Hanok fikk sønnen Irad, og Irad ble far til Mehujael, og Mehujael ble far til Metusjael, og Metusjael ble far til Lamek.» Han er den første i Bibelen som sies å ha hatt mer enn én kone. Hans koner het Ada og Silla. Med Ada fikk han sønnene Jabal og Jubal og med Silla fikk han sønnen Tubalkain og datteren Na'ama. De tre sønnene gjorde seg bemerket for forskjellige håndverk. Lamek selv sies å ha drept en ung mann. Han sa at Kain skulle hevnes syv ganger, men han selv skulle hevnes syttisyv ganger. (1. Mosebok 4:19-24) 2. Lamek, en etterkommer av Set. Han var sønn av Metusalem og far til Noah. Det sies at han uttalte en profeti da Noah ble født og sa at han skulle trøste menneskene fordi Gud hadde forbannet jorden. Dette regnes som en forutsigelse av Vannflommen. (1. Mosebok 5:29) Arturo Miranda. Arturo Miranda (født 19. januar 1971) er en kanadisk stuper. Han kom på 5. plass i konkurransen 3 m svikt synkronstuping under Sommer-OL 2008 med tidligere verdensmester Alexandre Despatie. Miranda ble født i Havanna på Cuba. Peaches Geldof. Peaches Honeyblossom Michelle Charlotte Angel Vanessa Geldof (født 15. mars 1989 i London) er en britisk sositetskvinne som stundom har jobbet for TV og som fotograf. Hun er kanskje mest kjent som datteren av Bob Geldof. Bakgrunn. Peaches Geldof er Bob Geldofs og avdøde Paula Yates' andre datter. Hun har eksamener i kunsthistorie, klassisk sivilisasjon, politikk og engelsk ved Queen's College i London. Geldof er i dag bosatt i Williamsburg, New York. Liv i rampelyset. Geldof skrev og presenterte sitt eget TV-program, reality-showet "Peaches Geldof: Teenage Mind", i 2005. Det ble fulgt opp av "Peaches Geldof: Teen America", som ble vist på Sky One i Storbritannia den 1. mars 2006. Hun har også jobbet som gjestereporter for "Tonight With Trevor McDonald" for kanalen ITV og presentert "The Beginner's guide to Islam" samt T4s dekning av NME Awards 2007 for Channel 4. Hun har også skrevet en del artikler for avisene "The Daily Telegraph", "The Guardian" og magasinet "Elle Girl". I 2006 kom Geldof på en syvende plass på "Tatler"s Topp ti-liste over årets moteikoner. Hun var den yngste personen på listen. I 2007 stemte magasinet FHMs lesere frem Geldof som verdens 53. mest sexy kvinne. I november 2007 ble det gjort kjent at hun var engasjert til å presentere en ny versjon av fjernsynsprogrammet "The Tube", et musikkmagasin som tidligere var blitt presentert av hennes mor Paula Yates, og som gjorde moren kjent på 1980-tallet. I september 2007 hadde Geldof sin debut som modell for PPQ under moteuken i London. Hun ble også annonsert som ansiktet til det australske motefirmset "Dotti". Samme måned var Geldof avbildet i "Hello!" iført tre kjoler som angivelig hadde vært Marilyn Monroes filmkostymer. Bladet betalte 7 000 pund for bildene. Kjolene ble påstått og ha blitt designet av den Oscar-vinnende kostymedesigneren William Travilla. En utstilling i tilknytning til fotografiene med Geldof, i oktober 2007, ble kalt William Travillas «Lost Collection». Hotellkjeden Hilton tilbød seg å stå som vertskap for utstillingen. En andre utstilling, planlagt i Bath, ble avlyst før åpningen fant sted og kort etter ble det satt spørsmålstegn i media ved autentisiteten til kjolene som Geldof hadde på seg. Privatliv. Den 5. august 2008 giftet Geldof seg med Max Drummey, en amerikansk musiker fra bandet Chester French, i Las Vegas, Nevada. Paret har tatovert hverandres navn på hendene. I mai 2008 ble Geldof tatt opp på video idet hun kjøpte narkotika fra samme selger som musikeren Amy Winehouse har benyttet. Hun ble avhørt av politiet, men tiltalen ble trukket tilbake da det i videoen ikke fremgår klart om hun ervervet narkotika eller ikke. Original. Byoriginalen Heinrich Hoffmann fra Berlin, fotografert i 1932. Råvarelokalisering. Råvarelokalisering går ut på at en bedrift lokaliserer hvor råvarer befinner seg. Slike råvarer kan for eksempel være bomull, fisk, skog eller olje. Etter å ha funnet ut hvor råvarene er så etablerer man bedriften sin etter det. I de senere dager er råvarelokaliseringen blitt mer global. Det er mer vanligere at bedriftene etablerer seg i ett annet land enn sitt eget. Det er mye vanligere å etablere seg i fattige land fordi det er mulig å produsere billigere der enn i sitt eget land. Kjell Innli. Kjell Eirik Innli (født 1943) er en norsk kokk bosatt i Isfjorden. Han startet Kokkenens Mesterlaug i Møre og Romsdal, og var sjef der i de første 10 årene. Han var representant for Opplæringsrådet for kokk-og servitørfag fra 1985. I 1990, 1992, 1997 og 1998 var han dommer i EM for kokker. Han var også dommer under EM for unge kokker i Utrecht i 1994, og i "The International Youth Skill Olympics" i kokkefag i Amsterdam i 1991, i 1993 i Taiwan og i Lyon i Frankrike i 1995. Han er også forfatter av flere lærebøker for videregående skoler, og om regional og nasjonal matkultur. Biograph. "Biograph" er et 53-spors samlealbum som dekker Bob Dylans karrierre fra debuten i 1962 frem til "Shot of Love" fra 1981. Det ble utgitt i 1985 av Columbia Records, en av de tidligste og mest suksessfulle eksemplene på en samleboks. Den nådde 33. plass på listene i USA og solgte til platina. "Biograph" er en miks av rariteter, hitsingler og fanfavoritter fra albumene. Sangene er ikke presentert i kronologisk rekkefølge, istedet hopper de mellom 1960-, 70- og 1980-tallet. Av de 53 sangene er 22 ikke utgitt på noen av Dylans album. Inkludert «Lay Down Your Weary Tune» (som avslutter Martin Scorsese-filmen "No Direction Home") og «Can You Please Crawl Out Your Window?». Boksen kommer med en 42 siders hefte, med sjeldne bilder og omslagstekst av Cameron Crowe. Sporliste. Alle sanger av Bob Dylan, bortsett fra hvor merket. Folkevæpningssamlag. Folkevæpningssamlag ("Folkevæbningssamlag") var en sammenslutning av frivillige skytterforeninger som eksisterte i Norge på 1880- og 1890-tallet. Samlagene oppsto som følge av misnøye med den offisielle Centralforeningen for Udbrædelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug. I begynnelsen av 1880-årene oppsto det en utbredt misnøye med Centralforeningen, som var en offisiell forening hvor medlemmene ikke hadde noen mulighet til påvirkning. Det første folkevæpningssamlaget ble stiftet etter initiativ av amtsskolebestyrer i Inntrøndelag Ole Five på et møte av representanter for skytterlagene i Nordre Trondhjems amt 29. januar 1881. Året etter var det dannet lokallag i 12 amter, og på et møte i Kristiania fra 6. til 8. februar 1882 ble det dannet et fellesstyre for folkevæpningssamlagene, med Ole Five som formann. Folkevæpningssamlagenes mål var å styrke Norges forsvarsevne, særlig ved å gi folket opplæring i skyting og ved å sørge for at moderne våpen ble utbredt. Alt i 1881 bevilget Stortinget en mindre sum til innkjøp av våpen og ammunisjon, og året etter bevilget det en større sum. Regjeringen nektet imidlertid å godkjenne bevilgningen. Dette forholdet spilte inn i riksretten mot ministeriet Selmer i 1884. Medlemstallet i folkevæpningssamlagene steg fra 13 000 i 1882 til 18 000, fordelt i 586 skytterlag, i 1890. I 1892 førte en kongelig resolusjon til at samarbeidet mellom folkevæpningssamlagene og den norske hæren ble styrket. Folkevæpningssamlagene fikk låne våpen av hæren, men måtte ansette militært utdannede instruktøre og la offiserer inspisere øvelsene. Samtidig øket Stortinget krafgtig bevilgningene til innkjøp av rifler. I 1893 ble alle skytterlagene i Norge samlet til én organisasjon, ved at Centralforeningen og folkevæpningssamlagene gikk sammen i Det frivillige skyttervesen. Brekkvasselv. Brekkvasselv er en tettbebyggelse, beliggende i Namsskogan kommune i Nord-Trøndelag. Brekkvasselv er også kjent som Elva, blant lokalbefolkningen. En person fra Brekkvasselv kalles Brekkvasselving. Navnet. Navnet kommer mest sannsynlig av at plassen ligger ved utløpet til elva som kommer fra Brekkvatnet, "Brekkvasselva". Beliggenhet. Brekkvasselv ligger i et dalsøkk i Namdalen, med Middagsfjellet i vest og Rubben i øst. Elva Namsen går vest for Brekkvasselv. Brekkvasselv ligger ca 15 km sør for adm. senteret i Namsskogan kommune, Namsskogan. Det ligger også kun 15 km nord for Trones med Namsskogan familiepark. Europavei 6 går vest for Brekkvasselv, og her er også startpunktet for riksvei 773, som går mellom Brekkvasselv og Røyrvik. Historie. De første folkene bosatte seg på plassen som senere skulle bli kjent som Brekkvasselv, rundt 1900-tallet["trenger referanse"]. Det var folk fra hele landet som bosatte seg der, foruten Nord-Trøndelag, kom de fra Dovrefjell, Røros, Gudbrandsdalen, Østerdalen, og fra så langt som Østlandet og Sørlandet. Dette var folk som jobbet på jernbanen, og som jobbet med å bygge ut Nordlandsbanen på strekningen Grong – Mosjøen. Grunnen til at de bosatte seg her, var at de fikk tildelt gratis bygsle-tomter av Van Severen/Norske Skog.["trenger referanse"] Tidligere, da E6 gikk gjennom Brekkvasselv, var det et yrende folkeliv langs hele plassen. Det var også 2 bensinstasjoner operative fram til rundt ca 1990["trenger referanse"], da E6 ble lagt på vestsiden av Brekkvasselv. Befolkning. I følge valgmanntallet for 2011 var det i Brekkvasselv 138 stemmeberettigede av den totale befolkningen på 928 (pr. 1. januar 2011) i hele Namsskogan kommune. Transport. Hvis man i dag skal reise til Brekkvasselv ved bruk av kollektivt, kan man benytte seg av tog som går til Namsskogan, for så å ta «taxi for tog» nedover. Ellers kan man benytte seg av Steinkjer – Namsskogan taxi-bussen. Brekkvasselv jernbanestasjon. "Brekkvasselv stasjon" ble åpnet i 1940 i forbindelse med åpningen av Nordlandsbanen, og den var i drift fram til 1989. Den var i sin tid på størrelse med Grong jernbanestasjon, og var en viktig stasjon for befolkningen som bor på brekkvasselv, men også i områdene rundt. Nå har Namsskogan jernbanestasjon tatt over all trafikk. Stasjonens distanse fra Trondheim er 277,27 km og den ligger ca 200m.o.h., og den eies i dag av Jernbaneverket, og har vært brukt som utleiebolig.Bygningen ble revet sommeren 2009 Jernbanevokter boligene. Vokterne for jernbanen bodde i disse bygningene. Boligene er i dag i privat eie. Samvirkelaget. Samvirkelaget på Brekkvasselv har eksistert siden 1922, men hadde siden 1919 eksistert som et innkjøpslag. Det ble nedlagt i 1999, og bygget er i dag i privat eie. Gamle banken/Sampro-bygget. Bygget ble satt opp av Sparebanken Namdal. Bygget er i dag i privat eie. Panorama av «sentrum» på Brekkvasselv. Folkevennen. "Folkevennen" var et norsk tidsskrift som utkom i årene 1852–1900. Tidsskriftet var organ for Folkeopplysningsselskapet. Rørpost. Rørpost er et system for befordring av brev og lignende i lukkede beholdere som ved hjelp av trykkluft eller vakuum drives gjennom rør. Rørpost brukes i større bedrifter og lignende, og i flere storbyer til lokaltransport. Rørpost fungerer ved at trykkluft skaper et over- eller undertrykk (vakuum) i et rør. Dette gjør at man i et rør kan transportere en tube direkte eller gjennom en serie veksler til ønsket rørpoststasjon. Rørpost forekommer ofte på sykehus, der man har behov for å transportere eksempelvis prøver og prøvesvar raskt og effektivt, men også på større varehus der man anvender rørpost for å raskt transportere penger til sikker forvaring. Et annet eksempel på rørpost er innen den svenske regjeringa, hvor en mengde tuber med dokumenter transporteres hver dag. Fra 1800-tallet til slutten av 1900-tallet fantes det omfattende rørpostsystemer i blant annet Berlin, Paris og Praha. De klart vanligste typene rørpostsystemer er "alle-til-alle", hvor man ved hjelp av et datasystem kan sende post til alle stasjoner i systemet, eller et "stjernekoblet" system, hvor alle stasjoner kan sende post til en sentral stasjon. Partido Libertad y Justicia. Partido Libertad y Justicia ("Partiet for frihet og rettferdighet") er et fremskrittsvennlig politisk parti i Bolivia. Ved kongressvalgene i 2002 fikk partiet en oppslutning på 2,7 %, noe som ikke var nok til et mandat i nasjonalkongressen. Partiets kandidat under presidentvalget, Alberto Costa Obregón, mottok også 2,7 % av stemmene. Ulrikke Greve. Ulrikke Greve (født 15. november 1940) er en norsk skuespillerinne og søster til filmregissøren Bredo Greve. Hun har vært en årrekke ved Det Norske Teatret. Greve ble ansatt ved Det Norske Teatret fra 1964. Hennes psykologisk skarpsynte realistiske oppgaver omfatter Sara i Finn Carlings "Gitrene", Jessica i Sartres "Skittene hender" og Marie David i Per Olov Enquist "Tribadernas natt". Av klassikeroppgaver kan en nevne rollen som Kassandra i Aiskhylos' "Orestien" i Ola B. Johannessens regi (1970), og Inga fra Varteig i Kjetil Bang-Hanssens oppsetning av av Ibsens "Kongsemnerne" i 1989. Hun har vist spesiell fortrolighet med det absurde drama gjennom en rekke oppsetninger, fra Slawomir Mrozeks "Tango" i 1966 til Bjørn Endresens oppsetninger av Pinters "Landskap i stille natt" i 1976 samt "6 Beckett" i 1975 og "Pust og fire" i 1980. I 1999 hadde hun rollen som heks i Shakespeares "Macbeth" og i 2008 som Yvonnes tante i Witold Gombrowicz "Yvonne". Hun filmdebuterte i 1966 med en av hovedrollene i "Broder Gabrielsen", og hovedrollen som Marion i "Min Marion" (1975). Hun hadde også en av hovedrollene i broren Bredo Greves sterkt omdiskuterte "Heksene fra den forstenede skog" (1976). I 1977 hadde hun en birolle i kriminalserien "Saken Ruth Wang". VM i friidrett 2007 – 400 meter herrer. Øvelsen 400 meter herrer ved VM i friidrett 2007 ble avholdt på Nagai Stadium mellom 28. august og 31. august. Eksterne lenker. 400 h John Lennon (professor). John Lennon er en skotsk professor fra Glasgow. Han er ekspert på utvikling av byturmisme og har jobbet med mer enn fire hundre prosjekter innenfor turisme i mer enn 35 land. Lennon var i 2008 engasjert i prosjekter i England, Wales, Canada, Norge, Malawi og Litauen. Han er spesialrådgiver for Visit Scotland og rådgiver for det skotske parlamentet. Lennon er professor ved Glasgow Caledonian University og direktør for The Moffat Center. Wijda Mazereeuw. Wijda Mazereeuw etter VM 1975 Wijda Mazereeuw (født 11. august 1958 i Enkhuizen i Noord-Holland) er en tidligere nederlandsk svømmer som konkurrerte i disiplinene medley og bryst. Mazereeuw representerte Nederland i olympisk sammenheng to ganger; første gang under Sommer-OL 1972 i München i Vest-Tyskland, men karrierens store høydepunkt var under Svømme-VM 1975 i Cali i Colombia da hun tok sølv på både 100m (1:14.29) og 200m (2:37.50) bryst. Hun deltok også på stafettlaget på 4x100 m medley som tok bronse med tiden 4:21.45. Hennes beste olympiske prestasjon er en femteplass med det nederlandske stafettlaget på 4x100 m medley under Sommer-OL 1976 i Montreal i Canada med tiden 4:19.93. Penn Jillette. Penn Jillette (født 5. mars 1955) er en amerikansk komiker, illusjonist, sjonglør og forfatter kjent for sitt samarbeide med illusjonisten Teller i laget Penn & Teller. Han ble født i Greenfield i Massachusetts. Han mislikte tradisjonelle illusjonist-opptredener som ble fremstilt som ekte magi, som The Amazing Kreskin på "The Tonight Show Starring Johnny Carson". Da han var atten år gammel, så han en oppvisning av James Randi som åpent erkjente at dette var illusjoner for underholdning og ingen mystiske overnaturlige krefter. Dette gjorde inntrykk på Jillette. Jillette legger ikke skjul på at han er ateist, libertarianist (han har også omtalt seg selv som anarkokapitalist) og skeptiker. Han er medlem ("Fellow") ved Cato Institute. I 1999 tok han patent på «», en badekar-jet spesifikt vinklet for kvinnelig nytelse. Han har kreditert Deborah Harry fra bandet Blondie for ideen. En artikkel i Playboy i 2006 opplyste at oppfinnelsen opprinnelig skulle hete «Clit-Jet», men Penn mente at «Jill-Jet» var bedre fordi det refererte til navnet hans. Jillette ble deltaker i 2008-sesongen av "Dancing with the Stars", og ble den første mannlige deltakeren som røk ut. Penn Jillette spiller bassgitar og kontrabass. Han har samarbeidet med blant andre The Residents. Kristel Köbrich. Kristel Arianne Köbrich Schimpl (født 9. august 1985 i Santiago de Chile) er en chilensk fristilsvømmer som konkurrer innen langdistanse. Köbrich representerte Chile under OL 2004 i Athen og OL 2008 i Beijing. Hun holder (høsten 2008) den søramerikanske rekorden på 800 m og 1500 m fristil for kvinner (lang- og kortbane). VM i friidrett 2007 – 10 000 meter herrer. Øvelsen 10 000 meter herrer ved VM i friidrett 2007 ble avholdt på Nagai Stadium i Osaka, Japan den 27. august. __NOTOC__ Referanser. 10000 h Jon Bakkerud. Jon Bakkerud (født 2. november 1963 på Darbu i Øvre Eiker) var i perioden 2003-2006 Redd Barnas stedlige representant i Guatemala. Han er nå seniorrådgiver kommunikasjon i Helsedirektoratet. Oetrange. Oetrange ("Éiter", tysk: "Oetringen") er en liten by i kommunen Contern, i det sydlige Luxembourg. Byen har 781 innbyggere (2007). Byens jernbanestasjon ligger på Chemins de Fer Luxembourgeois' linje 30. Dingiri Banda Wijetunga. Dingiri Banda Wijetunga (født 15. februar 1916, død 21. september 2008) var en srilankisk politiker. Han var statsminister 1989–1993 og president 1993–1994. Før dette var han fra 1988 til 1989 guvernør for nordvestprovinsen på Sri Lanka fra. Wijetunga er kjent for sine uttalelser om at «det er ikke etniske problem på Sri Lanka, det er bare et problem med terrorisme». Wijetunga holdt mange forskjellige ministerposter før han ble utnevnt til statsminister i 1989 av president Ranasinghe Premadasa. Han satt som statsminister på Sri Lanka fra 3. mars 1989 til 7. mai 1993. President Ranasinghe Premadasa ble drept i Colombo i begynnelsen av mai 1993 i et selvmordsangrep som Tamil-tigrene fikk skylden for. Wijetunga ble innsatt som fungerende president frem til det srilankiske parlamentet kunne sammenkalles for å velge en etterfølger til den drepte presidenten i henhold til Grunnloven. Wijetunga ble enstemmig valgt av parlamentet for å fullføre resten av Ranasinghe Premadasas periode som president. Wijetunga satt som president fra 1. mai 1993 til 12. november 1994. Han døde på sykehus etter langvarig sykdom den 21. september 2008, i en alder av 92 år. Paul Radmilovic. Paulo Francesco Radmilovic (født 5. mars 1886 i Cardiff død 29. september 1968 i Weston-super-Mare) var en britisk svømmer og vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker. Radmilovic ble olympisk mester to ganger under OL 1908 i London. Han var med på både det britiske vannpololaget som vant gull og på det britiske laget som vant 4 x 200 meter svømming. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm, fikk han sin andre olympiske tittel i vannpolo. Han var også med på det britiske vannpololaget som vant gull i 1920 i Antwerpen Lanternen i Sandnes. Lanternen en uke før åpningen. Bygges av Timber. Lanternen i Sandnes er et spesielt flerbruksbygg som ligger i Langgaten. Bygget er en takkonstruksjon som hviler på 4 eikestolper. Gateplanet som ligger under bygningen skal brukes til torghandel om dagen, om kvelden skal det brukes til kulturell aktivitet med 100 sitteplasser og en scene. Taket skal fange lyset i flere farger om dagen og det skal lyssettes om kvelden, og vil da fremstå som en gigantisk lanterne. Lanternen ble åpnet den 25. september 2008 av ordfører Norunn Koksvik. Bygget. Bakgrunnen for bygget var en arkitektkonkurranse i 2006 med fem bidrag der Lanternen vant, som ble tegnet av Atelier Oslo og AWP Paris. Det er Timber as som har bygget det unike bygget som består av eikestolper, limtre og glass. Taket har en lengde 14,5 meter og bredde 9,5 meter og dekker et areal på ca 140m². Det rager 10 meter over bakken og er et eksplisitt landemerke i Sandnes. Det er Sandnes kommune som skal drive Lanternen og har fullfinansiert det svevende hustaket med en kostnad på 6,5 millioner kroner. I tillegg kommer 1,9 millioner kroner til nytt gategulv. Skuddramaet på Aarhus Universitet. Massakren ved Universitetet i Aarhus inntraff 5. april 1994 da en 35 år gammel mann skjøt fire personer ved Universitetet i Aarhus i Danmark. To kvinnelige studenter ble drept. Gjerningsmannen, som hadde vært student ved universitetet siden 1986, åpnet ild i universitetets kafeteria før han låste seg inn i en toalettbås i kjelleren og skjøt seg selv til døde. Madeira lufthavn. Madeira lufthavn, også kjent som Funchal lufthavn og Santa Catarina lufthavn, er en internasjonal flyplass som ligger utenfor Funchal på Madeira. Flyplassen ble åpnet 18. juli 1964 med to rullebaner på 1 600 meter. Flyplassen var tidligere kjent for sin korte rullebane, omgitt av høye fjell og havet, noe som gjorte det vanskelig å lande der, selv for de mest erfarene piloter. Rullebanen på flyplassen var egentlig bare 1 600 meter lang, men ble utvidet med 200 meter 8 år etter TAP Air Portugal Flight 425-ulykken i 1977. Flyplassen ble helt oppbygd i 2000, med nesten er fordobling av langden på rullebanen, som ble bygget ut over havet. I stedet for å fylle ut i havet der rullebanen skulle forlenges, ble det brukt 180 søyler som hver er ca 70m høy. William Foster. William Foster (født 10. juli 1890 død 17. desember 1963) var en britisk svømmer som deltok i to olympiske leker, 1908 i London og 1912 i Stockholm. Under OL 1908 i London ble han olympisk mester i svømming. Han var med på det britiske laget som vant 4 x 200 meter fri. De andre svømmerne på det vinnende laget var John Derbyshire, Paul Radmilovic og Henry Taylor. Litauisk lys grå. Litauisk lys grå er en tradisjonell kurase fra sørlige deler av Litauen. Historie og utbredelse. Litauisk lys grå ’’(Lietuvos ðëmi)’’ sies å stamme fra oldtiden. Rasen har sin opprinnelse sør i Litauen. På 1900-tallet har rasen blitt krysset inn med Litauisk rød og Litauisk svart og hvit. Det har i liten grad vært gjennomført systematisk avlsarbeid av rasen, og rasen har stått i fare for å forsvinne. Rasen er imidlertid nå ansett som bevaringsverdig, og plassert på listen til Catalog of Diversity of World Agricultural Animals (Word Watch List). Det finnes nå to besetninger av rasen for å sikre bevaring. Egenskaper og utseende. Rasen er hornet og har en karakteristisk gråfarge. Gjennomsnittlig melkemengde er 4500 kg med 4,35% fett og 3,26 % protein Gjennomsnittlig vekt er 950-1000 kg for okser og kyr er 400-550 kg for kyr. Høyden er 130-135 cm for okser og 121-131 cm for kyr. Rasen er en kombinert en melk- og kjøtttrase, som er godt tilpasset lokaleforhold med gode reproduksjonsegenskaper. Liste over Aust-Agders fylkesmenn. Liste over Aust-Agders fylkesmenn omfatter også amtmenn i Nedenes amt. Begrepene "fylke" og "fylkesmann" erstattet "amt" og "amtmann" 1. januar 1919. Fylkesmannsembetet har sete i Arendal. Eksterne lenker. Agder (Aust), fylkesmann i Eventyrmuseet Villa Fridheim. Den originale trappeoppgangen i Villa Fridheim nå dekorert med Egil Torin Næsheims eventyrmalerier i olje. Eventyrmuseet Villa Fridheim holder til i Villa Fridheim, en bygning i sveitserstil i Krødsherad. Museet ble startet i 1986, og er i første rekke knyttet til Asbjørnsen og Moes virke som samlere, gjenfortellere og utgivere av eventyr. Historie. Meningen var at bygningen skulle tilintetgjøres gjennom en brannøvelse, men krefter i bygda – med tidligere ordfører Ingjald Granum i spissen – klarte å redde bygningen. Ettersom eventyrfortelleren Jørgen Moe hadde vært kapellan i Krødsherad, og Olberg kirke og den digre eika, som Moe gjorde udødelig gjennom sitt berømte dikt «Den gamle Mester», befant seg rett på andre siden av vannet, kom ideen opp om å etablere et eventyrmuseum i bygningen. Profil og innhold. Utstillingene omfatter enkelte gjenstander etter de to folkeminnesamlerne og eventyrfortellerne, samt eventyrillustrasjoner, sceniske modeller og ulike moderne installasjoner over ulike eventyrmotiver. Inngangspartiet er dekorert med originale eventyrmotiver av Egil Torin Næsheim, mens storsalen og kafeteriaen har store eventyrmalerier i olje som alle stammer fra Frits Thaulows ølkjeller i Basarhallene ved Nytorget (Youngstorget) i Kristiania. Oljemaleriene ble sist i 1880-årene utført mot gratis bevertning av Thaulows elever; Harald Bertrand, Andreas Bloch, Axel Ender, Nils Hansteen, Karl Jensen-Hjell, Hjalmar Johnsen, Olaf Krohn, Eivind Nielsen, Andreas Singdahlsen, Thorvald Thorgersen, Jens Wang og Gustav Wentzel. Museet ble altså i hovedsak viet livsverkene til Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, og tildels også sønnen Moltke Moe, som ble født og trådte sine barnesko i Krødsherad. Men andre eventyrsamlere, folkloristiske forskere og tradisjonsbærere (eventyrfortellere) hører naturligvis også med, likeledes de internasjonale eventyrtypene, sagn, ballader og øvrige folkediktningsgenre. Selv om vekten først og fremst er lagt på norske eventyr, er det også presentert norske eventyr i oversettelse til fremmede språk og utenlandske eventyr, ettersom eventyrene er et internasjonalt fellesgods. Brødrene Grimm, som var Asbjørnsens og Moes største inspirasjonskilder er selvfølgelig også tilstede. Utstillingene. For å visualisere emnet har naturlig nok eventyrillustrasjonene fått en bred plass i utstillingene. Her vises både bokillustrasjoner etter de tidlige eventyrtegnerne; Hans Gude, Adolph Tidemand, Vincent Stoltenberg Lerche, Peter Nicolai Arbo, Gerhard August Schneider, Carl Larsson, Erik Werenskiold og Theodor Kittelsen, den neste generasjon 1900-talls illustratører med Ridley Borchgrevink, Per Krohg og Dagfinn Werenskiold, og temporære separatutstillinger av nålevende eventyrkunstnere. Bygningen inneholder dessuten flere eventyrlige dukketeatertablåer og en arrangert «eventyrskog» med utstoppede dyr. I tårnet er det flott utsikt over Krøderen og områdene rundt. Hvert år i løpet av sommeren blir det avholdt en eventyrfestival her, både i friluft og innendørs, og om vinteren er det julemarked. Organisasjon. Eventyrmuseet Villa Fridheim blir drevet som en stiftelse. Her foregår også utleie av museets selskapslokaler til konferanser og bryllup, også med mulighet for å leie brudekrone og tradisjonell bryllupsdrakt. St. Maximin. St. Maximins kloster (rødt) mellom Pauluskirken (venstre) og Triers bymur. Gravering fra ca 1646 St. Maximins kloster (Abtei eller Reichsabtei St. Maximin) var et benediktiner-kloster i Trier i Rheinland-Pfalz, Tyskland. Klosteret regnes som et av de eldste i Vest-Eruopa, og skal ha blitt grunnlagt av sankt Maximin av Trier (d. 346) på 300-tallet. Maximin og andre tidlige biskoper av Trier ble begravet i klosterkirkens krypt. Kirken, som først var dedikert til apostelen Johannes, ble senere viet til Maximin. Benediktinerne kom hit på 500-tallet, og etterfulgte muligens et tidligere klosterfellesskap. Klosteret ble ødelagt av normannerne i 882 og gjenoppbygd fra 942 til 952. På 1200-tallet ble de ødelagt i brann, og gjenoppbygget på samme grunnmur. Klosterets riksumiddelbarhet var i flere hundre år et konflikttema. I 1674 ble klosteret helt ødelagt av franske styrker, og gjenoppbygget 1680-84. Klosteret ble avviklet i 1802, og bygningene ble tatt i bruk til verdslige formål, blant annet skole og fengsel. Det hele ble ødelagt av bomber under andre verdenskrig, med unntak av en frittstående portal. Kirken overlevde krigen, men er nå avvigslet, og ble fra 1979 til 1995 overført til verdslig bruk, som konsertsal. Liste over Vest-Agders fylkesmenn. Liste over Vest-Agders fylkesmenn omfatter også amtmenn i Lister og Mandals amt. Begrepene "fylke" og "fylkesmann" erstattet "amt" og "amtmann" 1. januar 1919. Fylkesmannsembetet har sete i Kristiansand. Eksterne lenker. Agder (Vest), fylkesmann i Tvangssalg. Tvangssalg er salg av et panteobjekt (for eksempel en eiendom) etter krav fra en eller flere kreditorer som har pant i panteobjektet. Pant kan etableres ved frivillig pantsettelse ved utleggspant eller med hjemmel i lov. Det kan normalt stiftes pant også i en ideell andel av panteobjektet hvis objektet er eiet av flere i sameie, for eksempel ved utleggspant i en ideell andel av en eiendom hvis en av eierne/hjemmelshaver gjeldsforfølges av en kreditor. Tvangssalg kan også begjæres av en sameier, eksempelvis i bolig dersom sameiet ønskes oppløst og annen sameier nekter å oppløse sameiet. Tvangssalg begjæres av pantekreditor når skyldneren har misligholdt gjelden. Det kan også begjæres tvangssalg av en ideell andel. Selv om pantegjeld er misligholdt, er det ikke sikkert at tvangssalget kan gjennomføres etter som foranstående pengeheftelser må inndekkes av salgssummen. Eksempelvis vil 2. prioritets pantekreditor ikke kunne gjennomføre tvangssalget hvis ikke 1. prioritets panthaver får full dekning av sitt pantekrav. Begjæring om tvangssalg sendes til rett namsmyndighet. VM i friidrett 2007 – 10 000 meter damer. Øvelsen 10 000 meter damer ved VM i friidrett 2007 ble avholdt på Nagai Stadium i Osaka, Japan den 25. august. __NOTOC__ Referanser. 10000 d Elisabeth, hertuginne av Luxembourg. Elisabeth, hertuginne av Luxembourg (født november 1390 – død 2. august 1451) var regjerende hertuginne av Luxembourg fra 1411 til 1443. Elisabeth var eneste datter og arving av Johann von Görlitz, tredje sønn av keiser Karl IV. Johann var hertug av Lausitz og Görlitz og dertil kurfyrste av Brandenburg i en kort periode. Elisabeths mor var "Richardis av Mecklenburg-Schewerin", datter av kong Albrekt av Mecklenburg og Sverige. Fyrstedømmet Luxembourg ble overført til henne av onkelen Sigismund av Luxembourg, da han var ute av stand til å betale sin gjeld, og måtte overdra det pantsatte fyrstedømmet. Hun var først gift med Anton, hertugen av Brabant i 1409. Han beskyttet henne mot opprør fra Luxembourgs adel. Paret fikk to sønner: William, som levde 8 dager i juli 1410 og en navnløs sønn født 1412. Hennes andre ekteskap var med Johann III av Bayern (1374–1425). Ekteskapet var barnløst, og hun levde som enke etter hans død, med stadig økende gjeld. Hun inngikk i 1441 en avtale med Filip III av Burgund, som med umiddelbar effekt ovetok forvaltningen av fyrstedømmet, med arverett etter hennes død. To år senere tok han all makt i Luxembourg gjennom et nattlig kupp, og hun ble forvist. Frederick Goodfellow. Frederick «Fred» William Goodfellow (født 7. mars 1874 død 22. november 1960) var en britisk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Goodfellow ble olympisk mester i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget "City of London Police" som beseiret "Liverpool-politiet" i finalen. William Hirons. William Hirons (født 15. juni 1871 død 5. januar 1958) var en britisk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Hirons ble olympisk mester i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget "City of London Police" som beseiret "Liverpool-politiet" i finalen. Albert Ireton. Albert Ireton (født 15. mai 1879 død 4. januar 1947) var en britisk sportsutøver som deltok i boksing og tautrekking under OL 1908 i London. Ireton ble olympisk mester i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget "City of London Police" som beseiret "Liverpool-politiet" i finalen. Urospredere. a> i Oslo 27. mars 2009. "Urospredere" er en norsk dokumentarfilm om fildeling og piratkopiering. Prosjektet ble startet av Asbjørn Engedal og frilansjournalist Simon Eriksen Valvik. Redaksjonen består av ti medarbeidere som er spredt over hele landet. Meningen med filmen er å skape en åpen debatt om ulovlig fildeling i Norge. I filmen ønsker Urospredere å slippe til partenes ulike meninger, og dermed skape forståelse. Dokumentarfilmen vil blant annet fokusere på hvordan fildeling kan gjøres lovlig, hvilke lovendringer som må til, og hvordan ville det fungere. En annen interessant side er selvsagt hva underholdningsbransjen synes, og hvor de ser seg selv om femten år. Navnet på filmen "Urospredere" reflekterer at den norske filmen "Uro" i 2006 ble kopiert og spredd på NorBits og Piratebay. Frederick Merriman. Frederick «Fred» Harris Merriman (født 18. mai 1873 død 27. juni 1940) var en britisk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Merriman ble olympisk mester i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget "City of London Police" som beseiret "Liverpool politiet" i finalen. Charlotte av Luxembourg. Charlotte av Luxemburg (født 23. januar 1896, død 9. juli 1985) var storhertuginne og regent av Luxemburg fra 1919 til 1964. Hun var datter av storhertug Vilhelm IV og Maria Anna av Portugal. Hun etterfulgte sin søster, Marie-Adélaïde, på tronen den 15. januar 1919. Hun giftet seg samme år med sin fetter Felix av Bourbon-Parma (1893–1970). Hun hadde 6 barn. Hennes eldste barn, Jean av Luxembourg, etterfulgte henne som statsoverhode i 1964. Under den tyske okkupasjonen av Luxembourg under andre verdenskrig flyktet hun med sin familie først til Lisboa og senere til London, hvor hun etablerte en eksilregjering. Hun fikk et fristed i USA, men vendte i 1942 tilbake til London sammen med sønnen Jean. Hun etablerte i 1945 ordenen Croix de Guerre for innsats i krigen. Hun var søskenbarn av kong Gustaf VI Adolf. Hun adlet hans sønner Sigvard og Carl Johan og deres søskenbarn Lennart til grever av Wisborg da de gjennom ekteskap mistet sine svenske titler. Heng. Heng er en liten øy i Horgefjorden i Rogaland. Den ligger rundt fire kilometer sørvest for tettstedet Tau, og hører til Strand kommune. John Shepherd. John James Shepherd (født 2. juni 1884 død 9. juli 1954) var en britisk sportsutøver som deltok under flere olympiske leker, Shepherd ble olympisk mester i tautrekking første gang under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget "City of London Police" som beseiret "Liverpool politiet" i finalen. Han vant sin andre olympiske tittel i tautrekking tolv år senere, under OL 1920 i Antwerpen. Edwin Mills. Edwin Archer Mills (født 17. mai 1878 død 12. november 1946) var en britisk sportsutøver som deltok under flere olympiske leker. Mills ble olympisk mester i tautrekking første gang under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget "City of London Police" som beseiret "Liverpool politiet" i finalen. Han vant sin andre olympiske tittel i tautrekking tolv år senere, under OL 1920 i Antwerpen. Den belgiske revolusjonen. «Episode fra den belgiske revolusjonen i 1830», fra det kongelige kunstmuseum i Brussel, maleri av Egide Charles Gustave Wappers Den belgiske revolusjonen var en konflikt i Det forente nederlandske kongedømme som begynte med et opprør i Brussel i 1830 og som etterhvert ledet frem til etableringen av et uavhengig, katolsk og nøytralt Belgia. Wilhelm I av Nederland nektet først å akseptere Belgia som en uavhengig stat, men måtte til sist bøye seg under presset fra en fredskonferanse i London i 1839. Nederland kom seg fri fra fransk okkupasjon i 1813. I den britisk-nederlandske avtalen av 1814 ble navnene «United Provinces of the Netherlands» og «United Netherlands» benyttet. Wienerkongressen bestemte at det skulle etableres et kongedømme for Huset Oranien-Nassau hvor en knyttet sammen det protestantiske De forente Nederlandene med det katolske De østerrikske Nederlandene. Hensikten med den nye statsdannelsen var å danne en sterk bufferstat nord for Frankrike. Typisk for det diplomatiske spillet på Wienerkongressen var et første forslag hvor Russland skulle overta De østerrikske Nederlandene som belønning for sin utholdende kamp mot Napoleon. Storbritannia insisterte imidlertid på å beholde Ceylon og Kappkolonien som landet hadde erobret mens De forente Nederlandene hadde vært okkupert av Napoleon, det nye nederlandske kongedømmet ble derfor kompensert med de sørlige provinsene. Frederick Humphreys. Frederick Harkness Humphreys (født 28. januar 1878 død 10. august 1954) var en britisk sportsutøver som deltok under flere olympiske leker. Humphreys ble olympisk mester i tautrekking første gang under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget "City of London Police" som beseiret "Liverpool politiet" i finalen. Han vant sin andre olympiske tittel i tautrekking tolv år senere, under OL 1920 i Antwerpen. Jean av Luxembourg. Jean av Luxembourg ("Jean Benoit Guillaume Marie Robert Louis Antoine Adolphe Marc d'Aviano") (født 5. januar 1921 i Colmar-Berg) var storhertug av Luxembourg 1964-2000. Jean er sønn av storhertuginne Charlotte av Luxemburg og prinsgemal Felix av Bourbon-Parma, og var den første mannlige arving siden fyrstehuset ble etablert. Under andre verdenskrig ble Luxembourg okkupert av tyske tropper, og hertugfamilie flyktet via Lisboa og London til USA, hvor Jean studerte statsvitenskap ved universitetet i Québec, Canada, samtidig som han reiste rundt i Nord- og Sydamerika for å samle støtte for sitt land. I 1942 meldte han seg som frivillig i den britiske hæren, og ble etter hvert løytnant. Som arvefyrste engasjerte Jean seg blant annet i speiderbevegelsen og IOC. Hans mor abdiserte i 1964. Selv abdiserte han i 2000, 79 år gammel, til fordel for sin sønn Henri. Storhertug Jean er innehaver av storkors med kjede av St. Olavs orden. Marlatt og Gordons kognitive atferdsmodell. Marlatts og Gordons kognitive atferdsmodell er en modell som illustrerer prosessen ved et tilbakefall, eller at en klarer å stå imot, når en skal endre en negativ helseatferd. Modellen er utviklet av G. Alan Marlatt og J. R. Gordon (1985). Som illustrert øverst i denne figuren, kan man se hva som skjer når en person har utviklet en adekvat mestringsrespons, som derfor vil hemme muligheten for et tilbakefall. En adekvat mestringsrespons kan blant annet være og på forhånd øve seg på hva man skal gjøre i høyrisikosituasjoner, eller såkalt "self talk", altså at man oppmuntrer seg selv gjennom hele høyrisikosituasjonen. Dette vil da igjen føre til økt mestringstro, som på sikt vil føre til redusert sannsynlighet for tilbakefall, både i samme og i lignende situasjoner. Illustrert nederst i figuren, viser dette hva som skjer når en person befinner seg i en høyrisikosituasjon og ikke har utviklet en adekvat mestringsrespons. Dette vil da føre til at følelsen av selvkontroll minskes, og belønningen som forventes med den negative atferden kan virke mer tiltalende. Personen vil da ha et tilbakefall, eller en glipp som blir vurdert som et mindre alvorlig tilbakefall. Dette kan føre til dissonans på grunn av en konflikt mellom det selvet man ønsker å være og det selvet man viser seg å være, å attribuere et tilbakefall til et personlighetstrekk er også svært kontraproduktivt. Ved at denne personen ikke klarer å overholde de reglene en har satt for seg selv, kan dette også føre til en følelse av å miste kontroll – dermed er det økt sannsynlighet for flere tilbakefall, eller at en i verste fall velger å gi opp. Denne modellen viser betydningen av å ha utviklet en adekvat mestringsrespons, siden dette øker mestringstro og følelsen av selvkontroll. Det er da større sannsynlighet for at denne personen fortsetter å følge helseintervensjonsprogrammet. Edward Barrett. Edward Edmond Barrett (født 3. november 1880 i Kerry i Irland, død ukjent) var en britisk sportsutøver som deltok i tautrekking og bryting under OL 1908 i London. Barrett ble olympisk mester i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget "City of London Police" som beseiret "Liverpool-politiet" i finalen. John Duke. John Duke var en britisk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Duke ble olympisk mester i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget "City of London Police" som beseiret "Liverpool-politiet" i finalen. International School of Stavanger. International School of Stavanger er en privatskole som holder til ved Hafrsfjord i Madla bydel i Stavanger og har rundt 650 elever fra over 40 ulike land og fra alle kontinenter bortsett fra Antarktis. Skolen tilbyr preschool (barnehage), primary school (barneskole), middle school (ungdomsskole) og high school (videregående skole) for elever fra 3 – 19 år. American Diploma, British IGCSE og International Baccalaureate diploma gis ved skolen. International School of Stavanger tilbyr engelskspråklig utdannelse. VM i friidrett 2007 – Spydkast herrer. Øvelsen Spydkast herrer ved VM i friidrett 2007 ble avholdt på Nagai Stadium i Osaka, Japan den 31. august (kvalifikasjon) og den 2. september (finalen). Norge var representert av Andreas Thorkildsen som tok sølvmedaljen. __NOTOC__ Referanser. Spyd h The British International School of Stavanger. The British International School of Stavanger er en internasjonal skole i Stavanger som ble grunnlagt i 1977. Skolen ligger i Gauselbakken i Hinna bydel. De underviser barn fra 4 til 13 år. Skolen har 110 elever fra 20 nasjoner og underviser etter norsk pensum. Skolen tilbyr også språkopplæring og har egen førskole for rundt 50 barn mellom 18 måneder og 3 år. Stavanger franske skole. Stavanger franske skole er en privatskole i Stavanger. Skolen ble opprettet i 1972 og gir undervisning på fransk til elever fra 3 – 16 år, og hadde 61 elever i 2009. Skolens lokaler ligger i tilknytning til Kampen skole. Josiah Ritchie. Josiah George Ritchie (født 18. oktober 1870 i Westminster i London død 28. februar 1955) var en britisk tennisspiller. Ritchie ble olympisk mester i tennis under OL 1908 i London. Han vant utendørsturneringen i single, i finalen beseiret han Otto Froitzheim‎ med 7-5, 6-3, 6-4. Han tok sølv i double sammen med James Cecil Parke og i innendørsturnering i single tok han bronse. Ullevålsleiren. Ullevålsleiren var en brakkeleir i Oslo med tyske SS-soldater og sovjetiske krigsfanger under andre verdenskrig. Den var plassert mellom Rektorhaugen, Konvallveien og Store ringvei i Sogn Hageby. Leiren var en underavdeling av Stalag 303 som var plassert på Jørstadmoen, Lillehammer. Organisation Todt var en del av leiren. De engasjerte en rekke nordmenn til militære utbyggingsarbeider. Leiren var bygd opp av over 20 grønne trebrakker. De såkalte «tyskerbrakkene» var en type bygning som hadde stor utbredelse i alle tyske leire, og ble i stor grad brukt som innkvartering, nyttebygg for lager og verksteder. Disse enetasjes bygningene, gjerne med smårutete vinduer, er det folk oftest forbinder med begrepet «tyskerbrakke». I deler av leiren var russiske krigsfanger stuvet sammen i trange brakker, der de nærmest ble holdt som slaver for Organisation Todt. Nærmeste øvelsesfelt strakte seg inntil Rektorhaugen over Rektorhaugen barnehage og ballfeltet mot Store Ringvei. Om sommeren var løvkrattet på Rektorhaugen et kjent tilholdssted for elskovssyke soldater og tyskerjentene. I mai dagene 1945 flyttet det en vaktbataljon inn i leiren. HM Kongens Garde gjenoppstod som en slik vaktbataljon med navnet gardebataljonen. Gardebataljonen flyttet høsten 1945 til Huseby leir på Hovseter. Brakkene ble brukt til boliger etter krigen. Mange av de som bodde der var av engelsk/skotsk avstamning. Norske soldater som var stasjonert i Storbritannia under krigen, og som giftet seg der fikk leilighet i leiren via Nortraship. Kommandantboligen som i dag er Konvallveien 5. En kjellerbunker som i dag ligger under Konvallveien 13. Avlusningshuset som i dag er annekset til Konvallveien 21. 150px George Hillyard. George Whiteside Hillyard (født 6. februar 1864 i Middlesex død 24. mars 1943 i Sussex) var en britisk tennisspiller. Hillyard ble olympisk mester i tennis under OL 1908 i London. Han vant doubleturneringen utendørs sammen med Reginald Doherty Han giftet seg med Blanche Bingley 13. juli 1887 i Greenford, Middlesex. Mame Niang. Mame Cheikh Niang (født 31. mars 1984 i Dakar) er en senegalesisk fotballspiller som spiller for SuperSport United FC i Sør-Afrika. Han spilte tidligere i Norge for Viking og Kongsvinger, fra 18. august 2008 var han utlånt til Viking fra VfL Wolfsburg. Niang signerte en tre års kontrakt for Viking 10. desember etter et vellykket låneopphold. Viking hadde under lånet opsjon på å kjøpe Niang etter at utlånsperioden var over. Han vant i 2005-06 sesongen i Premier Soccer League toppscorerprisen «Lesley Manyathela Golden Boot» for sine 14 mål mens han spilte for Moroka Swallows i Sør-Afrika. Han fikk sitt første mål for Kongsvinger da han gjorde 0-1 borte mot Sandefjord den femte mai 2010 i Tippeligaen. Niang og Kongsvinger ble enig om å avslutte samarbeidet etter at Niang kom over en uke for sent hjem etter prøvespill i Kina. Han ble i april 2011 klar for SuperSport United, etter også ha vært aktuell for Aalesund. Niang er for øyeblikket på prøvespill i den hardtsatsende 5 divisjonsklubben Dynamo Mjøsa. Arthur Gore. Arthur William Charles Wentworth Gore (født 2. januar 1868 i Hampshire død 1. desember 1928 i Kensington, London) var en britisk tennisspiller. Gore ble olympisk mester i tennis to ganger under OL 1908 i London. Han vant innendørsturneringen i både single og double. I singlefinalen beseiret han George Caridia‎ med 6-3, 7-5, 6-4. Doubleturneringen vant han sammen med Herbert Barrett. Ordre des Palmes académiques (Frankrike). Ordenstegn for "Ordre des Palmes académiques". "Ordre des Palmes académiques", eller kortere "les Palmes académiques", på norsk De akademiske palmer, er en fransk fortjenstorden; opprinnelig opprettet av Napoleon I i 1808; gjenopprettet 4. oktober 1955 av president René Coty. Den er Frankrikes nest eldste utmerkelse og rangerer som den fremste av Frankrikes ministerielle ordener. Ordenen tildeles for innsats innen fransk utdanning, samt for innsats for utbredelse av kjennskap til fransk språk og kultur internasjonalt. Inndeling. "Palmes académiques" har sitt opphav i Napoleons omorganisering av Frankrikes universitetsvesen i 1808. Som et ledd i dette arbeidet ble det fastsatt tre titler, tilsvarende tre grader i et hierarki av universitetsstillinger. Disse ble samtidig gitt retten til å bære et brodert tegn på sin klesdrakt: to korslagte grener. Fra starten av var utmerkelsen hovedsakelig en "ærestittel", inndelt i tre trinn: "titulaire" for professorer med fast ansettelse, "officier de l’université" for øvrige universitetslærere og "officier des académies" for gymnaslærere. I 1850 ble tittelen "universitetsoffiser" endret til "undervisningsoffiser". Utmerkelsen ble reorganisert som en orden i to klasser under Napoleon III i 1866: "officier de l’Instruction publique" og "officier des académies". Insignier. Ordenstegnet for "Palmes académiques" består av to korslagte palmegrener. Ordenstegnet er i sølv for riddere, i fiolett emalje på gull for offiserer; offiserer bærer dessuten også rosett i ordensbåndet. Kommandører bærer en større versjon av ordenstegnet for offiserer; dette er opphengt i et halsbånd i en krans av laurbær. Tildeling. Opprinnelig var det kun lærere ved det franske universiteter og gymnas som kunne motta ordenen. I 1844 ble dette endret, slik at også lærere i grunnskolen kunne tildeles utmerkelsen. I 1850 ble tildelingen gjort enda videre og var ikke lenger knyttet til statlige universiteter og det offentlige skoleverket. Fra 1866 ble den også blitt gitt til personer som har gjort særskilt tjeneste for utdanning eller fransk kultur, uansett om de er lærere, franske, bosatt i Frankrike eller ikke. Utmerkelsen ble på bakgrunn av dette tildelt langt hyppigere, og i 1885 kom det, som en reaksjon på dette, en innstramning i form av begrensninger på antallet medlemmer. Det kunne fra da av ikke finnes fler enn 300 "officiers de l’Instruction publique" og "officiers des académies". Begrensningene ble raskt overskredet. Ved omorganiseringen i 1955 ble beslutning om tildelinger lagt til et ordensråd. Dette sorterer under utdanningsdepartementet. Ordenen kan tildeles for innsats innen utdanning og kunst, men da sistnevnte sektor i 1962 fikk sin egen fortjenstorden, Ordenen for kunst og litteratur ("Ordre des Arts et des Lettres"), ble "Palmes académiques" begrenset til belønnelse av innsats for Frankrikes utdanningsvesen. I 1955 ble det satt begrensninger på tildelinger, slik at antallet årlige utnevnelser til riddere var satt til maksimalt, antallet offiserer til og kommandører til 250. Utenlandske utnevnelser kom i tillegg. For å kunne tildeles ordenen må en person være minimum 35 år og ha en tjenestetid på minst 15 år bak seg i det offentlige utdanningsystemet eller 25 i det private. Forfremmelse kan skje etter ytterligere fem års tjeneste. I 2002 ble antallet tildelinger årlig satt til riddere, offiserer og 280 kommandører. Samtidig falt aldersgrensen bort og minste tjenestetid ble redusert til ti år. For forfremmelse fra ridder til offiser kreves det fortsatt ytterligere fem års tjenestetid, mens tjenestetiden for opprykk til kommandør ble redusert til tre år. Rektorer for akademier tildeles automatisk graden kommandør. Utnevnelser finner sted to ganger årlig, 1. januar og 14. juli. Norske innehavere. Ordenen er tildelt en rekke nordmenn som har virket for å utbre kjennskap til det franske språk i Norge. I særdeleshet har den blitt tildelt lærere, universitetsansatte og andre som har vært virksomme innenfor utdanningssektoren. Blant nordmennene som er tildelt Palmes académiques finner vi Anne-Lisa Amadou, Leiv Flydal, Karin Gundersen, Anders Sandvig, Eivind Smith, Lars Walløe, Asbjørn Aarnes og Egil Hagen. Rygg. Rygg har en rekke ulike betydninger Vozrozjdenijaøya. Vozrozjdenijaøya (russisk: Остров Возрождения – "Ostrov Vozrozjdenija", oversatt: «Gjenfødelsesøya», usbekisk: "Tiklanish orollari"), er ei tidligere øy, nå ei halvøy, i Aralsjøen. Den ble ei halvøy i 2002, som følge av den pågående inntørkingen av Aralsjøen. Den opprinnelige øya lå i den sentrale delen av Aralsjøen, i den sovjetiske delrepublikken Usbekiske SSR, det nåværende Usbekistan, men landområdet er nå omstridt mellom Usbekistan og Kasakhstan. Vozrozjdenijaøya var et av hovedlaboratoriene og testområdene for Sovjetunionens "Mikrobiologiske Krigføringsgruppe". I 1948 ble det opprettet et topphemmelig sovjetisk laboratorium for biologiske våpen på øya. Kunnskap om installasjonene på øya ble spredt til Vesten av sovjetiske avhoppere, herunder Ken Alibek, den tidligere lederen for Sovjetunionens program for biologiske våpen. I følge senere frigitte dokumenter var det her at bakterier av miltbrann "(Bacillus anthracis)", byllepest "(Yersinia pestis)" og tularemi "(Francisella tularensis)" ble våpenisert og lagret. Hovedbyen på øya, Kantubek, hadde en gang 1500 innbyggere, men er i dag en spøkelsesby. De ansatte ved laboratoriet forlot øya på slutten av 1991. Mange av beholderne som inneholdt sporene ble ikke forsvarlig lagret eller ødelagt, og over det påfølgende tiåret oppsto det lekkasjer på mange av dem. Etter hvert som Aralsjøen fortsatte å trekke seg tilbake ble området i stadig større grad knyttet til fastlandet. Mange forskere fryktet at dyr skulle vandre inn fra de omliggende landområdene og etterhvert føre smittestoffer ut fra anlegget til omverdenen. Militære i NATO og Usbekistan fryktet også at terrorister kunne skaffe seg materiale til biologiske våpen her. Denne frykten ble forsterket da øya i 2002 ble landfast og tilgjengelig fra sør. Brian Hayes, en biokjemisk ingeniør tilknyttet "Defense Threat Reduction Agency" under USAs forsvarsdepartement, ledet våren og sommeren 2002 en ekspedisjon til Vozrozjdenijaøya for å nøytralisere det som sannsynligvis var verdens største lager for miltbrann. Hans team på 113 personer nøytraliserte mellom 100 og 200 tonn miltbrannsporer over en periode på tre måneder. Kostnadene for opprenskningsoperasjonen var rundt 5 millioner USD. Hvitveismåler. Hvitveismåler ("Coenocalpe lapidata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er meget sjelden i Norge og er bare registrert tre ganger i landet. Utseende. En middelsstor (vingespenn 24 – 34 mm), slank, brunhvit til lysbrun måler. Forvingen er tilspisset hos hunnen, mer avrundet hos hannen. Den er brunhvit, lysbrun eller grå med 7-8 smale, mørke (brune til svarte) tverrstriper. Vingespissen har en nmørk skråstrek. Bakvingen er litt blekere enn forvingen, med tre mørke tverrstriper. Larven er lang og slank, lysgrønn med hvite lengdestriper. Levevis. Arten lever på fuktige heier, i myrlendt terreng men også i skog. Larvens næringsplante synes være litt usikker, men den skal være funnet på engsoleie ("Ranunculus acris"), hvitveis ("Anemone nemorosa"), maurer ("Galium" spp.) og skogranke ("Clematis alpina" ssp. "sibirica"). De voksne målerne flyr om ettermiddagen og utover kvelden og natten, i september. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa, bortsett fra Balkan, og videre østover til Mongolia, Altai og Kamtsjatka. Den er sjelden de fleste steder og er rødlistet i flere land. I Norge er den bare registrert tre ganger, i Oppland og Nord-Trøndelag, senest i Lierne i 1996. Joggebukser. Joggebukse er en bukse som opprinnelig ble designet som et treningsplagg. Den er løs og ledig og ofte i fargene marineblå, grå eller svart. Joggebuksen har for mange gitt assosiasjoner til arbeidsløse tv-tittere eller late menn. Store joggebukser er også utbredt blant hip-hopere, denne trenden stammer fra USA og kom til Norge på nittitallet. Nå for tiden er joggebuksen blitt en kjent trend blant ungdom og ikke bare som en del av den såkalte sosseuniformen (grå joggebukse, hvit v-hals t-skjorte, hårbånd og solbriller). Ungdom bruker joggebuksen daglig fordi de mener den er behagelig og avslappende. På mange videregående skoler er joggebuksen et voksende fenomen, til stor avsky for den eldre generasjonen. De mest populære merkene er Champion og Umbro, men mange bruker også bukser som skolen har "trykket" opp som en del av skolekolleksjonen (hettegenser/jakke og joggebukse). Mange ungdommer liker å bruke disse buksene fordi det gir dem tilhørighet til sin skole og det viser andre hvor de kommer fra. Mange revyer har også "trykket" slike kolleksjoner, og det er mange som bruker disse klærne flere år etter at revyen ble satt opp. På denne måten blir hver bukse et slags suvenir. Noen klesbutikkkjeder har også laget sine joggeklær-kolleksjoner, mest kjent i dag er kanskje Bik Bok med sin UCLA-kolleksjon som ble solgt over hele landet. Bik Bok hadde også suksess på åttitallet med denne serien. Joggebukser kommer i mange former, store (baggy), små (stramme), brede i leggen, smale i leggen. Det er bare å velge å vrake for ungdommene. Joggebuksen er blitt et unisex trendplagg, allikevel burde ikke gutter gå i stramme jentemodeller. Hachikō. Foto av den kjente japanske hunden Hachikō Hachikō (10. november 1923 – 8. mars 1935) kjent i Japan som chūken Hachikō (忠犬ハチ公, chūken Hachikō? «den trofaste hunden Hachikō») var en japansk hund av rasen Akita kjent for sin lojalitet mot sin herre. Hunden Hachikōs herre var en universitetsprofessor. Da han uventet fikk hjerneslag og døde på arbeid fortsatte hunden å vente på ham etter arbeid. Historien om den trofaste hunden ble etterhvert kjent av et større publikum i Japan og har blitt et symbol på lojalitet mot ens nærmeste. Hunden Hachikō har fått en statue ved jernbanestasjonen den pleide å vente, og bøker og filmer har blitt utgitt om den trofaste hunden. Zlatko Sudac. Zlatko Sudac (født 24. januar 1971 i Vrbnik på Krk) er en romersk-katolsk prest i bispedømmet Krk i Kroatia som er kjent for sine "stigmata". Etter avtjent verneplikt i Den jugoslaviske folkehæren, begynte han prestestudiene i 1993 og ble ordinert til prest 29. juni 1998. For tiden arbeider han på et retrettsenter på øya Mali Losinj, rett sør for Rijeka. Sudac er kjent, særlig i Kroatia for sine "stigmata", som han har som et kors på pannen, samt merker på håndleddene, føtter og i siden. Merket i pannen fikk han i mai 1999, på fredagen etter at Pio av Pietrelcina ble saligkåret. Han ble da sendt til Gemelli-klinikken i Roma for medisinske undersøkelser, og etter grundige undersøkelser ble det slått fast at merket ikke var påført, eller av «menneskelig opphav». De andre sårmerkene fikk han 4. oktober 2000, på Frans av Assisis festdag. Bulambo Lembelembe Josué. Bulambo Lembelembe Josué (født 11. februar 1960 i Kihonvu-Mwenga/Sør-Kivu, Den demokratiske republikken Kongo) er pastor og menneskerettighetsforkjemper i Den demokratiske republikken Kongo. Bulambo Lembelembe Josué er visepresident for det protestantiske kirkerådet Eglise du Christ au Congo i den østlige Kivu-regionen. Han har også vært visepresident for en menneskerettighetsstiftelse, som han var med å stifte, siden 1991. Organisasjonen driver opplysning om menneskerettigheter og hjelper ofre etter brudd på rettighetene. Han arbeider også for at det ikke skal gis amnesti til overgripere i Kongo. Josué ble tildelt Raftoprisen for 2008 for sin innsats for befolkningen i Den demokratiske republikken Kongo. Herman Meinich. Jørgen Herman Meinich (født 2. februar 1868 i Bergen, død 11. november 1948 i Oslo) var en norsk jurist, embetsmann og politiker (H). Meinich ble innvalgt på Stortinget fra Tromsø valgkrets i 1910 og fra bykretsene i Vestfold i 1922. Han skal ha takket nei til statsrådsposter med begrunnelse i at han kunne gjøre større nytte for seg på lokalplanet. Han avla juridisk embetseksamen i 1890. I 1893 ble han ansatt i Finansdepartementet, og i 1895 var han konstituert sorenskriver i Ringerike. Deretter ble han konstituert amtmann i Nordre Bergenhus amt 1896–1897. Fra 1901 var han byråsjef i Finansdepartementet, før han flyttet til Tromsø der han var byfogd fra 1905, varaordfører 1907–1908, ordfører 1909 og krigsdommer fra 1909. I årene 1918–1923 var han sorenskriver i Mellom Jarlsberg, før han ble utnevnt til fylkesmann i Vestfold, et embete han holdt frem til 1938. Som fylkesmann var han med på gjennomføringen av mange større oppgaver, som byggingen av Vrengenbrua, ombyggingen av Vestfoldbanen, moderniseringen av fylkets veivesen og utvidelsen av fylkessykehuset. Han ble i 1934 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var sønn av amtmann Hans Thomas Meinich og hustru Eveline Stenersen. Alain Bernard. Alain Bernard (født 1. mai 1983 i Aubagne) er en fransk svømmer som siden 2006 har tilhørt verdenseliten i frisvømming. Bernard fikk sitt gjennombrudd i kortbane-EM 2007 da han vant gull på 100 m fri. Samme år deltok han på det franske laget som tok bronse på stafett 4 x 100 m fri i langbane-VM. Under langbane-EM 2008 i Eindhoven tok han gull på såvel 50 meter fri som 10 m fri og noterte samtidig verdensrekord på begge distansene. På 100 m fri slo han Pieter van den Hoogenbands åtte år gamle verdensrekord da han først svømte på 47,60 i semifinalen og og senere dagen etter forbedret verdensrekorden ytterligere til 47,50. På 50 m fri slo han i semifinalen australieren Eamon Sullivans én måned gamle verdensrekord da han svømte på 21,50. Imidlertid tok Sullivan tilbake verdensrekorden fire dager senere da han svømte på 21,41. Bernard deltok i Sommer-OL 2008 hvor han vant gull på 100 m fri. Allerede i semifinalen svømte han på tiden 47,20, som var ny verdensrekord. I den andre semifinalen slo imidlertid Eamon Sullivan hans verdensrekord da han svømte på 47,05. I finalen vant Bernard på tiden 47,21, elleve hundredeler før Sullivan. Bernard svømte også den siste strekningen i stafettkonkurransen på 4 x 100 m fri der Frankrike endte på andreplass, bak USA. Han siste gren i OL var 50 m fri der han gikk til finalen og endte på tredjeplass bak brasilianske César Cielo Filho og franske Amaury Leveaux. Stavangers historie. Stavangers historie deles inn i den gamle og den nye historien. Den gamle historien går så langt tilbake som de første bosetningene av mennesker i Norge, mens den nyere historien går fra tusentallet da grunnlaget for byen Stavanger ble lagt og den første kirken ble oppført der Stavanger domkirke nå står. Første bosetning. De første sporene etter bosetning i Stavanger-regionen kommer fra tiden da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. 10 000 år siden. De foreløpig eldste sporene etter mennesker er funnet på en boplass på Galta på Rennesøy, like ved ferjeterminalen Mortavika og på Viste på Randaberg. I begynnelsen har det nok vært korttidsbesøk av folk sørfra som jaktet langs kysten. Man antar at menneskene kom fra Nordsjølandet, eller Doggerland, et landområde mellom Danmark og England som forsvant da isen trakk seg tilbake og havnivået steg. Folket som holdt til her måtte nå finne nytt land. Noen trakk seg sydover igjen, mens en del passerte Norskerenna (som var betraktelig smalere enn nå) i sin jakt på reinen og nytt land. Bronsealderen (1800-500 f.Kr.) var en vekstperiode i regionen. Det vokste fram en rik høvdingklasse som hadde nære forbindelser med Europa. Denne overklassen tok i bruk hest og ard, skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i langhus og ble gravlagt i store gravhauger. Det finnes mange funn gode fra denne perioden blant annet bronselurene fra Revheim og Norges rikeste gravfunn fra denne perioden, Rægehaugene. Rogaland er et helleristningsfylke. De fleste av helleristningene i fylket er fra bronsealderen. Det rikeste funnet i kommunen er på Austre Åmøy hvor det er 10 felt. Ellers er det helleristninger på Vardeneset, Buøy, Aubeberget, Sunde, Hafrsfjord, Revheim og Rudlå i Stavanger kommune. På Flat-Jæren er det registrert nærmere 200 ødegårder fra folkevandringstiden. Regner vi med de sentrale gårdene der fornminnene er forsvunnet, får vi over 400 gårder fra denne perioden. Det er funnet utallige stolpehull som vitner om bosetning på Tastarustå. Husene antas å være fra jernalderen cirka 200- 300 år før Kristus. De eldste sporene som er funnet etter jordbruk dateres helt tilbake til 2200 før Kristus. På Ullandhaug ligger Norges eneste gjennoppbygde folkevandringsgård, Jernaldergården. Storgården på Gausel er også et godt funn av en folkevandringtidsgård. Vikingtid og maktsenter. På Nord-Jæren tyder et rikt arkeologisk funnmateriale på at det like fra eldre jernalder fantes sterk høvdingmakt. Stavanger hadde en naturlig havn og lå strategisk til med Jæren i sør, Ryfylke i øst og med skipsleia langs kysten i vest og de fruktbare Ryfylkeøyene i nord. Noe bestemt høvdingsete lar seg ikke peke ut som avgjørende for Stavangers framvekst. Men her lå gamle storgårder i en ring omkring det senere byområdet, både på fastlandet og på øya Hundvåg like i nord. Historikeren Knut Helle mener å ha gitt indisier på at det i selve byområdet fantes en gammel sentralgård, "Eikanes", med tun ved Breiavatnet, der domkirken og bispegården senere kom til å ligge. Nord-Jæren har sannsynligvis vært et av de viktigste utgangspunkt for vikingferder vestover til de britiske øyer. Begrunnelsen for dette er at det på Nord-Jæren er funnet flere og mer varierte, irske metallarbeid enn i noe annet sammenlignbart område i Europa. Gauseldronningens grav på Gausel viser oss hvilken mengde med rike funn vi har fra Vikingtiden. Graven er en av Norges rikeste kvinnegraver fra vikingtid, med stort innslag av både irske og hjemlige prestisjegjenstander. Kun Osebergfunnet er større. Storgården på Gausel har også vært et maktsentrum i vikingtiden, og de rike funnene fra båtgravene på Gausel viser også at det har vært militær og politisk makt på Gausel. Bydannelse og middelalder. Stavanger er også en av Norges aller eldste byer. Den vokste fram på 1100-tallet i en periode preget av folkevekst og økende urbanisering over hele Nord-Europa. De arkeologiske og historiske kildene om den første bydannelsen er sparsomme. Derfor er det mye vi ennå ikke vet om den første bydannelsen. Kongemakten og kirken trengte et sterkt fotfeste på Sørvestlandet, som tidlig utpeker seg som et viktig området. På Nord-Jæren tyder et rikt arkeologisk funnmateriale på at det like fra eldre jernalder fantes sterk høvdingmakt. Stavanger hadde en naturlig havn og lå strategisk til med Jæren i sør, Ryfylke i øst og med skipsleia langs kysten i vest og de fruktbare Ryfylkeøyene i nord. De tidligste kristne impulsene i Norge kom til Stavanger-regionen gjennom kontakt med den rike kristne, europeiske kultur. Denne blomstret i vikingtiden. Midt på 900-tallet opphører tradisjonell norrøn gravskikk i Stavanger-området, samtidig med at de første kristne prester begynner sitt virke. Store steinkors er synlige minnesmerker om kristningstiden (blant annet på Tjora og Kvitsøy). Ved innfartsåren til Stavanger over land ble det reist et minnekors over hersen og lendmannen Erling Skjalgsson etter hans fall i 1028. Erling hadde styringsmakt over Sørvestlandet, og plasseringen av korset tyder på at han hadde en særlig tilknytning til Stavanger. Det var tydeligvis en prest som sto bak runeinnskriften på korset, og han gjorde kanskje tjeneste ved en tidlig kirke på stedet. Det er flere tegn til bosetting i Stavanger før 1135, men mange av kildene er svært usikre. Stavanger bispesete og Stavanger bispedømme ble trolig opprettet en gang på 1120-tallet. Byggingen av domkirken, kan ha blitt påbegynt før en fikk bispesete. En regner med at byggingen startet omkring år 1100 og at Domkirken ble ferdig omkring år 1150. Stavangers første biskop var Reinald. Året 1125 regnes tradisjonelt for året opprettelsen av bispesetet, alderen på Domkirken og når grunnlaget for byen Stavanger ble lagt, men det er i virkeligheten mye mer usikkert. Middelalderens Stavanger bispedømme omfattet Rogaland, dagens to Agderfylker, Hallingdalen i dagens Buskerud og Valdres i dagens Oppland samt sognene Røldal og Eidfjord i dagens Hordaland. En regner gjerne med at det i middelalderen var to gateløp på østsiden av vågen, noe som på dette tidspunktet utgjorde byen. Det er likevel ikke arkeologisk materiale som understøtter dette. Det kan se ut som om byen var delt opp i en del større gårder, eid av kongen eller kirkelige institusjoner. Arnegård gikk fra Østervåg til Kirkegata, kongens almenning dekket området fra Arnegård til Skolebekken, området omkring Torget tilhørte Kongsgård, Skagen var eid av byens kanikker og Sankt Oles grunner var eid av Olavsklosteret. Mange av byens gater var lagt i grensene mellom disse eiendommene. Kongsgård) og Olavsklosteret, med tilhørende St. Olavs kirke kan ha vært de viktigste bygningene utenom Domkirken. Det er usikkert om Kongsgård opprinnelig var kongsgård fram til 1200-tallet, eller om det var bispegård allerede fra 1100-tallet. Stavanger bispedømmet var trolig skilt ut fra Bjørgvin. Det strakte seg fra Haugesund i vest til Gjernestangen mellom Risør og Kragerø, senere til Eidanger, og inkluderte Valdres. Det har vært gjettet på at det var et steinhoggeri som hørte til Stavanger domkirke på 1100-tallet og at ti gjenværende romanske døpefonter fra 1100-tallet kan komme herfra. Bybrannen i 1272 la trolig store deler av byen og Domkirken i ruiner. Det romanske koret i Domkirket brant opp. I stedet reiste man et nytt, høygotisk kor. Vestfronten ble samtidig erstattet med en forhall. Ved arkeologiske undersøkelser i dagens bykjerne og i krypten i Domkirken har en støtt på brannlag som kan tidfestes til denne brannen. Gjennoppbygningen etter bybrannen førte til byggingen (eller gjenoppbyggingen) av Mariakirken, Bispekapellet, den gotiske utvidelsen av domkirken og steinkjelleren på Kongsgård. Stavanger har en lang historie som skoleby. Som ellers i Vest-Europa var det klosterne som først så behov for å utdanne nye medarbeidere gjennom skolegang. Trolig foregikk den første organiserte undervisningen i byen ved et benediktinerkloster i byen, enten Olavsklosteret eller Persklosteret fra midten av 1100-tallet. En av de viktigste hendelsene i Stavangers eldste byhistorie, er gavebrevet som kong Magnus Erlingsson ga til Stavangerbiskop Eirik Ivarsson i andre halvdel av 1100-tallet. Nøyaktig når kongen laget gavebrevet, og i hvilken forbindelse det skjedde er ukjent. Det kan ha vært i forbindelse med kroningen i 1163-64, men også hatt sammenheng med den støtten som stavangerbiskop Erik omkring 1181-84 ga til kong Magnus – på slutten av hans kamp mot den senere kong Sverre. Kong Magnus skal ha gitt «bæen» (byen eller gården Stavanger) og leidangsskatten til St. Svithun og biskopen ved domkirken. Dersom brevskriveren har ment byen Stavanger var det allerede i andre halvdel av 1100-tallet en by rundt domkirken. Stavangerbiskopen Thorgils hadde omkring 1270–1271 opprettet et «almissehus øst ved Peterskirken», der en kunne pleie og helbrede fattige og syke. Han foreslo for for kong Magnus Lagabøte at Peterskirken skulle legges til Hospitalet. Kongen hadde allerede fått i gang to slike i Bergen som mest skulle helbrede spedalske. Kongen ga bispen den tillatelsen han søkte om. Kongens «odelskirke» Peterskirken har det vært gjettet på kan ha vært bygd i siste del av 1100-tallet og kanskje ha tilhørt kongens mor, Margrete Skulesdatter og hennes forfedre av Skjalgsætten på Sola. Hospitalet fikk flere gaver i middelalderen og ble drevet frem til midten av 1840-tallet. Persklosteret, eller Petersklosteret kan ha vært i nærheten av Hospitalet. Ved byprivilegiene fra 1425 fikk byen fulle kjøpstadsrettigheter, men innbyggertallet var fortsatt lavt. Det er utvilsomt rett å karakterisere Stavanger som en kirkens by gjennom hele middelalderen og fram til reformasjonen. Derfor ble reformasjonen et hardt slag for Stavanger. Domkirken, biskopen, klosteret og kannikene hadde vært store landeiere. Nedgangstider for byen startet med folketapet på landbygda. Inntektene til Domkirken og biskopen falt dramatisk på grunn av reduserte leieinntekter. I 1537 ble biskopens og klosternes gods og eiendommer konfiskert av kongen. Kongsgård ble plyndret av Christoffer Trondsen i 1539, St. Svithuns skrin forsvant og biskop Hoskuld Hoskuldsson kan ha blitt henrettet. Etter reformasjonen. Først på 1600-tallet begynte byen å vokse igjen. Det er blitt beregnet at folkemengden steg fra 800 innbyggere i år 1600 til mer enn 1 460 før den store brannen i 1684. Fra starten av 1600-tallet startet den såkalte Stavangerrenessansen som varte til midten av det århundret. Utenlandske kunsthåndverkere kom flyttene til byen for å pusse opp de lokale, katolsk-utsmykkede kirkene og gjorde Stavanger til et kunstnerisk sentrum på 1600-tallet. Den første representanten for Stavangerrenessansen var den innflyttede Nord-Tyske maleren Peter Reimers. Andre sentrale kunstnere i Stavangerrenessansen var maleren Gottfried Hendtzschel, Thomas Snekker og Andrew Smith. I 1670 ble den første havnefogd utvenvt i Stavanger. Havnene var den gang betegnet som ”kronens eie” og det som ble innkassert av avgifter ble via byfogden formidlet til statskassen. Frem til 1735 var havnefogdens befatning stort sett av politimessig art. Fra 1700 til 1701 ble det gjennomført en fullstendig folketelling, og det viste seg at det da bodde 1 385 mennesker i byen, derav 524 barn, 356 voksne menn, 307 gifte kvinner, 102 ikke-gifte kvinner, 77 yngre kvinnelige og 19 yngre mannlige tjenestefolk. 126 av de voksne mennene hadde status som borgere i følge tellingen. Som så mange andre byer i Europa og ikke minst Norge på den tiden, opplevde Stavanger store depresjoner på grunn av sykdomsutbrudd, branner og økonomiske svingninger. Det var utbrudd av pest både i 1618 og i 1629. I 1633 brant 2/3 av byen ned til grunnen, inkludert hele den gamle middelalderbyen. Også i 1684 brøt det ut en stor brann der rundt 150 av byens 350 hus går tapt, og i 1686 gikk også kjøpstadsprivilegiene tapt, men de ble imidlertid gitt tilbake i 1690, etter at folket var i god gang med å bygge opp byen igjen etter storbrannen. I 1682 ble bispesetet flyttet til Kristiansand, og Stavanger bispedømme ble først gjeninnstiftet etter nesten 250 år. Men byens historie var på langt nær nådd sitt mest dramatiske. 1695 blir regnet som det store dødsåret, da rundt 15 % av byens befolkning døde, trolig av sykdommen flekktyfus. En rekke ganger opplevde Stavanger igjen store bybranner, og de verste fant sted i 1716 i Østervåg og Kjerringholmen, 1766, 1768, 1796 på Verket, 1833 og i 1860 på Holmen. Dette er årsaken til at byens eldste hus som står i dag, ikke er eldre enn fra 1800-tallet (med noen få unntak). Dog er den gamle trehusbebyggelsen som er igjen fra den tiden veldig godt bevart. Sild, seil og hermetikk. Først utpå 1800-tallet kom et økonomisk oppsving som skulle sørge for varig vekst av byen. En oppblomstring kom som en følge av sildefiske, senere skipsfart og en betydelig hermetikkindustri. Stavanger var fram til begynnelsen av 1950-tallet en typisk industriby, i motsetning til dagens situasjon hvor byen først og fremst fungerer som administrativt senter for næringsvirksomhet i inn- og utland. Folketallet økte sterkt på 1800-tallet, og i 1801 var folketallet 2 406 (3 916 innenfor dagens bygrenser), mens det var ni ganger høyere i 1900 – 36 202. I 1803 sto konsul Gabriel Schanche Kiellands sommerbolig Ledaal ferdig – et praktfullt bygg som har sin betydning på byens fasade selv i dag, mange høyhus og forretningsbygg senere. tI 1818 ble en kvekermenighet (Vennenes samfunn) dannet, i 1842 ble Det norske Misjonsselskap stiftet og i 1844 Den Norske Israelsmisjon. I 1853 stiftet Asbjørn Kloster landets første totalavholdsforening. Den 5. juli 1825 dro sluppen «Restauration» fra Savanger med emigranter til Amerika. Dette var opptakten for en massiv norsk utvandring til USA. Hospitalet ved Peterskirken ble i 1845 fjernet og erstattet med Den kombinerede Indretning. Her ble en rekke syke- og pleietjenester samlet på et sted, i flere bygninger – tvangsarbeidsanstalt, sykehus og et sinnsykehus. Deler av dette var i virksomhet fram til 1897. Hospitalet lå i det området som i dag er bebygget av kjøpesenteret Stavanger Storsenter. Hospitalgaten er oppkalt etter dette sykehuset. Stavanger fikk igjen virkelige oppgangstider utpå 1800-tallet, først som følge av nytt oppsving i sildefisket, senere også på grunn av skipsfarten. Kriseårene i 1870- og 1880-årene innebar et endelig brudd med den ensidige avhengigheten av sildefiske og seilskutefart. Da oppstod en rekke nyvinninger i industri og samferdsel som fra 1890-årene gav støtet til en kraftig vekstperiode med et helt annet økonomisk grunnlag enn tidligere. Jærbanen til Egersund ble åpnet 1878, og i 1904 forlenget til Flekkefjord, og dampskipene avløste seilskipene i kysttrafikken. Landets første hermetikkfabrikk, Stavanger Preserving, ble startet 1873, og hermetikkindustrien drog med seg blikkemballasjefabrikker, trykkerier og kassefabrikker. Også jordbruket på Jæren fikk for alvor betydning for Stavangers næringsliv, og en moderne skipsindustri ble etablert. Veksten fortsatte nærmest uavbrutt til 1920-årene, men mellomkrigstidens depresjon rammet byen sterkt. Folkemengden, på rundt 2500 mennesker i 1815, var i 1875 økt til 23 500, 1890 derimot bare 24 400. Vekstperioden 1890-1920 innebar mer enn en fordobling av folketallet til 50 400 i 1920. 9. april. Tidlig om morgenen den 9. april 1940, varslet eksplosjoner og bombedrønn fra Sola-kanten, nyhetsmeldinger på radio det tyske angrepet på Norge og nordlige Jæren. Det var Sola Flyplass som var det første angrepsmålet på nord-jæren. Flyplassen ble angrepet av 6 tyske Messerschmitt Bf 110 jagerfly litt før kl 08.00. Flyplassen på Sola var bygget i 1937 og forsvarsverkene rund flyplassen var i april 1940 ikke ferdig utbygd. Forsvaret her bestod av en betongbunker som var ferdigbygget og en som var under konstruksjon og flere åpne skytestillinger. Bevæpningen besto av tre luftvernmitraljøser, tre bakkemitraljøser og en del maskingeværer til disposisjon for de om lag 80 soldatene som forsvarte flyplassen. Bombevingen var en militær flyenhet som i 1939 var overført til Sola, men flyene, i alt seks Fokker og tre Caprioni-fly, var gamle og umoderne. Like etter at angrepet ble innledet tok de av. Det tyske flyangrepet økte i intensitet, og etterhvert kom også bombefly med. Bombardementet varte i omtrent en time før ti saktegående Ju 52 transportfly inn over flyplassen. Disse hadde tatt av fra en flyplass ved Hamburg noen timer tidligere. Først ble det sluppet fallskjermer med gule beholdere som inneholdt våpen og utstyr. Der etter ble det sluppet fallskjermsoldater mellom ti og tolv fra hvert av flyene. Det var andre gang dette skjedde i en krigssituasjon i hele verden. 3 timer tidligere var en bro sør i Danmark inntatt på samme måte. Betongbunkeren holdt ut lengst av forsvaret, men tyskerne fikk etter hvert kastet inn en håndgranat. Den norske soldaten ble hardt skadet, men ingen norske soldaters mistet livet i motsetning til tyskerne som hadde flere falne. Løytnant Thor Tangvold som ledet det norske forsvaret av flyplassen måtte kapitulerte kl.10.00. Umiddelbart etterpå startet innflygingen av nye tropper, drivstoff og andre forsyninger. I alt landet og tok 200 til 300 transportfly av i løpet av invasjonsdagen. Noen havarerte, men da kvelden kom hadde mange hundre soldater og store mengder krigsmateriell forflyttet seg fra Tyskland til Sola. Tidlig 9. april 1940 innså oberst Gunnar Spørck raskt at Stavanger-halvøya var en felle. Mobiliseringen av Rogalandsbataljonen ble raskt flyttet fra Sviland til Dirdal og Gilja, mens Jegerbataljonen allerede samme dag flyttet til Oltedal. Oberst Spørck startet overføringen av styrkene til Setesdal da veien via Helleland var sperret av fremrykkende tyskere fra Egersund. Major Brandt tok med seg en del av styrken, mot oberstens ordrer, og rykket frem til Ålgård, Figgjo og Bråstein. Kort etter kl 10.00, innledet de første kompaniene med tyske soldater marsjen fra Sola mot Stavanger. Allerede den 8. april hadde den tysk lastebåt «Roda» (6780 brt.) ankret opp ved Ulsnes. «Roda» var angivelig lastet med koks, men tollere og politimyndighet fattet mistanke om annen last da skipet lå dypt i vannet. Skipet ble tatt i arrest/prise og fikk ordre om å flytte seg til Riska. «Roda» flyttet seg ikke, og kapteinen på «Æger», Nils Bruun, bestemte på eget initiativ å senke skipet. Etter å ha sendt mannskapet i livbåtene skjøt «Æger» 25 skudd med 10 cm Boforskanoner uten at skipet sank. Samtidig, tidlig om morgenen 9. april, kom flere Ju 88 bombefly som var satt inn fra angrepet på Sola ble videre dirigert mot «Æger». Etter massivt angrep, som også gav tap av tyske fly, ble «Æger» satt ut av spill etter en fulltreffer midtskips og drev senere i land på Hundvåg hvor overlevende tidligere hadde tatt seg i land. Totalt 8 mannskap og offiserer omkom, 7 under fulltrefferen. «Roda» sank noe senere, og viste seg å være lastet med både luftvernkanoner, mitraljøser og mye ammunisjon. Omkring kl.12.30 var de første tyske soldatene var fremme i Stavanger sentrum. Byen ble da fredelig erobret, men med dette var de første gnistene til motstand mot fienden tent hos mange. Flere menn forlot byen og tok seg frem til de norske troppene inne i Gjesdal, for der å delta i væpnet kamp mot fienden. Politikammeret, telefonkontoret, telegrafsentralen, postkontoret, havnekontoret, tollboden og gassverket var de viktigste steder som nå kom under ny kontroll. Byens havnekontor var av stor interesse for tyskerne og hadde vært et av tyskernes viktigste mål. Flere lasteskip var på vei mot Stavanger med forsyninger, våpen og soldater. De første 3 innledet lossingen ved kaiene allerede ved 7-8 tiden om kvelden. Allerede kl 14.00 hadde tyskerne full kontroll over Stavanger. Uten at noen hadde blitt skadet, eller med tap av liv [ibid]. Kl.15.00 hadde tyskerne under kommando av oberst Karl von Beeren møte med ordfører Lauritz Wilhelm Hansen og byens politiske og administrative ledelse. Livet under krigen. Den 29. april 1944 ble Sørlandsbanen fullført frem til Stavanger. Dette hadde hatt en høy prioritet for tyskerne som i 1940 hadde sett for seg at den skulle være ferdig senest 1. november 1941. Det var viktig med en god jernbaneforbindelse mellom flybasen på Sola – Stavanger-distriktet, og resten av landet. Det var under krigen flere grupper i byen som organiserte seg mot tyskerne. Slutt på krigen. En tysk soldater rydder miner i Stavanger i august 1945. Etter Hitlers død i 1945 overtok Storadmiral Karl Dönitz ledelsen av de tyske styrkene, og gav 9. mai 1945 lederen for de væpnede tyske styrkene i Norge, general Franz Böhme, beskjed om at «Reichskommissar» i Norge, Josef Terboven, var avsatt og at alle hans oppgaver var overført til Böhme. Böhme fikk dermed oppgaven med hvordan kapitulasjonen av Festung Norwegen skulle gjennomføres. I Rogaland var det sjefen for 274. infanteridivisjon, general Weckman, som gav den formelle tyske overgivelsen. Det var rundt 15 000 tyske soldater i Rogaland i 1945. Før hjemsending av tyskerne gjenstod opprydning etter fem års okkupasjon. Det var 180 tyske minefelt i Rogaland, med til sammen 480.000 miner. Det tyske Wehrmacht måtte selv rydde bort minefeltene på land. 62 tyskere ble drept og 94 ble såret under mineryddingen i Rogaland. I rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig ble tre Stavanger-menn ble dømt til døden og henrettet de tre var Holger Tou jr. fra Byhaugen, Statspolitiets sjef Hans Jakob Skaar Pedersen – og butikkeier Reidar Haaland fra Våland. Torturist Hans Jacob Skaar Pedersen satt i varetekt i fengselet på Torget i Stavanger fra han ble tatt like etter krigen til han fikk sin dødsdom. Den 30. april 1946 ble han henrettet ved skyting ved Sverresborg festning i Bergen. Fra liten hermetikkby til oljehovedstad. Etter 1945 har det vært en ytterligere differensiering i næringslivet. Den dominerende rollen til hermetikkindustrien forsvant i løpet av 1960-tallet. Denne industrigrenen hadde under den første verdenskrig 54 bedrifter med cirka 8 000 ansatte innen byens grenser og stod for 70 prosent av landets hermetikkutførsel. Viktigste trekk i næringsutviklingen etter 1960-årene er imidlertid petroleumsvirksomheten, som har gitt byen betydelige vekstimpulser og gjort den til landets «oljehovedstad». Etter annen verdenskrig opplevde industrien i byen på ny vekst. Dette på av de gunstige etterkrigskonjunkturene i norsk og internasjonal økonomi. På 1950 og 60-tallet var fortsatt skipsbyggingen, skipsfart og hermetikkindustrien som var de viktigste drivkreftene i byens økonomiske utvikling. I 1950- og 1960-årene ble mange av verdens største tankskip sjøsatt ved Rosenberg Mekaniske Verksted. Flere Stavanger-rederier var blant verdens fremste transportører av råolje, oljeprodukter og gass. 1960-årene ble hardere enn tiden rett etter krigen. Byen opplevde stagnasjon og tilbakegang, først og fremst fordi at etterspørselen etter hermetikkprodukter sviktet. Den ensidige næringsutviklingen hadde igjen blitt et problem, og mangel på nyskaping i næringslivet generelt. Det ble ikke skapt mange nok nye arbeidsplasser og folketallet i byen stagnerte. Midt i 1960-årene ble Stavanger karakterisert som en av landets fattigste byer målt i gjennomsnittlig inntekt per innbygger. Høsten 1962 ønsket det amerikansk oljeselskapet Phillips Petroleum Co. å lete etter olje og gass utenfor kysten av Norge. Samme høst meldte også store og kjente utenlandske oljeselskaper som Esso og Shell sin interesse. Det ble i mars 1965 inngått en avtale om deling av kontinentalsokkelen etter midtlinjeprinsippet mellom Norge og Storbritannia. Samme år ble det inngått en tilsvarende avtale mellom Norge og Danmark. Det ble utformet et juridisk regelverk for oljeutvinning. Første konsesjonsrunde på norsk sokkel ble utlyst 13. april 1965. I august tildelte regjeringen 22 utvinningstillatelser for 78 blokker til oljeselskaper eller grupper av selskaper. Utvinningstillatelsen ga oljeselskapene enerett til undersøkelse, boring og utvinning på et avgrenset geografisk område for et gitt tidsrom mot en årlig avgift. Esso var det første oljeselskapet som begynte å bore etter olje utenfor kysten av Norge. Det halvt nedsenkbare borefartøyet "Ocean Traveler" ble slept fra New Orleans til Norge. Fartøyet begynte å bore den 19. juli 1966. Boringen skjedde på blokk 8/3, rundt 180 km sørvest for Stavanger. Stavanger amt var inntil 1919 navn på det som i dag går under Rogaland fylke. I 1925 ble Stavanger bispedømme opprettet. Etter oljefunn på 1960-tallet startet omdannelsen av Stavanger til den moderne byen den er i dag. Som i resten av landet opplevde byen en kraftig vekst på 1970- og 1980-tallet takket være oljeeventyret. Stavanger ble Norges «oljehovedstad». Byområdene og forstedene rundt Stavanger kommune, som Bryne, Sandnes, Sola og Randaberg er blant de stedene i Norge som øker mest i prosentvis befolningsvekst, og Sandnes er den byen i Norge som vokser desidert raskest. Storbyområdet danner i dag norges tredje største urbane område med ca. 200 000 innbyggere, og er et attraktivt sted å etablere seg for store internasjonale olje- og energiselskaper. I 2008 var Stavangerregionen og Liverpool som europeiske kulturbyer. 1. januar 2005 bleHøgskolen i Stavanger omdannet til Universitetet i Stavanger. Byutvidelser. Stavangers territorium har blitt utvidet sju ganger. Byutvidelsene fant sted i 1848, 1866, 1878, 1905, 1923, 1953 og den mest omfattende ved kommunesammenslåingen i 1965. Befolkningstilveksten siden kommunesammenslåingen med tidligere Hetland og Madla kommuner i 1965 er på 42 442, fra folketallet på 78 356 i 1965. Bygrensen før utvidelsene omsluttet et landareal på 0,32 km² og fulgte i nord noenlunde nåværende Rosenbergbakken, i vest Løkkeveien med visse unntak til det nåværende St Olav-komplekset og over Tivolifjellet (ved Radisson SAS Atlantic Hotel) ned til Breiavatnet. Fra Byparken fulgte grensen Klubbgatas østside (parallelt med Skolebekken) til Hospitalsgata, denne gaten opp til det som i dag er Petrikirkens tomt, rundet denne og løp i noenlunde rett linje til sjøen, én til to tomter nordvest for dagens Nykirkebakken, litt øst for parkeringshuset på Jorenholmen. Rowdy Gaines. Ambrose («Rowdy») Gaines IV (født 17. februar 1959 i Winter Haven i Florida) er en amerikansk tidligere svømmer. Gaines har tatt tre OL-gull og er medlem av både U.S. Olympic Hall of Fame og International Swimming Hall of Fame. Han er svømmekommentator for ESPN og NBC, og var bl.a. OL-kommentator for fjerde gang for svømmekonkurransene under Sommer-OL 2008 i Beijing. Biografi. Gaines ble født i Winter Haven i Florida. Som ungdom prøvde han flere forskjellige sporter, men ga opp disse til fordel for svømming da han begynte som elev ved Winter Haven High School. Han forbedret seg da kraftig og ble tilbudt et svømmestipend ved Auburn University. Ved Auburn ble han trent av tidligere trener ved Stanford University, Richard Quick, og ble femdobbel NCAA-mester. Iløpet av én fireårsperiode holdt Gaines fire verdensrekorder. Om ikke USA hadde boikottet Sommer-OL 1980 i Moskva, hadde trolig Gaines vært favoritt til å vinne flere medaljer. Etter å ha gått ut fra Auburn i 1981 var han overbevist om at han hadde mistet sin sjanse til å ta OL-medalje. Han sluttet med svømming og begynte ikke igjen før etter flere måneder da hans far oppmuntret ham til å fortsette. Gaines kvalifiserte seg til den amerikanske OL-uttakningen til Sommer-OL 1984, men tidene han svømte på var ikke spesielt imponerende og han var ikke forventet å ta medalje under mesterskapet som skulle holdes i Los Angeles. Det gjorde han likevel – han tok gull på 100 m fri og deltok på stafettlaget som tok gull på 4 x 100 m fri og 4 x 100 m medley. I august 1991 ble Gaines midlertidig lammet av Guillain-Barrés syndrom. Etter to måneder ved sykehus opplevde han på overraskende vis å bli helt frisk igjen, mye takket være sin gode fysiske form som konkurransesvømmer. Han kom seg opp på verdenselitenivå igjen og i en alder av 35 år kvalifiserte han seg som eldste svømmer til OL-uttakningen til Sommer-OL 1996. Han bestemte seg dog for ikke å prøve å kvalifisere seg til lekene, men heller fortsette karrieren som svømmekommentator for NBC. Gaines er bosatt i Lake Mary i Florida hvor han er direktør for "Rodwy's Kidz", et veldedighetsprogram sponset av The Limu Company. Han har en kone, Judy, og fire døtre: Emily, Madison, Savanna og Isabelle. Knut Arnljot Braa. Knut Arnljot Braa (født 19. august 1962) er en norsk forfatter og reklamemann. Som forfatter bruker han navneformen Knut A. Braa. Braa er utdannet ingeniør og økonom. Han har var i 1996 medstifter av reklamebyrået Painthouse (senere oppkjøpt), og har siden arbeidet i reklamebransjen. Braa tjenestegjorde i to perioder i UNIFIL, FNs fredsbevarende styrke i Libanon, første periode fra juni 1982. Bare dager etter at Braas kontingent var på plass mellom frontene startet Israels invasjon av Libanon. I 2001 utga han den selvbiografiske dokumentarboken "Den lange veien hjem", hvor han søkte å gi et realistisk bilde av norske FN-soldaters opplevelser i tjeneste, i tiden etterpå og senskader. I 2006 vant Braa en prinsipielt viktig rettssak mot Forsvarsdepartementet om erstatning til veteraner etter skader i tjeneste. I 2003 debuterte Braa som krimforfatter med "Delete", den første i en serie med den tidligere etterretningsoffiseren Tom Falck i hovedrollen. Boken har handling knyttet til Midtøsten-konflikten. Braa mottok etter utgivelsen dødstrusler som i følge ham selv ble sporet av Politiets sikkerhetstjeneste til en forbudt israelsk terrororganisasjon. I 2004 ga han ut "Dreamland.com", en thriller om pedofili og internettkriminalitet. I "Endgame" (2008), Braas tredje thriller med hovedpersonen Tom Falck, var handlingen hentet fra Forsvarets spesialkommando. I "Fastball" (2009) stilte han spørsmålet: Hjalp vi morderne til makten på Balkan? I boken Aftermath (oktober 2010), tok Braa for seg Orderud-saken og ga en alternativ løsning på drapene på Orderud gård og motivene for dem. Scandinavian Library. Scandinavian Library er navnet på en serie vitenskapelige bøker som ble utgitt av Scandinavian University Press og Oxford University Press på 1990-tallet. Blant forfatterne av bøker i "Scandinavian Library" er Robert A. Dahl, Tove Stang Dahl, Stephen R. Graubard, Marianne Gullestad, Helga Hernes, Charles E. Lindblom, Odd Nordhaug, Dag Østerberg og Øyvind Østerud. Forlag1. forlag 1 ble etablert i Oslo i 2006, og gir ut bøker om retorikk, ledelse, juss og samfunnsfag, samt skjønnlitteratur. Flere av forlagets utgivelser er blitt støttet av Norsk Kulturråd og Stiftelsen Fritt Ord, og forlaget har gjenutgitt skjønnlitterære verker av Knut Hamsun og Arnulf Øverland, samt bøker forfattet av Jacob Rosted og Johan Bernhard Hjort. Siden 2011 har en rekke av forlagets tidligere og nye utgivelser blitt publisert som E-bok. Kaare T. Pettersen. Kaare Torgny Pettersen (født 28. juli 1954) er en norsk voldsforsker og arbeider som førsteamanuensis. Han er utdannet cand.polit. og PhD i sosialt Arbeid. Han har blant annet arbeidet med vitenskap, samfunn, vold og etikk. Kaare T. Pettersen er ansatt ved Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Østfold (HiØ) hvor han leder landets første videreutdanning i overgrepsproblematikk mot barn med fokus på seksuelle overgrep og incest. Dette er også hovedfokus for hans undervisning og forskning. Han er FoU koordinator ved samme instiusjon Doktorgradsavhandling heter "An Exploration into the Concept and Phenomenon of Shame within the Context of Child Sexual Abuse. An Existential-Dialogical Perspektive of Social Work within the Settings of a Norwegian Incest Centre". Offentlig forsvar av avhandlingen fant sted under disputasen ved NTNU 9. oktober 2009. Konvallveien. Konvallveien (Konvallvegen) er et populært gatenavn og finnes flere steder i Norge. Konvallveien har sitt navn etter planteslekten Konvall som er en fellesbetegnelse på to planteslekter i liljefamilien. Mest kjent er vel liljekonvall, som du finner mange steder i Norge. Den har hvite, godluktende blomster, men får gulrøde, giftige bær om høsten. Planten er brukt i folkemedisinen til hjelp for flere plager. Marie-Adélaïde av Luxembourg. Marie-Adélaïde av Luxembourg ("Marie Adélaïde Theresia Hilda Antonia Wilhelmina vu Lëtzebuerg"; født 14. juni 1894, død 24. januar 1924) var regjerende storhertuginne av Luxembourg fra 1912 til 1919. Hun var den eldste av seks søstre, og etterfulgte i 1912 sin far, Vilhelm IV, på tronen. Hun ble utnevnt til tronarving i 1907. Hun ble det første statsoverhode i landet siden 1296 som faktisk var født i landet. På grunn av sin tyskvennlighet under første verdenskrig ble hun i 1919 tvunget til å abdisere og overlate tronen til sin yngre søster, Charlotte. Hun trakk seg tilbake til et karmelit-kloster i Italia, hvor hun døde fem år senere. Hun var søskenbarn av den svenske kongen Gustaf VI Adolf. Konvallveien (Oslo). Konvallveien (1-51, 2-52) er en vei på Sogn og Nordberg i Bydel Nordre Aker i Oslo. Konvallveien går fra Sognsveien, krysser Damefallet (og dermed strøksgrensa) og ender til slutt ut i Lersolveien. Tilstøtende veier er Hagtornveien, Almeveien, Pilveien, Borgestadbakken, Nordbergbakken og Staudeveien. Veien fikk sitt navn i slutten av 1920. Melchor Mauri. Melchor Mauri Prat (født 8. april 1966) er en tidligere landeveissyklist fra den spanske regionen Catalonia. Hans største meritt er sammenlagtseieren i Vuelta a España i 1991. Han vant i tillegg også flere mindre etapperitt, mye grunnet hans egenskaper på tempo. Han vant også VM-sølv i denne disiplinen i 1998. Den transteoretiske modellen. Den transteoretiske modellen er en stadiemodell for endring av atferd. Modellen analyserer stadiene og prosessene som mennesker gjennomgår når de ønsker å endre en atferd, og foreslår ulike mål for behandling og helseintervensjoner for hvert av de 5 stadiene. Modellen ble utviklet av psykologene James Prochaska og Carlo DiClemento på 1980-tallet, og ble opprinnelige utviklet for behandling av avhengighetsatferd, som røyking, alkoholmisbruk, rusmisbruk etc. Modellen brukes i dag også for å modifisere andre helseatferder som trening og mammografi. Bruk av den transteoretiske modellen i praksis. Forskning viser at personer beveger seg frem og tilbake mellom de ulike stadiene når de prøver å endre helseatferden. Dette bør da også tas hensyn til ved utforming av helseintervensjoner. Mange må prøve gjentatte ganger før de når målet. Den transteoretiske modellen kalles derfor gjerne ”spiralmodell” fordi stadiene ikke alltid følges lineært, men da heller i sykluser. Samtidig vil tilbakefall føre til at man rykker tilbake til tidligere stadier. Dette gjør dessuten at modellen virker mer realistisk, da det ikke er naturlig at atferdsendring foregår problemfritt. Ulike helseintervensjoner må iverksettes på de ulike stadiene, slik at tiltakene tilpasses de enkelte individene og deres motivasjonsnivå. For eksempel vil terapi være mer effektivt på forberedelses- og handlingsstadiet, mens helsefremming, for eksempel gjennom massemedia, vil være mer hensiktsmessig på prekontemplerings- og kontempleringsstadiet. Den transteoretiske modellen og røykeslutt. Den transteoretiske modellen er mye brukt til utforming av røykesluttprogrammer. Blant annet har det vært fokusert på å utforme helseintervensjoner som flytter mennesker fra prekontempleringsstadiet til kontempleringsstadiet når det gjelder holdninger til røyking, ved å fokusere på de negative helsekonsekvensene ved røyking og de negative holdningene folk har mot røyking. For å flytte folk fra kontempleringsfasen til handlingsfasen kreves det at røykeren utvikler et program for hvordan han/hun skal slutte, i tillegg til at personen må ha en klar oppfatning av hvilke vanskeligheter som forbindes med røykeslutt. Det tar typisk tre til fem sykluser gjennom handlingsstadiet før røykere klarer å slutte. Det finnes imidlertid ikke konsistent empirisk belegg for at røykesluttintervensjoner, dannet på bakgrunn av den transteoretiske modellen, er effektive. Johan Kjeldahl. Johan Kjeldahl under arbeidet på Carlsberglaboratoriet 1883 Johan Gustav Christoffer Thorsager Kjeldahl (født 16. august 1849 i Jægerspris på Sjælland i Danmark, død 18. juli 1900 i Thisvilde på Sjælland) var en dansk kjemiker som utviklet en verdenskjent metode for bestemmelse av mengden av nitrogen i bestemte organiske forbindelser ved hjelp av en laboratorieteknikk som kalles Kjeldahlmetoden. Kjeldahls arbeidsplass var på Carlsberglaboratoriet der han var leder av den kjemiske avdeling fra dets begynnelse i 1876 og til sin død i 1900, og det var her han i 1883 gjorde sin oppdagelse av Kjeldahlmetoden. Helseoppfatningsmodellen. Helseoppfatningsmodellen mener at årsaken til at en person praktiserer en god helsemessig atferd avhenger av om personen oppfatter en helserisiko og om personen tror at helseatferden vil være effektiv mot helserisikoen. Modellen fungerer som basis for helsefremmende tiltak og har vært gjenstand for mye forskning. Forarbeidet til modellen begynte i USA på 1950-tallet, der en gruppe forskere spurte seg hvorfor så få mennesker stilte opp på forebyggende tiltak, slik som vaksinasjoner. De prøvde å sette opp en modell for å se hvem som møtte opp og hvem som ikke gjorde det. modellen de kom fram til, kan beskrives med følgende figur (Stroebe og de Wit 1996). Helseoppfatningsmodellen – anvendt for minsking av seksuell risikobetont atferd Generelt om modellen. Modellen består av to faktorer; trussel oppfatning og effektivitets oppfatning, som virker direkte inn på en beslutning foreksempel å la seg vaksinere. Det dreier seg om hvordan folk oppfatter sin mulighet til å forebygge sykdom og hvor utsatte de selv er. Hvorvidt opplevde fordeler er større enn opplevde barriere, og i hvilken grad man opplever sykdommen det vaksineres mot som en trussel. Både gevinsten og barrierer påvirkes av demografiske, psykososiale og strukturelle forhold som kjønn, alder og sosiale klasse. For eksempel kan en trussel oppfatning være opplevd utsatthet for aids dersom man har ubeskyttet sex, eller lunge kreft hvis man røyker. Avhengig av alvorlighetsgraden kan aids og røyking føre til døden etter en tid. Den opplevde trusselen påvirkes også av hvor utsatt man tror selv er for å få sykdommen. For eksempel hvis man ikke har noe seksualliv og aldri bruker sprøyter eller får blodoverføringer, vil man anse seg lite utsatt for å få aids. Et annet poeng er den opplevde alvorlighetsgraden av sykdommen. For eksempel aids og kreft oppleves mer alvorlig enn astma. Om personen opplever at noen rundt han blir syke, vil effektivitetsoppfatningen til personen øke. For eksempel at en venn blir hiv-smittet. Dette er selvfølgelig veldig leit og kanskje flaut, men sett fra en annen side kan nettopp dette få positive ringvirkninger. For eksempel kan det være at personene rundt den utsatte søker hjelp fra helse personell til helseopplysning og rådgivning, og fordelen blir da en redusert smittefare for aids. Helseoppfatningsmodellen og røykeslutt. Et relevant eksempel for helseoppfatningsmodellen er røykeslutning, som fører til en relasjon mellom atferd, sannsynlighet og verdien av resultatet som samvirket. En generell helse verdien; for eksempel; man bestemmer seg for å slutte å røyke (dvs. bestemmer seg til å endre atferden), fordi trussel oppfatningsfaktoren gjør at man blir bekymret for egen helse. Personen tenker kanskje at ”Siden jeg røyker innebærer dette en sannsynlig for å få kreft og kanskje jeg kan død av lunge kreften.” Dette har en sterk negativ verdi. Effektivitetsoppfatning er her en positiv beslutning, ”hvis jeg slutter å røyke nå, da er det mindre sannsynlig å få kreft”. Viktig å ha troen på at spesifikke helsemessige situasjonen kan redusere trusselen, at spesifikke tiltak kan være effektive mot bestemte ting, og troen på konkrete tiltak kan være effektive mot bestemte trussel. For eksempel man tenker slik at hvis jeg slutter å røyke nå, vil jeg ikke utvikle lungekreft. Om helseatferden blir brukt avhenger av om fordelene overgår ulempene. Personen som ønsker å slutte å røyke må tenke at selv om det er vanskelig å slutte å røyke, er det verdt, for å unngå risiko for lungekreft. Kritikk av helseoppfatningsmodellen. Modellen har mange viktige punkter, men den mangler også mye. Blant annet den rollen miljøet spiller vektlegges ikke. Et annet problem er at folk ofte er enfoldige og urealistisk optimistiske i forhold til egen situasjon. Sykdom, ulykker og død ”gjelder ikke meg”. Spesielt har ungdom ofte en illusjon om å være usårbare i forhold til flere former for helsefarlig atferd. En viktig punkt vi bør huske er at ønsket om god helse alltid vil være det sterkeste ønsker hos en person. Men for eksempel for en tenåring kan det å bli akseptert i venneflokken være mye viktigere enn det å ta hensyn til risiko for helseskader. På den annen side kan oppmerksomhet på risiko og sårbarhet gi angst og sette i gang forsvarsmekanismer, slik at vi motsetter oss forandring. Innen tidlig forebyggende og helsefremmende arbeid, hadde man stor tro på opplysning og informasjon som kilde til atferdsendring. Ved for eksempel å spre ny kunnskap om smitteveien for tarmsykdommer, fikk man folk til å bli nøyere med håndvask. Man gikk ut fra at mennesker satte langsiktig helse i høysetet og ville endre sin atferd når de bare fikk vite ”hva” og ”hvordan”. Mange endret faktisk atferd etter veiledning, for eksempel kan man se på kampanjen mot røyking som begynte med å gi informasjon om hva røyking innebærer og hva konsekvensene for å røyke er. Slike kampanjer har en positiv effekt. Nå er ikke røyking like populær lenge slik som har vært i 20 år siden. Det man ikke tok høyde for, var de ulike prioriteringer folk gjør ut fra kultur og livssituasjon som gir oss ulike terskler for å handle. Alt i 1960-årene var det allment kjent at kunnskapsformidling langt fra var tilstrekkelig for å forebygge tidens folkesykdommer. Likevel har man lenge satset hovedsakelig på dette. Somaly Mam. Somaly Mam (født 1970) er en kambodsjansk kvinne som har markert seg i kampen mot utnyttelse av barn og kvinner, både i Kambodsja og i andre land i Asia. Etter å ha blitt tvunget til prostitusjon startet hun Afesip (Agir pour les femmes en situation précaire – Kjemp for kvinner i en kritisk situasjon). Kleppmelk. Kleppmelk (også kjent som kleppsuppe og bollemelk) er en middagsrett brukt i Trøndelag og Nord-Norge. Kleppmelk lages som tykk pannekakerøre, som slippes opp i kokende melk. Health Action Process Approach. Health Action Process Approach (HAPA) er et engelsk begrep som benyttes internasjonalt for en sosialkognitiv modell for helserelatert atferdsendring utviklet av den tyske psykologen Ralf Schwarzer. Begrepet kan oversettes til noe som «Prosesstilnærming til handlingsplan for helse»: Modellen foreslår at endring av helseatferd er en prosess som består av en motivasjonsfase og en handlingsfase. Modellen ble første gang utgitt i 1992, og senere stadig oppdatert. Motivasjonsfasen er en prosess der et individ former en intensjon om enten å oppta forholdsregler eller endre risikobetont atferd til fordel for det motsatte. Den påfølgende handlingsfasen dekker prosesser for å omsette intensjonen til faktisk atferdsendring, som består av å initiere og vedlikeholde ny atferd og gjenvinning av intendert atferd etter tilbakefall. Den følgende beskrivelsen av modellen gir et sammendrag over de grunnleggende teoretiske elementer og antagelser i HAPA-modellen. Motivasjonsfasen. Motivasjonsfasen i HAPA er karakterisert av økende riskobevissthet («risk perception»), forventede positive gevinster («outcome expectancies») og oppfattet mestringstro («self-efficacy») som leder til det å formulere en målsetning/intensjon (se venstre del av figuren). Selv om disse selvbildene («self beliefs») vanligvis blir behandlet som urelaterte prediktorer, kan det være midlertidige sammenhenger og årsakssammenhenger mellom disse. Et minimumsnivå av trussel eller bekymring må eksistere før et individ begynner å overveie de mulige gevinstene av å gå til handling og fundere på om de har kompetanse og dyktighet til å utføre handlingene. I motivasjonsprosessen vil et individs tro på de eventuelle positive elementene ved endret helseatferd påvirke målsettingen. Forskjellige positive og negative gevinster blir overveid og balansert. Dess mer man oppfattet positive gevinster som resultat av atferden endres, dess mer sannsynlig vil individet være tilbøyelig til å endre sin atferd. Imidlertid kan gevinstene også sees som forløpere til mestringstro, ettersom folk vanligvis gjør sine antagelser om positive gevinster som resultat av atferd "før" de overveier om de faktisk er i stand til endre atferden. En person som ikke tror på sin egen dyktighet til å gjennomføre ønsket endring, vil ofte mislykkes i å oppta, initiere og vedlikeholde den ønskede endringen. Mestringstro blir derfor sett på som den viktigste faktoren i motivasjonsfasen som kan forutsi endringer i atferd. Motivasjonsfasen avsluttes ved at det formuleres et konkret mål eller en intensjon om atferdsendring. En slik intensjon utgjør et individs motivasjon for å nå et mål i form av retning og intensitet. Uten klare mål/intensjoner er det lite sannsynlig at personen er i stand til endre den uønskede atferden. Følgelig er klare mål/intensjoner blant de beste prediktorene for etterfølgende atferd. Likevel, gode intensjoner vil ikke nødvendigvis garantere tilhørende handlinger. Mange forsøk på å slutte med helseskadelige vaner (for eksempel røyking) mislykkes tross gode intensjoner. Handlingsfasen. Når et mål eller en intensjon om atferdsendring er formulert, må endringen planlegges, dette inkluderer hvordan atferdsendringen opprettholdes og hvordan tilbakefall håndteres. I denne fasen spiller selvregulering en kritisk rolle. Intensjonen må forvandles til detaljerte handlingsplaner om når, hvor og hvordan man skal utføre endringene i atferd. Den overordnede intensjonen kan brytes ned i delmål, men tilhørende planer. Antall og kvalitet/detaljnivå på planene vil være påvirket av mestringstro og erfaring fra eventuelle tidligere forsøk på å endre atferd. Å visualisere situasjoner/scenarier og bruke dette i planen kan styrke måloppnåelsen. Når endring av atferd er påbegynt, må selvregulerende kognisjoner aktiveres, og den nye atferden må beskyttes mot gamle vaner, situasjonelle barrierer og distraherende faktorer. Videre må nye rutiner innarbeides for å styrke nye helsefremmede vaner. En persons anstrengelse og standhaftighet i atferdsendring er sterkt beroende på personens mestringstro. Å konsolidere et nytt atferdsmønster kan være vanskeligere enn forventet, da situasjonelle barrierer ofte oppstår. Personer med et optimistisk syn på sin mestringstro i vanskelige situasjoner vil lettere overkomme fristelser og hindringer, men tross alle gode intensjoner og anstrengelse i selvregulering, vil ofte helsebringende atferdsendringer resultere i et eller flere tilbakefall på veien mot å etablere varig endring. Personer med gode selv-reguleringsferdigheter og selvtillit til å mestre tilbakefall vil raskt kunne hente seg inn igjen når uforutsette vanskeligheter har oppstått, ellers kan det skje at man gir opp, og nye initiativ må tas til å gjenvinne ønsket atferdsendring. Brooklands. Brooklands er en tidligere racerbane og flyplass nær Weybridge i Surrey, England. Den ble åpnet i 1907, og var verdens første arena spesielt bygget for motorsport. Siste gang den ble brukt til bilsport var i 1939. Den var også en av Englands første flyplasser. I dag er den mest kjent som fly- og bilmuseum, men også et sted hvor det holdes årlige veteranbiltreff. Historie. Banen som ble bygget etter forslag fra en motorsportsentusiast i bilismens barndom, (Hugh Locke-King), ble åpnet den 17. juni 1907 som den første spesialbygde bane med doserte svinger. Kravene til fart og hensynet til utsyn fra publikumsplassene førte til at den ble bygget som en 30 meter bred bane i en 4,4 km lang oval med tre svinger, alle med 30° dosering. I sin glanstid kunne den romme opp til 287 000 tilskuere. Elleve dager etter at den ble åpnet ble verdens første 24-timers billøp arrangert med deltakelse av tre spesialbygde Napier-biler. Mer enn tre hundre lanterner fra jernbanen ble brukt til å lyse opp banen om natten og det var plassert fakler i svingene på toppen av de doserte kurvene for å markere svingens øverste grense. Den ene av konkurrentene kjørte uavbrutt i 24 timer, bare avbrutt av service-stopp mens de to andre tok pauser. Verdensrekorden for den første som kunne kjøre 100 miles i løpet av en time ble satt den 15. februar 1913 av Percy E. Lambert med sin 4.5 liter sideventilerte Talbot. Han gjorde nesten 104 miles, dvs. 167 km/t. Første Grand Prix på Brooklands var i 1926 og ble vunnet av Henry Segrave etter at han i vant det franske Grand Prix i 1923 og det påfølgende år det spanske. Dette førte til interesse for motorsport og billøp i England. Dette første engelske Grand Prix ble vunnet av Louis Wagner og Robert Senechal som kjørte en Delage 155B. Da andre verdenskrig brøt ut i 1939 ble det stopp på all motorsport på grunn av bensinrasjoneringen, og etter krigen i 1945 ble det klart banen ikke kunne tilfredsstille kravene til racerbiler som nå hadde for høy hastighet for denne banen. Brooklands Airfield. Brooklands ble også en av Englands første flyplasser, så tidlig som i 1908 var den åstedet for den første flyvning utført av en engelsk flyver, Alliott Verdon-Roe (senere kjent som grunnleggeren av Avro.) Sommeren 1910 ble det åpnet en flyskole der da to britiske flyvere (Hilda Hewlett og Gustave Blondeau) startet sin flyskole. I februar 1912 kom det ennå en flyskole til Brookland da Thomas Sopwith åpnet sin «Sopwith School of Flying» og i juni 1912 grunnla Sopwith sammen med flere andre Sopwith Aviation Company Ltd. Såvel Blériot, som Vickers begyndte å bygge fly på Brooklands. Flere andre flyskoler kom til etter hvert før 1914 og flyplassen var det største treningssenter for piloter i mellomkrigstiden. Under andre verdenskrig, ble plassen igjen tatt i bruk for produksjon av jager- og bombefly, spesielt Vickers Wellington. Hele banen ble godt kamufulert ved at det ble plantet trær inntil sementbanen for å skjule Hawker- og Vickersfabrikkene for eventuelle luftangrep fra Luftwaffe. Etter krigen var banen i en dårlig forfatning. Den ble solgt til Vickers-Armstrong i 1946 som fortsatte å bygge fly der. Nye fly så dagens lys, inklusive Viking, Varsity, Viscount, Vanguard og VC10 ble alle bygget og levert fra Brooklands. I1960 ble Vickers en del av British Aircraft Corporation og fortsatte med konstruksjon og bygging av BAC TSR.2, One-Eleven og Concorde. På grunn av plassproblemer måtte virksomheten Brooklands reduseres midt på 1970-tallet og til slutt helt nedlegges i 1988-89. I 1987 ble Brooklands Museum etablert, et museum som er dedikert banens motorsport- og luftfartshistorie. Brooklands i dag. En av svingene. slik den er i dag De gjenværende deler av banen ble i 2001 fredet for å hindre videre ulovlig ødeleggelse av denne. Fra 1990 til 2003 ble det arrangert regelmessige flystevner for småfly i sommerhalvåret som brukte den nordlige delen av den opprinnelige rullebanen. Det sentrale området inklusive den asfalterte rullebane og den gjenværende bilbanen ble solgt til DaimlerChrysler UK Retail tidlig 2004. Et Mercedes-Benz museum og demonstrasjons- og salgssenter er reist i en av de tidligere svingene. Mercedes-Benz World åpnet for publikum 29. oktober 2006. Det omfatter også en testbane. Videre et konferansesenter og utstillingslokaler. I tillegg har kjente britiske forretningkjeder åpnet utsalg der. De mest kjente;; Tesco, Marks & Spencer, Mothercare, og Currys. Brooklands museum rommer mange britiske passasjerfly, inklusive British Airways Concorde, (G–BBDG) som var den første pre-produksjonsmodellen som ble bygget og som ble plassert der etter sin siste flyvning 24. desember 1981. Andre som dominerer utstillingen er Vickers Vanguard, Viscount, VC10. Dessuten mange militærfly. Et viktig moment, alle de utstilte flyene, om ikke helt bygget på Brooklands så er viktige kompomenter blitt bygget der. En spesiell; VC10 ble bygget og fløyet fra Brooklands Airfield. Den tjente som offisiell transport for Sultanen av Oman frem til 1987 da den ble gitt til museet av Sultanen. Kuriosa. Brooklands er blitt benyttet som setting såvel i film som TV programmer. På 1990-tallet ble bl. a en episode av "Agatha Christie's Poirot" da Hercule Poirot etterforsker et mord på en racerbil-kjører. I 2009 annonserte BBCs Top Gear-programleder James May planer om å gjenskape banen i full lengde med Scalextric spor og biler. Dette ble gjennomført med et team på 350 frivillige som bygde sporet av Scalextric-spor, og fulgte den gamle banen, over dammer og veier. Dette slo Guinness World Record for det lengste Scalextric-spor i verden. Episoden ble vist på BBC2 17. november 2009 som en del av James May Toy Stories. Den ble vist på NRK1 15. september 2012. Jacob Rosted. Jacob Rosted (levde fra 1750 til 1833) var rektor ved Oslo Katedralskole fra 1803 til 1832. Rosted ble ansatt ved katedralskolen som hører i 1777, og fra 1782 var han konrektor. Rosted var bibliotekar for Deichmanske bibliotek da det åpnet for publikum i 1785. En katalog over bibliotekets bøker ble utgitt av Rosted i 1790. Da Deichmanske seinere ble flyttet til katedralskolen, ble han ansvarlig for både dette og skolens eget bibliotek. Fra 1792 var Rosted redaktør for "Topografiak Jiournal", og senere for "Hermoder", som var et av landets første litterære magasin. I tillegg er han kjent som Niels Henrik Abels og Henrik Wergelands rektor. I 1810 utga han boken "Forsøg til en Rhetorik", som kom i ny og revidert utgave i 1824. Boken regnes som et hovedverk i norsk retorisk historie, og ble gjenutgitt i 2007 (ved Amund Børdahl). Rosted regnes som en av de første nordmenn som befattet seg systematisk med retorikk som fagområde, og han hadde lært faget blant annet hos engelskmannen Hugo Blair. Rosteds gate i Oslo er for øvrig oppkalt etter Jacob Rosted. Hundreårsbølge. En hundreårsbølge er en statistisk beregnet bølgestørrelse. Den defineres som høyden på den største bølgen som i gjennomsnitt vil inntreffe en gang per hundre år for en gitt beliggenhet. Sannsynligheten for at denne bølgehøyden oppnås minst en gang i løpet av hundre år er 63 %. Hundreårsbølgene på norsk kontinentalsokkel er typisk 25m sør på sokkelen (ved Ekofisk), økende til omlag 29m ved Gullfaksfeltet og 31m på Haltenbanken. I Barentshavet er hundreårsbølgen i størrelsesorden 29m. Størrelsen på hundreårsbølgen beregnes ut fra statistiske analyser av observasjoner av bølgehøyde eller data fra bølgemodeller (engelsk "hindcast"). Størrelsen vil variere etter geografisk beliggenhet, klima, årstid med mer. De vanligste statistiske metodene er Når en skal tilpasse dataene til en gitt fordeling er det også flere anerkjente metoder. De mest vanlige kalles minste kvadraters metode (engelsk "minimum least square"), mest sannsynlige tilpasning (engelsk "maximum likelihood estimate") og momentmetoden (engelsk "method of moment"). Hundreårsbølgen brukes i ingeniørmiljøer i forbindelse med dimensjonering av skip, kaier, dammer og oljeplattformer. Det kan også bli beregnet bølgehøyder for andre tidsperioder enn hundre år, for eksempel en tyveårsbølge, en femtiårsbølge eller endog titusenårsbølge. I overført betydning blir uttrykket «hundreårsbølge» også benyttet om andre sjeldne og dramatiske begivenheter, som for eksempel uroen i finansmarkedene høsten 2008. Arild Linneberg. Arild Linneberg (født den 26. januar 1952 i Oslo) er en norsk forfatter og professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han er dr.philos. fra samme institusjon. Linneberg har gitt ut flere essaysamlinger, skjønnlitteratur og faglitterære arbeider, og han har blant annet oversatt flere av Theodor Adorno sine verker fra tysk. Han har også vært litteraturkritiker, og arbeidet mye med forholdet mellom litteratur, lov og rett. Per A. D. Jynge. Per Anton Ditleif Jynge (født 1. august 1971) er en norsk programleder, tekstforfatter og TV-produsent. Han debuterte som programleder for U på NRK1 i 1991, og har etter dette blant annet vært med i Min By på TVNorge (1998), Nautilus på NRK2 (1999) og Sportrettet på TV3 (1998). Jynge hadde også regi på den nye utgaven av programserien "Skjult Kamera" på TVNorge (1998–99), der blant annet skuespiller Ivar Nergaard spilte nervøs reporter som intervjuet kjente nordmenn, – uten å stille et eneste forståelig spørsmål. Per Anton Ditleig Jynge gründet medieselskapet Klipp og Lim fra 2000 til 2007, og har siden 2007 vært gründer, tekstforfatter og daglig leder i medieselskapet Massive Rhino i Trondheim. Yungasveien. thumb Yungasveien (spansk: "Camino de Las Yungas", også "El Camino de la Muerte", norsk: "Dødsveien") er en 64 kilometer lang vei i Bolivia mellom La Paz og Coroico som ligger 56 kilometer nordøst for La Paz i Yungasregionen. Veien er beryktet for å være meget risikabel. I 1995 ble veistrekningen kåret til å være verdens farligste vei av Inter American Development. Hvert år mister mellom to hundre og tre hundre mennesker livet der. Langs veien har en satt opp kors som viser hvor kjøretøyer har kjørt av veien. Veien ble anlagt av fengslede paraguayanere under Chacokrigen i 1930-årene. Den er en av få veier som binder sammen regionen Yungas i det nordlige Bolivia med hovedstaden. Veien begynner i La Paz og stiger deretter opp til 4650 meter over havet innen den går utfor og slutter ved 330 meter. Den overgår raskt fra kaldt altiplanoklima til regnskog, mens den slynger seg langs bratte fjellvegger og klipper. På grunn av at veien er så smal og dessuten mangler rekkverk er den meget farlig. Regn og tåke gjør sikten dårlig og veiene leirfulle samtidig som det faller stein fra fjellveggene. 24. juli 1983 kjørte en buss av veien og ned i en ravine, hvor mer enn hundre passerer omkom i det som blir kalt den verste trafikkulykken i Bolivia. En av de lokale veireglene sier at den sjåføren som kjører nedover langs veien aldri har forkjørsrett, men må vike ut i veikanten ved møte. Utover dette er det venstrekjøring på veien, til forskjell fra høyrekjøring i det øvrige Bolivia. Dette gir sjåfører i venstrestyrte kjøretøyer mer kontroll over hvor kjøretøyets venstre side befinner seg, og gjør dermed møtene sikrere. Veien ble på grunn av sin farlighet gjort til en turistattraksjon i 1998. Den har tiltrukket seg om lag 25 000 spenningssøkere, fremfor alt mountainbikesyklister. Cirka femten aktører arrangerer turer ned Yungasveien. I 2006 ble en ny vei innviet mellom La Paz og Coroico, noe som gjør at den gamle veien har minsket i betydning. Ronny Bank. Ronny Bank (født 14. oktober 1971 i Larvik) er en norsk billedkunstner, med kunstnernavnet Bank!, oppvokst i Drammen. Han har sine arbeidslokaler i Vestfossen. Ronny Bank er utdannet illustratør og reklametegner fra Westerdals Reklameskole i Oslo, og kunst/design ved Birmingham Institute of Art and Design i England. Han er delvis selvlært som maler, og har arbeidet med kunst på heltid siden 2005. Han ble medlem av Norske Billedkunstnere i 2001. I perioden 2004-07 var han styreformann i kunstnergruppen STAG! Bank! betegnes som en popmodernistisk kunstner med Andy Warhol, Roy Lichtenstein, Per Kleiva og andre Popartkunstnere som sine inspirasjonskilder. Han jobber i en stilren linje med akryl som sitt medium, noe som passer kunstnerens særegne uttrykk enten han jobber med portrett, akt, landskapsmotiver eller mer tegneseriebaserte motiver. Bank! søker å formidle sine budskap gjennom forenklede bilder av virkeligheten. Og søker gjennom sitt arbeide å gi betrakteren en positiv monoton opplevelse av dette. Bank har fått oppmerksomhet for ulike kunstrelaterte stunt; som bruk av «mordersperm» i 2007; Idol-avstemning for å få plass på Saatchis galleri i London i 2008. Bank er prosjektmedarbeider for kunstprosjektet "Kunst rett vest". Utstillinger og innkjøp. Den Norske Ambassaden, Riksrevisjonen, Sande kommune, Røyken kommune, NRK, NRK Østafjells, Vestregionen, Drammen kommune, Øvre Eiker kommune, Drammen Teater, Union Eiendom, Sparebanken Øst, Hole kommune, Buskerud fylkeskommune, Buskerud Sentralsykehus, Øvre Eiker rådhus, Byen Vår Drammen AS, Sånn Er Liver AS, Cosmopolitan AS, Marcus AS, Vestregionen... Liste over Opplands fylkesmenn. Liste over Opplands fylkesmenn omfatter også amtmenn i Kristians amt fra opprettelsen av amtet i 1781. Begrepene "fylke" og "fylkesmann" erstattet "amt" og "amtmann" 1. januar 1919. Fylkesmannsembetet har sete i Lillehammer. Eksterne lenker. Oppland, fylkesmann i Teorien om planlagt atferd. Teorien om planlagt atferd ble framsatt av Martin Fishbein og Icek Ajen i 1985, og har sitt utspring i teorien om overveide handlinger fra 1975, som da tok i tillegg sosiale faktorer i betraktning. Teori fokuserer på samspillet mellom forventning og verdisetting. TRA har vært anvendt i forskning på avhengighetsatferden Morten Jørgensen og Spekkhoggerne. Morten Jørgensen og Spekkhoggerne som fulgte etter danskebåten uten å røre spyet som rant fra ripa, vanligvis bare Morten Jørgensen og Spekkhoggerne'", var et norsk rockeband som ble etablert i 1988. Morten Jørgensen var først frontfigur i New Wave-bandet Lumbago før han startet powerpunk-bandet Morten Jørgensen og Spekkhoggerne i 1988. Torgeir Vikan og Gunnar Mo kom fra det relativt ukjente bandet Liliedugg. Bandet ga ut singlen «Jeg drømmer om en natt med Kaci Kullman Five» i 1989 og albumet Psykedelisk utviklingshemmet i 1990. Bandet ble oppløst året etter. De er mest kjent for sangen «USA er et TV-program» og for strofen «Det er bedre å suge pikk, enn å jobbe på fabrikk» fra låten «En Sørgmodig Skillingsvise Om Solveigs Ferd Til Hovedstaden». Hjelle kraftverk. Hjelle kraftverk er et vannkraftverk på Byrkjelo i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Kraftverket ble satt i drift i september 2008. Kraftverket er et elvekraftverk, som utnytter et forholdsvis kort fall på 19 meter i Gåsemyrsfossen i Våtedalselva, beliggende i nordre del av Våtedalen. Årsproduksjon er på 12 GWh. Kraftverket eies av grunneierne, gjennom Hjelle kraftverk AS. De samarbeider med Sogn og fjordane energi om vedlikehold og frakt av strømmen. Holli Mølle. Holli Mølle er en gårdsmølle som maler mel av økologisk korn. Mølla maler både korn fra egen produksjon og fra andre bønder på Østlandet som driver økologisk landbruk. Mølla ble startet i 2007 og ligger på gården Holli i Spydeberg i Østfold. Gården produserer blant annet sammalt og siktet mel av spelt, hvete, emmer, enkorn, havre, bygg og rug, samt polerte speltkjerner som tilberedes som ris. Psykedelisk utviklingshemmet. "Psykedelisk utviklingshemmet" er debutalbumet til det norske rockebandet Morten Jørgensen og Spekkhoggerne som fulgte etter danskebåten uten å røre spyet som rant fra ripa. Rosa (roman). Rosa er en del av en dobbeltroman av Knut Hamsun utgitt første gang i 1908. Benoni er første del mens Rosa er oppfølgeren og den avsluttende delen av dobbelromanen. Handlingen er lagt til Nordland, til handelsstedet Sirilund, med blant annet handelsmannen Mack og oppkomlingen Benoni. Rosa er også med igjen og er alene etter at hennes mann forlot henne. Romanene ble filmatisert for NRK Fjernsynsteatret som Benoni og Rosa (1973). Atle Pakusch Gundersen. Atle Pakusch Gundersen (født 9. januar 1956) er komponist og utøver på gitar. Gundersen har kandidateksamen fra Norges Musikkhøgskole 1982 med el.gitar som hovedinstrument. Medvirkning i mange band (bl.a. Wintherstormer, The Cut, Way Out, Jazz Police, Mens Vi Venter og Morten Jørgensen og Spekkhoggerne som fulgte etter danskebåten uten å røre spyet som rant fra ripa). Han har minst 60 verk registrert hos TONO. Arbeider for tiden med el-gitar innenfor elektronisk musikk og improvisasjon (moderne jazz). Ble i 1998 nektet medlemskap i Norsk Komponistforening fordi musikken hans er for kontroversiell. Har gitt ut flere plater på Bajkal Records. En del av Atles komposisjonsvirksomhet går ut på å konstruere uvanlige instrumenter. På platen The Day Yet To Come er instrumentene Tingalom og Kangafon representert. Han har også utført eksperimenter med bl. a. ekstremt lange stålkabler. Liste over Sogn og Fjordanes fylkesmenn. Liste over Sogn og Fjordanes fylkesmenn omfatter også amtmenn i Nordre Bergenhus amt. Begrepene "fylke" og "fylkesmann" erstattet "amt" og "amtmann" 1. januar 1919. Fylkesmannsembetet har sete i Leikanger. Eksterne lenker. Sogn og Fjordane, fylkesmann i MS «Erling Jarl». MS «Erling Jarl» (kallesignal LNXC) var et tidligere hurtigruteskip bygd i 1949 med byggnummer 229 ved det italienske verftet Cantieri Naval Riuniti i Ancona. Skipet ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab i august 1949, og ble som første nybygde hurtigruteskip etter krigen satt inn i trafikk 5. september 1949. Det seilte i fast rotasjon som hurtigrute i perioden 1949 til 1980, bare avbrutt av verkstedopphold. I 1985 ble skipet solgt til Belgia for opphugging. Historie. I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigruteflåten ble startet, og MS «Erling Jarl» med prislapp på 9,66 millioner kroner var det første nybygde hurtigruteskipet etter krigen. Det var utseendemessig svært likt de 3 andre hurtigrutene som ble bygget i Italia, ofte kalt «Italiaskipene» eller «klippfiskskipene». Kallenavnet «klippfiskskipene» fikk de fordi en del av kjøpesummene ble betalt med klippfisk. De andre «Italiaskipene» var MS «Midnatsol», MS «Vesterålen» og MS «Sanct Svithun». MS «Erling Jarl» ble døpt av Brynhild Lysholm i august 1949, og var det andre hurtigruteskipet som ble oppkalt etter Erling Jarl (bedre kjent som Erling Skakke). Det første var DS «Erling Jarl» fra 1895. Den 5. september 1949 la skipet ut på sin første rundtur i hurtigruten på nordgående fra Trondheim, og startet dermed en ny epoke i hurtigrutens historie. Våren 1950 erobret MS «Erling Jarl» det uoffisielle «Vestfjordens blå bånd» da hun gjorde unna strekningen Bodø – Svolvær på 3 timer og 35 minutter. 8. januar 1958 brøt det ut brann i skipet mens det lå til kai i Bodø. Brannen startet i akterenden på 2. plass (2. klasse), og under kraftig røykutvikling omkom 14 mennesker. MS «Erling Jarl» ble reparert ved Trondheims mekaniske verksted, og var tilbake i trafikk igjen i midten av mars 1958. Ulykken førte til at brannsikkerheten ombord på hurtigruteskipene ble forbedret med blant annet brannhemmende lugarer og bedre nødutganger. 17. august 1972 grunnstøtte MS «Erling Jarl» i Raftsundet. Ingen personer ble skadet, og skipet ble trukket av grunnen og reparert i Harstad. En uke senere var hun tilbake i rutetrafikk. 13. mars 1980 fikk skipet sitt banesår da det grunnstøtte ved Brattholmen i Ytre Steinsund i Solund, Sogn og Fjordane. Hun ble trukket av grunnen og slept til Bergen for å inspiseres i tørrdokk. Det viste seg at skipet hadde betydelige skader. Bunnen var skadet, akterskipet hadde skjevheter, og propellanlegget var ødelagt. Omfanget av skadene gjorde at skipet ble kondemnert. NFDS kjøpte skipet fra forsikringsselskapet, og hun ble i en periode brukt som hotellskip i Trondheim. Etter noen eierskifter ble MS «Erling Jarl» i januar 1985 solgt til Belgia for opphugging. Skipet. Ved levering var MS «Erling Jarl»s tonnasje 2 098 bruttoregistertonn, 1 086 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 500 dødvekttonn. Lasterommenes volum var totalt 580 m³. Hovedmotoren var en åttesylindret Fiat totakts EV dieselmotor med ytelse 2 500 hestekrefter ved 150 omdreininger. MS «Erling Jarl» var utstyrt med en Ka-Me-Wa vribar propell, noe som ga bedre manøvreringsevne. Skipet var sertifisert for 575 passasjerer i kystfart, og hun hadde 185 køyeplasser fordelt på 77 på 1. plass (1. klasse) midtskips og 108 på 2. plass akter. Alle lugarene hadde innlagt varmt og kaldt vann. Åsa Linderborg. Åsa Natacha Linderborg (født "Andersson") (født 20. mai 1968 i Västerås) er en svensk historiker med doktorgradsavhandling, forfatter og kulturskribent. Hun har et marxistisk syn på historie og politikk. Biografi. Linderborg er oppvokst i Västerås som datter av metallarbeider Leif Boris Andersson og Tanja Linderborg. Moren var riksdagsrepresentant for Vänsterpartiet gjennom flere perioder. Da Åsa var fire år gammel, i 1972, ble hun overlatt til faren sin. Hun ble med i Vänsterpartiet Kommunisterna som tolvåring i 1980 og året etterpå i Kommunistisk Ungdom. I 1987 ble hun ombudsmann for Kommunistisk Ungdom i Mälardalen. Linderborg har i den senere tid også innehatt lokale tillitsoppdrag for Vänsterpartiet i Uppsala kommune. Linderborg avla filosofisk doktorgradeksamen ved historiske institusjonen ved Uppsala universitet in2001 med avhandlingen: "Socialdemokraterna skriver historia: Historieskrivning som ideologisk maktressurs", om de svenska sosialdemokraternas historieskrivning. Linderborg var en sterk kritiker mot invasjonen av Irak i 2003 og nærværet av koalisjonsstyrkene i landet. Hun har fortsatt med å uttrykke sin støtte for de irakiske opprørerne, som hun betrakter som en legal motstandsbevegelse. 10. juli 2007 var hun sommerprater i Sveriges Radio P1. I 2007 utkom Linderborgs første skjønnlitterære bok, sin selvbiografiske barndomsskildring, "Mig äger ingen" (Norsk tittel: "Meg eier ingen"). Boken, som kretser rundt Lindeborgs oppvekst i Västerås med en alkoholisert far, fikk stor oppmerksomhet og ble nominert til "Augustpriset". Per 20. september 2008 har den solgt i 270.000 eksemplarer, og den skal bli film. Linderborg skriver nå regelmessig på Aftonbladets kulturside. 27. mars 2008 ble hun utnevnt til stedfortredende kultursjef i avisen. Zhuxi (Shiyan). Zhuxi (kinesisk: 竹溪县; pinyin: "Zhúxī Xiàn") er et fylke i byprefekturet Shiyan i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 3 300 km² og ca. 360 000 innbyggere (2003). Kulturminner. Cixiaogou-Caihuangmus steinskulpturer ("Cixiaogou “Caihuangmu” moya", 慈孝沟“采皇木”摩崖) fra Mingdynastiets tid ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Luonan. Luonan (kinesisk: 洛南县; pinyin: "Luònán Xiàn" ) er et fylke i byprefekturet Shangluo i den kinesiske provins Shaanxi. 1999 hadde det 440.675 innbyggere. Kulturminner. Det paleolittiske Huashilang-funnstedet ("Huashilang yizhi", 花石浪遗址) ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. SIVA – Selskapet for industrivekst SF. SIVA – Selskapet for industrivekst SF er en nasjonal aktør som er eid av Nærings- og handelsdepartementet, for etablering av et regionbasert innovasjonsnettverk. Selskapet ble etablert i 1968 og har hovedkontor i Trondheim. Gjennom eierskap i industri- og næringsparker, forskningsparker, kunnskapsparker, næringshager og inkubatorer, mobiliseres lokale og regionale aktører. Denne infrastrukturen bidrar til styrket lønnsomhet, flere nyetableringer og økt omstillingsevne i hele landet. SIVA investert i ca 100 innovasjonsselskaper på over 70 steder. Blant disse selskapene finner vi 10 forskningsparker, 15 kunnskapsparker, 52 næringshager, 15 industri-inkubatorer og 12 Norwegian Centres of Expertise (NCE). SIVA bidrar også med kapital, kompetanse og nettverk til 22 inkubatorer. I det samlede nettverket er det flere tusen bedrifter, institusjoner og enkeltpersoner. Hvert år etableres det over 200 nye bedrifter i dette nettverket. Inkubatorer. SIVA har siden 2000 etablert og utviklet et nasjonalt inkubatorsystem i Norge som kan vise til gode resultater. Inkubatoren tilbyr faglig rådgivning i forretningsutvikling, finansiering, kompetanse- og kapitalnettverk, administrative tjenester osv. Bedriftene skal også sikres et fysisk miljø som understøtter bedriftenes utvikling, samarbeid, kundekontakt og nettverksbygging mellom bedriftene. I 2007 initierte SIVA et nytt inkubatorprogram – ”Nasjonalt FoU-inkubatorprogram 2007-2011 – med distribuerte løsninger”. En FoU-inkubator er et utviklingsmiljø for nye, forsknings- og/eller kunnskapsbaserte bedrifter med stort vekstpotensial, og det er nå etablert 22 FoU-inkubatorer, i hovedsak tiknyttet forsknings- og kunnskapsparkene. Kunnskapsparker. Kunnskapspark er et navn som etter hvert har blitt en vanlig betegnelse på ett innovasjonsselskap med fysisk og/eller eiermessig tilknytting til en av de regionale høgskolene. Ideen med kunnskapsparkene er å utnytte kunnskapsproduksjonen i undervisnings- og forskningsmiljøet bedre. Å sette denne kunnskapen sammen med forretningskompetansen til det regionale næringslivet gir grunnlag nyskaping og økt verdiskaping. Næringshager. Grunnideen for næringshagekonseptet er å samlokalisere virksomheter som driver innen kunnskapsintensive næringer. Ved å bygge opp et større totalmiljø som består av flere små virksomheter dannes det et grunnlag for samarbeid og et faglig og sosialt miljø som er mindre avhengig av enkeltpersoner. Dessuten vil felles fysisk infrastruktur og samarbeid om f.eks. resepsjon, sentralbord og sekretærtjenester være kostnadsbesparende. Hvilke næringer som skal inn i en slik næringshage avgjøres av lokale forhold. Investeringsselskap. For å bedre tilgangen på risikokapital til distriktsbedrifter har SIVA sammen med andre offentlige og private samarbeidspartnere engasjert seg i regionale investeringsselskaper. Industriinkubator. En industriinkubator er en inkubator som i stedet for å knyttes opp mot et forskningsmiljø knyttes opp mot en tung industribedrift, eller samling av industribedrifter. Forskningsparker. Forsknings- og kunnskapsparkene i Norge arbeider i et nasjonalt innovasjonsnettverk for å utvikle gode forretningsideer og unike forskningsbaserte resultater til bærekraftig næringsvirksomhet. Forsknings- og kunnskapsparkene er formelt tilknyttet universitets- og høyskolemiljøer, og er profesjonelle forretningsutviklere av ideer basert på kunnskapsprosjekter og ledende akademisk forskning. Eiendomsdrift. Gjennom det heleide datterselskapet SIVA Eiendom Holding AS (SEH) har SIVA eierskap i ca 100 næringsbygg på i underkant av 60 steder i Norge. Eiendomsporteføljen utgjør 440 000 kvm. Youyu. Youyu (kinesisk: 右玉县, pinyin: "Yòuyù Xiàn") er et fylke i byprefekturet Shuozhou i den kinesiske provins Shanxi. Youyu har et areal på 1.965 km² og folketall på ca. 100.000 innbyggere. De mange rester av Den kinesiske mur er fylkets fremste attraksjon. Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Ningcheng. Ningcheng (kinesisk: 宁城县, pinyin: "Níngchéng Xiàn") er et fylke i byprefekturet Chifeng (mongolsk: "Ulanhad") i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 4.305 km² og teller 600.000 innbyggere. Nanzhao (Nanyang). Nanzhao (kinesisk: 南召县; pinyin: "Nánzhào Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Nanyang. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Eksterne lenker. Nanzhao Fengdu. Fengdu (kinesisk: 丰都县; pinyin: " Fēngdū Xiàn") er et fylke i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere, og i 2004. Hovedbyen i fylket, byen Fengdu, ble flyttet opp i fjellsiden i forbindelse med oppdemmingen av Yangtzefloden i 2007, som følge av konstruksjonen av De tre kløfters demning. Rundt 100.000 innbyggere er flyttet fra den etterhvert helt oversvømte byen og til nye Fengdu. I den nye byen oppe i høyden, ikke nedddemmet, er det 75 buddhistiske og daoistiske tempelanlegg, hvorav de eldste går tilbake til Handynastiets tider. De fleste er på Mingfjellet. Kulturminner. Det paleolittiske Gaojiazhen-funnstedet ("Gaojiazhen yizhi", 高家镇遗址) ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Fengdu Qijiang. Qijiang (kinesisk: 綦江县; pinyin: " Qíjiāng Xiàn") er et fylke i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Under den alvorlige tørkesommeren 2006 i det indre Kina ble det slått varmerekord den 15. august 2006 på værstasjonen i Qijiang: 44,5 grader Celsius. Administrative enheter. Gunan (古南镇), Sanjiang (三江镇), Shijiao (石角镇), Dongxi (东溪镇), Ganshui (赶水镇), Datong (打通镇), Shihao (石壕镇), Yongxin (永新镇), Sanjiao (三角镇), Longsheng (隆盛镇), Guofu (郭扶镇), Zhuantang (篆塘镇), Dingshan (丁山镇), Anwen (安稳镇), Fuhuan (扶欢镇), Yongcheng (永城镇), Xinsheng (新盛镇), Zhongfeng (中峰镇) og Hengshan (横山镇). Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Eksterne lenker. Qijiang Tongliang. Tongliang (kinesisk: 铜梁县; pinyin: " Tóngliáng Xiàn") er et fylke i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 319 fører gjennom fylket. Riksveien begynner i Xiamen i Fujian, løper nordvestover gjennom provinsene Jiangxi, Hunan og byprovinsen Chongqing til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Tongliang Wulong. Wulong (kinesisk: 武隆县; pinyin: " Wǔlóng Xiàn") er et fylke i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere, og i 2004. Samferdsel. Kinas riksvei 319 fører gjennom fylket. Riksveien begynner i Xiamen i Fujian, løper nordvestover gjennom provinsene Jiangxi, Hunan og Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Her vi finner vi den enorme Bengshui-demningen med installert 1.750 MW vannkrafteffekt. I fylket ligger ellers Jiangkou-demningen med vannkraftverk på 300 MW, drevet av energiselkapet China Datang Corporation. Referanser. Wulong Jingchuan. Jingchuan (kinesisk: 泾川县; pinyin: " Jīngchuān Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Pingliang. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Kulturminner. De sørlige grotters huletempel ("Nanshiku si" 南石窟寺) og Wangmugong-grottene med Vestens kongemoders tempel ("Wangmu gong shiku", 王母宫石窟) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Eksterne lenker. Jingchuan Lingtai. Lingtai (kinesisk: 灵台县; pinyin: " Língtái Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Pingliang. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Eksterne lenker. Lingtai Chongxin. Chongxin (kinesisk: 崇信县; pinyin: " Chóngxìn Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Pingliang. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Eksterne lenker. Chongxin Zhuanglang. Zhuanglang (kinesisk: 庄浪县; pinyin: " Zhuānglàng Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Pingliang. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Eksterne lenker. Zhuanglang Pingba. Pingba (kinesisk: 平坝县; pinyin: " Píngbà Xiàn") er et fylke i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Anshun. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Rundt 27% av befolkningen tilhører nasjonale minoriteter. Kulturminner. Wulongtempelet på Tiantaifjellet ("Tiantai shan Wulong si", 天台山伍龙寺) fra Mingdynastiets tid ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Eksterne lenker. Pingba Puding. Puding (kinesisk: 普定县; pinyin: " Pǔdìng Xiàn") er et fylke i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Anshun. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Kulturminner. Chuandong-funnstedet (Chuangrotten) ("Chuandong yizhi", 穿洞遗址), der det ble oppdaget menneskelige fossiler og artefakter fra sent paleolitikum, ble i 1988 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Puding Lushi. Lushi (kinesisk: 卢氏县; pinyin: " Lúshì Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Sanmenxia. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Elven Luo renner gjennom fylket. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Referanser. Lushi Jianshi. Jianshi (kinesisk: 建始县; pinyin: " Jiànshǐ Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Enshi. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Kulturminner. Funnstedet for Jianshimennesket ("Jianshi zhiliren yizhi"), fossiler fra et homo sapiens, ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Eksterne lenker. Jianshi Pottemakerstranden (Stavanger). Kartutsnitt som viser Pottemakerstranden i 1860. Illustreret Nyhedsblad, 1860. Kartet blir større ved å klikke på det. Pottemakerstranden i Stavanger var fram til 1800-tallet betegnelsen på området langs deler av Nedre Holmegate. Det var fra Kuholmen (Holmen) til Kjerringholmen. Det juridiske fakultet (UiT). Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø (UiT) er verdens nordligste institusjon som tilbyr undervisning i og driver forskning innen rettsvitenskap. Institusjonens historie skriver seg tilbake til begynnelsen på 1980-tallet. Høsten 1984 startet Institutt for fiskerifag opp med undervisning i 1. avdeling jus, etter Bergensmodellen. Dette ble bygd videre ut i de påfølgende årene, og de første studentene ble uteksaminert som cand.jur. høsten 1989. I 1987 ble det etablert et Institutt for Rettsvitenskap under det samfunnsvitenskapelige fakultet. I 1997 ble rettsvitenskapen organisert i et selvstendig fakultet, slik som det er i dag. Fakultetet har nå om lag 60 ansatte fordelt på administrativt og vitenskapelig personale, herunder mellom 15 og 20 doktorgradsstudenter som er tatt opp til ph.d.-program i rettsvitenskap. Det er rundt 600 studenter i mastergrad i rettsvitenskap (jusstudiet) fordelt på 5. avdelinger (studieår). I tillegg er det omtrent 10 studenter på LLM-grad i havrett. Publiserte resultater av forskning registreres i FRIDA. Forskningsvirksomheten er organisert i forskergrupper. Satsingsområdene er innenfor nordområderett. Særlig miljø- og havrett i nordområdene, same- og urfolksrett og fiskerirett. Lisensfelling. Lisensfelling er en skademotivert felling av et bestemt antall individer av en viltart med hjemmel i Viltlovens § 12. Den kan bli satt i verk når store skader på bufe eller tamrein oppstår. Kvoten er fastsatt av offentlige myndigheter. For å medvirke i lisensfelling kreves det at jegeren er registrert som lisensjeger i Jegerregisteret. Dagens norske lovverk åpner for lisensfelling av gaupe, jerv, brunbjørn og ulv. Lisensfelling er ikke jakt, men felling som er motivert ut fra ønske om skadereduksjon. Lisensfelling av samtlige rovviltarter blir omfattet av grunneierretten. Lisensfelling er en fellingsform som skal sikre økt alminneliggjøring av rovviltartene og der en ønsker det med bred medvirkning av lokale jegere. Ordningen betyr at storviltjegere kan registrere seg som lisensjegere på brunbjørn og felle bjørner i den lisensperioden og i det området som er fastsatt. Medvirkning i lisensfelling krever tillatelse av grunneier. I Finnmark er lisensfelling av brunbjørn forbeholdt innbyggerne i fylket. Lindsey Buckingham. Lindsey Buckingham (født 3. oktober 1949 i San Francisco i California) er en amerikansk musiker kjent som vokalist og gitarist i bandet Fleetwood Mac, som også ble tatt inn i The Rock and Roll Hall of Fame i 1998. Han er også kjent for sine fem soloutgivelser og deltakelse innen filmmusikk og veldedighetskonserter. Biografi. Buckinghams musikalske karriere startet da han traff Stevie Nicks på high school, hvor de startet bandet Fritz Rabyne Memorial Band. Senere fikk dette paret en platekontrakt under bandnavnet Buckingham Nicks. De fikk sin første utgivelse i 1973 som ikke solgte etter forventingene. Til tross for dette fikk de et tilbud av Mick Fleetwood for å bli faste medlemmer av Fleetwood Mac på nyttårsaften 1974. Med Buckingham og Nicks som medlemmer fikk gruppen en stilendring, og deres neste utgivelse, "Fleetwood Mac" (1975) ble en storselger, mens den neste utgivelsen etter denne i "Rumours" (1977) ble en av de mest solgte platene gjennom tidene. På midten av 1980-tallet forlot han Fleetwood Mac til fordel for soloprosjekter, hvor han blant annet gav ut for to soloutgivelser og var med på å lage musikken til filmen "Hjelp, vi må på ferie". Han deltok også på veldedeighetsprosjektet USA for Africa og ble kreditert for låta «"We Are the World"». Han ble for øvrig fast medlem av Fleetwood Mac igjen i 1997, men deltok i 1992 på en konsert med bandet for å spille låta "«Don't Stop»", som var valgt av daværende president Bill Clinton som sin kampanjelåt. VM i landeveissykling 2008. VM i landeveissykling 2008 ble arrangert i Varese, Italia i perioden 23. til 28. september. Reinås-utvalget. Reinås-utvalget er et norsk utvalg. Det ble oppnevnt av Kjell Magne Bondeviks regjering etter tsunamikatastrofen i Sørøst-Asia julen 2004. Reinås-utvalget har stått for evalueringen av norske myndigheters håndtering av tsunamien, hvor 84 nordmenn mistet livet. Rapporten rettet knusende kritikk, især mot krisehåndteringen til Utenriksdepartementet. Utenriksdepartementet mottok ikke hjelp. Savnetlistene var fulle av feil og mangler. Departementet ville vært tjent med å overlate deler av ansvaret til andre departementer, politiet og frivilige organisasjoner. Det ble reist forslag om betydelige forandringer i krisehåndteringen, innbefattet utrykningsteam. Reinås-utvalget blir ledet av forhenværende konsernsjef, Jan Reinås. Kalvøya (Lillesand). Kalvøya er ei øy i Lillesand kommune i Aust-Agder. Navnets opprinnelse er ukjent, men det kommer trolig av virksomheten med sommerbeite for kuer (kalver) og sauer før i tiden. Dette kan man legge merke til den dag i dag, ved å se på de utallige steingjerdene som er på øya. Kalvøya blir ofte bare omtalt som Kalvø. Det høyeste punktet er Kalvøykniben, på 74 meter. Dette er et yndet turmål, på grunn av den fantastiske utsikten i alle retninger. Kalvøya har ikke bruforbindelse og hyttebebyggelsen er den eneste, ingen fastboende. På øya ligger det en gammel uthavn, et av minnene om seilskutetida på Skagerrakkysten. Øya er i stor grad preget av sommerturisme, da spesielt av trafikken fra båter, som ankrer opp ved de utallige skjær og holmer Kalvøya har. Det finnes cirka 20 hytter på øya, i tillegg til et godt utbygd stinett, slik at det å gå en tur er en fornøyelse. Det er strengt forbudt å hugge trær og brenne bål på øya. Schibstedt arving Eline Huitfeldt og hennes halvbror Peter Widmer eier mesteparten av øya og har også hver sin hytte der. Nilen, et sund mellom Kalvøya og Furøya, er av mange sett på som et av de mest idylliske stedene på Sørlandet Bounty Bay. Bounty Bay er en bukt ved øygruppen Pitcairnøyene i Stillehavet. Bukten er oppkalt etter skipet som ved samme navn HMAV «Bounty», som mytterister tok kontroll over 28. april 1789. Den 23. januar 1790 ble skipet satt i brann i Bounty Bay for å gjøre det verre for Royal Navy og finne dem. Man kan enda se vrakrester etter skipet i bukta. Hatfield and the North. Hatfield and the North var et eksperimentelt Canterburyband som eksisterte i perioden mellom 1972 og 1975 med enkelte konserttilbakekomster etter dette. Bandet bestod av tidligere medlemmer av Delivery med blant andre Phil Miller (gitar, fra Matching Mole), Steve Miller (keyboards), Pip Pyle (trommer, fra Gong) og Richard Sinclair (bassgitar og vokaler, fra Caravan). Denne besetningen spilte enkelte konserter mellom juni og september i 1972, men hvor Steve Miller etterhvert ble erstattet av Dave Sinclair (fra Matching Mole og Caravan) og tok navnet Hatfield and the North. Dave Sinclair forlot bandet i januar 1973 like etter en opptreden på fransk tv og programmet "Rockenstock" med Robert Wyatt på gjestevokal. Han ble så erstattet av Dave Stewart (fra Egg) før bandet gikk til innspilling av sin første utgivelse med samme navn som bandet og senere utgivelsen "The Rotters' Club". Etter disse utgivelsene gikk bandet i oppløsning, med resultat av at det ble dannet nye band. Dave Stewart grunnla National Health med Alan Gowen (fra Gilgamesh) og forble i bandet gjennom hele dens eksistens, mens Pip Pyle ble med som medlem i 1977 og med Richard Sinclair som studiomusiker ved noen anledninger. Miller, Stewart, Pyle og Sinclair arbeidetr også sammen i ulike kombinasjoner i andre musikkprosjekter. Tubuai. Tubuai er ei øy i øygruppen Australøyene i Fransk Polynesia i Stillehavet. Øya har et flateinnhold på 45 km², og ligger 640 km sør for Tahiti. Folketallet er på 2171 (pr. 2007), fordelt på flere landsbyer, hvorav den største er Mataura. Tubuai ble annektert av Frankrike i 1881. Tubuai er framstilt som som en kannibal-øy i filmen om Mytteriet på Bounty. Galleri Skjæveland. Galleri Skjæveland er et kunstgalleri på Jørpeland i Strand kommune i Rogaland. Galleriet ble etablert i 2007 og drives av billedkunstneren Stian Heimlund Skjæveland. Det viser både separat-og kollektivutstillinger med etablerte billedkunstnere med hovedvekt på figurative uttrykk. Weezer (The Red Album). "Weezer" (også kjent som "The Red Album") er det sjette studioalbumet av det amerikanske bandet Weezer Albumet ble utgitt 3. juni 2008. Kris Christoffersen. Kjell Kris Christoffersen (født 8. mai 1945 i Oslo) er en norsk franskfilolog. Christoffersen studerte fra 1965 ved Misjonsskolen i Stavanger. Han studerte også teologi ved Universitetet i Oslo og var i studietiden en periode misjonær i Kamerun. Deretter studerte han fransk språk i Haute-Loire og ved Alliance française i Paris. Han har undervist i fransk ved Universitetet i Oslo, i Kamerun og ved Høgskolen i Stavanger. Christoffersen har også vært reisesekretær for Ungdomsmisjonen, informasjonskonsulent i Rogalandsforskning og i BP Norge, samt vært spesialkonsulent i Stavanger kommune. I sitt virke har Christoffersen arbeidet for å utbre kjennskapen til fransk språk og kultur. Kris Christoffersen ble i 2004 utnevnt til ridder av den franske ordenen "Palmes Académiques". Rudi Myntevik. Rudi Myntevik (født 12. januar 1980) er en norsk musiker fra Bergen. Han synger for det meste lovsanger, og slapp i 2003 sitt første musikkalbum med navnet "Gud din skjønnhet". Høsten 2007 flyttet han til England for å satse på en internasjonal karriere. Pain Is So Close to Pleasure. Pain Is So Close To Pleasure var den tredje singlen fra albumet "A Kind of Magic" av det britiske rockebandet Queen. «Pain Is So Close to Pleasure» begynte som en idé til et riff av May, men Deacon og Mercury gjorde den til en sang. Deacon spilte også rytmegitar på sangen. Singlen ble lansert i 1986 og nådde 26. plass på de nederlandske hitlistene. Tittelen dukker også opp som ei linge i «One Year of Love». Lene Espersen. Lene Espersen (født 26. september 1965 i Hirtshals) er en dansk politiker (K). __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Hun ble født inn i en fiskerfamilie i Hirtshals som datter av fiskebåtreder Ole Peter Espersen og bokholder Inger Tanggaard Espersen. Hun er dessuten søster av skuespiller Anne Sofie Espersen. Lene Espersen har IB-diplom fra Lester B. Pearson United World College of the Pacific i Canada fra 1984 og grad av cand.oecon. fra Aarhus Universitet fra 1990. Espersen var markedsanalytiker ved Aarhus Stiftsbogtrykkerie 1991–1992 samt systemkonstruktør og konsulent ved Bankernes EDB Central i Roskilde 1992–1994. Deretter gikk hun inn i politikken på heltid. Politisk arbeid. Espersen ble tidlig involvert i ungdomspolitisk arbeid og var nestformann i Konservative Studerende 1986–1988 og kandidat til Europaparlamentet i 1994. Siden 1994 har hun dessuten vært innvalgt i Folketinget, hvor hun etterhvert ble De Konservatives ordfører i likestillingssaker 1995–1999, landbruks- og fiskerisaker 1995–1999 og EU-saker 1998–2001, senere politisk ordfører 1999–2001. Under de store interne konfliktene i partiet i 1990-årene vurderte Espersen, Hans Engell med flere å bryte ut og stifte et nytt parti, men dette ble det ikke noe av. Hun var justisminister 2001–2008, økonomi- og næringsminister 2008–2010, visestatsminister 2008–2011 samt De Konservatives formann og politiske leder 2008–2011. I en rolig periode overtok hun som partileder etter Bendt Bendtsen, som stabiliserte partiet, men ble selv presset til å trekke seg etter vedvarende dårlige meningsmålinger og utilfredsstillende resultatoppnåelse. I perioden 2010–2011 var hun landets utenriksminister, og landets første kvinnelige som sådan, i Lars Løkke Rasmussens regjering. Utmerkelser. Espersen ble i 2002 utnevnt til kommandør av Dannebrogordenen. Hun har også blitt tildelt prisene The Outstanding Young Person (TOYP) av JCI Denmark i 1996, Årets Kvindelige Leder i 2002, Tingprisen i 2004, Årets Nordjyske Erhvervskvindepris i 2009 og Alle Tiders Kvinder i 2009. Jarl Skofterud. Olav Jarl Skofterud (født 20. mars 1940, død 28. januar 2008) var en norsk lektor og amanuensis i fransk språk. Skofterud var lektor i den videregående skole i Østfold der han også arbeidet som undervisningsinspektør og rektor. Han var den første leder for Fransklærerforeningen i Norge og var redaktør for tidsskriftet "Fransklæreren". Skofterud arbeidet også for å styrke kontaktene mellom skoler i Norge og Frankrike, blant annet gjennom opprettelse av en norsk avdeling ved Lycée Édouard Herriot i Lyon og gjennom deltakelse i tildeling av stipend for studieopphold i Frankrike for norske lærere og elever under Trollavtalen. Skofterud var også tilknyttet Østfold distriktshøgskole som amanuensis og studieleder i fransk og var sentral i opprettelsen av merkantil fransk og internasjonal handel som studium ved denne institusjonen i 1989. I sitt virke arbeidet Skofterud for å utbre kjennskapen til fransk språk og kultur i Norge. Han ble for dette tildelt den franske ordenen "Palmes Académiques". Turanbekkenet. Sentralasia med Silkeveien. Turanbekkenet er det vidstrakte lavlandsområdet mellom Det kaspiske hav i vest og de sentral-asiatiske høyfjellene i øst og sør. Turanbekkenet (også kalt Turansenkningen, Turanlavlandet eller Turansletta) er et ca. 1,8 millioner km² stort sletteland i Sentral-Asia. Det strekker seg over områdene til statene Turkmenistan, Usbekistan og Kasakhstan. Det grenser i vest til Det kaspiske hav, i øst til Tian Shan og Pamir, i sør til fjellkjedene Kopet-Dag og Hindukush, og i nord til Ural og Det kasakhiske høyland. Det utgjør den østlige delen av den mer omfattende Aral-kaspiske senkning. Turanbekkenet ligger i snitt ca. 300 moh, men er lavere i de vestlige delene. Det finnes også enkelte mindre høysletter, som Ustjurt mellom Det kaspiske hav og Aralsjøen. Enkelte senkninger ligger under havnivå (Karagie i Kasakhstan -132 meter, Vpadina Aktsjanaja i Turkmenistan -81 meter). Regionen får mindre enn 381 mm nedbør pr år. 80 % av Turanbekkenet er sand- og saltørkener, hvorav de største er Karakum og Kysylkum. En rekke elver renner gjennom Turanbekkenet. De viktigste er Amu-Darja og Syr-Darja, som begge munner ut i Aralsjøen. I oaser og irrigerte elvedaler i sør ligger jorbruksområder med bomulls- og kornproduksjon. Av stor næringslivsmessig betydning er forekomstene av olje- og naturgass ved Det kaspiske hav. I de vidstrakte ørkenområdene vokser bare mindre urteplanter og busker, som hovedsakelig benyttes som beiteland for flokker av sauer og kameler. Det drives også utvinning av salt. Gwendoline Eastlake-Smith. Gladys Shirley Eastlake-Smith også kjent som Gwendoline Eastlake-Smith (født 14. august 1883 i Lewisham død 18. september 1941 i Yorkshire) var en britisk tennisspiller som deltok under OL 1908 i London. Eastlake-Smith ble olympisk mester i tennis under OL 1908 i London. Hun vant innendørsturneringen i single for damer. I singlefinalen beseiret hun Angela Greene med 6-2, 4-6, 6-0. Herbert Barrett. Herbert Roper Barrett (født 24. november 1873 i Essex, død 27. juli 1943) var en britisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Barrett ble olympisk mester i tennis under OL 1908 i London. Han vant doubleturneringen innendørs sammen med Arthur Gore. Han vant også tre Grand Slam-titler i Wimbledon i perioden 1909–13. Arganolje. Arganolje er en vegetabilsk olje som fremstilles av fruktene til argantreet. Oljen brukes både til matlaging, kosmetikk og naturmedisin. Fremstilling av arganolje på tradisjonelt vis Turkanasjøen. Turkanasjøen er sjø på grensen mellom Kenya og Etiopia. Den er omtrent  km² stor, og på det meste 109 meter dyp. Den het tidligere "Rudolfsjøen". Det er en saltvannssjø med rikt fiske- og fugleliv. Sjøen ligger i Turkanasjøens nasjonalparker. Sjøen er mest kjent for de arkeologisk viktige funnene av de to millioner år gamle fossilene av Homo habilis. Gösta Åsbrink. Karl Gösta Åsbrink (født 18. november, 1881 død 19. april 1966) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Åsbrink ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Under OL 1912 tok Åsbrink en sølvmedalje i moderne femkamp bak landsmannen Gösta Lilliehöök. Carl Bertilsson. Carl Bertilsson (født 18. oktober 1889, død 16. november 1968) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Bertilsson ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp, og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Andreas Cervin. Andreas Cervin (født 31. oktober 1888, død 14. februar 1972) var en svensk jurist og sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Cervin ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp, og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Yrkeskarriere. Andreas Cervin ble jur. kand ved Universitetet i Lund i 1914, hvorpå han samme år begynte å arbeide i Göta Hovrett. Fra 1936 var han rådman i Göteborg, en stilling som gjorde at han fikk en avgjørende rolle under den rettslige behandlingen av spørsmålet om kvarstadbåtene. Orkdal DPS. Orkdal DPS (Orkdal distrikspsykiatriske senter) er en avdeling under Divisjon Psykisk Helsevern i St. Olavs Hospital, Univeristetssykehuset i Trondheim, og ble organisatorisk etablert 1. januar 2003, med enheter i Orkdal kommune og Holtålen kommune. Orkdal DPS består av 4 enheter med til sammen 30 døgnplasser og 25 polikliniske årsverk, inklusive dagbehandling. Orkdal DPS har til sammen ca. 80 årsverk fordelt på vel 100 ansatte, hvorav 4 overleger, 3 psykologspesialister og 10 psykologer. Enhetene i Orkdal flyttet inn i nye lokaler 15. oktober 2004. Lokalene i Haltdalen er nyoppusset. Orkdal DPS gir tilbud i 13 kommuner fra Frøya i vest til Røros i øst. Enhetene i Orkdal betjener kommunene Orkdal, Skaun, Agdenes, Snillfjord, Hemne, Meldal, Hitra og Frøya. Enhetene i Haltdalen betjener kommunene Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu. Behandlingstilbudet bygger på et nært samarbeid med helsetjenestene i kommunene samt NAV. Orkdal DPS har også også ambulante tjenester, som består av en behandlergruppe med bred erfaring. Hjalmar Cedercrona. Hjalmar Axel Fritz Cedercrona (født 23. desember 1883, død 24. mai 1969) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Cedercrona ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp, og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Rudolf Degermark. Rudolf Degermark (født 19. juli 1886, død 21. mai 1960) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Degermark ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp, og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Carl Folcker. Carl Wilhelm Folcker (født 28. mars 1889, død 2. juli 1911) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Folcker ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Sven Forssman. Sven Forssman (født 12. september 1882, død 1. mars 1919) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Forssman ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp, og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Erik Granfelt. Erik Gustaf Granfelt (født 17. november 1883 død 18. februar 1962) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Granfelt ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp, og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Granfelt deltok også i Ekstralekene i 1906 i Athen. Han var med på det svenske laget som fikk bronse i tautrekking. Han ble svensk mester i fotball i 1901 med AIK. Writings And Drawings. "Writings and Drawings" er en samling med tekster og personlige tegninger av Bob Dylan. Den var utgitt i 1973 og er for tiden ute av pressing. Boken inneholdt Dylans tekster fra debutalbumet, "Bob Dylan" fra 1962 og frem til "Bob Dylan's Greatest Hits Vol. II" fra 1971. Det er også dikt og andre skriverier som tekstnotater til album. Tekstene og skriveriene er satt sammen etter albumenes kronologi med ikke utgitte sanger gruppert etter de ulik albumenes perioder. Prisen for en ny bok i ca 1973 var $6.95. VM i friidrett 1987 – 10 000 meter damer. Øvelsen 10 000 meter damer ved VM i friidrett 1987 ble avholdt i Roma, Italia den 31. august og den 4. september. Dette var første gang øvelsen stod på programmet. Ingrid Kristiansen representerte Norge og ble verdensmester. Eksterne lenker. 10 000 m damer Kiko & Shara. Kiko & Shara er en spansk musikkgruppe bestående av søskenparet Juan Manuel Gaviño Román og Shara Gaviño Román fra Cádiz. Kiko var tidligere medlem av gruppa Los Caños. De to begynte å synge sammen i 2005. Musikkstilen deres kan beskrives som pop med elementer fra flamenco. Kiko & Shara har gitt ut to studioalbum, og begge har solgt til platina i Spania. Det første av albumene, "Kiko & Shara", ble sluppet i 2006, mens det andre, "Una de dos", kom i 2007. De slapp også et konsertalbum i 2006, som het "Nuestro primer concierto". Carl Johan Michelet. Carl Johan Michelet (født 25. juli 1826 på Blaker skanse, død 30. januar 1902 i Kristiania) var en norsk jurist, politiker (H) og embetsmann. Michelet tok juridisk embetseksamen 1849, var overrettssakfører i Kristiania fra 1856, politimester i Kristiania 1863–70 og 1877–82, ordfører i Kristiania 1866–1868 og amtmann for Jarlsberg og Larviks amt fra 1882 til sin død 1902. Michelet ble valgt til Stortinget for Jarlsberg og Larvik amt i 1886 og gjenvalgt fire ganger – i 1889, 1895, 1898 og 1901. Han ble tildelt en rekke ordener, blant annet storkors av St. Olavs Orden i 1901. Carl Hårlemann. Carl Hårleman (født 23. juni 1886 i Västerås, død 20. august 1948 i Halmstad) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm Hårleman ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Fire år senere, under OL 1912, deltok han i stavsprang, han kom på tolfte plass. Nils Hellsten. Nils Erik Hellsten (født 19. februar 1886, død 12. april 1962) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1924 i Paris Treveri. En moderne rekonstruksjon av en treveriensk bosetning ved Altburg. Treveri eller Treviri var en gallisk stamme som var bosatt i Moseldalens nedre del innenfor de sørlige utkanten av "Arduenna Silva" (Ardennene), en del av det utstrakte "Silva Carbonaria" i det som i dag er Luxembourg, sørøstlige Belgia og vestlige Tyskland. Navnet. De ulike stavemåtene av "Treveri" og "Treviri" har sin opprinnelse i latinske tekster fra tidsepoken med Julius Cæsars "De Bello Gallico" ("Gallerkrigen") og til Tacitus’ "Annales". Latinske tekster er generelt enige om at første vokal er -e-. For denne gir greske tekster hovedsakelig Τρηουηροι ("Trēouēroi"). Varianter som "Treberi" og Τρίβηροι ("Tribēroi") finnes hos henholdsvis Plinius den eldre og Klaudios Ptolemaios. En del avvikende varianter er også attestert: Τριήροι ("Triēroi") hos Ptolemaios og Τρηοῦσγροι ("Trēousgroi") hos Strabo. Navnet har med usikkerhet blitt tolket som å referere til en «strømmende elv» eller «kryssing av elv». Den første stavelsen er gjengitt lang og med trykk (Trēverī) i latinske ordlister. Geografi. På Julius Cæsars tid strakte treverienes område så langt som til elven Rhinen, nord for Triboci; på motsatt side av Rhinen for dem levde stammen ubiiene. Cæsar nevner at stammene segniene og condrusiene levde mellom treveriene og eburonene, og at condrusiene og eburonene handlet hos treveriene. De første to bruene som ble strukket over Rhinen ble bygget av Julius Cæsar på treverienes område. Treverienes grenser til nord, vest og sør var romervennlige belgisk stammer: tungriene, remiene og mediomatriciene. Senere kom de germanske stammene vangionene og nemetene og bosatte seg øst for treveriene langs Rhinen og treverienes område var deretter sannsynligvis det som ble bispedømmet Trier. Rhindalen kom utenfor treverienes kontroll da de germanske provinsene ("Germania Superior") ble fragmentert på 80-tallet e.Kr. Ahrdalen markerte sannsynligvis deres nordlige grense. "Colonia Augusta Treverorum" (i dag Trier, Tyskland) var det romerske navnet på hovedstaden i deres rike. Det er svært mye som tyder på at en nylig utgravd oppidum eller bosetning på Titelberg-platået helt i sørvestlige Luxembourg var treverienes hovedstad på 100-tallet f.Kr. At deres virksomhetsområde ble overført til Trier hadde sin bakgrunn i konstruksjonen av Marcus Vipsanius Agrippas veg som forbant Trier med Reims og passerte Titelberg. I løpet av den romerske perioden ble Trier en romersk koloni (i år 16 f.Kr.) og den provinsielle hovedstaden for Belgia. Den ble hyppig besøkt av en rekke keisere. Et betydningsfullt sekundært senter var "Orolaunum" (i dag Arlon, Belgia) som i Edith Wightmans bedømmelse «ble en form for regional hovedstad for de vestlige treveriene», og oppnådde «en grad av vekst som ellers kun ble nådd av civitas capitals». Arkeologiske spor antyder at treveriene var delt i fem kantoner sentrert henholdsvis i bosetninger i Titelberg, Wallendorf, Kastel, Otzenhausen og Martberg. Inskripsjoner fra den romerske keisertiden indikerer at "civitas" (romersk borgerskap) var delt i minst fire "pagi": "pagus Vilcias", "pagus Teucorias", "pagus Carucum" som strakte seg nord for Bitburg, og "pagus Ac[...]" eller "Ag[...]" (inskripsjonen er ufullstendig). Wightman foreslår forsøksvis at "pagus Vilcias" kan ha vært den vestlige regionen rundt Arlon og Longuyon, og at "pagus Teucorias" var den sørlige regionen rundt Tholey. Poeten Ausonius levde i Trier på midten av 300-tallet under keiser Gratianus’ gunst og støtte. Han er mest kjent for sitt dikt "Mosella" som vekker til liv og scener langs treverienes pulserende elv. Språk og etnisitet. Julius Cæsar skriver ikke uttrykkelig i "De Bello Gallico" om han betrakter at treveriene tilhørte "Gallia Celtica" eller "Gallia Belgica", men mange forskere har støttet sistnevnte hypotese. Den romerske kartografen Pomponius Mela skrev et århundre etter Cæsar og identifiserte treveriene som de «mest opplyste» av belgierne. I henhold til den romerske konsulen Aulus Hirtius på 100-tallet f.Kr. skilte treveriene seg lite fra germanske stammer i deres levevis og barbariske vesen. Treveriene skrøt av sin germanske opprinnelse, i henhold til Tacitus, for å kunne atskille seg fra «gallisk latskap» ("inertia Gallorum"). Men Tacitus inkluderer dem ikke med vangionene, tribociene eller nemetene som «stammer som uten tvil er germanske». Strabo forteller at deres nervianske og tribocanske naboer var germanske folk som på det tidspunkt hadde bosatt seg på venstre side av Rhinen, noe som antyder at treveriene var å betrakte som galliske. Hieronymus framfører at på 300-tallet e.Kr. var deres språk tilsvarende til de keltisktalende i Lilleasia (Galatia). Hieronymus hadde antagelig førstehåndskunnskap til disse keltiske språkene ettersom han hadde besøkt både Augusta Treverorum og Galatia. Det er avdekket svært få personnavn blant treveriene som er av germansk opprinnelse, de er enten generelt keltiske eller latinske. En del særpregede treveranske navn er tilsynelatende ingen av de tre, og kan representere et før-keltisk stadium i henhold til Wightman som oppgir Ibliomarus, Cletussto og Argaippo som eksempler. Etter den romerske erobringen ble latin benyttet gjennomgående av treveriene både i privat som offisiell bruk. Politisk og militært. Opprinnelig var oppida i Titelberg, Wallendorf, Kastel, Otzenhausen og Martberg av omtrentlig av lik betydning, men en gang mellom år 100 og 80 f.Kr. opplevde Titelberg en økning i veksten som gjorde det til «treverienes sentrale oppidum». Et store åpent område i den sentrale plassen i Titelberg ble benyttet for religiøse eller politiske folkemøter i løpet av denne tiden. På den tiden da Cæsar invaderte synes det som om treveriene hadde tilpasset seg et oligarkisk styresett hvor makten var samlet hos en liten elite. Treveriene hadde et sterkt kavaleri og infanteri og i løpet av gallerkrigene skaffet de Julius Cæsar hans beste kavaleri. Under deres leder Cingetorix tjenestegjorde treveriene som romerske hjelpetropper. Imidlertid begynte treverienes lojalitet å endres I år 54 f.Kr. under påvirkning av Cingetorix' rival Indutiomarus. I henhold til Cæsar egget Indutiomarus eburonene til opprør under Ambiorix det samme året og ledet trevoriene til å delta i opprøret, og fikk germanske stammer til å angripe romerne. Romerne, ledet av Titus Labienus, fikk drept Indutiomarus og slått ned treverienes opprør. Etterpå krysset Indutiomarus' slektninger Rhinen for å bosette seg sammen de germanske stammene. Treveriene forholdt seg nøytrale da Vercingetorix gjorde opprør, men ble likevel angrepet av Labienus etterpå. I det store og hele var treveriene mer fremgangsrike enn de fleste galliske stammer i å samarbeide med romerne. De kom sannsynligvis ut av gallerkrigen med status som fri "civitas" fritatt fra å betale tributt. I år 30 f.Kr. gikk treveriene til opprør, men det ble slått ned av Marcus Nonius Gallus. Titelberg ble okkupert av en romersk garnison. Agrippa og Augustus overtok organiseringen av den romerske administrasjonen i Gallia, la ut en omfattende bygging av veger og påla en censor i år 27 f.Kr. med den hensikt å bestemme skatterammene. Romerne bygget en ny veg fra Trier til Reims via Mamer mot nord, og Arlon, og omgikk Titelberg og minsket den tidligere galliske vegen. Titelberg ble erstattet med Augusta Treverorum (Trier) uten at det synes å ha vært grunnlag for konflikt. Omgivelsene til Trier hadde vært bosatt av spredte og isolerte gårder og grender før romerne, og det fantes ingen urban bebyggelse. Augustus besluttet i år 16 f.Kr., i kjølvannet av reorganiseringen av de romerske provinsene i Tyskland, at treveriene skulle være en del av den belgiske provinsen. Ved en ukjent dato ble hovedstaden til belgierne flyttet fra Durocortum Remorum (Reims) til Augusta Treverorum. Et betydelig antall av treverienes adel synes å ha mottatt romersk statborgerskap under Cæsar eller Augustus, og derav fikk navntillegget "Julius". I henhold til Plinius den eldre ble keiser Gaius (Caligula) født «blant treveriene ved landsbyen Ambiatinus, overfor Koblenz», men Suetonius har anmerket at dette fødestedet har blitt bestridt av andre kilder. En fraksjon av treveriene, ledet av Julius Florus og alliert med headueren Julius Sacrovir, førte et opprør av gallere som var blitt gjeldsatt mot romerne i år 21 f.Kr. Flours ble beseiret av hans rival Julius Indus mens Sacrovir ledet haeduere i opprør. Romerne etablerte hurtig på nytt et tett forholdt til treveriene under Indus som lovte å være Roma lydig. I kontrast la romerne haeduere fullstendig under seg som hadde tatt side med Sacrovir. Det var kanskje under Claudius at treveriene oppnådde status som "colonia" og muligens latinerrett uten å bli kolonisert av romerske veteraner. I år 70 e.Kr. ble treveriene under Julius Classicus og Julius Tutor (sammen med lingonene under Julius Sabinus) med i Batavienes opprør og erklærte Sabinus som Cæsar (keiser). Opprøret ble knust og mer enn hundre adelsmenn flyktet over Rhinen for å finne beskyttelse hos germanske stammer. For forskeren Jeannot Metzler markerer denne hendelsen slutten på det aristokratiske treveriske kavaleriet i romerske tjeneste og framveksten av et lokalt borgerskap, og begynnelsen på «en andre forskyvelse mot romerisering». På 100-tallet og 200-tallet hadde representanter fra den gamle elite som bar tilnavnet "Julius" praktisk talt forsvunnet, og en ny elite hadde vokst fram og tatt deres plass. Disse ville ha hatt opprinnelse fra den stedegne middelklassen, i henhold til Wightman. Treveriene fikk store plager ved deres nærhet til Rhingrensen i løpet av Krisen i det tredje århundret. Germanske stammer som frankere og alamannere invaderte grensen i løpet av 250-tallet og påførte betydelige ødeleggelser, spesielt i jordbruksområdene, da det romerske militæret ikke maktet å forsvare områdene. Beboerne måtte improvisere egne befestningsanlegg, og brukte da ofte steiner fra graver og gravkamre. I mellomtiden hadde Augusta Treverorum blitt et urbant sentrum av stor betydning, og blitt større enn selv Lugdunum (Lyon). I løpet av den overnevnte krisen tjente byen som hovedstaden til det galliske riket under keiserne Tetricus I og Tetricus II fra 271 til 274. Treveriene fikk ytterligere lidelser av ødeleggelsene fra alamannerne i 275, fulgt av, i henhold til forskeren Jeannot Metzler, «det store flertallet av jordbruksbesittelsene lå herjet og ville aldri mer bli bygget opp» Det er uklart om Augusta Treverorum også ble offer for alamannernes invasjon. Fra år 285 til 395 var Augusta Treverorum et av residensene til de vestromerske keiserne som Maximian, Konstantin den store, Konstantius II, Valentinianus I, Magnus Maximus, og Theodosius den store. Fra 318 til 407 tjente byen som sete for Gallias pretorianske prefektur. På midten av 300-tallet ble byen telt i et romersk manuskript som den ene av fire hovedsteder i verden sammen med Roma, Alexandria og Konstantinopel. Nye forsvarsanlegg, blant annet festningene i Neumagen, Bitburg og Arlon, ble bygget for å stå imot germanske invasjoner. Etter at vandalene invaderte i 406 ble keiserresidensen flyttet til Mediolanum (Milano) mens pretorianergarden ble trukket tilbake til Arelate (Arles). Religion. Kopi av en romersk bronsestatuett (61.5 cm) av Jupiter fra Dalhein i treverienes område i dagens Luxembourg (Luxembourg Musée National d'Histoire et d'Art). Treveriene var opprinnelig polyteister, troen på flere guder, og som en følge av den romerske erobringen ble mange av treverienes guder identifisert med tilsvarende romerske, eller koblet til romerske guder. Blant de mest betydningsfulle guder som ble dyrket av treveriene var Merkur og Rosmerta, Lenus Mars og Ancamna, Jupiter Optimus Maximus, Apollo, Intarabus, og Minerva. Blant de guddommer som var unike for treveriene var Intarabus, Ritona, Inciona og Veraudunus, og Xulsigiae. I romersk tid lå det tre betydningsfull hedenske templer i umiddelbar nærhet til Trier: det omfattende tempelkomplekset Altbachtal, det nærliggende tempelet Am Herrenbrünnchen, og det betydningsfulle tempelet for Lenus Mars som lå på venstre bredd av Mosel. Det er inskripsjoner som attesterer eksistensen av treverisk kult for Roma og Augustus, men stedet for dets tempel er ukjent. Altbachtal-komplekset har etterlatt et rikt antall inskripsjoner og levninger av et teater og over et dusin templer eller helligdommer, hovedsakelig romersk-keltiske "fana" dedikert for innfødte, romerske og orientalske guddommer. Utenfor byen er det flere kjente helligdommer som er vanligvis innkapslet bak en mur. Blant disse kan Apollos tempel og Sirona ved Hochscheid nevnes, foruten det til Lenus Mars på Martberg ved Pommern, tempelet og teateret til Mars Smertrius og Ancamna ved Möhn, og et mor-gudinne-helligdom ved Dhronecken. Først var en keiserkult og deretter kristendommen dominerende i Augusta Treverorum. Konstantin den store fikk en kristen kirke bygget rett ved sitt palass, og byen ble et sete for et kristent erkebispedømme i løpet av første halvdel av 200-tallet. Under Konstantin ble byen et viktig sted for spredningen av kristendommen: Hieronymus, Athanasius av Alexandria, og Martin av Tours levde og arbeidet alle i Trier i løpet av 300-tallet, mens Ambrosius av Milano ble født her. På keiser Gratianus’ tid var Altbachtal-komplekset «ikke så mye gitt som med fullt overlegg ødelagt», kultsstauene ble ødelagt og noen templer ble ombygd og gjort om til boliger. Dagens katedral har sin opprinnelse i en dobbelkirke fra 300-tallet. Materiell kultur. a>. Vindyrking ble innført av romerne til dette området. Treverienes område hadde dannet deler av den tidligere Hunsrück-Eifel-kulturen som dekket tidsperiodene Hallstatt D og La Tène A-B (fra 600 til 250 f.Kr.). I løpet av århundret fra 250 til 150 f.Kr. hadde området mellom elvene Rhinen og Maas gjennomgått en drastisk omstrukturering da noen kriser tvang befolkningen opp i høydene ved Hunsrück. Etter denne krisen flyttet befolkningen tilbake til lavlandet og det er da mulig å snakk om folket som treveriene. Det meste av treverienes landområder synes å ha vært organisert i jordbruksbosetninger ved slutten av 100-tallet f.Kr. og denne samfunnsordningen synes å ha fortsatt inn i romersk tid. Selv før romersk tid hadde treveriene tilpasset seg handel, jordbruk og metallarbeid. De hadde en pengebasert økonomi basert på sølvmynter, regulert med den romerske "denarius", sammen med billigere bronse eller bronse-bly mynter. Handelsvarer kom til treveriene fra Etruria og den greske verden. Spor av penger antyder sterke handelsforbindelser med naboene remiene. Forekomster av jernmalm hos terveriene har vært tungt utvunnet og dannet deler av grunnlaget for områdets rikdom Før og for en tid etter den romerske erobringen ble treverienes adel gravlagt i kammergraver som ble dekket med jord og fylt med kostbare varer som importerte amforaer, smykker og våpen. Treveriene tilpasset seg raskt til den romerske sivilisasjon, overtok en del skikker fra Middelhavet som matlaging, klær, og dekorativ kunst, noe som begynte så tidlig som ved den romerske okkupasjon av Titelberg i år 30 f.Kr. Så tidlig som 21 e.Kr. var «treveriene og haeduene sannsynligvis de stammer som hadde gjennomgått den største kulturelle endringen siden erobringen», i henhold til Greg Woolf. Romerne introduserte vindyrking til Moseldalen (se Mosel-Saar-Ruwer). Generelt har arkeologiske utgravninger attestert en vedvarende jordbruksutvikling og framgang inn i 200-tallet. De mange individuelle treveriere som er attestert epigrafisk i andre civitates kan være bevis på utviklingen av et treverisk kommersielt nettverk innenfor den vestlige delen av Romerriket. Dispenser. Dispenser er en fellesbetegnelse på maskiner som på forskjellig vis distribuerer næringsmidler – først og fremst drikke, men også annen form for føde – som softis og lignende. Dispenser kan imidlertid også benyttes som begrep innen industrielle distribueringssystemer som ikke involverer næringsmidler. Litauisk svart og hvit. Litauisk svart og hvit "(Lietuvos juodmargiai)" er en kommersiell kurase i Litauen. Utbredelse og historie. Det er i dag registrert 650 000 kyr av rasen i Litauen. Rasen stammer fra de sørvestlige delene av landet. Litauisk svart og hvit er en del av det opprinnelige feet i Litauen. Siden har rasen blitt innkrysset med en rekke raser, deriblant Holstein. Rasen ble anerkjent i 1951. På grunn av omfattende innkryssing er det opprinnelige genetiske materialet for rasen i fare for å gå tapt. Utseende og egenskaper. Rasen er hornet. Fargene er som navnet tilsier svart og hvit. Litauisk svart og hvot er en kombinert melke- og kjøttrase. Gjennomsnittlig melkeproduksjon er 4970 kg med 4,28% fett og 3,26% protein. Høyde og vekt for henholdsvis okse og ku er 950 kg/550 kg og 136cm/129 cm. Gunnar Höjer. Gunnar Höjer (født 25. januar 1875, død 13. mars 1936) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Höjer ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Arvid Holmberg. Arvid H. Holmberg (født 10. oktober 1886, død 11. september 1958) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Holmberg ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Carl Holmberg. Carl H. Holmberg (født 9. mars 1884, død 1. desember 1909) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Holmberg ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Per Sunderland. __notoc__ Per Sunderland (født 9. oktober 1924 i Risør, død 4. juni 2012) var en norsk skuespiller. Han var ansatt på Nationaltheatret fra 1957 til 1994, hvor han spilte i 81 ulike oppsetninger. Sunderland ble også brukt i norsk film, og huskes kanskje best i tittelrollen i filmen "Hans Nielsen Hauge" fra 1961. Sunderland ble utnevnt til ridder av St. Olavs orden i 1994, og var ved sin død gift med skuespiller Lise Fjeldstad. Han var tidligere gift med skuespilleren og instruktøren Merete Skavlan. Mange forbinder hans mørke og karakteristiske stemme med hørespillene om dr. Jonas Fjeld, en rolle han spilte i mange år. Osvald Holmberg. Torsten Oswald Marius Holmberg (født 17. juli 1882, død 11. februar 1969) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Holmberg ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp, og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Fire år senere tok han sin andre olympiske tittel i turn, han var med på de svenske laget som vant lagkampen. Holmberg deltok også i Ekstralekene i 1906 i Athen. Han var med på det svenske laget som fikk bronse i tautrekking. Hugo Jahnke. Hugo Jahnke (født 6. mars 1886 død 12. januar 1939) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Jahnke ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Johan Jarlén. Johan Jarlén (født 4. november 1880 død 18. april 1955) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Jarlén ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Kjetil Kamark. Kjetil Kamark (født 18. juli 1982) er en norsk fotballspiller som spiller høyreback for Drøbak Frogn Kamark har tidligere spilt for, Kongsvinger, Strindheim og Lade. Rolf Daniel Vikstøl. Rolf Daniel Vikstøl (født 22. februar 1989) er en norsk fotballspiller på. Han er primært venstreback. Hans kjennetegn er en tøff spillestil med knallharde taklinger. Derfor kallenavnet «RødeRolf». Det unge talentet kom til Starts juniorlag fra Våg. Han har tatt to gull med i NM for juniorer. Vikstøl ble tatt opp i Starts A-stall i 2008-sesongen, og fikk sine første kamper for laget samme år. Nygårdsgaten (Bergen). Nygårdsgaten er en gate i strøket Nygård i Bergen som strekker seg fra Olav Kyrres gate til Lars Hilles gate. Nygårdsgaten er en forlengelse av Håkonsgaten og går sør for Grieghallen. I gaten finnes en rekke tilbud, blant dem UiB, den nevnte Grieghallen og vanlige tilbud som dagligvarebutikker. Gaten har gjennom tidene hatt en svingende popularitet, og tidligere da hovedveien gikk gjennom denne var det et sydende folkeliv her. I dag huser den for det meste studenter. Nordre del av Nygårdsgaten er sterkt trafikkert, mens trafikken ledes bort fra søndre del i krysset der gaten møter Strømgaten. Bygningene består av en blanding av gammelt og nytt, med både tre og mur benyttet for den gamle bebyggelsen. I gatens nordre del ligger i Nygårdsgaten 3 St. Paul katolske menighet. Nygårdsgaten 5, det tidligere avishuset til Bergens Tidende, heter nå Stein Rokkans hus. Huset rommer Rokkansenteret, billedsamlingen til Universitetsbiblioteket i Bergen og har ellers kontorer for andre avdelinger ved Universitetet i Bergen. På skrått over gaten ligger inngangen til Nygård skole med Griegakademiet, deretter Grieghallen. Motsatt side av gaten har innslag av lav trehusbebyggelse. Søndre del av Nygårdsgaten er nå fornyet, og har en blanding av bolig og næringsformål. Nygaardsgaten. Nygaardsgaten var hovedgaten i Fredrikstad sentrum, som også kalles "Vestsiden". Den strekker seg fra Phønixplassen til krysset Farmanns gate/Brochs gate, der den skifter navn og fortsetter videre som Glemmengaten (Glade hjørne). Der gaten begynner lå tidligere gården Nygaard, og over dens område følger den ruten til den Gamle kongevei. På østsiden av den ligger to av byens parker, Kirkeparken med Fredrikstad domkirke og Lykkebergparken, og disse strekker seg langs nesten halvparten av gatens lengde Etter andre verdenskrig ble de fleste bygningene i nordre del av Nygaardsgaten bygget på nytt, her dominerer forretningsbygg. På vestsiden består bygningsmassen av en blanding av boliger fra siste kvartal av det 19. århundre og moderne bynginger der forretningseiendommer kombineres med boliger. På slutten av 1970-årene ble strekningen fra Dr. Giebelhausens gate til Brochs gate omgjort til gågate. Srđan Radonjić. Srđan Radonjić (født 8. mai 1981) er en montenegrinsk fotballspiller Radonjić er under kontrakt med den danske klubben Odense Boldklub, og var utleid til ut 2008-sesongen, med opsjon på kjøp. Han skårte fem mål for Start, som allikevel ikke ville bruke opsjonen deres. Radonjić spiller spiss, og har landskamper for Montenegro. Han har tidligere blitt toppscorer i den serbiske ligaen for Partizan Beograd. Little Bighorn-elven. Little Bighorn-elven er en bielv til Bighorn-elven i USA og renner gjennom statene Wyoming og Montana. Elva er kjent for at slaget ved Little Bighorn fant sted ved elven i 1876. Elva renner gjennom den nordligste delen av Wyoming, langs nordsiden av Bighorn-fjellene. Den følger nordover inn i Montana og gjennom Crow-indianerreservatet, forbi byene Wyola, Lodge Grass og Crow Agency, og slår seg sammen med Bighorn-elven nær byen Hardin. Everild Feeny. Altertavlen i Selfors kirke ble malt av Everild Feeny Everild Feeny (født 15. mars 1911 i Merseyside, Liverpool) er en engelsk katolikk, kunstner og forfatter. Feeny er utdannet som kunstlærer, og arbeidet i dette yrket før hun ble pensjonert. I 1977 begynte hun å skrive brev for den katolske presse og ble senere tilsluttet en rekke katolske organisasjoner i Storbritannia og USA. Flere av hennes artikler er utgitt, og i 1995 ble hun intervjuet av BBC i "Women's Hour". Everild Feeny har markert seg som en forkjemper for ordinering av kvinnelige prester i den katolske kirke. I Storbritannia er hun organisatoren bak "Catholic Women's Ordination Day", som finner sted den andre lørdagen i september. Everild Feeny var kunstneren som malte altertavlen i den gamle St. Eysteins kirke i Bodø (revet 1981), såvel som altertavlen i Vår Frelsers kirke i Rana. El Sueño de Morfeo. El Sueño de Morfeo er en spansk musikkgruppe fra Asturias, som ble etablert i 2002 under navnet Xemá. Gruppas medlemmer er Raquel del Rosario (vokal), Juan Luis Suárez og David Feito (gitar). Gruppas musikkstil er keltisk pop. Deres første singel, "Nunca Volverá", gikk rett inn på spanske hitlister, og de har siden hatt flere låter på listene. Gruppa har gitt ut tre studioalbum. Gustaf Johnsson. Harald Gustaf Johnsson (født 7. mars 1890, død 1959) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Johnsson ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp, og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Rolf Johnsson. Rolf Johnsson (født 1. desember 1889, død 3. juni 1931) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Johnsson ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp, og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Nils von Kantzow. Nils G. von Kantzow (født 30. august 1885, død 30. august 1967) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Kantzow ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp, og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Xuan'en. Xuan'en (kinesisk: 宣恩县; pinyin: " Xuān'ēn Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det er del av prefekturet Enshi. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Eksterne lenker. Xuan'en Hanshou. Hanshou (kinesisk: 汉寿县; pinyin: " Hànshòu Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Changde. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Eksterne lenker. Hanshou Sven Landberg. Sven Axel Richard Landberg (født 6. desember 1888, død 11. april 1962) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Landberg ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp, og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Fire år senere tok han sin andre olympiske tittel i turn, han var med på det svenske laget som vant lagkampen. Shimen (Changde). Shimen (kinesisk: 石门县; pinyin: " Shímén Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Changde. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. I storkommunen Zoushi 皂市镇 er det blitt oppdaget et neolittisk arkeologisk sted og kommunen er blitt navnegivende for en arkeologisk kultur: Kulturen av det nedre Zhaoshisjikt. Eksterne lenker. Shimen Guanyun. Guanyun (kinesisk: 灌云县; pinyin: " Guànyún Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Lianyungang. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 204 løper gjennom området. Den løper fra Yantai i Shandong sørover til Shanghai, og er innom blant annet Lianyungang, Nantong og Taicang. Eksterne lenker. Guanyun Donghai (Lianyungang). Donghai (kinesisk: 东海县; pinyin: " Dōnghǎi Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Lianyungang. I 1999 hadde fylket et folketall på. Referanser. Donghai Guannan. Guannan (kinesisk: 灌南县; pinyin: " Guànnán Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Lianyungang. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Eksterne lenker. Guannan Olle Lanner. Olle Lanner (født 30. desember 1884, død 26. juli 1926) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Lanner ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp, og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Tongguan. Tongguan (kinesisk: 潼关县; pinyin: " Tóngguān Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Weinan. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Jernbane. I Tongguan stanser togene på Longhaibanen, Kinas viktigste jernbanelinje i øst-vest-retning, som løper fra Lianyungang til Lanzhou via blant annet Xuzhou, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an. Vei. Kinas riksvei 310 går gjennom området. Denne viktige trafikkåren begynner i Lianyungang i Jiangsu, går vestover og ender i Tianshui i provinsen Gansu. Den går innom større byer som Xuzhou, Shangqiu, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an. Referanser. Tongguan Chengcheng. Chengcheng (kinesisk: 澄城县; pinyin: " Chéngchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Weinan. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Kulturminner. Liangzhou-funnstedet ("Liangzhou yizhi", 良周遗址), bygudtempelet i Chengcheng ("Chengcheng chenghuang miao shenlou", 澄城城隍庙神楼), Jingjing-tempelets pagode ("Jingjing sita", 精进寺塔) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Chengcheng Heyang. Heyang (kinesisk: 合阳县; pinyin: " Héyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Weinan. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Kulturminner. Tempelbygningene "Bailiang shousheng sita" (百良寿圣寺塔) og "Xuanwu miao Qingshi dian" (玄武庙青石殿) ble i 2005 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Eksterne lenker. Heyang Axel Ljung. Axel Ljung (født 31. mars 1884 død 5. februar 1938) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Ljung ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Ningyang. Ningyang (kinesisk: 宁阳县; pinyin: " Níngyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Tai'an. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Sirisskamper. Sirisse-kamper har en historie i i Ningyang som strekker seg tilbake til århundrene før Kristi fødsel. Det feires eirissefest hvert år. Oppdrett og salg av sirisser er rn tradisjonell næringsvei i fylket. Eksterne lenker. Ningyang Xiangyuan. Xiangyuan (kinesisk: 襄垣县; pinyin: " Xiāngyuán Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Changzhi. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Eksterne lenker. Xiangyuan Tunliu. Tunliu (kinesisk: 屯留县; pinyin: " Túnliú Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Changzhi. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Kulturminner. Baofengtempelet ("Baofeng si", 宝峰寺) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Tunliu Pingshun. Pingshun (kinesisk: 平顺县; pinyin: " Píngshùn Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Changzhi. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Kulturminner. Tiantaitempelet ("Tiantai an", 天台庵), Dayunhallen/Dayuntempelet ("Dayun yuan", 大云院), Longmentempelet ("Longmen si", 龙门寺), Chunhuatempelet ("Chunhua si", 淳化寺), templene "Minghui dashi ta" 明惠大师塔, "Jiutian Shengmu miao" 九天圣母庙, "Fotou si" 佛头寺, "Xia Yu shen ci" 夏禹神祠 og "Jindeng si shiku" 金灯寺石窟 er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Pingshun Qianwei. Qianwei (kinesisk: 犍为县; pinyin: " Qiánwéi Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Leshan. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Eksterne lenker. Qianwei Jingyan. Jingyan (kinesisk: 井研县; pinyin: " Jǐngyán Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Leshan. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Eksterne lenker. Jingyan Jiajiang. Jiajiang (kinesisk: 夹江县; pinyin: " Jiājiāng Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Leshan. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Kulturminner. "Yanggong-tårnene" ("que") ("Yanggong que", 杨公阙) fra Han- til Song-dynastiet, og "Tusen-Buddha-fjellhulene i Jiajiang" ("Jiajiang Qianfo yanshiku", 夹江千佛岩石窟) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Jiajiang Muchuan. Muchuan (kinesisk: 沐川县; pinyin: " Mùchuān Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Leshan. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Eksterne lenker. Muchuan Ludian. Ludian (rosa) i Zhaotong (gult) Ludian (kinesisk: 鲁甸县; pinyin: " Lǔdiàn Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Zhaotong. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Det daoistiske Xuantiantempelet ligger i fylket. Eksterne lenker. Ludian Qiaojia. Qiaojia (kinesisk: 巧家县; pinyin: " Qiǎojiā Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Zhaotong. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Eksterne lenker. Qiaojia Osvald Moberg. Osvald «Moppe» Moberg (født 14. september 1888, død 22. desember 1933) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Moberg ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp, og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Tongwei. Tongwei (kinesisk: 通渭县; pinyin: " Tōngwèi Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Dingxi. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Eksterne lenker. Tongwei Qingshui. Qingshui (kinesisk: 清水县; pinyin: "Qīngshuǐ Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Tianshui. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Eksterne lenker. Qingshui Qin'an. Qin'an (kinesisk: 秦安县; pinyin: " Qín'ān Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Tianshui. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Eksterne lenker. Qinan Gangu. Gangu (kinesisk: 甘谷县; pinyin: " Gāngǔ Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Tianshui. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Eksterne lenker. Gangu Dangchang. Dangchang (kinesisk: 宕昌县; pinyin: " Dàngchāng Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Longnan. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Kulturminner. Stedet for konferansen i Hadapu ("Hadapu huiyi jiuzhi", 哈达铺会议旧址), knyttet til Den lange marsjen, ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Et museum til minne om Den lange martsjen ble bygd her i 1978. Samferdsel. Kinas riksvei 212 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og sørover via Nanchong i Sichuan og ender i Chongqing. Eksterne lenker. Dangchang Liangdang. Liangdang (kinesisk: 两当县; pinyin: " Liǎngdāng Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Longnan. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Referanser. Liangdang Danfeng. Danfeng (kinesisk: 丹凤县; pinyin: " Dānfèng Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Shangluo. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Eksterne lenker. Danfeng Shangnan. Shangnan (kinesisk: 商南县; pinyin: " Shāngnán Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Shangluo. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Eksterne lenker. Shangnan Carl Norberg. Carl Martin Norberg (født 21. mars 1886, død 25. juli 1970 i Västerås) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Norberg ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp, og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Tor Norberg. Erik Tor Waldemar Norberg (født 17. desember 1888, død 4. august 1972) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Norberg ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Erik Norberg. Erik Norberg (født 30. september 1883 død 19. februar 1954) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Norberg ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Zhashui. Zhashui (kinesisk: 柞水县; pinyin: " Zhàshuǐ Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Shangluo. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Referanser. Zhashui Qingxu. Qingxu (kinesisk: 清徐县; pinyin: " Qīngxú Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Taiyuan. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 307 passerer gjennom området. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Eksterne lenker. Qingxu Yangqu. Yangqu (kinesisk: 阳曲县; pinyin: " Yángqǔ Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Taiyuan. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Kulturarv. Bu'er-tempelet ("Bu'er si", 不二寺) står på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Kinas riksvei 208 fører gjennom området. Den begynner i Erenhot og fører via Jining og Datong og Taiyuan til Changzhi i provinsen Shanxi. Eksterne lenker. Yangqu Loufan. Loufan (kinesisk: 娄烦县; pinyin: " Lóufán Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Taiyuan. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Eksterne lenker. Loufan Minquan. Minquan (kinesisk: 民权县; pinyin: " Mínquán Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Shangqiu. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 310 går gjennom området. Denne viktige trafikkåren begynner i Lianyungang i Jiangsu, går vestover og ender i Tianshui i provinsen Gansu. Den går innom større byer som Xuzhou, Shangqiu, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an. Referanser. Minquan Ningling. Ningling (kinesisk: 宁陵县; pinyin: " Nínglíng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Shangqiu. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Referanser. Ningling Zhecheng. Zhecheng (kinesisk: 柘城县; pinyin: " Zhèchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Shangqiu. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Kulturminner. Lizhuang-funnstedet ("Lizhuang yizhi", 李庄遗址) ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Referanser. Zhecheng Huachuan. Huachuan (kinesisk: 桦川县; pinyin: " Huàchuān Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Jiamusi. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Kulturminner. Walihuotun ("Walihuotun chengzhi", 瓦里霍吞城址) fra Liao- til Qing-dynastienes tid ble i 2006 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 221 løper gjennom området. Den begynner i Harbin og løper til Tongjiang, begge i Heilongjiang. Eksterne lenker. Huachuan Youyi. Youyi (kinesisk: 友谊县; pinyin: " Yǒuyì Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Shuangyashan. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Eksterne lenker. Youyi Baoqing. Baoqing (kinesisk: 宝清县; pinyin: " Bǎoqīng Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Shuangyashan. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Kulturminner. Yanwodao ("Yanwodao chengzhi", 雁窝岛城址) en by fra Sui-dynastiets tid, ble i 2006 tilføyd poå Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Baoqing Raohe. Raohe (kinesisk: 饶河县; pinyin: " Ráohé Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Shuangyashan. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Administrative enheter. Dadai (大岱林场); Yongxing (永幸林场); Qiyuan (奇源林场); Luyuan (芦源林场); Wulindong (五林洞林场); Eksterne lenker. Raohe Xinchang (Shaoxing). Xinchang (kinesisk: 新昌县; pinyin: " Xīnchāng Xiàn") er et fylke i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Shaoxing. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Dafotempelet. Dafotempelet (kinesisk: 大佛寺, pinyin: "Dàfó Sì") er et kjent buddhistisk tempel, som tiltrekker svært mange besøkende. Det har en historie som gåt tilbake til før år 1000 e.Kr. Under Kulturrevolusjonen ble det skånet fra Rødegardistenes vandalisme ved at lokalbefolkningen tildekket de store buddhafigurene med portretter av Mao Zedong. Samferdsel. Kinas riksvei 104 løper gjennom fylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Referanser. Xinchang Yuhuan. Yuhuan (kinesisk: 玉环县; pinyin: " Yùhuán Xiàn") er et fylke i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Taizhou. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. I fylket ligger Huaneng Yuhuan kullkraftverk. Eksterne lenker. Yuhuan MS «Vesterålen» (1950). MS «Vesterålen» (kallesignal LHUQ) var et tidligere hurtigruteskip bygd i 1950 med byggnummer 231 ved det italienske verftet Cantieri Naval Riuniti i Ancona. Skipet ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab i mars 1950, og ble som tredje nybygde hurtigruteskip etter krigen satt inn i trafikk 11. april 1950. MS «Vesterålen» seilte i fast rotasjon som hurtigrute i perioden 1950 til 1983, bare avbrutt av verkstedopphold. I 1995 ble skipet solgt til Spania for opphugging. Historie. I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigruteflåten ble startet, og MS «Vesterålen» med prislapp på omkring 9,66 millioner kroner var det tredje nybygde hurtigruteskipet etter krigen. Det var utseendemessig svært likt de 3 andre hurtigrutene som ble bygget i Italia, ofte kalt «Italiaskipene» eller «klippfiskskipene». Kallenavnet «klippfiskskipene» fikk de fordi en del av kjøpesummene ble betalt med klippfisk. De andre «Italiaskipene» var MS «Erling Jarl», MS «Midnatsol» og MS «Sanct Svithun». I Hurtigruten. 27. mars 1950 var skipet ferdigbygget i Italia. Etter sjøsetting ble skipet seilt til Bergen for klargjøring. 11. april 1950 ble MS «Vesterålen» satt inn i hurtigrutetrafikk på nordgående fra Bergen, og erstattet MS «Hadsel». MS «Vesterålen» var det andre hurtigruteskipet som bar dette navnet. Forgjengeren var det aller første hurtigruteskipet DS «Vesteraalen» som ble bygget i 1891. Som et resultat av den tragiske brannen ombord i MS «Erling Jarl» i 1958, ble MS «Vesterålen» sendt til Trondhjems Mekaniske Værksted i 1962 for å bedre brannsikkerheten ombord. Ombyggingene dreide seg i hovedsak om 2. plass (2. klasse) og nødutganger. I november 1963 grunnstøtte hun sør for Folda og måtte i dokk. Ved Trondhjems Mekaniske Værksted ble bunnskadene og reparasjoner av maskinfundamentet utført, og MS «Vesterålen» var i trafikk igjen etter 4 uker. MS «Vesterålen» hadde gjennom sin hurtigrutekarriere flere mindre kollisjoner og sammenstøt med kaier og andre skip. Den 26. mars 1970 på Valderhaugfjorden kolliderte hun med MS «Venlo», og sammenstøtet var så kraftig at «Venlo» sank. Heldigvis gikk ingen menneskeliv tapt. Verre gikk det i Hjeltefjord 19. januar 1972 da «Vesterålen» kolliderte med fraktefartøy «Hystein» i tett snøkave. «Hystein» som var lastet med cellulose, ble nestet kuttet i to i sammenstøtet og sank svært raskt. To av besetningen omkom, mens «Vesterålen» tok opp fem. På morgenkvisten 16. november 1978 på nordgående gikk skipet på grunn på Hornelflua sør for Måløy. Skipet kom seg av grunnen, men tok inn så mye vann at kapteinen besluttet å sette henne på grunn i Skatestraumen for å unngå forlis. Vannet steg helt opp til C-dekket, men skipet ble berget og slept til Bergen mekaniske verksted i Laksevåg og satt i dokk. Vannskadene var omfattende, og kondemnering ble vurdert, men etter en kostbar reparasjon i millionklassen der blant annet det elektriske anlegget ble skiftet ut, var MS «Vesterålen» tilbake i rute 20. januar 1979. 14. januar 1983 ble et nytt hurtigruteskip levert. Dette ble døpt MS «Vesterålen», og «gamle» MS «Vesterålen» ble omdøpt MS «Vesterålen II». Sine siste turer som hurtigrute gjorde hun som vikar for MS «Finnmarken» i april 1983. Etter hurtigrute-karrieren. I juni 1983 ble skipet solgt til Northern Shipping AS og omdøpt til MS «Ralen». I april 1984 fikk hun nye eiere da Fekete & Co. i Tønsberg kjøpte henne og ga henne navnet MS «Annexet». I mars 1990 ble skipet solgt til Cafe Arken i Sundsvall, Sverige for over 3 millioner kroner og omdøpt til MS «Nordstjernan af Sundsvall». I november 1991 skiftet skipet eier nok en gang. Denne gangen var kjøperen Etoile Marine Ltd i Limassol/Nicosia, Kypros. Planen var å slepe henne til Middelhavet for bruk som hotellskip. Hun ble samtidig slettet fra Lloyd's Register. I oktober 1995 ble skipet solgt til Spania for opphugging. Skipet. Ved levering var MS «Vesterålen»s tonnasje 2 095 bruttoregistertonn, 1 099 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 585 dødvekttonn. Skipet hadde lasterom forut og akter, og lasting og lossing foregikk med skipskraner ved lastelukene. Hovedmotoren var en åttesylindret Fiat totakts EV dieselmotor med ytelse 2 500 hestekrefter ved 150 omdreininger. På prøveturen oppnådde skipet 17,75 knop. MS «Vesterålen» var utstyrt med en Ka-Me-Wa vribar propell, noe som ga bedre manøvreringsevne. Skipet var sertifisert for 450 passasjerer i liten kystfart, og hun hadde 185 køyeplasser fordelt på 77 på 1. plass (1. klasse) midtskips og 108 på 2. plass akter. Alle lugarene hadde innlagt varmt og kaldt vann. Xianju. Xianju (kinesisk: 仙居县; pinyin: " Xiānjū Xiàn") er et fylke i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Taizhou. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Referanser. Xianju Aqtöbe (oblast). Aqtöbe (kasakhisk: – "Aqtöbe oblysy", russisk: – "Aktjubinskaja oblast") er en av Kasakhstans 14 oblaster (provinser). Den har en befolkning på 678 900 og et areal på 300 600 km², og den er dermed Kasakhstans nest største provins, etter Karagandy oblast. Hovedstaden er byen Aqtöbe, med en befolkning på over 340 000. Geografi. Aqtöbe grenser til Russland i nord og Usbekistan i sør, og grenser også til seks andre oblaster i Kasakhstan: Atıraw, Mañğıstaw, Qarağandı, Qostanay, Qızılorda og Batıs Qazaqstan. Elva Ilek, ei sideelv til Ural, renner gjennom oblasten. Historie. Aqtöbe oblast ble grunnlagt 10. mars 1932 som "Aktjubinsk oblast" i den daværende sovjetiske delrepublikken Kasakhiske SSR. Navnet «Aqtöbe» kommer fra de kasakhiske ordene «Ақ» (hvit) og «төбе» (høyde), formodentlig fordi Aqtöbes første bosettere kunne se hvite fjell langt mot nord. Næringsliv. I Aqtöbe ligger viktige oljefelt ved Zjangazjol og Kengkijak, samt forekomster av krommalm ved Khromtau. Nær byen Jembi (russisk: "Emba") lå det under sovjettiden et rakettestområde. Fengshun. Fengshun (kinesisk: 丰顺县; pinyin: " Fēngshùn Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger innen byprefekturet Meizhou. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 206, som passerer dette området, løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Eksterne lenker. Fengshun Jiaoling. Jiaoling (kinesisk: 蕉岭县; pinyin: " Jiāolǐng Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger innen byprefekturet Meizhou. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Kulturminner. Qiu Fengjias gamle bolig ("Qiu Fengjia (guju)" 丘逢甲(故居)) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Eksterne lenker. Jiaoling Wuning. Wuning (rosa) i Jiujiang (gult) i Jiangxi Wuning (kinesisk: 武宁县; pinyin: " Wǔníng Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Jiujiang. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Eksterne lenker. Wuning Xiushui. Xiushui (rosa) i Jiujiang (gult) i Jiangxi Xiushui (kinesisk: 修水县; pinyin: " Xiūshuǐ Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Jiujiang. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Eksterne lenker. Xiushui Yongxiu. Yongxiu (rosa) i Jiujiang (gult) i Jiangxi Yongxiu (kinesisk: 永修县; pinyin: " Yǒngxiū Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Jiujiang. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Kulturminner. Zhenru-tempelets pagodeskog ("Zhenru si talin", 真如寺塔林) ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Yongxiu De'an. a>stein fra Wushan fluorittgruve i De'an fylke. De'an (kinesisk: 德安县; pinyin: " Dé'ān Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Jiujiang. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Samferdsel. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou (ved Wuhan), Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Også Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Eksterne lenker. Dean Xingzi. Xingzi (rosa) i Jiujiang (gult) i Jiangxi Xingzi (kinesisk: 星子县; pinyin: " Xīngzǐ Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Jiujiang. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Kulturminner. Guanyinbroen ("Guanyin qiao", 观音桥) fra Songdynastiets tid, Hvite hjort-grotte-akademiet – Bailudong-akademiet – ("Bailu shuyuan", 白鹿书院) og Xiufeng-klippeinnskriftene ("Xiufeng moya", 秀峰摩崖) står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Xingzi Duchang. Duchang (rosa) i Jiujiang (gult) i Jiangxi Duchang (kinesisk: 都昌县; pinyin: " Dūchāng Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Jiujiang. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Eksterne lenker. Duchang Pengze. Pengze (rosa) i Jiujiang (gult) i Jiangxi Pengze (kinesisk: 彭泽县; pinyin: " Péngzé Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Jiujiang. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Eksterne lenker. Pengze Yongxing. Yongxing (kinesisk: 永兴县; pinyin: " Yǒngxīng Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Chenzhou. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. I fylket ligger Yongxing kullkraftverk på 120 MWeffekt. Eksterne lenker. Yongxing Yizhang. Yizhang (kinesisk: 宜章县; pinyin: " Yízhāng Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Chenzhou. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Eksterne lenker. Yizhang Jiahe. Jiahe (kinesisk: 嘉禾县; pinyin: " Jiāhé Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Chenzhou. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Eksterne lenker. Jiahe Linwu. Linwu (kinesisk: 临武县; pinyin: " Línwǔ Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Chenzhou. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Eksterne lenker. Linwu Rucheng. Rucheng (kinesisk: 汝城县; pinyin: " Rǔchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Chenzhou. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Referanser. Rucheng Guidong. Guidong (kinesisk: 桂东县; pinyin: " Guìdōng Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Chenzhou. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Eksterne lenker. Guidong Anren. Anren (kinesisk: 安仁县; pinyin: " Ānrén Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Chenzhou. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Eksterne lenker. Anren Zizhong. Zizhong (kinesisk: 资中县; pinyin: " Zīzhōng Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Neijiang. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Kulturminner. Både det lokale Konfuciustempelet og "Krigsgudtempelet" i Zizhong ("Zizhong Wenmiao he Wumiao", 资中文庙和武庙) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Jernbane. Chengdu-Chongqing-jernbanen betjener området; den fører fra Chengdu til Chongqing. Vei. Kinas riksvei 321 løper gjennom området. Den fører fra Guangzhou i provinsen Guangdong via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu, hovedstaden i Sichuan. Eksterne lenker. Zizhong Longchang. Longchang (kinesisk: 隆昌县; pinyin: " Lóngchāng Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Neijiang. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Kulturminner. Shipaifang i Longchang ("Longchang shipaifang", 隆昌石牌坊) ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Jernbane. Chengdu-Chongqing-jernbanen betjener området; den fører fra Chengdu til Chongqing. Vei. Kinas riksvei 321 løper gjennom området. Den fører fra Guangzhou i provinsen Guangdong via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Longchang Xuyong. Xuyong (kinesisk: 叙永县; pinyin: " Xùyǒng Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Luzhou. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 321 løper gjennom området. Den fører fra Guangzhou i provinsen Guangdong via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Xuyong Gulin. Gulin (kinesisk: 古蔺县; pinyin: " Gǔlìn Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Luzhou. I 1999 hadde fylket et folketall på. Eksterne lenker. Gulin MS «Midnatsol» (1949). MS «Midnatsol» (kallesignal LNYL) var et tidligere hurtigruteskip bygd i 1949 med byggnummer 230 ved det italienske verftet Cantieri Naval Riuniti i Ancona. Skipet ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab i november 1949, og ble som det andre nybygde hurtigruteskip etter krigen satt inn i trafikk 3. desember 1949. Det seilte i fast rotasjon som hurtigrute i perioden 1949 til 1982, bare avbrutt av verkstedopphold. I 1987 ble skipet solgt til Belgia for opphugging. Historie. I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigruteflåten ble startet, og MS «Midnatsol» med prislapp på omkring 9,7 millioner kroner var det andre nybygde hurtigruteskipet etter krigen. Det var utseendemessig svært likt de tre andre hurtigruteskipene som ble bygget i Italia og som ofte ble kalt «Italiabåtene» eller «klippfiskbåtene». Det siste kallenavnet fikk de fordi en del av kjøpesummene ble betalt med klippfisk. De andre «Italiabåtene» var MS «Erling Jarl», MS «Vesterålen» og MS «Sanct Svithun». I Hurtigruten. MS «Midnatsol» ble overlevert 9. november 1949, og overtok navnet fra gamle DS «Midnatsol» som ble bygget i 1910. Skipet ble satt inn i hurtigrutetrafikk 3. desember 1949. 11. april 1950 kolliderte hun med lasteskipet «Naddodd» i Steinsundet i Solund, Sogn og Fjordane. 27. februar 1965 grunnstøtte hun ved Brønnøysund. I 1979 besluttet Bergenske Dampskibsselskab (BDS) å selge sine fire hurtigruteskip til Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS). MS «Midnatsol» fikk med dette nye skorsteinsfarger (en bred hvit stripe med en smal rød over og under) og Tromsø som hjemmehavn. Men navnet ble ikke endret og skipet beholdt stjernene i baugen som alle BDS sine skip hadde. I desember 1982 ble det nybygde hurtigruteskipet MS «Midnatsol» levert, og gamle MS «Midnatsol» ble omdøpt til «Midnatsol II». Hun ble offisielt tatt ut av hurtigrutetrafikk, men gjennomførte to rundturer til før hun ankom Bergen for siste gang som hurtigrute den 2. januar 1983. Etter dette ble skipet lagt i opplag i påvente av salg. I løpet av sin karriere som hurtigrute fullførte MS «Midnatsol» omkring 900 rundturer Bergen – Kirkenes – Bergen. Etter hurtigrute-karrieren. I februar 1983 ble skipet solgt til partrederiet Drangsholt, Forsberg, Hoddevik & Kjendal i Flekkefjord. I juni 1983 ble hun omdøpt til MS «Midnatsol Norge» og lå som hotellskip i Kragerø. I juli 1985 ble skipet kjøpt av Kysten Hotell og Restaurant AS i Oslo. I februar 1987 var skipet på Sarpsborg mekaniske verksted i Greåker for oppussing og ombygging til hotellskip. 8. februar 1987 sank hun ved kai på grunn av en åpen ventil, men ble hevet igjen 1. mars. I mai samme år ble skipet kondemnert og solgt til Belgia for opphugging. Skipet. MS «Midnatsol»s tonnasje var 2 098 bruttoregistertonn, 1 086 nettoregistertonn, og lasteevnen var 560 dødvekttonn. Hun hadde et lasterom akter, og to lasterom med lasteluke forut under dekk. Lasting og lossing foregikk med skipskraner, og skipet hadde plass til 4 personbiler på framdekket. Hovedmaskinen var en åttesylindret totakts dieselmotor levert av Fiat i Torino, Italia. Ytelsen var 2 500 hestekrefter, noe som ga en toppfart på 16 knop og marsjfart på 15 knop. MS «Midnatsol» var utstyrt med en Ka-Me-Wa vribar propell, noe som ga bedre manøvreringsevne. Hun var sertifisert for 450 passasjerer i kystfart, og hadde 185 køyeplasser. 1. plass (1. klasse) lå midtskips og hadde 77 køyeplasser, mens 2. plass lå akter og hadde 108 køyeplasser. Qızılorda (oblast). Qızılorda (kasakhisk: – "Kyzylorda oblysy", russisk: – "Kyzylordinskaja oblast") er en av Kasakhstans 14 oblaster (provinser). Den har en befolkning på 590 000, og et areal på 226 000 km². Hovedstaden er byen Qızılorda, som har en befolkning på 157 400. Andre større byer er Aral (Aralsk), Kazaly (Kazalinsk) og den russisk-administrerte Bajkonur, som betjener Bajkonur kosmodrom. Geografi. Qızılorda grenser til nabolandet Usbekistan, og til tre av Kasakhstans øvrige provinser: Aqtöbe, Qarağandı og Oñtüstik Qazaqstan. Elva Syr-Darja renner gjennom Kyzylorda oblast på sin vei fra Tian Shan-fjellene til Aralsjøen. Erwin Nestle. Erwin Nestle (født 1883, død 1972) var en protestantisk teolog og gammelfilolog. Han fortsatte med det redaksjonsarbeide av Det nye testamente som hans far, Eberhard Nestle, hadde satt i gang i Ulm. Han utviklet i 13. utgave av Novum Testamentum Graece fra 1927 det som ble grunnlaget for det tekstapparat som skulle bli benyttet av ledende bibelforskere i ettertiden. Det verket som ble videreutviklet av Kurt Aland i Münster blir gjerne kalt "Nestle" eller "Nestle-Aland". Kurt Aland. Kurt Aland (født 28. mars 1915 i Berlin-Steglitz i Tyskland, død 13. april 1994 i Münster i Westfalen) var en tysk protestantisk teolog og professor i nytestamentlig forskning og kirkehistorie. Han ledet i mange år Institut für neutestamentliche Textforschung og var hovedredaktør for Nestle-Aland-utgaven av "Novum Testamentum Graece" (Det greske nytestamente). Kaifeng (Kaifeng). Kaifeng (kinesisk: 开封县; pinyin: "Kāifēng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Den er understilt byprefekturet Kaifeng. I 1999 var befolkningen på innbyggere. Eksterne lenker. Kaifeng, xian Kokaraldiket. Sammenligning av Nord-Aralsjøen før (under) og etter (over) byggingen av Kokaraldiket. Kokaraldiket (også kalt Kokaraldemningen) er et dike over en smal del av Aralsjøen, som skiller Nord-Aralsjøen (også kalt «Lille Aral») fra den betydelig større Sør-Aralsjøen («Store Aral»). Arbeidet ble fullført i august 2005. Siden da har vannstanden i Nord-Aral steget, og saliniteten i sjøen har gått ned, noe som pr 2006 var raskere enn forventet. «Kok-Araldiket har gjort at Lille Arals vannstand raskt har steget til 38 meter, fra et minimum på under 30 meter, hvor 42 meter anses som et levedyktig nivå». Økonomisk betydelige mengder fisk har vendt tilbake, og observatører som hadde avskrevet Nord-Aral som en miljøkatastrofe ble overrasket av uventede rapporter om at deler av fiskeindustrien allerede i 2006 hadde blitt gjenopplivet og endog produserte fangster for eksport. Det ble også rapportert at restaureringen medførte at lenge fraværende regnskyer kom tilbake, og også mulige endringer i mikroklima, noe som igjen brakte forsiktig håp til en jordbrukssektor som hadde vært kvalt av regionale støvstormer. Innsjøen, som hadde trukket seg tilbake til nærmere 100 km sør for havnebyen Aral, er nå bare 25 km unna. Diket holder på de reduserte vannmengdene fra elva Syr-Darja, og bevarer (og forsøker å gjenopprette) Nord-Aralsjøens ødelagte økologi, men besegler samtidig skjebnen til den større Sør-Aralsjøen. Etter hvert som tilløpselvene til Aralsjøen i stadig større grad har blitt avledet til irrigasjonsformål, så har vannstanden i Aralsjøen falt, breddene har trukket seg tilbake, og vannkvaliteten har stupt. Kokaraldiket er oppkalt etter den tidligere øya Kokaral, som lå mellom øst- og vestbredden av Aralsjøen og markerte skillet mellom den nordlige og sørlige delen av sjøen. Rundt 1960 ble øya landfast i vest og dermed ei halvøy, og på slutten av 1980-tallet ble den også landfast i øst. Diket ble først bygget to ganger av lokal sand, men da de nødvendige økonomiske midlene ikke var tilgjengelig til å forsterke diket etter hvert som vannstanden (og dermed trykket på diket) i Nord-Aral begynte å stige, ble diket skylt vekk av vannet. Dette skjedde i 1992, og igjen i 1998. Imidlertid, i den korte tiden diket sto ble det lagt merke til flere positive endringer – klimaet ble mildere, og faunaen ble delvis gjenopprettet. Da diket ble skylt vekk falt vannstanden igjen, og mye av vannet rant inn i Sør-Aralsjøen. Dabu. Dabu (kinesisk: 大埔县; pinyin: " Dàbù Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger innen byprefekturet Meizhou. I dette fylket ligger Qingxi-demningen. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Eksterne lenker. Dabu Longxi. Longxi (kinesisk: 陇西县; pinyin: " Lǒngxī Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Dingxi. I 1999 hadde fylket et folketall på. Samferdsel. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Eksterne lenker. Longxi Anyi (Nanchang). Anyi (kinesisk: 安义县; pinyin: " Ānyì Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger innen byprefekturet Nanchang. I 1999 hadde fylket et folketall på innbyggere. Eksterne lenker. Anyi Saghaugen. Saghaugen er et sted i Stord kommune. Saghaugen har sitt navn fra saga som var i elva tidligere, der den kjente mølla på Stord står i dag. Saghaugen har også blitt kalt Moskvadalen og Nydalen. Gabriel Dufresse. Gabriel Taurin Dufresse (kinesisk: 聖徐德新, født 8. desember 1750 i Lezoux i Auvergne i Frankrike, henrettet 14. september 1815 i Kina) var en fransk kinamisjonær og biskop tilhørende det parisiske misjonsselskap som led martyrdøden under en kristenforfølgelse i Kina. Levned. Dufresse ble presteviet den 17. september 1774 og sendt som misjonær til Østasia i 1776, der han ankom i Macao. Så snart han ankom den kinesiske provinsen Sichuan konsentrerte han seg i ni år om å lære det kinesiske språk samtidig som han besøkte isolerte katolikker i den nordlige del av provinsen. Han ble arrestert og deportert i 1785 til Filippinene, men vendte tilbake derfra i all hemmelighet fire år etter og gjenopptok sitt arbeide blant katolikkene, denne gang i Guizhou og det vestlige Sichuan. Det var noen rolige år uten forfølgelser, og Dufresse, som var blitt utnevnt til biskop av paven i 1798, kunne bispevies i Chengdu den 25. juli 1800. Han ble da koadjutor apostolisk vikar av Sichuan, men overtok som ordinarius året etter. I 1803 kunne han lede den misjonshistorisk viktige Synoden i Sichuan. I 1815 brøt det ut forfølgelser igjen, med ødeleggende følger. Om lag 800 katolikker ble bragt til Chengdu i løpet av endel uker, og av disse avsverget 740 den kristne tro. Biskop Dufresse måtte gå i dekning, og flyttet hele tiden fra ett skjulested til det neste. Han kom til Xinjin, ca 30 km sør for Chengdu for å ta tilflukt hos noen kristne der, men ble observert. Den lokale mandarinen ble informert om at en europeer var blitt båret over elven av en ung mann ved navn Dong Laojiu. Den unge mannen ble arrestert og mishandlet så hardt at han røpet biskopens skjulested. Det var 18. mai 1815. Etter det ble biskopen utsatt for uavlatelige avhør og stilt for flere dommerpaneler. Den endelige dommen falt henimot midnatt 13. september i visekongens palass i Chengdu. Visekongen dømte ham til døden ved halshugging. Retterstedet var to kilometer utenfor nordporten. Tredve kristne ledsaget ham, og ble advart av mandarinen at dersom ikke de avsverget Jesus Kristus ville de bli hengt. En av dem avsverget, men de øvrige forble standhaftige. De knelte foran biskop Dufresse for at han skulle absolvere deres synder og gi dem velsignelsen. Biskopen rakk såvidt å gjøre dette før han selv ble halshugd med ett sabelslag. Fangene som var blitt tatt, ble likevel ikke hengt, men ble dømt til forvisning istedet. Helligkåring. Biskop Dufresse ble saligkåret av pave Leo XIII den 27. mai 1900, og helligkåret av pave Johannes Paul II den 1. oktober 2000. Gabriel Dufresse Myrkorsmåler. Myrkorsmåler ("Rheumaptera subhastata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet over hele Norge. Den er svært lik på den nært beslektede arten stor korsmåler ("Rheumaptera hastata"), men er noe mindre. Utseende. En middelsstor (vingespenn 21 – 28 mm), slank, mørkbrun og hvit måler. Den ligner sterkt på stor korsmåler ("Rheumaptera hastata"), som den også er nært i slekt med, men kan skilles fra denne på at den er noe mindre, at vingenes grunnfarge er mørkbrun, ikke svart, og at vingenes hvite bånd er noe smalere. Forvingen er mørkt gråbrun (sjokoladebrun), nær roten med et smalt, hvitt tverrbånd. Litt innenfor midten er det et hvitt tverrbånd med noen brune flekker i midten (disse danner vanligvis ikke en kontinuerlig strek), litt utenfor midten et hvitt bånd med en mer eller mindre kontinuerlig, brun strek i midten. Det finnes også noen hvite flekker mellom de to båndene. Langs vingens ytterkant går det en, mer eller mindre oppstykket, hvit siksak-linje. Bakvingen er lyst gråbrun ved roten, i midten med et bredt, hvitt tverrbånd som har en brun stripe i midten, den ytre delen av vingen er mørkt gråbrun med en eller to hvite flekker. Levevis. Arten finnes i myrlendt terreng og fuktig, åpen skog. Larvene lever på blåbær ("Vaccinium myrtillus") og blokkebær ("Vaccinium uliginosus"). Utbredelse. Arten finnes i Europa, bortsett fra den sørvestre delen og Storbritannia, og videre østover til Stillehavet. Den finnes også over det meste av Nord-Amerika. I Norge er den funnet over praktisk talt hele landet. Alfred Berg. Alfred Berg er en norsk kapitalforvalter som tilbyr fond og aktiv forvaltning for institusjonelle og private investorer. Selskapet tilbyr investeringer innen aksjefond, pengemarkedsfond, obligasjonsfond, kombinasjonsfond og alternative investeringer som hedgefond, eiendomsfond og infrastrukturfond. Gjenoppstandelsen av Alfred Berg. Et konsortium bestående av Fortis Bank, Royal Bank of Scotland og Banco Santander kjøpte opp ABN AMRO Bank i 2007, ett oppkjøp som er verdens største innenfor den internasjonale finansbransjen. Som del av denne prosessen ble kapitalforvaltningsselskapene Fortis Investments og ABN AMRO Asset Management fusjonert. Under integrasjonen av disse to selskapene ble det bestemt å skille ut hele ABN AMROs nordiske kapitalforvaltningsvirksomhet i ett selskap og igjen ta i bruk det tidligere firmanavnet Alfred Berg. Formålet var å styrke satsingen på lokale nordiske produkter til nordiske kunder. Klaus. Klaus og Claus er opprinnelige tyske kortformer av mannsnavnet "Nicolaus", som er en latinsk form av det greske navnet "Nikolaos", dannet av "nike", «seier», og "laós", «folk». Utbredelse. I Tyskland var Klaus og Claus populært navn på guttebarn født i perioden ca 1920–1970. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Per-Kjetil Skare. Per-Kjetil Skare (født 30. oktober 1985) har vært redaktør i gratismagasinene "Bodø Nu", "Harstad Nu" og "Rana No". Per-Kjetil Skare er opprinnelig fra Lødingen. Skare startet som redaktør som 19-åring og har som redaktør i Bodø Nu blant annet med å avdekket prostitusjon på hoteller i Bodø. Under sitt arbeid som redaktør i "Bodø Nu" ble Skare som ansvarlig redaktør for "Bodø Nu" truet med søksmål av Ragnvald Anderson, etter at han følte seg utsatt for harde beskyldninger i avisen. Skare var jurymedlem under utdelingen av Tandbergprisen i Bodø i 2008. Skare er også en av personene bak Bodø Byspill. Som redaktør i Bodø Nu var Skare opptatt av å fremme det lokale kulturlivet i Bodø, og spesielt lokal musikk. Liste over Hordalands fylkesmenn. Liste over Hordalands fylkesmenn omfatter stiftamtmenn i Bergen stiftamt (1660–1918), amtmenn i Bergenhus amt (1681–1766), amtmenn i Søndre Bergenhus amt (1766–1918), amtmenn i Bergen amt (1831–1918), fylkesmenn i Bergen fylke (1919–1972) og fylkesmenn i Hordaland fylke (1919-d.d.). Begrepene "amt" og "amtmann" ble erstattet med "fylke" og "fylkesmann" 1. januar 1919. Bergen amt ble da til "Bergen fylke", Søndre Bergenhus amt til "Hordaland fylke". Disse hadde felles fylkesmann til de ble slått sammen til dagens Hordaland fylke i 1972. Fylkesmannsembetet har sete i Bergen. Eksterne lenker. Hordaland, fylkesmenn i Bliksvær. Bliksvær er en øy og fiskevær som ligger vest for Bodø i Nordland fylke. Bliksvær har kun to fastboende og tidligere butikk og skole er stengt. Skolen er pusset opp og tas vare på av Kystlaget Salta sammen med noen av Bliksværs grunneiere. Nesten alle husene er pusset opp og brukes nesten hele året som ferieboliger. Bliksværdagene arrangeres vanligvis tredje helgen i juli hvert år. Håverud. Håverud er et tettsted i Mellerud kommune i Västra Götalands län i landskapet Dalsland. Håverud har rundt 150 innbyggere (31. desember 2005). Håverud ligger ved Dalslands kanal og kanalen passerer her i en berømt akvedukt. Akvedukten i Håverud ble ferdigstilt i 1868 og er en kombinasjon av en veibro, jernbanebro og en akvedukt. Det er tre rederier har passasjertrafikk som passerer Håverud. Dette er M/S «Dalslandia», M/S «Storholmen» og M/S «Dalsland». Tettstedet fikk eget postkontor 11. april 1918, først med staveformen "Håfverud". Postkontoret ble lagt ned i 1971 og Mellerud 2 i Åsensbruk er nå nærmeste poststed. Eivind Aadland. Eivind Aadland (født 19. september 1956) er en norsk dirigent og fiolinist. Han var sjefdirigent for Trondheim Symfoniorkester fra 2003 til 2010. I 2003 ble Aadland tildelt Sibeliusprisen, i forbindelse med at Sibeliusselskapet i Norges 10-årsjubileum. Aadland har en fortid som fiolinist med solistoppgaver i mange europeiske land. Arkansas (elv). Arkansas er en av de større sideelvene til Mississippielven. Arkansas renner generelt sett i østlig- og sørøstlig retning og går igjennom statene Colorado, Kansas, Oklahoma og Arkansas. Med sine 2 364 km, er den den sjette lengste elven i USA, den nest lengste sideelven i Mississippi-Missourisystemet den 45 lengste elven i verden. Den har sitt utspring i Rocky Mountains, i Lake Country, Colorado, nær Leadville og munner ut i Mississippi ved Napoleon, Arkansas. Arkansas nedslagsområde dekker nesten 505 000 km². I volum er den mindre enn både Missouri- og Ohioelven med et gjennomsnittlig utslipp på 240 m³/s³. Hydrografi. Kilden til Arkansas nær Leadville, Colorado Arkansas har tre forskjellig seksjoner i sin lange ferd gjennom det sentrale Nord-Amerika. Ved sitt utspring renner elven som en rask fjellbekk gjennom Rocky Mountains gjennom sin bratte dal, og forserer 1400 høydemeter på 193 km. Denne seksjonen (inkludert "The Numbers", "Brown's Canyon" og "Royal Gorge") er kjent for elveaktiviteter på våren og sommeren slik som rafting. Ved Cañon City, Colorado breier elvedalen seg ut og blir flatere. Litt vest for Pueblo, Colorado entrer elven de store slettene på prærien. Igjennom resten av Colorado, gjennom Kansas og den nordlige delen av Oklahoma til Tulsa, Oklahoma er den en typisk prærieelv med brede, grunne bredder utsatt for sesongbetont flom. Sideelver inkluderer Canadian River og Cimarron River (som begge kommer fra den nordøstre delen av New Mexico samt Salt Fork Arkansas River. Nedenfor Tulsa og videre til dens munning, er elven navigerbar med kanalbåter og andre store elvefartøy takket være en serie med dammer som omdanner elven til flere vannmagasin. (Ovenfor Tulsa er elven kun navigerbar med mindre fartøy som flåter, kanoer og kajakker.) Vannstanden i elven (som målt i det sentrale Kansas) fra et gjennomsnitt på rundt 7 m³/s i årene 1944–1963 til et gjennomsnitt på 1.5 m³/s i årene 1984–2003, hovedsakelig p.g.a. pumping av grunnvann for irrigasjon i østre Colorado og vestre Kansas. Viktige byer langs Arkansas inkluderer Pueblo, Colorado; Wichita, Kansas; Tulsa, Oklahoma; Fort Smith, Arkansas og Little Rock, Arkansas. Elvetrafikk. McClellan-Kerr Arkansas River Navigation System begynner ved Tulsa Port of Catoosa på Verdigris River, og går så via et omfattende sluse og damsystem til Mississippielven. Igjennom Oklahoma og Arkansas, sørger dammer for å gjøre elven dypere og bredere slik så den kan bli brukt til kommersiell båttrafikk. Fra munningen til Verdigris til der McClellan-Kerrsystemet går over til White River nær Arkansas Post, opprettholder elven kommersiell fergetrafikk for både passasjertrafikk og fritidsbruk, og er stort sett en rekke vannmagasin. Historiske spor. Mange innfødte levde nær eller langs ved Arkansas 2364 km lange bredder, men de første europeere som fikk se elven var medlemmer av Coronadoekspedisjonen de 29. juni 1541. På 1540-tallet oppdaget Hernando de Soto stedet der Arkansas renner ut i Mississippielven. Navnet "Arkansas" ble imidlertid først brukt av jesuittfaderen Jacques Marquette, som kalte elven "Arkansa" i sin journal fra 1673. Fra 1819, satte Adams-Onístraktaten Arkansas som del av grenseområdet mellom USA og det spanske Mexico, og forble så inntil anneksjonen av Texas og den meksikansk-amerikanske krigen i 1846. Senere fulgte Santa Fe Trail Arkansaselven gjennom store deler av Kansas bortsett fra Cimarron Cutoff fra Cimarron, Kansas, til Cimarron, New Mexico, som gikk via Cimarron County langs elva Cimarron. Fiske. Arkansaselven i sentralcolorado, har noen av det beste ørretfiske i det vestlige USA. De første 240 km av elven fra Leadville til Pueblo, er prima ørretvann. Forholdene varierer mye langs denne delen så elven er delt opp i 4 seksjoner: Leadville til Buena Vista, Buena Vista til Salida, Salida til Cañon City og Cañon City til Pueblo. Sesongene er ganske forskjellige i de forskjellige seksjonene. Arkanas gjennom Canon City kan ha vårlige forhold samtidig som Leadvilleområdet fortsatt kan ha vinter. P.g.a. disse plutselige forandringene i klima og høydeforhold, varier fiskeforholdene i forhold til de ulike seksjonene og tid på året. Det er også mulig å fiske regnbueørret. Davy Claude Angan. Davy Claude Angan N'Guessan (født 20. september 1987 i Abidjan, Elfenbenskysten) er en ivoriansk fotballspiller som spiller angrep for Molde. Angan ble hentet til Lyn fra moderklubben ES Bingerville 1. august 2008. Sommeren 2009 la Viking inn bud på Angan, men Lyn avslo det. Samme sesong rykket Lyn ned og han ble kjøpt av Hønefoss som rykket opp til Tippeligaen. Der ble han kun en sesong før han i januar 2011 ble Ole Gunnar Solskjær sitt første kjøp som Molde-trener. Karriere i Norge. Den 1. august 2008 ble det klart at Lyn hadde hentet Davy Claude Angan fra moderklubben ES Bingerville i Elfenbenskysten sammen med Juan Ceron som erstattere for Odion Ighalo og Jo Inge Berget, som ble kjøpt av Udinese for 24 millioner kroner. Angan spilte to kamper for klubben i 2008 sesongen med et cupmål men slo ikke helt igjenom. I 2009 sesongen var Lyn sterkt preget av dårlig økonomi, noe som førte til sterke nedkuttinger, Angan spilte 21 kamper, og scoret 6 mål. Lyn rykket ned i 2009 sesongen og var tvunget til å selge det de hadde av spillere. 1. januar 2010 meldte Angan overgang til den nyopprykkede klubben Hønefoss. Angan spilte fast på Hønefoss i 2010-sesongen. Han spilte 28 kamper og scoret 6 mål. Hønefoss BK rykket ned fra Tippeligaen denne sesongen, og var også nødt til å selge spillere. I 2011 vendte Manchester United-legenden Ole Gunnar Solskjær hjem til Molde som manager for Molde FK. Hans tre første kjøp som Molde-trener var Magnus Wolff Eikrem, Joshua Gatt og Angan. 12. januar 2011 ble Angan presentert som spiller for klubben. Han ble kjøpt fra Hønefoss for om lag 4 millioner kroner.I 2011-sesongen spilte Angan mer eller mindre fast på Moldes lag. Église du Christ au Congo. Église du Christ au Congo (ECC'") ("Kristi kirke i Kongo"), er en sammenslutning av 62 protestantiske kirkesamfunn i Den demokratiske republikken Kongo. Den blir ofte bare omtalt som "Den protestantiske kirke", da den forener de aller fleste protestantene i landet. ECC fungerer som en sentral administrasjon og et åndelig forum for de mange protestantiske kirkene i landet. Den ledes av en nasjonal synode og et landsstyre. Et nasjonalt sekretariat gjør det praktiske arbeidet. Selv om ECC sies å være en del av «den ene, hellige, verdensomspennende og apostoliske kirke», er den også tydelig på å ta vare på ulikhetenes enhet, som den ser på som det eneste felles system i Bibelen, urkirken og afrikanske tradisjoner. Ledelse. Église du Christ au Congo blir ledet av en valgt president og to valgte visepresidenter. Presidenten har rang som biskop og leder av den katedralen i Kinshasa som kalles «Cathédrale du Centenaire Protestant au Congo». Den fungerer som hovedkirke for ECC. Nåværende president er Pierre Marini Bodho; visepresident er Bulambo Lembelembe Josué. Avdelinger. Unionen har underavdelinger for teologi, evangelisering, misjon, utdanning, kvinner og familie, diakoni, helse og prestetjeneste i hær og politi. Ivy Matsepe-Casaburri. Ivy Matsepe-Casaburri (født 18. september 1937 i Kroonstad i Sør-Afrika, død 6. april 2009 i Pretoria) var en sørafrikansk politiker. Hun virket som lærer inntil hun flyktet i eksil fra Sør-Afrika til Swaziland, Zambia, USA og Namibia. I 1990 vendte hun tilbake til Sør-Afrika. Under oppholdet i USA tok hun doktorgrad i sosiologi ved Rutgers University. Fra 1993 til 1996 var hun leder for det sørafrikanske kringkastingsselskap; hun var både den første kvinne og den første svarte i denne stillingen. Hun tilhører African National Congress (ANC) og var fra 18. derember 1996 til 15. juni 1999 statsminister for provinsen Fristaten. 1999 ble hun minister for telekommunikasjon. Den 25. september 2008 fungerte hun – etter Thabo Mbekis avgang og før valget av Kgalema Motlanthe – president for Sør-Afrika i om lag en halv dag. Webstep. Webstep er et norsk IT-konsulentselskap. Det er leverandør av seniorkonsulenter på markedsledende teknologier med Java/J2EE og MS.Net som største områder. Selskapet leverer tjenester innen utvikling, integrasjon, arkitektur og Business Intelligence i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Webstep leverer også tjenester innen prosessledelse og prosjektledelse. Webstepkonsernet har 218 operative ansatte pr april 2011, og er med dette ett av Norges største IT-konsulenthus. Konsernet omsatte i 2010 for NOK 268 343 820. Webstep har avdelinger i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. I konsernet inngår også datterselskapene Webstep Fokus(Oslo), etablert i 2007 og med særlig fokus på microsoftplattformen, samt Webstep Innsikt, Oslo, etablert høsten 2010, og som tilbyr erfarne konsulenter på Datavarehus (DWH) og Business Intelligence. Viktigste bransjer: Bank/finans og forsikring, offentlige virksomheter, telekom, industri og olje/offshore, kraft/energi, shipping. Webstep er et AS. Konsernsjef er Kjetil Bakke Eriksen, som har kontor i Lilleakerveien 8, 0283 OSLO. Vademecum. Vademecum munnvann ble lansert i Norge i 1897. Under Vademecum-merket finnes, foruten munnvann, også munnspray og munnskyll m/fluor. Vademecum munnvann står for mer enn 85% av total Vademecum-omsetning. Vademecum munnvann 75ml er listet i alle de 4 dagligvarekjedene i Norge – og har bortimot 100% distribusjon. I apotek er det 25ml som stort sett selges. Dagligvarehandelen står for ca 90% av all omsetningen. Vademecum er ikke et av satningsområdene til Sara Lee, og det brukes ikke penger på markedsføring av Vademecum – ingen print, TV, internet etc. Det eneste som har blitt gjort, er en oppdatering av designet – i 2002. På 1950- og 60-tallet var det stadig reklame for Vademecum i norske ukeblader for kvinner. Den gangen var det gjerne «den litt ensomme kvinnen som fikk et bedre liv med flere venner når hun benyttet noen dråper Vademecum i et glass med vann». Taugevatn. Taugevatn (også kalt Tågavatn) er et vann på sørsiden av Bergensbanen i Ulvik kommune. Det ligger på 1 294 moh. og jernbanestrekningen hadde sitt høyeste punkt her, 1 301,7 meter over havet, inntil Finsetunnelen ble bygget og medførte 16. mai 1993 nedleggelse av banen forbi Taugevatn. Etter bygging av Finsetunnelen ligger Bergensbanens høyeste punkt inne i denne, 1 237 meter over havet, på km 306,90. Taugevatn har avløp via Ustekveikvatnet til Ustevatn i Hol kommune gjennom elven Ustekveikja. Bok i byen. Bok i byen ble arrangert 23. til 26. oktober 2008 i Spikersuppa i Oslo. Bok i byen ble arrangert av Tanum og Tanum bokklubber og avløste sammen med Bokfest i Operaen det tidligere arrangementet Bok i sentrum. I 2010 arrangeres for første gang Oslo bokfestival, som er et samlet arrangement for hele bokbransjen. Pale ale. thumb Pale ale er et overgjæret, gyllent øl med middels maltsødme, lav til middels fruktighet og middels bitterhet. I Belgia kalles dette ølet «blonde» og har som regel enda mer fruktig karakter enn en britisk pale ale. Pale ale passer blant annet til rød fisk, kylling, svin, salater, omeletter, ost, supper med mer. Serveringstemperaturen er 4–8 °C. Amber ale, Bière de Garde, Blonde, Bitter, Irish Red ale og India Pale Ale er ulike varianter av Pale ale. Slaget ved Friedland. Slaget ved Friedland (nå "Pravdinsk") fant sted 14. juni 1807 og var et feltslag under Napoleonskrigene som førte til en avgjørende fransk seier som førte til fredsavtale mellom Det russiske keiserriket og Napoleons Frankrike i den såkalte Freden i Tilsit. Slaget ved Friedland avsluttet det polske felttoget 1806-07. Den russiske kommandanten grev Bennigsen hadde allerede vært i slag med Napoleon i slaget ved Eylau noen måneder tidligere som endte uten noen klar seierherre. Bennigsen gjorde derfor et siste større forsøk på å stoppe Napoleon på nytt i Polen. Napoleon ved Friedland, malt av Horace Vernet En fransk forpatrulje stod ved broen over Wisła og ble plutselig overrasket av russiske styrker som skulle vise seg å være den russiske hovedstyrken. Den franske enheten klarte å forsvare seg til Napoleon fikk klarhet i situasjonen og angrep den russiske styrken på bred front bakfra. Den russiske styrken led svært store tap og ble endelig beseiret etter to års krig og led samme skjebne som Preussen og Østerrike. Friedland Washington Mutual. Washington Mutual (forkortet WaMu) var USAs nest største sparebank, frem til den kollapset den 25. september 2008. Bankens aktiva ble solgt av amerikanske myndigheter til banken JP Morgan Chase for 1,9 milliarder dollar. Banken eksisterte i 119 år. Bankkrasjet er det største i USAs historie. Banken ble grunnlagt den 25. september 1889, og ble en av de største bankene i USA under første verdenskrig. Canada under Paralympiske sommerleker 2008. Canada sendte en tropp med 143 utøvere til paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. De konkurrerte i 17 idrettsgrener. Canada tok medaljer i hestesport, basketball, friidrett, sykling, rugby, seiling og svømming, og endte på syvendeplass på den uoffisielle medaljestatistikken. Under lekene i 2004 endte det canadiske laget på tredjeplass (bak Kina og Storbritannia). Svømmer Donovan Tildesley, verdensrekordholder og medaljør fra paralympiske sommerleker 2000 og 2004, var flaggbærer under åpningsseremonien. Leder for troppen var Debbie Low. Joseph Priestley. Joseph Priestley (født, død 6. februar 1804) var en engelsk kjemiker og prest. Den 1. august 1774 oppdaget Joseph Priestley grunnstoffet oksygen, og ble 1775 den første å publisere oppdagelsen. Den svenske kjemikeren Carl Wilhelm Scheele hadde gjort den samme oppdagelsen noen år tidligere, men publiserte ikke dette før 1777. Derfor anses ofte Priestley som den som oppdaget oksygenet først. Paul-Christian Rieber. Paul-Christian Rieber (født 30. mars 1958) er en norsk næringslivsleder og tidligere NHO-president. Paul-Chr. Rieber har siden 1990 ledet GC Rieber som er et familieeid konsern med over 100 familiemedlemmer som aksjonærer. Virksomhetene til konsernet omfatter blant annet industri, shipping, og eiendom. Riebers selskap GC Rieber Oils AS ble 10. mars 2010 omtalt i forbindelse med import av fiskeolje fra det ikke-selvstyrte området Vest-Sahara (Marokko), av redaksjonen Uppdrag Granskning i SVT1. Import fra Vest-Sahara er omstridt internasjonalt og norsk UD har siden 2007 frarådet all økonomisk virksomhet i området, med mindre det er i samsvar med lokalbefolkningens interesser. GC Rieber Oils AS avsluttet 14. april 2010 handelen med Vest-Sahara av forretningsmessige årsaker. Selskapet har hele tiden fastholdt at de har hatt løpende kontakt og dialog med UD og ambassaden i Rabat om saken og at virksomheten har bidratt til å fremme lokalbefolkningens interesser. Paul-Chr. Rieber har vært tillitsvalgt i NHO i mange år, senest som leder av NHOs Forum for familiebedrifter og aktive eiere, før han 10. juni 2008 ble valgt til ny NHO-president. Den 21. april ble det kjent at selskapet GC Rieber Oils AS ikke hadde levert inn søknad om tollfritak på import av fiskeolje. På bakgrunn av den betydelige mediefokus som forholdene rundt toll og import fra Vest-Sahara skapte, trakk Rieber seg fra vervet 24. april 2010 Han er bosatt i Bergen. Brown Ale. En flaske Newcastle Brown Ale. Brown ale er en øltype med mørk eller brun malt. Begrepet «Brunt øl» ble først brukt av bryggere i London på slutten av 1600-tallet for å beskrive deres produkt, slik som mild ale. I dag lages brown ale i flere regioner, hovedsaklig i England, Belgia og Nord-Amerika. Øl som regnes som brown ale inkluderer søte, lavt alkoholholdige øl som Manns Original Brown Ale, medium sterke amber-øl med moderat bitterhet som Newcastle Brown Ale, malt- og humlerike øl som Sierra Nevada Brown Ale. Historie. Det har vært brygget brunt øl i flere hundre år, men betegnelsen «Brown Ale» ble først brukt kommersielt på begynnelsen av 1900-tallet i England da man fikk en økning i flaske-øl. Nordamerikanske brown ales kan føre sine tradisjoner tilbake til amerikansk hjemmebrygging av øl som stammet fra det nordlige England. Beskrivelse. Engelsk brown ale varierer fra øl som Manns Original Brown Ale, som er ganske søt og har lavt alkoholinnhold til nordøstlig brow ale som Newcastle Brown Ale, Double Maxim og Samuel Smith's Nut Brown Ale. De varierer fra dyp amber til brun i fargen. Karamell- og sjokoladesmak er fremtredende, på grunn av det ristede maltet. Brown ales fra nordøst-England pleier å være sterke og ha et sterkt preg av malt, ofte nøtt, mens de fra det sørlige England oftere er mørkere, søtere og har lavere alkoholinnhold. Nordamerikansk brown ale er oftere tørrere enn sine engelske motparter, med hint av sitrus og aroma, bitterhet og en medium fylde på grunn av amerikanske varasjoner i humlen. Fruktighet fra ester er motvirket. Når ølet serveres nedkjølt, kan man oppleve at ølet er litt uklart. Nordamerikanske kommersielle brown ales er for eksempel Pete's Wicked Ale, Smuttynose Old Brown Dog Ale, Abita Turbo Dog, Duck-Rabbit Brown Ale, Sam Adams Brown Ale, Moose Drool og Brooklyn Brown Ale. Den russisk-tyrkiske krig (1806–1812). Den russisk-tyrkiske krig 1806–1812 var en flere kriger som ble utkjempet mellom Det russiske keiserriket og Det osmanske riket. Krigen hadde sin bakgrunn i Napoleonskrigene, da Det osmanske riket ble oppmuntret av det russiske nederlaget i slaget ved Austerlitz og fjernet de russiskvennlige lederne i deres vasallstater i Moldavia, Valakia. Samtidig okkuperte deres franske allierte Adriaterhavskysten og truet dermed områdene på den andre siden av Donau. Russerne svarte med å sende en styrke på 40 000 mann inn i Moldavia og Valakia. Den osmanske sultanen svarte da med å blokkere Dardanellene for russiske skip. Kampene var på sitt mest intense i årene 1808–1810, og endte med russisk seier. Det osmanske riket måtte ved inngåelsen av traktaten i Bucureşti akseptere at Prut ble ny grenseelv. Dermed kom Bessarabia under russisk kontroll. Videre fikk russerne rettigheter til handel på Donau, og de serbiske opprørerne fikk selvstendighet for Serbia. I Transkaukasus måtte osmanerne avstå fra videre krav i det vestlige Georgia. Avtalen ble inngått 13 dager før Napoleon innledet sitt felttog i Russland. Traktaten ble ratifisert av den russiske keiseren bare dagen før. Thorlákr Thorhallsson. Þorlákur Þórhallsson (født 1133 død 23. desember 1193) var biskop på Skálholt på Island fra 1178, og ble senere erklært som helgen. Hans minnedag er i dag 23. desember. Þorlákur ble født inn i en høvdingeslekt som – selv om de var relativt fattige – hadde gode kontakter. Han ble som barn satt i skole hos en sønn av den berømte historikeren Sæmundur fróði, og bare 15 år gammal ble han vigslet til diakon, før han ble ordinert til prest som nittenåring. Senere studerte han i Paris og Lincoln. I Europa møtte han sølibatet, som enda ikke hadde blitt innført på Island. Dette tok han med seg tilbake til Island, og skilte seg der ut blant prestene med å ikke gifte seg, og levde ellers et fromt liv. I 1168 grunnla han og ble prior i det første augustinerkloster på Island i bygden Þykkvibær. Senere ble han vigslet til abbed. Han grunnla også et nonnekloster. I 1176 ble han bispeviet, sannsynligvis i Trondheim, og fram til sin død var han biskop på Skalholt, det viktigste bispesetet på Island. Som biskop jobbet Þorlákur hardt for å reformere kirken i en frommere retning, og han kjempet for kirkens økonomiske selvstendighet. Þorlákur hadde to søstre, og den eldste av disse var fostermor for Snorre Sturlason. Man kan i dag finne en statue av Þorlákur på vestfronten på Nidarosdomen i Trondheim. Om helgenen. Þorlákur ble i 1198 utropt til helgen av Alltinget på Thingvellir. Þorlákur, som var død fem år tidligere, var allerede en myteomspunnet figur, som blant anna var sagt å ha gjort flere undre. Han ble en svært populær helgen, og ble i tillegg til Island dyrket på Færøyene, i Vest-Norge og i deler av Nord-Norge – blant annet på Helgeland. Det har blitt hevdet at den islandske kirken på 1100-tallet hadde et stort behov for en egen helgen. Pilegrimer fra store deler av Europa var forlengst begynt å valfarte til Trondheim, for å be der og få kurert sykdommer og plager. Med å skape sin egen «Hellige Olav» håpte kanskje den islandske kirken på å demme opp for den åndelige «handelslekkasjen» til Norge. Þorlákur ble helligkåret så tidlig at han ikke trengte å gå gjennom noen kononiseringsprosess i Vatikanet, men statusen hans ble likevel formelt godkjent av Johannes Paul II. Det skjedde den 14. januar 1984, og han ble dag også offisielt gjort til Islands vernehelgen. St. Þorlákur har to messedager, 20. juli og 23. desember. Under. En del av undrene han skal ha gjort, er omtalt i Jarteiknabok, "Jærtegnsboka", som ble lest opp på Thingvellir i 1199 og som fremdeles er tilgjengelig, blant annet i en dansk oversettelse. Þorlákurs undre var ofte jordnære. Han ble populær blant de fattige fordi han kunne løse akutte økonomiske kriser, sette gjær i øl og vekke kyr opp fra de døde. En gang var Þorlákur på vei mellom Thykkvibær og Skalholt og møtte da en enke som satt ved veikanten og gråt. Þorlákur spør: «Hvorfor gråter du da, min kjære?» «Jo», sukker kjerringen, «Jeg er en fattig enke, men hadde en ku som skulle fø mine barn. Nå ligger den død hjemme i fjøset, og jeg må gå «stafkarls stig»». («Stafkarl» = stakkar, [egentlig tigger med stav]). «Gå du hjem,» sier Þorlákur bestemt, «og se om ikke kuen lever.» Og det viste seg at kuen var ganske sprek hjemme fjøset. En helgen som satte gjær i øl fikk selvsagt en stor plass i folkehjertet. Meir enn Hellige Olav later det til at Þorlákur har blitt oppfattet som fattigfolkets ombudsmann i Himmelriket i visse deler av Norge. En annen grunn til populariteten er nok Þorlákurs kamp mot storbøndene, høvdingene og om retten til å skalte og valte med kirker og kirkegods. Han hadde et klart mandat fra erkebiskop Eystein om å på kirken sine vegne ta det økonomiske herredømmet over kirkegodset fra høvdingene, men han lyktes aldri heilt med sitt forsett. Likevel kan dette ha gjort ham til en helt blant småfolk. På Færøyene skal Þorlákur i folketroen ha opptrådt sammen med den førkristne vetten Lussi Langnatt og hadde en status som kan likne den moderne julenissen. Litteratur. Thorlakr Thorhallsson Arbor. Arbor (latin for «tre») er en sponplatefabrikk i Hattfjelldal kommune i Nordland. Den er én av Norges største, og Nordens eldste sponplateprodusent. Sponplatefabrikken i Hattfjelldal. Fasaden heter "Industrialisering i rødt, hvitt og blått". Den første fabrikken. Ragnar Siegel (1909–1978) hadde vært med i en finérplatefabrikk på Stenberg i Eiker, og så potensialet for en sponplatefabrikk på Helgeland. Valget falt på Hattfjelldal som hadde store mengder tømmer, i tillegg til ivrige politikere og muligheten for støtte fra staten. Under okkupasjonen av Norge hadde tyskerne bygd en flyplass i Hattfjelldal. I den forbindelse ble det også bygget flere hangarer. En av disse passet utmerket til fabrikkvirksomhet. På grunn av sin egen jobb kunne ikke Siegel selv dra for å kontrollere byggingen, så han sendte sin svoger, Knut Reinertsen, og ombyggingen til fabrikk startet i 1956. Å frakte alle maskinene fra Trofors var ikke bare lett, men ved hjelp av provisoriske kraner, fikk man utstyret til Hattfjelldal. Dårlig veistandard kom til å bli et problem. Fabrikken startet opp i oktober 1957, og hadde da omtrent 40 ansatte. Hattfjelldal hadde til da vært en jordbrukskommune, og innbyggerne var derfor ikke helt klar over hva som måtte til for å drive butikk. Det hendte at folk fra fabrikken måtte ut for å lete etter ansatte mandags morgen, og særlig i elgjakta var det vanskelig å få folk til å stille opp. Bedriften gikk godt, noe takket være Siegels kontakter, men også på grunn av god tilgang på råstoffer. Det ble stor etterspørsel etter sponplater, og høsten 1958 hadde fabrikken tre skift og nesten 60 ansatte. Det ble utviklet nye platetyper, og allerede i 1961 hadde Arbor bygget ut, og økt med et skift og 40 arbeidere. Det ble nå produsert nesten tonn med plater årlig. Konkurransen i næringen økte, men Arbor hadde god tilgang på virke, med import fra Sverige, og kunne trygt øke produksjonen til tonn p.a. i løpet av 1964. Nå kom veiproblemene frem for alvor, lastebilene hadde for tunge lass. Dette førte til mulkt, og en økt merutgift på kroner i måneden, som var et svært høyt beløp. Veiene var ikke et nytt problem, det var i april 1959 sendt et brev til samferdselsministeren underskrevet nesten alle innbyggerne i Hattfjelldal. Samme år, samt 1960, ble det gjort store utbedringer, men teleløsningen førte stadig til dårlige veier. I 1968 var veiene så dårlige at Arbor ikke fikk inn nok råstoff, noe som førte til 26 døgns stopp. I perioden 1957-1966 var det kommet ti nye sponplatefabrikker. Dette førte til overproduksjon av sponplater i Norge, og Siegel begynte for alvor å se på eksport. Det var Englands marked som kom til å bety mest. Da Arbor presenterte "støvfrie sponplater", sponplater med så glatt overflate at de slapp sparkling ved maling, ble disse en suksess både i Norge og England. Likevel ble arbeidsstokken redusert fra 76 til ca. 60 mot slutten av 1971. Nå hadde disponent Anders Kristian Jarmund tatt over. Brann og oppbygging. Mellom 2. og 3. november 1971 feide en sterk orkan over Helgeland. Det er beregnet at med barskog ble blåst overende. Det ble omtalt som den verste stormen siden 1837. Brannen startet i flishuggeriet, brannårsaken er uviss, det kan ha vært lynnedslag. Det oppstod en sterk varmeutvikling, og brannvernet klarte ikke å berge fabrikken, men kontorbyggene og lagrene ble reddet. Ingen liv gikk tapt. I ettertid er det blitt sagt at denne brannen ikke var noen ulykke i seg selv, da fabrikken hadde begynt å bli utdatert. Nå kunne man starte med blanke ark. For nødvendigheten av en gjenreisning i Hattfjelldal kom godt fram. Ordfører Karl Ingebrigtsen mente at denne brannen kunne føre til deformering og i verste fall utslettelse av det lille bygdesamfunnet Hattfjelldal. Kommunestyret uttalte at Arbor hadde stått direkte for én fjerdedel av befolkningen, og totalt kanskje én tredel av all virksomhet i kommunen. 4. august 1972 ble det sendt søknad om lån til Distriktenes utbyggingsfond. Denne støtten var helt sentral for en gjenreisning. Det tok tid, og det viste seg at DU hadde brukt en konkurrerende bedrift som konsulenter, og at flere bedrifter hadde satt seg imot oppbygging i Hattfjelldal. 3. februar 1973 ble det imidlertid kjent at Arbor-Hattfjelldal A/S hadde fått klarsignal i statsråd, og innvilget lånet. Den nye fabrikken skulle produsere tonn per år, ha fire skift og 65 ansatte. Den andre fabrikken. Kl. 23.55 27. august 1974 ble den første sponplaten etter brannen produsert. Arbor v/Adm. dir. Ragnar Siegel ble tildelt HISUs (Helgeland Interkommunale selskap for Industrireising og Utbygging) utbyggingspris i 1976. Siegel dør plutelig i oktober 1978. Den nye adm. dir. Anders Kr. Jarmund fikk i 1984 tilbudet om å kjøpe Arbor fra Siegels arvinger, noe han svarte ja til. Arbor gikk i pluss, og i 1986 ble det bygd en tregipsfabrikk i Holandsvika, S. Arbor satset også på moderne oppfinnelser, det ble f. eks. skaffet et anlegg for biobrensel i 1983, noe som førte til svært liten bruk av olje. Man skaffet også et automatisk brannslukningsanlegg, som den første i Norge. I dag er Arbor Norges nest største sponplatefabrikk, og en hjørnesteinsbedrift i Hattfjelldal. I 2008 fikk Arbor ny fasade, laget av Per Enokson. Styrk Fjærtoft Trondsen. Styrk Fjærtoft Trondsen (født 23. juni 1969) er en norsk journalist, fotograf og programleder. Trondsen debuterte som programleder i NRK bare 19 år gammel i ungdomsprogrammet "Diskuteket" i 1988, og året etter medprogramleder i VVP. På slutten av 1990-tallet var han programleder i Ingram Micro TV. Han var i en periode på 1990-tallet også programleder for "Norge rundt". I 2002 var han tilbake som programleder i livssynserien "STYRK live", som han ledet til desember 2003. Trondsen har vært ansatt i NRK Telemark siden 1990-tallet. Desmond Bagley. Desmond Bagley (født 29. oktober 1923 i Kendal, død 12. april 1983 i Southampton), var en engelsk journalist og krimforfatter. Han skrev bøker som "Flukt i blinde", "The Tightrope Men", "The Spoilers", "Flyaway", "Landslide", "På stram line" og "Skredet". Bagley jobbet som fabrikkarbeider. Under den andre verdenskrig arbeidet han for britisk flyindustri. Bagley led av stamming hele sitt liv, og dette fritok ham fra militær verneplikt. Bagley forlot England i 1947 til fordel for Afrika. Han krysset Sahara. For en kortere periode bosatte han seg i Kampala i Uganda, der han pådro seg malaria. I 1951 hadde han slått seg ned i Sør-Afrika, og arbeidet i gruveindustrien, før han begynte som skribent for flere lokale aviser og magasiner. Hans første publiserte novelle dukket opp i det engelske magasinet "Argosy" i 1957. Hans første roman, "The Golden Keel", kom i 1962. Bagley var filmkritiker for avisen "Rand Daily Mail" i Johannesburg fra 1958 til 1962. Han giftet seg med Joan Magaret Brown i 1960. Suksessen til hans første bok "The Golden Keel" førte til at Bagley ble forfatter på fulltid på midten av 1960-tallet. Han publiserte i alt seksten thrillere, og nesten alle bøkene hans var bestselgerne. Hans første bok, "Running Blind", ble tilpasset for fjernsyn av BBC i 1979 og igjen i 2001. Bagleys hobbyer omfattet seiling, klassisk musikk og filmer, militær historie og krigsspill. Bagley døde av komplikasjoner som følge av et slag på et sykehus i Southampton. Han ble 59 år gammel. Hans siste to romaner "Night of Feil" og "Juggernaut" ble skrevet ferdig av hans kone og publisert posthumt. Hans litterære verker er blitt oversatt til over 20 språk. Taro Aso. Taro Aso (麻生 太郎, Asō Tarō; født 20. september 1940 nær Fukuoka i Japan) var fra 2008 til 2009 Japans statsminister, den 92. i rekken. Han er også leder for Japans Liberaldemokratiske Parti (LDP). Taro Aso har vært medlem av Representantenes Hus siden 1979. Han var utenriksminister fra 2005 til 2007 under statsministrene Shinzo Abe og Junichiro Koizumi. Dessuten var han i korte perioder generalsekretær for partiet LDP i 2007 og igjen i 2008. Partileder og statsminister. Den 22. september 2008 valgte LPD Taro Aso som partiets fremtidige leder og etterfølger etter Yasuo Fukuda. Valget til partileder gjorde det deretter til en formsak for den da 67-årige Aso å bli valgt til statsminister i Japan, som efterfølger for Yasuo Fukuda. Avgjørelsen ble truffet under en avstemning i Representantenes Hus (hvor LDP har flertall) den 24. september 2008, hvor Aso ble valgt med overveldende flertall over opposisjonens kandidat Ichiro Ozawa. Ved valget i august 2009 led LDP et stort nederlag for Det demokratiske parti under Yukio Hatoyama, som 16.september 2009 avløste Aso som statsminister. Aso anses for å være en av de mest konservative av de toneangivende politikerne fra LDP. Som katolikk tilhører Aso den lille kristne minoriteten i Japan, men han har ikke stilt sin reliøsitet til skue. Selv om kristne kun utgjør én prosent av det japanske folk har det med Aso vært fem kristne statsministre i landet etter annen verdenskrig. De fire andre var Masayoshi Ōhira, Ichirō Hatoyama, Tetsu Katayama og Shigeru Yoshida (Asos bestefar). Taro Asos hustru Chikako er datter av tidligere statsminister Zenkō Suzuki. Hennes bror er medlem av Overhuset. Asos far Takakichi var medlem av Underhuset etter krigen. Taro Asos morfar var den tisligere statsminister Shigeru Yoshida. Asos tippoldefar Ōkubo Toshimichi var en nøkkelperson under Meijirestaurasjonen og ble senere innenriksminister. Taro Aso er bror av prinsesse Tomohito av Mikasa, født Nobuko Asō, gift med prins Tomohito av Mikasa, sønn av prins Mikasa (Mikasa-no-miya). På dette vis er han nært knyttet til det japanske keiserhus. Interaksjonsdesign. Interaksjonsdesign (IxD) er en fagdisiplin som har som oppgave å definere atferden til produkter og systemer som mennesker kan samhandle med. Interaksjonsdesign forbindes ofte med utforming av grafiske grensesnitt for nettsteder og applikasjoner. I disse tilfellene er fagdisiplinen relatert til vitenskapen menneske-maskin-interaksjon (MMI). Begrepet kan også brukes om design av løsninger uten et grafisk grensesnitt, for eksempel stemmestyrte tjenester. Begrepet ble brukt første gang på 80-tallet av Bill Moggridge and Bill Verplank. Hensikten med fagdisiplinen er å muliggjøre en god brukeropplevelse. Kriteriene for hva som er god interaksjonsdesign er en kilde til debatt (se under). I Norge er de ofte sammenfallende med prinsipper for brukskvalitet som innebærer at løsninger skal tilpasses brukernes forutsetninger og erfaringer og ikke motsatt. Interaksjonsdesign har stor betydning for effektiviten og tilfredsheten til brukerne av en løsning, og spiller en viktig rolle ved innføringen av nye teknologier ved å kunne forenkle innlæring av nye funksjoner. En utøver av fagdisiplinen kalles en interaksjonsdesigner. Denne tittelen er foreløpig ikke beskyttet og kan anvendes fritt. Aktiviteter og leveranser. I prosjektarbeid kan interaksjonsdesigneren ha ansvaret for brukeropplevelse alene eller som en del av et gruppe. I det siste tilfellet vil rollen ofte være overlappende med en informasjonsarkitekt og en grafisk designer (nettsteder og andre informasjonstjenester), eller en industridesigner eller ergonom (fysiske artefakter). Eksempler på leveranser fra en interaksjonsdesigner kan være flytskjema som viser brukernes handlinger og løsningens respons, konseptuelle skisser som illustrerer løsningen på et overordnet nivå eller detaljerte skisser av elementer i grensesnittet. Det forventes ofte av interaksjondesignere at de visualiserer løsningsforslagene og viser hvordan de vil fremstå for sluttbruker. Dette skiller interaksjonsdesign fra arbeid med use cases som også beskriver relasjonen mellom løsningen og miljøet. Interaksjonsdesignere vil ofte ha ansvaret for å lage prototyper av løsningen. Metodikk. De fleste innen fagdisiplinen anvender en form for brukersentrert utvikling eller en deltakende designprosess (participatory design), for å kunne samle krav til utforming av en eller flere løsninger. Metodikkene innebærer som regel en iterativ utviklingsprosess der løsningen blir justert underveis på bakgrunn av sluttbrukernes tilbakemeldinger. Brukernes behov kan beskrives gjennom fiktive karakterer, også kalt personas. Man kan også involvere dem direkte gjennom fokusgrupper og intervjuer, eller utføre ulike former for brukertesting. Testingen kan gjøres med en enkel papirprototype eller på helt ferdige løsninger, avhengig av hvor langt man har kommet. Teoretisk grunnlag. Interaksjonsdesign er i stor grad en tverrfaglig disiplin, men svært mange av grunnbegrepene kan tilbakeføres til kognitiv psykologi. Mye referert til er J.J.Gibsons «Theory of direct perception» med sin beskrivelse av affordances. Hovedinnholdet i denne teorien er at brukerne i stor grad får informasjon direkte fra omgivelsene og ikke trenger å fortolke sanseinntrykkene før de blir meningsfylte. Gibsons studier om hvordan omgivelsene inneholder informasjon («affordances») passer godt som et rammeverk for designere, og dannet også grunnlaget for arbeidet rundt økologiske grensesnitt (Vicente og Rasmussen) som er mye brukt for komplekse applikasjoner i prosessindustrien. Denne retningen introduserte the skills, rules and knowledge framework for å beskrive hvordan ulike former for interaksjon kan tilpasses ulike mentale prosesser. Philip Johnson-Laird populariserte begrepet mentale modeller som ofte blir brukt til å forklare hvordan brukerne oppfatter (eller misoppfatter) en løsning. Retningen som Johnson-Laird tilhører blir kalt representational theory of mind og legger større vekt på at brukerne konstruerer en representasjon av omgivelsene, snarere enn at den blir gitt ferdig gjennom sanseinntrykk. God design vil ifølge denne retningen være et som hjelper brukerne til å konstruere riktig mental modell. Innen interaksjonsdesign har disse teoriene blitt popularisert av Donald Norman (selv en elev av J.J. Gibson) og Bruce Tognazzini, spesielt knyttet til utviklingen av personlige datamaskiner på 80-tallet. Faglig uenighet. Akademiske diskusjoner innen interaksjondesign kan ofte, men ikke alltid, tilbakeføres til ulike retninger innen kognitiv psykologi. Et eksempel kan være debatten om nettstedskart er en nyttig funksjon for brukerne. Tilhengere av «representational theory of mind» vil hevde at nettstedskartet er viktig fordi det hjelper brukerne til å lage en mental modell av løsningen, mens tilhengere av «direct theory of perception» vil hevde at man skal designe løsningen slik at man ikke trenger nettstedskart, fordi konteksten (dvs designet på hver side) skal gi brukeren tilstrekkelig informasjon om hvor hun kan gå. Andre former for uenighet har mer å gjøre med hvilken bakgrunn interaksjonsdesigneren har, som kan gi seg utslag i «brukersentrerte» eller «produktsentrerte» metoder og designfilosofier. Designere vil av og til hevde at brukersentrerte utviklingsprosesser kan gi kjedelige og forutsigbare produkter mens løsninger som utelukkende er basert på designerens egne synspunkter kan gå ut over brukskvaliteten. Ulike tilnærminger kan også forklares ved at løsninger har ulikt kompleksitetsnivå. Innen prosessindustrien (design av kontrollrom og andre systemer) kan kompleksiteten være så høy at en brukersentrert utvikling får mindre betydning enn ved mindre avanserte løsninger, fordi brukerne har begrensede muligheter til å forstå løsningen. Interaksjonsdesign internasjonalt. Det engelske begrepet interaction design er veletablert både som navnet på en utdanning og en profesjon. Den første utdanningen innen interaksjonsdesign kom i 1989 ved London School of Arts. I dag finnes det utdanning på masternivå i de fleste vestlige land. Interaction design association (IxDA) har i dag 5000 medlemmer, og er den største interesseorganisasjonen innen fagdisiplinen. Utdanning. Universitetet i Oslo startet i 2010 opp bachelorgrad-studie i Design, bruk og interaksjon. Høgskolen i Gjøvik (HiG) tilbyr masterutdanning i Brukersentrert mediedesign/interaksjonsdesign, og det er også mulig å ta utdanning på masternivå ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Norges Kreative Fagskole tilbyr en toårig fagskoleutdanning innen Interaksjonsdesign. Andre utdanninger kan tilby kurs i beslektede områder som MMI, blant annet industriell design, datateknikk og psykologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Konsulentselskaper. Kompetansen innen interaksjonsdesign er i Norge i stor grad knyttet til konsulentselskaper innen IT-sektoren. Forskningsmiljøer. De viktigste forskningsmiljøene relatert til fagdisiplinen omfatter Stiftelsen for industriell og teknisk forskning (SINTEF) og Institutt for Energiteknikk (IFE). Forskingen er oftest knyttet til relaterte områder som MMI, brukersentrert utvikling og brukskvalitet. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) tilbyr også doktorgradsprogram som kan omfatte interaksjonsdesign. Ansatte i organisasjoner. Enkelte større organisasjoner har opprettet egne stillinger for fagdisiplinen, mange ansatte vil også oppfatte seg selv som utøvende interaksjonsdesignere uten at begrepet inngår i den offisielle stillingsbeskrivelsen. Andre miljøer og arrangementer. Interaksjonsdesign er beskrevet som satsningsområde for Den Norske Dataforenings faggruppe BITS – Brukervennlige IT-Systemer. Fagdisiplinen er et hyppig omtalt tema på konferansen Yggdrasil arrangert av Den Norske Dataforening, samt arrangementer i regi av overnevnte faggruppe. Gerrie Knetemann. Gerrie Knetemann (født i Amsterdam 6. mars 1951-død 2. november 2004) var en nederlandsk landeveissyklist. Interaksjonsdesigner. En interaksjonsdesigner er en person som arbeider med å definere atferden til produkter og systemer som mennesker kan samhandle med. Begrepet anvendes spesielt ved utforming av grafiske grensesnitt som nettsteder, applikasjoner og mobile tjenester, men kan også brukes om design av løsninger uten et grafisk grensesnitt, for eksempel stemmestyrte tjenester. Interaksjonsdesignerens hovedansvar er som regel å muliggjøre en god brukeropplevelse, sentralt for arbeidet er derfor hvordan grensesnittet oppleves for sluttbrukeren. Den tilhørende fagdisiplinen kalles interaksjonsdesign. Dette begrepet ble brukt første gang på 80-tallet av Bill Moggridge and Bill Verplank. Tittelen interaksjonsdesigner er foreløpig ikke beskyttet og kan anvendes fritt. Tensjonshodepine. Tensjonshodepine (Stress- eller spenningshodepine) er den vanligste formen for hodepine. Det er en bilateral smerte og blir beskrevet som et bånd rundt hodet. Det oppstår ut over dagen og gjerne i krevende perioder av livet. En kan fortsette med det en holder på med, til tross for smertene. Tensjonshodepine har en usikker årsak. Det kan bero på en stramming av muskler i nakken og utenpå hodet. Storbritannia under Paralympiske sommerleker 2008. Storbritannia konkurrerte i Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. Storbritannia sendte en tropp på rundt 400, hvorav 212 var utøvere. Deltakerne konkurrerte i 18 grener og kom fra hele Storbritannia. Idrettsutøvere fra Nord-Irland, som etter den irske grunnloven fra før 1999 kan holde irsk statsborgerskap, kunne bli valgt til å representere enten Storbritannia eller Irland. Noen britiske oversjøiske territorier konkurrerte uavhengig av Storbritannia. Den britiske sprinteren John McFall tok bronse på menns 100 m T42. Storbritannia tok 42 gull og totalt 102 medaljer og endte dermed på andreplass på medaljestatistikken, bak vertsnasjonen Kina. Det var en økning fra lekene i 2004 i Aten hvor Storbritannia tok 35 gull og totalt 94 medaljer. 80 utøvere tok medalje og laget regnes dermed som landets mest suksessfulle på to tiår. De neste paralympiske sommerlekene vil bli holdt av Storbritannia i London i 2012. De britiske utøverne konkurrerte i fekting, friidrett, rullestolbasket, boccia, sykling, hestesport, rullestolfekting, fem-manns-fotball, syv-manns-fotball, judo, styrkeløft, roing, rullestolrugby, seiling, skyting, svømming, bordtennis og rullestoltennis. Cervikogen hodepine. Cervikogen hodepine (Nakkehodepine). Når en er rammet av cervikogen hodepine, har en klare holdepunkter for at smertene har oppav i nakken. Det er også den hodepinetypen forskere har klarest forståelse om. Smertene kan stamme fra en rekke strukturer, slik som skjelettet (ryggsøylen), mellomvirvelskivene, blodårene eller nakkeområdets nerver. Som oftest er cervikogen hodepine ensidig. Ikke sjelden er det noe pasienten gjør som utløser den, eller en kan våkne med den. Til forskjell fra ved migrene sprer smerten seg bakfra til hodetopp, panne eller tinning. Cervikogen hodepine har gjerne også utstråling mot arm og skulder på samme side. Den er jevn og pasienten kan dessuten blant annet ha kjeveleddssmererter samt nummenhet i munnen. Forekomsten av cervikogen hodepine er noe usikker da ulike studier presenterer ulike tall. Flere tidligere studier har også antydet de mange vanskeligheter det er å diagnostisere denne ukjente hodepineformen fra migrene og spenningshodepine. Det er derfor trolig at mange personer med migrene kan ha cervikogen hodepine. Det blir antatt at cervikogen hodepine er den tredje mest vanlige formen for hodepine etter migrene og tensjonshodepine. Behandlingen. Medikamentell behandling liten eller ingen effekt på denne hodepineformen. Forskning har derimot vist at manuelle behandlingsformer som kiropraktikk og fysioterapi kan være effektivt for cervikogen hodepine. Dette har også en klar sammenheng med at opphavet til hodepinen trolig stammer fra lokale strukturer i nakkeregionen. Marino Basso. Marino Basso (født 1. juni 1945) er en tidligere landeveissyklist fra Veneto, Italia. Det er inget slektskap mellom han og hans navnebror "Ivan" Basso. Basso var en av de største sprinterne på 1970-tallet, og konkurrerte ofte mot belgierne Patrick Sercu, Guido Reybroeck og Roger de Vlaeminck, og sin landsmann Dino Zandegù. Basso vant totalt 15 etapper i Giro d'Italia, 6 i Tour de France og 6 i Vuelta a España. Han vant poengkonkurransen i Giro d'Italia i 1971 og ble verdensmester i 1972. Liste over ordførere i Tjøme. Liste over ordførere i Tjøme viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Tjøme kommune. Tjøme Hellas under Paralympiske sommerleker 2008. Hellas sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. Troppen besto av 69 deltakere, 53 menn og 16 kvinner, som konkurrerte i 11 grener: fekting, friidrett, boccia, sykling, judo, styrkeløft, seiling, skyting, svømming, rullestolfekting og rullestoltennis. I motsetning til hva som er tradisjonen i OL marsjerte ikke Hellas inn først under innmarsjen i åpningsseremonien, men som nummer 69 etter den kinesiske navneordenen. Svømmeren Charalampos Taiganidis var flaggbærer. SimSurgery. SimSurgery er en norsk produsent av programvare og fysiske grensesnitt for virtuell trening av kirurger. Da selskapet ble etablert i 1999 hadde utviklingen av regnekapasitet og grafikkort til datamaskiner kommet så langt at grunnleggerne så for seg mulighet til å bruke datasimulering som et alternativ til den dyre og delvis risikable kirurgitreningen som tradisjonelt brukes. SimSurgery utviklet et apparat med en model av pasienten, i denne er det mulig å stikke inn kopier av virkelige kirurgiske instrumenter – på samme måte som gjøres ved kikkhullsoperasjoner. Bevegelsen til instrumentene blir registrert og overført til en virtuell scene i datamaskinen, hvor så de fysiske effektene simuleres. Teknologien som brukes i simulatoren er mye lik den som brukes i dataspill. SimSurgery fikk i 2006 EUs forskningspris, European IST Prize, for simulatoren. En av gründerne av SimSurgery var film- og forretningsmannen Håkon Gundersen. Hongkong under Paralympiske sommerleker 2008. Hongkong (i paralympiske leker kjent som Hongkong, Kina) sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Hongkongs tropp besto av 21 utøvere som konkurrerte i åtte grener: friidrett, boccia, rullestolfekting, hestesport, skyting, styrkeløft, bordtennis og roing. Konkurransene i hestesport ble holdt i Hongkong, selv om Hongkongs paralympiske komité er et uavhengig medlem av Den internasjonale paralympiske komité. Medikamentrelatert hodepine. Medikamenttrelatert hodepine er egentlig en abstinenshodepine. Hodesmertene er forårsaket av medikamenter. Denne hodepineformen er som regel tilstede daglig, fra morgenen av og gjerne hele dagen. Intensiviteten varierer. Smertene, som ofte blir beskrevet om et bånd rundt pannen og begge tinningene, og kan bli kjent i hele hodet. Pasienten er rammet av hodepine flere dager i uken. Hodepinen blir ikke sjelden ledsaget av svimmelhet, kvalme, rastløshet, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, nedsatt hukommelse, depresjon samt søvnmangel. Ikke sjelden er det hodepinen som gjør at pasienten oppsøker legen, ettersom medisinen ikke virker så godt som tidligere. De som er rammmet av denne hodepineformen anvender gjerne smertestillende medikamenter eller hodepinemedisiner daglig. Hodepinen blir forverret, hvis en slutter å anvende medikamentene. Det er ukjent hvor ofte medikamenterelatert hodepine forekommer. Det blir imidlertid antatt at fire prosent av samtlige hodepinepasienter anvender for mye medikamenter, slik at de befinner seg i faresonen med hensyn til å utvikle denne hodepinetypen. Tilstanden utvikler seg hos pasienter som har migrene eller spenningshodepine, hvor symptomdempende medikamenter blir inntatt annenhver dag eller hyppigere i en rekke måneder. De aktuelle preparatene er såvel reseptfrie som reseptbelagte medikamenter, slik som kodein, fenazon, ergotamin, paracetamol samt acetylsalisylsyre. Faren synes størst når en anvender kombinasjonspreparater, men også hyppig anvendelse av nyere medikamenter, slik som triptaner (for eksempel Imigran), kan forårsaker hodepine. Burkina Faso under Paralympiske sommerleker 2008. Burkina Faso sendte en tropp til paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Burkina Fasos tropp besto av kun én deltaker, Lassane Gasbeogo, som konkurrerte i sykling. Israel under Paralympiske sommerleker 2008. Israel sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. Troppen besto av 42 utøvere som konkurrerte i 11 grener: fekting, friidrett, basketball, sykling, hestesport, roing, seiling, skyting, svømming, bordtennis og tennis. Flaggbærer var Yizhar Cohen som tok tre gull under paralympiske sommerleker 1988 i Seoul. Litauen under Paralympiske sommerleker 2008. Litauen sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. Malaysia under Paralympiske sommerleker 2008. Malaysia sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. Medaljer. Landet tok én medalje, en bronse. Eurodesk. Eurodesk er et informasjonsnettverk rettet mot unge fra 10-30 år. Eurodesk finnes i 27 europeiske land, og nettverket hjelper unge med å orientere seg om internasjonale muligheter. Dette innebærer blant annet stipender, støtteordninger, studier og jobb i utlandet. Eurodesk Norge er en del av Aktiv ungdom-programmet og administreres av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Liste over ordførere i Tønsberg. Liste over ordførere i Tønsberg viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Tønsberg kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1837. Kilder. Tønsberg Ola Tjørhom. Ola Tjørhom (født 1953 i Stavanger) er professor i dogmatikk og økumenisk teologi. Han er dr.theol på en avhandling om den internasjonale katolsk-luthersk dialog og har siden 2003 vært medlem av Den katolske kirke. Ungarn under Paralympiske sommerleker 2008. Ungarn sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. De ungarske utøverne konkurrerte i bl.a. svømming, rullestolfekting, fekting og seiling. She (folk). She (kinesisk: 畲族, pinyin: "Shēzú") er en folkegruppe. Den er en av de 56 offisielt anerkjente folkeslag i Folkerepublikken Kina. Shefolket utgjør den største etniske minoritetsgruppen i provinsen Fujian, men de er også representert i naboprovinsene Zhejiang, Jiangxi, Guangdong og Anhui. De utgjorde rundt ved utgangen av 1900-tallet. She-språket er et hmong-mien-språk. Imidlertid taler de fleste av shefolket kinesiske dialekter. De som holder på det tradisjonelle språket kalles gjerne «hone» (kinesisk: "huóniè"), og bor for det meste i Guangdong. Malta under Paralympiske sommerleker 2008. Malta sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. Det var første gang på tjuefire år at Malta deltok i lekene, sist gang var i paralympiske sommerleker 1984. Landets tropp besto av kun én deltaker, 18 år gamle Antonio Flores. Han var medlem av Pembroke Athleta og ble trent av klubbens trener, Jivko Jetchev. Flores tok ikke medaljer i lekene. Marokko under Paralympiske sommerleker 2008. Marokko sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. VM i friidrett 1991 – Kulestøt herrer. Øvelsen Kulestøt herrer ved VM i friidrett 1991 ble avholdt i Tokyo, Japan den 30. august og den 31. august med 23 utøvere. Lars Arvid Nilsen og Georg Andersen representerte Norge. Lars Arvid Nilsen vant søvmedaljen, mens Georg Andersen ble diskvalifisert. Eksterne lenker. 1991 Friidrett Gary Brooker. Gary Brooker under en konsert i 2001 Gary Brooker (født 29. mai 1945 i Hackney i London, vokst opp i Southend-on-Sea, Essex) er en engelsk musiker, kjent som frontfigur i Procol Harum. Brooker ble kjent gjennom sine produksjoner i Procol Harum, hvor særlig samarbeidet med Keith Reid var vellykket. I 1967 sto de bak suksessen «A Whiter Shade of Pale». Etter at bandet ble oppløst i 1977, innledet Brooker en solokarriere og har vært gjestemusiker med blant andre Paul McCartney, George Harrison, Tim Renwick, Frankie Miller, Mickey Jupp, The Hollies, Alan Parsons Project, Allan Clarke, Kate Bush, Bill Wyman og Eric Clapton. Brooker ble utnevnt til Member of the Order of the British Empire 14. juni 2003 i anerkjennelse av hans veldedige arbeid. Mark Brzezicki. Mark Michael Brzezicki (uttales "bru-ziki", født 21. juni 1957, Slough, Berkshire, England) er en engelsk trommeslager, som er mest kjent sin deltakelse i Big Country. Han er også tidligere medlem av Procol Harum og har spilt med The Cult, Pete Townshend, Roger Daltrey, Midge Ure, Fish, The Pretenders og en rekke andre. Brzezicki er sønn av en polsk soldat fra andre verdenskrig og en engelsk mor. Sammen med Tony Butler fra Big Country ble han kjent som "Rhythm for Hire" («"Rytme til leie"»). Brzezicki forlot Big Country i juli 1989, men vendte tilbake i 1993. I 2007 hadde de en 25-årsjubileumturne. I 2004 deltok Brzezicki i etableringen av bandet, Casbah Club, sammen med Bruce Foxton og Simon Townshend. Trine Skoller. Trine Skoller er en dansk designer. Skoller var elev ved Danmarks Designskole og arbeidet deretter for Bruuns Bazaar. Hun er medeier i det danske klesmerket Stella Nova (som betyr "ny stjerne"). Det ble etablert i 2002. Kolleksjonen er bygget opp omkring den fiktive jenta Stella og klesskapet hennes og er en blanding av nostalgisk og nytt. Trine Skoller er datter av Eddie Skoller, som også er medlem av selskapets styre. Gospelkoret Good News. Gospelkoret Good News er et gospelkor fra Østerås. Koret ble stiftet i 1974 av Eivind Hiorth som var ildsjelen og drivkraften bak koret i hele 29 år. Synthpop. a> på scenen i 2005, en av synhpopgruppene Synthpop er en musikksjanger som ble utviklet fra bruken av synthesizer, også innen andre sjangre, særlig synth rock. Foruten synthesizer, er også bruken av trommemaskiner vanlig, og disse blir de dominerende instrumentene. Synthpopen fikk sin oppblomstring på 1980-tallet, da disse instrumentene begynte å bli mer tilgjengelige, og kjent gjennom artister som A-ha, Ultravox og Madonna. Den tekniske utviklingen gjorde at en kunne gå fra dyre analoge systemer til mer billige elekroniske. Andre kjente artister innen sjangeren er Gary Numan, Landscape, Depeche Mode, Devo, Pet Shop Boys, Alphaville og flere andre. Synthpop blander enkel popmusikk og dens harmonier med for eksempel Kraftwerks innovasjoner. Noen av artistene innen denne sjangeren kan også regnes somNew Wave-artister. Kristian Biong. Kristian Hjalmar Biong (født 1870, død 1959) var en norsk arkitekt. Han ble av sin samtid regnet som en av landets fremste arkitekter, og var blant annet formann i Norske Arkitekters Landsforbund. Han etterlot seg en lang rekke offentlige og private bygg, blant andre Blakstad Asyl, Veum Asyl og Kongevillaen på Voksenkollen. Liv og arbeid. Biong begynte sin utdannelse ved Kunst og Håndverksskolen, før han reiste til England i 1895 for å studere videre. I årene 1895 til 1900 foretok han flere studiereiser på stipend til Nederland, Belgia og Frankrike, før han i 1900 slo seg ned som praktiserende arkitekt i Oslo og startet eget kontor. Han var en svært produktiv arkitekt. Blant hans mest kjente bygg er Grefsen og Ris høyere skoler, dr. Dedichens private asyl i Østre Aker (i dag Trosterud), Blakstad og Veum Asyl, Vardaasen og Landeskogen sanatorier, den Norske Creditbank og AS Realbankgården i Oslo samt Psykiatrisk klinikk på Vinderen. Biong vant også konkurransen om kongevillaen på Voksenkollen. I avisutklipp og artikler funnet i Nasjonalbibliotekets utklippsbøker skildres han som et høyt ansett medlem av arkitektstanden. Da han i 1930 avsluttet sin fire år lange periode som formann i Norske Arkitekters Landsforbund ble det i "Byggekunst" trykket et takkeskriv, forfattet av Harald Aars, hvor han blir beskrevet som en beskjeden, sindig og klok mann – og ”Han utviklet sig raskt til å bli en av de dyktigste formenn landsstyret har hatt”. Aars vektlegger spesielt Biongs rolle i de beslutninger som ble tatt på landsmøtet på Lillehammer i 1927 – vedtagelse av etiske regler, omordning av "Byggekunst"s organisasjon og dets forhold til landsstyret, medlemskap i det internasjonale forbundet C.P.I.A, og hans initiativ til dannelsen av NALs driftsfond. Biong var dessuten aktiv i flere tillitsverv og forstanderskap, blant annet i Akers Fasaderåd, Aker bygningskommisjon og styret for Oslo gårdeierforening. Blant andre verv nevnes han i representantskapet i Borregard og i Kristiania Hypotek- og Realcreditbank, samt hans rolle i forstanderskapet for Kunst- og Håndverksskolen. Kristian Biong mottok for den Den norske Creditbanks gård, Kirkegata 21 i 1925 Houens fonds diplom for fremragende arkitektur. Biong Arkitekter. Kristian Biong etablerte Biong Arkitekter mellom 1898 og 1900, et firma som lever den dag i dag og således er et av Norges eldste aktive arkitektkontorer. Kontoret drev han fra 1930 sammen med sin sønn, og da gikk under navnet Biong & Biong AS. Navnet ble beholdt frem til 1996, selv om eierstrukturen ble endret i 1986. Firmaet endret i 1996 navn til Biong Arkitekter. Et av kontorets mest kjente moderne bygg er Vikingskipet på Hamar. Oljeselskap. a> foran en Statoil-stasjon i Warszawa 2007. Oljeselskap, også kalt olje- og gasselskap, er et nasjonalt eller multinasjonalt (flernasjonalt) forretningsselskap som driver med utvinning og foredling av petroleum i form av råolje og naturgass samt salg av bensin og andre petroleumsprodukter. Slike næringsforetak er en del av oljeindustrien og kan arbeide med alt fra oljeleting og utforsking, oljeutvinning, oljeraffinering og transport (for eksempel gjennom tankskip og rørledninger) til forsyning, markedsføring og detaljsalg. Oljeselskaper er blant verdens aller største næringselskaper. Mange har gjennom årene skiftet navn og eiere, blitt fusjonert med hverandre og andre energiselskaper og industrikonsern eller blitt kjøpt opp. Sammenslutninger av forretningsforetak skjer vanligvis for å styrke et selskaps posisjon i et kommersielt marked, ikke minst når konkurransen blir hardere på grunn av økt globalisering. Dersom en regner etter omsetning, var BP, Exxon Mobil, Shell, Total, Chevron og ConocoPhillips de største oljeselskapene i verden i 2005. Typer. Noen oljeselskaper deltar bare i oppstrømsaktivitetene, det vil si leting og utvinning, eller bare i nedstrømsaktivitetene, altså raffinering og forsyning. Et oljeselskap som er virksomt i alle delene av petroleumsindustrien, kalles et integrert oljeselskap. Flernasjonale foretak kan være organisert vertikalt med et morselskap i det opprinnelige hjemlandet og datterselskaper i utlandet. Det er for eksempel flere amerikanske oljeselskaper som utvinner olje i Midtøsten og selger oljeprodukter i Europa og andre steder. Også på norsk sokkel er det mange internasjonale selskaper som operer i ulike funksjoner. Multinasjonale foretak som derimot er bygd opp horisontalt, lager liknende produkter i anlegg i flere land. Oljeselskaper. Listene under viser noen av verdens mange større og mindre olje- og gasselskaper, både tidligere og nåværende. Ofte forveksles navn på oljeselskaper med merkevarenavn på oljeprodukter og bensinstasjonkjeder, navn som kan variere fra land til land. For eksempel ble det amerikanske selskapet Gulf Oil overtatt av det seinere ChevronTexaco i 1984, men varemerket Gulf brukes fortsatt i flere land. Tilsvarende har det amerikanske selskapet ExxonMobil beholdt navnet Esso som varemerke på sine produkter i land utenfor USA. Det tidligere selskapnavnet Exxon ble innført over hele USA i 1972, mens Esso ble beholdt som navn på bensinstasjoner i utlandet. Det tidligere belgiske selskapet Petrofina, som opprinnelig ble grunnlagt i 1920 under navnet "Compagnie Financière Belge des Pétroles" og i 1999 ble slått sammen med Total, markedsførte sine oljeprodukter under varemerket Fina. Det amerikanske oljeselskapet ConocoPhillips selger bensin og andre oljeprodukter under navnet Jet. «De store internasjonale». De tidligere sju største internasjonale oljeselskapene ble kalt «De syv søstre» eller "The Majors" på engelsk. Flere av disse har siden fusjonert, og ExxonMobil, Royal Dutch Shell, BP, Chevron Corporation, ConocoPhillips, Total S.A. kalles i dag "supermajors" i den internasjonale petroleumsindustrien. Norske oljeselskaper. I 2005 opererte 24 oljeselskaper, både norskeide og datterselskaper av utenlandske, i oljevirksomheten på norsk kontinentalsokkel. De største av disse selskapene var Statoil, Norsk Hydro, Exxon Mobil (medregnet Esso Norge), BP, Eni, Norske Shell, ConocoPhillips, Marathon (USA) og Total. I alt 34 oljeselskaper var da rettighetshavere på norsk sokkel, deriblant Petoro. Lista viser nåværende og tidligere norskeide selskaper. Ray Mercer. Ray Mercer (født 4. april 1961 i Jacksonville, Florida) er en amerikansk bokser. Han vant OL-gull i Sør-Korea i 1988 i tungvekt. Han ble senere verdensmester i det minst anerkjente av de fire bokseforbundene WBO etter å ha slått Francesco Damiani i Atlantic City i 1991. Han knuste også det store boksehåpet Tommy Morrison på en av tungvektshistoriens mest brutale knockouts i femte runde. Det var store forventninger til Mercers videre karriere på begynnelsen av 1990-tallet, men da han tapte overraskende for den aldrende Larry Holmes og middelmådige Jesse Ferguson i 1992 og 1993 så karrieren ut til å gå i ruiner. Begge kampene ble tapt på poeng. Hans tap mot Ferguson forhindret Mercer i å møte verdensmester Riddick Bowe. De to var bitre fiender, etter å ikke ha kommet overens da de var romkamerater under de olympiske lekene i 1988. Mercer revansjerte tapet mot den antatt dårligere Jesse Ferguson på poeng i 1993. Ray Mercer gikk så på ett nytt poengtap mot Evander Holyfield i 1995. Han bokset imidlertid imponerende mot en annen storhet, Lennox Lewis, i en 10-runders kamp i New York i 1996. Mercer tapte en splittet dommeravgjørelse. Etter tapene mot Holyfield og Lewis var Mercer ute av bildet om ny tittelkamp. Han la opp i 1997 etter å ha fått diagnosen hepatitt B. En kamp mot sportens virkelige store navn Mike Tyson ble planlagt i januar 2002, men avlyst da Tyson i stedet takket ja til tittelkamp. Etter comebacket valgte Mercer i stedet å bokse mot den nye østeuropeiske stjernen Vladimir Klitsjko. Her ble Mercer slått i canvasen allerede i første runde. Kampen ble avgjort på teknisk knockout. Ray «Merciless» Mercer er tidligere løytnant i den amerikanske marinen. Han var spesielt kjent for sin jern-kjeve og evne til å ta store slag uten å gå ned. Han kunne noen ganger se «sekkete» og utrent ut, mens hans evne til å ta slag og ikke minst til å gi, gjorde Mercer til en uforutsigbar og vanskelig motstander. Orkanen Opal. Orkanen Opal var den niende orkanen og femtende navngitte stormen i den atlantiske orkansesongen 1995. Opal ble dannet 27. september og var på sitt kraftigste en kategori 4-orkan med vindhastigheter på 240 km/t. Opal var sesongens kraftigste orkan. Opal dro innover land i Florida nær Pensacola med vinder på 180 km/t den 4. oktober, før den fortsatte gjennom delstaten Alabama og ble nedgradert til tropisk storm da den befant seg over Tennessee. 50 mennesker omkom i Guatemala og Mexico på grunn av oversvømmelser forårsaket av Opal. Opal forårsaket ytterligere 13 dødsfall i USA. Konkurranseutsetting. Konkurranseutsetting er et begrep som betegner at tjenester og produksjon som tradisjonelt har vært levert av kommunale etater og virksomheter, ofte med monopol, blir gjenstand for åpne anbudskonkurranser hvor såvel private som offentlig eide aktører, innen- og utenlandske kan delta. Konkurranseutsetting ble et begrep på 1800-tallet, og blir brukt som et begrep som ofte blir drøftet med en ideologisk undertone knyttet til synet på oppgavene og størrelsen til den offentlig sektor. Kjell Kemi. Kjell Kemi (født 23. januar 1951) er en norsk politiker (AP) og 1.lektor ved Universitetet i Tromsø. I årene 1988 – 1997 arbeidet han som språkforsker ved Nordisk Samisk Institutt. Kjell Kemi var også rektor ved Samisk høgskole i Kautokeino. I 1985 ble han Cand.philol med hovedfagsavhandling: «Dialektgrensen mellom Kárásjohka og Guovdageaidnu; en sosiolingvistisk undersøkelse». Kaj Leo Johannesen. Kaj Leo Holm Johannesen (født 28. august 1964 i Tórshavn) er en færøysk politiker (SB). Han har bakgrunn fra næringslivet, og er utdannet skipper. Han har vært statsminister ("løgmaður") på Færøyene siden 24. september 2008. Hans utnevnelse som statsminister gjør ham til verdens første landslagsspiller i fotball som har blitt regjeringssjef. Johannesen har dessuten vært partiformann i Sambandsflokkurin siden 2004, og har vært innvalgt på Lagtinget siden 2002. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Johannesen ble født i Tórshavn i 1964, som sønn av Leo Hans Johannesen (død 1991) og Karin Holm Johannesen, begge opprinnelig fra Mykines. Han har selv bodd hele sitt liv i hovedstaden Tórshavn. Han fullførte folkeskolen som 14-åring, og dro deretter til sjøs. I 1986 ble han uteksaminert som skipper fra Føroya Sjómansskúli. Deretter var han skipper ombord på mange fiskefartøyer og fraktbåter. Han har også jobbet som bilselger. I 1989 ble han ansatt hos Faroe Seafood, og han var salgssjef hos Kósin, som driver med fiskeforedling, 1995–1997. Siden 1997 har Johannesen vært medeier i fiskeeksportfirmaet Farex. Fra juni 2010 er Johannesen ridder av Dannebrogordenen. Fotballspiller. Johannesen har vært aktiv innen idrett siden han var barn, hovedsakelig som målvakt i fotball. Han var målvakt for Havnar Bóltfelags A-lag 1984–2002, og med sine mer enn 300 kamper innehar han rekorden for flest kamper for klubben. Med klubben ble Johannesen dessuten færøysk mester i 1988, 1990 og 1998. Han var med på Færøyenes herrelandslag i fotball 1988–1994, og spilte fire landskamper for A-laget 1991–1992, deriblant kvalifikasjonskampene for EM 1992 og VM 1994. Johannesen var med alle 90 minuttene i vennskapskampen mot Norge på Ullevaal Stadion den 12. mai 1992, som Norge vant 2–0. Han var reservemålvakt i mange landskamper, også i den berømte EM-kvalifikasjonskampen i Landskrona, Sverige, da Færøyene slo Østerrike 1–0. Politisk arbeid. Johannesen meldte seg inn i Sambandsflokkurin i 1988. Foran lagtingsvalget 1990 representerte han partiet i Sjónvarp Føroyas valgprogram sammen med Abraham Hansen, som også var landslagsspiller på det tidspunktet. Johannesen stilte for første gang til et lagtingsvalg for partiet i 1994, og møtte som vararepresentant på Lagtinget en periode samme år. Han var kommunestyremedlem i Tórshavnar kommuna 1997–2001. Han ble første gang valgt inn på Lagtinget fra Suðurstreymoy i 2002, og har siden blitt gjenvalgt. I 2004 ble han valgt til ny formann i Sambandsflokkurin etter Lisbeth L. Petersen. I perioden 2002–2004 var Johannesen nestformann i Lagtingets kontrollkomité, samt medlem av Lagtingets næringskomité. Han var formann i Lagtingets utenrikskomité og medlem av Lagtingets finanskomité 2004–2008. Helgi Abrahamsen møter fast på Lagtinget for Johannesen fra 2008. Den 24. september 2008 ble Kaj Leo Johannesen statsminister, og Kaj Leo Johannesens regjering består av Sambandsflokkurin, Javnaðarflokkurin og Fólkaflokkurin. Han etterfulgte dermed Jóannes Eidesgaard, som tidligere hadde ledet en slik koalisjon. Dette skjedde etter uttalelser fra Sambandsflokkurin om at partiet burde få statsministeren, og at Eidesgaard ikke selv satte noe krav om å få det. Johannesen legger vekt på blant annet å styrke Færøyenes bånd til utlandet, og ønsker et betydelig tettere færøysk forhold til Den europeiske union. Som unionist er han imidlertid imot full selvstendighet for Færøyene, og beskriver Det danske Riksfellesskap som «et romslig fellesskap». Johannesen er også imot å avvikle Danmarks økonomiske støtte til Færøyene. Koalisjonens sprikende syn på selvstyrespørsmålet gjør at den i utgangspunktet har vanskelig for å samarbeide. Adriano Malori. Adriano Malori (født 28. januar 1988 i Parma) er en italiensk landeveissyklist. Han er italiensk-, europeisk- og verdensmester på tempo for U23-ryttere. Fra 2010 sykler han for Lampre-Farnese Vini. Mali Steiro Tronsmoen. Mali Steiro Tronsmoen (født 1983 i Tromsø) var fra 2008 til 2010 leder i Sosialistisk Ungdom. Hun har tidligere vært medlem av Internasjonalt utvalg for ungdomspartiet, og var tidligere leder i Fellesutvalget for Palestina. Hun har vært både i Colombia, Nicaragua og El Salvador i Mellom-Amerika som deltaker i u-lederprogrammet til Sosialistisk Ungdom. Hun er opprinnelig fra Tromsø, men vokste opp på Hamar og er nå bosatt i Kristiansand. Mali er utdannet lærer, og jobber nå på Oddemarka skole. Spiennes. Spiennes er en landsby i nærheten av Mons i Belgia. Stedet er vel kjent for sine neolittiske gruver som er listet på UNESCOs oversikt over verdensarven. Gruvene ved Spiennes dekker et område på rundt 100 hektar og ble påbegynt om lag år 4000 f.Kr. og ble gravd ut for å utnytte stedets forekomster av flint, et viktig materiale for verktøy og våpen før metall kom i bruk. Jean-Pierre Monseré. Jean-Pierre Monseré (født 8. september 1948, død 15. mars 1971) var en belgisk landeveissyklist. Han ble proff i 1969 og vant Giro di Lombardia samme sesong. Året etter ble han verdensmester på landeveisritt. Under rittet GP Retie i 1971 ble han påkjørt av en bil og døde av skadene. Axel Norling. Axel Norling (født 16. april 1884 død 7. mai 1964) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Norling ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp, og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Fire år senere tok han sin andre olympiske tittel i turn, han var med på de svenske laget som vant lagkampen. Norling deltok også i Ekstralekene i 1906 i Athen. Han var med på det svenske laget som fikk bronse i tautrekking. Ungarns Grand Prix 2003. Ungarns Grand Prix 2003 var et Formel 1-løp arrangert den 24. august 2003 på Hungaroring i Ungarn. Det var det trettende løpet i Formel 1-sesongen 2003. Løpet ble vunnet av Renault-føreren Fernando Alonso. Dette var hans første seier i et Formel 1-løp, og han ble den yngste til å vinne et Formel 1-løp, 22 år og 26 dager gammel. Han slo dermed Bruce McLarens rekord fra USAs Grand Prix 1959. Alonsos rekord ble stående til Sebastian Vettel vant Italias Grand Prix 2008 i en alder av 21 år 73 dager. Eksterne lenker. 2003 Daniel Norling. Lars Daniel Norling (født 6. januar 1888 død 28. august 1958) var en svensk sportsutøver som deltok i flere olympiske leker; 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Norling ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp, og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Fire år senere tok han sin andre olympiske tittel i turn, han var med på de svenske laget som vant lagkampen. Under 1920 i Antwerpen vant Nordling sin tredje olympiske gullmedaje. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning. Peter Coates. Peter Coates er en britisk forretningsmann fra Goldenhill, Stoke-on-Trent, Staffordshire. Han er sønn av en gruvearbeider. Coates har blitt oppført som den 25. rikeste personen i britisk fotball. Han tjente sin første formue på et cateringsfirma (Stadia and Lindley Catering) som stod for leveransene av mat til områdets fotballarenaer. På noen få år ble firmaet leverandør til nesten samtlige britiske fotballarenaer. Fortjenesten fra virksomheten ble anvendt til å etablere nye tippekiosker, som senere ble til den landsdekkende bookmakerkjeden Provincial Racing. I 1988 ble han majoritetseier i Stoke FC og var styreformann fram til 1997. I 1999 solgte han Stoke FC til et konsortium av islandske forretningsmenn for cirka £ 3,5 millioner. Konsortiets navn var Stoke Holding DA og hadde forretningskontor i Luxembourg. Handelen ble fullført 15. november 1999. 23. mai 2006 fullførte Coates tilbakekjøp av Stoke FC ved å betale £ 1,7 millioner. Ytterligere £ 3,3 millioner ble betalt for å slette den islandske gjelden. Det var Coates' datter Desire som hadde idéen om å begynne med nettgambling. I 2000 ble nettsiden bet365 skapt. I 2008 hadde firmaet en verdi på minst 1,8 milliarder dollar, ifølge avisen Birmingham News. Gösta Olson. Gustaf «Gösta» Olson (født 10. mai 1883 død 23. januar 1966) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Olson ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Leonard Peterson. C. J. Leonard Peterson (født 30. oktober 1885 død 15. april 1956) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Peterson ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Sven Rosén. Sven Axel Ariga Rosén (født 10. mars 1887, død 22. juni 1963) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Rosén ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp, og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Fire år senere tok han sin andre olympiske tittel i turn, han var med på det svenske laget som vant lagkampen. Helena Dam á Neystabø. Helena Dam á Neystabø (født 10. desember 1955 i København, Danmark) er en færøysk forlegger og politiker (JF). Hun representerte Sjálvstýrisflokkurin inntil 2001, og var innvalgt på Lagtinget 1990–2002 og 2008–2011, formann i Sjálvstýrisflokkurin 1994–2001, sosial- og helseminister 1998–2001, justisminister i 2008 og kulturminister 2008–2011. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Hun er datter av tidligere statsminister Atli Dam og barnebarn av tidligere statsminister Peter Mohr Dam. Hun er født og oppvokst i København, og flyttet til Færøyene sammen med sin mor som trettenåring. Med to tidligere statsministre i nær slekt, samt en tidligere kvinnesaksforkjemper som mormor, kom Helena Dam á Neystabø tidlig inn i politikken. Hun er fra 1981 gift med direktør Kristian á Neystabø fra Haldarsvík. Hun reiste i 1975 tilbake til Danmark, hvor hun i 1983 ble cand.mag. i tysk og dansk språk og litteratur ved Københavns Universitet. Deretter flyttet hun med familien tilbake til Færøyene, hvor hun fikk en stilling som adjunkt ved gymnasiet på Eysturoy. Fra 1985 til 1987 var hun ansvarlig for yrkesfag ved Utdannelsesdirektoratet ("Landsskúlafyrisitingin"). Siden 1988 har hun vært ansatt ved skolebokforlaget Føroya Skúlabókagrunnur, først som utgivelseskonsulent og fra 1990 som daglig leder. Hun har hatt permisjon fra stillingene de gangene hun har vært i regjering. Neystabø fikk blant annet gjennomført en gratisordning for forlagets læremateriell til grunnskolen i begynnelsen av 1990-årene, da den økonomiske krisen på Færøyene var på sitt verste. Politisk arbeid. Neystabø har selv uttalt at hennes grunn til å stille til valg ved lagtingsvalget 1990 var det store overforbruket og oversubsidieringen av næringslivet i 1980-årene, som hun innså ville føre til en økonomisk krise. Hun ble parlamentarisk leder i mai 1993. Hun var medlem av Lagtingets markedskomité 1993–1994 samt formann i Justiskomiteen i samme periode. Hun ble valgt til formann i Sjálvstýrisflokkurin og gjenvalgt til Lagtinget i 1994, og var formann i Markedskomiteen frem til 1995, da hun ble formann i Utenrikskomiteen ut perioden. Etter lagtingsvalget 1998 ble hun sosial- og helseminister i Anfinn Kallsbergs første regjering, og ble dermed Sjálvstýrisflokkurins første kvinnelige minister. Sámal Petur í Grund fungerte som parlamentarisk leder, mens Jákup Sverri Kass møtte på Lagtinget som varamedlem, i Helena Dam á Neystabøs fravær. I november 2001 ble Sámal Petur í Grund fremmet som motkandidat til ledervervet på Sjálvstýrisflokkurins landsmøte. Striden bunnet i de skarpe personlighetskontrastene dem i mellom, og endte med at Sámal Petur í Grund ble valgt. Han ble sittende i bare to uker, da han trakk seg, og nestformann og olje- og miljøminister Eyðun Elttør tok over. Kári P. Højgaard ble parlamentarisk leder. Samme måned trakk Helena Dam á Neystabø seg ut fra regjeringen og Sjálvstýrisflokkurins lagtingsgruppe, og fungerte som uavhengig representant frem til februar 2002, da hun meldte seg inn i Javnaðarflokkurin. Ved lagtingsvalget 2002 stilte hun ikke som kandidat, og gikk tilbake til stillingen som daglig leder. Ved lagtingsvalget den 4. februar 2008 ble Neystabø valgt inn for Javnaðarflokkurin. Samme dag ble Jóannes Eidesgaards andre regjering utnevnt, hvor Neystabø ble justisminister. Regjeringssamarbeidet sprakk allerede i september samme år, og fra 26. september 2008 til 14. november 2011 var Helena Dam á Neystabø kulturminister i Kaj Leo Johannesens første regjering. Kulturdepartementet har ansvar for saker relaterte til skole, forskning, kirke, idrett og andre fritidsaktiviteter, og en periode i 2011 hadde hun også ansvaret for kommunalsaker i Innenriksdepartementet. Eyðgunn Samuelsen møtte på Lagtinget. Gustaf Rosenquist. Gustaf «Gösta» Rosenquist (født 10. september 1887 død 22. desember 1961) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Rosenquist ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Amrocks (hønserase). Amrocks er en tung hønserase som stammer fra USA. Den er framavlet av blant annet Kochin og Dominikaner. Den ble først og fremst avlet fram på slutten av 1800-tallet for å være produksjonsdyr. Det ble en rasktvoksende rase med ganske høy kjøttkvalitet. Amrocks er også en god verper, men til tross for dette har den i dag størst betydning som utstillingsrase. Den har et livlig temperament og er ikke særlig skvetten til tross for at det er en tung rase. Rasen finnes som dverg, og den stammer fra Tyskland. Eggene er brune til brungule og veier 58 g. Hanen veier 3-4 kg. og hønen veier 2,5-3 kg. Dvergtypens egg er brungule og veier 40 g. Hanen veier 1 kg. og hønen veier 900 g. Axel Sjöblom. Axel Sjöblom (født 17. desember 1882 død 10. oktober 1951) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Sjöblom ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Birger Sörvik. Knut Birger Sörvik (født 4. desember 1879 i Göteborg, død 23. mai 1978 i Hovås, Göteborg) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Sörvik ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Birger Sörvik var bror av turneren Haakon Sörvik og roeren Leif Sörvik. Haakon Sörvik. Haakon Sörvik (født 31. oktober 1886 død 30. mai 1970) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Sörvik ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Karl Johan Svensson. Karl Johan Svensson-Sarland (født 12. mars 1887 død 20. januar 1964) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Svensson ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp, og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Fire år senere tok han sin andre olympiske tittel i turn, han var med på det svenske laget som vant lagkampen. Ancona (hønserase). Ancona er en lett hønserase som stammer fra byen Ancona i Italia. Den er avlet fram av en italiensk landhønsrase beslektet med den kjente verperasen leghorn. Fuglen har et prikkete utseende med den særegne Anconafargen. Rasen har gode produksjonsegenskaper, og er en god verper, også om vinteren. Hønene har imidlertid meget dårlig utviklet rugelyst. Anconakyllinger er hardføre og vokser fort. Kyllingene får fjær ganske tidlig, og hønene begynner å verpe i 5-månendersalderen. Rasen trives best med god plass, og man må har høyt gjerde dersom man vil ha den inne i hønsegården. Rasen er lett og livlig, og den er lett å få tam og tillitsfull. Det finnes også en dvergvariant som stammer fra England. Eggene er hvite og veier 60 g. Hanen veier 2,5 kg og hønen veier 2 kg. Dvergvarianten sine egg er hvite og veier 35 g. Hanen veier 750g og hønen veier 650 g. Nils Widforss. Nils Widforss (født 30. november 1880 død 2. mai 1960) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Widforss ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Karl Gustaf Vingqvist. Karl Gustaf Vinqvist (født 15. oktober 1883 død 19. november 1967) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London. Vinqvist ble olympisk mester i turn under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Norge. Det var åtte lag som deltok i lagkonkurransen i mangekamp og hvert lag hadde mellom 16 og 40 turnere. Carey Hart. Carey Jason-Phillip Hart (født 17. juli 1975 i Seal Beach i California) er en amerikansk profesjonell motocrosskjører. Carey Hart ble født i Seal Beach i California i USA, men vokste opp i Las Vegas i Nevada. Hans far kjøpte ham hans første motocross-sykkel da han var bare fire år gammel. Hart ble raskt interessert i motocross og dette utviklet seg etterhvert til hans store lidenskap. Da Hart begynte på high school var han allerede profesjonell motocrosskjører. I dag er hans en av verdens mest kjente motocrosskjørere. Carey Hart er også kjent for å ha vært gift med artisten Alecia Moore (kjent som Pink). Hart møtte Pink under X Games 2001 i Las Vegas. Pink fridde til Hart i 2005 og paret giftet seg i Costa Rica 7. januar 2007. 19. februar 2008 ble det gjort kjent at Pink og Hart hadde gått fra hverandre, men fant senere tilbake til hverandre igjen i mai 2009. John Smits. John Smits (født 6. mars 1958) er en norsk statsmeteorolog og værmelder på NRK. Biografi. Smits tok hovedfag i meteorologi ved Universitetet i Oslo, ble ansatt ved Meteorologisk institutt. Siden 2000 har han vært værmelder på NRK. Han er bosatt på Rasta i Lørenskog, er gift og har to sønner. Han er aktiv i Speiderbevegelsen i Lørenskog. Levin August von Bennigsen. Levin August Gottlieb Theophil von Bennigsen (født 10. februar 1745 i Braunschweig, død 3. desember 1826 i Banteln) var en russisk general av tysk bakgrunn, som utmerket seg særlig under Napoleonskrigene. Bennigsen var sønn av en oberst og han utmerket seg allerede som 18-årig kaptein under avslutningen av sjuårskrigen (1756–63). Bennigsens karriere ble imidlertid forhindret av at faren mistet hele sin formue og Bennigsen fikk tilbud av Katarina II av Russland om å gå inn i russisk tjeneste. Han aksepterte dette og ble som 28-åring utnevnt til oberst. Han ble snart en favoritt hos keiserinne Katarina og sloss med stor framgang mot både tyrkere og persere i kriger på 1780 og 1790-tallet, herunder Den russisk-tyrkiske krig (1787–1792). Bennigsen havnet etter hvert i unåde hos keiserinnens etterfølger og sønn Paul I av Russland. Men etter at Aleksander I av Russland ble tsar fikk Bennigsen atter keiserembetets gunst. Han rivaliserte med Mikhail Kutuzov og Buxhövden om å ha kontrollen over de militære operasjonene mot Napoleon. Han overtok som øverstkommanderende for den russiske hæren etter nederlaget i Austerlitz i 1805 og bygget opp den russiske hæren på nytt. Da Napoleons tropper oversvømte Preussen i 1807 og inntok Berlin, forberedte han de russiske styrkene på ny krig. I slaget ved Eylau senere samme år lyktes nesten Bennigsen å slå Napoleons styrker i snøstormen, og påførte de franske styrkene store tap. Men i det siste øyeblikket lyktes det den franske marskalken Michel Ney («Den tapreste av de tapre») å få forsterkninger og slå Bennigsen på retrett. Han hadde imidlertid hatt mindre tap enn Napoleon og de franske styrkene ble tvunget til å gjøre et opphold i sin framrykking for å gjenvinne sin tidligere slagkraft. Noen måneder senere ble imidlertid Bennigsen slått i et avgjørende slag ved Friedland hvor Russland ble tvunget til å gå med på vilkårene i freden i Tilsit. Bennigsen beholdt etter dette nederlaget likevel sin innflytelse hos keiseren, men hadde fram til den nye krigen mot Frankrike i 1812 ikke noen kommando over den russiske hæren. Det ble i stedet menn som Buxhövden, Michael Andreas Barclay de Tolly og Pjotr Ivanovitsj Bagration som fikk tsar Alexanders oppmerksomhet. I 1812 var det Michail Kutuzov som igjen ble øverstkommanderende for den russiske hæren og i samsvar med de opprinnelige planene gjennomførte han «Brent jords taktikk» og reddet Russland fra nederlag og fransk okkupasjon. General Bennigsen var med i krigsrådet og gjenvant mye av sin tidligere innflytelse hos keiseren. Da de russiske styrkene invaderte Tyskland i 1813 for å drive ut franskmennene sammen med sine allierte prøysserne og østerrikerne, fikk Bennigsen kommandoen over det russiske korpset som ble sendt mot Hamburg. Byen ble sterk forsvart av en fransk styrke under Louis Nicolas Davout, og det var først etter at Napoleon hadde abdisert og den senere fredsslutningen var et faktum at den franske garnisonen forlot byen og russerne kunne gjøre sitt inntog i Hamburg. Bennigsen ble tildelt en rekke utmerkelser, blant annet Sankt Georgsordenen av første klasse. Han ble guvernør i sørlige Russland. Han vendte senere tilbake til Tyskland. Bennigsen var en god taktiker og hans nederlag i slaget ved Friedland kom i hovedsak som følge av den franske overlegenheten. Med sin tyske bakgrunn, ble han imidlertid uglesett av de russiske generalene. Bennigsens sønn, Alexander, ble statsminister i Hannover. Europavei 573. Europavei 573 går mellom Püspökladány i Ungarn og Uzjhorod i Ukraina. Veiens lengde er rundt 190 km. Trasé fastlagt av UNECE: Püspökladány – Nyiregyháza – Tchop – Uzhgorod. Egide Charles Gustave Wappers. Baron Egide Charles Gustave Wappers (født 23. august 1803 i Antwerpen; død 6. desember 1874 i Paris) var en kjent belgisk maler. Wappers studerte første ved Koninklijke Academie voor Schone Kunsten van Antwerpen og reiste til Paris i 1826. I Paris var den romantiske kunsten på fremmarsj, og Wappers ble den første belgiske kunstneren som knyttet seg til retningen. Hans første romantiske verk gjorde suksess ved salongen i Brussel i 1830, og innebar en ny retning innen flamsk malerkunst. Han ble knyttet til hoffet og fikk prestisjefylte oppdrag. I 1832 ble han, av byen Antwerpen, utnevnt til professor i billedkunst, og gjorde ytterligere suksess på salongen i Antwerpen i 1834 med "Scene fra den belgiske revolusjonen i 1830". Han ble hoffmaler for Leopold I av Belgia og fra 1839 direktør for Koninklijke Academie voor Schone Kunsten van Antwerpen. Fra den franske kongen Louis Philippe fikk han i oppdrag å male et stort bilde til galleriene i Versailles. "Forsvaret av Rhodos ved ridderne fra Johannesordenen av Jerusalem" ble ferdigstilt i 1844, og ble belønnet med en barontittel. Som pensjonist bosatte Wappers seg i Paris i 1853. USAs Grand Prix 2002. USAs Grand Prix 2002 var et Formel 1-løp arrangert den 29. september 2002 på Indianapolis Motor Speedway i USA. Det var det sekstende løpet i Formel 1-sesongen 2002. Eksterne lenker. 2002 USA USAs Grand Prix 2001. USAs Grand Prix 2001 var et Formel 1-løp arrangert den 30. september 2001 på Indianapolis Motor Speedway i USA. Det var det sekstende løpet i Formel 1-sesongen 2001. Løpet ble vunnet av McLarens Mika Häkkinen. Dette var hans siste seier i Formel 1. Eksterne lenker. 2001 USAs Grand Prix 2000. USAs Grand Prix 2000 var et Formel 1-løp arrangert den 24. september 2000 på Indianapolis Motor Speedway i USA. Det var det femtende løpet i Formel 1-sesongen 2000 og det første USAs Grand Prix siden 1991. Eksterne lenker. 2000 Kaarlo Koskelo. Kaarlo Anton «Kalle» Koskelo (født 12. april 1888, død 21. desember 1953) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Koskelo ble olympisk mester i klassen fjærvekt i bryting gresk-romersk stil under OL 1912 i Stockholm. Antelope Island State Park. Kart over Antelope Island State Park En bisonflokk på Antelope Island. Kysten til Antelope Island sett fra moloen. Moloen sett fra Antelope Island. Antelope Island'", med et areal på 68 km² er den største av de ti øyene i Store Saltsjø, den største innsjøen i den vestre delen av USA, og den største saltsjøen på den vestlige halvkule. Øya ligger i Davis County, Utah, i den sørøstre delen av innsjøen og blir til en halvøy når sjøen er på sine laveste vannstandsnivåer. Antelope Island har flokker med prærieantiloper (derav navnet), tykkhornsau, rundt 600 bison (som ble introdusert til øya i 1893 av William Glassman og John Dooley), samt coyote, rødgaupe ("lynx rufus"), mulhjort, amerikansk grevling ("taxidea taxus"), hulepinnsvin, hare og millioner av vadefugler (bla. finner man avosettfugler som svarthalsavosett ("himantopus himantopus mexicanus"), willetsnipe, sandløper langs strendene og langnebbet snipe ("numenius americanus"), graveugle, berghøne samt flere typer rovfugler i gresslandskapet lengre inn på øya. Store Saltsjø tiltrekker seg store enorme mengder lappedykkere, hvithalesvømmesnipe og californiamåke ("larus californicus")). Store Saltsjø er en av de viktigste steder i USA for migrerende fuglerarter. Fuglene trekker hit for å fråtse i det store antallet saltfluer og saltkreps ("artemia salina") som finnes i sjøen. Bison ble introdusert til øya i 1893 og har vist seg å være et verdifult genbasseng for bisonoppdrett og konserveringsformål. Bestanden blir regulert hver høst i oktober da antallet etter kalving gjerne har kommet opp i 700. og da vinterbestanden blir foretrekket å være rundt 550 dyr. Delstatspark. Antelope Island State Park er en delstatspark på øya, etablert i 1981 og del av Utah State Parkssystemet. Øya er framkomelig med båt og for bilister, syklister og gående via en 11 km lang molo (som ble gjenåpnet i 1992 etter å ha ligget under vann i et tiår p.g.a. rekordvannstand i sjøen) som går fra Syracuse, Utah i Davis County. Framkomst fra I-15 er via Exit 332, Syracuse/Antelope Drive (SR-108). Øyas kystlinje er for det meste (bortsett fra vestsiden av øya) relativt flat, med strender og sletter som strekker seg til foten av fjellene på øya. De bratte fjellene er synlige fra mesteparten av det nordlige Wasatch Front, og når en høyde på 2 010 moh., eller omtrent 760 meter over Store Saltsjø. Antelope Island State Park opererer en 10 watts turistradio radiofrekvens 530 kHz AM. Radiosenderen ligger på sørsiden av moloen nær øya. Radiostasjonen kan bli hørt i nærliggende Ogden og så langt sør som Salt Lake City, Utah. Turistradioen sender informasjon om parkens åpningstider og annen generell informasjon om parken. På østsiden av øya, 17.5 km sør fra moloen, ligger Fielding Garr Ranch. Her kan man se den eldste europeiske bygningen i Utah som fortsatt står på sitt originale fundament. VM i friidrett 2007 – Lengdehopp herrer. Øvelsen Lengdehopp herrer ved VM i friidrett 2007 ble avholdt på Nagai Stadium i Osaka, Japan den 29. august (kvalifikasjon) og den 30. august (finalen). Norge var ikke representert ved øvelsen. Referanser. Lengde h Emil Väre. Emil Ernst Väre (født 28. september 1885, død 31. januar 1974) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Väre ble olympisk mester i klassen lettvekt i bryting gresk-romersk stil under OL 1912 i Stockholm. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen vant han sin andre olympiske tittel i bryting, også denne gang i lettvekt gresk-romersk stil. Claes Johansson. Claes Edvin Johansson (født 4. november 1884, død 9. mars 1949) var en svensk bryter som deltok i flere olympiske leker. Johansson ble olympisk mester i klassen mellomvekt i bryting gresk-romersk stil under OL 1912 i Stockholm. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen vant han sin andre olympiske tittel i bryting, denne gang i lett tungvekt gresk-romersk stil. Han var også med under OL 1924 i Paris i vektklassen tungvekt, men ble der utslått i tredje runden. Peniskreft. Peniskreft er en kreftsykdom. Den har størst utbredelse blant eldre menn, primært menn over femti år, mens menn under førti år representerer om lag tyve prosent av tilfellene. En stor del av de rammede må amputere. Den eksakte årsaken til peniskreft er ukjent. De vanligste risikofaktorene er røyking, oppsamling av sekret under forhudet på penis (smegma) samt trang forhud. Det blir dessuten antatt at det er et samband mellom mange HPV-virus samt peniskreft. Irritasjon på sår og vorter på penis er ofte de første symptomene på peniskreft. Dersom ikke sårene gror under noen uker, må lege oppsøkes. God hygiene forebygger peniskreft. Av den grunn bør alle menn vaske penishodet hver dag. Hvert år blir mellom tredve og femti menn rammet av peniskreft. Yrjö Saarela. Yrjö Erik Mikael Saarela (født 13. juli 1884, død 30. juni 1951) var en finsk bryter. Saarela ble olympisk mester i klassen tungvekt i bryting gresk-romersk stil under OL 1912 i Stockholm. Fire år tidligere, under OL 1908 i London hadde han vunnet en sølvmedalje i klassen lett tungvekt gresk-romersk stil. Anders Ahlgren. Anders Oscar Ahlgren (født 12. februar 1888, død 27. desember 1976) var en svensk bryter som deltok i to olympiske leker, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Ahlgren ble olympisk sølvmedaljevinner i klassen lett tungvekt i bryting gresk-romersk stil under OL 1912 i Stockholm. I finalen møtte han finske Ivar Böhling. Finalekampen varte i hele ni timer og endte uavgjort. Dommerne gav begge finalistene sølvmedaljer ettersom ingen av bryterne klarte å vinne finalen. Trans-Antarctic Scientific Traverses Expeditions. Trans-Atlantic Scientific Traverses Expeditions – Ice Divide of East Antarctica (TASTE-IDEA) (også kalt Antarktistraversen eller Norwegian-US Antarctic IPY Traverse) var en toårig sydpolsekspedisjon som ble gjennomført i anledning polaråret 2007–08. Den begynte i november 2007 og bestod av tolv norske og amerikanske forskere. Hovedmålet for de norske forskerne var å undersøke endringer av ismassen i Dronning Maud Land for å forstå hvilken innvirkning Antarktis har på havnivået og det globale klima. De tok prøver langs den nærmere tre tusen kilometer lange ruten fra Troll-stasjonen til sydpolpunktet, og utforsket områder som aldri har blitt undersøkt tidligere. Enkelte steder boret forskerne sytti meter ned i isen for å kunne analysere iskjerner og dermed innhente informasjon om variasjoner i nedbør og atmosfæriske gasser gjennom de siste 1000 år. Prosjektet betegnes som den mest krevende vitenskapelige ekspedisjonen Norge har gjennomført til det indre av det antarktiske kontinent. Havari. Da de var 350 kilometer fra Sydpolen havarerte to av de fire beltevognene, og de hadde ikke med seg de nødvendige reservedelene. Den amerikanske Amundsen-Scott-basen på Sydpolen ble orientert om forskernes situasjon og de bad om assistanse fra beltevogner som kunne hente ut dem og deres utstyr. Først gav basen et positivt svar, dagen etter var svaret nei. De hadde ikke kapasitet og bad forskerne om å flytte alt over til de to brukbare beltevognene og selv ta seg til Sydpolen. Ekspedisjonsleder og direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt kontaktet da Troll-stasjonen, som ordnet med at ekspedisjonen ble hentet ut av et canadisk fly som ble operert av et russisk selskap. Ikke dessto mindre ble ekspedisjonen betegnet som «meget vellykket». Ivar Böhling. Ivar Theodor Böhling (født 10. september 1889 død 12. januar 1929) var en finsk bryter som deltok under OL 1912 i Stockholm. Böhling ble olympisk sølvmedaljevinner i klassen lett tungvekt i bryting gresk-romersk stil under OL 1912 i Stockholm. I finalen møtte han svenske Anders Ahlgren. Finalekampen varte i hele ni timer og endte uavgjort. Dommerne gav begge finalistene sølvmedaljer ettersom ingen av bryterne klarte å vinne finalen. Wiggo Skagestad. Wiggo Skagestad (født 19. mars 1960 i Kristiansand) er en norsk pastor og leder i pinsebevegelsen. Han er redaktør for Filadelfia Kristiansand sitt blad FiladelfiaMagazinet og redaktør i lokalradioen Radio Filadelfia. Han utgjør sammen med Øyvind Valvik pastorteamet i Filadelfia Kristiansand. Han er gift og har tre barn. Eldstesønnen Hans Martin Skagestad har fulgt faren sine fotspor og er i dag ungdomspastor i Den frie evangeliske forsamling (DFEF) "Betania Kristiansand". 18 år gammel og ferdig utdannet rørlegger startet han sitt eget rørleggerfirma i Kristiansand. Wiggo Skagestad er svært opptatt av menighetens plass i samfunnet og har hovedansvar for Filadelfia Kristiansand sitt omsorgsarbeid. Han foretar barnevelsignelse, dåp, bryllup og begravelse. Halden SpareBank 1. Halden SpareBank 1 er lokalbanken for Halden og haldenserne. Den er den største banken i Halden og en av landets eldste banker. Banken ble opprettet i 1835 og feirer med andre ord 175 år i 2010. Banken samarbeider med 22 andre sparebanker i Norge inne SpareBank 1 alliansen. Den er tilsluttet Samarbeidende Sparebanker som er en del av SpareBank 1 samarbeidet. Til sammen eier bankene SpareBank 1 Gruppen, som er fellesarenane for bankene i alliansen med en rekke produktselskaper som bl.a. forsikring, fond og leasing. Overformynderi. Overformynderi er en betegnelse for et kommunalt, norsk organ som har som hovedoppgaver er å forvalte midlene til umyndige og kontrollere verger og deres regnskaper. Overformynderiet har også tilsyn med verger og hjelpeverger og deres forvaltning av hjelpetrengendes verdier. Arbeidet reguleres av vergemålsloven av 1927 og overformynderne velges av kommunen. Fylkesmannen er klageinstans. For eksempel tar Overformynderiet kontroll over et barns penger hvis barnet arver over kr 75 000. En ny vergemålslov fra 2010 er ennå ikke trådt i kraft. Den nye loven gjør fylkesmannen til lokal vergemålsmyndighet. Learn To Fly. «Learn to fly» er en sang på albumet "There Is Nothing Left to Lose" av Foo Fighters. Musikkvideoen er om noen flyplass-arbeidere (Jack Black og Kyle Gass) som skal smugle dop, og legger dopet i hastverk oppi kaffetrakteren. Skin and Bones. "Skin and Bones" er et konsertalbum fra Foo Fighters, utgitt i 2006. Albumet ble innspilt under bandets akustiske turné i slutten av august 2006. Ektepakt. Ektepakt er en avtale mellom ektefeller, som oppfyller visse og strenge formkrav. Ektepakter omhandler typisk etablering av særeie og overføring av større gaver. Ektepakten må for å være gyldig være utformet skriftlig, og være underskrevet av, i tillegg til ektefellene, to vitner som begge er godkjent av ektefellene og har vært tilstede samtidig mens ektepakten underskrives av ektefellene, eller mens disse vedkjenner seg sin underskrift. Ektepakten trenger som utgangspunkt ikke tinglyses for å være gyldig, men i enkelte tilfeller, spesielt ved gaver mellom ektefellene, kan dette være nødvendig for å oppnå rettsvern ovenfor kreditorer Nedo Nadi. Nedo Nadi (født 9. juli 1894 i Livorno, død 29. januar 1940) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Nadi ble olympisk mester i fekting første gang under OL 1912 i Stockholm. Han vant gull i florett. Åtte år senere under OL 1920 i Antwerpen vant han hele fem olympiske titler; florett og sabel både individuelt og i lag og lagkonkurransen i kårde. Hans yngre bror Aldo Nadi var også en fremgangsrik fekter som vant tre olympiske gull- og en sølvmedalje i 1920. Paul Anspach. Paul Anspach (født 1. april 1882 død 28. august 1981) var en belgisk fekter som deltok under fire olympiske leker. Anspach ble olympisk mester i fekting to ganger under OL 1912 i Stockholm. Han vant gull i kårde både individuelt og og i lag. Fire år tidligere, under Sommer-OL 1908 i London var han med på det belgiske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i kårde. Tolv år senere under OL 1920 i Antwerpen og i Paris i 1924 tok han ytterligere to sølvmedaljer i lagkonkurranse kårde. Marquesasøyene. Marquesasøyene er en gruppe av vulkanske øyer som ligger under Fransk Polynesia, et fransk oversjøisk territorium. I 2007 bodde det 8632 personer på den 1049 km² store øygruppen, fordelt på 15 øyer. Nuku Hiva er øya med flest innbyggere (2260 pers.) Historie. Marquesasøyene ble først bosatt av polynesere fra Polynesia. Ut fra geografiske utforskninger går man ut fra at øyene ble bosatt ca. 100 år f.Kr. Videre forskning tyder på at de sannsynligvis kom fra Samoa. Øyene fikk sitt navn av den spanske utforskeren Álvaro de Mendaña de Neira som fant dem den 21. juli 1595. I 1842 gjennomførte Frankrike en vellykket militær operasjon etter «ordre» fra den lokale kongen, som gjorde krav på alle øyene. Frankrike gjorde krav på og fikk tilbake øyene i 1870. De ble senere lagt inn under Fransk Polynesia. Henri Anspach. Henri Anspach (født 10. juli 1882 død 29. mars 1979) var en belgisk fekter som deltok under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Anspach ble olympisk mester i fekting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det belgiske laget som vant gull i lagkonkurransen i kårde. Jacques Ochs. Jacques Ochs (født 18. februar 1883 i Nice død 3. april 1971) var en belgisk fekter som deltok under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Ochs ble olympisk mester i fekting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det belgiske laget som vant gull i lagkonkurransen i kårde. Gaston Salmon. Gaston Salmon (født 1878 død 1917) var en belgisk fekter som deltok under Sommer-OL 1912 i Stockholm. Salmon ble olympisk mester i fekting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det belgiske laget som vant gull i lagkonkurransen i kårde. Arrows. Arrows Grand Prix International var en Formel 1 konstruktør som deltok i i Formel 1 fra til. I en periode ble det også kjent som Footwork. Émile Coste. Émile Coste (født 2. februar 1862, død 7. juli 1927) var en fransk fekter som deltok under OL 1900 i Paris. Coste ble olympisk mester i fekting under OL 1900 i Paris. Han vant gull i florett individuelt. Lucien Mérignac. Lucien Mérignac (født 5. oktober 1873 død 1. mars 1941) var en fransk fekter som deltok under OL 1900 i Paris. Mérignac ble olympisk mester i fekting under OL 1900 i Paris. Han vant turneringen i klassen florett for fektmestere. Matching Mole. Matching Mole er et tidligere eksperimentelt band innenfor progressiv rock og undersjangeren Canterbury best kjent for sangen «"O Caroline"». Bandet ble startet i oktober 1971 av Robert Wyatt rett etter at han forlot Soft Machine og ga ut soloutgivelsen "The End of an Ear" (1970). I Matching Mole fortsatte han i sin rolle som vokalist og trommeslager. Han fikk med seg keyboardisten Dave Sinclair (fra Caravan) på orgel og piano, Phil Miller på gitar og Bill MacCormick (fra Quiet Sun) på bassgitar. Bandnavnet var et ordspill på det franske ordet "Machine Molle", som er en ren oversettelse av Wyatts tidligere band Soft Machine. Deres første utgivelse ble gitt ut i april 1972, et album som i hovedsak ble komponert av Wyatt, med unntak av låtene «"O Caroline"» (som var i samarbeid med Dave Sinclair og som handlet om Wyatts brudd med hans daværende kjæreste Caroline Coon) samt Phil Millers «"Part Of The Dance"». På gruppens andre utgivelse "Matching Mole's Little Red Record", som kom ut i november 1972 og som ble produsert av Robert Fripp, ble Dave Sinclair erstattet av keybaordisten og komponisten Dave MacRae. Denne utgivelsen ble regnet som et bandarbeid, hvor Wyatt konsentrerte seg om tekstene og vokalene, mens melodiene og komposisjonen ble overlatt til resten av medlemmene. Matching Mole ble oppløst sent i september 1972 rett etter fullførelsen av en Europaturné hvor de var oppvarmingsband for Soft Machine. Etter dette stiftet Dave Sinclair og Phil Miller til det mer suksessrike bandet Hatfield and the North. En ny besetning bestående av Robert Wyatt, Bill MacCormick, keyboardisten Francis Monkman (fra Curved Air) og jazzsaksonisten Gary Windo var igang med å spille inn et nytt studioalbum i 1973, men dette ble kansellert da Wyatt falt ut av et vindu under en fest og ble paralysert fra livet, slik at han ikke lenger kunne bidra på trommer. Dagen (svensk avis). "Dagen" er en svensk dagsavis med formål om «"att vara en kristen röst i mediebruset"». Avisen er politisk og teologisk nøytral. Publikasjonen er en del av det norske Mentor Medier, Vårt Lands medieselskap. Dette selskapet eier en rekke tidsskrifter og aviser, blant annet Dagsavisen. Historie. Det første nummeret av svenske "Dagen" utkom 1. november 1945. Avisen ble startet av den svenske pinsebevegelsens daværende frontfigur Lewi Pethrus. Pethrus var avisens sjefredaktør til 1974. Eiere. Avisens eiere utgjøres av flere aksjonærer, Mentor Medier, Swemedia (Dagengruppen), Den svenske pinsebevegelsen, Det svenske baptistsamfunnet, Den svenske evangeliske frikirke og Svenska Alliansmissionen. Danny Welbeck. Daniel Nii Tackie Mensah «Danny» Welbeck (født 26. november 1990 i Manchester) er en engelsk fotballspiller som spiller for Manchester United. Han fikk sin seniordebut mot Middlesbrough i ligacupen den 23. september 2008. Han var sesongen 2010–11 utlånt til Sunderland. Hans første Premier League-mål kom i seriedebuten, mot Stoke City FC den 15. november 2008, da han scoret med et skudd fra omtrent 25 meter nesten oppe i høyre kryss. Welbecks foreldre kom til England fra Ghana i 1970. Både Ghanas og Englands landslag har vist stor interesse for talentet, og etter å ha spilt på U17, U18, U19 og U21 laget til England fikk han sin landslagsdebut for den 29. mars 2011. Gustav Simon. Gustav Simon (født 2. august 1900 i Saarbrücken, død 18. desember 1945 i Paderborn) var, som gauleiter for Gau Moselland fra 1940 til 1944, sjefen for den sivile administrasjonen ("Chef der Zivilverwaltung") i Luxembourg, som under den tiden var okkupert av Tyskland. Tidlig liv. Gustav Simon ble født den 2. august 1900 i Malstatt-Burbach, som nå er en del av Saarbrücken. Hans far var en jernbanefunksjonær, som også eide små landbruksarealer på Hunsrück. Simon gikk på en Volksschule i Saarbrücken, og deretter gjennomgikk trening for å bli skolelærer i Merzig. Selv om han fikk sitt diplom kunne han ikke finne en undervisningsjobb, og bestemte derfor å forfalske sitt Abitur, mens han i mellomtiden arbeidet ved jernbane og i tollen. Etter å ha mottatt sin Abitur studerte han økonomi ved Johann Wolfgang Goethe-universitetet i Frankfurt am Main, med planer om å bli en lærer innenfor dette faget. Etter å ha fullført sine studier i 1927 underviste han i Völklingen. Før året var omme forlot han skolen og begynte han på sin hovedbeskjeftigelse med å arbeide for det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti. Karriere innenfor NSDAP. Siden 1923 hadde Simon vært medlem av et völkischen Hochschulgruppe i Frankfurt. Den 14. august 1925 meldte han seg i partiet, og ble dermed en av de «gamle kjemperne» («Alte Kämpfer») som senere ble dekorert med det gyldne partiemblemet. Kort tid etter at han ble medlem av NSDAP grunnla Simon Hochschulgruppe Frankfurt som en del av Den Nasjonalsosialistiske Tyske Studentorganisasjonen. I 1927 ble han valgt av flertallet av studentene til å bli den nasjonalsosialistiske presidenten i studentstyret. Ikke bare var han allerede aktivt for nasjonalsosialistene da han studerte, men opprettet dessuten flere nye partigrupper (Ortsgruppen) i Hunsrück. Ved starten av 1928 steg Simon raskt partiet hierarki. I 1928 ble han NSDAPs distriksleder (Bezirksleiter) for Trier-Birkenfeld, og i 1929 ble han også distriktsleder for Koblenz-Trier, samt et medlem av Rhinlands provinsielle Landtag. I 1930 ble han medlem av Riksdagen for valgdistriktet Koblenz-Trier. Den 1. juni 1931 utnevnte Adolf Hitler ham til Gauleiter av det nyopprettede Gauet Koblenz-Trier. I motsetning til nesten alle de andre Gauleiterne var ikke Simon medlem av hverken SA eller SS, men av Det nasjonalsosialistiske motorkorps (Nationalsozialistisches Kraftfahrerkorps eller NSKK). National Health. National Health er et tidligere band innenfor progressiv rock og undersjangeren Canterbury grunnlagt i 1975 av keyboardisten Dave Stewart (fra Hatfield and the North) og Alan Gowen (fra Gilgamesh). Med i originalbesetningen var også gitaristene Phil Miller og Phil Lee, samt bassisten Mont Campbell. Bandet fikk sitt navn etter Dave Stewarts briller fra det statlige helsevesenet National Health Service. Trommeslageren Bill Bruford (fra Yes) var den opprinnelige trommeslageren i bandet, og var med på flere øvinger og turneer før han gikk videre og ble erstattet av Pip Pyle. Mont Campbell ble også erstattet av Neil Murray og senere John Greaves. En stadig skiftende bandbesetning turnerte og øvde intensivt før de gav ut sin første studioutgivelse med "National Health" i 1977. Til tross for at denne ble skapt mens punken var i ferd med å overta musikkbildet, var utgivelsen preget av lengre instrumentale komposisjoner. Deres andre utgivelse "Of Queues and Cures" (1978) inkluderte blant andre vokalisten Peter Blegvad, fløytisten Jimmy Hastings (fra Caravan) og Georgina Born på cello. Etter at Alan Gowen døde av leukemi i mai 1981 gikk de resterende musikerne sammen for å gi ut albumet "D.S. Al Coda" (1982) med flere tidligere komposisjoner av Gowen, før bandet formelt ble oppløst. Originalutgivelsene har i tillegg til arkivmateriale i senere tid blitt gitt ut på CD. The Blizzard. The Blizzard er en norsk musikkduo bestående av Lars-Christian Nyheim og Tore Vatle Jensen fra Sørreisa i Troms. De to artistene dannet duoen i november 2006 og har siden komponerert, produsert og dj-et trance-musikk sammen. I 2007 utga de singelen «Kalopsia» på labelen Armind under plateselskapet Armada. Debutsingelen ble godt mottatt i trance-miljøet, med god kritikk og en totalvurdering på 4/5 av nettstedet trance.nu. «Kalopsia» beskrives her som en melodisk, progressiv låt med glimrende overganger i oppbygningen, «ganske enkelt fantastisk» refreng og oppsummeres som et innovativt musikkstykke som sammenlignet med de andre utgavene på singelen «tar kaka». Sangen ble også spilt og støttet av renommerte dj-er og produsenter som Tiësto, Above & Beyond og Sander van Doorn. Sangen utmerket seg ved å bli spilt elleve uker på rad av Armin van Buuren på hans ukentlige radioprogram A State of Trance. Utgivelser og verk. Foruten den egenkomponerte singelen har duoen medvirket og bidratt med remixer på en rekke andre singelutgivelser og samlealbum. Alan Gowen. Alan Gowen (født 19. august 1947 i Hampstead i London, død 17. mai 1981) er en tidligere keyboardist innenfor sjangrene progressive rock og jazz fusion. Han er videre kjent for sine arbeider med gruppene Gilgamesh og National Health. Gowen startet sin musikalske karriere med White Mule i 1970 før han ble med i bandet Assagai i 1971. Han gikk videre derfra til å grunnlegge Sunship i 1972 sammen med trommeslageren Jamie Muir (også han fra Assagai) samt bassisten Laurie Baker. Dette bandet inkluderte også saksofonisten Lyn Dobson og Allan Holdsworth på gitar. Etter dette grunnla Gowen bandet Gilgamesh i 1973 hvor han startet å samarbeide med Hatfield and the North, noe som igjen ledet til oppstarten av National Health, med Hatfield and the Norths Dave Stewart i 1975. Gowen forlot for øvrig National Health to år senere i 1977. I 1978 grunnla Gowan bandet Soft Heap sammen med saksofonisten Elton Dean, bassisten Hugh Hopper og trommeslageren Pip Pyle. Sistnevnte ble her erstattet av Dave Sheen, og dette bandet turnerte sommeren 1978 under navnet "Soft Head". I samme år spilte Gowan også inn et studioalbum med Gilgamesh. Alan Gowen ble igjen medlem av National Health i 1979 samtidig som han også fortsatte å arbeide med Soft Heap i samme periode. Utgivelsen "Before a Word is Said" (fra 1981), innspilt sammen med bassisten og vokalisten Richard Sinclair (fra Caravan, Hatfield and the North og Gilgamesh), gitaristen Phil Miller (fra National Health) og trommeslageren Trevor Tomkins (fra Gilgamesh), ble den siste utgivelsen Gowen spilte inn før han døde av leukemi den 17. mai 1981. Ørjan Nilsen. Ørjan Nilsen (født 14. juni 1982 i Kirkenes) er en norsk musikkprodusent og dj innen trance-sjangeren, kjent for låten «La Guitarra» utgitt i 2008. Nilsen er også kjent under artistnavnet Dj Governor, blant annet med låten «Black Mamba». Nilsen fikk sin første synthesizer da han var 16 år, og eksperimenterte med musikkproduksjon på PC fra han var 17. Mot slutten av 2004 fikk han økende oppmerksomhet fra nettsamfunnet på trance.nu for sine uoffisielle utgivelser på Internett. I 2005 remixet han Virungas «Simbabwe» til "Dj Governor's Progmix" og publiserte sin egen låt «Red Woods». I 2008 utga han singelen "Be as one (La Guitarra)" på labelen Armada. Låten «La Guitarra» fikk karakter 4/5 i trance.nus anmeldelse og ble beskrevet som sterk og velprodusert, med gitarriff med nådeløs harmoni og house-inspirert synth. Khara-Khoto. En side fra ordboken "Fanhan heshi zhangzhongzhu" Karakhoto (også Chara-choto, Khara-Khoto; mongolsk: "Khar Khot", kinesisk: 黑城, pinyin: "Hēichéng", ordrett «svartbyen», sannsynligvis identisk med Marco Polos "Eçina") er en middelaldersk tangutisk by i Ejina-banneret av Alxa-ligaen vest i Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina, nær den gamle innsjøen Juyan Hai. Byens ruiner ble oppdaget av den russiske forskeren Pjotr Kusmitsj Koslov under en forskningsreise i Gobiørkenen under årene 1907–1909. Historie. PÅ 1000-tallet var byen et blomstrende tangutisk handelssentrum. Festningsvollen ble overvunnet av Djenghis Khans invasjonsstyrker i 1227. I motsetning til hva som av og til hevdes, var det ikke da at byen ble ødelagt. Tvert i mot, under det nye mongolske herredømme fortsatte byen å være en viktig handelsby. Under Kublai Khan ble byen til og med utvidet og ble tre ganger større enn under tanguternes rike. Togoontemur Khan samlet sine styrker ved Khara-Khoto før sine erobringstokter inn i det egentlige Kina. Byen lå ved veimøtene ved handelsveier mot Karakorum, Xanadu og Kumul. I 1372 blr den mongolske general Khara Bator og hans folk omringet av en hær fra det som skulle bli til Ming-dynastiet, og kineserne endret løpet til Svartelven (额济纳河, "Heihe"), slik at den ikke lenger rant om Karakhoto og ikke lenger forsynte byens hager og brønner med vann. Da Khara Bator forstod dette, drepte han sin familie og begikk deretter selvmord. Deretter avventet hans gjenblivne soldater til mingstyrkene angrep og drepte dem som var igjen i festningsbyen. Utforskning. Under undersøkelsene av ruinene fant Koslov over 2000 bøker på det tungutiske språk, blant dem den berømte tangutisk-kinesiske ordboken ("Fanhan heshi zhangzhongzhu" 番汉合时掌中珠) som den tungutiske høylærde Gule (骨勒) hadde skrevet i 1190. Enn i dager står det igjen rester på ti meter eller mer av byens murer. Kinesisk arkeologi kaller stedet "Heicheng yizhi" (黑城遺址) eller "Alashan Heicheng yizhi" (阿拉善黑城遗址). Phil Miller. Phil Miller (født 22. februar 1949 i Barnet, Wight) er en engelsk musiker kjent som gitarist innenfor progressiv rock og undersjangrene Canterbury og jazz fusion. Han er videre kjent for sin deltakelse i bandene Matching Mole, Hatfield and the North og National Health. Biografi. Miller startet for alvor sin musikalske karriere i 1966 med Delivery sammen med trommeslageren Pip Pyle, pianisten Steve Miller og saksofonisten Lol Coxhill. Deretter ble i 1970 forespurt av trommeslageren Robert Wyatt (fra Soft Machine) om å bli med Matching Mole sammen med keyboardisten Dave Sinclair (fra Caravan og bassisten Bill MacCormick (fra Quiet Sun). Etter å ha deltatt på to utgivelser med dette bandet ble han i 1972 igjen medlem av Delivery, men denne gang sammen med Dave Sinclair, Pip Pyle (trommer, fra Gong) og Richard Sinclair (bassgitar og vokaler fra Caravan). Denne besetningen (med Steve Miller som erstatter for Dave Sinclair) skiftet så navn til Hatfield and the North og ga ut to studioalbum før bandet ble oppløst. I 1975 ble Miller medlem av National Health sammen med Dave Stewart (fra Hatfield and the North), Alan Gowen (fra Gilgamesh) samt Phil Lee og bassisten Mont Campbell. Denne besetningen ga ut to studioutgivelser før den ble oppløst i 1981 på grunn av Gowens død. Etter dette var Miller opptatt med en rekke soloprosjekter før han i 1982 opprettet bandet In Cahoots sammen med Pip Pyle, Richard Sinclair, Pete Lemer og saksofonisten Elton Dean. Tidlig på 1990-tallet var han også aktiv med egne musikkprosjekter, noe som resulterte i hans første soloutgivelse "Digging In" (1991). Han startet også opp bandprosjektet Short Wave med Hugh Hopper, Pip Pyle og Didier Malherbe i 1993, som resulterte i en liveutgivelse før bandet ble oppløst. I senere tid har Miller spilt inn utgivelser med In Cahoots, samt deltatt i en rekke mindre bandprosjekter med tidligere bandmusikere han har spilt med. I 2005 og 2006 turnerte Miller sammen med Hatfield and the North for enkeltkonserter. Pjandzj. Pjandz er grenseelv mellom Tadsjikistan og Afghanistan Pjandzj (tadsjikisk: Панҷ – "Pandzj", russisk: Пяндж – "Pjandzj") er Amu-Darjas største tilløpselv. Den ligger i Tadsjikistan og Afghanistan. Elva er 1125 km lang og danner grensa mellom Afghanistan og Tadsjikistan over store deler av sin lengde. Pjandzj har et nedbørfelt på 114 000 km², og har en middelvannføring på ca 1000 m³/s. Elva begynner i innsjøen Zorkul (4130 moh) i Pamirfjellene, på grensa mellom Afghanistan og Tadsjikistan. Den renner derfra mot vest, først under navnet Pamir, til den løper sammen med elva Wakhan og skifter navn til Pjandzj. Elva Wakhan, som er Pjandzj lengste tilløp, starter fra en isbre øverst i Waghjirdalen, hvor Afghanistans, Pakistans og Kinas grenser møtes. Etter samløpet mellom elvene Pamir og Wakhan renner Pjandzj først mot sørvest, før den ved byen Eshkashem snur mot nord. Ved samløpet med elva Gunt ligger byen Khorugh, hovedstaden i den autonome regionen Kuhistoni Badakhshon i Tadsjikistan. 50 km nord for Khorog løper den sammen med sin største sideelv, Bartang. Pjandzj-elva, som renner mellom høye fjell i en dyp og kløftlignende dal, snur nå gradvis først mot nordvest, før den senere igjen renner i sørvestlig retning, helt til den renner ut av den trange Pjandzjdalen og ved samløpet med elva Vakhsj danner Amu-Darja. Aibugirsjøen. Kart utgitt 1853 som viser Aibugir som en del av Aralsjøen. Satellittbildet over viser sjøens sørvestligste utløper. Aibugirsjøen ("Abi Yukir", "Ozero Aybukir", "Ozero Aybugir") ligger i Turkmenistans del av Amu-Darjas tidligere delta på Aralsjøens tidligere sørvestlige bredd. På grunn av inntørking og ørkenifisering er den tidligere forbindelsen til Aralsjøen blitt brutt, og Aibugirsjøen er dermed å betrakte som en selvstendig innsjø. White Rabbit Creamy Candy. En pakke "White Rabbit Creamy Candy". White Rabbit Creamy Candy er kanskje det best kjente kinesiskproduserte sukkertøy, og det eneste som markedsføres i betydelig utstrekning også utenfor Folkerepublikken Kina. Det produseres i Shanghai av "Shanghai Guan Sheng Yuan Food, Ltd." (上海冠生园食品有限公司; "Shànghǎi Guānshēngyuán Shípǐn Yǒuxiàn Gōngsī"). I september 2008 ble det kjent at sukkertøyet var involvert i den kinesiske melkeskandalen. Star Shipping. Star Shipping er et shipping-selskap som ble stiftet i 1961, og holder til i Bergen kommune i Hordaland. Selskapet markedsfører og er driftsselskap for rundt 70 skip. Omsetningen i 2002 var på 4,7 milliarder norske kroner. Selskapet har cirka 180 ansatte. FNs menneskerettighetsdag. FNs menneskerettighetsdag er den 10. desember. På denne dagen i 1948 ble FN sin verdenserklæring om menneskerettighetene vedtatt. Dagen har vært markert helt siden 1950. FN bruker denne dagen til å sette fokus på menneskenes ulike rettigheter, og brudd på disse rettighetene. Erklæringen ble undertegnet av 48 land, men det var 8 land som avsto fra å underskrive. Seks av disse, med Sovjetunionen i spissen, mente at dokumentet hadde et borgerlig fokus på politiske rettigheter som gikk på bekostning av økonomiske og sosiale rettigheter. Saudi-Arabia avsto fra å stemme fordi de ikke ville godta artikkel 18 i erklæringen om retten til religionsfrihet. Apartheid-regimet i Sør-Afrika avsto fra å underskrive på grunn av at deres politikk og ideologi gikk på tvers av erklæringen. Menneskerettighetserklæringen er et av de mest oversatte dokumentene i verden, og har utkommet på minst 360 språk. Den norske avdelingen i Amnesty International ble stiftet på FN sin menneskerettighetsdag den 10. desember 1964. Den svarte fredagen. Den svarte fredagen er en betegnelse som refererer til 9. februar 1945 da britiske fly angrep tyske skip som hadde gjemt seg i Førdefjorden og om den påfølgende luftkampen. Bakgrunn. Hendelsen begynte med at et britisk rekognoseringsfly oppdaget at flere tyske krigsskip, blant annet en destroyer, lå for anker i fjorden. Det britiske rekognoseringsflyet rapporterte om skipene til basen i Storbritannia, og britene sendte opp 45 fly for å angripe den tyske flåten. Da tyskerne oppdaget at de britiske flyene var underveis, ba de om flystøtte fra flybasen sin på Herdla. Luftslaget. Luftslaget over Sunnfjord ble ett av de største og hardeste som fant sted i norsk luftrom under hele den andre verdenskrig, og det kunne høres over store deler av Sunnfjord og Ytre Sogn. Hele 45 allierte fly var involvert i slaget mot 12 Focke-Wulf Fw 190 fly fra tyske Luftwaffe. 12 allierte og fire tyske fly gikk tapt, og 14 allierte og to de tyske flygerne Otto Leibfried og Rudi Linz mistet livet. Minnesten. I 1985 ble en minnestein over de drepte og sårede i luftslaget reist ved Førde lufthavn. Litteratur. Kjell Ove Nordeide og Halvor Sperbund: "Den svarte fredagen", Selja forlag – ISBN 8291722307 Torleiv Kronen. Torleiv Kronen (født 25. november 1910 i Oppdal, død 11. november 2006) var en norsk lektor og faglitterær forfatter. Kronen levde sine første år i Oppdal, men flyttet i 1921 med familien til Modum. Utdannelsen startet med examen artium ved Voss gymnas. Deretter studerte Kronen litteratur og kunsthistorie ved Universitetet i Oslo og avla hovedfag i norsk på en oppgave om Christian Skredsvig. Han arbeidet fra 1939 som lektor ved Larvik gymnas og ble i 1957 inspektør. Fra 1970 og inntil han gikk av med pensjon i 1978 var Kronen gymnasets rektor. Etter endt yrkeskarriere gjennomførte Kronen studieopphold i Italia og Frankrike. Oppholdene i Paris, Strasbourg og Montpellier var viet studier av kulturelle og vitenskapelige forbindelser mellom Norge og Frankrike. Studieoppholdene ble støttet av stipend fra den franske stat og prosjektstipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. På grunnlag av studiene i Frankrike publiserte Kronen tre bøker om fransk innflytelse på norsk kulturliv og om norske forskeres forbindelser til Frankrike. Først kom "De store årene. Fransk innflytelse på norsk åndsliv 1880-1900" (1982) og deretter "Ut over grensene. Norske vitenskapsmenn i Frankrike 1150-1940" (1985). I 1987 utga han, sammen med Alexis C. Pappas, boken "Ellen Gleditsch. Et liv i forskning og medmenneskelighet". For sin innsats ble Kronen i 1985 utnevnt til offiser av den franske ordenen Palmes Académiques. Juliette Frølich. Juliette Frølich (egentlig Juliane Dorothee, født 27. juni 1939, død 27. mai 2004) var en professor i fransk litteratur ved Universitetet i Oslo. Frølich var utdannet ved Universitetet i Zürich. I 1974 avla hun doktorgraden ved Universitetet i Oslo på en avhandling om Jules Supervielles forfatterskap: "Vide et plenitude. Une étude de l'oeuvre de Jules Supervielle". Fra 1968 var hun tilknyttet Romansk institutt ved Universitetet i Oslo. Frølich ble i 1988 professor samme sted. Hennes spesialfelt var fransk litteratur. I sin forskning konsentrerte hun seg særlig om Honoré de Balzac, Gustave Flaubert og Marcel Proust. Frølich var innvalgt som medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. For sitt virke ble Frølich også hedret med den franske ordenen Palmes Académiques. Nanpi. Nanpi (kinesisk: 南皮县; pinyin: "Nánpí Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Cangzhou. Historie. Byen Nanpi ble grunnlagt i 221 f.Kr. under Qin-dynastiet. Mot slutten av Han-dynastiet, i 205 e.Kr., fant det her sted et viktig slag mellom Cao Cao og Yuan Tan, sønn av Yuan Shao. Cao Cao vant, og inntok byen. Det er mange fortidsminner fra denne perioden i fylket. Eksterne lenker. Nanpi Wuqiao. Wuqiao (kinesisk: 吴桥县; pinyin: "Wúqiáo Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Cangzhou. Akrobatikkultur. Wuqiao fylke har i århundrer vært kjent for sine akrobater. Gravmæler fra Det østlige Wei-dynastis tid (534-550) under Sør- og Norddynastiene (386-581) funnet i 1958 i landsbyen Xiaomachang i Wuqiao viser en rekke akrobatiske oppvisninger. Det var imidlertid fra Yuandynastiets tid (1271–1368) at Wuqiaos akrobatikk fikk nasjonalt ry. Tidligere var akrobatene fra Henan av størst betydning. Men da Yuandynastiet ble opprettet og hovedstaden ble flyttet fra Kaifeng til Beijing at Wuqiao, som ligger nær Bewijing, begynte å blomstre i dette henseende. Fylket har holdt fast på sin spesialitet hele tiden siden da. Samferdsel. Kinas riksveier 104 og 105 løper også gjennom Wuqiao. De begynner i Beijing, løper sørover og deler seg etter Dezhou. Riksvei 104 fortsetter da til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou, mens 105 løper til Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou, og ender opp i Zhuhai. Eksterne lenker. Wuqiao Chengde (Chengde). Chengde (kinesisk: 承德县; pinyin: "Chéngdé Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Chengde. Eksterne lenker. Chengde Handan (Handan). Handan (kinesisk: 邯郸县; pinyin: "Hándān Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Handan. Eksterne lenker. Handan Linzhang. Linzhang (kinesisk: 临漳县; pinyin: "Línzhāng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Handan. Kulturminner. Restene av den gamle byen Ye (鄴) – som var hovedstad for det østlige Wei-dynasti og det nordlige Qi-dynasti – ble i 1988 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Referanser. Linzhang Zhengyang. Zhengyang (kinesisk: 正阳县; pinyin: "Zhèngyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhumadian. Eksterne lenker. Zhengyang Xincai. Xincai (kinesisk: 新蔡县; pinyin: "Xīncài Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhumadian. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Eksterne lenker. Xincai Pingyu. Pingyu (kinesisk: 平舆县; pinyin: "Píngyú Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhumadian. Eksterne lenker. Pingyu Runan. Runan (kinesisk: 汝南县; pinyin: "Rǔnán Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhumadian. Historie. I oltidens Kina ble området til tider kalt «verdens midte» ettersom regjeringssetet for provinsen Yu midt i De ni provinser var her. Under Handynastiet frembragte det flere embedsmenn til sentralregjeringen enn noe annet kommanderi. Det var hjemstavn til den innflytelsesrike Yuan-klanen. Runan fylke har tidligere hatt andre navn, som Ancheng fylke (安城县) og Ruyang fylke (汝阳县). Under Zhoudynastiets tid (1045-256 f.Kr.), lå den lille vassalstaten Dao（道国） innenfor dagens fylkesgrenser. Kulturminner. Wuyingpagoden ("Wuying ta", 悟颖塔) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Runan Shangcai. Shangcai (kinesisk: 上蔡县; pinyin: "Shàngcài Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhumadian. Kulturminner. På dette området lå den kinesiske oldtidsstaten Cai. Den gamle byen fra den gang ("Cai guo gucheng", 蔡国故城) ble i 1996 satt på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Shangcai Xiping (Zhumadian). Xiping (kinesisk: 西平县; pinyin: "Xīpíng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhumadian. Kulturminner. Jernessen i Jiudian (酒店冶鐵遺址, "Jiǔdiàn yětiě yízhǐ") og Baoyantempelets pagode (寶嚴寺塔, "Bǎoyán sì tǎ") er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Stasjonen i Xiping i februar 2009 Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Eksterne lenker. Xiping Suiping. Suiping (kinesisk: 遂平县; pinyin: "Suípíng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhumadian. Kulturminner. Den tidligere satellittfolkekommunen i Cuoyafjellene ("Cuoya shan weixing renmin gongshe jiuzhi", 嵖岈山卫星人民公社旧址) i perioden 1958-1983 – en av de første kinesiske folkekommunene – ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Eksterne lenker. Suiping Shenqiu. Shenqiu (kinesisk: 沈丘县; pinyin: "Shěnqiū Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhoukou. Referanser. Shenqiu Huaiyang. Huaiyang (kinesisk: 淮阳县; pinyin: "Huáiyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhoukou. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Eksterne lenker. Huaiyang Taikang. Taikang (kinesisk: 太康县; pinyin: "Tàikāng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhoukou. Taikang er hjemstavnfylke for slektsklansfolk med slektsnavnene Xia og Yuan, med medlemmer som gjorde seg sterkt gjeldende i mange regjeringer under Sørdynastienes tid. Kulturminner. Konfuciustempelet i Taikang ("Taikang wenmiao", 太康文庙) ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Kinas riksvei 311 løper gjennom området. Den begynner i Xuzhou, løper gjennom provinsen Anhui og videre inn i Henan der den ender opp i fylket Xixia. Referanser. Taikang Ingelise Udjus. Ingelise (Ingeborg Louise) Udjus (født 9. september 1920 i Drammen, død 5. desember 2001) var en norsk folkeopplysnings- og museumsarbeider. Udjus var under okkupasjonen aktiv i Milorg og flyktet til Sverige der hun ble tilknyttet den norske ambassaden i Stockholm. I Sverige arbeidet hun også med de norske politistyrkene i Karesuando. Hun var også tilknyttet polititroppene i Narvik. Etter den andre verdenskrig utdannet Udjus seg til cand.mag. ved Universitetet i Oslo. I 1950 tok hun pedagogisk seminar og 1959–1960 fulgte hun seminar i voksenpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Senere gjennomførte hun også Forsvarets høgskole. Fra 1959 til 1965 var Udjus generalsekretær i Folkeuniversitetet. Hun var deretter til 1979 sjef for Avdeling for opplysningsvirksomhet ved Universitetet i Oslo. Fra 1980 til 1990 var hun daglig leder ved Statens Museumsråd. Udjus var medlem av en rekke offentlige komiteer og utvalg. Hun var medlem av den norske Unesco-kommisjonen, satt i den den norsk-belgisk kulturkommisjonen, i fransk-norsk kulturkomité og i Voksenopplæringsrådet. Udjus var innehaver av Deltagermedaljen. Hun ble også utnevnt til ridder av den franske ordenen Palmes Académiques. Helge Vidar Holm. Helge Vidar Holm (født 5. april 1947) er en norsk franskfilolog og førsteamanuensis ved Institutt for fremmedspråk, Det humanistiske fakultet, Universitetet i Bergen. I 1975 fullførte Holm hovedfag i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen med en hovedoppgave om André Malraux: "Individ og kollektiv. En narrativ analyse av La Condition humaine". Han forsvarte i 1995 avhandlingen "Scribo ergo sum: le narrateur-écrivain autodiégétique sartrien" for dr.art.-graden ved Universitetet i Bergen. Avhandlingen konsentrerer seg om "La nausée" og "Les mots" av Jean-Paul Sartre. Holm arbeidet i perioden 1976 til 1986 som lektor. Fra 1971 til 1986 var Holm også litteraturanmelder i avisen "Bergens Tidende". Han var fra 1986 til 1990 sendelektor i norsk språk og litteratur ved Universitetet i Strasbourg. I 1990 ble Holm amanuensis i fransk litteratur og kulturkunnskap ved Romansk institutt, Universitetet i Bergen. Deretter var han stipendiat samme sted. Holm ble i 1997 ble ansatt som førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. I sin forskning har Holm vært opptatt av romanteori og romananalyser, i særdeleshet med utgangspunkt i Mikhail Bakhtin og i fransk litterær eksistensialisme. Holm har konsentrert seg om litterære verker av Jean-Paul Sartre, Gustave Flaubert og Ahmadou Kourouma. For sitt arbeid for å utbre kjennskap til fransk språk og kultur er Holm hedret med den franske ordenen "Palmes Académiques". Oliver McCall. Oliver «The Atomic Bull» McCall (født 21. april 1965 i Chicago) er en amerikansk profesjonell bokser innen tungvekt. McCall er av få boksere som aldri ble slått knockout og aldri har blitt slått i canvasen. McCall var på slutten av 1980-årene sparringpartner for Mike Tyson, og før storkampen mot Michael Spinks i 1988 slo McCall Tyson i gulvet på trening. Etter å ha slått boksere som Bruce Seldon, Francesco Damiani, Jesse Ferguson og Lion Butler fikk han tittelkamp mot Lennox Lewis i 1994. McCall var da førsteutfordrer i alle de tre bokseforbundene The World Boxing Council (WBC), World Boxing Association (WBA) og The International Boxing Federation (IBF). Lewis var storfavoritt og ubeseiret da han møtte McCall på hjemmebane i London Arena. 1 runde var meget jevn, og McCall overrasket med raske kombinasjoner og ved å respektløst gå rett på Lewis. etter 10 sekunder i 2 runde angrep Lewis, men ble truffet av en høyre og gikk rett i gulvet. Lewis stablet seg på beina etter 6 sekunder, men var tydelig groggy mens han sjanglet sidelengs. Dommeren så Lewis i øynene, fant ingen hjemme og avsluttet kampen på teknisk knockout. Oliver McCall med promotor Don King på slep brøt ut i ellevill feiring i ringen. King hadde store visjoner om at McCall skulle forsvare WBC tittelen mot Mike Tysonsom skulle slippe ut av fengsel i 1995. McCall forsvarte tittelen mot den aldrene gamle mesteren Larry Holmes og vant en knepen poengseier uten å imponere. Deretter arrangerte Don King stor kamp i London mot Briten Frank Bruno. McCall var favoritt, men startet kampen særdeles passivt mens det britiske publikum heiet Bruno mot seier runde for runde. Men i 9 runde våknet Mccall og jaget knockout over de siste rundene. McCall traff med flere gode slag men mislykkes i forsøket på å knocke Bruno. McCall mistet da tittelen i sitt andre tittelforsvar mot Bruno som ved seieren også vant sjansen til å møte Mike Tyson i tittelforsvar. Etter titteltapet imponerte McCall da han slo ut Russeren Oleg Maskaev i 1 runde. I 1997 ble det returkamp og ny tittelkamp mot Lennox Lewis. På dette tidspunktet hadde McCall fått store rusproblemer og kampen holdt på å bli kansellert som følge av dette.Før kampen hadde McCall gått amok på ett hotel, der han hadde kastet juletrekuler vilt om seg. Kampen mot Lewis begynte jevnt med en runde til hver. i 3 runde nektet plutselig McCall og bokse og virket uinteressert i å angripe. i 5 runde begynte han å grine i ringen og kampen ble avbrutt. Dette ble senere satt i sammenheng med hans rusproblemer. Oliver McCall vant så de neste 14 kampene og slo blant annet høyt rankede Henry Akinwande på knockout i 2001. McCall var på dette tidspunktet høyt ranket, og ikke langt unna ny kamp om tittelen. Men da sjansen bød seg tapte han mot ukjente Darry Darroll Wilson i titteleliminering. McCall er spesielt kjent for å være en uforutsigbar bokser som kan vinne og tape mot hvem som helst. McCall har 8 barn. Ada Haug. Ada Haug og Odd Grythe i 1965. Ada Haug Grythe (født 26. august 1934 i Stange, Hedmark) er en tidligere norsk fjernsynsmedarbeider og pedagog som hadde en fartstid på 38 år i NRKs barne- og ungdomsavdelingen. Haug Grythe ble i 1960 utdannet pedagog (cand. mag.) ved Historisk-filosofisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Fra 1961 var hun ansatt i NRK, der hun særlig arbeidet med programmer for barn og ungdom. Hennes første TV-opptreden het "Ada synger franske viser". I løpet av 1960-tallet var hun programleder for Tenpluggen og Vi unge, og i 1970 var hun med på å utforme Flimra. Hun var nesteleder i Barne-og ungdomsavdelingen i perioden 1974 til 1980, og programredaktør fra 1980 til 1991. Fra 1991 og frem til hun ble pensjonert i 1998 var hun ansvarlig for småbarnsprogrammene. Haug har tidligere arbeidet både som mannequin og skilærer. Et studieår i Frankrike gjorde henne frankofil for ettertiden. Ada Haug Grythe har vært aktiv i Norges Fredsråd Hun er medlem av styret for Foreningen til fremme av sivilt mot. Haug Grythe ble i 1998 tildelt Kongens fortjenstmedalje «for sin mangeårige innsats for barn og ungdom i NRK». Hun er også hedret med den franske ordenen Palmes Académiques for sitt arbeid med å spre fransk språk og kultur i Norge. Ada Haug Grythe var gift med Odd Grythe inntil hans død. Hun er barnebarn til maleren og kunstkritikeren Kristian Haug. Rolf Tobiassen. Rolf Tobiassen (født 16. februar 1934 i Kristiansand) er en norsk franskfilolog. Tobiassen studerte fransk, latin og norsk ved Universitetet i Oslo og fullførte i 1960 hovedfag i fransk. Etter endt utdannelse arbeidet han som lektor. Tobiassen ble i 1962 tilknyttet Universitetet i Oslo, der han underviste til 1988. I sitt virke har Tobiassen særlig arbeidet for å styrke forbindelsene mellom Norge og Frankrike innen høyere utdanning. Han var sentral i opprettelsen av det fransk-norske studiesenteret ved Universitetet i Caen og var fra 1983 norsk ansvarlig for dette. Tobiassen var grunnlegger av "Senter for universitets- og høgskolesamarbeid med Frankrike" i Oslo og var fra 1988 senterets leder. Fra 1990 var Tobiassen ansvarlig for utdanningsprogrammet i teknologi og økonomi i Toulouse. Han etablerte i 1998 "Senter for forskningssamarbeid med Frankrike innen samfunnsvitenskap og humaniora" i Paris. Tobiassen var i mange år leder av Norge-Normandie foreningen. Tobiassen har mottatt en rekke utmerkelser for sitt virke. Han ble i 1998 utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Caen. I 1995 ble han tildelt "Den nasjonale fortjenstorden" og i 1999 ble han utnevnt til kommandør av "Palmes académiques". Compact of Free Association. The Compact of Free Association er en frivillig sammenslutning av USA og deres tidligere biland, i tillegg til noen av deres nåværende territorier. Medlemskapet innebærer blant annet økonomisk og militær bistand fra USA. Innbyggerne trenger ikke pass for å reise til USA og de betaler med amerikansk valuta. Medlemskapet gjelder vanligvis for 15 år av gangen. Marshalløyene og Mikronesiaføderasjonen oppdaterte sitt medlemskap for 20 nye år i 2003. Mnemoteknikk. Mnemoteknikk av gresk "mneme" (minne) er et samlebegrep for måter (teknikker) for å memorere ting (legge dem i hukommelsen på en tilgjengelig måte) for å kunne trekke dem fram og bruke dem senere. Det blir stadig drevet forskning på hukommelsesfunksjoner. Mennesker som er kjent for eksepsjonell hukommelse har også skrevet bøker om sine teknikker. Shangshui. Shangshui (kinesisk: 商水县; pinyin: "Shāngshuǐ Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhoukou. Kulturminner. Pagoden ved Shoushengtempelet i Shangshui ("Shangshui shousheng si ta", 商水寿圣寺塔) ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Referanser. Shangshui Fugou. Fugou (kinesisk: 扶沟县; pinyin: "Fúgōu Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhoukou. Samferdsel. Kinas riksvei 311 løper gjennom området. Den begynner i Xuzhou, løper gjennom provinsen Anhui og videre inn i Henan der den ender opp i fylket Xixia. Referanser. Fugou Yanling (Xuchang). Yanling (kinesisk: 鄢陵县; pinyin: "Yānlíng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xuchang. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Kinas riksvei 311 løper gjennom området. Den begynner i Xuzhou, løper gjennom provinsen Anhui og videre inn i Henan der den ender opp i fylket Xixia. Eksterne lenker. Yanling Cheng'an. Cheng'an (kinesisk: 成安县; pinyin: "Chéng'ān Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Handan. Referanser. Chengan Daming (Handan). Daming (kinesisk: 大名县; pinyin: "Dàmíng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Handan. Kulturminner. Damingfu gamleby ("Daming fu gucheng", 大名府故城) og Wuliji-tavlen ("Wuliji bei", 五礼记碑) ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Daming She (Handan). She (kinesisk: 涉县; pinyin: "Shè Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Handan. Kulturminner. Wahuanggong ("Guddinnen Nüwas palass") og steinfigurene ("Wahuanggong ji shike", 娲皇宫及石刻), stedet fot hovedkvarteret til den 129. divisjon av åttende rutearmé ("Balujun yi-er-jiu shi silingbu jiuzhi", 八路军一二九师司令部旧址) og Chengtangtempelets shanmen ("Chengtang miao shanmen", 成汤庙山门) fra Jursjenerdynastiets tid er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. She Feixiang. Feixiang (kinesisk: 肥乡县; pinyin: "Féixiāng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Handan. Referanser. Feixiang Yongnian. Yongnian (kinesisk: 永年县; pinyin: "Yǒngnián Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Handan. Kulturminner. Shibeikou-funnstedet ("Shibeikou yizhi", 石北口遗址) fra den neolittiske Yangshaokulturen, Hongjibroen ("Hongji qiao", 弘济桥) i landsbyen Dongqiao, og Yongnians gamleby ("Yongnian cheng", 永年城) ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Referanser. Yongnian Jize. Jize (kinesisk: 鸡泽县; pinyin: "Jīzé Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Handan. Referanser. Jize Guangping. Guangping (kinesisk: 广平县; pinyin: "Guǎngpíng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Handan. Referanser. Guangping Guantao. Guantao (kinesisk: 馆陶县; pinyin: "Guǎntáo Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Handan. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Referanser. Guantao Changshan. Changshan (kinesisk: 常山县; pinyin: "Chángshān Xiàn") er et fylke i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Quzhou. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Kinas riksvei 320 går også gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Eksterne lenker. Changshan Kaihua. Kaihua (kinesisk: 开化县; pinyin: "Kāihuà Xiàn") er et fylke i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Quzhou. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Eksterne lenker. Kaihua Longyou. Longyou (kinesisk: 龙游县; pinyin: "Lóngyóu Xiàn") er et fylke i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Quzhou. Eksterne lenker. Longyou Wuyi (Hengshui). Wuyi (kinesisk: 武邑县; pinyin: "Wǔyì Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Hengshui. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Eksterne lenker. Wuyi Wuyi (Jinhua). Wuyi (kinesisk: 武义县; pinyin: "Wǔyì Xiàn") er et fylke i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Jinhua. Kulturminner. Yanfutempelet ("Yanfu si", 延福寺) og den tradisjonelle arkitektur i landsbyen Yuyuan ("Yuyuancun gu jianzhuqun", 俞源村古建筑群) ble i 1996 og i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner Eksterne lenker. Wuyi Pujiang (Jinhua). Pujiang (kinesisk: 浦江县; pinyin: "Pǔjiāng Xiàn") er et fylke i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Jinhua. Eksterne lenker. Pujiang Pan'an. Pan'an (kinesisk: 磐安县; pinyin: "Pán'ān Xiàn") er et fylke i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Jinhua. Kulturminner. Den gamle teplantasjen i Yushan ("Yushan gu chachang", 玉山古茶场) og forfedretempelet til familien Kong i i landsbyen Juxi ("Juxi Kongshi jiamiao", 榉溪孔氏家庙) fra Songdynastiets tid ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Panan Raoyang. Raoyang (kinesisk: 饶阳县; pinyin: "Ráoyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Hengshui. Samferdsel. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou, Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Eksterne lenker. Raoyang Anping (Hengshui). Anping (kinesisk: 安平县; pinyin: "Ānpíng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Hengshui. Kulturminner. Veggmalerigraven i Lujiazhuang ("Lujiazhuang bihuamu", 逯家庄壁画墓) fra Handynastiets tid ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Referanser. Anping MS «Nordlys» (1951). MS «Nordlys» (kallesignal LAHB) var et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert rederiet Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) 12. mai 1951. Skipet var byggnummer 91 ved Aalborg Værft i Danmark, og kostet 8,5 millioner kroner. MS «Nordlys» seilte i fast rotasjon som hurtigrute i perioden 1951 til 1983, bare avbrutt av verkstedopphold. Historie. I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigrute-flåten ble startet, og MS «Nordlys» var det femte nybygget etter krigen. Det var det første hurtigruteskipet som ble bygget ved Aalborg Værft i Danmark (de såkalte Ålborg-skipene). MS «Nordlys» var utseendemessig svært lik de to andre Ålborg-skipene MS «Håkon Jarl» og MS «Polarlys». I hurtigruten. Etter at skipet ble overlevert 12. mai 1951 la hun ut på en ekstratur til Oslo med 150 innbydte gjester. 15. mai var hun i Oslo, og Det Bergenske Dampskibsselskab holdt middagselskap ombord for Kong Håkon, Kronprins Olav og regjeringen. 17. mai ankom hun for første gang hjemmehavnen Bergen. 20. mai 1951 ble skipet satt inn i hurtigrutetrafikk mellom Bergen og Kirkenes. MS «Nordlys» skulle seile for BDS i 27 år uten alvorlige uhell eller hendelser. 20. juli 1960 rant «Nordlys» på Haugesund Dampskibsselskabs lokalrutebåt «Tonjer» ved kai i Bergen uten større skade. I 1979 besluttet Det Bergenske Dampskibsselskab å selge sine 4 hurtigruteskip til Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS). MS «Nordlys» fikk med dette nye skorsteinsfarger (en bred hvit stripe med smale røde striper over og under) og Tromsø som hjemmehavn. Men hun beholdt navnet og stjernen i baugen som alle BDS sine skip hadde. 30. mars 1982 på nordgående grunnstøtte hun på Vetagjøgraskjæret ved Fedje med bunnskade og lekkasje som resultat. Skipet ble slept til Mjellem & Karlsen Verft i Bergen for reparasjon. 8. juni samme år var reparasjonen utført, og MS «Nordlys» reurnerte til hurtigrutetrafikk igjen. 23. februar 1983 ankom MS «Nordlys» Bergen etter sin siste rundtur i hurtigruten. Etter hurtigrute-karrieren. I mai 1983 ble skipet solgt til Johannes Klovning i Haugesund. Skipet seilte til Stavanger og fungerte som losjiskip under snuoperasjonen av boligplattformen Alexander Kielland. I november 1983 ble hun solgt til Torkel Alendal, og senere overført til partrederiet Alendal i Haugesund. I mars 1984 ble skipet videresolgt til AS Preco i Oslo. I april 1988, mens hun lå ved Sarpsborg mekaniske verksted i Greåker for ombygging, brøt det ut brann ombord. Skipet ble etter dette kondemnert og solgt til Spania for opphugging, men sank under slep til Bilbao 31. mai 1988, vest av den nederlandske øya Texel. Skipet. Ved levering var MS «Nordlys»' tonnasje 2 162 bruttoregistertonn, 1 113 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 550 dødvekttonn. Lasterommene lå forut, og lasting og lossing foregikk med to skipskraner med henholdsvis 3 tonns og 5 tonns løftekapasitet. Kjølerommenes volum var totalt 688 m³. Hovedmotoren var en åttesylindret Burmeister & Wain totakts dieselmotor med ytelse 2 950 hk, noe som ga en marsjfart på 15,5 knop. Skipet hadde opprinnelig to passasjerklasser. 1. plass (1. klasse) lugarer og salonger lå midtskips, mens 2. plass lå akter. Totalt var det 186 køyeplasser ombord, og skipet var sertifisert for 450 passasjerer i kystfart. Mannskapslugarene og postkontoret lå på A-dekk forut. Yanling (Zhuzhou). Yanling (kinesisk: 炎陵县; pinyin: "Yánlíng Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhuzhou. Kulturminner. Yandi-mausoleet (炎帝陵, "Yan di ling") ble i 1996 oppført i Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Yanling Xuchang (Xuchang). Xuchang (kinesisk: 许昌县; pinyin: "Xǔchāng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xuchang. Eksterne lenker. Xuchang, xian Xin (Xinyang). Xin (kinesisk: 新县; pinyin: "Xīn Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinyang. Kulturminner. To gamle kommunistiske militære hovedkvarterer fra den kinesiske borgerkrig ("E-Yu-Wan geming genjudi jiudi", 鄂豫皖革命根据地旧址 – for Hubei-Henan-Anhui-fronten) og hovedkvarteret for den 25. armé av Den kinesiske røde armé for bøndene og arbeiderne ("Zhongguo gong-nong hongjun di-ershiwu jun silingbu jiuzhi", 中国工农红军第二十五军司令部旧址) fra 1933 er blitt oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. De er besøksmål for såkalt rød turisme. Eksterne lenker. Xin Chun'an. Chun'an (kinesisk: 淳安县; pinyin: "Chún'ān Xiàn") er et fylke i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Det tilhører den subprovinsielle by Hangzhou. Eksterne lenker. Chunan Zhijin. Zhijin (kinesisk: 织金县; pinyin: "Zhījīn Xiàn") er et fylke i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt prefekturet Bijie. Kulturminner. Zhijins gamle arkitektur ("Zhijin gu jianzhuqun", 织金古建筑群) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Zhijin Nayong. Nayong (kinesisk: 纳雍县; pinyin: "Nàyōng Xiàn") er et fylke i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt prefekturet Bijie. Eksterne lenker. Nayong Hezhang. Hezhang (kinesisk: 赫章县; pinyin: "Hèzhāng Xiàn") er et fylke i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt prefekturet Bijie. Kulturminner. Det arkeologiske funnstedet i Kele ("Kele yizhi", 可樂遺址), med graver fra kongeriket Yelang (i han-epoken), ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 326 løper gjennom området. Den begynner i Xiushan i Chongqing og går mot provinsen Guizhou, og ender i Hekou i Yunnan, ved grensen til Vietnam og den vietnamesiske byen Lao Cai. Eksterne lenker. Hezhang Xi (Xinyang). Xi (kinesisk: 息县; pinyin: "Xī Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinyang. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Eksterne lenker. Xi Huaibin. Huaibin (kinesisk: 淮滨县; pinyin: "Huáibīn Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinyang. Samferdsel. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou, Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Referanser. Huaibin Luoshan. Luoshan (kinesisk: 罗山县; pinyin: "Luóshān Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinyang. Kulturminner. Den 25. armes startpunkt for den lange marsjen ("Hong ershiwu jun changzheng chufa di", 红二十五军长征出发地) står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Luoshan Yuanyang (Xinxiang). Yuanyang (kinesisk: 原阳县; pinyin: "Yuányáng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinxiang. Eksterne lenker. Yuanyang Mexicos uavhengighetskrig. Mexicos uavhengighetskrig var en av de lengste krigene i Latin-Amerika. Ny-Spania hadde vært underlagt Spania i omtrent 300 år, og krigen begynte med et opprør mot de spanske koloniherrene. Krigen varte fra den 16. september 1810 til den 27. september 1821 og førte til at Mexico ble til en selvstendig stat. Uavhengighetskrigen ble avløst av interne konflikter som ikke var mindre blodig, mellom rojalister og selvstendighetstilhengere fram til 1821. Det spanske imperiet i slutten aksepterte Mexicos selvstendighet etter en spansk ekspedisjonstyrke var beseiret i september 1829. Etter elleve år med krig var store deler av Mexico i ruiner i 1821, ut av befolkningen på 5,8 millioner var mellom 250 000 og 500 000 drepte. Bakgrunn. I 1767 ble de innflytelsesrike jesuittene utvist fra det spanske rike, noe som sterkt preget kolonien. Jesuittene hadde lånt ut penger til kjøpmenn og jordeiere, og den påfølgende gjeldsinndrivelsen var smertelig for store deler av befolkningen. Motsetningsforholdet mellom «criollos» og «peninsulares», sammen med generell misnøye, skattetrykk og til sist Napoleons inntog i Spania, utløste krigen. Kampene. Oppdagelsen av en sammensvergelse i flere byer i "Bajío"-området førte til at presten Miguel Hidalgo i sin "grito de la independencia" i kirken i Dolores Hidalgo erklærte Spania krig, og fikk med seg store menneskemengder. En hær på 80 000 mann gjorde etterhvert store landevinninger og erobret alle byene i den rike, vestre delen av landet. Avgjørelsen om ikke å ta Mexico by i 1811 var imidlertid skjebnesvanger, og snart slo de spanske regjeringsstyrkene tilbake og erobret de fleste byene. I den opprørske byen Guanajuato trakk spanjolene lodd om hvem av byens borgere som skulle tortureres og henrettes. Miguel Hidalgo og en rekke opprørsledere ble drept, og hodene ble utstilt til skrekk og advarsel. Motstandskampen fortsatte imidlertid i avsidesliggende områder, og i 1813 møttes en riksforsamling i byen Chilpancingo i Guerrero for å bli enige om en grunnlov for den framtidige staten. Her ble blant annet kravet om opphevelse av slaveriet fremmet. Den nye lederen for motstanden var Jose Maria Morelos y Pavon, som ble skutt i Ecatepec i 1815. Avgjørelsen. Omslaget kom endelig da den spansktro generalene Vicente Guerrero skiftet side, og dermed framtvang en spansk evakuering i 1821. Yu (Zhangjiakou). Yu (kinesisk: 蔚县; pinyin: "Yù Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhangjiakou. Kulturminner. På listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina er oppført Yuhuangpaviljongen i Yuzhou ("Yuzhou yuhuang ge", 蔚州玉皇阁), Daiwangchengfunnstedet ("Daiwangcheng yizhi", 代王城遗址) fra Vår- og høstannalenes tid til Handynastiets tid, Nan'antempelets pagode ("Nan'an si ta", 南安寺塔), Shijiatempelet ("Shijia si", 释迦寺), Xiguborgen ("Xigu bao", 西古堡), Huayantempelet i Nuanquan ("Nuanquan Huayan si", 暖泉华严寺), Zhenwutempelet ("Zhenwu miao", 真武庙), prisreguleringskornlageret i Yu ("Changpingcang", 常平仓) og Linyantempelet i Yuzhou ("Yuzhou Lingyan si", 蔚州灵岩寺). Eksterne lenker. Yu Shangyi. Shangyi (kinesisk: 尚义县; pinyin: "Shàngyì Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhangjiakou. Kulturminner. Tuchengzi-byen ("Tuchengzi chengyi", 土城子城址) fra Nord- og sørdynastienes tid ble i 2006 tilføyd Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Shangyi Xinhe. Xinhe (kinesisk: 新河县; pinyin: "Xīnhé Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xingtai. Samferdsel. Kinas riksvei 308 løper gjennom området. Den begynner i Qingdao i Shandong og fører via Jinan til Shijiazhuang i Hebei. Eksterne lenker. Xinhe Baixiang. Baixiang (kinesisk: 柏乡县; pinyin: "Bǎixiāng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xingtai. Referanser. Baixiang Yutian (Tangshan). Yutian (kinesisk: 玉田县; pinyin: "Yùtián Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Tangshan. Kulturminner. Jingguang-tempelet ("Jingguang si", 净觉寺) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 102 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og fører gjennom provinsene Hebei, Liaoning, Jilin og Heilongjiang. Den er innom byene Qinhuangdao, Shenyang og Changchun underveis til Harbin. Eksterne lenker. Yutian Tanghai. Tanghai (kinesisk: 唐海县; pinyin: "Tánghǎi Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Tangshan. Eksterne lenker. Tanghai Luan (Tangshan). Luan (kinesisk: 滦县; pinyin: "Luán Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Tangshan. Samferdsel. Luan er stoppested på den viktige jernbanelinen Jinghabanen som løper fra Beijing til Harbin via blant annet Tianjin, Tangshan, Shenyang og Changchun. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo,Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Eksterne lenker. Luan Zanhuang. Zanhuang (kinesisk: 赞皇县; pinyin: "Zànhuáng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Shijiazhuang. Kulturminner. Zhipingtempelets pagode ("Zhiping si shi ta", 治平寺石塔) ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Zanhuang Jing (Xuancheng). Jing (kinesisk: 泾县; pinyin: "Jīng Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xuancheng. Kulturminner. Det tidligere hovedkvarter for den nye fjerde armé (新四军军部旧址, "Xīnsìjūn jūnbù jiùzhǐ"), Shuixi-dobbelpagodene (水西双塔, "Shuǐxī shuāng tǎ"), den gamle arkitektur i Chaji (查济古建筑群, "Chájì gǔ jiànzhùqún") og den gamle arkitektur i landsbyen Huangtiancun (黄田村古建筑群, "Huángtiáncūn gǔ jiànzhùqún") er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Xuanpapir. Det edle kinesiske kalligrafi- og maleripapiret xuanpapir har sitt opphav i fylket Jing. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Eksterne lenker. Jing Jing (Hengshui). Jing (kinesisk: 景县; pinyin: "Jǐng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Hengshui. Kulturminner. Familien Fengs graver ("Fengshi muqun", 封氏墓群) fra Det nordlige Wei-dynastis til Suidynastiets tid, Sarirastupaen i Kaifutempelet ("Kaifu si sheli ta", 开福寺舍利塔) og familien Gaos graver fra Der nordlige Qi-dynastiets tid ("Bei Qi Gao shi muqun", 北齐高氏墓群) er oppførte på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Jing Gu'an. Gu'an (kinesisk: 固安县; pinyin: "Gù'ān Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Langfang. Jernbane. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou, Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Vei. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Referanser. Guan Shangcheng (Xinyang). Shangcheng (kinesisk: 商城县; pinyin: "Shāngchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinyang. Eksterne lenker. Shangcheng Xi (Linfen). Xi (kinesisk: 隰县; pinyin: "Xí Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Linfen. Kulturminner. Tusen-Buddha-klosteret ("Qianfo an", 千佛庵) fra Ming-dynastiets tid ble i 1996 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Eksterne lenker. Xi Finnifisering. Finnifisering vil si å endre sitt navn fra andre språk (oftest svensk) til finsk. I den finske nasjonalromantikkens og selvstendighetskampens tid, fra ca 1880 til 1910, var det mange finner som endret navnene sine. Mange av de svenske navnene var opprinnelig finske navn som var blitt "for-svensket" i løpet av den svenske tiden i Finland (1249–1809), da svenskspråklighet var nødvendig både innen handel og embetsverk. På 1700-tallet opplevde mange finske soldater at deres opprinnelige navn ble forkortet av svenske militære overordnede. Disse kortformene (Törn, Malm og Brun) ble senere finnifisert tilbake til Törni og Malmi. Et skillemerke i finnifiseringens historie var etthundreårsjubileet til den finske filosofen og statsmannen Johan Vilhelm Snellman i 1906, på et tidspunkt da de russiske myndighetene utøvet et påtagelig russifiseringspåtrykk i Finland. Forfatteren Johannes Linnankoski oppmuntret finnene til å erstatte sine svenskklingende navn på Snellmans fødselsdag 12. mai. Det er anslått at ca 70 000 finner endret sine navn i løpet av 1906 og 1907. Cecilie Winger. Cecilie Winger (født 19. januar 1964) er en norsk forfatter, forlagsredaktør, litteraturkritiker og oversetter. Cecilie Winger er utdannet cand. philol. med hovedfag i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, 1990. Hun bor på Grünerløkka i Oslo. Winger ble valgt til leder i Norsk oversetterforening 20. mars 2010. Rob-Vel. François Robert Velter (født 19. februar 1909 i Paris, død 27. april 1991 i Saint-Malo), bedre kjent under psevdonymet "Rob-Vel", var en kjent fransk tegneserietegner. Han er best kjent for å ha skapt karakteren Sprint i 1938. Rob-Vel skapte hovedfiguren Sprint og ekornet Spip, mens andre figurer blei tilføyd av hans etterfølgere. Et utvalg av Rob-Vels Sprint-striper blei utgitt på norsk i 2009. Biografi. I likhet med Sprint starta Velter sin karrierre som heisoperatør ved London Ritz Charlton. Seinere fikk han hyre som steward på "RMS Majestic", som kryssa Atlanterhavet. Velter har seinere fortalt at også denne erfaringen var nyttig når han seinere skapte Sprint-karakteren. På en av reisene til USA traff Velter på den amerikanske tegneseriestegneren Martin Branner. Velter mønstra av skipet og jobba i perioden 1934-1936 som Branners assistent. Tilbake i Frankrike fikk Velter solgt sin egen avisstripe "Monsieur Subito". Året etter fikk han publisert "Les Aventures de Toto", en annen av seriene hans. Velters store gjennombrudd kom imidlertid da forleggeren Jean Dupuis ga Velter i oppdrag å utvikle tittelserien til Dupuis-forlagets nye ukentlige tegneserieblad "Le Journal de Spirou". Velter tok utgangspunkt i noen pikkolo-tegninger han hadde tegna ombord på skipene over Atlanterhavet. Første nummer av det nye bladet kom den 21. april 1938. Bladet inneholdt i tillegg til hovedserien, som på norsk flere tiår etterpå skulle bli kjent som "Sprint", også andre serier, til og begynne med primært av amerikansk opprinnelse. Den første Sprint-historien fikk navnet "Groom au Moustic–hôtel" ("Pikkolo ved Hotel Moskito"). Sprint var til å begynne med en ensidersserie, men blei allerede i oktober 1938 forandra til en fortsettelsesserie. Den første fortsettelsesserien fikk tittelen "L’héritage" ("Arven"), men har ingenting å gjøre med den seinere Franquin-historien med samme navn. Den 8. juni 1939 introduserte Rob-Vel Sprints uadskillelige kompanjong, ekornet Spip. "Spirou" er forøvrig et vallonsk ord som betyr "ekorn". Annen verdenskrig medførte flere problemer også for serietegnere, og i perioder mellom 1940–41 gjorde Joseph Gillain (Jijé) sine første jobber som vikartegner for Sprint, da den tyske okkupasjonen i Frankrike tidvis gjorde det umulig å sende tegneserier til Brussel. I 1942 blei Rob-Vel krigsfange, noe som medførte at hans kone Blanche Dumoulien måtte fullføre stripene under navnet Davine. Erfaren som medvirkende til seriens manus og dialog siden begynnelsen, gjennomførte hun dette, men i 1943 blei vanskelighetene så store at de valgte å selge rettighetene til forleggeren, Dupuis. Med dette blei Jijé ansatt som fast tegner av Sprint. Etter krigen publiserte Velter en rekke serier, blant annet "Le Père Pictou", "Les Tribulations du Chien Petto", "Bibor et Tribar" og "M. Subito", men ingen av disse oppnådde den breie populariteten som Sprint. 30 Days of Night (film). 30 Days of Night er en amerikansk skrekkfilm fra 2007 basert på en mini-bokserie av samme navn. Filmen hadde premiere i USA 19. oktober 2007, og 1. november i Storbritannia. Den ble regissert av David Slade og produsert av Sam Raimi og Ted Adams. Filmen har aldersgrense 15 år i Norge. Handling. En by i Alaska blir mørkelagt for 30 dager. Etter hvert viser seg at vampyrer kommer inn i byen og begynner å drepe menneskene som lever der. En gruppe med mennesker klarer å finne seg et skjul og skal prøve å overleve 30 dager. Pip Pyle. Phillip «Pip» Pyle (født 4. april 1950 i Sawbridgeworth i Hertfordshire, død 28. august 2006 i Paris, Frankrike) er en tidligere trommeslager kjent for sin deltakelse i progrockgrupper som Hatfield and the North, National Health og Gong med flere. Biografi. Pyles musikalske karriere startet i 1966 da han og barndomsvennen Phil Miller samt Phils bror Steve Miller grunnla bandet "Bruno's Blues Band", som kort tid etterpå ble til Delivery. Han forlot bandet i 1970 etter en krangel med sangeren Carol Grimes og spilte deretter sporadisk i bluesbandene Chicken Shack og Khan. I 1971 fikk Pyle et tilbud av Robert Wyatt (fra Soft Machine) om å spille for han på et spor på Daevid Allens soloutgivelse "Banana Moon". Etter denne innspillingen ble Pyle med Allen videre til Gong hvor han var medlem av bandet i rundt åtte måneder og deltok på studioutgivelsene "Camembert Electrique" og "Continental Circus" (begge utgitt i 1971). Pyle ble erstattet av Laurie Allan, men ble igjen medlem av bandet i en periode på 1990-tallet. I 1972 arbeidet Pyle med sangeren Paul Jones (fra Manfred Mann) før han grunnla Hatfield and the North sammen med brødrene Miller. Steve Miller ble erstattet kort tid etter, og den endelige besteningen endte opp med Pyle, Phil Miller, Richard Sinclair (fra Caravan) og Dave Stewart. Debututgivelsen "Hatfield and the North" kom ut i 1974, mens oppfølgeren "The Rotters' Club" kom ut året etter. Begge disse hadde også låter som Pyle skrev tekst til, i tillegg til trommespill. Etter denne perioden dro Pip Pyle videre til National Health samt andre bandprosjekter som Soft Heap (med Hugh Hopper, Elton Dean og Alan Gowen). Han deltok for øvrig også på "Neil's Heavy Concept Album" (fra 1984), som var en spin-off fra fjernsynsserien "The Young Ones" hvor også Dave Stewart var involvert. I 1984 møtte Pyle Sophia Domancich som han fikk et langvarig forhold til. Han startet i denne perioden også sitt eget band kalt "Pip Pyle's Equip'Out", som også inkluderte Domancich og som gav ut utgivelsene "Equip'Out", "Up!" and "Instants". Pyle gav ut sin første soloutgivelse i 1998 kalt "Seven Year Itch", og som inkluderte en rekke fremstående musikere som Phil Miller, David Sinclair, Dave Stewart, Elton Dean, Hugh Hopper, Jakko Jakszyk, Barbara Gaskin, John Greaves, François Ovide, Fred T. Baker, Paul Rogers, Lydia Domancich og Didier Malherbe. Pyle spilte også trommer i In Cahoots mellom 1982 til 2001, og var med på utgivelsene "Cutting Both Ways", "Split Seconds", "Live 86-89", "Live in Japan", "Recent Discoveries", "Parallel" and "Out of the Blue". I 2005 gikk han sammen med Phil Miller og Richard Sinclair for en rekke turnekonserter med Hatfield and the North, som brakte dem rundt i Europa, Japan og USA. Han spilte sin siste konsert i Nederland to dager før sin død i Paris. Fabio Duarte. Fabio Andres Duarte Arevalo (født 11. juni 1986) er en colombiansk landeveissyklist. Han sykler for Colombia-Coldeportes. Han ble U23-verdensmester i landeveisritt under VM i landeveissykling 2008. Mentor Medier. Mentor Medier er et norsk mediekonsern etablert i 1998. Selskapet het fram til 26. september 2008 "Mediehuset Vårt Land", og fra august 2009 tok selskapet navnet til sitt datterselskap, "Mentor Medier", som fikk det nye navnet Ad Fontes Medier. Mentor Medier eier og gir ut dagsavisa Vårt Land, samt har en eierandel på 66 prosent i Dagsavisen. Ut over dette eier selskapet Sunnmørsavisene AS (90,1 prosent) som igjen eier Sulaposten og Lokal Nytt. Mentor Medier eier 60 prosent av aksjene i Ad Fontes Medier som eier og gir ut TV-Guiden Programbladet, Gründer, Ny Tid, Ukeavisen Ledelse, Økonomisk Rapport og Le Monde diplomatique. Konsernet hadde i 2006 en omsetning på 215 mill. NOK og et overskudd før skatt på 15 mill NOK. Siste tilskudd til Mentor Medier kom 26. september 2008 da konsernet kjøpte 66 prosent av aksjene i Dagsavisen fra Stiftelsen Dagsavisen. Navnet «Mediehuset Vårt Land» ble endret til «Mediehuset» i forbindelse med aksjekjøpet i Dagsavisen, etter en fullmakt som ble gitt av generalforsamlingen tidligere i 2008. Som en del av transaksjonen kjøper Dagsavisen 6,6 prosent av aksjene i Mediehuset. Hasim Rahman. Hasim "The Rock" Sharif Rahman (født 7. november, 1972), er en amerikansk tungvektsbokser fra Baltimore. Han begynte å bokse i gammel alder, 20 år. I Baltimore overlevde han å bli skutt av narkolangere. Senere kolliderte han i en bilulykke men kom fra ulykken uten varig men, men med ett arr på venstre kinn. Etter å ha bare gått 10 amatørkamper debuterte han som profesjonell tungvekter i 1994. Karrieren skjøt rett til himmels og allerede i 1998 var han ranket som topp 5 i verden. Det første tapet kom imidlertid mot David Tua i 1999. Etter å ha ledet kampen på poeng ble han slått av ett slag etter at runden ble avsluttet. Ifølge reglementet skal man da ha rett til 5 minutters hvile. Dette fikk han ikke innvilget og da runde 10 begynte var det en ustø Rahman som tok i mot mange slag før dommeren stoppen kampen. Året etter tapte han mot russeren Oleg Maskaev på knockout etter å ha ledet på poeng. Etter dette tapet var ikke Rahman lenger ranket som blant de 10 beste i verden. Etter å ha slått Corrie Sanders i Mai 2000, fikk han imidlertid sin livs mulighet og tittelkamp mot Lennox Lewis ubestridt verdensmester. Oddsen på Rahman seier var 1-20. Kampen fant sted i Brakpan i Sør Afrika i April 2001. Kampen var jevnere enn alle trodde og Rahman traff med flere slag iløpet av kampen. I 5 runde fikk Rahman stjernetreff og dundret Lewis i gulvet foran ett sjokkert publikum. Lennox Lewis ble brutalt knocket ut og Hasim Rahman ble stjerne over natten. Rahman inngikk umiddelbart samarbeid med promotoren Don King som hadde planene klare. Han ville forsvare tittelen mot dansken Brian Nielsen i Kina. Ett tittelforsvar mot Mike Tyson var også aktuelt. Lewis saksøkte Rahman for å få returkamp og vant frem. Returkampen skulle gå i Las Vegas i November 2001. I en direktesendt debatt mellom de to før kampen røk de to i tottene på hverandre da Rahman betvilte Lewis seksuelle legning. Lewis knocket Rahman i 4 runde i en underholdende kamp. I 2002 var det ny storkamp for Rahman mot evigunge Evander Holyfield. Etter å ha blitt skallet i 7 runde ble kampen stoppet og Holyfield vant en splittet poengseier. Året etter var det duket for returkamp mot David Tua en kamp som endte uavgjort på poeng etter 12 runder. Etter kampen gjorde han ett byks på rankinglistene og var klar for tittelkamp mot ukraineren Vitali Klitschko i 2005. Etter å ha blitt utsatt flere ganger pga skade hos Klitschko ble Rahman WBC mester uten kamp. Tittelen tapte han igjen i returkamp mot Oleg Maskaev på teknisk knockout i 12 runde. Siden har Rahman bokset flere kamper,lagt opp og gjort comebeck. Rahman er klar for ny tittelkamp i desember 2008 mot verdesnmester Wladimir Klitschko i Tyskland. Hasim Rahman er kjent for sine store slagkraft og en god rett venstre. Mange hevder at amerikaneren har oppnådd mer enn noen annen som har begynt karrieren så sent. Estádio Dr. Magalhães Pessoa. Estádio Dr. Magalhães Pessoa er et fotballstadion i Leiria i Portugal, som ble bygget foran EM i fotball 2004. Stadionet er i dag hjemmebanen til fotballklubben UD Leiria, og ble designet av Tomás Taveira. Stadionet huset den portugisiske Supercupfinalen i 2006, der FC Porto vant over Vitória Setúbal. Undet fotball-EM i 2004 ble s kamper mot og i gruppe B spilt på stadionet. Magalhaes Pessoa Høvik skole (Bærum). Høvik skole er en barneskole i Bærum kommune, den ligger plassert i et villaområde på Øvre Høvik. Skolen ble grunnlagt i 1897 og har siden vært bygget ut en rekke ganger, sist i 1999. Skolen har ca 470 elever i 1. til 7. trinn. Rektor er Christian Håve (2008). Skolen skal snart utvides igjen Bergen Kunstmuseums Venner. Bergen Kunstmuseums Venner er en forening stiftet 29. oktober 1908 med formål å bidra ved innkjøp av god kunst til daværende Bergen Bys Billedgalleri. Det var da 137 medlemmer som hadde betalt kontingent kr. 2,- eller livsvarig medlemskap for kr. 30,-. Medlemstallet er pr. høsten 2008 passert 1300. Leder i jubileumsåret er Anne G. Thomassen. Første kvinnelige styremedlem tiltrådte i 1932, mens 2008-styret består av i alt 5 kvinner og 2 menn. Bakgrunnen var at museet etterhvert var kommet i etterskudd med innkjøp av nyere norsk kunst – mest på grunn av manglende offentlige midler. Tanken var at en ved å konsentrere kreftene via en forening, lettere ville kunne arbeide planmessig for vekst og utvikling. Kontakten til mesener i Bergens næringsliv kunne også forventes å bli bedre. Navnet ble i innbydelsen foreslått til: «Foreningen til Bergen Bys Billedgalleris Fremme». Dette ble allerede ved stiftelsen endret til «Foreningen til Billedgalleriets Forøkelse» – senere «Foreningen til Billedgalleriets Fremme». Senere moderniseringer ga «Billedgalleriets Venner», som fra 2003 av fikk sitt nåværende navn etter at billedgalleriet ble kunstmuseum med etterhvert tre bygninger til disposisjon. § 6. i vedtektene lyder fortsatt: «Intet kunstverk kan innkjøpes uten at Billedgalleriets bestyrer (nå endret til «Kunstmuseets leder») er enig i kjøbet.» Tradisjonelt har derfor museets leder satt i innkjøpskomiteen, noe også Audun Eckhoff som avdelingsleder for kunstmuseet har gjort fra 2002 av. Sammen med glade givere har vennene til nå stått for innkjøp og overrekkelse av 131 verker (2008) Lars Hertervig, Peder Balke, J.C. Dahl, Nikolai Astrup, Per Deberitz, Jean Heiberg, Per Krohg, Chr. Krohg, Henrik Lund, Arne Kavli, Hans Jacob Meyer, Bernt Tunold, Gerda Knudsen, Harriet Backer, Synnøve Anker Aurdal, Gunnar S. Gundersen. Av utenlandsk kunst og kunstnere kan nevnes Paul Cezanne (10 tegninger), ett russisk ikon fra ca 1450-tallet, Sigurdjón Olafsson, Jean Dubosque og Anna-Eva Bergmann som også var kunstneren (posthumt) bak årets gave til museet (to store bilder). MS «Vesterålen». MS «Vesterålen» (kallesignal LLZY) er et hurtigruteskip eid av Hurtigruten ASA som ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) i februar 1983. Skipet var byggnummer 101 ved Kaarbøs mekaniske verksted i Harstad, og kostet 158 millioner kroner. Siden overleveringen har MS «Vesterålen» gått i fast rotasjon i hurtigruten, og er det eneste gjenværende skipet av den såkalte mellomgenerasjonen som fremdeles er i hurtigrutetrafikk (de to andre var MS «Narvik» og MS «Midnatsol»). Historie. Etter flere års diskusjoner og tautrekking mellom samferdselsdepartementet og hurtigruterederiene, ble det i november 1980 kontrahert tre nye hurtigruteskip. Skipene ville bli nærmest identiske i utseende og innredning, og er senere blitt kalt mellomgenerasjonsskipene. Konsesjonene på de tre skipene gikk til rederiene Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS), Ofotens Dampskibsselskab (ODS) og Vesteraalens Dampskibsselskab. VDS kontraherte sitt skip ved Kaarbø mekaniske verksted i Harstad, og 18. september 1982 ble skipet sjøsatt, og ble 16. februar 1983 døpt MS «Vesterålen» av Elsie Kobro. Navnet har stolte tradisjoner i hurtigrutesammenheng; forløperne var det aller første hurtigruteskipet DS «Vesteraalen» fra 1891 og MS «Vesterålen» fra 1950. I hurtigruten. MS «Vesterålen» med den påbygde aktre lugarmodulen Den 17. februar ble MS «Vesterålen» satt inn i hurtigrutetrafikk, og erstattet sin navnesøster fra 1950. 1. januar 1988 fusjonerte Ofotens Dampskibsselskab (ODS) med Vesteraalens Dampskibsselskab og dannet selskapet Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS). Skipet fikk ny skorsteinsdekor og hjemmehavn (Narvik), men beholdt navnet. MS «Vesterålen» hadde et par motorhavarier i mars og mai 1988. 25. mai samme år grunnstøtte hun i Harstad. Da mellomgenerasjonsskipene ble prosjektert, var det lagt stor vekt på godsbefordring, og skipene hadde et åpent lastedekk og kran på akterskipet. Designet tillot frakt av containere, men det gikk på bekostning av arealet tilgjengelig for passasjerer. Allerede sommeren 1983 ble det klart at skipet hadde for liten passasjerkapasitet, og i 1987 ble det inngått avtale med "Motorenwerk Bremerhaven" i Tyskland om ombygging av skipet. I oktober 1988 ble MS «Vesterålen» ombygd med en prefabrikkert passasjer-seksjon der lastedekket hadde vært tidligere. Passasjerkapasiteten økte med 140 køyplasser til en kostnad av 45 millioner kroner. 21. november 1988 var MS «Vesterålen» tilbake i hurtigrutetrafikk. I januar/februar 1995 ble hun oppgradert ved Haugesund Mekaniske Verksted AS. I mars 2006 fusjonerte OVDS med Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) og dannet Hurtigruten Group ASA, senere omdøpt Hurtigruten ASA. I likhet med de andre skipene i rederiet fikk MS «Vesterålen» ny skorsteinsdekor. Skipet. Ved levering var MS «Vesterålen»s tonnasje 4 072 bruttoregistertonn, 2 073 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 1 160 dødvekttonn. Etter ombyggingen i 1988 var tonnasjen 6 261 bruttoregistertonn, 2 257 nettoregistertonn, og lasteevnen var 727,5 dødvekttonn. Hovedmotorene er to 16-sylindrede Bergen KVMB-16 dieselmotorer som driver hver sin propell. Oppgitt ytelse er 3 200 hestekrefter for hver motor, 6 400 totalt. MS «Vesterålen» er utstyrt med 2 stk. Brunvoll type SPT-VP sidepropeller i baugen med ytelse 2 x 401 hk. I sin tid i Vesteraalens Dampskibsselskab, hadde skipet et blått felt langs skroget. Etter fusjonen med ODS i 1988 ble dette erstattet med et rødt felt som på de andre nye hurtigruteskipene. MS «Vesterålen» er utstyrt med lasteluke på babord side med heisbare lasteramper. Ved leveringen i 1983 var skipets sertifisert for 410 passasjerer i kystfart, og køyekapasiteten var 179. Etter ombyggingen i 1988 er skipet sertifisert for 560 passasjerer, og har 316 køyeplasser. VM i friidrett 2007 – Lengdehopp damer. Øvelsen Lengdehopp damer ved VM i friidrett 2007 ble avholdt på Nagai Stadium i Osaka, Japan den 27. august (kvalifikasjon) og den 28. august (finalen). Kvalifikasjon. Kvalifikasjonskravet til finalen var 6,75 m og ellers blant de 12 beste lengdene. Referanser. Lengde d Changyuan. Changyuan (kinesisk: 长垣县; pinyin: "Chángyuán Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinxiang. Eksterne lenker. Changyuan Anders Buraas. Anders Buraas (født 26. september 1915, død 7. mai 2010) var en norsk journalist, informasjonssjef og forfatter. Buraas var lenge journalist i Arbeiderbladet, kanskje best kjent som korrespondent i London og i USA, før han ble ansatt i NRK etter andre verdenskrig. Han var SAS første informasjonssjef. I 1954 fikk Buraas den første Narvesenprisen. Buraas var en av de programskapende pionerene i norsk fjernsyn frem til begynnelsen av 1970-årene. Fengqiu. Fengqiu (kinesisk: 封丘县; pinyin: "Fēngqiū Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinxiang. Det gamle Kinas "Pingqiu" (平丘) fylke lå øst i dagens Fengqiu. Eksterne lenker. Fengqiu Yanjin (Xinxiang). Yanjin (kinesisk: 延津县; pinyin: "Yánjīn Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinxiang. Eksterne lenker. Yanjin Yanjin (Zhaotong). Yanjin (rosa) i Zhaotong (gult) Yanjin (kinesisk: 盐津县; pinyin: "Yánjīn Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhaotong. Kulturminner. Yuan Zi-klippeinnskriften ("Yuan Zi tiji moya shike", 袁滋题记摩崖石刻) fra Tangdynastiet ble i 1988 satt på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Yanjin Huojia. Huojia (kinesisk: 获嘉县; pinyin: "Huòjiā Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinxiang. Referanser. Huojia Mianchi. Mianchi (kinesisk: 渑池县; pinyin: "Miǎnchí Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Sanmenxia. Kulturminner. Funnstedet Yangshao ("Yangshao cun yizhi", 仰韶村遗址) som har gitt navn til den neolittiske Yangshaokulturen ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner. Det ble oppdaget i 1921 av den svenske arkeologen Johan Gunnar Andersson (1874–1960). Samferdsel. Kinas riksvei 310 går gjennom området. Denne viktige trafikkåren begynner i Lianyungang i Jiangsu, går vestover og ender i Tianshui i provinsen Gansu. Den går innom større byer som Xuzhou, Shangqiu, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an. Eksterne lenker. Mianchi Sui (Shangqiu). Sui (kinesisk: 睢县; pinyin: "Suī Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Shangqiu. Den gamle hovedstaden til oldtidsstaten Hua befant sted i dette området. Eksterne lenker. Sui Tianquan. Tianquan (kinesisk: 天全县; pinyin: "Tiānquán Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Ya'an. Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Tianquan Jules Lecoutre. Jules Lecoutre (født 24. april 1878) var en fransk turner. Han deltok i det første VM som ble arrangert, i 1903, der han fikk sølv i svingstang bak Joseph Martinez, og 5. plass i mangekamp sammenlagt. Under VM 1911 i Torino var han med på det franske laget som vant sølv i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia. I dette VM-et fikk han også bronse i skranke. Hele seks utøver delte bronsemedaljen med 23,5 poeng, et halvt poeng bak vinneren, Giorgio Zampori fra Italia. Han deltok også i OL i 1900, der han endte på 37. plass sammenlagt med 247 poeng. Jia (Pingdingshan). Jia (kinesisk: 郏县; pinyin: "Jiá Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Pingdingshan. Kulturminner. Anetempelet og gravene til "de tre Su" ("San Su ci he mu", 三苏祠和墓) og konfuciustempelet i fylket Jia ("Jia xian wenmiao", 郏县文庙) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Jia Zhenping (Ankang). Zhenping (kinesisk: 镇坪县; pinyin: "Zhènpíng Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt prefekturet Ankang. Eksterne lenker. Zhenping Yiyang (Luoyang). Yiyang (kinesisk: 宜阳县; pinyin: "Yíyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Luoyang. Elven Luo renner gjennom fylket. Eksterne lenker. Yiyang Xiuwu. Xiuwu (kinesisk: 修武县; pinyin: "Xiūwǔ Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Jiaozuo. Kulturminner. Dangyangyu-brennovnen ("Dangyangyu yaozhi", 当阳峪窑址), Shengguotempelets pagode ("Shengguo si ta", 胜果寺塔) og Baijiatempelets pagode ("Baijia yan si ta", 百家岩寺塔) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Xiuwu Dafang. thumb Dafang (kinesisk: 大方县; pinyin: "Dàfāng Xiàn") er et fylke i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt prefekturet Bijie. Kulturminner. Shexiang-graven ("Shexiang mu", 奢香墓) ble i 1988 oppført på listen over Folkerepublikken Kinas kulturminner. Shexiang var en herskerinne for yifolket. Samferdsel. Kinas riksvei 321 løper gjennom området. Den fører fra Guangzhou i provinsen Guangdong via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Kinas riksvei 326 løper gjennom området. Den begynner i Xiushan i Chongqing og går mot provinsen Guizhou, og ender i Hekou i Yunnan, ved grensen til Vietnam og den vietnamesiske byen Lao Cai. Eksterne lenker. Dafang Chongli. Chongli (kinesisk: 崇礼县; pinyin: "Chónglǐ Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhangjiakou. Eksterne lenker. Chongli Xianghe. Xianghe (kinesisk: 香河县; pinyin: "Xiānghé Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Langfang. Eksterne lenker. Xianghe Dacheng. Dacheng (kinesisk: 大城县; pinyin: "Dàchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Langfang. Eksterne lenker. Dacheng Industritjeneste. Industritjeneste AS er en bedrift som ble etablert i 1966. Per dags dato har bedriften 23 faste arbeidere, og 200 yrkeshemmede arbeidssøkere som går på attføringstiltak, og som av forskjellige grunner ikke klarer å jobbe full tid. Industritjeneste AS er eiet av Justis og Politidepartementet, Arbeids og Inkluderingsdepartementet, Norsk Folkehjelp og Oslo Kommune. Xingtang. Xingtang (kinesisk: 行唐县; pinyin: "Xíngtáng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Shijiazhuang. Eksterne lenker. Xingtang Wuji. Wuji (kinesisk: 无极县; pinyin: "Wújí Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Shijiazhuang. Eksterne lenker. Wuji Luannan. Luannan (kinesisk: 滦南县; pinyin: "Luánnán Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Tangshan. Eksterne lenker. Luannan Xingtai (Xingtai). Xingtai (kinesisk: 邢台县; pinyin: "Xíngtái Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xingtai. Eksterne lenker. Xingtai, xian Yangyuan. Yangyuan (kinesisk: 阳原县; pinyin: "Yángyuán Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhangjiakou. Kulturminner. Steinalderfunnstedetene som går under samlebetegnelsen Nihewan ("Nihewan yizhi qun", 泥河湾遗址群) ble i 2001 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Blant disse funnstedene er Xiaochangliang, der den franske paleontologen og presten Pierre Teilhard de Chardin S.J. gjorde viktig arbeid i 1930-årene. Til fylkets attraksjoner hører dessuten Zaoxitang-varmekilden ("Zaoxitang wenquan", 澡洗塘温泉), Zhenzhu-kilden ("Zhenzhuquan", 珍珠泉) og det buddhistiske Jiufengtempelet ("Jiufeng si", 鹫峰寺). Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Eksterne lenker. Yangyuan Huailai. Utblikk over Jimingyi, en kommune i Huailai Huailai (kinesisk: 怀来县; pinyin: "Huáilái Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhangjiakou. Kulturminner. Poststasjonen i landsbyen Jimingyi ("Jimingyi cheng", 鸡鸣驿城) fra Mingdynastiets tid ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 110 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og passerer gjennom Zhangjiakou, Jining, Hohhot og Baotou til den ender i Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Eksterne lenker. Huailai Bo'ai. Bo'ai (kinesisk: 博爱县; pinyin: "Bó'ài Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Jiaozuo. Kulturminner. Qingtian He-steinrelieffene ("Qingtian He moya", 青天河摩崖) fra Sør- og nord-dynastienes tid og frem til Tangdynastiets tid ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Bo'ai Ye (Pingdingshan). Ye (kinesisk: 叶县; pinyin: "Yè Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Pingdingshan. Kulturminner. Gamlebyen Ye ("Yeyi gucheng", 叶邑故城) og det gamle regjeringssetet for fylket Ye ("Ye xian xianya", 叶县县衙) ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 311 løper gjennom området. Den begynner i Xuzhou, løper gjennom provinsen Anhui og videre inn i Henan der den ender opp i fylket Xixia. Eksterne lenker. Ye Hanyuan. Hanyuan (kinesisk: 汉源县; pinyin: "Hànyuán Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Ya'an. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Eksterne lenker. Hanyuan Yuanyang (Honghe). Tørkende vannbøffeldynger på en husvegg i Yuanyang Yuanyang (kinesisk: 元阳县; pinyin: "Yuányáng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefekturet Honghe. Eksterne lenker. Yuanyang Xinxiang (Xinxiang). Xinxiang (kinesisk: 新乡县; pinyin: "Xīnxiāng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xinxiang. Fylket kan spores tilbake til Suidynastiets tid. Eksterne lenker. Xinxiang Nanle. Nanle (kinesisk: 南乐县; pinyin: "Nánlè Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Puyang. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Eksterne lenker. Nanle Jørgen Niclasen. Jørgen Niclasen (født 17. januar 1969 i Sørvágur) er en færøysk politiker (FF). Han har vært partiformann siden 2. august 2007. Han var fiskeriminister fra 14. desember 1998 til 4. januar 2003 samt utenriksminister og visestatsminister fra 26. september 2008 til 19. januar 2011. Siden 14. november 2011 er han finansminister i Kaj Leo Johannesens andre regjering. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Niclasen har examen artium fra realfagslinjen (matematikk og fysikk) ved Føroya Studentaskúli og HF-skeið fra 1988. Han var direktør i aksjeselskapet N. Niclasen i Sørvágur en periode tidlig i 1990-årene, og senere direktør i fiskeribedriften Tomba 1994–1998 og styremedlem i Atlantic Airways 1990–1991. Han var direktør i handelsbedriften Niclasen 1994–1998 og 2003–2008, og er i dag medeier i selskapet. Politisk arbeid. Niclasen har vært innvalgt på Lagtinget fra Vágar siden 1994, og møtte fast som vararepresentant for Svend Aage Ellefsen 1991–1993, og var da formann i Lagtingets sosial- og helsekomité. Niclasen er fortsatt den yngste som noensinne har møtt på Lagtinget, idet han møtte som vararepresentant allerede som 20-åring i 1989. Etter å ha blitt valgt inn på eget mandat fra 1994, ledet Niclasen rekke lagtingskomiteer før han ble fiskeriminister i Anfinn Kallsbergs første regjering den 14. desember 1998. Niclasen trakk seg den 4. januar 2003, etter å ha mottatt mye kritikk for sin saksbehandling i forbindelse med refinansieringen av to reketrålere. Han var både formann i Lagtingets velferdskomité og Fólkaflokkurins parlamentariske leder 2004–2008. Den 2. august 2007 ble han valgt til partiformann i en kampavstemning mot Bjarni Djurholm. Den 26. september 2008 ble han utenriksminister og visestatsminister. Som utenriksminister startet Niclasen et samarbeid mellom Færøyene og Liberia, hvor Færøyene hjelper til med gjenoppbyggingen av skolesystemet og skolebygg i Liberia, etter den 15 år lange liberiske borgerkrigen. Niclasen har også arbeidet for at Færøyene har fått status som assosiert medlem i UNESCO og observatør i EFTA. Niclasen og Kaj Leo Johannesen uttalte seg begge negativt til Jóannes Eidesgaards forslag om å legge ned Utenriksdepartementet for å spare penger under finanskrisen i 2009, noe som heller ikke ble aktuelt. Den 19. januar 2011 gikk han tilbake til Lagtinget for å bli formann i Lagtingets finanskomité, etter at Anfinn Kallsberg gikk av med pensjon. Noen måneder senere trakk Fólkaflokkurin seg også ut av regjeringen. Etter lagtingsvalget 2011 fant de borgerlige partiene sammen, og den 14. november ble Niclasen finansminister i Kaj Leo Johannesens andre regjering. Blant hovedsakene i den økonomiske politikken for Niclasen har vært innføringen av flat skatt med et bunnfradrag på 65 000 danske kroner fra nyttår i 2012, og at en pensjonsreform settes i verk fra nyttår i 2013. Breg. Breg er en elv i Schwarzwald i delstaten Baden-Württemberg i Tyskland. Bregs utspring er 1 078 moh, seks kilometer fra Furtwangen. Etter 49 kilometer treffer Breg elven Brigach i Donaueschingen og sammen danner de to elvene Donau. Herav kommer uttrykket "Brigach und Breg bringen die Donau zuweg (Brigach og Breg bringer Donau i vei)." Bregs nedslagsfelt er 291,2 km². Kilden ligger 100 meter fra vannskillet Rhinen/Donau og 900 meter fra kilden til Elz som munner ut i Rhinen. Breg er lengre enn Brigach og blir derfor av mange kalt Donaus geografiske utspring. Den offisielle kilden til Donau finnes i Donaueschingen. Baoxing. Baoxing (kinesisk: 宝兴县; pinyin: "Bǎoxīng Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Ya'an. Eksterne lenker. Baoxing Jia (Yulin). Jia (kinesisk: 佳县; pinyin: "Jiā Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Yulin. Kulturminner. Baiyunshantempelet ("Baiyunshan miao", 白云山庙) og Shiluoluoshan-funnstedet ("Shiluoluo shan yizhi", 石摞摞山遗址) er oppførte på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Jia Lushan (Ya'an). Lushan (kinesisk: 芦山县; pinyin: "Lúshān Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Ya'an. Kulturminner. Fan Min-Que og steintavlene (樊敏阙及石刻, "Fán Mǐn què jí shíkè"), Pingxianglou (平襄楼, "Píngxiāng lóu") og Qinglongtempelets hovedhall (芦山青龙寺大殿, "Lúshān qīnglóng sì dàdiàn") står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Lushan Neixiang. Neixiang (kinesisk: 内乡县; pinyin: "Nèixiāng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Nanyang. Kulturminner. Fylkets gamle regjeringssete ("Neixiang xianya", 内乡县衙) ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Eksterne lenker. Neixiang Wuzhi. Wuzhi (kinesisk: 武陟县; pinyin: "Wǔzhì Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Jiaozuo. Kulturminner. I landsbyen Qinchang 秦厂村 i fylket Wuzhi begynner Folkeseierkanalen, det første større byggeprosjektet for irrigasjon foretatt etter grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina. Eksterne lenker. Wuzhi Chicheng. Chicheng (kinesisk: 赤城县; pinyin: "Chìchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhangjiakou. Samferdsel. Kinas riksvei 112, en ringvei som går rundt Beijings byprovins, fører gjennom området. Eksterne lenker. Chicheng Kangbao. Kangbao (kinesisk: 康保县; pinyin: "Kāngbǎo Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhangjiakou. Eksterne lenker. Kangbao Lulong. Lulong (kinesisk: 卢龙县; pinyin: "Lúlóng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Qinhuangdao. Kulturminner. Den store Usnisa vijaya dharani-sutrasøylen ("Da Foding zunsheng tuoluoni jingchuang", 大佛顶尊胜陀罗尼经幢) fra jurtsjen-dynastiets tid er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 102 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og fører gjennom provinsene Hebei, Liaoning, Jilin og Heilongjiang. Den er innom byene Qinhuangdao, Shenyang og Changchun underveis til Harbin. Eksterne lenker. Lulong Jingxing. Fra fjellet Cangyan i fylket Jingxing (2007) Jingxing (kinesisk: 井陉县; pinyin: "Jǐngxíng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Shijiazhuang. Jernbane. Qingdao-Taiyuan høyhastighetstog stanser her på sin vei fra Qingdao til Taiyuan. Vei. Kinas riksvei 307 passerer gjennom området. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Referanser. Jingxing Østerrikes Grand Prix 2003. Østerrikes Grand Prix 2003 var et Formel 1-løp arrangert den 18. mai 2003 på A1 Ring i Østerrike. Det var det sjette løpet i Formel 1-sesongen 2003. Dette var siste gang Østerrikes Grand Prix ble arrangert. Løpet. 2003 Østerrike Lars Erik Flatø. Lars Erik Flatø (født 9. oktober 1964) er en norsk politiker (Ap) og direktør. Han har siden høsten 2008 hatt stillingen som administrerende direktør ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Flatø er utdannet cand. mag med statsvitenskap mellomfag og offentlig rett og sosiologi grunnfag fra Universitetet i Oslo (1993). I 1993-94 var han byrådssekretær for helse- og eldre i Oslo kommune, før han fikk en rådgiverstilling for Arbeiderpartiets stortingsgruppe. I 1995-96 var han kontorsjef ved Ullevål sykehus, og fra 1996 til 1997 politisk rådgiver i Helsedepartementet. Han var deretter helse- og sosialdirektør i Akershus fylkeskommune, før han i 2000 ble statssekretær for helseminister Tore Tønne. Sammen med Tønne var Flatø med på å drive igjennom helsereformen. Flatø gikk av som statssekretær i 2001. Fra 2002 til 2004 var han sykehusdirektør ved Lovisenberg, og i 2005 var han stabssjef ved statsministerens kontor under Jens Stoltenberg. Etter et år ved statsministerens kontor gikk Flatø over til å bli direktør for samfunnspolitisk avdeling i arbeidsgiverforeningen NAVO (det som senere ble Spekter), noe han var før han gikk tilbake til direktørjobben ved Lovisenberg. Flatø har også hatt en lang rekke valgte politiske verv. Han var blant annet leder for Akershus AUF fra 1987 til 1988, nestleder i Sogn bydelsutvalg fra 1992 til 1993 og medlem i Oslo Bystyre fra 1995 til 1999. Pr. 2008 er han leder for Østensjø Arbeiderparti, noe han har vært siden 2003. Zhengding. Inngangen til klosteret Linji i Zhengding Zhengding (kinesisk: 正定县; pinyin: "Zhèngdìng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Shijiazhuang. Historie. Zhengding har vært et viktig religiøst senter i mer enn tusen år, fra senest Sui-dynastiets tid og til og med Qing-dynastiets tid. Her ble en viktig skole innen Chanbuddhismen grunnlagt. De fleste religiøse bygninger har store skader; ofte ser man bare isolerte rester. Ett av unntakene er Longxingklosteret, et kompleks som er bevart på det nærmeste intakt fra gammel tid. Dessuten står fortsatt byens fire berømte pagoder, hver i egen arkitektonisk stil. Luftfart. Shijiazhuang Zhengding internasjonale lufthavn ligger i fylket. Det er provinsens senter for lufttransport. Jernbane. Jingguangbanen, som er toglinjen mellom Beijing i nord og Guangzhou i sør, har stoppested her. Denne sterkt trafikkerte jernbanelinjen er også innom blant annet Baoding, Shijiazhuang, Handan, Anyang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Shaoguan. Vei. Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong), og er på sin vei innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Eksterne lenker. Zhengding Luancheng. Luancheng (kinesisk: 栾城县; pinyin: "Luánchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Shijiazhuang. Samferdsel. Kinas riksvei 308 løper gjennom området. Den begynner i Qingdao i Shandong og fører via Jinan til Shijiazhuang i Hebei. Eksterne lenker. Luancheng Shimian. Shimian (kinesisk: 石棉县; pinyin: "Shímián Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Ya'an. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Eksterne lenker. Shimian UDBA. UDBA, Uprava Državne Bezbednosti, serbisk kyrillisk УДБА, Управа државне безбедности, var sikkerhetspolitiet (eller det hemmelige politiet) til Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, og var i virksomhet fra 1946 til 1991. Det er hevdet at UDBA var ansvarlig for fjerningen av tallrike fiender innenfor de ulike statene i Jugoslavia og internasjonalt, anslagsvis rundt 200 henrettelser og bortførelser. Henrettelser varierte fra krigsforbrytere som Vjekoslav Maks Luburić og Ante Pavelić i Spania og Argentina til kroatiske eksilpolitikere som Bruno Bušić 16. oktober 1978 i Paris. Lushan (Pingdingshan). Lushan (kinesisk: 鲁山县; pinyin: "Lǔshān Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Pingdingshan. Kulturminner. Jernsmelteovnen i Wangchenggang ("Wangchenggang yezhi yizhi", 望城岗冶铁遗址), keramikkovnen i Duandian ("Duandian yaozhi", 段店窑址) og Yuan Cishan-tavlen ("Yuan Cishan bei", 元次山碑) (Yuan Jie) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 311 løper gjennom området. Den begynner i Xuzhou, løper gjennom provinsen Anhui og videre inn i Henan der den ender opp i fylket Xixia. Eksterne lenker. Lushan Fangcheng (Nanyang). Fangcheng (kinesisk: 方城县; pinyin: "Fāngchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Nanyang. Eksterne lenker. Fangcheng Wanquan. Wanquan (kinesisk: 万全县; pinyin: "Wànquán Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhangjiakou. Kulturminner. Wanquan Youweicheng ("Wanquan Youweicheng", 万全右卫城) og Jadekaiser-paviljongen i Ximalin ("Ximalin Yuhuang ge", 洗马林玉皇阁) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 110 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og passerer gjennom Zhangjiakou, Jining, Hohhot og Baotou til den ender i Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Referanser. Wanquan Qianxi (Tangshan). Qianxi (kinesisk: 迁西县; pinyin: "Qiānxī Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Tangshan. Eksterne lenker. Qianxi Xixia (Nanyang). Xixia (kinesisk: 西峡县; pinyin: "Xīxiá Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Nanyang. Dinosauregg. I fylket ligger et dinosaureggmuseum med store mengder lokale fossiliserte egg fra dinosaurer. De stammer fra krittiden. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Kinas riksvei 311 ender opp i fylket. Den begynner i Xuzhou, løper gjennom provinsen Anhui og videre inn i Henan. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Eksterne lenker. Xixia Linying. Linying (kinesisk: 临颍县; pinyin: "Línyǐng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Luohe. Kulturminner. Xiaoshangbroen ("Xiaoshang qiao", 小商桥) og Shoushanstelen og Shoushanplattformen ("Shoushanbei yu Shoushantai", 受禅碑与受禅台) står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. I fylket Linying ligger den såkalte siste maoistiske landsby i Kina, Nanjie. Samferdsel. Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Eksterne lenker. Linying Jinsha (Bijie). Jinsha (kinesisk: 金沙县; pinyin: "Jīnshā Xiàn") er et fylke i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt prefekturet Bijie. Samferdsel. Kinas riksvei 326 løper gjennom området. Den begynner i Xiushan i Chongqing og går mot provinsen Guizhou, og ender i Hekou i Yunnan, ved grensen til Vietnam og den vietnamesiske byen Lao Cai. Eksterne lenker. Jinsha Zhuolu. Zhuolu (kinesisk: 涿鹿县; pinyin: "Zhuōlù Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhangjiakou. En severdighet i fylket er «Den gule keisers by» ("Huangdi cheng"). Det hefter en historisk usikkerhet ved om det er det Zhuolu som nevnes i legenden e. Men man kan si at det moderne Zhuolu er, eller ikke, det sted der det historiske Slaget ved Zhuolu fant sted. Likeledes kan byen være, eller er ikke, stedet for den eneste by som legendene hevder at Den gule keiser (selv en legendarisk skikkelse) grunnla. Eksterne lenker. Zhuolu Qianxi (Bijie). Qianxi (kinesisk: 黔西县; pinyin: "Qiánxī Xiàn") er et fylke i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Det er underlagt prefekturet Bijie. Kulturminner. Guanyingrotten i Qianxi ("Qianxi Guanyin dong yizhi", 黔西观音洞遗址) ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Qianxi Shenze. Shenze (kinesisk: 深泽县; pinyin: "Shēnzé Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Shijiazhuang. Eksterne lenker. Shenze Gaoyi. Gaoyi (kinesisk: 高邑县; pinyin: "Gāoyì Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Shijiazhuang. Samferdsel. Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Eksterne lenker. Gaoyi Huai'an (Zhangjiakou). Huai'an (kinesisk: 怀安县; pinyin: "Huái'ān Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Zhangjiakou. Kulturminner. Zhaohuatempelet ("Zhaohua si", 昭化寺) i storkommunen Huai'ancheng ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 110 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og passerer gjennom Zhangjiakou, Jining, Hohhot og Baotou til den ender i Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Eksterne lenker. Huaian Zhao (Shijiazhuang). Zhao (kinesisk: 赵县; pinyin: "Zhào Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Shijiazhuang. Kulturminner. Fylket har en rekke historiske kulturminner, som Zhaozhoubroen, den eldste bro i Kina fremdeles i bruk. Samferdsel. Kinas riksvei 308 løper gjennom området. Den begynner i Qingdao i Shandong og fører via Jinan til Shijiazhuang i Hebei. Eksterne lenker. Zhao Yuanshi. Yuanshi (kinesisk: 元氏县; pinyin: "Yuánshì Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Shijiazhuang. Kulturminner. Setet for Changshanprefekturet ("jun") i Gucheng ("Changshan jun Gucheng", 常山郡故城) fra det vestlige Handynastis tid ble i 2006 tilføyd Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Yuanshi Neiqiu. Neiqiu (kinesisk: 内丘县; pinyin: "Nèiqiū Xiàn") er et fylke i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Xingtai. Kulturminner. Xing-keramikkovnen ("Xing yao yizhi", 邢窑遗址) fra Tangdynastiet og Bian Que (Qin Yueren)-tempelet ("Bian Que miao", 扁鹊庙) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Neiqiu Yu (Yangquan). Yu (kinesisk: 盂县; pinyin: "Yù Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Yangquan. Referanser. Yu VM i friidrett 2007 – Tresteg herrer. Øvelsen Tresteg herrer ved VM i friidrett 2007 ble avholdt på Nagai Stadium i Osaka, Japan den 25. august (kvalifikasjon) og den 27. august (finalen). Norge var ikke representert i øvelsen. Kvalifikasjon. Kvalifikasjonskravet for å komme direkte til finalen var 17,10 m. Dersom det er færre enn 12 som klarer kravet vil de utøverne med inntil 12. lengste hoppet kvalifisere seg. Referanser. Tresteg h Westport (Connecticut). Westport er en by i Fairfield County i Connecticut i USA med cirka 25749 innbyggere (2000). Den ligger nær nok til New York City for dagpendling dit. Naturalhusholdning. Naturalhusholdning (eller "bytteøkonomi") er et eksempel på et økonomisk system der borgerne i samfunnet selv produserer det meste av det de trenger selv, og de bruker derfor ikke penger på noe som helst. I et slikt system er ofte jordbruk som er hovednæringen, og de som bor der er stort sett selvforsynt. Enkel byttehandel var den vanligste måten å få tak i ting en trengte, men ikke hadde anledning til å lage selv. I Norge førte den industrielle revolusjonen, i siste halvdel av 1800-tallet, til en overgang fra naturalhusholdning til pengehusholdning. Pengehusholdning innebærer at man kan kjøpe de varene man trenger. Overgangsperioden mellom jordbrukssamfunnet og industrisamfunnet kalles ofte det store hamskiftet. Juelz Santana. LaRon Louis James (født 18. februar 1984 i Harlem, New York i USA) er bedre kjent som Juelz Santana. Navnet tok han siden Juelz var kallenavnet hans og Santana var favoritt restauranten hans. Han har familie bakgrunn fra Puerto Rico, den Dominikanske Republikk og Jamaica. Han startet sin karriere i duoen Draft Pick og vant flere talentshow, men etter en mislykket avtale med Priority Records gikk duoen hver sin vei. Juelz Santana som artist og den andre halvdelen som produsent. Gjennom sin fetter ble han kjent med Cam'Ron som for øyeblikket var det største stjerneskuddet i Harlem. Han begynte nå å jobbe under Cam'Ron og ble først introdusert på Cam'Ron sangene "What Means The World To You" fra albumet S.D.E.(Sports, Drugs, Entertainment) og Hate Music fra DJ Clue sitt album Backstage. Cam'Ron startet nå Diplomats Records sammen med hans bror Freaky Zeekey og Jim Jones. Juelz Santana ble også en del av gruppen The Diplomats og gruppen ga ut flere mixtapes som solgte mye i New York området og resten av østkysten i USA. Gjennom sin manager Dame Dash som var eier og grunnlegger av Roc-A-Fella Records, ble The Diplomats signert til Roc-A-Fella Records i 2001, året etter kom Cam'Ron albumet Come Home With Me og Juelz Santana var på begge de to første singlene "Oh Boy" og "Hey Ma" og ble for alvor kjent på albumet som solgte mellom 2 og 3 millioner kopier. I 2003 kom Diplomats debut album "Diplomatic Immunity vol.1" og første singelen var Dipset Anthem som ble en stor hit og Grammy Nominert. Senere samme år kom debut albumet til Juelz Santana From Me To You som innholdt singelen Santana's Town(Dipset), Down/Rain Drops og albumet solgte 500.000. I 2005 kom andre albumet What The Games Been Missing, albumet solgte mer en det første og innholdt singlene " Oh Yes", "Mic Check", "There It Go(Whistle Song) og "Clockwork". Albumet solgte 1 million kopier. Etter at forholdet til Cam'ron og Jim Jones ikke er så tette som før har dette ført til en liten splittelse i The Diplomats og de forskjellige medlemmene har tatt sider. Juelz Santana sin kontrakt med Diplomats ble solgt til Def Jam for 2 millioner dollar og hans neste album som kommer en gang i 2009 Born 2 Lose, Built 2 Win(The Rise Of The Skull Gang) blir utgitt på Def Jam, han er fortsatt en del av gruppen The Diplomats og har også startet sitt eget plateselskap kalt The Skull Gang. Han har også et tett samarbeid med Lil Wayne. Han er ikke i familie med den Dominikanske/Amerikanske avdøde skuespilleren Melvin Santana(1976–2002) BBC Two. BBC Two (frem til 1997 "BBC2") er en britisk tv-kanal, eid av BBC. Kanalen var BBCs andre TV-kanal (den første var BBC One), og Storbritannias tredje bakkesendte tv-kanal. Den ble startet i 1964. I november 2004 hadde kanalen en seerandel på 6,6 prosent, mens i juli 2008 hadde den en seerandel på 8,1 prosent. Kanalen er, som alle de andre BBC-kanalene i Storbritannia, reklamefri, og er finansiert av det offentlige. Historie. I 1962 konkluderte en rapport, Pilkington-rapporten, med at den tredje tv-kanalen i Storbritannia burde bli tildelt BBC. Man startet da med planleggingen av tv-kanalen, BBC2. Kanalen skulle starte sine sendinger 20. april 1964, men ett strømbrudd en halvtime før programstart førte til at det oppsatte programmet ikke kom på luften. Kanalen kom på luften først på formiddagen dagen etter, og man sendte da det oppsatte programmet denne kvelden i stedet. Av BBC ble det bestemt at serien The Forsyte Saga skulle profilere kanalen fra starten av. Dette ble vellykket, og serien trakk seks millioner seere. Dette er høyt tall, med tanke på at bare ni millioner kunne ta inn kanalen. I juli 1967 ble kanalen den første som startet å sende i farger, vi PAL-systemet. Kanalen ble den første i Europa som gjorde dette. BBC1 (nå BBC One) og ITV (en annen britisk tv-kanal som startet sine sendinger før BBC Two) fulgte etter i november samme år. BBC Two anses å vise programmer for en smalere publikumsgruppe enn søsterkanalen BBC One. Noen ganger flyttes populære programmer på BBC Two til BBC One, noe som blant annet skjedde med Have I Got News for You og Little Britain. 7. serierunde i Premier League 2008/09. 7. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 4. oktober med tre kamper klokka 16:00, før kampen mellom Blackburn og Manchester United ble spilt klokka 18:30. Søndag 5. oktober klokka 14:30 ble kampen mellom West Ham og Bolton spilt. Klokka 16:00 ble det spilt det fire kamper, før runden avsluttes med kampen mellom Everton og Newcastle klokka 17:00. Jacob Vestergaard. Jacob Vestergaard (født 7. april 1961 på Akrar) er en færøysk politimann og politiker (FF). Vestergaard har bakgrunn som politimann, og startet sitt politisk liv som borgermester i Sumbiar kommuna fra 1. januar 1993 til februar 2003 og igjen fra 1. januar 2004 og ut året. Han var formann i Føroya Kommunufelag 2001–2003. Han var fiskeriminister i Anfinn Kallsbergs andre regjering i en kort periode 2003–2004. Han ble innenriksminister i Jóannes Eidesgaards første regjering i 2005. Vestergaard ble imidlertid avskjediget i 2007 etter sin håndtering av flyttingen av hovedkontoret til Strandfaraskip Landsins, som til slutt endte opp på Vestergaards hjemsted, Suðuroy. Han ble først innvalgt på Lagtinget i 2008, og fikk da flest stemmer av partiets kandidater, hvilket i første rekke ble forklart med mange stemmer fra Suðuroy som gjengjeldelse for denne flyttingen. Han var fiskeriminister i Kaj Leo Johannesens første regjering 2008–2011, mens Bjarni Djurholm møtte i hans sted på Lagtinget. Vestergaard fungerte også som utenriksminister og visestatsminister fra 19. januar til 6. april 2011. I en kortere periode 2011–2012 fungerte han som parlamentarisk leder, før han igjen i 2012 ble fiskeriminister i Kaj Leo Johannesens andre regjering. Slaget ved Solskjel. Slaget ved Solskjel er et av de største slagene som Harald Hårfagre måtte kjempe i for å klare å vinne hele Norge. Like før slaget ved Solskjel hadde mange av småkongene på Sunnmøre hatt et rådsmøte, og bestemt seg for å angripe Harald Hårfagre sin hær for å hindre at han ble konge over dem. Disse småkongene ble ledet av en mann som het Solve Klove. Han ble ikke drept under slaget, men klarte å flykte da han skjønte at han kom til å tape kampen mot Harald Hårfagre. Etter slaget ved Solskjel ble Harald Hårfagre konge både i Møre og Romsdal, og over Sogn og Fjordane. Solskjel Singlefjorden. Singlefjorden er en fjord i Østfold ved grensen til Sverige og vestover i området nord for Hvaler. Helt ved riksgrensen strekker den smale Ringdalsfjorden seg østover mot Halden og så videre sørover langs riksgrensen som Iddefjorden. Singlefjorden strekker seg mot Oslofjorden i vest og mottar en del vann fra Glomma, som munner ut ved Fredrikstad. Bortsett fra Iddefjorden er andre mindre fjordarmer Skjebergkilen, som går nordover til Skjeberg, Røsneskilen og Tosekilen. Økstrafjorden. Økstrafjorden er en fjordarm av Nedstrandfjorden i Suldal kommune i Rogaland. Fjorden har innløp på nordsiden av Nedstrandfjorden mellom Barkaneset i vest og Ullestad i øst. Fjorden går 6 km rett nordover og smaler raskt inn ved Hestholmsundet. Nord for Hestholmsundet blir fjorden langt bredere igjen og deler seg i tre deler. Den ene delen er Grønnevik inn mot vest på andre siden av holmene Skadholmen og Bergaholmen. I nord går Naustvik på østsiden av neset Husgavlen inn til grenden Økstra, som har gitt navn til fjorden. På vestsiden av Husgavlen går fjorden videre nordover og smaler her kraftig inn. Der fjorden er på det smaleste, omkring 20 meter bred, krysser Fylkesveg 686 fjorden. Nord for brua ligger Krossvikene, to like lange viker på hver side av fjorden som oppefra ser ut som et kors. Innerst i fjorden ligger et gammelt sagbruk, som bare blir kalt Sagjå. Dannii Minogue. Danielle Jane Minogue, kjent som Dannii Minogue (født 20. oktober 1971 i Melbourne) er en australsk sangerinne og skuespillerinne. Biografi. Minogue ble født i Melbourne, Australia, til en australsk regnskapsfører av irsk avstamning, og en danser fra Wales. Hennes eldre bror Brendan er en TV-kameramann, og hennes eldre søster Kylie Minogue, er også sangerinne og skuespillerinne. I 1988 spilte Minogue i den australske såpeserien "Home and Away", før hun begynte sin karriere som popsanger tidlig på 1990-tallet. Minogue oppnådde tidlig suksess, men etter utgivelsen av hennes andre album, hennes popularitet som sangerinne hadde gått ned, noe som førte henne til å konsentrere seg om andre felt som programleder. Karriere. Hennes første album "Dannii", ble utgitt i 1990. Utenfor Australia ble albumet utgitt i 1991 under tittelen "Love and Kisses", og ble en topp ti hit. Den første singelen "Love and Kisses" nådde nummer fire på den australske hitlisten. I Storbritannia nådde sangen topp ti på lista. I august 1991 la ut Minogue på en omfattende turne i Sør-Øst Asia. Minogue interesse for dance påvirket hennes tredje album "Girl", utgitt i september 1997, presenterte albumet et mer sofistikert og voksen stil av dansemusikk. Den første singelen "All I Wanna Do", nådde nummer fire på den britiske lista, og ble sertifisert gull i Australia. Den neste singler, "Everything I Wanted" og "Disremembrance", klarte ikke å nådde topp ti, men nådde nummer én på den britiske hitlisten. I november 2001 lanserte Minogue singelen, "Who Do You Love Now", sangen nådde nummer tre på den britiske lista, og nådde nummer en på dansen listene. I USA ble sangen utgitt til dans klubber, og nådde nummer en i "Billboard"-listene. I mars 2003 ga Minogue hennes fjerde album "Neon Nights", nådde nummer åtte på den britiske albumlisten, hennes høyeste siden debuten, og produsert tre topp ti singler. Singelen "I Begin to Wonder", var erklært en av de beste på albumet, med en topp på nummer to på den britiske lista. Singlene "I Begin to Wonder" og "Don't Wanna Lose This Feeling" var også betydelige suksesser på den amerikanske dansen listene. Hun har siden sesong fire vært dommer i den engelske sangkonkurransen "X Factor". Nedstrandsfjorden. Nedstrandsfjorden er den østlige delen av Boknafjorden mellom Tysvær og Finnøy kommuner. Fjorden har innløp mellom Stong i Tysvær i vest og Kyrkjøy i Sjernarøyane i øst. Innløpet ligger like øst for innløpet til Hervikfjorden. Nedstrandsfjorden deler seg i flere grener videre innover. Gapafjorden går sørover mellom Sjernarøyane og Ombo, Jelsafjorden går østover, Sandsfjorden går nordøstover og Vindafjorden går nordover. Nedstrandsfjorden strekker seg om lag 17 kilometer østover til der Jelsafjorden, Sandsfjorden og Vindafjorden har sine innløp. Sandsfjorden går videre innover til Hylsfjorden og Saudafjorden, og helt inn til Sauda i bunnen av Saudafjorden er det 61 kilometer og til bunnen av Hylsfjorden 65 kilometer. På nordsiden av fjorden stikker det flere dype viker inn fra fjorden. Muslandsviken går inn til grenden Lernaland og Hinderåvågen går inn til tettstedet Hinderåvåg. Rett øst for Hindarvåg ligger tettstedet Nedstrand, som har gitt navn til fjorden. Fra Helgøy/Sjernarøyane i Finnøy Kommune går det ferje over fjorden til Nedstrand. Grønn iguan. Grønn iguan er en stor, planteetende øgle som lever i Mellom- og Sør-Amerika. Utbredelsen strekker seg fra Paraguay og det sørlige Brasil nordover til det sørlige Mexico og noen av øyene i Karibien. Forvillede dyr har etablert seg flere steder i USA, både i Florida, Texas, og på Hawaii. Det skal ikke være så veldig vanskelig å temme en grønn iguan, men den bør helst være ganske ung. En voksen iguan er vanskeligere å temme enn en som er ung. En iguan kommer til å ta opp mer plass ettersom den vokser, og kan komme til å trenge mye stell. Sola Kristne Fellesskap. Sola Kristne Fellesskap – (SKF) – er en baptistmenighet som startet i 1996. SKF er medlem av Det Norske Baptistsamfunn og startet sin virksomhet i Røde Kors sine lokaler på Sola ved Stavanger. Historie. SKFs første pastor var Leif Helge Hetland, så fulgte Bjørn Pedersen og deretter Tommy Fjeldberg. Fra 1998 har menigheten holdt til i Soltunveien 1, på Sola. Fra SKF har det i løpet av disse årene gått ut mennesker som har vært med på dannelsen av Kristkirken i Tananger og Fellesskapet Nytt Liv i Stavanger. Trosgrunnlag. Ifølge menigheten selv, er det Jesus Kristus som er hode for menigheten og medlemmene er lemmer, derav uttrykket "medlem". Bibelen er regnet som den eneste rettesnor for tro, liv og lære. Lederskap. SKF ledes av et lederskap med Kjell Wessel Stadheim som leder og pastor for menigheten. Han ble innsatt som pastor 31. august 2008 av generalsekretær i Det Norske Baptistsamfunn, Magnar Mæland. Virksomhet. SKF holder normalt sine møter søndager kl.11. En del av menighetens medlemmer og andre kontakter samles i smågrupper i hjemmene. SKF ble tidlig kjent som «kafékirke» ved at en sitter ved bord, med kaffe tilgjengelig under gudstjenestene. I noen år har SKF vært engasjert i mennesker med rusproblemer, gjennom stiftelse Dorkas Have. Her har de fått oppfølging og hjelp. Dorkas Have har sitt navn fra den kvinnelige disippelen, Dorkas i Bibelen. Tabita, på gresk. Ap gj. 9:36-42. VM i friidrett 2007 – Tresteg damer. Øvelsen Tresteg damer ved VM i friidrett 2007 ble avholdt på Nagai Stadium i Osaka, Japan den 29. august (kvalifikasjon) og den 31. august (finalen). Norge var ikke representert i øvelsen. Referanser. Tresteg d Norclim. NorClim -- Climate of Norway and the Arctic in the 21st Century -- er et nasjonalt koordinert klimaforskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråds program NORKLIMA for perioden 2007-2010. Forskning- og formidlingsaktiviteter. Oppdatert informasjon om og resultater fra NorClim er tilgjengelig fra prosjektets. Knutby-saken. Knutby-saken er en svensk kriminalsak fra 2004. 10. januar 2004 ble Alexandra Fossmo funnet skutt og drept i sin egen seng i Knutby. Daniel Linde, som var bosatt i nabohuset, overlevde drapsforsøket mot ham. Den påfølgende dagen ble barnepiken Sara Svensson pågrepet. Hun ble mistenkt for drap og drapsforsøk. Svensson kom med en tilståelse. 28. januar 2004 ble den norskættede pinsemenighetspastoren Helge Fossmo pågrepet. Han ble mistenkt for medvirkning til drap og drapsforsøk. Via en serie sms-er skal han ha manipulert sin forhenværende elskerinne til å ta livet av hans kone. Sara Svensson ble dømt til psykiatrisk behandling på ubestemt tid. Helge Fossmo ble dømt til livsvarig fengsel for medvirkning til drap og drapsforsøk. Den 14. desember 2011 ble Svensson satt fri etter at sjefslegen ved Vadstena rättspsykiatriske klinik vurderte henne som frisk og ferdigbehandlet. Hun har gjenopptatt sine religiøse interesser i en ny menighet. I 2005 gav den svenske journalisten ut boken "Barnepiken i Knutby" (norsk utgave 2006 Damm), hvor han forsøker å gi et bilde av hendelsene i Knutby-saken, etter intervjuer med noen av de involverte og en gjennomgang av saksdokumenter. I 2008 utgav Eva Lundgren boken, "Knutby-koden" (Gyldendal) hvor hun ønsket å gi en religionskritisk analyse av Knutby-saken. I 2008 utgav Erlend Loe boken "Kurtby" som har saken som tema. Meglerhus. Meglerhus har aksjemeglere og analytikere som opptrer som mellommenn og rådgivere ved kjøp og salg av aksjer og andre verdipapirer; og ved kjøp, salg og sammenslåing av bedrifter. Marthe Katrine Myhre. Marthe Katrine Myhre (født 4. mars 1985) er en norsk triatlonutøver og langrennsløper. I triatlon er hun medlem av Royal sport. I langrenn representerer Myhre Gjøvik og Toten langrenn. Liomseter turisthytte. Liomseter turisthytte er en av Den Norske Turistforenings hytter og ligger på 915 moh. i Vestre Gausdal, i fjellområdet Huldreheimen. Hytten har 42 senger i hovedhuset, i tillegg leies eldhuset på seteren, der er det plass til 11 personer. Hytten ligger sentralt til for turer i Huldreheimen og for lengre turer i retning Jotunheimen. E.N. Setälä. Eemil Nestor Setälä (født 27. februar 1864 i Kumo, død 8. februar 1935 i Helsingfors) var en finsk filolog, folkelivsforsker og politiker. Han var professor i finsk språk og litteratur 1893–1929, rektor ved Åbo universitet fra 1926, grunnla forskningsinstituttet "Suomen tutkimuslaitos" i 1930 og var dets første direktør. Sammen med Kaarle Krohn redigerte han fra 1901 tidsskriftet "Finnisch-ugrische Forschungen", og sammen med Heikki Paasonen utredet på en grunnleggende måte slektskapet mellom finsk-ugriske språk og samojediske språk. I sin forskning utgav han dessuten folklore som "Sammon arvoitus" (1932). Under russifiseringstrykket 1890-1910 knyttet Setälä seg til det selvstendighetssøkende Ungfinska partiet. Han satt i stenderriksdagen 1904-06; og i Riksdagen fram til 1927. I striden om statsform var han monarkist, og knyttet seg deretter til Samlingspartiet. Han deltok i «senatet» ("regjeringen") til Pehr Evind Svinhufvud 1916-17 og J.K. Paasikivi 1918. Han var utdanningsminister 1925, utenriksminister 1925-26 og Finlands ambassadør til Danmark og Ungarn 1927-30. Haugesunds Social-Demokrat. "Haugesunds Social-Demokrat" var en avis som ble utgitt i Haugesund i Rogaland. Avisa ble etablert etter partisplittelsen i Arbeiderpartiet i 1921 og var organ for Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti. I 1926 ble avisa innfusjonert i Haugesunds Arbeiderblad. Zara Phillips. Zara Anne Elizabeth Tindall, før hun ble gift også kjent som Zara Phillips (født 15. mai 1981 i London), er en britisk hestesportsutøver og tidligere verdensmester i feltritt. Hun er datter til prinsesse Anne og datter-datter til dronning Elisabeth 2. Hun er nummer fjorten i arvefølgen til den britiske tronen. Tindall er en av verdens beste feltryttere. I 2006 ble hun verdensmester i feltritt i verdensmesterskapet i Aachen. For dette vant hun prisen BBC Sports Personality of the Year, og ble i 2007 utnevnt til medlem av ordenen Order of the British Empire. Hennes far Mark Phillips ble olympisk mester i feltritt under OL i München i 1972, og fikk sølv i samme øvelse i OL i Seoul i 1988. Tindall var tatt ut på det britiske laget før OL i Beijing i 2008, men en skade på hesten gjorde at hun måtte holde seg hjemme. Dansefeber (sesong 2). "Dansefeber" er andre sesong av den norske talentkonkurransen Dansefeber. Konseptet er importert fra USA, basert på den amerikanske versjonen av programmet, "So You Think You Can Dance". TVNorge kjøpte rettighetene til en norsk versjon. Vinneren av Dansefeber sesong 2 ble Hanna Mjåvatn, der hun slo Eric Christopher Nærbø, Michelle Jeanine Purvis og Bjørn Wæthre Holthe i finalen. Audition. Det ble arrangert audition i Oslo, Bergen og Trondheim. Danserne som gikk videre fra audition, måtte kjempe om en plass blant topp 20 i feberdagene. Kvinner. 1 Berntsen ble skadet uke 5, og kunne ikke fortsette. Dermed kom Purvis inn igjen, som den sist eliminerte kvinne. Backstage-episoder. Hver uke ble det sendt en backstage-episode for Dansefeber på TVNorge som viste danserne bak scenen, hvordan de hadde det på hotellet, øvinger, morsomheter og annet. De ble sendt på mandager. Turné. I samarbeid med TVNorge og Edderkoppen laget Riksteatret et sceneshow med åtte av finalistene fra Dansefeber 2007. Forestillingen turnérte til 40 steder over hele landet med premiere på Edderkoppen i Oslo 6. september 2007. Forestillingen var delt inn i 4 deler; intro, jazzdans, ballroom og hiphop. Turnéen ble vist på TVNorge høsten 2007. Dansefeber blir større. I 2008 ble programmet ikke gjennomført, men Norge inviterte Sverige og Danmark til å være med på å lage et større konsept, der dansere fra hele Skandinavia kan prøve seg på audition for "So You Think You Can Dance Scandinavia". Eksterne lenker. Norge Raoul Cauvin. Raoul Cauvin (født 26. september 1938 i Antoing i Belgia) er en belgisk tegneserieforfatter. Han er hovedsakelig kjent for sitt arbeide med seriene Blåjakkene og Sammy, begge løpende serier med over 40 album hver. Cauvin studerte litografi, men da han var ferdig utdanna var det ikke lengre behov for litografer. Han begynte å jobbe for Dupuis i 1960, der han blant annet blei satt til å jobbe med smurfene. Etterhvert begynte han som tekstforfatter for ulike tegnere i bladet Spirou. I 1968 fikk han i oppdrag å være tekstforfatter for Blåjakkene, en serie som skulle erstatte Lucky Luke ettersom sistnevntes forfatter Morris begynte å arbeide for det konkurrerende tegneseriebladet Pilote. I 1972 starta han sammen med tegneren Berck serien Sammy. I 1980 påtok Cauvin seg oppgaven sammen med tegneren Nic å videreføre serien Sprint. Det blei til tre historier, som imidlertid blei kritisk mottatt av fans og presse. Don Omar. William Omar Landrón (født 10. februar 1978 i Carolinai Puerto Rico), bedre kjent som Don Omar, er en sanger som de siste årene har utviklet seg til å bli en av de største stjernene innen reggaeton. Han kalles kongen av reggaeton og både synger og rapper. Sangene hans handler mest om livet og kjærlighet. Hans karriere startet som låtskriver og backupsanger for duoen Hector og Tito(Hector el Bambino/El Father og Tito El Bambino). Han har også skrevet sanger for andre store Reggaeton stjerner som Daddy Yankee, Wisin y Yandel, Ivy Queen, Tego Calderon, Fuego,Magnate y Valentino, Arcangel, Rakim y Ken-y. Etter å ha blitt kjent med Eliel(Reggaetons Timbaland)startet de et veldig godt vennskap og samarbeid. I 2003 kom debut albumet til Don Omar ut,The Last Don produsert av Eliel og Luny Tunes(Reggaetons The Neptunes) innholdt sanger som "Dale Don Dale", "Dile(Cuentale)", "Aunque Tu Fuiste", " Quien La Vio Llorar, " Tu Cuerpo Me Arrebata" og " Dale Don Mas Duro" ble en av de beste debutene i Reggaetons historie og gjorde han til en stor stjerne. Albumet har nå solgt 1 million og Don Omar er den eneste Reggaeton artist med tre platinum album i USA (The Last Don, The Last Don Live Edition og Kings Of Kings). Hans to album etter debut albumet var samlealbumene Los Bandoleros og Da Hitman Presents: Reggaeton Latino som inkluderte to av Reggaetons beste sanger gjennom tidene Pobre Diabla og Reggaeton Latino. i 2006 kom hans andre album King Of Kings og albumet har solgt 4 millioner i USA og ble det Reggaeton albumet som har debutert høyest på musikk listene i USA, albumet innholdt sanger som "Angelito", "Conteo" (med Juelz Santana), "Salió El Sol" og "Belly Danza" (med Beenie Man). Hans neste album som kommer i 2009 har etter ryktene fått tittelen ICON og på albumet kommer han til å jobbe med Sean Paul, Kat DeLuna, Aventura, Tito El Bambino, Arcangel, Wisin y Yandel. Han har signert Glory, Rell, Cynthia Antigua, Marcy Place og Chino og Nacho til sitt selskap All Star Records. Sangen Danza Kuduro med Don Omar og fransk-portugisiske Lucenzo ble utgitt som singel fra Don Omars album «Meet the Orphans» 15. august 2010. Danza Kuduro gikk til topps på flere hitlister i Latin-Amerika og USA. Egil Abrahamsen. Egil Abrahamsen (født 7. februar 1923 på Hvaler) er en norsk skipsingeniør og næringslivsleder. Abrahamsen var fra 1967 til 1985 administrerende direktør og konsernsjef i Det Norske Veritas, der han hadde arbeidet siden 1952. Abrahamsen tok examen artium i 1943. Han studerte deretter ved Norges Tekniske Høgskole der han i 1949 ble skipsingeniør. Videre studier ble gjennomført ved Durham University i Storbritannia og ved University of California, Berkeley i USA. Abrahamsen avla i 1977 dr. techn.-graden ved Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm. Abrahamsen har hatt en rekke styreverv og har sittet i mange råd og utvalg. Han var styreformann i Norsk Hydro fra 1985 til 1991, og styreformann i Televerket og Telenor fra 1980 til 1995. Han har også vært styreformann i Saugbrugsforeningen, Royal Caribbean Cruise Line, Kosmos AS og I. M. Skaugen. Abrahamsen har videre vært formann i Bransjerådet for skipsbyggingsindustrien, Polyteknisk Forening og Sentralutvalget for distriktshøgskolene. Utmerkelser. Abrahamsen er tildelt en rekke norske og utenlandske ordener og andre utmerkelser for sitt virke. Han ble i 1988 utnevnt til kommandør av "St. Olavs Orden" «for fortjeneste av norsk næringsliv». Abrahamsen er også kommandør av "Finlands løves orden". Han er tildelt to franske ordener og er ridder av både "Æreslegionen" og av "Den nasjonale fortjenstorden". Abrahamsen er videre tildelt Norske Sivilingeniørers Forenings gullmedalje. Han er æresmedlem i Norges Tekniske Vitenskapsakademi og "Fellow" av National Academy of Engineering i USA. Titelberg. Titelberg var en stor keltisk bosetning eller Oppidum sørvest i Luxembourg. Om lag år 100 f.Kr var bosetningen sannsynligvis senter for Treveristammen. Bosetningen gir klare tegn på en urban sivilisasjon før romerne erobret området. Steinfjelltunnelen. Steinfjelltunnelen er en veitunnel som går gjennom Steinfjellet i Namsskogan, på riksvei 773 mellom Brekkvasselv og Røyrvik. Tunnelen er 2 114 meter lang, og riksvei 773s høyeste punkt er 765 moh. inne i Steinfjelltunnelen. Kompani Orheim. "Kompani Orheim" er en roman av Tore Renberg. Boken ble første gang utgitt i 2005 på Oktober forlag. Boken er den andre av så langt fem bøker som handler om Jarle Klepp. De andre bøkene i serien er "Mannen som elsket Yngve", utgitt i 2003, og "Charlotte Isabel Hansen", utgitt 2008, "Pixley Mapogo", utgitt i 2009 og "Dette er mine gamle dager", utgitt i 2011. Kronologisk befinner "Kompani Orheim" seg før alle de andre bøkene. For "Kompani Orheim" ble Tore Renberg nominert til Brageprisen og Ungdommens kritikerpris og han ble tildelt P2-lytternes romanpris 2005 En filmatisert utgave av boken, med samme navn, ble klar i 2012, med skuespillere som Vebjørn Enger som unge Jarle, Kristoffer Joner som far samt Cecilie Mosli som mor. Handling. Handlingen begynner i november 1996 og vi møter Jarle Klepp som student i Bergen. Han har nettopp fått vite at faren hans, Terje Orheim er død. Med dette som utgangspunkt skrus tiden tilbake til tidlig 1970-tall. Vi får historien om ekteparet Sara og Terje Orheim, og sønnen deres Jarle som blir født i august 1972. Jarle vokser opp i Stavanger, nærmere bestemt i et rekkehus på Madla. Jarle får en god start på livet. De første årene hans er fylt av gode minner om familieliv, fotball og skolestart. Men etter hvert så snur det hele. Årsaken til at det hele snur? Jarles far, Terje, og hans forhold til alkohol. Hovedvekten av handling tar for seg Jarles tid på ungdomsskolen, det vil si fra 1985 til1988. Skolen til Jarle er Gosen Ungdomsskole. Ungdomsskoletiden er preget av hans jakt på identitet. Vi får høre om hvordan han forsøker å skille seg ut ved hjelp av musikksmak og klær, vi får høre om hans begynnende interesse for jente og vi får høre om vennene hans. Det meste av dette er ikke særlig vanskelig å kjenne seg igjen i for dem som har vært ungdommer selv, men bak det hele ligger det konstant noe og ulmer: Farens bruk av alkohol. Faren er i ukedagene en vel ansett inspektør på Stavanger Tekniske Fagskole med en prikkfri oppførsel, men i helgene drikker han. Når han drikker blir han uberegnelig og oppfarende. Mye sinne og frustrasjon tar han ut på sin kone, gjennom vold. Helgene er slettes ikke hyggelige hos familien Orheim. Forholdene hjemme preger selvsagt Jarle og hans oppvekst. Farens drikking blir ikke noe mindre med tiden. Det bærer gradvis utforbakke med «Kompani Orheim», et kallenavn faren en gang i tiden hadde satt på familien. Etterhvert drikker Terje ikke bare i helgene. Selv om han enkelte ganger forsøker å kutte ut alkoholen, så sprekker han hver gang, og det blir bare enda verre enn før. Det hele ender med at Sara ikke orker mer og familien går i oppløsning sommeren 1988, da Jarle akkurat er ferdig med ungdomsskolen. Jarle forsøker en periode på å bli boende hos faren, men må til slutt melde pass og flytte til moren. Fra nå av bryter Jarle alle bånd til faren. Han går faktisk så langt som å skifte navn. Han bestemmer seg for at fra nå av skal han ikke hete Jarle Orheim, han tar morens pikenavn og heter nå Jarle Klepp. I de kommende årene har ikke Jarle noen som helst kontakt med sin far. Han lever livet sitt som om han aldri skulle ha hatt noen far i det hele tatt. Lenge går dette fint. At han har en pappa? Nei, og den han en gang hadde har han definitivt avskrevet. Han hverken har eller trenger noen far. Men så en maidag i 1994 skriver Jarle, rent ut av det blå, et kort til pappen, Terje. Jarle og Terje gjenopptar kontakten. Kontakten hjelper og Terje klarer endelig å ta seg sammen. Han han legger bort flasken og får psykologisk hjelp. Livet ser ut til å gå på skinner, far og sønn klarer å etablere et forhold til hverandre og Terje begynner å finne tilbake til den han en gang var. Men lykken kan selvsagt ikke vare, og etter ikke lenge tyr Terje til flasken atter en gang. Far og sønn forholdet brytes og denne gang for godt. Vi er nå tilbake hvor handlingen begynte, i november 1996. Terje er død etter å ha kjørt bil i fylla, krasjet i en hekk, fått kramper, hengt fast i bilbeltet og tilslutt blitt kvalt av sitt eget spy. Jarle reiser hjem til begravelsen i Stavanger, uten helt å vite hvordan han skal forholde seg til det at den faren han ikke har, nå er død. Han har jo allerede to ganger bestemt seg for at han ikke har noen far. Det hele avsluttes i kirken. Jarle føler at det er forventet av ham at han skal si noe om sin far i begravelsen og nettopp dette at han må si noe har plaget ham helt siden han fikk vite at faren var død. For hva skal han egentlig si? Selv når han kommer i kirken, har han enda ikke klart å finne ut hva han skal si. Når han til sist står ved kisten kommer det hele naturlig. Han ser alle farens svakheter og brister, men på tross av dette ser han at han savner ham. Det han i flere år har prøvd å distansere seg fra og benekte, må nå vike. Han bekrefter for seg selv «Jeg har en far» og han innser at han er og alltid vil være en del av Kompani Orheim. Skarfjellet i Gaular. Skarfjellet er et fjell i Viksdalen og er grensefjell mellom Gaular kommune i Sunnfjord og Høyanger kommune i Sogn. Fjellet er et av de to toppene som er høyest i Gaular. Det andre er Geitebotsfjellet, begge er registrert med høyde 1 354 moh. Geitebotsfjellet. Geitebotsfjellet er et fjell i Viksdalen i Gaular kommune. Fjellet er et av de to toppene som er høyest i kommunen, det andre er Skarfjellet, begge er registrert med høyde 1 354 moh. Hønseraser. a> er den hønserasen som blir brukt mest i eggproduksjon. Det finnes ingen korrekt liste over alle Hønserasene i verden, fordi det blir avlet nye veldig ofte, og fordi noen blir utryddet, og mange ikke er kjent ennå. Denne listen inneholder bare de mest kjente hønserasene. Det finnes flere tusen forskjellige til. Hønserasene blir delt inn i 3 forskjellige grupper, tunge raser, lette raser og urdverger. Det er en praktisk inndeling som sier noe om rasene, men husk at det kan være unntak. Tunge raser er ofte gode kjøttdyr, de verper middels bra eller dårlig. De har god rugelyst. De er også rolige, føyelige og lette å temme. Lette raser er gode verpere, de ruger sjelden, og har livlig temperament. De kan oppleves som skvetne og redde. De vokser fort, og er gode produksjonsdyr. Urdverger er hønseraser som det ikke finnes noe klart motstykke til, selv om noen av dem har nesten samme navn er det også alt de har til felles. I tillegg til denne gruppeinndelingen deler vi inn andre hønseraser i "Ville høns" og "Andre hønsefugler". "Ville høns" er hønseraser som lever fritt rundt om i verden, og alle dagens hønseraser stammer trolig fra disse. "Andre hønsefugler" er hønsefugler som det ikke finnes noe spesiell rase av, selv om de har mye til felles med Gallus-slekten (Tamhøns) legger den litt annerledes egg, og ser litt annerledes ut. For utdypende artikkel om høns og flere bilder, se Høne. Dette er en liste over kjente hønseraser. __NOTOC__ Eggleggere. Mange hønseraser er avlet frem for å legge mange og store egg. Kjøtthøns. Noen Hønseraser er avlet frem for å ha godt kjøtt på seg. Hobbyhøns. I dag brukes en lang rekke hønseraser som hobbyhøns. Disse hønsene er ofte flinke til nesten alt, men ikke så veldig flink til en spesiell ting, slik som eggeleggerne og kjøtthønsene. Plymouth rock er en veldig kjent hobbyhøne. Kamphøns. Moderne engelske kamphøns blir brukt som kamphøns. Bantamhøns. Sebright er en av de populære bantamhønsene. Produksjonsraser. Produksjonsraser er hønseraser som som ofest er avlet frem av Leghorn eller andre suverene eggleggere. Superposisjonsprinsippet. Superposisjon av nesten plane bølger og bølger skapt av endene. Linearitet gjelder bare tilnærmelsesvis i vann. Innenfor fysikk betegner superposisjonsprinsippet en egenskap for alle lineære system. Nærmere bestemt at effekten av to samtidige 'stimuli' av systemet er lik summen av den effekten hvert stimuli ville hatt alene. Det betyr at hvis vi kjenner effekten av formula_2 og formula_3 separat, er det veldig lett å finne ut hva den samlede effekten av disse vil bli. Et lineært system er et system som kan skildres med lineære ligninger og superposisjonsprinsippet følger da også direkte fra definisjonen på en lineær ligning. Mange systemer kan beskrives omtrentlig med lineære ligninger og superposisjonsprinsippet er derfor et viktig verktøy. Elektroteknikk. Innenfor Elektroteknikk kan superposisjonsprinsippet brukes til å finne verdiene i en elektrisk krets med to eller flere Elektriske kilder. Dette gjøres ved at man kun ser på hvordan én og én kilde alene innvirker på kretsen Mens alle andre kilder legges døde. Alle Strømkilder erstattes med et åpent brudd. Alle Spenningskilder erstattes med en kortslutning. Etter at innvirkningen fra alle kildene i kretsen er funnet legges verdiene sammen og man vil ende opp med det totale bildet. MS «Polarlys» (1952). MS «Polarlys» (kallesignal LAMO) er et tidligere hurtigruteskip bygd i 1952 ved Aalborg Værft i Danmark for Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS). Hun seilte i fast rotasjon som hurtigrute i perioden 1952 til 1993, bare avbrutt av verkstedopphold. I 1994 ble skipet solgt til "Mercy Ships" i Panama, og seilte som hospitalskip frem til 2006. Historie. MS «Polarlys» losser appelsiner ved Pir II i Trondheim ca. 1990. I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigrute-flåten ble startet, og MS «Polarlys» var det syvende nybygget etter krigen. Det var det tredje hurtigruteskipet som ble bygget ved Aalborg Værft i Danmark (de såkalte Ålborg-skipene). MS «Polarlys» var utseendemessig svært likt de to andre Ålborg-skipene MS «Nordlys» og MS «Håkon Jarl». I hurtigruten. MS «Polarlys» ble overlevert 27. september 1952 og satt inn i hurtigrutetrafikk like etter. 16. september 1964 fikk MS «Polarlys» æren av å åpne hurtigrutens nye seilingsplan med tretten likeverdige skip. I juni 1968 kolliderte hun med lasteskipet MS «Stjernøy» som sank i løpet av få minutter. MS «Stjernøy» var fullastet med blant annet nye biler. Alle besetningsmedlemmene på MS «Stjernøy» ble plukket opp av MS «Polarlys», og ingen omkom. 27. februar 1972 kolliderte «Polarlys» med fraktefartøyet «K.L.» ved innløpet til Måløy. En av besetningen på «K.L.» omkom. I 1979 besluttet Bergenske Dampskibsselskab (BDS) å selge sine fire hurtigruteskip til Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS). MS «Polarlys» fikk med dette nye skorsteinsfarger (en bred hvit stripe med en smal rød over og under) og Tromsø som hjemmehavn. Men hun beholdt navnet og også stjernen i baugen som alle BDS sine skip hadde. 19. november 1981 grunnstøtte hun på Øyaskjæret i nærheten av Sandnessjøen og gikk til Mjellem & Karlsen Verft i Bergen for reparasjon og modernisering. I mars 1982 var skipet ferdig og hadde fått ny hovedmaskin, og toppfarten var nå 17,5 knop. I 1983 ble hun igjen oppgradert ved Mjellem & Karlsen. Nå ble lugarer med toalett installert, noe som reduserte køyekapasiteten til 172. Den 6. juli 1993 ble MS «Polarlys» tatt ut av hurtigrutetrafikk og ble erstattet av MS «Kong Harald». «Caribbean Mercy» og «Hope II». I mai 1994 ble skipet solgt til "Mercy Ships" i Panama, og omdøpt «Caribbean Mercy». Hun seilte i det karibiske hav og ytte humanitær og medisinsk hjelp blant fattige. Etter å ha besøkt 137 havner i løpet av 12 år ble skipet tatt ut av tjeneste og solgt høsten 2006. Kjøperen var Sherman Family Charitable Foundation, og de inngikk leieavtale med selskapet "Hope II inc". I 2007 ble skipet omdøpt «Hope II», men uenighet og rettssak omkring leieavtalen oppsto. Etter å ha ligget i opplag i Chickasaw, Alabama i USA, seilte hun gjennom Panamakanalen 15. mai 2008. Skipet lå i Desember 2010 for opphugging i Panama. Skipet. MS «Polarlys» var nesten identisk med søsterskipet MS «Nordlys». Ved levering var MS «Polarlys»' tonnasje 2 163 bruttoregistertonn, 1 113 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 600 dødvekttonn. Lasterommene lå forut, og lasting og lossing foregikk med to skipskraner med henholdsvis 3 tonns og 5 tonns løftekapasitet. Kjølerommenes volum var totalt 688 m³. Ved levering var hovedmotoren en åttesylindret Burmeister & Wain totakts 850-VF-90 dieselmotor med ytelse 2 950 bhk, noe som ga en marsjfart på 15,5 knop. I 1982 fikk skipet en ny hovedmotor, en nisylindret MaK firetakts dieselmotor med oppgitt ytelse 3 670 bhk, noe som ga en toppfart på 17,5 knop. Skipet hadde to passasjerklasser. 1. plass (1. klasse) lugarer og salonger lå midtskips, mens 2. plass lå akter. Totalt var det 186 køyeplasser ombord, og skipet var sertifisert for 450 passasjerer i liten kystfart. Mannskapslugarene og postkontoret lå på A-dekk forut. Bodø Håndballklubb. Bodø Håndballklubb (stiftet i 1953) er en håndballklubb fra Bodø. Klubben spilte i eliteserien i håndball for menn fra 2007 til 2010 og igjen fra 2012. Klubben spiller sine hjemmekamper i Bodø Spektrum. Rusty trombone. Rusty trombone er en seksuell aktivitet. Den blir utført ved at partneren setter sine lepper ved mannens anus og utfører anilingus mens han/hun holder hendene sine på mannens penis, og onanerer ham som om han/hun spiller på en trombone. Solbergfeltet. Solbergfeltet er et helleristningsfelt i Skjeberg, Sarpsborg kommune. Det består av tre mindre felt som ligger nær opptil hverandre og som viser skipsfigurer, vogner og et solhjul, pluss en figur som må forestille et tre, noe som er meget uvanlig. Solbergfeltet ligger like øst for E6 i Skjeberg, og går inn som et av de mange fortidsminnene langs «Oldtidsveien», fylkesvei 110. Mendrisio. Mendrisio er en kommune i distriktet Mendrisio i kantonen Ticino i Sveits. Church of Mendrisio er setet for Accademia di Architetturaof Universitetet i italiensk talende Sveits (USI). Mendrisio er kjent i italiensk il Magnifico Borgo (den storslagne byen) på grunn av sine mange flotte historiske bygninger. I to tiår har byen hatt en banebrytende rolle i å fremme elektriske biler. Byens omgivelser er de største vin-voksende regionene i kantonen Ticino. Byen er også kjent for sin typiske langfredag prosesjon, da en levende rekreasjon av Kristi lidenskap er vedtatt (uten noe blod eller vold), og også for drue-festivalen (kalles Sagra dell UVA) som finner sted i slutten av september. Kommunen ble øket i størrelse 4. april 2004 når det innarbeidet tidligere Skjerstad kommune Salorino. Den 18 etappen i Giro d'Italia 2008 gikk fra Mendrisio til Varese. Mendrisio har også vært startby for Giro d'Italia noen ganger før. Byen skal avholde VM i sykling i 2009. Indre fred. Indre fred (engelsk inner peace, ofte også benevnt som shanti fra sanskritordet med samme betydning) er et uttrykk som beskriver en sinnstilstad hvor man har fred mentalt, mens man har et åpent sinn for andre mennesker og for sine omgivelser. Indre fred har vært tilstrebet i alle kulturer, noe som kan ses igjen tilbake til noen av de eldste nedtegnete skriftene vi har. Metodene for å oppnå tilstanden varierer, eksempler er bønn, hengivelse, askese, trening, meditasjon og yoga. Uansett metode er det likevel en bred enighet om at indre fred er en kontinuerlig prosess mer enn en permanent oppnådd tilstand. "The question of real, lasting world peace concerns human beings, so basic human feelings are also at its roots. Through inner peace, genuine world peace can be achieved. In this the importance of individual responsibility is quite clear; an atmosphere of peace must first be created within ourselves, then gradually expanded to include our families, our communities, and ultimately the whole planet."   Tenzin Gyatso, den 14 Dalai Lama. I moderne tid har indre fred, ofte under betegnelsen «Inner peace», også blitt en betegnelse på en kulturell bevegelse. Tilhengere av indre fred har ikke felles medlemskap i en organisasjon, og de tilhører heller ikke nødvendigvis samme religion, men finner likevel et felles referansepunkt i sitt grunnleggende livssyn. Årsak og virkning. Personer som tilstreber indre fred har ofte en tro på at indre ro, gode tanker og det å bringe positiv energi til hele kroppen påvirker ikke bare dem selv, men også andre mennesker de møter på sin vei. Smiler man til en fremmed vil dette indirekte påvirke mange flere enn den ene man smilte til. "Ser du en person uten et smil, så gi ham et av dine" sitat ukjent. Sentralt for denne teorien står en ofte en tanke om et kausalt og univers, hvor årsak følger virkning. Opp mot denne ideen holdes gjerne teorien om sommerfugleffekten, som beskriver et mer uforutsigbart univers. Den hundrede apen. Tilhengere av indre fred har også ofte tro på en enda mer indirekte påvirkning mellom mennesker, på et mer mystisk plan. I moderne tid har ofte Jungs teorier om en kollektiv underbevissthet, samt et påstått vitenskapelig bevist fenomen kalt den hundrede apen, blitt holdt som sannhetsbevis og underliggende teori for påstanden om en slik påvirkning. Teorien er at når et kritisk antall mennesker oppnår indre fred vil dette «smitte over» på resten av menneskeheten. Karma. Sentralt blant tilhengere av indre fred står begrepet karma (sanskrit for "arbeid".) Teorien er at det du gjør, gjør deg til den personen du er, men det du gjør, blir påvirket av hva slags person du er fra begynnelsen. Sier du en ting, vil det påvirke din personlighet. Men personligheten påvirker også hva du sier. En persons karma er med andre ord summen av alle de egenskaper personen er født med, og alle opplevelser personen har hatt gjennom livet. For personen selv danner dette grunnlaget for en selvfølelse, for selve opplevelsen av en selv i forhold til helheten. For omgivelsene oppleves en persons karma som personens «karisma», den selvfølelse som personen utstråler. Det kan derfor være en lang prosess for en person å endre seg. Ved å endre en gjerning, blir litt av personen selv endret. Dermed oppnås mer enn en endring av selve handlingen, det skjer også samtidig en endring hvor personens potensial for å handle likt ved en senere anledning også økes. Gjennom slike små skritt oppnås etterhvert indre fred. Men blant tilhengerne av indre fred har det også vært utviklet systemer for å kunne frigjøre seg fra sin karma på andre og hurtigere måter. Et eksempel er kristendommens frelse (kristendom), hvor man ved å overgi seg til Jesus oppnår tilgivelse for alle sine synder og blir født på ny — med andre ord, man blir frigjort fra sin karma. João Paulo II lufthavn. João Paulo II lufthavn, er en flyplass som ligger på øya São Miguel, ca 3 km vest for Ponta Delgada på Asorene i Portugal. Flyplassen er oppkalt etter Pave Johannes Paul II og er hovedflyplassen på øygruppa. Den betjente ca passasjerer i 2005 og er hovedbase for flyselskapene SATA Air Açores og SATA International. Finska partiet. Finska partiet (finsk "Suomalainen puolue") var et politisk parti i Finland fra 1863 til 1918. Partiet ble dannet da tsaren/storhertugen innkalte den første finske "lantdagen" i 1863. Partiet ble et redskap for den finske nasjonalismen som Johan Vilhelm Snellman hadde vekket, og ble det dominerende parti blant preste- og bondestanden i lantdagen. Partiet ble delt på 1890-tallet, de liberale brøt ut og dannet Ungfinska partiet. Finska partiet ble etter dette gjerne omtalt som "Gammalfinska partiet", og kom etter hvert til å stå for en ettergivende holdning til russifiseringspresset, i håp om å bevare finsk indre selvstyre i politiske spørsmål. Blant partiets fremste menn på denne tiden kan nevnes J.R. Danielsson-Kalmari og J.K. Paasikivi. Etter Finlands selvstendighet gikk partiets monarkistiske majoritet sammen med høyrekreftene i Ungfinska partiet og Folkpartiet til et nytt stort høyreparti: Nationella samlingspartiet. Republikanerne i disse tre partiene dannet som en motvekt det nye Nationella framstegspartiet. Radio Filadelfia (Kristiansand). Radio Filadelfia er en lokalradiostasjon etablert i 1988 som sender på frekvens FM 101,2 mHz i Kristiansand-området. Radio Filadelfia er Filadelfia Kristiansand`s radiostasjon og Filadelfia Menigheten i Kristiansand var blant de første menighetene som bygget sitt eget radiostudio. Radio Filadelfia sender nå også på web-radio og har lyttere over hele verden. Radio Filadelfia sender på samme frekvens som GIMRA og Studentradioen. Også flere lokalradiostasjoner i Norge sender Radio Filadelfias programmer. Redaktør er Wiggo Skagestad. Normannernes erobring av England. a> og hendelsene fram til dette Den normanniske erobringen av England begynte i 1066 da kongedømmet England ble invadert av hæren til Vilhelm Bastarden, hertug av Normandie, siden kalt Vilhelm Erobreren. Vilhelm seiret i slaget ved Hastings, og dette resulterte i at normannisk kontroll over det angelsaksiske England ble håndfast etablert. Den normanniske erobringen var en vesentlig og omveltende hendelse i engelsk historie av flere årsaker. Den fjernet i stor grad den eksisterende herskende klasse og erstattet den med et utenlandsk fransktalende monarki, aristokrati og prestehierarki. Dette førte til en omforming av det engelske språk og kultur i England. Ved at England ble underlagt herskere som hadde sin opprinnelse i Frankrike, fikk England sterkere tilknytning til kontinentet, mens den tidligere skandinaviske innflytelsen ble langt mindre eller bortimot opphørte. Det satte også i gang en rivalisering med Frankrike som kom til å fortsette uavbrutt i de neste 750 årene, fra 1066 og fram til 1815. Det hadde også betydelige konsekvenser for resten av de britiske øyer, ved at det la vegen åpen for en normannisk invasjon av Wales og Irland, og omfattende penetrering av aristokratiet i Skottland av normanniske og andre fransktalende familier, og innføringen av føydalt system i sørlige Skottland. Det er viktig å bemerke at normannerne var "ikke" skandinaver, selv om en del av deres forfedre var det. Det var fransk føydal middelalderkultur som omformet England, ikke norrøn. Normandie. Normandie er en region i det nordlige og vestlige Frankrike som i årene forut for skjebneåret 1066 hadde fått betydelig norrøn bosetning fra både Norge og kanskje særlig fra Danmark. Denne ble innledet etter at den franske karolinske herskeren Karl den enfoldige (898–922) i 911 tillot en gruppe norrøne inntrengere å bosette seg i den nordlige delen av Frankrike. Deres leder ble kalt Rollo av franskmennene, mens norrøn tradisjon har identifisert ham som Gange-Rolv. Denne tillatelsen til norrøn bosetning var en del av Saint-Clair-sur-Epte-traktaten som ble inngått mellom Karl og Rollo. Karl håpet at denne ville hindre nye angrep fra vikinger som hadde forpestet Frankerriket på denne tiden. Denne norrøne bosetningen ble en suksess, da disse ble permanente og avsluttet de tidligere overfallene i området. De tidligere vikingene i regionen var kjent som nordboerne, og dette ga Normandie sitt navn. Nordboerne, normannerne, tilpasset seg hurtig, kanskje så raskt som i løpet av én generasjon, til den stedlige kulturen. De oppga sin hedendom og konverterte til kristendommen. De gikk også over til å snakke det lokale språket, langues d'oïl, som dog fikk noen trekk fra deres norrøne språk, omformet til normannisk. De blandet seg med den lokale befolkningen ved inngifte, tilpasset seg det føydale systemet, og begynte etter hvert å utvide sitt tildelte territorium mot vest og bosatte seg i områder som omfattet Bessin, halvøya Cotentin, og kanaløyene. I år 1002 giftet den angelsaksiske kongen Ethelred II seg med Emma, datter av hertugen av Normandie. Deres sønn Edvard Bekjenneren, som hadde tilbrakt mange år i landflyktighet i Normandie under det danske styret av England, etterfulgte på den engelske trone i 1042. Den dynastiske forbindelsen mellom England og Normandie skapte grobunn for en normannisk interesse for engelsk politikk da Edvard lente seg tungt på støtte fra Normandie. Dette innebar normanniske hoffmenn, soldater og prester i England, og han utpekte normannere til maktposisjoner, særlig i kirken. Siden Edvard var barnløs og i konflikt med den formidable jarlen av Wessex, Godwin, og hans sønner, er det en mulighet at han kan ha oppmuntret hertug Vilhelm av Normandies ambisjoner for den engelske trone. Kirkepolitisk grunn for invasjon. I tiden rundt 1066 hadde den engelske kirke i lengre tid vært i konflikt med pavedømmet. Den fremste geistlige posisjon i England var Canterbury erkebispedømme, hvor Stigand hadde vært erkebiskop siden 1052. Pave Leo IX hadde i samme tidsperiode startet en reformbevegelse som senere ble kjent som den gregorianske reform. I denne fokuserte pave Leo på å forbedre geistligheten og hindre simoni, det vil si å kjøpe og selge presteembeter og geistlige posisjoner. I 1049 uttalte paven offentlig at han ville se nærmere på den engelske kirke og undersøke kandidater for bispeseter langt strengere før de ble godkjent. Da erkebiskop Edsige av Canterbury (senere helligkåret) døde i 1051, valgte munkene ved Canterbury en slektning av jarl Godwin ved navn Æthelric som ny erkebiskop. Kong Edvard satte seg imot valget og utpekte isteden Robert av Jumièges, noe som var kontroversielt da han foruten å være normanner også allerede var biskop av London. Biskop Robert dro til Roma og fikk den hellige stols godkjennelse for utnevnelsen. Robert forsøkte også å få tilbake eiendommer fra jarl Godwin som han mente tilhørte kirken. I 1052 fikk Godwin lyst Robert fredløs og tvang ham i eksil. Kong Edvard Bekjenneren utpekte deretter Stigand som erkebiskop av Canterbury. Paven nektet å godkjenne Stigands utnevnelse da Robert av Jumièges fortsatt var i live og heller ikke var blitt avsatt av en pave. Robert appellerte til pave Leo IX som innkalte Stigand til Roma. Stigand gjorde seg også skyldig i pluralisme ved å fortsette å være biskop av Winchester selv om han var blitt erkebiskop av Canterbury. Da Stigand ikke møtte opp hos paven ble han ekskommunisert. Pave Leo IX, og hans etterfølgere, pave Viktor II og pave Stefan IX, fortsatte å betrakte Robert av Jumièges som den rettmessige erkebiskopen av Canterbury. Stigand ble senere anklaget for simoni av klosterkrøniker, men alle disse anklagene dateres til etter 1066 og er av den grunn preget av et ønske om å sverte den engelske kirke som korrupt og tilbakestående. Middelalderkrønikeren William av Poitiers hevdet også at Stigand i 1052 gikk med på at Vilhelm av Normandie, skulle etterfølge kong Edvard. Dette ble benyttet som propaganda etter den normanniske erobringen, men historikeren David Bates og andre historikere, har markert at det er usannsynlig at dette noen gang har skjedd. Stigands posisjon som overhode for den engelske kirke ble benyttet for alt det var verd av normannerne i deres propaganda før, under og etter erobringen. Antagelig var det Stigands kontroversielle posisjon og ulydighet som påvirket pave Alexander II til å gi sin støtte og tillatelse til Vilhelm Erobrerens invasjon og påfølgende erobring av England. En arkitekt bak invasjonen var erkediakon Hildebrand av Sovana, den senere pave Gregor VII, som benyttet sin betydelige makt i kardinalenes råd for å fremme og støtte kravene til hertug Vilhelm av Normandie. Det å rette urimelige anklager mot den engelske kirke var innenfor politikkens spill og propaganda i tiden før 1066. Vilhelm hadde gode verdslige grunner til å invadere, men pavens tillatelse var antagelig meget betydningsfullt i arbeidet med å rekruttere militær støtte og gjennomføre invasjonen. Men det blodige slaget ved Hastings hvor kristne drepte kristne ble politisk vanskelig for paven, og han krevde at Vilhelm skulle gjøre bot. Vilhelm bygde da et kloster på slagmarken for å vise at han hadde Gud med seg. Den 11. april 1070 ble Stigand formelt avsatt av pavens legater og satt i arrest i Winchester hvor han døde i 1072, ribbet for all verdighet og med hele sin personlige formue konfiskert. Krav på den engelske krone. Da kong Edvard døde i begynnelsen av 1066 var det få åpenbare arvinger til den engelske trone, men det var flere motstridende interesser. Edvards nærmeste etterfølger var Harald Godwinson, jarl av Wessex, sønn av Godwin. Han var den rikeste og mektigste innenfor den engelske adelen, og Harald ble valgt til konge av det engelske witenagemot (eller "witan", angelsaksisk for «møte av de vise menn»). Han ble kronet av erkebiskop Ealdred av Worcester tidlig i januar 1066. Det er verd å merke seg at Harald Godwinson ikke hadde noe opplagt krav på tronen. Hans far Godwin var sønn av en "thegn" av Sussex, skjønt senere dokumenter har beskrevet Godwins far som en "ceorl". Godwin nedstammet antagelig fra lavadelen. Det kan synes som om samtiden forsøkte å gi Harald Godwinson en slekt tilbake i seks ledd til kong Ethelred av Wessex, men det kan være en tvilsom politisk konstruksjon for å sikre Haralds legitimitet til tronen. Også den måten Harald overtok kongedømmet var like omstridt. Han hadde kommet seg opp både ved sin fars posisjon og ved egen handlekraft som militær leder, blant annet i krigen mot walisere i 1063. Mot slutten av 1065 ble kong Edvard syk og falt i koma uten å klargjøre hvem som var hans etterfølger. Den 5. januar 1066 døde han, i henhold til "Vita Ædwardi Regis". Men like før han døde, hadde han kortvarig fått bevisstheten tilbake, og hadde da bedt om at kongedømmet ble «beskyttet» av Harald. Denne påstanden er tvetydig, men da witenagemot kom sammen neste dag ble Harald, kanskje som landets sterke mann, valgt som etterfølger, i noe som kan ligne på et statskupp. Dette skjedde framfor den som hadde arverett til tronen, den unge Edgar Ætheling. Det nærmeste den nye kongen sto til kongeslekten var at hans søster Edith av Wessex var gift med Edvard Bekjenneren, uten at dette ekteskapet hadde gitt barn. Imidlertid ble Harald Godwinson øyeblikkelig utfordret av to mektige naboherskere. Hertug Vilhelm Bastarden hevdet at han hadde fått løfte om tronen av kong Edvard og at Harald hadde gitt sin ed på denne avtalen. I 1064 skal Harald Godwinson ha forlist i Ponthieu. Det har vært mye spekulasjon om denne underlige sjøreisen. De tidligste normanniske krøniker, skrevet etter erobringen, rapporterte at Robert, erkebiskop av Canterbury, hadde blitt sendt av den barnløse kong Edvard for å utpeke Vilhelm av Normandie som sin arving ved å være en slektning på morssiden, og at Harald Godwinson ble sendt senere for å sverge troskap til den normanniske hertugen. Historikerne er uenige i troverdigheten til denne fortellingen. Det synes uansett som om Vilhelm var av overbevist om at han var etterfølger til den engelske tronen, men det er uklart om det var en felles enighet mellom både Edvard og Vilhelm om dette. Etter skipsforliset havnet Harald i hertugens varetekt. Bayeux-teppet og andre normanniske kilder har nedtegnet at Harald sverget en ed til Vilhelm på hellige relikvier om å støtte hertugens krav på den engelske tronen. Dette utnyttet normannerne etter Haralds død ved å peke på at han hadde sverget falsk ved denne påståtte eden, og således forbrutt seg mot Gud. Kong Harald Hardråde av Norge la også inn sitt krav på tronen i henhold til en avtale med hans forgjenger kong Magnus den gode, og den tidligere danske konge Hardeknut, sønn av den tidligere danske og engelske kongen Knut den mektige (og Emma av Normandie). Denne avtalen mellom Magnus og Hardeknut ble inngått i 1037 ved Gøtaelva, og bestemte at den som levde lengst av dem skulle arve den andre. Da Hardeknut døde 1042, arvet Magnus tilsynelatende kongeriket Danmark, og med Danmark også det danske kravet på den engelske tronen. Da Magnus døde i 1047 arvet hans onkel Harald Hardråde både Magnus' rike og hans krav på England. Da nyheten om at Edvard Bekjenneren var død ble kjent, begynte både Vilhelm Bastarden og Harald Hardråde hver for seg å samle sammen soldater og skip for å gjøre sine krav gjeldende gjennom en invasjon av England. Både samtidig og senere kom det også andre utfordrere. Den første var Edgar Ætheling, en slektning av Edvard Bekjenneren som var en direkte etterkommer av kong Edmund Jernside. Edgar var sønn av Edvard den landflyktige, igjen sønn av Edmund Jernside, og var født i Ungarn hvor hans far hadde flyktet etter den danske erobringen av England ved Knut den mektige. Etter at familien kom tilbake til England og hans fars død i 1057, var Edgar uten tvil den som hadde det fremste arvemessige kravet på tronen. Ulykkeligvis for Edgar var han kun rundt 13 eller 14 år på den tiden da Edvard Bekjenneren døde, og med liten familie til å støtte ham, ble hans krav forbigått av witenagemot. En annen utfordrer var Svein Estridsson, konge av Danmark etter at Harald Hardråde ga opp å holde Danmark etter Magnus den godes død. Sveins krav på den engelske tronen var begrunnet med at han var barnebarn av Svein Tjugeskjegg, men ikke i direkte mannslinje. Hans mor, Estrid Margarete Sveinsdatter, var gift med jarl Ulf Torgilsson av Skåne, og var således en nevø av Knut den mektige på morssiden. Svein Estridsson gjorde uansett ikke krav på den engelske tronen før i 1069, og selv da kun halvhjertet. Jarlen av Northumbria, Toste Godwinson, yngre bror av Harald Godwinson, gikk til opprør tidlig i 1066 og det "kan" ha vært begynnelsen på et krav på tronen, men etter at han ble beseiret av jarlene Morcar og broren Edwin, og dette førte til at de fleste av hans tilhengere flyktet, ga Toste sin støtte til Harald Hardråde. Toste og Harald Godwinson. I 1065 var England på kanten av borgerkrig etter at Toste Godwinson påla sitt jarledømmet en fordobling av skattene. Folket i Northumbria gjorde opprør mot sin egen jarl, og Harald Godwinson støttet opprørerne mot sin egen bror og erstattet han med Morcar. Denne handlingen styrket Haralds posisjon som Edvard Bekjennerens etterfølger, men den splittet også hans egen familie. I 1066 var fiendskapet mellom brødrene Toste og Harald et faktum. Toste herjet sørøstlige England med en flåte skip han hadde rekruttert i Flandern, senere også med andre skip fra Orknøyene. Da Harald sendte den engelske flåten mot ham, seilte Toste lenger nord og herjet East Anglia og Lincolnshire inntil han ble drevet tilbake av skipene til brødrene Edwin og Morcar, henholdsvis jarler av Mercia og Northumbria. Forlatt av de fleste av sine tilhengere dro Toste til Skottland hvor han tilbrakte sommeren med å rekruttere nye krigere. Harald Hardråde invaderte nordlige England tidlig i september for å gjenopprette Knut den mektiges Nordsjørike. Den norske kongen ledet en flåte på etter sigende 300 skip, kanskje hele 330, noe som kan ha tilsvart en hær på opp til 15 000 mann. I tillegg ble Haralds hær ytterligere forsterket av de styrker som Toste Godwinson hadde klart å samle sammen. I den grad Harald Godwinson hadde krav på den engelske tronen, hadde også broren Toste det. Med Tostes støtte til den norske kongen, ble deres sak ytterligere forsterket, men til syvende sist var det militær makt som var avgjørende. Slaget ved Stamford bro. a> den 25. september 1066. Tegning av Wilhelm Wetlesen. Harald Hardrådes flåte krysset Nordsjøen, seilte opp elven Ouse og gjorde landgang. Hæren gikk rett mot York, som var Englands maktbase og hovedstad i nord. Harald Hardråde tok engelskmennene uforberedt og etter å ha erobret byen dro han deretter mot Fulford hvor han den 20. september møtte en hastig samlet hær til jarlene og brødrene Edwin og Morcar av henholdsvis Mercia og Northumbria. I slaget ved Fulford ble angelsakserne fullstendig overkjørt og beseiret. Harald Godwinson hadde tilbrakt sommeren på sørkysten av England med en stor hær og flåte i påvente av den normanniske hertugen skulle invadere. Den 8. september oppløste han hæren da reservene med proviant tok slutt. Da nyheten om den norske invasjonen i nord nådde fram, skyndte han seg avsted for å møte den nye trusselen, og samlet sammen en hær etter hvert som han reiste nordover. Nettopp denne evnen til raskt å samle sammen nye folk er et vitnemål på den lojalitet som hans undersåtter viste. Ferden nordover begynte før slaget ved Fulford, men selv til hest ville det ta tid å nå fram til nordmennene. Den 25. september, fem dager etter Fulford, kom han brått på nordmennene da de antagelig hovmodige var helt uforberedte på at Harald Godwinson så raskt skulle dukke opp. Samtidig ble nordmennene stengt inne i en elvedal hvor de lett ble avskåret fra retningen mot skipene. Til tross for at engelskmennene hadde fordelen på sin side varte det ekstremt blodige slaget hele dagen, og slagets utfall kunne ha tippet begge veier, men det ble avgjort da Harald Hardråde fikk en pil i strupen og døde. Det fikk nordmennene til å bryte rekkene, i følge "Den angelsaksiske krønike", og flykte mot langskipene. I følge Snorre Sturlasons saga om Harald Hardråde, var ikke slaget over med kong Haralds død. Det medførte et opphold i slaget og begge sider fylket seg igjen. Harald Godwinson bød grid til Toste, broren sin, men nordmennene tok ikke imot. Samtidig kom Øystein Orre med støtte og forsterkninger fra skipene, og den nye kampen – "Orre-ria" – varte dagen ut til det ble mørkt, og da først var alle enten døde, som Øystein Orre, eller flyktet. Også Toste var død. Utfallet av slaget førte til at nordboerne og vikingenes tid i England var over, og i norsk historieforståelse var dette også avslutningen av selve vikingtiden. Den engelske eller angelsaksiske seieren medførte imidlertid store kostnader da Harald Godwinsons hær var etterlatt med mange døde og i svekket tilstand. Den normanniske invasjonen. I mellomtiden hadde Vilhelm samlet sammen en stor invasjonsflåte og en hær, ikke bare fra Normandie, men fra hele Frankrike, inkludert store kontingenter fra Bretagne og Flandern. Han samlet styrkene ved Saint-Valery-sur-Somme. Hæren var klar til å krysse den engelske kanal den 12. august, og hadde de dratt ved dette øyeblikket ville han invadert "før" Harald Hardråde, og historien "kunne" ha sett annerledes ut. Middelalderens seilskip kunne ikke baute opp mot vinden, og vinden blåste i feil retning. I seks uker lå Vilhelm med hæren ved kysten og ventet på bedre vær. I mellomtiden invaderte Harald Hardråde og to dager etter slaget ved Stamford bro skiftet vinden og normannerne kunne endelig seile. Den normanniske hæren gikk i land ved Bulverhythe, mellom det som i dag er byene Bexhill og Hastings, i nærheten av Pevensey Castle i Sussex, den 28. september. De reiste umiddelbart et festningsverk av trevirke ved Hastings, og herjet deretter de umiddelbare omgivelsene. Slaget ved Hastings. Da Harald Godwinson fikk melding om invasjonen hadde han allerede gitt sine menn tillatelse til å hvile etter slaget mot nordmennene, men dette måtte trekkes tilbake så langt det var mulig. Han samlet sammen de styrker han kunne og marsjerte sørover. I London stoppet de opp i noen dager og rekrutterte flere krigere, før de marsjerte de neste tre dagene fram til Hastings hvor Vilhelm hadde hatt 17 dager på å forberede seg. Den 14. oktober møttes angelsakserne og normannerne i slaget ved Hastings. Slaget fant sted på Senlac Hill, omtrent 9,5 km nordvest for Hastings, nær dagens by Battle i East Sussex. Den normanniske hæren er beregnet til å ha vært på rundt 8 400 mann, bestående av 2 200 kavalerister, 4 500 fotsoldater og 1 700 bueskyttere. Den angelsaksiske hæren er antatt å ha bestått av rundt 7 500 mann, hovedsakelig bestående av fotsoldater. Også dette slaget kunne ha tippet begge veger, men da Harald Godwinson ble drept, tradisjonelt fortalt ved en pil gjennom øyet, var slaget vunnet av normannerne. Også Haralds brødre Gyrth og Leofwine ble drept, og restene av den angelsaksiske hæren flyktet. Selv om det var ytterligere motstand mot hertug Vilhelm og hans normannere, er slaget blitt sett på som et avgjørende vendepunkt som førte til at han fikk kontroll over England. Etter seieren ved Hastings forventet Vilhelm Erobreren å motta underkastelse fra de angelsaksiske lederne som hadde overlevd, men isteden ble Edgar Ætheling øyeblikkelig erklært som konge av witenagemot, og med støtte fra jarlene Edwin og Morcar, fra Stigand, erkebiskop av Canterbury, og fra Ealdred, erkebiskop av York. Vilhelm, som fikk forsterkninger fra den andre siden av den engelske kanal, marsjerte rundt kysten av Kent mot London. Han beseiret en ny angelsaksisk styrke som angrep ham ved Southwark. Men han klarte ikke å storme London Bridge og forsøkte derfor å nå byen ved en mer indirekte veg. Han dro i stedet opp langs elven Themsen til han kunne la hæren krysse elven ved Wallingford i Oxfordshire. Mens han var der, mottok han underkastelse fra erkebiskop Stigand. Han reiste deretter videre nordøstover langs Chiltern Hills før han igjen kunne bevege seg mot London fra nordvest. Han nedkjempet ytterligere motstand fra styrker fra byen. Da unge Edgar Ætheling ikke greide å mobilisere et effektivt forsvar, mistet hans tilhengere motet og de angelsaksiske lederne overga seg til Vilhelm ved Berkhamsted i Hertfordshire. Vilhelm ble da utropt som konge av England og kronet av Ealdred den 25. desember 1066 i Westminster Abbey. Engelsk motstand. Kart over de viktigste hendelsene i 1066. Til tross for denne underkastelsen fortsatte lokal motstand å bryte ut i flere år. I 1067 begikk opprørere i Kent et angrep på festningen Dover Castle. I opprøret deltok også normanneren Eustace II, greve av Boulogne, som hadde kjempet på normannisk side ved Hastings. Eustace kan ha vært misfornøyd med sin andel av seierherrenes lodd, men angrepet på festningen ble uansett mislykket, og Eustace ble fratatt de len han hadde mottatt. Det samme året ledet Eadric den ville, en landeier i Shropshire, et opprør i vestlige Mercia i allianse med de walisiske herskerne i kongedømmene Gwynedd og Powys, og de bekjempet normanniske styrker i Hereford. I 1068 beleiret Vilhelm opprørere i Exeter, inkludert Harald Godwinsons mor Gyda Torkelsdatter. Etter å ha gått på betydelige tap greide Vilhelm å forhandle fram byens overgivelse. Senere samme år gjorde jarlene Edwin og Morcar opprør i Mercia med støtte fra waliserne samtidig som jarl Cospatric av Northumbria ledet et opprør i sitt jarldømme. Northumbria hadde på denne tiden ennå ikke blitt okkupert av normannerne. Disse opprørene falt raskt sammen da Vilhelms hær bevegde seg mot dem, bygde sine festninger og installerte garnisoner for å kontrollere omgivelsene slik han hadde gjort sørpå. Edwin og Morcar underkastet seg på nytt mens Gospatric flyktet til Skottland. Det samme gjorde Edgar Ætheling og hans familie, som kanskje også hadde deltatt i opprørene. I mellomtiden hadde Haralds sønner, som hadde flyktet til Irland, herjet Somerset, Devon og Cornwall fra sjøen. Tidlig i 1069 ble den nylig installerte normanniske jarlen av Northumbria, Robert Comine, og flere hundre av hans soldater massakrert ved Durham, noe som tente et omfattende opprør i Northumbria. Festningsherren i York, Robert fitzRichard, ble beseiret og drept, og opprørerne beleiret den normanniske borgen i York. Vilhelm skyndte seg nordover med en hær og beseiret opprørerne utenfor York. Han forfulgte dem inn i byen, massakrerte innbyggerne og knuste det som var igjen av opprøret. Han bygget enda en festning i York, forsterket de normanniske styrkene i Northumbria og dro deretter sørover igjen. Et påfølgende lokalt opprør ble knust av garnisonen i York. Haralds sønner rettet et nytt herjingstokt fra sin base i Irland, men ble beseiret i Devon av normanniske styrker under ledelse av grev Brian, en sønn av Eudes, greve av Penthièvre. På slutten av sommeren 1069 sendte Svein Estridsson av Danmark en stor flåte til kysten av England, noe som utløste en ny stor bølge av opprør over hele landet. Etter et mislykket og avbrutt forsøk på å herje i sør, gikk danskene sammen med et nytt opprør i Northumbria hvor også Edgar Ætheling, Gospatric og andre landflyktige i Skottland ble med, foruten også jarl Waltheof II av Northumbria, den siste av de anglosaksiske jarlene som forble i England et tiår etter normannernes erobring. De kombinerte danske og engelske styrkene overmannet de normanniske garnisonene i York, erobret festningene og tok kontrollen i Northumbria. Men et hærtokt inn i Lincolnshire ledet av Edgar ble slått tilbake av den normanniske garnisonen i Lincoln. På samme tid flammet motstanden opp igjen i vestlige Mercia hvor styrkene til Eadric den ville, sammen med hans walisiske allierte og andre opprørere fra Cheshire, angrep festningen ved Shrewsbury. I sørvest kom opprørere fra Devon og Cornwall som angrep den normanniske garnisonen ved Exeter, men disse ble slått tilbake av forsvarerne og spredt av en annen normannisk styrke som kom til hjelp under grev Brian. Andre opprørere fra Dorset, Somerset og naboområdene beleiret festningen Montacute Castle, men ble beseiret av en normannisk hær samlet fra London, Winchester og Salisbury under Geoffrey av Coutances. Vilhelm av Normandie går i land i England, fransk tegning fra 1883. I mellomtiden angrep Vilhelm danskene som hadde lagt seg til for vinteren sør for elven Humber i Lincolnshire, og drev dem tilbake på nordsiden av elven. Han etterlot Robert av Mortain, sin egen halvbror, med ledelsen i Lincolnshire og vendte seg vestover og beseiret opprørere fra Mercia i et slag ved Stafford. Da danskene igjen krysset over Lincolnshire ble de atter drevet tilbake over elven. Vilhelm dro inn i Northumbria, overmannet et forsøk på å forhindre at han krysset den oppsvulmede elven Aire ved Pontefract. Danskene flyktet igjen da han nærmet seg, og han okkuperte York. Han kjøpte ut danskene som lovte å forlate England i løpet av våren, og gjennom hele vinteren 1069–1070 herjet, brente og drepte hans styrker systematisk hele Northumbria og la landet øde i det som kalles for Massakrene i Nord-England. Våren 1070, etter å ha sikret seg underkastelsen til Waltheof og Gospatric, og drevet Edgar og hans gjenværende tilhengere tilbake til Skottland, dro Vilhelm tilbake til Mercia. Her tok han hovedkvarter i Chester og knuste all gjenværende motstand i området før han igjen dro sørover. Den danske kongen Svein kom over i egen person for å ta kommandoen over den danske flåten og opphevet tidligere avtaler om å trekke seg ut. Han sendte tropper inn i Fenland ("the Fens") for å slå seg sammen med angelsaksiske opprørere ledet av Hereward the Wake, og som hadde sin base på Isle of Ely. Kort tid etter aksepterte derimot Svein Estridsson ytterligere betaling fra Vilhelm og dro tilbake til Danmark. Etter at danskene hadde trukket seg ut holdt opprørerne i Fenland stand, beskyttet av det vanskelige sumplandet, og tidlig i 1071 kom det siste utbruddet av opprør i området. Edwin og Morcar hadde igjen vendt seg imot Vilhelm, og mens Edwin raskt ble forrådt og drept, nådde Morcar fram til Ely i Cambridgeshire hvor han og Hereward fikk støtte fra opprørere som hadde seilt fra Skottland. Vilhelm kom med både en hær og en flåte for å avslutte denne siste lommen av motstand. Etter flere kostbare fiaskoer greide normannerne å konstruere en rampe som nådde Isle of Ely, beseiret opprørerne ved brohodet og stormet øya. Det markerte slutten på den angelsaksiske motstanden som aldri var godt koordinert, og ikke hadde formidable militære ledere å støtte seg på. Mange av de normanniske kildene som er blitt bevart til i dag ble skrevet i den hensikt å rettferdiggjøre deres handlinger som svar på pavens bekymring over den behandlingen den innfødte befolkningen fikk av deres normanniske erobrere i denne perioden. Englands nye konge. Vilhelm av Normandie ble født i 1027 eller 1028 som den illegitime sønnen av hertug Robert I av Normandie, og Herleva, antagelig en datter av en garver fra Falaise. Av den grunn ble han kalt for «Vilhelm Bastarden», men han etterfulgte sin fars tittel i 1035 i en alder av syv år. Innsettelsen av en mindreårig med tvilsomt krav på hertugtittelen førte til uorden og krig, men med støtte fra en gruppe mektige normanniske adelige, den normanniske kirke og den franske konge overlevde den unge hertugen. Han ble gjort til ridder som femtenåring og da han var nitten år nedkjempet han opprør og invasjonstrusler. I 1047 fikk han en avgjørende seier mot sine viktigste fiender, men ble da truet av greven av Anjou og økt fiendtlighet fra den franske konge. Vilhelm greide å forene sine egne adelige i forsvaret av hertugdømmet. Hans ekteskap med Matilda av Flandern tidlig på 1050-tallet var strategisk viktig, skjønt mange samtidige betraktet ekteskapet som ulovlig grunnet at de var for nært beslektet ved blodsbånd. På 1060-tallet var fordelen på Vilhelms side. Den unge franske konge Filip I kunne ikke forhindre at han erobret grevskapet Maine og drev krig i grensetraktene mot Bretagne og etablerte et krav på den engelske trone ved slektskap og ved påstått troskapsed gitt av jarl Harald Godwinson. Edvard Bekjennerens død i 1066 og det raske kuppet til Harald betydde at Vilhelm måtte legge makt bak sitt krav. Rent hell kombinert med dyktighet var opplagt på Vilhelms side i slaget ved Hastings, og etter det avgjørende slaget beholdt han et av de rikeste landene i det vestlige Europa ved hensynsløs brutalitet. Kontroll av England. Straks England hadde blitt erobret sto normannerne overfor mange utfordringer i å holde på kontrollen. Sammenlignet med den innfødte angelsaksiske befolkningen var de normanniske herrene få i antall. Historikere har beregnet antallet normanniske riddere til mellom 5 000 og 8 000, skjønt disse høystatus-krigerne representerte bare en andel av det totale antallet militære innflytterne. Normannerne overkom det tallmessige underskuddet ved å tilpasse flere nyskapende metoder for å utøve kontroll. I motsetning til de danske herrene noen tiår tidligere, som hadde tatt skatt, men ikke avsatt og fortrengt engelske landeiere, forventet og mottok normanniske herrer landområder og titler fra Vilhelm som belønning for deres innsats under invasjonen. Derfor, kanskje for første gang i engelsk historie, krevde Vilhelm endelig og totalt eierskap av bortimot alt land i England og krevde også retten til å gi den videre slik han selv fant det for godt. Således var alt land «holdt» på vegne av kongen. Innledningsvis hadde Vilhelm konfiskert landområdene fra alle angelsaksiske herrer som hadde kjempet og ble drept sammen med Harald Godwinson, og omfordelt det til hans normanniske tilhengere, skjønt en del familier var i stand til å «kjøpe tilbake» deres eiendom og titler fra Vilhelm. Disse begynnende konfiskeringene førte til opprør som igjen førte til ytterligere konfiskeringer, en sirkel som fortsatte bortimot ubrutt i de fem årene som fulgte etter slaget ved Hastings. Ved å slå ned og forhindre ytterligere opprør bygde normannerne festninger og borger i et uovertruffent antall, innledningsvis i mønsteret og typen motte-and-bailey, en enklere form for borger i tre og jord, men disse ble etter hvert utbygd og forsterket i stein. a> som normannerne bygde ut i stort antall i de første årene etter invasjonen. Selv etter at den aktive motstanden mot Vilhelms harde styre etter hvert døde ut, fortsatte Vilhelm og hans baroner å utvide og konsolidere normannisk kontroll over landet. Eksempelvis, om en angelsaksisk landeier døde uten arving, kunne kongen (eller i tilfellet av landeiere av lavere klasser, en av hans baroner) selv utpeke en arving, og da ble det som regel valgt en etterfølger fra Normandie. Vilhelm og hans baroner utøvde også tettere kontroll over arv av landområder for enker og døtre, ofte ved å kreve nye ekteskap med normannere. På denne måten erstattet normannerne det innfødte angelsaksiske aristokratiet og tok selv kontroll over de øvre delene av samfunnet. Som et mål på Vilhelms suksess i å ta kontroll; fra 1072 og fram til fransk erobring av Normandie i 1204 var Vilhelm og hans etterfølgere stort sett fraværende herskere i England. Eksempelvis tilbrakte Vilhelm etter 1072 mer enn 75 prosent av sin tid i Frankrike. Mens han hadde behov for selv og i egen person å være tilstede i Normandie for å forsvare sitt rike mot utenlandsk invasjon og slå ned indre uro og opprør, var han i stand til å sette opp kongelige administrative strukturer som gjorde det mulig å styre England fra avstand ved hjelp av «writ» ("skrift"). Kongene var ikke de eneste som var fraværende, det samme var ofte tilfellet med mange andre anglo-normanniske herrer. Å holde de normanniske herrene lojale som en gruppe var like viktig ettersom enhver friksjon ville kunne gi den innfødte angelsaksiske befolkningen en sjanse til å fjerne sine fransktalende herrer. Odo av Bayeux, halvbror av Vilhelm, ble eksempelvis til slutt fratatt alle sine eiendommer etter en rekke overtagelser uten godkjenning og andre bedragerske aktiviteter, handlinger som truet med å destabilisere den normanniske autoriteten over landområdene. En måte å skape det bindemiddelet som holdt de normanniske herrene lojale var å dele ut landområder i enkeltområder, stykkevis og delt, og straffe besittelser som ikke var godkjente. En normannisk herre hadde typisk sett landeiendommer spredt ut over hele England og i Normandie, og ikke som en enkelt, sammenhengende geografisk blokk. Om en herre forsøkte å være ulydig overfor kongen var han kun i stand til å forsvare bare et lite antall av sine eiendommer til enhver tid. I det lange løp førte denne politikken til økt kontakt mellom adelen i de ulike regioner og oppmuntret adelen til å organisere seg og fungere som en klasse framfor som enkeltindivider eller regionale baser som var normalt i andre føydale land. Utøvelsen av et sterkt sentralisert monarki oppmuntret adelen til å knytte bånd med borgerne i byene, noe som har blitt betraktet som en manifestering av framgangen til den engelske parlamentarismen. Middelaldersk folketelling. En liten detalj fra "Dommedagsboken". Vilhelms militære kampanjer og hærtokt var meget kostbare, men "Dommedagsbokens" innhold og opplegg viser at den var langt mer enn en måte å skaffe seg større inntekter på. Forfatteren av "Den angelsaksiske krønike", skrevet med dysterhet og avsky, mente at Vilhelm ønsket å få kjennskap «om dette landet, hvordan det var bosatt eller med hvilke typer folk». Etter 1066 ble hele den herskende klasse i England byttet ut og erstattet av utlendinger, fransktalende fra Normandie, Bretagne, Flandern og andre steder. Prosessen var gradvis, men relativ rask og resultatet var et meget komplekst, sammensatt og forvirrende mønster av jordeiendommer, usikkerheter overfor lovlighet, titler og med en fiendtlig befolkning og uro. Spørsmål om eierskap til jord og land hadde siden Knut den stores tid blitt avgjort ved å referere til skattelister. Vilhelm betraktet seg selv som den lovmessige etterfølgeren av kong Edvard Bekjenneren (kong Harald Godwinson ble konsekvent omgått, utelatt og kun omtalt som «jarl»), og således var den makt som var vunnet med sverd framhevet som både lovmessig og rettmessig. "Dommedagsbokens" opplegg er arrangert i et sosialt hierarki hvor, med unntak av Shropshire og Cheshire, kongens eiendom ble listet først, deretter geistlige jordeiere, biskoper og abbeder, kontrollert av kongen, og til slutt de eiendommer som verdslige herrer eide. Kongens rikdom besto av en femtedel av det hele; kirken en fjerdedel og resten i hendene på ledende baroner og mindre herrer. "Dommedagsboken" er derfor en klargjørende og praktisk liste over eiendommer og folk og et håndfast uttrykk for makten i England i året 1086. Undersøkelsen var mer om utøvende makt enn om symbolsk styrke. Den hastighet som undersøkelsen ble gjennomført med er et av dens mest imponerende trekk. Dette hadde neppe vært mulig om ikke det tidligere angelsaksisk styret allerede hadde dokumentert mye av landet, noe som gjorde det mulig å samle inn informasjon og korrigere gammel. Utarbeidelsen av boken ble bestemt julen 1085 ved kongens hoff i Gloucester etter at Vilhelm «hadde tenkt mye og hatt dype diskusjoner om dette landet», slik den angelsaksiske krønikeforfatteren uttrykte det. Kolofonsiden ved slutten av boken forteller at undersøkelsen ble utført i 1086, og den var ganske sikkert nær ferdigstilt i september 1087 da Vilhelm Erobreren døde. Kun Essex, Suffolk og Norfolk hadde ikke kommet med i den endelige formen, men ble senere bundet inn i et enkeltstående bind, "Den lille Dommedagsboken". Nytt aristokrati. En direkte konsekvens av invasjonen var en bortimot total utryddelse av det gamle angelsaksiske aristokratiet og angelsaksisk tap av kontroll over kirken. Vilhelm Erobreren erstattet systematisk angelsaksiske jordeiere og fordelte deres eiendommer til hans egne folk fra kontinentet. "Dommedagsboken" har omhyggelig dokumentert virkningen av det omfattende programmet av ekspropriasjon og inndragning og omfordeling av eiendommer. Den avslørte at i 1086 var det kun omtrent fem prosent av landet i England sør for elven Tees som fortsatt var på angelsaksiske hender. Selv denne lille resten ble ytterligere forminsket i tiårene som fulgte, og utslettelsen av de innfødte jordeierne var bortimot fullført i sørlige delene av England. Innfødte ble snart også fjernet fra høyere regjeringsmakt og høyere kirkelige posisjoner. Etter 1075 var jarledømmer på normanniske hender, mens angelsaksere ble kun tidvis utpekt som sheriffer. Likeledes ble eldre geistlige enten forvist fra sine posisjoner eller holdt på plass i deres levetid og erstattet av utlendinger da de døde. Ved 1096 var det ingen bispedømmer igjen som var holdt av en angelsakser, mens angelsaksiske abbeder ble sjeldne, særlig i de større klostrene. Ingen annen erobring i middelalderen av kristne ved kristne hadde slike ødeleggende konsekvenser for den beseirede herskende klasse. Samtidig økte Vilhelm Erobrerens prestisje enormt blant hans tilhengere da han var i stand til å belønne dem med omfattende landeiendommer uten at det kostet ham noe. Hans belønninger hadde også et grunnlag i å opprettholde kontroll da hver gave av land og titler betydde at den nye føydale herre måtte bygge en borg og undertrykke de innfødte. Således ble erobringen sikret gjennom den nye strukturen. Ny kirkeorganisasjon. Signaturene fra kirkemøtet i Winchester. De store X'ene er signaturene til kong Vilhelm og dronning Matilda, den ene under deres er erkebiskop Lanfrancs, og deretter biskopene under hans igjen. Ealdred av Worcester, erkebiskop av York, som hadde kronet Harald Godwinson i 1066, var antagelig den angelsaksiske geistlige som også kronet Vilhelm som konge på juledagen 1066. En ny ordning ved Vilhelms kroning var at før selve kroningen spurte Ealdred forsamlingen på angelsaksisk om det virkelig var deres ønske at Vilhelm ble kronet til konge. Den normanniske biskopen av Coutances, Geoffrey de Montbray, spurte deretter om det samme, men da på normannisk. I mars 1067 tok Vilhelm med seg Ealdred da han dro tilbake til Normandie sammen med andre angelsaksiske ledere; jarl Edwin, jarl Morcar, Edgar Ætheling, og erkebiskop Stigand. Ved whitsun (pinse) i 1068 utførte Ealdred kroningen av Vilhelms hustru Matilda. Da de nordlige lederne i England gjorde opprør mot den nye normanniske kongen i 1069 fortsatte Ealdred å gi sin støtte til Vilhelm. Han var den eneste nordlige lederen som gjorde dette. Antagelig følte han seg forpliktet til å støtte den konge han selv hadde kronet, utenlandsk eller ikke. Ealdred synes å være en av de få angelsaksiske geistlig som Vilhelm stolte på, og etter hans død i 1069 kom det færre forsøk på å integrere angelsaksere i den normanniske administrasjon. I 1070 ble det avholdt et kirkemøte i Westminster og her ble et antall angelsaksiske biskoper avsatt. I 1073 var det kun to angelsaksiske biskoper, og da Vilhelm selv døde i 1089 var det kun én igjen, Wulfstan II av Worcester. Etter at Harald Godwinsons død underkastet Stigand, som Ealdred hadde gjort, seg Vilhelm. Han var tilstede ved kroningen av Vilhelm, men på grunn av pavens bannlysing kunne han bare assistere. Til tross for voksende press fortsatte Stigand å være tilstede ved det normanniske hoffet, men i 1070 ble han avsatt av pavelige legater og fengslet i Winchester hvor han døde i 1072. Alle hans eiendommer og rikdommer ble konfiskert av kongen. Hans steilhet og uvilje mot å lystre den hellige stol ble benyttet av normanniske geistlige som begrunnelse for at den engelske kirke var tilbakestående og trengte reformer. Kong Vilhelm utpekte Lanfranc, født i Italia og abbed i Normandie, som hans etterfølger som erkebiskop av Canterbury. Lanfranc begynte øyeblikkelig med reorganisering og reformer av den engelske kirke, deriblant å framskynde prosessen med å erstatte alle angelsaksere med normannere i de betydelige geistlige posisjonene. Kirkene og klostrene ble fylt med normanniske biskoper og abbeder fra Normandie og Lorraine. Disse var ofte arrogante og taktløse i sin behandling av angelsaksiske undersåtter. «Det var en unødvendig fornærmelse å stryke navnene på angelsaksiske helgener, holdt i ære av de engelske, fra kirkekalenderne; den nye abbeden av Abingdon forsøkte helt og holdent å slette minnet om den store sankt Æthelwold som han foraktelig kalte for kun ‘en engelsk bonde’...» skrev den engelske historikeren Austin Lane Poole. Med den normanniske overtagelsen fikk kirken i England sterke bånd over kanalen til den kontinentale kirke og klostre. En av de viktigste reformene til Lanfranc var å flytte bispesetene til urbane områder. Selv om det er beregnet at ved 1066 var en tiendedel av Englands befolkning allerede urbane, fikk selv travle byer som Lincoln og Norwich ikke egne bispeseter før etter 1066. Kommersiell virksomhet fulgte de kirkelige sentrene. I forbindelse med oppblomstring i byene kom også fransk handelsvirksomhet, og med dem også de første jødene fra Rouen til London. Engelsk landflyktighet. Soldater fra Væringkorpset i "Skylitzis krøniken". Et stort antall angelsaksere, særlig fra den avsatte tidligere landeierklassen, fant til sist den nye normanniske dominansen og undertrykkelsen utålelig og emigrerte. Skottland og Østromerriket var særlig populære bestemmelser, mens andre bosatte seg i Norge, Danmark, Sverige, Tyskland og noen kanskje så langt unna som i Russland og kystene ved Svartehavet. Det er bevis på at mange engelske adelige emigrerte til Østromerriket og Konstantinopel hvor de ble et dominerende element i elitestyrkene, Væringkorpset, og tjenestegjorde som personlige livvakter for den bysantinske keiseren og sverget troskapsed til ham. Væringene hadde tidligere vært dominert av norrøne menn. En kilde oppgir at 4 350 angelsaksiske menn kom seilende i 235 skip. I 1088 kom et stort antall av angelsaksere og daner til Østromerriket via Middelhavet. De som ikke ble antatt i den keiserlige tjeneste ble utplassert langs kystene av Svartehavet, men de som ble antatt ble så viktige at de ble kalt for "Englinbarrangoi" fra da av. For angelsakserne og de engelskfødte danene hadde det betydning at de kunne fortsette å kjempe mot normannerne, denne gangen på Sicilia, som på denne tiden ble erobret av brødrene Robert Guiscard og Roger Bosso fra det normanniske Huset Hauteville. Styringssystemer. Før normannerne invaderte hadde det angelsaksiske England et av de mest sofistikerte styringssystemer i det vestlige Europa. Hele England var delt inn i administrative enheter kalt for «shires» (fra "shares" = deler) av bortimot ensartet størrelse og form. Disse ble styrt av ledere kjent som «shire reeve» eller som det ble hetende, «sheriff». Shirene tenderte til å være ganske selvstyrte og manglet koordinert kontroll. Gammelengelsk styring gjorde omfattende bruk av skriftlig dokumentasjon, noe som var uvanlig for kongedømmene i det vestlige Europa, og fremmet et mer effektivt styringsverk enn fra munn-til-munn. Angelsakserne utviklet permanente fysiske steder for styringen. I middelalderen var styret der hvor herskeren til enhver tid befant seg og disse var i stadig bevegelse og holdt hoff der hvor vær og mat eller annet var best i øyeblikket. Denne bevegelige praksisen begrenset den mulige størrelse og raffinement på et styre som var nødt til å flytte gods og folk på hest og kjerre, inkludert dokumentsamlinger og skattekiste. England hadde en permanent skattekiste i Winchester hvor et fast og vedvarende regjeringsbyråkrati og dokumentarkiv begynte å vokse. Denne sofistikerte middelalderformen for styring ble overtatt av normannerne som gjorde den sterkere. Normannerne sentraliserte det selvstyrte shire-systemet. Undersøkelsen som ble dokumentert i "Dommedagsboken" eksemplifiserer den praktiske kodifikasjon som gjorde det mulig for normannerne å tilpasse erobrede landområder gjennom en sentral kontroll av en folketelling. England var det første kongedømmet i Europa hvor det hadde blitt foretatt en omfattende folketelling siden romersk tid. Det gjorde det mulig med en mer effektiv skattlegging av det nye normanniske riket. Systemet med bokføring vokste i detaljer og forfinelse. En egen offisiell statsansatt for bokføringen, kalt for «exchequer», ble etablert av Vilhelm Erobrerens sønn, kong Henrik I av England, og fra år 1150 og framover var dette kontoret lokalisert i Westminster. Normannisk arkitektur og byggevirksomhet. Normannerne tok med seg sin byggestil til England da de begynte å sette opp et stort antall borger og festningsverk, inkludert karakteristiske normanniske borgtårn, men på samme tid bygde de også klostre, kirker og katedraler i såkalt normannisk stil. Denne er karakterisert av romanske runde hvelvinger, særlig over vinduer og døråpninger, og særlig i massive proporsjoner sammenlignet med andre regionale variasjoner av stilen. Den romanske arkitekturen hadde sin opprinnelse i Normandie fra rundt 950 og ble benyttet i England i tiden etter erobringen og fram til 1100-tallet. Med normannisk arkitektur menes den byggestil som normannerne tok med seg ikke bare til England, men også utviklet i Italia og i øvrige vestlige Europa mellom den romanske og gotiske arkitekturstilene som ble karakterisert av bue og hvelv, og ved å benytte bropilar som erstatning for søyler og med en overstrømmende bruk av ornamenter. En del av de mest minneverdige eksemplene på den normanniske arkitekturen er Jumiègesklosteret i Normandie, Elykatedralen i Cambridgeshire, og festningen Clifford's Tower i York. I Vilhelms nye normanniske «hovedstad» i Caen i Normandie, hans egen hjemby, og som senere ble setet til hertugdømmet Normandie, bygde han en fryktinngytende festning og sammen med sin hustru grunnla han to klostre, den ene ble hans gravsted og det andre hennes. Alle disse kan bli sett på som symbol på hans makt i hertugdømmet, men også England fikk mange visuelle uttrykk for normannisk innflytelse, blant dem Windsor Castle i London som sikret elven Thames, og det store borgtårnet av stein, Det hvite tårnet, som han beordret bygd i 1078 i sørøstvinkelen på innsiden av Londons bymur mot Thames. Han gjorde en enda større gestus ved å grunnlegge et kloster på slagmarken ved Hastings i tidsrommet 1067 og 1070. "Den angelsaksiske krønike" understreket at klosteret ble bygd på «det samme sted hvor Gud tillot [Vilhelm] å erobre England.» Hensikten var å understreke at han ikke bare vant England ved sverd, men også at han var, med Guds hjelp, den rettmessige hersker av landet. Han krevde at høyalteret skulle stå på det sted hvor Harald Godwinson hadde falt, og det mest påfallende var at et kloster, normalt et sted for fred og Gudspåkallelser, ble kalt Battle Abbey til minne om militær seier og erobring. London var den fremste av alle engelske byer, og var heldig i å underkaste seg Vilhelm på et tidlig tidspunkt og unngikk dermed den nådeløse herjingen andre engelske byer ble til del. "Dommedagsboken" bevitner at i Oxford var det kun 243 hus som var i stand til å betale skatt, og de gjenværende 478, om ikke ubebodd og i ruiner, var i det minste så ødelagte at de ikke kunne betale. Chester, York og Dorchester, for å nevne noen få, kom noe bedre fra det. Men dette var bare et midlertidig tilbakeslag sammenlignet med den omfattende utvikling av handel som fulgte i tiden etter, da England falt til ro igjen. 1100-tallet var en blomstrende epoke for engelske byer, hvor gamle vokste utover sine bymurer og nye ble grunnlagt av enten kongen eller av private herrer. Språk. En av de mest opplagte endringer var introduksjonen av normannisk, som språket til de herskende klasser i England. Dette utviklet seg snart til anglo-normannisk, en nordlig dialekt av gammelfransk, og dette erstattet gammelengelsk eller angelsaksisk. Anglo-normannisk ble ikke bare adelens språk, men også kirkens, og etter hvert som latin ble fortrengt i den statlige og lokale administrasjonen, ble det også benyttet der. Denne språklige overmakten ble ytterligere forsterket og komplisert på midten av 1100-tallet av en tilstrømning av tilhengere og borgere av Angevin-riket som snakket en mer kontinental dialekt av fransk. I tre århundrer var ikke engelsk språket, hverken muntlig og skriftlig, som var enerådende for de litterære klassene. Den store andelen av bevarte, dokumenterte bevis er på anglo-normannisk i denne perioden og er således langt større enn hva som er etterlatt av engelsk. Det var ikke før på 1300-tallet at engelsk igjen fikk tilbake sin tidligere førsteplass. På den tiden hadde engelsk blitt gjennomgripende endret, utviklet seg til et meget forskjellig mellomengelsk, som ble grunnlaget for hva som har blitt moderne engelsk. I løpet av århundrene med fransk språklig dominans hadde en stor andel ord i engelsk forsvunnet og blitt erstattet med franske. Det førte til et hybridspråk hvor det engelske kjernespråket ble kombinert med et fransk abstrakt ordforråd. De grammatikalske strukturene i språket endret seg også dramatisk. Det opprinnelige angelsaksiske ordforrådet besto av opp til 30 000 ord, hovedsakelig homogent og med kun norrøne, keltiske og latinske påvirkninger. Den engelske befolkningen besto av rundt regnet 2 millioner mennesker i 1066, og i tiden etter kom en ny overklasse som ikke besto av mer enn 2–5 prosent av den samlede befolkningen. De språklige barrierene mellom klassene var dog ikke uoverstigelige. Ordrer måtte bli gitt og disse måtte bli forstått. Det fantes mellommenn som snakket begge språk og den lokale arbeiderklasse måtte lære seg enkelte instrukser på fransk. Ved å være født og oppvokst i England, med engelske barnepleiere og tjenere, ble også overklassen preget av engelsk. Det er vanskelig å måle nøyaktig, men et anslag er at i tiden før 1250 var antallet lånord fra fransk relativt beskjedent, rundt 900, men deretter økte det raskt til rundt 10 000 franske lånord inn i mellomengelsk. Også språket viste endringene i samfunnsklassene, mellom de normanniske som hadde og de angelsaksiske som ikke hadde. Det er ingen tilfeldighet at de moderne ordene for dyr som «pig» og «cow» er angelsaksiske mens navnene for de matrettene som disse skaffet, «pork» og «beef», er anglo-normanniske. Bøndene gjorde arbeidet og herrene nøt resultatet. Forholdet til Frankrike. a> under beleiringen av Orléans, malt av Jules Eugène Lenepveu, 1886–1890 Etter erobringen av England ble forholdet mellom det anglo-normanniske monarkiet og den franske kronen i økende grad vanskelig. Betydelig fiendskap hadde allerede utviklet seg mellom Vilhelm og hans franske føydale overherre fra før invasjonen av England, og det ble snart forverret ved den franske kronens støtte til hans sønn Robert Curthose, som utkjempet en rekke kriger mot sin far og siden mot sine brødre. Som hertug av Normandie var Vilhelm og hans etterkommere fortsatt vasall av den franske krone, men som konge av England var de hans likestilte. På 1150-tallet da Angevin-riket ble dannet og Huset Plantagenet hadde etterfulgt på den engelske tronen, kontrollerte den engelske kongen halve Frankrike og hele England, foruten også Irland og Wales, og dens makt overgikk langt den franke kongen. Selvmotsigelsen i denne situasjonen ble mer problematisk etter hvert som det franske monarkiet vokste seg sterkere og i økende grad krevde sin rett overfor sine vasaller. Den store politiske krisen oppsto i 1204 da Filip II av Frankrike erobret alle normanniske og angevinske besittelser i Frankrike unntatt Gascogne. På 1300-tallet hadde den krigføring som periodevis kom tilbake over den engelske kongens besittelser i Frankrike siden Vilhelm Erobrerens tid eskalert til Hundreårskrigen, fremmet av Edvard III av England. Han ville gjenerobre sine forfedres besittelser i Frankrike og utvide den suverenitet han hadde i England til sine franske besittelser, og samtidig kappe av vasallforholdets føydale bånd til den franske kongen. Denne krigen sluttet først med det endelige sammenbruddet for Plantagenets posisjon i Frankrike i 1453 som effektivt oppløste den normanniske forbindelsen som ble etablert i 1066. Den sammenfiltring av det engelske kongedømmet med dets kontinentale besittelser og interesser betydde gjentakende krigføring mot kongene i Frankrike i bortimot fire århundrer. Disse konfliktene førte til framveksten av dyptfølt rivalisering og gjensidig hat mellom England og Frankrike som fortsatt kan merkes, i seg selv et ironisk produkt av Englands underkastelse av fransk adel i 1066. England og Normandie delt. Vilhelm Erobrerens siste krig var knyttet til Normandies historie, striden om det todelte området Vexin mellom det østlige Normandie og Frankrike. Truslene herfra fikk ham til å reise i egen person i 1087 og brenne ned en utpost av det franske riket; Mantes, kun 50 km fra Paris. Mens han red gjennom den brennende byen falt han av hesten og fikk indre skader av salknappen. I løpet av en måned var skadene blitt dødelige. Han levde lenge nok til gjøre opp sin arv. Robert Curthose, hans eldste sønn, kunne ikke bli fratatt sin nedarvete rett til hertugdømmet Normandie. Da England hadde kommet til Vilhelm ved hans egen erobring, kunne han derimot gjøre som han selv ville med. Ved å sende sin krone, sverd, og septer til sin andre sønn Vilhelm Rufus, fikk England ny konge. Således ble Vilhelm Erobrerens rike delt langs den engelske kanal slik det hadde vært før erobringen. Hans tredje sønn, Henrik, fikk intet land, men en stor formue. Vilhelm Erobreren døde den 9. september 1087 etter 41 år som hertug av Normandie og 24 år som Englands konge. Englands dronning Edith (Matilida), tegning fra 1851, ble symbolet på at normanniske og angelsaksiske England endelig ble forent. Englands neste konge ble kronet ved Westminster som Vilhelm II, en hensynsløs, kynisk og temperamentsfull mann som mest av alt likte å dra på jakt. På sin dødsseng løslot Vilhelm Erobreren mange av sin fiender, blant annet halvbroren Odo av Bayeux, mot bedre vitende. Ikke før Odo hadde fått tilbake sitt jarldømme i Kent i desember 1087 begynte han igjen å skape vanskeligheter. Løsrivelsen fra Normandie var mest sannsynlig årsaken til at opprøret fikk det omfanget som det fikk hvor «nær alle normannere» ble med, skjønt det var unntak som Hugh, jarl av Chester, William de Warenne, og Robert Fitzhamon. Til tross for omfanget, var opprørerne spredt. De var isolerte i øst og Midlands, men var mer alvorlig i vest mot Wales, og farligst i sørøst ved Odos jarldømme og i Sussex til Odos halvbror Robert av Mortain. Her tok Vilhelm Rufus selv kommandoen og etter seks ukers beleiring av Pevensey Castle marsjerte han mot Rochester. At opprøret til slutt feilet hadde sin årsak at Robert Curthose ikke invaderte England i egen person, men kun sendte mindre tropper. Kanskje den viktigste årsaken var den støtte som Vilhelm Rufus fikk fra kirken og fra den angelsaksiske befolkningen. I 1088 kunne Rufus nyte en popularitet han aldri oppnådde siden da engelskmennene flokket om hans faner, blant annet for at kongen hadde gitt rike løfter om rettferdig styring og lover, skattelettelser og jaktrettigheter. Disse løftene ble øyeblikkelig brutt straks kontrollen over kongedømmet igjen var sikret. Lanfranc døde i 1089, den siste som kanskje kunne begrense kongens hensynsløshet. Opprøret viste at Robert Curthose og Normandie var en konstant trussel. I et kvart århundre hadde den mest sentrale politisk fase vært den normanniske erobringen av England. Med Vilhelm Rufus begynte en ny fase, den engelske erobringen av Normandie, og denne prosessen varte fram til slaget ved Tinchebray i 1106 da Robert Curthose ble endelig beseiret av Vilhelm Rufus arvtager, den yngre broren Henrik I av England. Sistnevnte tok Edith av Skottland til dronning 11. november 1100, samme år som Vilhelm Rufus ble drept. Edith var datter av Malcolm III av Skottland, men viktigere var det at hennes slekt gikk på morssiden tilbake til det gamle angelsaksiske kongehuset. Bortsett fra at hun måtte ta det normanniske navnet «Matilda» kan den symbolske verdien at den normanniske kongen av England forente seg med det angelsaksiske kongehuset ikke undervurderes. Andre invasjoner av England. Isabella av Frankrike går i land i England for å avsette sin ektemann, kong Edvard II av England. Den normanniske erobringen har blitt sett på som den siste suksessfulle erobringen av England, skjønt den hollandske seier i Den ærerike revolusjon i 1688 kan bli identifisert som den mest nylige suksessfulle invasjon fra kontinentet. En viktig forskjell er at Den ærerike revolusjon kan bli sett på som samarbeid mellom en del av den engelske herskende klasse sentrert rundt parlamentet med utenlandske styrker for å overvinne en annen del av den herskende klasse som var sentrert rundt Stuart-monarkene. I tilfellet med den normanniske erobring ble hele den innfødte herskende klasse utryddet. Relativ likt den normanniske invasjonen, gikk den franske hæren med flere franske adelige og 1 200 riddere i land i England ved Sandwich den 22. mai 1216, ledet av den franske prins Ludvig, som var blitt tilbudt den engelske trone av misfornøyde engelske adelige. Denne formidable hæren fikk Johan av England til å flykte og Ludvig erobret London og Winchester. Da Johan døde kort tid etter kom den engelske motstanden i gang og franskmennene ga etter hvert opp, formelt den 11. september 1217. En invasjon som kan sammenlignes med Den ærerike revolusjon skjedde i september 1326 da Isabella av Frankrike gikk i land i Essex med en utenlandsk hærstyrke og sammen med Roger Mortimer og hennes sønn Edvard. De ble møtt av folk som var misfornøyde med kong Edvard II av Englands styre. Edvards tilhengere rømte og den 2. oktober flyktet han vestover fra London og tok tilflukt på godset til den yngre Despenser i Glamorgan. Hans hustru Isabella og hennes hær fulgte etter ham, og fikk siden slått dem begge i hjel. Hennes umyndige sønn ble deretter gjort til konge av England. Betydelige forsøk på invasjoner ble forsøkt av spanierne i 1588 og franskmennene i 1744 og på nytt i 1759, men i hvert tilfelle førte kombinasjonen av værforhold og angrep fra den britiske marine på eskortefartøyene til at forsøkene ble oppgitt før invasjonsflåtene forlot havnene. Invasjoner ble også forberedt av franskmennene i 1805 og Tyskland i 1940, men disse ble oppgitt etter at forberedende operasjoner hadde feilet å overkomme Storbritannias marine og i siste tilfelle også luftforsvar ("se Slaget om Storbritannia") Ulike mindre og meget lokaliserte og svært kortvarige angrep mot britiske kyster var suksessfulle innenfor deres begrensede omfang, som de som ble rettet mot ulike kystbyer av franskmennene under Hundreårskrigen, den spanske landgangen i Cornwall i 1595, slaveraid av barbareskpirater på 1600-tallet og det hollandske overfallet på skipsverftene i Medway i 1667. Moderne vurderinger. Walter Scotts populære roman "Ivanhoe" bidro til den folkelige oppfatningen om at angelsakserne var Englands egentlige forfedre. Her omslaget på en tegneserieutgave av "Ivanhoe" Under romantikken på begynnelsen av 1800-tallet, ble "Dommedagsboken" pekt ut som et symbol på det tyranniske normanniske styret, noe som ble eksemplifisert ved en pamflett av Thomas Evans, leder av en gruppe radikale kunstnere i London, i 1816: «Vår kirkelige institusjoner, vår virkelige konstitusjon, etablert av vår saksiske forfedre, ble ødelagt av tyranniet fra den normanniske erobring...» Holdningen var at oldtidens konstitusjon var blitt pervertert av normannisk tyranni, og ble omfattende akseptert også utenfor radikale sirkler. En del av romantikken i England var en gotisk strømning i årene mellom 1820 og 1880, en interesse for middelalderen som kom til uttrykk i arkitektur, kunst, litteratur og politiske skrifter. I 1819 utga forfatteren Walter Scott romanen "Ivanhoe" hvor tittelen henspilte på en ung angelsaksisk adelsmann som satte seg opp mot overgrepene fra den normanniske adelen. Hans far var en etterkommer av den angelsaksiske kong Harald Godwinson. Romanen har blitt omtalt som utslagsgivende for å øke den almene interessen for middelalderen i England. John Henry Newman hevdet at Scott var den første som hadde «vendt folks sinnelag i retningen av middelalderen», og John Ruskin hevdet noe av det samme. Charles Kingsley skrev romanen "Hereward the Wake" om den angelsaksiske motstanden i 1866, og Alfred Tennyson skrev det poetiske dramaet "Harold" i 1876, begge eksempler på tallrike uttrykk for oppfatningen av angelsakserne som grusomt undertrykt av de utenlandske normannerne. Det samme synet ble også opprettholdt av flere historikere. Den franske historikeren Augustin Thierry framhevet i sitt verk fra 1825 den normanniske erobringen som en ødeleggende effekt, men at angelsakserne aldri ble helt dominert og den endelige fusjonering av den engelske nasjon skjedde først på 1500-tallet. Den konservative historikeren Henry Hallam oppfattet også erobringen som et brudd. Den angelsaksiske adelen hadde blitt avsatt og folket undertrykket: «Vi skylder ingen ubetydelig del av vår selvrespekt til det normanniske element i vår befolkning og politikk». Sharon Taylor skrev en innflytelsesrik studie av det angelsaksiske England og et generelt engelsk historieverk mellom 1814 og 1823 hvor han som Hallam anså at erobringen var en katalysator som forstyrret samfunnet og ga plass til en ny adel, men etterlot dog samfunnets vesentlige germanske institusjoner uforandret. Det angelsaksiske samfunnet var blitt for veikt og Vilhelm Erobreren hadde derfor en nyttig funksjon i å styrke England. På 1840-tallet utviklet synet at angelsakserne hadde styrt seg selv i løse samlinger av uavhengige føderasjoner politisk populært for å fremme større politisk makt til middelklassen, særlig overfor en regjering som hadde feilet i Krimkrigen. Joshua Toulmin Smith, en britisk politisk teoretiker og sakfører fra Birmingham, så tilbake på angelsakserne som et eksempel på livsstil og lokalt selvstyre. Smith fremmet utrettelig visjonen om angelsakserne som symbolsk for frihet og felles ansvar. «Saken er enkel,» skrev Smith, «historien viser at tre, fem, åtte, ti eller flere århundrer siden, eksisterte selvstyre i England, og var en makt til å holde i sjakk de mest ambisiøse monarker...» Historikeren og biskopen William Stubbs vurderte den normanniske invasjon som i alt en nødvendig og positiv hendelse På viktoriansk tid var forskningen og framstillingen av engelsk middelalderhistorie dominert av et triumvirat bestående av historikerne William Stubbs, Edward Augustus Freeman og John Richard Green. Deres tilnærming var forskjellig, men de forble likevel forsonte. Greens sviktende helse fra 1870-tallet førte til at hans "The Making of England" (1883) kom i kun i ett bind og ble avsluttet i år 828. Hans "The Conquest of England" kom ut etter hans død i 1883 ved hjelp av hans hustru. Han anså at erobringens avslutning var i 1071. Stubbs var en konservativ geistlig og professor i historie i Oxford som gjorde betydelig arbeid i samlingen og utgivelsen av manuskripter. Han mente at studiet av historien hadde en moralsk hensikt og at nåtidens røtter lå i fortiden. Den normanniske erobringen var en vesentlig og således et positivt vendepunkt som førte England inn i Europa og således var begynnelsen på et moderne engelsk statsapparat. Freeman var en liberal historiker og hans omdømme hviler hovedsakelig på hans enorme "History of the Norman Conquest" (1867–1876) som kom i fem bind. Den besto av enorm forskning, men også en nitid og til dels pedantiske interesse for detaljer som førte til at året 1066 først ble behandlet i bind tre mens de to foregående bindene behandlet den angelsaksiske «bakgrunnen». Her tolket Freeman viktigheten av de frie, lokale samfunn til de innfødte engelskmenn som ble ødelagt av invasjonen. Freeman grenset således mot et sosialistisk syn på den angelsaksiske historie. Hans entusiasme for sitt emne fikk ham også til å strekke tekstene til å tilpasse hans eget særskilte syn, og et påfallende eksempel er at han døpte om slaget ved Hastings til «slaget ved Senlac», basert på en lite relevant informasjon hos middelalderskribenten Orderic Vitalis. Freemans verk førte derfor til en opphisset debatt i hans egen samtid over hans bruk av kildetekster. På 1900-tallet og framover tenderte historikerne til å moderere seg i begge retninger. Det angelsaksiske samfunnet var ikke så idyllisk som 1800-tallet gjerne fremstilte det som, og den normanniske erobringen var mindre tyrannisk enn tidligere angitt. Som en av de mest kritiske periodene i engelsk historie er det en kjede av hendelser som formet England i betydelig grad og som heller ikke moderne historikere kan gjøre seg ferdig med. Da Raphael Holinshed i 1577 utga "The Chronicles of England, Scotland, and Ireland" begynte han sin fortelling om Englands historie med 1066. Årstallet har blitt stående som et vendepunkt i den grad at engelsk komedie har en tittel kalt «1066 and All That» som en parodi på tradisjonell engelsk historieundervisning. Nøkkelproblemet er ikke nødvendigvis hvorfor England lot seg bli erobret, i henhold til den moderne historikeren Donald Matthew, men hvorfor normannerne viste seg å være mer suksessfulle enn deres danske og norske rivaler var i å ta over det engelske kongedømmet og holde på det. Moderne historieforskning har også anerkjent at normannerne var mer villig til se verdien i Englands fortid. Pavens politikk var å fremme forbindelse over den engelske kanal for å hindre angrep og plyndring fra hedenske vikinghorder fra nord. Normandie og England var allerede aktører i kampen mot nordboerne før invasjonen. Erobringen var således ingen isolert hendelse. Ved å knytte en politisk bro over kanalen demonstrerte de normanniske herskerne seg som en maktfaktor som avsluttet vikingtiden og de ble samtidig selv en politisk og militær makt av stor betydning i hele det vestlige Europa. Velika Morava. Munningsområde til Velika Morava ved Požarevac ca 1916 Velika (store) Morava (Serbisk: Велика Морава, Velika Morava, i tysk språkområde også kalt "Große (store) Morava") er en sideelv til Donau langs høyre bredd og den dominerende elven i det østlige Serbia. Geografi. Morava oppstår ved sammenløpet av Zapadna Morava (Vest-Morava) og Južna Morava (Sør-Morava) ved Stalac sør for Varvarin. Etter 185 kilometer munner den ut i Donau øst for Smederevo. Den største byen ved bredden av Morava er Cuprija. Morava løper på sin vei nordover gjennom et bredt og tett befolket område. Før reguleringen, som begynte i 1966, besto elvens løp av en rekke elvesvinger og var derfor atskillig lengre enn i dag. De elvestrekninger som nå er avgrenset fra elven gjennom naturlige og kunstige landinnvinninger, kalles "moravišter." Minst tre tilførselselver til elven kalles Moravica (lille Morava). Den største av dem har også gitt navn til en serbisk kommune. Skipstrafikk. Morava er ikke lenger brukbar for skipstrafikk. De tidligere planene for en slik utnyttelse er foreløpig lagt til side som følge av landets vanskelige økonomiske situasjon. Kultur. Morava blir som følge av sin kulturelle betydning beskrevet i en rekke sanger og dikt. Romerne kalte elven Margus. I Peter Handkes bok "Die morawische Nacht" (2008) spiller elven en viktig rolle. Elvesystemet Morava. Nedslagsfeltet til Morava utgjør ca to femdeler av Serbias territorium. Vest-Morava (serbiske Morava) som er den venstre kildeelven, er 308 kilometer lang og har et nedslagsfelt på 15 840 km² Sør-Morava (bulgarske Morava) som er den høyre kildeelven, har sin kilde i Makedonia er 295 kilometer lang og har et nedslagsfelt på 15.469 km² Pamir (elv). Pamir er ei elv i Tadsjikistan og Afghanistan. Den er den høyre tilløpselva til elva Pjandzj. Pamir utgjør den nordlige grensen til Wakhan-korridoren i Afghanistan. Elva har sitt utspring i Pamir-fjellene i provinsen Kuhistoni Badakhshon lengst øst i Tadsjikistan. Den begynner fra Zorkulsjøen på 4130 moh, og renner derfra mot vest, og senere sørvest. Ved landsbyen "Langar", på 2799 moh, sørøst for den 6726 meter høye Pik Karl Marx, løper den sammen med elva Wakhan, og danner elva Pjandzj. Pamir-elva danner grensen mellom Tadsjikistan og Afghanistan over hele sin lengde. Newman’s Own. Newman’s Own er et amerikansk næringsmiddelselskap grunnlagt i 1982 av skuespilleren Paul Newman og forfatteren A.E. Hotchner. Selskapet arbeider for profitt, og Newman (død 2008) mottok hele overskuddet. Newman donerte deretter 100 prosent av overskuddet, etter skatt, til veldedige formål. Sid Meier's Railroads! "Sid Meier's Railroads!" er et strategispill utviklet av Sid Meier, og er oppfølgeren til Railroad Tycoon 3. Sid Meier skapte det opprinnelige Railroad Tycoon, mens påfølgende versjoner ble utviklet av PopTop Software. Etter en tur til Miniatur Wunderland i Hamburg i Tyskland, ble han inspirert til å omskape sitt opprinnelige verk. Oversikt. "Railroads!" er helt 3-dimensjonalt og terrenget er også mer komprimert i dette spillet; det er få områder hvor det er mulig å lage én lang, rett toglinje, det vil si at ting, som fjell, elver og fjorder spiller en mye viktigere rolle. Spillet er også svært fokusert på økonomi, spillere må bygge og holde oppe hele industriene ved å bruke jernbanene de utvikler. Spillet endrer seg fra tidligere utgaver av "Railroad Tycoon" inkludert et system hvor ny teknologi først blir auksjonert bort til spilleren som gir høyest bud. Dette gir spilleren en tiårs eksklusiv bruk av denne teknologien. Liknende, hele industrier går også til auksjon. Å legge jernbaner er automatisert og mye lettere enn andre utgaver av "Railroad Tycoon". Når jernbanene blir kombinert med mer "komprimert" terreng, vil det være mulig å legge mer taktiske linjer for å sperre for og frustrere motstandere. Spiller har også "head-to-head" over lokalt datanett (LAN) eller over internett, med opptil fire spillere per runde, med enten menneskelig eller Kunstig intelligens. Hedmarktoppen. Hedmarktoppen er et område i Hamar kommune. Området eies og drives av Pinsebevegelsen i Norge. På Hedmarktoppen ligger Hedmarktoppen folkehøyskole med internater og undervisningsbygg. Fra juni til august drives det sommerhotell og campingplass her. Hedmarkhallen benyttes hele året både til idrett og andre arrangementer. Mjøsradioen sendte som Norges første nærradio fra egen mast på Hedmarktoppen. Beliggenhet. Hedmarktoppen ligger 3 km nordvest for Hamar sentrum, like ved Furuberget. Fra området er det utsikt over Hamar by og Mjøsa. Irene Rene Monrad. Irene Rène Monrad.(født i 1962) er en norsk samtidskunstner fra Krokevåg utenfor Tvedestrand. Deltatt på Sørlandsutstillingen i 2004. Nominert til Tvedestrand kommunes kulturpris i 2004. Monrad er kjent for sine treskulpturer med et sterkt erotisk tilsnitt. Frode Elsness. Frode Elsness (født 15. juni 1973) er en norsk sjakkspiller som innehar tittelen internasjonal mester, og vant Norgesmesterskapet i 2008. Elsness representerer Moss SK. Elsness har spilt for Norge i tre sjakkolympiader i 1996, 2000 og 2004, i 2000 på andrebord, ellers som andrereserve. Utenom sjakk er Elsness utdannet lege. I 2001 førte en hendelse i Gausdal Classics til at Elsness trakk seg fra turneringen; og Elsness var borte fra organisert sjakkliv frem til 2004. Den aktuelle hendelsen skjedde i 5. runde i partiet mot Kristian Trygstad der Elsness forsøkte å vinne et tårnsluttspill med merbonde. I teorien burde stillingen vært remis, men Trygstad var i kraftig tidsnød. Trygstad hadde bedt dommeren Hans Olav Lahlum om å erklære partiet remis, noe Elsness motsatte seg. Lahlum utsatte avgjørelsen og fulgte det videre partiforløpet. Da Trygstads tid tok slutt fikk han medhold i kravet. Elsness spilte 6. runde i turneringen også, men trakk seg i protest etter dette. Elsness kom tilbake til sjakken med en sterk fjerdeplass i 2004-utgaven av NM. I 2007 vant Elsness det åpne NM i hurtigsjakk. Elsness' første norgesmesterskap og kongepokal kom i 2008. Han og Jon Ludvig Hammer delte førsteplassen etter hovedturneringen i Tønsberg 5.-13. juli. Stikkampen ble spilt i Moss 26.-27. september, og denne vant Elsness 1.5-0.5 etter å ha vunnet første parti med hvit og holdt remis i andre parti med svart. Som tittelforsvarer gjorde Frode Elsness en sensasjonelt sterk start med fire strake seire i eliteklassen under Sjakk-NM i Bergen 2009, og beseiret både førsterangerte Jon Ludvig Hammer og andrerangerte Simen Agdestein. Etter en kampremis i femte runde mistet Elsness sin udelte ledelse da han i sjette runde tapte innbyrdes oppgjør mot stormester Kjetil A. Lie. Elsness slo imidlertid tilbake med seier i et langt parti mot norgesmesteren fra 2007, Espen Lie, i sjuende runde. Med 4.5/6 mot svært sterk motstand hadde han gode sjanser både til å forsvare sitt norgesmesterskap og til å ta sitt første napp i stormestertittelen. Muligheten for GM-napp forsvant imidlertid med et uventet tap mot den unge lagkameraten Espen Forså i åttende runde, og etter ytterligere en lang kampremis i siste runde manglet Elsness et halvt poeng på en ny omkamp om NM-tittelen. Eliteklassen i Sjakk-NM 2009 var imidlertid en av historiens sterkeste, og Elsness' andreplass med 6.0/9 og foran fem stormestre var dermed også et av hans sterkeste resultater noensinne. Frode Elsness har i flere sesonger vært førstebordsspiller for førstelaget til Moss SK, som vant eliteserien 2008-09. Spissfot. Spissfot er en kontraktur i ankelleddet. Oppstår ofte i forbindelse med langvarige sengeleie. Kjennetegnes ved at foten er låst, i samme stilling som hvis man står på tærne. Integrert oljeselskap. Integrert oljeselskap, også kalt "helintegrert eller fullintegrert oljeselskap", er et olje- og gasselskap som er engasjert i alle delene av oljeindustrien. Slike næringsselskaper har virksomheter innenfor alle trinnene i både oppstrøms-, midtstrøms- og nedstrømsaktivitetene, det vil si utvinning og foredling av petroleum i form av råolje, naturgasskondensat og naturgass, samt transport og lagring, forsyning og salg av raffinerte og ikke-raffinerte petroleumsprodukter. Aktivitetene omfatter alt fra oljeleting og utforsking, oljeutvinning, oljeraffinering og transport, for eksempel gjennom tankskip og rørledninger, til markedsføring og detaljsalg. Oljeselskaper som ikke er integrerte, konsentrerer seg om noen eller deler av arbeidsområdene. Harald Dose. Harald Dose (født 10. november 1969) er en norsk vokalist fra Arendal, Aust-Agder. Bakgrunn. Dose startet sin musikalske karrière i Arendal som vokalist i heavy metal / rock bandet "Pyrizept". Han ble så rekruttert til bandet "Theo" på midten av 80-tallet, hvor han erstattet Geir Brobakken. Han var med på debutalbumet "The Good, the Bad, and the Ugly" på Veps Musikk plateselskap i 1988. Bandet ble oppløst i 1989 / 1990 og ga ikke ut flere enn det ene musikkalbumet. Etter at bandet var oppløst drev Harald med klassisk musikk og operasang. Dose Project Band. En gruppe på seks musikere med bakgrunn i Arendal Storband startet opp en nytt musikkprosjekt da de søkte nye utfordringer. Da Harald Dose meldte sin interesse og navnet "Men Only" var på plass, turnerte de i flere år i sørlandsbyene. Etter seks år, stadig mer fokus på vokalist Harald Dose og forestillingen "Dose vs Robbie", hvor bandet spiller coverlåter av Robbie Williams, ble det naturlig for bandet å skifte navn til "Dose Project Band". Showet ble fremført første gang i 2005 i storsalen i Arendal kulturhus og dro fullt hus to ganger med over solgte billetter. De har i ettertid hatt forestillingen "Dose Goes Blood Sweat & Tears" og "Harald Dose Goes Chicago". Marmorslottet i Rana. Marmorslottet i Rana er et område cirka 45 minutter fra Mo i Rana, der løse bergmasser som kalk, gjennom tusenvis av år har er blitt vasket ut i elven. Vannet har opp gjennom årene dannet flere huler, jettegryter og formasjoner i berget. Tajmyrhalvøya. Tajmyrhalvøya (russisk: Полуостров Таймыр – Таймырский полуостров) er ei halvøy i Sibir. Den utgjør den aller nordligste delen av det asiatiske fastlandet. Den ligger i Krasnojarsk kraj i Russland, og avgrenses av Jenisejbukta i vest, Karahavet i nord, Khatangabukta i sørøst og Laptevhavet i nordøst. Landskapet på halvøya består hovedsakelig av arktisk tundra. Det høyeste punktet er Byrrangafjellene, som når opp til 1146 meter over havet. Halvøya er svært spredt befoket. De opprinnelige innbyggerne var sibirske urfolk, som dolganer og nenetser. Lengst i nord på halvøya lever nganasanerne, som regnes som verdens nordligste folk. Russerne kom til området på 1500-tallet. De største byene er Dudinka og Norilsk. Kystene rundt Tajmyrhalvøya er vanligvis tilfrosset mellom september og juni. Sommeren er kort, spesielt mot Laptevhavet i nordøst. Klimaet i de indre delene av halvøya er kontinentalt. Vintrene er harde, med hyppige snøstormer og ekstremt lave temperaturer. Beverley Cross. Beverley Cross (født 13. april 1931, død 20. mars 1998) var en britisk dramatiker. Han var gift med den engelske skuespilleren Maggie Smith, som han giftet seg med 23. august 1975 på Guilford Registry office. De var gift helt til 20. mars 1998, da han døde. De fikk ingen barn sammen. Ole Einars Standplass. Ole Einars Standplass er en rasteplass som ligger på Simostranda i Modum kommune. Den 13. september 2008 ble en statue av Ole Einar Bjørndalen avduket her med tusen mennesker til stede. Den står rett nedenfor barndomshjemmet til skiskytteren, ved Tingelstadbrua langs riksvei 287. Det er kunstneren Kirsten Kokkin som har laget statuen av Ole Einar Bjørndalen på oppdrag fra Modum kommune, som etter hans fire gull i Vinter-OL 2002 i Salt Lake City vedtok å få laget den. Statuen har kostet rundt 560 000 kroner. Bradford & Bingley. Bradford & Bingley, børsnotert på London Stock Exchange i FTSE 100, er et bankforetak i Storbritannia med hovedsete i Bingley i West Yorkshire. Selskapet har rundt 7500 ansatte (2006). Selskapet er resultat av at firmaet "Bradford & Bingley Building Society" lot seg børsnotere 4. desember 2000. Tidligere var Bradford & Bingley et sameie med sine egne kunder som eiere. Bradford & Bingley Building Society oppstod i sin tid i 1964 ved fusjon mellom "Bradford Equitable Building Society" og "Bingley Permanent Building Society", to firmaer som begge kunne føre sin historie tilbake til 1851. Bradford & Bingley er en av de største hypotektilbydere i Storbritannia. Dessuten er det stort på boligmarkedet. Som en følge av finanskrisen høsten 2008 ble selskapet den 28. september nasjonalisert av britiske myndigheter. En stor del av virksomheten ble solgt til Grupo Santander. Sallah. "Sallah" ("arabisk" «S-Allah») er et navn som stammer fra det muslimske imperiet, fra ca år 750. Navnet er sammensatt av S og Allah. Dette navnet er vanlig brukt til gutter. Navnet kan også forkortes til salah, er en av de fem søylene i Islam. Japans Grand Prix 2002. Japans Grand Prix 2002 var et Formel 1-løp arrangert den 13. oktober 2002 på Suzuka Circuit i Japan. Det var det syttende og siste løpet i Formel 1-sesongen 2002. Løpet. 2002 Harm Ottenbros. Harmin "Harm" Ottenbros (født. 27. juni 1943 i Alkmaar, Nederland) er en tidligere landeveissyklist som var aktiv fra 1967 til 1976. Han er best kjent for VM-gullet han vant i 1969, da han som en totalt ukjent rytter slo Julien Stevens i spurten med noen få centimetere margin. Oksymoron. Oksymoron er en språkfigur innenfor retorikk og stilistikk som kombinerer to kontraster. Når to motstående ideér settes sammen, sjokkerer de ved sin nærhet til hverandre, nærmest paradoksalt og selvmotsigende. Ordet "oksymoron" er dannet av de greske "oxýs", som betyr 'skarp', og "moros", 'tåpelig'. "Oksymoron" kan altså oversettes med «skarpsinding (spissformulert) dumhet». Eksempler. Oksymoroner er en forbindelse eller sammenstilling av motstridende begreper som logisk utelukker hverandre, slik at det oppstår en slående, konsentrert selvmotsigelse, ofte i form av et adverb og et adjektiv eller et adjktiv og et substantiv. Oppstrømsaktivitet. Oppstrømsaktivitet, eller bare oppstrøm, er i oljeindustrien en samlebetegnelse på de aktivitetene som omfatter leting etter og utvinning av petroleum, det vil si råolje, naturgasskondensat og naturgass. Oppstrøms petroleumsvirksomhet blir ofte omtalt som "leting og produksjonssektoren". Den engelske betegnelsen på dette er "exploration and production", forkortet E&P. Oppstrøm og nedstrøm. Ofte deles oljevirksomheten bare inn i opp- og nedstrømsaktiviteter, og da inkluderes midstrøm i nedstrømsaktiviteten. Nedstrømsaktivitetene berører forbrukerne gjennom tusenvis av petroleumsprodukter, for eksempel bensin, diesel, flybensin, petroleum og tyngre oljer for oppvarming, asfalt, smøremidler, syntetisk gummi, plast, gjødsel, frysevæske, insektmidler, farmaseutiske midler, naturgass og propan. Et integrert oljeselskap er et oljeselskap som er engasjert innenfor alle områdene. Isoton. Isotoner er nuklider med forskjellige atomnumre og atommasse, men likt antall nøytroner. Luguantai. Luguantai er en liten by i fylket Zhouzhi ca 80 km vest for storbyen Xi'an. Her er det blitt funnet noen historsk interessante steler, av betydning både for taoismen og for kristendommens historie i Kina. To av stelene omtaler Laozis legendariske ferd mot vest, ridende på en okse. Én av stelene, Xi'anstelen, beskriver den syro-orientalske kirkes komme til Kina, med misjonæren Alopen i spissen, på 600-tallet. Helseatferd. Helseatferd betegner atferd som kan forbedre eller opprettholde helsen. Mangelfull eller dårlig helseatferd kan ofte ha betydning for sykdom og kan ha en tendens til å utvikle seg til såkalte dårlige helsevaner. Innenfor helsepsykologien skiller man ofte mellom helsefremmende atferd og helsereduserende atferd, atferdstyper som virker henholdsvis beskyttende eller skadelig på helse. Det kan innvendes mot denne definisjonen at den legger vekt på intendert atferd, noe som kan være problematisk. Om et individ for eksempel trener kun for å ta seg bra ut, vil denne fysiske aktiviteten likevel kunne bidra til å forbedre individets helse. Det kan derfor argumenteres for at at objektive konsekvenser bør tas med i en definisjon. Fonnfjellet. Fonnfjellet ligger i Meråker i Nord-Trøndelag. Det er kjent fra strofen om Meråker: «Bygda under Fonnfjellet». Det spesielle med Fonnfjellet er fonna som ligger midt på fjellet. Fonna ligger der året rundt. Walter Besant. Walter BesantSir Walter Besant (født 14. august 1836 i Portsmouth, død 9. juni 1901 i London), var en engelsk roman-forfatter og historiker. Hans svigerinne var Annie Besant. Biografi. Walter Besant ble født i Portsmouth, Hampshire, som sønn av en kjøpmann. Han innledet sin skolegang ved St Paul's, Southsea, Stockwell Grammar i London, og King's College London. I 1855 ble han opptatt som «pensjonist» ved Christ's College ved University of Cambridge, hvor han tok sin avgangseksamen i 1859 som institusjonens 18. «wrangler». Etter å ha arbeidet et år som matematikk-lærer ved Rossall School i Fleetwood, Lancashire, og et år ved Leamington College, arbeidet han i 6 år som professor i matematikk ved Royal College i Mauritius. Helseproblemer tvang han til å trekke seg tilbake, og han vendte tilbake til England og bosatte seg i London i 1867. I årene 1868–1885 påtok han påtok seg vervet som sekretær for "Palestine Exploration Fund". I 1871 ble han opptatt som medlem av "The Honourable Society of Lincoln's Inn". I 1868 publiserte Walter Besant boken "Studies in French Poetry". Tre år senere innledet han et samarbeid med den engelske romanforfatteren James Rice, og sammen skrev de blant annet "Ready-money Mortiboy" (1872) og "Golden Butterfly" (1876). Etter Rice' død i 1882 innledet Besant et omfattende forfatterskap. Besants roman "All in a Garden Fair" ble Rudyard Kiplings inspirasjonskilde til å forlate India og gjøre en karriere som forfatter, omtalt i Kiplings "Something of Myself". Andre kjente romaner av Besant er "Dorothy Forster", "Children of Gibeon" og "All Sorts and Conditions of Men". De to sistnevnte bidro til å vekke almenhetens medfølelse for livets sorger blant de fattigste klassene i Engelske storbyer. I sitt korstog for å hjelpe samfunnets fattige, lyktes Besant i å bidra til etableringen av The People's Palace i Øst-London. I tillegg til romaner, skrev Walter Besant også mye om Londons historie og topografi; hans planlagte beskrivelse på dette området ble imidlertid aldri avsluttet. Blant hans bøker om dette emnet er "London in the 18th Century". Besant var frimurer. I 1873 ble han «mester-murer» (3° i St. Johanneslosjen) i London-losjen "Marquis of Dalhousie Lodge". Der fikk han medhold i sin idé om å opprette forskningslosjen "Quatuor Coronati Lodge" hvor han ble utnevnt til den første "treasurer" i 1886. Besant var også en ledende skikkelse i 'Atlantic Union', en forening som ønsket å forbedre de sosiale forholdene mellom amerikanere og mennesker av britisk herkomst. Daniello Bartoli. Daniello Bartoli (født 12. februar 1608 i Ferrara i Italia, død 13. januar 1685 i Roma) var en katolsk prest tilhørende jesuittordenen som var aktiv som forfatter og historiker. Han trådte inn i jesuittordenen i 1623. Hans overordnede nektet ham å reise ut som misjonær ettersom de mente at hans litterære talenter ville komme bedre til sin rett i Europa. Han ble dermed lærer i retorikk og predikant i Ferrara, Genova, Lucca, Firenze og Roma. Bartolis første verk, "L'huomo di lettere difeso ed emendato" (1645), et litteraturens "vademecum" for sin tid, ble en bestselger under barokken på italiensk og i mange oversettelser; over 30 utgaver utkom under hans levetid. Som historiker for jesuittene representerte han et brudd med den forutgående latinske humanistiske historieskrivning representert ved Niccolò Orlandini og Francesco Sacchini til den jesuittiske prosatradisjon som han ved sit virke etablerte på italiensk med sin offisielle historie om jesuittordenens første hundreår. Hans monumentale "Istoria della Compagnia di Gesu" (Roma, 1650-1673), i seks foliobind, er den lengste av de italienske klassikere. Den begynner med en omfattende biografi av ordenens grunnlegger Ignatius av Loyola. Særlig interessant og eksotisk er hans skildring av Frans Xavier og jesuittmisjonene som beskriver India ("L'Asia", 1653), Japan ("Il Giappone", 1660), og Kina ("La Cina", 1663). Så tilkom bind om jesuittene i England (" L'Inghiterra", 1670) og Italia ("L'Italia", 1673). Senere i livet skrev han en rekke vitenskapelige traktater, i tillegg til en katalog med jesuittbiografier, og moralske og åndelige verker som ble samlet i en folioutgave i 1684, "Le Morali". Fra 1670 til 1673 var pater Bartoli rekrtor ved jesuittenes høyskole Collegio Romano i Roma. Alfa Romeo 6C. Alfa Romeo 6C er navnet på flere forskjellige gate- og racingmodeller produsert mellom 1925 og 1954 av den italienske bilprodusenten Alfa Romeo. Navnet "6C" henviser til en rekkemotor med seks skylindre. Karosseriene til disse bilene ble produsert av karosserimakere som James Young, Zagato, Touring, Castagna og Pininfarina. Fra 1933 ble det også bygget en 6C med fabrikkskarosseri fra Alfa Romeo, bygget i Portello. 6C Vittorio Adorni. Vittorio Adorni (født. 14. november 1937) er en tidligere landeveissyklist fra Parma, Italia. Blant merittene hans finner vi en sammenlagtseier i Giro d'Italia i 1965 og VM-gull i 1968. Han har også vunnet andre store etapperitt som Romandiet rundt og Sveits rundt. 350 klubben. 350-klubben er en klubb for alle skyttere som har skutt 350 poeng som rekrutt, eldre rekrutt eller junior. Alle rekrutteringsskyttere som oppnår 350 poeng på mesterskapsprogrammet i baneskyting tildeles gravert plate med diplom. Resultatet må være oppnådd i terminfestede stevner eller offisielle lagskytinger, herunder også stevner internt i skytterlag. Lagene fører register og sørger for bestilling av merke og diplom. Skytteren skal registreres via tillitsnett slik at resultatet vises på DFS sine Internettsider. Luxair. Luxair (Luxair Société Luxembourgeoise de Navigation Aérienne SA) er den nasjonale flyselskapet i Luxembourg. Selskaper flyr ruter til 50 destinasjoner i Europa, Nord-Afrika, Middelhavet og Midtøsten, plus charter og enkelte sommerruter. Selskaper har sin hovedbase på Luxembourg-Findel lufthavn. Selskapet eies av den Luxembourgsk stat (23.1%), Banque et Caisse d'Épargne de l'État (13.4%), Luxair Group og andre (13.2%), BIL (13.1%), Lufthansa (13%), Fortis Banque Luxembourg (12.1%) og Panalpina World Transport (12.1%). Det har 2 210 ansatte (mars 2007) Historie. Ut i fra Luxembourg Airlines Company, stiftet i 1948, ble Luxair etablert i 1961 for å møte det økende behovet for flyruter mellom Luxembourg og resten av Europa. I 1962 begynte Luxair å fly ruten Luxembourg-Paris med et Fokker F27 Friendship. I 1967, inneholdt Luxairs flåte tre Fokker Friendships og en Vickers Viscount. Det sistnevnte flyet ble vraket etter et uhell i 1969 og erstattet det påfølgende året av selskapets første jet, en Caravelle bygget av Sud Aviation i Toulouse. Det første Boeing-flyet, en Boeing 737-200 mottok selskapet i 1977. Utover årene introduserte Luxair flere å flere jetfly Boeing 747SP, Boeing 737-400 og Boeing 737-500, i tillegg til Fokker 50 turbopropell og Embraer-fly. Fokker 50 er ikke lenger i bruk og ble erstattet med Embraer og Bombardier-fly. I 2003, bestilte Luxair to nye Boeing 737-700 for å erstatte selskapet eldste fly. De nye flyene ble levert 18. februar 2004. Eksterne lenker. Luxembourg Edward Bouverie Pusey. Edward Bouverie Pusey 75 år gammel Edward Bouverie Pusey (født 22. august 1800 i landsbyen Pusey i Berkshire, dagens Oxfordshire, død 16. september 1882) var en engelsk teolog og "Regius Professor" i hebraisk ved Christ Church ved Universitetet i Oxford. Han var en av de ledende skikkelsene innenfor Oxfordbevegelsen. Helsevaner. En helsevane betegner i helsepsykologien en helserelatert atferd som er fast etablert og ofte utføres automatisk (og ikke bevisst). Man snakker gjerne om helsevaner som «gode» og «dårlige», ettersom de bidrar til å forbedre eller redusere helse. Eksempler på «gode» helsevaner kan være å bruke bilbelte, å pusse tenner, å ha et sunt kosthold og å mosjonere regelmessig. Eksempler på «dårlige» helsevaner kan kan være røyking, overdrevent alkoholinntak og et usunt kosthold. Gjennom helseintervensjoner kan man prøve å endre dårlige helsevaner. Utvikling og opprettholdelse av helsevaner. Forskningsfunn kan tyde på at helsevaner vanligvis utvikler seg i barndommen og begynner å stabilisere seg rundt 11-12 årsalderen. Helsevaner kan i starten utvikle seg fordi de blir forsterket av spesifikke, positive utfall, som for eksempel anerkjennelse fra foreldre eller venner. Etterhvert blir helsevanen selvstendig, uavhengig fra forsterkingsprossessen og blir vedlikeholdt av miljømessige faktorer som assosieres med helseatferden. Et problem ved dårlige helsevaner, er at helsevaner generelt ofte er så innarbeidet i individets atferdsmønster at de kan være sterkt resistente mot forsøk på endring. Følgelig er det viktig å forsøke å etablere gode helsevaner og eliminere dårlige allerede tidlig i livet Blant eldre ser man ofte at etablerte helsevaner kan være viktige determinanter for en svakelig eller god helse Endring av helsevaner. Helsevaner er ofte vanskelige å endre, blant annet fordi de er en integrert del av en individuell livsstil, men de er ikke nødvendigvis umulige å endre. Lærevillige øyeblikk er spesielle øyeblikk hvor en person er spesielt mottagelig for læring eller endring, og slike perioder kan være spesielt egnet for endring av helsevaner. Slike perioder, eller læringsvillige øyeblikk kan oppstå ved et legebesøk, ved sykdom, ved graviditet eller i forbindelse med andre, dramatiske endringer i livet. Rudi Altig. Rudi Altig (født 18. mars 1937) er en tidligere landeveissyklist fra Mannheim, Tyskland. Altig var den første tysker som vant i Milano–Sanremo og Flandern rundt, og han er den eneste tyskeren som har vunnet begge disse klassikerne. Han var også den første fra Tyskland som vant Vuelta a España. På grunn av blant annet disse prestasjonene blir han regnet for å være en av de største tyske syklistene gjennom tidene. Frem til 90-tallet da ryttere som Erik Zabel og Jan Ullrich begynte sine karrierer, var han kanskje den mest meritterte tyske syklisten. Det er i dag kun en annen tysk syklist som har vunnet Milano–Sanremo (Zabel) og Flandern rundt (Steffen Wesemann) og to som har vunnet Vueltaen (Ullrich og Rolf Wolfshohl). VM i friidrett 1993 – Spydkast damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast damer ved VM i friidrett 1993 som ble avholdt i Stuttgart, Tyskland den 21. august og den 22. august med 31 utøvere. Trine Hattestad representerte Norge og ble verdensmester. Referanser. 1993 Friidrett Benoni Beheyt. Benoni Beheyt (født. 27. september 1940) er en tidligere landeveissyklist fra Belgia. BBC Three. BBC Three er en britisk TV-kanal som sender i det digitale bakkenettet i Storbritannia, via IPTV og satellitt. Kanalen fokuserer på dramaserier, komedieserier og "enkle" nyheter. Kanalen erstattet "BBC Choice" da den startet 9. februar 2003, elleve måneder "etter" at BBC Four startet sine sendinger. Kanalen sender fra 19.00 til 04.00 hver dag, siden kanalen deler kanalplass med CBBC, som sender om dagen i det digitale bakkenettet. 80 prosent av produksjonene er egenproduserte, mye sammenlignet med de kommersielle kanalene. Fra starten av inneholdt kanalgrafikken flere ulike oransje figurer (kalt "the blobs"), som ble skapt av Aardman Animations. I februar 2008 ble disse identene byttet ut. Moldovas historie. Moldovas historie strekker seg tilbake til 1300-tallet da fyrstedømmet Moldova ble dannet. Fyrstedømmet, hvis grenser tilsvarer hovedsakelig dagens Moldova, varte fram til 1812 da det ble avgitt og underlagt Det russiske keiserdømmet som følge av en av flere russisk-tyrkiske kriger. Deler av fyrstedømmet Moldova gikk i 1862 sammen med Valakia og dannet det moderne Romania. Gjennomgående har Moldovas historie vært preget av strid og underkastelse med sterke naboer. Merk at regionen Moldova, også kjent som Moldavia, er et historisk landskap i det nordøstlige Romania. Det historiske Moldova er i dag delt mellom Republikken Moldova og Romania. Den kulturelle arven fra fyrstedømmet Moldova danner kjernen i dagens nasjonale identitet i Moldova. Tidlig historie. Tidlig på 1200-tallet var brodniciene, et folk av usikker etnisk opprinnelse, bosatt sammen med valakere i området som i dag utgjør Moldova, og dannet muligens en vasallstat underlagt fyrstedømmet Galitsj-Volynia. På grensen mellom fyrstedømmet, og valakenes og brodnicienes område ble en (antagelig svensk) viking ved navn Rodfos på 1000-tallet drept av valakerne som etter sigende skal å ha forrådt ham, i henhold til en runestein som er funnet i Sjonhems kyrke på Gotland. En del referanser i norrøne sagaer omtaler folket i dette området som «Blokumenn». I 1164 ble den framtidige bysantinske keiser Andronikos I Komnenos (død 1185) tatt til fange av valakene i det samme området. Grunnleggelsen av fyrstedømmet. a> som viser to moldoviske våpenskjold og det ødelagte våpenskjoldet til kongedømmet Ungarn. På slutten av 1200-tallet forsøkte kong Karl I Robert av Ungarn å utvide sitt rike og spre den katolske kirkes innflytelse østover etter at folkegruppen kumanene først hadde blitt knust av mongolene i 1238, og deretter flyktet vestover inn i Moldova og Ungarn før de ble forvist fra Ungarn. I 1342 og 1345 var ungarnerne seierrike i et slag mot tatarene. Den polske kronikøren Jan Długosz nevner moldoverne, det vil si valakene (under navnet "wallachianere") ved at disse skal ha deltatt i en militærekspedisjon i 1342 under kong Vladislav I av Polen mot markgrevskapet Brandenburg. I 1352 ble Dragoș, nevnt som en "valak knyaz" i regionen Maramureș, sendt av Ludvig I av Ungarn for å etablere en forsvarslinje mot Den gylne horde ved elven Sereth. Denne ekspedisjonen resulterte i en statsdannelse som var vasall til Ungarn, sentrert rundt Baia (Romania). Bogdan I av Moldova, en annen "valak vojvod" (kommandant) fra Maramureș som hadde blitt uvenner med den ungarske kongen, krysset fjellkjeden Karpatene i 1359 og tok kontrollen over Moldova. Hans rike strakte seg nord til elven Cheremosh mens den delen mot sør var fortsatt okkupert av tatarene. Etter først å ha hatt sete i Baia flyttet han til Siret (hvor det ble inntil Petru Mușat flyttet det til Suceava og det ble flyttet for siste gang til Iași under Alexandru Lăpușneanu i 1565). Området rundt Suceava, som løslig tilsvarer Bukovina, dannet det ene av to administrative divisjoner i den riket under navnet «Țara de Sus» («Oppland») og hvor resten på begge sider av elven Prut dannet «Țara de Jos» («Nederland»). Etter en kortvarig union med Polen og Ungarn aksepterte Bogdans etterfølger Lațcu å konvertere til katolisismen en gang rundt 1370, men det hadde knapt noen effekt og landet var fortsatt knyttet til den østlige ortodokse kirke og til det bysantinske riket. Etter 1382 kom prinsene fra Mușatins familie i en konflikt med patriarken i Konstantinopel over kontrollen over utvelgelsen av prest til den nyopprettede kirkesetet. Patriarken sendte bannlysing over Moldova etter at Roman I utviste patriarkens utpekte. Krisen ble avgjort til prinsenes fordel under Alexandru cel Bun. Områdets religiøse tilknytning var todelt med en betydelig katolsk andel (tyskere og ungarere) foruten ortodokse. Etter 1460 kom det mange husittiske flyktninger til Moldova. Også tilhengere av Armenske apostoliske kirke virket i landet. Middelalderen. Fyrstedømmet Moldova dekket hele den geografiske regionen Moldova. Tidvis ble andre områder politisk forbundet, som provinsen Pokuttya, lensgodsene Cetatea de Baltă og Ciceu (begge i Transilvania), og ved en senere tid også områdene mellom elvene Dnestr og Bug. Slaget ved Obertyn i 1531 som ble utkjempet mellom Moldova og Polen endte i polsk seier. Den moldovske hæren, her vist mens den angriper festningen, hadde 20 000 kavalerister og 50 kanoner. Petru I av Moldova ble vasall under Vladislav II Jagello av Polen i 1387. Petru I skaffet ham midler til føre krig mot Den tyske orden, og ble belønnet med kontroll over Pokuttya inntil gjelden ble betalt. Da dette ikke ble gjort ble det strid om regionen inntil det ble tapt for Moldova i slaget ved Obertyn i 1531. Petru I utvidet også sitt rike sørover til Donaudeltaet. Hans sønn Roman I erobret det ungarskstyrte Cetatea Albă i 1392, noe som ga Moldova tilgang til Svartehavet, før han ble kastet fra tronen ved sin støtte til Fyodor Koriatovych i dennes konflikt med Vytautas den store av Litauen. Under Stefan I ble Polens voksende innflytelse utfordret av Sigismund av Ungarn, men dennes hærtokt ble beseiret ved Ghindăoani i 1385. Imidlertid forsvant Stefan under mystiske årsaker og den tomme tronen ble snart besatt av Yury Koriatovich. Alexandru cel Bun, som ble plassert på Moldovas trone av Ungarn, og med støtte fra Mircea I Valakia, endret sin lojalitet til Polen, og bidro med moldoviske styrker på polsk side i slaget ved Grünwald (Polen) og beleiringen av Marienburg (Malbork, Polen), begge i 1410. Hans styre var et av de mest suksessfulle i Moldovas historie, men så også den første konflikten med de osmanske tyrkere ved Cetatea Albă i 1420, og senere også strid med polakkene. En dype krise fulgte etter Alexandrus lange regime hvor hans etterfølgere bekjempet hverandre i en krig som delte landet inntil Bogdan II ble myrdet og Petru Aron sikret seg tronen i 1451. Petru Arons styre ble også begynnelsen på Moldovas lydighet til Det osmanske riket da denne aksepterte å betale skatt til sultan Mehmet II. Under Stefan den store, som tok tronen og deretter kom til en enighet med Kasimir IV av Polen i 1457, nådde staten sin mest storartede tid. Stefan blokkerte Ungarns innblanding i slaget ved Baia, invaderte selv Valakia i 1471 og beseiret osmanske represalier i et betydningsfull seier i slaget ved Vaslui i 1475. Etter å ha følt seg truet av polske ambisjoner angrep han Galicia og motsto polske represalier i slaget ved Cosmin-skogen i 1497. Imidlertid måtte han overgi Chilia Veche og Bilhorod-Dnistrovskyi, to viktige festninger i Bujak til osmanerne i 1484, og 1498 måtte han akseptere osmansk overherredømme da han ble tvunget til fortsatt betale skatt til sultanen. Under Bogdan III cel Orb ble det osmanske overherredømme bekreftet i form som raskt betydde ytre kontroll over Moldovas politikk. Petru Rareș som styrte på 1530- og 1540-tallet kom i konflikt med det habsburgske monarki over dennes ambisjoner i Transilvania, og ble beseiret i Pokuttya av Polen, og mislyktes i å frigjøre seg fra osmansk styre, noe som førte at landet mistet byen Tighina til osmanerne. Moldova under renessansen. 1 svensk sølvdaler fra 1719. En gjennomgående krise oppsto på begynnelsen av 1500-tallet. Landet sluttet prege egen mynt en gang rundt 1520 under prins Ștefăniță da Moldova ble konfrontert med rask utarming av egne midler og økende krav fra osmanerne. Disse problemene ble enda vanskeligere da landet led under det osmanske rikets stagnasjon under de store tyrkiske krigene. Ved et tidspunkt på 1650- og 1660-tallet begynte prinsene å utgi falske mynter, eksempelvis svenske riksdalere. Den økonomiske nedgangen ble fulgt av sammenbrudd i opprettholdelsen av statstrukturen: den føydalt baserte moldoviske hæren ble ikke lenger innkalt og de få troppene som ble opprettholdt av herskerne besto av profesjonelle leiesoldater som "seimeni". Likevel fortsatte Moldova og Valakia, tilsvarende rammet, å være en betydningsfull inntektskilde for osmanerne, spesielt for jordbruksprodukter som korn og krøtter. Det meste av økonomien var knyttet opp til den osmanske, enten gjennom monopoler som først ble fjernet i 1829, eller gjennom skatter. Moldova (i orange) mot slutten av 1500-tallet. Konflikten mellom prinsene og bojarene (det herskende sjikt av store godseiere) ble spesielt konfliktfulle. Sistnevnte klagde ofte til det osmanske hoffet over prinsene, og ble forfulgt av herskere som Alexandru Lăpușneanu og Ioan Vodă cel Cumplit. Sistnevntes opprør mot osmanerne ble avsluttet med hans henrettelse i 1574. Moldova sank ned i politisk kaos med hyppige herjinger fra osmanerne og tatarere. Det tradisjonelle systemet med etterfølgere til tronen endte med en rekke urettmessige regimer, en av tronranerne, Ioan Iacob Heraclid, var en bemerkelsesverdig protestantisk greker og tidligere leiesoldat som oppmuntret av renessansen forsøkte å fremme protestantismen i Moldova. Familien Movilești, bojarer som ved ekteskap var knyttet til de moldoviske prinsene, kom selv til tronen i 1595 med Ieremia Movilă, noe som betraktes som begynnelsen til en hyppig militær motstand mot osmanerne og habsburgerne ved Det polsk-litauiske samvelde på moldovsk område (se "De moldovske magnatkrigene"), og disse tre maktene oppmuntret ulike parter til rivalisering om Moldovas trone. Prins Mikael den tapre av Valakia lyktes i 1600 å kaste prins Ieremia fra tronen og ble den første monark som forente Moldova, Valakia og Transilvania under ett styre (for en kort stund). Polske erobringer ble avsluttet ved at Den polsk-svenske krig (1600–1611). Samtidig reetablerte osmanerne seg. Den påfølgende perioden opplevde en relativ fredlighet med det framgangsrike styret til Vasile Lupu som tok tronen som bojar i 1637, og begynte å bekjempe sin rival Gheorghe Ștefan samtidig som han måtte holde prins Matei Basarab av Valakia fra livet. Hans invasjon av Valakia endte i katastrofe i slaget ved Finta (1653). Noen få år senere ble Moldova okkupert med to korte mellomrom av den anti-osmanske prins Constantin Șerban av Valakia. Tidlig på 1680-tallet marsjerte tropper fra Moldova under ledelse av George Ducas inn i Ukraina på vestsiden av Dnepr og støttet den osmanske Mehmed IV i slaget ved Wien, kun for å lide under effektene av Den store tyrkiske krig. 1700-tallet. På slutten av 1600-tallet ble Moldova mål for Det russiske keiserdømmet ekspansjon sørover, fremmet av Peter den store i løpet av Den russisk-tyrkiske krig (1710-1711). Prins Dimitrie Cantemir tok side med den russiske tsaren og gikk til åpent opprør mot osmanerne, noe som endte i et nederlag ved Stănilești, og en kraftig innstramning av den osmanske overherredømmet av Moldova som var preget av politisk korrupsjon, intriger og høye skatter. Samtidig kom det små streif fra opplysningstiden østover. Livegenskap ble forbudt i 1749. Utsikten etter et bedre liv utenfor osmansk kontroll førte til en bølge av bønder emigrerte til nabolandene. Med Küçük Kaynarca-traktaten i 1774 fikk Russland ikke bare tilgang til Svartehavet, og la grunnlaget for Russlands meget sterke stilling i sørøstlige Europa, og førte til at effektene av osmanerne ble langt mindre i deler av Moldova. I 1712 ble byen Khotyn overtatt av osmanerne og den ble en del av et forsvarssystem som prinsene i Moldova ble krevd å opprettholde, foruten at det også ble et område for islamsk kolonisering. Moldova tapte også Bukovina til habsburgerne i 1772, noe som ikke bare var et tap av territorium, men også et hardt slag mot handelen av krøtter da regionen lå i handelsruten til Sentral-Europa. Jassytraktaten avsluttet den russisk-tyrkiske krig og tvang Det osmanske rike til å avstå alle sine besittelser i hva som nå er Transnistria til Russland, og gjorde russisk tilstedeværelse enda mer nærværende da keiserriket fikk felles grense mot Moldova. Den første effekten av dette var at Bessarabia ble overgitt til Russland gjennom Fredstrakten i București (1812). Delingen av fyrstedømmet Moldova. En bonde i Moldova som selger bublik, tradisjonelt brød. Tilbud på hjemmelaget øl, Chisinau, ca 1900. Med den merkbare unntagelsen av Transnistria er det landområdet som utgjør dagens Republikken Moldova det meste av den historiske regionen Bessarabia. Navnet ble benyttet av russerne siden 1812, og før denne tid var «Bessarabia» kun regionen mellom Donau og kysten ved Svartehavet, i dag kalt Bujak. Middelalderens fyrstedømme Moldova dekket det såkalte området Karpatene, Donau og Dnestr som strakk seg fra Transilvania i vest til elven Dnestr i øst. På 1700-tallet ble Moldova et krigsområde for krigene mellom osmanerne, habsburgerne (Østerrike) og russerne. I 1774 ble fyrstedømmet et russisk protektorat samtidig som det formelt forble vasall til osmanerne. I 1775 annekterte Østerrike rundt 10 prosent av Moldova, et område som ble kjent som Bukovina. Med fredstraktaten i Bucharesti annekterte Russland ytterligere 50 prosent av Moldova som da ble kjent som Bessarabia. De gjenværende delene av fyrstedømmet forble tilknyttet til Det osmanske rike i løpet av den første halvdelen av 1800-tallet og ble i 1859 forent med Valakia og ble til den moderne staten Romania. Bessarabia under det russiske riket. Gjeter i tradisjonelle klær i Chisinau, ca 1900. Ved Fredstraktaten i Bucharesti den 28. mai 1812 mellom osmanerne og russerne, som avsluttet den russisk-tyrkiske krigen annekterte Russland halvparten av fyrstedømmet Moldova, et område som ble kalt for Bessarabia. Ved slutten av Krimkrigen, 1853–1856, ble to distrikter i sørlige Bessarabia gitt tilbake til Moldova ved Parisfreden (1856), og Russland mistet tilgang til Donau. I 1859 ble Moldova, inkludert den sørlige delen av Bessarabia, og Valakia forent og dannet det moderne Romania. Romanias uavhengighetskrig ble utkjempet i 1877–1878 med støtte fra russiske allierte. Alliansetraktaten mellom Russland og Romania spesifiserte at Russland skulle respektere Romanias landområder og ikke kreve noen del av Romania. Men ved Traktaten i Berlin, 1878 ble den sørlige delen av Bessarabia igjen annektert av Russland. I bytte fikk Romania Dobruja som tidligere var blitt kontrollert av osmanerne. Union med Romania. Etter den russiske revolusjonen begynte en romansk nasjonal frigjøringsbevegelse å utvikle seg i Bessarabia. For å dempe kaoset som kom med de russiske revolusjonene i februar og oktober 1917 ble et nasjonalråd, "Sfatul Țării", etablert i Bessarabia med 120 medlemmer valgt av de politiske organisasjonene i området. Den 15. desember 1917 ble «Den moldovske demokratiske republikk» proklamert som en del av en russisk føderasjon og som deretter dannet Moldovas regjering. På forespørsel fra en hvitrussisk general okkuperte rumenske soldater den 26. januar 1918 Bessarabia for å sikre området grunnet et stort antall av russiske desertører. Andre krav om intervensjon kom fra regjeringen i Moldova. Etter dette ble republikken Moldovas uavhengighet erklært den 6. februar 1918. Sfatul Țării stemte, i forholdet 86 til 3 og hvor 36 unnlot, til en union mellom Bessarabia og Romania. Unionen ble anerkjent av en del europeiske land, men ikke av Sovjetunionen som hevdet at Bessarabian var en sovjetisk sosialistrepublikk. Under Sovjetunionen. Den russiske kommunismens imperialisme la Moldova inn under Sovjetunionen. Etter dannelsen av Sovjetunionen i desember 1922 etablerte de sovjetiske myndighetene "Den moldoviske selvstyrte oblast" i 1924 for de landområder som lå øst for Dnestr i Ukraina. Hovedstaden i oblasten ble Balta som ligger i dagens Ukraina. Syv måneder ble oblasten oppgradert til "Den moldoviske sovjet-sosialistiske republikk". Hovedstaden forble i Balta fram til 1929 da den flyttet til Tiraspol. Den hemmelige protokollen som knyttet til Molotov–Ribbentrop-pakten av 1939 som definerte innflytelsesfærer i Øst-Europa erklærte Tyskland at det ikke hadde politisk interesse i Bessarabia som svar på Sovjetunionens uttrykte interesse, og derav ble Bessarabia plasserte innenfor den sovjetiske «sfære». Den 26. juni 1940 ga Sovjetunionen et ultimatum til Romania hvor det øyeblikkelig krevde Bessarabia og nordlige Bukovina. Italia og Tyskland, som hadde behov for et stabilt Romania og tilgang til den rumenske oljen, anbefalte innstendig kong Carol II av Romania om å akseptere det sovjetiske kravet. Under tvang og uten støtte fra Frankrike eller Storbritannia, føyde Romania seg, og den 28. juni gi sovjetiske tropper over Dnestr og okkuperte Bessarabia, nordlige Bukovina og Hertza-regionen. Den rumenske tilbaketrekningen var kaotisk. Sovjetiske løfter om å tillate en fredelig tilbaketrekning ble brutt. Myndigheter, tidligere medlemmer av Sfatul Țării og vanlige folk ble arrestert eller henrettet på stedet. Den offisielle sovjetiske pressen erklærte at «den fredfulle sovjetiske politikken» hadde «avviklet den sovjet-rumenske konflikten». Den sovjetiske republikken som ble dannet som en følge av okkupasjonen følgte ikke Bessarabias tradisjonelle grenser. Den moldovske sovjet-sosialistiske republikk, etablert 2. august 1940, besto av seks fylker i Bessarabia som ble sammensluttet med den vestlige delen av Ukraina. Ulike endringer ble gjort til grensene som ble endelig fastsatt i november 1940. Områder hvor etniske ukrainere var den største etniske gruppen (deler av nordlige Bukovina og deler av Hotin, Akkerman, og Izmail) gikk til Ukraina mens en smal stripe av Transnistria øst for Dnestr var stor grad (rundt 49 prosent av befolkningen) var moldovere ble slått sammen til "Den moldovske sovjet-sosialistiske republikk". Overføringen Bessarabias del av Svartehavet og Donau til Ukraina sikret dens kontroll av en stabil sovjetrepublikk. Denne overføringen, sammen med inndelingen av Bessarabia, hadde også til hensikt å ta motet fra framtidige rumenske krav og irredentisme. Romania som var alliert med Tyskland ble til sist erobret av Sovjetunionen og reintegrert med de annekterte områdene. I april 1944 var Transnistria igjen på sovjetisk hender, og med Bessarabia og nordlige Bukovina under sovjetisk administrasjon ble en fredsavtale signert i februar 1947 som fastsatte de rumensk-russiske grensene til det som ble fastsatt i 1940. Ulike sosiale og økonomiske grupper ble utsatt mord, fengsling og deportasjon til Sibir grunnet deres økonomiske situasjon, politiske syn, eller tilknytning til det tidligere styret. Det hemmelige politiet slo ned på nasjonalistgrupper og etniske russere og ukrainere ble oppmuntret til å bosette seg i Den moldoviske sovjet-sosialistiske republikk, spesielt Transnistria. På samme tid ble det meste av industrien bygget i Transnistria mens Bessarabia forble et jordbrukssamfunn. Myndigheten forlangte store kvanta med jordbruksprodukter uansett om høsten var dårlig og manglende arbeidskraft, og disse kravene førte til sultkatastrofer med rundt 300 000 ofre i katastrofetørken i årene 1945–1947. Politiske og akademiske posisjoner ble hovedsakelig gitt til folk som ikke var etniske rumenere/moldovere. De forholdene som påført med det sovjetiske styret førte til en dyp avsky mot de sovjetiske myndigheten. I løpet av Leonid Brezjnev tid (1950–1952) som førstesekretær for Moldovas kommunistparti (CPM) slo han ned et opprør blant moldoverne ved å drepe eller deportere tusener av mennesker. Selv om Brezjnev og andre ledere lyktes å undertrykke moldovisk og rumensk nasjonalisme lot Mikhail Gorbatsjovs administrasjon disse bevegelsene gjenoppstå i regionen. Hans politikk om åpenhet ("glasnost" og "perestroika") skapte et miljø hvor nasjonale følelser kunne bli åpent uttrykt igjen. På 1970- og 1980-tallet mottok Moldova betydelige investering fra Sovjetunionens budsjett for å utvikle industrien, vitenskapsanlegg og bygging av boliger. Investeringene stoppet opp i 1991 da Sovjetunionen gikk oppløsning og Moldova ble uavhengig. Som uavhengig nasjon. Glasnost gjorde det mulig å uttrykk politisk nasjonalisme i 1988 og året etter ble "Moldovas populære front" dannet, en sammenslutning av uavhengige kulturelle og politiske grupper som endelig hadde fått offisiell anerkjennelse. Etniske rumenere/moldovere gikk i demonstrasjoner som førte til moldovensk ble offisielt språk. Den første demokratiske valget i Den moldoviske sovjet-sosialistiske republikks Øverste sovjet ble holdt den 25. februar 1990. Den populære front vant flertallet av stemmene. Etter valgene ble kommunisten Mircea Snegur valgt til formann i Det øverste sovjet, og i september ble han president i republikken. Reformasjonregjeringen som tok over i mai 1990 gjorde mange endringer som ikke ble sett med velvilje av minoritetene, blant annet i å endre republikkens navn i juni fra "Den moldoviske sovjet-sosialistiske republikk" til "Den sovjetisk-sosialistiske republikk Moldova" og å erklære seg som et eget, selvstendig rike den samme måneden. I august 1990 erklærte den selvstyrte regionen i sør, Gagaus, seg som egen republikk, "Gagauz-Yeri" ("«Republikken Gagauzia»"), rundt byen Comrat. I september proklamerte folket på østsiden av elven Dnestr, hovedsakelig slavisk befolkning, «Dnestrs moldoviske republikk», i Transnistria rundt hovedstaden Tiraspol. Selv om Det øverste sovjet erklærte øyeblikkelig at disse erklæringen ikke var gyldige gikk begge «republikkene» videre med å holde valg. Mikhail Gorbatsjovs "glasnost" åpnet for at Moldova kunne bli en selvstendig nasjon.Rundt 50 000 bevæpnede moldoviske frivillige dro til Transnistria hvor utstrakte voldshandlinger ble midlertidig forhindret av den sovjetiske 14. armé som hadde hovedkvarter i Chișinău. Partenes forhandlinger med Moskva feilet, og regjeringen nektet å gå inn i ytterligere forhandlinger. I mai 1991 ble nasjonens navn endret til "Republikken Moldova" ("Republica Moldova") og navnet på det øverste sovjet ble endret til Moldovas parlament. I løpet av august 1991 ble det forsøkt et statskupp mot Mikhail Gorbatsjov i Moskva og sovjethæren forsøkte påtvinge statlig nødsituasjon i Moldova, men denne ble tilsidesatt av Moldovas regjering som også erklærte sin støtte til den russiske president Boris Jeltsin som gjennomførte et mot-kupp i Moskva. Den 27. august 1991, da kuppet kollapset, erklærte Moldova sin uavhengighet fra Sovjetunionen. I oktober måtte Moldova organisere sine egne bevæpnete styrker da Sovjetunionen hurtig falt sammen. Moldova måtte stole på seg selv for å hindre vold fra utbryterrepublikkene. Mot slutten av 1991 ble den tidligere kommunisten Mircea Snegur president. Fire måneder senere mottok landet formelt anerkjennelse som en uavhengig stat av Forente nasjoner. Det romanske flagget med tre farger og våpenskjold ble benyttet som statsflagg, og "Deșteaptă-te române" ble benyttet som nasjonalsang for Moldova. En bevegelse for forening av Romania og Moldova begynte i begge land. I 1992 ble Moldova involvert i en kortvarig konflikt med opprørere i Transnistria som ble støttet av russiske militære styrker og ukrainske kosakker i den såkalte Transnistriakrigen. Våpenhvile ble forhandlet fram av presidentene Mircea Snegur og Boris Jeltsin i juni. Transnistria ble gitt spesiell status innenfor Moldova og med rett til selv å løsrive seg om Moldova endret sin status som stat (eksempelvis gikk sammen med Romania) Moderne tid. Vladimir Voronin fra Moldovas kommunistparti ble president i Moldova med et pro-vestlig program.Fra og med 1993 begynte Moldova å distansere seg fra Romania. Den forfatning som ble godtatt i 1994 benyttet begrepet «det moldoviske språk» isteden for «rumensk språk», og nasjonalsangen ble endret til "Limba noastră". Moldovas utfordring er å få økonomien til vokse, her 50 Bani-mynt. Nye valg til parlamentet ble holdt i februar 1994. Det nye parlamentet hvor Moldovas demokratiske agrarparti fikk flertallet opplevde ikke den samme blokkeringen som karakteriserte det gamle parlamentet med dens stridbare nasjonalister: lovgivning ble vedtatt og endringer ble gjort. Presidenten signert Partnership for Peace ("Samarbeid for fred") med NATO i mars 1994. En folkeavstemning i mars 1994 stemte et stort flertall for fortsatt uavhengighet. I april godkjente parlamentet Moldovas medlemskap i Samveldet av uavhengige stater. Den 28. juli ratifiserte parlamentet en nye forfatning som fikk effekt fra og med 27. august 1994, og ga betydelig selvstyre til Transnistria og Gagaus. Russland og Moldova signerte en enighet i oktober 1994 om tilbaketrekning av russiske tropper fra Transnistria, men dette ble ikke gjennomført, og ytterligere forhandlinger med Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa og Forente nasjoner førte ikke fram. Den europeiske union (EU) begynte i juli 1998 en dialog med Moldova om opprette rammeverk for bilaterale forhold. I valgene i 2001 vant Moldovas kommunistparti flertallet av setene i parlamentet og fikk presidenten, Vladimir Voronin. Til tross for dette ble forholdet til Russland forverret. Sommeren 2004 stengte myndighetene i Transnistria fire skoler i Tiraspol, Bender, og Rîbnița som benyttet rumensk språk og latinske bokstaver. Dette førte til spenning mellom Moldova og utbryterprovinsen som førte til at Moldova og Transnistria startet økonomiske sanksjoner mot hverandre. Konflikten ble løst senere på året da myndighetene i Transnistria etablerte private skoler. I det påfølgende valget i 2005 ble kommunistpartiet gjenvalgt på en pro-vestlig plattform som framhevet behovet for integrering med Europa. Senere det samme året ble Voronin gjenvalgt som president. Myndighetene i Moldova avslo russisk overvåking av valget, og noen russiske valgobservatører ble utvist, noe som førte til en ytterligere svekkelse av de russisk-moldoviske båndene. Nasjonen var generelt delt i å bygge av forhold til vest eller til Russland. Etter at Romania ble medlem av EU i 2007 og krevde visum for borgere fra Moldova har så mange som 800 000 borgere i Moldova søkt om statsborgerskap i Romania. Klepaker. Klepaker er et gammelt gårdsnavn som har sitt opphav fra Klepaker gård som ligger i Tjølling, som ligger i Larvik kommune. Gården ble delt i to deler; øvre og nedre. Når delingen fant sted er usikkert, men at delingen er eldre enn 1499, fins det dokumentasjon på. Navnet heter på gammelnorsk, Kleppakr, da sammensatt av "kleppr" (klump eller fjellknatte) og "akr" (åker). Navnet skrives i 1398 Klæpakre, 1499 Kleppaker, 1528 Klepager, 1600 Klepagger, 1604 Klepager, 1838 Klepaker, 1886 Kleppaaker, senere Klepaker. Birkbeck, University of London. Birkbeck, University of London, noen ganger omtalt med sitt tidlige (og fortsatt legale) navn Birkbeck College, er en høyskole som utgjør en enhet innenfor University of London. På studie-nivå tilbyr institusjonen voksen-utdannelse på kveldstid. En rekke videregående studier til mastergrad kan bli foretatt både på heltid og deltid, selv om nesten all undervisning foregår kveldstid. Institusjonen tilbyr også heltids- og deltids-studier til filosofisk doktorgrad. Institusjonens ledelse har et høyt omdømme for sin forskning. Den tilbyr også videreutdanning utenfor institusjonens lokaler, såvel som andre mer kortvarige studier. Iller. Iller (Ilargus i antikken) er en elv i Bayern i Tyskland. Den 147 kilometer lange elven er en sideelv til Donau langs høyre bredd. Elvens kilde er i nærheten av Oberstdorf i Allgäu i de tyske alpene, like ved grensen mot Østerrike. Herfra løper elven i nordlig retning og passerer Sonthofen, Immenstadt og Kempten. Mellom Lautrach nær Memmingen og Ulm utgjør Iller i ca 50 kilometer grensen mellom de to tyske delstatene Bayern og Baden-Württemberg. Iller munner ut i Donau i Ulm. Iller har et nedslagsfelt på 2 152 km² og rangerer som den sjuende største av Bayerns elver etter vannføringen (75 m³/s ved Senden). I elven finnes åtte vannkraftverk som produserer til sammen 51 MW (1998). Langs Iller er det anlagt en sykkelrute, elven brukes til rafting og som utgangspunkt for vandreturer. Nottørke. En nottørke eller garntørke var et stativ, ofte med tak eller sjøhus over som ble satt opp i fjæresteinene for å tørke nøter eller garn av bomullstråd. Høyden kunne variere noe etter hva trevirke en hadde til rådighet, men måtte helst være minimum en halv garnhøyde. De mere avanserte og høye hadde taljearrangementer for å lette opphengingen. Lengden på tørka kunne bli opp mot, og i enkelte tilfeller over 20 meter. Selv om garnene var barket måtte de beskyttes mot råteskader og svekkelse. Dette ble gjort ved at en rensket ut tang, tare og maneter og annet som hadde fulgt med fangsten, for så å heise dem opp i tørka. Tørkene fantes langs hele kysten, men gikk ut av bruk etterhvert som kunstfibrene overtok som garnmateriale. De fleste er enten falt ned eller revet, dersom de ikke står gjenbrukt som leskjul (båthus) for småbåter. Jean Stablinski. Jean Stablewski (bedre kjent som Jean Stablinski) var en tidligere landeveissyklist fra Frankrike. I tillegg til sammenlagtseieren i Vuelta a España og VM-gullet i 1962, vant han den første utgaven av Amstel Gold Race i 1966. Jens Johan Hjort. Jens Johan Hjort (født 14. juli 1964) er en norsk advokat og Høyre-politiker. I 2011 ble han valgt til ordfører i Tromsø kommune. Hjort ble Cand. jur. i 1990 og fikk advokatbevilling i 1997. Han ble i 1998 partner i Advokatfirmaet Rekve, Pleym & Co, etter først å ha vært advokatfullmektig fra 1996. I 1999 ble han utnevnt til konsul for Sverige i Tromsø. Tidligere har han hatt jobber i Finans- fra 1991 til 1993 og i Miljøverndepartementets avdeling for vannmiljø, industri, og avfallssaker fra 1993. Som advokat arbeidet Hjort særlig med arbeidsrett og skifterett, i tillegg til avtale- og regelverk innen idrettsorganisasjoner. Hjort har hatt flere styreverv. Han var leder for Tromsø juristforening fra 2000 til 2003, og medlem av styret i Tromsø Idrettslag fra 2004 til 2006. Han var styreleder i idrettslaget fra 2007 til 2009. Oddne Hansen. Oddne Hans Tore Hansen født (1953) var styreformann i Molde Fotballklubb i perioden 2002 – 2009. Henrik Hoff. Henrik Hoff (født 8. februar 1962 i Ålesund) er administrerende direktør i Aalesunds fotballklubb. Ercole Baldini. Ercole Baldini (født 26. januar 1933) er en tidligere italiensk landeveissyklist. Utbildningsradion. Utbildningsradion ("Sveriges Utbildningsradio AB"), egentlig "UR", er et svensk kringkastingsselskap som eies av den samme stiftelsen som eier Sveriges Television og Sveriges Radio. I 2006 sendte UR 656 timer TV i SVTs to hovedkanaler (SVT 1 og SVT 2), 1 083 timer TV i Kunskapskanalen og 584 timer radio i SRs fire kanaler. Programmene kan man bestille via såkalte "Mediecentraler". De kan også lånes via bibliotek eller kjøpes via URs hjemmeside. Der kan man også se og høre på mange av programmene i URs nett-tv og nettradio. Historie. Selskapet stammer fra førsøkene med skoleradio av Skolöverstyrelsen i 1928, en virksomhet som ble permanent i 1929. I 1931 ble Radiotjänst hovedansvarlig for disse sendingene. I 1961 begynte man med testsendinger av skole-TV. Denne virksomheten ble i 1964 slått sammen med skoleradioen. Senere ble også SRs voksenutdanning en del av dette. Virksomheten ble finansiert med skattemidler. I 1978 ble det gjennomført en stor omorganisering der Sveriges Radio ble delt i fire datterselskaper, som alle ble eid av Sveriges Radio. Det nydannede Sveriges Utbildningsradio, Utbildningsradion, var et av disse (de øvrige var Sveriges Television, Sveriges Riksradio og Sveriges Lokalradio). I 1985 opphørte skattefinansieringen og URs programmer begynte og finansieres av TV-lisensen. I 1994 gjordes ytterligere en omorganisering, og UR ble ett frittstående selskap. Distrubisjon. UR sender i Sveriges Radios kanaler P1, P2, P3 og P4 samt Sveriges Televisions SVT1 og SVT2. 27. september 2004 ble Kunskapskanalen startet. Der står UR for det meste av innholdet. Identitet. URs logo har alltid bestått av bokstavene "U" og "R" sammenflettet. I begynnelsen av 1990-tallet nle en logo bestående av en svart fylt sirkel med bokstaven "R" i rød farge og "U" i blå introdusert. URs tredje logo begynte man å bruke i 2001. Den er en videreutvikling av den forrige, men med annerledes teckensnitt og bare hvittfargede bokstaver. Skole-TV og UR har lenge hatt synlige kanalverter. På slutten av 1990-talet forsvann kanalvertene fra formiddagssendingene, og var fra da av for det meste synlige på ettermiddagene. Når Kunskapskanalen startet, brukte også den synlige kanalverter. Mot sluten av 2006 begynte UR å sende kanalvignetter i formatet. Våren 2007 forsvann de synlige kanalvertene fra UR og Kunskapskanalen. De ble erstattet av programoversikter og kanalverter utenfor bildet. Finansiering. Utbildningsradion er en allmennkringkaster. Også Sveriges Television og Sveriges Radio er allmennkringkastere. Derfor er selskapet finansiert av lisens. TV-lisensen er ikke koblet til hvorvidt man ser/hører på allmennkringkasternes program eller ikke, den må man betale hvis man eier en tv. Radioer är dog lisensfrie. I 2006 er TV-avgiften i Sverige på 1 968 kronor i året, eller 164 kronor i måneden. Allmennkringkasterne har et årlig budsjett på nærmere 6,7 milliarder kronor. Det tilsvarer 18,6 millioner kr per døgn, hver dag året rundt. BBC Knowledge (internasjonal). BBC Knowledge er en internasjonal TV-kanal som sender de beste faktaprogrammene og ikke-fiktive underholdningsprogrammene som BBC og andre britisk produksjonsselskap produserer. Kanalen må ikke forveksles med gamle BBC Knowledge, som var en tidligere britisk digitalkanal (ble lagt ned i 2002). Kanalen er eid av BBC Worldwide. BBC HD. BBC HD er en High Definition TV-kanal fra BBC som startet sine sendinger 1. desember 2007 etter prøvesendinger siden 15. mai 2006. Kanalen sender bare programmer i High Definition (HD), og sender klipp fra kommende HD-program i loop utenfor sendetid. Blant programmene finner en en del av det samme som blir vist på for eksempel BBC One. Forskjellen er at disse programmene sendes i HD på BBC HD. I Storbritannia viser kanalen og en rekke sportssendinger i HD, blant annet Fotball-EM 2008 og OL i Beijing. For å ta inn kanalen må man ha kabel eller satellitt. BBC HD i Norge. 3. desember 2008 klokka 06.00 ble BBC HD tilgjengelig i skandinavia. Dette er ikke den samme kanalen som i Storbritannia, men en internasjonalt tilpasset utgave. For å få inn kanalen i Norge må en ha parabol eller kabel-TV fra Canal Digital, men også andre distributører som Get har vært i forhandlinger om å få distribuert kanalen. Den 7. juni 2011 ble kanalen også tilgjengelig hos Altibox Happiness is the Road. "Happiness is the Road" er det britiske progressiv rock-bandet Marillions 15. studioalbum. Albumet ble først utgitt 20. oktober 2008 i to versjoner, som dobbelalbum og som to separate 1CD-utgivelser, samt som lydfiler. Med unntak av USA og Polen ble "Happiness is the Road" på dette tidspunktet ikke solgt i vanlige platebutikker, men bare fra Marillions egen nettside. Etter ønske fra mange av gruppas tilhengere har Marillion valgt å likevel selge albumet i vanlige platebutikker. 2CD-utgaven av "Happiness is the Road" blir utgitt av EMI på Marillions eget platemerke Intact i Storbritannia, Nederland, Tyskland, Frankrike, Italia, Spania og Skandinavia 2. februar 2009. 10. september la Marillion ut albumet til gratis, lovlig nedlasting på fildelingsnettverk. Når disse filene blir avspilt, åpnes et interaktivt vindu med en beskjed fra gruppa og en oppfordring til å kjøpe musikk og andre band-produkter direkte fra gruppas nettside. Marillion har uttalt at de ikke støtter ulovlig nedlasting av musikk, men at dette initiativet var et forsøk på å få noe positivt ut av den nedlastingen som uansett skjer. Albumet er delvis et konseptalbum rundt temaer som åndelighet og meningen med livet. I likhet med flere av Marillions tidligere album, ble "Happines is the Road" forhåndssolgt fra gruppas nettside. Under turneen i etterkant av albumutgivelsen gjorde Marillion et forsøk med å ta opp alle konsertene, og gi ut opptakene som lydfiler allerede dagen etter hver konsert. Til sammen ble 14 av de 16 konsertene i november 2008 utgitt. Konserten på the Forum i London 19. november ble også gitt ut på dobbelt-CD i begrenset opplag og solgt til konsertpublikumet allerede samme kveld. Volume 2 - The Hard Shoulder. Alle tekster er skrevet av Steve Hogarth. All musikk er skrevet av Steve Hogarth, Mark Kelly, Ian Mosley, Steve Rothery og Pete Trewavas. Flisbyen Ballklubb. Flisbyen Ballklubb (stiftet 6. juni 1991) er en fotballklubb. I 2011 spiller A-laget i 3. divisjon, og har med seg flere kjente eliteseriespillere som blant annet Tom Buer og Marius Gullerud. FBK har også ett B-lag dette spiller i 6.div 2011, samt et C-lag som ble startet opp i 2011 og spiller i 9. div.. I tillegg har de et damelag og herrelag som spiller sjuerfotball. FBK har ikke noe eget idrettsanlegg, men spiller sine hjemmekamper på Lillestrøm Stadion. 1993-1999 Opp- og nedrykk. Klubbens første sesong var i 1992 og det hele startet i 7. divisjon. I 1993 var klubben klar for 6. divisjon og så 5. divisjon i 1995. Det ble to sesonger i 5. divisjon før det ble klubbens første nedrykk. FBK spilte i 6. divisjon i 1996 til 1999, før klubben gikk på et nytt nedrykk og måtte spille i 7. divisjon i år 2000. 2000- Sportslig framgang. Med en 3. plass i sin 7. divisjonsavdeling i år 2000 var Flisbyen igjen klar for 6. divisjon – og rykket rett opp til 5. divisjon foran 2002-sesongen. Det ble 5 sesonger i 5. divisjon før klubben ble klar for 4. divisjon. I den fjerde sesongen i 4. divisjon vant de sin avdeling og var for første gang klar for nasjonal liga og 3. divisjon foran 2011. Flisbyen Ultras Casuals Kamikaze. Flisbyen Ultras Casuals Kamikaze (F.U.C.K), som er Flisbyens supporterklubb, er kjent for sine «kjendis-FUCKers». På FBKs hjemmeside er kjendisene LL Cool J, Rob Lowe, Christina Milian, Kevin Dillon, Peter Mueller, Håvard Bøkko og Dan Eggen avbildet med Flisbyen-drakter. BBC Four. BBC Four er en TV-kanal eid av BBC som sender digitalt til hele Storbritannia. Kanalen erstattet den gamle BBC Knowledge sammen med CBeebies 2. mars 2002. Den første kvelden viste kanalen en samsending med BBC Two. Programmene som blir vist er varierte, med blant annet dramaserier, dokumentarserier, musikkprogram, ikke-engelskspråklige filmer, komedieserier og aktuelle hendelser. BBC Four har også et nyhetsprogram, The World, som produseres av BBCs kommersielle nyhetskanal BBC World.. Den første presentatøren på The World var Zeinab Badawi. The World samsendes med BBC World, og er som Sveriges Televisions Aktuellt; programmet fordyper seg i et par nyheter og gir en dyp analyse av nyheten. Kanalen har bare 1,8 prosent seerandel sammenlignet med BBC One. Kanalen har derfor ikke et høyt budsjett, og viser mye repriser. Bjerknessenteret. Bjerknessenteret for klimaforskning (BCCR) et internasjonalt klimaforskningssenter i Bergen. Senteret består av fire partnere: Havforskningsinstituttet (HI), Nansensenteret (NERSC), Universitetet i Bergen (UiB) og Uni Research. Bjerknessenteret for klimaforskning har status som Senter for fremragende forskning (2002–11), en ordning opprettet av Norges forskningsråd for å bygge opp norske forskningsinstitusjoner til høyeste internasjonale nivå. Om senteret. Bjerknessenteret er det største naturvitenskapelige klimasenteret i Norden. Senteret har særlig fokus på høye breddegrader og formidler kunnskap om klimaendringer for forskere, politikere, industri og publikum. Den vitenskapelige staben består av mer enn 100 forskere og studenter som kommer fra en rekke land i Europa, samt USA, Canada og Kina. Forskerne er rekruttert fra flere fagområder med forankring i meteorologi, oseanografi, geologi, fysikk og matematikk. Samarbeid på tvers av faggrenser muliggjør forskningsprosjekter som ellers ville vært umulig å gjennomføre. Bjerknessenteret var én av fire grupper i Europa som leverte globale klimascenarioer til del én av den fjerde klimarapporten fra FNs klimapanel (Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), lansert i februar 2007). Åtte forskere ved senteret medvirket til skrivingen av denne rapporten. Ledelse. Bjerknessenteret ledes av Prof. Eystein Jansen, Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen. BBC Parliament. BBC Parliament er en britisk TV-kanal eid BBC. Kanalen ble startet 23. september 1998. Den sender direkte og i opptak fra det britiske House of Commons og House of Lords, utvalgte komiteer, den nord-irske forsamlingen, det skotske parlamentet, den walisiske forsamlingen, det europeiske parlamentet og andre aktuelle stader. Til å begynne med sendte kanalen bare lyd, og da den ble tilgjengelig på Freeview var det vare bildet på en kvart del av skjermen. Etter "tusentals sinte e-poster og brev", og ikke minst spørsmål fra medlemmer av parlamentet, ble det funnet nok båndbredde til å sende kanalen over hele skjermen. Epainette Mbeki. Epainette Mbeki (født Nomaka Epainette Moerane, februar 1916 i Drakensberg i Sør-Afrika) også kjent som «MaMbeki» og «Ma Mofokeng», er en sørafrikansk lærer og mor til den tidligere sørafrikanske presidenten Thabo Mbeki. Hun er enke etter den tidligere Antiapartheid-aktivisten Govan Mbeki. Liv og virke. Hun ble født Nomaka Epainette Moerane, i jordbruksdistriktet Mount Fletcher i Drakensberg nær grensen mellom Lesotho og Transkei. Hun var av Bafokengklanen og har Sesotho som morsmål. Hun ble lærer ved Taylor Street Secondary School i Durban, sammen med sin mann, Govan Mbeki. De flyttet senere til Idutywa hvor hun startet landhandel og ble kjent som Ma Mofokeng. Epainette Mbeki står bak et prosjekt for Khanyisa pærlearbeid, der afrikansk pærlekunst ble en næring for 24 kvinner i Ngcingwane, hvor Mbeki bor. Hun er en drivkraft bak «Linda Mbeki Hospice», som ble etablert til minne om hennes datter som døde i 2005. Mbeki står også bak etableringen av Nomaka Mbeki Technical Senior Secondary School. Hun eier og driver «Goodwill Trading Store». François Hentges. François Hentges (født 11. juni 1885 i Bonnevoie) var en luxembourgsk turner. Han deltok i det første VM som ble arrangert, i 1903, der han fikk delt gull i skranke sammen Joseph Martinez fra Frankrike. Han deltok også i OL i 1912, der han endte på 23. plass sammenlagt. I lagkonkurransen fikk han også 4. plass i lagkamp og 5. plass i lagkamp (fritt system). Late Late Show with Craig Ferguson. "The Late Late Show with Craig Ferguson" er et humoristisk talkshow ledet av den skotsk-amerikanske Craig Ferguson fra CBS Television City, Los Angeles, California. Programmets lengde er på en time (45 minutter uten reklame). "Late Late Show" produseres av David Letterman og hans tv-produksjonsselskap Worldwide Pants Incorporated. Programmet blir tatt opp mandag til torsdag, men sendes mandag til fredag rett etter Late Show with David Letterman. Til nå har det blitt produsert 900 episoder. Craig Ferguson har også laget åpningvignetten for programmet sitt. Historikk. The Late Late Show ble opprinnelig laget for Tom Snyder av David Letterman og hadde sin første sending den 9. januar 1995. Siden har også Craig Kilborn hatt programmet fra 1999 til 2004, før Craig Ferguson overtok i 2005. Eksterne lenker. Late Late Show with Craig Ferguson Finlands løves orden. Ordenstegn for "Finlands løves orden". Finlands løves orden (finsk: "Suomen Leijonan ritarikunta", svensk: "Finlands Lejons orden") er en er finsk orden. Den ble innstiftet 11. september 1942 av president Risto Ryti. "Finlands løves orden" kan tildele for sivil eller militær innsats. Både finske og utenlandske statsborgere kan tildeles ordenen. Finlands president er ordenens stormester. "Finlands løves orden" rangerer etter "Frihetskorsets orden" og "Finlands hvite roses orden". Innstiftelsen av "Finlands løves orden" tok sikte på å beskytte anseelsen til "Finlands hvite roses orden", da denne etterhvert ble tildelt i stort omfang. Inndeling. En medalje og et fortjenstkors er tilknyttet ordenen. "Pro Finlandia-medaljen", som ble innstiftet 10. desember 1943, rangerer mellom kommandør og ridder av 1. klasse, mens fortjenstkorset rangerer etter riddergraden. Insignier. Ordenstegnet for riddere og kommandører av "Finlands løves orden" består av et hvitemaljert georgskors med en rød midtmedaljong som bærer Finlands løve i gull. Riddere mottar ordenstegnet i sølv, for øvrige grader er det i gull. Ordensstjernen, som bæres av innehavere av storkorsgraden og kommandører av 1. klasse, varierer i størrelse etter grad og er prydet av en midtmedaljong i rødt med Finlands løve i gull. Ordensbåndet er rødt, slik som bunnfargen i våpenskjoldet i Finlands riksvåpen. "Finlands løves orden" har ikke ordenskjede. Når ordenen er tildelt for militær innsats, utstyrets ordenstegnet med korslagte sverd. Ordenstegnene er utformet av kunstneren Oskar Pihl. Tildeling. Ordenen var opprinnelig tiltenkt belønning av mindre fortjenester enn dem som ble hedret med "Finlands hvite roses orden". I særdeleshet var "Finlands løves orden" tiltenkt belønning av innsats innen vitenskap og kunst, handel og industri. Ordenen tildeles også utledninger, for fortjenstfull innsats for Finland. I krigstid kan "Finlands løves orden" også tildeles for militære fortjenester. Utnevnelser skjer 6. desember, Finlands selvstendighetsdag. Norske innehavere. En rekke nordmenn er hedret med "Finlands løves orden". Rolv Ryssdal, Per Kleppe og Sigurd Frisvold er tildelt storkors. Harald Norvik er kommandør av 1. klasse. Egil Abrahamsen, Christian Bjelland, Knut Flåthen, Jahn Otto Johansen, Ole Danbolt Mjøs, Idar Karevold og Kiki Sørum er innehavere av kommandørtegnet. Gerhard Heiberg er ridder av "Finlands løves orden". Se også. Artikler på Wikipedia om personer som har mottatt "Finlands løves orden". Guillermo Ortiz. Guillermo Ortiz Martínez, Mexicos sentralbanksjef fra 1998 til 2009. Guillermo Ortiz Martínez (født den 21. juli 1948 i Mexico by) en en meksikansk økonom, som fra 1998 til 2009 har hatt vervet som sentralbanksjef for Banco de México. Fra 1994 til 1998 ledet han Finansdepartamentet i Ernesto Zedillo sin regjering. Ortiz er utdannet ved UNAM og har senere tatt doktorgrad i økonomi ved universitetet i Stanford. Fra 1. januar 2010 overtok Agustín Carstens stillingen som sentralbanksjef. Arbeiderklassens forhold i England i 1844. Arbeiderklassens forhold i England i 1844 er et av de mest kjente verkene av Friedrich Engels. Boken er et studium av arbeiderklassens levevilkår i viktoriansk tid. Det var den første toneangivende boken til Engels, og ble skrevet etter hans opphold i Manchester fra 1842 til 1844. Manchester var på denne tiden hjertet for den industrielle revolusjon, og Engels samlet sine studier gjennom egne observasjoner og samtidens rapporter. Friedrich Engels skrev boken mellom november 1844 og midten av mai 1845 i Barmen, og boken ble første gang utgitt av den tyske forleggeren Otto Wigand i Leipzig i 1845 under tittelen "Die Lage der arbeitenden Klasse in England", med et forord skrevet av Engels og Karl Marx. Andre opplag ble utgitt i 1848. Boken var et av de viktigste bidragene til marxismen, før utgivelsen av det kommunistiske manifest i den 21. februar 1848. Boken blir av mange betraket som en klassiker om industriarbeider-klassen. Som eldste sønn av en tysk tekstilfabrikk-eier, ble Engels som tenåring engasjert i radikal journalisme. Etter å ha blitt sendt til England, og erfart forholdene der, ble hans synspunkter radikalisert, hvoretter han inngikk et samarbeid med Karl Marx. I 1887 ble den utgitt i New York, etter en oversettelse av Florence Kelley, og utgitt med et forord av Engels i London og datert den 24. juni 1872. I boken hevdet Engels at den industrielle revolusjon hadde forverret arbeidernes forhold. Engels påviste at antall dødsfall grunnet sykdom i industribyene, såvel som dødstallene for arbeidere generelt, var høyere i industribyene enn på landsbygda. I byene Manchester og Liverpool var dødsfall som skyldtes kopper, meslinger, skarlagensfeber og kikhoste fire ganger høyere enn på landsbygda omkring byene. Dødeligheten grunnet konvulsjon var 10 ganger høyere enn på landsbygda. Totalt sett var dødeligheten i Manchester og Liverpool betydelig høyere enn landsgjennomsnittet (en av 32.72, en av 31.90 og en av 29.90, sammenlignet med en av 46 i resten av England). I en analyse av barnedødeligheten i industri-byen Carlisle, påviste Engels at 4,408 av 10,000 barn døde i perioden 1779–1787 før etableringen av fabrikkene, mens tallet hadde økt til 4,738 etterpå. Av 10,000 voksne som døde før de var 39 år gamle, hadde tallet økt fra 1,006 til 1,261. Timber Lake (Sør-Dakota). Timber Lake er et tettsted som er hovedsete i Dewey County i den amerikanske delstaten Sør-Dakota. Timber Lake ligger 661 moh og har et areal på 1.1 km². Folketallet var på 443 i 2000 og besto av 60.72% av europeisk avstamning, 36.34% indiansk avstamning, 1.13% asiatisk avstamning og 1.81% fra to eller flere raser. Timber Lake ligger 3-4 mil vest for Missourielven ved highway SR 20 og SR 63 i Sør-Dakota. Horta lufthavn. Horta lufthavn (portugisisk: ') er en flyplass på øya Faial (Horta) på Asorene. Terje Baalsrud. Terje Baalsrud (født 9. mai 1914 i Kristiansand, død 17. mars 2003) var en norsk økonom, journalist og avisredaktør. Baalsrud studerte økonomi og fullførte i 1937 cand. oecon.-graden. Han hadde da allerede startet en karriere som journalist, først i ukeavisen "ABC". Senere arbeidet han som sekretær i Norges Skogeierforbund og som journalist i "Tidens Tegn". Etter den andre verdenskrig arbeidet Baalsrud som redaksjonssekretær i leksikonet "Kringla Heimsins". I 1949 ble han ansatt i Norges Handels- og Sjøfartstidende som utenriksmedarbeider. Fra 1962 til 1978 var han avisens redaktør. Baalsrud mottok i 1959 Narvesenprisen etter å ha skrevet artikler om ulovlig norsk våpensalg til president Fulgencio Batistas regime på Cuba. Baalsrud forfattet en rekke bøker og skrifter, i særdeleshet om forsvarsspørsmål og om de baltiske lands historie. Baalsrud var innehaver av Deltagermedaljen og var kommandør av "Finlands løves orden". Han ble Årets Ølhund i 1977. Corvo lufthavn. Corvo lufthavn (portugisisk: ') er en regional flyplass på øya Corvo, på Asorene i Portugal. Faial. Faial er ei portugisisk øy i Asorene. Den har et areal på 173 km² og den nærmeste øya er Pico i øst. Øya blir også kalt "Ilha Azul" («den blå øya») av dikteren Raul Brandão på grunn av de store mengdene hortensia som vokser her om sommeren. Stan Ockers. Constant "Stan" Ockers var en belgisk landeveissyklist. Han ble nummer to i Tour de France i 1950 og 1952, og vant poengkonkurransen i det samme rittet i 1955 og 1956. Stan Ockers døde etter en krasj i ett banesykkelritt i hjembyen Antwerpen i 1956. Heinz Müller (syklist). Heinz Müller (født 16. september 1924, død 25. september 1975) var en tysk landeveissyklist som ble Verdensmester i landeveisritt i 1952. Olt (elv). Olt (tysk: "Alt", av latin "lut" =Lehm, i romertiden: "aluta") er en sideelv til Donau i Romania. Elven er 615 kilometer lang og renner kun gjennom rumensk territorium. Like før den når munningen i Donau har Olt en vannføring på 190 m³/sek, gjennomsnittlig 174 m³/sek. Olts utspring er øst i Karpatene. Elven renner deretter gjennom Transilvania (Siebenbürgen) og området rundt Făgăraș (tysk: Fogarascher). Olt forlater Transilvania gjennom Rotenturmpasset i retning Valakia, hvor den munner ut i Donau ved Islaz (Teleorman kommune). Fra øst-Karpatene renner Olt i sørlig retning til Bod, hvor den gjør en bue, bryter igjennom Perșani-fjellene og deretter vender i vestlig retning. I Transilvania finner man langs elven mindre steder og byer som Hărman, Bod, Feldioara, Șercaia, Cincșor, Făgăraș, Cârța, Avrig, og Talmaciu. Ved Talmaciu munner Cibin ut i Olts høyre bredd, før Olt igjen endrer retning gjennom Rotenturmpasset og deretter renner sørover i landet. Næringsmessig betydning. I Olt er det bygget til sammen 24 demninger, de øverste i nærheten av Făgăraș. Dammene blir lengre jo mer man nærmer seg munningen i Donau. Elven ble brukt til skipstrafikk til et stykke ut i det 19. århundre. Finn Jor. Finn Barthol Horgen Jor (født 20. januar 1929) er en norsk idéhistoriker, journalist og forfatter. Han var fra 1965 til 1992 kulturredaktør i Aftenposten. Jor er utdannet magister i idéhistorie fra Universitetet i Oslo med oppgaven "Tertullian og den annen sofistikk: en undersøkelse av de retorikkhistoriske forutsetninger for Tertullians Apologeticum" (1994). Han er forfatter av en rekke bøker om kultur og samfunnsspørsmål og også av skjønnlitteratur. Fra 1986 var Jor medlem av juryen for Nordisk Råds litteraturpris. Jor engasjerte seg i forbindelsene mellom Norge og Finland og var 1991–1992 formann i Norsk-Finsk Forening. I 1995 ble Jor utnevnt til ridder av 1. klasse av "Finlands løves orden". Orkanen Kyle (2008). Orkanen Kyle var den sjette orkanen og ellevte navngitte stormen i den atlantiske orkansesongen 2008. Stormhistorie. Et kraftig uværsområde dro i tredje uke av september inn i den nordøstlige delen av Det karibiske hav. Det passerte over Puerto Rico og Hispaniola og forårsaket kraftig regn, men det organiserte seg ikke nok til å bli en tropisk syklon. Den 24. september begynte området å drive lenger nord, bort fra øyene og ut i det åpne Atlanterhavet og ble 25. september navngitt den tropiske stormen Kyle. Kyle ble 27. september oppgradert til en kategori 1-orkan. Kyle gjorde landfall i Nova Scotia 28. september og ble ekstratropisk samme dag. Forberedelser. Det ble igangsatt forberedelser i Puerto Rico, Haiti, Bermuda, USA og Canada. National Hurricane Center sendte ut et orkanvarsel for den kanadiske atlanterhavskysten, det første orkanvarselet i Canada noensinne (orkan- og stormvarsler ble ikke sendt ut i Canada før 2004. En policyendring på dette ble gjort etter orkanen Juan i 2003). Houda Nonoo. Houda Ezra Nonoo (også Hoda Nono) er Bahrains ambassadør i USA. Hun ble utnevnt til denne stillingen gjennom et dekret til utenriksminister Khalid Bin Ahmed al-Khalifah i 2008. Nonoo er Bahrains tredje kvinnelige ambassadør og det er den første arabiske staten som utnevner en jødisk ambassadør. Visse lokale media kritiserte utnevnelsen og Radio-Canada rapporterte at hennes nominasjon var kontroversiell i Bahrain, med noen som antydet at en jødisk person ikke var det beste valget til å forsvare Bahrains nektelse av å erkjenne staten Israel. Al-Khalifah avviste denne bekymringen. Kong Hamad ibn Isa al-Khalifah utpekte henne som medlem av Bahrains lovgivende forsamling i 2005, og hun var frem til utnevnelsen president for menneskerettighetsorganisasjonen Bahrain Human Rights Watch Society. Nonoos familie kom opprinnelig fra Irak, men flyttet til Bahrain for mer enn hundre år siden. Porto Santo lufthavn. Porto Santo lufthavn (Portugisisk: "Aeroporto do Porto Santo") er en flyplass som ligger 1 km fra Vila Baleira på Porto Santo på Madeira i Portugal. Alberic Schotte. Alberic "Briek" Schotte (7. september 1919 – 4. april 2004) var en belgisk landeveissyklist og to ganger verdensmester i landeveisritt. Han vant siste etappe i Tour de France i 1946 og ble nummer to sammenlagt i 1948, bak Gino Bartali. Spesialiteten hans var endagsritt. Han har blant annet to seire i Flandern rundt, Paris-Tours og Paris-Brussel. Splaxxter Watts. Splaxxter watts er en norsk popgruppe fra Fredrikstad/Sarpsborg. Gruppen består av Jon Kristian Furuheim, Andreas Ihlebæk, Elisabeth Thorsen og Louise Marie Pedersen. Musikken er en blanding av elektro, pop, soul og hip hop. Historie. Bandet startet som et resultat av Jon Kristian Furuheims andre soloutgivelse under aliaset Safariari. Under innspillingen av albumet "Goaway" i 2004 fikk han med seg Andreas Ihlebæk, og samarbeidet resulterte i Splaxxter Watts. Ihlebæk var tidligere frontfigur i soulpsychedelia-bandet Tranquil, og har jobbet/spilt med artister som Tommy Tokyo, Son of Light, Tommy Tee, Pen Jakke, Sofian, Fred Ball (Pleasure), Remington super 60, Frode Fivel, EPA, Apollo, Silya, Lars Horntveth, Torun Eriksen og Robert Burås. Debutalbumet "The Shakeout" kom i 2006, ble svært godt mottatt av pressen og ble nominert til Spellemannprisen 2006 i kategorien elektronika. Albumet ble gitt ut på Fredrikstadlabelet Cafe Superstar Recordings. Det ble laget to videoer til "The shakeout". Videoen til «If» ble regissert av Anders Bergland/Niklas Lello, mens videoen til «Aristocrat wannabe» ble regissert av Splaxxter Watts selv. Bandets låter skrives og produseres av Furuheim og Ihlebæk og musikken er en blanding av pop, elektro og soul/r&b og hip hop. Snoopy. Snoopy (i norsk oversettelse kalt "Sniff") er navnet på Charlie Brown sin hund i tegneseriestripen Knøttene (engelsk Peanuts) av Charles M. Schulz. Snoopy er en Beagle. Schulz hadde egentlig tenkt å kalle han «Sniffy» helt til han oppdaget at dette navnet var brukt i en annen tegneseriestripe. Tegninger og figurer av hunden er utbredt over hele verden. Historie. Snoopy begynte livet sitt som en vanlig hund, men etterhvert lærte han å «snakke» til leseren ved hjelp av tankebobler. I tillegg til dette, kan mange av de menneskelige figurene i "Peanuts" forstå hva han tenker. Etterhvert ble han en av de mest dynamiske figurene i stripen, og er i dag en av de mest populære tegneseriefigurene i verden. Roller. Hunden er glad i å spille roller og å sitte på taket av hundehuset sitt og tenke. Han apte både etter flere figurer i tegneserien, en rekke ulike dyr, og kjente figurer, for eksempel Mikke Mus og Beethoven. Ellers er han kjent for å opptre som et flygeress fra første verdenskrig, gjerne i luftdueller med den røde baron, eller som forfatter av romaner som alltid tar til med setningen «Det var en mørk og stormfull natt». Den opprinnelige begynnelsen «It was a dark and stormy night...» er fra romanen "Paul Clifford" fra 1830 av Edward George Bulwer-Lytton. Venner. Eieren til Snoopy er "Charlie Brown", eller Baltus Brun som han heter på norsk. Men best venn er hunden med den vesle fuglen Woodstock, på norsk Fredrikke. Bare han kan tyde det fuglen sier ved hjelp av utropstegn. Govan Mbeki. Govan Archibald Mvuyelwa Mbeki (født 9. juli 1910 Nqamakwe i Transkei, død 30. august 2001 i Port Elizabeth) var en sørafrikansk og far til den tidligere presidenten i Sør-Afrika, Thabo Mbeki. Han var gift med Epainette Mbeki. Liv og virke. Mbeki ble født i Mpukane ved Nqamakwe i Transkei i Eastern Cape provinsen, og var av Xhosafolket. Han ble navngitt etter en av de mest innflytelsesrike misjonærer og skoleleder i Eastern Cape provinsen, doktor William Govan. Han var mannen som tok med seg Tiyo Soga til Skottland, og sørget for hans utdannelse der. Govan Mbeki tok sin bachelorgrad i politikk og psykologi ved Fort Hare University i 1936. Han tok også lærerutdannelse. I 1954 ble han med i redaktørgruppen i avisen New Age, som var den eneste avisen som tjente frihetsbevegelsen til afrikanere i Sør-Afrika. Mbeki var en aktiv skribent i avisen, som justisminister John Vorster forbød i november 1962. Mbeki meldte seg inn i African National Congress (ANC) i 1935, steg i gradene og ble formann der i 1956. Han ledet også det sørafrikanske kommunistpartiet (South African Communist Party). Han ble arrestert i 1963, og ble tiltalt sammen med åtte andre ANC-ledere i den kjente Rivoniarettssaken. Han ble sammen med Nelson Mandela, Walter Sisulu og de andre dømt for terrorisme og landsforræderi, og fengslet på livstid. Han sonet fra 1964 til 1987, og mesteparten av tiden på Robben Island. Den 26. juni 1980 ble den annonsert at Mbeki skulle tildeles Isitwalandwemedaljen, den høyeste utmerkelsen i ANC. Mbeki kunne ikke møte i mottakelsen da han satt i fengsel på Robben Island. Govan Mbeki ble løslatt etter 24 år i fengsel, og var en fri mann den 5. november 1987. Han ble valgt til det første senatet i Sør-Afrika etter apartheid i 1994, og satt også i det nasjonale konsulatet for provinsene fra 1997 til 1999. Han mest kjente bok, «South Africa: The Peasants’ Revolt», skal ha vært skrevet på toalettpapir mens Mbeki satt i fengsel. Papiret ble smuglet ut og sendt til England. Boken ble utgitt i 1964. Ettermæle. Glasgow Caledonian University navngav i 2001 sin helsebygning, The Govan Mbeki Health Building, til ære for Mbeki. Thabo Mbeki var til stede under åpningen. I 2006 ble Mbekis navn trukket opp i forbindelse med planer om å lage et mausoleum kombinert med et museum i Port Elisabeth, til ære for Govan Mbeki og Raymond Mhlaba. Planene gikk ut på å grave opp kistene, men de ble skrinlagt etter ønske fra familiene. Orkanen Dolly. Orkanen Dolly var den andre orkanen og fjerde navngitte stormen i den atlantiske orkansesongen 2008. Orkanen Dolly ble dannet 20. juli 2008 og gjorde landfall to ganger, første gang over Yucatánhalvøya 21. juli som en tropisk storm og andre gang over det sørlige Texas 23. juli som en kategori 2-orkan. Stormhistorie. Den tropiske stormen Dolly ble dannet av et kraftig tropisk uværsområde som passerte gjennom Det karibiske hav. Det gikk inn over land tidlig 21. juli ved Cancún i Mexico og drev ut i Mexicogulfen senere samme dag. Den 22. juli ble Dolly sesongens andre orkan. Den økte stadig i styrke og nådde kategori 2-styrke tidlig 23. juli. Senere samme dag gikk den inn over land ved South Padre Island i Texas med vindhastigheter på 155 km/t og et lufttrykk på 964 mbar. Stormen gikk i oppløsning over det nordlige Mexico 25. juli. Skader. Jordskred forårsaket av kraftig regn kostet 17 mennesker livet i Guatemala. Ytterligere 5 omkom da orkanen traff land andre gang, noe som gir et dødstall på 22. Etter at Dolly var blitt nedgradert til en tropisk storm førte den til dannelsen av minst to tornadoer som forårsaket mindre skader i området rundt San Antonio. Til tross for at Dolly ikke forårsaket dødsfall i Texas ble det den skadeligste orkanen siden Rita i 2005, 1,2 milliarder dollar i skade, og den tredje mest kostbare i Texas' historie, bak Alicia i 1983 og Rita. Se også. Dolly Dolly Olav Beddari. Olav Emanuel Beddari (født 4. januar 1928 i Pasvik) er en norsk lærer, rektor og forfatter. Beddari er etterkommer av finske innvandrere. Han gikk lærerskolen i Tromsø og ble ferdig utdannet i 1951. Han begynte sin karriere som lærer i Berlevåg. I 1954 flyttet han tilbake til Skogfoss i Pasvikdalen, der han arbeidet som lærer og senere rektor inntil han gikk av med pensjon i 1994. Som lærer underviste Beddari i både norsk og finsk. Han var aktiv for å samle inn materiale om finskættede i Pasvikdalen og arbeidet for å bevare finsk-norsk kultur. Beddari har også arbeidet for å styrke forbindelsene mellom Norge og Finland innen kultur og utdanning. Beddari har mottatt en rekke utmerkelser for sitt virke. I 1994 ble Beddari tildelt Finsk-norsk kulturinstitutts "Norsk-finsk kulturpris" for sin innsats. I 2002 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av Finlands løves orden. I 2008 mottok Beddari Kongens fortjenstmedalje i gull. VM i friidrett 1993 – Spydkast herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast herrer ved VM i friidrett 1993 som ble avholdt i Stuttgart, Tyskland den 15. august og den 16. august mer 47 utøvere. Norge var ikke representert i øvelsen. Referanser. 1993 Friidrett Sykkylven ungdomsskule. Sykkylven ungdomsskule er plassert like ved sentrum i Sykkylven. Skolen ble opprettet i 1955, og var da en av de tre første ungdomsskolene i landet. Skolen har ca. 320 elever, og totalt 54 ansatte. Hovedbygningen ved Sykkylven ungdomsskole brant ned 15. januar 2003. Skolen ble deretter revet, og bygd opp etter moderne arkitektur. Den nye skolen bestående av 3 bygg stod ferdig i 2004, ett bygg til hvert årssteg med fire klasserom. I 2008 var den fjerde bygningen ferdig. Dette bygget inneholder spesialrom og kantine. Batteri (band). Batteri, tidligere The Battery, er et norsk pop/rockband, kjent for sin andreplass i Melodi Grand Prix junior 2008, etter The BlackSheeps. Bandet består av fem gutter fra bygda Surnadal på Nordmøre. Bandet ble etablert desember 2006. Året etter meldte de seg på UKM og gikk videre til fylkesfinalen i Molde. De var nær å gå videre til landsfinalen, men ble vurdert som for unge. I 2008 gikk de derimot videre til både fylkesfinale og landsfinale. Bandet gav ut en EP i 2007 med tre egenkomponerte sanger på engelsk. Høsten 2008 deltok de i Melodi Grand Prix junior med sangen «Tenke nå!» og kom på en andreplass. Dermed var de kvalifisert til deltakelse i MGP Nordic i Danmark den 29. november. Høsten 2008 ble bandet utvidet med bassisten Sondre Skogseth, født i 1993. Høsten 2009 var bandet i studio og spilte inn en CD med eget materiale. Albumet "Batteri" ble sluppet på markedet 1. mars 2010. Albumet inneholder elleve egenkomponerte låter på norsk, hvor musikerne har gjort alt av tekst, musikk og arrangement. De spiller alle instrumentene selv. Opptakene er gjort i Øra studio i Trondheim, med Jostein Ansnes som produsent og Magnus Børmark som tekniker. På spor nummer fire, «Sorte får», er tidligere MGP Jr-vinner Celine Helgemo med på sang. I forbindelse med utgivelsen av CD-en har The Battery skiftet navn til Batteri. I uke 11 2010 lå CD-en som nummer to på Trøndertoppen og som nummer 33 på VG Topp 40. Noen uker senere rykket de opp til nummer 25 på VG-lista Topp 40. Cafe Superstar Recordings. Cafe Superstar Recordings er et indiepop-label fra Fredrikstad. Labelet er basert på denne bys musikkmiljø, og samtlige artister er fra Fredrikstad. Labelet har et vidt sjangermessig spekter, og beveger seg fra casiopop og elektrosoul til indierock og leken electronica. Historie. Plateselskapets første utgivelse, Splaxxter Watts' "The Shakeout", ble nominert til Spellemannprisen 2006, og Cafe Superstar har siden fortsatt å bygge seg opp gjennom kritikerroste utgivelser med artistene Frode Fivel, Safariari, EPA, Remington super 60, samt populære klubbarrangement. Cafe Superstar er ikke bare et label, det drives av artistene selv som en stor Fredrikstad-familie der «alle spiller med alle». Musikantene/artistene bidrar også i stor grad på prosjekter utenfor labelet, som bl.a. Tommy Tokyo, Navigators, Tellusalie, Apoptygma Berzerk og mange flere. Cafe Superstar er dermed en betydelig bidragsyter til dagens spennende musikkmiljø i Fredrikstad. Dette blir f.eks tydeliggjort gjennom utgivelser som «A kid is just a kid – remixed and covered», der labelets artister, samt en rekke venner fra Fredrikstad og utland, (som bl.a. Pleasure og Girl from Saskatoon) gjorde hver sine versjoner av låter fra Frode Fivels album «A kid is just a kid» (2008). Etter først å ha bygget opp klubbsuksessen «Cafe Superklubb», tok Superstar-familien i 2008 over som hus-dj'er på stamstedet «Dean bar» i Fredrikstad. De to jentene i Elak Bingo har også fått sin faste Klubb Elak Bingo, som startet opp sommeren 08, og ble en umiddelbar suksess. Inger Sannes. Inger Sannes er en norsk skulptør. Hun vokste opp på en liten gård i Spetalen i daværende Tjølling kommune, nåværende Larvik kommune. Atten år gammel reiste Sannes til Oslo, hvor hun ble sykepleier. Hun tok utdannelse på Universitetet i Oslo og BI. Sannes ble leder på Voksentoppen og så headhuntet til å arbeide med organisasjonsutvikling i Accenture, hvor hun blant annet arbeidet med det nye Rikshospitalet. Til slutt var hun principal for IBM Norden i Stockholm. Hun har levd av å være skulptør siden 2003. Stiftelsen for offentlig utsmykning i Newport News, Virginia, innbød henne til å medvirke i konkurransen om utsmykningen til det temmelig nye Christopher Newport University. Sannes laget to modeller til konkurransen: Én i larvikitt og én i marmor, som hun vant med. Skulpturen skal pryde universitets inngangspart og være dets logo. «Elements» symboliserer forholdet mellom universitetet og studentene, nye idéer og ny vind som gir kraft til seilene. I ti av årets tolv måneder er Sannes bosatt utenfor Pietrasanta, Italia. Mono-ordenen. Mono-ordenen (fransk: "Ordre du Mono") er en togolesisk orden. Den er Togos fornemste utmerkelse og tildeles for fortjenester for fedrelandet. "Mono-ordenen" ble innstiftet 2. september 1961. Ordenen er oppkalt etter elven Mono. "Mono-ordenen" kan tildeles borgere av Togo såvel som utlendinger. Insignier. Ordenstegnet for "Mono-ordenen" består av en hvitemaljert femtagget stjerne som i midten har en medaljong i gull der Togos riksvåpen er preget inn. Medaljongen er omgitt av en bord i svart emalje som er påført innskriften «REPUBLIQUE TOGOLAISE». Baksiden BÆRER nasjonalmottoet «TRAVAIL, LIBERTÉ, PATRIE». Ordensstjernen bærer også den femtaggete stjernen. Ordenskjedet består av ledd med medaljonger som bærer riksvåpenet vekselvis med initialene RT. Stjernen fra ordenstegnet er opphengt i kjedet. Ordensbåndet er rødt med grønne og gule kanter, Togos flaggfarger. Norske innehavere. Gerhard Heiberg er kommandør av "Mono-ordenen". Rosenkvarts. Rosenkvarts SiO2, er en type kvarts som viser en blek rosa til rose rød fargetone. Fargen er forårsaket av jern, titan og mangan. Fargen varierer ikke bare fra en lokalitet til en annen, men også i vært enkelt eksemplar. I "krystall form" som er sjelden funnet, kalles den rosa kvarts, rosenkvarts eller Pink Quartz. Hardhet 7. Krystall systemet er triagonalt. Den brukes som dekorativ stein og i smykker. Funn. De fleste krystaller på markedet kommet fra Minas Gerais, Brasil. Rosenkvarts forekommer i Norge spesielt på Sørlandet og på Sørøya i Finnmark. På rådhuset i Breivikbotn finner du utstilt en mineralsamling fra Sørøya. Myter. Den rosa fargen på rosenkvarts krystall symboliserer kjærlighet og varme. Noen tror at rosenkvartsen kan brukes som en lykkebringene talisman for å forbedre kjærligetsauraen. Peppermint Patty. Patricia Reichardt, bedre kjent som Peppermint Patty, er en figur i Charles M. Schulz' tegneseriestripe "Peanuts". Hun er fregnet, har brunt hår og blir generelt fremstilt som en guttejente. Hun har for vane å misforstå vanlige konsepter alle andre forstår, noe som fører til en rekke flaue hendelser. Hun var den første jenten i stripen som brukte bukser, og gjorde sin første opptreden i 22. august 1966. Peppermint Pattys bursdag er 4. oktober, i følge utgaven fra 4. oktober 1970, da hennes far gir henne roser på hennes fødselsdag. Ulvesund fyr. Ulvesund fyr er et fyr bygd i 1870. Det ligger på Hjertenes ved Osmundsvåg, ytterst i Ulvesundet, i Vågsøy kommune i Nordfjord. Nærmeste by er Måløy. Fyret ble avbemanna og automatisert i 1985. I 2003 ble fyret satt i stand som kafe og overnattingssted. Bronco Busters. Bronco Busters er en Oslo-basert punkpop/rock-trio etablert i Stavanger på slutten av 90-tallet. Bandet har sitt utspring i bandet Fille Fatale som de tre opprinnelige medlemmene var med å starte midt på 90-tallet. Bronco Busters var et av vinnerbandene under Zoom 1999 og ble sendt på den påfølgende Zoom-turneen i Norge, England og Skottland våren 2000. Bandet ga ut sitt første album "Fuzz Parade" i 2001 og har gitt ut totalt to album og tre EP-er. __NOTOC__ Finlands meteorologiske institutt. Finlands meteorologiske institutt (finsk: "Ilmatieteen laitos", svensk: "Meteorologiska institutet") også under forkortelsen «FMI» er et forskningsinstitutt, som tilbyr ekspertise i stor variasjon innenfor atmosfæreforskning. Hovedkontorene til instituttet er i Kumpula Campus, Helsingfors, Finland. Instituttet ble grunnlagt i 1838 og fikk sitt nåværende navn i 1969. Fox Kids. Fox Kids var en amerikansk barnekanal fra 8. september 1990 til 7. september 2002. Eierskapet til Fox Kids var delt 50% mellom Saban Entertainment Inc og Fox Children's Entertainment. Kanalen ble lagt ned den 8. september 2002, etter 12 års drift. I USA ble den erstattet av Toon Disney. Nedleggingen av Fox Kids var en følge av at The Walt Disney Company kjøpte opp foretaket. TV-kanalene som var kjent som Fox Family Channel ble til ABC Family i USA. Disney eier i dag 74 % av aksjene til Jetix som ble en ny TV-kanal i Europa. De fleste europeiske versjonene av Fox Kids ble avbrutt den 1. januar 2005, og byttet navn til Jetix.Den franske versjonen beholdt dog det samme navnet. Fra 1998 til 2006 var Fox Kids/Jetix de største barne-serie kanalene i Norge.. Kort tid senere valgte Disney å lansere flere av sine kanaler i Norge. Canal Digital var den første distributøren som valgte å inkludere Disney i kanalpakken sin fremfor Jetix. Canal Digital fikk stor kritikk for dette, men har uttalt at flertallet av folket foretrekker Disney Channel fremfor Jetix.. Flere uttalte seg om valget, og påstod at de spurte i Canal Digitals undersøkelse var voksne og eldre, og mente at disse ikke var de største brukerne av kanalene. Høsten 2009 forsvant Jetix fra norske og nordiske kanallister og ble byttet ut med Disney XD, som er en mer "maskulin" versjon av Disney Channel, som Toon Disney kun sender tegnefilmer og Playhouse Disney sender programmer for de minste. Islands meteorologiske institutt. Islands meteorologiske institutt (islandsk: "Veðurstofa Íslands") også forkortet som «vedur» ble grunnlagt 1. januar 1920. Der forskes det på havis, jordskjelv, lavine og vær. Nicole Cooke. Nicole Denise Cooke (født 13. april 1983) er en britisk syklist. I 2008 ble hun både olympisk mester og verdensmester på landevei. Cooke er utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Remington super 60. Remington super 60 er et popband fra Fredrikstad – først og fremst prosjektet til Christoffer Schou. Schou er låtskriveren, produsent og gitarist, men har og hatt med seg en rekke hjelpere på ferden siden starten i 1999, da Remington ble kjent for å ha startet den norske casiopop-bølgen. Melodisk er musikken inspirert av 60-talls pop som Burt Bacharach og Brian Wilson. Historie. Remington super 60 gjorde seg først bemerket i utlandet med "Cafe 2001 in japan" på japanske Automatic kiss records(1999) og debutalbumet "Pling 2001" på italienske Shado records(2000), men ble snart også hyllet i Norge som frontfigurer for den nye norske elektronika/casiopop-bølgen sammen med artister som bl.a. Påsan og Safariari. Ikke minst ble denne posisjonen tydeliggjort gjennom samleplatene "This is the cafe superstar beat vol. 1 & 2" som inneholdt bidrag fra en rekke av tidens mest spennende undergrunnsnavn. Disse samleplatene ble gitt ut på Schous eget label "Cafe 2001" (forløperen til Fredrikstads indielabel Cafe Superstar Recordings). Julen 2001 ga de ut "Christmas in may" som i likhet med tidligere utgivelser, ble svært godt mottatt i pressen. Etter et sidesprang under pseodonymet "Nice system" med utgivelsen "Impractical guide to the opposite sex" på det amerikanske labelet Radio khartoum, returnerte de som Remington super 60 med utgivelsen "happy as we were" i 2004. Remington forlot casiopoppen for 2006-utgivelsen "Go system go", der et lag bestående av Magnus Abelsen, Jon Kristian Furuheim(Safariari), Andreas Ihlebæk(Splaxxter Watts),Fredrik Brarud (Tommy Tokyo) og Benedicte Sveinson, hjalp han spille inn en "studioplate" inspirert av Burt Bacharach, Beach Boys og 60-talls pop. Albumet ble spilt inn i Silvertone studios i gamlebyen, Fredrikstad, der Schou jobbet som tekniker/produsent, og gitt ut på det som nå var blitt Cafe Superstar recordings. Responsen var god, men Schou returnerte til casiopop og hjemmestudio for hans neste album "Robo and friends", som har forventet utgivelse i 2012. Remingtons kvinnelige vokalist Benedicte Sveinson er nå blitt erstattet av Elisabeth Thorsen (Elak Bingo, Splaxxter Watts), mens Magnus Abelsen og Anders Bergland står for mannlig vokal. Remington super 60s album er blitt utgitt over store deler av verden, spesielt har man i asia trykket deres catchy popmelodier til sitt bryst. De er også med på en lang rekke samleplater, og deres musikk er svært populær til bruk i reklamefilm. Diskografi. An impractical guide to the opposite sex (2000) Remington super 60 & friends in space George Cornet. George Thomson Cornet (født 15. juli 1877 død 22. november 1952) var en britisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker i 1908 i London og 1912 i Stockholm. Cornet ble olympisk mester to ganger i vannpolo. Han var med på de britiske vannpololagene som vant i OL 1908 i London og 1912 i Stockholm. Nordahl Heyerdahl-Larsen. Nordahl Heyerdahl-Larsen opprinnelig Nordahl Rebolledo Pedersen, (født 29. august 1987, død 27. september 2008 i Spania) var en norsk svindelmistenkt forretningsmann, sønn av Torgeir Rebolledo Pedersen. Han var siktet for en rekke forhold men ble aldri tiltalt. Heyerdahl-Larsen døde i en bilulykke på motorveien AP 7 utenfor Marbella i Spania 28. september 2008. Den unge finansmannen kom i medienes søkelys allerede som 18-åring i 2005. Da ble en 40-åring, som tilbød seg å kjøpe tilbake de stjålne Munch-maleriene «Skrik» og «Madonna», siktet for å ha prøvd å presse Heyerdahl-Larsen for penger. Nordahl Heyerdahl-Larsen var gift med Pam Victoria Rojahn da han døde. Da han døde hadde han en gjeld på rundt en halv milliard kroner. Dicksoniaceaefamilien. Arten "Lophosoria quadripinnata" er av moderat størrelse og vokser fra Cuba og Mexico i nord til Chile i sør. Dicksoniaceae er en familie av små, tre-liknende bregner innen ordenen "Cyatheales" og inneholder foreløpig minst tre nålevende slekter og en rekke utdødde. Artene vokser i tropene hovedsakelig på den sørlige halvkule, helt sør til New Zealand. Bladene er karakteristisk svært store og flikete; bladplatene er gjerne Samtidig er artene noen av de laveste blant de såkalte «trebregnene». Stengelen er en enkeltstående «trestamme», særlig his slekten Dicksonia, og alle slektenes arter har betydelig hårdekke. Familien er trolig monofyletisk. De er beslektet med Cyatheaceae, men antas å være enda mer primitive, med røtter i alle fall tilbake til jura og kritt. "Dicksonia" har 20–25 arter i tropisk Asia, Stillehavet og Australia, med noen få arter også i Latin-Amerika. Flere av artene dyrkes som stue- eller hageplanter. "Lophosoria" er svært lik og beslektet med Cyathea i Cyatheaceae-familien, og noen av artene er også synonyme med Alsophila-arter i denne familien. Tidligere ble disse artene kategorisert som en egen familie, "Lophosoriaceae". "Calochlaena" er kanskje synonym med, eller en del av, Culcita-slekten, men sporene skiller seg klart fra hverandre mellom disse to slektene. Bregnene vokser bare i Sørøst-Asia, Stillehavet (Melanesia, Malesia, Polynesia) og Australia. Slekten har i alt Røttene (rizomene) er krypende, og bladene blir inntil lange og hårdekte. Det har blitt funnet fossiler i Australia fra kritt og tidlig tertiær (1,8-65 mill år). "For en mer omfattende taksonomi, se: Bregner" Gastón Mazzacane. Gastón Mazzacane (født 8. mai 1975 i La Plata) er en argentinsk racerfører som tidligere har kjørt Formel 1 for Minardi og Prost. Thomas Thornycroft. Isaac Thomas «Tom» Thornycroft (født 22. november 1881 død 6. juni 1955) var en britisk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Thornycroft ble olympisk mester to ganger i vannmtorsport under OL 1908 i London. Han var med på den britiske båten "Gyrinus" som vant både klasse B, båter under 60 fot og klasse C, 6,5- 8 meter. Konkurransen i Klasse B ble avholdt den 28. august. Det var kun to båter i den klassen, "Gyrinus" og "Quicksilver", begge britiske. "Quicksilver" brøt racet og "Gyrinus" var den eneste båten som kom i mål i B-klassen. Konkurransen i Klasse C ble avholdt den 29. august og også i denne klassen var det kun to båter, "Gyrinus" og "Sea Dog", begge britiske. "Sea Dog" fikk motorproblemer og ble nødt til å bryte og "Gyrinus" var ennå en gang eneste båten som kom i mål. OL 1908 var første og siste gang motorsport var med på det olympiske programmet. Bernard Redwood. Bernard Boverton Redwood, født 28. november 1874 død var en britisk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Redwood ble olympisk mester to ganger i vannmotorsport under OL 1908 i London. Han var med på den britiske båten "Gyrinus" som vant både klasse B, båter under 60 fot og klasse C, 6,5- 8 meter. Konkurransen i Klasse B ble avholdt den 28. august. Det var kun to båter i den klassen, "Gyrinus" og "Quicksilver", begge britiske. "Quicksilver" brøt racet og "Gyrinus" var den eneste båten som kom i mål i B-klassen. Konkurransen i Klasse C ble avholdt den 29. august og også i denne klassen var det kun to båter, "Gyrinus" og "Sea Dog", begge britiske. "Sea Dog" fikk motorproblemer og ble nødt til å bryte og "Gyrinus" var ennå en gang eneste båten som kom i mål. OL 1908 var første og siste gang motorsport var med på det olympiske programmet. John Field-Richards. John Charles Field-Richards (født 10. mai 1878 død 18. april 1959) var en britisk sportsutøver som deltok under OL 1908 i London. Field-Richards ble olympisk mester to ganger i vannmotorsport under OL 1908 i London. Han var med på den britiske båten "Gyrinus" som vant både klasse B, båter under 60 fot og klasse C, 6,5- 8 meter. Konkurransen i Klasse B ble avholdt den 28. august. Det var kun to båter i den klassen, "Gyrinus" og "Quicksilver", begge britiske. "Quicksilver" brøt racet og "Gyrinus" var den eneste båten som kom i mål i B-klassen. Konkurransen i Klasse C ble avholdt den 29. august og også i denne klassen var det kun to båter, "Gyrinus" og "Sea Dog", begge britiske. "Sea Dog" fikk motorproblemer og ble nødt til å bryte og "Gyrinus" var ennå en gang eneste båten som kom i mål. OL 1908 var første og siste gang motorsport var med på det olympiske programmet. Calochlaena. Calochlaena-slekten (latin: "Calochlaena") er en slekt av små, tre-liknende bregner av Dicksoniaceaefamilien, som igjen hører innenfor ordenen "Cyatheales". Slekten er kanskje synonym med, eller en del av, Culcita-slekten, men sporene skiller seg klart fra hverandre mellom disse to slektene. Bregnene vokser bare i Sørøst-Asia, Stillehavet (Melanesia, Malesia, Polynesia) og Australia. Slekten har i alt 5-6 arter. Røttene (rizomene) er krypende, bladene blir inntil 1,5 meter lange og hårdekte. Det har blitt funent fossiler i Australia fra kritt (65-100 mill år) og tidlig tertiær (1,8-65 mill år). "For en mer omfattende taksonomi, se: Bregner" Dicksonia. Dicksonia-slekten (latin: "Dicksonia") er en slekt av relativt små eller mellomstore tre-liknende bregner innen Dicksoniaceaefamilien, som igjen på sin side inngår i ordenen "Cyatheales". Artene vokser i tropene hovedsakelig på den sørlige halvkule, helt sør til New Zealand. Bladene er karakteristisk svært store og flikete, bladplatene er gjerne lange. Samtidig er artene noen av de laveste blant de såkalte «trebregnene». Stengelen er en enkeltstående «trestamme, og alle artene har et tydelig hårdekke. Slekten har 20–25 arter i tropisk Asia, Stillehavet og Australia, med noen få arter også i Latin-Amerika. Flere av artene dyrkes som stue- eller hageplanter. Artene er relativt primitive, med opprinnelse for slekten helt tilbake til jura og kritt. "For en mer omfattende taksonomi, se: Bregner" Lophosoria. Lophosoria-slekten (latin: "Lophosoria") er en slekt av små, tre-liknende bregner innenfor Dicksoniaceaefamilien, som igjen inngår i ordenen "Cyatheales". Artene vokser i Latin-Amerika, hvoedsakelig på den sørlige halvkule, helt sør til Chile. Bladene er relativt store og flikete, bladplatene er gjerne mer enn 1 meter lange. Samtidig er artene noen av de laveste blant de såkalte «trebregnene». Stengelen og andre deler av bregnen har betydelig hårdekke. Slekten er svært lik, og beslektet med Cyathea i Cyatheaceae-familien, og noen av artene er også synonyme med Alsophila-arter i denne familien. Tidligere ble disse artene kategorisert som en egen familie, "Lophosoriaceae". "For en mer omfattende taksonomi, se: Bregner" Rothaugen. Rothaugen er en kjent høyde i Sandviken i Bergenhus bydel i Bergen kommune. På høyden er det en skole med navn Rothaugen skole. Denne skolen er fungerende for hele Bergenhus bydel (som består av hele Bergen sentrum og litt av området rundt). Ludvig Holberg, en kjent forfatter fra Bergen, har skrevet romanen "Nils Klims reise til den underjordiske verden" der Nils Klim havner i en underjordisk verden gjennom Mareminehullet under Rothaugen (omdiskutert ut fra at det og kan være via en ukjent huleinngang på Fløien). Debby Ryan. Deborah Ann «Debby» Ryan (født 13. mai 1993) er en amerikansk skuespillerinne, best kjent for sin rolle som Bailey Pickett i Disney Channels The Suite Life On Deck. Biografi. Fra en ung alder, var Debby involvert i teaterproduksjoner og revyer på den private skolen hun gikk på. Hun fikk sin gjennombrudd først da hun klarte å få rollen som "Bailey Pickett" i den nye serien "The Suite Life on Deck". Hun flyttet til Tyskland i 7 årsalderen og deltok i profesjonelt teater. Hun flyttet tilbake til USA når hun var 10 år, da hun innså at hun ønsket å opptre for fullt.Hun har også spilt i serien Jessie på Disney Channel. Ryan snakker både tysk og engelsk, hennes primære språk, samt litt spansk. Hun debuterte i 2007 som gjest i "Barney: Let's Go to the Firehouse". Hun var i Ice Cube-filmen The Longshots, med Keke Palmer. Ryan har spilt i mange teaterforestillinger. Hun kan utføre moderne hip hop og militær dans. Ikke minst skal hun også spille inn en Skandinavisk film med ett par norske skuespillere, som vil være å se i 2011. Eivind Steffensen. Eivind Steffensen (født 14. november 1969) er en rallyfører fra Ytre Enebakk. Han vunnet flere norgesmesterskap i rally gruppe N. Carl Bonde. Carl Gustaf Bonde (født 28. april 1872 død 13. juni 1957) var en svensk rytter som deltok under OL 1912 i Stockholm og OL 1928 i Amsterdam. Bonde ble olympisk mester under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han vant dressurkonkurransen med hesten "Emperor" foran to landsmenn. Seksten år senere, under OL 1928 i Amsterdam tok Bonde sin andre olympiske medalje, han var med på det svenske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i dressur. Monocytt. Monocytter er en type hvitt blodlegeme. Disse blodlegemene har som jobb å ete opp dødt vev og bakterier som ikke er velkomne i kroppen. Monocytter spiller også en svært viktig rolle iimmunforsvaret ved at de «dirigerer» de første responsene kroppen har på en infeksjon. Monocytter produseres av beinmargen fra stamceller. De sirkulerer i blodstrømmen i 1-3 dager før de går inn i vevet. De utgjør mellom tre og åtte prosent av de hvite blodlegemene. Fredrik Rosencrantz. Fredrik Jakob Tage Ulfstand Rosencrantz (født 26. oktober 1879 død 15. april 1957) var en svensk rytter som deltok under OL 1912 i Stockholm. Rosencrantz ble olympisk mester under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning. Det svenske laget besto av Gustaf Lewenhaupt på hesten «Medusa», Gustaf Kilman på «Gåtan», Hans von Rosen på «Lord Iron» og Rosencrantz på hesten «Drabant». Søredalen. Søredalen er et dalføre i Sandnes kommune i Rogaland. Dalen strekker seg østover fra Sviland til Seldal. Hovedveien gjennom dalen er fv. 315. Landskap. Dalen er relativt åpen i den nedre og vestre enden ved Sviland. Ved Ur-Eikeland på sørsiden og Litla-Hetland på nordsiden stiger terrenget merkbart på begge sider. Østover derfra i den videste delen av dalen ligger stedene Hetland og Kråkedal på nordsiden, Åreskjold og Tveit på sørsiden. Videre østover fra Svihus til Nordland, Røynli og Seldal er dalen trangere. I dalbunnen og oppover langs sidene er det mest kulturlandskap, videre innover bak gårdene mest lynghei, snaufjell og noe kulturbeiter. Elva Svia renner gjennom dalen fra Svihus til Sviland. Den er regulert både ved Svihusvatnet og Skjelbreidtjørn av Lyse Energi, som driver Sviland kraftverk. Friluftsliv. Gode fiskemuligheter finnes i Skjelbreidtjørn, Svihusvatnet og flere av vatna på sørsiden av dalen. Badeplasser også i Svihusvatnet og Seldalsvatnet. Kultur. Tveit bygdahus ligger omtrent midt i dalen. Seldal bygdahus ved Seldalsvatnet. Begge er tidligere skoler som er overtatt av lokalbefolkningen og huser mange aktiviteter. Næring. Næringsvirksomhet i bygda er hovedsakelig landbruk. Masseuttak drives også i dalen. Gustaf Kilman. Gustaf Olof Falhem Kilman (født 9. juli 1882 død 21. februar 1946) var en svensk rytter som deltok under OL 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Kilman ble olympisk mester under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning. Det svenske laget besto av Gustaf Lewenhaupt på hesten «Medusa», Fredrik Rosencrantz på «Drabant», Hans von Rosen på «Lord Iron» og Kilman på hesten «Gåtan». Comme-il-faut. Comme-il-faut er fransk for "slik man gjør (det)." Uttrykket ble tatt i bruk i (ut)-dannede kretser i Norge-Danmark allerede før Holbergs tid for å beskrive udannet atferd. Uttrykket er etterhvert tatt i bruk for å beskrive både handlinger og personer som ikke faller inn under normene. Enkelte revytekstforfattere fra tidlig etterkrigstid tok gjerne uttrykket med når en person skulle presentere seg som litt på kanten av samfunnet: «Jeg er vel ikke helt kommilfå, jeg da?» Hans von Rosen. Hans Robert von Rosen (født 8. august 1888 død 2. september 1952) var en svensk rytter som deltok under OL 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Von Rosen ble olympisk mester under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning. Det svenske laget besto av Gustaf Lewenhaupt på hesten «Medusa», Fredrik Rosencrantz på «Drabant», Gustaf Kilman på «Gåtan» og von Rosen på hesten «Lord Iron». Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen ble han olympisk mester for andre gang, også denne gang i sprangridning lagkonkurranse men med hesten «Poor Boy». I den individuelle dressurkonkurransen kom han på tredje plass med hesten «Running Sister» bak to landsmenn. Newman/Haas/Lanigan Racing. a> kjørte for laget i 1993. Newman/Haas/Lanigan Racing (NHLR) er et motorsportslag som deltar i IndyCar Series i Indy Racing League. Laget ble dannet av Paul Newman og Carl Haas i 1982, med Mario Andretti som fører. Siden har laget vunnet 105 Champ Car-løp, samt førermesterskapet i 1984 med Mario Andretti, 1991 med Michael Andretti, 1993 med Nigel Mansell, 2002 med Cristiano da Matta og 2004, 2005, 2006 and 2007 med Sébastien Bourdais. I 2007 ble også Mike Lanigan partner i laget. Gustaf Lewenhaupt. Carl Gustaf Sixtensson Lewenhaupt (født 20. august 1879 død 7. august 1962) var en svensk rytter som deltok under OL 1912 i Stockholm. Lewenhaupt ble olympisk mester under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning. Det svenske laget besto av Gustaf Kilman på hesten «Gåtan», Hans von Rosen på «Lord Iron», Fredrik Rosencrantz på «Drabant» og Lewenhaupt på hesten «Medusa». Lewenhaupt stilte også opp i moderne femkamp, han kom på syttende plass. Helsefremmende atferd. Helsefremmende atferd er helseatferd som fremmer helse og virker positivt på individers helse. El Sobrante. El Sobrante er en småby i Contra Costa County i California, USA. Den består hovedsakelig av forstadsbebyggelse, og ligger i åsene øst for San Pablo-bukta, rundt 30 km nordøst for San Francisco. Innbyggertallet ved folketellingen i 2000 var 12 260. Axel Nordlander. Axel Nils August Nordlander (født 21. september 1879 død 30. april 1962) var en svensk rytter som deltok under OL 1912 i Stockholm. Nordlander ble olympisk mester i hestesport to ganger under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han vant både den individuelle konkurransen i feltritt og lagkonkurransen. Hesten som han ble dobbel olympisk mester på het «Lady Artist». Helsereduserende atferd. Helserereduserende atferd er helseatferd som reduserer, eller virker negativt på individers helse. Kjennetegn på helsereduserende atferd. Slike atferder er ofte vanemessige, avhengighetsskapende og vanskelig å endre. Selv om man har bedrevet den helsereduserende atferden lenge er det som regel aldri bortkastet å forsøke å endre den, de helsemessige vinningene kan likevel være betydelige. Sårbarhetsvindu. Man snakker ofte om et sårbarhetsvindu knyttet til ungdomskultur (mellom ca. 14 og 25 år) som mange helsereduserensde atferder deler. I denne perioden har man gjerne behov for å vise at man er voksen og uavhengig, og for eksempel rusmiddler kan bli et verktøy i denne prosessen. Overvekt og stoffavhengighet, med vekt på særlig røyking og høyt alkoholinntak blir ofte sett som de største helsereduserende samfunnsproblemene. EPA. EPA er et indiepop-band fra Fredrikstad. Rune Østhagen er låtskriveren og mannen bak prosjektet, men har han tar med seg forskjellige musikere fra album til album. EPA er del av Fredrikstad-kollektivet/labelet Cafe Superstar Recordings. Sårbarhetsvindu. Ved begrepet sårbarhetsvindu (engelsk: window of vulnerability) menes det at man ved visse perioder i livet er mer sårbare for å utvikle enkelte helseproblemer, eller er mer åpen for å utvikle visse helsevaner, enn i andre perioder. Et eksempel er at man tenker seg at de tidlige ungdomsår er et sårbarhetsvindu for å begynne å røyke, drikke (alkohol) og ruse seg på andre stoffer. Man tenker videre at når dette sårbarhetsvinduet har «lukket seg» er risikoen mindre for at man skal utvikle disse (dårlige) helsevanene. Lotte Sandberg. Lotte Sandberg er arkitektur- og kunstkritiker i Aftenposten. I september 2008 har hun utgitt bok om konfliktene ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design: "Alle snakker om museet. Nasjonalmuseet for kunst fra visjon til virkelighet" (Pax). Boken omhandler museets forhistorie, fusjonen og debattene. Kanjobal (språk). Kanjobal, eller q'anjob'al, er et mayisk språk som hovedsakelig snakkes i Guatemala og i deler av Mexico. Ifølge estimater fra 1998 gjort av "Ethnologue", hadde språket omtrent 77 700 morsmålstalere, hovedsakelig i det guatemalanske departementet Huehuetenango. De nærest beslekta språka er chuj, akatansk og jakaltekisk, som sammen med kanjobal utgjør den kanjobalanske greina av den mayiske språkfamilien. De kanjobalanske språka regnes for å være blant de mest konservative mayiske språka, men de har også noen interessante nyvinninger. Ungarns historie. Ungarns historie er preget av at Ungarn ligger i hjertet av det gamle Europa, i Karpatbekkenet rundt Donaus midtre løp. Landet ligger omtrent midtveis mellom Europas nordligste og sydligste punkt, og avstanden fra Atlanterhavet i vest er omtrent den samme som fra Uralfjellene i øst. Som sentralt beliggende har Ungarn vært befolket av mange folkeslag; keltere, romere, hunere, slavere og ytterligere andre i folkevandringstiden. På slutten av 800-tallet kom madjarske (ungariske) stammer østfra, og disse ble samlet i ett rike av kong Stefan I den hellige i år 1001, samtidig som han bekjente seg til kristendommen. Ungarns storhetstid var på 1300- og 1400-tallet, før størstedelen av landet på 1500-tallet ble erobret av Det osmanske rike. Samtidig arvet Huset Habsburg den ungarske kongekronen, og Ungarn kom derfor i personalunion med Østerrike. I 1867 ble dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn dannet. Drapet på den østerriksk-ungarske tronfølgeren Franz Ferdinand i Sarajevo i 1914 førte til utbruddet av den første verdenskrig, som Østerrike-Ungarn tapte. Ungarn ble skilt fra Østerrike og måtte ved Versailles-traktaten avstå mer enn halvparten av sine landområder til nabolandene. En kommunistisk oppstand førte til dannelsen av en kortlivet "rådsrepublikk", før en motrevolusjon gjeninnførte monarkiet, men uten konge. Landet deltok i den andre verdenskrig på tysk side og ble etter krigen okkupert av Sovjetunionen, som innsatte et Moskva-vennlig regime. Det styrte landet diktatorisk frem til Sovjetunionens sammenbrudd i 1989. Et ungarsk opprør i 1956 ble brutalt slått ned av sovjetiske tropper, men regimet ble gradvis mindre undertrykkende i årene som fulgte. Steinalderen. Rekonstruksjon av det forhistoriske mennesket "Homo heidelbergensis" som levde i Ungarn i den første delen av steinalderen. Fra tidig paleolitikum, den eldste delen av steinalderen, er det funnet former for steinredskaper fra det forhistoriske mennesket Homo heidelbergensis i Vértesszőlős. Funn fra mesolittisk tid er sjeldne, men det er gjort funn i området Jászság i det nordlige Ungarn. Fra neolittisk tid er det funnet bosetninger fra Körös-kulturen, karbondatert til rundt 6000 f.Kr. Fra midten av neolittisk tid er det gjort funn etter den båndkeramiske kulturen i området Transdanubia og Szatmar og fra en østlig båndkeramiske kultur, kalt for Bükk-kulturen, i det østlige Ungarn. Den var utbredt i henholdsvis Želiezovce i (Slovakia), i Szakalhat og i fjellene Bükk ("Bøkfjellene"). I sen neolittiske tid ble Tisza-kulturen etterfulgt av Tiszapolgár- og Bodrogkeresztúr-kulturene fra æneolitikum eller kobberalderen. Jernalderen (ca 700 f.Kr. - 9 f.Kr.). Etterlatt trebåt ved elven Tisza. Fra den tidlige jernalderen (700-500 f.Kr.) finnes fortsatt ingen skriftlige kilder. Noen forskere har forsøkt å identifisere folkene som senere er nevnt i kildematerialet, trakere øst for Tisza, og illyrere (pannoniere) vest for Donau, men det meste av dette er basert på navnegranskning. Keltere kom vestfra rundt 450 f.Kr. og slo seg på slutten av jernalderen ned over hele området som tilsvarer dagens Ungarn. Pannonierne (i sørvest) og trakerne synes å ha vært der samtidig. Etter 113 f.Kr. var kelterne i det sørvestlige området det folkeslaget som romerne kalte "Boii". I første halvdel av 100-tallet f.Kr. rådet den dakiske kongen Burebista over et rike som strakte seg over den pannoniske slette så langt som til de østlige delene av dagens Østerrike. Han førte krig mot boiere i det sørvestlige Slovakia og kanskje det nordlige Ungarn rundt 60 f.Kr., men den dakiske ekspansjonen stanset da romernes begynte sine erobringer. Dakia oppga herredømmet over dagens Ungarn ved inngangen til den nye tidsalder, noe også kelterne gradvis gjorde senere. Romertiden (9 f.Kr. - 400 e.Kr.). Den romeske provinsen Pannonia (dagens Ungarn). I romertiden var området vest for elven Donau kjent som Pannonia. Den romerske erobringen av områdene langs og rundt Donau fant sted i siste fase av rikets ekspansjonstid. Grunnen var ikke ønsket om ekspansjon eller utvidelse av Romerriket, men behovet for å sikre rikets grenser mot germanske folkestammer, dakere og nomadiske rytterfolk. Romerne kalte forsvarslinjen "limes" og bygget en rekke festninger langs elven, ikke minst fra "Vindobona" (Wien) til "Singidunum" (Beograd). De viktigste ble utstyrt med hver sin legion, en romersk hæravdeling på 6 000 mann, og Pannonia som helhet fikk fire legioner, til sammen vel 24 000 mann. Som romersk provins fikk det vestlige Ungarn en sterk økonomisk og kulturell vekst, noe som blir bekreftet av arkeologiske funn, innskrifter og annet kildemateriale som gir inntrykk av en periode med trygghet, blomstring og framgang. Langs "limes" (grensen) og gjennom provinsen bygget romerne steinlagte militære veier som ikke bare hadde strategisk betydning, men også fremmet livlig handel. Dette ga grobunn for en omfattende håndverksproduksjon, blant annet av keramikk og arbeider av bronse og hoggen stein. Romersk statsreligion med keiserkultus preget landet, men blant soldatene fikk en del orientalske religioner utbredelse, blant annet Osiris-kulten og Mithras-kulten. En innskrift fra "Intercisa" (omtrent 64 km sør for dagens Budapest) antyder at det var en jødisk synagoge i byen. Fra 200-tallet kom kristendommen til Pannonia, dokumentert ved en skrifttavle om martyrene fra Brigetio og kristne freskomalerier fra byen "Sophianæ". Mange av de viktige byene i dagens Ungarn ble grunnlagt i løpet av den romertiden: "Aquincum" (Budapest), "Sopianæ" (Pécs), "Arrabona" (Győr), "Salva" (Esztergom), "Savaria" (Szombathely) og "Scarbantia" (Sopron). Folkevandringstiden (375 – 800). Hunernes utbredelse i Europa på 400-tallet I år 375 begynte hunerne, et nomadisk folk eller en sammenslutning av flere stammer fra Sentral-Asia, å trenge inn i Europa fra steppene i øst. Dette presset utløste sannsynligvis folkevandringstiden i Europa. I år 380 hadde hunerne trengt inn i det området som utgjør dagens Ungarn og gjorde seg gjeldende godt inn på 400-tallet. Omtrent samtidig, i årene 379-395, tillot Romerriket grupper av «barbarer» – gotere, alanere, hunere, markomannere og quadere – å bosette seg i Pannonia, som fortsatt var en romersk provins. Vestgotere, alanere, vandaler og de fleste markomannere og quadere dro imidlertid videre rundt år 400 til det vestlige og sørlige Europa. Det tomrommet som disse etterlot seg, synes det som om hunerne dro fordeler av. De skapte i 423 et betydelig rike med sentrum i Ungarn. I år 453 hadde de nådd høyden av sin utbredelse under sin kjente hersker Attila. Hans rike falt sammen i 455 da hunerne ble beseiret av germanske nabostammer (som quadere, gepider og skirere). Gepidene, som hadde levd øst for øvre Tisza-elven siden 260, trengte deretter inn i den østlige delen av den pannoniske slette i 455. Men deres samfunn gikk i oppløsning i 567 da de ble beseiret av langobardere og avarere. Mellom 456 og 471 bosatte østgoterne seg med romersk samtykke i Pannonia. I 476 var den vestlige delen av Romerriket falt sammen, men romersk innflytelse i Pannonia hadde vært avtagende siden hunerne kom hundre år tidligere. Kort tid etter at østgoterne flyttet videre, kom de første slavere til området, ganske sikkert fra nord. En gang rundt 471 og 530 kom langobardere og bosatte seg. Disse måtte bekjempe både gepidene og slaverne, men ble selv presset ut av avarene i 568, og trakk seg da sørover til det nordlige Italia. På 560-tallet dannet avarerne et "khanat" eller "khaganat", et rike styrt av en khan. Denne staten beholdt overherredømmet i regionen i mer enn to hundre år og hadde tilstrekkelig militær makt til å angripe naboene. Avarernes rike ble likevel over tid svekket av stadige kriger og press utenfra. Frankerne under Karl den store beseiret avarerne og endte deres styre, men hverken frankerne eller noen andre var i stand til å beholde et varig herredømme over området før de nylig forente ungarerne, ledet av Árpád, bosatte seg på den pannoniske sletten en gang rundt 896. Ungarere før Ungarn. Det ungarske språk tilhører gruppen av finsk-ugriske språk innenfor språkfamilien uralske språk. Disse ble skilt ut fra de uralske språkene før 4000 f.Kr., og dannelsen av ungarske språk (mellom 1000 og 500 f.Kr.) kan stedfestes til de sørlige regionene av Uralfjellene. På grunn av ungarernes sene ankomst til det nåværende området rundt Donaus midterste løp og deres forfedres lange historiske vandring (fra rundt 3000 f.Kr. til rundt 895 e.Kr.) er forhistorien uklar. Klimatiske endringer en gang rundt 1300 f.Kr. førte til at steppene utvidet seg nordover og at flere av folkegruppene som er nevnt over ble nomader. Ytterligere en klimatisk endring rundt 800 f.Kr. førte til at de nomadiske folkegruppene flyttet seg sørover. En teori hevder at ungarernes forfedre rundt 3000 f.Kr. skal ha forlatt det felles finsk-ugriske området (stundom kalt «urhjem») og drevet nomadisk vandring som jegere og samlere på et geografisk utstrakt område rundt Uralfjellene. Árpád og seks andre madjarske høvdinger I løpet av jernalderen var det før-ungarske folket muligens naboer til sarmaterne i det sørlige Ural, og senere flyttet de vestover til det området som i middelalderens skrifter ble kalt for "Magna Hungaria". Rundt 600 e.Kr. synes det som om de begynte å flytte seg sørover langs elven Volgas bredder og deretter mot vest, inntil de bosatte seg i området ved Volgas sideelver som naboer til khazarerne ved elva Don i dagens sørlige Russland, som ble kalt for "Levedia". Der var de i kontakt med bulgarere, som tallrike lånord vitner om. Da araberne trengte inn i Sentral-Asia, ser det til at dette utløste folkevandringer vestover. Petsjenegere trengte inn i Øst-Europa på 700- og 800-tallet, og etter stadige sammenstøt med dem dro før-ungarerne enda lengre vestover til området mellom elvene Dnepr og Dnestr, og derfra til slettelandet bakenfor de såkalte ugriske fjellene. Under ledelse av Árpád, den første kjente ungarske hersker, dro ungarerne i år 895 (eller kanskje 896) over Karpatene og trengte inn i det landet hvor slaviske og avariske stammer allerede bodde. Den første siden av "Gesta Hungarorum" som ble skrevet av en ukjent forfatter som kun kalte seg for en «trofast tjener av kong Bela». De første kortvarige angrep fra før-ungarere i dette området skjedde på 860-tallet. I 896 bosatte de seg i Transilvania («Exinde montes descenderunt per tres menses et deveniunt in confinium regni Hungariae, scilicet in Erdelw»), og derfra tok de Pannonia i besittelse. Det var først i 895-896 at de såkalte «Turcois» besluttet å krysse Karpatene for godt. Konstantin VII skrev i sitt verk "De Administrando Imperio" at de snakket en «dobbeltspråklig» dialekt. Høvding Árpád er høvdingen som ifølge tradisjonen skal ha ledet de syv forfedrestammene, blant dem madjarerne, ut av Ukrainas stepper og inn Ungarn. Disse syv stammene gikk senere sammen og la grunnlaget for kongeriket Ungarn under Árpáds sønnesønns sønnesønn Vajk, og Vajks far Deyche var den som senere ble døpt og kristnet som Stefan I av Ungarn. Selv om den første kristningen av dette området skjedde så tidlig som på 300-tallet, ble de invaderende ungarerne ikke kristnet før på slutten av 900-tallet under Géza. Denne oppgaven ble fullført av Stefan I, som av paven ble kronet som konge av Ungarn i år 1000. Mye av den tidlige ungarske historie er nedtegnet i senere ungarske krøniker som gjenfortalte de tidlige legendene og historiene til hunerne, madjarene og kongeriket Ungarn. En anonym forfatter skrev "Gesta Hungarorum" ("Ungarernes dåder") en gang rundt 1200 som et litterært verk, hovedsakelig basert på fri diktning, og inspirert av tilsvarende vestlige krøniker som da var på moten. Et annet verk, "Gesta Hunnorum et Hungarorum" ("Dådene til hunerne og ungarerne"), ble skrevet av Simon Kézai på slutten av 1200-tallet, og tittelen indikerer dets status som en fortsettelse av det førstnevnte manuskriptet, og den kombinerte legender om hunerne med ungarsk historie. Et tredje betydningsfullt verk, "Chronicon Pictum" ("Illuminert krønike"), ble skrevet på slutten av 1300-tallet og vitner om stor kunnskap om ungarernes liv og deres historiske tradisjoner og legender, og de 147 bildene har uerstattelig verdi som kilder til kunnskap om ungarsk historie, draktskikk og hoffliv i middelalderen. På 1480-tallet skrev Johannes de Thurocz den omfattende "Chronica Hungarorum". Ungarn i middelalderen (896 – 1526). Ungarn er et av de eldste rikene i Europa. Det ble grunnlagt i 896, før Frankrike og Tyskland ble selvstendige riker, og før de angelsaksiske kongedømmene ble forent. Middelalderens Ungarn kontrollerte større landområder enn middelalderens Frankrike, og befolkningen var den tredje største i Europa. Árpád var madjarernes leder og nevnes i kildene som fyrsten som forente de madjariske stammene ved blodpakt ("Vérszerződés") til ett folk, deretter kjent som den ungarske nasjon. Han skal ha ledet den nye nasjonen til den ungarske sletten på 800-tallet. En sterk militærmakt gjorde det mulig for ungarerne å føre en rekke seirrike krigs- og herjingstokt så langt av sted som til dagens nordlige Spania. De kom tilbake med bytte og fanger som ble solgt som slaver. I 970 avverget Østromerriket et madjarisk angrep østover, og et senere nederlag i Lechfeldslaget i 995 betydde avslutningen på plyndringstoktene mot andres områder og svekket båndene mellom stammene. Den herskende fyrsten("fejedelem") var Géza av Ungarn fra Árpáds familie. Han hersket bare over en del av det forente ungarske området, men i navnet var han overherre over alle de syv madjarstammene. På 970-tallet satte han seg fore å føre Ungarn inn i det kristne Vest-Europa og bygge nasjonen opp i samsvar med vestlige politiske og sosiale modeller. Som et nødvendig resultat av endrede omstendigheter innenlands og utenlands lot han seg formelt kristne. På samme tid begynte han å sentralisere makten. Han gikk knapt noen gang til krig mot andre land i løpet av sin 25 år lange regjeringstid. Hans fredspolitikk ble styrket ved at han giftet bort sine slektninger til utenlandske fyrstehus, noe som var ganske uvanlig for tiden. Han etablerte eller videreførte dynastiet ved å utnevne sin sønn Vajk, senere kjent som Stefan, til tronfølger. Dette var i strid med gjeldende tradisjon, som fastslo at det eldste medlem av herskerfamilien, den eldste levende broren, skulle etterfølge sin sin avdøde bror. Ungarn ble grunnlagt som et kristent, katolsk kongedømme under Stefan I, som ble kronet i desember 1000 i hovedstaden Esztergom. Han var sønn av Géza og dermed også etterkommer av Árpád. Ved år 1006 hadde Stefan sikret seg makten og eliminert alle rivaler som enten valgte å følge de gamle hedenske tradisjonene, eller ønsket en allianse med det ortodokse bysantinske riket. Deretter innledet han gjennomgripende reformer for å omdanne Ungarn til en føydal stat etter vestlig forbilde, komplett med tvungen katolsk kristendom. En miniatyr av helgenkongen Stefan I fra "Chronicon Hungariae Pictum" Stefan grunnla et sterkt kongedømme som kunne motstå angrep fra tyske konger og keisere, og fra nomadestammer østfra som fulgte etter ungarerne. Deler av disse stammene ble integrert inn i befolkningen sammen med tyskere, som ble invitert til å bosette seg i Transilvania og i dagens Slovakia, spesielt etter 1242. Stefan la også under seg Kroatia i 1102. 1000-tallet og 1100-tallet var relativt fredfylte, og Ungarn utviklet langsomt en føydal økonomi. Under kong Béla III (1173–1196) var Ungarn en av de ledende maktene i det sørøstlige Europa, og på 1200-tallet handlet adelen gull, sølv, kobber og jern med Vest-Europa i bytte for luksusvarer. Mot slutten av 1100-tallet hadde kongen samlet nesten all makt i Ungarn. Han var den største landeieren, og inntekter fra kronens jordegods var nesten like store som inntektene fra gruvedrift, toll, skatter og preging av mynter. På 1200-tallet endret den sosiale strukturen seg, og kongens absolutte makt begynte å avta. Krongodsene begynte å bli mindre betydningsfulle som kongelige inntektskilder, og kongene ble nødt til å avstå land til adelen for å beholde deres lojalitet. Kong Andreas II (1205–1235) pådro seg store utgifter til sine militære eventyr utenlands og til forbruk innenlands. Han ga store landområder som len til adelsmenn som gikk i hans tjenest. Denne adelen, noen av dem utenlandske riddere, ble snart en klasse av magnater hvis rikdom og makt overgikk den langt mer tallrike lavadelen. Andreas II ledet det Femte korstog til Det hellige land i 1217. Han satte opp den største kongelige hær i korstogenes historie med 20 000 riddere og 12 000 festningsgarnisoner. Da Andreas forsøkte å møte de store utgiftene ved å beskatte de livegne kraftigere, minsket han samtidig lavadelens inntekter fra de samme. Lavadelen gjorde opprør mot kongen, som endte med at kongen i 1222 ble tvunget til å utstede et frihetsbrev som kan sammenlignes med det engelske "Magna Carta". "Den gylne bulle" av 1222 var den første konstitusjon i det kontinentale Europa som begrenset kongens makt, erklærte lavadelen juridisk likestilt med magnatene, og ga dem rett til å gjøre motstand mot kongens ulovlige handlinger. Frihetsbrevet var påvirket av fremveksten av en adelig mellomklasse, uvanlig i en føydal nasjon. For å vise sin gavmildhet ga kong Andreas II ofte eiendom til trofaste tjenere, som med dette fikk en politisk makt som svarte til deres økonomiske evne og samfunnsklasse. Lavadelens posisjon som forvaltere av makt og eiendom utviklet seg til en form for parlamentarisk institusjon, riksdagen. I 1241-1242 fikk det ungarske kongedømmet et betydelig tilbakeslag på grunn av den mongolske invasjon av Europa. Etter at Ungarns hær led nederlag i slaget ved Muhi, måtte kong Béla IV flykte, først til Østerrike, hvor hertug Fredrik II holdt ham fanget for løsepenger, og senere til Dalmatia i Kroatia. Tatarene (mongolene) la Ungarns byer og landsbyer i aske og slaktet ned store deler av befolkningen, beregnet til rundt 25-30 prosent, før det i 1242 ble kjent at den store Ögedei, Dsjengis-Khans tredje sønn, var død i Karakorum i Mongolia. Bare befestede byer og klostre kunne motstå angrepene. Etter at mongolene hadde trukket seg tilbake, beordret kong Béla byggingen av store steinfestninger for å kunne motstå framtidige angrep fra øst. I 1286 angrep mongolene igjen, men steinfestningene og ny militær teknikk med stor andel av tungt kavaleri stoppet dem. De invaderende mongolene ble beseiret i nærheten av Pest av hæren til kong László IV. Disse festningene viste seg å få stor betydning i de senere langvarige kampene mot Det osmanske rike i de neste århundrene (fra sent på 1300-tallet og framover), men kostnadene gjorde at kongen måtte gi avkall på mye jordegods. Det svekket kongemakten som Béla IV gjorde krav på etter sin far Andreas II. Karl I av UngarnDe direkte etterkommerne etter Árpád på mannssiden styrte landet fram til 1301. I huset Árpáds regjeringstid nådde kongedømmet Ungarn sitt høydepunkt, men kongemakten ble kraftig redusert i løpet av 1200-tallet. Etter et interregnum (avbrudd) i årene 1301-1308 greide den første Angevin-kongen, Karl I Robert av Ungarn (en etterkommer av Árpád på morssiden) å gjenopprette kongemakten på bekostning av oligarkene («småkongene»). Hans vellykkede skattepolitikk og myntvesen fikk byene til å blomstre igjen. Ungarske gullgruver ga fire ganger større statsinntekter enn i noe annet europeisk rike. Den andre ungarske kongen av Angevin-linjen var Ludvig den store, konge fra 1342 til 1382. Han utvidet riket med områder fra Svartehavet til Adriaterhavet og okkuperte midlertidig Kongeriket Napoli, etter at hans bror ble myrdet der av sin hustru, som også var hans kusine. Fra 1370, etter at kong Kasimir III av Polen døde, ble han konge også av Polen. Ludvig I grunnla universitetet i Pécs i 1367. Ludvig ble etterfulgt av sin datter Maria, som i 1385 giftet seg med Sigismund av huset Luxembourg, som dermed ble Ungarns konge. I 1433 ble han også keiser av det tysk-romerske rike. I denne tiden ble Ungarn stadig oftere angrepet av de muslimske tyrkerne fra Det osmanske rike. Den siste sterke kongen var renessansekongen Mattias I Corvinus, konge i årene 1458-1490. Ungarn var det første land utenfor Italia land hvor renessansen slo igjennom, og Andras Hess grunnla et boktrykkeri i Buda i 1472. Kongens bibliotek, Bibliotheca Corviniana, hadde på 1400-tallet Europas største verdslige samling av historiske krøniker og filosofiske og vitenskapelige verker. Hans renessansebibliotek er i dag en del av UNESCOs verdensarv. Kongen var sønn av en føydal jordeier og krigsherre ved navn János Hunyadi, som ledet de ungarske troppene under beleiringen av Beograd i 1456. Ved å videreføre sin fars visjon, å slå osmanerne tilbake ved å ha et sterkt rike som utgangspunkt, begynte Mattias Corvinus å utvide riket mot sør og nordvest, og samtidig innførte han interne reformer. Hans stående hær, «Fekete Sereg» ("«Ungarns svarte hær»"), var uvanlig stor for sin tid. Den erobret deler av Østerrike (Wien i 1485) ogBöhmen. Ungarns tilbakegang (1490-1526). Slaget ved Mohács, fra en osmansk miniatyr I 1514 møtte en svekket kong Vladislav II en stor bondeoppstand ledet av György Dózsa, men den ble knust med stor råskap av adelen under ledelse av János Szapolyai. Sentralstyret ble svekket, og dette la Ungarn åpent for osmanerne. I 1521 falt den sterkeste ungarske festningen ved sørgrensen, Nándorfehérvár (dagens Beograd), for tyrkerne, og i 1526 ble den ungarske hæren tilintetgjort i slaget ved Mohács. De første spirene til en protestantisk reformasjon gjorde de politiske forholdene mer kaotiske. Gjennom århundrene hadde kongedømmet Ungarn beholdt sin gamle konstitusjon, som ga spesielle friheter eller rettigheter til adelen og til grupper som de saksiske (tyske) innbyggerne i Ungarn og det ossetiske folket i fylket Jász-Nagykun-Szolnok, og til frie kongelige byer som Buda, Kassa (Košice), Pozsony (Bratislava) (begge nå i Slovakia), og Kolozsvár (Cluj-Napoca, nå i Romania). "Tripartitum" kaltes det nye lovverket som ble innført i 1514 og gjaldt helt til revolusjonen i 1848. Det delte makten likt mellom adelen og kongen. Adelen anerkjente kongens overhøyhet, men hadde selv rett til å velge kongen. Lovverket fritok adelige fra beskatning, forpliktet dem til å yte krigstjeneste, men kun i forsvar, og ga dem immunitet mot kongelig arrest. Som en reaksjon etter bondeopprøret bestemte lovverket at de livegnes status ble redusert til evig trelldom og økte arbeidsbyrder. Fysisk avstraffelse ble vanligere, og én adelsmann fikk sine livegne brennemerket som krøtter. Tidlig moderne tid (1526 - 1718). Etter rundt 150 år med krig i det sørlige Ungarn erobret de osmanske styrkene deler av landet og fortsatte å angripe og erobre landområder fram til 1556. Osmanerne fikk sin første avgjørende seier over den ungarske hæren i slaget ved Mohács i 1526. De følgende tiårene var preget av politisk kaos. En splittet ungarsk adel valgte etter nederlaget ved Mohács to konger samtidig, den ungarsk-tyske Johan Zápolya (1526–1540) og den østerrikske habsburgeren Ferdinand I (1527–1540). At de rivaliserende monarkene gikk til krig mot hverandre, svekket Ungarn ytterligere i kampen mot tyrkerne. Da tyrkerne erobret den viktige byen Buda i 1541, var Ungarn i praksis delt i tre. Den nordvestlige delen (dagens Slovakia, det vestlige Transdanubia, dagens Burgenland, det vestlige Kroatia og nordøstlige deler av dagens Ungarn) forble under habsburgernes styre og var i begynnelsen uavhengig, men ble etterhvert redusert til en provins under det det tysk-romerske rike. Den østerrikske delen av Ungarn gikk under det uformelle navnet Kongelige Ungarn. De habsburgske keiserne ble også kronet som konger av Ungarn. Den østlige delen av kongedømmet (Partium og Transilvania) ble først et uavhengig fyrstedømme, men ble gradvis tvunget inn under tyrkisk styre som en vasallstat av det osmanske riket. De sentrale delene (det meste av dagens Ungarn), inkludert hovedstaden Buda, ble en osmansk provins. Det meste av landet var herjet og ødelagt av stadig krigføring. De fleste små bosetninger forsvant. Bønder som nå bodde i den osmanske provinsen kunne bare overleve hvis de underkastet seg større bosetninger, kjent som Khaz-byer, som var eid direkte av sultanen. De muslimske tyrkerne stilte seg likegyldige til hvilken av de forskjellige retningene innen kristendommen deres ungarske undersåtter bekjente seg til. Av den grunn ble de fleste ungarere som levde under osmansk styre protestanter, hovedsakelig kalvinister, da den habsburgske motreformasjonen ikke hadde innflytelse i disse områdene. a> ("Pozsony, Pressburg"), her i en tegning fra 1787, fungerte som hovedstad i kongelige Ungarn mens Buda tilhørte tyrkerne. I 1686 ble Buda gjenerobret av en kristen hær ledet av habsburgerne, og i de neste årene ble alt tidligere ungarsk land, unntatt områdene ved Timişoara (Temesvár), tatt tilbake fra tyrkerne. I 1699 ble de nye grensene stadfestet i Karlowitz-traktaten, og i 1718 var hele kongedømmet Ungarn befridd fra osmansk styre. Gjennom det meste av denne tiden fungerte Pozsony (Pressburg, i dag Bratislava) som hovedstad (1536–1784), kroningsby (1563–1830) og sete for Ungarns riksdag (1536–1848). Nagyszombat (Trnava) fungerte som religiøst sentrum fra 1541. I samme periode, i årene mellom 1604 og 1711, var det en rekke opprør mot Østerrike og huset Habsburg i den habsburgske staten kongelige Ungarn (hovedsakelig dagens Slovakia), og det var også religiøse opprør mot katolisismen over hele Ungarn. De religiøse protestene krevde like rettigheter for alle kristne trosretninger. Ofte var opprørene organisert fra Transilvania. Bølgen med opprørsbevegelser endte med en oppstand ledet av Frans II Rákóczy (Ferenc II Rákóczi), som ble valgt av folket til framtidig konge. Da østerrikerne knuste opprørsbevegelsen i 1711, hadde Rákóczy allerede flyktet til Polen, og derfra reiste han til England og Frankrike, og sine siste år levde han i byen Rodosto (Tekirdağ) i den europeiske delen av Tyrkia. For å gjøre videre motstand umulig ødela østerrikerne flere festninger, hovedsakelig de som lå langs grensen mellom kongelige Ungarn og de tyrkiske områdene. Bøndene fikk lov til å demontere de gjenværende festningene og ta bygningsstein derfra. Gjenoppbyggingen (1718 - 1780). De osmanske styrkene led nederlag ved den andre beleiringen av Wien i 1683, da byen fikk unnsetning av de kombinerte hærstyrker fra Polen og det tysk-romerske riket under den polske konge Jan III Sobieski. Dette var det avgjørende vendepunkt i den langvarige striden mot tyrkerne, og begynnelsen på osmanernes tilbaketrekning og den endelige vendingen av maktbalansen i regionen. Under vilkårene fra Karlowitz-traktaten som avsluttet den store tyrkiske krig i 1699 avsto osmanerne nesten alle sine erobrede ungarske områder. De frigitte områdene ble forent med det kongelige Ungarn, og riksdagen i Pressburg (Bratislava) styrte nå hele landet. Begrepet «Kongelige Ungarn» gikk ut av bruk, og de habsburgske kongene omtalte igjen landet som «Kongedømmet Ungarn». 1700-tallet var tiden for den store gjenoppbyggingen av landet etter årene med krig og islamsk okkupasjon. De habsburgske herskerne fremmet ny bosetning i de herjede grenseområdene av innvandrere fra Østerrike og Tyskland, fra de nordlige og østlige delene av landet (dagens Slovakia og Romania), og fra Serbia. Opplysningstiden (1780 - 1848). Josef II av Det tysk-romerske rike og hans yngre bror storhertug Leopold av Toscana (til venstre), Kunsthistorisches Museum, Wien. Påvirket av den franske revolusjon og på grunn av fortyskningen som fant sted under keiser Josef II (styrte 1780-1790) ble det grobunn for nasjonale bevegelser i Ungarn, ikke bare blant madjarene, men også blant andre nasjonaliteter i kongedømmet. Under Napoleonskrigene hadde den ungarske riksdagen ikke kommet sammen på flere tiår. På 1820-tallet sammenkalte keiseren riksdagen på nytt, og dette innledet en reformperiode. Men framgangen gikk langsomt, siden adelen ikke uventet insisterte på å beholde sine privilegier (som skattefrihet og eksklusiv stemmerett). De største forandringene var av kulturell og nasjonal art. Ungarsk ble innført som offisielt nasjonalspråk istedenfor det tidligere latin, noe som førte til protester fra andre nasjonaliteter i landet. 1848-revolusjonen (1848 - 1849). De habsburgske keiserne og spesielt kansler Klemens von Metternich nektet å gå med på reformer i Ungarn. Det ga grobunn for revolusjonen i 1848. Den 15. mars 1848 krevde massedemonstrasjoner i Pest og Buda reformer etter en liste på 12 krav. Stilt overfor samtidige oppstander både i Pest, Buda og Wien, og dessuten også i Italia, gikk Østerrike med på de ungarske kravene. Som en følge ble Lajos Batthyány valgt som den første statsminister i Ungarn. I september 1848 kom det til væpnet strid mellom den ungarske regjeringen og regjeringen i Wien, som ville forby alle reformene. Den innledende ungarske fremgangen gjorde at Frans Josef I avløste sin mentalt tilbakestående onkel Ferdinand I som keiser. Ungarerne betraktet dette tronskiftet som ulovlig, og i våren 1849, under guvernør Lajos Kossuth, ble huset Habsburg avsatt og den ungarske republikk proklamert. Keiseren og hans rådgivere appellerte med stor dyktighet til de nasjonalismen blant de kroatiske, serbiske og rumenske bøndene i Ungarn. Under ledelse av prester og offiserer som var lojale mot monarkiet ble det gjennomført en motrevolusjon mot den ungarske regjeringen. Ungarerne ble støttet av de store flertallet av de øvrige nasjonalitetene i landet, og av mange polske, østerrikske og italienske frivillige. Folk av andre nasjonaliteter fikk fremstående posisjoner i den ungarske hæren, eksempelvis general János Damjanich, en etnisk serber som ble ungarsk nasjonalhelt takket være sin ledelse av det 3. ungarske armékorps. Keiserdømmets overlegne militære styrker hadde framgang omkring årsskiftet 1848-49, men ble deretter overraskende beseiret av de ungarske hærstyrkene. For å slå tilbake mot den ungarske revolusjonshæren ba Frans Josef om hjelp fra «Europas politi», tsar Nikolai I av Russland, som lot den russiske hæren invadere Ungarn. Den enorme russiske hæren sammen med de østerrikske styrkene ble for overveldende for den ungarske hæren. General Artúr Görgey overga seg i august 1849. Kommandanten for den østerrikske hæren, Julius Freiherr von Haynau, gjorde seg til guvernør av Ungarn for de neste månedene, og den 6. oktober ga han ordre om å henrette statsminister Batthyány og de 13 lederne for den ungarske hæren. Den fremste lederen og den som i etterid ble selve symbolet for revolusjonen, Lajos Kossuth, greide derimot å flykte til utlandet. Etter krigen 1848-1849 gikk Ungarn inn i en tilstand av «passiv motstand». Erkehertug Albrecht von Habsburg ble utnevnt til guvernør, og han blir husket for sin ivrige fortysking, gjennomført med bistand av offiserer fra andre nasjonaliteter. Østerrike-Ungarn (1867 - 1918). Minnesmerke for «nasjonens vise mann», Ferenc Deák, i Berekfürdő, Ungarn.Indre og ytre problemer gjode nye reformer nødvendige dersom det skulle lykkes å opprettholde det habsburgske riket. Betydelige militære nederlag, som slaget ved Königgrätz i 1866, tvang keiseren til å gå med på indre reformer. For å hindre ungarerene i å bryte ut inngikk keiseren "kompromisset av 1867". Avtalen om Ausgleich eller «likestilling», som ble inngått med den ungarske adelen ledet av Ferenc Deák, slo de to rikene sammen til dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Keiserdømmet ble omorganisert og delt i to riker: Cisleithania som omfattet det meste av den vestlige delen og de østerrikske delene av Polen, og Transleithania, kongedømmet Ungarn. De to rikene hadde indre selvstyre, men under en felles keiser og konge. De hadde felles utenrikspolitikk og militærvesen, og samordnet økonomi. Den første statsministeren for kongedømmet Ungarn etter kompromisset ble grev Gyula Andrássy. Den ungarske konstitusjon ble gjeninnført, og Frans Josef I ble kronet som konge av Ungarn. Det ble også inngått en ungarsk-kroatisk avtale i 1868 som ga Kroatia tilsvarende selvstyre innenfor kongeriket Ungarn. Ungarske politikere fikk sterk innflytelse på rikets politiske liv og bidro til å gi andre etniske grupper, spesielt tsjekkere og sørslavere, bedre vilkår. Ved århundreskiftet hadde den politiske utviklingen i de to rikene gått i ulike retninger, og det skapte tvil om monrarkiets politiske rammeverk. Forsøk på å omdanne dobbeltmonarkiet til en føderasjon forble resultatløse. Etterhvert økte de etniske motsetningene innenfor Ungarn mellom madjarer, tyskere og andre nasjonaliteter, noe som igjen skjerpet den ungarske nasjonalismen og fremmedgjorde ikke-madjarere, som ble utsatt for en madjarisering som er blitt karakterisert som etnisk rensning. Forsøkene på å assimilere andre etniske grupper til ungarere fremmet den allerede betydelige rumenske, serbiske og slovakiske nasjonalismen. Ifølge folketellingen i 1910 benyttet 54 % av befolkningen i Ungarn (Kroatia unntatt) ungarsk som førstespråk. Prosentene av de neste tre mest brukte språkene var 16 % rumensk, 11 % slovakisk og 10 % tysk. I kontrast til de politiske problemene opplevde Ungarn en imponerende økonomisk utvikling. Det tidligere tilbakestående kongedømmet Ungarn var blitt et relativt moderne industrialisert land ved århundreskiftet, skjønt jordbruk forble den dominerende næringen innenfor økonomien. Mange statsinstitusjoner og det administrative systemet i det moderne Ungarn ble etablert i disse årene. Den første verdenskrig. Jernbanestasjonen i Trento idet det siste toget med ungarske og østerrikske soldater blir fraktet hjem i 1918. I den første verdenskrigen sloss Ungarn på samme side som Østerrike med sine soldater i den felles østerriksk-ungarske hæren. De ungarske troppene sloss hovedsakelig på østfronten og mot Italia, og deltok i kampene for å presse de rumenske styrkene tilbake fra Transilvania. I november 1918 ble verdenskrigen avsluttet med totalt militært tap. Med nederlaget gikk også dobbeltmonarkiet overende. I ruinene av keiserdømmet brøt alle nasjonalitetene ut. Restene av de to monarkiene ble til det lille Deutsch-Österreich og det sterkt reduserte Ungarn, begge innenfor sine nåværende grenser. Tsjekkoslovakia samlet deler fra begge land, de tidligere polske områdene nord for Karpatene ble innlemmet i Polen, de sørlige områdene med slavisk-talende befolkning gikk sammen med Serbia inn i Kongedømmet til serberne, kroatene og slovener, senere Jugoslavia, Transilvania sluttet seg til Romania, og Syd-Tirol ble avstått til Italia. Ungarn undertegnet Trianon-traktaten den 4. juli 1920. Landet måtte avstå to tredjedeler av sitt territorium som et resultat av krigen. Den hadde kostet bortimot 600 000 falne soldater og rundt 100 000 som ble tatt til fange. Tapene var relativt større enn for de andre nasjonene innenfor det østerriksk-ungarske riket. Grunnen var sannsynligvis at Ungarn var et overveiende jordbruksland, og det er lettere å mobilisere bønder enn industriarbeidere. De røde og hvite (1918-1919). József Pogány taler i 1919 i løpet av den ungarske revolusjon. Som et resultat av nederlaget i den første verdenskrigen kollapset det østerriksk-ungarske monarkiet. Den 31. oktober 1918 førte «Aster-revolusjonen» i Budapest til at den liberale grev Mihály Károlyi kom til makten som statsminister. Den ny regjeringen proklamerte Ungarn som en republikk den 16. november, etter at krigen var blitt avsluttet. Den 22. november 1918 meddelte "Det sentrale rumenske rådet for rumenere fra Transilvania" til den ungarske regjering at det hadde tatt kontrollen over Transilvania. Under et folkemøte i byen Alba Iulia (Gyulafehérvár) 1. desember 1918 ble unionen mellom Transilvania og kongedømmet Romania proklamert. I februar 1919 hadde regjeringen mistet all støtte i befolkningen etter å ha mislyktes både innenlands og militært. Den 21. mars, etter at de allierte hadde krevd ytterligere territoriale konsesjoner fra Ungarn, gikk Károlyi av. Det ungarske kommunistpartiet kom til makten, ledet av Béla Kun, og proklamerte "Den ungarske sovjetrepublikk". Kommunistene, «de røde», kom til makten på grunn av at de var den eneste politiske gruppe med en organisert militærstyrke, og de lovte at Ungarn skulle få tilbake sine tapte landområder, muligens ved hjelp fra Sovjetunionen. De lovte også likhet og sosial rettferdighet. Innledningsvis oppnådde Kuns regime en del imponerende militær framgang. Den ungarske røde hær, under ledelse av den geniale militærstrategen oberst Aurél Stromfeld, kastet ut de tsjekkoslovakiske troppene fra de omstridte landområdene, proklamerte "Den slovakiske sovjetrepublikk" og planla å marsjere mot den rumenske hæren i Transilvania. Innenlands nasjonaliserte kommunistregjeringen industrien og private forretninger, og sosialiserte boliger, transport, banker, helsevesen, kulturinstitusjoner og alle jordeiendommer større enn 400 000 kvadratmeter. Oppslutningen til kommunistene ble kortvarig. I kjølvannet av et kuppforsøk utførte regjeringen en rekke represalier, siden kalt «den røde terroren», ved irregulære og halvmilitære avdelinger som «Leningutta». Totalt ble 590 mennesker henrettet uten rettssak, noe som førte til almen avsky. Jordreformene tok landområder fra adelen, men de ble ikke effektivt fordelt blant bøndene. Sovjetunionens røde armé kom aldri til støtte for Ungarn. Selv om den ungarske røde hær aldri tapte et slag, måtte den stadig oppgi landområder til fienden. På grunn av mistillit innenlands og truet av den fremrykkende rumenske hæren måtte Béla Kun og hans kamerater flykte til Østerrike, mens Budapest ble okkupert den 6. august. Alle disse hendelser, og spesielt det militære nederlaget, førte til en dyp motvilje i befolkningen mot Sovjetunionen og mot jødene, ettersom mange i den kommunistiske regjeringen hadde vært jøder. Den nye hæren i Ungarn besto av konservative motrevolusjonære, «de hvite». De organiserte seg i Wien, etablerte en mot-regjering i Szeged, og tok makten under ledelse av István Bethlen, en aristokrat fra Transilvania, og Miklós Horthy, en tidligere admiral i den østerriksk-ungarske marinen. En hvit terror ved halvregulære og halvmilitære avdelinger begynte i det vestlige Ungarn og spredde seg over landet. Mange kommunister og andre på venstresiden ble henrettet uten rettssak. Ekstreme hvite satte i gang pogromer mot jødene, som fikk skylden for alle problemer i Ungarn. Da den rumenske hæren trakk seg tilbake, herjet og plyndret de det de kom over. Anslaget over verdien av de materielle ødeleggelsene var så stort at den internasjonale fredskonferansen i 1919 fritok Ungarn fra kravet om å betale krigserstatning til Romania. Den 16. november marsjerte Horthys hær, med støtte fra rumenske soldater, inn i Budapest. Hans regjering fikk gradvis gjenopprettet ro og orden, stanset terroren og innført normale styreformer, mens tusenvis avtilhengerne til Károlyi og Kun ble fengslet. Mellomkrigstiden. Fra forhandlingene om Trianon-traktaten i 1920. Folkeavstemmingen i januar 1920 ble ikke helt demokratisk, da hele venstresiden enten boikottet den eller var ekskludert fra å stemme. En høyreorientert majoritet overtok regjeringen, og i mars annullerte parlamentet kompromisset fra 1867 og gjeninnførte monarkiet, men utsatte valget av monark inntil den alminnelige orden var blitt opprettet. I stedet ble Miklos Horthy valgt til riksforstander og fikk makt til blant annet å utpeke Ungarns statsminister, nedlegge veto, sammenkalle og oppløse parlamentet, og kommandere de væpnede styrkene. Trianon-traktaten den 4. juni 1920 trakk opp landets grenser stort sett langs antatte etniske skillelinjer ("se illustrasjon nedenfor"), men favoriserte nabolandene som hadde vært på den seirende siden i verdenskirgen. De territoriale bestemmelsene i avtalen tvang Ungarn til å avstå mer enn to tredjedeler av sine landområder fra før krigen. Bortimot en tredjedel av de rundt 10 millioner etniske ungarere befant seg på utsiden av deres nå kraftig reduserte hjemland. Befolkningens etniske sammensetning var etter avståelsene bortimot homogen. Ungarere utgjorde rundt 90 & av befolkningen, tyskere rundt 6 %, og slovakere, kroater, rumenere, jøder og andre sto for resten. Forskjellen mellom grensene til Kongedømmet Ungarn før og etter Trianon-traktaten. Nye internasjonale grenser skilte de ungarsk industriområdene fra råvarekildene og landets tidligere markeder for både jordbruks- og industriprodukter. Ungarn mistet 84 % av sine skogressurser, 43 % av sin dyrkbare mark, og 83 % av sin jernmalm. Ettersom det meste av landets industri før krigen hadde vært konsentrert omkring Budapest, beholdt Ungarn rundt 51 % av sin befolkning sysselsatt i industrien, 56 % av industrien, 82 % av tungindustrien, og rundt 70 %av bankene. Ydmykelsen ved traktaten ble en gjennomgangstema i ungarsk politikk, analogt med den tyske reaksjonen mot Versaillestraktaten, og det ble i Ungarn referert til som «Trianon-traumet». Alle offisielle flagg i Ungarn ble senket til halv stang inntil 1938, da de ble hevet med en tredjedel etter at det sørlige Slovakia ble «restituert» som følge av Münchenavtalen. På 1930-tallet begynte ungarske skolebarn hver dag med en bønn om at traktaten måtte omgjøres. Urettferdigheten ved fredsdiktatet, som gjorde at hver tredje ungarer kom under en fremmed stats administrasjon, føltes så sterkt at alle lag av det ungarske samfunn avviste det. Ungarns offisielle politikk under Miklos Horthy gikk i hele mellomkrigstiden åpent ut på å kreve tilbake alt som hadde tilhørt det historiske Ungarn. I juli 1920 utnevnte Horthy grev Pál Teleki til statsminister. Hans høyreorienterte regjering innførte en rekke lover som begrenset «politisk usikre elementer» (som oftest jøder) fra adgang til universiteter. For å dempe uroen blant bøndene tok den de innledende skritt for å oppfylle løfter om jordreform ved å fordele rundt 3 850 km² med land fra de største jordeierne til tidligere husmenn. Telekis regjering gikk av da den tidligere konge Karl I uten hell forsøkte å overta Ungarns trone i mars 1921. Kongens tilbakekomst splittet de konservative i to fraksjoner, én som ønsket huset Habsburg tilbake, og de høyreradikale nsjonalistene som ønsket en ungarsk konge. Grev István Bethlen, høyreorientert medlem av parlamentet, benyttet seg av denne spliden til å danne et nytt parti, "Enhetspartiet", under sin ledelse. Horthy utpekte deretter Bethlen som statsminister. Karl I døde kort tid etter at han forgjeves for andre gang i 1921 forsøkte å få tronen. a> de Nagybánya, riksforstander av Ungarn. Som statsminister dominerte Bethlen ungarsk politikk mellom 1921 og 1931. Han skaffet arbeidsplasser i det voksende byråkratiet til sine støttespillere og manipulerte valgene i jordbruksdistriktene. Landet fikk gjenopprettet ro og orden ved at kontrarevolusjonære som belønning for å terrorisere jøder og venstreorienterte fikk statlige arbeidsplasser. Han fikk i stand en avtale med sosialdemokratene og fagforeningene som legaliserte disse bevegelsene. Politiske fanger ble løslatt mot løfte om å avstå fra anti-ungarsk propaganda, politiske streiker, og organisering av småbøndene. Bethlen førte Ungarn inn i Folkeforbundet i 1922 og ut av internasjonal isolasjon ved å undertegne en vennskapspakt med Italia i 1927. Hans strategi for å revidere Trianon-traktaten var å styrke landets økonomi og etablere bånd til sterkere nasjoner. Den store depresjonen på 1930-tallet førte til at levestandarden dalte og at den politiske stemningen i landet gikk ytterligere mot høyre. I 1932 utpekte Horthy en ny statsminister, Gyula Gömbös, som endret Ungarns politikk til tettere samarbeid med Tyskland og begynte å madjarisere de få gjenværende minoritetene i landet. Gömbös inngikk en handelsavtale med Tyskland som førte Ungarn ut av depresjonen, men gjorde landet avhengig av tysk økonomi for både råmaterialer og marked. Adolf Hitler ga Ungarn løfter om at tapte landområder skulle bli levert tilbake, og økonomisk avhengighet og trusler om militær invasjon overbeviste Ungarn om å støtte Tysklands politikk, også overfor jødene. I 1935 ble Ungarns ledende fascistparti dannet, Ferenc Szálasis "Pilkors-partiet". Gömbös’ etterfølger, Kálmán Darányi, forsøkte å forsone både nazister og ungarske antisemitter ved å utstede "Den første jødelov", som begrenset jøders adgang til flere viktige profesjoner til 20 %. Loven tilfredsstilte hverken de høyreradikale ungarerne eller nazistene, og da Darányi gikk av i mai 1938 ble Béla Imrédy utpekt som ny statsminister. Imrédys forsøk på å bedre Ungarns diplomatiske forhold til Storbritannia gjorde ham i begynnelsen upopulær både i Tyskland og Italia. Etter Tysklands Anschluss med Østerrike i mars 1938 innså han at Ungarn på lengre sikt ikke kunne risikere å støte fra seg Tyskland og Italia, og høsten 1938 ble hans utenlandspolitikk meget pro-tysk og pro-italiensk. I den hensikt å konsolidere en høyreorientert maktbase begynte Imrédy å undertrykke politiske rivaler, også det innflytelsesrike fascistiske Pilkorset, som først ble trakassert og til slutt forbudt. Etterhvert som Imrédy drev stadig lengre mot høyre, forslo han at regjeringen måtte omorganiseres langs totalitære linjer og laget utkast til en langt hardere og grovere "Andre jødelov". Den nye regjeringen til Pál Teleki godkjente loven som la store begrensninger på jødenes adgang til enkelte yrker, og definerte jøder i henhold til rase i stedet for religion. Denne definisjonen endret statusen til dem som hadde konvertert fra jødedom og til kristendom. Den andre verdenskrigen. Ungarn i 1920 og 1941 Tyskland og det fascistiske Italia forsøkte med fredelige midler å imøtekomme Ungarns krav på territoriene som ble tapt i 1920. Ved forhandlinger i Wien i henholdsvis 1938 og 1940 ble Ungarn belønnet med deler av Tsjekkoslovakia og Transilvania. Den 20. november 1940 gikk Ungarn inn i Tremaktspakten, senere kjent som «Aksemaktene». I desember 1940 undertegnet Pál Teleki en pakt om «evig vennskap» med Jugoslavia. Noen få måneder senere, etter at et anti-tysk jugoslavisk kupp truet den planlagte tyske invasjonen av Sovjetunionen (Operasjon Barbarossa), ba Hitler om ungarsk støtte til sin invasjon av Jugoslavia. Til gjengjeld lovte han å gi tilbake en del tapte ungarsk landområder. Ute av stand til å hindre ungarsk medvirkning i krigen på Tysklands side begikk Pál Teleki selvmord. Den høyreradikale László Bárdossy etterfulgte ham som statsminister. Ungarn annekterte mindre deler av dagens Slovenia og Serbia. Etter at krigen brøt ut på østfronten, argumenterte mange ungarske ledere for å delta i krigen for å unngå at Hitler ville favorisere Romania ved en framtidig grenserevisjon i Transilvania. Ungarn gikk med i krigen, og den 1. juli 1941, under tysk ledelse, gikk det hurtigflyttbare ungarske armékorpset «karpatgruppen» (Gyorshadtest, den mest moderne og best utstyrte mekaniserte enhet i hæren, inn i det sørlige Sovjetunionen. I slaget ved Uman (byen Uman i Ukraina) kom karpatgruppen i kamp med 6. og 12. sovjetarmé. Tolv sovjetiske divisjoner ble ødelagt eller tatt til fange. Bekymret over Ungarns stadig tettere tilknytning til Tyskland tvang Horthy statsminister Bárdossy til å gå av og erstattet ham med Miklós Kállay, en konservativ veteran fra Bethlens regjering. Kállay fortsatte Bárdossys politikk med å støtte Tyskland mot den røde armé, samtidig som han begynte forhandlinger med de vestlige allierte. I løpet av slaget om Stalingrad led den ungarske andre armé store tap. Den tunge sovjetiske gjennombruddet ved elven Don skar tvers gjennom de ungarske enhetene. Kort tid etter at Stalingrad falt i januar 1943 opphørte Ungarns andre armé å eksistere som en fungerende militærenhet. Hemmelige forhandlinger med britene og amerikanerne fortsatte. Oppmerksom på Kállays svik og av frykt for at Ungarn kunne slutte fred, ga Hitler ordre om Operasjon Margarete og okkuperte Ungarn i mars 1944. En stor beundrer av de tyske nasjonalsosialistene, Döme Sztójay, ble den nye statsminister med støtte fra den tyske "Reichsbevollmächtigter", Edmund Veesenmayer, som i realiteten var øverste makthaver i Ungarn. Den beryktede SS-offiseren Adolf Eichmann dro til Ungarn for å overvåke deportasjonen av jøder til Tysklands dødsleirer i det okkuperte Polen. Mellom 15. mai og 9. juli deporterte ungarske myndigheter 436 402 jøder. Horthy erstattet i august 1944 Sztójay med den antifascisitiske generalen Géza Lakatos. Under hans regime fikk ungarsk politi ordre om å forhindre at ungarske borgere ble deportert. I september 1944 krysset sovjetiske styrker den ungarske grensen. Den 15. oktober 1944 kunngjorde Horthy at Ungarn hadde inngått avtale om våpenstillstand med Sovjetunionen. Den ungarske hæren overvåket våpenstillstanden, og tyskerne iverksatte Operasjon Panzerfaust, som innebar at Horthys sønn ble kidnappet for å tvinge ham til å oppheve våpenstillstanden. Regjeringen ble avsatt og lederen for Pilkorset, Ferenc Szálasi, ble innsatt som statsminister, samtidig som Horthy abdiserte som riksforstander. I samarbeid med SS gjenopptok Szálasi deportasjonen av jøder, spesielt i Budapest. Tusenvis av jøder ble drept av medlemmer av Pilkorset. Da den tyske hæren trakk seg tilbake, ødela de jernbanene, veiene og kommunikasjonssystemene. Den 28. desember 1944 ble en midlertidig regjering dannet i Ungarn under fungerende statsminister Béla Miklós, som øyeblikkelig fordrev den fascistiske regjeringen til Szálasi. Tyskere og tyskvennlige ungarere lojale overfor Szálasi kjempet videre. Den røde armé omringet Budapest den 29. desember 1944. Slaget om Budapest begynte og fortsatte til februar 1945. Det meste av det som var igjen av Ungarns første armé ble tilintegjort omtrent 322 km nord for Budapest mellom 1. januar og 16. februar 1945 i kamp med sovjetrusserne. Minnebauta for tapet av 101 divisjon i Békéscsaba. Et av tallrike krigsminnesmerker i Ungarn. Den 20. januar 1945 undertegnet representanter for Ungarns provisoriske regjering en våpenstillstand i Moskva. Offisielt endte de sovjetiske krigshandlingene i Ungarn den 4. april 1945 da de siste tyske troppene ble utvist. Den 7. mai 1945 signerte general Alfred Jodl, den tyske stabssjef, en betingelsesløs overgivelse av alle tyske tropper. Ungarns tap i den andre verdenskrig mellom 1941 og 1945 er blitt beregnet av blant andre Tamás Stark fra det ungarske vitenskapsakademi. De militære tapene på mellom 300 000 og 310 000 innbefattet 110 000-120 000 som ble drept i kamp og 200 000 som er savnet på annen måte eller tatt til fange av sovjetrusserne. Ungarske tap innbefatter 100 000 menn fra annekterte områder som Slovakia, Romania og Jugoslavia, som ble innrullert disse landenes hærstyrker, og dødsfallene til 20 000-25 000 jøder utskrevet til hærens arbeidsenheter. Sivile tap er beregnet til rundt 80 000, innbefattet 45 000 som ble drept i tiden 1944-1945 i militæroperasjoner og flyangrep, og folkemordet på sigøynere til rundt 28 000 mennesker. De jødiske Holocaust-ofrene som ble myrdet på umenneskelig vis telles totalt til rundt 200 000. Overgangen til kommunismen (1944-1949). Den sovjetiske hæren okkuperte Ungarn fra september 1944 til april 1945. Det tok omtrent to måneder å erobre Budapest, og bortimot hele byen ble ødelagt. Ved å godta Paristraktatene (1947) avsto Ungarn igjen alle områder som landet hadde fått tilbake i årene 1938 og 1941. Hverken de vestlige allierte eller Sovjetunionen støttet endringer av Ungarns grenser fra før 1938. Sovjetunionen annekterte selv Subkarpatia (Karpato-Ukraina), som nå er en del av Ukraina. Fredsavtalen med Ungarn ble undertegnet den 10. februar 1947 og fastslo at «beslutningene fra Wienkjennelsene av 2. november 1938 er erklært ugyldige». Ungarns grenser skulle følge de tidligere grenser slik de eksisterte før 1. januar 1938, unntatt et mindre område som ble avstått til Tsjekkoslovakia. Halvparten av den etniske tyske minoriteten, rundt 240 000 mennesker, ble deportert til Tyskland i 1946-1948, og det ble en tvungen utveksling av befolkningen mellom Ungarn og Tsjekkoslovakia. Sovjetrusserne satte opp en alternativ regjering i Debrecen den 21. desember 1944, men erobret i Budapest før 18. januar 1945. Kort tid etter ble Zoltán Tildy den nye midlertidige statsministeren. Ved valgene som ble holdt i november 1945 fikk Småbrukerpartiet 57 % av stemmene, og det ungarske kommunistpartiet, nå under ledelse av Mátyás Rákosi og Ernő Gerő, fikk kun 17 %. Den sovjetiske kommandanten i Ungarn nektet Småbrukerpartiet å danne regjering, og i stedet ble det dannet en koalisjonsregjering hvor kommunistene fikk en del nøkkelposter. I 1946 ble Ungarn erklært republikk, men etter valgt i 1947 forhindret det ikke kommunistene fra å endre konstitusjonen slik at landet ble proklamert folkerepublikk. Kommunistpartiet kom til å styre landet fram til 1989. Allerede i februar 1947 begynte politiet å arrestere ledere i de andre partiene, og flere flyktet utenlands. Kommunistene fikk gradvis total kontroll over regjeringen, og i 1948 opphørte det sosialdemokratiske partiet å eksistere. Dets leder, Béla Kovács, ble arrestert, sendt til Sibir og først løslatt fra fangenskapet i 1956. Den 18. august 1949 fikk Ungarn en ny konstitusjon etter forbilde a Sovjetunionens konstitusjonen av 1936. Sosialisme ble nasjonens hovedmål, og et nytt statsemblem ble dominert av kommunistsymboler. Stalinisttiden (1949-1956). Mátyás Rákosi, Ungarns nye leder, krevde absolutt lydighet i partiet. Hans viktigste rival var László Rajk, nå utenriksminister, som ble arrestert. Under rettssaken mot ham i september 1949 kom han med en tvungen «tilståelse» om at han var en agent for Miklós Horthy, Lev Trotskij, Josip Broz Tito og vestlig imperialisme, foruten å ha deltatt i et mordkomplott mot Mátyás Rákosi og Ernő Gerő. Han ble funnet skyldig og henrettet. Samtidig ble også en del andre kommunistledere fjernet. Et antatt antall på rundt 2000 mennesker ble henrettet og over 100 000 ble satt i fengsel i årene som fulgte, og da en del medlemmer av kommunistpartiet protesterte mot den autoritære politikken, ble ytterligere 200 000 kastet ut av partiet. Et symbol på kampen mot nazismen, kardinal József Mindszenty, ble arrestert i 1948 som motstander av kommunistpartiet. Han ble tvunget til å tilstå landsforræderi og dømt til livsvarig fengsel. Rákosi styrket undervisningssystemet i Ungarn. Det ga de fattige bedre muligheter, men samtidig inngikk kommunistisk ideologi i undervisningen. Religiøse institusjoner ble bekjempet som propaganda og fikk forbud mot å undervisning. Kardinal József Mindszenty, som med stort mot hadde stått imot tyske nasjonalsosialister og ungarske fascister i løpet av krigen, ble arrestert i desember 1948 og anklaget for forræderi. Etter fem uker i fengsel tilsto han (antagelig på grunn av tortur) seg skyldig i anklagene og ble dømt til livsvarig fengsel. De protestantiske kirkelederne ble erstattet med lojale tilhengere av Rákosis regjering. En offentlig forhåndsarrangert rettssak mot «nazilevninger og imperialistiske sabotører» ble raskt satt i gang. Flere offiserer ble dømt til døden og henrettet i 1951, blant andre Lajos Toth, en jagerflyhelt med 28 nedskytninger på rullebladet, som frivillig var kommet tilbake fra amerikansk fangenskap for å delta i gjenoppbyggingen av ungarsk luftfart. Ofrene ble posthumt erklært som tilhengere av kommunismen. Rákosi hadde problemer med å håndtere økonomien, og levestandarden sank. Hans regjering ble stadig mindre populær og da Josef Stalin døde i 1953 ble Mátyás Rákosi avløst som statsminister av Imre Nagy. Men han beholdt sin posisjon som forbundsleder for det ungarske kommunistpartiet, og i løpet av de neste tre årene ble de to involvert i en bitter maktkamp. Ungarns nye leder Nagy fjernet statskontrollen over massemediene og oppmuntret til offentlig diskusjon om politiske og økonomiske reformer. Han løslot også antikommunister og andre fra fengsel, og han snakket om å holde frie valg og eventuelt trekke Ungarn fra Warszawapakten. Mátyás Rákosi ledet angrepene på Nagy og den 9. mars 1955 fordømte sentralkomiteen i kommunistpartiet Nagy for høyreavvik. Avisene sluttet seg til angrepene, og Nagy ble gjort ansvarlig for landets økonomiske problemer. Den 18. april ble han avsatt, og Rákosi ble igjen leder for Ungarn. Rákosis makt ble underminert av en tale som Nikita Khrusjtsjov holdt i februar 1956, hvor han fordømte Stalins politikk og hans tilhengere i Øst-Europa. Han hevdet også at rettssaken mot László Rajk hadde vært et justismord. Den 18. juli 1956 ble Rákosi tvunget til å gå av etter ordre fra Sovjetunionen, men han greide å sikre sin nære venn Ernő Gerő som sin etterfølger. Den 3. oktober 1956 erklærte sentralkomiteen László Rajk, György Pálffy, Tibor Szőnyi og András Szalai var blitt urettmessig dømt for forræderi i 1949. Samtidig ble det kunngjort at Imre Nagy var blitt tatt inn igjen som medlem av partiet. Den ungarske revolusjon i 1956. Den 23. oktober 1956 overleverte deltagerne i en fredelig studentdemonstrasjon i Budapest en liste på 16 krav om reformer og større politisk frihet til myndighetene. Da studentene forsøkte å kringkaste kravene, ble de arrestert, og myndighetene forsøkte å spre demonstrantene med tåregass. Da studentene forsøkte å sette fri de arresterte, åpnet politiet ild mot mengden, og dette satte i gang den kjeden av hendelser som førte til den ungarske revolusjonen. Oppstanden i Ungarn var rettet både mot kommunistregimet diktert av Sovjetunionen og mot de sovjetiske okkupasjonsstyrkene i Ungarn. Den fant sted mellom 23. oktober og 4. november 1956 og ble slått voldsomt ned av sovjetiske tropper. Mellom 25 000 og 50 000 ungarere og ca 7 000 sovjetiske soldater ble drept under kampene. Mange tusener ble såret og bortimot en kvart million flyktet til utlandet, blant annet til Norge. Etter den første studentdemonstrasjonen marsjerte tusenvis av mennesker mot parlamentet. Da sikkerhetspolitiet skjøt inn i mengden, spredte nyheten seg raskt og førte til voldsomme opptøyer omkring i hovedstaden. Deretter spredte uroen seg til resten av Ungarn, og regimet falt under det store presset. Tusenvis av mennesker organiserte seg i militser og kjempet mot sikkerhetspolitiet og sovjetiske tropper om kontrollen av landet. Prosovjetiske kommunister og medlemmer av sikkerhetspolitiet ble satt i fengsel eller henrettet. Samtidig ble politiske fanger løslatt og bevæpnet. Spontant ble det etablert lokale råd som overtok makten fra kommunistpartiet og krevde politiske endringer. Den nye ikke-kommunistiske regjeringen under ledelse av Imre Nagy oppløste sikkerhetspolitiet og erklærte at den aktet å trekke landet ut av Warszawapakten og holde frie valg. Mot slutten av oktober var kampene i landet nesten over, og en slags normaltilstand var i ferd med å inntre. Etter først å ha tilkjennegitt sin vilje til å forhandle med den nye ungarske regjering om en tilbaketrekning av de gjenværende sovjetiske styrkene, endret det sovjetiske politbyrået mening og sendte store sovjetiske styrker til Ungarn. Den 4. november invaderte Sovjetunionen Ungarn og Budapest, og i kampene som fulgte ble tusenvis av sivile drept. Den organiserte motstanden var helt nedkjempet den 10. november. En ny sovjetvennlig regjering ledet av János Kádár ble innsatt. Deretter fulgte massearrestasjoner. Det er anslått at 200 000 mennesker flyktet fra landet. Innen januar 1957 var all offentlig opposisjon effektivt knust. Sovjetunionens intervensjon fikk stor betydning for venstreorienterte i Vest-Europa. Mange vestlige marxister tok avstand fra sovjetregimet og begynte i stedet å snakke om «en tredje vei». I Øst-Europa ble kommunistregimene styrket etter at det hadde vist seg hvilke konsekvenser en oppstand ville få. Offentlig diskusjon om oppstanden i 1956 ble undertrykt i Ungarn i over 30 år, men på 1980-tallet begynte temaet å bli intenst studert og åpent diskutert. Nå er den 23. oktober, dagen da oppstanden begynte, blitt nasjonaldag i Ungarn. Tiden etter oppstanden (1956-1989). Straks Kádár igjen satt med makten ledet han et angrep mot de revolusjonære. 21 600 opprørere av alle avskygninger ble satt i fengsel, 13 000 internert og 400 drept. Tidlig på 1960-tallet annonserte Kádár en ny politikk under mottoet «Den som ikke er mot oss er med oss». Det var en modifikasjon av Rákosis uttrykk «Den som ikke er med oss er mot oss». Han kunngjorde alminnelig amnesti og introduserte en relativt liberal kulturell og økonomisk kurs for å gjøre befolkningen vennligere stemt mot seg selv og regimet. I 1966 godkjente sentralkomiteen «Den nye økonomiske mekanismen» som søkte å gjenreise økonomien, øke produktiviteten, gjøre Ungarn konkurransedyktig i verdensmarkedet og sikre politisk stabilitet. Revolusjonsflagget fra oppstanden i 1956 henger foran dagens ungarske parlamentsbygning. I løpet av de neste to tiårene hadde Ungarn relativ fred innenlands. Kádárs regjering besvarte misnøye med mindre politiske og økonomiske reformer. Tidlig på 1980-tallet hadde den gjennomført en del varige økonomiske reformer og en begrenset politisk liberalisering, og den førte en politikk som oppmuntret til mer handel med vesten. Likevel førte «Den nye økonomiske mekanismen» til økende utenlandsgjelden som følge av en dårlig lønnsomhet i industrien. Blant de tidligere statene i sovjetblokken opplevde Ungarn den minst smertefulle overgangen til et vestlig demokrati. Mot slutten av 1988 kom stadig flere krav om liberalisering fra aktivister innen partiet og byråkratiet, og fra intellektuelle i Budapest. Noen av regimets opposisjonelle ble reformsosialister, mens andre startet bevegelser som utviklet seg til politiske partier. Den sivile aktiviteten økte til et nivå som ikke hadde vært sett siden revolusjonen i 1956. I 1988 ble Kádár avløst som leder for kommunistpartiet, og reformkommunistlederen Imre Pozsga kom inn i politbyrået. I 1989 godkjente parlamentet en «demokratisk pakke» som omfattet handelspluralisme og frihet til å samles, organisere seg og ytre seg. En ny valglov ble vedtatt, og i oktober 1989 fulgte en radikal endring av konstitusjonen. Deretter forsøkte Ungarn å reformere sin økonomi og øke sine forbindelser til Vest-Europa i håp om å bli medlem av Den europeiske union så snart som mulig. Sovjetunionen undertegnet i april 1989 en avtale om tilbaketrekningen av sovjetiske tropper innen juni 1991. I 1989 ble Ungarn og Budapest igjen en del av det demokratiske Europa. Den nasjonale enhet kulminerte i juni 1989 da landet på nytt og under full honnør gravla Imre Nagy, hans tilhengere, og symbolsk, alle ofre etter revolusjonen i 1956. En nasjonal rundebordskonferanse som omfattet representanter fra alle nye partier og en del gjenskapte gamle partier møttes sommeren 1989 for å diskutere betydelige grunnlovsendringer som en forberedelse til frie valg og overgangen til et fritt og demokratisk politisk system. I oktober 1989 hadde kommunistpartiet sin siste kongress og reetablerte seg selv som Ungarns sosialistparti (MSZP). I en historisk sesjon i parlamentet i oktober 1989 ble lovene om innføring av flerpartisystem og direkte valg av president vedtatt. Lovgivningen omformet Ungarn fra en folkerepublikk til republikken Ungarn. På årsdagen for revolusjonen i 1956 ble republikken offisielt proklamert. Det demokratiske Ungarn etter 1989. Statsminister Viktor Orban i det ungarske parlamentet. Det første frie parlamentsvalg ble holdt i mai 1990. De revitaliserte og reformerte kommunistene fikk svak oppslutning. Populistene, sentrumshøyre og liberale partier gjorde det best med Demokratisk Forum (MDF) som vant 43 % av setene i parlamentet og Fridemokratene (SZDSZ) som tok 24 %. Under statsminister József Antall dannet MDF en koalisjonsregjering av sentrumshøyre sammen med det uavhengig småbrukerpartiet (FKGP) og Kristendemokratenes folkeparti (KDNP), som hadde 60 % majoritet i parlamentet. Opposisjonen besto av partier som SZDSZ, Sosialistene (MSZP), og Alliansen av unge demokrater (Fidesz). Péter Boross overtok som statsminister etter at Antall døde i desember 1993. Koalisjonsregjeringen Antall/Boross oppnådde et velfungerende parlamentarisk demokrati og la grunnlaget for en fri markedsøkonomi, noe som førte til en midlertidig reduskjon av levestandarden under omstillingen til en markedsøkonomi. I mai 1994 kom sosialistene tilbake ved å vinne flertallet av stemmene og 54 %t av setene etter en valgkamp som hovedsakelig la vekt på økonomiske saker og den betydelige nedgangen i levestandard. Velgerne fjernet til-høyre-for-sentrum-koalisjonen. Den nye regjeringen fulgte en utenrikspolitikk med det mål å integrere Ungarn i Europa og oppnå forsoning med nabolandene, men hverken invitasjonen til å bli medlem av NATO eller bedringen i økonomien sikret regjeringen gjenvalg. Det var misnøye med tempoet i den økonomiske gjenreisningen, den økende kriminaliteten, forsøket på å ta opp igjen den upopulære planen om å bygge en dam i Donau, og flere enkeltsaker med regjeringskorrupsjon. Alt dette overbeviste velgerne i mai 1998 om å endre kurs til sentrum-høyre-partiene. Fidesz fikk et flertall av plassene i parlamentet og dannet et forbund med Småbrukerne og Demokratiske Forum. Den nye regjeringen, ledet av den 35 år gamle statsministeren Viktor Orbán, lovte å stimulere en hurtigere vekst, få inflasjonen til å flate ut, og senke skattene. Selv om Orbán-administrasjonen førte den samme utenrikspolitikken som de tidligere regjeringene, var den langt mer åpen i sitt forsvar for minioritetsrettighetene til etniske ungarere i utlandet enn de tidligere regjeringene. I 2002 ble det besluttet at Ungarn sammen med ni andre land skulle bli medlem av Den europeiske union (EU) den 1. januar 2004. Den 12. april 2003 holdt Ungarn folkeavstemning om medlemskap i EU, og 83 % av velgerne sa Ja etter at 45 % av befolkningen hadde avgitt stemme. Etter at EU aksepterte Ungarn som mulig medlem, gikk fire av de ledende partiene (MSZP, Fidesz, SZDSZ og MDF) sammen om å etablere en plattform hvor landet kunne tilpasse seg med minst mulig økonomisk skade og oppnå mest mulig positive effekter av medlemskapet. 1. mai 2004 ble Ungarn medlem av EU. Ved valgene i april 2006 stemte flertallet for første gang i den tredje ungarske republikks historie for å beholde den sittende regjeringen. Venstresiden styrket sin posisjon i et forbund med MSZP og SZDSZ og fikk 54 % av stemmene og 210 seter mot de tidligere 198. Overraskende var det også økende stemmetall for mindre partier som SZDSZ og MDF. Det største konservative partiet Fidesz, som gikk sammen med kristendemokratiske partier, vant et betydelig mindre antall, 164 seter av 386 totalt. Det nye parlamentet kom sammen i slutten av mai 2006 og den nye regjeringen tilrådte i juni 2006. Mestringsresponser. Mestringsresponser (engelsk: coping responses) er responser som gjør individet i stand til å mestre situasjoner med vanskelige krav. Mestring (engelsk: coping) refererer i denne sammenheng til prosessen hvor man forsøker å takle krav man oppfatter som anstrengende eller som om de overgår egne ressurser. Individuelle mestringsresponser. Funksjonen en mestringsrespons har er å hjelpe personen til å mestre situasjoner de opplever som vanskelige og krevende. Mestringsresponser innebærer derfor et stort spekter av ulike responser, og det kan være høyt individuelt fra person til person hvilke responser som hjelper dem i å mestre. Om mestringsresponseene man har utviklet fungerer, medfører dette positive følelser av å selv ha kontroll over situasjonen og styrker egen mestringstro. Bruk av mestringsresponser i terapi og behandling. I terapi og mange behandlingsprogrammer (for eksempel for å slutte å røyke eller overspise) kan man som del av behandlingen lære seg ulike mestringsresponser som har vist seg være til hjelp for andre, eller lære å selv utvikle mestringsresponser som er tilpasset en selv. Ved forsøk på å slutte med problematisk avhengighetsatferd kan mestringsresponser være et verktøy i behandlingen og for å hindre tilbakefall. En strategi kan da være å først identifisere hvilke situasjoner, og hva med situasjonene som representerer fare for tilbakefall, og deretter å utvikle tilpassesde mestringsresponser til disse situasjonene som kan hjelpe dem i å mestre dem. En type mestringsrespons man kan lære i terapi eller behandlingsprogrammer er å utvikle en konstruktiv «selv-prat» som skal gjøre en i stand til prate seg selv gjennom situasjoner som oppleves vanskelige eller krevende. Innholdet i denne indre dialogen tilpasses gjerne det enkelte individ. Lystring. Lystring er en gammel fiskemetode som foregår ved at man i mørket retter en lyskilde ned i vannet og fanger (spidder) fisken med et fiskeredskap kalt lystregaffel eller lyster. Gaffelen har tinder med mothaker, er montert på et langt skaft (som regel av tre) og brukes som stikkvåpen. Lystring i havet, i innsjøer, elver og bekker var vanlig før, men bruk av lyster er ikke tillatt i Norge i dag. Forbudet gjelder fiske av laks, sjøørret og sjørøye i saltvann, alt fiske i ferskvann og enkelte steder også fangst av hummer, krabbe og haneskjell. Lystring foregikk vanligvis fra en robåt, ofte en pram, på grunt vann og i mørke, men man kunne også stå på land. Ål og ørret var to av artene det var populært å lystre etter. Man kunne også benytte kastenett i stedet for lystregaffel. Adolph Tidemands maleri i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design viser hvordan lystring kunne utføres midt på 1800-tallet, med tyristikker festet på et jern montert i prammens stevn (eller akterende) som lyskilde. På 1900-tallet var det vanlig å bruke en såkalt Petromax-lampe til lystring. Polymorfi (krystallografi). Polymorfi (fra gresk og betyr mange former) er et kjemisk stoffs evne til å ha mer enn en form og krystallstruktur, og samtidig bestå av de samme atomene, ha den samme gassformen og danne de samme løsningene. Disse kan i tillegg til å ha ulik form og krystallstruktur også ha andre kjemiske og fysiske egenskaper. Når et kjemisk stoff danner ulike krystallstrukturer kalles variantene for polymorfer. Eksempler på dette er markasitt og svovelkis som begge har FeS2 som kjemisk formel. Når et grunnstoff danner polymorfe forbindelser slik som karbon gjør med mineralene grafitt og diamant, og jern gjør med de ulike formene ferritt (alfa-fase) og austenitt (gamma-fase) kalles de også for allotroper. Noen ganger bruker man betegnelsen dimorfi når stoffer opptrer i kun to former. André Iversen. André Iversen (født 2. desember 1979 i Sandefjord deltok og vant reality-serien "Kråkeslottet" på TV3 i 2002. Premien var på 500 000 kr. Seieren medførte en del bråk for Iversen da finalist Kine Naustdal mente at han hadde brutt reglene. Naustdal engasjerte advokat der hun krevde produksjonsselskapet Strix for 500 000. Kranglinga varte til 2004 med rettssak der Iversen ble frikjent. Bakgrunnen for striden var at Iversen og Espen Asbjørnsen skal ha avtalt å dele gevinsten dersom en av dem vant. Det var i strid med konkurransereglene for serien. Høsten 2002 uttalte Iversen følgende til Sandefjords Blad: «Det var kun tre deltagere igjen, Espen Asbjørnsen, Kine Naustdal og meg selv da jeg havnet i «stolen» mot Espen. En av oss skulle sendes hjem, og da sa jeg på direkten til seerne at vi gutta eventuelt ville dele premiesummen på 500.000. Jeg ba seerne stemme på den som hadde størst sjanse mot Kine i finalen. Resultatet var at jeg ble igjen og vant Kråkeslottet». I april 2004 meldte VG at saken skulle opp i retten i mai samme år. Naustdal tapte rettssaken. Oslo tingrett kom fram til at hun ikke var en part i avtaleforholdet mellom Iversen og Asbjørnsen og Strix og at hun ikke hadde rettigheter overfor TV-produsenten som følge av disses kontraktsbrudd. Dermed ble Strix Televisjon AS frifunnet og Naustdal må betale 54 500 kroner i saksomkostninger. Iversen uttalte til Dagbladet like etter sin deltakelse at han syntes det var kjipt at serien ble en seermessig fiasko. Han begynte med studier ved BI like etter sin deltakelse i "Kråkeslottet". Shelley Taylor. Shelley Taylor (født 1946) er professor i psykologi ved University of California, Los Angeles. Hun tok sin doktorgrad ved Yale University i 1972 og har tidligere også vært ansatt ved Harvard University. Hun fikk «Distinguished Scientific Contribution Award» fra American Psychological Association i 1996. Taylor er en aktiv skribent. Hun har skrevet en rekke bøker og vitenskapelige artikler innen sosialpsykologi og særlig innen kognitiv psykologi og helsepsykologi. Lystregaffel. Lystregaffel eller lyster' er et fiskeredskap som brukes ved lystring. Lystregaffelen ser ut som en gaffel eller ei rive med mange tinder, der hver tind er utstyrt med mothake. Gaffelen festes til et langt skaft (som regel av tre) og fungerer som et spydlignende stikkvåpen. Selve gaffelen fantes i to varianter, en med brede tinder til ål, og en med spisse tinder til annen fisk. Lystregaffelen brukes til såkalt "lysfiske", fiske i mørket der det brukes en lyskilde til å lete opp fisk som står og sover/hviler. Den kan også brukes til å stikke ned i vannet der en antar at det kan stå fisk. Elak Bingo. Elak Bingo er to jenter fra Fredrikstad. De lager vindskeiv og sjarmerende elektronika, og har fast månedlig Klubb Elak Bingo som dj's på Dean Bar i Fredrikstad. Er del av Fredrikstad-kollektivet/labelet Cafe Superstar Recordings. Historie. Elak Bingo har eksistert i flere år, men første offisielle musikkutgivelse kom sommeren 2008 med remixbidraget på den kritikerroste. De to jentene holdt sitt første eget show på Blå i Oslo desember 2007, der deres ekspertise på trylling og drilling til toner av egenkomponert elektronika satt hjertene i sving hos et uforberedt publikum. Jentene er utkledningens mestere, og sommeren 2008 fikk de sin egen månedlige Klubb Elak Bingo på Dean Bar (Fredrikstad) der de leker med temapynting av lokalet og seg selv, samt spiller plater uten noen form for sjangerfundamentalisme. Klubben ble en umiddelbar suksess. På trappene for 2009 står eget helaftens show, plateutgivelser (Elisabeth Thorsen er i tillegg til Elak Bingo også med i Remington super 60 og Splaxxter Watts), fortsatt fast Klubb Elak Bingo, samt Klubb Elak Bingo på tur! Bostonbregne. Bostonbregne (latin: "Nephrolepis exaltata") er en art av bregner innen Lomariopsidaceae-familien, enkelte ganger tilordent "Oleandraceae"-familien, og tidligere normalt klassifisert som "Nephrolepidaceae". Bregnene har enkelt flikete blader, med en glatt, mellom- eller mørkegrønn overflate. Bladene vokser opp i vifteform fra roten, og henger ofte litt ned fra kanten av potter når den settes som potteplante innendørs. Lengden er gjerne 25-50 cm. Bostonbregne er en mye brukt stue- og hagebregne som prydplante. Den har to underarter, «Vill Bostonbregne» og «Hawaiibregne». Ingen av artene vokser i Norden eller Norge. Japansk klatrebregne. Japansk klatrebregne (latin: "Lygodium japonicum") er en art av «klatrebregner» i slekten "Lygodium". Arten vokser opprinnelig i det østlige Asia. Arten er klatrende på trær, busker eller berg, og har gaffelflikete blader. Arten sprer seg meget raskt og regnes for å være en invaderende art som kan utkonkurrere lokale konkurrenter. I USA har den spredt seg via Florida nordvestover, og har nådd deltaet til Mississippi River i Louisiana. Über. Über eller ueber kommer fra tysk og er et kognat fra latin "super", gresk "ὑπέρ" ("hyper") og engelsk "over". På 2000-tallet ble "über" også kjent som et synonym for "super" på grunn av dataspillentusiasters overdrevne bruk av ordet i for eksempel skytespillet Team Fortress 2, hvor våpenets" über-charge" bokstavelig talt betyr «super charged», generelt med en forsterkende betydning. Bruk av ordet på tysk. På tysk er "über" en preposisjon, men brukes også som affiks i sammensatte ord. Begge viser til en tilstand eller hendelse som innebærer økt høyde eller mengde i fysisk forstand, eller til en overdrivelse (eks.: "Übertreibung") i overført betydning. "Über" kan oversettes med "over", "meta" og "super" på norsk, hovedsakelig i sammensatte ord, men oversettelsen avhenger av sammenhengen. Et eksempel kan være Friedrich Nietzsches begrep "Übermensch" som oversettes med «overmenneske». Et uttrykk som "über cool" høres merkelig ut for tyskspråklige personer. De ville heller brukt "obercool", der "ober" betyr «øverste», «høyere» eller «overlegen». For eksempel bruker tyskspråklige hærer gradsbetegnelser som "Oberleutnant" («fenrik» eller «sekondløytnant»). Actors Studio. Actors Studio er en medlemsorganisasjon for profesjonelle skuespillere, teaterinstruktører og dramatikere, som ligger i 432 West 44th Street, i Hell's Kitchen-området på Manhattan i New York. Den ble grunnlagt 5. oktober 1947 av Elia Kazan, Cheryl Crawford og Robert Lewis. Siden den gang har en rekke kjente personer innen film- og teatermiljøet vært studenter der. Historie. Actors Studio ble grunnlagt 5. oktober 1947 av Elia Kazan, Cheryl Crawford og Robert Lewis. Organisasjonen er best kjent for sitt arbeid i å videreutvikle og lære bort skuespillermetoden method acting. Denne tilnærmelsen til skuespill ble opprinnelig utviklet av Group Theatre i New York på 1930-tallet, basert på det banebrytende arbeidet til Konstantin Stanislavskij. Actors Studio ble verdenskjent med Lee Strasberg i sjefsstolen, som overtok styringen i 1951 før han døde i 1982. Medlemmene møttes i begynnelsen på Princess Theatre, men i 1955 flyttet de til sitt nåværende tilholdssted, den tidligere presbyterianske kirken Seventh Associate Presbyterian Church. I tillegg til gruppen i New York, finnes det også en Actors Studio West i Hollywood. Ledelse. Ellen Burstyn, Harvey Keitel og Al Pacino er presidenter i Actors Studio. Carlin Glynn, Lee Grant og Stephen Lang er kunstneriske ledere for gruppen i New York, mens Mark Rydell og Martin Landau er kunstneriske ledere for gruppen i Hollywood. The Actors Studio Drama School. Fra september 1994 til mai 2005 samarbeidet Actors Studio med universitetet The New School om utdanningen av masterstudenter gjennom Actors Studio Drama School (ASDS). Etter flere måneder med forhandlinger, bestemte New School-presidenten Bob Kerrey seg i 2005 for å ikke fornye kontrakten med Actors Studio. Avgjørelsen ble møtt med kritikk fra flere tidligere studenter på universitetet. Siden høsten 2006 har Actors Studio tilbudt en treårig MFA-grad i samarbeid med Pace University. Inside the Actors Studio. Tv-programmet "Inside the Actors Studio", som sendes på Bravo og ledes av James Lipton, dekan på Actors Studio Drama School, inneholder dyptgående intervjuer med skuespillere, regissører, manusforfattere og andre kunstere. Flere av gjestene har bakgrunn fra Actors Studio. Disse programmene blir tatt opp med ASDS-studenter som publikum og fungerer som et seminar for dem. Marilyn Monroe i populærkulturen. Som en av de mest kjente kulturpersonlighetene i det 20. århundre blir Marilyn Monroe ofte imitert og referert til i populærkulturen. Ifølge nekrologen hennes i "The New York Times" spilte filmene hennes inn 200 millioner dollar. Monroe regnes som både et symbol på femininitet, glamour og sex. Historien hennes kan regnes som et symbol for USA i seg selv, ettersom hun både representerer den amerikanske drømmen og den fortapte lille foreldreløse jenta. Hun kan også regnes som et symbol på Hollywood, ettersom hun både representerer glamouren og fallgruvene i filmbyen. Selv om hun også er et symbol på 1950-tallet, er hun ikke fastlåst i dette tiåret. Billy Wilder, som regisserte henne i "Gresskar i nød" (1955) og "Noen har det hett" (1959), har uttalt: «Unik er et oppbrukt ord, men i hennes tilfelle gjelder det. Det kommer aldri til å komme noen annen som henne, og gudene vet at det har vært mange imitatorer.» Bilde av Monroes ansikt har blitt brukt på frimerker i land som USA, Den demokratiske republikken Kongo, Mali, Tanzania, Montserrat, Gambia og Madagaskar. Det amerikanske frimerket ble utgitt i 1995 og er per 1999 det nest mest solgte minnefrimerket, med bilde av en person, etter at Elvis Presley ble avbildet i 1993. I 1998 ble Monroe kåret til en av de 100 viktigste menneskene i det 20. århundre av "Time". Året etter ble hun kåret til tidenes sjette største kvinnelige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet. I 2005 ble hun kåret til en av århundrets ti største ikoner av "Variety". I 2009 ble hun kåret til en av de 40 største filmgudinnene av den britiske utgaven av "Glamour". Magasinet beskrev henne som «den ultimate filmgudinnen» og «sannsynligvis verdens mest ikoniske kvinne». Monroe var også den eneste kvinnen på "Forbes topp-13-liste over mesttjenende avdøde kjendiser fra 2001 til 2008. Monroes utseende. Monroes utseende oppsummeres ofte som blondt hår, en veldreid kropp og skjønnshetsflekk på kinnet. Hennes mest kjente posering bestod av halvlukkede øyne og en halvåpen munn. Hun regnes som et symbol for både femininitet og glamour. Utseendet hennes har blitt kopiert helt siden hun var i live. Ettersom Monroe hadde filmkontrakt med 20th Century Fox lanserte konkurrerende filmselskaper sine versjoner av henne. Metro-Goldwyn-Mayers versjon var Joi Lansing, Universal Pictures' versjon var Mamie van Doren og RKO Pictures' versjon var Barbara Nichols. Columbia Pictures lanserte både Kim Novak, Cleo Moore og Beverly Michaels. Da Monroe begynte å stille større krav til kontroll over sin egen karriere forsøkte også Fox å erstatte henne, først med Sheree North. Da dette ikke fungerte falt valget på Jayne Mansfield, men heller ikke dette lyktes. Britiske Diana Dors ble utropt til «Storbritannias Marilyn Monroe». Sangerinnen Debbie Harry har uttalt at utseendet hennes er inspirert av Monroe. Sangerinnen og skuespillerinnen Madonna lot seg også inspirere av Monroes utseende i begynnelsen av karrieren. De to ble ofte sammenlignet, og Madonna stilte opp på bilder for "Vanity Fair" i 1991 der hun gjenskapte flere av Monroes poseringer. Hun lot seg også inspirere av Monroe i flere av sine musikkopptredener. Modellen Anna Nicole Smith uttalte selv at hun ønsket å bli «den neste Marilyn Monroe». Hun stilte ved flere anledninger opp på bilder som var inspirert av Monroe, inkludert en anti-pels kampanje for People for the Ethical Treatment of Animals i lignende stil som Monroe hadde da hun fremførte «Diamonds Are a Girl's Best Friend». De siste årene har skuespillerinnen Scarlett Johansson ofte blitt sammenlignet med Monroe. Absolute Worlds Building #4 og Building #5 har kallenavnet «Marilyn Monroe» grunnet formene deres. Monroes feminine kropp brukes ofte som et eksempel på at kvinner på hennes tid hadde lov til å være «naturlige» og «kvinnelige». Akademikeren Sarah Churchwell påpekte imidlertid i sin bok om Monroe, "The Many Lives of Marilyn Monroe" (2004), at selv om Monroe hadde mer former enn flere av dagens kjente kvinner, var inntrykket at hun «fikk lov til å være stor» feil. Hun brukte blant annet som eksempel at en anmelder som så "Let's make love" (1960) kritiserte Monroes vekt og mente at hun burde settes på slankekur. Monroes utseende har blitt brukt for å selge en rekke produkter. Alt fra plakater, kaffekopper, t-skjorter og håndvesker til kalendere. Akademikeren S. Paige Baty skrev i sin studie av Monroes rolle i den amerikanske populærkulturen, "American Monroe: The Making of a Body Politic" (1995), at bilder av henne både brukes på dagligdagse produkter, som klær og nøkkelringer, men også for å markere spesielle anledninger, for eksempel i form av bursdagskort. I tillegg kan bildet hennes brukes for å gjøre et dagligdags produkt spesielt, som en t-skjorte med bilde av Monroe. Mercedes-Benz brukte i en reklamekampanje fra 1997 et bilde av Monroe der det eneste som stod var «glamour». Monroes skjønnhetsflekk var erstattet av bilprodusentens logo. Dolce & Gabbanas høst-vinter 2009–2010-kolleksjon inkluderte også klær med bilder av Monroe. Monroe som sexsymbol. Monroe regnes som ett av tidenes største sexsymbol. Hun spilte ofte på sex, både på film, bilder og ved offentlige opptredener. Mange hevder at hun var med på å endre oppfattelsen av hva som var akseptabel oppførsel, både på skjemen og i det private. Selv uttalte hun blant annet: «[Sex] er en del av naturen. Jeg følger naturen.». Men hun ønsket ikke bare å bli ansett som et sexsymbol, og ville ha muligheten til å spille mer seriøse roller. I sitt siste intervju, med "Life"-journalisten Richard Meryman sommeren 1962, uttalte hun: «Det er problemet, et sexsymbol blir en ting. Jeg bare hater å være en ting. Men dersom jeg skal være et symbol for noe vil jeg heller at det skal være sex enn noen av de andre tingene de har symboler for!» Da det i 1952 ble avslørt at Monroe hadde stilt opp på nakenbilder i 1949 stod hun ovenfor en mulig skandale. Monroe innrømmet imdlertid at bildene var av henne, men insisterte på at hun ikke skammet seg over dem. Hugh Hefner kjøpte ett av bildene og publiserte det i den første utgaven av "Playboy" i desember 1953. Et påkledd bilde av Monroe, tatt under Miss America-paraden i 1952, ble brukt på magasinets forside. Monroe ble kalt «personifiseringen av naturlig sex». I 1998 kåret "Playboy" henne til århundrets mest sexy kvinnelige stjerne. Året etter ble hun kåret til århundrets mest sexy kvinne av "People". Feministen Susan Griffin brukte Monroe som eksempel på overgrep mot kvinner i et patriarkisk og pornografisk samfunn i boken "Pornography and Silence: Culture's Revenge Against Nature" (1981). Hun skrev imidlertid også: «Vi har sterke beviser for at uansett hva hun var, så var hun en rebell mot samfunnets seksuelle dobbeltmoral.» Akademikeren Sarah Churchwell argumenterte i boken "The Many Lives of Marilyn Monroe" (2004) for at Monroe banet vei for postfeminismen, ettersom hun viste at seksuell framferd kan operere som en form for feminin styrke. Feministen Gloria Steinem skrev i sin bok om Monroe, "Marilyn" (1986), at Monroe gjorde opprør mot det å bli ansett mer som en kropp enn en hjerne. Steinem undret seg også over om Monroe kunne ha blitt reddet av den tiden som fulgte etter hennes død, da kvinner ble satt mer pris på for deres hjerne og hjerte, og ikke bare kroppen. Monroe på film. I "Gresskar i nød" (1955) spilte Monroe en rollefigur som man aldri får vite navnet på. Det ble imidlertid inkludert noen referanser til Monroe selv. Rollefiguren hennes har stilt opp på et «kunstnerisk» bilde i "U.S. Camera", noe som kan tolkes som en referanse til Monroes nakenbilder fra 1949. Da rollefiguren Tom MacKenzie, spilt av Sonny Tufts, spør om blondinen som er ute på kjøkkenet, svarer rollefiguren Richard Sherman, spilt av Tom Ewell: «Åh, det skulle du likt å vite! Kanskje det er Marilyn Monroe!» I "Åh, for en mann" (1957) var rollefiguren Rita Marlowe, spilt av Jayne Mansfield, en parodi på Monroe. "Gudinnen" (1958) var løst basert på livet til Monroe. Hovedrollen som Emily Ann Faulkner ble spilt av Kim Stanley. I "Ungkarsleiligheten" (1960) møter den mannlige hovedrollen C. C. Baxter, spilt av Jack Lemmon, en jente i en bar «som ser ut som Marilyn Monroe». Hun ble spilt av Joyce Jameson. Filmen var regissert av Billy Wilder. I Monroes siste fullførte film, "Uten feste" (1961), var rollefiguren hun spilte, Roslyn Taber, basert på henne selv. Manuset var skrevet av hennes ektemann, Arthur Miller. Flere biografiske filmer om Monroe har blitt utgitt etter hennes død. "Goodbye, Norma Jean" (1976) fokuserer på Monroes vei til å bli filmstjerne. Hovedrollen ble spilt av Misty Rowe. Oppfølgeren "Goodnight, Sweet Marilyn" (1989) handler om Monroes død, men inneholdt også en rekke tilbakeblikk til den første filmen. Paula Lane spilte hovedrollen. "Marilyn: The Untold Story" (1980) er produsert av Lawrence Schiller, som hadde tatt bilder av Monroe under innspillingen av "Something's Got to Give" (1962). Monroes makeupartist gjennom 16 år, Allan «Whitey» Snyder, hadde ansvaret for sminken. Catherine Hicks spilte hovedrollen og ble Emmy-nominert for rolletolkningen sin. "Marilyn and Me" (1991) handler om Monroes angivelige forhold til Robert Slatzer. Rollen som Monroe ble spilt av Susan Griffiths. "Marilyn & Bobby: Her Final Affair" (1993) handler om det angivelige forholdet mellom Monroe og justisminister Robert Kennedy. Rollen som Monroe ble spilt av Melody Anderson. "Norma Jean & Marilyn" (1996) fremstiller Monroe som to ulike personer, Norma Jean Dougherty, spilt av Ashley Judd, og Marilyn Monroe, spilt av Mira Sorvino. Begge hovedrolleinnehaverne ble nominert til både Golden Globe og Emmy for deres rolletolkninger. Miniserien "Blonde" (2001) er basert på romanen "Blond", skrevet av Joyce Carol Oates. Hovedrollen ble spilt av Poppy Montgomery. Monroe blir også ofte referert til i andre filmer. I "Tommy" (1975) kommer rollefiguren Tommy, spilt av Roger Daltrey, i kontakt med en kult som tilber Monroe. Presten ble spilt av Eric Clapton. I åpningsscenen i "Grease" (1978) er det et bilde av Monroe fra innspillingen av "Gresskar i nød" og en tegning av den første utgaven av "Playboy" med henne på forsiden. I oppfølgeren, "Grease 2" (1982), er rollefiguren Paulette Rebchuck, spilt av Lorna Luft, svært opptatt av Monroes angivelige forhold til president John F. Kennedy. "Hollywood ved natt" (1980) handler om en mentalt forstyrret ung mann, spilt av Dennis Christopher, som er besatt av film og begynner å forfølge en kvinne som ligner på Monroe. Hun ble spilt av Linda Kerridge. "Alt er relativt" (1985) handler om rollefigurer basert på Monroe, Albert Einstein, Joseph McCarthy og Joe DiMaggio som møtes på et hotell i 1953. Rollefiguren som var basert på Monroe ble spilt av Theresa Russell. I "L.A. Confidential" (1990) er en av jentene til rollefiguren Pierce Morehouse Patchett, spilt av David Strathairn, operert for å ligne på Monroe. I "Hvite løgner" (1990) er rollefiguren Nora Baker, spilt av Susan Sarandon, en stor fan av Monroe. I "Wayne's World" (1992) etterligner rollefiguren Wayne Campbell, spilt av Mike Myers, Monroes stemme og synger «Happy Birthday, Mr. President» til kjæresten sin. I "Calendar Girl" (1993) reiser tre kamerater til Hollywood i håp om å møte Monroe. Hun ble spilt av Stéphanie Anderson. I "Frihetens regn" (1994) har rollefiguren Andy Dufresne, spilt av Tim Robbins, en plakat av Monroe i fengselscellen sin. I "Pulp Fiction" (1994) er en Monroe-imitator, spilt av Susan Griffiths, servitør på en restaurant innredet i 1950-tallsstil. I "Et høyst uvanlig liv" (1997) jobber rollefiguren Robert Lewis, spilt av Ewan McGregor, med en roman om kjærlighetsbarnet til Monroe og Robert Kennedy. I "Wonder Boys" (2000) stjeler rollefiguren James Leer, spilt av Tobey Maguire, jakken som Monroe hadde på seg da hun giftet seg med Joe DiMaggio fra rollefiguren Walter Gaskell, spilt av Richard Thomas. Gaskell er svært opptatt av ekteskapet mellom Monroe og DiMaggio. Monroe i TV-serier. I "I Love Lucy"-episoden «Ricky's Movie Offer», kler rollefiguren Lucy, spilt av Lucille Ball, seg ut som Monroe. Edie Adams imiterte ofte Monroe i "The Ernie Kovacs Show". Monroe har også blitt inkludert i flere sketsjer i "Saturday Night Live". Mary Gross spilte henne som en tilbakevendende rollefigur fra 1981 til 1985. Teri Garr spilte Monroe i en sketsj med Joe Piscopo som president John F. Kennedy i episode fem i sesong ni. Madonna spilte Monroe i en sketsj i den første episoden av sesong elleve. Madonna gjenskapte Monroes fremførelse av «Happy Birthday, Mr. President» i episode elleve i sesong åtte. Charlize Theron spilte Monroe i en sketsj om innspillingen av t-banerist-scenen i "Gresskar i nød" (1955) i episode fire i sesong 26. Noen TV-serier har også inkludert Monroe-imitatorer. I "Under samme tak"-episoden «Mad Money» jobber rollefiguren Jesse Cochran, spilt av John Stamos, som Elvis Presley-imitator og innleder et forhold til en Monroe-imitator, spilt av Arlene Lorre. I "Tuck"-episoden «Joyce & Sharon Monroe» operererer plastikkirurgene to konkurrerende Monroe-imitatorer, spilt av Merilee Brasch og Susan Griffiths. Monroe har blitt referert til i TV-serier der handlingen foregår på den tiden hun fortsatt var i live. I "M*A*S*H"-episoden «Bombshells» starter rollefigurene Hawkeye og Charles, spilt av Alan Alda og David Ogden Stiers, et rykte om at Monroe kommer for å takke staben for pleien av søskenbarnet sitt. I "Mad Men"-episoden «Maidenform» inspirerer Monroe og Jacqueline Kennedy reklamekampanjen for Playtex, og noen av rollefigurene diskuterer om de er «en Jackie» eller «en Marilyn». I episoden «Six Month Leave» blir flere av kontorjentene hos Sterling Cooper preget av Monroes død. Monroe har også blitt referert til i flere animasjonsserier. I "Simpsons"-episoden «Rosebud» forestiller rollefiguren Waylon Smithers seg at rollefiguren Montgomery Burns synger «Happy Birthday, Mr. Smithers» på samme måte som Monroe sang «Happy Birthday, Mr. President». I en bildeserie av rollefiguren Montgomery Burns vises det at han gjenskaper Monroes t-banerist-scene i "Gresskar i nød". Episoden «Thirty Minutes over Tokyo» viser en Monroe-robot. I episoden «Treehouse of Horror XIV» forteller rollefiguren professor Frink rollefigurene Bart og Lisa at faren deres «jobber med atombomben om dagen, ligger med Marilyn Monroe om natten og selger hemmeligheter til russerne til lunsj». I menyen på disk 4 i sesong 6 på DVD-utgivelsen imiterer rollefiguren Moe Szyslak Monroes t-banerist-scene i "Gresskar i nød". Dr. Marvin Monroes opprinnelige fornavn var Marilyn. I "Futurama"-episoden «I Dated a Robot» bruker en tenåring all fritiden sin på å kysse en robotversjon av Monroe med navnet Marilyn Monrobot. I "South Park"-episoden «Pink Eye» kler rollefiguren Mr. Garrison seg ut som Monroes rollefigur i "Gresskar i nød". Monroe i teater og opera. I 1955 hadde teaterstykket "Will Success Spoil Rock Hunter?", skrevet av George Axelrod, premiere på Broadway. Rollefiguren Rita Marlowe, som ble spilt av Jayne Mansfield, parodierte Monroe. Da Monroe senere møtte Axelrod kommenterte hun bare: «Jeg så teaterstykket ditt.» I 1964 hadde teaterstykket "Efter syndefallet" premiere. Manuset var skrevet av Monroes eksmann, Arthur Miller. Han fikk mye kritikk for å angivelig ha basert rollefiguren Maggie på Monroe. På tross av negativ mottakelse fra kritikerne, ble teaterstykket en kommersiell suksess. Millers siste teaterstykke, "Finishing the Picture", som hadde premiere i 2004, var basert på innspillingen av "Uten feste" (1961). I 1975 hadde balletten "Marilyn: A Ballett", koreografert av Adam Darius, premiere i London. I 1983 hadde musikalen "Marilyn!", skrevet av Jacques Wilson og Mort Garson, premiere på Adelphi Theatre i samme byen. Samme året hadde musikalen ', skrevet av Patricia Michaels, Jeanne Napoli, Doug Frank, Gary Portnoy, Beth Lawrence og Norman Thalheimer, premiere på Broadway. Begge musikalene ble imidlertid dårlig mottatt. I 1986 hadde teaterstykket "Strawhead", skrevet av Norman Mailer og Richard Hannum, premiere. Det var en fiktiv fortelling om Monroes siste dager. Mailers datter, Kate Mailer, spilte rollen som Monroe. Hun promoterte teaterstykket ved å stille opp på forsiden av "Vanity Fair" utkledd som Monroe. Teaterstykket ble imidlertid ingen kommersiell suksess. I 1993 ble operaen "Marilyn", skrevet av Ezra Laderman og Norman Rosten, fremført på New York City Opera. I 2000 hadde teaterstykket "Miss Golden Dreams", skrevet av Joyce Carol Oates, premiere på Contemporary American Theater Festival i Shepherdstown. Manuset var basert på Oates' roman "Blond", som hadde blitt utgitt samme året. I 2006 hadde musikalen "Marilyn and Ella", skrevet av Bonnie Greer, premiere på Edinburgh Festival Fringe. Den handlet om vennskapet mellom Monroe og Ella Fitzgerald. Musikalen ble senere skrevet om og satt opp på Theatre Royal Stratford East i 2008. Musikalen "Blood Brothers", fra 1983, har to sanger med tittelen «Marilyn Monroe». Monroe i musikk. I 1952 spilte Ray Anthony inn sangen «Marilyn». Han presenterte sangen til henne på en fest arrangert i hans hjem i Hollywood. Den mest kjente musikalske hyllesten til Monroe er sannsynligvis Elton Johns «Candle in the Wind» som ble utgitt i 1973. Elton John fremførte en omskrevet versjon av sangen i begravelsen til prinsesse Diana i 1997. Monroes stjerne på Hollywood Walk of Fame vises i musikkvideoen til Elton Johns «In Neon». Def Leppards «Photograph» fra 1983 er også skrevet som en hyllest til Monroe. I musikkvideoen til sangen er en jente kledd ut som Monroe i "Gresskar i nød" (1955). Roy Orbison spilte inn sangen «Wild Hearts Run Out Of Time» til soundtracket til filmen "Alt er relativt" (1985), der en av rollefigurene er basert på Monroe. Han skrev sangen sammen med Will Jennings, som senere uttalte at Monroe hadde vært inspirasjonen bak sangen. Madonna imiterte Monroes fremførelse av «Diamonds Are a Girl's Best Friend» i musikkvideoen til sangen «Material Girl» fra 1985. Monroe nevnes også i sangen «Vogue» fra 1990. Flere av Madonna sceneforestillinger under Blond Ambition World Tour i 1990 var også inspirert av Monroe. Mariah Carey underholdt amerikanske soldater i lignende stil som Monroe gjorde i Korea i musikkvideoen til sangen «I Still Believe» fra 1999. Hun gjenskapte også scenen der Monroe svømte naken i filmen "Something's Got to Give" (1962) i musikkvideoen til sangen «Don't Forget About Us» fra 2005. Kylie Minogue fremførte «Diamonds Are a Girl's Best Friend» i samme stil som Monroe under åpningen av Fox Studios i Sydney i 1999. Flere bandnavn er også inspirert av Monroe. Brian Warner fikk sitt artist- og bandnavn, Marilyn Manson, ved å kombinere navnene til Marilyn Monroe og Charles Manson. Norma Jean er oppkalt etter Monroes fødenavn. The Misfits er oppkalt etter Monroes siste fullførte film, "Uten feste" (1961). Bandets vokalist, Glenn Danzig, spilte også inn sangen «Who Killed Marilyn?» i 1981, men sangen har også blitt inkludert på flere av samlealbumene til The Misfits. Monroe i kunst. Monroe har blitt tolket i en rekke kunstverk, inkludert Willem de Koonings «Marilyn Monroe» (1954), Jean-Jacques Lebels «Taking a Real Good Peek at Marilyn's Amazing Offer: Mass Produced Like All Show Biz's Ice Cubes in the Shapes of Luscious Nudes» (1961), Peter Phillips' «For Men Only, Starring MM and BB» (1961), Allan D'Arcangelos «Marilyn» (1962) og «Marilyn Found» (1962), James Rosenquists «Marilyn Monroe, I» (1962), Christos «Wrapped Magazines» (1962), Wolf Vostells «Marilyn Monroe«(de-coll/age,1962), Mimmo Rotellas «Marilyn Monroe» (1962), Nam June Paiks «Memory of the 20th Century» (1963-1994), Tom Wesselmanns «Little Great American Nude # 24» (1965), Richard Hamiltons «My Marilyn» (1965), Salvador Dalís «Mao Monroe» (1967), Robert Indianas «The Metamorphosis of Norma Jean Mortenson» (1967), Robert Rauschenbergs «Test Stone #1» (1967), Ray Johnsons «Marilyn Monroes's Mother's Potato Masher» (1972/81/87), Richard Lindners «Marilyn Was Here» (1976), Audrey Flacks «Marilyn: Golden Girl» (1978), Michael Rothensteins «Marilyn I» (1978), Richard Serras «Marilyn Monroe-Greta Garbo» (1981), Keith Harings «Untitled» (1981), Cindy Shermans «Untitled» (1986), Roger Shimomuras «Heroine, Hammer, Hibachi» (1987), Peter Blakes «Marilyn Monroe Over a Painting No. 1» (1989–1990), «Marilyn Monroe Wall No. 2» (1990), «MM Red Yellow» (1990), «M for Marilyn Monroe» og «H.O.M.A.G.E. – JJ MM RR KS» (1991), Leonid Sokovs «Marilyn and Stalin» (1990), Raymond Pettibons «No Title (Happy Birthday to)» (1990-2003), Ed Paschkes «Pink Lady 2» (1993), John Stezakers «Untitled» (1993), Charles Fazzinos «Forever Marilyn»-serie (1998) og «Love and Kisses, Marilyn» (2008), Gina Lollobrigidas «My Friend, Marilyn Monroe» (2003) og David LaChapelles «Amanda Lepore as Andy Warhol's Marilyn (Blue)» og «Amanda Lepore as Andy Warhol's Marilyn (Red)» (2007). Det mest kjente kunstverket av Monroe er sannsynligvis Andy Warhols «Marilyn Diptych» fra 1962. Akademikeren S. Paige Baty skrev i boken "American Monroe: The Making of a Body Politic" (1995) at et bilde av Monroe var ideelt å reprodusere fordi hun var et lett gjenkjennelig ikon, men at hun også er et ikon fordi hun blir reprodusert. Akademikeren Susan Doll argumenterte i boken "Marilyn: Her Life & Legend" (1991) for at Monroes bilde ofte brukes i kunsten for å vise dets kraft og fremkalle ideer omkring seksualitet, kommersialisme og utnyttelse i samfunnet. Monroe i litteratur. Det har blitt anslått at det er skrevet mellom noen få hundre og over 600 bøker om Monroe, og nye bøker blir utgitt hvert år. Den første engelskspråklige biografien om henne var "The Marilyn Monroe Story", skrevet av Joe Franklin and Laurie Palmer, som ble utgitt i 1953. Den første grundige biografien om Monroe var "Marilyn Monroe", skrevet av Maurice Zolotow, som ble utgitt i 1960. Biografier som har blitt skrevet i årene etter Monroes død inkluderer "Norma Jean: The Life of Marilyn Monroe" (1969) og "Legend: The Life and Death of Marilyn Monroe" (1984), skrevet av Fred Lawrence Guiles, "Goddess: The Secret Lives Of Marilyn Monroe" (1985), skrevet av Anthony Summers, "Marilyn Monroe: The Biography" (1993), skrevet av Donald Spoto, "Marilyn Monroe" (1998), skrevet av Barbara Leaming, "The Last Days of Marilyn Monroe" (1998), skrevet av Donald H. Wolfe, "Marilyn Monroe: Private and Undisclosed" (2007), skrevet av Michelle Morgan og "The Secret Life of Marilyn Monroe" (2009), skrevet av J. Randy Taraborrelli. Det er også utgitt en rekke bøker som fokuserer på spesielle sider ved Monroe, fra memoarer skrevet av personer som kjente henne, til bøker som fokuserer på hennes filmkarriere, kjærlighetsliv eller død, eller har hovedfokus på bilder av henne. I Truman Capotes antologi "Music for Chameleons" fra 1980 handler kapittelet «A Beautiful Child» om Monroe. I tillegg er det skrevet flere fiktive beretninger basert på hennes liv, inkludert "The Symbol" (1966), skrevet av Alvah Bessie, "The Missing Person" (1981), skrevet av Doris Grumbach, "Marilyn's Daughter" (1986), skrevet av John Rechy, "The Immortals" (1992), skrevet av Michael Korda, "The Marilyn Tapes" (1995), skrevet av Edward Gorman, og "The Life and Opinions of Maf the Dog, and of His Friend Marilyn Monroe" (2010), skrevet av Andrew O'Hagan. Norman Mailer beskrev sin bok om Monroe, "Marilyn: A Biography", fra 1973, som en «romanbiografi» ettersom den var en blanding av fakta og fiksjon. Han skrev senere "Of Women and Their Elegance" (1980), som også handlet om Monroe. Den mest kjente fiktive beretningen om Monroe i nyere tid er sannsynligvis romanen "Blond" fra 2000, skrevet av Joyce Carol Oates. Alexander Eik. Alexander Eik (født 8. januar 1972) er en norsk regissør og skuespiller. Han har regissert spillefilmer, kortfilmer og reklamefilmer. Han har også regissert musikkvideoer for kjente artister som Morten Abel, Klovner i Kamp og Turboneger. Alexander Eiks kortfilm "Første akt" vant Amandaprisen for beste kortfilm i 2001. Lars Ove Strømø. Lars Ove Strømø (født 7. mai 1963 i Bergen) er en tidligere norsk friidrettsutøver med 14 Norgesmestertitler. Etter at idrettskarrieren var over, utdannet han seg innen IT. Lars Ove Strømø er en av seks personer i Norge som har løpt en engelsk mil på under 4 minutter. Fortis (finans). Fortis er et belgisk-nederlandske finanskonsern med hovedseter i Brussel (Belgia) og Utrecht (Nederland). Det er en stor aktør innen bank og forsikring. Det er med sine mer enn 85 000 ansatte (2008) ett av de tyve største europeiske finansinstitutter. Om lag halvparten av den belgiske befolkning hadde Fortis som sin bankforbindelse. Selskapet ble til under sitt nåværende navn i 1990 ved en fusjon av to nederlandske selskaper, forsikringsselskapet N.V. AMEV og VSB Bank. Det har i dag (2008) et nærvær i 50 land. Under den globale finanskrisen høsten 2008 kom Fortis i klemme, og ble den 29. september delvis nasjonalisert av statene Belgia, Nederland og Luxembourg. Tai'an (Anshan). Tai'an (kinesisk: 台安县; pinyin: "Tái'ān Xiàn") er et fylke i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Anshan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Tai'an Jianping (Chaoyang). Jianping (kinesisk: 建平县; pinyin: "Jiànpíng Xiàn") er et fylke i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Chaoyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 101 går gjennom området. Den begynner i Beijing og fører via blant annet Chengde til Shenyang. Eksterne lenker. Jianping Wachovia. One Wachovia Tower, hovedkvarteret i Charlotte i North Carolina Wachovia Corporation med hovedsete i Charlotte i North Carolina i USA er en av USAs største banker. Den ble grunnlagt i 1879 i Winston (nå Winston-Salem) i North Carolina, altså i "Wachau"området, på latin "Wachovia" Wachovia Corporation har 120 000 ansatte (2008). Historie. Banken fusjonerte i 1911 med (det i 1893 grunnlagte) "Wachovia Loan and Trust", og det nye foretaket fikk fra da av navnet "Wachovia Corporation". I 1986 kjøpte Wachovia "First National Bank of Atlanta" og fulgte etterpå opp med en rekke oppkjøp asv mindre banker og finansinstitutter. I 2001 slo Wachovia Corporation seg overraskende sammen med Union Corporation. Med dette og noen andre oppkjøp ble Wachovia Corporation til USAs fjerde største bank. I mai 2007 overtok Wachovia det store amerikanske meglerfirmaet A.G. Edwards for 6,8 milliarder dollar. I april 2008 offentliggjorde Wachovia kvartalstall som viste tap på ca to milliarder dollar. Som en følge av finanskrisen høsten 2008 ble Wachovia den 3. oktober overtatt av Wells Fargo, som slik trumfet et tilbud 29. september fra det store finanskonsernet Citigroup. Fushun (Fushun). Fushun (kinesisk: 抚顺县; pinyin: "Fǔshùn Xiàn") er et fylke i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Fushun. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Fushun, xian Yi (Jinzhou). Yi (kinesisk: 义县; pinyin: "Yì Xiàn") er et fylke i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Jinzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. I dette fylket ligger kulturminnene Fengguotempelet og Wanfotanggrottene. Administrative enheter. Yi består av syv storkommuner, en kommune og ti nasjonalitetskommuner. Referanser. Yi Liaoyang (Liaoyang). Liaoyang (kinesisk: 辽阳县; pinyin: "Liáoyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Liaoyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Liaoyang, xian Eugène Dua. Eugène Dua var en belgisk turner. Han deltok i det første VM som ble arrangert, i 1903, der han fikk delt bronse i skranke sammen André Bordang fra Luxembourg. Joseph Martinez og François Hentges delte gullet i denne øvelsen. I tillegg var han med og vinne sølv i lagkonkurransen. Peter F. Hjort. Peter Fredrik Holst Hjort (født 23. mars 1924 i Kristiania, død 1. januar 2011) var en norsk lege, professor og folkehelseopplyser. Biografi. Etter examen artium 1942, cand.med. 1950, dr. med. 1957 og spesialisering i indremedisin 1959 ble han tilsatt ved Ullevål Sykehus i 1960. Senere gjestet han University of Southern California i 1963 og var dosent i hematologi 1960-69 ved Universitetet i Oslo, i 1969 utnevnt til professor. Han var med på å etablere Universitetet i Tromsø sitt medisinstudium 1968-71. Han ble da også Universitetet i Tromsøs første rektor 1972-73, dog raskt etterfulgt av Olav Holt etter en disputt med studentene, men fortsatte i sitt professorat frem til 2001. I perioden 1975-94 var han leder av gruppen for helsetjenesteforskning ved NAVF og leder for samfunnsmedisin ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og var lenge formann i Nasjonalforeningen for Folkehelsens eldreråd. Ved Ullern alders- og sykehjem var han tilsynslege 1977-94. Hans far var høyesterettsadvokat Johan Bernhard Hjort (1895–1969) og hans søsken er Wanda Heger (1921) og Johan Hjort (1922–2001). Gjennom ekteskapet med Tone Seip (1926–2001) er han svigersønn av språkforsker og rektor Didrik Arup Seip. André Bordang. André Bordang (født 8. august 1875 i Pulvermuhl) var en luxembourgsk turner. Han deltok i det første VM som ble arrangert, i 1903, der han fikk delt bronse i skranke sammen Eugène Dua fra Belgia. Han var også med i lagkonkurransen, der Luxembourg vant bronse. Han deltok også i OL i 1912. I lagkonkurransen fikk det luxembourgske laget 4. plass i lagkamp og 5. plass i lagkamp (fritt system). Kangping. Kangping (kinesisk: 康平县; pinyin: "Kāngpíng Xiàn") er et fylke i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det ligger i den subprovinsielle by Shenyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Kangping Fang (Shiyan). Fang (kinesisk: 房县; pinyin: "Fáng Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Shiyan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Eksterne lenker. Fang Hans K. Stenøien. Hans Kristen Stenøien (født 1968, Meråker) er en norsk biolog. Han er professor i biologi ved Seksjon for naturhistorie Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), professor ved Biologisk institutt Universitetet i Oslo, og Vitenskapsmuseet. Stenøien har vitenskapelige arbeider innen evolusjonsbiologi og biosystematikk, blant annet innen molekylær evolusjonsbiologi hos primitive landplanter, og molekylær økologi hos modellorganismer i slekten "Arabidopsis" (skrinneblom). Han er leder for Systematikk og Evolusjonsgruppa på museet, samt den vitenskapelige samlingen "ColdGene" ("Collection of genetic resources from threatened species in Norway") bestående av genetiske ressureser fra norske rødlistede arter. Dette siste er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU-Vitenskapsmuseet og HUNT biobank. Stenøien har komponert musikk blant annet i bandene Epinastic Movements og Gravity Pulls, såvel som i andre sammenhenger (f.eks. til Erlend Loes barnebok "Kurtby"). Yunxi (Yueyang). Yunxi (kinesisk: 云溪区; pinyin: "Yúnxī Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Yueyang i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Yunxi har et areal på 417 km² og hadde i 2003 et folketall på ca 160.000 innbyggere. Eksterne lenker. Yunxi Jianli. Jianli (kinesisk: 监利县; pinyin: "Jiānlì Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Jingzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Jianli Gong'an. Gong'an (kinesisk: 公安县; pinyin: "Gōng'ān Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Jingzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Jimingcheng-funnstedet ("Jimingcheng yizhi", 鸡鸣城遗址) og Jingjiang-avledningsslusen ("Jingjiang fenhongzha", 荆江分洪闸) ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Eksterne lenker. Gongan Yuan'an. Yuan'an (kinesisk: 远安县; pinyin: "Yuǎn'ān Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Yichang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Yuanan Jiangling. Jiangling (kinesisk: 江陵县; pinyin: "Jiānglíng Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Jingzhou. Historie. Under navnet Chen (陳/陈) i De stridende staters tid ble Jiangling hovedstad for staten Chu etter at Qin-hæren hadde erobret den gamle Chu-hovedstaden, Ying. Chen ble senere, i 241 f.Kr., plyndret, og hovedstaden så flyttet til Shouchun (壽春/寿春). Senere var Jiangling hovedstad for det lille riket Jingnan som bestod fra 924 til 963 i De fem dynastiers og ti rikers tid. Referanser. Jiangling Xingshan (Yichang). En dal i storkommunen Nanyang Xingshan (kinesisk: 兴山县; pinyin: "Xīngshān Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Yichang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Xingshan Zigui. Zigui (kinesisk: 秭归县; pinyin: "Zǐguī Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Yichang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Zigui Xiaochang. Xiaochang (kinesisk: 孝昌县; pinyin: "Xiàochāng Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Xiaogan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Eksterne lenker. Xiaochang Dawu (Garzê). Dawu (kinesisk: 道孚县; pinyin: "Dàofú Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger under det autonome prefekturet Garzê. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Klosteret Nyitso Gompa (kinesisk: "Lingque si") av gelugpa-retningen ligger i fylket. Fylket ble rammet av et kraftig jordskjelv i januar 1981. Administrative enheter. Kommunene Gexi 格西乡, Mazi 麻孜乡, Kongse 孔色乡, Geka 葛卡乡, Yazhuo 亚卓乡, Zhongni 仲尼乡, Hongding 红顶乡, Zhatuo 扎拖乡, Xiatuo 下拖乡, Wari 瓦日乡, Muru 木茹乡, Shachong 沙冲乡, Jiazong 甲宗乡, Qimei 七美乡, Yin'en 银恩乡, Weita 维它乡, Longdeng 龙灯乡, Xiede 协德乡, Seka 色卡乡, Jiasikong 甲斯孔乡 Eksterne lenker. Dawu Dawu (Xiaogan). Dawu (kinesisk: 大悟县; pinyin: "Dàwù Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Xiaogan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Dawu Yunmeng. Yunmeng (kinesisk: 云梦县; pinyin: "Yúnmèng Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Xiaogan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Eksterne lenker. Yunmeng Luotian. Luotian (kinesisk: 罗田县; pinyin: "Luótián Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Huanggang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Luotian Yingshan (Huanggang). Yingshan (kinesisk: 英山县; pinyin: "Yīngshān Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Huanggang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Yingshan Yingshan (Nanchong). Yingshan (kinesisk: 营山县; pinyin: "Yíngshān Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Nanchong. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Yingshan Xishui (Huanggang). Xishui (kinesisk: 浠水县; pinyin: "Xīshuǐ Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Huanggang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsler. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou (ved Wuhan), Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Eksterne lenker. Xishui Qichun. Qichun (kinesisk: 蕲春县; pinyin: "Qíchūn Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Huanggang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Qichun Huangmei. Huangmei (kinesisk: 黄梅县; pinyin: "Huángméi Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Huanggang. Kulturminner. Sizu-tempelets pagode ("Sizu si ta", 四祖寺塔) – oppkalt etter den fjerde patriarken innen chanbuddhismen – og Den femte patriarks tempel ("Wuzu si", 五祖寺) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Huangmeiopera. Huangmei er kjent for sin folkesang knyttet til te og teinnhøstning, og denne sangformen utviklet seg til Huangmeioperaen (黃梅戲 eller 黃梅調; pinyin: "Huángméixì" eller "Huángméidiào"). Huangmeioperaen blomstret på 1700-tallet og ble da til en av de mest kjente og kjære former for kinesisk opera. Samferdsel. Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Eksterne lenker. Huangmei Tuanfeng. Tuanfeng (kinesisk: 团风县; pinyin: "Tuánfēng Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Huanggang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Tuanfeng Jiayu. Jiayu (kinesisk: 嘉鱼县; pinyin: "Jiāyú Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Xianning. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Jiayu Tongcheng (Xianning). Tongcheng (kinesisk: 通城县; pinyin: "Tōngchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Xianning. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Eksterne lenker. Tongcheng Chongyang. Chongyang (kinesisk: 崇阳县; pinyin: "Chóngyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Xianning. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Eksterne lenker. Chongyang Xianfeng (Enshi). Xianfeng (kinesisk: 咸丰县; pinyin: "Xiánfēng Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Enshi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Tusistedene i Tangya ("Tangya tusi chengzhi", 唐崖土司城址) fra mongoltiden frem til mandsjudynastiets til ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Xianfeng Laifeng. Laifeng (kinesisk: 来凤县; pinyin: "Láifèng Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Enshi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Huletempelet til de udødelige vesener og til Buddha ("Xianfosi shiku", 仙佛寺石窟) fra det østlige Jin-dynastis tid ble i 2006 oppført på listen over Folkerepublikken Kinas kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Eksterne lenker. Laifeng Hefeng. Hefeng (kinesisk: 鹤峰县; pinyin: "Hèfēng Xiàn") er et fylke i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Enshi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Tusi («stammehøvding»)-stedene i Rongmei ("Rongmei tusi yizhi", 容美土司遗址) og det revolusjonære sted i Wuliping ("Wuliping geming jiuzhi", 五里坪革命旧址) fra år 1931 ble i 2006 på Listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Eksterne lenker. Hefeng Guangling (Datong). Guangling (kinesisk: 广灵县; pinyin: "Guǎnglíng Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Datong. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Shuishenhallen ("Shuishen tang", 水神堂) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Guangling Hunyuan. Hengende kloster i Jinlong kløften ved Datong Hunyuan (kinesisk: 浑源县; pinyin: "Húnyuán Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Datong. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Det hengende kloster – Xuankongtempelet – ("Xuankong si", 悬空寺), tempelbygget "Jingzhuang dayunsi Daxiong baodian" (荆庄大云寺大雄宝殿), Li Yumeis grav ("Li Yumei mu", 栗毓美墓) og Yong'an-tempelet i Hunyuan ("Hunyuan Yong'an si", 浑源永安寺) står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Hunyuan Datong (Datong). Datong (kinesisk: 大同县; pinyin: "Dàtóng Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Datong. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Datong, xian Datong Hui Tu. Datong (kinesisk:大通回族土族自治县; pinyin: "Dàtōng huízú tǔzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Xining. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 227 fører fra Xining til Zhangye i provinsen Gansu. Eksterne lenker. Datong Changzhi (Changzhi). Changzhi (kinesisk: 长治县; pinyin: "Chángzhì Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Changzhi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Zhengjuetempelet ("Zhengjue si", 正觉寺) og Jadekeiserens tempel i Changzhi ("Changzhi yuhuang guan", 长治玉皇观) står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Changzhi, xian Licheng (Changzhi). Licheng (kinesisk: 黎城县; pinyin: "Líchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Changzhi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Den tidligere våpenfabrikken i Huangyadong ("Huangyadong binggongchang jiuzhi", 黄崖洞兵工厂旧址), årene 1939 til 1943, er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Eksterne lenker. Licheng Bølgeduskmåler. Bølgeduskmåler ("Rheumaptera undulata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne måleren finnes langs kysten nordover til Hordaland i Norge. Arten kan ikke forveksles med noen annen norsk måler. Utseende. En middelsstor (vingespenn 25 – 33 mm), slank måler. Vingemønsteret gjør den umikjennelig, ingen andre norske arter har et lignende mønster. Vingene er brunhvite bortsett fra ytterkanten som er lysbrun, med tallrike, smale, mørke, bølgete tverrbånd. Tverrbåndene er mørkbrune til svarte på forvingen, lysbrune på bakvingen. Larven er forholdsvis kraftig, naken bortsett fra noen korte, hvite børster. Ryggen er lys til mørk grå, med smale, hvite lengdestriper. Buken er blek. Levevis. Arten finnes i skog og kratt. Larven kan finnes på mange ulike busker og løvtrær, blant andre blåbær, selje og osp. Den lever på en skuddspiss der den spinner flere unge blader sammen til et hylster. De voksne målerne flyr om natten i juni – juli. Utbredelse. Arten lever både i Palearktis og i Nord-Amerika. I Norge finnes den på den sørlige delen av Østlandet, på Sørlandet og på Vestlandet nord til Hordaland. Huguan. Huguan (kinesisk: 壶关县; pinyin: "Húguān Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Changzhi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Sanlütempelet ("Sanlü miao", 三嵕庙) og Zhenzepalasset ("Zhenze erxian gong", 真泽二仙宫) står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Huguan Nasjonale interesser. Nasjonale interesser er et kjernebegrep i studiet av internasjonal politikk. Begrepet står særlig sterkt innenfor politisk realisme, og selv om interessebegrepet er gammelt, stammer definisjonen fra Hans Morgenthau. Han mente at staters «interesser var definert i makttermer» («interest defined in terms of power»). Til grunn for dette interessebegrepet ligger en oppfatning om at politikken må ses på som en selvstendig sfære, atskilt fra økonomi, religion, kultur, og så videre. I denne sfæren kan staters interesser leses ut fra posisjonen staten befinner seg i forhold til andre stater; dens ressurser, geografiske plassering samt andre mer eller mindre stabile forhold. Nasjonale interesser er altså objektive og defineres i motsetning til motiver, hensikter, ønsker og ideologi, som for Morgenthau er subjektive, og umulig å studere på en ordentlig måte. Morgenthau antar i likhet med realister flest at statsmannen setter disse subjektive forstyrrende elementene til side og ivaretar nasjonale interesser på en rasjonell måte. Morgenthau var likevel klar på at dette var en akademisk antakelse; motiver, hensikter, ideologi og irrasjonalitet spiller og har alltid spilt en rolle i internasjonal politikk. Det er av teoretisk nødvendighet at den rasjonelle siden ved politikk vektlegges. Dette interessebegrepet, som altså står i klar motsetning til verdier, har blitt kritisert fra flere hold. En type kritikk har kommet fra konstruktivister som hevder at verdier konstituerer interesser. Suverenitet, prinsippet om statens herredømme over eget territorium, er dypest sett en verdi, hevder konstruktivistene. Altså er rammeverket rundt internasjonal politikk verdimessig. Videre kan det innenfor dette rammeverket eksistere en rekke forskjellige verdier som gir opphav til forskjellige interesser. Alexander Wendt gjør dette poenget i den kjente artikkelen «Anarchy is what states make of it» der han hevder at anarki kan gjennomsyres av flere forskjellige verdier, og dermed gi opphav til forskjellige interesser. Politikken kan dermed ikke sees på som objektiv. I Norge, en småstat uten evne til å sette sine interesser gjennom ved hjelp av makt, er skillet mellom interesser og verdier uklart. I Utenriksdepartementets bok "Norske interesser: utenrikspolitikk for en globalisert verden" defineres «norsk interessebasert utenrikspolitikk» på en måte som inkluderer verdier veldig klart. Dette indikerer at skillet mellom verdier og interesser er i ferd med å gjøres ugyldig som premiss for norsk utenrikspolitikk. Relevant lesning. Lunde, Leiv m.fl (2008) "Norske interesser: utenrikspolitikk for en globalisert verden." Oslo: Cappelen Damm Aralkum. Aralkum er en ørken som er oppstått på grunn av inntørkingen av Aralsjøen, og den ligger på den tidligere innsjøbunnen. Aralkum grenser til de store ørkenene Kysylkum i øst og Karakum i sør. Den må ikke forveksles med ørkenen Aral Karakum, som ligger nordøst for Aralsjøen. Den tidligere innsjøbunnen ga til å begynne med et leveområde for planter og dyr. Men etter hvert som innsjøbredden trakk seg lengre unna forvant også vegetasjonen, på grunn av stadig økende vannmangel, og etterlot seg et inntørket ørkenområde. Dette er nå utgangspunkt for salt- og sandstormer, som har negativ innvirkning på både flora og fauna i områdene rundt, og på helsen til innbyggerne i regionen. Så langt er det kun et fåtall forskningsarbeider som har befattet seg med Aralkum, spesielt som habitat, da den er et relativt nytt område. Dog har mange av arbeidene som har Aralsjøen som tema også befattet seg med det inntørkede området. Zhangzi. Zhangzi (kinesisk: 长子县; pinyin: "Zhǎngzǐ Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Changzhi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Faxingtempelet ("Faxing si", 法兴寺), Chongqingtempelet ("Chongqing si", 崇庆寺) og Tianwangtempelet ("Tianwang si", 天王寺) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Zhangzi Wuxiang. Wuxiang (kinesisk: 武乡县; pinyin: "Wǔxiāng Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Changzhi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Wuxiang Ben & Jerry's. Ben & Jerry’s er et merke innen iskrem, frossen yoghurt, sorbet, og nyheter innen iskrem produsert av Ben & Jerry's Homemade Holdings, Inc. Hovedsetet er i South Burlington, Vermont, USA. Hovedfabrikken ligger i Waterbury i Vermont. Selskapet er nå eid av konglomeratet Unilever. Ben & Jerry's får du nå kjøpt på 7-Eleven, Shell/7-Eleven, Deli De Luca, ICA og utvalgte MENY-butikker i Norge i smakene "Chunkey Monkey", "Strawberry Cheesecake", "Chocolate Fudge Brownie", "Cookie Dough", "Phish Food" og "Vanilla Toffee Crunch". Ben & Jerry's ønsker å bidra til et bedre samfunn og en av måtene de gjør dette på er å arbeide mot at alle ingrediensene i isen er Fairtrade sertifisert. Det er noen varianter som allerede er sertifiserte, mens ved utgangen av 2011 skal alle ingrediensene i alle variantene være Fairtrade sertifisert. Historie. I 1977 tok barndomskameratene og ex-hippiene Ben Cohen og Jerry Greenfield et kurs om iskremlaging ved Pennsylvania State University. Med bare $12 000 på bordet åpnet de to vennene en iskremkiosk i en nedlagt bensinstasjon i Burlington, Vermont den 5. mai 1978. Kiosken ble umiddelbart populær i lokalsamfunnet på grunn av deres innovative smaker laget av fersk Vermont-melk og krem, samt ”store porsjoner av den ingrediensen de syntes smakte godt den dagen isen ble laget”. I 1980 leide Ben and Jerry en gammel syfabrikk på South Champlain Street i Burlington og begynte å pakke isen deres i bokser som målte én pint i størrelse. I 1981 åpnet den første Ben & Jerrys franchise kiosken på Route 7 i Shelburne, Vermont. I 1983 ble Ben & Jerry’s iskrem brukt å bygge ”verdens største ice cream sundae” i St. Albans, Vermont. Isen veide 12 319 kg. I 1984 forsøkte Häagen-Dazs å begrense distribusjonen av Ben & Jerry’s i Boston, hvilket førte til at Ben & Jerry’s anla sak mot moderselskapet til Häagen-Dazs, Pillsbury i det som nå er kjent som ”What’s the Doughboy afraid of”-kampanjen. I 1987 forsøkte Häagen-Dazs igjen å fremme eksklusiv distribusjon kun for dem, og igjen anla Ben & Jerry’s sak mot Pillsbury-selskapet. I 1985 ble The Ben and Jerry’s Foundation etablert på slutten av året med en gave fra Ben og Jerry til å finansiere samfunnsorienterte prosjekter. Gaven var den gang 7,5% av bruttoresultatet. I 1986 lanserte Ben & Jerry’s deres ”Cowmobile”, en modifisert bobil som ble brukt til å dele ut gratiskuler med Ben & Jerry’s iskrem over hele landet. ”Kubilen” ble kjørt og drevet av Ben og Jerry selv. Fire måneder etter at prosjektet var over brant bobilen ned utenfor Cleveland, ingen ble skadet i brannen. I 1988 vant Ben og Jerry tittelen "U.S Small Business Persons Of The Year", og ble tildelt tittelen av daværende president Ronald Reagan. Samme året ble den første brownien bestilt fra Greystone Bakery hvilket førte til at smaken Chocolate Fudge Brownie ble utviklet. I 1992 ble Ben & Jerry’s med i en samarbeidskampanje sammen med non-profit organisasjonen Children’s Defense Fund. Kampanjens mål var å føre barns basisbehov til toppen av den nasjonale agendaen. Over 70 000 postkort ble sendt til Kongressen vedrørende barn og andre nasjonale spørsmål. Selv om grunnleggerne fortsatt er involvert i selskapet holder de hverken styreplasser eller lederstillinger, og er ikke involvert i daglig drift av selskapet. Ricoh. Ricoh Company, Ltd.(株式会社リコー, Kabushiki-gaisha Rikō), eller Ricoh er et Japansk selskap som ble etablert 6. februar 1936 som Riken Kankoshi Co., Ltd. Ricoh produserer elektroniske produkter, hovedsakelig kameraer og kontorprodukter som printere, kopimaskiner og telefaksmaskiner. Ricoh har etter hvert også satset stort på software-utvikling innen disse områdene. Fra slutten av 1990-tallet og frem til tidlig 2000-tallet vokste selskapet til å bli verdens største produsent av kopimaskiner. I denne perioden gjorde Ricoh en rekke strategiske oppkjøp av selskaper som Savin, Gestetner, Lanier, Rex-Rotary, Monroe og Nashuatec. Selv om Monroe ble avsluttet som eget merkenavn, ble alle de andre merkene markdsført over hele verden med sine respektive merkenavn. I 2006 kjøpte Ricoh den europeiske delen av Danka for $210 mill. Denne organisasjonen ble videreført som et selvstendig selskap under navnet Infotec. Infotec er i dag en integrert del av Ricoh i Europa, og danner kjernen i Ricohs satsing mot det profesjonelle markedet med Ricoh Production Print Business Group – PPBG. Gjennom slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet var Ricoh hovedprodusent av kopimaskiner for Pitney-Bowes. Ricoh har også produsert kopimaskiner for Toshiba, telefaksmaskiner for AT&T og Omnifax, så vel som en bred variasjon av utstyr for flere andre selskaper, f.eks. duplikatorer for AB Dick. I 2003 kjøpte Ricoh navnerettighetene til CNE Coliseum (nå kjent som Ricoh Coliseum) i Toronto. I 2004 kjøper Ricoh Hitachi Printing Solutions, Ltd og etablerer det nye selskapet Ricoh Printing Systems, Ltd. I 2005 investerte Ricoh mer enn £10 millioner for å sponse stadionet/ underholdningskomplekset hvor Coventry City Football Club spiller sin hjemmekamper. Følelig ble kompleksets navn Ricoh Arena, og det bærer tydelige tegn på selskapets sjenerøsitet på alt fra 35 meter store bokstaver på taket, til centimeter store logoer i Coventry City FCs kampprogrammer. Ricoh har også kontorer i komplekset, samt et operativt showroom. 25. januar 2007 annonserte Ricoh kjøpet av IBM Printing Systems Division for $725 millioner, en 3-års joint venture avtale med IBM, hvor Ricoh har en eierandel på 51%. Det nye Ricoh-selskapet InfoPrint Solutions Company blir dannet. Pr. 1. juli 2010 er InfoPrint Solutions Company en 100% Ricoh-eiet organisasjon. 27. august 2008 kunngjør Ricoh at de kjøper det amerikanske selskapet IKON Office Solutions for $1.6 mrd. Integrering med NRG. Parallelt med Ricohs egen distribusjonskanal, har selskapet hatt en egen forretning for distribusjon av merkene Nashustec, Rex-Rotary og Gestetner (NRG International). I november 2006 kunngjør Ricoh at hovedkvarteret til Ricoh Europe B.V (REBV) i Amstelveen, Nederland, integreres med NRGs europeiske hovedkvarter i London. Dette ble fullført 1. april med NRGs hovedkvarter i London som strategisk hovedkvarter, og Ricoh Europe B.V (REBV) i Amstelveen som operasjonelt hovedkvarter. Dette gjenspeiler en tidligere prosess som fant sted i USA med Lanier og Ricoh USA. Integreringen av det europeiske hovedkontoret er første steg i integreringen av hvert enkelt lands organisasjoner i Europa. En samlet organisasjon ble dannet i Østerrike 1. juli 2007. Den britiske integreringen er i for tiden i prosess, og prosessene har også startet i Belgia, Frankrike, Tyskland, Italia, Spania og Nederland. Liste over Ricoh produkter. Dette er en liste over noen av produktene som markedsføres under Ricohs merkenavn. Qin (Changzhi). Qin (kinesisk: 沁县; pinyin: "Qìn Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Changzhi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 208 fører gjennom området. Den begynner i Erenhot i Indre Mongolia og fører via Jining og Datong og Taiyuan til Changzhi. Eksterne lenker. Qin Qinyuan. Qinyuan (kinesisk: 沁源县; pinyin: "Qìnyuán Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Changzhi. Eksterne lenker. Qinyuan SKUM (magasin). SKUM (Studentenes Kultur- og Underholdningsmagasin) var et studentbasert gratismagasin som ble distribuert i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Magasinet eksisterte i ulike former fra 1994 til 2007, og ble utgitt seks ganger i året. SKUM ble etablert i 1994 ved Det Norske Studentersamfund i Oslo, og hadde distribusjon på alle UiOs fakulteter, samt utvalgte høyskoler i Oslo. I 2002 ble studentavisa Zenter i Trondheim slått sammen med SKUM, og inngikk dermed som egen trondheimsredaksjon. Det ble også inngått et samarbeid med musikkavisen Panorama, som i tidsrommet 2001 til 2003 hadde sitt eget bilag i hver utgave. I løpet av denne perioden ble distribusjonen utvidet til å også omfatte Bergen og Trondheim. Etter å ha blitt utgitt i tabloidformat over flere år, gikk SKUM over til magasinformat høsten 2005. I 2006 ble magasinet utvidet med redaksjon og distribusjon også i Tromsø. Høsten 2007 ble SKUM besluttet nedlagt av Space Media, som var magasinets daværende eiere. Australøyene. Australøyene (fransk: "Îles Australes" eller "Archipel des Australes") er den sørligste øygruppen i Fransk Polynesia i Stillehavet. Australøyene består geografisk av to separate øygrupper. I nordvest ligger Tubuaiøyene (fransk: "Îles Tubuaï"), som er oppkalt etter hovedøya. De består (fra nordvest) av: Rimatara, Rurutu, Tubuai og Raivavae. I sørøst ligger Bassøyene (fransk: "Îles Bass"), som består av hovedøya Rapa Iti og de små øyene Marotiri og Maria. Det ligger også mange mindre, ubebodde øyer rundt flere av de større øyene. Tubuaiøyene brukes av og til også som navn på hele øygruppen. Australøyene en av Fransk Polynesias fem administrative provinser. Hovedstaden på Australøyene er Mataura på Tubuai. Duskmålere. Duskmålere ("Rheumaptera" spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Noen av artene blir noen ganger regnet som en egen slekt, "Hydria." De er middelsstore, slanke målere som flyr om natten. Larvene lever på ulike busker og løvtrær. I Norge forekommer fire arter, stor korsmåler, myrkorsmåler, berberisduskmåler og bølgeduskmåler. Tobias Salmelid. Tobias Salmelid (født 10. mars 1937 i Fjotland) er en norsk misjonær og forfatter, utsendt av Norsk Luthersk Misjonssamband. Han gikk på misjonsskolen på Fjellhaug fra 1953-1959, og var forkynner og lærer på Hurdal Verk folkehøgskole i ett år før han ble misjonær i Yirga Alem, Dilla, Hagere Maryam, Agre Selam, Tabor Seminary Awasa, og Arba Minch i Etiopia fra 1961, en tjeneste han hadde i fem perioder fram til 1993. Mellom periodene i Etiopia hadde han ulike stillinger i Misjonssambandets arbeid i Norge, blant annet på Helgeland, i Stavanger og i Flekkefjord, hvor han nå er bosatt. Gift 1959 med Gunvor f. Goa, død 2006, og i 2007 med Bjørg, f. Nedland. Zezhou. Zezhou (kinesisk: 泽州县; pinyin: "Zézhōu Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Jincheng. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Qingliantempelet ("Qinglian si", 青莲寺), Jadekeiserens tempel ("Yuhuang miao", 玉皇庙), templene "Jincheng Erxian miao" 晋城二仙庙, "Zezhou Dai miao" 泽州岱庙, "Beiyi cheng Yuhuang miao" 北义城玉皇庙, "Zhoucun Dongyue miao" 周村东岳庙, "Dayang Tangdi miao" 大阳汤帝庙 og "Biluo si" 碧落寺 står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Eksterne lenker. Zezhou Yangcheng. Yangcheng (kinesisk: 阳城县; pinyin: "Yángchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Jincheng. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Film. Filmen "Den sjette lykkes vertshus" (Inn of the Sixth Happiness) er basert på Gladys Aylwards misjonsvirksomhet i byen. Eksterne lenker. Yangcheng Ying (Shuozhou). Pagoden til Fogongtempelet i fylket Ying Ying (kinesisk: 应县; pinyin: "Yìng Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Shuozhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Utenlandske turister besøker sjelden denne delen av Kina, men det finnes noen severdigheter. Pagoden til Fogongtempelet (Yingxiantårnet, "Fogong si Shijia ta", 佛宫寺释迦塔), bygd i 1056 under Liao-dynastiet, er en av de viktigere. Den ble bygd av tre, uten jernspiker. Det er blitt til museum for kalligrafi. Denne pagoden, og dessuten Jingtutempelet ("Jingtu si", 净土寺) er blitt oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner i henholdsvis 1961 og 2006. Eksterne lenker. Ying Huairen. Huairen (kinesisk: 怀仁县; pinyin: "Huáirén Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Shuozhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 208 fører gjennom området. Den begynner i Erenhot og fører via Jining og Datong og Taiyuan til Changzhi i provinsen Shanxi. Eksterne lenker. Huairen Antwerpen skjegghøns. Antwerpen skjegghøns er en hønserase (urdverg) som stammer fra provinsen Antwerpen i Belgia. Rasen fantes allerede på 1500-tallet. Den er ingen utpreget egglegger, og hønene legger eggene like godt i etapper. Det finnes likevel oppdrettere i Belgia og Frankrike som holder hønsene nettopp for eggenes skyld. Eggene selges til restauranter i Paris, der de blir brukt til garnityr. Antwerpen skjegghøns har middels god rugelyst. Rasen kjennetegnes med sitt store og fyldige skjegg. Eggene er hvite til kremgule og veier ca. 25 g. Hanen veier ca 700 g. og hønen 600 gram. Yushe. Yushe (kinesisk: 榆社县; pinyin: "Yúshè Xiàn") er et fylke i Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jinzhong. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Fuxiangtempelet ("Fuxiang si" 福祥寺) og Chongshengtempelet ("Chongsheng si", 崇圣寺) står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Fossilfunn. Fossilmuseet for fylket Yushe ("Yushe xian huashi bowuguan") utstiller fossiler fra pliocen som er blitt funnet i Yushebekkenet. Eksterne lenker. Yushe Edina Christin Ringdal. Edina Christin Ringdal (født 14. desember 1981 i Porsgrunn) Ringdal er medlem av Teknologirådet. Hun har tidligere sittet i Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (2007), vært leder av Velferdstinget (2005), vært leder av Studentersamfundet i Trondhjem (2006–2007), vært fylkessekretær AUF i Telemark (2001–2002), bystyre- og formannskapsmedlem i Porsgrunn kommune (1999–2003) og leder av AUF i Telemark (1998–1999). Ping An Insurance. Ping An Insurance (中国平安, "Zhōngguó Píng'an") er et kinesisk foretak med hovedsete i Shenzhen. Ping An Insurance ble grunnlagt i 1988. Som holdingselskap eier det blant annet de kinesiske selskapene "Ping An Life Insurance Company of China, Ltd.", "Ping An Property & Casuality Insurance Company of China, Ltd.", "China Ping An Insurance Overseas (Holding) Limited" og "Ping An Trust & Investment Co. Ltd." Ping An Insurance har filialer i hele Kina og virker også i andre land. Heshun. Heshun (kinesisk: 和顺县; pinyin: "Héshùn Xiàn") er et fylke i Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jinzhong. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. I Heshun er Yiji Shengmu-tempelet ("Yiji shengmu miao"; 懿济圣母庙), som står på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Referanser. Heshun Xiyang. Fra Dazhai i fylket Xiyang Xiyang (kinesisk: 昔阳县; pinyin: "Xīyáng Xiàn") er et fylke i Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jinzhong. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kommunen og den tidligere folkekommunen Dazhai ligger i fylket. Dazhai ble viden kjent i Kina på 1960-tallet på grunn av kampanjen "Lær av Dazhai i jordbruket" (农业学大寨, pinyin: "Nóngyè xué Dàzhài"), organisert av Mao Zedong. Kampanjen oppfordret bøndene til å dra lærdom av bøndene i folkekommunen Dazhai ved å utøve selvoppofrelse og politisk aktivitet. En rekke sanger om Dazhai var populære en tid. Den mest kjente var " Dazhai Yakexi", der en uighursk bonde forteller om hvor oppløftet han er etter å ha besøkt Dazhai. Det ble arrangert gruppereiser fra hele Kina til Dazhai, særlig for bønder. Disse reisene vedvarte til Firerbandens fall og kulturrevolusjonens slutt i 1976. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Referanser. Xiyang Shouyang. Shouyang (kinesisk: 寿阳县; pinyin: "Shòuyáng Xiàn") er et fylke i Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jinzhong. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Templene "Jinguang si" (普光寺), "Futian si" (福田寺) og "Mengjiagou Longquan si" (孟家沟龙泉寺) har siden 2006 vært oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 307 passerer gjennom området. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Shitai Expressway, hovedferdselsåren mellom Shanxis hovedstad Taiyuan og naboprovinsen Hebeis hovedstad Shijiazhuang, fører gjennom Shouyang fylke. Eksterne lenker. Shouyang Taigu. Taigu (kinesisk: 太谷县; pinyin: "Tàigǔ Xiàn") er et fylke i Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jinzhong. Befolkningen var på innbyggere i 1999. H.H. Kung, Kinas rikeste mann før kommunistenes maktovertakelse i 1949, ble født i Taigu. Kulturarv. Et borglignende forretningsanlegg i fylket, "Caos gård", er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over den nasjonale kulturarv. Dette er en borglignende struktur bygd av en lokale handelsmann på Qing-dynastiets tid, og det gir et innblikk i datidens arkitektur og byggeteknikk. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Eksterne lenker. Taigu Skafott. Skafott, fra latin: "catafalicum", ref. katafalk (engelsk: "scaffold", fransk: "échafaud"), er et stillas eller reisverk hvor henrettelser finner sted. Dersom skafottet var tilknyttet en galge, kunne gulvet ha fallemmer. Ordet brukes også som betegnelse på et rettersted. Core Quad. Core Quad er en firekjernet prosessor fra Intel som ble sluppet 2. november 2006. Prosessoren er hovedsakelige beregnet for stasjonære pcer, men vil også leveres til bærbare pcer som er beregner for å spille på. Fremtidige Intel core i7 vil kunne overta for Quad serien. Intel Pentium Dual Core. Pentium D er en oppgradert Pentium 4-prosessor med dobbel kjerne. Den blir ofte brukt til store og vanskelige spill eller videoredigering. Siden tok Core 2 Duo og Core 2 Quad over det meste av prosessormarkedet for dobbel- og 4 kjerner. Intel Atom. Intel Atom er en x86-prosessor laget av Intel for ultramobile enheter, multimedia-enheter eller for enheter som skal bruke lite energi, slik som back-end servere eller tynnklienter. Jishan. Jishan (kinesisk: 稷山县; pinyin: "Jìshān Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Yuncheng. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. De tegldekorerte gravene i Macun ("Macun zhuandiao mu", 马村砖雕墓), Qinglongtempelet ("Qinglong si", 青龙寺) og Jiwangtempel ("Jishan Jiwang miao", 稷山稷王庙) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Eksterne lenker. Jishan Ningwu. Ningwu (kinesisk: 宁武县; pinyin: "Níngwǔ Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Xinzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Elven Yongding He har sine kilder i fjellene her. Referanser. Ningwu DDR3 SDRAM. DDR3 SDRAM er en type minnebrikke i stasjonære og bærbare datamaskiner. Forskjellene mellom DDR2 SDRAM og DDR3 SDRAM er at DDR3-minne har lavere dataoverføringshastighet (MB/s), men lavere forsinkelse enn DDR2-minne. Dette gjør at de er omtrent like effektive, men DDR3-RAM har en fordel med at de tåler lavere spenning enn DDR. Antallet pinner er forskjellige. DDR-, DDR2- og DDR3 SDRAM kan ikke blandes, og passer inn i hver sine typer hovedkort. Kobbermåler. Kobbermåler ("Triphosa dubitata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). I Norge er den funnet fra den sørligste delen av Østlandet og fra Rogaland. Utseende. En nokså stor (vingespenn 35 – 48 mm), slank, brunlig måler. Oversiden er noe blank og har oftest en litt bronseaktig glans. Begge vingepar, særlig bakvingene, har bølgete ytterkanter. Forvingen er brunlig med et bronseaktig, purpur eller grønnlig skjær. Den er litt mørkere ved roten og i et bredt tverrbånd midt på vingen. Langs ytterkanten går det en smal, svart, bølget tverrstripe. Bakvingen er ensfarget grå eller brunlig, bortsett fra at den også har en svart stripe langs ytterkanten. Larven er ganske kraftig, naken bortsett fra noen korte børster, lysgrønn med hvite lengdestriper. Levevis. Denne arten finnes både i skog, på heier og mellom krattvegetasjon. Larvene lever først og fremst på trollhegg ("Frangula alnus") og geitved ("Rhamnus catharticus"), men kan også finnes på hegg og ask. De voksne sommerfuglene flyr i august – september, overvintrer så som voksne i huler, kjellere eller lignende, og flyr igjen i april – mai. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa og Nord-Asia. I Norge er den bare funnet rundt Oslofjorden og i Rogaland. VM i friidrett 1997 – Spydkast damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast damer ved VM i friidrett 1997 som ble avholdt i Athen, Hellas den 7. august og den 9. august med 29 utøvere. Trine Hattestad representerte Norge og ble verdensmester. Referanser. Spyd d Geitvedmåler. Geitvedmåler ("Philereme vetulata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). I Norge er den funnet fra den sørligste delen av Østlandet. Utseende. En middelsstor (vingespenn 25 – 28 mm), slank, lyst brunlig måler. Den mangler fullstendig påfallende tegninger. Labialpalpene er forholdsvis store og stikker fram foran hodet. Vingene er brunhvite med mange utydelige, lysbrune tverrstriper og gir et lysbrunt-spraglete inntrykk. Larven er forholdsvis kraftig, svart med to smale, hvite lengdestriper på hver side av ryggen og en bred, hvit sidestripe. Den har en del korte, lyse børster. Levevis. Arten lever i skog, hager og parker. Larvene lever på trollhegg ("Frangula alnus") og geitved ("Rhamnus catharticus"). De voksne målerne flyr i juni – juli. Utbredelse. Arten finnes i Palearktis. I Norge er den bare kjent fra det sørlige Østlandet vestover til Telemark. Den er sjelden og listet som Nær truet (NT) i den siste norske rødlisten fra 2006. VM i friidrett 1997 – Høydehopp damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp damer ved VM i friidrett 1997 som ble avholdt i Athen, Hellas den 8. august og den 10. august med 26 utøvere. Hanne Haugland representerte Norge og ble verdensmester. Referanser. Høyde d Pu (Linfen). Pu (kinesisk: 蒲县; pinyin: "Pú Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Linfen. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Dongyuetempelet i Baishan ("Baishan Dongyue miao", 柏山东岳庙) ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Pu Yonghe. Yonghe (kinesisk: 永和县; pinyin: "Yǒnghé Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Linfen. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Yonghe Gatekunst. Gatekunst eller "Street art" er visuell kunst oppført i det offentlige rom, ofte ulovlig. Gatekunst innebærer ofte bruk av spraymaling, enten i form av tradisjonell graffiti laget på frihånd, eller spray på vegger gjennom stensiler med utskåret tekst eller motiver. Det kan være klistremerker, installasjoner, eller malerier som dekker hele vegger. Det kan være strikking som integreres i trær eller tres på skulpturer, eller lyskunst og oppklistring av plakater. Moderne gatekunst er en forlengelse av den tradisjonelle grafittien, og er oftest laget for å kommunisere med folk på gaten, gjerne om sosiale eller politiske temaer. Utøverne innenfor gatekunst er ofte anonyme og de fleste opererer med pseudonymer, slik som britiske Banksy eller Norske Dolk, for å unngå problemer med politiet. Gatekunst i verden. Banksy regnes som den mest kjente gatekunstneren i verden. Han startet med grafitti på 90-tallet, men gikk over til sjablonger og stensiler da han skjønte hvor mye raskere han kunne få et verk ferdig på veggen før noen oppdaget ham. Han er kjent for å ha en humoristisk og politisk snert i arbeidene sine, og det er ofte en samfunnskritisk kommentar i det han maler. Enkelte av verkene hans har blitt auksjonert bort til ekstreme summer på det prestisjetunge auksjonshuset Sotheby’s i London, og han har også plassert modifiserte kunstverk i blant annet nasjonalgalleriet Tate Britain, MoMA og The Metropolitan Museum of Art i New York. Gatekunst i Norge. På 90-tallet var det ingen dominerende gatekunstnere i Norge, men da det nærmet seg år 2000 dukket to store navn opp: Pøbel og Dolk. De er mest kjent for prosjektet «Ghetto Spedalsk», der de sammen dekorerte forlatte hus og bygninger i Lofoten med gigantiske stensilverk. Begge kunstnerne er blitt kjente navn på verdensbasis, og Dolk har levd av gatekunsten sin siden 2006. Han selger både trykk og originaler på nett, og har deltatt på galleriutstillinger over hele verden. Banksy besøkte Bergen i 2000 og inspirerte folkene der enormt. Bergen er siden blitt regnet som hovedstaden for gatekunst i Norge. Siden 2001 har NuArt festivalen blitt arrangert i Stavanger. Festivalen fokuserer på gatekunst og er en av verdens mest anerkjente festivaler innenfor sjangeren og tiltrekker seg kjente internasjonale navn hvert år.. Utstillinger. Flere kjente utøvere stiller nå ut sin kunst i anerkjente gallerier og selger til gode priser. I 2011 holdt Dolk sin første separatutstilling i Oslo-galleriet OSL Contemporary, der han stilte ut 9 verk. To av de ni Dolk-bildene var priset til 115 000 kroner, de resterende syv hadde en prislapp på 95 000 kroner per stykk, alle ble solgt. Den norske fotografen Rolf M. Aagaard har i flere år fotografert gatekunst, noe som i 2007 resulterte i en utstilling i Stenersenmuseet samt bokutgivelse. 22. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008. 22. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008 startet 27. september og ble avsluttet med Ålgård mot Viking 2 29. september 2008. Doms- og sanksjonsutvalget har bestemt at Stavanger IF sanksjoneres med tap av to poeng i inneværende sesong for klubbens A-lag for menn for bruk av ikke spilleberettiget spiller i obligatoriske kamper. Klubben ilegges også en bot på 10 000 kroner. Resultater. 22 Jørpeland stadion. Jørpeland stadion er et idrettsanlegg på Jørpeland i Strand kommune. Banedekke på fotballbanen er naturgress. Idrettslaget Staal Jørpeland spiller sine hjemmekamper her. Anlegget på Jørpeland er klassifisert som et sentralanlegg og Strand kommune er ansvarlig for driften. Lars Breie. Lars Breie (født 3. april 1907 i Ål i Buskerud, død 5. oktober 1999) var en norsk jurist og politiker for Arbeiderpartiet. Han var riksrevisor fra 1950 til 1978. Bakgrunn. Breie var sønn av gårdbruker Eirik T. Breie (1873–1959) og husmor og gårdbruker Halldis E. Trinterud (1875–1913). Han ble student i 1929 og tok til på jusstudier. I 1933 ble han cand.jur. Fra 1933 til 1948 hadde han praksis som overrettssakfører i Ål. Politisk virke. Breie begynte sin politiske karriere i Ål kommune, der han i 1938 ble innvalgt i kommunestyret og formannskapet. Han var fungerende ordfører i 1940 og 1945. Breie ble valgt til stortingsrepresentant fra Buskerud i 1945. Han vant gjenvalg og satt som representant til 1953. Fra 1950 av var Breie riksrevisor. Vervet medførte internasjonale engasjementer som revisor. Fra 1955 til 1959 var Breie revisor i De forente nasjoner. Senere var han også valgt som revisor i Det internasjonale atomenergibyrå (1959–1960), og fra 1968 til 1978 i Verdens helseorganisasjon, og i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen. Han gikk av som riksrevisor i 1978. Breie ble i 1979 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Kakkmaddafakka. Kakkmaddafakka er en rockegruppe fra Bergen i Norge. Gruppen har en grunnstamme som består av brødrene Axel og Pål Vindenes, Jonas Nielsen og Stian Sævig. I tillegg har de med seg "The Blowjobbers" (en blåserseksjon) og "Kakkmaddachoir" som står for koring. Musikerne er klassisk skolert og musikken inneholder alt fra rap til rock, dixiejazz til funk, techno til indie. Gruppen har spilt sammen siden 2004 da de spilte sin første konsert på ungdomshuset 1881 i Bergen. De har deltatt i en rekke festivaler inkludert Eggstokkfestivalen, der de vant publikumsprisen, Nattjazz, Bergenfest, Storås, Hovefestivalen Skral, Lost Weekend og Melt Festival i Tyskland. Om musikken. Kakkmaddafakka under støttekonsert for brannofre 26.09.2008 De ble i 2008 nominert til beste norske artist under MTV Europe Music Awards i konkurranse med Karpe Diem, Madcon, Erik & Kriss og Ida Maria. Ventrikkelflimmer. Ventrikkelflimmer eller VF er en alvorlig form for hjertearytmi, (rytmeforstyrrelse). Det oppstår hurtige, kaotiske elektriske impulser som fører til at hjertekamrene bare «flimrer» og ikke trekker seg skikkelig sammen. Ved vanlige hjerteslag går det en elektrisk nerveimpuls som en enkelt bølge gjennom muskulaturen i hovedkamrene (ventriklene). Ved ventrikkelflimmer starter nerveimpulser flere steder nesten samtidig og muskulaturen får en uregelmessig "skjelving" som ikke gir pumpeeffekt. Dette resulterer i at blodsirkulasjonen stanses, pasienten blir bevisstløs, og det blir umulig å kjenne puls. Det antas at ventrikkelflimmer fører til omkring av all plutselig hjertedød. Behandling. Hjerte-lunge-redning kan hjelpe ved at hjernen og resten av kroppen får tilført oksygen og fjernet karbondioksyd med kunstig åndedrett og hjertekompresjon. En defibrillator, hjertestarter, gir et kraftig elektrisk støt igjennom hjertet, som stopper elektrisk aktivitet i hjertet et øyeblikk. Ofte vil det oppstå vanlig regelmessig aktivitet etter sjokket og hjertet begynner igjen å slå, og pumper normalt. Tempelnavn. Tempelnavn (kinesisk: 庙号, pinyin: "Miàohào") er en type navn som ble gitt kinesiske og enkelte koreanske og vietnamesiske keisere. Likesom posthume navn ble tempelnavnene gitt først etter at keiseren var død. Tempelnavnet er det mest eksklusive av de to. Ordet "tempel" sikter enten til "Det store tempel" (太廟 eller 大廟) eller "Forfedretempelet" (祖廟), hvor kronprinser og andre adelige møttes for å ære sine forfedre. På tablettene som var anbragt i tempelet for hver av forfedrene var vedkommendes tempelnavn skrevet. Tempelnavn ble først gitt bare sporadisk fra Han-dynastiet; fra og med Tang-dynastiet ble det imidlertid gjort jevnlig. Noen av Han-keiserne ble fratatt sine tempelnavn av en senere keiser i år 190. På kinesisk benyttes tempelnavnene for å identifisere de forskjellige keiserne i keiserrekken fra Han- til Yuan. Men deretter gikk man over til å identifisere keiseren ut fra det æranavn han hadde gitt sin regjeringstid, det vil si keiserne under Ming- og Qing-dynastiene. I Korea benyttes tempelnavnene for kongene fra det tidlige Kongedømmet Goryeo (til 1274) og kongene og keiserne fra Kongedømmet Joseon. For Det koreanske keiserrike (1897–1910) skulle herskernavnene benyttes, men oftest var det imidlertid tempelnavnene keiserne ble husket etter. I Vietnam teller tempelnavnene for identifikasjon hva gjelder dynastier som Tran, Ly og Le. Men æranavnet teller for keisere fra Nguyen- eller Tay Son-dynastiene. Otium. Otium gruppen er et norsk eiendomsutviklingsselskap etablert 1987 i Stavanger av Tore Lie. Selskapet ble aktivit i 1997. Selskapet har spesialisert seg på leilighetsprosjekter og på kjøp, salg, utleie og forvaltning av næringseiendom. Firmaet har hovedkontor i Stavanger på Forus, samt avdelingskontorer i Oslo og Kristiansand. Otium Gruppen har for tiden flere prosjekter under oppføring og under planlegging, totalt sett cirka 7250 enheter. I tillegg har Otium en stor portefølje med næringseiendommer. Otium eier hele eller majoriteten i 110 selskaper. Otium har 20 ansatte på Forus og flere i datterselskap og 80 ansatte i Frøyland Bygg AS som Otium eier 51% av. Selskapet er hovedsponsor til Bryne Fotballklubb. Barnenezgravdyssen. Barnenezgravdyssen er verdens største gravrøys, med sine 11 gravkamre samlet i en felles haug av stein på "Kernéléhenhalvøya" ved innseilingen til byen Morlaix på Kanalkysten av Bretagne. Mange av steinblokkene i monumentet veier flere tonn og er blitt flyttet opp på fjellet fra andre steder i terrenget for om lag 6000 år siden. Rabbit-Proof Fence. "Rabbit-Proof Fence" er en australsk dramafilm fra 2002 om aboriginene regissert av Phillip Noyce. Filmen er basert på boken "Follow the Rabbit-Proof Fence" av Doris Pilkington Garimara. Det er en sann historie som angikk forfatterens mor, i tillegg til to andre mindreårige aboriginjenter av blandet rase, som flyktet fra "Moore River Native Settlement", nord for Perth, for å gjenforenes med sine familier, etter å ha blitt plassert der i 1931. Handling. Filmen er basert på historiske hendelser, og omhandler 3 jenter: Molly (14 år), Gracie (10 år) og Daisy (8 år). De blir tatt av myndighetene som en del av et program for rasehygiene. De blir tatt fra moren og sendt til et barnehjem for aboriginer, og får ikke lov til å se familien. De rømmer fra barnehjemmet, og filmen er i hovedsak sentrert rundt den lange marsjen hjem, langs det såkalte «Rabbit-proof fence» som går gjennom den australske ødemarken. Risan. Risan (Serbisk: "Рисан", latin: "Risinium", gresk: "Rhizon", "Ρίζων", italiensk: "Risano") er en by i Montenegro, i kommunen Kotor helt nordøst i Kotorbukta. tettstedet har 2.083 innbyggere (2003). Dette er den eldste bosettingen i Kotorbukta, med en perfekt beliggenhet beskyttet av høye karstmassiver i øst og nord, og et trangt sund isom gir adgang til bukta i vest. Risan inenrst i Kotorbukta, med karstfjellene som tilhører Orjenmassivet, i bakgrunnen. Romerske gulvmosaikker er byens viktigste attraksjoner. Historie. Byen "Rhizon" nevnes i det 4.århundret f.Kr, og var hovedfortet i den illyriske staten hvor dronning Teuta søkte tilflukt. Risan ble henens hovedstad, og det ble slått mynt i bronse og sølv her, trolig på 200-tallet f.Kr.. Byen ga også oldtidens navn til Kotorbukta – "Sinus Rhizonicus". Under Romerriket var "Rhizinium" en såkalt "Oppidum civium Romanorum". I de to første århundrene etter annekteringen i år 9 e.Kr., vokste byen fram med betydelig rikdom. Hele fem mosaikker er bevart fra disse århundrene. Mosaikken som viser den greske drømmeguden Hypnos er unik for Balkan. Da Avarene og slaverne invaderte på 500-tallet og 600-tallet, ble byen forlatt. Den siste biskopen i Risan kjenner vi fra 595. I middelalderen var byen ubetydelig, selv om bysantinerne nevner den i noen kilder. Den bosniske hertugen (herceg) Stepjan byttet bort byene Risan og Herceg Novi til venetianerne i 1466, mot eiendommer lengre nord. Men osmanerne inntok Risan og Herceg Novi allerede i 1482, den falt først tilbake til venetiansk styre i 1688, som del av kystkolonien Albania Veneta og under navnet "Risano". Venetianerne forble i byen og i denne kolonien til 1797. I folketellingen i 1627 hadde Risan 800 innbyggere, hvorav 570 muslimer, 150 serbisk-ortodokse kristne, og 80 katolikker. Fjellovergangen til Onogošt (Niksic) var strategisk svært viktig for tyrkerne, og fortifikasjonene på høyden over byen ble ansett som uinntakelige. Økonomi og samferdsel. Rester av illyriske, greske og tyrkiske befestninger ligger i høyden noe ovenfor dagens tettsted. Sammen med mosaikkene fra romertiden gir dette grunnlag for historiebasert turisme, mens Kotorbukta har fine sandstrender langs sjøsiden. Risan er i dag en havneby med utskiping av tømmer fra Bijela gora-fjellene, hovedsakelig til Italia. Det er også en del turisme i byen. Risan har veiforbindelse sørover til Kotor, vestover til Herceg Novi, og nordøstover til fjellmassivet Orjen og grensepasseringene mot Bosnia-Hercegovina. Highland Park (Michigan). Highland Park er en by i Wayne County i den amerikanske staten Michigan. I 2000 bodde det 16 746 mennesker i Highland Park. Byen er fullstending omgitt av Detroit, bortsett fra en liten del som grenser til byen Hamtramck, som også er helt omgitt av Detroit. Historie. a>, stedet der samlebåndsproduksjonen hadde sitt utspring. Området som skulle bli Highland Park startet som en liten jordbruksgrend på et stort høydedrag, rundt 10 km nord for Detroit tidlig på 1800-tallet. I 1818 ble området kjøpt av dommer Augustus B. Woodward og han grunnla landsbyen Woodwardville i 1825. Utviklingen av stedet feilet. En annen dommer, Benjamin F.H. Witherell, sønn av høyesterettsjustitiariusen i Michigan James Witherell, prøvde på det samme i 1836, men også denne planen feilet. Innen 1873 fikk bosetningen et postkontor under navnet Whitewood. Etter en rekke nedleggelser og åpninger av postkontoret ble bosetningen til slutt gitt landsbystatus under navne Highland Park i 1889. Etter at bygningen av Fordfabrikken i Highland Park i 1909, økte innbyggertallet dramatisk bare noen få år senere da Henry Ford åpnet det første samlebåndet ved fabrikken sin i Highland Park for produksjon av T-Ford. Highland Park fikk bystatus i 1918 for å beskytte sine skattepliktige, inkludert den suksesfulle Fordfabrikken fra Detroits stadig utvidende grenser. I 1944, ble Davison Freeway, verdens første moderne motorvei åpnet, og gikk gjennom sentrum av byen. Veien ble forøvrig fullstendig rekonstruert og bredet ut for å øke traffikksikkerheten mellom 1996 og 1997. Ford Motor Company stengte fabrikken sin i Highland Park på slutten av 50-tallet og i de siste tiårene har byen opplevd mange av de samme problemene som Detroit, nedgang i folketall og skattepliktige og samtidig en økende gatekriminalitet. Fraflyttingen av hvite folk (også kalt White Flight) fra byen akselererte etter 12th Street Riot-opptøyene i 1967 i Detroit. Byen ble hovedsakelig bosatt av afro-amerikanere og fattig innen 80-tallet. En gang rik på tre, ble byen kalt «City of Trees», men med almesjuken på 70-tallet ble mange av treene hogd ned. Byen har de siste årene vært under statlig administrasjon p.g.a. store økonomiske problemer. Georges Dejaeghere. Georges Dejaeghere (født 7. januar 1879, død 1955) var en fransk turner. Han deltok i det første turn-VM som ble arrangert, i 1903, der han fikk delt gull i bøylehest sammen landsmannen Joseph Lux og N. Thysse fra Nederland. Sammenlagt kom han på 4. plass. I VM 1905 gjentok han resultatene fra 1903, med gull i bøylehest, denne gangen alene, og 4. plass sammenlagt. Han deltok også under Sommer-OL 1900, der han fikk 11. plass i mangekampen, som var satt sammen av 20 ulike turn-, friidretts- og vektløfterøvelser. Gustave Sandras vant OL-gull. På nasjonalt nivå ble han fransk mester i turn i 1904. Erik Braadland. Erik Braadland (født 21. november 1910 i Idd i Østfold, død 14. juli 1988) var en norsk diplomat og stortingspolitiker (Senterpartiet). Bakgrunn. Braadland var sønn av stortingsrepresentant Birger Braadland (1879–1966) og Ragna Abigael Vogt Stang (1881–1972). Han tok i 1928 eksamen ved Oslo Handelsgymnas og gjennomførte året etter første avdeling ved Krigsskolen. Han studerte deretter økonomi og ble i 1932 cand.oecon.. I 1934 begynte Braadland i Utenriksdepartementet som sekretær. Han arbeidet også som sekretær i Hamburg (1934) og Marseille (1938) før han i 1939 gjennomgikk aspirantprøven i Utenriksdepartementet. Fra 1940 til 1943 var han sekretær i Forsynings- og handelsdepartementet. Diplomatisk virke. Braadland var i 1943 legasjonssekretær i Stockholm. I 1945 ble han byråsjef i Utenriksdepartementet og ledet de tre påfølgende år handelsdelegasjoner til Tyskland. I 1947 var han også legasjonsråd ved Militærmisjonen i Berlin. Fra 1948 til 1952 var han fungerende sjef ved Militærmisjonen i Berlin. Braadland var deretter chargé d'affaires i Bonn fra 1951 til 1952, sendemann i Beograd fra 1952 til 1954, ambassadør i Moskva fra 1954 til 1958 og ambassadør i London og minister i Dublin fra 1959 til 1961. Han trådte i 1961 ut av utenrikstjenesten. Politisk virke. I to perioder (1961–1965 og 1965–1969) satt Braadland på Stortinget for Østfold, innvalgt på en fellesliste for Senterpartiet og Venstre. Som stortingsrepresentant var Braadland medlem av utenriks- og konstitusjonskomiteen, samt finanskomiteen. Han var fra 1963 til 1964 medlem i Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling og delegat til FNs generalforsamling i 1967. Utmerkelser. Braadland mottok en rekke utmerkelser for sitt virke. Han ble i 1957 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. I 1945 ble han hedret med den svenske Vasaordenen, i 1954 med storkorset av Det jugoslaviske flaggs orden og i 1959 med Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden. Fredrik Mellbye. Fredrik Mellbye (født 1917 i Kristiania; død 1999) var en norsk lege som bl. a. var stadsfysikus i Oslo. Han var stadslege i Tromsø fra 1946 til 1950, overlege for hygiene i Helsedirektoratet fra 1950 til 1972, stadsfysikus i Oslo fra 1972 til 1985. Han var også formann i Nasjonalforeningen for folkehelsen fra 1985 til 1988, og formann i Landsforeningen mot AIDS. Ebbe Rode. Ebbe Rode (født 10. mai 1910, død 23. mai 1998) var en dansk skuespiller, dikter og forfatter. Teater og film. Rode debuterte som skuespiller på Dagmarteatret i 1931, og var etter det skuespiller ved Det kongelige Teater i perioden 1932–1956 og igjen fra 1965. Han huskes kanskje mest for sine Storm P-monologer. På Det Kongelige Teater markerte han seg først i samtidsdramatikk og komedier, men han spilte også i mer tradisjonelle drama slik som Osvald i Ibsens "Gengangere". I sin frilansperiode høstet han suksess som Trigorin i Tsjekhovs "Måken" på Det Ny Teater, og han vendte tilbake til Det Kongelige Teater i en rekke sentrale klassikerroller, og i komedier som Holbergs "Mascarade" og Molières "Hustruskolen". Han hadde også betydelige dramatiske oppgaver som pastor Manders i "Gengangere" og dr. Wangel i "Fruen fra havet", og hovedrollene i Strindbergs "Faderen" og "Dødsdansen". Rode har også medvirket i en rekke danske filmer og debuterte allerede i 1933 i familiefilmen "Tango". Han hadde sentrale roller "Harry og kammertjeneren" (1961) og "Gertrud" (1964), og i 1952 hadde han en sentral rolle i den norske dramakomedien "Det kunne vært deg". Han har også hatt sentrale roller i danske filmer som "Afsporet" (1942), "Søren Søndervold" (1942), som var en dansk versjon av den norske "Tørres Snørtevold" fra 1940. Han hadde videre sentrale roller i "Vi som går stjernevejen" (1956), "Naboerne" (1966), "Utro" (1966), "Hærværk" (1977), "De uanstendige" (1983) og "Babettes gjestebud" (1987). Rode medvirket i over 40 spillefilmer og hadde også flere oppdrag for dansk TV. Han hadde sin siste filmrolle i 1991 og sin siste TV-opptreden i 1994 i stykket "Kærestebreve", som var en TV-overføring fra Det Kongelige Teater. Forfatterskap. Rode har utgitt en rekke bøker, slik som "Åben dagbog" i 1957, "Troldguld" i 1958, "Lysbadet i skygger" i 1984, "Lykkelig latter" i 1985 og diktsamlingen "På kryds og tværs" i 1987. Priser. Han ble i 1990 tildelt en Honorary Robert ved Robert Festival. I 1954 fikk han utmerkelsen Studenternes æreskunstner og i 1985 fikk han Gustav Wied-prisen. Personlige forhold. Rode var sønn av dikteren Helge Rode (f. 1870 – d. 1937) og forfatterinnen Edith Rode (f. 1879 – d. 1956). Han var gift med Bodil Kjer (1939–45), Helle Virkner (1949–59) og Nina Pens Rode fra 1959 og til hennes død i 1992. Han var sine siste leveår samboer med den svenske skuespillerinnen Rut Hoffsten. Han er far til den nå avdøde skuespilleren Martin Rode (f. 1961 – d. 1989). Under andre verdenskrig flyktet Rode sammen med Mogens Wieth og Bodil Kjer til Sverige, da de hadde gitt uttryk for anti-nazistiske holdninger. Det var Frihedsrådet, som oppfordret dem til å reise. Rode ble motstandsmann og gikk inn i Den Danske Brigade. Da han kom hjem hadde imidlertid Bodil Kjer funnet seg en annen mann. Emma Tallulah Behn. Emma Tallulah Behn (født 29. september 2008) er den tredje datteren til prinsesse Märtha Louise og hennes mann Ari Behn. Fødselen fant sted klokken 12.53 i parets hjem i Lommedalen utenfor Oslo, ved hjemmefødsel som forløp normalt. Hun veide 3700 gram og målte 53 cm. Emma Tallulah Behn er kong Harald og dronning Sonjas femte barnebarn og nummer sju i arvefølgen til den norske tronen. Emma Tallulah Behn ble døpt i Slottskapellet 20. januar 2009. Hennes gudmor er Marianne Solberg Behn, mens faddere er kronprinsesse Mette-Marit, prinsesse Alexia av Hellas, Sigvart Dagsland, Anbjørg Sætre Håtun, Carl Christian Christensen og Christian Udnæss. Norsk kjendisleksikon. Norsk kjendisleksikon er et norsk leksikon. Det ble første gang utgitt av Aller forlag i 2007. Redaktør var Einar Røhnebæk. "Norsk kjendisleksikon" var en oversikt over mer enn 750 norske kjendiser. De ble kategorisert som A, B- og C-kjendiser. "Norsk kjendisleksikon" ble meget omtalt, og norske medier hadde det mye moro med boka. Blant de som ble betraktet som de viktigste kjendisene i Norge var Wenche Myhre, Sissel Kyrkjebø, Bjørn Eidsvåg, Dorthe Skappel, Mia Gundersen, Kåre Conradi og Wenche Foss. Oppfølgeren til "Norsk kjendisleksikon", med tredve nye navn, ble lansert i månedsskiftet september/oktober 2008. Lasse Engeland og Anette Haaland står bak designet av leksikonet. Minhaj ungdom. Minhaj Ungdom er en underorganisasjon av Minhaj-ul-Quran, og ble opprettet i 1997. Formålet er å gi åndelige, sosiale og faglige aktiviter til muslimsk ungdom. I tillegg ønsker organisasjonen å spre et fredelig bilde av islam og være brobygger mellom muslimer og storsamfunnet. Seterbråten skole. Seterbråten skole er en barneskole (1. til 7. trinn) på Bjørndal i bydel Søndre Nordstrand i Oslo. Skolens har cirka 380 elever i 2008. Seterbråten skole åpnet i 1997, ligger helt nordvest på Bjørndal og har adresse Bjørnåsveien 126. Cimetière du Montparnasse. Cimetière du Montparnasse ("Montparnasse kirkegård") er en av Paris' fire store kirkegårder. Mange berømtheter, først og fremst franske kulturpersonligheter, ligger begravet her. Kirkegården ligger, som navnet angir, i bydelen Montparnasse, og ble åpnet for offentlig bruk 1824. Tallulah. Tallulah er et indiansk (choctaw) navn og betyr på engelsk: «"leaping water"» «"jumping water"» eller «"running water"». Norske medier har brukt følgende norske betydninger av navnet: «fallende vann», «foss», «fossestryk», «løpende vann», «sildrende vann», «leende vann», «springende vann» og «hoppende vann». "Tallulah" kan også være en variant av det irske kvinnenavnet "Talulla" som har opprinnelse i irske "Tuilelaith", som betyr «fruktbar kvinne» eller «prinsesse». Utbredelse. Tallulah er et sjeldent navn. Per 1. januar 2008 var det færre enn fire personer i Norge med "Tallulah" som første fornavn. I USA har navnet aldri vært blant de 1000 vanligste navnene på jentebarn. I 2008 fikk en 9 år gammel jente i New Zealand en rettskjennelse på å få skifte navn fra "Talula Does The Hula From Hawaii". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Navnet i litterære sammenhenger. Tallulah finnes i en indiansk legende om en prinsesse fra Cherokee-stammen. I henhold til legenden gikk en hvit mann seg bort i nærheten av Cherokees land i hva som i dag er Tallulah Falls. Cherokee-prinsessen Tallulah fant ham, ble venner med ham og deretter forelsket i ham. Hun tok ham med tilbake til stammens leir, men hennes folk var fiendtlig innstilte til den hvite fremmede og forlangte at han ble henrettet. Tallulahs far, høvding Grå Ørn (Grey Eagle), hadde ikke noe annet valg enn å gå med på dette, skjønt det var med motvillighet han gjorde det. Den unge mannen ble bundet og kastet ned i et sluk, og den sorgtunge Tallulah hoppet etter ham i døden. Tilsvarende myte eksisterer om en annen indiansk kvinne ved navn Hvite Sky (White Cloud), men i denne varianten dør ikke den unge mannen, men forsøker å overmanne de som har tatt ham til fange. Han blir da slått bevisstløs, og i en handlingsvri tilsvarende til Shakespeares "Romeo og Julie" tror Hvite Sky at han er død, hopper utenfor et stup. Deretter kommer den unge mannen til bevissthet, oppdager hennes døde kropp og begraver henne på stupet. Ove Gude. Ove Gude (født 11. september 1853 i Düsseldorf i Tyskland, død 1910) var en norsk diplomat. Ove Gude var sønn av maleren Hans Gude og bror av maleren Nils Gude. Han ble "cand. jur." ved universitetet i Kristiania i 1876 og trådte året etter inn på den diplomatiske løpebanen. I 1894 avanserte han til legasjonssekretær i Berlin og i 1891 til legasjonssekretær i London. 1897–1898 reiste han som ambassadør med særskilt oppdrag til Japan og Kina, for å ordne Norges og Sveriges representasjon i disse statene. Forslaget han avga i den anledning ble lagt frem av regjeringen og godkjent av Riksdagen. I 1897 ble han ambassadør i Madrid og i 1902 i København, men gikk av ved unionsoppløsningen. Han var far til tegnersken Ingeborg Gude (1890–1963). Utmerkelser. Gude var innehaver av en rekke ordener og utmerkelser. Han ble i 1892 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og i 1906 forfremmet til kommandør med stjerne «for Embedsfortjeneste». Han var også innehaver av Kroningsmedaljen 1906. Gude ble hedret med storkors av Dannebrogordenen, ridder av 2. klasse av Zähringerløvens orden (Baden), 1. klasse av Den hellige skatts orden (Japan), 2. klasse av Den dobbelte drageorden (Kina), 3. klasse av Den røde ørns orden (Preussen), 3. klasse av Den prøyssiske krones fortjenstorden, kommandør av Albrechtsordenen (Sachsen), ridder av Karl IIIs orden (Spania), Alfonso XIIIs medalje (Spania) og kommandør av første klasse av Nordstjerneordenen (Sverige). Doktorand. Doktorand er i Norge betegnelsen på en person som forsvarer en avhandling under en disputas for å oppnå doktorgrad. I Sverige brukes doktorand også om personer som skriver en doktorgradsavhandling, dvs. omtrent på samme måte som den norske betegnelsen doktorgradskandidat eller ph.d.-student. Begrepet brukes også tilsvarende i Tyskland. Nils Gude. Nils Gude (født 4. april 1859 i Düsseldorf i Tyskland, død 24. desember 1908 i Kristiania) var en norsk maler. Nils Gude var sønn av maleren Hans Gude (1825–1903) og bror av diplomaten Ove Gude (1853–1910). Etter å forberedt seg under farens veiledning, ble han i 1877 opptatt i figurklassen på kunstakademiet i Karlsruhe og fikk til lærere professorene Eduard Hildebrandt og Karl Gussow. Han fortsatte studiene i Berlin fra 1881 til 1882, da Hildebrandt flyttet dit. Siden bodde han i Kristiania. Gude malte så godt som utelukkende portretter, blant annet av sin far (1889) og av Henrik Ibsen. Asystoli. Asystoli er en form for hjertearrytmi. I asystole har ikke hjertet noen bevegelse, det vil si at hjertet er dødt og at det er liten sjanse for å få liv i det igjen. Behandling ved asystoli omhandler HLR og adrenalin, på et sykehus blir man også intubert. Storafjedle. Storafjedle er en fjelltopp på sørsiden av Søredalen i Sandnes kommune. Kjøpekraftsparitet. Kjøpekraftsparitet går ut på at man får kjøpt den samme mengden varer i utlandet som man ville gjort i sitt eget land etter å ha tatt hensyn til valuta-kursene. Jens Holmboe (1880–1943). Jens Holmboe (født 5. mai 1880 i Tvedestrand, død 24. juli 1943) var en prisbelønt norsk botaniker. Jens Holmboe var sønn av legen Michael Holmboe. Han ble student i 1898 og vant kronprinsens gullmedalje i 1902 for avhandlingen «Planterester i norske Torvmyrer». I 1899 ble han konstituert og i 1902 fast ansatt som assistent ved universitetet i Kristianias botaniske have. I 1906 ble han konservator ved Bergens Museums botaniske avdeling, og i 1914 professor i botanikk ved museet. Fra 1907 til 1917 var han dessuten museets direktør, men han fratrådte stillingen da det administrative arbeidet i anledning av den planlagte opprettelsen av et bergensk universitetet fikk så stort omfang at det hindret det vitenskapelige arbeidet. Fra 1906 var han i tillegg redaktør for tidsskriftet «Naturen», og inntil han fratrådte som direktør også av museets årbok. Helt fra han var student, drev Holmboe botaniske studier og foretok hyppige vitenskapelige undersøkelser i Norge og i utlandet. I 1905 var han på Kypros for å studere øyas eiendommelige og mangelfullt kjente flora. Resultatet av studiene offentliggjorde han i et stort antall større og mindre avhandlinger. De fleste behandler plantegeografiske emner. Særlig forsøkte han å bidra til utredning av hvordan Norge fikk sitt nåværende plantedekke. Andre skrifter tok opp planteøkologiske og kvartærgeologiske spørsmål. Han skrev også om diatomeer, orientalske planter og om arvelighetsspørsmål. Holmboe var medlem av den norsk-svenske reinbeitekommisjonen av 1913 og deltok i det vidløftige feltarbeidet og av utarbeidelsen av innstillingen som lå til grunn for konvensjonen av 5. februar 1919 om «Flytlappernes adgang til renbeitning». Fra 1910 var han medlem av Videnskabs-Selskabet i Christiania. Han var kommandør av den svenske Vasaordenen og ridder av Nordstjerneordenen. Santa Maria lufthavn (Asorene). Santa Maria lufthavn er en flyplass på øya Santa Maria i Asorene i Portugal. Flyplassen ble inntil slutten av andre verdenskrig brukt som amerikansk flybase. Nils Adlercreutz. Nils August Domingo Adlercreutz (født 8. juli 1866 død 27. september 1955) var en svensk rytter som deltok under OL 1912 i Stockholm. Adlercreutz ble olympisk mester under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i feltritt. Det svenske laget besto av Axel Nordlander på hesten «Lady Artist», Ernst Casparsson på «Irmelin», Henric Horn af Åminne på «Omen» og Adlercreutz på hesten «Atout». I den individuelle konkurransen i feltritt kom Adlercreutz på fjerde plass. Han deltok også i sprangridning individuelt med hesten «Ilex», de kom på sjette plass. Joseph Lux. Joseph Lux (født 1. juni 1879) var en fransk turner. Han deltok i det første turn-VM som ble arrangert, i 1903, der han fikk gull i lagkonkurransen og sølv i mangekamp sammenlagt, bak Joseph Martinez. I tillegg fikk han gull i bøylehest og sølv i ringer. Han deltok igjen i 1907, og fikk da sølv i lagkonkurransen og gull i skranke individuelt. Ernst Casparsson. Ernst Gustaf Casparsson (født 15. november 1886 død 7. september 1973) var en svensk rytter som deltok under OL 1912 i Stockholm. Casparsson ble olympisk mester under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i feltritt. Det svenske laget besto av Axel Nordlander på hesten «Lady Artist», Henric Horn af Åminne på «Omen», Nils Adlercreutz på «Atout» og Casparsson på hesten «Irmelin». Han deltok også i sprangridning individuelt med hesten «Kiriki», de kom på sjette plass. Romerbad. Romerbad er et rom som er oppvarmet til mellom 60 og 80 grader, og er derfor varmere enn en vanlig badstue. De fleste romerbad har også mye damp. Sjøbrott Ungdoms- og Idrettslag. Sjøbrott U&IL er et ungdoms- og idrettslag på Nordmela i Andøy. Klubben har fotballag på juniornivå og er en del av Hålogaland Fotballkrets. Laget ble med i Norges Idrettsforbund i 2005, og hadde da 24 medlemmer. Laget ble dannet i 1973 gjennom en sammenslåing av Nordmela idrettslag og Sjøbrott ungdomslag. Hans Holmboe. Hans Holmboe (født 8. oktober 1798 på Trondenes prestegård, død 23. mai 1868 i Jarlsberg) var en norsk skolemann og politiker. Hans Holmboe var sønn av fogd Jens Holmboe (1752–1804), kjent for ryddingen av Bardu og Målselv. Han ble student i 1818 og var fra 1822 lærer ved Møller's Institut i Christiania og overlærer ved Kongsbergs middelskole, til han i 1825 ble konstituert rektor ved Bergens katedralskole. Etter å ha tatt filologisk eksamen i 1829 ble han i 1830 fast ansatt som rektor, og bekledte denne stillingen inntil 1862. I mange år (fra 1838) deltok han i Bergens kommunestyre og representerte Bergen på åtte Storting i perioden 1833–64. Som tingmann hørte Holmboe først til opposisjonen, men litt etter litt inntok han et mer moderat standpunkt og ble i sin siste tid regnet som en av regjeringens mest trofast støtter. Som medlem og formann i Stortingets kirkekommisjon hadde han stor innflytelse på det norske skolevesenet. Han utga flere småskrifter og en mengde avisartikler om pedagogiske spørsmål. Henric Horn af Åminne. Henric Arvid Bengt Christer Horn af Åminne (født 12. mars 1880 død 6. desember 1947) var en svensk rytter som deltok under OL 1912 i Stockholm. Horn af Åminne ble olympisk mester under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i feltritt. Det svenske laget besto av Axel Nordlander på hesten «Lady Artist», Ernst Casparsson på «Irmelin», Nils Adlercreutz på «Atout» og Horn af Åminne på hesten «Omen». I den individuelle konkurransen i feltritt kom Horn af Åminne på tiende plass. Zekeria Ebrahimi. Zekeria Ebrahimi er en afghansk skuespiller. Ebrahimi er best kjent for sin rolle som unge Amir i filmen "Drageløperen" fra 2007. Ebrahimi er foreløpig bosatt i Forente arabiske emirater. Han har mottatt svært omfattende presseomtale for å ha spilt rollen som Amir i "Drageløperen", både på grunn av sitt skuespillertalent og på grunn av de kulturelle misforståelsen som oppsto i kjølvannet av innspillingen av filmen, og som antas å ha satt hans liv hjemme i Afghanistan i fare. Fady Maalouf. Fady Maalouf (født 20. april 1979 i Beirut i Libanon) er en libanesisk sanger fra Zahle. Maalouf var en av finalistene i den femte sesongen av "Deutschland sucht den Superstar" (DSDS) som RTL Television sendte fra januar til mai 2008. Biografi. Fady Maalouf ble født under borgerkrigen i Libanon. To ganger ble han truffet av granatsplinter i ansiktet, noe som førte til at han måtte gjennomgå en rekke operasjoner.Med sin familie bodde han i perioder i en landsby i den franske byen Bordeaux og i nord-Beirut. Maalouf gikk i en kristen barnehage og sang i barnekor. Han fikk undervisning i klassisk sang og lærte seg å synge Bel Canto. I tillegg likte han å dykke, noe som utvidet hans lungekapasitet. 17 år gammel begynte han å opptre som sanger. Samtidig studerte han også mote og design og hadde praksis hos den libanesiske motetegneren Elie Saab. Deretter arbeidet han som assistent i hans systue i Paris. Da den politiske situasjonen i 2006 igjen ble tilspisset i Beirut, kom Maalouf gjennom sin halvbror til Tyskland, hvor han siden har bodd i Hamburg og arbeidet som barista. Sommeren 2007 meldte han seg på som kandidat til Deutschland sucht den Superstar. I de innledende programmene stemte tilskuerne ham til finalen, hvor han opptrådte 17. mai 2008 mot Thomas Godoj. Med et stemmetall på 37,8% tok han til slutt andreplassen med sangen "Blessed". Den kom etter avtale ut på Columbia, et datterfirma av Sony BMG Music Entertainment 4. juli 2008. Hans første album bærer samme tittel og kom ut 25. juli. Både singelen og albumet nådde andreplass på listene i Tyskland og gjorde Malouf til den mest suksessrike deltaker i DSDS gjennom tidene. Hans andre singel "Show Me Your Love" ble utgitt i november 2008. Locmariaquermegalittene. Inngang til ett av gravkamrene i Er Grah Locmariaqermegalittene er en samling av 3 megalittiske byggverk fra 6000 år eller mere tilbake i tid. De befinner seg sammen med en del andre dysser i og omkring den lille byen Locmariaquer ved Biskaiabukten nær Vannes. Stedet har ett av tre sentre for nasjonale minnesmerker ("Centre des Monuments Nationaux"), der besøkende kan få informasjon, guiding og videovisning. En stein i anlegget kalles "Alvesteinen". Den har opprinnelig vært over 20 meter høy, og raget 18,5 meter over bakken og en totalvekt på 290 tonn og er regnet som den største megalitten i Europa. Spor i grunnen forteller at den var en del av en lineær steinsetting på i alt 19 steiner. De fleste av disse ble revet eller ødelagt ca. 4 300 til 4 200 f.Kr. Den sto oppreist, sies i et brev fra 1860-årene, men falt senere og brakk i 4 deler. Enkelte mener likevel at folket i steinalderen ikke fikk til å få den reist, og at den trolig brakk i forsøket. En stor gravdyssesamling (Er Grah) med tilhørende -røys som ligger like ved, hevdes å være eldre enn de tidligste pyramidene i Egypt, noe som fører sporene av den megalittiske sivilisasjonen med bruk av store steiner minst 8 – 9000 år tilbake i tid. Er Grah (også kalt Er Vinglé, bretonsk: "steinbruddet") er resten av det som kan ha vert den aller største tumulusen (gravrøysa) i verden. Den nordre delen av anlegget er totalt forsvunnet. Det som står igjen er en steinhaug som er ca. 100 meter lang med inngang til et par gravkamre utstyrt med ornamentale helleristninger. En av takhellene i dette anlegget, samt taket på en annen dysse, 4 km. derfra, har helleristninger som viser at de er brutt av en kjempemessig steinhelle kalt «Table des Marchand» (handelsmannsdisken), der bare ca 40 % ligger på sin opprinnelige plass ved siden av Alvesteinen. Kjøpmannsdisken er dekorert på begge sider, og antas å ha stått. Andre monumenter i området. Mange av gjenstandene som er funnet under utgravningene er på museet i Vannes. Den geografiske avstanden til Carnac, viser at feltet var en del av samme kulturkrets. Dagens Locmariqe er ellers en ferie- og fiskerlandsby med en seilervennlig bukt med sandstrender som er skjermet av en mengde småøyer. Caliban (EP). "Caliban" (utgitt 1998) er den første EP-en til det tyske metalcore-bandet Caliban. EP-en er selvtitulert. Den tropiske stormen Laura. Den tropiske stormen Laura er den tolvte stormen og den første subtropiske syklonen i den atlantiske orkansesongen 2008. Laura ble dannet 29. september 2008 av et stort ikke-tropisk lavtrykksområde rundt 1635 km vest for Asorene. Stormhistorie. Et stort ikke-tropisk system over de nordlige og midtre delene av Atlanterhavet beveget seg i siste uke av september vestover fra Asorene. Idet systemet kom inn over varmere vann antok det sakte tropiske trekk og ble navngitt den subtropiske stormen Laura 29. september. 30. september ble Laura omklassifisert fra subtropisk til tropisk storm. Laura gikk 1. oktober i oppløsning. Konsekvenser. Rester av Laura førte til mindre materielle skader og forsinkler i flytrafikken på De britiske øyer og i Skandinavia. I det sørlige Norge mistet 10 000 strømmen for en kortere eller lengre tidsperiode, mens det noen steder i Nederland ble meldt om flom som følge av kraftig nedbør. Promo (Caliban-demo). "Promo" (utgitt 1999) er den første offisielle demoen til det tyske metalcore-bandet Caliban. Jean Cariou. Jean Cariou var en fransk rytter som deltok under OL 1912 i Stockholm. Cariou ble olympisk mester under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han vant sprangridningskonkurransen med hesten "Mignon". Han var med på det franske laget i sprangridning som kom på andre plass bak Sverige. Cariou deltok også i feltritt med hesten "Cocotte", de kom på tredje plass. A Small Boy and a Grey Heaven. "A Small Boy and a Grey Heaven" (utgitt 1999) er debutalbumet til det tyske metalcore-bandet Caliban. Tallfølge. En tallfølge er en følge hvor elementene er tall. Hvis alle elementene er heltall, kalles følgen en heltallsfølge. Eksempler på slike følger er følgen av primtall og Fibonacci-tallene; slike følger opptrer gjerne i tallteori og kombinatorikk. Mer generelt kan elementene være reelle eller komplekse tall. Slike følger opptrer ofte i analyse og beslektede felt. Det er vanlig å skrive en følge ved notasjonen Indekseringen begynner vanligvis enten med 0 eller 1. Konvergens. Alternativt kan man si at ethvert åpent intervall formula_8 rundt formula_6 inneholder alle unntatt et endelig antall av følgens elementer. Hvis følgen er en følge av komplekse tall, brukes omegn istedenfor intervall. Et eksempel på en konvergent følge er følgen formula_16 som er definert ved at formula_17 for formula_18. Grenseverdien til følgen er 0 fordi hvis man tar et hvilket som helst åpent intervall som inneholder 0, vil alle unntatt et endelig antall av elementene i følgen ligge innenfor intervallet. En følge som ikke konvergerer, sies å divergere. Et eksempel på en divergent følge er formula_19, hvor formula_20; denne følgen er ikke begrenset og kan dermed ikke konvergere. Et annet eksempel er formula_21, hvor elementene er 0 og 1 annenhver gang. Selv om en følge ikke har noen grenseverdi, kan den besitte opphopningspunkter. Verdien formula_6 er et opphopningspunkt for følgen formula_23 hvis ethvert intervall som inneholder formula_6 inneholder uendelig mange elementer i følgen. Følgen formula_21, som ble nevnt ovenfor, har to opphopningspunkter, nemlig 0 og 1. Teorien om konvergensen av uendelige følger er en viktig del av grunnlaget for analyse. Blant annet er grenseverdien til funksjoner og definisjonen av derivasjon og Riemann-integralet basert på konvergens av følger. Grisetang. Grisetang er en type brunalge, som dominerer det meste av den norske kysten. Grisetang ("Ascophyllum nodosum" på latin) har også blærer, men de er større og sitter enkeltvis. Den er lett å skille fra blæretang med sin lysebrune eller olivengrønne farge. Dessuten skiller den seg ut med sin læraktige konsistens. Stengelen har ikke midtribbe. Blærene forteller også hvor gammel tangen er. Det er en blære for hvert år på et skudd. Tangen vokser på dybder ned til 2 meters dyp, og finnes langs hele kysten. De trives ikke der det er mye bølger. Blæretang og grisetang blir ofte kalt knoppatare på Jæren. Thomas-teoremet. Med andre ord vil tolkningen av en situasjon påvirke handling. Tolkningen er ikke objektiv. Handlinger er påvirket av subjektive synspunkt på situasjoner. Om disse synspunktene er objektivt korrekte, er ikke viktig når det gjelder å styre individers handlinger. Klassiske eksempler. Hvis mange mennesker blir overbevist av et falskt rykte om at banken deres har gått konkurs, og alle drar til banken for å ta ut pengene sine, vil banken bli konkurs i virkeligheten, selv om krisen kun startet som et rykte. Oljekrisen på 70-tallet resulterte i en toalettpapirkrise. Ryktet om at det var forventet at toalettpapir skulle forsvinne fra butikkhyllene som resultat av nedgang av oljeimport førte til at folk hamstret toalettpapir. Denne hamstringen forårsaket en mangel på toalettpapir i butikkene, som latet til å bekrefte ryktene. Mordet på Lars Oftedal. "Mordet på Lars Oftedal" er ei bok av av Knut Hamsun. Dette er det polemiske bestillingsverket fra Dagbladet i 1889. Boken er kommet ut på nytt på forlag1 i 2008, med innledning av Hans-Ivar Kristiansen og etterord ved Jørgen Haugan. Sproget i Fare. "Sproget i Fare" er en samling artikler av forfatteren Knut Hamsun, utgitt i 1918. Boken inneholder et utvalg av artikler om språksaken. Hamsun argumenterte for en tilbakevending til dansk rettskrivning fra ca 1814, og en gradvis modernisering eller oppnorsking av dette, framfor en løsning med et nytt skriftspråk basert på dialektinnsamling. Boken ble utgitt på ny i 2007 på forlag1. Kokaral. Kokaral (russisk: Кокарал – "Den grønne øya") var fram til 1973 ei øy i Kasakhstan, i den nordlige delen av Aralsjøen. Den hadde et areal på 273 km² (1960), og det høyeste punktet på øya var det 163 meter høye fjellet Daut. På nordkysten ligger fiskerlandsbyene Kokaral, Avan og Akbasty. På grunn av inntørkingen av Aralsjøen ble øya på slutten av 1960-tallet landfast i vest, og ble dermed til Kokaralhalvøya. Fra 1987 ble halvøya landfast også over Bergstredet i øst, og halvøya ble dermed et eid mellom Nord-Aralsjøen og Sør-Aralsjøen. I 2005 ble Kokaraldiket over Bergstredet ferdigstilt. Diket hindrer at vannet fra Nord-Aral renner inn i Sør-Aral, og bidrar dermed til å opprettholde og heve vannstanden i Nord-Aral. Caliban vs. Heaven Shall Burn – The Split Program. "Caliban vs. Heaven Shall Burn – The Split Program" (utgitt 2000) er et split album mellom de to tyske Metalcore-bandet Caliban og Heaven Shall Burn. Sporliste. Heaven Shall Burn Sepals-operasjonen. Sepalsoperasjonen var en amerikanskfinansiert Office of Strategic Services (OSS) drevet etterretningsoperasjon i 1944 og 1945. Operasjonen innebar at det i Sverige ble bygd et nettverk av etterretningsbaser for hemmelige agenter, kurèrer, flyktninger, våpen og utrustning; Sepalsbasene. Denne virksomheten rettet mot det okkuperte Norge, foregikk i all hemmelighet. Håkon Kyllingmark var mannen som fikk i oppdrag å lede det praktiske arbeidet. Personellet på basene var sammensatt av agenter fra Kompani Linge, lokalkjente kurerer/agenter og menn fra de norske polititroppene i Sverige. Nordmenn, svensker og amerikanere samarbeidet nært. Fra amerikansk side ble norsk-amerikaneren Hans Skabo Erichsen sjef for OSS Westfield Mission Norwegian Section opprettet i november 1943 i Stockholm. Ansvar for allierte operasjoner rettet mot Nord-Norge ble tillagt kontoret. Erichsen ble en nøkkelperson for arbeidet ut fra basene i nord. Forsyninger i form av våpen, mat og penger kom fra Westfield Mission via tog til Abisko hvor det ble fraktet videre av soldater fra den svenske Skiløperbataljonen I 19 og svenske samer. Operasjonen var ukjent for de svenske myndigheter, men det svenske etterretningsbyrået C-byrån hadde kunnskaper og personell som var involvert i virksomheten. Oppdraget var å kartlegge tyske aktiviteter i Nord-Norge, være et knutepunkt for kurerene fra omkringliggende bygder/byer, utføre værobservasjoner og sende disse til Stockholm og London, sabotere tyske vaktkvarter/hytter, opprettholde daglig kontakt med London og Stockholm, hjelpe flyktninger, understøtte Milorgs avdelinger i områdene og sikre kraftforsyningene, broer og telefonlinjer. François Walravens. François Walravens var en belgisk turner. Han deltok i det første turn-VM som ble arrangert, i 1903, der han fikk sølv i lagkonkurransen og sølv i ringer, bak Joseph Martinez. Lagkonkurransen ble vunnet av Frankrike. Olav M. Troviks vei. Olav M. Troviks vei er en vei på Kringsjå i bydel Nordre Aker i Oslo. Den starter som en tilstøtende vei til Sognsveien rett ved Kringsjå t-banestasjon, og ender som snuplass noen hundre meter lenger ned. Alle bygningene i veien tilhører Kringsjå studentby og Fjellbirkeland studentby. Georges Wierincky. Georges Wierincky var en belgisk turner. Han deltok i det første turn-VM som ble arrangert, i 1903, der han fikk sølv i mangekampen sammenlagt, bak Joseph Martinez. Belgia fikk også sølv i lagkonkurransen, bak Frankrike. Vent (Caliban-album). "Vent" (utgitt 2001) er det andre studioalbumet til det tyske metalcore-bandet Caliban. Albumet ble også gitt ut på vinyl i 1000 kopier. Kurt Mørkøre. Kurt Mørkøre (født 20. februar 1969) er en tidligere færøysk fotballspiller fra Klaksvík, som pleide å spille midtbane eller angrep. Han er i dag trener for tredjedivisjonslaget Elnesvågen. I Norge er han allikevel mest kjent for sin tid i Sogndal (1999–2001), hvor han scoret 26 mål på 39 kamper totalt. Han er bror av Allan Mørkøre, også han fotballspiller. Kurt Mørkøre er baker av yrke. Internasjonal karrière. Mørkøre gjorde sin debut på det færøyske landslaget i en vennskapskamp mot i august 1988. Dette var Færøyenes første FIFA-anerkjente landlagskamp. Hans siste landslagskamp var kvalifikasjonskampen for fotball-VM 2002 mot i oktober 2001. Mørkøre har tilsammen scoret 3 mål på 37 kamper for det færøyske landslaget. I likhet med sin bror Allan, spilte Kurt Mørkøre for Færøyene under kampen mot Østerrike i 1990, EM-kvalifikasjonskampen Færøyene presterte å vinne 1–0 i Landskrona, Sverige. Den sosialetiske bevegelsen. Den sosialetiske bevegelsen var en sosial og politisk bevegelse innenfor Den norske Kirke og noen frikirkelige samfunn på 1960-tallet og 1970-tallet. Bevegelsen mobiliserte Kirken til å ta et større sosialt og etisk engasjement og i praksis bevege seg inn på politiske stidsområder. Drivkraften for de involverte var nestekjærligheten og gjensidighetsprinsippet i kristendommen. Bevegelsen var utvilsomt inspirert av samtidens politiske mobilisering omkring spørsmål som avkolonialisering, frigjøringskrig, og miljøvern. Det skjedde også en tilsvarende utvidelse av mange teologers og lekfolks sosiale og etiske engasjemnt i Den katolske kirken, ikke minst inspirert av kamp mot diktatur og økonomisk undertrykking i Latin-Amerika. Frigjøringsteologien innenfor den katolske kirke vakte gjenklang i blant radikale kristne i Norge. På 1970-tallet var Den sosialetiske bevegelsen for mange sosialt engasjerte unge et reelt alternativ til venstresidens sterke politiske mobilisering. Bevegelsen kanaliserte et sosialt og politisk engasjement innenfor Kirkens og troens rammer. I dag er kanskje miljøkrisen og klimaspørsmål de mest levende temaer som vekker til live en sosialetisk bevegelse. I dagens Norge videreføres engasjemntet fra Den sosialetiske bevegelsen i mange miljøer, blant annet i den tverrkirkelige (økumeniske) bevegelsen "Korsvei", som åpent bekjenner seg til denne arven. Shadow Hearts. "Shadow Hearts" (utgitt 2003) er det tredje studioalbumet til det tyske metalcore-bandet Caliban. Darre. Darre var en norsk adelsslekt i mellomalderen. Den mest kjente personen er riksråden Jon Darre, som er omtalt i skriftlige kilder fra perioden 1387 til 1407. Slekten døde visstnok ut på mannssiden på slutten av 1400-tallet. Senere er slektsnavnet Darre tatt i bruk av andre slekter med flere kjente medlemmer, blant annet eidsvollsmannen og sognepresten Jacob Hersleb Darre (1757–1841) og hans sønn biskop Hans Jørgen Darre. Kvikksølvguttene. Kvikksølvguttene var et norsk death metal-band som ble stiftet i Oslo i 1996. Bandet var i hovedsak ment som en videreføring av kultbandet Vomit som eksisterte fra 1985 til ca. 1988 og var et av Norges aller første Death Metal band. Bandet spilte inn flere gamle Vomit-låter på sine to utgivelser. Kittil Kittilsen er i dag frelst og har forlatt metal-miljøet. Torben Grue har utdannet seg til operasanger. Jørn Stubberud er fortsatt bassist i Mayhem som han var med på å grunnlegge i 1984. The Beloved and the Hatred. "The Beloved and the Hatred" (utgitt 2004) er en ettspors singel fra det tyske metalcore-bandet Caliban. Edward Lindberg. Edward Ferdinand Jacob Lindberg (født 9. november 1886 Cherokee i Iowa i USA, død februar 1978 i Highland Park, Illinois) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok under OL 1912 i Stockholm. Lindberg ble olympisk mester i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 400 meter på ny verdensrekord 3.16,6. Lindberg løp andre etappen, de andre på laget var Mel Sheppard, Ted Meredith og Charles Reidpath. På 400 meter kom Lindberg på tredje plass. The Opposite from Within. "The Opposite from Within" (utgitt 2004) er det fjerde studioalbumet til det tyske metalcore–bandet Caliban. Albumet ble innspilt på «The Room» i Göteborg, Sverige. Chelsea Supporters Norway. Chelsea Supporters Norway, forkortet CSN, er den offisielle norske supporterklubben til den britiske fotballklubben Chelsea FC. CSN ble grunnlagt i 1980, er medlem av Supporterunionen for britisk fotball og tilbyr sine medlemmer sesongbaserte medlemskap. Ved utgangen av 2009-10-sesongen hadde klubben i underkant av 2.000 medlemmer. Klubbens leder er Even Strete. Medlemskap. Medlemspakken inneholder blant annet medlemskort for sesongen og kalender m/terminliste for kommende sesong, i tillegg til flere andre overraskelser- Klubbens arrangementer er blant annet årlig fellestur til England, julebord, deltagelse i supportercupen og årsmøte. Chelsea Supporter'n. CSNs medlemsblad lages av medlemmene selv, og het tidligere Chelsea Chat. Bladet ble relansert foran 2008-09-sesongen under navnet Chelsea Supporter'n, og har utkommet fire ganger i sesongen de to seneste sesongene. Vidar Helseth er ansvarlig redaktør og produksjonleder for Chelsea Supporter'n. Helseth er også ansvarlig redaktør for. Billetter. Siden første halvår 2009 har CSN inngått i Chelsea FCs offisielle billettordning. Under visse betingelser gjør denne ordningen at kvalifiserte medlemmer får være blant de første til å kjøpe billetter til kamper. Denne ordningen gjald størsteparten av 2009-10-sesongen, og vil gjelde i 2010-11-sesongen også. Styret. Styret velges av årsmøtet, og halvparten av styret er på valg hvert år. Klubben har også en valgkomité og revisorer som velges av årsmøtet. Vikum. Vikum er navnet på gårdsnummer 32 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på sørsiden av Haukedalsvatnet i Råheimsdalen. Gården er delt opp i 5 bruk, der 4 har blitt benyttet til gårdsdrift. Navnetolkning. Det finnes tre forklaringer på stedsnavnet Vikum, alle tre har som utgangspunkt beliggenheten i en vik ved Haukedalsvatnet. Bruk 4 blir også i dag nevnt som Skipnaset, mens de 3 andre brukene bruker Vikumnavnet. Hamtramck (Michigan). Hamtramck er en by i Wayne County i den amerikanske staten Michigan. I følge folketellingen i 2000 var innbyggertallet på 22 976. Hamtramck er omgitt av Detroit bortsett fra en liten grense i vest med Highland Park som også er omgitt av Detroit. Byen ble oppkalt etter en fransk-kanadisk oberst ved navn Jean François Hamtramck som var den første amerikanske kommandanten av Fort Shelby, festningen ved Detroit. Hamtramck ble opprinnelig bosatt av tyske gårdbrukerer, men polske immigranter ankom i masser da brødrene Dodge åpnet sin fabrikk i 1914. Polakker utgjør fortsatt en betydelig andel av befolkningen. Byen blir noen ganger forvirret med Poletown, et tradisjonelt polsk nabolag som for det meste ligger i Detroit, men som omfatter en liten del av Hamtramck. I 2000 var 22% av Hamtramcks befolkning av polsk avstamning; i 1970 var den 90 % polsk. De siste 30 årene, har det vært stor immigrasjon fra midtøsten (spesielt Jemen) og Sør-Asia (spesielt Bangladesh). I 2000, var byens untenlandskfødte befolkning på 41,1 %, som gjør den til Michigans mest internasjonalt mangfoldige by. Oppsummert historie. Oberst Jean Francois Hamtramck tar kontroll over Detroit etter evakueringen av britiske tropper. Demografi. I følge folketellingen i 2000, var oppga innbyggerne følgende etnisk avstamning" 3.1% av befolkningen i Hamtramck var av albansk avstamning. Dette gjør byen til den nest største albanske byen i USA i forhold til innbyggertall, etter Fairview, Nord-Carolina. Kultur. Hamtramck blomstret fra 1910 til 1920 da tusenvis av immigranter fra Europa, og spesielt Polen ble tiltrukket av den voksende bilindustrien. Byen har senere blitt mer etnisk mangfoldig men mange familier, gatenavn og bedrifter bærer fortsatt preg av byen polske immigranter. En senere undersøkelse fant at det ble snakket 26 forskjellig morsmål blant skolebarn i Hamtramck. Byens motto er "A League of Nations". Byen tiltrekker seg mange artister og kunstnere fra Detroitområdet. Økonomi. General Motors Detroit/Hamtramckfabrikk, er en av bilprodusentens hovedfabrikker, og lager Cadillac DTS og Buick Lucerne. GM har erklært at de vil begynne å produsere den ny hybridbilen Chevrolet Volt på fabrikken i 2010. Polish Art Center på 9539 Joseph Campau Street, er en lokal institusjon i Hamtramck hvor man kan finne polske kunstgjennstander, bøker, mat samt kunst fra andre steder i Europa. Senteret har en uvanlig samling med plakater fra kommunistidens Polen. Kjøttproduktprodusenten Kowalski Sausage Co. holder til på 2270 Holbrook Street. Santa Maria (Asorene). Santa Maria er ei øy sørøst i Asorene og den sørligste øya i øygruppa. Den var den første øya i Asorene som ble oppdaget. Oppdageren var Diogo Silves under en reise til Madeira i 1427. Gonçalo Velho førte familier og kveg til øya. Øya har et areal på 97,18 km² og består av en enkelt kommune kalt Vila do Porto, som har den eldste azoriske landsbyen. På øya står også gamle hus med vinduer som hørte til Capitão Donatário fra 1400-tallet. På grunn av den geologiske alderen (øya ble dannet for 4,8 millioner år siden) er Santa Maria den enaste øya i Asorene med mye sediment. I disse sedimentene er det funnet fossiler etter sjødyr. Husene ligger spredt over hele øya og husne i Alentejana har generelt høye skorsteinar. Landet er svært frodig og landskapet er vakkert. Det blir produsert kunst, håndverksarbeid og keramikk på øya. Årnes øvre. Årnes (øvre) er navnet på gårdsnummer 31 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på sørsiden av Haukedalsvatnet i Råheimsdalen og grenser mot gårdene Kjelstad og Vindheim i sørvest, Vikum i nordøst. Det meste av gården har brattlendt terreng, men selve tunet ligger plasser på et nes med flatere, dyrkbar jord. Det finnes bare et bruk på gården idag, en tidligere husmannsplass (Skjæret, Bnr 2) ble slått sammen med bruk 1 i 1905. Bruk 3 (Holteskora) ble lagt til Kjelstad bnr.3 i 1958. Gården er drevet med tradisjonelt jordbruk og kjøttproduksjon. Tour de Langkawi. Tour de Langkawi er et årlig etapperitt innen landeveissykling som avholdes i Malaysia. Rittet har fått navn etter byen Langkawi, som i de første årene var rittets startpunkt. I enkelte utgaver av rittet har Langkawi likevel ikke vært inkludert på etappekartet. Historie. Rittet ble skapt av den tidligere malayiske statsministeren Tun Mahathir Mohamad, og ble avholdt første gang i 1996 med tolv etapper, i tillegg til en prolog der tid og resultat ikke var tellende. Etter ønske fra UCI ble rittet i 2002 nedkortet til ti etapper. Siden starten i 1996 har to etapper blitt kansellert mens rittet var i gang. I 2004 åpnet politiet feilaktig veien for biltrafikk under første etappe, og etter forhandling rytterne imellom bestemte de seg for å gå samlet over mål og dermed nøytralisere etappen. I 2006 ble den siste etappen avlyst på grunn av tungt regn som forårsaket uholdbare kjøreforhold. Angel Vallejo ble utropt som vinner fordi han var den som ledet idet etappen ble kansellert. Vindheim. Vindheim er navnet på gårdsnummer 30 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården er en fjellgård på sørsiden av Haukedalsvatnet i Råheimsdalen og grenser mot gården Kjelstad i sør og vest, Årnes i nord og Mjell i øst. Tunet ligger sørvendt, 530 moh. Gården har to bruk, bruk 2 ble fradelt i 1849. Ingen av brukene er i drift, men jorden blir holdt ved like og innhøsting foretatt av nabogårder. Det er i senere år fradelt flere hyttetomter fra brukene. Edwin Wadd. Edwin Wadd (Edvard Ingvald Wad) (født 20. august 1900 i Kristiania, død 14. februar 1980 i Kongsberg) var redaktør i Laagendalsposten fra 1928 til 1973. Han var adoptivsønn av avisens grunnlegger, Karl A. Wad. Kvinnelige misjonærer i Kina. Kvinnelige misjonærer i Kina kom fra flere kirkesamfunn, både katolske og protestantiske, og fra en rekke land. Susan King var en av de første, protestantiske, kvinnelige kinamisjonærer. Hun virket i Hongkong rundt 1840. Anna Sofie Jakobsen og Sofie Reuter dro mot Kina i 1885 som skandinaviske pionerer. De arbeidet for den engelske organisasjonen China Inland Mission (CIM), som var startet i 1865 av Hudson Taylor. Kvinnenes innsats. Det kinesiske samfunn kunne ofte se med den største mistenksomhet på mannlige misjonærers oppfølging av kinesiske kvinner; manns- og kvinnesfærene av dagliglivet var skarpere atskilt enn i mange andre kulturer. Derfor spilte kvinnene en viktigere rolle enn som rene støttespillere for sine eventuelle ektemenn. Kvinnelige misjonærers innsats fikk betydning for barneoppdragelse, og ved at de gikk inn for sosiale reformer som for eksempel avskaffelsen av fotbinding – det var så godt som alltid kvinner, som regel mødrene, som foretok den konkrete snøringen av småjentenes føtter. En av disse misjonærene var Marie Monsen som tidlig engasjerte seg i å bedre vilkårene for kvinnene i Kina Hun ønsket å få kineserkvinnene ut av hjemmet fordi de ble underkuet av mannssamfunnet. Roar Wadd Fusche. Roar Wadd Fusche (født 1934 i Kongsberg) var redaktør i Laagendalsposten fra 1973 til 1986. Han var nevø av den tidligere redaktøren, Edwin Wadd Colonia Güell-krypten. Colònia Güell-krypten er et verk av den katalanske arkitekten Antoni Gaudí. Den ligger i Santa Coloma de Cervelló nær Barcelona, og står på UNESCOs verdensarliste som en del av oppføringa "Gaudís verker". Krypten ble bygd mellom 1908 og 1915, på oppdrag fra forretningsmannen Eusebi Güell. Katalansk modernisme. a> er et eksempel på katalansk modernistisk arkitektur. Katalansk modernisme (som ikke må forveksles med modernisme) er en katalansk arkitektonisk, kunstnerisk, musikalsk og litterær stilart som grovt sett ble utvikla fra midten av 1880-åra til 1920-tallet. Den er den katalanske versjonen av jugendstilen, eller "art nouveau". Modernismebevegelsen var sentrert rundt Barcelona, og den mest kjente eksponenten for stilen var arkitekten Antoni Gaudí. Den katalanske modernismen starta som et forsøk på å løfte fram katalansk kultur til samme nivå som kulturen i resten av Europa. Katalansk nasjonalisme var derfor en viktig drivkraft. Verdensarven. Flere av byggene fra denne perioden er tatt inn på UNESCOs liste over verdensarv. Det nasjonale sosialistiske parti (Storbritannia, 1916). Det Nasjonale sosialistiske parti var et lite politisk parti som ble grunnlagt i Storbritannia i 1916 av Henry Hyndman. Partiet må ikke forveksles med det tyske NSDAP som oppstod tre år etterpå. Partiet ble grunnlagt da Hyndmann og hans tilhengere tapte kampen om ledervervet i Det britiske sosialistpartiet. Partiet støttet Storbritannia under første verdenskrig i krigen mot «Preussens militarisme». Selv om de betegnet seg som et marxistisk parti, forkastet de Vladimir Lenins idéer om et avant-gardistisk parti etter å ha inngått et valgsamarbeid med Labour Party i 1918. De betraktet også den russiske revolusjon som en militær trussel mot Storbritannias krigsinnsats. Partiet utga avisen Justice. Tre medlemmer av partiet ble innvalgt i det britiske parlamentet under parlamentsvalget i 1918: Dan Irving og Will Thorne ble innvalgt på listen til "Labour Party", mens John Joseph Jones ble innvalgt under det nasjonale sosialistiske partiets navn. I 1919 endret partiet navn til den sosialdemokratiske føderasjon (som ikke må forveksles med den sosialdemokratiske føderasjon som Hyndman grunnla i 1881), og hadde 11 innvalgte representanter i parlamentet. Etter Hyndman's død i 1921, gikk partiet gradvis i oppløsning og ble absorbert av Labour Party. Partiet ble formelt oppløst i 1941. Andre nevneverdige medlemmer av partiet var Henry W. Lee, Hunter Watts, John Stokes og Joseph Burgess. Odd Einar Andersen. Odd Einar Andersen (født 1943) på Kongsberg, er en norsk forfatter og tidligere redaktør i Laagendalsposten, samt tidligere NRK- og VG-journalist. Frekventerte bl.a. radiosporten sammen med Bjørge Lillelien på 70-tallet. Berlinerpoplene (TV-serie). "Berlinerpoplene" er en norsk dramaserie på åtte episoder. De første seks episodene gikk på NRK1 og NRK3 høsten 2007, og de siste to episodene ble sendt i januar 2009. Serien er basert på de tre romanene "Berlinerpoplene", "Eremittkrepsene" og "Ligge i grønne enger" av Anne B. Ragde. Den sjette episoden ble sett av TV-seere, noe som er rekord for en norsk dramaserie. Serien hadde premiere på NRK1 den 8. oktober 2007. Regien var delt mellom Anders T. Andersen (episode 1-3 og 7-8) og Sirin Eide (4-6). Produsent var Bitte Monn-Iversen, manus var ved Anne Regine Klovholt og Åse Vikene og line producer var Jardar Øyen. Produksjonen var ved NRK Drama. "Berlinerpoplene" har vunnet totalt seks Gullrute-priser, tre under Gullruten 2008 og tre under Gullruten 2009. I 2008 ble selve serien kåret til beste TV-drama, mens skuespillerne Nils Sletta og Andrine Sæther ble kåret til beste mannlige og kvinnelige skuespiller. I 2009 fikk Espen Skjønberg prisen for beste mannlige skuespiller mens produksjonsteamet mottok fagpriser i klassene beste regi enkamera og beste lysdesign/scenografi. 20. september 2008 vant "Berlinerpoplene" Prix Italia for beste TV-drama. Kritikk og seertall. «Med tv-versjonen av «Berlinerpoplene» har det berømte norske bygdedyret fått et skarpskåret monument», skrev VGs anmelder Astrid Sletmark om serien, og ga den terningkast fem. «Flotte bilder og enestående karakterer gjør NRK til den seriøse seriemesteren denne høsten.», skrev Side2s anmelder, og ga serien terningkast fem. «Anne B. Ragdes «Berlinerpoplene» gjer seg strålande som tv-serie.», var kommentaren fra ABC Nyheters anmelder Kari Mathilde Hestad. «Balanserer på grensen av parodisk traurighet, men skaper helstøpte figurer av Ragdes univers.», skrev Dagbladets anmelder etter premieren den 8. oktober, og gav den terningkast fire. Han skrev videre: «Hvis man setter seg foran flatskjermen i feil humør, kan «Berlinerpoplene» framstå som en parodi på dramatisert traurighet.» Bygde-Norges riksavis Nationen reagerte i en kommentar til TV-serien på at Ragde har satt den norske bondestanden i et dårlig lys. Sitat: «Ragde har ikke gjort den norske bondestanden noen stor tjeneste ved å plassere sin triste historie på en gård. For handlingen trenger ikke et gårdsbruk. Den kunne utspilt seg i et fiskevær, i en småby hvor som helst i landet eller på Oslos beste vestkant.». Premieren på serien hadde svært gode seertall med 835 000 seere i gjennomsnitt, noe som gjorde den til det mest sette tv-programmet den dagen. Ifølge medieforsker Kristian Tolonen i NRK var tallene uvanlig høye til å være en dramaserie. Tredje episode av serien oppnådde 967 000 seere, noe som var rekord for en norskprodusert dramaserie etter år 2000. 975 000 seere fulgte sjette og siste episode av seriens første sesong. Gjennomsnittlig har hele 930 000 seere sett hver episode. 38,7% av seerne har vært menn, 61,3% kvinner. Else Lien Krogedal. Else Lien Krogedal (født 1936 i Halden) er en norsk forfatter bosatt i Sandnes. Hun er også medarbeider i Nytt Liv Media i Stavanger, hvor hun lager temaprogrammer og andaktsprogrammer. Hun er datter av misjonærene Dagny og Alfred Lien. Wipeout. Wipeout er et amerikansk gameshow/reality-TV-konsept. TVNorge sendte i 2009 en norsk versjon av programmet. Den norske versjonen av programmet, som er en blanding av hinderløype og slapstickhumor, ble produsert i samarbeid med danske Kanal5 og svenske Kanal 5. Opptakene fant sted i Argentina. Programmet går ut på at 24 (åtte på hvert lag) deltagere fra Norge, Sverige og Danmark skal konkurrere i en hinderløype for så å komme seg frem til «The Wipeout Zone». Klarer de dette, er de med å kjemper om 50 000 kroner. Kriteriene for å søke seg som deltager i programmet er at man må være mellom 18 og 60 år, samt kunne svømme. Den norske programlederen blir TVNorges Synnøve Skarbø, mens Anders Hoff og Øyvind Rafto fra Raske Menn er kommentatorer. Interessen for programmet har viste seg å være stor. Allerede etter få timer ble det registrert 500 personer som ønsket å delta i showet, noe som i følge TVNorge er rekord. Programmet går hver mandag 21.30. Første episode ble sett av omkring seere ifølge kampanje.com, og serien har hatt et snitt på omkring 533000 seere hver uke inkludert reprisen som går søndager. Sesong 2 kommer tilbake til høsten. Michael Davitt. Michael Davitt (irsk: "Mícheál Mac Dáibhéid", født 25. mars 1846 i Straide i Mayo, Irland, død 30. mai 1906 i Dublin, Irland) var en irsk republikaner, irsk nasjonalist og journalist. Davitt var fagforeningsleder og politisk aktivist, og ønsket å mobilisere irske bønder i en væpnet oppstand mot godseierne for å overta landeiendommene. Han spilte en sentral rolle i utformingen av Irish Home Rule Bill og var innvalgt som parlamentsmedlem i underhuset til Det forente kongerike Storbritannia og Irland. Davitt var også grunnleggeren av Irish National Land League. Tallulah Bankhead. Tallulah Bankhead (født 31. januar 1902 i Huntsville i Alabama, død 12. desember 1968 i New York i New York) var en amerikansk skuespillerinne. Biografi. Tallulah Bankhead var datter til den framstående politikeren William Brockman Bankhead, talsmann for representantenes hus i USA. Hennes familie sendte henne til ulike skoler for å holde henne utenfor bråk, noe som også innebar et år på en klosterskole. Da hun var 15 år gammel vant hun en skjønnhetskonkurranse og begynte deretter en karriere på scenen, spilte i teaterstykker og hadde roller i to stumfilmer. I 1923 reiste Bankhead til England hvor hun ble en stjerne på teaterscenen. Hun hadde et heftig humør, var slagferdig i replikken, hadde en hes røst og en høylytt latter. Bankhead ble også kjent for sitt noe ville liv, blant annet skal hun ha tatt av seg alle klærne blant folk, og skal også ha vært biseksuell, skjønt uten å bli knyttet til noen skandale. Etter å ha spilt inn to stumfilmer dro Bankhead i 1930 tilbake til USA hvor hun skrev kontrakt med filmselskapet Paramount. Hun opptrådte på Broadway i stykker som "The Little Foxes" og "The Skin of Our Teeth". For disse stykkene fikk hun kritikerprisene, "The New York Drama Critics Circle Award", for årene 1939 og 1942. Selv om Bankheads karriere saknet hen på midten av 1950-tallet forsvant hun aldri fra offentlighetens øye. Selv om hun drakk tett og konsumerte sovepiller (hun led av søvnløshet) fortsatte hun å opptre på Broadway på 1950-tallet og 1960-tallet. Hun fikk etter hvert også roller i det nye mediet fjernsynet, blant annet sammen med Lucille Ball. Hennes siste rolle var i mars 1967 som det onde Black Widow i TV-serien om Batman. I årene 1937–1941 var Bankhead gift med skuespilleren John Emery. Hun hadde ingen barn, men tallrike aborter på 1920-tallet. I 1933 døde hun nesten av en fire timer lang hysterektomi-operasjon (fjerning av livmor) grunnet langt fremskreden gonoré, noe hun hevdet å ha fått fra enten George Raft eller Gary Cooper. Hun veide kun i overkant av 32 kg (70 pounds) da hun forlot sykehuset og skal ha sagt til sin lege: «Ikke tro at dette har lært meg en lekse!» Den hundrede apen. Den hundrede apen er et påstått fenomen der tillært oppførsel sprer seg spontant fra en gruppe aper til alle beslektede aper når et kritisk antall aper har lært oppførselen. Spredningen skjer automatisk og uavhengig av avstand. Fra dette trekkes den generelle slutningen at en ide eller egenskap på paranormalt vis vil spres til resten av populasjonen i det øyeblikket hvor et tilstrekkelig stort antall har hørt den nye ideen eller lært den nye egenskapen. Historien om fenomenet ble først presentert av Lawrence Blair i boken "Rhythms of Vision" i 1975, og senere av Lyall Watson i boken "Lifetide" i 1979, og av Ken Keyes, Jr. "The Hundredth Monkey". De hevdet at fenomenet hadde blitt oppdaget av japanske forskere på øyen Koshima i 1952. Etter disse publikasjonene har historien generelt blitt akseptert som sann. Spesielt innen new age miljøene har ideen oppnådd popularitet, og har av mange blitt brukt som en politisk begrunnelse for å trekke seg tilbake fra verden for heller å arbeide med egen indre utvikling. Blair og Watsons tolkning av de japanske forskningsresultatene har blitt kritisert både for å være sterkt overdrevet, blant annet av Elaine Myers i journalen "In Context" i 1985. Hennes gjennomgang av de originale forskningsresultatene som ble publisert av Japan Monkey Center i journalen "Primates" Vol. 2, 5 og 6, peker mot at resultatene ikke påviser en hundrede ape-effekt. I 1993 ble indikasjoner på den hundrede ape-effekten forsøkt påvist gjennom et åtte ukers eksperiment i Washington DC. Forsøket gikk ut på å påvise at mengden voldelig kriminalitet i byen ville gå ned dersom et stort antall mennesker praktiserte transcendental meditasjon daglig i byens sentrum. Forsøket hadde svært vellykkede resultater, men enkelte forskere har hevdet at dette ikke påviser effekten. Det fremholdes at grunnet den omfattende presseomtalen eksperimentet fikk kan viten om at et det foregikk i seg selv ha forårsaket nedgangen i voldelig kriminalitet. Lavik-Oppedal. Lavik-Oppedal er et fergesamband på europavei 39 som krysser Sognefjorden fra Lavik i Høyanger kommune til Ytre Oppedal i Gulen kommune. Sambandet var opprinnelig en sommerrute som ble opprettet mellom Lavik og Instefjord i 1955. I 1956 og 1957 gikk fergen også til Vadheim. Veien mellom Vadheim og Lavik var ikke ferdig før i 1960, og fergen måtte i begynnelsen gå helt til Vadheim for å nå i riksveinettet på nordsiden. I 1964 ble sambandet en helårsrute, og Oppedal kom inn som stopp. I et års tid fremover gikk ruten Lavik-Oppedal-Instefjord. Året etter ble endestoppet på sørsiden av Sognefjorden flyttet fra Instefjord til Brekke. I over 25 år gikk fergen ruten Lavik-Oppedal-Brekke. I 1990 åpnet en ny vei mellom Instefjord og Oppedal. Da forsvant Oppedal midlertidig ut av ruten på grunn av opprustning av fergeleiet. Fergesambandet Lavik-Oppedal ble åpnet i 1991, og Brekke ble nedlagt som fergestopp. Sambandet blir drevet av Fjord1 Fylkesbaatane med fergene MF «Lifjord» og MF «Gloppen». St. Anger (sang). "St. Anger" er den første singlen fra Metallicas album fra 2003 med samme navn. Sangen vant «Best Metal Performance» på den 46. Grammyutdelingen, og ble i tillegg nominert til beste rockvideo på MTV Video Music Awards samme år som albumet ble gitt ut. Sangtekst. Teksten til St. Anger dreier seg i hovedsak om hvordan en kan bruke aggresjon på en kreativ måte, noe som egentlig var mye av ideen bak hele albumet. I dokumentaren Some Kind of Monster nevner trommeslager Lars Ulrich at bandet hadde bevist at det gikk an å gjøre positive ting med negativ energi. Musikkvideo. Musikkvideoen til singlen ble spilt inn i høysikkerhetesfengselet San Quentin State Prison i California, hvor Metallica også spilte en intimkonsert for de innsatte. Videoen er også den første videoen av Metallica med Robert Trujillo som bassist. Videoen ble laget av The Malloy Brothers og ble gitt ut litt over en uke før musikkalbumet kom i butikkhyllene. Musikkvideoen begynner med at Trommisen Lars Ulrich sier En, To, Tre, Fire, på Dansk. På slutten står det en setning, For alle dere som er innesperret i San Quentin, så skal dere vite at sjelen deres er alltid med Metallica. Ole A. Wister. Ole Andreas Wister (f. 1925) er en norsk forfatter og tidligere direktør ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Wister er utdannet Cand. jur. fra Universitetet i Oslo. Han var blant annet også inspektør ved Berg Arbeidsskole. Gaochang. Gaochang (kinesisk: 高昌, uigursk: "Xoqo"), eller Qarakhoja, er stedet for en gammel oaseby i nordranden av den ugjestmilde Taklamakanørkenen i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. I oldtiden vokste det frem et kinesisk kongedynasti her, grunnlagt av tilflyttere fra Kina i 640 e.Kr. Byen ble et travelt handelssenter for reisende langs Silkeveien. Gaochang ligger i sørøstre rand av byfylket Turfans fylkesområde (i rødt) i Xinjiang Ruinene ligger ca 30 km sørøst for byen Turfan. Dag N. Kristoffersen. Dag Nordbotten Kristoffersen (født 1963) er faglig leder og høgskolelektor ved Senter for journalistikk ved Høgskolen i Bodø (HiBo). Han ble ansatt ved høgskolen i 2007, hvor han i tillegg til å være senterleder/faglig leder har et særlig ansvar for undervisning i fjernsynsjournalistikk. Kristoffersen kom til HiBo fra stillingen som informasjonsdirektør i Vestfold fylkeskommune, hvor han hadde vært siden 2006. Før han ble informasjonsdirektør i Vestfold fylkeskommune var han politisk redaktør i Tønsbergs Blad. Han har tidligere vært ansvarlig redaktør i Laagendalsposten og Gjengangeren. Dag N. Kristoffersen er utdannet cand.polit. med hovedfag i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hovedoppgaven, som ble publisert i 1996, hadde tittelen "Pressens politiske funksjoner: kanal for informasjon, selvstendig aktør eller forum for debatt? En innholdsanalyse av fire riksavisers omtale av Stortinget". Ichoyahb II. Ichoyahb II ("Jesaja II") var katolikos-patriarken av Østens kirke i Persia fra 628 til 645. Hans patriarkalsete var i hovedstaden Selevkia-Ktesifon. Han deltok i fredsforhandlingene med keiser Herakleios av Bysants, etter at denne hadde angrepet og trengt dypt inn i Persia i 627. Han sendte også en biskop Abraham til Kina; sannsynligvis er dette den samme som omtales som misjonæren Alopen på Xianstelen fra 700-tallet i Kina. Lingshi (Jinzhong). "Den velduftende gård" i Hongmenpu i Lingshi fylke Lingshi (kinesisk: 灵石县; pinyin: "Língshí Xiàn") er et fylke i Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jinzhong. Fylket er kjent for en alvorlig gruveulykke den 13. november 2006. Da fant det sted en gasseksplosjon i Nanshangruven, og 24 mennesker omkom. Gruvens sikkerhetslisens hadde utløpt, og eksplosjonen skal ha blitt utløst av feil bruk av eksplosiver. Kulturarv. Et borglignende forretningsanlegg i fylket, "Wangs gård", er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over den nasjonale kulturarv. Dette er en borglignende struktur bygd av en lokale handelsmann på Qing-dynastiets tid, og det gir et innblikk i datidens arkitektur og byggeteknikk. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Eksterne lenker. Lingshi Ruicheng. Ruicheng (kinesisk: 芮城县; pinyin: "Ruìchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Yuncheng. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Det daoistiske Yongletempelet ("Yongle gong", 永乐宫) fra Yuandynastiets tid, Xihoudufunnstedet ("Xihoudu yizhi", 西侯度遗址) av den paleolittiske Xihoudukulturen, Qingliangtempelet ("Qingliang si", 清凉寺), Guangrenwangtempelet ("Guang ren wang miao", 广仁王庙) og Chenghuangtempelet i Ruicheng ("Ruicheng Chenghuang miao", 芮城城隍庙) står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Ruicheng Linyi (Yuncheng). Linyi (kinesisk: 临猗县; pinyin: "Línyī Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Yuncheng. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Referanser. Linyi Wanrong. Wanrong (kinesisk: 万荣县; pinyin: "Wànróng Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Yuncheng. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Dongyuetempelet i Wanrong ("Wanrong Dongyue miao", 万荣东岳庙) og templene "Wanrong houtu miao" 万荣后土庙, "Wanrong Jiwang miao" 万荣稷王庙 og "Wanquan wenmiao" 万泉文庙 står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Wanrong Miguel Mancera Aguayo. Miguel Mancera Aguayo (født 18. desember 1932 i Mexico by) er en meksikansk økonom og politiker. Han ledet Banco de México fra 1982 til 1998 og fikk rollen som den første sentralbanksjefen fra 1994. Mancera er utdannet fra ITAM og har siden oppnådd mastergrad ved Universitetet i Yale. Han arbeidet tidlig i sin karriere hos Banco de Comercio (i dag BBVA Bancomer) og han begynte å arbeide for Banco de México i 1957. Under Miguel de la Madrid sin regjering ble Mancera utnevnt til å lede sentralbanken. Dette gjorde han i en turbulent tid med økonomisk krise, pengereformer, devaluering og innføringen av Nuevo Peso i 1992. Manuel Gómez Morin. Manuel Gómez Morin (født 27. februar 1897, død 19. april 1972) var en meksikansk politiker. Han var med i «Los Siete Sabios» og grunnleggelsen av Partido Acción Nacional hvor han var leder mellom 1939 og 1949. Gómez hadde en viktig rolle i Mexicos pengepolitikk. Fra oktober 1933 til oktober 1934 var han rektor ved UNAM. Audacious. Audacious er en multimedieavspiller for POSIX system som for eksempel Linux. Audacious er en splitt av XMMS som igjen er en klon av Winamp. Spilleren er standard mediaspiller i Lubuntu og Ubuntu Studio. Aral (Kasakhstan). Den tidligere havna i Aral Aral (kasakhisk: Арал) eller Aralsk (russisk: Аральск), er en by i Kyzylorda oblast i Kasakhstan. Den hadde i 1999 et innbyggertall på ca 31 000. Aral var tidligere en fiskerihavn ved Aralsjøen, og var en viktig leverandør av fisk til den omkringliggende regionen. På grunn av at Aralsjøen siden 1960-tallet har skrumpet inn, etter at dens tilløpselver ble avledet til bruk for irrigasjonsprosjekter, er Aral nå fullstendig avskåret fra innsjøen. Det har ikke vært mulig å se Aralsjøen fra byen på 25 år. Aral lå på det meste 100 km fra bredden av innsjøen, men etter at Kokaraldiket ble fullført i 2005 har vannstanden i Nord-Aralsjøen igjen steget, og avstanden til innsjøen er nå (2008) rundt 12 km. Det håpes at bredden av innsjøen innen 2009 vil være rundt 6 km fra Aral, og det planlegges å bygge en kanal mellom byen og innsjøen. Etter at byen ble avskåret fra Aralsjøen har befolkningstallet i Aral har gått kraftig tilbake, og dens sosioøkonomiske betydning er sterkt redusert. Det har også vært en sterk økning i helseproblemer for lokalbefolkningen på grunn av salt og giftige kjemikalier som fraktes med vinden fra den uttørkede innsjøbunnen. Arbeidsledigheten i byen er meget høy. I likhet med i byen Mojnaq sør for Aralsjøen, ligger det nå rustende fiskebåter spredt rundt på den tidligere bunnen av Aralsjøen rundt byen. Xinjiang (Yuncheng). Xinjiang (kinesisk: 新绛县; pinyin: "Xīnjiàng Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Yuncheng. Det het tidligere Jiangzhou'". Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner offgører de følgende steder i Xinjiang: Jiangzhouhallen ("Jiangzhou datang", 绛州大堂) og templene "Fusheng si" 福胜寺, "Jiyi miao" 稷益庙, "Baitai si" 白台寺, "Qiaogoutou yuhuang miao" 乔沟头玉皇庙, "Longxiang Guandi miao" 龙香关帝庙, "Xinjiang Longxing si" 新绛龙兴寺 og "Sanguan miao" 三官庙. Eksterne lenker. Xinjiang Wenxi (Yuncheng). Wenxi (kinesisk: 闻喜县; pinyin: "Wénxǐ Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Yuncheng. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Festningsbyen og Qiujiazhuang-gravene ("Shangguo chengzhi he Qiujiazhuang muqun", 上郭城址和邱家庄墓群) fra Zhoudynastiets til Handynastiets tid såvel som Houji-tempelet ("Houji miao", 后稷庙) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Wenxi Jiang. Jiang (kinesisk: 绛县; pinyin: "Jiàng Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Yuncheng. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Jiang Yuanqu. Yuanqu (kinesisk: 垣曲县; pinyin: "Yuánqǔ Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Yuncheng. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Erlangtempelets nordhall ("Erlang miao beidian", 二郎庙北殿) og Jadekeiserens tempel i Niandui ("Niandui yuhuang miao", 埝堆玉皇庙), begge fra Yuandynastiets tid, er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Yuanqu Zhouzhi. Zhouzhi (kinesisk siden 1986: 周至县, tidligere: 盩厔縣 eller 盩庢縣; pinyin: "Zhōuzhì Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i den subprovinsielle by Xi'an. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Historie. I småbyen Luguantai i Zhouzhi fylke er det blitt funnet noen historsk interessante steler, av betydning både for taoismen og for kristendommens historie i Kina. To av stelene omtaler Laozis legendariske ferd mot vest, ridende på en okse. Én av stelene, Xi'anstelen, beskriver den syro-orientalske kirkes komme til Kina, med misjonæren Alopen i spissen, på 600-tallet. Kulturminner. Xianyoutempelets Fawang-pagode ("Xianyou si Fawang ta", 仙游寺法王塔), Bayunpagoden ("Bayun ta", 八云塔) og Daqinklosterets pagode ("Daqin sita", 大秦寺塔) står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Kinas riksvei 310 går gjennom området. Denne viktige trafikkåren begynner i Lianyungang i Jiangsu, går vestover og ender i Tianshui i provinsen Gansu. Den går innom større byer som Xuzhou, Shangqiu, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an. Eksterne lenker. Zhouzhi Jingle. Jingle (kinesisk: 静乐县; pinyin: "Jìnglè Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Xinzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Jingle Shenchi. Shenchi (kinesisk: 神池县; pinyin: "Shénchí Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Xinzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Shenchi Wuzhai (Xinzhou). Wuzhai (kinesisk: 五寨县; pinyin: "Wǔzhài Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Xinzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Referanser. Wuzhai Baode. Baode (kinesisk: 保德县; pinyin: "Bǎodé Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Xinzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Baode Pianguan. Pianguan (kinesisk: 偏关县; pinyin: "Piānguān Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Xinzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Referanser. Pianguan Yicheng (Linfen). Yicheng (kinesisk: 翼城县; pinyin: "Yìchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Linfen. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Historie. I de stridende staters tid var dette området i staten Jins kjerneområder. Statens første hovedstad var Tang, som lå innen det nåværende fylkets grenser, og sener var hovedstaden – som ble flyttet på flere ganger – et annet sted mer sørøst i fylket, i byen Jiang. Eksterne lenker. Yicheng Xiangfen. Xiangfen (kinesisk: 襄汾县; pinyin: "Xiāngfén Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Linfen. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Dingcun-funnstedet med det paleolittiske Dingcunmennesket (丁村人), borgerhusene i Dingcun ("Dingcun mingzhai", 丁村民宅) fra Mingdynastiets og Qingdynastiets tid, Taosi-funnstedet ("Taosi yizhi", 陶寺遗址) med funn fra Longshankulturen, de tradisjonelle bygningene i Fencheng ("Fencheng gu jianzhuqun", 汾城古建筑群) og Pujingtempelet ("Pujing si", 普净寺) står alle på Folkerepublikken Kinas liste over vernet kulturarv. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Eksterne lenker. Xiangfen Vassarvmåler. Vassarvmåler ("Euphyia unangulata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). I Norge er den funnet nord til Sør-Trøndelag. Utseende. En middelsstor (vingespenn 22 – 27 mm), slank, brokete måler. Den ligner mange andre Larentiinae men kjennes lett på det jevnbrede, snøhvite tverrbåndet litt utenfor forvingens midt. Forvingen er lysbrun ved roten, nær midten med et bredt, brunt tverrbånd. Dette båndet er omtrent en og en halv gang så bredt ved forkanten som ved bakkanten. Det har en knekk ved innerkanten i den bakerste halvdelen og en vinkelformet utbuktning på ytterkanten litt foran midten. Båndet har fire mer eller mindre tydelige, bølgete, mørke striper. Utenfor det ligger et jevnbredt, snøhvitt tverrbånd. Vingens ytterkant er lysbrun med en smalt, hvitt siksak-tevrrbånd. Bakvingen er snøhvit med fire utydelige, smale, lysbrune tverrbånd. Ytterkanten er lysbrun. Larven er purpuraktig brun med en rekke av svarte og hvite, firkantede flekker langs ryggen. Den har ganske korte børster. Levevis. Larven lever på vassarve ("Stellaria media") og beslektede planter. De voksne målerne flyr i juni – juli. Utbredelse. Arten finnes i hele Europa og Nord-Asia østover til Sakhalin, Japan og Korea. Den forekommer også i Nord-Amerika, men disse bestandene blir av noen regnet for å være en egen art. I Norge finnes den nord til Sør-Trøndelag. Hongdong. Hongdong (kinesisk: 洪洞县; pinyin: "Hóngdòng Xiàn") er et fylke i Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Linfen. Hongdong var ett av de fylkene i Shanxi som ble rammet av den kinesiske slaveriskandalen i 2007, da dfet ble avslørt at illegale teglverk holdt slaver, noen av dem barn, og torturerte dem til å arbeide i daglige arbeidsøkter på opptil 16 timer. Kulturminner. Guangshengtempelet ("Guangsheng si", 广胜寺) og Jadekeiserens tempel i Hongdong ("Hongdong yuhuang miao", 洪洞玉皇庙) fra mongoltiden er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Hongdong Gu (Linfen). Gu (kinesisk: 古县; pinyin: "Gǔ Xiàn") er et fylke i Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Linfen. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Gu Anze. Anze (kinesisk: 安泽县; pinyin: "Ānzé Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Linfen. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Anze Xiangning. Xiangning (kinesisk: 乡宁县; pinyin: "Xiāngníng Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Linfen. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Shoushengtempelet i fylket ("Xiangning Shousheng si", 乡宁寿圣寺) står på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Eksterne lenker. Xiangning Fushan (Linfen). Fushan (kinesisk: 浮山县; pinyin: "Fúshān Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Linfen. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Laojungrotten ("Laojun dong", 老君洞) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Fushan Fenxi. Fenxi (kinesisk: 汾西县; pinyin: "Fénxī Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Linfen. Hukoustryket, det største i Gulelven, ligger i fylket. Kulturminner. Den tradisjonelle arkitekturen i Shijiagou ("Shijiagou gu jianzhuqun", 师家沟古建筑群) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Fenxi Wenshui. Wenshui (kinesisk. 文水县; pinyin: "Wénshuǐ Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Lüliang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 307 passerer gjennom området. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Referanser. Wenshui Zhongyang. Zhongyang (kinesisk: 中阳县; pinyin: "Zhōngyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Lüliang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Eksterne lenker. Zhongyang Xing (Lüliang). Xing (kinesisk: 兴县; pinyin: "Xīng Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Lüliang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Det midlertidige regjeringssetet i grenseregionen Shanxi-Suiyuan og hovedkvarteret for militærområdet ("Jin-Sui bianqu zhengfu ji junqu silingbu jiuzhi", 晋绥边区政府及军区司令部旧址) ble i1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Xing Liulin (Lüliang). Liulin (kinesisk: 柳林县; pinyin: "Liǔlín Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Lüliang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Xiangyan-tempelet ("Xiangyan si", 香严寺) ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 307 passerer gjennom området. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Eksterne lenker. Liulin Hvit blodcelle. Leukocytter eller hvite blodceller er celler som tilhører immunsystemet, og som finnes i blodet, og i vev og i slimhinner. Hos en frisk person inneholder blodet vanligvis mellom 4 og 11×109 leukocytter per liter. Leukocytter dannes fra stamceller i beinmargen, på tilsvarende måte som erytrocytter (røde blodlegemer). Leukocytter har cellekjerne, i motsetning til erytrocyttene. Deres oppgave er å beskytte vevene mot invasjon av fremmede organismer, som bakterier, sopp og virus, samt å fjerne rester av døde og ødelagte celler. På slimhinnene i luftveiene fjerner de inhalerte partikler. Spypose. Spypose er en pose som passasjerer på fly og båt kan bruke hvis de må kaste opp under turen. De første spyposene ble brukt i 1949. Spyposer blir ofte brukt til å samle på, og rekorden i september 2006 var på 5006 forskjellige spyposer. Bjørkemålere. Bjørkemålere ("Epirrita spp.") er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Den er middelsstore, slanke, grå målere som fly på senhøsten. Artene har gjerne store bestandssvingninger og når de er tallrike kan de gjøre stor skade på løvtrær, særlig bjørk. Masseutbrudd av fjellbjørkemåleren ("Epirrita autumnata") flere år på rad har drept store områder av bjørkeskog i Nord-Norge og i fjellet. I Norge forekommer tre arter, fjellbjørkemåler, Christys bjørkemåler og kystbjørkemåler. De er svært like og dessuten ganske variable av utseende, så man må gjerne undersøke kjønnsorganenes bygning for å bestemme artene med sikkerhet. Insinuasjon. Insinuasjon ("insinuare" på latin) betyr å antyde eller komme med fornærmelige antydninger eller beskyldninger som er fordekte. Hagestue. I Norge har begrepet hagestue i mange år vært synonymt med vinterhage. En vinterhage er et rom der store deler av fasaden består av glass. Disse rommene besitter svært spesielle kvaliteter i forhold til andre typiske rom i huset. Riktig utført kan disse rommene i større eller mindre grad inneha kvaliteter fra både innerom (temperert uansett årstid, tilknytning til resten av huset) og uterom (lysforhold, kontakt med natur/andre uteområder) Hagestue er en uisolert og mer kostnadsbesparende variant. Som gir muligheten til å nyte naturen enda lenger enn bare sommersesongen. En vinterhage som er fullisolert kan betraktes som ekstra boareal. En hagestue kan ikke det. Midtfjellet. Midtfjellet er et avlangt fjellområde mellom Fløyfjellet og Blåmanen i Bergen. Høyden er ca. 450 moh. Det meste av Midtfjellet er dekket av fjellskog og granskog, men det finnes noe snaufjell helt i sør. Brushytten og Fjellhytten ligger på hhv. nordre og søre Midtfjellet. Ortotanasi. Ortotanasi er å stoppe behandlingen av uhelbredelig syke pasienter slik at de dør. Dette gjøres når for eksempel behandlingen ikke gjør de syke varig bedre, men dødsprosessen blir unødig lang og smertefull. Ordet "ortotanasi" er gresk og betyr opprinnelig «rett (riktig) død». Ortotanasi er en mer passiv eller indirekte form for eutanasi, det vil si barmhjertighetsdrap eller dødshjelp. Kjelstad øvre. Kjelstad (øvre) er navnet på gårdsnummer 29 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på sørsiden av Haukedalsvatnet i Råheimsdalen, 1 km fra Haugsvassenden (utløpet av vannet). Den grenser mot gårdene Årnes og Vindheim i øst, Øvrebotnen i sørvest og Mjell i sør. Tunet ligger plassert på flatt terreng nær vannet, men det meste av gården er brattlendt. The Bangles. The Bangles er et rockeband fra Los Angeles, California. Bandet var populære i annen halvdel av 80-tallet, og slo gjennom med singlen «Manic Monday» i 1986. Andre kjente hits er «Walk Like an Egyptian» (1986) og «Eternal Flame» (1988). Derrick Rose. Derrick Martell Rose er en amerikansk basketballspiller for det amerikanske NBA-laget Chicago Bulls. Tidligere spilte Rose for collegelaget til University of Memphis. Rose kom til Chicago Bulls 26. juni 2008 og har spilt i klubben siden. College-karriere. Derrick Rose spilte for University of Memphis i et år før han kom til NBA. Der spilte han alle de 40 kampene den sesongen, der han startet 39 av dem. Rose ga i gjennomsnitt 4,7 målgivende pasninger per kamp og scoret i gjennomsnitt 14,9 poeng per kamp. Chicago Bulls. Derrick Rose spiller nå for det amerikanske basketballaget Chicago Bulls. Han ble trukket opp av klubben i som den første spilleren i første opptaksrunde den 26. juni 2008, i 2008-draftet, og har spilt der siden. Etter 2010/2011-sesongen ble Rose kåret til NBAs mes verdifulle spiller; den mest pretisjefulle prisen en enkeltspiller kan få i ligaen. Jiaokou. Jiaokou (kinesisk: 交口县; pinyin: "Jiāokǒu Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Lüliang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Eksterne lenker. Jiaokou Bernt Tunold. Bernt Tunold (født 25. februar 1877 på øya Selja, naboøy til Selje i Nordfjord, død 23. januar 1946 i Bergen) var en maler som gjennom sin kunstnerkarriere særlig tok opp motiver med tilknytning til den gamle bondekulturen på Vestlandet. Han var noenlunde samtidig med Nikolai Astrup, og kom tidvis noe i skyggen i forhold til ham. Begge var en del av kretsen rundt Olav og Frida Rusti i Urdi. De var opptatt av det særnorske, og mente at kunstnere hadde røtter i sitt eget landskap. Tunold dro derfor ikke til utlandet, men til Vest- og Nordnorge, mens hans samtidige dro til München og Paris. Hans mest formelle malerutdannelse fant sted i Bergen på Henrik Asor Hansens vintermaleskole, der han ikke klarte å stemme sitt fargevalg og behandling av motivene til de atskillig dusere og lysere fargene Asor Hansen mente var korrekte for en naturalistisk malestil. Det er derfor riktigere å si at han var selvlært som maler. Han fikk likevel med seg en uttalelse om at han kunne bli en dyktig tegnelærer, selv om han aldri kom til å bli maler. Hans livsprosjekt i følge ham selv, var å male den gamle kulturen og byggeskikken før den ble revet og skiftet ut med nye og fremmede elementer. Dette gjorde at han ble boende i bygdene over år før det ble for fremmed. Da han ble gift, slo familien seg ned i Bergen, mens han hver sommer dro på ny malertur. Dette dabbet av etterhvert som han ble eldre. Bergen Billedgalleri fikk sitt første bilde av ham i 1932 som gave fra venneforeningen, fulgt opp med innkjøp av et kirkeinteriør i 1992. Shilou. Shilou (kinesisk: 石楼县; pinyin: "Shílóu Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Lüliang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Dongyuetempelet i Xingdongyuan ("Xingdongyuan Dongyue miao", 兴东垣东岳庙) ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Shilou Dexia. Dexia er en fransk-belgisk bank med hovvedsete i Brussel. Den ble grunnlagt i 1996 ved sammenslåing av "Crédit Communal de Belgique/Gemeentekrediet van België" (grunnlagt 1860) og "Crédit Local de France" (1987). Banken kjøpte i tiden etter bankselskapene BACOB, Artesia, Eural, Denizbank (Tyrkia) og Lazic Banka (Bosnia og Hercegovina). I forbindelse med den internasjonale finanskrisen høsten 2008 ble banken delvis nasjonalisert av Belgia, Frankrike og Luxembourg, til en kostnad på 6,4 milliarder euro. Killswitch Engage (album). "Killswitch Engage" er debutalbumet til det amerikanske metalcore-bandet Killswitch Engage, utgitt i 2000. Studioalbumet er selvtitulert. Killswitch Engage (demo). "Killswitch Engage" er den første demoen til det amerikanske metalcore-bandet Killswitch Engage, selvutgitt i 1999 på kassett. Self Revolution. "«Self Revolution»" er den første singelen til det amerikanske metalcore-bandet Killswitch Engage, utgitt i 2002. Yrkeskompetanse. Yrkeskompetanse er den kompetansen som kreves i et yrke. Kompetanse betyr å ha fullgod utdannelse eller tilstrekkelige kvalifikasjoner innenfor et bestemt fag eller område. Det vil si: de holdninger, ferdigheter, kunnskaper og erfaringer som er nødvendige for å yte god omsorg og service innenfor er yrke. Yrkeskompetanse er det du skal kunne etter at du har fått opplæring innenfor et yrke. For eksempel vil en utdannet ambulansearbeider ha yrkeskompetanse innenfor sitt arbeids- og ansvarsområde. Arbeidsoppgavene de forskjellige yrkesgruppene utfører har utviklet seg med endringene i samfunnet. Det er forskjell på hva de lærte tidligere i forhold til i dag. Samfunnet er alltid i utvikling og i framtiden vil kanskje yrkesgruppene ha andre arbeidesoppgaver og ansvar enn de har i dag. Kravene til utdanning og yrkeskompetanse har økt sterkt i den senere tid, likeså kravet til omstilling og fleksibilitet. My Last Serenade Promo. "«My Last Serenade Promo»" er den andre singelen til det amerikanske metalcore-bandet Killswitch Engage, utgitt i 2002. VM i friidrett 1997 – Høydehopp herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp herrer ved VM i friidrett 1997 som ble avholdt i Athen, Hellas den 4. august (kvalifisering) og den 6. august (finalen) med 35 utøvere. Steinar Hoen representerte Norge og kom på 4. plass. Kvalifisering. 4. august Eksterne lenker. Høyde h Tyce Diorio. Tyce Diorio (også kjent som "Keith Diorio", født 22. august 1970 i Brooklyn, New York) er en amerikansk koreograf og danser. Han er koreograf og gjestedommer for "So You Think You Can Dance" som går på TVNorge, der han gjør «Broadway-dans» mer populært, koreograferer i moderne og jazz, og han har koreografert og danset for Janet Jackson, Paula Abdul, Jennifer Lopez, Ricky Martin og en del flere. DiOrio var også en medvirkende hoveddanser i Broadway-showet «"Fosse"», og har vært med i en del kjente filmer. DiOrio vant en Emmy Award i 2009 for nummeret "Adam og Eva" med danserne Jessica Careen King og William B. Wingfield, fra "So You Think You Can Dance (sesong 4)". Karriere. DiOrio er en fremhevet dommer i konkurransen «"Master of Dance"», den første sesongen, som gikk i løpet av sommeren 2008 på TLC (som Keith Diorio). Han var med som seg selv som dommer og koreograf i alle sesongene av "So You Think You Can Dance", som går på TVNorge. Janet Jackson, Ricky Martin, Jennifer Lopez, Mýa, 'N Sync, Kelly Osbourne, Céline Dion og Toni Braxton er bare noen av artistene Diorio har reist rundt med og fremført med på scenen. Diorio har også koreografert og danset i mange filmer, bl.a. ', "Showgirls", "Starsky and Hutch", "13 Going on 30", ', og '. Og "So You Think You Can Dance" er ikke det eneste Tv-showet han har vært med på, andre er bl.a. "That '70s Show", ', "The Academy Awards", "The American Music Awards", ', "Fame", "The Oprah Winfrey Show, samt "Annie" og "Cinderella". DiOrio var med i musikalen "Chicago" og den "Tony Award"-vinnende Broadway-hit'en "Fosse". Diorio har koreografert numre for Paulina Rubio og Tobey Maguire; reklamer for iPod, McDonald's, og Road Runner DSL; en musikal ved den nye tittelen "Just Another Man". DiOrio jobber privat med Katie Holmes og Tobey Maguire. Han har også koreografert musikkvideoen «"Dance Like There's No Tomorrow"» av Paula Abdul. Alive or Just Breathing. "Alive or Just Breathing" er det andre studioalbumet til det amerikanske metalcore-bandet Killswitch Engage, utgitt i 2002. Beaska Niilas. Beaska Niillas var/er en skuespiller som har medvirket i diverse oppsetninger i Beaivvas Sami Teahter og Sami Teahter (Kiruna, Sverige). I den senere tid har Beaska Niillas mer eller mindre forsvunnet fra scenen. Han har sammen med en kamerat kjøpt seg en sjark og satset for fullt på fiskeri i stedet. Harvest Records. Harvest Records var et tidligere britisk plateselskap som lå under paraplyen til EMI og som fungerte som platemerke for band og artister innenfor sjangeren progressiv rock. Selskapet ble stiftet i 1969 under ledelse av Malcolm Jones og Norman Smith, og var en direkte konkurrent mot Vertigo Records fra Phillips og Deram Records fra Decca. Harvest ble distribuert i USA av EMIs amerikanske datterselskap Capitol Records. Med utgivelseslanseringen av Edgar Broughton Band ble selskapet brukt av kjente band og artister som Deep Purple, Pink Floyd, The Move, Electric Light Orchestra, Barclay James Harvest, Climax Blues Band, Kevin Ayers og Little River Band. Harvest promoterte også andre alternative musikksjangre i sin begynnelse. I tillegg hadde Harvest den europeiske lisensen for utgivelser fra det amerikanske selskapet Blue Thumb Records mellom 1969 til 1971. Hovedfokuset til Harvest Records skiftet noe på slutten av 1970-tallet, hvor selskapet begynte å signere en rekke band under post-punk som Wire, The Saints og The Banned. New Wave–artister som Thomas Dolby og Duran Duran ga ut deres respektive debutalbum under selskapet i Nord-Amerika. Iron Maidens tre første utgivelser ble også gitt ut i USA av Harvest Records. Pink Floyd skiftet for øvrig til EMI etter lanseringen av "The Final Cut" i 1983. I 1977 begynte Harvest å gjenutgi utgivelser på et platemerke kalt "Harvest Heritage". Dette nye merket samlet stort sett sammen materiale som tidligere hadde blitt utgitt på Harvest fra 1969 og utover som samlealbum. Harvest Heritage ga likevel også ut musikk fra slutten av 1960-tallet av EMI–band som ikke hadde spilt inn for Harvest, som for eksempel The Gods, Love Sculpture og Tomorrow. Harvest Records opererer ikke lenger som et eget platemerke, men det blir reaktivert i visse tilfeller hvis en artist eller et band passer inn under platemerkets kultur. Siden 1984 har Harvest sjeldent blitt brukt for nye utgivelser. Kyle Gass. Kyle Richard Gass (født 14. juli 1960) er en amerikansk musiker og skuespiller. Han er medlem i bandene Tenacious D og Trainwreck. San Quentin State Prison. San Quentin State Prison er et fengsel i Marin County, California, USA. Fengselet ble åpnet i juli 1852 og er det eldste fengselet i California. Henrettelser av mannlige fanger i California foregår i fengselet, og der er også statens eneste gasskammer. Fra 2000 har man gitt gift i gasskammeret ved injeksjon istedenfor å henrette ved bruk av gass. Fengselet har en kapasitet på 5 222 innsatte. Fengselet er antatt å være verd mellom 400 og 500 millioner NOK, noe som gjør det til det mest verdifulle fengselet i verden. I tillegg er driftsbudsjettet på 1 050 millioner NOK, som gjør det til verdens dyreste å drive. Konserter. 24. februar 1969 spilte Johnny Cash en konsert for de innsatte på San Quentin. Konserten ble utgitt på musikkalbum og ble filmet av Granada Television. I 2003 filmet heavy metal bandet Metallica musikkvideoen til sangen St. Anger i fengselet, med innsatte som tilskuere. Asymptote. a>. Her er "x"- og "y"-aksen asymptoter. Asymptote er et matematisk begrep som brukes om en rett linje en funksjon nærmer seg, men aldri møter. Uttrykket kommer fra latin "asymptota" ("linea"), «(ei linje som) ikke møtes». Adjektivet "asymptotus" (fem. "asymptota") kommer igjen fra gresk "asymptotos" («sammenfaller ikke»), av gammalgresk "ἀ-" («ikke-») + "σύν-" («sammen», «med») + "πτωτός" (perf. part. "m" av «å falle»). Asymptoter kan være loddrette (vertikale), skrå eller vassrette (horisontale). Loddrette asymptoter. formula_2 formula_3 Skrå asymptoter. En funksjon "f"("x") har en skrå asymptote "y"("x") = "ax" + "b" når "x" går mot pluss uendelig dersom formula_4 Tilsvarende vil "y"("x") være en skrå asymptote for funksjonen når "x" går mot minus uendelig dersom formula_5 Dette betyr at avstanden mellom funksjonen og asymptoten stadig blir mindre når "x" vokser mott pluss eller minus uendelig. Dersom "a" = 0, vil asymptoten være vassrett. Deka-BDE. thumb Deka-BDE er en miljøgift som sprer seg gjennom luft, og setter seg på vegetasjon i naturen. Denne miljøgiften er veldig farlig fordi den kan forandre på DNA, og påvirke om dyr, spesielt fugler, kan klare å produsere avkom. Giftstoffet er en type bromert flammehemmer som det i Norge var tillatt å bruke i transportmidler som for eksempel bil, fly og i tog. Den 1. april 2008 ble det i Norge forbudt å bruke dette stoffet. Deka-BDE skiller seg fra andre miljøgifter som f.eks PCB ved at det er dyrene lengst nede i næringskjeden som har den største konsentrasjonen. Dette skyldes at Deka-BDE molekylet er for stort til å bli tatt opp i tarmen hos rovdyr. Imidlertid påvirker Deka-BDE rovdyrene indirekte, ved at det blir færre byttedyr. Josefin Winther. Josefin Winther (født 10. mars 1986) er en norsk artist fra Bergen. Hun ga ut sin debutskive "Be Proud or Stay Out of It" den 22. september 2008. I mars 2006 signerte Winther platekontrakt med det bergensbaserte plateselskapet Your Favourite Music. Hun debuterte med en selvtitulert EP august 2006 på dette selskapet. EPen ble produsert av Geir Luedy, og Chris Holm, Magnus Åserud Skylstad og Alexander Svanevik bidro som musikere. På debutalbumet tok Fredrik Drønen over som gitarist for Alexander Svanevik. Platen fikk jevnt over gode kritikker, og ble blant annet karakterisert som et «kompromissløst rockealbum det står stor respekt av». Be Proud Or Stay Out of It ble produsert av Kristian Fanavoll Tvedt og gitt ut på Your Favourite Music og distribuert av Sonet. Winther begynte å synge som 10-åring på Steinerskolen i Bergen. Hun ble skolert som klassisk sanger og cellist. I 13-årsalderen begynte hun å skrive låter, og som 16-åring spilte hun inn sin første demo i Sunrise studio i Sandvika, Oslo. I etterkant av denne innspillingen startet hun sin artistkarriere som aktiv i det bergenske musikkmiljøet. I 2003 vant hun Eggstockfestivalens publikumspris og 3. plass. Pingyin. Pingyin (kinesisk: 平阴县; pinyin: "Píngyīn Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i den subprovinsielle by Jinan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Kinas riksvei 220 løper gjennom området. Den går fra Binzhou i Shandong til Zhengzhou i Henan. Eksterne lenker. Pingyin Jiyang. Jiyang (kinesisk: 济阳县; pinyin: "Jǐyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i den subprovinsielle by Jinan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 220 løper gjennom området. Den går fra Binzhou i Shandong til Zhengzhou i Henan. Eksterne lenker. Jiyang Shanghe. Shanghe (kinesisk: 商河县; pinyin: "Shānghé Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i den subprovinsielle by Jinan. Eksterne lenker. Shanghe Gaoqing. Gaoqing (kinesisk: 高青县; pinyin: "Gāoqīng Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Zibo. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Gaoqing Yiyuan. Yiyuan (kinesisk: 沂源县; pinyin: "Yíyuán Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Zibo. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. En del av den store Qi-muren står igjen i verneverdig tilstand her, og er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Det er også funnstedet for Homo erectus-Yiyuan ("Yiyuan yuanren yizhi", 沂源猿人遗址). Eksterne lenker. Yiyuan Changle (Weifang). Changle (kinesisk: 昌乐县; pinyin: "Chānglè Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Weifang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Qingdao-Taiyuan høyhastighetstog stanser her på sin vei fra Qingdao til Taiyuan. Eksterne lenker. Changle Ju. Ju (kinesisk: 莒县; pinyin: "Jǔ Xiàn") er et fylke i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Rizhao. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Frem til 1913 het fylket Juzhou. Oldtidsstat. Den lille oldtidsstaten Ju lå i fylkets område. Kulturminner. En del av den store Qi-muren står igjen i verneverdig tilstand her, og er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 206 løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Eksterne lenker. Ju Lishui (Nanjing). Lishui (kinesisk: 溧水县; pinyin: "Lìshuǐ Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i den subprovinsielle by Nanjing. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Lishui Gaochun. Gaochun (kinesisk: 高淳县; pinyin: "Gāochún Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i den subprovinsielle by Nanjing. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Gaochun Suining (Shaoyang). Suining (kinesisk: 绥宁县; pinyin: "Suíníng Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Shaoyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Suining Suining (Xuzhou). Suining (kinesisk: 睢宁县; pinyin: "Suīníng Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Xuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kommunikasjoner. Kinas riksvei 104 løper også gjennom fylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Eksterne lenker. Suining Pei. Gefeng Tai-alteret i Pei fylke Pei (kinesisk: 沛县; pinyin: "Pèi Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Xuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Pei Feng (Xuzhou). Feng (kinesisk: 丰县; pinyin: "Fēng Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Xuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Feng Feng (Baoji). Feng (kinesisk: 凤县; pinyin: "Fèng Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Baoji. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Eksterne lenker. Feng Hai'an (Nantong). Hai'an (kinesisk: 海安县; pinyin: "Hǎi'ān Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Nantong. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Det neolittiske arkeologiske funnstedet Qingdun ("Qingdun yizhi", 青墩遗址) ble i 2006 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Administrative enheter. Hai'an består av storkommunene Hǎi'ān, Lǎobàgǎng, Jiǎoxié, Lǐbǎo, Xīchǎng, Dàgōng, Chéngdōng, Sūnzhuāng, Yǎzhōu, Qūtáng, Hújí, Nánmò, Báidiàn og Dūntóu. Samferdsel. Kinas riksvei 204 løper gjennom området. Den løper fra Yantai i Shandong sørover til Shanghai, og er innom blant annet Lianyungang, Nantong og Taicang. Kinas riksvei 328 i løper gjennom området, fra Nanjing via blant annet Yangzhou til Nantong. Eksterne lenker. Hai'an MS «Finnmarken» (1956). MS «Finnmarken» (kallesignal LAUV) er et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert rederiet Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) i 1956. Skipet var byggnummer 788 ved Werft Blohm & Voss i Hamburg, Tyskland. Hun seilte i fast rotasjon som hurtigrute i perioden 1956 til 1993, bare avbrutt av verkstedopphold. Skipet er bevart, og står i dag på land som en del av Hurtigrutemuseet på Stokmarknes. Historie. I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigrute-flåten ble startet, og MS «Finnmarken» var det niende nybygget etter krigen. Hun var det andre hurtigruteskipet som ble bygget ved Werft Blohm & Voss. MS «Finnmarken» er utseendemessig svært likt sitt søsterskip MS «Ragnvald Jarl». I hurtigruten. 1. plass (1. klasse) røykesalong i MS «Finnmarken». Bordene er de originale fra 1956. MS «Finnmarken» ble sjøsatt i begynnelsen på februar 1956, og overlevert 29. mai 1956. Skipet ble satt inn i hurtigrutetrafikk 8. juni samme år. På 60-tallet hadde skipet flere småkollisjoner med kaier, men ingen av alvorlig karakter. 10. juli 1974 grunnstøtte hun i Risøyrenna, og 30. november samme år ble MS «Finnmarken» det første hurtigruteskipet som la til ved den nye kaien i Berlevåg. Tidligere måtte passasjerer og gods benytte en ekspedisjonsbåt til og fra hurtigrutene. 27. februar 1975 mistet skipet et anker i Tromsø, og 1. nyttårsdag 1977 grunnstøtte hun ved Vadsø. 6. februar 1981 grunnstøtte skipet ved Moldøra nær Svolvær i tett snødrev og grov sjø. Passasjerene ble evakuert, og skipet kom seg av grunnen ved egen hjelp noen dager senere. Fra februar til april 1983 var skipet på Mjellem & Karlsen Verft i Bergen for modernisering og motoroverhaling. Motorblokken ble skiftet, og lugarene midtskips ble utstyrt med dusj og toalett. I august 1987 fusjonerte Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) med Ofotens Dampskibsselskab (ODS) og dannet Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS). MS «Finnmarken» fikk dermed nye skorsteinsfarger og hjemmehavn (Narvik), men beholdt navnet. I april 1988 ble skipet oppgradert for 5 millioner kroner ved verftet Blohm & Voss i Tyskland. 20. desember 1993 i Harstad ble MS «Finnmarken» erstattet av Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskabs nye hurtigruteskip MS «Richard With», og ble liggende i Narvik i påvente av interesserte kjøpere. Etter hurtigrute-karrieren. I august 1994 ble skipet gitt som gave til Hurtigrutemuseet på Stokmarknes. 3. mai 1999 gikk hun til Kaarbø verft i Harstad for sandblåsing og klargjøring til landsettingen. 16. juni 1999 forlot MS «Finnmarken» det våte element og ble jekket på land ved Hurtigrutemuseet. Som en av verdens største museumsgjenstander har skipet stått på land siden. Skipet har blitt utsatt for vanninntrengning i løpet av tiden det har stått på land. Et midlertidig tak og presenninger er bygd over skipet i et forsøk på å begrense fuktskader mens det diskuteres hvordan - og om - MS «Finnmarken» skal bevares. Et utvalg ledet av Nordland fylkeskommune leverte sin rapport 25. januar 2007. Flere løsninger ble skissert, blant annet å bygge inn hele skipet med et nytt bygg til en kostnad mellom 70 og 140 millioner kroner. Det billigste alternativet er å hugge opp skipet (kostnad omkring 19 millioner). Et tredje mulighet er å la skipet stå utendørs som nå, med mindre overbygg til en kostnad av 36 millioner. Rapporten konkluderer med at størstedelen av kostnadene ved å ta vare på hurtigrutens historie er knyttet til vedlikehold av MS «Finnmarken». Staten har vist liten vilje til å ta over driften av Hurtigrutemuseet, men ga midler til å bygge det provisoriske overbygget for å hindre ytterligere forfall mens saken drøftes. Samferdselsdepartementet insisterer på at lokal finansiering av driften av museet var en forutsetning da det ble bevilget penger til å sette skipet på land. Skipet. Ved levering var MS «Finnmarken»s tonnasje 2 189 bruttoregistertonn, 1 090 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 659 dødvekttonn. Skipet har lukket lasterom foran med en dekksluke, og lasting og lossing foregår med en 3 tonns skipskran og to dekkskraner. Gods kan også lastes på dekket, og det var plass til 6 biler her. Lasterommene er kjølerom, og volumet totalt er 623 m³. Hovedmotoren er plassert akter, og er en 10-sylindret MAN G 10 52/74 dieselmotor med oppgitt ytelse 2 960 hestekrefter. På prøveturen ble toppfarten målt til 16,6 knop. I tillegg til hovedmotoren har skipet tre 4-sylindrede Bergen diesel hjelpemotorer. MS «Finnmarken» hadde ved levering sertifikat for 585 passasjerer ved innaskjærsfart, og 425 ved liten kystfart. I 1956 hadde hun 205 køyeplasser fordelt på 63 på 1. plass (1. klasse) midtskips, og 142 på 2.plass akter. Binhai. Binhai (kinesisk: 滨海县; pinyin: "Bīnhǎi Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Yancheng. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 204 løper gjennom området. Den løper fra Yantai i Shandong sørover til Shanghai, og er innom blant annet Lianyungang, Nantong og Taicang. Eksterne lenker. Binhai Redcord. Redcord AS er et privat selskap som utvikler og selger Redcord behandlings- og treningsutstyr. Selskapet etablert under navnet TrimMaster i 1991. Selskapet skiftet i 1993 navn til Nordisk Terapi og i 2007 til Redcord AS. Selskapet står bak utviklingen av behandlingsmetoden SET (Sling exercise therapy) og Neurac (Neuromuscular Activation). Redcord holder kurs for fysioterapeuter og andre behandlere i behandlingsmetoden Neurac. Redcord har sine egne, private klinikker på Lysaker, Bergen, Trondheim og Arendal. Sanna (navn). Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Neurac. thumb Neurac (Neuromuscular Activation / Nevromuskulær aktivering, også kalt slyngebehandling) er en fysioterapeutisk behandlingsmetode utviklet av selskapet Redcord AS. Sentralt i utviklingen var manuellterapeut og fagsjef Gitle Kirkesola. Metoden nyttes i behandlingen av muskel- og skjelettplager, spesielt rygg-, nakke- og skulderplager. Metoden er også godt egnet for skadeforebyggende trening. Neurac er en behandlingsmetode som ved høydosert nevromuskulær stimulering tilstreber å gjenvinne funksjonelle bevegelsesmønstre. Bakgrunn. Neurac er basert på behandlingsmetoden "Sling exercise therapy" som er videreutviklet til Neurac. Teorien bak behandlingsmetoden er at hjernen begrenser signalstrømmen til muskulatur ved smerte og lengre tids inaktivitet. Dette kan nedsette samspillet mellom muskelgruppene og føre til overbelastning av andre muskler, vedvarende smerte og nedsatt funksjon. Ved å gjøre høydoserte, smertefrie øvelser i ustabile slynger blir muskelsamspillet utfordret og deaktiverte muskler kan aktiveres. Øvelsene setter krav til balanse, der kroppens muskler må arbeide for å stabilisere ryggraden og ledd. Selv om øvelsene har et utseende av å kreve statisk muskelarbeid, gjør slyngen at pasient eller utøver hele tiden må justere ved hjelp av dynamisk muskelarbeid. Målet med slyngebehandling er å aktivere inaktive og svake muskler, redusere belastning på øvrig muskulatur og derved oppnå smertereduksjon og funksjonsforbedring. Behandlingsformen består av spesialutviklede øvelser og teknikker utført i slynger, derav uttrykket slyngebehandling. Gitle Kirkesola. Gitle Kirkesola (født 1946) er en manuellterapeut, idrettsfysioterapeut og forfatter. Kirkesola har sin fysioterapiutdannelse fra New York University 1972 og har jobbet i privat praksis siden. Han har skrevet to bøker innen fysioterapifaget og vært medforfatter på flere vitenskapelige studier. Han har vært sentral i utviklingen av behandlingsmetoden Neurac. Funnefoss stadion. Funnefoss stadion er stadion til FUVO, beliggende tett inntil riksvei 2 på Opakermoen. Hovedbanen ble åpnet 28. juli 1962, og har siden blitt utvidet med en tribuneseksjon, som er fra det gamle tribuneanlegget på Åråsen. Klubbhuset ble bygget i 1981, og i 2007 ble det bygget nytt garderobeanlegg. Kunstgressbanen (Funnefoss 2) ble laget i 2006. Utleie av anlegget. En del lag fra øvre divisjoner leier gjerne Funnefoss stadion for trening og treningskamper. Sågar s A-landslag gjennomførte i 2001 noen treninger på hovedbanen. I det siste har kunstgressbanen vært attraktiv for bl.a. Kongsvinger. Bivuakk. En bivuakk er en enkel forlegning for overnatting utendørs. En bivuakk kan for eksempel lages ved at en presenning rigges som et tak, men begrepet bivuakk brukes som en fellesbetegnelse for flere typer av forlegninger, som for eksempel snøhule eller gapahuk. Asle Beck. Asle Beck (født 1975) er en norsk artist fra Oslo som lager visepop. Han ga ut sin debutskive "Tanker fra i går" den 29. september 2008. Juni 2011 gav Asle Beck ut singelen FINNMARK. Xiangshui. Xiangshui (kinesisk: 响水县; pinyin: "Xiǎngshuǐ Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Yancheng. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 204 løper gjennom området. Den løper fra Yantai i Shandong sørover til Shanghai, og er innom blant annet Lianyungang, Nantong og Taicang. Eksterne lenker. Xiangshui Jianhu. Jianhu (kinesisk: 建湖县; pinyin: "Jiànhú Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Yancheng. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Jianhu Baoying. Baoying (kinesisk: 宝应县; pinyin: "Bǎoyìng Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Yangzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Baoying Shuyang. Shuyang (kinesisk: 沭阳县; pinyin: "Shùyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Suqian. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Eksterne lenker. Shuyang Lan (Lüliang). Lan (kinesisk: 岚县; pinyin: "Lán Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Lüliang. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender i havnebyen Beihai i Guangxi. Eksterne lenker. Lan Lin (Lüliang). Lin (kinesisk: 临县; pinyin: "Lín Xiàn") er et fylke i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Lüliang. Befolkningen var på innbyggere i 1999 Kulturminner. Yijutempelet ("Yiju si", 义居寺), Shanqingtempelet ("Shanqing si", 善庆寺) og den tradisjonelle arkitektur i Qikou ("Qikou gu jianzhuqun", 碛口古建筑群) står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Lin Dai (Xinzhou). Dai (kinesisk: 代县; pinyin: "Dài Xiàn") er et fylke i Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xinzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. På grunn av sin stragiske nærhet til den kinesiske mur hadde byen "Daizhou" ofte sterke garnisoner. Kulturminner. Ayuwangpagoden ("Ayuwang ta", 阿育王塔) og Bianjinglou ("Bianjing lou", 边靖楼) er begge oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdig kulturarv. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom fylket. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Eksterne lenker. Dai Aserbajdsjans riksvåpen. Aserbajdsjans riksvåpen ble antatt i sin nåværende form 1992. Den demokratiske republikken Aserbaijdsjan hadde et liknende riksvåpen fra 1918 til oppløsningen i 1920. Våpenet er sirkulært og har en rød flamme som sentralmotiv over et stort sølv oktagram Rub el Hizb (۞) med gull ramme. Mellom hver av spissene i den store stjernen er det mindre gull oktagrammer. Flammesymbolet spiller på betydningen av landets navn: "Den evige ilds land". Bakgrunnsfargene er de samme som i nasjonalflagget. Under våpenet ligger en eikegren og et hveteaks. Sovjetrepublikkens våpen. Den sosialistiske sovjetrepublikken Aserbajdsjans riksvåpen Aserbajdsjanske SSRs våpen ble vedtatt 1937, og er utformet etter mønster av Sovjetunionens riksvåpen. Det viser en oljeboringsrigg, en soloppgang, hammer og sigd og en rød stjerne. Våpenet er omkranset av hveteaks og bomullsplanter og har øverst et bånd med teksten "Proletarer i alle land, foren dere!" i russisk og aserbajdsjansk: Бүтүн өлкəлəрин пролетарлары, бирлəшин! og Bütün ölkələrin proletarları, birləşin!. Lenger ned har båndet teksten Den sosialistiske sovjetrepublikken Aserbajdsjan på russisk og azeri. Gamvik (fiskevær). Gamvik er et fiskevær i Gamvik kommune i Finnmark. Gamvik hadde i 2006 omtrent 200 innbyggere. Tradisjonelt har fiske vært hovednæringen i Gamvik. Det siste fiskebruket ble lagt ned i 2008 etter en rekke oppstarter og nedleggelser de siste 20 årene. Det satses i dag på mye turisme da været er et godt sted for både havfiske og ferskvannsfiske i Risfjordelva og Sandfjordelva. Gamvik ligger på Nordkinnhalvøya. Slettnes fyr ligger omtrent 4 km nord for Gamvik og er verdens nordligste fastlandsfyr. Ved Slettnes ligger også Slettnes naturreservat, som er en viktig hekkeplass for et stort antall fuglearter, og har blant annet Norges nest største tyvjokoloni. Vest for Slettnes ligger Steinvågen der man finner en av Norges best bevarte steinlabyrinter. Gamvik er også hjem til Gamvik Museum. Gamvik har egen kirke og skole, og fikk også den første flystripa (se Gamvik flyplass) i kommunen på 70-tallet, men etter åpningen av Mehamn flyplass har stripen kun blitt brukt i nødtilfeller. Gamvik fikk sammen med resten av Nordkinnhalvøya veiforbindelse med fastlandet da riksvei 888 åpnet på slutten av 80-tallet. Fra 1911 til 1990 hadde Gamvik daglig anløp av hurtigruten og var det rutens nordligste anløpssted. På grunn av vanskelige havneforhold skjedde anløpet ved bruk av en ekspedisjonspram som møtte skipet i sjøen og som bragte passasjerer og gods til og fra. Paul II. Paul II (egentlig "Pietro Barbo") (født 23. februar 1417 i Venezia, død 26. juli 1471 i Roma) var pave mellom 30. august 1464 og 26. juli 1471. Paul II kom fra en velstående kjøpmannsfamilie i Venezia, og faren ønsket at han skulle føre tradisjonene videre, men da morens bror ble pave under navnet Eugen IV i 1431, hadde Pietro bestemt seg. Han ble utnevnt som kardinal i 1440, og i løpet av få år ble han rik nok til å oppføre et staselig palass i Roma ved siden av titulærkirken sin, San Marco. Etter gammel skikk skulle kardinalen ved San Marco-kirken være venetianer. Palasset fikk navn etter kirken, Palazzo San Marco, med en sidefløy kalt "Il palazzetto" opp mot Kapitol. Paul II huskes særlig for det årlige hesteveddeløpet i forbindelse med det romerske karnevalet, der hestene stormet ned hovedgaten Corsoen med kurs for Piazza Venezia foran San Marco-palasset, hvor pave og kardinaler fulgte med fra balkongen. Fra 1440 var han biskop av Cervia, fra 1451 biskop av Vicenza og fra 1459 også biskop av Padova. Han ble valgt som pave etter et tre dagers konsil. Paul II var antihumanistisk og kunne ikke latin. Paul II var en lidenskapelig samler av kunst og annen prakt. Han ofret en formue bare på juvelene i pavekronen, noe som fikk den «snakkende statuen» Pasquino til å spotte ham: «"At pave Pauls hode er tomt, skal nok stemme – og derfor kan det brukes til edelstensgjemme."» Det ble sagt at det var vekten av den juvelbesatte tiaraen hans som var årsak til det apoplektiske anfallet som førte til hans tidlige død – mens andre rykter ville ha det til at han døde av forstoppelse, eller av forgiftede meloner. The Delgados. The Delgados var et indieband som ble dannet i Hamilton i South Lanarkshire i Skottland i 1994 og ble oppløst i 2005. Biografi. Bandet ble dannet etter at vennene Alun Woodward, Stewart Henderson og Paul Savage ble kastet ut av bandet «Bublegum». De fikk følge av Savages daværende kjæreste Emma Pollock og tok navn etter syklisten Pedro Delgado som er mest kjent for å ha vunnet Tour de France. Deres første offentlige utgivelse, fikk de da sangen «Liquidation Girl» ble tatt med på samleplaten "Skookum Chief Powered Teenage Zit Rock Angst" fra Nardwuar the Human Serviette. I stedet for å prøve å få platekontrakt med et eksisterende plateselskap, dannet bandet i stedet sitt eget selskap, Chemikal Underground, som ikke bare har gitt ut Delgados plater, men også flere andre lokale band, blant dem band som Mogwai and Arab Strap. Chemikal Undergrounds første utgivelse var selvfølgelig med The Delgados, og var deres første singel «Monica Webster / Brand New Car». BBCs veteran-DJ John Peel hørte singelen, og den ble en av hans favoritter og ble spilt mer enn ti ganger i hans program. Kostnadene forbundet med Chemikal Undergrounds andre utgivelse, singelen «Disco Nation 45» av bandet Bis gjorde at selskapet ikke var i stand til å utgi The Delgados neste singel, «Lazarwalker». Den ble derfor utgitt på det londonbaserte selskapet Radar Records. Radar gav bandet et tilbud om en kontrakt med dem på fem album, men The Delgados avslo tilbudet og fikk i stedet Radars bandspeider, Graeme Beattie, til å jobbe for Chemikal Underground i stedet. Enda en singel, «Cinecentre», kom tidlig i 1996, og bandet sjonglerte mellom å jobbe med plateselskapet, turnere og å spille inn debutalbumet sitt. Arbeidet med plateselskapet ble ikke mindre hektisk av at Bis på denne tiden opptrådte på Top of the Pops. The Delgados slapp så to nye singler, denne gangen hentet fra albumet "Domestiques" som ble utgitt 28. oktober 1996. Begge singlene fikk mye skryt, og sangen «Under Canvas, Under Wraps» fikk spesiell oppmerksomhet fra John Peels program på BBC. Det andre albumet kom ut i 1998 "Peloton" – også dette en referanse til sykling – gjorde bandets musikalske spekter bredere. Albumet inneholdt flere stilarter og mer komplekse arrangementer, og det fikk svært gode kritikker. Platen solgte ikke særlig mye, men singelen «Pull the Wires From the Wall» ble The Delgados første listeplassering i Storbritannia, der den kom på 69. plass på singellisten. Også denne singelen fikk stor oppmerksomhet av John Peel, og toppet hitlisten i programmet hans. Utviklingen fortsatte med "The Great Eastern" i 2000. Platen som ble produsert av David Fridmann hadde store innslag av orkester i sangene, og sangene byttet ofte takt og rytme. Også denne platen fikk skryt av kritikerne, men solgte heller ikke noe særlig, bortsett fra til bandets tilhengere. Den første singelen, «American Trilogy», kom på 61. plass på den britiske hitlisten, og albumet ble nominert til en Mercury Music Prize. Fire av sangene kom inn på John Peels hitliste, to i topp ti. Dette mønsteret gjentok seg så på bandets fjerde album "Hate" som ble utgitt på Mantra Records i stedet for bandets eget plateselskap. Platen var populær blant kritikerne og dem som stemte på hitlisten i Peels program, men slo ikke gjennom til det store publikumet. Sangene «The Light Before We Land» og «Woke From Dreaming» ble brukt i animeserien "Gunslinger Girl", noe som gjorde at bandet ble hørt av et nytt publikum. The Delgados kom tilbake til sitt eget plateselskap med albumet "Universal Audio" i 2004. Dette albumet markerte et steg tilbake fra orkesterlydbildet de hadde blitt kjent for på de to foregående platene, og tilbake til et enklere og mer popaktig lydbilde, I april 2005 erklærte bandet seg oppløst, da bassisten Stewart Henderson trakk seg fra bandet. Han mente det var vanskelig å «bruke så mye av tiden og energien min på noe som det virker som aldri vil få den oppmerksomheten og respekten jeg føler det fortjener.» De fire vennene fortsatte å drive Chemikal Undreground sammen. Emma Pollock og Alun Woodward startet arbeid med soloprosjekter, mens tormmeslageren Paul Savage konsentrerte seg om å jobbe som produsent i bandets studio, Chem19 i Hamilton i tillegg til et nytt studio. En dobbelplate med 29 spor, "The Complete BBC Peel Sessions" ble sluppet 12. juni 2006. Diskografi. Alle titler på Chemikal Underground om ikke noe annet blir oppgitt. Olav Kristiseter. Olav Kristiseter (født 6. august 1973) er en norsk forfatter. Han debuterte med romanen "Blodlenka" i 2005. Hans andre bok, "Måsane", toppet salgslistene uken etter at den ble utgitt i slutten av august 2008. Handlingen i Kristiseters bøker finner sted i Bergen. Han er dessuten vokalist og gitarist i deathmetalbandet Manngard fra Bergen og multiinstrumentalist i bandet Oppnedbass. Han kommer fra Vestnes i Møre og Romsdal, men er i dag bosatt i Bergen. Skallsikring. Skallsikring er et begrep innen alarmsystemer for bygninger, biler og liknende. Med "skall" refererer man til det som omslutter området man ønsker å beskytte. En viktig tommelfingerregel er at skallet ikke gir bedre beskyttelse enn sitt svakeste ledd. Et eksempel er et bomberom med en tynn tredør. Begrepet skallsikring kan også gjenspeile at sikkerhetsmekanismene er begrenset til selve skallet. For eksempel med lås på dørene og glassknusealarm på vinduene, men ikke bevegelsessensor inne i selve bygget. En av fordelene med skallsikring er at boligalarmen da kan være på, mens du selv er hjemme. Sikring av et generelt geografisk område, som f.eks en flyplass, betegnes vanligvis som områdesikring. Skallsikring blir da et spesialtilfelle av dette. Tell Berna. Tell Schirnding Berna (født 24. juli 1891 død 5. april 1975) var en amerikansk friidrettsutøver. Berna ble olympisk mester i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som vant 3000 meter lagløp. USA vant finalen foran Sverige og Storbritannia. Det var fem løpere på hvert lag men kun plasseringene til de tre beste hadde betydning i sammendraget. Det laget som fikk lavest score på de tre raskeste løperne vant konkurransen. Berna var raskest (1) de andre på laget var Norman Taber (3), George Bonhag (5), Abel Kiviat og Henry Louis Scott. Gull: USA 9, sølv Sverige 13 og bronse Storbritannia 23. Norman Taber. Norman Stephen Taber (født 3. september 1891, død 15. juli 1952) var en amerikansk friidrettsutøver. Taber ble olympisk mester i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som vant 3000 meter lagløp. USA vant finalen foran Sverige og Storbritannia. Det var fem løpere på hvert lag, men kun plasseringene til de tre beste hadde betydning i sammendraget. Det laget som fikk lavest score på de tre raskeste løperne vant konkurransen. Tell Berna var raskest (1), Taber kom på tredje plass, de andre på laget var George Bonhag (5), Abel Kiviat og Henry Louis Scott. Gull: USA 9, sølv Sverige 13 og bronse Storbritannia 23. Taber kom på tredje plass på 1500 meter Yukio Mishima. Den japanske forfatteren og nasjonalisten Yukio Mishima fotografert i 1956 a>, forfatterkollega og seinere politiker, 1956 Yukio Mishima (på japansk 三島 由紀夫, Mishima Yukio) var psevdonym for Kimitake Hiraoka (平岡 公威, Hiraoka Kimitake) (født i Tokyo 14. januar 1925, død 25. november 1970), en japansk forfatter som regnes som en av landets fremste etter andre verdenskrig. Mishima var også politisk aktivist med en egen blanding av høyreradikal nasjonalisme og kulturkonservatisme som kampsaker. Mishima utgav romaner, noveller og dramatikk. I 1948 kom gjennombruddsromanen "En maskes bekjennelser". Boka, som har sterke selvbiografiske trekk, handler om en homoseksuells ensomhet og sosiale utenforskap. Mishima begikk seppuku, rituelt selvmord, som en protesthandling i 1970. I 1985 kom en spillefilm om Mishimas liv, "Mishima" ("Mishima: A Life in Four Chapters"), av den amerikanske regissøren Paul Schrader. Abel Kiviat. Abel Richard Kiviat (født 23. juni 1892 død 24. august 1991) var en amerikansk friidrettsutøver. Kiviat ble olympisk mester i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som vant 3000 meter lagløp. USA vant finalen foran Sverige og Storbritannia. Det var fem løpere på hvert lag men kun plasseringene til de tre beste hadde betydning i sammendraget. Det laget som fikk lavest score på de tre raskeste løperne vant konkurransen. Tell Berna var raskest (1), Norman Taber kom på tredje plass, de andre på laget var George Bonhag (5), Kiviat og Henry Louis Scott. Gull: USA 9, sølv Sverige 13 og bronse Storbritannia 23. Kiviat kom på andre plass på 1500 meter bak Arnold Jackson fra Storbritannia. Anders Larsen. Anders Larsen er et vanlig navn i Norge med over 100 bærere i 2007. Statisk muskelarbeid. Statisk muskelarbeid er når en skjelettmuskel trekker seg sammen uten å endre lengde, og skape kroppslig bevegelse. Arbeidsformen nyttes for å stabilisere et ledd eller en kroppsdel, men også for å holde et ledd i en bestemt posisjon. Betegnelsen isometrisk (lik lengde) nyttes også for denne typen muskelarbeid. Alternativet til statisk muskelarbeid er dynamisk muskelarbeid der musklene trekker seg sammen, eller blir strukket og skaper bevegelse over et eller flere ledd. Daglig arbeid. Eksempler på statisk muskelarbeid i hverdagen er når buk og rygg stabiliseres og holdes i posisjon ved eksempelvis et løft fra bakken. I dette tilfellet vil musklene i sete og beina utføre dynamisk muskelarbeid, mens ryggmuskler og bukmuskler holder ryggsøylen stabil. Et annet eksempel er hvordan underarmens muskler arbeider når poser med matvarer bæres i låste håndgrep. Trening. I treningen av kroppens evne til å utføre statisk muskelarbeid nyttes det gjerne motstand i form av vekter som holdes i en bestemt posisjon ovet tid. Det kan også utøves trykk mot ubevegelige gjenstander, som for eksempel en vegg. Egen kroppsvekt er også godt egnet i statisk trening. VM i friidrett 1997 – Spydkast herrer. __NOTOC__ Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast herrer ved VM i friidrett 1997 som ble avholdt i Athen, Hellas den 3. august og den 5. august med 40 utøvere. Referanser. Spyd h Opplevd kvalitet. Opplevd kvalitet er en konsuments oppfatning om et produkt, og/eller en merkevare, og produktet/merkevarens grunnlag for å tilfredsstille han eller hennes kvalitetsmessige forventninger. Det kan ha lite, eller ingen ting å gjøre med produktets faktiske kvalitet. Det er basert på konsumentens oppfatning av produktet og/eller merkevarens image, konsumentenes erfaring med andre produkter fra samme merkevare, innflytelsen til meningsbærere i konsumentens nære og fjerne krets, i tillegg teller materialvalg, og design. Dynamisk muskelarbeid. Dynamisk muskelarbeid er når en skjelettmuskel, eller muskelgruppe trekker seg sammen, eller blir strukket, og skaper kroppslig bevegelse. Arbeidsformen nyttes i all kroppslig bevegelse. Det er vanlig å skille mellom dynamisk konsentrisk muskelarbeid, der muskelen trekker seg sammen, og dynamisk eksentrisk muskelarbeid der muskelen blir strukket. Alternativet til dynamisk muskelarbeid er statisk muskelarbeid der musklene arbeider som stabilisatorer over et ledd eller kroppsdel. Former for dynamisk muskelarbeid. Dynamisk muskelarbeid kan være fra liten til maksimal kraftutvikling, og fra svært lang til svært kort varighet. Daglig arbeid. Eksempler på dynamisk muskelarbeid i hverdagen er all kroppslig bevegelse, når vi går, løper, bøyer oss og løfter. Gulasj. Gulasj er en gryterett med kjøtt fra Ungarn. Suppen er ofte regnet som Ungarns nasjonalrett. Navnets egentlige betydning er «gjetermat», og bestod av finskåret oksekjøtt i krydret saus. I dag består den av kjøtt, paprika, tomater, poteter, løk, hvitløk og purre. Løk og kjøtt, eventuelt også hvitløk, freses i en kjele. Det tilsettes tomater eller tomatpuré, poteter, purre, paprika og buljong slik at det blir tilstrekkelig væske. Det hele kokes opp og skal koke ett kvarter. Krydres etter smak. Retten serveres med brød, nudler eller makaroni. František Erben. František Erben (født 27. november 1874 i Praha, død 9. juni 1942 samme sted) var en turner fra Böhmen, i dagens Tsjekkia. Han deltok i det tredje turn-VM som ble arrangert, i 1907, der han fikk bronse i mangekampen sammenlagt, bak landsmannen Josef Čada og franskmannen Jules Rolland. Böhmen fikk også gull i lagkonkurransen, og Erben fikk i tillegg gull i svingstang og bøylehest og bronse i skranke. Neste VM, i 1909 vant det böhmiske laget sølv, bak Frankrike. I dette VM vant Erben sølv i svingstang og bronse i ringer. I olympisk sammenheng deltok han i sommer-OL 1900, men kom her på 32. plass. Fruehuset (Stavanger). Fruehuset i Stavanger var et hus som sto nederst på dagens Torget. Huset lå i sjøkanten, som var mye lengre inne enn i dag. Vest for huset var det en smal gate som gikk ned til Gårdsbryggen. Øst for huset var et annen hus som ble revet på 1860-tallet, og som kan ha vært modell for huset til skipper Worse i Alexander Kiellands romaner. Sør for huset var gateløpet som gikk sammenhengende fra Skagen til Nedre Strandgate. Grunnmuren på huset kan ha hatt gotiske vinduer. Navnet har vært knyttet til fru Valentinsen (Elisabet Godsen) som bodde her på 1700-tallet, men kan også være knyttet til fru Barbra Trondsdatter (Bratt), som var gift med Morten Nilsson. Huset ble revet ved utvidelsen av Torget på 1860-tallet. Etter sagnet skulle det ha vært et gjenferd i huset. Morag Joss. Morag Joss er en britisk forfatter. Morag Joss er oppvokst på Skottlands vestkyst. Hun har studert engelsk ved University of St Andrews og sang ved Guildhall School of Music. Joss har arbeidet i museer og gallerier, og innen høyere utdanning. Joss bestemte seg for å begynne skrive krimromaner i 1996, etter at en av hennes noveller nådde opp som finalist i en konkurranse utlyst av magasinet Good Housekeeping. Hennes første roman, "Funeral Music" (1998), den første i en serie på tre med cellisten og amatørdetektiven Sarah Selkirk i hovedrollen, ble nominert til Dilys Award for årets beste detektivroman. Hennes fjerde roman, "Half Broken Things" (2003) ble premiert med Crime Writers' Associations Silver Dagger. Morag Joss har vært bosatt i Hampshire, Wiltshire og London. "Half Broken Things" ble i 2007 filmatisert av ITV som et to timers drama for fjernsyn med Penelope Wilton i hovedrollen. Ronald Brebner. Brebner, sammen med resten av laget som vant OL-gull i Stockholm. Ronald «Ron» Gilchrist Brebner (født 23. september 1881 i Darlington død 14. november 1914) var en engelsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Brebner var målvakt på det britiske fotballandslaget som ble olympiske mestere under OL 1912 i Stockholm. Brebner spilte i alle Storbritannias tre kamper i turneringen. De beseiret Danmark med 4-2 finalen. VM i friidrett 1997 – 1500 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 1500 meter herrer ved VM i friidrett 1997 som ble avholdt i Athen, Hellas den 3., 4. og 6. august med 44 utøvere. Eksterne lenker. 1500 h Thomas Burn. Burn, sammen med resten av laget som vant OL-gull i Stockholm. Thomas Christopher Burn (født 29. november 1888, død 25. september 1916) var en skotsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Burn var med på det britiske fotballandslaget som ble olympiske mestere under OL 1912 i Stockholm. Han spilte i alle Storbritannias tre kamper i turneringen. De beseiret Danmark med 4-2 finalen. Burn var den eneste spilleren på det britiske laget som ikke var engelsk. Joseph Dines. Dines, sammen med resten av laget som vant OL-gull i Stockholm. Joseph James Dines (født 12. april 1886 i King's Lynn død 27. september 1918) var en engelsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Dines var med på det britiske fotballandslaget som ble olympiske mestere under OL 1912 i Stockholm. Dines spilte i alle Storbritannias tre kamper i turneringen. De beseiret Danmark med 4-2 finalen. Han omkom på vestfronten under første verdenskrig Østervåg. Østervåg sett fra sør mot nord. Kryssende gate er Breigata. Østervåg i Stavanger er en gågate parallelt med sjøen (Østervåg). Den startet i krysset med Klubbgata og ender ved Nedre Holmegate. Den er i dag en livlig handlegate. Gata har sitt navn fra vågen utenfor. Navnet brukes i dagligtalen også om et større område avgrenset oppover av Sølvberget. Navnet ble fra gammelt uttalt med «Y». Den normaliserte skrivemåten med «Ø», har etterhvert overtatt fullstendig. Historikk. Jul i Østervåg.Den østre delen av Østervåg gikk i middelalderen og noe senere under navnet Arnegård. Den vestlige delen av området (ved Breigata) ble kalt for Bakken. Fra Østervåg gikk «Gaten til Østervåg» (dagens Steinkargata), som forbant Østervåg med Kirkegata og Skagen. Sølvberggata, Hølleberggata og Søregata forbinder Østervåg med Arneageren og Sølvberget. Mot den gamle Kuholmen (Holmen) går Øvre Holmegate og Nedre Holmegate. I 1297 er biskopsbrygga omtalt i forbindelse med en strid om noe ved. Kilden har vært brukt som grunnlag for en diskusjon om Østervåg eller Vågen var byens middelaldersentrum. Det som kan brukes som argument for at hendelsen var i Østervåg, er at vi fra senere kilder vet at Bispebrygga i Østervåg var det viktigste mottaksstedet for ved til byen. Men navnet Bispebrygga i Østervåg kan være fra etter reformasjonen, da det ble slutt med biskoper på Kongsgård. Vi vet også at biskop Hoskuld Hoskuldsson hadde et naust og ildhus i Vågen og at Gårdsbrygga i Vågen hørte til Kongsgård. Bispebrygga står på Arnegård sin grunn, og det er så langt vi vet ikke noen knytning mellom det katolske bispeembetet og Arnegård. Arnegård var likevel omkring år 1600 i kongens eie, så den kan ha blitt ekspropriert ved reformasjonen. Asbjørn Kloster arbeidet i sin ungdom hos kolonialhandler Villumsen, som også solgte brennevin i Østervåg. Dette dannet grunnlag for hans arbeid med avholdsbevegelsen. Brannene. 28 hus i Østervåg og Kjerringholmen brant i 1716. 13. mars 1860 var det storbrann ("Holmenbrannen"). Det brant opp 210 bygninger nord for en linje trukket fra Sjøen i Østervåg, like sør for Salvagergata, over til Steinkargata, opp til Kirkegata over Valberget til Skagen. 2000 mennesker ble husløse, men det gikk ingen menneskeliv tapt. Brannen oppstod i Østervåg og bredte seg nord- og vestover til Valberget og Holmen. Etter brannen ble gateløpene endret i området. Veiene ble laget bredere for å motvirke at branner skulle bre seg så lett, og blant annet Nedre Holmegate og Breigata ble anlagt. Alle husene i Øvre Holmegate brant ned. De fleste av husene i gata er bygd i løpet av 1860-årene. Kaier. I dag er det bygget kaier med tilhørende vei (Havneringen) på utsiden av sjøhusrekken. Omkring Lars Oftedals plass. Fra Lars Oftedals plass gikk på 1800-tallet en vei til Jorenholmen – Jorenholmstredet. Klubbgata og plassen fikk sin utforming på 1960-tallet. Plassen har sin navn etter Stavanger Aftenblads første redaktør og stifter – Lars Oftedal. Under gata og mellom to hus renner Skolebekken, i dag lagt i rør. Myhregården er i krysset mellom Nygata, Østervåg og Klubbgata og ved Lars Oftedals plass i Stavanger. Det var i 1835 et våningshus og et brennevinsbrenneri på eiendommen. Fram til 1900 var det to trehus. Det nederste var i to fulle etasjer og med loft med en ark vendt ut mot Klubbgata. Første etasje ble brukt som butikklokaler. Dagens bygning ble bygd i 1901 i teglstein, og påbygd i 1905-1906 av John G. Myhre. Det var fram til 1966 Stavangers største privateide hus. Regnet en smått og stort hadde huset 120 rom. Myhre drev fargeri i huset (farging av klær og stoffer), og senere et vaskeri. I år 2000 var det kontorer i tre etasjer og en leilighet på toppen. I 2010 ble det inviet som hotell. John Haugvaldstad hadde fargeri i Østervåg 5. Fra Søregata til Bispebrygga. I bygget på hjørnet med Søregata bodde på 1800-tallet byens stortingsmann Erik Johnsen. Her startet i sin tid K. Grude sin konfeksjonsfabrikk. Dagens hus ble bygget i 1898 av Håkon Aslaksen, og var da den ble bygget et særsyn. Det gikk under flere navn som «Babels tårn», «Skorsteinen», «Glasskapet» eller «Håkonshallen». I første etasje var i mange år Grænsens Dampbakeri. Manufakturforretningen til Sophus Jacobsen er en de butikkene som har holdt til lengst i dette området. De overtok etter Jacobsen og Pedersen like etter år 1900. En tid hadde de også konfeksjonsfabrikk i tilknytning til butikken. Byens første kjøpesenter var her og het Marnburg. Her var også byens første rulletrapp. Ved siden av Marnburg lå tidligere et trehus, der Gundersen hadde en jernvarebutikk og sildesalteri. Etter at butikkdriften opphørte ble den leiet ut som «Gjøgleri». Blant annet kunne verden sterkeste mann – kjempen Edmann ses mot betaling. Huset ble senere revet og det ble bygd et murhus her. Her holdt blant annet Østervåg kinomatograf til. I 1913 ble det til butikken «Strong». Fra Bispebrygga til Holmegatene. I Østervåg 19 holdt i sin tid Brennevinssamlaget til – populært kalt for Bolaget fra 1874 til 1896. Steinkargata var fram til bybrannen i 1860 hovedveien fra Østervåg til Skagen via Kirkegata. Breigata ble anlagt etter brannen i 1860, og har overtatt mye av de funksjonene som Steinkargata hadde før. Her lå også Laksebrygga, men på slutten av 1800-tallet ble området fylt ut med kaier, og senere er også Havneringen kommet. Fram til 1850-tallet la fiskerne til ved Laksebrygga og Norbøbrygga og solgte sine varer, senere var det Torget som overtok. Edward Hanney. Hanney, sammen med resten av laget som vant OL-gull i Stockholm. Edward Terrance Hanney (født 19. januar 1889 i Reading, død 8. desember 1964) var en engelsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Hanney var med på det britiske fotballandslaget som ble olympiske mestere under OL 1912 i Stockholm. Hanney spilte i en av Storbritannias tre kamper i turneringen. De beseiret Danmark med 4-2 finalen. Giorgio Romano. Giorgio Romano var en italiensk turner. Han deltok i det fjerde turn-VM som ble arrangert, i 1909, der han fikk 5. plass i mangekampen sammenlagt. Romano fikk også bronse i lagkonkurransen sammen det italienske laget, og Romano fikk i tillegg gull i ringer. Neste VM, i 1911 vant han bronse i svingstang, og bronse i lagkonkurransen. Harold Walden. Walden, sammen med resten av laget som vant OL-gull i Stockholm. Harold Adrian Walden (født 10. oktober 1889 i Manchester, død i Leeds) var en engelsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Walden var med på det britiske fotballandslaget som ble olympiske mestere under OL 1912 i Stockholm. Walden spilte i alle Storbritannias tre kamper i turneringen og han scoret ni mål. De beseiret Danmark med 4-2 finalen. Absence Crew. Absence crew er en norsk breakdance-gruppe fra Bergen. Den ble etablert i begynnelsen av 1999. Gruppen er mest kjent som finalist i forbindelse med TV 2-programmet Norske Talenter. De kom til finalen i Norske Talenter (sesong 1) med Stian «Blipp» Glopholm som beatboxer. De kalte seg da "Absence & Blipp". Medlemmet Ole Petter Knarvik kom helt til de ti beste i Dansefeber 2007. Historie. Historien til gruppen begynte med at Knarvik og Issa startet å danse break i begynnelsen av 1999, og dannet gruppen "Spinners" sammen med en gjeng ungdommer fra Bergen. Senere ble denne gruppen brutt opp og de fortsatte å danse under navnet "Non Stop Crew". I slutten av 1999 ble de kjent med Roksvåg, som ble med på et kurs som Knarvik og Issa holdt på Foldnes skole på Sotra utenfor Bergen. Etter kort tid ble han tatt opp som medlem i gruppen. Gruppen hadde også på denne tiden ett fjerde medlem, Camilo Leiwa Tellez, som var med i ca tre år, da han sluttet å breake til fordel for basketball. I 2002 skiftet gruppen navn til "Absence". Navnet refererer til følelsen man får av å danse break, som gjør at du ikke tenker på noen ting annet en dans. Man føler ikke sorg eller smerte, bare gleden av å danse. Samme år ble også Christopher Bottolfsen, som tidligere var i en annen bergensk breakegruppe kalt "Electivety", tatt opp i Absence. Ole Petter Knarvik fra Absence kom på 10. plass i TV Norges program Dansefeber, de har vunnet Ungdommens kulturpris 2006, NM i breaking, "Veivalg" 2007 i samarbeid med Bergen kommune og Gest, tidligere kjent fra den norske rap-gruppen Spetakkel. Nå lever gutta i Absence mer eller mindre av dansing og hiphop. Gordon Hoare. Hoare, sammen med resten av laget som vant OL-gull i Stockholm. Gordon Rahere Hoare (født 18. april 1884 død 27. oktober 1973) var en engelsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Hoare var med på det britiske fotballandslaget som ble olympiske mestere under OL 1912 i Stockholm. Hoare spilte i alle Storbritannias tre kamper i turneringen og han scoret to mål. De beseiret Danmark med 4-2 finalen. Arthur Knight. Knight, sammen med resten av laget som vant OL-gull i Stockholm. Arthur Egerton Knight (født 7. september 1887 død 10. mars 1956) var en engelsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Knight var med på det britiske fotballandslaget som ble olympiske mestere under OL 1912 i Stockholm. Knight spilte i alle Storbritannias tre kamper i turneringen. De beseiret Danmark med 4-2 finalen. Henry Littlewort. Littlewort, sammen med resten av laget som vant OL-gull i Stockholm. Henry Charles Littlewort (født 7. juli 1882, død 21. november 1934) var en engelsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Littlewort var med på det britiske fotballandslaget som ble olympiske mestere under OL 1912 i Stockholm. Littlewort spilte i alle Storbritannias tre kamper i turneringen. De beseiret Danmark med 4-2 finalen. Douglas McWhirter. McWhirter, sammen med resten av laget som vant OL-gull i Stockholm. Douglas S. McWhirter (født 13. august 1886 i Erith, død 14. oktober 1966 i Plumstead) var en engelsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. McWhirter var med på det britiske fotballaget som ble olympiske mestere under OL 1912 i Stockholm. McWhirter spilte i en av Storbritannias tre kamper i turneringen. De beseiret Danmark med 4-2 i finalen. Digitale historier. Digitale fortellinger er korte, ofte personlige multimediafortellinger. Historien fortelles ved hjelp av digitale verktøy; en datamaskin med videoredigeringsprogram. Digitale fortellinger varer ofte ikke mer enn 2-3 minutter, og består vanligvis av en personlig historie, fortalt med ens egen fortellerstemme, støttet av passende stillbilder (fotografier/tegninger). Fremstillingen kan også inneholde video, musikk, lydeffekter og så videre. Bakgrunn. I utgangspunktet er digitale fortellinger (på engelsk: digital storytelling) en del, og en videreføring, av en politisk tradisjon som på engelsk kalles «giving voice». Dette er et prosjekt som handler om å slippe til vanlige folk, og stemmene deres, inn på den offentlige arenaen; et sted som de vanligvis ikke har lett tilgang til. Digitale fortellinger er blitt en moderne måte å fortelle historier på i vår digitale hverdag. Fortellingene, som man lager ved hjelp av digitale verktøy, kan handle om hva som helst, f.eks om deg selv, kjente personer, historiske hendelser eller andre historier som kan være av interesse. På denne måten kan digitale fortellinger gi produsenten en god anledning til å bearbeide viktige vendepunkter i eget eller andre nære personers liv, og kan derfor ha en slags tilleggseffekt som personlig identitetsutvikling og terapi. Den digitale fortellingen er en del av [Web 2.0]. I en artikkel av Bernard R. Robin referer han til Roush (2006), som sier at denne teknologien (Web 2.0) er en del av et skifte på Internett fra en «en-til-mange-kommunikasjon» til «mange-til-mange-kommunikasjon». Roush sier også at kommunikasjonen i Web 2.0 samles naturlig rundt innhold som videoer, bilder og blogger. Med andre ord går dette ut på at vanlige mennesker har gått fra hovedsakelig å være konsumenter, til å bli produsenter av det som ligger på nett. Den digitale fortellingens grunnlegger regnes for å være amerikaneren. Atcley hadde en karriere som omreisende historieforteller på 1970-tallet, men på 1980-tallet gikk han over til å arbeide i TV-bransjen. På denne tiden begynte han også å eksperimentere med hvordan han kunne sette sammen bilder, lyder, filmsnutter og andre virkemidler av personlig karakter, til en fortelling. Han laget mange små fortellinger om sitt eget liv, og dette ble starten på konseptet digitale fortellinger. Center for Digital Storytelling (CDS) i USA ble i 1992 opprettet av Joe Lambert i samarbeid med Atchley. Ideen deres var å holde kurs, såkalte workshops. Lambert var imponert av hvor lett vanlige mennesker klarte å fange historiene sine på en sterk måte, i løpet av en kort tidsperiode og for en billig penge (Tucker 2006). Ser man på hvordan CDS, og senere BBC, har drevet med workshops i digitale fortellinger, er disse nærmest blitt en egen [sjanger]. Gjennom en rekke workshops for vanlige mennesker har man klart å spre læren om digitale fortellinger. Syv generelle kjennetegn ved en digital fortelling. Disse kjennetegnene blir sett på som normgivende for utformingen av denne type fortellinger. Det er ikke slik at alle elementene behøver å prege fortellingen i like stor grad, men for å lage en godkjent digital fortelling, slik BBC og CDS i mange år nå har tilstrebet, bør alle disse elementene være til stede. Det vil være variasjon i bruk av de 7 elementene. Det trenger kanskje ikke være lagt til en stemme i like stor grad gjennom hele fortellingen, men man kan for eksempel legge inn noen pauser uten stemme, som kanskje være med på å bidra til å forsterke budskapet. Stillbilder er viktigere enn film. Det er også forskjell i hvor stor grad man velger å bruke bilder eller film i en digital fortelling. Bildet er imidlertid en naturlig og selvfølgelig del av den digitale fortellingen og er derfor brukt i mye større grad enn film. En digital fortelling uten bilder, bare med film, kan per definisjon ikke kalles for digital fortelling ettersom den da vil kunne sees på som å være en kortfilm. Bildene har en særegen funksjon i den digitale fortellingen, og de kan gi fortellingen et sterkere narrativt preg og skape større rom for innlevelse og refleksjon over det man ser og hører i fortellingen. Roslyn (Washington). Roslyn er en by i Kittitas County i den amerikanske delstaten Washington. Byen er kanskje best kjent som byen «Cicely, Alaska» fra tv-serien "Det gode liv i Alaska". Roslyn ligger ved 47°13′30″ N 121°0′11V″, 133.5 km sørøst fra Seattle. Fra 1990 til 1995, ble tv-serien "Det gode liv i Alaska" filmet i Roslyn. Mange av Roslyns innbyggere og den nærliggende byen Cle Elum var med i serien som statister. Demografi. Ifølge folketellingen i 2000 var byens innbyggertall 1 017. 17.9% var av tysk avstamning, 15.9% av engelsk avstamning, 10.3% av irsk avstamning, 7.1% av norsk avstamning, 6.6% av indiansk avtamning, 5.7% av kroatisk avstamning, 5.7% av skotsk avstamning og 5.1% av italiensk avstamning. Ivan Sharpe. Sharpe, sammen med resten av laget som vant OL-gull i Stockholm. Ivan Gordon Sharpe (født 15. juni 1889 i St Albans, død 9. februar 1968) var en engelsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Sharpe var med på det britiske fotballaget som ble olympiske mestere under OL 1912 i Stockholm. Sharpe spilte i alle Storbritannias tre kamper i turneringen. De beseiret Danmark med 4-2 i finalen. Harold Stamper. Stamper, sammen med resten av laget som vant OL-gull i Stockholm. Harold Jack Stamper (født 6. oktober 1889, død januar 1939) var en engelsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Stamper var med på det britiske fotballandslaget som ble olympiske mestere under OL 1912 i Stockholm. Stamper spilte i en av Storbritannias tre kamper i turneringen. De beseiret Danmark med 4-2 finalen. Gordon Wright. Wright, sammen med resten av laget som vant OL-gull i Stockholm. Edward Gordon Dundas Wright (født 3. oktober 1884, død 5. juni 1947) var en engelsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Wright var med på det britiske fotballandslaget som ble olympiske mestere under OL 1912 i Stockholm. Wright spilte i en av Storbritannias tre kamper i turneringen. De beseiret Danmark med 4-2 i finalen. Giorgio Zampori. Giorgio Zampori (født 4. januar 1887 i Milan, død 4. juni 1965) var en italiensk turner. Han deltok i det fjerde turn-VM som ble arrangert, i 1909, der Italia vant bronse i lagkonkurransen. I neste VM, i 1911, fikk Zampori sølv i bøylehest og gull i skranke. Zampiri fikk også bronse i lagkonkurransen sammen det italienske laget. Neste VM, i 1913, fikk han 4. plass i mangekampen sammenlagt, og vant gull i bøylehest, ringer og skranke. I tillegg vant Italia bronse i lagkonkurransen. I olympisk sammenheng har han flere gull; lagkonkurransen i 1912, individuell mangekamp og lagkonkurranse i 1920 og lagkonkurransen i 1924. Under OL i 1924 fikk han også bronse i skranke, i en alder av 37 år. William Kinnear. William Duthie Kinnear (født 3. desember 1880 død 5. mars 1974) var en britisk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Kinnear ble olympisk mester i roing singelsculler under OL 1912 i Stockholm. EndeverafteR. Bandet har sin opprinnelse i Sacramento, California, og ble grunnlagt i 2004. Jan Palach. Jan Palach (født 11. august 1948 i Melnik, død 18. januar 1969 i Praha) var en tsjekkoslovakisk student. Han ble verdensberømt da han 16. januar 1969 protesterte mot Warszawapaktlandenes okkupasjon av Tsjekkoslovakia ved å sette fyr på seg selv på Václav-plassen i Praha sentrum. Han døde to dager seinere, men ble et kraftfullt symbol på motstanden mot den Sovjet-ledede militærinvasjonen 21. august 1968 og den påfølgende besettelsen som knuste Praha-våren og stanset kommunistlederen Alexander Dubčeks reform- og liberaliseringspolitikk i landet. Palachs dramatiske demonstrasjon inspirerte seinere to andre studenter til å gjøre det samme. 25. februar 1969 begikk studenten Jan Zajic selvmord samme sted ved å tenne på seg selv, og i april brente Evzen Plocek seg til døde i byen Jihlava. Etter regimeskiftet og demokratiseringa i Tsjekkoslovakia i 1989 ble det satt opp et Palach-monument på Václav-plassen i Praha. I tillegg er et torg i en annen del av byen oppkalt etter ham. Albert Arnheiter. Albert Arnheiter (født 20. juli 1890, død 26. april 1945) var en tysk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Arnheiter ble olympisk mester i roing under OL 1912 i Stockholm. Han vant firer med styrmann sammen med roerne Hermann Wilker, Rudolf Fickeisen og Otto Fickeisen. Mannskapet representerte "Ludwigshafener Ruderverein". Bahrains riksvåpen. Kongsdømmet Bahrains riksvåpen (arabisk شعار البحرين) ble utformet på 1930-tallet av en britisk rådgiver til kongen av Bahrain (dengang fortsatt emir). Den nåværende formen ble vedtatt 2002. Riksvåpenet har heraldisk utforming med et skjold i de samme fargene og samme utforming som nasjonalflagget. Et rødt og hvitt hjelmklede omgir skjoldet. De fem hvite spissene skal representere islams fem søyler. Historisk utvikling. Kongekronen har et tillegg av mindre takker mellom de opprinnelige. Bahrain var fra 1820 et protektorat under Storbritannia, med britiske guvernører som samtidig var oppnevnt som rådgiver for sjeikene og hakimene som var de offisielle statsoverhodene. I 1932 utformet guvernøren Charles Belgrave et våpenskjold for sjeiken i europeisk heraldisk stil. Den originale utformingen var rødt med tre hvite spisser («dancetée of three») med en åttetakket krone som hjelm. Da protektoratet opphørte i 1971 ble det lagt til et hvitt og rødt hjelmklede som en markering av landets uavhengighet. Emirens personlige våpenskjold viste fortsatt kronen, mens våpenet uten krone men fortsatt med hjelmklede ble emiratets emblem. I 2002 ble Bahrain erklært kongedømme av Hamad ibn Isa Al Khalifa. Skjoldet er fortsatt rødt, men antallet takker økte til fem. Den gamle kronen ble også endret, med et tillegg av takker for å markere en endring fra prinsekrone til kongekrone. Rudolf Fickeisen. Rudolf Fickeisen (født 15. mai 1885, død 21. august 1943) var en tysk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Fickeisen ble olympisk mester i roing under OL 1912 i Stockholm. Han vant firer med styrmann sammen med roerne Hermann Wilker, Albert Arnheiter og Otto Fickeisen. Mannskapet representerte "Ludwigshafener Ruderverein". Robert Reed Flatjord. Robert Reed Flatjord (født 27. januar 1982 på Sandane i Gloppen kommune), er en norsk forfatter, bosatt i Bergen. Han debuterte i 2007 med romanen «Edward Nansen». Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Otto Fickeisen. Otto Fickeisen (født 24. desember 1879, død 14. desember 1963) var en tysk roer som deltok under de olympiske leker i 1900 i Paris og 1912 i Stockholm. Fickeisen ble olympisk mester i roing under OL 1912 i Stockholm. Han vant firer med styrmann sammen med roerne Hermann Wilker, Albert Arnheiter og Rudolf Fickeisen. Mannskapet representerte "Ludwigshafener Ruderverein". Fickeisen hadde tolv år tidligere vunnet en olympisk bronsemedalje i samme klasse. Hermann Wilker. Hermann Wilker (født 24. juli 1874, død 28. desember 1941) var en tysk roer som deltok under de olympiske leker i 1900 i Paris og 1912 i Stockholm. Wilker ble olympisk mester i roing under OL 1912 i Stockholm. Han vant firer med styrmann sammen med roerne Otto Fickeisen, Albert Arnheiter og Rudolf Fickeisen. Mannskapet representerte "Ludwigshafener Ruderverein". Wilker hadde tolv år tidligere vunnet en olympisk bronsemedalje i samme klasse. Ejler Allert. Ejler Arild Emil Allert (født 27. november 1881, død 25. mars 1959) var en dansk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Allert ble olympisk mester i roing under OL 1912 i Stockholm. Han vant firer med styrmann inriggers sammen med Jørgen Hansen, Carl Møller, Carl Pedersen og Poul Hartmann (styrmann). Mannskapet representerte "Nykjøbings paa Falster". Jørgen Hansen (roer). Jørgen Christian Hansen (født 14. august 1890, død 10. september 1953) var en dansk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Hansen ble olympisk mester i roing under OL 1912 i Stockholm. Han vant firer med styrmann inriggers sammen med Ejler Allert, Carl Møller, Carl Pedersen og Poul Hartmann (styrmann). Mannskapet representerte "Nykjøbings paa Falster". Kongsbregne. Kongsbregne (latin: "Osmunda regalis") er en art bregner innenfor kongsbregneslekten i kongsbregnefamilien. Den er den eneste arten av kongsbregneslekten som vokser i Norge. Fertile skudd med sporehushoper. Disse sitter på en stilk som også har grønne, enkelt flikete blad, mens de sterile bladene er større, bredere og dobbelt fliket. Varianter og hybrid. "Osmunda ruggii", en hybrid mellom "Osmunda claytoniana" og "Osmunda regalis", er steril og en av de få hybrider vi kjenner til i hele kongsbregnefamilien. Kjennetegn og utbredelse. Disse bregnene likner ikke helt på «tradisjonelle» bregner, da de tidvis kan være mer busk-aktige i form og oppbygging. De er også ofte ganske opprette og smale, men ikke alltid. Kongsbregne blir 40-160 cm høye, og har lyse- eller mellomgrønne, dobbelt flikete blad. De sterile bladplatene er avlange til eggerunde, 25-40 cm brede, og sekundærflikene står parvis. Bladene har gaffelgreinete nerver og ofte en litt fint tannet bladkant. Bladskaftet er kort. Planten er dimorf, dvs bladene har ulike sterile og fertile deler (som på "Osmunda regalis"), evt forskjellige sterile og fertile blader. De fertile skuddene er 20-60 cm høye og har gul, men etterhvert brun stand av sporehus, ofte med et enslig, grønt, spredt fliket blad et stykke ned på stilken, og mer omfattende grønn bladvekst (enkelt flikete) nedover. Sporehusene er pæreformede og gulbrune. Utbredelse. Kongsbregne er sjelden i Norge, og finnes i Vest-Agder (Kristiansand og Søgne), Hardanger (Fusa og Kvam) og i Ytre Sogn (Solund). Den er mer utbredt i hele det sørlige Sverige og i Danmark utenom midt-Jylland. Vokser ellers i Vest- og Sentral-Europa, Middelhavsområdet, Rundt Svartehavet, i Himalaya, Øst-Asia og Østlige Nord-Amerika, i tillegg noen spredte steder i tropene og på den sørlige halvkule. Carl Møller. Carl Martin August Møller (født 24. august 1887, død 27. august 1948) var en dansk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Møller ble olympisk mester i roing under OL 1912 i Stockholm. Han vant firer med styrmann inriggers sammen med Ejler Allert, Jørgen Hansen, Carl Pedersen og Poul Hartmann (styrmann). Mannskapet representerte "Nykjøbings paa Falster". Carl Pedersen. Carl Frederik Pedersen (født 30. september 1884, død 3. september 1968) var en dansk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Pedersen ble olympisk mester i roing under OL 1912 i Stockholm. Han vant firer med styrmann inriggers sammen med Ejler Allert, Carl Møller, Jørgen Hansen og Poul Hartmann (styrmann). Mannskapet representerte "Nykjøbings paa Falster". Bangladeshs riksvåpen. Bangladeshs riksvåpen ble vedtatt kort etter at landet ble uavhengighet 1971. Sentralmotivet er en gull vannlilje, omgitt av gull risaks, flytende på en gull vannflate. Over vannliljen er det fire gull stjerner og tre juteblader. Vannliljen er landets nasjonalblomst, og er representativ for de store elvene som renner gjennom Bangladesh. Ris representerer viktigheten av planeten som basisføde for befolkningen, og for landets jordbruk. De fire stjernene representerer fire prinsipper som ble nedfelt i Bangladesh' første grunnlov: nasjonalisme, trosnøytralitet, sosialisme, og demokrati. Poul Hartmann. Poul Richard Hartmann (født 1. mai 1878 død 29. juni 1969) var en dansk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Hartmann ble olympisk mester i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var styrmann på den danske fireren som vant klassen firer med styrmann inriggers. Roerne var Ejler Allert, Carl Møller, Jørgen Hansen og Carl Pedersen. Mannskapet representerte "Nykjøbings paa Falster". Hinnebregne. Hinnebregne (latin: "Hymenophyllum wilsonii") er en art av flerårige bregner innenfor hinnebregneslekten. Den er den eneste arten av denne slekten (og av hinnebregnefamilien) som vokser i Norge. Planten er vanskelig å oppdage, bare 2-10 cm høy. Bladplatene er bare ett cellelag tykke, og den krypende jordstengelen er liten og tynn. Den har små, skrått oppstående, enkelt flikete (gaffeldelte) eller uflikete blader som er rundt lansettformede. Bladene er mellom- eller mørkegrønne, og blir brune når vinteren er over og hvis den overlever frosten. Midtnerven er rett og brun, og bladkanten er meget fint tannete. Sporehushopene (sori) er meget spesielle, idet de omgis av to mørkebrune eller brun-fiolette små begerbladfliker som kan være formet som en krukke eller åpen sekk rundt sori. I Norge vokser den kun langs hele kysten av Vestlandet, i Norden forøvrig finner vi den på Færøyene, og sjelden på det sørlige Island. Hinnebregne, her på Godøya på Sunnmøre, er vanskelig å oppdage. Myskebregne. Myskebregne (latin: "Dennstaedtia punctilobula") er en art av flerårige bregner innenfor Dennstaedtiaslekten i einstapefamilien. Jordstenglene er krypende like under bakken. Planten skilles fra einstape ved at hele bladplatenes kontur er lansettformet og ikke trekantet. Bladene har et relativt langt bladskaft, som er snaut nederst men som oppover får hårdekke og kjertelhår. Selve bladene er tre ganger fliket, mellomgrønne og har kjertelhårene på undersiden. De ter 15-22 primærfliker, lansettformede sekundærfliker, og disse har grove tenner eller tertiærfliker. Sporehushopene (sori) på denne bregnen er små, og sitter nær bladkanten. I Norden får vi av og til besøk av isolerte forekomster av myskebregne i det sørvestre Sverige, men neppe i Norge. USA (Appalachene), og spredt i Europa sør for Norden. Hestespreng. Hestespreng (latin: "Cryptogramma crispa"), er en art av bregner innenfor hestesprengslekten i hestesprengfamilien "(Adiantaceae" eller "Pteridaceae)". Den er den eneste representanten for denne slekten og familien som vokser i Norge. På engelsk heter den «Parsley fern», mens andre arter i slekten ofte kalles «Rockbrake». "Cryptogramma crispa" hos Moore (1857). Bregnen er bare 10-25 cm høy. Bregnene er dimorfe, det vil si at de har ulike fertile og sterile blad. Bladene er typisk flikete, de fertile blad vokser i midten, og har normalt sporehus i alle bladflikene. Bladskaftene er grønne og lyse med brune stilk-skjell som er brunaktige. Sterile bladplater er avlangt trekantede, tredobbelt fliket, og har læraktige bladfliker som er lysegrønne. Bladstrukturen og dens fliker kan minne en god del om persille, derav det engelske navnet. Fertile blad står på lange stilker, de er stivere enn de sterilke bladene, og har langt færre og mer «glisne» bladfliker. Bladflikene kan synes gaffelgreinet, og de er ofte litt fortykket og bølgete ytterst mot kanten, mens bladnerven i midten tilsvarende kan være litt nedsunket i bladet. Hestespreng vokser i hele Norge, mest i fjellet, på Vestlendet også ned til havnivå. I Hordaland opp til over 1500 moh. Den vokser gjerne i steinete, åpne, kalkfattige områder, samt snøleier, grasbakker og rasmarker i fjellet, liker godt snødekke om vinteren. Bjønnkam. Bjønnkam eller bjørnekam (latin: "Blechnum spicant") er en art av bregner innenfor bjønnkamslekten i bjønnkamfamilien. Det er den eneste arten i denne familien som vokser i Norge. På Island vokser den underordnete varianten "kildebjønnkam" (latin: "Blechnum spicant" var. "fallax"). Disse bregnene likner ikke på «tradisjonelle» bregner, siden bladene er lange og slankt lansettformede, og en gang langfliket. Slik ser de ut som dobbeltsidige «kammer», derav navnet. Et viktig kjenntegn er ellers de unge skuddene, som ofte har et anstrøk av rødt. Plantene er 10-100 cm høye, og har blader som står ut i rosettformasjon fra grunnen. Arten bjønnkam ble beskrevet første gang av Linné, og er en 15-50 cm høy, symmetrisk tofinnet bregne med bladstenglene stående opp fra roten i rosettformasjon. Sterile og fertile blad er ulike (dimorfe). Bjønnkam går opp til 1.250 moh. i Stranda i Møre og Romsdal, og går ellers nord til Kvænangen i Troms. Arten har sin hovedtyngde i kyststrøk på Vestlandet og er mer sjelden i østlige deler av landet. Den lille varianten "kildebjønnkam" på Island har – i motsetning til vanlig bjønnkam – like sterile og fertile blad, og er inntil 8 cm høy. Den vokse rundt kratere på utvalgte vulkansteder i sørlige deler av landet. Ormetelg. Ormetelg eller ormegras (latin: "Dryopteris filix-mas") er en art av store bregner innenfor stortelgslekten i stortelgfamilien. Ormetelg er en av ialt seks arter innenfor stortelgslekten som vokser i Norge, i tillegg til en variant. Ormetelg kan også danne hybrid med raggtelg. Ormetelg er oftest lysegrønn og har store bladplater. Sporehushopene (sori) sitter karakteristisk for stortelgene, under bladflikene mellom kanten og midtnerven. Høyden er 25-130 cm. De store bregnene har korte jordstengler, og bladene sitter i rosetter nede ved bakken. De grove stenglene har skjell som er gulbrune eller lyst blekbrune. Bladplatene er spisst lansettformede og ganske like strutseving, men bredest på midten i stedet for øverst. Bladene er dobbelt flikete, mellom- eller mørkegrønne, myke, og mangler kjertelhår. Bladene er grønne bare om sommeren. Midtnerven har også skjell, de er blekbrune og sitter særlig tett øverst og mer spredt lengre nede. Sekundærflikene (de minste flikene) har tenner langs hele bladkanten, og kanten er ofte litt inn- eller nedbøyd. De ca 5-8 sporehushopene (sori) sitter spredt på hele undersiden av sekundærfliken, og har tynne slør (indusium). Sløret er nyreformet og ca 1,5 mm brede. Ormetelg vokser i nesten hele Norge, og i store deler av Sverige. I Finland finner vi den i den sørlige halvparten av landet, og litt spredt i nord. Den vokser i hele Danmark og sørover i Europa. Planten har vært benyttet som medisinplante for forskjellige formål, spesielt som kur mot innvollsorm, derav navnet. I dag frarådes all bruk av planten til innvortes bruk, på grunn av giften filicin som finnes i bregnen Thomas Aas. Thomas Valentin Aass (født 28. april 1887 i Oslo, død 14. august 1961 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Aass ble olympisk mester med den norske båten «Taifun» som vant 8 meter-klassen. Mannskapet på båten besto av Aass, Thoralf Glad, Andreas Brecke, Thorleiv Corneliussen og Christian Jebe. Det var sju båter i 8 meter-klassen, to finske, to russiske, to svenske og en norsk. «Taifun» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 22. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Sammenlagt kom den svenske båten «Sans Atout» på andreplass og den finske båten «Lucky Girl» tok bronse. Thoralf Glad. Thoralf Johan Glad (født 1. februar 1878 i Oslo, død 17. juli 1969 samme sted) var en norsk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Glad ble olympisk mester med den norske båten "Taifun" som vant 8 meter-klassen. Mannskapet på båten besto av Glad, Thomas Aas, Andreas Brecke, Thorleiv Corneliussen og Christian Jebe. Det var sju båter i 8 meter-klassen, to finske, to russiske, to svenske og en norsk. "Taifun" vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 22. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Sammenlagt kom den svenske båten "Sans Atout" på andre plass og den finske båten "Lucky Girl" tok bronse. Thorleiv Corneliussen. Torleiv Schibsted Corneliussen (født 25. juli 1890 i Oslo, død 29. april 1975 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Corneliussen ble olympisk mester med den norske båten "Taifun" som vant 8 meter-klassen. Mannskapet på båten besto av Corneliussen, Thoralf Glad, Andreas Brecke, Thomas Aas og Christian Jebe. Det var sju båter i 8 meter-klassen, to finske, to russiske, to svenske og en norsk. "Taifun" vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 22. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Sammenlagt kom den svenske båten "Sans Atout" på andre plass og den finske båten "Lucky Girl" tok bronse. Christian Jebe. Christian Fredrik Jebe (født 23. juni 1876 i Oslo, død 24. mars 1946 samme sted) var en norsk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Jebe ble olympisk mester med den norske båten «Taifun» som vant 8 meter-klassen. Mannskapet på båten besto av Jebe, Thoralf Glad, Andreas Brecke, Thorleiv Corneliussen og Thomas Aas. Det var sju båter i 8 meter-klassen, to finske, to russiske, to svenske og en norsk. «Taifun» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 22. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Sammenlagt kom den svenske båten «Sans Atout» på andreplass og den finske båten «Lucky Girl» tok bronse. Øvrebotnen. Øvrebotnen er navnet på gårdsnummer 28 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger i en dalbunn på sørsiden av Haukedalsvatnet i Råheimsdalen, og grenser mot gården Kjelstad i øst, Mjell i sør og Øen i vest. Sauetelg. Sauetelg (latin: "Dryopteris expansa") er en art av store bregner innenfor stortelgslekten i stortelgfamilien. Den er en av ialt seks arter av denne slekten som vokser i Norge, og i tillegg har den en underordnet variant i Norge, nemlig Bruntelg (latin: "Dryopteris expansa" var. "willeana)". De store bregnene har korte jordstengler, og bladene sitter relaivt spredt og i få antall i rosetter nede ved bakken. Bladplatene er bredt og spisst lansettformete, og er tredobbelt flikete. Primærflikene blir på «tradisjonelt» bregne-vis kortere oppover bladstilken, men i tillegg er de slik at de nederste primærflikene har sekundærfliker som blir gradvis kortere oppover sidestilken. Det betyr at de nederste primærflikene ser litt «tykkere» ut enn de øverste, særlig nærmest hovedbladstilken. Her innerst er sekundærfliken om lag halvparten så lang som primærfliken, mens den ytterst blir gradvis bare brøkdelen så lang. Sauetelg er 20-100 cm høy og opprett, og den har ganske spredte (glisne) sekundærfliker. Den har også glisne bladstilker i rosetten, gjerne bare 2-4 blad. Bladskaftet er brunt, og har lysebrune skjell nederst som er litt spisse og tidvis henger slapt nedover litt ut fra stilken. Noen få av de lyst gulgrønne bladplatene kan ha mørke skjell og gule kjertler eller kjertelhår. Bladplatene er 2-4 ganger fliket med parfliker, men normalt 3 ganger fliket. Sporenehushopene (sori) er blekt brune og sitter parvis under bladet, bare et lite stykke fra midtstilken av fliken. De sitter altså ikke langs kanten, men har slør (indusium). Bruntelg er 25-100 cm høy og opprett og ser nesten helt lik ut med sauetelg. Hovedforskjellen er at bruntelg har et bladskaft som er svart eller svært mørkt brunt, litt glinsete, med skjell bare nederst. Midtnerven i primærflikene er også svart. Flikene er enda mer finmaskede og tallrike enn hos sauetelg, og bladet kan svært ofte være mørkere enn hos sauetelg. Sporehushopene sitter parvis med avstand fra midtnerven, akkurat som hos sauetelg. Varianter. Sauetelg vokser i absolutt hele Norge og Skandinavia, samt spredt langs kysten nord og vest på Island. Bruntelg vokser bare i Midt-Norge ned til Sunnmøre. Andreas Brecke. Andreas Bang Brecke (født 14. september 1879 i Fredrikstad, død 13. juni 1952 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker både 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Brecke ble olympisk mester med den norske båten "Taifun" som vant 8 meter-klassen. Mannskapet på båten besto av Brecke, Thoralf Glad, Thomas Aas, Thorleiv Corneliussen og Christian Jebe. Det var sju båter i 8 meter-klassen, to finske, to russiske, to svenske og en norsk. "Taifun" vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 22. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Sammenlagt kom den svenske båten "Sans Atout" på andre plass og den finske båten "Lucky Girl" tok bronse. Åtte år senere ble han olympisk mester for andre gang i seiling. Denne gang i 6 meter-klassen med den norske båten «Jo» sammen med Paal Kaasen og Ingolf Rød. Det var kun to båter i denne klassen, en norsk og en belgisk. «Jo» vant og den belgiske båten «Tan-Fe-Pah» kom på andre og siste plass. Geittelg. Geittelg (latin: "Dryopteris dilitata") er en art av store bregner innenfor stortelgslekten i stortelgfamilien. Den er en av ialt seks arter innen stortelgslekten i Norge. den kan danne hybrid med sauetelg. På engelsk heter den «Broad buckler fern». Typisk geittelg-blad som er litt buktet, og som har tett med skjell nederst på bladstilken. Spredte, ofte parallelle sporehushoper som sitter mellom midtnerven og bladkanten, er typisk for geittelg og de andre nordiske artene i stortelgslekten. Geittelg er 40-130 cm høy, og vokser i tette tuer. Den har korte jordstengler, og bladene sitter i rosetter nede ved bakken. Bladskaftet er nokså langt, nederst er det svartbrunt men blir raskt bruntog er tett kledd med brune eller lysebrune skjell som er spisse og med ofte tydelig mørk midtnerve. Bladplatene er bredt lansettformete og mørkegrønne, litt bøyd, og er bredere enn andre stortelg-arter i Norden ved at primærflikene er lengre. Formen på hele bladplaten er bred et stykke oppover og skråner så inn mot spissen, omtrent som formen på et hus. Bladet er 2-3 ganger fliket, og småflikene har kanter som er nedbøyd. Noen ganger holder bladet seg vintergrønt. Primærflikene sitter litt spredt, og de mangler den ekstrene forskjellen i lengden på sekundærflikene som vi ser hos f.eks sauetelg. Hos geittelg er nedre sekundærflik atskillig mindre enn halvparten så ang som primærfliken. Også hos geittelg er sekundærflikene lengst nærmest stilken, men arten mangler karaktertrekket hvor disse nedre sekundærflikene er mye lengre enn de nest nederste og tredje nederste. Sporehushopene (sori) sitter parallelt mellom midtnerven og kanten av bladene, hvor de er dekket at et slør (indusium) som er nyreformet på blad som oftest visner om høsten. I Norge vokser den i lavlandet fra hedmark i øst og langs hele kysten til Nordmøre. Geittelg går opp til 1.350 moh. på hardangervidda og 1.600 moh. i Jotunheimen. Den vokser også i hele det sørlige Sverige og lengst sørvest i Finland. Vokser ellers på Færøyene og i hele Danmark og sørover. Q-Byggshop. Q-Byggshop er en frittstående byggevarebutikk lokalisert i Prinsdal i Oslo. Forretningen ble etablert i 2007 og det er planlagt åpnet flere Q-Byggshop på Østlandet i 2009 / 2010. Q-Byggshop har spesialisert seg på baderom, men fører også de fleste andre typer byggevarer fra alle de store leverandørene i Norge. Firmaet har også egne håndverkere, deriblant flislegger, elektriker og rørlegger. Torre La Sagrera. Torre La Sagrera er en skyskraper tegna av Frank Gehry som er under konstruksjon i Barcelona. Når den står ferdig i 2010 kommer den til å ha en høyde på 148 meter fordelt på 34 etasjer. Dette vil gjøre den til byens tredje høyeste bygning, etter Torre Mapfre og Hotel Arts. Bygninga har en totalkostnad på rundt 250 millioner euro. Raggtelg. Raggtelg (latin: "Dryopteris affinis") er en art av store bregner innenfor stortelgslekten i stortelgfamilien. Den er én av ialt seks arter av stortelgslekten som vokser i Norge, men den har en rekke underarter og varianter hvorav fire underarter vokser i Norden. Den danner også fire hybrider i Norge. Underarten "crispa" vokser i Europa, men ikke i Norden. Underarten "cristata" vokser blant annet i Tyskland. Raggtelg er en 50-160 cm høy bregne som likner mye på ormetelg, men har noe slankere blad med litt større avstand mellom primærflikene. Bladene er ofte vintergrønne, mellomgrønne eller gulgrønne blad, som er slankt eggeformede eller lansettformede. Bladene er litt læraktige og dobbelt fliket. Et kjennetegn på unge og friske individer før sensommeren, er en svart flekk der primærfliken er festet ved bladskaftet. Primærflikene er ofte litt skråstilt på bladstilken, eller litt bølgeformete. Sekundærflikene er rette og helrandet, men har svært fine tenner langs kanten, so mer tydelig nedbøyd. Bladskaftet har tett skjellvekst, og dette er et viktig kjennetegn for arten. De lysebrune eller oransjebrune skjellene peker ofte oppover, og sitter så tett at skaftet ser lysebrunt eller oransjebrunt ut. På bladenes midtnerver er det mørkebrune skjell. Sporehushopene (sori) sitter parallelt under bladet mellom midtnerven og bladkanten, akkurat som hos de andre norske artene av stortelgslekten. derimot er raggtelgens sporehushoper oftest lysere enn de andre artenes tilsvarende, og det mangler den mørke kanten langs slørets (indusium) ytterkant. Sløret er tykt og tydelig hvelvet. Det skilles ut 4 underarter i Norden, og arten er ganske variabel lokalt. Det skilles ut ytterligere underarter og varianter ellers i Europa. raggtelg kan danne hybrid med ormetelg. Habitat Sky. Habitat Sky i bakgrunnen sett fra Carrer del Pere IV Habitat Sky er en 120 meter høy bygning i Barcelona som sto ferdig i 2007. Den er tegna av den franske arkitekten Dominique Perrault, og er byens fjerde høyeste bygning. Habitat Sky er et femstjerners hotell med 31 etasjer og 259 rom som enten vender mot sjøen eller mot byen. Hotellet ligger mellom Avinguda Diagonal og Carrer del Pere IV i bydelen Poble Nou, om lag tre kilometer fra sentrum. Hotellet har tre restauranter, en er bare for hotellets gjester. Det har to store konferansesaler, en i tredje etasje og en i underetasjen. Hele hotellet er kledt med aluminiumsplater som spiller med lysets skiftninger. Breistein-Valestrandsfossen. Breistein-Valestrandsfossen er et fergesamband på fylkesvei 567 mellom Breistein i Bergen kommune og Valestrandsfossen i Osterøy kommune. Ruten ble startet opp i 1932, og har vært i drift kontinuerlig siden den gang. Ruten blir i dag drevet av Osterøy Ferjeselskap med MF «Ole Bull». Ruten ble startet opp av av brødrene Leif og Karl Håland. Den ble bilførende i 1934. I de første 30 årene gikk enkelte ruteturer innom Ytre Arna, men disse turene falt ut ved årsskiftet 1964–1965. Karl Håland, som hadde drevet ruten alene etter broren Leifs død i 1963, fikk tidlig på 1970-tallet stadig sterkere press fra veimyndighetene om å gi fra seg fergerutekonsesjonen, til det nye fergeselskapet Bergen Nordhordland Rutelag (BNR). Det selskapet var en sammenslåing av Bergen Nordhordland Trafikklag og Indre Nordhordland Dampbåtlag. I 1975 tok BNR over driften av ruten. Siden 3. oktober 1997 er sambandet blitt drevet i konkurranse med Osterøybrua lenger inne i Sørfjorden. BNR fortsatte å drive ruten uten statlige subsidier. Som følge av manglende inntjening, varslet HSD Sjø kort tid etter at de tok over ruten i 2002 at de ønsket å innstille sambandet. Gjennom aksjeselskapet Osterøy Ferjeselskap tok ostringene selv over driften av sambandet 1. mai 2004. Mercurius. Mercurius er en studentforening for masterstudentene i økonomi ved Universitetet i Agder. Aktiviteten i Mercurius tuftes på tre hovedsøyler, "vennskap, kunnskap og nettverk". Målsetningen med foreningen er å skape et kreativt engasjement, godt samhold og felles identitet blant masterstudentene. Mercurius skal også være et bindeledd mellom studentene og næringslivet. Mercurius vedtekter ble konstituert 23. april 1993, og navnet "Mercurius" stammer fra handelsguden Merkur. Linjeforeningen gjennomfører hvert år en rekke arrangementer, både av faglig og sosial art. For nye studenter blir det første møtet med Mercurius fadderuken i forbindelse med studiestart. Her legger vi godt til rette for at nye og gamle studenter skal bli kjent med hverandre gjennom en uke full av morsomme aktiviteter. Det arrangeres også en rekke sosiale begivenheter utover skoleåret, blant annet temafester og nyttårsball, for ikke å glemme årets høydepunkt – en fire dagers hyttetur til Hovden skisenter. Foruten å jobbe for å styrke samholdet blant masterstudentene i økonomi og administrasjon legger vi også stor vekt på å bygge relasjoner til næringslivet. Dette gjøres blant annet ved å arrangere konferansen Norge på nytt, bedriftspresentasjoner og karrieredag. Norge på nytt er et årlig arrangement Mercurius er med å arrangerer, og hovedmålet er å skape relasjoner mellom næringslivet og det akademiske miljøet på Sørlandet. Våren 2007 ble konferansen for første gang arrangert i samarbeid med BI. Dette er et samarbeid som har gått svært bra, og etter 2007 har blitt et årlig arrangement. Bedriftspresentasjoner er et fast innslag både høst og vår på UiA. Da kommer bedrifter på besøk til skolen for å presentere seg selv og komme i kontakt med økonomistudentene. Bedriftspresentasjonene starter gjerne med at bedriftene holder en kort presentasjon om seg selv og hvilke karrieremuligheter de kan tilby. Deretter samles alle i trivelige omgivelser med mat og drikke hvor studentene og bedriftene kan knytte nærmere kontakt. Karrieredag arrangeres årlig ved Universitetet i Agder, og det er Mercurius som, sammen med andre linjeforeninger planlegger og gjennomfører dette arrangementet. Karrieredagen er en dag der bedrifter kan komme til Universitetet for å profilere seg selv og knytte kontakter til studenter. På denne dagen finner man en rekke spennende bedrifter i skolens «Vrimlehall» hvor de har egne stands, og det er fritt frem for studentene å bygge verdifulle relasjoner til fremtidige arbeidsgivere. Utvalgene. Mercurius består av åtte utvalg hvor studentene har sine ulike arbeidsområder; Broddtelg. Broddtelg (latin: "Dryopteris carthusiana") er en art av store bregner innenfor stortelgslekten i stortelgfamilien. Den er én av ialt seks arter som vokser i Norge, og den kan danne hybrider med både geittelg, sauetelg og vasstelg (sjelden). På engelsk kalles den «Narrow Buckler Fern». Broddtelg, "Dryopteris carthusiana", fotografert i Østerrike. Arten er en 30-80 cm høy bregne, med en del bladstilker stående opp fra bakken i delvis rosettform. Som tuer er de litt utydelige, men stilkene står ganske rett opp og henger lite. Bladskaftet er også så langt som hele bladplaten, og stilken er rødaktig helt nederst. Skjellene er butte og ikke spisse som hos så mange andre stortelg-arter. Skjellene er spredte og lysebrune eller brungule, og mangler mørk midtnerve. Broddtelg likner i bladform mye på sauetelg, men bladene kan ofte være litt mørkere. Bladplaten er matt grønn, bare sjelden gulgrønn. Formen på bladplaten er bredt lansettformet, og bladplaten er brederst nederst og skråner ganske jevnt innover oppover mot spissen. Primærflikene kan være sterile nederst og fertile lengre oppover. De parvise sekundærflikene på de dobbelt flikete bladene har spissetenner, og ikke mer avrundede tenner slik andre stortelg-artrer i Norge har. Nederste (indre) sekundærfliker er lengst, men ikke ekstremt eller tydelig mye lengre, slik de er det hos bl.a sauetelg. Derimot er de oftest litt mer tydelig lengre enn hos geittelg. Sporehushopene (sori) er ganske klart mellombrune, eller tildels mørkebrune innerst. De sitter parvis, eller i alle fall i to rekker, utover bladfliken midt mellom midtnerven og bladkanten,akkurat som på de andre artene av stortelgslekten som vokser i Norden. I Norge finner vi broddtelg i lavlandet opp til skoggrensen i hele Sør-Norge opp til Nordmøre, og deretter spredt i indre Trøndelag og i nord svært spredt fra Lofoten og oppover til midtre Troms. Den vokser også i alle østlige deler av Sverige opp til fjellet i vest, og i nesten hele Finland unntatt på Nordkalotten. I Danmark vokser den i hele landet, og ellers sørover i Europa. Sandra Ostad. Sandra Ostad (født 15. oktober 1990 på Veitvet i Oslo) er en norsk turner, flere ganger norsk mester. Hun representerer Oslo Turnforening. Bakgrunn. Sandra Ostad er født og oppvokst på Veivet i bydel Bjerke i Oslo. I 2006 begynte hun på medier og kommunikasjon ved Bjerke videregående skole, men byttet programområde til idrettsfag, og avsluttet sine studier der våren 2009, sammen med blant andre håndballspillerne Mona Helen Skorstad og Marie Lindvik Jørstad og fotballspillerne Mathis Bolly og Preben Mankowitz. Hun fikk deretter idrettsstipend ved University of Missouri i januar 2010. Idrettskarriere. Hun deltok i Verdensmesterskapet i turn 2006 i Århus i Danmark og i Verdensmesterskapet i turn i Stuttgart i Tyskland og i VM i London 2009. Hun ble norsk mester for seniorer for første gang i 2007, da hun vant skranke og bom. Hun ble nummer tre i hopp, mens hun ble nummer fire i frittstående. Hun vant lagkonkurransen sammen med tvillingsøstrene Kathrine og Julie Hansson i Oslo Turn. På Hamar i 2008 forsvarte hun NM-gullet i skranke, fikk sølv i hopp, og hun ble nummer to sammenlagt, kun 0,150 poeng fra kongepokalen, som tilfalt Lotte Bøe, fra Holmen Tropp og Turnforening. Se også. Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole Vasstelg. Vasstelg (latin: "Dryopteris cristata") er en art av store bregner innenfor stortelgslekten i stortelgfamilien. Den er én av de ialt seks artene som vokser i Norden, representert med varianten "Dryopteris cristata" var. "spicant". Sterilt blad av vasstelg fotografert i Litauen, med typiske vridde primærfliker. Vasstelg er en vintergrønn, dimorf bregne på 20-80 cm. Sterile blad står ytterst i tua, fertile innerst. De sterile, ytre bladene er relativt jamnbrede og med «typisk» stortelg-utseende. Primærflikene kan være litt vridd eller skruestilt, men de kan også være mer regelmessige. Sterile blad har korte bladskaft, om lag halvparten av bladets lengde. De står litt ut eller «henger» mere enn de indre, sterile. Rosetten får slik en form hvor de indre bladene «skyter ut» av de ytre, hengende. Bregnene ved navn vasstelg har fertile, indre blad med lengre bladskaft, og smale og slankt lansettformede bladplater. Bladstilkene står opp i rosettform fra bakken, og sekundærflikene står ganske spredt oppover stilken. Ofte er primærflikene ganske vridd eller skruestilt oppover, og de står ut fra stammen på meget korte primærbladstilker. De nederste primærflikene er bredt trekantete, men de blir raskt slankt trekantete oppover stammen. Spoorehshopene (sori) sitter på typisk stortelg-vis parallelt eller i to rekker langs undersiden av fliken, mellom midtnerven og bladkanten. I Norge vokser varianten "spicant" i sørøstre deler av Sør-Norge, dvs i Agder, ytre Telemark, og i et belte fra kysten og innover helt nord til midtre Hedmark. Vasstelg vokser i det sørlige og østlige Norden, omtrent langs en rett linje fra Agder til midtre Finland. Pren. Pren er et redskap som sammen med en tavle brukes til å skrive punktskrift. En pren er utformet som en syl, med det unntaket at spissen er butt. Når man skriver med pren og tavle, vil man markere «stikke ut» et og et punkt. Pren og tavle er i bruk over hele verden, fordelene med redskapet er at det er lett og ta med seg og at det er billig. På den andre siden har det ulempene med at det er svært tidkrevende i bruk og at en ikke kan lese over hva man har skrevet uten å stanse skrivingen. Dufttelg. Dufttelg (latin: "Dryopteris fragrans") er en bregneart innenfor stortelgslekten i stortelgfamilien. På engelsk heter den «Fragrant Buckler Fern». Dufttelg vokser i en relativt tett rosett, og er 10-25 cm høy. Den har svært korte bladstilker, som er glinsende rødbrune og har skjell. Bladene visner om høsten men blir sittende, og tuene består dermed av både friske grønne skudd og visne brune blader side om side. Arten har 2-3 cm slanke, enkelt taggete eller dobbelt helrandet flikete blader. Bladplaten er javnbred og tett besatt med gule kjertelprikker. Primærflikene har ofte bladkanter som er rullet inn. Når man gnir på bladene lukter de tydelig av fiol. Sporehushopene (sori) er store og sitter normalt tett i tett, omtrent dekkende over hele undersiden av bladet. Sløret (indusium) over sporehushopen er blankt og gjennomsiktelig. Dufttelg er ikke funnet i Norge, men vokser nær grensa i Utsjok i Finland, og kan således kanskje finnes i Norge. Forøvrig finnes den sirkumpolart i Nord-Russland, Nord-Asia og Nord-Amerika (også Grønland). Muhammad Tahir ul-Qadri. Muhammad Tahir ul-Qadri (født 19. februar 1951) er en pakistansk tidligere professor ved University of the Punjab, tidligere juridisk rådgiver for Pakistans høyesterett og "Federal Shariat Court of Pakistan", og sufistisk poet som holder til i Canada. Han er grunnlegger av Minhaj-ul-Quran. Professorat. Ved University of the Punjab var han professor i "international constitutional law". Minhaj-ul-Quran. Minhaj ul Qurans internasjonale hovedkvarter. Minhaj-ul-Quran er en internasjonal organisasjon grunnlagt av Muhammad Tahir ul-Qadri 17. oktober 1980 i Lahore, Pakistan. Den fremmer religiøs moderasjon, inter-religiøs dialog, og en moderat tolkning av islam med metoder fra sufismen. Organisasjonen har etablert avdelinger i 90 land. Minhaj-ul-Quran i Oslo. Organisasjonens første avdeling i Europa ble etablert i København, og den gjorde stor suksess i Danmark på 1980-tallet. Etterhvert ble Qadris kassetter og videoer spredd over store deler av det norsk-pakistanske miljøet, og i 1990 åpnet den første avdelingen i Oslo. 20-30 personer startet med å leie to små rom i Tøyengata og organisasjonen fikk raskt flere medlemmer, hovedsakelig fra andre barelwi-moskeer. Etterhvert flyttet de til et større lokale i Enebakkveien. I 2006 hadde Oslo-avdelingen nær 4 000 medlemmer, og var den tredje største barelwi-moskeen i Oslo etter Jamaat-e Ahl-e Sunnat og World Islamic Mission. Minhaj-ul-Quran har også en avdeling i Drammen. Taggbregne. Taggbregne (latin: "Polystichum lonchitis") er en art av store bregner innenfor taggbregneslekten i stortelgfamilien "(Dryopteridaceae)". På engelsk heter den «Holly Fern». Arten er enkeltfliket med spise tagger eller tenner på bladene. Taggbregne kan vokse i bergskrekker og på golde berg. Taggbregne blir 20-60 cm høy, og er en bregne som vokser fra grunnen i rosettform med noen opprette og noen hengende eller liggende bladstilker. Det er dekke av blekbrune skjell på stilk og midtnerver. Den kjennes meget lett på de taggete, enkelt flikete bladene. Bladene har spisse tenner so mer noen mm lange, og dette skiller den fra nesten alle andre bregnearter. Arten har korte jordstengler, og bladplatene er slankt lansettformet. Arten har vintergrønne, læraktige blader og bladfargen er mørkegrønn eller mellomgrønn. Bladene er 2-7 cm brede og primærflikene er litt skråstilt på stammen. Sporehushopene (sori) sitter på øvredel av bladet, mellom midtnerven og kanten av flikene. De er dekket at et slør (indusium) som er sirkelrundt eller skjoldformet og brunt ytterst ved kanten av sporehushopen. Frantic. "Frantic" er den første sangen og den andre singlen fra St. Anger albumet til Metallica fra 2003. Sangen handler som mange andre sanger på albumet om avhengighet, og da spesielt om frontman James Hetfields sine rusproblemer. På biogrfi DVD'en Some Kind of Monster så kommer det fram at trommis Lars Ulrich mente Frantic var en bedre albumtittel enn den endelige tittelen, St. Anger. Frantic ble for første gang spilt på MTV sitt Icon show, hvor Metallica ble hedret av artister som Limp Bizkit, Korn, Avril Lavigne og Snoop Dogg. Før bandet spilte Frantic hadde de fremført en medley av sanger fra deres tidligere album. Sangen blir av mange sett på som et av få høydepunkt på det ellers sterkt mislikte albumet, og blir fortsatt ofte spilt live. Sangen ble også spilt under to promo-konserter i London og Berlin for deres 2008 album Death Magnetic. Musikkvideo. Musikkvideoen til Frantic ble regissert av Wayne Isham, og ble gitt ut samtidig som Frantic ble utgitt som single. Videoen viser en mann som ser tilbake på et bortsløst liv fylt av drikking, sex og annen form for selvskadigelse, i det han kræsjer med en bobil i et lyskryss. Junkerbregne. Junkerbregne (latin: "Polystichum braunii") er en art av store bregner innenfor Taggbregneslekten i stortelgfamilien "(Dryopteridaceae)". Den er blant de tre artene av taggbregneslekten som vokser i Norge. Den 30-100 cm høye blanten har opprette, dobbelt flikete blader på brun stilk med fine, blekbrune hårskjell. Bladplaten er slankt elliptisk, bredest midt på men ganske jevnt bred et godt stykke av lengden. Bladene visner om høsten, og er myke og urte-aktige i sin konsistens. Forskjellen fra falkebregne er at junkerbregne har mer spredte primærfliker, og de er bredere og normalt mer butte. De er dessuten tilnærmet symmetriske. Sekundærflikene er omtrent like lange hele veien utover primærfliken. Sporehushopene (sori) sitter langs kanten av bladene hvor de er dekket at et slør (indusium) som tidlig faller av. Junkerbregne vokser opp til 600 moh. i Norge. Utrbedelsen går fra indre Østlandet (spredt) via kysten av Skagerrak, Agder og vestlandet og til Møre, deretter i Trøndelag, og spredte bestander i sørlige Nordland. Den vokser nesten ikke noe annet sted i Norden enn i Norge, men spredte kolonier finnes i nordvestre Skåne. Den er fraværende i resten av Sverige, Finland og Danmark. I Nord-Amerika finner vi den i Alaska, Yukon, og British Columbia; ellers nordlige Idaho, deretter fra Ontario til Newfoundland, og sørover til Minnesota, Wisconsin, Michigan, New York, og Massachusetts. Falkbregne. Falkbregne (latin: "Polystichum aculeatum") er en art av store bregner innenfor taggbregneslekten i stortelgfamilien "(Dryopteridaceae)". Den er en av de tre artene vi har i denne slekten i Norge, men den danner også hybrid med to andre norske arter. Falkbregnen har mørkegrønne, læraktige og blanke blader. Falkbregnen er 30-90 cm høy, og kortskaftet med rødbrune eller bleke brune skjell. Bladplatene er elliptiske og læraktige, mørkegrønne eller grønngrå, og ofte litt læraktige og blanke oppå. Bladene er dobbelt parflikete. Den har innerst et sekundærflikblad som utgjør en vridd tagg eller tann på den ene siden ved grunnen av bladenes småfinner. Sekundærflikene sitter i spiss vinkel på primærflikens midtnerve. Man skjelner den fra junkerbregne ved at falkbregnen har smalere og mer tettsittende primærfliker, samt mindre symmetriske og spissere. Sporehushopene (sori) sitter på undersiden langs kanten eller mellom midtnerven og kanten av bladene, hvor de er dekket at et slør (indusium) som er sirkelrundt eller skjoldformet og lyst. Norske hybrider dannes med både taggbregne og junkerbregne. i Norge vokser den på kysten og lavlandet av Østlandet, Agder og Vestlandet, og spredt inne i Trondheimsfjorden. Ellers vokser den i Värmland, Gotland, Bornholm og vestlige Jylland. Daniel Lloyd. Daniel Lloyd (født 11. august 1980 i Christchurch i Dorset i England) er en engelsk profesjonell landeveissyklist som fra 2012-sesongen sykler for det britiske sykkellaget Team IG – Sigma Sport. Hayden Roulston. Hayden Roulston (født 10. januar 1981 i Ashburton) er en newzealandsk profesjonell landeveissyklist som fra og med 2012-sesongen sykler for sykkellaget RadioShack-Nissan. Roulston ble i 2008 utnevnt til medlem av New Zealands fortjenstorden. Serge Pauwels. Serge Pauwels (født 21. november 1983 i Lier) er en belgisk profesjonell landeveissyklist som sykler for Omega Pharma-Quick Step. LIBOR. London Interbank Offered Rate (LIBOR) er en daglig referanserente basert på de rentesatser for usikrede lån som banker tilbyr til andre banker innen Londons pengemarked (eller "interbank"-marked). Renten fastsettes av British Bankers' Association på bakgrunn av kvoteringer fra de mest aktive bankene i pengemarkedet. Etter at de laveste og høyeste kvoteringene strykes beregnes renten som et gjennomsnitt av de gjenstående kvoteringene. LIBOR oppgis som en serie renter på utlån med varierende løpetid fra en dag til ett år. LIBOR-renten har en betydelig anvendelse også utenfor interbankmarkedet. Renten på obligasjoner med flytende rente avledes eksempelvis ofte gjennom et påslag på LIBOR-renten (margin). LIBOR-rentene er også sentrale innen verdsettelse av ulike derivater, swapper og andre finansielle instrumenter. Alle større finansielle markeder har en tilsvarende rentesats, den rente som gjør seg sterkest gjeldende i Euroområdet forøvrig kalles Euribor-renten. I Norge kvoteres NIBOR på samme måte av de største aktørene i kronemarkedet. MS «Harald Jarl». MS «Harald Jarl» (kallesignal LAMQ) er et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert rederiet Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) 20. juni 1960. Skipet var byggnummer 244 ved Trondhjems Mekaniske Værksted, og seilte i fast rotasjon som hurtigrute i perioden 1960 til 2001, bare avbrutt av korte verkstedopphold. Skipet er i dag ombygd til et luksuriøst cruiseskip og seiler under navnet MS «Andrea». Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere og kongelige. Harald Jarl var den siste av de store Orknøyjarlene. Historie. I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigrute-flåten ble startet, og MS «Harald Jarl» var det ellevte nybygget etter krigen. Hun var det første hurtigruteskipet som ble bygd i Norge etter krigen; de 10 forrige var bygget i Italia, Danmark og Tyskland. I hurtigruten. MS «Harald Jarl» for NFDS i Trondheim i 1989. 1. februar 1959 tegnet Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab kontrakt med Trondhjems Mekaniske Værksted om å bygge et hurtigruteskip. Råbygget ble sjøsatt og døpt 29. januar 1960, og 20. juni samme år ble det ferdige skipet overlevert rederiet. Klokken 22:00 den 23. juni 1960 erstattet MS «Harald Jarl» gamle DS «Sigurd Jarl», og begynte på sin første rundtur i hurtigrutetrafikk på nordgående fra Bergen. I juni 1968 gikk skipet i sommerruten til Svalbard. I februar 1969 kolliderte hun med MS «Sunnmøre» på Hustadvika, men fikk bare mindre skader på skipssiden. 6. januar 1973 hadde MS «Harald Jarl» en grunnberøring i Raftsundet, og gikk til Bergen for å repareres. I april 1976 utenfor Båtsfjord fikk skipet vanskeligheter i dårlig vær. Hun ble assistert av redningsskøyten «Hjelm Vaage» og tråleren «Ståltind». I 1980 ble hun bygget om til enklasseskip (ikke lenger første og andre klasse) ved Haugesund Mekaniske Verksted AS. Antall lugarer var nå 164. I 1983 ble MS «Harald Jarl» oppgradert i henhold til de nyeste sikkerhetsforskriftene. I 1985 hadde Norcem 92% av aksjene i NFDS, og selskapet skiftet navn til NFDS Shipping. 19. april 1985 solgte Norcem NFDS Shipping til Kosmos som la rederiet under Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS). I 1989 solgte Kosmos Det Bergenske Dampskibsselskab (og dermed også NFDS med to hurtigruteskip) til Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS). MS «Harald Jarl» fikk nye skorsteinsfarger og ny hjemmehavn (Tromsø), men beholdt navnet. I januar 1995 fikk skipet skader på skroget i dårlig vær mellom Stamsund og Svolvær. Hun ble tatt ut av rute og gikk til Harstad for reparasjon. Den 6. august 1997 på sørgående grunnstøtte MS «Harald Jarl» i Risværsund nord for Rørvik og tok inn vann. Hun ble slept til Rørvik der en midlertidig tetting ble utført. Dagen etter ble hun slept til Myklebust mekaniske verksted og fikk skiftet ut 30 tonn stål i bunnen av skroget. Drøyt 3 uker senere var MS «Harald Jarl» tilbake i rute. 10. oktober 2001 la skipet ut på sin siste rundtur, og 21. oktober ankom hun Bergen for siste gang etter 41 år i hurtigruten. Etter hurtigrute-karrieren. I slutten av oktober 2001 gikk MS «Harald Jarl» til Fosen mekaniske verksted for å være losjiskip under ferdigstillelsen av sin etterfølger MS «Trollfjord». Originalmalerier av Kaare Espolin Johnson ble flyttet over på MS «Trollfjord» og erstattet av kopier. I juli 2002 ble skipet kjøpt av det kroatiske rederiet AML Shipping for 4,2 millioner kroner, og omdøpt til MS «Andrea» med hjemmehavn Monrovia, Liberia. Skipet ble ombygd til cruiseskip i Uddevalla og Göteborg i Sverige og utleid til Elegant Cruise Line Ltd. i USA. 18. september 2003 ankom hun Dover, men seilte videre til Lisboa i Portugal samme dag. Der blir den endelige ferdigstillelsen utført, og 4. november 2003 startet skipet på sitt første cruise fra Cadiz i Spania til Antigua i det karibiske hav. MS «Andrea» har siden vært på cruise over hele verden, Antarktis inkludert. I mars 2009 ble det tatt arrest i MS «Andrea», og hun ligger per februar 2010 i Split, Kroatia. Ifølge et kroatisk båtformidlingsnettsted er skipet til salgs. Skipet. Ved levering var MS «Harald Jarl» hurtigruteflåtens største skip. Tonnasjen var 2 568 bruttoregistertonn, 1 319 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 650 dødvekttonn. Lasterommene lå forut, og skipet hadde kjølerom for transport av ferskvarer. Hovedmotoren var en femsylindret totakts Burmeister & Wain 550 VTRF 110/40 dieselmotor som var lisensbygd ved Akers mekaniske verksted. Oppgitt ytelse var 3 450 hestekrefter, noe som ga en toppfart på 18,1 knop under prøveturen. Skipet var sertifisert for 600 passasjerer i kystfart, og hun hadde 224 køyeplasser fordelt på 54 på 1. plass (1. klasse) midtskips, og 170 på 2. plass akter. Alle lugarene hadde innlagt varmt og kaldt vann. Interiøret var tegnet av arkitekt Finn Nilson fra arkitektfirmaet Arnstein Arneberg, og utsmykningen ble utført av kunstneren Kaare Espolin Johnson. Etter ombyggingen til cruiseskip har MS «Andrea» 104 køyeplasser fordelt på 56 lugarer. Alle lugarene har bad, klimaanlegg og satellitt-fjernsyn. Louis Ségura. Louis Ségura (født 23. juli 1889 i Sidi Bel Abbes i Algerie) var en fransk turner. Han deltok i det tredje turn-VM som ble arrangert, i 1907, der han fikk delt bronse i skranke sammen med František Erben, og sølv i lagkonkurransen. Neste VM, i 1909 fikk han 5. plass i mangekampen sammenlagt. I tillegg vant laget gull i lagkonkurransen. I olympisk sammenheng har han to medaljer; bronse i mangekampen i 1908 og sølv i mangekampen i 1912. Tomie dePaola. Tomie A. dePaola (Thomas Anthony dePaola) (født 15. september 1934 i Meriden i Connecticut) er en amerikansk forfatter og illustratør. DePaola debuterte som barnebokillustratør i 1965. Han har siden illustrert over 200 bøker for barn og voksne, hvorav 100 til egen tekst, deriblant den prisbelønte "26 Fairmount Avenue" og flere bildebøker om den italienske heksa "Strega Nona". Bøkene bygger ofte på eventyr eller er preget av dePaolas katolske bakgrunn og oppvekst i en irsk-italiensk familie i USA. Bøkene hans har blitt oversatt til mange språk, og har blitt godt kjent også utenfor USA, ikke minst på grunn av hans store produksjon og tilgjengelige stil. Tomie dePaola har også dekorert kirker, tegnet plakater og gratulasjonskort og arbeidet med scenografi. Tegningene til dePaola er enkle og tydelige, har mange farger, lette akvarellflater og heltrukne linjer. Figurene i illustrasjonene er dukkeaktige og detaljer og gjenstander er klart definert i et barnevennlig, oppstilt uttrykk. Selv sier han at han har vært påvirket av blant annet tidlig italiensk renessansemaleri. Operophtera. "Operophtera" spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). De er små, lysgrå målere, hannen har avrundede vinger mens hunnen er vingeløs. Hannene flyr om natten på senhøsten og førjulsvinteren, og kan være aktive når temperaturen er ned mot 0 ° C. De kommer ofte til lys i store mengder. De overvintrer som egg, og de slanke, lysgrønne larvene kan gjøre en del skade på busker og løvtrær når de er tallrike. I Europa og også i Norge forekommer to arter, liten høstmåler og bjørkefrostmåler. VM i friidrett 1997 – Maraton herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Maraton herrer ved VM i friidrett 1997 som ble avholdt i Athen, Hellas den 10. august. Norge var representert av Knut Hegvold som kom på 45. plass og Terje Næss som ble nummer 47. Eksterne lenker. Maraton h Frøken Vable. Frøken Vable (orig. engelsk "Miss Quackfaster", senere også "Miss Typefast") er en fiktiv figur fra Disney-tegneseriene. Hun er onkel Skrues sekretær som holder styr på ham. Hun opptrådte første gang i 1961, i historien "Gode, gamle tiøringen" (engelsk "The Midas Touch") av Carl Barks. Krikken. Krikken er et festningsanlegg fra andre verdenskrig beliggende på sydspissen av Skåtøy i Kragerø kommune. Fra festningsanlegget er det god utsikt over havet utenfor Kragerø, samtidig som hele hovedleden inn til Kragerø kan overvåkes. Festningsanlegget ble bygget av den tyske okkupasjonsmakt i perioden 1941-45, og brukte i stor grad nordmenn som arbeidskraft. I dag eies området av Staten ved Miljøverndepartementet. Anlegget har flere underjordiske huler som er intakte og kan utforskes av besøkende. Det skal ha vært ca. 200 tyske soldater stasjonert på festningen. I løpet av krigen ble det aldri avfyrt skudd mot fiendtlig mål fra festningen. Viviseksjon. Viviseksjon er vitenskapelige, oftest kirurgiske inngrep på levende forsøksdyr. Slike inngrep gjøres i medisinske dyreforsøk for å finne ut for eksempel hvordan dyr reagerer på forskjellige bakterier, medisiner eller gift. Viviseksjoner omfattet opprinnelig operasjoner og disseksjoner, men begrepet brukes nå også om andre medisinske inngrep som blir utført i vitenskapelig øyemed, for eksempel innsprøyting av medikamenter. I Norge er ikke forsøk på levende dyr forbudt, men regulert i følge Lov om dyrevern av 20. desember 1974 nr. 73 («Biologiske forsøk med dyr»). Viviseksjoner krever en spesiell tillatelse fra Landsbruksdepartementet, og forsøkene må gjennomføres på en slik måte at dyret ikke lider mer enn det som er strengt nødvendig. Etymologi. Ordet "viviseksjon" er dannet av de latinske ordene "vivus", som betyr «levende», og "secare", «skjære» ("sectio" betyr «snitt»). Verbet "vivisekere" betyr å utføre viviseksjon. I overført betydning kan ordet også betegne en hensynsløs og ufølsom undersøkelse av noe vakkert og verdifullt, eller for eksempel av en kunstners privatliv. Undersøkelse av døde dyr kalles «nekropsi», det vil si likåpning eller obduksjon av dyr. Historikk. De første dyreforsøkene stammer fra omkring 500 f.Kr., da en fjernet øyne og nyreer på dyr, og sette dem på plass igjen, for å finne ut hvordan synet og nyrene fungerte. Viviseksjon av mennesker. Gjennom historien har det også vært eksempler på viviseksjon av mennesker. Således anklages «anatomiens far», den greske legen Herofilos (335-280 f.Kr.), av kirkefaderen Tertullian for å ha vivisekert opptil 600 levende fanger. I nyere tid er det mest kjente eksempelet den tyske legen Josef Mengeles forsøk på levende konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig. Antiviviseksjonisme. Antiviviseksjonisme er den delen av dyrevernbevegelsen som kjemper mot bruk av levende forsøksdyr i vitenskapelige eksperimenter. Personer som er motstandere av viviseksjon på grunnlag av moralsk, religiøs eller annen overbevisning, kalles "antiviviseksjonister". Marty Kudelka. James Martin Kudelka alias "Marty" (født 24. september 1974 i Dallas i USA) er en amerikansk koreograf og danser. Kuldelka er vel mest kjent for sitt koreografiarbeid med Justin Timberlake, Janet Jackson, 'N Sync, Pink, Mandy Moore, Clerks 2, Hilary Duff, Donnell Jones, Sisqo, Christina Milian og Se7en. Han har også koreografert for So You Think You Can Dance, i sesong 1 alene og i sesong 7 med Dana Wilson. Kudelka, Marty Granlundmåler. Granlundmåler ("Perizoma taeniata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes over hele Norge bortsett fra Finnmark. Utseende. En ganske liten (vingespenn 19 – 24 mm), slank, brunlig grå måler. Forvingen er mørkere ved roten. Midt i vingen er det et jevnbredt, mørkere tverrbånd med bølgete ytterkant. Nær vingespissen er det en firkantet, mørkere flekk. Den ytterste delen av vingen er lyst brunlig grå og har en litt diffus, hvit flekk midt på ytterkanten. Bakvingen er gråhvit. Larven er purpuraktig brun, noe knudrete og med korte, kraftige, mørke børster. Den har en hvit lengdestripe langs ryggen som er brutt opp av svarte flekker. Levevis. Arten forekommer i fuktig skog. Det synes litt usikkert hva larven lever på – i fangenskap kan den spise mange ulike planter, blant annet slirekne ("Polygonum" spp.), vassarve ("Stellaria media") og løvetann ("Taraxacum" spp.), men det er mulig at den lever på moser ute i naturen. De voksne målerne flyr i juni – september, i Norge mest i juli. Utbredelse. Arten finnes i Europa og videre østover til Kamtsjatka, Korea og Japan. I Norge er den funnet over hele landet bortsett fra i Finnmark. Alex Magno. Alexandré Magno (Alex-André Magno) er en brasiliansk koreograf og danser som bl.a. jobber med koreografi for Christina Applegate, Elizabeth Berkley, Jennifer Lopez og. Magno har også koreografert for So You Think You Can Dance. Koreografi for So You Think You Can Dance. Magno koreograferte bare ett nummer den første sesongen, med Sandra Colton og Artem Chigvinsev, senere fremført av Destini Rogers og Blake McGrath til «A Song for You» av Donny Hathaway. Magno, Alex Moroka Swallows. Moroka Swallows er en sørafrikansk fotballklubb fra Johannesburg som spiller i den øverste divisjonen Premier Soccer League. Klubben ble grunnlagt på 1940-tallet av Ishmael Lesolang, Strike Makgatha and Johnny Kubheka. Kallenavn på klubben er "The Birds", "The Beautiful Birds", "The Dube Birds". Brazilieneren Julio Cesar Leal er trener for klubben og de spiller sine hjemme kamper på Germiston Stadion som har en kapasitet på 18 000 tilskuere. Historie. Det første navnet på klubben var «Congregated Rovers», oppkalt etter firmaet de fleste spillerne jobbe for, og skiftet senere navn til «Moroka Rovers». 10. oktober 1947 endret trioen navnet til Moroka Swallows, og baserte seg etter dette i bydelen Masakeng. 1950 og 60-tallet var klubbens suksess periode, og i 1965 toppet det seg med seriegull i den Sør Afrikanske ligaen. i 1971 ble de det første Sør Afrikanske laget som registrerte seg som et selskap og de første laget som fikk sponsorer. I tiåret mellom 1982 and 1992 var det en ny god periode for laget, da de klarte å vinne fire sølvmedaljer. I 2007 feiret klubben 60-års jubileum. Organ and Chamber Music. "Organ and Chamber Music" er et musikkalbum av Liv-Benedicte Bjørneboe. Albumet ble utgitt i 2005 på Euridice plateselskap, produsert av Bjørn Andor Drage Synne Syrrist. Synne Syrrist (født 1972) er en norsk sivilingeniør, finansanalytiker og selvstendig næringsdrivende. Syrrist ble i 2008 kåret til en av Norges 100 mektigste kvinner av bladet "Kapital". Syrrist er styreleder i DnB NOR Shippinginvest I ASA og styremedlem i allmennaksjeselskapene Faktor Eiendom, Copeinca (peruansk fiskeselskap), Castelar Corporate Finance, Ocean Heavylift, Wavefield Inseis, Cecon, Gregoire og Nordisk Energiforvaltning. Hun er også styreleder i Lpg Ships 1 AS og elleve andre skipsinvesteringsselskaper under DnB NOR, og styremedlem i aksjeselskapene Nordisk Industriutvikling og Camposol. Syrrist ble utdannet sivilingeniør i industriell økonomi og teknologiledelse fra NTNU i 1996, og har også en eksamen fra Imperial College, Universitetet i London. Hun ble autorisert finansanalytiker fra Norges Handelshøyskole i 2004. Syrrist har tidligere jobbet som finansanalytiker i Elcon Securities (1996–1999) og First Securities (1999–2004). Syrrist er bosatt i Oslo. Nelliklundmåler. Nelliklundmåler ("Perizoma affinitata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet over hele Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 22 – 27 mm), slank, brun måler. Den ligner sterkt på dålundmåler ("Perizoma alchemillata"), men er større og hra vanligvis en enkel innsnevring på innerkanten av den hvite tverrstripen. Forvingen er mørk brunlig med en dobbel, hvit, bølgete tverrstripe litt utenfor midten. Denne har en innsnevring av innerkanten omtrent midt på, som vanligvis er enkel (ikke dobbel som hos dålundmåleren) Dessuten har den en kort, hvit tverrstrek nær vingespissen. I midten av vingen har den et mer eller mindre markert, brunt tverrbånd. Bakvingen er brun. Larven er nokså kraftig, blekt rosa med mørk hodekapsel og ryggsiden på det første kroppsleddet. Levevis. Arten finnes i skogkanter, hekker og på blomsterenger. Larven lever på rød jonsokblom ("Silene dioica"), i frøkapslene der den spiser på frøene som er under utvikling. De voksne målerne flyr i mai – juli. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa. I Norge er den funnet over hele landet. Mighty Pa. Mighty Pa er en sørafrikansk fotballklubb fra Natal. Klubben spiller på amatør nivå i Sydafrika. Klubben har fostret flere talenter. Oppdagelsestiden. Oppdagelsestiden var den tid da flere lange sjøreiser endret europeernes bilde på verden. Den strekte seg fra begynnelsen av 1400-tallet og varte fra til begynnelsen av 1600-tallet. I løpet av denne tiden nådde europeiske skip fram til stort sett alle deler av verden på jakt etter nye handelsveger, handelsvarer og handelspartnere. Dette stimulerte den voksende kapitalisme i Europa. Europeerne lærte også å kjenne folkegrupper og land, og kartlagde områder i verden som Afrika, Nord- og Sør-Amerika, Asia og Oseania som tidligere var ukjente for dem. Pionerene var land som portugisere og spanjolere som seilte over lange strekninger i søkingen etter alternative handelsveger til «India», hovedsakelig på jakt etter gull, sølv og krydder. Oppdagelsestiden kan bli sett på som en direkte bro mellom middelalderen og moderne tid, sammen med den samtidige renessansebevegelsen, utløste tidlig moderne tid og framveksten av europeiske nasjonalstater. Redegjørelser fra fjerne land og kartlegging av verden ble spredt med den nye trykkerioppfinnelsen som ga framvekst av humanisme og generell nysgjerrighet på verden, noe som bidro til økt vitenskapelig og teknologisk vekst og undersøkelser. Europeisk oversjøiske undersøkelser førte også til framvekst av koloniriker med kontakt mellom den gamle og den nye verden som skapte "den columbianske utveksling": en omfattende overføring av planter, dyr, mat, mennesker (inkludert slaver), smittsomme sykdommer, og kultur mellom den østlige og vestlige hemisfærer i en av de mest betydningsfulle globale hendelser angående økologi, jordbruk og kultur i historien. Europeisk oppdagelser gjorde det mulig å kartlegge verden, det skapte et nytt syn på verden og fjerne sivilisasjoner fikk kunnskap om hverandre på godt og vondt. Oversikt. Portugiserne begynte en systematisk undersøkelse av Afrikas kyst mot Atlanterhavet fra 1418 under støtte av Henrik Sjøfareren. Tilnavnet «Sjøfarenen» kom av at han sto for organiseringen og finansieringen, og etablerte et sjøfartssenter ved Sagres, den sørvestligste odden av Portugal, men han deltok ikke personlig på noen av ekspedisjonene. I 1488 nådde Bartolomeu Dias som første europeer siden antikken som rundet Kapp det gode håp og nådde fram til Indiahavet. I løpet av de neste tretti årene skjedde de fleste viktigste oppdagelsene. I 1492 finansierte de spanske monarkene Christofer Columbus' plan om å seile vestover for å finne en alternativ reiserute til India ved å krysse Atlanterhavet. Han nådde da et ukjent kontinent, deretter sett på av europeerne som en ny verden, Amerika. For å forhindre konflikt og eventuelt krig mellom Portugal og Spania ble Tordesillastraktaten signert i 1494 hvor de to landene delte verden mellom seg. Begge fikk eksklusive rettigheter til å kreve nyoppdagede landområder. I avtalen stadfestes det at grensen mellom disse to lands besittelser utenom Europa skulle følge en nord-sør-linje, 370 spanske "leguas" (om lag 1770 km), vest for Kapp Verde-øyene. Det som lå øst for denne linjen skulle tilhøre Portugal, det som lå vest for linjen skulle tilhøre Spania. I 1498 oppnådde en portugisisk ekspedisjon ledet av Vasco da Gama endelig drømmen om å komme fram til India ved å seile rundt Afrika og åpnet således en direkte handelsrute med Asia hvor man omgikk de dyre kostnadene ved å la særlig muslimske Arabia være en mellomveg og hindring. Snart etter seilte portugiserne videre østover til de verdifulle krydderøyene i 1512, og gikk i land i Kina året etter. Således fikk Europa nyhetene om østlige og vestlige Stillehavet i løpet av ett år rundt 1512. Utforskning østover og vestover overlappet hverandre i 1522 da den portugisiske navigatøren Ferdinand Magellan ledet en spansk ekspedisjon vestover og ble den første som seilte jorden rundt. Samtidig utforsket spanske "conquistador" («erobrere») innlandet i Amerika, og senere også en del av øyene i Stillehavet. Etter 1495 gikk også Frankrike og England, og siden også Nederland, inn i kappløpet etter å ha fått høre om disse utforskningene. De aktet å skaffe seg tilgang til de samme rikdommene og utfordre monopolet til den iberiske halvøy på oversjøisk handel ved å søke etter nye sjøruter, først i nord og inn i Stillehavet rundt Sør-Amerika, men fulgte etter hvert etter portugiserne rundt Afrika og inn i Indiahavet; oppdaget Australia i 1606, New Zealand i 1642, og Hawaii i 1778. I mellomtiden, fra 1580-tallet og fram til 1640-tallet, utforsket og erobret russerne bortimot hele Sibir til de nådde fram til Stillehavet og gjorde Alaska i Nord-Amerika til russisk område (senere solgt til USA). Jomo Cosmos. Jomo Cosmos Football Club (eller JCFC) er en sørafrikanskfotballklubb fra Johannesburg, som ble grunnlagt i 1983. Klubben spiller i den nest øverste divisjonen National First Division (NFD), og deres hjemmekamper spilles på Huntersfield Stadium i Katlehong med plass til 45 000 tilskuere. Klubben eies av den sørafrikanske fotball-legenden Jomo "Black Prince" Sono, som kjøpte klubben Highlands Park i 1982 etter at han hadde avsluttet sin aktive fotballkarriere i USA. Klubben ble oppkalt etter ham selv og hans tidligere NASL klubb, New York Cosmos, noe klubbens tidligere emblem også visuelt reflekterer. Edda kino. Edda kino var en kino på Kalbakken i Oslo. Den ble åpnet 26. desember i 1966 og hadde 441 sitteplasser. Den første forestillingen som ble vist var den amerikanske filmen «Russerne kommer, russerne kommer». Kinoen var eid av Oslo Kino og var deres andre kino utenfor Oslo sentrum. Edda kino ble nedlagt i 1997. Kobbholmfjorden. Kobbholmfjorden (nordsamisk: "Vuorkelvuotna") er en fjordarm av Varangerfjorden i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Bortsett fra Varangerfjorden er dette den østligste fjorden i Norge. Fjorden strekker seg 4,5 km sørvestover til Stasjonsberget i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Heikenset i vest og Skjergardsneset ved Grense Jakobselv i øst. Like ved innløpet til fjorden ligger Oscar IIs kapell på østsida. Det ligger flere holmer i den ytre delen av fjorden, som Ytre, Midtre og Indre Kobbholmen og Flatskjeret. Allegro for cello og orgel. Allegro for cello og orgel er en komposisjon av Liv-Benedicte Bjørneboe fra musikkalbumet "Organ and Chamber Music" utgitt på Euridice (Eucd 031) i 2005. Cellisten Margrete Willassen Hegelund spiller sammen med komponisten. Komposisjonen ble brukt som lydspor i filmen "deUSYNLIGE" regissert av Erik Poppe (2008). Aage Kvalbein og Iver Kleive spiller. Toni Redpath. Toni Redpath med partner Michael Mead Toni Redpath (født 8. oktober 1972 i Queensland, Australia) er mester i selskapsdans i USA utallige ganger med dansepartneren Michael Mead. Redpath er også dommer i utallige selskapsdanskonkurranser i hele verden. Redpath er nå gjestedommer og koreograf for So You Think You Can Dance. Hun var med i filmen "Dance with Me" fra 1998. VM i friidrett 1997 – Maraton damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Maraton damer ved VM i friidrett 1997 som ble avholdt i Athen, Hellas lørdag den 9. august. Norge var representert av Grete Kirkeberg som kom på 16. plass og Anita Håkenstad som ikke fullførte distansen. Referanser. Maraton d Undersøkelseslandskap. Begrepet undersøkelseslandskap stammer fra den danske matematikkdidaktikeren Ole Skovsmose. Det settes opp som en motsetning til en oppgavediskurs. I et undersøkelseslandskap vil en elev lete etter sine egne problemstillinger, lage sine egne løsningsmetoder og finne sine egne løsninger, mens han i en oppgavediskurs vil være overbevist om at læreren har en bestemt løsningsmetode og et bestemt svar i tankene, og vil være mest opptatt av å finne fram til det læreren tenker på. Larry Hughes. Larry Darnell Hughes er en amerikansk basketballspiller for det amerikanske laget New York Knicks i NBA-ligaen. Hughes har spilt i NBA siden 1998, da han ble trukket opp av Philadelphia 76ers. Senere har Hughes spilt for NBA-lagene Cleveland Cavaliers og Chicago Bulls. College-karriere. Larry Hughes spilte totalt 32 kamper for Saint Louis University det ene året han gikk der i 1997 – 1998. Hughes er den spilleren som har scoret mest poeng i en sesong med sine 670 poeng. Han scoret i gjennomsnitt 20,7 poeng per kamp. Philadelphia 76ers. I 1998 ble Larry Hughes plukket opp av NBA-klubben Philadelphia 76ers i første opptaksrunde. Hughes ble i klubben i 2 sesonger og spilte totalt 100 kamper for laget der han i gjennomsnitt scoret 9,6 poeng per kamp, tok i gjennomsnitt 3,5 returer per kamp og ga i gjennomsnitt 1,5 målgivende pasninger per kamp. Hughes spilte i gjennomsnitt 20,1 minutter per kamp for klubben. Golden State Warriors. Ca midt i 1999 – 2000-sesongen ble Larry Hughes byttet til Golden State Warriors. Der spilte han ut sesongen og fortsatte å spille for klubben frem til 2003. Huges spilte totalt 155 kamper for klubben. Han scoret i gjennomsnitt 17,2 poeng per kamp, tok i gjennomsnitt 4,9 returer per kamp og ga i gjennomsnitt 4,3 målgivende pasninger per kamp. I disse kampene spilte Hughes i gjennomsnitt 35,3 minutter per kamp. Washington Wizards. I 2003 kom Larry Hughes til sin 3. NBA-klubb, Washington Wizards. Der spilte han i 2 sesonger. Hughes spilte 122 kamper for klubben der han i gjennomsnitt scoret 20,4 poeng per kamp, tok i gjennomsnitt 5,8 returer per kamp, ga i gjennomsnitt 3,6 målgivende pasninger per kamp. I disse kampene spilte han i gjennomsnitt 36,3 minutter per kamp. I 2004 – 2005-sesongen stjal Hughes ballen gjennomsnittlig 2,9 ganger fra motstanderen per kamp. Cleveland Cavaliers. 2. august 2005 fikk Larry Hughes en kontrakt av Cleveland Cavaliers etter å ha blitt sparket fra den tidligere klubben Washington Wizards. I 2006 – 2007-sesongen spilte Hughes 70 kamper for klubben der han startet 68 av dem. Han scoret i gjennomsnitt 14,9 poeng per kamp, tok i gjennomsnitt 3,8 returer per kamp, ga i gjennomsnitt 3,7 målgivende pasninger per kamp og stjal i gjennomsnitt ballen 1,3 ganger fra motstanderen per kamp denne sesongen. Hughes spilte også i gjennomsnitt 37,1 minutter per kamp, totalt spilte han 2596 minutter på banen denne sesongen. Chicago Bulls. Larry Hughes ble byttet til Chicago Bulls sammen med Drew Gooden, Shannon Brown og Cedric Simmons mot Ben Wallace, Joe Smith og rettighetene til å trekke en Chicago Bulls spiller da opptaksrundene kom. Denne bytten skjedde 21. februar 2008. New York Knicks. I 2009 kom Larry Hughes til New York Knicks. Oppgavediskurs. Begrepet oppgavediskurs stammer fra den danske matematikkdidaktikeren Ole Skovsmose. Det settes opp som en motsetning til et undersøkelseslandskap. «Oppgavediskurs» er betegnelsen Skovsmose bruker på den vanligste diskurs som forekommer i danske matematikklasserom. Den består i at det er læreren som gir elevene oppgaver, læreren har en forhåndsdefinert mening om hvordan oppgavene skal løses og dessuten har oppgavene et klart fasitsvar. Elevene er ikke opptatt av oppgavene i seg selv, men i å finne den løsningsmetoden og det svaret som læreren var ute etter. Vertebrae. "Vertebrae" (utgitt 2008) er det tiende studioalbumet til det norske progressive black metal bandet Enslaved. Det ble mottatt som «Album of the Month» i Terrorizer Magazine. Albumet ble mikset av Joe Barresi og mastered av George Marino i «Sterling Sound». André Isoir. André Isoir (født 1935 i Saint-Dizier) er en fransk klassisk musiker, organist og komponist. Isoir studerte på École César-Franck (César Franck-skolen) med Édouard Souberbielle (orgel) og Germaine Mounier (piano). Ved Conservatoire de Paris studerte han med Rolande Falcinelli og tok førstepris i både orgel og improvisasjon i 1960. Han vant flere internasjonale orgelkonkurranser, bl.a. St Albans International Organ Festival i 1965, og tre år senere i Haarlem, Nederland vant han Prix du Challenge, den første franske organist som har oppnådd dette i historien. I 1974 fikk Isoir prisen fra Amis de l'Orgue (Orglets venner) for sine Variations sur un psaume Huguenot (Variasjoner over en Hugenott-salme). Isoir har spilt inn mange CD-er og LP-er, særlig på Calliope plateselskap. I 2006 utga han sin 36. innspilling. Isoir har fått tallrike priser for sine innspillinger. Han har spilt inn mer enn 20 CD-er med orgelmusikk av Johann Sebastian Bach. Isoirs innspillinger av César Francks musikk for orgel i katedralen i Luçon er blitt lovprist. Han har heller ikke glemt musikk av ukjente, men gode komponister. Isoir har også spilt inn komplette verker av Nicolas de Grigny. André Isoir var ansatt som organist i den eldste kirken i Paris, Saint-Germain-des-Prés. Norske organister som har studert hos Isoir er Liv-Benedicte Bjørneboe og Oddbjørn Sæbø. Mia Michaels. Mia Michaels (født 22. februar 1966 i Conocut Groove i Florida) er en amerikansk koreograf, mest kjent for å ha koreografert for "So You Think You Can Dance" på FOX, som går på TVNorge i Norge. Hun har jobbet med artister som Celine Dion, Madonna, Tom Cruise, Ricky Martin, Gloria Estefan og Prince. I 2005 koreograferte hun Cirque du Soleils verdensturné «Delirium», i tillegg til Celine Dions Las Vegas-forestilling «A New Day...», som senere ble nominert for en Emmy-pris. I 2007 vant hun sin første Emmy-pris for fremragende koreografi for hennes nummer «The Park Bench» til «Calling You» av Celine Dion for den andre sesongen av So You Think You Can Dance, og i 2010 vant hun tre Emmy-priser for koreografier for den femte sesongen av samme program. Hun var fast dommer i den sjuende sesongen av So You Think You Can Dance sammen med Nigel Lythgoe og Adam Shankman, på grunn av at Mary Murphy var fraværende dommer. Utenom So You Think You Can Dance har hun også koreografert en sekvens for TV-serien House. Oddbjørn Sæbø. Oddbjørn Sæbø (født 1958) er en norsk organist, domkantor og komponist. Sæbø avla i 1981 høyere kirkemusikereksamen ved Trøndelag musikkonservatorium, Trondheim, hvor han hadde Bjørn Kåre Moe som lærer i orgelspill. Senere tok han diplomeksamen i orgelspill ved Conservatoire National de Région de Boulogne-Billancourt i Paris etter studier med André Isoir. Sæbø oppnådde her førstepris ved eksamen i orgel solospill. Sæbø har spilt konserter i Sverige, Frankrike, Tyskland og Norge. I Trondheim har han spilt flere ganger under Olavsfestdagene. Han er også virksom som komponist, hovedsakelig med verker for orgel. Sæbø har vært ansatt ved Sverresborg og Ilen menigheter i Trondheim, og har undervist i orgelspill ved byens musikkonservatorium. Fra høsten 2002 er han domkantor ved Nidaros domkirke, hvor han (som vikarierende domkantor) var organist ved prinsessebryllupet i mai samme år. DeUSYNLIGE. "deUSYNLIGE" (engelsk: "Troubled Water") er en norsk film regissert av Erik Poppe og skrevet av Harald Rosenløw Eeg. Filmen hadde norsk premiere 26. september 2008, men internasjonal lansering på Filmfestivalen i Haugesund 21. august 2008. Handling. "deUSYNLIGE" følger to forskjellige hovedpersoner. Den ene, og mest sentrale, er Pål Sverre Valheim Hagen som spiller den unge mannen Jan Thomas Hansen. Jan Thomas har nylig sonet åtte år i fengsel for et drap på en 4 år gammel gutt. I fengselet har Jan Thomas lært å spille orgel, og spilte fast på søndagsgudstjenestene. Jan Thomas vil så starte et nytt liv og søker på en jobb som organist i Paulus kirke. I kirken møter Jan Thomas alenemoren Anne, som har en sønn på omtrent 4 år. De to får et nært forhold, og Jan Thomas velger å ikke fortelle henne om fortiden sin. Samtidig som Jan Thomas har begynt som organist, finner moren til den døde gutten, Agnes (Trine Dyrholm), ut at Jan Thomas har sluppet ut av fengselet, og livet hennes blir satt på hodet. Dette er den andre hovedpersonen filmen følger, og historiene blir etter hvert flettet sammen. Respons. "deUSYNLIGE" mottok strålende respons fra norske medier. Under filmfestivalen Hamptons International Filmfestival mottok filmen både hovedprisen og publikumsprisen, og prisutdeler Alec Baldwin roste filmen kraftig. Noen dager senere ble det klart at Hollywood-selskapet Warner Bros. hadde kjøpt rettighetene til filmen, for å lage en amerikansk versjon, og ønsket Erik Poppe velkommen til å regissere den versjonen også. Europavei 68. Europavei 68 går mellom Szeged i Ungarn og Brașov i Romania. Veiens lengde er rundt 510 km. Trasé fastlagt av UNECE: Szeged – Arad – Ilia – Deva – Sebes – Sibiu – Vestem – Făgăras – Brasov. Issos. Issos var i antikken en bosetning i det nåværende Tyrkia ved den lille elven Pinarus, ikke langt fra İskenderun. Her ble slaget ved Issos utkjempet i 333 f.Kr. mellom Alexander den store og Dareios III. Senere ble det i 194 utkjempet et slag, også kalt "det andre slaget ved Issos" mellom keiser Septimus Severus og hans utfordrer Pescennius Niger. I 622 stod det ytterligere et slag her, kalt "det tredje slaget ved Issos" mellom Østromerriket og det persiske Sasanide-dynastiet. Europavei 575. Europavei 575 går mellom Bratislava i Slovakia og Győr i Ungarn. Veiens lengde er rundt 90 km. Trasé fastlagt av UNECE: Bratislava – Dunajská Streda – Medvedov – Vámószabadi – Györ. Negativ tilbakekobling. Negativ tilbakekobling fungerer som en reguleringsmekanisme for flere prosesser i levende organismer. Negativ tilbakekobling sørger for at essensielle verdier holdes oppe. Hormonet thyroxin blir produsert i skjoldbruskkjertelen og stimulerer blant annet stoffskiftet i kroppen. Negativ tilbakekopling er viktig ved regulering av dette hormonet. Dersom skjoldbruskkjertelen slipper ut mye thyroxin i blodet, påvirker dette hypofysen slik at den skiller ut mindre av hormon A. På denne måten blir ikke skjoldbruskkjertelen lenger stimulert til å skille ut så mye thyroxin. Mye thyroxin i blodet påvirker også hypothalamus slik at hypothalamus slutter å skille ut hormon H til hypofysen. Hormon H får hypofysen til å produsere hormon A. Utskilling av thyroxin blir regulert ved negativ tilbakekopling flere steder i kjedeprosessen. Hjernen (hypothalamus) → H → Hypofysen → A → Skjoldbruskkjertelen → thyroxin Ringen kino. Ringen kino i desember 2009 Ringen kino er en kino i Ringnes Park på Grünerløkka i Oslo. Den åpnet 21. november 2008 og driftes av Oslo Kino. Kinoen har i tillegg en kafé som serverer alkoholholdige drikker, mineralvann og varme drikker, samt enkle matretter. Navnet er et resultat av en navnekonkurranse arrangert i forkant av åpningen til kinoen, og kommer fra Ringen kino på Carl Berners plass som ble lagt ned i 1988. Saler. Kinoen har seks saler med til sammen 951 sitteplasser som fordeler seg med henholdsvis 409, 242, 71, 63, 63 og 83 sitteplasser i sal 1, 2, 3, 4, 5 og 6. Etter modell fra København har kinoen, som eneste kino i Oslo, mulighet for å sitte i toseters sofaer på bakerste rad i alle salene, med et par andre rader i noen av salene. Sal 3 markedsføres som en «luksussal» med bevegelige skinnseter med høy seterygg og bord. Salen er tilknyttet en egen lounge som kan leies ut til diverse arrangementer. Teknologi. Ringen kino er den første nybygde kinoen med digitale framvisere i alle saler i Norge og Norden, noe som gjør distribusjon av filmer til kinoen billigere. Filmene distribueres til de seks projektorene i kinoen via en sentral tjener. Projektorene er av type Sony 4K. Alle salene er designet i tråd med THX-spesifikasjonene. Fire av salene har mulighet for visning av 3D-film ved bruk av RealD. Auxin. Auxin er et plantevekststoff som blant annet kan stimulere lengdeveksten i stengler. Auxin blir produsert i skuddspisser og deretter transportert ned i stengelen. I stengelen blir cellene stimulert til å strekke seg og gjøre stengelen lengre. Vekststoffet virker på den måten at cellulosefibrene i celleveggene glir litt fra hverandre. Slik kan fibrene lettere skyves forbi hverandre, og safttrykket gjør at cellen strekker seg. Auxin er positivt for lengdeveksten, og er viktig for utvikling av frukter. Sammen med andre vekstregulerende stoffer som cytokinin, styrer auxin differensieringen av rot og skudd. Ved å sprøyte tomatplanter kan en få frem frukter uten frø, såkalte partenokarpe frukter. Auxin kan anvendes til å bekjempe ugress i kornåkrer og plener, ettersom dette stoffet i store mengder forstyrrer veksten av tofrøbladete planter, slik at de dør. Korn er enfrøbladet. Lady Moscow. Lady Moscow er en sekstett som spiller en blanding av country, rock, balkan og jazz. Det Oslobaserte bandets instrumentsammensetning er som følger: vokal med et sterkt preg av whisky, akustisk gitar, fiolin, trekkspill, klokkespill, kontrabass, banjo og trommer. Tekstene er på engelsk og omhandler blant annet depresjon, komplekse personligheter og situasjoner. Til tross for den akustiske besetningen skaper bandet likevel rockestemning på sine konserter. Biografi. Lady Moscow så dagens lys i januar 2007, og deres første konsert ble gjennomført i juni samme år. Dette ble gjort for en fullsatt Ruinen bar og cafe i Gamle Oslo. Siden det har bandet blant annet spilt på Radio Nova under STUDiO, Samfundet i Trondheim, Rockefeller og Parkteatret i Oslo. Høsten 2008 ga bandet ut albumet "Barrel dance". Bandmedlemmer. Bjørn Galdal – vokal og gitar Ragnhild Sarsten – kontrabass og kor Roger Antonsen – trekkspill og harmonium Some Kind of Monster (sang). Some Kind of Monster er den fjerde og siste singelen fra Metallicas åttende studioalbum St. Anger. Sangen er også en av de første som ble laget for albumet. Navnet «Some Kind of Monster» kommer fra frontman James Hetfield beskrivelse av teksten i sangen til produsent Bob Rock som en Frankenstein-skapning eller en form for monster. Senere ble «Some Kind of Monster» også tittelen på deres dokumentar fra 2004 om hvordan albumet "St. Anger" ble laget. Bandet følte det var en passende tittel siden bandet hadde gått gjennom mange problemer rundt den tiden. Hetfield har også senere beskrevet det å være med i Metallica som en «monstreøs tilværelse». Musikkvideo. Videoen til Some Kind of Monster består hovedsakelig av klipp fra dokumentaren deres fra 2004 med samme navn, og klipp fra forskjellige konserter. Snuttene fra dokumentaren er for det meste av at bandet spiller og øver på sangen. Man kan også se klipp fra begynnelsen av bandets karriere da Dave Mustaine og avdøde Cliff Burton fortsatt var medlemmer av bandet. Utgivelser. Bortsett fra å være en CD-single ble «Some kind of Monster» også utgitt som en EP hvor seks live-fremførelser av blant annet sangene «Hit The Lights», «Damage Inc.» og «The Four Horsemen» var inkludert. Den inkluderte også en redigert versjon av «Some Kind of Monster», da uten blant annet skarptrommelyden som albumet har blitt kritisert for å ha for mye av. I enkelte land inneholdt også EPen en T-skjorte med coveret av singelen på fremsiden. Listeplasseringer. «Some Kind of Monster» var singelen som gjorde det svakest fra "St. Anger" og den kom ikke inn på hitlister i Europa andre steder enn i Finland. Der ble singelen liggende i tre uker, hvor topposisjonen var femteplass der den lå i uke 38 i 2004. Singelen gjorde det også svakest i USA hvor den bare klarte en 19. plass på Billboard Hot Mainstream Rock Charts. Fort St. Angelo. Fort St. Angelo er en stor festning i Birgu på Malta. De eldste restene kan være fra de tidligste romerske tider. Men fra tidlig i middelalderen var det en befestning her, da restene av et tårn kan dateres tilbake til 1000-tallet da Malta var under arabisk kontroll. Fra 1300-tallet var Malta under aragonsk styre og festningen ble kalt "Castello a Mare" («Slottet ved havet») og huset den mektige Nava-familien som var øyas føydalherrer. Da Malteserordenen kom til øya i 1530, valgte de å slå seg ned i Birgu og festningen ble sete til ordenens stormester. Ridderne gjorde festningen til deres viktigste fortifikasjon på øya og forsterket og bygget den om. Festningen sto imot den osmanske beleringen under Den store beleiringen av Malta i 1565, men i kjølvannet av denne bygde Malteserordenen den nye hovedstaden Valletta på Mount Sciberras på den andre siden av bukta og ordenens administrative senter ble flyttet dit. Også under britisk styre hadde festningen en militær funksjon, og ble referert til som et skip, fra 1912 som HMS" Egremont" og fra 1933 som HMS "St Angelo". I dag benyttes festningen dels av Malteserordenen og dels som museum. Størstedelen av festningen er åpent for publikum, bare deler av de øverste delene er stengt for offentligheten. Europavei 79. Europavei 79 går mellom Miskolc i Ungarn og Thessaloniki i Hellas. Veiens lengde er rundt 1160 km. Trasé fastlagt av UNECE: Miskolc – Debrecen – Berettyóújfalu – Oradea – Beius – Deva – Petrosani – Tirgu Jiu – Craiova – Calafat – Vidin – Vraca – Botevgrad – Sofia – Blogojevgrad – Serai – Thessaloniki. Undheim. Undheim er et tettsted i Time kommune i Rogaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent tolv kilometer sørøst for kommunesenteret Bryne. Ved Undheim ligger Knudaheio, sommerhuset til forfatteren Arne Garborg. Næringsliv. Nærings-virksomhet i området er dominert av landsbruk (sau, kyr og fjærfe). Stedets meieri er nedlagt, og brukes nå til samfunnshus. I området finnes både vann egnet for bading og fiskevann. Fiskekort selges på stedets nærbutikk. Time bygdemuseum. Museet ligger på Undheim og består av innsamlet materiale gjennom mange år i kommunen. Museet som ligger i Undheim samfunnshus er delt inn i flere rom som har gjenstander og redskaper som har tilknytning til hvert rom; stue, soverom, kammers og vaskerom. Det finnes også en jordbruksutstilling som inneholder over 2000 gjenstander med hovedvekt på bondesamfunnet på 1800- og 1900-tallet. Undheim Revyteater holder også til i samfunnshuset. Indikatorart. En indikatorart er et planteslag som trives i jord med bestemt nærings- og pH-verdi. Man kan finne ut hva pH-verdien i jordsmonnet er, hvis det er indikatorarter der, ved å se hvilke planter som vokser der og vite hvilken surhetsgrad de trives i. De trives ofte godt sammen, slik at forekomsten av slike populasjoner raskt kan si noe om behov for f.eks kalking eller spesielle gjødseltyper. I sammenheng med økologisk landbruk vil de kunne fortelle hva det er hensiktsmessig å dyrke uten å tilsette fremmedkjemikalier. Dersom dyrket mark vedlikeholdes, vil det først og fremst være langs ytterkantene av dyrkingsfeltet en finner indikatorene, selv om de også vil spre frø som spirer som ugras i avlingen. Historikere kan si noe om hva slag avlinger som har vært høstet hvor, på nå nedlagte gårder. Karel Sal. Karel Sal var en turner fra Böhmen, i dagens Tsjekkia. Han deltok i det tredje turn-VM som ble arrangert, i 1907, der han fikk bronse i bøylehest, bak František Erben og Jules Rolland. Böhmen fikk også gull i lagkonkurransen, og Sal fikk i tillegg 6. plass i mangekampen sammenlagt. Europavei 571. Europavei 571 går mellom Bratislava og Košice i Slovakia. Veiens lengde er rundt 400 km. Veien har blitt del av europavei 58. Trasé fastlagt av UNECE: Bratislava – Zvolen – Košice. Jacques Copeau. Jacques Copeau (født 4. februar 1879 i Paris, død 20. oktober 1949 i Beaune) var en innflytelsesrik fransk teaterdirektør, produsent, skuespiller og dramatiker. Før han grunnla det berømte Théâtre du Vieux-Colombier i Paris, skrev han teaterkritikk for flere pariseraviser, arbeidet ved Georges Petit-galleriet, hvor han organiserte utstillinger av andre kunstneres verker, og bidro til å grunnlegge Nouvelle Revue Française i 1909, sammen med forfattervenner som André Gide og Jean Schlumberger. Senere kom han til å opprette en teaterskole i forbindelse med teatret sitt og kom slik til å påvirke teatrets utvikling gjennom skuespillernes utdannelse. Teatret i Frankrike gjennom 1900-tallet ble formet av Copeaus teatersyn. Det er ikke overraskende at Albert Camus, som også var et teatermenneske, uten overdrivelse kunne erklære: «I det franske teatrets historie er det to perioder: før Copeau og etter Copeau». Europavei 572. Europavei 572 går mellom Trenčín og Žiar nad Hronom i Slovakia. Veiens lengde er rundt 100 km. Worms Armageddon. Worms Armageddon er ett runde for runde strategi basert spill som er laget av Team 17 og er en del av Worms serien. Spilleren kontrollerer et lag på opp til åtte marker som kjemper mot et konkurrerende lag. Piltdownmennesket. Piltdownmennesket eller Piltdownmannen er en berømt forfalskning som består av deler av en skalle og underkjeve. Disse skal ha blitt funnet i et grustak nær Piltdown ved Uckfield i East Sussex i 1912. Mange av datidens eksperter trodde at fragmentene var de fossiliserte levningene av en dertil ukjent form for tidlig menneske. Det vitenskapelige navnet "Eoanthropus dawsoni" («Dawsons daggry-mann», etter samleren Charles Dawson) ble gitt til spesimenet. Spesimenets betydning vedvar omstridt frem til forfalskningen ble offisielt avslørt i 1953. Kjevebenet viste seg å tilhøre en orangutang, og var satt sammen med noen sjimpanse-tenner og skallen til et fullt utviklet moderne menneske. Piltdown-forfalskningen er en av historiens mest berømte arkeologiske forfalskninger. Den har vært fremstående av to grunner; oppmerksomheten som har blitt gitt temaet menneskelig evolusjon, og den lange tiden som gikk (mer enn 40 år) før forfalskningen ble offisielt og endelig avslørt. Europavei 846. Europavei 846 går mellom Cosenza og Crotone i Italia. Veiens lengde er rundt 110 km. Eksterne lenker. E846 Europavei 933. Europavei 933 går mellom Alcamo og Trapani i Italia. Veiens lengde er rundt 45 km. Eksterne lenker. E933 Skagen 18. Skagen 18 er en eiendom på sjøsida av gata Skagen i Stavanger. På adressen ligger et av byens eldste og mest kjente bygg. Den eldste delen av dette handelshuset ble bygget i begynnelsen av 1700-tallet, før 1710. Ved graving under kjelleren fant en i 1995 en sandstrand. Over sandstranden var det en fylling. I fyllingen ble det funnet et trestykke, som kan være fra et hus. Den er fra mellom 990 og 1160 med 68% sannsynlighet, og mellom 890 og 1220 med 95% sannsynlighet. Det er mer enn 50% sjanse for at denne treprøven er fra før 1100. Dersom trestykket har hørt til et hus er det nok eldre enn fyllingen. Over fyllingen var det funn av glass og keramikk fra 1600- og 1700-tallet. De eldste kjente beboere er Sidsel Olsdatter Cruys (søster til admiral Cornelius Cruys) og Albert Albertsen Libert som bodde her i perioden 1687–1700. Kjøpmann og reder Ole Smith Plough hadde etablerte sin handelsforretning her i 1768. På treveggene er det rosemaling. Disse er datert til å være fra før 1710, og minner om dekoren i Årdal gamle kirke i Ryfylke. Ved en ombygging for Ole Smith Plough, i 1787 fikk huset den flotte fasaden det har idag, i en variant av rokokko med flotte utskjæringer. I høyden langs hele fasaden er det ni vakkre joniske pilastre eller søyler. Det hevdes at dette er Stavangers eldste bevarte trehus, men det kan også være Villa Blidensol i gamle Stavanger som også antas å være bygget tidlig på 1700-tallet, men kan også være bygget allerede på slutten av 1600-tallet. I dag drives det bakeri og resturantvirksomhet i bygget. Hansenhjørnet er en av byens mest kjente uteserveringssted. Det ligger på hjørnet mellom Skagen, Felthusalmenningen og Skagenkaien. Ledestyrt palletruck. En ledestyrt palletruck, eller snile, er en slags truck man kan bruke for å flytte på paller isteden for å bruke en jekketralle. Det blir ofte brukt sniler sammen med truck på godsterminaler og på lager rundt om i verden. Det kreves truckførerbevis med klasse «T1» for å føre en snile. Totalrentabilitet. Totalrentabilitet (også kalt totalkapitalrentablitet) er et nøkkeltall innenfor bedriftsøkonomi som ser på en bedrifts lønnsomhet. Totalrentabiliteten brukes for å beregne avkastningen en bedrift har hatt på kapitalen den har anskaffet (gjeld og egenkapital) i året som har vært. Formel. Formelen for å beregne totalrentabiliteten er Vurdering. Når man regner ut totalrentabiliteten får man et prosenttall. Kravet til tallet kommer an på bedriften. Det er normalt å sammenligne med andre bedrifter i samme bransje og resultater fra tidligere år. Kravet kan også betraktes i forhold til tiden (nedgangskonjunktur/høykonjunktur). Siden totalrentabiliteten sier noe om hvordan avkastningen på pengene bedriften har, er det normalt å se tallet i forhold til andre investeringsalternativer. Dette kan være investeringer i andre prosjekter eller en sammenligning med renten man får i bank. Totalrentabiliteten for børsnoterte selskaper i Norge var 7,4 % i 2001. Forsvarsmekanismer. Forsvarsmekanismer er navn på en rekke beskrivelser av måter å forholde seg til virkeligheten på, som Sigmund Freud brukte i utviklingen av psykoanalysen som behandlingsform. Han mente at den menneskelige psyke ofte tok i bruk slike metoder for å hindre følelser av ubehag eller angst, og at mange dermed gikk rundt med et skjevt bilde av virkeligheten. Problemer som oppsto i skjæringspunktet mellom oppfatning og realitet kunne i verste fall føre til uforståelige reaksjoner - og psykoanalytikeren hadde en ny pasient. Enkelte forsvarsmekanismer er blitt alment anerkjent som eksisterende, slik som fortrengning, selektiv glemsel, hukommelsesforvrengning og enkelte fobier. I den grad slike blir behandlet, brukes like gjerne andre metoder. Olav Pederson. Olav Pederson er kjent som Stavangers første borgermester. Olav Pederson kan ha blitt borgermester i Stavanger omkring 1555, men er første gang omtalt som borgermester 2. juni 1558. Siste gang han er omtalt som borgermester er 14. januar 1574. I 1579 hadde Jørgen Knutson overtatt som borgermester. Ishpeming (Michigan). Ishpeming er en by i Marquette County i den amerikanske staten Michigan. Innbyggertallet ved folketellingen i 2000 var 6 686, noe som er en del lavere enn innbyggertallet på 50- og 60-tallet da malmgruvene hadde mye mer folk i arbeid. Ishpeming Township ligger nordvest for byen, men er da administrativt uavhengig fra byen Ishpeming. Ishpeming er skisportens vugge i USA og hjem til National Ski Hall of Fame. Navnet Ishpeming kommer fra det anishinaabe ordet "ishpiming", som betyr "på topp", "ovenfra" eller "høyt oppe". Ishpeming i ojibwa dialekten av anishinaabe, betyr også "Himmelen". En statue av en indiansk har stått på torget siden 1884 og blir på folkemunne kalt "Old Ish". Geografi. Ifølge folketellingen i 2000, er byens areal på 24 km², hvorav 22,5 km² er land og 0,6 km² er vann. Ishpeming ligger 240 meter over Øvresjøen, noe som tilsvarer 438 moh. De høyereliggende områdene i Ishpeming og omegn, inkludert byen Negaunee i øst, har et uvanlig stort snøfall p.g.a. lake-effect snø. Mary Kay. Mary Kay er et foretak som ble startet opp den 13. september 1963, og kom til Norden i 1992. Selskapet selger produkter innen hudpleie og kosmetikk etter forretningsmodellen multi-level marketing (MLM). Marmaduke. Marmaduke er et hjelpemiddel som brukes i de første årene på skolen. Dette er en eske som inneholder alt som trenges av konkretiseringsmateriell i undervisingen av engelsk. Karel Stary. Karel Stary var en turner fra Böhmen, i dagens Tsjekkia. Han deltok i det turn-VM i 1907, 1909, 1911 og 1913. I 1907 fikk han fjerdeplass i mangekampen sammenlagt, mens det bøhmiske laget vant gull i lagkonkurransen etter at tre av de fire øverste plassene i mangekampen tilhørte utøvere fra dette laget. I neste VM, i 1909, ble det sølv i lagkonkurransen, bak Frankrike. Frankrike vant alle gullmedaljene i dette VM. I 1911 dominerte det bøhmiske laget VM, og fikk fire utøvere på pallen i mangekampen. Stary delte bronsen med Svatopluk Svoboda. De innkasserte også laggullet. To år senere, i 1913, fikk Stary sølv i mangekampen, bak Marco Torrès fra Frankrike, men var nok en gang med og vant gull i lagkonkurransen. Siden medaljevinnerne som representerte det østerriks-ungarske imperiet kom fra Böhmen, ble de vunnede medaljene flere år senere overført til Tsjekkoslovakia av FIG. Evig ung (sang). «Evig ung» er en populær norsk poplåt fra 1980 utgitt og fremført av gruppa ZOO. Sangen ble gruppas store gjennombrudd og regnes som en av deres største hit. Den ble utgitt på albumet "Z på maken". Selv om sangen regnes som en poplåt inneholder den også elementer av disco. Sangen ble en «landeplage» i 1980. Bjørn Esben Almaas. Bjørn Esben Almaas (født 22. oktober 1975 i Ski i Akershus) er en norsk forfatter og filmskribent. Han har gått på forfatterstudiet i Bø i Telemark, og har studert film ved Høgskolen i Lillehammer. Negaunee (Michigan). Negaunee er en by i Marquette County i den amerikanske staten Michigan. Byen ligger ved det sørvestre hjørnet av Negaunee Township. Byen er hjem til Michigan Iron Industry Museum. Navnet "Negaunee" kommer fra et ord fra chippewastammen som betyr "pioner". Nabobyen Ishpemings navn som betyr "på toppen", tolker ofte Ishpeming som "Himmelen" og forteller fremmede at Negaunee betyr "Helvete". Liste over Oslos høyeste bygninger. Liste over Oslos høyeste bygninger er en liste over de 20 høyeste bygningene i Oslo kommune. Andre byggverk, som teletårn og hoppbakker, er ikke med i lista. Reuben Noble-Lazarus. Reuben Noble-Lazarus (født 16. august 1993) er en engelsk fotballspiller som spiller for Barnsley. I en alder av 15 år og 45 dager, ble han den yngste spilleren noensinne som har spilt i Football League, da han kom inn som innbytter i Barnsleys 3–0 Championship seier over Ipswich Town den 30. september, 2008. Aluminiumklorid heksahydrat. Aluminiumklorid heksahydrat er virkestoffet i reseptfrie kosmetiske deodoranter/antiperspiranter som brukes mot uønsket svette i armhulen. Det brukes normalt 1-2 ganger i uken etter behov. Produktet påføres helt tørr armhule om kvelden, og vaskes av påfølgende morgenen. Preparater med aluminiumklorid er etsende, og kan derfor gjøre skade på nattøy ved bruk. Det har tidligere versert rykter om at aluminiumklorid kan fremkalle brystkreft, men dette har blitt avfeid som usant. Fyrstikkpikenes streik i London i 1888. Fyrstikkpikenes streik i London i 1888 var en streik blant kvinner og mindreårige piker som arbeidet ved fyrstikk-fabrikken Bryant and May i Bow, London. Streiken ble utløst av sultelønn, en arbeidsdag på mellom 14 og 16 timer som var ulovlig i henhold til 1847 Factory Bill, et omfattende system med ulovlige økonomiske represalier, og alvorlige helseproblemer forbundet med gul fosfor, deriblant fosfornekrose i kjeven. Streiken ble ledet av de sosialistiske aktivistene Annie Besant og Herbert Burrows, og var fagforeningenes første seier over arbeidsgiverne i Englands historie. Streiken var vendepunktet i britisk sosialisme og arbeiderbevegelse, og førte i 1888 til dannelsen av den første moderne fagforeningen i England. Lignende streiker oppstod etter dette i flere land. Streiken markerte derfor også begynnelsen på den moderne arbeiderbevegelsen i hele Europa, deriblant i Norge, hvor lignende forhold utløste etableringen av en fagforening og fyrstikkarbeiderstreiken i Kristiania i 1889. Et foredrag i Fabian Society. «Lucifer fyrstikk-piken», illustrasjon av Henry Mayhew mellom 1861 og 1862 i "London Labour and the London poor" Catherine Booth (1829–1890), grunnlegger av Frelsesarméen og aktiv i sosiale spørsmål Den 15. juni 1888 holdt forfatterinnen og organisatoren Clementina Black et foredrag i Fabian Society i Hampstead om arbeidsforholdene ved fyrstikk-fabrikken. Som tilhører i Hampstead var Annie Besant fra den sosialistiske liga, sjokkert over det hun hørte om lønningene og arbeidsforholdene. Blant dem som engasjerte seg i fyrstikkpikenes levevilkår, og som arbeidet for folkeopplysning om forholdene ved fabrikken, var Frelsesarméens grunnlegger William Booth og hans kone Catherine Booth. William Booth forsøkte forgjeves å overtale regjeringen til å gripe inn, og organiserte guidede turer for parlamentsmedlemmer og journalister inne i fabrikken såvel som i «hjemmene» til de ansatte som levde på sultelønn. De ansatte var hovedsakelig unge kvinner. Mange «fyrstikk-piker» var 12–15 år gamle barn. Lønnen var 1 shilling og 4 pence for en 16-timers arbeidsdag, selv om 1847 Factory Bill lovfestet begrensning av arbeidsdagen til 10 timer. De fikk heller ikke full lønn, fordi ledelsen i Bryant & May innførte bøter fra 3 pence til 1 shilling for å miste fyrstikker eller gå på toalettet uten tillatelse. Dersom de kom for sent på jobb, ble de straffet med en halv dagslønn. Kjemikaliene i fabrikken førte ofte til dødelige forråtnelser i tenner og kjever, gjennom kontakt med gul fosfor. Symptomene var at hele ansiktet først fikk en grønn farge, deretter svart, med utskillelse av en illeluktende puss. Ubehandlet medførte sykdommen døden. Sykdomsforløpet og dødeligheten var alment kjent i Storbritannia, uten at regjeringen eller ledelsen ved fabrikken grep inn. Den 2. juni 1888 skrev Daily Chronicle at "«...i tilfellet med Caroline Hawkins, ble de første symptomene oppdaget den siste 19. januar. Hun hadde vært på jobb i en Lucifer fyrstikk-fabrikk – en jobb som alltid var forbundet med farene for å inhalere avgassene som oppstod, og som i tilfeller som ikke var uvanlige, medførte nekrose i kjeven.»" Helseskadene var velkjente i andre europeiske land. Fyrstikkenes «hoder» inneholdt gult fosfor, svovel, kaliumklorat, kalsium og lim. Mengden med gul fosfor på de første typene fyrstikker var 2 mg, som er en dødelig dose for barn. Gul fosfor i fyrstikker ble forbudt i Finland i 1872, i Danmark i 1874, i Sverige i 1879 og i Sveits i 1881. Regjeringens unnfallenhet. Bryant & May var mektig fordi fyrstikker var eneste kilde til kunstig belysing, og hadde presset William Gladstones regjering til å endre skattepolitikken. Fyrstikker med gul fosfor var lett antennelige, og langt mer brannfarlige enn dagens fyrstikker. Da en ny lov om forebygging av branner ble debattert i underhuset den 13. mars 1872, ble slike fyrstikker omtalt som en av hovedårsakene til en kraftig økning i antall branner på landsbasis. Regjeringen foreslo en «fyrstikk-skatt», for å dekke utgiftene som brannene påførte privat og offentlig sektor. Da ledelsen i Bryant & May sendte arbeidsstokken for å demonstrere mot skatten utenfor Westminster Hall, trakk regjeringen tilbake forslaget uten diskusjon. Under debatten om reduksjon av statsgjelden i underhuset den 7. mai 1875, ble ulike skatter drøftet. Utgiftene som Lucifer-fyrstikkene påførte samfunnet, og den forkastede fyrstikk-skatten var ennå ikke glemt. Samme dag ble Lowe fra det liberale partiet anklaget av Ralph Neville-Grenville fra det konservative partiet for "«å ha kokt sammen Bryant & May budsjettet.»" Bryant & May markerte seieren over regjeringen i 1872 med en stor drikkefontene. Da de ansatte måtte betale 1 shilling av lønningene for å finansiere fontenen, kuttet enkelte kvinnelige ansatte av sine håndledd i protest mot fontenen. Som en mektig lobbygruppe blokkerte Bryant & May forbudet mot gul fosfor i England ved å henvise til «frihandel». Den 2. august 1898 avviste underhuset et forslag om å innhente rapporter fra "Maguire &. Patterson Company" og andre fyrstikk-fabrikker i Irland, for å sammenligne deres hyppighet av fosfornekrose med Bryant & May, selv om underhuset samme dag ble forelagt 13 tilfeller av sykdommen. Så sent som den 7. mai 1900 ble et forslag om totalforbud mot gul fosfor i Storbritannia nedstemt med 98 mot 37 stemmer. «Hvitt slavearbeid i London». Utsagnet refererer til statuen av William Gladstone ved Bow Road, like i nærheten av fabrikkbygningen, ved den gamle kirken i Bow som ble bombet under andre verdenskrig. Direktør Theodore H. Bryant trakk 1 shilling fra de ansattes lønninger for å finansiere statuen. Statuen ble avduket den 9. august 1882 av Lord Carlingford. I 1988 ble statuen tilsølet med rødmaling som en hyllest til fyrstikk-pikene og Annie Besants utsagn om at fyrstikk-pikene «betalte for den med deres blod.» I 1887 kjøpte Wilberforce Bryant (1837–1906) Stoke Park, som ble eid av dronning Elisabeth I av England mellom 1581 og 1603, og brukte flere tusen pund på å forbedre parken og å pusse opp dens bygning som privat residens. The Link fra 23. juni 1888 I sin selvbiografi skrev Annie Besant senere: «Et typisk tilfelle er en 16 år gammel pike, en akkordarbeider. Hun tjener 4 shilling i uken, og bor sammen med en søster, ansatt av det samme firma, og 'tjener gode penger, så mye som 8 eller 9 shilling i uka' (ifølge løgnene fra Bryant & May). Av lønningen betales 2 shilling i uken for å leie et rom. Barna lever bare på brød, smør og te, både til frokost og middag... 'Det er på tide at noen kommer og hjelper oss,' sa to piker med bleke ansikter til meg, og jeg spurte: 'Hvem vil hjelpe? Mange mennesker støtter en god sak, men svært få bryr seg om å anstrenge seg for å hjelpe til, og enda færre vil risikere noe for å støtte saken.' 'Noen må gjøre det, men hvorfor "jeg"?' er det evige ekko av frasen til den feige vennlighet. 'Noen må gjøre det, så hvorfor "ikke" jeg?', er ropet til enkelte som på alvor tjener menneskene, og som med iver løper fremover for å konfronteres med en farlig forpliktelse. Mellom disse to utsagnene ligger flere århundrer av moralsk utvikling.» Tre ansatte som informerte Annie Besant om forholdene på fabrikken, ble oppsagte. Etter å ha lest Annie Besants artikkel, tok den tidligere direktøren Theodore H. Bryant straks en telefon til Besant og truet med politianmeldelse og injuriesøksmål dersom hun ikke trakk tilbake utsagnene. Da Besant nektet å gjøre dette, kontaktet Bryant sine advokater, for å forberede en rettssak mot Besant. Streik. Fyrstikkpiker i streik i London, 1888 Herbert Burrows, Annie Besant og fyrstikkpikenes streikekomité Annie Besants svar til Bryant & May i The Link av 14. juli 1888 Oppsigelsene og truslene utløste sinne, og plutselig var Fleet Street fylt av 200 «fyrstikkpiker», marsjerende på vei til Mrs. Besants hjem. De hadde lagt ned arbeidet i protest mot ledelsen i Bryant & May, ropte "«vi ønsker Besant»" i taktfaste slagord, og ba om hjelp fra sosialisten Herbert Burrows og Besant til å starte en fagforening. Annie Besant arrangerte et møte med de ansatte, og ledet en streik for høyere lønn og bedre arbeidsforhold. Aksjonen fikk almen støtte og sympati, også i form av skriftlige støtte-erklæringer fra geistlige som tidligere hadde kritisert henne. Annie Besant ledet demonstrasjonen til 1 400 «fyrstikkpiker», og ble hyllet langs Londons gater. Hun talte i Hyde Park, såvel som under folkemøter i Regent's Park, Victoria Park og Mile End Waste. «Hvis vi noensinne hadde arbeidet i våre liv, så gjorde vi det nå. Herbert Burrows og jeg arbeidet i de neste 14 dagene. Og vi skapte masse oppstyr. Vi ba om penger, og de kom strømmende inn. Vi registrerte de pikene som skulle motta streikelønn, skrev artikler, holdt glødende taler i klubbene, arrangerte folkemøter, fikk hr. Charles Bradlaugh til å ta opp en rekke spørsmål i parlamentet, og skapte politiske opptøyer i valgkretsene hvor aksjonærene var medlemmer, inntil hele nasjonen ga gjenklang under kampen. Mr. Frederick Charrington lånte oss et forsamlingshus til registrering, Mr. Sidney Webb og andre fikk National Liberal Club til å gå til politiske aksjoner.» Herbert Burrows presiserte overfor pressen at streikens langsiktige mål var et sosialistisk samfunn. Både Besant, William Stead og Henry Hyde Champion (redaktør av "Labour Elector") benyttet sine aviser til å oppfordre til boikott av fyrstikker fra Bryant & May, som en sympati-erklæring med de streikende. De streikende fikk også støtte av Catherine Booth fra Frelsesarméen. De fikk også støtte fra sosialistene Sydney Olivier, Stewart Headlam, Hubert Bland, Graham Wallas og George Bernard Shaw, som var sentrale skikkelser i Fabian Society. Det sørgelige er at fyrstikk-pikene ikke har slitt etter å følge deresegen selvstendige kurs, men har blitt oppviglet til streik av touansvarlige rådgivere. Ingen anstrengelse har blitt spart av dissepest-parasittene i den moderne, industrielle verden, for å bringedenne krangelen opp til overflaten. Sp.: Hva er årsaken til streiken? Sv.: Grunnen til at en pike ble oppsagt igår hadde ingenting å gjøre med Mrs. Besant. Hun nektet å følge formannens ordre, og hun var uansett reglementstridig, så hun ble oppsagt. Sp.: Er det ikke svært uvanlig at alle pikene skulle streike på grunn av bare denne ene? Sv.: Ja, men jeg er ikke i tvil om at de har blitt påvirket av vrøvlet fra denne ene. Bryant & May prøvde å sabotere streiken ved å true med å flytte fabrikken til Norge eller importere billig arbeidskraft fra Glasgow. Frederick Bryant benyttet sin innflytelse i pressen til å spre sin første kommentar til streiken: "«Hans ansatte var løgnere. Forholdet til dem var svært vennlige før de ble ført bak lyset av sosialistiske utenforstående. Han betalte lønninger som var høyere enn hans konkurrenter. Han benyttet seg ikke av bøter. Arbeidsforholdene var utmerkede...Han ville saksøke Mrs Besant for injurier»." Annie Besant besvarte Bryants anklager den 14. juli 1888 i "The Link" under tittelen «Til aksjonærene i Bryant & May Company, Limited». «Jeg er ikke her opptatt av graden av blodskyld ("blood-guiltiness"). Jeg bryr meg ikke om hvorvidt firmaets opprinnelige direktører, grunnlagt den 1. juli 1884 – Mr. Wilberforce Bryant, Mr. Frederick Carkeet Bryant, Mr. Otto Heinrich Trimmer – mer eller mindre kan anklages som de primære slavedrivere i deres selskap. Jeg vet ikke hvorvidt Mr. Theodore H. Bryant, med sine 3 000 aksjer i 1884 og hans 1 400 i 1888; Mr. G. Bartholomew, med hans 500 kvalifiserte aksjer; Mr. G. B. Rix med sine 180 aksjer forrige år og hans 85 dette år, hvorvidt noen av disse har noen spesiell skyldfølelse i deres samvittighet. Idag er jeg opptatt av dere, dere ordinære aksjeeiere, hvis navn – som en regel, ikke er synlige i offentlighetens lys; dere tause personer som ikke stikker hodene frem, som fortsetter i samfunnet som ærlige, respektable borgere, æret som gode samfunnsborgere av deres naboer, dere som endog blir sett opp til som veiledere i religiøse spørsmål, som står frem som undervisere i en guddommelig åpenbaring, som bekjenner dere som troende i «kjærlighetens religion», og som med dannet forakt nedlatende ser ned på en stakkars ikke-troende, som meg selv... Vet dere at de arbeidende kvinner og barn, som skapte de 22 ½ prosent som ble fordelt som betalt aksjeutbytte forrige februar, lever eller dør i Old Ford, Bromley, Tiger Bay, og andre distrikter i Øst-London, på lønninger som varierer fra 4 shilling til 13 shilling i uka? Og at lønningene noen ganger faller under 4 shilling, og at en 16 år gammel pike for 14 dager siden ble straffet med 2 shilling og 8 pence for å ha presentert resultatene av en ukes hardt arbeid? Vet dere at det fremgår av endog de miserable notatene til deres sekretær, Mr. Carkeet, at «gjennomsnittslønnen» til de «voksne kvinnelige arbeidere» i deres selskap bare er 11 shilling og 2 pence per uke? Og ta i betraktning det faktum at en «gjennomsnittslønn» på 11 shilling og 2 pence ikke hjelper den kvinne, som, liksom den 29 år gamle konen til en havnearbeider, moren til 5 barn, kom hjem med 5 shilling og 6 pence lørdag i forrige uke, som hennes inntjening.... Hvordan ville du, konen til en geistlig aksje-eier i Bryant and May, like å opprettholde din husholdning i en uke på 11 shilling og 2 pence? Hvordan ville dere like å begynne på jobb kl 5:30, og komme hjem igjen kl 19, etter å ha løpt frem og tilbake nesten hele tiden, og etter å ha gjort dette i fem dager, med en ekstra halv arbeidsdag på lørdag, å hente hjem 11 shilling og 2 pence som en belønning? Og, hvis dere ikke klarte å oppnå gjennomsnittet, men bare fikk 5 shilling og 6 pence, og hadde vært i arbeid i 15 år, kunne ikke dere si, som min stakkars venn sa til meg her om dagen, at «Jeg er luta lei av det?». ... Vet dere at disse «kvinnelige hender» spiser sin mat i rommene hvor de arbeider, slik at avgassene fra fosforen blander seg med deres fattigslige måltider som smakstilsetninger til deres brød? Sykdom kaller jeg dette, for kjevenekrosen som de snakker om innebærer forråtnelse av kjeven, og fosforgiften arbeider i dem mens de spiser sin mat, og får beinet til å råtne bort. Deres formenn har godt syn. Hvis de ser en pikes ansikt hovne opp vet de symptomene, og hun blir kastet ut og får ingen betaling for sitt fravær. Tenk på dette, dere aksjeeiere, når dere sitter i deres praktfulle kunstgallerier eller deres koselige prestegårder.» Annie Besant tok også 50 ansatte med seg til det britiske parlamentet, hvor de selv fikk anledning til å redegjøre for forholdene ved fabrikken overfor en gruppe parlamentsmedlemmer. Henry Hyndman i den sosialdemokratiske føderasjon, kommenterte opptrinnet slik i ukeavisen Justice: "«Hvilket gripende syn var det ikke, å observere kontrasten mellom disse fattige hvite slavene og deres velstands-søstre!»" «Fenian brakkene». Streikeregisteret til fyrstikkpikenes fagforening i juli 1888 Irske innvandrere delte en felles identitet og kontaktflate gjennom kulturelle, religiøse og politiske nettverk, og forsvarte den med kamp. Annie Besants engasjement i den militante delen av den irske uavhengighetsbevegelsen, kan ha vært viktig i deres gjensidige støtte og vilje til å kjempe sammen. I sitt flerbindsverk om London skrev Charles Booth at "«Gatene mellom Gale Street og Furze Street er de verste i hele distriktet, verre enn nesten noe annet distrikt i London. Tre politimenn ble skadet der forrige uke»". «Fenian brakkene» sendte flere politifolk til sykehus enn noe annet boligkompleks i London, fordi irske innvandrere beskyttet hverandre med barrikader mot «inntrengere». Streikeregisteret viser at mange ansatte ved fabrikken hadde irske navn, og bodde i kort avstand fra hverandre. 23 ansatte bodde i «fenian-brakkene» og 5 i "Fern Street" og "Rook Street, Poplar". Under folketellingen fra 1891 var dette gater med hovedsakelig irske innvandrere. Seier og menneskeverd. Den tidligere fabrikkbygningen til Bryant & May I streikens tredje uke tvang Annie Besant fabrikken til å øke lønningene, avskaffe de økonomiske represaliene, og forbedre arbeidsforholdene. Den 27. juli 1888 ble fyrstikkpikenes fagforening innviet, med Annie Besant som første sekretær og Clementina Black som rådgiver. I 1889 sendte den sine representanter til Trade Union Congress. Fagforeningen ble i 1903 slått sammen med "Women's Industrial Council", hvor Clementina Black var president i de neste 20 årene. Annie Besant hjalp også de ansatte med å etablere et senter for deres sosiale rettigheter: «Londons handelsråd samtykket endelig i å opptre som meglere og man kom frem til en tilfredsstillende overenskomst: Pikene gikk på jobb, bøtene og fratrekk i lønn ble avskaffet. "Matchmakers' Union" ble opprettet, og er fortsatt [1893] den sterkeste fagforening for kvinner i England, og i årevis arbeidet jeg som sekretær inntil jeg trakk meg tilbake under presset av andre forpliktelser, og mitt arbeid ble tildelt av pikene til Mrs. Thornton Smith. Herbert Burrows ble, og er fortsatt, kasserer. I en periode var det ampert mellom selskapet og fagforeningen, men det opphørte gradvis under påvirkning av sunn fornuft fra begge parter, og vi fant den rette leder som var parat til å ta hensyn til ethvert rettmessig klagemål og istand til å løse problemet, mens selskapet har vært liberale støttespillere av "Working Women's Club" ved Bow, som ble grunnlagt av H.P. Blavatsky. De som led mest var eske-makerne, kastet ut av jobben av streiken, og de var vanskelig å nå frem til. 2 pence og 1 farthing per parti med esker, og å kjøpe din egen snor og lim, er ikke rikdom, men etterhvert som arbeidet pågikk akselrerte sulten. Åh, disse traskingene gjennom bakgatene og smugene omkring "Bethnal Green Junction" sent om natten, da våre arbeidsdager var over! Barn liggende omkring på søppel, filler, alle mulige ting; underernæringen som strålte ut av barnas ansikter, ut av kvinnenes øyne, ut av mennenes skjelvende hender.... I august ba jeg om en «fyrstikk-pikenes dagligstue». «Den vil behøve et piano, bord for papirer, for leker, for lystig litteratur, slik at den kan tilby et lyst, hjem-lignende tilfluktsted for disse pikene, som nå er uten noen virkelige hjem, uten noen lekested bortsett fra gatene. Det er ikke meningen å bygge en institusjon med streng og rigid disiplin og tvungen pertentlig adferd, men å åpne et hjem fylt med den koselige atmosfære av varmt kameratskap, av selvrespekterende frihet – den atmosfære som er så velkjent for alle som har vokst opp i den velsignede beskyttelsen i et lykkelig hjem, så fremmed, akk! for så mange av våre piker i Øst-London.» I den samme august måned, to år senere, åpnet H.P. Blavatsky et slikt hjem.» Fagforeningenes tidsalder. Annie Besants kampanje var den første seier over arbeidsgiverne i Englands historie, og et vendepunkt i britisk sosialisme. I biografien om Eleanor Marx, skrev Yvonne Kapp at «Bryant & May streiken... var den lille gnisten som antente revoltens flammehav og spredningen av fagforeninger "(trade unionism)" som ild i tørt gress blant de ufaglærte.» Friedrich Engels tolket fyrstikkpikenes streik som begynnelsen på et kommunistisk England I 1888 var 5 % av arbeidsstokken i Storbritannia fagorganiserte. Medlemmene var stort sett faglærte og ansatte i tekstil- og grubeindustrien. Ingen var kvinner. Ufaglærte hadde ingen fagforening, var underbetalte, og kunne ikke benytte streik for å påvirke sine lønninger og arbeidsforhold. I 1892 var fagforeningenes medlemsmasse økt til 1,5 millioner, og i 1899 til mer enn 2 millioner. En fyrstikk-pike ved Bryant and May oppsummerte streiken slik overfor en britisk parlamentskomite: «Det gikk som ild i tørt gress» "(it just went like timber)". Og «brannen» bredte seg raskt. I begynnelsen av september 1888 rapporterte "East London News" om «streikefeber», og omtalte streiken ved Bryant & May som «den lille gnisten som antente en stor brann». I november var Eleanor Marx involvert i streiker og demonstrasjoner blant kvinnelige ansatte i Londons gummi-industri. Større streiker oppstod på løpende bånd i Cardiff, Bristol, Wolverhampton, Sheffield, Leeds, Manchester, Halifax, Hull og Tyneside. Politisk jordskjelv i Londons bystyre. "East London Observer" den 1. desember 1888 «Jeg ber velgerne om å stemme på meg, og de som ikke er velgere om å arbeide for meg. Dette fordi kvinner er ønsket i styret, og det er alt for få kvinnelige kandidater». Valget ble et politisk jordskjelv, da Besant vant valgkretsen Tower Hamlets med klar margin. Den fabianske sosialisten Stewart Headlam ble samme dag innvalgt fra Hackney. I 1877 ble Annie Besant og Charles Bradlaugh, grunnleggeren av den sekulære bevegelsen National Secular Society, arresterte og funnet skyldige i å utgi boken "The Fruits of Philosophy" av Charles Knowlton. Boken forsvarte arbeiderklassens rett til å benytte prevensjon. Bokutgivelsen og rettssaken kostet henne retten til å kontakte sine to barn. Presten Frank Besant overbeviste retten om at hun var uegnet som mor. Som folkevalgt for marxistene, gjennomførte hun en politisk reform med gratis skolegang, gratis mat for underernærte skolebarn, gratis medisinske undersøkelser og gratis legehjelp til barn i grunnskolen. I bystyret fortsatte hun kampanjen mot barnearbeid, arbeid på sultelønn, og kritiserte «det absurde i å prøve å utdanne halvt utsultede barn». Under valget til Londons skolestyre den 23. november 1894, fikk det progressive partiet 706 206 stemmer mot 612 622 til «de klerikale». Valg-resultatet var såpass oppsiktsvekkende, at William Gladstone omtalte valgresultatet i New York Times. «Lys i det mørkeste England». Frelsesarméens fyrstikk-fabrikk i "Lamprell Street" ble åpnet i 1891 Frelsesarméens fyrstikker hadde merkenavnet "Lights in Darkest England" Etter streiken, fortsatte Besant og andre å agitere mot gul fosfor i fyrstikker. Den 11. mai 1891 åpnet frelsesarméen en fyrstikk-fabrikk i "Lamprell Street" i Old Ford, Bow, London. De erstattet gul fosfor med den mer harmløse røde fosfor, automatiserte store deler av produksjonen for å redusere helseskadene, og produserte 6 millioner fyrstikk-esker i året. De ansatte fikk utbetalt 4 pence for en bunt med 144 esker, mot 2 og en kvart pence hos Bryant & May. Frelsesarméens fyrstikker ble solgt under merkenavnet «Lys i det mørkeste England» "(Lights in Darkest England)", og fikk andre produsenter til å produsere fyrstikker med fyrstikk-hoder som er kunstig farget rød, som en forsikring om at de ikke inneholdt gul fosfor. Deres fyrstikker var tre ganger dyrere enn fyrstikker med gul fosfor, men ble solgt fordi mange forbrukere støttet deres sak. De høye kostnadene ble imidlertid et økende problem, og etter 1898 sluttet Krigsropet å annonsere for fyrstikkene. Den 24. februar 1900 trykte de sin siste briste-eller-bære annonse. Frelsesarméens fyrstikk-fabrikk ble til slutt nedlagt, og overtatt av Bryant & May den 26. november 1901. I 1901 erklærte direktør Gilbert Bartholomew Bryant at Bryant & May hadde sluttet å benytte gul fosfor. Den 2. november 1908 vedtok det britiske underhuset en lov som forbød bruk av gul fosfor i fyrstikker etter 31. desember 1910. Loven ble godkjent av overhuset den 8. desember samme år. Dette var Storbritannias gjennomføring av Bernkonvensjonen fra 1906 om forbud mot gul fosfor i fyrstikker. Musikalen "The Matchgirls". På 1960-tallet skapte den britiske skuespilleren Bill Owen og lyrikeren Tony Russel musikalen "The Matchgirls". Musikalen hadde premiere den 1. mars 1966 i Globe Theatre, London, og var den første med koreografi av Gillian Lynne. Bokversjonen ble utgitt i 1979. Handlingen fanger opp tidens politiske klima ved «Hope Court» (håpets hoff), og portretterer Bryant & May som kyniske og følelseskalde arbeidsgivere hvor fabrikkens formann «Mr. Mynel» representerer det truende og diktatoriske arbeidsregime som pikene tvinges til å arbeide under. Fyrstikkpiken «Kate» skriver til Annie Besant og ber om hjelp, og blir en urokkelig streikeleder og fagforeningens nøkkelfigur. Musikalen beskriver hvordan hennes engasjement skaper problemer i forholdet til havnearbeideren «Joe», og fremhever «cockney spurvenes» optimisme og livlighet gjennom en rekke sanger og danseopptredener. Astrid Roe. Astrid Roe (født 31. desember 1949) er en norsk forsker og førsteamanuensis. Hun leder for Enhet for kvantiative utdanningsanalyser (EKVA) ved Universitetet i Oslo. Hun var tidligere rektor ved Einar Granum Kunstfagskole i perioden 1993-1996. Siden 1998 har Roe arbeidet med lesedelen i PISAundersøkelsene, og har forsket på lesevaner og lesekompetanse til norske elever særlig studert norske elevers lesekompetanse og lesevaner. Hennes studier har resultert i boken «Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen», som kom ut i 2008. Roe har bakgrunn som lærer og skoleleder i både grunnskole og i videregående skole. Roe debuterte som forfatter med norskboka «Muntlig norsk» i 1999. Senere har hun også medforfattet på bøkene som presenterer resultatene fra PISAundersøkelsene, «Rett spor eller ville veier?» fra 2004 og «Tid for tunge løft» fra 2007. Marians Pahars. Marians Pahars, (født 5. august 1976) er en latvisk tidligere fotballspiller. Han er imidlertid mest kjent for tiden han spilte i den engelske klubben Southampton i perioden fra 1999 til 2006. Han har også spilt på det fra 1996 til 2007, og deltok blant annet i den latviske troppen under EM i fotball 2004. Billy Howerdel. Billy Howerdel (født 18. mai 1970 i New Jersey, USA) er grunnleggeren, gitarist, bassist, låtskriver og produsent for bandet A Perfect Circle. Før han startet A Perfect Circle jobbet han som gitartekniker for The Smashing Pumpkins, Faith No More, Nine Inch Nails, David Bowie, Guns N' Roses, Fishbone pluss en rekke andre band og artister. Billy Howerdel jobbet som roadie og "Pro Tools" tekniker for bandet Tool under innspillingen og turneen av albumet "Ænema", hvor han da jobbet med vokalist Maynard James Keenan (som Billy allerede hadde møtt tilbake i 1992). Det var under denne perioden Billy lot Maynard James Keenan få lytte til noen av hans egne låter, som da resulterte i at Keenan tilbudte seg å synge på sangene til Billy. Det var egentlig en kvinnelig vokalist Billy ønsket til sangene sine, men takket etterhvert ja til tilbudet Keenan hadde gitt ham. I 1999 ble A Perfect Circle dannet av Billy Howerdel og Maynard James Keenan. De startet inspillingen av deres første album, "Mer de Noms", samme år. Billy og Keenan spilte inn det meste av materialet til "Mer de Noms" i en garasje i Los Angeles, det var kun trommer som ble spilt inn i et profesjonelt studio. Det er 4 år siden A Perfect Circle utga sitt siste album, "eMOTIVe", og Keenan har i intervjuer med det franske bladet "Rock Hard" sagt at: «A Perfect Circle har ikke bare et avbrudd, men er ferdige». VM i friidrett 1995 – Maraton herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Maraton herrer ved VM i friidrett 1995 som ble avholdt i Göteborg, Sverige lørdag den 12. august. Norge var representert av Terje Næss som ble nummer 19. Referanser. 1995 Friidrett Michael Hicks Beach, 1. jarl St Aldwyn. Michael Hicks Beach, 1. jarl St Aldwyn Michael Edward Hicks Beach, 1st Jarl St Aldwyn (23. oktober 1837 – 30. april 1916), kjent som Sir Michael Hicks Beach, Bt fra 1854 til 1906 og som The Viscount St Aldwyn fra 1906 to 1915, var en engelsk statsmann og politiker. Han var også leder for det konservative partiet i Storbritannia. Forsåpning. Forsåpning er den kjemsike reaksjonen mellom natronlut (NaOH) og fett, der det danner seg såpe. Hans Johanson Rise. Stavangers byvåpen i en moderne, normalisert og fargelagt form Hans Johanson Rise var byfogd og gullsmed i Stavanger. Han er mest kjent for å ha laget signeten som dannet grunnlaget for Stavangers byvåpen. Det viser en avkuttet vinranke med tre blader og slyngtråder. Det har teksten SIGILLVM CIVITAT STAVANG – seglet til byen Stavanger. Det er trolig laget i 1591 eller noen år tidligere. Første gang vi vet at det er brukt i 1591. Han var byfogd i Stavanger i 1590–1591. Han var trolig død i 1603. Han er kjent for en rekke sølvarbeider. Svein Woje. Svein WojeSvein Woje (født 20. mai 1942 i Oslo), er en norsk teolog, norsklektor og skjønnlitterær forfatter. I sine romaner for voksne er han opptatt av å gi et nytt perspektiv på outsiderne i kirkens tradisjon. Dette gjør han bl.a gjennom romanene om Judas Iskariot. I romanen om Maria Magdalena utfordrer han ikke bare de tradisjonelle forestillingene om forholdet mellom Jesus og Maria, men også kvinnenes rolle i Jesusbevegelsen. Ut fra nyere skriftfunn forteller Svein Woje en annerledes historie om Jesus. Woje har også utgitt tre diktsamlinger og en rekke bøker for barn og ungdom. Han har hatt mange produksjoner i Barnetimen for de minste: "Andungen Valdemand, Forden Fridtjof, Propellsnilene, Frode kommode, Frode kommode danser igjen, Jesus og den vesle kamelen, Verdens minste pappa" og" Tenkesteinen". Olaf Poulsen. Olaf Poulsen (født 27. juli 1920 i Oslo, død 27. september 2008 i Oslo) var en norsk idrettsleder. Allerede som tenåring ble han valgt inn i styret i skøytegruppa i Oslo Idrettslag. I 1966 ble han medlem av styret Norges Skøyteforbund, han ble president i forbundet i 1969 og var president frem til 1973. I 1971 ble han styremedlem i Det internasjonale skøyteforbundet, og der overtok han som president fra 1980, han virket som president helt frem til 1994. Han var også medlem av Den internasjonale olympiske komiteen fra 1992 til 1994. Han ble tildelt høyeste utmerkelse både i Norges Skøyteforbund (gullmerket) og i Det internasjonale skøyteforbundet (Honorary President). Min Dag I Dag. Min Dag I Dag er et prosjekt i Norske Kvinners Sanitetsforening, N.K.S. Frem til 2008 var dette organisert som en egen stiftelse under navnet "Min Store Dag". I 2008 ble stiftelsen oppløst. Stiftelsen ble opprettet av Ingrid Stange. Hun leder nå styringsgruppen for prosjektet. Cecilia Skavlan er prosjektleder. Logo for "Min Dag I Dag" er en firkløver, som henspiller på N.K.S. sin trekløver-logo og samtidig på et lykkekløver. "Min Dag I Dag" har som mål å skape store opplevelser for barn som har det vanskelig over tid. Maria Marusjka. "Maria Marusjka" er en norsk dramafilm fra 1973 regissert og skrevet av Oddvar Bull Tuhus. Hovedrollene spilles av Peter Lingren, Anne Gullestad, Bente Cappelen og Pål Løkkeberg. Filmen er omskrevet fra Kjell Askildsens roman "Omgivelser" fra 1969. Filmen er et psykologisk drama om det uutalte mellom mennesker. Handling. Fyrvokter Ewert Manngård (Peter Lingren), tidligere sjømann, har slått seg ned på en øy i havgapet og vokter Sørlandskysten. Han bor på fyrvokterøya sammen med kona og datteren. Hele tiden bærer han med seg minnet om yngre dager til sjøs og om Maria Marusjka, havnekneipens dronning med kvinnelig varme og forståelse. Minnet om henne overvintrer i hans sinn ute på den isolerte øya, mens kone Maria langsomt mister sin ungdoms første skjønnhet. Og Marit, datteren, har forlengst begynt å ferdes på fastlandet på grunn av sin skolegang. Mangård funderer stadig mer på hva som skje med ham og kona når datteren flytter ut – to halvgamle mennesker alene igjen ute i isolasjonen der dagene preges av rutine og apati. Etter et plutselig innfall leier han ut en hytte på øya til den 38 år gamle forfatteren Knut Strøm. Knut Strøm har leid hytta for å få fred, men freden blir det så som så med. Han oppdager etter hvert at han på avstand blir holdt under oppsikt av de tre andre på øya, med kikkert fra fyret, fra busker og kratt og gjennom hull i veggen på utedoen. Forfatteren føler seg etterhvert som en inntrenger i dette lille samfunnet. Datteren på sin side finner i forfatteren et mål for sin livslengsel og sine erotiske drømmer. Moren begynner å føle kvinnen i seg livne til, og fyrvokteren tyr til ølet når han begynner å få problemer med herredømmet og hustukten. Strøms nærvær på øya avdekker skjulte konflikter i familien. Filmanmelderne. "Aftenpostens, Arbeiderbladets" og "Dagbladets" anmeldere var noe delt i synet på filmen da den ble lansert. "Aftenpostens" anmelder gav den god omtale og berømmet særlig skuespillerne. Han skrev blant annet at: «Med sine begrensninger i rom, tid og persongalleri er "Maria Marusjka" en film som krever meget av skuespillerne, og alle holder mål. Lindgren tegner et livaktig portrett av den autoritære pater familias i kjeledress og skyggelue, en lukket og oppfarende mann med nerveproblemer han ikke vil vedkjenne seg». Om de andre skrev han følgende: «Anne Gullestad får frem både det passive og jordnære, varme hos hans kone, Bente Cappelen er frisk og spontan i sitt spill som den unge piken. Løkkeberg lager en gode studie av forfatteren, den profesjonelle iaktager som utnytter andre i yrkesøyemed». "Arbeiderbladets" Bjørn Granum var mere blandet i sitt syn og skrev følgende: «...det hele har en tendens til å bli noe grått, dvaskt og temeramentsløst. De hyppige oppgjørsscenene virker forresten underlig tafatte rent regimessig». Men han brukte også ord som «bunn hederlig» og «solid arbeid» om filmen. Like som "Aftenpostens" anmelder gav også "Dagbladets" anmelder skuespillerne gode skussmål. Under tittelen «Prosa med kikkertlinser» skrev de blant annet: «Det er en fornøyelse å følge Anne Gullestads diskré og fine tolkning av (fyrvokterens) hustru, preget av isolasjon og trøstesløst samvær med sin sære og innesluttede ektemann». Priser. Tuhus ble i 1974 tildelt Filmkritikerprisen for denne filmen (regi). Trond Ivarson. Trond Ivarson var fogd, skipshøvedsmann og herre over Utstein kloster. Fogden. Trond Ivarson møter vi som erkebiskopens fogd i Jemtland fra 1529 til 1534. I løpet av sommeren 1534 skiftet Trond Ivarson arbeidsgiver. Han blir Vincens Lunges medarbeider og flyttet til Bergen. 5. februar 1536 var Trond Ivarson igjen fogd i Jemteland. Det kan være at dette dokumentet er feildatert. En annen forklaring ligger i at Vincent Lunge ble drept i januar 1536. Trond Ivarson mistet da sin arbeidsgiver, og kan igjen ha fått seg en stilling hos erkebiskopen. 18. mai 1537 var Trond Ivarson med og inntok Steinvikholmen festning fra erkebiskopen. Utstein kloster. 24. august 1537 fikk Trond Ivarson Utstein kloster som forlening, mot å underholde munkene på klosteret. I 1539 angrep Christoffer Trondsen og hans ledsagere Utstein kloster. De tok fra Trond Ivarson alt han eide. De hadde også angrepet Stavanger bispegård ved pinsetider. Fra 1554 er Trond Ivarson omtalt som væpner – adelsmann. Skipshøvedsmannen. I 1557 var han fogd på Vardøhus. Han ble bidro da blant annet til å finne spioner som kunne sendes til Russland, hvor de skulle finne ut hva engelskmennene gjorde. I 1558 var Trond Ivarson høvedsmann for fem skip, som skulle finne sjørøvere. Høsten 1558 sank et av kongens skip med fem klokker fra Stavanger Domkirke ved øya Håstein. Det var et rikt skip, som var bygd i Spania. Det er antatt at Trond Ivarson var med på dette skipet og druknet her. Etter sagnet sank båten på Klokkeskjær utenfor Håstein. På 1960- og 70-tallet fant man sju kanoner og skipsankeret mellom Klokkeskjær og Håstein. Familie. Trond Ivarson var gift med Sirit Dalesdatter. I 1559 flyttet hus fra Utstein og til Skagen 28 i Stavanger. Hun var trolig død i 1560. I tillegg til huset i Stavanger hadde de også et hus i Bergen. I en slektstavle fra 1500-tallet er Trond Ivarson ført som gift med Elisabet Torgersdatter. Dette må i så fall ha vært før Trond giftet seg med Sirit Dalesdatter. Leif Reinhardt Natvig. Leif Reinhardt Natvig (født 1894 i Kristiania, død 1975) var en norsk entomolog. Han var hele sitt arbeidsaktive liv ansatt ved Zoologisk museum i Oslo og bidrog til en sterkere knytting mellom museet og Norsk entomologisk forening. Leif Reinhardt Natvig ble tidlig interessert i naturen og insekter, særlig biller. Senere stikkemygg, klegger og bremser. Foruten entomologien samlet han på elfenbensarbeider,våpen, originalutgaver av illustrerte bøker. Ett av høydepunktene i livet var hans møte med keiser Hirohito under et besøk i Tokyo i 1965. Natvig hadde med seg endel norske publikasjoner om marin biologi, blant annet fra Norskehavet. Det er fortalt at den vanligvis korte audiensen, varte i to timer, mens keiseren og Natvig ivrig bladde i publikasjonene. Universitetet i Oslo / Zoologisk museum. Leif Reinhardt Natvig hadde et «livslangt engasjement» ved Zoologisk museum i Oslo). Han tok eksamen artium i 1913 og ble ikke lenge etterpå ansatt som vitenskapelig assistent for Nils J. Odhner (bestyrer ved Zoologisk Museum i Oslo). I 1916 gikk han inn i den ledige stillingen som konservator ved museet. Insektsamlingen ved museet hadde vokst og den hadde for liten plass. Natvig omorganiserte den store insektsamlingen, dette tok flere år. Først i 1922 tok han sitt første bifag i zoologi. I 1948 ble han museets førstekonservator. Denne stillingen hadde han bare ett år, da han i 1949 ble museets bestyrer. Han ble pensjonert i 1964. Hans insektsamling finnes på Naturhistorisk museum i Oslo. Natvig foreleste i nær 40 år ved Universitetet i Oslo om landlevende leddyr. Han holdt flere foredrag blant annet i Oslo folkeakademi. Han er omtalt "... som en god foreleser og taler som populariserte og kunne agere insektens adferd når han snakket om dem", han hadde "… et elskverdig vesen og var hjelpsom og lett å komme i kontakt med. Han likte å prate om sine oppgaver og opplevelser." hans "… timer og ekskursjoner minnes som perler i undervisningen". Bremser. Leif Reinhardt Natvig var i 1916, sakkyndig i "reinbeitesaken" og reiste til Målselv for å studere reinbremsens biologi (reinens hudbrems). Den neste sommer reiste han i Nordland og Trøndelag og dette bidrog til hans senere interesse for blodsugende insekter. Han ble senere engasjert med kubremsene (liten kubrems, stor kubrems) forekomst og biologi i Norge. Han motbeviste påstanden om at seterjenter var særlig utsatt for angrep fra kubrems fordi de var urenslige og luktet ku, slik at bremsen tok feil. Han beviste at kubrems med modne egg, var så presset at den avsatte eggen både på mennesker og dyr om de var i nærheten. Natvig gikk grundig til verks, og først i 1937 kom en utførlig avhandling, nærmest som en monografi, over kubrems i Skandinavia. Stikkemygg. Samtidig som han arbeidet med bremser ble hans interesse for stikkemygg vakt. Hans bidrag til kunnskapen om norske stikkemygg var påkrevd da forrige var fra 1877. Han samlet selv et stort materiale under sine reiser i Sør-Norge, som gikk over atten år, i sommersesongen. Fra Nord-Norge samlet han noe selv, men fikk tilsendt mye materiale. Han var også ved flere anledninger ved Institut für Schiff- und Tropenkrankheiten i Hamburg, hvor han studerte stikkemyggens morfologi og systematikk. I 1949 tok han sin doktoravhandling på stikkemygg, med tittel "Contribution to the Knowledge of the Danish and Fennoscandian Mosquitoes. Culicini." Den utgjorde en avhandling på 589 sider og omhandlet også stikkemygg i hele Skandinavia og Danmark. Opponent ved doktoravhandlingen, Hjalmar Broch skal ha uttalt "… at dette er det skinnbarlige bevis for at en mygg kan bli til en elefant". Natvig ble med dette en av tidens fremste ekspert på stikkemygg og avhandlingen ble uunnværlig for alle som arbeidet med stikkemygg. Natvig hadde også et stort materiale av malariamygg, men fikk i fullført noe arbid på denne dyregruppen. Norsk entomologisk forening. Leif Reinhardt Natvig ble medlem i Norsk Entomologisk forening i 1912, bare 16 år gammel. Samme året ble han valgt til varamedlem i styret og er den personen som har hatt flest verv og vært mest aktiv i foreningen. Han har vært foreningens sekretær (1915-1918; 1930-1937), formann (1937–1950). Han var medlem i redaksjonskomiteen i Norsk entomologisk tidsskrift (1924–1950) og redaktør (1952–1955). Publikasjoner. Leif Reinhardt Natvig har skrevet flere støøre arbeider og en rekke kortere artikler om sitt fagområde, deriblant flere nekrologer. Han skrev ned mye av den tidlige norske entomologiske historie og bidrog til at den ble bevart;;. Han har som fagperson skrevet vitenskapelige publikasjoner i en rekke fagtidsskrift. Han skrev en bok om japansk tresnitt. VM i friidrett 1995 – Spydkast damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast kvinner ved VM i friidrett 1995 som ble avholdt i Göteborg, Sverige den 6. august og 8. august med 31 deltagere. Norge var ikke representert i øvelsen. Referanser. 1995 Friidrett Mesnali. Mesnali er et tettsted i Ringsaker kommune i Hedmark. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Mesnali har egen skole, barnehage, butikk og flyplass helt nord i Ringsaker kommune. Nabobygdene er Lismarka og Sjusjøen, som er et av Norges største hytteområder. Nærmeste by er Lillehammer som hadde vinter-OL 1994, den ligger ca. 13 kilometer fra Mesnali. Stedet. Det er to innsjøer i Mesnali, Sør-Mesna og Nord-Mesna, som begge renner ned i Mesnaelva som går i gjennom Lillehammer. Til sammen har de en omkrets på ca. 40 kilometer, og et areal på 13 km², noe som gjør det til den største innsjøen i Ringsaker og blant de 15 største innsjøene i Hedmark. Stedet var før et hvilested for folk som skulle over fjellet, og gjennom årene har flere institusjoner og leirsteder slått seg ned her. De to mest kjente er Montebello-senteret og Mesnali Ungdomssenter og Leirskole. Montebello-senteret er et landsdekkende rehabiliteringssenter med ukeslange kurs for personer som har/har hatt kreft, og deres pårørende/nærstående. Det er det eneste senteret i hele Norge som tilbyr kurs til pårørende. Senteret har siden det ble åpnet i 1990 hatt over 30 000 personer på kurs der. Når det gjelder bygget sto det ferdig i 1898, men det var ikke før i 1990 det ble åpnet som senter. Boflaten var i 2008 3600m² fordelt på 3 etasjer. Men i 2009 sto to nye ferdigbygg ferdig. Og nå består bygget av ca. 100 soverom, basseng, flere grupperom, treningskjøkken for kursdeltakerene, og ikke minst, et helt nytt aktivitetsbygg med gymsaler og treningsanlegg. Mesnali Ungdomssenter og Leirskole er en internasjonal leirskole i sentrum av Mesnali, der barn og voksene fra hele landet og bl.a. Danmark og Tyskland kommer. Det består av 5 hovedbygg, der 3 av de inneholder soveplasser, og 6 hytter med 12/16 soveplasser i hver av de. Det kommer hvert år flere tusen personer hit. Blant annet lokale ungdommer på sommerleirer o.l. og konfirmanter hovedsakelig fra Hedmark, Oppland, Østfold, Akershus, Oslo og Sør-Trøndelag. Blant beboere ved Mesnali finner man blant annet skiskytterne Liv Kjersti Eikeland og Carl Johan Bergman. Edgar Burgess. Edgar Richard Burgess (født 23. september 1891 død 23. april 1952) var en britisk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Burgess ble olympisk mester i roing under OL 1912 i Stockholm. Han vant åtter sammen med Sidney Swann, Leslie Wormwald, Ewart Horsfall, James Angus Gillan, Arthur Garton, Alister Kirby, Philip Fleming og Henry Wells (styrmann). Mannskapet på den seirende åtteren representerte "Leander Club". I finalen møtte de en annen britisk båt med mannskap fra roklubben "New College". Totalt deltok elleve båter fra åtte nasjoner og konkurransen ble avholdt i perioden 17 til 19. juli 1912. Sisselrot. Sisselrot (latin: "Polypodium vulgare") er en art av bregner innenfor sisselrotslekten i sisselrotfamilien "(Polypodiaceae)". Den kan danne hybrid med myk sisselrot i vårt land, og trolig har disse ofte vært forvekslet i observasjoner. Variant av sisselrot fotografert i skog i Finland. Sisselrot er 10-40 cm høy, og identifiseres hos oss lett ved at den er enkelt fliket – den har bare en gangs dobbelt «kamformet» fliking av bladplaten, og flikene er helt helrandete og butte. Fargen er lysegrønn eller mellomgrønn, og bladene kan være litt læraktige. Om våren dannes det nye blad, men bregnen er likevel vintergrønn. Stilken er om lag så lang som bladplaten, og hårløs. Den krypende jordstengelen smaker lakris og er spiselig. Den har 3-5 mm lange, brunaktige skjell, men bladstilken over bakken har ikke skjell. Sporehushopene (sori) er runde og ligger i to rekker på langs midt under hver flik. De er brune og mangler slør (indusium). Sisselrot trives på frisk og fuktig jord som er litt steinete, også langs kysten og i bergskråninger. Den finner næring blant steinblokker og i ur, mellom steingjerder, ved gamle løvtrær, i eng, hei og sanddyner ved kysten. Kysteng er også et sted den kan finne næring. Sisselrot vokser i absolutt hele landet unntatt deler av indre Nordland. På Dovrefjell går den opp til 1.200 moh. I Norge vokser ellers også myk sisselrot – og å skjelne denne arten fra sisselrot krever i praksis bruk av mikroskop. Viktige forskjeller er likevel at myk sisselrot har spissere fliker, bredere og mer trekantede bladplater, emr ovale sporehushoper, og at nye blad dannes sommerstid og ikke om våren. En hybrid av disse to vokser tidvis i ytre strøk av Rogaland. Sidney Swann. Sidney Ernest Swann (født 24. juni 1890 død 19. september 1976) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker både 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Swann ble olympisk mester i roing under OL 1912 i Stockholm. Han vant åtter sammen med Edgar Burgess, Leslie Wormwald, Ewart Horsfall, James Angus Gillan, Arthur Garton, Alister Kirby, Philip Fleming og Henry Wells (styrmann). Mannskapet på den seirende åtteren representerte "Leander Club". I finalen møtte de en annen britisk båt med mannskap fra roklubben "New College". Totalt deltok elleve båter fra åtte nasjoner og konkurransen ble avholdt i perioden 17 til 19. juli 1912. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen, vant Swann sin andre olympiske medalje, han var med på den britiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Myk sisselrot. Myk sisselrot ("Polypodium interjectum") er en art av bregner innenfor sisselrotslekten i sisselrotfamilien "(Polypodiaceae)". Myk sisselrot er 15-50 cm høy, og identifiseres ved at den i likhet med sisselrot er enkelt fliket – den har bare en gangs dobbelt «kamformet» fliking av bladplaten, og flikene er helt helrandete og spisse. Fargen er lysegrønn eller mellomgrønn, og bladene kan være litt læraktige og ha fine tenner. Om sommeren dannes det nye blad, men bregnen er likevel vintergrønn. Den krypende jordstengelen har eggeformede skjell, men stilken over bakken er helt snau uten skjell eller hår. Stilken er om lag så lang som den smalt trekantede bladplaten, og hårløs. Sporehushopene (sori) er ovale og ligger i to rekker på langs midt under hver flik. De er brune og mangler slør (indusium). Myk sisselrot trives på frisk og næringsrik jord, gjerne blant stein, steingjerder, i veikanter og blant gamle lauvtrær, gjerne eiketrær. I Norge er den lett å forveksle med sisselrot – og å skjelne denne arten sikkert fra sisselrot krever i praksis bruk av mikroskop. Viktige forskjeller er likevel at myk sisselrot har spissere fliker, bredere og mer eggformete bladplater (de lengste finnene midt på bladet), mer ovale sporehushoper, og at nye blad dannes sommerstid og ikke om våren og er noe mykere/slakkere enn hos vanlig sisselrot. Myk sisselrot kan danne hybrid med sisselrot "(P. vulgare)". Den finnes enkelte steder i ytre strøk av Rogaland. Leslie Wormwald. Leslie Graham Wormwald (født 19. august 1890 død 10. juli 1965) var en britisk roer som deltok under OL 1912 i Stockholm. Wormwald ble olympisk mester i roing under OL 1912 i Stockholm. Han vant åtter sammen med Edgar Burgess, Sidney Swann, Ewart Horsfall, James Angus Gillan, Arthur Garton, Alister Kirby, Philip Fleming og Henry Wells (styrmann). Mannskapet på den seirende åtteren representerte "Leander Club". I finalen møtte de en annen britisk båt med mannskap fra roklubben "New College". Totalt deltok elleve båter fra åtte nasjoner og konkurransen ble avholdt i perioden 17 til 19. juli 1912. Solheimsbakke. Solheimsbakke er navnet på gårdsnummer 33 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på nordsiden av Haukedalsvatnet og er den nordøstligste gården i kommunen. Den ligger innklemt mellom gården Solheim sin inn- og utmark, og det kan spørres hvorfor den har blitt utskilt som egen gård. Historisk. I matrikkelen fra 1667 står gården nevnt som "Solheim ødejord", dette viser at gården har vært bosatt i høymellomalderen. Etter svartedauden og frem til 1660-tallet har gården sannsynlig blitt brukt som tilleggsjord til Solheim. Driften ved gården ble avviklet i 1970. Bruneis riksvåpen. Bruneis riksvåpen har en framtredende plass i Bruneis flagg. Det ble første gang antatt 1932 og fikk sin nåværende utforming 29. august 1959. Våpenet har fem symbolske elementer i rødt: Flagget øverst, over den kongelige paraplyen, over to sammensatte vinger, to oppadløftede hender, og en oppadvendt halvmåne. På halvmånen er nasjonaldevisen skrevet i gull på arabisk: "Alltid til tjeneste under Guds veiledning". Nederst et rødt banner med gull arabisk skrift: "Brunei Darussalam", fredslandet Brunei. Vingene symboliserer beskyttelse ved rettferdighet og fred. Halvmånen er et symbol for islam, statsreligionen. Hendene symboliserer regjeringens plikt til å beskytte befolkningen. Borgarøya. Borgarøya, også kalt lille Hatløya er et gammelt handelssted som ligger i skjærgården ved Ulsteinvik. Navnet kommer av at det har vært «borgere» her siden tidlig på 1600-tallet. Dette var folk som hadde løst «borgerbrev» og hadde rett til å reise langs kysten og drive handel. Stedet lå sentralt langs den gamle skipsruten mellom Bergen og Trondheim. Handelsmenn fra Bergen hadde varelager på øya og drev byttehandel av fisk og landbruksprodukt. På det meste var det 17 ulike bygninger her, og det var fast handel fram til 1880-årene. I dag er Borgarøya et populært utfartssted og om sommeren har det enkelte år vært kafédrift i det gamle handelshuset på øya. Ewart Horsfall. Ewart Douglas Horsfall (født 24. mai 1892 død 1. februar) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker både 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Horsfall ble olympisk mester i roing under OL 1912 i Stockholm. Han vant åtter sammen med Edgar Burgess, Leslie Wormwald, Sidney Swann, James Angus Gillan, Arthur Garton, Alister Kirby, Philip Fleming og Henry Wells (styrmann). Mannskapet på den seirende åtteren representerte "Leander Club". I finalen møtte de en annen britisk båt med mannskap fra roklubben "New College". Totalt deltok elleve båter fra åtte nasjoner og konkurransen ble avholdt i perioden 17 til 19. juli 1912. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen, vant Horsfall sin andre olympiske medalje. Han var med som roer på den britiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på båten var; Ewart Horsfall, Guy Oliver Nickalls, Richard Lucas, Walter James, John Campbell, Sebastian Earl, Ralph Shove, Sidney Swann og Robin Johnstone som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920, ble gjennomført i cupform. To og to båter møttes i kvart- og semifinaler. Storbritannia møtte og beseiret Sveits i kvartfinale og Norge i semifinale. Finalen tapte de til USA. Arthur Garton. Arthur Stanley Garton (født 31. mars 1889 død 20. oktober 1948) var en britisk roer som deltok under OL 1912 i Stockholm. Garton ble olympisk mester i roing under OL 1912 i Stockholm. Han vant åtter sammen med Edgar Burgess, Sidney Swann, Ewart Horsfall, James Angus Gillan, Leslie Wormwald, Alister Kirby, Philip Fleming og Henry Wells (styrmann). Mannskapet på den seirende åtteren representerte "Leander Club". I finalen møtte de en annen britisk båt med mannskap fra roklubben "New College". Totalt deltok elleve båter fra åtte nasjoner og konkurransen ble avholdt i perioden 17 til 19. juli 1912. Alister Kirby. Alister Graham Kirby (født 14. april 1886 død 29. mars 1917) var en britisk roer som deltok under OL 1912 i Stockholm. Kirby ble olympisk mester i roing under OL 1912 i Stockholm. Han vant åtter sammen med Edgar Burgess, Sidney Swann, Ewart Horsfall, James Angus Gillan, Leslie Wormwald, Arthur Garton, Philip Fleming og Henry Wells (styrmann). Mannskapet på den seirende åtteren representerte "Leander Club". I finalen møtte de en annen britisk båt med mannskap fra roklubben "New College". Totalt deltok elleve båter fra åtte nasjoner og konkurransen ble avholdt i perioden 17 til 19. juli 1912. Verdensrankingen i snooker 2008/2009. Verdensrankingen i snooker 2008/2009 viser hvordan de 73 beste snookerspillerne i verden for sesongen 2008/2009 er rangert. Poengene er basert på spillernes prestasjoner de to foregående sesongene, altså sesongene 2006/2007 og 2007/2008. Philip Fleming. Philip Fleming (født 15. august 1889 død 13. oktober 1971) var en britisk roer som deltok under OL 1912 i Stockholm. Fleming ble olympisk mester i roing under OL 1912 i Stockholm. Han vant åtter sammen med Edgar Burgess, Sidney Swann, Ewart Horsfall, James Angus Gillan, Leslie Wormwald, Arthur Garton, Alister Kirby og Henry Wells (styrmann). Mannskapet på den seirende åtteren representerte "Leander Club". I finalen møtte de en annen britisk båt med mannskap fra roklubben "New College". Totalt deltok elleve båter fra åtte nasjoner og konkurransen ble avholdt i perioden 17 til 19. juli 1912. Henry Wells. Henry Bensley Wells (født 12. januar 1891 død 4. juli 1967) var en britisk roer som deltok under OL 1912 i Stockholm. Wells ble olympisk mester i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var styrmann på den britiske åttern som vant finalen. Roerne var Edgar Burgess, Sidney Swann, Ewart Horsfall, James Angus Gillan, Leslie Wormwald, Arthur Garton, Alister Kirby og Philip Fleming Mannskapet på den seirende åtteren representerte "Leander Club". I finalen møtte de en annen britisk båt med mannskap fra roklubben "New College". Totalt deltok elleve båter fra åtte nasjoner og konkurransen ble avholdt i perioden 17 til 19. juli 1912. Thor Hiorth Schøyen. Thor Hiorth Schøyen (født 1. mai 1885 i Kristiania, død 1961) var en norsk entomolog. Han var ansatt som konservator ved Zoologisk museum i Oslo. Senere, i 1913, som statsentomolog ved Statens plantevern, en stilling han hadde i 42 år. Han underviste ved Norges Landbrukshøgskole fra 1910 til 1950. Han var også en sentral person i Norsk Entomologisk forening ble medlem i 1905, året etter at foreningen ble stiftet. For sin innsats ble han hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull. Thor Hiorth Schøyen ble tidlig interessert i naturen og insekter og studerte zoologi ved Universitetet i Oslo. Han er omtalt som "… en stillfaren mann, elskverdig og hjelpsom, uten fordommer. Han hadde allsidige interesser og var en gentleman i all sin ferd". Han er sønn av entomologen Wilhelm Maribo Schøyen. Zoologisk museum. Han var den første som ble ansatt som konservator ved Zoologisk museum i Oslo, i 1908. Han var med å flytte insektsamlingen til museets nye bygninger på Tøyen. Han fikk også utstilt endel av samlingen. Thor Hiorth Schøyen var sekretær for "det 4de nordiske etomologimøtet" i 1933. Statsentomolog. Thor Hiorth Schøyen overtok i 1913, etter sin far stillingen som statsentomolog. De første årene var mykologi inkludert i stillingen, men 1919 ble det opprettet en annen (egen) stilling som stasmykolog. Han var uten kontorhjelp og besvarte årlig hundrevis av forespørsler om skadedyr og soppsykdommer. Han hadde også mange tjenestereiser i Norge. Først i 1939 fikk han en vitenskapelig assistent. Han ble leder for zoologisk avdeling ved Statens plantevern i 1942 og administrativ leder for hele instituttet i 1955. Tilsammen var han statsentomolog i 42 år. Som statsentomolog arbeidet han særlig med problemstillinger omkring skadeinsekter. Norsk Entomologisk Forening. Thor Hiorth Schøyen var en sentral person i Norsk Entomologisk forening ble medlem i 1905, året etter at foreningen ble stiftet. Han var styremedlem fra 1921 til 1932. Han hadde redaktøransvar for Norsk entomologisk tidsskrift fra 1933 til 1952. Utmerkelser. Thor Hiorth Schøyen ble i 1935 kalt til korresponderende medlem av "Suomen Hyönteistieteellinen Seura", Helsingfors. I 1956 ble han hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull. Han ble utnevnt som æresmedlem i Det Norske Hageselskap i 1958. Forfatteren. Thor Hiorth Schøyen har skrevet en rekke publikasjoner, mange var såkalte populærvitenskapelige artikler om skadedyr i landbruk og skogbruk. Som statsentomolog har ga han ut en rekke vitenskapelige publikasjoner om sitt fagområde. Mest betydningsfull er hans "beretninger", som kom med 2-3 års mellomrom. Disse inneholdt en rekke opplysninger om insekter i Norge, både funn av nye arter og interessante biologiske observasjoner. Tork av deg fliret. "Tork av deg fliret" er et musikkalbum av sangeren og artisten Tønes. Solheim i Viksdalen. Solheim er navnet på gårdsnummer 34 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på en høyde på nord-vestsiden av Haukedalsvatnet. Den grenser mot gårdene Mosstad og Mosstadhaug i sør og vest, Hetle i nord, følger deretter kommunegrense mot Førde. Gården er inndelt i følgende bruk Hengeving. Hengeving (latin: "Phegopteris connectilis") er en art bregner innenfor hengevingslekten i hengevingfamilien. Hengeving er en 10-50 cm høy, opprett bregne, som kjennes lett på at det nederste paret av primærfliker på bladplaten henger tydelig ned i forhold til de andre, derav navnet. Bladplaten totalt sett er ujevnt og svakt hvithåret, og under har bladnerven smale skjell. Bladet er dobbelt fliket, og på sekundærflikens underside sitter to rekker av brunaktige sporehushoper (sori), omtrent midt mellom flikkanten og midtnerven. Jordstengelen er tynn og krypende og har både skjelldekke og behåring. Bladene er enkeltstående på opprette stengler, og bladstilken er ofte langt lengre enn bladplaten. Bladskaftet er brunt eller brunrødt nederst, og har hvitt hårdekke oppover på grønn stilk. Hengeving vokser i hele Norge, opp til 1.200 moh. o Hardangervidda og 1.565 moh. i Jotunheimen. Ellers vokser den i absolutt hele Skandinavia med Finland og Danmark, samt nordvest og nord på Island og ellers noe spredt i sør. Den finnes også på Færøyene. Amédée Thubé. Amédée Thubé (født 8. desember 1884, død 29. januar 1941) var en fransk seiler som deltok under OL 1912 i Stockholm. Thubé ble olympisk mester med den franske båten "Mac Miche" som vant 6 meter-klassen foran den danske båten "Nurdug II". Mannskapet på båten besto av Amédée Thubé, Gaston Thubé og Jacques Thubé. "Nurdug II" vant den første seilasen 20. juli foran "Mac Miche" og den 21. juli vant "Mac Miche" foran "Nurdug II". I skilleracet som ble avholdt 22. juli, seiret den franske båten. Seks båter fra fem nasjoner deltok i 6 meter-klassen. Gaston Thubé. Gaston Marie Thubé (født 16. oktober 1876, død 22. juni 1974) var en fransk seiler som deltok under OL 1912 i Stockholm. Thubé ble olympisk mester med den franske båten "Mac Miche" som vant 6 meter-klassen foran den danske båten "Nurdug II". Mannskapet på båten besto av Amédée Thubé, Gaston Thubé og Jacques Thubé. "Nurdug II" vant den første seilasen 20. juli foran "Mac Miche" og den 21. juli vant "Mac Miche" foran "Nurdug II". I skilleracet som ble avholdt 22. juli, seiret den franske båten. Seks båter fra fem nasjoner deltok i 6 meter-klassen. Jacques Thubé. Jacques Thubé (født 22. juni 1882 død 14. mai 1969) var en fransk seiler som deltok under OL 1912 i Stockholm. Thubé ble olympisk mester med den franske båten "Mac Miche" som vant 6 meter-klassen foran den danske båten "Nurdug II". Mannskapet på båten besto av Amédée Thubé, Gaston Thubé og Jacques Thubé. "Nurdug II" vant den første seilasen 20. juli foran "Mac Miche" og den 21. juli vant "Mac Miche" foran "Nurdug II". I skilleracet som ble avholdt 22. juli, seiret den franske båten. Seks båter fra fem nasjoner deltok i 6 meter-klassen. Jernbanearkitektur. Jernbanearkitektur er den arkitektur som er brukt på jernbanenes bygninger, og da i særdeleshet på stasjonsbygningene. I Norge har jernbanearkitekturen ofte vært en form for pioner eller budbringer til ny arkitektur, og har dermed fungert som inspirasjon til den øvrige norske arkitekturen. Historie. Norske stasjonsbygninger kombinerte tidligere kontoret for togekspeditøren, kontoret for betjening av de reisende, venterom med tilbehør og leilighet for stasjonsmesteren. I forlengelse av stasjonsbygningen ble det på de minste stasjonene ofte oppført et godshus, men dette kunne like gjerne være oppført som egen frittstående bygning og regnes derfor ikke med til stasjonsbygningen. I Norge var stasjonsbygningen på 1800-tallet ofte den første arkitekttegnende bygningen på stedet (bortsett fra stedets eventuelle kirkebygg) og kom noen steder til å være inspirasjonskilder for lokale byggmestere. Både Hovedbanen og Statsbanene engasjerte eller ansatte anerkjente arkitekter gjennom hele byggeperioden fram til 1913, hvoretter NSB opprettet sitt eget arkitektkontor. Jernbanearkitekturens rolle. Jernbanene var i mange tilfeller først ute med å anvende profesjonelle arkitekter på et sted. Stasjonsbygningene ble derfor ofte til inspirasjon for lokale byggmestre. I jernbanens pionertid og tidvis senere også, var jernbanen et uttrykk for framskrittet og ny teknologi på et sted. Jernbanen var på 1800-tallet også det nye revolusjonerende transportmiddelet som åpnet verden for folk. Jernbanestasjonene var derfor bokstavelig talt porten til omverdenen, og jernbanearkitekturen ble brukt for å understreke dette. Jernbanearkitekturen var derfor mange steder både pompøs og svært påkostet. Ettersom jernbanens betydning ble redusert og fikk konkurranse fra bil og senere flyet, ble også arkitekturen mer dempet og det ble lagt mindre penger ned i den, samtidig som det også i vår tid finnes eksempler på påkostet jernbanearkitektur, særlig ved de store og sentralt beliggende jernbaneterminaler i store byer. Tre og mur. I Norge vil det være naturlig å dele inn jernbanearkitekturen i trearkitektur og murarkitektur. Forenklet kan man si at murarkitekturen er brukt ved bystasjoner og trearkitekturen ved landstasjoner. Det finnes en rekke unntak fra dette. Trearkitekturen følger et visst utviklingsmønster, mens det for murarktekturens del er et mer rotete utviklingsbilde. De arkitektoniske periodene de norske jernbanestasjonene er bygget i er beskrevet gjennom to vitenskapelige publikasjoner, en for trearkitekturens fram til første verdenskrig ved Hartmann & Mangset og en for murarkitekturen for samme epoke, ved Terje Hauken. Boken "Neste stasjon" fra 1997 sammenfatter og supplerer avhandlingene. Sveitserstil. Sveitserstil er den mest utbredte og mangfoldige stilarten som ble brukt på de norske jernbanestasjonene i tre, og ble anvendt fra starten på 1850-tallet og fram til ca 1910. Stilarten preges av store takutspring, tidvis mye snekkerglede og listverk eller bærende bjelker som ofte ble malt med en kontrastfarge til panelet. Bygningskroppen besto for det meste av laftverk som ble panelt etter noen år, men reisverk kunne også forekomme, særlig mot slutten av epoken. Mot slutten av epoken ble sveitserstilen blandet opp med blant annet jugendstil, med dens blomsterranker og smårutede vinduer. Bergensbanens bygninger mellom Hønefoss og Voss er for det meste bygget i denne blandingsstilarten. De norske jernbanearkitektene. Hovedbanen og Statsbanene anvendte profesjonelle arkitekter fra starten av jernbanebyggingen i Norge. Man engasjerte enkeltarkitekter fram til NSB opprettet sitt eget arkitektkontor i 1913. De viktigste jernbanearkitektene før 1913 var Heinrich Ernst Schirmer, Andreas Friedrich Wilhelm von Hanno, Georg Andreas Bull, Peter Andreas Blix, Balthazar Lange og ikke minst Paul Due, og sønnen Paul Armin Due. Far og sønn Due leverte tilsammen 2200 tegninger til Statsbanene mellom 1890 og 1910. Til byggingen av Otta-Dombåsbanen og Dovrebanen ble det i 1911 og 1912 utlyst arkitektkonkruranse for bygningene til banene. Arnstein Arneberg vant konkurransen om Otta-Dombåsbanen og Erik Glosimodt om Dovrebanen. Dagens stasjonsbygninger. I dag er de fleste stasjonene fjernstyrte. Stasjonsbygningene har dermed mistet en av de viktigste oppgavene de ble bygget for (ekspediering av tog). I slike tilfeller er hele bygningen eller deler av den utleid til andre formål. VM i friidrett 1999 – Maraton herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Maraton herrer ved VM i friidrett 1999 som ble avholdt i Sevilla, Spania lørdag den 28. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Referanser. Maraton h Gepidene. Et gepidisk belte avdekket ved funnstedet Apahida i Romania Gepidene var navnet på den ene av de tre gotiske (germanske) folkeslagene som dannet et eget kongedømme i tidlig middelalder. De er mest kjent for i historien for å ha beseiret hunerne etter Attilas død. Det kongedømme som gepidene hadde var kjent som Gepidia eller som Gepidenes kongedømme, og besto av deler av dagens Romania, Ungarn og Serbia. Etymologi. Navnet til gepidene har muligens sin opprinnelse i "*Gibiðos", «de gaverike» fra "*gjav", «gave». På latin "Gepidæ", gammelengelsk "Gifðas", nevnes i angelsaksiske kvadene "Widsith" og "Beowulf" (rad 2494, som ett av folkene i Danerikets og Svearikets nærhet). En mer kuriøs forklaring er gitt av Jordanes, en gotisk historiker på 500-tallet som bodde i Konstantinopel og skrev på latin. Han mente at navnet gepidene ble satt på folket for at de var de siste som kom over Østersjøen. I henhold til Jordanes kom navnet fra "gepanta" som på gepidenes eget språk skal bety langsom. Han skriver direkte at dette folket «er seintenkte, og tunge og treige i kroppen». Historie. Gepidene ble først nevnt en gang rundt år 260 da de deltok sammen med gotere i å invadere Dakia hvor de var bosatt på Jordanes’ tid, midten av 500-tallet. Deres tidligste opprinnelse er gjengitt i Jordanes' latinske "De origine actibusque Getarum" ("Om goternes opprinnelse og gjerninger") hvor han hevder at deres navn er avledet fra deres senere og langsommere utvandring fra Norden. Gepidenes første bosetning var ved munningen av elven Wisła som renner fra sør mot nord fra de polske Karpatene. Deres første navngitt konge, Fastida, tirret opp hans stille folk til å utvide deres grenser ved krig og overmannet burgundere, bortimot tilintetgjorde dem på 300-tallet, deretter krevde de forgjeves deler av områdene til goterne, et krav som goterne avviste med hell i slag. Som goterne ble gepidene kristnet til arianismen. I 375 måtte de underkaste seg hunerne sammen med østgoterne, deres overherrer. De ble favoriserte vasaller av hunerne, og under deres konge, Ardaric, deltok gepidenes krigere sammen med Attilas styrker i slaget ved Chalons i Gallia i 451. Ved det store møtet mellom de allierte horder møttes gepidene og frankerne. Frankerne slåss for romerne og gepidene for hunerne, og dette slaget synes å ha vært uavgjort og stillstand med 15 000 døde i henhold til Jordanes, vår hovedkilde. Etter seieren vant de endelig et sted å bosette seg i Karpatene. Ikke lenge etter slaget ved Nedao blusset den gamle rivalisering mellom gepidene og østgoterne opp igjen og de ble drevet ut av deres hjemland i 504 av Teoderik den store. Gepidene nådde høyden av deres makt etter 537 da de bosatte seg i det rike området rundt dagens Beograd. For en kort tid var byen "Sirmium" (i dag Sremska Mitrovica, Serbia, "den ærerike mor av alle byer") senteret for gepidenes stat og kong Cunimund preget gullmynter her. I 546 allierte det bysantinske riket seg med langobarderne for å forvise gepidene fra denne regionen. I 552 gikk gepidene på et katastrofalt nederlag mot langobardernes konge Alboin i slaget ved Asfeld og ble endelig beseiret og erobret av langobarderne i 567. Alboin hadde et drikkebeger gjort av Cunimunds hodeskalle og som senere førte til hans død i Italia i hånden av en attentatmann sent av Rosamund, Cunimonds datter. Mange gepidere fulgte Alboin til Italia, men mange ble igjen. I 630 fortalte historikeren Theophylact Simocatta at den bysantinske hæren gikk i avarenes område og angrep en gepidisk fest hvor de tok 30 000 gepidere til fange uten å møte avarere. Senere utgravninger ved elven Tisza ved Szolnok avdekket en gepidisk adelsmann fra en grav i avarisk stil. Den gravlagte bar også et tyrkisk-avarisk stykker sammen med tradisjonelle germanske klær. Arkeologiske steder i Romania. I Vlaha, fylket Cluj, Romania, ble en gravplass oppdaget i august 2004 med 202 identifiserte gravsteder fra 500-tallet. 85 prosent av gravstedene ble plyndret i den samme tidsepoken. De gjenværende gjenstandene er keramikk, bronseartikler, og rustninger. Det er en annen gravplass i Romania ved Miercurea Sibiului. Dietrich Nikolaus Winkel. Dietrich Nikolaus Winkel (født 1780, død 1826) var en hollandsk oppfinner av metronomen. Han ble født i Amsterdam i 1780. Han patenterte ikke sin ide, og dermed ble oppfinnelsen i 1816 stjålet av Johann Nepomuk Mälzel. Derfor får Mälzel ofte ukorrekt æren for å ha oppfunnet metronomen. Rødgaupe. Rødgaupe ("Lynx rufus") er et nordamerikansk rovpattedyr i kattefamilien. Med sine tolv anerkjente underarter, strekker rødgaupas utbredelse seg fra det sørlige Canada, via store deler av USA til det nordlige Mexico. Rødgaupa er et tilpasningsdyktig rovdyr som holder til både i skogsområder, halvørkener, sumper og i utkanten av byer. Arten er livskraftig i det meste av sitt opprinnelige utbredelsesområde. Med sin grå til brune pels, framtredende værhår og svarte øredusker, ligner rødgaupa på de øvrige artene i den mellomstore gaupeslekta ("Lynx"). Den er mindre enn den kanadiske gaupa ("Lynx canadensis"), som har noen av de samme utbredelsesområdene, men dobbelt så stor som huskatten. Den har artstypiske svarte bånd på frambeina og en svart tipp på den korte og tjukke halen. Den spiser kaniner og harer, men jakter alt fra insekter og små gnagere til hjortedyr. Hvilken føde den velger avhenger av sted, miljø, årstid og tilgjengelighet. Som de fleste kattedyr lever rødgaupa ensom i reviret sitt, selv om noen revirområder kan overlappe hverandre. Den bruker en rekke ulike teknikker for å markere reviret, blant annet med kloremerker eller utsondring av urin og avføring. Rødgaupa har løpetid fra vinter til vår, og drektigheten varer i cirka to måneder. Til tross for omfattende jakt, har bestanden holdt seg stabil. Dette folkeskye rovdyret forekommer i de nordamerikanske indianernes mytologi og i de europeiske nybyggernes folklore. Taksonomi. Det har vært diskutert hvorvidt rødgaupa bør plasseres i slekta "Lynx" eller "Felis". Dette problemet er ikke spesifikt for denne arten, det gjelder alle de fire artene i "Lynx"-slekta som av og til har blitt behandla som en slektsgruppe innen "Felis"-slekta. Rødgaupeslekta er i dag akseptert, og rødgaupe er lista som "Lynx rufus" i moderne taksonomiske kilder. Johnson "et al." skriver at "Lynx" inngikk i en klade med pumaen, asiatiske flekkede småkatter ("Prionailurus") og huskatten ("Felis") for rundt 7,15 millioner år siden. Utviklingslinja til "Lynx"-slekta var den første som avvek fra denne kladen. Det skjedde for rundt 3,24 millioner år siden. Rødgaupa antas å ha utvikla seg fra den eurasiske gaupa, som kom til Nord-Amerika via Beringlandbrua under pleistocen, med stamfedre som ankom allerede for 2,6 millioner år siden. Den første koloniseringsbølga av gauper forflytta seg til den sørlige delen av Nord-Amerika, som snart ble skåret av fra de nordlige delene av isbreer. Denne populasjonen utvikla seg til den moderne rødgaupa for ca år siden. En andre populasjon ankom fra Asia og bosatte seg i de nordlige delene. Denne utvikla seg til den moderne kanadiske gaupa. Hybridisering mellom rødgaupe og kanadisk gaupe kan iblant forekomme. Underarter. Inndelinga i underarter er svært usikker og mangler internasjonal aksept. For øyeblikket må man derfor regne disse kattene som lokale varianter. "L. r. escuinapae" sto tidligere oppført på CITES Appendix I, men ble flyttet til Appendix II i 1992 fordi det ikke var konsus for underarten. Nå er den også fjernet derfra. Utseende. Rødgaupa ligner andre arter i gaupeslekta, men er gjennomsnittlig den minste av de fire artene. Pelsfargen kan variere, men er vanligvis lysebrun til gråbrun, med svarte flekker på kroppen og mørke bånd på frambeina og halen. Dyrets flekkete mønster fungerer som kamuflasje. Ørene er svarte på tuppen, og de er spisse med korte, svarte dusker. Det har vanligvis en gulhvit farge på leppene, haka og på kroppens underdeler. Rødgauper i de sørvestlige ørkenområdene har de lyseste pelsfargene, mens de i de nordlige skogsområdene har de mørkeste. Ungene blir født med pels som allerede er flekkete. Noen få melanistiske rødgauper har har blitt observert og fanga i Florida. Disse ser svarte ut, men det er mulig å se et flekkmønster i pelsen deres. Ansiktet virker bredt på grunn av tufsene med forlenga hår under ørene. Pelsen er skjør, men ganske lang og tjukk. Nesa er rødrosa, og har en grå, gulrød eller brunrød grunnfarge foran, på sidene og på ryggen. Rødgaupas øyne er gule med svarte pupiller. Pupillene er forlenga vertikalt og utvider seg når dyret er nattaktivt, for å maksimere lysopptaket. Kattedyret har skarp hørsel og syn og god luktesans. Den er en dyktig klatrer og kan svømme om den må, selv om den normalt forsøker å holde seg unna vann. Et fullvoksent hanndyr er langt, med ett gjennomsnitt på ca; dette inkluderer også den korte, lange halen. Et voksent dyrs mankehøyde er ca fra skuldrene. Voksne hanner veier vanligvis mellom 7 og og hunnene har en gjennomsnittsvekt på Rødgaupa er muskuløst bygd, og bakbeina er lengre enn forbeina, noe som gir den en hoppende gange. En nyfødt unge veier mellom 280 og 340 gram og er ca lang. Ved ettårsalderen har vekta økt til omtrent. Rødgaupene som lever i de nordlige områdene og i åpne habitater, er som regel større enn de andre. En morfologisk studie som sammenligna størrelsen på rødgauper i det østlige USA, fant forskjeller i utbredelsesområdet til de største hannene og de største hunnene, noe som kan tyde på ulike utvalgsrestriksjoner hos de to kjønna. Adferd. Rødgaupa er mest aktiv i tussmørke. Den er i bevegelse fra tre timer før solnedgang til rundt midnatt, og deretter fra før morgengry til tre timer etter soloppgang. Hver natt kan den bevege seg fra tre til elleve kilometer langs sin sedvanlige rute. Denne oppførselen kan variere med årstidene, ettersom rødgaupa blir mer aktiv om dagen om høsten og vinteren. Dette skyldes at byttedyra er mer aktive om dagen i kaldere måneder. Sosial struktur og revir. En rødgaupe på "Calero Creek Trail" Rødgaupas aktivitet er begrensa til godt avmerkede territorier som kan variere i størrelse etter kjønn og tilgangen til bytte. Reviret markeres med avføring, urinduft og ved å markere større trær i området med kloremerker. Innenfor reviret sitt har rødgaupa vanligvis flere boplasser, for eksempel uthulte stokker, kratt eller rom under utstikkende steinkanter. Normalt har den én hovedboplass og flere mindre boplasser i de ytre delene av reviret. På boplassene lukter det sterkt av rødgaupe. Størrelsen på rødgaupas revir varierer veldig; en sammenligning av forskningsresultater fra Verdens naturvernunion viste at revira kunne variere mellom alt fra 0,6 til 326 km². En studie i Kansas viste at bofaste hanner hadde et revir på omtrent 20 km² og at hunnene knapt hadde halvparten av denne størrelsen. Ikke-bofaste rødgauper hadde både et større og mer udefinert revir enn de bofaste. Gaupeungene hadde de minste revira, på rundt 7 km². Forskning har vist at spredning fra fødselsreviret er mest utprega hos hanner. Rapporter om årstidsmessige variasjoner i revirstørrelse har vært tvetydige. En studie fant store forskjeller i hannenes revirstørrelse, fra 41 km² om sommeren opp til 100 km² på vinteren. En annen fant at hunner, særlig de som var forplantningsmessig aktive, utvida reviret sitt om vinteren, men at hanner bare bytta revir uten å utvide det, noe som samsvarte med et flertall av tidligere studier. Annen forskning i amerikanske delstater har vist små eller ingen årstidsmessige forskjeller. Som de fleste kattedyr lever rødgaupa til stor grad alene, selv om revira kan overlappe hverandre. Noe som imidlertid er uvanlig for katter, er at hannen er mest tolerant for overlapping, mens hunner sjelden beveger seg inn i andres revir. På grunn av deres lille størrelse, kan to eller flere hunner ha sine revir innenfor et hanndyrs hjemmerevir. Når flere hanners revirer overlapper hverandre oppstår det ofte et hierarki som resulterer i at ikke-bofaste rødgauper utestenges fra de favoriserte områdene. Jakt og føde. a>n er et vanlig bytte før rødgaupa. Kaniner, harer og gnagere utgjør rødgaupas hovedføde. Rødgaupa kan leve lange perioder uten mat, men spiser mye og ofte når det fins godt med mat. Under magre perioder jager den vanligvis større bytter som den kan komme tilbake og spise på ved seinere tilfeller. Rødgaupa jakter ved å spore opp og forfølge byttet sitt, for så å overfalle det etter en kort jakt eller ved direkte angrep. Den foretrekker pattedyr på mellom 0,7 og Hovedbyttet dens varierer avhengig av hvilket område den lever i. I østlige USA er det bomullshalekaniner, og i nord er det snøskoharer. Der hvor disse to artene lever i samme område, som i New England, utgjør de to rødgaupas hovedføde. I sør blir kaninene og harene av og til erstatta av bomullsrotter som hovedføde. Rødgaupa er et opportunistisk rovdyr som, til forskjell fra den mer spesialiserte kanadiske gaupa, er tilbøyelig til å endre byttevalget sitt. Forskning har vist at variasjonen i føde positivt samsvarer med antallet individer av rødgaupas hovedbytte; mengden av dyrets hovedbytte er derfor avgjørende for valget av føde. Rødgaupa jakter dyr av mange ulike størrelser og anpasser jaktteknikken sin avhengig av hvilket dyr den jakter. Når den jakter smådyr, for eksempel gnagere, ekorn, fisk og insekter, jakter den i områder hvor det er godt med bytte. Den ligger stille, kryper eller står stille og venter på at offeret skal komme nær; da angriper den og tar tak i byttet med sine vasse, inntrekkbare klør. For dyr som er litt større, for eksempel kaniner og harer, forfølger den dyret til den kommer mellom 6 og fra byttet, før den løper fram og angriper. Ved sjeldne anledninger spiser den også større dyr som rødrever, minker, skunker og mindre hunder og huskatter. Det hender også iblant at de jakter buskap og fjærkre. Selv om større buskap som storfe og hest ikke blir angrepet, utgjør rødgaupa en trussel mot mindre arter som får og geiter. Ifølge "National Agricultural Statistics Service" drepte rødgaupa får i 2004, noe som utgjør av det totale antallet får som ble drept av rovdyr det året. Imidlertid kan dette tallet være noe misvisende ettersom rødgaupa også er en åtseleter som spiser på restene av det som andre dyr har drept. Det har skjedd at rødgaupa har drept hjortedyr, særlig på vinteren når mindre bytter er vanskeligere å få tak i, eller når hjortebestandene er store. En studie i Everglades viste at et stort flertall av de drepte hjortene (33 av 39) var rådyr, men at rødgaupa også kunne felle dyr på opp til åtte ganger sin egen vekt. Den sporer opp hjorten, ofte når hjorten ligger nede, og kaster seg så fram og biter tak i nakken før den biter av halsen, undersida av hodet og brystet. Ved de få tilfellene hvor rødgaupa dreper hjortedyr, spiser den seg mett og begraver deretter kadaveret under snø eller løv for å kunne komme tilbake seinere og spise av det. Rødgaupas føde er den samme som hos andre mellomstore rovdyr i samme økologiske nisje. Forskning i Maine har imidlertid ikke påvist konkurranse mellom rødgaupa og prærieulven eller rødreven; overlappende revirer og avstand mellom revirer var tilfeldige hos de overvåkede dyra. Med den kanadiske gaupa er det imidlertid tydelig hvordan de to artene påvirker hverandres utbredningsmønster: Konkurranse fra rødgaupa antas å ha hindra videre utbredelse av det andre kattedyret. Forplantning og livssyklus. En rødgaupe i fangenskap som hviler i et tre. Rødgauper lever vanligvis mellom seks og åtte år, og bare et fåtall blir over ti år gamle. De eldste kjente individene levde i 16 år i vill tilstand og 32 år i fangenskap. De begynner vanligvis å parre seg den andre sommeren de lever, selv om hunner kan starte allerede sitt første år. Spermaproduksjonen starter hvert år i september eller oktober, og hannene er fruktbare fram til sommeren. En dominant hann reiser rundt med en hunn og parrer seg med henne flere ganger, vanligvis fra vinteren til tidlig på vårparten; dette varierer noe avhengig av hvor de befinner seg, men det meste av paringa finner sted i februar-mars. Paringsleken kan foregå på en rekke ulike måter, blant annet ved jukking, jaging eller ved å ligge i bakhold. Andre hanner kan komme innom, men de involveres ikke i leken. Når hannen forstår at hunnen er mottakelig, holder han henne fast med et kattetypisk nakkegrep og parrer seg med henne. Hunnen kan deretter gå videre og parre seg med flere hanner. Hannene pleier vanligvis også å parre seg med flere hunner. Under akta kan den ellers relativt stille rødgaupa gi fra seg høye skrik, vesinger eller andre lyder. Forskning i Texas har antyda at det er nødvendig for rødgaupa å ha et revir for å parre seg; de studerte dyra uten revir mangla identifisert avkom. Hunnens brunstsyklus varer i 44 dager, og brunstigheten varer i fem til ti dager. Rødgauper er fruktbare livet ut. Hunnen oppdrar ungene alene. Én til seks, men vanligvis to til fire, kattunger blir født i april eller mai, etter ca. 60–70 dagers drektighet. Det forekommer også at det fødes et andre kull i slutten av september. Hunnen føder vanligvis i en eller annen type innelukka rom, vanligvis i en liten hule (hi) eller en hul stamme. Ungene åpner øynene sine etter ni til ti dager. De begynner å utforske omgivelsene etter de første fire ukene og avvennes fra morsmelka etter cirka to måneder. Innen tre til fem måneder begynner de å reise rundt med mora. De jakter selvstendig på høsten i sitt første år, og forlater vanligvis mora si etter dette. I Michigan har det imidlertid blitt observert unger som har blitt hos mora helt fram til neste vår. Spor. Rødgaupespor i leire. Legg merke til bakbeinets spor (øverst i bildet) som delvis dekker det framre fotsporet (i midten). Rødgaupas spor viser fire tær uten klomerker, dette er på grunn av at klørne er inntrekkbare. Spora kan variere i størrelse, som oftest mellom 2–8 cm, med et gjennomsnitt på 4,6 cm (som kan ses på bildet til venstre). Når den går eller tusler er avstanden mellom spora cirka 20–46 cm. Rødgaupa kan ta store steg når den løper, ofte 1–3 meter. Som hos alle kattedyr, tangerer ofte bakbeinas fotspor de framre (dette synes ikke på bildet). Rødgaupas spor kan skilles fra vill- og huskatten takka være at de er større, cirka 13 cm² mot 10 cm². Økologi. Voksne rødgauper har få fiender, bortsett fjelløve, ulv og menneske. Konflikter med ulv og fjelløve er ved flere anledninger observert i Yellowstone nasjonalpark. Avkommet kan imidlertid drepes av en rekke rovdyr, som ugler, ørner, prærieulver, rødrever og til og med voksne hanngauper; når det er lite mat, er sannsynligheten for at ungene overlever til voksen alder mindre. Sykdommer, ulykker, jegere, biler og sult er andre vanlige dødsårsaker. Unggauper viser høy dødelighet rett etter at de har forlatt mødrene sine, mens de fortsatt finsliper jaktteknikken sin. En studie av 15 rødgauper viste en årlig overlevelsesgrad for begge kjønn på 0,62, noe som også støttes av tidligere forskning, som har vist tall mellom 0,56 og 0,67. Det har også blitt rapportert om kannibalisme når tilgangen på bytte er liten, men dette er veldig uvanlig og påvirker ikke bestandene nevneverdig. Rødgaupa kan bli infisert av utvendige parasitter, mest flått og lopper, og får vanligvis disse fra byttene, særlig fra kaniner og ekorn. Innvendige parasitter (endoparasitter) er spesielt vanlige hos gaupa. En studie fant et gjennomsnittlig infeksjonsnivå på 52 % fra "Toxoplasma gondii", men dette varierte veldig etter område. En bestemt parasitt, "Lynxacarus morlani", har i dag bare blitt funnet hos rødgaupa. Det er fremdeles uklart hvor stor rolle parasitter og sykdommer spiller når det gjelder dødeligheten hos rødgaupa, men de kan spille en større rolle enn sult, ulykker og jakt. Utbredelse og boplass. En rødgaupe i storbymiljø. Artens utbredelse virker ikke å påvirkes av mennesker, så lenge den fremdeles kan finne et passende bomiljø. Rødgaupa er et svært tilpasningsdyktig dyr. Den foretrekker skogsområder, både løv- og barskog, men til forskjell fra de øvrige artene i gaupeslekta er den ikke totalt avhengig av dype skoger. Utbredelsen strekker seg fra Floridas fuktige sumper til ujevne fjellområder. Den kan slå seg ned i nærheten av jordbruksområder hvis det er tilgang til klipper, sump eller skog i nærheten, og den flekkete pelsen fungerer som kamuflasje. Rødgaupebestanden avhenger hovedsakelig av tilgangen på bytte. Andre viktige faktorer når det gjelder å velge boplass er blant annet tilgang på beskyttelse ved dårlig vær, muligheter for hvileplasser, skjulesteder for jakt og flukt, samt om stedet er uten forstyrrelser. Rødgaupas utbredelse synes ikke å begrenses av mennesker, så lenge den fremdeles kan finne passende boplasser. Bare store, tett dyrkede landbruksområder er ugunstige for arten. Dyret kan dukke opp i bakgårder i forsteder hvor menneskenes utbredelse har trengt inn i rødgaupas naturlige miljøer. Hvis den jages av en hund, pleier den vanligvis å klatre opp i et tre. Rødgaupas historiske utbredelse strekker seg fra det sørlige Canada, gjennom USA, og så langt sør som til den meksikanske delstaten Oaxaca. I dag er fortsatt det meste av dette utbredelsesområdet opprettholdt. Utbredelseskart viser vanligvis en utbredelseslomme i den amerikanske midtvesten og deler av nordøst, hvor man tror at den ikke lenger eksisterer; dette inkluderer Minnesota, østlige South Dakota, Iowa og en stor del av Missouri, noe som trolig kommer av de store forandringene som har skjedd med moderne jordbruk i områdene. Selv om man regner med at rødgaupa ikke lenger fins i vestlige New York og Pennsylvania, har flere bekreftede iakttagelser av rødgaupe (også døde eksemplarer) nylig blitt rapportert inn fra New Yorks sørlige og sentrale deler. Rødgaupas utbredelse i Canada begrenses av snødybden, samt av nærværet av kanadisk gaupe. Rødgaupa klarer seg ikke i dyp snø, og venter ut kraftige stormer i beskyttede områder; dette på grunn av at den savner de store, beskyttede føttene som den kanadiske gaupa har, og kan derfor ikke kompensere like effektivt for vekta si på snøen. Rødgaupa har imidlertid ikke bare bakdeler når utbredelsen dens møter de større kattenes: bortjaging av kanadisk gaupe av den aggressive rødgaupa har blitt observert der de to artene møtes i Nova Scotia. Felling av barskog for jordbruk har også drevet den kanadiske gaupa lenger nordover, til fordel for rødgaupa. I nordlige og sentrale Mexico har rødgaupa blitt observert i tørre buskområder og furu- og eikeskoger. Dyrets utbredelse slutter ved den tropiske, sørlige delen av landet. Status. Rødgaupebestanden har sunket i den amerikanske midtvesten, men er generelt sett relativt stabil. En variant av rødgaupa ("L. rufus escuinapae") var fram til 1992 lista i Appendix I av Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora (CITES), men fordi det ikke var konsus for denne underarten ble den i 1992 flyttet til Appendix II. Per 2009 er den imidlertid helt fjernet fra CITES lister. Rødgaupe er utbredt i hele leveområdet og fins i et stort antall i amerikanske naturreservater. Beregninger gjort av de amerikanske naturvernsmyndighetene antyder at bestanden i USA i 1988 var på mellom 700 000 og 1 500 000 dyr, med en oppadgående trend både i antall og utbredelse. Også Canada melder om at bestanden trolig øker i både antall og utbredelse. På grunn av dette foreslo USA ovenfor CITES at rødgaupa skulle strykes fra Appendix II, noe som altså er tatt til følge. Bestanden i Mexico vet man mindre om, siden det ikke er gjort noen omfattende utredninger der. Mexikanske myndigheter melder imidlertid om en livskraftig bestand. IUCN lister arten som «livskraftig» ettersom den har stor spredning og mange individer, men presiserer at informasjonen fra det sørlige Mexico er dårlig. I dag betraktes arten som utrydningstrua i Ohio og Indiana. Rødgaupa har imidlertid blitt strøket fra både Illinois' (1999) og Iowas (2003) lister over truede arter. I Pennsylvania tillater man igjen begrensa jakt og fangst, etter at dette hadde vært totalforbudt fra 1970 til 1999. Rødgaupebestanden sank også en del i New Jersey rundt starten av 1900-tallet, hovedsakelig på grunn av kommersiell utvikling og framskritt i jordbruket, som ødela rødgaupas boplasser. I 1972 ble rødgaupa gitt full beskyttelse av loven, og ble lista av U.S. Fish and Wildlife Service, men ble strøket fra lista igjen i 2005. Rødgaupa har lenge blitt verdsatt både for pelsen og for å være et godt jaktobjekt, men til tross for at menneskene i lang tid har fanga og jakta på den, har den opprettholdt en høy populasjon, også i det sørlige USA, hvor det drives omfattende jakt. Indirekte er ungene de mest sårbare for jakt, ettersom de i sine første måneder avhenger av et voksent hunndyr. På 1970- og 1980-tallet økte prisen på pels fra rødgauper markant, noe som også førte til økt interesse for jakt, men på begynnelsen av 1990-tallet sank prisene kraftig. Vanlig jakt pågår den dag i dag, og halvparten av dødeligheten i enkelte bestander tilskrives jakt. Som en konsekvens av dette, stiger antallet dødsfall blant rødgauper om vinteren, da jaktsesongen vanligvis starter. Mytologi. I de amerikanske indianernes mytologi opptrer ofte rødgaupa sammen med den mytologiske prærieulven med et dualistisk tema. Gaupa og prærieulven representerer henholdsvis vinden og tåka; to motsatte elementer i indianernes folklore. Denne grunnleggende historien, i mange varianter, finner man i den nordamerikanske urbefolkningas kulturer, og til dels også i Sør-Amerika, men de har ulike handlingsforløp. I en versjon, fra Nez Perce-indianernes kultur, framstilles gaupa og prærieulven som motsatte, antitetiske skapninger. På den annen side fins det andre versjoner hvor de framstilles som likeverdige og jamstilte. Claude Lévi-Strauss mener at det tidligere konseptet om at dyra er tvillinger som representerer motsetninger, er et tema som har blitt arva inn i Den nye verdens mytologier, men at de ikke er like balanserte figurer, og representerer en dualisme med åpen slutt istedenfor den symmetriske dualiteten som råder i Den gamle verdens kulturer. Det siste av de to konseptene er ifølge Lévi-Strauss et resultat av regelmessig kontakt mellom europeere og innfødte kulturer. Dessuten er den versjonen som gjenspeiles i Nez Perces historie mye mer kompleks, mens den jamstilte versjonen virker å ha mista fortellingas opprinnelige betydning. I en shawneefortelling blir rødgaupa lurt av en hare, og dette gir dyret flekkene sine. Etter å ha jaga haren opp i et tre, blir rødgaupa overtalt til å bygge et bål, noe som fører til at det spruter glør over pelsen dens, og etterlater mørkebrune merker. Mohaveindianerne trodde at hvis man regelmessig drømte om skapninger eller gjenstander, ville man få disses karaktertrekk som overnaturlige krefter. Hvis man drømte om to guddommelige skapninger, pumaen og gaupa, trodde de at dette ville føre til overlegne jaktferdigheter i forhold til andre stammer. Også europeiske nybyggere som kom til Amerika beundra kattedyret, både for dets villsinnethet og eleganse, og i USA er dette veldig framtredende i den nasjonale folkloren. Avholdsbevegelsen. "Womans Holy War" - Plakat fra avholdsbevegelsen i USA (1874). Avholdsbevegelsen er en fellesbetegnelse på organisasjoner som har til formål å forby eller begrense omsetning av alkoholholdige drikkevarer. Hensikten er å begrense skadevirkningen av alkoholforbruk som rusmiddel. I den "vestlige verden" startet ulike avholdsorganisasjoner sin virksomhet på 1800-tallet. Den første foreningen som i hovedsak kjempet mot brennevinet, ble startet i New York i 1808. De første foreningene var bare for måtehold av alkoholbruk. Medlemmene i "«The American Society for the Promotion of Temperance»" måtte i 1826 inngå løfte om å avstå fra brennevin, men ikke fra andre alkoholholdige drikker. Etterhvert påla organisasjonene sine medlemmer å også avholde seg fra andre alkoholdrikker. Den første totalavholdsforeningen i Europa ble stiftet i Preston i Storbritannia i 1832. Avholdsbevegelsen i Norge. I forbindelse med liberaliseringsbølgen på 1700-tallet, ble det i 1816 lovfestet at enhver som var eier av matrikulær grunn på landet haddet rett til både å produsere og å omsette brennevin i Norge (fra før var dette tillatt i kjøpstedene). Noen mente at alkoholkonsumet burde begrenses, og i 1830-årene ble det startet flere «måteholdsforeninger». Den organiserte avholdsbevegelsen startet opp i 1844. Først ute var "«Den norske Forening mod Brændeviinsdrik»" og "«Det norske Afholdsselskab»". I 1855 oppgav førstnevnte forening et medlemstall på 30 000 og i 1860 35 000. Denne foreningen ble imidlertid nedlagt i 1869. Avholdsbevegelsen hadde sin storhetstid i Norge tidlig på 1900-tallet. I 1909 skal det totale medlemstallet for alle organisasjoner som krevde totalavhold for sine medlemmer ha vært 250 117. De største organisasjonene var DNT, IOGT og Den Norske Godtemplarorden, samt metodistkirken. I tillegg kom flere andre mindre organisasjoner og religiøse samfunn. DNT. Den 29.12.1859 startet Asbjørn Kloster, etter mønster fra England, Irland og USA opp «Stavanger yngre Afholdenhedsforening» med 30 medlemmer. Dette ansees som starten på «Det Norske Totalafholdsselkab» (DNT), som fikk sitt navn i 1875. Medlemmene forpliktet seg ikke bare til personlig avhold fra alkohol, men også til å arbeide for å forby salg av slike drikkevarer. Medlemsbladet «Menneskevennen», kom fra 1888 ut en gang i uken. Organisasjonen var svært aktiv for opprettelsen av såkalte «Samlag» fra 1870-tallet, og tilhengere av brennevinsforbudet fra 1917. Organisasjonen hadde sitt toppår i 1913, med Sven Aarrestad som formann, med 139 500 medlemmer, 1 433 lokallag i 29 fylker. På den tid var dette landets største forening. I 2007 hadde DNT 2 170 betalende medlemmer fordelt på 122 lokallag i 18 fylker. IOGT. Den første avdeling av IOGT i Norge ble stiftet av Carl Reynolds i Porsgrunn i 1877. Organisasjonen har i dag fire regionkontorer, og samarbeider med ungdomsorganisasjonen Juvente, som er en sammenslåing av Det Norske Totalavholdsselskaps Ungdomsforbund (DNTU, stiftet 1924), og Norges Godtemplar Ungdomsforbund (NGU, stiftet juni 1909). Blå kors. Foreningen Blå Kors ble stiftet i 1906. Organisasjonen er en diakonal felleskristen avholdsorganisasjon som forener frivillig innsats på rusfeltet med behandlingsarbeid. I 2008 driver Blå Kors 34 diakonale virksomheter i 12 fylker. Organisasjonen har 2 530 medlemmer. Nærmere 800 personer driver frivillig arbeid i organisasjonen. Politisk parti. Gjennom "«Avholdsfolkets Landsnevnd»" (stiftet i 1895 – nå Actis), vedtok organisasjonslederne i DNT å opptre som et eget parti ved Stortingsvalget, og de utarbeidet et valgprogram for det nye «Avholdspartiet». Sven Aarrestad ble valgt som formann i Avholdspartiet. Partiet stilte til kommunevalg mellom 1907 og 1933 og hadde valgte representanter i flere kommuner. Stortingsgruppe. På Stortinget var avholdsfolket organisert i en egen avholdsgruppe på tvers av alle partier, og etter stortingsvalget i 1915 fikk gruppen 62 medlemmer, mens 34 andre erklærte seg enige i avholdsbevegelsens program. Det vil si at i alt 96 av 123 stortingsrepresentanter sto på avholdsbevegelsens program i alkoholpolitiske spørsmål. Stortingets avholdsgruppe har bestått helt opp til i dag, og har hele tiden spilt en sentral rolle i utformingen av norsk alkoholpolitikk. Filip Ericsson. Filip Ericsson (født 25. mai 1882, død 25. desember 1951) var en svensk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Ericsson ble olympisk mester med den svenske båten "Kitty" som vant 10 meter-klassen. Mannskapet besto av Ericsson, Harald Wallin, Harry Rosenswärd, Carl Hellström, Herman Nyberg, Paul Isberg, Erik Wallerius og Humbert Lunden. Det var fire båter i 10 meter-klassen, to svenske, en finsk og en russisk. "Kitty" vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Sammenlagt kom den finske båten "Nina" på andre plass og den russiske "Gallia II" tok bronse. Harry Rosenswärd. Harry Rosenswärd (født 20. april 1882, død 16. juli 1955) Harry Rosenswärd var en svensk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Rosenswärd ble olympisk mester med den svenske båten "Kitty" som vant 10 meter-klassen. Mannskapet besto av Rosenswärd, Harald Wallin, Filip Ericsson, Carl Hellström, Herman Nyberg, Paul Isberg, Erik Wallerius og Humbert Lunden. Det var fire båter i 10 meter-klassen, to svenske, en finsk og en russisk. "Kitty" vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Sammenlagt kom den finske båten "Nina" på andre plass og den russiske "Gallia II" tok bronse. Bodil Hjelmeset. Bodil Hjelmeset (født 30. desember 1978 på Sandane i Gloppen kommune) er en tidligere norsk friidrettsutøver (spydkast). Hun representerte Vereide IL i de aldersbestemte klassene, og er i dag medlem av Gloppen Friidrettslag. Bakgrunn. Hun vokste opp på gården Hjelmeset ved Sandane lufthavn, mot vest i kommunen på nordsida av Gloppefjorden, nær Anda. Hun er yngst av fire søsken i en aktiv idrettsfamilie, der alle har drevet med friidrett, men ingen på så høyt nivå som Bodil. Hun er søskenbarn av verdensmester i langrenn, Odd Bjørn Hjelmeset, og hans bror langrennstreneren Roar Hjelmeset. Bodil Hjelmeset føyer seg inn i rekken av gode kastutøvere fra Gloppen kommune. Hun gikk idrettsfag ved Firda vidaregåande skule, og med tilretteleggingen hun fikk der, tok hun steget opp i norgestoppen. Hjelmeset har siden tatt utdannelse som førskolelærer og arbeider ved barnehagen på Austreim skole. Idrettskarriere. Hjelmeset var lenge allsidig, og har kombinert friidrettssatsingen med håndballspill for Gloppen Håndballklubb (GHK). Tidlig veste det seg at hun hadde en god kastarm for spyd. Hun tok sin første NM-medalje for seniorer med bronse i 2000. Hun fulgte deretter opp med fem påfølgende andreplasser i NM fra 2001 til 2005. Hennes personlige rekord i spydkast er er 51,96 meter satt under et stevne i Kuortane, Finland 17. juni 2001. Resultatet gjør henne til norges 5. beste spydkaster gjennom tidene (per februar 2010). Beringlandbrua. Beringlandbruas utvikling fra for 21 000 år siden fram til i dag Beringlandbrua var en landforbindelse mellom Asia og Nord-Amerika. Man tror at de første menneskene som bosatte seg i Amerika ankom denne veien. Landbrua var på det meste rundt 1600 km brei, og lå der hvor Beringstredet ligger i dag, altså mellom dagens Alaska og Sibir. Vannstanden er omtrent 125 meter høyere i dag enn for 10 000 siden. Landbrua var dekka av et gressteppe hvor det levde flere dyrearter, som mammut, ullhåra neshorn, reinsdyr og moskusfe. Tina Fey. Elizabeth Stamatina «Tina» Fey (født 18. mai 1970 i Upper Darby i Pennsylvania i USA) er amerikansk skuespillerinne, manusforfatter og komiker. Hun er blitt hedret med Emmy-, Golden Globe-, og Screen Actors Guild-utmerkelser for sitt arbeid. Høsten 2008 fikk hennes karriere en høyere nasjonal og internasjonal profil på grunn av hennes Sarah Palin-parodier i amerikanske massemedier. Ellers er hun blitt kjent fra sitt arbeid med og i TV-serien "30 Rock", en situasjonskomedie løst basert på hennes erfaringer på "Saturday Night Live". Ritestyret. Ritestyret (kinesisk: 禮部, pinyin: "Lǐbù"; mandsjuisk: "Dorolon i jurgan") var en av de viktigste deler av det keiserlige regjeringsapparat under Qing-dynastiet i Kina. Det var en fortsettelse av samme regjeringsorgan fra Ming-dynastiets tid. Det var ansvarlig for alle protokollære anliggender ved keiserhoffet. Det omfattet de tidsbestemte tilbedelsesforpliktelser keiseren hadde i egenskap av «Himmelens sønn» (Tiānzǐ, 天子), med ofringer til forfedrene og forskjellige guder. Disse ofringene skulle finne sted ved de dertil bestemte templer i Beijing, både utenfor og i Den forbudte by, og meget seremoniell var knyttet til dem. De forutsatte at kalendersystemet fungerte og var korrekt – derfor hadde Ritestyret også overoppsyn med det keiserlige astronomibyrå. Ritestyret hadde også ansvaret for de besøkende sendemenn fra tributtnasjonene til keiserhoffet. Etterhvert som også ikke tributtbærende sendeferder og legasjoner kom til, fikk Ritestyret tildels en rolle som et utenriksministerium, skjønt disse funksjonene fra 1860 av ble tillagt det understilte embedet Zongli Yamen, som bestod nesten frem til Qing-dynastiets slutt og i 1901 ble erstattet med et utenriksministerium av mer vestlig type. Den kinesiske form for høviskhet og samfunnsorden (lǐ, 禮), som det var undervist av Konfucius, var en viktig del av den nasjonale embedsmannsutdannelse. Det var også Ritestyret som hadde ansvar for oppsynet med de keiserlige embedsmannseksamener på lokalt og provinsialt nivå, og avviklingen av denne eksamenen på det nasjonale toppnivå. Zherong. Zherong (kinesisk: 柘荣县; pinyin: "Zhèróng Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ningde. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kommunikasjoner. Kinas riksvei 104 løper gjennom fylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Referanser. Zherong Zhouning. Zhouning (kinesisk: 周宁县; pinyin: "Zhōuníng Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ningde. Befolkningen var på innbyggere i 1999. En hovedattraksjon i fylket er Jiulongjifallene. I fylket ligger også Zhouning-demningen i elva Muyangxi. Eksterne lenker. Zhouning Finanskrisen 2007–2010. Finanskrisen 2007–2010 er en omfattende krise i verdens finansielle system. Særlig er banker og andre finansforetak rammet, først i USA men også i mange europeiske land. Krisen hadde sitt utspring i at prisen på mange gjeldspapirer, særlig knyttet til det amerikanske boligmarkedet, hadde blitt for høy – en typisk finansboble. Mange av investorene var forretnings- og investeringsbanker, pensjonsfond og hedgefond. En viktig mekanisme i boblen var at ratingbyråene hadde grovt undervurdert risikoen for mislighold, noe som gjorde dem til godkjente investeringsobjekter for flere investorer med små rammer for risikable investeringer. Sentralt var også en lavere standard blant amerikanske boliglånsutstedere. Disse utstederne solgte gjerne store deler av fordringsmassen videre, så de var primært motivert av et høyt volum. Misforholdet mellom reelle og noterte verdier viste seg først i de såkalte subprime-lånene. Høsten 2008 brøt deler av det internasjonale finansmarkedet fullstendig sammen, da mange av verdens største forretningsbanker kviet seg for å låne hverandre penger. Myndighetene over hele verden stilte da opp for å finansiere sine respektive finanssystemer. Ikke desto mindre er en rekke kjente finansforetak gått konkurs siden finanspanikken satte inn. Høsten 2008 startet en alvorlig lavkonjunktur i de fleste industrialiserte land. Årsaker. Finanskrisens forutsetninger lå i flere forhold som utviklet seg i de foregående tiårene. Det var særlig tre endringer i finansreguleringen i USA som anses å ha stått sentralt: 1) Opphevingen av reguleringen og tilsynet med såkalte investeringsbanker, banker som ikke hadde privatkunder. 2) Adgangen til å omsette i mange ledd lån med svak sikring og uten direkte pant, ofte hvor låntaker hadde liten inntekt (subprimelån). 3) Adgangen til å definere nye, såkalte «kreative» spareprodukter som fikk privatpersoner og institusjoner til å ta større risiko enn tidligere. I tillegg til en stadig svakere regulering, spilte åpenbart de store makroøkonomiske ubalansene en viktig rolle. Et stort spareoverskudd i noen land, som store oljeeksportører eller nyindustrialiserte land i Øst-Asia, ble kanalisert til USA og andre land, hvor renten ble presset stadig lavere. (Fra 2007 til 2008, etter anslag av Det internasjonale pengefondet (IMF) desember 2008) Finanskrisen anses å ha startet i USA gjennom subprimelån (se subprime-lånekrisen), det vil si omsettelige lån med svak sikkerhet, gitt til personer med svak evne til å nedbetale lånene. Bankene lånte ut penger til personer med dårlig tilbakebetalingsevne, slik at disse ble i stand til å anskaffe sin egen bolig, med tanke på at verdistigningen på boligen ville skape framtidig sikkerhet. På denne måten ble det mulig å utsette både renteinnbetalinger og amorteringer ut i fremtiden til da boligen ville anses å ha høyere verdi. Fordringene fra subprimelånene ble strukturert til forskjellige obligasjonspakker (CDO), og solgt videre til amerikanske og internasjonale investorer. Pakkene fikk høy kredittrating av ratingbyråene, som gjorde at pensjonsfond over hele verden var ivrige investorer. I mange år fungerte systemet utmerket. Dersom en subprime-debitor ikke klarte å betale på lånet, dekket pantet i huset lånesummen. I mange amerikanske stater kan personlige låntakere med pantelån levere pantet til banken, og dermed være kvitt betalingsforpliktelsen. Ved kraftig boligprisfall vil dermed mange se seg tjent med å levere huset til kreditor, som dermed taper penger. Problemet kom da boligprisene stagnerte, og falt. Sommeren 2007 ble de første obligasjonspakkene nedgradert av ratingbyråene. To hedgefond som var administrert av investeringsbanken Bear Stearns ble lagt ned i august 2007, med store tap for banken fordi verdien av eiendelene hadde falt kraftig. De fortsatt fallende boligprisene samt stor usikkerhet om balansekvaliteten i alle de store bankene førte til full lånestans mellom de amerikanske bankene. Det finansielle systemet har store selvforsterkende eller prosykliske effekter, som fører til at kursfall ofte etterfølges av sterkere kursfall. Blant annet har mange store investorer, for eksempel hedgefond, lånefinansierte investeringer. Når verdien av investeringene faller, er de tvunget av kreditorene til å selge seg ned. Dermed faller prisene ytterligere. Når mange vet at noen hedgefond er i vanskeligheter, er det mindre attraktivt å kjøpe papirer som tilbys. Forventninger om kursfall kan bli selvforsterkende. Virkninger. Flere renommerte investeringsbanker har fått alvorlige problemer. Først ute var Bear Stearns, som ble reddet i påsken 2008. I løpet av noen måneder fikk alle de fire store investeringsbankene Morgan Stanley, JP Morgan, Goldman Sachs og Lehman Brothers også store problemer. Investeringsbanker er typisk finansiert med kortsiktige lån og litt egenkapital, kanskje så lavt som 3 prosent. Pengene er plassert i langsiktige fordringer. Når aktuelle långivere mister tilliten til dem, får de raskt store problemer. Boliglånsinstitusjonene Freddie Mac og Fannie Mae fikk også akutte problemer tidlig på høsten 2008. Den 15. september 2008 gikk investeringsbanken Lehman Brothers konkurs, og da amerikanske myndigheter unnlot å gripe inn ble hele verdens pengemarkeder rammet av en akutt krise. Prisen på risiko steg kraftig, og mange banker og andre finansinstitusjoner ble svært lite villige til å låne ut penger til andre banker. Renten på lån med tre måneders løpetid mellom norske banker steg fra 6,5 prosent 15. september til 7,9 prosent i starten av oktober. De fleste banker var også langt mindre villige til å låne ut penger til andre debitorer enn banker. Dette førte til både høyere renter og strengere vilkår for dem som ville låne. Verdens aksjemarkeder falt også kraftig. Oktober 2008 ble den måneden med kraftigst fall på New York-børsen siden oktober 1987, etter at S&P 500-indeksen falt med 17 prosent. Også prisen på andre varer og tjenester, som oljeprisen og skipsrater, falt kraftig sommeren og høsten 2008. Arbeidsledigheten startet å stige i de fleste vestlige land, og det ble etter hvert klart at finanskrisen ville medføre realøkonomiske konsekvenser og at mange land sto overfor betydelige økonomiske utfordringer. Tiltak. President Obama i møte med visepresidenten, finansministeren, sentralbanksjefen og andre sentrale økonomiske rådgivere a> ble et symbol på finanskrisen For å stabilisere situasjonen har derfor de fleste land innsett behovet for å foreta offentlige inngrep i økonomien. Blant annet er det lansert flere såkalte redningspakker for å bidra til å løsne på forholdene i pengemarkedene, slik at bankene igjen blir villige til å låne hverandre penger. Sentralbankene har også redusert styringsrentene kraftig. I USA ble styringsrenten kuttet til null i starten av januar 2009. Tiltakene varierer noe fra land til land avhengig av hvordan krisen påvirker økonomien. I Norge har Regjeringen og Norges Bank gjennomført flere tiltak for å føre en mer ekspansiv penge- og finanspolitikk. Fuliang. thumb Fuliang (kinesisk: 浮梁县; pinyin: "Fúliáng Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jingdezhen. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Fuliang Liancheng. Liancheng (kinesisk: 连城县; pinyin: "Liánchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Longyan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou, Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Referanser. Liancheng Wuping. Wuping (kinesisk: 武平县; pinyin: "Wǔpíng Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Longyan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Wuping Shunchang. Shunchang (kinesisk: 顺昌县; pinyin: "Shùnchāng Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Nanping. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Her tales minspråket shaojiang. Kulturminner. Baoshantempelets hovedhall (宝山寺大殿, "Baoshan si dadian") ble i 2001 tilføyd på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Eksterne lenker. Shunchang Kjell O. Kran. Kjell Olav Kran (født 10. august 1937 i Oslo) er en norsk siviløkonom, næringlivsleder og tidligere president i Norges Idrettsforbund. Kran er styreleder i Oslo Taxi. Han ble utdannet "Lic. Oec." ved Universitetet i St. Gallen i Sveits i 1963. Kran var administrerende direktør i ABC Bank 1987–1996 og styreleder i Statoil 1996–1999. Han har også vært konsernsjef i Sparebanken NOR og viseadministrerende direktør i Norcem. Kran var president i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité i perioden 1999–2004. Han gikk i 2004 av som idrettspresident etter at det ble klart at det bokførte underskuddet for 2003 var på 35,9 millioner kroner. Karl-Arne Johannesen overtok stillingen etter Kran. I 1995 fikk Kran utmerkelsen «årets leder» av tidsskriftet "Økonomisk Rapport". Idrettsbakgrunn. Kran har vært aktiv håndballspiller i norsk og sveitsisk serie. Han har vunnet flere junior-NM-titler i tennis, og har spilt ungdomslandskamper i bandy. Han var i ti år formann i Golia Tennisklubb, og har vært oppmann for både tennis og bandy i Bestum IF. Under Vinter-OL 1994 var han medlem av en ressursgruppe. MS «Kong Olav». MS «Kong Olav» (kallesignal LJRW) er et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert rederiet Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) i april 1964. Skipet var byggnummer 433 ved Bergens mekaniske verksteder i Solheimsviken, og kostet 16,5 millioner kroner. MS «Kong Olav» gikk i fast rotasjon i hurtigruten i perioden 1964 til 1997. Skipet ligger pr. desember 2008 i opplag i Burma. Historie. I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigrute-flåten ble startet, og MS «Kong Olav» var det 13. nybygget etter krigen. Det var det tredje hurtigruteskipet som ble bygd i Norge etter krigen. Skipet var rederiets tredje hurtigruteskip, og var erstatning for MS «Sanct Svithun» (1950) som forliste på Folda i 1962. Rederiets første hurtigruteskip het DS «Sanct Svithun», og ble senket under krigen. Det Stavangerske Dampskibsselskab valgte derfor å døpe det nye skipet MS «Kong Olav» for å unngå assosiasjoner med de tragiske skjebnene knyttet til «Sanct Svithun»-navnet. I hurtigruten. Skipet ble sjøsatt 15. november 1963, og overlevert rederiet 11. april 1964. Den 11. mai 1964 startet MS «Kong Olav» på sin første rundtur i hurtigruten. I perioden 1968 til 1972 gikk skipet i ekspressrute med avstikker til Svalbard. I april 1978 ble hun solgt til Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) for 17,5 millioner kroner. Skipet fikk nye skorsteinsfarger og ny hjemmehavn (Stokmarknes), men beholdt navnet. I mars 1986 ble fellesrom og 23 av lugarene oppgradert, samt at 4 nye lugarer ble bygd akter på salongdekket. I tillegg ble hovedmotoren overhalt og skipskranen forut ble skiftet ut. Denne moderniseringen kostet 3,75 millioner kroner. 20. april 1987 grunnstøtte hun ved Rørvik på grunn av svikt i strømforsyningen. I januar 1988 fusjonerte Vesteraalens Dampskibsselskab med Ofotens Dampskibsselskab (ODS) og dannet Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS). På ny fikk skipet nye skorsteinsfarger og ny hjemmehavn (Narvik), men beholdt navnet. 31. juli 1994 grunnstøtte MS «Kong Olav» ved Florø og ble påført stor skade. Den 29. april 1997 ankom MS «Kong Olav» Bergen etter sin siste rundtur i hurtigruten, og ble etter 33 års tjeneste erstattet av det nybygde hurtigruteskipet MS «Nordnorge». Hun ble deretter lagt ut for salg. Etter hurtigrute-karrieren. Den 2. juli 1997 ble det kjent at skipet var solgt til det Honduras-registrerte rederiet Andaman Club Co Ltd i Bangkok, og hun satte kursen sørover uten å skifte navn. Planen var å bruke skipet som hotell- og kasino-skip utenfor Similan Island i Burma, men lugarene og fasilitetene ombord viste seg å være utilstrekkelige til dette formålet. Skipet heter fremdeles «Kong Olav», men ligger ubrukt i burmesisk farvann og forfaller. Eieren har ikke lagt skipet ut for salg. Skipet. Ved levering var MS «Kong Olav»s tonnasje 2 604 bruttoregistertonn, 1 345 nettoregistertonn, og lasteevnen var 650 dødvekttonn. Lasterommene lå forut og hadde totalt et volum på 708 m³. Lasting og lossing foregikk med skipskranen på framdekket, og lasterommene var beskyttet av en luke. På framdekket var det plass til 4 personbiler. MS «Kong Olav» var det eneste skipet i hurtigrutens etterkrigsflåte som var utstyrt med sidepropell i baugen. Sidepropellen var levert av Liaaen verft, og hadde en ytelse på 400 hestekrefter. Hovedmotoren var en 7 sylindret 2-takts Burmeister & Wain dieselmotor type DM 742-VTBF-90 som var lisensbygd ved Akers mekaniske verksted i Oslo. Oppgitt ytelse var 3 325 bhk ved 200 omdreininger i minuttet. Toppfarten ble målt til 17,52 knop, mens normal marsjfart var 15 knop. Skipet var sertifisert for 700 passasjerer i innaskjærsfart, 510 i liten kystfart og 186 i internasjonal fart. Køyekapasiteten var 220 fordelt på 1. og 2. plass (klasse). I likhet med søsterskipet MS «Lofoten» var salongene samlet på ett dekk med 1. plass utkikkssalong plassert forut på båtdekk. Skorsteinen var bare til pynt; eksosen fra motoren ble sluppet ut gjennom aktermasten. Lotharingia. Delingen av det karolinske imperiet, Verdun 843 og Mersen 870, kilde, "Muir's Historical Atlas" (1911) Lotharingia var et kongedømme i Vest-Europa. Lothar I fikk de midtre deler av Frankerriket og deler av Italia etter sin far, Ludvig I. Ved Lothar Is død ble dette riket delt igjen og den nordlige delen ble til Lotharingia, et kongedømme som eksisterte fra 855 til begynnelsen av 900-tallet. Den første kongen av Lotharingia var Lothar II. Ove Kvavik. Ove Kvavik er en norsk fotograf og kunstner ved Trondheim Kunstakademi. Han har vært med i "The Rest of Now", en del av Manifesta 7, og på Tegnebiennale 2008, med arbeidet "Erasing institution" som viser fasaden av Kunstnernes Hus (hvor utstillingen fant sted) i form av en blyanttegning, som de besøkende ble invitert til å viske ut. Guillaume François Antoine, Marquis de l'Hospital. Guillaume François Antoine, Marquis de l'Hospital (født 1661 i Paris, døde 2. februar, 1704 i Paris) var en fransk matematiker. Han er best kjent for regelen som er oppkalt etter ham, angående grenseverdien til en brøk hvor telleren og nevneren begge går mot null eller uendelig, til tross for at regelen egentlig ble oppdaget av Bernoulli. L’Hospital planla først en militær karriere, men dårlig syn førte til at han skiftet til matematikk. Han løste brachistochroneproblemet, uavhengig av andre samtidige matematikere som Newton. Han er også forfatter av den første europeiske boken om differential- og integralregning, "l'Analyse des Infiniment Petits pour l'Intelligence des Lignes Courbes". Boken ble publisert i 1696. I 1694 hadde l’Hospital inngått en avtale med Johann Bernoulli: For 300 franc i året skulle Bernoulli fortelle l’Hospital om sine matematiske oppdagelser, som l’Hospital beskrev i boken sin. I 1704, etter l’Hospitals død, avslørte Bernoulli avtalen, og hevdet at det var han som hadde funnet mange av resultatene i l’Hospitals bok. I 1922 ble det funnet tekster som ga støtte til Bernoulli. L’Hospital publiserte boken anonymt, og Bernoulli ble kreditert i innledningen. Liste over Møre og Romsdals fylkesmenn. Liste over Møre og Romsdals fylkesmenn omfatter også amtmenn i Romsdals amt. Begrepene "fylke" og "fylkesmann" erstattet "amt" og "amtmann" 1. januar 1919. Fylkesmannsembetet har sete i Molde. Eksterne lenker. Møre og Romsdal, fylkesmann i Bill MacCormick. Bill MacCormick (født 1950 i London) er en britisk politiker for The Liberal Democrats og er kjent som tidligere trommeslager og bassist som medlem av bandene Quiet Sun (med bl.a Phil Manzanera og broren Ian MacDonald), Matching Mole (med bl.a. Robert Wyatt), 801 (med bl.a. Manzanara, Brian Eno) og Random Hold. MacCormick har i sin musikalske karriere også arbeidet som studiomusiker for Phil Manzanera, Robert Wyatt, Brian Eno og Gary Windo. Biografi. MacCormick begynte sin musikalske karriere i ungdomstiden i et studio sammen med Soft Machine og Robert Wyatt, som var en barndomsvenn fra oppveksten. I 1968 startet han i et skoleband kalt "Pooh & The Ostrich Feathers" sammen med Phil Manzanera (gitar), Charles Hayward (trommer), Dave Jarrett (keyboards) og Gary Windo (saksofon). Dette bandet skiftet etter hvert navn til Quiet Sun, og MacCormick gikk fra å synge til også å spille bassgitar på turneer. Her ble han gjenoppdaget av Robert Wyatt, som tilbød han jobben som bassist i det nystartede bandet Matching Mole sammen med Phil Miller (gitar) og Dave Sinclair (keyboards) i 1971. Etter å ha gitt ut to studioalbum og turnert i Europa og spesielt Frankrike med Matching Mole, ble bandet oppløst i oktober 1972. Etter dette prøvespilte han for Gong, men på grunn av språkproblemer ble det ikke noe mer. En ny besetning bestående av Robert Wyatt, Bill MacCormick, keyboardisten Francis Monkman (fra Curved Air) og Gary Windo var igang med å spille inn et nytt studioalbum i et gjenopplivet Matching Mole til våren 1973, men dette ble kansellert da Wyatt falt ut av et vindu under en fest og ble paralysert fra livet, slik at han ikke lenger kunne bidra på trommer. Etter denne perioden holdt MacCormick seg borte fra musikkbransjen, og involverte seg så i politikk ved at han meldte seg inn i The Liberal Democrats i desember 1973 og deltok i valget i 1974. Samme år ble han kontaktet av Phil Manzanara med en forespørsel om å bidra på hans soloutgivelse "Diamond Head" samtidig som de spilte inn et album med Quiet Sun. I de følgende tre–fire årene arbeidet MacCormick tett med Manzanera og spilte på hans fire første soloutgivelser, samt innspillinger med hans band 801 sammen med Eno, Monkman og Simon Phillips. I samme periode var han også studiomusiker på Wyatts utgivelse "Ruth Is Stranger Than Richard" (1975) og arbeidet som journalist for musikkmagasinet NME. I 1977 ble han medlem av Random Hold sammen med David Rhodes (gitar), David Ferguson (keyboards) og Simon Ainley (vokaler og gitar). Dette bandet gav ut to utgivelser i perioden 1979–1980, før han etter en uoverensstemmelse med Ferguson sluttet i bandet og siden gikk over til lokalpolitikken i London på fulltid. Quiet Sun. Quiet Sun er et tidligere band innenfor progressiv rock og jazz fusion, med undersjangeren Canterbury. Bandet ble stiftet i 1970 og bestod av Phil Manzanera (gitar), Bill MacCormick (bass), Dave Jarrett (keyboards) og Charles Hayward (trommer). Bandet spilte og turnerte sammen til 1972 før det ble oppløst, men ble gjenopplivet og hadde en innspillingsperiode våren 1975 hvor de gav ut sin første og eneste studioutgivelse. Bandet ble opprettet som et skoleband ved Dulwich College i Southwark, London under navnet "Pooh and the Ostrich Feather" i 1968, men skiftet navn til Quiet Sun i 1970. Bandet integrerte jazzelementer og keyboards inn i musikken på samme måte som Soft Machine, men skilte seg likevel ut på grunn av Mazaneras energiske gitarspill, som varierte veldig fra Soft Machine som ikke hadde med gitar på sine utgivelser før de gav ut "Bundles" i 1975. Quiet Sun ble oppløst i 1972, etter at Manzanera dro til Roxy Music, MacCormick til Matching Mole, Hayward til This Heat mens Jarrett forlot musikkarrieren og begynte å undervise matematikk. På våren 1975 kontaktet Manzanera bandmedlemmene under innspilling av hans soloutgivelse "Diamond Head", med forespørsel om å samle sammen Quiet Sun igjen for å spille inn et studioalbum med tidligere materiale på samme tid. Denne utgivelsen, kalt "Mainstream", hadde med Brian Eno på tangenter og fikk god kritikk av musikkmagasinet New Musical Express som månedens album. Høylue. a>. Liknende uniformsluer oppstod sist på 1800-tallet og er fortsatt i bruk over hele verden. Høylue er en type uniformslue. Slike hodeplagg har form som en skyggelue med kort, stiv skygge, tallerkenformet pull med høyreist front og hakereim festet med knapper ved tinningene. Skyggen ble tidligere laget av lær, eventuelt med dekor i annen farge trukket med tekstil, men er nå oftest av plast. Den flate, utspente luepullen er fastsydd til en stiv, bred hodekrans. Fronten er ellers utstyrt med ett eller flere luemerker som viser for eksempel våpenart og offisersgrad. Høyluer i ulike varianter har siden begynnelsen av 1900-tallet vært vanlige tjenesteluer i bruk i svært mange land, både blant politifolk, offiserer og andre uniformerte personer, for eksempel sjåfører, dørvakter, skippere og kapteiner. Navn. Høylue har flere navn. På engelsk kalles liknende luetyper gjerne "peaked cap" (britisk-engelsk), "visor cap" (amerikansk-engelsk), "forage cap" eller "combination cap". I det amerikanske militærvesenet er betegnelsen "service cap", "wheel cap", eller "combination cover" i marinen. På tysk brukes oftest benevnelsen "Schirmmütze" («skjermlue»). I Østerrike brukes gjerne "Tellerkappe" («tallerkenlue»). Formelt kalles lua ofte bare "Dienstmütze" («tjenestelue») på tysk. Skyggeluer med rund, flat pull, band og skygge kan på norsk også kalles "kaskett". "Kasket" er vanlig ord for «skyggelue» på dansk. Historikk. Blant de første variantene av høyluer var lave uniformsluer med myke eller stramme tallerkenformede puller, hodebånd og blank skjerm som ble innført i den prøyssiske og russiske hæren tidlig på 1800-tallet. Disse var mer praktiske enn de høye, sylinderformede sjakoene som var vanlige soldathatter under Napoleonskrigene og seinere på 1800-tallet. En videreutviklet formvariant av disse var kepien, det vil si en lavere uniformslue med stiv, sylinderformet pull. Også studentluer og russeluer, som stammer fra en luevariant med mykere pull og kort lakkskjerm som var svært utbredt blant gutter på slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet, er en nær slektning av høyluene. Slike luer var også vanlige blant jøder fra Russland som kom til USA rundt forrige århundreskifte, og denne luetypen kalles innimellom "kasket" på amerikansk. Tyske soldater og andre bar omkring første verdenskrig en luetype som var formet som en flat høylue uten skygge og liknet på en matroslue. Oppvigleri. Oppvigleri er det juridiske begrepet som brukes når en person prøver å oppmuntre andre til å utøve vold mot en overordnet person. Det kan også bety at noen nekter å være lydig mot en foresatt, og at man ikke følger en befaling i tjenesteanliggende saker. Etter den militære straffeloven er straffen for oppvigleri fengsel inntil seks år. Hvis oppvigleriet skjer i krigstid er straffen inntil 15 års fengsel. 801 (band). 801 er et tidligere engelsk progrockband som ble dannet i 1976 for tre konserter. Bandmedlemmene var Phil Manzanera fra Roxy Music på gitar, Brian Eno, også det tidligere Roxy Music, på tangenter og vokal, Bill MacCormick fra Quiet Sun og Matching Mole på bass og vokal, Francis Monkman fra Curved Air på tangenter, Simon Phillips på trommer og Lloyd Watson på slide-gitar og vokal. I 1976 ble Roxy Music oppløst for en periode, og 801 kom sammen for et kortvarig prosjekt på om lag tre uker før deres første konsert. Navnet på bandet ble tatt fra sangen "«The True Wheel»" av Brian Eno på albumet hans "Taking Tiger Mountain (By Strategy)" fra 1974. Refrenget på denne sangen er "«We are the 801, we are the central shaft»". 801, eller «Eight Nought One», danner også et akrostikon av navnet Eno. 801 spilte tre kritikerroste konserter i Norfolk, på Reading Festival og en siste konsert den 3. september 1976 i London. Den siste konserten ble spelt inn for et konsertalbum kalt "801 Live". Sangene bestod hovedsakelig av sanger fra soloutgivelser av Manzanera, Eno og Quiet Sun, samt en omarrangert versjon av Beatleslåta «Tomorrow Never Knows» og The Kinks' «You Really Got Me». Albumet "801 Live" ble gitt ut midt under punkrock-revolusjonen i Storbritannia og solgte derfor ikke markant der, men ellers erfarte bandet et positivt salg ellers. Utgivelsen fikk særs positiv kritikk, både for framføringen og for den banebrytende lydkvaliteten. Liveinnspelingen var banebrytende fordi det var første gangen alle mikrofoner, forsterkerer og instrumenter ble ført direkte inn i miksepulten isteden for at lyden ble fanget opp av mikrofoner plassert foran høyttalerne i lokalet. I 1977 forsøkte bandet på å følge opp suksessen med "801 Live", og spilte inn albumet "Listen Now" med musikeren Tim Finn fra Split Enz, men uten Lloyd Watson. Etter at albumet kom ut kom 801 sammen igjen for å promotere det nye albumet med en liten turné. Denne konserten fra Manchester University ble utgitt under navnet "801 Manchester" i 2001. Paradis (Stavanger). Paradis er et område i Stavanger kommune, nær sentrum. Paradis ligger mellom bydelene Våland og Storhaug i Stavanger, i søkket ved Hillevågsvannet, det regnes for å tilhøre Storhaug. Området ble første gang nevnt med dette navnet i 1686. Nærmere beskrevet er Paradis området i skråningen mellom Paradisveien og Paradissvingen, Lyder Sagens gate – Niels Abels gate – Hjelmelandsgata – Østre Ring. Fra og med 2007, da Stavanger godsterminal ble flyttet til den nye godsterminalen på Ganddal, begynte navnet å bli brukt om området langs vestsiden av Hillevågsvannet også. Da godsterminalen ble flyttet til Ganddal, planla Rom Eiendom en omfattende byutvikling langs Hillevågsvannet, fra den nye Paradis holdeplass på dobbeltsporet mot Sandnes til Lagård kirkegård. Aker Solutions hadde besluttet å samle sin virksomhet i Stavanger-området i Paradis. Arealet i Paradis skulle frigjøres for byutvikling etter at godsterminalen flyttet, og eiendommen som skulle frigjøres hade på totalt 100 dekar inklusive arealer til parker, grøntområder, strandpromenade og ny veitilknytning. Planene ble ikke noe av, fordi Jernbaneverket, som eier eiendommen, ikke ville flytte driftsbanegården, og det ikke ble funnet en alternativ beliggenhet. Lagård gravlund. a> står på Kirkegårdsveien som deler gravlunden i to. Lagård gravlund i Stavanger ble anlagt og innviet i 1834, og den eldste delen har i hovedsak samme oppdeling og utforming som da gravlunden var ny. Den nordligste delen med gravfelt A-E ble anlagt først. I 1868 ble gravlunden utvidet sørover til Kirkegårdsveien. I 1882 ble den utvidet sørover fra Kirkegårdsveien mot Paradis og Hillevågsvannet. Den dekker nå et areal på 45 000 m² (45 mål). I 1875 ble jernbanens trasé lagt gjennom den sørvestre del av kirkegården. Omkring 300 graver ble flyttet. I avisene fra 1875 kan en lese om klager over flyttprosessen. Da Lagård gravlund åpnet ble Stavanger kirkegård nedlagt. Gravlunden er delt i to, adskilt av Kirkegårdsveien. Gravlunden ligger rett ved Stavanger stasjon og jernbanelinja. I 1885 ble et tidligere skolehus fra Køhlereiendommen i Hillevåg flyttet til Lagård gravlund og ombygget til kapell. En fikk et nytt kapell (Lagård kapell) i 1984. Det er også en driftsbygning fra 1980. Lagård gravlund var tidligere gravlund for soknene St. Johannes, Varden og St. Petri, som alle er øst for jernbanelinjen og gravlunden. Nå er det ikke lengre noen kobling mellom soknene i den norske kirke og Lagård gravlund. Gravlunden administreres av kirkevergen i Stavanger, og er åpen for alle uavhengig av bosted i Stavanger og religiøs tilhørighet. Det var viktig å være gravlagt på de rette stedene på gravlunden. De rikeste familiene i byen fikk de «riktige» plassene. Når de hadde bruk for mer plass på sitt familiegravsted, måtte andre med lavere sosial status vike plassen. Mange kjente siddiser er gravlagt på Lagård, blant annet maleren Lars Hertervig, presten og politikeren Lars Oftedal, eidsvollsmennene Jens Erichstrup og Peder Valentin Rosenkilde, maleren Jacob Sømme, arbeidslederen John Tanke Sviland, misjonsmannen Søren Daniel Schiøtz, forfatteren Theodor Dahl, kunstnerne Henrik Finne, Per Gjemre og Sverre Ivan, avistegneren Henrik Imsland og billedhuggeren Magnus Vigrestad. Lagård gravlund sies å være den den best bevarte rammekirkegården i Norge. Den typiske rammekirkegård ble anlagt med to og to gravrekker sammen med gravminnene rygg mot rygg, med en smal vei mellom hver doble rekke. Lagård gravlund skiller seg klart ut ved at rammene ligger tett i tett, rekke på rekke uten stier mellom. Mange gravsteder har gitter i støpejern montert på rammen som omgir gravstedet. Gravstedene har gjerne et avgrenset plantefelt foran gravminnet, og er ellers dekket av grus. En del mener at det er både et lokalt og et nasjonalt anliggende å bevare Lagård gravlund i form og uttrykk. Det er gjort en betydelig registrering av bevaringsverdige graver og gravminner. I 2010 ble det satt opp skilting ved inngangen av gravlunden som framhever den som en severdighet. Innlegg i avisene tilsier at skiltingen har fått blandede reaksjoner. Det ble også laget en brosjyre om gravlunden. Deler av gravlunden ble en tid brukt til skytebane. Pavel Jozef Šafárik. Pavel Jozef Šafárik ("Safáry" / "Schaffáry"/ "Schafary"/ "Saf(f)arik" / "Šafarík"/ "Szafarzik", tsjekkisk Pavel Josef Šafařík, moderne slovakisk "Pavol Jozef Šafárik") (født 13. mai 1795 i Kobeliarovo (Kisfeketepatak), Kongeriket Ungarn, død 26. juni 1861 i Praha, Kongeriket Böhmen) var en slovakisk filolog, dikter og en av de første som studerte slaverne; litteraturhistoriker, historiker og etnografiker. Han skrev de fleste av sine tekster på tsjekkisk eller tysk. Statens Banksikringsfond. Statens Banksikringsfond ble i NOU 1995: 25foreslått som navn på Bankenes sikringsfond. Habeas corpus. Habeas corpus (lat. for «du [skal] ha kroppen») er et juridisk prinsipp som går ut på at enhver person som er fengslet eller på annen måte frihetsberøvet, har rett til innen en fast tidsramme å bli stilt for en domstol. Prinsippet er viktig for å hindre vilkårlig frihetsberøvelse, og står sentralt i enhver moderne rettsstat. Begrepets opprinnelse i England. Begrepet "habeas corpus" er mest kjent fra England, og spesielt fra den britiske loven Habeas Corpus Act av 1679, som representerte en formalisering og styrking av prinsippet. Siden middelalderen har imidlertid begrepet blitt brukt i ulike stevnelser ("writ"). Den mest kjente, "habeas corpus ad subjiciendum", en befaling om å bringe personen ("corpus", kroppen) for retten ("subjiciendum", underleggelse), skal ifølge Blackstone ha blitt brukt siden 1305. Andre stevnelser med lignende innhold har blitt benyttet enda tidligere, og "habeas corpus"-prinsippet finnes igjen i Magna Charta (1215). Prinsippet i Norge og andre land. Begrepet "habeas corpus" brukes ikke i norsk lovtekst, men prinsippet finnes i straffeprosessloven av 22. mai 1981 § 183, som sier at den som er pågrepet som mistenkt for en straffbar handling, snarest mulig og senest den tredje dagen etter pågripelsen skal fremstilles for tingretten på det sted der fremstilling mest hensiktsmessig kan skje. Tingretten skal veilede siktede om hva siktelsen og fengslingsbegjæringen innebærer, og avgjøre om vedkommende skal undergis varetektsfengsling eller ikke. I Den europeiske menneskerettskonvensjon finner vi igjen prinsippet i artikkel 5 om retten til frihet. Youxi. Youxi (kinesisk: 尤溪县; pinyin: "Yóuxī Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Sanming. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Youxi Hillevågsvatnet. Hillevågsvatnet også kjent som "Hillevågsvann" eller "Hillevågsvannet" i Stavanger er en stor bukt i Gandsfjorden ved Hillevågen. Åpningen mot fjorden er gjennom et smalt sund, Hillevågsstrømmen. Stavanger by har vokst mellom begge sider av et søkk som går tvers gjennom terrenget med brattheng og bakker opp fra bunnen. I forlengelsen av Boknafjorden og Byfjorden skjærer Vågen seg inn i søkket fra nordvest og danner et naturlig sentrum, mens Hillevågsvatnet trenger seg inn fra Gandsfjorden gjennom Strømmen i sørøst. Breiavatnet ligger mellom disse fjordtungene. Historie. Hillevågsvatnet har i fra de tidligste tider vært en lun og god havn. På 1800-tallet var det et badehus her. I 1880-årene kom det vei fra sentrum ut hit, broen over Hillevågsvatnet ble bygget for å få en lettere frobindelse mellom sentrum, Våland og Storhaug. Strømsbroen ble åpnet av kong Olav V i 1960. I mange år var imidlertid vatnet skjemmet med store utslipp av kloakk. Dette er det nå slutt på, og Hillevågsvatnet er videre utbygd som kommunens største båthavn. Forurensingen kan ha kommet fra boliger, lett industri, småbåthavnen, NSBs godsterminal på Paradis og en nå nedlagt importhavn for fossile brensler, kjent som kullkaien. Minqing. Skissen viser Minqing fylkes beliggenhet i Fuzhou byprefektur Minqing (kinesisk: 闽清县; pinyin: "Mǐnqīng Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Fuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Språket fuzhouhua tales i området. Samferdsel. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Eksterne lenker. Minqing Yongtai. Skissen viser Yongtai fylkes beliggenhet i Fuzhou byprefektur Yongtai (kinesisk: 永泰县; pinyin: "Yǒngtài Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Fuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Språket fuzhouhua tales i området. Kulturminner. Det taoistiske Mingshanshi-stedet ("Mingshanshi", 名山室) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Yongtai Luoyuan. thumb Skissen viser Luoyuan fylkes beliggenhet i Fuzhou byprefektur Luoyuan (kinesisk: 罗源县; pinyin: "Luóyuán Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Fuzhou. Språket fuzhouhua tales i området. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Jernbane. Høyhastighetsjernbanen Wenzhou–Fuzhou-banen fører fjennom området. Vei. Kinas riksvei 104 løper gjennom fylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Eksterne lenker. Luoyuan Pingtan. Skissen viser Pingtan fylkes beliggenhet i Fuzhou byprefektur Pingtan (kinesisk: 平潭县; pinyin: "Píngtán Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Fuzhou. Det er et øyfylke som består av 129 større og mindre øyer og tusenvis av holmer og skjær. Språket fuzhouhua tales i området. Administrative enheter. Fylket består av syv storkommuner og åtte kommuner. Referanser. Pingtan Bent Faurschou Hviid. Bent Faurschou Hviid i 1944 Bent Faurschou Hviid (født 7. januar 1921 i Asserbo, død 18. oktober 1944 i Gentofte) er navnet på den danske motstandsmannen Flammen i Danmark under andre verdenskrig. Han fikk sitt dekknavn da han farvet sitt lyse hår, og ved en feil ble det flammende rødt. Flammen var en av de mest berømte motstandsmann i Dansk motstandsbevegelse. Sammen med «Citronen» og «Gemüse» startet han Holger Danske gruppe I. Senere oppstod Holger Danske-gruppene II, III, IV og V. Den 18. oktober 1944 ble han overrasket av tyskerne i et hus i Gentofte, hvor han oppholdt seg. Han var ikke bevæpnet og hadde ingen mulighet for flukt, så han valgte å begå selvmord ved å ta cyankalium. Flammen fik posthumt tilkjent den amerikanske «Medal of Freedom», og det ble reist en minnesten for ham i Asserbo der han var født. Det vites ikke, hvorfor hans navn, Bent Fauerschou Hviid, er skrevet Bendt Fauerschou-Hviid, med 'd' i Bent og '-' mellom Fauerschou og Hviid. Det ble i 2007/2008 laget en film om Flammen og Citronen med Thure Lindhardt i rollen som Flammen. Jørgen Haagen Schmith. Jørgen Haagen Schmith (født 18. desember 1910, død 15. oktober 1944) med dekknavnet Citronen var en dansk motstandsmann i Danmark under andre verdenskrig. Sammen med en annen kjent motstandsmann «Flammen» tilhørte han motstandsgruppen Holger Danske, og de utførte sammen spektakulære operasjoner. Like før krigen hadde han fått arbeid som portner i Zigeunerhallen i København. Han deltok i 1943 en sabotasjeaksjon mot bilfirmaet Citroën, derav dekknavnet Citronen. Den 19. september 1944 forkledde Citronen seg som politimann, men uheldigvis arresterte tyskerne det danske politi samme dag. Han ble fanget, men på tross av at han var sterkt ettersøkt av Gestapo, ble han ikke gjenkjent. Han klarte å flykte over et gjerde, men ble truffet av tyske kuler. Han ble mirakuløst reddet av en ambulanse, som en årvåken Falck-mann hadde tilkalt. En måned senere ringte tyskerne på døren i et hus på Jægersborg Allé, hvor Citronen lå i en sykeseng. Flammen hadde på det tidspunkt reist til Jylland og hadde etterlatt alle sine våpen under sengen sin. Citronen forsvarte seg med disse og egne våpen, men ble til sist overmannet og døde etter at han kastet sin siste håndgranat. Citronen fikk posthumt tilkjent den amerikanske «Medal of Freedom». Det ble i 2007/2008 laget en storfilm om Flammen og Citronen. Mads Mikkelsen spiller rollen som Citronen. Xianyou. Xianyou (kinesisk: 仙游县; pinyin: "Xiānyóu Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Putian. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Navnet Xianyou (= «De udødeliges reise») knytter an til en legende om ni brødre av familien He for opp til himmelen som karper herfra. Administrasjonssetet ligger i bykvartalet Licheng (鲤城街道), som betyr «karpebyen». Eksterne lenker. Xianyou Suibin. Suibin (kinesisk: 绥滨县; pinyin: "Suíbīn Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hegang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Suibin Gloppen Handballklubb. Gloppen Håndballklubb (Nynorsk: Gloppen Handballklubb), forkortet GHK, er en norsk overbygningsklubb for håndball i Gloppen kommune. Klubben spiller sine hjemmekamper i Firdahallen på Sandane. GHK ble etablert tidlig på 1980-tallet og var ment å legge til rette for et toppet lag av de beste håndballspillerne på seniornivå i kommunen. Klubbens a-lag for damer rykket opp til 2. divisjon i 2007-08 sesongen, mens herrelaget spiller i dag i norsk 3. divisjon. Endringer i håndballinteressen i kommunen har bidratt til at klubben også samler kommunens spillere i juniorlag og aldersbestemte lag fra 16 år. Mosstad. Mosstad også kalt Indre Mosstad er navnet på gårdsnummer 35 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på nordvestsiden av Haukedalsvatnet, og grenser mot Mosstadhaug i sør og vest, og Solheim i nord. Bryant and May. Bryant and May var et britisk selskap som ble etablert i 1852 i den spesifikke hensikt å produsere fyrstikker. Den opprinnelige fabrikken var lokalisert i Bow, London. Selskapet åpnet senere flere fabrikker i Storbritannia og Australia, deriblant Bryant and May fabrikken i Melbourne, og eide også fyrstikk-fabrikker i andre deler av verden. Bryant and May eksisterte i mer enn 70 år som et selvstendig selskap. De fusjonerte med andre fyrstikk-fabrikker og senere med selskaper som produserte andre forbruksartikler, inntil det ble oppkjøpt. Navnet Bryant and May eksisterer fortsatt som et registrert varemerke som eies av Swedish Match. Også mange andre registrerte varemerker fra andre, tidligere uavhengige selskaper innenfor Bryant and May gruppen, er fortsatt i bruk. Xichong. Xichong (kinesisk: 西充县; pinyin: "Xīchōng Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Nanchong. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 212 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og sørover via Nanchong i Sichuan og ender i Chongqing. Eksterne lenker. Xichong Ferdinand Steiner. Ferdinand Steiner var en turner fra Böhmen, i dagens Tsjekkia. Han deltok i VM i turn i 1909, 1911 og 1913. I 1909 ble det gull i lagkonkurransen sammenlagt. I 1911 fikk han gull i både lagkunkurransen og i mangekampen sammenlagt, og fikk i tillegg gull i ringer og bronse i skranke. I dette VM dominerte det bøhmiske laget VM, og fikk fire utøvere på pallen i mangekampen. I hans siste VM, i 1913, ble det igjen gull i lagkonkurransen. Siden medaljevinnerne som representerte det østerriks-ungarske imperiet kom fra Böhmen, ble de vunnede medaljene flere år senere overført til Tsjekkoslovakia av FIG. Halsen Idrettsforening. Halsen Idrettsforening ble stiftet som Halsen Ballklubb 22. oktober 1933. Klubbens første formann var Håkon Kruge. I februar 1946 ble det opprettet egen håndballgruppe, og på generalforsamlingen i 1948 ble det vedtatt å endre navnet til Halsen Idrettsforening. Foreningen holder til i Bergeskogen Idrettspark, på Østre Halsen i Larvik kommune. Halsen IF består i dag av en fotball- og en håndballgruppe. Fotballgruppa trener og spiller på klubbens naturgressbane og kunstgressbane. Håndballgruppa holder til i foreningens håndballarena, Bergslihallen, som tidligere var hjemmearena for Larvik Håndballklubb. Foreningen har også et anlegg for beachhåndball, med to baner. Før 1933. Før den offisielle stiftelsen i 1933 eksisterte det en fotballklubb med navnet Halsen Ballklubb på Østre Halsen. Den ble opprettet i 1919 og deltok i fotballens divisjonssystem. Laget hadde noen gode sesonger i 1921-23 da A-laget spilte jevnt med både Larvik Turn og IF Fram. Kampene ble spilt på "Flisa", oppkalt etter det nedlagte høvleriet på Steinsnes. Det ble også anlagt en bane på Gloppejordet, Nordlibanen, som ble brukt i denne tiden. Flere av de beste spillerne gikk til IF Fram, og sammen med dårlig økonomi, var det årsaker til at klubben ble avviklet i 1926. Det skulle gå 7 år før Halsen Ballklubb igjen så dagens lys. Førkrigstiden 1933-40. Den første klubbhytta med garderober ble satt opp i 1935, og en hadde nå et sted hvor man kunne skifte før og etter treninger og kamper, men heller ikke mer. Seriesystemet i fotball var på denne tiden delt inn i A-, B- og C-serien. Som nybegynnere måtte Halsen starte på bunnen, men det tok ikke mange årene før 1. laget hadde spilt seg opp i A-serien. Kravet om en bedre bane meldte seg, og Flisa-banen ble bygget på dugnad. Banen ble godkjent til bruk i A-serien. På slutten av 1930-årene gikk det nedover i divisjonssystemet igjen for Halsen, men interessen for laget holdt seg likevel. Under krigen. Det var stillstand i idrettsarbeidet i Halsen IF under krigen, tyskerne tillot ikke organisert idrett. For å beholde det gode samholdet i gruppa ble det dannet et sangkor som et alternativ til fotballaktivitetene. Etterkrigstiden 1945-55. Da krigen opphørte i 1945, tok det ikke lang tid før man igjen var i gang. Få av «de gamle» fra storlagene før 1940 var aktivt med, men til gjengjeld var det nå disse som satt i kulissene og ledet foreningens administrasjon. Det dukket opp problemer med fotballbanen. Eierforholdene på Flisa var uklare, og det ble klart at man måtte se seg om etter nye steder å være. Rett etter frigjøringen i 1945 var også Flisaområdet fylt med tyskerbrakker, så man var avhengig av å spille hjemmekampene på andre baner. Håndballgruppa i Halsen IF så dagens lys i februar 1946, med Alf Hansen som formann. Det ble startet både herre- og damelag. Damelaget hevdet seg best, og var i toppen allerede første sesong. Eldres avdeling ble dannet i 1948, med Ansgar Pedersen som formann. Eldres avdeling hadde som formål å samle Halsengutter over 30 år for å vedlikeholde og fremme interessen for Halsen IFs virksomhet, og bistå Hovedforeningen og underavdelingenes styrer ved løsning av oppgaver, samt fremme foreningsånden. Halsen IF har ikke lenger en Eldres avdeling. På klubbens generalforsamling i 1948 kom det forslag om å forandre navnet fra Halsen Ballkubb til Halsen Idrettsforening. Forslaget ble enstemmig vedtatt av generalforsamlingen. Halsen Idrettsforenings første formann var Johnny Pedersen. Som en av sine første oppgaver fikk det nye Hovedstyret i oppgave å finne et nytt egnet område for et framtidig idrettsanlegg. Etter to års arbeid, kjøpte foreningen et område i Bergeskogen for 18 800 kroner (75 øre per m²) Etter 1955. Vinteren 1958 ble det anlagt skøytebane i Bergeskogen. For å få dette til fikk man god hjelp av Tjølling kommune, Halsen velforening, Husmorlaget, Arbeiderpartiets damegruppe og barnevernsnemda. Egen skøytekomite ble formelt organisert, og i tillegg til ordinær skøytetrening og lek på isen ble det avholdt musikkvelder for hyggelige sammenkomster med skøyter på bena. Det første Halsen-mesterskapet på skøyter ble arrangert i 1958 med god deltakelse. I 1958 fikk Halsen IF også en egen Damegruppe. Damegruppas første formann var Ellen Corneliussen. Svatopluk Svoboda. Svatopluk Svoboda (født 5. desember 1886 i Praha, død 19. oktober 1971 i Brno) var en turner fra Böhmen, i dagens Tsjekkia. Han deltok i det femte turn-VM som ble arrangert, i 1911. Her fikk han gull lagkunkurransen, og bronse i mangekampen sammenlagt, og fikk i tillegg bronse i svingstang. I dette VM dominerte det bøhmiske laget VM, og fikk fire utøvere på pallen i mangekampen. Siden medaljevinnerne som representerte det østerriks-ungarske imperiet kom fra Böhmen, ble de vunnede medaljene flere år senere overført til Tsjekkoslovakia av FIG. Han deltok også i sommer-OL 1920 i Antwerpen, og endte der på fjerdeplass i lagkonkurransen. Flammen & Citronen. "Flammen & Citronen" er en dansk drama/actionfilm fra 2008. Manuskriptet er skrevet av filmens regissør Ole Christian Madsen, sammen med manusforfatteren Lars K. Andersen. Filmen er løst basert på virkelige hendelser og øyenvitneberetninger fra personer som har opplevd Bent Faurschou Hviid (kjent under dekknavnet "Flammen") og Jørgen Haagen Schmith (som "Citronen") på nært hold. "Flammen og Citronen" var med i en av de mest kjente motstandsgruppene, "Holger Danske" i Danmark under andre verdenskrig og hadde i denne blant annet oppgaven med å likvidere angivere, og de mistet livet i oktober 1944 da de ble drept i aksjoner rettet mot dem fra Gestapos side. I filmen spilles de to legendariske motstandsfolkene av Thure Lindhardt og Mads Mikkelsen. I andre roller medvirker skuespillerne Stine Stengade, Peter Mygind, Mille Lehfeldt, Flemming Enevold, Jesper Christensen, Malene Schwartz og Lars Mikkelsen, samt en rekke nye navn som Caspar Phillipson, Martin Greis og Thomas Voss. De tyske rollene spilles av blant andre Christian Berkel og Hanns Zischler. Opptakene til filmen fant sted i tyske Studio Babelsberg. Store deler av filmen ble også tatt opp i København og Praha. Flammen og Citronen er en av de dyreste danskspråklige filmsatsinger noensinne med et budsjett på mer enn 46 millioner danske kroner. Den er produsert av Lars Bredo Rahbek med Morten Kaufmann for Nimbus Film. Filmen var omdiskutert i Danmark. På den ene side ble den svært populær (700 000 har så langt sett den i Danmark), på den andre side har historikere påpekt det de ser på som faktiske feil og som en revisjonisme som ikke har grunnlag i virkeligheten. Peng'an. Peng'an (kinesisk: 蓬安县; pinyin: "Péng'ān Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Nanchong. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Pengan Changting. Changting (kinesisk: 长汀县; pinyin: "Chángtīng Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Longyan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Historie. I 736 etablerte Tang-dynastiet prefekturet Tingzhou i det vestlige Fujian (eller «Minxi» (闽西), og det administrerte fylkene Changting, Huanglian og Xinluo. På grunn av de årelange evindelige stridigheter nordpå, dro mange hankinesere særover. En hovedkruppe av dem dro til Longyan. Dette var hakkaene. Byen Changting omtales ofte som hakkaenes hjem, og elven Tingjiang som hakkafolkets «moderelv». Kulturminner. Den tidligere Sovjetregjerungens sete i Changting ("Changting geming jiuzhi", 长汀革命旧址) ble i 1988 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 319 fører gjennom fylket. Riksveien begynner i Xiamen, løper nordvestover gjennom provinsene Fujian, Jiangxi, Hunan, og Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Changting Zhenghe (Nanping). Zhenghe (kinesisk: 政和县; pinyin: "Zhènghé Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Nanping. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Zhenghe Guangze. Guangze (kinesisk: 光泽县; pinyin: "Guāngzé Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Nanping. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Her tales minspråket shaojiang. Samferdsel. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Referanser. Guangze Taining. Taining (kinesisk: 泰宁县; pinyin: "Tàiníng Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Sanming. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Taining Sha. Sha (kinesisk: 沙县; pinyin: "Shā Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Sanming. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Referanser. Sha Ninghua. Ninghua (kinesisk: 宁化县; pinyin: "Nínghuà Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Sanming. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Ninghua Mingxi. Mingxi (kinesisk: 明溪县; pinyin: "Míngxī Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Sanming. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Mingxi Oslo Domkor. Oslo Domkor ble grunnlagt i 1982 av domkantor Terje Kvam og har gjennom sine konserter og plateinnspillinger markert seg som en av landets ledende formidlere av kirkemusikk. Koret, som består av 50 faste sangere, forvalter en rik kirkemusikalsk kulturarv gjennom fremføringer av oratorier, messer, kantater og pasjoner. Samtidig ivaretas liturgiske oppgaver gjennom ukentlig turnusdeltakelse ved alle Domkirkens høymesser. Koret tilstreber prestasjoner på et profesjonelt og høyt kunstnerisk nivå, og mange av korets sangere har høyere musikkutdanning. Aktivitet. Domkoret gjør omkring 20 konserter per år, hovedsakelig egne produksjoner, men også regelmessige samarbeidsprosjekter med andre institusjoner. De siste årene har koret samarbeidet med Den Norske Opera, Kringkastingsorkesteret, Kristiansand Symfoniorkester, Oslo Barokkorkester og Oslo Strykekvartett. Domkoret har utstrakt turnévirksomhet og medvirker regelmessig ved festivaler som Ultimafestivalen, Oslo Kammermusikkfestival og Oslo Kirkemusikkfestival. I 2004 var Domkoret Norges representasjonskor under Nordisk Kirkemusikk Symposium i Århus. I 2005 turnerte Domkoret USA i forbindelse med kongeparets besøk under jubileumsfeiringen 2005. Koret var også invitert til Island og Sverige, og produserte i tillegg flere store oratorieproduksjoner her hjemme, som Händels "Messias" og Mendelssohns "Elias". I juli 2006 deltok koret med et bredt program på Olavsfestdagene i Trondheim. Diskografi. Oslo Domkor har gjort 13 plateinnspillinger (med verker av blant andre Beethoven, Mendelssohn, Brahms, Bruckner, Grieg, Kverno). I 2003 kom den tredje utgivelsen i en serie med salmeplater knyttet til kirkeårets faser, utgitt på Kirkelig Kulturverksted. Korets siste innspilling er en CD med Egil Hovlands "Agnus Dei" for kor og fagott, med solist Sigyn Birkeland, og Kjell Mørk Karlsens "Stabat Mater" for kor og strykekvartett, med Oslo Strykekvartett. Nasjonal beredskapsfunksjon. Med sitt virke i landets og Oslos hovedkirke har koret stadig oppdrag under offentlige begivenheter, som kongelige bryllup, Stortingets åpning og statsbegravelser. Oslo Domkor deltar regelmessig ved de store begivenheter i kongehuset, som under HKH Prinsesse Ingrid Alexandras dåp i Slottskapellet, og sist under gudstjenesten i Trefoldighetskirken forbindelse med HM Kongens 70-års dag. Koraktiviteten i Domkirken omfatter per i dag hele 5 kor, og det jobbes bevisst med skolering, rekruttering, og koordinering i dette rike musikkmiljøet som foruten Domkoret også består av guttekor, jentekor, ungdomskor og et mannsensemble. Ad fontes! I Mozartåret 2006 startet Domkoret sitt unike prosjekt med fremføring av klassisk kirkemusikk slik den var tenkt: som en del av gudstjenesten med fullt orkester og solister. I 2006 ble en del av Mozarts messer fremført; i 2007 var det Bach og hans kantater som sto i fokus. I 2008 blir musikk Johann Sebastian Bach og Michael Haydn fremføret på slike høymesser fire ganger i halvåret, og denne tradisjonen vil koret fortsette med også i årene som kommer. Støttespillere. Oslo Domkor støttes av Oslo Kommune, Norsk kulturråd og hovedsponsorene DnBNOR og OBOS. I tillegg hentes det inn offentlige midler og sponsorbidrag til enkeltprosjekter. Domkoret mottar en beskjeden andel statlige overføringer til musikk i Domkirken, øremerket gudstjenestesang. Domkoret fungerer som et profesjonelt konserterende vokalensemble med et nasjonalt ansvar, og har som mål å kunne sikre hovedstadens domkirke en stab av profesjonelle sangere. Wangqing. Wangqing (kinesisk: 汪清县; pinyin: "Wāngqīng Xiàn") er et fylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det er del av det autonome prefektur Yanbian. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Baicaogou ("Baicaogou yizhi", 百草沟遗址) ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Wangqing Liuhe. Liuhe (kinesisk: 柳河县; pinyin: "Liǔhé Xiàn") er et fylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Tonghua. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Luotongshan gamle by ("Luotongshan cheng", 罗通山城) fra Goguryeorikets tid ble i 2001 oppført til listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Kinas riksvei 303 løper fra Ji'an i Jilin til Xilinhot i Indre Mongolia. Eksterne lenker. Liuhe Tonghua (Tonghua). Tonghua (通化县; pinyin: "Tōnghuà Xiàn") er et fylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Tonghua. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Tonghua, xian Janis Bjørn Kanavin. Janis Bjørn Kanavin (født 25. desember 1951) er en norsk diplomat. I 2011 ble han utnevnt til Norges ambassadør i Tyrkia. Kanavin har vært ambassadør i både Pakistan og Afghanistan, samt generalkonsul i Hongkong. Huinan (Tonghua). Huinan (kinesisk: 辉南县; pinyin: "Huīnán Xiàn") er et fylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Tonghua. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Huinan Datian. Datian (kinesisk: 大田县; pinyin: "Dàtián Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Sanming. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Datian Zongyang. Zongyang (kinesisk: 枞阳县; pinyin: "Zōngyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Anqing. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Zongyang E. C. Corbitt. E.C. Corbitt på Vågsalmenningen i Bergen våren 2009 E.C. Corbitt (født 1942 på Manhattan (New York) i USA) er en amerikansk kunstner som i dag er basert i Bergen. Han driver med maling, grafikk, skulptur, grafisk design og poesi. Han har studert ved "School of Visual Arts" og "Fashion Institute of Technology" i New York City (lærere: Bob Blackburn og Robert Craner), samt ved Kunstakademiet i Bergen, hvor han senere har undervist ved flere skoler. Under oppveksten nær Greenvich Village og Soho i New York, kom han i kontakt med et rikt kunstmiljø, der bl.a. Pop Art og Op-Art oppsto. Tegneserieforlag og de som arbeidet med disse var også innen rekkevidde, med en sentral person som Don Martin (tegner for Mad Magazine) som hovedinspirator. Bildene hans er stiliserte og fargesterke, med innslag av det groteske. Han flyttet etterhvert til Europa, og har vært i de fleste land der, ofte med utstillinger. Fra og med 1975 har han hatt hovedbase i Bergen. Utstillinger i Belgia, Danmark, England, Finland, Nederland, Norge, Sverige og USA. Verkene hans er blant annet innkjøpt av rederier til utsmykning av skip. Kilde: Utstillings/presentasjonshefte med omtale skrevet av prof. em. Teddy Brunius, (kunst- og estetikkhistoriker) Universitetet i Uppsala MS «Nordnorge» (1964). MS «Nordnorge» var et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert rederiet Ofotens Dampskibsselskab (ODS) 8. juni 1964. Skipet var byggnummer 550 ved Akers mekaniske verksted i Oslo, og gikk i fast rotasjon i hurtigruten i perioden 1964 til 1996. MS «Nordnorge» var det største hurtigruteskipet inntil 1982, da det første mellomgenerasjonsskipet MS «Midnatsol» ble levert. Skipet ble i 1996 solgt til et Panama-registrert rederi og ble brukt i dykker-cruise ved Maldivene under navnet «Island Explorer». I 2006 ble skipet solgt til indiske opphuggere. Historie. I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigrute-flåten ble startet, og med overleveringen av MS «Nordnorge» i 1964 var fornyelsen fullført. Skipet var rederiets fjerde hurtigruteskip, og erstattet MS «Barøy» fra 1952, som ikke var bygd for hurtigrutetrafikk. Rederiets første og andre hurtigruteskip het begge DS «Nordnorge», og ble begge senket under andre verdenskrig. I begynnelsen av 1962 fikk Ofotens Dampskibsselskab konsesjon til å bygge et nytt hurtigruteskip, og sommeren 1962 ble skipet kontrahert ved Akers mekaniske verksted med kontraktsum 17 millioner kroner. 1. februar 1964 ble skipet sjøsatt, og ble døpt MS «Nordnorge» av gudmor Randi Bratteli. Etter ferdigstillelse og prøveturer ble hun overlevert rederiet den 8. juni samme år. I hurtigruten. 11. juni 1964 startet skipet på sin første rundtur i hurtigruten. 19. juni 1964 på sydgående gjorde MS «Nordnorge» en avstikker innom sin hjemmehavn Narvik (Narvik har ikke vært på hurtigrutens seilingsplan siden 1954). Mellom 1968 og 1982 ble skipet sommerstid satt inn på hurtigrutens ekspressrute til Svalbard. I 1977 hadde hun et motorhavari. I 1979 kolliderte hun med fraktefartøyet «Coaster Debby» i Kristiansund. Begge skip fikk store skader, og fraktefartøyet var nær ved å synke. I 1982 flyttet mannskapet over på det nye hurtigruteskipet MS «Narvik», mens mannskapet fra MS «Håkon Jarl» overtok MS «Nordnorge». I februar 1989 hadde hun en grunnberøring med verkstedopphold som resultat. 2. april 1996 ble MS «Nordnorge» erstattet av det nye hurtigruteskipet MS «Nordkapp» og lagt i opplag i Narvik i påvente av salg. Etter hurtigrute-karrieren. I august 1996 ble MS «Nordnorge» solgt til det Panama-registrerte rederiet Templeman Shipping, og omdøpt til MS «Worldlink». Senere samme år ble skipet videresolgt til "Universal Enterprises Pte, Ltd." i Malé, Maldivene og omdøpt MS «Island Explorer». Skipet skulle brukes til dykker-cruise ved Maldivene, og ble ombygd i Hellas. I januar 2006 ble skipet solgt til indiske opphuggere. Skipet. Ved levering var MS «Nordnorge»s tonnasje 2 611 bruttoregistertonn, 1 355 nettoregistertonn, og lasteevnen var 662 dødvekttonn. Skipet hadde 4 kjølerom og 1 fryserom forut. Volumet på lasterommene var totalt 708 m³, og lasting og lossing ble utført ved hjelp av en 3-tonns kran på fordekket. Lasterommet var beskyttet av en luke i dekket. På fordekket var det plass til 4 personbiler. Skipet var bygd i stål opp til båtdekket, mens overbygget derfra og opp var utført i aluminium. Hovedmotoren var en syvsylindret 2-takts Burmeister & Wain dieseldrevet krysshodemotor type DM 742-VT 2 BF-90 som var lisensbygd ved Akers mekaniske verksted i Oslo. Oppgitt ytelse var 3 325 hestekrefter, noe som ga en toppfart på 17,5 knop på prøveturen. Hjelpemotorene var turboladede 4-takts dieselmotorer som drev en 3-fase 400V generator på 190 kW. Fremdriften ble besørget av en propell i rustfritt stål med 4 vribare blad. I 1964 var skipet sertifisert for 500 passasjerer i liten kystfart, og hadde 57 køyeplasser på 1. plass (1. klasse), fordelt på enkel- og dobbellugarer. 2.plass besto av 180 køyeplasser fordelt på dobbel- og firemannslugarer. Lugarsammensetningen endret seg flere ganger, blant annet ble firemannslugarene gjort om til dobbellugarer. I 1986 hadde MS «Nordnorge» 207 køyeplasser. Ombygginger og oppgraderinger. I 1983 ble spisesalen på 2. klasse omgjort til 6 dobbellugarer. Fra desember 1985 til februar 1986 ble skipet oppgradert ved Kaarbøs mekaniske verksted i Harstad. Nye lugarer ble bygd på salongdekket, og 21 lugarer fikk dusj og WC. Prisen på oppgraderingene var omkring 3 millioner kroner, og køyekapasiteten ble redusert til 207. I 1987 ble det tidligere postkontoret ombygd til konferanserom. Tongyu. Tongyu (kinesisk: 通榆县; pinyin: "Tōngyú Xiàn") er et fylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baicheng. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Tongyu Terje Kvam. Terje Kvam (født 1944 i Levanger) er domkantor i Oslo domkirke. Han vokste opp i India, hvor han fikk han sin første klaverundervisning. Han tok klavereksamen ved Trinity College i London tidlig på sekstitallet og organisteksamen ved Musikkonservatoriet i Oslo i 1963, nitten år gammel. Orgellærer var Arild Sandvold, domorganist i Oslo fra 1933 til 1966. Terje Kvam har i tillegg til sin musikalske utdannelse tatt teologisk embetseksamen. Fra 1971 til 1972 studerte han orgel og orkesterdireksjon i Stuttgart med professorene Rilling, Gönnenwein og Grischkat. Ved siden av organiststilling i Tøyen kirke fra 1960 til 1967 og i Nordstrand kirke fra 1968 til 1982 hadde han drøyt fem års erfaring som lærer i liturgikk og liturgisk sang ved Menighetsfakultetet og ett år som sekretær for liturgikommisjonen og salmebokkomiteen bak seg da han inntrådte i stillingen som domorganist 30. juni 1982. Fra 1973 til 1993 var han også lektor i kirkemusikk og korledelse ved Musikkhøgskolen i Oslo. Terje Kvam har hatt stor betydning for oppbyggingen av den kirkemusikalske virksomheten i Oslo Domkirke. Tiberias. Tiberias (Teveryah, Tverya) (hebraisk: טבריה) er en by i Israel med rundt 40 000 innbyggere (2006). Byen ligger ca 200 meter under havet, i fjellskråningene ved vestbredden av Genesaretsjøen med utsikt over sjøen og mot Golanhøyden (Ha'Golan) i bakgrunnen. Byen ble grunnlagt i år 20 e.Kr. av Herodes Antipas, sønn av Herodes den store og ble oppkalt etter den samtidige romerske keiser Tiberius. Tiberias navn i Romerriket, og derav også det norske, var den greske formen Τιβεριάς "Tiberiás". Etter at Jerusalem og Templet ble ødelagt i 70 e.Kr., ble Tiberias det jødiske religiøse sentrum, og byen var en av de fire hellige jødiske byene. I 613 fant det jødiske opprøret mot Østromerriket sted i Tiberias. Etter at Jerusalem ble erobret av araberne, fikk 70 familier fra Tiberius tillatelse til å vende tilbake til byen. Kalifene i Umajjadene oppførte et av sine palasser i det nordre Tiberias, ved Khirbet al-Minya. Under Korstogene stod slaget ved Hattin 4. juli 1187 rundt 8,5 km vest for byen. Mange jødiske historiske personer har bodd i byen eller omegnen, og en del av dem er begravet her, for eksempel Maimonides og rabbi Akiva. Byen har derfor hatt en stor rolle i den jødiske historie. Vest for Tiberias er drusernes største helligdom, Jetros grav. Byen er i dag en populær ferieby med et mildt vinterklima og meget varme sommerdager. Byen er videre et administrativt, handelsmessig og kulturell senter i regionen. June Andenæs. June Andenæs (født 9. juni 1983 på Vereide i Gloppen kommune) er en norsk håndballspiller, som spiller strek for Byåsen Idrettslag i eliteserien i håndball for kvinner. Hun debuterte for landslaget 31. juli 2010, og skåret et mål mot Sverige i en kamp Norge tapte 26-23. Bakgrunn. Andenæs er født og oppvokst på Andenes ved Vereide i Gloppen kommune. Hun drev håndball og friidrett for Vereide IL, men meldte etter hvert overgang til overbygningsklubbene Gloppen Håndballklubb og Gloppen Friidrettslag. Hun gikk idrettsfag på Firda videregående skole fra 1999 til 2002. Hun er niese til administrerende direktør i Sparebanken Sogn og Fjordane, Arvid Andenæs. I 2003 dro hun til Bergen og begynte på sin frisørutdanning der. Hun ble samtidig med i Indre Arna-klubben Bjørnar Håndball, og fikk sin debut i eliteserien da klubben rykket opp. Før sesongen 2008 ble hun kjøpt av overbygningsklubben Levanger Håndballklubb i Levanger i Nord-Trøndelag Etter tre år og 113 mål på 44 kamper for Levanger ble hun i juli 2011 signert av Byåsen Idrettslag. I 2010 fikk hun kamper for landslaget etter godt spill på streken til Levanger. Hun ble kjøpt inn for å erstatte Pernille Wibe i Byåsen. Høyang-Polaris. Høyang-Polaris A.S var en fabrikk som lå i Rygge kommune (tidligere Il-O-Van A/S i Moss) som produserte kvalitetskjøkkentøy i aluminium. Navnet Høyang-Polaris er satt sammen av to kjente norske varemerker: Høyang for aluminium og Polaris for rustfritt stål, kobber og støpejern. S lå i Sandnes og ble kjøpt opp av ÅSV i 1974 og inngikk etter dette i det nye aksjeselskapet Høyang-Polaris A/S. Høyang-Polaris A.S ble senere kjøpt opp av det finske selskapet Hackman (1989) og Høyang-Polaris ble etter dette beholdt som varemerke på produkter solgt i Norge. Fabrikken i Sandnes ble nedlagt i 2000 og i Rygge i 2007. Gerd (mannsnavn). Gerd, Gert og Geert er tyske, nedertyske og nederlandske kortformer av mannsnavnet "Gerhard", som har opprinnelse i gammelhøytyske "ger", «sverd», og "harti", «hard, sterk». Utbredelse. I Tyskland var "Gerd" og "Gert" populære navn på guttebarn født i perioden ca 1920–1960. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Josef Sykora. Josef Sykora var en turner fra Böhmen, i dagens Tsjekkia. Han deltok i det sjette turn-VM som ble arrangert, i Paris i 1913. Her var han med på laget som vant gull i lagkunkurransen, og han fikk i tillegg bronse i mangekampen sammenlagt. I svingstang fikk han også bronse, bak Marco Torrès fra Frankrike og sin landsmann Josef Čada. Siden medaljevinnerne som representerte det østerriks-ungarske imperiet kom fra Böhmen, ble de vunnede medaljene flere år senere overført til Tsjekkoslovakia av FIG. Vilhelm Dybwad. Vilhelm Dybwad (født 12. februar 1863 i Christiania, død 16. mars 1950) var en norsk advokat og forfatter, mest kjent for sin visediktning. Han var gift med skuespillerinnen Johanne Dybwad og artisten Bokken Lasson. Hans far var bokhandleren Jacob Dybwad (1823–1899). Som advokat virket han i egen praksis (1892–), men var før det aktiv skuespiller og pianist, men mest kjent som skribent i teatret, og hadde tilnavnet «Hr Kristiania» og «Visens mester» allerede fra studenttiden ("En paa planeten" og "Splendid", 1883). Med Olaf Krohn skrev han "Ola Lia" modellert etter hans onkel Jens Aabel og gjort til suksess med Dybwads fetter Hauk Aabel (Centralteatret, 1904). Samme Hauk fremførte senere visa «Akerselva, du gamle og grå» fra revyen "Verdens undergang" (senere sunget av Harald Otto, 1906). Videre skrev Dybwad komedien "Mot Nordpolen" (Nationaltheatret), en rekke skuespill, revyer og viser, mange fremført på Chat Noir, inkludert den godtselgende «Hovedøen» og «Tuppen og Lillemor». František Pecháček. František Pecháček (født 15. februar 1896 i Stará Paka, død 3. februar 1944) var en tsjekkoslovakisk turner. Han døde i Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir i Østerrike under andre verdenskrig. Han deltok i turn-VM i Ljubljana i 1922, og i Lyon i 1926. I begge disse VM-ene var han med på det tsjekkoslovakiske laget som vant gull. I 1922 vant han gull i mangekampen sammenlagt, men delt med Petar Sumi fra Jugoslavia. I 1926 kom han på femteplass i mangekampen. Han deltok også under sommer-OL 1920 i Antwerpen, og fikk der fjerdeplass i lagkonkurransen. Partielle differensialligninger. Partielle differensialligninger er en type differensialligning som inneholder en ukjent funksjon (eller funksjoner) av flere uavhengige variabler og funksjonens partiellderiverte med hensyn på disse variablene. Partielle differensialligninger anvendes til å formulere og bidra til løsningen av problemer som inneholder flere variabler; spredning av lyd eller varme, elektrostatikk, elektrodynamikk, fluidmekanikk, elastisitet med flere. Et interessant poeng er at tilsynelatende veldig forskjellige fysiske fenomener kan baseres på den samme matematiske formuleringen og dermed være styrt av akkurat samme dynamikk. Introduksjon. Denne relasjonen impliserer at verdiene "u"("x","y") er uavhengige av "x". Dette betyr at den generelle løsningen av ligningen er hvor "f" er en vilkårlig funksjon av "y". En analog ordinær differensialligning er hvor "C" er en vilkårlig konstant verdi (uavhengig av "x"). Disse to eksemplene viser at generelle løsninger av ordinære differensialligninger inneholder vilkårlige konstanter, mens løsninger av partielle differensialligninger inneholder vilkårlige funksjoner. En løsning av en partiell differensialligning er generelt ikke unik. Typisk må det spesifiseres randbetingelser på det topologiske området hvor løsningen er definert. Ta eksemplet ovenfor: her kan funksjonen formula_5 bestemmes fullstendig hvis formula_6 spesifiseres på linjen formula_7. Eksistens og entydighet. Problemet rundt eksistens og entydighet av løsningen av ordinære differensialligninger gis et tilfredsstillende svar av Picard-Lindelöfs teorem; dette er langt fra sannheten når man studerer partielle differensialligninger. Cauchy-Kovalevskaya-teoremet sier at Cauchy-problemet for en partiell differensialligning som er analytisk i den ukjente funskjonen og dens deriverte, har en entydig analytisk løsning. Selv om dette tilsynelatende fastslår eksistens og entydighet av løsningene, så fins det eksempler på lineære partielle differensialligninger hvis koeffisienter har deriverte av alle ordener, men som ikke har noen løsning overhodet. Se Lewy (1957). Selv om løsningen av en partiell differensialligning eksisterer og er unik, kan den ha uønskede egenskaper. Et eksempel på patologisk oppførsel er rekken av Cauchyproblemer (avhengig av "n") til Laplace-ligningen hvor "n" er et heltall. Den deriverte av "u" med hensyn på "y" går mot 0 uniformt i "x" mens "n" øker, men løsningen er Denne løsningen går mot uendelig hvis "nx" ikke er et heltallsmultiplum av π for enhver verdi av "y" forskjellig fra null. Cauchyproblemet for Laplaceligningen kalles "dårlig formulert" (eng: not well posed), siden løsningen ikke avhenger kontinuerlig av dataene til problemet. Slike dårlig formulerte problemer har vanligvis ikke en tilfredsstillende anvendelse til fysiske problemstillinger. Notasjon. Spesielt i matematisk fysikk foretrekkes ofte nabla som i kartesiske koordinater skrives formula_14 for romlig deriverte. For tidsderiverte brukes gjerne en prikk formula_15, men senket skrift brukes også. Man skriver da bølgeligningen (se nedenfor) slik Varmeligningen i én romlig dimensjon. Ligningen for spredning av varme i én dimensjon for et homogent legeme er gitt som hvor "u"("t","x") er temperatur, og α er en positiv konstant som beskriver raten til diffusjonen. Cauchy-problemet til denne ligningen består i å spesifisere formula_19, hvor "f"("x") er en vilkårlig funksjon. Generelle løsninger av varmeligningen kan finnes ved hjelp av metoden separasjon av variabler. Ved å benytte Fouriertransformasjon finner man at løsningen av varmeligningen har formen hvor "F" er en vilkårlig funksjon. For å oppfylle initialbetingelsene er "F" gitt ved Fouriertransformasjonen av "f", dvs. Hvis "f" er representert ved en veldig liten, men intens varmekilde, så kan det foregående integralet tilnærmes med deltafordelingen multiplisert med lengden av kilden. I tilfellet hvor kildens styrke er normalisert til 1, er resultatet og løsningen på varmeligningen blir da Dette er et Gaussisk integral som kan evalueres får å få Resultatet er det samme som normalfordelingen for "x" med forventning 0 og varians 2α"t". Varmeligningen og tilsvarende diffusjonsligninger er nyttige verktøy i studiet av tilfeldige fenomener. Bølgeligningen i én romlig dimensjon. I bølgeligningen skal den ukjente funksjonen "u"("t", "x") tilfredsstille følgende ligning Her er "f" og "g" vilkårlige gitte funksjoner. Løsningen på problemet er gitt ved d’Alemberts formel Formelen impliserer at løsningen i punktet ("t","x") kun avhenger av dataene på segmentet av startlinjen som kuttes ut av de karakteristiske kurvene som trekkes bakover fra det punktet. Disse kurvene tilsvarer signaler som propagerer med en hastighet "c" forover og bakover. Omvendt, innflytelsen av dataene i et vilkårlig punkt på startlinjen propagerer med den endelige hastigheten "c": det er ingen effekt på utsiden av et triangel gjennom punktet hvis sider er karakteristiske kurver. Denne oppførselen er svært forskjellig fra løsningen av varmeligningen hvor effekten av en punktkilde forekommer øyeblikkelig i ethvert punkt i rommet. Løsningen gitt over gjelder også hvis "t" er negativ og den eksplisitte formelen viser at løsningen har en glatt avhengighet i forhold til dataene: Cauchy-problemet for bølgeligningen er velformulert både forover og bakover for bølgeligningen. Sfæriske bølger. Dette er bølger hvor amplituden kun avhenger av den radielle distansen "r" fra en sentral punktkilde. For slike bølger ser den tredimensjonale bølgeligningen slik ut hvilket betyr at størrelsen "ru" oppfyller den 1-dimensjonale bølgeligningen. En generell løsning for sfæriske bølger har derfor formen hvor "F" og "G" er helt vilkårlige funksjoner. Stråling fra en antenne tilsvarer tilfellet med "G" identisk lik 0. Bølgefronten som sendes fra antennen har altså ingen forvrengning i tid: den eneste forvrengningsfaktoren er 1/"r". Dette særpreget av uforstyrret propagering til bølger er ikke å finne igjen i to dimensjoner. Laplaceligningen i to dimensjoner. Løsninger av denne ligningen kalles harmoniske funksjoner Sammenheng med holomorfe funksjoner. Løsninger av Laplaceligningen i to dimensjoner er nært knyttet til analytiske funksjoner med en kompleks variabel (kjent som holomorfe funksjoner). De reelle og imaginære delene av en analytisk funksjon er konjugert harmoniske funksjoner. De oppfyller begge Laplaceligningen og gradientene deres er ortogonale. Hvis "f"="u"+"iv", så sier Cauchy-Riemann-ligningene at Omvendt, for en vilkårlig harmonisk funksjon i to dimensjoner så er den realdelen til en analytisk funksjon, i det minste lokalt. Se Laplaceligningen for detaljer. Et typisk randverdiproblem. Man ønsker å finne en løsning som tilfredsstiller vilkårlige verdier på randen av et område. Det søkes for eksempel etter en harmonisk funksjon som har verdiene "u"(θ) på enhetssirkelen. Petrovsky (1967, p. 248) viser hvordan denne formelen oppnås ved å summere Fourierrekken til φ. Hvis "r" < 1, kan den deriverte av φ beregnes ved å derivere under integraltegnet. Det kan også verifiseres at φ er analytisk selv om "u" er kontinuerlig, men ikke nødvendigvis deriverbar. Dette er typisk for løsninger av elliptiske PDLer: løsningen er vesentlig glattere enn randdataene. Dette skiller seg fra løsningene av bølgeligningen, og mer generelle hyperbolske PDLer som typisk ikke har flere deriverte enn data. Euler-Tricomi ligningen. brukes til å studere strømninger i nærheten av lydhastigheten. Adveksjonsligningen. Hvis hastighetsfeltet har egenskapen, formula_41, kan ligningen forenkles til Den endimensjonale adveksjonsligningen for stabil strømning formula_43 (formula_6 konstant) blir vanligvis referert til som "grisebingeproblemet". Hvis formula_6 ikke er konstant og lik formula_38, blir ligningen referert til som Burgers’ ligning. Ginzburg-Landau-ligningen. Ligningen brukes i modelleringen av superledning. Her er formula_48 og formula_49 konstanter og formula_50 er den immaginære enheten. Dyms ligning. Oppkalt etter Harry Dym og forekommer i studiet av solitoner. Initial- og randverdiproblemer. Mange problemer i matematisk fysikk er formulert som initial- og randverdiproblemer. Vibrerende streng. Hvis en streng strekkes mellom to punkter "x"=0 og "x"="L", og "u" angir amplituden til forflytningen av strengen, så tilfredsstiller "u" den endimensjonale bølgeligningen i regionen 0<"x"<"L" og "t" er ubegrenset. Siden strengen er låst fast i endene, er også følgende randverdier oppfylt Metoden for separasjon av variabler for bølgeligningen og konstanten "k" må bestemmes. Randverdiene gir da at "X" er et multiplum av sin "kx", og "k" må være på formen Her er "n" et heltall. Hert ledd i summen korresponderer til en bestemt vibrasjonsmodus av strengen. Modusen "n"=1 kalles den fundamentale, og frekvensen til de andre modiene er alle multiplum av denne. De danner overtonene til strengen, og de er grunnlaget for all musikalsk akustikk. Initialbetingelsene kan nå tilfredsstilles ved å representere "f" og "g" som uendelige summer av disse modiene. Blåseinstrumenter korresponderer til vibrasjoner av luftsøyler med en åpen og en lukket ende. Metoden med separasjon av variabler leder i dette tilfellet til en løsning som består av en rekke med odde overtoner. Det generelle problemet av denne typen løses med Sturm-Liouville-teori. Vibrerende membran. Hvis en membran strekkes over en kurve "C" som utgjør randen av et område "D" i planet, så styres vibrasjonene til denne av bølgeligningen gitt at "t">0 og ("x","y") ligger inni området "D". Randbetingelsene er formula_60 hvis formula_61 ligger på kurven formula_62. Metoden med separasjon av variabler leder til Den siste ligningen kalles Helmholtz’ ligning. Konstanten "k" må bestemmes for å kunne tillate en ikke-triviell "v" som kan oppfylle randbetingelsene på "C". Disse verdiene av "k2" kalles egenverdiene til Laplaceoperatoren i "D", og de assosierte løsningene er egenfunksjonene. Sturm-Liouville-teorien kan utvides til dette elliptiske egenverdiproblemet (Jost, 2002). Det er ingen generelle metoder som kan anvendes for å løse ikkelineære PDLer. Likevel, eksistens og entydighetsresultater er ofte mulige, likeså bevis på viktige kvalitative og kvantitative egenskaper av løsningene. Enkelte ligninger har også beregnbare løsninger f.eks. den ikke-lineære Schrødingerligningen. På tross av dette kan noen teknikker brukes på flere typer ligninger. "h-prinsippet" er den kraftigste metoden for å løse underbestemte ligninger. Riquier-Janet-teori er en effektiv metode for å finne informasjon om mange analytisk overbestemte systemer. Karakteristikkmetoden, også kjent som similærtransformasjonsmetoden, kan brukes på noen svært spesielle tilfeller for å løse partielle differensialligninger. I noen tilfeller kan en PDL bli løst via perturbasjonsanalyse hvor løsningen antas å være en korreksjon til en ligning med en kjent løsning. Alternativt kan en bruke teknikker fra numerisk analyse, fra enkle endelig-differanse-skjema til mer modne multigrid- og elementmetoder. Mange interessante problemer innen forskning og ingeniørvitenskap løses på denne måten med bruk av datamaskiner, gjerne superdatamaskiner. Andre eksempler. Schrødingerligningen er en PDL i hjertet av ikke-relativistisk kvantemekanikk. I forbindelse med gjenkjennes den som Hamilton-Jacobi-ligningen. Med unntak av Dyms ligning og Ginzburg-Landau-ligningen er ligningene ovenfor lineære i den forstand at de kan skrives på formen "Au" = "f" for en gitt lineær operator "A" og en gitt funksjon "f". Andre viktige ikke-lineære ligninger er Navier-Stokes-ligningene som beskriver væskebevegelse og Einsteins feltligninger knyttet til generell relativitet. Se forøvrig over ikke-lineære partielle differensialligninger. Klassifisering. Noen lineære andreordens partielle differensialligninger kan klassifiseres som parabolske, hyperbolske, ultrahyperbolske eller elliptiske. Euler-Tricomi-ligningen faller innenfor ulike klassifiseringer, avhengig av hvilket område man studerer/løser ligningen i. Klassifiseringen hjelper på å bestemme passende initial- og randbetingelser, og glattheten av løsningene. Ligninger av annen orden. Under antakelsen formula_66, har en generell andre-ordens PDL følgende form På samme måte som kjeglesnitt klassifiseres som parabolske, hyperbolske eller elliptiske avhengig av diskriminanten formula_69, kan man også klassifisere en andre-ordens PDL i et gitt punkt. Systemer av førsteordens ligninger og karakteristiske overflater. Klassifikasjonen av partielle differensialligninger kan utvides til systemer av førsteordens ligninger hvor den ukjente "u" blir en vektor med "m" elementer, og koeffisientmatrisene formula_74 er "m"x"m" matriser for formula_75. Den partielle diffligningen blir da seende slik ut hvor koeffesientmatrisene "A"ν og vektoren "B" kan avhenge av "x" og "u". Hvis en hyperoverflate "S" er gitt på den implisitte formen Den geometriske tolkningen av denne betingelsen er som følger: hvis data for "u" er gitt på overflaten "S", så kan det være mulig å bestemme den normalderiverte av "u" på "S" fra differensialligningen. Hvis dataene på "S" og differensialligningen bestemmer den normalderiverte av "u" på "S", så er "S" ikke-karakteristisk. Hvis dataene på "S" og differensialligningen IKKE bestemmer den normalderiverte av "u" på "S", så er overflaten "karakteristisk", og differensialligningen begrenser dataene på "S": vi sier at den er "intern" til "S". "m" reelle røtter λ1, λ2..., λm. Systemet er strengt hyperbolsk hvis disse røttene alltid er forskjellige. Den geometriske tolkningen av denne betingelsen er: karakteristiske formen "Q"(ζ)=0 definerer en kjegle med homogene koordinater ζ. I det hyperbolske tilfellet har kjeglen "m" flater og aksen ζ = λ ξ går inni disse. (Den skjærer ingen av dem.) Men en forflytning η fra origo, medfører at den skjærer alle sammen. I det elliptiske tilfellet har ikke kjeglen noen reelle flater. Blandede ligninger. Hvis en PDL har koeffisienter som ikke er konstanter, vil den sannsynligvis ikke kunne karakteriseres som en av typene ovenfor, men heller være av en blandet type. Et enkelt eksempel er den viktige Euler-Tricomi-ligningen som kalles elliptisk-hyperbolsk. Dette fordi den er elliptisk for "x" 0 og degenerert parabolsk på linjen "x" = 0; Separasjon av variabler. Metoden med separasjon av variabler gir spesielle løsninger av en lineær PDL på veldig enkle domener f.eks. rektangler som tilfredsstiller initial- eller randbetingelsene. Bytte av variabler. En PDL kan ofte reduseres til en enklere form med en kjent løsning med et passende bytte av variabler. For eksempel er mulig å redusere til varmeligningen Superposisjonsprinsippet. Siden enhver superposisjon av løsninger av en lineær PDE igjen er en løsning, kan spesielle løsninger kombineres til å gi en mer generell løsning. Fourierrekker. Hvis domenet er endelig eller periodisk, er det passende med en uendelig sum av løsninger slik som Fourierrekker. På uendelige domener må man generelt sett ty til Fourierintegral. Løsningen for en punktkilde for varmeligningen gitt ovenfor er et eksempel på bruk av et Fourierintegral. Religionsfrihet i Praksis. Religionsfrihet i Praksis er et samarbeidsprosjekt som jobber for full religions- og trosfrihet i Norge. Initiativet ble stiftet av en sammensetning av hedenske og paganistiske organisasjoner i Norge i forbindelse med utredningen om forholdet mellom staten og Den norske Kirke. Målet er å gi en stemme til de mindre gruppene innenfor det religiøse mangfoldet i kampen mot statskirke og kirkelig innblanding i offentlige oppgaver. Initiativtakerne bak Religionsfrihet i Praksis er, Åsatrufellesskapet Bifrost og. Nordisk Paganistforbund. Nordisk Paganistforbund er en løselig sammenknyttet organisasjon som har som hovedmål å formidle informasjon om, og å være en interesseorganisasjon for paganisme i Norden. Hovedvekten av medlemmene tilhører wicca, men også andre paganistiske nyhedenske retninger er representert. Optimering. Optimering ("optimus" = "best") innebærer å søke best mulige («maksimale») løsninger på komplekse problemstillinger (prosesser/systemer) underlagt bestemte begrensninger/betingelser/forutsetninger. Optimeringsberegninger og -analyser anvendes innen f.eks innen transportplanlegging, forskning, industri, finans og økonomisk analyse, produksjonsplanlegging og programvareutvikling. Greppeskjær. Greppeskjær er en populær grunne i Kurefjorden i Råde (Østfold). Grunnen – eller skjæret – er godt besøkt i sommerhalvåret nattestid, gjerne i 20-25 knop nordfra. Tar man en nærmere kikk på grunnen finnes det både hvitt, sort og blått bunnstoff her, sammen med både propeller og undervannshus. Skjæret heter egentlig Perboen, men lokalbefolkningen kaller det Greppeskjær. Sørfra er det sjelden noen går på grunn på Greppeskjær, selv om man kommer i god fart gjennom Pernillerenna utenfor Kokkholmen. Men i mørket er det fort gjort å gå for nær Hestholmen for å unngå staken på nordsiden av leden. Ray Houghton. Raymond James Houghton (født 9. januar 1962 i Glasgow) er en tidligere skotsk fotballspiller som spilte på midtbanen i en rekke engelske klubber og som representerte på landslagsnivå. Mest kjent er han imidlertid for sin tid som midtbanespiller i Liverpool. Houghton begynte karrieren sin i West Ham i junioravdelingen før han skrev under en profesjonell kontrakt som 17-åring 5. juli 1979. Han fikk imidlertid kun en kamp for klubben som innbytter, og 7. juli 1982 skrev han under for Fulham. Her spilte han seg til en fast plass på laget, og han ble i klubben frem til 1985 da han signerte for Oxford. I Oxford vant han sitt første trofé da klubben i sesongen 1985/1986 vant Ligacupen med en 3-0 seier i finalen mot Queens Park Rangers. Houghton scoret forøvrig det andre målet i finalen. Han ble i klubben frem til 19. oktober 1987 da han ble hentet til Liverpool for £825 000 av manager Kenny Dalglish. Han fikk sin debut for klubben kun 5 dager senere, 24. oktober i bortekampen mot Luton på Kenilworth Road i en kamp Liverpool vant 1-0. Hans første mål kom 4. november i bortekampen mot Wimbledon på Plough Lane i kampen som endte 1-1. Han ble i Liverpool frem til 28. juli 1992 etter å ha spilt totalt 202 kamper og scoret 38 mål for klubben. Turen gikk videre til Birmingham og Aston Villa. Her var han med på å vinne Ligacupen i sesongen 1993/1994. Houghton spilte også for Crystal Palace, Reading og Stevenage før han la opp som spiller i 2000. Han fikk totalt 73 kamper og scoret 6 mål for det. International Socialist Organization (Zimbabwe). International Socialist Organization er en trotskistisk organisasjon i Zimbabwe. Den er en del av International Socialist Tendency som ledes av britiske Socialist Workers Party. Organisasjonen utgir en avis kalt "Socialist Worker". International Socialist Organization er i opposisjon til både ZANU-PF og MDC og hevder å bli undertrykt av den zimbabwiske staten. Kristin Roset Indrehus. Kristin Roset Indrehus (født 22. oktober 1979 på Sandane i Gloppen kommune) er en norsk journalist og redaktør, og tidligere friidrettsutøver (mellomdistanseløp). Hun representerte Gloppen Friidrettslag og ble norsk mester på 800 meter tre ganger fra 1999 til 2001. Siden 2007 har hun vært redaktør for magasinet «Birkebeiner'n». Bakgrunn. Hun vokste opp på Fitje, sør for Sandane sentrum, hun har to eldre brødre, og hennes eldste bror, lensmann i Gloppen, Nils Ove Roset, var hennes trener gjennom det meste av karrieren. Han var selv en habil 400 meterløper og representerte Norge som juniorutøver. Hun gikk idrettsfag ved Firda vidaregåande skule fra 1995 til 1998. Journalistkarriere. Indrehus tok sin journalistutdannelse ved Høgskolen i Oslo, og arbeidet deretter som journalist i lokalavisen Firda Tidens på Sandane. Hun ble daglig leder i Rogaland Friidrettskrets, og bosatte seg i Stavanger. I desember 2007 ble hun ansatt som redaktør for sportsmagasinet Birkebeiner'n, og flyttet til Ski for å komme nærmere hovedkvarteret i Askim. Hun er også skribent for bladet Friidrett. Idrettskarriere. Indrehus drev tidlig med utholdenhetsidretter, og var en god langrennsløper, men fant seg best til rette på friidrettsbanen. Hun representerte Sandane Turn og Idrettslag i de aldersbestemte klassene, og Gloppen Friidrettslag som junior og seniorutøver. I 1999 vant hun 800 meter under NM, og fulgte opp med ytterligere to seire i 2000 og 2001. Hun fikk sølv i 2002 og bronse i 2003. Hennes personlige rekord på 800 meter er 2 minutter 3,64 sekunder satt under et stevne i Drammen, 8. juli 2001. Resultatet gjør henne til Norges åttende beste 800 meter løper gjennom tidene (per august 2008). På 1500 meter har hun bestenoteringen 4.10,56, fra et stevne i Cork i Irland 6. juli 2002. Det resultatet gir henne niende plass på listen over 1500 meterløpere gjennom tidene i Norge. Vekstfaktor. Begrepet vekstfaktor refererer til naturlig forekommende proteiner som kan stimulere cellevekst og -differensiering. Vekstfaktorer er viktige i reguleringen av mange cellulære prosesser. De opptrer typisk som signalmolekyler mellom celler, for eksempel cytokiner og hormoner, som binder seg til reseptorer på Vekstfaktorer kontra cytokiner. Iblant brukes begrepene "vekstfaktor" og "cytokin" om hverandre. Historisk var cytokiner assosiert med hematopoetiske (bloddannende) celler og immunceller. I det sirkulatoriske systemet og i beinmarg hvor celler kan ligge omsluttet av væske gir det intuitiv mening at cellene kan kommunisere gjennom signalproteiner som transporteres i væsken. Etterhvert som ulike grener av forskningen konvergerte ble det imidlertid klart at enkelte av de samme signalproteinene som ble brukt i det hematopoetiske systemet og immunsystemet også ble brukt av mange andre typer celler og vev. Mens "vekstfaktor" impliserer en positiv stimulans av celledeling er "cytokin" et nøytralt ord som også dekker signaler som får målcellen til å gå Harry Dym. Professor Harry Dym (hebraisk) er en matematiker ved Weizmann-instituttet i Israel. Han er kjent for oppdagelsen av Dyms ligning. 44 Harvest House. 44 Harvest House eller bare Harvest House er en seks etasjer høy bygning i Harare i Zimbabwe. Bygningen ligger på Nelson Mandela Avenue 44 og Angwa Street og tjener som MDCs offisielle hovedkontor. Harvest House er MDCs sentrum både fysisk og politisk. Alle avdelingene, sekretærene, assistentene og rådgiverne har kontorer her. Bygningen inneholder også to konferanserom hvor MDC holder sine pressekonferansen og andre møter. Slaget ved Nagashino. Slaget ved Nagashino (japansk: 長篠の戦い; "Nagashino no Tatakai") var et slag som fant sted 28. juni 1575 ved Nagashinoborgen i Mikawa-provinsen i Japan. Borgen hadde vært under beleiring av Takeda Katsuyoris styrker siden 17. juni. Okudaira Sadamasa, en Tokugawa-vasall, kommanderte den beleirede styrken. Borgen var under beleiring fordi den truet Takeda-klanens forsyningslinjer. Både Tokugawa Ieyasu og Oda Nobunaga sendte tropper for å løfte beleiringen. Bland Odas tropper var det mellom 1000 og 1500 arkebusere. Det endte med at Katsuyoris styrker led nederlag. Seieren til Odas vestlige taktikk og skytevåpen over Takedas kavaleriangrep er ofte regnet som et vendepunkt i japansk krigføring, og som Japans første "moderne" slag. Men, Takedas kavaleritaktikker var kun blitt introdusert en generasjon tidligere, av Takedas far, Takeda Shingen, mens skytevåpen allerede hadde blitt brukt i tidligere slag. Oda hadde bare forbedret dem, noe som førte til den avgjørende seieren ved Nagashino. Fred Anton Ingebrigtsen. Fred Anton Ingebrigtsen (født 12. oktober 1964) er en norsk forretningsmann fra Randaberg, mest kjent som eier og gründer av selskapet Acta Kapitalforvaltning. Gründer og fotballentusiast. Han grunnla Acta sammen med Alfred Ydstebø i 1990 i Stavanger. I mars 1998 våknet Ingebrigtsen og Alfred Ydstebø opp til overskriften «Styrtrik over natten». Årsaken var fusjonen mellom Acta og meklerhuset Sundal Collier & Co. I 2007 anslo bladet Kapital at Ingebrigtsen var god for 1,5 milliarder kroner, noe som plasserte ham på en delt 101. plass sammen med Ydstebø blant Norges rikeste. Selv om Ingebrigtsen beskrives av media som «mediesky» har han nok blitt mest kjent for sitt engasjement i Randabeg IL og etterhevert Acta-saken. Som ung skal han ha vært en allsidig idrettsmann, særlig innen fotball og ishockey. Som fotballspiller var han sentral som dyktig forsvarsspiller i den forrige storhetstiden til Randaberg. For fotballsatsningen til Randaberg har Ingebretsen naturligvis betydd enormt. Dan han i 2006 gikk inn med et millionbeløp i Randaberg fotballklubb, som den gangen lå i 3. divisjon. Han har sprøytet kapital – og entusiasme – inn i fotballaget, ikke bare på øverste nivå, men i hele organisasjonen. Acta-saken. Mandag 16. juni 2008 ble Ingebrigtsen sammen med fem andre siktet og pågrep politiet i Rogaland for brudd på reglene i verdipapirhandelloven. På politiets pressekonferanse i Sandnes etter pågripelsen kom det frem at de fem siktede skal ha vært organisert som en gruppe, og at det skal dreie seg om investeringer i 100-millionersklassen. Ove Meidell. Ove Meidell (født 1903 i Haugesund, død 1943) var assistent fra Statens viltundersøkelser. Han måtte avbryte sitt universitetsstudium grunnet sykdom og døde kun 39 år gammel. 1929–1933 fant han i alt 103 ulike arter: 81 bier samt 22 humler. Svært få nordmenn har vært opptatt av å foreta studier av villbienes levekår, men Meidell var et unntak. Hans omfattende kartleggingsvirksomhet har gitt forskerne meget viktig kunnskap for å forstå hvorledes faunaen er i endring. De sosiale og solitære biers liv ble gjort til gjenstand for de mest inngående studier, som selv ikke et flerårig sykeleie kunne avbryte. Vennenes samfunn gravlund (Kvekergravlunden). Vennenes samfunn gravlund (Kvekergravlunden) i Stavanger er fra 1854. Gravlunden er ca 800 m² og ligger i Haukeligaten på Storhaug bydel. Den ble gitt til kvekersamfunnet av Carl Nymann i 1854. Dette er et privat gravlund, men Stavanger kirkelige fellesråd har likevel forvaltningen av gravlunden. Det er gravlagt ca 200 personer på denne gravlunden. Det foretas fortsatt begravelser her fra tid til annen. Tiszapolgár-kulturen. Tiszapolgár-kulturen er en tidlig kobberalderkultur lokalisert på den store ungarske slette og Banat i østlige Sentral-Europa. Kulturen har fått sitt navn etter funnsteder i og rundt Polgár, Hajdú-Bihar Megye, og hvor det mest berømte funnstedet er gravlunden Tiszapolgár–Basatanya i nordøstlige Ungarn. Det meste av informasjonen om Tiszapolgár-kulturen stammer fra gravplasser, over 150 graver i en eneste jordfesting som ble avdekket ved gravlund i Tiszapolgár-Basatanya. Spor av denne kulturen er også funnet i den nordvestlige delen av Romania (Transilvania) som ved oldtidsbyen Giurtelecu Şimleului. Kulturens keramikk er ikke malt, men hovedsakelig polert og ofte dekorert. Behandling av de døde og gravleggingsskikker er et av de mest karakteristiske trekk ved kulturen. I motsetningen til gravene er bosetningene ikke like tilfredsstillende undersøkt, men kulturen fremmet et mer spredt mønster med mindre hus. Kulturendring. Overgangen fra den sene neolittisk tid (ca 5 000 til 4 500 f.Kr. til den tidlige kobberalderen (ca 4 500 til 4 000 f.Kr.) på den ungarske sletten er markert av store endringer i det arkeologiske materialet. I løpet av den sene neolittiske tiden var området fordelt i tre geografiske kulturgrupper som hver utmerket seg med atskilt keramikk, husformer, bosetningstyper og økonomiske strategier. I løpet av den tidlige kobberalderen ble disse underavdelingene erstattet av en felleskultur som dekket hele den ungarske sletten, Tiszapolgár-kulturen. De store hjemlige strukturene i den sene neolittiske tid med opp til 20 meter lange hus ble erstattet av langt mindre hus, vanligvis på rundt 4 meter lange. Også bosetningstypen endret seg fra kombinasjonen av store, befestede steder med store langhus til mindre, ubefestede og små husklynger. Begravelsesskikkene endret seg fra å begrave de døde i og rundt bosetningene til formelle gravsteder som lå atskilt i landskapet. I den tidlige neolittiske tiden var rester fra både ville og tamme dyr omtrentlig i samme mengde, men i tidlig kobberalder var det dominert av domestiserte kyr. Tidlig netolittisk tid hadde et handelsnettverk over store distanser, blant annet «eksotiske varer» fra Svartehavet, ble nettverket restrukturert i løpet av den tidlige kobberalderen hvor kobber, gull og kvarts ble fraktet ned fra Karpatene til sletten. Hva som førte til disse kulturendringene er ukjent. Tintin i Amerika. Tintin i Amerika er den tredje tegneserien om Tintin. I denne serien ble USA framstilt som et land som er fullt av kjeltringer, cowboyer og indianere, og at det bare er høye hus og menneskeforlatte prærier der. "Tintin i Amerika" er hovedsakelig lagt til Chicago. Men noe er også lagt til prærien, der Tintin møter indianere som samarbeider med Al Capone. I 1995 ble tegneserien "Tintin i Amerika" fjernet fra et av distriktsbibliotekene i Washington fordi de mente den presenterte et rasistisk bilde av de indianerne som levde i USA. Boken har etter det kun vært tilgjengelig for lærere som underviser i rasisme. Tom Køhlert. Tom Køhlert (født 30. april 1947) er en dansk fotballtrener for Brøndby IF, som spiller i den øverste divisjonen i Danmark, SAS-ligaen. Han ble valgt som ny trener for Brøndby i januar 2007, da René Meulensteen sluttet som hovedtrener. Han har kontrakt med klubben til sommeren 2009. Dynndjevel. Dynndjevel blir også kalt amerikansk kjempesalamander. Dyret kan bli opp til 75 cm lange. De lever i elver, for det meste i det østlige USA. Ildsalamander. Ildsalamander ("Salamandra salamandra" på latin) kan bli opp til 30 cm lang. Den er gul og svart og har en giftig hudutsondring. Den finnes i Nord-Afrika, Vest-Asia og i Mellom-og Sør-Europa. I folketroen trodde man at ildsalamanderen kunne tåle å stå i ilden uten å bli det minste skadd. Asiablåvaktel. Asiablåvaktel ("Coturnix chinensis") er en fugl som finnes hovedsakelig i India, Kina og på Malaysia. Den blir cirka 13 cm stor, og lever maks i 6 til 8 år. Hvis en asiablåvaktel blir skremt vil den fly rett opp til de treffer taket, for så å falle rett ned på gulvet igjen. Dette kan føre til at de mister mange av de fjærene som de har på hodet. Hvis den blir skremt har den også lett for å skade seg selv eller andre, og den er derfor ikke å anbefale som kjæledyr for barn. Flodørn. Flodørn ("Haliaeetus vocifer") er en fugleart som finnes i haukefamilien. Det er en afrikansk art, og er i slekt med havørn. Er nasjonalfugl til Zimbabwe og Zambia. Flodørn er en stor fugl, hvor hunnen (3,2-3,6 kg) er større enn hannen (2-2.5 kg). Hannen har et vingespenn på omtrent 2 meter, mens hunnen har 2,4 meter. Kroppen er hovedsakelig brun med svarte store vinger. Hodet, brystet og stjerten er hvit og et gult nebb med en svart tipp. Den lever i Afrika, sør for Sahara og er vanlige nær ferskvannsjøer, elver, selv om de kan forekomme noen ganger ved kysten ved elvemunninger og laguner. Hans Kruckow. Hans Kruckow var ridder og riksråd i Norge. Bakgrunn. Han er først kjent i 1442 da han var med i Oslo og hyllet Christoffer av Bayern som Norges nye konge. I 1444 fikk Hans Kruckow befaling fra kongen om å vurdere mottiltak mot utlendinger i Bergen. Det vil si mot hanseatene. Han var nok da bosatt i Bergen, og hatt en offentlig stilling der. I et klagebrev som er laget etter februar 1447 klager de tyske kjøpmennene i Bergen til befalingsmannen på Bergenhus over Hans Kruckow 4. desember 1444 omtales Hans Kruckow for første gang som riksråd. Hans er den siste som er omtalt på lista, noe som tyder på at han er den yngste i riksrådet. For å være i det norske riksrådet må Hans Kruckow ha vært av norske foreldre eller være gift med en norsk kvinne. Han var gift med en dansk kvinne – Anna Barsebek, så Hans må selv ha hatt norske foreldre. I 1444 bruker han tittelen væpner og i et 1445 er han omtalt som knape, som begge er lavadelstitler. Kongevalg. Fram til 1448 hadde Norge, Sverige og Danmark felles konge. I 1448 ble Christian (I) valgt til dansk konge og Karl Knutson til svensk konge. For nordmennene var det et viktig spørsmål hvem de skulle velge til norsk konge. I praksis sto valget mellom den svenske eller den danske kongen. Det dannet seg to grupper blant de norske stormennene som støttet hver sin kandidat. I et møte i Oslo i februar 1449 var det et flertall som gikk inn for å velge kong Christian som norsk konge. Mellom dem som støttet Karl var Hans Kruckow og erkebiskopen. Like etter var Hans Kruckow og seks andre stormenn på Båhus festning i Båhuslen. De ville ha kong Karl til norsk konge. De skrev at de har forbundet seg til kong Karl av Sverige for at Norge og Sverige skulle være sammen. I mars 1449 valgte riksrådet i Norge likevel kong Christian til norsk konge. 17. juni 1449 kom svenskekongen – kong Karl – til Trondheim. Her kronet erkebiskopen ham til Norges konge. Karl dro etter kroningen tilbake til Sverige. Kroningen var i strid med flertallsvedtaket i riksrådet og en klar selvtekt fra erkebiskopen og kong Karl. Riksrådet ble da innkalt igjen med kort varsel til å møte i Marstrand. 3.7.1449 er Hans Kruckow sammen med riksrådet i Marstrand. De melder at kong Christian er rett arving til tronen etter kong Erik av Pommern. Hans Kruckow hadde da snudd og var med og støttet vedtaket i riksrådet, men sammen med erkebiskopen og noen andre beseglet han ikke brevet som ble satt opp. Vi må nok tolke det som at han ikke var enig i vedtaket, men at han avfant seg med at kong Christian var lovlig valgt. 1.8.1450 skrev 24 riksråder inkludert Hans Kruckow, at Christian er lovlig konge og ikke kong Karl (Knutson). Kong Karls kroning i Trondheim er ugyldig og Christian skulle nå krones. Ridderen. Første gang Hans Kruckow er omtalt som ridder var 30. mai 1450 da han var med på en avtale mellom Norge og Danmark. Han har da vært i Danmark en gang mellom juli 1449 og mai 1450 fått ridderslaget av kongen. 25. april 1453 reiste erkebiskopen med følge, inkludert Hans Kruckow fra Bergen til Trondheim. På veien kom de i kamp med svensken Ørjan Karlson og hans følge. Erkebiskopen med følge klarte seg og Ørjan flyktet etterpå til Jemtland med sine folk. Det var nok svenskekongen som sto bak dette overfallet. I Trondheim skrev han under på Frostatings hyllingsbrev til kong Christian. Hans Kruckow har altså snudd helt om, men aksepterte han det? Det vet vi ikke sikkert. Like etterpå går han i kloster. Hvorfor han gjør det kan en bare spekulere i. Det kan være en usikker situasjon i Bergen med hanseatene og det kan være knyttet opp mot kongevalget. Det kan kanskje også være helt eller delvis religiøst betinget. I Munkeliv kloster. 8. oktober 1453 hadde ridderen Hans Kruckow gått i Munkeliv kloster. Han ga alt han eide av løst og fast gods til kloster. Det er siste gang vi hører om Hans Kruckow. Vi vet ikke når han døde. Det Hans gjorde var nok å få en pensjonistbolig i klosteret. Han kan også ha fått med seg tjenere og ektefellen om hun levde. I 1455 ble Munkeliv kloster stormet og brent av hanseatene. De som bodde i klosteret ble enten drept eller de klarte å flykte. Det er mulig at Hans Kruckow ble drept der. Solfugler. Solfugler (Nectariniidae) er en gruppe fargerike, men små spurvefugler. De finnes cirka 130 arter. Over halvparten av solfuglene er utbredt i Afrika sør for Sahara. De andre artene er utbredt fra Sør-Asia til Australia. Solfuglene er like kolibrier i Sør-Amerika og honningetere i Australia i utseende, men er ikke nært beslektet. Likheten skyldes konvergent evolusjon på grunn av deres nektarfødende livsstil. Hustruer. "Hustruer" er en norsk dramafilmkomedie fra 1975 regissert og skrevet av Anja Breien. Hovedrollene spilles av Anne Marie Ottersen, Katja Medbøe og Frøydis Armand. Handling. Mie, Kaja og Heidrun er tre kvinner på rundt 30 år som møtes under en klassefest, 15 år etter at de sluttet folkeskolen. Det er ti år siden de har sett hverandre. Mellom nostalgiske sanger og noen flasker vin finner tre bestevenninner sammen igjen: Kaja – som i årboka mottok verset «hva er bekken uten vann, hva er Kaja uten mann?» – er høygravid og fornøyd med å være kona til en advokat. Klassens spilloppmaker Mie har skaffet seg tre barn og en utro mann fra Flekkefjord, og Heidrun jobber på sjokoladefabrikk og slites mellom egne ønsker og samfunnets krav til en gift kvinne. Etter festen havner de tre venninnene på rangel i Oslos gater, og revurderer livene de mer eller mindre bevisst har skapt for seg selv. Hva ville skje om jenter begynte å oppføre seg som mannfolk? Om de gikk på rangel i stedet for å gå hjem? Om de gav blaffen i innkjøp og oppvask og overlot til mannen å skofte jobben for å ta seg av bleievask og barnevakt- problemer? Hva om det simpelthen ble alminnelig at jenter gikk på byen for å sjekke mannfolk? Hva om det ble god tone at jenter begynte å oppfatte menn som fornøyelsesobjekter vurdert utelukkende etter utseende? (Fra programheftet). Om filmen. Temamassig omhandler filmen kvinnefrigjøring og kvinnens plass i familien og det norske samfunnet på 1970-tallet. Historien i filmen formidles i et lettoppfattelig og hverdagslig språk med lite symbolikk. "Hustruer" kan beskrives som en kvinnepolitisk dramakomedie og traff både kritikerne og publikum i Norge da den ble lansert på selveste kvinneåret. Den ble en sensasjon på den norske filmfestivalen i Hamar i 1975. Den satte i sin tid tingene på hodet, og en lang rekke vedtatte «sannheter» om kvinnens plass og hennes rolle i familien og samfunnet utleveres – om ikke til latter, så til en stille, småinfam humring. Den er i ettertid regnet som en av de mest populære og slitesterke norske filmene noensinne. Denne filmen og "Arven" regnes som Anja Breiens mest vellykkede og kjente filmer. "Hustruer" var blant de viktigste kunstneriske bidragene til feministdebatten i Norge på 1970-tallet, og i følge "Dagbladet" en av de mest analyserte i norsk filmhistorie. Filmanmelderne. Både Arbeiderbladets og Dagbladets anmeldere uttrykte begeistret for filmen da den kom. Arbeiderbladets Bjørn Granum skrev blant annet «Den enkle historien er fortalt med et overskudd og en feministisk varme som er ganske avvæpnende» og «Det er en friskhet og varme ved "Hustruer" som gjør inntrykk. Samspillet mellom de tre hovedrolleinnehaverskene har kvaliteter en knapt har sett maken til». Dagbladets Arvid Andersen var også begeistret og skrev følgende: «Spontant, ekte og inspirert utvikler denne filmhistorien seg om tre venninner som møtes igjen på en jubileumsfest». Priser. Den ble i 1975 tildelt «Prize of the Ecumenical Jury» ved Locarno internasjonale filmfestival. Bok. I 2008 kom det ut en bok om filmen: "Fra idé til film – Hustruer". Boka inneholder originalmanuskriptet til filmen og en personlig innledning, skrevet av regissøren, Anja Breien. Liv Sandvik har intervjuet Anja Breien og de tre hustruene Anne Marie Ottersen, Frøydis Armand og Katja Medbøe. Morten Barth har analysert filmen og satt den inn i sin historiske sammenheng, Sølve Skagen har stilt produsenten 20 spørsmål, og forsker Liv Hausken har skrevet et essay om humoren i filmen. Oppfølgere. Det er kommet to oppfølgere til denne filmen. "Hustruer – ti år etter" kom i 1985 og "Hustruer III" i 1996. Paul Isberg. Paul Isberg (født 2. september 1882 død 5. mars 1955) var en svensk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Isberg ble olympisk mester med den svenske båten "Kitty" som vant 10 meter-klassen. Mannskapet besto av Isberg, Harald Wallin, Filip Ericsson, Harry Rosenswärd, Carl Hellström, Herman Nyberg, Erik Wallerius og Humbert Lunden. Det var fire båter i 10 meter-klassen, to svenske, en finsk og en russisk. "Kitty" vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Sammenlagt kom den finske båten "Nina" på andre plass og den russiske "Gallia II" tok bronse. Humbert Lundén. Humbert Lundén (født 7. januar 1882, død 5. februar 1961) var en svensk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Lundén ble olympisk mester med den svenske båten "Kitty" som vant 10 meter-klassen. Mannskapet besto av Lundén, Harald Wallin, Filip Ericsson, Harry Rosenswärd, Carl Hellström, Herman Nyberg, Paul Isberg og Erik Wallerius. Det var fire båter i 10 meter-klassen, to svenske, en finsk og en russisk. "Kitty" vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Sammenlagt kom den finske båten "Nina" på andre plass og den russiske "Gallia II" tok bronse. Herman Nyberg. Herman Nyberg (født 22. februar 1880 død 6. juli 1968) var en svensk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Nyberg ble olympisk mester med den svenske båten "Kitty" som vant 10 meter-klassen. Mannskapet besto av Nyberg, Harald Wallin, Filip Ericsson, Harry Rosenswärd, Carl Hellström, Paul Isberg, Erik Wallerius og Humbert Lunden. Det var fire båter i 10 meter-klassen, to svenske, en finsk og en russisk. "Kitty" vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Sammenlagt kom den finske båten "Nina" på andre plass og den russiske "Gallia II" tok bronse. Jacob Munch. Jacob Edvard Munch (født 1776 i Christiania, død1839) var offiser og maler. Han var blant Norges første akademiutdannede kunstnere ved Kunstakademiet i København (1804–1806) og senere Parisopphold, trolig som elev av David. Han malte en rekke portretter av datidens kjente personer i empirisk, noe stiv stil. «Carl Johans kroning i Trondhjems domkirke» fra 1818 ble til på kongelig bestilling. Nasjonalgalleriet har en del av hans verker. Han var med å grunnlegge Den kongelige tegneskole i Christiania i 1818 og virket også som lærer der. Erik Wallerius. Erik G. Wallerius (født 16. april 1878 død 7. mai 1967) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker både i 1908 i London og 1912 i Stockholm. Wallerius ble olympisk mester i 1912 med den svenske båten "Kitty" som vant 10 meter-klassen. Mannskapet besto av Wallerius, Harald Wallin, Filip Ericsson, Harry Rosenswärd, Carl Hellström, Herman Nyberg, Paul Isberg og Humbert Lunden. Det var fire båter i 10 meter-klassen, to svenske, en finsk og en russisk. "Kitty" vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Sammenlagt kom den finske båten "Nina" på andre plass og den russiske "Gallia II" tok bronse. Fire år tidligere, under OL 1908 i London, var Wallerius med på den svenske båten "Vinga" som kom på andre plass bak den britiske båten "Cobweb" i 8 meter-klassen. Leif Olav Halse. Leif Olav Halse (født 24. august 1957 i Drammen, død 29. september 2008 i Tøndberg) var en norsk lokalpolitiker for FrP. Han var gruppeleder for sitt parti i Vestfold fylkesting, og vararepresentant i Tønsberg bystyre. Carl Hellström. Carl Ludvig Hellström (født 10. desember 1864 død 4. juli 1962) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker både i 1908 i London og 1912 i Stockholm. Hellström ble olympisk mester med den svenske båten "Kitty" som vant 10 meter-klassen. Mannskapet besto av Hellsröm, Harald Wallin, Filip Ericsson, Harry Rosenswärd, Herman Nyberg, Paul Isberg, Erik Wallerius og Humbert Lunden. Det var fire båter i 10 meter-klassen, to svenske, en finsk og en russisk. "Kitty" vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Sammenlagt kom den finske båten "Nina" på andre plass og den russiske "Gallia II" tok bronse. Fire år tidligere, under OL 1908 i London, var Hellström med på den svenske båten "Vinga" som kom på andre plass bak den britiske båten "Cobweb" i 8 meter-klassen. Gjertruds sigøynerorkester. Gjertruds sigøynerorkester spiller på musikkpaviliongen i Bergen. Gjertruds Sigøynerorkester er en norsk musikergruppe som blir ledet av fiolinisten Gjertrud Økland. Gruppen har spilt sammen siden 1989 med besetningen Helene Waage (cello, sang), László Rácz (hakkebrett/cimbalom), Pål Torstensen (kontrabass), Georg Michael Reiss (klarinett, tárogáto), Tom Karlsrud (trekkspill) og Trond Villa (bratsj). Gjennom studieturer var orkesteret tidlig opptatt av den ungarske sigøynermusikk. Senere har de i tillegg spesialisert seg på sigøynermusikk fra [Russland] og Romania. Klezmer og jiddisch musikk har også tilkommet repertoaret. De har utgitt flere plater. Orkesteret spilte på Elias Akselsens "Høstdrømmer" fra 1999, og har samarbeidet med Akselsen flere ganger, både på plate og i konserter. Houghton (Michigan). Houghton er en by i Houghton County i den amerikanske delstaten Michigan. I følge folketellingen i 2000 hadde Houghton 7 010 innbyggere. Byen er hovedsete i Houghton County. Houghton er hjem til Michigan Technological University Harald Wallin. Johan Harald Alfred Wallin (født 27. februar 1887 død 16. juni 1946) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker både i 1908 i London og 1912 i Stockholm. Wallin ble olympisk mester med den svenske båten "Kitty" som vant 10 meter-klassen. Mannskapet besto av Wallin, Filip Ericsson, Harry Rosenswärd, Carl Hellström, Herman Nyberg, Paul Isberg, Erik Wallerius og Humbert Lunden. Det var fire båter i 10 meter-klassen, to svenske, en finsk og en russisk. "Kitty" vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Sammenlagt kom den finske båten "Nina" på andre plass og den russiske "Gallia II" tok bronse. Fire år tidligere, under OL 1908 i London, var Wallin med på den svenske båten "Vinga" som kom på andre plass bak den britiske båten "Cobweb" i 8 meter-klassen. MS «Nordkapp». MS «Nordkapp» (kallesignal LASQ) er et hurtigruteskip eid av rederiet Hurtigruten ASA, og ble overlevert rederiet Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) i mars 1996. Skipet var byggnummer 265 ved Kværner Kleven Verft i Ulsteinvik, og kostet omkring 500 millioner kroner. MS «Nordkapp» har siden april 1996 gått i fast rotasjon i hurtigruten, bare avbrutt av cruise-oppdrag og verkstedopphold. Historie. I april 1994 besluttet Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab å kontrahere et nytt skip. Oppdraget gikk til Kværner Kleven verft i Ulsteinvik, og noen uker senere kontraherte rederiet også et søsterskip (MS «Nordnorge»). Kjølstrekkingen fant sted 24. november 1994, og skroget ble sjøsatt 18. august 1995. 19. januar 1996 ble prøveturen gjennomført, og 1. mars samme år var skipet ferdig. 23. mars 1996 ble skipet døpt av Dronning Sonja i en dobbel dåpsseremoni med MS «Polarlys», som var bygd ved naboverftet Ulstein Verft. Etter overleveringen la MS «Nordkapp» ut på påske-cruise til Shetland. Den 2. april 1996 ble skipet satt inn i hurtigrutetrafikk på nordgående fra Bergen, og erstattet MS «Nordnorge» fra 1964. 18. februar 1997 gikk hun til Trondheim for å fungere som hotellskip under VM på ski. Klokken 19:40 den 29. november 2001 fikk skipet total motorstopp på begge hovedmotorene utenfor Henningsvær i Lofoten. I det dårlige været ble begge ankerne satt ut for å forhindre at skipet skulle drive på grunn. Evakuering ble forberedt, men etter 2 timer greide maskinistene å starte motorene slik at skipet kunne returnere til Bodø. I mars 2006 fusjonerte Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) med Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) og dannet Hurtigruten Group, som senere skiftet navn til Hurtigruten ASA. Alle skipene fikk ny skorsteinsdekor, men beholdt navnene og hjemmehavnene. Den 30. januar 2007 grunnstøtte MS «Nordkapp» ved Deceptionøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene i Antarktis. Ytre skrog ble skadet og sprang lekk, men på grunn av dårlig vær ble ikke de 294 passasjeren evakuert før 24 timer senere. De ble tatt ombord i søsterskipet MS «Nordnorge» som var i farvannet, og brakt til land i det sørlige Argentina. Skipet. MS «Nordkapp»s tonnasje er 11 386 bruttoregistertonn, 4 210 nettoregistertonn, og lasteevnen er på 850 dødvekttonn. Lasting og lossing foregår med gaffeltruck gjennom en lasteport på babord side. Hovedmotorene er to sekssylindrede Krupp MaK DM 6 M552 C firetakts dieselmotorer. Oppgitt ytelse er 6 120 hestekrefter hver. Elektrisk kraft blir produsert av to akselgeneratorer og to Ulstein Bergen KRG-8 diesel hjelpemotorer. Fremdriftssystemet er gearet slik at det kan kjøres i 5 forskjellige driftsmoduser med både diesel-elektrisk og konvensjonell mekanisk kraftoverføring. Dette gjør at én hovedmotor kan drive begge propellene samtidig. Propellene har Ka-Me-Wa vribare blad. I tillegg har MS «Nordkapp» fire Brunvoll sidepropeller; to 1 075 hestekrefters sidepropeller i baugen, og to 601 hestekrefters sidepropeller akter. I likhet med de andre skipene fra den nye generasjonen har MS «Nordkapp» aktive stabilisatorer. MS «Nordkapp» har 7 dekk og 481 køyeplasser fordelt på 226 lugarer. Skipet er sertifisert for 691 passasjerer i kystfart, og 491 i internasjonal fart. Spisesalen ligger akterut på dekk 4, og har plass til 240 gjester. I panoramasalongen forut på dekk 7 er det plass til 156 passasjerer. I tillegg har skipet bar, bibliotek, kafeteria og 2 konferanserom. Masthøyde er 30,6 m. MS «Nordkapp» har IMO-nummer 9107772. Jørgensen (selskap). Jørgensen AS er en norsk bulktransportør, og har vært Skandinavias største siden 80-tallet. Jørgensen jobber hovedsakelig med produkter fra petrokjemi-, mineral- og næringsmiddelindustrien. Selskapets lastebiler kjennetegnes av hvit bakgrunnsfarge med Jørgensen skrevet i grønn skrift. Historie. Bedriften ble startet i 1946 av Arthur Jørgensen. Bedriften ble i 1977 overtatt av sønnen Ivar Jørgensen som fremdeles arbeider i selskapet. Nord-Aralsjøen. Nord-Aralsjøen er den nordlige delen av den opprinnelige Aralsjøen. Den får vann fra elva Syr-Darja. Aralsjøen har skrumpet inn siden 1960-tallet, da Sovjetunionen bestemte at de to elvene som munnet ut i Aralsjøen, Amu-Darja og Syr-Darja, skulle avledes til irrigasjonsprosjekter i Kasakhstan og Usbekistan. I 1987 var inntørkingen kommet så langt at Aralsjøen ble delt i en nordlig og en sørlig del. Det ble bygget en kanal for å knytte sammen de to delene, men Aralsjøen fortsatte å tørke inn og kanalen ble også tørrlagt i 1999. Det ble i stedet fokusert på tiltak for å hindre at Nord-Aralsjøen skulle tørke inn videre, og det ble gjort to forsøk på å bygge et dike over det tidligere Bergstredet, hvor vann rant ut fra Nord-Aral og inn mot den fortsatt skrumpende Sør-Aralsjøen. Men begge forsøkene hadde mislyktes, ettersom det ikke fantes økonomiske midler til å bygge diket tilstrekkelig sterkt. Begge dikene ble bygget av jordmasser hentet nær byggestedet, og da vannstanden i sjøen begynte å stige klarte ikke dikene å stå i mot trykket fra vannmassene bak, som brøt gjennom og rant inn i Sør-Aral. I oktober 2003 la så regjeringen i Kasakhstan fram en plan for bygging av en betongdemning, og i 2005 sto Kokaraldiket ferdig til bruk. Vannstanden begynte straks å stige og har endog steget raskere enn forventet. Fiskestammene i Nord-Aral øker igjen, og det foregår igjen fiske av økonomisk betydning i sjøen. Mens innsjøens areal i 2003 var 2550 km² var det i 2008 økt til 3300 km². Det planlegges nå bygging av en ny og høyere demning for å øke vannstanden ytterligere, blant annet med sikte på å gjenopprette forbindelsen til sjøen fra den tidligere havnebyen Aral. Byggingen er planlagt å starte opp i 2009. Nils Bertelsen. Niels Berthelsen (Berthelsen) (født 29. september 1879 i Tromøy, død 5. oktober 1958 i Hamar) var en norsk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Berthelsen ble olympisk mester med den norske båten "Magda IX" som vant 12 meter-klassen. Mannskapet besto av Berthelsen, Johan Anker, Eilert Falch-Lund, Halfdan Hansen, Arnfinn Heje, Magnus Konow, Alfred Larsen, Petter Larsen, Christian Staib og Carl Thaulow. Det var tre båter i 12 meter-klassen, en svensk, en finsk og en norsk. "Magda IX" vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Den svenske båten "Erna Signe" kom på andre plass og den finske "Heatherbell" tok bronse etter å ha kommet sist i begge seilasene. Eilert Falch-Lund. Eilert Dietrichson Falch-Lund (født 27. januar 1875 i Oslo, død 2. februar 1960 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske lekene både i 1908 i London og 1912 i Stockholm. Falch-Lund ble olympisk mester med den norske båten "Magda IX" som vant 12 meter-klassen. Mannskapet besto av Falch-Lund, Johan Anker, Nils Bertelsen, Halfdan Hansen, Arnfinn Heje, Magnus Konow, Alfred Larsen, Petter Larsen, Christian Staib og Carl Thaulow. Det var tre båter i 12 meter-klassen, en svensk, en finsk og en norsk. "Magda IX" vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Den svenske båten "Erna Signe" kom på andre plass og den finske "Heatherbell" tok bronse etter å ha kommet sist i begge seilasene. Fire år tidligere, under OL 1908 i London var Falch-Lund med på den norske båten "Fram" som kom på fjerde plass i 8 meter-klassen. Halfdan Hansen. Halfdan Nicolai Hansen (født 16. oktober 1883 i Oslo, død 2. april 1953) var en norsk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Hansen ble olympisk mester med den norske båten «Magda IX» som vant 12 meter-klassen. Mannskapet besto av Hansen, Nils Bertelsen, Johan Anker, Eilert Falch-Lund, Arnfinn Heje, Magnus Konow, Alfred Larsen, Petter Larsen, Christian Staib og Carl Thaulow. Det var tre båter i 12 meter-klassen, en svensk, en finsk og en norsk. «Magda IX» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Den svenske båten «Erna Signe» kom på andre plass og den finske «Heatherbell» tok bronse etter å ha kommet sist i begge seilasene. Arnfinn Heje. Arnfinn Kolbjørn Heje (født 26. oktober 1887 i Oslo, død 29. januar 1958 samme sted) var en norsk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Heje ble olympisk mester med den norske båten «Magda IX» som vant 12 meter-klassen. Mannskapet besto av Heje, Nils Bertelsen, Johan Anker, Eilert Falch-Lund, Halfdan Hansen, Magnus Konow, Alfred Larsen, Petter Larsen, Christian Staib og Carl Thaulow. Det var tre båter i 12 meter-klassen, en svensk, en finsk og en norsk. «Magda IX» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Den svenske båten «Erna Signe» kom på andre plass og den finske «Heatherbell» tok bronse etter å ha kommet sist i begge seilasene. Ion Petre Stoican. Ion Petre Stoican (født 1930, død ca. 1990) var en rumensk fiolinist, i sin samtid mest kjent som en lăutar, eller en bryllupsmusiker. Liv og karriere. En gang før 1965, under Gheorghe Gheorghiu-Dejs regime, skjedde det som skulle gjøre Stoican kjent for sin ettertid. Han jobbet da som bryllupsmusiker i Bucharest. Under en av sine opptredener la han merke til en mann som oppførte seg spesielt. Denne mannen viste seg å være en utenlandsk spion som prøvde å gjemme en pakke med dollarsedler og et brev. Stoican anholdt mannen og tok han med seg til den nærmeste politistasjonen, hvor han fikk vite at politiet hadde vært på utkikk etter denne mannen i lang tid, og var svært fornøyde med at de endelig hadde fått tak i ham. Det hemmelige politiet tok kontakt med Stoican og tilbød ham noe som belønning for hjelpen, og Stoican bad om å få gi ut en plate, noe som var svært vanskelig å få lov til på denne tiden. Han fikk lov til dette, og i 1966 kom det ut en plate med fire spor på det eneste rumenske plateselskapet, Electrecord. Stoican forlot så Bukarest for en lang tid, og livnærte seg som bryllupsmusiker i Constanta, hvor han kunne tjene bedre. Da konen hans døde på midten av 70-tallet dro han tilbake til hovedstaden, og hadde nå lyst til å gi ut enda en plate. Han oppsøkte myndighetene igjen, og fikk til slutt lov til å gi ut en ny plate på grunn av sin fortid som «spionfanger». Stoican ville at dette skulle bli hans gjennombrudd, og ville spille kvalitetsmusikk. Han gikk derfor igang med å samle et stjernelag av rumenske sigøynermusikere. Han oppsøkte først Costel Vasilescu, som gikk med på å hjelpe ham, og tok ham med til den beste cimbalomspilleren i Romania, Toni Iordache. Iordache var en internasjonal stjerne, og ville egentlig ikke bli med, men ble til slutt med fordi han var redd for å fornærme myndighetene om han ikke ble med siden Stoican hadde fått tillatelse fra dem. Stoican hadde også fått det slik at plateselskapet måtte føye seg etter hans ønsker. Orkesteret ble til slutt 14 personer, mye større enn de vanlige bryllupsorkestrene som var på fem eller seks personer. De spilte inn en plate som var deres eneste innspilling sammen. Orkesteret ble, som alle andre orkester som ble utgitt i Romania på denne tiden, bare kalt for «Folkets orkester» på platen, og de eneste personene som fikk navnene oppgitt var Stoican selv og Iordache. Iordache fordi dette var hans enste krav for å bli med på innspillingen. Stoican krevde at et bilde av orkesteret skulle bli trykket i plateomslaget, noe som har gjort at man i ettertid kan identifisere alle medlemmene i orkesteret. Platen kom ut i 1977. Dette ble den eneste skikkelige utgivelsen Stoican gav ut, og han gikk tilbake til å spille i brylluper, noe han gjorde fram til slutten av 80-tallet. Platen ble gjennutgitt av det tyske plateselskapet Asphalt Tango i 2005 under navnet "Sounds from a bygone age, Volume. 1" Alfred Larsen. Alfred Waldemar Garmann Larsen (født 24. november 1863 i Oslo, død 10. september 1950 samme sted) var en norsk forretningsmann og seiler. Larsen var vin- og brennevinshandler, og overtok i 1884 farens firma for import og salg av vin og brennevin. Larsen gjorde firmaet til et av Norges ledende, og i forbudstiden gikk han over til å drive med agenturer og sigarettfabrikasjon. I 1902 lot han bygge praktvillaen i Drammensveien 88c. Larsen ble olympisk mester i OL 1912 i Stockholm med den norske båten «Magda IX» som vant 12 meter-klassen. Mannskapet besto av Larsen, Nils Bertelsen, Johan Anker, Eilert Falch-Lund, Halfdan Hansen, Arnfinn Heje, Magnus Konow, Petter Larsen, Christian Staib og Carl Thaulow. Det var tre båter i 12 meter-klassen, en svensk, en finsk og en norsk. «Magda IX» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Den svenske båten «Erna Signe» kom på andre plass og den finske «Heatherbell» tok bronse etter å ha kommet sist i begge seilasene. Han er far til seileren Petter Larsen, som også vant OL-gull som mannskap på «Magda IX» i 1912. Alfred Larsen ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1912 og var innehaver av den portugisiske Conceição de Vila Vicosa-orden. Petter Larsen. Petter Andreas Larsen (født 6. desember 1890 i Oslo, død 13. september 1946 samme sted) var en norsk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Larsen ble olympisk mester med den norske båten "Magda IX" som vant 12 meter-klassen. Mannskapet besto av Larsen, Nils Bertelsen, Johan Anker, Eilert Falch-Lund, Halfdan Hansen, Arnfinn Heje, Magnus Konow, Alfred Larsen (hans far), Christian Staib og Carl Thaulow. Det var tre båter i 12 meter-klassen, en svensk, en finsk og en norsk. "Magda IX" vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Den svenske båten "Erna Signe" kom på andre plass og den finske "Heatherbell" tok bronse etter å ha kommet sist i begge seilasene. Christian Staib. Christian Fredrik Maximilian «Fritz» Staib (født 10. februar 1892 i Oslo, død 16. mai 1956) var en norsk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Staib ble olympisk mester med den norske båten «Magda IX» som vant 12 meter-klassen. Mannskapet besto av Staib, Nils Bertelsen, Johan Anker, Eilert Falch-Lund, Halfdan Hansen, Arnfinn Heje, Magnus Konow, Alfred Larsen, Petter Larsen og Carl Thaulow. Det var tre båter i 12 meter-klassen, en svensk, en finsk og en norsk. «Magda IX» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Den svenske båten «Erna Signe» kom på andreplass og den finske «Heatherbell» tok bronse etter å ha kommet sist i begge seilasene. Iron Mountain (Michigan). Iron Mountain er en by i Dickinson County i den amerikanske delstaten Michigan. I følge folketellingen i 2000 var byens innbyggertall 8 154. Iron Mountain er hovedsete i Dickinson County på den øvre halvøya i Michigan. MS «Nordnorge». MS «Nordnorge» (kallesignal 3YGW) er et hurtigruteskip eid av rederiet Hurtigruten ASA, og ble overlevert rederiet Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) i mars 1997. Skipet var byggnummer 266 ved Kværner Kleven Verft i Ulsteinvik, og kostet 511 millioner kroner. Skipet har siden april 1997 gått i fast rotasjon i hurtigruten, bare avbrutt av cruise-oppdrag. Etter snaue to måneder i vinteropplag, ble MS «Nordnorge» 19. desember 2008 utleid som hotellskip til Aker Solutions ASA. Vinteren 2009 / 2010 lå skipet i opplag. Historie. I april 1994 besluttet Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab å kontrahere et nytt skip. Oppdraget med MS «Nordkapp» gikk til Kværner Kleven verft i Ulsteinvik, og i mai samme år kontraherte rederiet et søsterskip (MS «Nordnorge»). Kjølstrekkingen fant sted 8. september 1995, og skroget ble sjøsatt 6. juli 1996. 1. mars 1997 var skipet ferdig, og 19. mars samme år ble skipet døpt av daværende samferdeselsminister Sissel Rønbeck. Dagen etter dåpen la skipet ut på cruise til Shetland, Orknøyene, Østlandet, København og Østersjøen. Den 29. april startet hun fra Bergen på sin første rundtur i hurtigrutetrafikk og erstattet MS «Kong Olav» fra 1964. 27. februar 2001 på sørgående grunnstøtte skipet ved Sauraholmen ved Nesna. Hun kom av grunnen og gikk til kai ved egen hjelp, men måtte avbryte rundturen og gå til Fiskerstrand Verft for å repareres. Fra 2002 til 2007 tilbragte MS «Nordnorge» vinterhalvåret på cruise i Antarktis. I mars 2006 fusjonerte Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) med Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) og dannet Hurtigruten Group, som senere skiftet navn til Hurtigruten ASA. Alle skipene fikk ny skorsteinsdekor, men beholdt navnene og hjemmehavnene. Den 30. januar 2007 grunnstøtte søsterskipet MS «Nordkapp» ved Deceptionøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene i Antarktis. Ytre skrog ble skadet og tok inn vann, men på grunn av dårlig vær ble de 294 passasjerene evakuert først 24 timer senere. De ble tatt ombord i MS «Nordnorge» som var i farvannet, og brakt til land i det sørlige Argentina. Høsten 2008 meldte Hurtigruten ASA om store underskudd, og MS «Nordnorge» gikk til StatoilHydros anlegg på Mongstad for å brukes som hotellskip. Vinterseilingene i Antarktis ble kansellert på grunn av høye drivstoffkostnader og dårlig lønnsomhet. Sammen med MS «Nordkapp» og MS «Polarlys» ble MS «Nordnorge» lagt ut for salg i september 2008. Ifølge Hurtigruten ASAs delårsrapport 3. kvartal 2009, er salget foreløpig stoppet i påvente av anbudskriteriene for neste konsesjonsrunde. Den 21. oktober ble MS «Nordnorge» lagt i vinteropplag på Åndalsnes i Møre og Romsdal. 19. desember 2008 tegnet Aker Solutions ASA en kontrakt med Hurtigruten ASA om å leie MS «Nordnorge» som hotellskip i Adriaterhavet. Leieavtalen varte frem til 13. august 2009, hvorpå skipet hadde et verkstedsopphold i Tyskland før hun ble lagt i opplag. MS «Nordnorge» skal etter planen ligge i opplag frem til april 2010 da hun skal erstatte MS «Finnmarken» i hurtigruten. Mellom 16. og 22. juni 2011, ble MS «Nordnorge» sin ferd fra Bergen til Kirkenes dokumentert av NRK i '. Skipet. MS «Nordnorge»s tonnasje er 11 384 bruttotonn, 4 209 nettotonn, og lasteevnen er på 1 171 dødvekttonn. Lasting og lossing foregår med gaffeltruck gjennom en stor sideport med 5 tonns palleheis på babord side. Hovedmotorene er to sekssylindrede Krupp MaK DM 6 M552 C firetakts dieselmotorer. Oppgitt ytelse er 6 120 hestekrefter hver. Elektrisk kraft blir produsert av to akselgeneratorer og to Ulstein Bergen KRG-8 diesel hjelpemotorer. Fremdriftssystemet er gearet slik at det kan kjøres i 5 forskjellige driftsmoduser med både diesel-elektrisk og konvensjonell mekanisk kraftoverføring. Dette gjør at én hovedmotor kan drive begge propellene samtidig. Propellene har Ka-Me-Wa vribare blad. I tillegg har MS «Nordnorge» fire Brunvoll sidepropeller; to 1 075 hestekrefters sidepropeller i baugen, og to 601 hestekrefters sidepropeller akter. I likhet med de andre skipene fra den nye generasjonen har MS «Nordnorge» aktive stabilisatorer. Utvendig og teknisk er MS «Nordnorge» identisk med søsterskipet MS «Nordkapp». Den største forskjellen er at MS «Nordnorge» har 12 mini-suiter, noe som i forhold til MS «Nordkapp» reduserer antall lugarer til 217, og køyekapasiteten til 457. Skipet er sertifisert for 691 passasjerer i kystfart. Spisesalen ligger akterut på dekk 4, og har plass til 240 gjester. I panoramasalongen forut på dekk 7 er det plass til 161 passasjerer. I tillegg har skipet bar, bibliotek, kafeteria og 2 konferanserom. Masthøyde er 30,6 m. MS «Nordnorge» har IMO-nummer 9107784. Omar Rodriguez-Lopez. Omar Rodriguez-Lopez (født 1. september 1975 i El Paso, Texas) er en amerikansk musiker. Han er gitarist, låtskriver og produsent i bandet The Mars Volta. Karriere. Han har spilt i bandene At The Drive-In og De Facto sammen med Cedric Bixler-Zavala som han nå spiller sammen med i bandet The Mars Volta. Har også spilt inn flere soloalbum. Escanaba (Michigan). Escanaba er en by i Delta County i den amerikanske delstaten Michigan. I følge folketellingen i 2000, var det 13 140 innbyggere i Escanaba. Escanaba er hovedsete i Delta County. Anders Schiøtz Worren. Anders Schiøtz Worren (født 13. september 1980) er en norsk jurist, journalist og styregrossist. Han var redaktør av studentavisa Universitas i 2008, og siden 2009 har han vært politisk journalist i avisa Nationen. Han har også jobbet i Dagbladet og Advokatfirmaet Elden. I 2002 var han internasjonalt ansvarlig i Studentparlamentet i Oslo, hvor han representerte den studentpolitiske fraksjonen Sosialdemokratene, og han har også hatt flere tillitsverv i blant annet Arbeidernes ungdomsfylking, Arbeiderpartiet, Norsk Studentunion og Studentsamskipnaden i Oslo. Worren er grunnlegger av Rugbylaget til Oslostudentenes Idrettsklubb, og har sittet i styret til Norges Rugbyforbund. Han er i dag styreleder for Heltberg Gymnas. Worren er sønn av spanskprofessor emeritus Arne Worren og studierådgiver og universitetspolitiker Kaja Schiøtz. Advokaten Cato Schiøtz er hans onkel. Magnus Konow. Magnus Andreas Thulstrup Clasen Konow (født 1. september 1887 i Stokke, død 25. august 1972 i Sanremo, Italia) var en norsk skipsreder og seiler. Han deltok i hele seks olympiske leker – OL 1908 i London, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen, 1928 i Amsterdam, 1936 i Berlin og 1948 i London. Sammen med hvalfangstpioneren Carl Anton Larsen etablerte han selskapet S Rosshavet i Sandefjord med lisens for fangst i Rosshavet. Konow var i en lang årrekke selskapets disponent. Han deltok også selv på en av hvalfangstekspedisjonene og skjøt flere hval. Konow ble olympisk mester første gang med den norske båten «Magda IX» som vant 12 meter-klassen. Mannskapet besto av Konow, Christian Staib, Nils Bertelsen, Johan Anker, Eilert Falch-Lund, Halfdan Hansen, Arnfinn Heje, Alfred Larsen, Petter Larsen og Carl Thaulow. Det var tre båter i 12 meter-klassen, en svensk, en finsk og en norsk. «Magda IX» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Den svenske båten «Erna Signe» kom på andre plass og den finske «Heatherbell» tok bronse etter å ha kommet sist i begge seilasene. Fire år senere, under OL 1920 i Antwerpen, var han med på den norske båten «Sildra» som vant 8 meter-klassen type 1919, sammen med Thorleif Christoffersen, Reidar Marthiniussen og Ragnar Vik. Det var tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk. «Sildra» vant foran «Lyn» og den belgiske båten «Antwerpia V» kom på tredje og siste plass. Under OL 1936 i Berlin fikk han sin tredje medalje, den norske båten «Lully II» kom på andre plass. Også hans sønn Karsten Konow var med blant mannskapet på «Lully II». Under OL 1908 i London kom han på fjerde plass med "Fram" i 8 meter-klassen og under OL 1928 i Amsterdam kom han også på fjerde plass i 8 meter-klassen, denne gangen med båten "Noreg". I sitt sjette og siste OL, 1948 i London, var han styrmann på den norske båten "Apache" som kom på fjerde plass. Han er far til seileren Karsten Konow. Johan Kruckow. Johan Kruckow til Sørheim i Luster (død 1536 eller 1537) er kjent som adelsmann og riksråd. Han var medlem av kongens råd fra 1524 til sin død, og han må ha vært en svært betydningsfull politisk aktør. Han var med ved tre kongevalg. Ved sin konsekvente støtte til kongene i København var han også med på å legge forholdene politisk til rette for reformasjonen. Bakgrunn. I 1518 er Johan Kruckow omtalt første gang, og drev da trolig nordlandshandel. I 1521 bodde han på Hjelmsøy i Finmark. I 1524 hører vi for første gang om Johan Kruckow som politisk aktør. Johan Kruckow, Trond Benkestokk og Erik Ormsen var da lensherrer i Sogn, hver med noen skipreider. Johan Kruckow er omtalt som væpner – adelsmann også fra 1524. Johan Kruckow brukte et med en enhjørning. Valget av kong Frederik I. Christian II styrte Norge egenrådig og det norske riksrådet ble etter 1515 ikke lenger tatt med på råd eller innkalt til møter. I 1521 ble makten til kirken alvorlig knekket og erkebiskopen var i eksil. Kongemakten utøvet et voldsregime både i Danmark og i Norge. Store skatter ble lagt på folk for å finansiere kriger mot Sverige. I 1523 startet er opprør mot kongen i Danmark. Borgerkrigen endte med at kong Christian II flyktet. I Norge tok riksrådet over styringen og hadde sine første møter i Bergen i august 1524. Det er da vi møter Johan Kruckow for første gang som riksråd – medlem av kongens råd. 5.8.1524 sa det norske riksrådet med blant Johan Kruckow opp troskapen mot kong Christian II og slo fast at de var klar til å velge seg en ny konge. 23. august 1524 valgte riksrådet herunder Johan Kruckow Frederik I til Norge konge. Etter dette har Johan reist til Riberhus i Danmark. 24. november 1524 skrev kong Fredrik I sammen med riksrådet, inkludert Johan Kruckow, at kongen ville håndheve riksrådets recess og håndfestning (en slags grunnlov). Johan Kruckow er omtalt sist av sju riksråder. Det ble strid mellom kong Fredrik I og det norske riksrådet om hvem som skulle ha kontrollen over Akershus festning. Kongen ville ha inn danske adelsmenn i stillingen, mens det norske riksrådet ville ha nordmenn. Striden med Vincent Lunge. Johan Kruckow hadde fem skipreider i Sogn i forlening. Det vil si at han innkrevde alle statlige inntekter som skatter, bøter og leieinntekter av jordegods. For dette betalte han en viss årlig avgift, men beholdt selv resten. Dette var nok den viktigste inntektskilden som Johan hadde. Johan Kruckow betalte inn sine avgifter til Vincent Lunge som så betalte dem videre til kongen. Vincent Lunge var en mann som var maktglad og som stadig prøvde å øke egne inntekter. Som høvedsmann har han tydeligvis etter hvert ment at skipreidene i Sogn burde han selv ha kontroll over, og ikke Johan Kruckow. Forholdet mellom Vincent Lunge og de tre lensherrene i Sogn ble etterhvert dårlig. Vincent Lunge likte ikke at han ikke også hadde full kontroll over lenene i Sogn, og prøvde å få de andre vekk. At forholdet var blitt dårlige ser vi alt i et brev Vincent Lunge skrev til erkebiskopen 31.1.1526. Han klager da blant annet på Johan Kruckow for ikke å ha sendt hjelp, da hans fut på Lista ble fanget av kong Christian sine folk. Vincent klaget også på at Johan Kruckow heller vil være hos sin kone og sine barn. Sommeren 1528 skrev erkebiskop Olaf Engbretson til kongen at junker Nils Stenssons opphold i Norge høsten 1527 til våren 1528. Nils Stenssen utga seg for å være en svensk kongesønn, og klarte å bli gift med en annen datter av fru Inger til Austrått. Erkebiskopen forteller at da Vincent Lunge dro fra Fosen til Bergen, sendte han 40 mann av Dalekarene (Nils Stenssens soldater fra Dalarne i Sverige) med sin leder for å slå i hjel Johan Kruckow. Johan kom seg unna i live, men gard og gods kom i deres hender. Det ble også skrevet at Johans “hustru og barn går i bygden og tigger brød”. Det siste får vi helst tro var overdrevet. 17. april 1528 beskriver fru Inger til Austrått det dårlige forholdet mellom Vincent Lunge og Johan Kruckow i et brev til erkebiskopen.. Vincent og Johan hadde gjort et forlik, men Ingerd mente at Johan ikke hadde holdt seg til forliket. Johan Kruckow skulle overlate lenet til Vincent Lunge, da Vincent igjen hadde fått kongens brev på det. Johan Kruckow skulle fritt kunne reise hjem til sin gard (Sørheim), men Vincent Lunge skulle få avgiftene fra lenet dette året. Våren 1528 må Johan Kruckow ha reist til kongen i Danmark for å klage sin nød. 11. juni 1528 skrev kong Fredrik I til erkebiskop Olaf i Trondheim. Han forteller at Johan Kruckow hadde vært hos kongen og klaget sin nød. Kongen ber erkebiskopen hjelpe Johan Kruckow mot Vincent Lunge. Kongen viser til at Vincent Lunge sine folk hadde overfalt ham i hans gård og hus, jaget Johan, hans hustru, barn og tjenere bort og tatt hans bo og buskap. Vincent Lunge kom på kant både med Johan Kruckow og med kongen. Kongen hadde fått mange klager på Vincent. Kongen ga sa Vincent Lunge sparken fra jobben på Bergenhus, men som erstatning for å gi fra seg Bergenhus fikk Vincent Lunge 17.10.1528 forleningsbrev på Sogn for 10 år, mot en årlig avgift. Kongen spesifiserer likevel ikke i brevet hva han la i ordet Sogn. I 1529 hadde Johan Kruckow fortsatt skipredene i Sogn i forlening (Dale, Marifjøra, Solvoren og Norum). Forholdet mellom Vincent Lunge og kongen bedret seg heller ikke. 17. februar 1530 inndro Eske Bille lenene til Vincent Lunge – deriblant Sogn, men fikk dem igjen senere samme år. Vincent fikk altså tilbake Sogn, men striden med Johan Kruckow var uløst. 17. oktober 1531 fikk Johan Kruckow livbrev på en rekke gårder garder i Luster og Sogndal. Kongen var nok delvis skyld i striden mellom Vincent Lunge og Johan Kruckow, når han tydeligvis har gitt dem retter hver for seg, som ikke var samordnet. Det kan derfor være at når Johan Kruckow i 1531 får en rekke garder i Sogn av kongen, så var dette kompensasjon for å gi fra seg skipreidene til Vincent Lunge. I 1533 ser vi at Vincent Lunge var i Marifjøra i Luster, og av det han skriver var det tydelig at det nå var en del av hans len. Når Johan Kruckow og Vincent Lunge var forlikte var det også grunnlaget for at de skulle kunne stå sammen i den neste politiske krisen. Kong Christian kommer tilbake i Norge. I november 1531 kom den kong Christian (II) som var blitt avsatt i 1524, til Oslo med en stor styrke, for å igjen å erobre landet. Han tok kontrollen over store deler av Østlandet. Han fikk samtidig støtte fra erkebiskop Olav Engelbrektsson i Nidaros, og med det kontrollen over Midt-Norge og Nord- Norge. Erkebiskopen så på kong Christian som et middel til å motarbeide virkningen av Luthers lære. 2. februar 1532 skrev Johan Kruckow til Eske Bille. Han har hørt at kong Christian II er kommet til Norge (det vil si Oslo). Mens mange norske stormenn enten støttet kong Christian eller ikke foretok seg noe, gikk Johan Kruckow og kretsen rundt ham aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). Det har tydeligvis vært et utvidet familieråd, hvor de har diskutert situasjonen. Hans Bagge og Johan Kruckow var svogre, Trond Benkestoks mor var av Kruckow-familien og Jon Teiste var svigersønn til Johan Kruckow. Det har nok vært en vanskelig beslutning. Vi ser at Johan Kruckow hadde sønnen Hans i tjeneste hos erkebiskopen og svogeren Kjell Tordsen var direkte involvert i krigshandlingene på kong Christians side. Jon Teiste var senest i desember 1531 ansatt av erkebiskopen som kjøkemester, med tilholdssted i Erkebispegården i Bergen. Når Jon Teiste nå støttet kong Fredrik må han ha tatt parti mot sin arbeidsgiver og med det brutt med ham. Vi finner heller ikke Jon Teiste senere omtalt som kjøkemester. Trond Benkestok ser vi også i årene før hadde arbeidet for erkebiskopen og drev røvertokter mot Vincent Lunge og fru Inger på Austrått. Trond Benkestok forteller også noen år senere at han etter dette ble frarøvet gods av erkebiskopens menn. Vi vet ikke hva som har veid tyngst i den beslutningen som ble fattet. Kong Fredrik hadde gitt Johan Kruckow en betydelig skattefordel like før. De kan også ha hatt dårlige erfaringer med kong Christians vanstyre før 1524. Det kan være at noen av dem var lutheranere. Trond Benkestok ser vi likevel må ha vært tro mot den katolske læren like til erkebiskopen flyktet i 1537. 10. juni 1532 var Johan Kruckow på Bergenhus og hadde tatt arrest i et skip fra erkebiskop Olav Engelbrektsson. Det ble nok gjort fordi erkebiskopen støttet kong Christian. I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel i København. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå. I løpet av de neste årene ser vi at kongen belønner Johan Krukow med å gi hans to sønner Hans og Jon samt svigersønnen Jon Teiste og Trond Benkestok tittelen væpnere. De fikk altså samme adelstittel som Johan Kruckow. De som hadde støttet kong Christian, som erkebiskopen, kom svekket ut av maktkampen. For erkebiskopen og den katolske kirken var det nå bare et tidsspørsmål før det var slutt. Nytt kongevalg. 10. april 1533 døde kong Fredrik I og Johan Kruckow blir da involvert i valget av ny konge. I august og september 1533 var Johan på et møte i riksrådet som var innkalt av erkebiskopen. Valget av ny konge ble da drøftet. Våren 1534 har han trolig vært hos erkebiskopen i Trondheim. Valget av ny konge har nok vært blant de sakene som har vært drøftet. Mellom de som reiste til kongevalget i Danmark var sønnen Hans Kruckow. På veien ble de tatt til fange av hanseatene, og ført til Lübeck. Hva Johan da foretok seg vet vi ikke, men 14.7.1534 var han fortsatt i Bergen. Fangene ble ikke satt fri før i november samme år. I denne perioden hører vi ikke noe mer om Johan. Vi må tro at dette har gått inn på ham, og når vi møter ham igjen neste år, hører vi for første gang at han var syk. 3. mai 1535 skriver Johan Kruckow til erkebiskopen og erkjenner å ha mottatt innkallelse til Herremøte og kongevalg, men kan ikke komme på grunn av øyesykdom. Det kan se ut som Johan i en toårsperiode har holdt seg på Sørheim i Luster. 1. juni 1536 er Johan Kruckow på et møte i Bergen, der de hyller valget av Christian (III) som konge og undertegner de nærmeste dagene flere hyllingsbrev til kong Christian (III). Slutten. 13. desember 1536 er siste gang vi hører om Johan Kruckow i live og han var nok død ikke lenge etter. Carl Thaulow. Carl Gustav Thaulow (født 23. oktober 1875 i Oslo, død 30. mai 1942 samme sted) var en norsk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Thaulow ble olympisk mester med den norske båten «Magda IX» som vant 12 meter-klassen. Mannskapet besto av Thaulow, Nils Bertelsen, Johan Anker, Eilert Falch-Lund, Halfdan Hansen, Arnfinn Heje, Magnus Konow, Alfred Larsen, Petter Larsen og Christian Staib. Det var tre båter i 12 meter-klassen, en svensk, en finsk og en norsk. «Magda IX» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Den svenske båten «Erna Signe» kom på andreplass og den finske «Heatherbell» tok bronse etter å ha kommet sist i begge seilasene. Gianni Schicchi. Gianni Schicchi er en opera i én akt av Giacomo Puccini til en libretto av Giovacchino Forzano, basert på en historie som hentydes til i Dantes "Guddommelige komedie". Den er den tredje i en serie av tre operaer kjent under navnet "Il trittico". Operaen ble uroppført ved Metropolitan-operaen i New York i 1918. Paul Günther. Paul Günther (født 24. oktober 1882 død 1945) var en tysk stuper som deltok i de olympiske lekene i Stockholm i 1912. Günther ble olympisk mester i stuping under OL 1912 i Stockholm. Han vant konkurransen i sviktstup foran tre landsmenn. Det var totalt atten deltakere fra sju nasjoner som deltok i konkurransen som ble avholdt 8. – 9. juli 1912. Günther deltok også i tårnstup 10 meter, men han klarte ikke å kvalifisere seg til finalerunden. Ironwood (Michigan). Ironwood er en by i Gogebic County i den amerikanske delstaten Michigan. Folketallet i 2000 var 6 293. Byen ligger ved US 2 og Montreal River ved grensen til Wisconsin. Den er den vesterligste byen i Michigan, og ligger ved samme lengdegrad (90.2 grader vest) som St. Louis, Missouri. Slaget om Shanghai. Slaget om Shanghai (kinesisk: 淞滬會戰; pinyin: "Sōnghù Huìzhàn: slaget om Songhu" (Song kommer her fra Wusong, et alternativt navn for Suzhouelva i Shanghai; Hu er en forkortelse for Shanghai), japansk: 第二次上海事変; "Dai-niji Shanhai jiken: Den andre Shanghai-hendelsen" (hentyder til Den første Shanghai-hendelsen i 1932)) var det første av de tjueto store kamphandlingene mellom Republikken Kinas hær og det japanske imperiets hær under den andre kinesisk-japanske krigen. Slaget om Shanghai var et av de største og blodigste slagene under hele krigen. Bakgrunn. Siden 1931, da Japan annekterte Mandsjuria, hadde Kina og Japan møttes i mange små konflikter, ofte kjent som «hendelser» (episoder), hvor Kina gradvis mistet mer og mer land til Japan. Stridighetene vokste. I august 1937, etter hendelsen ved Marco Polo-broen og den påfølgende japanske invasjonen av Nord-Kina, bestemte den kinesiske generalissimo Chiang Kaishek seg for å gå til full krig mot Japan, riktignok uten en formell krigserklæring. Kina befant seg på daværende tidspunkt midt i en borgerkrig mellom kommunistene og nasjonalistene i Kuomintang og det var verken en samlet ledelse eller en utbygget industri. Kuomintang ble i starten støttet av Nazi-Tyskland i kampen mot kommunistene. Denne bistanden ble imidlertid stoppet da Tyskland gikk i forbund med Japan. Ingen andre land viste større interesse for konflikten. USA og Storbritannia følte seg knyttet til Japan, da landet også var i konflikt med Sovjetunionen. Lederen av Kuomintang, general Chiang Kaishek, gikk ut fra at krigen skulle nå et vendepunkt i Shanghai. På den ene siden var Shanghai av internasjonal betydning, og mange land, heriblant USA og Storbritannia, hadde store besittelser i byen. Chiang Kaishek mente at disse landene ikke lengre kunne holde seg utenfor krigen når deres egne besittelser kom i fare. Dessuten kunne hans tropper holde ut bedre i kamper fra hus til hus enn i et åpent feltslag. De kinesiske soldatene var dårlig utdannet og utrustet. En japansk divisjon svarte noenlunde til tre kinesiske divisjoner. Japanerne regnet derfor med en rask seier. Man planla å erobre Shanghai på tre dager og hele Kina på tre måneder. Da det var mange eldre reservister i den japanske hæren som hadde familie i hjemlandet, forsøkte man å holde moralen oppe med utsikten til en hurtig seier. Den langvarige og utholdende kinesiske motstanden i Shanghai hadde som mål å stoppe den raske japanske framrykkingen, slik at den kinesiske regjeringen kunne få tid til å flytte livsviktig industri til innlandet, og samtidig å forsøke å få sympatiske vestmakter på Kinas side. Slaget. Japanske tropper 20 km nord for Shanghai. Under det voldsomme tre måneder lange slaget sloss kinesiske og japanske soldater mot hverandre i Shanghais sentrum, omliggende byer og strendene langs Jiangsukysten, der japanerne landsatte tropper. De kinesiske soldatene brukte for det meste små våpen under deres forsvar av Shanghai mot et overveldende japansk stormløp med luft-, marine- og stridsvognstyrker. Men kineserne ytet sterk motstand mot de japanske styrkene for over tre måneder. Et markant eksempel på velorganisert kinesisk motstand under slaget er oberst Xie Jinyuans forsvar av Sihang-varehuset nær slutten av slaget, hvor han med bare 423 mann forsvarte mot tallmessig overlegne japanske styrker fra 26. oktober til 1. november, rett foran de utenlandske konsesjonene i Shanghai, og som styrket kinesernes allerede lave moral. Slaget kan deles inn i tre faser, og kom til å involvere nesten én million stridende. Den første fasen varte fra 13. til 22. august, da kinesiske styrker forsøkte å fjerne alle japanske styrker fra sentrum i Shanghai. 13. august nådde omkring 10 000 japanske soldater bydelen HongKou. De kinesiske troppene gjorde forbitret motstand. 22. august gjorde den 3., 9. og 11. division landgang i områdene Chuansha, Shizilin og Baoshan. På grunn av den store støtten fra skipsartilleri kunne kineserne ikke innlede et motangrep og måtte trekke seg tilbake, lengre inn i byen. Den andre fasen varte fra 23. august til 26. oktober, da japanerne iverksatte amfibiske landinger på Jiangsu-kysten, og de to hærene sloss mot hverandre i Stalingrad-liknende tilstander i byen, hvor japanerne prøvde å få kontrollen over byen og de nærliggende områdene. Inntil 17. september bygget Kuomintang opp en forsvarslinje ved nordbanegården og andre fase av slaget begynte. Denne fasen var preget av harde kamper fra hus til hus. På daværende tidspunkt var 100 000 japanske soldater innsatt i kampene i byen, og midt i september brøt de gjennom forsvarslinjen. De kinesiske enhetene trakk seg tilbake til nye forsvarslinjer og japanerne økte antall tropper til 200 000 mann. Frem til den 23. oktober ble Kuomintang trengt tilbake til den "Blå dragehøyden", som de forsvarte tross store tap. Den tredje og siste fasen varte 27. oktober til slutten av november, da den kinesiske hæren trakk seg tilbake, til tross for japanske flankemanøvrer og de påfølgende kampene på veien til Kinas hovedstad, Nanjing. De kinesiske linjene brøt sammen under presset og da den 10. japanske armé i midten av november gjorde landgang i Hangzhoubukten måtte Kuomintang trekke seg tilbake for ikke å bli omringet. For å muliggjøre de kinesiske styrkenes tilbagetok forskanset omkring 452 soldater fra 2. bataljon i 524. regiment i "Sihang"-varehuset (kinesisk: 四行倉庫|v=四行仓库"Sìháng Cāngkù") under regimentsjef Xie Jinyuan (kinesisk: 謝晉元). Troppene tilhørte 88. divisjon, en av Kuomintang-divisjonene som var utdannet og utstyrt av tyske militærrådgivere. "Sihang"-varehuset hadde et areal på 33%nbsp;000 m² og var 6 etasjer høyt. Mellom 26. og 30. oktober slo troppene ca. 10 japanske angrep tilbake og drepte over 200 japanske soldater. Dette gjorde det mulig for de resterende troppene å trekke seg tilbake uten at de japanske styrkene kunne gå etter dem. Befolkningen i Shanghai, herunder innbyggerne i det utenlandske kvarteret, støttet soldatene med mat og ammunisjon som ble funnet i gatene. 30. oktober rømte de overlevende soldatene fra bygningen og trakk seg tilbake til den britiske bydelen, som de japanske troppene ikke kunne trenge inn i, da Japan på daværende tidspunkt ikke var i krig med Storbritannia. Denne hendelsen ble feiret som De 800 helter (kinesisk: 八百壯士 "Bābǎi Zhùangshì"), og det ble komponert et heltedikt om dem, som skal ha styrket de kinesiske troppenes moral ytterligere. Etterspill. Til slutt måtte kineserne akseptere at Shanghai var tapt, samtidig som de mistet en betydelig del av sine beste soldater, og uten å få noen internasjonal hjelp. Viktigere var det for kineserne å oppnå en styrkning av soldatenes moral, da man for første gang for alvor hadde satt seg til motverge mot den japanske erobringen. Det kom nå til å stå klart om at man ikke bare ville oppgi landet uten videre. Men tapene var enorme og Kuomintang mistet rundt en tredjedel av de kampdyktige soldatene i slaget. Dette førte til en endring av strategien, ettersom man ikke hadde råd til flere slike, voldsomme slag mot japanerne. Over en millioner soldater deltok i slaget og tilsammen falt mer enn 300 000 soldater. Den kinesiske motstanden kom riktignok som et sjokk for de japanske styrkene, som hadde blitt opplært til å tro at de var militært og kulturelt overlegne, så de japanske styrkene ble betydelig demoralisert. Japanerne kunne se at deres strategi om en rask erobring hadde slått feil, og de hadde uventet store tap. Moralen blant soldatene sank ytterligere da det kort tid etter slaget ble gitt ordre om å marsjere mot Nanking (Nanjing), den daværende hovedstaden i Republikken Kina. Allerede underveis på marsjen kom det til grusomheter mot den kinesiske sivilbefolkningen. Etter slaget om Nanking ble opp imot 300 000 sivile og krigsfanger drept i Nanjing-massakren. Men forsvaret av Shanghai hadde ført til nasjonalistisk kinesisk motstand mot japanerne i det som ble en brutal åtte år lang konflikt. Eksterne lenker. Shanghai Grand Marais (Michigan). Grand Marais er et vær i kommunen i Burt Township i Alger County i den amerikanske delstaten Michigan. Grand Marais ligger ved Øvresjøen, og den østlige inngangen til Pictured Rocks National Lakeshore via H-58. VM i friidrett 2001 – Maraton herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Maraton herrer ved VM i friidrett 2001 som ble avholdt i Edmonton, Canada den 3. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Referanser. Maraton herrer Thai-skrift. Thai-skrift (thai, "àksŏn thai") er det skriftsystemet som brukes til å skrive thai. Thai-skriften brukes kun til å skrive thai og noen minoritetsspråk i Thailand, ettersom de andre landene i regionen har sin egen skrift: laotisk skrift, khmer-skrift, burmesisk skrift og det latinske alfabetet (i Malaysia, Indonesia og Vietnam). Den laotisktalende minoriteten i Thailand skriver laotisk med thai-skrift, i den grad de i det hele tatt skriver laotisk. I juli 2008, ble det gitt ut en ordbok for pattani-malayisk (på thai kalt «yawi») en dialekt av malayisk som snakkes av den sunni-muslimske minoriteten sør i landet. I motsetning til i Malaysia, der malayisk skrives med det latinske alfabetet eller en egen utgave av arabisk skrift (kalt «jawi») valgte man å skrive pattani-malayisk med thai-skrift. Thai-skrift har 44 bokstaver (konsonanter), 15 vokaltegn (som kan opptre i opptil 28 kombinasjoner), fire tonemerker, ti talltegn (0–9), og noen spesialtegn. Thai-skrift skrives fra venstre mot høyre, uten mellomrom mellom ordene: Et mellomrom representerer slutten av en setning eller en pause, à la et komma eller et punktum på norsk (det brukes dog et mellomrom mellom en persons for- og etternavn, og foran og bak et tall). Thai-skrift har lite egen tegnsetting, men har delvis tatt opp tegnsetting fra det latinske alfabetet, primært ?, !, anførselstegn og parenteser. Til og med tegnet & kan sporadisk opptre på thai, helst i bedrift-navn. Som andre skrifter i regionen og i Sør-Asia, er thai-skrift en abugida, der konsonantene er bokstaver, mens vokalene er avhengige tegn, og må være skrevet sammen med en konsonant. Dersom en konsonant ikke har en tilhørende vokal, er det en [o:] eller [a] som følger konsonanten. Historikk. Et nærbilde av en inskripsjon skrevet med gammel thai-skrift. Noen bokstaver ligner veldig på dagens bokstaver, mens andre er svært ulike. Den såkalte «Ramkhamhaeng-inskripsjonen», den eldste kjente teksten skrevet med thai-skrift Ifølge tradisjonen ble thai-skriften laget av kong Ramkhamhaeng i 1283, og den baserte seg på pali, grantha og datidens khmer-skrift. I motsetning til dagens thai, ble alle vokalene i Ramkhamhaengs thai-skrift skrevet før eller etter konsonanten de hørte til, men aldri over eller under, noe som var unikt for et skriftspråk i regionen på den tiden. Dette faktum, samt at denne inskripsjonen er den eneste som nevner Ramkhamhaeng ved navn, har fått noen til å foreslå at inskripsjonen er en senere forfalskning. Inskripsjonen viser også tegn på at skriften ikke var fullt utviklet: Det er ikke noe helhetlig system for å markere vokallyd i begynnelsen av en stavelse, og bruken av tonemerker virker uregelmessig. Det meste av Thailands skrevne historie ble ødelagt da burmeserne brente ned Ayutthaya i 1767, og det er derfor vanskelig å overprøve Ramkhamhaeng-inskripsjonens historie, eller å se hvordan thai-skriften har utviklet seg. Ramkhamhaengs thai-skrift var også forløperen til dagens laotiske skrift. Thaiene og laoterne er uenige om hvilken skrift som er nærmest den «originale» skriften til kong Ramkhamhaeng: Naturligvis mener begge parter at "deres" skrift ligger nærmere den originale skriften enn de andres. Noen ganger kalles Ramkhamhaengs thai-skrift sukhothai-skrift, og ansees som forgjengeren til både dagens thai- og laotiske skrift. Konsonanter. Her følger thai-alfabetet. De 44 bokstavene i thai-alfabetet klassifiseres i tre kategorier: høy (h), mellom (m) og lav (l), som markert (dette har betydning for tonen som vokalen som skrives sammen med denne konsonanten har, som beskrives nedenfor). Ettersom det er flere bokstaver som representerer samme fonem, har alle thai-bokstavene et «dobbelt» navn: den første er bokstavens lyd etterfulgt at vokalen [ɔ:] og så et ord der denne bokstaven brukes, slik at man vet hvilken bokstav som skal brukes, når et ord staves. For å lære kombinasjonene lærer thai-barn et eget thai-skrift-dikt der hvert ord settes inn i en sammenheng. Legg merke til det er svært få mulige utlyder som er mulige på thai, derfor er det slik at mange bokstaver representerer en annen lyd i slutten av et ord (S), enn det den gjør i begynnelsen av et ord (B). Bokstavenes fonetiske verdi er her gjengitt med lydskrift og i henhold til det kongelige thailandske institutts generelle system for å transkribere thai med det latinske alfabetet. Når man skriver thai, begynner man med den lille krøllen, og hele bokstaven skrives med ett strøk (med visse unntak, som ส og ญ der bokstaven består av to adskilte deler). Vokaler. Som nevnt kan ikke vokaltegn opptre uavhengig av en konsonant: De må skrives sammen med en konsonant, og kan skrives over, under, foran eller bak denne konsonanten. Uavhengig av plasseringen av vokalen skal den alltid uttales "etter" den konsonanten den skrives sammen med. Dersom et ord begynner med en vokallyd, brukes bokstaven อ som «vokalbærer». I den følgende tabellen representeres konsonanten med «-» slik at man lettere kan se hvordan vokalen ser ut. Dersom det ikke er noen vokal tilhørende en konsonant, har alle konsonantene en eller [a] som skal uttales i stedet. Slik systemet er, burde det helst være den første, men praksis tilsier at det heller er den korte a-lyden som dominerer der ingen vokal er skrevet. Dette er gjerne en arv fra sanskrit, der det er kort a som skal leses der det ikke er noen skrevet vokal. Der en uskreven [a] følger konsonanten, er dette den siste lyden i stavelsen – det kan altså ikke være noen etterfølgende konsonant. Den siste konsonanten i et ord kan ikke ha en uskreven [a]; der den siste lyden i et ord er en kort [a], markeres dette alltid. Vokalene kan deles i to kategorier: grunnvokaler, altså de basisvokalene som brukes, og sammensatte vokaler der to eller flere basisvokaler eller en kombinasjon av vokaler og konsonanter skrives om samme konsonant og disse representerer sammen en annen vokallyd, eller en diftong. Merk at noen vokalformer krever at det er en etterfølgende konsonant. Grunnvokaler. Grunnvokalene er her oppført i alfabetisk rekkefølge; merk at der det er to forskjellige tegn for kort og lang utgave av samme vokal, kommer den korte "alltid" før den lange i alfabetisk rekkefølge. Alfabetisk er vokalene sortert slik at vokaler som står etter konsonanten de hører til kommer først, så de som skrives over, de som skrives under og til sist de som står foran den konsonanten de hører til. "sara" (สระ) betyr «vokal» på thai, og grunnvokalene har hvert sitt navn, som alle består av "sara" pluss den lyden de representerer (unntakene er –ั, som er en «annen utgave» av –ะ, og ไ– og ใ– som representerer samme lyd, og ellers ville hatt samme navn). Som nevnt over kan –ะ brukes til å indikere kort vokal, den brukes sammen med vokalene เ–, แ– og โ– i denne funksjonen (เ–ะ, แ–ะ og โ–ะ), men den brukes kun dersom stavelsen består av konsonant av vokal, hvis stavelsen har en konsonant i slutten erstattes –ะ med –็ (ไม้ไต่คู้ "mai taikhu") slik: เ–็– og แ–็–. โ–ะ kan bare opptre i slutten av et ord; dersom denne vokalen følges av en konsonant skrives det ingen vokal, man har kun to konsonanter som skrives etter hverandre (--). Også อ, når den brukes som vokal, vises som kort med "mai taikhu": –็อ– (dersom er siste lyden i en stavelse skrives den som เ-าะ. "Mai taikhu" viker alltid plass for et tonemerke (se under), når et tonemerke brukes. Dette gjør at det er vanskelig å vite om en vokal er lang eller kort når den er kombinert med et tonemerke og en etterfølgende konsonant. Alfabetisering av korte vokaler er slik slik: เ–, เ–็ og เ–ะ. (Der อ er vokalen, alfabetiseres den korte utgaven (med –็อ, først etter grunnbokstaven, også "mai taikhu", ettersom grunnbokstaven ikke har noen tilhørende vokal (อ alfabetiseres som en konsonant, selv der den opptrer som vokal). Sammensatte vokaler. Som vi allerede har sett ovenfor, er det mulig å kombinere forskjellige konsonanter (i noen tilfeller også konsonanter) for å lage nye kombinasjoner. Disse nye kombinasjonene har ikke egne navn, men staves som de enkelte delene den består av. –วย, –อย, –ัย, –าย, เ–ย (ligner norsk øy i uttale, og er diftongen til vokalen เ–อ). –าว (samme lyd som เ–า), เ–ว, เ–ียว og แ–ว. Toner. Thai er er tonespråk, og thai-skrift angir toner på to forskjellige måter. Den ene er ved bruk av tonemerker, og den andre er ved regler som angir hvilken tone en stavelse skal ha, avhengig av klassen til stavelsens første konsonant (høy, middels eller lav, som markert over), og om det er «levende» eller «død» stavelse. En «levende» stavelse er en som slutter med en lang vokal eller en sonorant (m, n, ŋ), mens en «død» stavelse slutter med en kort vokal eller en plosiv (p, t, k). Lave konsonanter skiller mellom «døde» stavelser: En «død» stavelse med kort vokal og eventuell avsluttende konsonant har høy tone, mens en «død» stavelse med lang vokal, etterfulgt av plosiv konsonant, har fallende tone. "Mai tri" og "mai chattawa" kan kun brukes sammen med en konsonant av middels klasse. På Internett og i andre mindre formelle sammenhenger, brukes de gjerne også sammen med konsonanter av andre klasser. De representerer da de samme tonene: "mai tri" høy tone og "mai chattawa" stigende tone. Der to konsonanter står sammen, f.eks. กร eller คล, følger man toneregler for den "første" konsonanten, selv om vokalen er skrevet sammen med den andre. Tonemerker er det siste et thai ord alfabetiseres etter, etter grunnkonsonant og vokaltillegg, og disse alfabetiseres i rekkefølgen som er angitt over: "ek", "tho", "tri" og "chattawa". ห นำ "ho nam" – førende "ho": En stum ห (høy klasse), kan skrives foran lavklasse-nasalene (ง, ญ, น og ม) og ikke-plosivene (ว, ย, ร og ล), som representerer lyder som ikke har en egen høyklasse-konsonant. Denne stumme ห gjør at den følgende lavklasse-konsonanten følger tonereglene som gjelder for en konsonant av høy klasse. Dette gjelder også der en høyklasse-konsonant med en uskreven -a står foran en av disse lavklasse-konsonantene. ถนน [tha non] (gate), skal uttales som om det var skrevet ถะหนน. อ นำ "o nam" – førende "o": En stum อ (middels klasse), skrives foran konsonanten ย i fire ord, for å endre hvilken tone ordet skal uttales med. I disse fire tilfellene følger man toneregler for en middels konsonant. Disse fire ordene er: อย่า [ja:] («ikke» (for imperative verb), อยาก [ja:k] («å ville/ønske» [å gjøre noe]), อย่าง [ja:ŋ] («måte/type», settes foran et adjektiv for å lage et adverb) og อยู่ [ju:] («å være» [på et sted]). Alle ordene uttales med lav tone, og derfor brukes tonemerket "mai ek", med unntak av den døde stavelsen อยาก, der det er overflødig. Uregelmessige bokstavkombinasjoner. Kombinasjonen รร («rr») kalles ร หัน. Den representerer vokallyden [a] hvis รร har en etterfølgende konsonant, og [an] hvis det ikke er noen etterfølgende konsonant. Denne sammenskrivingen brukes i fremmedord fra pali og sanskrit, f.eks. ธรรม ([tʰam] Dharma) og กรรม ([kam] karma). Et mulig opphav til รร som vokal, kan være khmer-skriftens bokstav, som ser ut som รร, forbundet med en strek. Khmer-bokstaven tilsvarer thai-bokstaven อ (som en generell vokalbærer, ikke som vokaltegn). Uten noe tilhørende vokaltegn, uttales [a], ikke. Et annet, og mer sannsynlig opphav, er at dette er en rest av gammel rettskriving som har overlevd rettskrivingsreformer, der en dobbel konsonant i slutten av en stavelse representerer [a] etterfulgt av den lyden den doble konsonanten representerer. Tidligere ble ord som ยัง [jaŋ] og อัน [an] skrevet som ยงง og อนน i tråd med denne regelen. I motsetning til ord som ยงง og อนน, der den siste konsonanten representerer den lyden den vanligvis har, er den siste ร i fremmedord som ธรรม og กรรม stum, og dette gjør det mulig å forstå hvorfor -รร- ble oppfattet som [a], og ikke som [a] fulgt av en konsonantlyd, og at dette etterhenget fra tidligere rettskrivning har blitt beholdt, mens det i andre ord er falt vekk. Kombinasjonene ศร og สร representerer lydene śr og sr i lånord fra sanskrit og pali. I begge disse tilfellene er ร stum, og ศ og ส uttales, som vanlig, [s]. F.eks ศรีลังกา (Sri Lanka) uttales [si: laŋ ka:]. Ettersom "pinthu" ikke brukes når man skriver thai (eller lånord), kan det være vanskelig å vite hvilken uttale disse bokstavkombinasjonene skal ha, ettersom de òg kan representere kombinasjonene [sa r-] (der «-» representerer en valgfri vokal). F.eks. สระ uttales [sa ra] og betyr vokal, mens สระ (staves helt likt), uttales [sa] og betyr dam. Det finnes ingen generell regel om når ศร og สร representerer [s-] og når de representerer [sa r-], man er nødt til å pugge når de skal leses på den ene eller den andre måten. Kombinasjonen ทร uttales i mange ord som en [s] av lav klasse (med unntak av ซ, er alle de andre bokstavene som representerer denne lyden av høy klasse). Men, i en del ord, særlig lånord fra vestlige språk, skal denne kombinasjonen leses som ทฺร [tr], og igjen finnes det ingen generell regel for når den skal uttales som [s] og når den skal uttales som [tr], dette er bare noe man må memorere. Andre tegn. Det finnes andre tegn som også brukes når man skriver med thai-skrift, inkludert de tegnene som utgjør thai-skriftens eget tegnsett. Thai-skrift er modellert på sanskrit, og det er mulig å skrive sanskrit med thai-skrift, en del tegn brukes derfor ikke når man skriver thai, men brukes for å skrive sanskrit. Thai-tall. Thai-skrift har sitt eget tallsett, som er identiske med de tallene som brukes sammen med khmer-skrift (men kan se noe forskjellige ut, ettersom de to skriftsystemene har forskjellige stiler), og har mange likhetstrekk med tallene som brukes sammen med laotisk skrift. Arabiske tall (de samme som vi bruker på norsk) er også vanlig å bruke sammen med thai-skrift, og brukes gjerne mer enn thai-skriftens egne tall i de fleste sammenhenger. Som arabiske tall, er også thai-tallene et titallssystem. På thai skilles tall fra resten av teksten med et mellomrom foran og bak, selv om tallet opptrer midt i en setning: ผมมีแมว ๕ ตัว – «Jeg har fem katter». Sanskrit og pali. a> inneholder en inskripsjon på pali, skrevet med thai-skrift. Teksten er et vers fra en hyllest til «Buddhas seire», skrevet av en buddhist-munk på 500-tallet e.Kr. Thai-skriften kan, med modifikasjoner, brukes til å gjengi sanskrit og pali (theravada-buddhismens liturgiske språk). Det er nettopp denne egenskapen som gjør at thai-skriften har mange bokstaver som på thai representerer samme lyd; ettersom sanskrit og pali har et helt annet lydbilde enn det thai har, bl.a. ved at skilles mellom ustemte og stemte aspirerte plosiver. I den følgende tabellen er de bokstavene som brukes for å skrive sanskrit og pali vist i det tradisjonelle skjemaet for indisk skrift. Legg merke til at rekkefølgen stemmer overens med thai-skriftens alfabetiske rekkefølge: De fem første kolonnene (plosiver og nasaler) er sortert alfabetisk rad for rad (ก-ม), deretter kommer approksimantene, sibiliantene og til slutt den glottale ห. De eneste bokstavene som ikke er inkludert i dette skjemaet er ฃ, ฅ, ซ, ฎ, ด, บ, ฝ, ฟ, ฬ, อ og ฮ. Disse sorteres alfabetisk enten før eller etter den bokstaven de stammer fra. ฬ kommer mellom ห og อ. Det er ingen brahmisk bokstav som tilsvarer อ; for å skrive sanskrit og pali har den "kun" funksjon som vokalbærer i begynnelsen av et ord. Den alfabetiseres nest-sist, etterfulgt av den avledede ฮ. Tabellen angir thai-uttale av bokstavene og transkripsjon for sanskrit med IAST i firkantrammer. Toneklasse har ingen funksjon når man skriver sanskrit og pali, ettersom disse språkene ikke har tonemer, men er inkludert, ettersom vi i dette oppsettet ser et mulig opphav til hvorfor visse bokstaver har den toneklassen de har. Personnavn har ofte røtter i sanskrit og pali, og transkriberes som regel i henhold til IAST, men uten aksenter. Hvor nøyaktig en slik transkripsjon er, kan variere: Noen ganger kan den være helt i tråd med IAST, og andre ganger kan den være mer i tråd med uttalen på thai, eller være en blanding. Dette gjør at navnet til en thai i transkripsjon kan se vesentlig annerledes ut i forhold til hvordan thaiene uttaler det. F.eks. er Rama IXs navn ภูมิพล og dette transkriberes Bhumibol (den korrekte indiske transkripsjonen ville vært «Bhumibala»), men navnet uttales på thai som, i tråd med de lydverdiene bokstavene har på thai. Også indiske navn transkriberes til thai i henhold til dette oppsettet, slik at Gandhi skrives คานธี som gir uttalen [kaːn tʰiː], fremfor på en måte som ligger nærmere navnets uttale på originalspråket. ฬ brukes for å representere pali "ḷ" (en retrofleks "l", tilsvarende såkalt tjukk l på norsk) og ฬห for "ḷh". Denne lyden finnes ikke på sanskrit. Den er lagt til som den aller siste bokstaven i alfabetet, før den «stumme» อ og dens beslektede ฮ. Sanskrit har bare 12 vokaler, og dette gjør at thai-skriften ikke benytter seg av alle de vokaltegnene den har tilgjengelig. Det er ikke nødvendig å bruke vokaltegnene -ะ og -ั-: En kort [a] ansees for å være inkludert i hver konsonant. ("Pinthu", en prikk under bokstaven, brukes for å markere fraværet av denne "a"-en.) For å gjøre det lettere å lese teksten, kan de likevel være tatt med. (I teksten på flagget til høyre, brukes f.eks. -ั- for kort [a] mellom to konsonantlyder, men ikke -ะ for å markere kort [a] i slutten av en stavelse. ฤ og ฦ representerer "ṛ" og "ḷ", de stavelsesbærende konsonantene. Den latinske bokstaven "ḷ" representerer to forskjellige lyder i indiske språk: på sanskrit stavelsesbærende konsonant (thai: ฦ) og på pali «tjukk "l"» (thai: ฬ). Et annet vokaltegn som brukes er "ro han" (รร – rr) som indikerer en kort "a" fulgt av en "r". På sanskrit skal "r"-en uttales, mens den gjerne er falt ut av pali. F.eks. ธรรม (tham) er på sanskrit "dharma", mens det tilsvarende ordet på pali er "dhamma". I tillegg brukes "nikhahit" (en liten sirkel (-ํ) skrevet over en konsonant) for å markere nasal uttale av den tilhørende vokalen. (I IAST markeres dette med bokstaven). For å skrive sanskrit og pali brukes også "pinthu", et tegn som vanligvis ikke brukes for å skrive thai. "Pinthu" er en liten prikk under en konsonant (-ฺ)som markerer at denne skal uttales "uten" noen etterfølgende vokal. Når man skriver sanskrit eller pali, antar man alltid at det er en kort a innebygd i konsonanten, og dette tegnet indikerer at denne innebygde vokalen ikke skal uttales. For å markere en stum vokal i en konsonantklase i begynnelsen av en stavlse brukte man før "jammakan" (-๎), men denne har falt ut av bruk, ettersom "pinthu" kan brukes med samme verdi. Fordelen ved å bruke "jammakan" er at man da vet at denne bokstaven danner en konsonantklase med den etterfølgende konsonanten, mens en konsonants forhold til den neste konsonanten er ambivalent når man bruker "pinthu", ettersom den "kun" sier at konsonanten ikke skal uttales med noen tilhørende vokal. Håndskrift. I motsetning til latinsk og kyrillisk skrift som lar seg gjengi med sammenhengende håndskrift, har ikke thai-skrift noen egen håndskrift; tegnene skrives som de trykkes, hver for seg, tegn for tegn. Noen personer vil gjerne la noen tegn henge sammen (særlig konsonanter og over/underskrevne vokaler), men dette er ikke noe som generelt gjøres eller noe det finnes et spesielt system for. Når man skriver, begynner man med den lille sirkelen, og tegner så resten av bokstaven med ett enkelt strøk (med unntak av de bokstavene som består av to adskilte deler). Tastatur. a>- og thai-tastatur, og man kan skifte mellom input-språk. Det er utviklet to tastatur for å skrive thai-skrift. Det første ble lansert på 1920-tallet sitt, og kalles Kedmanee (เกษมณี [ket ma ni:]) etter oppfinneren av denne layout-en. Det er stort sett dette tastaturoppsettet som brukes idag. Det andre tastaturoppsettet kalles Pattajoti (ปัตตะโชติ) etter sin oppfinner, og man kan vel kalle dette for thai-skriftens «dvorak», ettersom det er designet til å være raskere å skrive med, og å gi en jevnere belastning av hendene, ettersom Kedmanee har en særdeles skjev arbeidsfordeling: høyrehånden står for ca. 70 % av skrivingen. Selv om Pattajoti ble vedtatt som det offisielle tastaturoppsettet av regjeringen, ble det aldri særlig populært, og i 1986, ved starten på data-revolusjonen, valgte man igjen å gå over til Kedmanee-oppsettet, og det er dette som brukes idag. Flere av vokalene som brukes i thai-skrift skal stå enten over eller under en konsonant, og dette har dette utformingen av thai-tastatur, ved hjelp av såkalte dødtaster. På skrivemaskiner var armene designet slik at når man ville skrive en vokal som skulle stå over eller under en konsonant, så siktet armene seg inn på den "foregående" konsonanten man hadde skrevet, og der en skrivemaskin for å skrive et språk som skrives med det latinske alfabetet har ett hakk som armene sikter seg inn mot, har en thai-skrivemaskin "to" slike hakk: et for størsteparten av bokstavene (konsonanter og de vokalene som skrives før eller etter disse konsonantene) og et annet for de vokalene som skrives over eller under. På grunn av dette, befinner de aller fleste av thai-vokalene seg "i midten" av tastaturet, slik at de lett kan treffe dette andre hakket. For å få en vokal som skal være over eller under en konsonant, trykkes denne vokalens knapp "etter" konsonantens (i motsetning til diakritiske tegn på et norsk tastatur, som skal trykkes ned "før" den bokstaven de skal stå over). Vokaler som skal skrives før eller etter den konsonanten de tilhører, trykkes ned etter den plasseringen den har i ordet: Dersom vokalen skal stå foran konsonanten, skal den trykkes "før" konsonanten, og skal den stå bak, trykkes den "etter". Når det gjelder plasseringen av resten av tastene, er disse plassert slik at bokstaver som brukes ofte kommer uten å holde nede shift-knappen, mens bokstaver som er mer sjeldne, krever at denne holdes nede. Legg merke til at tegnene –๎, ๏, ๚, og ๛ ikke er plassert på tastaturet, og at man derfor ikke kan få dem når man skriver en tekst på tastaturet: På en datamaskin må de legges inn fra en meny, og på en skrivemaskin må de skrives inn manuelt, hvis man vil ha dem. (Dette viser også hvor sjeldent det er at disse tegnene faktisk brukes: Det er ikke engang behov for å ha dem på tastaturet.) Merk også at for å få tall, må man holde nede shift-knappen (i likhet med AZERTY-tastaturet som brukes for å skrive fransk). En stor forskjell mellom Pattajoti og Kedmanee er at på Pattajoti er tallene grunntegnet på sine knapper, noe som gjør at Pattajoti gjerne er mer hendig dersom man arbeider mye med tall (og ikke har et numerisk tastatur). En ting som gjør Pattajoti-oppsettet noe underlig, er at tallene er sortert i rekkefølgen 2,3,4,5,7,8,9,0,1,6. Der man på et QWERTY-tastatur har tallet 7, har thai-tastaturet to tegn; det ene er vokalen -ึ, det andre er tegnet ฿, som brukes for å representere Thailands myntenhet, baht. Dette gjør denne knappen på en og samme tid om til en levende og død tast. På en datamaskin går dette an, mens det ikke kan gjøres på en skrivemaskin, siden armenes innstillinger ville gjort at ฿-en ble skrevet på samme plass som den foregående bokstaven, og det hele ville blitt nokså rotete. En thai-skrivemaskin har ikke tegnet ฿, i stedet har det kombinasjonen -ั้ i denne posisjonen. Det er fordi vokalen -ั og tonemerket -้ kolliderer når de skrives hver for seg på en skrivemaskin, og man trenger derfor en egen tast for akkurat denne kombinasjonen. En datamaskin trenger ikke denne tasten, ettersom den kan redigere tekstens utseende etter hvert som man skriver, og derfor sørger for at det ikke blir noe rot, og denne posisjonen fries opp og kan få en annen verdi. Unicode. Thai-skrift kodes i Unicode mellom U+0E00 og U+0E7F, som vist i denne tabellen. De grå områdene indikerer koder som enda ikke er tilegnet noen verdi, men som kan bli det, dersom antall tegn skulle øke. Tabellen er koordinert med den tilsvarende tabellen for laotisk skrift, plassene 0E3B, 0E3C, 0E3D, 0E5C og 0E5D har verdier for laotisk skrift, som ikke har tilsvarende symboler i thai-skrift. Merk at thai-skrift ikke følger Unicodes anbefaling om at sammensatte vokaltegn skal kodes som ett enkelt tegn, i stedet kodes det som sine forskjellige komponenter (som betraktelig reduserer antallet tegn som trenger å bli kodet, ettersom alle sammensatte vokaler kan brytes ned til grunnvokaler). Videre anbefaler Unicode at symboler kodes i fonemisk rekkefølge (altså i henhold til hvordan et ord uttales), mens thai-skrift kodes slik som det skrives. Dvs. at et vokaltegn som skrives foran en konsonant (men der lyden leses etter denne konsonantens lyd) kodes før konsonanten. Denne uoverensstemmelsen skyldes at Unicode valgte å følge den kodingen som allerede forelå i TIS 620, og som dermed hadde definert hvordan thai skulle kodes. De aller fleste indiske skriftsystemer følger Unicodes anbefaling, og koder vokaltegn som står foran en konsonant, etter denne. Over- og underskrevne tegn, kodes etter den konsonanten de hører til. Et eksempel: แสดง (å fremføre/vise [frem]) kodes slik som det er skrevet: แ + ส + ด + ง, mens dersom man skulle kodet det slik Unicode anbefaler, ville man skrevet ส + ด + แ + ง, noe som er ulogisk med tanke på hvordan ordet skrives og ser ut. I tillegg er et problem med et ord som แสดง at det har to konsonanttegn og så kommer vokallyden, mens vokaltegnet skrives først. Da holder det ikke at kodingen sier at et vokaltegn skal vises foran konsonanttegnet det skrives etter, men det krever også at det innføres et tegn som sier at to konsonanter skal regnes som en konsonantklase og at der forskrevne vokaler skrives etter den siste konsonanten i en konsonantklase, skal den vises foran den første konsonanten i klasen. Dersom man skulle følge Unicodes anbefaling om fonemisk tegnkoding, ville det krevd at man innførte et nytt element i maskinskriving på thai, en såkalt "zero-width joiner", som indikerer at to tegn skal tolkes som ett tegn når det gjelder forskrevne vokaltegn. Deset. Deset er ei grend nord i Åmot kommune i Hedmark. Deset ligger ca 25 km nord-øst for kommunesenteret Rena langs fylkesvei 607. Deset har en todelt barneskole, Deset oppvekstsenter, med barnehage i sokkeletasjen. Gjennom grenda renner elva Rena som er en kjent fiskeelv. Deset kirke ligger på et høydedrag over grenda. Erik Adlerz. Erik Adlerz under OL 1912 i 10 meter tårnstup Erik Wilhelm «Loppan» Adlerz (født 23. juli 1892 død 8. september 1975) var en svensk stuper som deltok i flere olympiske leker, OL 1908 i London, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Adlerz ble olympisk mester to ganger i stuping under OL 1912 i Stockholm. Han vant først 5- og 10 meter tårnstup foran Hjalmar Johansson og to andre landsmenn. Det var trettien deltakere fra ni nasjoner som deltok i konkurransen. Adlerz andre gull kom i 10 meter tårntup som han vant foran tyske Albert Zürner. Det var totalt tjuetre deltakere fra sju nasjoner som deltok i konkurransen som ble avholdt 12. – 15. juli 1912. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen, tok han sin tredje olympiske medalje, han kom på sølvplass i tårnstup. Mike Marsh (fotballspiller). Mike Marsh, (født 21. juli 1969 i Kirkby i Liverpool), er en tidligere fotballspiller, og med i trenerstaben i som førstlagstrener. Marsh startet karrieren sin i den lokale klubben "Kirkby Town", før han ble hentet til Liverpool av manager Kenny Dalglish 21. august 1987. Han fikk sin debut for de røde i hjemmekampen på Anfield 1. mars 1989 mot Charlton da han kom inn som innbytter for Jan Mølby. Liverpool vant forøvrig kampen 2-0. Hans første mål kom to og et halvt år senere, 6. november 1991 da Liverpool vant 3-0 i hjemmekampen mot Auxerre i UEFA-cupen. Marsh var med som ubenyttet reserve da Liverpool vant FA-cupen i 1992 etter en 2-0 seier på Wembley mot Sunderland. Han hadde imidlertid nok kamper i turneringen til å motta vinnermedaljen. Han ble værende i Liverpool frem til 1993 etter å ha spilt totalt 101 kamper, og scoret 6 mål for klubben. Han skrev under for West Ham 17. september. Her ble han værende i kun 1 sesong, for etter 49 kamper og 1 mål for London-klubben skrev han under for Coventry. Også i denne klubben ble han i en sesong. Året etter undertegnet han en kontrakt med den tyrkiske klubben Galatasaray. Nok en gang ble det kun en sesong i en klubb. Sesongen etter signerte han for Southport. Han spilte også for Barrow, "Kidderminster", Boston og Accrington Stanley før han ga seg om aktiv spiller. Han ble etter sin aktive karriere trener i Boston United før han i 2008 ble ansatt i sin stilling som trener i Northwich Victoria. I 2009 kom han tilbake til Liverpool og Liverpools fotballakademi og var der manager for Liverpools U18 lag. Fra sesongen 2012/13 er Marsh med som førstelagstrener i Liverpool FC. Greta Johansson. Anna Theresia Margareta «Greta» Johansson (født 9. januar 1895 død 28. januar 1978) var en svensk svømmer og stuper som deltok under OL 1912 i Stockholm. Johansson ble olympisk mester i stuping under OL 1912 i Stockholm. Hun vant 10 meter tårnstup for damer foran sin landsmann Lisa Regnell. Det var første gangen kvinner fikk delta i en olympisk stupekonkurrane. Det var totalt fjorten deltakere fra tre nasjoner og konkurransen ble avviklet i perioden 10. til 13. juli 1912. Johansson deltok også på det svenske laget i svømming 4 x 100 meter som kom på fjerde plass. Individuelt på 100 meter fri, kom hun på fjerde plass i det innledende heatet og gikk ikke videre. Cd-Cops. Cd-Cops er en cd-kopisperre utviklet av danske Link Data Security i 1996. Dette var den første kopisperren som bruker geometri i stedet for et skjult merke. Nyeste versjon av Cd-Cops er nå 3.0 Silisiumdioksid. Silisiumdioksid, tidligere kalt "kiseloksid", er en naturlig forekommende kjemisk forbindelse med kjemisk formel SiO2. Forekomst. Silisiumdioksid opptrer vanligvis som mineralet kvarts, men finnes naturlig i mindre mengder i en lang rekke polymorfe eller amorfe varianter som moganitt SiO2, tridymite SiO2, coesitt SiO2, stishovitt SiO2, cristobalitt SiO2, lechatelieritt SiO2, silhydritt 3SiO·H2O og opal SiO2·nH2O. Kvarts utgjør sammen med disse mineralene 12 % av jordskorpen. Tar vi med SiO4-tetraedre som inngår i kjemiske bindinger med andre grunnstoffer, i det vi kaller silikater, så utgjør silisiumdioksid hele 59 prosent av vekten i jordskorpen. Bruk. Silisiumdioksid SiO2 har mange bruksområder, og utvinnes overalt på hele kloden. VM i friidrett 2001 – Maraton damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Maraton damer ved VM i friidrett 2001 som ble avholdt i Edmonton, Canada søndag den 12. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Referanser. Maraton damer Pest (by). Pest (slovakisk Pešť, kroatisk Pešta, serbisk Пешта) er i dag den østlige delen av Budapest i Ungarn, og utgjør omtrent to tredjedeler av Budapests areal. Den er delt fra Buda, den andre delen av Budapest på motsatt side av elven Donau. Blant de viktigste delene er Indre by, blant annet Det ungarske parlament, Heltenes plass og Andrássy Avenue. I daglig tale på ungarsk brukes Pest ofte som synonym på hele byen Budapest. Buda og Pest var opprinnelig to ulik byer, men ble forent i 1873. Det er en del ulike forklaringer til hvor navnet Buda kommer fra. En teori sier at hunerkongen Attila hadde en sønn ved navn Buda, og han var den som ga navn til byen. En annen teori, som er mer sannsynlig, er at det kommer fra det slaviske ordet "Voda" for «vann», og at det er avledet fra dette. Navnet Pest kommer fra et slavisk ordet "Pjecs" i betydningen «ovn, komfyr». Byen har fått dette navnet i minne av de ovner hvor folket brente murstein for husbygging. Før sammenslåingen var Pest en uavhengig by. Referanser til den i skriftlige kilder dateres tilbake til 1148. I tidligere århundrer var oldtiden keltiske og romerske bosetninger her. Pest ble et viktig økonomisk sentrum i løpet 1000-1200-tallet. Den ble ødelagt i 1241 under mongolinvasjonen, men bygget opp igjen kort tid etter. I 1838 flommet Donau over og oversvømte byen. I 1849 ble den første broen i fritt spenn, Széchenyi lenkebro, strukket over Donau og forbant Pest med Buda. Som en konsekvens ble de to byene forent i 1873 med Óbuda for å bli Budapest. Maurice Larrouy. Maurice Larrouy var en fransk skytter som deltok under OL 1900 i Paris. Larrouy ble olympisk mester i skyting under OL 1900 i Paris. Han vant konkurransen 25 meter siluettpistol som ble avviklet i perioden 1. til 4. august 1900. Larrouy vant på 58 poeng foran tre landsmenn. Det var seks deltakere fra to nasjoner; fem franske og en sveitsisk skytter som konkurrerte i 25 meter siluettpistol. Wellerisme. Wellerisme, også kalt hermestev på norsk, er en internasjonalt utbredt betegnelse på et apologetisk ordspråk eller et eksempelordspråk. Wellerismene er en parodi på og en lek med ordspråk og ordtak, og betegnelsen er oppkalt etter den slagferdige rollefiguren Samuel Weller i Charles Dickens' "Pickwick-klubben". Wellerismene består av tre ledd: et utsagn (ofte i seg selv et ordspråk), en angivelse av hvem som sier det, og en angivelse av i hvilken situasjon det blir sagt, for eksempel «'Det var nære på,', sa mannen. Han ble skutt i nesa.» (Et liknende ordtak er registrert på 1200-tallet: «'Opt verdr slikt á sæ', kvad selr, var skotinn i auga.») Wellerismer eller hermestev er relativt utbredt i Norden, men sjeldnere mange andre steder. Beaujolais. Vinområdet Beaujolais. Et mindre område rett vest for Lyon "Coteaux du Lyonnais" mangler på dette kartet. Beaujolais er en lett rødvin. Navnet på denne vinen kommer av navnet på vindistriktet og appellasjonen Beaujolais, som er den sørligste delen i storområdet Burgund i Frankrike. I Bojaulais lages det mest rødvin, men én prosent av produksjonen er hvitvin. Vinifikasjon - fremstilling av Beaujolais. Rødvinen herfra lages på den blå druetypen Gamay, en drue som tilpasser seg fint til de ulike forholdene i Beaujolais-distriktet, mens hvitvinen herfra lages av den grønne druetypen Chardonnay, men Aligote-druen er også godkjent å bruke. Vinene herfra lages ofte med en metode som kalles karbonmaserasjon, en prosess som gir mer farge og frukt i vinen, uten å få for mye tanniner i vinen. Ikke alle vinene herfra gjennomgår denne prosessen, men for blant annet Beaujolais Nouveau gjelder denne metoden. Beaujolais Crus. Det er ti Beujolais Crus med stor bredde i karakter. Beaujolais Nouveau. Historien sier at Beaujolais Nouveau har røtter tilbake til starten av 1900-tallet da de første viner ble sendt ned elva Saône til spisestedene i Lyon. Da den ankom ropte de: "Le Beaujolais Est Arrivé!", og da de drakk vinen var det en feiring av en vellykket innhøsting. I dag er rundt en tredjedel av regionens produksjon solgt som Beaujolais Nouveau, et markedsføringnavn som ble skapt av George Duboeuf for den lokale vinen Vin de l'année. Denne vinen lanseres hvert år på den tredje torsdagen i november. Enhver Beaujolais eller Beaujolais-Villages Appellation d’origine contrôlée (AOC) kan produsere denne vinen. En Beaujolais Nouveau er en litt lettere vin, enn den vanlige Beaujolais vinen. Den bør drikkes helt ung, ofte med isbiter. Vinindustri. Vinindustrien i Beaujolais er dominert av mer en 30 negocianter, som produserer nesten 90% av all vin solgt utenfor Beaujolais-regionen. Mange av disse negociantene er basert i Burgund, som Lois Jadot og Bouchard Pêre et Fils. Mest kjent er Georges Duboeuf. Det er mer enn 4000 vingårdeiere i Beaujolais. Den brøkdelen av vinen som ikke blir solgt til negociantene, blir tappet i flaske av de cirka 20 village kooperativene, men i stigende grad blir det mer vanlig å tappe de på eiendommene. Lagring. Fordelaktig kan disse vinene drikkes unge, men de kan lagres i opptil 10 år. Vinflaske. Vinflasker er flasker av -vanligvis farget glass, som brukes til å oppbevare forskjellige slags vin på. Flaskens opprinnelse. Grekere og romere brukte fra gammelt av amforaer, til å ha vinen i. Glassflasken var en viktig oppfinnelse for vinens utvikling. Glassflasken i kombinasjon med en kork gjorde det mulig, å lagre vin mer langvarig. Flaskens form. Formen var tradisjonelt bestemt av hva slag vin det dreide seg om. Mange rødviner skulle lagres lenge nok til å utvikle bunnfellinger uansett hvor forsiktig de ble behandlet. Bunnen i flaskene ble da laget som en omvendt kopp, der bunnfall skulle bli liggende under skjenking. Helst skulle slike viner dekanteres til en karaffel. Dette skjedde ved at en så på en stearinlysflamme gjennom vinen som rant i flaskehalsen – og stoppet overføringen når bunnfallet var på vei ut av flasken. Fargen på glasset var mere bestemt av produsent enn av distriktstradisjon. Flaskene ble naturlig nok rundere i fasongen. Flaskens farge. Glasset var vanligvis farget for å beskytte vinen mot påvirkning av lys. Hvitvinsflasker inneholdt ofte unge viner som ikke skulle lagres lenge, og kunne være relativt lite innfarget. Tradisjonelt var rhinskvinflaskene grønne, mens vinene fra Moseldalen oftest var brune. Begge flaskene var slanke og tynne i halsen, med flat bunn Flaskens størrelse. Flaskene rommer fra 17.5 cl (kvartflaske) til 6,4 liter, der innholdet er 0,75 liter (som er tradisjonell helflaske). I dag er mange produsenter opptatt av å gi vinen et personlig preg, noe som viser igjen i design både på etiketter og flasker. Siden korkkvalitet har vert et problem, er en begynt å eksperimentere med plastkorker – og med skrukorker. Naturlig nok er det rimelige viner til raskt konsum som er først ute. Det samme gjelder for plast- og pappvin (Bag in Box). Fugletelg. Fugletelg (latin: "Gymnocarpium dryopteris") er en art av bregner innenfor småtelgslekten i storburknefamilien "(Woodsiaceae)". Den kan danne hybrider med både kalktelg og finntelg. Fugletelg er en liten krypende bregne på 10-30 cm, med en tynn, opprett stengel. Bladplaten er 2-3-dobbelt fliket, og primærflikene er trekantede og ordnet som tre litt atskilte, like store plater på hver sin bladstilk. Alternativt kan man uttrykke det som at de bladplaten nederst har to primærfliker som er dobbelt fliket, og at det øverst er en dobbelt fliket bladplate. Småflikene kan være grovt tannet innerst mot primærflikens midtnerve. Bladskaftene er gjennomskinnelige, og brekker lett. Bladplatene kan ha noen lysebrune eller brungule skjell, og være svarte nederst. Bladet er ellers lyst grønt og uten skjell eller hårdekke. Fugletelg vokser i skog, myrlandskap og i åpen eng og hei opp til fjellet over tregrensen. Den vokser i hele Norge, opp til 1.600 moh. i Ulvik i Hardanger. Ellers vokser den på hele den nordlige halvkulen. Det er registrert to sterile hybrider i Norge – "Gymnocarpium dryopteris x robertianum" med kalktelg (Østlandet og Nord-Norge), samt hybriden "Gymnocarpium continentale x dryopteris" med finntelg (Nord-Troms, Finnmark). Ligge i grønne enger. «Ligge i grønne enger» er en roman av Anne B. Ragde. Den inngår som siste bok i den såkalte Neshov-trilogien, om livet og menneskene på og rundt gården Neshov på Byneset utenfor Trondheim. Den er oppfølgeren til romanene Berlinerpoplene og Eremittkrepsene. Dramatisering for teater. I likhet med forestillingen «Berlinerpoplene» (basert på de to første bøkene i serien), er også «Ligge i grønne enger» blitt satt opp på Trøndelag Teater. Dramatisering og regi var ved teatersjef Otto Homlung Stykket hadde premiere 9. september, 2008 Finntelg. Finntelg (latin: "Gymnocarpium continentale") er slekt av bregner innenfor småtelgslekten i storburknefamilien "(Woodsiaceae)". Den kan i Norge også danne hybrid med fugletelg. På engelsk heter finntelg «Eastern Oak fern» Finntelg er en liten, 10-30 cm høy bregne, med krypende jordrøtter. Stilken gjør en liten sving og vokser opprett med en tredelt bladplate, hvorav de to nedre hovedfinnene er klart mindre enn den midtre (øvre), alle hovedfinnene er en til to ganger finnete. Småfinnene har symmetriske fliker om midtnerven. Bladskaftet er nederst mørk brunt, med noen lyse skjell. Bladet er mattgrønt eller friskt mellomgrønn, og har endel spredte kjertelhår under og på bladstilken og finnestilkene. På hovedfinnene nederst peker småflikene framover. Sporehushopene (sori) er helt sirkelrunde og mangler slør (indusium). Finntelg vokser i bergskrenter, i krattskog og på basisk jord. Sjeldnere på litt åpen lynghei. Den vokser i Finnmark, men utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget reduserte bestanden. Ellers vokser den på den nordlige halvkulen inklusive Nord-Amerika. Hybriden "Gymnocarpium continentale" x "dryopteris" vokser i Nord-Troms og Finnmark. Den er steril og formerer seg ikke. Hybriden er funnet i Nordreisa, Alta og Kautokeino. Kalktelg. Kalktelg (latin: "Gymnocarpium robertianum") er art av bregner innenfor småtelgslekten i storburknefamilien "(Woodsiaceae)". Den kan i Norge danne steril hybrid med fugletelg. "Gymnocarpium robertianum", fotografert i Frankrike. Kalktelg er 10-30 cm høy, opprett, og skaftet er mørkt nederst med noe lyse skjell. Arten har én enkelt, 2-3 ganger fliket bladplate som er mattgrønn med kjertelhår, særlig under. Nederste primærflik er mindre enn den øvre hovedfliken, de kan gjerne være litt bøyd oppover, og her peker småflikene rett ut fra midtnerven til primærfliken. På den andre primærfliken er det karakteristisk at den innerste, øvre småfliken er mye mindre enn de andre – dette er et sikkert kjennetegn for identifikasjon av arten. Kalktelg vokser på baserik jord, i kalksteinsgrunn generelt, og generelt i østlige deler av landet. I Norge er lokalitetene blant annet Østlandet nordover fra Porsgrunn, og ellers i Voss, Aurland, Luster, Lærdal, og Eide, Sunndal og Aure i Møre og Romsdal. Nordover finnes den på strekningen fra Melhus til Alta. På Dovrefjell går den opp i 800 moh. Hybriden "Gymnocarpium dryopteris" x "robertianum" vokser på Østlandet og i Nord-Norge. Den vokser i store bestander sammen med foreldrene, og kan ikke formere seg videre selv. Hybriden finner vi i Asker, Rendalen, Stor-Elvdal, i Oppland, Ringerike, Porsgrunn, Aurland i Sogn, Hattfjelldal, Saltdal, Ibestad (Troms), og antakelig flere steder. Methodios. Den hellige Methodios (født i 826 i Saloniki, død 885) var en bysantinsk munk og misjonær som på 800-tallet sammen med sin bror Kyrillos utarbeidet det første slaviske skriftspråket, for kirkeslavisk, trolig det som vi i dag kaller «det glagolitiske alfabetet». Kyrillos og Methodios kalles ofte «Øst-Europas apostler», og misjonerte i land som Bulgaria, Mähren, Ukraina og andre land som idag tilhører den senere Østkirken. Fra 859 fortsatte Methodios misjoneringen alene etter sin brors død, og han slo seg etterhvert ned i Mähren. Jovan Vladimir. a> ca. 990 – 1016; he was recognized as a saint shortly after his death in 1016. Jovan Vladimir (serbisk: Јован Владимир) (ca. 975-1016), var prins av Duklja mellom ca. 990 og sin død i februar 1016, under krigføringene mellom Bysants og Bulgaria. Han allierte seg her med Bysants, men ble tatt til fange av bulgarerne, men vendte tilbake og fikk kontroll over Dyrrhachium utover sitt «montenegrinske» rike. Vladimir var fetteren til den yngre Stefan I Vojislav, som gjenerobret Duklja fra bysantinerne og skapte en mektig fyrstestat i høymiddelalderen. Vladimir var anerkjent som en kristen og mild hersker, som unngikk krig. Vladimir ble etterhvert lurt i en felel av bulgarernes ledere, og ble henrettet ved halshogging i byen Prespa. Han ble ganske snart kanonisert og hans helgendag er 4. juni (22. mai). hans levninger, som etter mye flytting i middelalderen nå ligger i Tirana, tiltrekker seg pilegrimer. Kullsyregjæring. Karbonmaserasjon eller kullsyregjæring er en måte å fermentere vin på. Karbonmaserasjon er en anaerob fermentering, i den betydning at gjæringen skjer inne i druene. Dette skjer ved at hele drueklaser blir lagt inn i en tank med karbondioksid (CO2), og tanken forsegles for å unngå kontakt med oksygen. Inne i druen skjer det da en kjemisk prosess som omdanner druesukkeret til etanol. Prosessen lar den gjærede væsken trekke ut mer farge og fruktighet fra druene, uten å få med de harde tanninene i skallet. Dinside. DinSide er et forbrukernettsted som i hovedsak dekker bil-, reise- og helsestoff, samt data og personlig økonomi. Historikk. Nettstedet har vært tilgjengelig på adressen www.dinside.no siden 15. april 1998. Initiativtaker og gründer Bernhard A. Steen hadde et mål om at DinSide skulle bli et referansested for folk som søker informasjon og råd om kjøp av ulike produkter. Driften skulle være reklamefinansiert. Det ble raskt kjent for sine mange interaktive verktøy knyttet til kjøp av produkter og tjenester, og de første årene ble sidene oppdatert med nytt stoff én gang i døgnet. Redaksjonen bestod i starten av seksjoner for bilstoff, data og personlig økonomi. I 2000 ble den utvidet med en reiseseksjon, og i 2006 kom en helseseksjon på plass etter oppkjøpet av helsemagasinet Mozon. DinSide ble raskt blant Norges mest besøkte nettsteder innen sine nisjer, og har beholdt posisjonen siden. I 2009 hadde forbrukernettstedet rundt 20 ansatte journalister, og om lag 465 000 besøkende pr. uke. Hver dag publiseres løpende et sted mellom 20 og 30 nye artikler på nettstedet. Eierforhold. DinSide var tidligere en del av Katalysator Media, som ble kjøpt av Allergruppen i 2004. I dag er DinSide en del av Aller Internett AS. All digital virksomhet i Allergruppen sorterer under dette selskapet. Trond Peter Stamsø Munch. Trond Peter Stamsø Munch (født 13. november, 1960) er en norsk skuespiller. Han er utdannet ved Statens Teaterhøgskole og har vært ansatt ved Trøndelag Teater siden 1989. Han er gift med forfatteren og dramatikeren Tale Næss Lysestøl. Dunhuang. Dunhuang (kinesisk: 敦煌, pinyin: "Dūnhuáng", Wade-Giles: "Tun-huang", tidligere også Shazhou) er et byfylke i den nordvestligste del av Gansuprovinsen i Kina. Det er del av byprefekturet Jiuquan. Befolkningen i byfylket var på innbyggere i 1999. Historie og geografi. Oasebyen Dunhuang ble grunnlagt i 111 f.Kr. av keiser Wudi under Han-dynastiet. Seks år tidligere hadde keiseren besluttet å opprette et prefektur her, etter at hans styrker under general Huo Qubing hadde vært på et felttog mot hunnerne i området. Dunhuang ligger i vestenden av Hexikorridoren mellom store ørkenområder, rett ved der Taklamakanørkenen begynner. Området ligger 1.100 moh. Beliggenheten gjorde at byen ble det viktigste handelsknutepunktet innen den kinesiskkontollerte delen av silkeveien. Byen spilte en viktig rolle i kultur- og vareutvekslingen mellom Kina og landene vestenfor. Byen ble også viktig av militære grunner, og hadde sterke garnisoner under både Han- og Tang-dynastiet. På et tidspunkt under 100-tallet ble det oppgitt at byen hadde 76 000 innbyggere. Da buddhismen trengte inn i Kina tidlig på 600-tallet var Dunhuang innfallsporten. De første buddhistmunkene var kommet dit langsetter silkeveiens nordligere rute, et avsnitt på ca 2600 km som strakk seg vestover fra Chang'an (Xi'an), gjennom Wushao Ling-passet til Wuwei og endte opp i Kashgar. Under Tang-dynastiet kunne Østens assyriske kirke grunnlegge et bispedømme nær ved Dunhuang. De aller fleste assyriske kristne var persere som hadde kommet som handelsfolk til Kina. Under annen halvdel av 600-tallet klarte tibetanerne å erobre Dunhuang, og byen forble på deres hender helt til den kinesiske general Zhang Yichao klarte å gjeninnta den i 851, helt mot slutten av Tang-dynastiets tid. I Dunhuang lå så noe senere, under de fem dynastiers og ti kongedømmers tid, det lille middelalderriket "Shazhou". Mogaogrottene. Byfylket er mest kjent for det store buddhistiske grottekomplekset i storkommunen Mogao ca 25 km sørøst for selve byen Dunhuang. De første hulene menes å ha blitt gravd ut og utsmykket omkring år 366. Flere kom til med tiden og først i Yuan-dynastiet (1279–1368) opphørte utøkelsen av huler og tempelbygninger på stedet. Dunhuang var rett øst for Taklamakan, som måtte overvinnes enten via en nordlig eller en sørlig karavanevei som begge hadde sine startpunkter i Dunhuang. De handelsreisende donerte penger til tillagning og utsmykning av grottene dels som takk for vel gjennomført reise gjennom tørre ørkenområder og dels med ønsket om en sikker reise videre vestover. Én av de tilgrensende ørkener, Kumtaqørkenen, har ekspandert pga overbeite gjennom århundrer, slik at den er trengt frem til byen Dunhuangs utkanter. Dunhuangtekstene. I 1038 ble en stor mengde håndskrifter og tekster gjemt vekk i en liten grotte som forble forseglet inntil omkring år 1900. Tekstene var dels religiøse, overveiende buddhistiske, og dels verdslige dokumenter. Noen av dokumentene var kristne. De fleste tekster var skrevet på kinesisk, mens andre var forfattet på sanskrit, tibetansk, runetyrkisk, sogdisk, uigurisk og andre sentralasiatiske språk. I 1907 og 1908 lyktes det to forskere og oppdagelsesreisende fra Storbritannia og Frankrike å kjøpe en del av disse tekstene. Først ute var sir Aurel Stein, og det var på grunn av ham at det ble kjent at slike dokumenter fantes der. Deretter kom den franske kina- og sentralasiaeksperten Paul Pelliot. Det lyktes ham å få adgang til det hemmelige kammereret, som som var kontrollert av en lokal daoistisk abbed, og hadde en enorm mengde gamle dokumenter. Etter å ha analysert dokumentene i tre uker lyktes det Pelliot å få abbeden Wang Yuanlu til å selge ham et utvalg av de viktigste av dem. Wang trengte penger for å pusse opp sitt kloster, og gikk med på en pris på 500 tael. De ble katalogisert av Marcel Lalou og er nå i det franske nasjonalbibliotek. En del andre oppdagelsesreisende fikk senere likeledes fatt i noen flere av tekstene før den daværende kinesiske regjering fikk flyttet de resterende tekster til Nasjonalbiblioteket i Beijing. Sensommeren 1915 reiste den danske overtelegrafist Arthur Bollerup Sørensen (1880–1932) gjennom Dunhuang og fikk tilbudt å kjøpe noen gamle kinesiske tekster. Det gjorde han og i november 1915 presenterte han Det Kongelige Bibliotek 14 skriftruller med 16 tekstdeler. De 14 håndskrevne rullene inneholder ett daoistisk og 15 buddhistiske tekster. Mange kinesere betrakter de vestlige forskernes oppkjøp som tyveri. Nasjonalbiblioteket i Beijing fremholdt i 1908 en trykksak om trykkekunstens historie at Samferdsel. Kinas riksvei 215 løper gjennom området. Den begynner i Hongliuyuan i Gansu og fører til Golmud i Qinghai. Wang Yuanlu. Wang Yuanlu (kinesisk: 王圆箓 hanyu pinyin: "Wáng Yuánlù", født ca 1849 i Kina, død 1931) var en daoistisk prest som ble abbed for et kloster som omfattet Mogaogrottene utenfor Dunhuang ved begynnelsen av 1900-tallet. Han oppdaget et hemmelig kammer med gamle dokumenter, de fleste av dem buddhistiske, i ett av huletemplener, og vel uten å forstå deres kulturelle verdi gikk han med på å selge mange av dem til europeiske forskere som kom forbi. Den første av dem var briten Aurel Stein, som fikk med seg en stor mengde dokumenter. Noe senere kom franskmannen Paul Pelliot som fikk med seg en rekke svært viktige dokumenter og fragmenter. Bibliografi. Peter Hopkirk, "Bouddhas et rôdeurs sur la route de la soie", 1995, Picquier. ISBN 2-87730-215-6 Miroslav Klinger. Miroslav Klinger (født 20. januar 1893 i Praha, død 10. februar 1979 samme sted) var en tsjekkoslovakisk turner. Han deltok i turn-VM i Ljubljana i 1922,der var han med på det tsjekkoslovaksiske laget som vant gull. Han fikk 4. plass i mangekampen, men gull i svingstang og bøylehest og sølv i skranke. 1: Det tsjekkoslovakiske laget ble diskvalifisert fra lagkonkurransen, fordi to av utøverne, "S. Indruch" og "J. Kos" ikke kunne fullføre etter å ha skadet seg i skranke. Laget står derfor uten plassering. Grå lundmåler. Grå lundmåler ("Perizoma hydrata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er sjelden og er funnet spredt nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. En nokså liten (vingespenn 18 – 21 mm), slank, grå måler. Den kan kjennes fra andre lundmålere blant annet på at fargen er nøytralt grå uten brunskjær, ellers ligner den på mange andre små, grå målere. Forvingen er grå, i midten med en jevnbredt, ujevnt bølgete, litt mørkere grått tverrbånd, utenfor dette med et skittenhvitt tverrbånd, langs ytterkanten med en smal, bølgete, hvit tverrstripe. Mønsteret kan ofte være nesten utvisket. Bakvingen er gråhvit. Larven er blekt rosa, hodekapselen og ryggplaten på det fremste kroppsleddet brunsvarte. Levevis. Grå lundmåler er avhengig av tørre enger der det vokser gode bestander av næringsplantene tjæreblom ("Lychnis viscaria") eller nikkesmelle ("Silene nutans"). Hunnen legger egg i blomstene på disse plantene og larvene utvikler seg på de modnende frøemnene. Angrepne frøkapsler kan kjennes på at de har et silkespinn foran åpningen. De voksne målerne flyr en ganske kort periode i vertsplantenes blomstringstid, i mai – juni, lengst i nord inntil juli. Artens livsmiljø er truet av gjengroing og overbeiting og den er derfor regnet som truet (). Utbredelse. Arten forekommer i det meste av Europa og videre østover til Sibir og Mongolia. I Norge finnes den mest rundt Oslofjorden, men den er også funnet i indre fjordstrøk på Vestlandet nord til Møre og Romsdal. Lauvvik. Lauvvik er et ferjested på sørsiden av Høgsfjorden i Sandnes kommune i Rogaland. Lauvvik blir gjennom Høgsfjordsambandet, som trafikkeres med ferjen MF «Finnøy», bundet sammen med Oanes i Forsand kommune på nordsiden av fjorden. Ferjesambandet er en del av riksvei 13. Lauvvik har få innbyggere. Ved ferjeleiet ligger en kiosk. Jiayuguan (pass). Jiayuguan eller Jiayupasset (kinesisk: 嘉峪关, pinyin: "Jiāyù Guān", «utmerkede dal-passet») er det første passet ved vestenden av den kinesiske mur, nær byen Jiayuguan i provinsen Gansu. Der er også blitt kalt Jiayuguanpasset, men ettersom "guan" betyr «pass» er det intet godt navn. Sammen med Juyongguan og Shanhaiguan er det ett av de viktigste passene i Den kinesiske mur. Passet er på det trangeste stedet i det vestlige parti av Hexikorridoren, seks km sørvest for byen Jiayuguan i Gansu. Det er anlagt mellom to høyder, nær en oase. En gang var dette Kinas vestligste punkt. Strukturen ble først bygd tidlig under Ming-dynastiet, en gang rundt år 1372. Fortet der ble vestentlig styrket fordi man fryktet invasjon fra Timur Lenk, men Timur døde av alderstretthet mens han ledet en hærstyrke mot Kina. Passet hadde en nøkkelrolle som veistasjon på silkeveien. I området rundt Jiayuguan er det en rekke hulefresker, og grotteanlegget i Mogao er heller ikke langt unna. Ypsilanti (Michigan). East Cross Street, Depot Town. Ypsilanti er en by i Washtenaw County i den amerikanske delstaten Michigan. I følge folketellingen i 2000 hadde byen 22 362 innbyggere. Byen grenser til Superior Charter Township i nord, og er omgitt at Ypsilanti Charter Township i vest, sør og øst. Geografi. I følge United States Census Bureau er byens areal 11. 7 km², hvorav 11.4 km² består av land og 0.3 km² består av vann. Elven Huron renner gjennom både Ypsilanti og Ypsilanti Charter Township. Ypsilanti ligger i den vestre delen av Detroitområdet. Forstadsutbygging mellom Ypsilanti og Ann Arbor via Washtenaw Avenue og Packard Road har pågått siden slutten av 60-tallet Kruckow-ætten. Kruckow-ætten var en norsk adelsfamilie som hadde to riksråder på 1400- og 1500-tallet. a> i Tyskland. Kommunen Kruckow er vist på kartet. Avstamning og slektsvåpenet. Kruckow-familier fantes i Norge, Danmark, Sverige og i flere delstater i Tyskland. Adelige Kruckow-er er kjent i Tyskland fra 1200-tallet. Den norske slekten kan stamme fra Tyskland. Grunnen til at hevder det, er ut fra det tyske navnet og våpenskjoldene som ble brukt. Men det er likevel ikke helt sjelden at en kopierte andres våpenskjold bare på grunn av navnelikhet. Det er også mulig at den norske familien kan ha hatt sitt våpenmerke fra Danmark. Den danske Kruckow-ætten fra 1520-tallet og framover, hadde imidlertid to røde hummerklør i sitt skjold, mens den norske Kruckow-ætten hadde et våpenmerke med en enhjørning, slik at de trolig kan regnes som to atskilte familier. Hallvard Trætteberg beskriver våpenskjoldet slik: «Delt, 1. oppvoksende sølv enhjørning i blått, 2. to eller flere ganger delt av rødt og sølv». Våpenet kan dessuten være med sølv skjold og rød enhjørning oppvoksende fra to røde bjelker, i stedet for delingen i to felt. Enhjørningen i skjoldet ble også brukt i form av en halv enhjørning som står fritt i feltet over bjelkene. En annen variant har en brunlig enhjørning i sølv felt over delinger i blått og sølv – den er angitt for Anne Kruckow – se nedenfor. Som hjelmtegn over skjoldet viser de eldste seglene fra Norge trolig et håndspeil. Senere på 1500-tallet ble det i tillegg brukt vesselhorn og flere påfuglfjær fra en krukke, slik det er tegnet av de danske samlerne Terkel Klevenfeldt og Jacob Langebek – se nedenfor. Antall påfuglfjær varierer. I Slesvig er en halv oppvoksende enhjørning også brukt som hjelmtegn. I flertallsform ble Kruckowene i Norge omtalt som "de Kruker". Våpenmerket til Kruckow-familien var lenge på tale som kommunevåpen for Luster kommune, men ble valgt bort i sluttfasen. Johannes eller Janikinus Kruckow. Johannes Kruckow er kjent i tre kilder fra perioden 1389-1397. Han var omtalt med adelstittelen armiger. Han bodde i Trustolpe på Lolland i Danmark. Han hadde et våpenskjold med et oppvoksende halvt hjortedyr (enhjørning?). Med grunnlaget i utformingen av seglet og navnet Johannes som er en lang variant av Hans som ble brukt i Norge, er det mulig han er stamfar til de norske Kruckowene. Hans Kruckow (1). Hans Kruckow var ridder og medlem av det norske riksrådet og døde ca 1455. Vi kjenner ikke hans foreldre eller om han hadde barn. Han er først kjent i 1442 da han var med i Oslo og hyllet Kristoffer av Bayern som Norges nye konge. I 1444-1447 omtales han i saker knyttet til Hanseatene i Bergen. Han var nok da bosatt i Bergen, og hatt en offentlig stilling der. 4. desember 1444 omtales Hans Kruckow for første gang som riksråd. Hans er den siste som er omtalt på lista, noe som tyder på at han er den yngste i riksrådet. For å være i det norske riksrådet må Hans Kruckow ha vært av norske foreldre eller være gift med en norsk kvinne. Han var gift med en dansk kvinne – Anna Barsebek, så Hans må selv ha hatt norske foreldre. I 1444 bruker han tittelen væpner og i et 1445 er han omtalt som knape, som begge er lavadelstitler. Første gang Hans Kruckow er omtalt som ridder var 30. mai 1450. Han har mellom juli 1449 og mai 1450 fått ridderslaget av kongen. Han var sentral i striden ved kongevalget i 1448-1449, der valget sto mellom den danske Christian I og den svenske Karl Knutsson. Sammen med erkebiskopen støttet han Karl Knutsson. 8. oktober 1453 hadde ridderen Hans Kruckow gått i Munkeliv kloster. Han ga alt han eide av løst og fast gods til kloster. Det er siste gang vi hører om Hans Kruckow. I 1455 ble Munkeliv kloster stormet og brent av hanseatene. De som bodde i klosteret ble enten drept eller de klarte å flykte. Det er mulig at Hans Kruckow ble drept der. Hans Kruckow (2). Hans Kruckow var gift med hustru Sunniva Eindridsdatter. Han er kjent i dokumenter fra 1505. Den 1. september 1514 er Hans Kruckow omtalt som å være væpner – en adelsmann. Edvard Edvardsen forteller at Hans Kruckow var høvedsmann på Bergenhus. Dette er skrevet ned om lag hundre år senere, og det er ingen samtidige kilder som bekrefter dette. Det er derfor usikkert om dette er rett. Høvedsmennene på Bergenhus var i hovedsak riddere, noe Hans neppe var. Han kan likevel ha vært stedfortreder i en kortere periode. Han døde trolig omkring 1517. Lasse Kruckow. Han er kjent i dokumenter fra 1520-1522 i Sogn og Andenes, og har nok drevet nordlandshandel. Vi vet ikke hvem Lasse Kruckow var, men det er ikke urimelig at han var en bror av Hans og Johan Kruckow. Vi har ingen skriv som knytter Hans Kruckow direkte til Sogn, men det er mulig at vi må se det i sammenheng med at når Hans Kruckow dør, så finner vi Lasse Kruckow i årene etterpå. Johan Kruckow til Sørheim. Johan Kruckow til Sørheim i Luster var væpner og riksråd fra 1524 til om lag 1537. Han døde 1536 eller 1537. Han må ha vært en svært betydningsfull politisk aktør. Han var med ved tre kongevalg. Ved sin konsekvente støtte til kongene i København var han også med på å legge forholdene politisk til rette for reformasjonen. I 1518 er Johan Kruckow omtalt første gang, og drev da trolig nordlandshandel. I 1521 bodde han på Hjelmsøy i Finmark. I 1524 hører vi for første gang om Johan Kruckow som politisk aktør. Johan Kruckow, var da lensherrer i Sogn. Johan Kruckow er omtalt som væpner – adelsmann også fra 1524 og fram til sin død. Da Christian II flyktet i 1524 tok riksrådet over styringen og hadde sine første møter i Bergen i august 1524. Det er da vi møter Johan Kruckow for første gang som riksråd – medlem av kongens råd. 5.8.1524 sa det norske riksrådet med blant Johan Kruckow opp troskapen mot kong Christian II og slo fast at de var klar til å velge seg en ny konge. 23. august 1524 valgte riksrådet herunder Johan Kruckow Frederik I til Norge konge. Johan Kruckow hadde en mangeårig strid med Vincent Lunge blant annet om retten til forleninger i Sogn. Sommeren 1528 sendte Vincent Lunge 40 mann av Dalakarene (Nils Stenssens soldater fra Dalarne i Sverige) for å slå i hjel Johan Kruckow. Johan kom seg unna i live, men gard og gods kom i deres hender. Det ble også skrevet at Johans “hustru og barn går i bygden og tigger brød”. I 1531 ser det ut til at striden ble avsluttet. I november 1531 kom den kong Christian (II) som var blitt avsatt i 1524, til Oslo med en stor styrke, for å igjen å erobre landet. Johan Kruckow og kretsen rundt ham gikk aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). I juli 1532 ble kong Christian (II) tatt til fange og satt i fengsel. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå. 10. april 1533 døde kong Fredrik I og Johan Kruckow blir da involvert i valget av ny konge. 1. juni 1536 er Johan Kruckow på et møte i Bergen, der de hyller valget av Christian (III) som konge og undertegner de nærmeste dagene flere hyllingsbrev til kong Christian (III). 13. desember 1536 er siste gang vi hører om Johan Kruckow i live og han var nok død ikke lenge etter. Etter «gamle våpenbøker» skal Johan Kruckow ha vært gift med Gudrun Tordsdatter (Smør). Det er ingen samtidige kilder som bekrefter dette, men det er heller ingen kilder som sier noe annet. Når Johan i 1532 ble arving etter Kjell Tordsen, som trolig var sønn til Tord Torgunsen, virker ikke dette urimelig. I Hirtzholms våpenbok fra slutten av 1600-tallet sies det at Adelus, hvis slektsnavn ikke oppgis, først var gift med Johan Kruckow og så med Hans Jenssen. Våpenbøkene fra 1600- og 1700-tallet er ikke regnet som særlig pålitelige! Gudmund Kruckow i Sogn. I et skriv fra 1528 eller 1529 møter vi Gudmund Kruckow i Sogn. Denne Gudmund Kruckow kan ha vært en slektning av Johan Kruckow, men det er usikkert. Han må ha vært en av erkebiskopens menn. Omkring 1.10.1519 ber kongen Gudmund “Krog” om å stille med fire mann som krigshjelp. 24.2.1525 hører vi at erkebiskopens tjener Gudmund i 1518 mottok betaling for erkebiskopen. Det var i Roskilde i Danmark. I 1535-1536 fikk Gudmund Kruckow svennelønn av erkebiskopen. I 1536 var han i Bergen. I 1537 er en Gudmund Eskildsen en av erkebiskopens menn. Finn Hansson av de Krukers slekt. En del kilder knytter Finn Hansen til Kruckow-familien. Kildene er usikre. Finn Hanssen var lensherre på Andenes. Finn Hansen har vært død omtrent 1550. Han var gift med Margrete Pedersdatter. Absalon Pedersen Beyer opplyser at Finn Hansen var «aff de Krukers slecht» - "av Kruckow-slekten". Jon Johanson Kruckow. I 1532 gikk Jon Kruckow i tjeneste hos Eske Bille. I 1535 er han omtalt som væpner – adelsmann. Han kan da være født omkring 1500-1505. I skiftet etter Johan Kruckow i 1539 er siste gang Jon omtales, og han er nok død ikke lenge etter. Hans Johanson Kruckow (3) til Tjerne. I 1531-1532 var Hans Kruckow i tjeneste hos erkebiskopen i Trondheim. Han omtales i 1533 som væpner og hadde nok da forlatt erkebiskopen. Vi må tro at Hans Kruckow kan være født om lag år 1500. I 1534 ble Hans Kruckow som fullmektig for Norges riksråd på vei til København i forbindelse med kongevalget, tatt til fange av hanseatene sammen med Eske Bille og ført til Lübeck. De ble ikke satt fri før hertug Christian og Lübeck gjorde en avtale. 18. november 1534 ble Eske Bille løslatt i Lübeck, og Hans har nok også blitt løslatt samtidig. Fra 1553 skrev Hans Kruckow seg til gården Tjerne. Han har trolig eid Krugegården i Bergen, selv om han bodde på Østlandet. Siste gang vi hører om Hans Kruckow var i 1575. Han ble også den siste i rekken av Hans Kruckow-er. Han "kan" ha vært gift med Karen Asgautsdatter Kamp. Våpenmerket til Hans Kruckow har trolig vært med en enhjørning. Anna Johansdatter Kruckow på Kroken. Anna Kruckow som var datter til Johan Kruckow var gift to ganger. Først var hun gift med Jon Teiste og så med Anders Nilsen (Tordenkrans). Svært mange med røtter fra Luster kan spore sine aner tilbake til Anna Kruckow. Seglmerket til Anna Kruckow hadde en enhjørning. Jørgen Hansson Kruckow til Tjerne. Jørgen Kruckow var sønn av Hans Kruckow og sønnesønn til Johan Kruckow. Vi kjenner ham fra en rekke dokumenter fra 1578 som adelsmann. Han eide et stort jordegods i Luster og på Østlandet. 7.6.1601 døde Jørgen Kruckow. Han skrev seg til gården Tjerne. Våpenet i seglmerket til Jørgen Kruckow hadde også en enhjørning. Kristoffer Eriksen (Kruckow). Kristoffer Eriksen var gift med Adelus Trondsdatter Benkestokk. Han er i en kilde fra 1650 omtalt som Kristoffer Kruckow, men ikke i sin samtid. Det er derfor usikkert om han brukte det selv. Han hadde tre bjørnehoder i sitt segl. Han var befalingsmann på Stensvikholm, og døde i 1563. Han døde på Jæren, og ble gravlagt i Bergen. Njål Ølnes. Njål Ølnes (født 24. september 1965 i Sogndal) er en norsk tenorsaksofonist, komponist og jazzpedagog for tiden bosatt på Nesodden. Han er utdannet fra Jazzlinja (NTNU), 1988-92 og var i mange år lærer på Sund folkehøgskole, der han har vært en sentral drivkraft bak den vitale jazzlinja. Han var også flerårig leder av Inderøy Jazzforum og arrangør av den lille feinschmecker-jazzfestivalen «Soddjazz» på Inderøy. Underviser på Jazzlinja (NTNU) i Trondheim. Njål Ølnes har blant annet spilt i treblåstrioen Decoy med Trygve Seim og Håvard Lund (én CD-utgivelse); i Dingobats med Eirik Hegdal saxofoner, Thomas T. Dahl gitar, Mats Eilertsen bass og Sverre Gjørvad trommer (tre CD-utgivelser); i African Pepperbirds med Bjørn Ole Solberg altsax, Vigleik Storaas/Erlend Slettevold piano, Mattis Kleppen bass og Tor Haugerud/Kenneth Kapstad trommer (én CD-utgivelse); i Gibrish med Michael Francis Duch bass, Kjetil Møster tenorsax og Tor Haugerud trommer. Ølnes er for tiden mest aktiv med den bassløse trioen BMX, med gitarist Thomas T. Dahl og Øyvind Skarbø, trommer. Man on the Moon (sang). «Man on the Moon» er en sang og en single fra albumet "Automatic for the People" (1992) av R.E.M.. Den ble også brukt i den amerikanske filmen av samme navn, som var basert på Andy Kaufmans liv. Johannes Winding Harbitz. Johannes Winding Harbitz (født 26. desember 1831 i Askvoll, død 5. september 1917 i Vestre Aker) var en norsk skipsreder og politiker (H). Harbitz tok styrmannseksamen i 1852, seilte som skipper 1859–69 og var senere reder. Han bodde i Tønsberg til 1897, da han flyttet til Ris i Vestre Aker. Han hadde en hel del tillitsverv i Tønsberg og var ordfører i tilsammen 12 år. Han var dansk visekonsul i Tønsberg fra 1880 til 1894. Han ble innvalgt på Stortinget for Tønsberg i 1880 og gjenvalgt fire ganger. I perioden 1893–95 var han medlem av Emil Stangs andre regjering, først i statsrådsavdelingen i Stockholm til juli 1894, deretter sjef for Forsvarsdepartementet frem til april 1895 og endelig sjef for Revisjonsdepartementet frem til regjeringens avskjed i oktober 1895. Han ble i 1887 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1895. Han mottok også den danske Dannebrogordenen og den svenske Nordstjerneordenen. Johannes Winding Harbitz var eldste sønn av sogneprest og stortingsmann Georg Prahl Harbitz. Han var oppkalt etter visekonrektor Johan Winding som hadde vært privatlærer for faren i Bergen. Kommunal Rapport. Kommunal Rapport er en ukeavis som gis ut i Oslo av Kommunenes Sentralforbund (KS). Avisa kom ut første gang i 1987. Avisa dekker kommunesektoren og målgruppa er politikere og ledere i kommunal og fylkeskommunal sektor, inkludert kommunale bedrifter over hele landet. Avisa gis ut av Kommunal Rapport A/S som er eid av KS. Ansvarlig redaktør er Britt Sofie Hestvik. Avisa redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Opplaget er om lag 13000. Orm Erikson. Orm Erikson var en norsk adelsmann, bosatt i Stavanger. Han var trolig leder for skatteopprør i Rogaland som endte med at han ble henrettet i 1521. Bakgrunn. Det er usikkert om Orm Erikson på Voss i 1482 var den samme som borgeren og senere væpneren Orm Erikson, som vi senere møter i Stavanger. Asgaut Steinnes skriver at det ikke kan være tvil om at Orm Erikson i 1484 og 1497 er samme mann. I Stavanger. Vi kjenner Orm Erikson i Stavanger i noen dokumenter før 1518. Orm Erikson er omtalt første gang i Stavanger 17. juni 1490. Han hadde på dette tidspunktet ikke noen adelstittel. En gang i 1509 hadde Orm Erikson fått tittelen væpner. Den hadde han trolig har fått mellom 1490 og 1509. Orm Erikson av våpen og hustru Astri Ormsdatter kjøpte i 1510 gården Hana på Sandnes. Dokumentet ble laget på Skagen i Stavanger. Dette er det eneste dokumentet som knytter Orm Erikson til noe bestemt sted i Stavanger. Det kan være at Orm Erikson kan ha bodd på Skagen. I to dokumenter som begge kan være fra Stavanger er Orm Erikson omtalt som væpner. Skatteopprøret. Krigen mellom Danmark og Sverige endte foreløpig i mars 1520 da svenskene anerkjente Kristian II som svensk konge. Krigen berørte Rogaland med krav om soldater og ekstraskatter. I 1518 krevde kongen inn en ekstraskatt på to mark. I 1519 ble det i Rogaland utliknet en straffeskatt for opprøret mot tomarks-skatten, og 1521 ble det innkrevd en ekstra 10 % formuesskatt. Trolig en gang på høsten 1519 satt Jon Eilivson fengslet på Bergenhus. Han var sønn av den tidligere biskopen i Stavanger Eilif Jonson. Han skrev der et klageskriv til kongen. Allmuen i Ryfylke hadde bedt ham om å reise til kongen for å få nedsatt skattene. På veien til kongen ble han arrestert. Han skrev at det kom til vold i striden mellom allmuen og lensherren på Bergenhus – Jørgen Hansson. Han mente likevel at mange brukte mer vold enn ham selv. Han skrev så at Orm Erikson var en forræder. Orm hadde holdt ting og drev bort presten Torkild med våpen og ville slå ham i hjel. Hvorfor og hvor Orm Erikson holdt ting og hvem Torkild var er ikke åpenbart. Trolig er det presten Torkild fra Stavanger bispedømme, – som i 1519 reiste til Rostock for å studere videre. Trolig har Torkild reist sommeren 1519, slik at hendelsen senest kan ha funnet sted sommeren 1519. Det kan være at biskop Hoskuld Hoskuldson sendte Torkild til utlandet på studier for å få ham unna en periode. Han kunne ellers ha vært et brysomt vitne. Hoskuld var i slekt med Orm Erikson. Samme taktikken med å sende vitner utenlands hadde Hoskuld brukt før – i striden mot abbeden på Utstein kloster. Vi vet også at Hoskuld selv hadde studert i Rostock. Tingmøtet eller tingmøtene og det som skjedde som følge av tingmøtet, samt brevet fra Jon Eilifson ga problemer for Orm Erikson. Kongen og lensherrene på Bergenhus iverksatte undersøkelser, men prosessen gikk langsomt. Torkild var utenlands og kunne ikke avhøres, og bøndene har neppe vært særlige medgjørlige. Ut fra håndskriften kan en se at brevet fra Jon Eilifson var ført i pennen av en av fogdene til Jørgen Hansson. Brevet kan ha vært satt opp med velsignelse eller støtte fra lensherren, men det vet vi ikke. Kurseth mente at formålet med brevet synes å ha vært å ramme Orm Erikson. 7. september 1520 betalte Orm Erikson inn 10 % av sin formue i skatt. I 1521 finner vi i regnskapene at Orm Erikson ble arrestert i Stavanger. I en annen regnskapsinnførsel ser vi at Orm Erikson ble hengt. Kongen tok 50 % av det Orm Erikson eide og hans hustru fikk beholde like mye. Når Orm Erikson ble hengt vet vi ikke nøyaktig, men det må ha vært like før 8. mai 1521. Clancy Wiggum. Politisjef Clancey Wiggum en fiktiv person i Simpsons. Han er Springfields politisjef. Han er en slags parodi på en amerikansk politikonstabel. Han løser ingen saker selv, men er strålende fornøyd hver gang noen andre har løst en sak og han kan ta æren og sette håndjern på gjerningsmannen. Wiggum vil heller sitte i bilen og spise donuts enn å forfølge kriminelle. Han mottar også noen ganger bestikkelser av Major Quimby for å overså korrupsjon i systemet. Han er også veldig lettlurt og tror på Fat Tonys sine påstand om at han skal skal kaste "hageavfallet sitt" (et lik) i en komposthaug i stede for å kaste det i Lake Springfield i filmen The Simpsons Movie. Der påpeker politimannen Lou at han tror det er et lik, og Wiggum forsvarer seg med å si at han trodde det selv, helt til Fat Tony sa at det var hageavfall, Lou må lære seg å lytte til hva folk har å si. Legs Diamond. Legs Diamond er et melodiøst rockeband fra Los Angeles, California. De startet opp i 1975, og har blitt titulert som det amerikanske svaret på Deep Purple. Bandnavnet ble til som et resultat av bassist Michael Gargano og perkusjonist Jeff Pooles fascinasjon for den legendariske irskamerikanske mafiagangsteren Jack «Legs» Diamond (10. juli 1897 – 18. desember 1931). Tilføyelsen av Michael Prince (keyboard, gitar), Roger Romeo (gitar) og vokalist Rick Sanford gjorde kvintetten komplett. Heidi M. Petersen. Heidi Marie Petersen (født 1958) er en norsk næringslivsleder. Petersen ble i 2008 kåret til en av Norges 100 mektigste kvinner av bladet "Kapital". Petersen er daglig leder i investeringsselskapet Luuna AS. Hun er styreleder i Sandefjord Lufthavn AS og er styremedlem i allmennaksjeselskapene Norsk Hydro, Glamox, Nordea, Scan Geophysical, Ocean Heavylift, Awilco Offshore, Arendals Fossekompani, Norwegian Energy Company, Aker Solutions og Songa Floating Production. Petersen er også styreleder i AS Vestfold Eiendomspart III og KS Terminalbygg Sandefjord og Luuna AS, og styremedlem i Norsk Vekst AS og H H Torp Eiendom AS. Petersen er "cand.scient." i kjemi fra Universitetet i Trondheim. Hun var direktør i Future Engineering AS and Rambøll Oil & Gas AS i perioden 2000–2007. Hun jobbet i Kværner Oil & Gas fra 1988 og ble leder for firmaet i 1997. Georg Johan Knap. Georg Johan Knap (født 20. november 1831 i Fredrikshald, død 13. oktober 1907 i Tønsberg) var en norsk skipsreder og politiker (H). Knap var ordfører i Tønsberg i 1884 og 1888 og var innvalgt til Stortinget fra Tønsberg 1895–1897. Han tok styrmannseksamen i 1852 og fikk borgerskap i Tønsberg 1859. Fra 1861 til 1870 var han skipsfører, senere skipsreder. Han var dansk visekonsul fra 1893 til 1904. Han ble i 1899 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han ble også tildelt fransk æresmedalje i gull. «Skibsreder Georg Johan Knap og Hustru Petrine Jacobine Knap Født Petersens Legat Til Fordel For Skibsførere eller Styrmænd Bosatte i Tønsberg eller Enker Efter Saadan» administreres av advokat Harald Krogh-Hansen i Tønsberg. Heaven and Hell (sang). Heaven and Hell er en sang av Black Sabbath som først ble utgitt på studioalbumet Heaven and Hell. Den var hovedsakelig skrevet av Tony Iommi, men som med de fleste Black Sabbath låter ble den kreditert til hele bandet. Teksten var i sin helhet skrevet av vokalist Ronnie James Dio, som debuterte som vokalist for Black Sabbath på albumet. Sangen har blitt fremført av flere band som Tony og Dio er medlemmer av; Black Sabbath, Dio og Heaven and Hell. Sangen har også gitt navn til bandprosjektet Heaven and Hell med Black Sabbath og Ronnie James Dio. «Heaven and Hell» er rangert som #11 i Martin Popoffs bok "The Top 500 Heavy Metal Songs of All Time", som ble skrevet etter stemmegivning med 18 000 stemmer fra heavy metal-fans, musikere og musikk-journalister. «Heaven and Hell» er på filmusikkalbumet til filmen Halloween (2007) og på videospillet Grand Theft Auto IV (2008). Parsell. En parsell (fra fransk "parcelle") er en lite jordstykke eller tomt som er utskilt fra en større eiendom. Uttrykket kan også brukes om en avgrenset del av en tomt som ikke er rettslig utskilt som en egen enhet. Parsell kan også brukes om en del av en vei, typisk ofte for del av en motorvei. Wilhelm Wilhelmsen (1839–1910). Morten Wilhelm Wilhelmsen, eller bare Wilh. Wilhelmsen (født 12. juli 1839 i Tønsberg, død 1910) var en norsk skipsreder, konsul og ordfører. Wilh. Wilhelmsen grunnla i 1861 skipsmeglerfirmaet Wilh. Wilhelmsen. I 1865 ble barken «Mathilde» innkjøpt og starten på det som senere skulle bli Norges største rederi var et faktum. I 1886 hadde Wilh. Wilhelmsen blitt Tønsberg største skipsreder. Wilh. Wilhelmsen var ordfører i Tønsberg i 1894. Han ble i 1895 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han ble også tildelt den franske Æreslegionen. Han var far til skipsrederne Wilhelm Wilhelmsen og Halfdan Wilhelmsen som var blant pionérene i overgangen fra seilskip til dampskip. Hold hodet kaldt. "Hold hodet kaldt: sannheter og skrøner i klimadebatten" (originaltittel på engelsk: "Cool It: The Skeptical Environmentalist's Guide to Global Warming") er en bok skrevet av den danske professoren og forfatteren Bjørn Lomborg. Lomborg argumenterer i denne boken at mange av de utarbeidede og dyre tiltakene som er foreslått for å stoppe den global oppvarmingen vil koste hundrevis av milliarder dollar uten at dette vil gi ønsket avkastning, og at dette ofte er basert på følelser heller enn stringente vitenskapelige antagelser, og vil ha veldig liten effekt på temperarturen for mange tiår fremover. Omtaler. The New York Times sier Hallingdal tingrett. Hallingdal tingrett er en førsteinstansdomstol i Borgarting lagdømme og dekker kommunene i Hallingdal; Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol i Buskerud fylke. Domstolen ligger på Nesbyen. Sorenskriver er Stein Arne Vedde, i tillegg er det én dommerfullmektig. Veier i Hordaland. I Hordaland var det pr. 1. januar 2007 til sammen 6 714 km offentlige veier, noe som utgjorde 7,22 % av landets samlede veilengde på 92 946 km. Av dette var 1 859 km riksveier/europaveier, 1 763 km fylkesveier og 3 092 km kommunale veier. Fylkets viktigste veier. Hordaland har tre europaveier: E16, E39 og E134. går fra Stalheim i Voss til Bergen. Dette er fylkets viktigste veiforbindelse mot Østlandet. går fra Sveio i sør via Bergen til Masfjorden i nord, og er den viktigste forbindelsen langs kysten i fylket. går mellom Haukelifjell i Odda og Etne, og er en viktig forbindelse mellom Telemark og Haugesund. Europaveiene er også riksveier, fylket også andre viktige riksveier. kommer fra Suldal i Rogaland og går via Odda og Voss mot Sogn og Fjordane. går fra Granvin via Eidfjord mot Hardangervidda. går mellom Bergen og Sotra, og er i tillegg til å være en viktig forbindelse for kommunene Fjell og Sund, en viktig trafikkåre med mye trafikk i Bergen by. Flere andre kortere veier i Bergen har også mye trafikk. Blant andre viktige veier i fylket er fylkesvei 7, fylkesvei 48 og fylkesvei 49. Fylkesvei 7 går mellom Trengereid i Bergen kommune og Granvin, der den er tilknyttet riksveinettet, og er derfor en viktig forbindelse mellom Hordaland og Østlandet. Fylkesvei 48 går fra Etne via Kvinnherad til Samnanger. Fylkesvei 49 går fra Norheimsund i Kvam via Tysnes til Jektevik i Stord. Nasjonal turistvei. To veier i Hordaland utgjør til sammen Nasjonal turistvei Hardanger. Dette gjelder riksvei 7 mellom Halne på Hardangervidda og Steinsdalsfossen i Kvam, og riksvei 550 mellom Utne i Ullensvang og Jondal. Bruer og tunneler. I 2003 var Hordaland det fylket i landet som hadde flest veitunneler på europa-/riks- og fylkesveinettet, med 193 tunneler. Undersjøiske tunneler i Hordaland. Hordaland har tre undersjøiske tunneler. Bømlafjordtunnelen på europavei 39 er en del av Trekantsambandet, fastlandsforbindelsen til Bømlo og Stord. Halsnøytunnelen i Kvinnherad er en del av riksvei 544 og forbinder Halsnøy med fastlandet. Bjorøytunnelen på fylkesvei 207 er Norges eneste undersjøiske tunnel på en fylkesvei. Den forbinder Bjorøy i Fjell med fastlandet i Bergen. Øyforbindelser og fjordkryssinger. Mange av de største øyene i Hordaland er i dag knyttet sammen eller til fastlandet med bruer eller undersjøiske tunneler. To av fylkets viktigste øyforbindelser og fjordkryssinger er del av europavei 39. Trekantsambandet binder Bømlo og Stord til fastlandet i Sveio. Denne forbindelsen består blant annet av Bømlafjordtunnelen og Stordabrua, samt Bømlabrua på riksvei 542. Lengre nord i fylket binder Nordhordlandsbrua Meland og Lindås kommuner sammen med Bergen. Sotra og Osterøy er knyttet til fastlandet med henholdsvis Sotrabrua på riksvei 555 og Osterøybrua på riksvei 566. Hardangerbrua på riksvei 7 mellom Brimnes i Eidfjord og Bruravik i Ulvik er vedtatt bygd. Byggestart er planlagt til 2009, og brua er ventet å stå ferdig i 2013. Fjelloverganger. Hordaland har to viktige fjelloverganger mot Østlandet. Europavei 134 over Haukelifjell og Røldalsfjellet er viktig for samferdselen sør i fylket og mellom Telemark og nordre Rogaland. Riksvei 7 over Hardangervidda er også viktig. Fylkets viktigste forbindelse mot Østlandet går imidlertid på europavei 16 gjennom Lærdalstunnelen i Sogn og Fjordane og over Filefjell i Oppland. Taras Sjevtsjenko. thumb Taras Hryhorovytsj Sjevtsjenko (ukrainsk: Тарас Григорович Шевченко; født i guvernementet Kiev, død i Sankt Petersburg) var en ukrainsk dikter, kunstner og humanist. Han anses av mange som Ukrainas nasjonalskald. Sjevtsjenko var sønn til en livegen bonde og vokste opp i nød, men hans kunstneriske anlegg gjorde at han ble lagt merke til av godseieren Engelhart, som tok han med på sine reiser. I Petersburg ble han, gjennom den russiske dikteren Vasilij Zjukovskijs inngripen, frikjøpt fra livegenskapet og han studerte ved kunstakademiet under Karl Brjulov. Sjevtsjenko ble i 1847 arrestert i Kiev for sin deltakelse i det slavofile, politiske samfunnet "Kyrill och Metodius' brorskap". Han ble dømt til soldattjeneste i Orenburg, og senere i festningen Novopetrovsk bortenfor Det kaspiske hav. Han ble først i 1857 sluppet fri fra den brutale forvisningen, men hans helse var da allerede ødelagt. Han døde fire år senere, og ble begravet i byen Kaniv ved elva Dnepr. Sjevtsjenkos diktning avspeiler sin egen og sitt lands ulykkelige historie, og preges av human idealisme. På folkelig vis besang han Ukrainas idylliske natur, det forgangne frie kosakklivet og samtidens sosiale elendighet. Hans største episke verk, "Hajdamaki" (1841) behandler det kosakkiske bondeopprøret ved Dnepr i 1768. Han er spesielt kjent for sine poetiske fortellinger, hvor ulykkelige kvinneskjebner besynges, f.eks. "Katerina og Najmytsjka" («Tjenestepiken»), og for sine kunstnerisk omarbeidede folkefortellinger, f.eks. "Rusalka" («Elva») og "Poppelen" (med «Lenore»-motivet i en annen form). Åpta. Åpta er ei grend i Herad i Farsund kommune. Etter en del strid ble Åpta skole lagt ned i 2005. Det Norske Misjonsselskap eier og driver Åpta misjonssenter, med campingplass og kirke. Kirken var ment som Herads offisielle kirke, men det ble isteden Herad kirke. Albert von Le Coq. Albert von Le Coq (født 8. september 1860 i Berlin i Tyskland. død 21. april 1930 samme sted) var en tysk arkeolog som forsket på sentralasiatiske emner. Albert von Le Coq hadde arvet en formue fra bryggerier og vinkjellere i Sentral- og Østeuropa, og det gjorde det mulig for ham å reise og studere ved Det etnologiske museum i Berlin. Han ble assistent for direktøren av museets India-avdeling, Albert Grünwedel, og sammen organiserte de ekspedisjoner til Sentral-Asia, særlig til steder langs silkeveien. Etter at Grünwedel ble syk før den andre Turfanekspedisjonens avreise, overtok Le Coq ledelsen. Ekspedisjonen støtte på et forgrenet nettverk av buddhistiske og manikeistiske huletempler i Øst-Turkestan (nordvest i Kina). Noen av hulemaleriene fikk Le Coq til å undres over om det kunne dreie seg om en arisk kultur, beslektet med frankerne. Med hjelp fra sin assistent Bartus meislet og sagde Le Coq av over 360 kg fresker, statuer og andre kunstverker og transporterte dem i 305 kasser med seg tilbake til Berlin. Le Coq rettferdiggjorde dette som «lån» og at det var «klokt» i henhold til de urolige tider som rådet i Turkestan på den tiden. En del av kunstverkene som ble stilt ut i det daværende etnologiske museet i Prinz-Albrecht-Straße, ble ble stygt skadet under et bombeangrep i 1944, men en god del var på forhånd bragt i sikkerhet. Etter den annen verdenskrig ble gjenstandene overført til "Museum für Asiatische Kunst" i Berlin. Pingyao. Klokketårnet i gaten Nan Lu i Pingyao Pingyao (kinesisk: 平遥, pinyin: "Píngyáo") er en mellomstor by i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina med ca. 42 000 innbyggere. Den ligger ca. 80 km sørvest for provinshovedstaden Taiyuan. Pingyao er samtidig et fylke. Byen har et bybilde fra Ming-dynastiets tid, og ble i 1997 oppført på UNESCOs verdensarvliste. Pingyao ligger i den østlige del av det nordkinesiske løssplatået, ved overgangen til bekkenet rundt Taiyuan som gjennomstrømmes av elvene Hui Ji og Liu Gen. De fleste innbyggere er han-kinesere, men det er også hui-kinesere, mandsjuer og mongoler der. Historie. Området hadde bebyggelse allerede i eldre steinalder. Byens historie lar seg spore tilbake til Zhou-dynastiet. Antagelig var det da at byen fikk en beskyttende jordvoll. Under Vår- og høstannalenes tid tilhørte Pingyao riket Jin. Det er fra denne tiden at byen først nevnes i kildene, men som "Zhongdu". Etter en rekke navneskifter under Qin-dynastiet og Han-dynastiet fikk byen i 424 under det nordlige Wei-dynasti sitt nåværende navn, Pingyao. Da keiser Qin Shi Huang Di delte Kina i 36 administrative enheter i 221 f.Kr. ble Pingyao hovedstad for jurisdiksjonen av samme navn. Under de fem dynastiers og ti kongedømmers tid ble Pingyao erobret, plysndret og brent ned i 960 under en krig mellom det nordlige Song og det nordlige Han. I 1370, under Hongwu-keiseren i Ming-dynastiet ble byen vesentlig utvidet med en større og mer solid bymur. Deretter utviklet byen seg til et viktig finanssentrum, og bekersket de kinesiske finansinstitusjoner i annen halvdel av 1800-tallet. Men med kystbyenes sterke vekst mistet byen så raskt denne stilling, kraftig akterutseilt av byer som Hongkong og Shanghai. Ettersom byen ikke lenger ble betraktet som betydningsfull ble den ikke utsatt for moderniserende rasering forskånet fra kulturrevolusjonen. Slik er det historiske bykjernen blitt bevart for ettertiden. Pingyao har en av de lengste fullstendig bevarte bymurer i Kina fra mingtiden. Fylket Pingyao. Fylket Pingyao har et areal på 1260 km² og en befolkning på ca. 490.000 innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Mainstream (album). "Mainstream" er en utgivelse av Quiet Sun innenfor sjangeren progressiv rock og ble bandets første og eneste studioutgivelse gitt ut i 1975 på selskapet Island Records. Quiet Sun ble oppløst allerede i 1972, etter at Phil Manzanera dro til Roxy Music, Bill MacCormick til Matching Mole, Charles Hayward til This Heat mens Dave Jarrett forlot musikkarrieren og begynte å undervise matematikk. På våren 1975 kontaktet Manzanera bandmedlemmene under innspilling av hans soloutgivelse "Diamond Head", med forespørsel om å samle sammen Quiet Sun igjen for å spille inn et studioalbum med tidligere materiale på samme tid. Denne utgivelsen hadde med Brian Eno på tangenter og fikk god kritikk av musikkmagasinet "New Musical Express" som månedens album, tett opp til datidens bestselgere Bad Company og Cat Stevens på Island Records. En nyutgivelse på CD–formatet ble gitt ut i 1997 på Manzaneras eget plateselskap "Expression Records". Lambertseter stadion. Lambertseter stadion er et flerbruksstadion i drabantbyen Lambertseter i Oslo, kjøpt av Bydel Nordstrand. Den er tidligere brukt av Mercantile Ski- og Fotballklubb og Fotballklubben Manglerud Star Oslo til hjemmekampene deres. Den blir i dag brukt som hjemmefotballbane for flere lag, ved at de søker Oslo kommune. Rundt fotballbanen er det en gymmertløpebane, Lambertseter stadion ble brukt som hovedfotballbane og friidrettbane for Oslo mens Bislett stadion ble renovert i 2004. Banen ble brukt av Lambertseter Skøyteklubb fra 1968 til 1986. Stadionet har ingen klubbhus, men Lambertseter idrettsforenings garderober benyttes. Stadionet har bare ståplasser på den ene langsiden av banen. Stadionet har også et kommentatorhus, samt høyttalere, og banen har lyskastere. Lambertseter stadion er tredjevalget til treningsstadioner for Norges herrelandslag i fotball (etter Ullevaal Stadion og Bislett stadion). De trente der senest i 2007. Songxi. Songxi (kinesisk: 松溪县; pinyin: "Sōngxī Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Nanping. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Songxi Jianning. Jianning (kinesisk: 建宁县; pinyin: "Jiànníng Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Sanming. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Stedet for den gamle kommandopost for Første Frontarme i den kinesiske Røde arme ("Jianning hong yi Fangmianjun lingdao jiguan jiuzhi", 建宁红一方面军领导机关旧址) årene 1931-1933 ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Jianning Aurskog Golfpark. Aurkog Golfpark er et golfanlegg som ligger i Aurskog i Aurskog-Høland kommune i Akershus, rundt 30 minutter fra Oslo. Golfanlegget inneholder en 18-hullsbane, en 9-hullsbane, en driving range, samt et treningsområde. 18-hullsbanen er fullverdig golfbane med par 71. 9-hullsbanen er en kortshullsbane med kun par 3 hull. Drivingrangen har 18 matter. Treningsområdet inneholder puttinggreen og chippinggreen. Anlegget inneholder også restaurant, pub, proshop og medlemslokaler. Golfklubben ble etablert i 1999. Den ledes i dag av daglig leder Tore Hubenthal og styreleder Kai Mærli. Barsakelmes. Barsakelmes markert på et kart fra 1853. Barsakelmes eller Barsa-Kelmes (russisk: Барсакельмес, fra kasakhisk: «Du drar, men vender ikke tilbake») var tidligere ei øy i Aralsjøen. Øya var før inntørkingen av Aralsjøen tok til i 1960 rundt 23 km lang og 7 km bred. På 1990-tallet ble Barsakelmes en halvøy på grunn av den vedvarende inntørkingen av innsjøen. Den sørlige delen av den tidligere øya består av et platå med høyeste punkt på 108 moh, mens den nordlige delen er et bølgende slettelandskap, som nå går over i saltslettene på den inntørkede bunnen av Aralsjøen. Den første registrerte undersøkelsen av øya ble foretatt i august 1848, da geografen A. Maksjejev og topografen A. Akisjev foretok en topografisk kartlegging av øya og beskrev dens landskap. De første skissene av den lokale naturen ble utført av Taras Sjevtsjenko under hans forvisning til festningen Novopetrovsk. I 1939 ble "Barsa-Kelmes naturreservat" opprettet. Det er senere utvidet og omfatter i dag rundt 300 km². Reservatet er kjent for sitt rike plante- og dyreliv, som blant annet omfatter asiatisk villesel, persisk gaselle, stepperev og eurasisk ulv. Barnehus. Statens Barnehus er et tilbud til barn og pårørende som møter rettsvesenet etter å ha blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep. De fungerer i tillegg som kompetanserådgivere innenfor sitt felt til øvrige hjelpeapparat. Justisminister Knut Storberget tok initiativet for etableringen av barnehus som et landsdekkende tilbud i Norge. Tanken bak barnehusene er at barn som utsettes for vold og seksuelle overgrep, skal sikres et godt og helhetlig hjelpe- og behandlingstilbud samlokalisert på ett sted. Derfor er barnehusene utstyrt for dommeravhør, medisinsk undersøkelse og for samtale og terapi. Barnehusene har tatt i bruk nye metoder for avhør og medisinsk undersøkelse som er mindre belastende for barna. Barnehus. Barnehuset Hamar ble åpnet i desember 2007, og er i full drift. Barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og deler av Akershus. Det dekker 61 kommuner, 10 tingretter og fire politidistrikt med tilhørende hjelpeapparat. Barnehuset Hamar har intensjon av å være et "kompetansehus for overgrepsutsatte barn og ungdom som møter rettsapparatet". Barnehuset Bergen ble åpnet i november 2007, og er i full drift. Barnehuset Bergen dekker fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Barnehuset Bergen benevner seg som "et tverretatlig mottak for barn og voksne psykisk utviklingshemmede som har vært utsatt for seksuelle overgrep, vold eller vært vitne til vold i nære relasjoner". Barnehuset Kristiansand ble åpnet 18. november 2008. Daglig leder er Anne-Lise Farstad. Barnehuset i Kristiansand er ett tverrfaglig kompetansehus i helse Sør-Øst for barn, ungdom og psykisk utviklingshemmede voksne hvor det er mistanke om eller som har vært utsatt for vold, overgrep eller vært vitne til vold i familien. Barnehuset i Kristiansand dekker Aust- og Vest-Agder, Telemark og Vestfold. Dette omfatter 3 politidistrikter, 10 tingretter og ca. 667 000 innbyggere Barnehuset Trondheim ble åpnet 24. februar 2009. Barnehuset vil dekke Midt-Norge og vil kunne ta i mot om lag 200 barn i året. Daglig leder er Helle Leinslie. Barnehuset Tromsø åpnet våren 2009 og dekker helseregion Nord. Barnehuset ledes av Ståle Luther. Barnehuset Oslo – i løpet av 2009 vil bli lagt til rette for å opprette Barnehus i Oslo Jiangle. Jiangle (kinesisk: 将乐县; pinyin: "Jiānglè Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Sanming. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Her tales minspråket shaojiang. Eksterne lenker. Jiangle Forhørsrett. Forhørsrett var tidligere betegnelsen på tingretten (tidligere "by-" og "herredsretten") når den foretok rettergangsskritt i forbindelse med etterforskningen, f.eks. beslutninger om ransaking, beslag, telefonavlytting m.m. Den viktigste avgjørelse som ble foretatt i forhørsretten var beslutninger om varetektsfengsling av en siktet. Også når siktede tilstod og fikk saken pådømt i tilståelsesdom, brukte man betegnelsene forhørsrett og forhørsrettsdom. I forhørsretten var det alltid bare en fagdommer, mens det ved hovedforhandling i straffesaker ellers skal være en fagdommer og to meddommere (lekdommere) som ikke er jurister. Etter en lovendring i 2002 brukes alltid betegnelsen tingrett uansett hvilken funksjon retten har. Eivind Eidslott. Eivind Eidslott (født 8. september 1976) er en norsk journalist, forfatter og redaktør. Eidslott grunnla ski- og snowboardmagasinet Fri Flyt sammen med Anders Waage Nilsen i 1998. I perioden 2000-2006 var Eidslott redaktør i Dagbladet FREDAG. Fra 2006 til 2008 var han redaktør i Dagbladet Søndag. Eidslott er i dag redaktør i Norrøna Magazine, som utgis av Norrøna Sport. Stavanger før 1135. Mange har beskjeftiget seg med Stavangers alder gjennom årene. Forslagene har variert mye. Stedsnavnet Stavanger kan være gammelt. Noen har vært på Torget i Stavanger alt i merovingertiden, på 1000-tallet har en hatt en trekirke der Domkirken står nå, men usikkerheten er knyttet til om Stavanger også hadde noe særlig bebyggelse. Byggingen av Domkirka startet trolig omkring år 1100. Opprettelsen av bispesetet på 1120-tallet er kanskje ikke så sikkert som en tidligere har antatt. Den eldste sikre skriftlige kilden om Stavanger har vi fra 1135. Siste ord om opphavet til Stavangers er fortsatt ikke sagt eller skrevet. De mulighetene en har til å finne nye kilder er i hovedsak begrenset til bygningsmessige undersøkelser eller arkeologiske utgravninger i Stavanger sentrum. Det er ikke mye håp om å finne nye skriftlige kilder, men de kan tolkes på nytt! Med det sparsomme kildematerialet som er tilgjengelig, er det muligheter for lage mange avvikende hypoteser. Domkirken. Kirken med gotisk kor og tårn sett fra øst Byggearbeidene med Domkirken i Stavanger kan ha startet i slutten av 1000-tallet eller i begynnelse av 1100-tallet. Under krypten er funnet eldre brannlag fra 800- og 1000-tallet, skjeletter fra 1000-tallet og stolpehull etter en trebygning. Dersom ikke skjelettene er flyttet fra eldre graver, har det trolig vært en annen kirke her før Domkirken ble påbegynt. Absalon Pederssøn Beyer skrev omkring 1570 om Domkirken "hvilken som bygt 1012, som ciphren, der er udgraven i muren, tilkjennegiver, under Magnus Barfot". En annen avskrift har årstallet 1013. Denne opplysningen har blitt vurdert av mange siden, – både om det har vært et årstall, hvor tallet var og om det kunne ha vært en skrivefeil for 1102 eller 1103. Klokkeren i Domkirken Hans Smidt skrev i 1770 at dette årstallet sto i tårnet i den gotiske delen, og kan da ikke ha vært der fra 1013. Det kan være gjenbruk av steiner fra vesttårnet, eller at en har hentet steinen fra en annen bygning. At kirken ble påbegynt mens Magnus Berrføtt var konge i perioden 1093-1103, er derimot ikke umulig. Fredrik Macody Lund skrev i 1919 at katedralen i Stavanger er den eneste av de fem norske katedralene i Norge som har en soknekirkes og ikke en katedrals karakter. Han mente da at den hadde vært en større soknekirke – en fylkeskirke – før den senere ble opphøyet til bispesete. Skipets arkitektur med alle de eldste normanniske formene i profileringen som i ornamentering, peker tilbake før år 1100.». Gerhard Fischers vurderinger av Domkirken i 1964 er i stor grad knyttet til Kolsrud konklusjon om at bispeseter var fra omkring 1125. Han viser likevel til at det er elementer i kirken som peker mot slutten av 1000-tallet. Mest presis er Fischer i det engelske sammendraget, – der han skriver om skipet i Domkirken «The former suggest a period from about, or even prior to, 1100, and it may be questioned, whether an English master mason would have used "antiquated" details, if building operations were really started about 1125. It is a tempting theory, that before the bishopric was established, work was in progress on an earlier church. This might also explain the missing transept». Christopher Hohler mente i 1967 at Domkirken var påvirket av kirken på Selje, og med det som grunnlag mente han at Domkirken ble påbegynt omkring 1105. Han mente også at det før kirken ble bygget sto en eldre kirke på stedet, og at den nye kirken ble bygget rundt denne. Den eldste kirken ble ikke revet før den nye kirken begynte å bli ferdig. Det begrunnes med at de mange skjevhetene i kirken må ha skyltes dårlig sikt på grunn av den gamle kirken. Morten Stige mente Domkirken ut fra stilhistoriske kriterier var påbegynt mellom 1095 og 1115, og avsluttet på midten av 1100-tallet. Under krypten i Domkirken. Under koret ble det i 1967 avdekket et ca 80 cm tykt jordlag med kristne graver, et trekull-lag og fire stolpehull. Trekull-laget er eldre enn gravene. Kullaget kan være fra en brent trebygning som stolpehullene var en del av. En C-14 datering av kullaget ga at det var 56 % sjanse for at kullaget var fra perioden 860 og 1060. Senere har Paula Utigard Sandvik fått gjort flere dateringer. Det er to dateringer av et brannlag fra 800-tallet. To skjeletter og ett brannlag er trolig fra 1000-tallet. Ved graving i koret i 1867 ble det blant annet funnet en tredobbel spiralring av gull. Spiralringer var mest i bruk i vikingtid og tidligere. Runesteinen i Mariakirken. Runesteinen fra Mariakirken, foto Arne Kvitrud, 2011 I grunnmuren på Mariakirken ble det i 1883 funnet en runestein av kvartsskifer. Steinen var i 1883 i fire deler. Den har en tekst som er tolket som: Kjetil reiste denne steinen etter sin kone Jorun Utyrmsdatter. Den er trolig fra perioden 1000-1050, men Fridtjov Birkeli mente at den kunne være fra 900-tallet Mariakirken hadde en gotisk stil og ble trolig bygget på 1200-tallet, men kan være bygd på restene av en eldre kirke. Det har vært foreslått at det har stått en trekirke der Mariakirken står nå. Den kan ha hatt en grunnmur. Det vanskelig å bruke runesteinen i vår sammenheng da vi ikke vet hvor steinen kom fra, hvor den har stått før og når den havnet i grunnmuren. Olavsklosteret. I 2005 skrev Eldbjørg Haug at det er mulig at Olavsklosteret i Stavanger ble anlagt på 1000-tallet. Den eldste kilden til et kloster i Stavanger er fra 1160-tallet. Å sette grunnleggingen av klosteret til 1000-tallet innebærer en stor grad av gjetting. a>, da den sto i Steglebakken i mai 1852. Erling Skjalgssons minnestein. I Steglebakken i Stavanger stod et kors, som Aslak Liestøl i 1953 ut fra språkformer og runetyper mente var fra første halvdel av 1000-tallet. Liestøl leste teksten som: "Al…prest reiste denne stein etter Erling, sin herre, som ensom ble sveket ut av aren da han sloss med Olav". Hele teksten er ikke lesbar. Ut fra tolkningen er korset trolig laget til minne om Erling Skjalgsson på Sola. Erling Skjalgsson falt i slag mot kong Olav Haraldson 21. november 1028. Liestøl har ikke tolket hele teksten, og det er også deler av tolkingen han er usikker på. Det kan derfor komme andre tolkningsforslag. Liestøl mente at korset sto i Steglebakken fordi det da sto nær veien. Andre anfører også at det var for at flest mulig skulle se det når de kom til Stavanger. En har ved diskusjonen om alderen på Stavanger argumentert med at en neppe hadde plassert et slikt kors utenfor allfarvei. En har også argumentert med at om Stavanger hadde vært et tettsted eller handelssted, ville det være mer naturlig å plassere korset slik at også sjøfarende kunne se korset. Kirkegata 2. Fra Kirkegata 2 er det datert et brannlag som kan være fra et hus. Det ga en alder på 950 år og med et standardavvik på 70 år. Dette er en ukalibrert datering. Det er gir kalibrert en alder mellom år 1020 og 1160 med 68 % sannsynlighet og mellom 960 og 1240 med 95 % sannsynlighet. Det er omtrent 50 % sjanse for at dette er fra før år 1100, som etter. Skagen 18. Fra Skagen 18 er det datert en treprøve, som kan være fra et hus. Det ga en alder på 975 og med et standardavvik på 80 år. Dette er en ukalibrert datering. Det er gir kalibrert en alder mellom år 990 og 1160 med 68 % sannsynlighet og mellom 890 og 1120 med 95 % sannsynlighet. Det er mer enn 50 % sjanse for at denne treprøven er fra før år 1100, som etter. Skagen 4a. Fra utgravningene i Skagen 4a er det senere gjort to dateringer som kan være eldre enn år 1100. Den eldste ga en alder på 1140 år med et standardavvik på 35 år og en på 960 år med et standardavvik på 35 år. Ut fra Paula Utigard Sandviks figurer med kalibrert alder er det den ene fra omkring år 1100, mens den eldste trolig er fra 900-tallet. Skagen 3. I Skagen 3 (dagens Torgterrasse)., er det gjort mange funn fra middelalderen, blant annet runer risset i en kam og et bein. Det var også keramikk de eldste var fra 1000- eller 1100-tallet. Polleanalyser viser det har vokst hasselnøtter i området, erteplanter, neper og korn. Slike at det har vært drevet et omfattende åkerbruk i området rundt huset. Torget 7. Fra Torget 7 er det to dateringer som kan være eldre enn år 1100. Den ene er 910 år gammel med et standardavvik på 60 år og en med alder på 90 år også med et standardavvik på 60 år. Begge prøvene ser ut til å ha om lag 50 % sannsynlighet for å være fra før år 1100. Torget. En prøve fra Torget viser en alder på 1080 år, med et standardavvik på 65 år. Kalibreringen viser at den trolig er fra 900-tallet, men også med en viss sannsynlighet for å være fra 1000-tallet. Den eldste dateringen på Torget er fra perioden 400-600. Dateringen er gjort på en hardpakket steinoverflate- en gårdsplass? Dateringene samlet. Mange prøver som hver for seg gir 50 % sjanse eller bedre for at alderen er eldre enn år 1100, gir samlet en sannsynlighet på godt over 90 % for at minst en av prøvene er eldre enn år 1100. Når en i tillegg har en datering fra omkring år 500 og en fra 900-tallet gir det samlet et sterkt indisium av at det har vært hus og folk på Torget og Skagen før år 1100. En vet likevel ikke om det har vært en gård, løer eller naust. De siste årene er det gjort mange utgravninger spesielt omkring Torget, og sikkert også nye C14-dateringer av organisk materiale i Stavanger sentrum. Det gjenstår at disse publiseres, slik at en kan sette dem inn i en sammenheng. Gropesteinene på Sølvberget. Anders Bærheim har vist til at det på Sølvberget ble funnet gropesteiner før Kulturhuset ble bygget. Gropene var under noen hus som ble revet, og de ble ødelagt under sprengningsarbeidene. Gropesteiner er vanskelige å datere dersom de ikke kan kobles mot noe annet. De blir ofte datert tilbake til bronsealderen, men funn av groper i Vangsnes kan være fra sein middelalder. Det er derfor vanskelig å bruke gropesteinene i denne sammenhengen. Hauksbok. Hauksbok fra ca år 1300 forteller at Finn den rike som var sønn av Halldor Hognesson og Hamnar-Orm, begge var fra Stavanger. De bosatte seg ved Mulahverfi på Island i landnåmstiden. Sturlabok nevner også de to, men ikke hvor de kom fra. Hauksbok forteller ikke når de kom, men det vises nok til perioden 870-900. Hauk Erlendsson skriver at Hauksbok bygger på Sturlaboka og boka til Styrme den frode (død ca 1245). Denne siste boka er tapt, men kan være kilden til Hauksbok her. Den legendariske sagaen om Olav den hellige. I Den legendariske saga om Olav den hellige er det skrevet om kong Olav Haraldson i 1028 før slaget med Erling Skjalgsson: ”Det var føre jul på Thomasmessedagen at han siglde sørifrå Stavanger med tre skip inn i Soknasundet”. At forfatteren her har brukt Stavanger-navnet om en hendelse i 1028, trenger ikke bety at navnet var i bruk på den tiden. Denne kilden sier egentlig ikke noe annet enn at når sagaen ble skrevet på slutten av 1100-tallet eller tidlig på 1200-tallet var Stavanger et kjent stedsnavn. Arnórr Þórðarson jarlaskald. I Heimskringla finner vi Stavanger omtalt i kong Magnus den godes saga. I versjonen i Flateyjarbok lyder teksten: "stirdun hielldu Stafangr nordan" I en senere utgave av Heimskringla er teksten oversatt og omdiktet som: "Nordfra styrte der de stive Stavner ut forbi Stavanger." Magnus den gode døde i 1047. Teksten som er gjengitt her beskriver hendelser fra om lag 1040. Heimskringla forteller at Arnórr Þórðarson laget teksten. Han ble kalt for jarlaskald og var islending. Han var født omkring 1012 og døde etter 1073. Sitatet over er trolig fra kvadet Hrynhenda. Magnusdrapa dekker også omtrent det samme. Hrynhenda ble laget omkring år 1045 og Magnusdrapa er fra 1046 eller 1047. Når Stavanger dukker opp i en tekst fra 1040-tallet og så forsvinner igjen i de skriftlige kildene i nesten hundre år, er det grunnlag til å være kritisk til kilden. Diktet har levd i muntlig tradisjon i om lag to hundre år før det ble nedskrevet, og kan ha blitt endret. En samlet vurdering av kildene og en tekstvurdering bør gjennomføres, om en vil bruke kilden i en argumentasjon om alderen på Stavanger. En kan også argumentere med at det er flere steder som heter Stavanger. Brøgger antok i 1915 at Arnórr viste til Stavangerfjorden i Sunnfjord. I sammenheng med kongens reise videre til Agder og så til Danmark slik Heimskringla beretter, er det ikke urimelig at det er vårt Stavanger som er omtalt. Forutsatt at den skriftlige nedtegnelsen av diktet er rett og at diktet er plassert i en riktig historisk sammenheng, var altså Stavanger et kjent stedsnavn på 1040-tallet. Sankt Svithun. Domkirken hadde et armbein ("armlegg") fra sankt Svithun. En har ment at kirken fikk armbeinet da kirken ble innviet, og at kirken samtidig ble viet til Sankt Svithun. Eldbjørg Haug legger vekt på at en bare kjenner til at sankt Svithuns helgenskrin i Winchester ble åpnet i kong Knut den mektiges tid, 1093 og 1150, og at armbeinet må ha vært tatt ut på et av disse tidspunktene. Knut Helle mente at helgenskrinet kan ha vært åpnet flere ganger. Hvilket tidspunkt armbeinet ble tatt ut av helgenskrin og brakt til Stavanger kan en i dag bare gjette seg til. En har ikke skriftlige kilder som knyttet sankt Svithun til Stavanger før i 1205. Armbeinet kan også ha vært knyttet til trekirken som kan ha stått der Domkirken står nå. I Breviarium Nidrosiense fra 1516 er det en latinsk prekentekst på rim for bruk på St Svithuns minnedag. Det åpner med "Fryd dere folk i WInchester, vær glade folk i Stavanger." Prekenen inneholder opplysninger som Michael Lapidge mente må være hentet fra dokumenter produsert på sluttet av 1000-tallet, som gjør at denne prekenen tidligst kan være fra samme tid. Det er trolig laget i Winchester for bruk i Stavanger. Fra Stavanger har teksten så blitt brakt videre til Nidaros. Eldbjørg Haug mente at det var en eldre engelsk Svithunliturgi fra perioden 966-1066, og at Svithunkulten kom til Stavanger i eller nær denne perioden. Firenze-lista. Knut Helle skriver at det omkring 1120 ble laget en liste over nordiske bispedømmer, – den såkalte Firenze-lista. På denne lista er Oslo, Bergen og Trondheim bispedømmer, men ikke Stavanger. I 2005 skrev Eldbjørg Haug at Firenze-listen fra 1122 bygger på et langt eldre forelegg, og at det er til liten hjelp i dateringen av bispesetet i Stavanger. Ordericus Vitalis. Den anglo-normanniske historieskriveren Ordericus Vitalis skrev omkring 1135 at kong Sigurd Jorsalfare grunnla klostre og bispedømmer i sitt rike etter brødrenes død. Det vil si etter 1123. Han lister også opp seks byer (civitates) i Norge. Stavanger er ikke nevnt blant dem, men derimot Bjørgvin (Bergen), Konghelle, Kaupang (Nidaros), Borg (Sarpsborg), Oslo og Tønsberg. Morkinskinna. Morkinskinna omtaler Stavanger omkring 1128. Kong Sigurd Jorsalfare ville skille seg og ta seg en ny kone – Cecilia. Biskopen i Stavanger godkjente dette mot å få store gaver av kongen. Navnet på biskopen er ikke omtalt. En slik skilsmisse og et nytt ekteskap må ha vært en viktig politisk begivenhet. Det er er påpekt at det da er underlig at de islandske annalene og Heimskringla ikke omtaler dette ekteskapet, eller denne hendelsen i det hele tatt. Finnur Jónsson påpeker også at denne teksten er et senere innskudd, og ikke finnes i en eldre variant av Morkenskinna. Om en vil bruke beskrivelsen som kilde, må det skje etter en nøye vurdering av kildeverdien. Biskop Reinald. I Heimskringla er det fortalt: "Reinald biskop i Stavanger var engelsk; han var reknet for å være svært ærekjær. Han var en kjær venn av kong Magnus, og folk mente det var rimelig at han hadde fått store skatter og kostbarheter i forvaring. De sendte bud til ham, og han kom til Bergen…"…. ”Så hengte de biskop Reinald utpå Holmen ved valslynga.. Biskopen ble jordet på Nordnes ved Mikaelkirken, og dette verk ble sterkt lastet". Heimskringla tidfester hengingen til 18. januar 1135, men uten å oppgi kilde. Den islandske Annales Regii omtaler i år 1135 "Liflat Reinaldz byskups af Stafangri". Hendelsen i 1135 er nok den første helt sikre skriftlige kilden om Stavanger. Tolkninger av kildene. Peder Clausson Friis (død 1614) har i sin oversettelse av Heimskringla erstattet ordet Sola i forbindelse med Erling Skjalgsson på Sola med "byen". Om han har ment at Erling bodde i Stavanger er ukjent. Anton Wilhelm Brøgger mente i 1915 at i "Vaagsbunden" var en liten handelsplass omkring år 1100. Handelsplassen må ha vært så stor at en kunne kalle det en by. Han viste også til en engelsk bestemmelse fra 1075 om at bispeseter ikke måtte ligge på landet, men i byene. Fredrik Macody Lund mente i 1919 at Stavanger fra meget gammelt må ha vært en markedsplass og et sentrum for Rogaland. Han mente at det var naturlig at Erling Skjalgssons ætt kan ha satt sin ære i å bygge en stor og mektig fylkeskirke (Domkirken). Oluf Kolsrud i 1925 og Knut Helle i 1975 vurderte det som at bispesetet ble opprettet en gang etter 1123, og i Sigurd Jorsalfares styringsperiode fram til 1130. De har da lagt avgjørende vekt på opplysningene fra Ordericus Vitalis, sammen med at Stavanger hadde en biskop i 1135. Kolsrud bruker også opplysningen fra 1128. Helle viser også til Island og Grønland, hvor det var bispeseter uten byer. Helle vurderte det som at det kunne bodd folk i Stavanger på 1000-tallet, men at det ikke var noen by. Odmund Møllerop som i 1963 mente at Erling Skjalgsson hadde en bygård i Stavanger. Arnvid Lillehammer mente i 1971 det ikke var urimelig å tenke seg Stavanger som et sentrum før bispesetet ble opprettet. Det kan ha vært et tingsted og et religiøst sentrum, men han avskriver muligheten for at Stavanger kan ha vært en by. Finn Bringsjord tok i 1978 utgangspunkt i Asgaut Steinnes sine hypoteser om Husebyer og utskyld. Han mente at Stavanger var endestasjon for varer som kom fra Jæren over land og som skulle til kongsgården Husabø på Hundvåg. Stavanger var da utskipingshavn til Husabø og landingssted for de som kom fra Husabø. I Stavanger oppsto det så en markedsplass – et høstmarked. Finn Bringsjord skrev ikke når han mener denne markedsplassen oppsto, men det var før byen ble bispeby. Jan Hendrich Lexow mente i 1992 at Erling Skjalgsson bodde i Stavanger, mest trolig på Kongsgård. Torgrim Titlestad framsatte i 1999 en hypotese om at Stavanger ble grunnlagt av Erling Skjalgsson og at det skjedde samtidig med et bryllup i familien i år 1000. Stavanger er ikke nevnt i kildene i den sammenhengen. Hypotesen er bygd på Erling Skjalgssons mektig posisjon i samtiden. Det er videre underbygd med tilstedeværelsen av steinkorset. Knut Helle i 2004 og 2008 mente at Stavanger i praksis ble by rundt 1160-1170-årene. Bispesetet ble sannsynligvis opprettet i 1120-årene, eller noe før. At Stavanger var bispesete er i seg selv er ikke det samme som at det er en by, men det kan bli begynnelsen på en by. Bydannelse er en gradvis prosess med økende tettbebyggelse og flere funksjoner. Dette lar seg ikke belegge før byen ble bispesete. Det betyr ikke at det ikke kan ha vært noe før; markedsplass, ting, kirke og prest. Han mente at det var en kirke med egen prest alt i Erling Skjalgsons tid. Trond Løken og Harald Jakobsen skrev i 2004 at de begrensete funn av bosetning i Stavanger kan sammenlignes med tilsvarende i Hamar. Der er byen tolket som først og fremst en biskopsresidens med domkirke og nødvendige aktiviteter i tilknytning til de kirkelige aktiviteter. Kanskje var situasjonen tilsvarende i Stavanger. Det var ikke de kommersielle behovene i området som var grunnlaget for bebyggelsen, men kirkens aktiviteter. Ut fra kildesituasjonen er det kanskje mer realistisk å diskutere om Stavanger først kan karakteriseres som by etter 1125. Stavanger som bispesete blir bare sporadisk omtalt i sagaene under første delen av borgerkrigene. Skal en dømme ut fra de skriftlige kildene blir Stavanger et sted av en viss betydning først mot slutten av 1100-tallet (1180-årene). Byprivilegier fikk Stavanger først i 1425. Helge Sørheim viste i 2010 til at det var en bosetning i området før bispesetet ble etablert, som kan ha vært en gårdsbebyggelse. Det kan også ha stått en kirke der før domkirken ble bygget. Han avviser imidlertid at dette kan tolkes som bybebyggelse, langt mindre kobles mot Erling Skjalgson som bygrunnlegger. Fusong. Fusong (kinesisk: 抚松县; pinyin: "Fǔsōng Xiàn") er et fylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baishan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Fusong ligger ved elven Songhua Jiang (Sungari). Administrative enheter. Fylket består av tolv storkommuner og seks kommuner. Jernbane. En gren av jernbanestrekningen Meihekou-Ji'an ("Mei-Ji tielu") fører gjennom fylket. Vei. Kinas riksvei 201 fører gjennom området. Den begynner i Hegang i provinsen Heilongjiang og fører via blant annet Mudanjiang og Dandong sør til Liaodonghalvøya til Lüshunkou/Dalian. Eksterne lenker. Fusong Jingyu. Jingyu (kinesisk: 靖宇县; pinyin: "Jìngyǔ Xiàn") er et fylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baishan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Jingyu Fuyu (Songyuan). Fuyu (kinesisk: 扶余县; pinyin: "Fúyú Xiàn") er et fylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Songyuan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Den store seiersstelen fra Jindynastiets tid ("Da Jin Deshengtuo songbei" 大金得胜陀颂碑), med de eldste jursjen-tekster fra Dading-eraen (1161–1189) under keiser Shìzōng 世宗), ble i 1988 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Administrative enheter. Fuyu består av ni storkommuner og 17 kommuner. Eksterne lenker. Fuyu Fuyu (Qiqihar). Fuyu (kinesisk: 富裕县; pinyin: "Fùyù Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qiqihar. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Mandsjuiskspråklig minoritet. Landsbyen Sanjiazi (三家子, mandsjuisk: "Ilan Boo") i kommunen Youyi er en av de få landsbyer i Kina der det fortsatt (2012) skal finnes noen eldre mennesker med mandsjuisk morsmål. Dawujia i Aihui i byprefekturet Heihe er en annen slik landsby. Eksterne lenker. Fuyu Dongliao. Dongliao (kinesisk: 东辽县; pinyin: "Dōngliáo Xiàn") er et fylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Liaoyuan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Fylket har sitt navcn etter elven Songliao, som har sitt utspring her. Samferdsel. Kinas riksvei 303 løper fra Ji'an i Jilin til Xilinhot i Indre Mongolia. Eksterne lenker. Dongliao Teiebær. Teiebær ("Rubus saxatilis" på latin) er en urt i rosefamilien. Urtene er hvite, og har spiselige bær. Det holder for det meste til på mørke steder med mye stein, og kalk i jordsmonnet. Peter-Paulus-festningen. Peter-Paulus-festningen (russisk:Петропа́вловская кре́пость) regnes for St. Petersburgs fødested. Den ble grunnlagt i mai 1703 på ordre av Peter den store og bygget etter Domenico Trezzinis tegninger i perioden 1706-1740.. Det er den sentrale og viktigste delen av Det statlige museum for St. Petersburgs historie. Museet har etter hvert blitt nærmest eneeier av alle bygninger i festningen, med unntak bygningen til St. Petersburgs myntverk. Murene er cirka 10 meter høye og er 20 meter brede. Anlegget inkluderer Peter- og Pauluskatedralen. Historie. Festningen ble etablert av Peter den Store 16. mai (etter Juliansk kalender, heretter angitt med "(J)"; 27. mai etter den gregoriansk kalender) 1703 på den lille Hare-øya på nordbredden av Neva. Festningen ble bygget under den nordiske krig for å beskytte den kommende hovedstaden fra et fryktet svensk motangrep, men festningen tjente aldri sitt formål. Festningen ble fullført med seks bastioner i jord og tømmer på under et år, og det ble gjenoppbygd i stein i perioden 1706-1740. Fra omkring 1720, tjente festningen som base for byens garnison, og også som en fengsel av høy rang eller politiske fanger. Trubetskoy-bastion, ombygd i 1870, ble den viktigste fengsels-blokken. Den første personen til å flykte fra festningsfengselet (nå et viktig reisemål for turister) var den anarkistiske Prins Peter Kropotkin i 1876. Andre mennesker som har vært fengslet i festningen er Shneur Zalman av Liadi, Aleksej Petrovitj, Artemij Volynskij, Tadeusz Kościuszko, Aleksandr Radisjtsjev, desembristene, Grigorij Danilevskij, Fjodor Dostojevskij, Mikhail Bakunin, Nikolaj Tsjernysjevskij, Lev Trotskij og Josip Broz Tito. Den russiske revolusjonen og framover. Under februarrevolusjonen i 1917, ble den angrepet av soldater fra Pavlovskii-regiment den 27. februar (J) og fangene ble frigjort. Under den provisoriske regjeringen som overtok, ble hundrevis av tsaristiske tjenestemenn ble holdt til fange i festningen. Tsaren ble truet med å bli satt i fengslet på festningen under hans retur fra Mogilev til Tsarskoje Selo 8. mars (J). Trusselen ble ikke fulgt opp og han ble satt i husarrest. 4. juli (J) forsøkte bolsjevikene et kupp på festningen men en garnisonen på 8000 menn. De overga seg til regjeringsstyrkene uten kamp 6. juli (J). 25. oktober (J) kom festningen raskt i bolsjevikenes hender. Etter ultimatum fra Petrograd Sovjet mot den provisoriske regjeringen i Vinterpalasset, etter tomme salvo fra krysseren Aurora kl 21:00, skjøt kanoner fra festningen 30 skudd mot Vinterpalasset. Bare to av skuddene traff og påførte kun mindre skader. Forsvarerne nektet framdeles å overgi seg. Kl 02:10 om morgenen den 26. oktober (J) ble Vinterpalasset tatt av styrker til Vladimir Antonov-Ovsejenko. Ministrene ble så tatt til fange og ført til festningen som fanger. I 1924 ble det meste av området omgjort til museum. I 1931 ble Gassdynamikk-laboratoriet lagt til området. Festningen led store skader under bombingen av byen i løpet andre verdenskrig av den tyske hæren som var beleiret byen. Skadene ble restaurert etter krigen. Antu. Antu (kinesisk: 安图县; pinyin: "Āntú Xiàn") er et fylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefekturet Yanbian. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Administrative enheter. Antu har syv storkommuner og to kommuner. Samferdsel. Kinas riksvei 302 løper gjennom området. Den går fra Hunchun i provinsen Jilin til Ulanhot i Indre Mongolia. Eksterne lenker. Antu Qingliu. Qingliu (kinesisk: 清流县; pinyin: "Qīngliú Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Sanming. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Qingliu Christopher Knudsen. Christopher Knudsen (født 4. oktober 1843 i Drammen, død 28. juli 1915 samme sted) var en norsk prest og politiker (H). Christopher Knudsen ble valgt til Stortinget fra Drammen i 1895 og 1898 og fra Tønsberg i 1901. Han ble utnenvt til kirke- og undervisningsminister i Christian Michelsens regjering 11. mars 1905, en post han hadde til 26. januar 1906. Hans korte tid i regjeringen skyldtes at hans innstilling til utnevnelsen av professor i dogmatikk ikke fikk medhold av regjeringens flertall. Christopher Knudsen ble student i 1861 fra Drammens skole, hvor han siden var lærer. Han avla eksamen for cand. theol. i 1867. Fra 1868 virket han som kateket i Mandal og i 1876 ble han sekretær i Det norske misjonsselskap. Fra 1879 var han sogneprest i Nedre Eiker, der han også ble ordfører. Deretter var han residerende kapellan i Bragernes fra 1886, der han også deltok i lokalpolitikken. I 1898 ble han utnevnt til sogneprest i Tønsberg. I 1902 ble han konstituert prost i Søndre Jarlsberg, og utnevnt i samme stilling i 1904. I 1905 var han ordfører i Tønsberg før han fikk ministerposten. Etter sin kortvarige statsrådstilværelse ble han utnevnt til sogneprest i Bragernes der han ble innvilget avskjed i 1913. Han ble i 1900 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og i 1907 forfremmet til kommandør av 1. klasse. Han ble også tildelt 7. juni-medaljen. Pucheng (Nanping). Pucheng (kinesisk: 浦城县; pinyin: "Pǔchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Nanping. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Eksterne lenker. Pucheng Pucheng (Weinan). Pucheng (kinesisk: 蒲城县; pinyin: "Púchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Weinan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Pucheng Yongji (Jilin). Yongji (kinesisk: 永吉县; pinyin: "Yǒngjí Xiàn") er et fylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jilin. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 202 løper gjennom området. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang, og ender i Dalian ved Gulehavet. Eksterne lenker. Yongji Bjørge. Bjørge er et mannsnavn dannet av kvinnenavnet "Bjørg" som kan ha opprinnelse i norrøne "bjǫrg", «berging, hjelp, vern», norrøne "bjarga", «å berge», eller gammelhøytyske "burg", «hjelp, berging, beskyttelse». Navnet kan også være en kortform av "Bjørgulv". "Bjørge" har norsk navnedag 11. juni. Utbredelse. Navnet "Bjørge" er kjent i Norge fra 1920-årene. Det er relativt sjeldent i Norge og svært lite brukt utenfor Norge. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Mojnaq. Minnestein ved Aralsjøens tidligere bredd Mojnaq (karakalpakisk: Мойнақ, russisk: Муйнак, usbekisk: Мўйноқ – "Mo‘ynoq") er en by i den autonome republikken Karakalpakstan i det vestlige Usbekistan. Den tidligere havnebyen lå fram til andre halvdel av 1900-tallet på ei halvøy ved sørenden av Aralsjøen. Som følge av den vedvarende inntørkingen av innsjøen ligger bredden i dag 120 kilometer nord for byen. Mujnak fikk bystatus i 1963, og var den gangen kjent som en fiskeriby. Hovedarbeidsgiver var fiskeflåten og et fiskeforedlingskombinat. På grunn av den dramatiske reduksjonen i vannstanden i Aralsjøen imidlertid har fisket og den tilhørende industrien blitt nedlagt, og en stor del av befolkningen har flyttet fra byen. Aktuelle innbyggertall finnes ikke, og det siste sikre tallet er 12 900 fra 1991. Wangjiang. Wangjiang (kinesisk: 望江县; pinyin: "Wàngjiāng Xiàn") er et fylke i Anhui i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Anqing. Befolkningen var på innbyggere en 1999. Nordøst i dette fylket finner vi Anqing kullkraftverk. Referanser. Wangjiang Yuexi (Anqing). Yuexi (kinesisk: 岳西县; pinyin: "Yuèxī Xiàn") er et fylke i Anhui i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Anqing. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper også gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Yuexi Susong. Susong (kinesisk: 宿松县; pinyin: "Sùsōng Xiàn") er et fylke i Anhui i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Anqing. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Baiyazhai (白崖寨) står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Eksterne lenker. Susong Jøssåsen Landsby. Jøssåsen Landsby er et et bo- og arbeidsfellesskap for for psykisk utviklingshemmede voksne og medarbeidere med familier som ligger i Mostadmark i Malvik kommune. Jøssåsen Landsby er en del av Camphill bevegelsen. Landsbyen. I Landsbyen bor det rundt 50 mennesker fordelt på 5 familie hus. I hvert "hussamfunn" bor det fra 3-5 beboere, sammen med praktikant, og medarbeidere, eventuelt deres familie. Denne boformen sørger for at alle blir godt kjent med hverandres væremåte, og er en viktig del av landsbylivet. Sentrum for oppmerksomheten skifter til stadighet, og alle får bidra alt etter hvilken muligheter som er tilstede. Samspillet med lokalsamfunnet er også svært viktig og positivt. Filosofi. Landsbyideen, som ligger til grunn for alt det som gjøres på Jøssåsen, baserer seg på Karl König og Rudolf Steiners verk – Antroposofien. Kunstneriske aktiviteter. Kunst og kultur er et viktig aspekt i landsbylivet, og her foregår skuespill, dans, musikk, sang, maling eller modellering. Landsbyene gjestes jevnlig av musikere og andre kunstnere. Det legges forøvrig vekt på aktiviteter hvor alle kan være med. Feiringen av årets høytider er kulturelle og sosiale høydepunkter, og hele landsbyen setter opp et skuespill til jul eller sankthans. Det sees lite på fjernsyn, men kino finnes. Utdannelse innen Helsepedagogikk og Sosialterapi. Det er mulig å gjennomføre et studium ved Landsbyseminaret mens man arbeider i en av Camphill-landsbyene. Det første året er et introduksjonsår der de grunnleggende ideene for landsbylivet studeres. Etter dette kan man fortsette med Grunnkurs i Helsepedagogikk og Sosialterapi, som er en treårig norsk grunnutdannelse. Shanghang. Shanghang (kinesisk: 上杭县; pinyin: "Shàngháng Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Longyan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Rød turisme. Fylkets fremste severdighet er i byen Gutian (古田镇), nemlig møtestedet for Gutiankongressen i desember 1929. Det har gjort stedet interessant for rød turisme. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Referanser. Shanghang Nidelven stille og vakker du er. «Nidelven stille og vakker du er» er kanskje den fremste av Trondheims bysanger. Sangen er skrevet som en hyllest til elva som renner gjennom byens sentrum. Trondheim har ingen offisiell bysang, men Oskar Hoddøs vals vekker patriotiske følelser hos mange trondhjemmere. Sangteksten har også gitt opphav til begrepet «Lykkens portal» om Gamle Bybro som binder sørenden av Kjøpmannsgata til Bakklandet. Teksten er forfattet i april 1940 av namsosingen og motstandsmannen Oskar Hoddø mens melodien er komponert av Christian Christensen og Kjell Rian. Bo Andersson har skrevet en kristen svensk tekst. Tittelen er «Jublande, sjungande går jag». Bo Andersson och Per-Göran Ekeroos, duett, m. ensemble spilte den inn 3. desember 1962. Sangen ble utgitt på EP-platen Harmoni HEP 264. Bag-In-Box. Bag-In-Box (BIB) er en patentert oppfinnelse, beregnet til transport og oppbevaring av væsker. BIB er systemet man bruker til pappvin. Vinoppbevaring skjer i en plastpose som er lagt inne i en solid pappeske som er utstyrt med bærehank. Posen er påsveiset en tappemekanisme av plast som er utstyrt med forsegling. Tappen skal trekkes ut av boksen gjennom en åpning som er klargjort som perforerte spor. Posen er for øvrig diffusjonstett og av en plasttype som ikke setter smak. Ved bruk vil posen falle sammen inne i boksen, uten at der slipper luft til. Vinen i boksen vil derfor kunne forbrukes over en lengre periode uten å bli vesentlig forringet. Holdbarheten er under stadig utbedring. En del fabrikanter har merket kartongene med «best før», og noen har antydet holdbarhet på inntil 3 måneder etter åpning, dersom det ikke slipper luft inn. Til å begynne med var det bare produsenter av rimelige masseforbruksviner som leverte vin i BiB. Boksene ble raskt populære, siden «nyttevekten» ble vesentlig lavere enn tilsvarende for fire vinflasker, og at innholdet kunne drikkes over en lengre periode. Vinhus som ønsket å regne seg for mere seriøse har etterhvert fulgt etter, slik at utvalget er blitt bredere. BIB er mest utbredt fra Tyskland og nordover. Sydover i Europa er fortsatt vin på flasker klart i overvekt, også i supermarkedskjedene. Hettittenes historie. Hettittisk stridsvogn fra et egyptisk relieff. Hettittenes historie er om oldtidsfolket hettittene som snakket et indoeuropeisk språk og etablerte et kongedømme i Hattusa i nordlige Kaukasus fra 18. århundre f.Kr. På 14. århundre f.Kr. var det hettittiske kongedømmet på sitt mektigste, og strakte seg over sentrale Anatolia, nordvestlige Syria så langt som til Ugarit, og til øvre Mesopotamia. Etter 1180 f.Kr., midt i en større uro i Levanten (Midtøsten) på grunn av den plutselige tilstedeværelsen av Havfolkene, et forbund av sjøfarende folk som angrep østenden av Middelhavet, gikk hettittenes rike i oppløsning i mindre bystater. Noen av disse bystatene overlevde så sent som til 8. århundre f.Kr. Historien til den hettittiske sivilisasjon er kjent hovedsakelig fra kileskrift funnet i området til deres rike, og fra diplomatiske og handelskorrespondanse funnet i ulike arkiv i Egypt og i Midtøsten. Hattianere og hettittere. Rester av en hettittisk festning i Gülnar i sørlige Tyrkia Det er generelt antatt at hettittene kom til Anatolia en gang før 2000 f.Kr. Mens deres tidligere oppholdssted er omdiskutert er det sterke bevis for at mer enn et århundre at urhjemmet til indoeuropeerne i det fjerde og tredje årtusen f.Kr. lå i det området som i dag er Bulgaria og Ukraina. Hettittene og andre medlemmer av den anatoliske familie kom derfor antagelig nordfra, kanskje langs Det kaspiske hav. Den dominerende befolkning i sentrale Anatolia på den tiden var hattianere. Det var også assyriske kolonier i landet, og det er fra de sistnevnte at hettittene fikk deres kileskrift fra. Det tok en del tid før hettittene etablerte seg, noe som er klart fra en del tekster. For flere århundrer var det atskilte hettittiske grupper, vanligvis sentrert rundt ulike byer, men deretter maktet sterke herskere i Boğazköy å samle disse byene og erobre større deler av sentrale Anatolia for å etablere det hettittiske kongedømme. Rundt 2000 f.Kr. var regionen sentrert rundt Hattusa det som ble kjernen i det hettittiske kongedømmet. Denne regionen var bosatt av et folk med en atskilt kultur som snakket et språk som ikke var indoeuropeisk. Begrepet «hattisk» er benyttet av forskere for skille dette språket fra det indoeuropeiske hettittiske språket som kom til regionen rundt 2000 f.Kr. og som ble det administrative språket i det hettittiske kongedømmet for de neste seks eller syv århundrene. Som nevnt overfor, «hettittisk» er en moderne konvensjon for å referere til dette språket. Den opprinnelige betegnelsen var antagelig «nesili», det vil si «i språket til Neša». De tidlige hettittene, hvis tidligere oppholdssted er ukjent, lånte mye fra den tidligere eksisterende hattianske kulturen, og dessuten også fra assyriske handelsfolk, hovedsakelig kileskrift og bruken av sylindriske segl. Ettersom hattisk fortsatte å bli talt i det hettittiske kongedømmet i religiøs hensikt, og det er vesentlig fortsettelse mellom de to kulturene, er det ikke kjent om hattisktalende, hattianere, ble erstattet av de som snakket hettittisk, ble opptatt av dem, eller om de kun overtok deres språk. Opprinnelsen til det hettittiske kongedømmet. Den tidligste historien til det hettittiske kongedømmet er kjent ved tavler med kileskrift som kan først ha blitt skrevet på det 17. århundre f.Kr., men bevart som kopier inn i det 14. og 13. århundre f.Kr. Disse tavlene, kjent kollektivt som "Anitta-tekstene", begynner med å fortelle om hvordan Pithana, konge av Kussara eller Kussar (en liten bystat som ennå er ikke identifisert av arkeologene) erobret nabobyene Neša (Kanesh). Imidlertid, det virkelig emnet i disse tavlene er Pithanas sønn Anitta som fortsatte der hvor hans far etterlot ham, og Anitta erobret flere nabobyer, blant annet Hattusa og Zalpuwa (Zalpa). Det gamle kongedømmet. Det hettittiske riket kom så langt som å erobre Babylon. Grunnleggingen av det hettittiske kongedømmet er tilskrevet enten Labarna I eller Hattusili I (det er omdiskutert om dette er samme person eller ikke), som erobret området syd og nord for Hattusa. Hattusili hadde hærtokt så langt unna som til kongedømmet Yamkhad i Syria, men han greide ikke å erobre hovedstaden Aleppo. Hans arvtager, Mursili I, erobret dog byen. De hettittiske hærtoktene inn i Syria og Mesopotamia kan ha vært ansvarlig for at kileskrift igjen ble introdusert som skriftform i Anatolia ettersom hettittisk skrift er svært forskjellig fra den skrifttype fra den foregående perioden med de assyriske koloniene. Mursili fortsatte erobringene til Hattusili og nådde gjennom Mesopotamia og faktisk herjet selveste Babylon i år 1595 f.Kr., men isteden for å legge Babylonia inn under Hetttitterriket synes han å ha gitt det videre til sine kassittiske allierte som hersket over det for de neste fire århundrene. Denne langvarige hærkampanjen synes å ha vært anstrengende for hettittenes ressurser, og etterlot byen Hattusa i en tilstand av nær kaos. Hurrittene, et folk som levde i fjellregionen langs den øvre delen av elvene Tigris og Eufrat, dro fordel av situasjonen og erobret Aleppo og de omliggende områdene, foruten kystregionen Adaniya som døpte om til Kizzuwatna (senere Cilicia). Etter dette gikk hettittene inn i en svak fase i dunkle opptegnelser, ubetydelige herskere, og med redusert kontroll av områder og omgivelser. Dette mønsteret av utvidelser under sterke konger som ble fulgt av tap av områder under mindre konger synes å ha gjentatt seg på nytt og nytt gjennom det hettittiske kongerikets 500 år lange historie, noe som gjør hendelsene i periodene med svake konger vanskelig å rekonstruere. Den neste monark av betydning som fulgte Mursili I var Telepinu (ca. 1500 f.Kr.) og som vant noe seirer i sørvest, tilsynelatende ved å alliere seg med en hurrisk stat (Kizzuwatna) mot en annen (Mitanni). Det midtre kongedømmet. Telepinus regime markerte slutten for «det gamle kongedømmet» og begynnelsen av en lengre svak fase kjent som «det midtre kongedømmet», en periode fra 15. århundre f.Kr. med meget sparsommelige bevarte skriftlige nedtegnelser. Denne fasen er like mye en overgang fra det gamle til det nye kongedømmet som et selvstendig fase i seg selv. Bortimot ingenting er kjent fra hettittenes historie fra denne perioden. Den siste monarken fra det gamle kongedømmet, Telepinu, regjerte fram til rundt 1500 f.Kr. Det midtre kongedømmet er den dunkle og uklare perioden som fulgte og varte i rundt 70 år inntil framveksten av det nye kongedømmet med kong Tudhaliya I fra rundt 1430 f.Kr. En oppfinnelse som kan bli kreditert til disse tidlige hettittiske herskerne var praksisen med å behandle avtaler og allianser med nabostater. Hettittene var blant de aller første kjente foregangsmenn i kunsten med internasjonal politikk og diplomati. Det nye kongedømmet. Kart over Det hettittiske storiket da det var på høyden av sin makt ca. 1290 f.Kr. Med regimet til Tudhaliya I (som kanskje ikke var den første med dette navnet, se også Tudhaliya) kom det hettittiske riket ut av dunkelhetens mørke. I løpet av hans regime (ca år 1400 f.Kr.) ble riket igjen allierte med Kizzuwatna, overvant de hurriske statene Aleppo og Mitanni, og utvidet riket vestover på bekostning av Arzawa, en luvisk stat. Kart over Syria i ca 2000 f.Kr. som viser stedsplasseringen av blant annet oldtidsbyen Karkemisj som ble erobret av hettitterne en gang rundt 1350 f.Kr. Styrkeforholdet var dog kortvarig da en ny svak periode fulgte etter Tudhaliya I, og hettittenes fiender i alle retninger var i stand til rykke fram helt til Hattusa og herje byen. Imidlertid klarte kongeriket å komme tilbake til tidligere storhet under kong Suppiluliuma I (ca 1350 f.Kr.) som igjen erobret Aleppo, reduserte Mitanni til en vasallstat under hans svigersønn, og beseiret Karkemisj, en annen syrisk bystat. Med sine egne sønner plassert i alle de nye erobrede stedene, Babylonia fortsatt kontrollert av kassittene, og Assyria kun nylig blitt uavhengig etter at Mitanni var blitt knust, etterlot det Suppiluliuma som den mektigste makten utenfor Egypt, og det var ikke lenge før at landet søkte en allianse ved å gifte en annen av sine sønner med enken etter Tutankhamon. Beklageligvis ble denne sønnen øyensynlig myrdet før han nådde fram til Egypt og denne alliansen ble derfor aldri gjennomført. Etter Suppiluliuma I, og et kort regime ved hans eldste sønn, en annen sønn, ble Mursili II konge (ca 1330 f.Kr.). Etter å ha arvet en styrkeposisjon i øst var Mursili i stand til å vende sin oppmerksomhet mot vest og hvor han angrep Arzawa og en by kjent som Millawanda i kystlandet til akajerne, sannsynligvis en referanse til Milet og Akhaía som er kjent fra gresk historie, skjønt det er noen forskere som har betvilt denne forbindelsen. Slaget ved Kadesj. Hettittenes framgang var hovedsakelig avhengig av kontroll av handelsrutene og av tilgang til ressurser på metall. På grunn av nordlige Syrias viktighet til de vitale rutene som forbant De kilikiske portene med Mesopotamia var forsvaret av dette området avgjørende, og ble snart satt på prøve av den egyptiske ekspansjon ved farao Ramses II av Egypt. Hettittene og egypterne møttes til et veldig slag, og sannsynligvis det største slag med stridsvogner som noen gang hadde blitt utkjempet men selve avgjørelsen av slaget er noe uklart, skjønt det synes som egyptiske forsterkning som kom i tide forhindret en total hettittisk seier. Egypterne tvang hettitterne til å ta tilflukt i festningen i Kadesj, men deres egne tap forhindret dem fra å beleire byen. Dette slaget skjedde i det 5. året av Ramses’ regime, ca 1274 f.Kr. er den mest hyppigste brukte kronologi. Kongedømmets nedgang. Etter denne dato begynte hettittenes rike igjen å svekkes da assyrene hadde tatt anledningen å erobre Mitanni og ekspandert til Eufrat mens Muwatalli var opptatt med egypterne. Assyria var nå en like stor trussel mot hettittenes handelsruter som Egypt hadde vært. Muwatallis sønn, Urhi-Teshub, overtok tronen og styrte som konge i syv år som Mursili III før han ble avsatt av sin onkel Hattusili III etter en kort borgerkrig. Som svar på den økende assyriske inntrengingen langs grensen fikk han inngått en fred og en allianse med Ramses II, og giftet sin datter med farao. «Kadsj-traktaten», en av de eldste komplette bevarte avtaler i historien, fastsatte deres felles grenser i Kanaan, og ble signert i Ramses IIs 21. år, det vil si rundt 1258 f.Kr. Hattusilis sønn, Tudhaliya IV, var det siste sterke hettittiske konge som var i stand til holde assyrerne ute av Syria og kunne for en stakket stund også underlegge seg øya Kypros. Den aller siste kongen, Suppiluliuma II, greide også å vinne del slag, blant annet et sjøslag mot Havfolkene ved kysten av Kypros, men det var for sent. Havfolket hadde allerede begynt å presse seg nedover kystlinja ved Middelhavet, fra Egeerhavet og hele vegen nedover til filisternes land, erobret Kilikia og Kypros undervegs og kuttet hettittenes handelsruter. Det etterlot hettittenes hjemland sårbart for angrep fra alle kanter, og Hattusa ble brent ned til grunnen en gang rundt 1180 f.Kr. etter et kombinert stormangrep fra kaskaere, brygere, og luviere. Det hettittiske riket forsvant således fra de historiske opptegnelsene. Etter-hettittiske kongedømmer. Ved 1160 f.Kr. var den politiske situasjonen i Lilleasia helt annerledes fra hva den hadde vært kun 25 år tidligere. I dette året var assyrerne opptatt med mushkiene, et jernalder folk i Anatolia som kun kjennes fra assyriske opptegnelser, men ikke hettittiske. Dette folket presset i den nordligste delen av Mesopotamia fra fjellene i Anatolia. Gasga-folket, hettittenes gamle fiender fra de nordlige fjellandskapene mellom Hattusa og Svartehavet, synes å ha slått seg sammen med mushkiene kort tid etter. Mushkiene hadde øyensynlig erobret Kappadokia fra vest i henhold til en nylig oppdaget epigraf som bekrefter deres opprinnelse som en stamme fra Balkan, presset ut av makedonierne. Selv om hettittene forsvant fra Anatolia ved dette tidspunktet dukket det opp et antall såkalte etter-hettittiske kongedømmer i Anatolia og nordlige Syria. Disse var etterfølgere av det hettittiske riket. Det mest kjent syriske etter-hettittiske kongedømmet var det ved Karkemisj og Melid (dagens Arslantepe, i nærheten av Malatya). Disse rikene falt etterhvert inn under kontrollen til assyrerne som erobret Karkemisj i løpet av regimet til Sargon II på slutten av 8. århundre f.Kr. og Milid noen tiår etter. En stor og mektig stat kjent som Tabal okkuperte det meste av sørlige Anatolia. Kjent på gresk Τιβαρηνοί (Tibarenoi), latin som Tibareni, hos forfatteren Josefus som Thobeles. Deres språk kan ha vært luvisk, bevitnet på monumenter skrevet med luviske hieroglyfer. Til syvende og sist ble både luviske hieroglyfer og kileskrift foreldet og døde ut ved nye invasjoner. Alfabetet som synes å ha kommet til Anatolia samtidig med den egeiske kultur (sammen med brygerne som endret deres til frygiere) og fra fønikerne og andre nabofolk i Syria. Asbjørn Kvalbein. Asbjørn Kvalbein (født den 14. mars 1944 i Oslo) er prosjektleder i Norea Mediemisjon og forkynner i Norsk Luthersk Misjonssamband. Han er utdannet cand.theol. og har en amerikansk mastergrad i kommunikasjon. Han var første redaktør for bladet Ungdom og tiden, senere redaktør for misjonsbladet Utsyn og leder for Kristelig Pressekontor. I 1981 ble han rektor for Gimlekollen Mediesenter i Kristiansand. Han har også undervist på bibel- og misjonsskolen på Fjellhaug i flere omganger. Han har vært forlagssjef i Lunde Forlag fra 1994 til 2005. Han har skrevet en rekke bøker. Han er gift med Aud Kvalbein, og bror av Jon, Hans og Aage Kvalbein. Anna Karenina. Anna Karenina (russisk Анна Каренина) er en roman av den russiske forfatteren Leo Tolstoj, først publisert i tidsskriftet "Russkiy Vestnik" i årene 1873–1877, og deretter i bokform i 1878. Romanen har to parallelle historier: overklassefruen Annas forelskelse i offiseren Vronskij fører til utroskap og oppløsning av ekteskap og familie, mens godseieren Levins forelskelse i den unge Katerina (Kitty) fører til familielykke og glede over det enkle og arbeidsomme gårdslivet. Bakgrunn. Da Tolstoj skrev "Anna Karenina" fra 1873 til 1877 hadde han allerede hatt suksess med "Krig og fred" (1869), «en historisk slektsroman fra Aleksander Is Russland og napoleonskrigenes tid». I dette verket er han kritisk til sosieteten og generalene, og løfter fram det russiske folks idealiserte landsbyliv. Forfatteren viderefører det «samme kritiske syn på de høyere klassene og samme moralisme» i "Anna Karenina", «også den vil vise verdiene i et enkelt, gudfryktig bondeliv. Gjennom mange vanskeligheter og mye slit når landjunkeren Levin – et selvportrett av Tolstoj – fram til ekteskapelig harmoni og religiøs tro, mens den begavede sosietetsdamen Anna Karenina går under.» «Det var aldri Tolstojs mening å skildre Annas utroskap og flukt som utslag av noen nødvendig kvinnefrigjøring. Hun er ikke Nora i dukkehjemmet. Snarere var Tolstojs utgangspunkt et ønske om å advare mot skilsmisse og mot å sette egne behov foran lojalitet til familien. Resultatet ble imidlertid ingen fordømmelse av Anna Karenina, men et av de mest nyanserte psykologiske portretter i litteraturen. Alle menneskene i romanen blir sett innenfra, med sympati for deres motiver.» Handling. Historien foregår i St. Petersburg og Moskva i 1800-tallets Russland. Anna Karenina lever i et «gledesløst ekteskap med karrierejegeren Karenin». Ekteparet Karenin har ett barn, sønnen "Serjosja". Under et besøk til Moskva blir Anna kjent med "grev Vronskij". Anna føler uro over at hun tiltrekkes av ham, og vet at også at "Kitty", som er hennes svigerinnes søster, er forelsket i Vronskij. Fra hans side var forholdet i utgangspunktet ment som et kortvarig og ubekymret eventyr, men de blir etterhvert hverandres skjebne. Han følger etter Anna når hun vender tilbake til St. Petersburg, og de får en datter sammen. Anna forlater sin mann for å leve med Vronskij, men skilsmissesaken forsures, og Anna nektes kontakt med sønnen. Forholdet mellom Anna og Vronskij kjølner; han kjeder seg i det stabile og rolige forholdet, og hun plages av sjalusi. «Det som en gang var en triumf over fordommer, hensyn til familie og andre forpliktelser, ender i tomhet, bebreidelser og desperasjon.» Deres historie ender med at Anna begår selvmord ved å kaste seg foran et tog, mens Vronskij melder seg til krigstjeneste. Parallelt med Annas og Vronskijs historie følger vi godseieren "Konstantin Levin". Han opplever sin brors død, noe som får han til å tvile på sitt eget religiøse ståsted som fritenker. Han prøver mange løsninger i sin jakt etter sannheten, men ender med den enkle gudstro slik den russiske bonde praktiserer den. Levin forelsker seg i Kitty, som først ikke gjengjelder forelskelsen, men gir ham kurven. Til sist blir de likevel gift, og deres jordnære forhold fremstilles som et ideal. Tolstojs skildring av Levins frieri til Kitty er «faktisk en gjenfortelling av» forfatterens eget frieri. Noen viktige karakterer i romanen. Romanen slutter med at Anna begår selvmord ved å kaste seg foran et tog. Bilde fra en russisk filmatisering fra 1914. «Til tross for det tragiske utfallet er det likevel gjerne kjærlighetshistorien og ikke familieoppløsningen som huskes.» Romanen i ettertid. Romanen er filmet en rekke ganger, både for kino og tv. Clarence Browns film fra 1935 med Greta Garbo og Fredric March regnes vanligvis som den mest kjente. Historien har også vært grunnlag for flere operaer, blant dem Jenő Hubays "Karenina Anna" (1914, urpremiere i Budapest 1923) og "Anna Karenina" av Igino Robbiani (uroppførelse i Roma 1924). Den har også vært oppført som ballett til musikk av Tsjajkovskij. En ny scenedramatisering av Armin Petras hadde premiere i Berlin i 2008, og ble våren 2012 vist både på Nationaltheatret med Ågot Sendstad i tittelrollen og på Riksteatret med Gørild Mauseth i tittelrollen. De levende døde. «De levende døde» (også utgitt med tittelen «Dyrekirkegården»; engelsk: «Pet Semetary») er en roman av den amerikanske forfatteren Stephen King. Den kom ut første gang i 1983. Handling. Romanen handler om legen Louis Creed og hans familie som flytter til Ludlow, et sted på landet i delstaten Maine, USA. Her stifter Louis etter kort tid bekjentskap med familiens nye nabo, Jud Crandall, som forteller ham om en dyrekirkegård, hvor barn har begravd sine kjæledyr i generasjoner, og hvordan hans egen hund, Spot, visstnok kom tilbake etter å ha blitt begravd på denne kirkegården. Jud forteller også om et hellig indiansk gravsted, som ligger ovenfor dyrekirkegården, og som har en slags forbindelse med den. En dag blir familiens katt Winston Churchill (forkortet Church) drept, og han begraves på dyrekirkegården. Noen dager etter kommer han tilbake, tilsynelatende i god behold, men Louis merker at det er noe rart med katten. Den har begynt å drepe mus, noe den sjelden har gjort før. Kattens øyne er i tillegg annerledes, i tillegg til flere rare trekk ved dens oppførsel. Det virker nesten som katten er ond. En dag blir også sønnen i familien, Gage, drept. Han blir påkjørt av en lastebil mens familien leker i nærheten av en hovedvei. Desperat etter å få sønnen tilbake, bestemmer Louis Creed seg for å begrave ham på dyrekirkegården, i håp om at det er en mulighet for at han kan vende tilbake, akkurat slik som Church tilsynelatende gjorde. Dette viser seg å være en grov feilvurdering... Filmatisering. Romanen ble filmatisert i 1989, og filmen har tittelen Pet Semetary. Dale Midkiff, Fred Gwynne, og Denise Crosby har rollene som henholdsvis Louis Creed, Jud Crandall og Rachel Creed, som er Louis Creeds kone.Regien var ved Mary Lambert. Ragnvald Sigurdsson. Ragnvald Sigurdsson 750-(815, siste kjente år han levde.) var storbonde på Huseby på Lista da Harald Granraude var konge av Agder. Han hadde 2 barn Gunhild Ragvaldsdatter og Olve Ragnvaldsson. Han er mest kjent for å ha giftet bort Gunnhild til Harald Granraude, som ble drept av Gudrød Veidekonge men hva som skjedde med Ragnvald etterpå vites ikke. Han var også Harald Hårfagres tippoldefar på farssiden. Kilde. Snorre Sturlason: «Ynglingesagaen» i "Heimskringla" Grosse Ile Township (Michigan). Grosse Ile Township er et tettsted i Wayne County i den amerikanske delstaten Michigan. Stedet er sammenfallende med øya i Detroitelven kalt Grosse Ile. Navnet kommer fra fransk og betyr "Stor øy". Folketallet i 2000 var 10 894. Dongfeng (Liaoyuan). Dongfeng (kinesisk: 东丰县; pinyin: "Dōngfēng Xiàn") er et fylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Liaoyuan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 303 løper fra Ji'an i Jilin til Xilinhot i Indre Mongolia. Referanser. Dongfeng Qian'an (Songyuan). Qian'an (kinesisk: 乾安县; pinyin: "Qián'ān Xiàn") er et fylke i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Songyuan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Qianan Qianshan (Anqing). Qianshan (kinesisk: 潜山县; pinyin: "Qiánshān Xiàn") er et fylke i Anhui i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Anqing. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Det neolittiske funnstedet Xuejiagang (薛家岗遗址, "Xuējiāgǎng yízhǐ") og uthugningene i stein i Tianzhu-fjellet (天柱山山谷流泉摩崖石刻, "Tiānzhùshan shāngǔ liúquán móyá shíkè") er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Qianshan Grosse Pointe (Michigan). Grosse Pointe er en by i Wayne County i den amerikanske delstaten Michigan. Folketallet var på 5 670 ved folketellingen i 2000. Byen grenser til Grosse Pointe Park i vest, Detroit i nord, Grosse Pointe Farms i øst og St. Clairsjøen i sør. Sentrum av Detroit liger omtrent 13 km vest fra Grosse Pointe, og er tilgjengelig fra Jefferson Avenue samt flere tverrgater. Grosse Pointe er en av fem "Grosse Pointe" steder i den nordvestre delen av Wayne County, og blir ofte bare kalt "the City", eller Grosse Pointe City. J. R. D. Tata. J. R. D. Tata – Jehangir Ratanji Dadabhoy Tata (født 29. juli 1904, død 29. november, 1993) var en betydelig forretningsmann i India og en tidlig luftfartspioner. Tidlig liv. J. R. D. Tata ble født i Paris i Frankrike som nr. to i familien Ratanji Dadabhoy Tata og hans franske kone Suzanne Brière. Hans far var fetter til Jamsetji Tata, en av Indias industripionérer. 'Jeh', eller 'JRD' som han ble kjent som overtok fetterens rolle og ble etter hvert den mest kjente industrimann i det moderne India. Det at hans mor var fransk førte til at han kom til å tilbringe mye av sin barndom i Frankrike, og fransk ble hans morsmål. Tata sluttet seg også til Fremmedlegionen. Han fikk sin skolegang i en kostskole i Bombay. J. R. D. Tata ble inspirert av Louis Blériot, og lærte seg å fly og fikk sitt sertifikat i 1929 (Det første som ble utstedt i India). Han ble senere kjent som «flyvningens far» i India og grunnla landets første sivile flyselskap i 1932; «Tata Airlines» som i 1946 ble til Air India, nå landets ledende nasjonale flyselskap. Forretningsmannen. J. R. D. Tata studerte ingeniørfag ved University of Cambridge. Etter eksamen reiste han tilbake til India hvor han 34 år gammel overtok ledelsen av Tata Sons, Tata Gruppens holdingselskap. Gjennom flere tiår ledet JRD den omfattende Tatagruppens selskaper som omfattet virksomheter blant annet innen jern- og stålindustri, konstruksjons- og byggevirksomhet, buss- og lastebilfabrikker, kjemikalier, konsumindustri og hotelldrift. Han ble kjent som en forretningsmann som holdt en høy moralsk standard. Han avslo å bestikke politikere og embetsmenn eller benytte seg av tvilsomme forretningsmetoder og under J.R.Ds ledelse vokste Tatagruppen fra 15 til over 100 ulike selskaper. Han fikk i den franske Æreslegionen i 1954. Han fikk i 1988 den prestisjetunge Guggenheim-medaljen for sitt bidrag til luftfarten. Han fikk også den høyeste sivile utmerkelse i India; Bharat Ratna i 1992 for sitt arbeide som industri og nasjonsbygger. Han døde i Genève, Sveits i 1993 i en alder av 89 år og ble begravet i Paris. Grosse Pointe Farms (Michigan). Grosse Pointe Farms er en by i Wayne County i den amerikanske delstaten Michigan. Folketallet i 2000 var 9 764. Byen grenser til Grosse Pointe i vest, Detroit i nord, Grosse Pointe Woods og Grosse Pointe Shores i nordøst og St. Clairsjøen i sør og øst. Geografi. a>) i Grosse Pointe Farms, et av flere landemerker ved Lakeshore Drive – i fransk-gotisk stil av Harry J. Rill I følge United States Census Bureau, er byens areal 39.9 km², hvorav 7 km² består av land og 24.9 km² består vann (som for det meste kommer fra St. Clairsjøen). Kjente personer fra Grosse Pointe Farms. Meg White fra The White Stripes ble født i Grosse Pointe Farms. Seth Anderson fra Love Arcade bor for tiden i Grosse Pointe Farms. Grosse Pointe Woods (Michigan). Grosse Pointe Woods er en by i Wayne County i den amerikanske delstaten Michigan. Folketallet i 2000 var 17 080 i følge United States Census Bureau. Geografi. I følge United States Census Bureau, har byen et totalt areal på 8.4 km². Den er den eneste av de fem Grosse Pointe stedene uten kystlinje til St. Clairsjøen, selv om byen eier en park i nabobyen St. Clair Shores som ligger ved sjøen. George Hodgson. George Ritchie Hodgson (født 12. oktober 1893 i Montreal død 1. mai 1983 i Montreal) var en canadisk svømmer som deltok under OL 1912 i Stockholm. Hodgson ble olympisk mester i svømming to ganger under OL 1912 i Stockholm. Han vant både 400 meter fri og 1500 meter fri. På begge distansene satte han ny olympisk- og verdenrekord; 5.24,4 på 400 og 22.00,0 på 1500 meter. Grosse Pointe Shores (Michigan). Grosse Pointe Shores er en landsby i Wayne County og Macomb County i den amerikanske delstaten Michigan. Med et landareal på bare 3 km² er landsbyen den minste av de fem Grosse Pointe stedene. Landsbyen ligger i to kommuner. Mesteparten ligger innenfor Grosse Pointe Township in Wayne County. En mindre del ligger i Lake Township in Macomb County. I landsbyen, som kun består av boligområder, finner man Grosse Pointe Yacht Club ved St. Clairsjøen. Grosse Pointe Park (Michigan). Grosse Pointe Park er en by i Wayne County i den amerikanske delstaten Michigan. I følge United States Census Bureau, er byens areal 9.6 km², hvorav 5.6 km² består av land, og 4.0 km² består av vann (se St. Clairsjøen). Av det totale arealet er 41.62% vann. Avsalting. Avsalting er fjerning av salter fra sjøvann eller brakkvann, vanligvis med henblikk på framstilling av drikkevann eller ferskvann for andre formål. De to rådende metodene er destillasjon og omvendt osmose (membranfilter). I løpet av de senere år har disse metodene blitt videreutviklet og blitt mere effektive. Denne utvikling har i betydelig grad vært drevet framover av oljelandene i Midtøsten, gjennom finansiering og bygging av store anlegg og byer midt ute i ørkenen. Bare sjøvann har vært tilgjengelig, hvilket har ført til at metodene rundt avsalting har kunnet utvikles. Men også USA, Australia og Israel har vært ledende innen utviklingen, ettersom også disse landene på enkelte steder kun har begrensede ressurser av ferskvann. Båtlue. a>n foran er en stilisert rosett i landets nasjonalfarger. Båtlue er en enkel, sammenleggbar lue formet som skroget på en hvelvet båt, det vil si med spiss eller brett i begge ender. Båtluer brukes først og fremst som uniformsluer, enten det gjelder lette feltluer for militæret, politiet, speidere eller andre. Hvite båtluer for kokker og arbeidere i næringsmiddelindustrien er ofte laget av papir og kan kastes etter bruk. Båtluer kan være utstyrt med sideklaffer som kan brettes ned over ørene, knapper, spenner, bånd, dusker, kokarder og andre merker. Lette feltluer eller kvarterluer uten skygge og i båtform som kan bæres sammenklappet på en person eller oppakning, kan på dansk også kalles "hjelmhue", "spidshue" eller "skråhue". På amerikansk og engelsk kalles hodeplagget "side cap", "overseas cap" eller "garrison cap". Det Bergenske Dampskibsselskab. Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) var et norsk rederi som ble stiftet i Bergen 12. desember 1851. Formålet var å drive rutetrafikk mellom Bergen og hansestaden Hamburg i Tyskland Historikk. Rederiet fikk sitt første skip DS «Bergen» året etter etableringen. Opp gjennom årene startet BDS flere ruter til andre europeiske land, og senere også til Amerika. BDS var også et hurtigruterederi fra 1894 til 1979. I 1927 fikk BDS overlevert luksus-cruiseskipet MY «Stella Polaris» som skulle gjøre rederiets navn kjent over hele verden. Krigsinnsats. Under andre verdenskrig, og Thomas Falcks ledelse, tok BDS på seg en mengde oppdrag for den tyske okkupasjonsmakten, deriblant frakt av sement fra Tyskland til Norge. Samtidig var 13 av rederiets skip underlagt Nortraships (og dermed alliert) kontroll. Overtagelse. Selskapet ble oppkjøpt av Sandefjordselskapet Kosmos AS i november 1984, og ble videresolgt til RoNoTro AS i desember 1988. BDS ble da stykket opp, og virksomheten videreført av de nye eierne. BDS' skorsteinsmerke med tre hvite ringer forsvant for alltid. Eksterne lenker. Bergenske Bergenske Bergenske Bergenske Bergenske Bergenske Bergenske Royal Oak Charter Township (Michigan). Royal Oak Charter Township er et tettsted i Oakland County i den amerikanske delstaten Michigan. Royal Oak er en forstad til Detroit, og er en del av Detroitområdet. I følge United States Census Bureau, var folketallet i 2000 på 5 446 innbyggere. Den nærliggende byen Royal Oak er separat fra tettstedet. Inntil 2004, besto stedet av to sepparate områder i Oakland County. Den større delen gikk langs 8 Mile Rd., ved grensen til Detroit, Oak Park og Ferndale. En mindre del, som lå nordvest for den andre delen, ved Oak Park og Southfield, ble annektert av Oak Park 1. november 2004. I følge et 2007 anslag, hadde stedet i følge United States Census Bureau et folketall på 2 712, p.g.a. annekteringen i 2004. Stedet er preget av slitne nabolag og høy arbeidsledighet, og ligner i så måte mer på Detroit, enn andre byer i Oakland County. Mackinaw City (Michigan). Mackinaw City er en landsby i Emmet County og Cheboygan County i den amerikanske delstaten Michigan. Folketallet i 2000 var 859 i følge United States Census Bureau. Navnet "Mackinaw City" er litt missledende da det egentlig er en landsby. Folketallet vokser voldsomt under turistsesongen, da sesongarbeidere kommer i store antall for å jobbe på det store antallet hoteller og andre turistaktiviteter ved Mackinacstredet. Mackinaw City er ved sørlige enden av Mackinacbroen, som går til den øvre halvøya av Michigan. Mackinaw City, sammen med St. Ignace over stredet, er en base for fergeselskaper med fergeruter til Mackinac Island. Hans Geiger. Johannes ("Hans") Wilhelm Geiger (født 30. september 1882 i Neustadt an der Weinstraße, død 24. september 1945 i Potsdam) var en tysk fysiker. Han er best kjent på grunn av geigertelleren som han og kollegaen Walther Müller utviklet. Etter å ha studert under Ernest Rutherford, vendte Geiger tilbake til Tyskland, der han snart fikk ledende akademiske stillinger. Han var en av de mest aktive blant de ledende tyske fysikere som støttet Adolf Hitlers vei til makten. Geiger vendte seg mot sine jødiske kolleger, også de som i sin tid hadde hjulpet ham, og så ut til å ha glede av det når han kunne avvise deres bønn om hjelp til å få stillinger i utlandet. Tatagruppen. Tatagruppen -Tata Group eller bare Tata er Indias største konglomerat av foretak og er virksomme innen de fleste bransjer. Tatagruppen har idag virksomhet i 40 land, dessuten eksport til 140 land. Den nåværende leder er Ratan Tata som har hatt posten siden 1991 da han overtok etter sin far, J. R. D. Tata. Hovedkontoret ligger i Mumbai. Utenom India er konsernet trolig mest kjent for sin bilproduksjon. Det er datterselskapet Tata Motors og stålprodusenten Tata Steel som står for bilproduksjonen. Tata dominerer Indias næringsliv og har stått for landets industrialisering, ikke minst etter Indias selvstendighet i 1947. Historie. Tata ble grunnlagt i 1868 av Jamsetji Tata. Helt siden starten har ledelsen av selskapet kommet fra Tatafamilien. Opprinnelig var Tatas virksomhet knyttet til bomullsindustrien. I 1907 ble Tata Steel grunnlagt. Det var da landets første virksomhet for produksjon av stål som ble lagt til Jamshedpur og i 1912 startet produksjonen. Tata Steel er i dag verdens femte største stålprodusent, ikke minst på grunn av selskapets rike tilgang på kull og jernmalm. I 1910 ble Tata Hydro-Electric Power Supply Company grunnlagt og i 1917 ble produktspekteret betydelig øket da virksomheten ble utvidet til konsumentmarkedet gjennom Tata Oil Mill Company som fremstiller blant annet vaskeartikler og matoljer. I 1932 ble Tata Airlines grunnlagt. Selskapet heter i dag Air India og er eid av den indiske stat. I 1939 ble Tata Chemicals grunnlagt. Dagens Tata Motors ble grunnlagt i 1945 som Telco for bygging av lokomotiver og maskiner. Siden 1960-tallet har virksomheten bygget busser, person- og lastebiler for såvel det private marked som den indiske staten. (Tata Motors har nå lansert sin Tata Nano, en bil til under kr 15 000). På 1990-tallet gjennomgikk konsernet en omstrukturerering og ble oppdelt i syv ulike forretningsområder for å få et bedre overblikk over de ulike virksomhetene. Datterselskap. Her er en liste over de største av ialt 96 fvirksomheter som inngår i konsernet. Pedersdalen (Stavanger). Kart over Pedersdalen etter Berntsen, 1939Pedersgjerdet er et område i østre bydel i Stavanger som kan ha sitt navn av at den kan ha vært eid av Peterskirken i middelalderen. Den var mellom dagens Øvre og Nedre Dalgate, Kongsteinsgata og Tårngata. Grensen mellom Pedersdalen og Pedersgjerdet gikk mellom Hetlandsgaten og Brødregaten. Pedersgjerdet var tidligere en husmannsplass under Bergeland. Området ble regulert på 1860-tallet av underoffiser Sandmark til boligområde, og så solgt ved offentlig auksjon av Kirkedepartementet. Hans Brattestå. Hans Brattestå (født 17. mai 1947 i Ramnes) er en norsk jurist som var direktør på Stortinget fra 1990 til 2012. Han ble ansatt på Stortinget i 1987 som Stortingets kontorsjef og leder for Stortingets konstitusjonelle avdeling. Han tjenestegjorde i Utenrikstjenesten fra 1978 til 1984, med en periode i Tel Aviv og en periode i Washington. Det kongelige hoff kunngjorde 26. mars 2009 at kongen har utnevnt Brattestå til kommandør av St. Olavs Orden «for embetsfortjeneste.» Det forente kongeriket Nederlandene. Det forente nederlandske kongedømme (1815 – 1830) (1839) (nederlandsk: Verenigd Koninkrijk der Nederlanden, fransk: Royaume-Uni des Pays-Bas) var det uoffisielle navnet brukt på den europeiske staten som Wienerkongressen i 1815 besluttet å opprette etter Napoleonskrigene. Den nye staten ble dannet av de forhenværende statene eller områdene De forente Nederlandene, De spanske Nederlandene og Fyrstbispedømmet Liége. I tillegg var Storhertugdømmet Luxembourg forbundet med Det forente nederlandske kongedømme gjennom en personalunion. Den belgiske revolusjonen i 1830 ga nådestøtet til Det forente nederlandske kongedømme, og de to nye landene Nederland og Belgia oppsto, etterhvert også Luxembourg. Harry Hebner. Harry Joseph Hebner (født 5. juni 1891 død 12. oktober 1968) var en amerikansk svømmer som deltok flere olympiske leker, 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Hebner ble olympisk mester i svømming under OL 1912 i Stockholm. Han vant 100 meter rygg med tiden 1.21,2 foran to tyske svømmere. Han var også med på det amerikanske laget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri. Fire år tidligere, under OL 1908 i London, var Hebner med på USAs lag på 4 x 200 meter fri, da kom de på tredje plass. Hebner var med på det amerikanske vannpololaget under OL 1920 i Antwerpen som endte på fjerde plass. Pedersgjerdet. Pedersgjerdet er et området i østre bydel i Stavanger, som trolig har navnet ut fra at det har vært eid av Peterskirken i middelalderen. Geografisk avgrensing. Pedersgjerdet er tegnet inn i utkanten av et kart fra 1843 over Hetland prestegård. Austrumdal skriver at Pedersgjerdet gikk fra Nytorget og til sjøen. Området ved sjøen, øst for Klubbgata, het Nøstrene på 1600-tallet og et stykke ut på 1700-tallet. Det var helt eller delvis eid av soknepresten. Sigurd Rygh beskriver Pedersgjerdet som et område øst for Skolebekken – mellom Hospitalgata og Hetlandsgata. Lous beskriver også Pedersgjerdet som området øst for Skolebekken. I 1845 gikk Asylgata over St Pedersgjerdet, så det er naturlig å regne Skolebekken som den vestlige grensen for Pedersgjerdet. I henhold til Arthur Tønnesen gikk grensen mellom Pedersdalen og Pedersgjerdet mellom Hetlandsgaten og Brødregaten. I sør har Pedergjerdet grenset mot Konventgrunnen, og i nord mot sjøen. Østgrensen er mer usikker, men det kan være at den går til Pedersdalen og Sankt Hansvolden. Eiere. Pedersgjerdet hadde på 1600-tallet geistlige eiere som delte grunnleieinntektene. I 1608 avtalte pastoren og skolemesteren at de hver skulle ha halvparten av en åker i Pedersgjerdet. Videre skulle biskopen, soknepresten, medhjelperen og skolemesteren hver ha fjerdeparten av enga i Pedersgjerdet. Omkring 1620 delte soknepresten og skolemesteren grunnleie av en åker i Pedersgjerdet og av enga Pedersgjerdet. Videre fikk skolemesteren og kirketjeneren grunnleie av Pedersgjerdet og et stykke mark i Pedersgjerde som kaldes Kampen. Bebyggelsen. Fra slutten av 1700-tallet begynte en å få enkelte hus i området. Området ble innlemmet i byen Stavanger ved byutvidelsen 18. januar 1849. Da startet en storstilt utbygging og det meste området var bebygd i løpet av 1850-årene. I dag finner en Nytorget, og kjøpesenteret Arkaden, Stavanger Aftenblads kontorlokaler, Petrikirken, Tinghuset og Metropolis som de mest kjente bygningene på Pedersgjerdet. Peterskirke, Perskloster, Hospital og kongsgård. Kongen hadde fram til 1269-1270 en privat kirke i Stavanger – Peterskirken. Den har trolig vært på Pedersgjerdet. Kirken ble da gitt til et nyopprettet Hospital samme sted. Det kan også ha vært et Perskloster her. Det har vært diskusjon om Kongsgård skole opprinnelig var kongsgård eller bispegård. Dersom den ble opprettet som bispegård er det mest naturlig å lete etter den opprinnelig kongsgården nær kongens egen kirke – Peterskirken. Det er likevel så langt vi vet ikke funn etter bygninger som kan ha vært en kongsgård på Pedersgjerdet. Château Dauzac. Château Dauzac er en vinprodusent fra Margaux i Bordeaux-regionen i Frankrike. Vinen som produseres her er klassifisert som en av de atten "Cinquièmes Crus" i den offisielle klassifikasjonen av Bordeauxviner fra 1855. Chateauet har et område på 400 638 m² hvorav 58 % er plantet med Cabernet Sauvignon, 37 % med Merlot og 5 % med Cabernet Franc. Vinenes alder er mellom 18 og 20 år. Chateauet produserer også et vinmerke kalt "La Bastide Dauzac". Det ledes av vinmaker André Lurton. Walter Bathe. Walter Bathe (født 1. desember 1892 i Schlesien død 21. september 1959) var en tysk svømmer som deltok under OL 1912 i Stockholm. Bathe ble olympisk mester i svømming to ganger under OL 1912 i Stockholm. Han vant både 200- og 400 meter bryst. På begge distansene satte han ny olympisk rekord; 3.01.8 på 200 og 6.29,6 på 400 meter bryst. Malcolm Champion. Malcolm Eadie Champion (født 12. november 1883 død 27. juli 1939) var en svømmer fra New Zealand som deltok under OL 1912 i Stockholm. Champion ble olympisk mester i svømming under OL 1912 i Stockholm. Han var med på laget fra Australasia som vant 4 x 200 meter stafett. De vant foran USA med ny verdensrekord; 10.11,2. De andre svømmerne på gull-laget var Cecil Healy, Leslie Boardman og Harold Hardwick. Leslie Boardman. Leslie Boardman (født 2. august 1889, død 23. november 1975) var en australsk svømmer som deltok under OL 1912 i Stockholm. Boardman ble olympisk mester i svømming under OL 1912 i Stockholm. Han var med på laget fra Australasia som vant 4 x 200 meter stafett. De vant foran USA med ny verdensrekord; 10.11,2. De andre svømmerne på gull-laget var Cecil Healy, Malcolm Champion og Harold Hardwick. Barry Venison. Barry Venison, (født 16. august 1964 i Consett), er en tidligere fotballspiller. Hans posisjon var forsvarsspiller. Venison startet sin karriere i Sunderland allerede som 17-åring 10. oktober 1981 i bortekampen mot Notts County på Meadow Lane i en kamp laget tapte 0-2. Han ble værende i klubben frem til 31. juli 1986 da Kenny Dalglish betalte £200 000 for å hente ham til Liverpool. Han fikk sin debut 16. august samme år i Charity Shield kampen på Wembley mot Everton i en kamp som endte 1-1. Han fikk totalt 158 kamper og scorte 3 mål for Anfield-klubben før han ble solgt til Newcastle for £200 000 31. juli 1986. Her spilte han totalt 130 kamper. I 1995 signerte han for den tyrkiske klubben Galatasaray. Her ble han kun en kort periode idet han vendte tilbake til England og Southampton senere i sesongen hvor han ble til han ble tvunget å legge opp karrieren 26. oktober 1996 på grunn av en ryggskade. Han fikk to landskamper for, og ti-U 21 kamper. Harold Hardwick. Harold Hampton Hardwick (født 14. desember 1888 i Sydney død 22. februar 1959) var en australsk svømmer som deltok under OL 1912 i Stockholm. Hardwick ble olympisk mester i svømming under OL 1912 i Stockholm. Han var med på laget fra Australasia som vant 4 x 200 meter stafett. De vant foran USA med ny verdensrekord; 10.11,2. De andre svømmerne på gull-laget var Leslie Boardman, Cecil Healy og Malcolm Champion. Individuelt fikk Hardwick to bronsemedaljer, han kom på tredje plass i både 400 og 1500 meter fri Veier i Rogaland. I Rogaland var det pr. 1. januar 2007 til sammen 5 982 km offentlige veier, noe som utgjorde 6,44 % av landets samlede veilengde på 92 946 km. Av dette var 1 181 km riksveier/europaveier, 1 806 km fylkesveier og 2 995 km kommunale veier. Rogaland er for øvrig det fylket i Norge som har flest fylkesveier. Fylkets viktigste veier. Rogaland har to europaveier: E39 og E134. Europavei 39 går fra Moi i Lund i sør, via Sandnes, Stavanger og ferge over Boknafjorden til Tysvær i nord. Europavei 134 går fra Ølen i Vindafjord til Haugesund. Andre viktige veier i fylket er riksvei 13 fra Sandnes via Tau, Hjelmeland og Suldal mot Røldal, riksvei 44 fra Flekkefjord via Egersund og Sandnes til Stavanger, riksvei 47 fra Skudeneshavn via Haugesund til Sveio, riksvei 46 fra Knapphus i Vindafjord til Berge i Suldal, og riksvei 45 fra Sirdal til Ålgård. Flere kortere riksveier rundt Sandnes og Stavanger har også mye trafikk. Bruer og tunneler. Stavanger bybru er den lengste brua på en fylkesvei i Norge. Undersjøiske tunneler i Rogaland. Rogaland har to undersjøiske tunneler. Både Byfjordtunnelen og Mastrafjordtunnelen på europavei 39 er del av Rennfast, som ga fastlandsforbindelse til Rennesøy kommune. Byfjordtunnelen knytter sammen øya Sokn og fastlandet, mens Mastrafjordtunnelen forbinder øyene Mosterøy og Rennesøy. Øyforbindelser. Fylkets viktigste øyforbindelser er fastlandsforbindelsene til Rennesøy og Bokn på europavei 39, som også forkortet fergestrekningen over Boknafjorden. Andre viktige forbindelser er Karmsundbrua mellom fastlandet og Karmøy (riksvei 47), og Lysefjordbrua (arm av riksvei 13), som gir Forsand veiforbindelse med omverdenen. Fjelloverganger. Alle fjellovergangene som har betydning for Rogaland har høyeste punkt utenfor fylket. Av egentlige fjelloverganger i fylket kan nevnes riksvei 45 i Hunnedalen og riksvei 42 i Gyadalen, som begge har høyeste punkt i Vest-Agder, samt riksvei 520 gjennom Ekkjeskaret, med høyeste punkt i Hordaland. Den fjellovergangen som har størst betydning for Rogaland er imidlertid europavei 134 over Haukelifjell, som ligger i Hordaland og Telemark. Cecil Healy. Cecil Patrick Healy (født 28. november 1881 i Darlinghurst, New South Wales død 29. august 1918 i Somme i Frankrike) var en australsk svømmer som deltok under OL 1912 i Stockholm. Healy ble olympisk mester i svømming under OL 1912 i Stockholm. Han var med på laget fra Australasia som vant 4 x 200 meter stafett. De vant foran USA med ny verdensrekord; 10.11,2. De andre svømmerne på gull-laget var Leslie Boardman, Harold Hardwick og Malcolm Champion. Individuelt fikk Hardwick en sølvmedalje, han kom på andreplass på 100 meter fri bak amerikaneren Duke Kahanamoku. Healy deltok også under Ekstralekene i 1906 i Athen. Healy omkom i slaget ved Somme under første verdenskrig. Deletionpedia. Deletionpedia er en MediaWikibasert engelskspråklig nettside som inneholder slettede artikler fra engelsk Wikipedia. Deletionpedias versjon inneholder også mer informasjon om slettingen, som for eksempel hvorvidt artikkelen ble hurtigslettet eller hvor på Wikipedia man kan finne diskusjon rundt slettingen. Deletionpedia har samlet omtrent 64 000 artikler som ble slettet fra engelsk Wikipedia mellom februar og september 2008. Duke Kahanamoku. Duke Paoa Kahinu Mokoe Hulikohola Kahanamoku (født 24. august 1890 i Honolulu død 22. januar 1968 i Honolulu) var en amerikansk svømmer som deltok i flere olympiske leker, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Kahanamoku ble olympisk mester i svømming under OL 1912 i Stockholm. Han vant 100 meter fri. Han var også med på det amerikanske laget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri bak Australasia Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen forsvarte han sin olympiske tittel på 100 meter. Han var også med på det amerikanske laget som vant 4 x 200 meter fri. I OL 1924 i Paris kom han på andre plass på 100 meter fri bak Johnny Weissmuller og foran sin eldre bror Samuel Kahanamoku. Redningspakken for det amerikanske finanssystemet (2008). President Bush diskuterer redningspakken med kongressmedlemmer En redningspakke for det amerikanske finanssystemet ble foreslått av USAs president George W. Bush og finansminister Henry Paulson under finanskrisen i september 2008. Hensikten med redningsplanen er å restabilisere den amerikanske økonomien, som har opplevd kaostilstander siden høsten 2007. En første versjon av redningsplanen ble vedtatt i det amerikanske Senatet, men ble forkastet i Representantenes Hus mandag 29. september med 228 stemmer mot og 205 for. De fleste republikanske representantene stemte imot forslaget, ideologisk begrunnet i at det er sosialistisk å bruke statlige skattemidler for å redde den private sektoren, mens de fleste demokratiske representantene stemte for krisepakken. Både amerikanske og norske børser reagerte med kraftige børsfall. En revidert versjon ble lagt fram og vedtatt i Senatet 2. oktober 2008. Kongressen vedtok planen dagen etter. Andre og vedtatte utgave av planen går ut på at den amerikanske staten vil garantere for innskuddsbeløp på opp til 250 000 dollar og bruke 700 milliarder dollar på å kjøpe ut dårlige lån. I tillegg vil skattelettelser gis både til privatpersoner og selskaper. VM i friidrett 2005 – Maraton damer. __NOTOC__ De offisielle resultatene ved øvelsen Maraton damer ved VM i friidrett 2005 i Helsingfors, Finland, avholdt på søndag 14. august. Kirsten Melkevik Otterbu representerte Norge og kom på 28. plass. Eksterne lenker. Maraton John Howe. John Howe kan vise til flere personer Ofotens Dampskibsselskab. DS «Nordnorge», tilhørende Ofotens Dampskibsselskab i Bodø, juni 1928 Ofotens Dampskibsselskab (ODS) var et rederi som ble grunnlagt 24. juli 1912 i Narvik. Formålet var å drive lokaltrafikk på Ofotfjorden, og i 1914 fikk rederiet overlevert sitt første skip, DS «Barøy». I 1936 kom ODS inn i hurtigruten med skipet DS «Nordnorge». Administrerende direktør i flere tiår var Waldemar Høy. I 1985 kjøpte ODS 68 % av aksjene i Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS), og tok dermed over kontrollen av rederiet. I 1987 ble ODS og VDS formelt slått sammen, og det nye selskapet fikk navnet Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS). Rederilogoen og skorsteinsmerket til ODS ble videreført i det nye rederiet. OVDS ble i 2006 slått sammen med Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) og dannet Hurtigruten Group, senere omdøpt Hurtigruten ASA. Fanny Durack. Fanny Durack (t.v) og Mina Wylie under sommer-OL 1912 Sarah Frances «Fanny» Durack (født 27. oktober 1889 i Sydney død 21. mars 1956 i Sydney) var en australsk svømmer som deltok under OL 1912 i Stockholm. Durack ble olympisk mester i svømming under OL 1912 i Stockholm. Hun vant 100 meter meter fri for damer med tiden 1.22,2 foran sin landsmann Mina Wylie. Det var første gangen damer fikk lov å delta i en olympisk svømmekonkurranse. Totalt deltok tjuesju damer fra åtte nasjoner på 100 meter fri. Mina Wylie. Wilhelmina «Mina» Wylie (født 1891 i Sydney død 6. juli 1984) var en australsk svømmer som deltok under OL 1912 i Stockholm for Australasia. Wylie ble olympisk sølvvinner i svømming under OL 1912 i Stockholm. Hun kom på andre plass på 100 meter meter fri for damer med tiden 1.25,4 bak sin landsmann Fanny Durack. Det var første gangen damer fikk lov å delta i en olympisk svømmekonkurranse. Totalt deltok tjuesju damer fra åtte nasjoner på 100 meter fri. Jennie Fletcher. Jennie Fletcher (født 19. mars 1890, død 17. januar 1968) var en britisk svømmer som deltok under OL 1912 i Stockholm. Fletcher ble olympisk mester i svømming under OL 1912 i Stockholm. Hun var med på det britiske laget som vant 4 x 100 meter fri. De vant foran Tyskland med tiden 5.52,8. De andre svømmerne på gull-laget var Isabella Moore, Annie Speirs og Irene Steer. Det var kun fire nasjoner som stilte med lag i 4 x 100 meter fri for damer. Finalen ble avholdt 15. juli 1912. På 100 meter fri individuelt kom hun på tredje plass bak Fanny Durack og Mina Wylie som konkurrerte for Australasia Abondance. Abondance er en fransk kurase. Historie og utbredelse. Rasen har sitt utspring i Haute-Savoie i Frankrike. Stambok ble etablert i 1895. I dag finnes det cirka 150 000 kyr av rasen i Frankrike. I tillegg finnes rasen i Nord-Amerika, Irak og Afrika. Utseende og egenskaper. Fargen er hornet, rød, med hvitt hode. Middelvekt og -høyde for kyr er 650 kg og 140 cm. Gjennomsnittlig årsavdrått er 6000 kg. Melka er rik på protein og er derfor velegnet til osteproduksjon. Osten som produseres heter også Abondance. Isabella Moore. Isabella «Belle» Mary Moore (født 23. oktober 1894 i Glasgow død 7. mars 1975) var en britisk svømmer som deltok under OL 1912 i Stockholm. Moore ble olympisk mester i svømming under OL 1912 i Stockholm. Hun var med på det britiske laget som vant 4 x 100 meter fri. De vant foran Tyskland med tiden 5.52,8. De andre svømmerne på gull-laget var Jennie Fletcher, Annie Speirs og Irene Steer. Det var kun fire nasjoner som stilte med lag i 4 x 100 meter fri for damer. Finalen ble avholdt 15. juli 1912. På 100 meter fri individuelt ble hun utslått i semifinaleheatet. Annie Speirs. Annie Coupe Speirs (født 14. juli 1889, død 9. oktober 1926) var en britisk svømmer som deltok under OL 1912 i Stockholm. Speirs ble olympisk mester i svømming under OL 1912 i Stockholm. Hun var med på det britiske laget som vant 4 x 100 meter fri. De vant foran Tyskland med tiden 5.52,8. De andre svømmerne på gull-laget var Jennie Fletcher, Isabella Moore og Irene Steer. Det var kun fire nasjoner som stilte med lag i 4 x 100 meter fri for damer. Finalen ble avholdt 15. juli 1912. På 100 meter fri individuelt kom hun på femte plass. Amadeus (teaterstykke). «Amadeus» er et skuespill fra av den britiske forfatteren og dramatikeren Peter Shaffer. Stykket hadde premiere ved Royal National Theatre i London i 1979. Handling. Stykket handler om konkurranseforholdet mellom komponistene Wolfgang Amadeus Mozart og Antonio Sallieri. Stykket bygger på myten om at Sallieri var skyld i Mozarts tidlige død. Filmatisering. Filmen «Amadeus» hadde premiere i Los Angeles i USA 19. september, 1984. Filmen er regissert av Milos Forman, med skuespilleren Tom Hulce som Mozart og F. Murray Abraham som Antonio Sallieri. Filmen vant 8 Oscars, samt flere andre priser, blant annet Amanda for beste utenlandske spillefilm. Irene Steer. Irene Steer (født 10. august 1889 død 18. april 1947) var en britisk svømmer som deltok under OL 1912 i Stockholm. Steer ble olympisk mester i svømming under OL 1912 i Stockholm. Hun var med på det britiske laget som vant 4 x 100 meter fri. De vant foran Tyskland med tiden 5.52,8. De andre svømmerne på gull-laget var Jennie Fletcher, Annie Speirs og Isabella Moore. Det var kun fire nasjoner som stilte med lag i 4 x 100 meter fri for damer. Finalen ble avholdt 15. juli 1912. På 100 meter fri individuelt ble hun utslått i semifinaleheatet. Juan Fernández-øyene. San Juan Bautista på Isla Robinson Crusoe Juan Fernández-øyene eller Juan Fernández-arkipelet (spansk "Archipiélago Juan Fernández") er et lite arkipel i det sørøstlige Stillehavet som tilhører Chile. Juan Fernández-øyene ligger cirka 660 kilometer vest for Chiles kyst og byen Valparaiso. Øyene er bebodd av om lag 600 innbyggere, hvorav de fleste bor i hovedstaden "San Juan Bautista" ved Cumberland-bukta på hovedøyas nordlige del. Øyene utgjør en egen kommune i provinsen Valparaiso. Påskeøya administreres også herfra. I tillegg kommer flere småøyer, blant dem "Islote Juananga" rett nord for hovedøya. Høyeste punkt er "Cerro de los Inocentes" som ligger på øya "Isla Alejandro Selkirk", ca 1 320 moh. Arkipelet ble erklært naturreservatet «Parque Nacional Archipiélago de Juan Fernández» i 1935 og fikk i 1977 status som biosfærereservat av UNESCO. Veier i Sogn og Fjordane. I Sogn og Fjordane var det pr. 1. januar 2007 til sammen 5 300 km offentlige veier, noe som utgjorde 5,70 % av landets samlede veilengde på 92 946 km. Av dette var 1 833 km riksveier/europaveier, 1 430 km fylkesveier og 2 037 km kommunale veier. Fylkets viktigste veier. Sogn og Fjordane har to europaveier: E16 og E39. Europavei 16 går mellom Filefjell og Gudvangen, og er den viktigste veiforbindelsen mellom Østlandet og Bergen. Europavei 39 går mellom Gulen i sør og Eid i nord, og er den viktigste veien mellom sør og nord i fylket. I tillegg til europaveiene har fem hovedveier i Sogn og Fjordane status som riksvei. Riksvei 5 går mellom Lærdal og Florø. Riksvei 15 går mellom Strynefjellet og Måløy. Andre viktige riksveier i fylket er riksvei 13 mellom Vikafjellet og Dragsvik i Balestrand, riksvei 52 mellom Hemsedal og Borlaug i Lærdal, riksvei 55 mellom Dragsvik og Stedje i Sogndal, og riksvei 57 mellom Gaular og Gulen. Også forbindelsesveiene til Måløy havn, riksveiene 616 og 617, ble beholdt som riksvei gjennom forvaltningsreformen 2010. Andre viktige veier er fylkesvei 13 Førde – Dragsvik, fylkesvei 53 Tyin – Årdal, fylkesvei 55 Sognefjellet – Sogndal og Dragsvik – Vadheim, og fylkesvei 57 mellom Gaular og Gulen. Mellom 1991 og 2000 var fylkesvei 50 Hol – Gudvangen i Aurland den eneste fergefrie veiforbindelsen mellom Østlandet og Bergen. Denne veien er imidlertid mindre viktig i dag, etter at Lærdalstunnelen på europavei 16 åpnet i 2000. Nasjonale turistveier. To veier i Sogn og Fjordane har status som Nasjonal turistvei. Fylkesvei 55 fra Fossbergom i Lom over Sognefjellet til Gaupne i Luster utgjør Nasjonal turistvei Sognefjellet, mens fylkesvei 258 over Strynefjellet utgjør Nasjonal turistvei Gamle Strynefjellsvegen. Undersjøiske tunneler i Sogn og Fjordane. Sogn og Fjordane har én undersjøisk tunnel. Skatestraumtunnelen på fylkesvei 616 går mellom Rugsundøya og Bremangerlandet, og er en del av Bremangersambandet, som knytter Bremangerlandet og Frøya til fastlandet. Den viktigste fjordkryssingen (bru) er Norddalsfjordbrua på fylkesvei 614. Øyforbindelser og fjordkryssinger. Blant de viktigste øyforbindelsene i Sogn og Fjordane er Måløybrua på riksvei 15 og Bremangersambandet på fylkesvei 616. Den viktigste fjordkryssingen (bru) er Norddalsfjordbrua på fylkesvei 614. Fjelloverganger. Fylkets viktigste fjelloverganger mot øst er europavei 16 over Filefjell og riksvei 15 over Strynefjellet. Andre viktige fjelloverganger mot Østlandet er fylkesvei 55 over Sognefjellet og fylkesvei 53 Tyin – Årdal. Sognefjellsveien er Norges høyest beliggende skiltete vei, med høyeste punkt 1434 meter over havet. Det høyeste punktet ligger imidlertid i Oppland. Mellom sør og nord i fylket er Vikafjellet (riksvei 13) og Gaularfjellet (fylkesvei 13) viktige fjelloverganger. Fylkesvei 50 Hol – Aurland er i dag mindre viktig enn tidligere. Den usbekiske sosialistiske sovjetrepublikk. Usbekiske SSR var Usbekistans navn som sovjetrepublikk. Den ble opprettet i 1924 etter at Turkestans ASSR, Det bukhariske folkets sovjetrepublikk og Den khwarezmiske folkerepublikken ble slått sammen og delt opp i fem nye sovjetrepublikker. Tadsjikiske SSR var fram til 1929 en autonom sovjetrepublik innen Usbekiske SSR, men ble deretter egen sovjetrepublikk. I 1936 ble Usbekiske SSR utvidet med Karakalpakiske ASSR som ble overført fra Kasakhiske SSR. Islam Karimov ble i 1990 president i Usbekiske SSR, og deretter president i det selvstendige Usbekistan fra 1991. Dexterfe. Dexter er en irsk kurase. Historie og utbredelse. Dexter har sin opprinnelse sørvest i Irland. De første skriftlige kilder om rasen er fra 1845. Rasen ble innført til England i 1882, og i 1892 ble et eget avlslag opprettet. De siste 25-30 har rasen fått stor popularitet, og er etablert i flere land. I Norge finnes det cirka 70 kyr av rasen. Utseende og egenskaper. Dexter er en veldig liten rase. Gjennomsnittlig vekt for kyr er 300 kg med høyde på 90-110 cm. Rasen brukes både som melkekyr og som ammekyr til kjøttproduksjon. Gjennomsnittlig årsavdrått er 2300 kg. I forhold til fôrinntaket er kjøtt- og melkeproduksjonen god. Rasen finnes i en rekke fargevarianter, med svart som dominerende. Erik Friborg. Erik Friborg (født 24. januar 1893, død 22. mai 1968) var en svensk syklist som deltok under OL 1912 i Stockholm. Friborg ble olympisk mester i sykkel under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen over 320 kilometer foran Storbritannia. De andre syklistene på laget var Ragnar Malm, Axel Persson og Algot Lönn. Det ble kun kjørt et ritt under OL i 1912. I lagkonkurransen ble tidene til de fire beste syklistene på hvert lag summert og laget med den beste tiden sammenlagt vant. Svenskene som vant kom individuelt på plass nummer 7,8,9 og 10. Meles Zenawi. Meles Zenawi (født 8. mai 1955 i Adwa i Tigray, død 20. august 2012 i Brussel) var en etiopisk politiker og Etiopias statsminister frem til sin død. Han var tidligere landets president. Biografi. Meles Zenawi fullførte videregående skole i 1972 på Generelt WinGate School i Addis Abeba. Han begynte i det medisinske fakultet ved Addis Abeba University (tidligere kjent som Haile Selassie universitet), der han studerte i to år før han avbrøt sine studier i 1974 for å delta i Tigrayan People's Liberation Front. Som ung sluttet han seg til en geriljagruppe som kjempet mot president Mengistu Haile Mariam. Da denne måtte flykte fra landet i 1991 blev Zenawi president. Han var Etiopias president i perioden 28. mai 1991 til 22. august 1995. Han ble før 1997 ansett for å være en demokratisk leder som arbeidet for en bedre utvikling i Etiopia. Statsministeren ble imidlertid beskyldt av mange valgbservatører siden valget i 2005 for å være en diktator, på grunn av at hans regjeringssoldater drepte over 200 demonstranter på Addis Abebas gater og fengslet flere tusen. Han gjorde seg bemerket internasjonalt. Blant annet var han representant for Afrika ved klimaforhandlingene i København i desember 2009. I 2010 ble det meldt at han skulle sitte i ledelsen for et FN-klimapanel som skulle sikre 100 milliarder USD i året innen 2020 for klimatiltak i utviklingsland. Zenawi døde den 20. august 2012 etter lengre tids sykdom. Algot Lönn. Algot Lönn (født 18. desember 1887, død 3. april 1953) var en svensk syklist som deltok under OL 1912 i Stockholm. Lönn ble olympisk mester i sykkel under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen over 320 kilometer foran Storbritannia. De andre syklistene på laget var Erik Friborg, Ragnar Malm og Axel Persson. Det ble kun kjørt et ritt under OL i 1912. I lagkonkurransen ble tidene til de fire beste syklistene på hvert lag summert og laget med den beste tiden sammenlagt vant. Svenskene som vant kom individuelt på plass nummer 7,8,9 og 10. Mengistu Haile Mariam. Mengistu Haile Mariam (መንግስቱ ኃይለ ማርያም, uttales [məngɨstu haylə marjam]) (født 1937) er en etiopisk militæroffiser og politiker. Han var den mest fremstående offiser i Derg, den marxistiske militærjuntaen som styrte Etiopia fra 1974 til 1987. Fra 1987 til 1991 var Mengistu Haile Mariam president i Den demokratiske folkerepublikken Etiopia. Mengistu var opprinnelig en av de mindre viktige blant offiserene som grep makten og styrtet keiser Haile Selassie I. Etter statskuppet i 1974 ble han sendt fra Harar til hovedstaden Addis Abeba for å representere Tredje divisjon, men maktet i tiden fra juli til september 1974 å bli et av de mest innflytelsesrike medlemmene av Derg, gruppen av nye militære makthavere. Mengistu anses som en hovedmann bak den etiopiske røde terror i årene 1977 til 1978, da det ble satt i verk en undertrykkelseskampanje mot medlemmer av Etiopias revolusjonære folkeparti og opposisjonelle fra andre partier. Etter et langvarig opprør mot hans styre måtte Mengistu oppgi makten og i 1991 flyktet han til Zimbabwe. Han har fortsatt tilhold der, til tross for at en etiopisk domstol in absentia har funnet ham skyldig i folkemord. Korea National Oil Corporation. Korea National Oil Corporation (KNOC) er Sør-Koreas nasjonale olje- og gasselskap, og er et av landets viktigste industriselskaper. KNOC driver olje- og gassfelt i Vietnam, Libya, Peru, Indonesia, Nigeria, Jemen, Kasakhstan, Russland, Canada og Sør-Korea. I 2010 kjøpte KNOC det britiske selskapet Dana Petroleum, og overtok dermed eierandeler i Nordsjøen, derliblant Norge, Afrika og Midtøsten. Isla Robinson Crusoe. Bahia Cumberland på Isla Robinson Crusoe Kart over Isla Robinson Crusoe Isla Robinson Crusoe («Robinson Crusoe-øya», spansk "Isla Robinsón Crusoe", tidigere "Isla Más A Tierra" – «Øya nærmere land») er en liten øy i det sørøstlige Stillehavet som tilhører Chile. Isla Robinson Crusoe ble oppdaget 22. november 1574 av den spanske sjøfareren "Juan Fernández". Geografi. Som den største øya er Isla Robinson Crusoe hovedøya i arkipelet Juan Fernández-øyene. Øya ligger cirka 660 kilometer vest for kysten av Chile og byen Valparaíso. Øya er av vulkansk opphav og har et areal på ca 93 km². Den består stort sett av bratte daler og åser. Den sørvestlige delen utgjøres av den lille halvøya "Cordon Escarpado". Ca 1,5 km sør for Isla Robinson Crusoe ligger den lille øya "Isla Santa Clara". "Cerro El Yunque" på sørsida av øya er med sine 916 moh høyeste punkt. Isla Robinson Cruso tilhører arkipelet Juan Fernández-øyene, som har en befolkning på ca 600 innbyggere hvorav de fleste er bosatt i hovedstaden "San Juan Bautista" ved Bahía Cimberland på hovedøyas nordlige del. Juan Fernández-øyene har status som egen kommune i provinsen Valparaíso. Thailands historie. Thailands historie begynner med thai-folkets utvandring fra det sørlige Kina til sørøstlige Asia, rundt 900-tallet etter Kristus. Før dette, ble det området som idag er Thailand styrt av kongeriker for folkeslagene mon, khmerfolket og malayer. Thai-folket grunnla sine egne stater, og det er først med thai-folkets ankomst at man begynner å snakke om «Thailands historie». Thai-folkets første stat hadde hovedsete i Sukhothai, og de senere i Ayutthaya og Bangkok. Disse landene ble stadig angrepet av Burma, mon-folket, khmerfolket, og Vietnam. Mye senere kom angrep fra europeiske kolonimakter på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, men Thailand klarte, som det eneste sørøstasiatiske landet, å unnslippe kolonistyre, selv om kongedømmet måtte gi fra seg noen av sine besittelser i dagens Kambodsja, Laos og Malaysia. Vestlig påvirkning har likevel satt sitt merke på landet, både gjennom handel og etter trusler om maktbruk fra bl.a. Storbritannia, noe som førte til ulike reformer på 1800-tallet. Absolutt monarki ble avskaffet i 1932. Etter dette hadde Thailand nesten 60 år med permanent militærdiktatur, selv om statsforfatningen postulerte at landet skulle styres av et folkevalgt parlament. I 1973, førte store opptøyer i Bangkok til parlamentsvalg og demokrati, men dette varte bare frem til 1976, da det militære igjen tok over styringen av landet. I 1992, ble demokratisk styre igjen gjeninnført, og denne gangen så det ut til å vare, frem til 2006, da hæren igjen grep inn i Thailands politikk og kastet ut statsminister Thaksin Shinawatra. Hæren har alltid lovet at landet skal returneres til demokratisk styresett, og den nye grunnloven skrevet etter maktovertakelsen gir Thailand en demokratisk forfatning. Thailands historie, etter thaienes ankomst deles inn i perioder, som er oppkalt etter hvor hovedstaden til landet da lå. Historien begynner med Sukhothai-perioden (1238–1365), som etterfølges av Ayutthaya-perioden (1365–1767), avhengig av kilden man bruker vil denne etterfølges av Thonburi-perioden (1767–1782) som ellers ansees som å tilhøre Bangkok-perioden (1782-idag). Thailands tidligste historie. De eldste funnene man har gjort i Thailand er fossiler av homo erectus, den såkalte «Lampang-mannen», i utgravninger i Lampang-provinsen i det nordvestlige Thailand. Disse funnene har blitt datert til å være mellom 500 000 og 1 000 000 år gamle. Den mest kjente før-historiske bosetningen i Thailand er ved Ban Chiang, som kan dateres tilbake til hvertfall 1500 f.Kr., der innbyggerne hadde utviklet bronse og dyrket ris. Det finnes ellers en mengde bosetninger fra både bronsealderen og jernalderen. Før thai-folket (og andre tai-folk) ankom sør-øst Asia, var denne regionen bebodd av austro-asiatiske grupper, som er i slekt med befolkninger fra Madagaskar til New Zealand. Frem til thai-folkets ankomst på 900-tallet, var det flere kongedømmer som lå i det området som idag er Thailand. Disse kongedømmene bestod av kulturer som benyttet mon-, khmer- eller malayiske språk. Disse kongedømmene var sterkt påvirket av India, og mange adopterte først hinduismen, og senere buddhismen, derfra. Fra rundt år 500, florerte Dvaravati-kulturen i dagens Thailand. Det er lite som vites sikkert om denne perioden, som f.eks. hvorvidt denne kulturen var sentralt organisert som ett land, eller om det heller er snakk om en rekke byer og landsbyer som delte samme kultur. Dvaravati-kulturen skrev mon. På dette tidspunktet var thai-folket organisert i såkalte "mueang" i sitt hjemland i det sørlige Kina, men allerede hadde de begynt sin emigrasjon sørover mot sør-øst Asia. I 698 ble Luang Prabang, i dagens Laos, erobret av prinsen Khun Lo. Thai-folket hadde også grunnlagt byen Chiang Saen i det nordlige Thailand. Thai-folket hadde mektige naboer (khmer-folket, mon-folket og burmeserne) som de ble påvirket av. Bl.a. lærte thaiene om hinduismen og buddhismen fra disse nabofolkene. Dette er fremdeles de to største religionene blant thaiene og Thailands tidsregning begynner ved år 543 f.Kr. og Buddhas død. Sukhothai og Lannathai. Thaiene regner grunnleggelsen av landet sitt til 1200-tallet, da høvdingene Pho Khun Pha Muang og Pho Khun Bang Klang Hao (som senere tok regentnavnet Pho Khun Si Indrathit) erklærte uavhengighet fra Khmerriket i 1238, og grunnla sitt eget kongedømme i Sukhothai. Kongedømmet hadde en kort storhetstid, og falt i 1365 for kongedømmet Ayutthaya (også kalt "Siam") som skulle komme til å dominere sørlige og sentrale Thailand frem til 1700-tallet. Selv om Sukhothai regnes som thaienes første kongedømme, og begynnelsen av thaienes styre i Thailand, eksisterte det andre thai-kongedømmer i Thailand på denne tiden, som Lanna i nord. Dette riket oppsto samtidig med Sukhothai, men overlevde lengre. Dets selvstendighet opphørte i 1558 da det falt for Burma. Deretter ble det styrt vekselvis av Burma og Ayutthaya frem til det i 1775 ble erobret av kong Taksin. Ayutthaya. Ruiner etter den gamle hovedstaden Ayutthaya. Ayutthaya (også kalt Siam hadde byen Ayutthaya som hovedstad. De lykkes i å underlegge seg khmerfolket, i det nåværende Kambodsja, og grensene ble flyttet vest- og sydover, til Malayahalvøya. Kontrollen av rikets grenser var imidlertid ikke særlig effektiv. Under kong Trailok på 1400-tallet ble det innført et forvaltningssystem, saktina, som var gjeldende frem til begynnelsen av 1900-tallet, og som man i dag fremdeles kan se spor av. Systemet innplasserte embedsmennene i et strengt hierarki etter hvor mye jord de fikk lov til å disponere. Jorden var imidlertid kongens eiendom, og på den måten sikret han seg sitt folks lojalitet. Den første kongen av Ayutthaya, Ramathibodi I, bidro med to viktige ting til Thailands historie: Han gjorde den buddhistiske grenen Theravada til offisiell religion – for å skille sitt land fra det hinduistiske kongeriket Angkor – og samlet Dharmashastra, en lovtekst basert på hinduistiske kilder og thailandske skikker. Dharmashastran var en del av thailandsk lovsamling helt frem til sent på 1800-tallet. Ayutthaya dominerte et stort område, fra de første islamske statene på Malayahalvøya til stater på området som i dag utgjør nordlige Thailand. Til tross for dette gjorde Burma, som kontrollerte Lanna, flere forsøk på å invadere Ayutthaya på 1750- og 1760-tallet. Til slutt, i 1767 angrep burmeserne landet og inntok det. Kongefamilien flyktet og kongen døde ti dager senere av sult. Ayutthayas kongeætt døde ut. Forbindelser med europeere. Ayutthaya hadde en del kontakt med de vestlige landene fra 1500-tallet av, men frem til 1700-tallet var det først og fremst kontakten med nabolandene India og Kina som var av betydning. Ayutthaya lå såpass langt nede langs elven Chao Phraya at byen kunne motta skip fra sjøen, hvilket var fordelaktig, både for kontrollen av riket og for handel med omverdenen. Noen forskere mener at byen var verdens største ved midten av 1600-tallet. På 1500-tallet begynte europeerne å vise interesse for Sørøst-Asias rikdommer. Portugiserne var de første som etablerte et handelshus i Ayutthaya, og inngitt snart handelsavtaler med andre stormakter. Ettersom handel i større målestokk ikke var en naturlig del av den lokale kulturen, var de fleste kjøpmennene kinesere. Det er fremdeles slik i Thailand. Siam ble snart klemt mellom de europeiske stormaktene som kjempet om herredømmet i området, først og fremst franskmenn, briter og hollendere. Siams konger forsøkte å tilgodese europeernes krav i forsøket på å bevare landets selvstendighet. Det var diplomatiske forbindelser mellom Siam og det franske hoff i Versailles, og kong Narai (konge fra 1656 til 1688) ansatte en gresk oppdagelsesreisende som minister. Imidlertid ble Ayutthaya lukket for Vesten under samme konge, muligens på grunn av europeiske misjonærers forsøk på å omvende de siamesiske buddhistene til kristendommen, med en varighet på nesten 150 år. Ayutthayas ressurser ble færre, og kongemakten svekket. Thonburi- og Bangkokperioden. Etter at Ayutthaya hadde falt for Burma lykkes Taksin i å forene thailenderne i et nytt kongerike, styrt fra den nye hovedstaden Thonburi, og han utropte seg selv til konge i 1769. Taksin ble imidlertid påstått sinnssyk, og ble avsatt, fengslet og henrettet i 1782. General Chakri etterfulgte ham som kong Rama I, den første av Chakridynastiet. Samme år grunnla han den nye hovedstaden Bangkok, tvers over elva Chao Phraya fra Thonburi. På 1790-tallet ble burmeserne beseiret og drevet ut av Siam. Til og med Lanna ble frigjort fra Burma, men kongen som ble tilsatt som regent der, var i praksis en marionett for Chakri-monarken. Etter at britene seiret i nabolandet Burma i 1826, økte Rama Is arvingers uro ovenfor trusselen om europeisk kolonialisme. Den første thailandske erkjenningen av europeisk makt i området var en freds- og handelsavtale med Storbritannia fra 1826. I 1833 innledet USA diplomatiske forbindelser med Siam, samt mellom 1945 og 1949. Det var imidlertid under regjeringstiden for kong Mongkut og hans sønn Chulalongkorn at Thailand på alvor innledet forbindelser med vestlige land. Samtidig fikk utlendingene større frihet i landet. Kongene viste interesse for teknikk og vestlige ideer, og Chulalongkorn fikk siden tilnavnet «det moderne Thailands far». Han avskaffet det gamle saktinasystemet, moderniserte forvaltningen og innførte skoleundervisning. Det er en vanlig oppfatning at disse monarkenes diplomatiske dyktighet i kombinasjon med moderniseringen av Siams regjering, gjorde at Siam var det eneste landet i Sørøst-Asia som unngikk europeisk kolonisering. Dette vises blant annet gjennom landets moderne navn: "Prathet Thai" eller "Thai-land", der "Prathet" betyr «nasjon» og "thai" betyr «fri». (Selv om en annen forklaring er at dette betyr Landet til «thai»ene, den største folkegruppen i Thailand.) En grenseavtale med Storbritannia fra 1909 definerte grensen mellom Siam og britiske Malacca ved at Thailand fikk kontrollen over provinsene Pattani, Yala, Narathiwat og Satun, som tidligere hadde tilhørt de delvis selvstendige sultanaten Pattani og Kedah. En rekke avtaler med Frankrike fastslo landets østlige grense, mot Laos og Kambodsja. I førsten av 1900-tallet ble Siam mer og mer velstående, fordi produksjonen og eksporten av ris steg. Bangkok utviklet seg til et viktig handelssentrum. Spenningen mellom kongen og den etter hånden mer innflytelsesrike byråkratiske eliten økte, og i 1912 gjennomførte eliten et mislykket kuppforsøk mot kongen. Tjue år senere gjorde et ublodig statskupp ende på eneveldet, og det ble innført konstitusjonelt monarki. Militærstyre. a> ved besøk i New York. I 1932 gikk Siam ved et statskupp over fra et absolutt monarki til et konstitusjonelt monarki. Kong Prajadhipok godtok til å begynne med denne endringen, men abdiserte senere og overlot tronen til sin brorsønn Ananda Mahidol. Ved abdikasjonen sa kong Prajadhipok at en regents oppgave var å regjere til hele folkets vel, og ikke for en utvalgt gruppe. Kong Ananda Mahidol døde i 1946 under noe mystiske omstendigheter; den offisielle forklaringen var at han ved en ulykke skjøt seg selv idet han rengjorde våpenet sitt. Han ble etterfulgt av broren bror Bhumibol Adulyadej, den av Thailands konger som har regjert lengst, og som dessuten er meget populær blant thailenderne. Selv om Thailand etter navnet var et monarki, ble det styrt av en rekke militærregjeringer, hvorav de første var ledet av Phibun Songkram (Plaek Pibulsonggram) og Sarit Dhanarajata, med korte perioder av demokratisk styre innimellom. Fra 1938 ble marskalk Phibun Songkhram, som var en stor beundrer av Hitler, diktator i Thailand. Samfunnet ble innrettet etter europeisk fascistisk forbilde. Det var Phibun som i 1939 endret landets navn til Thailand. Under andre verdenskrig samarbeidet Thailand med Japan. Etter krigen fikk landet likevel gode forbindelser med USA, i forbindelse med kampen mot kommunismen. Den siste lederen for disse militærregjeringene, Sarit Dhanarajata, ga opp makten i 1992 etter massive folkelige protester. Fra 1992 til 2006 var Thailand et fungerende demokrati. I september dette året ble den daværende kontroversielle regjeringen til statsminister og milliardær Thaksin Shinawatra, avsatt gjennom et statskupp, og militæret tok igjen regjeringsmakten. Den fransk-thailandske krig. I begynnelsen av 1941 invaderte Thailand Fransk Indokina og startet Den fransk-thailandske krig. Thailenderne, som var bedre utrustet og overlegne franskmennene i antall, erobret Laos. Franskmennene vant imidlertid et sjøslag ved Koh Chang. Japan meglet i konflikten, og en våpenstillstand ble utropt den 28. januar 1941. Den 9. mai ble en fredsavtale undertegnet i Tokyo, der Vichy-Frankrike, etter overtalelse fra Japan, ga de omstridte områdene til Thailand. Etter Andre verdenskrig gikk den daværende statsministeren Pridi Phanomyong med på å gi de erobrede områdene tilbake til Frankrike, hvilket var et vilkår for at Thailand skulle få medlemskap i FN. Andre verdenskrig. Den 8. desember 1941, bare timer etter angrepet på Pearl Harbor krevde Japan å få frakte tropper gjennom Thailand til fronten på Malayahalvøya. Japan invaderte deretter Thailand, og kamper mellom thailandske og japanske tropper pågikk i mellom seks og åtte timer, inntil feltmarskalk Phibun Songkram beordret våpenstillstand. Kort etter fikk Japan tillatelse til å flytte troppene over det thailandske territoriet, og 21. desember 1941 undertegnet Thailand og Japan en militærallianse, med en hemmelig protokoll der Japan forpliktet seg til å hjelpe Thailand å ta tilbake territoriene som ble gitt til de franske og britiske kolonimaktene. Thailand forpliktet seg til å hjelpe Japan i krigen mot De allierte. Den 25. januar 1942 erklærte Thailand krig mot USA og Storbritannia. En thailandsk motstandsbevegelse, med navnet Seri Tahi, bekjempet likevel, med amerikansk støtte, japanerne under krigen. Etterkrigstiden. Etter Japans kapitulasjon i 1945 ble Thailand betraktet som en beseiret nasjon av de allierte, men landet ble aldri okkupert. I etterkrigstiden hadde Thailand gode forbindelser med USA, som ble sett på som beskytter mot kommunistiske revolusjoner i nabolandene, og USA innledet et omfattende militært og økonomisk bistandsprogram. Thailand var også med på å grunnlegge ASEAN (Assiciation of SouthEast Asian Nations) i 1967, og har, spesielt etter at demokratiet ble innført i 1992, vært aktiv i organisasjonens virksomhet. I Thailand var tiden etter krigen urolig. Phibun ble avsatt av en motstandsbevegelse støttet av USA i 1944, etter Japans tilbakegang. Formelt ble demokratiet gjeninnført, men de politiske partiene var svake, og militæret erobret igjen makten etter et kupp i 1947, og Phibun ble igjen landets leder. Samtidig sørget blant annet Koreakrigen for at Thailands økonomi kom inn i en gunstig utvikling, og de thailandske generalene ble av en stor del av omverdenen betraktet som en bastion mot trusselen om kommunisme. I 1957 forsøkte Phibun å styrke sin stilling ved å gjennomføre et valg. Svindelen ved valget var imidlertid så åpenlys at regjeringens valgseier også ble deres fall. Det ble en annen general, Sarit Thanarat, som overtok makten og innledet en ny diktaturperiode med vekt på tradisjonelle, nasjonale verdier. Den økonomiske utviklingen fortsatte, Japan foretok store investeringer i ladet, og den eskalerende krigen i Vietnam gavnet Thailands utenrikshandel. Amerikanere fikk lov til å etablere flere militærbaser i landet, og utbygde også veinettet og annen infrastruktur i den forsømte østlige delen av Thailand. Demokrati. a> i Bangkok. Dette monumentet ble bygd i 1940 for å markere at det absolutte monarkiets fall i 1932. Ved dette stedet ble det holdt massive demonstrasjoner i 1973, 1972 og 1992. Overgang til demokrati. Etter Sarits død i 1963 tok nye generaler over. Til tross for kommunismens fremgang i nabolandene fikk en venstreorientert opprørshær aldri fotfeste hos det thailandske folket. I 1970-årene ble det likevel studentprotester i Bangkok. Amerikanernes beslutning om å trekke seg ut av Vietnam og de forsiktige tilnærmelsene mellom USA og Kina skapte usikkerhet i Thailand. Den økonomiske fremgangen ble svakere, og det ble harde tider for mange. Det ble flere og flere protester, og de første i 1973 til militærdiktaturets sammenbrudd. Utviklingen i Thailand etter 1973 kjennetegnes av en kamp om å definere landets politiske struktur. Kampen ble vunnet av kongen og generalen Prem Tinsulanonda, som forordnet en demokratisk statmodell. Årene etter 1973 besto av en vanskelig, og iblant blodig, overgang fra militært til sivilt styre, med flere tilbakeslag på veien. Revolusjonen i 1973 medførte en kort til et ustabilt demokrati, hvor politiske partier raskt ble dannet og oppløst. Foruten studenter begynte også bønder, arbeidere og munker å organisere seg. Regjeringen gjorde meget lite for å imøtekomme kravene om reformer. I 1976 fikk landet militærregjering igjen, og lederne slo hardt ned på venstresiden. Nytt militærregime. Under general Prem Tinsulanonda, som ble landets leder i 1980, ble det tidligere nære forholdet til USA gjenopprettet. En ny regjeringsform, hvor makten var delt mellom regjering og militæret med kongen som mellomledd, ble innført. Samtidig ble regimets holdning ovenfor annerledes tenkende mindre hard, og noen politiske fanger fikk amnesti. Det ble gjort olje- og gassfunn i Siambukten, hvilket ga en viss optimisme etter noen økonomisk harde år. Thailand fikk igjen en økonomisk vekst, slik de hadde hatt i 1960-årene, og den etterfølgende moderniseringen forandret de sosiale strukturene. Prems regime skilte seg fra Sarits ved at det savnet en tydelig ideologi. Hovedmålet var å sikre stabilitet. Den gamle såkalte "klientilistiske" politiske strukturen – hvor makthaverne kjøper til seg lojalitet hos de forskjellige samfunnsgruppene – ble litt etter litt avløst av et politisk liv med allianser, dannet av et interessefellesskap eller felles ideologi. Forfatningen ble endret, og det håndplukkede senatets makt ble kraftig innskrenket. Dette førte til et statskuppforsøk i 1985, men dette ble mislykket. Parlamentsvalg, nytt statskupp og opprør. Ved parlamentsvalget i 1988 gikk landets eldste parti, Det Demokratiske Parti, sterkt tilbake, og det høyreorienterte Thainationen vant frem. Dets leder, Chatichai Choonhavan, ble statsminister. Dette var første gang siden 1976 at Thailand fikk en folkevalgt regjeringsleder. Chatichai innledet en rekke reformer, som blant annet gavnet det private næringslivet. Thailand begynte dessuten å investere i sine fattige naboland. Bekymringen for den frie markedsøkonomiens negative effekter – inflasjon, korrupsjon, trafikk- og miljøproblemer mm. – var imidlertid voksende. Regjeringen overlevde inntil flere mistillitsavstemninger, men også høytstående militærfolk uttrykte at de var misfornøyde. For å dempe denne utilfredsheten tillot Chatichai at militære nøkkelposter ble besatt av folk fra den såkalte «klasse 5». Dette var en gruppe bestående av innflytelsesrike menn, som hadde tatt eksamen fra militærakademiet på samme tid i 1950-årene. Dette banet veien for et nytt, ulovlig kupp i februar 1991. Grunnloven ble satt ut av kraft. Det var fortsatt tillatt å ha politiske partier, men de eksisterende partiene ble dypt splittet. I desember var den nye grunnloven klar, og det ble avholdt parlamentsvalg i mars 1992. Valget resulterte i en svak koalisjonsregjering med fem partier, og da ingen av dem kunne presentere en troverdig leder, ble posten som regjeringsleder inntatt av en av de som hadde deltatt i kuppet, Suchinda Kraprayoon. Denne gangen reagerte offentligheten sterkt, og det var store demonstrasjoner i Bangkoks gater, senere referert til som «blodig mai». Demonstrantene krevde at regjeringslederen skulle være en av de folkevalgte parlamentsmedlemmene. Protestene fortsatte hele foråret. Den 17. mai besluttet Suchinda å stoppe dem med vold. Kampene varte i tre dager, og det antas at minst 100 mennesker ble drept. Deretter grep kongen inn, Suchinda måtte gå av, det ble innsatt en overgangsregjering, og den militære øverstbefalhavende lovet at militæret ikke ville gripe inn. Nyere tid. Ved valget som ble holdt i slutten av 1992 fikk det gamle demokratiske parti flest plasser i parlamentet, men Thainasjonen og det nye partiet Nasjonal utvikling, som Chatichai dannet kort tid etter urolighetene i mai, fikk nesten like mange. Det demokratiske partis leder, Chuan Leekpai, ble ny statsminister, og lovet ved sin tiltredelse å forsøke å bekjempe korrupsjonen i den thailandske politikken. En viktig oppgave for parlamentet var dermed å få gjennomført en demokratisk reform av grunnloven. I januar 1995 lykkes det endelig for Chuan å få samlet en flertall for en rekke tillegg ved grunnloven. Reformene innebar blant annet at den stemmerettsalderen ble satt ned fra 20 år til 18, at det ble fjernet plasser i det militærdominerende senatet, og at senatorer og ministre ikke lengre skulle nyte "frynsegoder" hos myndighetene eller i statlige virksomheter. I forbindelse med et forslag til en jordreform ble regjeringen imidlertid i begynnelsen av 1995 anklaget for korrupsjon. Etter en tillitsavstemning ble parlamentet oppløst i mai samme år, og det ble avholdt nyvalg tre måneder senere. Valget resulterte i stor seier til Thainasjonen, og lederen Banharn Silapa-archa, ble statsminister i spissen for en skrøpelig koalisjon av syv partier. General Chaovalit Yongchaiyudhs, som hadde fått posten som forsvarsminister, kom til å stå mer og mer frem som statsministerens største rival, og formodentlig hans arvtaker. Regjeringen framsto som stadig mer korrupt, og forsøkte å vinne popularitet ved å gjennomføre noen av de tidligere lovede reformene. Det meste av lovgivingsarbeidet stoppet imidlertid opp på grunn av uenigheter internt i regjeringen. Mot slutten av 1996 trakk Banharn seg, og utskrev nyvalg. Tsunami. I desember 2004 ble Thailands vestkyst rammet av en tsunami etter jordskjelvet i Indiahavet. Militærkuppet i 2006. Væpnede kjøretøy parkert i den 1. armés hovedkvarter, under kuppet i 2006 Det populistiske partiet Thai Rak Thai med statsminister Thaksin Shinawatra vant valget i 2001. I september 2005 grunnla Sondhi Limthongkul Folkealliansen for demokrati(PADS). Han ønsket å fjerne statsministeren, som han betraktet som korrupt. Den 19. september 2006, mens statsministeren var på et besøk i New York i forbindelse med et møte i FN, gjennomførte den kongelige thailandske hær, ledet av armésjefen generalløytnant Sonthi Boonyaratglin, et vellykket statskupp. Statsministeren uttalte fra USA at han forbød militæret å foreta seg noe ulovlig, men kuppmakerne fikk etter få dager støte fra kongen. Kongene av Thailands Chakridynasti, og spesielt den nåværende monarken, er av thaiene sett som den moralske autoritet, og med den regjerende monarks støtte lyktes kuppet. Kuppet, som var det første på femten år, etterfulgte en ettårig politisk krisesituasjon, som involverte Thaksin og politiske motstandere, og oppsto kun en måned før et nasjonalt valg var planlagt. Militæret avlyste det kommende valget, suspenderte forfatningen, oppløste parlamentet, forbød protester og all politisk aktivitet, undertrykte og sensurerte mediene, og arresterte medlemmer av kabinettet. 2008. I januar 2008 ble lederen av Folkemaktpartiet (PPP), Samak Sundaravej, statsminister. I juli 2008 ble Thaksin shiawatras hustru funnet skyldig i korrupsjon. Hun ble løslatt mot kausjon og reiste til London sammen med ektemannen. 26. august 2008 okkuperte demonstranter regjeringsbygninger og statskringkastingen. De forlangte at regjeringen skal avgå. 27. august 2008 utstedte myndighetene arrestordre for ni av demonstrasjonenes ledere. 28. august 2008 lovte statsminister Samak Sundaravej å ikke anvende makt mot demonstrantene. 29. august 2008 prøvde politiet å fjerne demonstrantene, men måtte trekke seg ilbake. 30. august 1008 utelukket statsminister Sundaravej å fratre etter et møte med kongen. 31. august 2008 holdt parlamentet drøftelser om uroen. 1. september 2008 døde en person i sammenstøt mellom demonstranter samt tilhengere av regjeringen. 2. september 2008 innførte Thailands statsminister Samak Sundaravej unntakstilstand i hovedstaden Bangkok etter demonstrasjoner fra opposisjonen. 3. september 2008 avgikk utenriksminister Tej Bunnang- 9. september 2008 ble statsminister Samak Sundaravej dømt av grunnlovsdomstolen for å ha brutt Thailands grunnlov for å ha mottatt 15 000 kroner i betaling som TV-kokk for et privat firma. Han ble fradømt sitt embete og fratrådte sammen med sin regjering. Shinawatras svoger, Somchat Wongsawat, ble fungerende statsminister. 2010. Den tidligere hæroffiseren kjent som Seh Daeng ble skutt den 13. mai 2010, trolig av en snikskytter, da han deltok i en beleiring (i forbindelse med en demonstrasjon mot regjeringen, som hadde vart i flere dager) av et område i Bangkok. Ragnar Malm. Karl Oscar Ragnar Malm (født 14. mai 1893, død 1. mars 1959) var en svensk syklist som deltok under flere olympiske leker, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Malm ble olympisk mester i sykkel under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen over 320 kilometer foran Storbritannia. De andre syklistene på laget var Erik Friborg, Axel Persson og Algot Lönn. Det ble kun kjørt et ritt under OL i 1912. I lagkonkurransen ble tidene til de fire beste syklistene på hvert lag summert og laget med den beste tiden sammenlagt vant. Svenskene som vant kom individuelt på plass nummer 7,8,9 og 10. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen, var han med på det svenske laget som kom på andre plass og i Paris i 1924 fikk han bronse i lagkonkurransen. Axel Persson. Axel Wilhelm Persson (født 23. januar 1888, død 2. september 1955) var en svensk syklist som deltok i de olympiske leker i 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Persson ble olympisk mester i sykkel under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen over 320 kilometer foran Storbritannia. De andre syklistene på laget var Erik Friborg, Ragnar Malm og Algot Lönn. Det ble kun kjørt et ritt under OL i 1912. I lagkonkurransen ble tidene til de fire beste syklistene på hvert lag summert og laget med den beste tiden sammenlagt vant. Svenskene som vant kom individuelt på plass nummer 7,8,9 og 10. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen, var han med på det svenske laget som kom på andre plass. Gjøvik og Toten Golfklubb. Gjøvik og Toten Golfklubb ligger på Sillongen i Vestre Toten. Den praktfulle 9 hulls banen har vært åpen siden juli 2002. Banen ligger i Vestre Toten og Østre Toten. Det er planer og areal klare for å bygge ut til 18 hull. Banen ligger i et variert terreng med åpent landskap med vakker utsikt og lett skogsterreng. Området består også av driving range, putting green og chipping/ pitching område. Utslag til første hull ligger 50 meter fra Toten Hotel. Den thailandske solkalender. Den thailandske solkalenderen (thai: ปฏิทินสุริยคติ, "patitin suriyakati") er en variant av den buddhistiske lunisolarkalenderen, og brukes ved siden av gregorianske kalenderen i Thailand. Den har vært landets offisielle kalendersystem siden 1888. Tidigere ble den thailandske månekalenderen (thai: ปฏิทินจันทรคติ, "patitin chantarakati") brukt. År i den gregorianske kalenderen tilsvarer (543 år i forskjell) i den thailandske, men (544 år i forskjell) i den tradisjonelle buddhistiske. Den består av tolv måneder, som deles inn på samme måte i den thailandske solkalenderen og den gregorianske kalenderen. Siden 1941 har det thailandske nyåret falt den 1. januar (tidligere den 31. mars). Dette betyr at år 1941 (2484 i den thailandske kalenderen) bare hadde ni måneder. VM i friidrett 2005 – Maraton herrer. __NOTOC__ De offisielle resultatene ved øvelsen Maraton herrer ved VM i friidrett 2005 i Helsingfors, Finland, avholdt lørdag 13. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Eksterne lenker. Maraton Rudolph Lewis. Rudolph «Okey» Lewis (født 19. juli 1888 død 29. oktober 1933) var en sørafrikansk syklist som deltok under OL 1912 i Stockholm. Lewis ble olympisk mester i sykkel under OL 1912 i Stockholm. Han vant den individuelle konkurransen over 320 kilometer med tiden 10 timer 42 minutter og 39 sekunder, nesten ni minutter raskere enn britten Frederick Grubb som kom på andre plass. Røren barne- og ungdomsteater. Røren barne- og ungdomsteater (Rbut) er foreldredrevet. De spiller på Røren skole (Hokksund i Øvre Eiker), og på studioscene i Drammens teater. Historikk. Mars 1995 startet Else Marie Bomstad og Trond Vetterstad de første øvelsene på Røren skole med stykket «Snehvit og de syv dverger». Siden har det vært ca 1 oppsetning pr. år. Medlemstallet er i dag ca. 30, med god blanding av gutter og jenter i alderen 8 til 19 år. Mange av de første medlemmene er fortsatt med, enten som lysteknikere eller sminkører. Teatergruppa har et foreldrebasert styre. Foreldrene er delt inn i ulike arbeidsgrupper(sminke, kulisser, kostyme, rekvisitter). I tillegg har de egen scenograf og kulissemaler. All dramaundervisning får teatergruppa nå gjennom Musikk- og Kulturskolen i Øvre Eiker ved sin faste instruktør, Trond Vetterstad. Skuespillere er medlemmer i kulturskolen. Forestillingene er blitt vist på Røren skole og Studioscenen på Drammens Teater og Kulturhus, men også på ulike arrangement og steder (Barnehager, Vestfossenmarken, Handelstandens dag i sentrum, på Stortinget, i NRK 1`s "Sommermorgen".) Kommunen ønsker at Rbut skal bli et kompetansesenter for teater i kommunen. De samarbeider med grunnskolen gjennom den kulturelle skolesekken, og låner ut kulisser, kostymer og rekvisitter til skolene. Repertoaret har variert fra klassiske barnestykker som «Emil i Lønneberget» og «Brødrene Løvehjerte» til greske tragedier som «Perseus» og «Det gylne skinnet». Mye av stoffet har blitt bearbeidet og tilrettelagt av vår instruktør. Røren barne- og ungdomsteater har også bidratt i det landsomfattende teaterprosjektet DUS (Den Unge Scene) knyttet til Brageteatret Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab. Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) var et norsk rederi som ble stiftet 28. januar 1857 i Trondheim. Formålet var å drive rutetrafikk til Hamburg i Tyskland. NFDS hadde et nært samarbeid med Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS), selv om de også var rivaler. NFDS drev kystruter, utenlandsruter og senere tankskip og cruiseskip. I 1984 sikret Norcem seg majoriteten i rederiet, og slaktet det. Rederidelen ble omdøpt Nordenfjeldske Shipping, og ble i 1985 solgt til Kosmos AS og formelt underlagt BDS. Det som var igjen av Nordenfjeldske Shipping fulgte med på lasset da BDS ble solgt til RoNoTro i desember 1988. Hurtigruteskipene ble formelt overført til Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) i august 1989. NFDS hadde skip i hurtigrutetrafikk fra 1895 til 1989. Eksterne lenker. Nordenfjeldske Dampskibsselskab Partiforberedende organisasjon. En partiforberedende organisasjon, også kalt "partibyggende organisasjon", er en organisasjon som har som formål å danne et politisk parti. En partiforberedende organisasjon har ofte et omfattende program, og skiller seg først og fremst fra et politisk parti ved at dets medlemmer anser at det ikke er sterkt nok til å kunne kalles et parti. Følgelig er hovedoppgavene til en partiforberedende organisasjon å bygge en base av medlemmer og utvikle politikk for et parti. Partiforberedende organisasjoner er særlig fremtredende på den norske venstresida. I Norge i dag regner både Kommunistisk Plattform og Tjen folket seg som partiforberedende organisasjoner. Epp. «Epp» er en roman fra 1965 av Axel Jensen. I 1992 gav Axel ut oppfølgeren "Lul". Handling. Romanen handler om den pensjonerte mannen Epp som bor i blokk 982 i byen Oblidor i landet Gambolia på en ikke spesifisert planet i et gjennomteknifisert samfunn. I området rundt blokken han bor i er det flere titalls lignende blokker. Utenfor, på en åpen plass mellom blokkene står et monument med to stålkolosser som skal illudere Kargon og Jarosi, de store heltene i Gambolia, som var de første til å bli skutt opp i verdensrommet. Det gis inntrykk av at beboerne i Epps blokk har blitt plassert der (ordet installert brukes). Myndighetene kommer til tider på døren for å sjekke beboerne. I tillegg ordner det såkalte Boligblokkdepoet med å sette i stand hybler når beboere flytter ut og nye flytter inn. Epp tilbringer for det meste dagene på hybelen sin og fører rapporter med sine egne vurderinger av det som foregår i livet hans og i blokken forøvrig, om de som bor i de andre hyblene, om hvilke tapetmønstre de har på veggene og hva de driver med. Epp har tidligere jobbet på en tapetfabrikk. Særlig forteller han om sin tidligere nabo Lem, som har reist til feriekysten. Det virker som om han har et negativt forhold til Lem, særlig når det kommer til trivielle ting som tapetmønster og kjøtt. Han fabulerer også over planene til Lem om å skape et slags fellesskap i blokken ved å bore hull gjennom vegger og tak mellom hyblene. Epp beskriver også den nattlige aktiviteten i blokken, som består i å stå i kø foran dørene til andre beboere og kikke inn gjennom judasøyet. Epp bruker også svært mye tid på å fabulere over navnet sitt, som da er et navn på tre bokstaver, noe som indikerer at han innehar en gjennomsnittlig posisjon på den sosiale rangstigen. Hvis han hadde vært høyere, hadde han hett Eppe, Eppen, eller enda bedre, Eppenepp Epp, som er det ypperste navnet man kan ha. Er man lavere på rangstigen enn Epp, kan man hete Ep, eller enda verre: man kan bli degradert til E. Videre har Epp en kjøttetende plante ved navn Ili. Ellers går dagene blant annet med til koking av egg til frokost, noe Epp er svært påpasselig med. Egget må være perfekt, hvis ikke er det et nederlag. Han er også svært stolt av sin hjemmelagde knekk. Videre er han påpasselig med å ikke få blekkflekk når han fører rapport. Han fører rapport med penn og blekk, og streker under viktige ting med rød blyant. Tolkning. Romanen kan betraktes som en science-fiction-roman. Samtidig virker den dystopisk og kan leses som samfunns- og teknologi-kritikk hvor innbyggerne blir kontrollert eller overvåket av myndighetene. Samtidig kan det virke som at Epp sliter med ensomhet og tvangshandlinger. Priser. For «Epp» fikk Axel Jensen Abraham Woursells internasjonale litteraturpris. Veier i Møre og Romsdal. I Møre og Romsdal var det pr. 1. januar 2007 til sammen 6 334 km offentlige veier, noe som utgjorde 6,81 % av landets samlede veilengde på 92 946 km. Av dette var 1 817 km riksveier/europaveier, 1 771 km fylkesveier og 2 746 km kommunale veier. Fylkets viktigste veier. Møre og Romsdal har to europaveier: E39 og E136. går mellom Volda kommune i sør og Halsa kommune i nord. Dette er den viktigste veien langs kysten i fylket. går mellom Romsdalen og Ålesund. Riksvei 70 går mellom Sunndal og Kristiansund. Også europaveiene er riksveier. Andre viktige veier i fylket er fylkesvei 60 mellom Sunnylven i Stranda og Spjelkavik i Ålesund, fylkesvei 61 mellom Sula og Vanylven, fylkesvei 62 mellom Sunndalsøra og Hjelset i Molde, fylkesvei 64 fra Åndalsnes via Molde og Averøy til Kristiansund, og fylkesvei 65 mellom Rindal og Betna i Halsa. Som turistvei har også fylkesvei 63 mellom Langevatn i Skjåk og Sogge bru i Rauma stor betydning, blant annet med delstrekningene Geirangervegen og Trollstigen. Bruer og tunneler. Heggurtunnelen på fylkesvei 92 er Norges lengste tunnel på en fylkesvei. Undersjøiske tunneler i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal har seks undersjøiske tunneler, flest av alle norske fylker. Eiksundtunnelen på riksvei 653 mellom Eika og fastlandet er en del av Eiksundsambandet, som forbinder kommunene Hareid, Ulstein, Sande og Herøy med fastlandet. Dette er verdens dypeste veitunnel, 287 meter under havet. Freifjordtunnelen på riksvei 70 mellom Frei og fastlandet er en del av Krifast, som binder Kristiansund til fastlandet. Valderøytunnelen, Godøytunnelen og Ellingsøytunnelen er alle del av riksvei 658, og binder Giske kommune og Ellingsøya til fastlandet i Ålesund. Fannefjordtunnelen på riksvei 64 går mellom Lergrovika i Molde og Bolsøya. Fjelloverganger. Møre og Romsdals høyestliggende fjellovergang er riksvei 63 på Geirangerfjellet. Andre høytliggende veier er europavei 136 i Øvre Romsdalen, riksvei 60 mellom Hornindal og Sunnylven, og riksvei 65 ved Rindalsskogen. Gamle Enebakkvei. Gamle Enebakkvei er en vei på Skullerud i Oslo. Gaten ligger i nærheten av Langerud sykehjem og omfatter et stort nabostrøk. Topartisystem. Et topartisystem er et politisk system med to dominerende partier. I henhold til Duvergers lov vil et topartisystem ofte oppstå i systemer med flertallsvalg. Tradisjonelt har topartisystemer vært preget av større polarisering enn i flerpartisystemer, samtidig som begge partiene vil ha interesse av å opprettholde systemet. Et topartisystem behøver ikke forhindre fremveksten av nye partier, men for at et nytt parti skal kunne få makt i et topartisystem, må det i lengden overta plassen til et annet parti i dette systemet. Lianjiang (Fuzhou). Skissen viser fastlandsdelen av Lianjiang fylkes beliggenhet i Fuzhou byprefektur Lianjiang (kinesisk: 连江县; pinyin: "Liánjiāng Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Fuzhou. Dette kystfylket omfatter også et stort antall øyer (som Matsuøyene), men den del av dem er ikke administrert av Folkerepublikken, men av distriktet Lienchiang som er styrt av Republikken Kina (Taiwan). Befolkningen var på innbyggere i 1999. Språket fuzhouhua tales i området. Samferdsel. Kinas riksvei 104 løper gjennom fylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Referanser. Lianjiang Jernbanespor. Mange vil med jernbanespor først og fremst tenke på "overbygningen". Begrepet "kjørevei" omfatter i tillegg til underbygning og overbygning, også signalanlegg, Underbygningen. Underbygningen er jernbanens planering / fundament og omfatter skjæringer og fyllinger, bærelag, eventuell frostsikring og dreneringen. Tunneler, støttemurer og bruer regnes også til underbygningen. Til underbygningen er det krav til bæreevne, stabilitet, minimale setninger, fritt profil, sikring mot ras, sikring mot uønsket ferdsel. I nyere tid er det også krav til estetikk og miljø. Skinner. Skinnene ble til å begynne laget av smijern, men det var begrenset hva de tålte. Man gikk over til stålskinner mot slutten av 1800-tallet. Skinnene klassifiseres i dag etter deres vekt per meter. I mellomkrigstiden var standardskinnen for hovedlinjene i Norge en 35 kg/m-skinne. Fra 1950-tallet og utover ble 49 kg/m-skinnen standard for hovedlinjene, mens det i dag brukes skinner på både 54 kg/m og 60 kg/m. Skinnene ble tidligere spikret til svillene med egne skinnespiker, kalt dog. Senere kom det egne skruer. I dag brukes det forskjellige typer kraftige fjærende klips som dels holder skinnen på plass i svillen, men som også tillater en viss fjæring i vertikalplanet. Mellom skinnen og "tre"svillen ligger det normalt en underlagsplate av stål. Ved betongsviller er skinnefestet innstøpt i betongen. Skinnene ble tidligere levert i lengder på rundt 10 meter. Senere har skinnelengden økt, og man begynte å sveise noen lengder sammen, til man i dag sveiser skinner sammen i lengder på flere kilometre. Et godt skinnefeste er forutsetnigen for et slikt helsveiset spor. Der skinnene skjøtes, skjer det med egne lasker som er tilpasset skinnens utforming. Noen av disse skjøtene utformes elektrisk isolerende slik at man kan benytte skinnene som detektorer for om det befinner seg et rullende materiell på sporet, som med sine hjulakseler lager en elektrisk kortslutning mellom de to skinnestrengene. De isolerskjøtene som anvendes i et helsveiset spor, skal ha samme mekaniske egenskaper (evne til å overføre strekk-og trykkrefter) som et sporet ellers. Sporvidde. Avstanden mellom innersiden av sporets to skinner kalles sporvidden. Det er viktig at den er konstant. Det som kalles "normalspor" i dag har en sporvidde på 1435 mm, eller 4'8½" eng. Denne sporvidden ble anvendt av George Stephenson ved Liverpool and Manchester Railway i 1826 (åpnet 1830) og ble rimelig raskt en slags standard ved britiske jernbaner i pionertiden. Isambard Kingdom Brunel, en annen av jernbanepionerene i England, anvendte en mye bredere sporvidde, 7'0¼" (2 140 mm), på Great Western Railway, men innen 1892 var sporet på dette jernbanesystemet ombygget til normalspor. (Norges første lokomotivjernbane, Hovedbanen, ble anlagt med den normale sporvidden. For å spare penger utviklet den norske jernbaneingeniør og senere jernbanedirektør Carl Abraham Pihl en smalere sporvidde, 1067 mm eller 3'6", for Hamar-Grundsetbanen og Trondheim-Størenbanen som ble åpnet i h.h.v. 1862 og 1864. I dag kalles slike sporvidder som er mindre enn 1435 mm for "smalspor" og sporviddere større enn 1435 mm kalles "bredspor". Pihls smalsporsystem ble en periode norsk standard, og da ble 1435 mm-sporvidden her kalt "bredspor", en betegnelse som ble anvendt lenge etter at smalsporet mistet sitt kilometermessige overtak i 1904. I dag finnes bredsporte baner først og fremst på den Iberiske halvøy, i Irland, i Finland og i Russland og andre tidligere sovjetiske republikker. Spordeler. Svingskiva på Hamar med damplok 26c 412 Taihu (Anqing). Taihu (kinesisk: 太湖县; pinyin: "Tàihú Xiàn") er et fylke i Anhui i Folkerepublikken Kina. Det er del av byprefekturet Anqing. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Taihu Uzbekneftegaz. Uzbekneftegaz er et statseid holdingselskap for Usbekistans olje- og gassindustri. Selskapet ble dannet i 1998. I 2004 hadde selskapet 13 000 ansatte og en omsetning på 2 milliarder USD. Lianjiang (Zhanjiang). Lianjiang (kinesisk: 廉江, pinyin: "Liánjiāng") er et byfylke i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhanjiang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Yongding (Longyan). Yongding (kinesisk: 永定县; pinyin: "Yǒngdìng Xiàn") er et fylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Longyan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Yongding Sør-Aralsjøen. Sør-Aralsjøen er etter 1987 den sørlige delen av Aralsjøen. Sør- og Nord-Aralsjøen ble skilt fra hverandre i 1987 på grunn av Aralsjøens inntørking. I 2003 ble også Sør-Aral delt i to deler, et vestre og et østre bekken, og den tidligere Aralsjøen er dermed nå tre sjøer. Mr.Bluesman & The Hammond Grooves. Mr.Bluesman & The Hammond Grooves er en rock/blues/jazz gruppe fra Askim. Bandet ble stiftet i 2001, da Fritz Jarle Hunstad (Hammond B3) og Stig-Ole Skaldebø (gitar) gikk sammen og etablerte bandet. Stig og Fritz fikk etter hvert med seg Peder Noteng på trommer og Kalle på bass. I 2003 spilte bandet oppvarming for Knut Reiersrud på Kraftfestivalen i Askim. Etter denne spillejobben fikk bandet spille inn hos Høyda Studio i Moss og ble også innspilt hos NRK Østfold. Bandet hadde sin versjon av Robert Johnson sin sang «Crossroads» på førsteplass på Blueslisten til acidplanet.com, samt flere egne sanger på andre plasser på denne listen. Bandet lå brakk fra 2004, men ble restartet igjen som et firemanns band i 2008. Trommeslager Luke Holton fra Australia tiltrådte bandet i august 2008 og bassist Stig Adolfsen fra Enebakk tiltrådte bandet i september 2008. Bandet spilte debutkonserten sin den 24. januar 2009 i Askim Kulturhus. Den 5. juni 2009 spilte bandet en live radiokonsert på NRK P1 Østfold med påføgende nyhetsoppslag i NRK Distrikstnyhetene på TV og den 6. juni 2009 på riksdekkende TV. Bandet ga ut sin første EP "River of Love" på iTunes World Wide og 40 andre nettbutikker 6. juni 2011. EP-en inneholder sangene «River of Love», «Someday I'm Gonna Find», «She's a Woman» og «Dream About You». Alle sangene er skrevet av Stig Skaldebø. Sangene ble spilt mye på radio i Norge, Danmark og USA. Bandet spiller coverlåter av blant andre Albert Collins, Robert Johnson, Freddie King og Eric Clapton, samt en god del originalt materiale skrevet av bandets medlemmer. Bandets Frontmenn og eiere, Fritz Hunstad og Stig Skaldebø, Gitar Fra november 2009 - desember 2009. Dette laget spilte på bandets julekonsert i Askim Kulturhus den 20.11.2009. Andreas Isachsen (politiker). Andreas Johan Isachsen (født 15. oktober 1959) er en norsk politiker (H). Isachsen gruppeleder for Høyre i kommunestyret i Harstad og sitter som leder i utvalg for samfunn, næring, kultur og miljø. Høyre har ti av 43 representanter i kommunestyret i Harstad. VM i friidrett 2003 – Maraton herrer. __NOTOC__ De offisielle resultatene ved øvelsen Maraton herrer ved VM i friidrett 2003 i Paris, Frankrike, avholdt lørdag 30. august. Karl Johan Rasmussen representerte Norge og kom på 33. plass Eksterne lenker. Maraton h VM i friidrett 2003 – Maraton damer. __NOTOC__ De offisielle resultatene ved øvelsen Maraton damer ved VM i friidrett 2003 i Paris, Frankrike, avholdt søndag 31. august. Stine Larsen representerte Norge og kom på 17. plass Eksterne lenker. Maraton d Mathematics Genealogy Project. Mathematics Genealogy Project er en webbasert database som har som mål å samle informasjon om alle matematiske doktorgradsavhandlinger sammen med navn på doktoranden og veilederen. På denne måten får man en akademisk stamtavle, som gjenspeiler forholdet mellom matematikere. I august 2008 hadde prosjektet mer enn 125 000 oppføringer. Prosjektet ble grunnlagt som følge av at Harry B. Coonce ønsket å vite navnet på sin veileders veileder. På det tidspunktet var Coonce professor i matematikk ved Minnesota State University, Mankato. Prosjektet ble gjort tilgjengelig på Internett høsten 1997. Høsten 2002, et par år etter at Coonce pensjonerte seg, bestemte Minnesota State University at de ikke lenger ville støtte prosjektet økonomisk, og det ble overflyttet til North Dakota State University. Siden 2003 har prosjektet også fått en viss støtte av American Mathematical Society, og i 2005 fikk det et stipend fra Clay Mathematics Institute. Prosjektet viser blant annet at Carl Friedrich Gauss (1777–1855) har mer enn 40 000 matematiske etterkommere. Omvendt finner man ut at, i likhet med i dyreriket, kan de fleste av dagens matematikere føre sine aner tilbake til et lite antall stamfedre. Henry Paulson. Henry Merritt «Hank» Paulson jr. (født 28. mars 1946 i Palm Beach i Florida) er en amerikansk forretningsmann og tidligere USAs finansminister i George W. Bushs regjering. Før han ble finansminister var Paulson toppsjef i den ledende investeringsbanken Goldman Sachs. Han er medlem av kirkesamfunnet Kristen Vitenskap. Kaninene synger i mørket. Kaninene synger i mørket er en ungdomsbok, og den tolvte som Klaus Hagerup har skrevet. Den ble utgitt av Aschehoug forlag i 2001. Thore Hansen har illustrert boken. Boken handler om en jente som heter Else, og som elsker bøker. Når foreldrene blir skilt, drar hun sammen med onkelen til England. Der forsvinner plutselig onkelen, og Else får hjelp av dyr med menneskelige egenskaper til å finne igjen onkelen sin. Dyrene hun får hjelp av er syngende kaniner og en hund som kan fly. I boken finnes også en snakkende tiriltunge. Thomas J. Sargent. Thomas John Sargent (født 19. juli 1943) er en amerikansk økonom som har spesialisert seg innen makroøkonomi, monetær økonomi og tidsserieøkonometri. Han er kjent som en av lederne av «rasjonelle-forventninger-revolusjonen» i økonomi og forfatter av flere banebrytende artikler. 10. oktober 2011 ble han tildelt Nobels minnepris i økonomi sammen med Christopher A. Sims. Sargent fikk sin laveregradsutdannelse University of California, Berkeley i 1964 og Ph.D. fra Harvard i 1968. Han har senere vært tilknyttet Carnegie Mellon University, University of Pennsylvania, University of Minnesota, University of Chicago, Stanford University, og er i dag "Berkley Professor i økonomi" ved Stern School of Business ved New York University. Han har vært "fellow" av Econometric Society siden 1976, og siden 1987, seniorforsker ved Hoover Institution ved Stanford University. Trikkeulykken i Sannergata. Trikkeulykken i Sannergata fant sted i Oslo 15. mai 1937. En person omkom og flere ble skadet. Vogntypen som var involvert i ulykken hadde blitt levert til Oslo Sporveier i februar samme år. Mye tydet på at den utløsende årsaken til ulykken var at føreren ikke var fortrolig med vognas kjøreinnretninger og feilbetjente disse. På vei fra Torshov i sørgående retning mistet Oslo sporveiers vogn nr. 158 bremsene i Vogts gate, kolliderte med en lastebil i krysset Toftes gate/Sannergata og sporet deretter av i svingen inn i Sannergata. Vogna havnet i husveggen ved Borgs glassmagasin. En fotgjenger ble klemt mellom trikken og husveggen og omkom senere av skadene. Vogna som var involvert i ulykken hadde et, sett med samtidens øyne, avansert reguleringssystem av motorstrømmen som bl.a. tillot tilbakemating av energi ved bremsing og også flere bremesystemer, men disse var innbyrdes forrieglet blant annet for å forhindre overbremsing med blokkering av hjulene til følge. Hovedårsaken til ulykken lå i at dette var uvant for føreren(e) og at vogna hadde kjørt feil ved Torshov og blitt rygget ut på riktig spor igjen. Føreren glemte sannsynligvis å sette kontrolleren på «forover» etter denne manøvren, og da han ville bremse, fungerte ikke de elektriske bremsene (motorbremsen) fordi de elektrisk var vendt «feil vei». Føreren innså ikke at han første måtte løse opp forrieglingen mellom de elektriske bremsene og luftbremsen for å få kontroll over vogna med den. Luftbremsen lot seg ikke sette til hvis ikke kontrollersveiva stod i 0-stilling. Skinnebremsene tok dårlig i høy fart og man antok at føreren aldri rakk å prøve håndbremsen. Zoltán Schenker. Zoltán Ozoray Schenker (født 13. oktober 1880, død 25. august 1966) var en ungarsk fekter som deltok i flere olympiske leker 1912 i Stockholm, 1924 i Paris,og 1928 i Amsterdam. Schenker ble olympisk mester i fekting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som vant lagkonkurransen i sabel. I den individuelle konkurransen i sabel vant han fire av sju kamper og endte på fjerde plass. Han deltok også i florett men kom ikke til finaleomgangen som besto av åtte fektere. Tolv år senere, under OL 1924 i Paris, tok han to fektmedaljer, begge i lagkonkurranse. Han var med på det ungarske laget som tok sølv i sabel og bronse i florett. A. J. P. Taylor. Alan John Percival Taylor (født 25. mars 1906 i Birkdale, død 7. september 1990 i London) var en britisk historiker. Taylor studerte ved Oriel College i Oxford på 1920-tallet. Han var foreleser ved universitetet i Manchester, før han begynte ved Magdalen College i Oxford i 1938. Denne stillingen beholdt han inntil 1964. Siden var han foreleser ved Institute of Historical Research, University College London og Polytechnic College of North London. Taylor ble lagt merke til spesielt på grunn av "The Origins of the Second World War", hvor han hevdet at utbruddet av andre verdenskrig i september 1939 ikke skyldtes noen plan hos Hitler. Siden skrev han boken "English History 1914–1945", som ble en bestselger. Adolf Bergman. Adolf Bergman (født 14. april 1879 død 14. mai 1926) var en svensk sportsutøver som deltok i tautrekking under OL 1912 i Stockholm. Bergman ble olympisk mester i tautrekking under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget "Stockholm politiet" som beseiret det britiske laget "City of London Police" i finalen som ble avviklet 8. juli 1912. Det svenske laget besto av Bergman, Arvid Andersson, Johan Edman, Erik Fredriksson, August Gustafsson, Carl Jonsson, Erik Larsson og Herbert Lindström. Opprinnelig skulle det vært fem lag i tautekkingkonkurransen men kun Sverige og Storbritannia stilte med hvert sitt lag. Bengt Pedersen. Bengt Pedersen (født 1970) fra Andørja i Sør-Troms er en norsk advokat og countryartist. Pedersen har siden 1989 vært bosatt i Tromsø, hvor han driver advokatkontoret Tromsøadvokatene DA. Som artist synger han i bandet sitt Nashville Express. Jo Wang. Jo Wang (født 15. april 1964) er en norsk komponist. Han har sin musikalske bakgrunn i mindre, alternative grupper i Oslo. Han var med og grunnla Frydenlund Studio, og gjennom dette studioet komponerte han musikken til flere filmer fram til 1998. Symposion var hans første album, dette ble utgitt i 1990. Musikken hans beskrives som visuell, og lydbildet domineres av preparert piano, analoge synthesizere, mellotroner og kirkeorgel. Jo Wang spiller piano, mellotron og synthesizer i bandet Green Isac Produsent. White Willow Arvid Leander Andersson. Arvid Leander Andersson (født 9. juli 1881 død 7. august 1956) var en svensk sportsutøver som deltok i tautrekking under OL 1912 i Stockholm. Andersson ble olympisk mester i tautrekking under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget "Stockholm politiet" som beseiret det britiske laget "City of London Police" i finalen som ble avviklet 8. juli 1912. Det svenske laget besto av Andersson, Adolf Bergman, Johan Edman, Erik Fredriksson, Carl Jonsson, Erik Larsson, August Gustafsson og Herbert Lindström. Opprinnelig skulle det vært fem lag i tautekkingkonkurransen men kun Sverige og Storbritannia stilte med hvert sitt lag. Johan Edman. Johan Viktor Edman (født 29. mars 1875 død 19. august 1927) var en svensk sportsutøver som deltok i tautrekking under OL 1912 i Stockholm. Edman ble olympisk mester i tautrekking under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget "Stockholm politiet" som beseiret det britiske laget "City of London Police" i finalen som ble avviklet 8. juli 1912. Det svenske laget besto av Edman, Adolf Bergman, Arvid Andersson, Erik Fredriksson, Carl Jonsson, Erik Larsson, August Gustafsson og Herbert Lindström. Opprinnelig skulle det vært fem lag i tautekkingkonkurransen men kun Sverige og Storbritannia stilte med hvert sitt lag. Richard Pipes. Richard Pipes (født 11. juli 1923 i Cieszyn i Polen) er en amerikansk historiker og spesialist på Russlands historie, spesielt Sovjetunionens. Under den kalde krigen ledet han Team B, en gruppe som analyserte det sovjetiske militærets og den sovjetiske politiske ledelsens strategiske kapasiteter og mål. Han er far til Daniel Pipes. Pipes har skrevet flere bøker om russisk historie, blant andre "Russia under the Old Regime" (1974), "The Russian Revolution" (1990) og "Russia Under the Bolshevik Regime" (1994). Han er berømt for å hevde at grunnlaget for Sovjetunionen ble lagt allerede i storfyrstedømmet Moskva på 1400-tallet, en russisk variant av Sonderweg-teorien. Storfyrstedømmet Moskva var forskjellig fra alle andre europeiske stater ved at det ikke fantes noe begrep om privateiendom, og at alt ble ansett som storhertugens eller tsarens eiendom. Etter Pipes' syn medførte dette at Russland alltid ville være en autokratiwk stat. Dette synet ble kritisert av den russiske forfatteren Aleksandr Solzjenitsyn, som beskyldte Pipes for å skrive «den polske versjonen av russisk historie». Pipes beskyldte på sin side Solzjenitsyn for å være en antisemittisk russisk ultranasjonalist. Erik Algot Fredriksson. Erik Algot Fredriksson (født 13. juni 1885 død 14. mai 1930) var en svensk sportsutøver som deltok i tautrekking under OL 1912 i Stockholm. Fredriksson ble olympisk mester i tautrekking under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget "Stockholm politiet" som beseiret det britiske laget "City of London Police" i finalen som ble avviklet 8. juli 1912. Det svenske laget besto av Fredriksson, Adolf Bergman, Arvid Andersson, Johan Edman, Carl Jonsson, Erik Larsson, August Gustafsson og Herbert Lindström. Opprinnelig skulle det vært fem lag i tautekkingkonkurransen men kun Sverige og Storbritannia stilte med hvert sitt lag. Carl Jonsson. Carl Jonsson (født 16. juli 1885 død 11. november 1966) var en svensk sportsutøver som deltok i tautrekking under OL 1912 i Stockholm. Jonsson ble olympisk mester i tautrekking under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget "Stockholm politiet" som beseiret det britiske laget "City of London Police" i finalen som ble avviklet 8. juli 1912. Det svenske laget besto av Jonsson, Adolf Bergman, Arvid Andersson, Johan Edman, Erik Fredriksson, Erik Larsson, August Gustafsson og Herbert Lindström. Opprinnelig skulle det vært fem lag i tautekkingkonkurransen men kun Sverige og Storbritannia stilte med hvert sitt lag. George Grote. George Grote (født 17. november 1794 i Clay Hill i Kent, død 18. juni 1871) var en britisk klassisk historiker, best kjent for det omfangsrike verket "History of Greece" («Hellas' historie»), som fortsatt leses. Erik Victor Larsson. Erik Victor Larsson (født 14. mai 1888 død 23. august 1934) var en svensk sportsutøver som deltok i tautrekking under OL 1912 i Stockholm. Larsson ble olympisk mester i tautrekking under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget "Stockholm politiet" som beseiret det britiske laget "City of London Police" i finalen som ble avviklet 8. juli 1912. Det svenske laget besto av Larsson, Adolf Bergman, Arvid Andersson, Johan Edman, Erik Fredriksson, Carl Jonsson, August Gustafsson og Herbert Lindström. Opprinnelig skulle det vært fem lag i tautekkingkonkurransen men kun Sverige og Storbritannia stilte med hvert sitt lag. August Gustafsson. Per August Gustafsson (født 4. november 1875 død 31. oktober 1938) var en svensk sportsutøver som deltok i tautrekking under OL 1912 i Stockholm. Gustafsson ble olympisk mester i tautrekking under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget "Stockholm politiet" som beseiret det britiske laget "City of London Police" i finalen som ble avviklet 8. juli 1912. Det svenske laget besto av Gustafsson, Adolf Bergman, Arvid Andersson, Johan Edman, Erik Fredriksson, Carl Jonsson, Erik Larsson og Herbert Lindström. Opprinnelig skulle det vært fem lag i tautekkingkonkurransen men kun Sverige og Storbritannia stilte med hvert sitt lag. Herbert Lindström. Carl Herbert Lindström (født 16. mars 1886 død 26. oktober 1951) var en svensk sportsutøver som deltok i tautrekking under OL 1912 i Stockholm. Lindström ble olympisk mester i tautrekking under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget "Stockholm politiet" som beseiret det britiske laget "City of London Police" i finalen som ble avviklet 8. juli 1912. Det svenske laget besto av Lindström, Adolf Bergman, Arvid Andersson, Johan Edman, Erik Fredriksson, Carl Jonsson, Erik Larsson og August Gustafsson. Opprinnelig skulle det vært fem lag i tautekkingkonkurransen men kun Sverige og Storbritannia stilte med hvert sitt lag. Ernst Curtius. Ernst Curtius (født 2. september 1814 i Lübeck, død 11. juli 1896 i Berlin) var en tysk klassisk arkeolog og historiker. Han var bror av filologen Georg Curtius og i slekt med romanisten Ernst Robert Curtius. Under utgravninger fra 1875 til 1879 avdekket Curtius det hellige altis, som er alterplassen som stod i sentrum for det stedet der de antikke lekene hadde foregått Curtius skrev en "Griechische Geschichte" («Gresk historie») i tre bind (1857–1861). Gamle Logen. Gamle Logen (uttale: "gamle losjen") på Grev Wedels plass 2 i Oslo er et konsert- og festivitetslokale som ble oppført i tiden fra 1836 til 1839 etter initiativ fra grev Herman Wedel Jarlsberg. Det ble oppført som kombinert frimurerlosje, konsertlokale og kommunalt møtelokale, med kommunal delfinansiering. Logens rike festtradisjoner ble født ved innvielsen av bygningen 28. januar 1839, da det ble avholdt borgerball med kong Karl III Johan og kronprins Oscar som æresgjester. I 1844 ble Gamle Logens Store Sal innviet med sin praktfulle senempire-stil. Bygningen huset også byens fineste restaurant og første teaterkafé, senere kalt på folkemunne for «Sumpen», – hvor byens kunstnere møttes. Logen spilte en viktig rolle i utviklingen av den norske kulturidentitet gjennom 1800-tallet. Kjente og internasjonale kunstnere hadde sitt virke her; – Edvard Grieg, Henrik Ibsen, Ole Bull, Johan Svendsen, Halfdan Kierulf, Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson. I bygningens store sal holdt bystyret i Kristiania sine møter i mange år, og den fungerte også som byens beste konsertlokale til Universitetets Aula ble oppført. Her feiret Stortinget sitt 50-års jubileum for unionen med Sverige, og kong Haakon VII sitt 25-års jubileum som Norges konge. Rettssaken mot Vidkun Quisling ble i 1945 holdt i Logens store sal. I mellomkrigstiden hadde Det Norske Studentersamfund møter her. Den 9. april 1940 stod det på dagsorden i Oslo Kommune en sak om å overdra den Gamle Logen til velferdshus for studentene. Under krigen ble bygningen brukt av tyskerne og Logens arkiv ble tapt. Verdifullt inventar som lysekronene ble borte. Det Norske Studentersamfund var på befaring i 1946 men hadde ikke midler til å overta oppussingsarbeidene som forelå på Logen. Gamle Logen gjennomgikk mange år med forfall, og den ble lenge brukt av Oslo Laste og Losseforening til fordeling av arbeidsoppgaver for bryggearbeidere. Etter en omfattende rehabilitering ble Logen igjen åpnet som konsert- og møtelokale i 1988. 1850-årene – da julelagene og maskefestene florerte. I Gamle Logen ble byens store ball holdt i det 19.århundre. Ballselskapet af 28.december 1838 holdt sine danseselskaper i Logen I februar-mars lokket avisenes avertissementer med stadig nye maskeball. Studentenes maskeradeball ble store begivenheter fra 1850-tallet. Ti år senere ble det første kunstnerkarneval i Logens Store Sal holdt – den 26. februar 1863, og i flere år konkurrerte studentene og kunstnerkarnevalet om det beste maskeballet. Johan Svendsens Festpolonese ble urfremført her i 1874. Siden gjenåpningen i 1988 har det igjen vært årlige ball i Logens store sal – «Operaballene» i regi av studentforeningen Tårnseilerne. Historiske datoer. Arkivene til Gamle Logen forsvant under krigen, her er noen historiske datoer som har funnet sted i Gamle Logen. 1880- og 90-årene. I 1883-86 var musikforeningens dirigent komponisten Johan Selmer, og han tok initiativ til dannelse av orkesterforeningen. Fra 1886-1911 var dirigenten Iver Holter På 1890-årene vokste byen Christiania voldsomt, og flere konsertsaler kom til. Grieg åpnet Cirkus – salen i 1890. Likevel kom Musikforeningen tilbake til Logen i 1892. På 1890-årene flyttet kunstnerkarnevalene noen år til Grand, og i 1895 gikk Kunstnerkarnevalet på galeien – Tordenskiold og Løwendahls galei med karneval i sjøheltens tegn, men i 1898 var karnevalet tilbake i Logen med tema "et marked i Nürnberg". A.Bloch og Jens Wang var i 1898 dekoratører, etter mange år med Bergslien. 1900 -. I 1894 flyttet frimurerne til egen bolig, og en ny era tok til. Bygningen ble overtatt av Oslo Kommune, Bystyret og formannskapet flyttet inn, slik at Logen en periode fungerte som Oslo rådhus. En periode hadde Oslo Bystyre sine møter her. I 1940 okkuperte tyskerne bygningen og Gamle logen var Nazi-offisersmesse. Sommeren 1940 var norske offiserer blitt holdt internert i Logen. Fra 1945-47 var Logen igjen kommunelokale, deretter overlatt Oslo losse- og lastekontor. Lille sal ble brukt som lønningskontor, Store sal som kantine og oppropslokale. Jazzen gjorde sitt inntog i 1920-årene. The Manhattan Five orkester spilte i logens restaurant i 1924. I 1930 spilte et stort sigøynerorkester i logen, en måned senere spilte Jose Padilla slageren "Valencia". Louis Armstrong var på besøk høsten 1933 og spilte i Logen 2. november. Noen uker senere ga Josephine Baker cabaretforestilling i Logens store sal. I 1937 spilte Jimmie Lunceford og i 1938 Nat Gonella. Duke Ellington og hans orkester har også stått på scenen i Logens store sal. Den siste ordinære konsert i Logen var i april 1939, med Bergliot av Grieg og operafragmentet Olav Trygvason, frimurernes orkester og dirigent Per Nordsjø. I april 1940 holdt Jens Book-Jensen en konsert i Gamle logen. Alle de tilstedeværende var Norske offiserer. De var internert av tyskerne. I 1945 ble Eidsiva lagmansrett satt i Store sal da tiltalebeslutningen mot vernepliktig major Vidkun Quisling ble lest opp. Den lød på høyforræderi. I 1947 ble bygningen kontor og kantine for Oslo laste- og losseforening. I 1970- og 80-tallet ble det mønstret interesse for å ta vare på bygningen. I 40 år var det byens sjauere, bryggens lossearbeidere som huset bygningen. I 1986 ble stiftelsen Den gamle logebygningen opprettet av Oslo Kommune. 11. oktober 1988 ble Gamle Logen innviet på ny. I august 1993 spilte Svjatoslav Richter to konserter i Logens store sal til ære for 150-års jubilanten Edvard Grieg, som i 11 år hadde sitt virke i Gamle Logen. ballene. Siden gjenåpningen i 1988 er det igjen årlige ball i Gamle Logen, studentene ved Universitetet i Oslo gjenopptok tradisjonen som bygningen alt har sett i 150 år: første historiske kostymeball var i januar 1989. Opptil 700 deltagere i maskeradens kveld og fyller Logens underverden med intime kamre med korrupte kortlag, spilleglade pianister, sangere og rabiate poeter. Kunstnere som har opptrådt i Gamle Logen. 1844-1865 Carl Arnold, Ole Bull, Halvdan Kierulf, Ludv. Math. Lindemann, Rikard Nordraak 1865-1895 Otto Winter-Hjelm, Edvard Grieg, Johan Svendsen, Agathe Backer-Grøndahl 1895-1940 Johan Halvorsen, Christian Sinding, Eyvind Alnæs, Sigurd Lie, David Monrad Johansen, Bjarne Brustad Norske pianister Thomas D.A. Tellefsen, Edmund Neupert, Erika Nissen Lie, Martin Knutzen, Fridtjof Backer Grøndahl Norske sangere Thorvald Lammers, Nina Grieg, Johan H. Behrens, Cally Monrad, Kirsten Flagstad Strykere: Myllarguten, Gudbrand Bøhn, Gustav Fr. Lange, Hans Nielsen, Arve Arvesen Billedkunstnere Fearnley, Gude, Chr.Krogh Scenekunstnere Laura Gundersen, Johs. Brun, Johanne Dybwad, Lillebil Ibsen, Ernst Rolf Forfattere Henrik Anker Bjerregaard, Wergeland, Ibsen, Bjørnson, Vinje, Øverland Internasjonalt. Anton Rubinstein (1882), Henryk Wieniawski (1870 og 1876), Pablo de Saraste (1878), Kristina Nilsson, David Popper Jazz Louis Armstrong, Fats Waller, Django Reinhardt, Josephine Baker Salenes navn i Selskapslokalene i Logen. Salenes navn er lagt i bladgull over inngangen til hver sal Kulturminne. Gamle Logen er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Aleksandr Nevskij-klosteret. Aleksandr Nevskij-klosteret er et kloster i St. Petersburg i Russland. Klosteret er mest kjent for at det var et av de fire mest betydningsfulle klostrene før revolusjonen i 1917. Klosteret ble grunnlagt i 1710 av Peter den store, og er oppkalt etter middelalderfyrsten Aleksander Nevskij. Charles Winslow. Charles Lyndhurst Winslow (født 1. august 1888 død 15. september 1963) var en sørafrikansk tennisspiller som deltok i de olympiske leker både i 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen Winslow ble olympisk mester i tennis to ganger under OL 1912 i Stockholm. Han vant både single- og doubleturneringen. i singlefinalen beseiret han sin landsmann Harold Kitson med 7-5, 4-6, 10-8, 8-6. I doubleturnering spilte Winslow i par med Harold Kitson. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen tok han bronse i single. Han tapte i semifinalen til Ichiya Kumagae Japan. Harold Kitson. Harold «Harry» Austin Kitson (født 17. juni 1874 død 30. november 1951) var en sørafrikansk tennisspiller som deltok i de olympiske leker i 1912 i Stockholm. Kitson ble olympisk mester i tennis under OL 1912 i Stockholm. Han vant doubleturneringen utendørs sammen med Charles Winslow. I singlefinalen tapte han til sin landsmann Charles Winslow med 5-7, 6-4, 8-10, 6-8. Den andre jungelboken. Den andre Jungelboken ("The second junglebook" på engelsk) ble skrevet av Rudyard Kipling i 1895. Siden den gang har boken blitt filmatisert en rekke ganger i musikaler, spillefilmer og animasjonsfilmer. Akkurat som i den første Jungelboken får vi møte menneskegutten Mowgli på hans reise gjennom jungelen som han har vokst opp i. I filmen må Mowgli forlate jungelen og reise til en menneske-landsby ettersom den slemme tigeren, Shere Kahn, er etter ham. På reisen sin møter Mowgli bjørnen Baloo, panteren Bagheera, slangen Kaa, i tillegg til noen vanvittige aper og noen treige elefanter som prøver å hjelpe ham. Frifant. Frifant forlag AS var et forlag som ble stiftet i 1997, og hadde hovedkontoret sitt på Nesodden. Forlagets utgivelser var blant annet lokalhistorie, norsk og gresk kultur, men også humoristiske betraktninger og liknende. Forlaget ble ledet av Arve Torkelsen, som selv har forfattet enkelte bøker, og redigert endel av de utgitte samlingene. Vinteren 2011/2012 meldte Torkelsen at han ville avvikle enmanns-forlaget og nyte en tilværelse som pensjonist. Palm Beach (Florida). Memorial Fountain Park i Palm Beach designet av Addison Mizner Lake Trail ved siden av Lake Worth Lagoon Palm Beach er en by i Palm Beach County i Florida. Intracoastal Waterway skiller den fra nabobyene West Palm Beach og Lake Worth. I 2000 hadde Palm Beach 10 468 helårs fastboende med en estimert sesongbasert folketall på rundt 30 000. I 2004 var helårsfolketallet i følge U.S. Census Bureau 9 860. Steinberg stoppested. Steinberg stoppested er en jernbanestasjon i Nedre Eiker kommune i Buskerud fylke. Stoppestedet på Steinberg langs Randsfjordbanen ble tatt i bruk i 1906. Stasjonen ligger 67 km fra Oslo mellom Drammen og Hokksund, denne strekningen er i dag del av Sørlandsbanen. Stasjonen var planlagt nedlagt i 2014 i forbindelse med innføring av ny grunnrutemodell for jernbanetrafikken i Østlandsområdet. Nedleggelsen ble imidlertid stoppet grunnet store folkelige og politiske protester i oktober 2011, men i februar 2012 ble det kjent at stasjonen fortsatt blir nedlagt og at nedleggelsen blir fremskyndet til desember samme år. 27. september 2012 ble det likevel klart at Samferdselsdepartementet omgjorde vedtaket. I stedet ble det besluttet at Steinberg stasjon skal oppgraderes. Åsåker holdeplass. Åsåker holdeplass ligger mellom Røyken stasjon og Spikkestad stasjon som er endestasjonen for NSB rute 550, Moss-Spikkestad. Åsåker holdeplass ligger 36,07 kilometer fra Oslo S. Holdeplassen ble åpnet i 1959 Togene stopper "ved behov" på Åsaker. Dette betyr at de kun stopper på signal. Reisende som skal av må derfor gi beskjed til konduktøren i god tid, mens reisende som vil gå på toget må sørge for å være godt synlig på plattformen når toget kommer. Holdeplassen vil bli lagt ned i desember 2012 i forbindelse med innføring av ny grunnrutemodell for jernbanetrafikken i Østlandsområdet. André Gobert. André Henri Gobert (født 14. september 1890 i Paris død 6. desember 1951 i Paris) var en fransk tennisspiller som deltok i de olympiske leker i 1912 i Stockholm. Gobert ble olympisk mester i tennis to ganger under OL 1912 i Stockholm. Han vant både single- og doubleturneringen innendørs. I singlefinalen beseiret han britiske Charles Dixon med 8-6, 6-4, 6.4. I doubleturnering spilte han i par med Maurice Germot, i finalen beseiret de det svenske paret Carl Kempe og Gunnar Setterwall med 3-1 i sett. Gobert vant franske mesterskapet i single to ganger, 1911 og 1920. Rob de Castella. Robert Francois de Castella (født 27. februar 1957 i Melbourne) er en tidligere australsk friidrettsutøver, mest kjent for gullet på maraton under VM i 1983 i Helsingfors. Han var en av de store favorittene til å vinne maraton under OL i 1984, men da han etter om lag 33 kilometer roet ned tempoet for å få seg noe å drikke, ble han effektivt fraløpt da farten økte i teten, og han endte på en skuffende femteplass. Castella hadde verdsrekorden på maraton fra 1981 til 1984 med tiden 2:08:18. Han er utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Annet. Han er kjent under kallenavnet «Deek» eller «Deeks». Under en brann i Canberra i 2003 brant huset hans ned. Hydroprojekt. a> er et av Hydroprojekts mest kjente anlegg a>, et av Hydroprojekts første prosjekter a>, Hydroprojekts mest kjente prosjekt i utlandet Hydroprojekt (russisk: Институт Гидропроект – "Institut Hidroprojekt") er et russisk selskap for planlegging og design av demninger og kanaler. Hovedkontoret ligger i Moskva, med mange avdelinger rundt i landet. Hydroprojekt og dets forutgående institusjoner har hatt ansvar for planleggingen av de fleste vannkraftverk, irrigasjonskanaler og skipskanaler som er blitt bygget i Sovjetunionen og Russland siden 1930-tallet. De har også tegnet flere høyt profilerte prosjekter i utlandet. Historie. Dagens Hydroprojekt kan spore sin historie tilbake til planleggingsavdelingen for Moskvakanal-prosjektet på 1930-tallet, og "Trust Hydroelektrostroj" (russisk: Трест «Гидроэлектрострой»), som ble dannet 9. oktober 1930 for å koordinere byggingen av vannkraftverk i Sovjetunionen under dens første femårsplan. De to organisasjonene, som skiftet navn mange ganger i løpet av årene, ble slått sammen i 1962. De var først underlagt Innenriksdepartementet, men ble i 1950 lagt inn under Energidepartementet. Noen av instituttets avdelinger, spesielt den i Sankt Petersburg (Leningrad), kjent som Lenhydroprojekt, har en ennå lengre forhistorie. Fra 1990-tallet drives instituttet som et datterselskap av "Unified Energy System", Russlands nasjonale elektrisitetsselskap. Kjente prosjekter. Blant de større prosjektene som Hydroprojekt har vært ansvarlige for i det tidligere Sovjetunionen er de fleste vannkraftverkene i elvene Volga og Kama, de store kraftverkene i elvene Angara og Jenisej i Sibir, Toktoguldemningen i elva Naryn i Kirgisistan, og Nurek- og Rogun-prosjektene i Tadsjikistan, verdens to høyeste demninger. Blant kanalene de har designet er Moskvakanalen, Volga-Donkanalen og Volga-Østersjøkanalen. Utenfor Sovjetunionen har Hydroprojekt tegnet blant annet Aswandammen i Egypt, Jenpeg-kraftverket i elva Nelson i Canada, Jernporten-prosjektet i Donau og Tehridammen i India. Markus og Diana. "Markus og Diana: lyset fra Sirius" er en barne- og ungdomsbok av Klaus Hagerup. Boken kom ut i 1994 på Aschehoug forlag, og er den aller første boken om Markus. Den ble filmatisert i 1996. Boken handler om en gutt som heter Markus Simonsen som er 13 år gammel, og som har en venn som heter Sigmund. En dag skriver Markus et brev til den norske Hollywood-stjernen Diana Mortensen. De andre bøkene om Markus heter "Markus og jentene" (1997), "Markus og den store fotballkjærligheten" (1999), "Markus og Sigmund" (2003), "Markus og karaokekongen" (2004) og "Markus er konge" (2010). Hiromi Taniguchi. Hiromi Taniguchi (født 5. april 1960) er en tidligere japansk maratonløper. Han tilhørte på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet en av de beste maratonløperne i verden og vant blant annet Tokyo maraton to ganger, samt London maraton i 1987. I 1991 vant han også VM-gull på hjemmebane i Tokyo. Maurice Germot. Maurice «Fifi» Germot (født 17. november 1882 i Vichy Allier Frankrike død 6. august 1958) var en fransk tennisspiller som deltok i de olympiske leker i 1912 i Stockholm og under Ekstralekene i 1906 i Athen. Germot ble olympisk mester i tennis under OL 1912 i Stockholm. Han vant doubleturneringen innendørs sammen med André Gobert. I finalen beseiret de det svenske paret Carl Kempe og Gunnar Setterwall med 3-1 i sett. Germot vant franske mesterskapet i single tre ganger, 1905, 1906 og 1909. Germot deltok også på det franske Davis Cup-laget i 1905 og 1913–14 han spilte totalt sju kamper men vant kun en. Mirela Manjani. Mirela Manjani (født 21. desember 1976 i Durrës, Albania er en gresk spydkaster. Manjani ble født i Albania og konkurrerte for Albania frem til 1997 da hun giftet med vektløfteren George Tzelili og ble gresk statsborger. I 1999 vant Manjani VM-gull i Sevilla. Under OL 2000 ble Manjani nummer to etter Trine Hattestad. Under VM 2001 kom hun nok en gang på en andreplass men da bak cubanske Osleidys Menéndez. EM 2002 endte med seier for Manjani og denne ble fulgt opp under VM 2003. Manjanis siste store mesterskap var OL 2004 hvor hun ble nummer tre. Hennes personlige rekord er på 67,51 og er fra OL 2000. Britungan 2. Britungan 2 er en norsk teatersportgruppe som består av Karim Daniel Horsberg, Asbjørn Halsten og Iver Flodberg. Brit Myklebost er deres mentor. De fikk 3.plass i Norgesmesterskapet for teatersport i 2008. Marguerite Broquedis. Marguerite Broquedis (født 17. april 1893 i Pau i Frankrike, død 23. april 1983 i Orléans) var en fransk tennisspiller som deltok i de olympiske leker i 1912 i Stockholm. Broquedis ble olympisk mester i tennis under OL 1912 i Stockholm. Hun vant singleturneringen for damer utendørs. I finalen beseiret hun tyske Dorothea Köring med 4-6, 6-3, 6-4 Broquedis vant franske mesterskapet i single to ganger, 1913 og 1914. Petronas. Petronas eller Petroliam Nasional Berhad, er et statlig malaysisk oljeselskap. Det ble stiftet i 1974. Petronas er idag et internasjonalt oljeselskap, med virksomheter i hele verdikjeden, fra utvinning til salg gjennom bensinstasjoner. Hovedkontoret ligger i Petronas Towers i Kuala Lumpur. Britungan. Britungan er en norsk teatersportgruppe bestående av Jens Flodberg, Sigurd Reistad Klæva, Thomas Gjørlihagen og Knut Strand. Brit Myklebost er deres Mentor. De fikk 3.plass i Norgesmesterskapet for teatersport i 2005, og 4.plass i 2006. Biltong. Biltong er en form for tørket kjøtt utbredt i Sør-Afrika og Namibia, spesielt blant afrikanderne, men også kjent i land hvor afrikandere har bosatt seg igjennom årene, slik som Nederland, England, Australia og New Zealand. Braai. Ordet Braai er afrikaans for «grilling» og er en utbredt grillmetode i Sør-Afrika, Botswana, Namibia, Zimbabwe og Zambia. Braai stammer opprinnelig fra afrikanderne, men har i ettertid også blitt utbredt blant andre afrikanske etniske grupper. Hårpisk. Hårpisk er en lang, tynn flette eller pisk av hodehår som henger ned i nakken. Flettet hårpisk fra delvis barbert hode var påbudt frisyre for alle menn under Qing-dynastiet i Kina fra 1644 til 1912. Hårpisker var dessuten vanlig i den europeiske herremoten på 1700-tallet. Skikken oppstod som militær "Soldatenzopf" blant prøyssiske soldater, men ble utbredt også i den sivile moten, særlig i form av piskeparykker, pudderparykker med langt, stramt bundet nakkehår. Mange menn fortsatte med hårpisk i eget hår også en tid etter at parykkene gikk ut av bruk mot slutten av århundret. Hårpisk i Europa på 1700-tallet. a> med lang, stram hårpisk i nakken. Videre utvikling. Tysk unggutt med lang hårpisk eller nakkeflette 2006 Hårpisk andre steder. Hårpisk har også vært båret av enkelte nord-amerikanske indianere og indiske brahmaner, det vil si medlemmer av prestekasten der. En tynn nakkepisk i en ellers kortklipt frisyre har også vært vestlig ungdomsmote på 1980- og 1990-tallet, på norsk ofte omtalt som «rottehale» eller på dansk "grisehale" (tilsvarende det engelske "pigtail", som i britiskengelsk betyr «musefletter» på siden av hodet og i amerikansk betyr «hestehale» i nakken). Liknende frisyrer. I mange land og kulturer har det vært vanlig å samle langt kvinnehår i en en eller flere fletter, som eventuelt ble satt opp ytterligere. En raskere måte å samle langt hår på så det ikke henger i veien, er å lage en hestehale i nakken eller på bakhodet ved hjelp av en sløyfe, hårspenne eller hårstrikk. Slike hestehaler blir idag brukt av både barn og voksne kvinner. Også enkelte menn med langt hår kan ha hestehale i vestlig mote. Navn. Hårpisk blir kalt "queue" eller "cue" på engelsk og fransk, et ord som også kan skrives kø på norsk og som er dannet av det latinske "cauda" som betyr «hale». Hårpisk kunne tidligere også kalles "floke" ("floge" på dansk). Gunnar Mehla. Gunnar MehlaGunnar Mehla (født 4. april 1947 i Heddal, Telemark) er norsk kusk og tidligere profesjonell travtrener. Gunnar startet sin karriere som travtrener på Forus Travbane i 1965, og har siden den gang startet i 12 612 løp, der han av disse har vunnet 1 213. Gunnar har i karrieren sin kjørt inn 20 613 629,- i premier. Høydepunktet i karrieren var i perioden 1987–1992 som travtrener og kusk for hesten Siggy Star. Gunnar er fremdeles aktiv kusk og kjører hest på norske baner. Han kjennes igjen på travbanen med draktfarge gul med blått skulderstykke. Gunnar Mehla bor i dag på Eiganes i Stavanger med sin familie. Han er en eldre bror av den kjente travtreneren Asbjørn Mehla. Sophie Germain. Marie-Sophie Germain (født 1. april 1776, død 27. juni 1831) var en fransk matematiker. Hun kom blant annet med viktige bidrag innenfor feltene tallteori og differensialgeometri. I tillegg til virket som matematiker var Germain også filosof og fysiker, og ga blant annet ut det filosofiske verket "Considérations sur l'état des sciences et des lettres". Da det var vanskelig med utdanning for kvinner på 1800-tallet var Germain stort sett selvlært. Mye av kunnskapen sin fikk hun gjennom korrespondanse med mange av datidens største matematikere, blant annet Carl Friedrich Gauss og Joseph Louis Lagrange. Germain brukte pseudonymet «Le Blanc» i brevvekslingen. Germain ble prisbelønnet i 1816 av det franske vitenskapsakademiet, og mot slutten av livet sitt fikk hun en æresgrad fra Georg-August-Universität Göttingen. Oslo Reiselivskor. Oslo Reiselivskor er et norsk blandet kor med 4 stemmegrupper. Koret rekrutterer sine medlemmer fra reisebransjen i Oslo og omegn. Koret ble etablert i 1992. Koret har deltatt på festivaler, avholdt konserter i Europa, dubbet barnefilmer for NRK, deltar i dokumentaren "Hjertemedisin". På deres 15-års jubileumstur inviterte de Tre Små Kinesere til å være med dem til Kina, offisielt var gruppa oppløst, men de takket ja til denne turen. Koret deltar også i spillefilmen "Sykt lykkelig" fra 2010. Korets dirigent er Jon Fylling Bill Gwatney. William «Bill» Gwatney (født 26. august 1959, død 13. august 2008 i Little Rock, Arkansas) var en amerikansk politiker (demokrat). Ved sin død var han leder for partiets Arkansas-avdeling, en stilling han ble utnevnt til i 2007. I denne funksjonen var Gwatney superdelegat for demokratenes landsmøte i 2008, men ved sin død ble han erstattet av enken Rebecca Gwatney. Han var delstastssenator 1993–2002. Gwatney var dessuten finansiell ordfører for Mike Beebes kampanje for å bli valgt til Arkansas guvernør i 2006. Han drev tre bilhandler i Pulaski county. Gwatney var mangeårig venn av USAs forhenværende president Bill Clinton og dennes hustru Hillary Clinton. Død. Den 13. august 2008 tok en mann, identifisert som den hvite, 50-årige Timothy Dale Johnson, seg inn på det demokratiske partiets partihovedkvarter i Little Rock og skjøt Gwatney tre ganger. Ghatney ble fløyet på sykehus, men gikk bort tre timer senere 15:59 CST. Johnson sa at han ville tale med Gwatney. Sekretæren forsøkte å si at han var opptatt, men mannen skjøv henne til side, gikk rett inn på kontoret og startet å skyte. Etter avfyringen av skuddene flyktet gjerningsmannen i en Chevrolet pick-up truck og ble jaget ut av Little Rock. Etter å ha kjørt 48 kilometer ble han skutt til døde av politiet etter at en PIT-manøver tvang ham til å svinge av veien og inn på et felt nær Sheridan, Arkansas. Intet motiv ble oppdaget. Walter Tysall. Stanley Walter Tysall (født 1880 i Birmingham, død 1955 i Ashton-on-Ribble) var en britisk turner. Han deltok i sommer-OL 1908 i London. Der vant han sølv i den individuelle mangekampen, bak italienske Alberto Braglia. Stuart Taylor. Stuart James Taylor (født 11. november 1980 i Romford) er en engelsk fotballspiller som for tiden er under kontrakt med Reading FC. Han har ikke fått mange landskamper for A-laget til England. Han var andrevalget i 2006/2007 bak Scott Carson i Aston Villa, men sto deler av sesongen når Carson var skadet eller borte. Carson reddet mange avgjørende skudd for Aston Villa, og han var også andrevalget bak Brad Friedel. Han hadde mange gode prestasjoner i karrieren sin som keeper i Aston Villa. I juni 2009 meldte Taylor overgang fra Aston Villa til Manchester City. China National Petroleum Corporation. En PetroChina-stasjon i Xinjiang, Kina. China National Petroleum Corporation (CNPC) (kinesisk: 中国石油天然气集团公司, pinyin: "Zhongguo Shiyou Tianranqi Jituan Gongsi") er et statlig oljeselskap i Folkerepublikken Kina. Det er Kinas største integrerte olje- og gasselskap. Per 2006 hadde selskapet 1 086 966 ansatte, bare Wal-Mart og Indias jernbaneselskap hadde flere. Samme år hadde selskapet en omsetning på 110 milliarder USD og et overskudd på 13,2 milliarder USD. Selskapets aksjer er fra november 2007 børsnotert på Shanghai Stock Exchange. CNPC har oljereserver på 3,7 milliarder fat oljeekvivalenter. De fleste av CNPCs innenlandske virksomheter er skilt ut i et separat selskap, PetroChina. CNPC har virksomheter internasjonalt i 27 land, blant annet Aserbajdsjan, Canada, Indonesia, Burma, Oman, Peru, Sudan, Thailand, Turkmenistan og Venezuela. CNPCs forløper var "Ministeriet for drivstoffindustri", som ble opprettet i 1949 for å ha ansvaret for drivstoffforsyningen i Folkerepublikken. Dette ble i 1955 omdannet til "Petroleumsministeriet", som hadde ansvaret for all oljevirksomhet i Kina, inkludert letin og utvinning. CNPC ble opprettet 17. september 1988, da regjeringen bestemte at Petroleumsministeriet skulle oppløses og at et statseid selskap skulle opprettes for å håndtere all petroleumsvirksomhet i Kina. Edith Hannam. Edith Margaret Boucher Hannam (født 28. november 1878 død 16. januar 1951) var en britisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker i 1912 i Stockholm. Hannam ble olympisk mester i tennis to ganger under OL 1912 i Stockholm. Hun vant både single- og mixeddoubleturneringen innendørs. I singlefinalen beseiret hun danske Sofie Castenschiold med 6-4, 6-3. I mixeddoubleturnering spilte hun i par med Charles Dixon. 23. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008. 23. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008 startet 4. oktober og ble avsluttet med to kamper 6. oktober 2008. Doms- og sanksjonsutvalget har bestemt at Stavanger IF sanksjoneres med tap av to poeng i inneværende sesong for klubbens A-lag for menn for bruk av ikke spilleberettiget spiller i obligatoriske kamper. Klubben ilegges også en bot på 10 000 kroner. Resultater. 23 Dorothea Köring. Dorothea «Dora» Köring (født 11. juli 1880 død 13. februar 1945) var en tysk tennisspiller som deltok i de olympiske leker i 1912 i Stockholm. Köring ble olympisk mester i tennis under OL 1912 i Stockholm. Hun vant mixeddoubleturneringen utendørs sammen med Heinrich Schomburgk. I singleturneringen utendørs kom hun til finalen, hun tapte den til franske Marguerite Broquedis med 6-4, 3-6, 4-6. Kong Bjæring. Kong Bjæring er kongen som sies å være gravlagt i Bjærumfunnet, en gravhaug i Hægebostad. Graven er datert til (200-550 e.Kr.). Lokale legender fra Hægebostad sier at Bjæring var leder av Tinget på Tingvatn, og at når han skulle hente sin dronning reiste han over Lygna til Eikeland i Hægebostad. Førdespollen. Førdespollen er en fjord (poll) med trangt innløp fra sørsiden av Bømlafjorden, mellom Grimsholmen og Midtvikøy. Fyrlykta på Mosterhamn, samt fyrlykta inne i Førdespollen leder trafikken inn og ut. Fjorden ligger mellom Auklandshamn, Valestrand og Førde i Hordaland. Pollen deles av fem større holmer, Lindøy, Kadløy, Kubbøy, Bukkøy og Drangsøy, inn i henholdsvis østre og vestre Førdespollen. Den merkede hovedleia mellom østre og vestre går gjennom Lindøysundet, et stort åpent sund mellom Lindøy og Kadløy. Øyene skjermer havna i Førde svært godt mot uvær fra alle retninger. Deler av Lindøy er offentlig friområde uten noen spesiell tilrettelegging. Sør i Førdespollen leder en trang og grunn kanal videre inn til Rødspollen. Kanalen inn til Rødspollen preges av sterk strøm, og har også fått navnet sitt derfra. Førdespollen lykt er et enkelt lyktehus på betongsøyle, plassert vest i fjorden, på Eikelandsskjeret, i posisjon N 59 38.1825 og Ø 005 24.9637 med karakteristikk Oc WRG 6s i henhold til Norsk Fyrliste (Kystverket, 2008). Det er ingen rutebåttrafikk i fjorden. Det er svært liten trafikk av andre fartøy. Det foregår lite kommersielt fiske i fjorden utenom noe reketråling, krabbefiske og litt torskefiske. Ellers er det kun lystbåttrafikk i fjorden, sterkt dominert av tyske turister på fiskeferie. Fra gammelt av var kommuneinndeling annerledes enn i dag, og den daværende Valestrand kommune var delt i to av Førdespollen. Heinrich Schomburgk. Heinrich Georg Schomburgk (født 30. juni 1885 død 29. mars 1965) var en tysk tennisspiller som deltok i de olympiske leker i 1912 i Stockholm. Schomburgk ble olympisk mester i tennis under OL 1912 i Stockholm. Hun vant mixeddoubleturneringen utendørs sammen med Dorothea Köring. De beseiret det svenske paret Sigrid Fick og Gunnar Setterwall med 6-4, 6-0 i finalen. Lukas Udelhoven. Lukas Udelhoven (født 22. januar 1967 i Berlin) er en tyskfødt norsk friidrettstrener og tidligere tikjemper. Han flyttet fem år gammel til Belgia og byttet statsborgerskap. Udelhoven tok trenerutdannelse i Köln. Han kom til Norge i 1999, ble norsk mester i tikamp i 2000 og er nå trener for mangekjemperen Ida Marcussen. Han er gift og far til tvillinger. LUKoil. LUKoil (russisk: ЛУКойл) er Russlands største oljeselskap og landets største oljeprodusent. Selskapets hovedkontor ligger i Moskva. I 2006 produserte LUKoil 95,2 millioner tonn olje, selskapet hadde 150 000 ansatte, omsetningen var på 67,7 mrd USD, som ga et overskudd på 10,5 mrd USD. LUKoil ble dannet i 1991 ved en sammenslåing av de tre selskapene "Langepasneftegaz", "Uraineftegaz" og "Kogalymneftegaz", og navnet LUKoil er dannet av forbokstavene i de tre tidligere selskapene. LUKoil er verdens nest største børsnoterte oljeselskap (etter ExxonMobil) regnet etter oljereserver (ca. 20 mrd fat, tilsvarende 1,3 % av verdens oljereserves). Selskapet har virksomheter over hele verden. De driver åtte oljeraffinerier, bensinstasjoner i Russland, Øst-Europa og USA, og oljeleting og -produksjon i Russland og ti andre land (per 2008). Bømlafjorden. Indre Bømlafjorden sett fra Siggjo på Bømlo. Bømlafjorden er en fjord i Hordaland og den ytterste delen av Hardangerfjorden. Fjorden begynner ved Ryvarden fyr, nord på Sletta, og Bømmelhuk, sør på Bømlo, og går til Tittelsnes i Sveio og Langenuen. I nordenden møter Bømlafjorden flere andre fjorder. Langs fjorden på nordsida finnes innløp til Børøyfjorden og Nyleia. På sørsiden finner vi innløpet til Førdespollen. Fjorden går langs kommunene Sveio, Bømlo og Stord. Bømlafjorden er stort sett åpent og enkelt farvann uten særlige utfordringer for skipstrafikken. Ved innseilingen til fjorden fra sør må skipstrafikken fra Haugesund gå utenom de to grunnene Bloksene like utenfor Ryvarden fyr. Litt sør for midten av fjorden finner vi øygruppa Nappholmane, med Nappholmen lykt, og litt lenger nord øya Hjartholmen. Flere mindre holmer og skjær langs land på begge sider. Det er stor skipstrafikk i fjorden. Mye av lokaltrafikken og gjennomgangstrafikken går gjennom fjorden på grunn av værforholdene utenfor og den forholdsvis ukompliserte seilasen gjennom fjorden og videre nordover Langenuen. Det er ingen større havner langs fjorden, men det finnes mindre havner i Langevåg (Bømlo) og Mosterhamn (Bømlo) og Leirvik (Stord). I tillegg ligger Aker Kværner Stord verft til Bømlafjorden. Ett større offshorerederi har sitt kontor langs fjorden (Eidesvik). Tross enkel seilas i fjorden har det skjedd flere ulykker her, siste alvorlige katastrofe var Sleipner-forliset 26. november 1999 ved Bloksene ved innseilingen til fjorden. Tidligere var lokalbåttrafikken på fjorden større. Nå er dette begrenset til ett fergesamband (Buavåg-Langevåg), trafikkert av Tide Sjø med M/F «Strandebarm», og en gjennomgangsrute med hurtigbåt, Flaggruten Bergen-Stavanger, som har stopp på Leirvik og Mosterhamn. Noe av årsaken til den reduserte lokalbåttrafikken er Trekantsambandet, hvor Bømlafjordtunnelen nå krysser under fjorden fra Valestrand i Sveio til Føyno, med broer videre til Bømlo og Stord. De største småbåthavnene langs fjorden finner man i Langevåg og på Leirvik. Equilibrium (album). "Equilibrium" er det andre studioalbumet til den canadiske gitaristen Erik Mongrain. Beskrivelse. Albumet inneholder 9 komposisjoner, hvorav flere allerede er etablerte favoritter blant fansen. Disse inkluderer låter som «Maelstrom», «A Ripple Effect», «The Silent Fool» og «Equilibrium». Albumet er innspilt i Paul Reed Smiths private studio, og de internasjonalt anerkjente musikerne Michael Manring (fretless bass) og Bill Plummer (synthesizer) bidrar på flere av de 9 sporene. Maleriet på forsiden av CD-omslaget er tegnet av Erik Mongrains egen bror, kunstneren Yan Mongrain. Sporenes bakgrunn og betydning. Disse låtdefinisjonene er skrevet av artisten selv på fransk og engelsk og oversatt med enkelte nødvendige avvik i ordlyd og formulering. Charles Dixon. Charles Percy Dixon (født 7. februar 1873 i Lincolnshire død 29. april 1939 i London) var en britisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker både i 1908 i London og 1912 i Stockholm. Dixon ble olympisk mester i tennis under OL 1912 i Stockholm. Han vant mixeddoubleturneringen innendørs sammen med Edith Hannam. Han tok sølv i single innendørs, i finalen tapte han for franske André Gobert med 6-8, 4-6, 4-6. Mikroklima. Et mikroklima er en lokal atmosfærisk sone hvor klimaet er annerledes enn i det omkringliggende området. Uttrykket kan referere både til små områder som for eksempel et blomsterbed, og til større områder på flere kvadratkilometer (for eksempel en dal eller et byområde). Mikroklimaer finnes for eksempel nær vann, som kan kjøle ned den lokale atmosfæren, eller i tettbebygde byer, hvor betong og asfalt absorberer solas energi, varmes opp, og gjenutstråler den varmen til lufta rundt. Den resulterende urbane varmeøya er en type mikroklima. En annen faktor som bidrar til mikroklima er hellingen og retningen på et område. Sørvendte hellinger på den nordlige halvkule er eksponert for mere direkte sollys enn nordvendte hellinger, og er derfor varmere lengre. Klimaet i et utbygd industriområde kan også variere sterkt fra en trebevokst park like ved, ettersom floraen i parker absorberer lys og varme i bladene, mens en bygning eller en parkeringsplass bare utstråler varmen tilbake til lufta. Et mikroklima kan gi muligheter for dyrking av vekster som ikke kan vokse i det omkringliggende området. Dette konseptet brukes ofte innen permakultur i nordlige tempererte klimaer. Mikroklimaer brukes også av gartnere ved omhyggelig valg av plantetyper og voksested. Et beskyttet sted kan redusere de klimatiske påkjenningene om vinteren. Mikroklima kan også referere til menneskeskapte miljøer som et rom eller andre avsperrete områder. Mikroklimaer blir skapt og omhyggelig vedlikeholdt i for eksempel museumsutstillinger og -lager. Pornografisk film. a>, er antageligvis en av verdens mest kjente pornoskuespiller Pornografisk film, pornofilm, sexfilm. er film som skildrer pornografiske handlinger. Historie. Bilder fra en tidlig filmproduksjon (ca 1906) Pornografisk film har antagelig eksistert nesten like lenge som som filmteknikken. Den tidigste pornografiske spillefilmen man kjenner till er A L'Ecu d'Or ou la bonne auberge (Frankrike, 1908). Pietro Bianchi. Pietro Bianchi (født 5. mars 1883 i Milano, død 1. juli 1965) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Bianchi ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Åtte år senere, under sommer-OL 1920 i Antwerpen, var han med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 359,855 poeng foran Belgia (346,765) og Frankrike (340,010). Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920. Han har vært med i to VM. Han har VM-bronser i lagkonkurransen fra både 1911 og 1913, samt en individuell sølvmedalje i ringer fra VM i 1911. Guido Boni. Guido Boni (født 7. februar 1892, død 5. desember 1956) var en italiensk turner, som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Boni ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. I den individuelle mangekampen kom Boni på fjerde plass. Året etter var han med i VM i Paris, der det italienske laget fikk bronse i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia og Frankrike. Amurleopard. Amurleopard eller orientalsk leopard ("Panthera pardus" ssp. "orientalis") er en sjelden underart av leopard som holder til i Amurdistriktet, lengst øst i Russland. Forskere har anslått at det kun finnes omkring 30 ville individer igjen, hvorav 14-20 (per 2007) voksne individer. Disse finner man på landområdene øst av Amurbukta. Beskrivelse. Amurleoparden skiller seg fra de andre leoparder gjennom å være fysisk større og kraftigere. Den har dessuten kraftigere pels og et flekkmønster med større avstand mellom flekkene. Pelsbekledningen varierer i lengde mellom en sommerpels på cirka 2,5 cm og en vinterpels på opp mot 7,5 cm. Kroppslengden er normalt 95-167 centimeter. Hannen veier typisk 32-48 kg, men kan bli opp mot 60-75 kg tung. Hunnen veier typisk 25-43 kg. Det er også beskrevet en genetisk variant av amurleopard som kalles sibirsk leopard ("P. p. amurensis"). Den vitenskaplige betegnelsen, "P. p. amurensis", regnes nå som et synonym til "P. p. orientalis". Utbredelse. Under 1800-tallet hadde amurleoparden ett utbredningsområde fra Khabarovsk i nord til Beijing i syd. Idag forekommer dette dyret bare i fjellområdene i Primorjeregionen i sydøstre Russland, i det forskerne nå tror den kan være utdødd i Korea og Kina. Bestanden av amurleopard i Primorje kraj er stabil, etter at denne ble isolert fra to andre populasjoner for omkring 30 år siden. Disse to populasjonene død trolig ut på 1970-tallet, som følge av tap av habitat. Mellom 1970- og 1983 mistet leoparden 80 prosent av habitatet sitt på grunn av avskogning. I amurleopardens utbredelsesområde har forskere estimert at det også finnes omkring 400 sibirtigere. Studier indikerer imidlertid at økningen i tigerpopulasjonen i det sørvestlige området ikke har hatt negativt påvirkning på leopardbestanden. I tillegg til de omkring 30 amurleopardene som overlever i vill tilstand finnes det anslagsvis 200 slike leoparder som lever i fangenskap, hvorav fire befinner seg i Københavns Zoo. Atferd. Amurleoparden livnærer seg på flere ulike dyr. Det kan sies at dyret er en altmulig-eter som spiser alt fra insekter, som f. eks. Biller, og til større hovdyr. Amurleopardens bytte utgjøres mast av små til mellomstore hjortedyr som sikahjort og rådyr. Også villsvin er et normalt byttedyr for Amurleoparden. Som andre leoparder jakter denne underarten alene. Byttet bæres vanligvis opp i et tre før det blir spist. Amurleoparder i dyreparker viser bevis for at det er en topp i fødsler sent våren / forsommeren. Etter en drektighetsperiode på rundt 12 uker, blir ungene født i kull på 1-4, med en gjennomsnittlig kull på drøyt 2. Ungene vil bo hos sin mor i inntil to år før de blir helt uavhengige. Hunner blir kjønnsmodne i en alder av 3-4 år. I vill tilstand vil en amurleopard leve i 10-15 år, men kan nå 20 år i fangenskap. Trusselbildet. Populasjonens minskinger bygger hovedsakelig på illegal jakt for pelsens og skjelettets skyld. Ben fra amurleoparden brukes i tradisjonell asiatisk medisin. Dessuten trues underarten av skogsrydding. Amurleopardens viktigste bytte som utgjøres av ville hovdyr har blitt skjøvet til side av tambuskap. Derfor tvinges amurleoparden til å livnære seg på disse, og senere blir den jaget og forfulgt av mennesker. Hele bestanden trues dessuten av innavl ettersom det finnes så få individer. Ungene kan derfor ha feil eller være ufruktbare. Også ungenes dødelighet blir på den måten høy. Amurleoparden har nå begynt å vise visse rare ting i sin atferd. Bilder har blitt tatt av dyrene med bytter som hunder eller ufire hjorter. At Amurleoparden har startet å bevege seg nærmere mennesker er noe de aldri har gjort før og det er også en stor risiko de tar. Mennesker som mister sine husdyr skyter ofte rovdyrene for å beskytte sine egne dyr. WWF har nå startet å lage planer om hvordan man skal redde disse utrydningstruede dyrene, og har som forslag at man skal dra sammen alle naturreservatene der dyren lever, for å unngå innavl. I dyreparker finnes det idag 170 amurleoparder som stammer fra ni individer. Dessuten er det ikke sikkert om en av hannene som tilhørte disse ni eksemplarene virkelig var en amurleopard. IUCN lister underarten som kritisk truet ("critically endangered"). Giuseppe Domenichelli. Giuseppe Domenichelli (født 31. juli 1887, død 13. mars 1955) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker både i 1912 i Stockholm og i 1920 i Antwerpen. Domenichelli ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen vant han sin andre olympiske gullmedalje. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 359,855 poeng foran Belgia (346,765) og Frankrike (340,010). Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920. Alfredo Gollini. Alfredo Gollini (født 24. desember 1881, død 22. april 1957) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Gollini ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Ngozi (provins). Ngozi er en av Burundis 17 provinser. Navnet på provinsen betyr «velsignet». Hovedstaden er Ngozi. Provinsen er sentrum for landets store kaffeproduksjon. Landets president fra 2005, Pierre Nkurunziza, vokste opp i denne provinsen, da hans far var guvernør der. Francesco Loi. Francesco Loi (født 21. februar 1891, død 9. mars 1977) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker både i 1912 i Stockholm og i 1920 i Antwerpen. Loi ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen vant han sin andre olympiske gullmedalje, også denne gangen i mangekamp for lag. Han deltok også under VM i turn 1911, der han fikk 6. plass i mangekampen sammenlagt. Luigi Maiocco. Luigi Maiocco (født 11. oktober 1892, død 11. desember 1965) var en italiensk sportsutøver som deltok i flere olympiske leker, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Maiocco ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen vant han sin andre olympiske gullmedalje, også denne gangen i mangekamp for lag. Sin tredje og siste olympiske tittel vant han i mangekamp for lag i 1924 i Paris. Giovanni Mangiante. Giovanni Mangiante (født 28. august 1893, død 6. desember 1967) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Mangiante ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Lorenzo Mangiante. Lorenzo Mangiante (født 14. mars 1891, død 16. juni 1936) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker både i 1912 i Stockholm og i 1920 i Antwerpen. Mangiante ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen vant han sin andre olympiske gullmedalje, også denne gangen i mangekamp for lag. Serafino Mazzarocchi. Serafino Mazzarocchi (født 2. februar 1890, død 21. april 1961) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Mazzarocchi ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Círdan. Círdan Skipsbyggeren (Círdan er sindarin for skippsbygger/skipssmed) er en fiktiv person fra JRR Tolkiens fortellinger om Midgard. Han var en telerialv, en stor sjøfarer og skipsbygger og herre over Falas under mye av Ardas første tideverv. Círdan bar en av de tre alveringene, nemlig Narya, Ildens ring, Den røde ringen. Han gav den videre til Gandalv, som han mente var den viseste av trollmennene, da istarene først kom til Midgard (ca. 1050 i tredje tideverv). Círdan hadde skjegg, noe som var svært sjeldent for alver. Riktignok var han svært gammel, omtrent 11 000 år under ringkrigen, da han kanskje var den eldste alven som var igjen i Midgard. Círdan hadde sølvgrått har, akkurat som Thingol. Ardas andre tidevervs begynnelse ble markert av at Círdan og Gil-galad grunnla havnene. Etter at han hadde fått ringen av Celebrimbor, dro han ut for å slåss mot Sauron i det siste forbundets krig. Gil-galad ble drept, og i det tredje tidevervet ble Círdan herre over Lindons alver. ´ Círdan hadde lovet Gandalv å bli i Midgard så lenge han ble der, og det løftet holdt han. Círdan dro til Aman i år 62 i det fjerde tidevervet sammen med den andre ringbæreren som var igjen, Samvis Gamgod, på det siste skipet som var bygd i Mithlond. I Ringenes herre-filmene er Círdan såvidt med i den første og den tredje filmen, til tross for at han er en ringbærer. Guido Romano. Guido Romano (født 31. januar 1888, død 18. juni 1916) var en italiensk turner som deltok under VM i turn i 1909, og de olympiske leker både i 1908 i London og i 1912 i Stockholm. Under VM 1909 i Luxembourg ble han verdensmester i ringer, da han kom på delt 1. plass med Marco Torrès. I tillegg fikk han bronse i lagkonkurransen og 5. plass i den individuelle mangekampen. Romano ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Paolo Salvi. Paolo Salvi (født 22. november 1891, død 12. januar 1945) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker både i 1912 i Stockholm og i 1920 i Antwerpen. Salvi ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen vant han sin andre olympiske gullmedalje, også denne gangen i mangekamp for lag. Han deltok også under VM i 1911 i Torino, der han fikk sølv i bøylehest og bronse i skranke. Luciano Savorini. Luciano Savorini (født 3. oktober 1885, død 30. oktober 1964) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker både i 1908 i London og i 1912 i Stockholm Savorini ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Adolfo Tunesi. Adolfo Tunesi (født 27. august 1887, død 29. november 1964) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker både i 1908 i London og i 1912 i Stockholm. Tunesi ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. I den individuelle konkurransen i mangekamp kom Tunesi på tredje plass. Umberto Zanolini. Umberto Zanolini (født 31. mars 1887, død 12. februar 1973) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker både i 1908 i London og i 1912 i Stockholm. Zanolini ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Angelo Zorzi. Angelo Zorzi (født 4. mai 1890, død 28. desember 1974) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker både i 1912 i Stockholm og i 1920 i Antwerpen. Zorzi ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen vant han sin andre olympiske gullmedalje, også denne gangen i mangekamp for lag. Isak Abrahamsen. Isak Abrahamsen (født 28. april 1891 i Bergen, død 22. april 1972 i Oslo) var en norsk sportsutøver som ble olympisk mester i turn, lagkonkurranse fritt system under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Det norske laget vant foran Finland. Hans Beyer. Hans Anthon Beyer (født 23. august 1889 i Bergen, død 15. mai 1965 i Mo i Rana) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Beyer ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som vant lagkonkurranse, fritt system foran Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Hartmann Bjørnsen. Alfred Hartmann Bjørnsen (Bjørnson) (født 2. februar 1889 i Stavanger, død 25. september 1974 samme sted) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Bjørnsen ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som vant lagkonkurranse, fritt system foran Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Anárion. Anárion (anar er quenya for sol) er en fiktiv person fra JRR Tolkiens fortelinger om Númenor og Midgard. Han var Elendils andre sønn og Isildurs bror. Anárions sønn Melendil var den siste mann født på Númenor før undergangen. Sammen med faren og broren var han en av lederne for elendili (alvenennene) eller de trofaste, númenoreanerne som motsatte seg Ar-Pharazôn og Saurons styre på Númenor. Etter undergangen dro Elendil nord i Midgard, nær alveriket Lindon, og grunnla der kongeriket Arnor, mens Isildur og Anárion dro sør, hvor de grunnla kongeriket Gondor. Begge rikene ble grunnlagt med utgangspunkt i eksisterende númenoreanske kolonier. Isildur og Anárion var hovedansvarlige for den tidlige organiseringen av Gondor. De grunnla byene Minas Anor, Minas Ithil og Osgiliath. Osgiliath ble navngitt etter Elendil, Anor etter Anárion og Ithil og Ithilien etter Isildur. Ritignok ble Gondor angrepet av Sauron kort tid etter. Minas Ithil ble tatt, og Isildur ble drevet bort. Under det siste forbundets krig forvarte Anárion Gondor mens han styrte landet som dets regent, mens Isildur dro nordover for å slå seg sammen med Elendil og alvene. Anárion lyktes i å forsvare Gondor mot Sauron, men han skjønte at han Gondor ville gå under hvis ikke Elendil kom. Da Elendil, Isildur og Gil-galad kom, dro han med dem for å angripe Mordor. Han kjempet i slaget ved Dagorlad og beleiringen av Barad-dûr, men han ble drept av en stein kastet fra Mørketårnet. Anárion hadde fire barn. Melendil, den yngste, ble senere konge av Gondor. Anárion og Isildurs etterkommere ble gjenforent da Anárions etterkommer, prinsesse Fíriel av Gondor, giftet seg med Isildurs etterkommer, prins Arvedui av Arthedain, et av rikene Arnor ble delt inn i. Dette førte til at Aragorn II kunne ble høykonge over Arnor og Gondor, som konge av Det gjenforente riket. Alfred Engelsen. Alfred Bertran Engelsen (født 16. januar 1893 i Bergen død 13. september 1966 i Tvedestrand) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Engelsen ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som vant lagkonkurransen fritt system foran Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Engelsen deltok også i tårnstupkonkurransen men ble utslått i den første runden. Bjarne Johnsen. Bjarne Johnsen (født 27. april 1892 i Bergen, død 4. september 1984 samme sted) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Johnsen ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som vant lagkonkurranse, fritt system foran Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Little Norway (California). El Dorado County i California Little Norway er et lite sted i El Dorado County i California i USA. Postnummeret er 95721. Stedet omfattes av områdekode 530. Petter Martinsen (turner). Petter Marentius Martinsen (født 4. mai 1887 i Sarpsborg, død 27. desember 1972 samme sted) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Martinsen ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som vant lagkonkurranse, fritt system foran Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Sigurd Jørgensen. Sigurd Gersdorf Jørgensen (født 15. februar 1887 i Bergen, død 14. desember 1929 samme sted) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Jørgensen ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som vant lagkonkurranse, fritt system foran Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Patch. På engelsk betegner ordet patch i første rekke et stykke tøy som sys på f.eks et klesplagg for å reparere (lappe) en skade. Informasjonsteknologi. På norsk finner man ordet bare i overført betydning innen IT, enten som substantiv, i betydningen "endring", eller verb: «å påføre en endring» (engelsk: «to apply a patch»). Programmet "patch". I sin mest presise betydning brukes ordet om Larry Walls verktøy patch og de korreksjonsfiler som dette benytter. Denne betydningen begrenser seg til endringer i tekstform. Bruksområder er i første rekke endringer av kildekode som utviklere deler seg i mellom. Lapping av ferdig programvare. Mer uformelt kan en patch være en brukerrettet og mer ekstraordinær «lapping» av ferdig programvare, typisk for å fikse en feil. Dette kan foregå ved at brukeren av programvaren laster ned et ekstra program som modifiserer en liten del av det originale programmet. Det ekstra programmet eller selve modifikasjonen betegnes da som «patchen». Bruken av uttrykket skal kunne spores tilbake til tiden da datamaskiner ble programmert med hullkort eller hullkoding på papirrull. En oppdatering av programvaren kunne da foregå ved at man fikk tilsendt en ny papirremse som skulle lappes (patches) inn på et bestemt sted i rullen. Newtown. El Dorado County i California Newtown er et lite sted i El Dorado County i California i USA. Postnummeret er 95667. Stedet omfattes av områdekode 530. Knud Leonard Knudsen. Knud Leonard Knudsen (født 6. september 1879 i Ålesund, død 28. april 1954 i Bergen) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Knudsen ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som vant lagkonkurranse, fritt system foran Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Camp Rock. "Camp Rock" er en Disneyfilm fra 2008. Filmen hadde premiere på Disney Channel 3. oktober 2008 og er den første filmen Demi Lovato og Jonas Brothers er med i. Handling. Filmen handler om Mitchie Torres (Demi Lovato) som vil på musikkleiren Camp Rock. Foreldrene har ikke nok penger, men moren, som jobber innen catering, får ordnet en jobb der, og Mitchie får være med så lenge hun hjelper moren på kjøkkenet. Shane Grey (Joe Jonas) er medlem av bandet «Connect 3» (Jonas Brothers), men har en tendens til å være arrogant og bortskjemt, og blir derfor sendt til leiren for å bli kvitt noen av uvanene og samtidig lære opp nye gryende artister. Mens han gjemmer seg for noen litt for ivrige fans, får han høre Mitchie synge og forelsker seg i stemmen hennes, men kan ikke se hvem som synger. Rykter om Shane og sangen går leiren rundt, men Mitchie tror ikke det er hun han leter etter. Mitchie lyver om foreldrene sine, og får tilbud om å bli med i leirens snobbegjeng, men lederen, Tess, ser ikke med blide øyne på Mitchies egne sanger og Caitlyn, som var den første Mitchie ble kjent med på leiren. Tess finner ut at Mitchie har løyet om hvem hun er, røper det for hele leiren, og ekskluderer henne fra gjengen sin. Shane som i mellomtiden er blitt god venn med Mitchie blir veldig skuffet. Når Shane snakker med onkelen Brown, som også er lederen av leiren, synger han en del av Mitchies sang, og Tess, som har hørt Mitchie synge den, legger igjen armbåndet sitt, og påstår Mitchie har tatt det og hun blir utestengt til "slutten" av Camp Rock. Rett før finalen blir Peggy og Ella, de to andre i Tess’ gjeng, lei av Tess og de splitter opp. Når Final Jam offisielt er slutt får Mitchie synge sangen, og Shane går opp på scenen og synger sin sang til henne. Vinneren er Margaret «Peggy» Dupree med sangen "Here I Am". Oppfølger. Oppfølgeren, ', hadde premiere i september 2010. Jonas Brothers' yngre bror, Frankie, spiller Trevor Gray i oppfølgeren. Perikumslekten. Perikumslekten ("Hypericum") er en slekt i perikumfamilien. De er blomstrende, flerårige urter. «Johannesurt», det svenske navnet på slekta har en viss bruk også i Norge, trolig takket være Ulf Lundells sang «Öppna landskap» der det henvises til (äkta) johannesört, prikkperikum. Slekten har over 400 arter, hvor det bare er 5 viltvoksende i Norge. I Norden vokser prikkperikum, firkantperikum, lodneperikum, bergperikum, fagerperikum, vingeperikum og dvergperikum, hvorav alle unntatt de to sistnevnte vokser i Norge. I Tyskland er perikum et mye brukt medikament mot de fleste vanlige depresjoner. Der selges det mer av denne urten enn alle de andre antidepressive midlene til sammen. Ellers har perikum i århundrer vært til krydring (og farging) av brennevin. Slaget ved Rennabu. Slaget ved Rennabu er et fiktivt slag skildret i boka Ringenes herre av JRR Tolkien. Det var det siste slaget under ringkrigen og det andre noensinne som ble utkjempet i Hobsyssel. Da Frodo og hans følgesvenner kom hjem fra Elessars kroning, fant de ut at hjemlandet deres nå var styrt av banditter, under ledelse av Sjakall, som senere viste seg å være Sarumann. De fire hobbitene ble arrestert, men kom seg unna, og bestemte seg for å gjøre opprør mot Sjakalls menn. Ved Rennabu møtte Sjakalls menn en styrke hobbiter samlet av Munti og Pippin. Etter slaget dro de til Lommekroken, hbor de fant Sjakall, som viste seg å være Sarumann. Sarumann ble deretter drept av Gríma Ormtunge, som selv ble skutt av hobbitbueskyttere. Begge filmatiseringene av Atter en konge har utelatt dette slaget, siden de mener det er antiklimatisk. Pionerplante. Pionerplante er de første plantene som rykker inn ved en primærsuksesjon, og er ofte spesialister i å leve under ekstreme forhold. Mange av pionerene i tidlige faser av primærsuksesjoner har spesialisert seg på å klare seg uten jordsmonn eller i et jordsmonn med lite næring. Blant pionerene er gjerne lavarter og alger som kan feste seg som et overtrekk eller en skorpe på for eksempel stein. Noen alger og bakterier er i stand til å hente nitrogen fra lufta og lage nitrogenforbindelser. Nitrogenforbindelsene er næring som alle planter er avhengig av. Nitrogenforbindelser som pionerene lager, danner grunnlaget for at andre planter kan etablere seg. De første høyere plantene som etablerer seg, er gjerne også tilpasset forhold med lite nitrogennæring. På røttene til slike planter er det knoller med bakterier som binder nitrogenet i lufta og lager nitrogenforbindelser. Gråor er et treslag som har knoller med nitrogenforbindende bakterier. Den klarer seg derfor godt på nitrogenfattig jord. Alf Lie. Alf Lie (født 10. april 1887 i Bergen, død 22. mars 1969 samme sted) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Lie ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som vant lagkonkurranse, fritt system foran Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Hans bror, Rolf Lie, var også med på vinnerlaget. Rolf Lie. Rolf Lie (født 20. mai 1889 i Bergen, død 18. juni 1959 i Tønsberg) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Lie ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som vant lagkonkurransen fritt system foran Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Hans bror, Alf Lie, var også med på vinnerlaget. Tor Lund. Tor Lund (født 20. januar 1888 i Bergen, død 1. september 1972 samme sted) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Lund ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som vant lagkonkurranse, fritt system foran Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Per Mathiesen. Per Anton Mathiesen (Mathisen) (født 11. mars 1885 i Kragerø, død 2. juni 1961 i Sarpsborg) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Mathiesen ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som vant lagkonkurranse, fritt system foran Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Jacob Opdahl. Jacob Opdahl (født 15. januar 1894 i Bergen, død 22. mars 1938 samme sted) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker både i 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Opdahl ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som vant lagkonkurranse, fritt system foran Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen, vant Opdahl en sølvmedalje i lagkonkurranse, fritt system. Hans bror, Nils Opdahl, var også med på vinnerlaget i 1912. Knut Kaasen. Knut Kaasen (født 9. november 1951) har deltatt i utviklingen av de standardiserte petroleumskontraktene fra 1984, og har siden 1989 vært professor ved Universitetet i Oslo. Mellom 2001 og 2003 var han dekanus ved det juridiske fakultet. Fra 1979 til 1981 jobbet han som dommerfullmektig i Arendal, og deretter jobbet han som advokat i Norsk Hydro i fire år frem til 1988. I tillegg til å jobbe som forfatter begynte han i 1989 å jobbe i Nordisk instituttet for sjørett, avdeling for petroleums- og energirett. Kaasen er styreleder i Stiftelsen Lovdata. Kaasen har vært konstituert dommer i Høyesterett i to perioder mellom 2005 og 2008. Dagor Bragollach. Dagor Bragollach var det fjerde slaget i Beleriand under krigen mot Morgoth i Ardas første tideverv i JRR Tolkiens Silmarillion. Det fjerde slaget var et vendepunkt i krigen. Slaget begynte da Morgoth brøt beleiringen av Angband, som hadde blitt oppretholdt for omtrent 400 år. Slaget endte med nederlag for noldoene og menneskene, og Morgoth fikk kontroll over viktige områder. Slaget endte med Fingolfins død i en duell med Morgoth. I år 472 ble Maedhrosunionen lagd for å gå til ny krig mot Morgoth. Unionen ble ødelagt under det katastrofale Nírnaeth Arnoediad, De talløse tårers slag. Nils Opdahl. Nils Opdahl (født 16. november 1882 i Bergen, død 28. november 1951 samme sted) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Opdahl ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som vant lagkonkurranse, fritt system foran Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Hans bror, Jacob Opdahl, var også med på vinnerlaget i 1912. Eli B. Toresen. Eli B. Toresen (født i 1952) er en norsk forfatter. Hun debuterte som forfatter i 1989 med boken "Farlig Ferie 1". Den har etterhvert blitt en serie på 20 bøker, der de siste kom ut i 2007. Hun har ogs gitt ut noen lydbøker som "Ekko fra fortiden" i 2000, "Den hvite demonhesten" i 2004, og "Det forheksede treet" som kom ut i 2007. Netclient. NetClient AS leverer ICT-tjenester i Norge. Selskapet ble stiftet i 2003. Selskapet er eid 100% av IP group AS. IP Group inngår i ICT Group AS som er 100% eid av Espen Øxnes og som er et konsern med virksomhet innen teknologi og relaterte tjenester. Bjarne Pettersen. Bjarne Viktor Pettersen (født 8. juni 1891 i Porsgrunn, død 14. desember 1983 samme sted) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Pettersen ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som vant lagkonkurranse, fritt system foran Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Frithjof Sælen (turner). Frithjof Olsen Sælen senior (født 5. august 1892 i Bergen, død 5. oktober 1975 samme sted) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker både i 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Sælen ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som vant lagkonkurranse, fritt system foran Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen, vant Sælen en sølvmedalje i lagkonkurransen fritt system. Han er far til forfatteren og motstandsmannen under andre verdenskrig, Frithjof Sælen jr. Øistein Schirmer. Øistein Schimer (født 11. april 1879 i Fredrikstad, død 24. mai 1947 i Larvik) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Schimer ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som vant lagkonkurranse, fritt system foran Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Georg Selenius. Georg Selenius (født 18. oktober 1884 i Fredrikstad, død 7. mai 1924 samme sted) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Selenius ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som vant lagkonkurranse, fritt system foran Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Michael Wittmann. Michael Wittmann (født 22. april 1914 i Vogelthal, død 8. august 1944 i Basse-Normandie, Frankrike) var en tysk SS-Hauptsturmführer i Waffen-SS under andre verdenskrig. Wittmann regnes som den mest suksessfulle av alle panserkommandører under andre verdenskrig, og var en folkehelt i Tyskland. Tidlig liv. Michael Wittmann ble født 22. april 1914 i landsbyen Vogelthal i Bayern. Han var den andre sønnen til bonden Johann Wittmann og kona Ursula. Både han og søsknene Johann Jr., Franziska, Anni og Theresa ble døpt som katolikker. Etter at han var ferdig med skolen i 1930 arbeidet han på familiegården. Militær karriere. 1. februar 1934 ble Michael med i FAD (senere Reichsarbeitsdienst (RAD)) og tjenestegjorde fram til 30. oktober 1934 da han vervet seg til den tyske hæren. Etter 3 år, 5. april 1937, blir han overført til 1. Sturm av 92. Standarte i eliteenheten Leibstandarte SS Adolf Hitler som er Hitlers livgarde (LSSAH). Han fikk ettervert kommandoen på en Tiger stridsvogn, og ødela minst 138 fiendtlige stridsvogner og 132 anti-tank kjøretøy. Wittmann var i krig under felttoget i Polen, felttoget i Frankrike, invasjonen av Hellas, på Østfronten og senere i kamp mot de allierte styrker i Frankrike. Død. Wittmann falt i Normandie 8. august 1944 da han var med på et motangrep for å ta over høyde 122, nær St. Aignan de Cramesnil i Basse-Normandie. Han kjørte en annen panservogn enn sin egen, en Tiger tank med nummer 007, som tilhørte stabskompaniet. Den hadde færre runder ammunisjon pga mere radioutstyr for bakke til luft kommunikasjon. Besetningen som var med Wittmann da han ble drept var: Karl Wagner (skytter), Gunther Weber (lader), Heinrich Reimers (sjåfør), og Rudolf Hirschel (radiomann/skytter). Ingen av disse var hans faste besetningsmedlemmer. Wıttmanns faste skytter, Balthasar «Bobby» Woll (også mottaker av ridderkors), hadde sykepermisjon fra 2. august 1944 pga skader, og var derfor ikke med. Wittmann ble begravet i en anonym grav på en krigskirkegård i Frankrike. Han funnet i 1983 og flyttet til den tyske krigskirkegården i La Cambe. Utmerkelser. 150px Sigvard Sivertsen. Sigvard Jakob Sivertsen (født 27. februar 1881 i Bergen, død 27. desember 1963 samme sted) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker både i 1908 i London og 1912 i Stockholm. Sivertsen ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som vant lagkonkurransen fritt system foran Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Fire år tidligere, under OL 1908 i London, vant Sivertsen en sølvmedalje i lagkonkurranse i mangekamp. Robert Sjursen. Robert Emanuel Sjursen, senere Rafto, (født 8. mars 1891 i Bergen, død 21. juli 1965 samme sted) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Sjursen ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som vant lagkonkurranse, fritt system foran Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Einar Strøm (turner). Einar Johan Strøm (født 17. mars 1885 i Haugesund, død 26. september 1964 i Bergen) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Strøm ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som vant lagkonkurranse, fritt system foran Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Gabriel Thorstensen. Gabriel Thorstensen (født 1. september 1888 i Stavanger, død 14. juni 1974 samme sted) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Thorstensen ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som vant lagkonkurranse, fritt system foran Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Hans bror, Thomas Thorstensen, var også med på vinnerlaget. Yantarogekko balticus. "Yantarogekko balticus" er en en utdødd gekko. Den levde i Nordvest-Russland i tidlig eocen, og er beskrevet fra et godt bevart eksemplar som var innkapslet i rav. På tærne hadde den festeskiver, akkurat som mange nålevende klatrende gekkoer. Thomas Thorstensen. Thomas Thorstensen (født 18. mai 1880 i Stavanger, død 18. juni 1953) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker både i 1908 i London og 1912 i Stockholm. Thorstensen ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som vant lagkonkurranse, fritt system foran Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Fire år tidligere, under OL 1908 i London, vant Thorstensen en sølvmedalje i lagkonkurranse i mangekamp. Hans bror, Gabriel Thorstensen, var også med på vinnerlaget i 1912. Nils Voss. a> første formann, da klubben ble stiftet i 1911. Nils Knutsen Voss, senere Repål, (født 22. februar 1886 på Voss, død 7. oktober 1969 i Sandnes) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Voss ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som vant lagkonkurranse, fritt system foran Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Da Sportsklubben Ulf ble stiftete i Sandnes sommeren 1911, ble Nils Voss valgt som klubbens første formann, et verv han hadde i tilsammen seks år. Per Bertilsson. Per Daniel Bertilsson (født 4. desember 1892, død 18. september 1972) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Bertilsson ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Carl-Ernfrid Carlberg. Carl-Ernfrid Carlberg (født 24. februar 1889 i Stockholm død 22. januar 1962 i Stockholm) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Carlberg ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Carlberg var en aktiv nasjonalsosialist, og stiftet blant annet Samfundet Manhem i 1934. Under andre verdenskrig finansierte han nasjonalsosialistisk propaganda, og utarbeidet lister over svenske jøder. Han ble i 1958 dømt til en bot på 15 000 svenske kroner for å ha spredt antisemittiske skrifter. I 1957 stiftet han Carlbergska stiftelsen som hadde til formål å støtte finansielt den nasjonalistiske organisasjonen Sveriges nationella förbund. Stiftelsen er nå oppløst. Arouquesa. Arouquesa er en portugisisk kurase. Historie og utbredelse. Arouquesa stammer fra Portugal med utspring i fjellregionene Visen og Aveiro. Kjennetegn. Rasen er en primært en kjøttrase. Den har også gode egenskaper som trekkdyr. Rasen er nokså liten med gjennomsnittlig vekt på 360-430 kg og 750-900 kg for henholdsvis kyr og okser. Rasen er hornet og rødfarget. Nils Granfelt. Nils Daniel Granfelt (født 17. februar 1887 død 21. juli 1959) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Granfelt ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Curt Hartzell. Curt Hartzell (født 3. september 1891 død 17. januar 1975) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Hartzell ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Anders Hylander. Anders Hylander (født 6. november 1883 død 10. februar 1967) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Hylander ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Axel Janse. Axel Johan Janse (født 18. mars 1888 død 18. august 1973) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Janse ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Cedrat. Cedrat (latin "Citrus Medica") er en sitrusfrukt og tilhører rutefamilien. Den er bedre kjent i Norge som sukatsitron eller søtsitron, og brukes særlig til framstilling av sukat. Historie. Søtsitronen var den første av sitrusfruktene romerne benyttet. Plinius den eldres "Naturalis Historia" forteller om treet (HN xii.7) som enkelte kalte "Assyreren", mens andre kalte den det "Medianske Eple" (det generiske gresk-romerske navnet for globøse frukter). I Plinius' tid ble frukten aldri spist (omtrent som idag), men dens intense parfyme ble benyttet som et middel for å holde mygg og slikt på avstand. Fra rundt 200 e.kr ble den brukt i matlaging. I følge Plinius ble det gjort flere mislykkede forsøk på å dyrke søtsitronen i potter, for medisinske formål. Søtsitronen er kjent som etrog (hebraisk: אֶתְרֹג) blant religiøse jøder, som veiver den i luften på en rituell måte som en av «de fire arter» under høytiden sukkót hver høst. Selv om den østasiatiske sitrusfrukten yuzu (yuja) av og til kalles søtsitron, er dette faktisk en separat art, Citrus junos. Den er ikke like god til sukat. Boo Kullberg. Anders Boo Georg Kullberg (født 23. mai 1889 død 5. april 1962) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Kullberg ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Benjamin Harrison V. Benjamin Harrison V, født 15. april 1726, død 24. april 1796, var en amerikansk politiker. Han var en av dem som underskrev og deltok i Amerikas forente staters uavhengighetserklæring. Han var far til USAs president William Henry Harrison og farfars far til Benjamin Harrison som også var USAs president. Han var medlem av Den kontinentale kongress (1774–1777). Han var også guvernør i West Virginia (1781–1784). Harrison levde hele sitt liv i Berkeley Plantation familiehjemmet til Harrison i Virginia, og hans barn ble født der. Harrison County, West Virginia ble grunnlagt i 1784 til ære etter guvernør Harrison. Per Nilsson (turner). Per Elis Albert Nilsson (født 4. januar 1890 død 18. juni 1964) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Nilsson ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Benkt Norelius. Benkt Rudolf Norelius (født 26. april 1886 død 30. november 1974) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Norelius ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Nils Silfverskiöld. Nils Otto Silfverskiöld (født 3. januar 1888 død 8. august 1957) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Silfverskiöld ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. VM i saueklipping 2008. En dommer overvåker hele klippeprosessen. VM i saueklipping 2008 blir arrangert på Vikeså, i Bjerkreim i Rogaland i perioden fra 3. til 5. oktober 2008. Totalt deltar 103 deltakere fra 30 land, noe som er rekord. Tidligere har det meste vært deltakere fra 23 land. Årets VM er det første som arrangeres utenfor et engelskspråklig land. Det konkurreres i maskinklipping, handklipping og i ullhåndtering. Totalt er det 2700 sauer som blir klippet under VM. Arrangørene tror at det vil komme 50 000 tilskuere til Bjerkreim under VM. Om saueklipping. Saueklipping regnes som et av verdens hardeste yrker. En som klipper sauer bruker like mye energi per time som en maratonløper. Klipperne i verdenstoppen bruker mellom 18 og 24 sekunder på en sau. Carl Silfverstrand. Carl Johan Silfverstrand (født 9. oktober 1885 død 2. januar 1975) var en svensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker både i 1908 i London og 1912 i Stockholm. Silfverstrand ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Fire år tidligere under OL 1908 i London, deltok han i friidrett i både lengdehopp og stavsprang Isadora. Isadora er et fornavn, den kvinnelige versjonen av Isidoros (gresk Ισιδωρος), som betyr «gave fra Isis», fra ordet Isis kombinert med det greske ordet "δωρον" eller "doron", som betyr gave. Varianten Isidora var det niende mest populære navnet for jentebarn i Chile i 2006. Navnet forbindes ofte med den amerikanske danseren Isadora Duncan. John Sörenson. John Emil Sörenson (født 15. september 1889 død 25. oktober 1976) var en svensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker både i 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Sörenson ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen vant han sin andre olympiske gullmedalje i turn lagkonkurranse. Cretaceogekko burmae. "Cretaceogekko burmae" er en en utdødd gekko. Den levde i Burma i tidlig kritt, og er beskrevet fra deler av en fot og deler av en hale som var innkapslet i rav. Dette er tidligst kjente gekkoen med festeskiver, og den levde mellom 43 og 56 millioner år før "Yantarogekko". Det eneste kjente eksemplaret er svært lite, selv sammenlignet med små nålevende gekkoarter, men det er sannsynligvis et ungt individ av en art der de voksne var relativt store. Yngve Stiernspetz. Yngve Stiernspetz (født 27. april 1887 død 4. april 1945) var en svensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Stiernspetz ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Carl-Erik Svensson. Carl-Erik Svensson (født 20. februar 1891, død ukjent) var en svensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Svensson ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Handikappidrett under Sommer-OL 1904. Handikappidrett var demonstrasjonsgren under Sommer-OL 1904 i St. Louis i USA. Dette ble gjort både for å gi de olympiske utøverne muligheten for pausedager, men også for å samle flest mulig utøvere. 880 yards. 10 utøvere deltok i denne løpsøvelsen. John Runge vant, og ble med dette den eneste europeeren som vant en baneøvelse. I denne OL hadde de orkester som spilte, og da Runge gikk i mål hyllet de ham ved å spille «Die Wacht am Rhine». Han gjorde seg også bemerket ved å hylle publikum tilbake, noe de lokale, amerikanske utøverne ikke var vant til å gjøre. A. J. Bechestobill fra St. Louis Amateur Athletic Association hadde det største handikappet, med 50 yard. Runge vant løpet med ca. 5 yard. Kulestøt. Her ble det brukt en 16-punds kule. 1: OL-rapporten sier 44 fot, 89 tommer, dette antas å være en trykkfeil. 120 yard med høye hekker. Her ble det arrangert to kvalifiseringsløp før finaleheatet. Tad Sheidler vant det ene kvalifiseringsløpet med tiden 0:16,4, foran C. H. Gardner, mens L. Ashburner vant det andre med tiden 0:15,8, foran Fred W. Schule. 100 meter sprint. Løpet gikk onsdag 31. august 1904. I likhet med mange av de andre sprintøvelsene i dette OL var det mange deltakere i 100 meter sprint for handikappede. Det måtte arrangeres fire innledende runder og en semifinale for å kvalifisere utøverne til finalen. Både USA, Canada, Australia og Ungarn stilte med utøvere. En spesiell hendelse skjedde i det første innledende heatet, der Bela de Mezo fra Budapest misforstod starteren da han ropte «to set»; han trodde starteren mente «go». Selv om han tyvstartet fikk de amerikanske deltakerne forhindret at de Mezo ble disket. Han gikk tilbake til sitt handikappmerke, som var 4 yard, og fikk starte om igjen. Han kom inn på 2. plass bak Culver Hastedt i dette heatet. De andre tre innledende rundene ble vunnet av hhv. W. C. Blome, J. D. McGann og Charles H. Turner, alle fra USA. Semifinalen ble løpt av de som kom på 2. plass i de innledende heatene, og kun vinneren fikk delta i finalen. Dette ble Bela de Mezo, med tiden 10,6. Høydehopp. Ungarske Gonzky og amerikanske Emil Freymark fikk samme høyde, men 2. plassen ble avgjort med omhopp mellom disse to. Diskos. Øvelsen ble arrangert torsdag 1. september 1904. Martin Sheridan, som også deltok i den ordinære diskoskonkurransen i dette OL 2 dager senere, vant øvelsen. Kast av 56 punds vekt. Øvelsen ble arrangert torsdag 1. september 1904, samme dag som øvelsen også ble arrangert i de ordinære olympiske lekene. Canadiske Étienne Desmarteau (Montreal Amateur Athletic Club) vant olympisk gull i denne øvelsen tidligere på dagen, og stilte nå uten handicap ("scratch"), og kastet 6 tommer lengre enn tidligere på dagen. Dette holdt imidlertid ikke til mer enn 4. plass. John Flanagan, som tapte diskoskonkurransen for Desmarteau, ønsket ikke å møte ham på nytt, så han stilte ikke i konkurransen. 220 yard. Øvelsen ble arrangert torsdag 1. september 1904. Kun ett heat ble avholdt – ingen kvalifiseringsløp. James D. McGann fra Chicago Central Y.M.C.A, med handicap på 10 yard vant løpet foran canadiske W. H. Lukeman. 220 yard med lave hekker. Øvelsen ble arrangert torsdag 1. september 1904, og var dagens siste øvelse. Kun tre utøvere deltok. Slegge. Øvelsen ble arrangert lørdag 3. september 1904. Sleggen veide 16 pund. 60 yard. Øvelsen ble arrangert torsdag 1. september 1904. Tre kvalifiseringsløp ble arrangert, disse ble vunnet av hhv. Fred Englehardt, Will C. Blome og E. F. Annis. Culver Hastedt, som vant finalen, kom på andreplass i sitt kvalifiseringsløp, bak Will C. Blome. 440 yard. Øvelsen ble arrangert torsdag 1. september 1904. Stafett. Øvelsen ble arrangert torsdag 1. september 1904. Kun to lag deltok. Hurla. Hurla er ei lita bygd i Haram kommune i Møre og Romsdal. Den ligger mellom Hildre og Skjeltene. Riksvei 659 passerer gjennom bygda. Bygda består av noen mindre gårder som for det meste driver med sauer. Hollenderene var og kjøpte tømmer sent på 1700 tallet fra bygda. Knut Torell. Knut Emanuel Torell (født 1. mai 1885 død 24. desember 1966) var en svensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Torell ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Edward Wennerholm. Oscar Edward Wennerholm (født 22. januar 1890 død 13. mars 1943) var en svensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Wennerholm ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Claes Wersäll. Claes Axel Wersäll (født 26. juni 1888 død 12. februar 1951) var en svensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Wersäll ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. The Cavern Club. The Matthew Street Festival i 2006 The Cavern Club er en rockeklubb i 10 Mathew Street i Liverpool, England. Klubbens berømmelse skyldes fremfor alt at det var her The Beatles startet sin karriere. The Cavern Club åpnet 16. januar 1957, men den opprinnelige bygningen ble revet tidlig på 1970-tallet. Dagens klubb er gjenoppbygd etter modell av den gamle, og er i dag en av Liverpools største turistattraksjoner. Her var det Brian Epstein første gang hørte The Beatles opptre, den 9. november 1961. The Beatles hadde et trofast publikum og opptrådte fast flere ganger i uka inntil de ble berømte. Det finnes et tidlig filmopptak av The Beatles på scenen i The Cavern hvor de fremfører coverlåta "Some Other Guy". The Matthew Street Festival. Hver høst har det i de senere år blitt arrangert en utendørs musikkfestival i byen, som kalles 'The Matthew Street Festival'. På forskjellige utendørsscener rundt omkring i byen spiller kjente og ukjente band gratis for å hylle The Beatles og den såkalte merseybeaten som oppsto i dette nord-engelske miljøet tidlig på 1960-tallet. I 2007 sørget imidlertid The Liverpool City Council for å avlyse årets festival, så festivalens fremtid henger i en tynn tråd. David Wiman. David Leopold Widman (født 6. august 1884 død 6. oktober 1950) var en svensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Widman ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. EM i friidrett 1994 – 200 meter herrer. De offisielle resultatene ved øvelsen 200 meter herrer ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland. Finalen ble avholdt 11. august. Geir Moen som representerte Norge ble europamester. Angelica (navn). Angelica eller Angelika er et kvinnenavn, fra det latinske "angelicus", «engleaktig», som igjen stammer fra gresk άγγελος ("ángelos") som betyr «budbringer». Variasjoner. Angélica (spansk), Angelika (tysk og polsk), Angelique (fransk), Angyalka (ungarsk), Anjelica (engelsk) Bispebryggen. Bispebryggen er en tidligere brygge nederst i Sølvberggata i Østervåg i Stavanger. I dag står det en statue av Cornelius Cruys på Bispebryggen. Historikk. Den omtales første gang som bispens brygge i 1627, da det kom ved herfra. Brygga ble brolagt i 1842 og utvidet i 1853. I dag er kaiene (Østervågkaien) forlenget utenfor sjøhusene og brygga. Det har vært gjettet på at den kan ha hatt navnet Konventbryggen. I 1853 ble det opplyst at Bispebryggen var der de fleste vedfartøyene og mange andre fartøyer la til i byen. En fjerdedel av byens befolkning brukte denne brygga. Trafikken over denne allmenningen var større enn over noen annen allmenning i byen. Som en følge av dette ble det i 1853 kjøpt et hus som ble revet for å utvide brygga.. Bispebrygga som stridsemne. I 1297 er biskopsbrygga omtalt i forbindelse med en strid om noe ved. Kilden har vært brukt som grunnlag for en diskusjon om Østervåg eller Vågen var byens middelaldersentrum. Det som kan brukes som argument for at hendelsen var i Østervåg, er at vi fra senere kilder vet at Bispebrygga i Østervåg var det viktigste mottaksstedet for ved til byen. Men navnet Bispebrygga i Østervåg kan være fra etter reformasjonen, da det ble slutt med biskoper på Kongsgård. Vi vet også at biskop Hoskuld Hoskuldsson hadde et naust og ildhus i Vågen og at Gårdsbrygga i Vågen hørte til Kongsgård. Bispebrygga står på Arnegård sin grunn, og det er så langt vi vet ikke noen knytning mellom det katolske bispeembetet og Arnegård. Arnegård var likevel omkring år 1600 i kongens eie, så den kan ha blitt ekspropriert ved reformasjonen. I 1737 omtales den såkalte Bispebrygga som Thomas Halvorsens almenning, og har trolig vært eid av Thomas Halvorsen. Arthur Edwin Hill. Arthur Edwin Hill (født 9. januar 1888, død 18. oktober 1959) var en britisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker i 1912 i Stockholm. Hill ble olympisk mester i vannpolo under OL 1912 i Stockholm. Han var med på de britiske vannpololaget som vant turneringen. I finalen beseiret de Østerrike med 8-0. Turneringen ble avviklet i Djurgårdsbrunnsviken i perioden 7. til 16. juli 1912. Isaac Bentham. Isaac Bentham (født 27. oktober 1886, død 5. mai 1917) var en britisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker i 1912 i Stockholm. Bentham ble olympisk mester i vannpolo under OL 1912 i Stockholm. Han var med på de britiske vannpololaget som vant turneringen. I finalen beseiret de Østerrike med 8-0. Turneringen ble avviklet i Djurgårdsbrunnsviken i perioden 7. til 16. juli 1912. Bentham omkom på vestfronten i Frankrike under første verdenskrig Protallium. a>, som vokser på Tasmania. Den er omgitt av helt unge moseskudd. Protallium er en liten kjønnet mellomgenerasjon av en del organismer og planter som har formering ved generasjonsveksling. Den er i realiteten en redusert (tidlig) gametofytt. Protalliet er ofte grønt inne i hunnsporene. Protalliet kan gjennomleve den kjønnede, haploide gametofytt-generasjonen enten kortvarig og i sin helhet inne i hunnsporen (endospori), eller den kan danne kimen for en langvarig generasjon hvor gametofytten bryter ut av sporen og vokser som en blek saprofytt nede i jorden (eksospori). Protalliet har bare ett sett av kromosomer, det vil si det er såkalt haploid. Neste generasjon – sporofytt-generasjonen – er ukjønnet men utgjøre hovedstadiet for organismen, og arter seg gjennom den faktiske «planten» som vi ser (sporofytten). Sporofytten danner sporer, og disse danner mye protallier. Borghild Anker. Borghild Anker (født 11. august 1876, død 1955) var overhoffmesterinne på det norske slottet og var nær venn av kongeparet. Hun var gift med ' og bodde på Rød herregård i Halden. Hun var først gift med "Gotfred Rasch" som hun fikk to sønner med, "Ole og Fritz Anker Rasch". Etter Gotfreds død giftet hun seg med sin fetter "P.M Anker" og fikk to sønner til. "Nils Anker" døde uten livsarvinger, mens den andre sønnen døde som barn. Borghild Anker var første formann i Halden Røde Kors. I 1954 ble hun utnevnt til æresmedlem i Halden Røde Kors og i Norges Røde Kors. Hun er en av Røde Kors' 16 æresmedlemmer. I 1954 mottok hun også Røde Kors' høyeste utmerkelse, Hederstegnet. Dicksonia antarctica. Dicksonia antarctica eller «Soft tree fern», også kalt Tasmansk Dicksonia, er en art av bregner innenfor Dicksoniaslekten. Arten er en såkalt trebregne. a> Dicksonia antarctica, som vokser på Tasmania. Den er omgitt av helt unge moseskudd. "Dicksonia antarctica" er en stor trebregne, som kan ble flere meter høy og hvor rizomet (rotstammen) danner en regelrett trestamme, med bregnebladene som en slags «palmekrone» på noen meters diameter øverst. Sterile og fertile blad vokser ofte lagvis oppover i bladkronen. Arten formerer seg ved generasjonsveksling som andre bregner, og danner en synlig, lysegrønn gametofytt (protallium) utenfor sporene. Formeringen er altså eksospor. Den danner sporer først ved 20 års alder. Den vokser på sørlige breddegrader i Australia, dvs New South Wales, Tasmania og Victoria. Robert Benson. Robert John «Bobby» Benson (født 18. mai 1894 i Winnipeg død 7. september 1965) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Benson ble olympisk mester i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det canadiske laget "Winnipeg Falcons" som vant ishockeyturneringen. Benson spilte venstre back på laget. Canada vant alle sine tre kamper, de slo Tsjekkoslovakia med 15-0, USA med 2-0 og Sverige med 12-1 Walter Byron. Jacob Walter «Wally» Byron (født 2. september 1894 i Winnipeg død 22. desember 1971 i Winnipeg) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Byron ble olympisk mester i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var målvakt på det canadiske laget "Winnipeg Falcons" som vant ishockeyturneringen. Canada vant alle sine tre kamper, de slo Tsjekkoslovakia med 15-0, USA med 2-0 og Sverige med 12-1 Frank Fredrickson. Sigurður Franklin «Frank» Fredrickson (født 11. juni 1895 i Winnipeg død 28. mai 1979 i Vancouver) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Fredrickson ble olympisk mester i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det canadiske laget "Winnipeg Falcons" som vant ishockeyturneringen. Canada vant alle sine tre kamper, de slo Tsjekkoslovakia med 15-0, USA med 2-0 og Sverige med 12-1. Fredrickson var center på laget og scoret sju mål i gullfinalen mot Sverige. Chris Fridfinnson. Kristmundur N. «Chris» Fridfinnson (født 7. desember 1892 i Baldur i Manitoba død 1939 i Winnipeg) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Fridfinnson ble olympisk mester i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det canadiske laget "Winnipeg Falcons" som vant ishockeyturneringen. Canada vant alle sine tre kamper, de slo Tsjekkoslovakia med 15-0, USA med 2-0 og Sverige med 12-1. Magnus Goodman. Magnus «Mike» Goodman (født 18. mars 1898 i Winnipeg død 18. juli 1991 i Miami, Florida) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Goodman ble olympisk mester i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det canadiske laget "Winnipeg Falcons" som vant ishockeyturneringen. Goodman var venstreforward på laget. Canada vant alle sine tre kamper, de slo Tsjekkoslovakia med 15-0, USA med 2-0 og Sverige med 12-1. Haldor Halderson. Haldor (Harold) «Slim» Haldorson (født 6. januar 1900 i Winnipeg død 1. august 1965 i Winnipeg) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Haldorson ble olympisk mester i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det canadiske laget "Winnipeg Falcons" som vant ishockeyturneringen. Haldorson var høyreforward på laget. Canada vant alle sine tre kamper, de slo Tsjekkoslovakia med 15-0, USA med 2-0 og Sverige med 12-1. Konrad Johannesson. Konrad «Konnie» Johannesson (født 10. august 1896 i Glenboro i Manitoba død 28. oktober 1968 i Winnipeg) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Johannesson ble olympisk mester i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det canadiske laget "Winnipeg Falcons" som vant ishockeyturneringen. Johannesson spilte høyreback på laget. Canada vant alle sine tre kamper, de slo Tsjekkoslovakia med 15-0, USA med 2-0 og Sverige med 12-1 Russeburkne. Russeburkne (latin: "Diplaziumr sibiricum") er en art bregner innenfor russeburkneslekten i storburknefamilien "(Woodsiaceae)". Den har minst én kjent variant – "Diplazium sibiricum var. glabrum" i det fjerne østen. Jordstenglene er krypende, og bladplatene er store og trekantede, og enkeltstående med litt hengende holdning. Nederste primærflik kan henge litt ned slik som på hengeving. Bladet er lysegrønt og mykt. Russeburkne har glisne, brunaktige skjell, men små eller ingen slør (indusium). Sporehushopene (sori) er små og avlange. Bladplatene står enslige på stilken, skaftet er mørkt nederst. Bladplate og bladskaft er like lange. Platen er 2-3 ganger fliket, krushåret på bladnervene under bladet, og både primær- og sekundærflikers stilk/nervetråd og tilhørende flik står litt framover i forhold til stammen de sitter på. Russeburkne vokser i Nord-Europa og Asia, i Norge kun i innlandet av nordre Hedmark og Oppland, samt nærvoksende i Utsjok i det nordlige Finland, like øst for Tanaelva. Melanisme. a>en er et prototypeeksempel på melanisme. Melanisme er en økt konsentrasjon av sorte eller nesten sorte pigmenter i hud, fjær eller hår hos en organisme, som kommer av en uvanlig høy mengde melanin. Det motsatte av melanisme er albinisme, som skyldes for lite melanin. Et typisk eksempel på melanisme er den sorte panteren, som er en melanistisk leopard eller jaguar. Allan Woodman. Allan Charles «Huck» Woodman (født 11. mars 1899 i Winnipeg død 1963 i Winnipeg) var en canadisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Woodman ble olympisk mester i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det canadiske laget "Winnipeg Falcons" som vant ishockeyturneringen. Canada vant alle sine tre kamper, de slo Tsjekkoslovakia med 15-0, USA med 2-0 og Sverige med 12-1 Kalklok. Kalklok (latin: "Cystopteris alpina") er art av bregner innenfor lokslekten i storburknefamilien "(Woodsiaceae)". Den er av en av fire arter av denne slekten som vokser i Norge Kalklok er 5-14 cm høy, liten og spinkel, og er lite behåret med krypende jordstengler og 2-3 ganger finnede, gaffelflikete blad. Gaffelflikingen innebærer at endeflikene har innsvinget, smalt feste i midtnerven, og svinger ut i gaffelaktige småfliker. Arten har slør (indusium), men de blir tidlig visne om høsten. Kromosomtallet (x) er 42. Den trives i bergsprekker, snøleier, og på fuktig berg med mye kalkstein. Kalklok vokser i Europa og Lilleasia. I Norden vokser den først og fremst i Nord-Norge og i fjellet i Norge og Sverige, svært spredt. Den danner også hybrid med arten skjørlok, nemlig hybriden "Cystopteris alpina x fragilis", som vokser i Nordland og Troms. Snøskohare. Snøskohare ("Lepus americanus") er en hareart som lever i Nord-Amerika. Navnet kommer av de store føttene, som gjør at den kan ta seg fram over snø uten å synke ned i den. Presidentvalget i USA 1992. Presidentvalget i USA 1992 var det 52. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 3. november 1992, og valgte Bill Clinton og Al Gore som henholdsvis president og visepresident for perioden 1993–1997. Som en sjeldenhet hadde valget tre hovedkandidater i kampen om presidentembedet, nemlig guvernør Clinton fra Det demokratiske parti, sittende president George H.W. Bush fra Det republikanske parti og den uavhengige milliardæren Ross Perot. Bush mistet mange av sine konservative velgere ved å bryte sitt valgløfte fra 1988-valgkampen om ikke å heve skattene; det var nedgang i økonomien; og Bush' utenrikspolitikk ble ansett som mindre viktig etter Sovjetunionens oppløsning og Iraks nederlag i Gulfkrigen. Clinton fikk flest stemmer i valget, og fikk også desidert flest valgmannsstemmer. Valget var en betydelig seier for Det demokratiske parti, som hadde tapt tre valg på rad mot Det republikanske parti. Clinton vant i California og i delstatene i New England og ved De store sjøer, men bare fire av Sørstatene, hvor han selv var fra. __NOTOC__ Demokratene. George H.W. Bush ble støttet av 89 prosent av de spurte på enkelte meningsmålinger (mye grunnet den vellykkede Gulfkrigen), og det var dermed ansett som svært vanskelig å hindre Bushs gjenvelgelse. Dette førte til at populære demokrater som New York-guvernøren Mario Cuomo ikke stilte i primærvalgene, i likhet med Lloyd Bentsen, Edward Kennedy og John Kerry. Al Gore avslo å stille til valg grunnet sin sønns skader og operasjoner etter en trafikkulykke. De kandidatene som raskt reiste seg, var Arkansas-guvernøren Bill Clinton; tidligere guvernør i California, Jerry Brown; Nebraska-senator Bob Kerrey; tidligere Massachusetts-senator Paul Tsongas og Iowa-senatoren Tom Harkin. Clinton vant 39 av statene, Brown 3, Tsongas 6, mens Kerry og Harkin vant hjemstatene sine. Brown tapte tidlig en god del støtte med negative utsagn rettet mot jøder, og sin plan om å ha Jesse Jackson som visepresidentkandidat (som også hadde hatt kontroversielle utspill mot jøder i New York). Uavhengige. Det mest spesielle med valget var at det var en tredje storkandidat til presidentembetet, som kunne utgjøre en reell motstand mot Demokratene og Republikanerne på valgdagen. Den partiuavhengige forretningsmannen Ross Perot hadde høy oppslutning sammen med sin visepresidentkandidat, James Stockdale, en avgått admiral særlig kjent for sin innsats under Vietnamkrigen. Perot og Stockdale vant ingen stater, men kom på andreplass i Maine, og lå ellers høyt på meningsmålinger. Da resultatet lå klart, hadde Perot oppnådd 18,9 prosent av stemmene på føderalt nivå, hvilket var den er den høyeste oppslutningen for en uavhengig kandidat siden 1912. Valgkamp. George H. W. Bushs brutte valgløfte fra 1988 om at det ikke skulle bli noen skatteøkninger hvis han ble valgt til president («Read my lips, no more taxes»), ble en stor belastning for ham og Dan Quayle gjennom hele valgkampen. Bush vant derimot mye støtte i befolkningen for Gulfkrigen, som var ansett for å være en strategisk vellykket krig. Quayle ble ofte fremstilt som uerfaren og spontan, og fikk mye å bryne seg på i debattene mot Al Gore. I TV-debattene var James Stockdale hele tiden noe på sidelinjen og ble raskt stemplet som en glemsk, gammel mann av sine motstandere. Til tross for dette klarte Stockdale å opprettholde et bilde av seg selv som krigshelten fra Vietnam, som gav ham stor respekt, selv i TV-debatter: Under en debatt åpnet Gore eksempelvis med å si at det var en ære å være i samme rom som en nasjonalhelt, en helt som hadde blitt sett opp til «by us who served in Vietnam», hvilket siktet til Quayle. Quayle måtte nemlig ofte forsvare at han hadde avlagt førstegangstjenesten sin i "Indiana National Guard" (hjemmevernet i Indiana), mens mange av hans jevnaldrende tjenestegjorde i Vietnam. Fort Wayne. Fort Wayne er en by i Indiana i USA, og administrativt senter for Allen County. Innbyggertallet i byen er 251 247 (2008). Fort Wayne er Indianas nest største by etter Indianapolis. Innbyggertallet for hele byområdet (metropolitan area) var 570 779 i 2006. Nordre Sætretind. Nordre Sætretind (1 365 moh) er et fjell i Sunnmørsalpene. Toppen er del av fjellmassivet Sætretindane som består av Nordre- og Søre Sætretind og er lokalisert mellom Follestaddalen og Standal i Ørsta kommune. Fjellet kan bestiges uten klatreerfaring (enkel klyving). Turen starter omtrent ved Standalhytta på Standaleidet og er beregnet til ca. 3 timer. Nordre Sætretind er nabofjellet til den mer kjente Kolåstinden. EM i friidrett 1994 – Høydehopp herrer. De offisielle resultatene ved øvelsen Høydehopp herrer ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland med 26 deltagere. Steinar Hoen og Håkon Särnblom representerte Norge. Steinar Hoen ble europamester og Håkon Särnblom kom på 4. plass. Wilfrid Freeman. Wilfrid Rhodes Freeman (født 18. juli 1888, død 15. mai 1953) var en britisk luftgeneral. Han var en av de viktigste påvirkningskreftene som bygget opp Royal Air Force før og inn i andre verdenskrig. Han hadde selv vært pilot i Royal Flying Corps i 1914 og var i tjeneste under første verdenskrig og jobbet i det nyopprettede RAF i mellomkrigsårene. I 1936 ble han gitt jobben å finne et fly som RAF kunne utrustes med, og i 1938 ble hans oppgave utvidet til å kontrollere produksjonen av disse, noe han gjorde med stor utmerkelse helt frem til 1940. I november 1940 ble han flyttet mot sin vilje til stillingen som assisterende sjef for luftforsvarsstaben. Hans tidligere avdeling ble nå ble hetende ministeriet for flyproduksjon og stagnerte raskt etter hans forflytning, og etter to år ble Freeman flyttet tilbake til denne avdelingen hvor han gjenopptok sitt utmerkede arbeid. Freeman var trolig den enkeltpersonen som var mest ansvarlig for at RAF bestilte sine Hawker Hurricane-fly, Supermarine Spitfire, de Havilland Mosquito, Avro Lancaster, og Hawker Tempest. Han spilte også en viktig rolle i utviklingen av North American P-51 Mustang, som ble gitt en Rolls-Royce Merlin-motor i stedet for den utilfredsstillende Allison V-1710-motoren. Freeman ble utnevnt til storkorsridder av Order of the Bath, noe som innebar personlig adelskap. Han fikk da rett til å føre tiltaleformen "Sir" foran sitt navn. Han mottok også Distinguished Service Order og Military Cross og ble tre ganger Mentioned in Despatches. Oppåkermoen. a> ble bygd i 1864, og ble nedlagt i 2010 a>, men flyttet inn i eget bygg i januar 2008. Oppåkermoen (eller Opakermoen) er et sted i Nes i Akershus. Bebyggelsen er konsentrert langs riksvei 2, og ved Funnefoss. Tettstedet Opakermoen ligger her. Oppåkermoen er en del av det større området Oppåker som er poststed med adresse «2166 OPPAKER». Poststedet inkluderer omtrent Skarning, Bollerud, Hundstad, Skauerenga, Oppåker, Frogner, Daskerud, Heberg, Bjertnes, Eie, Sandåker, Fundi og Branderud. Næringssentra er Herbergåsen Industriområde Nord og Sør, i tillegg til Frognerstrand Camping, Hagen Camping, Glommen og Funnefoss kraftverk. Bjertnes var tidligere knutepunktet ved Oppåker, med ferjeleie over Glomma til Seterstøa på Eie. Navnet. Navnet Oppåker kommer opprinnelig av gammalnorsk "Uppakr" og betyr rett og slett den øvre åkeren. Dialektuttalen av stedsnavnet er "oppåker". Skrivemåter i dansketiden var blant annet "Oppeagger", "Opagger", "Opager" og "Opaker". I dag brukes ofte uttalen "Oppaker" etter påvirkning fra de tidligere skrivemåtene. Skrivemåten "Oppåker" er nå den offisielt godkjente med grunnlag i den tradisjonelle uttalen og opprinnelsen. Stavemåten var opphavet til en opphetet strid på 1980-tallet. En del av lokalbefolkningen ønsket å endre stavemåten fra det offisielle Oppåker/Oppåkermoen tilbake til det tidligere Opaker/Opakermoen. I 1998 ble således kompromisset "Oppaker" vedtatt for poststedet. "Opakermoen" ble i 2007 stavemåten på vegvesenets stedsnavnskilt tross at de offisielle skrivemåtene av gardsnavnet og stedsnavnet likevel fortsatt er "Oppåker" og "Oppåkermoen". Skole. Opaker skole var en barneskole bygget i 1864, med tilbygg fra 1960-tallet. Skolen ble også innvendig restaurert på 2000-tallet, men ble etter mange års tjeneste nedlagt i 2010. Barnehage. Opaker barnehage er en helt ny barnehage som sto klar for bruk i januar 2008. Den offisielle åpningen ble foretatt av ordfører Oddmar Blekkerud 12. juni 2008. Dette er en privateid barnehage som eies av Espira. Barnehagen har en kapasitet på omtrent 80 barn, fordelt på de fire avdelingene; Bollapinnsvin, Helene Harefrøken, Brumlemann og Nøtteliten. Bollapinnsvin og Nøtteliten er avdelingene for barn under tre år, mens Helene Harefrøken tar seg av de fleste mellom tre og fem år. Brumlemann har hovedsakelig barn som forberedes på å begynne på skolen. Kultur. De fleste arrangementer på Oppåkermoen finner sted i Flerbrukshuset. I god gammel dugnadsånd, ble dette samfunnshuset bygget av Oppåkermoens innbyggere midt på 1990-tallet. Strategisk plassert ved skolen, blir dette det naturlige samlingspunktet på stedet når noe skal feires. Oppåkermoen har tradisjonelt sett vært en arbeiderbygd, og Oppåkermoen har levert politikere til Nes kommune hovedsakelig med sosialdemokratisk eller sosialistisk partitilhørighet. Hovedgrunnen til dette var Sliperiet ved Funnefoss som tiltrakk seg mange arbeidere fra slutten av 1800-tallet. Tømmerfløtingen trakk naturligvis også til seg mange arbeidere. Daskerudstranda ved Funnefoss huser i dag Funnefoss industriarbeidermuseum som er tilknyttet Nes samlinger. Det er også Arbeidersmåbruket på Furuset sentralt på Oppåkermoen, som er et småbruk bygget av sliperiarbeider Johan Martinsen Furuset i 1909, og er bevart slik det var dengang. Øvre Bruket er den delen av Funnefoss industriarbeidermuseum som leies ut til diverse arrangementer. Fritid. Badestrendene langs Glomma er godt besøkte på sommeren. Daskerudstranda har ingen camping, men er den delen av stranda lokalbefolkningen benytter seg av mest. Her er det svaberg og stupebrett. Hagen Camping og Frognerstrand Camping har både teltplasser, campingvognplasser og hytteutleie. Oppåkermoen omkranses av skog, og mange benytter seg av mulighetene for å utforske naturen. Idrett. FUVO har sin idrettsplass og sitt klubbhus på Funnefoss stadion på Oppåkermoen. Idrettslagets A-lag i fotball for herrer har siden 2002 spilt i i 3. divisjon. Klubben har lag i alle aldersbestemte klasser, samt to reservelag i seniorfotball for menn. B-laget spiller i 6. divisjon og C-laget spiller i 8. divisjon. Klubbens damelag spiller i 4. divisjon. Klubben har også egen avdeling for boksing. Utbygging. Bjertnes blir utbygd til boligområde under navnet «Bjertnestunet», men ikke helt uten problemer. Det er ikke fastsatt noen tid for ferdigstillingen av prosjektet, men boligbyggingen startet opp sommeren 2009. Bjertnes boligområde er regulert for inntil 350 boliger. Jane Russell. Jane Russell (født Ernestine Jane Geraldine Russell 21. juni 1921, død 28. februar 2011) var en amerikansk skuespillerinne, sangerinne, filmprodusent, modell og sexsymbol som hadde sin storhetstid på 1940- og 1950-tallet. Russell døde 89 år gammel av respirasjonssvikt. Barndom. Ernestine Jane Geraldine Russell ble født 21. juni 1921 i Bemidji i Minnesota som eneste datter av Roy William Russell og Geraldine Jacobi. Hun hadde fire yngre brødre, Thomas Ferris Russell, Kenneth Steven Russell, James Hyatt Russell og Wallace Jay Russell. Foreldrene hennes ble født i North Dakota. Tre av besteforeldrene hennes ble født i Canada, mens farmoren hennes ble født i Tyskland. Faren hennes var en tidligere løytnant i United States Army og moren hennes hadde jobbet som skuespillerinne for et omreisende teater. De giftet seg i 1917 og bodde de første årene av ekteskapet i Edmonton i Canada. Før Russells fødsel flyttet de midlertidig tilbake til USA, for at hun skulle bli amerikansk statsborger. Senere flyttet familien til San Fernando Valley i California. I 1930 bodde de i Burbank i California, der faren hennes jobbet som kontorsjef på en såpefabrikk. Russells mor sørget for at datteren tok pianotimer. I tillegg til musikk var Russell interessert i skuespill og deltok i teateroppsetninger på Van Nuys High School. Hennes ambisjon som ung var å bli designer, inntil hennes far døde 47 år gammel. Da bestemte hun seg for å jobbe som resepsjonist på et legekontor, etter hun var ferdig på skolen. Hun begynte også jobbe som modell, og etter oppfordring fra hennes mor studerte hun drama og skuespill hos Max Reinhardts Theatrical Workshop sammen med den russiske skuespillerinnen Maria Ouspenskaya. Karriere. I filmen "Den fredløse" fra 1943. I 1940 signerte Russell en sjuårskontrakt med forretningsmagnaten Howard Hughes, og fikk sin filmdebut i westernfilmen "Den fredløse". Hughes ønsket å fremheve Russells bryster i filmen og designet en spesial-bh til henne. Hun skrev senere i selvbiografien sin "My Path and Detours" at hun hadde prøvd denne bh-en, men at hun ikke var fornøyd med passformen. Derfor bestemte hun seg for å bruke sin egen bh i stedet. Filmen handlet om Billy the Kid og Russell spilte den kvinnelige hovedrollen. Til tross for at filmen ble fullført i 1941, ble den ikke vist til publikum før to år senere. Sensurmyndighetene nektet å godkjenne filmen grunnen fokuset på Russells bryster, og Hughes måtte klippe deler av filmen. Den ble likevel en stor suksess og publisiteten i forbindelse med filmen var med på å gjøre Russell til en stjerne. I likhet med skuespillerinner som Lana Turner og Rita Hayworth, poserte Russell ofte på bilder iført trange gensere og var dermed med på å personifisere den såkalte sweater girl-stilen. Pinupbilder av henne var populære blant amerikanske soldater under andre verdenskrig og komikeren og skuespilleren Bob Hope introduserte henne en gang som «de to og eneste Jane Russell». I 1946 lånte Hughes hennes til United Artists for å spille i dramafilmen "Young Widow". Som en del av avtalen måtte filmselskapet sponse en nyutgivelse av "Den fredløse". Russell dukket opp på visninger av filmen i Chicago, Atlantic City og Boston, og sang for første gang offentlig. Dette førte til at hun fikk tilbud om å synge på radioprogrammet til bandlederen Kay Kyser, kalt "Kay Kyser's Kollege of Musical Knowledge", etter at den faste sangerinnen hans, Ginny Simms, hadde sluttet. I januar 1947 spilte hun inn singlen «As Long As I Live» sammen med Kyser og bandet hans. Etter den andre singlen, «Boin-n-n-g!», fikk Russell platekontrakt med Columbia Records. I juli 1947 spilte hun inn åtte kjærlighetssanger til debutalbumet "Let's Put Out the Lights". I 1947 gikk kontrakten hennes med Hughes ut. Til tross for at hun bare hadde spilt i to filmer, valgte hun å fornye kontakten for sju år til. I 1948 kjøpte Hughes filmselskapet RKO, men han lånte likevel Russell til Paramount Pictures for å spille inn westernkomedien "Blekansiktet", mot Bob Hope. Filmen ble en stor suksess. Deretter spilte hun hun sin første film for RKO, "Montanabanden". Filmen ble ikke utgitt før i 1952. Det samme skjedde med hennes neste film, "Dobbelt dynamitt", der hun spilte mot Frank Sinatra og Groucho Marx. Til tross for at filmen ble spilt inn fra vinteren 1948 til 1949, ble den ikke utgitt før i desember 1951. Columbia Records valgte allerede før filmen hadde hatt premiere og utgi singlen «Kisses and Tears», en sang fra filmen som Russell og Sinatra hadde spilt inn en studioversjon av i februar 1950. Hennes neste film var krimdramaet "His kind of Woman" der hun spilte mot Robert Mitchum. I november 1950 gikk hun i studio for London Records og spilte blant annet inn de to sangene «Five Little Miles from San Berdoo» og «You'll Know» fra filmen. "His kind of Woman". Disse ble utgitt i august 1951. Hennes neste film, "Et døgn i Las Vegas", som ble utgitt i januar 1952, var en dramafilm der hun sang «I Get Along Without You Very Well» og «My Resistance Is Low». I dramafilmen "Den lovløse øya", som ble sluppet i april 1952, spilte hun igjen mot Mitchum og sang tre sanger, inkludert «One for My Baby». Deretter returnerte hun til Paramount Pictures for å spille inn "Sønn av blekansiktet", oppfølgeren til "Blekansiktet", der hun igjen spilte mot Bob Hope. Filmen ble utgitt sommeren 1952, og Russell og Hope spilte inn sangene «Am I in Love?» og «Wing Ding Tonight» fra filmen for Capitol Records. Da "Montanabanden" ble utgitt i november 1952 hadde hun spilt inn singlen «The Gilded Lily» fra filmen for American Records. Hennes neste film var 20th Century Fox-storfilmen "Herrer liker blonde piker" fra 1953, der hun spilte mot Marilyn Monroe. Musikalen ble regissert av Howard Hawks. Russells rolle som Dorothy Shaw, en smart, men litt kynisk showgirl har i ettertid blitt en av hennes mest kjente. Under innspillingen av filmen ble hun gode venner med Monroe. I forbindelse med filmens premiere i Los Angeles ble Russell og Monroes hånd- og fotavtrykk plassert i sementen utenfor Grauman's Chinese Theatre. Filmen ble en stor suksess og spilte inn mer enn det dobbelte av produksjonskostnadene. Et album med musikk fra filmen ble utgitt gjennom MGM Records. Russell sang «Bye Bye Baby» og «Ain't There Anyone Here for Love?» alene og «Two Little Girls from Little Rock» og «When Love Goes Wrong, Nothing Goes Right» sammen med Monroe. Albumet ble også en stor suksess. Etter suksessen med musikalen "Herrer liker blonde piker" fikk hun hovedrollen i RKO-musikalen "French Line" i 1954. I en minneverdig scene fra filmen fremførte hun sangen «Lookin' for Trouble» iført en badedrakt med strategisk utklippete hull. Antrekket hennes ble på den tiden regnet som svært dristig, men i selvbiografien sin avslørte Russell at Howard Hughes opprinnelig ønsket at hun skulle ha på seg bikini. Valget falt imidlertid på badedrakt etter at hadde hatt på seg bikien foran en «forskrekket» filmstab, mens hun selv «følte seg veldig naken». Samtidig så dannet Russel en vokalkvartett med den tidligere sangerinnen Connie Haines, Beryl Davis og Della Russell for å synge gospelsanger. De fikk platekontrakt med Coral Records, og utgav singlen «Make a Joyful Noise Unto the Lord»/«Do Lord», etterfulgt av albumet "Make a Joyful Noise Unto the Lord". Russell ga også ut en solosingle, «Forevermore» for Coral, som var backet opp med en duett med Johnny Desmond kalt «Backward, Turn Backward». Della Russell ble erstattet av Rhonda Fleming på kvartettens neste single, «Give Me That Old Time Religion»/«Jacob's Ladder». I 1955 spilte Russell i sin siste film for RKO, "Havets bytte", før Hughes solgte filmselskapet. Opprinnelig så ønsket han seg ut av filmindustrien, men det stoppet han ikke fra å resignere Russell til en ny, ikke-eksklusiv millionkontrakt som gikk over 20 år. Ifølge kontrakten så kunne hun leies ut til andre studioer. Hun fikk også muligheten til å danne sitt eget produksjonsselskap, Russ-Field Productions, sammen med ektemannen Bob Waterfield. Produksjonsselskapet fikk en avtale med United Artists. Hennes neste filmer ble likevel westerndramaene "Foxfire", der hun var utlånt til Universal Pictures, og "Fryktløse menn", der hun var utlånt til 20th Century Fox. Den første filmen som hun spilte inn for produksjonsselskapet sitt var "Men de giftet seg med brunetten". Musikalen var en oppfølger til "Herrer liker blonde piker", men med andre rollefigurer. Russell sang «Ev'rything I've Got», «I Wanna Be Loved by You», «Daddy» og «Ain't Misbehavin'», men filmen ble ingen suksess. Deretter spilte hun en sigøyner i musikaldramaet "Hot Blood" for Columbia Pictures. Hennes neste film var dramafilmen "Alle menns Mamie" for 20th Century Fox der hun spilte en barsangerinne. I filmen sang hun «Keep Your Eyes on the Hands», men spilte også inn sangen «If You Wanna See Mamie Tonight» for Capitol Records. Samtidig produserte produksjonsselskapet hennes filmene "Fly for livet" og "Konge og fire damer", som hun ikke spilte i. Ifølge selvbiografien hennes var disse filmene suksessfulle, mens "Men de giftet seg med brunetten" og hennes neste film, komedien "Redd for skandale" fra 1957, ikke var det. Dette førte til at United Artists ble negativt innstilt til de neste manusene som de fikk tilsendt. Etter noen år med avslag valgte Russell å legge ned produksjonsselskapet sitt. De neste årene hadde hun noen få roller i filmer og TV-serier. I oktober 1957 debuterte hun med en suksessfull soloforestilling på Sands Hotel i Las Vegas, som hun senere fremførte andre steder i USA, samt i Canada, Mexico, Sør-Amerika og Europa. Russell sang også på radio sammen med Bobby Troup og hans kvartett, og ga ut en single med låtene «It Never Entered My Mind» og «You're Mine» med Troup. Hun tok også opp igjen samarbeidet med Connie Haines og Beryl Davis, og spilte inn gospelalbumet "The Magic of Believing" for Capitol Records i 1957, samt singlen «Cumana» for Warner Bros. Records i 1961. Russell spilte også inn et selvtitulert soloalbum for MGM Records i 1959. Ettersom filmkarrieren hennes i praksis var over spilte hun i flere teateroppsetninger, både USA og i utlandet. I 1971 debuterte hun på Broadway i musikalen "Company". Hun spilte rollen som Joanne, og fremførte sangnummeret «The Ladies Who Lunch», de neste seks månedene. I 1985 skrev hun selvbiografien "Jane Russell: My Path and My Detours". Privatliv. Den 24. april 1943 giftet Russell seg med ungdomskjæresten, den tidligere Los Angeles Rams-quarterbacken Bob Waterfield. På 30-årsdagen hennes, 21. juni 1951, adopterte ekteparet datteren Tracy og fire måneder senere adopterte de sønnen Thomas. I 1956 adopterte de sønnen Robert John. I 1952 stiftet Russell organisasjonen World Adoption International Fund (WAIF), for å hjelpe amerikanere med å adoptere uønskete barn fra utlandet. I selvbiografien sin avslørte Russell at hun som 19-åring hadde foretatt en illegal abort, som førte til at hun ikke kunne føde barn senere. Etter dette ble hun en sterk motstander av abort. Den 2. februar 1967 søkte Russell om skilsmisse fra Waterfield. Den ble fullført i juli 1968. Den 25. august 1968 giftet hun seg med skuespilleren Roger Barrett, men han døde av hjerteinfarkt i november samme år. Den 31. januar 1974 giftet hun seg med John Calvin Peoples som hun var gift med frem til hans død i april 1999. Russell døde av respirasjonssvikt i sitt hjem i Santa Maria Valley i California 28. februar 2011. Vitiligo. Hånd som er angrepet av vitiligo. Vitiligo er en hudsykdom som rammer 1-2 % av verdens befolkning. Den fører til at pigmentene i kroppen flekkevis forsvinner og det dermed oppstår tydelig avgrensede lyse områder. Flekkene kan oppstå på hele kroppen men med spesiell hyppighet på rygg, ansikt, hender og genitalia. Sykdommen er ikke smittsom. Sykdommen har en svak arvelig tendens og finnes i alle etniske grupper. Utenom økt fare for solbrenthet på de pigmentfrie flekkene har ikke Vitiligo noen direkte medisinske konsekvenser. (Det er f.eks. ikke entydige forskningsresultater som indikerer økt hudkreftfare.) Det er ingen kjente behandlinger som reduserer eller stopper sykdommen. De lyse flekkene kan oppleves svært sjenerende, spesielt for de med mørkere hudfarge. Det kan dermed være aktuelt å bruke kremer, lysbehandling og annet for å visuelt gjøre de pigmentfrie områdene mørke, eventuelt, hvis områdene med Vitiligo er omfattende, gjøre de mørke (og friske) områdene lysere. (Dette er altså kun en overfladisk visuell behandling som ikke påvirker pigmentene.) En kjent person som har lidd av Vitiligo var Michael Jackson. Han fortalte selv i 1993 at han led av denne sykdommen etter rykter om at han hadde operert seg hvit. Etter hvert ble sykdommen omfattende og han uttalte at det etterhvert var enklere å gjøre de mørke områdene lysere enn motsatt. I obduksjonsrapporten bekreftes dette, og det ble der anslått at 85% av kroppen hans var rammet av Vitiligo. Den Norske Vitiligoforeningen har egen nettside og medlemssider for alle som er rammet av Vitiligo, samt pårørende og for dem som ønsker mer informasjon. Chaos in Motion 2007–2008. "Chaos in Motion 2007–2008" er en musikkvideo fra det amerikanske progressiv metal bandet Dream Theater. DVD-en ble utgitt 30. september 2008 av Roadrunner Records. Den inneholder konserter filmet fra "Chaos in Motion" verdensturne med albumet "Systematic Chaos. "Turneen varte fra 3. juni 2007 til 4. juni 2008, og besto av 115 konserter i 35 land. EM i friidrett 1994 – Spydkast damer. De offisielle resultatene ved øvelsen Spydkast damer ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland avholdt 11. august (kvalifisering) og 12. august (finalen) med 22 deltagere. Trine Hattestad representerte Norge og ble europamester. Walter Jakobsson. Walter Andreas Jakobsson (født 6. februar 1882 i Helsingfors død 10. juli 1957 i Helsingfors) var en finsk kunstløper som deltok i flere olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1924 i Chamonix og 1928 i St. Moritz. Jakobsson ble olympisk mester i kunstløp under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant parløp sammen med sin kone Ludowika Jakobsson. Det var åtte par fra seks nasjoner som deltok i parløpskonkurransen. Fire år senere, under OL 1924 i Chamonix, kom de på andre plass bak Helene Engelmann og Alfred Berger fra Østerrike. Ludowika Jakobsson. Ludowika Jakobsson (født Eilers 25. juli 1884 i Potsdam Tyskland død 1. november 1968 i Helsingfors) var en tysk- finsk kunstløper som deltok i flere olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1924 i Chamonix og 1928 i St. Moritz. Jakobsson ble olympisk mester i kunstløp under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant parløp sammen med sin mann Walter Jakobsson. Det var åtte par fra seks nasjoner som deltok i parløpskonkurransen. Fire år senere, under OL 1924 i Chamonix, kom de på andre plass bak Helene Engelmann og Alfred Berger fra Østerrike. Hennes individuelle gull under VM i 1911 vant hun som tysk statsborger. Hun giftet seg med Walter Jakobsson i 1911. Gustaf Dyrssen. Gustaf Dyrssen (født 24. november 1891 i Stockholm, død 13. mai 1981 i Kungsängen) var en svensk sportsutøver som deltok i flere olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1936 i Berlin. Dyrssen ble olympisk mester i moderne femkamp under OL 1920 i Antwerpen. Han vant konkurransen foran tre landsmenn. Fire år senere, under OL 1924 i Paris kom han på andre plass bak landsmannen Bo Lindman. Tolv år senere, under OL 1936 i Berlin var han med på det svenske fektelaget som kom på andre plass i lagkonkurransen i kårde. EM i friidrett 1994 – Maraton damer. De offisielle resultatene ved øvelsen Maraton damer ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland som ble avholdt 7. august. Norge var ikke representerte i øvelsen. EM i friidrett 1994 – Maraton herrer. De offisielle resultatene ved øvelsen Maraton herrer ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland som ble avholdt 14. august. Terje Næss og Knut Hegvold representerte Norge. Terje Næss kom på 24. plass og Knut Hegvold ble nummer 43. Idrettslaget Vinn. Idrettslaget Vinn er et idrettslag fra Sande i Vestfold. Idrettslaget ble stiftet 26. januar 1918 og ble i 2007 slått sammen med Selvik Idrettsforening. Den nye sammenslåtte klubbens navn ble Sande Sportsklubb. Gitega (provins). Gitega er en av Burundis 17 provinser. Hovedstaden er Gitega. Den ligger midt i landet og dekker 1 978,96 km². Det bor knapt 720 000 innbyggere (2008) i provinsen. Gitega er delt inn i 11 distrikter: Bugendana, Bukirasazi, Buraza, Giheta, Gishubi, Gitega, Makebuko, Mutaho, Nyanrusange, Ryansoro und Taba. Mai Cheng. Mai Cheng (født 1955 i Beijing) er en norsk billedkunstner, bosatt i Oslo, men med atelier i Menton i Frankrike. Hun er utdannet både i Beijing og i Oslo. I 1977, da China Central Academy of Fine Arts ble gjenåpnet etter kulturrevolusjonen i Kina, var hun en av de 20 første som kom inn. Hun fortsatte sine studier ved Statens Kunstakademi i Oslo fra 1984, og ble norsk statsborger i 1989. Mai Cheng arbeider i dag i en stil hun kaller «feng-shui kunst», som består i at hun kombinerer kalligrafi og elementer fra kinesisk historie med tegn og symboler fra andre gamle kulturer, for eksempel den greske, egyptiske eller norrøne. Mai Cheng har stilt ut en rekke forskjellige steder i verden, både i USA (New York) og i Europa. I april 1992 hadde hun en av de første separatutstillingene med abstrakt kunst i Det kinesiske Nasjonalgalleriet (NAMOC) i Beijing. Hennes arbeider er også innkjøpt av Den kinesiske Nasjonalgalleriet og av Lufthansa Center i Beijing. I Norge er hun innkjøpt av blant andre Rikshospitalet, Hakon Gruppen, Schibsted, Kunst i Skolen og Kunst på Arbeidsplassen. Hun har laget utsmykninger for Rikshospitalets hjertesenter, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Helsehuset i Oslo og Norsk Akumpunkturhøgskole. Hennes kalligrafi er brukt som veggdekorasjoner på utsiden av biblioteket i Alexandria, Egypt. Litteratur. Trond Einar Jacobsen. "Overlevelseskunst". Grieg Bok 2006. ISBN 82-8120-008-1 James Crumley. James Arthur Crumley (født 12. oktober 1939 i Three Rivers i Texas i USA, død 17. september 2008 i Missoula i Montana i USA) var en amerikansk forfatter. Crumley studerte ved Georgia Institute of Technology, før han i 1958 vervet seg i U.S. Army. Han tjenestegjorde i Filippinene fram til 1961. Deretter studerte han ved Texas A&M University Kingsville på et fotballstipend, hvor han ble Bachelor of Arts i 1964. I 1966 ble han Master of Fine Arts ved University of Iowa. Hans mastergradsarbeide ble senere publisert som hans debutroman, vietnamkrigsromanen "One to Count Cadence", i 1969. Crumley var ansatt ved University of Montana, og var også gjesteprofessor ved en rekke universiteter inkludert University of Arkansas, Colorado State University og University of Texas. Utover sitt forfatterskap skrev han også filmmanuskripter og tok oppdrag som «script doctor» for den amerikanske filmindustrien. Som forfatter ble Crumley særlig kjent for sine hardkokte krimromaner. Selv om han aldri skrev noen bestselgere, ble hans arbeide innen krimsjangeren anerkjent og ansett som kanskje den viktigste inspirasjonen for en generasjon krimforfattere som Michael Connelly, George Pelecanos og Dennis Lehane. Claus Jensen (orgelbygger). Claus Jensen (født ca. 1817, død 1892) var en dansk-norsk pipeorgelbygger med stort ry som på 1800-tallet bygget orgler til et stort antall norske kirker. Jensen skal også ha produsert noen få harmonier. Vibeke Sørlie. Vibeke Sørlie (født 1972) er en norsk hiphopkoreograf. Hun har vært jurymedlem for "Dansefeber" sesong 1 og 2 og Grease. Sørlie koreograferte 3 danser for Dansefeber-turnéen 2007. Fylkesvei 732 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 732 (Fv732) i Sør-Trøndelag går mellom Gimse og Holem i Melhus kommune. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 732 Førdespollen lykt. Førdespollen lykt er plassert på Eikelandsskjæret i Førdespollen. Lykta har karakteristikk Oc WRG 6s, det vil si fast lys med formørkelse hvert sjette sekund og fargene hvit, rød og grønn er brukt for å markere sektorene. Lykta ble bygget på 60-tallet for å lede trafikken i Førdespollen, samt inn og ut av Førdespollen mot Bømlafjorden og Rødspollen. Sikre farleder. 3: Øyasundet, hvor leia går videre inn til havna i Førde i Hordaland 4: Drangsøysundet, inn til småbåthavna i Førde i Hordaland 5: Lille Straumen, inngangen til Rødspollen 6: Leia inn til Vestvikvågen, hvor det tidligere lå en hermetikkfabrikk, senere fiskeoppdrett, nå småbåthavn. Overlappende fyrlykter. For båter på vei inn eller ut av Førdespollen er Mosterhamn lykt med på å overlappe Førdespollen lykt i innseilingen. Fylkesvei 692 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 692 (Fv692) i Sør-Trøndelag går mellom Korsvegen og Skoldmoen i Melhus kommune. Veien er 10,5 km lang. Eksterne lenker. 692 Louis Raymond. Louis Raymond (født 1895 død 1962) var en sørafrikansk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Raymond ble olympisk mester i tennis under OL 1920 i Antwerpen. Han vant singleturneringen, i finalen møtte han japanske Ichiya Kumagai som han beseiret med 7-5, 6-1, 6-1. Det var 41 spillere fra 14 nasjoner som deltok i singleturneringen for herrer som ble avviklet i perioden 16. til 23. august. Fylkesvei 757 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 757 (Fv757) i Sør-Trøndelag går mellom Børsa og Laugen i Skaun kommune. Veien er 6,0 km lang. Eksterne lenker. 757 Kristianne V. L. Ervik. Kristianne Victoria Landstad Ervik (født 19. januar 1976) er en sosialantropolog som jobber som forsker i SINTEF. Hun forsker på opplevelsesøkonomi og regional utvikling, om hvordan kunst og kultur kan bidra til økt konkurransekraft. Ervik har bidratt i utviklingen av Gode Sirklar og Norsk Fiaskomuseum. Ervik sitter i en referansegruppe for arbeidsgruppen til Nordisk Ministerråd sitt initiativ for kreativ industri i Norden: KreaNord. Moonwalk. Disse trinnene er veldig fascinerende å se på, og man kan se trinnene med Michael Jackson på nettstedet YouTube Sætretindane. Sætretindane er et fjellmassiv i Ørsta kommune, Møre og Romsdal. Fjellet består av Nordre Sætretind 1365 moh og Søre Sætretind 1358 moh. Det er lokalisert mellom Follestaddalen og Standal. Kynodesme. Kynodesme (gresk: κυνοδέσμη, oversatt: «hundebånd») var en tynn lærstripe som holdt en manns penis oppe. Den ble ofte brukt av greske atleter i antikkens Hellas. Den var bundet stramt rundt "akroposthion", den delen av forhuden som er bak glans, og var enten festet til et midjebånd for å eksponere pungen, eller bundet til roten av penis slik at penis så ut til å bøye seg oppover. Ikke alle greske atleter brukte kynodesme. Den blir først nevnt i litteraturen på 400-tallet f.kr., i det delvis bevarte satyrspillet "Theoroi " av Aiskhylos. Den er også avbildet på illustrasjoner av atleter på gresk keramikk. Squelch. Squelch er en funksjon i kommunikasjonsradioer og endel andre radiomottakere som fjerner lyd i høyttaleren, eller snøvær på en skjerm, når innkommende signal er svakt eller ikke tilstede. Flyradio med volum og squelchknapper sammen. I frekvensmodulerte (FM) mottakere forsterkes signalet om det er svakt, slik at suset fra den atmosfæriske bakgrunnsstøyen blir relativt kraftig. En squelch-funksjon kan fjerne dette suset. I en bil, båt eller fly med forstyrrelser fra andre elektriske komponenter som motorer og generatorer kan støyen fra disse være plagsom å høre på. Squelchen kan da stilles noe høyere slik at radioen kun gir lyd når signalet er så høyt over forstyrrelsene at meldingene er tydbare. Squelch funksjonen innebærer at antennesignalet på den aktuelle frekvens/kanal må være kraftigere enn en bestemt grenseverdi for at det skal komme lyd i høyttaleren. Da hører vi meldingene vi ønsker å høre, men svake, uleselige signaler og atmosfærisk støy høres ikke. Dette oppnås med en kobling ofte av en likespenning fra et tidlig trinn i radioen, til forsterkeren for høyttalersignalet, slik at forsterkeren slåes av ved lavt signal og på ved kraftigere signal. Enkelte basestasjoner, frekvensomformere eller repeatere er radiomottakere tilkoblet en sender som sender det samme signalet ut på en annen kanal. Disse kan være innstilt på såkalt squelchstyrt gjennomsnakk. Det vil si at senderdelen kun sender radiosignal når det kommer et radiosignal inn på mottakeren. Radioamatører, hjelpekorps eller politi kan utplassere slike omformere for å gi en kommunikasjonsradio samme rekkevidden som omformeren har fra en fjelltopp eller fra et fly. Ved squelchstyring bruker senderen strøm kun når meldingene skal sendes videre, noe som gir moderate krav til strømforsyning. Tonesquelch og selektivt oppkall. Det finnes flere metoder for å unngå forstyrrelser og kun motta det som ønskes mottatt. CTCSS (Continuous Tone-Coded Squelch System / Kontinuerlig tone kodet squelch metode) er en metode som benyttes blant annet i endel moderne privatradioer. Senderen legger til en dyp tone som er for dyp til å komme ut i høytaleren, men mottakeren registrerer frekvensen og bruker squelchsystemet til å åpne høyttaleren om riktig tone mottas. Dersom fire familier bruker samme kanal med privatradioer og bare ønsker å snakke innen familien, kan hver families radioer stilles inn med en kode/tone. Alle radioene sender da ut den tonen familien bruker, og høttaleren åpner bare når det er en radio i samme familie som sender. Dersom andre sender samtidig kan det bli problem med å høre meldinger til seg. En radio innstilt på kanalen uten innstilt tonesquech vil høre alt som sies på radioene i alle familiene. Dette systemet er ikke egnet for kommunikasjon med høy kommunikasjonssikkerhet, men er hendig i privatradioer. Selektivt oppkall brukes vanligvis i lukkede VHF-nett som politi og helseradionett, maritim VHF og det ble brukt i det manuelle OLT-mobiltelefonnettet. Det tradisjonelle er 5-tone CCIR som sender fem toner etter hverandre. Dette gir mulighet for at radioen er stille til det kommer samtale til den aktuelle radioen. Slike femtone koder er også brukt for å sende statusrapporter. I eldre privatradioer (Walkie Talkie) er det også brukt to-tone selektive oppkall. DCS (Digital coded squelch) sender et digitalt signal som et tillegg på en digital sending og fungerer som tonesquelch slik at høyttaleren er åpen når riktig kode taes imot. Blood on the Dance Floor (HIStory in the Mix). "Blood on the Dance Floor (HIStory in the Mix)" er et remixalbum av Michael Jackson som kom ut i 1997. Musikkalbumet inneholder 13 låter, og 8 av låtene er remixer fra albumet " HIStory - Past, Present and Future, Book I". Det er 5 originallåter; «Blood on the Dance Floor», «Morphine», «Superfly Sister», «Ghosts» og «Is It Scary». Uzboj. Uzboj (russisk: Узбой) var ei elv som rant gjennom Karakum-ørkenen i Turkmenistan fram til 1700-tallet, da den plutselig tørket opp. Uzboj var rundt 750 kilometer lang, og rant fra en forgreining av elva Amu-Darja til Det kaspiske hav. Uzboj er nå et tørt elveleie og et senter for arkeologiske utgravninger. En sivilisasjon eksisterte langs elvebredden i hvert fall fra 400-tallet f.kr. og fram til 1700-tallet, da vannet som rant fra Amu-Darja inn til Uzboj plutselig stoppet opp. Uzboj tørket inn, og de turkmenske stammene som hadde bodd langs elva gikk til grunne og de overlevende ble nomadiske ørkenfolk. Oswald Turnbull. Oswald Graham Noel Turnbull (født 23. desember 1890 død 17. desember 1970) var en britisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Turnbull ble olympisk mester i tennis under OL 1920 i Antwerpen. Han vant doubleturneringen sammen med Maxwell Woosnam Det var 44 spillere, 22 par, fra 11 nasjoner som deltok i doubleturneringen for herrer som ble avviklet i perioden 16. til 23. august. Arpad Elo. Arpad Emrick Elo (født Élő Árpád Imre, 25. august 1903 i Egyházaskesző, Ungarn – 5. november 1992 i Brookfield Wisconsin) er opphavsmannen til ELO-ratingsystemet for tomannsspill som sjakk eller Go. Elo ble født i Ungarn og flyttet som barn til USA med sine foreldre i 1913. Elo var professor i fysikk ved universitetet i Marquette i Milwaukee, Wisconsin. Han var også en svært dyktig sjakkspiller. Innen 1930-årene var han den sterkeste spilleren i Milwaukee, en av USAs sterkeste sjakkbyer. Elo vant «the Wisconsin State Championship» åtte ganger. Elo døde i Brookfield, Wisconsin i 1992. Elos ratingsystem. Elo er mest kjent for sitt ratingsystem for sjakkspillere. Det originale sjakkratingsystemet ble utviklet i 1950 av Kenneth Harkness, økonomisjef i de forente staters sjakkforbund (USCF). Innen 1960 utviklet Elo sin egen formel, basert på alle data samlet opp ved å bruke ratingsystemet til Harkness. Formelen hadde grunnlag i matematiske metoder hentet fra statistikkfaget, og utgjorde en forbedring av Harkness-systemet. Det nye ratingsystemet ble godkjent på et møte i USCF i St. Louis, Missouri i 1960. I 1970 bestemte FIDE, verdens sjakkforbund, å bruke ELO-ratingsystemet. Fra da av og til midten av 1980-årene var det Elo selv som sto for ratingkalkulasjonene. Arbeidet med kalkuleringene var på den tiden en relativt overkommelig oppgave, siden det var færre enn 2000 spillere som ble ratet av FIDE. Etter hvert ga FIDE ansvaret for ratingberegningene videre til andre, ekskludert Elo. FIDE la også til nye regler for «kvalifikasjoner for rating» i sin håndbok som tildelte vilkårlige ratinger (typisk i 2200-området som er det laveste sjiktet for en sjakkmester) for spillere som scorte minst 50% i noen få utvalgte turneringer, som for eksempel sjakkolympiader. Elo og andre protesterte mot disse nye reglene, begrunnet med at disse var vilkårlige og politisk drevet frem. Fylkesvei 750 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 750 (Fv750) i Sør-Trøndelag går mellom Skauge og Venn i Skaun kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 750 Maxwell Woosnam. Maxwell «Max» Woosnam (født 6. september 1892 død 14. juli 1965) var en britisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Woosnam ble olympisk mester i tennis under OL 1920 i Antwerpen. Han vant doubleturneringen sammen med Oswald Turnbull Det var 44 spillere, 22 par, fra 11 nasjoner som deltok i doubleturneringen for herrer som ble avviklet i perioden 16. til 23. august. I mixeddouble fikk han sølvmedalje sammen med Kathleen McKane. Tove Frantzen. Tove Frantzen (født 1963) er en norsk politiker som representerer Venstre i bystyret i Sandnes. Hun er gruppeleder for Venstre i bystyret og vært medlem av formannskapet fra 2007 når Venstre ble med i flertallssamarbeidet. Hun har sittet i bystyret siden 1999. Frantzen er politisk nesleder i Rogaland Venstre. Tove Frantzen bor på Sandved og er utdannet lærer. Havnivå. Stigningen i havnivået i løpet av forrige århundre Havnivå er et nullpunkt som viser til havets gjennomsnittlige høyde i forhold til et valgt referanseområde på landjorda. Havnivået benyttes som referanse i angivelser av høyder, for eksempel meter over havet. Havnivået er ikke helt konstant, og kan endre seg gjennom prosesser som for eksempel global oppvarming, eller ved at et landområde stiger, som den skandinaviske halvøy etter istiden. Siden 1900 har havnivået steget rundt 20 centimeter, mest på grunn av smeltende isbreer. Øvre skranke for havnivåstigning i Norge de neste 100 år er ifølge Statens Kartverk 1,3 meter. Max Decugis. Maxime «Max» Omer Décugis (født 24. september 1882 død 6. september 1978) var en fransk tennisspiller som deltok i flere olympiske leker, 1900 i Paris, Ekstralekene 1906 i Athen og 1920 i Antwerpen. Décugis ble olympisk mester i tennis under OL 1920 i Antwerpen. Han vant mixeddoubleturneringen sammen med Suzanne Lenglen. Han fikk bronse doubleturneringen. Tjue år tidligere tok han sølv i double sammen med amerikaneren Basil Spalding de Garmendia. Under Ekstralekene 1906 i Athen vant han alle tre titlene, single, double- og mixeddoule. Décugis vant franske mesterskapet hele åtte ganger i single; 1903, 1904, 1907, 1908, 1909, 1912, 1913, og 1914. I Wimbledon vant han double i 1911. Altena. Altena er en by i distriktet Märkischer Kreis, i Nordrhein-Westfalen, Tyskland. Altena ligger ved Lenne, i Lennedalen, Nord i Sauerland. Geografi og beliggenhet. Byen ligger i Sauerland i dalen der elven Lenne renner. Det høyeste punktet er Kohlberg med 511 meter over havet. Det dypeste punktet ligger ved Hühnengraben og er bare 145 meter over havet. Dagens område er cirka 44,3 km² stort og 61 % av byområdene blir omgitt av skog. Altena grenser til Nachrodt-Wiblingwerde, Iserlohn, Hemer, Neuenrade, Werdohl, Lüdenscheid og Schalksmühle. Historie. Altenas historie startet med konstruksjonen av borgen i det 12 århundre. I 1198 lederen i Altena kjøpte landområder, som ble kalt Oberhof Mark, i nærheten av Hamm. Dette ble til familien som rådet over Altena sitt hovedsete. Altena som navn, ble sjelden brukt på denne tiden. I 1308 fikk Altena og området rundt status som hertugdømme. I 1367 fikk bostedet under (i dag Altena sentrum) status som en frihandelssone. I 1637 ble hele hertugdømmet en del av Brandenburg (det første samlede Tyskland), og senere en del av Preussen. Selv om Altena aldri fikk offisielle byrettigheter, var det hovedsetet for distriktet Altena. I 1968 ble Altena slått sammen med kommunene Dahle, de fleste delene av Evingsen (tidligere en del av Hemer, Rahmede-dalen og deler av Nachrodt-Wiblingwerde. Distriktene Altena og Lüdenscheid ble slått sammen, og ble i 1975 Märkischer Kreis Religion. Omtrent 47 % av befolkningen er protestanter, 23 % katolske, og de siste 30 % tilhører andre religioner eller er ikke troende. Tre av fem katolske kirker, sammen med to protestantiske kirker i Altena, er etter endringer i bosetningsmøsteret stengt. Egenmeldinger. Fram til 1. januar 1969, ble den tidligere kretsfrie byen Altena slått sammen med Lüdenscheid i krets Lüdenscheid. Byen Altena ble gjennom egenmeldinger fra bydelene Dahle, Evingsen, Rahmedetal (som tilhørte Lüdenscheid) innlemmet i Altena. De nevte bydelene vokste sammen med Nachrodt-Wiblingwede mye. I 1975 ble Altena tatt opp i Märkischen Kreis. Både kretskulturrådet, sammen med sine underavdelinger sosial og helserådet befinner seg fortsatt i Altena. Innbyggere. Brfolkningsutvikling Altena 1960 - 2006 Altena har i stor målestokk blitt truffet i endringer i bosetningsmønsteret, og har i tiden mellom 1990 – 2005 hatt en befolkningstilbakegang på 15 %. Altena har på grunn av dette fått en særstilling i Nordrhein-Westfalen på grunn av den sterke tilbakegangen, byen har også blitt utvalgt til å være pilotkommune for et prosjekt som skal hindre dette. I dette prosjektet skal kommunene ved å forbedre levekvaliteten i tider med stor befolkningsutflyttning fra byen. Man snakker da om spørsmål når det gjelder bosituasjonen, helsemuligheter og utbygningen av borgerengasjementer. Prosjektet har en tidsperiode fra 2006 – 2008. I 2006 var aldelen eldre som bodde i Altena på 28,3 %. På grunn av dette prosjektet fikk byen prisen for Innovative Kommuner i juni 2008. Prisen ble overlevert av delstatsbanken i Nordrhein-Westfalen og delstatens innenminister. Våpenskjold. Våpenskjoldet til Altena viser den Hellige Katarina, beskytteren av kirken bygd i 1310.Hun er avbildet sammen med et skjold og et hjul, noe som ble brukt til å drepe henne med i 307. Valget av beskytteren går tilbake til valget tatt av Engelbert III av Mark på begravelsesplassen til Katarina i Jerusalem. Den røde og hvite tverrbjelken refererer til våpenskjoldet til Grevskapet av Mark. Våpenskjoldet er ganske gammelt: et segl fra det 15 århundre viser de samme elementene, og dagens våpenskjold ble designet av Otto Hupp i 1938. Vennskapsbyer. Den eldste vennskapsbyen er den franske byen Péronne. Når det gjelder kontakter mellom skoler ble 2. april 1967 et offisielt samarbeid mellom Altena og Péronne startet. Et treiveis samarbeid oppsto da Blackburn, som på den tid var Péronne sin vennskapsby også inngikk et samarbeid med Altena. Dette skjedde i 1972. I 1990 bestemte mann å innføre nok et partnerskap med den Hviterussiske byen Pinks Av andre vennskap mellom Altena og andre byer kan man nevne Habelschwerdt i Schlesien. Dette vennskapet oppsto da mange rømte fra Schlesien under den russiske fremmarsjen under den andre verdenskrig. Kultur og severdigheter. Rådet for kultur i Märkischer Kreis er med sitt hovedsete i Altena, en koordineringsinnstans som jobber for å fremme kultur i de nevnte områder. I byen Altena finnes det siden 1976 en forening, Kulturring Altena, som gjennomfører kulturrelle arrangementer i området. I foreningens verksted stimulerer man unge kunstnere til å ha utstillinger i Stadtgalerie Altena, Altena bygalleri. Burg Altena. Byens største attraksjon er borgen «Burg Altena». Etter å ha vært ubrukt i mange hundre år, selv om bygningen var brukt som et sykehus var denne i veldig dårlig stand. En totalrehabilitering og rekonstruksjon ble utført, og mesteparten av dette ble fullført i 1914, for å feire 300-årsjubileet til innlemmingen av hertugdømmet i Preussen. I 1912 ble det første ungdomsherberget bygget inne i borgen. Rommene er fortsatt i bruk, og nye rom andre steder inne i borgen, er fortsatt en del av ungdomsherberget. Drahtmuseum. Den dominerende industrien i Altena var ståltråd-produksjon, og det finnes i dag et museum som viser hvordan de gjorde det, og hvor stor betydning dette har hatt for Altena. Museumet heter "Drahtmuseum", som betyr Wire-museum på tysk. Sport. En kjent sportsklubb VfB Altena, som med sine fotball og håndball aktiviteter fram til 70 og 80-tallet var i en av de øverste tyske ligaene. Bordtennisgruppen til VfB ble også Tyske mestere i 1973 og 1976. i Altena finnes det også en Bokse-klubb, som også står for aktiviter i sportsgrenene Aikido og Judo. Næringsliv og infrastruktur. Ehemalige Motorenfabrik Basse & Selve På grunn av den gode tilgangen på råstoffer som vann og kull, har industrien alltid vært viktig for Altena. Siden det 14. århundre, ble foreksempel smijern utvunnet. Dermed var grunnlaget for jernproduksjonen lagt. Man produserte mye ståltråd, som ble sendt til Aachen og England for videre bearbeiding, de ble da som oftest omgjort til sytråder. I 1784 fikk også Altena en tilsvarende fabrikk. SIden den tid har produksjonen av tråd fra metall utviklet seg til å bli den største næringsveien i Altena, i dag har denne produksjonen gått noe tilbake. Transport. Byen ligger ved Ruhr-Sieg linjen fra Hagen til Siegen. (DB-kortlinje 440). Altena har godt utbygd lokalt og regionalt bussnett, blant annet til Iserlohn, Lüdenscheid og Hemer og hører da til transportfellesskapet Ruhr-Lippe. Skoler. I Altena er det et godt utbygd skolenett. I ti skoler blir tilsammen 2600 elever undervist. Gymnasiumet fikk sitt navn Burggymnasium Altena etter bybildet til Altena, preget av byens kjennetegn; Burg Altena. Realskolen fikk sitt navn etter grunnleggeren av det første ungdomsherberget i verden, som ble grunnlagt på Burg Altena. Den blir altså kalt Richard-Schirrmann-Realschule. Resten av skolene har fått sine navn avhengig av hvilken bydel de ligger i. Født i byen. Legendariske "Holländer" – Dagens Apollo-Kino Fylkesvei 460 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 460 (Fv460) i Sør-Trøndelag går mellom Gjølme og Orkanger havn i Orkdal kommune. Veien er 1,3 km lang Eksterne lenker. 460 Fylkesvei 791 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 791 (Fv791) i Sør-Trøndelag går mellom Ofstad og Kvernamoen i Orkdal kommune. Veien er 6,1 km lang. Eksterne lenker. 791 Fylkesvei 181 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 181 (Fv181) i Sør-Trøndelag går mellom Selbekken og Selbekken kai i Agdenes kommune. Veien er 161 meter lang. Eksterne lenker. 181 Fylkesvei 249 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 249 (Fv249) i Sør-Trøndelag går mellom Skiftkrokan og Aune i Ørland kommune. Veien er 1,9 km lang. Eksterne lenker. 249 Fylkesvei 235 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 235 (Fv235) i Sør-Trøndelag går mellom Opphaug og Vestrått i Ørland kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 235 Per Farstad. Per Johan Farstad (født 24. april 1951 i Fræna) er en norsk industridesigner og faglitteraturforfatter. Farstad ble professor i industridesign i 1991 ved Institutt for industridesign, Statens håndverks- og kunstindustriskole. Instituttet ble overført til Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo i 1996. Han sluttet ved denne institusjonen i 1999 for å arbeide med design i næringslivet. Han tok initiativet og startet Formel Industridesign AS i 1997. Farstad har vært professor II ved Høgskolen i Østfold, Statens håndverks- og kunstindustriskole og Høgskolen i Telemark. Han er professor II ved Høgskolen i Gjøvik. I 2004 tok han initiativet til fagskolen Designinstituttet, en ettårig privat skole i design i Oslo som han er leder for. Han har mottatt flere priser for god design, blant annet Norsk Designråds Merket for God Design for ostehøvelsett utviklet for Thor Bjørklund og Sønner AS, panelovn for Glamox ASA. Produkter som rullator for Topro AS, barnepulk for Fjellpulken AS, og skistaver for Swix Sport. I 2003 utga han læreboken "Industridesign" på Universitetsforlaget (ISBN 8215004180). I 2010 utga han "Design i praksis" Universitetsforlaget (ISBN 9788215017457) i samarbeide med førsteamanuensis Birgit Helene Jevnaker, BI Oslo. Han har sittet i utvalg for "Evaluering av svenske designutdanninger", Høgskoleverket i Sverige 1999 og i 2001 utvalget for "Handlingsplan for næringsrettet design", Nærings- og handelsdepartementet. Designinstituttet. Designinstituttet er en privatskole i Oslo som tilbyr Fagskolekandidat Design. Utdanningen er ettårig og gir grunnleggende undervisning i designfag. Undervisning er prosjektbasert og berører fagene industridesign, produktdesign, visuell kommunikasjon, grafisk design og interiørarkitektur, møbeldesign. Det siste prosjektet er eksamensprosjektet der studenten selv velger fordypning og arkitektur kan velges. Designinstituttet holder til i Myrens Verksted ved Akerselva. Utdanningstilbudet bygger på godkjent 3-årig videregående opplæring. Det formelle opptakskravet er fullført og bestått videregående opplæring fra Studieforberedende utdanningsprogram innen programområdet formgivingsfag eller tilsvarende. 1. For søkere med annen fullført og bestått videregående opplæring gjennomføres realkompetansevurdering som en test. En slik test er identisk med rangeringstesten. De som ikke vurderes å ha den nødvendige kompetansen for opptak, rangeres ikke og gis avslag på søknaden om opptak. 2. For søkere som ikke har fullført og bestått videregående opplæring gjennomføres først en realkompetansevurdering av kompetansen i allmennfagene. Den delen av realkompetansevurderingen skjer ved intervju og vurderingen av innsendt dokumentasjon. Søkere som ikke har ervervet nødvendig kompetanse i allmennfag, gis avslag på søknad om opptak. For søkere som har den nødvendige kompetansen i allmennfagene, gjennomføres så realkompetansevurderingen av formingsfagene på samme måte som for dem med annen videregående opplæring. - Forståelse for og evne til, gjennom tegning, å kunne beskrive objekter/volumer/rom. - Evne til å skape og formidle et uttrykk basert på frie teknikker De enkelte vurderingene av testen teller likt. Søkeren med best vurdering rangeres først, søkeren med nest best vurdering rangeres som nr to, osv. Historie. Skolen ble startet i 2004 av industridesigner og professor Per Farstad. Han har også utgitt boken "Industridesign". Skolen ble laget etter engelsk modell. I England kalles dette "Foundation Year" i design. Skolen ble godkjent av Utdanningsdirektoratet i 2004 og av NOKUT som tilbyder av Fagskolekandidat Design høsten 2009. Fylkesvei 251 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 251 (Fv251) i Sør-Trøndelag går mellom Ervik i Bjugn og Grøtan i Ørland. Veien er 4,0 km lang. Eksterne lenker. 251 Lawrence Summers. Lawrence Henry Summers (født 30. november 1954 i New Haven) er en amerikansk professor i sosialøkonomi ved Harvards Kennedy School of Government. Summers var finansminister under Bill Clinton fra 1999 til 2001. Han var rektor ved Harvard fra 2001 til 2006. Fra januar 2009 til desember 2010 ledet han Barack Obamas økonomiske råd. Summers har jødisk bakgrunn, og kommer fra en familie av økonomer. Begge foreldrene var professorer ved Universitetet i Pennsylvania, og han er også nevø av to nobelprisvinnere i økonomi, Paul Samuelson og Kenneth Arrow. Summers har en bachelorgrad i økonomi fra MIT (1975). I 1982 tok han doktorgraden ved Harvard, og allerede som 28-åring i 1983 fikk han fast ansettelse som professor samme sted, noe som gjør han til en av de yngste Harvard-professorer gjennom tidene. Som forsker har Summers konsentrert seg om makroøkonomi, mer spesifikt finansiell økonomi, arbeidsmarkeder og offentlige finanser. Summers har imidlertid også vært innom en rekke andre fagfelter. I 1991 forlot Summers Harvard til fordel for stillingen som sjefsøkonom i Verdensbanken. Fra 1993 gikk han inn i det amerikanske finansdepartementet, der han gikk hele veien opp til stillingen som finansminister i 1999 hvor han var til Clinton gikk av i 2001. Han returnerte deretter til Harvard hvor han ble valgt til rektor samme året. I januar 2005 holdt Summers en tale hvor han mente at kvinners underrepresentasjon kunne skyldes genetiske forhold. Summers henviste til forskjellige undersøkelser som hadde vist at selv om kvinner gjennomsnittlig presterer omtrent like bra som menn i matermatikk og naturfag så er de underrepresentert blant de som presterer på det aller høyeste nivået. Talen vakte sterke reaksjoner og ble gjenstand for mye kritikk. Summers beklaget formuleringene raskt etterpå, men det er antatt av talen sammen med kontroverser rundt medvirket til hans avgang i 2006. I januar 2009 ble Larry Summers utnevnt til leder av National Economic Council og ble dermed en av de viktigste utformerne av den økonomiske politikken under Barack Obama. Han gikk av fra posten på slutten av 2010 og returnerte til Harvard. Fylkesvei 110 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 110 (Fv110) i Sør-Trøndelag går mellom Stuanes og Seter i Bjugn kommune. Veien er 2,5 km lang. Eksterne lenker. 110 Bill Ayers. William Charles «Bill» Ayers (født 26. desember 1944) er en amerikansk undervisningsteoretiker. Han er nå professor i pedagogikk ved College of Education ved Universitetet i Illinois. Han har der æresgraden Distingushed Professor og er kjent for en rekke bøker om undervisningsreformer, læreplaner og praktisk pedagogikk. Han har erfaring fra arbeid i skolen, særlig på småskoletrinnet. Militant aktivist. På 1960-tallet var Ayers en ledende militant aktivist knyttet til bevegelsen Weatherman en organisasjon som, i kjølvannet av vietnamkrigen, stod for voldsaktivisme i USA. Ayers levde mange år på flukt, noe som han har skrevet om i boka "Fugitive Days", en memoarbok. På grunn av politiets feil i etterforskningen ble saken mot ham frafalt. Valgkampen 2008. I oktober 2008 anklaget Sarah Palin Barack Obama for å omgås Bill Ayers. Obama har bekreftet at de to, på et tidspunkt, har bodd i samme nabolag i Chicago og at de har møtt hverandre i forbindelse med styremøter for Woods Fund of Chicago, en hjelpeorganisasjon med base i Chicago. Undersøkelser gjennomført av CNN og The New York Times tyder imidlertid på at de to aldri har hatt noe nært forhold. Obama har også tatt offentlig avstand fra Weatherman og handlingene de stod bak. Fylkesvei 118 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 118 (Fv118) i Sør-Trøndelag går mellom Botngård og Brulia i Bjugn kommune. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 118 Fylkesvei 113 (Sør-Trøndelag). Botngård sentrum i år 2000 med Fylkesvei 113 som går fra rundkjøringen til høyre i bildet Fylkesvei 113 (Fv113) i Sør-Trøndelag går mellom Botngård og Haugen i Bjugn kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 113 Highlander. "Highlander" er en britisk-amerikansk actioneventyr- og fantasyfilm fra 1986 med Christopher Lambert, Sean Connery, Clancy Brown og Roxanne Hart i hovedrollene. Filmen er regissert av Russell Mulcahy og er basert på en historie skrevet av Gregory Widen. Filmen regnes som en kultfilm og ble opphav til fire oppfølgere, Tv-serien Highlander og Tv-serien Highlander: The Raven, videre også minst en animert serie og flere animerte filmer. Handling. Filmen åpner med at vi får se den udødelige Connor MacLeod (Christopher Lambert), under aliaset Russell Nash, på wrestlingkamp i New York. Han blir lei av det han ser og går ned i parkeringshuset for å dra hjem. Der venter Aman Fasil (Peter Diamond) på ham, en annen udødelig. En voldsom sverdkamp oppstår mellom de to. Connor vinner kampen, og i neste scene får vi se en merkelig kraft som ødelegger alle bilene i nærheten, og ser ut til å gi Connor styrke. Etter dette forflyttes vi over 400 år tilbake i tid, til høylandene i Skottland på 1500-tallet, der den samme MacLeod, uvitende om sin skjebne, forbereder seg på et slag. Her blir han dødelig såret av en mektig Kurgan kalt Victor Kruger (Clancy Brown). Døende fraktes han tilbake av sin venner, som alle tror han vil dø – inntil han kommer gående inn i byens lokale kneipe uten synlig skader. Hendelsen både forundrer og skremmer hans medborgere, og datidens overtro fører til at han de plasserer ham i forening med djevelen. Han fordrives derfor fra sin hjemby med vold. Forvirret om sin egen eksistens møter han sin kjærlighet og starter et tilbaketrukket liv på en gård. Men så en dag møter han den spanske Ramirez (Sean Connery) som lærer ham om fenomenet om udødeligheten, og om at alle disse udødelige i verden bygges opp mot avgjørelsen der kun én udødelig kan stå igjen. For å drepe den udødelige må man hugge hodet av ham. Bare på hellig grunn er han frede. Handlingen forflyttes så tilbake til 1980-tallets New York der den over 400 år gamle MacLeod lever som antikvitetshandler under nytt navn og må skjule sin identitet for omverdenen, og ikke minst for fiender med samme udødelighet som ham. Plutselig rammes byen av en rekke groteske mord. Alle ofrene blir halshogget. Morderen viser seg å være den ondskapsfulle Kurgan fra MacLeods fortid, og gjennom å drepe andre av samme sort absorberer han deres egenskaper – noe som gir ham krefter så enorme at han skulle kunne regjere over verden. Da han klarer å drepe MacLeods beste venn, Ramirez, blir det klart at det vil stå et uunngåelig og avgjørende slag mellom MacLeod og Victor Krugo, krigsherren som for flere århundre siden skadet ham på de Skotske høylandene. Om filmen. "Highlander" regnes som forut for sin tid og flere av filmteknikkene som ble brukt var nye og revolusjonerende på den tiden. Anmelderne. "Highlander" fikk bedre mottakelse i Europa, enn USA, da den først kom ut. Med videolansering etablerte den seg etterhvert som en kultfilm og gav støtet til flere oppfølgere som ikke har blitt like godt mottatt. Filmen har fått høye 66% på filmsiden Rotten Tomatoes. Danél Griffin fra Film as Art belønnet filmen med hele fire stjerner (av totalt fire) og skrev følgende: «The key to Highlander's success is in its approach to its subject matter. What could have been a premise that breathes cliché is given a fresh approach due to Mulcahy’s unique directing style and a cleverly-written script. [...] Highlander is certainly a classic film that will continue to be cherished and watched as the world of movie making continues to grow and change. It is a triumphant example of the art of cinema, and watching it reminds us all of why we like going to the movies in the first place». Christopher Null fra FilmCritic.com gav filmen fire og en halv stjerne av fem, og uttalte blant annet at «Highlander har ingen like innen sin sjanger». Ved en senere anledning kalte han filmen «den største film som er lagd» og sa videre at den inneholder «fremragende sverdscener, utmerkede rolleliste og et utmerket plot». Norske. Den ble dårlig mottatt av VGs- og Aftenpostens anmeldere. Filmen fikk i 2002 glimrende omtale på det norske nettstedet DVD-arkivet der anmelderen blant annet skriver: «Glimrende historiefortelling, og mesterlig gjennomført av regissør Russell Mulcahy. Det er fantastisk å se hvordan han kan gå fra nåtid til fortid og tilbake igjen gjennom genial bruk av kameraet og klipping. Visuelt er filmen et fantastisk skue, med mange nydelige scener satt mot nydelig skotsk natur og flere bildekomposisjoner som gir nærmest tredimensjonalt preg. 1.85:1 formatet utnyttes for alt det er verdt, og har sjelden vært så perfekt brukt som her. Cinematografien er nydelig og autentisk, om det så er 1500-tallets Skottland, 1700-tallets USA, eller 1980-tallets New York. Koreografien av kjempingen er også meget god. Musikken leveres av Michael Kamen og Queen. Kamen står for det som er av bakgrunnsmusikk, og den er meget nydelig og passende». Anmelderen roser også skuespillerprestasjonene og skriver: «I denne filmen gjør Christopher Lambert kanskje sin aller beste rolle, og er meget troverdig og god som Connor MacLeod, en litt trist rolle med en uplasserlig aksent. Filmlegenden Sean Connery er med i knapt 20 minutter av filmen men gjør et uutslettelig inntrykk og er virkelig i storslag her. Clancy Brown er også meget god i sin ekle bad-guy rolle, og de kvinnelige hovedrollene, av Roxanne Hart, Beatie Edney og Sheila Gish, er også godt levert». Anmelderen avslutter med at "Highlander" er en av 1980-tallets aller beste og mest nyskapende filmer. Den har en dyp, fascinerende og godt fortalt historie med et historiespenn på flere hundre år, den er godt spilt, har meget god og mer eller mindre udødelig musikk og er fantastisk nydelig i sine fotografier. Ivar Mathisen (1921–2008). Ivar Kåre Mathisen (født 23. september 1921, død 28. september 2008) var en norsk politiker (Ap) fra Nordstrand i Oslo. Under andre verdenskrig deltok Mathisen i Milorg og ble arrestert 22. desember 1942. Etter ni måneder på Grini ble han overført til Tyskland der han ble sittende i fangenskap til freden kom. Mathisen har vært AUF-leder, partisekretær, varaordfører i Oslo og OBOS-direktør. James Stockdale. James «Jim» Bond Stockdale (født 23. desember 1923 i Abingdon i Illinois, død 5. juli 2005 i Conorado i California) var en amerikansk marineoffiser. Han var en av de høyest dekorerte offiserene i United States Navys historie. Stockdale ledet luftangrepet fra hangarskipet USS «Ticonderoga» (CV-14) under Tonkin-episoden i 1964. På et oppdrag den 9. september 1965 ble han skutt ned over fiendtlig territorium i Nord-Vietnam, hvor han ble holdt som krigsfange, som den høyest dekorerte marineoffiseren. Han mottok 26 personlige kampdekorasjoner, deriblant Medal of Honor. I slutten av 1970-årene var han president ved sjøkrigsskolen Naval War College. Han er også husket for at han var partiuavhengige Ross Perots visepresidentkandidat ved presidentvalget 1992, der de fikk hele 18,9 % av stemmene. Tidlig liv og karrière. Stockdale ble født i Abingdon i Illinois den 23. desember 1923. Kort tid etter andre verdenskrig, etterfulgt av en kortere periode ved Monmouth College i 1946, kom han inn ved United States Naval Academy i Annapolis i Maryland, hvor han ble uteksaminert i 1947. Kort tid etterpå begynte Stockdale med flytrening ved flybasen i Pensacola i Florida. Stockdale ble i 1954 lærer ved testpilotskolen i Maryland, hvor han opplærte blant andre John Glenn i matematikk og fysikk. Stockdale kom inn ved Stanford University i 1959, hvor han tok mastergrad i internasjonale forhold og marxistisk teori. Stockdale foretrakk livet som kamppilot fremfor en akademisk karrière, men gav senere stoisk filosofi mye av æren for at han holdt ut krigsfangenskapet. Vietnamkrigen. Under et oppdrag i Nord-Vietnam den 9. september 1965 ble Stockdale i sin A-4E Skyhawk skutt ned, og måtte hoppe ut i fallskjerm. Han landet i en liten landsby, hvor han ble overfalt og tatt til fange. Han ble holdt som krigsfange i Hỏa-Lò-fengselet de neste syv årene. Han satt i fotlenker under kummerlige forhold, og ble rutinemessig banket opp og torturert. Da han ble fortalt av sine voktere at han skulle bli vist frem for offentligheten, barberte Stockdale av alt håret han hadde på hodet, slik at han skulle bli vanskeligere å kjenne igjen. Da vokterne forsøkte seg med å dekke til hodet hans med en hatt, slik at han kunne vises frem allikevel, slo Stockdale seg selv i ansiktet med en krakk, slik at han ble ugjenkjennelig. Han sa til dem at han ikke under noen omstendighet ville la seg bruke av dem til propagandaformål. Stockdale fikk høre at andre krigsfanger døde under tortur, og sa til sine voktere at han foretrakk døden fremfor underkastelse. Stockdale prøvde da å kutte pulsårene ved håndleddene sine. Lite visste Stockdale om at aktivismen fra sin kone, Sybil Stockdale, hadde meget stor innvirkning på nordvietnameserne. Tidlig under fangenskapet til ektemannen, organiserte Sybil Stockdale "The League of American Families of POWs and MIAs" sammen med koner av andre tjenestemenn som var i samme situasjon. Allerede i 1968 hadde organisasjonen skapt mye medieoppmerksomhet, og ble nøye fulgt av nordvietnameserne. Organisasjonen hadde blant annet som mål at USAs president og Kongressen måtte offentliggjøre informasjon om grove krigsforbrytelser begått mot amerikanske krigsfanger i Vietnam. Sybil Stockdale erklærte personlig disse målene ved fredssamtalene i Paris. Stockdale ble løslatt den 12. februar 1973. Skuldrene hans hadde blitt revet løs fra leddene, og foten var mishandlet av sinte landsbyfolk og en torturist. Dessuten var ryggen hans brukket, men han nektet å overgi seg. Han mottok Medal of Honor i 1976. Stockdale saksøkte to andre offiserer som han følte hadde hjulpet fienden, men det ble ingen straffereaksjoner mot disse. Stockdale hadde svært vanskelig for å gå, og kunne ikke engang stå skikkelig oppreist, da han kom tilbake til USA. Dette gjorde at han ikke kunne fortsette sin karrière som flyver, og var i praksis ute av marinen de neste årene, til tross for at de hadde ham på listen over aktive offiserer. Etter å ha blitt forfremmet til viseadmiral, fikk Stockdale tillatelse til å gå av. Han avsluttet sin militære karrière med å tjene som rektor ved sjøkrigsskolen i Annapolis fra 13. oktober 1977 til 22. august 1979. Visepresidentkandidat. Stockdale ble kjent med forretningsmannen Ross Perot gjennom Sybil Stockdales nevnte organisasjonsarbeid. I mars 1992 ble James Stockdale tilbudt å være Perots visepresidentkandidat i valget i november samme år, noe Stockdale takket ja til, ettersom Stockdale, ifølge Perots forklaring, skulle være midlertidig kandidat inntil Perot fant en annen. Stockdale trodde navnet hans ble fjernet fra listen over kandidater da Perot trakk seg i juli 1992. Perot gikk imidlertid inn i valgkampen igjen høsten 1992, fortsatt med Stockdale som visepresidentkandidat. Stockdale var ikke informert om at han skulle delta i debatten for visepresidentkandidatene, som ellers var Dan Quayle og Al Gore, den 13. oktober i Atlanta før én uke i forveien. Han hadde derfor ingen forberedelser foran debatten, i motsetning til de to andre. Han åpnet sin innledningsappell med «Who am I? Why am I here?» («Hvem er jeg? Hvorfor er jeg her?») i en munter tone, noe som fikk publikum til å le. Utsagnet henspilte på det faktum at Stockdale var ukjent for veldig mange amerikanere i 1992, men Stockdale sa senere i et intervju med Jim Lehrer i 1999 at utsagnet var en tabbe, ettersom han ikke fikk sjansen til å fortelle om hvem han var og sitt liv i løpet av debatten, slik at publikum fikk en bedre forståelse av ham som person. Hans ufokuserte stil, blant annet at han måtte be debattlederen om å gjenta et spørsmål fordi han ikke hadde høreapparatet sitt påslått, gjorde at han ble oppfattet som forvirret og nærmest desorientert. Ettersom mange ikke hadde hørt om Stockdale før, ble debatten katastrofal for ham, og han ble fremstilt som gammel og forvirret. Perot og Stockdale oppnådde hele 19,9 prosent av stemmene i presidentvalget i USA 1992, noe som er blant det høyeste for en tredje kandidat i et amerikansk presidentvalg noensinne. Siste år. I de siste årene av sitt liv trakk Stockdale seg tilbake til småbyen Conorado i California. Stockdale var plaget av Alzheimers sykdom, hvilket kan ha vært på et tidlig stadium i 1992. Han døde av sykdommen den 5. juli 2005. Han ble gravlagt ved sjøkrigsskolens kirkegård, United States Naval Academy Cemetery, i Annapolis. United States Navy annoserte i januar 2006 at en destroyer, USS «Stockdale» (DDG-106), ville bli oppkalt etter James Stockdale, og denne ble sjøsatt under en seremoni ved Bath Iron Works den 10. mai 2008. Fjell-lok. Fjell-lok eller fjellok (latin: "Cystopteris montana") er art av bregner innenfor lokslekten i storburknefamilien (Woodsiaceae). Den er av en av fire arter av denne slekten som vokser i Norge, og ganske sjelden hos oss. Fjell-lok er 5-30 cm høy, oppreist og med bred, trekantet bladplate. Bladet er mørkegrønt, og står gjerne litt ut «på snei», og enten litt oppover eller vannrett. Arten har krypende jordstengler og 2-4 ganger finnede, gaffelflikete blad. Gaffelflikingen innebærer at de minste flikene har innsvinget, smalt feste i midtnerven, og svinger ut i gaffelaktige småfliker. Den største sekundærfliken på nederste primærflik, er omtrent like stort som tredje primærflik. Primærflikene er bøyd litt framover, særlig øverst mot spissen av bladplaten, men de nederste primærflikene kan også stå rett ut 90° på stilken. Når bladene blir knust, lukter de blåsyre. Arten har slør (indusium), men de har få kjertler. Kromosomtallet (x) er 42. Den trives i fuktig jord, granskog, steinurer, i moldjord, og på fuktig berg med mye kalkstein. Fjell-lok vokser på nordlige halvkule, Taiwan, nordlige India, sørvestre Kina, og i Himalaya. I Norden vokser den først og fremst i Nord-Norge og i fjellet i Norge og Sverige, særlig i de nordlige delene av det skansinaviske fjellområdet. Den finnes dog også spredt i Ringsaker, nedre Eiker, Seljord og Suldal som det sørligste. Den går opp til 1 250 moh. i Vågå. Magnus Bettum. Magnus Bettum er en norsk sakprosaforfatter og journalist. Han har bakgrunn som redaktør i Natt & Dag Trondheim. De seneste årene har Bettum arbeidet med en rekke festivaler og er på samme tid daglig leder for kunstprosjektet Håkki. I 2008 er Bettum frilanser og arbeider med Pstereo-festivalen i Trondehim. Samme år var han dessuten redaktør for "Norske plateomslag – Et tilbakeblikk på norsk musikks utseende" (Lundesgaard forlag). Bettum er bosatt på Veldre, Larvik kommune. Sudetlok. Sudetlok eller Sudet-lok (latin: "Cystopteris sudetica") er art av bregner innenfor lokslekten i storburknefamilien "(Woodsiaceae)". Den er av en av fire arter av denne slekten som vokser i Norge, og ganske sjelden hos oss. Sudetlok er 10-35 cm høy, oppreist og med bred, trekantet bladplate uten hår eller kjertler. Bladet er lysegrønt, og står gjerne litt ut «på snei», og enten litt oppover eller vannrett. Arten har krypende jordstengler og 2-3 ganger finnede, gaffelflikete blad. Gaffelflikingen innebærer at de minste flikene har innsvinget, smalt feste i midtnerven, og svinger ut i gaffelaktige småfliker. Den største sekundærfliken på nederste primærflik, er omtrent like stort som sjette eller sjuende primærflik. Primærflikene er bøyd litt framover, særlig øverst mot spissen av bladplaten, men de nederste primærflikene kan også stå rett ut 90° på stilken. Når bladene blir knust eller most, lukter de blåsyre, akkurat som hos fjell-lok. Arten har slør (indusium) som er tett besatt med gule kjertler. Kromosomtallet (x) er 42. Den trives i fuktig jord, granskog, steinurer, i moldjord, og på fuktig berg med mye kalkstein. Fjell-lok vokser på nordlige halvkule, inklusive Øst-Europa, Nord-Asia, og Nepal. I Norden vokser den først og fremst i Nord-Norge vokser den kun i Øyer og Nord-Fron i Oppland, Norge. Den går opp il 560 moh. i Ringebu. Skjørlok. Skjørlok (latin: "Cystopteris fragilis") er en art av bregner innenfor lokslekten i storburknefamilien "(Woodsiaceae)". Den er av en av fire arter av denne slekten som vokser i Norge, og har flere varianter, hvorav to vokser i Norge – skjørlok og berglok. Skjørlok er 5-35 cm høy, helt oppreist og med smal, spisst lansettformet bladplate. Bladet er mellomgrønt og tynt, og lengre enn bladskaftet. Arten har krypende jordstengler og 2-3 ganger finnede, gaffelflikete blad. Gaffelflikingen innebærer at de minste flikene har innsvinget, smalt feste i midtnerven, og svinger ut i gaffelaktige småfliker. Den nest nederste primærflik er normalt den største. Avstanden mellom primærflikene øker nedover bladstilken, de står altså tettest øverst. Arten har sporer med fine tagger. Kromosomtallet (x) er 42. Skjørlok vokser på nordlige halvkule, og i hele Norden inklusuive Island, Jan Mayen, og spredt i fjordstrøk på Spitsbergen. Underarten Berglok "(Cystopteris fragilis var./ssp. dickieana)" vokser i Norge nordpå, i fjellet, og på Svalbard. Det er tvil om berglok er en underart, en variant, eller bare en mutasjon. Den danner også hybrid med arten kalklok, nemlig hybriden "Cystopteris alpina x fragilis", som vokser i Nordland og Troms. Abingdon (Illinois). Abingdon er en småby i Knox County i delstaten Illinois, Amerikas forente stater. Byen ble grunnlagt i 1828, og i 2000 bodde det 3 612 mennesker her. Abingdon er kjent for sin totempåle, som er den høyeste i USA, øst for Rocky Mountains. Admiral og krigfange James Stockdale (1923–2005) ble født i Abingdon. Co-creation. Co-creation er en aktivitet hvor privatpersoner og eksterne grupper samarbeider med en virksomhet for å utvikle nye produkter og konsepter. Arbeid som ble tidligere utført av virksomhetens ansatte blir delvis outsourcet til eksterne interessenter. Særlig innenfor markedsføring og operasjonsledelse har begrepet fått økende betydning de senere år. Begrepet ble gjort kjent av personer som C.K. Prahalad og Venkat Ramaswamy, som i boken "The Future og Competition" (2004, Harvard Business School Press), argumenterer for at verdiskapning i økende grad skjer gjennom co-creation mellom bedrifter og brukere. Nyere programvare, ofte kalt open source programvare, tillater bedrifter å kommunisere åpent med personer utenfor egne rammer. Det er flere måter å forstå co-creation på. En måte er å se det som et vakuum. Det er ingen endelig definisjon, men heller kan man forstå begrepet langs to akser; forbrukerinvolvering og teknikk. Grafisk framstilling av en måte å se på begrepet co-creation Bedriften involverer kundene for å skape nye ideer og tanker til et produkt eller et konsept. Kundene blir presentert for prototyper og bedriften vurderer kundenes reaksjoner og kommentarer. Etter idéfasen tar normalt bedriften over prosessen og velger selv hvordan det endelige resultatet skal se ut. Kundene arbeider med en plattform og kan selv utføre deler av designet til sitt eget produkt. Det er en skreddersydd løsning som lar kunden selv ha en del av kontrollen. NikeID.com og Legofactory.com er gode eksempler på denne løsningen. Billig teknologi og mer sofistikerte brukere gjør det mulig å involvere dem på denne måten. Begrepet ble innført av Jeff Howe i 2006. Crowdsourcing skjer når man tar en tradisjonell oppgave tidligere utført av ansatte og outsourcer den til en stor og ofte udefinert gruppe mennesker. Teknikken som brukes er co-creation programvare, og kan finnes i løsninger som Facebook, Youtube og 99designs.com. Ett godt eksempel er iStockPhoto hvor skaperne av nettsiden oppdaget at enkelte amatører kan ta like gode bilder som profesjonelle fotografer. Som ett resultat tar nettsiden betalt for nedlastede bilder. Det er vanlige brukere som laster opp bilder og får 20% andel av salgssummen for hvert solgte bilde. Ronald Rawson. Ronald Rawson (født 17. juni 1892, død 30. mars 1952) var en britisk bokser som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Rawson ble olympisk mester i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han vant gull i tungvekt, i finalen beseiret han danske Søren Petersen. Det var ni boksere fra åtte nasjoner som stilte i den tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920. Laguiole. Laguiole er en kommune i departementet Aveyron i regionen Midi-Pyrénées sør i Frankrike. Laguiole ligger i nærheten av byen Rodez, og er kjent for sine kniver og spesielle oster. Språkene som blir snakket er oksitansk og fransk. Harry Mallin. Henry William «Harry» Mallin (født 1. juni 1892 i Lewisham i London, død 8. november 1969 i London) var en britisk bokser som deltok under OL 1920 i Antwerpen og OL 1924 i Paris Mallin ble olympisk mester i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han vant gull i mellomvekt, i finalen beseiret han canadiske Georges Prud'Homme. Det var 17 boksere fra ni nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920. Mallin forsvarte sin tittel i samme vektklasse fire år senere, under OL 1924 i Paris. BookCrossing. BookCrossing går ut på at man plasserer bøkene sine hvor som helst slik at andre mennesker kan finne bøkene, og lese dem. Når en person finner en slik bok skal man registrere den på Internett, og på den måten er det mulig å følge bokens vandring, se hvor den har vært og hva andre mennesker mener om boken. Slike bøker kan legges igjen absolutt overalt der det er lett å finne dem igjen, fra parkbenker og venteværelser til bananhylla i en Kiwi-butikk. Men det mest praktiske er ikke å legge dem fra seg på en buss eller andre offentlige transportmidler, for da har bøkene lett for å bli ryddet vekk og havne på hittegodskontorer der det er vanskelig for andre å finne bøkene med mindre man leter etter dem der. Den mest kjent systemet for å gi fra seg bøkene på denne måten er som kan brukes over hele verden og som per mai 2010 hadde over 850 000 medlemmer over hele verden. Ron Hornbaker fikk ideen for det som i dag kalles BookCrossing i mars 2001. 17. april 2001 lanserte Hornbaker nettstedet BookCrossing.com, som nå har ekspandert over hele verden. Innen april 2003 hadde nettstedet over 113 000 medlemmer, og i 2004 ble ordet "bookcrossing" inkludert i Concise Oxford Dictionary. Samme år ble BookCrossing omtalt i den australske såpeoperaen "Neighbours". Den 23. juli 2010 hadde Bookcrossing.com over 871 000 medlemmer, og over 6.427.000 registrerte bøker. Innen mars 2012, hadde BookCrossing.com overskredet 1.000.000 medlemmer og over 8.500.000 bøker over hele verden. I juli 2007 ble Singapore det første offisielle BookCrossing-landet i verden etter initiativ fra blant andre National Library of Singapore, og 2.000 forskjellige steder i Singapore ble utpekt til såkalte 'hotspots', tilsvarende offisielle BookCrossing Zones. I 2008 ble BookCrossing introdusert i Abu Dhabi, og i 2010 ble BookCrossing Zones også innført i Serbia. Alle som ønsker å drive med BookCrossing kan enten legge fra seg bøker på et offentlig sted eller sende dem videre til en venn, etter å ha registrert seg selv og bøkene på nettstedet BookCrossing.com. Bare mellom 15 og 20℅ av bøkene får flere statusoppdateringer. Bøkene som registreres hos BookCrossing kan også plasseres ved offisielle BookCrossing Zones "(OBCZs), som er plassert på enkelte kaffebarer, kafeer, restauranter og andre offentlige steder. Hensikten med disse stedene er å få både medlemmene i området og andre som ikke har hørt om BookCrossing før å legge fra seg bøker ved slike soner og dermed dele bøkene sine som de ikke trenger lenger med offentligheten. Dette kan også føre til økte medlemstall til BookCrossing.com. Nettstedet inneholder også flere forum der de som er interessert blant annet kan se hvem som har registrert flest bøker, og hvilke bøker som er de mest populære akkurat da. I mai 2005 ble nettstedet BookCrossing.com tildelt to People`s Voice-utmerkelser i Webby Awards for beste internett-community og for å være det beste sosiale nettstedet. Det avholdes ett BookCrossing-jubileum i april hvert år, der BookCrossing-medlemmer og andre interesserte kan oppleve organiserte litterær-relaterte hendelser og sette fri og gi fra seg bøker til andre BookCrossing-medlemmer. Plasseringen av dette jubileumet endres for hvert år, men har blant annet blitt avholdt i Dublin, Washington, DC, i Amsterdam, Nederland, New Zealand, London, og i Toronto, Canada. Mange uoffisielle BookCrossing-møter blir også avholdt andre steder i verden gjennom hele året. Slike møter gjør det lettere for folk som ikke kan reise internasjonalt å samles og dele sin kjærlighet til bøker. I 2003 ble BookCrossing kritisert av roman-forfatter Jessica Adams som hevdet at bøkene blir "devaluert" på nettsteder som BookCrossing.com, og at dette kan føre til lavere salg av bøker, som deretter fører til reduksjon i royalties betalt til forfatterne. Medlemmer av BookCrossing bestrider dette argumentet, de hevder imidlertid at nettsteder som BookCrossing introduserer leserne til forfattere og sjangere som de kanskje ikke har lest fra før, at nettsteder som BookCrossing oppfordrer flere til å ta opp lesing som hobby, og at enkelte medlemmer, etter å ha lest en bok de har funnet via BookCrossing, vil kjøpe enda flere eksemplarer av disse bøkene for å distribuere på forskjellige steder gjennom nettsteder som BookCrossing.com Fremgangsmåte. "Bookcrossing" kan oppsummeres med de tre R-er; "Register", "Read" og "Release". På norsk: Registrer, Les og Lanser (eller slipp fri). For å kunne registrere en bok må du ha en brukerkonto må nettstedet BookCrossing.com som er helt gratis, men hvis du finner en bok, er du selvsagt velkommen til å lese den, registrere den på BookCrossing.com og legge den fra deg igjen hvor du vil helt anonymt. De som registrerer en eller flere bøker på BookCrossing.com får automatisk utdelt identifikasjonsnummer til bøkene de registrerer som de må skrive i boken slik at det skal være mulig for andre å finne igjen boken hos BookCrossing.com og skrive sine meninger og hvor de legger fra seg bøkene etter at de har lest dem. Bert Schneider. Julius Gustav Albert «Bert» Schneider (født 1. juli 1897 i Philadelphia, død 20. februar 1986) var en canadisk bokser som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Schneider ble olympisk mester i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han vant gull i weltervekt, i finalen beseiret han britiske Alexander Ireland. Det var 18 boksere fra ti nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21.–24. august 1920. Samuel Mosberg. Samuel A. Mosberg (født 14. juni 1896 i New York død 30. august 1967) var en amerikansk bokser som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Mosberg ble olympisk mester i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han vant gull i lettvekt, i finalen beseiret han danske Gotfred Johansen. Det var 16 boksere fra ti nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920. Unge Frustrerte Menn. Unge Frustrerte Menn var et rockeband fra Bergen. Det ble etablert i 1991 og ble oppløst i 2002. Debutalbumet kom i 1991 og het "Slanger og snegler". Den siste musikkalbumet deres het "Solen titter frem – de beste sangene". Til tross for at de er oppløst og ikke har utgitt noe nytt materiale siden 2000, gjenforenes de hvert år for å avholde den tradisjonelle romjulskonserten 2.juledag. I 2009 ble det markert at det var tiende året på rad at de hadde konsert på utestedet Ricks på denne datoen. Paul Fritsch. Paul Fritsch (født 25. februar 1901 død 22. september 1970) var en fransk bokser som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Fritsch ble olympisk mester i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han vant gull i fjærvekt, i finalen beseiret han sin landsmann Jean Gachet. Det var 17 boksere fra ti nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920. Clarence Walker. Clarence Leonard Walker (født 13. desember 1898, død 30. april 1957) var en sørafrikansk bokser som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Walker ble olympisk mester i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han vant gull i bantamvekt, i finalen beseiret han canadiske Chris Graham. Det var tolv boksere fra sju nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920. Frankie Genaro. Frank «Frankie» Genaro (født DiGennaro 26. august 1901 i New York, død 27. desember 1966 i New York) var en amerikansk bokser som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Genaro ble olympisk mester i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han vant gull i fluevekt, i finalen beseiret han danske Anders Pedersen. Det var 16 boksere fra ni nasjoner som stilte i den letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920. MTU. MTU (MobilTelefonUtstyr) var et norsk teleselskap og mobiltilbehørsleverandør. Selskapet har solgt mobiltelefonutstyr siden 1970-tallet. I 2005 kjøpte MTU Gruppen AS mobilvirksomheten til teleoperatøren Teletopia gjennom sitt nystiftede datterselskap Mobile Networks AS, som senere ble navneendret til MTU Nett AS. Mobilabonnementene ble markedsført under merkenavnene Teletopia Mobile frem til februar 2007, deretter Combitel frem til desember 2007. Mobilabonnement som innebar fullstendig fri bruk, ble lansert av Teletopia allerede tidlig i 2005. Tilbudet var imidlertid begrenset til kun å gjelde der Teletopia hadde egen nettdekning, dvs. kun i Stor-Oslo. MTU relanserte dette tilbudet i hele landet tidlig i 2008, og solgte dermed abonnement som innebar at ca 80% av kundemassen (de som var utenfor eget nett) ga selskapet negativt dekningsbidrag: MTU subsidierte i realiteten hver kunde med mange hundre kroner hver måned. Selskapet fikk høsten 2008 oppmerksomhet i media da Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund fjernet en av selskapets mobilmaster. MTU Nett AS gikk konkurs i 2008. MTU Gruppen AS gikk konkurs i 2009. Andrej Silnov. Andrej Aleksandrovitsj Silnov (russisk:Андрей Александрович Сильнов, født 9. september 1984 i Sjakhty) er en russisk høydehopper og regjerende olympisk mester. Silnov vant gull under friidretts-EM 2006 med et hopp på 2,36 m og forbedret samtidig den gamle mesterskapsrekorden som ble satt av Steinar Hoen i 1994 med 2,35 m. Ei uke etter friidretts-EM hoppet Silnov 2,37 m i Monaco. Det var det høyeste noen hadde hoppet det året. Han satte ny personlig rekord med 2,37 m under London Grand Prix 25. juli 2008 og ble i siste minutt tatt ut til den russiske troppen til Sommer-OL 2008 i Beijing, hvor han vant gull med et hopp på 2,36 m. Silnov trenes av Sergej Starykh og Jevgenij Zagorulko. Oskari Friman. Oskari Friman (født 27. januar 1893, død 19. oktober 1933) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker i 1920 og 1924 i Paris. Friman ble olympisk mester i klassen fjærvekt i bryting gresk-romersk stil under OL 1920 i Antwerpen. I finalen beseiret han sin landsmann Heikki Kähkönen. Det var 21 brytere fra tolv nasjoner i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 16. til 20. august 1920. Fire år senere, under OL 1924 i Paris, tok han sin andre olympiske tittel i bryting, han vant lettvekt i gresk-romersk stil. Friman ble verdensmester i bryting 1921 i Helsingfors i vektklassen lettvekt (67,5 kg) i gresk-romersk stil. Han ble finske mester hele ti ganger, 1916, 1917, 1918, 1919, 1920, 1921, 1922, 1923, 1924 og 1928. Fjellburkne. Fjellburkne (latin: "Athyrium distentifolium") er en art av bregner innenfor storburkneslekten i storburknefamilien "(Woodsiaceae)". Den er en av to arter i denne slekten i Norge. Fjellburkne er en stor, 30-100 cm høy bregne, som er helt opprett og slang. Den lukter syrlig. Bladplaten er spisst lansettformet, og svaier eller bølger litt oppover bladstilken. Skaftet utgjør en liten del av høyden, ofte bare 1/4 av bladplatens lengde. Fjellburkne er to ganger fliket, og primærflikene sitter på korte skaft og er spisse. Sekundærflikene er butte. Sporehushopene (sori) er først rette og avlange, deretter runde. Arten har helt ubetydelige slør (indusium), som detter tidlig av. Fjellburkne foretrekker fuktig fjellterreng, fjellskog, og krever egentlig lite næring. Den vokser i Eurasia, og i Norge i fjellet nordover fra Oslo, Drammen, Nissedal, Bygland, og Lyngdal. I Vågå treffes den opp til 1.870 moh. I Nord-Norge går den helt ned til havet. Skogburkne. Skogburkne (latin: "Athyrium filix-femina") er en art av bregner innenfor storburkneslekten i storburknefamilien "(Woodsiaceae)". Den er en av to arter i storburkneslekten som vokser i Norge. Skogburkne er en stor, opprett bregne på 50-120 cm høyde. Bladskaftet er kort, om lag 1/4 eller 1/3 av bladplatens lengde. Det har noe skjell. Bladplaten er smalt og slankt lansettformet, og primærflikene blir mindre og mer glisne nedover bladskaftet. Nederst er det betydelig avstand mellom primærflikene, og de er korte og brede. Fra om lag midten peker primærflikene litt oppover. Sporehushopene (sori) er avlange og bøyde som halvmåner. Den har slør (indusium) som sitter lenge på bladenes underside. I Norge vokser skogburkne i hele landet opp til over skoggrensen, inntil 1.150 moh. i Nord-Fron. Den har flere varianter over hele den nordlige halvkule, vår variant vokser i Eurasia. Adolf Lindfors. Adolf Lindfors (født 8. februar 1879, død 6. mai 1959) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker i 1920 i Antwerpen. Lindfors ble olympisk mester i klassen tungvekt i bryting gresk-romersk stil under OL 1920 i Antwerpen. Det var 19 brytere fra tolv nasjoner i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 17. til 20. august 1920. Sekkekilen. Sekkekilen er en liten og beskyttet fjordtarm tilknyttet Trosbyfjorden i Bamble kommune. Hele fjordtarmen er meget grunn og farbar kun med småbåter. Innerst i Sekkekilen ligger leirstedet Fjordglimt. Tidligere hadde Sjømoen kiosk utsalg av enklere kolonialvarer. Sekkekilen har flytebrygger med mange småbåter. Mange hytter preger området. Adkomst med bil skjer fra egen avkjørsel på Valleveien. Sekkekilen er et populært utfartsområde for badegjester og besøkes av turister fra hele Norge. Området i forlengelsen av Sekkekilen heter Grunnsund. Takket være gunstig lokalklima, vokser mange varmekjære planter i dette området. I 2005 ble deler av et såkalt sperreanlegg oppdaget på sjøbunnen i Sekkekilen i Bamble i forbindelse med mudring og opparbeiding av en småbåthavn. Seilsperringen har bestått av mange stokker. Marinarkeolog ved Sjøfartsmuseet, Pål Nymoen, mener funnet er helt unikt i norsk sammenheng. Stedsnavnet indikerer også at det har vært en seilsperring i dette området. Da vikingene herjet på 800–1000 e. Kr. sto vannstanden kanskje halvannen meter høyere og det var åpent vann med gjennomseiling i Sekkekilen og Grundsund og derfor har det vært aktuelt å sperre innseilingen fra Trosbyfjorden. Sekkekilen, Kruttkjeller,"potetkjeller'n til Hansen"Litt nord for Fjordglimt ligger «potetkjeller'n til Hansen», en virkelig flott oppmurt kjeller på drøye 8 meter i diameter og 1,5 meter høy og bygget etter mønster av sakristiet den gamle Oavskirken i Bamble og opprinnelig bygget som kruttkjeller for kaperskip som holdt til her på 1700-tallet. I følge arkeolog og historiker ved Nidarosdomen, Øystein Ekroll, er dette er en av Norges ti fineste og mest velbevarte kruttkjellere fra tiden med kaperfart Innerst i Sekkekilen har "Fagforbundet Skien – Siljan" en stor eiendom på 55 mål og det er i dag oppført 8 hytter på eiendommen. I tillegg er det 40 campingplasser for medlemmene. Strekningen mellom Grunnsund og Valle er av kulturhistorisk interesse. En av turistattraksjonene er de relativt godt bevarte restene av HKB 37./979 Trolldalen som var et tysk hærkystbatteri. Anlegget har en rekke intakte kanonstillinger, løpegraver, og et sinnrikt system av underjordiske tunneler og bunkere. Det Nordlandske Dampskibsselskab. Det Nordlandske Dampskibsselskab (NDS) var et norsk rederi med hovedkontor i Bodø. Rederiet ble stiftet 13. august 1927 og drev kystruter og godstrafikk. Fra november 1945 til 1958 hadde NDS et skip i fast rotasjon i hurtigruten. I 1981 ble rederiet slått sammen med Bodø-rederiet Saltens Dampskibsselskab. Historie. NDS kjøpte DS «Skjerstad» fra Saltens Dampskibsselskab i juli 1927 (før NDS var formelt konstituert). Kjøpesummen var 93 400 kroner, og skipet ble satt inn på ruten Saltdalen – Bodø – Trondheim. I 1929 kjøpte NDS to skip til, og startet opp rutetrafikk mellom Tromsø og Hamburg i Tyskland. Under andre verdenskrig ble DS «Skjerstad» senket, men allerede i september 1940 anskaffet rederiet en erstatning ved hjelp av forsikringspengene. Dette skipet ble døpt DS «Skjerstad», og ble ombygd og oppgradert i 1945. Etterkrigsårene. Mange av hurtigruteskipene ble senket under andre verdenskrig, og etter frigjøringen var det stor mangel på skip. Departementet godkjente derfor i 1945 at DS «Skjerstad» ble satt inn i hurtigrutetrafikk på tross av at hun bare gjorde 12 knop. Forutsetningen for å få fortsette i hurtigruten var at rederiet gikk til anskaffelse av et nytt og mer moderne skip. NDS hadde konkrete planer om å kontrahere et nytt hurtigruteskip, men planene ble aldri realisert, og i 1958 mistet NDS sin plass i hurtigruten. Rederiet fortsatte med godstrafikk, og inngikk samarbeidsavtale med Ofotens Dampskibsselskab (ODS). NDS og ODS var to av rederiene som i 1971 dannet kystsamseilingen Nord-Poolen. I 1977 fikk NDS overlevert et nybygd godsskip som ble døpt MS «Nordvær». Rederiet gikk med tap i begynnelsen av 80-tallet, og ble i 1981 slått sammen med Saltens Dampskibsselskab. 31. oktober 1989 fusjonerte Saltens Dampskibsselskab med Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS), som i sin tur fusjonerte med Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) i 2006 og dannet Hurtigruten ASA. Kilder. Nordlandske Dampskibsselskab Nordlandske Dampskibsselskab Nordlandske Dampskibsselskab Nordlandske Dampskibsselskab Bittornado. Klienten er utviklet i Python med tanke på platformuavhengighet. Som er resultat av dette, så kan den f.eks brukes på serversiden som backend for webapplikasjoner. Torrentflux er et eksempel på en frontend for BitTornado, utviklet i PHP. Lodnebregne. Lodnebregne (latin: "Woodsia ilvensis") er en art av bregner innenfor lodnebregneslekten i storburknefamilien "(Woodsiaceae)". Den er en av tre arter fra denen slekten som vokser i Norge. Plantene er små, 10-20 cm høye og lodne og med tette rosettblad og oppstigende jordstengel. Bladene er mattgrønne, smale og finnet (fliket) 1-2 ganger. Bladplaten er tykk, lang og slank, lansettformet. Primærflikene er gradvis mer glisne og mindre nedover stilken, nederst er de bare så vidt lengre enn de er brede, lenger oppe er de inntil dobbelt så lange som brede. Arten vokser på den nordlige halvkule. Den trives på berg, ur og i steinete skogsterreng. I Norge vokser lodnebregne i hele lavlandet, og opp til 1.315 moh. i Hardanger. I Sibir vokser varianten "Woodsia ilvensis var. taigichensis". Den danner også hybrid med fjell-lodnebregne, nemlig hybriden "Woodsia alpina x ilvensis", som vokser i Norge. Fjell-lodnebregne. Fjell-lodnebregne (latin: "Woodsia alpina") er en art av bregner innenfor lodnebregneslekten i storburknefamilien "(Woodsiaceae)". Den er en av tre arter fra lodnebregneslekten som vokser i Norge. Den er trolig oppstått av en hybrid, og kan danne sterile hybrider med både lodnebregne og dverglodnebregne. Arten er 5-15 cm høy, med kort og rødbrunt eller mellombrunt bladskaft. Midtnerven har lite skjell og hår. Bladplaten er svært slank, glissen, og dobbelt fliket, og står enkeltvis i sammensatte rosetter. Det er en god del avstand mellom primærflikene, og de er kbnapt nok lengre enn de er brede, særlig nedover bladskaftet. Fjell-lodnebregne "(Woodsia alpina)" vokser på den nordlige halvkule. I Norge har vi den i fjellet og i lavere høyland nordover fra Fyresdal, Åmli, Bygland, Sirdal og Hjelmeland. Den går også ut til Oslofjorden og Bamble, samt Marker, Fredrikstad, Moss og Rakkestad. Den danner også hybrid med lodnebregne, nemlig hybriden "Woodsia alpina x ilvensis", som vokser i Norge. Yves Sahinguvu. Yves Sahinguvu (født 20. desember 1949) er en burundisk politiker. Han er første visepresident i Burundi og ble valgt til vervet i november 2007, da han erstattet Martin Nduwimana. Janne Lundblad. Janne Lundblad (født 11. april 1887 død 24. november 1940) var en svensk rytter som deltok under OL 1920 i Antwerpen og OL 1928 i Amsterdam. Lundblad ble olympisk mester under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant dressurkonkurransen med hesten «Uno» foran tre landsmenn. Åtte år senere, under OL 1928 i Amsterdam tok Lundblad sin andre olympiske medalje, han var med på det svenske dressurlaget som kom på andre plass i lagkonkurransen. I den individuelle dressurkonkurransen kom han på fjerde plass med hesten «Blackmar». Dverglodnebregne. Dverglodnebregne (latin: "Woodsia" glabella) er slekt av bregner innenfor lodnebregneslekten i storburknefamilien "(Woodsiaceae)". Dverglodnebregen er bare 5-15 cm høy, og har et kort, lyst bladskaft som er bare en brøkdels lengde av bladplaten. Nedre primærfliker starter nesten rett overbakkenivået. Arten er lodden og har tette rosettblad og oppstigende jordstengel. Skaftet har lite skjell eller hår. Dverglodnebregne har gulgrønn bladplate, som er slankt og spisst lansettformet, med glisnere primærfliker nedover skaftet. Bladet er 1-2 ganger finnet, primærflikene kan være nesten helrandete, men er oftest innskårne, med tendens til sekundærfliker. I Norge vokser den i Nord-Norge, nordover fra Rana. I Hamarøy går den opp til 1.240 moh. Det er registrert følgende hybrider: "Woodsia alpina" x "glabella" (Alta), og "Woodsia glabella" x "ilvensis" (Bardu). Av disse er sistnevnte kanskje ikke steril. Gabriel Ntisezerena. Gabriel Ntisezerana er visepresident i Burundi. Han er økonom og har sin bakgrunn fra arbeid i bank. Han har vært visepresident siden 9. februar 2007. Tingvoll. Tingvoll er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal fylke. Kommunen har gitt navn til Tingvollhalvøya, og kommunen omfatter mesteparten av denne halvøya, som ligger mellom Tingvollfjorden i vest, Halsafjorden og Trangfjorden i øst og Freifjorden i nordvest. Tingvoll kommune grenser i sørøst til Sunndal kommune. Ellers er den omgitt av kommunene Aure og Halsa i nord, Surnadal i øst, Nesset i sørvest, og Gjemnes og Kristiansund i vest. Tingvoll kommune ble sterkt berørt av kommunerevisjonen i 1965. Etter denne revisjonen ble Tingvoll kommune nær identisk med halvøya. Gården Tingvoll, sentralt plassert midt på halvøya, har gitt navn til kommunen. Allerede i forhistorisk tid har dette vært et sentralt sted, ikke bare for lokalsamfunnet, men for hele Nordmøre. Nordligste del av kommunen, Straumsnes, preges av nærhet til Kristiansund og Molde, mens den sørlige del ligger nær industristedet Sunndalsøra. Riksvei 70 og E39 går gjennom kommunen, og det utvikler seg et nytt handelssenter på Aspøya der disse veiene møtes. Krifast berører Tingvoll med Bergsøysundbrua. Geografi. Tingvollhalvøya er fire mil lang og om lag tyve kvadratkilometer i flate. Halvøya når ikke inn i fjellene i Trollheimen, og heller ikke ut til storhavet. Topografi. Tingvoll ligger på ei stor halvøy som strekker seg fra fastlandet mot havet i retning nordnordvest. Halvøya har høye fjell, men er flere steder gjennomskåret på tvers, med dalsøkk og eid som binder landet sammen og skaper ferdselsårer mellom fjellene. Tingvollhalvøya har flere fjelltopper på mer enn 1 000 meter over havet. Smisetnebba er Tingvoll kommunes høyeste punkt med 1175 meter over havet. I midtre del av halvøya er Høgfjellet det høyeste, med 689 moh. I Straumsnes er Fløystadfjellet med 660 moh. høyest. Kamsvågfjellet er 670 moh. og reknes til midtre del. Magnhildberget helt nordligst på halvøya er det mest karakteristiske og et kjennemerke i landtoningen, synlig langt til havs. Bratte fjellsider som stuper rett i fjorden er mange steder karakteristisk for landskapet i Tingvoll. Slike steder begrenset kommunikasjon over land, og hemmet lenge veibyggingen. Ved Straumsnes er det tre øyer som bør nevnes. Den største er Aspøya som ligger ytterst i Tingvollfjorden. Mellom Aspøya og Straumsnes dannes en poll, med navnet Karihavet. Den er på den ene siden stengt av et smalt eid, på den andre siden er en trang åpning mot Tingvollfjorden. Gjennom eidet ble det i 1901 åpnet en kanal, Nålsundkanalen. De to andre øyene er Årsundøya og Langøya, som begge ligger nord for Straumsnes, mot Talgsjøen. Fjorder og vann. Tingvollhalvøya er nesten helt omgitt av lange og dype fjorder. De skjærer gjennom landet fra havet og inn mot fjellene i nabokommunene. På vestsiden av halvøya ligger Tingvollfjorden som fortsetter mot sør under navnet Sunndalsfjorden. På østsiden av halvøya ligger Halsafjorden og Trangfjorden som fortsetter mot sør under navnene Stangvikfjorden, Todalsfjorden og Ålvundfjorden. I nordvest ligger Freifjorden, og i nord Talgsjøen. Fjordene var tidligere enerådende som kommunikasjonsårer gjennom landskapet. Det var sjøen og fjordene som bandt bygdelagene på Nordmøre sammen, og ga identitet til dem. Det fins flere mindre innsjøer i Tingvoll. Storvatnet i Straumsnes er størst, og dette er drikkevannskilde for Kristiansund kommune. Bergemsvatnet var lenge preget av forurensning fra landbruk. Rimstadelva renner fra Stølsvannet til Tingvollvågen. Elva ga kraft til kverner, sager og en ullvarefabrikk. Klima. Tingvoll har mindre nedbør enn kystlandskapet lenger nord, og mindre kulde enn innlandsbygdene lenger sør. For perioden 1960 – 1990 er juli gjennomsnittlig den varmeste måneden med 13,6 grader C, mens januar var kaldest med -1,6 grader. September var i samme perioden den mest nedbørsrike måneden med gjennomsnittlig 141 mm, mens mai var tørrest med 51 mm nedbør. Målestasjonen ligger på Hanem i Tingvoll kommune. Dyreliv. Hjort og rådyr opptrer ofte i flokker i Tingvoll, og elgen trives stadig bedre. Bestanden av rødrev, villmink og røyskatt er stor, og grevling finnes også. Rype, tiur og orrfugl er nokså vanlig. Oter og mår er heller ikke sjeldent. Gaupe ser man spor etter, men dette er streifdyr. Av rovfugl er det kongeørn og havørn. Det er også hønsehauk, spurvehauk, dvergfalk, tårnfalk og fjellvåk. Flokker av sangsvane og gjess besøker årlig Tingvoll, mens traner hekker årlig i kommunen. Ærfugl er det store flokker av. Tingvollfjordene besøkes fra tid til annen av niser. Tettsteder og bygdesentra. Tingvollvågen er administrasjonssted for kommunen, og det eneste stedet i Tingvoll kommune som har et folketall stort nok til å regnes som tettsted av SSB. Om lag en tredel av innbyggerne i kommunen bor i kommunesenteret omkring "Vågen", som er det lokale navnet på Tingvollvågen. Butikksenteret og samvirkelaget er de sentrale møteplasser. Her er dessuten sparebank, bokhandel, kunstgalleri og en kafe, ved siden av kommunehus og helsesenter. Sør for vågen ligger Sellgrens Veveri, kommunens største industriarbeidsplass. På Stykkesflata, sør for sentrum, er det flere butikker. Meisingset er et bygdesentrum lenger sør i kommunen. Torjulvågen er Tingvolls største tettbebyggelse mot Halsafjorden. Dette er et av de mange strandstedene som var sentrale den gang da dampbåtene trafikkerte fjordene, men som har blitt mer avsides etterat veitrafikken overtok. I Straumsnes ble området rundt Beiteråsen regnet som sentrum med skole,frisø,aldershjem,sagbruk, trelasthandel, bank, bensinstasjon, postkontro, idrettsanlegg og butikk. Handelssentrum i Straumsnes er etter Krifastbygginen flyttet til Einset på Aspøya der man finnet et lite kjøpesenter med butikker, kafeteria, frisør, bank, ol. På sørsiden av Tingvollfjorden ligger de gamle bygdesentrene Angvik og Flemma, steder som forsvant ut av Tingvoll kommune i 1964, og i dag er innenfor Gjemnes kommunegrenser. Politikk. Ideologi og politiske partier er ikke det som preger politikken i Tingvoll. Særinteressene til kommunens ulike bygdelag er derimot mer synlige. Kirker i Tingvoll. Tingvoll kirke, også kalt "Nordmørsdomen", stammer fra høymiddelalderen, og er trolig bygget engang mellom 1150 og 1200. Kirka ble restaurert i 1928/29. Tingvoll kirke byr på helt spesielle fenomener som et gangsystem inne i muren rundt hele kisterommet. Det er helt spesielt at en norsk sognekirke er utformet slik. Straumsnes kirke ligger på Grimstadhøgda, ved veien fra det gamle fergestedet Kvisvik. Kirken er av tømmer og bygd 1864. Langøy kapell ligger på Langøya nord for Straumsnes, og er oppført 1935. Skoler. Tingvoll vidaregåande skole (TVS) er den eldste distriktsskolen på Nordmøre. Møre og Romsdal fylke har flere ganger foreslått nedlegging av TVS, men med store protester lokalt hver gang dette har blitt foreslått. Skolen har i skoleåret 2005/2006 omkring 150 elevplasser, et varierende antall kursdeltakere og rundt 40 ansatte. Skolen er med dette en viktig hjørnesteinsbedrift for Tingvoll kommune. Media. Tingvoll ligger midt mellom Kristiansund og Sunndalsøra, og aviser fra begge disse stedene leses i kommunen. Tidens Krav kommer ut i Kristiansund og Aura Avis kommer ut på Sunndalsøra. Kommunikasjon. a> kommune. Riksvei 70 er livsnerven langs Tingvollhalvøya. Mot øst forbinder veien Tingvoll kommune med industristedet Sunndalsøra i nabokommunen Sunndal og med Dovrebanen på Oppdal. Fra Tingvollvågen fortsetter riksvei 70 vestover til Gyl, Straumsnes og Aspøya og videre gjennom Krifast til Frei og byen Kristiansund med Kvernberget flyplass. Ytre del av Tingvollhalvøya er blitt et av de mest sentrale steder på Nordmøre etterat Krifast ble åpnet. E39, kyststamveien fra Trondheim til Kristiansand, følger felles trase med riksvei 70 et stykke fra Straumsnes til Bergsøya og gir Tingvoll rask fergefri vei også til Molde. Fra Kanestraum på Straumsnes er det fergestrekning på E39 til Halsanaustan i Halsa kommune. Næringsliv. Tingvolls plassering i pendlingsavstand til både byen Kristiansund og industristedet Sunndalsøra gjør at mange bor i Tingvoll og har sin daglige arbeidsplass utenom kommunegrensene. Raskere transport via Krifast har bidratt i denne retning. Norsol AS er Tingvolls største arbeidsgiver, bedriften sysselsetter omlag 30 personer. Bedriften har fabrikk for produksjon av markiser i Saghøgda ved Tingvoll tettsted. Sellgrens Veveri satser på produksjon av møbelstoffer, og er kommunens nest største industriarbeidsplass med om lag 10 ansatte. Denne bedriften er en fortsettelse av Tingvolds Uldvarefabrik som ble etablert i 1898. Bioforsk Økologisk (Tidligere NORSØK) ligger på Tingvoll og er et najonalt kompetansesenter innen økologisk landbruk. Bioforsk Økologisk driver forskning og utvikling innen økologisk mat- og landbruksproduksjon, og skal være det eneste av sitt slag i Norge. Landbruk er en næring som stadig preger kulturlandskapet i Tingvoll. Historie. På Straumsnes er det funnet flere fosnaboplasser fra eldre steinalder. Bergmalerier på Hindhammar og arkeologiske funn tyder på at Tingvoll har hatt bosetning langt tilbake i historien. På Aspa er det høye bautasteiner. Det er gravrøyser fra vikigtid på Røttingnes, og andre steder. Tingvoll ligger sentralt til på Nordmøre og stedsnavnet "Tingvoll" tyder på at dette har vært tingsted for Nordmøre. Man tror at det gamle tingstedet lå hvor Tingvoll kirke ligger idag. Aspa-ætten, som blant annet fostret erkebiskop Olav Trondsson, hadde hovedsete på gårdene Aspa og Boksaspa i middelalderen. Trelast og trevarer. Fra 1500-tallet ble det eksportert store mengder trelast fra fjordbygdene på Nordmøre, også fra Tingvoll. Oppgangssager har det vært mange av langs fjordene. De viktigste kundene var lenge hollandske kjøpmenn, og de hentet trelast i Norge med egne fartøyer. 1600-tallet kalles gjerne hollendertiden i Nordmøres historie. Samtidige hollandske kart over Norge forteller at de var interessert i mange små steder langs fjordene. Lille-Fosen ble etablert som ladested på denne tiden, med tollstasjon som skulle kontrollere virksomheten. Ved forrige århundreskifte var det et større sagbruk på Meisingset, "Nordmøre Trelastforetning og Dampsagbruk" hadde over hundre ansatte. Sagbruket brant 1904. Nordmøre Bruk ble seinere etablert like ved, og hadde sytti ansatte. Trelasten gikk til eksport, og ble transportert sjøveien. På 18- og 1900-tallet har stavskurd (skjæring av tønnestav) vært en viktig virksomhet på mange sagbruk i Tingvoll. Disse ble dels brukt på lokale bedrifter, dels solgt til tønnefabrikker og bøkkere i byene og fiskeridistriktene. Det var tønnefabrikker i Tingvoll, Flemma og Angvik. I Angvik ble det etablert møbelfabrikk i 1906. Den utviklet seg til en betydelig bedrift og eksisterer fremdeles. Prestegjeld på Tingvollhalvøya. Det var fjordene som var ferdselsårene mellom gård og grend på Nordmøre før 1900-tallet. Veiene førte fra gårdstunet til sjøen der naustet og eventuelle andre sjøhus sto plassert. Klinkbygde åpne båter var framkomstmiddel. Der det var større bygder kunne mange ha sine sjøhus samlet i en naustrekke, der det var egnet terreng og en lun våg. Kirkeveien kunne gå langs fjorden, eller på tvers av fjorden. Det var fjorden som bandt et kirkesogn sammen. Tingvollfjorden var kirkevei for de fleste som hørte til Tingvoll kirke. Angvik og Flemma på sørsiden av fjorden hørte til Tingvoll. Østsiden av Tingvollhalvøya, Torjulvågen, Vågbø og Meisingset var knyttet til østsiden (eller nordsiden) av fjorden. En del av Meisingset hørte til Stangvik kirkesogn. Nordvestsiden av Aspøya hørte til Frei kirkesogn. Fra sjøvei til landevei. Veier og fergesamband ble i første omgang bygd ut for å supplere det vannbaserte kommunikasjonssystem som eksisterte fra før. Men veiene knyttet etterhvert sammen kommunen på en helt ny måte. Biltrafikken skapte etterhvert et helt nytt samferdselsystem, og ga etterhvert støtet til en kommunerevisjon. I 1927 fikk Tingvoll veiforbindelse til Sunndalsøra og ble dermed knyttet til veisystemet i resten av landet. Gylhamrene skapte lenge et skille mellom sør og nord på Tingvollhalvøya. Først i 1929 ble det kjørbar vei forbi Gyl. Fergestrekningen mellom Angvik og Tingvoll ble etablert i 1929, og nedlagt i 1992. Det har også gått ferger på strekningene Fjøseid – Eidsøra og Flemma – Gyl. Med veier og bilferger kom rutebilene og erstattet de gamle dampbåtrutene langs fjordene. I 1929 ble det etablert bilrute til Molde. Kommunens historie. Grensene for Tingvold prestegjeld var bestemmende for hvordan kommunens grenser ble trukket i 1837. Den gang var det først og fremst fjorden og sjøveien som bandt sammen, mens landeveien var av mindre betydning. Tingvoll kommune var den gang på begge sider av Sunndalsfjorden. "Sørlandet" ble det kalt, den del av Tingvoll som lå sør om fjorden. I 1866 ble Straumsnes, den vestlige del av Tingvollhalvøya, utskilt som egen kommune. 1.januar 1964 skjedde den store omleggingen av kommunegrensene på Nordmøre. Nå var det kommet en ny tid da alle helst skulle nå sitt kommunesenter på landeveien, uavhengig av ferge eller båt. Den del av Tingvoll som lå sør for fjorden ble overført til Gjemnes kommune. Til gjengjeld ble Straumsnes igjen forent med Tingvoll. I tillegg ble Aspøya overført fra Frei kommune, og gårdene Åsprong-Sandnes ble overført fra Stangvik kommune. Museer. I Tingvollia ovenfor Tingvollvågen ligger Tingvoll museum som ble etablert i 1954 som lokalmuseum for den gamle del av Tingvoll kommune, mens Straumsnes bygdemuseum dekker den ytre delen av halvøya. Ord og våpen. Gårdsnavnet Tingvoll sammen med den geografiske beliggenheten tyder på at stedet har vært tingsted og det sentrale sted på Nordmøre helt fra forhistorisk tid. Folk langs Tingvollfjorden, Sunndalsfjorden, Batnfjorden og Kvernesfjorden kunne ta seg fram til Tingvoll med båt, og folk som soknet til Halsafjorden, Stangvikfjorden og Ålvundfjorden kunne ta seg fram til Vågbø med båt. Herfra var det noen kilometers gange over eidet til Tingvoll. Tingvolls kommunevåpen har fem eikeblader. Tingvoll er nordligste lokalitet for det varmekjære treslaget eik i Norge. Tusenårssted. Kommunens tusenårssted er "kirketunet som tingsted". Man tror at det gamle tingstedet lå hvor Tingvoll kirke ligger idag, og man anser det «nye» tingstedet Tingvollvågen med kommunehuset og det omliggende området. Mottoet for tusenårsmarkeringen var "Tingvoll som tingsted – fortid og framtid". En stor utbedring ble utført av området med kirketunet, prestegårdsalleen og kulturlandskapet. Det ble blant annet anlagt en vei fra kirketunet ned til det gamle båttillegget ved Sørlandsporten, gangvei mellom Vågakaia og kirketunet, samt forlengelse av gangveien til Rimstad. Kulturminner. På Hindhammar i Tingvoll ligger landets største samling av bergmalinger. Bergmalingene viser blant annet fisk og hjortedyr og er fra den yngre steinalder, men kan være opptil 5000 år gamle. Barbora Špotáková. Barbora Špotáková (født 30. juni 1981 i Jablonec nad Nisou) er en tsjekkisk spydkaster. Špotáková begynte karrieren sin som syvkjemper og ble nr. 4 under junior-VM i 2000 i Santiago de Chile i en konkurranse som forøvrig ble vunnet av svenske Carolina Klüft. Špotáková gikk på begynnelsen av 2000-tallet over til spydkast. Hun mislykkes i å ta seg til finalen både under OL 2004 og under VM 2005. Derimot ble hun nummer to under EM 2006 i Göteborg. Hun deltok også under VM 2007 i Osaka der hun vant gullet. Špotákovás personlige rekord, som også er verdensrekord er 72,28. Under OL i Beijing 2008 vant hun gull. Plaza de Mayo undergrunnsstasjon. Plaza de Mayo undergrunnsstasjon er den første stasjonen på linje A på Buenos Aires’ undergrunnsbane. Neste stasjon på linje A er Perú. Plaza de Mayo var en av stasjonene på den første delen av undergrunnsbanen som ble åpna 1. desember 1913, og gikk herfra til Plaza Miserere. Plaza de Mayo undergrunnsstasjon ligger under krysset mellom gatene "Hipólito Yrigoyen" og "Defensa" i bydelen Montserrat. Stasjonen er travel siden den er den første på linja, og fordi den ligger i Buenos Aires’ historiske sentrum. I nærheten av stasjonen ligger blant annet Casa Rosada, Finansdepartementet, Catedral Metropolitana de Buenos Aires og Buenos Aires’ rådhus. Plaza de Mayo, som stasjonen er oppkalt etter, ligger også her, og er en populær turistattraksjon. I nærheten ligger også nabolaget Puerto Madero, en annen populær turistattraksjon i byen. I 1997 ble Plaza de Mayo undergrunnsstasjon erklært for et nasjonalt historisk monument. Referanser. Argentina Fylkesvei 291 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 291 (Fv291) i Sør-Trøndelag går mellom Valslag og Kongensvollen i Snillfjord kommune. Veien er 11,3 km lang. Eksterne lenker. 291 Fylkesvei 292 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 292 (Fv292) i Sør-Trøndelag går mellom Sunde og Vågan i Snillfjord kommune. Veien er 9,8 km lang. Eksterne lenker. 292 Tommaso Lequio di Assaba. Tommaso Lequio di Assaba (født 21. oktober 1893, død 17. desember 1965) var en italiensk rytter som deltok under flere olympiske leker; 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Lequio di Assaba ble olympisk mester under OL 1920 i Antwerpen. Han vant sprangridningskonkurransen med hesten "Trebecco". Fire år senere, under OL 1924 i Paris kom han og "Trebecco" på andre plass i sprangridning individuelt. Med hesten "Torena" var også med på det italienske laget i feltritt, de kom på tredje plass i lagkonkurransen. Claës König. Claës Henrik Magnus König (født 15. januar 1885, død 25. november 1961) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. König ble olympisk mester under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning. Det svenske laget besto av Frank Martin på hesten «Kohort», Daniel Norling på «Eros II», Hans von Rosen på «Poor Boy» og König på hesten «Tresor». Fire år senere, under OL 1924 i Paris, var han og hesten «Bojar» med på det svenske laget i feltritt som kom på andre plass. Alfred Bismo. Alfred Bismo (født 13. september 1918, død 8. september 1988) var en folkemusiker og lokalpolitiker fra Skjåk i Oppland. I 2004 ble en rekke opptak av Alfred og tvillingbroren Mattias gitt ut på musikkalbumet «Fele». Han deltok også på en rekke Landskappleiker. Som musiker var han sterkt inspirert av tradisjonen etter Fel-Jakup, Rikard Skjeldkvåle og Emil Bruheim. Han var også i en rekke år en prominent lokalpolitiker, først for Venstre, siden for Bygdelista. Under den annen verdenskrig var han medlem av Norges Kommunistiske Parti. Alfred Bismo arbeidet som bussjåfør, var gift med Kari Bismo (1915–2007), og hadde to barn. Mattias Bismo. Mattias Bismo (født 13. september 1918, død 14. april 2010) var en folkemusiker fra Skjåk i Oppland. I 2004 ble en rekke opptak av Mattias og tvillingbroren Alfred gitt ut på musikkalbumet «Fele». Som musiker var han sterkt inspirert av tradisjonen etter Fel-Jakup, Rikard Skjeldkvåle og Emil Bruheim. Han arbeidet som sagbruksarbeider, var gift med Anne Bismo (1912–2003) og fikk to barn. Frank Martin (rytter). Frank Hugo Martin (født 30. desember 1885, død 28. august 1962) var en svensk rytter som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Martin ble olympisk mester under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning. Det svenske laget besto av Claës König på hesten «Tresor», Daniel Norling på «Eros II», Hans von Rosen på «Poor Boy» og Martin på hesten «Kohort». Hytteinspektør. Hyttevesenet ved et jernverk, ca. 1875 Hytteinspektør er den tradisjonelle tittelen på den personen som har det faglige ansvaret for «hyttevesenet», dvs. foredlingsvirksomheten ved et bergverk (se metallurgi). Ansvaret for driften av selve gruvene ligger som regel under en bergmester. Både bergmesteren og hytteinspektøren har svært sentrale funksjoner i en gruvebedrift, og begge er som regel medlem av direksjonen. De er vanligvis underlagt en administrerende direktør, som er sjef for hele bedriften. Hytteinspektør blir også ofte kalt "teknisk direktør". Gordian III. Marcus Antonius Gordianus var romersk keiser fra 238 til 244. Gordianus ble utstedt til keiser av det romerske senatet kun 13 år gammel. Anledningen var det ville roe ned folket i Roma som hadde gjort opprør mot de upopulære keiserne Pupienus og Balbinus. Gordianus var dessuten sønnesønn av den tidligere keiseren Gordianus I. Den unge Gordianus omga seg med dyktige medhjelpere, blant andre mannen som skulle komme til å bli den neste keiseren, Marcus Julius Philippus, kjent som Filip Araberen. Gordianus' tid som keiser ble kort da han døde kun 19 år gammel på det sted som i dag er Irak som han hadde reist til med en hær for å ordne opp med perserne. Han døde enten i strid, eller ble myrdet av Filip Araberen. Wildlife. Wildlife er en tegneserie av den norske tegneserieskaperen Lars Lauvik. Den gikk i Smult. Etterfølgeren til denne serien heter Eon. Servelat. Servelat er en type pølse, som ofte brukes som pålegg. Pølsen har fått navn fra det italienske ordet "cervello", som betyr «hjerne». Norsk servelat lages som regel av kjøtt av storfe og/eller svin, melk, potet og løk. Pølsen kalles "Zervelatwurst" eller "Schlackwurst" på tysk og "cervellata" på italiensk. Merk at den lignende sveitsiske pølsen "Cervelat" har en annen bruksmåte. "Bologna sausage" er det nærmeste servelat man kommer i USA. Bologna er brukt som pålegg på samme måte som servelat, gjerne som bologna sandwich. Kristen Vangsbakken. Kristen Vangsbakken (født 14. mars 1980) er en norsk motocrossutøver, opprinnelig fra Skjåk, men bosatt i Oslo. Han har vunnet ni norgesmesterskap, en andre plass fra nordisk og flere topp tre plasseringer fra europamesterskap. Han har også kvalifisert seg til vm. Vangsbakken er barnebarn av folkemusikeren Alfred Bismo. Napoleonskake. Napoleonskake er en kake med krem, butterdeig og glasur. "...napoleonskaka som ord har absolutt med Napoleon å gjera, i den forstand at han var den sentrale aktøren i den perioden som heiter Napoleonskrigane. Engelskmennene, som var overlegne til sjøs, innleidde ein hard blokade av Frankrike og dei landa på kontinentet som var allierte med Napoleon. Som kjent hadde danskekongen sytt for at Danmark-Noreg hamna på Napoleons side. Ein av konsekvensane av blokaden var at tilførselen av sukker frå koloniane stoppa opp. Kaker som kravde mykje sukker, kunne ikkje lenger lagast. Men så greidde ein gåverik person å finna opp ein metode som gjorde det mogeleg å produsera sukker av rotvekster. Frankrike og dei landa som var på Napoleons side, jubla! Plutseleg var det rikeleg tilgang på sukker, og i takksemd over tilstandane fekk butterdeigkaka med sukkerlag på toppen her i Skandinavia namn etter den franske keisaren. [...]Me i nord er dei einaste i verda som kallar denne kaka napoleonskake. " Noen franske konditorer lager lignende kaker, der melisglasuren er erstattet med størknet karamellisert sukker og fyllet utelukkende består av eggekrem. Disse går under navnet «Torte Napoleon» Hyttevesen. Hyttevesenet ved et jernverk, ca. 1875 Hyttevesen (fra tysk, "Hüttenwesen") er innen gruvedrift betegnelsen på foredlingsarbeidet. Tradisjonelle gruvebedrifter hadde som regel et skille mellom selve gruvevirksomheten (underlagt en bergmester), som hadde ansvar for å hente malmen ut av fjellet, og hyttevesenet, som bearbeidet malmen for å utvinne metaller fra den. Den tradisjonelle tittelen for lederen for hyttevesenet er hytteinspektør. Federación Mexicana de Fútbol. Federación Mexicana de Fútbol Asociación, A.C. 23. august 1927 Justino Compeán Palacios Landslagstrener, Herrer Javier Aguirre Federación Mexicana de Fútbol (FEMEXFUT) eller (FMF) er det meksikanske fotballforundet som er ansvarlig for organisering av fotball i Mexico. Forbundet administrerer blant annet, de 4 øverste divisjoner i Mexicos fotballiga, Universitetsligaen i tillegg til alle amatørligaene i Mexico. Karl Friedrich Bøbert. Carl Friedrich Bøbert (også skrevet "Karl Friedrich Bøbert" eller "Karl Friederich Bøbert" (Bøbert kan også skrives Böbert, men ble skrevet med norsk ø i Norge); født 19. januar 1804 i Hettstedt i Tyskland, død 11. januar 1869 i Kongsberg) var en tyskfødt norsk bergverksingeniør og politiker. Han innvandret til Norge da han på 1820-tallet ble rekruttert av Benjamin Wegner som bergmester ved Blaafarveværket, og var sammen med Wegner og hytteinspektør Friedrich Roscher en av de sentrale personene i ledelsen av Blaafarveværket under verkets storhetstid som Norges største industribedrift og verdens ledende koboltprodusent i første halvdel av 1800-tallet. I 1840 ble han sølvverksdirektør (førstedirektør) ved Kongsberg Sølvverk, en stilling han innehadde til sin død. Bøbert var ordfører i Kongsberg i 1852 og 1854, og stortingsrepresentant fra 1865 til 1867. Han var gift med Elisabeth Magdalene Abel, datter av presten og stortingsmannen Søren Georg Abel og søster av matematikeren Niels Henrik Abel. Sammen hadde de datteren Thekla Bøbert, som var gift med statsråd Jacob Otto Lange. Baby Bash. Ronnie Ray Bryant (født 18. oktober 1975 i Vallejo, California, USA), bedre kjent som hans stadium navnet Baby Bash (tidligere Baby Beesh), er en amerikansk rapper. Bryant har en bror, og spilte basketball og fotball samtidig som man Hogan High School i Vallejo, California. Fra 1995 til 1998 har han utført under scenen navnet Baby Beesh, etter som han endret den siste delen av navnet til Bash.. Hans første album var Tha Smokin' Nephew i 2003, som omfattet de single "Suga Suga" og "Shorty Doowop". I 2005, Super sveisen ble gitt ut, dens føre enkelt å være "Baby Jeg Tilbake", et samarbeid med sangeren Akon. "Cyclone" fulgte i 2007, med tittelen enkelt med T-Pain og oppfølging, "hva er det" med Sean Kingston, landing på Billboard Charts også. Han har ofte bidratt til andre utøvere 'verker, inkludert et punkt i sangen "besettelse (No Es Amor)" med Frankie J i 2005 og "Doing Too Much" av Paula DeAnda i 2006. Karriere. Baby Bash karriere begynte å stige da han dro til Houston, Texas, der han møtte andre rapper South Park Mexican, eventuelt nytt å finne der. Før han suksess som solo artist han, under navnet "Baby Beesh", var en del av rap-grupper Potna Deuce og Latino Velvet. Bash's debutalbum rett Savage Dreams ble gitt ut på den uavhengige etiketten dop House Records i 2001. Den applaus mottok han snart fanget oppmerksomheten av Universal Records, som signerte ham senere samme år. I 2003, Baby Bash gitt ut sitt første album på en stor label, Tha Smokin 'Nephew, og Super sveisen i 2005. Han nylig ble omtalt i Paula DeAndas første singel "gjør for mye" fra hennes debutalbum Paula DeAnda. Han har samarbeidet med en rekke andre artister i løpet av sin karriere, for eksempel West Coast rappere B-Legit, C-Bo, Coolio, E-40 og Mac Dre, R & B sangere som Akon, Avant, Natalie, og Nate Dogg, Og andre Latino rappere som Fat Joe, Nino Brown, dukke-E Girl, Frost, og Pitbull. Han fortsetter å skrive sangtekster for sangere som Paula DeAnda, Whitney Houston, Jennifer Hudson og Frankie J. Hans tredje studioalbum, "Cyclone" (opprinnelig heter "Ronnie Ray All Day"), ble sluppet i slutten av oktober 2007. Så langt, Baby Bash har gitt ut tre singler fra albumet: "Mamacita" med Marcos Hernández, "Na Na (The Yummy Song)", og "Cyclone" med T-Pain. Måned i albumet utgivelse, Baby Bash ble Myspace's # 1 latin artist og enkelt Cyclone hadde over 750000 digitale og ringetone salg før albumet's release Baby Bash er for øyeblikket jobber med en ny film med tittelen Primos stjernegalleri Chingo Bling og Danny Trejo. Den komedie omfatter tre Cousins jobber i et bakeri med drømmer om å tjene penger, og er planlagt for 2008 utgaven. Hans store-label debut Tha Smokin 'Nephew ble godt mottatt av Allmusic, men hans 2007-album Cyclone fikk blandede kritikker, for eksempel er panorert av Rolling Stone magazine. 31. desember 2007, Baby Bash framføres på pausen viser av Brut søndag Bowl Kamp mellom Sør-Florida og Oregon. Baby Bash har også jobbet med australske kunstneren Kate Alexa, som 3. mars 2008 ga ut sangen "Teardrops", som er et lokk av Womack & Womacks sang med Baby Bash rapping hele sangen. Han har også utført den sangen i Australia, der den ble godt mottatt, nå # 26 på Aria Chart. Helge Johan Kjersem. Helge Johan Kjersem (født 23. juni 1950) er en norsk lege og siviløkonom. Han var administrerende direktør ved Ullevål universitetssykehus fra 2001 til 2005. Fra 2005 til 2010 har han vært direktør for Herlev Hospital ved København. 2010 til 2011 var han konsulent i organisasjonsutvikling og vurderinger av internasjonale utviklingsprosjekter, bl.a. som partner i Nordic Consulting Group AS. Fra 2011 har han vært sjef for vaksiner i GSK-Pharma, Danmark. Han studerte medisin i Danmark, og arbeidet som lege der fra 1977. Han er spesialist i indremedisin, klinisk mikrobiologi og infeksjonsmedisin, og har doktorgrad (Ph.d. i Migrasjonsmedisin) fra Københavns Universitet. Han har tidligere publisert internasjonalt en del vitenskapelige artikler vedrørende infeksjonssykdommer, infeksjonsimmunologi og flyktingmedisin. I tillegg er han utdannet siviløkonom (HD-org.) ved Handelshøyskolen i København i 1989. Fra 1997 til 2001 var han direktør for Nevrosenteret ved Rigshospitalet i København. Han har tidligere også arbeidet i Dansk Røde Kors. Han har også arbeidet 9 måneder med mobile helse-klinikker i Kalahariørkenen, Botswana, og vært med å vurdere helseprosjekter i Vest Afrika, Syd Asia og Himalaya. Ambiorix. Ambiorix var på siste halvdel av 100-tallet f.Kr., sammen med Catuvolcus, en høvding av eburonene, en belgisk stamme i det nordøstlige Gallia (Gallia Belgica) hvor dagens Belgia ligger. På 1800-tallet ble Ambiorix en symbolsk belgisk nasjonalhelt på grunn av hans motstand mot Julius Cæsar, slik det er bevitnet i Cæsars bok "Commentarii de Bello Gallico" ("Kommentarer til Gallerkrigen"). Tidlig historie. I år 57 f.Kr. erobret Julius Cæsar Gallia og deretter Belgia (dagens nordlige Frankrike, Belgia og en sørlig del av Nederland til elven Rhinen, og den nordvestlige delen av Nordrhein-Westfalen i Tyskland). Det var flere galliske stammer i landet som regelmessig kjempet imot hverandre. Eburonene ble styrt av Ambiorix og Catuvolcus. I 54 f.Kr. hadde Cæsars soldater stort behov for forsyninger og tvang derfor de lokale stammene til å gi fra seg sine avlinger som heller ikke hadde vært særlig gode det året. De sultende eburonene var lite villige til å følge Cæsars befaling, og Cæsar ga ordre om at den romerske militærleiren skulle settes opp i nærheten av eburonenes landsbyer. Hver centurion hadde ordre om å sikre at forsyninger av mat ble gitt til soldatene, og dette skapte stor misnøye blant eburonene. Selv om Julius Cæsar hadde fritatt Ambiorix fra å betale skatt til atuatuciene slo Ambiorix seg sammen med Catuvolcus vinteren 54 f.Kr. i et opprør mot de romerske styrkene under Quintus Titurius Sabinus og Lucius Aurunculeius Cotta. Opprøret. I henhold til Cæsars ikke helt nøytrale framstilling angrep og drepte Ambiorix og hans folk flere romerske soldater som samlet brensel i en skog like ved. De som overlevde flyktet tilbake til leiren, fulgt av Ambiorix og hans menn. Der innså han at overmakten var for stor og forsøkte å forhandle. Ambiorix forklarte leirkommandantene, Sabinus og Cotta, at han ikke hadde noen problemer med dem, men at han faktisk var fornøyd med dem ettersom han nå ikke hadde noe bråk med andre stammer. Han advarte romerne om at et forbund med andre stammer var under planlegging for å angripe dem og at forbundet ville få støtte fra germanske stammer fra den østlige siden av Rhinen. Han rådet dem til å trekke seg tilbake til en annen romersk militærleir der de ville ha større mulighet til å bekjempe disse krigerne. Han lovte dem også at han ville la dem være i fred hvis de fulgte hans forslag. Sabinus og Cotta diskuterte hele natten om hva de skulle gjøre. Sabinus stolte på Ambiorix og mente det var klokt å gjøre som han rådet dem. Cotta mente det var bedre å bli hvor de var og forsøke å slå tilbake angrepene om de kom. Til slutt besluttet Cotta at de skulle bli der de var, men han understreket at det ikke ville være hans feil om de alle ble drept. Dette gjorde de romerske soldatene meget usikre og de bestemte seg derfor til å forlate stedet likevel. De to nærmeste romerske leirene lå henholdsvis bak fjellene og bak en slette nær en dal. Sabinus og Cotta valgte den letteste ruten og krysset dalen. Her ble de angrepet av Ambiorix og hans menn fra fjellene og slaktet ned. Sabinus, Cotta og deres tropper ble massakrert. Cæsars hevn. Da det romerske senatet hørte om det som hadde skjedd, sverget Cæsar på å beseire alle belgiske stammer. Det var meget viktig at andre romerske provinser visste at den mektige romerske republikken ikke ville la seg beseire så enkelt. Tross alt hadde Ambiorix drept en hel romersk legion og fem kohorter. Et belgisk angrep på Quintus Cicero (bror av retorikeren), som da var stasjonert med en legion på nervienes område, slo feil fordi Cæsar kom til unnsetning akkurat i tide. De romerske hærtoktene mot belgierne tok noen få år, men til slutt hadde belgierne ikke sjanse mot 50 000 veltrente og velorganiserte romerske soldater. Stammene ble slaktet ned eller drevet vekk. Eburonene var historie fra det tidspunktet. Ambiorix og hans menn klarte derimot å krysse Rhinen og forsvant ut av historien uten et spor. Ettermæle. Cæsar skrev om Ambiorix i sin bok om gallerkrigen. Her skrev han også sin berømte tekstlinje «Av alle gallerne er belgierne de modigste» («...Horum omnium fortissimi sunt Belgae...»). Denne setningen har siden blitt feilsitert i den forstand at Cæsar referert til den galliske stammen "Belgæ" og ikke dagens moderne belgiere. Ambiorix forble glemt inntil 1800-tallet. Da Belgia ble en uavhengig stat i 1830 begynte landets myndigheter å søke gjennom de historiske arkivene etter personer som kunne tjene som nasjonale helter. I Cæsars verk om gallerkrigen fant de Ambiorix. I 1841 skrev den belgiske poeten Joannes Nolet de Brauwere van Steeland et lyrisk epos om Ambiorix og den 5. september 1866 ble en statue av Ambiorix reist på Stormarkedet i Tongeren i Belgia. Det er intet bevis for at han noen gang har levd der, men ettersom Tongeren er Belgias eldste landsby og Cæsar gir referanser til Atuatuca, og Tongerens opprinnelse navn er Atuatuca Tongorum, var plasseringen gitt. I dag er Ambiorix en av de mest kjente navnene i belgisk historie. Mange selskaper, drikkesteder, spisesteder har tatt navn etter ham og han har opptrådt i mange belgiske tegneserier. Det var også en egen kortvarig tegneserie med hans navn, som handler om en vitenskapsmann som teleporterer den belgiske høvdingen, løslig basert på den historiske Ambiorix, til dagens Belgia. I den franske tegneserien Asterix i albumet "Asterix i Belgia" drar Asterix og hans venner til Belgia fordi de er irritert over at Cæsar har sagt at belgierne er de tapreste av alle gallere. Den belgiske høvdingen i albumet minner en del om Ambiorix. I 2005 ble Ambiorix nominert til tittelen «De Grootste Belg» («Den største belgier»). I Flandern kom han på fjerde plass. I Vallonia kom han på plass 50. Fredrik S. Heffermehl. Fredrik S. Heffermehl (født 11. november 1938) er en norsk jurist, forfatter og fredsaktivist som har arbeidet for fred og nedrustning gjennom en årrekke. Heffermehl har vært visepresident i Det internasjonale fredsbyrå (som mottok Nobels fredspris i 1910). Han er videre ærespresident og tidligere president i Norges Fredsråd og leder av den internasjonale støttekomiteen for israeleren Mordechai Vanunu. Fra 1980 til 1982 var han den første generalsekretæren i Human-Etisk Forbund. I 2007 tok han til orde for at Norge burde trekke seg ut av NATO. Begrunnelen var at det er USAs imperialisme og medlemskapet i NATO som fører Norge inn i kriger mot fjerne land og folk. Kritisk bok om Nobels fredspris. Den 6. oktober 2008 lanserte Heffermehl boka "Nobels vilje", der han analyserer Nobels testament (1895) og påviser hva Nobel må ha tilsiktet med ordene "nationenes forbrødring", "reduksjon eller avskaffelse av stående hærer" og "avholdelse av fredskongresser". En historisk og juridisk analyse viser at Nobelkomiteen er forpliktet til å respektere at det Nobel ville var å opprette en pris for aktivt fredsarbeid, for en ny internasjonal rettsorden hvor statene trygt kunne avskaffe sine militærvesen. Heffermehl mener det skjer et misbruk av Nobelprisen. Nobelkomiteen begår en elementær misforståelse av sin oppgave etter norsk lov når den har valgt å tolke begrepet "fredspris" i stedet for å se på ordene Nobel brukte og hans spesifikke formål med prisen. Det er da ikke lenger Nobels fredspris, men Nobelkomiteens pris som utdeles. Boken går ikke mot vår tids utvidede fredsbegrep, men påviser at Nobel ville utfordre militarisme og opprustning og at Nobelkomiteene etter siste krig ikke har vært innstilt på dette. Mange prisvinnere skulle ikke ha fått prisen», mener forfatteren. Blant de mange som etter forfatterens mening har fått priser som strider mot loven og testamentet finner vi de siste års prisvinnere Al Gore og FNs klimapanel, Muhammad Yunus, Wangari Maathai, Shirin Ebadi og Det internasjonale atomenergibyrået IAEA. Han mener det også var feil å gi prisen i 1994 til Yasir Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin og i 1973 til Henry Kissinger og Le Duc Tho. Heller ikke Røde Kors, Amnesty, Leger uten grenser, Elie Wiesel, Norman Borlaug eller Mor Teresa burde fått fredsprisen, de var ikke "fredsforkjempere" slik Nobel forsto begrepet. I boken går han igjennom samtlige 118 fredspriser fra perioden 1901 – 2007. Frem til 1940 var 85 prosent av pristildelingene i overensstemmelse med Nobels kriterier. I årene etter krigen er det imidlertid gått nedover med respekten for testamentet, fremholder han. I denne perioden er det bare 45 prosent av prisene som får "godkjent". I de siste syv år har bare en pris vært innenfor testamentet, mener Heffermehl. Boken kritiserer også Stortinget for å bryte norsk lov ved å overlate valget av medlemmer i Nobelkomiteen til partigruppene ut fra resultatet i siste valg. Dette er en viktig del av forklaringen på at partienes egeninteresser har fortrengt hensynet til hva Nobel ville med sin pris, fremholder Heffermehl, som i boken også hevder at utviklingen av Nobels fredssenter og den årlige Nobelkonserten har ført til en kommersialisering som har knyttet prisen nærmere til næringsinteresser enn til den typen fredsarbeid Nobel ønsket å styrke med sin fredspris. Nobelkomiteens sekretær, Geir Lundestad, er kommet i en uheldig dobbeltstilling som fremste rådgiver for Nobelkomiteen når han samtidig er avhengig av å bevare giverviljen hos norske bedrifter. Dette nye kommersielle hensynet kommer på topp av et sterkt sideblikk til norske utenrikspolitiske interesser helt fra prisens første tiår. Shanglin. Shanglin (kinesisk: 上林县; pinyin: "Shànglín Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Nanning. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Shanglin Long'an (Nanning). Long'an (kinesisk: 隆安县; pinyin: "Lóng'ān Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Nanning. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Eksterne lenker. Long'an Mashan (Nanning). Mashan (kinesisk: 马山县; pinyin: "Mǎshān Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Nanning. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Eksterne lenker. Mashan Quanzhou (Guilin). Quanzhou (kinesisk: 全州县; pinyin: "Quánzhōu Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Guilin. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Historisk var Quanzhou del av provinsen Hunan. Det var først etter Mingdynastiet (1368–1644) at det ble avdelt fra Hunan og overført til Guangxi. Samferdsel. Kinas riksvei 322 passerer gjennom området. Den fører fra Hengyang i provinsen Hunan, via Guilin og Nanning i Guangxi og frem til grensen mot Vietnam ved Vennskapsporten. Eksterne lenker. Quanzhou Aurel Stein. Sir Marc Aurel Stein, bedre kjent som Aurel Stein (født 26. november 1862 i Budapest i Ungarn, død 26. oktober 1943 i Kabul i Afghanistan), var en oppdagelsesreisende og arkeolog. Levned. Aurel Stein med sin hund, ca 1910 Aurel Stein kom fra en jødisk familie, men hans foreldre lot ham og hans bror Ernst Eduard døpes som lutheraner for å fremme deres karrieremuligheter. Stein fikk senere britisk statsborgerskap og flere av hans forskningsekspedisjoner fant sted med britisk støtte. Etter studier i orientalske språk og arkeologi i Wien og Tübingen flyttet han til England, der han arbeidet i Oxford og ved British Museum. Han ble i 1888 leder for "Lahore Oriental College". I 1899 begynte Stein i indiaregjeringens tjeneste, der han i 1909 ble sjef for de indiske arkeologiske undersøkelser. Fra 1900 til 1916 (1900, 1907, 1915) ledet han tre ekspedisjoner til Sentralasia som fremfor alt utforsket kulturene langs Silkeveien. Han preget i den forbindelse uttrykket Serindia. Under den andre ekspedisjonen oppdaget og stjal Diamantsutraen fra en abbed ved Mogaogrottene ved Dunhuang. Verker. Foruten "Zoroastrian Deities on Indo-Scythian Coins" (1887) og andre tidlige vitenskapelige avhandlinger har han utgitt bl. a. "Sandburied ruins of Khotan" (1903), "Ancient Khotan" (1907), "Ruins of desert Cathay" (1912) och "Serindia" (5 deler, 1921). Teodorico Pedrini. Teodorico Pedrini (født 30. juni 1671 i Fermo i Italia, død 1746 i Beijing) var en katolsk prest, kinamisjonær, cembalist og komponist. Levned. Teodorico ble tonsurert i 1687 og mottok de lavere vielser ("ordines minores") i 1690. Han tok doktorgrad i borgerlig rett og kirkerett i 1692 ved Universitetet i Fermo. Deretter studerte han videre i Roma. Han ble presteviet påskenatt 29. mars 1698 i basilikaen San Giovanni in Laterano. Teodorico Pedrini ble også medlem av lasaristenes orden i 1698 og ble på grunn av sine musikalske ferdigheter sendt av paven til det kinesiske keiserhoff i 1703, ettersom den kinesiske Kangxi-keiseren hadde ytret ønske om å ha noen europeiske kunstnere og musikere i sine omgivelser i Den forbudte by i Beijing. Meningen var at han skulle reise til Kina via Det indiske hav sammen med den pavelige legat erkebiskop Charles Thomas Maillard de Tournon. Men han rakk ikke skipet, og kom seg av sted med stor forsinkelse, og da måtte han reise vestiover isteden. Han måtte tilbringe noe tid i Chile, Peru og Mexico; han fikk ikke skipsleilighet til Filippinene før i 1707. Etter flere eventyrlige omveier kom så pater Pedrini til Beijing den 5. februar 1711, åtte år etter sin avreise fra Europa. Samme dag ble han mottatt av Kangxi-keiseren. Keiseren satte ham til å gi musikkundervisning til sine barn. Pedrini levde og virket til sin død i omgivelsene til tre keisere etter hverandre: Kangxi-kaiseren, så Yongzheng-keiseren og Qianlong-keiseren. Det tilhørte hans oppgaver å sørge for europeisk musikk ved hoffet, og underholde med sitt eget spill på cembalo. Han tegnet og bygde et orgel for jesuittkirken Beitang i Beijing. Pedrini var en av de ganske få misjonærer som var enige i Pavestolens avvisende standpunkt i ritestriden om graden av aksept av konfuciansk tankegods i misjonsarbeidet. De fleste av jesuittene, som var de toneangivende i kirken i Kina, hadde et annet syn. Pater Pedrini var en viktig aktør i striden ved sine hyppige og grundige korrespondanse med "Propaganda Fide" i Roma. I 1723 ervervet Pedrini en stor residens vest i Beijing, og snart etter kunne han der åpne en kirke dedisert til "Vår Frue av de syv smerter" (Xitang-kirken). Kirken som står der i dag (2009) er den annen gjenoppbygging etter to ødeleggelser. Etter keiserens ønske fullførte han den lærebok i musikk som jesuittpateren Tomas Pereira (†1708) hadde begynt på. Dette var de første verk på kinesisk om vestlig musikkteori: «LülüZhengyi-Xubian» (1714), og det skulle senere inngå i det monumentale encyklopediske verket "«Siku Quanshu»" som ble ferdigpublisert i 1781. Dessuten ledsaget han keiserne på flere av deres reiser rundt om i Kina, og underviste deres sønner. Pedrini var den eneste komponist på 1700-tallet som det er overlevert europeiske komposisjoner foretatt i Kina. Ett av verkene er hans opus 3 "«Dodici Sonate a Violino Solo col Basso del Nepridi»". Mot slutten av sitt liv forsonet Pedrini seg med jesuittene, men uten å oppgi sitt standpunkt i ritestriden. Pater Teodorico Pedrini døde uten noensinne å ha besøkt sitt fødeland igjen kl tre om natten til 10. desember 1746 i sin residens i Xitang. Hans begravelse på Propaganda Fides gravfelt i Beijing ble bekostet av Qianlong-keiseren personlig. Hans begravelsesstele var fremdeles på plass på midten av 1900-tallet, men er siden forsvunnet. Jacques-Bénigne Bossuet. Jacques Bénigne Bossuet (født 27. september 1627 i Dijon i Frankrike, død 12. april 1704 i Paris) var en fransk katolsk teolog, biskop av Meaux og talsmann for gallikanismen. Bossuet virket som prest i Sarrebourg og Metz i noen år. I 1670 ble han kalt av kong Ludvig XIV til kronprinsens lærer. I 1671 ble han innvalgt i det franske akademi. Fra 1681 var han biskop i Meaux. Den 13. september 1670 ble han utnevnt til privatlærer for tronarvingen Ludvig, Dauphin av Frankrike (1661–1711), Ludvig 14s eldste sønn, som på det tidspunkt var 9 år gammel. Bossuet skrev selv alle prinsens lærebøker, blant annet bøker om filosofi, historie og religion. Blant de bøker som han skrev var det tre som ble klassikere i den franske filosofiske og teologiske litteratur. Den første av disse var "Traité de la connaissance de Dieu et de soi-même" (1677), deretter kom "Discours sur l'histoire universelle" (1679, udgitt 1682), og til sist "Politique tirée de l'Ecriture Sainte" (1679, udgitt 1709). De tre bøker passer inn i hverandres system. "Traité" er en overordnet beskrivelse av Guds natur og menneskets natur. "Discours" er en historie over Guds inngripen i menneskets skjebne i fortiden. "Politique" er en samling av rettigheter og plikter som er skrevet ut fra de før nevnte bøker. Det var ikke fordi Bossuet trodde at utviklingen innenfor politisk vitenskap sluttet med Det Gamle Testament, men fordi han ønsket å trekke på den høyeste myndighet i sine konklusjoner. Samtidig kunne han tillate seg at påpeke at den eneveldige konge hadde plikter og ikke bare rettigheter, noe som samtidens normale hoff-etikette ikke gjorde, netopp fordi han kunne henvise til den guddommelige autoritet. I 1682 representerte Bossuet kong Ludvig XIV i konflikten med pave Innocent XII. Han bekjempet også flittig protestantismen og holdt hardt på et ortodokst bibelsyn. Blant annet kritiserte han hardt bibelforskeren Richard Simon, filosofen Nicolas Malebranche og drev en hard moralteologisk debatt med François Fénelon. Han var en berømt predikant kjent for sine retoriske evner. Jingyuan (Guyuan). Jingyuan (kinesisk: 泾源县; pinyin: " Jīngyuán Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Ningxia i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Guyuan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Jingyuan Xing'an (Guilin). Xing'an (kinesisk: 兴安县; pinyin: " Xīng'ān Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Guilin. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Lingkanalen ("Líng Qú") ble anlagt i fylket under Qin-dynastiet. Den er en kanal på 32 kilometer som sammenknytter elvene Xiang He (som renner videre nordover til Yangzijiang) og Lijiang (som lenger nede forener seg med Perlefloden). Kanalen forbinder dermed to av Kinas tre store elvesystemer. Administrative enheter. Storkommuner: Xing'an 兴安镇, Xiangli 湘漓镇, Jieshou 界首镇, Gaoshang 高尚镇, Yanguan 严关镇, Rongjiang 溶江镇 Kommuner: Mochuan 漠川乡, Baishi 白石乡, Cuijia 崔家乡, Huajiang for yaofolket 华江瑶族乡 Samferdsel. Kinas riksvei 322 passerer gjennom området. Den fører fra Hengyang i provinsen Hunan, via Guilin og Nanning i Guangxi og frem til grensen mot Vietnam ved Vennskapsporten. Eksterne lenker. Xingan Yongfu. Yongfu (kinesisk: 永福县; pinyin: " Yǒngfú Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Guilin. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Yongfu er kanskje best kjent for sin produksjon av "luohan guo" ("Siraitia grosvenorii"). Andre jordbruksprodukter fra fylket er mangostan, honning, villdruer, silkeormer, ris, sopper, kastanjer og gule bambusskudd. Samferdsel. Kinas riksvei 322 passerer gjennom området. Den fører fra Hengyang i provinsen Hunan, via Guilin og Nanning i Guangxi og frem til grensen mot Vietnam ved Vennskapsporten. Eksterne lenker. Yongfu Guanyang. Guanyang (kinesisk: 灌阳县; pinyin: " Guànyáng Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Guilin. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Guanyang Ziyuan. Ziyuan (kinesisk: 资源县; pinyin: " Zīyuán Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Guilin. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Daxishui-elven, en av kildeelvene til Zijiang, har sine kilder i fjellene i Ziyuan fylke. Administrative enheter. Kommuner: Zhongfeng 中峰乡, Meixi 梅溪乡, Guali 瓜里乡, Chetian for miaofolket (hmong) 车田苗族乡, Liangshui for miaofolket (hmong) 两水苗族乡, Hekou for yaofolket 河口瑶族乡 Eksterne lenker. Ziyuan Pingle. Pingle (kinesisk: 平乐县; pinyin: " Pínglè Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Guilin. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Eksterne lenker. Pingle Liucheng. Liucheng (kinesisk: 柳城县; pinyin: " Liǔchéng Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Liuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Liucheng Luzhai. Luzhai (kinesisk: 鹿寨县; pinyin: " Lùzhài Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Liuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 322 passerer gjennom området. Den fører fra Hengyang i provinsen Hunan, via Guilin og Nanning i Guangxi og frem til grensen mot Vietnam ved Vennskapsporten. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Eksterne lenker. Luzhai Rong'an. Rong'an (kinesisk: 融安县; pinyin: " Róng'ān Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Liuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Eksterne lenker. Rongan Fjordglimt. Fjordglimt leirsted, som eies af Det norske Misjonsselskap, ligger ved Sekkekilen i Bamble kommune. Leirsted benyttes i ferier til kurs, konferanser, menighetsturer og leirer. Hovedbygget inneholder internat med plass til 49 personer fordelt på 13 rom. Møtesalen har plass til ca 60 og i salongen og spisesal plass til ca. 50. Det er flere hytter tilknyttet leirstedet og store utendørs arealer med fot- og volleyballbane samt plass til campingvogner. Stedet råder over et antall robåter. Adresse: Grunnsundveien 105, 3960 Stathelle Litt nord for Fjordglimt Leirsted ligger "potetkjeller'n til Hansen", en virkelig flott oppmurt kjeller på drøye 8 meter i diameter og 1,5 meter høy og bygget etter mønster av sakristiet den gamle Olavskirken i Bamble og opprinnelig bygget som kruttkjeller for kaperskip som holdt til her på 1700-tallet. I følge arkeolog og historiker ved Nidarosdomen, Øystein Ekroll, er dette er en av Norges ti fineste og mest velbevarte kjellere fra kapertiden. Lars Onsagers professorat. Lars Onsagers professorat er et internasjonalt æresprofessorat og medalje som deles ut av NTNU til minne om Lars Onsager, som fikk nobelprisen i kjemi i 1968. Prisen deles ut til forskere som i spesiell grad har utmerket seg internasjonalt innen fysikk, kjemi eller matematikk. Lars Onsager startet sin vitenskapelige karriere som student i kjemi ved NTH, og tok sin grad som sivilingeniør i fysikk der i 1925. Han fortsatte å forske både i kjemi og fysikk, og hans mange og nøyaktige resultater skyldtes ofte hans helt spesielle evner innen matematisk analyse. Dette gjorde at han før 1968 gjentatte ganger var innstilt til Nobelprisen både i kjemi og i fysikk. Etter Lars Onsagers bortgang donerte familien hans nobeldiplom og æresbevisninger, vitenskapelige arbeider og noen av hans forskningsrelaterte eiendeler til NTH (fra 1996 NTNU) som hans Alma mater. De var overbevist om at NTH ville være den institusjonen som best kunne ivareta hans ettermæle. For å leve opp til denne tilliten etablerte NTH i 1993 Lars Onsagers professorat og Lars Onsager-forelesningen. Professoratet, forelesningen og medaljen deles ut årlig av en internasjonal komité, som ledes av professor Helge Holden ved Institutt for matematisk fag ved NTNU. Lars Onsagers professorat består av et 3 – 6 måneder forskningsopphold som gjesteprofessor ved NTNU og offentlig tildeling av Onsagermedaljen. Tidligere Onsager-professorer inkluderer blant andre Peter S. Riseborough (2008), (2006), Alexander Volberg (2005) og John S Newman (2003). Lars Onsager-arkivet ved NTNU inneholder Onsagers samlede arbeidsnotater, bilder, illustrasjoner og forskningsresultater, og er i dag organisert som et eget arkiv ved NTNUs vitenskapelige arkiver. Det er åpent for alle som er interessert i Lars Onsagers arbeider, og det meste av hans arbeider kan brukes fritt innen forskning og undervisning. Sterke Coloumb vekselvirkninger. Sterke Coloumb vekselvirkninger i metaller skyldes gjensidige elektrostatiske påvirkninger mellom elektroner. Elektroner etterlever Pauli's prinsipp som forbyr elektroner på samme sted å ha samme spinn. Dette prinsippet favoriserer ikke-magnetisme. Men elektrostatiske påvirkninger gjør også at elektroner frastøter hverandre, noe som kan føre til at alle elektronene retter seg inn etter hverandre slik at deres samelede spinn fører til en netto magnetisk kraft, som i jern. Den sjeldne jordarten cerium har mange partikler med halvtallig spinn, noe som gjør at den befinner seg i grenselandet mellom magnetisme og ikke-magnetisme, og har mindre områder med stor ustabilitet som svinger mellom å være magnetriske og ikke magnetiske. Dette gjør at en liten ytre påvirkning, f eks med magnetisme eller strøm, kan føre til at cerium blir magnetisk og får store endringer i sine fysiske egenskaper. Cerium, og noen andre sjeldne jordtyper, har derfor blitt svært interessante for forskere på jakt etter materialer med hittil ukjent egenskaper som kanskje kan åpne for nye anvendelser innen informasjonsteknologi og nanoteknologi. Viktigheten av dette forskningsområdet vises blant annet ved at Lars Onsagers professorat for 2008 er tildelt for internasjonal viktig forskning på sterke Coloubm vekselvirkninger. Lars Onsager-forelesningen. Lars Onsager-forelesningen ved NTNU er en offentlig publisert forelesning holdt av en forsker av aller høyeste internasjonale anerkjennelse innen fagområdene kjemi, fysikk eller matematikk, og offentlig tildeling av Onsagermedaljen. Forelesningen og medaljen ble innstiftet av NTH (fra 1996 NTNU) i 1993, sammen med Lars Onsagers professorat, til minne om Lars Onsager, som fikk nobelprisen i kjemi i 1968. Lars Onsager startet sin vitenskapelige karriere som student i kjemi ved NTH, og tok sin grad som sivilingeniør i fysikk der i 1925. Han fortsatte å forske både i kjemi og fysikk, og hans mange og nøyaktige resultater skyldtes ofte hans helt spesielle evner innen matematisk analyse. Dette gjorde at han før 1968 gjentatte ganger var innstilt til Nobelprisen både i kjemi og i fysikk. Etter Lars Onsagers bortgang donerte familien hans nobeldiplom og æresbevisninger, vitenskapelige arbeider og noen av hans forskningsrelaterte eiendeler til NTH som hans Alma mater. De var overbevist om at NTH ville være den institusjonen som best kunne ivareta hans ettermele. For å leve opp til denne tilliten etablerte NTH i 1993 Lars Onsager professorat og Lars Onsager forelesningen. Professoratet, forelesningen og medaljen deles ut årlig av en internasjonal komité, som ledes av professor Helge Holden ved Institutt for matematisk fag ved NTNU. Tidligere Onsager forelesere inkluderer flere nobelprisvinnere. Se hjemmesiden til for oversikt over alle Lars Onsager forelesere siden 1993. Lars Onsager-arkivet inneholder Onsagers samlede arbeidsnotater, bilder, illustrasjoner og forskningsresultater er i dag organisert som et eget arkiv ved NTNUs vitenskapelige arkiver, og er åpne for alle som er interessert i Lars Onsagers arbeider. Lars Onsager-arkivet. Lars Onsager-arkivet i Gunnerusbiblioteket ved NTNU inneholder Lars Onsagers samlede arbeidsnotater, bilder, illustrasjoner og forskningsresultater, og er i dag organisert som et eget arkiv ved NTNUs vitenskaplige arkiver. Det er åpent for alle som er interessert i Lars Onsagers arbeider, og det meste av hans arbeider kan brukes fritt innen forskning og undervisning. Etter Lars Onsagers bortgang donerte familien hans vitenskapelige arbeider, æresbevisninger og noen av hans eiendeler til NTH (fra 1996 NTNU) som hans Alma mater. De var overbevist om at NTH ville være den institusjonen som best kunne ivareta hans ettermele. Lars Onsagers nobelprisdiplom, diplom for "The National Medal of Science" fra USAs president, andre æresbevisninger og hans skrivebord er utstilt i Stenstadvoldrommet på Lerchendal gård, hvor NTNU holder sine offisielle mottagelser. Lars Onsager startet sin vitenskapelige karriere som student i kjemi ved NTH, og tok sin grad som sivilingeniør i fysikk der i 1925. Han fortsatte å forske både i kjemi og fysikk, og hans mange og nøyaktige resultater skyldtes ofte hans helt spesielle evner innen matematisk analyse. Dette gjorde at han før 1968 gjentatte ganger var innstilt til Nobelprisen både i kjemi og i fysikk. Terminol. Terminol var et prosjekt på midten av 80-tallet som la grunnlaget for bruk av norsk språk i oljebransjen. I begynnelsen av den norske oljealderen var engelske faguttrykk enerådende i teknisk dokumentasjon og håndbøker. Dette ble fra politisk hold ansett som en trussel mot norsk språk og Statoil vedtok å bruke norsk som arbeidsspråk. Statoil finansierte prosjektet Terminol ved nordisk institutt ved Universitetet i Bergen, som tok for seg terminologien i oljespråket. Forskere i prosjektet oversatte håndbøker og skilt og kunne i stor grad gjøre nytte av eksisterende norske faguttrykk fra industri og håndverk. For eksempel kunne ord som "riser" og "flare" oversettes med allerede etablerte norske ord som "stigerør" og "fakkel". Prosjektet munnet ut i Norsk termbank. Denne databasen ble videreført til UNIFOB Aksis som også har videreført den språklige oppdragsaktiviteten. Gruppesax. Gruppesax er et bergensk danseorkester som har bestått sammenhengende fra 1970, og som fremdeles er i aktivitet. Gruppens initiativtaker er Reidar Sakseide, vokalist og fremdeles med. Har bl.a. en norsktopp-plassering fra 1985; «Eg har funne deg». Ellers flere radio- og TV-opptredener i forskjellige sammenhenger. Er mye benyttet i dansegallaer og firmasammenheng. Gruppen besto i mer enn 30 år av Reidar Sakseide, Ingvar Leirstein (siden 1978), Thor-Eirik Hansen (siden 1976), Anton Stephansen (siden 1978) og Oddmund Fjereide (siden 1980). Sommeren 2010 la tre av medlemmene inn årene, og Gruppesax besto av de to gjenværende fra den gamle besetningen, Reidar Sakseide og Oddmund Fjereide, samt Arnulf Aspevik, trommer, Eivind Skarbøvik, keyboards og Ulf Skjoldhammer, gitar. I desember 2010 sluttet Fjereide og Eilif Kolaas kom inn som bassist. Svartburkne. Svartburkne (latin: "Asplenium trichomanes") er en art av klatrende og nøysomme bregner innenfor småburkneslekten i småburknefamilien. Den har to underarter i Norge – vanlig svartburkne ("Asplenium trichomanes" ssp. "trichomanes") og kalksvartburkne (Asplenium trichomanes" ssp. "quadrivalens)". Vanlig svartburkne ("Asplenium trichomane"s ssp. "trichomanes") er 10-20 cm høy, og kjennes på slanke og smale bladplater som er enkelt finnet. Bladstilken kan oppleves å ha mange, parallellstilte småblader snarere enn én, enkeltfliket bladplate. Bladene er grønne vinteren over, og mangler omtrent totalt behåring. Bladskaftene er stive og blanke, enten mørke eller svarte. Midtribben har antydning til vingekanter. Sporehushopene (sori) er linjeformede med slør (indusium) langs den ene kanten. Sporehushopene framstår som brunrøde og sitter tett i tett under bladet hvor de danner mønstre. Kromosomtallet (n) er 36. Arten har kort jordstengel, og er ofte klatrende på grunnfjell, i bergsprekker og i ur. Den opptrer i tette tuer eller «buketter». Den foretrekker basefattig berg (basefattig grunn). Den er vanlig i lavlandet nord til Lavangen i Troms. I Rauma går den opp til 900 moh. Ellers vokser den i skogbeltet på hele den nordlige halvkule. Kalksvartburkne ("Asplenium trichomanes" ssp. "quadrivalens)" er også 10-20 cm høy, og foretrekker baserikt berg (basisik grunn), gjerne kalkstein. Den skilles fra vanlig svartburkne ved at den har enda lengre avstand mellom finnene. Nederst mot bakken er det meget betydelig avstand mellom dem, ofte 3-5 ganger flikenes bredde. Kalksvartburkne vokser i lavlandet og dalstrøk nord til Harstad i Troms, samt i Alta i Finnmark. I Folldal går den opp til 900 moh. Grønnburkne. Grønnburkne (latin: " Asplenium viride") er en art av klatrende og nøysomme bregner innenfor småburkneslekten i småburknefamilien. Grønnburkne, etter Edward Joseph Lowe (1825-1900). Grønnburkne er 5-20 cm høy, og kjennes på at den har skaft i rosettform med enkeltstående slanke og smale bladplater som er enkelt fliket. Skaftet har skjell og mangler midtnerve, og det er om lag så langt som 1/3 eller 2/3 av bladplatens lengde. Bladene er tynne og lysegrønne, med rillede eller helrandete bladkanter på primærfinnene. Bladkantene kan være litt bøyd ned. Bladstilken kan oppleves å ha mange, parallellstilte småblader snarere enn én, enkeltfliket bladplate. Bladene er 4-10 mm lange og av og til grønne vinteren over. De mangler omtrent totalt behåring. Bladskaftets overside har en grunn renne og smale, grønn vingekanter. Sporehushopene (sori) er linjeformede og litt bøyde, med slør (indusium). Sporehushopene framstår som rødhvite eller rødt spraglete og sitter under bladet hvor de danner streker og buemønstre. Kromosomtallet (n) er 36. Arten har kort jordstengel, og er ofte klatrende på grunnfjell, i bergsprekker og i ur. Den opptrer i tette tuer eller «buketter». Den foretrekker grunn med kalkstein eller olivinberg. Den er ganske sjelden i Norge, men forekommer spredt i hele landet med unntak av deler av lavlandet på Østlandet. I Oppdal går den opp til 1.400 moh., i Jotunheimen til 1.700 moh. I tillegg vokser den i meget spredt i vestlige deler av Sverige og spredt i østlige deler av Finland. Murburkne. Murburkne (latin: " Asplenium ruta-muraria ") er en art av klatrende og nøysomme bregner innenfor småburkneslekten i småburknefamilien. Den danner hybrider med olavsskjegg på Sør- og Vestlandet. Murburkne er blant småburkne-artene som har linjeformede sporehushoper, som utover sesongen vokser seg helt sammen til store formasjoner. Murburkne er 5-15 cm høy, og bladene er langskaftede. Bladstilken er ganske lang og grønn hele veien. Arten har mørkegrønne blad som er dobbelt fliket, og bladene er rombeformete. Bladkanten kan ha fine tenner. Bladene sitter på lange, ganske smale stilker på skaftet, og minner om blankburkne men har enda færre fliker. Murkburknens bladfliker er mer glisne og i større avstand til hverandre enn de mindre bladflikene hos blankburkne. Sporehushopene (sori) er linjeformede og litt bøyde, med slør (indusium). Sporehushopene framstår som rødbrune eller rustbrune, og de vokser seg mer og mer sammen inntil de etter hvert dekker nesten hele undersiden av flikene. Kromosomtallet (n) er 72. Arten er ofte klatrende på grunnfjell, i bergsprekker og i ur. Den foretrekker baserik grunn. Murburkne vokser spredt i Norge, og forekommer nord til Lebesby i Finnmark. I Vågå går den opp til1.190 moh. Ellers er det forekomster i sørlige Sverige og den aller sørvestligste kysten av Finland. Den vokser også spredt på øyene i Danmark og Østersjøen. Murburkne har flere varianter eller raser, og finnes i Eurasia og det vestlige Nord-Amerika. Blankburkne. Blankburkne (latin: " Asplenium adiantum-nigrum ", eller "Asplenium onopteris") er en art av klatrende og nøysomme bregner innenfor småburkneslekten i småburknefamilien. Er formrik og er trolig oppstått fra kromosomdobling av hybriden "A. cuneifolium x A. onopteris". Blankburkne er 10-30 cm høy, og bladene er 3-10 cm brede med smalt trekantformede bladplater. Bladet er mørkegrønt eller mellomgrønt, stivt, og blankt, med 2-3 gangers fliking. Det er på grensen til gaffelgreinet, ved at både primær- og sekundærflikene har et smalt men substansielt bredt feste i midtnervene, og derfra utvider seg i vifte- eller gaffelformasjon. Bladstilken er lang og mørk ved bunnen, men grønn halvveis opp mot bladplaten og langs hele bladplatens seksjon. Sporehushopene (sori) er linjeformede og litt bøyde, med slør (indusium). Sporehushopene framstår som rødbrune eller rustbrune, og de vokser seg mer og mer sammen inntil de etter hvert dekker nesten hele undersiden av flikene. Kromosomtallet (n) er 72. Arten er ofte klatrende på grunnfjell, i bergsprekker og i ur. Den foretrekker av og til magnesium-rik grunn. Blankburkne vokser spredt i Norge, og forekommer spredt i kyst- og fjordstrøk fra Kristiansand til Hitra og Kristiansund. I fjordene går den i Hordaland inn til Kvam, i Nordfjord til Stryn, og i Møre og Romsdal inn til Norddal. Den vokser også i midtre Gauldal i Sør-Trøndelag. I Volda går den opp til 300 moh. Ellers er det forekomster i sørvestlige Sverige med Skåne, samt på Bornholm. Den vokser videre på Færøyene og i deler av det vestlige Europa, Nord-Amerika, nordlige Afrika, og spredt i øvrige Afrika og Asia. Brunburkne. Brunburkne (latin: " Asplenium adulterinum ") er en art av klatrende og nøysomme bregner innenfor småburkneslekten i småburknefamilien. Den kan danne sjeldne hybrider med både svartburkne og grønnburkne. Brunburkne er 5-20 cm høy, og kjennes på at den har brun vingekant om skaftets midtribbe. Bladskaftet er mørkt brunt med unntak av 1-2 cm helt øverst som er grønt, dette i motsetning til grønnburkne som har helt grønt skaft i hele lengden av bladplatens seksjon. Brunburkne vokser i rosett fra bakken, med svært kort stilk før bladene begynner. Den har slanke og smale bladplater som er enkelt fliket. Skaftet har skjell og mangler midtnerve, og det er om lag så langt som 1/3 eller 2/3 av bladplatens lengde. Bladstilken kan oppleves å ha mange, parallellstilte småblader snarere enn én, enkeltfliket bladplate. Bladene er 6-12 mm lange, og de og stilkene er vintergrønne. Bladene er tynne og mørkegrønne, med riller eller grunne tagger, og noen få, korte kjertelhår på undersiden. Sporehushopene (sori) er linjeformede og litt bøyde, med slør (indusium). Sporehushopene framstår som rødhvite eller rødt spraglete og sitter under bladet hvor de danner streker og buemønstre. De når ikke ut til bladkanten. Kromosomtallet (n) er 72. Arten har kort jordstengel, og er ofte klatrende på grunnfjell, i bergsprekker og i ur. Den opptrer i tette tuer eller «buketter». Den vokser nesten bare på bergarter som inneholder det magnesiumholdige mineralet olivin. Brunburkne vokser meget sjeldent i Norge, og forekommer spredt på Vestlandet fra Ryfylke til Møre. Det er også en mindre forekomst på Alstadhaug og i Vevelstad i Nordland. Ellers er det helt spredte forekomster i sørlige Sverige og sørlige Finland, ellers i deler av Europa og det vestlige Nord-Amerika. Cadjehoun lufthavn. Cotonou Cadjehoun lufthavn er en flyplass som ligger i Cotonou, den største byen i Benin i Afrika. I 2004, betjente flyplassen 301 493 passasjerer. Stade de l'Amitié. Stade de l'Amitie er en flerbruksstadion i Cotonou, Benin. Den brukes mest til fotball, mens har også fasiliteter for friidrett. spiller sine hjemmekamper her og stadionet har en kapasitet på 35 000 tilskuere. Havburkne. Havburkne (latin: " Asplenium marinum ") er en art av klatrende og nøysomme bregner innenfor småburkneslekten i småburknefamilien. Den vokser i saltpåvirkede sprekker ved havet, og danner ikke hybrider hos oss. På engelsk heter den «Sea Spleenwort». Havburkne er robust og 10-25 cm høy, og bladene er langskaftede. Den er vintergrønn. Bladstilken er ganske lang og mørk brun eller lillabrun halve veien oppover bladplatens seksjon, mens de øverste 5-10 cm har grønn stilk. Skaftet har spredte skjell som kan ha litt hårvekst. Midtnerven har tidvis grønn vingekant. Arten har mørkegrønne, glinsende og kjøttfulle, 4-6 cm brede bladplater som er enkelt fliket, og bladene er eggeformede eller avrundet rombeformete, og butte. Bladkanten kan ha runde tenner eller butt sagtannet kant. Bladene sitter på lange, ganske smale stilker på skaftet, og har smale bladplater med bare én, enkelt parallell fliking på hver side av skaftet. Sporehushopene (sori) er linjeformede og litt bøyde, med slør (indusium). Sporehushopene er bøyde og framstår som mørkebrune eller svart-brune. De stråler ut fra midtnerven under bladflikebne, og vokser seg mer og mer sammen inntil de etter hvert dekker nesten hele undersiden av flikene. Kromosomtallet (n) er 36. Arten vokser i saltvannspåvirkede bergsprekker og i ur ytterst i havgapet. Den er ganske sjelden i vårt land, og vokser bare ytterst på Vestlandskysten. Havburkne forekommer fra Kvitsøy i Rogaland i sør, oppover langs kysten av Hordaland (Bømlo, Stord), innover til Kvinnherad, og nordover til Haram i Møre og Romsdal. Ellers vokser den langs østkystene av Atlanterhavet, det vestlige Middelhavet, og på Kanariøyene, antakelig også på St. Helena. Mosstadhaug. Mosstadhaug også kalt Ytre Mosstad er navnet på gårdsnummer 36 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på nordvestsiden av Haukedalsvatnet, og grenser mot Vallestad i vest og Mosstad i nord. Gården har et hovedbruk, men i perioden 1866 til ca.1880 ekstisterte et bruk 2. Det har etter 1960-tallet blitt fradelt flere bruk til boligformål. Gete Wami. Getenesh «Gete» Wami (født 11. desember 1974 i Debre Berhan) er en etiopisk friidrettsutøver (langdistanseløper). Hun slo igjennom under junior-VM i 1992, hvor hun kom på en andre plass på 10 000 meter. De senere årene har Wami spesialisert seg på gateløp samt maraton. Meritter. I august 2008 brøt Wami maratonløpet under sommer-OL i Beijing etter å ha løpt i tetgruppen i størstedelen av løpet. Sileshi Sihine. Sileshi Siheni (født 29. januar 1983 i Sheno) er en etiopisk friidrettsutøver (langdistanseløper). Han begynte sin karriere inspirert av Haile Gebreselassie. Siheni er bosatt i Addis Abeba, Etiopia samt Nijmegen, Nederland i samband med europeiske konkurranser. Han har seks medaljer fra internasjonale mesterskap (2 OL-medaljer og 4 VM-medaljer). Vallestad i Viksdalen. Vallestad er navnet på gårdsnummer 37 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger plassert ca 300 moh, i mellom Vallestadfossen og Haukedalsvatnet i Råheimsdalen. Den grenser mot Øen i sørvest, grensen går fra Vallestadfossen til Venevassegga 1.024 moh. I nord og øst går grensene mot Mosstad og Mosstadhaug. Flere bruk er også delt fra til boligformål. Olavsskjegg. Olavsskjegg (latin: " Asplenium septentrionale ") er en art av klatrende og nøysomme bregner innenfor småburkneslekten i småburknefamilien. Den danner også den sjeldne hybriden Svartola eller Svart-ola "(Asplenium septentrionale x trichomanes)" sammen med svartburkne. Nærbilde av sporehushopene (sori9 på undersiden av de smale bladflikene. Olavsskjegg er en tynn og oppreist, tuedannende bregne som er 10-15 cm høy, og bladene er svært tynne og langskaftede. Bladene er gaffeldelte, mørkegrønne, og har smale, oppstående fliker med noen få, tynne fliker ytterst mot spissen. Bladslikene er 1-3 mm brede. Arten er helt særegen blant bregner. Sporehushopene (sori) er linjeformede, lange og smale, med slør (indusium). Sporehushopene er bøyde og framstår som mørkebrune eller svart-brune. De utgjør ofte en enkelt strek eller linje, og dekker hele det lille som finnes av bladflik. Kromosomtallet (n) er 72. Arten vokser i bergsprekker og i ur i basefattig jordgrunn. Den finnes også på store steiner. Den er ganske vanlig i Sør-Norge, men sjelden i nord. Den går nord til Porsanger, og i nord vokser den ofte på kalksteinsgrunn. Arten går opp til 970 m..h. i Gol, 1.160 moh. i Lom, 1.200 moh. i Vågå, og 1.100 moh. i Nord-Fron. Ellers vokser den i det sørlige Norden, langs norskekysten, og i Baltikum. Svartola eller Svart-ola "(Asplenium septentrionale x trichomanes)" er en meget sjelden hybrid som olavsskjegg danner sammen med svartburkne. Svartola har et bladskaft som er brunt nederst og grønt øverst. Bladene er finnet, hvor et fåtall finner (blad) er skruestilt eller annenhver sidestilt oppover en glissen besatt stilk. Bladene er i praksis små kileformede, avrundede og butte småblad med tre fliker på. Sporehushopene er lite utviklet. Jill Brukman. Jill Brukman (født 8. mars 1973) er en tidligere rygg- og medleysvømmer fra Sør-Afrika. Hun konkurrerte for hjemlandet sitt i totalt fire konkurranser under Sommer-OL 1992 i Barcelona i Spania. Hun kvalifiserte seg ikke til finalen i noen av konkurransene. Hjortetunge. Hjortetunge ("Asplenium scolopendrium") er en art med klatrende og nøysomme flerårige bregner i småburkneslekten, som tilhører småburknefamilien. Den er fredet i Norge. Arten danner tre varianter. Habitat. Baksiden av blad med rette sporehushoper (sori). Bilde fra Tyskland. Bladene er helrandete, men kan være nokså bølgete i kanten. Plantene trives på fuktige og skyggefulle steder, i grotter på kalkberg, skog, på strender og murer. Vekstene opptrer ofte enkeltvis, men kan også forekomme i stort antall der den trives godt. Vanlig hjortetunge. Vanlig hjortetunge er en oppreist, butt lansettformet og rosettformet bregne som er 15-50 cm høy, og bladene er ikke fliket. Denne helrandede bregnen er unik i Norge hva gjelder bladform. Jordstengelen er kort og har skjell som er mørkt brune, og kjertelhår. Det store, helrandede og lansettformede (tungeformede) bladet er klargrønt, gulgrønt eller mellomgrønt, og er inntil 6 cm bredt. Bladplaten er blank. Grunnen er hjerteformet og omslutter stengelen. Den helrandete bladkanten er lett bølgende og kan ha noen få innsunkne hakk med ujevne mellomrom. Sporehushopene (sori) er linjeformede og sitter med mellomrom på undersiden av det store bladet. Hopene har slør (indusium). Sporehushopene er rette og framstår som mørkebrune eller svart-brune med hvit kant. Kromosomtallet (n) er 36. Arten vokser i skygge, bergsprekker, eller i kystskog som er skyggefull. Den foretrekker baserik grunn, gjerne kalkstein. Den kan også vokse i søkk, brønner og til og med i grotter. Arten vokser i det sørlige Norden, i Danmark, i Halland og på Gotland i Sverige, samt i andre deler av Europa, vestlige Asia, og i Japan. I Norge vokser den langs kysten av vestlandet, spredt fra Kristiansand, Mandal og Egersund til Rennesøy, Bømlo, Kvinnherad og Florø. Amerikansk hjortetunge. Amerikansk hjortetunge "(Asplenium scolopendrium" var. "americanum)" er en variant som vokser i det østlige USA og Canada. Arten har udelte, helrandede blader. Den er tetrapolid og oppstått ved dublering av kromosomtallet hos en hybrid. Kromosomtallet (n) er 72. Lindeni-hjortetunge. Lindeni-hjortetunge "(Asplenium scolopendrium" var. "lindenii)" er en variant som vokser i Mexico og på øya Hispañola i Karibien. Arten har udelte, helrandede blader. Kromosomtallet (n) er 72. Myrtelg. Myrtelg (latin: "Thelypteris palustris") er en art av bregner innenfor myrtelgslekten i hengevingfamilien. Den er den eneste arten i denne slekten som vokser i Norge, men det er to andre arter i hengevingfamilien. Vanlig myrtelg, "Thelypteris palustris". Bilde fra Polen. Myrtelg er 30-60 cm høy, og opprett. Bladskaftene kan ha noen, spredte skjell, ellers er de glatte. Skaftet er litt kortere enn bladet, og brekker lett. Det er to karstrenger nederst på bladskaftene. Bladene er dobbelt parflikede, med litt avstand mellom bladene når man kommer nedover bladstilken. Lengre oppe sitter primærflikene helt tett, generelt har arten litt spredte og uregelmessig stående blader. Den inenrste sekundærfliken er ofte litt større enn de neste. Bladene har ikke skjell eller hår. De fertile bladene som bærer sporer, er lengre enn sterile blad. fertile blad har trekantete sekundærfliker som sporehushopene (sori) sitter under. Disse trekantete spore-flikene har en nedbrettet ytterkant. Sporehushopene på disse bregnene er små og runde med hovformet struktur, og sitter tett på "tradisjonelt" vis midt mellom midtnerven og bladkanten. Kromosomtallet (x) er 35. Myrtelg vokser generelt i det sørlige Norden, men går litt lengre nord i Finland og grensetraktene mellom Finland og Sverige. Ellers finner vi den i Eurasia og østlige Nord-Amerika. I Norge finnes arten på Østlandet, på næringsrik grunn med sumpskog eller kanten av tjern og små vann. Den liker også halvskygge i bekkedrag, fukteng, kildedrag, småstrender, og myrkanter. Den vokser fra Ringsaker og Gran i nord (Hedmark, Oppland), og nedover til Halden i sørøst og Kristiansand i sørvest. Smørtelg. Smørtelg (latin: "Oreopteris limbosperma") med er art av bregner innenfor smørtelgslekten i hengevingfamilien. Den er en av bare tre arter i slekten, og den eneste smørtelgarten vi har i Norge. Smørtelg er 50-150 cm høy og opprett. Den er stor og gulgrønn, med blader som stråler ut i rosettformasjon. Den kan forveksles med ormetelg, men er mer gulgrønn og med enda mer utpreget spredte og små primærfliker nederst. Bladenes underside har gule kjertelhår, nervene har tynne, hvite hår. Det er to karstrenger nederst på bladskaftene. Stilken nedenfor bladplaten er svært kort og har noen få, lysebrune skjell. Planten har sterk sitronlukt. Bladene er dobbelt parflikede, med sekundærfliker som er helrandete og som ofte ikke er fliket helt inn til midtnerven. Det er ofte litt avstand mellom bladene, og spesielt stor avstand når vi kommer langt nedover bladplaten. Arten har blader som blir gradvis mindre oppover stilken, men også nedover stilken fra der de lengste bladene står. Dette gjør bladstillingen litt «utradisjonell» for en bregneart, ved at lansettformen er spiss i begge ender. Sporehushopene (sori) er små og runde, og sitter på "tradisjonelt" vis nær bladkanten, som ofte er innrullet. Sporehushopene er oftest lyse, men kan også ha fargenyanser som er mørkere. Arten er nøysom, den krever lite næring og trives i bjørkeskog, grøftekanter, skyggefulle dalsøkk, hei, snøleier og raviner og urer. Den vokser også i bekkekanter og veikanter. Smørtelg vokser i den vestlige kystdelen av Norden, nærmere bestemt i Jylland, på kysten av vestlandet og oppover til Bodø og i ytre Lofoten. Ellers finnes den på vestkysten av Vest-Europa, i øyene i Atlanterhavet, vestre Asia, og med en nærstående art "(O. qualpaertensis)" i Nord-Amerika. Trådbregne. Trådbregne (latin: "Pilularia globulifera") er en art av bregner innenfor trådbregneslekten i vassbregnefamilien "(Marsileaceae)" i ordenen "Salvinales". Det er den eneste vassbregnen vi har i Norden. Den er fredet i Norge. Trådbregne lever i vann, og den 1 mm tykke jordstengelen har leddknuter som 2-3 bladstilkene skyter opp fra. Bladene er sylindriske, tynne og trådformete, og vokser loddrett oppover. Den er ialt 4-15 cm lang. unge blad er innrullet øverst. Sporehylstrene har 4 rom, og sitter som brune kapsler eller kuler ved leddene der hvor bladene starter. Planten formerer seg ved hjelp av heterospori med to typer sporer. Trådbregne trives på næringsfattige ferskvannsstrender, i gjørmekanter, på sand eller torv. Trådbregne vokser i det sørlige Norden, og hos oss i Østfold. Den er også observert som sjelden fra Kristiansand til Sola, Sandnes og Vindafjord, kanskje også Stord og Bergen. Kløverbregne. Kløverbregne (latin: "Marsilea quadrifolia") er en art av bregner innenfor vassbregneslekten i vassbregnefamilien "(Marsileaceae)" i ordenen "Salvinales". Alle artene i denne slekten er akvatiske eller halvakvatiske bregner. På engelsk kalles den «Four leaf clover» eller «European Waterclower». Kløverbregnen arter har 4-bladete «kløverblad» som flyter i vann. Den lever i vann, og den 1 mm tykke jordstengelen har leddknuter som bladstilkene skyter opp fra. Sporehylstrene har 4 rom, og planten formerer seg ved hjelp av heterospori med to typer sporer. Arten ble observert i Oslo i 1936, men finnes neppe i Norge i dag. Den vokser på den nordlige halvkule og i det nordlige India. Simón Bolívar internasjonale lufthavn. Simón Bolívar internasjonale lufthavn (spansk: "Aeropuerto Internacional de Maiquetia Simón Bolívar"), er en flyplass som ligger i Maiquetía, Venezuela, ca. 21 km utenfor Caracas, hovedstaden i landet. Innenriksterminal. a> from the Domestic Terminal. A few local airliners can be seen Andematbregne. Andematbregne (latin: "Azolla filiculoides") er en art av akvatiske flytebregner. På engelsk kalles den «Mosquito fern» Planten flyter i vannet på bladene, og røttene henger løst ned i vannet. Den lever i symbiose med den blågrønne algen "Anabaena azollae", som binder nitrogen fra luften og tilfører "Azolla" dette. Andematbregne er en flyte- og akvarieplatne fra tropene og subtropene. Den er svært liten, med gaffelgreinet stengel og to-fliket blad i to rekker. Den øverste bladfliken er grønn og besatt med noe hår, mens den nedre bladfliken er gjennomskinnelig for lys. Planten kan doble sin biomasse på en halv uke, og kolonisere store ferskvannsområder på kort tid. Begrensningen settes av tilgangen på fosfor, et mineral som plantene også er avhengige av. Planten kan produsere antocyanin og få vannoverflaten til å anta dyprød farge. Plantene tåler verken frost eller saltvann. De har både kjønnet formering, og ukjønnet formering gjennom deling. Kjønnet formering ved hann- og hunnsporer skjer ved heterospori. Kromosomtallet (n) er 22 eller 23. Andematbregne er ikke funnet med sporer i nord-Europa, men det gjøres av og til funn av arten i grøfter og dammer (Oslo 1927, Klepp 1995, Stokke 2001). Den tåler ikke vinteren her. Bruk. På grunn av bindingen av nitrogen, har plantene vært brukt som naturlige gjødseltilskudd i mer enn 1 000 år i Kina, og brukes fortsatt slik i Asia. Plantene har også mye vitaminer og proteiner (aminosyrer), og brukes stadig oftere som fôr til husdyr. Azolla-hendelsen. En teori framsatt av forskere ved Universitetet i Utrecht hevder at en kraftig global oppvarming med sterk drivhuseffekt satte inn i eocen for om lag 49 millioner år siden "(Azolla-hendelsen)", men at den sterke oppblomstringen av "Azolla" i ferskvann som fulgte av dette, medførte at store mengder karbondioksid ble tatt opp av disse plantene, og reverserte drivhuseffekten. Haldenreaktoren. Haldenreaktoren er en av to atomreaktorer på norsk jord. Den andre finnes på Kjeller utenfor Lillestrøm. Byggingen av reaktoren startet i 1955, og reaktoren i Halden har vært i drift siden 1959. Reaktoren driftes av IFE (Institutt for energiteknikk) og er tilknyttet Haldenprosjektet. Haldenreaktoren brukes til undersøkelser av reaktorbrensel og ulike materialers egenskaper og oppførsel ved langtidsbruk i reaktoranlegg. Resultatene fra forskningen inngår i sikkerhetsvurderinger og sikkerhetssystemer for kjernekraftverk i medlemslandene. Selve reaktoren ligger 100 meter inne i Månefjellet. Haldenreaktoren (HBWR) er en tungtvannreaktor av BWR type (Boiling Water Reactor), men er ingen kraftreaktor. Haldenreaktoren produserer kun damp. HBWR = Halden Boiling Water Reactor. a> er en 25 MW tungtvannsmoderert- og kjølt kokereaktor. Reaktoren er i drift ca 50% av året. Den øvrige tiden benyttes til vedlikehold og inn- og utlasting av eksperimentalutstyr og brensel. EM i friidrett 1994 – 200 meter damer. De offisielle resultatene ved øvelsen 200 meter damer ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland. Finalen ble avholdt 11. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Tanfoglio. Fratelli Tanfoglio Snc er en italiensk våpenprodusent som har hovedvekt på pistoler. Tanfoglios våpen er i utstrakt bruk i konkurranser verden over. Fabrikken Tanfoglio ligger i Gardone Val Trompia (Brescia) Italia. Pistolene blir importert til USA med merkenavnet "EAA Witness". Apostolisk protonotar. Apostolisk protonotar er en tjenestemann (prest) ved den pavelige kurie. Tittelen kan også gis som ærestittel til geistlige utenfor kurien (for eksempel til generalvikarer). Den høyeste grad av monsignori, prester som kan tituleres monsignore. Paven kan gi hederstittelen «monsignore» til prester som enten har fylt et bestemt embete, eller som har utmerket seg i sitt virke på en bestemt måte. Det finnes tre grader: "apostolisk protonotar", "pavelig æresprelat" og "pavelig æreskapellan". Tittelen «apostolisk» er avledet fra begrepet apostel, fra greske «apostolos» (απόστολος), «en som er utsendt». Ordet innebærer at man er sendt med en fullmakt og opptrer med autoritet på vegne av den som har sendt en. Det andre leddet av tittelen, «protonotar», er avledet fra senlatinske "prōtonotārius", en sammensetning av greske "prōto-" + latinske "notārius", sekretær. Derek Fowlds. Derek Fowlds (født 2. september 1937) er en engelsk skuespiller. Personlig liv. Fowlds ble født i Balham, London. Han er sønn av Ketha Muriel og James Witney Fowlds Fowlds var tidligere gift med skuespiller Adrienne Corri og danser Lesley Judd. Karriere. Etter amatørskuespill trente han på RADA og gjorde sin debut på West End i "The Miracle Worker". Han hadde spilt i flere mindre britiske filmer før han slo gjennom hos britiske TV-tittere som «Mr. Derek» i barneserien "The Basil Brush Show", hvor han tok over etter Rodney Bewes som konfransier. Hans mest kjente rolle der imot, er nok som «Bernard Woolley» i "Yes, Minister" og oppfølgeren "Yes, Prime Minister". Fowlds spiller også Oscar Blaketon i den kjente politi-drama serien, Heartbeat, eller som den heter på norsk, "Med hjartet på rette staden". Karakteren var tidligere politimester, men har nå pensjonert seg og blitt pubvert på puben «Aidensfield Arms». Før dette spilte han hovedrollen i situasjonskomedien "Affairs of the Heart". EM i friidrett 1994 – Høydehopp damer. De offisielle resultatene ved øvelsen Høydehopp damer ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland med 35 deltagere ble avholdt 12. august (kvalifisering) og 14. august (finalen). Hanne Haugland og Hanne Andersen representerte Norge. Hanne Haugland kom på 5. plass, mens Hanne Andersen ikke kom til finalen. TV 2 Science Fiction. TV 2 Science Fiction var en norsk TV-kanal som hadde sendinger fra 2009 til 2011. Kanalens målgruppe var unge menn. Kanalen sendte utelukkende via Nett-TV på TV2 Sumo Kanalen sendte i hovedsak sciencefictionserier og -filmer (blant annet "Star Trek", "Greatest American Heroes", "Dead Zone", "Babylon 5" og "Doctor Who"). Kanalen sendte det samme som svenske TV 4 Science Fiction, men med norske undertekster. Kanalen ble avviklet den 31. desember 2011. Dofus. Dofus er et MMORPGspill utviklet av Ankama Games. Det er et strategispill med 2-D grafikk. I spillet går du fra rute til rute. Ankama Games har fått mange priser for grafikken. Zeev Sternhell. Zeev Sternhell (født 1935) er en israelsk historiker og en av verdens ledende eksperter på fascismen. Sternhell ledet fakultet for statsvitenskap ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem og skriver for avisen "Haaretz". Sternhell ble tildelt Israel Prize for sitt arbeid innen statsvitenskap i 2008. Olli Jokinen. Olli Jokinen (født 5. desember 1978 i Kuopio) er en finsk profesjonell ishockeyspiller som for tiden spiller for Calgary Flames i NHL. Han ble byttet til Phoenix-laget i sommeren 2008 etter å ha vært kaptein i Florida Panthers fra 2003 til 2008. Karriere. Olli Jokinen startet sin karriere i sin hjembyklubb KalPa, der han spilte sin første sesong i SM-liiga. Jokinen spilte 15 kamper for laget og skårte mål, hadde en assist og 2 utvisningsminutter. Jokinens definitive gjennombrudd kom i sin andre sesong i SM-liiga, hvor han byttet til HIFK. I denne sesongen spilte han 50 kamper og gjorde 41 poeng (14+27). Olli Jokinen ble draftet til NHL i 1997 av Los Angeles Kings som tredjemann totalt, fikk kontrakt med Kings for den kommende sesongen. Jokinens NHL-debut ble ingen suksess, hvor han spilte åtte poengløse kamper i NHL. Jokinen returnerte til HIFK etter sine mislykkede åtte NHL kamper. Jokinen kom i form og spilte de 30 gjenstående kampene for HIFK og noterte seg for 39 poeng. HIFK spilte seg gjennom sluttspillet i SM-liiga mot Ilves. HIFK slo Ilves i 3 og vant sitt første sluttspill på 15 år!. Etter en fin sesong i Finland bestemte han seg for å prøve NHL igjen. Han spilte 66 kamper og lagde 21 poeng. Etter sin andre sesong, og sin første hele i NHL, Jokinen ble Jokinen byttet til New York Islanders i en avtale som sendte Žigmund Pálffy til Los Angeles. Han klarte 21 poeng på 82 games. Jokinen hadde sin personlige NHL rekord i utvisningsminutter, med 80 minutter i sin sesong i islanders. Etter en skuffende sesong på Long Island, ble Jokinen byttet til Florida Panthers. Jokinen ble igjen byttet bort, denne gangen til Florida Panthers. Jokinen fortsatte i "checking linen" og skaffet seg 106 utvisningsminutter og plukket 16 poeng på 76 kamper. Jokinens andre sesong for "the Panthers" var bedre og de ble 29 poeng på 80 kamper. Jokinen hadde sitt store gjennombrudd i sin 3 NHL sesong i Florida Panthers. Jokinen skårte 36 mål og assisterte 29 andre i løpet av 81 kamper, som ble sin beste sesong hittil. Jokinen fortsatte det gode spillet sesongen etter, og skårte 58 poeng på 82 kamper. EHC Kloten, Södertälje SK and HIFK (2004–05) Dette var Jokinens lag under NHL-Lockouten. Han spilte for ECH Kloten,Södertälje SK og HIFK. Etter "lockuot sesongen", ble Jokinen bare bedre å bedre. I 05-06 sesongen,klarte Jokinen respektable 89 poeng i løpet av 82 kamper. Det ble bare bedre, og sesongen etter ble det karriererekord med 91 poeng på 82 kamper. Jokinen slo lag-rekorden i antall kampavgjørende mål(24) den 6. oktober 2006. Den gamle rekorden sto legenden Pavel Bure for. Han slo også rekordene i antall mål, poeng og kamper spilt. Sesongen etter ble det 71 poeng på Jokinen. 10. februar 2008 ble Olli Jokinen involvert i en av de mest alvorlige hockey skadene gjennom tidene når han var uheldig og skøyten hans kuttet over pulsåren til lagkamerat Richard Zednik. Han ble straks fraktet til Buffalo General Hospital. Kampen ble stoppet til de viste at alt gikk bra med Zednik. 5. februar 2008 nådde Jokinen 200 NHL-mål i sin kariere. I NHL Entry Draft Weekend 2008, ble det annonsert at Jokinen var blitt byttet til Phoenix Coyotes i bytte mot Nick Boynton og Keith Ballard pluss et andrevalg i draften 2008. Den 4. mars 2009 ble Jokinen byttet til Calgary Flames i bytte mot Matthew Lombardi, Brandon Prust og et førsterunde- valg i draften i 2010. Oppholdet i Calgary ble ingen umiddelbar suksess og han ble sendt til New York Rangers rett før transfervinduet stengte våren 2010. Etter at kontrakten hans gikk ut etter sesongen signerte han oppsiktsvekkende nok en ny to-års kontrakt med Calgary. Han var en av de i NHL-historien som spilte flest kamper uten å nå sluttspillet. Det gikk hele 799 kamper før han fikk spille om Stanley Cup med Calgary Flames. Internasjonal karriere. I løpet av sin karriere, har Olli Jokinen spilt for det finske landslaget flere ganger. I 1997 spilte Jokinen i 1997-VM som ble avholdt i Finland. I 1998 vant Jokinen 1998 utgaven av World Junior Ishockey-EM, sammen med spillere som Niklas Hagman, Mika Noronen, Niklas Backstrøm, Toni Dahlman og Eero Somervuori. Jokinen spilte også i 1998 utgaven av Ishockey-VM, der Finland tapte mot Sverige i finalen. Pentala Harikrishna. Pendtala Harikrishna (født 10. mai 1986) er en sjakkspiller fra Andhra Pradesh, India. Han er nå ratet som den nest beste spilleren i India etter Viswanathan Anand og foran Krishnan Sasikiran. Harikrishna ble den yngste stormesteren i sjakk fra India i 2001. I november 2004 vant han verdensmesterskapet i sjakk for juniorer. I august 2006 vant han juniormesterskapet i Chess960 (Fischer Random), der han blant annet slo Arkadij Naiditsch 4,5-3,5 i finalen. Skanska. Skanska er et stort, svensk entreprenørkonsern med virksomhet innen bygg og anlegg, utvikling av kommersielle lokaler, boliger og prosjekter i offentlig–privat samarbeid. Skanska i Norge. Skanska Norge AS er et heleid datterselskap av Skanska AB. Skanska i Norge omfatter mange virksomheter. Entreprenøren Skanska Norge AS og boligutvikleren Skanska Bolig AS er de to største. Skanska Norge driver entreprenørvirksomhet innen bygg og anlegg, og har vært til stede i det norske markedet siden 1906 Skanska Bolig har virksomhet i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Arendal og Kristiansand. Selskapet hadde en omsetning på 1,5 milliarder norske kroner i 2007. Skanska Bolig er en del av Skanska Boligutvikling Norden (Skanska RDN), som utvikler boligprosjekter i Norge, Finland, Sverige og Danmark. Historikk i Norge. Skanska har en 100 år lang historie i Norge. Firmaet som i dag går under navnet Skanska Norge AS ble etablert allerede i 1906, under navnet Ing. F. Selmer. I 1930 ble firmaet Ingeniør Thor Furuholmen etablert. Dette ble kjøpt opp av Ing. F. Selmer AS i 1983. I 1985 fusjonerte de to selskapene og tok navnet Selmer Furuholmen AS. I 1987 fusjonerte Selmer Furuholmen i ti selvstendige entreprenørbedrifter under paraplyen til konsernselskapet, og fikk navnet Selmer-Sande Entreprenør AS. I 1989 kjøpte Skanska AB 1/3 av aksjene i Selmer-Sande Entreprenør. Året etter skiftet de navn til Selmer AS. I 1995 ble Selmer ASA børsnotert. I 2000 overtok Skanska AB Selmer ASA, og selskapet skiftet navn til Selmer Skanska AS. I 2004 skiftet selskapet navn til Skanska Norge AS. Byggefusk. Skanska har i noen tilfeller blitt beskyldt for byggefusk. To av disse var Blefjell sykehus HF Kongsberg i 2004 og Vestfold Sentralsykehus i 2005. Skanska har i disse tilfellene innrømmet dårlig arbeid og i ettertid rettet opp i deler av problemene. Direktiv om markeder i finansielle instrumenter. Direktiv om markeder i finansielle instrumenter (fra engelsk Markets in Financial Instruments Directive, ofte forkortet MiFID) er et EU-direktiv. MiFID trådte i kraft 1. november 2007 og er nedfelt i "verdipapirhandelloven". Det skal gi investorer bedre beskyttelse enn de har i dag. Etter den nye loven må alle kunder som handler finansielle instrumenter, klassfiseres etter nærmere bestemte kriterier. Krav til informasjon og rådgivning varierer med kundens profesjonalitet, og regelverket kommer særlig uerfarne investorer til gode. GIGO. GIGOloven er en engelsk forkortelse for Garbage In, Garbage Out – law som betyr: "Søppel inn, søppel ut-loven". Den norske varianten «SISUloven» brukes ikke. Uttrykket er fra statistikkfaget, hvor det med sikkerhet kan hevdes at det ikke hjelper å lage presise formler, når grunnlagsmaterialet er dårlig gjennomarbeidet. Resultatet blir likevel like dårlig. Det engelske uttrykket er samtidig et ordspill, siden det uttales som «gigolo», dvs. en "mannlig forfører", samtidig som «garbage out-law» gir «outlaw» som betyr "skurk, fredløs". Det henspiller igjen på bestillingsforskning der resultatet bør være gitt, og statistikere som er avhengige av å levere. Uttrykket kan også sees som en fagvariant av at «en kjetting aldri er sterkere enn det svakeste leddet». Designers Saturday. Designers' Saturday er en visning av det siste innen design av møbler og tekstiler. Visningen går over to dager, og arrangeres annet hvert år. I Norge ble dette arrangementet startet opp i 1986. Designers' Saturday foregår i Oslo, og er det eneste av sitt slag i Skandinavia. I New York i USA har det vært slike visninger i over 30 år. Den er også å finne i flere europeiske byer. Frederick Holmes. Frederick William Holmes (født 9. august 1886 død 9. november 1944) var en britisk sportsutøver som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Holmes ble olympisk mester i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som representerte "City of London Police". Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport. Storbritannia beseiret USA i kvartfinale, Belgia i semifinale og Nederland i finalen. George Walter Canning. George Walter Canning (født 23. august 1889, død ukjent) var en britisk sportsutøver som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Canning ble olympisk mester i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som representerte "City of London Police". Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport. Storbritannia beseiret USA i kvartfinale, Belgia i semifinale og Nederland i finalen. Øystein Ziener. Øystein S. Ziener (født 16. september 1957 i Vallset, død 10. november 1998) var en norsk forfatter og dikter. Siden han debuterte i 1992 skrev han en rekke bøker innen forskjellige genre, blant annet fire diktsamlinger og to billedbøker. Han arbeidet med litteraturforskning og virket som litteraturkritiker. Han skrev for det meste på nynorsk, men også en del på bokmål. Harry Stiff. Harold «Harry» Joseph Stiff (født 23. oktober 1881 død 17. april 1939) var en britisk sportsutøver som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Stiff ble olympisk mester i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som representerte "City of London Police". Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport. Storbritannia beseiret USA i kvartfinale, Belgia i semifinale og Nederland i finalen. Alf Oxem. Alf Reinhardt Oxem (født i 1944) bor på Sortland, og er en norsk lokalhistoriker og sakprosaforfatter, men jobber også som journalist og fotograf. Han debuterte som forfatter i 1987. John Sewell. John Sewell (født 23. april 1882 død 18. juli 1947) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Sewell ble olympisk mester i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som representerte "City of London Police". Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport. Storbritannia beseiret USA i kvartfinale, Belgia i semifinale og Nederland i finalen. Sewell var også med på det britiske laget "City of London Police" åtte år tidligere, under i OL 1912 i Stockholm, som tapte finalen mot Sveriges lag fra Stockholmspolitiet. Ernest Thorn. Ernest Arthur Thorn (født 7. juni 1887 død 18. november 1968) var en britisk sportsutøver som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Thorn ble olympisk mester i tautrekking under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som representerte "City of London Police". Det var fem lag som gjorde opp om den olympiske tittelen i tautrekking i 1920. Det var siste gang den var med som olympisk sport. Storbritannia beseiret USA i kvartfinale, Belgia i semifinale og Nederland i finalen. Fylkesvei 81 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 81 (Fv81) i Nord-Trøndelag går mellom Fagerlia i Leksvik og fylkesgrensen ved Kvernsjøen. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 081 Ordinarie Post-Zeitung. "Ordinarie Post-Zeitung", først kalt "Europäische Wochentliche Zeitung", var en avis som ble utgitt i København av kongelig boktrykker Henrik Göde med privilegium fra 1663. Den var således en av de tidligste danske avisene. Avisen kom først ut én gang ukentlig, siden to ganger i uken, og rettet seg etter den utenlandske postens ankomst. Det finnes også spor etter ekstranumre. Innholdet var på tysk, og besto nesten bare av utenlandske nyheter. Med avisen fulgte av og til en offisiell fortegnelse over gifte, fødte og døde. Bruddstykker av årgangene 1663, 1664, 1665, 1667 og 1669 er bevart og finnes i Det Kongelige Bibliotek. Kilder. Danmark Fylkesvei 147 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 147 (Fv147) i Sør-Trøndelag går mellom Tjønnbakken og Denstad i Rissa kommune. Veien er 2,9 km lang. Eksterne lenker. 147 Christopher Jones. Christopher Jones (født 23. juni 1886 død 18. desember 1937) var en britisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker i Antwerpen i 1920. Jones ble olympisk mester i vannpolo under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som vant turneringen. De slo Belgia med 3-2 i finalen. Fylkesvei 142 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 142 (Fv142) i Sør-Trøndelag går mellom Flyta og Reinskloster i Rissa kommune. Veien er 8,2 km lang. Eksterne lenker. 142 William Peacock. William Peacock (født 6. desember 1891 død 14. desember 1948) var en britisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker i Antwerpen i 1920. Peacock ble olympisk mester i vannpolo under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som vant turneringen. De slo Belgia med 3-2 i finalen. William Henry Dean. William Henry Dean (født 6. februar 1887 død 2. mai 1949) var en britisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker i Antwerpen i 1920. Dean ble olympisk mester i vannpolo under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som vant turneringen. De slo Belgia med 3-2 i finalen. Fylkesvei 146 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 146 (Fv146) i Sør-Trøndelag går mellom Foss og Bestvoll i Rissa kommune. Veien er 7,1 km lang. Eksterne lenker. 146 Det 7. rammeprogram. EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling er EUs hovedvirkemiddel for å finansiere forskning i perioden 2007 til 2013. Rammeprogrammet samler alle forskningsrelaterte initiativer under en felles ordning. er EUs offisielle internettportal for deltagelse i rammeprogrammet. Totalbudsjettet er på 51 milliarder euro fordelt på syv år. I gjennomsnitt tilsvarer dette drøyt syv milliarder euro pr år. EØS-avtalen gir Norge de samme rettigheter og plikter som de øvrige 34 landene i rammeprogrammet. Norge betaler nesten 9 milliarder kroner fordelt på 7 år for at norske forskningsmiljøer og bedrifter skal være berettiget til å søke om finansiering fra rammeprogrammet. Dette tilsvarer omtrent 2% av rammeprogrammets totalbudsjett. Struktur. Rammeprogrammet er delt opp i særprogram. Norge deltar i fem. Disse er Innenfor Nuclear Research deltar Norge innenfor området Strålevern. Råd og Vink. Alle land som deltar i rammeprogrammet har et såkalt National Contact Point med offentlig finansiert ekspertise på rammeprogrammet, veiledning knyttet til utlysninger, partnersøk, praktisk informasjon og hjelp. Forskningsmiljøer og bedrifter som ønsker å delta i rammeprogrammet kan få gratis konsultasjoner fra ekspertene som er tilknyttet et slikt National Contact Point. Nettverket av kontaktpunkter kalles i dag Enterprise Europe Network og er satt sammen av de tidligere Euro Info Centres og Innovation Relay Centres EU Kompetansenettverk. I tillegg til National Contact Points finnes det kommersielt tilgjengelig ekspertise som kan bistå i utforming av EU-prosjektforslag, Grant Agreement (standardkontrakt), håndtering av immaterielle rettigheter og EU-prosjektkoordinering i forbindelse med gjennomføringen av prosjekter. Kompetanse innen for Evaluering av prosjekter er også tilgjengelig. Opplæringstiltak og kurs gjennomføres av ulike aktører i Norge. Et EU Kompetansenettverk for Norge er nå under etablering. Fiedler & Lundgren. Fiedler & Lundgren er et svensk tobakksselskap som produserer og markedsfører snus. Produktene til Fiedler & Lundgren selges selges stort sett i Norge og Sverige. Den norske importen av produktene drives av British American Tobacco Norway AS. Hovedkontoret og fabrikken ligger i Malmö, Sverige. Selskapet har rundt 90 ansatte (2009). Historie. Historien bak bedriften har sin begynnelse i 1783. Dette året søkte Samuel Fiedler om å få produsere snus, noe som ble innvilget. Etter hans død tok den nest eldste sønnen, Magnus Fiedler over bedriften og snusproduksjonen. Bedriften begynte etter hvert å produsere store mengder snus. I 1809 ble det produsert 3 tonn. Den virkelige grunnleggelsen av bedriften skjedde ikke før i 1835 i Göteborg. Fiedler & Lundgren var en viktig del av den svenske snusproduksjonen og hadde mange kjente merker. I og med tobakksmonopolet som trådde i kraft i 1915 i Sverige, flyttet Fiedler & Lundgren virksomheten til Danmark. 89 år senere, i 2004, flyttet Fiedler & Lundgren tilbake til Sverige med et mål om bli Sveriges nest største snusprodusent, fornye markedet og lansere innovative produkter med høyeste kvalitet. Fiedler & Lundgren eies i dag av Skandinavisk Tobakskompagni. Viktige årstall. Fiedler & Lundgren har hatt en fantastisk utvikling og selskapet har oppnådd flere av målene sine, blant annet om å bli den nest største snusprodusenten i Sverige. Den Danske Mercurius. "Den Danske Mercurius" var en av de første danske avisene. Den ble utgitt av Anders Bording etter kongelig befaling fra 1666, og utkom én gang om måneden. Både innen- og utenriksnyheter ble fortalt i aleksandrinervers ledsaget av små poetiske resonnementer. Nyhetene fra selve Danmark handlet mest om hoffet, men Bording skildret også mange andre ting, som fremmede diplomaters ankomst, utnevnelser, meteorologiske fenomener, branner og lignende. Navnet Mercurius hadde avisen etter gudenes sendebud Merkur; det var allerede var benyttet til flere utenlandske aviser (for eksempel «Mercure françois» fra 1605). I formen var imidlertid avisen en etterligning av Jean Lorets «Muse historique» på rim, skrevet for mademoiselle de Longueville fra 1650. Anders Bording døde i 1677, men avisen fortsatte å utkomme i 14 år under de mindre talentfulle utgiverne Jesper Als og Ahasverus Bartholin. Kilder. Danmark Danmark Aasa Gjestvang. Aasa Gjestvang (født 25. januar 1971) fra Stange i Hedmark er fylkespolitiker for Senterpartiet. Fra oktober 2007 er hun medlem av Hedmarks fylkesråd, hvor hun har ansvar for videregående opplæring, kompetanse, tannhelse og internasjonale oppgaver. Etter Siv Tørudbakkens avgang som fylkesrådsleder 8. desember 2010, valgte fylkestinget et nytt fylkesråd under ledelse av Svein Borkhus. Gjestvang ble på nytt valgt som medlem i fylkesrådet, denne gang med ansvar for videregående opplæring, kompetanse, personal og internasjonale oppgaver. Da Njål Føsker ble valgt til ny fylkesrådsleder etter valget i 2011, fortsatte Gjestvang som Senterpartiets representant i fylkesrådet, og hun ble også gjenvalgt da Føsker gikk av i mai 2012 og fylkestinget valgte nytt fylkesråd under Per Gunnar Sveens ledelse. Noel Purcell. Noel Mary Joseph Purcell (født 25. desember 1899 i Dublin død 31. januar 1962 i Dún Laoghaire på Irland) var en britisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Purcell ble olympisk mester i vannpolo under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som vant turneringen. De slo Belgia med 3–2 i finalen. Fire år senere, under OL 1924 i Paris spilte han på Irlands vannpololag. Christian Haugen (1952-). Christian Haugen (født 4. september 1952 i Nes i Hedmark) er en norsk fylkespolitiker for Sosialistisk Venstreparti, bosatt på Ringsaker. Fra oktober 2007 til november 2011 var han medlem av Hedmarks fylkesråd med ansvar for næring, kultur, planlegging og internasjonale oppgaver. Fra november 2011 er han medlem av Fylkestinget i Hedmark, og gruppeleder for SV. Frans De Haes. Frans (François) De Haes (født 24. september 1895 død 4. november 1923) var en belgisk vektløfter som deltok under OL 1920 i Antwerpen. De Haes ble olympisk mester i vektløfting under OL 1920 i Antwerpen. Han vant den letteste klassen, fjærvekt opp til 60 kg. Det var første gangen i OL som løfterne ble delt inn i ulike vektklasser. Det var totalt fem vektklasser under OL-1920. Han løftet sammenlagt 220,0 kilo, ti kilo mer enn sølvvinneren. Vektløftkonkurransen besto av tre løft, rykk og støt med en hånd og støt med begge hendene. Det var 14 utøvere fra 11 nasjoner i fjærvektklassen. Landsforeningen Alopecia Areata. Landsforeningen Alopecia Areata (LAA) er en landsomfattende forening for alle som har sykdommen alopecia areata (flekkvis håravfall). Foreningen har et kontaktnett bestående av likemenn i alle Norges fylker. Medlemmer. LAA har ca. 500 medlemmer i Norge, fordelt på hovedmedlemmer, familiemedlemmer og støttemedlemmer. Årsmøtet er foreningens høyeste organ. Historie. LAA ble startet i 1985 av to jenter som hadde alopecia, men manglet informasjon om sykdommen, tips og råd om anskaffelse/bruk av parykk, hvilken frisør man bør oppsøke, støtte til parykk og et nettverk av mennesker i samme situasjon. Om sykdommen. Alopecia areata er en ikke sjelden sykdom som kjennetegnes ved flekkvis tap av hår på hodet og/eller andre steder på kroppen. Ca. 1% av Norges befolkning antas å ha denne sykdommen, og den rammer begge kjønn i alle aldre, men mest unge mennesker. Sykdommen kan deles inn i 3 kategorier: alopecia areata, alopecia universalis og alopecia totalis. Uansett hvor utbredt sykdommen blir, er muligheten for at håret kommer tilbake tilstede. Eugène Scribe. Augustin Eugène Scribe (født 24. desember 1791, død 20. februar 1861) var en fransk dramatiker og librettist. Scribe stammet fra en kjøpmannsfamilie og begynte å studere jus ved Sorbonne. Alt i studietiden beskjeftiget han seg med litteratur, og etter de første små suksessene avbrøt han studiet. Han debuterte i 1811 med stykket "Le dervis", som ble skrevet sammen med Germain Delavigne. Gjennombruddet kom i 1815 med "Une nuit de la garde nationale". Scribes teaterstykker, for det meste vaudeviller, ble ofte skrevet i samarbeid med andre. Hovedemnet er samtidens borgerskap. Stykkene er ofte enkle og uten sosial kritikk, og står i kontrast til de romantiske stykkene fra samme periode, for eksempel Victor Hugos. Scribe skrev også librettoer til operaer for nesten alle de store komponistene i Frankrike og Italia på hans tid. Han samarbeidet med Giacomo Meyerbeer ved flere anledninger, og skrev også for Giuseppe Verdi, Vincenzo Bellini, Daniel Auber, Fromental Halévy, François Boïeldieu, Gaetano Donizetti og Gioacchino Rossini. Han ble valgt inn i Academie française i 1834. Fylkesvei 151 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 151 (Fv151) i Sør-Trøndelag går mellom Einebakk og Seter i Rissa kommune. Veien er 5,4 km lang. Eksterne lenker. 151 Luc Montagnier. Luc Montagnier (født 18. august 1932 i Chabris i Frankrike) er en fransk forsker ved Institut Pasteur som sammen med Françoise Barré-Sinoussi oppdaget hiv-viruset. Fritt vilt II. "Fritt Vilt II" er en norsk skrekkfilm fra 2008. Dette er oppfølgeren til "Fritt vilt" fra 2006, "Fritt vilt II" starter der nr 1 sluttet. Handling. Vinteren 2006 møtte fire ungdommer en brutal død i Jotunheimen. Kun en ung kvinne overlevde. Nedkjølt og svak kjemper Jannicke seg tilbake til sivilisasjonen. På det lokale lille sykehuset i Otta aner personalet fred og ingen fare. Men så blir den blodige og forslåtte unge kvinnen brakt inn. Litt senere våkner Jannicke til liv i sykesengen. Sykehuset er mørklagt og ikke en levende sjel er å se. Alene lister hun seg ut i de tomme korridoren. Er marerittet likevel ikke over? Fritt vilt 2 starter der nr 1 sluttet. Hva skjedde egentlig med Jannicke? Utslitt, blodig og gjennomfrossen sitter hun apatisk igjen midt inne i fjellheimen. Alle hennes venner er døde og hun har ingen idé om hvor hun er. Film to går direkte inn i handlingen der hvor film 1 slutter, forteller produsenten, og lover en enda mer actionfylt film enn forgjengeren. Sølvberget (Stavanger). Sølvberget er et område i Stavanger mellom Kirkegata og Sølvberggata, og mellom Arneageren og Steinkargata. Navnet er også knyttet til en gate som starter i Østervåg og ender på Arneageren. Stavanger kulturhus på Sølvberget i 2007 Sølvberget domineres i dag av Kulturhuset. Men det er også mange butikker blant annet flere sølvsmeder, og flere restauranger. Navnet Sølvberget. Navnet kommer mest trolig av mannsnavnet Sølve. Etter et sagn skulle det på Christian IV tid vært noen franskmenn som lette etter sølv her. På 1820-tallet ble professor Jens Esmark fra Universitetet i Oslo hentet for å sjekke om det kunne være sølv i berget. Men han fant ikke noe! Historikk. Anders Bærheim har vist til at det på Sølvberget ble funnet gropesteiner før Kulturhuset ble bygget. Gropene var under noen hus som ble revet, og de ble ødelagt under sprengningsarbeidene. Gropesteiner er vanskelige å datere dersom de ikke kan kobles mot noe annet. De blir ofte datert tilbake til bronsealderen. Fra ulike kilder kan vi se at det fra 1700-tallet og framover var tett bebyggelse på Sølvberget. Navnet Sølvberggaten ble tatt i bruk på 1770-tallet. Filmteatret ble reist som et kommunalt kinobygg i 1927 i det som dengang ble regnet som et saneringsmodent strøk. I sitt nyklassisistiske formspråk hadde det en monumental karakter der det var plassert midt i den eldre trebebyggelsen. I 1930-årene vedtok bystyret å sanere nabotomtene på Sølvberget og reise et nietasjes kino- og administrasjonshus, men okkupasjonsårene satte en stopper for planene. Flere bygninger ved Sølberget ble revet på 1950- og 1960-tallet og arealet ble brukt som parkeringsplass fram til Kulturhuset ble bygget. Capgras syndrom. Capgras syndrom (eller Capgras vrangforestilling) er en sjelden psykisk forstyrrelse hvor en person innehar vrangforestillingen om at en venn, slektning eller nært familiemedlem har blitt byttet ut med en identisk kopi. Tilfeller har også blitt rapportert der pasienter har trodd at tiden har blitt forvridd eller byttet ut. Vrangforestillingen kan opptre akutt, forbigående eller kronisk. De fleste personer som lider av Capgras Vrangforestilling har også diagnosen schizofreni, men symptomet kan også forekomme i forbindelse med andre forstyrrelser, blant annet i forbindelse med hjerneskade og demens. Det har også blitt rapportert om tilfeller i sammenheng med diabetes, hypothyreose og migrene. Den forekommer hyppigere blant kvinner enn blant menn. Kvinne/mann-ratioen ligger på 3:2. Histore. Capgras syndrom er oppkalt etter Joseph Capgras (1873-1950), en fransk psykiater som for første gang beskrev lidelsen i 1923, da om en fransk kvinne som klaget over at dobbeltgjengere hadde erstattet en rekke mennesker hun kjente, deriblant ektemannen. Nevrale årsaker. Noen av de første ledetrådene til mulige årsaker til Capgras vrangforestilling kom fra studier av hjerneskadete pasienter som hadde utviklet prosopagnosi. I denne tilstanden er pasientene ute av stand til å gjenkjenne ansikter bevisst, på tross av å kunne gjenkjenne andre visuelle objekter. I 1984 viste imidlertid en studie av Bauer at selv om bevisst gjenkjenning var svekket, reagerte pasientene likevel til kjente ansikter i form av autonom aktivering, målt vha. galvanisk hudreaksjon. Dette tyder på at det finnes to veier til ansiktsgjenkjennelse, en bevisst og en ubevisst. På grunnlag av disse funnene kom Ellis og Young i 1990 med en hypotese om at pasienter med Capgras’ vrangforestilling har et speilbilde av prosopagnosi. Deres evne til bevisst å gjenkjenne ansikter er intakt, mens de har skade på systemet som produserer autonom, emosjonell aktivering som respons til kjente ansikter. Dette kan være årsaken til opplevelsen av å gjenkjenne noen samtidig som man føler at det er noe med dem som ikke stemmer. I en studie fra 1997, utført på fem schizofrene pasienter med Capgras vrangforestilling, fant Ellis et al samme lave nivå av autonom aktivering i respons til fremmede ansikter som til kjente. På grunnlag av dette har Young (2008) foreslått at pasienter med Capgras vrangforestilling opplever et tap av, heller enn en mangel på fortrolighet. Hirstein og Ramachandran rapporterte i 1997 lignende funn i en enkel case studie av en pasient som hadde fått Capgras vrangforestilling etter en hjerneskade. Pasienten var i stand til å gjenkjenne ansikter og oppleve emosjoner, men opplevde ikke emosjoner ved gjenkjenning av kjente ansikter. Ramachandran foreslår at Capgras vrangforestilling oppstår ved at forbindelsen mellom tinninglappen (hjerneområdet som er sterkest forbundet med ansiktsgjenkjenning) og det limbiske system (subkortikale hjernestrukturer involvert i emosjoner) brytes. Siden pasienten ikke kunne kombinere minner og følelser opplevde han det som at objektene på et fotografi var nye hver gang han ble vist dem. Dette fordi følelsene som normalt ledsager gjenkjenning og oppleves når en ser bilder av nære venner, kjente gjenstander eller bilder av en selv uteble. Ramachandran antok derfor at det finnes en sammenheng mellom Capgras vrangforestilling og en generell svekkelse av evnen til å koble sammen suksessive episodiske minner, da det er antatt at emosjon er nødvendig for å skape minner. Svekkelse av automatisk emosjonell aktivering er sannsynligvis ikke tilstrekkelig for å for å forklare Capgras vrangforestilling. Det har blitt rapportert om pasienter med samme autonome responsmønster som er uten tegn til vrangforestillinger. Ellis foreslår en andre, medvirkende faktor som omdanner den emosjonsfattige gjenkjenningsopplevelsen til en vrangforestilling. Denne andre faktoren antas å være svekket resoneringsevne, men ingen spesifikk svekkelse har så langt blitt funnet som kan forklare alle tilfeller. Fylkesvei 191 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 191 (Fv191) i Sør-Trøndelag går mellom Stadsbygd og Dalen i Rissa kommune. Veien er 3,1 km lang. Eksterne lenker. 191 Fylkesvei 199 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 199 (Fv199) i Sør-Trøndelag går mellom Prestkleiv og Rødberg kai i Rissa kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 199 Kalfatring. Kalfatring er i skipsterminologi betegnelsen for å drive natene (fylle mellomrommene mellom treplankene) i et fartøy. Tradisjonelt ble fyllet laget av stry og bek. Hensikten med å kalfatre et fartøy er å gjøre det vanntett. Med eldre båter eller skip hvor de gamle natene tas ut og en driver nye nater, heter prosessen omkalfatring, et begrep som i dag også brukes om «å gjøre helt om på» eller «å snu opp-ned på». Fylkesvei 141 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 141 (Fv141) i Sør-Trøndelag går mellom Vestre Naust og Kvithyll i Rissa kommune. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 141 Harald zur Hausen. Harald zur Hausen (født 11. mars 1936 i Gelsenkirchen-Buer) er en tysk lege, kreftforsker og professor i medisin. Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin 6. oktober 2008. Akademisk løpebane. Harald zur Hausen, som tilhører adelsfamilien "zur Hausen", tok sin Abitur ved det gammelspråklige gymnasiet Antonianum i Vechta i 1955. Han studerte medisin ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn, Universität Hamburg og Heinrich-Heine-Universität i Düsseldorf. I 1960 ble han dr. med. ved universitetet i Düsseldorf. Han jobbet deretter to år som medisinsk assistent og tre år som vitenskapelig assistent ved "Institut für medizinische Mikrobiologie" ved universitetet i Düsseldorf. Deretter arbeidet han i drøye tre år ved viruslaboratoriet ved Children's Hospital of Philadelphia i Philadelphia i USA, en av verdens eldste barneklinikker. Videre var han førsteamanuensis ("Assistant Professor") ved University of Pennsylvania. I 1969 habiliterte han seg ved Julius-Maximilians-Universität Würzburg, hvor han arbeidet ved instituttet for virologi. I 1972 ble han utnevnt til professor i klinisk virologi ved Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg, og i 1977 ble han utnevnt til professor i virologi og hygiene ved Albert-Ludwigs-Universität i Freiburg. Fra 1983 til 2003 var Harald zur Hausen styreformann for Deutsches Krebsforschungszentrum i Heidelberg. Han er også sjefredaktør for "International Journal of Cancer". I 2008 ble han tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin for sin oppdagelse av viruset humant papilloma, som kan føre til livmorhalskreft. Han delte prisen med de franske forskerne Françoise Barré-Sinoussi og Luc Montagnier, slik at han fikk 1/2 av prisen mens Barré-Sinoussi og Montagnier fikk 1/4 hver. Harald zur Hausen har tidligere fått en rekke priser, og er æresdoktor ved universitetene i Chicago, Umeå, Praha, Salford, Helsingfors og Erlangen-Nürnberg. I 2010 ble han utnevnt til medlem av Den bayerske Maximiliansorden for vitenskap og kunst. Johan Christian Georg Hvoslef. Johan Christian Georg Hvoslef (født 13. februar 1819 i Stavern, død 7. juni 1889 i Kristiansand) var en norsk jurist og amtmann. Han tok graden cand. jur. i 1843 og var fullmektig, senere konstituert sorenskriver i indre Sogn. I 1851 var han underrettsprokurator i Lærdalsøyri. Fra 1856 var han byfogd i Hammerfest, før han i 1865 ble utnevnt til amtmann i Jarlsberg og Larvik. Fra 1882 til 1889 var han stiftamtmann i Kristiansand og amtmann i Lister og Mandals amt. Johan C. G. Hvoslef var sønn av sorenskriver Jens Hvoslef og hustru Elisabeth Christine Mejlænder og bror av biskop Fredrik Waldemar Hvoslef som er kjent fra Kautokeinoopprøret. Han ble i 1865 gift med Amalie Eline Weidemann fra Holmestrand. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1868 for fortjenstlig embetsvirksomhet. Alfred Neuland. Alfred Neuland (født 10. oktober 1895 død 16. november 1966) var en estisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Neuland ble olympisk mester i vektløfting under OL 1920 i Antwerpen. Han vant den nest letteste klassen, lettvekt opp til 67,5 kg. Det var første gangen i OL som løfterne ble delt inn i ulike vektklasser. Det var totalt fem vektklasser under OL-1920. Han løftet sammenlagt 257,5 kilo, 17,5 kg mer enn sølvvinneren. Vektløftkonkurransen besto av tre løft, rykk og støt med en hånd og støt med begge hendene. Det var 12 utøvere fra 10 nasjoner i lettvektklassen som ble avviklet 29. august 1920. Fire år senere, under OL 1924 i Paris, kom Neuland på andre plass i vekløfting i mellomvekt. Françoise Barré-Sinoussi. Françoise Barré-Sinoussi (født 30. juli 1947 i Paris) er en fransk lege og virolog, som 6. oktober 2008 ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin. Hun deler en halvpart av prisen med Luc Montagnier, og de to fikk prisen for sin forskning på hiv. Den andre halvparten går til kreftforskeren Harald zur Hausen. Greåker Bulldogs. Greåker Innebandyklubb er et idrettslag i gamle Tune kommune. Populært kalles de Greåker Bulldogs. Greåker IBK ble stiftet 12. desember 1990, og er en av de eldste innebandyklubbene i Norge. Hjemmekampene spiller de i Tindlundhallen. Greåker innebandyklubb har over 150 medlemmer, derav ca. 130 aktive, fordelt på 8 lag, fra miniputt til elitelag. Klubben er Norges mestvinnende herrelag med sine 15 titler på seniornivå, Østfold-laget har spilt i eliteserien siden den startet sesongen 1994/95, og har aldri blitt dårligere enn nr. 4 i serien. På juniorsiden er også Greåker en medaljegrossist, og kan vise til mange titler på gutte-, junior- og herrenivå. I sesongen 2002/03 passerte Greåker som første lag i Norge 1000 mål i Eliteserien. Jørn Andre Isnes satte inn det historiske målet i en bortekamp mot Holum. Det var også Greåker som scoret mål nr. 10 000 i norsk eliteserieinnebandy i seriekamp mot Tunet forrige sesong, og det var Johan Larsson som fikk æren av å sette den ballen i nettmaskene. Meritter. 1992 Bronse Seier 7 -2 mot BI-IBL 1993 Gull Seier 5-1 mot Sola – Første offisielle NM 1994 Gull Seier 3-2 etter straffer mot Holmlia 1996 Gull Seier 7-6 mot Tunet 1997 Tapte 2 av 3 semifinaler mot Slevik på s.d. 1998 Gull Seier 5-2 mot Holmlia 1999 Sølv Tap 5-4 mot Tunet etter s.d. 2000 Tapte 2 semifinaler mot Slevik 2001 Gull Seier 8-5 mot Slevik. 1521 tilskuere så kampen 2002 Tapte 2 av 3 semifinaler mot Tunet, siste på str. 2003 Gull Seier 3-2 mot Holum 2004 Tapte 2 semifinaler mot Holum 2005 Tapte 2 av 3 kvartfinaler(!) mot Tunet 2006 Gull Seier 5-3 mot Gjelleråsen 2007 Sølv Tapte 11-8 mot Fjerdingby 2008 Tapte 3 kvartfinaler mot Slevik 2009 Gull Seier 4-2 mot Sarpsborg NM-gull i 1997, 1998, 2001, 2003 NM-gull i 1998(første juniorfinalen), 2003, 2005, 2006 og 2007. I tillegg kommer tapte NM-finaler og seriemesterskap Damelaget deltok i NM 1995, der tapte de alle sine kamper. 1994/95 Bronse, 1 poeng bak Holmlia som vant. 1995/96 Gull foran Holmlia og Tunet 1996/97 Gull foran Holmlia og Slevik 1998/99 Sølv, 1 poeng bak Tunet 1999/00 Gull foran Tunet og Fredrikstad 2000/01 Gull foran Tunet og Slevik 2001/02 Gull foran Slevik og Tunet 2002/03 Gull foran Holum og Sarpsborg 2003/04 Gull foran Sarpsborg og Tunet 2004/05 Bronse, etter Sarpsborg og Holum 2005/06 Gull foran Gjelleråsen og Kverneland 2006/07 4.plass etter Fjerdingby, S.borg og Sveiva 2007/08 Bronse etter Sarpsborg og Fjerdingby 2008/09 Gull foran Sarpsborg og Tunet Klubbstatistikk. 10. februar 1991 mot Rolvsøy i Rolvsøyhallen. Seier 16-2. Erik Rasmussen scoret det første målet. 8. september 1991, 5-4 over Lisleby 20. oktober 1991, 5-5 mot AK-90 1. desember 1991, 2-3 mot Opstad Greåker ble nr. 3 i serien den første sesongen, vi kom ett poeng bak vinnerne Opstad, og hadde samme poengsum som AK-90. Opstad vant foran AK-90. I påfølgende sluttspill slo vi ut Slevik i kvarten, deretter Opstad i semifinalen (7-6 etter s.d.). I kretsfinalen tapte vi 2-4 for AK-90. 1991/92 var det første året med seriespill og 22 lag ble fordelt i to puljer. Tommy Kvisvik. 8. september 1991 mot Lisleby. Pasninger ble ikke ført på den tiden i Østfold…... Norgesmesterskap - Historiestatistikk. 2. mai 1992. Lars Gøran Gustavsen. 1-0-målet mot Aurstadskog 2. mai 1992. Erik Rasmussen til d. o 24.4.1993. Dan Kristiansen. 1-0-målet mot Aurstadskog 24.4.1993. Knut Schrøder. 2 min. for liggende spill mot Aurstadskog Eliteserien - Historiestatistikk. 8. oktober 1994 mot Strømmen IBK (borte) 8. oktober 1994. Mikael Eriksen 1-0-målet mot Strømmen IBK 8. oktober 1994. Petter Pettersen til d. o 8. oktober 1994. Tommy Kvisvik 2 min. for låsing av kølle mot Strømmen. 5 min utvisning ved Petter Pettersen 4. desember 1994 mot Holmlia SK. 15. oktober 1994 mot Holmlia SK. Seier 4-1. Første målet ved Petter Pettersen på straffe. 19. november 1994 mot Tunet IBK. 1-3 borte. 4. mars 1995 mot Tunet IBK i Tindlundhallen. 4-4 Landslagsstatistikk. Petter Pettersen scoret 4-3-målet mot Danmark 7. februar 1993. Han spilte da for AK-90 Petter Pettersen hadde pasning på 1-2-målet mot Danmark 7. februar 1993. Han spilte da for AK-90 Tom Arne Samuelsen scoret 3-0-ålet mot Ungarn 9. mai 1994 i EM. Tom Arne Samuelsen hadde pasning på 1-0-målet mot Latvia 12. mai 1995 i VM. Erik Rasmussen Erik Rasmussen, Tommy Kvisvik, Raymond Kvisvik og Inge Hansen Willy Fauskanger – 66 stk. fra 1995 Kampene mot Åland er ikke godkjente landskamper Henri Gance. Henri Gance (født 17. mars 1888 død 1983) var en fransk vektløfter som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Gance ble olympisk mester i vektløfting under OL 1920 i Antwerpen. Han vant vektklassen mellomvekt opp til 75 kg. Det var første gangen i OL som løfterne ble delt inn i ulike vektklasser. Det var totalt fem vektklasser under OL-1920. Han løftet sammenlagt 245,0 kilo, ti kilo mer enn sølvvinneren. Vektløftkonkurransen besto av tre løft, rykk og støt med en hånd og støt med begge hendene. Det var ti utøvere fra sju nasjoner i mellomvektklassen som ble avviklet 30. august 1920. Ernest Cadine. Ernest Cadine (født 12. juli 1893 død 23. mai 1978) var en fransk vektløfter som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Cadine ble olympisk mester i vektløfting under OL 1920 i Antwerpen. Han vant den nest tyngste klassen, lett tungvekt opp til 82,5 kg. Det var første gangen i OL som løfterne ble delt inn i ulike vektklasser. Det var totalt fem vektklasser under OL-1920. Han løftet sammenlagt 295,0 kg, tjue kg mer enn sølvvinneren. Vektløftkonkurransen besto av tre løft, rykk og støt med en hånd og støt med begge hendene. Det var 11 utøvere fra ni nasjoner i klassen lett tungvekt som ble avviklet 31. august 1920. Hukkelvatna. Hukkelvatna består av Litjhukkelvatnet (542moh) og Storhukkelvatnet (538moh), og er del av Hukkelvatna naturreservat. De ligger i Midtre Gauldal kommune i Sør-Trøndelag, om lag 10 km nord for Almås i Gauldalen. Filippo Bottino. Filippo Bottino (født 9. desember 1888 død 18. oktober 1969) var en italiensk vektløfter som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Bottino ble olympisk mester i vektløfting under OL 1920 i Antwerpen. Han vant den tyngste klassen, tungvekt over 82,5 kg. Det var første gangen i OL som løfterne ble delt inn i ulike vektklasser. Det var totalt fem vektklasser under OL-1920. Han løftet sammenlagt 265,0 kg, fem kilogram mer enn sølvvinneren. Vektløftkonkurransen besto av tre løft, rykk og støt med en hånd og støt med begge hendene. Det var seks utøvere fra fem nasjoner i tungvektklassen som ble avviklet 31. august 1920. Motstandstermometer. Et motstandstermometer er en temperatursensor som baserer seg på at den elektriske resistansen i metaller forandres med temperaturen. Sammenhengen mellom temperaturen og den elektriske resistansen kan uttrykkes slik: Temperaturkoeffisienten=. Deutsches Krebsforschungszentrum. Deutsches Krebsforschungszentrum (DKFZ, "Det tyske kreftforskningssenteret") er en tysk forskningsstiftelse med sete i Heidelberg. Stiftelsen er tilsluttet Helmholtz-Gemeinschaft, den største vitenskapelige organisasjonen i Tyskland. DKFZ ble grunnlagt i 1964. I 2008 ble stiftelsens mangeårige formann, Harald zur Hausen, tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin. EM i friidrett 1994 – Spydkast herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast herrer ved EM i friidrett 1994 som ble avholdt i Helsingfors, Finland med 26 deltagere den 7. august (kvalifisering) og den 8. august (finalen). Håvard Johansen representerte Norge, men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen. Fylkesvei 140 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 140 (Fv140) i Sør-Trøndelag går mellom Fevåg og Fevåg kai i Rissa kommune. Veien er 999 meter lang. Eksterne lenker. 140 Bow Wow. Shad Gregory Moss (født 9. mars 1987), kjent som Bow Wow (tidligere Lil' Bow Wow), er en amerikansk rapper, skuespiller og musikkprodusent. Bow wow begynte å rappe da han var 5 år. Stavangerske Adressecontoirs Efterretninger. Stavangerske Adressecontoirs Efterretninger var en adresseavis utgitt i Stavanger, den første utgitt i byen. Den kom trolig ut i 1769 og 1770 og var en håndskrevet ukeavis. Avisa brakte kunngjøringer og annonser, men hadde ikke privelegium til å bringe nyheter. Ett eksemplar, nummer 13 fra 1770, er bevart på Riksarkivet. Den europeiske unions rammeprogram. EUs rammeprogrammer for forskning og teknologisk utvikling'", også kalt rammeprogrammer eller forkortet FP ("Frame Program") er EU-finansierte forskningsprogrammer for å støtte og oppfordre til forskning i Europa, eller mer spesifikt det felleseuropeiske forskningsområdet (European Research Area – ERA). Arbeidet med å lede europeisk forskningspolitikk og gjennomføring av europeiske forskningsprogrammer er i første omgang et juridisk og politisk forpliktelse som følge av Amsterdamtraktaten. Denne traktaten har et eget kapittel om forskning og teknologisk utvikling (RTD – Research and Technological Development). Cornelis Hin. Cornelis Nicolaas Hin (født 6. oktober 1869 i Den Helder død 21. oktober 1944 i Bloemendaal) var en nederlandsk seiler som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Hin ble olympisk mester i seiling med den nederlandske båten "Beatrijs III" som vant klassen 12 fot jolle foran "Boreas". Mannskapet på båten besto av Cornelis Hin og hans sønner, Johannes Hin og Franciscus Hin. Det var kun to båter, begge fra Nederland, som konkurrerte i denne klassen. Johannes Hin. Johannes «Johan» Jozef Antonius Hin (født 3. januar 1899 i Haarlem død 29. juni 1957 i Haarlem) var en nederlandsk seiler som deltok under OL 1920 i Antwerpen og OL 1924 i Paris. Hin ble olympisk mester i seiling med den nederlandske båten "Beatrijs III" som vant klassen 12 fot jolle foran "Boreas". Mannskapet på båten besto av Cornelis Hin og hans sønner, Johannes- og Franciscus Hin. Det var kun to båter, begge fra Nederland, som konkurrerte i denne klassen. Jerzy Kosinski. Jerzy Kosinski (født: 14. juni 1933, død 3. mai 1991) var en polsk-amerikansk forfatter. Han er best kjent for "The Painted Bird" og "Being There". "Being There" ble filmatisert, med Peter Sellers i hovedrollen og vant en Oscar (Academy Award) i 1979. Franciscus Hin. Franciscus «Frans» Fidelio Joseph Hin (født 29. januar 1906 i Haarlem død 6. mars 1968 i Haarlem) var en nederlandsk seiler som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Hin ble olympisk mester i seiling med den nederlandske båten "Beatrijs III" som vant klassen 12 fot jolle foran "Boreas". Mannskapet på båten besto av Cornelis Hin og hans sønner, Johannes- og Franciscus Hin. Det var kun to båter, begge fra Nederland, som konkurrerte i denne klassen. Frans Hin ble den yngste gullmedaljevinneren under sommer-OL 1920, med sine 14 år og 163 dager. Bergelandstunnelen. Bergelandstunnelen også kjent som Bergjelandstunnelen er en 705 meter lang tunnel under bydelen Storhaug i Stavanger åpnet i 1989. Bergelandstunnelen går fra Bergelandsbrua rett etter Rogaland Teater, Jernbanelokket og Kannikgata i sør til Verksalmenningen ved Banevigå i nordøst. Fylkesvei 509 går gjennom tunnelen. Før tunnelen var ferdig var den kjent som Storhaugtunnelen, men fikk navnet Bergelandstunnelen, men den 22. mai 2001 åpnet en ny tunnel under Storhaug med navnet Storhaugtunnelen. Stella Mwangi. Stella Nyambura Mwangi (født 1. september 1986 i Nairobi, Kenya) er en sanger, skuespiller, rapper, låtskriver og komponist av kenyansk opprinnelse, mest kjent i Norge for sin seier i norsk Melodi Grand Prix 2011. Hennes arbeider er blant annet brukt i ' og "Save the Last Dance 2", og i TV-seriene "CSI New York" og "Scrubs". Artist. Stella flyttet fra Kenya til Eidsvoll i 1991, da hun var fem år gammel. Hun begynte å interessere seg for musikk da hun var åtte år gammel. I 1998 var hun med i en gruppe som het «The Rise». Stella Mwangi har vært på hitlistene i Kenya, Senegal og Gambia.Hun har også vunnet Kisima Awards for beste nye artist i 2006, og hun har sunget for Nelson Mandela under støttekonserten 46664 Arctic i Tromsø. Mwangi utga i 2008 et album «Living for Music» som fikk blandet mottakelse i Norge og aldri kom inn på VG-lista, men som til gjengjeld ble lagt merke til i Kenya. Melodi Grand Prix. 12. februar 2011 vant hun overlegent den norske Melodi Grand Prix med sangen «Haba Haba» og var dermed storfavoritt når hun skulle representerte Norge i Eurovision Song Contest i Düsseldorf, Tyskland, som gikk av stabelen i mai 2011. Eurovision Song Contest. Siden Norge ikke var forhåndskvalifisert, så måtte Mwangi først gjennom en semifinalerunde for å kvalifisere seg til selve finalen. De fleste eksperter var veldig optimistiske før semifinalen den 10. mai 2011. Tidligere ESC-vinner Alexander Rybak skal ifølge VG ha uttalt før semifinalen: «Spørsmålet er ikke om Stella går videre eller ikke i kveld. Spørsmålet er hvem som går videre sammen med Stella». Men Norge og Mwangi røk overraskende ut i semifinalen, noe som innebar at Norge – for første gang siden 2007 (da Guri Schanke representerte Norge) – ikke var representert i GP-finalen. Etter at resultatene ble offentliggjort viste det seg at hun var tredje dårligst i sin semifinale, med 17. plass av totalt 19 deltagere, hvor kun Portugal og Polen var dårligere. Videre karriere. Hun har laget en rekke flere sanger, uten særlig suksess i Norge. Men Haba Haba ble etter seieren i den norske Melodi Grand Prix-finalen en av de mest populære sangene på den norske iTunes-listen. Sangen, som ble sunget delvis på engelsk og delvis på swahili, handler om at du kan bli hva du vil. Bydelsutvalg. Bydelsutvalg er et politisk valgt organ som representerer en bestemt bydel i en kommune. Medlemmene blir enten direkte valgt eller oppnevnt av de forskjellige partiene etter stemmefordeling ved kommunevalg. Bydelsutvalg har riktignok ikke lik funksjon i alle kommuner. I Norge ble ordningen første gang innført i noen kommuner i 1980-årene. I Oslo er bydelsutvalgene i noen bydeler direkte valgt (noe som ble gjennomført for første gang i 1995, da det var direkte valg til fire bydelsutvalg), og har ansvar for en ganske omfattende bydelsadministrasjon. Bydelsdirektørene er underlagt både bydelsutvalget og byrådet (dvs. «byregjeringen», ikke bystyret). Dermed har bydelsutvalgene mange av de samme (men ikke alle) oppgavene som kommunestyrer ellers i landet. Lita Greve Jensen. Lita Greve Jensen (tidligere Lita Greve) (født 1937) er en norsk entomolog. Hun har arbeidet med faunistikk og zoogeografi. Særlig har hun bidratt til økt kunnskap om de norske gruppene nettvinger, mudderfluer, kamelhalsfluer og de mer laverestående fluer. Lita Greve Jensen studerte zoologi ved Universitetet i Bergen og tok sin hovedfagsoppgave i 1961. Hun ble i 1962 ansatt som vitenskapelig assistent ved Zoologisk museum i Bergen. Hun ble amanuensis i 1966 og førsteamanuensis i 1976. Da Astrid Løken sluttet i 1979 overtok hun ansvaret for de entomologiske samlingene ved Zoologisk museum i Bergen. Hun har undervist ved Universitetet i Bergen og hatt flere feltkurs for studentene. Tidlig arbeidet hun med krepsdyr i ordenen Tanaidacea og reker (Decapoda, Natantia). Senere fikk hun mer interesse for studiet av insekter. Først de (dengang) delvis dårlig undersøkte gruppene mudderfluer (Megaloptera) og nettvinger (Plannipennia). Senere de mer laverestående gruppene av fluer. En oversikt over de norske kamelhalsfluene kom i 2002. Hun har særlig bidratt til en økt kunnskap om insektfaunaen, særlig fra Vestlandet, men også i høyfjellet. Lita Greve er medlem i Norsk Entomologisk forening og har hatt mange tillittsverv i foreningen. Hun var aktiv i "Entomologisk klubb" i Bergen. Hun har alltid vært positivt innstilt og hjelpsom ovenfor amatørentomologer som har henvendt seg til henne. Det er sagt om henne at "… hun er en miljøskaper i sitt fag". Publikasjoner. Lita Greve Jensen har som fagperson skrevet vitenskapelige publikasjoner i en rekke fagtidsskrift, særlig i Norsk Entomologisk Tidsskrift. Hun har også skrevet en rekke kortere artikler i et mer populært språk om sitt fagområde i Insekt-Nytt, ofte var dette artikler med utgangspunkt i mer faglige artikler hun hadde skrevet i tyngre vitenskapelige tidsskrift. Lita Greve Jensen har skrevet flere av de Norske Insekttabellene. Hun har vært aktiv skribent i serien "Fauna fra Hardangervidda" som tok for seg insekter og andre laverestående dyregruppe i høyfjellet. I perioder var hun medredaktør sammen med Trond Andersen i serien Insecta norvegiae. Hun har også vært medlem i "fondstyret" og medlem i redaksjonskomiteen til Norwegian Journal of Entomology. Carrer Gran de Gràcia. Carrer Gran de Gràcia er hovedgata i distriktet Gràcia i Barcelona. Den er ei handlegate som har vært sentrum for distriktets kommersielle område helt siden Gràcia var en egen by (som det var fram til 1897). Gata strekker seg fra vestsida av Passeig de Gràcia til Plaça Lesseps. Storhaugtunnelen. Storhaugtunnelen er en 1275 meter lang tunnel under bydelen Storhaug i Stavanger som stod ferdig 22. mai 2001. Tunnelen er en del av Fylkesvei 427 og går fra Strømsbrua og Østre Ring i vest til Haugesundsgata i nordøst. Allerede i 1975 ble Storhaugtunnelen foreslått i Norsk Vegplan. Etter mange års utredning og planlegging startet anleggsarbeidet i desember 1998. Gjennomslaget kom i mai 2000. Prisen på Storhaugtunnelen ble 130 millioner kroner, noe som var hele fire millioner mindre enn kalkulert. Da Storhaugtunnelen skulle bygges, tok det ett og et halvt år å sprenge seg gjennom fra Hillevågsvatnet til Haugesundsgaten. 100 000 kubikkmeter masse ble transportert ut på Siriskjær. I tunnelåpningen mot Hillevåg er det en opplyst dekorasjonen tegnet av kunstneren Marit Aanestad. Prosjektleder Øivind Kommedal poengterte til Rogalands Avis at de legger stor vekt på estetiske løsning i slike prosjekter, og at denne løsningen overhodet ikke blir dyrere enn «normalt» [ibid]. Det ble brukt stein fra Finland og på sidene inn mot tunnelåpningene ble det benyttet steinblokker fra Hundvåg. FTSE Group. FTSE Group er et britisk selskap som tilbyr finansmarkedsinformasjon. Selskapet ble opprettet i 1962 som et fellesforetagende mellom "Financial Times" (FT) og London Stock Exchange (SE). Selskapet har sitt hovedkontor på Canary Wharf i London og filialer i New York, Paris, Frankfurt, Madrid, San Francisco, Beijing, Sydney, Tokyo og Hongkong. Helene Tambs-Lyche. Helene Oleane Tambs-Lyche, vanligvis bare Helene Tambs-Lyche (født 1913, død 1993) var en norsk entomolog. Hun har særlig arbeidet med bladlus. Hun var gift med Hans Tambs-Lyche. Helene Tambs-Lyche studerte zoologi ved Universitetet i Bergen og hadde tatt sin hovedfagsoppgave i 1952 på bladlus. Dette var en lite undersøkt gruppe og hun ble en ledende ekspert i Norge på bladlus. Hun ble i 1959 ansatt som amanuensis ved Zoologisk museum i Bergen. I 1965 sluttet hun ved museet i Bergen, da hun flyttet til Bombay i India. Senere bosatte hun seg i København og fortsatte på fritiden sitt studie på bladlus. Det kom etterhvert flere artikler på den norske bladlus-faunaen. Hun fikk etterhvert en stor samling med preparater, med omtrent 8 000 preparater fra norske bladlus Etter hennes død, ble samlingen gitt til Zoologisk museum i Bergen. Helene Tambs-Lyche var medlem i Norsk Entomologisk forening. Publikasjoner. Helene Tambs-Lyche har som fagperson skrevet vitenskapelige publikasjoner i en rekke fagtidsskrift, særlig i Norsk Entomologisk Tidsskrift. Røntgenbilde. Et røntgenbilde tas ofte som del av bildediagnostikk innen medisinsk diagnostistikk. Man fremkaller røntgenbildene i et røntgenlaboratorium. Røntgenfotografering benyttes i veldig liten skala i Norge. Bildediagnostikk. Bildediagnostikk er delfelter innenfor hovedfeltet fotografi som særlig benyttes til medisinsk diagnostikk og petroleumsteknisk analyse av mulige reservoarer med olje og gass. Noen former for "bildediagnostikk" er ultrasonografi (ultralyd), Røntgen og Magnetresonanstomografi (MR). Skuffeprinsippet. Skuffeprinsippet, eller Dirichlets skuffeprinsipp er et prinsipp i matematikk som ofte brukes i kombinatoriske argumenter. Det sier at hvis man skal legge et visst antall objekter i et visst antall skuffer, og man har flere objekter enn skuffer, så må minst én skuff inneholde minst to objekter. Man antar at prinsippet først ble formulert av Dirichlet i 1834. Prinsippet er i Norge også kjent under sitt engelske navn, "pigeonhole principle", eller ved fornorskningen "duehullprinsippet". Det engelske ordet "pigeonhole" har imidlertid en videre betydning enn "duehull"; det kan for eksempel bety "brevhylle", men brukes også som "bås" i uttrykket "sette i bås". Matematisk formulering. Forklaringen ovenfor er uformell. Matematisk kan man uttrykke det mer formelt på denne måten: La formula_1 være en funksjon fra mengden formula_2 til mengden formula_3. Hvis formula_4 (det vil si at formula_2 har større kardinalitet enn formula_3, eller at formula_2 har flere elementer enn formula_3) så kan ikke formula_1 være injektiv. Denne formuleringen er også riktig om man lar formula_2, og eventuelt formula_3, ha uendelig mange elementer. Generalisering. En generalisering av skuffeprinsippet lyder: Hvis formula_12 objekter skal legges i formula_21 skuffer, så må minst én skuff inneholde minst formula_22 objekter. Her betegner formula_23 det minste heltallet som er større enn eller lik formula_24. Sørlandsparken. Sørlandsparken er en av landsdelens største næringsparker. Den ligger på fylkesgrensen mellom Aust-Agder og Vest-Agder fylke. Hoveddelen av næringsparken ligger i Kristiansand kommune. Sørlandsparken huser bl.a. Sørlandssenteret med 115 butikker og Kristiansand Dyrepark.Innunder Sørlandsparken hører også Sørlandets travpark. Ikea åpnet ny butikk i Sørlandsparken høsten 2010. Det ligger 2 hoteller i tilknytning til Sørlandsparken. Rica dyreparken og Quality hotel Kristiansand. - Andre butikker i Sørlandsparken. Biltema, Toy r us, elkjøp megastore, expert stormarked, montèr, byggmakker, skeidar,rema, ica maxi,stoff og stil, bilradio spesialisten, vianor, samt utallige bilforetninger og flere butikker som ikke er nevnt. For nærmere opplysninger om Sørlandsparken kontakt Sørlandsparken Næringsforening, Skibåsen 33, 4636 Kristiansand eller se www.sorlandsparken.no Hertugdømmet Limburg. Våpenskjoldet i hertugdømmet Limburg, 1065 – 1794 Hertugdømmet Limburg var en historisk region i Nederlandene. Det besto av deler av dagens belgiske provinser Liège (den nordøstlige delen) og Limburg, den nederlandske provinsen Limburg (den sørlige delen) og en mindre del av Nordrhein-Westfalen i dagens Tyskland. I romersk tid lå Limburg i den romerske provinsen Germania Inferior og var bebodd av galliske stammer inntil germanske også bosatte seg i området, noe som også betydde slutten på det romerske keiserstyret. De viktigste byene var Limbourg og Eupen. I dag er det området som i sin tid utgjorde det historiske hertugdømmet Limburg delt mellom Belgia, Nederlandene og Tyskland. Historie. Hertugdømmet Limburg, som lå i Nederlandene mellom elvene Maas og byen Aachen, var en stat i det tysk-romerske riket og det tyske forbund. Hertugdømmet ble dannet på 1000-tallet rundt byen Limbourg i dagens Belgia. Etter at Irmgard, den siste hertuginnen av Limburg, døde barnløs i 1283 brøt det ut en krig om etterfølgen. Hertugen av Brabant var seierherre i slaget ved Woeringen i 1288 og fikk da kontroll over hertugdømmet Limburg. Hertugdømmet forble en eget enhet både under hertugdømmet Burgund etter 1430 og under habsburgmonarkiet etter 1477. Kombinert med Landen van Overmaas (landområdene over Maas: Dalhem, Rolduc og Valkenburg), ble det et av De sytten nederlandske provinsene. Betydelige byer i Limburg var Herve, Montzen, Lontzen, Eupen, Baelen og Esneux. Ved freden i Westfalen i 1648 som avsluttet Åttiårskrigen ble området kjent som Staats-Limburg og besto av deler av Limburg og Overmaas, og ble avgitt til De forente Nederlandene. I 1661 ble Nederlandene og Spania om delingen av landet Dalhem. Det som var igjen av hertugdømmet forble under spansk styre som en del av De spanske Nederlandene, ble gitt videre til østerriksk styre ved freden i Utrecht i 1713. Da regionen var okkupert av franskmennene i 1794 ble Staats-Limburg en del av département Meuse-Inférieure. Det østerrikske hertugdømmet Limburg ble oppløst og ble en del av département Ourte. Kørvan. Kørvan er et nordnorsk pop/rockband og danseband fra Mo i Rana, som først og fremst spiller sanger fra 1970- og 1980-tallet. Bandet startet i 1971 og spiller per 2011 fortsatt til dans. En «kørv», flertall «kørvan», er ranvaringsdialekt for gutt. Historie. Bjørnø og Johnsen hadde allerede startet bandet, og hadde spilt i mange år, før en dag Kjell Bjørnø var innom den lokale musikkbutikken for å kjøpe en gitar. Der var samtidig Frode Kolberg, som skulle ha seg et nytt keyboard. Sistnevnte ville prøve instrumentet, og da Bjørnø så ham, begynte han likså godt å spille med. Noen dager senere fikk Kolberg forespørsel om å være med i bandet, noe han takket ja til. Etterhvert som Ivo Kråkstad meldte overgang til Dioc Big Band, og Stiuren flyttet, fikk Kolberg under en ferie i Tyrkia forespørsel om å være med igjen, noe han etterhvert takket ja til. Germania Inferior. Germania Inferior var en provins i Romerriket på vestbredden av Rhinen, i dag sørlige og vestlige Nederland, nordlige deler av Flandern og den delen av Nordrhein-Westfalen i Tyskland som ligger vest for Rhinen. Hovedstaden var "Colonia Claudia Ara Agrippinensium" (CCAA), dagens Köln. Den lå nord for Germania Superior, og øst for Gallia Belgica. Tilnavnet «Inferior» referer til at ned lå i nedstrøms i Rhinen De viktigste bosetningene i provinsen ved siden av CCAA var "Castra Vetera" og "Colonia Ulpia Traiana" (begge innenfor bygrensene til dagens Xanten), "Coriovallum" (Heerlen), "Albaniana" (Alphen aan den Rijn), "Lugdunum Batavorum" (Katwijk), Forum Hadriani (Voorburg), "Ulpia Noviomagus Batavorum" (Nijmegen), "Trajectum ad Rhenum" (Utrecht), "Atuatuca Tungrorum" (Tongeren) og "Bona" (Bonn). Hæren i Germania Inferior, kjent fra inskripsjoner som kun EX.GER.INF. (Exercitus Germania Inferior), hadde flere legioner i tjeneste: av disse legionene var I "Minervia" og XXX "Ulpia Victrix" de viktigste. Den romerske marinens Classis Germanica som patruljerte Rhinen og Nordsjøkysten hadde sin base i "Castra Vetera", senere i Colonia Agrippinensium. De første konfrontasjoner mellom en romersk hær og folkene i Germania Inferior skjedde under Julius Cæsars gallerkrig. Cæsar invaderte regionen i år 57 f.Kr. og i de neste tre årene tilintetgjorde han flere germanske stammer, blant annet eburonene og meapiene. Germania Inferior hadde romersk bosetning siden rundt år 50 f.Kr. og var i begynnelsen en del av Gallia Belgica; den ble etablert som en romersk provins i år 90 e.Kr. og ble senere keiserlig provins. Innlemmelsen av den store resten av Germania øst for Rhinen var planlagt og påbegynt inntil Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e.Kr., som kostet romerriket tre hele legioner, stoppet det for alltid. Rhinen forble rikets østgrense nord for Moseldalen. Germania Inferior var under stadig trussel fra de germanske stammer østfor, men også indre opprør som Batavienes opprør i 69 e.Kr forekom. Området var et av de første som ble offer for rikets nedgang og ble overfalt av Frankere i 275 og måtte gis opp i løpet av 300-tallet. The Convention. The Convention (ofte forkortet til TC) er et av Norges største datatreff. Arrangementet ble startet allerede i 1996 i Caroline Kinosenter, men har siden 2000 blitt holdt hver høstferie i Braatthallen i Kristiansund og varer fem dager i strekk. Siden 2008 har The Convention kun brukt halve braatthallen, for å spare penger. The Convention trekker idag rundt 5000 deltagere som hovedsakelig består av unge mennesker med interesse for data. Det arrangeres kompoer i de fleste populære dataspill (varierer naturlig nok fra år til år). KODE5. The Convention fikk som det første LANet i Norge mulighet til å holde en Kode5-kvalifisering i 2009. Kvalifiseringen tok sted mellom 7. og 11. oktober 2009 i Braatthallen. Vinnerlaget fikk betalt reise og opphold til en plass i Kode5-finalene 2009/2010. Skogbygda. Skogbygda er en skolekrets i Nes i Akershus. Bygda ligger omtrent fem kilometer nord for tettstedet Oppåkermoen. Tettstedet Skogrand ligger i Skogbygda. Skogbygda omfatter Rønnål, Oppsal, Fyrisæterskogen, Utsjøen, Murukollen, Ilangsætra, Gusterudsætra, Sjøli, Ertsrudsætra, Ingeborgrud, Dystland, Togstad, Ås, Bårhaug, Grønlia og Skårer. Det er ingen næringssentra i Skogbygda, men stedet har egen lokalbutikk og frisør. Dessuten ligger Ringfoss Markiser på Togstad. På Oppsal ligger gardsbruket Bergvad (egentlig Oppsal, som ble kjøpt og påbygget av Lai Berg), hvor det drives kyllingoppdrett. Navnet. Navnet Skogbygda er selvforklarende; bygda ligger spredt inne i et stort skogsområde. Skogbygda hadde tidligere postadressa Seterstøa. Det første posthuset i bygda ble etablert på Togstad, men ble senere flyttet til Ingborgrud. I dag er det «post i butikk» på Ingeborgrud. Skole. Skogbygda skole er en barneskole på Ingeborgrud som ble bygget på 1970-tallet. Omfattende utbygginger ble foretatt i 1999, med ytterligere tilbygg i 2010. Antall elever skoleåret 2010–2011 er 186. Den tidligere skolekretsen til Oppåker skole tilhørte fra 1. august 2010 Skogbygda skolekrets. Tidligere var det flere skolekretser i bygda, med skolene Sjøli, Togstad samt Halmsås som lå på Skarning. Barnehage. Skogbygda barnehage er en kommunal barnehage på Skårer. Etter at barnehagen var ferdig utbygd mai 2006, er det nå kapasitet for 44 barn. «Maurtua» er avdelingen for de minste barna, mens «Revehiet» og utelivsgruppen. «Ekorntoppen» har barn som nærmer seg skolealder. Tidligere ble det drevet barnepark i den gamle skolen på Togstad. Skogbygden skytterlag. Skogbygden skytterlag har sitt skytterhus med skytebane på Skårer. Her arrangeres skytestevner for alle aldersklasser. Skogbygda Idrettsforening. Skogbygda Idrettsforening ble stiftet som idrettslag 15. august 1945. Idrettsforeningen tilbyr fotball for alle aldersklasser. Hjemmebanen ligger på Ingeborgrud, rett ved siden av Skogbygda skole. Halmsås & Omegn Idrettslag. Halmsås & Omegn Idrettslag ble stiftet i 1919 som Halmsås Idrettslag. Aktivitetene var blant annet fotball, langrenn og skihopp. I 1945 fusjonerte de med Funnefoss Idrettslag, og det nye navnet ble Funnefoss & Halmsås Idrettslag. Tidlig på 1950-tallet splittet idrettslagene seg igjen, da det ble gjort avtale om at sommeridrettene skulle foregå på Oppåkermoen, og vinteridrettene i Skogbygda. Aktivitetene i den senere tid har vært blant annet langrenn, allidrett, marsjer og sykkelstevner. Skogbygda Arbeideridrettslag. Skogbygda Arbeideridrettslag så dagens lys tidlig på 1930-tallet. Idrettslaget hadde sitt hovedsete på Sjøli, med Alfred Myren som en sentral person og leder i en årrekke. Aktivitetene var blant annet langrenn. Idrettslaget drev til omtrent 1950. Gutteklubben Tempo. Gutteklubben Tempo var en skøyteklubb som holdt til ved Bårhaugtjenn på Bårhaug i gamle dager. Kultur. Skogbygda benytter hovedsakelig to steder for markering av begivenheter. For mindre tilstellninger benyttes samfunnshuset Fagerheim. For større sammenkomster brukes Skytterhuset. Bergvad har også arrangert enkelte tilstelninger i «Vognskjulet». Skogbygda Skolekorps har tradisjonelt sett hatt mange medlemmer, og de leverer nå korpstjenestene sine til flere tettsteder i Nes i forbindelse med 17. mai-feiring. Ingeborgrud kirke het tidligere Ingeborgrud kapell, men har nå fått status som kirke. Kirka står på Ingeborgrud. Fritid. Skogbygda er rik på natur. Badeplassen Fløyta på Togstad benyttes flittig på sommeren. Arche de la Défense. Arche de la défense (Grande Arche de la Fraternité eller bare La Grande Arche) er et monument i form av en triumfbue i kontor- og forretningskvarteret La Défense vest for Paris. Monumentet er et verk av den danske arkitekten Johan Otto von Spreckelsen. I 1982 tok den franske presidenten François Mitterrand initiativ til å utlyse en arkitektkonkurranse. Konkurransen ble vunnet av Spreckelsen og den danske sivilingeniøren Erik Reitzel. Deres prosjekt var en moderne utgave av Triumfbuen: et monument for menneskeheten og de humanistiske idealer i stedet for militære triumfer. Byggingen startet i 1985. Spreckelsen forlot prosjektet sommeren 1986 og overlot sitt arkitektarbeide til sin partner, den franske arkitekten Paul Andreu. Reitzel fortsatte sitt arbeide inntil ferdigstillelsen i 1989. "Arche de la défense" ble innviet i juli 1989 med store festligheter og et G7-toppmøte i monumentets taketasje. Samtidig var det militærparader og opptog som markerte tohundredåret for den franske revolusjon. Beskrivelse. "Arche de la défense" er 108 meter bred, har en høyde på 110 meter og dybden er 112 meter. Den har en betongramme dekket av glass og Carraramarmor fra Italia og ble bygget av et fransk entreprenørfirma. Meningen er at monumentet skal avslutte monumentalaksen "Axe historique" som går gjennom Paris. "Arche de la défense" er dreiet i en vinkel på 6,33° i forhold til aksen. Med en metrostasjon, en RER-stasjon og en motorvei plassert direkte under bygningen var vinkelen den eneste måten man kunne gi plass for bygningens 12 gigantiske fundamenter. Dreiningen ble foreslått av ingeniøren allerede i konkurransefasen og akseptert av arkitekten ettersom den ville fremheve monumentets dybde og skape symmetri med det tilsvarende vinklede Louvre i aksens motsatte ende. De to sidene av "Arche de la défense" er hjemsted for regjeringskontorer. Taketasjen har et areal på mer enn 1 hektar og inneholder et utstillingssenter. Byggverket har et utvendig heistårn av rustfri stålstenger hvor det er 4 heiskabiner i glass og stål. Nordreisa Idrettslag. Nordreisa Idrettslag (stiftet 17. september 1946) er et idrettslag fra Nordreisa i Troms, som driver med blant annet fotball, håndball og langrenn. Fotball. A-laget i fotball for herrer spiller 2012-sesongen i 3. divisjon, etter å ha rykket opp fra 4. divisjon i 2011. Tabellen 2012. Nordreisa ILs A-lag består av en meget ung tropp, og lagets største profil og kaptein er Vegard Gamst. FTSE 100. FTSE 100 er en aksjeindeks for de 100 høyest prisede selskapene notert på London-børsen. Selskapene på FTSE 100 representerer omkring 80 prosent av markedsverdien på børsen. Indeksen ble opprettet 3. januar 1984 av FTSE Group, et fellesforetagende mellom London-børsen og "Financial Times". Grunnverdien ble satt til 1000 og indeksen nådde sin foreløpig høyeste verdi 30. desember 1999 med 6950,6 poeng. Liste over selskaper i FTSE 100. Selskaper i FTSE 100 per 23. mars 2009. Aksjeindeks. En aksjeindeks er en indeks for å måle utviklingen av et utvalgt antall aksjer. Det snakkes ofte om at børsen stiger eller synker, men hva man egentlig mener er at en viss indeks stiger eller synker. Om en indeks stiger betyr det at den sammenlagte verdien av alle underliggende aksjer har økt. Når man snakker om utviklingen til Oslo Børs snakker man som regel om OSEBX, som er en sammenveiing av de 55 mest omsatte aksjene som er notert på Oslo Børs. OSEAX er en bredere indeks som omfatter alle aksjene på Oslo Børs. De fleste aksjeindekser er kapitalveide, dvs at jo større børsverdi et selskap har desto større vekt får det i indeksen. Timiantorget (Stavanger). Kartutsnitt som viser Timiantorget i 1860. Original i Riksarkivet i Oslo. Steingjerdet i nordvest er Ramslandshagen. Timianstorget i Stavanger er et tidligere torg som lå i krysset mellom Kirkegata og Øvre Holmegate, og sør for krysset. Den var begrenset av en stor hage med steingjerde opp mot Valberget – kalt Ramslandshagen. På Timianstorget foregikk det hver høst stor handel med timian. Det kom båtlaster med timian fra Ryfylke, og særlig Nedstrand. Båtene kom til Pottemakerstranden der det var båtstøer. Bøndene stilte seg opp med stabler med timian og det luktet timian over hele byen. Det var en stor dyp brønn på torget, og de fleste i området hentet vann derfra i bøtter. Ved omreguleringen av Holmen etter brannen i 1860 ble Timianstorget tatt bort. I årene etter var det fortsatt salg av timian i gatene omkring det tidligere Timianstorget, men det forsvant etter hvert til fordel for handelen på Torget i Stavanger, som ble kraftig utvidet på 1860-tallet. Timian ble i Stavanger brukt sammen med saltet og røkt kjøtt i kjøttsupper, i rullepølser og i all røkt og saltet mat. Timianstorget ble også kalt Pottemakertorget, "Grunnen" eller "Sømmegrunnen". Sømmenavnet var etter kjøpmann Andreas Sømme (død 1853), som hadde butikk inn mot Timiantorget. Navnet Pottemakertorget var trolig knyttet til den nærliggende Pottemakerstranden. Aquarium. "Aquarium" er debutalbumet til popgruppen Aqua. Albumet ble utgitt 12. mai 1997 av Universal Music. Albumet inneholder sporet «Barbie Girl» som ble utgitt på single og ble en megahit med 1. plass i Australia, Belgia, Danmark, Frankrike, Nederland, Irland, Italia, New Zealand, Norge, Spania, Sverige, Sveits, Storbritannia og Tyskland. Singelen kom på 7. plass i USA. Phil Keaggy. Philip Tyler Keaggy (født 23. mars 1951 i Youngstown, Ohio) er en amerikansk gitarist og vokalist som har gitt ut over 50 album, og bidratt til mange flere. Sju ganger har han mottatt GMA Dove Award for årets instrumentale album, og to ganger har han vært nominert for Grammy-prisen for beste rock/gospelalbum. Keaggy vokste opp i et lite hus i Hubbard, Ohio med ni søsken, og begynte å spille gitar som tiåring. Som fireåring mistet han halve langefingeren på høyre hånd i en ulykke med en vannpumpe. Han har ofte vært listet som en av verdens tre beste "fingerplukkende" gitarister i leserundersøkelser gjort av "Guitar Player Magazine". Karriere. Phil Keaggy var på midten av sekstitallet med i garasjerock-bandet the Squires. Han startet bandet Glass Harp in 1968. På Valentinsdagen i 1970 omkom Keaggys mor i en bilulykke. Han var på den tiden involvert i narkotika, og den samme dagen ble han skadet av en LSD-tripp. Midt i denne tragedien fortalte søsteren ham om Jesus, og han ble en kristen. Etter tre album med Glass Harp, forlot Keaggy bandet i 1972, og ga ut sitt første soloalbum, "What A Day" i 1973. Sommeren etter giftet han seg med sin kone Bernadette. De fikk tre barn i henholdsvis 1980, 1984 og 1987. Den eneste utgivelsen til Phil Keaggy Band kom i 1977. Phil Keaggy Band betso av Keaggy, Lynn Nichols, Phil Madeira, Dan Cunningham og Terry Andersen. I 1978 kom Keaggy med sitt første kritikerroste instrumentale album, "Master and the Musician". På 1980-tallet hadde Keaggy kontrakt med det kristne plateselskapet Sparrow Records, hvor han ga ut en rekke album, inludert "Town to Town", "Ph'lip Side" og "Play Thru Me". I 1988 gikk han sammen med Randy Stonehill, trommeslager Joe English, sanger Margaret Becker og andre på Compassion All Star Bands album "One by One". I 1989 slo Keaggy seg sammen med Randy Stonehill, Russ Taff, Derri Daugherty, Mark Heard, Steve Taylor, Rick Cua og andre musikere, og formet "Phil Keaggy and Sunday's Child". Det var en hyllest til sekstitallsband som The Beatles. Samme år dro Keaggy på turné med Stonehill i The Keaggy/Stonehill Band, som inkluderte Swirling Eddie, David Raven, Daniel Amos og Tim Chandler. På nittitallet fortsatte han å spille med kjente musikere, som Steve Taylor, Rick Cua, Phil Madeira, Charlie Peacock, Sam Bush, John Mark Painter, Ashley Cleveland, Jimmy Abegg, tidligere bandmedlemmer Lynn Nichols og Phil Madeira, og John Sferra fra Glass Harp. 22. oktober 2000 gjorde Keaggy, John Sferra og Daniel Pecchio comeback som Glass Harp på en konsert i deres hjemby Youngstown, Ohio. For anledningen var kapellmester Isaiah Jackson og medlemmer av the Youngstown Symphony med. Året etter kom det et live-album fra konserten, "Strings Attached". I 2004 hadde Keaggy en gjesteopptreden med indie-bandet Dispatch på flere sanger på konserten The Last Dispatch. Det ble Dispatchs siste opptreden sammen, og ble den største konserten i musikkhistorien med over 100 000 tilskuere. Charlie Peacock. Charles William Ashworth (født 10. august 1956) er en amerikansk vokalist, låtskriver, pianist, plateprodusent, studiomusiker og forfatter. Han er en variert artist, kjent for sin musikalske og lyriske stemme, og han er vanskelig å kategorisere. Han har en variert karriere innen musikkbransjen, og i tillegg til å være turnéartist selv er han sangforfatter, plateprodusent, president for et plateselskap, og rådgiver for Sony/ATV. Han har utgitt flere bøker og over 15 soloalbum. Russ Taff. Russ Taff på Christian Music Hall of Fame Awards i 2008. Russ Taff (født 11. november 1953) er en amerikansk gospel-sanger som opprinnelig kommer fra Farmersville, California. Han synger kristen pop-rock, ofte inspirert av gospel eller country. Han ble først kjent som hovedsanger for The Imperials. En av hans mest kjente prestasjoner er sangen «Praise The Lord». Han har også vært medlem av the Gaither Vocal Band og turnert med Bill Gaither i Gaither Homecoming-serien. Som soloartist er Taff kjent for «We Will Stand». API-tyngde. API-tyngde (engelsk: American Petroleum Institute gravity) er en dimensjonsløs måleenhet som viser tettheten til en væske sammenliknet med tettheten av vann. Enheten benyttes ofte i oljeindustrien, og gis ofte i grader API. En tungolje med spesifikk tetthet på 1,0 (vann ved 20 °C) har en API på Klassifisering av råolje. Råolje blir klassifisert som lett, midlere eller tung, basert på målt API-tyngde. Lett råolje har API-vekt høyere enn 31,1 °API. Midlere råolje har API-vekt mellom 22,3 °API og 31,1 °API. Tung råolje har API-vekt under 22,3 °API. Råolje med lavere API-vekt enn 10 °API blir kalt ekstra tung olje eller asfalt. Asfalt synker i ferskvann, mens olje flyter. Asfalten som blir utvunnet fra oljesand i Canada har en API-vekt på omkring 8 °API. Det blir 'oppgradert' til API-vekt mellom 31 °API og 33 °API. Den oppgraderte råoljen kalles syntetisk råolje. Olje med API-vekt mellom 40 og 45 oppnår de høyeste prisene. Over 45 °API er molekylkjedene kortere og av mindre verdi for raffineriene. Amy Grant. Amy Lee Grant (født 25. november 1960 i Augusta, Georgia) er en amerikansk sanger og låtskriver, best kjent for sin popmusikk og kristne samtidsmusikk. Hun er også en forfatter, TV-personlighet og skuespiller. Grant er regnet for å være en av de virkelige pionerene innen gospel og kristen samtidsmusikk. Hun har hatt en sterk påvirkning på gospelmusikken og den kristne kulturen i USA. Hun er den mestselgende kristne musikkartisten gjennom tidene og den 19. mestselgende kvinnelige solo-artist i USA. Hun har utgitt en rekke musikkalbum og bøker. Hun har vunnet seks Grammy-priser og vært nominert en rekke ganger. Hooman Majd. Hooman Majd (født 1957 i Teheran) er en iranskfødt forfatter basert i New York. Han fikk sin utdannelse i England og USA. Majd har skrevet for GQ, New York Times, The New Yorker, The New York Observer, Salon og er bidragende redaktør for Interview. Majd skriver ikke sjelden om iranske affærer og foretar regelmessige reiser til Iran. Han har også vært rådgiver og oversetter for to iranske presidenter, Mohammad Khatami samt Mahmoud Ahmadinejad, ved deres reiser til USA og FN og skrevet om disse opplevelsene. Majd har dessuten hatt en lang karriere som sjef i musikk- og filmbransjen. Han var eksekutiv visepresident for Island Records, hvor han jobbet med ulike artister som U2, The Cranberries, Tricky samt Melissa Etheridge. Majd har også vært sjef for film og musikk for Palm Pictures, der han var eksekutiv produsent for James Tobacks "Black and White" samt Khyentse Nobus "The Cup" (Filmfestivalen i Cannes 1999). Majd har hatt sin korte fiksjon utgitt av Serpent's Egg (London) samt Bald Ego (New York). Hans bok om Iran, "The Ayatollah Begs to Differ", ble utgitt på forlaget Doubleday i 2008. Hukkelvatna naturreservat. Hukkelvatna naturreservat er et naturreservat i Sør-Trøndelag. Det består av Hukkelvatna og omliggende myr- og sumparealer, beliggende i Midtre Gauldal kommune. Det ble fredet ved kongelig resolusjon 23. desember 1983. Området har et areal på 10450 dekar, hvorav 1100 er vann. Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med tilhørende dyre- og planteliv. Det er et av de største våtmarksområdene i Sør-Trøndelag. Jean-Luc Dehaene. Jean-Luc (Joseph Marie) Dehaene (født 7. august 1940 i Montpellier, Frankrike) er en belgisk (flamsk) kristendemokratisk politiker fra partiet Christen-Democratisch en Vlaams (CD&V). Han har vært belgisk statsminister i to perioder: 1992-1995 og 1995-1999. Han er i dag medlem av Europaparlamentet. Groen! Groen! ("Grønn!") er et grønt parti i den flamske delen av Belgia. Partiet ble stiftet i 1982 under navnet AGALEV, og inspirert av Luc Versteylen. Partiet har gode forbindelser til Ecolo, det grønne partiet i den fransktalende delen av landet. Groen! er medlem av Det europeiske grønne partiet og Global Greens. Dekantering. Dekantering vil si å fjerne bunnfall i en vin ved å forsiktig helle den mellom to beholdere, vanligvis fra vinflasken og over til en dekanter eller karaffel. Dekantering gjøres hovedsakelig med rødvin eller årgangsportvin. MGIMO. Moskvas Statlige Institutt for Internasjole relasjoner eller MGIMO (Russisk:Московский государственный институт международных отношений (Университет) МИД России, ofte forkortet МГИМО, MGIMO) er et universitet og diplomatsskolen til det russiske utenriksdepartementet. Skolen ligger i Moskva og ble grunnlagt i 1944. De fleste diplomatene til Russland har gått på denne skolen. Den regnes som Russlands svar på Harvard og er velkjent blant russere. Det undervises i 56 forskjellige språk ved MGIMO, noen som gjør skolen til det universitetet i verden som tilbyr flest språk. Charles av Belgia. Charles av Belgia ("egentlig Charles Théodore Henri Antoine Meinrad (fransk), eller Karel Theodoor Hendrik Anton Meinrad (nederlandsk), prins av Belgia, greve av Flandern"; født 10. oktober 1903, død 1. juni 1983) var regjerende prins av Belgia fra 1944 til 1950. Charles var nest eldste sønn av Kong Albert I og Elisabeth av Bayern. Charles ble utnevnt til regent ved utløpet av annen verdenskrig ettersom hans eldre bror Leopold III (1901–1983) hadde kommet i miskredit på grunn av sin tyskvennlighet under krigen, og også for sitt andre ekteskap, med Mary Lilian Baels. Leopold vendte tilbake som regent i 1950, men abdiserte året etter til fordel for sin sønn Baudouin I. Charles' regjeringstid ble preget av krigsopprydding og krigsoppgjør, herunder den såkalte «Operasjon Gutt», som inndro ulovlige formuer fra bankvesenet. Belgia ble medlem av FN, NATO og Benelux-unionen i hans tid. Han trakk seg tilbake fra det offentlige livet etter 1950, og brukte blant annet tiden til å male. Han signerte sine bilder "Karel van Vlaanderen". ("Karl av Flandern"). Øen. a>, en viktig ressurs for Øengården Øen er navnet på gårdsnummer 38 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger i dalføret Råheimsdalen i Viksdalen og grenser mot Vallestad i nordøst, Råheim i vest og Tuften i sørvest. Eiendommen går på tvers av hele dalføret fra Storefjellet på sørsiden til Venevassegga på nordsiden. Bruksinndeling. Flere bruk er også delt fra til boligformål. Historisk. Første bruker registrert på Øen finnes i 1563. I 1590 er gården delt i to, senere i skatteliste fra 1613 står det oppført tre brukere. Neste forandring er i 1626, da er Øen blitt delt i fire bortimot jevnstore bruk. Disse blir senere brukene 1, 8, 9 og 10. Oppdelingene på siste halvdel av 1800-tallet skyldtes en stor folkeøkning. I 1801 er det registrert 30 personer på gården, lite endring frem til 1825, i 1835 har tallet økt til 50. Denne økningen førte til at det ble dannet husmannsplasser i tilknytning til gården. Vannkraft. Vannkraft fra Vallestadfossen har spilt en viktig rolle for Øengården. I matrikkelforarbeidet i 1723 står Øen oppført med 2 kvernhus i fossen. Kvernene ble også leid ut til brukene på Råheim, dette ga en ekstrainntekt til brukene på Øen. Under andre verdenskrig ble det satt opp en bygdemølle, denne ble brukt av folk fra Viksdalen og Haukedalen. Foruten kverner ble vannkraften også benyttet til slipesteiner. Det er to store slipesteinsdammer i elven, slipesteinene var i bruk til 1960-tallet]. Bruk 6/7 på Øen ble de som benyttet vannkraften mest, de satte opp en sirkelsag, sagen var i bruk til 1930-tallet. Sagen ble senere bygd opp for så å bli revet igjen til fordel for vannkraftverk. I 1947 ble det bygd vannkraftverk i fossen, det leverte nok strøm til eieren og ca 1 kW til bruk 1 på Vallestad. Kraftverket ble bygd ut flere ganger med større turbiner. Etter at bruket ble kjøpt av eier på bruk 1, Vallestad, ble det bygd et nytt minikraftverk i fossen. Martin Albrechtsen. Martin Albrechtsen (født 31. mars 1980 i Værløse, Furesø kommune, Danmark) er en dansk landslagsspiller i fotball som har spilt for to danske og to engelske klubber. Han spiller nå for Derby County i Football League Championship. Albrechtsen har spilt 4 landskamper for. Klubblag. Martin Albrechtsen startet sin profesjonelle fotballkarriere i Akademisk Boldklub i februar 1998. I 1998/99-sesongen scoret han ett ligamål på 9 kamper for AB, mens han i 1999/00-sesongen fikk bokført ett mål på 31 ligakamper. Den påfølgende sesongen ble det ingen ligamål på de 30 kampene Albrechtsen spilte før han i første del av 2001/02-sesongen scoret ett mål på 19 ligakamper. I januar 2002 ble Martin Albrechtsen solgt til FC København for 9 millioner DKK. Albrechtsen skrev under på en 4 og et halvt år lang kontrakt med FC København og han debuterte for klubben den 3. mars 2002 da de spilte 0-0 mot AGF. Totalt spilte han 14 ligakamper for "Løverne" i siste del av 2001/02-sesongen, mens det ble 27 ligakamper i 2002/03-sesongen. I 2003/04-sesongen laget Martin Albrechtsen sitt første klubbmål for FC København, og det skjedde 27. november 2003 da de spilte 1-1 mot Mallorca i en kamp i UEFA-Cupen. I ligasammenheng ble det 0 mål på 31 ligakamper for Albrechtsen i 2003/04-sesongen. I juni 2004 ble Martin Albrechtsen solgt til West Bromwich Albion for £2 500 000, og han spilte sin første kamp for West Bromwich, og i Premier League, den 28. august 2004 da de tapte 2-1 for Everton. Totalt spilte han 24 ligakamper for "the Baggies" i 2004/05-sesongen. Den 15. januar 2006 noterte Albrechtsen seg for sitt første mål for West Bromwich da han scoret kampens eneste mål i en ligakamp mot Wigan Athletic, men dette ble også hans eneste mål på 31 ligakamper i 2005/06-sesongen. I 2006/07-sesongen fikk han bokført ett mål på 31 ligakamper, mens han i 2007/08-sesongen scoret 2 ligamål på 32 kamper. Sommeren 2008 var hans kontrakt med West Bromwich over og siden han var Bosman-spiller valgte han å gå gratis til Derby County. Han skrev under på en 3-års kontrakt med Derby den 30. juni 2008, og han debuterte for "the Rams" den 9. august 2008 da de tapte 1-0 for Doncaster Rovers i en ligakamp. Han laget sitt første mål for Derby den 20. september 2008 da de spilte 1-1 mot Cardiff City. Morten Ruud (næringslivsleder). Morten Ruud (født 27. desember 1952) er en norsk næringslivsleder. Morten Ruud ble ansatt som konserndirektør for forretningsområdet Prosjekter i StatoilHydro fra 1. oktober 2007, men måtte i likhet med Tore Torvund fratre sin stilling 7. oktober 2008 på grunn av den såkalte Libya-saken som involverer forhold som kan være i strid med norsk og amerikansk korrupsjonslovgivning. Ruud er utdannet sivilingeniør fra NTH og har en mastergrad i mechanical engineering. Han var direktør i Hydro Olje og Energi fra 1993 og direktør for Prosjekter i Hydro fra 2004. Tore Torvund. Tore Torvund (født 22. februar 1952) er en norsk næringslivsleder. Tore Torvund ble ansatt som konserndirektør i StatoilHydro fra 1. oktober 2007 med ansvar for undersøkelse og produksjon i Norge, men måtte i likhet med Morten Ruud fratre sin stilling 7. oktober 2008 på grunn av den såkalte Libya-saken som involverer forhold som kan være i strid med norsk og amerikansk korrupsjonslovgivning. I februar 2009 overtok han som konserndirektør for silisiumsdivisjonen i REC etter Gøran Bye. Han er utdannet sivilingeniør i petroleumsteknologi fra NTH i Trondheim. Han hadde ansvar for Norsk Hydros utforskning og driftsoppgaver på norsk sokkel fra 1990 til 2000. Etter det var han konserndirektør for Hydros forretningsområde Olje og energi. Tore Torvund er leder av styret i Oljeindustriens Landsforening (OLF). Magne Hovden. Magne HovdenMagne Hovden (født 23. oktober 1974 i Ålesund) er en norsk forfatter. Han jobber dessuten som frilans oversetter (hovedsakelig undertekster til film/TV), litteraturagent og skipsagent, og har en fortid som gullgraver. Hovden er bosatt i Kirkenes. I februar 2007 etablerte han Ancoral Literary Agency, og arbeider som en av kun tre uavhengige litteraturagenter i Norge, med internasjonale bokrettigheter mot nasjonale og internasjonale forlag, som representant for forfattere, andre byråer og forlag, deriblant som representant i Skandinavia for Random House India. Han har skrevet humoristiske bøker om «Leif Jansson», og hans kamerat «Ruben Lerke». Disse er to sære figurer som hver for seg bruker mye tid på å skrive og sende engasjerte e-poster til organisasjoner, firmaer m.m. De fiktive figurenes e-poster har blitt sendt til selskaper i den virkelige verden, og blir oftest besvart i en mer jordnær og nøktern tone enn det «Jansson» og «Lerke» opprinnelig går ut med. Svarene som radarparet har mottatt, står på trykk sammen med brevene deres. Sitt gjennombrudd som forfatter fikk Hovden med romanen "Sameland" som ble utgitt januar 2010 på Aschehoug Forlag. "Sameland" handler om de to glade amatørene Roy og Leif som, uten at de har peiling på samisk kultur, snekrer et «Sameland» for å lokke til seg turister og bli rike. Anmelderne roste "Sameland" for den gode humoren, f.eks.: «Det er en bok som i god Robbie Williamsk ånd gauler let me entertaaaain yooou fra første side». (Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen). 13. oktober 2008 kjøpte filmselskapet Paradox opsjon for filmrettighetene til romanen, og i desember 2009 tok filmselskapet Filmhuset AS over rettighetene. De utenlandske forlagene kaller "Sameland" en blanding av Mikael Niemis Popoulærmusikk fra Vittula og Arto Paasilinnas humoristiske bøker. Februar 2011 lanseres Hovdens andre roman, "MGP", om en gjeng avdankede musikere som slår seg sammen for å forsøke å vinne selveste Melodi Grand Prix. Sangen som ble laget i forbindelse med boken, ble av en av Dagbladets anmeldere ansett som god nok til å bli med i virkelighetens MGP. I begynnelsen av mai 2011 kom den illustrerte barneboken "Planetjakten" ut på Vendutto forlag. Hovden har også skrevet barneboken "Puggs dagbok", som ble sendt som hørespill i programmet "Barnas Beste" på radiostasjonen P4. Puggs Dagbok ble utgitt i bokform av Centrum Forlag, november 2009, illustrert av Trine Noodt. I tillegg skrev han Puggs Julekalender for P4, som hørespill i desember 2009. Ketil Fred Hansen. Ketil Fred Hansen (født 9. august 1964) er norsk historiker med doktorgrad i afrikansk historie. Hansen har vært stipendiat ved Senter for Utvikling og Miljø, arbeidet for Kirkens Nødhjelp med Vest-Afrika som spesialområde, forsker post doc. ved samfunnssikkerhet, UiS, og informasjonsleder i Sør. Hansen er i dag førsteamanuensis i Utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo. Jøsnøya. Jøsnøya (uttales "jøss`n-øya") er ei øy ved Sandstad i Hitra kommune i Sør-Trøndelag. Nordøst på øya ligger hurtigbåtterminalen for Kystekspressen mellom Trondheim og Kristiansund, samt tunnelpåslaget til Hitratunnelen mellom Hitra og Hemnskjel i Snillfjord. Jøsnøya er sammen med Aunøya skilt fra fastlandet ved "Djupsundet" og "Sandstadsundet". I mellomalderen ble leia mellom Hitra og Hemne kalt for "Knarrskeið", som betydde et sted «der handelsskip kunne komme seg fram». I sundet mellom øyene og Sandstad kunne skip finne en trygg havn. Jøsnøya hadde plass og dybde for større båter enn mellom sundet innenfor Aunøya. Det finnes flere fornminner fra flere skip som har ligget fortøyd i sundet. Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrå. Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrås hovedkvarter i Køln Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrå ("European Aviation Safety Agency", "EASA") er et organ under Den europeiske union som arbeider for å opprettholde og kontrollere sikkerhet i den sivile luftfarten i EU-området. Organisasjonen ble opprettet den 28. september 2003 og har hovedsete i Köln, Tyskland. Norge er observatør til EASA og har godtatt EUs krav om at myndigheten kan bøtelegge norske borgere og virksomheter, noe forfatningseksperter mener kan være i strid med Grunnloven. Helga Helgesens gate. Helga Helgesens gate er en tidligere gate nordøst for Jordal idrettspark i Gamle Oslo, oppkalt etter Helga Helgesen. Gaten fikk fikk nytt navn, Jordal terrasse, p.g.a. navnelikhet med Helgesens gate Wildparkstadion. Wildparkstadion er et fotball-og friidrettsstadion i Karlsruhe. Anlegget brukes hovedsakelig av fotballklubben Karlsruhe SC som for øyeblikket spiller i 1. Bundesliga. Klubben rykket opp etter å ha vunnet 2. bundesliga i 06/07 sesongen. Stadionet ble bygget i 1955 istedenfor det tidligere anlegget; FC-Phönix-Sportsplass, fra 1921. I utgangspunktet hadde anlegget en kapasitet på over 55 000 tilskuere, men pga. regelendringer ble kapasiteten flere ganger redusert og i dag er kapasiteten 29 699 sitte- og ståplasser. Anlegget er en offentlig eiendom i Karlsruhe og forpaktes av klubbene som bruker det. 16. november 1955 spilte Norge en landskamp mot Tyskland i Wildparkstadion og tapte 2-0. Jordal terrasse. Jordal terrasse er en gate som ligger nordøst for Jordal idrettspark i Bydel Gamle Oslo i Oslo, og går fra Hedmarksgata til Rolf Hofmos gate. Tidligere het gaten Helga Helgesens gate. Gaten skiftet navn på grunn av navnelikheten med Helgesens gate. Turid Storhaug. Turid Storhaug (født 21. oktober 1968) er en tidligere norsk fotballspiller. Hun spilte 22 landskamper for Norge mellom 1986 og 1988. Hennes søster Bjørg Storhaug var også fotballspiller. Atelier Nord. Atelier Nord er en prosjektbase til støtte for mediekunst, beliggende i Oslo. Atelier Nord ble stiftet i 1963 som et grafikkverksted, men fikk på begynnelsen av 1990-tallet sin nåværende profil som en støttespiller for kunstnere som arbeider med ny teknologi. Institusjonen produserer utstillinger og konferanser, og tilbyr workshops og kurs i tillegg til utleie av teknisk utstyr til kunstnere som arbeider med elektroniske uttrykk, som lyd, video eller digital kunst. Atelier Nord er en selvstendig stiftelse med statlig driftsstøtte. Stiftelsen er en del av PNEK, et nettverk av norske organisasjoner som arbeider med produksjon av elektronisk kunst. Siden september 2008 har Atelier Nord sine lokaler i Kunstnernes Hus. Bjørg Storhaug. Bjørg Storhaug (født 9. april 1962) er en tidligere norsk fotballspiller. Hun spilte 25 landskamper mellom 1986 og 1988. Storhaug ble europamester i 1987, og hennes søster Turid Storhaug var også fotballspiller. Hetlandshallen. Hetlandshallen er en idrettshall på Kristianslyst i Stavanger som stod ferdig i 1971. Hallen ligger like ved Kristianslyst skole. Hallen er en «kombihall» og består av både svømmehall og idrettshall. Idrettshallen har en tilskuerkapasitet på 800 og gulvflaten er 44 gange 22 meter, dekket med parkett. Her er det en idrettsflate som kan brukes som innebandybane og håndballbane, og som i tillegg kan deles opp til å bli fire volleyballbaner og et område med fire badmintonbaner eller fire mindre basketballbaner. Det er også seks garderober, egen scene, et styrketreningsrom og møterom. Viking og Hinna håndball har mest tilhørighet her. Svømmehallen har et basseng som er 25 meter langt, med fem baner og stupebrett. I tilknytning til svømmehallen er der også to garderober, badstue og tre solsenger. Svømmehallen er tilrettelagt for aktivt bruk av alle skolene i Stavanger på dagtid og som treningsarena for svømmeklubbene i kommunen på kveldstid. Det er også publikumsbading enkelte dager i uken. Det er også gode utearealer i tilknytning til hallen, med blant annet fotballbaner og sandvolleyballbaner. Trude Stendal. Trude Stendal (født 30. mai 1963) er en tidligere norsk fotballspiller. Hun spilte 32 landskamper mellom 1981 og 1990. Hun ble europamester i 1987 og hun skåret også to mål i EM-finalen mot Sverige som Norge vant 2-1. Superia. Superia, var et nedlastbart nettspill som ble lansert januar, 2009 av NRK. Spillet var i 2008 inne i en testperiode, der utvalgte brukere testet spillet for å avdekke feil, før det i januar ble åpnet for øvrige brukere. Spillet bestod av en virtuell eventyrverden for barn basert på den britiske versjonen, Adventure Rock, og er laget av NRK i samarbeid med BBC og Ketnet. Spillet var opprinnelig belgisk, men ble rekonstruert av den engelske BBC for barn i alderen 6-12 år. Deretter har NRK gjort om deler av spillet, så det kunne ikke helt sammenlignes med Adventure Rock. Spillet var trygt for barn og inneholdt ingen chatterom eller andre muligheter for direkte kontakt med andre. Handlingen og historien rundt Superia ble avsluttet rundt juletider 2010 og i forbindelse med lukkingen av NRK Supers medlems-sider ble tilgangen til Superia stengt 15. april 2011. Spillingen. I Superia kan spilleren samle gjenstander, personliggjøre sin egen avatar, tegne, lage tegneserier, animasjoner og musikk! Man får hjelp av den snille roboten Kim, en multifunksjons droide-kompis, som gir spillerne tips og triks. Spillet starter med en øvings-bane hvor KIM lærer spilleren å kontrollere sin spillefigur. Etter det blir spilleren 'sluppet' ned til Superia og kan der oppleve det utroligste på egen hånd. Det er flere ting du kan gjøre uforstyrret. Som å samle de viktige tannhjulliknende spillemyntene som gir poeng, eller mystiske ark. KIM var en gang så sulten at han kom til å spise et av arkene og de fikk ham til å vise en film om Superias historie. Arkene har også hjulpet spillerne å åpne "Spillehallen", en diskokule-formet bygning full av morsomme spill. Det er også en del forskjellige 'studioer' – blant annet et tegnestudio, et musikkstudio, et dansestudio og et animasjonsstudio – hvor spilleren kan vise sine kreative sider og sende de til NRK Super. Spillet er et én-spiller-spill, men funksjoner i spillet foregår interaktivt gjennom. Der vises tingene brukerne lager i studioene i et galleri, brukerne kan diskutere i et diskusjonsforum og "Ukas stjerne" – en bruker som får avataren sin som statue i spillet og en t-skjorte i posten i tillegg til et intervju på TV – kåres. Historien. Det meldes stadig om farer og opplevelser som spillerne har opplevd på Superia sine hjemmesider. I starten testet utvalgte testere spillet for å sjekke at alt var trygt. Det virket greit og alle som ønsker kan nå laste ned spillet og utforske eventyrverdenen. Stadig dukker det opp spennende og mystiske ting som ikke er så lette å forklare. Senere har historien blitt utviklet gjennom TV-programmet Superia, hvor blant annet arkene har gitt videoklipp om Superias historie. Krokkstein. Plutselig en dag var profilen til Eystein forsvunnet og en ny bruker dukket opp i forumet. Brukeren kalte seg Krokkstein, og viste seg å være en ekte krokk fra Superia. Han prøver å få alle Superia-spillerne ut av Superia, fordi han ikke liker at så mange utforskere snuser rundt over alt. Krokkstein sier selv at han er konge over Superia, om det er sant er ikke riktig sikkert, men det er garantert at han har mye makt. Senere dukket også Krokksteins fetter opp i radio. Han spiser barn som taper "Krokko-kviss" – en innringer-konkurranse der to SFO-elever konkurrerer. Ble TV-serie. Høsten 2009 ble Superia også en TV-serie. Dette var første gangen NRK lanserte et TV-program basert på dataspill. Programleder for serien er Stian Presthus, og sammen med roboten KIM, den multifunksjonelle droidekompissen som også dukker opp i spillet, får du tips, triks og mye moro hver søndag klokka 9.15. TV-serien ble lansert for de mindre som ikke er så lesedyktige og for de som ikke bruker tid på å få med seg historien gjennom Superias eget diskusjonsforum på. Den første TV-sesongen var på 15 sendinger og totalt blir det laget to sesonger. Siste sending er i slutten av mai 2010, da vil igjen Superia fortsette kun gjennom internettsidene sine som det gjorde før TV-sendingene kom. Medvirkende. Det er Rashid Akrim som har stemmen til den frekke roboten KIM. Ellers er det Kathrine Blomstrand og Espen Sandvik som har stemmene til de såkalte Linkbottene, "dørvakter" som finnes rundt omkring i Superia. Spillregissør fra NRK er Øyvind Helland, som også er spillets producer. Tidligere var det Silje Ese Haugen som hadde ansvaret i Norge, før hun fikk ny jobb i NRK. Nordubb Studios AS står for den norske oversettelsen sammen med NRK. Øyvind Johannessen, Hilde Jørgenvåg og Morten Skramstad står for norskt design. Jahn-Tore Skåland og Fredrik Thoresen er det tekniske teamet og Ken Håkegård er prosjektleder på nett. Britisk versjon. Superia er basert på det britiske spillet "Adventure Rock". Selv om spillet likner er det fortsatt en del forskjeller, blant annet i historien og i spillet generelt. Den britiske versjonen er laget av BBC. Både BBC og NRK har samme verktøy for å lage en spill. Gautesetehallen. Gautesetehallen er en idretthall som ligger på Gautese i Stavanger kommune og ble bygget i 1995. Hallen har en tilskuerkapasitet på 300 og består av en idrettsflate som kan brukes til innebandy, håndball, volleyball, badminton eller basketball. Bane kan deles opp i 2 innebandybaner til småbanespill, 4 volleyballbaner, 4 badmintonbaner eller 4 basketballbaner.Det er fire garderober og fire dommergarderober. Et egent styrketreningsrom. Her holder Forus og Gausel idrettslag til. Mongo (Kongo). Mongo-folket er en folkegruppe i Sentral-Afrika. De holder særlig til i provinsene Équateur og Bandundu i Den demokratiske republikken Kongo, og er den største etniske gruppen i Kongo. De snakker språket mongo og dialekter av dette språket, men også lingala, særlig i byområdene. Mongoene som etnisk gruppe er delt inn i flere klaner: Bolia, Bokote, Bongandu, Ekonda, Mbole, Ndengese, Nkutu, Ntomba, Sengele og Songomeno. Liste over kor i Larvik. Disse korene er registrert av Larvik kommune. Foruten dem eksisterer det flere grupperinger. Hubert Pierlot. Hubert Marie Eugène, greve av Pierlot (født 23. desember 1883 i Bertrix, død 13. desember 1963 i Uccle) var en belgisk vallonsk politiker og jurist. Han var statsminister i Belgia 1939-45, det meste av tiden som leder for en eksilregjering i London, på grunn av den tyske okkupasjonen av Belgia under andre verdenskrig. Pierlot representerte det katolske partiet i deputérkammeret fra 1925 og fra 1926-46 satt han i senatet. Han var innenriksminister 1934-35, landbruksminister 1934-35 og 36-39, og utenriksminister 1939, før han ble statsminister i 1939. Som statsminister ledet han først en koalisjon av katolikker og sosialister, senere av katolikker og liberale. Slagvolum (biologi). Slagvolum (SV) er den blodmengden som blir pumpet ut fra hjertet i hvert slag. Størrelsen på hjertet, hjertefrekvensen, fyllingen av hjertet, blodvolumet i kroppen og sammentrekningen av blodårene påvirker slagvolumet. Slagvolum i menneskets hjerte. Slagvolumet i hvile er normalt ca. 75 ml. Willy Vandersteen. Willy Vandersteen (egentlig "Willebrord Jan Frans Maria Vandersteen", født 15. februar 1913, død 28. august 1990) var en belgisk (flamsk) tegneserieskaper, kjent blant annet for serien "Suske en Wiske", oversatt til svensk som "Finn och Fiffi". Edgar P. Jacobs. Edgar Pierre Jacobs (født 30. mars 1904, død 20. februar 1987 var en belgisk tegneserieskaper. Han arbeidet som assistent for Hergé før han skapte den serien han er mest kjent for: "Blake og Mortimer". Jacobs var allsidig, og arbeidet en periode også med opera. I tillegg til Tintin og Blake og Mortimer tegnet han også en belgisk lisensversjon av Lyn Gordon, og en annen egenutviklet serie: "Le rayon U". Jacobs, Edgar P. Jacobs, Edgar P. Jacobs, Edgar P Yser. Yser (nederlandsk IJzer) er ei elv i Frankrike og Belgia som munner ut i Nordsjøen ved byen Nieuwpoort. Elva har sitt utspring i kommunen Broxeele, i departementet Nord helt nord i Frankrike. Den renner så gjennom Bollezeele, Esquelbecq, Bambecque og etter ca 30 km krysser den grensa ved Houtkerque. I Belgia renner Yser gjennom Diksmuide, og ut i Nordsjøen ved Nieuwpoort. Under det første slaget ved Ypres under den første verdenskrig ble elven demmet opp og oversvømt i Nieuwpoort for å skape et hinder for den fremstormende tyske hæren (oktober 1914). Denne bedriften var det en helt usannsynlig trio som stod bak: Lokalhistorikeren Emeric Feys, som fant noen gamle inundasjonsplaner i arkivet; slusemesteren Karel Cogge, som etter hans anvisninger åpnet slusene ved Veurne-Sas; og endelig den fordrukne skipsgutten Hendrik Geeraerd. Da vannet ikke steg raskt nok til å stanse de tyske troppene, klarte Geeraerd i nattemørket å tvinge opp den glemte og gjengrodde Noordvaarts-slusene. I siste liten ble hele sletten rundt Yser satt under vann, og det er kun takket være disse tre at den tyske fremmarsjen ble stanset. Gelsenkirchen-Buer. Gelsenkirchen-Buer er en bydel i nordre del av Gelsenkirchen i Nordrhein-Westfalen. Sammenslåingen med Gelsenkirchen skjedde i 1928. Buer har om lag 35 000 innbyggere. Adventure Rock. "Adventure Rock" (også kjent som "CBBC World") er en virtuell online verden for barn basert på Ketnetkick, og er laget av BBC i samarbeid med Ketnet. Spillet var opprinnelig belgisk, men ble rekonstruert av UK for barn i alderen 6-12 år. Spillet er trygt for barn og inneholder ingen chatterom eller andre muligheter for direkte kontakt med andre. Spillingen. I "Adventure Rock" kan spilleren bruke tid på å samle gjenstander og personliggjøre sin spillefigur. Akkompagnert med Cody, en flyvende robot som guider og hjelper, kan spilleren oppleve en mystisk og spennende verden. Spillet starter med en øvings-bane hvor Cody lærer spilleren å kontrollere sin spillefigur. Etter det blir spilleren 'sluppet' ned til Adventure Rock og kan der oppleve det utroligste på egen hånd. Det er flere ting du kan gjøre uforstyrret. Som å samle de viktige tannhjulliknende spillemyntene som gir poeng, eller ark som har falt ut av en bok. Grunnen til dette er foreløpig uvisst. Det er også en del forskjellige 'studioer' – et tegnestudio, et musikkstudio og et animasjonsstudio, – Hvor spilleren kan vise sine kreative sider og sende de til CBBC. Det er mange områder som foreløpig (Juni 2008) er sperret, for eksempel Berg-og-dal-banen. Det er ventet at disse områdene vil bli åpnet over tid. Historien. Historien bygges på videre i form av en blogg skrevet av de ansatte som ble sendt for å utforske verdenen. Det meldes stadig om farer og opplevelser som de ansatte har hatt. Senere skriver utforskerne at de trenger mer hjelp til å utforske. Derfor blir det sendt inn utvalgte CBBC-brukere for å hjelpe. Norsk versjon. NRK utviklet en norsk versjon av spillet. Spillet gikk ut på det samme, men med noen forskjeller i historien og spillet generelt. På norsk het spillet Superia og det var brukere på NRKs barne- og ungdoms-sider – – som ble sendt inn i den norske, mystiske verdenen. Sariola. Sariola er et black/gotisk metal-band fra Rhein-Ruhr, Tyskland. Bandet ble opprettet i 2005 av E.Konny og Anagnorisis. E.Konny inviterte med seg sangerinne Silenia Tyrvenis. På høsten 2007 sluttet hun i Sariola av personlige grunner og bandet startet letingen etter en ny vokalist. Russiske Loreley Mrs.V. von Rhein ble i 2008 bekreftet som ny vokalist i Sariola. Til våren 2009 kommer hennes første utgivelse med Sariola studioalbumet "From The Dismal Sariola". Siddis Sportsklubb. Siddis Sportsklubb, bedre kjent som FC Show, (stiftet 9. september 2005) er et idrettslag fra Stavanger, som driver med håndball, fotball, cheerleading, innebandy, rugby og amerikansk fotball. Fotball. FC Show består av spillere fra hele byen, men har i 2007-sesongen spilt sine hjemmekamper i Kvernevik. Herrelaget spiller i 5. divisjon, men spilte i 2011 i 4. divisjon, damene spiller 7-er fotball (avd 1). Klubbens leder var Øyvind Sørensen, men det er nå Mike McNeil som har tatt over. Øyvind Sørensen er forsatt øverste sjef for fotball avdelingen. Trener er Mentor Muller. Drakten består av rosa trøye og svart shorts og rosa strømper. Klubbens målsetting er, å være i kvartfinalen i Champions League innen en 10 års periode. På kort sikt: Etablere seg i Rogalands distriktet. Mediadekning. Klubben har vært mye i media siden den ble stiftet. Blant annet for veldedighetskalenderen som FC Show laget i 2007. Blant bidragsyterne til kalenderen finner vi blant andre Martin Schanche, Vidar Johnsen, Trond Birkedal, Allan Gaarde, Jørgen Tengesdal, Hannes Sigurdsson og Hans Petter Hansen. Klubben samlet inn 60 000 kroner ved auksjon av «dater» på Valentins dag og frivillige gaver fra bedrifter som skulle brukes til en Kypros-tur for pasienter på barneavdelingen ved SUS. Det ble også samlet inn 7000 kroner etter at jentene fra FC Show vasket biler i våte t-skjorter. Opplegget var en dugnad der man ville gjøre noe show for å få inn penger til laget. Klubben har også spilt inn en sang der Hans Petter Hansen synger i «Guttane i rosa». I november 2008 spilte de inn en ny sang sammen med stavangerbandet Fillibom-bom-boys (med bla. Ole Alexander Mæland og Rolf Kloster). Låten er en hit og selges fortsatt på puben Beverly til inntekt for kreft og kronisk syke barn på SUS. Sangen har tittelen «Ingen andre har d me har» Skrøbelev Gods. En del av Skrøbelev Gods Skrøbelev Gods er et gods, som ble oppført i 1669. Gården ligger i Skrøbelev sogn, i det tidligere Langelands Nørre Herred, Svendborg Amt, Rudkøbing kommune. Godset har en rik historie og like utenfor godset ble Langelands siste henrettelse fullført. Godset leies nå ut til private og firma til konferanser, bryllup og fest. Godset har i 2008 blitt fullstendig renovert både utvendig og innvendig. Stadion Woudestein. Stadion Woudestein er en flerbruksstadion i Rotterdam, Nederland. Den brukes mest til fotballkamper og er hjemmebanen til Excelsior. Stadionet har en kapasitet på 3 527 tilskuere og ble bygd i 2000. Woudestein Mariinskij-teateret. Mariinskij-teateret ble bygd i 1860, og har vært sentrum for russisk opera og ballett. Teateret kan få plass til cirka 1800 tilskuere. Fylkesvei 155 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 155 (Fv155) i Sør-Trøndelag går mellom Stoum i Rissa og fylkesgrensen ved Skola. Veien er 2,3 km lang. Det er vedtatt å oppgradere rundt 1 km av veien fra fylkesgrensen slik at den blir del av fylkesvei 715. Eksterne lenker. 155 Storhaug Fotballklubb. Storhaug Fotballklubb (stiftet 1. mai 1978) er en fotballklubb fra Storhaug i Stavanger. Klubbens hjemmebane er Midjord kunstgrasbane, som deles med blant annet Idrettslaget Brodd. Draktene er røde og hvite. Kayseri. Kayseri (Antikken "Mazaka", "Eusebeia", "Caesarea Cappadociae", "Caesarea Mazaca") er en by i det sentrale Anatolia i Tyrkia, ved den utdødde vulkanen Erciyes, 265 kilometer sørøst for Ankara. Den er administrativ hovedstad for provinsen med samme navn, og er med sine 696 833 innbyggere (2007) en av de største i landet. Byen omfatter deler i de to distriktene Kocasinan og Melikgazi. De viktigste næringsveiene er jordbruk og vidreforedling av sukker, sement og tekstilvev. Two and a Half Men. Two and a Half Men er en amerikansk situasjonskomedie med Ashton Kutcher i hovedrollen. Hovedrollen ble tidligere spilt av Charlie Sheen men han fikk sparken den 7. mars 2011 etter en krangel med produsent Chuck Lorre. Serien produseres av Warner Brothers og er blitt vist på den amerikanske TV-kanalen CBS siden 23. september 2003. I Norge vises serien på Viasat 4 og TV3. Handling. Serien utspiller seg i Malibu, California og i sentrum står ungkaren Charlie Harper (spilt av Charlie Sheen) som lever et bekymringsfritt liv. Han har mye penger, hus ved stranden, og en stor appetitt på damer og alkohol. Charlie jobbet i sesong 1-4 av serien som jingelskriver for ulike reklamefilmer, men skiftet i begynnelsen av sesong fem jobb til å begynne å spille inn og fremføre sanger for barn. Intrigen begynner med at Charlies bror Alan (Jon Cryer), som er kiropraktor, skiller seg i fra sin kone Judith, som tror hun er lesbisk). Judith får huset og Alan tvinges til å flytte inn til sin bror Charlie. Alans sønn Jake (Angus T. Jones) er hos dem i Malibu annenhver helg, noe Charlie ikke hele tiden er like glad for. Ett tilbakevendende tema i serien er konflikten mellom Charlies og Alans personligheter. Charlie er avslappet, lever det levende livet, er promiskuøs, drikker og spiller, mens Alan er en spent, seriøs type som hverken har hatt mange damer eller vært spesiell populær gjennom oppveksten. Alan kan iblant vise seg å være misunnelig på Charlies livsstil, og Charlie minner broren ofte om hvor mislykket han er. I 2011 ble Charlie Sheen skrevet ut av serien ved at Charlie Harper blir drept av et tog i Frankrike. En styrtrik milliardær spilt av Ashton Kutcher kjøper huset og fortsetter som hovedrolleinnhaver. Episoder. Se: Liste over Two and a Half Men episoder Hafrsfjord Fotballklubb. Hafrsfjord Fotballklubb er et relativt ungt fotballag, grunnlagt 19. november 2002 i Stavanger. Spiller sine hjemme kamper på Vestbanen eller Kvernevik grus. Draktene er svarte, og bortedraktene hvite. A-lag spiller et nivå lavere enn naboen og erkefienden Madla i 5. divisjon. Sunde Idrettslag. Sunde Idrettslag (stiftet i 1965) er et idrettslag fra Stavanger. Idrettslaget holder til på Sunde og i Kvernevik og tilbyr både fotball og håndball. Idrettslagets stolthet var lenge Sunde Innebandyklubb, som tidligere spilte i Eliteserien for herrer, men har nå gått ut av idrettslaget og dannet Sunde Innebandyklubb. Fotball. Klubbfargene er gul og svart på hjemmedrakten og svart på bortedrakten. Hjemmekampene spilles på Kvernevik kunstgrasbane. A-laget blir i sesongen 2012 trent av Erik Dalen og Morten Skogland og spiller i 5. divisjon. Pied-noir. a>, en kirke bygget av "Pieds-Noirs" i Algerie "Pied-Noir" ("Svartfot"), flertall "Pieds-Noirs", uttalt, er en fransk term for franske statsborgere av europeisk opprinnelse som levde i Algerie fram til den algirske uavhengigheten. Termen henger antagelig sammen med at disse menneskene var hovedsakelig hvite og at deres føtter var blitt sorte av å gå på afrikansk jord. En annen mulig forklaring på navnet er at de franske beboerne bar sorte sko, noe de innfødte ikke gjorde. Pied-noirs var stort sett av fransk nasjonalitet, men inkluderte også sefardiske jøder og settlere fra stammet fra andre europeiske land som Spania, Italia og Malta og som var født i Algerie.". Fra den franske invasjonen 18. juni 1830 inntil den algirske uavhengigheten bestod Algerie av 3 franske departementer: Alger, Oran og Constantine. Disse 3 var alle fransk territorium og ikke kolonier. Da Algerie ble uavhengig var det 1 025 000 pied-noirs i landet. Dette utgjorde rundt 10 prosent av befolkningen. Pied-noirs er i dag først og fremst forbundet med Algerie-krigen, da 54 000 pied-noirs og en og en halv million algirer døde. Disse estimatene varierer på grunn av ulike statistiske analyser. Krigen i Algerie ble utkjempet av nasjonalistgrupper (som FLN) og franske regjeringsstyrker. Denne krigen førte nasjonalistgruppene mot de politiske og økonomiske ulikhetene de opplevde og mot pied-noirs.Konflikten bidrog til den fjerde republikks fall og til masseutvandring av franskmenn fra Algerie. Etter at Algerie ble uavhengig i 1962 drog mer enn en million pied-noirs av fransk nasjonalitet til Frankrike. Mange følte seg fremmede og utstøtt i den franske offentligheten og at de fikk skylden for det krigen i Algerie og det politiske kaos som hadde ledsaget den fjerde republikkens fall. Noe som ytterligere kompliserte saken var at det ikke var mulig for pied-noirs å reise tilbake til Algerie, på grunn av motvilje fra algirerne. I populærkultur er pied-noirs ofte fremstilt som en gruppe som føler seg adskilt fra det øvrige franske samfunn og med en voldsom lengsel til Algerie. Således er pied-noirs nære historie preget av en dobbel fremmedgjøring; de er adskilt både fra sitt opprinnelige hjemland (Algerie) og sitt nye hjemland (Frankrike). Michael Trulsen. Michael Trulsen (født 28. desember 1989) er en norsk fotballspiller som for tiden spiller for Sinuskonverter. En sinuskonverter brukes til å skanne hele radiofrekvensbånd. Den ble oppfunnet i 1961 av Einar Baarder Knutsen ved Forsvarets radioverksted og forenklet radiofrekvensscanning. Sinuskonverteren var først et nyttig hjelpemiddel for militær etterretning, men ble senere også brukt ved redningsaksjoner til sjøs. Det er nå en vanlig teknologi innen radiokommunikasjon. Fylkesvei 202 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 202 (Fv202) i Nord-Trøndelag går mellom Malm og Almli i Verran kommune. Veien er 9,8 km lang. Eksterne lenker. 202 Erkilet internasjonale lufthavn. Erkilet lufthavn eller Kayseri Erkilet lufthavn (tyrkisk:Kayseri Erkilet Havaalani) er en militær flybase og offentlig lufthavn som ligger i Kayseri-provinsen i Tyrkia. Flyplassen har fasiliteter til å ta i mot fly så store som Boeing 747, men brukes mest av mindre fly slik som Boeing 737 og Boeing 757. Rodolfo Chikilicuatre. Rodolfo Chikilicuatre er en figur spilt av David Fernándes Ortiz. Rodolfo er en artist som spiller på en lekegitar. Han ble i mars 2008 valgt til å representere Spania i Eurovision Song Contest. Eurovision 2008. Han vant den nasjonale finalen der han var en av 10 deltagere. I starten fikk den kritikk for useriøsitet, men ble godtatt etter hvert. I mai var det tid for finalen, og det ble Spanias beste plassering siden 2004. Chiki-Chiki dansen fikk 57 poeng og kom på 16 plass. Fet Idrettslag. Fet Idrettslag (stiftet 7. februar 1900) er et idrettslag fra Fetsund i Fet kommune i Akershus. Laget driver blant annet med fotball, friidrett og håndball. Fet har hevdet seg stort i håndball og har blant andre hatt Marit Breivik som trener. Jelena Tomašević. Jelena Tomašević (født 1. november 1983) er en serbisk sanger som er kjent for sin sterke vokal. Hun synger vanligvis pop, men har også et forhold til folkemusikk. Evropresma 2004 (Som Serbia og Montenegro). "Kad Ne Bude Tvoje Ljubavi" – Plass:(11/24) Beovizijia 2005 (Som Serbia og Montenegro). "Jutro" – Plass:1 (Deltok ikke p.g.a. montenegrinsk vinner i annen konkurranse) 12-poengere i den internasjonale finalen. Hun kom til slutt på 6. plass i den internasjonale finalen med 160 poeng, 22 poeng bak Norge på femte. Hōjō Sōun. Hōjō Sōun (japansk: 北条 早雲; 1432–8. september 1519), født Ise Moritoki og først kjent som Ise Shinkurō, var den første daimyōen over Den senere Hōjō-klanen ("Go-Hōjō-shi"), en viktig maktfaktor under sengoku-perioden i Japan. I følge noen kilder var han en lavtstående samurai eller rōnin i en lite viktig familie, som riktignok nedstammet fra Taira-klanen. Men han kjempet seg oppover og erobret land, og byttet også navnet sitt til det berømte Hōjō-navnet. Shnikurō hadde riktignok noen viktige familieforbindelser; søstera hans var gift med Imagawa Yoshitada fra den mektige Imagawa-familien. Shinkurō meklet i uenigheten som oppsto mellom Yoshitadas sønn, Ujichika, og Yoshitadas fetter, Oshika Norimitsu, om hvem som skulle være Yoshitadas etterfølger da han ble drept i 1476. Meklingen førte til en midlertidig fred, men da Norimitsu igjen prøvde å ta kontroll over Imagawa-klanen, forsvarte Sōun Ujichika og drepte Norimitsu. Ujichika belønnte Sōun med Kokukuji-borgen. Han fikk kontroll over Izu-provinsen i 1493 etter å ha hevnet et feilgrep begått av et medlem av Ashikaga-klanen, som da styrte shōgunatet. På grunn av sin vellykkede invasjon av Izu, har mange historikere regnet ham som den første «sengoku-daimyō». Kort etter fikk han kontroll over Odawara, som ble Hōjō-klanens maktsentrum for nesten ett århundre, visstnok etter å ha fått borgherren myrdet da han var ute på jakt. Deretter tok Sōun Kamakura, den gamle shōgunathovedstaden, og Arai-borgen. Sōun døde året etter, og etterlot det nyoppbygde Hōjō-domene til sin sønn Ujitsuna, som deretter skiftet familienavnet fra Ise til Hōjō og omdøpte posthumt faren til Hōjō Sōun. Elnur Hüseynov. Elnur Hüseynov (3. mars 1987 i Turkmenistan) er en aserbajdsjansk sanger som i 2008 representerte Aserbajdsjan i deres debut i Eurovision Song Contest. Det endte med en 8. plass og 132 poeng. Londontraktaten av 1839. Londontraktaten av 1839, også kalt for "Den første Londontraktaten," eller "Konvensjonen av 1839", var en overensstemmelse som ble signert den 19. april 1839 mellom de europeiske stormaktene og Det forente nederlandske kongedømme. Ved avtalen anerkjente de europeiske statene Belgia som nasjon og anerkjente landets uavhengighet og nøytralitet. Avtalen bekreftet også Luxembourgs uavhengighet. Traktatens viktigste historiske betydning var Artikkel VII som krevde at Belgia forble nøytral, og ved implikasjon (underforstått) forpliktet de store landene ved sin signatur at de ville forsvare nøytraliteten i tilfelle av invasjon. Territoriale konsekvenser. Siden 1815 hadde Belgia vært en del av Det forente nederlandske kongedømme. Med avtalen ble Nederlandenes sydligste provinser til Kongedømmet Belgia mens provinsen Limburg ble delt i en nederlandsk og belgisk del. Det samme skjedde med storhertugdømmet Luxemburg som mistet to-tredjedeler av sitt territorium til den nye provinsen Luxembourg i hva som er karakterisert som «Tredje delingen av Luxembourg». Dette etterlot et avkappet storhertugdømme som kun besto av en tredjedel av sitt opprinnelige område og bebodd av kun halvparten av sin opprinnelige befolkning og i personalunion med Nederlandene ved Vilhelm I av Nederlandene som bar den noe oppstylte tittelen «konge-storhertug» (og tilsvarende tittel for etterfølgerne Vilhelm II og Vilhelm III). Denne ordningen ble bekreftet av Londontraktaten av 1867, også kjent som "Den andre Londontraktaten" for å være analog til den av 1839, og varte fram til konge-storhertug Vilhelm III døde den 23. november 1890. Zeeuws-Vlaanderen ble trukket fra Belgia og ble en del av den nederlandske provinsen Zeeland ettersom nederlenderne ikke ønsket at Belgia skulle ha kontroll over innløpet til elven Schelde. Til gjengjeld måtte de garantere fri ferdsel på elven til Antwerpens havn. Jern-Rhinen. Londontraktaten garanterte også Belgia retten til gjennomfart av jernbane eller kanal over nederlandsk territorium som veg til det tyske Ruhr-området. Denne retten ble bekreftet den 24. mai 2005 i en bestemmelse ved Den permanente voldgiftsretten i Haag ved en strid mellom Belgia og Nederland om et jernbanespor. I 2004 anmodet Belgia om en gjenåpning av jernbanesporet Jern-Rhinen. Grunnen var den økende transporten av varer mellom Antwerpens havn og det tyske Ruhr-området. Som en del av den europeiske politikken om at økende transportbehov av varer skal jernbanelinjer og vannveger være foretrukket framfor godstrafikk på vegene. Den belgisk anmodningen var basert på traktaten fra 1839 og Jern-Rhinen-traktaten i 1873. Etter en rekke av mislykkede forhandlinger ble de belgiske og nederlandske regjeringene enige om å ta saken til voldgiftsretten og respektere rettens avgjørelse. Avgjørelsen den 24. mai 2005 anerkjente retten både Belgias rettigheter fra traktaten av 1839 og Nederlands bekymringer for landets naturreservat. Retten besluttet at traktaten fra 1839 er fortsatt gyldig og ga Belgia rett til å bruke og modernisere jernbanesporet. Imidlertid ble ansvaret for modernisering gitt til Belgia og reparasjoner og vedlikehold til Nederland. Begge landene vil dele kostnadene av byggingen av en tunnel under naturreservatet. "Chiffon de papier". Belgias faktiske uavhengighet hadde blitt etablert i løpet av en krigsperiode på ni år med periodevise strid og kamphandlinger, den belgiske revolusjon. De som signerte traktaten; Storbritannia, Østerrike, Frankrike, Preussen, Russland, og Nederlandene anerkjente nå offisielt det uavhengige kongedømmet Belgia, og på Storbritannia insistering også til landets nøytralitet. Traktaten er et betydningsfullt dokument, spesielt i dens rolle ved den første verdenskrig. Da det tyske riket invaderte Belgia i august 1914 var det en krenkelse av traktaten og britene erklærte krig den 4. august. Da den britiske ambassadøren informerte at Storbritannia ville gå til krig med Tyskland om sistnevnte krenket Belgias nøytralitet skal den tyske kansleren Theobald von Bethmann-Hollweg i en beryktet replikk ha sagt at han ikke kunne tro at Storbritannia og Tyskland ville havne i krig over kun «et stykke papir» (fransk «chiffon de papier»). I virkeligheten tok Storbritannias beslutningen om å gå til krig av grunner som landet betraktet som langt mer betydningsfulle: britene anså det som utålelig at Tyskland, med sin voksende marine, skulle kontrollere Belgias havner. Den 2. august ba keiser Vilhelm II general Moltke om å kansellere invasjonen av Belgia for å holde Storbritannia utenfor krigen. Det var en anmodning som var forgjeves. Stavanger kirkegård. Stavanger kirkegård var kirkegården omkring Domkirken. Geografi. Stavanger kirkegård grenset mot Kongsgård i vest, mot sør om lag halvveis mot Breiavatnet, den gikk derfra til Allmueskolen som lå øst for Domkirken, og opp til Bispegården (senere Hotell de Nord og «Klubben») som lå på dagens Domkirkeplassen nordøst for det rekonstruerte fundamentet på Mariakirken. I nord gikk den på 1700-tallet om lag til der Sparebank 1 nå har sine kontorer. Det var da ikke noen gate foran Domkirken. I 1725 ble kirkegården utvidet mot dagens Sparebank 1-bygg, da en kjøpte hagen til Kristian Koth. Kirkegården gikk inn under dagens Sparebank 1-bygg. Mariakirken lå innenfor kirkegårdsmurene. Utsnitt av kartskisse over Stavanger kirkegård fra 1728. Nummer 6, 7 og 8 er inngangene til kirkegården (ristene), 1 er Domkirken, 5 er Rådstuen (Mariakirken), 9 er Kongsgård og 17 Skolen. Kartskissen er laget av Ulrik Fredrik Aagaard. Kirkegården. Det var på 1700-tallet tre innganger til kirkegården – den store, den lille og den midterste risten. Det var en inngang ved skolen på vei ned mot Klubbgata fra Domkirkeplassen og en på nordsiden av Haakon VIIs gate ved Kongsgård. Det var porter med jernrister ved inngangene. Jernristene var satt opp for at ikke husdyr skulle komme inn. Området omkring den midtre risten ble utgravd av Stavanger Museum i 1957. På kirkegården var det stier. I 1709-1710 ble to båtlaster med flate heller lagt på stiene for å gå på for de som skulle til kirken. Det var en blanding av steingjerder og plankegjerder rundt kirkegården. Kirkegårdsmuren ble trukket tilbake for veiutvidelser tidlig på 1800-tallet og i 1839. Steingjerdet ble så revet på 1850-tallet. På Domkirkeplassen ble det i stedet satt opp et stakittgjerde, som ble trukket inn mot Domkirken for å gi plass til veibygging på utsiden. I 1681 ble det satt opp et hus på kirkegården på grensen mot Kongsgård. Det er det kalkhuset for kirken som sto opp til Bispekapellet. Huset er ikke med på Ulrik Fredrik Aagards kartskisse fra 1728, og nok revet like før. I 1734 ble en rekke store steiner på kirkegården fjernet, deriblant "den store stein" foran hoveddøra til Domkirken. I 1766, 1780, 1781, 1786 ble det foretatt sprengningsarbeider for å få utvidet kirkegården. De bortsprengte steinene ble brukt i steingjerdet mot almueskolens hage og åker. Kirkegården på nedsiden av Domkirken mot Breiavatnet ble på 1700-tallet kalt for Urtegården. I 1702 var det stakittgjerde med to innganger og dører om Urtegården mot skolen. I 1747-1748 hadde stodderfogden ansvaret for å holde veien over Urtegården ren. I 1758-1759 ble det satt opp en mur på Urtegården – "Urtegårdsmuren". Urtegården hadde tidlig på 1800-tallet flere familiegravsteder for byens rikeste familier, noen av familiegravstedene hadde kraftige murer rundt. Da Lagård gravlund ble åpnet i 1834, ble det slutt med gravlegginger på Stavanger kirkegård. På 1860-tallet ble det bygget vei (Haakon VIIs gate – tidligere Vestre Bredevannsgate) på framsiden av Domkirken. En rekke skjeletter ble fjernet i forbindelse med veibyggingen. Ved senkingen av veien i 1858 over dagens Domkirkeplass ble det funnet ”tusenvis” av skjeletter mellom Mariakirken og Bispegården. Sosiale forhold. Begravelsesstedet viste den avdødes sosiale status. På 1700-tallet var de dyreste gravstedene i denne rekkefølgen: Under koret i Domkirken, i Urtegården, på Kirkegården og på Fattigkirkegården under Kleiva. I 1805 ble det forbudt å gravlegge noen under kirkene, og omtrent på denne tiden tok en til å ta ut kister som sto under koret. Den store oppryddingen kom i 1866, da om lag 100 kister ble fjernet. Skjelettene ble gravlagt i en fellesgrav utenfor Domkirkens nordre side-utgang. I 1926 og 1958 ble noen av gravsteinene satt opp i Rektorhagen langs muren mot Bispekapellet. Ved en arkeologisk utgraving på nedsiden av Domkirken ble det i 2002 funnet graver like utenfor det gamle steingjerdet. Det kan være graver etter folk som ikke fikk lov til å bli gravlagt i vigslet jord. Vi vet også at det var en kirkegård ved Hospitalkirken, men vi vet ikke om det bare var hospitalslemmer som ble gravlagt her. Svithunkirkegården og Mariakirkegården. Svithunkirkegården omtales i skriftlige kilder i 1297 og Mariakirkegården i 1302. En del av gravene ved Mariakirken var orientert i kirkens lengderetning. Lengderetningen på Mariakirken avviker litt fra Domkirken. Det har kan derfor ha vært to atskilte kirkegårder, til henholdsvis Mariakirken og Domkirken (Svithunkirken). Stavanger kirkegård kan ha omfattet både Svithunkirkegården og Mariakirkegården. Det er uvisst om steingarden rundt kirkegården også markerte middelalderens kirkegård. Det er funnet en rekke graver innenfor den gamle kirkegårdsmuren som er fra middelalderen, og det har nok vært kirkegård omkring både Domkirken og Mariakirken så lenge de har vært til. Det er funnet flere skjeletter og kranier i området mellom Domkirkeplassen og Arneageren. Det har vært diskutert om disse var fra middelalderen, eller om om det er fra oppgravingen ved veibyggingen på Domkirkeplassen om lag 1860. Dersom Kirkegården gikk helt til Arneageren, har det stor betydning for hvordan vi skal forstå bebyggelsen og innfartsveiene til byen. Det er funnet to gullringer på kirkegården fra middelalderen, med navnene til de hellige tre konger innskrevet. De har vært tolket som magiske ringer. Den ene ble funnet i 1834, mens funntidspunktet for den andre er mer usikkert. Ved graving for den nye veien foran Domkirken om lag 1860, ble det gjort funn av en eldre brolagt gate under laget med graver der Sparebank 1-bygget er nå. Det ble videre funnet en rekke bruddstykker av vindusinnfatninger i kleberstein. Den ene var "anseelig". En gang, kanskje på 1860-tallet har en mellom Domkirken og Bispekapellet (Munkekirken), gravd ned 26 trappetrinn av kleberstein, som kan ha hørt til i Domkirken. Disse ble funnet i 1917. I 1992 ble det påvist en kalkkule nord for kirken – en nedgravd trekasse fylt med kalk. Den har trolig vært brukt i en byggeperiode for Domkirken eller Mariakirken. Fylkesvei 115 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 115 (Fv115) i Sør-Trøndelag går mellom Mølnargården og Korsgat i Bjugn kommune. Veien er 16,3 km lang. Eksterne lenker. 115 Krigsdemokrat. Krigsdemokrat (engelsk: "War Democrats") er betegnelsen på de medlemmene av Det demokratiske parti i USA som brøt med majoriteten i sitt parti, og støttet President Abraham Lincolns krigføring mot Sørstatene under Den amerikanske borgerkrigen 1861–1865. Krigsdemokrater og republikanere forente seg i National Union Party ved presidentvalget i 1864, hvor de suksessfullt nominerte Lincoln og Andrew Johnson som sine kandidater. Daværende general, og senere president, Ulysses S. Grant var også en fremtredende krigsdemokrat, ved siden av Andrew Johnson og guvernøren John Brough (Ohio). Alginat. Alginat er salter av alginsyre, et polysakkarid. Stoffene utvinnes av tang og tare, her til lands spesielt stortare og grisetang. Alginatene brukes brukes på over 600 forskjellige måter. De har evnen til å fortykke, stabilisere og danne geleer og blir derfor mye brukt i næringsmiddelindustrien og til avtrykksmateriale ved framstilling av tannproteser. Stoffet blir mer og mer brukt i medisinindustrien, blant annet til å motvirke diabetesplager. Norsk industri. Hvert år høstes det ca. 200 000 tonn stortare og grisetang på strekningen fra Rogaland til Trøndelag. FMC Biopolymer er et firma som produserer alginat. Den første norske fabrikken for produksjon av alginat var A/S Norsk Tangindustri på Jæren. Fabrikken var i drift bare noen få år. Kilde: Jærboka. Adnan Menderes lufthavn. İzmir Adnan Menderes internasjonale lufthavn er en flyplass i İzmir og som er oppkalt etter den tyrkiske politikeren og tidligere statsministeren Adnan Menderes. Flyplassen ligger 18 km sør for byen på veien til Selçuk, Ephesus og Pamukkale. Cistercienserklosteret Fjordenes dronning. Cistercienserklosteret Fjordenes dronning (Latin: "Monasterium Reginae Aestuariorum") er et katolsk kloster fra 2004, underlagt Storfjord menighet i Tromsø katolske stift, på Storfjord gård, 8 km fra Stamsund i Vestvågøy i Lofoten, Nordland. Klosteret tilhører Cistercienserordenen, og ble grunnlagt den 20. juni 2004 av fire cisterciensermunker fra Jędrzejów i Polen. Klosteret er det første kontemplative munkekloster i Norge etter reformasjonen. Superior. Fjordenes dronning Fjordenes dronning Fylkesvei 90 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 90 (Fv90) i Sør-Trøndelag går mellom Melem og Leira i Bjugn kommune. Veien er 4,2 km lang. Eksterne lenker. 090 Fylkesvei 83 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 83 (Fv83) i Sør-Trøndelag går mellom Fauskan og Jøssund i Bjugn kommune. Veien er 4,1 km lang. Eksterne lenker. 083 Balduin II av Flandern. Balduin II av Flandern (ca 865 – 10. september 918), også kalt for Calvus (den skallete) var den andre av Flandern. Ved arverett var han abbed av klosteret St. Bertin fra 892 og til sin død. Han var sønn av Balduin I av Flandern og Judith, en datter av Karl den skallete. Balduins første år var preget av en rekke voldsomme herjingstokter fra hedenske røvere fra Norden, vikinger. Svært lite nord for Somme var uberørt av disse nordboerne. Balduin gjenopprettet, bygget nye festninger og bedret bymurer, og tok over forlatte eiendommer slik at mot slutten av hans tid behersket han langt større territorium og voktet det langt mer håndfast enn hva tilfellet var for hans far. Han tok også fordel av konfliktene mellom kong Karl den enfoldige og hertug Odo av Paris ved å overta Ternois og Boulogne. I 884 giftet Balduin seg med Ælfthryth (også skrevet som "Ælfthryth, Elftrude, Elfrida"), en datter av kong Alfred I av England. Dette ekteskapet var motivert av å gå inn i en allianse med den angelsaksiske konge som en felles innsats mot vikingene, og det ble også en allianse som ble støttespiller for flamsk politikk i de kommende århundrene. I år 900 forsøkte han å fjerne makten fra erkebiskop Fulko den ærverdige i Reims ved å få ham myrdet, men ble da bannlyst av pave Benedictus IV. Balduin døde ved Blandinberg og ble etterfulgt av sin eldste sønn Arnulf I. Hans yngre sønn, Adalulf, etterfulgte ham som greve av Boulogne. Litteratur. * Jussi Jokinen. Jussi Jokinen (født 1. april 1983 i Kalajoki, Finland) er en finsk profesjonell ishockeyspiller som spiller for Tampa Bay Lightning i National Hockey League. Jussi er kjent som en av National Hockey League beste straffeskyttere. Han gjør en unik finte der han drar kroppen til en side mens han tar pucken med kølla andre veien. Finten kalles "The Paralyzer" – i straffer. Han satt en NHL-rekord med å skåre på ni straffer på rad i 2005-06-sesongen som rookie. Jokinen har ikke noen sammenheng med Olli Jokinen som spiller for Phoenix Coyotes, men han har en yngre bror, Juho, som for tiden spiller i Kärpät i den Finland SM-liiga. På overgangs-deadline den 26 februar, 2008, ble han byttet til Tampa Bay Lightning sammen med Mike Smith, Jeff Halpern og et 4 valg i draften 2009 i bytte mot Brad Richards og Johan Holmqvist. Karriere. Jokinen ble drafted av Dallas Stars i 6 runde, 192 over alle, i NHL Entry Draft 2001. Jokinen spilte sine fire første sesonger før sin NHL debut for Kärpät i SM-liiga. Han spilte OL i Torino og vant sølv der, noe som er hans største meritt hittil. Bomullshalekaniner. Bomullshalekaniner ("Sylvilagus") er en slekt i harefamilien. Slekta omfatter 13–16 arter som alle lever på det amerikanske kontinentet, fra sørlige Canada til nordlige Argentina. Bomullshalekaniner har fått navnet sitt etter sin særegne hale, som vanligvis er brun på den øvre delen og hvit på den nedre. Heidelbergmennesket. Heidelbergmennesket ("Homo heidelbergensis") er en mellomform før utviklingen av moderne mennesker, og sannsynligvis stamfar for både neandertalere og "Homo sapiens". Denne menneskearten har sitt navn fra et tidlig funnsted, Heidelberg i Tyskland, hvor det er gjort funn av 400 000 år gamle rester av kjevebein og redskaper i bein og stein. Kanskje brukte de også ild. Utbredelse. Heidelbergmenneskene levde i Afrika og Europa fra om lag 600 000 til 200 000 år siden. Trolig levde de også i en migrasjonsrute gjennom Midtøsten. Viktige funnsteder inkluderer Kabwe (Zambia), Elandsfontein (Sør-Afrika), Tanzania, Bodo (Etiopia), Petralona (Hellas), Arago (Frankrike), og det første funnstedet – Mauer nær Heidelberg i Tyskland. Beskrivelse. Heidelbergmennesket hadde et kranium på 1 225-1 300 cm³, langt større enn forgjengeren "Homo ergaster" (600-910 cm³), og ikke så mye mindre enn neandertalerne (1 125-1 550 cm³). Kraniet hadde store øyenbrynsben, lavt panneben og tykk hodeskalle. Dette tydet på at feste for store tyggemuskler hadde stor fysiologisk betydning. I størrelse viser ny forskning, gjort på cirka 500 000 år gamle beinrester som stammer fra provinsen Burgos i Spania, at Heidelbergmennesket var noe mer høyreist enn neandertalerne. Det antas at "Homo heidelbergensis" ga opphav til en ny art – "Homo neanderthalensis" – i Europa omkring 400 000 år siden, og at populasjonen i Afrika ga opphav til "Homo sapiens" bare litt senere. En felles stamfar kan kanskje dateres til 500-600 000 år tilbake. Nez Perce. En kriger fra Nez Perce-stammen til hest Nez Perce er en stamme av amerikanske urfolk som hovedsakelig var bosatt i deler av Idaho, Washington og Oregon før koloniseringa av Nord- og Sør-Amerika. I USA arrangeres det hvert år en reise i samme spor som Nez Perce-indianernes vandring da de i år 1877 forsøkte å unnslippe den amerikanske hæren ved å flykte til Canada. Nez Perce-stammen ble velkjent for sitt talent innen hesteavl, og utvikla blant annet den kjente, flekkete hesterasen Appaloosa. I dag fins det rundt 2700 Nez Perce-indianere i USA. Storfjord menighet. Storfjord menighet er et av 7 sogn i Tromsø katolske stift i den katolske kirke i Norge. Sognet ble opprettet i 1941 og omfatter kommunene Flakstad, Vestvågøy, Vågan og Moskenes i Lofoten, Nordland. I tillegg til hovedkirken Den Hellige Families kirke i Stamsund, som ble vigslet den 18. august 1935, omfatter sognet Cistercienserklosteret Fjordenes dronning. Sognets administrator siden 17. november 2006 er Christian Wojcik. Slaget ved Adwa. Slaget ved Adwa også kjent som slaget ved Adowa eller Adua (det italienske navnet) var et slag mellom Keiserriket Etiopia og Italia som fant sted 1. mars 1896 nær byen Adwa i Tigray-regionen i Etiopia. Det var det avgjørende slaget under den første italiensk-etiopiske krig, Italias forsøk på å kolonisere Etiopia. Etiopia var et av få, gjenværende, selvstendige land i Afrika på den tiden, siden europeiske stormakter hadde kolonisert mesteparten av kontinentet. Den etiopiske seieren i denne krigen gjorde Etiopia til den eneste selvstendige afrikanske landet, ved siden av Liberia, som ble grunnlagt av afroamerikanere fra De forente stater, og det eneste som kunne forsvare seg militært. Etter å ha trengt langt inn i Etiopia, ble de italienske styrkene under general Baratieri, omtrent halvparten av de italienske styrkene i Øst-Afrika, nødt til å trekke seg tilbake til forsvarlige posisjoner i Tigray-provinsen, nær den italienske kolonien Eritrea, hvor de to hærene møtte hverandre. General Baratieri planla å overraske den større etiopiske styrken med et tidlig morgenangrep, siden han forventa at fienden hans vill sove da. Men etiopierne sto opp tidlig for å holde gudstjeneste, og da de hørte om det italienske angrepet, dro de fram for å møte det, og knuste italienerne. Selv om Meneliks seier i stor grad skyldes hans høye antall soldater, hadde hans grundige forberedelser gjort dem godt rusta. Bomullsrotter. Bomullsrotter ("Sigmodon") er en slekt i familien "Cricetidae" som i sin tur tilhører ordenen gnagere. De fikk navnet sitt fordi de bygger reir av bomull. Bomullsdyrkere betrakter disse rottene som skadedyr. Det vitenskapelige navnet betyr «s-forma tann», og beskriver formen på jekslene. Føden består hovedsakelig av planter. Som andre slekter i underfamilien "Sigmodontinae", lever bomullsrotter i Amerika. Systematikk. Til slekta bomullsrotter regnes 2 underslekter med til sammen 14 arter. Mohave. Mohave, eller Mojave, er et amerikansk urfolk som i dag lever i og rundt to reservater ved Coloradoelva i California og Arizona i USA. Det er i dag færre enn tusen mohaver igjen. Mohavene snakka opprinnelig språket mohave, men det er ikke mer enn et par hundre igjen som kan språket. Graham Land. Graham Land er den nordlige delen av Antarktishalvøya og den delen av Antarktika som er nærmest Sør-Amerika. En rekke land har helårs forskningsstasjoner her. Området inngår i kravområdene til Argentinsk Antarktis, Britisk Antarktis og Chilensk Antarktis. Graham Land har fått sitt navn etter James R. G. Graham, som var First Lord i Royal Navy under John Biscoes ekspedisjon på vestsiden av Graham Land i 1832. Charles Ackerly. Charles Edwin Ackerly (født 3. januar 1898, død 17. august 1982) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker i 1920 i Antwerpen. Ackerly ble olympisk mester i bryting under OL 1920 i Antwerpen. Han vant den letteste vektklassen, fjærvekt opp til 60 kg, i fristil. I finalen beseiret han sin landsmann Samuel Gerson. Det var ti brytere fra sju nasjoner i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 25. til 27. august 1927. Kalle Anttila. Kalle Anttila (født 30. august 1887, død 1. januar 1975) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker i 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Anttila ble olympisk mester i bryting under OL 1920 i Antwerpen. Han vant den nest letteste vektklassen, lettvekt opp til 67,5 kg, i fristil. I finalen beseiret han svenske Gottfrid Svensson. Det var ni brytere fra seks nasjoner i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 25. til 28. august 1927. Fire år senere, under OL 1924 i Paris, vant han sin andre olympiske gullmedalje. Han vant tittelen i gresk-romersk stil i fjærvekt. Anttila ble verdensmester i bryting både i 1921 og 1922. Xue Yue. thumb Xue Yue (kinesisk: 薛岳; pinyin: "Xuē Yuè"; født 26. desember 1896 født i Lechang i provinsen Guangdong i Kina, død 3. mai 1998 i Chiayi) var kjent som en av Republikken Kinas beste generaler. Xue var en hakka-kineser født i en bondefamilie. Han meldte seg til hæren i 1914, da han var 18 år gammel. Noen år senere, da Chiang Kaishek grunnla militærakademiet i Whampoa, var Xue en av kandidatene. Etter at Chiang hadde renset deler av landet for kommunister under nordekspedisjonen jagde Xues soldater kommunistene 20 000 kilometer til fots, hvor han nesten utryddet dem, og tvang dem til å starte den lange marsjen. For disse bedriftene hyllet Chiang ham som "et sant offisersforbilde." Riktignok var Xues lojalitet uklar etter Xian-episoden i 1936, da han personlig tilbød seg å arrestere Chiang og gi ham til kommunistene hvis Chiang nektet å umiddelbart begynne å slåss mot japanerne. Selv om han umiddelbart forsonte seg med Chiang, var Xues forhold til Guomindang anspent gjennom hele den andre kinesisk-japanske krig. Xue kommanderte den 19. hæravdelingen som sloss i slaget om Shanghai. Senere, i 1938, kommanderte han den østlige Henan-hæren. Xue var også involvert i slaget om Wuhan, hvor han kommanderte det. 1. armékorpset. I fjellene rundt Wuhan lyktes det Xue å nesten ødelegge hele den 106. keiserlige japanske divisjon. Xue Yues tropper var også suksessfulle i flere slag på den 9. front: det andre og tredje slaget om Changsha og slaget om Changde, men ble beseiret i det fjerde slaget om Changsha. KMT og den amerikanske generalen Joseph Stilwell nektet å levere ammunisjon til Xues tropper på grunn av den voldsomme korrupsjonen i KMT. På den annen side fikk Xue våpen fra Claire Chennault, og Xue og Chennault forble gode venner helt til Chennaults død i 1958. Etter andre verdenskrig ble forholdet mellom Chiang og Xue forverret. Da nasjonalistene trakk seg tilbake til Taiwan i 1949, ble Xue Yue satt til å forvare Hainan, men måtte snart gi opp forsvaret. På Taiwan var han halvveis pensjonert og ble en symbolsk rådgiver for den taiwanske hær. Han bodde der til sin død i 1998, 101 år gammel. Alt i alt var han en av de mest vellykkede og mest respekterte militære lederne fra Huangpu-akademiet. Lajla. "Lajla" er en fortelling fra 1881, skrevet av Jens Andreas Friis, og først utgitt under tittelen "Fra Finnmarken. Skildringer". Friis var kjent som forsker i samisk språk og folkeliv, og boken er en melodramatisk skildring av en ung norskættet kvinnes omskiftelige liv som fosterdatter i en samisk familie, med tilhørende kjærlighetsforviklinger. Fortellingen ble filmatisert i 1929. Historien ble kjent for et bredt norsk publikum da utdrag ble gjengitt i Nordahl Rolfsens "Lesebok for Folkeskolen". Eino Leino (bryter). Eino Aukusti Leino (født 7. april 1891, død 30. november 1986) var en finsk bryter som deltok i flere olympiske leker, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Leino ble olympisk mester i bryting under OL 1920 i Antwerpen. Han vant i vektklassen mellomvekt, opp til 75,0 kg, i fristil. I finalen beseiret han sin landsmann Väinö Penttala. Det var atten brytere fra tolv nasjoner i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 25. til 27. august 1920. Fire år senere, under OL 1924 i Paris kom han på andre plass i weltervekt. Lenio vant ytterligere to olympiske medaljer under sin karriere. Han tok bronse både 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Anders Larsson. Anders Larsson (født 2. juli 1897, død 4. januar 1945) var en svensk bryter som deltok i de olympiske leker i 1920 i Antwerpen. Larsson ble olympisk mester i bryting under OL 1920 i Antwerpen. Han vant den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 82,5 kg, i fristil. I finalen beseiret han sveitsiske Charles Courant. Det var tretten brytere fra åtte nasjoner i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 25. til 27. august 1920. Slagvolum (motor). Slagvolum også benevnt som kubikk-kapasitet er et mål på en stempelmotors størrelse. En komplett syklus av en fire-sylindret, firetakts motor. Slagvolum er indikert i oransje farge Slagvolum defineres som det totale volum av en motors sylindre, utregnet fra boring og slaglengde multiplisert med antall sylindre på motoren. Det blir normalt oppgitt i cm³ (kubikkcentimeter), liter eller CID(Cubic Inch Displacement/kubikktommer). Motorens slagvolum har ofte vært benyttet for å betegne bilmodeller. F.eks, BMW 528 indikerer at det er en «5-serie» med 2,8 liters motor.(Noe som ikke alltid er tilfelle på nyere modeller.) Slagvolum benyttes i mange land til å beregne bilens avgiftsklasse, sammen med ytelse, mål og vekt, samt pris fra fabrikk. Slagvolum kan variere fra under 20 Cm³ på små en-sylindrede motorer på gresstrimmere(f.eks Partner B-180 som har en totakter på 18 ccm) til 25480 liter på den 14-sylindrede utgaven av Wärtsilä RT-96C, verdens største skipsdiesel. På biler har det variert fra 500 ccm på Fiat 500 til 8,3 liter på Dodge Viper Srt 10. Det finnes også opp gjennom tidene både mindre og større eksempler. Det har også vært produsert modellmotorer med under 1 cc slagvolum. Robert Roth. Robert Roth (født 5. juli 1898, død 1959) var en sveitsisk bryter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Roth ble olympisk mester i bryting under OL 1920 i Antwerpen. Han vant den tyngste vektklassen, tungvekt over 82,5 kg, i fristil. I finalen beseiret han amerikaneren Nat Pendleton. Det var åtte brytere fra fem nasjoner i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 25. til 27. august 1920. Utviklingen av kommunestrukturen i Minas Gerais. Utviklingen av kommunestrukturen i Minas Gerais har vært stor. Fra å være tre «kommuner» er det nå over 853 kommuner under siste revisjon av 2005. Bergverksgata (Oslo). Bergverksgata (6a–c, 9) er en gatestubb i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Akerselva (Kuba park) til Fossveien, der den fortsetter som Helgesens gate. Gata går over ett kvartal med boligblokka nr 6 (a, b, c) på den ene sida. I en av leilighetene her har det katolske ordenssamfunnet Jesu små søstre sitt kapell i Oslo. Gata var opprinnelig regulert også på den andre sida av elva, og navnet er til minne om de gamle gruvene under Gamle Aker kirke (Akersberg gruver). Utviklingen av kommunestrukturen i Minas Gerais/Vila do Carmo. Dette er et stamtre som viser utviklingen av kommunene i Minas Gerais som har sitt opphav i bosetningen Vila do Carmo. Stamtreet er bygd opp slik at hver kommune som er skilt ut av en annen havner til høyre og nedenfor «moderkommunen» og har en heltrukket linje. Dersom en kommune har skiftet navn, vil det nye navnet havne i en boks rett til høyre og med stiplet linje. Children's Hospital of Philadelphia. Children's Hospital of Philadelphia (forkortet "CHOP") er et av verdens største barnesykehus og også et av de eldste. Det ligger like ved University of Pennsylvania og legene underviser i pediatri ved universitet. Sykehuset har over 430 senger og 15 000 barn blir lagt inn der hvert år. Over 600 000 blir behandlet poliklinisk eller i nødsituasjoner ved sykehuset. Historie. Sykehuset åpnet med 12 senger i 1855. På den tiden hadde byen 460 000 innbyggere og over 10 500 dødsfall, svært mange av disse var barn. En lege, Francis West Lewis, som hadde vært i London og sett Great Ormond Street Hospital, som var grunnlagt i 1852, tok ideen med seg hjem og grunnla det første barnesykehus i Nord-Amerika. I 1866 flyttet sykehuset til større lokaler og fikk 35 senger. Etter 50 år bygget man et nytt sykehus ved siden av det gamle i 1916. Dette var i bruk til 1974, da man flyttet til en helt ny bygning hvor sykehuset fremdeles holder til. Virologi. Virologi er vitenskapen som studerer virus og hvorledes de oppfører seg. Fagfeltet blir ofte regnet som en del av mikrobiologien, selv om virus oftest ikke blir regnet som levende. Acmopyleslekten. Acmopyle-slekten (latin: "Acmopyle") er en slekt i gultrefamilien, en gruppe sørlige bartrær. Slekten har to arter, en på Ny-Caledonia, og en på Fiji i Stillehavet. bartrærne er eviggrønne. Albert-Ludwigs-Universität. Albert-Ludwigs-Universität er et universitet i Freiburg im Breisgau i sørvestlige Tyskland. Siden 2007 er det ett av ni tyske universiteter som har rett til å kalle seg eliteuniversitet. Universitetet er et av de eldste tyske universitetene; det ble grunnlagt allerede i 1457. Grevskapet Flandern. Grevskapet Flandern var en historisk region i Nederlandene. Det besto ikke bare av de to belgiske provinsene Øst-Flandern og Vest-Flandern, men også av store deler av dagens franske département Nord (Fransk Flandern) (hvor det fortsatt er en liten minoritet som snakker en fransk-flamsk dialekt av nederlandsk) og den sørlige delen av den nederlandske provinsen Zeeland kjent som Nederlandsk Flandern, Zeeuws-Vlaanderen. I romersk tid lå Flandern i de romerske provinsene Gallia Belgica og Germania Inferior og var bosatt av galliske stammer inntil germanere strømmet over elven Rhinen og ble assimilert med dem og samtidig fjernet det romerske keiserstyret. De viktigste byene var Gent, Brugge, Tournai (Doornik), Kortrijk, Ieper, Middelburg, Oudenaarde, Aalst, Lille (Rijsel), Cambrai (Kamerijk), Douai (Dowaai), Dunkirk (Duinkerke) og Valenciennes (Valencijn). I dag er det historiske området og grevskapet Flandern delt mellom Frankrike, Belgia og Nederland. Historie. Historisk kart av fylkene Flandern og Artois, også Calaisis (1477) Grevskapet Flandern har sin opprinnelse med Judith, datter av den franske kongen, Karl den skallede. Hun giftet seg to ganger med angelsaksiske konger, men kom tilbake og gikk inn i et heftig kjærlighetsforhold til Balduin «Jernarm». Kongen nektet de to å opprettholde forbindelsen, men da de to rømte og til slutt fikk paven til å gå imellom, aksepterte han at ekteskap ble inngått. Han ga regionen Flandern, da kalt "pagus Flandrensis", til de to. I begynnelsen var området et markgrevskap, senere kun et fylke. Flandern ble formelt etablert som et føydalt len i år 862 av Karl den skallede, konge av "Francia Occidentalis" (Vestfranken). Det var et av seks opprinnelige "pairs", adelige riker, i det franske kongedømme, og grevene av Flandern har vært tradisjonelle sverdbærere i kroningsseremoniene for de franske kongene. Det opprinnelige flamske "pagus" ble utvidet i årenes løp; mot nord med herredømmet av "De fire amts" og de sørlige øyene av Zeeland; mot øst med borggrevskapet Aalst og i sør med grevskapet Artois, en historisk region i dagens franske département Pas-de-Calais. Det forble en del av Flandern inntil det ble et eget fylke i 1237. Etter denne dato har Artois ved ulike tider vært kontrollert av grevene av Flandern gjennom en atskilt tittel inntil det til slutt ble lagt inn under den franske krone. I løpet av senmiddelalderen gjorde handelsbyene, hovedsakelig Gent, Brugge og Ieper, landet til et av de mest urbaniserte delene av Europa ved veving av ull fra nabolandene, først og fremst England, til tøy og klær som ble solgt innenlands og til eksport. Flandern ble delt da de vestlige distriktene kom under fransk styre på slutten av 1100-tallet. De gjenværende delene av Flandern lå kortvarig under nabogrevskapet Hainaut i 1191. Flandern ble fra 1200-tallet stadig rikere og mektigere områdets selvstyrte byer var medvirkende til å avverge franske forsøk på erobring (1300–1302). Franskmennene ble endelig beseiret i gyldne sporer-slaget ved Kortrijk den 11. juli 1302. Flanderns fremgang ble svekket i de påfølgende århundrene på grunn av den omfattende reduksjonen i folketallet i Europa svartedauden i 1348 resulterte i, svikt i handelen under den fransk-engelske Hundreårskrigen (1338–1453) og økende produksjon av engelsk tekstiler. Flamske vevere hadde flyttet ut til blant annet Worstead og North Walsham i Norfolk på 1100-tallet og startet engelsk tekstilindustri. Ekteskap førte til en union mellom naboprovinsene, kalt for De sytten nederlandske provinsene, og hele området ble gitt videre i 1384 til hertugdømmet Burgund under Huset Valois. Etter dette ble Flandern en del av de burgundske Nederlandene. Disse ble De sytten provinsene i 1477 da området gikk til Huset Habsburg. I 1512 ble Flandern lagt inn under Den keiserlige sirkel ("Reichskreis"), men Flandern forble et len av Frankrike ved dets vestlige områder, og en del av det tysk-romerske rike i de østlige områdene. I 1526 avsto Frans I av Frankrike Flandern til Karl V av Det tysk-romerske rike i Madridtraktaten av 1526. Det ble også fastlagt ved Fruenes Caimbraitraktat av 1529. Herredømmet ble overført fra kongedømmet Frankrike til det tysk-romerske riket. I 1549 utstedte Karl V en sanksjon hvor Flandern ble forent med Nederlandene og hvor hans familie skulle være arvinger. Nederland hadde en viktig posisjon i riket. Karl V hadde tilbrakt det meste av sin barndom i området, men på grunn av handelen og industrien og de rike byene var området også viktig for statskassen. Herredømmet ble overført til den spanske grenen av Huset Habsburg med Filip II av Spania, og etter 1556 tilhørte Flandern kongene av Spania. På grunn av kong Ludvig XIV av Frankrikes ekspansjonspolitikk kom de vestlige områdene av Flandern endelig under fransk styre gjennom flere påfølgende avtaler; 1659 (Artois), 1668 og 1678. Distriktene ble en av de franske provinsene og til slutt département Nord. I 1715 ble det gjenværende området av sørlige Nederlandene, inkludert Flandern, gitt tilbake til den østerrikske delen av Huset Habsburg. I 1794 ble det erobret av franske revolusjonsstyrker, men etter at Napoléon Bonaparte var blitt beseiret, besluttet Wienerkongressen i 1815 å gi det til Det forente nederlandske kongedømme. I 1830 ble hoveddelen av Flandern en del av Belgia, mens en mindre del forble innenfor kongeriket Nederlandene. Referanser. Flandern, Grevskapet Flandern, Grevskapet Flandern, Grevskapet Flandern, Grevskapet Flandern, Grevskapet F Afrocarpusslekten. Afrocarpus-slekten (latin: "Afrocarpus") er en slekt i gultrefamilien, en gruppe sørlige bartrær. Slekten har seks arter, og ble kategorisert som egen slekt i 1989. Før dette tilhørte artene slekten Podocarpus. Artene vokser bare i Afrika, Madagaskar og tilliggende øyer i Det indiske hav. "Afrocarpus falcatus" eller «Sickle-leaved Yellowwood» er eviggrønt og vokser i fjellskog i Sør-Afrika, og innover i det sørlige Mosambik. det er mellomstort, 10-25 m høyt, og men kan i sjeldne tilfleller nå opp i 60 meters lengde. Det har grov bark og spirallsatte, sigdformede og 2-4 cm lange blader. Modne frø er gule og spres med fugler og aper. "Afrocarpus gracilior" er eviggrønt og vokser i 1.800-2.400 meters høyde i fjellene fra Etiopia til Tanzania. Det er mellomstort, 20-40 meter høyt, men i sjeldne tilfeller inntil 50 meter. Diameteren kan bli 80 cm, og bladene er spiralsatt og lansettformede. De er 2-6 cm lange på vokste trær, men litt lengre ved yngre alder. Frøene er purpurrøde og spres av fugler og aper. Treet er viktig i tømmerindustrien, og brukes til husbygging, gulv og møbler. "Afrocarpus mannii" på São Tomé er eviggrønt og vokser fra 1.300 moh. til 2.024 moh. Det er lite, og sjelden over 15 meter høyt. Bladene er spiralsatt og lansettformede, inntil 6-8 cm lange, men dobbelt så lange på unge skudd. Dacrycarpusslekten. "Dacrycarpus cinctus" "Dacrycarpus compactus" "Dacrycarpus cumingii" "Dacrycarpus dacrydioides" "Dacrycarpus expansus" "Dacrycarpus imbricatus" "Dacrycarpus kinabaluensis" "Dacrycarpus steupii" "Dacrycarpus vieillardii" Dacrycarpus-slekten (latin: "Dacrycarpus") er en slekt i gultrefamilien, en gruppe sørlige bartrær. Slekten har ni arter, spredd fra Kina via Filippinene, Indonesia, Malaysia, Ny-Guinea, Fiji og New Zealand. Trærne er av ulik høyde, men inntil 55-60 meter høye, og eviggrønne. Flest arter har Ny-Guinea, med hele fem av de ni artene. Flere av artene er truet av habitatødeleggelse, eller redusert på grunn av tømmerhogst. Dacrycarpus dacrydioideseller «Kahikatea» er eviggrønt og vokser i fjellskog i New Zealand. Det kan bli 55-60 meter høyt, og 1 meter i diameter. Bladene er spiralsatt og inntil 8 mm lange. Konglene er orange-røde og kjøttfulle.I moderne tid har arten vært utsatt for intensiv hogst. Det velluktende, lette treslaget har vært brukt til smørbutter. Erik Herseth. Erik Johan Herseth (født 9. juli 1892 i Aker, død 28. januar 1993 i Oslo) var en norsk operasanger, men mest kjent som seiler og gullmedaljør i 1920 i Antwerpen. Ifølge ham selv var han fra Nordstrand og hadde en far som var «umådelig rik. Han drev sin forretning på Jernbanetorvet, der han solgte vin og spirituosa». Etter gymnaset på Oslo katedralskole gikk han på Kunst- og håndverksskolen men avbrøt etter korrekser av Christian Krohg. Han skrev også føljetongen «Ung kjærlighet» som ble utgitt som novelle under psevdonymet Johan Solvik. Herseth begynte å studere sang i Kristiania. Som seiler vant han i sin tid alle regattaene i regi av Kongelig Norsk Seilforening, såvel som landsregattaen i Arendal og avslo anmodningen om å seile ved Sommer-OL 1912, selv om det var i Stockholm. Men han lærte mere sang i Stockholm og i 1917 tok han flysertifikat Thulins Flygskola. Samme året vant Herseth alt av seilaser i 45 kvm-klassen skjærgårdskryssere i Sandhamn. Da fikk han Kungl. Svenska Segelsällskapets medalje. I 1918 debuterte han med David Monrad Johansen bak tangentene, og var et par år baritonsanger ved Opera Comique. Herseth ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen, sammen med Claus Juell, Sigurd Holter, Ole Sørensen, Petter Jamvold, Ingar Nielsen og Gunnar Jamvold olympisk gull i klassen "10 meter type 1907" med den norske båten «Eleda» som han hadde seilt selv fra Cherbourg til Oostende. Det var kun én båt i denne klassen og Herseth var rormann. Etter Opera Comique ble nedlagt rundt 1921 flyttet han til Wien og lærte enda mere sang hos Otto Iro, samt var korrespondent for Aftenposten med intervjuer av kjendiser som Josephine Baker. Fra 1924 var han fire år ved Wiener Volksoper. Kona Romana Manzini Herseth (født 1904) var jo fra Wien. Men, så ble han premierløytnant i flyvåpenet 1924 og ble far til sangerinnen Astrid Herseth i 1925 og tre andre barn. Under den andre verdenskrig var han offiser i de norske troppene i Sverige og mottok Deltagermedaljen. Herseth livnærte seg som sangpedagog og kunsthandler, startet Sinsen barnekor, dirigerte Bjølsen pikekor. Han har malt endel under pseudonymet "L. Smith", og hadde i 1985 malt 30 år på ett og samme bilde. I 1986 døde hans kone som opptrådte mye i kirken og i Husker Du. Det var Frank Hansen som gjorde Gullklubben oppmerksom på Herseth, slik at han i 1988 kunne motta hederstegn av Juan Antonio Samaranch. Datteren Astrid døde to år etter ham selv. Dacrydiumslekten. "Dacrydium araucaroides" "Dacrydium balansae" "Dacrydium beccarii" "Dacrydium comosum" "Dacrydium cupressinum" "Dacrydium cornwalliana" "Dacrydium elatum" "Dacrydium ericoides" "Dacrydium gibbsiae" "Dacrydium gracilis" "Dacrydium guillauminii" "Dacrydium leptophyllum" "Dacrydium lycopodoides" "Dacrydium magnum" "Dacrydium medium" "Dacrydium nausoriensis" "Dacrydium nidulum" "Dacrydium novo-guineense" "Dacrydium pectinatum" "Dacrydium spathoides" "Dacrydium xanthandrum" Dacrydium-slekten (latin: "Dacrydium") er en slekt i gultrefamilien, en gruppe sørlige bartrær. Slekten ble beskrevet i 1798 og har 16-19 arter, spredd fra Kina via Filippinene, Indonesia, Malaysia, Ny-Guinea, Fiji og Salomonøyene. Ungt bladverk av Rimu-tre "(Dacrydium cupressinum)". Tidligere ble enda flere arter regnet til slekten, men flere arter er nå tilordnet nye slekter. Flere av artene er truet av minkende naturlig habitat, ofte på grunn av tropisk hogst. "Dacrydium cupressinum" eller «Rimu» er et inntil 50 meter høyt, eviggrønt tre på New Zealand. Tidligere ble det på engelsk også kalt «Red pine». Den største konsentrasjonen er på vestsiden av South island, men trærne vokser over hele landet. Bladene er spiralsatt og inntil 7 mm lange. Frøene spres med fugler. Alderen kan trolig bli 800-900 år, men tømmerhogst har tynnet ut de største eksemplarene. Historisk har treet vært en hovedkilde for hus- og møbelvirke i New Zealand. Hogsten er i dag strengt regulert. Claus Juell. Claus Ludvig Juell (født 5. februar 1902 i Moss, død 19. desember 1979 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Juell ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Sigurd Holter, Ole Sørensen, Petter Jamvold, Erik Herseth, Ingar Nielsen og Gunnar Jamvold olympisk gull i klassen "10 meter type 1907" med den norske båten «Eleda». Det var kun én båt i denne klassen. Sigurd Holter. Sigurd Holter (født 19. november 1886 i Halden, død 1. august 1963 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Holter ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Claus Juell, Ole Sørensen, Petter Jamvold, Erik Herseth, Ingar Nielsen og Gunnar Jamvold olympisk gull i klassen "10 meter type 1907" med den norske båten «Eleda». Det var kun én båt i denne klassen. Ole Sørensen. Ole Sørensen (født 22. september 1883 i Stokke, død 25. februar 1958 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Sørensen ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Claus Juell, Sigurd Holter, Petter Jamvold, Erik Herseth, Ingar Nielsen og Gunnar Jamvold olympisk gull i klassen "10 meter type 1907" med den norske båten «Eleda». Det var kun én båt i denne klassen. Petter Jamvold. Peter Krefting Jamvold (født 24. november 1899 i Løten, død 4. juni 1962 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Jamvold ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med, Claus Juell, Sigurd Holter, Ole Sørensen, Erik Herseth, Ingar Nielsen og Gunnar Jamvold olympisk gull i klassen "10 meter type 1907" med den norske båten «Eleda». Det var kun én båt i denne klassen. Han er søskenbarn til Gunnar Jamvold, som også var mannskap på «Eleda». Gunnar Jamvold. Gunnar Petter Jamvold (født 22. april 1896 i Horten, død 9. september 1984 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Jamvold ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med, Claus Juell, Sigurd Holter, Ole Sørensen, Petter Jamvold, Erik Herseth og Ingar Nielsen olympisk gull i klassen "10 meter type 1907" med den norske båten «Eleda». Det var kun én båt i denne klassen. Han er søskenbarn til Petter Jamvold, som også var mannskap på «Eleda». EM i friidrett 1994 – 5 000 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene i øvelsen 5000 meter herrer ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland. Finalen ble avholdt 14. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Se også. 5000 h Willy Gilbert. Willy Carl Jens Gilbert (født 10. september 1881 i Küstrin, nåværende Polen, død 20. juni 1956 i Fjaler) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Gilbert ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Arne Sejerstad, Trygve Schjøtt, Charles Arentz, Robert Giertsen, Halfdan Schjøtt og Otto Falkenberg olympisk gull i klassen "10 meter type 1919" med den norske båten «Mosk II». Det var kun én båt i denne klassen. Falcatifoliumslekten. "Falcatifolium angustum" "Falcatifolium falciforme" "Falcatifolium gruezoi" "Falcatifolium papuanum" "Falcatifolium sleumeri" "Falcatifolium taxoides" Falcatifolium-slekten (latin: "Falcatifolium") er en slekt i gultrefamilien, en gruppe sørlige bartrær. Slekten ble beskrevet i 1969 og har fem arter, spredd fra Filippinene, til Indonesia, Borneo, Ny-Guinea, Ny-Caledonia og Kepulauan Riau. Artene vokser spredt på enkeltøyer, herunder Sulawesi og Mindanao, og er truet av tap av habitat og tømmerhogst. "Falcatifolium taxoides " på Ny-Caledonia er vertsplante for verdens eneste parasittiske bartre, nemlig arten "Parasitaxus usta" som også er medlem av gultrefamilien. Arne Sejersted. Arne Sejersted (født 18. juli 1877 i Trondheim, død 17. desember 1960 i Lillesand) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Sejersted ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Willy Gilbert, Trygve Schjøtt, Charles Arentz, Robert Giertsen, Halfdan Schjøtt og Otto Falkenberg olympisk gull i klassen "10 meter type 1919" med den norske båten «Mosk II». Det var kun én båt i denne klassen. Trygve Schjøtt. Trygve Schjøtt (født 5. august 1882 i Bergen, død 18. desember 1960 i Kvinnherad) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Schjøtt ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Willy Gilbert, Arne Sejerstad, Charles Arentz, Robert Giertsen, Halfdan Schjøtt og Otto Falkenberg olympisk gull i klassen "10 meter type 1919" med den norske båten «Mosk II». Det var kun én båt i denne klassen. Han var søskenbarn til Halfdan Schjøtt, som også var mannskap på «Mosk II». Halfdan Schjøtt. Halfdan Schjøtt (født 26. desember 1893 i Bergen, død 14. februar 1974 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Schjøtt ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Willy Gilbert, Arne Sejerstad, Trygve Schjøtt, Charles Arentz, Robert Giertsen og Otto Falkenberg olympisk gull i klassen "10 meter type 1919" med den norske båten «Mosk II». Det var kun én båt i denne klassen. Han er søskenbarn til Trygve Schjøtt, som også var mannskap på «Mosk II» Karl av Nedre Lorraine. Karl av Lorraine (født 953 i Laon, død 993 i Orléans) var sønn av kong Ludvig IV av Frankrike og Gerberga av Sachsen, og var en yngre bror av Lothar, konge av Vestfranken. Han var sjette generasjon etterkommer av Karl den store. Karl ble ekskludert fra den franske trone og den tyske keiser Otto II gjorde ham til hertug av Nedre Lorraine (Lotharingia, tysk Niederlothringen) i 977. Hans far ga ham sannsynligvis kongelig makt i Burgund, men Lothar tok denne makten tilbake da han ble myndig. I 977 anklaget Karl Lothars hustru, Emma, datter av Lothar II av Italia, for utroskap med biskopen av Laon, Adalbéron. Kirkerådet i Sainte-Macre ved Fismes (i nærheten av Reims) frikjente dronningen og biskopen fra anklagene, men Karl hevdet hardnakket at utroskap var blitt begått og han ble tvunget til å forlate riket. Han fant tilflukt hos sin fetter Otto II som lovte ham den franske kronen så snart Lothar var fjernet. Karl ga deretter sin hyllest til den tyske keiseren og mottok herredømmet av Nedre Lorraine tilbake. I august 978 invaderte Lothar Tyskland og erobret den keiserlige hovedstaden Aachen, men mislyktes å ta hverken Otto eller Karl til fange. I oktober invaderte Otto og Karl Frankrike, herjet landområdene rundt Reims, Soissons, og Laon. Den sistnevnte byen var hovedsetet til Frankrikes konger og Karl lot seg krone av Dietrich I, biskop av Metz. Lothar flyktet til Paris og ble beleiret der, men hjelp kom i form av Hugo Capets hær som tvang Otto og Karl til å oppgi beleiringen den 30. november. Bordet ble snudd da Hugo Capet og Lothar jagde den tyske keiseren og lensmann tilbake til Aachen og selv gjenerobret Laon. Ettersom Karl hadde vært en vasall av Lothar var hans handlinger på vegne av Otto II betraktet som forræderi og han ble av den grunn ekskludert fra den franske trone. Ved Lothars død i 986 valgte magnatene Lothars sønn Ludvig V til konge, men da denne døde i 987 gikk tronen til en nytt dynasti, Hugo Capet. Således kom Huset Capet til den franske tronen grunnet den vanærende og oversette Karl av Lorraine. Karls ekteskap med en lavættet datteren av en vasall av Hugo Capet ble av hans motstandere også betraktet som en grunn til å nekte ham tronen. For å kunne ha fri hender i henhold til Frankrike abdiserte Karl fra hertugdømmet til fordel for sin eldste sønn Otto. Karl gikk til krig mot Hugo Capet, erobret Reims og Laon, men på skjærtorsdag den 26. mars 991 ble han tatt til fange ved svik fra biskop Adalbéron. Sammen med sin yngste sønn Ludvig ble han fengslet av Hugo i Orléans og døde der en kort tid senere, enten i eller før 993. I 1666 ble Karls gravminne oppdaget i basilikakirken for sankt Servatius, Sint-Servaasbasiliek, i Maastricht. Hans hud synes å ha blitt gravlagt her i 1001, men det er ikke hans dødsdato som de fleste historikere har antatt. Familie. Han "kan" ha blitt gift en tredje gang med Bonne, datter av grev Godefroy I av Verdun. Selv om Karl styrte nedre Lorraine, regner hertugene av Lorraine (Øvre Lotharingia) ham som Karl I av Lorraine. Otto Falkenberg. Otto Gabriel Grubbe Dietrichson Falkenberg (født 9. januar 1885 i Stjørdal, død 21. juli 1977 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Falkenberg ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Willy Gilbert, Arne Sejerstad, Trygve Schjøtt, Charles Arentz, Robert Giertsen og Halfdan Schjøtt olympisk gull i klassen "10 meter type 1919" med den norske båten «Mosk II». Det var kun én båt i denne klassen. Robert Giertsen. Robert Roach Giertsen (født 24. august 1894 i Bergen, død 17. oktober 1978 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Giertsen ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Willy Gilbert, Arne Sejerstad, Trygve Schjøtt, Charles Arentz, Halfdan Schjøtt og Otto Falkenberg olympisk gull i klassen "10 meter type 1919" med den norske båten «Mosk II». Det var kun én båt i denne klassen. Halocarpusslekten. "Halocarpus bidwillii" "Halocarpus biformis" "Halocarpus kirkii" Halocarpus-slekten (latin: "Halocarpus") er en slekt i gultrefamilien, en gruppe sørlige bartrær. Slekten har 3 eviggrønne arter av busker og trær, endemisk på New Zealand. Tidligere ble artene tilskrevet slekten "Dacrydium. "Halocarpus bidwillii" eller «Bog Pine», «Mountain Pine», vokser fra nesten helt nord på North Island, og ned hele South Island. Treet trives i lavlandet, og blir sjelden mer enn 3-4 meter høyt. De spiralsatte bladene er skjellaktige, og inntil 2 mm lange, men inntil 5 mm når de er unge skudd. Konglene er bæraktige, hvite og kjøttfulle. "Halocarpus biformis" eller «yellow pine», «pink pine», kan bli inntil 10 meter høyt, men i åpent lende er den normalt en buskplante. Den finnes i høylandet på det vulkanske høyplatået på North Island, og i lavlandet på South Island og Stewart Island. "Halocarpus kirkii" eller «Monoao» vokser i skogsområdene opp til 700 moh. på North Island. Arten er sjelden, og et buskaktig eller mellomstort tre, inntil 25 m høyt. De unge skuddene bæres inntil treet er ca 10 meter høyt. Bladene er læraktige og inntil 40 mm lange. Den må ikke forveksles med navnebroren "Manoao colensoi" eller «Silver pine», som også vokser på new Zealand. Charles Arentz. Charles Acher Arentz (født 8. november 1878 i Kabelvåg, død 25. september 1968 i Stavern) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Arentz ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med, Willy Gilbert, Arne Sejerstad, Trygve Schjøtt, Robert Giertsen, Halfdan Schjøtt og Otto Falkenberg olympisk gull i klassen "10 meter type 1919" med den norske båten «Mosk II». Det var kun en båt i denne klassen. Lagarostrobos franklinii. Lagarostrobos-slekten (latin: "Lagarostrobos") er en monotypisk slekt i gultrefamilien, en gruppe sørlige bartrær. Slekten har bare én kjent art, "Lagarostrobos franklinii" på Tasmania i Australia. På engelsk kalles den «Huon Pine». En annen art, "Lagarostrobos colensoi" på New Zealand, er nå overført til slekten Manao. "Lagarostrobos franklinii" er et langsomt-voksende, buskaktig gultre, inntil 20 meter høyt, i sjeldne tilfeller 30 meter. Det har ofte hengende grener, og kan bli inntil 2 000 år gammelt. Bladene er spiralsatt, små og skjellaktige, inntil 3 mm lange. Bladverket dekker stilkene nesten helt. Det er hann- og hunn-kongler på ulike trær. Hannkonmglene er gule og inntil 8 mm lange. Modne frøkongler er kjøttfulle og bæraktige. hanntrær kan trolig reprodusere (klone) seg selv vegetativt. Naturlig kvae hindrer forråtnelse av trevirket. Substansen metyleugenol gir treet sin lukt og konserverende egenskaper. Trevirket er gyllenbrunt og svært ettertraktet, og trues av tømmerhogst. De gjenværende habitatene er alle vernet. Gatúnsjøen. Gatúnsjøen (spansk ') er en kunstig innsjø, som ble laget i gjennom å demme opp elven Rio Chagres, som utgjør en del av Panamakanalen. Sjøen ble bygget mellom 1907 og 1913, da Gatúndammen ble reist i Chagreselva. Den gangen var dette verdens største innsjø av jord, og sjøen var verdens største innsjø skapt av menneske. Innsjøen har er areal på 425 km² ved en normal vannstand på 26 m over havflaten, da er det 5,2 kubikkilometer vann i sjøen. Siden nedbørsmengden i Panama er veldig variabel gjennom året og skipstrafikken gjennom slusene gjør at mye vann blir sluppet ut i havet fra sjøen, er vannet i sjøen en viktig del av driften av Panamakanalen. Manoao. Manoao-slekten (latin: "Manoao") er en monotypisk slekt i gultrefamilien, en gruppe sørlige bartrær. Slekten har bare én kjent art, "Manao colensoi" på New Zealand. På engelsk kalles den «Silver pine», eller lokalt med maorinavnet «manoao». En annen art, "Lagarostrobos franklinii" på Tasmania, er systematisert under den monotypiske søsterslekten Lagarostrobos. "Manoao colensoi" er et langsomt-voksende gultre, inntil 15 meter høyt. Det foretrekker skyggefulle og fuktige vekstområder på New Zealand, og trues av tidligere tiders hogst. Treet gir fine,rette planker som er ettertraktede bruksmaterialer. Den må ikke forveksles med navnebroren «Manoao» "(Halocarpus kirkii)" som også vokser på New Zealand. Parasitaxus. Parasitaxus-slekten (latin: "Parasitaxus") er en monotypisk slekt i gultrefamilien, en gruppe sørlige bartrær. Slekten har bare én kjent art, "Parasitaxus usta" på Ny-Caledonia. Den ble beskrevet av Viellard i 1861, som "Podocarpus ustus". "Parasitaxus usta" er unik som verdens eneste parasittiske bartre, den er parasittisk på et annet medlem av Podocarpaceaefamilien, nemlig "Falcatifolium taxoides" på Ny-Caledonia. Parasitaxus usta mangler røtter, den trekker vann fra vertsplantens røtter. Antakelig er arten svært nært beslektet med slekten Lepidothamnus, og da særlig med arten "Lepidothamnus fonkii" som vokser i Sør-Amerika. RMS «Queen Mary». RMS "Queen Mary" var et havsgående passasjerskip som i perioden 1936 til 1967 seilte mellom Southampton i England og New York i USA Skipet ble bygget til rederiet "Cunard White Star Line" i 1934 og er oppkalt etter den daværende engelske kong Georg Vs dronning "Mary of Teck". Størrelsen var og er imponerende: 80 000 Bruttotonn, 311 meter lang, 79 meter høy, hvilket gjorde det til det nest største passasjerskipet i verden – etter søsterskipet "«Queen Elisabeth»." Under andre verdenskrig ble skipet anvendt som troppetransportskip mellom Australia/New Zealand og England med opp til 15 000 soldater om bord. Etter krigen fortsatte skipet med transatlantisk passasjertrafikk inntil konkurransen med flytransport stoppet rutetrafikken. "Queen Mary" ble lagt i opplag i 1967 i Long Beach, California, hvor det fungerer som hotellskip og museum. Lepidothamnusslekten. "Lepidothamnus fonkii" "Lepidothamnus intermedius" "Lepidothamnus laxifolius" Lepidothamnus-slekten (latin: "Lepidothamnus") er en slekt i gultrefamilien, en gruppe sørlige bartrær. Slekten har 3 eviggrønne arter av busker og trær, to arter endemiske på New Zealand og en i Chile og Argentina. "Lepidothamnus fonkii" i Chile og noen habitater i Argentina, er en krypende, lav buskaktig og eviggrønn vekst, som trives i myrlandskap og våtmark. "Lepidothamnus intermedius" eller «Yellow Silver Pine», vokser kun på New Zealand. Den er en lav, krypende busk. "Lepidothamnus laxifolius" vokser også utelukkende på New Zealand. Microcachrys. Microcachrys-slekten (latin: "Microcachrys") er en monotypisk slekt i gultrefamilien, en gruppe sørlige bartrær. Slekten har bare én kjent art, "Microcachrys tetragona" på Tasmania. "Microcachrys tetragona" er lav og hardfør, og vokser meget langsomt. Den blir inntil 1 meter høy, og trives best i høyfjellet på næringsfattig mark. Bladene er skjelløaktige, og ofte parallellstilt. Den kan minne om arten "Diselma archeri" innenfor sypressfamilien, men er ikke beslektet med denne. Den store Norske Humorfestivalen. Den store Norske Humorfestivalen er en årlig humorfestival med stand-up og underholdning på ulike arenaer i Stavanger og Sandnes som ble etablert 1. april 1992. De fem personene som stiftet festivalen var Terje Vallestad, Rolf Norås, Steinar Lyse, Svein Erik Reienes og Per Inge Torkelsen. Humorfestivalen er den største humorfestivalen i Norge og den eneste festivalen for scenekunst i Stavanger. Festivalen arrangeres hvert år rundt månedsskiftet september/oktober. Den Store Norske Humorfestivalen er organisert som en stiftelse med et eget styre. Den Store Norske Humorfestivalen har som målsetting å arrangere en årlig internasjonal humorfestival på høyt kunstnerisk nivå i Stavanger. Hvert år deltar store og små artister fra inn og utland på Humorfestivalen og det har blant annet vært internasjonale storheter som Jo Brand, Craig Charles, Harry Hill,Bill Bailey, The Umbilical Brothers, Tim Minchin og Gamarjobat på festivalen. Festivalen i 2011 avholdes 5-9. oktober. Forestillingene vil spilles både i Stavanger og Sandnes. Scenene er blant annet Sandnes Brygge, Gaffel og karaffel, Tou Scene, Storsalen på Folken, m.m. Årets program inneholder show for barn, voksne, engelsk- og -norsktalende, sultne og syngelystne. Man kan også delta på "ta den du kan"-kveld, hvor man altså selv kan opptre med vitser. Konferansier for kvelden er Hans Morten Hansen, som selv debuterte på det samme arrangementet tidlig på 90-tallet. Festivalsjef er Chi Ton, produsent for en rekke andre festivaler og kulturevents. Chi Ton er festivalens eneste fast ansatte. Hun er engasjert i en 2-årig stilling, med ansvar for å avvikle både årets festival og neste års, som vil være Den Store Norske Humorfestivalens 20-års-jubileum. Diselma. Diselmaslekten (latin: "Diselma") er en slekt av nåletrær i sypressfamilien. Den har bare én art – "Diselma archeri" – som vokser på Tasmania i Australia. "Diselma archeri" er et lite, inntil 6 meter høyt bartre. Det vokser på vestkysten av øya samt rundt innsjøen Lake St. Clair. Bladen er skjellaktige og 2-3 mm korte, og er plassert i fire rekker. Konglene er bare 2-3 mm lange, og går fra grønt til brunt under modningen gjennom den 7-8 måneders lange vekstsesongen. Konglen har to skjell og bærer bare to frø. Aurignackulturen. Hulemaleri av hester, 31 000 f.Kr., Ardèche, FrankrikeAurignackulturen er senpaleolittisk kultur, datert til ca 35 000 – 16 000 f.Kr., og er oppkalt etter funnstedet Aurignac i sørlige Frankrike. Redskapene som ble tilvirket var en nyskapende teknologi ved å slå steinflak av steinemne til mer komplekse spesielverktøy. Kulturen skapte også abstrakt tenkning i form av kunst. Mange av de kjente grottemaleriene i Frankrike og Spania er knyttet til Aurignackulturen. Foruten i disse to landene har man også sporet kulturgruppen på Balkan, Iran, Israel og i Afghanistan. Hovedkarakter. a> og datert til å være 32 000 år gammel, og er knyttet til Aurignackulturen og er det eldste menneskeskapte dyrestatuetten i verden.På grunn av de franske grottene som på grunn av sin prioritet innen forskningens historie, sitt mangfold og sin kulturelle rikdom har fokuset blitt satt her, men den ble innledet flere tusen år tidligere i bestemte deler av sørvestlige Asia og sannsynligvis også i Kyrenaika. Châtelperronkulturen innleder hva den britiske arkeologen Grahame Clark kaller «den franske sekvensen». Stadiet etter denne var Aurignackulturen. Aurignackulturen er selve innledningen til den omfattende ekspansjonen som ble skapt av Cro-Magnon-mennesket. Dette skjedde i henhold til den norske arkeologen Anders Hagen i tiden mellom ca 30 000 og ca 10 000 år før vår tid. Visse forskere setter andre tidsgrenser, men alle er enige om at en rekke grunnleggende oppfinnelser ble gjort allerede i innledningsfasen. Nå hadde både håndøksen, håndkilen og andre gamle, grove redskap blitt foreldet. En bedre teknikk for bearbeidelse av flint ble utviklet og de ble mulig å slå lange, smale fliser eller skiver av en egnet steinblokk. Av slike ble velformete flintstykker tilvirket til en rekke redskap for ulike formål. De viktigste var kniver, skraper og syler. Denne grunnleggende utrustningen besto av flere varianter, alle med funksjonell utforming. Pil og bue var ikke kjent av Aurignackulturen, men spydet kom til anvendelse. I hvert fall har man funnet flintspisser som ofte er velformet og har varierende størrelser. En del av disse hadde uten tvil hensikten å bli satt som spiss på skaft av tre eller bein. Denne kulturen hadde en utrustning og en teknologi som gjorde livet lettere og leve enn tidligere og skaffet menneskene en konkurransefordel. Dyr kunne bli drept betydelig raskere og mer effektivt og med spesialverktøy var det mulig å utnytte alle deler av byttet langt mer effektivt enn tidligere. Stikkelen var en nesten genial oppfinnelse. Dette lille instrumentet, som hadde en kvass spiss og ble brukt for å risse eller gravere inn mønster i et hardt materiale, gjorde det enklere å tilvirke store og små formål av horn eller bein. Førsteklasset råmateriale, som horn av hjort eller tenner fra elefant, fantes rikelig tilgjengelig og nå kunne dette for første gangen utnyttes til bruksformål og pyntegjenstander i stor variasjon. Bruken av horn og bein ble så vanlig at de kom til å prege kulturen i kommende tider i store deler av verden. I juni 2007 ble en 35 000 år gammel figur av en mammut oppdaget i hulen Vogelherd i sørvestlige Tyskland. Gjenstanden blir studert ved Universitet i Tübingen og statuetten viser detaljer av intrikate og komplekse kunstneriske kvaliteter av Aurignackulturen. Redskaper. Steinredskaper fra Aurignackulturen er kjent som modus eller stil 4 av arkeologer, karakterisert av blader framfor flak, typisk for modus 2 fra Acheuléenkulturen og modus 3 fra Moustérienkulturen, tilvirket fra steinkjerne. Også sett gjennom hele den øvre paleotlittiske tiden er en større grad av standardisering av redskapene og bruken av bein og gevir til nåler og harpuner. Hanan al-Shaykh. Hanan al-Shaykh (født 1945, i Beirut) er en kontroversiell kvinnelig forfatter fra Libanon. Hun arbeidet for avisen "Al-Nahar" frem til 1975 da hun emigrerte på grunn av borgerkrigen som hadde brutt ut i Libanon. Kremmertorget. Kremmertorget er et kjøpesenter i Leiret i Elverum. Senteret ligger i Elverum sentrum, i nærheten av sykehuset og Elverum kirke. Senteret er 25 700 kvm stort og rommer 55 butikker, blant annet flere av de vanlige kjedebutikkene: Hennes & Mauritz, Cubus, Lindex, Dressmann, Torshov Birekvisita, Spaceworld og Clas Ohlson. Omsetningen i 2009 var på 429 millioner. Millionær. En millionær er en person med en formue på en million valutaenheter eller mer. Begrepets betydning varierer altså kraftig avhengig av hvilken valuta det gjelder. USA. Ifølge TNS Financial Services hadde 8,2 millioner amerikanske husholdninger en nettoformue på minst 1 million USD ved utgangen av 2004 Sverige. Ifølge SCB var 14 % av Sveriges befolkning millionærer i år 2005. Rødtopplundmåler. Rødtopplundmåler ("Perizoma bifaciata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er bare funnet noen få ganger langs Oslofjorden i Norge og blir vurdert som Sårbar (VU) på den norske rødlisten fra 2010. Utseende. En nokså liten (vingespenn 18 – 21 mm), slank, mer eller mindre brunlig måler. Forvingen kan variere i grunnfarge fra lyst gulbrun til mørkt rødbrun, som oftest med et bredt, mørkere tverrbånd i midten, men dette kan være utydelig. Båndet er kantet på begge sider med brede, doble, uregelmessig buktede hvite bånd. Vingespissen har en hvit, trekantet flekk. Bakvingen er gråhvit. Larven er kraftig, lyst grågrønn med korte, hvite børster. Levevis. Arten har larver som lever i frøkapslene til rødtopp ("Odontites" spp.) og store arter av øyentrøst ("Euphrasia" spp.), begge i maskeblomstfamilien (Scrophulariaceae). Denne arten overvintrer som puppe, noen ganger kan den ligge over ett eller flere år, noe som er uvanlig for målere. De voksne sommerfuglene flyr i juli – august. Utbredelse. Arten finnes i Palearktis. I Norge er den sjelden og bare funnet i Østfold, Akershus, Vestfold og Aust-Agder. Ketnet. Ketnet er en offentlig barne-kanal i Flandern, eiet og laget av VRT, Flanderns offentlige kringkasting. Stasjonen ønsker å gi barn et alternativ til en trygg kanal som viser barneprogrammer. Ketnet er den mest populære barnekanal på grunn av dens blanding av programmene som sendes. Ketnet sender fra klokken 07.00 til 20.00. Utenom disse klokkeslettene sender VRTs intellektuelle stasjon – Canvas. Fusui. Fusui (kinesisk: 扶绥县; pinyin: " Fúsuí Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Chongzuo. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Fusui Longzhou. Longzhou (kinesisk: 龙州县; pinyin: " Lóngzhōu Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Chongzuo. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Longzhou Daxin. Jernbanestasjonen i Daxin Daxin (kinesisk: 大新县; pinyin: " Dàxīn Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Chongzuo. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Daxin Tiandeng. Tiandeng (kinesisk: 天等县; pinyin: " Tiānděng Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Chongzuo. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Tiandeng Xilin (Baise). Xilin (kinesisk: 西林县; pinyin: " Xīlín Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baise. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Xilin Leye. Leye (kinesisk: 乐业县; pinyin: " Lèyè Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baise. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Leye Debao. Debao (kinesisk: 德保县; pinyin: " Débǎo Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baise. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Debao Tianlin. Tianlin (kinesisk: 田林县; pinyin: " Tiánlín Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baise. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Eksterne lenker. Tianlin Tianyang. Tianyang (kinesisk: 田阳县; pinyin: " Tiányáng Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baise. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Eksterne lenker. Tianyang Jingxi. fra Tongling-dalen i fylket Jingxi Jingxi (kinesisk: 靖西县; pinyin: " Jìngxī Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baise. Eksterne lenker. Jingxi Napo (Baise). Napo (kinesisk: 那坡县; pinyin: " Nàpō Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baise. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Napo Fengshan (Hechi). Fengshan (kinesisk: 凤山县; pinyin: " Fèngshān Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hechi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Fengshan Nandan. Nandan (kinesisk: 南丹县; pinyin: " Nándān Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hechi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Eksterne lenker. Nandan Donglan. Donglan (kinesisk: 东兰县; pinyin: " Dōnglán Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hechi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Eksterne lenker. Donglan Zhongshan (Hezhou). Zhongshan (kinesisk: 钟山县; pinyin: " Zhōngshān Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hezhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Zhongshan Zhaoping. Zhaoping (kinesisk: 昭平县; pinyin: " Zhāopíng Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hezhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Zhaoping Xiangzhou (Laibin). Xiangzhou (kinesisk: 象州县; pinyin: " Xiàngzhōu Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Laibin. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Xiangzhou Wuxuan. Wuxuan (kinesisk: 武宣县; pinyin: "Wǔxuān Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Laibin. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Eksterne lenker. Wuxuan Lingshan. Lingshan (kinesisk: 灵山县; pinyin: " Língshān Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qinzhou. Det har et areal på 3550 / 3558,6 km² og teller ca. 1.400.000 innbyggere (2004). Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Eksterne lenker. Lingshan Pubei. Pubei (kinesisk: 浦北县; pinyin: " Pǔběi Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qinzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Pubei Cangwu. Cangwu (kinesisk: 苍梧县; pinyin: " Cāngwú Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Wuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Li Jishens bosted ("Li Jishen guju", 李济深故居) ble i 1996 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Eksterne lenker. Cangwu Teng (Wuzhou). Teng (kinesisk: 藤县; pinyin: " Téng Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Wuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Taipinggeneralen Chen Yucheng stammet fra fylket Teng. Eksterne lenker. Teng Mengshan. Mengshan (kinesisk: 蒙山县; pinyin: " Méngshān Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Wuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Historie. Yongan (gammelt navn på byen Mengshan), var et av de første hovedsetene for Taipingopprøret på 1800-tallet. Dette stedet, "Stedet for Yong'an-aktivitetene for Den evige freds himmelske rike" ("Taiping tianguo Yong'an huodong jiuzhi", 太平天国永安活动旧址) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 321 løper gjennom området. Den fører fra Guangzhou via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Mengshan Yongning (Yinchuan). Yongning (kinesisk: 永宁县; pinyin: " Yǒngníng Xiàn") er et fylke i den autonome regionen Ningxia i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yinchuan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Området har en stor produksjon av meloner. Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Kinas riksvei 211 løper gjennom området. Den fører fra Yinchuan til Xi'an i provinsen Shaanxi. Kinas riksvei 307 passerer gjennom området. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Eksterne lenker. Yongning Arthur Evans Moule. Arthur Evans Moule (født 1836, død 1918) var en engelsk protestantisk Kinamisjonær og forsker. Bakgrunn. Han var sønn av Henry Moule, anglikansk sogneprest i Fordington, Dorset, og ble utdannet ved "Malta College" pg "Islington Church Missionary Society College". Misjonær i Kina. Han dro til Kina i 1861, der han kom i tide for å bli øyenvitne til deler av Taipingopprøret. Han arbeidet nær Ningpo i 1861-69 og 1871-76; i Hankow (der hans bror George Evans Moule i 1869 hadde grunnlagt den første China Inland Mission-residensen) fra 1876 til 1879; i Shanghai i 1882-94; og etter åtte år hjemme i USA, i Chekiang og Kiangsu fra 1902 til han pensjonerte seg i 1910. Han hadde vært "Archdeacon" i bispedømmet "Mid-China" i tredve år. I 1890 var han en av grunnleggerne av "The Permanent Committee for the Promotion of Anti-Opium Societies". De andre medlemmene av komiteen var misjonærene John Glasgow Kerr MD, "American Presbyterian Mission" i Kanton; B.C. Atterbury MD, "American Presbyterian Mission" i Peking; Henry Whitney MD, "American Board of Commissioners for Foreign Missions" i Foochow, pastor Samuel Clarke, China Inland Mission i Kweiyang; pastor Arthur Gostick Shorrock, "English Baptist Mission" i Taiyuan og pastor Griffith John, "London Mission Society" i Hankow. De gikk inn for å be kristne i Kina for å mobilisere folkemeningen mot opiumshandelen, og opprettet etterhvert oppfølgingskomiteer slik at konferansevedtak fattet i sakens anledning ble virkeliggjort. Han publiserte kristne traktater både på kinesisk og engelsk. Hans bror, Handley Moule, var biskop av Durham 1901-1920. Hans sønn Arthur Christopher Moule ble også kinamisjonær og forfatter av verker innen sinologien. Slyngetrening. Slyngetrening er en form for styrketrening med treningsøvelser utført i slynger. Treningsformen har utgangspunkt i fysioterapi og behandlingsmetoden slyngebehandling. Treningen brukes ofte i rehabilitering og opptrening etter skade, men er også effektiv trening av både støttemuskulatur og bevegelsesmuskulatur. Øvelser og trening av muskelgrupper som normalt hindres av tyngdekraften kan gjøres med mindre kraft ved bruk av slynge og dermed gi mulighet for trening som ellers ville være umulig. Ved at styrkeøvelsene gjøres i slynger må kroppen samtidig stabilisere for å holde balansen. Slik trenes muskelsamspillet på en annen måte, og både de store bevegelsesmusklene og de små støttemusklene aktiveres. Øvelsene har stor overføringsverdi til situasjoner i idrett og hverdagsliv og kalles også funksjonell styrketrening. Arthur Christopher Moule. Arthur Christopher Moule (født 1873 i Hangzhou i Kina, død 1957) var en britisk anglikansk Kinamisjonær og sinolog. Hans far Arthur Evans Moule var anglikansk misjonær i Kina. Selv fikk han sin skolegang i England. Han fulgte i farens fotspor og ble misjonær i Kina, fra 1903 til 1908. Etterhvert gikk han over i kinaforskning og hadde en allsidig produksjon. Johann Christian Daniel von Schreber. Johann Christian Daniel von Schreber Johann Christian Daniel von Schreber (født 18. januar 1739 i Weissensee, Tyskland, død 19. desember 1810 i Erlangen) var en tysk lege og naturforsker. Han ble kjent for mangesidig lærdom og som forfatter av vitenskapelige verk innen botanikk og zoologi. Han studerte medisin og naturvitenskap i Uppsala hvor han ble "doctor medicinæ" i 1760. Der møtte han også Carl von Linné og ble hans hengivne læregutt. I 1787 ble han medlem av Kungliga Vetenskapsakademien. I Tyskland praktiserte von Schreber til å begynne med som lege, deretter var han professor i medisin, botanikk, naturhistorie, farmakologi og økonomi i Erlangen. Innen botanikken blir autornavnet Schreb. brukt og innen zoologien brukes Schreber. Alain Delon. Alain Delon i filmen "Lost Command" fra 1966 Alain Delon (født 8. november 1935) er en fransk skuespiller. Han ble tidlig en stjerne; da han var 23 år ble han sammenlignet med skuespillere som Gérard Philipe og Jean Marais, såvel som med James Dean. Han ble av og til kalt den mannlige Brigitte Bardot. I løpet av sin karriere har Delon jobbet med flere kjente regissører som Luchino Visconti, Jean-Luc Godard, Jean-Pierre Melville, Michelangelo Antonioni og Louis Malle. Delon har vunnet César-prisen. Delon fikk sveitsisk statsborgerskap i 1999 og selskapet som selger produkter med hans navn har sin base i Geneve. Christian Salvesen. Christian Salvesen Plc var et skotsk transport- og logistikkselskap med ca. 14 000 ansatte i seks land da det høsten 2007 ble kjøpt opp av det franske transportselskapet Norbert Dentressangle. Tidlig historie. Den nedlagte hvalfangststasjonen i Leith Harbour. Christian Salvesen emigrerte fra Mandal til Leith i Skottland i 1851, der han drev skipsmeglingsfirma sammen med broren Johan Theodor Salvesen og James Turnbull. I 1872 trakk Christian seg ut av dette samarbeidet og etablerte sitt eget skipsmeglingsfirma, Christian Salvesen & Co. Fra begynnelsen av 1900-tallet involverte selskapet seg i hvalfangst. Med hvalfangstkompanier på Island (Hellisfjord), Færøyene (Thorsvaag) og på Shetland, var Salvesen tidlig på 1900-tallet den største aktøren innen nordfangsten. Deretter etablerte selskapet seg i Antarktis og opererte fra 1908 til 1915 en base på New Island på Falklandsøyene. I 1909 ble basen Leith Harbour (oppkalt etter Salvesens base i Skottland) på Syd-Georgia opprettet. I 1911 startet man pelagisk fangst med kokeriene «Neko» og «Horatio», hovedsakelig ved Syd-Shetlandsøyene. Leith Harbour var fra 1915 verdens største landstasjon, noe den forble det inntil all fangst fra Syd-Georgia opphørte tidlig i 1960-årene. I perioden 1950–1962 tilhørte hvalkokeriene «Southern Harvester» og «Southern Venturer» Christian Salvesen. Hvalkokeriene var flytende fabrikker, og mottok fangst fra rundt ti hvalbåter hver. En av selskapets hvalbåter, «Southern Actor», er museumsskip ved hvalfangstmuseet i Sandefjord. Moderne historie. Salvesen sluttet med hvalfangst etter sesongen 1962/63, men fortsatte som et suksessrikt selskap innen transport og logistikk. I 1985 ble Salvesen et offentlig aksjeselskap med diversifiserte aktiviteter som shipping, teglverk, husbygging, fryselagring og utleie av generatorer. Selskapet fokuserte etterhvert på europeisk logistikk og kjøpte opp Swift Transport Services i 1993, samtidig som aktiviteter utenom logistikk ble solgt. Siden midten av 1990-årene har det vært flere forsøk på oppkjøp og sammenslåinger, før det franske selskapet Norbert Dentressangle ervervet Salvesen for 254,4 millioner pund høsten 2007. Selve overtagelsen skjedde 14. desember samme år. Live Haukvik Aker. Live Bertha Haukvik Aker (født 1963) er en norsk siviløkonom og næringslivsleder. Aker er administrerende direktør i Grenland Group Well Intervention og styremedlem i allmennaksjeselskapene Eksportfinans (siden 2004), Revus Energy (siden 2005) og Borgestad (siden 2004). Hun er også nestleder i styret i Grenland Asis Global AS. Aker er utdannet siviløkonom ("Litz. rer. pol") fra Université de Fribourg i Sveits i 1988, og har mastergrad i ledelse fra BI i 2001. Hun har jobbet som revisor for KPMG i Norge og Tsjekkia, og har vært involvert i klesselskapet Adelsten og i smykkeselskapet A. Holthe i Arendal. Aker var konsernsjef i vannrensefirmaet Goodtech ASA fra 2001 til 2006. Hun var i 2004 en av kun to kvinner i Norge som styrte et børsnotert selskap. I 2006 ble hun finansdirektør i Tandberg Data, og i 2007 ble hun finansdirektør i Grenland Group ASA. Jeg drar hjem. Jeg drar hjem er en sang og debutsingle av bandet Grill Bill and The Hot Dogs. Singlen ble utgitt på Reel Noise Records i 2006 med katalognummer RN008. Den entret Norsktoppen på NRK 13. januar 2007 og lå der i tretten uker, frem til 14. april 2007 derav fire uker på førsteplass. Sangen kom på sjette plass over de mest populære sangene på Norsktoppen i 2007. B-siden på singlen inneholder en engelsk versjon av samme låt med tittelen «Going Home». CD-singelen ble trykket opp i 300 eksemplarer som nå er utsolgt, men den er fortsatt å få kjøpt på iTunes og Musikkonline. Vicente Rodríguez. Vicente Rodríguez Guillén (født 16. juli 1981 i Valencia) er en spansk fotballspiller som for øyeblikket spiller for den engelske klubben Brighton & Hove Albion. Vicente kom fra moderklubben Levante til Valencia i 2000. Han var med å tape begge mesterligaen finalene og var med på 2 seriegull til valencia og var også med og vinne UEFA Cupen i 2004 mot Marsille og Copa Del Rey i fjor. Vicente har spilt 38 A-landskamper for Spania og nttet 3 mål. I tillegg har han scoret 29 mål for Valencia totalt og 5 for Levante. Vicente er trolig den raskeste spilleren i Primer Division. Han har blitt flere ganger kåret til både Primere og Valencias og Levantes beste spiller. Vicente startet fra Levante i 1997-2000 i Levante og han har drakt nummer 14 i Valencia. Fra 2010 er han kaptein på Valencia CF Moei. Vennskapsbroen mellom Thailand og Myanmar krysser Moei. Moei er en sideelv til Salween. Den kommer fra Phop Phra i Thailand. Til forskjell fra andre elver i Thailand renner Moei nordover. Den denner en naturlig grense mellom Burma og Thailand. Den er 327 km lang. Scar Symmetry. Scar Symmetry er ett svensk melodisk death metal-band fra Avesta i Sverige. Bandet ble opprettet i 2004 og har kontrakt med Nuclear Blast. 11. september 2008 ble det offisielt at vokalisten Christian Älvestam ikke lenger ønsker å være med i bandet, og har dermed sluttet. Tuften. Tuften er navnet på gårdsnummer 27 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på sørsiden av elven Gaula i Råheimsdalføret i Viksdalen. Fra Lauvavatnet i vest grenser gården mot Råheim, videre har den grense mot Tjønneland i sør. På østsiden grenser den også mot Råheim. Historisk. Første bruker på Tuften er registrert i en jordebok fra 1590. Det står at "Oluff paa Toffte" leide gården av biskopen i Bergen, brukeren var altså for leilending å regne. Etter reformasjonen i 1537 ble alt bispegods overført til kongen, kongen hadde økonomiske problemer på 1660-tallet, og i 1662 ble gården en del av Svanøygodset i Sunnfjord. Etter at Svanøygodset gikk konkurs ble eiendommen auksjonert bort, i 1727 kjøpte da brukeren på bruk 1 hele gården. Bruk 2 ble videresolgt flere ganger, frem til det i 1844 ble kjøpt av brukeren. Vicente. Vicente er en spansk og portugisisk form av mannsnavnet "Vincent", som har opprinnelse i det romerske navnet "Vincentius", avledet av latinske "vincere", «å vinne». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Henry Gray. Henry Gray (født 1827, død 1861) var en engelsk anatom og kjent for å ha tegnet og skrevet det klassiske anatomiske atlas og læreverk "Anatomy of the human body", som sist ble gitt ut i 1918, men som fortsatt brukes som et referanseverk om menneskets anatomi. Toerkomplement. Toerkomplement er en metode man bruker i digital elektronikk for å kunne representere negative tall. For å finne ut hva et negativt siffer blir som toerkomplement må man først velge hvor mange antall biter man skal benytte seg av for å representere et tall, verdier som faller utenfor dette blir behandlet som en feil. Deretter kan man finne representasjonen for et negativt tall ved å ta 2 opphøyd i antall siffer man har valgt å bruke på representering, minus det negative tallet. Man kan for eksempel si at man representerer tall med fire biter. I utgangspunktet er det høyeste tallet man da får 15, altså 1111 (1+2+4+8) og det laveste 0, altså 0000. I toerkomplement er derimot det høyeste tallet man får 7, altså 0111 og det laveste minus 8, altså 1000. For å se at minus 8 blir 1000, tar man 2^4 som er seksten (1111), og seksten minus 8, som er 8 (1000). Representasjonen for tallet minus 8 i toerkomplement med fire biters representasjon er altså 1000. Ved summering av to toerkomplementer, skal man alltid kaste overflødige biter som dukker opp til venstre. Hvis vi har valgt å representere tall med fire biter, og man legger sammen to tall så man står igjen med fem biter, så kaster man den første biten. Overflyt får vi hvis vi prøver å utføre aritmetikk med et toerkomplement, men svaret vi får er utenfor hva vi kan representere. Med toerkomplement kan vi alltid gjenkjenne et negativt tall ved at første siffer er 1, og et positivt tall ved at første siffer er 0. Hvis vi igjen sier at vi representerer et tall med fire biter, og prøver å addere 6 med 2. 0110 + 0010 = 1000. Vi ser her at vi fikk et negativt tall, altså overflyt. Prøver vi å addere -6 med -3 får vi (1)0111, altså det positive tallet 7, igjen overflyt. Leith. Leith (skotsk-gælisk Lite) er en tidligere burgh i Skottland, men er nå et distrikt nord i City of Edinburgh. Leith ligger ved munningen av elven Water of Leith på Firth of Forths søndre bredd og er Edinburghs havneby. Byen har en særegen karakter, og det var stor motstand da den i 1920 ble innlemmet i City of Edinburgh, fordi den da ble knyttet nærmere til storbyen. Den er fortsatt en egen by, men administreres sammen med Edinburgh. I Leith lå Norges og verdens første sjømannskirke. Den norske sjømannsmisjonen startet arbeidet sitt der ved presten Johan Storjohann (1832–1914) allerede i 1863, og i 1868 stod det første kirkebygget ferdig. Den første stasjonen til Sjømannskirken ble åpnet i Leith høsten 1865. I 1864 var det anløp av hele 520 norske skip i Leith. Sjømannsmisjonens arbeid i Leith ble stanset i 1975, men kirken er vernet og i dag holder en kunstskole hus der (The Leith School of Art i 25-27 North Junction Street). Leith har i 2009 ca. 90 000 innbyggere. Grensen mot Edinburgh ble lenge markert av gaten London Road. Fra London Road går det to gater nordøstover og inn i Leith, Leith Walk og Easter Road. Grensen mellom Leith og Edinburgh (mot øst) gikk opprinnelig midt i Leith Walk. De som bodde vest for gaten Leith Walk, bodde i Leith, mens de som bodde øst for Leith Walk, bodde i Edinburgh. Ett hundre meter før Duke Street (som forbinder Leith Walk i nord med Hermitage Place i øst ved parken Leith Links) gikk grensen så rett mot øst, slik at også de som bor øst for Leith Walk, nærmere enn ett hundre meter fra Duke Street, bodde i Leith. Med andre ord var det lenge bare den nordligste delen av Easter Road som tilhørte byen Leith. I dag har det britiske postvesenet (Royal Mail) laget en ny postgrense mellom Edinburgh (EH6) og Leith. Denne nye grensen har faktisk øket arealet for havnebyen Leith. Grensen skjærer nå i en mer eller mindre rett linje fra vest mot øst, der gaten Craighall Road i Newhaven Harbour er grensen mot vest, og halve Leith Walk og Easter Road (de nordlige delene) tilhører igjen Leith. Hibernian FCs stadion, Easter Road Stadium, i Albion Place lå også opprinnelig i Edinburgh, og har egentlig aldri tilhørt byen Leith, selv om mange tilhengere av fotballklubben i nordøst har likt å tenke at også dette var Leith. Grensen til Leith går imidlertid bare tretti meter nord for North Stand på Easter Road Stadium. Den norske forfatteren Gabriel Scott (1874–1958) ble født i Leith, der faren hans var sjømannsprest. Leith er basen til transportselskapet Christian Salvesen Plc som i 2007 ble kjøpt opp av franske Norbert Dentressangle. Leith Harbour på Syd-Georgia, der Salvesen drev hvalfangststasjon fra 1909 til 1963, er kalt opp etter byen. Steinar Lyse. Steinar Magne Lyse (født 27. august 1951) er en komiker, artist, regissør og medprodusent fra Stavanger. Han var med på å starte den populære revyguppen Løgnaslaget tidlig på 1980-tallet. I tillegg til å være skuespiller og tekstforfatter i denne gruppen, har Lyse i en årrekke gjestet som artist i ulike show og revyer i blant annet Bergen, Haugesund, Kristiansand og Oslo. Han var også med på å starte kultur- og revyscenen Stavangeren i Stavanger. Har opptrådt flere ganger sammen med Pål Mangor Kvammen. Han driver enkeltmannsforetaket Steinar Lyse. Steinar Lyse er fast speaker på Viking Stadion hvor han kan kjennes igjen med flere humoristiske kommentarer, da særlig om Vikings hovedsponsor og likheten på etternavnet sitt Lyse. Vechta. Vechta er en by med om lag 30 000 innbyggere i Niedersachsen i Tyskland. Den er hovedstad i Landkreis Vechta. Byen var kjent som den nordligste katolske utpost i Tyskland. Den ligger mellom Bremen, Oldenburg og Osnabrück. Den ligger bare 37 meter over havet i et myrlendt område, noe som avspeiles i bynavnet. "Vecht" betyr fuktig på gammelhøytysk. Skoler. Som hovedstad i Landkreis Vechta har Vechta en rekke skoler og høyskoler. Den har åtte grunnskoler, fire Hauptschuler, to realskoler, to offentlige og fire private gymnas. Det er også en Hochschule Vechta i byen med undervisning i pedagogiske og sosiale fag. Den hadde om lag 3 400 studenter vinteren 2007-2008. Pål Mangor Kvammen. Pål Mangor Kvammen (født 14. januar 1963) er en komiker, artist, regissør og produsent fra Stavanger. Han er kjent for flere opptredener og har vært med å skrive for flere kjente artister slik som Vazelina Bilopphøggers, Øivind Blunck og Hege Schøyen. Har opptrådt flere ganger sammen med Steinar Lyse. I 1999 var han en av hovedforfatterne av Dizzie Tunes avskjedsforestilling sammen med Lyse og Yngvar Numme. I sitt egent show Mangorland er det Kvammen selv som opptrer og det er Per Inge Torkildsen som har regien på stykket. Pål Mangor Kvammen fikk i 2006 komikomiteens fagpris for arbeidet med tekster, regi og produksjon. Han fikk prisen for langt og allsidig virke som tekstforfatter, regissør og produsent. Musikkonline. Musikkonline.no er et norsk nettsted som selger norsk musikk for nedlastning. Musikkonline ble startet i 2002 og er det eldste nettstedet som tilbyr norsk musikk for nedlastning. Nettstedet har over 100.000 norske sanger for salg. Musikken er lisensiert av TONO og lastes ned fra nettet i MP3-format og har en bitrate på 256 til 320 kbps. Musikkonline har avtaler med flere norske plateselskaper og selger musikk for disse. Nettstedet selger også noter til norske sanger og norske lydbøker. Dag Schreiner. Dag Schreiner (født 1953) er en skuespiller, komiker, regissør og medprodusent fra Stavanger. Schreiner var med å starte Løgnaslaget, sammen med Per Inge Torkelsen og Steinar Lyse. Dag Schreiners figurer «Lerer Gondersen» og «Bøggval Kaj» er to av de mest kjente han har laget. Eier og driver enkeltmannsforetaket Schreiner Dag. Schreiner er også daglig leder og styreleder i Daglig Drift AS som i 2006 omsatte for 637 000 kroner. Puente de las Américas. Puente de las Américas (på norsk: Amerikaenes bru, på engelsk: Bridge of the Americas) er en veibro i Panama, som går over Stillehavsmunningen på Panamakanalen. Brua ble bygget i 1962 til en pris av 20 millioner amerikanske dollar, og den var den eneste brua som bandt Nord-Amerika og Sør-Amerika sammen inntil Puente Centenario ble åpnet i 2004. Beskrivelse. Puente de las Américas krysser Panamakanalen ved Stillehavsmunningen i Balboa, nær Panama by, og ble oppført i perioden 1959–1962 av USA. Brua er en buebro på 1 654 m med 14 spenn. Midtspennet er på 344 m, det høyeste punktet er 117 moh. og det er 61,3 m frihøyde under midtspennet ved høyvann. Det finnes brede påkjøringsramper i begge ender og gangvei på begge sider. Fra brua sto ferdig i 1962 til åpninga av Puente Centenario i 2004 var Puente de las Américas en sentral del av Pan-American Highway. Som den eneste faste passasjen over Panamakanalen var den det eneste permanente sambandet mellom Nord- og Sør-Amerika siden åpningen av kanalen i 1914. Det er en liten svingebru som er innebygd i slusen i Gatún, og en dreiebro til biler og tog ble bygget i Miraflores i 1942, men disse broene kan bare brukes når slusene er lukket, og de har begrenset kapasitet. Behovet for en bro. Allerede under det franske forsøket å bygge en kanal innså man at byene Colón og Panama by kom til å bli avskilt fra resten av landet når den nye kanalen sto ferdig. Det var til og med et viktig spørsmål under byggtiden når båter ble brukt til å frakte arbeiderne til kanalbygget. Når kanalen ble åpnet gjorde den økende biltrafikken og den nye vei til Chiriqui, vest i Panama til behovet av en ny forbindelse. Panamakanalens etterkom dette i august 1931 med de to nye fergene «Presidente Amador» og «President Washington». Trafikken økte i august 1940 med lektere som stort sett ble brukt av militæret. Den 3. juni 1942 ble en kombinert vei- og jernbanebro innviet ved Miraflores-slusene. Svingbroen gikk bare an å bruke når sjøtrafikken tillot passering, men broen gjorde det lettere å komme seg over kanalen. Det var likevel tydelig at det måtte en noe mer omfattende løsning til, selv om fergen "Presidente Porras" ble satt i trafikk i november 1942. Bruprosjektet. Idéen om en fast forbindelse over kanalen var et viktig spørsmål allerede i 1923. Myndighetene i Panama hadde siden den gang før fra spørsmålet til USA som styrte over kanalsonen, og i 1955 ble det inngått en avtale om at USA skulle bygge broen. Byggkontrakten, som var verdt 20 millioner amerikanske dollar, ble gitt til selskapet John F. Beasly & Company. Prosjektet ble innledet med en seremoni som ble holdt den 23. desember 1958, med den amerikanske ambassadøren Julian Harrington og Panamas president Ernesto de la Guardia Navarro. Brobygget ble påbegynt den 12. oktober 1959 og arbeidet i to og et halvt års tid. Åpningen av broen fant sted den 12. oktober 1962 ved en stor seremoni. Seremonien ble innledet med en konsert framført av orkestre fra den amerikanske hæren og flyvåpenet, og fra Panamas nasjonalgarde. Deretter fulgte taler, bønn, musikk og begge landenes nasjonalsanger. Tråden ble klippet av Maurice H. Thatcher og deretter fikk de som var tilstede lov til å gå over broen. Det ble var satt i gang store sikkerhettiltak for å holde styr på den store menneskemengden og seremonien ble intensivt dekket av radio og TV. Bruken. Ved åpningen ble broen et viktig ledd i Panamerika Highway, og ca. 9 500 kjøretøy passerte daglig over broen. Dette tallet stig og i 2004 var det ca. 35 000 kjøretøy som daglig kjørte over brua. Den ble derfor en flaskehals på Panamerika Highway og den ble avløst av Puente Centenario som nå er hovedsambandet over Panamakanalen og en del av Panamerika Highway. Navnet. Bruen ble opprinnelig kalt (spesielt av folk fra USA) "Thatcher Ferry Bridge" etter navnet på den første fergen som krysset kanalen på omtrent samme sted som broen ble bygget på. Fergen ble oppkalt etter Maurice H. Thatcher som hadde vært medlem av kanalkommisjonen som forberedte lovgivningen som var nødvendig for å muliggjøre fergen. Det var også han som åpnet broen. Dette navnet var upopulært for regjeringen i Panama som foretrakk Puente de las Américas. Bruen fikk dette navnet offisielt etter vedtaket av en resolusjon i Nasjonaforsamlingen ti dager før broen åpnet. Interessant nok sa viseutenriksminister George W. Bell i si tale under åpningsseremonien: «Vi kan i dag se på denne broen som et nytt og lysende skritt mot virkeliggjøringen av drømmen om Panamerika Highway, som nå nesten er en realitet. Den store broen vi åpner i dag – i virkeligheten en bro over Amerikaene – utgjør siste trinn i highwayen fra USA til Panama.» Eksterne lenker. Panama Presidentvalget i USA 1996. Presidentvalget i USA 1996 var det 53. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 5. november 1996, og gjenvalgte Bill Clinton og Al Gore som henholdsvis president og visepresident for perioden 1997–2001. Bob Dole og Jack Kemp fra Det republikanske parti tapte med stor margin. Milliardæren Ross Perot var presidentkandidat for Reformpartiet, men fikk mindre medieoppmerksomhet enn i 1992, og utgjorde ingen reell trussel for hverken Clinton eller Dole, skjønt hans oppslutning som en tredje kandidat var høy etter amerikansk målestokk. Clinton nøt stor popularitet på valgdagen, blant annet på grunn av den økonomiske oppgangen i hans presidentperiode. Hans kritikk av George H.W. Bush' brutte skatteløfte fire år tidligere ble imidlertid brukt av Dole, ettersom også Clinton hadde brutt sitt løfte fra 1992 om ikke å heve skattene. Presidentens moral ble også oppfattet som tvilsom, etterhvert som nye damehistorier stadig dukket opp. Clinton mente selv at han beskyttet amerikanske verdier, og at han – i motsetning til Dole – hadde stemt for økt vakthold langs grensen mellom California og Mexico. Andre kandidater. Andre kandidater inkluderte Ralph Nader fra Green Party, Harry Browne fra Libertarian Party, Howard Phillips fra U.S. Taxpayer's Party og John Hagelin fra Natural Law Party, som alle fikk mindre enn 700 000 stemmer. Gaillard Cut. Gaillard Cut, eller Culebra Cut, er en utgravd oversvømmet dal som skjærer igjennom Panamas innland. Dalen er en del av Panamakanalen og kobler sammen Gatúnsjøen og dermed Atlanterhavet med Panamabukta og Stillehavet. Dalen er 12.6 kilometer lang fra Pedro Miguel-slusene på Stillehavssiden av elva Chagres arm i Gatúnsjøen, med en høyde over havet på 26 meter. Utgravningen av dalen var en av de største ingeniørprojektene i sin tid, men som likevel var verdt å fullføre på grunn av den enorme fordelen for sjøfarten som en kanal utgjorde og i tillegg den strategiske nytten for USA. Lang tid. "Lang tid" er et musikkalbum fra Rana-bandet Kørvan, utgitt i 1996. Platen er den eneste som har blitt gjort i Mo Lydstudio, og er produsert av Ronny Klausen og Bodvar Moe. «Kørvan» er ranadialekt for «guttene». Popsenteret. Popsenteret på Grünerløkka i Oslo Popsenteret, et opplevelsesmuseum for norsk populærmusikk, åpnet 25. november 2011. Det er etablert av Oslo kommune, som en del av Schous kulturbryggeri på Grünerløkka. Her hører også Øvingshotellet, Riksscenen for folkemusikk og Kulturstasjonen for barn og unge til. I tillegg er en rekke andre kulturtilbud i ferd med å slå seg til i området. Bahía Limón. Bahía Limón ("Limon Bay" på engelsk) er en naturlig havn som ligger i den nordlige enden av Panamakanalen, vest fro byene Cristóbal and Colón. Skip som venter på å få passere i gjonnom kanalen venter her, i le fra uvær. Grønt fluorescerende protein. Stilisert GFP, til venstre hele proteinet og til høyre med en side av tønnestrukturen kuttet vekk for å vise Grønt fluorescerende protein (GFP, eng; "green fluorescent protein") er et protein som skinner grønt når det belyses med blått lys. Denne egenskapen gjør at proteinet, som først ble isolert i maneten "Aequorea victoria", har blitt mye brukt for å studere biokjemiske prosesser i celler. Martin Chalfie, Osamu Shimomura og Roger Y. Tsien delte Nobelprisen i kjemi i 2008 for sin oppdagelse og anvendelse av GFP. I cellebiologi og molekylærbiologi brukes GFP ofte som et rapporteringsgen for å studere genuttrykk. Modifiserte former av proteinet har blitt brukt som biosensorer, og genet som enkoder for GFP har blitt satt inn i mange dyr for å vise at et gen kan være uttrykt i en hel organisme. Genet for GFP kan introduseres i organismer og opprettholdes i genomet gjennom oppdrett, eller injiseres lokalt gjennom et virus. Struktur og lysegenskaper. GFP består av 238 aminosyrer og har en klassisk β-tønneform bestående av elleve β-flak med en eller flere α-helikser i midten som inneholder fluoroforet. Det tettpakkede tønneskallet beskytter fluoroforet fra å undertrykkes av det omliggende mikromiljøet, mens de innovervendte sidegruppene i tønnen fremkaller reaksjoner som leder til fluorofordannelse. Dette skjer i en serie diskrete tidssteg med bestemte eksitasjons- og emisjonsegenskaper. Eksitasjonsspekteret til GPF fra "A. victoria" har sin høyeste topp ved en bølgelengde på 395 nm og en sekundær topp på 475 nm. Emisjonsspekteret har en topp på 509 nm, som ligger i den lavere delen av det grønne spekteret. GFP isolert fra "Renilla reniformis" har én enkelt topp i EM i friidrett 1994 – 3 000 meter damer. Dette er de offisielle resultatene i øvelsen 3000 meter damer ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland som ble avholdt den 7. august (semifinaler) og den 10. august (finale). Brynhild Synstnes, Hilde Stavik og Gunhild Halle representerte Norge. Brynhild Synstnes kom på 13. plass, mens Hilde Stavik og Gunhild Halle ikke klarte å kvalifisere seg finalen. Referanser. 3000 d Presidentvalget i USA 2000. Presidentvalget i USA 2000 var det 54. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 7. november 2000, og valgte George W. Bush og Dick Cheney som henholdsvis president og visepresident for perioden 2001–2005. De vant over demokratene Al Gore og Joe Lieberman, men valgresultatet ble først avgjort etter flere nye opptellinger og en avgjørelse i USAs høyesterett. Striden dreide seg først og fremst om resultatet i Florida, som ville avgjøre hele valgresultatet. Flere mente Gore hadde krav på en ny stemmeopptelling i Florida (ettersom nøyere opptellinger viste en forskjell på 500–2000 stemmer), men dette ble slått fast som grunnlovsstridig av USAs høyesterett, og Bush ble erklært som vinner av valget. Bushs seier ble forårsaket av systemet ble valgmannsstemmer, ettersom Gore fikk litt mer enn 500 000 flere stemmer, totalt sett. Nominasjoner og primærvalg. To tidligere visepresidenter forsøkte å bli nominert som presidentkandidater for sine partier, det inkluderte republikaneren Dan Quayle og demokraten Al Gore, hvor Gore vant alle statene i primærvalgene. Quayle måtte raskt trekke seg grunnet mangel på penger. På republikansk side var George W. Bush, daværende guvernør i Texas, raskt overlegen, men utfordreren John McCain (daværende guvernør i Arizona) vant i alt 7 stater, derav hjemstaten Arizona, Michigan og 5 New England-stater. Alan Keyes fra Maryland stilte også, men vant ingen stater. Keyes fikk størst oppslutning i Minnesota (20 %) og Iowa (14 %). Andre kandidater. Andre kandidater inkluderte Ralph Nader (Green Party), Pat Buchanan (Reform Party), Harry Browne (Libertarian Party), Howard Phillips (Taxpayer's Party) og John Hagelin (Natural Law Party). Den eneste av disse som fikk mer enn 500 000 av stemmene var Ralph Nader med 2,8 millioner stemmer (2,7 prosent oppslutning). Giora Feidman. Giora Feidman under en konsert i Dankeskirche Bad Nauheim i januar 2007 Giora Feidman (født 26. mars 1936 i Buenos Aires) er en argentinsk klezmermusikk-folklorist og klarinettist. Biografi. Han ble født i Buenos Aires, Argentina, hvor hans bessarabiske foreldre immigrerte for å unngå forfølgelse. Feidman kommer fra en familie av klezmer-musikere. Hans far, bestefar og oldefar laget musikk for brylluper, bar mitzvaher og helligdagsfeiringer i Sentral-Europas ghettoer. Feidman startet sin karriere som den yngste klarinettisten som noensinne har spilt med Israels symfoniske orkester. Han forlot orkesteret i begynnelsen av 1970-årene for å starte en solokarriere. Feidman har opptrådt som solist med Berlins symfoniske orkester og Kronos Quartet. Han spilte klarinettsoloene i filmmusikken til Schindlers liste, som vant en Oscar. Feidman har samarbeidet og innspilt med mange musikere, innbefattet Ariel Ramirez og marokkanske Ali Hafid. Niklas Bäckström. "Denne artikkelen er om den finske keeperen Niklas Bäckström. For den svenske forwarden, se Nicklas Bäckström" Niklas Oskar Bäckström (født 13. februar 1978 i Helsingfors) er en finsk ishockeyspiller. Han er keeper for Minnesota Wild i NHL. Karriere. Bäckström var tredjekeeper for Team Finland i OL 2006, men spilte ingen kamper. I den finske SM-liiga har han spilt for klubbene HIFK, SaiPa og Kärpät. Bäckström ledet Kärpät til to strake serietitler i 2004 og 2005. Bäckström signerte en ettårskontrakt med Minnesota Wilds 1. juni 2006. I starten av 2006/07-sesongen, var Bäckström reserve for den startende keeperen, Manny Fernandez. Fernandez fikk en kneskade midt i sesongen, og da ble Bäckström førstekeeper. Bäckström grep sjansen og storspilte resten av sesongen, og avsluttet på førsteplass med både færrest mål imot og høyeste redningsprosent, og kom likt med Dwayne Rolosons lagrekord med å holde nullen fem ganger på kun 36 starter. Da Fernandez ble byttet bort i 2007, ble Bäckström Minnesota Wilds startende keeper. Han satte personlig rekord med 33 seire i NHL-sesongen 2007/08, og var førstekeeper i Minnesota Wilds tap i første runde mot Colorado Avalanche, der Colorado vant etter 6 kamper. Tostegshypotesen. Tostegshypotesen ble utviklet av blant annet Paul Felix Lazarsfeld på 1940- tallet. Den er en enkel modell som går ut på at budskap fra massemedia blir mottatt av et mindre antall mottakere, som så, gjennom personlig kommunikasjon bringer budskapet videre til et større antall mennesker. Modellen omfatter med andre ord tre aktører: mediene, opinionsledere og "menige" mottakere. Tostegshypotesen står i skarp kontrast til tidligere teorier i medievitenskapen (injeksjonsteorier) og er videreutviklet fra stimulus-respons-teorien hvor man antok at mediebudskapet ble prossesert direkte av publikum og at publikum bestod av isolerte enheter. The People's Choice studiet. Lazarfeld og hans partnere, Berelson og Gaudet, fant gjennom valgundersøkelsen "The People's Choice" i 1940 at medienes direkte påvirkning av publikums holdninger var beskjedne og at kontakten mellom mediene og publikum i stor grad var indirekte. Studiet undersøkte hvordan folk bestemte seg for hva de ville stemme ved presidentvalget i USA i 1940. Det fikk stor betydning for forskning på forholdet mellom medier og publikum, såkalt bruksstudier. Opinionsledere. Tostegshypotesen peker på minst tre sentrale elementer i en kommunikasjonsprosess. Den viser at personlig innflytelse mellom publikum er betydningsfull, den viser at noen personer spiller en større rolle enn andre i formidlingsprosessen og den viser at opinionsledere bruker media mer enn publikum forøvrig. Ettersom opinionsledere utøver stor innflytelse over andre mennesker i kommunikasjonsprosessen knyttes det stor interesse til deres personlige egenskaper. Flere undersøkelser viser at opinionslederne er saksspesifikke, kosmopolitiske, utadrettet og innovative. De finnes i alle sosiale sjikt på alle samfunnsfelt, men har gjerne et stort personlig kontaktnettverk som gjør dem velegnet til å spre medias budskap videre (Word-of-Mouth-effect). Paradigmet maktesløse medier. Lazarsfeld konkluderte med at mediene var forholdsvis maktesløse som opinionsdannere, men at de sannsynligvis har en indirekte innflytelse. Tostegshypotesen peker på at påvirkning fra mediene er sterkest når den får støtte fra personer som vi har nær kontakt med, som vi anser som kunnskapsrike og som vi har stor tiltro til. Tostegshypotesen kan sees på som en forløper til kommunikasjonsteorien om diffusjon. Et rop om frihet. Et rop om frihet (Originaltittel: Cry Freedom) er en film som ble utgitt i 1987, regissert av Richard Attenborough. Filmen omhandler Apartheid-temaet, og var en av de første av sitt slag på den tiden til å gi et innblikk i det autoritære regimet som styrte i Sør-Afrika på 70-tallet (da handlingen finner sted). Filmen ble forøvrig ikke innspilt i Sør-Afrika, men i nabolandet Zimbabwe. Synopsis. a> flaggene plassert inne i flagget, som var de to nasjonene som koloniserte landet i sin tid) men har ingen referanser til den sorte majoriteten. Filmen baserer seg på den sanne historien om den kjente apartheid-aktivisten Steve Biko (spilt av Denzel Washington) som er leder for The Black Consciousness movement, en anti-apartheidorganisasjon. Han blir kraftig kritisert for sitt arbeid av den hvite avisredaktøren Donald Woods, (spilt av Kevin Kline) som har skrevet flere kritiske artikler om Bikos arbeid i sin avis, The Daily Dispatch. Som et resultat av denne kritikken blir det arrangert et møte mellom Woods og Biko, hvor sistnevnte viser Woods hvordan den sorte majoriteten i Sør-Afrika lever. Woods blir sjarmert over Bikos karismatiske væremåte, samt hans evne til å ordlegge seg, og blir overbevist til å kjempe den sorte befolkningens sak mot undertrykkelsen i landet sammen med Biko. Da det blir kjent at Woods sympatiserer med den sorte befolkningen i raseskillespørsmålet, begynner problemene å hope seg opp både for Woods og Biko. Biko blir brakt for retten og fengslet for sitt engasjement. I fengselet blir han syk, angivelig etter en "sultestreik", som fører til at han må bringes til et fengselssykehus som ligger i nabobyen. Biko dør mens han blir kjørt med bil til sykehuset. Når Woods blir orientert om Bikos dødsfall er han ikke i tvil om at Biko ble mishandlet i fengslet, og at det var det som resulterte i hans død. Han bestemmer seg for å fullføre en bok han har jobbet med som handler om apartheid og Steve Biko, og få den utgitt for å fullføre oppgaven til sin avdøde venn. Men Woods er allerede nøye fulgt med på av den hvitdominerte myndigheten i landet, som legger ned restriksjoner for hvor Woods kan oppholde seg, og nekter han å forlate landet. I tillegg til dette blir han og hans familie flere gang truet av politiet og øvrige myndigheter. Woods er fremdeles fast bestemt på å få boken utgitt, og klarer å lure myndighetene, slik at han kommer seg ut av landet og inn i Lesotho. Myndighetene skyr ingen midler for å få tak i Woods, men han og hans familie klarer å få lånt et fly i Lesotho ved hjelp av en australsk diplomat, og setter kursen for England via Botswana hvor han skal få utgitt boken. Filmen avsluttes med et fugleperspektiv over et sørafrikansk landskap, hvorpå det vises en liste over skjermen som navngir flere anti-apartheid aktivister som har mistet livet i det sørafrikanske politiets varetekt. Bakgrunnsmusikken i denne sekvensen er den sørafrikanske patriotsangen "Nkosi Sikelel' iAfrika", som også inngår i Sør-Afrikas nye nasjonalsang. Roller. a>-temaet er et sentralt begrep i filmen. Her vises et skilt på en offentlig strand, som gir restriksjoner til hvilke raser som kan oppholde seg der. Steve Biko (Denzel Washington) Denzel Washington spiller en av hovedrollene i filmen. Anti-apartheid aktivisten Steve Biko og hans kamp mot det hvite, undertrykkende styresettet i landet er hva filmen er basert på. Donald Woods (Kevin Kline) Kevin Klein spiller den hvite avisredaktøren Donald Woods som, sammen med Steve Biko, ønsker å stoppe regjeringens undertrykkelse av den sorte befolkningen. Wendy Woods (Penelope Wilton) Penelope Wilton spiller Donald Woods' kone. Jimmy Kruger (John Thaw) John Thaw spiller politimannen som jobber mot Woods og Biko. Mamphela Ramphele (Josette Simon) Josette Simon spiller Steve Bikos venn, lege og anti-apartheid aktivist Mamphela Ramphele. Kritikk. Filmen ble kort etter utgivelsen kritisert for å fokusere mer på avisredaktøren Donald Woods, og hans forhold til Biko framfor personen Steve Biko. Denzel Washington ble forøvrig nominert til Oscar for sin rolle som Steve Biko, noe som indikerer at Biko i høy grad var sentral i filmen, selv om den største delen av handlingen foregår etter Bikos død. Presidentvalget i USA 2004. Presidentvalget i USA 2004 var det 55. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 2. november 2004, og gjenvalgte George W. Bush og Dick Cheney som henholdsvis president og visepresident for perioden 2005–2009. De vant over demokratene John Kerry og John Edwards. Til forskjell fra valget i 2000, fikk George W. Bush denne gang majoriteten av folkets stemmer, flest stater, samt majoriteten av valgmannstemmene. Nominasjoner og primærvalg. Mens Bush ble valgt med én gang, fordi det ikke var noen motkandidater, var det adskillig flere kandidater på demokratenes side. Senatorene John Kerry (Massachusetts) og John Edwards (Nord-Carolina), tidligere guvernør Howard Dean (Vermont), og tidligere general Wesley Clark (Arkansas). Edwards vant Nord- og Sør-Carolina, Dean vant Vermont, Clark vant Oklahoma, mens Kerry vant de resterende 46 statene. Senator Lincoln Chafee (Rhode Island) vurderte å stille til valg som republikansk motstander av Irakkrigen, men bestemte seg for å ikke stille til valg etter at Saddam Hussein ble fanget i desember 2003. Andre kandidater. Andre kandidater, som fikk mer enn 100 000 stemmer, inkluderte Ralph Nader (uavhengig), David Cobb (Green Party), Michael Badnarik (Libertarian Party) og Micheal Peroutka (Constitution Party). Stimulus-respons-teorien. Stimulus-respons-teorien er en utdatert kommunikasjonsmodell der medias intenderte mening når direkte frem til mottaker som anerkjenner meningen. Et annet navn er injeksjonsnålteorien. På engelsk blir den kalt Hypodermic needle model, magic bullet perspective, the transmission-belt model eller bullet theory. Stimulus-respons-teorien innebar at massemedia hadde en direkte og kraftig effekt på publikum. Denne modellen var vanlig frem til 1940-tallet. Denne såkalte S-R-modellen ble senere utviklet til tostegshypotesen. Påvirkningen på publikum av media var karakterisert av tre forhold. Mediene virker direkte på den enkelte mottaker, publikum fungerer sosialt isolert i en masse av individer og mediene virker på samme måte overfor samtlige mottakere, slik at deres virkninger følger automatisk innholdet. Janike Kampevold Larsen. Janike Kampevold Larsen (født 1966) er en norsk litteraturviter. Hun har doktorgrad på en avhandling om Tor Ulvens forfatterskap, har vært redaktør av tidsskriftet Vinduet 2002-04. Sammen med Stig Sæterbakken har hun redigert boka "Norsk litterær kanon" (2008). Lesebok for Folkeskolen. Lesebok for Folkeskolen (først "Læsebog for folkeskolen") var en svært utbredt lesebok redigert og utgitt av pedagogen og forfatteren Nordahl Rolfsen (1848–1928). Fra 1892, da den første kom ut og fram til midten av 1950-tallet, skal den, med sine mange enkeltbind, ha blitt trykket i mer enn 8 millioner eksemplarer. Rolfsen tok i 1890 initiativ til, og søkte Stortinget om støtte til, å utgi et nytt, nytenkende leseverk. Stortinget avslo imidlertid søknaden, og det ble forleggeren Jacob Dybwad som finansierte arbeidet med verket. De fem "hovedbindene" av verket utkom fra 1892 til 1895. Og verket kom etter hvert i flere utgaver: både på landsmål og riksmål, og i ulike "byskole"- og "land"-utgaver. Tredje utgave av verket utkom i 1917. Verket har for flere generasjoner vært formende for oppfatningen av Norges litterære kanon. Det er gjennom leseboken at tekster som Jørgen Moes "I brønden og i tjernet", J.B. Bulls "Vesleblakken", Andreas Aabels "Se Norges blomsterdal" og J.A. Friis' "Lajla" har fått klassikerstatus; det er gjennom Rolfsen vi kjenner historien om Dale-Gudbrand, i Alexander Bugges gjenfortelling. Det er som regel også gjennom Rolfsen vi har fått vår oppfatning av hvilke tekster av Wergeland, Bjørnson, Aasen, Vinje, Ibsen, Blix, Garborg, Sivle, Munthe, Ring og Aanrud som er «klassikere». Her finnes Rolfsens egne viser «Kveldssang for Blakken» ("Fola, fola, Blakken..") og «Elverim» ("Den lengste gutten det er nu Glommen..."), folkeviser, sagautdrag, og dikt, noveller og utdrag fra norsk og utenlandsk 1800-tallslitteratur. Bokverket ble revidert flere ganger, og i de senere utgavene av leseverket var det også tekster av 1900-tallsforfattere: blant annet Fønhus' "Slagbjørnen Rugg", Øverlands "Redningsdåden på Hustadvika" og Rudolf Nilsens "Gartnerløkka". Rolfsen la også vekt på å illustrere verket med fremragende kunstnere i sin egen samtid: Andreas Bloch, Bernt Grønvold, Thorolf Holmboe, Kittelsen, Christian Krohg, Gerhard Munthe, Eivind Nielsen, Elisabeth Sinding, Otto Sinding og Gustav Wentzel. Også komponisten Edvard Grieg bidro til leseboken, ved å sette melodi til fem dikt. Sverre Quale. Sverre Quale (født 21. juli 1956 i Mo i Rana) er en norsk sivilingeniør utdannet ved NTH (nå NTNU). Quale har hatt ulike stillinger i Saga Petroleum med ansvar for sikkerhet og kvalitet. Han var direktør for Statens jernbanetilsyn fra 1999 til 2001. Fra 2001 til 2003 var han direktør i Avinor med ansvar for sikkerhet, kvalitet og miljø. Fra 2003 til 2006 var han øverste leder av Statens havarikommisjon for transport. Han ble konsernsjef for Avinor våren 2006. I Ukeavisen Ledelse 9. november 2007 ble det presentert et portrettintervju med Sverre Quale under overskriften «Skapte ro i Avinor». Sverre Quale bor på Billingstad i Asker kommune. Ukhaantu Khan, keiser Huizong av Yuan. Huizong-keiseren (kinesisk: 惠宗; pinyin "Huìzōng;" 1320–1370), også kjent som Ukhaantu Khan (klassisk mongolsk: "Uqaɤantu Qaɤan"), født Toghun Temür var den 11. og siste keiseren av Det sørlige Yuan dynastiet; den siste av de mongolske keiserne som styrte over Kina, i tilleg var han også khan over mongolene. Under Huizongs regjeringstid ble Yuan-dynastiet styrtet av Ming-dynastiet under Zhu Yuanzhang. Men Yuan-dynastiet under Huizong fortsatte i Mongolia utenfor Kinas grenser, i det som er kjent som Det nordlige Yuan. Rijeka lufthavn. Rijeka lufthavn (kroatisk: Zračna luka Rijeka) er en flyplass som betjener Rijeka, Kroatia. Den ligger på øya Krk, 27 km fra jernbanestasjonen i byen. Det meste av trafikken på flyplassen er europeiske lavprisselskaper med turister om sommeren. Flyplassen betjente 210 000 passasjerer i 2006. Nicklas Bäckström. "Denne artikkelen er om den svenske ishockeyspilleren (senter). For den finske keeperen, se Niklas Bäckström" Lars Nicklas Bäckström (født 23. november, 1987, i Gävle, Sverige) er en svensk, profesjonell ishockeyspiller som spiller for Washington Capitals i NHL. Karrière. Bäckström var en av favorittene i NHL Entry Draft i 2006 og ble valgt som 4 over alle av Washington Capitals. Med det ble han den 4. høyeste draftede svenske spiller, kun slått av Mats Sundin (1), Daniel Sedin (2) og Henrik Sedin (3). Han spilte sin første landskamp for Sverige 6. april 2006 mot Norge. Han vant VM med Sverige i 2006. I det mesterskapet ble han den yngste, svenske ishockeyspilleren gjennom tidene som representerte landet i et VM. Bäckström spilte de fire siste verdenscupene (spilte for Daniel Alfredsson) og ble umiddelbart tatt opp på førsterekka med Henrik Zetterberg og Johan Franzén. Den 21. mai 2007 signerte Bäckström en 3-års kontrakt med Washington Capitals som startet med spill i 2007-08 sesongen. Den 5. oktober 2007 fikk han sitt første poeng i NHL, en assist på et mål av lagkameraten Michael Nylander, mot Atlanta Thrashers. Bäckström var en stor konkurrent til Chicago Blackhawks' Patrick Kane om seieren i Calder Trophy. Kane hadde 1 087 stemmer mens Bäckström hadde 872 stemmer. Tredje mann ble Jonathan Toews med 647 stemmer. Uansett ble Bäckström stemt inn på All-Rookie Team sammen med Patrick Kane og Jonathan Towes Yoshihito av Japan. Taishō-keiseren (japansk: 大正天皇; "Taishō-tennō"; født 31. august 1879, død 25. desember 1926), hvis personlige navn var Yoshihito (嘉仁), var Japans 123. keiser i følge den tradisjonelle keiserrekka. Taishō-keiseren regjerte fra 30. juli 1912 til sin død 25. desember 1926. I dag er han kjent som Taishō-keiseren, som er det postume navnet hans, siden han styrte Japan under Taishō-perioden. Yoshihito styrte Japan gjennom første verdenskrig og det store Kanō-jordskjelvet i 1923. Han var den første keiseren som levde hele livet sitt i Tōkyō. En hjernehinnebetennelse i barndommen gjorde ham kroppslig og åndelig svekket. Delv om han ble opphøyet til keiser ved farens død i 1912, ble han for det meste skjermet fra offentligheten. En av hans ytterst sjeldne offentlige oppredender var ved åpningen av parlamentet i 1913. Ved den anledning rullet han sammen papiret med talen sin til et rør, og i stedet for å fremføre noen tale skuet han ut på forsamlingen gjennom røret. Etter 1919 fremstod han aldri mer i offentligheten. 2. Dette skyldtes ikke bare at hoffet ville unngå pinlige episoder, men også for at det innenrikspolitisk kunne få svært uønskede konsekvenser – idet keiseren ble dyreket av befolkningen som guddommelig. I 1921 ble hans sønn Hirohito regent, og var det frem til den demente farens død i 1926. Leucate. Leucate er en kommune i departementet Aude i regionen Languedoc-Roussillon sør i Frankrike. Den ligger ved Middelhavet og har et typisk søreuropeisk klima med varme somre og lite nedbør. Kommunen har rundt 3 000 innbyggere og et areal på 24 km². Leucate består hovedsakelig av fire områder: Leucate village (landsby), Leucate plage (strand), la Franqui og Port-Leucate. Kommunen er i løpet av de siste årene blitt stadig mer turistbasert og opplever en økende interesse fra skandinaviske turister. Birthe Hegstad. Birthe Hegstad (født 23. juli 1966) er en tidligere norsk fotballspiller. Hun ble uoffisiell verdensmester for Norge i 1988. I tillegg vant hun også EM-gull i 1993. Hun spilte for Norge i EM 1989, VM 1991 og EM i 1993. Hun ble også seriemester med Klepp i 1987. Hun spilte 84 landskamper for Norge og scoret 23 mål. Alexander Øystå. Alexander Øystå (født 1965) er norsk redaktør og journalist, med bakgrunn fra blant annet Aftenposten og VG. Som undersøkende journalist i VG vant han SKUP-prisen i 1998 for artikkelserien «Norges siste fiende» (sammen med Lars Erik Nygaard), og SKUP-diplom i 2004 for artikkelserien «Fanget i Manila». Han var nyhetsredaktør i Østlandets Blad i 2006, da avisen fikk SKUP-diplom for artikkelserien «Rådmannssaken i Ski». Fra februar 2008 til april 2009 var han sjefredaktør i Vi Menn, og overtok da som ansvarlig redaktør/direktør for mannebladene i Hjemmet Mortensen (Vi Menn, Mann, Villmarksliv, Jakt og Alt om Fiske). Øystå, som er utdannet ved Norsk Journalisthøgskole, har også bakgrunn som geværmann i Norbatt/UNIFIL. Tone Haugen. Tone Haugen (født 6. februar 1964 i Namsos) er en tidligere norsk fotballspiller. Hun spilte hovedsakelig for Trondheims-Ørn. Hun vant EM-gull med Norge både i 1987 og 1993, også VM-gull i 1995 og OL-bronse i 1996. Og hun var også EM-finalist i 1989 og VM-finalist i 1991. Hun spilte 90 landskamper og scoret 19 mål. Hun ble tildelt Olavstatuetten i 1995. De la grammatologie. De la grammatologie er en bok av den franske filosofen Jacques Derrida, først publisert i 1967 av Les Éditions de Minuit. Of Grammatology, den engelske oversettelsen gjort av Gayatri Chakravorty Spivak, ble først publisert i 1976 av Johns Hopkins University Press. En korrigert versjon av denne oversettelsen ble publisert i 1998. "De la grammatologie" er antagelig Derridas viktigste verk og bidrog til å introdusere hans tanker til en større publikum. Det inneholder en bred undersøkelse av arbeidene til Claude Lévi-Strauss, Ferdinand de Saussure, og Jean-Jacques Rousseau. Derrida tar også opp arbeidene til Étienne Condillac, Louis Hjelmslev, Edmund Husserl,Roman Jakobson, Gottfried Wilhelm Leibniz, André Leroi-Gourhan, og William Warburton. "De la grammatologie" introduserte også mange av de konseptene som Derrida ville tar for seg i senere arbeider, særlig i relasjon til lingvistikk og skrivning. De la grammatologi er en av tre bøker som Derrida publiserte i 1967 og som bidrog til å etablere hans omdømme. De to andre var La voix et le phénomène (Paris: Presses Universitaires de France, 1967), oversatt til engelsk som Speech and Phenomena (Evanston: Northwestern University Press, 1973, trans. David B. Allison), og L'écriture et la différence (Paris: Seuil, 1967), oversatt som Writing and Difference (London & New York: Routledge, 1978, trans. Alan Bass). Intel Core i7. Intel Core i7 er en Intel prosessor familie som skal erstatte core Quad prosessorer. Den finnes i både 2, 4, 6 og 8 kjerner. Det er flere utgaver av Core i7 processoren som f.eks. Sandy Bridge og Ivy Bridge. Core i7' støtter bare DDR3 ram brikker og bruker 45nm prosessorer. Standard hovedkort X58 med denne prosessoren for opp til 6 DDR3 minne plasser som støtter 24 GB minne. Sokkelen vil bli LGA1366. Presidentvalget i USA 1988. Innsettelsen av George H.W. Bush som president i januar 1989 Presidentvalget i USA 1988 var det 51. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 8. november 1988, og valgte George H.W. Bush og Dan Quayle som henholdsvis president og visepresident for perioden 1989–1993. De vant overlegent over Michael Dukakis og Lloyd Bentsen fra Det demokratiske parti i antall valgmannsstemmer og stater, men lå ikke fullt så mye over i prosentvis oppslutning. __NOTOC__ Nominasjoner og primærvalg. Ronald Reagans visepresident for perioden 1981–1989, George H.W. Bush, ble raskt erklært som favoritt til å vinne Det republikanske partis primærvalg. Senator Bob Dole (Kansas), samt pastoren og TV-predikanten Pat Robertson (Virginia), ble de sterkeste utfordrerne. Den svært konservative Robertson vant Hawaii, Alaska, Washington og Nevada, men trakk seg før primærvalgene var avsluttet. Han oppfordret sine velgere til å stemme på Bush, som vant overlegent over Dole, med 41 mot 5 stater. Andre kjente navn i nominasjonen var Donald Rumsfeld, Alexander Haig og Jack Kemp, såvel som Harold Stassen, som hadde stilt som kandidat i 40 år. Hos Det demokratiske parti var primærvalgene jevnere, og hele 5 kandidater vant stater. Guvernør Michael Dukakis fra Massachusetts pekte seg allikevel ut som en klar vinner, med 30 stater. Borgerrettsaktivisten Jesse Jackson fra Illinois vant 9, senatoren Al Gore vant 7, Dick Gephart fra Missouri vant 3 stater, mens senatoren Paul Simon fra Illinois vant hjemstaten. Valgkamp. Et sitat vil bli stående som et av de mest kjente fra 1988-valgkampen, og skriver seg fra visepresidentdebatten mellom Bentsen og Quayle, hvor Quayle må forsvare sin knappe rikspolitiske erfaring: «Jeg har like mye erfaring i Kongressen som Jack Kennedy hadde da han ble president,» Svaret «"You're no Jack Kennedy"» har senere blitt brukt om situasjoner hvor politikere tenker for høyt om seg selv, og folkemengden i salen applauderte Bentsens svar. Quayles ansiktsutrykk og svar («"That was really uncalled for, Senator"») har også blitt fremhevet i ettertid. Mellom presidentkandidatene var tonen krass, og kandidatene produserte flere kampanjevideoer for TV, hvor man ensidig fokuserte på de negative sidene ved motstanderens politikk, uten å nevneverdig konkretisere egne tiltak og meninger. Bush avsluttet eksempelvis sine negativt ladede videoer, rettet mot Dukakis, med «"America can't afford that risk"» («Amerika kan ikke ta den sjansen»). Bushs politikk var i all hovedsak en videreføring av den vellykkede økonomiske politikken under Ronald Reagan, og han spilte også på sin lange politiske erfaring, deriblant sine åtte år som visepresident under Reagan: «"Experienced Leadership for America's Future",» var Bushs slagord. Bush vant også mange stemmer på utsagnet «"Read my lips, no new taxes",» («Les leppene mine, ingen nye skatter»), og forsøkene på å fremstille Dukakis som en ytterliggående liberaler, som hadde liten kunnskap om kriminalpolitikk, var i all hovedsak vellykket, og Dukakis måtte bruke mye tid i valgkampen på å forsøke å rette opp dette inntrykket. Valgresultat. (a) Lloyd Bentsen fikk en valgmannsstemme (som egentlig skulle gå til Dukakis) fra Vest-Virginia.(b) Fulani hadde seks ulike visepresidentkandidater, som dermed varierte fra stat til stat. Monsieur Klein. Monsieur Klein (Mr. Klein) er en fransk film fra 1976 regissert av Joseph Losey, med Alain Delon i tittelrollen. Historisk bakgrunn for filmen. I 1940 beseiret Nazi-Tyskland Frankrike og delte landet i to. Den nordlige delen ble en tysk-okkupert sone som inkluderte hovedstaden Paris. Den sydlige uokkuperte delen, kalt Vichy-Frankrike, ble styrt av en tysk-vennlig marionettregjering under president Philippe Petain. I Frankrike levde det rundt 350 000 jøder. Franske embetsmenn samarbeidet under krigen tett med nazistene om jødedeportasjonene, slik at over 76 000 jøder var blitt deportert fra Frankrike i løpet av krigen. Av disse vendte kun 2000 tilbake. Plot. Året er 1942, den annen verdenskrig raser og Frankrike er okkupert av nazistene. For Robert Klein spiller dette liten rolle. Som kunsthandler tjener han gode penger på situasjonen for jødene som selger sine eiendeler raskt og til en billig penge for å komme seg i trygghet. Klein har ingen politisk tilhørighet og velger å være likegyldig til det som skjer i Frankrike. Alt dette forandrer seg den dagen han finner en jødisk avis utenfor døren sin. Den er adressert til Robert Klein, men til en jødisk Robert Klein. Det viser seg at denne Klein er ettersøkt av politiet. Når han ikke blir funnet blir myndighetene mistenkelige og "vår" Klein er tvunget til å bevise sin franske opprinnelse. Snart er han viklet inn i et livsfarlig spill der han fortvilet forsøker å finne sin navnebror. Symbolisme og allusjoner. Selv om Losey integrerer historiske elementer (slik som Rafle du Vel'd'Hiv) inn i filmen, så er dette mer enn en rekonstruksjon av livene og statusen til jøder som levde under Vichy-regimet i Frankrike. Filmens affinitet med arbeidene til Franz Kafka har ofte blitt bemerket; det finnes her en forbindelse til "Forvandlingen"; som tar for seg den brutale og plutselige forvandlingen av en mann til en kakerlakk og til "Slottet", som tar for seg en søken etter ens egen identitet ved å bli kjent med «den andre». Kafkas "Prosessen", som handler om en manns desperate forsøk på å finne ut hva han er mistenkt for, er også blitt koblet til filmen. Filmen er også en grundig utforskning av dobbelgjengermotivet. Priser. Filmen var nominert til Palme d'Or i 1976, men tapte for Taxi Driver. Imidlertid vant Monsieur Klein César-prisen for beste film, mens Losey vant César for beste regissør. Alexandre Trauner vant César for beste produksjon mens filmen var nominert i fire andre César-kategorier. Filmen var nominert i 7 Oscar-kategorier og fikk 3 av dem. Disse var: Beste film, Beste regissør og Beste produksjonsdesign. Backbeat. Backbeat er et musikalsk rytmemønster i 4/4-takt der det andre og det fjerde slaget er kraftig markert. Fordi fjerdeslaget kommer like før en ny takt i 4/4-takt, kalles uttrykket også oppslag ("upbeat"). Rajshahi. Rajshahi er en by i Bangladesh. Den ligger langs elva Ganges (eller Padma), og har ca. 700 000 innbyggere. Byen ligger helt vest i landet, like ved grensa til India og Vest-Bengal. Margarete III av Flandern. Margarete av Dampierre, grevinne av Flandern Margarete av Dampierre (født 13. april 1350, død 16./21. mars 1405) var grevinne av Flandern (som Margarete III), grevinne av Artois og pfalzgrevinne av Burgund (som Margarete II), og to ganger hertuggemalinne av Burgund. Via hennes mor, Margarete av Brabant, datter av Jan III av Brabant, var hun også arving av grevskapene Brabant og Limburg. Historie. Margarete var datter og arving av Ludvig II av Flandern (Louis de Mâle), greve av Flandern, greve av Nevers, og greve av Rethel (1346–1384); og hans hustru Margarete av Brabant. Via hans mor Margarete av Frankrike var Ludvig også greve av Burgund og greve av Artois (1382–1384). I 1357 ble den syv år gamle Margarete gift med Filip av Rouvres, barnebarn og arving av Eudes IV av Burgund. Filip var elleve år gammel og hennes tremenning. Han var greve av Burgund og Artois (1347–1361), hertug av Burgund (1350–1361) og ble greve av Auvergne og Boulogne (1360–1361). Margarete ble enke i 1361 og med hennes ektemann død ble hertugdømmet Burgund arvet av Johan II av Frankrike (som Johan I av Burgund). I 1363 ble Filip II av Burgund, Johans yngste sønn, gitt hertugdømmet og giftet seg deretter med hertugdømmets tidligere hertuginne i 1369. Filip hadde tidligere vært hertug av Touraine (1359–1363), og ble senere også grev av Charolais (1390–1404). Da Margaretes far døde i 1384 arvet hun og Filip fylkene Artois, Burgund, Flandern, Nevers, og Rethel. Filip døde i 1404 og Margarete året etter. I henhold til Guizot hadde hennes far ikke noe ønske om å gifte henne til en franskmann og var langt mer vennlig innstilt mot England. Han ble overtalt til ekteskapet av hans mor, Margarete av Frankrike. Familie. Hennes eldste sønn, Johan II av Burgund, også kalt for «den fryktesløse», etterfulgte henne i 1405 som hertug av Burgund, greve av Burgund, greve av Artois, og greve av Flandern. I 1406 arvet hennes yngre sønn, Antoine av Brabant, Brabant og Limburg. Nevers var først, i hennes levetid, gitt til deres eldste sønn Johan, men etter at han ble hertug gikk det videre til hennes yngste sønn Philippe. Jørgen Haugan. Jørgen Haugan (født i 1941) er dr. philos i nordisk litteratur og har tidligere jobbet ved universitetene i Trondheim og København. For boken "En biografi om Martin Andersen Nexø" (København, 1998) fikk Haugan Georg Brandes-Prisen for i 1999. Sverres saga. Sverres saga er en kongesaga om den norske kongen Sverre Sigurdsson (1151–1202). Sagaen ble i hovedsak skrevet av den islandske abbeden Karl Jonsson, på kongens bestilling. Den første delen av sagaen, som kalles «"Gryla"», ble sannsynligvis skrevet vinteren 1185-86, mens kongen selv «satt hos» og påvirket innholdet og fremstillingen. Den siste delen av sagaen er etter alt å dømme skrevet etter kongens død i 1202, og inneholder flere episoder som ikke samsvarer med det bildet av kongen som finnes i første del: den fromme kongen som bærer Olavs-arven. Sagaen inneholder utførlige referat fra flere av talene til kongen. Rafle du Vel'd'Hiv. Rafle du Vel' d'Hiv («oppsamlingen» eller «raidet» av Vel' d'Hiv, fra den franske forkortelsen av "Vélodrome d'hiver", eller «vinter-velodromen») er navnet på den oppsamlingen av jøder som foregikk 16. juli 1942. I følge det franske politiets rapporter arresterte 9 000 franske politifolk 13 152 jøder i løpet av to dager over hele Paris. Over 8000 ble sperret inne på en stadium (Velodrom d'Hiver) rett nord for Paris hvor de ble holdt innestengt i 5 dager uten mat og minimalt med vann. Flere døde og over hundre begikk selvmord. De som prøvde å flykte ble skutt av fransk politi. Den 16. og 17 juli 1942 ble 13 152 jøder arrestert i Paris og i forstedene. Etter ordre fra de tyske okkupantene, lot Vichy-regjeringen en del av disse bli sendt til Val' d'Hiv. I d'Hiv var det samlet 1129 menn, 2916 kvinner og 4115 barn, under umenneskelige forhold. De franske nazistene bestemte at de skulle ta de jødiske barna, dette var ikke okkupantenes ordre. Aksjonen (arrestasjonene) var egentlig planlagt til 14. juli, men siden det var den franske nasjonaldagen, ble aksjonen utsatt. Jødene i d'Hiv ble ført til midlertidige leirer rundt Paris, før de ble deportert til Polen. Anne-Grete Ellingsen. Anne-Grete Ellingsen (født 1953) er en norsk næringslivsleder. Hun er direktør for partnerutvikling i Gjensidige-gruppen. Ellingsen er styremedlem i allmennaksjeselskapene Rocksource og Grieg Seafood og styreleder i aksjeselskapet Ageless og styremedlem i Ellingsen NOR Instruments (Haakon Ellingsen AS). Hun er også nestleder i Nordstrand Arbeiderpartilag. Ellingsen var administrerende direktør i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) i perioden 1995–2002 og har hatt lederposisjoner i Statoil Norge, Elf Aquitaine og Vinmonopolet. Hun har også vært generalsekretær i World Petroleum Congress, statssekretær i Olje- og energidepartementet (1990–1992), styreleder i Corporate Communication Network Norway (CCN Norway) og styremedlem i EuroCommerce Brussels. Ellingsen er utdannet "M.Sc." i petroleumsteknologi fra Universitetet i Stavanger. Ellingsen er bosatt i Oslo. Horace Engdahl. Horace Oscar Axel Engdahl (født 30. desember 1948 i Karlskrona) er en svensk litteraturviter, ballett- og litteraturkritiker, essayist og oversetter. Han ble innvalgt i Svenska Akademien i 1997, og var i perioden 1999–2009 akademiets faste sekretær, dvs. akademiets talsmann og "primus inter pares". Til hans oppgaver hørte å kunngjøre vinneren av Nobelprisen i litteratur, som utpekes av Svenska Akademien. Engdahl kunngjør navnet på vinneren av Nobelprisen i litteratur i 2008 Engdahl tok doktorgraden ved Stockholms universitet i 1987 med en avhandling om svensk romantikk. Han har i lang tid virket som essayist og litteraturkritiker i Dagens Nyheter. I 2004 ble han professor i skandinavisk litteratur ved Århus Universitet i Danmark. Han har også oversatt flere verker, bl.a. Heinrich von Kleists "Amphitryon" og "Penthesilea", til svensk. Han behersker svensk, engelsk, tysk, fransk og russisk flytende. Han er styremedlem i Kungliga Operan. I 1997 ble Engdahl innvalgt i Svenska Akademien, der han overtok setet som ble ledig etter Johannes Edfelts død (sete nr. 17). To år senere etterfulgte han Sture Allén som fast sekretær. Horace Engdahl har siden 1989 vært gift med Ebba Witt-Brattström, en kjent feminist og professor i litteraturvitenskap, og sammen har de tre sønner. EM i friidrett 1994 – 10 000 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene i øvelsen 10000 meter herrer ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland som ble avholdt den 7. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Rekord. Det ble ikke satt ny mesterskapsrekord under konkurransen. Menelik II av Etiopia. Keiser Menelik II, døpt Sahle Maryam (født 17. august 1844, død 12. desember 1913) var negus av Shewa og keiser av Etiopia ("nəgusä nägäst") fra 1889 til sin død. Hans far, Haile Melekot, var negus av Shewa, og gjorde Sahle til sin etterfølger. I 1889 utropte Sahle seg til keiser i Ankober. I 1883 giftet han seg med Taytu Betul, en adelsdame beslektet med keiserne. Menelik II og hans datter Zewditu var de siste etiopiske monarkene som nedstammet i rett uavbrutt linje fra kong Salomon og dronningen av Saba. Under sin regjeringstid prøvde Menelik å innføre vestlig teknologi og administrering i landet sitt. Han slo også ned et invasjonsforsøk fra Italia, den første italiensk-abessinske krig. Den 2. mai 1889 undertegnet Menelik Uccialetraktaten, en vennskapsavtale med Italia som godkjente opprettelsen av den nye italienske kolonien Eritrea, med sete i Asmara. EM i friidrett 1994 – 10 000 meter damer. Dette er de offisielle resultatene i øvelsen 10 000 meter damer ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland som ble avholdt den 13. august. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Rekord. Det ble ikke satt ny mesterskapsrekord under konkurransen. Bjørg Ven. Bjørg Ven (født 1946) er en norsk advokat. Hun er partner i advokatfirmaet Haavind Vislie. Ven er nestleder i styret i Telenor og styremedlem i Orkla og Vital Forsikring. Hun er også daglig leder i Parkteateret. Ven var styreformann i Den Norske Advokatforening i perioden 1994–1997 og styreformann i Folketrygdfondet i perioden 1998–2002. Hun har vært styremedlem i Dagbladet og Norsk vekst. Hun har også vært leder i Børsklagenemnden og Klagenemnda for offentlige anskaffelser, og har vært oppnevnt settedommer for EFTA-domstolen i Luxembourg. Hun jobbet som dommerfullmektig i Ålesund byrett 1972–1973 og som advokat i Haavind Vislie fra 1974. Hun ble partner i firmaet i 1980. Ven har juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo i 1972. Hun fikk møterett for høyesterett i 1988. Den første italiensk-abessinske krig. Den første italiensk-abessinske krig eller den første italiensk-etiopiske krig var en krig utkjempet i Etiopia mellom Kongeriket Italia og Keiserriket Etiopia i 1895 og 1896. Etiopias militære seier i krigen gjorde landet til det eneste afrikanske land som motstod europeisk kolonisasjon militært. En av italienernes grunner til å gå til krig, var den tospråklige Wuchale-traktaten, som på italiensk hevdet at Etiopia skulle bli et italiensk protektorat, mens på amharisk bare slo fast at Etiopia kunne velge å bruke italienske diplomater til utenriksforhandlinger. Italienerne hadde før dette støttet keiser Menelik II i å samle landet og utrope seg til keiser. Etiopierne håpet på europeisk hjelp, særlig fra Frankrike, men ingen svarte. Italienerne ble knust i slaget ved Adwa da de holdt på å trekke seg tilbake. Etiopisk selvstendighet var for nå sikret, men Italia under Mussolini erobret landet i 1936 under den italiensk-abessinske krig, og gjorde Etiopia til en del av Italiensk Øst-Afrika. Folkepølsa. Folkepølsa er et revynummer skrevet av Einar Schanke og Alfred Næss. Skuespilleren og imitasjonskunstneren Rolf Just Nilsen framførte nummeret under revyen «Det går på by'n» på Chat Noir i Oslo, høsten 1959. Revynummeret tar utgangspunkt i samtidens sosialdemokratiske fokus på «folkehjemmet». Schanke og Næss spilte videre på dette begrepet – og forfattet en humoristisk-satirisk tekst der «Folkepølsa» er utgangspunkt for en stortingsdebatt. Revynummeret ble særlig vellykket fordi Rolf Just Nilsen presenterte svært troverdige imitasjoner av datidens fremtredende stortingspolitikere: Just Nilsen innleder med en parodi av daværende statsminister Einar Gerhardsen, og veksler deretter mellom lett gjenkjennelige imitasjoner av flere politikere. Senterpartiets Per Borten og Jon Leirfall er representerte, det samme er Høyres John Lyng og Stortingspresident Nils Langhelle (Arbeiderpartiet). Følgende ord legges i munnen på Venstres representant Bent Røiseland: «"Med pylså vår er du aldri nauen, beste pylså siden Svartedauen"». Genuttrykk. Genuttrykk refererer til prosessen hvor informasjonen i et gens DNA-sekvens overføres til cellens strukturer og funksjoner. Genuttrykk har normalt proteiner som sluttprodukt, men det eksisterer også ikke-kodende gener hvor sluttproduktet er selve RNA-molekylene (tRNA, rRNA). Genuttrykksprosessen involverer derfor transkripsjon fra DNA til RNA og, for kodende gener, translasjon av RNA til protein. Gener uttrykkes ved å transkriberes RNA. Transkripsjonen kan deretter oversettes til et protein. Flere av stegene i genuttrykksprosessen kan moduleres, inklusive transkripsjons- og translasjonsstegene, samt endringer av proteiner etter translasjon. Genregulering gir cellen kontroll over struktur og funksjon og er basisen for celledifferensiering, morfogenese og organismens tilpasning til omgivelsene. Genregulering kan også fungere som substrat for evolusjonære endringer siden kontrollen over timing, lokasjon og størrelse av genuttrykket kan ha en dyptgripende effekt på funksjonene til organismens gener. Måling av genuttrykk. Uttrykket til mange gener reguleres også etter at transkripsjonen til protein er gjennomført, og en økning i konsentrasjonen av mRNA er derfor ikke ensbetydende med økt genuttrykk. Like fullt måles ofte mRNA-konsentrasjonene. Dette gjøres som regel ved hjelp av Northern blotting, qPCR (quantitative real-time polymerase chain reaction) eller DNA mikromatriser. Dersom man kun er interessert i noen få bestemte gener kan man bruke Northern blot eller qPCR, mens mikromatrisene viser genuttrykket for alle genene til en organisme på en gang. De to siste teknologiene sies å kunne gi absolutte tall for mengde mRNA, selv om de ikke vil kunne gi et eksakt tall for antall kopier av de forskjellige molekylene i cellen. Olav den helliges saga. a> innledningsvignett til "Olav den helliges saga" i 1899-utgaven av "Heimskringla". Olav den helliges saga er en kongesaga om kong Olav II Haraldsson, den hellige (ca 995 – 1030) som var konge av Norge fra 1015 til 1028, og senere døde i slaget på Stiklestad i 1030 i et forsøk på å gjenvinne kongsmakt over Norge. Sagaen er den mest omfattende av sagaene i Snorres Heimskringla. Melshei. Melshei er et skogsområde som ligger i Sviland og Austrått bydeler i Sandnes. Statsskog er største grunneier med omtrent 9000 dekar. Melshei er et svært populært friluftsområde. En brann i 1970 ødela store deler av skogen. Etter brannen ble Rogaland Arboret opprettet i tilknytning til Melshei. Osho. «Rajneesh» Chandra Mohan Jain (hindi रजनीश चन्द्र मोहन जैन) (11. desember 1931 – 19. januar 1990), også kjent som Acharya Rajneesh fra 1960-tallet og framover, men kalte seg for Bhagwan Shree Rajneesh i løpet av 1970- og 1980-tallet, men tok navnet Osho i 1989. Han er indisk mystiker, guru og åndelig lærer. Osho var en professor i filosofi. På 1960-tallet reiste han over hele India og holdt offentlige taler og ble da omstridt for snakke mot sosialisme, Mahatma Gandhi, og institusjonelle religioner. Han fremmet en mer åpen holdning til seksualitet, en holdning som ga ham betegnelsen «sexguru» i indisk og senere internasjonal presse. I 1970 bosatte han seg i Bombay hvor han tok til seg disipler og rollen som åndelig lærer. I 1974 flyttet han til Pune i India hvor han etablerte et ashram (form for hinduistisk kloster). Her ble det tilbudt terapier, noe som falt i smak hos et publikum fra Vesten, men fikk etterhvert problemer med de indiske myndigheter. Grunnet dårlig helse, sammen med økende spenning, kritikk og mulige rettslige undersøkelser fra de indiske myndighetene flyttet Osho i 1981 til USA hvor han sammen med sine tilhengere etablerte et samfunn kjent som «Rajneeshpuram» i Oregon. I løpet av et år befant samfunnets ledelse i en konflikt med lokalbefolkningen, hovedsakelig over bruk av tomtearealer. I denne tiden fikk Osho mye oppmerksomhet for hans store samling av kostbare Rolls-Royce-biler. Samfunnet kollapset i 1985 da da det ble avslørt at lederskapet hadde begått et antall alvorlige lovbrudd, blant annet angrep med bioterror mot beboerne i byen The Dalles i Oregon. Kort tid etter ble Osho arrestert og tiltalt for krenkelser av immigrasjonsloven. Han forlot USA i henhold til avtale med påtalemyndighetene. Han ga seg deretter ut på en tvungen verdensturne hvor 21 nasjoner nektet ham innreise og dro da tilbake til Pune hvor han døde i 1990. Hans ashram er i dag kjent som «Osho International Meditation Resort». Wisłaneset. Wisłaneset (polsk "Mierzeja Wiślana"; russisk Балтийская коса, Baltijskaja kosa; tysk "Frische Nehrung") er en landtunge eller en halvøy som strekker seg ut mellom Wisłalagunen og Gdańskbukta i Østersjøen. Grensen mellom Polen og Kaliningrad oblast, en eksklave i Russland krysser Wislaneset og deler den politisk i to. Det vestligste punktet i Russland ligger på denne halvøya. Historie. Fram til 1200-tallet var halvøya delt av et sund midt på som båter kunne passere gjennom. Dette gjorde at byen Elbing, som hørte til inn under Den tyske orden, hadde direkte tilgang til Østersjøen. Sundet ble gjenfylt med sediment sent på 1200-tallet og Elbing mistet sin posisjon som viktig handelsby. Dette gjorde at nabobyen Danzig gradvis overtok posisjonen som områdets økonomiske og maktpolitiske sentrum. I dag ønsker Polen å grave en kanal gjennom deler av landtungen slik at man igjen får direkte tilgang til Østersjøen, isteden for å måtte passere det eneste naturlige, og russiskkontrollerte sundet ved Baltijsk. EM i friidrett 1994 – 1500 meter damer. Dette er de offisielle resultatene i øvelsen 1500 meter damer ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland. Finalen ble avholdt 14. august. Hilde Stavik representerte Norge, men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen. Referanser. 1500 d Halvor Birkeland. Halvor Olai Birkeland (født 30. oktober 1894 i Austevoll, død 26. juli 1971 i Bergen) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Birkelund ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Rasmus Birkeland, Lauritz Christiansen, Halvor Møgster, Hans Næss, Henrik Østervold, Jan Østervold, Kristian Østervold og Ole Østervold olympisk gull i klassen "12 meter type 1907" med den norske båten «Atlanta». Det var kun én båt i denne klassen. Han er bror til Rasmus Birkeland, som også var mannskap på «Atlanta». Rasmus Birkeland. Rasmus Ingvald Birkeland (født 14. april 1888 i Austevoll, død 12. desember 1972 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Birkeland ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Halvor Birkeland, Lauritz Christiansen, Halvor Møgster, Hans Næss, Henrik Østervold, Jan Østervold, Kristian Østervold og Ole Østervold olympisk gull i klassen "12 meter type 1907" med den norske båten «Atlanta». Det var kun én båt i denne klassen. Han er bror til Halvor Birkeland, som også var mannskap på «Atlanta». Lauritz Christiansen. Lauritz Christian Christiansen (født 10. desember 1867 i Bergen, død 9. desember 1930 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Christiansen ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Halvor Birkeland, Rasmus Birkeland, Halvor Møgster, Hans Næss, Henrik Østervold, Jan Østervold, Kristian Østervold og Ole Østervold olympisk gull i klassen "12 meter type 1907" med den norske båten «Atlanta». Det var kun én båt i denne klassen. Halvor Møgster. Halvor Olai Larsen Møgster, senere Kolbeinsvik (født 21. desember 1875 i Austevoll, død 22. februar 1950 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Møgster ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Halvor Birkeland, Rasmus Birkeland, Lauritz Christiansen, Hans Næss, Henrik Østervold, Jan Østervold, Kristian Østervold og Ole Østervold olympisk gull i klassen "12 meter type 1907" med den norske båten «Atlanta». Det var kun én båt i denne klassen. Hans Næss. Hans Henrik Stoermann Næss (født 3. november 1886 i Bergen, død 10. desember 1958 i Bergen) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Stoermann Næss ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Halvor Birkeland, Rasmus Birkeland, Lauritz Christiansen, Halvor Møgster, Henrik Østervold, Jan Østervold, Kristian Østervold og Ole Østervold olympisk gull i klassen "12 meter type 1907" med den norske båten «Atlanta». Det var kun én båt i denne klassen. Henrik Østervold. Henrik Olsen Østervold (Austevold) (født 13. januar 1878 i Austevoll, død 21. august 1957 i Fana) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Østervold ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Halvor Birkeland, Rasmus Birkeland, Lauritz Christiansen, Halvor Møgster, Hans Næss, Jan Østervold, Kristian Østervold og Ole Østervold olympisk gull i klassen "12 meter type 1907" med den norske båten «Atlanta». Det var kun én båt i denne klassen. Han er bror til Jan, Kristian og Ole Østervold, som også var mannskap på «Atlanta». Jan Østervold. Jan Olsen Østervold (Austevold) (født 8. desember 1876 i Austevoll, død 9. januar 1945 i Brooklyn, USA) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Østervold ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Halvor Birkeland, Rasmus Birkeland, Lauritz Christiansen, Halvor Møgster, Hans Næss, Henrik Østervold, Kristian Østervold og Ole Østervold olympisk gull i klassen "12 meter type 1907" med den norske båten «Atlanta». Det var kun én båt i denne klassen. Han er bror til Henrik, Kristian og Ole Østervold, som også var mannskap på «Atlanta». Kristian Østervold. Kristian Johan Olsen Østervold (Austevold) (født 16. januar 1885 i Austevoll, død 29. juli 1960 i Fitjar) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Østervold ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Halvor Birkeland, Rasmus Birkeland, Lauritz Christiansen, Halvor Møgster, Hans Næss, Henrik Østervold, Jan Østervold og Ole Østervold olympisk gull i klassen "12 meter type 1907" med den norske båten «Atlanta». Det var kun én båt i denne klassen. Han er bror til Henrik, Jan og Ole Østervold som også var mannskap på «Atlanta». Ole Østervold. Ole Olai Olsen Østervold (Austevold) (født 14. oktober 1872 i Austevoll, død 25. desember 1936 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Østervold ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Halvor Birkeland, Rasmus Birkeland, Lauritz Christiansen, Halvor Møgster, Hans Næss, Henrik Østervold, Jan Østervold og Kristian Østervold olympisk gull i klassen "12 meter type 1907" med den norske båten «Atlanta». Det var kun én båt i denne klassen. Han er bror til Henrik, Jan og Kristian Østervold, som også var mannskap på «Atlanta». Makrell i tomat. Makrell i tomat er et pålegg som består av biter av fiskesorten makrell og saus av tomat. Makrell i tomat er populært pålegg i Norge og i følge en spørreundersøkelse utført av TNS Gallup i januar 2004 er dette en av de mest foretrukne påleggssorter. Det ble startet med hermetisk produksjon på 1950-tallet i Norge. Det at makrell i tomat fra da av ble tilgjengelig i hermetisk form, medførte at denne påleggssorten ble tatt i bruk i stor skala. Historie. Stabburet AS har vært markedsledende leverandør av makrell i tomat i Norge siden 1958, etter en oppskrift utviklet av Gunnar Nilsen og Svein Jervell. Beskrivelse. Makrell i tomat er regnet for å være svært sunt. Det har et høyt innhold av omega-3 fettsyrene, vitamin D og kalsium. I tillegg inneholder makrell i tomat også en rekke andre vitaminer og mineraler, som f.eks. vitamin A, vitamin E, vitamin B6, vitamin B12, jern, magnesium og sink m.fl. Det er også en kjent sak at tomatsausen i makrell i tomat bidrar positivt med tanke på næringsinnholdet. Makrell kan imidlertid ha et høyt innhold av histadin. Histadin, og spesifikke bakterier i det maritime miljøet kan produsere enzymer som omdanner histadin til histamin og gi histaminforgiftning. EM i friidrett 1994 – 110 meter hekk herrer. Dette er de offisielle resultatene i øvelsen 110 meter hekk herrer ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland. Finalen ble avholdt 12. august. Gaute Gundersen representerte Norge, men klarte ikke komme videre fra de innledende heatene. Mosankunst. "Triptyken i Stavelot" (tredel altertavle), Mosan, Belgia, ca 1156-1158. 48 x 66 cm med åpne vinger, i dag i Pierpont Morgan Library, New York. Dåpsfont av Renier de Huy (1107-1118) Mosankunst eller Rheno-Mosankunst er en regional kunst i romansk stil fra områdene mellom elvene Maas og Rhinen i dagens Belgia, spesielt i Vallonia og Rhinland. Stilen fremmet seg med illustrasjoner i manuskripter, metallarbeider og emaljeverk fra 1000-tallet til utpå 1200-tallet. Mosanregionen ble dannet hovedsakelig av grensene til fyrstbispedømmet Liége som hadde politiske forbindelser til Det hellige romerske rike av den tyske nasjon, og eklektiske forbindelser til erkebispen i Köln. Regionen omfattet også byen Maastricht som ble styrt i fellesskap av hertugen av Brabant og biskopen av Liège. Maas-dalen lå i hjertet av karolingernes Frankerriket og derfor den dominerende stil som hvilte tungt på arven fra den karolingernes kunsttradisjon. Av den grunn inneholder mosankunsten sterke klassiske elementer som skilte den ut fra den øvrige romanske stilen sett andre steder innenfor den samme perioden i Frankerriket, spesielt i Limoges, Tyskland, England og Italia. Imidlertid er behandling av rom preget av de samme elementer. Gullsmedarbeid var en høy kunstart på 1100-tallet i Maas-regionen, skapt på oppdrag, ofte ved omreisende verksteder. Mengden av arbeider var ikke omfattende, få kommisjoner ble inngått, men alltid av enestående høy kvalitet, eksempelvis Triptyken i Stavelot (tredel altertavle). Maas-dalens ikonografien er særegen i sin visuelle typologiske visning av scener fra Det gamle og Det nye testamente. Kulminasjonen av mosankunsten var verkene til Nicholas av Verdun (verkene er datert til mellom 1181–1205). Et eksempel på hans arbeider er blant annet "Dreikönigsschrein" ("Helligdommen til de tre konger") i Kölnerdomen. Arthur Allers. Arthur Allers (født 6. oktober 1875 i Bergen, død 28. juni 1961 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Allers ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Martin Borthen, Johan Friele, Kaspar Hassel, Egil Reimers, Christen Wiese, Erik Ørvig, Olaf Ørvig og Thor Ørvig olympisk gull i klassen "12 meter type 1919" med den norske båten «Heira II». Det var kun én båt i denne klassen. Martin Borthen. Martin Luther Borthen (født 13. august 1878 i Kristiansund, død 25. mars 1964 i Bergen) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Borthen ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Arthur Allers, Johan Friele, Kaspar Hassel, Egil Reimers, Christen Wiese, Erik Ørvig, Olaf Ørvig og Thor Ørvig olympisk gull i klassen "12 meter type 1919" med den norske båten «Heira II». Det var kun én båt i denne klassen. Johan Friele. Johan Mohr Friele (født 29. november 1866 i Bergen, død 1. oktober 1927 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Friele ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Arthur Allers, Martin Borthen, Kaspar Hassel, Egil Reimers, Christen Wiese, Erik Ørvig, Olaf Ørvig og Thor Ørvig olympisk gull i klassen "12 meter type 1919" med den norske båten «Heira II». Det var kun én båt i denne klassen. Kaspar Hassel. Kaspar Fredrik Hassel (født 6. november 1877 i Roan, død 9. april 1962 i Bergen) var en norsk arkitekt og seiler. Som seiler deltok han i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Arkitekt. Hassel ble tilsatt som byarkitekt Bergen i 1924. Han hadde da bak seg byggingen av Rothaugen skole (1911), Møhlenpris skole (1912), Nygård skole (1918), Rothaugen-komplekset (boliger) (1920) og Sydneshaugen skole (1921). Han tegnet videre Ny-Krohnborg skole (1924) og Fridalen skole (1934), foruten Neevengården sykehus (1912) (nå del av Sandviken sykehus), «Slaktehuset» (1919) samt flere av bygningene ved Haukeland sykehus. Hans skoler ble lagt merke til som eksempler på god utforming etter den tids standard. Alle står fortsatt, men enkelte er gått i forfall – mest på grunn av for lite vedlikeholdsarbeide. Seiler. Hassel ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Arthur Allers, Martin Borthen, Johan Friele, Egil Reimers, Christen Wiese, Erik Ørvig, Olaf Ørvig og Thor Ørvig olympisk gull i klassen "12 meter type 1919" med den norske båten «Heira II». Det var kun en båt i denne klassen. Christen Wiese. Christen Knagenhjelm Wiese (født 22. august 1876 i Bergen, død 31. mars 1968 i Nøtterøy) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Wiese ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Arthur Allers, Martin Borthen, Johan Friele, Kaspar Hassel, Egil Reimers, Erik Ørvig, Olaf Ørvig og Thor Ørvig olympisk gull i klassen "12 meter type 1919" med den norske båten «Heira II». Det var kun én båt i denne klassen. Erik Ørvig. Erik Ørvig (født 3. september 1895 i Kragerø, død 8. oktober 1949 i Bergen) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Ørvig ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Arthur Allers, Martin Borthen, Johan Friele, Kaspar Hassel, Egil Reimers, Christen Wiese, Olaf Ørvig og Thor Ørvig olympisk gull i klassen "12 meter type 1919" med den norske båten «Heira II». Det var kun én båt i denne klassen. Han var bror til Olaf og Thor Ørvig, som også var mannskap på «Heira II». Olaf Ørvig. Olaf Ørvig (født 26. november 1889 i Kragerø, død 25. juni 1939 i Bergen) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Ørvig ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Arthur Allers, Martin Borthen, Johan Friele, Kaspar Hassel, Egil Reimers, Christen Wiese, Erik Ørvig og Thor Ørvig olympisk gull i klassen "12 meter type 1919" med den norske båten «Heira II». Det var kun én båt i denne klassen. Han var bror til Erik og Thor Ørvig, som også var mannskap på «Heira II». Thor Ørvig. Thor Ørvig (født 14. desember 1891 i Kragerø, død 17. juni 1965 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Ørvig ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Arthur Allers, Martin Borthen, Johan Friele, Kaspar Hassel, Egil Reimers, Christen Wiese, Erik Ørvig og Olaf Ørvig olympisk gull i klassen "12 meter type 1919" med den norske båten «Heira II». Det var kun én båt i denne klassen. Han var bror til Erik og Olaf Ørvig, som også var mannskap på «Heira II». Laleh. Laleh Pourkarim (født 10. juni 1982 i Bandar-e Anzali, Iran) er en svensk musiker, låtskriver og skuespiller. Hennes karriere begynte i spillefilmen "Jalla! Jalla!", som var regissert av Josef Fares. 5. februar 2005 ga hun ut sin første singel, «Invisible (my song)». Hennes neste singel, «Live Tomorrow» – fra samme plate, ble en stor hit både i Norge og Sverige. Thorleif Christoffersen. Thorleif Asbjørn Christoffersen (Kristoffersen) (født 29. august 1900 i Glemmen, død 25. august 1971 i Stokke, Vestfold) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Christoffersen ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Magnus Konow, Reidar Marthiniussen og Ragnar Vik olympisk gull i klassen "8 meter type 1919" med den norske båten «Sildra». Det var tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk. «Sildra» vant foran «Lyn», og den belgiske båten «Antwerpia V» kom på tredje og siste plass. Reidar Marthiniussen. Reidar Marthiniussen (født 1. mars 1864 i Østre Aker, død ukjent) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Marthiniussen ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Thorleif Christoffersen, Magnus Konow og Ragnar Vik olympisk gull i klassen "8 meter type 1919" med den norske båten «Sildra». Det var tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk. «Sildra» vant foran «Lyn» og den belgiske båten «Antwerpia V» kom på tredje og siste plass. Ragnar Vik (seiler). Ragnar Magne Vik (født 3. juli 1893 i Tønsberg, død 9. januar 1941) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Vik ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Thorleif Christoffersen, Magnus Konow og Reidar Marthiniussen olympisk gull i klassen "8 meter type 1919" med den norske båten «Sildra». Det var tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk. «Sildra» vant foran «Lyn» og den belgiske båten «Antwerpia V» kom på tredje og siste plass. John Landquists pris. John Landquists pris er en svensk pris som utdeles årlig av Samfundet De Nio til en essayist, idéhistoriker eller kritiker. Prisen var i 2005 på 125 000 SEK. Den ble innstiftet i desember 1991 til minne om litteraturkritikeren John Landquist. Paal Kaasen. Paal Kaasen (født 14. november 1883 i Oslo, død 11. juli 1963 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Kaasen ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Andreas Brecke og Ingolf Rød olympisk gull i klassen "6 meter type 1919" med den norske båten «Jo». Det var kun to båter i denne klassen, en norsk og en belgisk. «Jo» vant og den belgiske båten «Tan-Fe-Pah» kom på andre og siste plass. Ingolf Rød. Ingolf Richard Rød (født 2. oktober 1889 i Tønsberg, død 19. desember 1963 i Nøtterøy) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Rød ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Andreas Brecke og Paal Kaasen olympisk gull i klassen "6 meter type 1919" med den norske båten «Jo». Det var kun to båter i denne klassen, en norsk og en belgisk. «Jo» vant og den belgiske båten «Tan-Fe-Pah» kom på andre og siste plass. Palacio de Bellas Artes. Palacio de Bellas Artes er et palass i Mexico by som er Mexicos hovedbygning for scenekunst, da særlig opera. Bygningen er berømt for sitt ekstravagante Beaux-Arts-eksteriør i hvit marmor, og sine innendørs veggmalerier av Diego Rivera, Rufino Tamayo, David Alfaro Siqueiros og José Clemente Orozco. Teateret brukes for opera, klassisk musikk og dans. Palasset har to museer: Bellas Artes-museet og arkitekturmuseet. Palacio de Bellas Artes ligger i byens historiske sentrum. Ved siden av ligger parken Alameda Central, og rett over veien står den kjente bygningen Torre Latinoamericana. Fredsavtalen i Münster. Fredsavtalen i Münster var en traktat mellom De forente Nederlandene og Spania som ble signert i 1648. Det var en banebrytende avtale for den nederlandske republikken og en nøkkelhendelse i nederlandsk historie. Med traktaten ble De forente Nederlandene endelig uavhengig fra det tysk-romerske rike. Traktaten var en del av Freden i Westfalen som avsluttet både tredveårskrigen og åttiårskrigen. Åttiårskrigen. Åttiårskrigen, eller Det nederlandske opprør (1566–1648), var et opprør fra De sytten nederlandske provinsene mot det spanske habsburgske monarkiet. Spania hadde i begynnelsen medgang i å undertrykke opprøret. I 1572 erobret opprørerne området Brielle og opprøret utviklet seg og økte i styrke. I løpet av opprøret ble de nordlige Nederlandene i realiteten uavhengige og vokste hurtig til en verdensmakt gjennom sine handelsskip og en blomstrende periode av økonomisk, vitenskapelig og kulturell vekst. Imidlertid forble de sørlige Nederlandene (bestående av dagens Belgia, Luxembourg og deler av nordlige Frankrike) under spansk styre. Til tross for ulike forsøk klarte nederlenderne aldri å kaste spanjolene ut. I de siste årene av krigen gikk Frankrike inn i en allianse med nederlenderne og angrep de svekkede spanjolene bakfra. Ved 1648 var store områder av sørlige Nederlandene gått tapt til franskmennene, og til tross for flere militære seirer ønsket Andries Bicker, Cornelis de Graeff og andre å få en slutt på krigen. Forhandlinger og fred. Forhandlingene mellom de stridende partene begynte i 1641 i byene Münster og Osnabrück som ligger i dagens Tyskland. Til tross for ikke å være formelt anerkjent som egen stat ble den nederlandske republikken akseptert som deltaker i fredssamtalene, selv ikke spanjolene motsatte seg dette. I januar 1646 var åtte nederlandske representanter i Münster for å begynne forhandlingene. De spanske sendebudene hadde blitt gitt omfattende myndighet av den spanske kongen Filip IV som hadde ønsket fred i flere år. Den 30. januar 1648 kom partene fram til enighet og en tekst ble sendt til Haag og Madrid for å bli signert. Den 15. mai det samme året ble freden inngått og med den ble Nederlandene anerkjent som en egen og uavhengig nasjon. En original kopi av avtalen blir oppbevart av Rijksarchief (det nederlandske riksarkivet) i Haag. MF «Gulen». MF «Gulen» er en bilferge bygget i 1989 for Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane, og er eid av Fjord1 Fylkesbaatane. Fergen trafikkerte i 2008 strekningen Anda-Lote i Nordfjord, og er en del av Europavei 39. Etter at «Gulen» gikk i kaia på Lavik-Oppedal, ble den satt opp som reserveferje. Pr. 2011 har den sommerrute på Bruravik-Brimnes som ferje2, M/F Sogn er ferje1. På 1990-tallet trafikkerte «Gulen» i en årrekke som hovedferge på det nedlagte fergesambandet Kaupanger-Refsnes. Etter en kort periode i sommerrute på strekningen Lærdal-Kaupanger-Gudvangen sammen med MF «Svanøy» ble «Gulen» etter hvert erstattet av en av sine forgjengere mellom Kaupanger og Refsnes, MF «Sognefjord». Skipet. Fergen ble ferdigstilt ved Hjørungavaag Verft i Hareid kommune, Møre og Romsdal i oktober 1989 som byggnummer 48. Skroget ble bygd ved Nordfjord Skipsindustri i Nordfjordeid, Sogn og Fjordane. Ved overlevering var «Gulen»s bruttotonnasje 1 587 og lasteevnen var 900 dødvekttonn. Yngve Holm. Yngve Holm (født 12. september 1895 død 16. februar 1943) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Holm ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Tore Holm, Axel Rydin og Georg Tengvall olympisk gull i 40m²-klassen med den svenske båten «Sif». Det var kun to båter i denne klassen, begge svenske de het «Sif» og «Elise». Axel Rydin. Axel Rydin (født 14. februar 1887 død 13. mai 1971) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Rydin ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Tore Holm, Yngve Holm og Georg Tengvall olympisk gull i 40m²-klassen med den svenske båten «Sif». Det var kun to båter i denne klassen, begge svenske de het «Sif» og «Elise». Georg Tengvall. Georg H. Tengwall (født 6. april 1896 død 5. mars 1954) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Tengwall ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Tore Holm, Yngve Holm og Axel Rydin olympisk gull i 40m²-klassen med den svenske båten «Sif». Det var kun to båter i denne klassen, begge svenske de het «Sif» og «Elise». Gösta Lundqvist. Gösta Lundqvist (født 15. august 1892 død 10. oktober 1944) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Lundqvist ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Rolf Steffenburg og Gösta Bengtsson olympisk gull i 30m²-klassen med den svenske båten «Kullan». Det var kun en båt i denne klassen. Rolf Steffenburg. Rolf Steffenburg (født 14. mars 1886 død 18. mars 1982) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Steffenburg ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Gösta Lundqvist og Gösta Bengtsson olympisk gull i 30m²-klassen med den svenske båten «Kullan». Det var kun en båt i denne klassen. Gösta Bengtsson. Gösta Bengtsson (født 25. juli 1897, død 19. januar 1984) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bengtsson ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Gösta Lundqvist og Rolf Steffenburg olympisk gull i 30m²-klassen med den svenske båten «Kullan». Det var kun én båt i denne klassen. Glentoran FC. Glentoran Football Club er en nordirsk fotballklubb fra Øst-Belfast. Klubben ble dannet i 1882 og spiller til daglig i IFA Premiership, tidligere Irish Premier League, som er den nord-irske toppdivisjonen. Sammen med Linfield har The Glens dominert nordirsk fotball helt siden 2. verdenskrig. Før det var Belfast Celtic en sentral klubb i både byen og Nord-Irland, men den trakk seg fra all aktiv fotball i 1949. Glentoran har vunnet ligaen hele 22 ganger. Irish Cup er vunnet 20 ganger, mens Irish League Cup er vunnet 6 ganger. Klubben spiller sine kamper på The Oval, et stadion med tilskuerkapasitet på 15 250. Klubben har eksportert mange spillere til andre ligaer, og en av de aller mest kjente er Danny Blanchflower, som senere spilte for Tottenham Hotspur, Barnsley og Aston Villa i en periode fra 1949 til 1964. Brann møtte Glentoran i UEFA-cupen i 2006. Laget fra Bergen vant både hjemme- og borteoppgjøret 1-0, og gikk videre til 2. kvalifiseringsrunde med 2-0 sammenlagt. Brann og The Glens har møtt hverandre tidligere også, nærmere bestemt i 1973, da Glentoran slo ut nordmennene med 4-2 sammenlagt i Cupvinnercupen. IFA Premiership. IFA Premiership eller er den øverste divisjonen i nordirsk fotball. IFA er en forkortelse for det nordirske fotballforbundet, Irish Football Association. Inntil nylig var navnet på toppdivisjonen i en femårsperiode Irish Premier League og blant folk kalles serien fortsatt Irish League. Fra 1890 til 2003 het ligaen Irish Football League. Ligaens hovedsponsor er forøvrig engelske JJB Sports. Historie. Irish Football League var navnet på den irske toppdivisjonen i fotball for menn fra 1890. I 1921 da Nord-Irland ble en egen nasjon, ble også fotballigaen delt. Den irske ble en egen serie kalt Football League of Ireland (fra 2007 FAI League of Ireland). Den gjenværende ligaen i Nord-Irland beholdt navnet Irish Football League. Den skiftet i 2003 navn til Irish Premier League og i 2008 til IFA Premiership. I Nord-Irland, siden starten i 2003, er det bare de to Belfast-baserte klubbene Glentoran F.C. og Linfield F.C. som har vunnet Irish Premier League. Aviser i Akershus. Aviser i Akershus er en oversikt over tidligere og nåværende aviser i Akershus fylke. Nåværende. Aviser som gis ut i dag. Oxford Aviation Academy. Oxford Aviation Academy (OAA) er et treningssenter for piloter og bakkepersonell i flybransjen. Senteret tilbyr en rekke treningsmoduler for flyselskaper og flypersonell, fra totale treningspakker til salg av flytid i simulator. Det består av tidligere Oxford Aviation Training – en pilotskole med base på Oxford Airport i England, Phoenix Goodyear Airport i USA, det tidligere SAS Flight Academy, det tidligere GECAT og det tidligere BAE Systems Woodford, UK Training Centre. OAA eies av STAR Capital Partners i London med en aksjeeier med mindre enn 20% av aksjene; General Electric Commercial Aviation Services. Historie. Oxford Flying Club ble offisellt åpnet i 1939. Men på grunn av restriksjoner på privat flytrafikk under annen verdenskrig, ble aktivitetene lagt på is og området ble brukt av RAF. Klubben ble gjenåpnet i 1947 med det nye navnet Oxford Aeroplane Club. I løpet av 1950-tallet ble klubben utvidet til å bli et treningssenter for piloter. I 1961 fusjonerte hovedselskapet for pilottrening, Oxford Aviation, med Pressed Steel Company og skiftet navn til British Executive Air Services Ltd. (BEAS). Selskapet hadde et komplett tilbud for pilottrening fra mai 1962. I 1963 ble BEAS Flying Training Division omdøpt til Oxford Air Training School. Skolen forandret så navnet til Oxford Aviation Training (OAT) på 1990-tallet. 19. juni 2007 solgte OATs eiere BBA Group OAT til GCAT Flight Academy (tidligere General Electric Commercial Aviation Training, en del av General Electric og SAS Flight Academy, en del av SAS) for 63 millioner US Dollar. 1. februar 2008 skiftet alle treningssentrene navn til Oxford Aviation Academy. Virksomhet i Norge. OAA har fasiliteter og kurs for piloter og bakkepersonell. Dessuten avholdes det flyskrekk-kurs. Oxford Aviation Academy i Norge ligger i Henrik Ibsensvei på Oslo Lufthavn Gardermoen og het tidligere SAS Flight Academy. Tusen Buddha-grottene i Bezeklik. Tusen Buddha-grottene i Bezeklik (柏孜克里千佛洞; hanyu pinyin: "Bózīkèlǐ Qiān Fó Dòng") er et kompleks av buddhistiske grotter datert til perioden mellom 400-tallet og 800-tallet, mellom byene Turpan og Shanshan (Loulan) nordvest for Taklamakanørkenen, nær de gamle ruinene av Gaochang i Mutoudalen, et juv i Flammefjellene i Kina. Det er 77 menneskeskapte huler i fjellsiden der. De fleste av dem har rektangulære rom med rundede buetak, ofte delt i fire seksjoner, og hver av dem med et murmaleri av Buddha. Takene i sin helhet har ofte hundrevis av buddhabilder. Noen av takene er malt med en stor Buddha omgitt av mindre figurer, blant dem indere, persere og kaukasiere. Kvaliteten varierer fra det kunstnerisk naive til de klare religiøse mesterverker. SAS Flight Academy. SAS Flight Academy (SFA) og GCAT Flight Academy er de tidligere navnene til Oxford Aviation Academy, et treningssenter for piloter og bakkepersonell i flybransjen, etablert i 1988. Senteret tilbyr en rekke treningsmoduler for flyselskaper og flypersonell, fra totale treningspakker til salg av flytid i simulator. Det er treningssentere på Arlanda i Stockholm i Sverige, Kastrup i København i Danmark og på Oslo Lufthavn Gardermoen i Norge. Historie. Utviklingen av et moderne brukerorientert flytreningsselskap ble påbegynt i 1985 gjennom en kampanje som tok mål for at SAS Flight Academy skulle bli det ledende treningssenteret i Europa. Som en følge av dette, satset man i årene 1985 til 1990 på å styrke den pedagogiske og teknologiske kompetansen i organisasjonen. SFA åpnet sitt første treningssenter i Sverige i 1988. Fra åpningen i Sverige i 1988 økte man snart fra seks til seksten simulatorer, og startet kort tid etter opp en avdeling på Kastrup Lufthavn i København. SAS Flight Academy ble i juli 1990 underlagt SAS Group. I august 2004 bygget SAS Flight Academy sitt tredje treningssenter på OSLO Lufthavn Gardermoen. Dette senteret ble offisielt åpnet 7. oktober 2004. I 2006 ble et fjerde senter åpnet i Riga i Latvia. I 2007 solgte SAS Group alle sine aksjer i SAS Flight Academy til STAR Capital Partners, og i juni 2007 ble SFA slått sammen med General Electric Commercial Aviation Services (GECAT) og treningssentrene skiftet navn til GCAT Flight Academy. Oxford Aviation Training ble kjøpt opp av STAR Capital Partners og GECAT i 2008, og fra og med 1. februar 2008 heter alle de tidligere SAS Flight Academy og GCAT Flight Academy-treningssenterene Oxford Aviation Academy. Nanjiang. Nanjiang (kinesisk: 南江县; pinyin: "Nánjiāng Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Bazhong. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Nanjiang Pingchang. Pingchang (kinesisk: 平昌县; pinyin: "Píngchāng Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Bazhong. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Pingchang Fushun (Zigong). Fushun (kinesisk: 富顺县; pinyin: "Fùshùn Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zigong. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Fylket ble organisert i år 567. Kulturminner. Konfuciustempelet i Fushun (富顺文庙, "Fushun wenmiao") står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Fushun Daying. Daying (kinesisk: 大英县; pinyin: "Dàyīng Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Suining. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Daying Vormsund ungdomsskole. Skolen ble bygget midt på 1960-tallet og er nå i dårlig forfatning. Det ble derfor kunngjort en arkitekt-konkurranse i 2006 med den hensikt å bygge ny skole på den eksisterende eiendommen. The Sydney Morning Herald. Forsiden på avisens førsteutgave, 18. april 1831 "The Sydney Morning Herald" (SMH) er en dagsavis i fullformat som utgis av Fairfax Media i Sydney i Australia. Søndagsutgaven, "The Sun-Herald", publiseres i tabloid. Avisen ble grunnlagt i 1831 under navnet "Sydney Herald" og er Australias eldste avis i kontinuerlig utgivelse. Union sacrée. L'union sacrée (Fransk for Hellig Union) var en «borgfred»/«våpenhvile» i Frankrike under den første verdenskrig. I likhet med den tyske Burgfrieden gikk den ut på å legge interne stridigheter til side mens man var i krig. Dette var en ordning som venstresiden gikk med på ved å ikke starte noen streiker mens krigen raste. Dette patriotiske løftet stod i krass motsetning til SFIOs internasjonalisme og partiets tidligere leder Jean Jaurès`løfte om ikke å gå med i noen "borgerlig krig". Selv om de viktigste delene av den sosialistiske bevegelsen sluttet seg til Union sacrée var noen kjente fagforeningsmenn som Pierre Monatte imot den. NewPhone. Newphone Norge AS var et selskap som ble etablert i 2003. Allerede i 2005 passerte selskapet 50 millioner kroner i omsetning. Newphone sitt konsept var å tilby kundene leasing av mobiltelefoner samt kjøp av relevante telefonitjenester. En stor del av konseptet var å tilby kunden ny telefon hvert år. Hovedmålgruppen var bedrifter med færre enn 30 ansatte, og selskapet solgte ikke sine tjenester til privatmarkedet. Selskapet har imidlertid høstet kritikk som følge av lange leasingavtaler og kontrakter som var dyre å komme ut av. I 2009 havnet Newphone i alvorlige problemer da veksten bedriften var rigget for, ikke kom. Dette førte til at kostnadene og gjelden ble uhåndterlig, og styret måtte dermed begjære oppbud i selskapet. 23. september 2009 ble det i Kristiansand Tingrett åpnet konkurs i boet til Newphone. Tony Martin (musiker). Anthony Martin Harford, (født 19. april 1957) er en britisk heavy metal vokalist. Han var vokalist i Black Sabbath fra 1987 til 1991, og fra 1993 til 1997, og var den vokalisten i bandet som var med nest lengst, etter Ozzy Osbourne. Martin har også vært involvert i mange andre band. Selv om han opptrer mest som vokalist så har han uttalt i et intervju at han spiller gitar, bassgitar, slagverk, fiolin, keyboard, munnspill, sekkepipe, og panfløyte. På sitt soloalbum "Scream" (2005) spiller han bass, trommer, fiolin og gitar i tillegg til å synge. Ahlsell. Ahlsell Norge as er et norsk grossistselskap innen VVS, VA, elektro, industri, kulde, olje & gass, samt verktøy og arbeidsklær. Hovedkontor ligger på Forus, Stavanger. Aksjene i selskapet eies 100 % av det svenske selskapet Ahlsell AB gjennom Ahlsell Norge Holding as. Grunnlaget for virksomheten ble lagt i Sverige i 1877. Firmaet har vært på det norske markedet siden 1986. Selskapet eier bl.a 100 % av Stavanger Rørhandel as og Bergens Rørhandel as. Fungerende adm.dir. er Göran Näsholm, som også er konsernsjef i Ahlsell AB. Bjørn Munthe er videadm.dir. og CFO. Ahlsellkonsernet har over 200 avdelinger i Norden. Ahlsell Norge har omtrent 60 avdelinger og rundt 1200 medarbeidere og har de siste årene omsatt for i underkant av 5 milliarder kroner årlig. Droylsden FC. Droylsden Football Club er en engelsk fotballklubb lokalisert i Droylsden i Greater Manchester. Klubben spiller i 2008-09-sesongen i Conference North, etter å ha rykket ned fra Conference National året før. Klubben ble etablert i 1892 og har kallenavnet The Bloods. Hjemmestadion er Butcher's Arms Ground. Hu Jia (aktivist). Hu Jia (kinesisk: 胡佳, pinyin: "Hú Jiā", født 25. juli 1973 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk aktivist og dissident. Han har vært aktiv i den kinesiske demokratibevegelsen, miljøbevegelsen og i arbeidet for hiv-smittedes rettigheter. Hu Jia konverterte til den tibetanske buddhismen i forbindelse med demonstrasjonene på Den himmelske freds plass i 1989. Hans politiske engasjement startet omkring 1990 og jobbet da i en organisasjon som kjempet for å redde den tibetanske antilopen. I 1996 tok han eksamen i økonomi ved det som nå er Capital University of Economics and Business. På begynnelsen av 2000-årene engasjerte han seg for hiv-smittedes rettigheter i Henan-provinsen sammen med forfatteren Wang Lixiong og aktivisten Wan Yanhai. I 2007 satt Hu Jia og hans kone, Zeng Jinyan i husarrest, noe de dokumenterte i en videodokumentar "Fanger i Frihetsbyen." Den 27. november 2007 ble Hu Jia arrestert av kinesisk politi etter at han forsvarte en gruppe bønder som protesterte mot landkonfiskeringer. Den 3. april 2008 ble han dømt til tre og et halvt års fengsel. Hu Jia og hans kone har fått en rekke utmerkelser. I 2007 fikk de en pris av den franske avdelingen av Journalister uten grenser for sin aktivisme. Den 21. april 2008 ble Hu Jia æresborger av Paris. I september 2008 ble det kjent at Hu Jia var nominert til Nobels fredspris, men han fikk den ikke. Derimot ble det i oktober 2008 kjent at han får Sakharovprisen. Gao Zhisheng. Gao Zhisheng (kinesisk: 高智晟, pinyin: "Gāo Zhìshèng", født i 1966 i Jingbian i Shaanxi i Folkerepublikken Kina) er en kristen kinesisk jurist som grunnla og leder Shengzhi advokatkontor i Beijing som er ett av få kinesiske advokatfirmaer som engasjerer seg i brudd mot menneskerettighetene. De har bistått Falun Gong og de kristne i Kina. Efter att Gao Zhisheng skrev tre åpne brev til kommunistpartiets ledelse har han blitt utsatt for overvåkning, trusler og arrangerte trafikkulykker. Staten tok også fra ham hans advokatbevilling og i august 2006 ble han arrestert og anklaget for kriminell virksomhet. Gao Zhisheng har også arrangert en sultestreik i Kina for å forbedre menneskerettighetene. Siden september 2008 har Gao vært forsvunnet etter at han skrev et åpent brev til Europaparlamentet. Sammen med Hu Jia, ble Gao tippet som mottaker av Nobels fredspris 2008. Robin Martin Kåss. Robin Martin Kåss (født 10. januar 1977 i Dublin) er en norsk lege og politiker for Arbeiderpartiet. Han har levd mesteparten av sitt liv i Porsgrunn, Telemark. Han er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet og er tidligere leder for Porsgrunn Arbeiderparti. Han ble tidlig med i Arbeidernes ungdomsfylking og Juvente. Senere ble han også med i Europeisk Ungdom. Han ble valgt inn i Porsgrunn bystyre og formannskap i 1995. Etter militærtjeneste på KNM Stavanger begynte å han å studere medisin ved University of Liverpool. Før og under studietiden jobbet han på magnesiumfabrikken på Herøya. I 2004 begynte han som fastlege ved Solum Legesenter i Skien og ble senere også medisinskfaglig ansvarlig ved Skien legevakt og ved voldtektsmottaket i Telemark. I 2007 ble han valgt til leder i Porsgrunn Arbeiderparti og ble senere samme år på nytt valgt inn i Porsgrunn bystyre. I oktober 2008 ble han utnevnt av kongen i statsråd til statssekretær i Olje- og energidepartementet. I juni 2010 ble han utnevnt til statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. Østre Bolæren. Østre Bolæren er en øy i øygruppen Bolærne utenfor Nøtterøy i Ytre Oslofjord. Vestfold fylkeskommune kjøpte øya i 2004, og har bygget om øyas militærforlegninger til et aktivitetssenter med overnattingsmuligheter, restaurant og kiosk. Driften av anlegget drives av Vestfold fylkeskommune. Østre Bolæren har overnattingskapasitet for 236 personer, møterom, gjestehavn til 75 båter, samt utleie av kanoer, kajakker og robåter. Øya har gode badeforhold, egen sandvolleyballbane og fotballbane. Chelsea (New York). Chelsea er et strøk på vestsiden av Manhattan, New York. Området ligger sør for Hell's Kitchen og Garment District, og nord for Greenwich Village. Chelsea var senter for den amerikanske filmindustrien i årene før første verdenskrig. I dag er området også senter for New Yorks kommersielle kunstscene, etter at mesteparten av byens viktigste gallerier flyttet til Chelsea fra SoHo i løpet av 1990-tallet. Ulsnes. Ulsnes er en nedlagt sjøforsvarsstasjon på Hundvåg i Stavanger. Stasjonen ligger på et nes i Byfjorden hvor det er ganske smalt over til andre siden hvor Tasta ligger. Heimevernets avdeling HV08 avfyrer salutter herifra blant annet på 17. mai. Selv om stasjonen ikke inngår i den nasjonale basestrukturen, er det full aktivitet. Det er NATOs fellesoperative treningssenter (Joint Warfare Centre – JWC) på Jåttå som har slått seg ned her. De benytter stasjonen som midlertidig treningsfasilitet inntil nye lokaler forhåpentligvis er på plass i 2009. Bygningene og annen infrastruktur på Ulsnes er gammel, men for JWC gir dette likevel mulighet for god kommando- og kontrolltrening. Den Nordske Dale-Viise. «Den Nordske Dale-Viise», eller «Den norske dalevise», er en vise, eller et dikt, av presten og forfatteren Petter Dass. Visen ble trykket i 1683, og var det eneste av Dass' forfatterskap som ble utgitt i hans levetid. Diktet har blitt tolket som et svennestykke for den unge Dass og som en inspirasjonskilde til hans senere arbeid med Nordlands Trompet. Man antar at sangen både har blitt sunget i sin helhet, og som enkeltvers. Diktet gir en bred folkelivsskildring av nordlandsbondens dagligliv og landbruksskikk, ispedd anekdoter om krangel og tretter. Sangen er spilt inn med Erik Bye på platen "En dobbel deylighed" (Kirkelig kulturverksted, 1978). Emily Browning. Emily Jane Browning (født 7. desember 1988 i Melbourne, Victoria, Australia) er en australsk skuespiller. Hun er antagelig mest kjent for sin rolle som Violet Baudelaire i ' ("Lemony Snicket's A Series of Unfortunate Events", 2004). Hun er også med i "The Uninvited" (2009/I) som Anna Ivers, og i "Ghost Ship" som Katie Harwood og i den nyeste filmen "Sucker Punch" Råheim. Råheim er navnet på gårdsnummer 39 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger ved elven Gaula i Råheimsdalføret i Viksdalen. Den grenser mot Tuften i sør, Øen i øst, Hetle og Hellebust i vest. De fremste brukene har grense mot Lauvavatnet og har fiskeretter i vannet. Historisk. Råheim finnes i skatteliste fra 1520, den er da en av fire gårder som er i drift i Viksdalen. Ut fra dette kan vi regne med at gården har blitt sett på som en god og sentralt plassert gård. Det var kun et av brukene som hadde bosetting, resten av gården hadde sannsynlig blitt brukt som tilleggsjord. På 1560-tallet er det registrert to bruk, det var videre en jevn økning frem til 1660-tallet da det fantes syv bruk registrert. I et skattemanntall i 1711 var det blitt sammenslåinger, 5 bruk registrert, slik ble det frem til bruk 4 ble delt fra bruk 3 i 1847. Kristin Skogen Lund. Kristin Skogen Lund (født 11. august 1966, oppvokst i Oslo) er president i Næringslivets Hovedorganisasjon NHO siden 24. april 2010, og konserndirektør i Telenor Nordic fra 1. februar 2010. Fra september 2011 har hun også ansvaret for utviklingen av digitale tjenester i Telenor, og porteføljen omfatter da Telenor i Danmark og Sverige, Telenor Broadcast, Canal Digital, Telenor Satellite Broadcasting, Conax, Telenor Objects og Comoyo. Fra 1. november 2012 overtar hun som administrerende direktør i NHO. Skogen Lund var fra 2008 visepresident i NHO, og ble fungerende president i NHO med øyeblikkelig virkning da Paul-Christian Rieber trakk seg 24. april 2010, og ble valgt for en formell, toårig presidentperiode sommeren samme år. Kristin Skogen Lund er datter av Olav Skogen, som var motstandsmann under den andre verdenskrig og Milorgs områdesjef på Rjukan. Arbeid og verv. Lund er siden 2011 styreleder i både Telenor Sverige, Telenor Danmark, Telenor Broadcast og Comoyo AS - selskaper med mer enn 5 000 ansatte. Hun er også styremedlem i stiftelsen Det Norske Kammerorkester. Lund har tidligere vært styreleder i Avis 1, og styremedlem i Orkla, Aftonbladet AB Sverige og allmennaksjeselskapene Nordic Semiconductor. Hun er også rådsmedlem i tankesmien Civita. Skogen Lund har tidligere hatt lederstillinger som kommersiell direktør i Aftenposten (2004–2007), konsernsjef i bildebyrået Scanpix Scandinavia (2002–2004), administrerende direktør og ansvarlig redaktør i nettportalen Scandinavia Online (1998–2002), og har hatt lederstillinger i Unilever og Coca-Cola. Lund har en MBA fra INSEADs MBA-program i Fontainebleau, Frankrike. Hun er også "Bachelor of Arts with Honours in International Studies and Business Administration" fra University of Oregon i Eugene, USA. Norges mektigste kvinne. Hun ble av Kapital kåret til Norges mektigste kvinne i 2011. Hun har markert seg som svært engasjert for å få flere kvinner med i et mannsdominert næringsliv - blant annet med krav om utvidet pappapermisjon. Den politiske kannestøper. Den politiske kannestøper, opprinnelig Den politiske Kandstøber, er en komedie av Ludvig Holberg, først fremført i 1722, som én av fem komedier fra Holbergs penn samme høst. Den ble utgitt i bokform året etter. Tematikken «konge for en dag» er den samme som Holberg benytter i Jeppe på Bjerget. Hovedpersonen, kannestøpermesteren "Herman von Bremen", klager over myndighetenes uforstand, utnevnes for én dag til borgermester. Handlingen er lagt til Hamburg, men dette er ikke mer konsekvent gjennomført enn at en av personene skryter av sine forfedre vikingene. I sin biografi om Holberg sier Carl Fredrik Engelstad at dette er «"en komedie som med sitt sprakende oppbud av burlesk komikk er blitt stående som en av Holbergs betydeligste"». Stykket har flere ganger vært framført på norske scener. Blant annet på Nationaltheatret i 1924 med Hauk Aabel i hovedrollen, og på Chat Noir i 1974 med Per Aabel i hovedrollen. Skager 660. Skager 660 i rolig sjø Skager 660 sett fra siden Skager 660 er en 22-fots, selvdrenerende motorsjekte, utviklet i 2004 av Salen Service AS, nå Skager Service AS. Båten produseres av Skager Service fra bunnen av i Langesund, Norge. Teknisk info. Skager 660 kommer per 2008 med Yanmar dieselmotor på som gir en toppfart på Tidligere har båten blitt levert med Vetus Mitsubishi- og Volvo Penta-motorer og gjorde med disse opptil 10–12 knop. Ytterskroget til Skager 660 er opprinnelig et skrog fra en gammel norsk tresnekke (Jørgensensnekka). Det er senere modernisert til det som i dag er en enkel, åpen snekke. Den er bred og lang; ved vannlinjen. Skrogets unike form gjør den sjødyktig. Rett aktenfor midtskips, på hver side av kjølen, flater båten helt ut, og er plan helt ut i sidene. Det gir god bæring, og sammen med kjøl og ballast kan skroget tåle 6-7 meter bølger. Den har en dypgang på, vekt på og er CE-godkjent for ti personer. Båten leveres med 60 liters dieseltank. Utviklingen av kommunestrukturen i Minas Gerais/Vila Rica. Dette er et stamtre som viser utviklingen av kommunene i Minas Gerais som har sitt opphav i bosetningen Vila Rica. Stamtreet er bygd opp slik at hver kommune som er skilt ut av en annen havner til høyre og nedenfor «moderkommunen» og har en heltrukket linje. Dersom en kommune har skiftet navn, vil det nye navnet havne i en boks rett til høyre og med stiplet linje. J.M.G. Le Clézio. Jean-Marie Gustave Le Clézio 2008 Jean-Marie Gustave Le Clézio, eller J.M.G. Le Clézio, (født 13. april 1940 i Nice i Frankrike) er en fransk forfatter. Han debuterte i 1963 med "Le Procès-verbal" ("Rapport om Adam") som ble nominert for Prix Goncourt, og som han mottok Prix Renaudot for. Den 9. oktober 2008 ble Le Clézio tildelt Nobels litteraturpris. Svenska Akademien sier i sin begrunnelse for tildelingen at Le Clézio er «opprørets, det poetiske eventyrets og den sanselige ekstasens forfatter, en som utforsker menneskeligheten utenfor og nedenfor den herskende sivilisasjonen». Han er sønn av en fransk kvinne og en mauritisk lege, med slekt fra Bretagne, som var britisk statsborger. Da han var åtte år gammel flyttet familien til Nigeria der faren tjenestegjorde som kirurg i den britiske hæren. Le Clézio studerte i Bristol og Nice, og flyttet til USA hvor han tok arbeid som lærer. Han er i dag bosatt i Albuquerque med hyppige opphold i Bretagne. I en undersøkelse fra 1994, gjennomført av det franske litterære magasinet "Lire", svarte 13% av leserne at de anså ham for å være den fremste nålevende franske forfatter. Morten Søby. Morten Søby (født 22. september 1955) er norsk IKT-pedagogikkforsker. Søby er konstituert direktør for Senter for IKT i utdanningen. Han var til 2010 leder av Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) ved Universitetet i Oslo. Han er redaktør for tidsskriftet Nordic Journal of Digital Literacy. Sitter i Board of Directors i European Schoolnet. Introduserte i 2003 begrepet digital kompetanse i pedagogikk og utdanningspoltikk. Søby har vært medlem i e-Norge forum som gir råd i regjeringens IT-politikk Var som redaktør i Profil opptatt av den postmoderne tilstand. Leder av Det Norske Studentersamfund (1983, Verdiradikal Losje). Arbeidet med e-læring i NKS Fjernundervisning (1987–91), og levd deltid som cyborg på nettet. Stipendiat ved Pedagogisk forskningsinstitutt, UiO. (1992–96). Leder for 6th International Conference on Cyberspace (1997). Har hatt en rekke nasjonale og internasjonale verv. Medlem av EUROPRIX General Jury 2002 (Europe's best in Multimedia). Norsk representant i Working Group on ICT in Education and Training; Implementation of "Education and Training 2010" – Future Objectives Expert Group set up by the European Commission) (2002–2004). Har vært medlem av Nordisk Ministerråds IT policy gruppe. Har publisert en rekke artikler og rapporter om IKT og læring. Sammen med Terje Rasmussen ga han i 1993 ut boken "Kulturens digitale felt" (Aventura). Den Stundesløse. Den Stundesløse er en komedie av Ludvig Holberg, først fremført i 1725, men skrevet allerede i 1723. Stykket er «en typisk representant for den klassiske komedieintrige. Som i de fleste Holberg-komedier, og i tusener av andre komedier, er det hovedpersonens galskap som står i veien for de to unge elskendes lykke.... Dermed er de unge ulykkelige, inntil den narraktige blir utmanøvrert med listige intriger», skriver Eiliv Eide i innledningen til 1967-utgaven av stykket i verket Norges nasjonallitteratur. Hovedpersonen "Vielgeschrey" ønsker å gifte bort sin datter "Leonora" til den regnskapskyndige "Peder Erichsen". Leonora ønsker å gifte seg med "Leander", og de unge elskende får hjelp av tjenestepiken "Pernille" og Leanders venn "Oldfux". I sin biografi om Holberg sier Carl Fredrik Engelstad at Vielgeschrey «"ved siden av Jeppe [er] Holbergs mest komiskbetagende skikkelse"». Stykket har flere ganger vært framført på norske scener. Blant annet på Nationaltheatret i 1968 med Per Aabel i hovedrollen; og i 1999 med Per Theodor Haugen i hovedrollen og med Kim Haugen som Oldfux og på Trøndelag Teater i 2009 med Øyvind Brandtzæg i hovedrollen. Arvid Sveli. Arvid Sveli (født 1920) er en norsk dikter, forfatter, pensjonert herredskogmester og skogbruker fra Bindal. Fra tidlig ungdom arbeidet han som tømmerhugger. Siden tok han skogbruksutdanning og ble skogbestyrer og senere herredskogmester på Sør-Helgeland. Sveli har et mangfoldig forfatterskap som strekker seg fra tidlig på 1970-tallet frem til dags dato, og hovedsakelig er det naturskildringer fra Helgeland han skriver om. Han har også hatt en artikkelserie gående i lokalavisen Brønnøysunds avis, der tema er lokalhistorie, natur og naturopplevelser. TMD. Temporomandibulær dysfunksjon, TMD er en samlebetegnelse på akutt eller kronisk inflammasjon idet temporomandibulære ledd som forbinder underkjeven til hodeskallen. Dysfunksjonen med sine symptomer kan føre til kraftig smerte og bevegelseshemming. Pga. at tilstanden beveger seg inn i flere profesjonsområder, derav tannlege, nevrolog, fysioterapeut og psykolog, finnes det flere ulike måter å angripe problemet på. TMJ, eller kjeveleddet, kan inneha mange av de tilstander som man ellers finner i andre ledd i kroppen. Det være seg ankylose, artritt, artrose, traume, dislokalisering og neoplasi. Symptomer på TMD. Symptomer på TMD kan variere kraftig og være svært komplekse. Ofte vil vi finne et klinisk bilde med kombinasjon av flere symptomer fra flere TMJ-komponenter: Muskler, nerver, ligamenter, bein, bindevev og tenner. Øresmerter assosiert med hevelse i omliggende vev er også et tegn på TMD. Muskler. Muskulære symptomer er de vanligste tegn på tilstanden. De to vanligste observasjoner er smerte og dysfunksjon. Dysfunksjon kan manifestere seg som trismus, begrenset gapeevne, og graderes fra mild til alvorlig. I milde former kan dette beskrives som lyder fra leddet ved åpne- og lukkebevegelse. Dette kan skyldes overbelastning av muskulatur ved overdreven tygging (tyggegummi, neglebiting) eller gnissing (bruxisme). Enhver dysfunksjon i muskulatur kan føre til endring i tennenes okklusjon. Dette kan føre til økt belastning på enkelttenner og manifestere seg som slitasje eller til og med tannverk. Dette demonstrerer en av mange sammenhenger mellom TMJ, muskler og okklusjon. Kjeveledd, TMJ. Anatomisk oppbygging av kjeveleddet med navngitte komponenter.Kjeveleddet et er at kroppens mest komplekse ledd. Ulikt fra de fleste andre ledd i kroppen har kjeveleddet i, tillegg til rotasjonskomponenten, også en annen komponent, nemlig translasjon langs tuberculum articulare. Slitasje på både bein og brusk er vanlig å observere ved TMD. Klikking og krepitasjon fra kjeven, sammen med devierende åpne- og lukkebevegelse er en naturlig følge dersom leddhodet har feil posisjon. Dette fører til at bruskskiven som ligger mellom leddhodet og kraniet blir forskjøvet, enten anteriort eller medialt. I et friskt ledd vil ikke noen av kontaktflatene (bein og brusk) ha aktive smertereseptorer. Smerter vil derfor komme fra omliggende vev. Dersom smerten kommer fra selve leddet vil reseptorer automatisk begrense kjevens bevegelse. Videre kan kronisk inflammasjon gi konstante smerte, også når kjeven ikke er i bevegelse. Pga kjeveleddets nærhet til øret, kan TMJ-smerte ofte bli blandet smerter fra øret. Disse smertene rapportert i svært mange tilfeller, og vanligste klage er øreverk. Alvorlig TMD kan i enkelte tilfeller føre til sekundær øreverk. Adekvat behandling kan i disse tilfellene lindre symptomer fra øret, eksempelvis smerter/øresus. På tross av slike kliniske funn, er det mange klinikere som betviler at TMD-behandling kan lindre symptomer fra øret. Tenner. Feil med tenner og okklusjon kan bidra til å utvikle/forverre TMD. Tannmobilitet og tanntap kan komme grunnet økt muskulær aktivitet og vise versa. Slike endringer i okklusjon kan føre til at sammenhengen mellom tenner, muskler og ledd endres. Inflammasjon i tannens pulpa, pulpitt, kan også komme dersom tannslitasjen er ekstrem. Utløsende faktorer. 1. Endret okklusjon grunnet uteblitt tannbehandling eller traumer. 2. Talevaner som gir unormal kjevebevegelse. 3. Overdreven tygging av tyggegummi eller negler. 4. Overdreven kjevebevegelse i forbindelse med fysisk aktivitet. 5. Repetert ukontrollert kjevebevegelse i forbindelse med bruxisme. Noen nylige studier har i tillegg avdekket en statistisk sammenheng mellom TMD og whiplash-skade, samt bipolare lidelser. Restaurering av tannsettets okklusjon. Dersom okklusjonen er kompromittert grunnet uteblivende tannbehandling, periodontal sykdom eller traume, må adekvat okklusjon gjenvinnes gjennom restorativ behandling. Smertelindring. En initiell behandling med tilpasset, hard bittskinne vil i mange tilfeller gi smertelindring, samt gjenvinne tapt funksjon i kjeveleddet. Noen ganger er situasjonen så akutt at det ikke lar seg fremstille en slik skinne. Da vil muskelavslappende og/eller smertestillende medikamenter benyttes for å komme i gang med bittskinnebehandling. Såkalt varm/kald behandling kan også myke opp muskulatur og gi økt blodtilstrømming til leddet, og derfor gi lindring av smerte. Langtidsbehandling. Før en går i gang med å gjennombygge okklusjon er det viktig at det foretas en grundig undersøkelse og kartlegger alle faktorer som kan spille en rolle for TMD. Dette innebærer en grundig pasienthistorie, samt en grundig undersøkelse hos tannlege. Denne bør kartlegge varighet og omfang av symptomer, samt tidligere behandlinger og dets effekter. Medisinske funn, tidligere traumer og kartlegging av uvaner kan spille en viktig rolle. Unormal føring av underkjeven kan ha stor påvirkning av muskulatur. Dette kan for eksempel være gnissing, neglebiting eller annen uvane der det bites kant-i-kant. I slike tilfeller vil palpering av muskulatur være smertefullt. En flat, heldekkende bittskinne i underkjeven vil ofte kunne gi lindring av muskulære symptomer, samt spare tannslitasje. Dette vil også i de fleste situasjoner gi en positiv effekt på leddhodets plassering i leddet. I noen tilfeller må det lages en reposisjoneringplate for å få tilstrekkelig effekt i leddet. Sarabande. Sarabande (fransk; italiensk "sarabanda"; spansk "zarabanda") er en dans i tredelt takt som var populær i europeiske hoffkretser fra rundt 1650, og som ble en av de faste satsene i barokkens suiter. Navn. Marin Mersenne skrev i "Harmonie Universelle" (1636) at navnet "sarabande" kom av ordene "sarao" «dans» og «banda» «gruppe». Den tyske lieder-forskeren Franz Magnus Böhme (1886) antok derimot at ordet var av maurisk opphav. Historikk. Den første kjente referansen til en dans ved navn "çarauanda" er i et dikt fra Panama skrevet av Fernando Guzmán Mexía. I 1569 ble en "sarabande" sunget til en tekst av Pedro de Trejo under en Corpus Christi-festival i den meksikanske byen Michoacán. Det endte med at Trejo ble stilt for inkvisisjonen på grunn av den uanstendige teksten. I 1579 beskrev en spansk misjonær en indiansk dans som var svært lik sarabande. Fra de spanske koloniene kom dansen til Spania. Kong Filip II av Spania forbød til tider sarabanden som i sin daværende form ble sett på som en eksotisk, vill og uanstendig pardans det ble sunget usømmelige tekster til. Likevel blir den ofte nevnt i litteraturen fra denne perioden, blant annet av Cervantes og Lope de Vega. Som musikkbetegnelse på fransk språk er "sarabande" første gang kjent fra César Oudins "Tresoro de las dos lenguas francesca y espangnola" (1607). Via Frankrike bredte dansen seg raskt over hele Europa. Kjennetegn. På andre halvdel av 1600-tallet varierte tempobetegnelsene fra "grave" til "prestissimo". Etter 1700 ble en sarabande i 3/4-takt vanligvis spilt med 64 til 86 taktslag i minuttet. Tomaso Albinoni påførte sarabanden i "Balletti a tre", op. 3 påskriften "allegro". Fram til midten av 1600-tallet var sarabanden en hurtig til svært hurtig dans i 3/2-takt, deretter ble en merkbart langsommere 3/4-takt vanlig ved franske hoff. Sarabander kjennetegnes av at andre taktslag gjennomgående blir aksentuert ved hjelp av punktering, forsiringer eller harmoniskift. Dette er den samme rytmen som i "folia", som også er inspirert av sarabanden. En sarabande er vanligvis todelt med åtte takter per del, ofte oppdelt i undergrupper hver med to takter. Nå og da blir en «petite reprise» lagt til. Sarabande i moderne tid. En sarabande fra Johann Sebastian Bachs "Cellosuite nr. 5 i c-moll" BWV 1011 er tittelmelodi i Ingmar Bergmans siste film, "Saraband" (2003). Han brukte samme sats i filmen "Viskningar och rop" (1972). Også som tittelemelodi i filmen "Såsom i en spegel" (1960/61) brukte Bergman en sarabande: fra Bachs "Cellosuite nr. 2 i d-moll" BWV 1008. Sarabanden fra "Cembalosuite nr. 4 i d-moll" HWV 437 av Georg Friedrich Händel er flere ganger blitt brukt som filmmusikk, blant annet i "Barry Lyndon" av Stanley Kubrick. Utviklingen av kommunestrukturen i Minas Gerais/Vila de Sabará. Dette er et stamtre som viser utviklingen av kommunene i Minas Gerais som har sitt opphav i bosetningen Vila de Sabará. Stamtreet er bygd opp slik at hver kommune som er skilt ut av en annen havner til høyre og nedenfor «moderkommunen» og har en heltrukket linje. Dersom en kommune har skiftet navn, vil det nye navnet havne i en boks rett til høyre og med stiplet linje. Redningsskøyte. RS 137 «Kristian Gerhard Jebsen» En redningsskøyte er en redningsbåt som blir brukt til å ivareta sikkerheten til sjøs. I Norge. I Norge eies og drives redningsskøytene av Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning, også kjent som NSSR eller Redningsselskapet. På slutten av 1800-tallet ble det tatt initiativ til å bedre sikkerheten til fiskere langs Norskekysten. I 1891 ble Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning dannet. Før dette var det en del diskusjon om hvordan sikkerheten til fiskerne skulle bli ivaretatt. En ide var et «vaktskip» som skulle ligge som et «standbyskip» på fiskefeltene. Colin Archer var med i dette arbeidet og han mente at et nett av små fartøyer var den beste løsningen her, da fisket var spredt utover hele Norskekysten. Dette synspunktet la grunnlaget for redningsskøytene og etter hvert ble det sjøsatt skøyter fra flere verft i årene etter. Ettersom det fremtredende byggematerialet for fartøy i Norge på denne tiden var trevirke, var det naturlig at det materialet også ble valgt til disse båtene. En annen grunn kan være at jern hadde en betydelig høyere kostnad. Den første konstruktøren av skøyter var Cristian Lauritz Stephansen som konstruerte RS «Liv». Colin Archer fikk i oppdrag å konstruere neste og disse ble foretrukket av selskapet. Senere kom Bjarne Aas inn som konstruktør da skøytene skulle motoriseres. Han videreførte linjene fra Colin Archers skøyter men han ga skøyta et helt nytt akterparti da den skulle ha motor. Johan Anker har også en redningsskøyte på samvittigheten; RS «Astrid Finne» er den eneste skøyta som ble bygget i kompositt inntil glassfiber og polyester kom inn som byggemateriale i skøytene. Etter at Redningsselskapet gikk bort fra at skøytene skulle ha to fremdriftssystemer (seil og motor) kom inn som konstruktør og han konstruerte de siste trefartøyene for redningsselskapet og den første skøyta i stål. Redningsselskapet driver 43 redningsskøyter langs kysten, noen av disse er frivillige sjøredningskorps, og de har redningsskøyter beregnet til utrykning. Fast bemannede redningsskøyter har et mannskap som bor om bord og jobber en måned på og en måned av. De fast bemannede redningsskøytene består av alt fra 2-5 personer i mannskapet. Anne Margrethe Strømsheim. Anne Margrethe Strømsheim (født Bang i 1914 i Trondheim, død 6. oktober 2008) var en norsk motstandskvinne under andre verdenskrig og var kjent som «Lotten fra Hegra». Hun var datter av en kirurg og fikk noe innsikt i sykepleie. Som medlem av lotteforeningen fikk hun også sanitetsopplæring. Faren var overbevist om at en mulig krig var forestående. Anne Margrethe meldte seg til motstandsarbeid da tyskerne okkuperte Norge i april 1940. Hun deltok i evakuering av barn ut av Trondheim, og ble senere med en transport til Selbu. Herfra kom hun seg videre til Stjørdalen, der hun slutta seg til de frivillige som opptok Hegra festning. Da hun meldte seg til kommandanten, major Hans Reidar Holtermann, meddelte han at «Vi har ikke plass for hysteriske kvinnfolk!» Etter 26 dager i kamp hadde hun gjort seg fortjent til ærestittelen «Lotten fra Hegra». Etter overgivelsen ble Hegras besetning internert en periode på Berkåk. Senere gikk hun inn i motstandsbevegelsen i Trondheim. For sin krigsinnsats er Strømsheim hedret med Krigsmedaljen, Deltakermedaljen med rosett pluss ytterligere fire medaljer, deriblant en amerikansk. Hun fikk Krigsmedaljen først 10 år etter sine mannlige medsoldater. For arbeidet hun i årene etter krigen har nedlagt for blinde barn, krigsinvalider og nordsjødykkere er hun også hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull. Hennes hederstegn ble donert til museet på Hegra i 2006. 8. mai 2005 ble hun hedret ved at en gate i Stjørdal fikk navnet Anne Margrethe Bangs gate. Glenn Hughes. Glenn Hughes (født 21. august 1951 i Cannock, Staffordshire, England) er en bassist og vokalist. Han er best kjent som bassist for Deep Purple fra 1973 til 1976, og som vokalist for Black Sabbath fra 1985 til 1987. Han skulle egentlig ikke være med i Black Sabbath, da albumet han var med på ("Seventh Star") var ment å være et soloalbum for Tony Iommi, men plateselskapet nektet og gi den ut som soloalbum og Tony måtte gi den ut under bandnavnet Black Sabbath. Før dette spilte han i Finders Keepers og Trapeze. Han har også gitt ut flere album som soloartist samt deltatt som studiomusiker på andres plater og vært med i flere bandprosjekt. Egil Bakka. Egil Sigmund Bakka (født 23. mai 1943) er en norsk professor i musikkvitenskap ved NTNU i Trondheim. Bakka avla i 1973 magistergraden ved Institutt for folkelivsgransking, Universitetet i Oslo, med en magisteroppgave om eldre norske folkedanstradisjoner. Bakka er nå professor ved Institutt for musikk, NTNU. Han har særlig arbeidet med forskning på folkemusikk og folkedans, og har også produsert læremateriell for musikkfaget og folkedans i den videregående skole. Bakka var med på å grunnlegge Norsk senter for folkemusikk og folkedans i Trondheim. Han har vært styreleder i Bunad- og folkedraktrådet. Han har også vært daglig leder for Rådet for folkemusikk. Hans internasjonale engasjement omfatter styremedlemskap i "International Council of Traditional Music" (fra 1999). Kongen utnevnte 8. oktober 2008 Bakka til kommandør av St. Olavs Orden «for hans innsats for folkedanstradisjoner». Anne Aaserud. Anne Britt Aaserud (født 23. juli 1942) er en norsk kunsthistoriker og tidligere museumsdirektør. Aaserud avla magistergraden i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo. Hun har vært administrasjons- og økonomiansvarlig ved Nasjonalgalleriet i Oslo og var deretter fra 1994 til 2008 direktør for Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø. Kongen utnevnte 8. oktober 2008 Aaserud til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes innsats for nordnorsk kulturliv». Steven Runciman. James Cochran Stevenson Runciman (7. juli 1903 – 1. november 2000), bedre kjent som sir Steven Runciman, var en britisk historiker som er kjent for sine verk om middelalderen. Det er sagt om han at han leste latin og gresk da han var fem år gammel. I løpet av sitt lange liv mestret han et forbløffende antall språk. Dette gjorde at da han skrev om Midtøsten, støttet han seg ikke bare på latinske og greske beretniger, men konsulterte arabiske, tyrkiske, persiske, hebraiske, syriske, armenske og georgiske kilder i tillegg til disse. Som King's Scholar ved Eton College var han en samtidig og nær venn med George Orwell. De studerte begge fransk under Aldous Huxley. Han begynte i 1921 ved Trinity College i Cambridge, og studerte under John Bagnell Bury. Runciman kommenterte senere at han ble Burys «første og eneste student.» Til å begynne med forsøkte Bury å feie ham til side, men da Runciman nevnte at han kunne lese russisk, ga Bury ham en bunke bulgarske artikler som han skulle redigere, og på denne måten startet deres samarbeid. Runcimans arbeid om Østromerriket gav ham tittelen "fellow" ved Trinity i 1927. Runciman trakk seg fra stillingen i 1938 etter å ha mottatt en stor arv fra sin bestefar. Han begynte å reise vidstrakt. Fra 1942 til 1945 var han professor i bysantinsk kunst og historie ved Universitetet i Istanbul i Tyrkia. Der begynte han sin forskning på korstogene som endte opp i hans mest kjente verk, "History of the Crusades" som ble gitt ut i tre bind i 1951, 1952 og 1954. Det meste av Runcimans historiske arbeid handlet om Østromerriket og hennes middelalderske naboer mellom Sicilia og Syria. Ett unntak er "The White Rajahs" som ble gitt ut i 1960 og som forteller historien til Sarawak, en uavhengig nasjon grunnlagt på den nordlige kysten av Borneo i 1841 av engelskmannen James Brooke og styrt av hans familie i mer enn en århundre. Fylkesvei 58 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 58 (Fv58) i Sør-Trøndelag går mellom Dragseid og Humstad i Åfjord kommune. Veien er 7,1 km lang. Eksterne lenker. 058 Fylkesvei 32 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 32 (Fv32) i Sør-Trøndelag går mellom Blindvåg og Harbakk i Åfjord kommune. Veien er 6,8 km lang. Eksterne lenker. 032 Det Glade Vanvidd. Det Glade Vanvidd var et eksperimentelt The Residents-lignende band med base i UFFA-miljøet i Trondheim. Bandet opererte i perioden 1984–1989, på slutten under navnet "Shakespeare In The Bush". Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films. Academy of Science Fiction, Fantasy & Horror Films deler ut priser av beste skuespiller og beste film. Akademiet har delt ut The Saturn Award siden 1972. Fylkesvei 30 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 30 (Fv30) i Nord-Trøndelag går mellom Skjelstad og Kleven i Stjørdal kommune. Veien er 4,7 km lang. Eksterne lenker. 030 Obstruktivt søvnapnesyndrom. Obstruktivt søvnapnésyndrom (OSAS) er et medisinsk faguttrykk for en sykdom som dreier seg om gjentatte pustepauser på minst ti sekunder på grunn av tetting (obstruksjon) av de øvre luftveier. Dette fører blant annet til redusert oksygenmetning i blodet. I de alvorligste tilfellene har pasienten obstruktive apnéer flere hundre ganger hver eneste natt. De vanligste symptomene ved obstruktivt søvnapné-syndrom (forkortet OSAS) er unormal tretthet eller søvnighet om dagen på grunn av den dårlige søvnkvaliteten. Ofte er pasienten sliten når han eller hun våkner om morgenen. Ofte har man morgenhodepine og føler seg omtåket ved oppvåkningen. Følelse av mangel på energi er vanlig. Alexandra Joner. Alexandra Joner (født 25. mars 1990) er en norsk sanger, danser og skuespiller, datter av Sverre Indris Joner og kubanske Barbara Joner. Joner debuterte med singelen Sunrise 4. mai 2012 via produksjonsduoen og Universal Music Group. Hun har tidligere medvirket som danser og skuespiller i musikkvideoer med artister som blant andre Madcon, Justin Bieber, Drake og Quincy Jones Orji Okoroafor. Orji Okoroafor (født 24. februar 1980 i Oslo) er en norsk basketballspiller, musiker og skuespiller, bosatt på Høybråten i Oslo. Han spiller guard for Ammerud Basket i BLNO. Han spilte tidligere for blant andre Fjellhamar Stallions. Han arbeider som prosjektleder i Røde Kors, med oppdrag rettet mot minoritetsungdom med atferdsproblemer. Han er også grunnlegger og arrangør av «Drug Free Zone på Kubaparken» som er en årlig streetbasketballcup som finner sted i Kubaparken i Oslo hver juni eller juli. Arrangementet er et tiltak for å holde bymiljøet fritt for rusmidler, da særlig denne parken som er det største samlingsstedet for streetbasketballspillere i Oslo. I 2003 ble Okoroafor kjent for sin deltakelde i Tv-programmet Idol på TV 2. Han kom til finalen og ble nummer åtte. Han har siden fått roller i de norske versjonene av musikalene «Fame» og «Saturday Night Fever». I 2008 var han deltaker i TV-serien Grease som gikk på TVNorge. Bedriftspedagogikk. Bedriftspedagogikk handler om læring og utvikling i bedrifter og virksomheter. Det er rettet mot arbeidsfelt som veiledning, organisert opplæring og personalutvikling, kvalitetssikring og arbeidsledelse. Det er overlapping og gjensidig sammenheng mellom disse feltene, som alle forutsetter yrkespedagogisk kompetanse. Siktemålet er å fremme læring i og for arbeid – både i forhold til den dagsaktuelle situasjonen og framtidige utfordringer. Da (Dazhou). Beliggenhet i Sichuan Da (kinesisk: 达县; pinyin: "Dá Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Dazhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Da Xuanhan. Beliggenhet i Sichuan Xuanhan (kinesisk: 宣汉县; pinyin: "Xuānhàn Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Dazhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Her er Luojiabafeltet ("Luojiaba yizhi" 罗家坝遗址) med rester fra den gamle Bakulturen. Det er vernet og sble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturgoder. Eksterne lenker. Xuanhan Kaijiang. Beliggenhet i Sichuan Kaijiang (kinesisk: 开江县; pinyin: "Kāijiāng Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Dazhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Kaijiang Dazhu. Beliggenhet i Sichuan Dazhu (kinesisk: 大竹县; pinyin: "Dàzhú Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Dazhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Dazhu Qu. Qu (kinesisk: 渠县; pinyin: "Qú Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Dazhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Fylket het tidligere Dangqu (宕渠). Det er kjent for et delvis bevart mausoleumskompleks, med porttårn ("que", 阙), tilhørende slekten Shen (沈), og som går tilbake til Han-dynastiets tid. Disse tårnene ("Qu xian Han que", 渠县汉阙, "Feng Huan que" 冯焕阙, og "Shen fujun que" 沈府君阙) er, tillike med Chengba-funnstedet ("Chengba yizhi" 城坝遗址), oppførte på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Litteratur. Xu Wenbin 徐文彬: "Sichuan Handai shique" 四川漢代石闕 Stone Que-Tower of Han Dynasty in Sichuan Province. Beijing: Wenwu chubanshe 1992 Eksterne lenker. Qu Luojiang (Deyang). Luojiang (kinesisk: 罗江县; pinyin: "Luójiāng Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Deyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Både ættehallen og graven til Pang Tong ("Pang Tong ci mu", 庞统祠墓) ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Eksterne lenker. Luojiang Zhongjiang. Zhongjiang (kinesisk: 中江县; pinyin: "Zhōngjiāng Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Deyang. Eksterne lenker. Zhongjiang Yuechi. Yuechi (kinesisk: 岳池县; pinyin: "Yuèchí Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Guang'an. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Yuechi Wusheng. Wusheng (kinesisk: 武胜县; pinyin: "Wǔshēng Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Guang'an. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Landsbyen Baozhensai ("Baozhensai", 宝箴塞) ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Wusheng Linshui (Guang'an). Linshui (kinesisk: 邻水县; pinyin: "Línshuǐ Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Guang'an. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Eksterne lenker. Linshui Lu (Luzhou). Lu (kinesisk: 泸县; pinyin: "Lú Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Luzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Longnaobroen ("Longnao qiao", 龙脑桥) og fylket Lus Song-graver ("Lu xian Song mu", 泸县宋墓) er oppførte på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 321 løper gjennom området. Den fører fra Guangzhou i provinsen Guangdong via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Lu Hejiang (Luzhou). Hejiang (kinesisk: 合江县; pinyin: "Héjiāng Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Luzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Hejiang Hongya. Hongya (kinesisk: 洪雅县; pinyin: "Hóngyǎ Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Meishan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Hongya Fylkesvei 104 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 104 (Fv104) i Nord-Trøndelag går mellom Hopla og Hopla kai i Levanger kommune. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 104 Danleng. Danleng (kinesisk: 丹棱县; pinyin: "Dānléng Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Meishan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Danleng Qingshen. Qingshen (kinesisk: 青神县; pinyin: "Qīngshén Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Meishan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Qingshen Santai. Santai (kinesisk: 三台县; pinyin: "Sāntái Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Mianyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Klippegravene i Qijiang ("Qijiang yamuqun", 郪江崖墓群) fra Han-dynastiets tid ble i 1996 oppført op Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Fylket er også kjent for det daoistiske Yuntai-tempelet ("Yuntaiguan", 云台观) i landsbyen Yuntai 云台村 i storkommunen Anju 安居镇 og det buddhistiske Qinquan-tempelet ("Qinquan si", 琴泉寺) fra det nordlige Wei-dynastis tid i Tongchuan. Dessuten kan nevnes Du Fu-museet (杜甫纪念馆). Eksterne lenker. Santai Yanting. Yanting (kinesisk: 盐亭县; pinyin: "Yántíng Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Mianyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Yanting Zitong. Zitong (kinesisk: 梓潼县; pinyin: "Zǐtóng Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Mianyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Qiqushantempelet ("Qiqushan damiao", 七曲山大庙), Li Ye-tårnet ("Li Ye que", 李业阙) og Tusen Buddha-huletempelet i Wolong Shan ("Wolong shan Qianfo yan shiku", 卧龙山千佛岩石窟) er blitt oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Eksterne lenker. Zitong Weiyuan (Dingxi). Weiyuan (kinesisk: 渭源县; pinyin: "Wèiyuán Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Dingxi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. I dette fylket er Wei Hes kilder. Kulturminner. Balingbroen ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Eksterne lenker. Weiyuan Weiyuan (Neijiang). Weiyuan (kinesisk: 威远县; pinyin: "Wēiyuǎn Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Neijiang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Weiyuan Miyi. Miyi (kinesisk: 米易县; pinyin: "Mǐyì Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Panzhihua. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Miyi Yanbian (Panzhihua). Yanbian (kinesisk: 盐边县; pinyin: "Yánbiān Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Panzhihua. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Yanbian Daldorf. Daldorf er en kommune i kretsen Segeberg i Schleswig-Holstein, Tyskland. Daldorf ligger i Boostedt-Ricklings amt. Pengxi. Pengxi (kinesisk: 蓬溪县; pinyin: "Péngxī Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Suining. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Pengxi Shehong. Shehong (kinesisk: 射洪县; pinyin: "Shèhóng Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Suining. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Tang-dikteren Chen Zi'angs studieplattform ("Chen Zi'ang dushu tai" 陈子昂读书台) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Shehong Burmas riksvåpen. Burmas statssegl fikk sin nåværende utforming i 2008 etter en omstridt folkeavstemming om ny grunnlov. Grunnlovens kapittel 13 omhandler statsseglet. Seglets sentralmotivet er et gull kartomriss av Burma på rød bunn, omkranset av to gull olivengrener. Skjoldholderne er to gull mytiske løver. Over skjoldet er det et gull pentagram. Skjoldet er omgitt et tradisjonelt burmesisk blomsterarrangement. Under skjoldet er det et banner med den burmesiske teksten «Unionen Myanmar». Historisk utvikling. En påfugl har vært benyttet som nasjonalt emblem fra 1300-tallet. Emblemet ble beholdt som motiv i presidentflagget. I sin første utforming etter europeisk mønster 1948 lå riksvåpenets kartomriss på en sølvmynt med de burmesiske ordene "ta pau. Banneret hadde teksten «Unionen Myanmar» eller «Unionen Myanmars president» på burmesisk. skjoldet var omgitt av tre blå løver. Under Ne Wins sosialistiske styre fra 1962 ble den øverste løven erstattet av pentagrammet, mynten ble forandret til et tannhjul. Kransen av risaks ble lagt til omkring tannhjulet. Utformingen av 1974 var sirkulært blått med et rødt kartomriss av landet som sentralmotiv plassert over et sølv tannhjul med fjorten takker og brun akse. To oransje risaks omga våpenet. De to løvene var blå. Pentagrammet over skjoldet var sølv. Under skjoldet var det et banner med den burmesiske teksten "Pyidaungsu Socialist Thamada Myanmar-naing-gan-daw", «Den sosialistiske unionen Myanmar». Auglendstunnelen. Auglendstunnelen er en 390 meter lang tunnel under bydelen Auglend i Stavanger, et lite stykke sør for Ullandhaug. Auglendstunnelen er en tunnel med to løp og to felt i hvert løp. Tunnelen under Auglendshøyden er en del av motorveien mellom Stavanger og Sandnes, som er en del av E39. Fylkesvei 62 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 62 (Fv62) i Nord-Trøndelag går mellom Kvamme og Ulvik i Frosta kommune. Veien er 4,1 km lang. Eksterne lenker. 062 Jørn Holme. Jørn Holme (født 16. august 1959 i Oslo) er en norsk jurist og tidligere politiker for Venstre. Han var førstestatsadvokat fra 1991 til 2001 da han ble statssekretær i Justisdepartementet for Odd Einar Dørum i Bondevik II-regjeringen, et verv han hadde fra 2001 til 2004. Fra 2004 til 2009 var han sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Som PST-sjef viste han større åpenhet om tjenesten utad enn sine forgjengere. I oktober 2009 tiltrådte han som ny riksantikvar etter Nils Marstein. Biografi. Holme ble utdannet jurist ved Universitetet i Oslo i 1986. Han tjenestegjorde deretter i Harstad som politijurist i Senja politidistrikt fra 1988 til 1990 og deretter et år som dommer i Trondenes tingrett. Siden har hans tjeneste vært i Oslo, blant annet som assisterende riksantikvar, byrettsdommer, førstestatsadvokat i Økokrim og kst. generaladvokat før utnevnelsen som statssekretær. Holme fikk i 2008 kommunikasjonsprisen, som deles ut av Kommunikasjonsforeningen og Norske Informasjonsrådgivere (NIR). Prisen ble delt med leder i Elevorganisasjonen, Vibeke Mohn Herberg. Holme var styremedlem i Fortidsminneforeningen i perioden 2006–2009. Som ny riksantikvar markerte han allerede i november 2009 kritikk mot reguleringsplanen i Bjørvika i Oslo og nytt dominerende Munch-museum i området. Byrådet i Oslo inngikk forlik med Riksantikvaren 11. mai 2011 som medfører at Munch-museet blir realisert i Bjørvika mot at over 22 000 m² blokkbebyggelse i ni etasjer blir fjernet slik at Kongsbakkeallmenningen blir dobbelt så bred. Talas. Talas er en elv som renner gjennom deler av Kirgisistan og Kasakhstan. Den dannes der elvene Karakol og Uchkosha møtes og renner ned fra Kyrgyzryggen og Talas Alatau. Den renner gjennom byen Taraz i provinsen Zhambyl i Kasakhstan og opphører før den når helt ned til Aydynsjøen. Under Slaget ved Talas (oppkalt etter elva) i 751 klarte en allianse av arabiske, kirgisiske og napalesiske styrker å beseire de invaderende kinesere, og dermed blokkerte de Tang-dynastiets videre ekspansjon vestover. Samtidig ble de kjent med kinesernes hemmelige papirtilvirkningsmetode. Fylkesvei 65 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 65 (Fv65) i Nord-Trøndelag går mellom Viken og Vinge i Frosta kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 065 Mi Fei. Fjell og furuer om våren Mi Fei (kinesisk: 米芾) eller "Mi Fu", "Den gamle Mi" (født 1051 i provinsen Jiangsu i Kina, død 1107 i Kaifeng) var en kjent kinesisk maler under Song-dynastiet. Han levde på samme tid som den berømte mandarin og maler Su Dongpo, som han traff noen få ganger. Hans sønn, "den unge Mi", var Mi Youren. Mi Fei utviklet en helt ny stil, en tusjteknikk som kan minne om de vestlige akvareller. Stilen ble utøvd av hans sønn på så likt vis at man ofte kaller den for "de begge Mis stil" eller "Mi-stil". Su Shi. Su Shi (kinesisk: 苏轼, pinyin: "Sū Shì", Wade-Giles: "Su Shih", også kjent som Su Dongpo'", født i 1037 i Meishan i Sichuan i Kina, død i 1101 i Changzhou) var en kinesisk embedsmann, ci-lyriker, forfatter, musiker og kalligraf under Song-dynastiet. Hans liv var omskiftende; allerede som 18-åring bestod han jinshieksamen, den høyeste grad av innen embedseksamensystemet. Senere ble han fengslet som dissident og forvist til Hubei der han forsørget seg som jordbruker på «østhellingen» ("dong po", derav hans forfatternavn). Der studerte han Chan-buddhismen (zen), klatret i fjellene, drakk vin med sine venner og hele tiden skrev han poesi. Etter å ha blitt tatt til nåde av keiseren ble han atter en gang forvist, denne gang til øya Hainan. Ett år før sin død ble han nok en gang rehabilitert og kunne vende tilbake til fastlandet. Verker. Eksempel på Su Shis kalligrafi Han var dessuten en foregangsmann innen tusjmaleriet som ble til under Songdynastiet, og ble også regnet som en fremragende kalligraf. Damsdorf. Damsdorf er en kommune ved Stocksee i kretsen Segeberg i Schleswig-Holstein, Tyskland. Damsdorf ligger i Bornhöveds amt. Damsdorf ligger ca. 22 km øst for Neumünster, i landlige og naturskjønne omgivelser. En del av kommunen ligger i naturparken i området Holsteinske Sveits, og landsbyen Damsdorf ligger således kort vei fra blant annet Großer Plöner See og Østholstein. Fylkesvei 66 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 66 (Fv66) i Nord-Trøndelag går mellom Kråklund og Lein i Frosta kommune. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 066 Langnes skole. Langnes skole er en skole i Tromsø. Det er en ungdomsskole for ungdom mellom 13 og 16 år. Skolen sto ferdigbygd i oktober 2004. Skolen er mye omtalt, grunnet at den har blitt tildelt flere miljøpriser og aldersblandingen, ved at åttende, niende og tiendeklasse tilbringer skoledagene sammen. Chen Baochen. Chen Baochen (kinesisk: 陳寶琛, pinyin: "Chén Bǎochēn"; født 1848 i Fujian i Kina, død 1935) var en sentral embedsmann mot slutten av Qing-dynastiet. I dynastiets siste år var han visekansellist i Storsekreteriatet og visepresident for Ritestyret. Etter keiserdømmets fall og opprettelsen av Republikken Kina i 1912, forble han tro mot Qing-dynastiets slekt, og virket som privatlærer og rådgiver for den tidligere keiseren, unge Puyi, som ble tillatt å bli boende i Den forbudte by i Beijing i mer enn tretten år, i kraft av «Artiklene om begunstigende behandling» ("Articles of Favorable Treatment"). I 1917 støttet Chen den Qing-lojale general Zhang Xuns mislykkede forsøk på å bringe Qing-dynastiet tilbake til makt. Chen Baochen fortsatte å tjene Puyi etter at denne til slutt ble utvist fra Den forbudte by i 1924, men til forskjell fra sin rival Zheng Xiaoxu nektet han å være med på opprettelsen av Manchukuo. Isabel Ingram. Isabel Myrtle Ingram, gift Mayer (født 7. mars 1902 i Beijing i Kina, død 1988), amerikaner, var privatlærer for keiserinne Wan Rong, som var gift med Kinas siste keiser, Puyi. Levned. Isabel Ingram var datter av den amerikanske kongregasjonalistiske misjonær og lege James Henry Ingram (1858–1934) og Myrtle Belle (Prough) Ingram, hans andre kone. Hun ble privatlærer for Wan Rong, Kinas siste keiserinne, og bodde da inne i Den forbudte by. Wan Rong var keiser Pu Yis første kone; de hadde giftet seg mot slutten av desember 1922. Isabel Ingram var nettopp uteksaminert fra "Wellesley College" i Wellesley i Massachusetts i 1922, og var samme år returnert til Kina, og begynte straks med sin undervisning av den blivende keiserinnen. Hun og keiserens privatlærer, skotten Reginald Johnston, var de eneste vestlige til stede ved bryllupet et par dager før jul. Hun gav keiserinnen undervisning i engelsk og i vestlig skikk og bruk. Ingram utviklet stor innsikt i kinesisk kunst og kultur, og forfattet "A Scroll of the Eight Views by Chang Lung Chang"og "The Siren Collection of Chinese Sculpture,", begge fra mellom 1927 og 1929. I 1927 reiste hun fra Kina, og giftet seg senere med oberst William Mayer og bosatte seg i Maryland. Wen Xiu. Wen Xiu (kinesisk: 文绣, også kjent som "keiserlig konsorte Shu" (淑妃), født 20. desember 1909, død 17. september 1953), var en av konkubinene til den siste kinesiske keiser, Xuantong-keiseren Puyi. Sammen med keiseren og keiserinne Wan Rong forlot Wen Xiu Den forbudte by i 1924 og flyttet til Zhanghaven i Tianjin. Hun bad om og fikk innvilget skilsmisse i 1931, og giftet seg ikke på nytt. Etter skilsmissen fratok keiseren henne etter påtrykk fra sine hoffmenn alle keiserlige titler. I 2004 gav etterkommerne av det keiserlige hus posthume navn til keiseren, hans to hustruer og to av hans tre konkubiner. Den tredje var nettopp Wen Xiu. Hun var etter deres mening blitt tilbakeført til den borgerlige stand i om med sin skilsmisse. Thalay Sagar. Thalay Sagar er et fjell i Gangotri-massivet i den vestlige delen av fjellkjeden Garhwal Himalaya, i indisk Himalaya. Fjellet er 6904 moh., og ble førstebesteget i 1979 av en britisk-amerikansk ekspedisjon. Fjellet er et ettertraktet mål for klatrere på grunn av den vedvarende brattheten på alle sider. Thalay Sagar ble første gang besteget av nordmenn i 1983. Hans Christian Doseth, Frode Guldal og Håvard Nesheim besteg toppen sammen med to polske klatrere, vie en ny rute opp fjellets nordøstlige side. Barrikade. En barrikade (av fransk: barricade) er ting som blir satt sammen for å hindre trafikk, verne noe mot angrep eller isolere et område. Ordet blir i dag særlig assosiert med provisoriske festninger ved gateslagsmål mellom politi eller andre representanter for ordensmakten og sivile. Ordet brukes også i uttrykk som at noen «står på barrikadene», men også om provisoriske barrierer til å styre trafikken med. Nocera Inferiore. Nocera Inferiore er en by i provinsen Salerno i Italia, ca. 38 km sørøst for Napoli. Emile Cornellie. Émile François Cornellie (født 15. august 1869, død 27. desember 1945) var en belgisk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Cornellie ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Florimond Cornellie og Frédéric Bruynseels olympisk gull i 6 meter-klassen type 1907 med den belgiske båten «Edelweiß». Det var fire båter i denne klassen, to norske og to belgiske. «Edelweiß» vant foran de norske båtene «Marmi» og «Stella». Florimond Cornellie. Florimond Cornellie (født 1. mai 1894, død 1978) var en belgisk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Cornellie ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Emile Cornellie og Frédéric Bruynseels olympisk gull i 6 meter-klassen type 1907 med den belgiske båten «Edelweiß». Det var fire båter i denne klassen, to norske og to belgiske. «Edelweiß» vant foran de norske båtene «Marmi» og «Stella». Fylkesvei 120 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 120 (Fv120) i Nord-Trøndelag går mellom Markabygda og Mølnå i Levanger kommune. Veien er 4,6 km lang. Eksterne lenker. 120 Frédéric Bruynseels. Fréderic-Albert Gustave Bruynseels (født 13. juli 1888 død 10. oktober 1959) var en belgisk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bruynseels ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Emile Cornellie og Florimond Cornellie olympisk gull i 6 meter-klassen type 1907 med den belgiske båten «Edelweiß». Det var fire båter i denne klassen, to norske og to belgiske. «Edelweiß» vant foran de norske båtene «Marmi» og «Stella». Großer Plöner See. Großer Plöner See (alternativ skrivemåte: "Grosser Plöner See"; betydning: "Store Plönsjø") er en innsjø i delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland. Den største byen ved dens bredder er Plön, som har gitt innsjøen dens navn. Den er delstatens største innsjø, og den tiende største i Tyskland. Den ligger i kretsen Plön, mens østbredden danner grense mot kretsen Øst-Holstein. Det er også kort vei til Segeberg. Som navnet tilsier, finnes det en mindre "Plöner See", som er Kleiner Plöner See. Innsjøen ligger i Holsteinske Sveits, et naturskjønt område som danner en naturpark. Lisa Williams. Lisa Williams (født 19. juni 1973 i Birmingham i England) er en selverklært klarsynt, reiki healer, krystallhealer og medium. Hun har et eget TV-show på Lifetime som kalles "Lisa Williams: Life Among the Dead", som sendes i Norge på kanalen FEM, og TV Norge. Her følges Williams på en vanlig dag, der hun hevder å kommunisere med de døde, undersøker hjemsøkte hus, og andre åndelige aktiviteter. Hun hevder hun har snakket med bl.a. Bob Hope, Prinsesse Diana, Natalie Wood, Marilyn Monroe og Ray Charles etter at de døde. Kritikerne hennes mener hun bedriver cold reading og hot reading for å gi inntrykk av at hun vet mer om menneskene hun snakker til, enn hun egentlig gjør. Hennes show på Lifetime gikk i to sesonger (Sesong to kalt "Lisa Williams: Voices from the Other Side"), og hun har hatt et annet show som het "Lisa Williams Live ", og de gikk i Storbritannia på tre forskjellige kanaler. Da Williams besøkte Norge i september 2010, ble det laget et TV-show av hennes show fra Oslo Konserthus kalt "Lisa Williams live i Oslo". Williams er barnebarn av Frances Glazebrook, et kjent britisk medium. Williams også dukket opp på den engelske versjonen av "Deal or No Deal" på NBC 31. mars 2008. Hun hadde også en gjesteopptreden som dommer i et av Lifetimes andre programmer: "America's Psychic Challenge", samt i "Sesame Street". Williams var tidligere gift med Kevin Harris og har en sønn som heter Charlie. På hennes Hay House-radioprogram 9. desember 2009 annonserte hun at hun og ektemannen skulle skilles. I mars 2011 stod hun fram som lesbisk, og hun er nå samboer med Holly Riddel. Siljuberget. Siljuberget er et berg i Elverum kommune. Navn. Etternavnet Siljuberg er blitt tatt i bruk av en slekt. Det er i dag 45 stykker som har dette som etternavn. Siljubergslekten har aner fra den finsk innvandringen på 1800-tallet. Petrus Wernink. Petrus Adrianus Wernink (født 1. april 1895 død 29. november 1971) var en nederlandsk seiler som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Wernink ble olympisk mester i seiling med den nederlandske båten «Oranje» som vant 6½ meter-klassen foran den franske båten «Rose Pompon». Mannskapet på båten besto av Wernink, Johan Carp og Bernhard Carp. Det var kun to båter i denne klassen. Bernhard Carp. Bernard «Berend» Carp (født 17. april 1901 død 22. juli 1966) var en nederlandsk seiler som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Carp ble olympisk mester i seiling med den nederlandske båten «Oranje» som vant 6½ meter-klassen foran den franske båten «Rose Pompon». Mannskapet på båten besto av Petrus Wernink og brødrene Bernard og Johan Carp. Det var kun to båter i denne klassen. Kleiner Plöner See. Kleiner Plöner See (betydning "Lille Plönsjø") er en innsjø i delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland. Den største byen ved dens bredder er Plön, dessuten ligger på det eidet som skiller den fra Großer Plöner See. Et annet eide, nord for Plön, skiller den fra Trammersee. Innsjøen ligger i Holsteinske Sveits, et naturskjønt område som danner en naturpark. Johan Carp. Johan «Joop» Robert Carp (født 30. januar 1897 død 25. mars 1962 i Johannesburg) var en nederlandsk seiler som deltok under flere olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1936 i Berlin. Carp ble olympisk mester i seiling med den nederlandske båten «Oranje» som vant 6½ meter-klassen foran den franske båten «Rose Pompon». Mannskapet på båten besto av Petrus Wernink og brødrene Johan og Bernhard Carp. Det var kun to båter i denne klassen. Fire år senere, under OL 1924 i Paris, var han med på den nederlandske båten «Willem Six» som kom på tredje plass i 6 meter-klassen. Embraer EMB-110 Bandeirante. Embraer EMB-110 Bandeirante er en brasiliansk flytype, produsert av flyprodusenten Embraer. Loudness war. The Loudness War er et populært navn på musikkindustriens tendens til å minske det dynamiske området i musikken, som igjen gjør at musikken oppfattes som å ha et høyere volum. Dette gjøres for at musikken skal høres høyest mulig ut, og dermed skille seg ut fra konkurrerende musikk på radio og TV. Dette krever mye komprimering, og blant annet Metallicas album «Death Magnetic» har blitt kritisert for å ha dårlig lydkvalitet på grunn av ekstrem komprimering. I hjemmestereo-scenarier er denne type komprimering generelt ikke ønskelig, da det går ut over det dynamiske området, og siden lytteren uansett kan skru opp volumet på forsterkeren hvis høyere volum ønskes. Men dette er slett ikke begrenset til Metallica (jf. illustrasjonen). Innen musikk brukes det mest innen ulike sjangre av pop, men forekommer også i nye versjoner av klassisk musikk. Det har vært sagt at en ny CD høres 4-8 ganger så sterkt som en 15 år gammel CD som spilles med samme lydvolum. Iflg. Bob Catz ved lydstudioet Digital Domain i Florida har CD-enes lydvolum på 20 år økt med 20 dB (desibel) Fenomenet er forsøkt forklart med et behov for musikk som overdøver støyen på arbeidsplassen eller fra trafikken. Men mange oppfatter Loudness war som støy i seg selv, både ved at volumet blir sjenerende høyt og ved at musikkens kvalitet forringes. Når lydnivået jevnlig ligger tett opp til det maksimale, øker dessuten faren for hørselstap også når det maksimale lydnivå ikke økes. TV-reklamen. Lydmessig er TV-reklamen svært like en pop-CD, og loudness war kjennetegner ikke minst nettopp TV-reklamen, som kan være betydelig mer lydsterk enn selve programmene. Mange oppfatter dette som støy, og senhøstes 2010 vedtok både Senatet og Representantenes Hus i USA enstemmig å utforme et lovforslag rettet mot TV-selskapene for å begrense dette. I mellomtiden appellerer man til TV-selskapene om å moderere sin praksis. Internet Broadway Database. Internet Broadway Database (IBDB) er en Internett-basert database over Broadway-produksjoner og de som har medvirket. Den vedlikeholdes av forskningsavdelingen hos The Broadway League, en handelsorganisasjon for den Nord-Amerikanske teaterscenen. IBDB er det offisielle arkivet til Broadway. Den gir oversikt over produksjoner i New York-teaterene fra 1700-tallet og frem til i dag, og inneholder detaljer som personer involvert, kuriosa og produksjonsstatistikker. Forskningsavdelingen hos The Broadway League begynte i 1996 å organisere og utvide all data som de hadde, for å lage en internettside som kunne tjene som et omfattende oppslagsverk om Broadway for sine medlemmer, pressen, profesjonelle teaterfolk og teaterentusiaster. Siden ble lansert 20. november 2000. Nærbø kirke. Nærbø kirke stod ferdig 2005, og ligger på Nærbø i Hå kommune, Rogaland. Bygget er tegnet av Gunnar Fossen og er en arbeidskirke, med rom for aktiviteter og en barnehage i kjelleretasjen. Kunstneren Gunnar Torvund, som selv er fra Nærbø, har utsmykket kirken. Utsmykkingene finnes nedfelt i gulvet, på dører og inne i det store høye kirkerommet. Den høye altertavlen består av tre blåmalte plater plassert oppå en stor stein som er hentet fra en steingard på Rimestad på Jæren. Tavlen har symboler som due, sol og måne, fisk og båt, vin og brød. Midt i det hele svever en Kristus-figur. Bak og over den høye altertavlen kommer lyset inn i kirken fra et langt og smalt vindu, og effekten blir en åndelig himmelstige. Kirken kostet 44 millioner å bygge, og 12 millioner av dette samlet menigheten selv inn. Per Fridtjov Bonsaksen. Per Fridtjov Bonsaksen (født 8. september 1946) er en norsk organist. Han har vært domkantor i Trondheim siden 1976 da han avløste domorganist Ludvig Nielsen som hadde virket i 41 år. I april 2011 gikk Bonsaksen av med pensjon etter 35 år i stillingen. Han har vært sentral i de årlige Olavsfestdagene i Trondheim. Han har virket som komponist og utøver og har utgitt innspillinger av orgelmusikk og bøker og artikler om emner tilknyttet kirkemusikk. Kongen utnevnte 14. august 2007 Bonsaksen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for norsk kirkemusikk». Marilyn Miller. Marilyn Miller (født Mary Ellen Reynolds 1. september 1898, død 7. april 1936) var en amerikansk skuespillerinne, sangerinne og stepper. Hun var en av de mest populære musikalstjernene på Broadway på 1920- og begynnelsen av 1930-tallet. På scenen spilte hun ofte Askepott-historier der rollefiguren hennes gikk fra et vanskelig utgangspunkt, til en lykkelig slutt. Dette var stod i sterk kontrast til hennes virkelige liv, som var preget av sykdom, mislykkede forhold og en økende avhengighet av alkohol. Miller døde 37 år gammel av infeksjoner etter en operasjon i bihulene. Barndom. Mary Ellen Reynolds ble født 1. september 1898 og var den yngste datteren til telefonmontøren Edwin D. Reynolds og Ada Lynn Thompson. Foreldrene hennes ble skilt da hun var liten og hennes mor giftet seg med vaudevilleartisten Oscar Caro Miller. Karriere. Miller debuterte på scenen bare fire år gammel som «Mademoiselle Sugarlump» i familiens vaudevilleforestilling i Lakeside Park i Dayton i Ohio. Ettersom gruppen bestod av Millers stefar og hennes to eldre søstre, Ruth og Claire, kalte de seg Columbian Trio. Navnet ble endret til Five Columbians etter at Miller og hennes mor også ble med i forestillingene. Familien bodde i Findlay i Ohio, men turnerte over hele Midtvesten og i Europa i ti år. På en forestilling på Lotus Club i London i 1914 ble Miller oppdaget av Broadway-produsenten Lee Shubert. Hun fikk en rolle i teaterstykket "The Passing Show", som hun spilte i 1914, 1915 og 1917. Da hadde hun allerede begynt å bruke artistnavnet Marilynn Miller. Fornavnet var en kombinasjon av hennes eget fornavn, Mary, og hennes mors mellomnavn, Lynn, mens etternavnet tok hun etter stefaren. Etter å ha spilt i de Shubert-produserte teaterstykkene "The Show of Wonders" i 1916 og "Fancy Free" i 1918, fikk hun spille i Florenz Ziegfelds Ziegfeld Follies i 1918. Dette ble hennes store gjennombrudd. Musikken i forestillingene var skrevet av Irving Berlin og hun spilte mot Eddie Cantor, Will Rogers og W.C. Fields. Miller, som hadde på dette tidspunktet droppet den siste n'en i fornavnet sitt, hadde stor suksess med nummeret sitt, "Mine Was a Marriage of Convenience", der hun imiterte Ziegfelds kone, Billie Burke. I 1919 var hun ett av trekkplastrene til Ziegfeld Follies i en forestilling der hun danset til Irving Berlins «Mandy». I 1920 hadde hun så hovedrollen i den Ziegfeld-produserte musikalen "Sally". Musikken var skrevet av Jerome Kern og Miller fremførte blant annet sangen «Look for the Silver Lining». Teaterstykket ble en stor suksess og hadde 570 forestillinger. På dette tidspunktet hadde forholdet mellom Miller og Ziegfeld blitt problemfylt og de avsluttet samarbeidet. I 1924 spilte Miller hovedrollen i "Peter Pan", produsert av Charles Dillingham. Året etter spilte hun hovedrollen i musikalen "Sunny". Teaterstykket, som inkluderte sangen «Who?», ble en stor suksess og hadde 517 forestillinger. Dette førte til at Miller ble den høyest betalte stjernen på Broadway. I 1928 gjenopptok hun samarbeidet med Ziegfeld og spilte i den suksessfulle musikalen "Rosalie", med musikk av George Gershwin. Deretter spilte hun i "Smiles", mot Fred Astaire, men dette ble et sjeldent eksempel på en Ziegfeld-produsert flopp. I 1929 hadde Miller sin filmdebut i "Sally", en filmatisering av teaterstykket med samme navn. Året etter spilte hun i filmatiseringen av "Sunny". I 1931 spilte hun i sin tredje og siste film, "Her Majesty, Love", mot W.C. Fields. Hennes siste rolle på Broadway var i musikalen "As Thousands Cheer", som hun spilte i fra 1933 til 1934. Musikken var skrevet av Irving Berlin. Miller sluttet i forestillingen etter at hennes daværenede kjæreste og senere ektemann, Chester «Chet» O'Brien, fikk sparken. Han var en danser som jobbet som assisterende inspisent for produksjonen, og hadde latt Jimmy Donahue, arvingen til butikkjeden Woolworth, snike seg inn på scenen iført kostyme mens Miller etterlignet hans kusine, Barbara Hutton. Stuntet var ment å være humoristisk, men sjefene for musikalen hadde fått nok og sparket O'Brien. Etter Millers død gav denne hendelsen Irving Berlin inspirasjon til musikalfilmen "På strøket". I den eneste biografien som er skrevet om Miller, kalte forfatteren, Warren G. Harris, henne «Ziegfelds mest skinnende stjerne» og «den fremste musikalkomediestjernen fra Jazz-æraen». Han skrev også: «Hun hadde konkurrenter som kanskje var bedre dansere, sangerinner, skuespillerinner og imitatorer, men ingen person kunne kombinere disse talentene som henne.» Privatliv. Den 24. mai 1919 giftet Miller seg med skuespilleren og danseren Frank Carter i Church of the Ascension i New York. Han omkom i en bilulykke i Cumberland i Maryland den 9. mai 1920. Millers neste ekteskap var med skuespilleren Jack Pickford, broren til skuespillerinnen Mary Pickford, som hun giftet seg med i 1922. Han hadde en lang historie med alkohol- og narkotikamisbruk og etter fire års ekteskap ble paret separert. Miller hadde forsøkt å få gjennomført en skilsmisse i Paris våren 1927, men hennes kommentarer til pressen om hvor enkelt det ville være å avslutte ekteskapet i Frankrike rystet tribunalen i hovedstaden. Dette medførte at de ikke ville ha noe å gjøre med Millers søknad. Hun søkte i stedet om skilsmisse den påfølgende sommeren i Versailles, hvorpå tribunalen i byen endte ekteskapet deres november samme år. I 1930 var Miller en kort periode forlovet med skuespilleren Michael Farmer, som senere giftet seg med Gloria Swanson. I 1932 annonserte Miller at hun var forlovet med skuespilleren Don Alvarado, men forholdet tok slutt før paret giftet seg. Millers tredje og siste ekteskap var med danseren Chester «Chet» O'Brien, som hun giftet seg med den 4. oktober 1934 i Harrison i New York. Hun var flere år eldre enn ektemannen og hun brukte angivelig mer enn 56 000 dollar på ham i løpet av forholdet deres. Etter Millers død ble O'Brien inspisent for Broadway-produksjoner som "Brigadoon" og "Finian's Rainbow". Død. Miller hadde i lang tid lidd av en tilbakevendende bihulebetennelse, og helsen hennes ble også svekket av en økende avhengighet av alkohol. Hun skal angivelig, kort tid før hun døde, blitt innlagt på et sykehus i New York i begynnelsen av mars 1936, for å komme seg etter et nervøst sammenbrudd. Tre uker etter at hun ble innlagt døde hun imidlertid på grunn av en infeksjon, som hun hadde fått etter å ha operert bihulene. Hun ble 37 år gammel. Begravelsen hennes ble arrangert i Saint Bartholomew's Church i New York. Blant gjestene var tidligere borgermester Jimmy Walker, Beatrice Lillie og Billie Burke. Hun ble begravet i Woodlawn Cemetery i The Bronx i et mausoleum som hun hadde fått bygget til hennes første ektemann, Frank Carter. Rune J. Svendsen. Rune Johan Svendsen (født 17. mars 1976 i Drammen), også kjent under psevdonymene Jedychan (Jedy) og Shadeshape, er en norsk billedkunstner. Han har jobbet som kunstner siden 1995. Fra 2005 til 1. september 2008 hadde han atelier i «Trykkeriet» i Vaskerelven i Bergen sentrum. Svendsen har jobbet en del med graffiti og har flere ganger uttalt seg i pressen angående graffiti og graffitimiljøet i Bergen. Han er medlem i Bergen kommunes grafitti-komité. Han har utsmykket inngangspartiet ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen, og er en av tre kunstnere som har dekorert Georg Johannesens plass. Han har også bidratt til vandreutstillingen "Hommage à Iver Jåks". I begynnelsen av 2010 holdt Svendsen en utstilling i Sandefjord og dekorerte en 400 kvadratmeter stor vegg i Museumsgata 3 i samme by. Siden 2011 har han drevet galleriet Gallery Forrest på Paradis i Bergen. 29. februar 2012 viste han hvordan graffiti lages i det direktesendte underholdningsprogrammet Førkveld på NRK1. Dorothy Wright. Dorothy Winifred Wright (født 19. august 1889, død ukjent) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Wright ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun vant sammen med William Maddison, Robert Coleman og Cyril Wright olympisk gull i 7 meter-klasse med den britiske båten «Ancora». Det var kun to båter i denne klassen, en britisk «Ancora» og en norsk «Fornebo» som kom på andre og siste plass. Robert Coleman. Robert Henry Schofield Coleman (født 1888, død 1. januar 1960) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Coleman ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Dorothy Wright, William Maddison og Cyril Wright olympisk gull i 7 meter-klasse med den britiske båten «Ancora». Det var kun to båter i denne klassen, en britisk «Ancora» og en norsk «Fornebo» som kom på andre og siste plass. Cyril Wright. Cyril Macey Wright (født 17. september 1885, død 26. juli 1960) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Wright ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant sammen med Dorothy Wright, William Maddison og Robert Coleman olympisk gull i 7 meter-klasse med den britiske båten «Ancora». Det var kun to båter i denne klassen, en britisk «Ancora» og en norsk «Fornebo» som kom på andre og siste plass. Varg Veum – Kvinnen i kjøleskapet. "Varg Veum – Kvinnen i kjøleskapet" er den femte filmen i filmserien om detektiven Varg Veum. Filmen er basert på boken av samme navn av den bergenske forfatteren Gunnar Staalesen. Handling. Varg Veum er på oppdrag fra en arbeidsgiver for å finne en ansatt som har forsvunnet fra selskapet med viktig teknologisk informasjon som skal revolusjonere oljeproduksjonen på store havdyp. I mannens kjøleskap finner Varg en kvinnekropp uten hode armer og ben. Sekunder senere blir han slått i svime. Når han våkner er politiet der og kvinnekroppen er borte. Politiet tror ikke på Varg, og han står fastlåst i sitt søk. Hvem er kvinnen, og hvor er mannen han leter etter? Rolleliste. Kvinnen i kjøleskapet Janken Varden. Jan Fredrik «Janken» Varden (født 6. april 1938) er en norsk sceneinstruktør. Varden har virket som regissør, teaterpedagog og rektor. Han var sentral i opprettelsen av teaterregissørutdanningen i Norge. Varden har tidligere vært rektor ved Statens Teaterskole i København (1998-2003) og Statens teaterhøgskole i Oslo. Han har også vært sjef for Oslo Nye Teater (1989-1996). Kongen utnevnte 27. mars 2007 Varden til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for norsk teater». John Tanke Sviland. John Tanke Sviland (født 27. september 1845 i Høyland, død 6. mars 1910 i Stavanger) var kjent som leder i arbeiderbevegelsen, politiker og folketaler.Han var formann i det første styret for avisen 1ste Mai som kom ut i Stavanger. 20. oktober 1892 var han med på stiftelsen av den første sosialdemokratiske forening i Stavanger. I 1893 tok han opp spørsmålet om å stifte en fellesorganisasjon for byens fagforeninger. Sammen med Johan Gjøstein var han en av de to første som ble valgt inn i kommunestyret i Stavanger på den sosialdemokratiske listen. Dette skjedde i 1898. Sviland drev butikk på Nytorget i Stavanger i mange år. Han var sentral i arbeidet med å starte en kooperativ forbruksforening i Stavanger i år 1900. Bondestudentar. Bondestudentar er en roman av Arne Garborg fra 1883. Hovedpersonen "Daniel Braut" er en oppvakt bygdegutt fra små kår som får adgang til å studere, først på Heltbergs studentfabrikk, siden på universitetet. Romanen er naturalistisk anlagt, og skildrer i flere henseende hovedpersonens svik mot sine røtter og opprinnelige idealer. Forfatteren tar med seg hovedpersonen videre og bruker ham om igjen i romanen "Mannfolk" (1886) og skuespillet "Læraren" (1896). Boka er til dels en selvbiografisk nøkkelroman, og Garborgs samtidige Aasmund O. Vinje, Olaus Fjørtoft og Christopher Bruun kan gjenkjennes under andre navn. Boka har vært en generasjonsroman og en livsfaseroman for flere generasjoner av ungdom som har gjennomført klassereisen fra landsbygda til akademia. Viking Ishockeyklubb. Viking Ishockeyklubb er en tidligere norsk ishockeyklubb fra Stavanger, som ble stiftet i 1968. Viking Ishockeyklubb avviklet etter sesongen 1996-1997. Da ble Viking Ungdomshockey ble etablert for å ivareta ungdomsavdelingens interesser. Klubben ble slått sammen med Svithun Ishockeyklubb i 1998 og fikk dermed et senior lag i klubben. I denne forbindelse ble klubben døpt om til Viking Hockey, som dermed videreførte tradisjonene til Viking Ishockeyklubb. Da Siddishallen sto ferdig i 1968 ble klubben stiftet, noe som gjorde klubben til en av de eldste i Norge. Viking kjempet mot klubben Siddis på 70-tallet og rykket opp med Terry Fyck og Ron Pulak på laget i 1977. Med trener Bernie Lynch tok Viking bronse mot Bjørn «Botta» Skaares Furuset i 1982. Richard David gjenskapte noe av den samme stemningen med bronse i 1993, før Viking Ishockeyklubb endte i teknisk konkurs og ble lagt ned i 1996. Cecil Griffiths. Cecil Redvers Griffiths (født 20. januar 1901 i Neath i Wales død 29. juli 1945) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Griffiths ble olympisk mester i friidrett under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant olympisk gull på 4 x 400 meter stafett sammen med Robert Lindsay, John Ainsworth-Davies og Guy Butler. Griffiths løp første etappen og det britiske laget vant med tiden 3.22,2 som var to sekunder raskere enn sølvmedaljevinnerne fra Sør-Afrika. Fylkesvei 85 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 85 (Fv85) i Nord-Trøndelag går mellom Grande og Skjelbred i Leksvik kommune. Veien er 4,8 km lang. Eksterne lenker. 085 Robert Lindsay. Robert Alexander Lindsay (født 18. april 1890 i London død 21. oktober 1958) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Lindsay ble olympisk mester i friidrett under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant olympisk gull på 4 x 400 meter stafett sammen med Cecil Griffiths, John Ainsworth-Davies og Guy Butler. Lindsay løp andre etappen og det britiske laget vant med tiden 3.22,2 som var to sekunder raskere enn sølvmedaljevinnerne fra Sør-Afrika. John Ainsworth-Davies. John Creyghton Ainsworth-Davies (født 23. april 1895 i Aberystwyth, Wales død 3. januar 1976) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Ainsworth-Davies ble olympisk mester i friidrett under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant olympisk gull på 4 x 400 meter stafett sammen med Cecil Griffiths Robert Lindsay og Guy Butler. Ainsworth-Davies løp tredje etappen og det britiske laget vant med tiden 3.22,2 som var to sekunder raskere enn sølvmedaljevinnerne fra Sør-Afrika. På 400 meter individuelt kom han på femte plass. Fylkesvei 89 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 89 (Fv89) i Nord-Trøndelag går mellom Røstad og Øvre Dretvik i Leksvik kommune. Veien er 7,8 km lang. Eksterne lenker. 089 Viking Hockey. Viking Hockey er en norsk ishockeyklubb fra Stavanger, klubben oppstod som en videreføring av Viking Ishockeyklubb i 1998. Da Viking Ishockeyklubb ble avviklet etter sesongen 1996-1997, ble Viking Ungdomshockey ble etablert for å ivareta ungdomsavdelingens interesser. Viking Ungdomshockey slo seg sammen med Svithun Ishockeyklubb i 1998 og fikk dermed et senior lag i klubben. Og det var i denne forbindelse ble klubben døpt om til Viking Hockey. Klubbens senior lag gikk ubeseiret gjennom 3.divisjon i sesongen 1998-1999 og vant 2.divisjon sesongen 1999-2000. De spiller nå i 1. divisjon.Viking Hockey la ned barne og ungdomsavdelinge i sesongen 2012/2013 for å kun satse på senior 1.div. Barne og undomsavdelingen ble solgt til Stavanger Hockey tidligere Siddis Hockey Fylkesvei 88 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 88 (Fv88) i Nord-Trøndelag går mellom Hagen og Testmann Minne i Leksvik kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 088 Thoros av Edessa. Thoros (eller Theodoros'", død 9. mars 1098) var en armensk hersker i Edessa under det første korstog. Thoros var tidligere offiser ("curopalates") i Østromerriket og løytnant under Philaretos Brachamios. Han var armensk, men praktiserte gresk-ortodoks tro. Seldsjukkemiren i Damaskus, Tutush I, erobret rundt 1094 Edessa og etablerte Thoros som guvernør der. Thoros forsøkte umiddelbart å ta kontroll over byen for seg selv. Da Yaghi-Siyan, emiren i Antiokia, og Radwan, emiren i Aleppo, søkte tilflukt i Edessa etter å ha blitt beseiret av Malik Shah I, forsøkte Thoros å ta dem til fange og kreve løsepenger for dem. De andre adelsmennene i Edessa gikk derimot ikke med på dette, og de ble satt fri. Thoros befestet så Edessa og avskar festningen som var bemannet av tyrkiske og armenske styrker. Tyrkerne og artukidene beleiret byen i to måneder, men klarte ikke å ta dem selv etter å ha brutt gjennom murene. Tyrkerne trakk seg tilbake og Thoros ble anerkjent som byens herre. Han var ikke populær blant sine armenske undersåtter i Edessa på grunn av hans gresk-ortodokse tro. Han motstod angrep fra seldsjukkene, men i 1098 måtte han be korsfarerne som var opptatt med beleiringen av Antiokia, om hjelp. Baldwin av Boulogne kom til Edessa etter at han erobret Turbessel i stedet for å delta i beleiringen. Han kom antagelig for å skaffe seg territorium til seg selv. Thoros inviterte ham til Edessa og inngikk allianse med ham i februar 1098. Baldwin overbeviste ham gradvis om å adoptere ham som sønn og arving. Men da Thoros hadde gjort dette, angrep Baldwin offiserene til Baldwin og beleiret ham i festningen. Thoros gikk med på å la ham få byen og planla å flykte med sin familie til Melitene, men kort tid etterpå, den 9. mars, ble Thoros drept av de armenske innbyggerne i byen, muligens på Baldwins ordre, og Baldwin ble den første greven av Edessa. Guy Butler. Guy Montagu Butler (født 25. august 1899 i London død 22. februar 1981 i Cambridgeshire) var en britisk friidrettsutøver som deltok i flere olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Butler ble olympisk mester i friidrett under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant olympisk gull på 4 x 400 meter stafett sammen med Cecil Griffiths, Robert Lindsay og John Ainsworth-Davies. Butler løp siste etappen og det britiske laget vant med tiden 3.22,2 som var to sekunder raskere enn sølvmedaljevinnerne fra Sør-Afrika. Han kom på andre plass bak sørafrikanske Bevil Rudd på 400 meter individuelt. Fire år senere, under OL 1924 i Paris, fikk han to bronsemedaljer. Fylkesvei 228 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 228 (Fv228) i Nord-Trøndelag går mellom Sundnes og Sundneshamn i Inderøy kommune. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 228 Matias Møvik. Matias Jordal Møvik (født 16. mai 1991 i Bergen) er en norsk fotballspiller som spiller for Fana. Møvik signerte for Brann i 2008, før det hadde han spilt på Eikanger som er en liten klubb i Nordhordland. Møvik har tre obligatoriske kamper for Branns førstelag. Ett innhopp i cupen, ett i Tippeligaen 2008 og ett i 2009. Foran 2010-sesongen trente Møvik med Løv-Ham, og ble som en følge av dette utlånt til klubben, hvor han skåret i debuten. Etter 2010-sesongen signerte han en ettårskontrakt med Løv-Ham. Etter at Løv-Ham og Fyllingen ble slått sammen etter 2011-sesongen gikk Møvik til Fana. Gesta Francorum. Gesta Francorum («frankernes gjerninger») eller fullstendig "De Gesta Francorum et aliorum Hierosolimitanorum" («Gjerningene til frankerne og de andre pilegrimene i Jerusalem») er en latinsk krønike for det første korstog skrevet rundt 1100–1101 av en anonym forfatter som hadde forbindelse til Bohemund I av Antiokia. Den beretter hendelsene i det første korstoget fra idéen ble unnfanget i november 1095 til slaget ved Askalon i august 1099. Navnet til forfatteren er ukjent, men han deltok i korstoget. Han var normanner eller italiensk og ble rekruttert av Bohemund av Taranto i 1096 fra hertugdømme Apulia. Hans beretning om reisen til Jerusalem som til å begynne med ble ledet av Bohemund og senere av Raymond av Toulouse, ble satt sammen og skrevet under reisen. Han hadde hjelp av en skriver som av og til la til noe på egenhånd. Dermed gir krøniken uvurderlige synspunkt på en ridder som ikke var en høyerestående leder eller geistlig. Det viktigste historiske bidraget er dag-til dag-hendelsene på reisen: taktiske operasjoner, forsyninger, korsfarernes endrede humør, de antigreske fordommene og hver dags progresjon. For sine litterære samtidige var den anonyme forfatteren svært rustikk. Guibert av Nogent skrev sin "Dei gesta per Francos" (1108) basert på den og sa at originalen «ofte lamslo leseren med sin tomhet.» Munken Robert av Rheims fikk senere i oppdrag å omskrive hele verket slik at det skulle bli litterært og historisk forbedret, mens også Baudri av Dol senere omskrev en versjon av «dette rustikke vesle verket». Men originalen har overlevd og forblir i dag en av de mest verdifulle samtidige kilder til det første korstoget. Martin Weinek. Martin Weinek (født 5. juni 1964 i Leoben) er en østerriksk skuespiller, regissør og produsent. Han er mest kjent fra den østerrikske fjernsynsserien "Kommissær Rex" i rollen som inspektør Fritz Kunz. Smalspor. Smalspor er betegnelse som i jernbaneterminologi og i forbindelse med annen, skinnegående transport refererer til sporvidder mindre enn normalspor som er 1 435 mm. I overført betydning innebærer det å være "smalsporet" å være trangsynt eller intolerant. Smalspor i Norge. Mange jernbanestrekninger i Norge ble opprinnelig bygd med smalspor fordi dette var billigere enn normalspor. De fleste av disse ble seinere ombygd til normalspor. Setesdalsbanen ble bygget med sporvidde 1 067 mm (3,5 fot), som var det vanligste i Norge. Arendalsbanen, Vestfoldbanen og Rørosbanen er eksempler på eksisterende banestrekninger som opprinnelig hadde denne sporvidden. Setesdalsbanen er et eksempel på en bane som forble smalsporet helt fram til nedleggelsen. En del av banen eksisterer stadig som museumsjernbane. Den private Thamshavnbanen og Gråkallbanen i Trondheim har en sporvidde på 1 000 mm, mens Urskog-Hølandsbanen eller "Tertitten" har en sporvidde på 750 mm. Den andre fredstraktaten i Aachen. Aachens plassering i dagens Tyskland Den andre fredstraktaten i Aachen (fransk og historisk engelsk "Freden i Aix-la-Chapelle") i 1748 avsluttet Den østerrikske arvefølgekrig. En kongress ble samlet ved den keiserlige fribyen Aachen vest i det tysk-romerske rike den 24. april 1748. Det resulterte i en traktat som ble signert den 18. oktober 1748. Spania kom innsigelser senere til klausulene i Asiento-kontrakten, og Madridtraktaten, signert den 5. oktober 1750, stipulerte at Storbritannia skulle oppgi sine krav under de klausuler til gjengjeld for en sum av £100,000. I sin kjerne ble fredstraktaten i Aachen og Den østerrikske arvefølgekrig konkludert til en "status quo quo ante bellum" ("slik ting var før krigen"). I den kommersielle striden mellom Storbritannia og Frankrike i Vest-India, Afrika og India var ingenting avgjort. Traktaten var ikke et grunnlag for en varig fred. I Frankrike var det en generell misnøye over hva som ble sett på som en mulighet som tåpelig ble forkastet (spesielt i de østerrikske Nederlandene som hadde hovedsakelig blitt erobret ved den briljante strategien til marsjall Saxe), og det ble populært i Paris å bruke frasen «la guerre pour le roi de Prusse» («krig for kongen av Preussen»). Tilsvarende var de britiske kolonistene i New England og handelsmenn tilbake i Storbritannia misfornøyd med tilbakeføringen av Louisbourg til franskmennene etter de hadde benyttet 46 dager med å beleire festningen før den bel erorbret. Denne misnøyen ble et tidlig frø for den senere amerikanske revolusjonen. Storbritannia utvekslet Louisbourg for Chennai (tidligere kalt for "Madras"), erobrert av den franske admiral Bourdonnais i 1746. George Frideric Handel skrev musikken som feiret fredstrakten. I Storbritannia ble kong Georg II sett på som den som hadde ledet krigen og freden til det aller beste for Hannover, hvor han selv var kurfyrste av, enn for Storbritannia, og den britisk hovedfeiringen av freden ble holdt først seks måneder senere med fyrverkeri i Londons Green Park til spesialskrevet musikk av George Frideric Handel. Denne feiringen ble bevisst holdt nær den kongelige bolig Buckingham House slik feiringen presentert kongen i et bedre lys. Det viste seg for øvrig at fyrverkeriet var mindre heldig enn musikken – den enorme trebygningen som fyrverkeri ble antent ble antent på grunn av et basrelieff av kongen falt ned. Handel hadde ønsket å presentere sin musikk som en ouverture, men den britiske krone hadde gitt den tittelen "Music for the Royal Fireworks" ("HWV 351") som propaganda for den ellers upopulære fredsavtalen og ditto monark. Kong Georg II og Storbritannia fikk en fordel fra avtalen ved at en klausul krevde at franskmennene anerkjente at Huset Hannover hadde etterfulgt på den britiske tronen, og de måtte derfor utvise jakobittene fra Frankrike. I kontrast til den franske og britiske misnøye med avtalen oppnådde Italia en stabilitet i sitt land for første gang på 1700-tallet. De nye territoriale avtalene og tiltredelsen av den pasifistiske Ferdinand VI av Spania tillot Den andre fredstraktaten i Aachen til vare helt fram til utbruddet av de franske revolusjonskrigene i 1792. Borgøy. Borgøy eller Borgøya er en øy i Tysvær kommune i Rogaland. Øya ligger i innløpet til Skjoldafjorden mellom Tysvær og Nedstrand og er uten bro- og ferjeforbindelse. Borgøy er forbundet med fastlandet med en skyssbåttjeneste som går til i Steinsvik i Tysvær. Øya er ca 4,5 km². Den sydlige delen rundt gården Østabøvik er det store åpne granittsvaberg. På nordenden av øya ligger det små runde hattøyer som kalles "Skullebergsøyni". Faunaen på øyene er preget av furtrær som beveger seg helt ned til vannkanten. "Borgøyhatten" er øyas høyeste punkt på 292 moh. På øya har det vært drevet tinngruver og granittbrudd. Lars Hertervig. Maleren Lars Hertervig var født på Borgøy. Foreldrene hans hadde et småbruk innerst i Hattarvågen i fjellsiden på vestsiden av øya. Slektsnavnet Hertervig skal være avledet av "Hattarvåg", som er navnet på bukten i den nord-vestre delen av Borgøya. På fødestedet hans er det satt opp en minneplate. Huset han ble født i, ble flyttet av hans foreldre til Stavanger da hele familien flyttet dit. Embraer ERJ 140-serien. Embraer ERJ 140-serien er en serie kort- til mellomdistanse jetfly produsert av brasilianske Embraer. EM i friidrett 1994 – 100 meter hekk damer. Dette er de offisielle resultatene i øvelsen 100 meter hekk damer ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland. Finalen ble avholdt 9. august. Monica Grefstad som kvalifiserte seg til semifinalene, representerte Norge. Fylkesvei 395 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 395 (Fv395) i Nord-Trøndelag går mellom Vie og Valskrå i Grong kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 395 Horace Brown. Horace Hallock «Hal» Brown (født 30. mars 1898 i Madison, New Jersey, død 25. desember 1983 i Houston, Texas) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Brown ble olympisk mester i friidrett under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant 3000 meter lagløp. I finalen, som ble avviklet 22. august, var det fem lag med fem løpere på hvert lag. Det laget som fikk lavest score på de tre raskeste løperne vant konkurransen. Brown var raskest (1), Arlie Schardt kom på tredje plass og Ivan Dresser kom på sjette plass. Gull: USA 10, sølv Storbritannia 20 og bronse Sverige 24. Herreløse. Herreløse er en undergrunns hip hop-gruppe fra Oslo. Gruppen ble kåret til Ukas urørt i uke 14 i 2005., og nominert til årets nykommer samme år. I 2005 gav de også ut gratisalbumet "La Vida Loka" Gruppen deltok på Musikkens dag i Oslo og Oslo Music Week i 2007. I 2008 ble det laget en musikkvideo med dem, "Herreløse – Rundt og rundt", som vant pris under kortfilmfestivalen i Grimstad. Arlie Schardt. Arlie Alfred Schardt (født 24. april 1895 i Milwaukee, Wisconsin død 2. mars 1980 i Clearwater, Florida) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Schardt ble olympisk mester i friidrett under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant 3000 meter lagløp. I finalen, som ble avviklet 22. august, var det fem lag med fem løpere på hvert lag. Det laget som fikk lavest score på de tre raskeste løperne vant konkurransen. Horace Brown var raskest (1), Schardt kom på tredje plass og Ivan Dresser kom på sjette plass. Gull: USA 10, sølv Storbritannia 20 og bronse Sverige 24. Ivan Dresser. Ivan Chandler Dresser (født 3. august 1896 i Sør-Dakota død 27. desember 1956 i New York) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Dresser ble olympisk mester i friidrett under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant 3000 meter lagløp. I finalen, som ble avviklet 22. august, var det fem lag med fem løpere på hvert lag. Det laget som fikk lavest score på de tre raskeste løperne vant konkurransen. Horace Brown var raskest (1), Arlie Schardt kom på tredje plass og Dresser kom på sjette plass. Gull: USA 10, sølv Storbritannia 20 og bronse Sverige 24. Thor Gotaas. Thor Gotaas (født 1965, oppvokst i Brumunddal) er en norsk folklorist og forfatter. Han er for tiden på Gyldendal forlag og skriver kulturhistoriske bøker med folkloristisk vinkling. Han er særlig opptatt av outsiderne i samfunnet, og også de som beveger seg mer enn vanlig, enten det gjelder som levemåte eller på fritiden. Gotaas gransker det seriøse og det kuriøse i folkelig kultur, og kombinerer detaljstudier med lange linjer for søke ny historisk innsikt. Som folkeminnegransker er han spesielt interessert i mentalitetshistorie og skiftende holdninger, enten det er historisk, geografisk eller sosialt. Forfatterskapet omhandler emner som idrettshistorie, særlig skihistorie, vagabonder og taterfolket. Han er cand.philol. fra Universitetet i Oslo med hovedoppgaven "Holdninger til tatere sett i historisk perspektiv" i 1993. Gotaas har holdt flere hundre foredrag og kåserier de siste ti årene i mange ulike sammenhenger. Han har også gitt stemme til elleve radioserier om sitt eget bokstoff, som blant annet har gått på "Norgesglasset" i NRK P1. Boka "Løping. En verdenshistorie" er foreløpig oversatt til svensk, engelsk, russisk, nederlandsk, italiensk og koreansk. Den er under oversettelse til japansk, finsk, arabisk, tyrkisk, amharisk og tysk. En kinesisk utgave er utsatt som følge av Nobelpristildelingen 2010. Han jobber også deltid som lærer på Heltberg gymnas i Oslo. Puente Centenario. Puente Centenario (engelsk: "Centennial Bridge") er en større bro som krysser Panamakanalen og dermed forbinder Nord- og Sør-Amerika. Den ble bygget som en avlastning av den overtrafikkerte "Bridge of the Americas" og for å erstatte den som en del av Pan-American Highway. Da broen ble åpnet i 2004, ble den den andre større permanente forbindelsen over kanalen. Ved kanalslusene finnes det mindre broer med lav kapasitet som bare kan anvendes når sluseportene er stengt. Historie. Puente de las Américas som ble åpnet i 1962, var den eneste større broen som krysset Panamakanalen. Trafikken over denne broen var egentlig på ca. 9 500 biler i døgnet; men opp økte opp igjennom årene om i 2004 var trafikken på ca. 35 000 biler i døgnet. Siden broen var en flaskehals på Pan-American Highway, lanserte Panamas samferdselsminister planene for en bro nummer to i oktober 2000. Kontrakten for en ny bro ble undertegnet i mars 2002. En ambisiøs plan med en byggeperiode på bare 29 måneder ble lansert, for å kunne åpne den nye broen til 90-årsjubileet etter det første skipet passerte i gjennom kanalen, "Ancon," den 15. august 1914. Broen ble kalt centennial (århundre), som å markere hundreårsdagen for Panamas uavhengighet den 3. november 2003. Broen ble innviet etter planen den 15. august 2004, selv om den ble åpnet for trafikk den 2. september 2005, når veien på begge sider var ferdig. Konstruksjon. Centennial Bridge under bygging. Legg merke til seilbåtene som passerer under med mastet på ca. 17 meter. Broen er en skråkabelbro med et totalt spenn 1 052 m. Hovedspennet er 320 m og har en seilingshøyde på 80 m, noe som lar større lasteskip passere under. Broen er støttet opp av to tårn, hver på 184 m. Veien over broen har seks kjørefiler. Broen er konstruert til å stå i mot jordskjelv, som forekommer svært hyppig i området rundt Panamakanalen. Det vestre tårnet på broen ble bygget ca. 50 m inn på den ene bredden for å gjøre rom for ytterligere utvidelse av kanalen. Kilder. Panama Lawsonsypress. Lawsonsypress eller edelsypress "(Chamaecyparis lawsoniana)" er en art av bartrær innenfor dvergsypresslekten i sypressfamilien "(Cupressaceae)". Lokalt kalles den «Port Orford Cedar». Hele treet er giftig. Lawsonsypress fotografert i Funchal i Atlanterhavet. Arten blir 25-35 meter høy, og kjennes på en skarp lukt. Den er et populært hage- og parktre. Arten har en slank, kjegleformet eller sylinderformet kroneform. Toppskuddet og greinspissene henger ned. Den har flate, vifteaktige bladskudd, som er skjellaktige. Nålene er eggeformede og tilspisset og ligger inntil kvisten i fire rader. Undersiden av bladene er hvit. Frøkonglene går fra blågrønt til brunt gjennom sesongen. De er ca 1 cm lange, og har 8 skjell med hver sin torn på. Barken er rødbrun og skjellaktig eller fibrøs. Den løsner i langsgående strimler. Blomstene dannes om våren året før – hannblomsten er rød og har kølleform, og sitter ytetrst på det grønne skjelldekte nåleskuddet. Hunnblomsten er helt rund og nesten usynlig. Lawsonsypress har hengende toppskudd, mens østamerikansk tuja har opprett toppskudd. Nutkasypress har mer rufsete bark enn lawsonsypress. Lawsonsypress vokser naturlig i det vestlige Nord-Amerika, nærmere sørvestlige Oregon og nordlige California, fra kysten og opp til 1.500 moh.. Arten er utrydningstruet på grunn av et spesielt angrep av sopp. Den er plantet ut blant annet i Europa fra 1854, og har forvillet seg litt også i Norge. Den er svært tallrik i hager og parker i Storbritannia, og brukes i Europa for å ringe inn og diversifisere plantasjer med bøk. Lawsonsypress natursliseres på sandbanker og andre nøysomme steder. Hele treet er giftig, og bladene har en sur smak og duft av persille. Det er vanskelig å identifisere arten, for de tallrike kultivarene har ganske ulik form og utseende. Utviklingen av kommunestrukturen i Minas Gerais/Vila do Carmo/Pomba. Dette er et stamtre som viser utviklingen av kommunene i den brasilianske delstaten Minas Gerais, som har sitt opphav i bosetningen Vila do Carmo. Stamtreet er bygd opp slik at hver kommune som er skilt ut av en annen havner til høyre og nedenfor «moderkommunen» og har en heltrukket linje. Dersom en kommune har skiftet navn, vil det nye navnet havne i en boks rett til høyre og med stiplet linje. Dette er kun en utdrag av hele treet. Radio City. Radio City er en radiostasjon i Østfold fylke med konsesjon for å sende nisjeradio i kommunene Askim, Hobøl og Skiptvet. Metro Radio AS som eide Radio City gikk konkurs i mai 2008 og konkursboet er nå kjøpt opp av det nystartede firmaet Radio City AS som eies av Lin-Tin Holding AS som er heleid av familien Leret. I januar 2009 ble Radio City AS tildelt nisjeradiokonsesjon i område 01-06, da Kraftfestivalen Askim AS fikk medhold i sin klage hos Kultur og Kirkedepartementet og fikk allmennradiokonsesjonen og senderanleggeskonsesjonen i konsesjonsområdet. Det fantes også en lokalradio i Oslo som sendte under navnet Radio City på 80 tallet. Stasjonen skiftet senere navn til Radio Oslo. Regntid. Regntunge skyer over indiske høydedrag Regntid er en betegnelse for den perioden hvor hovedparten av årets nedbør faller. Den inntreffer vanligvis en til to ganger i året i tropiske og subtropiske områder, hvor den avløses av en tørrere periode. Utviklingen av kommunestrukturen i Minas Gerais/Vila do Carmo/Santa Bárbara. Dette er et stamtre som viser utviklingen av kommunene i Minas Gerais som har sitt opphav i bosetningen Vila do Carmo. Stamtreet er bygd opp slik at hver kommune som er skilt ut av en annen havner til høyre og nedenfor «moderkommunen» og har en heltrukket linje. Dersom en kommune har skiftet navn, vil det nye navnet havne i en boks rett til høyre og med stiplet linje. Dette er kun en utdrag av hele treet. Nutkasypress. Nutkasypress (latin: "Cupressus nootkatensis" eller "Callitropsis nootkatensis", tidligere: "Chamaecyparis nootkatensis") er en art av bartrær innenfor sypresslekten (alternativt gullsypresslekten) i sypressfamilien "(Cupressaceae)". Arten kalles også «gulsypress» og «Alaskasypress». Nærbilde av grein og unge frøkongler. Nutkasypressen er eviggrønn og inntil 40 meter høy. Stammens diameter kan bli godt over en meter. Bark- og bladstrukturen er mer rufsete og grov enn hos den ellers like lawsonsypress, og på eldre nutkasypresser blir barken lyst grå og flassete. Arten har lysegrønne eller gulgrønne, skjellaktige blader på flate greinskudd. Den kan forveksles med både lawsonsypress og meksikansk sypress. Nutkasypressens kongler er brune og kongleskjellene har en markert pigg eller spiss ytterst. Konglene bruker to sesonger på å modnes. Arten nutkasypress ble lenge regnet til "dvergsypresslekten (Chamaecyparis nootkatensis)", men DNA-analyse og genetisk systematikk "(Gadek et al., 2000)" har ført den tilbake til sitt opprinnelige navn og plassering fra 1824-41 i sypresslekten – som "Cupressus nootkatensis". Enkelte amerikanske forskere mener dens slektninger også kan utgjøre en egen slekt/gruppe: "gullsypresslekten (Callitropsis)", under artsnavnet "Callitropsis nootkatensis". I amerikansk litteratur henføres den ofte til denen slekten, som også brukes tidvis om alle sypressene i den nye verden Amerika. Nutkasypressen er en av foreldrene til hybriden Leylandsypress "(Cupressus x Cupressocyparis leylandii)" eller "(Callitropsis × leylandii)" eller "(Cupressus nootkatensis x macrocarpa)", og den andre foreldren er utvilsomt Montereysypress "(Cupressus macrosarpa" eller "Callitropsis macrocarpa)", som tilhører sypresslekten. Dette bekrefter at nutkasypress må ligge genetisk svært nær "Cupressus"-slekten, antakelig som en del av den. Veden er langsomt voksende og hard, og er derfor populær til ulik redskapsproduksjon og som båtmateriale. Arten vokser naturlig fra Alaska til det nordlige California, men er også plantet ut andre steder som et populært hage- og parktre. Utviklingen av kommunestrukturen i Minas Gerais/Vila do Carmo/Piranga. Dette er et stamtre som viser utviklingen av kommunene i Minas Gerais som har sitt opphav i bosetningen Vila do Carmo. Stamtreet er bygd opp slik at hver kommune som er skilt ut av en annen havner til høyre og nedenfor «moderkommunen» og har en heltrukket linje. Dersom en kommune har skiftet navn, vil det nye navnet havne i en boks rett til høyre og med stiplet linje. Dette er kun en utdrag av hele treet. Padre Padrone. Padre Padrone er en italiensk film fra 1977 som bygger på dem selvbiografiske boken med samme navn av forfatteren og lingvisten Gavino Ledda. Padre Padrone ble belønnet både med Gullpalmen og kritikernes store pris FIPRESCI i Cannes i 1977. Smithsonian Tropical Research Institute. Smithsonian Tropical Research Institute (STRI) ligger i Panama, og er det eneste av Smithsonian-institusjonens anlegg som ligger utenfor USA. Den blir i første omgang brukt til å forstå det biologiske mangfoldet. Det som startet som en liten feltstasjon i 1923 på Barro Colorado Island i Panamas kanalsone har siden utviklet seg til et av verdens ledende forskningsinstituter. Utviklingen av kommunestrukturen i Minas Gerais/Vila do Carmo/Ponte Nova. Dette er et stamtre som viser utviklingen av kommunene i Minas Gerais som har sitt opphav i bosetningen Vila do Carmo. Stamtreet er bygd opp slik at hver kommune som er skilt ut av en annen havner til høyre og nedenfor «moderkommunen» og har en heltrukket linje. Dersom en kommune har skiftet navn, vil det nye navnet havne i en boks rett til høyre og med stiplet linje. Dette er kun en utdrag av hele treet. Fylkesvei 233 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 233 (Fv233) i Nord-Trøndelag går mellom Li og Vist i Inderøy kommune. Veien er 9,0 km lang. Eksterne lenker. 233 Venor. Venor AS er et firma i Kautokeino i Finnmark som ble startet i 1984, og er verdens eldste eksisterende produsent av lavvu. De regnes som oppfinnerne av de moderne lavvuene som etterhvert er blitt allemannseie i Skandinavia. Av modeller som de var først ute med å utvikle, er blant annet Enstangslavvuene, Ovnslavvuene og Venorgammene. Firmaet har fremdeles sin produksjon i Kautokeino på Finnmarksvidda. Ethelda Bleibtrey. Ethelda Bleibtrey (født 27. februar 1902 Saratoga County, New York død 6. mai 1978 West Palm Beach, Florida) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bleibtrey ble olympisk mester i svømming tre ganger under OL 1920 i Antwerpen. Hun vant 100- og 300 meter fri. Hun var også med på det amerikanske laget som vant 4 x 100 meter fri. De andre svømmerne på gull-laget var Margaret Woodbridge, Irene Guest og Frances Schroth. Tre olympiske gullmedaljer og tre nye verdensrekorder, 100 meter 1.13,6, 300 meter 4.34,0 og 4 x 100 meter fri 5.11,6. EM i friidrett 1994 – 400 meter hekk herrer. Dette er de offisielle resultatene i øvelsen 400 meter hekk herrer ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland. Finalen ble avholdt 10. august. Norge var ikke representerte i øvelsen. Nobeledelgran. Nobeledelgran eller nobelgran (latin: "Abies procera") er en art av bartrær i edelgranslekten innenfor furufamilien. Nålene til nobeledelgran har butt spiss, og har lyst bånd på undersiden. Arten blir 40-70 meter høy og kan ha en diameter på 2 meter, i sjeldne tilfeller hnhv 90 meter og 2,7 meters diameter. Nålene er dekkende og tyktvoksende, greinene virker «lodne» av mørkegrønne barnåler. Kognlene er lysebrune eller mellombrune og står loddrett opp. Den er innført til Norge gjennom dyrkning, og er et noe brukt hage- og parktre. Opprinnelig vokser den i det nordvestlige USA i høytliggende områder, fra det nordlige California til Washington State. Den vokser nær opp til området for den meget nære slektningen praktedelgarn "(Abies magnifica)" American Society of Civil Engineers. American Society of Civil Engineers (ASCE) er en organisasjon som ble grunnlagt i 1852 for å representere sivilingeniører. Det er den eldste nasjonale ingeniørforeningen i USA. ASCE har sitt internasjonale hovedkontor i Reston i delstaten Virginia i USA. ASCE arbeider blant annet med å gi utmerkelser av ulike slag til framstående ingeniørbedrifter. ASCEs medlemmer plukket i 1999 ut en liste med de ti vei- og vannprojektene som hadde hatt størst positiv innvikning på 1900-tallet, som ble kalt "Monuments of the Millennium" ("Årtusenets monument"). ASCE har også satt sammen en liste på sju byggverk som de anser å være det moderne svaret på Verdens syv underverker. Lista ble presentert i 1994 og ser slik ut. Franz Böckli. Franz Böckli (født 15. mars 1858 død 14. februar 1937) var en sveitsisk skytter som deltok under OL 1900 i Paris. Böckli ble olympisk mester i skyting under OL 1900 i Paris. Han var med på det sveitsiske laget som vant 300 meter armégevær, 3 stillinger lagskyting. Laget fikk 4399 poeng og Norge som kom på andre plass fikk 4290. De andre på det sveitsiske laget var Alfred Grütter, Emil Kellenberger, Louis Richardet og Konrad Stäheli. Det var seks lag som deltok og hvert lag besto av fem skyttere. Haukabøbrua. Haukabøbrua er en hvelvbro på Riksvei 662 i Molde i Møre og Romsdal. Broen er bygget i hugget stein og stod ferdig i 1910. Ignacio González. Ignacio María «Nacho» González Gatti (født 14. mai 1982 i Montevideo) er en uruguayansk fotballspiller som spiller for den spanske klubben Valencia CF. Skjellgran. Skjellgran eller apeskrekk (latin: "Araucaria araucana") er en art innen apeskrekkslekten (også kalt skjellgranslekten) i apeskrekkfamilien, en gruppe bartrær. Nærbilde av skjellgran med frøkongler. Arten kan bli 40 meter høy og ha en diameter på inntil 2 meter. Bladene er tykke, skjellaktige og stive, og dekker kvistverket godt. Frøkonglene er store, mellomgrønne eller grønnbrune, og stikkende og gjerne kulerunde. De har om lag 200 frø. Hann-konglene er brune og hardt skjellaktige som «tradisjonelle» kongler. De har hann- og hunnkongler på separate trær. Skjellgran er svært hardfør og vokser i Andesfjellene og andre høylandsområder av Chile og Argentina. Den vokser gjerne over 1 000 moh. Skjellgran dyrkes som hageplante i Norge, langs kysten til Møre og Romsdal. Stuegran. Stuegran eller Norfolk Island Pine (latin: "Araucaria heterophylla") er en art innenfor Apeskrekkslekten (også kalt skjellgranslekten) som er en del av apeskrekkfamilien, en gruppe bartrær. De har hann- og hunnkongler på separate trær. Stuegran er eviggrønn og blir 55-65 meter høy. Nålene kan bli 1,5 cm lange, og er hardest øverst oppe i treet. Det er stor forskjell på unge og modne skudd. Arten vokser kun på Norfolkøya. Cookfuru. Cookfuru eller Cook-furu (latin: "Araucaria columnaris") er en art innen apeskrekkslekten (også kalt skjellgranslekten) i apeskrekkfamilien, en gruppe bartrær. Den vokser kun vilt i Ny-Kaledonia. Cookfuru har hann- og hunnkongler på ulike trær. Grenene har lange, kam-stilte vinkelrette sekundærgreiner med jevnt besatte, mellomgrønne nåler. Paranafuru. Paranafuru (latin: "Araucaria angustifolia") er en art innen apeskrekkslekten (også kalt Skjellgranslekten) i apeskrekkfamilien, en gruppe bartrær. Paranafuru kan bli 40 meter høy og ha en diameter på inntil 1 meter. Den har «typisk» furuform med en lang, bar stamme og greiner bare i den øverste delen. Hann- og hunnkongler viokser på forskjellige trær. Arten vokser i Brasil, Paraguay og det nordøstlige Argentina. Høyden for habitatet er typisk 800-1.500 moh. Arten er svært utrydningstruet. Uzbekistan Airways. Uzbekistan Airways (usbekisk:O`zbekiston Havo Yo`llari) er det nasjonale flyselskapet i Usbekistan. Historie. Etter oppløsningen av Sovjetunionen ga den usbekiske presidenten Islom Karimov i 1992 beskjed om at det måtte dannes et nasjonalt flyselskap. Uzbekistan Airways ble dannet med intensjonen om å modernisere og utvikle landets flyplasser og øvrig infrastruktur. Selskapet hadde sin første flyvning fra Tasjkent til London. Selskapet startet også innenriksruter med fly som tilhørte Aeroflot. Når selskapet startet å satse på utenlandsruter, ble det i 1993 leaset inn Airbus-fly. Flåten som brukes utenlands er i dag en miks av Boeing- og Airbus-fly. Uzbekistan Airways betjener mer enn 50 destinasjoner innenlands og utenland fra sin base på Tasjkent internasjonale lufthavn. Selskapet eier også 11 flyplasser, hvor av 5 har internasjonal status. Uzbekistan Airways offentliggjorde 29. juli 2008 at de blir med i flyalliansen SkyTeam Uzbekistan Airways Technics har verkested for å reparere flytypene IL-76, IL-62, AN-2, YAK-42 og flymotorene Аn-25, ТА-6А, ТА-8. A-, B-, C-, D-, IL-Check of Boeing 767, Boeing 757, Airbus 310, RJ-85. I ordre. 1. september 2008 var Uzbekistan Airways' flåte i gjennomsnitt 9,7 år gammel (). Varmekamera. Bilde tatt av varmekamera og projisert på vegg i Teknisk Museum, Oslo. Varmekamera eller «termograf» er et apparat for gjengivelse av objekter eller individer med synlig markering av bildeobjektets varmeutstråling. Apparatet benytter bildesensor og strålingssensitivt apparatur. Varmekamera brukes blant annet i militære optiske apparater, avansert nattsensorisk utstyr, og i siktemidler for større våpenplattformer. Ankaraspor. Ankaraspor er en tyrkisk fotballklubb som spiller i den øverste divisjonen i Tyrkia, Turkcell Süper Lig. Ankaraspor holder til Ankarasporia-Stadium, eller bare The Dream Arena of Hope and Spirit for the Souls, som mange av innbygerne og fansen kaller den. Den tidligere Molde- og Hønefoss-spilleren Madiou Konate spilte en periode for laget. Islom Karimov. Islom Abdug‘aniyevich Karimov (på usbekisk: Ислом Абдуғаниевич Каримов; på russisk: Ислам Абдуганиевич Каримов "Islam Abduganiyevich Karimov") (født 30. januar 1938 i Samarkand i Usbekistan) er en usbekisk politiker og president i Usbekistan siden 1990. Bakgrunn. Karimov har usbekisk far og tadsjikisk mor, men vokste opp på et barnehjem. Han har studert ingeniørfag og økonomi i Tasjkent og i 1966 begynte han å jobbe for Gosplan, det statlige planleggingsorganet i Usbekistan. Han steg så i gradene i det sovjetiske kommunistpartiet og i 1983 ble han finansminister i den usbekiske sovjetrepublikken og i 1986 viseformann i ministerrådet (visestatsminister). Han kom til makten i Usbekistan i 1989, da han ble førstesekretær i kommunistpartiet i Usbekistan. Den 24. mars 1990 ble han president i den usbekiske sovjetrepublikken. Det uavhengige Usbekistans første president. Den 31. august 1991 erklærte han Usbekistan selvstendig fra Sovjetunionen og 29. desember samme året vant han det første presidentvalget med 86 % av stemmene. Valget ble regnet som urettferdig, med en ufri valgkamp og fusk i opptellingen. Det samme gjelder alle senere valg i Usbekistan. Etter at han ble valgt som president trygget han makten ved å arrestere eller drive opposisjonslederne i eksil. Den 26. mars 1995 ble det holdt en folkeavstemning der Karimovs presidentperiode ble utvidet med fem nye år. 9. januar 2000 ble det holdt presidentvalg, der Karimov fikk over 90% av stemmene. Motkandidaten hans sa at han selv hadde stemt på Karimov. 27. februar 2002 ble det holdt en folkeavstemning, der Karimov sin presidentperiode ble utvidet fra 5 til 7 år. Karimov har slått hardt ned på all opposisjon, som konsekvent blir omtalt som «islamsk ekstremisme». Det finnes også en væpnet gruppe, "Usbekistans islamske bevegelse", som har gjennomført væpnede aksjoner i Usbekistan. Karimovs utenrikspolitikk var først ganske vestlig orientert og etter terrorangrepene på USA 11. september 2001 lot han USA og NATO lede en militærflybase i Usbekistan i oktober 2001, til bruk i krigen i Afghanistan. Den 13. mai 2005 ble over 300 ubevæpnede demonstranter drept av sikkerhetsstyrker i byen Andijon, etter at det hadde vært væpnede sammenstøt der tidligere på dagen. EU innførte våpenembargo mot Usbekistan, og USA kritiserte også Karimov sine handlinger. Etter dette måtte USA og NATO trekke seg ut fra basen i Usbekistan, og Karimov orienterte seg mer mot Russland i utenrikspolitikken. Den 14. november samme år underskrev Karimov en gjensidig forsvarsavtale med Russland. Karimov er gift og har to døtre, Gulnora Karimova, født 1972 og Lola Karimova-Tillyaeva, født 1978. Navnet hans blir ofte skrevet med russisk stavemåte, som "Islam Karimov". Referanser. Karimov, Islom Nes videregående skole. Nes videregående skole er en videregående skole på Årnes i Nes kommune i Akershus fylke. Skolen ble åpnet i sin nåværende form den 15. august 1983 av daværende rektor Odd Brede. Neshallen som sto klar samtidig med skolen, disponeres også av skolen til bl.a kroppsøving. Historie. Disse skolene var fra 1975 det videregående skoletilbudet i Nes. I 1983 ble disse slått sammen til èn skole med beliggenhet i Kjuushagen på Årnes, ved siden av Neshallen. Opplæringstilbud. Innen studiespesialisering tilbyr skolen formgivingsfag og toppidrett som programfag. Innen bygg- og anleggsteknikk tilbyr skolen TAF – tekniske og allmenne fag – i programområdene murer, tømrer og betongarbeider. Gallienus. Publius Licinius Egnatius Gallienus eller Gallienus var romersk keiser fra 253 til 268, som medkeiser sammen med sin far Valerian I. Hans mor var Mariniana. Fra 260 til 268 regjerte Gallienus alene. Han kom til makten i en vanskelig tid for Romerriket, og hans relativt lange styre var et unntak fra samtidens regel; han vokste opp i en tid da det var vanskelig å holde riket samlet over lengre tid. Gallienus støttet aktivt opp om Eleusis-kulten i Hellas, trolig som ledd i en strategi for å begrense framveksten av kristendommen. Dette lyktes trolig langt på vei med ikke-voldelige maktmidler. I 260 ble faren Valerian tatt til fange av Shahpur I av Sasanide-dynastiet. Det antas at Galienus behersket politiske kampanjer og propaganda godt, og lyktes i å vinne aksept for å overta makten alene da faren ble drept i fangenskapet. I april 268 vant Gallienus en stor seier over alamannerne, og gjorde trolig suksess i den videre kampen mot hunnerne, og goterne i slaget ved Naissus. Men samme år døde han på mystisk vis, da han beleiret Mediolanum hvor en opprørsk general hadde forskanset seg. Ettermele. Gallienus ble dårlig omtalt av samtidens historikere, trolig fordi Gallia gikk tapt under hans styre. Han undergravde trolig senatets makt, og satset mer på equestriske offisersklasser. Han antas å være blant keiserne som styrket og konsoliderte Dominatet. Opaker skole. Opaker skole er en nedlagt barneskole som ligger på Hundstad ved Oppåkermoen i Nes i Akershus. Skolen er en gammel trebygning fra 1864, med et tilbygg fra 1960-tallet. Skolen hadde også tilgang på Flerbrukshuset som står like ved, for bl.a kroppsøving. Elever som tidligere tilhørte Opaker skolekrets tilhører fra og med 1. august 2010 Skogbygda skolekrets. Tromsølan. TromsøLAN er et årlig LAN-party som arrangeres i Tromsø, vanligvis i vinterferien evt. kombinert vinter/påskeferie de årene feriene sammenfaller. Det første TromsøLAN startet den 18. desember 1998 og med årvisse arrangement siden da er TromsøLAN Nord-Norges eldste arrangement av denne type og et av Norges eldste. Det er også det desidert største i Tromsø i deltakerantall. Historie. "TromsøLAN v1.0" – "Jula 1998" – Startet med en samling datainteresserte som møttes for spilling i en fuktig kjeller ved bruhodet i Tromsø sentrum. Det fantes ingen hjemmeside for arrangementet og samlingen skjedde via IRC-kanalen #Tromsø. Tanken bak var enkel, vi skulle samles for å spille spill. Ansvarlig arrangør og innehaver av lokalet var "Nighty" og antall deltakere var ca 15. Nettverket besto av diverse hubber og deler av nettverket gikk via Coax-kabler. "TromsøLAN v2.0" – "Vinterferien 1999" – Ble arrangert i aktivitetshuset på Lunheim, en bydel i Tromsø. Denne gangen var det Torgrim Teigstad som lanserte ideen og hadde ideen om lokalet. Dan-Børge Hermansen, Thorstein Klingenberg & Torgrim gikk i samme klasse på Teknisk Fagskole på Breivika og trommet sammen detaljene. Dette var første år at vinterferien ble utpekt som gunstig tidspunkt for avvikling og ble fast tidspunkt for en rekke LAN senere. Antall deltakere var 37. Hver person betalte 100,- i inngangspenger, som gikk til å dekke leie av lokalet. "TromsøLAN v3.0" – "2000" – Så enda et skifte i arrangører, Thorstein Klingenberg & Steinar Torsvik sto for arrangementet. Gjennom bekjentskaper ble "vinterhagen" i Forskingsparken i Breivika løsningen. Dette ble historiens eneste TromsøLAN som fikk helsponset med nettverket med utstyr fra (fra Nortel Networks). Det ble også det første med rask internettforbindelse, levert av Norut IT. HiFi-Klubben stilte med lydanlegg og storskjerm mens Dunvolds Data hadde en stand med salg av diverse datadeler. TromsøLAN v3.0 regnes som det første profesjonelle LAN-party i Tromsø. Deltakerantall var ca 120 personer. "TromsøLAN v4.0" – "2001" – Thorstein Klingenberg reiste i militæret og overlot TromsøLAN til Steinar Torsvik & Hasse Pedersen. Tidspunkt, sted og deltakerantall ble som tidligere. "TromsøLAN v5.0" – "2002" – Arrangert av Steinar Torsvik og Hasse Pedersen. Samme tidspunkt, sted og deltakerantall som tidligere. "TromsøLAN v6.0" – "2003" – Arrangert av Steinar Torsvik og Hasse Pedersen. Samme tidspunkt, sted og deltakerantall som tidligere. "TromsøLAN v7.0" – "2004" – Arrangert av Hasse Pedersen. Samme tidspunkt, sted og deltakerantall. "TromsøLAN v8.0" – "Vinterferien 2005" – Hasse Pedersen gikk bort i 2005 og Steinar Torsvik var opptatt i Oslo med sitt nystartede hostingselskap. Dermed fikk Thorstein Klingenberg spørsmål om å igjen ta over ansvaret og arrangere v8.0. Med seg tok han sin kollega fra, Geir Albertsen. Forskningsparken var trang og satte en begrensning på rundt 120 deltakere. Thorstein mente potensialet var mye større og letingen etter en ny lokasjon ble satt igang. Valget falt på Bedriftsidrettshallen i Breivika. Den har i utgangspunktet ikke nok strøm til å drive det deltakerantallet som er ønskelig så en sinnrik løsning ble igangsatt for å hente strøm fra en fløy på Breivika Videregående Skole som var under ombygging. Nettverksutstyr ble innleid fra Nait, et annet LAN-party i Narvik. Arrangementet ble en braksusksess med gode premier og 225 fornøyde deltakere. TromsøLAN var på tur opp og frem. "TromsøLAN v9.0" – "Vinterferien 2006" – Stadig økende antall deltakere fører til et enormt strømbehov som Bedriftsidrettshallen ikke kunne dekke. Dermed måtte Thorstein & Geir atter en gang se etter nytt lokale. Troms Kraft ønsket å profilere sin nye satsing på fiber til privatkunder og ble årets hovedsponsor. Valg av lokale falt på kjelleren i Fløyahallen, hovedsakelig grunnet lett adgang til trafokiosk og dermed store mengder strøm. Totalt 312 deltakere fylte lokalet til randen. Et betonggulv som støvet og generelt dårlige forhold gjorde Fløyahallen uaktuell for framtidige arrangementer. "TromsøLAN v10" – "Vinterferien 2007" – TromsøLAN har blitt for stort for hele fem lokaler og også for mye arbeid å arrangere for bare to hovedansvarlige. Stig Jakobsen og Anders Haga trekkes derfor inn som medarrangører og sammen med Thorstein Klingenberg & Geir Albertsen etableres TromsøLAN i Tromsøhallen for første gang. Tromsøhallen er en kommunal hall på 3150m², sentralt på Tromsøya, og i vinterferien 2007 ble den hjem for hele 412 fornøyde deltakere. For første gang ble ".0" sløyfet fra arrangementsnavnet. TromsøLAN v10 ble et nytt steg framover med stor scene for konkurranser og premieutdeling, en stor og velutstyrt kiosk, stand fra Datakjeden, med mer. Premier for over 100.000,- ble utdelt i løpet av helgen. "TromsøLAN v11" – "Høstferien 2008" – TromsøLAN v10 var stort og komplisert å få til. Arrangørene var slitne og valgte å utsette arrangementet i vinterferien 2008. Et annet tilsvarende arrangement overtok tidspunktet (Netmare), men endte med 178 deltakere og bare middels tilbakemeldinger. Etter press fra TromsøLAN-fans lot gjengen bak TromsøLAN v9.0 seg overtale til å satse på ny. Skolenes høstferie ble satt som tidspunkt, Tromsøhallen ble booket og arrangementet ble ellers som v10. Nye tilskudd/sponsorer var stands fra Gamezone og Veita Elektro. Premienivå som før. "TromsøLAN v12" - "Vinterferien 2009" - TromsøLAN kom tilbake våren 2009, men vinterferien var dessverre ikke ledig i Tromsøhallen. I tillegg endte rot mellom Tromsø Kommune og Troms Fylkeskommune i at ungdomsskolene og videregående skoler i Troms ikke hadde vinterferie samtidig. Den originale datoen var fra 5. til 8. mars men tross iherdige forsøk og flere møter med Tromsø Kommune var det ikke mulig å komme i mål med ønsket dato. En utsettelse var uunngåelig og ny dato ble 30. april til 3. mai 2009, som sammenfalt med fridagen 1. mai. Nye nettsider kom opp i full fart og planleggingen startet. Hovedkjernen er det samme som før: Thorstein, Geir, Stig og Anders. DarkLight, Datakjeden og Gamezone var med som året før med stands. Den største nyheten i år var en mye proffere scene. la sine krefter i en komplett løsning og sluttresultatet ble en stor scene, innrammet med scenetepper, med to enorme skjermer på hver side og et større lydanlegg. Scenen ble brukt også, til en rekke konkurranser. Hovedaktivitetene var velkomsttalen med tilhørende pyro-effekter, deriblant linerockets som suste like over hodene på deltakerne før de traff scenekanten til et svært gnistregn. Introen kan sees på. I tillegg ble finalene i Counter Strike 1,6 og Counter Strike Source avviklet på scenen. Alle 8 spillere rigget seg opp og satt rett ovenfor hverandre. Direkte in-game video ble vist på en storskjem mens et håndholdt kamera som filmet spillerne ble vist på den andre skjermen. Finale på scenen var svært populært og det ble kjapt klart at dette ville bli et fast innslag på TromsøLAN. "TromsøLAN v13" – "Vinterferien 2010" – Kommune og fylke hadde igjen fått samkjørt sine ferier og TromsøLAN v13 var tilbake i den nå felles vinterferien. Ansvarlige arrangører var som før: Thorstein, Geir, Stig og Anders. leverte en enda større scenerigg enn før og enda bedre lyd. Med det største deltakerantall noensinne ble stemningen bra. De største finalene ble kjørt på scenen som året før, til stor glede for de frammøtte. Internettadgangen fikk seg også en økning dette året, til 1 Gigabit, levert av i samarbeid med og for framførsel av fiber-sambandet. "TromsøLAN v14" – "Vinterferien 2011" – Arrangører i hovedsak som før: Thorstein, Stig og Anders, men med en nykommer: Nicolai. Geir tok et hvileår og var ikke admin for v14. Med 454 betalende deltakere, ca 200 gjester og 200 personer i crew ble en ny rekord slått med ca 690 personer i hallen., og bidro til å levere en 1Gbps link til internett også denne gangen. Med konkurs i Datakjeden/Amentio kom Elkjøp inn som ny hovedutstiller og stilte med en rikholdig butikk, utstilling av PCer fra blant annet Alienware og mye annet. Det gjorde også Universitetet i Tromsø som kom innom for å promotere IT-relatert utdanning. De tok med seg blant annet en Segway, et touch-bord, lego-roboter og annet. I et ledd for å spare kostnader på sikt ble det i år kjøpt inn switcher fra BedSys, totalt 22 stk Zyxel 10/100 Mbps 24-porters switcher med gigabit backbone, samt en kraftig Dell 48-ports Gigabit core-switch. I tillegg til å spare penger ellers brukt på innleie av switcher ble det også en ekstra inntekt på utleie, som startet fra og med mars. "TromsøLAN v15" – "Vinterferien 2012" – Atter et rekordår med hele 768 personer i hallen. Arrangører i hovedsak som før: Thorstein, Geir, Stig, Anders og Nicolai. Stig var delvis med grunnet familieforøkelse. Elkjøp deltok som før med masse utstyr utstilt og produkter for salg. Med var også PSspill.no som sto for alle konsoll-konkurranser og ellers masse moro og giveaways. Årets hovedpremie kom fra Elkjøp og Sony, en Vaio laptop med verdi over 12.000,- Arrangementsteknisk ble det tatt et langt steg framover med innkjøp av container for lagring av utstyr ved Tromsøhallen. Dette vil forenkle opp og nedrigg betydelig og muliggjør to arrangement i året. "TromsøLAN v15.5" – "2012" – Med lettere rigging enn noensinne grunnet grep gjort før TromsøLAN v15 ble det enkelt og si ja til å også kjøre et TromsøLAN i høstferien. Datoen ble satt til 27. til 30. september og tidenes første bi-årlige TromsøLAN ble en realitet! For å holde versjonsnumrene i takt med årene ble "versjonsnummeret" satt til 15.5. Sophia Antipolis. markedsføringsframstøt fra regionen Côte d'Azur ved GSMA Barcelona 2008. Sophia Antipolis er et industrisentrum i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur i det sørlige Frankrike, utenfor Nice, Antibes og Cannes. Her er det utviklet et forsknings- og utviklingssenter for fransk bioteknologi- og IT-industri, og en rekke franske og utenlandske selskap innen elektronikk, farmakologi og andre teknologidisipliner har forskningsavdelinger i Sophia Antipolis. Blant selskapene som er til stede i Sophia Antipolis, finner vi Infineon, Honeywell, Hewlett Packard, Accenture, Hitachi, Orange og France Telecom. Dessuten ligger European Telecommunications Standards Institute (ETSI) her. I Sophia Antipolis ligger også det europeiske hovedkvarteret til W3C. Byen har også en avdeling av Université de Nice Sophia-Antipolis. Industrisenterets navn kommer av gresk "Sophia" som betyr «visdom», og "Antipolis" som var det latinske navnet på dagens naboby Antibes. Galocfeltet. Galocfeltet er et filippinsk i oljefelt i Sørkinahavet. Det ligger 60 km vest for øya Culion nordvest for provinsen Palawan. Produksjonen på feltet tok til 9. oktober 2008, og det ble forventet en døgnproduksjon fra feltet på 20 000 til 22 000 fat olje. Feltet klart i filippinske farvann, ligger godt utenfor de områder i Sørkinahavet der nasjonal suverenitet hevdes av en rekke land. Galacfeltet representerer den første tilskuddet til filippinsk petroleumsdindustri siden 1985. Sammen med mindre oljefelter som Nidofeltene og Matinlocfeltet, også ved Palawan, betyr Galocfeltet at Filippinene påregner en døgnproduksjon på over 30 000 fat olje. Det filippinske nasjonale oljeforbruk var i 2008 på ca 300 000 fat i døgnet. Et foreløpig estimat fra går ut på at feltet inneholder 10 til 20 millioner fat olje. Olje ble oppdaget på feltet i 1981, men lave oljepriser og visse risikable grunnforhold utsatte utbyggingen, som derfor ikke kom i gang før i 2005. Oljen fra feltet karakteriseres som «light medium crude oil», og den er blitt gitt navnet «Palawan Light». Palawan Light. "Palawan Light" er bransjebetegnelsen på råoljen fra Galocfeltet, et offshorefelt utenfor øyprovinsen Palawan i Filippinene. Oljeproduksjonen derfra tok til 9. oktober 2008. "Palawan Light" betegnes som «light medium crude oil», som anses som svært velegnet for produksjon av bensin. Nidofeltene. Nidofeltene er to filippinske offshore oljefelter som ligger nær hverandre i Sørkinahavet, ca 60 km utenfor provinsen Palawans vestkyst. Nido-A ble oppdaget i juli 1977, og Nido-B i januar 1978. Produksjonen tok til i februar 1979. Per mars 2005 var den samlede produksjonen oversteget 17 millioner fat olje. Matinlocfeltet. Matinlocfeltet er et filippinsk offshore oljefelt som ligger i Sørkinahavet, ca 50 km nordvest for provinsen Palawan, og 54 km nord for nordligste del av Nidofeltene. Det ligger i et område med havdybder på ca 25 meter. Feltet ble oppdaget i 1977, og produksjonen tok til i juli 1982. Per mars 2005 var den samlede produksjonen oversteget 11 millioner fat olje. Norges Fiskerimuseum. Norges Fiskerimuseum i Sandviksboder 23 i Bergen er et spesialmuseum om utnyttelsen av fiskeriressursene i havet. Utstillingen viser et tverrsnitt av norsk fiskerinæring gjennom tidene og berører fiskerienes naturgrunnlag, forvaltningen av ressursene, utviklingen av fiskeflåten, båtmotorer og fiskeredskaper, fiske og fangst av bl.a. sild, torsk, laks, hval og sel og nye havbruk. Utstillingen viser også næringens bearbeiding og foredling av råstoff som tilvirkning og eksport av tørrfisk, klippfisk, fileter og tran. Museet har et lysbilde- og videorom som viser fiskerihistoriske filmer. Museet har også et eget bibliotek med foto- og arkivsamlinger som er åpent for publikum, eldre bøker må brukes i biblioteket. Spesialsamlinger: Fiskerialmanakker. fotografier, båttegninger, sjøkartfiskerikart, tegninger, dias, filmer, videogrammer. Immanuel Chung-Yueh Hsü. Immanuel Chung-Yueh Hsü (født 1923 i Shanghai i Kina, død 24. oktober 2005 i USA, 徐中約; pinyin; "Xú Zhōngyuē") was a sinologi med spesialområdene kinesisk intellektuell og diplomatisk historie. Han var professor i historie ved University of California i Santa Barbara. Han studerte ved Yenchinguniversitetet i Beijing og ved University of Minnesota. Han innehadde et Harvard-Yenching "fellowship" ved Harvard University fra 1950 til 1954. Etter å ha tatt doktorgraden ved Harvard tilbragte han årene 1955-1958 som forsker ved Harvards "East Asian Research Center". Han underviste i moderne kinesisk historie ved University of California i Santa Barbara fra 1959 til han gikk i pensjon i 1991, og var leder for dets historiske fakultet fra 1970 til 1972. Han var en Guggenheim Fellow i 1962-1963, og dessuten Fulbright Fellow. Hans best kjente og mest leste verk er "The Rise of Modern China", en gjennomgang av kinesisk historie siden 1600. Administrative inndelinger i Nordland. Nordland er og har vært delt inn i en rekke ulike områder til å administrere ulike funksjoner. Nordland Administrative inndelinger i Troms. Troms Club Deportivo Morón. Club Deportivo Morón er en argentinsk fotballklubb fra Buenos Aires. Deportivo Morón ble grunnlagt den 20. juni 1947, og spiller for tiden i Primera B Metropolitana, det tredje øverste nivået i Argentina. Som hjemebane bruker de Estadio Francisco Urbano med en kapasitet på 19 000 tilskuere. Iftikhar Muhammad Chaudhry. Iftikhar Muhammad Chaudhry (født 12. desember 1948 i Faisalabad, Punjab, Pakistan) var Pakistans 20. leder for Høyesterett. Han til trådde lederjobben etter att ha blitt utpekt av Pervez Musharraf i mai 2005. I mars 2007 ble han sparket av Muscharraf, men fikk igjen posten fire måneder senere etter en dom i Høyesterett. I denne perioden ble Chaudhry en viktig symbol for opposisjonen i Pakistan. Etter at presidenten i november 2007 innførte unntakstilstand i landet ble Chaudhry igjen sparket fra posten. I juli 2008 fikk han igjen jobben som leder for Høyesterett. Arne (roman). "Arne " er en av Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortellinger. Den er tilegnet Ole Bull. På tittelbladet til førsteutgaven står det 1858, men den kom ut først i 1859. Boka utmerker seg ved sin realistiske skildring av sjeleliv: sinn som går i vranglås, innestengthet, kommunikasjonsvansker, uklare lengsler, ja, samvittighetsnød. Hovedpersonen "Arne Kampen" er sønn av den arbeidsomme plassjenta Margit og en disharmonisk mesterdanser og spelemann som går under navnet "Nils skrædder". Han er åpenbart en uforløst kunstner, en ubalansert fyr som kvinnene dras mot, svikefull, voldelig og mer og mer alkoholisert. Han blir til slutt invalid både fysisk og psykisk. (Sml. spelemannsmotivet i andre arbeider av Bjørnson, f.eks. i novellen "Thrond"). Arne er nær ved å gjøre seg til drapsmann for å forsvare moren mot faren. Farsarven er tung å bære. Arne har gode grunner for å lengte ut og vekk, men kjærligheten til moren, til arbeidet med å opparbeide Kampen (tidligere husmannsplass), og til Eli Bøen, jenta som forstår og tar vare på visene hans, fører til at han etter hvert finner sin livsoppgave på hjemlig grunn. Mottakelsen. Boka ble ikke bare godt mottatt. Vinje skrev ironisk. Han likte bl.a. dårlig «den nakne, åndlause skildring av livets armodsdom». Han fant for mye «Raasmak og Raatev». Clemens Pedersen mente at "Arne" nok vitnet om et mer utviklet talent enn "Synnøve Solbakken", men han var likevel ikke så sterkt fengslet, mens Georg Brandes fant at "Arne" var den mest interessante av Bjørnsons bondefortellinger. Bohus. Bohus er en norsk møbelkjede med over 60 møbelvarehus. Historikk. Bohus AS' kjedekontor er lokalisert på Økern i Oslo. Dagen er din. Dagen er din er en amerikansk film fra 1989, regissert av Peter Weir, og med Robin Williams, Ethan Hawke og Robert Sean Leonard i hovedrollene. Filmen er regnet for å være en samfunnsviktig film den dag i dag. Den er også kjent for å være visuelt flott. Handling. Vi følger tre personer i denne filmen. Todd Anderson (Ethan Hawke) – som historien blir sett gjennom øynene fra – begynner på den konservative privatskolen der hans bror tidligere briljerte med toppkarakterer og hadde toppverv i skoleaktivitetene. Todd er derfor usikker på sine egne kvaliteter, er svært sjenert og lite villig til å stikke seg frem til å begynne med. Han blir romkamerat med en person som er i motsatt ende av skalaen, Neil Perry (Robert Sean Leonard), en talentfull gutt med mange ess i ermet, men som også blir hardt presset av sin manipulerende far. Dette hadde nok vært bare et vanlig skoleår, om det ikke hadde vært for den svært eksentriske professor John Keating (Robin Williams), som er nyansatt og forsøker å nyansere sinnene til sine elever. Elevene blir snart begeistret av læreren, som oppfordrer dem til å "gripe dagen" ("carpe diem"), men de øvrige lærerne (som er svært konservative) er ikke like imponert. Som en følge av Mr. Keating, starter en gruppe med gutter, med Neil i spissen, imidlertid en forening ved navn "Dead Poets Society", noe som også Todd svært motvillig blir med på. Ved hjelp av foreningen knytter guttene et svært tett vennskap, men den starter også en kjedereaksjon av handlinger, både på godt og vondt. Priser og utmerkelser. Filmen ble tildelt Oscar i 1990 for beste originalmanus. Den vant også Academy Award for Writing Original Screenplay og var nominert til "Beste skuespiller i ledende rolle" (Robin Williams), "Beste regissør" (Peter Weir) og "Beste film" Harald Otto. Harald Otto (født 1865 på Nes i Akershus, død 1928) var en norsk skuespiller og teatermann. Otto var teatermann i Chicago (1890) før han returnerte til hovedstaden og Han kjøpte Centralteatret (1902) og (assisertert av Torolv Voss) drev dette inntil sin død, da sønnen Reidar Otto overtok. Det forble i familiens eie inntil 1959. Otto var den første som spilte inn låta "Akerselva" av Vilhelm Dybwad (1906). Akhtar Hameed Khan. Akhtar Hameed Khan (15. juli 1914 – 9. oktober 1999) var en pakistansk samfunnsviter. Akhtar Hameed Khan arbeidet mye med utviklingsspørsmål og er kjent for sin pionerinnsats for mikrokreditt, jordbrukskooperativer og opplæringsprogrammer på landsbygden. Eli Lilly and Company. Eli Lilly and Company er et forskningsbasert, internasjonalt firma som utvikler legemidler. Selskapet ble etablert i 1876 av farmasøyten Eli Lilly, og har hovedkontor i Indianapolis, USA. På verdensbasis er Lilly det tiende største legemiddelfirmaet, med over 40 000 ansatte i 143 land. Eli Lilly forsker og har legemidler på flere sykdomsområder. Selskapets største mest kjente legemiddel har vært det antidepressive midlet Fluoxetin som i USA ble solgt under navnet Prozac, men som i Norge heter Fontex. Eli Lilly har også utviklet diabetesmidlet Byetta, ADHD-midlet Strattera, antidepressivumet Cymbalta og det antipsykotiske midlet Zyprexa og midlet Cialis mot erektil dysfunksjon. Napoleon Cybulski. Napoleon Cybulski 13. september 1854 – 26. april 1919), polsk fysiolog, var den første vitenskapsmann i verden som klarte å isolere hormonet og nervetransmitteren adrenalin. Dette skjedde i 1895. Senere ble syntetisk produksjon av adrenalin en virkelighet i 1904. Fylkesvei 275 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 275 (Fv275) i Nord-Trøndelag går mellom Røysing og Fossem i Steinkjer kommune. Veien er 4,1 km lang. Eksterne lenker. 275 Linde Hagerup. Linde Hagerup (født 4. juli 1968) er en norsk forfatter. Hun vokste opp på Rykkinn i Bærum, har bodd fem år på Smøla og bor nå på Kråkerøy ved Fredrikstad. Hun var bare 17 år da hun kom inn på Skrivekunstakademiet i Bergen. Hun har jobbet med teateradministrasjon og vært medredaktør av Vagant. Hun er fast spaltist i Fredriksstad Blad og bokdebuterte i 1999. P-Funk. P-Funk er en musikksjanger som hører under funk-sjangeren. P-funk er en musikksjanger som er skapt av George Clinton og Parliament-Funkadelic og som bare brukes om artister som har assosiasjoner med disse. P-funk hadde sin storhetstid på midten av 70-tallet. I senere tid har P-funk blitt i stor grad samplet av Amerikanske hip-hop-ere og da spesielt rappere innen G-Funk sjangeren. Ferhat Tunç. Ferhat Tunç (født 14. mars 1964 i Babaocağı, Tunceli) er en kurdisk musiker. Ferhat Tunç på Melafestivalen i Oslo, 25 august 2012 Biografi. Mens Ferhat Tunç var i barneskolen, bodde og arbeidet hans far i Tyskland. På 1970-tallet var Dersim (Tunceli) farget av politiske konflikter mellom høyreorienterte, politiet og hæren på den ene siden og studenter, arbeidere og venstreorienterte intellektuelle på den andre. I 1974 var Tunçs første opptreden for fullt hus på "Arkadas-Sinema" av Dersim (dagens Tunceli). Han fikk allerede den gangen kallenavnet "Den lille Barden av Dersim". Mens han gikk på videregående skole sang han ofte på arrangementer fra venstreorienterte organisasjoner. Tyskland. Ferhat Tunç måtte i 1979 emigrer til Tyskland. Han fortsatte sin musikerkarriere der og i 1982 kom hans debutalbum "Kizilirmak", tatt opp i et liten lydstudio i Bremen. Sammen med amerikaneren "Darnel Sumers" dannet han et band, i tillegg kom tre tyske og en gresk venn. Han lagde albumet "Bu Yürek Bu Sevda Var Iken" i 1984. Under tiden i Tyskland ga han mange konserter for et publikum bestående av hovedsakelig tyrkere og kurdere som bodde der. Det var underforstått at dersom han skulle vende tilbake til Tyrkia, kunne han forvente forfølgelse av militærregjeringen for sine pro-kurdisk politiske aktiviteter. Dette særlig siden den politiske situasjonen etter militærkuppet den 12. september 1980 hadde blitt stadig mer voldelig. Tilbake til Tyrkia. Han returnerte til Tyrkia i 1985 etter 14 år i eksil. Han ble straks arrestert og brakt til fengselet "Camp DAL" i Ankara, men satt fri igjen etter 12 dager. Hans konserter har ofte blitt en del av den kurdiske motstandskampen. Han har støttet streiker, demokratisering av Tyrkia, og det frie universitetet i Istanbul. Han er også aktivt medlem av den tyrkiske İnsan Hakları Derneği (norsk: Menneskerettsforening). Hans tilsynelatende opposisjonelle holdning har ført til flere arrestasjoner og mange rettssaker mot han i de følgende år. I 2006 turnérte han med sitt album "Ateşte sınandık" i hele Tyrkia. Konsertene ble holdt under tittelen "Sanger for fred". Ferhat Tunç deltok sammen med Mari Boine i Nobels Fredspriskonsert 2008. Han fikk i 2010 "Freemuse Award" av organisasjonen "Freemuse", som jobber mot sensur av musikk. Musikken. Ferhat Tunçs tilknytning til alevi-religionen er for ham inspirasjon og influerer han som komponist, musiker, forfatter og politisk menneske. Noen av Ferhat Tunçs tekster er skrevet på de kurdiske dialektene zazaisk og kurmanci. Gjeldsgrad. Gjeldsgrad er forholdet mellom egenkapital og gjeld (kortsiktig og langsiktig gjeld) og er et uttrykk for i hvilken grad en virksomhet er rustet til å tåle tap før det går utover forpliktelsene til lånegivere. Ved en høy gjeldsgrad vil kontantstrømmen måtte betjene store, faste utgifter til renter og avdrag. I «dårlige tider» vil det bli lite igjen til eierne siden kreditorene har prioritet. Videre vil investorene kreve en kompensasjon for denne finansieringsrisikoen i form av et høyt avkastningskrav i prosjekter med høy gjeldsgrad. formula_1 formula_2 Fylkesvei 274 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 274 (Fv274) i Nord-Trøndelag går mellom Lein og Røysing i Steinkjer kommune. Eksterne lenker. 274 Fylkesvei 267 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 267 (Fv267) i Nord-Trøndelag går mellom Støa og Hyllbrua i Steinkjer kommune. Veien er 9,9 km lang. Eksterne lenker. 267 Yum yum. Yum yum var en TV-serie om mat som ble vist på NRK, med Noman Mubashir som programleder. Serien tar for seg mat fra andre land som for eksempel spansk, gresk og pakistansk mat. Det ble vist på tirsdager. Fylkesvei 278 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 278 (Fv278) i Nord-Trøndelag går mellom Sunnan bru og Østgård i Steinkjer kommune. Veien er 8,8 km lang. Eksterne lenker. 278 Signatur (navnetrekk). En signatur (latin signare, «tegn») er et håndskrevet navn, kallenavn eller eventuelt også symbol som for eksempel «X», mye brukt av analfabeter. Dette skrives for å få et identitetsbevis, vanligvis som et samtykke eller godkjenning til et dokument. Berømte personers signaturer. Galleriet viser navnetrekket til noen berømte personer, blant annet flere svenske konger. Ferdaminne. "Ferdaminne frå sumaren 1860" er en essayistisk reiseskildring av Aasmund O. Vinje, utgitt i 1861 som et spesialnummer av hans tidsskrift Dølen, da med tittelen "Ferdaminni fraa Sumaren 1860". Boken skildrer en reise Vinje gjorde fra juni til september, fra Christiania til Trondheim og tilbake, for å dekke kroningen av kong Karl XV i Nidarosdomen. Reiseruten var til Eidsvoll med Hovedbanen, gjennom Odalen til Kongsvinger, hvor han var Jonas Lies gjest. Deretter via Stemrudstua i Grue gjennom Østerdalen til Koppang, hvorfra han dro gjennom Rondane og Sollia til Folldal. Videre over Hjerkinn, Dovrefjell og Kongsvoll, gjennom Orkdalen og fra Orkanger til Trondheim med båt. I Trøndelag besøkte han blant annet Stjørdal, Stiklestad, Inderøy og Mosvik. Reisen sørover går med båt til Kristiansund, og derfra over land til Molde, til Lesja, Dovre og Vågå før han reiste ut Gudbrandsdalen tilbake til hovedstaden. Mer enn selve reisen legger Vinje vekt på å beskrive og bedømme det norske bondesamfunnet han reiser gjennom. Han er en framskrittsmann med tydelige og gjentatte spark mot det som foregår på «gamlemåten». Boka inneholder novelleaktige innslag, anekdoter, samfunnsdebatt, dikt og små biografier av mennesker han møtte. Olav Midttun skriver i innledningen til 1967-utgaven at Vinje har villet gi «"Eit sjølvstendig oversyn og ei sosiologisk analyse av det norske samheldet då, lettskrive og morosamt, med åndfulle innfall og hugskot, litterære allusjonar, stemningar og diktning, skjemt og alvor"». Flere avsnitt i fortellingen har blitt folkekjære, både i de bygdene de skildrer, og i bredere utstrekning. Avsnittet om «Grauten på Grut» (i Orkdalen) er en humoristisk klassiker. Møtene med "Huldra", med "Malene fra Folldalen" og med «"Drosi"» er også kjente avsnitt. Boken inneholder også flere kjente dikt, blant annet «"Ved Rondane"» ("No ser eg atter slike fjell og dalar") og «"Her ser eg fagre fjord og bygder"» fra Inderøy. Boken ble utgitt i to hefter, i februar og juli 1861. Den er senere gjenutgitt flere ganger, også i ulike utgaver av Norges nasjonallitteratur. Den inngår også i en praktutgave av Dølen som ble utgitt 1970-73, med tresnitt av Terje Grøstad. Regine. Regine er en norsk, dansk og tysk variant form av kvinnenavnet "Regina", som har opprinnelse i latinske "regina", «dronning». Régine er en fransk form av navnet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kongsvoll. Kongsvoll ligger på Oppdalssiden av Dovrefjell. Scandinavian Photo. Scandinavian Photo . Scandinavian Photo er en svensk bedrift som selger foto-, video- og datautstyr til Sverige og Norge. Bedriften ble opprettet i Bankeryd utenfor Jönköping i 1985, og i 1995 startet Scandinavian Photo med internettsalg. I dag er bedriften ansett som en de største forhandlere av fotorelaterte produkter. Omsetningen er ca. 350 millioner kroner. Scandinavian Photo vant Svensk Handels pris som årets e-handelsbedrift i 2001 og 2003,i 2007 ble bedriften nominert til samme pris. . Selskapets eiere og styre er Ragnar Söderberg, Per-Olof Söderberg, Joakim Ståhl og Fredric Ståhl. I tillegg til nettsalget har bedriften vanlige butikker lokalisert i Mölndal (Göteborg), Bankeryd, Stockholm og Malmö. Eiere og Styre. Scandinavian Photos eiere og styre er Ragnar Söderberg, Per-Olof Söderberg, Joakim Ståhl og Fredric Ståhl Fylkesvei 348 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 348 (Fv348) i Nord-Trøndelag går mellom Jule og Berglia i Lierne kommune. Veien er 14,8 km lang. Eksterne lenker. 348 Åsligrenda. Åsligrenda (Vasslibygda) er en grend i Nordre Land kommune i Oppland. Grenda ligger isolert til og eneste adkomst er via en smal bygdevei med stor stigning og krappe svinger. Bygda ligger på Nordre Lands «Vestås», med veidele mot Riksvei 33 som går vestover mot Aurdal og østover mot Dokka. Tidligere hadde Valdresbanen stopp nedenfor bygda ved Nordsinni stasjon. Historie. Grenda hadde tidligere 8-10 gårder, over hundre fastboende og egen skole. I dag står det gravkapell på kirkegården, det er fastboende på to av stedene, hvorav gården "Nøssvolden" er i fortsatt drift. En eldre gravd vei går fra nabobygda Leirskogen, over seterlaget "Gravsetrene", via "Bjerkelistølene" og mot grenda. Geografi. Store deler av grenda ligger i skogkledt og småkupert myrlende med små tjern. I sør ligger innsjøen Akksjøen, hvor bruket "Akksjøsvea" ligger i vestre enden. Fjellundmåler. Fjellundmåler ("Perizoma minorata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). I Norge finnes den i fjellet i Sør-Norge, i Nord-Norge også i lavlandet. Utseende. En ganske liten (vingespenn 16 – 20 mm), slank, grå måler. Forvingens mønster kan variere en god del og er noen ganger nesten helt utvisket. Grunnfargen er lys grå, noen ganger litt brunlig. I midten er det et uregelmessig, bredt, grått tverrbånd med en liten svart flekk litt foran midten. Dette båndet er bredt kantet med hvitt (doble tverrbånd) på begge sider. Ytterkanten av tverrbåndet har vanligvis to avrundede utbuktninger. Når vingespissen er det en trekantet, gråflekk, langs ytterkanten en smal, bølgete, hvit tverrlinje. Bakvingen er gråhvit. Larven er grønngul med en brun ryggstripe og brede, brune sidestriper. Området mellom stripene er mønstret med bølgende linjer. Levevis. Arten lever på heier og i fjellet. Larvene lever i frøkapsler av øyentrøst ("Euphrasia" spp.), der de spiser av de voksende frøemnene. De voksne målerne flyr i juli – august, fortrinnsvis om ettermiddagen i solskinn. Utbredelse. Arten finnes i høyereliggende områder over det meste av Europa. I Norge finnes den fra Vest-Agder til Finnmark, i Sør-Norge mest i høyereliggende områder. Richard M. Daley. Richard Michael Daley (født 24. april 1942 i Chicago) er en amerikansk politiker som i perioden 1989 til 2011 var borgermester i Chicago. Han er sønn av den tidligere borgermesteren Richard J. Daley og vokste opp i den sørvestlige arbeiderklassebydelen Bridgeport i Chicago. Han er doctor juris fra DePaul University i Chicago. Utover på 1970-tallet satt Daley i delstatsforsamlingen i Illinois i Springfield og i perioden 1980 – 1989 var han statsadvokat i Cook County. I 1983 stilte han for første gang til valg som borgermester i Chicago for demokratene, men tapte dette valget. I 1989 ble han imidlertid valgt og han ble innsatt i embetet 24. april, dagen han fylte 47 år, og har siden sittet som borgermester. 24. april 2009 hadde han ha sittet borgermester i 20 år. 7. september 2010 annonserte Daley at han ikke ville ta gjenvalg i 2011. I april 2005 ble han av "Time Magazine" utnevnt til den dyktigste av borgermestrene i de fem største byene i USA, samtidig som de påpekte hans «keiserlige» stil og makt. Daley er kjent for å ha rustet opp kollektivtilbudet, nettverket av sykkelstier, turismen, bygging av Millennium Park, styrket byen miljøtiltak og utviklet flere av byens nedslitte strøk. Han bemerket seg i arbeidet med å få Sommer-OL 2016 til Chicago, ref Chicagos søknad for OL 2016, noe han imidlertid ikke fikk gjennomslag for til slutt. Han har blitt gjenvalgt med rundt 70 % av stemmene, blant annet ved valgene i 1999, 2003 og 2007. Han har hele tiden vært motstander av Krigen i Irak og han er tilhenger av våpenkontroll. Han har innførte et de facto forbud mot håndvåpen i Chicago. Kun få timer etter at Barack Obama annonserte sitt kandidatur for presidentembetet gikk Daley ut med sin støtte til ham. Mona Helen Skorstad. Mona Helen Skorstad (født 1990 på Ellingsrud i Oslo) er en norsk håndballspiller. Skorstad spilte juniorhåndball på Ellingsrud IL, og gjennom et klubbsamarbeid spilte hun også eliteseriehåndball for Toten Håndballklubb i sesongen 2008-2009. Samme sesongen var hun kaptein for Ellingsrud, og tok laget til seier i Petter Wessel cup (uoffisielt NM for junior) i januar. Hun spiller helst back, men med sin allsidighet kan hun spille flere posisjoner. Hun gikk på idrettsfag ved Bjerke videregående skole fra 2006 til 2009, sammen med blant andre håndballvenninnen Marie Lindvik Jørstad, turneren Sandra Ostad og fotballspillerne Mathis Bolly og Preben Mankowitz. Se også. Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole Orkanen Norbert. Orkanen Norbert er det femtende tropiske syklonen, fjortende navngitte stormen og syvende orkanen i det østlige Stillehavet i orkansesongen 2008. Syklonen er den første siden 1990 som har blitt navngitt Norbert. Meteorologisk historie. Norbert ble dannet av et uværsområde nær den meksikanske Tehuantepec-gulfen i slutten av september og begynnelsen av oktober 2008. 4. oktober hadde uværsområdet organisert seg nok til å bli klassifisert som det tropiske lavtrykket 15-E. På det tidspunktet befant systemet seg 370 km sør for Acapulco. Forholdene var såpass gunstige i området at systemet ble antatt å styrke seg ytterligere. 5. oktober viste satellittbilder at vindstyrken hadde økt og National Hurricane Center oppgraderte systemet og ga det navnet tropiske stormen Norbert. Stormen befant seg da 394 km sør for Zihuatanejo. Norbert ble oppgradert til orkan 6. oktober. 7. oktober nådde orkanen kategori 2-status på Saffir-Simpson-skalaen. Over natten viste infrarøde satellittbilder at et øye hadde dannet seg, noe som tydet på at Norbert var i ferd med å øke ytterligere i styrke. Norbert ble siden oppgradert til kategori 3 og få timer senere kategori 4. Neste dag svekket Norbert seg og ble nedgradert til kategori 1 den 9. oktober. Norbert styrket seg til en større orkan 11. oktober og traff land i Mexico som en kategori 2-orkan. Norbert svekket seg og i oppløsning etter hvert som den beveget seg over fastlands-Mexico og Texas. Skader. Tre mennesker omkom som følge av orkanens herjinger. Rockeopera. Rockeopera er en musikal hvor musikken er rock, basert på et musikkalbum hvor albumet forteller en historie (konseptalbum). De best kjente rockeoperaer er The Who sin "Tommy" (1969], og "Jesus Christ Superstar", (1970) med musikk av Andrew Lloyd Webber. Queen sin superhit «Bohemian Rhapsody» (1975) er en parodi på en rockeopera. Tasjkent internasjonale lufthavn. Tasjkent internasjonale lufthavn (Yuzhniy) (usbekisk:|Toshkent Xalqaro Aeroporti (Janubiy), russisk:Международный Аэропорт Ташкента (Южный) er den hovedflyplassen i Usbekistan. Flyplassen ligger 12 km utenfor sentrum av Tasjkent. Flyplassen er en "ICAO kategori II" flyplass og er hovedbasen til Uzbekistan Airways. Etter ommbyggingen av terminalbygget i 2001, kan flyplassen betjene 1000 passasjerer/time; og over 2 millioner passasjerer i året. Frakt. Uzbekistan Airways A310-324 på Tasjkent internasjonale lufthavn En glad gut. "En glad gut" er en fortelling av Bjørnstjerne Bjørnson, utgitt i 1860. Den er en av Bjørnsons bondefortellinger. Hovedpersonen "Øyvind Plassen" er en husmannsgutt som ad utdanningens vei – utdanning på landbruksskole – omsider vinner et fotfeste i livet, og derigjennom også sin elskede Marit, gårdjenta. Ved siden av de to og deres foreldre er det særlig Øyvinds eldre venn og rådgiver "Bård skolemester" som trer frem i historien. Edvard Beyer sier, i "Norges litteraturhistorie" (1976) at «"Historien har lyrisk stemning, særlig scenene fra barndommen. Bård skolemester hører til Bjørnsons fineste portretter. Men tegningen av hovedpersonen lodder ikke så dypt som i Arne, […] med sin freidige tone og sitt enkle budskap – «Løft ditt hode, du raske gutt», «Elsk din neste, du kristensjel» er En glad Gut kanskje den mest avholdte av alle Bjørnsons fortellinger"» Film og TV. "En glad gutt" ble filmatisert i 1932 i anledning hundreårsjubiléet for Bjørnstjerne Bjørnsons fødsel. Tore Foss spilte hovedrollen som Øyvind. Dette var en av de første lydfilmene i Norge. Filmen har blitt vist en rekke ganger på TV, sist gang søndag 24. desember 1978. Eksterne lenker. Utgaven fra hos Prosjekt Runeberg. Bukhara internasjonale lufthavn. Bukhara internasjonale lufthavn er en flyplass som ligger i Bukhara, Usbekistan. Embraer EMB-312 Tucano. Embraer EMB-312 Tucano er et toseters torboprop-treningsfly produsert av Brasilianske Embraer. Flyet fløy for første gang i 1980. Arnljot Gelline. Arnljot Gelline er en svensk legendarisk figur fra vikingtiden, kjent fra Snorres "Olav den helliges saga" og fra en episk diktsyklus av Bjørnstjerne Bjørnson, utgitt i 1870. Hovedpersonen "Arnljot Gelline" er en bifigur i Snorres "Olav den helliges saga". Han er en skoggangsmann fra Jämtland som lar seg døpe og slutter seg til kong Olavs hær, og deretter dør i slaget på Stiklestad. Bjørnsons dikt tar utgangspunkt i Snorres beretning, og bygger ut Arnljots biografi til en tragisk skikkelse med svære krefter, stor livsvilje og en søken etter et høyere formål med livet. I Bjørnsons dikt på femten lange "sanger", er innholdet i den første og de syv siste basert på Snorre, mens midtseksjonen, med Arnljots "lære- og vandreår" blant annet «foran Sydens kloster» og «i nordhavs-tåken», er Bjørnsons eget stoff. Diktet veksler mellom ulike versemål og -rytmer. Diktsyklusen var av forfatteren dedikert til "Nordens folkehøyskoler". Arnljot Gelline er også gitt en betydelig rolle i Olav Gullvågs stykke "Spelet om Heilag Olav", som framføres på Stiklestad. Arnljot Gelline er protagonisten i det historiske skuespillet Arnljot, skrevet av Wilhelm Peterson-Berger, som framføres hver sommer på Frösön i Jämtland. Embraer EMB-314 Super Tucano. Embraer EMB-314 Super Tucano (også kjent som ALX eller A-29) er et brasiliansk kampfly proudusert av Embraer. Flyet fløy for første gang i 1996, og er drevet av én turboprop-motor. Det er utviklet for pilottrening og lette kampbruk, og har moderne avionikk- og våpensystemer. Historie og utvikling. Et lett angrepsfly var opprinnelig en komponenent i Brasils SIVAM-prosjekt. Dette flyet skulle fly sammen med Embraer R-99A og R-99B som da var i tjeneste, og skulle drive avskjæring av ulovlige fly og patruljere Brasils grenser. ALX-prosjektet ble så startet opp av Brasils luftfrosvar, som også trengte et treningsfly for å erstatte Embraer EMB 326GB Xavante. Prosjektet tok sikte på å ta fram et nytt fly som passet Amazonas-regionen med høye temperaturer og fuktighet, kombinert med et lavt trusselbilde. ALX ble spesifisert til å være et turbopropfly med lang rekkevidde og lite behov for støtte, og skulle kunne operere dag og natt og i dårlig vær, i tillegg til å kunne lande på korte rullebaner med lite fasiliteter. Den første enseters Super Tucano fra produksjonslinja fløy 2. juni 1999, mens den første flighten med en toseter skjedde 22. oktober samme år. Gerd Hennum. Gerd Åse Berit Hennum (født Jarskog den 29. desember 1934 i Oslo) er en norsk forfatter og journalist. Hun tok engelsk artium ved Oslo katedralskole i 1953 og Oslo Handelsgymnasium i 1954. Deretter oppholdt hun seg i England ett år og tok Cambridge University Certificate of Proficiency i 1955. I 1956 reiste hun til USA som trainee student under American Scandinavian Foundation's program. I 1969 avla hun cand.mag. eksamen ved UiO (mellomfag historie og nordisk arkeologi, grunnfag klassisk arkeologi og kunsthistorie) og arbeidet siden som museumslektor ved Oslo kommunes kunstsamlinger (Munch- og Vigeland-museene) inntil 1972. Da ble hun ansatt som journalist i "Aftenpostens" kulturavdeling. I 1986, etter cand.philol. eksamen med hovedfag i kunsthistorie ved UiB (hovedfagsoppgave: "Gustav Vigelands hjemstavnskunst, tresnittene"), ble hun overført til "A-Magasinets" stab og arbeidet der som journalist inntil bladet ble nedlagt i 1993. Siden har Hennum virket som frilans forfatter av sakprosa bøker og manuskripter til dokumentarfilmer. Gerd Hennum debuterte som skjønnlitterær forfatter i 1978 med novellesamlingen "Drømmereise" etterfulgt av novellesamlingen "Vintersolhverv" (1988) og romanen "Kjærlighetshagen" (1991). Som sakprosa forfatter har hun konsentrert seg om kunst- og kulturhistoriske emner. I 1976 viste NRK novellefilmen "Blindebukk", basert på Hennums manuskript, regi Istvan Korda Kovacs. Etter Hennums manuskript laget han også dokumentarfilmen "Kunsten langs kysten" for NRK 1979. Som manusforfatter har Hennum samarbeidet med Media Service AS om dokumentarfilmene "En kunstner vender hjem", NRK 1993, "Hva et hus kan fortelle" NRK 1997, "På sporet av beat-bohemene" NRK 2003 og "Har fortida en framtid?" 2009. AMX International AMX. AMX International AMX (også kalt Ghibli) er et angrepsfly designet av AMX International, som er en sammenslutning av Brasilianske Embraer, Italienske Alenia og Aermacchi. Flyet brukes i dag av det Italienske og Brasilianske flyvåpenet. Fylkesvei 493 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 493 (Fv493) i Nord-Trøndelag går mellom Vik kirke og Kvaløysæter i Flatanger kommune. Veien er 5,1 km lang. Eksterne lenker. 493 DS «Sirius». DS «Sirius» (kallesignal JVTL / LEUS) var et tidligere turist- og hurtigruteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i februar 1885. Skipet var byggnummer 76 ved "Flensburger Schiffbaugeschellschaft" i Flensburg, Tyskland, og kjøpesummen var 350 435 kroner. DS «Sirius» var det andre skipet i hurtigrutetrafikk, og gikk i fast rotasjon i perioden 1894 til 1927. 18. mai 1940 ble hun senket av tyske bombefly ved Finnlandsnes, underveis fra Tromsø til Risøyhamn. 7 mennesker omkom. Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Sirius er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Store hund. Historie. DS «Sirius» ble overlevert i april 1885, og startet karrieren som turistskip i rederiets Hamburg-rute. Den 3. juli 1894 ble hun satt inn i hurtigrutetrafikk, og ble dermed det andre skipet i hurtigrutens historie. I 1896 fikk skipet innlagt elektrisk lys, og i 1899 ble innredningen i akterskipet forandret. I 1908 ble hun ombygd ved Laxevaag Maskin & Jernskibbyggeri i Bergen. Skroget ble forlenget med 5 meter, og en ny tresylindret trippel ekspansjons dampmaskin ble installert. Mellom 1921 og 1925 gikk hun i rutetrafikk til Island. I 1927 ble DS «Sirius» ombygd til lasteskip for 108 000 kroner, og satt inn i godsrute mellom Oslo og Finnmark. Under det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 var DS «Sirius» i Nord-Norge og ble satt inn i forsyningstjeneste for de norske forsvarerne. Den 18. mai 1940 var skipet underveis fra Tromsø til Risøyhamn da hun ble angrepet av tyske bombefly. DS «Sirius» ble truffet flere ganger forut og midtskips, og brakk i to og sank ved Finnlandsnes. 11 reddet seg i land, men kapteinen, styrmannen og 5 av besetningen omkom da skipet gikk ned. Skipet. Ved levering i 1885 var skipets tonnasje 877 bruttoregistertonn, 536 nettoregistertonn, og lasteevnen var 600 dødvekttonn. Etter ombyggingen i 1908 var tonnasjen 962 bruttoregistertonn, 569 nettoregistertonn, og lasteevnen 820 dødvekttonn. Lasterommene lå foran og aktenfor maskinrommet, og lasting og lossing foregikk med kraner forut og akter. Etter forlengingen i 1908, var lasterommenes totale volum 999,4 m³, og etter ombyggingen til lasteskip 1 537,6 m³. Hovedmaskinen var en kullfyrt tosylindret compound dampmaskin med arbeidstrykk 175 psi, bygd ved Flensburger Schiffbau. Oppgitt ytelse var 750 ihk (indikerte hestekrefter) og 153 nhk (nominelle hestekrefter). I 1908 fikk DS «Sirius» installert ny kjele og hovedmaskin, en tresylindret trippel ekspansjon dampmaskin med oppgitt ytelse 950 ihk. Skipet var bygd i jern, og var i 1907 sertifisert for 255 passasjerer i kystfart og 74 i europeisk fart. Hun hadde ved levering totalt 70 køyeplasser fordelt på 24 på 1. plass (1. klasse), 22 på 2. plass og 24 på 3. plass. De fleste lugarene og salongene lå på hoveddekket. Fylkesvei 459 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 459 (Fv459) i Nord-Trøndelag går mellom Vika og Halskorsen i Namsos kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 459 Skipper Worse. "Skipper Worse" er en roman av Alexander Kielland, utgitt i 1882. Romanen foregår i Stavanger, i og rundt handelshuset Sandgaard, som Kielland skapte med familiens eget handelshus, «Jacob Kielland & søn», som modell. Romanen er en oppfølger til Garman & Worse, som utkom i 1880. Men mens den første romanens handling er lagt til 1870-årene, foregår oppfølgeren en drøy generasjon tidligere, i 1840-årene. Romanen gir et bredt bilde av byens ulike miljøer, og veksler mellom det gamle handelshuset som vakler i sine finanser, det oppadstigende småborgerskapet dominert av haugianerne, og skipperklubben. Boken inneholder erotikk, generasjonsmotsetninger, avsløringer av hykleri, romantikk, miljøskildringer og en saftig frodighet. I tillegg til skipper Jacob Worse og konsul Morten Garman er "Madam Torvestad" en av hovedpersonene. Hun tilhører byens religiøse, og manipulerer sine gifteklare datter Sara inn i ekteskap med skipperen. Romanen ble dramtisert for Fjernsynsteatret i 1968, med Lasse Kolstad som skipperen, Ragnhild Michelsen som madam Torvestad og Rolf Berntsen som konsul Garman. Fylkesvei 464 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 464 (Fv464) i Nord-Trøndelag går mellom Sørenget og Duna i Namsos kommune. Veien er 18,5 km lang. Eksterne lenker. 464 Ningqiang. Ningqiang (kinesisk: 宁强县; pinyin: " Níngqiáng Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hanzhong. Befolkningen er på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Ningqiang Zhenba. Zhenba (kinesisk: 镇巴县; pinyin: " Zhènbā Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hanzhong. Befolkningen er på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Eksterne lenker. Zhenba Foping. Foping (kinesisk: 佛坪县; pinyin: " Fópíng Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hanzhong. Befolkningen er på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Foping Minimalistisk musikk. Philip Glass komponerer minimalistisk musikk. Minimalistisk musikk er opprinnelig en amerikansk genre innen eksperimentell musikk utviklet på 1960-tallet, som blant baserer seg på konsonant harmoni og ofte gjentagende musikalske fraser. Den minimalistiske musikken hadde sin opprinnelse tidlig på 1960-tallet som et undergrunnsfenomen i San Francisco og New York, og ble i USA etter hvert den mest populære eksperimentelle musikken utover 1900-tallet. Opprinnelig var det flere komponister som stod for utviklingen av musikken, men først og fremst har Terry Riley, Steve Reich, Philip Glass og La Monte Young blitt assosiert med den minimalistiske musikken i USA. Europeiske minimalistiske komponister er Louis Andriessen, Karel Goejvaerts, Michael Nyman, Gavin Bryars, Steve Martland, Henryk Górecki, Arvo Pärt og John Tavener. Begrepet minimalistisk musikk ble utledet omkring 1970 av Michael Nyman fra begrepet om minimalistisk kunst. Ftalater. Ftalater er en estere av ftalsyre. Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast (primært PVC) og finnes i mange produkter vi bruker til daglig, men er i ferd med å fases ut, da de kan være hormonhermende. Noen ftalater er klassifisert som reproduksjonsskadelige og skadelige for fosteret. Noen er også klassifisert som miljøskadelige. Nyere forskning tyder også på at barn som utsettes for husstøv med ftalater, oftere har symptomer på astma og allergi. Ftalatene DEHP, DBP og BBP er forbudt i leker, småbarnsprodukter og kosmetikk. DIDP, DINP og DNOP er forbudt i leker og småbarnsprodukter som barn kan putte i munnen. St. Hansvollen (Stavanger). St. Hansvollen, Sankt Hansvollen eller Sankthansvollen er et område i Østre bydel i Stavanger. Ulike skrivemåter brukes. Navnet Sankt Hansvollen brukes i skriftlige kilder fra 1764. Det er inntegnet første gang på et kart i 1860. Sankt Hansvollen har trolig omfattet området nord for Kyvikmarka og sør for Strømsteinen. Videre fra Blåsenborg i vest til Kjelvene i øst. Fram til 1851 var Sankt Hansvollen en del av Hetland Prestegård. I 1851 kjøpte Carl Petter Nyman eiendommen Kjelvene sammen med Sankt Hansvollen av Staten. Det ble så parsellert opp i mindre tomter, og ble i hovedsak utbygd i løpet av 1850- og 1860-årene. Sankt Hansbekken startet tidligere øverst i dagens St. Hansgata, og endte i Strømsteinen, men er nå lagt i rør. Tilknyttet bekken lå Verket på 1700-tallet. Johanneskirken har trolig navnet sitt etter Sankt Hansvollen. Røys forteller også et sagn om sankt Hansbekken, og han gjetter at det kan ha vært en kirke her. Ved krysset med Skippergata er Sigbjørn Obstfelder født, og han omtalte seg selv i 1887 som en skald fra St. Hansvolden. Hans Kauri. Hans Kauri (født 30. mai 1906 i Estland, død 30. januar 1999) var en estisk entomolog, men arbeidet også med andre dyregrupper, blant annet edderkoppdyr. Han hadde stor betydning for det zoologiske miljøet ved Universitetet i Bergen. Det er sagt om Kauri at "… han på alle områder skapte et faglig stimulerende miljø både for yngre og eldre forskere. Men at han var en meget bestemt herre, som hevdet sine idéer og meninger med stor styrke". Estland og Sverige. Hans Kauri studerte zoologi ved Universitetet i Tartu i Estland. Han interesserte seg for øyenstikkere (Odonata) fra Estland. Og arbeidet på et manuskript, men dette gikk tapt i en brann under den andre verdenskrig. Også hans doktoravhandling om edderkopper (Arachnoidea) led samme skjebne. Kauri måtte flykte han og kom til Sverige i 1944. Her ble han assistent og senere dosent ved Zoologiska Institutionen i Lund. Han tok en doktorgrad på amfibier, selv om hans arbeidsfelt var klegger. Zoologisk Museum i Bergen. Senere flyttet han til Norge og ble ansatt ved Zoologisk museum i Bergen i 1962, i et nytt professorat i zoologi, med vekt på terrestriske invertebrater (landlevende virvelløse dyr). Stillingen inneholdt en plikt til å være bestyrer ved museet, samt å forelese i systematikk, faunistikk, økologi og dyregeografi. Samtidig ble det tidligere professoratet forbeholdt marin biologi. Kauri hadde stor betydning for det zoologiske institutt ved Universitetet i Bergen. Antall studenter tok seg kraftig opp. Kauri hadde pågangsmot og en arbeidsinnsats som få kunne vise til og bygget opp et livskraftig institutt med systematikk og økologi som bærende elementer. Han ble pensjonert i 1976 men var fortsatt i flere år ved museet. Hardangerviddaprosjektet. Hardangerviddaprosjektet sorterte under International Biological Programme (IBP) og ble startet i 1969. Det tok for seg insekter og andre laverestående dyregruppe i høyfjellet. Kauri ble prosjektets leder i en gruppe forskere fra Universitetet i Bergen. Tre vitenskapelige assistenter ble ansatt frem til 1974. En rekke publikasjoner i serien "Fauna fra Hardangervidda" ("Fauna of Hardangervidda"), samt flere hovedfagsoppgaver var resultatet. Dette fikk stor betydning for kunnskapen om faunaen i høyfjellet. Laboratorium for ferskvannsbiologi og innlandsfiske. I 1969 ble Laboratorium for ferskvannsbiologi og innlandsfiske (LFI) ble startet som et prosjekt ved Universitetet i Bergen. Edderkoppdyr. I Norge fortsatte han sine studier på klegger, langbein (Opiliones) og edderkopper. Han skrev flere publikasjoner. I 1985 bearbeidet han et materiale fra Sentral-Afrika noe som resulterte i 61 nye arter, 12 nye slekter og tre nye underfamilier for vitenskapen. Så sent som i 1998 kom en oversikt over edderkopper på Hardangervidda, bearbeidet av Erling Hauge og Torstein Solhøy. Publikasjoner. Hans Kauri har skrevet en rekke publikasjoner. Magne Opheim. Magne Opheim (født 1898, død 1987) var en norsk ingeniør og entomolog og interesserte seg særlig for sommerfugler. Magne Opheim ble utnevnt til æresmedlem av Norsk entomologisk forening. Det er sagt om Opheim at "… han var nøyaktig og sparsom, når det gjaldt midler han hadde ansvar for. Han var nøysom og beskjeden og enormt engasjert av sitt fag". Kjemiingenøren. Magne Opheim studerte og tok eksamen ved Norges Tekniske Høyskole som kjemiingeniør i 1925. Deretter flyttet han til USA hvor han oppholdt seg i elleve år. Tilbake i Norge bosatte han seg i Oslo, hvor han startet sitt eget firma, en kjemisk fabrikk, "A/S Norsk Oksyd". Sommerfuglene. Magne Opheim ble tidlig interessert i naturen og insekter og begynte å samle allerede under oppveksten i Bergen. Han ga det han samlet til Bergen Museum. Under studietiden og oppholdet i USA fortsatte han å samle sommerfugler. Etterhvert interesserte han seg i større grad for utbredelse og variasjoner hos endel arter fra fjellet i Norge. Blant annet "Apamea maillardi", "Plebeius eumedon" og "Pyrgus centaureae". Han beskrev underarten (variasjon) ssp. "Parnassius a. jotunensis" av apollosommerfugl ("Parnassius apollo"). Opheim beskrev også sommerfuglen finnmarksbladvikler ("Clepsis mehli"). Den ble oppkalt etter den norske entomologen Reidar Mehl, som fanget det første eksemplaret i Vardø i 1962. Denne sommerfuglen lever langs havstrender og er en norsk endemisk art, senere ikke funnet utenfor Finnmark. De senere årene fokuserte han på de små sommerfuglene, tidligere omtalt som "micros". Han beskrev tre nye arter for vitenskapen. Selv om han hadde sin kjemiske fabrikk å ta hensyn til, hadde Opheim arbeidsplass ved Zoologisk museum i Oslo. Tidvis hadde han støtte fra Norges allmenvitenskapelige forskningsråd. Han gjennomgikk og reviderte samlingen av sommerfugler ved museet i Oslo. Han ordnet også samlingen av sommerfugler ved Statens plantevern på Ås. Norsk Entomologisk Forening. Magne Opheim ble medlem i Norsk Entomologisk forening i 1938. Han var kasserer fra 1955 til 1960. Han var intivitivtaker i Norsk Lepidopterologisk Selskap, en forening for de som spesielt er interesserte i sommerfugler (Lepidoptera). De utga et tidsskrift spesielt for norske sommerfugler, kalt "Atalanta". Da det viste seg at det allerede fantes et tidsskrift med dette navnet i Tyskland, ble navnet endret til Atalanta norvegica. Her ble funnlister og annet om sommerfugler publisert. Opheim skrev regelmessig i bladet. Utmerkelser. Magne Opheim ble i 1980 æresmedlem av Norsk entomologisk forening. Æresmedlemsskapet fikk han for sin innsats for studiet av norske sommerfugler. Publikasjoner. Magne Opheim har skrevet nærmere femti vitenskapelige artikler eller publikasjoner. Paul Lange og Tora Parsberg. "Paul Lange og Tora Parsberg" er et skuespill av Bjørnstjerne Bjørnson, utgitt i 1898 og først oppført i 1901. Stykket bygger på historisk og biografisk materiale fra den norske statsministeren Ole Richters død. Han tok sitt eget liv i Stockholm i 1888. Bjørnson og Richter hadde vært venner siden ungdomsårene. I et dedikasjonseksemplar av skuespillet skrev han at det var blitt til «i bevægede Stunder, så at sige i nærvær av min avdøde ven». Bjørnson ble beskyldt for å ha bidratt til å framkalle selvmordet fordi han i debatt med Johan Sverdrup hadde gjengitt innholdet i privat korrespondanse fra Richter til Bjørnson. Skuespillet har derfor en distinkt karakter av at Bjørnson både er part i saken, ønsker å renvaske seg selv, og samtidig tilby sin avdøde venn en oppreisning og et ettermæle. I stykket er karakteren "Paul Lange" Richter, mens Bjørnsons alter ego er "Arne Kraft". Den kvinnelige hovedrollen "Tora Parsberg" er friere formet, uten biografiske forbilder. Paul Lange er en begavet mann, men med en usikkerhet som hindrer ham i å påta seg store oppgaver. Han blir også utstøtt på grunn av misvalgt allianser. Spillet mellom Tora som egger ham til dåd, og hans egen usikkerhet og utstøtthet, bærer stykket; og Edvard Beyer skriver i "Norges litteraturhistorie" (1976) at «"Dramaet blir ikke tragedien om det fine sinn og de rike evner som går til grunne i den politiske jungel, men en sår og dypt menneskelig historie om en sterk kvinne og en svak mann som også er for veik til å ta imot hennes kjærlighet"». Stykket har vært oppført på Nationaltheatret flere ganger, sist i 2000 med Bjørn Skagestad, Erik Hivju og Gørild Mauseth i hovedrollene. Carl Fredrik Lühr. Carl Fredrik Lühr (født i Kristiania, 1901, død 6. mars 1991) var leder av flere bussselskap i Nord-Norge og i Ottadalen og entomolog. Han regnes blant de mest markante personene innen entomologien i Norge. Han var internasjonalt kjent som en av de fremste ekspertene på norske sommerfugler. Luhr ble utnevnt til æresmedlem av Norsk Entomologisk Forening. Carl Fredrik Lühr studerte ved Norges tekniske høgskole i Trondheim til maskinfører i 1926. Han ble ansatt i rutebilnæringen, først i Troms, senere i Oslo og endte opp i Gudbrandsdalen i Ottadalen kommunale billag. I sine unge år var han opptatt av biler og ble nordisk mester i billøp. Han er omtalt som …"en person med sterke meninger og et buldrende ytre, men bak dette skjulte det seg en person med omtanke for sine medmennesker, og som delte alt med sine venner". Sommerfugler. Han ble tidlig interessert i naturen og insekter. Ved en tilfeldighet traff han, som 14 åring, sommeren 1915 entomologen Karl Hannshus på Nesodden. Dette møtet resulterte i Lührs interesse for sommerfugler. Carl Fredrik Lühr ble medlem i Norsk Entomologisk Forening i 1922. Men på grunn av utdannelse og andre plikter varte det ikke mange år før han falt ut av medlemslistene. Først i 1953 ble han igjen medlem av Norsk Entomologisk Forening. Foranledningen var at det under "det 9de nordiske entomologimøtet" i Oslo i 1952 ble arrangert tur til Ottadalen og tilfeldigvis var Lühr sjåfør. Den entomologiske interessen fikk etterhvert større og større plass, og det er sagt at "… Lühr var entomolog og disponent i billaget ved ledige stunder". Han har flere perioder bak seg i styret i Norsk Entomologisk Forening, fra 1959 til 1960 og som kasserer fra 1961 til 1966. Det fortelles at han ikke kvidde seg for å kjøre bil og at han ofte tok turen fra Vågå til Oslo for å være med på medlemsmøter. Hans siste bil, en Volvo Amazon hadde tilslutt 830 000 kilometer på kilometertelleren Carl Fredrik Lühr interesserte seg særlig for de nord-norske sommerfuglene. Han foretok nesten årlig reiser til Nord-Norge, men samlet også i Sør-Norge, særlig ved Grimstad. Lühr samlet de store sommerfuglene ofte omtalt som "macros", men da han var i 80-års alderen begynte han å samle de små sommerfuglene, tidligere omtalt som "micros". Hans insektsamling omfattet over 50 000 eksemplar. Det manglet bare noen dusin på at den hadde alle de norske artene av "macros". Hans samling finnes på Vitenskapsmuseet i Trondheim. Naturvern. Carl Fredrik Lühr var engasjert i naturvern. Han var motstander av kraftutbyggingen i Alta. Hans innsats for vern av Grønnåsen i Gargia var viktig som bidrag til vern av et entomologisk viktig habitat i Finnmark. Han var også bekymret for bruken av insektfeller med gift og stilte spørsmål om uvettig fangst kunne skade sårbare arter. Utmerkelser. Carl Fredrik Lühr ble 29. september 1979 utnevnt til æresmedlem av Norsk Entomologisk Forening. Han mottok i 1974 Det kongelige norske videnskabers selskab (DKNVS) minnemedalje. Publikasjoner. Carl Fredrik Lühr har skrevet 24 publikasjoner i norske fagtidsskrift. Særlig om sommerfuglfaunaen i Nord-Norge, ved Lom og Vågå, men også fra andre deler av Norge. Han skrev ingen sammenfattende oversikt over norges sommerfugler. Røykeforbud. Røykeforbud er et forbud mot tobakksrøyking i det offentlig rom, ofte innendørs, som restauranter, cafeer, puber og diskoteker. Røykeforbudet er forskjellig fra land til land. I Norge får man røyke på uteserveringer. Men hva som kan defineres som uteservering er iblant vanskelig å avgjøre, da det kan finnes tak over. 1. juni 2004 ble røykeforbudet innført i det offentlig rom i Norge, da også restauranter. Den største grunnen til at røykeforbudet ble innført i Norge og en rekke andre land i ettertid, var og er at man ville forhindre passiv røyking som årlig forårsaker mange menneskes død verden over. Røykeforbudet finnes også på grunn av allergier, der en betydelig andel av astmatikere reagerer på tobakksrøyk. I tillegg er det nødvendig med røykeforbud av sikkerhetsmessige årsaker. Ombord i en båt får man for eksempel på grunn av brannfaren ofte ikke røyke på bildekket eller inne i bilene. Andre grunner til røykeforbudet kan være at man ikke vil at barn og ungdommer ikke skal oppfordres til å røyke, eller forbinder det som kos og hygge. Bruk av elektroniske sigaretter er så nytt at det ikke er opptatt i lovverket i alle land enda. Bruken forstyrrer ikke romluften og skader ikke omgivelsene, og medfører derfor ingen skadelig passivrøyking. I for eksempel England er bruk av e-sigaretter i offentlige rom tillatt. Eivind Sundt. Eivind Sundt (født 1918, død 1987) var en norsk, godseier og entomolog. Han var yrkesmessig engasjert med skogsdrift og trelast. Hans interesse for insekter (entomologi) var på fritiden. Han ble tidlig interessert i naturen og insekter, og allerede som 12-13 år gammel begynte han å samle på biller. Sundt ble i 1931 eller 1932 kjent med Thomas Georg Münster og dette fikk stor betydning. I sin samling hadde Münster hundrevis eller tusenvis av sigarkasser med biller. De ble nære venner og var ofte ute å samlet biller. Etter Münsters død knyttet Sundt et nytt vennskap med Andreas Strand, de hadde nesten daglig kontakt. Sammen med Strand ble det mange samleturer, blant annet til Nord-Norge. Sundt forteller at å samle i motlys mot en lav kveldsol ofte kunne gi fine resultat. Han forteller at Strand var ivrig med å samle flomrusk langs elvebredden og ofte kjørte bil med insekthoven ut av bilvinduet. Senere anskaffet Sundt seg en spesial hov for å bruke under bilkjøring. Disse metodene ga mange fine funn. Eivind Sundt ble medlem i Norsk Entomologisk forening i 1937 og var medlem i 50 år. Han har flere perioder bak seg i styret, som kasserer og revisor i 23 år. Fjærvingebiller / frynsevinger. Fordi det virket som om det meste var undersøkt og kjent valgte Sundt ut en dårlig undersøkt familie biller. Han endte opp med den lille familien fjærvingebiller (frynsevinger), som ble Sundts fagfelt. De tilhører verdens minste biller, bare mellom 0.25 og 2 mm lange. Med stor fingerferdighet preparerte Sundt ut disse små billenes genitalia (kjønnsorgan). Dette var nødvendig da eneste måte å sikkert å bestemme art er undersøkelse av genitaliene. Disse ble brukt til å lage mikrofotografier eller skjematiske tegninger. Særlig slekten "Acrotrichis" interesserte Sundt, og han beskrev ni nye arter for vitenskapen. Til å begynne med konsentrerte han seg om de fennoskandinaviske artene. Dette medførte en revisjon basert på et materiale på 10 000 eksemplar. Etterhvert utvidet Sundt sin interesse til å omfatte hele Palearktis og Neoarktisk. Sundt opparbeidet seg stor internasjonal kompetanse på denne gruppen og fikk mange internasjonale kontakter. Han påtok seg å bearbeide materiale fra ulike steder i verden, som Tyskland, Etiopia, Canada og Mongolia. Materialet fra museet i Chicago omfattet alene mer enn 100 000 dyr. Hans viktigste vitenskapelige arbeid er nok revisjonen av de nordiske artene. Utmerkelser. Eivind Sundt ble i 1980 æresmedlem av Norsk entomologisk forening. Æresmedlemsskapet fikk han for sin innsats og studie av biller. Noe som gjorde han til en internasjonal spesialist på gruppen fjærvingebiller (Ptilidae). Publikasjoner. Eivind Sundt har skrevet tolv vitenskapelige publikasjoner. Holger Holgersen. Holger Holgersen egentlig Holger Beyer Nordal Holgersen, (født 1914, død 1996) var en norsk ornitolog og entomolog. Han har hatt engasjement ved Zoologisk museum i Oslo og var en tid lektor ved St. Svithuns skole. Han ble i 1949 ansatt som avdelingsbestyrer ved Stavanger museum. Han var gift med forfatteren Brit Holgersen. Holger Holgersen ble tidlig interessert i naturen. Særlig hadde han interesse for fugler (ornitologi). Han tok hovedfagseksamen i 1942, i zoologi ved Universitetet i Oslo på en oppgave om "Rogalands maurfauna". Holger Holgersen deltok på "Brategg-ekspedisjonen" til Antarktis i 1947–1948. Han reiste ved flere anledninger i Europa og Amerika for å studere ornitologi, En av hans viktigste aktiviteter var ringmerking av fugler ved Revtangen feltstasjon. Entomologen. På sine mange utenlandsreiser for Stavanger museum, samlet han også endel insekter. Blant annet fra Malta, Capri og Panama. Hans store insektsamling finnes på Stavanger museum. Han mente at en konservator ikke kunne ha den samme slags samling privat, som han arbeidet med på museet. Dette medførte at han i 1949 innlemmet hele sin private samling av maur og sikader i museets samling. Holger Holgersen var en av de få norske spesialistene på sikader. Etter pensjonalder, i 1981, konsentrerte han seg særlig om sikader. Han samling bestod av sikader fra hele Norge, foruten Finnmark. Han arbeidet med en fullstendig oversikt over norske sikader, men rakk dessverre ikke å fullføre denne før sin død. Kort tid før han døde ga han sin nyere samling (1981–1996) til Stavanger museum, den bestod av 25 kasser, med maur og sikader. Holger Holgersens legat. Etter Holgersens død, ble Holger Holgersens legat opprettet i 1998 til minne om Holgersen. Formålet er å yte støtte til fremme av ornitologi og entomologi. Publikasjoner. Holger Holgersen har skrevet en rekke publikasjoner. Som entomolog om maur og sikader. Karlsrud. Karlsrud er et strøk i drabantbyen Lambertseter, i bydel Nordstrand. Områdets boliglandskap er blokkleiligheter i øst, og hus og villabebyggelse i vest. Karlsrud har en egen grunnskole og t-banestasjon. Like ved Karlsrud skole ligger også Lambertseter videregående skole. Norges største Rema 1000-butikk og Euronics ligger på Karlsrud. Holger Holgersens legat. Holger Holgersens legat er et legat opprettet i 1998 til minne om Holger Holgersen (1914–1996) som særlig forsket på fugler, men også på maur, særlig fra Nord-Norge. Han var en av få norske spesialister på sikader. Legatets formål er å yte støtte til fremme av ornitologi og entomologi. Overskuddet deles ut årlig, annen hvert år til entomologi og ornitologi. Legatet forvaltes av Stavanger museum. Alfred Grütter. Alfred Grütter (født 31. august 1860 død 30. januar 1937) var en sveitsisk skytter som deltok under OL 1900 i Paris og Ekstralekene 1906 i Athen. Grütter ble olympisk mester i skyting under OL 1900 i Paris. Han var med på det sveitsiske laget som vant 300 meter armégevær, 3 stillinger lagskyting. Laget fikk 4399 poeng og Norge som kom på andre plass fikk 4290. De andre på det sveitsiske laget var Franz Böckli, Emil Kellenberger, Louis Richardet og Konrad Stäheli. Det var seks lag som deltok og hvert lag besto av fem skyttere. Fylkesvei 540 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 540 (Fv540) i Nord-Trøndelag går mellom Storval og Bjørndalen i Nærøy kommune. Veien er 3,3 km lang. Eksterne lenker. 540 Marie Lindvik Jørstad. Marie Lindvik Jørstad (født 17. januar 1990 på Ellingsrud i Oslo) er en norsk håndballspiller (linjespiller) for Stabæk håndball. Jørstad spilte juniorhåndball på Ellingsrud IL, og gjennom et klubbsamarbeid spilte hun også eliteseriehåndball for Toten Håndballklubb i sesongen 2008-2009. Samme sesongen tok laget seier i Petter Wessel cup (uoffisielt NM for junior) i januar. Hun gikk på idrettsfag ved Bjerke videregående skole fra 2006 til 2009, sammen med blant andre håndballvenninnen Mona Helen Skorstad, turneren Sandra Ostad og fotballspillerne Mathis Bolly og Preben Mankowitz. I 2009 vant Jørstad junior-NM for Stabæk etter finaleseier mot Storhamar Idrettslag. Se også. Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole Nytale. Nytale refererer til den norske oversettelsen av ordet newspeak. Begrepet ble introdusert i George Orwells dystopiske roman "1984" som han skrev i 1949. Orwell skildrer en verden der «Storebror» er den som kan alt, ser alt og styrer alt. Hans parti er PARTIET og er det eneste. Innenfor i Partiet er Det indre partiet som man bare vet at eksisterer, men ikke kjenner utstrekningen av. De som ikke er partimedlemmer er proletarene. Sannhetsministeriet har som oppgave å forvalte dagens sannhet, som ikke nødvendigvis var den samme dagen eller uken før. En stor del av de ansattes tid går derfor ut på å revidere nyheter og historiske dokumenter slik at en alltid har hatt fred med sør og krig med øst, i stedet for det som stemte i forgårs. Siden verden og alliansene stadig forandrer seg, er det et travelt ministerium. Siden alle innbyggere på laveste og nest laveste/høyeste nivå er kontrollert og overvåket av interaktiv to-veis TV så godt som overalt, samt skjulte mikrofoner på potensielle opposisjonsmøtesteder, og stadig får mat- og komfortkvotene endret, må også "uforbedringer" kunne tillegges positiv betydning, ved å fremstilles som sunnere, riktigere eller i verste fall som heroiske ofre som tjener den enkelte til stor heder. Språkopplæring for slike sørger for at alle tanker forblir enkle, og at følelser blir nesten umulige å snakke om. Innen Partiet lærer man seg "dobbelttenkning" (eng: "doublethink") som skal sette en i stand til å forstå nok om hva som foregår til at en klarer å tilpasse seg, men fravike spørsmål om det som var før og verdispørsmål utenom hyllest av partiet og Store Bror. Historiefaget dreier seg om gjeldende versjon – og den har «bestandig» vært slik den er her og nå. Det medisinsk-odontologiske fakultet (UiB). Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen ble etablert 1. januar 2008 som en sammenslutning av Det medisinske fakultet og Det odontologiske fakultet. Det er ett av seks fakulteter ved Universitetet i Bergen. Det blir gitt undervisning på bachelor-, master- og doktorgradsnivå i tillegg til embedsstudiene i medisin og odontologi. Fakultetet har åtte institutter som er grunnstammen for forskning og undervisning. Eksterne lenker. Medisin Lambertseter senter. Lambertseter senter sør for Lambertseterveien Lambertseter senter er et kjøpesenter i drabantbyen Lambertseter, bygget av OBOS. Opprinnelig var senteret delt over flere byggetrinn på begge sider av Lambertseterveien. I 2010 ble det åpnet et stort senter på nordsiden av veien, der de fleste butikkene, i tillegg Symra kino og Deichmanske bibliotek til fikk plass. Senteret har 700 parkeringsplasser og direkte atkomst til Lambertseter stasjon. Det første senteret. Den eldste delen av Lambertseter senter ble bygget i 1957 og var Norges andre kjøpesenter. Dette senteret besto av et 20-talls butikker i en handlegate, som kunne minne om skomakergata, og en 13 etasjer høyblokk med deichmanske avdeling i kjelleren. Dette senteret fantes på nordsiden av Lambertseterveien. Denne delen av senteret er i dag revet. I 1999 kom et påbygg på nordsiden av Lambertseterveien som utvidet senteret med omkring 10 butikker. Dette ble bygget ved siden av det første senteret. Dette påbygget ble bygget inn i det nye senteret. Det andre senteret. Det andre senteret som ble bygget kom på sydsiden av Lambertseterveien. Dette bestod av omkring 40 butikker og kaféer samt helsesenter, legesenter og tannlege. Dette senteret var delvis utendørs og delvis innendørs. Det nye senteret. Når planene for det nye senteret skulle gjennom bystyret var det bare RV og Venstre som sa nei til planene. 12. juni 2008 startet man rivingen av det første senteret vest for Lambertseterveien. Påbygget og Symra kino ble beholdt og bygget inn i et nytt og større senter. Under byggeperioden av Senteret ble byggeprosjektet rangert som Oslos fjerde største byggeprosjekt. Senteret regner et kundegrunnlag på 45000 innbyggere. 90 prosent av disse har måtte reist ut av bydelen for å handle. Velodrom. Velodrom (sammensatt av uttrykkene "velociped" (gammelt ord for sykkel) og "drome" som betyr bane) er en bane som er spesialbygd for baneløp på sykkel. Velodromer kan både være innendørs- og utendørsbaner. Utformingen er lik en friidrettsbane, men den har doserte (skråstilte) svinger og litt dosering på rettstrekket. Dette for at syklistene skal kunne opprettholde høy hastighet. Den mest populære lengden på velodromer er 250 meter, noe som også tilfredsstiller kravet til Olympiske leker og internasjonale regler. Lengden kan ellers variere. For at den skal være gyldig i internasjonale konkurranser må den være mellom 250 og 400 meter og den må være av en slik lengde at hel eller halv runde utgjør 1 km. Norge har pr i dag ingen innendørsvelodromer Fylkesvei 536 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 536 (Fv536) i Nord-Trøndelag går mellom Våg og Kjeøy i Nærøy kommune. Veien er 7,7 km lang. Eksterne lenker. 536 Emil Kellenberger. Emil Kellenberger (født 3. april 1864 død 30. november 1943) var en sveitsisk skytter som deltok under OL 1900 i Paris. Kellenberger ble olympisk mester i skyting to ganger under OL 1900 i Paris. Han vant 300 meter armégevær, 3 stillinger bådr individuelt og i lagskyting. Han vant på 930 poeng foran danske Anders Peter Nielsen som fikk 921. Kellenberger var også med på det sveitsiske laget som vant lagkonkurransen. Laget fikk 4399 poeng og Norge som kom på andre plass fikk 4290. De andre på det sveitsiske laget var Alfred Grütter, Franz Böckli, Louis Richardet og Konrad Stäheli. Det var seks lag som deltok og hvert lag besto av fem skyttere. Kellenberger kom på delt andre plass, bak landsmannen Konrad Stäheli, på 300 meter armégevær knestående sammen Anders Peter Nielsen. Lambertseter bad. Lambertseter bad er en svømmehall beliggende på Lambertseter i Oslo. Badet er eid av Oslo kommune, men har siden 2004 vært driftet av Lambertseter Svømmeklubb. Anlegget har et 25 meters basseng, badstue og eget område med trimapparater. Hallen har også mulighet for solarium. Louis Richardet. Louis Marcel Richardet (født 17. mai 1864 død 14. januar 1923) var en sveitsisk skytter som deltok under OL 1900 i Paris og Ekstralekene 1906 i Athen. Richardet ble olympisk mester i skyting to ganger under OL 1900 i Paris. Han var med på det sveitsiske laget som vant 300 meter armégevær, 3 stillinger lagskyting. Laget fikk 4399 poeng og Norge som kom på andre plass fikk 4290. De andre på det sveitsiske laget var Franz Böckli, Emil Kellenberger, Alfred Grütter og Konrad Stäheli. Det var seks lag som deltok og hvert lag besto av fem skyttere. Han var også med på det sveitsiske laget som vant gull på 50 meter pistol, lagskyting. Seks år senere, under Ekstralekene 1906 i Athen vant han tre gull- og to sølvmedaljer. Fylkesvei 528 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 528 (Fv528) i Nord-Trøndelag går mellom Kolvereid og Korsnes i Nærøy kommune. Veien er 3,6 km lang. Eksterne lenker. 528 Marianne Kriel. Marianne Kriel (født 30. august 1971 i Bellville i Western Cape) er en tidligere rygg- og fristilsvømmer fra Sør-Afrika. Kriel vant bornse på 100 m rygg under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Kriel deltok også i Sommer-OL 1992 i Barcelona og mottok Presidentens pris i 1993 og 1996. Kriel konkurrerte også under Samveldelekene 1994 og All-Africa-lekene 1995. Konrad Stäheli. Konrad Stäheli (født 17. desember 1866 død 5. november 1931) var en sveitsisk skytter som deltok under OL 1900 i Paris og Ekstralekene 1906 i Athen. Stäheli ble olympisk mester i skyting tre ganger under OL 1900 i Paris. Han vant 300 meter armégevær knestående med 324 poeng foran sin landsmann Emil Kellenberger og danske Anders Peter Nielsen begge med 314 poeng. Han var med på det sveitsiske laget som vant 300 meter armégevær, 3 stillinger lagskyting. Laget fikk 4399 poeng og Norge som kom på andre plass fikk 4290. De andre på det sveitsiske laget var Franz Böckli, Emil Kellenberger, Alfred Grütter og Louis Richardet. Det var seks lag som deltok og hvert lag besto av fem skyttere. Han var også med på det sveitsiske laget som vant gull på 50 meter pistol, lagskyting og i den individuelle pistolskytingen kom han på tredje plass. Seks år senere, under Ekstralekene 1906 i Athen vant han to gull-, to sølv- og en bronsemedalje. Sjavkat Mirzijajev. Sjavkat Miromonovitj Mirzijajev (usbekisk: "Shavkat Miromonovich Mirziyoyev", født 1957) er Usbekistans statsminister. Han tiltrådte 12. desember 2003 etter president Islam Karimovs nominering og parlamentets godkjenning. Han etterfulgte O‘tkir Sultonov som hadde vært statsminister siden 1995. Mirzijajev var guvernør i Dzjizzach-provinsen mellom 1996 og 2001 og i Samarkand-provinsen fra 2001 til han tiltrådte som statsminister i 2003. Han har også vært rådmann i et distrikt i Tasjkent. Mirzijajev har en ingeniøreksamen fra "Toshkent irrigatsiya va qishloq xoʻjaligini mexanizatsiyalashtirsh institutini" ("Tashkent Irrigation Engineering and Agriculture Mechanization Institute"). George Du Rand. Johannes («George») Du Rand (født 16. oktober 1982) er en sørafrikansk svømmer. Per 2008 holder han både afrikansk og sørafrikansk rekord på 200 m rygg på langbane. Du Rand konkurrerte for Sør-Afrika under Sommer-OL 2008 i Beijing. Du Rand er 1,94 meter høy. The Veronicas. The Veronicas er et pop-og rockeband som ble stiftet i 2005 i Australia av tvillingsøsterene Jessica og Lisa Origliasso. De har utgitt to musikkalbum, det første albumet het "The Secret Life Of", og kom ut i 2005. Det andre albumet kom ut i 2007, og heter "Hook Me Up". The Veronicas bor nå i Los Angeles, California i USA. Toten Håndballklubb. Toten Håndballklubb er en norsk overbygningsklubb for håndball på Lena i Østre Toten kommune. Klubbens hjemmebane er Totenhallen. Klubbens kvinnelag rykket opp til eliteserien før sesongen 2008–2009. Laget samarbeidet tett med idrettsfag ved Lena videregående skole. Videre har klubben samarbeid med Ellingsrud IL i Oslo, og har til sesongen 2008 hentet tre juniorspillere fra Osloklubben som skal styrke stallen. I anledning at de rykket opp til postenligaen 2008, ble det laget en klubbsang. De hyret noen lokale musikere til å lage og spille inn sangen (Håndballbanen er vår) Den er skrevet av Bjørn Magnus Raddum og Morten Andreas Raddum, med inspirasjon av Tale Berntsen, Ida Jonson og Stian Nyland. Sangen ble spilt inn hos Jon Anders Narum ved Eastlake Studio på Eina. Noen av jentene fra juniorlaget var med på å kore. Fylkesvei 532 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 532 (Fv532) i Nord-Trøndelag går mellom Strøm og Horvereid i Nærøy kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 532 Friedrich Lüthi. Friedrich Lüthi (født 19. desember 1850, død ukjent) var en sveitsisk skytter som deltok under OL 1900 i Paris. Lüthi ble olympisk mester i skyting under OL 1900 i Paris. Han var med på det sveitsiske laget som vant lagskytingen 50 meter pistol som ble avviklet den 1. august 1900. De andre på laget var Paul Probst, Louis Richardet, Karl Röderer og Konrad Stäheli. Sveits vant med 2271 poeng foran Frankrike med 2203 poeng. Det var fire lag som deltok og hvert lag besto av fem skyttere. Paul Probst. Paul Probst (født 15. mai 1869 død 9. september 1945) var en sveitsisk skytter som deltok under OL 1900 i Paris. Probst ble olympisk mester i skyting under OL 1900 i Paris. Han var med på det sveitsiske laget som vant lagskytingen 50 meter pistol som ble avviklet den 1. august 1900. De andre på laget var Friedrich Lüthi, Louis Richardet, Karl Röderer og Konrad Stäheli. Sveits vant med 2271 poeng foran Frankrike med 2203 poeng. Det var fire lag som deltok og hvert lag besto av fem skyttere. Fylkesvei 542 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 542 (Fv542) i Nord-Trøndelag går mellom Sandneskorsen og Sandnesenget i Nærøy kommune. Veien er 5,0 km lang. Eksterne lenker. 542 Irland under Paralympiske sommerleker 2008. Irland deltok i Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Irland sendte 45 utøvere som konkurrerte i ni grener: bueskyting, friidrett, boccia, sykling, hestesport, fotball, seiling, svømming og bordtennis. Landets flaggbærer under åpningsseremonien var Patrice Dockery. Lars Jørgen Madsen. Lars Jørgen Madsen (født 19. juli 1871 død 1. april 1925) var en dansk skytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Madsen ble olympisk mester i skyting under OL 1900 i Paris. Han vant 300 meter armégevær stående med 305 poeng foran norske Ole Østmo med 299 poeng. Det var tretti skyttere fra seks nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet i perioden 3. til 5. august. Tolv år senere, under OL 1912 i Stockholm kom han på andre plass i den idividuelle skytingen 300 meter rifle bak Paul Colas fra Frankrike og i lagskytingen fikk han en bronsemedalje. Fylkesvei 505 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 505 (Fv505) i Nord-Trøndelag går mellom Drag og Lysøya i Vikna kommune. Veien er 4,6 km lang. Eksterne lenker. 505 Evanston (Illinois). Evanston er en by i det nordøstre Illinois, USA. Byen regnes som en forstad til Chicago og ligger i Cook County (Illinois) ved Michigansjøen. Byen ble etablert i 1835 og huser blant annet Northwestern University og oppkalt etter John Evans, universitetets grunnlegger. Nordsinni stasjon. Nordsinni stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Nordsinni på den nedlagte Valdresbanen i Nordre Land kommune i Oppland fylke. Stedet ligger i vestsiden av dalen, på motsatt side av elven for Riksvei 33 som går vestover mot Aurdal og østover mot Dokka. Tenzing-Hillary lufthavn. Landingsbanen i Lukla er i dag asfaltert, men innflyvningsforholdene er fortsatt svært vanskelige Tenzing-Hillary lufthavn, tidligere Lukla lufthavn (IATA: LUA, ICAO: VNLK) er en liten flyplass ved byen Lukla i den østlige del av Nepal. Lufthavnen ble etablert i 1971 og er en av de høyest beliggende flyplasser i verden. Den ligger på 2 860 m. i Himalaya syd for Mount Everest på grensen til Tibet. Den er et populært utgangspunkt for fjellklatrere og tindebestigere som benytter flytransport til Lukla som innfartsvei til utforskning av Khumbu, Mount Everest-regionen og den omkringliggende Mount Everest Nasjonalpark (nasjonalparken har status som UNESCO verdensarvliste). Det er flere daglige flyforbindelser mellem Lukla lufthavn og Tribhuvan internasjonale lufthavn i Kathmandu, men enhver flyforbindelse er basert på tilfredsstillende værforhold. Derfor foregår mange flyvninger tidlig på dagen før en eventuell dis legger sig over deler av området og før eventuell vind gjør landing og start i Lukla vanskelig. Antallet flyanløp varierer i forhold til årstiden og det aktuelle behov, men i høysesongen kan det være opp til omkring 50 daglige ankomster og avganger. Utenom høysesongen er antallet halvert. Landingsbanen er meget spesiell. Den er meget kort og bratt og ender i et stup omkring 700 m mot den nedenforliggende dal. Banelengden er 527 meter og rullebanen skråner med 12° slik at all landing må skje i motbakke og start nedover rullebanen. Det er bebyggelse kloss opptil rullebanen. Lufthavnen er derfor kun anvendelig for helikoptere samt fly med STOL-egenskaper, (som eksempelvis den populære 19 seters Twin Otter og Dornier 228). Landingsbanen er nå asfaltert efter at den gjennom en årrekke var en ganske hullet og stenet jordbane med enkelte gresstotter, men den betegnes fortsatt som en av verdens vanskeligste flyplasser å lande på eller starte fra. Frem til 2008 het flyplassen Lukla lufthavn. Etter Sir Edmund Hillarys død 11. januar 2008 bestemte Nepals regjering at plassen skulle oppkalles etter de to første som besteg Mount Everest, nemlig sherpaen Tenzing Norgay og newzealenderen Sir Edmund Hillary. Plassen heter nå Tenzing-Hillary lufthavn. Essoraffineriet på Slagentangen. Essoraffineriet på Slagentangen, også kalt Slagenraffineriet og annet, er et oljeraffineri som ligger på Slagentangen, et nes ved Oslofjorden i Tønsberg kommune i Vestfold mellom Åsgårdstrand og Tønsberg. Raffineriet er Vestfolds største eksportbedrift og arbeidsplass til omkring 300 ansatte i Tønsberg-området. Anlegget eies av det amerikanske oljeselskapet ExxonMobil, men blir drevet av datterselskapet Esso Norge. Raffineriet ble satt i drift høsten 1960, men offisielt åpnet sommeren etter. Historikk. Oljeraffineriet på Slagentangen sto ferdig i 1960, men ble offisielt åpnet 8. juni 1961. Den første råoljelasten kom fra Venezuela med M/T «Høegh Gannet» 21. oktober 1960. Fra da av fantes det en betydelig petroleumsrelatert produksjon i Norge basert på importerte råvarer, blant annet ved Essos anlegg på Valløy bare fem km lenger sør. Essoraffineriet kom nesten samtidig med at privatbilismen tok til å øke i Norge etter at bilsalget ble fritt fra 1960. Det nye raffineriet kom derfor også til å dekke en økende etterspørsel etter bilbensin. Essoraffineriet var Norges første og Skandinavias største oljeraffineri da det åpnet. Innvielsen ble foretatt evd statsminister Einar Gerhardsen som ankom med chartrede S/S «Stavangerfjord» sammen med fru Werna og raffineriets direktør N. F. Myers og frue, samt 400 gjester. 800 andre gjester ankom med med tog, buss og bil. A/S Esso-raffineriet, Norge var da et datterselskap av det amerikanske Standard Oil Company. Anlegget kostet 220 millioner kroner. Destillasjonsanlegget hadde en kapasitet på 6000 tonn råolje per dag, det vil si omkring 500 liter i minuttet. Kaianlegget kunne allerede da ta i mot tankskip på opptil 100 000 tonn. Omsetningen var i år 2000 på 10 milliarder kroner, og overskuddet etter skatt på godt over 500 millioner kroner. Skatten gikk til staten og ikke til Tønsberg kommune som tidligere. Nærmere to tredjeparten ble eksportert til USA, Fjerne Østen og Europa. I forbindelse med anlegget av Esso-Raffineriet på Slagentangen ble riksvei 294 utvidet i bredden. Byggingen sysselsatte på topp 1500 personer, og i tillegg ble det ansatt noen hundre som skulle jobbe i det ferdige raffineriet. Tidligere Sem kommune fikk derfor en vekst i folketallet på grunn av tilflyttinga under anleggsarbeidet. Raffineriet er en av kommunen største industriarbeidsplass og var lenge svært viktig for skattetilgangen i kommunen. I dag. Esso-raffineriet på Slagentangen behandler i dag 5,6 millioner tonn petroleum per år. Norges andre raffineri, Statoil-raffineriet på Mongstad i Hordaland, har en kapasitet på nesten det dobbelte. Raffineriet foredler råolje (hydrokarboner) til særlig fyringsolje og drivstoff for biler, båter og fly. Omkring 60 prosent av de ferdige produktene blir eksportert ut av landet. Oljen transporteres til Slagentangen med skip og føres i land ved en egen oljeterminal på et kaianlegg nord for selve raffineriområdet. ExxonMobils raffineri på Slagentangen genererer store mengder spillvarme i form av rein varmluft som i dag ikke nyttiggjøres. Slagnraffineriet har vært gjennom flere store utvidelser og oppgarderinger, blant annet i 2005 og 2007. En aktiv fagforening ved raffineriet kom først i 1996, men bare rundt 100 av 250 arbeidere er organisert i Parat (tidligere PRIFO (Privatansattes Fellesorganisasjon). Fra 1993 rustestes arbeidere i visse stillinger årlig. På Slagentangen selges det årlig ca. 2,5 millioner tonn diesel, og av dette går ca. 60 prosent til eksport. Direktører. Blant direktørene ved raffineriet kan nevnes den senere miljøverneren Øystein Dahle (fra 1978), Sverre Brydøy, Petter Finn Holland (1999–2005) og Tore Revå (fra 2005) Essoskogen. Sør for raffineriet er Essoskogen beholdt urørt som en verneskog for virksomheten på anlegget. Skogen er et populært tur- og rekreasjonsområde. Gasskraftverk og søppelforbrenningsanlegg. Skagerak Kraft og andre har hatt planer om et gasskraftverk på Slagentangen. Kraftverket skulle bli på 400-1 000 MW og ha anlegg for CO2-håndtering. Renseanlegget kunne også ha fanget opp dagens utslipp fra Esso Slagentangen på 300 000 tonn C02 årlig. Planene om få kraftverket ferdig til 2014 ble i 2008 lagt på is. Administrasjonen i Tønsberg kommune har hatt ønsker om å etablere et søppelforbrenningsanlegg i et område av Essoskogen, men har møtt kraftige protester. Fylkesvei 508 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 508 (Fv508) i Nord-Trøndelag går mellom Horseng og Berg i Vikna kommune. Veien er 8,2 km lang. Eksterne lenker. 508 Myanmar under Paralympiske sommerleker 2008. Myanmar konkurrerte i Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. Landets tropp besto av tre utøvere: svømmerene Win San Aung og Naing Sit Aung og friidrettsutøveren Win Niang. Både Naing Sit Aung og Win Naing vant tre gull under ASEAN ParaGames tidligere i 2008. Achille Paroche. Nicolas Achille Paroche (født 1. mars 1868, død mai 1933) var en fransk skytter som deltok under OL 1900 i Paris og OL 1920 i Antwerpen. Paroche ble olympisk mester i skyting under OL 1900 i Paris. Han vant 300 meter armégevær, liggende med 332 poeng foran danske Anders Peter Nielsen med 330 og Ole Østmo (329) fra Norge. Han kom på andre plass i både individuelt og lagskyting 50 meter pistol. Achille var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagskyting 300 meter armégevær. Tjue år senere, under OL 1920 i Antwerpen tok han sølv på 300 meter armégevær, liggende. Nederland under Paralympiske sommerleker 2008. Nederland deltok i Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Totalt 83 nederlandske utøvere konkurrerte i 13 grener: bueskyting, friidrett, sykling, hestesport, 7-manns-fotball, judo, roing, seiling, sittende volleyball, svømming, bordtennis, rullestolbasket og rullestoltennis. Bavay. En av kirkene i Bavay Bavay er en liten by og en kommune i nordlige Frankrike i departementet Nord mellom Valenciennes og Maubeuge. Byens grunnleggelse går tilbake til før romerske tid, noe som vises i et rikt arkeologisk område og gallo-romerske museum. Historie. Under navnet "Bagacum" eller "Bavacum" var byen en hovedstad for den gallisk-belgisk stammen nerviene. Etter den romerske erobringen en gang mellom år 16 og 13 f.Kr. ble området reorganisert. Julius Cæsar delte Gallia inn i tre provinser. Området mellom Seinen og Rhinen ble "Gallia Belgia" og Reims hovedstaden. Byene, "civitates", ble administrative distrikter ledet av en høvding. Bavay ble et viktig sentrum og et vegkryss ved romernes vegkonstruksjoner. Bavey ble således passasjen mellom Tyskland og inngangen til Boulogne-sur-Mer og brohodet til Bretagne. Andre veger, syv i alt, knyttet Bavay til Gallia i sør og vest, til Belgia og til Köln i Tyskland, via andre byene som Amiens via Arras, Tongeren, Kassel, Trier mot øst og Reims i sør. Etter erobringen ble vegene også betydningsfulle for kommersiell bruk, og i Bavay ble møtestedet markert av milepæl, dessverre ødelagt på 1600-tallet og ble på 1800-tallet erstattet av en søyle. Fra det flaviske dynastiets tid på det første århundret e.Kr. vokste byen. Store monumenter ble bygd; bytorv og markedsplass, bad med akvedukt, og det største forum utenfor Italia midt i byen. Det var en enorm bygning, 200 meter lang og 120 meter vid. Det er også funnet en fundamentet til en basilika, det romerske «rådhus», et undergrunnsgalleri og "portikoer", bygninger bestående av tak støttet opp av søyler. Samlet gjør dette byen til en av de beste romerske levninger i Frankrike. Under folkevandringstiden ble Bavay ødelagt av barbarer som strømmet inn over Frankrike fra øst, og byen klarte aldri å komme tilbake til gamle tiders storhet. Utgravningene av Forum Romanum har vist av keramikk av 800- og 900-tallet, men historien er uklar på denne tiden. Det er sannsynlig at Forum Romanum ble omdannet til en defensiv festning. Noen dokumenter henviser til «det gamle slottet». På 1200- og 1300-tallet var byen befestet, formgitt av middelalderens murer, og var setet for en domprost. Byen ble også herjet under krigene på 1400-, 1500- og 1600-tallet. Etter freden i Nijmegen i 1678 ble Bavay knyttet til Frankrike. I løpet av invasjonen fra Tyskland i 1940 ble grensebyen Bavay sterkt bombet og ødelagt, men det ga også muligheten for senere arkeologer til å gjenoppdage byens rike romerske fortid. I dag er byen et lite velstandssamfunn med rundt 3740 mennesker. Rett utenfor byen ligger den industrielle sonen med fabrikker for henholdsvis Renault og Toyota. Severdigheter. Byens museum har gjenstander fra den romerske fortiden, blant annet deler av den viktigste samlingen av romerske bronsestatuer i Frankrike. En årlig romersk festival i september gjenskaper livet i romerske Bavay. Anders Peter Nielsen. Anders Peter Nielsen (født 25. mai 1867 død 16. april 1950) var en dansk skytter som deltok under OL 1900 i Paris og OL 1920 i Antwerpen. Nielsen ble olympisk mester i skyting under OL 1902 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som vant lagskytingen 300 meter armégevær stående med 289 poeng foran USA med 283. De andre på laget var Niels Hansen Larsen, Lars Jørgen Madsen, Anders Petersen og Erik Sætter-Larsen. Tjue år tidligere, under OL 1900 i Paris, vant Nielsen tre sølvmedaljer i skyting, 300 meter armégevær i både liggende stående og tre stillnger New Zealand under Paralympiske sommerleker 2008. New Zealand sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Landet ble representert av 30 utøvere som konkurrerte i syv grener: friidrett, boccia, sykling, styrkeløft, skyting, svømming og rullestolrugby. Rullestolrugby. Tim Johnson, Dan Buckingham, Jai Waite, Curtis Palmer, Gerry Tinker, Sholto Taylor, Adam Wakeford og David Klinkhamer. Hallandsåstunnelen. Tunnelens sydlige åpning ved Förslöv, Skåne Hallandsåstunnelen er en 8,6 kilometer lang jernbanetunnel som bygges under Hallandsåsen i Båstad i Sverige. Tunnelen koster rundt 10 milliarder svenske kroner, og blir Sveriges lengste jernbanetunnel. Planleggingen av tunnelen begynte i 1975, og borringen startet i 1992, men tunnelen forventes ikke klar før i 2015, og har kostet 11 ganger mer enn planen. Vattenfalls datterselskap Kraftbyggarna fikk oppdraget med å bygge tunnelen og planla å borre 100 meter i uka med tradisjonelt tunnelborr, med åpning av tunnelen i 1997 som mål. Allerede etter 13 meter kjørte imidlertid borret seg fast, og Kraftbyggarna gikk da over til å bruke dynamitt. Det var imidlertid store problemer med vannlekkasjer, og Kraftbyggarna ga opp i 1995. Vattenfall måtte betale 700 millioner i erstatning til Banverket, og Skanska ble ny entreprenør med november 1999 som ny ferdigdato. Etter å ha prøvd å forhindre lekkasjene med sement og betong tok Skanska i bruk Rhoca-Gil for å tette, et giftig stoff basert på akrylamid. Skanska hevdet likevel at miljøfaren var liten, men etter å ha tettet 100 meter av tunnelen med Rhoca-Gil døde fisken i en bekk over tunnelen, mens kuer ble syke og arbeidere forgiftet. Arbeidet med tunnelen ble derfor stoppet høsten 1997, og kom ikke i gang igjen før i 2003. I mellomtiden var det rettssaker og utredninger. Flere direktører i Skanska og produsenten av Rhoca-Gil fikk bøter på rundt 50.000 kroner, og Skanska fikk en bot på 3 millioner og Banverket på 1,5 millioner. I 2005 ble det installert en ny 3,2 millioner kilo tung tunnelborrmaskin til 500 millioner kroner. En spesielt komplisert del av tunnelen fryses ned med en saltløsning som holder 40 kuldegrader. I 2010 var det første av to tunnelrør ferdigborret. Roger de Barbarin. Roger de Barbarin var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Barbarin ble olympisk mester i skyting under OL 1900 i Paris. Han vant trapkonkurransen som ble avviklet i perioden 15. til 17. juli 1900. Det var 31 deltakere fra tre nasjoner; 29 franske og en fra Storbritannia og en fra Romania. Papua Ny-Guinea under Paralympiske sommerleker 2008. Papua Ny-Guinea deltok i Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Papua Ny-Guinea ble representert av to utøvere, Francis Kompaon og Joyleen Jeffrey, begge i friidrett. Landet ba om å få sende deltakere til lekene på wildcard, men fikk ikke tillatelse til dette av arrangørene. Det første gang siden 1996 at Papua Ny-Guinea deltok i paralympiske sommerleker. Medaljer. Francis Kampaon tok landets første medalje i paralympiske leker. Peru under Paralympiske sommerleker 2008. Peru sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Landet sendte fire utøvere til å konkurrere i tre grener. Polen under Paralympiske sommerleker 2008. Polen sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Landets tropp besto av 94 utøvere som konkurrerte i elleve grener: bueskyting, friidrett, sykling, hestesport, styrkeløft, roing, skyting, svømming, bordtennis, rullestolfekting og rullestoltennis. Natalia Partyka, som representerte Polen i bordtennis, deltok også i Sommer-OL 2008. Hun var en av bare to utøvere til å konkurrere i både olympiske og paralympiske sommerleker 2008. Den andre var den sørafrikanske svømmeren Natalie du Toit. Jakob Böhme. Portrett av Böhme på omslaget av "Theosophia Revelata", 1730 Jacob Böhme eller Jacob Behmen (født i 1575, død 17. november 1624) var en tysk mystiker, filosof og kristen teosof. Hegel kalte ham den «første tyske filosof». Böhme arbeidet opprinnelig som skomaker i Görlitz inntil 1613, og hadde ingen teologisk utdannelse. Han var inspirert av de sentrale navn i tysk kristen mystikk: Johannes Tauler, Mester Eckhart og Valentin Weigel og av den anonyme "Theologia Germanica" fra 1300-tallet; men også av Paracelsus, alkymi og jødisk kabbala. Essensen av dette ble «en kristen nyplatonisme der den guddommelige treenighet og den skapte verden avledes fra en guddommelig urgrunn uten egenskaper. Både Lucifer, som med sitt fall utløste skapelsen, og Adam, som det opprinnelig fullkomne urmenneske, spiller viktige roller i hans system.» Böhmes uttrykk for kristen mystikk er verken preget av ekstase eller av kontemplativ ro, men av «den forvandlende innsikt». Hans tanker ble i samtiden karakterisert som kjetterske, og han fikk skriveforbud. De fleste av hans skrifter utkom etter hans død. I levetiden utkom bare traktatsamlingen "Veien til Kristus". "Om sann bot" er den første av tekstene der. João Paulo Fernandes. João Paulo dos Santos Fernandes (født 11. august 1984) er en portugisisk boccia-spiller og tre ganger paralympisk mester. Trekkpapir. Trekkpapir eller sugepapir er et tykt papir som ikke inneholder lim eller fyllstoff og derfor har en større oppsugingsevne. Trekkpapir brukes vanligvis til å suge opp og tørke blekk når en skriver. Bruken av trekkpapir. Den vanligste bruken av trekkpapir er å legge det over de setningene som en nettopp har formulert på arket for å få blekkskriften til å tørke raskere, f.eks. før en blar om. Tilsvarende også for dem som tegner med blekk eller tusjfarge og vil unngå å smitte eller dra blekket videre i det en ønsker å fortsette uttegningen. En risikerer ellers lett å «stemple» av vått blekk dersom en legger hånda over det skrevne/tegnede. Trekkpapiret kunne også være til god hjelp dersom en var uheldig og sølte en dam av blekk på arket mens en skrev, da det ellers raskt siver utover og kanskje også trenger videre gjennom papiret og papirlagene. Historie. Trekkpapiret skal første gang være omtalt i et britisk håndskrift fra 1400-tallet. I en annen tidlig kilde, "Vulgaria" (1519), gis bruken av trekkpapir følgende presise forklaring: «Blottyng papyr serveth to drye weete wryttynge, lest there be made blottis or blurris» (= Trekkpapir tjener til å tørke våt skrift, så det ikke lages flekker og klin.) Fra slutten av 1700-tallet var trekkpapir den vanligste måten å tørke blekkskrift på, men fremdeles var det også vanlig å strø sand over det skrevne. Etter at sanda hadde gjort sin virkning ved å tørke opp og suge til seg blekk ble sanda blåst av, feid opp og helt tilbake i beholderen, gjerne et sandhus. En oppnådde dermed noe av den samme effekt som med trekkpapir, men metoden førte naturligvis til mer søl og at det ble liggende igjen sandkorn på bordet eller falt på gulvet. Gjennom hele 1800-tallet var det vanlig at større skrivestell, foruten å inneholde blekkhus, og en fordypning eller en slags penalholder, hvor en kunne legge fra seg penner, pennetørkere av filt og pennesplitter, også hadde et sandhus. Blekkhuset og sandhuset fikk i slike tilfeller gjerne lik utforming og var plassert i hver sin ende av skrivestellet for å danne symetri – blekkhuset til høyre og sandhuset på venstre side, dersom personen ikke var kjeivhendt. Trekkpapirets stilling i dag. Til tross for stadig mer jevntskrivende fyllepenner var det fremdeles, til langt opp i 1970-årene, vanlig å ha trekkpapiret liggende parat for å håndtere blekkskrift. I dag er det stort sett bare folk i ledende stillinger og strengt konservative mennesker, ofte eldre menn som bruker fyllepenn, og penn og blekkhus nyttes vel utelukkende av kunstnere som bruker blekk eller flytende tusjfarge til å tegne med. Blant folk som skriver mye er kulepenner og tusjpenner, og til en viss grad også blyanten, de vanligste skriveredskaper. Behovet for trekkpapiret er derfor blitt mindre, og i dag er det ikke vanlig å finne trekkpapir annet enn i de aller største bok- og papirhandlernes hyller. Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg. Eldre del av Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg Den forhenværende slottsparken, nå en del av universitetsområdet Friedrich-Alexander-Universität Erlangen-Nürnberg er et universitet i Erlangen og Nürnberg i Bayern. Det ble etablert i 1742 i Bayreuth, men ble allerede året etter flyttet til Erlangen. Fra begynnelsen var det et protestantisk universitet, men etter hvert er det blitt sekulært. Myggen. "Myggen" var et barneprogram produsert i samarbeid mellom de nordiske landene Norge, Sverige, Danmark og Finland. Programmet ble sendt på barne-tv på NRK fra 1991–1993, og talte tilsammen 23 episoder. Programlederne besto av én person fra hver av landene. Det var Nadia Hasnaoui fra Norge, Bengt Stenberg fra Sverige, Sidsel Agensö fra Danmark og Mikael Renström fra Finland. Konseptet var at i hver episode var man i hjemlandet til en av programlederne og lærte om dette landets kultur og språk. Det ble vist innslag som besto av små historier og filmer. Noen av disse var føljetonger, som for eksempel "Den finske helten". Melfjorddagen. Melfjorddagen Liv Laga ble for første gang arrangert sommeren 2008. Melfjordbotn festlag står som arrangør av festivalen som man håper blir en årlig tradisjon. Den første festivalen noensinne arrangert i Melfjorden i 2008 fikk 247 betalende gjester. Dette er garantert en av norges mest avsidesliggende festivaler. Det er ikke en gang mobildekning. Melfjordbotn er ei bygd innerst inne i Melfjorden i Rødøy kommune. Her bor det nå kun få fastboende, og om vinteren har bygda ingen veiforbindelse. Historikk. Melfjorden er en fjord i Rødøy kommune i Nordland fylke. Den 14. oktober 1982 fikk Melfjorden veiforbindelse med Langvassgrenda i Rana kommune. Stedet er i dag nesten fraflyttet. De fleste husene, tilhørende flere gårdsbruk, er omdannet til fritidsboliger. Om navnet Melfjorden. Melfjorden [mæll´fjołen], gammel-norsk *Meðalfjo:rðr, betyr «den mellomste fjorden» − fjorden mellom Nordfjorden og Sørfjorden i Rødøy kommune. Den eldste kjente gården i Melfjorden, er i skriftlige kilder kalt henholdsvis Melfiornes (1567), Mel-fiord (1610), Melfiordt (1614), Melfiord (1661), Melfior (1666) og Mælfjorden (1723). Adkomst. Melfjordbotn ligger ca 1 times bilkjøring fra Mo i Rana, ca 3,5 timer fra Bodø. Stedet er i dag nesten fraflyttet, og de fleste boliger nå blitt hytter. Tidligere var stedet godt befolket og hadde sine egne bygdestrukturer. Fotball lag, -bane, skole, ungdomshus, post og butikk. Melfjorddagen Liv Laga arrangeres også i 2009, da 4. juli. Alberte og Jakob. "Alberte og Jakob" er en roman av den norske forfatteren Cora Sandel, utgitt i 1926. Romanen er den første i Sandels delvis selvbiografiske "Alberte-trilogi", og følges av "Alberte og friheten" (1931) og "Bare Alberte" (1939). Bøkene regnes som et hovedverk i Sandels forfatterskap. Hovedpersonen "Alberte" vokser opp i et embetsmannshjem i en nordnorsk by, etter alt å dømme Tromsø. Hun er sky, forsagt og med en utferdslengsel som hun ikke lykkes med å realisere. Broren "Jakob", som bryter løs og reiser til sjøs, sender henne en hilsen som både fører til ulykke, utvikling og en diffus følelse av seier. I "Alberte og friheten" bor hun i Paris, i et internasjonalt miljø av malere og andre kunstnere. Hun mister sin første elskede på grunn av manglende mot, og gifter seg halvhjertet med kunstneren "Sivert Ness", som hun venter barn med. I trilogiens siste bind følger hun ham hjem til Norge, begynner å skrive, og bryter omsider med Sivert. Trilogien ble filmatisert for Fjernsynsteatret i 1972, med Monna Tandberg i tittelrollen. Sørenga. thumb Sørenga er et historiske område i Gamlebyen i Oslo. Det ligger innafor Oslos arkeologiske grense der Riksantikvaren har førstelinjeansvar. Beliggenhet. Sørenga avgrenses av Oslofjordens Bispevika i vest, av Bispegata og Oslo torg i nord, og av det tørrlagte løpet for Alnaelva i sør og øst. Oslo byleksikon på sin side definerer det som «området mellom Bispevika (Sørengkaia) og Østfoldbanen». Det grenser dermed til Bjørvika i nordvest, Sørengautstikkeren i sørvest, Grønlia i sør, Loenga i sørøst, rest-Gamlebyen i øst og nordøst, og jernbaneområdene i nord. Middelalderen. Sørenga er særlig kjent for Middelalderparken som blant annet inneholder ruiner av Oslos eldste kongsgård, Mariakirka, Klemmetskirka (i følge professor i historie, Knut Helle, nevnes Klemmetskirka som Clemenskirken, men på folkemunne foretrekker man å kalle kirken Klemmetskirka). De gamle veiløpene Klemmetsallmenninga, Vestre strete og Østre strete – delvis synlig også i dag – løp/løper over Sørenga. På Sørenga, nærmere bestemt i tilknytning til Klemmetskirka, ble det etablerte bystruktur allerede rundt år 1000. Den gangen var «Oslo» navnet på området, dvs. «sletta under åsen» (Ekebergåsen), ev. «gudesletta». Forøvrig blir «Øra» brukt i middelalderkildene vedr. den sørligste delen av Sørenga. Det tilføyes at Vestre strete også kalles «Eyrastrete» i middelalderkilder, dvs. «veien ut til / over øra». Etter bybrannen. «Sørenga» som navn på området skriver seg fra etter 1624: I kjølvannet av at Christian IV tvangsflytta Osloinnbyggerne til vestsida av Bjørvika etter storbrannen i 1624, ble det gamle byområdet gjort til ladegård for garnisonen på festningen, altså en del av slottsmarkene. Oslo Ladegård kjøpte så området på slutten av 1700-tallet, og byområdet sør for Bispegata og Oslo torg ble da "Opsloe Ladegårds søndre Æng". 1860–2000. Kart over Bjørvika fra 1917 I 1860 kjøpte Norges statsbaner Sørenga for å legge jernbane her og på Loenga (naboområdet i sør, adskilt av det gamle elveløpet til Alna) hvor man i dag finner godstogstoppet Loenga stasjon. Kaianlegget "Sørengkaia" (naturlig nok ved Fjorden, på østsiden av Bispevika) ble bygd i perioden 1906-16, mens Sørengautstikkeren, som var en forlengelse av denne, ble bygd i perioden 1961-71. E18 ble lagt nord-sør like ved fjorden, og området var dermed blitt et transport og godsområde. 2000–tallet. De siste årene er det gjort mange vedtak om å endre dette. Middelalderparken ble anlagt i år 2000 på de gamle områdene til jernbanen, Oslo Middelalderfestival og Øyafestivalen er av de årlige begivenhetene som finner sted her. Siden har også planene om Fjordbyen inkludert Sørenga som en del av planområdet for Bjørvika. E18 og havnevirksomheten på Sørengkaia og utstikkeren blir flyttet, og i stedet skal det bygges boliger her. Denne utbyggingen medfører at bebyggelsen til det nye Bjørvika-strøket "sluker" denne delen av Sørenga (omtrent halve området), samtidig som mange har begynt å regne den andre halvparten (med middelalderparken og andre historiske bygninger) som en del av Gamlebyen. Dette gjør at den fremtidige Kong Håkon 5.s gate blir betraktet som grensen mellom fremtidens Bjørvika og Gamlebyen, og at Sørenga blir mest kjent som navnet på utbyggingen på Sørengautstikkeren, som før boligutbyggingen ble brukt til,lagring av containere. I november 2007 solgte HAV Eiendom AS – som ligger under Oslo Havn – utstikkeren for 940 millioner kroner til Sørenga Utvikling KS. Totalt utbyggingsvolum er vedtatt til rundt 80 000 m² (T-BRA), hvorav 90% er avsatt til boliger. Byggingen av første trinn startet høsten 2009, og de første beboerne flyttet inn i 2011. Utbyggingen er planlagt ferdig i 2019. Kalkulator (Mac OS X). Kalkulator er et enkel kalkulatorprogram laget av Apple og kommer sammen med Mac OS X. Det har tre modi: enkel, vitenskapelig og programmerer. Enkel modus inneholder et nummerpanel, knapper for addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon samt hukommelsestaster. Vitenskapelig modus støtter eksponenter og trigonometriske funksjoner, mens programmeringsmodus gir brukeren tilgang til flere alternativer relatert til programmering. Kalkulatorprogrammet har en lang historie tilbake til begynnelsen av Macintosh-plattformene, hvor en enkel, firefunksjonskalkulator var standard skrivebordstilbehør fra og med de tidligste systemversjonene. Selv om ingen avanserte muligheter var inkludert, ble oppgraderinger fra tredjeparter tilgjengelig. Apple slapp også Graphing Calculator med den første PowerPC-slippen (7.1.2) av Mac OS og var standardkomponent til og med Mac OS 9. Apple har for tiden et liknende program, Grapher, inkludert i Mac OS X. Kalkulator har støtte for omvendt polsk notasjon og kan lese opp knappene som ble trykt og det endelige resultatet. Valutakurser kan oppdateres fra Internett. Dashboard-widget. En Kalkulator-Dashboard-widget er inkludert i Mac OS X Tiger og senere. Den har kun basisfunksjonaliteten fra hovedprogrammet. EM i friidrett 1994 – Lengdehopp herrer. Dette er de offisielle resultatene i øvelsen Lengdehopp herrer ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland med 34 deltagere. Finalen ble avholdt 10. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Stavelot. Stavelot er en vallonsk kommune i den belgiske provinsen Liège. Den 1. januar 2006 hadde Stavelot en befolkning på 6 671 innbyggere. Det totale området er på 85.07 km², noe som gir en befolkningstetthet på 78 beboere per km². Historie. Byen vokste opp rundet klosteret Stavelot som ble grunnlagt en gang rundt år 650 av den legendariske sankt Remaclus i en eldre romersk villa. Villaens landområder dannet grenseområdet mellom bispedømmet Köln og Tongeren. Klosteret ble verdsliggjort og revet ned i løpet av den franske revolusjon. Av kirken er vestendens inngang som gjenstår som et frittstående tårn. To klosterganger, et verdslig og et for munkene, har blitt bevart som en gårdsplass hvor også museet for fyrstedømme Stavelot-Malmedy blir huset. Det er også museum for dikteren Guillaume Apollinaire som lenge bodde i byen. Grunnmuren til klosterkirken står fortsatt som et fottrykk med baser for søylene og veggene slik at besøkende kan visualisere størrelsen på det romanske klosteret. Stavelot var setet til fyrstedømme Stavelot-Malmedy, en liten uavhengig region i det tysk-romerske riket, styrt av abbedene av Stavelot. Fyrstedømmet ble oppløst i 1794 i løpet av den franske revolusjon. Ved wienerkongressen i 1815 ble Stavelot gitt til Kongeriket Nederlandene mens Malmédy gikk den motsatte vegen til prøyssiske Rhinland i 1815. I 1830 ble Stavelot en del av Belgia, og i 1919 fulgte Malmédy etter og ble en del av belgisk område. Det viktigste byggetiden ved klosteret i Stavelot skjedde under styret til abbed Poppon, den andre grunnleggeren av klosteret som revitaliserte sankt Remaclus’ kult og døde i 1048. Hans egen kult, som begynte umiddelbart, og fokuserer på hans hvilested i krypten. Thietmar var lekmanspatronen som samlet tømmermann og steinmurere for å bygge klosterkirken. Kirken hadde tosidig hensikt som klosterkirke og som en pilegrimskirke fram til revolusjonen. Dens ærefryktinngytende porttårn ble ombygd i 1534, men det eneste som er igjen er første etasje, men resten av kirken er blitt utgravd og vist i sitt fundament som nevnt over. "Blancs-Moussis" i "Carnaval de la Laetare" for 2006. På midten av 1100-tallet støttet fyrstedømmet en gruppe gullsmeder og metallarbeidere som skapte "champlevé"-emaljer, blant dem står navnet Godefroid de Claire. Abbed Wibald som styrte i 1130–1158 var en av de største patronene av kunsten på 1100-tallet. I løpet av hans styre, omtrent 1156, ble "Stavelot-triptyken" laget med forgylt kobber og emaljer. Klosteret eide to fragementer av Det sanne kors som ble oppbevart i den tredelte altertavlen. Innbindingen av Stavelot-bibelen, og de bevarte levningene fra alterveggen ved Stavelot er et av de kunstneriske høydepunktene i middelalderen. Mot slutten av den andre verdenskrigen, i løpet av slaget ved Bulge, ble det utkjempet harde kamper i byen. Mellom den 18. og den 20. desember 1944 drepte den tyske Kampfgruppe Peiper mer enn 100 sivile, inkludert kvinner og svært unge barn, i Stavelot og fra områdene rundt. For dette og andre massakrerer, blant annet av amerikanske krigsfanger, ble Peiper og noen av hans menn stilt for krigsrett for krigsforbrytelser. Sport og fritid. Stavelot er en del av den opprinnelse racebilløpet for Circuit de Spa-Francorchamps, den berømte arena for Formel 1s Belgias Grand Prix. Stavelot har også et tradisjonelt karneval, "Carnaval de la Laetare des Blancs-Moussis". På den fjerde søndag etter fasten, midtfasten, paraderer rundt 200 lokale menn i kledd i hvitt og maskert med lange røde neser, "Blancs-Moussis", gjennom byen mens de kaster konfetti og slår på tilskuerne med tørre griseblærer. Luochuan. Luochuan (kinesisk: 洛川县; pinyin: " Luòchuān Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yan'an. Befolkningen er på innbyggere i 1999. Kulturminner. Stedet for Luochuankonferansen ("Luochuan huiyi jiuzhi", 洛川会议旧址) i august 1937 er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Eksterne lenker. Luochuan Wuqi. Wuqi (kinesisk: 吴起县; pinyin: " Wúqǐ Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yan'an. Befolkningen er på innbyggere i 1999. Kulturminner. Revolusjonsminnesmerket i Wuqi ("Wuqi geming jiuzhi", 吴旗革命旧址) fra 1935 ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Wuqi Ningshan. Ningshan (kinesisk: 宁陕县; pinyin: " Níngshǎn Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ankang. Befolkningen er på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Eksterne lenker. Ningshan Bin (Harbin). Bin (kinesisk: 宾县; pinyin: " Bīn Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i den subprovinsielle by Harbin. Befolkningen er på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 221 løper gjennom området. Den begynner i Harbin og løper til Tongjiang, begge i Heilongjiang. Referanser. Bin Bin (Xianyang). Bin (kinesisk: 彬县; pinyin: " Bīn Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xianyang. Befolkningen er på innbyggere i 1999. Kulturminner. Dafosigrottene ("Dafo si shiku", 大佛寺石窟) og Kaiyuanpagoden i fylket Bin ("Bin xian Kaiyuan sita", 彬县开元寺塔) ble i 1988 og 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Eksterne lenker. Bin Wugong. Wugong (kinesisk: 武功县; pinyin: " Wǔgōng Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xianyang. Befolkningen er på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Wugong Linyou. Linyou (kinesisk: 麟游县; pinyin: " Línyóu Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baoji. Befolkningen er på innbyggere i 1999. Kulturminner. Restene etter Renshoupalasset fra Suidynastiet og etter Jiuchengpalasset fra Tangdynastiet ("Sui Renshou gong Tang Jiucheng gong yizhi", 隋仁寿宫唐九成宫遗址) og Cishangrottetempelet ("Cishansi shiku", 慈善寺石窟) står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Linyou Qian. Qian (kinesisk: 乾县; pinyin: " Qián Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xianyang. Kulturminner. Qianlingmausoleet ("Qianling", 乾陵) for keiser Gaozong (Li Zhi) og keiserinne Wu Zetian er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Eksterne lenker. Qian Ganquan. Ganquan (kinesisk: 甘泉县; pinyin: " Gānquán Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yan'an. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Eksterne lenker. Ganquan Pingli. Pingli (kinesisk: 平利县; pinyin: " Pínglì Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ankang. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Pingli Mian. Mian (kinesisk: 勉县; pinyin: " Miǎn Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hanzhong. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Fjellet Dingjun Shan ligger i fylket. Kulturminner. Markgreve Wus grav ("Wu hou mu", 武侯墓) ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner. Han levde under De tre rikers tid og var Zhuge Liangs strateg og politiker. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Eksterne lenker. Mian Chenggu. Chenggu (kinesisk: 城固县; pinyin: " Chénggù Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hanzhong. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Zhang Qians grav ("Zhang Qian mu", 张骞墓) og Wumenyan-vollen (Wumenyan 五门堰) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Eksterne lenker. Chenggu Baihe (Ankang). Baihe (kinesisk: 白河县; pinyin: " Báihé Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ankang. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Eksterne lenker. Baihe Shiquan. Shiquan (kinesisk: 石泉县; pinyin: " Shíquán Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ankang. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Eksterne lenker. Shiquan Liquan. Liquan (kinesisk: 礼泉县; pinyin: " Lǐquán Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xianyang. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Zhaolingmausoleet for keiseren Taizong (Li Shimin) fra Tang-dynastiet ble i 1961 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Referanser. Liquan Changwu. Changwu (kinesisk: 长武县; pinyin: " Chángwǔ Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xianyang. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Zhaorentempelets hovedhall ("Zhaoren si dadian", 昭仁寺大殿) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Eksterne lenker. Changwu Alfred Swahn. Alfred «Alf» Gomer Swahn (født 20. august 1879 døs 16. mars 1931) var en svensk skytter som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Swahn ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen "enkeltskudd løpende hjort" med 86 poeng foran Storbritannia med 85. De andre på laget var Arvid Knöppel, Ernst Rosell og sin far Oscar Swahn. Det var kun to lag med fire mann på hvert lag og konkurransen ble avviklet 11. juli 1908. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm, vant han to gullmedaljer, "enkeltskudd løpende hjort" både individuelt og i lag. Åtte år senere, under 1920 i Antwerpen, vant han to sølvmedaljer, han kom han på andre plass i "løpende hjort, enkeltskudd" bak norske Otto Olsen og i lagskyting løpende hjort, dobbeltskudd. Han var også med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagskyting trap. Under OL 1924 tok han tre medaljer, en sølv og to bronsemedaljer. Li Shuxian. Li Shuxian (kinesisk: 李淑賢; pinyin: "Lĭ Shúxían", også romanisert "Li Shu-Hsien", født 1926/27, død 9. juni 1997) var femte og siste kone til Puyi, den siste keiser av Qing-dynastiet i Kina. Hun var han-kineser og tidligere sykehusansatt. Puyi var etter femten års fengsel blitt benådet i 1959. De to møttes i 1962 og giftet seg samme år. Statsminister Zhou Enlai gratulerte dem. De fikk ingen barn. Hun var ved Puyis side til hans siste dager. Etter ektemannens død trakk Li seg tilbake. Ettersom hun ikke hadde noen fast ansettelse ved sykehuset, fikk hun det trangt økonomisk. Statsminister Zhou Enlai så til at et relevant regjeringskontor hjalp henne finansielt. Senere, da de fornødne royaltyregler kom på plass i Kina i 1980-årene, ble hun innehaver av royaltigrettighetene til Puyis selvbiografi. Hun skrev også selv noen memoarer om Puyis siste år – hun fortalte, en annen skrev. Hun ble med tiden temmelig rik. Med regjeringens godkjenning flyttet hun Puyis aske nærmere hans forfedre i De vestlige Qing-gravene (清西陵) fra Babaoshan revolusjonære gravlund. Hun døde av lungekreft i en alder av 72 år. I sitt testamente bad hun om at hun og Puyis annenkonkubine Tan Yuling (谭玉龄) fikk bli gravlagt sammen med Puyi, men dette ønsket ble ikke innfridd. Arvid Knöppel. G. Arvid Knöppel (født 7. mars 1867 død 7. mars 1925) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Knöppel ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen "enkeltskudd løpende hjort" med 86 poeng foran Storbritannia med 85. De andre på laget var Alfred Swahn, Ernst Rosell og Oscar Swahn. Det var kun to lag med fire mann på hvert lag og konkurransen ble avviklet 11. juli 1908. Ernst Rosell. Ernst Oscar Rosell (født 3. desember 1881 død 26. juli 1953) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Rosell ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen "enkeltskudd løpende hjort" med 86 poeng foran Storbritannia med 85. De andre på laget var Alfred Swahn, Arvid Knöppel og Oscar Swahn. Det var kun to lag med fire mann på hvert lag og konkurransen ble avviklet 11. juli 1908. Joshua Millner. Joshua Kearney «Jerry» Millner (født 5. juli 1847 i Dublin, død 16. november 1931) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Milner ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han vant 1000 yards frigevær, han var da 61 år og fire dager og er en av de eldste som har vunnet en olympisk gullmedalje. Det var 49 deltakere fra åtte nasjoner og konkurransen ble avviklet 11. juli 1908. EM i friidrett 1994 – Lengdehopp damer. Dette er de offisielle resultatene i øvelsen Lengdehopp damer ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland med 25 deltagere og 2 utøvere som stilte til start. Finalen ble avholdt 12. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Huanglong (Yan'an). Huanglong (kinesisk: 黄龙县; pinyin: " Huánglóng Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yan'an. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Huanglong Xunyi. Xunyi (kinesisk: 旬邑县; pinyin: " Xúnyì Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xianyang. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Tai-pagoden ("Taita", 泰塔) på stedet ble i 2001 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 211 løper gjennom området. Den fører fra Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui til Xi'an i Shaanxi. Eksterne lenker. Xunyi Taibai. Taibai (kinesisk: 太白县; pinyin: " Tàibái Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baoji. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Taibai Shanyang (Shangluo). Shanyang (kinesisk: 山阳县; pinyin: " Shānyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Shangluo. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Referanser. Shanyang Huangling. Huangling (kinesisk: 黄陵县; pinyin: " Huánglíng Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yan'an. Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Eksterne lenker. Huangling Sanyuan (Xianyang). Sanyuan (kinesisk: 三原县; pinyin: " Sānyuán Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xianyang. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Tempelet for Sanyuans byguddom ("Sanyuan chenghuang miao", 三原城隍庙) ble i 2001 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Kinas riksvei 211 løper gjennom området. Den fører fra Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui til Xi'an i Shaanxi. Eksterne lenker. Sanyuan Xixiang. Xixiang (kinesisk: 西乡县; pinyin: " Xīxiāng Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hanzhong. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Den neolittiske funnstedet Lijiacun ("Lijiacun yizhi", 李家村遗址) ble i 2006 tilføyd på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Eksterne lenker. Xixiang Liuba. Liuba (kinesisk: 留坝县; pinyin: " Liúbà Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hanzhong. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Zhang Liang-tempelet ("Zhang Liang miao", 张良庙) ble i 2006 tilføyd på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Eksterne lenker. Liuba Hengshan (Yulin). Hengshan (kinesisk: 横山县; pinyin: " Héngshān Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yulin. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Hengshan Suide. Suide (kinesisk: 绥德县; pinyin: " Suídé Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yulin. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Kinas riksvei 307 passerer gjennom området. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Referanser. Suide Yanchuan. Yanchuan (kinesisk: 延川县; pinyin: " Yánchuān Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yan'an. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Yanchuan Yichuan (Yan'an). Yichuan (kinesisk: 宜川县; pinyin: " Yíchuān Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yan'an. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Yichuan Yang. Yang (kinesisk: 洋县; pinyin: " Yáng Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hanzhong. Kulturminner. Cai Luns grav og ættetempel ("Cai Lun mu he ci", 蔡伦墓和祠) og Kaimingtempelets pagode ("Kaiming sita", 开明寺塔) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Eksterne lenker. Yang Langao. Langao (kinesisk: 岚皋县; pinyin: " Lángāo Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ankang. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Langao Hanyin. Hanyin (kinesisk: 汉阴县; pinyin: " Hànyīn Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ankang. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Eksterne lenker. Hanyin Long. Long (kinesisk: 陇县; pinyin: " Lǒng Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baoji. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Long Qianyang. Qianyang (kinesisk: 千阳县; pinyin: " Qiānyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baoji. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Referanser. Qianyang Fengxiang. Fengxiang (kinesisk: 凤翔县; pinyin: " Fèngxiáng Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baoji. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Fengxiang er et av mange områder i det moderne Kina der forurensning har rammet hardt og utløst uroligheter. I august 2009 kom det til sammenstøt mellom mer enn 1000 protesterende innbyggere og politiet utenfor et tungindustrifirma som ble beskyldt for ved sine utslipp å ha forårsaket at mer enn seks hundre barn var blitt forgiftet. Kulturminner. Oldtidsriket Qins hovedstad Yongcheng ligger sør i fylket, og byen ble i 1988 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Også middelalderstaten Qi (901-924) hadde sin hovedstad i Fengxiang. Eksterne lenker. Fengxiang Fuping (Weinan). Fuping (kinesisk: 富平县; pinyin: " Fùpíng Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Weinan. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Kulturminner. I fylket ligger Yongling-mausoleet (永陵) og en rekke keiserlige mausoleer fra Tang-dynastiet ("Tangdai di ling" 唐代帝陵). De ble i 1996 henholdsvis 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over nasjonale historiske minnesmerker og kulturgoder. Eksterne lenker. Fuping Xunyang (Ankang). Xunyang (kinesisk: 旬阳县; pinyin: " Xúnyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ankang. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Eksterne lenker. Xunyang Fugu (Yulin). Fugu (kinesisk: 府谷县; pinyin: " Fǔgǔ Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yulin. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Fugu Hengshan (Hengyang). Hengshan (kinesisk: 衡山县; pinyin: " Héngshān Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hengyang. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Jernbane. Wuhan-Guangzhou høyhastighetstog går gjennom området. Vei. Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Eksterne lenker. Hengshan Jingbian. Jingbian (kinesisk: 靖边县; pinyin: " Jìngbiān Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yulin. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Tongwancheng-funnstedet ("Tongwancheng yizhi", 统万城遗址) ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 307 passerer gjennom området. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Eksterne lenker. Jingbian Dingbian. Dingbian (kinesisk: 定边县; pinyin: " Dìngbiān Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yulin. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 307 passerer gjennom området. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Eksterne lenker. Dingbian Zhen'an (Shangluo). Zhen'an (kinesisk: 镇安县; pinyin: " Zhèn'ān Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Shangluo. Eksterne lenker. Zhen'an Yongshou. Yongshou (kinesisk: 永寿县; pinyin: " Yǒngshòu Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xianyang. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Wulingtempelets pagode ("Wuling sita", 武陵寺塔) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Eksterne lenker. Yongshou Zizhou. Zizhou (kinesisk: 子洲县; pinyin: " Zǐzhōu Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yulin. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 307 passerer gjennom området. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Eksterne lenker. Zizhou Zichang. Zichang (kinesisk: 子长县; pinyin: " Zǐcháng Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yan'an. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Revolusjonsminnet i Wayaobao ("Wayaobao geming jiuzhi", 瓦窑堡革命旧址) (1935/36) og Zhongshan-grottene ("Zhongshan shiku", 钟山石窟) fra Songdynastiets tid ble i 1988 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Eksterne lenker. Zichang Yanchang. Yanchang (kinesisk: 延长县; pinyin: " Yáncháng Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yan'an. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Yanyijing-stedet ("Yanyijing jiuzhi", 延一井旧址) – Fastlandskinas første oljebrønn fra Qingdynastiets tid – ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Referanser. Yanchang EM i friidrett 1994 – Tresteg herrer. Dette er de offisielle resultatene i øvelsen Tresteg herrer ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland med 34 deltagere inndelt i 2 kvalifiseringsgrupper. Finalen ble avholdt 13. august. Ketill Hanstveit representerte Norge, og klarte ikke å kvalifisere seg til finalen. Bündnis Zukunft Österreich. Bündnis Zukunft Österreich (BZÖ) («Alliansen for Østerrikes framtid») er ett politisk parti på høyresiden i Østerrike. Partiet kan karakteriseres som et populistisk, nasjonalliberalt, liberaltkonservativt parti. Partiet ble stiftet 3. april 2005 av sentrale medlemmer av FPÖ. Den første partilederen ("Bündnisobmann") var Jörg Haider, som tidligere var leder for FPÖ. I perioden 2006–2008 var Peter Westenthaler partileder, men Westenthaler måtte gå av etter at han ble funnet skyldig i mened. Fra 30. august 2008 og fram til sin død 11. oktober 2008 var Haider igjen partileder. BZÖ arbeider blant annet for gjeninnføring av den grensekontrollen som ble opphevet ved Schengen-traktaten og at utenlandske lovbrytere skal straffes i sitt hjemland. EM i friidrett 1994 – Tresteg damer. Dette er de offisielle resultatene i øvelsen Tresteg damer ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland med 26 deltagere og 1 utøver som ikke startet inndelt i 2 kvalifiseringsgrupper. Finalen ble avholdt 8. august. Dette var første gang øvelsen var på programmet for damer i europamesterskapet. Norge var ikke representert i øvelsen. Peter Westenthaler. Peter Westenthaler (født Peter Hojač 6. november 1967 i Wien) er en østerriksk politiker og medlem av parlamentet i Østerrike. Han har tatt sin mors fødenavn, Westenthaler, i stedet for sitt tidligere tsjekkiske Hojač. Han var tidligere medlem av Jörg Haiders Freiheitliche Partei Österreichs (FPÖ) fram til det såkalte «Knittelfeld-kuppet» i 2002. Han arbeidet deretter for bilfabrikanten Magna Steyr fram til han i juni 2006 ble valgt til partileder i Haiders nye parti Bündnis Zukunft Österreich (BZÖ). Som leder for BZÖ var Westenthaler i sterke diskusjoner med FPÖs leder Heinz-Christian Strache over hvilke av de to partiene som var den lovlige etterfølgeren av det tidligere FPÖ etter partisplittelsen i 2005. 30. august 2008 måtte Peter Westenthaler gå av som partileder for BZÖ og ble erstattet av Haider, etter at Westenthaler ble funnet skyldig i mened og dømt til seks måneders betinget fengsel i en sak som involverte hans tidligere livvakt. Sigurd Slembe (drama). "Sigurd Slembe" er et skuespill i tre deler av Bjørnstjerne Bjørnson, utgitt i 1862. Stykket regnes blant Bjørnsons beste. Stykket bygger på historisk materiale om den norske tronpretendenten Sigurd Slembe (1100–1139) fra borgerkrigstiden. Stykket er bygget opp i tre deler, «Sigurds første flukt», «Sigurds anden flukt» og «Sigurds hjemkomst». Den første, korteste delen foregår i sin helhet inne i en kirke i Stavanger i året 1122, og Sigurds sinn svinger fra overmot til redselen for å være årsak til borgerkrig når han får vite at han er kongssønn. Den ender med at han rømmer landet. Stoffet er lyrisk anlagt, og bygget rundt Sigurds monologer. Del to foregår i 1127, på Katanes i Skottland og på Orknøyene, og handlingen dreier seg om Sigurds tvil på sin bestemmelse, og morens og mosterens planer på hans vegne. Denne delen kan i og for seg sees som et helhetlig drama for seg selv. Tredje del foregår i Norge fra 1136 til Sigurds død i 1139. Stykket er inspirert av lesning av P.A. Munchs bokverk "Det norske folks liv og historie", og samtaler med Munch. Bjørnson var også inspirert av Schillers "Wallenstein"-trilogi. Edvard Beyer sier i "Norges litteraturhistorie" (1976) at stykket er «"tragedien om en mann som har 'tusen, tusen tanker for mitt fedreland' og både evnene og retten til å sette dem ut i livet, men som lider nederlag og ingenting for gjort fordi han stiller seg utenfor ethvert fellesskap, søker makt og ære mer enn det allmenne beste og aldri lærer å tøyle sin ubendige, selvsyke kraft."» Stykket blir ikke alltid oppført med alle tre deler. Fra stykket utkom i 1862 tok det syv år før det ble spilt i sin helhet, og da i Tyskland. En oppsetning på Christiania Theater i 1885 omfattet forsåvidt hele stykket, før første gang i Norge, men var omarbeidet. Stykket ble sist oppført av Teatret Vårt under Bjørnsonfestivalen 2008. Svein Solenes spilte hovedrollen. Dan Blocker. Dan Blocker (født 10. desember 1928 i DeKalb i Texas, død 13. mai 1972 i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespiller best kjent for sin rolle som Eric 'Hoss' Cartwright i western TV-serien "Bonanza". Blotter art. Blotter art (eng.) er en kunstform hvor grafisk kunst har blitt trykket på perforert trekkpapir og dyppet i en LSD-tinktur. Enkelte narkotiske stoffer, og fremfor alt LSD, har siden tidlig på 1970-tallet vært omsatt og spredd via trekkpapir. I salgsøyemed har bittesmå bilder blitt trykket av på «blotter» papir (trekkpapir), som deretter er perforert og delt opp i bittesmå firkanter eller passelige «doser», etter at en narkotisk tinktur har blitt påført papiret i flytende form. En rev papirbitene fra hverandre etter den perforerte oppdelingen, og distribuerte og solgte ganske enkelt stoffet i avmålte mengder. Kjennetegn og varemerking. På 1960-tallet da LSD fremdeles var legalt ble stoffet gjerne omsatt i pilleform. I britisktalende områder ble syrepillene pga. den spesielle formen som de ofte fikk gjerne omtalt som «barrels». Tinkturen ble også solgt på alt fra kjeks til sukkerbiter. Etterhvert meldte det seg et ønske hos forhandlerne for å kunne merke egen LSD. Nettopp for å kunne gjøre sine egne varer gjenkjennelige fant de ulike måter å merke produktene sine. Syrepillene fikk nå en bestemt form eller farge for å kunne holdes adskilt fra andre, særlig hvis de inneholdt spesielt sterke doser. Varemerkingen fungerte også som en form for ekthetsgaranti, som skulle vise at forhandlerne ikke solgte falsk eller dårlig LSD. Straffeutmåling etter vekt. Etter at politiet fra midten av 1960-tallet intensiverte jakten på LSD og andre narkotiske stoffer, måtte også domstolene finne måter å kriminalisere og utvikle adekvate straffeutmålinger på for den som kjøpte, solgte eller misbrukte narkotika. Størrelsen på straffen ble gjort avhengig av vekta på det én var i besittelse av. En bruker som ble arrestert med en syredose på en sukkerbit som veide 1 gram ville altså etter et slikt system motta den samme straff som en tilbyder som ble tatt med 1 gram ren LSD (dvs. som sammenpressede krystaller), selv om slik krystallisert LSD representerte cirka 10 000 doser! Det skulle altså ikke mye vett til for å forstå at det var nødvendig å finne et lettere medium som det lot seg gjære å distribuere LSDen på, noe som ville redusere følgende dersom en var så uheldig å bli tatt. Emballasjekunst. I gatene i San Francisco, helt i begynnelsen av 1970-tallet, oppsto det som senere skulle bli kjent som blotter art. Ganske snart gjorde nemlig en spesiell form for ikonografi sitt inntog på trekkpapiret. Kunsten ga produsentene en mulighet for å gi syra som de solgte et varemerke eller en personlig logo. Logoene kunne enten være profesjonelt fremstilt eller ganske enkelt trykket på med et gummistempel. Det ble gjerne brukt såkalte «freaka» motiver med tegneseriebilder kombinert med psykedeliske farger og mønstre. Som et ekstra pluss ønsket forhandlerne at kundene skulle få et lite ekstra kick av å se de spennende utformede og fargesterke merkingene av syra. Ikke bare tjente merkingen til å identifisere syra, men valget av trekkpapir, som veide langt mindre enn andre oppbevaringsmåter, reduserte også straffeutmålingen dersom en skulle være så uheldig å bli tatt med stoffet på seg. En kunstform med samlerverdi. En kunne vel kalle blotter art en form for brukskunst. I dag har også blotter art fått verdi som samlerobjekt, – på lik linje med så mange andre former for popkunst. Den har som alternativt kunstverk steget ut av stoffmarkedet, og har blitt gjort tilgjengelig for kunstelskere over hele verden – ikke lenger som ulovlig vareemballasje, men som en selvstendig kunstform! Mange som i ungdommen leflet med LSD og levde seg ut som blomsterbarn, sitter i dag i godt betalte stillinger og lar kunstformen vekke nostalgiske minner, hvor de kan foreta en "trip" ned barndommens gate uten bruk av ulovlige stimuli. Roald Bahr. Roald Bahr (født 25. juli 1957) er professor i idrettsmedisin ved Norges Idrettshøgskole. Han leder Seksjon for idrettsmedisinske fag og Senter for idrettsskadeforskning og Nasjonalt råd for fysisk aktivitet. Bahr er lege på helseavdelingen ved Toppidrettssenteret, landslagslege for Norges Golfforbund og Norges Volleyballforbund, hvor han har ansvar for sandvolleyball. Han var selv tidligere på landslaget i volleyball og spilte for Kolbotn, hvor han kommer fra. Bahr er lege og har doktorgrad i idrettsmedisin fra 1991. Sommeren 2008 ble han valgt inn i IOCs medisinske komite. Millennium Park. a>, nye fløyen til venstre er også tegnet av Piano Millennium Park er en offentlig park på nesten 100 mål i sentrum av Chicago, beliggende mellom Michigan Avenue, Columbus Drive, Randolph Street og Monroe Street. Parken ligger rett nord for Art Institute of Chicago og i forlengelse av Grant Park. Parken ble åpnet 16. juli 2004 og har siden vært byen mest besøkte turistattraksjon. På området lå tidligere jernbanestasjonen Randolph Street Terminal på Illinois Central Railroad, men etter at denne ble lagt ned for persontrafikk i 1971, lå området brakk. Det forelå forskjellige planer for hva området skulle brukes til, men borgermester Richard M. Daley tok initiativ til å utrede hvordan området kunne brukes til framføring av utekonserter. Sammen med arkitekten Frank Gehry ble dette starten på et av de mest ambisiøse utviklingsprosjektene i byen historie. Byggingen av parken startet i oktober 1998 og den ble offisielt åpnet 16. juli 2004. a> går langs parkens venstre (vestre) side Parken inneholder en kombinasjon av moderne arkitektur og monumentale skulpturer. Hovedattraksjonen er paviljongen for konserter, Jay Pritzker paviljongen, tegnet av Gehry, den mest moderne friluftsscenen i USA. Stiff Upper Lip. "Stiff Upper Lip" er det fjortende studioalbumet av det australske bandet DC, utgitt i 2000. Albumet ble innspilt på The Warehouse Studio i Vancouver, British Columbia og gjort ferdig hos Sterling Sound i New York. De tre singelene som kom fra albumet var «Stiff Upper Lip», «Safe In New York City» og «Satellite Blues». Disse tre låtene, pluss «Meltdown», var de eneste låtene som ble spilt på "Stiff Upper Lip World Tour". Albumet ble utgitt på nytt i USA 17. april 2007 som en del av DC sin remasters-serie. Albumet er i dag sertifisert platina i USA for salg av i overkant av 1 millioner eksemplarer. Fylkesvei 2 (Nordland). Fylkesvei 2 (Fv2) i Nordland går mellom Bogen i Bindal og fylkesgrensen ved Vikaodden. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 002 Fylkesvei 3 (Nordland). Fylkesvei 3 (Fv3) i Nordland går mellom Sørhorsfjord og Kjellsand i Bindal kommune. Veien er 7,8 km lang. Eksterne lenker. 003 Fylkesvei 561 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 561 (Fv561) i Nord-Trøndelag går mellom Sør-Gutvika og Nord-Gutvika i Leka kommune. Veien er 6,3 km lang. Eksterne lenker. 561 Born in the U.S.A.. "Born in the U.S.A" er et album fra den amerikanske rocksangeren og låtskriveren Bruce Springsteen, utgitt i 4. juni 1984 på Columbia Records. Den ble spilt inn på The Power Station og The Hit Factory i New York. Hele syv singler ble gitt ut fra albumet, som er Springsteens mestselgende med et verdensomspennende salg på omtrent 30 millioner kopier. Albumet var en suksess både kommersielt og hos anmelderne hvor Springsteen markerte et oppbrudd med sin faste musikklyd. Som med hans forgående album, det mørke og akustiske "Nebraska", innehold dette albumet sanger preget av pessimisme og isolasjon. Tekstene til "Born in the U.S.A." uttrykte tegn på håp i den daglige kampen til den jevne amerikaner som fulgte den amerikanske drømmen, en ny følelse som ble utfylt av syntetiserte arrangementer og poppreget, radiovennlig lyd som bidro til at Springsteen kunne øke sin popularitet og nå ut til det brede publikum. Albumet ble hjulpet fram av en enorm reklamekampanje som førte til å skape en rekke hitsingler, foruten også remiksinger og musikkvideoer. "Born in the U.S.A." var det mestselgende albumet i 1985 i USA, og samtidig også hans mest suksessfulle album noen gang. Album skapte nær ny rekord med hele syv singler som havnet på ti på topp-listene (noe som er likestilt med Michael Jacksons "Thriller" og Janet Jacksons "Rhythm Nation 1814") og en verdensomspennende turne som gikk over to år som også var en suksess. Sett bort fra alle denne intensive publisiteten ble albumet også hyllet av de fleste musikkanmeldere og er ofte framhevet som Springsteens "magnum opus" (i det minste til da) siden hans gjennombrudd i 1975, "Born to Run". Tittelsangen «Born in the U.S.A.» er ofte feiltolket som en kraftpatriotisk nasjonalsang, hvilket ikke var Springsteens hensikt. Omslaget på albumet var et nærbilde av Springsteens bakende i jeans foran det amerikanske flagg, fotografert av Annie Leibovitz, og ble et ikonisk sinnbilde på tidsalderen. Sporliste. Samtlige sanger er skrevet av Bruce Springsteen. Nizjnevartovsk lufthavn. Nizjnevartovsk lufthavn (russisk:Аэропорт Нижневартовск) er en flyplass som ligger 4 km nordvest for Nizjnevartovsk. Flyplassen er viktig for regionens gassproduksjon. Todd Snider. Todd Daniel Snider (11. oktober 1966 i USA) er en amerikansk sanger og låtskriver. Han begynte å synge i 1994, og utga albumet "Peace Queer" i 2008. Joe Lean And The Jing Jang Jong. Joe Lean And The Jing Jang Jong er en britisk rockeband som spiller alternativ musikk. Bandet ble dannet i 2006, og holder til i London. Først kalte de seg "Lean and The Tantrums", før de skiftet til sitt nåværende navn. Bandet debuterte med singelen "Lucio Starts Fires", som ble sluppet ut på markedet den 8. oktober 2007. Hittil i 2008 har de gitt ut sangene "Lonely Buoy" og "Where Do You Go". Bruce Hornsby. Bruce Hornsby (født den 23. november 1954 i Virginia i USA) er en amerikansk sanger, pianist og låtskriver. Han begynte med musikk i 1984, og har drevet med klassisk musikk, jazz, rock og blues. Han har vunnet en Grammy Award i 1987 med bandet "Bruce Hornsby and the Range". Gloppen Hotell. Gloppen Hotell er et familedrevet hotell på Sandane i Gloppen kommune. Hotellet ble bygget av Joakim E. Sivertsen i 1866 som gjestgiveri og landhandel. Hotellet er utvidet og oppusset i flere etapper gjennom 150 år. Profileringen er mye basert på kommunens vakre vestlandsnatur, med jakt- og fiskemuligheter i utleie av fellingsløyver for hjort, og leie av laksefiske i Gloppeelva. Utvidingen i 1921 gav hotellet det særpregende utseende av sveitserstil. Også innvendig er hotellet resurert og pusset opp etter en stil fra slutten av 1800-tallet. Alle rom har unikt utseende, med fargevalg og møblering. Hotellet er medlem av "De Historiske Hotel og Spisesteder" i Norge, og er mottaker av Olavsrosa. Historie. Helt tilbake til 1829 var det skysstasjon og overnattingstilbud på tomta der hotellet står i dag. Skysstasjonen ble utvidet i 1846, men det var først i 1866 da Joakim E. Sivertsen fekk bevilling til å drive gjestgiveri og landhandel, at dagens hotelldrift fikk sitt opphav. Sivertsens gjestgiveri gikk godt, og allerede på 1870-tallet var det samarbeid om sportsfiske etter laks og sjøørret mellom Sivertsen og grunneierne ved Gloppeelva. Sportsfiskere ble en sentral del av gjestegrunnlaget, og det var rikfolk fra byene i Norge så vel som engelske lorder. I 1890 kom den første større utvidelsen, bygget fikk navnet Sivertsen Hotell, etter eieren. Dampskipsselskapet Cunard Line etablerte billettkontor på Sivertsen Hotell ved århundreskiftet. En stadig økende strøm av utvandrere til USA kom dermed via Sandane og hotellet på sin vei ut av landet, noe som også bidro positivt til hotellets drift. I 1904 ble Gloppen kommune inkludert i den engelske fiskeguideboka "Salmon Fishing in Norway", og hotellet styrket sin posisjon som «laksehotel». I 1925 ble hotellet nok en gang utvidet. I sveitserstil ble hovedbygget satt opp med nye oppholdsrom rundt resepsjonen, der noen ble kalt «Stovene», slik de står i dag. Det ble samtidig lagt inn strøm og vann, og hotellet opplevde en markant økonomisk opptur frem mot den andre verdenskrig. Hotellet ble drevet av familien Sivertsen til 1980, da de solgte seg ut, og hotellet ble etablert som aksjeselskap. Selskapet gikk deretter gjennom en rekke eierskifter og konkurser, K. Strømmen Lakseoppdrett kjøpte hotellet i 1988, og skiftet navnet til Gloppen Hotell. Dag Moen ble ansatt som daglig leder, og store summer ble investert i å få tilbake den historiske atmosfæren hotellet hadde hatt tidlig på 1900-tallet. Etter seks år som hotellsjef tok Moen og hans kone over hotellet. De har modernisert hotellet, en samtidig vektlagt hotellets historiske opphav både i arkitektur og interiør. I 1996 tok Gloppen Hotell over store deler av fiskerettighetene i Gloppeelva. I vinterhavåret består hotellets inntekter av kurs- og konferanser, samt en kontrakt med Widerøe flyselskap. Laksefiskere setter sitt preg på hotellets gjester i sommerhalvåret, og fiskesesongen fra juni til september. Se også. De Historiske Hotel og Spisesteder Spit It Out. "Spit it Out" er den første singlen til Slipknot fra deres offisielle debutalbum Slipknot. Sangen dukket første gang opp på deres "Roadrunner Records Demo" fra 1998. Musikkvideoen. Musikkvideoen er delt opp i to opptak: Den ene hvor man ser bandet opptrer live og den andre hvor de spiller rollene i skrekkfilmen "Ondskapens hotell". Opptakene er blandet sammen slik at man ser skiftevis liveopptredenen og filmen. The Man Who Mistook His Wife for a Hat. "The Man Who Mistook His Wife for a Hat and Other Clinical Tales" er en bok utgitt i 1985, skrevet av nevrologen Oliver Sacks, som beskriver sykehistorien til noen av sine pasienter. Tittelen henspeiler på en pasient med visuell agnosi. "The Man Who Mistook His Wife for a Hat" er grunnlaget for en opera med samme navn av Michael Nyman, urframført i 1986. Boken inneholder 24 essays inndelt i fire seksjoner, som hver omhandler spesielle aspekter av hjernens funksjoner. De to første delene omhandler nevrologiske defekter og eksesser, med vekt på funksjoner knyttet til hjernens høyre hjernehalvdel. Tredje og fjerde del beskriver fenomenologiske manifestasjoner med referanser til hukommelsesforstyrrelser, endret persepsjon og ekstraordinære kognitive kvaliteter hos «tilbakestående». Charles Benedict. Charles Sumner Benedict (født 5. mai 1867 Washington County, Ohio død 22. november 1952 i Gallia County, Ohio) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Benedict ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskytingen med armégevær med 2531 poeng foran Storbritannia med 2497. De andre på laget var William Leushner, William Martin, Charles Winder, Kellogg Casey og Ivan Eastman. Det var åtte lag med seks mann på hvert som deltok i kunkurransen som ble gjennomført 10. og 11. juli. Hver skytter skjøt 90 skudd, 15 skudd på hver av avstandene 200, 500, 600, 800, 900, og 1000 yards på en femdelt skive. Benedict skjøt totalt 407 poeng som var det svakeste resultatet på det amerikanske laget. Fylkesvei 470 (Nord-Trøndelag). Fylkesvei 470 (Fv470) i Nord-Trøndelag går mellom Nufsfjord i Fosnes og Frøvarp i Namsos. Veien er 4,6 km lang. Eksterne lenker. 470 Ivan Eastman. Ivan Leclare Eastman (født 1. april 1884 død 28. februar 1949) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Eastman ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskytingen med armégevær med 2531 poeng foran Storbritannia med 2497. De andre på laget var William Leushner, William Martin, Charles Winder, Kellogg Casey og Charles Benedict. Det var åtte lag med seks mann på hvert som deltok i kunkurransen som ble gjennomført 10. og 11. juli. Hver skytter skjøt 90 skudd, 15 skudd på hver av avstandene 200, 500, 600, 800, 900, og 1000 yards på en femdelt skive. Eastman skjøt totalt 412 poeng som var det nest svakeste resultatet på det amerikanske laget. Who Made Who. "Who Made Who" er et musikkalbum av det australske hard rock-bandet DC. Albumet ble utgitt i 1986 og var laget som lydspor til Stephen Kings film "Maximum Overdrive", og inneholdt kun tre nye spor: «Who Made Who» og de to instrumentalene «DT» og «Chase The Ace». Resten var hentet fra bandets forrige album "Fly On The Wall". Bare én sang, «Ride On», er fra Bon Scott-perioden, de andre er med Brian Johnson. Albumet har solgt 5 millioner eksemplarer i USA. Albumet nådde 11. plass i Storbritannia og 33. plass i USA. Sammen med albumet har bandet gitt ut musikkvideoer til låtene «Who Made Who», «You Shook Me All Night Long», «Shake Your Foundations», «Hells Bells», og opptakene fra en konsert fra albumet "For Those About to Rock (We Salute You)", som ble filmet i Detroit i 1983. Albumet ble utgitt på nytt i 2003 som en del av AC/DC remasters-serie. Kellogg Casey. Kellogg Kennon Venable Casey (født 17. september 1877 død 18. oktober 1938) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Casey ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskytingen med armégevær med 2531 poeng foran Storbritannia med 2497. De andre på laget var William Leushner, William Martin, Charles Winder, Ivan Eastman og Charles Benedict. Det var åtte lag med seks mann på hvert som deltok i kunkurransen som ble gjennomført 10. og 11. juli. Hver skytter skjøt 90 skudd, 15 skudd på hver av avstandene 200, 500, 600, 800, 900, og 1000 yards på en femdelt skive. Casey skjøt totalt 423 poeng som var det fjerde beste resultatet på det amerikanske laget. Casey kom på andre plass i 1000 yards frigevær bak britiske Joshua Millner Charles Winder. Charles Blish Winder (født 1. februar 1850 i Ohio død 25. februar 1916 i Ohio) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Winder ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskytingen med armégevær med 2531 poeng foran Storbritannia med 2497. De andre på laget var William Leushner, William Martin, Ivan Eastman, Kellogg Casey og Charles Benedict. Det var åtte lag med seks mann på hvert som deltok i kunkurransen som ble gjennomført 10. og 11. juli. Hver skytter skjøt 90 skudd, 15 skudd på hver av avstandene 200, 500, 600, 800, 900, og 1000 yards på en femdelt skive. Winder skjøt totalt 429 poeng som var det tredje beste resultatet på det amerikanske laget. William Martin. William Franklin Martin (født 19. juli 1863 død 22. januar 1931) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Martin ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskytingen med armégevær med 2531 poeng foran Storbritannia med 2497. De andre på laget var William Leushner, Charles Winder, Ivan Eastman, Kellogg Casey og Charles Benedict. Det var åtte lag med seks mann på hvert som deltok i kunkurransen som ble gjennomført 10. og 11. juli. Hver skytter skjøt 90 skudd, 15 skudd på hver av avstandene 200, 500, 600, 800, 900, og 1000 yards på en femdelt skive. Martin skjøt totalt 430 poeng, samme som William Leushner, som var de beste resultatene på det amerikanske laget. William Leushner. William D. F. Leushner (født 27. november 1863 i Ontario i Canada død 25. oktober 1935 i Buffalo, New York) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Leushner ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskytingen med armégevær med 2531 poeng foran Storbritannia med 2497. De andre på laget var William Martin, Charles Winder, Ivan Eastman, Kellogg Casey og Charles Benedict. Det var åtte lag med seks mann på hvert som deltok i kunkurransen som ble gjennomført 10. og 11. juli. Hver skytter skjøt 90 skudd, 15 skudd på hver av avstandene 200, 500, 600, 800, 900, og 1000 yards på en femdelt skive. Leushner skjøt totalt 430 poeng, samme som William Martin, som var de beste resultatene på det amerikanske laget. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm, vant han tre medaljer, en sølv og to bronsemedaljer, alle i lagskyting. Lauzun. Lauzun er en kommune i departementet Lot-et-Garonne i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Kommunen har et innbyggertall på ca. 800 mennesker og et areal på 24 km². Lauzun livnærer seg først og fremst på jordbruk og flesteparten av innbyggerne er bønder. Eksterne lenker. Lauzun Kevin Hill. "Kevin Hill" er en amerikansk tv-serie som ble sendt på UPN fra 2004 til 2005. Taye Diggs spiler hovedrollen som en advokat som må balansere karrieren med kjærlighetslivet og ansvaret for sin 10 måneder gamle kusine. Selv om Kevin Hill mottok gode kritikker ble den ikke populær nok til at UPN ville produsere en ny sesong av serien. Serien ble avsluttet under en reorganisering av UPN våren 2005. Kevin Hill har blitt sendt på britiske ABC1 og senere på E4 fra samme land. I Norge har serien blitt sendt på TV Norge. Jorge A. Reyes var manusforfatter for serien. Arthur Carnell. Arthur Ashton Carnell (født 21. mars 1862 død 11. september 1940) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Carnell ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han vant "50 og 100 yards rifle" foran sju landsmenn. Det var 19 deltakere fra fem nasjoner og konkurransen ble avviklet 11. juli 1908. John Fleming. John Francis Fleming (født 26. august 1881 død 9. januar 1965) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Fleming ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han vant 25 meter rifle bevegelig mål foran seks landsmenn, Maurice Matthews fikk sølv og William Marsden bronse. Det var 12 deltakere fra fem nasjoner og konkurransen ble avviklet 11. juli 1908. Black Wall Street. The Black Wall Street er et plateselskap grunnlagt av artisten The Game og halvbroren hans, Big Fase 100. Historie. The Black Wall Street ble opprettet kort tid etter The Game sitt brudd med G-Unit. The Game håpte å kunne opprette et konkurransedyktig plateselskap sammen med Big Fase 100. Dessverre oppstod det interne konflikter mellom Big Fase 100 og The Game. Big Fase forlot BWS, men frem til nå har The Game hatt stor suksess sammen med kjente og ukjente DJ'er og rappere som har sluttet seg til plateselskapet. Et offisielt album har ikke blitt sluppet av BWS, men en rekke uoffisielle mixtapes har blitt sluppet med stor suksess. Her kan vi nevne «The Black Wall Street Journal», og «BWS Radio»-serien. William Styles. William Kensett Styles (født 11. oktober 1874 død 8. april 1940) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Styles ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han vant 25 meter rifle forsvinnende mål foran seks landsmenn. Det var 12 deltakere fra fem nasjoner og konkurransen ble avviklet 11. juli 1908. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm var han med på det britiske laget som kom på andre plass, bak Sverige, i lagskyting 25 meter rifle, bevegelig mål. Fylkesvei 298 (Nordland). Fylkesvei 298 (Fv298) i Nordland går mellom Ivarrud og Sørmo i Hattfjelldal kommune. Veien er 6,0 km lang. Eksterne lenker. 298 Edward Amoore. Edward John Amoore (født 20. mars 1877 død 11. juli 1955) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Amoore ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som vant lagskytingen i 50 og 100 yards rifle med 771 poeng foran Sverige med 737. De andre på laget var Maurice Matthews, Harold Humby og William Pimm. Det var tre lag med fire mann på hvert som deltok i konkurransen som ble gjennomført 11. juli 1908. Amore skjøt 189 poeng som var det svakeste resultatet på det britiske laget. Individuelt fikk han en bronsemedalje, han kom på tredje plass i 25 meter rifle forsvinnende mål. Fylkesvei 290 (Nordland). Fylkesvei 290 (Fv290) i Nordland går mellom Ivarrud og Kroken i Hattfjelldal kommune. Veien er 18,3 km lang. Eksterne lenker. 290 Al-Hussein bin Ali-ordenen. Ordenskjede for Al-Hussein bin Ali-ordenen. Národní museum, Praha Al-Hussein bin Ali-ordenen (arabisk: "Wisam al-Hussain bin Ali") er en jordansk orden. Ordenen ble innstiftet av Jordans konge, Abdullah I, 22. juni 1949. Den er oppkalt etter Hussain bin Ali, sjarif og emir av Mekka, konge av Hijaz og far til Abdullah I av Jordan. "Al-Hussein bin Ali-ordenen" er Jordans fornemste utmerkelse og tildeles utelukkende til Jordans kongelige, medlemmer av andre lands kongehus, samt utenlandske statsoverhoder. Ordenen har en klasse. Insignier. Ordenstegnet er en oval medaljong med innskriften «Al-Hussein bin Ali-ordenens kjede» i midten, omgitt av tyve roser med diamanter. Ordenskjedet for "Al-Hussein bin Ali-ordenen" består av seksten ledd i rød emalje og besatt med diamanter vekselvis med seksten ledd bestående av stjerner med sju tagger. "Al-Hussein bin Ali-ordenen" har hverken ordensstjerne eller ordensstripe. Norske innehavere. Kong Harald er innehaver av "Al-Hussein bin Ali-ordenen". William Pimm. William Edwin Pimm (født 10. desember 1864 død 1952) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Pimm ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som vant lagskytingen i 50 og 100 yards rifle med 771 poeng foran Sverige med 737. De andre på laget var Maurice Matthews, Harold Humby og Edward Amoore. Det var tre lag med fire mann på hvert som deltok i konkurransen som ble gjennomført 11. juli 1908. Pimm skjøt 189 poeng som var det nest svakeste resultatet på det britiske laget. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm, vant han to medaljer, en gull- og en sølvmedalje, begge i lagskyting. Jugoslavias store stjernes orden. Ordenstegn for "Jugoslavias store stjernes orden". Jugoslavias store stjernes orden (serbokroatisk: "Orden jugoslovenske velike zvezde", serbisk: "Орден југословенске велике звезде") var en orden som ble tildelt i Jugoslavia. Ordenen ble innstiftet 10. februar 1954 av president Tito. Den var Jugoslavias fornemste orden og besto av en klasse. "Jugoslavias store stjernes orden" ble utelukkende tildelt andre lands statsoverhoder. Insignier. Ordenstegnet for "Jugoslavias store stjernes orden" besto av en oval medaljong i gull med liljeornamenter rundt en blåemaljert midtmedaljong der Jugoslavias riksvåpen var avbildet sammen med en femtagget stjerne i rubiner. Ordensstjernen besto av en stjerne i sølv med det sentrale motivet fra ordenstegnet satt i en krets av 42 rubiner og, utenfor dette igjen, en ornamentert bord i gull besatt med ti diamanter. Ordensbåndet var fiolett. Norske innehavere. Kong Harald er innehaver av "Jugoslavias store stjernes orden". Også kong Olav var innehaver av ordenen. Nukleinsyre. Nukleinsyrer er polymerer som er spesialiserte for å lagre, overføre og bruke genetisk informasjon. Det finnes to typer nukleinsyrer, DNA (deoksyribonukleinsyre) og RNA (ribonukleinsyre). Nukleinsyrer er en særdeles viktig organisk molekylgruppe fordi det er en del av de levende organismenes arvestoff. Oppbygging. En nukleinsyre er bygget opp av nukleotider som består av en pentose, en organisk base og en fosfatgruppe. Ryggen på en nukleinsyre består av en binding mellom en fosfatgruppe og neste pentose. Denne bindingen er en fosfodiesterbinding, og denne skjer mellom det 5. karbonatomet i en pentose og det 3. karbonatomet i neste pentose. Retningen på en nukleinsyre kan derfor angis. Harold Humby. Harold Robinson «Harry» Humby (født 8. april 1879 død 23. februar 1923) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Humby ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som vant lagskytingen i 50 og 100 yards rifle med 771 poeng foran Sverige med 737. De andre på laget var Maurice Matthews, William Pimm og Edward Amoore. Det var tre lag med fire mann på hvert som deltok i konkurransen som ble gjennomført 11. juli 1908. Humby skjøt 194 poeng som var det nest beste resultatet på det britiske laget. Individuelt vant han en sølvmedalje, han kom på andre plass bak landsmannen Arthur Carnell på 50 og 100 yards rifle. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm fikk han en ny sølvmedalje, i lagkonkurransen i trap. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm, vant han en sølvmedalje i lagskyting. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i trap med 511 poeng bak USA med 532. De andre på laget var William Grosvenor, John Butt, Alexander Maunder, Charles Palmer og George Whitaker. Humby skjøt totalt 94 poeng som var det beste resultatet på det britiske laget. Han kom på fjerde plass i den individuelle trapkonkurransen. Asil. Asil er en indisk, gammel tung hønserase som kanskje har eksistert i 4000 år. Asil er en kamphønsrase, og den er også en av de eldste. I India drives det oppdrett av rasen fordi den har stridslyst, og der brukes det fremdeles hanekamper. Den har beholdt aggressiviteten, og det gjør at man må holde hanene adskilt fra hverandre fordi de ellers vi slåss til den ene er beseiret. Rasen er ingen storverper, men den er en god og pålitelig ruger og mor. Hun er flink med kyllinger passer godt på dem. Asil er tam og tillitsfull. Den viser lite aggressivitet overfor mennesker. Rasen finnes som dverg. Eggene er kremgule til brun, og veier 40 gram (30 gram for dverg). Hanen veier 2,5 kg, og hønen veier 2 kg. For dverg veier hanen 700 gram og hønen 600 gram. Maurice Matthews. Maurice Kershaw Matthews (født 21. juni 1889 død 20. juni 1937) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Matthews ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som vant lagskytingen i 50 og 100 yards rifle med 771 poeng foran Sverige med 737. De andre på laget var Edward Amoore, Harold Humby og William Pimm. Det var tre lag med fire mann på hvert som deltok i konkurransen som ble gjennomført 11. juli 1908. Matthews skjøt 196 poeng som var det beste resultatet på det britiske laget. Individuelt fikk han en sølvmedalje, han kom på andre plass i 25 meter rifle bevegelig mål baksin landsmann John Fleming. Fylkesvei 181 (Nordland). Fylkesvei 181 (Fv181) i Nordland går mellom Hildset og Våg i Dønna kommune. Veien er 4,6 km lang. Eksterne lenker. 181 Begby Idrettslag. Begby Idrettslag (stiftet i 1980) er et norsk idrettslag fra tettstedet Begby i Fredrikstad. Idrettslaget er i hovedsak en fotballklubb, og klubbens A-lag spiller i 5. divisjon. 16. august 2008 stod Begby sin nye kunstgressbane klar. Det var full festivas under åpningen med tog rundt Moen-feltet og ordfører Eva Kristin Andersen sparket igang banen. Begby IL er også kjent for å arrangere sin årlige romjulturnering i Borgehallen. Klubben feirer i 2010 sitt 30-års jubileum. Hanekamp. Hanekamp er en sport der to haner som kjemper mot hverandre om å stå høyest på rangstigen. Raser som avles spesielt for hanekamper kalles kamphøns. Kampene kan føre til at den ene fuglen blir lemlestet eller dør, derfor klassifiseres denne sporten som en blodsport i de fleste industriland. Historie. I India og Hellas foregikk det oppdrett og avl av kamphøns lenge før raseavlen ble populært. Da Julius Cæsar invaderte England i 54 f.Kr. slo hanekampene ann som underholdning også der. Til og med engelske prinser og indiske rajaer konkurrerte. Fornøyelse og veddemål var det primære, og det kunne være store penger å tjene på premier eller salg av veltrente haner. Utseende. Felles for kamphønsene er at de har høyreist holdning og en muskuløs og kraftig kropp, med forholdsvis lite hode. De har liten eller ingen kam. Indiske kamphøns, Asil og moderne engelske kamphøns er eksempler på kamphønsraser. Charles Axtell. Charles Sumner Axtell (født 29. januar 1859 død 24. november 1932) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Axtell ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskytingen med pistol 50 yards med 1914 poeng foran Belgia med 1863. De andre på laget var James Gorman, Irving Calkins og John Dietz. Det var sju lag med fire mann på hvert som deltok i konkurransen som ble gjennomført 11. juli. Axtell skjøt 468 poeng som var det svakeste resultatet på det amerikanske laget. I den individuelle konkurransen, pistol 50 yards, kom han på fjerde plass med 480 poeng. Kvalifisering til EM i fotball 2000. I kvalifiseringsspillet til EM i fotball 2000 var landene delt inn i ni grupper på fem eller seks lag. Alle gruppevinnerne gikk til sluttspillet. Videre gikk også det beste toerlaget, basert på resultatene mot lag nummer 1, 3 og 4 i sin gruppe, direkte til sluttspillet. De øvrige åtte gruppetoerne måtte ut i en runde med playoff-kamper spilt over to kamper, hvor sammenlagtvinnerne gikk til sluttspillet. Det var som ble det beste toerlaget da gruppespillet var ferdigspilt. Kvalifiseringsspillet forløp uten de store overraskelsene, selv om skapte sensasjon ved å slå. og var blant nasjonene som ikke klarte å bli blant de to beste i sin kvalifiseringsgruppe. Det ble også regnet som en liten overraskelse at slo ut i playoff-kampene. klarte denne gangen å kvalifisere seg til sluttspillet – for første og hittil eneste gang. Etter en treg start vant Norge sine sju siste kamper, og ble til slutt en suveren gruppevinner. Også våre naboer og kom til sluttspillet, og dette er foreløpig eneste gang at tre nordiske land har deltatt i et internasjonalt sluttspill for herrer. Guardian Building. Guardian Building er en skyskraper i Detroit i Michigan. Bygningen er eid av Wayne County og er fylkets hovedkvarter. Guardian Building stor ferdig i 1929, og ble opprinnelig kalt Union Trust Building. Den er et godt eksempel på art deco innen arkitekturen, og er siden 1989 fredet som en nasjonalhistorisk bygning. Arkitektur. Guardian Building er tegnet av Wirt C. Rowland fra firmaet Smith, Hinchman & Grylls. Hovedstrukturen er 151 meter høy og har 36 etasjer, og toppes av to asymmetriske spir hvorav det høyeste når opp til 192,6 m. Eksteriøret blander murverk med flis, kalkstein og terrakotta. Interiøret er rikt dekorert med mosaikk og fliser. Indianertemaer går igjen både innvendig og utvendig på bygningen, som også inneholder verker av muralmaleren Ezra Winter. Rowlands fokus på detaljer var nitid. Han overså produksjonen av murstein for å oppnå den ønskede fargen utvendig, og designet møblene for bankens kontorer. Han designet også middagsbestikk, bordduker og kelnerantrekk for en restaurant i bygningen. Guardian Building har fått tilnavnet "Cathedral of Finance", noe som kommer både fra bygningens likhetstrekk med en katedral (med sitt tårn over hovedinngangen og dens åttekantede korrunding i den motsatte enden), og med New Yorks Woolworth Building, som tidligere hadde fått tilnavnet "Cathedral of Commerce". Historie. Oberst Frank Hecker og Michigan senator James McMillan var begge grunnleggere av Union Trust som bygde Guardian. Under andre verdenskrig var Guardian Building kommandosenteret for U.S. Armys våpenproduksjon, og Detroit ble kalt "Arsenal of Democracy". Guardian Building ble senere kontorlokaler for diverse selskaper i sentrum av Detroit, og ble restaurert i 1986. Den 18. juli 2007, annonserte Wayne Countys representant Robert Ficano en avtale med de daværende eierene om oppkjøp av Guardian Building og flytting av Wayne County kontorer fra Wayne County Building. Avtalen er del av en større oppkjøpsavtale verd 33,5 millioner dollar i eiendomsoppkjøp i Detroit sentrum. Se også. Liste over skyskrapere Irving Calkins. Irving Romaro Calkins (født 31. oktober 1875 død 28. august 1958) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Calkins ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskytingen med pistol 50 yards med 1914 poeng foran Belgia med 1863. De andre på laget var James Gorman, Charles Axtell og John Dietz. Det var sju lag med fire mann på hvert som deltok i konkurransen som ble gjennomført 11. juli. Axtell skjøt 473 poeng som var det nest beste resultatet på det amerikanske laget. I den individuelle konkurransen, pistol 50 yards, kom han på åttende plass. Fylkesvei 552 (Nordland). Fylkesvei 552 (Fv552) i Nordland går mellom Misvær og Espenes i Bodø kommune. Veien er 4,8 km lang. Eksterne lenker. 552 James Gorman. James «Jim» Edward Gorman (født 30. januar 1859, død ukjent) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Gorman ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskytingen med pistol 50 yards med 1914 poeng foran Belgia med 1863. De andre på laget var Irving Calkins, Charles Axtell og John Dietz. Det var sju lag med fire mann på hvert som deltok i konkurransen som ble gjennomført 11. juli. Gorman skjøt 501 poeng som var det beste resultatet på det amerikanske laget. I den individuelle konkurransen, pistol 50 yards, kom han på tredje plass med 485 poeng. Balsamgran. Balsamedelgran (latin: "Abies balsamea") er en art av bartrær i edelgranslekten innenfor furufamilien. Den tilhører undergruppen "Balsamgraner". Nærbilde av skudd hos balsamedelgran. Varianten Canaangran "(Abies balsamea" var. "hanerolepis)" vokser i den sørvestre delen av artens utbredelsesområde, oppkalt etter voksestedet Canaan Valley i vest-Virginia. Varianten vosker nordover Appenninene til Quebec. Den er biologisk sett også ganske nærstående Frasergran "(Abies fraseri)". Balsamedelgran blir 5-35 meter høyt, kronen er konisk. Årsskuddene samme året er ofte bråbrune eller brågule, med hårdekke som kan være brunt. Oppå bladene er det ikke hårdekke. Det er kvae på årsknoppene. barken på unge individer er grå og myk, og kan ha kvae rennende. På eldre trær er barken hardere og mer skjellaktig. Nålene er inntil 3 cm lange, og 2 mm brede. De er blanke, mørkt grønne, og har et lyst bånd på undersiden med butt spiss slik så mange edelgraner har. Konglene blir inntil 8 x 3 cm. Nålene kan lukte litt av appelsin. Arten balsamedelgran forviller seg fra planting og hager og parker. Opprinnelig vosker den i det østlige Nord-Amerika. Den kan finnes spredt i Norden som forvillet art. Fylkesvei 553 (Nordland). Fylkesvei 553 (Fv553) i Nordland går mellom Kvikstad og Ljønesgradden i Bodø kommune. Veien er 4,6 km lang. Eksterne lenker. 553 Fjelledelgran. Fjelledelgran (latin: "Abies lasiocarpa") er en art av bartrær i edelgranslekten innenfor furufamilien. Den tilhører undergruppen "Balsamgraner". På engelsk kalles den enten «Subalpine fir», eller «Rocky Mountain Fir» etter leveområdet. Nærbilde av toppskudd med store kongler. Fjelledelgranens naturlige utbredelsesområde i Nord-Amerika. Varianten Arizonagran eller «Corkbark Fir» "(Abies lasiocarpa" var. "arizonica)" er den sørligste habiatsvarianten og vosker i høyfjellene i Arizona og New Mexico. Den har tykkere, mer korkaktig bark enn hovedvarianten fjelledelgran, og skuddene og nåledekket er tjukkere. varianten har også vært mange likhetstrekk med "Abies lbifolia", blant annet kvaen. Fjelledelgran blir 5-25 meter høyt, kronen er smal. Årsskuddene er kantete og har vinger eller lister langs lengderetningen. Nålene kan være bleke rødbrune eller rustbrune, med brun behåring. Ofte går bladene hele veien rundt kvisten. Det er kvae på årsknoppene. Nålene er inntil 4 cm lange, og 2 mm brede. De er blanke, blågrønne, og har et lyst grågrønt bånd på undersiden med butt spiss slik så mange edelgraner har. Konglene blir inntil 10 x 4 cm. Fjelledelgran dyrkes i høyere strøk og forviller seg sjelden fra dyrkingsområdet, men den kan finnes forvillet i Norden. Voskestedene i Nord-Amerika er fra 300-900 moh. i nord til 2.400-3.650 moh. i sør. Opprinnelig vokser den i Rocky Mountains. Treet brukes som tømmer, til papirproduksjon, og som juletre. Håkon Bryhn. Haakon Piro Bryhn (født 14. august 1901 i Oslo, død 15. desember 1968 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker i 1928 i Amsterdam hvor han vant gullmedalje som mannskap på den norske båten "Norna" i 6-metersklassen. De andre på båten var Kronprins Olav, Johan Anker og Erik Anker Araucana. Araucana er en tung hønserase som stammer fra Chile i Sør-Amerika og er oppkalt etter en indianerstamme. Den kom til Europa på 1500-tallet og er en ettertraktet rase med mange unike egenskaper. Det mest spesielle er kanskje at den mangle hale; til og med hanen er haleløs. Den har også fjær som vokser ut på sidene av hodet. Det mest utrolige med rasen er at den legger turkise egg. Rasen har litt innslag av kamphøns i seg, og det vises i temperamentet. Den har en tøff væremåte, men kan være hyggelige mot mennesker. Rasen er vanskelig å holde fanget, og den må derfor ha et høyt gjerde, dersom du vil holde den fanget. Regn med at du ofte finner en høyt oppe i ett tre midt på kaldeste vinteren om natten. Rasen er bra når det gjelder verping, og den er ekstrem med ruging, men er til tross for det en slurvete mor: Hun er ikke flink til å forsvare kyllingene sine. Rasen finnes som dverg, og den stammer fra Tyskland. Eggene er turkise og veier 65 gram, og 25 gram for dverg. Hanen veier 2,2–5 kg, mens hønen veier 2 kg. For dverg veier hanen 700 gram og hønen 650 gram. John Dietz. John A. Dietz (født 24. november 1870 død 11. oktober 1939) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Dietz ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskytingen med pistol 50 yards med 1914 poeng foran Belgia med 1863. De andre på laget var James Gorman, Charles Axtell og Irving Calkins. Det var sju lag med fire mann på hvert som deltok i konkurransen som ble gjennomført 11. juli. Dietz skjøt 472 poeng som var det nest svakeste resultatet på det amerikanske laget. I den individuelle konkurransen, pistol 50 yards, kom han på niende plass. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm, var han med på det amerikanske laget som vant lagskytingen 50 meter pistol. Lukla. Lukla er en landsby i Khumbu regionen i øst i Nepal hvor de fleste Himalaya-ekspedisjoner starter sin tur mot Mount Everest Lukla ligger på 2 860 meter og har en liten flyplass hvor de fleste turister og profesjonelle fjellklatrere starter fra. Luka betyr «stedet med mange geiter og sauer», men det er det ikke så mange å se av arten som vandrer omkring. Så godt som alle (90-95%) av utenlandske turister kommer til Lukla med fly etter en ½ times flytur fra Katmandu. De øvrige vil vanligvis komme inn fra Jiri, etter en syv til åtte dagers marsj. Det er også mulig å delta i organiserte turer med lokale guider og kokker for turen fra Jiri til Lukla, Da Tenzing Norgay og Sir Edmund Hillary gjennomførte sin første berømte bestigning av Mt. Everest i 1953,startet ekspedisjonen fra Jiri. Det finnes mange gode forretninger og overnattingssteder for turister hvor en kan få europisk mat og få gjort sine siste innkjøp før fjellturen. Hvis en ikke finner det en trenger er det fortsatt gode muligheter i Namche Bazaar. Der er det et par gode spesialforretninger som fører utstyr for klatrere hvor en kan få kjøpt eller leiet alt en trenger (tau, isøkser, kroker hjelmer og verneutstyr mm.) Her vil det være fornuftig og stå over noen dager for å akklimatisere seg og venne seg til høyden. Hvis en ikke deltar i en organisert tur er det absolutt å anbefale å dobbeltsjekke reservasjon for returen fra Lukla. Ledige plasser på flyet til Katmandu er vanskelig i finne i høysesongen. Flyplass. Luklas flyplass Tenzing-Hillary Airport har hyppige forbindelser til Katmandu og betjenes av Nepal Airlines og noen andre selskaper, men flyvningene er svært væravhengige. Fylkesvei 495 (Nordland). Fylkesvei 495 (Fv495) i Nordland går mellom Storjorda og Trones i Beiarn kommune. Veien er 11,0 km lang. Eksterne lenker. 495 Lueyang. Lueyang (kinesisk: 略阳县; pinyin: " Lüèyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hanzhong. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Steininnskriftene i Linyantempelet ("Lingyan si moya", 灵岩寺摩崖) ble i 2006 tilføyd Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Baoji-Chengdu-jernbanen løper gjennom området. Den knytter Baoji i Shaanxi til Chengdu i Sichuan. Eksterne lenker. Lueyang Walter Winans. Walter Winans (født 5. april 1852 i St. Petersburg død 12. august 1920 i Dagenham i Essex) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Winans ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han vant løpende hjort dobbeltskudd med 46 poeng, samme som sølvmedaljevinneren fra Storbritannia. Det var femten deltakere fra fire nasjoner deltok i konkurransen som ble gjennomført 11. juli 1908. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm var han med på det amerikanske laget som kom på andre plass i lagskytingen løpende hjort enkeltskudd bak Sverige. Wubao (Yulin). Wubao (kinesisk: 吴堡县; pinyin: " Wúbǎo Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yulin. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Kulturminnet "Wubu shicheng" (吴堡石城) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 307 passerer gjennom området. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Eksterne lenker. Wubao Thailands riksvåpen. Thailands emblem, eller Thailands riksvåpen'", avbilder Garuda ("Solørnen"), en figur fra den indiske/hinduistiske mytologi. I Thailand blir denne figuren brukt som den kongelige familiens symbol. Det er også bilde av Garuda i Indonesias riksvåpen og Ulan Bators byvåpen. Historie. I 1873 designet kong Chulalongkorn et riksvåpen for Siam (det gamle navnet på Thailand), i vestlig Heraldisk stil. 20 år senere besluttet han at riksvåpenet var gjort for vestlig, og manglet et bilde av Garuda, som kongene av Ayutthaya hadde brukt som symbol for sin makt. Han ga ordre til sin bror Naris om å lage et nytt emblem som riksvåpen. Først desginet Naris et emblem med Garuda, Naga og Vishnu inni en sirkel. Emblemet ble bare brukt en kort tid før kongen foreslo at Naris skulle fjerne bildene av Vishnu og Naga. Etter Chulalongkorns regime, ga kong Vajiravudh ordre til Phra Devabhinimit (thai พระเทวาภินิมมิต) om å lage et nytt emblem. Det nye våpenet inneholdt de samme elementene som Chulalongkorns emblem, men satte dem i en ring for å lage en ytre ramme, som innholdte det kongelige seremonielle navnet. Ved kroningen av den nye kongen ble det kongelige emblemet endret for å samsvare med navnet på den nye kongen. Etter abdikasjon til kong Prajadhipok i 1935, overtok kong Ananda Mahidol tronen, men han ble aldri kronet, så et nytt emblem ble ikke laget, og Chulalongkorns emblem ble brukt i stedet. I dag blir et bilde av Garuda uten sirkelen rundt brukt som Thailands emblem. Dette blir plassert på toppen av offisielle dokumenter og brev. Garuda-skulpturer blir gitt av kongen til hoffleverandører som er pålitelige og lovlydige selskaper som har handelskontakt med det kongelige husholdet. Fylkesvei 492 (Nordland). Fylkesvei 492 (Fv492) i Nordland går mellom Kvæl og Eiterjorda i Beiarn kommune. Veien er 167 meter lang. Eksterne lenker. 492 Walter Ewing. Walter Henry Ewing (født 11. februar 1878 død 25. juni 1945) var en canadisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Ewing ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han vant trap-konkurransen med 72 poeng foran sin landsmann George Beattie med 60. Det var 60 deltakere, hvorav 28 gikk til finalen, fra åtte nasjoner og konkurransen ble avviklet 8. og 9. juli 1908. Ewing var også med på det canadiske laget som kom på andre plass i trap lagskyting bak Storbritannia. Podsoljord. Podsoljord er en jordtype som er spesielt vanlig i Norge. Omkring 80% av all skogs- og heijord i Norge består av denne jordtypen. Podsolbetegnelsen viser til jordlagets bleke farge. Podsolprofil. Dette er en vanlig podsolprofil som finnes spesielt i granskoger med mye nedbør. Øverst ligger et strønedfall fra plantene i form av barnåler, kvister og blader. Dette nedfallet er surt på grunn av syrer og sure forbindelser i barnåler og bjørkeblader. Det har derfor liten biologisk aktivitet. Regnvannet vil ta med seg oppløste syrer nedover til den underliggende mineraljorda. I utvaskingslaget vil syren vaske ut lettoppløselige mineraler, og etter noen tusen år blir det dannet et tynt, nesten helt hvitt, lag av lys kvarts. Dette er det laget som kalles podsoljord. Under dette laget ligger et utfellingslag, der syrene blir nøytralisert og det felles ut blant annet jern. Denne nøytraliseringen gir jorda en rustbrun farge. Lenger ned ligger den opprinnelige mineraljorda. De gylne sporer-slaget. De gylne sporer-slaget (nederlandsk "Guldensporenslag", fransk "Bataille des éperons d'or", engelsk "The Battle of the Golden Spurs") ble utkjempet den 11. juli 1302 i nærheten av Kortrijk i Flandern. Datoen for slaget er blitt offentlig festdag i de flamske områdene i Belgia. Bakgrunn. Bakgrunnen for slaget var et fransk forsøk på å sikre seg kontrollen over provinsen Flandern som da formelt var en del av det franske kongedømmet og gitt som kronland i 1297. Flandern hadde imidlertid motsatt seg den sentralistiske franske politikken. Kong Filip IV av Frankrike utpekte i 1300 Jacques de Châtillon til guvernør av Flandern. Samtidig ble Guy av Dampierre, greve av Flandern, tatt som gissel. Det skapte betydelig uro blant de flamske laugene, "gildene", i byene. Etter først å ha blitt forvist fra sine hjem av franske soldater, kom borgerne av Brugge senere tilbake til byen sin og drepte den 18. mai 1302 hver eneste franskmann de kom over. Denne hendelsen er kjent som «Brugse Metten», og i henhold til legenden identifiserte de franskmennene ved å spørre dem om å uttale en hollandsk frase, «scilt ende vriend» ("skjold og venn"). Hver eneste som hadde problemer med å uttale disse kjenningsordene ble øyeblikkelig drept. Styrkene. Den franske kongen kunne ikke la en slik massakre går upåaktet hen og sendte en sterk styrke, ledet av grev Robert II av Artois. Den flamske reaksjonen besto av to grupper: en gruppe besto av 3000 menn fra bymilitsen i Brugge, ledet av Vilhelm av Jülich, barnebarn av grev Guy, og Pieter de Coninck, en av lederne fra opprøret i Brugge. Den andre gruppen, rundt 2500 menn, kom fra forstedene i Brugge og fra kystområdene, og ble ledet av Guy av Namur, sønn av grev Guy. De to gruppene møttes i nærheten. Fra øst kom ytterligere 2500 menn ledet av Jan Borluut fra Gent og ytterligere 1000 menn fra Ipres, ledet av Jan van Renesse fra Zeeland. De flamske styrkene var hovedsakelig bymilits eller byvern som var godt utstyrt med slagvåpen som "goedendag" (Morgenstjerne) og lange spyd kjent som "geldon". De var godt organisert; bymilitsen drev regelmessige øvelser og svingte sine våpen effektivt. Samlet var de rundt 9000 mann, inkludert 400 adelige. Den største forskjellen mellom de flamske og andre føydale hærer var at de førstnevnte besto utelukkende av infanteri. I kontrast besto franskmennene av en klassisk føydal hær bestående av en kjerne av 2500 adelige kavalerister, inkludert riddere og væpnere. De ble støttet av 1000 bueskyttere, 1000 spydmenn og opp til 3500 andre lette infanterister, totalt rundt 8000 mann. En samtidig militær teori verdsatte en enkelt ridder til ti infanterister Slaget. Etter at de flamske uten hell forsøkte å ta Kortrijk den 9. og 10. juli møttes de to hærene den 11. juli på en åpen slette utenfor byen. Marken besto av en rekke grøfter og elver, noe som gjorde det vanskelig for det franske kavaleriet å angripe de flamske linjene. De sendte tjenere for å legge trestokker over elvene, men ventet ikke på at dette ble gjort. Den store franske infanteristyrken angrep først, noe som gikk bra, men den franske kommandanten, grev Robert II av Artois, beordret dem tilbake slik at adelen i kavaleriet kunne kreve seieren. Hindret av sitt eget infanteri og den taktisk solide plasseringen i terrenget den flamske hæren hadde valgt, ble det franske kavaleriet et lett mål for de tungt bevæpnete flamske soldatene. Da franskmennene innså at slaget var tapt, flyktet de, men ble forfulgt i over 10 km av de flamske styrkene. Før slaget hadde de flamske blitt beordret til enten ikke ta fanger og ikke følge datidens skikk å kreve løsepenger for riddere og adelige som ble tatt til fange. En moderne teori hevder at det var en klar ordre som forbød dem å ta fanger så lenge som slaget ikke var avgjort (for å unngå muligheten at deres rekker skulle bli brutt når fangene ble ført bak de flamske linjene). Også den arrogante Robert II av Artois ble overmannet og drept på stedet. Ettervirkning. Et stort antall gullsporer som ble samlet fra de døde franske ridderne ga navn til slaget. De franske sporene ble hengt opp i kirken i Kortrijk for å feire serien, og ble tatt tilbake av franskmennene åtti år senere etter Slaget ved Westrozebeke. Rundt tusen adelige kavalerister ble drept. Noen samtidige beretninger mener at til sammen ble over ti tusen drept eller såret. Historiske konsekvenser. Slaget var ett i en rekke av flere slag i løpet av 1300-tallet som viste at riddere til hest kunne beseires av en disiplinert og godt utstyrt infanteristyrke. Et annet eksempel er Slaget ved Sempach i 1386. Skottene tok opp ideen om et angripende infanteri og benyttet det i Slaget ved Bannockburn der de skotske schiltron, fotsoldater med lange spyd i tett formasjon som et piggsvin, angrep og nedkjempet engelske kavalerister. Slaget ble også en milepæl i utviklingen av den flamske politiske uavhengighet og dagen blir minnet hvert år i Flandern som det flamske samfunnets offisielle festdag. Slaget ble romantisert i 1838 av den flamske forfatteren Hendrik Conscience i hans bok "De leeuw van Vlaanderen" ("Løven fra Flandern"). Et annet uvanlig trekk ved dette slaget er at det ofte blir trukket frem som et av de få vellykkete opprør fra bønder og byfolk, fordi de fleste tilsvarende folkeopprør i Europa på denne tiden ble slått ned. Barbara Tuchman har beskrevet dette som et bondeopprør i "A Distant Mirror" ("Et fjernt speil"). Selv om den seirende hæren var godt bevæpnet var det innledende opprøret uansett et folkelig opprør. Imidlertid tok den flamske adelen del i slaget, hver eneste av de flamske lederne var enten adelige eller stammet fra adelen, og rundt 400 med adelig bakgrunn døde i kampen på flamsk side. Slagets resultat, det faktum at et stort kavaleri av adelsmenn, antatt uovervinnelig, var blitt tilintetgjort av en relativt beskjeden, men godt væpnet og taktisk smart infanteristyrke av byfolk og bønder, var et sjokk for alle militære ledere i Europa. Den gamle «sannheten» om kavaleriets overlegenhet måtte revideres og førte til nytenkning i militære strategier. Nedslaktingen av rundt 40 prosent av franske adelsmenn førte til en dyp krise i den franske adelen, men styrket samtidig kongens posisjon. The Razors Edge. "The Razors Edge" er det tolvte studioalbumet av DC, utgitt 21. september 1990. Albumet ble det første (og eneste) studioalbumet med trommeslager Chris Slade, og inneholder sanger som «Thunderstruck» og «Moneytalks», som er blant AC/DCs mest kjente låter. AC/DC ga ut tre singler fra albumet; «Thunderstruck», «Moneytalks» og «Are You Ready». Albumet nådde nummer 2 på Billboard 200 og nummer 4 i Storbritannia, og bandet nærmet seg populariteten fra tidlig på 1980-tallet. 5 millioner eksemplarer ble solgt i USA, og albumet ble utgitt på nytt i 2003 som en del av AC/DCs Remasters serie. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Angus Young og Malcolm Young. Cervecería de Baja California. Cervecería de Baja California er et meksikansk bryggeri som befinner seg i Mexicali. Bryggeriet ble stiftet i 2002, og er kjent for ølet "Cerveza Cucapá". Navnet Cucapá kommer fra urfolk som bodde i Mexicalidalen. Charles Palmer. Charles Palmer (født 18. august 1869 død ?) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Palmer ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som vant lagskytingen i trap med 407 poeng foran Canada med 405. De andre på laget var Alexander Maunder, James Pike, John Postans, Frank Moore og Peter Easte. Det var sju lag med seks mann på hvert som deltok i konkurransen som ble gjennomført 10. og 11. juli 1908. Palmer skjøt 71 poeng som var det tredje beste resultatet på det britiske laget. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm, var han med på det britiske laget som kom på andre plass i trap bak USA. Blow Up Your Video. "Blow Up Your Video" er det ellevte studioalbumet av det australske hard rockbandet DC, utgitt 18. januar 1988. Albumet ble innspilt på Miraval Studio i Le Val, Frankrike i perioden august-september 1987. Albumet ble produsert av Harry Vanda og George Young, produksjonsteamet bak bandets tidligere album. Dette var også det siste studioalbumet til trommeslager Simon Wright. Albumet ble bandets mest solgte album med nytt materiale siden "For Those About to Rock (We Salute You)". "Blow Up Your Video" oppnådde 2. plass i Storbritannia og 12. plass i USA. Bandet spilte fire låter fra albumet på den påfølgende verdensturnéen «Heatseeker», «That's the Way I Wanna Rock 'n' Roll», «Nick of Time», og «Go Zone» – «Heatseeker» og «That's the Way I Wanna Rock 'n' Roll» er også på AC/DC Live Collector's Edition. «Heatseeker» ble en topp 20 hit i Storbritannia. Albumet ble utgitt på nytt i 2003 som en del av AC/DC Remasters serie. Under "Blow Up Your Video" verdensturnéen, besluttet Malcolm Young seg for å legge seg frivillig inn til behandling på sykehus på grunn av alkoholproblemer. I hans sted spilte Malcolm og Angus' nevø, Stevie Young rytmegitar. Sporliste. Alle sangene er komponert av Malcolm Young, Angus Young og Brian Johnson. Sangene «Snake Eye» og «Borrowed Time» ble også tatt opp samtidig, men disse ble kun gitt ut på 12-tommers singleversjonen av «Heatseeker» og «That's the Way I Wanna Rock 'n' Roll» resptive. «Snake Eye» var også inkluder på en 3-tommers CD-single for «Heatseeker». Demosporene til sangene «Let Loose» og «Alright Tonight» ble stjålet og gitt ut uloving og ble derfor ikke med på det endelige albumet. Alexander Maunder. Alexander Elsdon Maunder (født 3. februar 1861 død 2. februar 1932) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Maunder ble olympisk mester i skyting under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som vant lagskytingen i trap med 407 poeng foran Canada med 405. De andre på laget var Charles Palmer, James Pike, John Postans, Frank Moore og Peter Easte. Det var sju lag med seks mann på hvert som deltok i konkurransen som ble gjennomført 10. og 11. juli 1908. Maunder skjøt 83 poeng som var det beste resultatet på det britiske laget. I den individuelle skytingen i trap kom han på tredje plass. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm, vant han en sølvmedalje i lagskyting. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i trap med 511 poeng bak USA med 532. De andre på laget var William Grosvenor, John Butt, Harold Humby, Charles Palmer og George Whitaker. Maunder skjøt totalt 89 poeng som var det nest beste resultatet på det britiske laget. Han kom på 45. plass i den individuelle trapkonkurransen. Flick of the Switch. "Flick of the Switch" er det niende studioalbumet av det australske hard rock-bandet DC. Albumet ble utgitt i USA den 15. august 1983. Albumet ble egenprodusert av AC/DC og nådde 4. plass på listene i Storbritannia og 15. plass i USA. Albumet ble sertifisert platina av RIAA, selv om ikke kritikkene var av de beste. Etter problemer mellom gitarist Malcolm Young og trommeslager Phil Rudd ble sistnevnte sparket midtveis gjennom opptaket av albumet. Han ble så erstattet av Simon Wright. Wright dukket opp i videoene til «Flick of the Switch», «Nervous Shakedown» og «Guns for Hire». Han var også med på turneen til albumet. Rudd flyttet i mellomtiden til New Zealand. I 1994 returnerte han til bandet og var med på albumet "Ballbreaker" (1995), og senere album. Albumet ble utgitt på nytt i 2003 som en del av AC/DCs remasters-serie. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Angus Young, Malcolm Young og Brian Johnson. Brunjord. Brunjord er en jordtype som finnes i varmere strøk hvor nedbrytningen går fortere, spesielt hvis det er mineralrik berggrunn. I brunjord er det stor biologisk aktivitet. Jorda er homogen og lett fordi det er meitemarken som frakter mineraler og organisk materiale opp og ned i jorda. Dette gir et godt grunnlag for plantevekst, og artsrikdommen blir stor. Penobscot Building. Penobscot Building er en skyskraper i sentrum av Detroit, Michigan. Med sine 172.3 m, var den 47 etasjers Penobscot den høyeste bygningen i Michigan fra ferdigstillingen i 1928 til byggingen av Renaissance Centers sentrale tårn i 1977. Bygningen har 2 kjelleretasjer, 45 etasjer over bakken og dermed et total på 47 etasjer. Bygningen fungerer som et trådløst fiberoptisk internetsenter i sentrumsområdet. Historie. Da den var ferdigstilt, var den den åttende høyeste bygningen i verden og den høyeste utenfor New York City og Chicago. I likhet med mange andre bygninger fra det glade 20-tallet, er den inspirert av Art Deco, blant annet dens "H" fasong (designet for å slippe mest mulig solskinn inn i bygningen) og de skulpturelle tilbaketrekningene som får de øverste etasjene til å "erodere". Bygningens arkitekt, Wirt C. Rowland designet også andre skyskrapere i Detroit som Guardian Building og Buhl Building i samme tiår. Om natten er bygningens øverste etasjer flombelyst, med det røde signalet på radiomasten kronende på toppen. Selv om Penobscot Building har flere etasjer enn Comerica Tower(45 overflateetasjer mot Comerica Towers 43), er Comericas etasjer og spirer høyere, med en takhøyde omtrent tjue meter høyere enn Penobscots. Den overdådige Penobscot er en av mange bygninger i Detroit som innehar arkitektoniske skulpurer av Corrado Parducci. Penobscot Building fungerte som et "kompass" for piloter i flytidens tidligere dager, i sammenheng med sin nordvendte posisjon. Bygningen inspirerte delvis Empire State Building i New York, og mange fagarbeidere jobbet med konstruksjonen av begge bygningene. Bygningen er også delvis tilknyttet en eldre og kortere bygning, Penobscot Annex, som er lignende formet. De to bygningene er en del av Penobscotkvarteret, ved Griswold Street og West Fort Street. Den er den siste delen av Penobscotkomplekset som ble bygd. Navnets opprinnelse. Bygningen er oppkalt etter Penobscot, en indianerstamme fra Maine. Beer Factory. Beer Factory er et meksikansk mikrobryggeri som befinner seg i Mexico by. Bryggeriet er kjent for å ha sin egen restaurant hvor besøkende kan nyte deres produkter sammen med et måltid. Beer Factory har flere restauranter i Mexico. Bryggeriet er blant annet kjent for en del av sine ølsorter med tropiske fruktsmaker. Bernhard Larsson. Bernhard Larsson (født 14. august 1879 død 1. august 1947) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Larsson ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen rifle 300 meter med 5655 poeng foran Norge med 5605. De andre på laget var Mauritz Eriksson, Hugo Johansson, Erik Blomkvist, Carl Björkman og Gustaf Adolf Jonsson. Det var sju lag som deltok og det var seks mann på hvert lag. Larsson skjøt totalt 914 poeng som var det nest svakeste resultatet på det svenske laget. Han var også med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagskytingen med armégevær. Cervecería Minerva. Cervecería Minerva er et meksikansk bryggeri som befinner seg i Zapopan i Jalisco. Cervecería Primus. Cervecería Primus er et meksikansk bryggeri som befinner seg ved Barranca del Muerto i Mexico by. Bryggeriet er kjent for sitt øl, "Tempus" og "Tempus Doble Malta". Jorge del Castillo. Jorge Alfonso Alejandro Del Castillo Gálvez (født 2. juli 1950 i Lima) er en peruansk advokat og politiker. Han er generalsekretær i det peruanske Aprista-partiet og har vært ordfører i Lima og Barranco. Del Castillo var statsminister fra 2006 til 2008. Frostjord. Frostjord er en jordtype som finnes noen steder i høyfjellet. Det som er typisk for frostjord er at de øvre vannfylte jordlagene fryser og løfter seg, for så ved tiningen langsomt å sige nedover bakken. Dette blir kalt solifluksjon eller sigejord. Denne jordtypen setter særlige krav til plantene som lever i slike områder. Produsenter. Produsenter er de levende organismene som driver fotosyntese. Det kan være alt fra encellete alger til enorme trær. Produsentene danner grunnlag for alt liv på jorda og er derfor alltid nederst i en næringspyramide. Produsentene bruker bare 2-5 % av den solenergien de mottar i fotosyntesen. Som alle andre levende organismer har produsentene celleånding. Ofte blir produsenter betraktet som "«alt det grønne»" på jorda. Mykorrhiza. Mykorrhiza er et symbioseforhold mellom en landboende plante og en soppart. Stort sett alle grønne planter har en slik symbiose, og den er for de aller fleste helt livsviktig for å overleve. Samspillet foregår ved at soppen ligger som en strømpe rundt de fine planterøttene og øker oppsugningsområdet for plantene med omkring 10 ganger. Soppen tar først og fremst opp mineraler og vann, men også mindre mengder av nitrogen- og fosforholdige forbindelser. Soppen beskytter også røttene mot angrep ved å inneholde diverse giftstoffer som holder andre sopp og bakterier borte. Planten gir på sin side ca. 25 % av karbohydratproduksjonen sin til soppen. Appenzeller skjegghøns. Appenzeller skjegghøns er en lett hønserase som stammer fra området Appenzell i Sveits. Den ble avlet fram på slutten av 1800-tallet som landhøns. Den er tilpasset kaldt klima på grunn av at den stammer fra Alpene. Det er trolig derfor de har skjegg. Rasen er en god verper, men har for det meste ingen utpreget rugelyst. De som har kyllinger, er flinke og passer på ungene og er flinke å forsvare dem med nebb og klør. Den er livlig og temperamentsfull. Den er også flink til å finne mat selv når den går fritt. Rasen finnes ikke som dverg. Eggene er hvite og veier 60 gram. Hanen veier 2–2,3 kg, og hønen veier 1,7 kg. Erik Blomkvist. Erik Gustaf Blomqvist (født 5. januar 1879 død 7. september 1956) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Blomqvist ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen rifle 300 meter med 5655 poeng foran Norge med 5605. De andre på laget var Mauritz Eriksson, Hugo Johansson, Bernhard Larsson, Carl Björkman og Gustaf Adolf Jonsson. Det var sju lag som deltok og det var seks mann på hvert lag. Blomqvist skjøt totalt 962 poeng som var det tredje beste resultatet på det svenske laget. Åtte år senere, under 1920 i Antwerpen, var han med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagskytingen med armégevær 600 meter bak USA og Sør-Afrika. Uren (Stavanger). Uren var et område i Stavanger sentrum. Geografisk dekket det omtrent området fra Søregata til Skolebekken, langs Skolebekken til Byparken, videre til Domkirkeplassen, Urgata og Kirkegata omtrent til Steinkargata, videre ned til Kulturhuset og tilbake til Søregata. Navnet er trolig trolig grunnlaget for de tidligere gatenavnene «Uhrgaden» (dagens Kirkegata) og «Lille Uhrgaden» (dagens Urgata) og «Uhrbakken» (dagens Prostebakken). Navnet ble skrevet «Ouren» tidlig på 1600-tallet. Heimarmene. Heimarmene (gresk: εἱμαρμένη) betyr en form for skjebne eller karma. Heimarmene som skjebne er en slags stjernetvang. Denne stjernetvangen er et resultat av stjerne- og planetkonstelasjoner og kan ligne litt på det man opererer med innen astrologi. Det finnes tre former for skjebne: Den karmiske skjebnen, livets lodd og heimarmene. Hugo Johansson. Carl Hugo Johansson (født 16. juni 1887 død 23. februar 1977) var en svensk skytter som deltok i flere olympiske leker, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Johansson ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen rifle 300 meter med 5655 poeng foran Norge med 5605. De andre på laget var Mauritz Eriksson, Erik Blomkvist, Bernhard Larsson, Carl Björkman og Gustaf Adolf Jonsson. Det var sju lag som deltok og det var seks mann på hvert lag. Johansson skjøt totalt 975 poeng som var det nest beste resultatet på det svenske laget, en poeng mindre enn Mauritz Eriksson. Han var også med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagskytingen med armégevær. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen vant sin andre olympiske tittel i skyting, han vant 600 meter armégevær liggende foran landsmannen Mauritz Eriksson. Fortegn (musikk). Fortegn er i musikk samlebetegnelsen på symboler som indikerer at noter på en bestemt notelinje skal heves eller senkes. De vanligste fortegnene er (kryss), som angir at en tone skal heves et halvtonetrinn, og, som angir at den skal senkes tilsvarende. Begge finnes i doble varianter (og). Det finnes også fortegn for notasjon av mikrotonal musikk. Faste fortegn plasseres vanligvis mellom nøkkelen og taktartsangivelsen i begynnelsen av et partitur. Disse gjelder for hele verket med mindre de oppheves med oppløsningstegn. Løse eller tilfeldige fortegn plasseres fortløpende foran toner i notesystemet. De gjelder kun ut den gjeldende takten, og kun i samme oktav fortegnet er notert inn i. Tross dette er «overflødige» fortegn anbefalt brukt ved potensielle tvilstilfeller. For eksempel bør man når tonen Fiss opptrer i en oktav og tonen F i en annen notere sistnevnte med oppløsningstegn. Man bør også sette inn fortegn som en påminnelse ved tilfeller der en tone forekommer i sin opprinnelige form etter flere forekomster med løse fortegn i taktene før. Et løst fortegn oppløser eventuelle faste fortegn og foregående løse fortegn knyttet til samme tonetrinn. I tilfeller med doble fortegn vil man noen ganger likevel se en sammensetning av flere fortegn, for eksempel er det vanlig å sette oppløsningstegn før krysset når tonen Cississ (med dobbelkryss) etterfølges av tonen Ciss. Et enkeltstående kryss ville imidlertid også angitt tonen Ciss. Begrunnelse og historie. Faste fortegn ble tatt i bruk av praktiske grunner, for å slippe å benytte løse fortegn foran hver note. Die H-Dur-Tonleiter mit Versetzungszeichen notiert Die H-Dur-Tonleiter mit Vorzeichen notiert Fortegn med én enkel, det eldste fortegnet, har vært benyttet siden middelalderen. Fortegn med mer enn én dukket først opp i det 16. århundre og fortegn med kryss i det 17. århundre. Rekkefølgen av fortegnene ble imidlertid ikke standardisert før senere. Mauritz Eriksson. Mauritz Eriksson (født 18. desember 1888 død 14. februar 1947) var en svensk skytter som deltok i flere olympiske leker, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Eriksson ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen rifle 300 meter med 5655 poeng foran Norge med 5605. De andre på laget var Hugo Johansson, Erik Blomkvist, Bernhard Larsson, Carl Björkman og Gustaf Adolf Jonsson. Det var sju lag som deltok og det var seks mann på hvert lag. Eriksson skjøt totalt 976 poeng som var det beste resultatet på det svenske laget. Han var også med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagskytingen med armégevær. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen, kom han på andre plass på 600 meter armégevær liggende bak sin landsmann Hugo Johansson, han tok også to bronsemedaljer i lagskyting. Carl Björkman. Carl Björkman (født 31. desember 1869 død 4. februar 1960) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Björkman ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen rifle 300 meter med 5655 poeng foran Norge med 5605. De andre på laget var Mauritz Eriksson, Hugo Johansson, Erik Blomkvist, Bernhard Larsson og Gustaf Adolf Jonsson. Det var sju lag som deltok og det var seks mann på hvert lag. Björkman skjøt totalt 954 poeng som var det fjerde beste resultatet på det svenske laget. Han var også med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagskytingen med armégevær. Arthur Buchardt. Arthur Buchardt (født 15. juni 1948 i Drammen) er en norsk forretningsmann, eiendomsutvikler og hotellmagnat. Hotellprosjektene, som hovedsakelig befinner seg i Norge og Sverige, eies gjennom hans private eiendomsselskap Øyer Invest; et datterselskap som inngår i konsernet og enmannsforetaket AB Invest. Arthur Buchardt har en eierandel på 80 % i konsernet, mens hans sønn Anders Buchardt eier de resterende 20 %. Buchardt ble født i Drammen, men hadde store deler av sin oppvekst på Nesodden og i Brumunddal. Han er utdannet diplomøkonom ved Handelshøyskolen BI. Han har vært gjennom to ekteskap, blant annet med Wenche Myhre som han var gift med i fire år. Gustaf Adolf Jonsson. Gustaf Adolf Jonsson (født 26. juni 1879 død 30. april 1949) var en svensk skytter som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Jonsson ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen rifle 300 meter med 5 655 poeng foran Norge med 5 605. De andre på laget var Mauritz Eriksson, Erik Blomkvist, Bernhard Larsson, Carl Björkman og Hugo Johansson. Det var sju lag som deltok og det var seks mann på hvert lag. Jonsson skjøt totalt 874 poeng som var det svakeste resultatet på det svenske laget. One Detroit Center. One Detroit Center (500 Woodward Ave. Detroit, MI 48226), også kjent som Comerica Tower at Detroit Center etter sin leietager, er en skyskraper i sentrum av Detroit i Michigan. Med sine 189 meter er den 43 etasjers høye bygningen den høyeste kontorbygningen i Michigan, og delstatens nest høyeste etter det sentrale hotelltårnet tilhørende Renaissance Center noen kvartaler unna. Selv om Penobscot Building har flere etasjer (45 over bakken mot 43), er Comerica Towers etasjer høyere, og takhøyden er omtrent 20 meter høyere enn Penobscots. Det totale gulvarealet er 155 585.46 km². Bygningens leietager er banken Comerica, som for å ekspandere videre kunngjorde at de ville flytte sine hovedkvarter til Dallas i Texas i 2007, men fortsatt være tilstede i Michigan. Banken har tatt over en mengde banker i andre delstater som Texas, Florida og California. Bankens leieavtale med Comerica Tower utløper i 2012. Arkitektur. Comerica Tower sett fra Fort Street. Bygningen ble tegnet av arkitektene John Burgee og Phillip Johnson, innflytelsesrike partnere i postmoderne arkitektur. Comerica Tower ble bygget mellom 1991 og 1993. For å skape en stilistisk lenke til fortiden, ble den tegnet i historisk stil, med flamsk-inspirerte spirer. Besøkende i Detroit blir ofte overrasket over bygningens unge alder. Bygningen huser flere selskaper og firmaer, blant annet noen av de største advokatfirmaene i Detroit, samt andre banker. Bygningen blir ikke flombelyst om natten, i motsetning til den lett identifiserbare Penobscot Building. Bygningen huser også en restaurant. Et tvillingtårn kalt "Two Detroit Center" ble foreslått bygd rett øst for bygningen da planen om å bygge One Detroit Center (Comerica Tower) ble vedtatt, men et sviktende kontormarked skrinla planene, og Two Detroit Center ble skrinlagt for godt. DS «Olaf Kyrre». DS «Olaf Kyrre» (kallesignal JSPW) var et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i 1886. Skipet var byggnummer 21 ved Martens, Olsen & Co. i Laksevåg, Bergen, og kontraktsummen var 360 000 kroner. DS «Olaf Kyrre» var det tredje skipet i hurtigrutetrafikk, og gikk i fast rotasjon i perioden 1899 til 1903. 10. juli 1909 grunnstøtte hun og forliste på Hustadvika mellom Molde og Kristiansund. Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere. Olav Kyrre (Olav III) var Norges konge fra 1067 til 1093. Historie. DS «Olaf Kyrre» ble overlevert NFDS i juli 1886, og ble satt inn på rederiets Hamburg-rute. I sommersesongene mellom 1887 og 1893 gikk hun som turistskip på strekningen Bergen – Trondheim – Nordkapp. I 1892 ble dekkshuset forut gjort mindre, og nettotonnasjen ble redusert til 699 nrt. Samtidig ble dampmaskinen omregulert slik at den ytte 100 hestekrefter mer. I 1893 fikk dampmaskinen et grundig ettersyn. I tillegg ble propellen skiftet, og det elektriske anlegget ble lagt om. I 1895 ble en bestikklugar på broen satt opp, og lasterommet forut ble ominnredet til 3. plass (3. klasse) kahytt. I hurtigruten. Den 6. juli 1895 ble DS «Olaf Kyrre» satt inn i hurtigrutetrafikk for første gang, og ble dermed det tredje hurtigruteskipet i historien. Skipet gikk i fast rotasjon til slutten av januar 1896, da hun ble erstattet av det nybygde DS «Erling Jarl». DS «Olaf Kyrre» fortsatte etter dette i Hamburg-ruten. I mai 1896 var hun i dokk i Hamburg for vedlikehold. I september samme år fikk hun skiftet kjeler og dampstyreapparatet, samt fornyet akterkranen ved Laxevaag mekaniske verksted i Bergen. Fra sommeren 1898 vikarierte hun i hurtigruten, før hun atter en gang returnerte til Hamburg-ruten i oktober samme år. 25. september 1899 ble skipet tilpasset hurtigrutetrafikk ved Nordre Verft, og 4. oktober samme år ble hun satt inn i hurtigruten på strekningen Trondheim – Tromsø. I november 1901 kolliderte DS «Olaf Kyrre» med et russisk lasteskip og måtte til reparasjon ved Nylands mekaniske verksted i Oslo. 22. september 1902 grunnstøtte hun i innseilingen til Bodø, og ble trukket av grunnen av hurtigruteskipene DS «Haakon Jarl» og DS «Astræa». I 1903 ble DS «Olaf Kyrre» avløst av DS «Haakon Adalstein» og satt inn i Hamburg-ruten igjen. Etter hurtigrute-karrieren. Etter å ha gått i Hamburg-ruten siden 1903, ble hun i 1906 satt inn i ruten Oslo – Bergen – Trondheim. Etter en los-tabbe grunnstøtte DS «Olaf Kyrre» den 7. september 1907 ved Ypsøy i Herdlefjorden nord for Bergen, og måtte til Laksevåg i Bergen for å repareres. I august 1908 ble skipet leid av staten for å fungere som kongeskip for kongefamiliens reise nordover til Finnmark. Den 10. juli 1909 grunnstøtte hun på skjæret Bjogna ved Kvitholmen på Hustadvika mellom Molde og Kristiansund. Skipet fikk slått hull i baugen, og passasjerene og lasten ble tatt opp av DS «Mercur» og DS «Turid». Etter noen dager på skjæret revnet skroget, og DS «Olaf Kyrre» sank. Vrakrestene ble funnet på omkring 20 meters dyp av sportsdykkere i 1987. Skipet. DS «Olaf Kyrre» var det første norske skipet med elektrisk belysning, riktignok bare på 1. plass (1. klasse). Det var også det første norskbygde skipet med trippel ekspansjon dampmaskin. Ved levering var tonnasjen 963 bruttoregistertonn og 702 nettoregistertonn. Etter ombyggingen i 1892 ble nettotonnasjen redusert til 699 (nrt). I 1894 ble skipet ommålt til 927,84 bruttoregistertonn og 571,2 nettoregistertonn. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 160 psi, bygd ved Martens, Olsen & Co i Bergen. Oppgitt ytelse var 840 ihk (indikerte hestekrefter) og 174 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 11 knop. Skipet hadde lasterom forut og akter, og lasting og lossing foregikk med lastebommer ved lastelukene. Skipet var bygd i stål og jern, og hun var i 1907 sertifisert for 200 passasjerer i kystfart. Salongene og lugarene var plassert på hoveddekk med 1. plass akter, 2. plass midtskips og 3. plass som fellesrom forut. Skipet hadde 85 køyeplasser for passasjerer. Eksterne lenker. Olaf Kyrre Dime Building. a> til venstre med Dime Building. Dime Building er høyblokk i sentrum av Detroit, Michigan. Den ligger ved siden av Penobscot Building. Bygningen har 23 etasjer, åtte heiser og ble bygd mellom 1910 og 1912. Den blir brukt som kontorbygning, restaurant og har butikklokaler. Bygningen ble bygd i nyklassisk stil, og det ble blant annet brukt mye kalkstein i byggingen. Den ble tegnet av Daniel Burnham. I 2002, ble en 40 millioner dollarsrenovering ferdigstilt. Bygningen har byttet navn flere ganger, og fikk navnet "Dime Building" i 2002. Da den var ferdigstilt i 1912, var bygningen hjem til Dime Savings Bank. Honduras under Paralympiske sommerleker 2008. Honduras sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. Landet konkurrerte blant annet i rollestolbasket og friidrett. Honduras tok ingen medaljer i lekene. Mallin. Mallin AS er et privat norsk investeringsselskap. Det har to heleide datterselskap: Mallin Eiendom AS og Mallin Venture AS. Det første av disse var involvert i en prinsipielt viktig Høyesterettsavgjørelse om rettigheter til tomtefestehavere i 2007. Per 2008 eies Mallin AS 40 prosent av Cecilie Nustad og 20 prosent hver av Tharald Nustad, Carmencita Nustad og Peder Nustad. Daglig leder i firmaet og datterseskapene er Arne Medlien, og styreformann er Erik Engebretsen. Firmaet har adresse i Oslo. Firmaet står oppført med stiftelsesår i 1960 i Brønnøysundregistrene, men skriver på egen nettside at det er etablert i 1982. Mallin bidro i 2007 med støtte til WWFs klimaskole. Mallin Eiendom AS. Mallin Eiendom ble stiftet i 1982. Mallin Eiendom har datterfirmaene Rosenkrantzgate 21 AS og ME Invest KS. I 2007 saksøkte Mallin Eiendom 54 beboerne i en terrasseblokk fra 60-tallet på Ullern i Oslo. Firmaet vant først i Oslo tingrett, men tapte i Høyesterett. Mallin Venture AS. Mallin Venture ble stiftet i 2004. Det er et ledende selskap i Norge innen investeringer i miljøsektoren, og blant Europas mest erfarne investorer innen renseteknologi. Selskapet har blant annet investert i bioenergiselskapet Cambi ASA, Biowater Technology og Salsnes Filter. EM i friidrett 1994 – 100 meter herrer. De offisielle resultatene ved øvelsen 100 meter herrer ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland. Finalen ble avholdt 8. august. Geir Moen, Kennet Kjensli og Aham Okeke representerte Norge. Geir Moen vant sølvmedalje, Kennet Kjensli kom til semifinalen, mens Aham Okeke var påmeldt men startet ikke. Paul Colas. Paul René Colas (født 6. mai 1880 død 1972) var en fransk skytter som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Colas ble olympisk mester i skyting to ganger under OL 1912 i Stockholm. Han vant både 300- og 600 meter frigevær. Fire år tidligere, under OL 1908 i London var han med på det franske laget som kom på tredje plass i lagskyting rifle 50 og 100 yards. Sin fjerde og siste olympiske medalje tok i lagskyting frigevær under OL 1924 i Paris. Fylkesvei 682 (Nordland). Fylkesvei 682 (Fv682) i Nordland går mellom Drag og Hellandsberg i Tysfjord kommune. Veien er 5,5 km lang. Eksterne lenker. 682 Portugal under Paralympiske sommerleker 2008. Portugal sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Landet sendte 35 utøvere som konkurrerte i syv grener. Lambertseter skole. Lambertseter skole er en barne- og ungdomsskole i drabantbyen Lambertseter. Skolen dekker klassetrinnene 1–10 og har ca 600 elever. Skolen som ble etablert i 1954, ligger ved Lambertseter bad, Lambertseter senter, Lambertseterparken og Lambertseter stadion. Skolen har mediatek, kantine, to skolekjøkken, skolehelsetjeneste og SFO. Skolen har to skolegårder, en til barnetrinnene og en til ungdomstrinnene, samt en skolehage i midten av skolen. Historie. Skolen hadde tidligere skolehage med epletrær og andre dyrkede planter. Denne hagen lå der de gule brakkene hvor først trinn holder til i dag. Deler av den måtte bli bygget over grunnet det stadig økende elevtallet på 2000-tallet. Lambertseter skole var fra 2005–2008 nasjonal demonstrasjonsskole, og fikk i den forbindelse en rekke utsendinger fra andre skoler og utlandet. Lambertseter skole har vært langt fremme arbeid med på IKT. Ved flere trinn har elevene egen bærbar datamaskin. Arkitektur. Skolen består av fire opprinnelige bygninger, en ny bygning (oppført på midten av 1990-tallet), en brakke for første trinn, og to SFO-brakker. De opprinnelige bygningene har alle mye bruk av takvinduer, og vinduer generelt. Skolen har en oversiktlig og stor skolegård, og med god plass mellom bygningene. Visjon. Lambertseter skole har en visjon de har jobbet med siden 2004. Den oppsummeres med utrykkene: Læring, Aktivitet, Medvirkning, Begeistring, Engasjement, Respekt og Trivsel. De første bokstavene danner navnet «Lambert». Puerto Rico under Paralympiske sommerleker 2008. Puerto Rico sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. De puertoricanske utøverne deltok bl.a. i skyting og seiling. Medaljer. Landet vant én medalje, en bronse. Fylkesvei 684 (Nordland). Fylkesvei 684 (Fv684) i Nordland går mellom Kjøpsvik og Hundholmen i Tysfjord kommune. Veien er 8,3 km lang. Eksterne lenker. 684 Sándor Prokopp. Sándor Prokopp (født 7. mai 1887 død 4. november 1964 i Budapest) var en ungarsk skytter som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1924 i Paris. Prokopp ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han vant 300 meter armégevær, tre stillinger med 97 poeng to mer enn amerikaneren Carl Osburn og Engebret Skogen fra Norge som kom på sølv- og bronseplass. Serbia under Paralympiske sommerleker 2008. Serbia sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Troppen tok to medaljer og endte på 56. plass medaljestatistikken. Singapore under Paralympiske sommerleker 2008. Singapore sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Singapore ble representert av seks utøvere i fire grener: svøming, seiling, hestesport og friidrett. Landets flaggbærer under åpningsseremonien skulle i utgangspunktet være Desiree Lim, en seiler, men da seilekonkurransene skulle holdes i Qingdao var det det Theresa Goh, en svømmer, som bar flagget for Singapore den dagen. Singapore tok sin første paralympiske medalje noensinne under disse lekene. Medaljer. Landet vant én medalje, en bronse. Slovakia under Paralympiske sommerleker 2008. Slovakia sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. De slovakia utøverne deltok bl.a. i skyting, sykling og bordtennis. Slovenia under Paralympiske sommerleker 2008. Slovenia sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Slovenia ble representert av 30 utøvere i syv grener. Bordtennis. Slovenske utøvere, inkludert Mateja Pintar, deltok i bordtenniskonkurransene. Sør-Korea under Paralympiske sommerleker 2008. Sør-Korea sendte en tropp til Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing i Kina. Landets tropp besto av 79 utøvere og 54 delegasjonsmedlemmer. Troppens mål var å ende på 14. plass eller bedre på medaljestatistikken. Blant deltakerne var verdensrekordholderene Park Jong-chul i styrkeløft, Min Byeong-oen i svømming og Hong Suk-man i friidrett. Vera Holte. Vera Holte (født 1972) er en norsk skuespiller. Hun debuterte som 13-åring med hovedrolle i spillefilmen og TV-serien "Nattseilere", produsert av NRK og Norsk Film i 1985. Holte er skuespillerutdannet fra Lee Strasberg Institute i London og har skrevet hovedfagsoppgave (NTNU) om skuespillerens arbeid i Method Acting (Lee Strasberg, Stella Adler, Sanford Meisner). Vera har undervist i teater blant annet ved Norsk Skuespillerinstitutt, Produsentstudiet i Harstad, NTNU, Høgskulen i Volda, Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Harstad. Holte har jobbet ved Haugesund Teater, Nordland Teater, Dramatikkfestivalen, NRK, Norsk Film, reklame og frigrupper. Siden 2003 har Vera drevet Holte Produksjoner som produserer teater. Hun har vært produsent og skuespiller for teaterforestillingene: "Jakten på den forsvunne buksa!", "Prinsessa som gikk til jordas hjerte", "Nummer To – Tre elskerinner forteller én historie", "Jenta, mammaen og søpla", "Biblioteksmysterier". Vera var medprodusent og skuespiller ved spillefilmen "På bølgelengde". I 2007 fikk hun Arbeidstipend for nyetablerte kunstnere, og i 2008 fikk hun Statens Arbeidsstipend for Kunstnere. Ivar Mathisen (padler). Ivar Mathisen (født 14. juni 1920 i Bærum, død 7. oktober 2008) var en norsk padler som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Mathisen vant en olympisk sølvmedalje i padling under Sommer-OL 1948 i London. Han kom på andre plass i K2 10 000 meter sammen med Knut Østby bak svenskene Gunnar Åkerlund og Hans Wetterström. På K2 1000 meter ble de nummer fire. Tidlig nederlandsk maleri. "Portinari-altertavlen" av Hugo van der Goes, ca 1475. Tidlig nederlandsk maleri, også kalt for "sengotisk maleri" og "de flamske primitivister" er verkene til de malere som var aktive i Nederlandene i løpet av 1400-tallet og tidlig på 1500-tallet, spesielt i de blomstrende byene Brugge og Gent. Perioden begynner løselig med karrieren til Jan van Eyck som allerede var betraktet som «den nye Apelles» og perioden avsluttes med Gerard David rundt 1520. Perioden. a>" av Jan van Eyck, 1434. Perioden korresponderer med tidlig og høyrenessansen i Italia, men blir betraktet som en uavhengig kunstnerisk kultur fra den renessansehumanisme som karakteriseres av den samtidige utviklingen i Italia. Ettersom tidlige nederlandske malere omfatter både kulminasjonen av middelalderens kunstneriske arv i nordlige Europa og svarer på renessansens idealer er deres kunst karakterisert som tilhørende til både den tidlig renessanse og sen gotikk. Maleriene fra denne perioden gjorde betydelige framskritt i illusjonisme, fulgt av de meget detaljerte verker til eksempelvis Jan van Eyck, og hadde ofte meget kompleks ikonografi. Emnene var hovedsakelig ikoniske religiøse scener eller små portretter; fortellende maleri var langt sjeldnere enn i Italia, det samme var også mytologiske figurer. Diskusjon av begrepet. Tidlig nederlandsk maleri og malere er kjent i flere begreper, sengotisk og flamske primitivister er blant de hyppigste brukte betegnelsene. En del kunsthistorikere har også brukte betegnelsen «Ars nova» («ny kunst») ved at denne har samtidig kilde i musikkhistorien. Sengotisk peker på fortsettelsen av middelalderen mens flamske primitivister er et mer tradisjonelt kunsthistorisk begrep som kom på mote på 1800-tallet og er fortsatt en betegnelse i andre språk som hollandsk, spansk og fransk (og derfra inn i engelsk). «Primitiv» i denne sammenhengen referer ikke til mangelen på forfinelse eller raffinement, men identifiserer kunstnerne som opprinnelsen til en ny maletradisjon, eksempelvis bruken av olje framfor tempera. Ved å følge ledelsen til Max Jakob Friedländer, Erwin Panofsky, Otto Pächt og andre tyske kunsthistorikere har også engelske som norske kunsthistorikere hovedsakelig diskutert perioden som tidlig nederlandsk maleri (tysk "Altniederländische Malerei"). I løpet av 1400-tallet og fram til midten av 1500-tallet eksisterte ikke de moderne nasjonale grensene til dagens Frankrike, Tyskland, Belgia og Nederland. Flandern, som i dag referer til deler av Belgia og andre områder i regionen, var underlagt hertugdømmet Burgund, og senere under det habsburgske monarkiet. Ettersom Brugge og Gent, begge flamske byer, var de viktigste sentrene for den internasjonale bankvesenet, handelen og kunsten var malere og handelsmenn, ikke alle var født der, konsentrert i dette området. Således ble flamsk og nederlandsk de vekslende begrepene basert på området for de dominerende byene. Kunsthistorikere har ofte inkludert de kunstneriske tradisjonene i byene i Rhinland som Köln i den samme konteksten, eller markert at malere som Geertgen tot Sint Jans var aktiv i nordlige Nederlandene og ikke i Flandern. En annen påstand som fortsatt blir diskutert i Belgia er den lingvistiske franske opprinnelsen til mange av malerne, eksempelvis Rogier van der Weyden. Tyske Hans Memling og estlandske Michel Sittow er eksempler på immigrantmalere som arbeidet i Nederlandene i en fullstendig nederlandsk stil. Begrepet «tidlig nederlandsk maleri» er mer en generell beskrivelse som «Ars nova» mens det omfattende begrepet «nordlig renessansekunst» tillater en større geografisk bredde enn det mer begrensede «flamske». Som med italiensk renessanse peker det mer på begynnelsen av en ny tid enn på endepunktet av den foregående. Forholdet til italiensk renessanse. Den nye stilen som oppsto i Flandern var bortimot samtidig med begynnelsen av italiensk renessanse. Mestrene ble beundret i Italia og kan hatt en større innflytelse i Italia enn den motsatte vegen på 1400-tallet. Eksempelvis,«Hugo van der Goes»' "Portinari-altertavlen" spilte en viktig rolle i å introdusere florentinske malere til trender i nord, og kunstnere som Antonello da Messina ble sannsynligvis påvirket av nederlandske malere som arbeidet i Sicilia, Napoli og senere i Venezia. Tidlige nederlandske var ikke uimottakelig av nyvinninger av kunsten som skjedde sør for Alpene. Eksempelvis kan Jan van Eyck ha reist til Italia i tiden 1426 til 1428, en reise som kan ha påvirket hans arbeid altertavlen i Gent, og den internasjonale viktigheten til byer som Brugge betydde en stor tilførsel av utenlandsk påvirkning. Religiøse malerier, kirkedekorasjoner eller altertavler for kirkene eller til privat bruk, forble populære emner for både tidlig nederlandske som italiensk renessansemaleri. Rollen til renessansenhumanismen var imidlertid ikke så sterk i nord som tilfellet var i Italia. Isteden var lokale retninger som "Devotio Moderna" mer framtredende og hadde en innvirkning på emne og format i mange kunstverk. Eksempelvis, vektleggingen av Kristi lidelse og andre empatiske emner var mer populære. Som i Firenze førte bankvesenet og handelen til tallrike private oppdrag, rike handelsmenn bestilte religiøse malerier for deres private tilbedelse (som ofte inkluderte dem selv i form av innlagte portretter) foruten også rene verdslige portretter. I tillegg, tilstedeværelsen av hoffet i hertugdømmet Burgund som tilsvarende i Urbino og andre italienske byer gjorde det mulig for hoffmalere å blomstre. Malere ble også i økende grad mer selvbevisste om deres posisjon i samfunnet; de signerte sine verker stadig oftere, malte selvportretter og ble kjente på grunn av deres kunstaktivitet. En av de mer opplagte forskjellene er påvirkningen av den klassiske antikken. Denne er langt mindre framtredende i nord og kom ikke inn i nederlandsk maleri før på 1500-tallet. I Italia kom de radikale endringer i arkitekturen, skulpturen og filosofien mens revolusjonen i nederlandsk kunst var hovedsakelig forbeholdt maleriet. Gotisk arkitektur forble den dominerende stilen gjennom hele 1500-tallet. Etterhvert som Brugge kom bakgrunnen som et kunstsentrum rundt år 1500 og Antwerpens posisjon økte tilsvarende ble det manifestert et skifte som kunsthistorikere har karakterisert som «Antwerpen-manierismen». Skjønt hovedsakelig anonym og kun aktiv fra 1500 til 1530 markerte disse malerne slutten på den tidlige nederlandske maleriet og overgangen til neste stadium. Antwerpen-manierismen har fått sitt begrep til tross for sin italienske påvirkning, ettersom de er antatt å representere en latent, gotisk stil preget av nederlandske tradisjoner fra det foregående århundret. For maleriet i perioden etter 1500 og før Åttiårskrigen, Se artikkelen "Nederlandsk og flamsk renessansemaleri". Litteratur. Harbison, Craig. The Mirror of the Artist: Northern Renaissance Art. Prentice Hall, 2003. ISBN 0-13-183322-7 Smith, Jeffrey Chips: "The Northern Renaissance (Art and Ideas)". Phaidon Press, 2004. ISBN 0-7148-3867-5 Incredible String Band. Incredible String Band var et psykedelisk folkband fra Skottland som begynte i 1965. De blir ansett som pionerer innenfor sjangeren og fikk mange fans før de la opp i 1974. De gjorde et come-back i 1999 og sluttet igjen i 2006. Tistelordenen. Tistelordenen (engelsk: "Order of the Thistle", egentlig "The Most Ancient and Most Noble Order of the Thistle") er en skotsk ridderorden. Ordenen ble etablert 29. mai 1687 av kong Jakob VII (også konge av England som Jakob II). Ordenen er den nest fornemste ridderordenen i Storbritannia og rangerer etter Hosebåndsordenen. Den består av én klasse. Regjerende monark er ordensherre. Opphav og utvikling. Jakob II av Skottland, grunnlegger av "Tistelordenen". "Tistelordenens" opphav angis noen ganger som usikker eller som langt eldre enn 1687. Ved innstiftelsen refererte statuttene til at ordenen ble gjenopprettet og antydet at ordenen hadde en langt eldre historie, helt tilbake til 800-tallet. Sammen med ordenens fulle navn, der det refereres til både høy alder og høy ære, var dette et bevisst forsøk på å gjøre ordenen så fornem som mulig. Tidligere oppfatninger om at Tistelordenen kunne ha sitt opphav i 1400-tallet avvises i dag av historikere som udokumentert. Kong Jakob VII som var katolikk, innstiftet ordenen i 1687 som et politisk middel for å øke sin maktbasis i Skottland og for å knytte ledende, skotske menn til sin sak. Ordenen var viet til Jomfru Maria og Sankt Andreas, Skottlands skytshelgen. Den skulle ha maksimalt tolv medlemmer, i tillegg til ordensherren selv. De første åtte riddere ble utnevnt i 1687. Året etter måtte Jakob VII flykte og hans etterfølgere på tronen, dronning Maria og kong Vilhelm, videreførte ikke utnevnelsen av riddere. Dette skyldtes ordenens tilknytning til den fordrevne kongen, men også dens katolske karakter. Utnevnelsen av riddere ble i 1702 gjenopptatt av dronning Anne, da seks nye riddere ble utnevnt. I 1827 ble antallet riddere utvidet til seksten. Antallet har siden vært det samme. Unntaksvis har kvinner blitt utnevnt til riddere. Denne muligheten ble formalisert i statuttene i 1987. Kvinnelige medlemmer av "Tistelordenen" bærer siden endringen i 1987 betegnelsen "Lady". Ved innstiftelsen var det planen at Holyrood Abbey skulle gjøre tjeneste som ordenskapell. Dette kom aldri i bruk da kongen flyktet og Holyrood Abbey ble ødelagt under opptøyer. I 1911 ble et ordenskapell innviet i tilknytning St.Giles-katedralen i Edinburgh. Her opphenges riddernes våpenskjold. "Tistelordenen" består i dag av monarken og seksten riddere og ladyer. I tillegg til ordinære medlemmer, er det anledning til å utnevnt ekstra, kongelige medlemmer og utenlandske medlemmer. Kun ved ett tilfelle er det utnevnt et utenlandsk medlem. Med unntak av kongelige medlemmer og ekstraordinære medlemmer, er medlemmene skotske og i hovedsak adelige. Fram til begynnelsen av 1900-tallet ble ordenen styrt fra London. Utnevnelser ble til 1946 kontrollert av den britiske regjeringen. Deretter skjer utnevnelser etter ordensherrens, det vil si monarkens, ønske, slik tilfelle også er med Hosebåndsordenen. Monarken er i dag enerådende ved tildeling av ordensmedlemskap. Monarken mottar ikke råd fra politiske myndigheter ved utnevnelser til "Tistelordenen", slik som er vanlig for de andre britiske ordener, som Order of the British Empire og Order of the Bath. Insignier. Ordenens hovedsymbol er tistelen, Skottlands nasjonalblomst. Ordenskjedet har ledd av tistler og vinrute. Ordenstegnet, som er opphengt i kjedet, viser Sankt Andreas bærende på sitt kors, det hele satt på en åttetagget stjerne. Ordensstjernen er i sølv, er en kombinasjon av en stjerne og et andreaskors, og har tistelen omgitt av mottoet i midtmedaljongen. Ordensbåndet var opprinnelig blålilla, men ble i 1703 endret til grønt. Ordensmedlemmer benytter ved formelle anledninger en ordensdrakt bestående av grønn kappe, svart fløyelshatt med hvite fjær, kjede og ordenstegn. Kappen var opprinnelig bestrødd med tistler, men disse ble fjernet i 1703. I stedet fikk kappen påsydd ordenstegnet, en tistel omgitt av ordenens motto ved venstre skulder. "Tistelordenens" motto er "Nemo me impune lacessit" (latin for «Ingen provoserer meg ustraffet»); det samme mottoet er også å finne på Storbritannias riksvåpen, noen mynter og er også mottoet til Royal Regiment of Scotland, Scots Guards og Royal Scots Dragoon Guards. "Tistelordenen" og det britiske ordenssystemet i dag. De fleste britiske ridderordenene omfatter hele kongedømmet, men de tre mest fornemme har tilknytning til bare ett konstituerende land. "Tistelordenen", som tilhører Skottland, er den nest eldste ordenen i rekken. Den tilsvarende i England, Hosebåndsordenen, er den eldste dokumenterte ridderordenen i Storbritannia, med sine røtter tilbake til midten av 1300-tallet. I 1783 kom også St. Patricks-ordenen, som var en tilsvarende irsk orden; siden størsteparten av Irland ble uavhengig har ikke ordenen vært brukt (den siste overlevende ridderen døde i 1974). Medlemmer av "Tistelordenen" har visse privilegier. Medlemskap innebærer adelskap for den som utnevnes. Mannlige medlemmer har rett til å føre bokstavene til "KT" bak sitt navn. Kvinnelige medlemmer kan benytte bokstavene "LT". Mannlige medlemmer har rett til tittelen "Sir", mens kvinnelige medlemmer fører tittelen "Lady". Medlemmer har videre rett til å benytte ordenskjedet i sine heraldiske våpen. Medlemskapet i "Tistelordenen" går totalt opp i omkring 250 for hele perioden ordenen har eksistert. Norske innehavere. Kong Olav V var ridder av "Tistelordenen" og var det eneste utenlandske medlem av ordenen. Han ble utnevnt i 1962, i forbindelse med det første statsbesøk i Skottland på 150 år. Kongens våpenskjold er opphengt i ordenskapellet i Edinburgh. Charles Burdette. Cornelius Lonzo Burdette (født 6. november 1878 i Sandstone, West Virginia død 30. april 1955 i Charleston, West Virginia) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Burdette ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som vant armégevær lagskyting med 1687 poeng foran Storbritannia med 1602. De andre på laget var Allan Briggs, Harry Adams, John Jackson, Carl Townsend Osburn og Warren Sprout. Det var ti lag som deltok og det var seks mann på hvert lag, konkurransen ble avviklet 29. juli 1912. Hver deltaker skjøt 15 skudd på hver av distansene 200-, 400-, 500- og 600 meter. Burdette skjøt totalt 288 poeng som var det beste resultatet på det amerikanske laget. Allan Briggs. Allan Lindsay Briggs (født 14. februar 1873 i Bridgeport, Connecticut død 12. november 1951) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Briggs ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som vant armégevær lagskyting med 1687 poeng foran Storbritannia med 1602. De andre på laget var Charles Burdette, Harry Adams, John Jackson, Carl Townsend Osburn og Warren Sprout. Det var ti lag som deltok og det var seks mann på hvert lag, konkurransen ble avviklet 29. juli 1912. Hver deltaker skjøt 15 skudd på hver av distansene 200-, 400-, 500- og 600 meter. Briggs skjøt totalt 283 poeng som var det nest beste resultatet på det amerikanske laget. DDRs herrelandslag i fotball. DDRs herrelandslag i fotball var fra 1953 til 1990 DDRs nasjonale fotballag og fungerte som et av etterkrigstidens tre tyske landslag, sammen med og. Etter tysk gjenforening i 1990 ble Deutscher Fußball Verband der DDR slått sammen med "Deutscher Fußball Bund" og, som nettopp hadde vunnet VM i fotball 1990. Historie. I 1949, før DDR ble grunnlagt og mens private fotballklubber fortsatt var forbudt under den sovjetiske okkupasjonen, ble de allikevel gjort anstrengelser for å spille fotball. Fotballtreneren Helmut Schön trente lag fra Sachsen og SBZ før han flyttet til vesten. Den 6. februar 1951 søkte DDR om medlemskap i FIFA, noe det ble protestert mot av DFB, som allerede var fullt medlem. FIFA aksepterte DDRs forbund (senere kalt DFB) den 6. oktober 1951 som provisorisk medlem og fra den 24. juli 1952 ble det fullt medlem. Den første internasjonale kampen, som var mer en vennskapskamp enn en faktisk konkurransepreget kamp, fant sted den 21. september 1952 mot i Warszawa, hvor DDR tapte 3–0 foran et publikum på 35 000. Den første hjemmekampen kom den 14. juni 1953 mot, en kamp som endte 0-0 foran 55 000 på Heinz-Steyer Stadion i Dresden. Bare tre dager senere ville 1953 opprøret i DDR ha forhindret en så stor folkeforsamling. Den 8. mai 1954 ble kampene gjenopptatt etter opprøret med et 1–0-nederlag mot. DDR hadde ikke engang vurdert å stille opp i VM i fotball 1954, som bare to måneder senere ble vunnet av Vest-Tyskland. Denne seieren forårsaket mye eufori i vesten og DDR forsøkte å svare på dette ved å forlate sin politikk som gikk ut på å la laget fremstå som en gruppe av sosialistiske rollemodeller for «den nye tyske stat», og i stedet ble spillere valgt ut på grunnlag av deres kvalitet som fotballspillere. DDR gikk inn i kvalifiseringen for fotball-VM i 1958 og var vert for den 19. mai 1957 på Zentralstadion i Leipzig, hvor 120 000 tilskuere så DDR vinne 2–1. DDR hadde ikke så mye suksess som sin vestlige motpart i verdensmesterskap eller europamesterskap, allikevel var laget alltid en respektert motstander i kvalifiseringsrundende. VM i fotball 1974. Laget kvalifiserte seg aldri for spill under UEFA, men deltok i ett sluttspill under FIFA; Vest-Tyskland 1974. Turneringen var arrangert i Vest-Tyskland og begge tyske lag havnet i samme gruppe i første runde. Med seier mot og kvalifiserte begge tyske lag seg for den andre runden med en tysk kamp som avgjørende for plass nummer én og to i gruppen. Selv om begge lag visste at de var videre var kampen den 22. juni 1974 i Hamburg både politisk og følelsesmessig ladet. DDR slo Vest-Tyskland 1–0, takket være Jürgen Sparwasser. Dette ble en pyrrhosseier siden DDRs lag etter seieren havnet i en antagelig hardere gruppe i andre runde. DDR tapte både mot og, men sikret seg tredjeplass i gruppen etter uavgjort med. Vest-Tyskland forandret lagoppstillingen etter tapet mot DDR og vant alle kamper i gruppe B mot Jugoslavia, Sverige, Polen og til slutt finalen i VM mot Nederland. Sommer-OL. DDR oppnådde større suksess med fotball i Sommer-OL enn i VM. Før 1968 sendte både Vest-Tyskland og DDR et forent tysk lag til de Olympiske Leker, men før Sommer-OL 1964 hadde den øst-tyske siden slått sin vestlige motpart for å bli valgt. De vant deretter bronse for Tyskland. Som DDR vant de bronse i sommerolympiaden i München i 1972, gull i sommerolympiaden i 1976 og sølv i sommerolympiaden i Moskva i 1980. Problemer utover 1980-tallet. Utover 1980-tallet gikk det nedover med fotball i DDR, som med andre deler av det offentlig liv. Tre millioner østtyskere hadde flyktet til vesten før Berlinmuren ble reist i 1961 og noen lyktes også siden. Alle østtyskere hadde automatisk rett på et vesttysk pass, men fotballspillere som hadde spilt for DFV, som Norbert Nachtweih og Jürgen Pahl som flyktet i oktober 1976 via en U21-kamp i Tyrkia, kunne ikke spille internasjonalt for DFB etter FIFA-reglene. Kvalifisering til EM i fotball 1992. Trekningen til kvalifiseringen til EM i fotball i 1992 fant sted den 2. februar 1990 og DDR havnet i gruppe 5 sammen med, Wales, og Vest-Tyskland. Den 23. august samme år vedtok Folkekammeret at landet skulle forenes med Vest-Tyskland den den 3. oktober. Kampen mot Belgia den 12. september var allerede planlagt og den ble spilt som en vennskapskamp. Det var også meningen at DDR skulle møte Vest-Tyskland den 14. november i Leipzig for å feire sammenslåingen av DFB og DFV, men kampen ble avlyst på grunn av opptøyer på øst-tyske fotballarenaer. Kort tid etter gjenforeningen fikk spillere som hadde spilt for øst-tyske lag tillatelse av FIFA til å spille for. Øst mot vest. De årene de to tyske lagene eksisterte møttes DDR og Vest-Tyskland hverandre bare en håndfull ganger. Det eneste minneverdige møtet med profesjonelle spillere fra Vest-Tyskland var i VM i fotball i 1974 da DDR vant 1–0. Tre andre kamper ble spilt i Sommer-OL der bare amatørspillere representerte Vest-Tyskland, som den unge Uli Hoeneß. I den inter-tyske kvalifiseringen før Sommer-OL 1964, ende det vest-tyske laget opp med å representere Tyskland. I 1972 møttes DDR og Vest-Tyskland i sommerolympiaden i andre runde og DDR vant da 3-2. Harry Adams. Harry Lester Adams (født 1. oktober 1880 i Massachusetts, død 16. februar 1960) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Adams ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som vant armégevær lagskyting med 1687 poeng foran Storbritannia med 1602. De andre på laget var Charles Burdette, Allan Briggs, John Jackson, Carl Townsend Osburn og Warren Sprout. Det var ti lag som deltok og det var seks mann på hvert lag, konkurransen ble avviklet 29. juli 1912. Hver deltaker skjøt 15 skudd på hver av distansene 200-, 400-, 500- og 600 meter. Adams skjøt totalt 283 poeng som var det nest beste resultatet på det amerikanske laget. Nylænde (Oslo). Nylænde er en gate og et borettslag på Lambertseter i Oslo. Navnet «Nylænde» er etter det norske tidsskriftet Nylænde, med Gina Krog som redaktør. Parallellgaten til «Nylænde» heter «Gina Krogs vei». Borettslaget. Nylænde borettslag består av 368 leiligheter fordelt på 18 bygninger. Det drives av OBOS. Borettslaget er på 43 352 m², og ligger i Gina Krogs vei, Lambertseterveien, Nylænde og Østerlisvingen. Den første familien flyttet inn i 1954. St. Patricks-ordenen. Ordenstegn for "St. Patricks-ordenen". Ordenens statutter fastsatte ordensbånd i himmelblått, men blånyansen varierte ettersom tiden gikk. St. Patricks-ordenen (engelsk: "Order of St. Patrick", egentlig "The Most Illustrious Order of Saint Patrick") er en britisk ridderorden for Irland. Ordenen ble grunnlagt i 1783 av Georg III. Utnevnelse av riddere av St. Patrick varte frem til 1921, da mesteparten av Irland ble uavhengig i form av Den irske fristaten. Selv om ordenen fortsatt eksisterer, har det ikke blitt utnevnt noen nye riddere av St. Patrick siden 1936, og den siste overlevende ridderen, prins Henry, hertug av Gloucester, døde i 1974. Dronningen står likevel igjen som overhode for ordenen, og en stormester, Ulster King of Arms (nå kombinert med Norroy King of Arms), eksisterer fortsatt. St. Patrick er ordenens skytshelgen; dens motto er "Quis separabit?", som er latin for «Hvem kan skille oss?»: en hentydning til Vulgata-oversettelsen av Rom. 8:35, «Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet?» De fleste britiske ridderordener omfatter hele kongedømmet, men de tre mest fornemme har tilknytning til bare ett konstituerende land. St. Patricks-ordenen, som tilhører Irland, er den yngste og minst fornemme ordenen i rekken. Den tilsvarende i England, Hosebåndsordenen, er den eldste dokumenterte ridderordenen i Storbritannia, med sine røtter tilbake til midten av 1300-tallet. Skottlands tilsvarende orden er Tistelordenen, som i sin moderne form har eksistert siden 1687. St. Patricks-ordenen oppnådde internasjonal oppmerksomhet i 1907, da dens insignier, best kjent som de irske kronjuvelene, ble stjålet fra Dublin Castle like før et besøk av kong Edvard VII, som var ordensherre. Isigniene har siden ikke kommet til rette. John Jackson. John E. Jackson (født 14. februar 1885 i Lincoln, Illinois død 17. juni 1971 i Fairfield, Iowa) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Jackson ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som vant armégevær lagskyting med 1687 poeng foran Storbritannia med 1602. De andre på laget var Charles Burdette, Allan Briggs, Harry Adams, Carl Townsend Osburn og Warren Sprout. Det var ti lag som deltok og det var seks mann på hvert lag, konkurransen ble avviklet 29. juli 1912. Hver deltaker skjøt 15 skudd på hver av distansene 200-, 400-, 500- og 600 meter. Jackson skjøt totalt 279 poeng som var det fjerde beste resultatet på det amerikanske laget. EM i friidrett 1994 – 800 meter herrer. De offisielle resultatene ved øvelsen 800 meter herrer ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland. Vebjørn Rodal, Atle Douglas og Jussi Udelhoven representerte Norge. Vebjørn Rodal vant sølvmedalje og Atle Douglas kom på 8. plass i finalen, mens Jussi Udelhoven ikke kom videre fra de innledende heatene. Eksterne lenker. 800 h Warren Sprout. Warren Austin Sprout (født 3. februar 1874 i Picture Rocks, Pennsylvania, død 23. august 1945 i Westfield, New Jersey) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Sprout ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som vant armégevær lagskyting med 1687 poeng foran Storbritannia med 1602. De andre på laget var Charles Burdette, Allan Briggs, Harry Adams, Carl Townsend Osburn og John Jackson. Det var ti lag som deltok og det var seks mann på hvert lag, konkurransen ble avviklet 29. juli 1912. Hver deltaker skjøt 15 skudd på hver av distansene 200-, 400-, 500- og 600 meter. Sprout skjøt totalt 276 poeng som var det svakeste resultatet på det amerikanske laget. F-lån. F-lån er lån fra Norges Bank som har fastsatt løpetid og fast eller flytende rente. Låntakerbanken kan ikke betale tilbake F-lån før forfallsdagen for lånet. F-lån ytes mot sikkerhet. F-lån er en del av Norges Banks markedsoperasjoner og det instrumentet som primært blir brukt for å tilføre likviditet til banksystemet, det vil si øke basispengemengden. F-lån har motsatt funksjon av F-innskudd. F-lån bokføres på låntakerbankens foliokonto i Norges Bank hvor beløpet enten kan bli stående og bidra til å oppfylle kapitaldekningskravet samt motta rente (styringsrenten), eventuelt taes ut som kontanter eller lånes til en annen bank. Løpetiden på F-lån varierer og avhenger av likviditetssituasjonen i banksystemet. Løpetiden gis i antall dager og er for det meste under en uke, men flere uker er ikke uvanlig. Normalt vil løpetiden ikke gå over datoen for et rentemøte (som holdes hver sjette uke). Under finanskrisen 2008 og 2009 ble det gitt F-lån med løpetid opp til tre år. Rente og auksjon. Rentene på F-lån fastsettes normalt ved flerprisauksjon. Flerprisauksjon, også kalt amerikansk auksjon eller ordinær auksjon, innebærer at bankene legger inn bud på ønsket beløp og rente. Ved tildeling bestemmer Norges Bank samlet beløp. Budene rangeres fra høyeste til laveste rente og de som ligger innenfor samlet beløp vil bli tildelt med det beløp og den rente som ble budt. Norges Bank er ikke forpliktet til å godta noen bud. Renten belastes den enkelte banks foliokonto i Norges Bank. Opp til 15 banker deltar normalt i auksjonene, til dels med flere bud. Auksjon kunngjøres normalt kl 9 med budfrist kl 16 og tildeling morgenen neste dag. Norges Bank kan også ha auksjon hvor beløpet utbetales samme dag. Sikkerhet. F-lån ytes mot sikkerhet etter bestemmelsene i lovens og for øvrig på de vilkår og etter de prosedyrer som Norges Bank fastsetter. Norges Bank kan i særlige tilfelle godta andre aktiva som sikkerhet eller fravike kravet til sikkerhet. Carl Osburn. Carl Townsend Osburn (født 5. mai 1884 i Jacksontown Ohio død 28. desember,1966 i Saint Helena, California) var en amerikansk skytter som deltok i flere olympiske leker 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Osburn ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som vant armégevær lagskyting med 1687 poeng foran Storbritannia med 1602. De andre på laget var Charles Burdette, Allan Briggs, Harry Adams, Warren Sprout og John Jackson. Det var ti lag som deltok og det var seks mann på hvert lag, konkurransen ble avviklet 29. juli 1912. Hver deltaker skjøt 15 skudd på hver av distansene 200-, 400-, 500- og 600 meter. Osburn skjøt totalt 278 poeng som var det nest svakeste resultatet på det amerikanske laget. Åtte år senere, OL 1920 i Antwerpen, vant han fire gull- en sølv- og en bronsemedalje. Sypressfuruslekten. Sypressfuruslekten (latin: "Actinostrobus") er en slekt av busker og lave trær i sypressfamilien "(Cupressaceae)". De kan bli opp til 8 meter høye, og vosker kun i det vestre Australia. Slekten har tre arter. De unge nålene er inntil 2 cm lange og myke, mens modne skudd har skjellaktige, tettsittende nåler som er mindre – inntil 8 mm lange. Nålene er plassert i seks rekker langsmed kvisten. Alle artene er endemiske til vestre Australia. Den mest nærstående slekten er Callitris, som vokser i større deler av Australia. Edmund Schilvold. Edmund Schilvold (født 1979 i Pittsburgh, USA) er en forfatter, journalist og fotograf bosatt i Moss. Schilvold er oppvokst på Jeløy i Moss kommune. Som voksen har han blant annet bodd to år i Australia. I 2007 ble han tildelt Moss kommunes kulturstipend. Schilvold er selvstendig næringsdrivende. I 2008 begynte han å arrangere helgekurs i fotografering på Jeløy, og fotokurs utgjør nå en vesentlig del av hans virksomhet. I 2009 avholdt han flere diktopplesninger i samarbeid med musiker og instrumentmaker Harald Hougaard. Especialidades Cervecera. a> ble tidligere produsert av Especialidades Cervecera Especialidades Cerveceras var et meksikansk bryggeri som holdt til i Apodaca i delstaten Nuevo León. Bryggeriet var veldig godt kjent for ølmerket Casta. I 2005 ble bryggeriet solgt til storkonsernet Fomento Económico Mexicano, S.A. de C.V og produksjonen av Casta ble dermed flyttet til Cervecería Cuauhtémoc Moctezuma i Monterrey. Merkevaren opphørte da å eksistere. Tasmaniasypresslekten. Tasmaniasypresslekten (latin: "Athrotaxis") er en slekt av busker og lave trær i sypressfamilien "(Cupressaceae)". Enkelte forskere regner den til en egen familie Taxodiaceae med 2 slekter og 17 arter, men dette er ikke allment anerkjent. De kan bli opp til 8 meter høye, og vokser kun i høyereliggende områder på vestre Tasmania. Slekten har to–tre anerkjente arter. Artene når 10–30 meter, sjelden 40 meters høyde, og eviggrønne. Stammen kan nå diameter. Konglene er ovale eller runde, og modner 7–9 måneder etter pollinasjonen. Hannkonglene er små og sprer pollen om våren. Arter. Tidligere ble artene intensivt hogget, på grunn av sin parfymerte og kvaerike, selv-impregnerende karakter. Nå er treet først og fremst et park- og hagetre lokalt. Cecilie Seiness. Cecilie Nyborg Seiness (født 1972) er en norsk redaktør, journalist og forfatter. Seiness arbeider til daglig som forlagsredaktør, fakta og dokumentar i Samlaget Tidligere var hun i flere år journalist i avisen Dag og Tid. Hun har skrevet bøkene "Livsmot", "Mor" og "Poet på Guds jord". De Historiske Hotel og Spisesteder. De Historiske Hotel og Spisesteder er en medlemskapsbasert næringslivsorganisasjon der hoteller og restauranter med bygninger av verneverdig betydning er samlet. Et medlemskap er regnet som et kvalitetsstempel for bedriften, men setter samtidig krav og forventninger til kvalitet, arkitektur og bevaring av historiske verdier. Organisasjonen er internasjonalt forankret gjennom "Historic Hotels of Europe" og "Historic Hotels of America", som er støttet av National Trust for Historic Preservation. Eksterne lenker. Hoteller Alfred Fidjestøl. Alfred Fidjestøl (født 1973 i Bergen) er en norsk journalist, filosof og forfatter. Han er utdannet Cand. philol. med filosofi som hovedfag fra Universitetet i Oslo. Har publisert følgende bøker: "Hans Jonas" er en introduksjon til den tyske filosofen Hans Jonas' bidrag til moderne filosofi. "Eit halvt liv" er en biografi om Per Sivle. For dette arbeidet mottok Fidjestøl Ole Vig-prisen i 2008. Fritz Jensen. Fritz Jensen (født 1890, død 21. september 1961) var en norsk buntmaker og entomolog. Han var en periode, fra 1914 til 1917 ansatt som museumsassistent ved Stavanger museum og sluttet på grunn av dårlige lønnsforhold ved museet. Fritz Jensen ble medlem i Norsk Entomologisk forening i 1912. Hans interesse for insekter omfattet biller, teger, nettvinger, vårfluer, øyenstikkere og sommerfugler. I 1914 var han deltaker på Ørjan Olsens ekspedisjon til Sibir og Altai og hadde med seg tilbake et stort materiale av biller. Fritz Jensen bygget opp en stor insektsamling, med omhyggelig preparerte insekter. Fordi det var nødvendig for han å ha bil i sitt yrke som buntmaker, foretok han innsamlingsturer til en rekke steder i Norge. Hans samling av vårfluer skilte seg ut og var dengang trolig Norges største private spesialsamling. Insektsamlingen ble testamentert ti1 Universitetets zoologiske museum i Oslo. Publikasjoner. Fritz Jensen sørget for at det nesten fullførte mauskriptet til Tor Helliesen ble fullført og trykket. Tor Helliesen. Tor Helliesen (født 1855 i Halden, død 1914) var en norsk entomolog. Tor Helliesen ble tidlig interessert i naturen og insekter. Han samlet som ung insekter på Østlandet. Han var ikke en av stifterene da Norsk Entomologisk forening ble stiftet i 1904, men ble medlem året etter, i 1905. Han tok i 1881 matematisk-naturvitenskapelig eksamen ved Universitetet i Kristiania Stavanger museum. Han ble i 1882, 27 år gammel, ansatt som konservator ved Stavanger museum i Stavanger. Han måtte som konservator ved museet dekke et bredt fagspekter, foruten insekter, edderkoppdyr og annen naturhistorie ved de naturhistoriske samlingene. Han hadde også ansvar for både den etnografiske- og oldsaksamlingen. Først i 1909 fikk museet en egen konservartor for arkeologi. Helliesen bygget opp den entomologiske samlingen ved museet. Den bestod opprinnelig av omtrent 500 eksemplar av insekter fra Asia, Afrika og Amerika. Samlingen ble under Hellisen særlig styrket med biller fra Rogaland og Agder, men også endel teger og gresshopper. Det ble innkjøpt en samling med sommerfugler. Senere fikk Helliesen engasjement som bestyrer ved museet. Biller. Helliesen var særlig interessert i biller (Coleoptera) og hadde en stor samling fra Rogaland. Han ble regnet som spesialist og var blant de tidligste i Norge som undersøkte denne insekt-gruppen. Da han døde, etterlot han seg et nesten ferdig manuskript om "Stavanger amts Coleoptera". dette ble av Fritz Jensen fullført og publisert i Stavanger museums årshefter i 1914 og 1915. De to artiklene omhandlet tilsammen 1 226 arter av biller fra Rogaland. Dette var den gang et høyere artstall enn hva som var publisert fra Bergens amt og Nord-Norge. Thomas Georg Münster skrev i Helliesens nekrolog at "… i vitenskapelig henseende hadde Helliesen det lykkelige lodd å få sitt arbeidsfelt i en landsdel som for entomologene var nesten fullstendig ukjent. Vårt kjennskap til Stavanger amts fauna skyldes Helliesens utrettelige arbeid gjennom 30 år. Bare gjennom slikt, langsiktig arbeid blir det mulig å bli kjent med landets insektfauna.". Samme år som han døde, i 1914, fikk han besøk av den unge Andreas Strand og bidrog til Strands interesse for biller. Sammen drog de ut på en ekskursjon og Strand fikk innføring i innsamling og preparering av insekter. Lancelin. Lancelin er en liten fiskelandsby som ligger cirka 120 km (veistrekning) nord for Perth i Vest-Australia. Lancelin ligger i Gingin Shire. Adkomsten er via Wanneroo Road (State route 60). Hovednæringsveien er fiske etter hummer, eller crayfish (rock lobster). Det fiskes også etter andre ulike fiskeslag fra båt eller land. En av favorittene er jewfish, en skattet fiskeart som kan minne om hellefisk. Ved siden av fiske er turisme den største næringsveien i Lancelin. I tillegg til en mengde australske turister ankommer mange hundre europeere, amerikanere og asiater Lancelin hvert år. De hvite sandstrendene inviterer til badeliv, mens mulighetene for brettseiling, bølgesurfing og kiting er blant hovedaktivitetene for de mer aktive besøkende. Andreas Strand (entomolog). Andreas Strand (født 1895 i Haugesund, død 1980) var en norsk entomolog og arbeidet med nordiske biller. Andreas Strand ble medlem i Norsk Entomologisk forening i 1920 og regnes for en gigant i norsk entomologi. Han har flere perioder bak seg i styret, som sekretær, viseformann og revisor. Andreas Strand tok eksamen artium og senere tok han Telegrafskolen, og ble engasjert hos Telegrafverket i Haugesund. I 1917 flyttet han til Kristiania og fikk stilling hos Telegrafstyret. Senere som kontorsjef i utenriksavdelingen, en stilling han hadde til han gikk av med pensjonen. Han ble tidlig interessert i naturen og insekter, allerede på middelskolen. I 1914, var han i Stavanger og møtte Tor Helliesen, som var bestyrer ved Stavanger museum. Helliesen var særlig interessert i biller (Coleoptera) og hadde en stor samling fra Rogaland, og anbefalt Stand å begynne med å samle biller. Sammen drog de ut på en ekskursjon og Stand fikk innføring i innsamling og preparering av insekter. Men det var først i 1917, da han flyttet til Kristiania at interessen for alvor ble vakt. Strand tok ingen utdannelse inne zoologi (entomologi) og sier at det var et bevisst valg, han regnet med at en entomolog på heltid hadde mye papirarbeid.. Strand var også ofte på utenlandsreiser, som del av sitt arbeide i Telegrafverket, men samlet ikke biller fra utlandet, han skal ha uttalt at hans interesse knyttet seg til de nordiske artene. Ofte ble delegasjonen fra Telegrafstyret møtt av utenlandske billeforskere som ønsket å møte Strand. Biller. Han konsentrerte seg først om palearktiske løpebiller i slekten "Carabus". Denne samlingen ble senere overlatt til Universitetet i Lund. De hadde fra før en stor samling av løpebiller samlet av Carl H. Lindroth. Strand konsentrerte seg deretter om å samle biller, særlig fra Nord-Norge. Han har kommet med flere bidrag til kunnskapen om nord-norske biller, det første i 1932, mens hovedverket kom i 1946, "Nord-Norges Coleoptera", en bok på over 600 sider. Andreas Strand var dyktig når det gjaldt taksonomiske detaljer og oppklarte flere uklarheter innen vanskelige billeslekter Han bidrog til en bedre oversikt over artenes systematikk. Tilsammen beskrev han 49 nye arter som nye for vitenskapen. Det fortelles at Strand kunne ha med seg en sigarkasse på et møte i Norsk Entomologisk Forening, i kassen var en nål, med en «liten svart prikk», en liten bille. Han kunne deretter fortelle en lang historie om denne «prikken», som at denne var ny for Norge og tidligere bare er funnet i Kaukasus eller noe lignende. Strand benyttet ofte ukonvensjonelle metoder for å finne billene. Han samlet, etter flomperioder i elvene, løsmateriale som var skylt på land. Dette ble nøye gjennomgått og inneholdt ofte store mengder små insekter. Han undersøkte også dyrebol, noe som ofte ga funn av sjeldne arter. En annen metode var bruk av lort av høner som åte for å tiltrekke seg biller. Han brukte også å kjøre bil med hoven ut av bilvinduet, eller moped langs skogsbilveier, mens han holdt hoven på tvers ut fra styret. Dette viste seg å være en fin metode for å fange små svermende biller. Hans insektsamling med nordiske biller finnes på Zoologisk museum i Bergen. Den inneholdt ca. 80 000 eksemplar, fordelt på 4 609 arter. Foruten selve samlingen er også Strands notater og bibliotek oppbevart ved museet. Utmerkelser. Andreas Strand ble i 1965 utnevnt til "Doctor honores causa" ved Universitetet i Bergen. Samme året fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull for sin vitenskapelige innsats. Han var æresmedlem i Norsk entomologisk forening og flere andre nordiske entomologiske foreninger. Publikasjoner. Andreas Strand har skrevet mer enn 120 publikasjoner. De fleste i Norsk Entomologisk Tidsskrift. Astrid Løken har utarbeidet en liste over Anders Strands publikasjoner, i sin artikkelserie om skandinaviske entomologer. Tadjoura. Tadjoura er en by i det sentrale Djibouti, med et innbyggertal på cirka 25 000. Byen er hovedstad i en region med samme navn, og ligger ved kysten av Rødehavet. Ali Sabieh. Ali Sabieh er en by i det sørlige Djibouti, med et innbyggertal på ca. 40 000. Byen er hovedstad i regionen med samme navn, og er landets nest største by. Fridthjof Økland. Fridthjof Økland (født 1893 i Arendal, død 1957) var en norsk zoolog som arbeidet hovedsakelig med entomologi (insekter). Fra 1953 var han professor i zoologi ved Universitetet i Oslo. Fridthjof Økland er omtalt som "… en god foreleser og popularisator". Han var flittig møtedeltaker på møtene i Norsk entomologisk forening og hadde ofte gode innlegg i debatter. Han var "… en vennlig og omgjengelig mann med en behagelig framtreden som skaffet han mange venner";. Arne Semb-Johansson forteller at Økland var en svært allsidig person innen zoologien og hadde greie på både fugl og mye annet" Naturforskeren. Fridthjof Økland ble tidlig interessert i naturen og insekter og studerte ved Universitetet i Kristiania, hvor han tok matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen i 1920. I 1925 ble han Dr. philos på et arbeide om "Die Verbreitung der Landgastropoden Norweges" (landlevende snegler i Norge). Han var en periode under sin studietid vitenskapelig assistent ved Zoologisk laboratorium ved Universitetet i Oslo. I 1920 ble han dosent ved Norges Landbrukshøgskole, på Ås, en stilling han hadde til 1953. Han var fra 1953 professor i zoologi, ved Universitetet i Oslo. Fridthjof Økland interesserte seg for flere ulike laverestående dyregrupper. De senere årene var han mest opptatt av dyregeografi og økologi. Han var en av initiativtakerne til å opprette det internasjonale tidsskriftet Zoogeographica i 1912. Han var redaktør frem til 1942, da tidsskriftet måtte opphøre på grunn av vanskelige politiske forhold under den andre verdenskrig. Fridthjof Økland var med i redaksjonen i Norsk Entomologisk Tidsskrift fra 1936 til 1957. Han var aldri styremedlem i Norsk Entomologisk Forening, men huskes som en av de mest trofaste møtedeltakerne. Møtene ble av og til holdt i hjemmet til Mia og Fridthjof Økland, blant annet ble foreningens 40-års jubileum holdt der, dette var under krigen, i 1944. Skogmaur. Ett av Øklands arbeider vakte stor oppmerksomhet og omhandlet en studie av skogsmaurens innsamling av bladlussukker. Fra en bjørk, samlet han maur som krøp oppover og nedover trestammen. Disse ble sortert, tørket i grupper på 100 maur og veid. Det viste seg at maur som klatret ned stammen, i gjennomsnitt var 1 mg. tyngre enn de som klatret oppover. Utfra dette beregnet Øklandat at en normal maurkoloni samlet omtrent 10 kg. sukker i løpet av en sommer. Han hevdet at i Nord-Europa er bladlussukker en større andel av skogmaurens næring enn hva den er i Mellom-Europa. I et annet arbeide undersøkte han skogmaurens arbeidsfordelig, ved å merke enkelte maur med farger. Han fant ut at maurene i perioder var spesialisert på bestemte arbeidsoppgaver. Forfatteren. Fridthjof Økland har skrevet en rekke publikasjoner, ikke bare om insekter, men ferskvanns-, landlevende snegler, leverikte, edderkoppdyr, fugler og om planarier Karl Haanshus. Karl Haanshus (født 3. januar 1860 i Christiania, død 26. desember 1937) var en norsk lege og entomolog. Han ble medlem i Norsk Entomologisk forening i 1915. Han var mellom 1933 og 1935 viseformann og har også vært med i redaksjonskomiteen i Norsk entomologisk tidsskrift. Karl Haanshus tok "medisinsk embedseksamen" i 1888 og praktiserte i ti år som bylege i Fredrikstad. Deretter flyttet han tilbake til Kristiania hvor han praktiserte som barnelege frem til sin død. Karl Haanshus ble tidlig interessert i naturen og insekter, særlig sommerfugler. Han tok også på seg å bearbeide materialet fra Ørjan Olsens ekspedisjon til Sibir og C. Lumholtz siste reise til Borneo samt A. Wollebeks ekspedisjon til Galapagos. Publikasjoner. Han har skrevet en rekke publikasjoner særlig i Norsk entomologisk tidsskrift. De fleste omhandlet sommerfugler, blant annet en der han lister opp 350 arter, hvorav 26 nye for Norge, fra sitt landsted på Nesodden. Hans mest betydningsfulle arbeide er nok "Fortegnelse over norske Lepidoptera". Norsk Lepidopterologisk Selskap. Norsk Lepidopterologisk Selskap var en forening for de som spesielt var interesserte i sommerfugler (Lepidoptera). De utga et tidsskrift spesielt for norske sommerfugler, først kalt "Atalanta". Da det viste seg at det allerede fantes et tiddskrift med samme navn, i Tyskland, ble navnet endret til Atalanta norvegica. Her ble funnlister og annet om sommerfugler publisert. Magne Opheim var intivitivtaker til både selskapet (foreningen) og bladet. Han skrev regelmessig i bladet og hadde to faste spalter, som gikk igjen i hvert nummer, om nye funn av sommerfugler. Frigjøreren San Martins orden. Ordenskjede for Frigjøreren San Martins orden. Národní museum, Praha Frigjøreren San Martins orden (spansk:"Orden del Libertador San Martín") er en argentinsk orden. Den ble innstiftet 17. desember 1943 og er oppkalt etter nasjonalhelten José de San Martín. "Frigjøreren San Martins orden" er Argentinas høyeste utmerkelse. Presidenten er ordenens stormester. Insignier. Ordenstegnet for "Frigjøreren San Martins orden" består av en stjerne med stråler i ulike lengder. Motivet er hentet fra de første myntene som ble slått i Argentina etter frigjøringen i 1813 og viser solen som også pryder Argentinas flagg. San Martins portrett er plassert på en en medaljong i midten av stjernen. Medaljongen er omgitt av en hvitkantet blå bord der det står skrevet «LIBERTADOR SAN MARTIN». Baksiden av ordenstegnet er prydet av Argentinas riksvåpen. Ordenstegnet er opphengt i båndet med et ledd bestående av en krans i gull. Når ordenen tildeles for militære fortjenester, prydes ordenstegnet av sverd plassert i kransen. Ordensstjernen er som ordenstegnet, men større. Ordenskjedet har består av ledd med sol og laurbærkranser. Ordenstegnet er opphengt i kjedet i et ledd som består av en andeskondor med utspente vinger. Ordensbåndet er lyst blått med hvite kanter. Lyst blått og hvitt er fargene i Argentinas flagg. Tildeling. "Frigjøreren San Martins orden" kan tildeles for både sivile og militære fortjenester. Den kan også tildeles utenlandske borgere. Ordenens høyeste grad, kjede, tildeles fremmede lands statsoverhoder. Norske innehavere. Kong Olav V var innehaver av storkors av "Frigjøreren San Martins orden". Pål Varhaug. Pål Varhaug (født 26. januar 1991) er en profesjonell racingfører fra Ålgård i Rogaland. I 2008 ble han italiensk mester i "Formel Renault 2.0". Begynnelsen. Pål Varhaug startet sin karriere i gokart bare fem år gammel. I 2006 ble han Norgesmester i KF3 (ICA jr.). I 2007 debuterte han i det sveitsiske Formel Renault-mesterskapet, bare 16 år gammel. Han vant fire løp og ble nummer to sammenlagt. Italiensk mester i Formel Renault 2,0. I 2008 kjørte han både europeisk og italiensk Formel Renault 2.0. Han vant det italienske mesterskapet overlegent, og ble den yngste vinneren av dette mesterskapet noensinne. I Euroserien ble hans beste resultat en femteplass i konkurranse med rundt 50 førere. Pål Varhaug var også blant de yngste førerne i dette mesterskapet. Finske Valtteri Bottas vant mesterskapet sammenlagt. International Formula Master. I 2009 kjørte Varhaug International Formula Master og startet sesongen svært bra med flere pallplasseringer. Tekniske problemer ødela litt mot sluten av sesongen, men likevel ble han nummer fem sammenlagt, og han ble nest beste nybegynner. Vinner av mesterskapet ble Fabio Leimer. GP3. I 2010 kjørte han det helt nye GP3-mesterskapet, kun to hakk under Formel 1, for teamet Jenzer Motorsport. Han ble historisk da han vant tidenes første GP3-løp i Barcelona. GP2. I 2011 kjørte Pål Varhaug GP2 for teamet DAMS. I sitt første år i GP2 kom han på 23. plass sammenlagt med 0 poeng. Pål sin beste plassering var 8. plass i sprintløpet i Spania. Varhaugs teamkamerat Romain Grosjean ble GP2-mester med 89 poeng. Gyda Enger. Gyda Enger (født 14. januar 1993) er en norsk skihopper fra Hernes i Hedmark. Hun hopper for Hernes IL. Sommeren 2008 hoppet hun for første gang i en K120 meters bakke og i september satte hun ny personlig rekord med 132 meter. Hun ble tatt ut som 15-åring i 2008 på det første kvinnelige norske landslag i hopp som får delta i VM. Hun ble tatt ut sammen med Anette Sagen, Line Jahr og Silje Sprakehaug. Høsten 2008 skadet hun seg imidlertid stygt under hopping i Vikersund, og mistet hele 2008/2009-sesongen. Hun begynte å konkurrere igjen i desember 2009, og deltok i junior-VM i januar 2010 i Hinterzarten, der hun kom på 14. plass. I november 2010 vant hun NM i Vikersund. Det første store mesterskapet i 2011 var junior-VM i Otepää i januar, der hun endte på 24. plass. Under VM på ski 2011 i Holmenkollen i februar kom hun på 26. plass i normalbakke. Daniela Iraschko vant dette rennet, foran Elena Runggaldier og Coline Mattel. Medarbeiderskap. Medarbeiderskap er et uttrykk som opprinnelig ble benyttet i kirken som betegnelse på ulønnet arbeid. Begrepet dukker sporadisk opp i profan sammenheng tidlig på 1900-tallet. På 1980-tallet kom ordet "medarbeider" inn som en erstatning for "underordnet" og medarbeiderskap ble sporadisk benyttet i høytidelig omtale av fremragende arbeidsinnsats. Fra begynnelsen av 2000-tallet har ordet fått en betydning som medfører at vi kan snakke om godt og dårlig medarbeiderskap, på samme måte som vi kan snakke om godt og dårlig lederskap. Disse kjennetegnene er også grunnlaget for yrkesstolthet. Samtidig er yrkesstolthet og arbeidsglede tett sammenvevde fenomener og godt medarbeiderskap er derfor både i virksomhetens og medarbeiderens egen interesse. På en arbeidsplass er alle medarbeidere – og noen medarbeidere har et lederansvar. Avdelingsdirektøren er topplederens medarbeider, på samme måte som medarbeideren i det ytterste, operative ledd er sin nærmeste leders medarbeider – og sine kollegers. Medarbeiderskap er altså en fellesnevner og et godt utgangspunkt for å utvikle arbeidsplassen sammen. Medarbeiderskap og lederskap forutsetter hverandre; uten medarbeidere – intet lederskap og uten lederskap – intet medarbeiderskap. Samtidig er det en gjensidig påvirkning; medarbeiderne blir påvirket av det lederskapet som utføres og lederen blir påvirket av det medarbeiderskapet som utføres. Derfor utvikles medarbeiderskap og lederskap best sammen – ikke hver for seg. Renaissance Center. Renaissance Center (også kjent som GM Renaissance Center og ofte bare kalt RenCen) er en gruppe med sju skyskrapere som er forbundet med hverandre i Detroit i Michigan. Den ligger ved Detroit International Riverfront, og er eid og brukes som hovedkvarter av General Motors. Det sentrale tårnet, kalt Detroit Marriott at the Renaissance Center, er den høyeste hotellskyskraperen på den vestlige halvkule, og har også den største toppetasjerestauranten, Coach Insignia. Den har vært den høyeste bygningen i Michigan siden 1977. John Portman var hovedarkitekten for det opprinnelige designet. Den første fasen av bygningen besto av en fembygningsrosett, med et 73 etasjers hotell omgitt av fire 39 etasjers kontorbygg. Den første fasen åpnet i mars 1977. Portmans design fornyet oppmerksomheten til byarkitektur, da han bygde datidens høyeste hotell. De to andre 21 etasjers kontorbygningene åpnet i 1981. Denne type komplekser har blitt kalt en «by i byen». I 2003 ferdigstilte General Motors en 500 millioner dollars renovasjon av sitt hovedkvarter i Renaissance Center, som de hadde kjøpt opp i 1996. Renoveringen inkluderte også byggingen av en fem etasjers vinterhage som gir lett tilgang til Detroit International Riverfront. Arkitektene bak renoveringen var Skidmore, Owings & Merrill, Gensler, Smith Hinchman & Grylls og Ghafari Associates. Arbeid i og rundt komplekset fortsatte til 2005. Renaissance Center har et totalareal på 511,000 m², som gjør den til et av verdens største kontorbygg. Kostnadsberegninger for å bygge en lignende bygning i dag vil være i overkant av fem milliarder dollar. Den japanske generalkonsulen holder til i Renaissance Center 400 og den canadiske generalkonsulen i Renaissance Center 600. Frederick Hird. Frederick Sylvester Hird (født 6. desember 1879 død 27. september 1952) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Hird ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han vant 50 meter rifle liggende med 194 poeng et mer enn sølvvinneren fra Storbritannia. Han var også med på de amerikanske lagene som kom på tredje plass i lagskytingen både på 25 meter rifle bevegelig mål og 50 meter rifle. Krishna Chudasama. Krishna Chudasama (født i 1961 i Tanzania) har vært medlem av formannskap og bystyret i Fredrikstad kommune for Arbeiderpartiet. Hun har vært statssekretær for Karita Bekkemellem ved Barne- og likestillingsdepartementet. Chudasama er utdannet som sosionom, cand. mag. i ledelse og master i sosialt arbeid. Hun jobbet som sosialombud i Fredrikstad fra 2002. Før det jobbet hun ved sosialkontoret i Sarpsborg. Hun har vært medlem av kontaktutvalget mellom innvandrere og myndigheter, og vært lederen for likestillingsutvalget. Hun ble kåret til en av topp 10 internasjonale personer som har ledende posisjoner og er en god rollemodell for minoriteter. De viktigste kriteriene for å være valgbar til kåringen av topp 10 er at vedkommende 1. har ankommet Norge etter fylte 16 år og 2. besitter en lederposisjon, har utvist unike lederegenskaper i eget liv, eller har gjort en fremragende innsats i norsk samfunns- eller arbeidsliv Topp 10 2005. Hun kom til Norge som en flyktning fra Afrika i 1988. Berit Oskal Eira. Berit Oskal Eira (født den 1. mars 1951) er reindriftssame fra Lavangen i Troms. Hun ble sametingsrepresentant for Arbeiderpartiet i 2005, og skal sitte til 2008. Hun har vært både varamedlem i det samiske språkrådet og i Reindriftstyret. Vilhelm Carlberg. Gustaf Vilhelm Carlberg (født 5. april 1880 i Karlskrona død 1. oktober 1970 i Danderyd i Stockholm) var en svensk skytter som deltok i flere olympiske leker, Ekstralekene 1906 i Athen, 1908 i London, 1912 i Stockholm og og 1924 i Paris. Carlberg ble olympisk mester i skyting tre ganger under OL 1912 i Stockholm. Han vant 25 meter rifle, forsvinnende mål foran to landsmenn med 242 poeng ni mer enn sølvvinneren Johan Hübner von Holst. Han var med på de svenske lagene som vant lagkonkurransene i både 30 meter militærpistol og 25 meter rifle bevegelig mål. Han var også med på de svenske lagene som kom på andre plass på både 50 meter rifle og 50 meter militærpistol. EM i friidrett 1994 – Stavsprang herrer. De offisielle resultatene ved øvelsen Stavsprang herrer ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland med 27 deltagere. Finalen ble avholdt 11. august. Trond Barthel som representerte Norge, var nær ved å kvalifisere seg til finalen. Gustaf Boivie. Gustaf Carl Fredrik Boivie (født 27. november 1864 død 12. januar 1951) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Boivie ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen 25 meter rifle, bevegelig mål med 925 poeng foran Storbritannia med 917. De andre på laget var Johan Hübner von Holst, Eric Carlberg og Vilhelm Carlberg. Boivie skjøt 220 poeng som var det svakeste resultatet på det svenske laget. Johan Hübner von Holst. Johan Hübner von Holst (født 22. august 1881 død 13. juni 1945) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Han deltok også i Ekstralekene 1906 i Athen. Von Holst ble olympisk mester i skyting to ganger under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen 25 meter rifle, bevegelig mål med 925 poeng foran Storbritannia med 917. De andre på laget var Gustaf Boivie, Eric Carlberg og Vilhelm Carlberg.Von Holst skjøt 238 poeng som var det beste resultatet på det svenske laget samme som Eric Carlberg. I den individuelle konkurransen 25 meter rifle kom han på andre plass bak Vilhelm Carlberg. Han var også med på det svenske laget som vant lagskytingen 30 meter militærpistol. EM i friidrett 1994 – Kulestøt herrer. De offisielle resultatene ved øvelsen Kulestøt herrer ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland med 25 deltagere. Finalen ble avholdt 13. august. Roar Hoff og Kjell Ove Hauge representerte Norge i øvelsen. Roar Hoff kom på 12. plass i finalen, mens Kjell Ove Hauge ikke klarte å kvalifisere seg til finalen. Eric Carlberg. Gustaf Eric Carlberg (født 5. april 1880 død 14. august 1963) var en svensk skytter og fekter som deltok flere olympiske leker 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1924 i Paris. Han deltok også i Ekstralekene 1906 i Athen. Carlberg ble olympisk mester i skyting to ganger under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen 25 meter rifle, bevegelig mål med 925 poeng foran Storbritannia med 917. De andre på laget var Gustaf Boivie, Johan Hübner von Holst og Vilhelm Carlberg. Carlberg skjøt 238 poeng som var det beste resultatet på det svenske laget samme som Johan Hübner von Holst. Han var også med på det svenske laget som vant lagskytingen 30 meter militærpistol. Han deltok også på det svenske laget i fekting, som kom på fjerde plass i lagkonkurransen i kårde. EM i friidrett 1994 – Diskoskast damer. De offisielle resultatene ved øvelsen Diskoskast damer ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland. Øvelsen hadde 24 deltagere. Finalen ble avviklet 10. august. Mette Bergmann representerte Norge og vant bronsemedaljen. Fisher Building. Fisher Building er en skyskraper i Detroit, bygget i 1928. Den er et fremstående eksempel på art deco i amerikansk arkitektur, og ble i 1989 fredet som en nasjonalhistorisk bygning. Arkitektur. Fisher Building reiser seg tredve etasjer med en takhøyde på 130,5 meter, med et spir som når opp til 135 meter. Den ble tegnet av arkitektkontoret Albert Kahn and Associates med Joseph Nathaniel French som hovedarkitekt. Den rikt dekorerte bygningen har blitt kalt «Detroit største kunstobjekt», og er av mange regnet som Kahns viktigste arbeid. Da bygningen sto ferdig i 1928 ble den kåret av Architectural League of New York til årets vakreste forretningsbygg. Den overdådige, tre-etasjers tønnehvelvede lobbyen er bygd med mer en 40 forskjellige typer marmor, dekorert av den ungarske kunstneren Géza Maróti, og er høyt skattet av arkitekter. Bygningen huser også Fisher Theatre, en av Detroits eldste teatersaler. Paul Palén. A. G. Paul Palén (født 4. april 1881 død 12. oktober 1944) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Palén ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen 30 meter militærpistol med 1145 poeng foran Russland med 1091. De andre på lager var Eric Carlberg, Vilhelm Carlberg og Johan Hübner von Holst. Palén skjøt 284 poeng som var det svakeste resultatet på det svenske laget. Individuelt tok han en sølvmedalje, han kom på andre plass på 30 meter hurtigpistol med 286 poeng bak amerikaneren Alfred Lane med 287 poeng. Åke Lundeberg. Åke Lundeberg (født 14. desember 1888 død 29. mai 1939) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Lundeberg ble olympisk mester i skyting to ganger under OL 1912 i Stockholm. Han vant 100 meter løpende hjort dobbelskudd og han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen 100 meter løpende hjort, enkeltskudd med 151 poeng foran USA med 132. De andre på lager var Alfred Swahn, Oscar Swahn og Per-Olof Arvidsson. I den individuelle skytingen på 100 meter løpende hjort, enkeltskudd kom han på andre plass bak Alfred Swahn. EM i friidrett 1994 – Diskoskast herrer. De offisielle resultatene ved øvelsen Diskoskast herrer ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland. Øvelsen hadde 21 deltagere. Finalen ble avviklet 14. august. Svein Inge Valvik representerte Norge og kom på 7.plass i finalen. Akademiker. Akademiker kan dels være betegnelsen på en person som er utdannet ved et universitet, dvs. har en akademisk grad, dels på en person som er virksom innen akademisk arbeid. En akademisk borger er en innskrevet studerende eller en ansatt person ved et universitet. Ved immatrikuleringen blir man vanligvis tildelt et akademisk borgerbrev som ytre bevis for at man innehar tittelen. Før var dette en tildels omfattende seremoni som en etterhvert har forenklet og kortet ned. For mange studenter er identitetskortet viktigere, siden det fungerer som adgangstegn og ellers som rabattkort for eksempel på reiser. Cadillac Place. Cadillac Place er en kontorhøyblokk i Detroit, Michigan lagd av kalkstein, granitt og marmor. Opprinnelig het den General Motors Building, som den hadde vært hovedkvarter for fra 1923 til 1996. Bygningen har sitt nåværende navn etter Antoine Laumet de La Mothe, sieur de Cadillac, grunnleggeren av Detroit. Da Cadillac Place åpnet i 1923 var det som den nest største kontorbygning i verden, etter Equitable Building i New York. Arkitektur. Cadillac Place er tegnet av arkitekten Albert Kahn. Bygningen reiser seg 67 meter og femten etasjer opp i været, har 31 heiser og et grunnareal på 129 600 m². Den ble listet som et National Historic Landmark i 1978, og er et utmerket eksempel på nyklassisk arkitektur. I 2002 ble bygningen betydelig renovert, og ble gitt navnet Cadillac Place. Bygningen huser over 2000 statsansatte, blant annet Michigan Court of Appeals og Detroitkontoret til Michigans guvernør. Tvers over gaten ligger Fisher Building som den er forbundet med via en undergrunnsgang. Per-Olof Arvidsson. Per-Olof Arvidsson (født 18. desember 1864 død 30. august 1947) var en svensk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Arvidsson ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen 100 meter løpende hjort, enkeltskudd med 151 poeng foran USA med 132. De andre på lager var Alfred Swahn, Oscar Swahn og Åke Lundeberg. Havnearbeiderstreiken i London i 1889. Streiekende havnearbeidere utenfor portene til de Vest-Indiske dokkene. "Illustrated London News" den 7. september 1889 Havnearbeiderstreiken i London i 1889 var en streik blant ufaglærte og underbetalte havnearbeidere ved London havn i 1889. Streiken ble utløst av en diskriminering av ufaglærte arbeidere, som ikke hadde de samme sosiale rettighetene som fagorganiserte medlemmer av «craft unions». Ufaglærte ble utnyttet til hardt og farlig arbeid, var underbetalte, og fikk bare jobbe en dag om gangen. Streiken ble også kjent som kampen om «Dockers' Tanner» – et krav om bedre lønn i form av en «sixpence» i timen. Streiken ble ledet av de sosialistiske aktivistene Tom Mann, John Burns, William James Thorne, Joseph Havelock Wilson, Benjamin Tillett, som opprettet fagforeningen Dock, Wharf, Riverside and General Labourers' Union, og Annie Besant som hjalp Tillet med å formulere foreningens regelverk. Havnearbeiderstreiken var en milepæl i dannelsen av den britiske arbeiderbevegelsen, og ble selve symbolet på fremveksten av de nye fagforeningene – «New Unionism». Den medvirket også til å vekke oppmerksomheten mot fattigdommen i viktoriansk tid, og møtte sympati fra almenheten. Også kardinal Henry Edward Manning, overhodet til den romersk-katolske kirke i England, tok havnearbeidernes parti. «Det gikk som ild i tørt gress». I mange år hadde en minortitet av sosialister kjempet og argumentert for fagforeninger for ufaglærte. Plutselig begynte ting å skje, og de selvsamme agitatorene fant seg selv som ledere for opprør blant tusenvis av arbeidere. I 1885 og 1886 ble det agitert for ytringsfrihet ved gatehjørnene i London og andre byer. Den 13. november 1887 brøt det ut en voldelig massedemonstrasjon ved Trafalgar Square mot regjeringens undertrykkelse av Irland. Samme år brøt det ut en serie demonstrasjoner i London mot arbeidsledigheten, mot undertrykkelsen av Irland og for å vise solidaritet med Haymarket martyrene. I 1888 brøt det ut en streik blant ufaglærte, mindreårige piker ved fyrstikk-fabrikken Bryant and May i London, som førte til fagforeningenes første seier over arbeidsgiverne i Englands historie. En fyrstikk-pike ved Bryant and May oppsummerte streiken slik: «Det gikk som ild i tørt gress». Og «brannen» bredte seg raskt. I 1889 startet en streik ved gassverket i det østlige London, etter at Will Thorne arrangerte et folkemøte i Londons "Canning Town Hall" den 31. mars. På plattformen ved hans side stod sosialisten Benjamin Tillett, som arbeidet ved dokkene i London havn. Streiken bredte seg til Northumberland, Yorkshire, Lancashire, Bristol og andre steder. Omkring 800 gass-arbeidere sluttet seg til fagforeningen som ble grunnlagt denne dagen, og som var forgjengeren til GMB. I løpet av to uker hadde den mer enn 3,000 medlemmer, som krevde 8-timers arbeidsdag. Budskapet til Thorne var at «det er enkelt å knekke en pinne, men når 50 pinner er samlet i en bunt er det en mye vanskeligere jobb.» Truslene om streik fikk arbeidsgiverne til å imøtekomme kravet. I begynnelsen av september 1888 kunne "East London News" rapportere om «streikefeber», og omtalte streiken ved Bryant & May som «den lille gnisten som antente en stor brann». I november var deretter Eleanor Marx involvert i streiker og demonstrasjoner blant kvinnelige ansatte i Londons gummi-industri. Større streiker oppstod på løpende bånd i Cardiff, Bristol, Wolverhampton, Sheffield, Leeds, Manchester, Halifax, Hull og Tyneside. De ufaglærte havnearbeiderne langs Themsen. Langs Themsen arbeidet det 150,000 ved dokkene. Havnearbeiderne var ufaglærte og sterkt under-betalte. I kontrast til fagforeningene for faglærte ("«craft unions»"), hadde de ufaglærte havnearbeiderne lite å stille opp med. De ble kynisk utnyttet til hardt og farlig arbeid, var underbetalte, og fikk bare jobbe en dag om gangen. Benjamin Tillett var inspirert av hva Annie Besant greide å oppnå med fagforeningen "Matchgirl Union" og streiken blant fyrstikk-pikene. I 1887 opprettet han fagforeningen "Tea Operatives and General Labourers Union" i Tilbury. Tillett mente det var nødvendig med streik: "«Themsen kunne og burde bli gjort uvirksom, hvor tusen millioner pund av kapitalmakt ville bli bragt til en stillstand.»" Streik. Streikende havnearbeidere ved de Øst-Indiske dokkene, på vei inn i byen og Tower Hill for å høre på streikeledernes taler (Tower Hamlets Local History Library collection). Manifestet til streikekomitéen ved South Side. Sommeren 1889 ble Tillet og hans fagforening innblandet i en konflikt omkring lønningene og arbeidsforholdene. Tillet krevde bedre lønn, en «sixpence» i timen – også kjent som «"Dockers' Tanner"», og minimum fire timers arbeid om gangen. De første som gikk ut i streik var ansatte ved "South Quay" på Isle of Dogs. Deretter spredte streiken seg hurtig, og titusener av havnearbeidere sluttet seg opp om Tillets fagforening. De ufaglærte arbeiderne ved dokkene gikk til streik, men arbeidsgiverne følte seg sikre på at de ville være istand til å sulte dem tilbake til jobben. Benjamin Tillet tok derfor kontakt med flere av sine venner i den sosialistiske bevegelsen, og ba om hjelp. Og hjelp fikk han. Annie Besant fra den sosialistiske liga hadde hjulpet Tillet med å formulere fagforeningens regelverk. Hun hadde også spilt en viktig rolle under under møtene og agitasjonen som førte til oppbyggingen av organisasjonen. Nå begynte hun å holde flammende taler til støtte for havnearbeiderne under folkemøter. Hun stilte seg opp på gatehjørnene omkring i London og holdt taler. James Keir Hardie fra Det Skotske Arbeiderparti, såvel som Eleanor Marx, støttet de streikende arbeiderne. Det samme gjorde Henry Hyde Champion fra den sosialdemokratiske føderasjon, som hadde vært en av grunnleggerne av Fabian Society, og som i 1888 hadde samarbeidet med Annie Besant i utgivelsen av bladet "The Link", og som hjalp Herbert Burrows og Besant i å opprette "Matchgirls Union". Frelsesarméen og "Labour Church" hjalp til med å samle inn penger til de streikende og deres familier. Tom Mann, John Burns og William James Thorne fra den sosialdemokratiske føderasjon stilte opp og hjalp til med å organisere streiken, med støtte fra partiets leder Henry Hyndman. Den 22. august var hele London havn bragt til stillstand. Arbeiderne ved dokkene organiserte nesten daglig marsjer gjennom gatene, og samlet inn penger for å opprettholde deres kamp. Fagforeninger i Australia sendte en gave på mer enn £30,000 for å hjelpe arbeiderne økonomisk under streiken. Streiken varte i fem uker og i september fikk de streikende endelig innfridd sine krav. «New Unionism». Streiken var en milepæl i dannelsen av den britiske arbeiderbevegelsen, og ble et symbol på fremveksten av de "nye fagforeningene" – «"New Unionism"». Etter streiken dannet havnearbeiderne en ny fagforening med Benjamin Tillett som generalsekretær og Tom Mann som dens første president. I London ble 20,000 arbeidere tilsluttet den nye foreningen. Tillett og Mann skrev pamfletten "New Unionism" hvor de gjorde rede for sine sosialistiske synspunkter, og deres ideal om et «kooperativt samvelde». Streikene og revoltene i 1888 og 1889 utløste en massiv 1. mai demonstrasjon i London i 1890, med Friedrich Engels som tilskuer: "«Den engelske arbeiderklassen har reist seg selv fra 40 år med overvintring, og har gjenforent seg med bevegelsen til dens egen klasse.»" Mellom 1892 og 1899 var deretter fagforeningenes medlemsmasse økt fra 1,5 million til mer enn 2 millioner. Beg for Mercy. "Beg for Mercy" er et album av G-Unit som kom ut i 2003. På albumet medvirker Young Buck, 50 Cent, Lloyd Banks og Tony Yayo. Det var gruppas debutalbum. Tony Yayo kunne bare være med på to av sporene, da han ble satt i fengsel under opptakene på grunn av ulovlig våpenbesittelse. Han kom heller ikke med på gruppebildet på coveret, men sees på veggen bak de andre i gruppa. Tømmergravkulturen. En rekonstruksjon av en hytte fra tømmergravkulturen. Tømmergravkulturen eller Srubnakulturen (russisk Срубная культура, ukrainsk Зрубнá культ́ура) var en sen bronsekultur fra 16. århundre – 9. århundre f.Kr. Den var en etterfølger av yamnakulturen, katakombekulturen og abashevokulturen. Tømmergravkulturen eksisterte i området langs og overfor nordkysten av Svartehavet fra elven Dnepr og østover langs den nordlige begynnelsen av Kaukasus til området tilstøtende til nordkysten av Det kaspiske hav, på den andre siden av elven Volga var området til de tilnærmelsesvis samtidige og til dels relaterte andronovokulturen. Navnet «srubna» kommer fra russiske cруб ("srub") som betyr «rammeverk av tømmer». Det russiske navnet beskriver den måten gravene var konstruert. Deler fra dyr ble gravlagt sammen med den døde. Kulturen levde av en blandet økonomi bestående av jordbruk og dyrehold. Det historiske folket kimmeriere er blitt foreslått som nedstammet fra denne kulturen. Tømmergravkulturen ble etterfulgt av skytere og sarmatere i løpet av det første årtusen f.Kr. og av khazarere og kiptsjakere i det første årtusen e.Kr. «Pike med perleøredobb». Maleriet "«Pike med perleøredobb»" (nederlandsk Het Meisje met de Parel) er et av den nederlandske maleren Johannes Vermeers mesterverk. Maleriet avbilder en jente, med perleøredobben hun har på som fokuspunkt. Maleriet befinner seg i dag i Mauritshuis i Haag. Det blir noen ganger referert til som «Nordens "Mona Lisa"» eller «det nederlandske "Mona Lisa"». Det er generelt veldig lite som er kjent om Vermeer og hans arbeider. Dette maleriet er signert «IVMeer», men ikke datert. Det er uklart hvorvidt dette maleriet ble malt på bestilling, og isåfall av hvem. Det er uansett antagelig ikke ment som et tradisjonelt portrett. Motivet. «Pike med perleøredobb» forestiller en ung pike med et ultramarin og hvitmalt tørkle hvor et lysende gult stykke stoff er påført og faller ned langs ryggen. Hun er iført en brun-gul jakke med hvit krave, eller det er et stykke tøy under jakken som stikker opp. Det hvite står i sterk kontrast til resten av jakken og bildets mørke bakgrunn. Kravens hvite lys reflekteres i en lille perleøredobben som lyser opp i bildets sentrum. Øreringen fremstår tross dens størrelsen – den består stort sett kun av to malerstrøk – som et funklende senter i bildets komposisjon. Piken står med siden til og med hodet vendt slik at hun titter seg tilbake over skulderen på beskueren. Munnen er en anelse åpen, muligens som for å antyde tale. Deler av motivet er sannsynligvis delvis inspirert av samtidens interesse for eksotisk orientalsk kultur som var oppstått blant annet på bakgrunn av kriger med Det osmanske rike. Selom en nederlandsk pike på 1600-tallet neppe ville ha iført seg en turban, antas det at portrettet i stedet er inspirert av andre malerier fremfor av noe Vermeer hadde observert rundt seg. Spesielt er Michiel Sweerts` «Gutt med turban og bouquet» blitt nevnt. Sweerts` maleri er ti år før Vermeers og benytter noen av de samme farvekombinasjonene. «Pike med perleøredobb» har en mørk bakgrunn som fremhever konturene i pikens ansikt og fornemmelsen av tredimensjonalitet – en effekt Leonardo da Vinci allerede hadde bemerket og beskrevet i forrige århundre. De to dominerende farvene i bildet, ultramarin og sitrongul, var to farver som Vermeer brukte i flere malerier og som han klarte å skape en harmoni med. Ultramarin produserte Vermeer selv ved å blande i pulverisert Lapis lazuli, en svært kostbar farve som hans samtidige malere sjeldent benyttet, men som gir farven et spesielt briljant lys. Etter en restaurering av maleriet i 1994 er de subtile farvevalgene og pikens blikk mot beskueren blitt sterkt forbedret. Ved samme anledning fremkom det også at et lysglimt på perlen ikke var i bildets original, men at det derimot var en liten lysavspeiling på pikens underleppe som ellers var forsvunnet. Bakgrunn. Etter at maleriet hadde vært forsvunnet i over 200 år fant kunstsamleren Arnoldus Andries des Tombe det på en kunstauksjon i Haag i 1881. Bildet var da sterkt medtatt og det var tilskrevet en ukjent maler. Tombe fikk kjøpt bildet for to gylden og tretti cent. Da han døde i 1902 uten arvinger hadde han testamentert maleriet og tolv andre til Mauritshuis. Pike med perleøredobb (andre betydninger). «Pike med perleøredobb» er et Vermeer-maleri fra 1600-tallet. Dannebrogordenens hederstegn. Dannebrogordenens hederstegn (dansk: "Dannebrogordenens Hæderstegn"), til 1952 kalt "Dannebrogsmennenes hederstegn" (dansk: "Dannebrogsmændenes Hæderstegn"), er en dansk orden. Ordenen ble tidligere også omtalt som "Sølvkorset". "Dannebrogordenens hederstegn" er tilknyttet Dannebrogordenen, men er en separat utmerkelse. Ordenen ble innstiftet i 1808 av Frederik VI. Innehaver av utmerkelsen kalles "Dannebrogsmann". Bakgrunn og forhold til "Dannebrogordenen". Fra 1808 ble "Dannebrogsmennenes hederstegn" i praksis tildelt som påskjønnelse for innsats som ikke kvalifiserte til laveste grad i "Dannebrogordenen", men det utviklet seg raskt til også å bli en tilleggsutmerkelse. Fra 1812 ble således "Dannebrogsmennenes hederstegn" også tildelt dem som allerede hadde fått "Dannebrogordenen". I praksis fungerte "Dannebrogsmennenes hederstegn" som en grad mellom riddergraden og kommandørgraden i "Dannebrogordenen". Situasjonen var dermed den at "Dannebrogsmennenes hederstegn" både fungerte som en selvstendig utmerkelse og som en tilleggsutmerkelse i "Dannebrogordenen". Dette vedvarte til reformen i 1952, da riddergraden i "Dannebrogordenen" ble delt i to. Betegnelsen ble samtidig endret til "Dannebrogordenens hederstegn". Dette tildeles siden 1952 kun danske borgere som fra før er tildelt "Dannebrogordenen" og regnes derfor som en særlig fornem utmerkelse som bare blir et fåtall til del. "Dannebrogordenens hederstegn" utdeles etter bestemmelse av den regjerende monark. Den innehas for tiden av 24 personer. Insignier. "Dannebrogordenens hederstegn" består av et sølvkors med samme utforming som ordenstegnet for riddere av "Dannebrogordenen". Ordenstegnet er opphengt i et ordensbånd, som skiller seg fra ordensbåndet for riddere av "Dannebrogordenen" ved at det også har rosett. Norske innehavere. Kong Haakon VII og kong Olav V var begge innehavere av "Dannebrogsmennenes hederstegn". Living Proof (film). "Living Proof" er en fjernsynsfilm fra 2008 regissert av Dan Ireland, med Harry Connick jr. i hovedrollen. Filmen er basert på livshistorien til dr. Dennis Slamon, og boken "HER-2: The Making of Herceptin, a Revolutionary Treatment for Breast Cancer" av Robert Bazell. Vivienne Radkoff skrev historien om til en film, og hun er også en av filmens produsenter. Tammy Blanchard, Amanda Bynes, Jennifer Coolidge, Angie Harmon, John Benjamin Hickey, Regina King, Swoosie Kurtz, Paula Cale Lisbe, Amy Madigan, Bernadette Peters og Trudie Styler er også med i filmen. Renée Zellweger er en av filmens produsenter. Filmen har sin premiere i USA den 18. oktober, 2008, på TV-kanalen Lifetime, som del av deres 'Stop Breast Cancer for Life' informasjons kampanje, i løpet av kampanjen National Breast Cancer Awareness Month. Filmen blir også vist i sin helhet for folk i USA, på Lifetime's internettside, først dagen etter TV premieren. En rød teppe premiere tok plass i New York den 24. september, 2008, med en følgende sammenkomst hvor Harry Connick, Jr og Bernadette Peters underholdt. Filmen ble også vist på storskjerm i Washington, DC (25. september), Los Angeles (7. oktober), og London (9. oktober). Handling. Filme omhandler den sanne historien om Dr. Dennis Slamon (spilt av Harry Connick jr.), som hjalp med å utvikle brystkreft medisinen Herceptin. Dr. Slamon er en forsker hos UCLA Medical Center (Los Angeles), hvor han har utviklet den eksperimentelle medisinen Herceptin, som han mener vil bli en behandling for brystkreft. Men det viser seg at det medisinske selskapet stopper tilskudded til forskningen. Da hjelper andre ham, inkludert Lilly Tartikoff (Angie Harmon) og Ronald Perelman, slik at han kan fortsette forskningen på medisinen. Dr. Slamon mister noen av sine pasienter involvert i testingen av medisinen, men til slutt vil hans arbeid på medisinen forandre retningen brystkreft er behandlet på. Bakgrunn og produksjon. Vivienne Radkoff skrev historien til filmen. Den er basert på Robert Bazells bok "HER-2: The Making of Herceptin, a Revolutionary Treatment for Breast Cancer". Renée Zellweger, i hennes første fjernsyns prosjekt, er produsent, sammen med Neil Meron og Craig Zadan. Zellweger har producert en film før denne, "Miss Potter" (2006). Zellweger foreslo Harry Connick jr. til filmen. De hadde nylig filmet den kommende romantiske komedien "Chilled in Miami", (av den danske regissøren Jonas Elmer). Filmingen av "Living Proof" tok plass i New Orleans, Louisiana i 2008. Å filme i New Orleans var foreslått av Connick, fordi, som han sa: "Det er dyrt å filme i Los Angeles, og siden jeg kommer fra New Orleans, er det en sjanse til å hjelpe byen tilbake på føttene litegrann ved å tilby arbeid til mange av de lokale innbyggerne." Medvirkende. "PS: de kvinnelige pasientene som blir spilt i filmen er fiksjonelle, med unntak av Barbara Bradfield" Musikk. Harry Connick jr. har skrevet "Song for the Hopeful". Sangen er også med i hans album "What a Night! A Christmas Album", som slippes i November 2008. Sony har annonsert at de vil gi en donasjon til brystkreft veldedighet for hver nedlasting av "Song for the Hopeful" (Theme from "Living Proof") fra iTunes (USA), hvor den var tilgjengelig fra 7. oktober, 2008. Dan Evensen. Dan Tore «Viking» Evensen (født 1. juni 1974 i Arendal) er en norsk MMA kampsportutøver i klassen tungvekt. Bakgrunn. Han er opprinnelig fra Saltrød men flyttet etter hvert til Nedenes. Han var lovende innen sleggekast, og har vært med i klubbene IL Sørfjell og Øyestad IF. Som 16-åring hadde han personlig rekord på 52,50 meter. Han drev med også med boksing og amerikansk fotball, og spilte på Arendal Wildcats i 5 år som lineman. Han ble også tatt ut på det norske landslaget i amerikansk fotball. Han er også norgesmester i Judo, junior-lag (Konnerud Idrettslag – 1994). Han gikk på University of Texas i El Paso Texas, USA i en periode på 1990-tallet og kastet slegge over 60 meter, og hadde Sommer-OL 2000 som mål. Han trente der sammen med Leif Olve Dolonen Larsen. Etter at han kom hjem til Norge igjen gikk han inn i forsvaret og tok førstegangstjenesten. Personlig liv. Han er utdannet maskinist og arbeidet som 2.maskinist på et rørleggingsskip utenfor Brasil før han solgte alt og reiste til USA for andre gang, denne gangen for å drive med kampsport. Han er gift med Brenna Dee Fortkamp-Evensen fra Nebraska, som han traff mens han arbeidet som maskinist på SS «Norway». Han har en sønn fra tidligere i Arendal. Kampsport. I USA drev han kampsport innen forskjellige grener, og endte opp i MMA hvor han blant annet tidligere konkurrerte i Ultimate Fighting Championship (UFC), med 11 seire og 4 tap (2009). Han ble frigitt fra kontrakten sin med UFC etter to strake tap. Han har tittelen "Gladiator Challenge Heavyweight Champion", har brunt belte i kickboksing og lilla belte i brasiliansk Jiu-Jitsu. Han er for tiden signert med NCFC Fight Management. Han er basert i Las Vegas. Han gikk tidligere under navnet «Dangerous Dan», men skiftet senere til «Viking». Medardo Gomez. Medardo Gomez er biskop for den lutherske kirken i El Salvador. Han er kjent som en aktiv forkjemper for menneskerettighetene og har vært nominert til Nobels fredspris. Fra 1972 jobbet Gomez som pastor i San Salvador, og i 1986 ble han den første biskopen for den lutherske kirken i El Salvador, og da fredsprosessen begynte i landet i 1989, ble han en sentral person i arbeidet. Dette arbeidet førte til at han ble truet på livet, og havnet på de såkalte "dødsskvadronenes" lister over folk som skulle likvideres. Han ble torturert av høyreekstreme grupper, og måtte en periode rømme landet. Gomez har blitt brukt som gjesteforeleser på flere universitet i USA og Europa og har i Norge blant annet hatt Bjørn Bues minneforelesning i 2002 på Misjonshøgskolen. Teologisk kan Gomez karakteriseres som en frigjøringsteolog, noe han hadde til felles med sin venn helt fra barndommen, den katolske erkebiskopen Óscar Romero som ble myrdet i 1980. Felles for begge er at de ser det kristne budskapet som forpliktende for solidaritet med de fattige. Han har i hele sin arbeidstid jobbet for å hjelpe fattige med basisbehov, samt politisk arbeid for å bedre deres levekår. Stiftelsen Dagsavisen. Stiftelsen Dagsavisen ble opprettet i 1999 for å overta dagsavisa Dagsavisen da denne ble solgt av A-pressen. Stiftelsen eier 34 prosent av aksjene i Dagsavisen. Stiftelsen eier også 6,6 prosent av aksjene i Mediehuset, som i sin tur eier de øvrige aksjene i Dagsavisen. I Stiftelsens råd sitter representanter oppnevnt av Norsk Presseforbund, Stiftelsen Fritt Ord, Institutt for samfunnsforskning, FAFO og APOR. Stiftelsen har vetorett når ansvarlig redaktør i Dagsavisen skal ansettes. Leder av stiftelsen styre er Nils E. Øy Minnemedaljen for Kong Frederik VIIIs 100-årsdag. Minnemedaljen for Kong Frederik VIIIs 100-årsdag var en dansk kongelig medalje innstiftet til minne om hundreåret for kong Frederik VIIIss fødsel. Denne ble feiret ved en minnegudstjeneste i Roskilde domkirke i 3. juni 1943. Minnemedaljen ble innstiftet av kong Christian X ved kongelig reskript av 29. april 1943. Utforming. Medaljen var utformet i sølv og besto av en rundt medaljong som bar Frederik VIIIs portrett og innskriften «Fridericus VIII Rex Daniæ». På baksiden fantes Frederik VIIIs valgspråk «Dominus mihi adjutor» i en eikekrans. Medaljen var opphengt i et bånd ved en kongekrone. Medaljebåndet rødt med hvitt kors, en variant av Dannebrogskorset, og var utstyrt med en båndspenne med innskriften «1843 – 3 Juni – 1943». Tildeling. Medaljen ble tildelt i forbindelse med minnegudstjenesten i Roskilde domkirke, der de som hadde vært i Frederik VIIIs tjeneste var til stede. Til sammen 79 personer i kongens tjeneste ble dekorert med "Minnemedaljen for Kong Frederik VIIIs 100-årsdag". Den ble også tildelt medlemmer av det danske kongehus, det norske og svenske kongehus, og huset Schaumburg-Lippe, til sammen 23 personer. Norske innehavere. Kong Haakon VII, kronprins Olav V og kronprinsesse Märtha ble tildelt "Minnemedaljen for Kong Frederik VIIIs 100-årsdag". På grunn av kongehusets eksil under Den andre verdenskrig, ble medaljene først utdelt 25. september 1945. Pernille Holmboe. Pernille Holmboe (født 2. mai 1977 i Bærum) er en norsk fotomodell, nå bosatt i Hongkong. Hun har vært kleskjeden Gina Tricots ansikt utad i mange år, som hun har hatt en lenge løpende kontrakt med som ble avsluttet i 2010. Hun er spesielt kjent blant nordmenn, hvor hun betraktes som et «synonym» med merket. Hun har også vært avbildet i blant annet Hennes & Mauritzs vårkatalog, og på forsiden av Damernas Värld i november 2005. Hun har jobbet som modell siden tenårene, først i Milan og Paris og så i New York City før hun flyttet til London hvor hun bodde frem til 2010. Etter seks år som Gina Tricots ansikt er kontrakten avsluttet og hun er erstattet med den brasilianske modellen Emanuela de Paula i 2010. En av grunnene for skiftet var fordi hun ble gravid ifølge Victor Appelqvist, markedssjef i Gina Tricot. I 2011 startet hun klesmerket Cameo sammen med designeren Tale Øvstebø. Russian Airplay Chart. Russian Airplay Chart er den offisielle russiske musikklista dedikert til singler. Madonna er den eneste vestlige artisten som har klart å toppe denne listen. BBC Arabic Television. BBC Arabic Television er en TV-kanal eid av BBC. Kanalen sender nyheter og informasjon til Midtøsten. Kanalen startet opp 11. mars 2008. Kanalen drives av BBC World Service, og er derfor finansiert av det britiske utenriksdepartementet. På 90-talet prøvde også BBC seg på en arabisk kanal, men den ble stengt etter to år da mange av de ansatte gikk over til å arbeide for Al Jazeera. Denne kanalen er også i dag hovedkonkurrenten til BBC Arabic. Ralik-kjeden. Marshalløyene med Ralik og Ratakøyene Ralik-kjeden er en kjede med øyer innen øynasjonen Marshalløyene, i Stillehavet. Ralik betyr «solnedgang». Per 1999 var innbyggertallet på Ralikøyene 19 915. Geografi. Ralik-kjeden ligger ca 200 km vest for Ratakøyene, og strekker seg ca  km i nordvestlig retning. Ralik-kjeden består av 15 atoller og 3 øyer. Øygruppen har ca innbyggere. Mange øyer er ubebodde og noen øyer, som Bikiniatollen, er ikke beboelige etter at en rekke prøvesprengninger ble gjennomført der på 1940- og 1950-tallet. Historie. Ralik-kjeden har trolig vært bebodd av mikronesier siden ca 1000 f.Kr..De ble oppdaget alt i 1526, av den spanske kapteinen "Alonso de Salazar", og ble også besøkt av Álvaro de Saavedra omkring 1529. Øyene havnet senere under spansk suverenitet. "Neuguinea-Compagnie", et tysk handelsselskap, etablerte seg på Ralik-kjeden omkring 1859 og den 22. oktober 1885 kjøpte det tyske keiserrike hele Marshalløyene av Spania. Selskapet forvaltet øyene frem til den 13. september 1886 da området først ble et tysk protektorat, og i 1906 ble en del av Tysk Ny-Guinea. Også japanerne besøkte øyene i 1885. Under første verdenskrig ble området okkupert av Japan i oktober 1914, som i desember 1920 fikk et forvaltningsmandat — det japanske Stillehavsmandatet — over omdrådet av Nasjonenes Forbund etter Versaillestraktaten i 1919. Under andre verdenskrig ble øygruppen brukt som militærbase av Japan frem til USA erobret området våren 1944. Deretter havnet øygruppen under amerikansk suverenitet. I 1947 ble Marshalløyene, sammen med Karolinene, utnevnt til "Trust Territory of the Pacific Islands" av FN, og ble forvaltet av USA frem til landets selvstendighet i 1979. I mai 1979 ble den autonome republikken Marshalløyene, med lokalt selvstyre, dannet. Og den 21. oktober 1986 ble landet selvstendig. Pike med perleøredobb (film). "Pike med perleøredobb" er en britisk-nederlandsk dramafilm fra 2003, regissert av Peter Webber. Manuset ble skrevet av Olivia Hetreed, basert på boken "Pike med perleøredobb" av Tracy Chevalier, som igjen ble inspirert av maleriet "Pike med perleøredobb" av maleren Johannes Vermeer. Hovedrollene i filmen spilles av Scarlett Johansson, Colin Firth, Tom Wilkinson og Cillian Murphy. Filmen ble innspilt i Amsterdam, Damme, Delft og Luxemburg. Den romantiske filmmusikken, som ikke forsøker å spille opp til samtiden, ble komponert av Alexandre Desplat, og ble utgitt i 2004. Filmen ble nominert til tre Oscar, og har vunnet flere andre priser. Handling. Griet (Scarlett Johansson) er en ung kvinne som bor i Nederland i 1660-årene. Hennes far malte keramikkfliser, men hadde nettopp blitt blind, slik at han ikke lenger kunne jobbe. Griet er derfor sendt for å arbeide som tjener i hjemmet til maleren Johannes Vermeer (Colin Firth). Selv om de har forskjellige roller som herre og tjener, blir Vermeer og Griet kjent med hverandre, og han lærer av hennes interesse for maling og hennes kunnskap innen farge og artistisk komposisjon. Vermeer begynner å lære henne å blande farger og andre oppgaver, og passer på å holde deres møter skjult for sin kone Catharina (Essie Davis). Utenfor huset blir Griet venner med en ung mann kalt Pieter (Cillian Murphy), sønn av Vermeerernes slakter, som raskt blir interessert i Griet, selv om Griet ikke besvarer følelsene hans med en gang. Vermeers økonomiske beskytter, van Ruijven (Tom Wilkinson), ser Griet ved et besøk til Vermeer-husholdet og spør maleren om han vil gi henne til ham for å jobbe i hans hus. Da Vermeer avslår, bestiller Van Ruijven et maleri av Griet i stedet. Vermeer aksepterer dette, både for å ta vare på beskyttelsen gjennom Van Ruijven og på grunn av hans egen fascinasjon for Griet. Mens Vermeer i hemmelighet jobber på maleriet, kommer han og Griet nærmere hverandre, mens forholdet mellom han og hans kone blir dårligere. Griet lider under følelsene for Vermeer, og avverger Van Riujvens forsøk på å voldta henne (hvilket er avbrutt av at Catharina roper på henne). Etter en scene der Vermeer ugjengjeldt viser seksuelle tendenser idet Vermeer tar hull i Griets ører slik at hun kan ha på Catharinas øredobber til portrettet, løper Griet til Pieter for å elske med ham. Etterpå frir Pieter, men hun svarer ikke. Vermeers datter oppdager Griet som modell for maleriet, og forteller det til moren, som forlanger å se maleriet. Vermeer svarer at hun ikke forstår kunst slik Griet gjør. Såret over å bli sett på som dummere enn en vanlig tjener, prøver hun å ødelegge maleriet, men blir hindret av Vermeer. Hun gir Griet ordre om å forlate huset. På slutten av filmen blir perleøredobbene på mystisk vis, via Vermeerernes husholderske Tanneke, levert til Griet, som har flyttet tilbake til hjemmet sitt. Filmen slutter, ulikt boka, uten å fortelle hvorvidt hun giftet seg med Pieter. Sébastien Tellier. Sebastien Tellier (født i 1975 i Paris) er en fransk sanger som er kjent for sin litt sære stil. Han har gitt ut fem album, alle for plateselskapet Record Makers. I 2008 deltok han i Eurovision Song Contest for Frankrike. Sangen han konkurrerte med het «Divine» (Norsk: «Guddommelig»); det gikk lang tid før han fikk god plassering, men ble til slutt nummer 19 med 47 poeng. Kjelsåsveien. Kjelsåsveien (1-188) er en vei i Bydel Nordre Aker i Oslo. Kjelsåsveien går fra Storoveien ved Grefsen stasjon på Nordre Åsen og passerer mange kjente steder i bydelen – blant annet Skeidbanen, Grefsen og Disen Velhus, Sanatoriet, Disen skole og tidligere Grefsen brannstasjon (1938–1992). På denne strekningen er veien grensen mellom Lofthus i øst, og Grefsen i vest. Ved Coop Kjelsås krysser den trikkelinjen og fortsetter forbi Kjelsås gård, Kjelsås stasjon og Norsk Teknisk Museum. Deretter krysser den Akerselva like nedenfor den gamle kraftstasjonen ved Brekkefossen. Veien ender ved Brekke gård der den møter Maridalsveien. Grefsen og Disen Velhus. Grefsen og Disen Velhus – populært kalt «Svetter'n» – ligger i Kjelsåsveien 18, altså midt i mellom strøkene Grefsen og Disen, i Bydel Nordre Aker i Oslo. Bygningen er oppført på Byantikvarens gule liste – en oversikt over registrerte verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i Oslo. Og 21.juni 2010 mottok Svettern kulturskiltet "blåmerke" av selskapet for Oslo Byes Vel. Pr. 2012 brukes Grefsen og Disen Velhus som selskapslokale og til kurs, seminarer og som samlinglokale for nærmiljøet? Huset har for øvrig kaffebar, frisørsalong, en butikk for barn/voksenklær og lager for et murerfirma. Historikk. Disen Vel syslet med planer om eget velhus allerede i 1912, men først i 1917, da vellene i området hadde slått seg sammen, ble det mer realisme i planene. Henrik Nissen d.y. – en av byens ledende arkitekter på den tiden – ble engasjert som arkitekt. Et staselig murhus i nyklassisisme med den karakteristiske søylefronten reiste seg og sto ferdig i 1928. Etter mange års arbeid med tomtespørsmål og økonomi kunne Grefsen og Disen Vel den 19. mars 1929 ønske velkommen til årsmøte i eget velhus. Huset var i full drift fra første stund. Det var kino i 2. etasje, og 1. etasje ble leid ut til restaurant i en del år. Revyer ble satt opp, og kor, musikkorps m.m. hadde øvelser og konserter her. Sanitetsforeningen, Grefsen idrettslag m.fl. hadde basarer, møter og sammenkomster. Under andre verdenskrig ble huset beslaglagt av okkupasjonsmakten og benyttet til lasarett. Etter krigen fortsatte virksomheten med uforminsket styrke i noen år, bl.a. med jazzklubben Grefsen Jazz-society. På midten av 1960-tallet ble huset bortleid i en periode, men ny drift tok til på begynnelsen av 1980-tallet. Bygningen ble pusset opp i 2007, bl.a. med nytt gulv i storsalen. I 2011 ble taket skiftet med nytt belegg og endel murarbeid ble gjort. Kuriosa. Navnet «Svetter'n» stammer fra Grefsen kino – den tidligere kinoen i 2. etasje hvor det ofte var veldig varmt og nesten alltid fullt hus. Kinoen holdt på fram til juni 1962. Ellen MacArthur. Ellen Patricia MacArthur (født 8. juli 1976 i Derbyshire, England) er en britisk seiler. 7. februar 2005 satte hun verdensrekord i seiling jorden-rundt alene. Hun seilte 27 354 nautiske mil (50 660 km) med en gjennomsnittsfart på 15,9 knop og brukte 71 dager, 14 timer, 18 minutter og 33 sekunder og slo den tidligere verdensrekorden med en dag, åtte timer, 25 minutter og 49 sekunder. Franske Francis Joyon som hadde verdensrekorden før MacArthur, satte ny verdensrekord i 20. januar 2008. MacArthur ble 8. februar 2005 utnevnt til "Dame Commander" (forkortet "DBE") i Order of the British Empire for sine ferdigheter i seiling. Hun er således blitt adlet og har rett til å føre tiltaleformen "Dame" foran sitt navn. Einar Lönnberg. Einar Lönnberg (født 24. desember i Stockholm, Sverige, død 21. november i samme by) var en svensk zoolog. Lönnberg grunnla i 1904 det biologiske tidsskriftet "Fauna och Flora" og var ansvarlig utgiver frem til sin død i 1942. Lönnberg ble i 1912 hedret av ornitologen Gregory Mathews ved at han navnga en underart av sørhavsjo etter ham, "Stercorarius antarctica lonnbergi". Noen anser denne som en egen art under navnet "Stercorarius lonnbergi". Den ene forskningshytta som United States Antarctic Research Program oppførte på Birdøya like utenfor Sør-Georgia i desember 1962 ble navngitt "Lönnberg House" etter hans bekymring i forbindelse med sel- og hvalfangst rundt Sør-Georgia i 1906. "Lönnberg House" ble revet i juni 2005. Katharina Gjesdahl. Anna Katharina Christie Gjesdahl (født 1885 i Norderhov, død 1975) var en norsk forfatterinne som utga en lang rekke romaner i perioden 1915–1957. En av de beste, "Porcelænsdukken" (1919), som handler om en ung dame av god families møte med en mann fra en annen samfunnsklasse, gir en vemodig skildring av tiden før første verdenskrig. Doi Inthanon. Doi Inthanon (thai ดอยอินทนนท์) er det høyeste fjellet i Thailand. Det er 2 565 meter høyt. Fjellet var også tidligere kjent som Doi Luang (som betyr "stort fjell") og Doi Ang Ka (som betyr "toppen av kråkenes dam"). I nærheten av bunnen av fjellet var det en dam hvor mange kråker samlet seg. Navnet "Doi Inthanon" ble gitt for å ære kong Inthawichayanon, en av de siste kongene av Chiang Mai, som var bekymret for skogene i nord og prøvde å bevare dem. Han ga ordre om at etter hans død skulle han begraves ved Doi Luang, som da ble gitt det nye navnet. Skogene rundt Doi Inthanon ble i 1954 gjort om til en av Thailands originale fjorten nasjonalparker. I 1972 og 1975 ble området nasjonalparken omfattet utvidet, og nasjonalparken dekker i dag 482,40 kvadratkilometer. Edward Lessimore. Edward John Lessimore (født 20. januar 1881 død 7. mars 1960) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Lessimore ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som vant lagskytingen i 50 meter rifle med 762 poeng foran Sverige med 748. De andre på laget var William Pimm, Joseph Pepé og Robert Murray. Det var seks lag med fire mann på hvert som deltok i konkurransen. Lessimore skjøt 193 poeng som var det nest beste resultatet på det britiske laget. Vrangselva. Vrangselva (svensk: "Vrångsälven") er ei elv som renner fra Lierfløyta i Kongsvinger kommune, gjennom Eidskog kommune og videre over grensen inn i Eda kommune i Sverige hvor den renner ut i sjøen Hugn. Derfra renner vannet videre gjennom andre elver og sjøer før det når Vänern og følger Göta älv ut i Kattegat. Ettersom vannskillet mellom Vingersjøen og Vrangselva bare er noen få meter høyt, vil vann ved høy vannstand i Glomma renne via Vingersjøen og over i Vrangselva. Dette fenomenet kalles bifurkasjon. Det er mulig at Vrangselva følger Glommas tidligere løp slik det var før noe fikk Glomma til å renne vestover ved Kongsvinger. Vrangselva ble i 1971 rammet av krepsepest som spredte seg oppover fra Sverige. Det ble forsøkt å stoppe spredningen med elektriske gjerder, men disse mislyktes. Spredningen stoppet først ved en betongdemning nesten øverst i elva. Joseph Pepé. Joseph Pepé (født 5. mars 1881, død 1970) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Pepé ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som vant lagskytingen i 50 meter rifle med 762 poeng foran Sverige med 748. De andre på laget var William Pimm, Edward Lessimore og Robert Murray. Det var seks lag med fire mann på hvert som deltok i konkurransen. Pepé skjøt 189 poeng som var det nest svakeste resultatet på det britiske laget. Han var også med på det britiske laget som kom på andre plass 25 meter rifle bak Sverige. Robert Murray. Robert Cook Murray (født 8. februar 1870 død 28. april 1948) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Murray ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som vant lagskytingen i 50 meter rifle med 762 poeng foran Sverige med 748. De andre på laget var William Pimm, Edward Lessimore og Joseph Pepé. Det var seks lag med fire mann på hvert som deltok i konkurransen. Murray skjøt 185 poeng som var det svakeste resultatet på det britiske laget. James Graham. James R. Graham (født 12. februar 1873 død 18. februar 1950) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Graham ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han vant trap-konkurransen med 96 poeng foran tyske Alfred Goeldel med 94. Han var også med på det amerikanske laget som vant lagskyting i trap med 532 poeng foran Storbritannia med 511. De andre på laget var Charles Billings, Edward Gleason, Frank Hall, John Hendrickson og Ralph Spotts. Graham skjøt totalt 94 poeng som var det beste resultatet på det amerikanske laget. Charles Billings. Charles W. Billings (født 26. november 1866 død 13. desember 1928) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Billings ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskyting i trap med 532 poeng foran Storbritannia med 511. De andre på laget var Edward Gleason, James Graham, Frank Hall, John Hendrickson og Ralph Spotts. Billings skjøt totalt 93 poeng som var det nest beste resultatet på det amerikanske laget. John Hendrickson. John H. Hendrickson (født 25. februar 1871 i New York død ukjent) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Hendrickson ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskyting i trap med 532 poeng foran Storbritannia med 511. De andre på laget var Edward Gleason, James Graham, Frank Hall og Ralph Spotts. Hendrickson skjøt totalt 89 poeng som var det fjerde beste resultatet på det amerikanske laget. Ralph Spotts. Ralph Lewis Spotts (født 14. juni 1875 i Canton, Ohio død 17. april 1924 i New York) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Spotts ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskyting i trap med 532 poeng foran Storbritannia med 511. De andre på laget var Edward Gleason, James Graham, Frank Hall og John Hendrickson. Spotts skjøt totalt 90 poeng som var det tredje beste resultatet på det amerikanske laget. The Split Program II. "The Split Program II" (utgitt 2005) er det andre split albumet mellom de to tyske Metalcore-bandet Caliban og Heaven Shall Burn. Sporliste. Heaven Shall Burn Frank Hall. Frank Hall (født 8. juli 1865 Jersey City, New Jersey død 31. juli 1939 i New York) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Hall ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskyting i trap med 532 poeng foran Storbritannia med 511. De andre på laget var Edward Gleason, James Graham, John Hendrickson og Ralph Spotts. Hall skjøt totalt 86 poeng som var det nest svakeste resultatet på det amerikanske laget. Edward Gleason. Edward Francis Gleason (født 9. november 1869 i Hyannis, Massachusetts, død 9. april 1944) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Gleason ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskyting i trap med 532 poeng foran Storbritannia med 511. De andre på laget var James Graham, Frank Hall, John Hendrickson og Ralph Spotts. Gleason skjøt totalt 80 poeng som var det svakeste resultatet på det amerikanske laget. Emil Smith. Emil Smith (født 1887, død 1957) var en norsk historiker og professor i klassisk filologi ved universitetet i Oslo. Foruten flere bøker om gresk og romersk historie skrev han den populære boken "Disse fjerne år" (1936), en vidtfavnende skildring av Norge i de siste tiårene før første verdenskrig, slik Smith kjente dem fra sin egen barndom og ungdom. 1954–55 bodde han i Hellas, og sendte reisebrev derfra til «Dagbladet». Disse ble utgitt i bokform som "Sol og søyler: lykkelige dager i Hellas" i 1955. Jay Clark. Jay Clark, Jr. (født 25. januar 1880 i Newton, Iowa død 6. februar 1948) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Clark, Jr. ble olympisk mester i skyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskyting i trap med 547 poeng foran Belgia med 503. De andre på laget var Mark Arie, Horace Bonser, Forest McNeir, Frank Troeh og Frank Wright. Clark, Jr. skjøt totalt 84 poeng som var det svakeste resultatet på det amerikanske laget. Det var åtte lag med seks deltakere på hvert lag som deltok i konkurransen som ble avviklet 22. og 23. juli 1920. Forest McNeir. Forest Waldemar «Seluya» McNeir (født 16. august 1875 i Washington, D.C. død 9. mai 1957 i Houston, Texas) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. McNeir ble olympisk mester i skyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskyting i trap med 547 poeng foran Belgia med 503. De andre på laget var Mark Arie, Horace Bonser, Jay Clark, Frank Troeh og Frank Wright. McNeir skjøt totalt 93 poeng som var det nest beste resultatet på det amerikanske laget. Det var åtte lag med seks deltakere på hvert lag som deltok i konkurransen som ble avviklet 22. og 23. juli 1920. Frank Troeh. Frank Merlin Troeh (født 19. februar 1882 i Sioux City, Iowa død 24. desember 1968 i Portland, Oregon) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Troeh ble olympisk mester i skyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskyting i trap med 547 poeng foran Belgia med 503. De andre på laget var Mark Arie, Horace Bonser, Jay Clark, Forest McNeir og Frank Wright. Troeh skjøt totalt 94 poeng som var det beste resultatet på det amerikanske laget. Det var åtte lag med seks deltakere på hvert lag som deltok i konkurransen som ble avviklet 22. og 23. juli 1920. Han kom på andre plass i den individuelle trapskytingen bak landsmannen Mark Arie. United States Antarctic Program. United States Antarctic Program (eller USAP; tidligere kjent som United States Antarctic Research Program eller USARP og United States Antarctic Service eller USAS) er en offentlig amerikansk organisasjon som koordinerer forskning og bistand for forskningsorganisasjonene i Antarktis. United States Antarctic Program ble etablert av det amerikanske National Science Foundations polaravdeling og yter bistand til forskning som kun kan utføres fra Antarktis eller som er best egnet til å utføres derfra. I dag har organisasjonen ansvaret for tre helårlige forskningsstasjoner i Antarktis; McMurdo Station, Amundsen-Scott South Pole Station og Palmer Station. I tillegg kommer flere sessongstasjoner og marinefartøyer som seiler i antarktiske farvann. Frank Wright. Frank Seymour Wright (født 26. desember 1878 i South Wales, New York død ukjent) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Wright ble olympisk mester i skyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskyting i trap med 547 poeng foran Belgia med 503. De andre på laget var Mark Arie, Horace Bonser, Jay Clark, Forest McNeir og Frank Troeh. Wright skjøt totalt 94 poeng som var det beste resultatet på det amerikanske laget. Det var åtte lag med seks deltakere på hvert lag som deltok i konkurransen som ble avviklet 22. og 23. juli 1920. Han kom på tredje plass i den individuelle trapskytingen bak sine landsmenn Mark Arie og Frank Troeh. Antarctic Funding Initiative. Antarctic Funding Initiative (forkortet AFI) er en britisk organisasjon som gir støtte til feltbasert forskning i de områdene som British Antarctic Survey har virksomhet i. Antarctic Funding Initiative ble etablert i 1999 etter at Natural Environment Research Council henvendte seg til British Antarctic Survey i 1998 for å etablere en stipend- og støtteordning for å få en bredere deltagelse fra britiske universiteter og andre akademiske institusjoner. Antarctic Funding Initiative deler årlig ut stipender på tilsammen GBP£ 2,2 millioner, og prosjekter som har forskningsmessig samarbeid med British Antarctic Survey blir prioritert. I 2008 ble 12 prosjekter tildelt støtte. Partick. Partick (Skotsk-gælisk: "Partaig") er en bydel i Glasgow og ligger på den nordlige elvebredden av Clyde, rett overfor Govan. Bydelen var tidligere en selvstendig landsby før den fikk status som police burgh i 1852 og ble innlemmet i Glasgow i 1912. Partick var det kongelige residentstedet i kongedømmet Strathclyde. Sammen med Govan, som var det religiøse senteret og Dumbarton, som var hovedstaden var Partick et sentralt sted i kongedømmet. Partick stasjon ligger i Partick og er en kombinert jernbanestasjon og undergrunnsstasjon. Stasjonen danner sammen med den nærliggende busstasjonen et av de viktigste transportknutepunktene i Glasgow, med tilknytninger til mange steder i Stor-Glasgow og resten av Strathclyde Fotballaget Partick Thistle FC ble grunnlagt i Partick i 1876, men flyttet til Maryhill i 1909. I Patrick ligger cricketbanen Hamilton Crescent hvor den første landskampen i fotball noensinne ble spilt. Kampen var mellom og og endte 0–0. Kwa-språk. Kwaspråka blir snakka i de sørøstlige delene av Elfenbeinskysten, i Ghana, Togo og Benin, og det sørvestre hjørnet av Nigeria. Navnet blei danna i 1885 av Krause og brukt av Westermann (1952) og Greenberg (1963). Det er avleda av ordet for «folk» i mange av kwa-språka, ord som inneholder rota "kwa". Kwa-språka er en grein av voltakongo-språka som på si side er en grein av nigerkongo-språka. Bennett & Sterk (1977) har argumentert for at kwa-språka opprinnelig ikke var ei gruppe av slektspråk, og de gjør framlegg om å dele kwa-språka inn i tre grupper: yorubaspråk, igbospråk, medlemmer av benuekongo-språka, og de «egentlige» kwa-språka. Denne delmengden av kwa-språka blir nå og da kalt for «nye kwa». Kwa-språka kan deles inn i to grupper, nyo og vestbreddespråk. Nyo-gruppa inneholder ca. 50 språk, framfor alt snakka i Ghana og sørlige Elfenbenskysten, blant annet akan, Ga-dangme-språka, anyi, baule, og potou-tano-språka (blant annet guang-språk og logba-språk). Resten av kwa-språka blir kalt "vestbreddespråk" fordi de blir snakka på vestsida av Volta i Ghana, Togo, Benin og sørvestlige Nigeria. Av disse ca. 25 språka er gbe-språka den største gruppa, med ca. 5 millioner talere; andre språk er avatime, nyangbo-tafi og animere. Mark Arie. Mark Peter Arie (født 27. mars 1882 død 19. november 1958) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Arie ble olympisk mester i skyting to ganger under OL 1920 i Antwerpen. Han vant den individuelle trapskytingen foran sine landsmenn Frank Troeh og Frank Wright. Han var også med på det amerikanske laget som vant lagskyting i trap med 547 poeng foran Belgia med 503. De andre på laget var Horace Bonser, Jay Clark, Forest McNeir, Frank Troeh og Frank Wright. Arie skjøt totalt 94 poeng som var det beste resultatet på det amerikanske laget. Det var åtte lag med seks deltakere på hvert lag som deltok i konkurransen som ble avviklet 22. og 23. juli 1920. Horace Bonser. Horace Robert Bonser (født 27. mars 1882 i Cincinnati, Ohio død 7. juni 1934 i Cincinnati, Ohio) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bonser ble olympisk mester i skyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskyting i trap med 547 poeng foran Belgia med 503. De andre på laget var Mark Arie, Jay Clark, Forest McNeir Frank Wright og Frank Troeh. Bonser skjøt totalt 93 poeng som var det nest beste resultatet på det amerikanske laget. Det var åtte lag med seks deltakere på hvert lag som deltok i konkurransen som ble avviklet 22. og 23. juli 1920. Han kom på femte plass i den individuelle trapskytingen. Attisk gresk. a> og at E er brukt for både lang og kort e;; dette er det epikoriske alfabet. Attisk gresk er en form av det klassiske greske språket, som ble snakket i de østlige delene av antikkens Hellas. Gresk er en uavhengig avdeling av den indoeuropeiske språkklassifikasjonen, en språkfamilie som også omfatter norsk. I historisk tid eksisterte det flere dialekter av gresk, hvorav et av dem var attisk. Athen var hovedsetet for de som snakket attisk, og blant andre Aiskhylos, Sofokles, Platon og Aristoteles skrev på attisk. Av de antikke dialektene er attisk gresk det som ligner mest på senere gresk (se nygresk), og er standardformen for det språket som blir studert på universitetene som «antikk gresk». Opprinnelse og utstrekning. Gresk er en gren av den indoeuropeiske språkfamilie som også omfatter blant annet norsk. I historisk tid var gresk allerede inndelt i flere dialekter, en av disse var attisk gresk. De tidligste skriftlige nedtegnelser på gresk er datert fra 1500- til 1000-tallet f.Kr. og eksisterte i et arkaisk skriftsystem, Linear B, som tilhørte mykensk gresk. Skillet mellom østlig og vestlig gresk er antatt å ha skjedd i mykensk tid om ikke tidligere. Mykensk gresk representerte en tidlig form for østlig gresk, en hovedgren hvor også attisk gresk var en del av. På grunn av det store hullet i skriftlige nedtegnelser mellom da Linear B forsvant en gang rundt 1200 f.Kr. og de tidligste inskripsjonene av det senere greske alfabet en gang rundt 750 f.Kr., den ytterligere utviklingen av dialektene har forblitt uklar og ugjennomsiktig. Senere gresk litteratur skrev i tre hoveddialekter: Aiolisk gresk, dorisk gresk, og jonisk gresk. Attisk tilhørte den joniske dialektgruppen. «Gammelattisk» er et begrep benyttet for dialekten til historikeren Thukydid (460-400 f.Kr.) og dramatikerne i Athens store århundre på 400-tallet f.Kr.. «Nyattisk» er et begrep benyttet for senere skribenter. Attisk gresk vedvarte fram til 200-tallet f.Kr. da det ble erstattet av en tilsvarende, men mer allment avløper, koiné gresk, «fellesspråk» (ἡ κοινὴ διάλεκτος). Den kulturelle dominansen til Athens rike og senere tilpasning av attisk gresk av kong Filip II av Makedonia (382-336 f.Kr.), far til erobreren Aleksander den store, var to nøkkelfaktorer som sikret at attisk gresk ble enerådende over andre greske dialekter og spredningen av dens direkte etterløper, koiné, over hele Aleksanders store hellenistiske rike. Framveksten av koiné er konvensjonelt markert av tiltredelsen i 285 f.Kr. av den gresktalende Ptolemaios II som hersket fra Alexandria i Egypt og kom til å fremme «den alexandrianske periode» da byen Alexandria og dets utvandrede gresktalende lærde blomstret ved byens læresteder. I sin tid omfattet den opprinnelige utstrekningen av den talte attiske dialekten Attika, Evvia, en del av de sentrale øyene Kykladene, og Egeerhavets nordlige kystområder i Thrakia som Khalkidiki. Den nært beslektede dialekten jonisk gresk ble snakket langs de vestlige og nordvestlige kystene av Lilleasia (dagens Tyrkia) på østsiden av Egeerhavet. Til sist kom litterært attisk tekster til bli studert langt utenfor dets opprinnelige hjemland, først i de antikke sivilisasjonene i Middelhavet (oldtidens Roma og den hellenistiske verden), og senere i den muslimske verden, Europa, og andre steder hvor europeisk sivilisasjon spredde seg i verden. Arendal Arbeiderparti. Arendal Arbeiderparti ble stiftet i 1904 i Arendal. Byen Arendal var to år tidligere utvidet med forstadskommunen Barbu der det Det norske Arbeiderparti ble stiftet 21. august 1887. Partiet har ca 400 medlemmer, og et av Norges største AUF-lag med ca 200 medlemmer. Partiet har hatt varaordføreren i Arendal fra 1999 til 2002, og ordføreren fra 2003 til 2011. Partiet har i denne perioden delt ledelsen med Kristelig Folkeparti. Grefsenåsen. Grefsenåsen er et høydedrag lengst sørvest i Lillomarka. Grefsenkollveien fører til toppen hvor en restaurantbygning ble oppført i 1927. Høyeste punkt er Grefsenkollen (377 moh.). Grefsenåsen er et populært tur- og rekreasjonsområde og blir benyttet til mange ulike aktiviteter – fra ordinær mosjon, trening, sykling og skiidrett til klatring og hangglider. Historikk. Østre Grefsen har vært i Olsenslektens eie fra 1854. Det var Iver Bredo Olsens interesse for hjembygden som gjorde at Grefsenåsen ble bevart og utlagt til folkepark. Saken hadde ofte vært oppe blant kommunestyrets representanter, og Iver Bredo Olsen hadde tilbudt seg å selge deler av Grefsenåsen til kommunen for en rimelig penge mot at den ikke skulle bebygges, men utlegges til folkepark. Han fikk mange gode tilbud på eiendommen fra kakser som ville ha seg en skikkelig utkikkstomt. I 1912 solgte han 1350 mål av Grefsenåsen til Aker og Kristiania kommuner i fellesskap for 120 000 kroner mot at den ikke skulle bebygges. Hamilton Crescent. Illustrasjon fra kampen mellom Skottland og England Hamilton Crescent er en cricketbane som ligger i Partick i Glasgow. Banen er hjemmebanen til West of Scotland Cricket Club. Banen er imidlertid mest kjent for at tidenes første landskamp i fotball ble spilt der den 30. november 1872. Kampen var mellom og og endte 0–0, og tilskuertallet skal ha vært 4000. Det ble spilt flere landskamper på banen i 1874 og 1876, før landslaget flyttet til Hampden Park i Glasgow. Cupfinalen i den skotske FA-cupen ble spilt på banen i 1877. Grefsenkleiva. Grefsenkleiva er en slalåmbakke i østskråningen av Grefsenåsen. Den ble anlagt i 1930-årene og ble utbedret med 2 traseer, lysanlegg og skitrekk i perioden 1960-1978. Bakken er 450 meter lang, 50 meter bred og har en høydeforskjell på 110 meter. Grefsenkleiva er pr. 2008 en del av Oslo Skisenter. BirdLife International. BirdLife International (tidligere kjent som International Council for Bird Preservation) er en internasjonal organisasjon som arbeider for fuglenes og deres habitat. BirdLife International er et verdensomspennede nettverk av partnerorganisasjoner, inkludert RSPB, Gibraltar Ornithological & Natural History Society (GONHS), National Audubon Society, Bombay Natural History Society, Royal Australasian Ornithologists Union, Royal Forest and Bird Protection Society of New Zealand, Malaysian Nature Society og BirdWatch Ireland. BirdLife International ble etablert i 1922 under navnet "International Council for Bird Preservation". Det var de amerikanske ornitologene T. Gilbert Pearson og Jean Theodore Delacour som dannet organisasjonen, som i dag er offisiell rødlistemyndighet for truede fugler. Nåværende president i organisasjonen er Prinsesse Takamado av Japan. Dronning Noor av Jordan har også vært president for organisasjonen. Grefsensetra. Grefsensetra, Grefsenkollveien 20, var i mange år et populært utfarts- og serveringssted. Tidligere var det en husmannsplass her under Østre Grefsen gård som ble kalt «Fjellstua». Bygningen lå der hvor Grefsenseteren Boligsameie ligger i dag. Stedet ble nedlagt på begynnelsen av 1980-tallet og brant ned til grunnen natt til 1. januar 1988. Norway Post. Norway Post er en engelskspråklig nettavis som skriver om Norge og norske forhold for et engelsklesende publikum, både i og utenfor Norges grenser. Avisa ble publisert første gang i 1999. Ansvarlig redaktør er Rolleiv Solholm. Transcendent funksjon. En transcendent funksjon er en ikke-algebraisk matematisk funksjon. I motsetning til en algebraisk funksjon, tilfredsstiller ikke en transcendent funksjon en polynomisk ligning der koeffisientene selv er polynomer. Eksempler på transcendente funksjoner er eksponentialfunksjoner, logaritmiske funksjoner og trigonometriske funksjoner (for eksempel e"x", log "x" og sin "x"). Bergen fallskjermklubb. Bergen Fallskjermklubb (BFSK) er en fallskjermklubb med base på Flesland flyplass, utenfor Bergen. BFSK sitt første hopp ble gjort påsken 1971. Klubben eier et Cessna 182 fra 1974 som bærer navnet Malvin. Flyet fikk ny motor i 1999 og i 2009. Edmond Cloetens. Edmond Cloetens var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Cloetens ble olympisk mester tre ganger i bueskyting under OL 1920 i Antwerpen. Han vant den individuelle konkurransen i "sittende stor fugl". Det var seks deltakere alle fra Belgia. I den individuelle konkurransen i "sittende liten fugl" kom han på femte plass. De var de samme seks belgierne som deltok i denne konkurransen. I lagkonkurranse i både stor og liten sittende fugl var det kun et lag som deltok og besto av de seks belgierne som var med i de individuelle konkurransene. Uansett plassering var de seks deltakerene garantert to olympiske gullmedaljer i lag. Edmond Van Moer. Edmond Van Moer var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Van Moer ble olympisk mester tre ganger i bueskyting under OL 1920 i Antwerpen. Han vant den individuelle konkurransen i "sittende liten fugl". Det var seks deltakere alle fra Belgia. I den individuelle konkurransen i "sittende stor fugl" kom han på fjerde plass. De var de samme seks belgierne som deltok i denne konkurransen. I lagkonkurranse i både stor og liten sittende fugl var det kun et lag som deltok og besto av de seks belgierne som var med i de individuelle konkurransene. Uansett plassering var de seks deltakerene garantert to olympiske gullmedaljer i lag. Ernst Mohr. Ernst Mohr (født 1878) var en tysk turner. Han deltok i turn under Sommer-OL 1904, der han fikk 4. plass i mangekampen sammenlagt. I samme OL fikk han også 8. plass på 100 meter og 12. plass i lengde. Jaam-e-Jam International. Jaam-e-Jam International er en iranskspråklig TV-kanal som er basert i USA med bidrag fra iranske utvanderere. Jaam-e-Jam International ble etablert i 1982 av Manouchehr Bibiyan i samarbeid med iranske flyktninger til USA etter den iranske revolusjonen i 1979. Regjeringen i Iran er svært kritisk til kanalen, og den har fått mye oppmerksomhet i media. Jaam-e-Jam International har blant annet hatt flere parodier av lederne i det iranske regimet. I tillegg har kanalen lagret en rekke musikkvideoer av persiske popstjerner på 1980-tallet, og sender mange rapporter fra det persiske samfunnet i eksil. Flere av disse programmene er distribuert ulovlig i Iran. Kanalens sendinger er allment tilgjengelig i mange deler av verden via satellitt. I Norge tilbyr Get og Canal Digital kanalen. Trollvann. Trollvann i Lillomarka (320 moh.) ligger ved Grefsenkollveien mellom Grefsenåsen og Lachmannsfjellet. Trollvann ble rensket opp i 1920 for bading og skøyteløping. Akebakke og to skibakker ble anlagt, og en gammel stue ved vannet – Trollvannstua – ble påbygd til serveringssted. Det er en godkjent bålplass ved vannet, der bål kan tennes hele året. Louis van de Perck. Louis Van de Perck var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Van de Perck ble olympisk mester to ganger i bueskyting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i den individuelle konkurransen i "sittende liten fugl". Det var seks deltakere alle fra Belgia. I den individuelle konkurransen i "sittende stor fugl" kom han også på andre plass. De var de samme seks belgierne som deltok i denne konkurransen. I lagkonkurranse i både stor og liten sittende fugl var det kun et lag som deltok og besto av de seks belgierne som var med i de individuelle konkurransene. Uansett plassering var de seks deltakerene garantert to olympiske gullmedaljer i lag. Joseph Hermans. Joseph Hermans var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Hermans ble olympisk mester to ganger i bueskyting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i den individuelle konkurransen i "sittende liten fugl". Det var seks deltakere alle fra Belgia. I den individuelle konkurransen i "sittende stor fugl" kom han på femte plass. De var de samme seks belgierne som deltok i denne konkurransen. I lagkonkurranse i både stor og liten sittende fugl var det kun et lag som deltok og besto av de seks belgierne som var med i de individuelle konkurransene. Uansett plassering var de seks deltakerene garantert to olympiske gullmedaljer i lag. Firmin Flamand. Firmin Flamand var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Flamand ble olympisk mester to ganger i bueskyting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i den individuelle konkurransen i "sittende stor fugl". Det var seks deltakere alle fra Belgia. I den individuelle konkurransen i "sittende liten fugl" kom han på fjerde plass. De var de samme seks belgierne som deltok i denne konkurransen. I lagkonkurranse i både stor og liten sittende fugl var det kun et lag som deltok og besto av de seks belgierne som var med i de individuelle konkurransene. Uansett plassering var de seks deltakerene garantert to olympiske gullmedaljer i lag. Trollvannstua. Trollvannstua ligger ved Trollvann i Lillomarka. Trollvannstua er et populært utfartssted i Grefsenåsen, slik det har vært siden kommunen overtok området og åpnet stua i 1916. Til Trollvannstua kan du kjøre nesten til døra, du kan starte eller avslutte sykkelturen i Lillomarka her, du kan bade i Trollvann rett ved, du kan stå slalåm i det lille alpinanlegget ved hytta eller du kan legge avgårde på ski langs de mange preparerte løypene som starter her. Historikk. Allerede i 1870-årene dro folk på landtur til det mystiske Trollvannet i Grefsenåsen. Opprinnelig var Trollvannstua en husmannsplass under Grefsen gård. I 1890 bygget redaktør Amandus Schibsted en hytte her. 25 år senere startet Hermane Hansen servering i Trollvannstua. Hun hadde tidligere drevet Kattisa i Østmarka, som måtte stenge da Nøklevann ble drikkevann. Etter at Hermane flyttet til Trollvann gikk hun under navnet «Mor Kattisa». Før «Mor Kattisa» startet driften på stedet gjorde kommunen mye for at Trollvann og området rundt skulle bli en folkepark. Trollvann var nærmest en gjengrodd myr, men den ble rensket og klargjort for bading om sommeren og skøyteløp om vinteren. Det ble også anlagt akebakke og et par skibakker ved vannet. Auguste van de Verve. Auguste van de Verve var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Van de Verve ble olympisk mester to ganger i bueskyting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på sjette og siste plass i den individuelle konkurransen i "sittende liten fugl". Det var seks deltakere alle fra Belgia. I den individuelle konkurransen i "sittende stor fugl" kom han også på sjette plass. De var de samme seks belgierne som deltok i denne konkurransen. I lagkonkurranse i både stor og liten sittende fugl var det kun et lag som deltok og besto av de seks belgierne som var med i de individuelle konkurransene. Uansett plassering var de seks deltakerene garantert to olympiske gullmedaljer i lag. Med to jumboplasseringer klarte altså Auguste van de Verve å få to olympiske gullmedaljer. Brente steders regulering. Brente steders regulering var en norsk offentlig etat som ble opprettet på initiativ av Gjenreisningsnemda underlagt Administrasjonsrådet ved Innenriksdepartementet i slutten av juni 1940, først under navnet Krigsskadde steders regulering. Institusjonen skulle stå for utarbeidelse av reguleringsplaner for byer og tettsteder i Norge som var rammet av krigsherjinger under andre verdenskrig i perioden 1940 til 1945. Professor i arkitektur, Sverre Pedersen, var institusjonens leder for statens regning frem til han ble erstattet av Erik Rolfsen i 1945. Hver by og hvert tettsted, tilsammen 27 i tallet, fikk hvert sitt lokalkontor med en bestemt gruppe norske arkitekter for å arbeide med reguleringsplaner. Blant annet Bodø, Kristiansund, Molde, Åndalsnes, Elverum, Steinkjer, Namsos og en rekke byer og fiskevær i Finnmark er steder institusjonen arbeidet med planer for. Etter krigen ble mange av planene kritisert fordi mange mente de hadde blitt påvirket av den tyske okkupasjonsmakten Kaibakken i Kristiansund er et av de mest spektakulære eksempler på aksemotivet institusjonen tok initiativ til. Arkitekt Pedersen så på planarbeidet for Kristiansund som ett av sine hovedverk. Brente steders regulering ble offisielt nedlagt 1952, men fungerte i Finnmark til 1955. Institusjonens arkiv er i dag lagret under Riksarkivet. Curse of Enchantia. "Curse of Enchantia" er et eventyrspill som ble utviklet av Core Design og lansert i slutten av 1992. Historie. En ond heks regler i fantasi landet Enchantia. Hennes siste oppfinnelse er en ungdommelighetsdrikke som mangler en viktig ingrediens: en gutt. Hun tryller den tenåringen Brad til Enchantia og kaster han i et fengsel. Din oppgave blir å ta deg fri fra fangenskap og vinne til oppgjøret mot den heksen. Janus Theeuwes. Adrianus «Janus» Cornelis Theeuwes (født 4. april 1886 død 7. august 1975) var en nederlandsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Theeuwes ble olympisk mester i bueskyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det nederlandske laget som vant bevegelig fugl 28 meter. De andre på laget var Joep Packbiers, Piet de Brouwer, Driekske van Bussel, Jo van Gastel, Tiest van Gestel, Janus van Merrienboer og Theo Willems. Det var tre lag som deltok i lagkonkurransen og det var åtte deltakere på hvert lag. Nederland fikk 3087 poeng det belgiske laget 2924 og Frankrike 2328. Driekske van Bussel. Hendrikus «Driekske» van Bussel (født 18. november 1868 død 27. april 1951) var en nederlandsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Van Bussel ble olympisk mester i bueskyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det nederlandske laget som vant bevegelig fugl 28 meter. De andre på laget var Joep Packbiers, Piet de Brouwer, Janus Theeuwes, Jo van Gastel, Tiest van Gestel, Janus van Merrienboer og Theo Willems. Det var tre lag som deltok i lagkonkurransen og det var åtte deltakere på hvert lag. Nederland fikk 3087 poeng, Belgia 2924 og Frankrike 2328 poeng. Tore Christiansen. Tore Christiansen (født 10. juli 1962 i Stavanger) en norsk gründer, filantrop, investor og konsernsjef for SFF Gruppen. Han er også hovedaksjonær i og styreleder av ishockeylaget Stavanger Oilers. Lee Strasberg. Lee Strasberg (født Israel Lee Strassberg 17. november 1901, død 17. februar 1982) var en amerikansk teaterregissør, teaterprodusent, skuespiller og skuespillerinstruktør. Han ble født i Budzanów i Østerrike-Ungarn, men immigrerte til USA som barn og ble senere amerikansk statsborger. Strasberg var svært aktiv i teatermiljøet og startet selv flere teaterskoler. Han regnes av mange som patriarken for amerikansk method acting. Strasberg døde 80 år gammel av hjerteinfarkt. Barndom. Israel Lee Strassberg ble født 17. november 1901 i Budzanów i Østerrike-Ungarn (nå Budaniv i Ukraina). I 1909 immigrerte han til USA sammen med foreldrene Baruch Meyer og Ida Strassberg. Karriere. Da Strasberg i 1923 så en produksjon av Moskva kunstnerteater i New York, bestemte han seg for at han ville bli skuespiller. To år senere gjorde han sin debut på teaterscenen. I 1931 ble Strasberg en av grunnleggerne av Group Theatre, en teatergruppe som inkluderte blant annet Elia Kazan, Clifford Odets, Morris Carnovsky, John Garfield, Stella Adler, Sanford Meisner, Franchot Tone og Robert Lewis. Strasberg forlot gruppen i 1935 fordi hans kontroversielle teorier omkring skuespillteknikker ble utfordret av Adler. Hun hadde besøkt den russiske skuespillerinstruktøren Konstantin Stanislavskij i 1934, og mente han hadde forkastet teoriene som hadde inspirert Strasberg. I 1949 startet Strasberg sin langvarige karriere på Actors Studio i New York. I løpet av to år ble han kunstnerisk leder og organisasjonens anseelse økte. Skuespillere som Burt Young, Geraldine Page, Paul Newman, Al Pacino, Kim Stanley, Marilyn Monroe, Jane Fonda, James Dean, Dustin Hoffman, Eli Wallach, Eva Marie Saint, Jill Clayburgh, Ellen Burstyn, Gene Wilder, Steve McQueen og Dennis Hopper fikk alle opplæring fra Strasberg. Han regnes av mange som patriarken for amerikansk method acting. I 1966 startet han Actors Studio West i Los Angeles og i 1969 startet han Lee Strasberg Theatre and Film Institute i New York og Los Angeles. Strasberg spilte i sju filmer. Mest oppmerksomhet fikk han for rollen som Hyman Roth i "Gudfaren 2". Rollefiguren var en eldre jødisk mann, med bakgrunn fra organisert kriminalitet, som hadde slått seg ned i Miami og blitt overhodet for kriminelle aktivitetet i Cuba. I løpet av filmen pådrar han seg Michael Corleones vrede, spilt av Strasberg tidligere student Pacino. Strasberg ble Oscar-nominert hans prestasjoner i filmen, men tapte for Robert DeNiro, som også hadde vært en av hans studenter. Strasberg fikk også kritikerros for sin rolle som en av bankranerne i filmen "Going in Style" fra 1979. Privatliv. I 1936 ble Strasberg amerikansk statsborger. Strasberg var gift med Nora Krecaun fra 1926 og frem til hennes død i 1929. I 1934 giftet han seg med skuespillerinnen og skuespillerinstruktøren Paula Miller. Paret fikk barna John og Susan sammen. I 1966 døde Paula av kreft. Strasbergs tredje kone var Anna Mizrahi. Paret fikk barna David og Adam sammen. Strasberg døde 17. februar 1982 i New York av hjerteinfarkt. Han er begravet i Westchester Hills Cemetery. Da Marilyn Monroe, en elev hos Strasberg, døde, arvet han alle hennes klær og personlige eiendeler. Ifølge Monroes testamentet skulle han fordele dette til hennes venner, kollegaer og andre som stod henne nær. Etter hans død arvet hans tredje kone, Anna, det som var igjen. I testamentet sitt hadde Strasberg gjort sine to eldste barn og eneste barnebarn arveløse. Arbeid på Broadway. Notat: Alle oppsetningene er teaterstykker og originale produksjoner, med mindre noe annet er spesifisert. Joep Packbiers. Jan Joseph «Joep» Packbiers (født 19. januar 1875 i Nuth i Limburg død 8. desember 1957 i Maastricht) var en nederlandsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Packbiers ble olympisk mester i bueskyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det nederlandske laget som vant bevegelig fugl 28 meter. De andre på laget var Driekske van Bussel, Piet de Brouwer, Janus Theeuwes, Jo van Gastel, Tiest van Gestel, Janus van Merrienboer og Theo Willems. Det var tre lag som deltok i lagkonkurransen og det var åtte deltakere på hvert lag. Nederland fikk 3087 poeng, Belgia 2924 og Frankrike 2328 poeng. Paula Strasberg. Paula Strasberg (født Paula Miller 1911, død 29. april 1966) var en amerikansk skuespillerinne og skuespillerinstruktør. Hun var Lee Strasbergs andre kone og var Marilyn Monroes skuespillerinstruktør i flere år. Biografi. Paula Miller ble født i 1911 i New York. I 1927 spilte hun for første gang på Broadway i teaterstykket "The Cradle Song". Hun spilte i over 20 teaterstykker frem til "Me and Molly" i 1948. Hun ble etter dette svartelistet for sitt medlemskap i kommunistpartiet i USA. I 1934 giftet hun seg med teaterregissøren, teaterprodusenten, skuespilleren og skuespillerinstruktøren Lee Strasberg. Paret fikk barna John og Susan sammen. Hun møtte Marilyn Monroe for første gang i 1954, da Monroe spilte inn "Show business". Strasberg ble etterhvert skuespillerinstruktøren hennes og hadde denne jobben frem til Monroes død i 1962. Strasberg døde 29. april 1966 i New York av kreft. Hun er begravet i Westchester Hills Cemetery. Jo van Gastel. Johannes «Jo» Jacobus van Gastel (født 5. januar 1887 i Tilburg død 5. mars 1969 i Tilburg) var en nederlandsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Van Gastel ble olympisk mester i bueskyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det nederlandske laget som vant bevegelig fugl 28 meter. De andre på laget var Driekske van Bussel, Piet de Brouwer, Janus Theeuwes, Joep Packbiers, Tiest van Gestel, Janus van Merrienboer og Theo Willems. Det var tre lag som deltok i lagkonkurransen og det var åtte deltakere på hvert lag. Nederland fikk 3087 poeng, Belgia 2924 og Frankrike 2328 poeng. Piet de Brouwer. Petrus «Piet» Godefridus de Brouwer (født 5. oktober 1880 i Gestel død 5. oktober 1953 i Eindhoven) var en nederlandsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Van Gastel ble olympisk mester i bueskyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det nederlandske laget som vant bevegelig fugl 28 meter. De andre på laget var Driekske van Bussel, Jo van Gastel, Janus Theeuwes, Joep Packbiers, Tiest van Gestel, Janus van Merrienboer og Theo Willems. Det var tre lag som deltok i lagkonkurransen og det var åtte deltakere på hvert lag. Nederland fikk 3087 poeng, Belgia 2924 og Frankrike 2328 poeng. Theo Willems. Theodorus «Theo» Willems (født 22. februar 1891 i Uden død 21. april 1960 i Bakel) var en nederlandsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Willems ble olympisk mester i bueskyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det nederlandske laget som vant bevegelig fugl 28 meter. De andre på laget var Driekske van Bussel, Jo van Gastel, Janus Theeuwes, Joep Packbiers, Tiest van Gestel, Janus van Merrienboer og Piet de Brouwer. Det var tre lag som deltok i lagkonkurransen og det var åtte deltakere på hvert lag. Nederland fikk 3087 poeng, Belgia 2924 og Frankrike 2328 poeng. Janus van Merrienboer. Adrianus «Janus» van Merrienboer (født 8. oktober 1894 død 12. oktober 1947) var en nederlandsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Van Merrienboer ble olympisk mester i bueskyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det nederlandske laget som vant bevegelig fugl 28 meter. De andre på laget var Driekske van Bussel, Jo van Gastel, Janus Theeuwes, Joep Packbiers, Tiest van Gestel, Theo Willems og Piet de Brouwer. Det var tre lag som deltok i lagkonkurransen og det var åtte deltakere på hvert lag. Nederland fikk 3087 poeng, Belgia 2924 og Frankrike 2328 poeng. Tiest van Gestel. Jan Baptist Jozef «Tiest» van Gestel (født 29. mars 1881 i Goirle død 9. februar 1969 i Goirle) var en nederlandsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, han konkurrerte i bueskyting. Van Gestel ble olympisk mester i bueskyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det nederlandske laget som vant bevegelig fugl 28 meter. De andre på laget var Driekske van Bussel, Jo van Gastel, Janus Theeuwes, Joep Packbiers, Janus van Merrienboer, Theo Willems og Piet de Brouwer. Det var tre lag som deltok i lagkonkurransen og det var åtte deltakere på hvert lag. Nederland fikk 3087 poeng, Belgia 2924 og Frankrike 2328 poeng. Fimose. Fimose, trang forhud'", ("phimosis"), er en forsnevring av forhuden (prepucium) på penis, slik at den ikke kan trekkes tilbake over penishodet. Tilstanden trang forhud er oftest medfødt. Dersom forhuden er så trangt at urinen får ekstra motstand ved vannlatning vil urinen presses mellom penishodet og forhuden slik at forhuden «blåses opp» under vannlatning. Dette kan gi betennelse av forhud og penishode, kalt balanitt. I USA, samt i jødiske og muslimske miljøer, er det vanlig at forhuden fjernes raskt etter fødsel ved et inngrep som kalles omskjæring. I flere land er det vanlig å behandle fimose med omskjæring. Ved fire-års kontrollen hos barn oppvokst i Norge, er det prosedyre at man på helsestasjonen kontrollerer gutter for å se om det om det kan dannes en liten åpning i forhuden hvis denne trekkes litt bakover. Dersom det ikke kan skapes noen åpning, kan det være aktuelt å henvise til operasjon, som ofte er vanlig å gjøre i 6-7 års alder. I Norge er det vanlig å gjøre et inngrep som kalles "Y til V plastikk". Fra puberteten kan trang forhud være plagsom ved reisning/ereksjon. Da kan det være smertefullt å trekke forhuden bakover over penishodet, og det kan gi smerte ved samleie. Etter puberteten er det viktig å kunne trekke forhuden tilbake for rengjøring siden det dannes smegma (hudtalg), som kan bli betent. Det er fremsatt teorier om at smegmaen under forhuden kan bidra til utvikling av underlivskreft/livmorhalskreft hos kvinner. Conker's Bad Fur Day. Conker's Bad Fur Day er et Nintendo 64 spill utviklet og publisert av Rareware i 2001. Spillet er et strategispill og handler om et ekorn som kalles Conker som må finne veien hjem. Sola Fotball. Sola Fotball (stiftet i 1934) er en fotballklubb fra Sola. Klubben har stort sett holdt seg i 3. divisjon; vant 3. divisjon i 1996 og fikk tre sesonger i 2. divisjon fra 1997 til 1999. Klubben vant Rogalandscupen i 1990. I 2008 ble det nedrykk til 4. divisjon etter en svak sesong, som endte med 7-3 tap borte mot RIL 2. Men herrelaget rykket rett opp igjen i 2009-sesongen. Damelaget rykket endelig opp til 1. divisjon i 2009. Vegsundet. Vegsundet er et sund i Ålesund og Sula kommuner i Møre og Romsdal. Det skiller bygda Veibust på Sula fra Ålesund-bydelen Vegsund. Vegsundet er rundt en kilometer langt og 50-100 meter bredt. Det går fra Åsefjorden innerst i Borgundfjorden i vest til Flisfjorden, en sidearm av Storfjorden i øst. Lengst øst i sundet passerer Europavei 39 over Vegsundbrua, som ble åpnet i 1938. Austrocedrusslekten. Austrocedrus-slekten (latin: "Austrocedrus") er en slekt av smale bartrær i sypressfamilien "(Cupressaceae)". Den har bare en art – "Austrocedrus chilensis" – som vokser i Chile og tilstøtende områder i Argentina. Den står nært slekten Libocedrus. Enkelte forskere vil kalle den "Libocedrus chilensis". "Austrocedrus chilensis" når 10-25 meter, er smalt konisk, og har skjellaktige nåler som sitter tett på kvistene, omtrent som hos "tujaslekten". Nålene står to og to i par, og parene kan ha ulik nålelengde. Nålene har en lys langsgående stripe. Konglene er inntil 10 mm lange, har fire skjell, hvorav to er sterile og to fertile med to frø hver. Arten vokser høyt i Andesfjellene, og er en sårbar "(vulnerable)" art. Den dyrkes i noen botaniske hager i Europa og Nord-Amerika. Arter. På engelsk kalles arten enten «Cordilleran Cypress» eller «Chilean Cedar» («Chilean Incense-cedar»). Ghanzi. Ghanzi er en by i den vestlige del av Botswana, med på cirka 11 000 innbyggere. Byen er hovedstad i et distrikt med samme navn. Henry Sears. Henry Francis Sears (født 8. januar 1862 død 1. januar 1942) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Sears ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskytingen med pistol 50 meter med 1916 poeng foran Sverige med 1859. De andre på laget var John Dietz, Peter Dolfen og Alfred Lane. Peter Dolfen. Peter James Dolfen (født 21. mai 1880 død ?) var en amerikansk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Dolfen ble olympisk mester i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskytingen med pistol 50 meter med 1916 poeng foran Sverige med 1859. De andre på laget var John Dietz, Henry Sears og Alfred Lane. I den individuelle skytingen 50 meter pistol kom han på andre plass bak sin landsmann Alfred Lane. Integrativ terapi. Integrativ terapi er en helhetlig terapeutisk retning som omfatter psykoterapi, bevegelsesterapi, sosioterapi og kreativitetsutvikling. Integrativ terapi ble begynt utviklet midt på 1960-tallet av professor Dr. Hilarion G. Petzold og medarbeidere ved Fritz Perls Institut i Tyskland. Terapien har som utgangspunkt å forstå mennesket i sin sosiale og økologiske sammenheng og går dermed utover tradisjonell behandling av individets psyke. Målet er personlig utvikling gjennom blant annet økt innsikt, et tryggere forhold til egen kropp, og økt tilgang på egen kreativitet. Det legges vekt på at mennesket er skapende (gestaltende, ekspressivt) og trenger kreative uttrykksmuligheter. I terapien gjøres bruk av kreative medier som bevegelse, dans, maling, poesi, arbeid med leire mm. Metodene anvendes også i kreativitetesutvikling, veiledning og rådgivning, supervisjon og organisasjonsutvikling. Callitrisslekten. "Callitris baileyi" "Callitris canescens" "Callitris columellaris" "Callitris drummondii" "Callitris endlicheri" "Callitris monticola" "Callitris muelleri" "Callitris neocaledonica" "Callitris oblonga" "Callitris preissii" "Callitris rhomboidea" "Callitris roei" "Callitris sulcata" "Callitris verrucosa" "Callitris macleayana" Callitris-slekten (latin: "Callitris") er en slekt av busker og lave trær i sypressfamilien "(Cupressaceae)". De kan bli opp til 25 meter høye (en art 40 m), og vosker kun på tørre steder i Australia (13 arter), og Ny-Caledonia (2 arter). "Callitris columellaris" vokser i Queensland og New South Wales. Hele 13 av artene vokser i tørre habitater, inklusive halvørken. Kongler av "Callitris verrucosa", Australia. Slekten kalles også for "sypressfuru", et tilnavn den deler med den nærstående Actinostrobusslekten. Én av artene, "C. macleayana ", vosker i regnskogen i nordlige Australia, resten av artene foretrekker tørre habitater. Unge skudd har nåleaktige blader, mens moden nåler blir skjellaktige og sitter tett på kvistene. Skjellbladene sitter da oftest i seks rader. Konglene er inntil 6 mm lange, og artene har ofte spredning etter brannherjing hvor frøene overlever skogbrannen. Villanovakulturen. Villanovakulturen i år 900 f.Kr. Villanovakulturen var den tidligste kulturen under den tidlige jernalderen i sentrale og nordlige Italia mellom elvene Po og Tiber som fulgte uavbrutt fra bronsealderens terramarekulturen og overgikk på 600-tallet f.Kr. til en økende orientalsk kultur påvirket av greske handelsmenn og som ble fulgt uten avbrudd av den etruskiske kulturen. Villanovakulturens opprinnelse, skjønt kanskje ikke for alle dens folk, lå i de østlige Alpene med forbindelse til hallstattkulturen. Villanoverne innførte fremstilling av jern til våpen og redskaper til den italienske halvøya, de praktiserte kremasjon og gravla asken av sine døde i keramikkurner av en markant dobbelkjegle form. Kulturen er løselig delt inn i en før-villanovakultur ("Villanova I") som strekker seg fra 1100 f.kr. og til 900 f.Kr., og deretter videre til den ‘egentlige’ villanovakulturen ("Villanova II") som strekker seg fra 900 f.Kr. til 700 f.Kr. da de etruskiske byene begynte å bli grunnlagt og vokse til. Navnet «Villanova» kommer fra de typer funnsteder som de første arkeologiske utgravninger ble gjort for denne avanserte kulturen, levninger av en gravlund i nærheten av "Villanova" (Castenaso, 8 kilometer sørøst for Bologna) i nordlige Italia. Utgravningene varte fra 1853 til 1855 og ble ledet av en kunnskapsrik eier, grev Giovanni Gozzadini, og involverte 193 graver og hvor seks ble atskilt fra de resten ved å få tildelt spesiell sosial status. «Brønngraven», gropgrav foret med steiner inneholdt gravurner. De var kun sporadisk blitt plyndret og de fleste var urørt. En tilfeldig oppdagelse i 1893 avdekket en annen særegen villanovisk necropolis (gravlund) ved Verucchio med utsikt utover Adriaterhavets kyst. Generelt var villanovakulturens bosetninger sentrert i Podalen og Etruria rundt Bologna — senere et betydningsfullt etruskisk senter — og områdene i Emilia Romagna (ved Verucchio) i Toscana og ved Fermi, Lazio. Videre sør i Campania, en region hvor jordfesting var en utbredt praksis for deres døde. Villanovakulturens kremasjonsbegravelser har blitt identifisert ved Capua med de «fyrstelige gravsteder» i Pontecagnano i nærheten av Salerno og ved Sala Consilina. Mindre og spredte bosetninger har etterlatt få spor annet enn deres mer permanente gravsteder som lå en del unna bosetningene, hovedsakelig ettersom etruskerne bygde oppå kulturens bosetninger i senere tid. Dette mønsteret har gitt støtte til Massimo Pallottinos oppfatning at villanovakulturen var forgjengeren til den senere etruskiske kulturen. De karakteristiske gravene knytter villanovakulturen til den sentraleuropeiske urnemarkskulturen (ca 1300 – 750 f.Kr.) og til hallstattkulturen (som etterfulgte urnemarkskulturen). Kremerte levninger ble plassert i askeurner og deretter begravd. En skikk som er antatt å ha sin opprinnelse i villanovakulturen er bruken av «hytteurner», askeurner formet som små hytter, og annen avanserte formgivning av urner. Typisk dekorasjon med "sgraffiato" som svastika, krokveier og kvadrater ble ripet inn med et kam-lignende redskap. Urner ble fulgt av enkle barberkniver og ringer i bronse. Den senere fase ("Villanova II") så radikale endringer, bevis på kontakt med den greske sivilisasjon og handel nordover langs Ravvegen: glass og halssmykker av rav for kvinner, bronserustninger og seletøy for hester, og utviklingen av graver for eliten i kontrast til den tidligere sosiale likheten. Kammergraver og jordfesting ble utviklet side ved side med den tidligere praksisen med kremasjon. Disse kulturelle sporene er ikke nødvendigvis direkte likeverdige med en utstrakt etnisk kultur som identifiserer seg selv som lik «villanovakulturen». Renato Peroni har foreslått at de tenderer til å ligge under både den keltiske og italiske opprinnelsen, noe som kommer i tillegg til vanskelighetene i å bedømme «grunnleggelsen» av kulturen. Jordskjelvet i Tsjetsjenia 2008. Jordskjelvet i Tsjetsjenia 2008 var et jordskjelv som inntraff 11. oktober 2008 klokken 09.06.10 UTC i Tsjetsjenia i Russland. Jordskjelvet varte i over 40 sekunder og ble målt til 5,9 på Richters skala av seismologer i USA, mens det ble målt til 6,3 av seismologer i Strasbourg. Minst 13 personer, inkludert tre barn fra distriktene Gudermes, Sjalinskyj og Kurtsjalojevskij ble drept som følge av jordskjelvet og en rekke etterskjelv. I tillegg ble 116 personer skadet. Skjelvene kunne føles over hele det nordlige Kaukasus, inkludert i Armenia, Georgia og Aserbajdsjan. Totalt inntraff en serie på 16 skjelv, alle målt til mellom 3 og 6 på Richters skala. Noen skjelv varte i over 30 sekunder. Flere bygninger ble ødelagt i to tsjetsjenske distrikter og 52 000 mennesker mistet strømmen i tre forskjellige distrikter. Kommunikasjonslinjer og veier i Tsjetsjenia ble også skadet. 500 familier i byen Kurtsjaloj trengte husly i form av telt og det lokale sykehuset i byen ble evakuert. I hovedstaden Groznyj ble en rekke vinduer knust, men skjelvet gjorde ellers lite skade. Tsjetsjenias president Ramzan Kadyrov uttalte at: «vi har mottatt informasjon om skader fra flere distrikter... hvert eneste [offer] vil motta nødvendig hjelp og støtte». Et kraftig etterskjelv målt til over 5 på Richters skala rammet regionen om lag 16 minutter etter det første skjelvet. Paseo de la Reforma. Paseo de la Reforma er en 12 km lang bulevard i Mexico by som ble anlagt under Mexicos andre imperium på 1860-tallet etter ordre fra Maximilian av Habsburg. Den ble bygd for å forbinde Palacio Nacional med Castillo de Chapultepec. Strekninga går fra Tlatelolco via Chapultepec og Polanco til Santa Fe og avkjørselen til Toluca. Den krysser blant annet Avenida de los Insurgentes. Det opprinnelige navnet var "Avenida de la Emperatris", for å hedre Maximilians kone Carlota. Dagens navn er til minne om den liberale reformen som ble gjennomført av president Benito Juárez. Monumenter. a> står midt i rundkjøringa "Glorieta del Ángel" langs Paseo de la Reforma. Det står mange monumenter langs Paseo de la Reforma. Her finner man en stor del av Latin-Amerikas historie beskrevet i form av monumenter. De mest kjente er monumentene over heltene fra slaget ved Chapultepec, Niños Héroes, Cuitláhuac, Cuauhtémoc, Simón Bolívar, José de San Martín, Christofer Columbus, nasjonaliseringa av petroleumsvirksomheten i 1938 og jaktgudinna Diana. Sist men ikke minst, står også det viktigste monumentet over Mexicos selvstendighet, El Ángel de la Independencia, langs Reforma. Et steinkast fra Reforma, ved Alameda Central, ligger Monumento a la Revolución, som ble påbegynt av Porfirio Díaz for å skulle bli det nye parlamentet, men den meksikanske revolusjon kom imellom. Der ligger levningene av Francisco I. Madero og andre revolusjonshelter. Bygninger. Den sentrale strekninga er fra Porfirio Díaz' presidentperiode, og en del bygninger fra den tida står fortsatt, men mange av dem har forsvunnet, og byggestilen langs bulevarden har blitt til en blanding av art deco og moderne glassbekledd arkitektur, noe børsen, Bolsa Mexicana de Valores, er et godt eksempel på. Latin-Amerikas i dag høyeste bygning, Torre Mayor, ligger ved Paseo de la Reforma. Mange ambassader har adresse her, mens de fleste andre ligger i nærheten. Cunninghamiaslekten. Cunninghamia-slekten (latin: " Cunninghamia ") er en slekt av smale bartrær i sypressfamilien "(Cupressaceae)". Den har bare to arter – " Cunninghamia konichii " og " Cunninghamia lanceolata" eller «Chinese Fir» – som av enkelte forskere anses som varianter av én art. Artene når opp til 50-55 meter høyde, er koniske og har horisontale grener, ofte noe hengende helt ytterst. Under veksten kan stammene vokse i uregelmessig form. De to artene er svært like av utseende. Nålene blir 2-7 cm og er spiralsnodd om grenene. Nålene har hvit eller lyst grågrønne striper under hver nål, og tidvis også oppå. Hvis det blir veldig kaldt kan nålene bli brune. Konglene er små, hannkonglene i større klaser, hunnkonglene i grupper av 1-3 grønne kongler. Trærne vokser i Kina, Taiwan og det nordlige Vietnam. De hr vært mye brukt i Kina til møbelsnekring, produksjon av esker og skap, samt til tømmer i tempeler og ulike praktbygg. trevirket er parfymert og naturlig selv-impregnerende. Navnet kommer av Dr. James Cunningham, en engelsk lege som introduserte arten i botanisk dyrkning på 1700-tallet. I parker og botaniske hager kan artene nå opptil 30-35 meter. Arter. På engelsk kalles arten enten «Cunninghamia». Fitzroyaslekten. Fitzroyaslekten (latin: "Fitzroya") er en slekt av nåletrær i sypressfamilien. Den har bare én kjent art – Patagoniasypress eller "Fitzroya cupressoides" – som vokser i Andesfjellene i det sørlige Chile og i tilstøtende områder av Argentina. Arten er et inntil 60 meter høyt (20 m i parker i Europa) og massivt, tett bartre med oppreiste grener. Barken rødbrun med løftede strimler. Bladene er skjellaktige og 2-6 mm korte, og er plassert tre og tre. Tydelig hvitt stomatabånd på undersiden. Konglene er bare 2-3 mm lange, og går fra grønt til grønn-brunt under modningen gjennom den 7-8 måneders lange vekstsesongen. Konglen har to skjell og bærer bare to frø. Hannblomstene hvirgrønne. Arten er særbu med hann- og hunn-blomster på separate individer. Arten kan trolig bli mer enn 3.600 år gammel. I nyere tid har treet vært tungt beskattet gjennom hogst, og de største treene er nå borte. Det er funnet fossiliserte varianter av treet på Tasmania. På engelsk kalles det "Alerce". Plantet ut i parker i Storbritannia siden 1849. Eksterne lenker. Hill, R. S. and Whang, S. S. A new species of Fitzroya (Cupressaceae) from Oligocene sediments in north-western Tasmania, i "Australian Systematic Botany" 9(6), 1996, side 867-875. Fujiansypresslekten. Fujiansypresslekten (latin: " Fokienia ") er en slekt av nåletrær i sypressfamilien. Den har bare én art – "Fokienia hodginsii" – som vokser idet sørvestlige Kina, i det nordvestlige Vietnam og i tilstøtende nordlige områder av Laos. Dette området er kjent som Sichuangbanna. " Fokienia hodginsii " er et høyt, inntil 20-30 meter høyt bartre med gråbrun bark. Unge trær har løs bark, eldre trær aromatisk. Bladene er skjellaktige og 2-5 mm korte, og er plassert to og to. Konglene er bare 2-3 mm lange, og sitter i grupper på 2-5. Hunnkonglene er størst, og modner i det andre året. Treet er avhengig av sol og fuktig klima. I Vietnam vokser det på kalkstein eller granittunderlag over 900 meters høyde. Glyptostrobusslekten. Glyptostrobus-slekten (latin: " Glyptostrobus ") er en slekt av nåletrær i sypressfamilien. Den har bare én art – " Glyptostrobus pensilis" – som vokser idet sørvestlige Kina, og i tilstøtende og sørligere områder av Vietnam. Bark av "Glyptostrobus pensilis", Kina. " Glyptostrobus pensilis " er et høyt, inntil 25-30 meter høyt bartre med en diameter på inntil 1 meter. Bladene er skjellaktige og 2-5 mm korte, og er plassert spiralsnodd. Konglene er 2-3 cm lange, og går fra grønt til mellombrunt gjennom vekstsesongen. Treet er aromatisk og selv-impregnerende, og er nesten utryddet på grunn av intensiv hogging i moderne tid. Det er fossile funn fra Nord-Amerika fra kritt, men så sent som paleocen vokste arten over store deler av den nordlige halvkule. Arten foretrekker myr- eller sumpaktig skogsområde, derav det engelske tilnavnet. Arten kan være ganske dominant i habitatet, men er altså truet av utrydning på grunn av hogst. På engelsk kalles det "Chinese Swamp Cypress". Torre Mayor. Torre Mayor er en 230,4 meter høy skyskraper i Mexico by, og er Latin-Amerikas høyeste bygning. Den er tegna av kanadieren Paul Reichmann. Torre Mayor ligger langs Paseo de la Reforma, nær Chapultepec. Skyskraperen har 55 etasjer i tillegg til fire underjordiske etasjer, 29 heiser og totalt 84 135 m² kontorareal. Bygningen regnes som en av de aller sikreste i verden, og skal tåle et jordskjelv på opptil 9,0 på Richters skala. Microbiotaslekten. Microbiotaslekten (latin: " Microbiota") er en slekt av nåletrær i sypressfamilien. Den har bare én art – "Microbiota decussata" – som vokser i det østlige Sibir i Russland. Nærstående skelter er ’’einerslekten’’ og ’’sypresslekten’’. " Microbiota decussata " er et buskformet, kun 50-100 cm høyt og 2-5 meter utbredt bartre med blågrønne nåler som er skjellaktige og sitter tett på tynne grener. Bladene er skjellaktige og 2-5 mm korte, og er plassert flatt som hos ’’tuja’’. Konglene er bare 2-3 mm lange, og går fra grønt til brunt gjennom vekstsesongen på 7-8 måneder. På engelsk kalles det "Sibirian Cypress", men navnet er ikke offisielt. Artens eksistens ble siden funnet i 1923 holdt hemmelig under Sivjet-perioden, og først på 1970-tallet fikk utenlandske botanikere informasjon om slekten og arten. Den tropiske stormen Marco. Den tropiske stormen Marco var den trettende navngitte stormen i den atlantiske orkansesongen 2008. Med radius på bare 20 km var Marco en ekstremt liten storm. Dette gjør stormen muligens til den minste tropiske syklonen noen gang registrert. Forrige rekordholder var syklonen Tracy i 1974, med en radius på 50 km. En eventuell bekreftelse på at Marco er den minste registrerte syklonen noen gang vil først komme når en endelig rapport om stormen offentliggjøres. Stormhistorie. Et stort lavtrykksområde utviklet seg 3. oktober over det nordvestlige karibiske hav. Systemet dro i løpet av de neste dagene sakte vestover mot Yucatanhalvøya, men forble dårlig organisert. Systemet dro over Yucatanhalvøya og inn i den sørlige delen av Campechebukta 6. oktober. Systemet fortsatte å organisere seg og ble senere samme dag oppgradert til tropisk lavtrykk. Informasjon fra en orkanjeger indikerte at systemet hadde utviklet seg til en tropisk storm med vinder på 100 km/t. National Hurricane Center navnga da systemet den tropiske stormen Marco. National Hurricane Center informerte om at Marco var en ekstremt liten tropisk syklon og at størrelsen gjorde det vanskelig å bruke satellittbilder for å fastslå styrken. NHC regnet med at Marco ville gjøre landfall i Veracruz 7. oktober. Marco traff land og gikk raskt i oppløsning over det sentrale Mexico. Forberedelser og skader. Regjeringen i Mexico sendte ut et stormvarsel for Mexicogulfen fra Tuxpan til Punta El Lagarto kort tid etter at Marco var blitt oppgradert til tropisk storm. Samme dag utvidet regjeringen stormvarselet til også å gjelde gulfen opp til Cabo Rojo. Det ligger mange oljeanlegg i området hvor Marco ble dannet, men man valgte ikke å avbryte produksjonen. Kraftig regn førte til noe flom i kystbyer nær Veracruz. Dali (Weinan). Dali (kinesisk: 大荔县; pinyin: " Dàlì Xiàn") er et fylke i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Weinan. Folkemengden var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Det arkeologiske Tianshuigou-funnstedet ("Tianshuigou yizhi", 甜水沟遗址) der man i 1978 oppdaget hodeskallen til Dalimennesket (大荔人, "Dali ren"), og kornforrådet i Fengtu ("Fengtu yicang", 丰图义仓) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over verneverdige kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Eksterne lenker. Dali Lars Otto Grundt. Lars Otto Roll Grundt (født 8. juni 1918 i Trondheim, død 23. april 1992 i Saint-Malo) var en norsk leksikograf og professor i fransk filologi og fransk språk. Biografi. Grundt tok i 1945 eksamen ved den franske høyskole for middelalderforskning. Han var i 1945-46 programsekretær ved den franske statskringkasting og i 1947-48 informasjonsbibliotekar ved FN i New York. I 1951 ble han uteksaminert "Cand. philol." i Bergen. Fra 1949 til 1962 var han universitetsbibliotekar, deretter universitetslektor i fransk, ved Universitetet i Bergen. I 1971 ble han utnevnt til professor i fransk filologi ved Norges Handelshøyskole i Bergen, og i 1973 ble han professor i fransk språk ved Universitetet i Bergen. Etter tolv års arbeid som hovedredaktør opplevde Grundt i 1991, kun måneder før hans død i 1992, at hans hovedverk, "Stor norsk-fransk ordbok", ble utgitt på Universitetsforlaget. Utmerkelser. Grundt ble for sitt arbeid med "Stor norsk-fransk ordbok" hedret med "Ordre des Palmes académiques". Joachim Hansen. Joachim «Hellboy» Hansen (født 26. mai 1979 i Oslo) er en norsk MMA kampsportutøver. Han er den første skandinav med en MMA verdensmester-tittel (Shooto World Welterweight Championship i 2003). I 2008 vant han den nystartede japanske MMA-organisasjonen DREAM sin turnering i lettvekt og ble samtidig deres først mester i lettvekt (Dream Lightweight Champion). Han er pr 22. mars 2010 rangert som den fjerde beste MMA-utøveren i klassen lettvekt av Sherdog, og sjette beste av MMAWeekly. Han har 19 seiere, 9 tap og 1 uavgjort (22. mars 2010). John Olav Einemo. __NOTOC__ John Olav «The Viking» Einemo (født 10. desember 1975 i Oslo) var en norsk MMA kampsportutøver i klassen tungvekt. Han er trent innen brasiliansk Jiu-Jitsu og vinner av ADCC Submission Wrestling World Championship i 2003. Han er den eneste grappler som har vunnet over Roger Gracie i ADCC Submission Wrestling World Championship. Han har 6 seiere og ett tap (2008) Den 7. mars 2011 ble det bekreftet at John Olav Einemo signerte under en kontrakt med UFC og første kampen gikk 11. juni samme år, hvor Einemo tapte på knock-out. Han gikk sin andre og siste kamp 28. januar 2012, og tapte denne på poeng. Han la opp som utøver etter dette. Verdensrankingen i snooker 1987/1988. Verdensrankingen i snooker 1987/1988 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 1987/1988. Verdensrankingen i snooker 1986/1987. Verdensrankingen i snooker 1986/1987 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 1986/1987. Flekklundmåler. Flekklundmåler ("Perizoma blandiata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes over hele Norge. Utseende. En nokså liten (vingespenn 16 – 20 mm), slank, lys måler. Forvingen er hvit, grå ved roten. I midten har den et forholdsvis smalt, hakkete, mørkere tverrbånd. Dette er gråsvart ved fremkanten, ganske blekt i midten og grått ved bakkanten. Vingens ytre del er lysgrå med en smal, bølgete, hvit tverrstripe. Bakvingen er gråhvit. Larven er kort og kraftig med korte, lyse børster, blekgrønn med en bred, rød lengdestripe på hver side av ryggen. Levevis. Arten finnes på heier og andre åpne steder, der larvene lever på blomster og frøemner av øyentrøst ("Euphrasia" spp.). De voksne målerne flyr i juni – juli, mest sent på ettermiddagen. Arten overvintrer som puppe. Utbredelse. Arten finnes over hele Europa, og er en av nokså få sommerfugler som er vanlige på Island. I Norge er den funnet over hele landet. Akaba. Akabas posisjon sørvest i Jordan Akaba er den femte største byen i Jordan og den eneste havnebyen i landet. Den har om lag 80 000 innbyggere og ligger helt nord i Akababukten, på østsiden av Eilat i Israel. Historie. Akaba har vært bebodd siden 4000 f.Kr. på grunn av beliggenheten ved handelsrutene mellom Asia, Afrika og Europa. Byen er omtalt i Bibelen som et sted hvor kong Salomo bygget skip. Siden den tid har byens betydning svingt med skiftende regimer. Korsfarerne bygget et festning der som fremdeles er bevart. Under 1. verdenskrig ble den erobret av T. E. Lawrence og fra 1925 hørte den til Transjordan. I 1965 byttet kong Hussein 6000 km² ørkenland med 12 km kystlinje i Saudi-Arabia, noe som førte til at byen også fikk tilgang til korallrevet Yamanieh. Med dette fikk byen ekspansjonsmuligheter og turismen kunne begynne å utvikle seg. Næringsliv. Turismen er vel utviklet i byen og flere store hotellkjeder er representert. Flere turoperatører tilbyr charterturer til Akaba. Byen har fått status som frisone, noe som har gjort at utbyggingen har skutt fart. Ane Korsnes. Ane Korsnes (født 1851, død 1928) var en norsk bondekone/ husmor som har diktet (bl.a.?) to vers i den kjente kristelige sangen «Jeg har så lun en hytte». Ane Korsnes diktet 2 av versene (vers 2 og 3). De andre versene ble diktet av Elling Hansen. Tony Meo. Tony Meo (født 4. oktober 1959) er en tidligere profesjonell snookerspiller fra England. Meo gikk på samme skole som Jimmy White og de to var ofte i snookerhaller i stedet for å være på skolen. Da Meo var 17 år gammel gjorde han et maksimum break, og var da den yngste spilleren som hadde gjort dette. Han startet som profesjonell i 1979. Meo was a schoolfriend of Jimmy White, and the pair would regularly skip school to play snooker together. Han vant nesten sin første rankingturnering i 1984 da han møtte Steve Davis i finalen av Lada Classic. På stillingen 8–8 bommet Meo en avgjørende ball på grunn av at han ble forstyrret av et rop fra en tilskuer. Steve Davis vant etter dette med 9–8. Davis og Meo vant flere double titler, men den eneste seieren for Meo alene vant han i 1989 da han slo Dean Reynolds 13–6 i finalen av British Open. Meo la opp som profesjonell spiller i 1997, etter å ha falt krafitg på verdensrangeringen. Arthur Rosenkampff. Arthur Henry Rosenkampff (født 3. november 1884 i New York, død 6. november 1952 i Newark) var en amerikansk turner og friidrettsutøver. Jeg har så lun en hytte. Jeg har så lun en hytte er en norsk kristen tradisjonsrik salme. Diktet av Elling Hansen (vers 1 og 4) og Ane Korsnes (vers 2 og 3). Ca. år 1870 er angitt for når sangen ble diktet. Teksten. 1. Jeg har så lun en hytte Her i mitt stille sinn, Og aldri vil jeg bytte Bort himmelvennen min. Vi bor fortrolig sammen, Vi tanker veksler her, Til bønn jeg svarer Amen, Jeg har min Jesus kjær. 2. Jeg har så lun en en hytte I bønnen med min Gud, Vi synd og nåde bytter, Og jeg er Jesu brud. Der legger han sitt øre Så nær mitt hjerte matt, Jeg merker han kan høre Om ei et ord blir sagt. 3. Jeg har så lun en hytte Når jeg forteller ham Alt hva mitt hjerte trykker Av synd og nød og skam, Da hvisker han så stille: mitt blod det rant for deg, Du bør ei lenger tvile, Din synd forlates deg! 4. Jeg har så lun en hytte I himlen hos min Gud, Dit stunder jeg å flytte Og være Jesu brud. Gud, la ei synden slokke Det brudebluss jeg bær! Din dør du snart opplukke, Fordi du har meg kjær! Elling Hansen. Elling Hansen (født 1836, død 1878) var en norsk prest som er kjent for å ha diktet to vers i den kristelige sangen «Jeg har så lun en hytte». Elling Hansen diktet 2 av versene (vers 1 og 4). De andre versene ble diktet av Ane Korsnes. Borgundfjorden. Hessa med Slinningen og Borgundfjorden Borgundfjorden er en fjord som ligger sør for Ålesund i Møre og Romsdal, mellom Nørvøya i Ålesund i nord og øya Sula i sør. Fjorden strekker seg fra Slinningen i Ålesund og inn til Hatlaneset i samme kommune i øst. Langevåg, kommunesenteret i Sula, ligger på sørsiden av fjorden. Borgundfjorden har en største dybde på 128 meter. Fjorden er en fortsettelse av Heissafjorden i vest, og fortsetter østover som Åsefjorden. Folk i området regner hele fjorden fra Hessa til innerst i Spjelkavika som Borgundfjorden. Fjorden er kjent for Borgundfjordfisket, et rikt torskefiske som oftest finner sted på senvinteren (februar-mars). Bakfjorden. Bakfjorden (nordsamisk: "Báhkavuotna") er en fjord i Måsøy kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg seks km østover til Skibsbukta i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Skjarvodden i nord og Avløysinga i sør. Vest for Avløysinga går Snefjorden sørover. Den eneste bosetningen ved fjorden er Varneset på sørsiden helt innerst i fjorden. Bakfjorden er 137 meter på det dypeste, omtrent halvveis inn i fjorden. Riksvei 889 går langs hele nordsiden av fjorden. Snefjorden. Snefjorden eller Snøfjorden (nordsamisk: "Muorralvuotna") er en fjord i Måsøy kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg elleve km sørøstover til bygden Snefjord i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Burstadneset i vest og Avløysinga i øst. Den ytre delen av fjorden er ikke bebodd. Innerst i fjorden ligger bygden Snefjord i tillegg til et par småbruk. Senfjordholmen ligger like utenfor Snefjord. Fjorden er 182 meter på det dypeste, helt ytterst i fjorden. Riksvei 889 og Fv162 går langs den indre delen av fjorden. Tarjei. Tarjei er en norsk dialektform av mannsnavnet "Torgeir", som har opprinnelse i norrøne "Þórr" (Tor) og "geirr", «spyd». Utbredelse. Navnet "Tarjei" er lite brukt utenfor Norge. I Norge var navnet kun brukt i Telemark og Agderfylkene i folketellingen fra 1900. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Gamvikfjorden. Gamvikfjorden er en fjord på Sørøya i Hammerfest kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 9,5 km sørover til Indre Bastafjord i enden av Bastafjorden. Fjorden har innløp mellom Finnfjordskjeret i vest og Tarhalsen i øst. Vest for Finnfjordskjeret ligger Finnfjorden. Gamvikskjera ligg midt i fjorden ved innløpet. Fiskeværet Gamvik ligg på øtsiden av fjorden og litt lenger inne finner en Finnvik. Like vest for Finnvik danner Bastafjorden den innerste delen av Gamvikfjorden. Dette er den dypeste delen av fjorden på 60 meter. Brynjar. Brynjar er et mannsnavn med opprinnelse i norrøne "brynja", «brynje», og "harjaR", «kriger, hær». "Brynjarr" var en norrøn form av navnet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ford Field. Ford Field er en innendørsarena for amerikansk fotball i Detroit, Michigan som er hjemmebane for Detroit Lions i NFL. Den ligger tvers over gaten fra Comerica Park. Vanlig kapasitet er 65 000 sitteplasser, men den kan utvides til 70 000 for fotball og 80 000 for basketball. Navneretten eier Ford, som betaler $40 millioner dollar 20 år for å ha navnet sitt på stadion. Ford familien (inkludert Lions eier William Clay Ford Sr.) har eierskap i stadion. Comerica Park. Comerica Park er en utendørs baseball arena i Detroit, Michigan. Den er hjemmebane til MLB laget Detroit Tigers, og erstattet den historiske Tiger Stadium i 2000. Comerica Park ligger rett ved siden av Ford Field, hjemmebanen til Detroit Lions. Joe Louis Arena. Joe Louis Arena, også kalt The Joe og JLA, er en ishockeyarena i Detroit, Michigan. Den er hjemmebanen til NHL laget Detroit Red Wings. Ferdigstilt i 1979, med en kostnad på $57 millioner, og oppkalt etter bokseren Joe Louis som vokste opp i Detroit. Den er en av få nåværende NHL arenaer uten et sponsornavn. Escape the Fate. Escape the Fate er et amerikansk post-hardcore band fra Las Vegas, Nevada Ronny Hovland. Ronny Hovland (født), også kjent under artistnavnet «Ares», er en norsk vokalist, gitarist og bassist. Han er grunnleggeren av det norske death metal-bandet Aeternus. Han har også spilt i Gorgoroth og Immortal. Hovland spilte også på Malignant Eternal sin siste konsert i 2001 før bandet ble borte. Julian Schmitz. Julian Schmitz (født 15. september 1881) var en amerikansk turner og friidrettsutøver. Han jobbet med preging hos et trykkerifirma. Den norske Forening mod Brændeviinsdrik. Den norske Forening mod Brændeviinsdrik ble stftet i 1845 av teologistudenten Kjeld Andresen som en sammenslutning av flere måteholdsforeninger. Oppgave fra 1855 viser et medlemstall på 30 000 og oppgave fra 1860 viser 35 000. Foreningen ble nedlagt i 1869. Otto Steffen. Otto Steffen (født 9. august 1874) var en tysk-amerikansk turner og friidrettsutøver. Han flyttet til USA i 1890, og ble amerikansk statsborger i 1900. Tora Østbye. Tora Østbye (født 30. oktober 1876 på Østby i Sør-Odal, død 26. februar 1967 på Disenå) var en norsk forfatterinne. Hun vokste opp i Kristiania, var en tid i USA, og slo seg siden ned som hotellvertinne på Disenå i Sør-Odal. Hun skrev bare én bok, "Synd skal sones" (1933), men den ble til gjengjeld svært populær på 1930-tallet. Handlingen er lagt til Odalen i gammel tid, og skildrer en ung plassjentes tragiske skjebne. Tysfjorden. Tysfjorden (lulesamisk: "Divtasvuodna") er en fjord i Tysfjord kommune i Nordland som strekker seg i sørlig retning av Vestfjordens indre del. Det norske navnet er en avledning av det lulesamiske "divtas". Andreleddet "vuodna" betyr «fjord». Geografi. Tysfjorden har innløp mellom Bremneset, sør for Barøya, i øst og Herøyklubben, nord for Korsnes, i vest. Det er den østligste av Vestfjordens armer. Bremneset ligger i overgangen mellom Vestfjorden og Ofotfjorden. Fjordarmer. Stefjorden (16 kilometers lengde), Tømmeråsfjorden (5 km) og Fuglfjorden (4,5 km) som går fra den bredeste delen av Tysfjorden, som også kalles Haukøyfjorden. Videre på østsiden går Indre Tysfjorden (17 km), Mannfjorden (12,8 km) og Grunnfjorden (15 km). På vestsiden går pollen Beisfjorden (4,5 km). I sørlig retning, som en forlengelse av Tysfjorden, går Hellemofjorden som med sine 31 km er to km lengre enn hovedfjorden. Skrovkjosen er en stor og markant vik som går 8 km østover fra innløpet til Tysfjorden. Øyer. Hulløya mellom Kjøpsviksundet og Hulløysundet er den største øya i Tysfjorden med et areal på 22 km². Sørvest for denne ligger den betydelig mindre Litl-Hulløya (ca. 0,8 km²). Haukøyholmen på ca. 1,3  km² er den største i Haukøyfjorden. Bekkenesholmen i Skrovkjosen er ca. 0,4 km². Omgivelsene. Landskapet på vestsiden av selve Tysfjorden utgjør stort sett lave, skogkledde, fjell, åser og høyder med en rekke vatn beliggende mellom Beisfjorden og Drag. Bogvetten (521 moh.) nord for Storjord er høyeste punkt. Sør for Hellandsberg, i Hellemofjorden, går landskapet nesten umiddelbart over til et sammenhengende fjell-landskap som strekker seg rundt hele resten av fjordsystemet til Valletindan ved Bremneset ut mot Ofotfjorden. De fleste toppene når over 700 meter, flere steder godt over 1 000 meter, med spredte husklynger i enkelte av de små innestengte og isolerte dalene som går fra fjordkanten og opp i høydene. For eksempel har Hellemobotn og Mannfjordbotn omtrent 2 km² «lavland» før det går rett opp i fjellene rundt. Kjøpsvik ligger på Kjøpsnes klemt mellom fjorden og det 849 meter høye Lifjellet. Stetind (1 391 moh.), Norges nasjonalfjell, ligger i bunnen av Stefjorden og er det høyeste av fjellene rundt fjorden. Det i stor grad uberørte fjell- og fjordområdet i den indre delen og østover mot Sverige er foreslått vernet som en del av et naturreservat som er planlagt å skulle strekke seg fra Sørfold i sør til Ballangen i nord. Bosetninger. Med unntak av ett par mindre grender er så og si hele Tysfjords befolkning, som er på nesten to tusen, bosatt rundt fjordene. Kommunesenteret Kjøpsvik ligger på østsiden. Tettstedet Drag og den noe mindre bygden Storjord i Beisfjorden fungerer som lokale senter for befolkningen på vestsiden med hhv. Hellandsberg sør for Drag og Korsnes nord for Storjord. Sør for Kjøpsvik ligger bygden Storå. Musken, midt i Hellemofjorden, regnes som det eneste stedet i Norge med ren lulesamisk befolkning. Hellemobotn, Grunnfjordbotn, Mannfjorden og en rekke gårder og grender langs fjordarmene er i dag avfolket. Polarbanen. Hitler-Tyskland hadde to alternativer for Polarbanens trasé mot Narvik: Enten en jernbaneferge mellom Korsnes og Skarberget eller en spiraltunnel ved Hellemobotn som skulle gi fergefri forbindelse. Fergefri E6. I den siste utredningen som har blitt gjort på området ble fem konsepter vurdert, deriblant enten en 13 km lang undersjøisk tunnel eller en tre km lang broforbindelse mellom Bognes- og Skarbergområdene. En ny veitrasé som går sør for Drag over fire broer som tilknyttes Rv827 er også foreslått. Utredningen ble overlevert samferdselsministeren i begynnelsen av 2012 med anbefalinger fra Statens vegvesen om å opprettholde, styrke og om mulig korte inn dagens E6-samband samt at Rv827-sambandet svekkes og får en mer lokal funksjon med degradering til fylkesveisamband. Tidsperpektivet for denne utredningen går fram mot 2040 noe som betyr at et ønske om fergefri E6 sannsynligvis ikke vil bli realisert i overskuelig fremtid. Helvi. Helvi er en finsk form av kvinnenavnet "Hedvig", en moderne form av gammelhøytyske "Haduwig", som har opprinnelse i gammelhøytyske "hadu", «slag, kamp», og "wig", «slag». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. University of Birmingham. University of Birmingham er et universitet som ligger i bydelen Edgbaston i den sørlige delen av den engelske byen Birmingham. Universitetet ble grunnlagt i 1900 som etterfølger til Mason Science College, som har sin historie tilbake til Birmingham Medical School fra 1825. I skoleåret 2006-07 var University of Birmingham det fjerde mest populære engelske universitetet målt etter antall søknader. "The Times Higher Education Supplement" plasserte universitet på 65. plass i verden i 2007. Universitetet er rangert som det 11. beste i Storbritannia og det 30. beste i Europa. Budbringeren fra Tunsberg. Budbringeren fra Tunsberg er en ungdomsroman skrevet av Kåre Holt. Romanen omhandler beleiringen av Slottsfjellet, og blir ofte henvist til som en god innføring i middelalderen i Norge. Boken kom ut i 1985 og er illustrert med tresnitt utført av Gerhard Sørensen. Kjell Røseth. Kjell Røseth (født 10. oktober 1934, død 2. november 1999) var en norsk forfatter. Han skrev romaner, dikt og barnebøker. Han var født i Bamble og ble senere bosatt Oslo, og siden på Hadeland – der han jobbet som lektor ved Brandbu videregående skole og ved ungdomsskolen. Røseth var dessuten billedkunstner med en rekke utstillinger. Bibliografi. Han ble prisbelønnet av Cappelen for "Lokkeanden". Isabelle Eberhardt. Isabelle Eberhardt (født 17. februar 1877, død 21. oktober 1904) var en franskspråklig forfatter og journalist. Hun ble født i Genève av russiske foreldre og døde i en styrtflom i garnisonsbyen Ain-Sefra i Algerie. Hun har skrevet reiseskildringer, noveller, artikler og en uavsluttet roman. Isabelle Eberhardt reiste i Nord-Afrika kledd som mann. Hun opererte med en rekke forskjellige mannlige identiter, men benyttet etterhvert utelukkende pseudonymet Mahmoud Saadi. Hun hadde for sin tid oppsiktsvekkende tett kontakt med lokalbefolkning, gjerne utstøtte som prostituerte eller fattige omstreifere. Hun giftet seg med en algerisk offiser i fransk tjeneste, Slimène Ehni. Hun konverterte til islam. Isabelle Eberhardt kan ha vært den første europeeren som ble tatt opp som medlem av et sufi-brorskap. Litteraturen hennes er sterkt påvirket av et ønske om å reise, utforske og oppdage samtidig som den inneholder sterke elementer av indre reise gjennom islamsk mystisisme, sufisme. Hun regnes som verdens første kvinnelige krigskorrespondent for sine reportasjer fra grenseområdene mellom Algerie og Marokko der kolonimakten Frankrike rykket frem. Åsefjorden. Åsefjorden er en fjord i Ålesund og Sula kommuner i Møre og Romsdal. Den ligger mellom Åsestranda i nord og øyene Humla og Tørla i sør. Fjorden er en østlig fortsettelse av Borgundfjorden og Heissafjorden. Den har innløp mellom Bogneset i nord og Fransholmen i sør, og strekker seg østover til Spjelkavik og Blindheims-Breivika. Fiskarstranda ligger på sørsiden av fjorden, sør for Humla. På det dypeste er fjorden 87 m. Helt sørøst i fjorden ligger Vegsundet som går over til Flisfjorden på den andre siden, en liten sidefjord av Storfjorden. Aubracfe. Historie og utbredelse. Rasen antas å ha røtter tilbake på 1600-tallet da den ble avlet fram av munker av Benedictine-ordenen i byen Aubrac i Auvergne. I 1840 ble det etablert en avlsforening for rasen, og stambok ble etablert i 1893. Rundt 1940 var utbredelsen av rasen på det høyeste, med 380 000 registrerte dyr over 6 måneder. Imidlertid ble rasen mindre populær etter andre verdenskrig. I 2007 var det 37 000 registrerte dyr. Kjennetegn. Aubrac er primært en kjøttrase, men melken brukes også til å lage ost. Rasen er hornet og lys av farge. Dyrene er middels store, høyde og vekt er 140cm/130 cm og 900kg/600 kg for okser og kyr. Flisfjorden. Flisfjorden er en liten fjordarm på nordsiden av Storfjorden, langs grensa mellom Ålesund og Sula kommuner i Møre og Romsdal. Fjorden er bare 1,7 km lang og strekker seg nordover til Vegsundet, som går vestover til bunnen av Åsefjorden. Fjorden har innløp ved Flisnesholmen, som ligger midt mellom Flisneset i øst og Kvasneset i vest. Boligfeltet Myrland ligger innerst i fjorden. El Ángel de la Independencia. El Ángel de la Independencia El Ángel de la Independencia ("Uavhengighetsengelen", offisielt Monumento a la Independencia) er et historisk monument som befinner seg i midten av en rundkjøring langs Paseo de la Reforma i Mexico by. Monumentet er en 36 meter høy søyle med en 6,7 meter høy skulptur av den greske seiersgudinna Nike på toppen. Skulpturen er av bronse, dekka med 24 karat gull, og veier 7 tonn. Monumentet ble reist av president Porfirio Diaz i 1910, for å markere hundreårsjubileet for Mexicos uavhengighet. Den skulle opprinnelig stå på Plaza de la Constitución i det historiske sentrum, men ble til slutt plassert langs Paseo de la Reforma. Arkitekten Antonio Rivas Mercado sto bak utforminga av skulpturen. Utforminga ble bestemt etter en konkurranse i 1877. I 1925 ble levningene til heltene fra Mexicos uavhengighetskrig begravd under søyla, og de befinner seg fremdeles der. Finnskogleden. Finnskogleden er en vandringsled som går mellom Morokulien på grensen mellom Eidskog og Eda i sør, og Søre Osen i Trysil i nord. Den er cirka 240 kilometer lang og går gjennom Finnskogen både på norsk og svensk side av grensen. Leden følger gamle ferdselsveier mellom de gamle finnetorpene på Finnskogen og gir således et innblikk i den gamle finnekulturen i området, men også naturopplevelser. Langs hele leden er det forbindelser til andre turstier og flere overnattingssteder, noen private og noen i regi av Finnskogen Turistforening. Finnskogen Turistforening har ansvar for vedlikeholdet av Leden. Det er laget et eget kart- og informasjonshefte for Finnskogleden. Dette kan kjøpes blant annet gjennom Finnskogen Turistforening eller i DNT Oslo og omegns ekspedisjon i Storgata i Oslo. Heissafjorden. Heissafjorden er en fjord i Ålesund og Sula kommuner i Møre og Romsdal. Den er 5,5 km lang og ligger mellom øya Heissa i Ålesund og nordvestenden av øya Sula. Kommunegrensa går midt i fjorden. Heissafjorden har innløp fra Breidsundet i vest, mellom Eltraneset i sør og Stavneset i nord. Ved Slinningen på Heissa munner fjorden ut i Borgundfjorden. Fjorden er 106 meter på det dypeste. Mexico bys historiske sentrum. a> i Mexico bys historiske sentrum Mexico bys historiske sentrum (spansk: Centro histórico de la Ciudad de México) er den eldste delen av Mexico by, og har en historie som strekker seg mye lenger tilbake enn siden spanjolene ankom Amerika. Det historiske sentrum befinner seg på stedet hvor den aztekiske byen Tenochtitlán lå, hvor spanjolene ødela den, og hvor de bygde hovedstaden i Ny-Spania. Mexico bys historiske sentrum har bevart den opprinnelige arkitekturen, på tross av at resten av byen har blitt kraftig modernisert de siste tiåra. Bydelen ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1987. I midten av det historiske sentrum ligger Plaza de la Constitución, bedre kjent som "Zócalo". Rundt denne store plassen ligger katedralen og flere politiske bygninger. Bydelen har en rekke palasser og monumentale bygninger, og det er herfra byen har fått tilnavnet «Palassenes by». Washington College. Washington College er et privat, ikke-kommersielt universitet i Chestertown i delstaten Maryland, USA. Det ble opprettet i 1782. Ved universitetet var det 1 382 studenter og 150 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 30 200 for studenter ved lærestedet. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Tusculum College. Tusculum College er et privat, uavhengig kristent universitet i Greenville i delstaten Tennessee, USA. Det ble opprettet i 1794. Ved universitetet var det 2 923 studenter og 150 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 16 215 for studenter ved lærestedet. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Union College. Union College er et privat, ikke-kommersielt universitet i Schenectady i delstaten New York, USA. Det ble opprettet i 1795, og er fra 1873 en del av universitetssamarbeidet Union University. Ved universitetet var det 2 212 studenter og 223 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 44 043 for studenter ved lærestedet, som er blant de tre høyeste skolepengene ved noen høyere utdanningsinstitusjon i USA. Studiene gis opp til bachelorsnivå. USAs 21. president, Chester A. Arthur, studerte her før han tiltrådte sin embetsstilling som tollfullmektig og senere tolldirektør i New York. Mezzo. Mezzo er franskspråklig TV-kanal som har spesialisert seg på klassisk musikk, opera, ballett, folkemusikk, jazz og verdensmusikk. I 2002 fusjonerte Mezzo med TV-kanalen Muzzik, og sammen ble de en av de største kulturkanalene i Europa. Samme året hadde TV-kanalen 10-årsjubileum. I Norge er kanalen tilgjengelig hos Get. Transylvania University. Transylvania University er et privat, kristent universitet i Lexington i delstaten Kentucky, USA. Det ble opprettet i 1780. Ved universitetet var det 1 117 studenter og 100 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 22 300 for studenter ved lærestedet. Studiene gis opp til bachelornivå. Ringorm. Ringorm ("Tinea corporis" på latin) er en infeksjon med sopp ytterst i huden. Ringorm merkes ved et kløende utslett formet som en rød ring. Ringorm er nært knyttet til fotsopp, skrittsopp og hodebunnssopp. Navnet kommer av utseende på utslettet, og har ingenting med orm å gjøre. Ringorm er ufarlig og behandles med soppdrepende krem. Ringorm er smittsom og kan spre seg på fra menneske til menneske ved hudkontakt, fra dyr til menneske, fra en gjenstand til menneske og fra jord til menneske. Salem College. Salem College er et privat, kristent universitet i Winston-Salem i delstaten Nord-Carolina, USA. Det ble opprettet av Brødremenigheten (Moravian Church) i 1772 som en skole for kvinner, og fortsatt er det et rent kvinneuniversitet. Studentene får lavere grads forberedelseskurs ved Salem Academy (fra 1772) som ligger noen hundre meter fra Salem College. Salem Academy fra 1772 er en av USAs eldste og mest prestisjefylte forberedelsesskoler for jenter. Ved universitetet var det 1 094 studenter og 105 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 17 950 for studenter ved lærestedet. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Om sommeren drives det en sommerskole for spesielt talentfulle high-school-studenter her. Det undervises i en rekke fag, men bare forberedende og lavere grads studier i jus, medisin og ingeniørfag. Hovedfokus er på "liberal arts"-fag med språk, samfunnsfag og økonomi som hovedprioritet. Salem College har samarbeids- og utvekslingsavtale med Wake Forest University som ligger i samme by. her kan studentene ta kurs på tvers av institusjonsgrensene mellom de to universitetene. Abilene Christian University. Abilene Christian University er et privat, uavhengig kristent universitet i Abilene i delstaten Texas, USA. Det ble opprettet i 1906 og er tilknyttet det protestantiske trossamfunnet "Churches of God". Ved universitetet var det 4 777 studenter og 380 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 17 410 for studenter folkeregistrert i Nebraska. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Albany State University. Albany State University er et delstatseid universitet i Albany i delstaten Georgia, USA. Det ble opprettet i 1903. Ved universitetet var det 3 927 studenter og 250 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 142 for studenter folkeregistrert i delstaten Georgia. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Trinidad (navn). Trinidad er et kvinnenavn dannet av det spanske ordet for «treenighet». Navnet brukes også noe som mannsnavn. Trinity er en engelsk form av navnet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Andrews University. Andrews University er et privat, kristent universitet i Berrien Springs i delstaten Michigan, USA. Det ble opprettet i 1874 og er tilknyttet Syvendedags Adventistsamfunnet "(Seventh-day Adventists)". Ved universitetet var det 3 195 studenter og 266 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 19 528 for alle studenter. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Angelo State University. Angelo State University er et delstatseid universitet i San Angelo i delstaten Texas, USA. Det ble opprettet i 1928. Ved universitetet var det 6 265 studenter og 344 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 804 for studenter folkeregistrert i Texas. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Gul lundmåler. Gul lundmåler ("Perizoma flavofasciata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet vestover til Vest-Agder i Norge, dessuten ett funn i indre fjordstrøk i Sogn og Fjordane. Utseende. En middelsstor (vingespenn 21 – 26 mm), slank, brungul måler. Den kan kjennes fra de andre "Perizoma-"artene på fargen, dessuten er den større enn de andre norske artene i denne slekten. Den kan ligne mye på englundmåleren men er større enn denne. Forvingen er brungul med tre tannete, hvite tverrbånd. Det innerste er nær roten og ganske smalt, de to ytterste er bredere og doble (med en gulbrun stripe i midten). det ytterste hvite båndet er avbrutt i midten. Ellers har vingene flere tynne, hvite tverrstriper, mer eller mindre fullstendige, men den brungule fargen dominerer. Bakvingen er hvit. Larven er blekrosa med mørkrosa lengdestriper på hver side av ryggen. Området mellom de to lengdestripene er hvitt. Levevis. Arten kan finnes både i skog og i åpnere, helst litt tørre områder. Larvene utvikler seg i frøkapslene til ulike smeller ("Silene" spp.), særlig rød jonsokblom ("Silene dioica"). De voksne målerne flyr om kvelden i juni – juli og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten forekommer i Europa og Nord-Afrika. I Norge er den funnet på Østlandet og Sørlandet, dessuten i Sogn og Fjordane. Ustjurt. Ustjurt, også skrevet "Ust-Urt" (kasakhisk: "Üstirt", turkmensk: "Üstyurt", russisk: Устюрт), er et lavt platå i Kasakhstan og Usbekistan i Sentral-Asia. Det er en del av Turansenkningen, og ligger mellom Aralsjøen og Det kaspiske hav. Det har et areal på rundt 200 000 km². Det hever seg opp fra omgivelsene ved en 60-100 meter høy steinskrent, og er i de sentrale delene mellom 160 til 200 meter høyt. Det høyeste punktet ligger 370 meter over havet. Landskapet består i det vesentligste av steinørken. Den halvnomadiske befolkningen på platået lever av husdyrhold, hovedsakelig sauer, geiter og baktriakameler. Fransklærerforeningen i Norge. Fransklærerforeningen i Norge er en nasjonal forening med ni avdelinger for fransklærere i Norge. Den ble stiftet 13. februar 1986 og Jarl Skofterud var dens første leder. Foreningen fikk 400 medlemmer første året, og vokste siden til 700 medlemmer. Formål. Fransklærerforeningen skal pppmuntre til opplæring i fransk og styrke franskens posisjon i Norge. Den skal også skape kontakt mellom fransklærere i Norge og støtte pedagogiske nyvinninger, spre opplysninger om Frankrike så vel som oppmuntre til videreutdanning pg utvikle kontakt med fransklærerforeninger i andre land. Aktivitet. Foreningen organiserer kurs, konferanser og pedagogiske dager, gir ut tidsskriftet "Fransklæreren". Arbeidet skjer i samarbeid med «le Service culturel de l'Ambassade de France en Norvège». Organisasjonen er medlem av "Fédération internationale des professeurs de français". Sean Taylor. Sean Michael Maurice Taylor (født 1. april 1983, død 27. november 2007) var en amerikansk fotballspiller. Taylor spilte for NFL-laget Washington Redskins. Han ble skutt og myrdet 27. november 2007 i hjemmeområdet sitt i Miami i en alder av 24 år. Washington Redskins spilte kun med 10 defensive spillere isteden for 11, første kamp etter drapet for å vise sin respekt til supporterfavoritten Sean Taylor. Tidlig liv. Sean Taylor ble født 1. april 1983 og var sønn av politibetjenten Pedro Taylor og Donna Junor. I oppvekseten bodde Sean hos oldemoren, men flyttet til faren når han var 10 år gammel. Han vokste opp i et fattig strøk. Taylor spilte am. fotball på high school i Pinecrest, Florida, en forstad til Miami. Han opprinnelig startet sin high school fotball-karriere ved 6A Miami Killian High School, men forlot skolen for å gå på Gulliver High school. VIVA (TV-kanal). Viva er en tysk TV-kanal med hovedkontor i Berlin. Viva sender hovedsakelig show, dokusåper og musikkvideoer for det unge publikum. Viva ble lansert i Köln 1993 som en konkurrent till MTV. I dag ingår begge kanalene i det amerikanske mediakonsernet Viacom. VIVA sender også i Østerrike, Sveits, Polen og Ungarn. I Norge er kanalen tilgjengelig med blant annet Canal Digital. Støy (elektronikk). Denne artikkelen omhandler "kildene" til støy i elektroniske kretser. Støy betegner hovedsakelig et uønsket signal som legges til et nyttesignal når det går gjennom et forsterkertrinn. Støy kan også være et ønsket signal for måleprosesser når det produseres i en "støygenerator". Alle aktive forsterkertrinn produserer en egenstøy. Egenstøyen er ofte svært svak i forhold til signalstyrken som trinnet kan behandle uten nevneverdig forvrengning. Det er når svært svake signaler (som for eksempel fra en mikrofon) skal forsterkes at støymengden i et forsterkertrinn blir relevant. Det første forsterkertrinnet forsterker i alle fall signalet noen ganger slik at neste trinn får mere tilført signal. Av den grunn er støymengden stort sett bare interessant for inngangstrinn. Støyen stammer fra forskjellige kilder. Disse kildene kan deles opp i to grupper: De uunngåelige og de unngåelige. Uunngåelig støy. De "uunngåelige" støykildene er de som er gitt av naturlovene for komponentene. Termisk støy. I ledere er de frie elektronene ikke særlig rolige. De farer i alle retninger med helt forskjellige hastigheter og de kolliderer mykt og forandrer hastighet og retning uavlatelig. Disse bevegelsene gjør elektronene enten det går strøm gjennom lederen eller ikke. Bevegelsenes hastigheter stiger med temperaturen. Energien som elektronene har tilsammen klassifiseres som en termisk energi. ‎Frie elektroner i en leder. Farvesatt for å kunne følge et enkelt elektron bedre. Det går ingen strøm En konstant likestrøm gjennom lederen fører til at "gjennomsnittet" av alle disse bevegelsene får en retning; uten strøm er gjennomsnittsbevegelsen lik null. På grunn av at antallet elektroner er et "meget" stort tall, merker vi stort sett ikke noe til de enkelte elektroners livlige oppførsel. Det vi ser er hovedsakelig gjennomsnittet av bevegelsene, altså strømmen, som en stabil verdi. Gjennomsnittsverdien av bevegelsene er likevel ikke helt uten variasjon. Det er denne variasjonen som kalles den "termiske støyen". Støyen er helt tilfeldig og inneholder like mye energi for alle frekvenser. I analogi med lysspekteret karekteriseres støytypen derfor som "hvit". Se Hvit støy. Termisk støy kalles også Johnson støy, Johnson-Nyquist støy og Nyquist støy. For generering av støy som målesignal er støy fra motstander upraktisk svak. Store motstandsverdier gir mere støy, men kretsen belastes lett kapasitivt mot høye frekvenser. I praksis brukes derfor Zenerdioder eller Avalance-dioder som er satt til å lede konstant likestrøm i sperreretningen. 1/f-støy. Uunngåelig er også den såkalte 1/f-støyen (eng: flicker noise). Navnet kommer av at støymengden øker omvendt proporsjonalt med frekvensen. Den karakteriseres som "rosa" siden de lavfrekvente (røde i fargespektret) delene dominerer. Støyen kalles drift ved svært lave frekvenser, altså ved langtidsbetraktninger. Mot høye frekvenser drukner 1/f-støyen i den hvite støyen, mot lave frekvenser dominerer den. Mekanismen for 1/f-støydannelse er noe obskur. 1/f-støy oppstår kun der det går en likestrøm, i motsetning til termisk støy. 1/f-støy er stort sett bare relevant for DC-forsterkende trinn. Støyen kan betraktes som en varierende inngangs offset-spenning eller -strøm. 1/f-støyen dominerer oftest i frekvensområdet under 100-1000 Hz. Ovenfor dominerer den termiske støyen. Den frekvensen der termisk og 1/f-støy er like kraftige, kalles f-hjørnet (eng: 1/f corner). Svake signaler som har interessant informasjon ved svært lave frekvenser kan bare forsterkes i såkalte chopper-forsterkere. Se forsterker, avsnitt chopper-forsterker. Når f får mot null blir 1/f et stort tall og støyen blir sterk. Vitenskapen har ikke funnet en nedre grense for 1/f støymekanismen. Dog naturgitt kan det ta svært lang tid før svært eksessive verdier oppstår. Selv om begge disse støytypene er uunngåelige, kan støyen likevel minimaliseres ved riktig design. Støyen øker med temperaturen for begge støytypene. Støykildene er beskrevet over. Støyen som kommer ut av forsterkningstrinnet er imidlertid gitt av trinnets frekvensrespons, eller overføringsfunksjon. Shot noise. Denne støyen har nok ingen norsk betegnelse. Den merkes kun ved svært små strømmer og skyldes enkeltelektroners bevegelser. Støyen er ofte noe kraftigere enn teorien tilsier, siden elektronene har en tendens til å bevege seg i små grupper. Unngåelig støy. "Unngåelige" støykilder (eng: excess noise) stammer fra komponentenes fysiske oppbygging og produksjonsmetoder, fra elde, miljøomgivelser og akselerasjon som kretsen kan bli utsatt for, for å nevne noen kilder. Slik støy kan ha alle tenkelige tidsforløp og spektra. Økende temperatur vil oftest øke støyen i denne gruppen også, men ikke alltid. Burst noise. Også kalt popcorn-støy. Årsaken til slik støy ligger i fremstillingsprosessen av havledere og skyldes defekter i krystallene. Støyen utgjøres av plutselige sprang av DC-verdier, opptil hundre mikrovolt, og avviket varer millisekunder til sekunder. Støyen kan minne om popcornsteking når den sendes til en høyttaler. Ofte blir komponenter (gjerne operasjonsforsterkere og enkelttransistorer) sjekket for slik støy etter fremstillengen. Kvantiseringsstøy. Kvantiseringsstøy oppstår ikke i forsterkere, men i koden som Analog-til-Digital-konvertere ADC gir fra seg. Støyen har omtrent samme amplituderverdi som verdien av det lavest-verdigste bitet i koden. Støyen er forskjellen mellom det analoge inngangssignalets verdi og verdien til koden som representerer den. Denne støyen er fullstendig forutsigbar i motsetning til støy generelt. Sigiriya. Sigiriya er et gammelt klippefort og ruiner av et slott i den sentrale delen av Matale District i Sri Lanka, bygget på toppen av en vulkansk plugg. Det er et populært turistmål og blir også oppsøkt for de spesielle hulemaleriene på stedet. Sigiriya ble opparbeidet under kong Kasyapa (477–495 e.Kr.) og er en av syv steder på verdensarvlisten på Sri Lanka. OE 36. OE 36 er en type kjølbåt, det vil si mindre seilbåt med kjøl, som ble konstruert i 1968 av den svenske seilbåtkonstruktør Olle Enderlein (1917–1993) og derav modellbetegnelsen «OE». Det finnes også OE 29, OE 32, OE 33 og OE 38 Historie. OE 36 ble tegnet av Olle Enderlein, i konkurranse med Lars-Olof Norlin, på bestilling av et ektepar. Bestillingen kom da paret ønsket seg en vakker, rask og bekvem seilbåt uten å ha vedlikeholdet med en trebåt. De fleste båter ble bygd som halvfabrikat ved Sundsörs Båtbyggeri AB i Oxelösund. Eller som ferdige båter ved Crown Yacht AB Konstruksjon. Skrogformen er inspriret av Sparkman & Stephens sine båter med fine endeskip, store overheng og markerte V-formete midtspant. Båten er på grensen til å være underrigget. De første båter ble bygget i glassfiber enkeltlaminat med 11 mm tykkelse i vannlinjen og 9 mm i fribordet. I senere båter ble bygget i sandwichlaminat med balsa distansemateriale. Disse har tilføyelsen «Crown» i modellbetegnelsen da disse ble bygd av Crown Yacht AB. Kjølen i bly har finneform og hjertestokken er i 40 mm syrefast stål. Riggen er masthead med et sett uvinklede salingshorn og dobbelt sett undervant. Masten er gjennomgående. Innredning. Innredningen er meget tradisjonell med en stikkkøye på styrbord og kartbord frem for denne. Bakovervendt vinkel bysse til babord og frem for dette en U- og I-sofa. Frem for masten badet og med to køjer i forpiggen. Vande Mataram. Vande Mataram er Indias nasjonalsang. Den bør ikke forveklses med Indias nasjonalhymne, Jana-Gana-Mana. Teksten ble skrevet av Bankimchandra Chattopadhyay, i en blanding av sanskrit og bengali. Sangen ble skrevet i 1876, men gitt ut flrst i 1882. Tittelen betyr «lenge leve mødrelandet». Den første versjonen av det indiske flagget hadde «वन्दे मातरम्» (Vande Mataram) skrevet i det. Hel versjon. सप्त कोटि कण्ठ कलकल निनाद कराले तुमि विद्या तुमि धर्म, तुमि ह्रदि तुमि मर्म Engelsk. Cool with thy winds of delight, Green fields waving Mother of might, Over thy branches and lordly streams, Who hath said thou art weak in thy lands When swords flash out in seventy million hands Thy dreadful name from shore to shore? With many strengths who art mighty and stored, To thee I call Mother and Lord! Thou who saves, arise and save! To her I cry who ever her foe drove Thou art wisdom, thou art law, Thou art heart, our soul, our breath Though art love divine, the awe In our hearts that conquers death. Thine the strength that nerves the arm, Thine the beauty, thine the charm. In our temples is but thine. Thou art Durga, Lady and Queen, With her hands that strike and her In thy soul, with jewelled hair Mother sweet, I bow to thee, "oversatt av Sri Aurobindo" Engelsk. Cool with thy winds of delight, Green fields waving Mother of might, Hel versjon. তুমি বিদ্যা তুমি ধর্ম, তুমি হৃদি তুমি মর্ম Asle Finnseth. Asle Finnseth (f. 1958, Osaka, Japan) er en norsk journalist, redaktør, forfatter, og en av grunnleggerne av Korsveibevegelsen. Han har bl.a. vært journalist i avisen Vårt Land, spesialrådgiver i Kirkens Nødhjelp, informasjonssjef i Diakonhjemmet og redaktør for magasinet "Steg", og er for tiden (2008) redaktør i magasinet "Strek". I 1996 vant han et SKUP-diplom for undersøkende journalistikk. Ven a bailar conmigo. «Ven a bailar conmigo» (norsk: "Kom og dans med meg") er en låt som 10. februar 2007 vant Melodi Grand Prix 2007. Låten ble fremført av Guri Schanke på engelsk og spansk. Produsent bak låten er. Sangen gikk opp på førsteplass på Norsktoppen. 10. mai 2007 kom ikke låten seg videre fra semifinalen i Eurovision Song Contest 2007. Framførelsen hadde flere likheter med Petra Nielsens fremførelse av Thomas G:sons «Tango! Tango!» i den svenske Melodifestivalen 2004. Portugal sendte også et ligende bidrag til Eurovision Song Contest 2007, Dança Comigo (vem ser feliz). I Melodi Grand Prix var Christer Tornell og Stefan Clarin dansere, mens Bjørn Holthe og Asmund Grinaker var dansere i den internasjonale finalen. I tillegg var Kariane Kjærnes, Åshild Stensrud og Jorunn Hauge var støttevokalister i den internasjonale finalen. Covers. Anna Book spilte i 2007 inn en coverlåt av sangen på sitt album "Samba Sambero". Finngeir Hiorth. Finngeir Hiorth (født 7. mars 1928 i Bandung i Indonesia, død 4. april 2012 i Oslo) var en norsk filosof, og professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Han gikk av med pensjon i 1993. Hiorth ble ateist da han var 19 år gammel, og var i mange år aktivt medlem og tett tilknyttet i Human-Etisk Forbund. Hiorth har utgitt en rekke bøker. Blant annet om lingvistikk og filosofi. Den første boken han kom ut i 1962. Art Institute of Fort Lauderdale. Eksteriørbilde av Art Institute of Fort Lauderdale Art Institute of Fort Lauderdale er en privat, kommersiell delstatseid kunsthøyskole i Fort Lauderdale i delstaten Florida, USA. Det ble opprettet i 1978. Ved universitetet var det 3 058 studenter og 148 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 19 940. Studiene gis opp til bachelornivå. Art Institute of Pittsburgh. Art Institute of Pittsburgh er en privat, kommersiell delstatseid kunsthøyskole i Pittsburgh i delstaten Pennsylvania, USA. Det ble opprettet i 1921 og var det første Arts Institute i USA. Ved universitetet var det 7 856 studenter og 914 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 24 320. Studiene gis opp til bachelornivå. Boddingmonumentet. Boddingmonumentet er en seks meter høy bauta ved Gjøvik kirke i Oppland. Monumentet er reist til minne om misjonæren, lingvisten og folkloristen Paul Olaf Bodding. Billedhoggeren Nic Schiøll har utformet støtta som ble avduket 23. september 1945. Øverst på søylen står korset som misjonens sentrale motiv. Under korset er jordkloden hvis frelse er misjonens mål. Midlene er ordet og bønnen. Det hele er båret av to foldede hender. Nedenfor står følgende inskripsjon: "Forkynn evangeliet for all skapningen". Aller nederst på monumentet er et Boddingrelieff hogget i stein. Denne plasseringen er valgt for å symbolisere at Bodding ikke ønsket fokus på sin egen gjerning, men derimot satte den ideelle misjonsgjerninga i sentrum. Dette underbygges av inskripsjonen på monumentets vestside: "Soli Deo gloria" ("Gud alene æren"). Misjonsprest William Glad tok i 1942 initiativ til at det måtte reises et monument over Bodding i hans hjemby. Bodding hadde da vært død i bare fire år, og var gravlagt i Odense, Danmark. Kilde. Olav Hodne: "Oppreisning – Misjonæren og vitenskapsmannen Paul Olaf Bodding". Oslo 2006: Luther forlag. Athens State University. UniveAAthens State University er et delstatseid universitet i Athens i delstaten Alabama, USA. Det ble opprettet i 1822. Ved universitetet var det 2 777 studenter og 177 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 870 for studenter folkeregistrert i Alabama. Studiene gis opp til bachelornivå. Maria Isabella Boyd. Maria Isabella Boyd (ble født 8. mai 1844 i Virginia i USA, døde 11. juni 1900) var spion under den amerikanske borgerkrigen. Maria Boyd utførte spionasje ved å sjarmere en føderal offiser, og fikk ham til å avsløre flere militære hemmeligheter. Disse hemmelighetene fortalte hun videre til Sørstatene. Florida Memorial University. Florida Memorial University er et 4-årig, privatuniversitet i Miami Gardens i delstaten Florida, USA. Det ble opprettet i 1879 og var et av de historiske svarte læresteder i USA, opprettet som et av 39 læresteder under United Negro College Fund. Det er tilknyttet baptistkirken. I 1918 flyttet det inn på grunnen til en tidligere, stor slaveplantasje i Florida. Tidligere navn på lærestedet inkluderer blant annet "Florida Baptist Institute", "Florida Baptist Academy", og "Florida Normal and Industrial Institute". Ved universitetet var det 1 857 studenter og 160 vitenskapelig ansatte i 2006. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Arnaldo Andreoli. Arnaldo Andreoli (født 6. august 1893, død 2. desember 1952) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Andreoli ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 359,855 poeng foran Belgia (346,765) og Frankrike (340,010). Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Ettore Bellotto. Ettore Bellotto (født 18. februar 1895, død 11. august 1966) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bellotto ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 359,855 poeng foran Belgia (346,765) og Frankrike (340,010). Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Jon Hellesnes. Jon Hellesnes (født 16. september 1939 på Voss) er en norsk forfatter og filosof. Han begynte i 1985 som professor i filosofi ved Universitetet i Tromsø og gikk av i 2007. Han fortsatte som professor II ved Høgskulen i Volda til 2008. I tillegg har han vært gjesteforeleser ved flere universiteter i Tyskland og ved University of Virginia i USA. Han har skrevet flere bøker, både på norsk og flere andre språk. De fleste bøkene hans handler om filosofi. Hellesnes er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap i Trondheim. Luigi Contessi. Luigi Contessi (født 14. august 1894, død 23. februar 1967) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Contessi ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 359,855 poeng foran Belgia (346,765) og Frankrike (340,010). Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Fernando Bonatti. Fernando Bonatti (født 6. oktober 1894, død 14. oktober 1974) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bonatti ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 359,855 poeng foran Belgia (346,765) og Frankrike (340,010). Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Detroit Tigers. Detroit Tigers er et baseballag fra Detroit, Michigan, grunnlagt i 1894 som spiller i den nordamerikanske ligaen MLB. Tigers spiller i Central Division i American League. Detroit Tigers vant World Series sist i 1984. Blant Tigers store stjerner var Charlie Gehringer, Hank Greenberg, Al Kaline, Hal Newhouse, Willie Horton, Jackie Robinson og en av de største av alle Ty Cobbs. Lagets hjemmebane er Comerica Park, som ble innviet i 2000, før den tid spilte Tigers i mesteparten av sin historie på nå nedlagte Tiger Stadium. Vinner av American League. 10 ganger: 1907 • 1908 • 1909 • 1934 • 1935 • 1940 • 1945 • 1968 • 1984 • 2006 Vinner av World Series. 4 ganger: 1935 • 1945 • 1968 • 1984 Carlo Costigliolo. Carlo Costigliolo (født 10. august 1893, død 16. desember 1968) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Costiglioli ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 359,855 poeng foran Belgia (346,765) og Frankrike (340,010). Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920. Luigi Costigliolo. Luigi Costiglioli (født 24. april 1892, død 22. august 1939) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Costiglioli ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 359,855 poeng foran Belgia (346,765) og Frankrike (340,010). Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920. I den individuelle konkurrnsen kom han på åttende plass. Roberto Ferrari (turner). Roberto Ferrari (født 8. desember 1890, død 27. september 1954) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Ferrari ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 359,855 poeng foran Belgia (346,765) og Frankrike (340,010). Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Carlo Fregosi. Carlo Fregosi (født 15. oktober 1890, død 13. november 1968) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker både i 1912 i Stockholm og i 1920 i Antwerpen. Fregosi ble olympisk mester i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp foran Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen vant han sin andre olympiske gullmedalje. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 359,855 poeng foran Belgia (346,765) og Frankrike (340,010). Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920. Luigi Cambiaso. Luigi Cambiaso (født 29. januar 1895, død 25. mars 1975) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Cambiaso ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 359,855 poeng foran Belgia (346,765) og Frankrike (340,010). Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920. Fire år senere, under OL 1924 i Paris tok han sin andre gullmedalje også den i lagkonkurranse mangekamp. Jens Lieblein. Jens Daniel Carolus Lieblein (født 23. desember 1827 i Christiania, død 13. august 1911 i samme by) var en norsk egyptolog. Lieblein ble student i 1855 og "cand. mag." i 1861. Samme år reiste han til Berlin for å studere egyptologi under Lepsius og Brugsch, og fortsatte med statsunderstøttelse studiene i Paris og Torino, senere i London og Leiden. I 1867 ble han universitetsstipendiat i egyptologi og i 1876 ble han utnevnt til ekstraordinær professor i egyptologi. Lieblein var den første formann i Bymålslaget, som ble etablert i 1902. Han besøkte Egypt som Norges representant ved Suez-kanalens åpning i 1869, og foretok reiser i Egypt 1887–88 og 1899–1900. Tiger Stadium. Tiger Stadium (tidligere Navin Field, så Briggs Stadium) er en baseballarena i bydelen Corktown i Detroit, Michigan. Den var hjemmebane til Detroit Tigers fra 1912 til 2000, samt Detroit Lions fra 1938 til 1974. Den ble listet på National Register of Historic Places i 1989. Den blir på folkemunne kalt "The Corner", da den ligger på hjørnet av Michigan Avenue og Trumbull Boulevard. Romualdo Ghiglione. Romualdo Ghiglione (født 25. februar 1891, død 22. mars 1940) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Ghiglione ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 359,855 poeng foran Belgia (346,765) og Frankrike (340,010). Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Ambrogio Levati. Ambrogio Levati (født 14. mars 1894, død 8. mai 1963) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Levati ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 359,855 poeng foran Belgia (346,765) og Frankrike (340,010). Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920. Vittorio Lucchetti. Vittorio Lucchetti (født 21. desember 1894, død 3. februar 1965) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Lucchetti ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 359,855 poeng foran Belgia (346,765) og Frankrike (340,010). Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920. Fire år senere, under OL 1924 i Paris tok han sin andre gullmedalje også den i lagkonkurranse mangekamp. På nasjonalt nivå har han to mesterskap på rad i turn, han ble italiensk mester i 1925 og 1926. Jonas Haga Nilsen. Jonas Haga Nilsen (født 26. mai 1980 i Oslo) bedre kjent som Johnny Trebein, er en bandmanager og utelivs-personlighet fra Bekkelaget i Oslo. Han har i perioder jobbet som manager for det norske rockebandet Yoga Fire og er barndomsvenn av flere av bandets medlemmer. Jonas Haga Nilsen har også fungert som en inspirasjonskilde for flere norske rap- og rocketekster, først og fremst låta «Slepp Johnny Fri» av Yoga Fire som er en låt tilegnet og om han, men han blir også referert til i blant annet "«6 år»" (Apollo), "«Ringnes Herre»" (Apollo), "«Hvor langt?» (Apollo & Finger´n), "«Scooter´n i bjørka»" (Carrot & the Machines) og "«Natta er ung»" (Yoga Fire). Liam Lawrence. Liam Lawrence (født 14. desember 1981 i Retford, England) er en engelsk fotballspiller som spiller for Cardiff, på lån fra Portsmouth. Han begynte karrieren i Mansfield Town i 1999 hvor han spilte til 2004 da han meldte overgang til Sunderland. Der var han fram til 2007. Siden 2007 har han spilt i Stoke. Han ble årets spiller i Stoke i sesongen 2007/08. P. O. Boddings veg. P. O. Boddings veg er en veg i Sørbyen på Gjøvik mellom Johan Falkbergets veg og Østre Totenveg. Like øst for vegen ligger Viken folkehøgskole som har strandlinje til Mjøsa. Vegen er oppkalt etter misjonæren, lingvisten og folkloristen Paul Olaf Bodding som det også er reist et monument over ved Gjøvik kirke i bysentrum. Selv om Bodding i dag er lite kjent i Norge, blir hans fødselsdag hvert år behørig feiret blant titusener av stammefolket santalene i India. Bodding oversatte Bibelen til santalspråket, og bidro dermed til at dette folket (som i dag teller mer enn 10 millioner) fikk sitt eget skriftspråk. Han formulerte også ordbøker og grammatikker – og nedtegnet santalfolkets folklore. Anuradhapura. Anuradhapura (singalesisk, tamilsk) er en av de forhistoriske hovedstedene på Sri Lanka, berømt for sine vel bevarte ruiner av forhistorisk lankesisk sivilisasjon. Anuradhapura er 205 km nord for dagens hovedstad Colombo og ruinene i byen står på UNESCOs verdensarvliste. Byen ble grunnlagt i det 4. århundre f.Kr. og var hovedstaden i kongedømmet Anuradhapura inntil begynnelsen av 1000-tallet e.Kr, byen ble forlatt 1017. I løpet av denne lange tidsperioden var Anuradhapura et av Asias mest stabile senter for politisk makt og urban livsførsel. Den forhistoriske byen, som er ansett som hellig av buddister er idag omgitt av klostre og dekker et område på om lag 40 km². Anuradhapura er også viktig for hinduer som den sagnomsuste hovedstaden for Asurakongen Ravana i heltediktet Ramayana. Ferdinando Mandrini. Ferdinando Mandrini (født 17. juni 1897, død 22. november 1980) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Mandrini ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 359,855 poeng foran Belgia (346,765) og Frankrike (340,010). Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Max Wolf (turner). Max Wolf var en amerikansk turner og friidrettsutøver som deltok i sommer-OL 1904. Antonio Marovelli. Antonio Marovelli (født 4. juli 1896, død 13. august 1943) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Marovelli ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 359,855 poeng foran Belgia (346,765) og Frankrike (340,010). Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Michele Mastromarino. Michele Mastromarino (født 1. november 1894, død 25. juni 1986) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Mastromarino ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 359,855 poeng foran Belgia (346,765) og Frankrike (340,010). Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920. Ezio Roselli. Ezio Roselli (født 8. desember 1896, død 6. januar 1963) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Roselli ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 359,855 poeng foran Belgia (346,765) og Frankrike (340,010). Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920. Giovanni Tubino. Giovanni Battista Tubino (født 22. august 1900, død 27. desember 1989) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Tubino ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 359,855 poeng foran Belgia (346,765) og Frankrike (340,010). Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920. Rødblått paradis. Rødblått paradis er en norsk dramafilm fra 1971 med Svein Sturla Hungnes i hovedrollen. Filmen handler om en ung og nyutdannet idealist som gjør opprør mot autoriteter i militærvesen og arbeidsliv. Giuseppe Paris. Giuseppe Paris (født 22. september 1895, død 5. april 1968) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Paris ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 359,855 poeng foran Belgia (346,765) og Frankrike (340,010). Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920. Fire år senere, under OL 1924 i Paris tok han sin andre gullmedalje også den i lagkonkurranse mangekamp. Manlio Pastorini. Manlio Pastorini (født 5. mai 1879, død 8. april 1942) var en italiensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Pastorini ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 359,855 poeng foran Belgia (346,765) og Frankrike (340,010). Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920. Pastorini deltok også i Ekstralekene 1906 i Athen. Tommy Folstadli. Tommy Folstadli er en norsk trommeslager og musiker. Folstadli er født og oppvokst på Kvål i Sør-Trøndelag, men bor nå i Trondheim. Han har spilt slagverk i 29 år. I løpet av disse årene har han spilt inn en rekke plater både i Norge og i utlandet. Han har siden 2005 spilt i pop/rock/countrybandet Sie Gubba og siden 1998 i det britiske melodicrock-bandet "Brave New World". Han er aktiv på turnefronten og har turnert i hele Norge samt ellers i Europa. Han endte sitt samarbeid med Sie Gubba i februar 2010. Han turnerte i 2011 med den norske plateaktuelle artisten Carina Dahl, amerikanske Gil Edwards and the Knuckleheads og den norske "up & coming" artisten Karina Hanssen & the spikes. Fra og med 2012 ble han ny trommeslager i countrybandet Bøgdabråk. Han turnerer også i 2012 med Gil Edwards & the knuckleheads, Carina Dahl, Karina Hanssen & the spikes, Clearwaters og Irresistible. Diskografi. Folstadli spiller på Tama trommer, Meinl cymbaler, Evans trommeskinn og Pro-Mark stikker. Bastafjorden. Bastafjorden er den innerste delen av Gamvikfjorden på Sørøya i Hammerfest kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 2,5 km sørover til Indre Bastfjord i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Store Veivika i vest og Finnvika i øst. På det dypeste er fjorden 60 meter dyp, om lag midt i fjorden. Det er ingen bosetninger ved fjorden. Helsepersonell. Helsepersonell er i Norge en fellesbetegnelse for de yrkeskategorier som må ha autorisasjon fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell for å kunne praktisere sine respektive fag. Helsepersonellregisteret fører en oversikt over hvilke personer som til enhver tid har gyldig autorisasjon. Hvilke yrker som til enhver tid regnes som "helsepersonell" er listet i helsepersonellovens § 48, og yrkestitlene er også beskyttede. I dagligtale brukes betegnelsen ofte i en langt videre betydning enn den juridiske som loven definerer og som denne artikkelen dekker. Luise Buchmann. Luise Buchmann (født 1884 i Hinweil i Zürcher Oberland; død 1944) var en sveitsisk protestantisk diakonisse i kantonsykehuset i Liestal, mystiker og forfatter. Hun var først og fremst kjent for sine syner, hvori hun påsto å kunne samtale med Kristus, fremlegge egne og andres spørsmål og få svar i klartekst. Det sies også at hun fikk opplysninger og visjoner om mennesker som trengte hjelp. Eben Ezer. I 1927 grunnla Buchmann alders- og pleiehjemmet Eben Ezer (etter det bibelske Eben-Eser, «hjelpestein») i Frenkendorf i Basel-Landschaft. Robert Maysack. Charles Krause (født 25. november 1872 i Kirchardt, død desember 1960 i Highlands County) var en tyskfødt amerikansk turner og friidrettsutøver som deltok i sommer-OL 1904. Sammen med laget sitt, Central Turnverein fra Chicago, vant han bronse i lagkonkurransen i turn, bak to andre amerikanske lag: Philadelphia Turngemeinde og New York Turnverein. Finnfjorden (Hammerfest). Finnfjorden er en fjord på nordsiden av Sørøya i Hammerfest kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 5,5 km sørøstover til Finnfjordbotn. Fjorden har innløp mellom Saksnæringen i vest og Finnfjordskjeret i øst, like sør for Kamøya. Finnfjordholmen ligger et godt stykke inn i fjorden og det siste stykket innenfor denne blir kalt Finnfjordbotn. Fjorden er 35 meter på det dypeste, helt ytterst i fjorden. Det er ingen bosetninger ved fjorden. Kamøya. Kamøya er ei øy i Hammerfest kommune i Finnmark. Kamøya ligger nord for Sørøya og like sør for Lille Kamøya, som har et stort fuglefjell. Mellom Kamøya og Sørøya ligger Kamøysundet og herfra går Saksfjorden og Finnfjorden innover på Sørøya. Saksfjorden. Saksfjorden er en fjord på nordsida av Sørøya i Hammerfest kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg tre kilometer sørøstover til en strand i enden av fjorden. Fjorden har innløp litt nord for Bustervika og sør for Saksnæringskjera. På det dypeste er fjorden 21 meter ved munningen. Det er ingen bosetninger ved fjorden. Mediemållaget. Mediemållaget er et yrkesmållag i Noregs Mållag. Det ble etablert 3. november 1977. Mediemållaget står bak medieprisen Nynorsk redaktørpris som har blitt utdelt siden 2004. Fra og med høsten 2008 arrangerer Mediemållaget "Dei nynorske mediedagane". Mediemållaget har vært i vekst på 2000-tallet, og hadde i 2010 mer en hundre medlemmer. Styreleder er Berit Rekve. Alexey Zaitzow. Alexey Zaitzow (ble født 31. mars 1896 i St. Petersburg, og døde i 1958) var mest kjent for at han fornyet norsk film-og teaterscenografi. Det var han som regisserte den første norske barnefilmen: "Ti gutter og en gjente" (1944). Zaitzow var anerkjent over store deler av Skandinavia. Han hadde flyktet til Norge fra Russland under revolusjonen i 1917. I 1926 ble han uteksaminert fra Kunstakademiet i Oslo. Under den andre verdenskrig valgte Zaitzow å støtte Adolf Hitler, og ble medlem i NS i 1941. Det valget tok han fordi han hadde levd på flukt fra bolsjevikene i flere år. Dette valget gjorde også at Zaitzow ble fjernet fra den norske kunsthistorien. Etter krigen malte han videre, under kunsterpseudonymet Olav Åsgard. I hørespillet "Dagboken" (1943) forsvarer han de norske frontkjemperne. Ifølge Tillman Hartenstein i boka "Det usynlige teatret: Radioteatets historie 1926-2001", Oslo 2001, s. 47, var den i formen en ganske stilsikker blanding av opplest dagbok, brev og noen dramatiske scener. I 1946 ble Zaitzow sendt til Ilebu, og ble dømt til tvangsarbeid i ett år og fem måneder, her utsmykket han kirkerommet i fengselet, som fortsatt er i bruk i dag. Han var dreieboktegner og scenograf på flere av Edith Carlmars filmer 1949-1953. I 2007 ble det laget en dokumentarfilm om Alexei Zaitzow, "Z for Zaitzow". Thomas Rolfe. Thomas Rolfe (født 30. januar 1615, død ca. 1675) var det eneste barnet til Pocahontas og hennes engelske ektemann John Rolfe. Rolfe ble født på Smiths plantasje i Jamestown i Virginia. Han vokste opp i England, og ble 13. september 1632 gift med Elizabeth Washington i St James's church i London. Datteren Anne ble født i 1633, men Elizabeth døde kort etter datterens fødsel, og i 1635 reiste Thomas Rolfe tilbake til Virginia og etterlot datteren hos fetteren Anthony Rolfe. I 1659 giftet Anne Rolfe seg med Peter Elwin (1623–1695) fra Thurning i Norfolk. Hun har etterkommere. Rolfe ble akseptert av morens stamme, powhatan, og ble en mektig leder i stammen etter at han kom tilbake til Amerika. Han bidro til fred mellom indianerne og kolonistene i området i en generasjon. I Virginia møtte han Jane Poythress, som han giftet seg med. Rolfe tjenestegjorde i den engelske hæren til 1675. Hans eneste barn fra sitt annet ekteskap var datteren Jane Rolfe, født 10. oktober 1650. Hun ble i 1675 gift med oberst Robert Bolling og fikk to barn, sønnen John Bolling (født 26. januar 1676) og datteren Rebecca Bolling. Mange gamle prominente europeiske familier fra Virginia gjør krav på å nedstamme fra Thomas Rolfe og gjennom ham moren Pocahontas. Nynorsk redaktørpris. Nynorsk redaktørpris er en redaktørpris som er blitt tildelt hvert år av Mediemållaget siden 2004. Laksefjorden. Laksefjorden (nordsamisk: "Lágesvuotna") er en fjord i Lebesby kommune i Finnmark. Fjorden er den tredje lengste fjorden i Finnmark etter Porsangerfjorden og Varangerfjorden og strekker seg 92 km sørover til bygden Kunes i enden av fjorden. Den ytre delen av fjorden ligger mellom Sværholthalvøya og Nordkinnhalvøya og har innløp mellom Sværholtklubben i vest og Store Finnkjerka i øst. Vest for Sværholthalvøya går Porsangerfjorden sørover, mens Tanafjorden ligger på østsiden av Nordkinnhalvøya. Store Finnkjerka markerer også den ytre og vestlige grensen for Kjøllefjorden som går sørøstover til Kjøllefjord på østsida av Dyrfjordhalvøya. Fjorden er 327 meter på det dypeste, nesten helt ute ved munningen. Fylkesvei 98 går langs østsiden av fjorden ut til Ifjord, og herfra går Fylkesvei 888 langs deler av østsiden. Når Fylkesvei 888 er stengt på grunn av uvær går det ferge fra Kalak til Kifjorden. Bosetninger. Det ligger ikke så mange bosetninger langs fjorden. På vestsiden finnes en grend, Veidnes, og på østsiden ligger bygdene Dyfjord, Bekkarfjord, Lebesby og Ifjord og grenden Brenngam, mens Kunes ligger innerst i fjorden. Fjordarmer. Laksefjorden har mange fjordarmer, særlig på østsiden. På vestsiden er den eneste fjordarmen Lille Porsangen. På østsida finner en fra nord til sør Dyfjorden, Kifjorden, Eidsfjorden, Mårøyfjorden, Store Torskefjorden, Lille Torskefjorden, Bekkarfjorden, Ifjorden med Friarfjorden, Landersfjorden, Adamsfjorden og helt innerst ligger Storfjorden. Øyer. Det ligger flere øyer i fjorden. Den største er Brattholmen som ligger nesten helt inne i fjorden, mens Mårøya er den nest største. Andre øyer er Kartøya, Store Bratholmen, Langholmen, Skjåholmen, Rypøya og Bonøya. Bent Stiansen. Bent Stiansen (født 18. juni 1963 i Arendal) er en norsk kokk og kokebokforfatter, mest kjent fra da han vant "Bocuse d’Or" som første nordmann i 1993. Interessen for kokkelering startet i byssa på båten der faren arbeidet. Han begynte på Arendal kokk- og stuertskole som 15-åring, og gikk så i lære under Willy Wüssenbach på Hotel Continental i Oslo frem til 1983, så hos Alain Chapel i Lyon. Etter et gjesteopphold ved Le Mirage i 1985 var han tilbake som kjøkkensjef Anden Etage i 1986, men gikk til Refsnes Gods på Jeløya i 1989. Ett år etter, gikk han til De 5 Stuer på Holmenkollen Park Hotell, og vant så Bocuse d'Or i 1993. Med kona Annette startet han i 1994 restaurant Statholdergaarden i Oslo med Tom Victor Gausdal som deres første læring. Restauranten fikk året etter sin første av tolv stjerner (per. 2011) i den årlige Guide Rouge, Michelinguiden. Han var ofte med Ingrid Espelid Hovig i Fjernsynskjøkkenet, og fra 1998-2003 var han ofte i Kokkekamp på NRK. Bangkok Post. "Bangkok Post" er en engelskspråklig dagsavis (og en tilhørende nett-avis) som utgis i Bangkok, Thailand. Avisen ble første gang utgitt i 1946 (av Alexander MacDonald, en tidligere OSS-offiser, og Prasit Lulitanond). Denne avisen, og "The Nation", er de største engelsk-språklige nyhetsavisene i Thailand. Thailand var i 1946 det eneste landet i sørøst-Asia som hadde en sovjetisk ambassade. USAs ambassade ønsket en uberørt, men pro-amerikansk avis som delte deres synspunkter, og avisen ble derfor grunnlagt. Bilag. Bilag til avisen på søndager, heter Spectrum, pr. februar 2010. Sværholthalvøya. Sværholthalvøya er en halvøy i Finnmark mellom Porsangerfjorden i vest og Laksefjorden i øst. Halvøyen er delt mellom Nordkapp, Porsanger og Lebesby kommune. På Sværholthalvøya ligger fuglefjellet Sværholtklubben og Sværholt hvor tyskerne hadde forsvarsanlegg under andre verdenskrig. Amla. Amla (Phyllanthus emblica) er et løvtre som tilhører Vortemelkfamilien. Den er kjent for frukten med samme navn. Treet blir fra 8 til 18 meter høyt. Treet har en kroket stamme med spredende grener. Frukten. Amla er et stikkelsbær som har svært store konsentrasjoner av C-vitaminer. I følge professor Rune Blomhoff ved Universitetet i Oslo inneholder Amla 5 ganger så mye antioksidanter som blåbær. Den gir næring til alle kroppsvev inkludert reproduksjonsvev. Den øker den reproduktive fasen hos kvinner. Amla selges i tablettform i en rekke helsekostbutikker. Kjempeskink. Kjempeskink er den største av alle skinker, og kan ha en kroppslengde på 35 cm. Hos øgler finnes de største artene som regel på isolerte øyer uten rovdyr. Dette gjelder også kjempeskinken, som hører hjemme på Salomonøyene. De fleste skinker lever skjult på marka, eller til og med nedgravd. Kjempeskinken lever derimot oppe i trær, og har gripehale for bedre å kunne holde seg fast til greiner. Den er nattaktiv, og eter bare planter. Akkani. Akkani er et samfunn av urfolk som ble gjenskapt i 2002 i det østlige Russland. Akkani ligger på kysten mot Beringhavet mellom bebyggelsene i Lavrentiya og landsbyen Lorino i Tsjukotka-distriktet. Det gjenoppbygde samfunnet er basert på tradisjonelt håndverk og jakt og fiske. Ragnar Sørensen. Ragnar Sørensen (født 16. februar 1915 – død 3. februar 1998) var en prisbelønnet norsk filmfotograf. Sørensen debuterte som assistent i 1941 på den norske filmkomedien "Den forsvundne pølsemaker" og som B-fotograf i 1942 på komedien "En herre med bart". Han debuterte som sjeffotograf i 1946 på Nils R. Müller "Så møtes vi i morgen". Han ble snart en av landets ledende fotografer med store oppgaver for regissører som Arne Skouen, Kåre Bergstrøm, Rasmus Breistein og Tancred Ibsen. Han utmerket seg særlig på svart-hvitt mediet og av hans mest kjente oppdrag kan en nevne filmer som Arne Skouens debutfilm "Gategutter" (1949), Tancred Ibsens "Storfolk og småfolk" (1951), Kåre Bergstrøms og Rados Novakovics "Blodveien" (1955) og Bergstrøms "De dødes tjern" (1958) (sistnevnte var den første norske filmen i cinemascope). På 1960-tallet leverte han betydelig foto på Tancred Ibsens "Venner" (1960), Nils-Reinhardt Christensens "Line" (1961) og Arne Skouens "Om Tilla" (1963). I 1969 hadde han foto på "Himmel og helvete", som også ble hans siste spillefilm. Han var i løpet av karrieren fotograf på 26 spillefilmer og hadde i tillegg to regioppdrag på kortfilmer med dokumentasjonsfilm fra Oslo - de såkalte "oslofilmene", med titlene "Klipp fra Oslo kinematografers arkiv" (1955) og "Nye forstadsbaner i Oslo" (1958). Disse titlene er publisert på DVDen "By og gate, buss og trikk" (2005). Sørensen regisserte også kortfilmen "Oslo havn" (1957). Sørensen ble i 1961 tildelt Aamot-statuetten. Dyfjorden (Lebesby). Dyfjorden er en fjordarm av Laksefjorden på sørvestsiden av Nordkinnhalvøya i Lebesby kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg en kilometer nordover til Dyfjordbotn i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Dyfjordneset i vest og Brenngamklubben i øst. Bygden Dyfjord ligger på vestsiden av fjorden. Fylkesvei 241 går langs begge sider av fjorden. Dyfjorden (Måsøy). Dyfjorden er en fjord på østsiden av Rolvsøya i Måsøy kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 1,5 km vestover til Langfjordbotn i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Krykkjeneset i nord og Dyfjordneset i sør. Fjorden er om lag 29 meter på det dypeste, omtrent midt i fjorden. Det er ingen bosetninger ved fjorden. Ramfjorden. Ramfjorden er en fjord i Tromsø kommune i Troms fylke. Den er en østlig sidearm til Balsfjorden, og er rundt 15 km lang. Fjorden har innløp fra Balsfjorden ved Ramfjordnes, og går herfra først mot nordøst, deretter øst. Ved Fagernes deler fjorden seg i to; den korte og grunne Nordbotn som går rundt én kilometer mot nordvest, og den betydelig lengre og dypere Sørbotn, som fortsetter rundt seks kilometer inn til fjordbotnen. Innerst i Sørbotn munner to elver ut i fjorden, Saltdalselva fra øst og Sørbotnelva fra sør. På grunn av at Ramfjorden er en terskelfjord og på grunn av ferskvannstilførselen fra elvene er de indre delene av fjorden islagt om vinteren, og er et populært sted for isfiske. Europavei 8 går langs den østlige og nordlige sida av fjorden, og her ligger også bygda Ramfjord med stort sett sammenhengende eneboligbebyggelse. Langs vest- og sørsida av fjorden går Fv294, og her er det mere spredt bebyggelse, hovedsakelig jordbruk. Ved Ramfjordnes ytterst i fjorden ligger Olavsvern base. Kjeringholmen (Stavanger). Kjeringholmen (også skrevet Kjerringholmen) i Stavanger var en holme i det som nå regnes som Østervåg i Stavanger sentrum. Den var trolig bebodd på 1600-tallet, men husene brant ned under storbrannen i Østervåg i 1716. Holmen lå ubrukt til 1753 da Johannes Olsen Dale tok til å bygge sjøhus her. Mellom holmen og land var det så grunt at ingen færingsbåter kunne passere. På 1840-tallet var det et verft på holmen. Det ble bygd små skip. Den største var briggen «Favoritten» fra 1848. På 1850-tallet ble det fortatt utfyllinger som ga plass til to kaier og et skipsverft. I 1880-årene ble Kjerringholmen brukte som importhavn for korn og kull. Holmen er i dag det tilholdssted for Oljemuseet med spisestedet Bølgen & Moi. I 2008 ble Geoparken utenfor Oljemuseet åpnet. Holmen har også vært benyttet til tivoli og konserter. Referanser. Henriksen Chr.: Stavanger i svunne dager, Dreyer forlag, 1975 The Palace of Auburn Hills. The Palace of Auburn Hills, ofte bare kalt The Palace, er en idretts- og underholdningsarena i Auburn Hills, Michigan, en forstad til Detroit. Den åpnet i 1988 og er hjemmebanen til Detroit Pistons. Den er en ofte brukt konsertarena når større artister gjester Detroit. Vitebsk voblast. Vitebsk voblast (hviterussisk: Ві́цебская во́бласць; russisk: Ви́тебская о́бласть) er en provins (voblast) i Hviterussland. Administrasjonssenteret er Vitebsk. Oblasten har 1 294 700 innbyggere (2005, estimat) og dekker et areal på 40 100 km². Det gjør Vitebsk voblast til Hviterusslands tynnest befolkede provins med 32 personer pr. kvadratkilometer. Viktige byer i provinsen omfatter Vitebsk, Orsja, Polatsk og Navapolatsk. Vårskrinneblom. Vårskrinneblom (vitenskapelig navn: "Arabidopsis thaliana") er en tofrøbladet plante som hører til korsblomstfamilien. Den er ettårig og har en blågrønn stengel, som er hårete helt nederst. Rosettbladene er helkantete og tannete med stjernehår. Stengelbladet har ofte hel kant. Kronbladene er 2-4 mm, og de er hvitfargede. Vårskrinneblom vokser ofte med arter som vårrublom og sandarve. Planten spirer om høsten, og blomstrer tidlig på våren. Den kan bli opptil 40 cm høy. Vårskrinnebeblom er spesielt vanlig på åpen, tørr og nokså god sandjord. I Norge finnes den opp til Tromsø, men den er mest utbredt på Sørlandet. Den er nært beslektet til andre planter som raps og kål. Modellorganisme. Vårskrinneblom brukes av forskere som modellorganisme. Årsaken til at vårskrinneblom benyttes er blant annet at plantens genom er lite og godt kartlagt. Den har også en kort generasjonstid og er lett å dyrke. Andre modellorganismer innen biologien er mus, rotte, bananflue, rundormen "Caenorhabditis elegans," sebrafisk og bakterien "E. coli". Orsja. Orsja (hviterussisk og russisk: О́рша; polsk: Orsza) er en by i Hviterussland og et viktig knutepunkt på jernbanelinjen mellom Minsk og Moskva. Byen nevnes for første gang i 1067. Orsja er fødebyen til pedagogen Lev Vygotskij og forfatteren Vladsimir Karatkievitsj. Presidentvalget i USA 1984. Presidentvalget i USA 1984 var det 50. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 5. november 1984, og gjenvalgte Ronald Reagan og George H.W. Bush som henholdsvis president og visepresident for perioden 1985–1989. Demokratenes Walter Mondale og Geraldine Ferraro tapte stort, og vant utelukkende Mondales hjemstat, Minnesota, som dermed ble den eneste staten i USA som stemte imot Reagan både i 1980 og 1984. Nominasjoner og primærvalg. Hos Det demokratiske partiet var, Walter Mondale, visepresident under Jimmy Carter 1977–1981, favoritten til å vinne primærvalgene. Menneskerettsaktivisten Jesse Jackson vant Washington, D.C., Sør-Carolina og Louisiana. Senator Gary Hart fra Colorado vant flest stater, ialt 26, hvorav flesteparten i det vestre USA. Mondale vant 22 stater, men fikk litt over 400 000 flere stemmer sammenlagt enn Hart, og ble således Det demokratiske partis presidentkandidat. Noen andre kjente navn i primærvalgene var tidligere senator George McGovern, som tapte presidentvalget i 1972 mot Richard Nixon, samt senator og tidligere astronaut John Glenn fra Ohio. Det republikanske partiet anså Ronald Reagan som et naturlig valg, og han vant soleklart i primærvalgene. Ben Fernandez fra California stilte til valg, men fokuserte bare på primærvalget i New Hampshire, hvor han oppnådde én prosents oppslutning. Krigsveteran og tidligere guvernør Harold Stassen fra Minnesota stilte til valg, noe han gjorde for syvende gang siden 1948-valget. Stassen oppnådde 12 000 stemmer (0,19 %), mot Reagans 6,4 millioner (98,78 %). Åker. Åker er et jordstykke som blir brukt til å dyrke korn eller rotvekster, for eksempel poteter, nyttevekster som dyrkes over større arealer og krever årlig bearbeiding. En åker blir fortrinnsvis anlagt på arealer med god matjord, naturlig drenering og gunstig lokalklima. En åker bearbeides vanligvis med pløying, harving, gjødsling, såing og høsting; dette i motsetning til jordbruksarealer som eng og skog. Pløyingen skjer vanligvis med plog, men i dag brukes også redskap som kultivator; tidligere ble ard anvendt der det var fordelaktig. Pløyingen og såing skjer vanligvis om våren, men høstpløying og såing om høsten er heller ikke uvanlig. For å tilrettelegge for dyrking, blir et område [nydyrket, ved for eksempel å fjerne trær og stein. Ordet "åker" brukes også i sammensetninger med betegnelse på grøden som vokser på jordstykket; for eksempel kornåker, gulrotåker eller turnipsåker. Georg Albertsen. Georg Albert Christian Albertsen (født 12. juli 1889 død 28. april 1961) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Albertsen ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som vant lagkonkurransen i fritt system med 51,35 poeng foran Norge med 48,55. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Hydraulisk radius. Hydraulisk radius er defineret ved formula_1 hvor formula_2 er arealet og formula_3 er den våte perimeter. formula_4 Ved en bred kannal da B mye større enn y (typisk 1:20 eller mer) kan vi forenkle til at formula_5 Rudolf Andersen. Carl Rudolf Svend Andersen (født 11. august 1899 død 7. juli 1983) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Andersen ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som vant lagkonkurransen i fritt system med 51,35 poeng foran Norge med 48,55. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. .45 Schofield. .45 Schofield (.45 S&W.45 M1877 ball revolver) er en patron utviklet av Smith & Wesson for bruk i Schofield revolveren. Patronen er nesten identisk med .45 Colt men har en litt kortere hylse. I 1877 ble denne patronen approbert som standardpatronen av United States Army istedenfor.45 Colt. Dette ble gjort fordi blant annet kavaleriet hadde et større antall Schofield revolvere, mens resten av hæren hadde Colt revolvere kamret for.45 Colt. For og forenkle forsyningssituasjonen bestemte man seg for og ha en patron, da en.45 Schofield også kan brukes i ett våpen kamret for.45 Colt, mens.45 Colt har en lengre hylse og passer ikke i ett.45 Schofield våpen. Viggo Dibbern. Viggo Valdemar Dibbern (født 10. juli 1900, død 30. januar 1981) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Dibbern ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som vant lagkonkurransen i fritt system med 51,35 poeng foran Norge med 48,55. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Aage Frandsen. Aage Valdemar Harald Frandsen (født 18. oktober 1890 død 24. mars 1968) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Frandsen ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som vant lagkonkurransen i fritt system med 51,35 poeng foran Norge med 48,55. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Hugo Helsten. Hugo Alexander Hellsten (født 15. september 1894 død 25. mai 1978) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Helsten ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som vant lagkonkurransen i fritt system med 51,35 poeng foran Norge med 48,55. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Harry Holm. Harry Holm (født 14. september 1902 død 25. desember 1987) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Holm ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som vant lagkonkurransen i fritt system med 51,35 poeng foran Norge med 48,55. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Luna-bøkene. Luna-bøkene (Gyldendals Luna-bøker) var en bokserie med fantasy-litteratur som ble utgitt av Gyldendal Norsk Forlag fra slutten av 1970-tallet til slutten av 1980-tallet. Bøkene var, i likhet med Lanterne science fiction, uinnbundet, og med et svart omslag. De var beregnet på barn og ungdom, og presenterte i norsk oversettelse flere sentrale verk innen genren, blant annet C.S. Lewis' "Narnia"-bøker, og Ursula K. Le Guins "Jordsjø"-trilogi. Gyldendal har på 2000-tallet startet en ny serie Lunapocket, som delvis utgir bøker fra Luna-bøkene på nytt. Herold Jansson. Carl August Herold Jansson (født 13. november 1899 i København død 23. april 1965 i Frederiksberg) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Jansson ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som vant lagkonkurransen i fritt system med 51,35 poeng foran Norge med 48,55. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Fire år senere, under 1924 i Paris kom han på en sjette plass i stuping. Robert Johnsen. Robert Jacob Johnsen (født 23. juni 1896 død 31. august 1975) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Johnsen ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som vant lagkonkurransen i fritt system med 51,35 poeng foran Norge med 48,55. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Christian Juhl. Christian Willumsen Juhl (født 29. april 1898 død 27. september 1962) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Juhl ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som vant lagkonkurransen i fritt system med 51,35 poeng foran Norge med 48,55. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Vilhelm Lange. Kristian Vilhelm Lange (født 20. desember 1893 død 17. november 1950) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Lange ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som vant lagkonkurransen i fritt system med 51,35 poeng foran Norge med 48,55. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Svend Madsen. Svend Meulengracht Madsen (født 17. mars 1897 i Vejle, død 10. september 1990 i Gentofte) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Madsen ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som vant lagkonkurransen i fritt system med 51,35 poeng foran Norge med 48,55. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Peder Marcussen. Peder Andreas Marinus Marcussen (født 26. november 1894 død 16. desember 1972) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Marcussen ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som vant lagkonkurransen i fritt system med 51,35 poeng foran Norge med 48,55. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. General Hotell. General Hotell er et lite familiedrevet hotell cirka 5 km sør for Hønefoss i Hole kommune. Hotellet ligger inne i Helgelandsmoen Næringspark, som tidligere var kjent som Helgelandsmoen leir. Hotellet driver også Helgelandsmoen Kurs og Messesenter som ligger rett ved siden av. Peder Møller. Peder Møller (født 7. august 1891 død 16. desember 1972) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Møller ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som vant lagkonkurransen i fritt system med 51,35 poeng foran Norge med 48,55. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Sør-Lenangen (fjord). Sør-Lenangen (også skrevet Sørlenangen) er en fjordarm av Ullsfjorden i Lyngen kommune i Troms. Fjorden går parallelt med Ullsfjorden, og strekker seg 9,5 km sørover til Sørlenangsbotn. Fjorden har innløp mellom Nesodden i vest og Hesjebukta i øst. Bygda Lenangsøyra ligger på vestsiden av fjorden, og på østsiden av fjorden ligger bygda Sør-Lenangen. Fv312 går langs hele østsiden av fjorden, og på vestsida går Fv314 og Fv313 Niels Turin Nielsen. Niels Congo Turin Nielsen (22. januar 1887 død 9. juni 1964) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London og 1920 i Antwerpen. Nielsen ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som vant lagkonkurransen i fritt system med 51,35 poeng foran Norge med 48,55. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Steen Olsen. Steen Lerche Olsen (født 17. juni 1886 død 5. mai 1960) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Olsen ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som vant lagkonkurransen i fritt system med 51,35 poeng foran Norge med 48,55. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Åtte år tidligere, under sommer-OL 1912 i Stockholm, var han med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Helgelandsmoen Kurs- og Messesenter. Helgelandsmoen Kurs- og Messesenter er en del av General Hotell og ligger midt i den tidligere militærleiren. Området er i dag en næringspark i sterk vekst. Kurs- og Messesenteret eies av Helgelandsmoen Næringspark, men driftes av General Hotell. Christian Møller Petersen. Christian Møller Pedersen (født 27. oktober 1889 død 22. mars 1953) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Pedersen ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som vant lagkonkurransen i fritt system med 51,35 poeng foran Norge med 48,55. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Hans Rønne. Hans Stig Trappaud Rønne (født 30. desember 1887 i Herstedvester død 15. september 1951 i Frederiksberg) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Rønne ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som vant lagkonkurransen i fritt system med 51,35 poeng foran Norge med 48,55. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Harry Sørensen. Rino Harry Charles Sørensen (født 19. april 1892 død 14. september 1963) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Han var den eneste utøveren på laget som representerte turnforeningen "Aarhus 1900". Sørensen ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som vant lagkonkurransen i fritt system med 51,35 poeng foran Norge med 48,55. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Christian Thomas. Christian Richard Thomas (født 7. februar 1896 død 4. oktober 1970) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Thomas ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som vant lagkonkurransen i fritt system med 51,35 poeng foran Norge med 48,55. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Knud Vermehren. Knud Frederik Rasmus Vermehren (født 19. desember 1890 død 1. januar 1985) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Vermehren ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som vant lagkonkurransen i fritt system med 51,35 poeng foran Norge med 48,55. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Hans Trier Hansen. Hans Trier Hansen (født 15. mai 1893 død 12. september 1980) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Hansen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Åtte år senere under sommer-OL 1920 i Antwerpen ble han olympisk mester i turn. Han var med på det danske laget som vant lagkonkurransen i fritt system med 51,35 poeng foran Norge med 48,55. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Lukas Nielsen. Lukas Fredrik Christian Nielsen (født 23. desember 1885 død 29. september 1964) var en dansk sportsutøver som deltok i flere olympiske leker 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Nielsen ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som vant lagkonkurransen i fritt system med 51,35 poeng foran Norge med 48,55. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Jerry Scott. Jerry Scott (født 2. mai 1955 i South Bend, Indiana) er en amerikansk tegneserieskaper, mest kjent for "Baby Blues" og som medskaper av "Zits". Han er gift, har to døtre og bor i San Luis Obispo, California. Han startet karrieren med å levere vitsestriper til forskjellige magasiner. I 1983 tok han over serien "Nancy" (norsk utgave:"Trulte") som opprinnelig var laget av Ernie Bushmiller. Denne hadde han til 1990-årene, da han lot den gå over til Guy Gilchrist. "Baby Blues" om familieliv med småbarn ble skapt sammen med vennen Rick Kirkman. Serien ble senere fulgt opp med "Zits" sammen med Jim Borgman, der babyen er skiftet ut med en tenåringssønn. Serien var i aktiv drift per 2007. Eivind Osnes. Eivind Osnes (født 11. mai 1938) er en norsk fysiker. Osnes er professor i kjernefysikk og var instituttleder ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo frem til år 2009. Osnes er dr. philos. fra UiO i 1966, og disputerte med avhandlingen «Shell model calculations in calcium isotopes». Etter å ha vært postdoc ved blant annet Nordisk Institut for Teoretisk Atomfysik, UiO og State University of New York ble Osnes dosent ved Universitetet i Oslo i 1977, før han ble professor i 1985. Osnes var formann i Det norske lutherske Indremisjonsselskap i perioden 1992-2000. Han var leder for leder for Teknologirådet fra 1999 til 2007, president i Norsk Fysisk Selskap fra 1979 til 1990, og har også sittet i styret i Det Norske Videnskaps-Akademi og i en lang rekke andre andre styrer og utvalg. I 2001 var han kandidat i rektorvalget ved UiO. I 2008 fikk Osnes Kongens fortjenstmedalje i gull. The Detroit News. "The Detroit News" er en av to store aviser i den amerikanske byen Detroit, Michigan. Avisen startet sin sirkulering i 1873 da den leide lokaler i rivalen Detroit Free Press sin bygning. "News" kjøpte opp Detroit Tribune 1. februar 1919, "Detroit Journal" 21. juli 1922 og "Detroit Times" 7. november 1960. Kvartalet i sentrum av Detroit der Timesbygningen en gang sto, blir fortsatt kalt "Times Square". The Evening News Association, som eide The Detroit News, ble sammenslått med Gannett Company i 1985. Eksterne lenker. Detroit Detroit Free Press. "Detroit Free Press" er den største dagsavisen i den amerikanske byen Detroit, Michigan. Søndagsutgaven blir gitt ut som "Sunday Free Press". Den blir noen ganger bare kalt "Freep" (fra avisens nettside www.freep.com). Avisen er eid av Gannett, og har åtte ganger vunnet Pulitzerprisen. Den er sett på som mer liberal enn The Detroit News. Monumentalakse. Champs-Elyse er trolig verdens best kjente monumentalaks. En monumentalakse er en byplanmessig akse, som forbinder elementer i en by på en slik måte at de utgjør en helhet. Noen monumentalakser går gjennom de elementene som bindes sammen, mens andre er symmetriakser, som elementene speiles i. I Norge var monumentalakser særlig populære i byplanlegging på slutten av 1800-tallet fram til andre verdenskrig. Sverre Pedersen er en norsk arkitekt som særlig er kjent for sine prosjekter der monumentalakser var hovedelementet. Tyge Greibrokk. Tyge Greibrokk (født 20. april 1942) er en norsk kjemiker. Greibrokk er professor i analytisk kjemi og tidligere instituttleder ved Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo. Greibrokk tok hovedfag i kjemi ved UiO i 1968 med hovedoppgaven «Pyridiniumderivater fra optisk aktive aminosyrer». Han arbeidet deretter ved University of Texas at Austin, før han tok Dr. philos.-graden i 1976 med avhandlingen «The isolation and partial structure elucidation of hypothalamic factors affecting the secretion of hypophysial growth hormone, luteinizing hormone and prolactin». Greibrokk ble professor ved UiO i 1986. I 2006 ble han utnevnt til æresmedlem i Norsk kjemisk selskap. Per Barth Lilje. Per (Vidar) Barth Lilje (født 11. mars 1957 i Tønsberg) er en norsk astrofysiker. Lilje er professor og instituttleder ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Lilje tok hovedfag ved i UiO i 1985 med hovedoppgaven «Den lokale gruppe, den lokale superhop og tidevannskrefter». Han tok doktorgraden ved University of Cambridge i 1988 med avhandlingen «Large-scale density and velocity fields in the Universe». Lilje var postdoc ved Canadian Institute of Theoretical Astrophysics i Toronto i 1988-89, og arbeidet så ved Nordisk Institutt for teoretisk atomfysikk fra 1989 til 1992. I 1992 ble han førsteamanuensis ved UiO, før han ble professor i 1993. Bryn Terfel. Bryn Terfel (født 9. november 1965 i Pantglas, Wales) er en walisisk operasanger (bassbaryton). Han har sunget i operahus i USA og Europa og ble først kjent for sine roller i operaer av Mozart. Bakgrunn. Terfel, som er bondesønn, fikk sin første sangundervisning av en venn av familien. Til å begynne med var hans repertoar mest walisisk folkemusikk. Han studerte ved Guildhall School of Music and Drama fra 1984 til 1989 og ble uteksaminert med en gullmedalje derfra. Allerede samme sommer sang han en rolle i Don Giovanni på Drottningholmsteatern i Stockholm. Etter dette har hans avtalebok stort sett vært full. Egen festival. I 2000 grunnla han Faenolfestivalen nær Snowdonia i Wales. Denne har blitt et årvisst arrangement hvor lokale sangere synger med internasjonale operastjerner. Anders Elverhøi. Anders Elverhøi (født 5. januar 1948) er en norsk geolog. Han er professor i kvartærgeologi ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo, og prodekan for forskning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Elverhøi er cand.real. fra det daværende Institutt for geologi ved UiO i 1975. Elvehøis hovedoppgave hadde tittelen «En sedimentologisk undersøkelse av sedimenter på den nordvestlige del av Barents-shelfen». Han tok dr. philos.-graden ved Universitetet i Bergen i 1984 med avhandlingen «Glacigenic and associated marine sediments on modern high latitude shelves». Fra 1977 til 1990 arbeidet Elverhøi som forsker ved Norsk Polarinstitutt. Han ble førsteamanuensis ved Institutt for geologi ved UiO fra 1986, og professor fra 1990. Elverhøi var leder for Norsk geologiråd fra 1997 til 2000, instituttleder ved Institutt for geologi 1997-2003 og leder for Den norske nasjonalkomite for polarforskning 2001-2004. Han har vært styremedlem i International Centre for Geohazards siden 2003, og har vært prodekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet siden samme år. Han er gift med Kari Bøyum og sammen har de tre barn. Løpebillenes systematikk. Løpebillene (Carabidae) er en de mest artsrike billegruppene, de utgjør over 40 000 arter i verden. I Norge er det registrert omtrent 260 arter. Systematisk inndeling. Denne systematiske inndelingen er basert på Database Сarabidae of the World, og kan være litt annerledes enn i annen litteratur. Her blir løpebillene plassert i 34 underfamilier, 96 stammer, og 1 981 slekter. For at dette ikke skal bli for langt vil denne oversikten gå til slektsnivå. Oversikten er "ikke" skrevet (satt opp) i hierarkisk skrivemåte, men sortert alfabetisk på delgruppene og slektenes latinske navn. Wan Rong. Keiserinne Xiao Ke Min (kinesisk: 孝恪愍皇后郭博勒氏, også kjent som keiserinne Wan Rong (婉容皇后, født 13. november 1906 i Beijing, død 20. juni 1946 i Yanji i Kina), var den siste keiserlige gemalinne fra Qing-dynastiet i Kina, og senere var hun keiserinne av Mandsjukuo (også kjent som det mandsjuiske keiserrike). Unge år. Gobulo Wan Rong var datter av Rong Yuan, innenriksminister i Qing-regjeringen og overhodet for en av Mandsjurias mest fremstående og rike familier. Hun fikk en grundig utdannelse ved en amerikansk misjonsskole i Tianjin av en amerikansk privatlærer, Isabel Ingram, og hun fikk det vestlige navnet "Elizabeth". Da hun var 17 ble Wan Rong utvalgt på grunnlag av fotografier som ble fremvist for Xuantongkeiseren (bedre kjent som Puyi), som bodde i Den forbudte by som ikke-herskende monark. Bryllupet fant sted da Puyi fylte 16 år, og mange kostbare gaver ble gitt til bruden og hennes familie. Men Puyi oppviste aldri særlig interesse (verken seksuelt eller på annet vis) for verken Wan Rong eller sin konkubine Wen Xiu. Kina. Ekteskapet mellom Puyi og Wan Rong resulterte ikke i noen arvinger, og noen historikere mener at de aldri var sammen seksuelt. Somme mente at Puyi var infertil, men det kan også mange som heller går ut fra at han var homoseksuell. Hans svigerinne Hiro Saga skrev om Puyis omgang med unge gutter i sine memoarer. Keiserinne Wan Rong begynte med opium i tenårene. Ifølge Puyis memoarer var det den gang fasjonabelt for utdannede unge damer å røke sigaretter, og et lite grann opium ble ofte lagt til av kineserne som et analgesium. Etter at Puyi ble tvunget ut av Den forbudte by av krigsherren Feng Yuxiang i 1924, flyktet han med keiserinne Wan Rong og flyttet inn i den utenlandske konsesjon i Tianjin. Der bodde han i en villa i den japanske konsesjon. I Tianjin ble Wan Rong mer og mer negativ overfor Puyi og de levde stadig mer adskilte liv. Mandsjukuo. I håpet om å gjenreise Mandsjuriket tok Puyi imot det japanske tilbud om å bli overhode for den nye staten Mandsjukuo, og flyttet til Changchun i provinsen Jilin. Byen fikk det nye navnet Hsinking (Xinjing) i mars 1932. Han bodde i det russiskbygde Saltratepalasset, et skattekontor som var blitt ombygd til midlertidig palass mens et nytt palassbygg ble reist. Forholdet mellom ektefellene forble anstrengt og de hadde hver sine værelser, og inntok bare sjelden måltider sammen. Hun kom bare sjelden ut av sitt rom. Selv etter at de flyttet inn i det nye og mer luksuriøse Wei Huang Gong fortsatte Wang Rong å holde seg til sine egne værelser. Etter at hun skjønte at ektemannen bare var en marionetthersker, og at hun hadde alle keiserinneverdighetens byrder men ingen av dens fordeler, ble Wang Rongs opiomsavhengighet mer alvorlig. Hun tok om lag to unser opium om dagen, et kraftig kvantum, mellom juli 1938 og juli 1939. Ryktene vil at keiserinne Wan Rong ble gravid med en av sine tjenere, sjåføren Li Tieh-yu, i 1940. Istedet for å la ham henrette, noe han kunne ha gjort, gav Puyi ham penger og bad ham om å forlate byen. Da Wan Rong nedkom med en datter, tok legene livet av barnet med en dødelig sprøyte. Det har også vært spekulasjoner som gikk ut på at Puyi i sine memoarer hadde skrevet at han hadde latt barnet kaste inn i et flammende bål, og at dette ble fjernet fra manuskriptet før det ble trykket. Uansett kan datterens skjebne ikke ha vært heldig for Wan Rongs mentalale helse, og fra denne stund levde hun i en nesten konstant opiumståke. Under evakueringen av Manchukuo under den sovjetiske invasjonen (Operasjon Auguststorm) i 1945 forsøkte Puyi å flykte fra Mansjukuo, og reiste fra sin keiserinne (Wan Rong), sin konkubine (Li Yuqin) og noen andre medlemmer av den keiserlige familie, angivelig fordi det var fare for at de flyktende kunne bli arrestert og da ville kvinnene være tryggere dersom de ikke var med. Keiserinne Wan Rong, hennes svigerinne Hiro Saga og andre ledsagere i hennes gruppe prøvde å komme seg landeveien over til Korea, men ble arrestert av kinesiske kommunistiske styrker i Talitzou i Manchukuo i januar 1946. I april ble de flyttet til en politidtasjon i Changchun, så løslatt, og så arrestert på nytt og satt i arrest i en politistasjon i Jilin. Wan Rongs opiumsforsyninger hadde forlengst tatt slutt og hun led under abstinensen. Da Chiang Kai-sheks hær bombet Jilin ble Wan Rong og Hiro Saga flyttet til fengselet i Yanji lenger øst i Jilinprovinsen (吉林省延吉监狱). Keiserinne Wan Rong døde i fengselet i Yanji i juni 1946 som følge av feilernæring og opiumsabstinens. Hun ble bare 39 år gammel. Puyi fikk ikke vite om hennes død før tre år senere. I oktober 2006 klarte Wan Rongs yngre bror Gobulo Runqi (1912–2007) å få bygd et gravmæle for henne ved de vestlige Qing-gravene. Li Yuqin. Li Yuqin |李玉琴, også kjent som "den siste keiserlige konkubine" 末代皇娘 (født 15. juli 1928 i Changchun i Kina, død 24. april 2001 samme sted) var den fjerde hustru (eller tredje konkubine) og siste keiserlige konkubine til Puyi, den siste keiser fra det kinesiske Qing-dynastiet. Li Yuqin var 15 åring i 1943 da hun ble keiserens fjerde hustru. Hun døde 73 år gammel. Puyi hadde selv plukket henne ut som konkubine, men forlot henne etter annen verdenskrig. Li Yuqin forble i Mandsjuria etter at Puyi ble ført i fangenskap til Russland. Etter at kommunistene kom til makt i Kina fortsatte hun å bo i landet, og ble bibliotekar i 1956 i Changchun. I mai 1957 skilte hun seg formelt fra Puyi og giftet seg med en tekniker som hun fikk to sønner med. Jingning (Pingliang). Jingning (kinesisk: 静宁县; pinyin: "Jìngníng Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Pingliang. Folketallet var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Eksterne lenker. Jingning Yongdeng. Yongdeng (kinesisk: 永登县; pinyin: "Yǒngdēng Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Lanzhou. Folketallet var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Lutusi gamle regjeringssete ("Lutusi yamen jiuzhi", 鲁土司衙门旧址) og Gan'en-klosteret i Hongcheng ("Hongcheng Gan'en si", 红城感恩寺) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. I fylket ligger også Haide-klosteret ("Haide", 海德寺). Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Eksterne lenker. Yongdeng Gaolan. Gaolan (kinesisk: 皋兰县; pinyin: "Gāolán Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Lanzhou. Folketallet var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Eksterne lenker. Gaolan Wushan (Tianshui). Wushan (kinesisk: 武山县; pinyin: "Wǔshān Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Tianshui. Folketallet var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Shuiliandong-grottene og Daxiangshan-grottene ("Shuilian dong – Daxiang shan shiku", 水帘洞 – 大像山石窟) og Mutisi-grottene ("Muti si shiku", 木梯寺石窟) står på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Eksterne lenker. Wushan Gaotai. Gaotai (kinesisk: 高台县; pinyin: "Gāotái Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhangye. Folketallet var på innbyggere i 1999. Kulturminner. «Kamelbyen» ("Luotuocheng yizhi", 骆驼城遗址) og gamlebyen og gravene i Xusanwan ("Xusanwan cheng ji muqun", 许三湾城及墓群) fra Han- til Tang-tiden er oppførte på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Gaotai Shandan. Shandan (kinesisk: 山丹县; pinyin: "Shāndān Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhangye. Folketallet var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Referanser. Shandan Jingyuan (Baiyin). Jingyuan (kinesisk: 靖远县; pinyin: "Jìngyuǎn Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baiyin. Folketallet var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Eksterne lenker. Jingyuan Jingtai. Jingtai (kinesisk: 景泰县; pinyin: "Jǐngtài Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baiyin. Folketallet var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Ruinene etter byen Yongtai ("Yongtai chengzhi", 永泰城址), «skilpaddebyen» ("guicheng") fra Mingdynastiets tid, ble i 2006 tilføyd Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Jingtai Volta (elv). Volta er ei elv i landene Ghana og Burkina Faso i Vest-Afrika. Den dannes av tre tilløpselver, Hvite Volta ("Nakambé"), Røde Volta ("Nazinon") og Svarte Volta ("Mouhoun"), som alle tre har sitt utspring i Burkina Faso og renner mot sør inn i Ghana. Her munner først Røde Volta ut i Hvite Volta. Senere møtes Hvite og Svarte Volta og danner hovedelva Volta, som munner ut i Guineagulfen. Elva fikk sitt navn fra det portugisiske «Volta», som betyr "vende" eller "snu", fordi tidlige portugisiske gullhandlere brukte elva som markering av det fjerneste punktet for sine utforskningsreiser før vendte tilbake. Portugiserne kjøpte mye av sitt gull fra innbyggerne i regionen under renessansen. Elva ga senere navn til Fransk Øvre Volta og deretter Republikken Øvre Volta, før dette landet endret navn til Burkina Faso i 1984. Elva er sterkt utbygd, mer enn 100% av vannstrømningen er regulert. Voltasjøen i Ghana er verdens største menneskeskapte innsjø, og strekker seg fra Akosombodemningen i det sørøstre Ghana, til byen Yapei, rundt 400 kilometer lenger nord. Innsjøen gir elektrisitet, transport, og mulighet for irrigasjon og fiskeoppdrett, men har også medført at elva ikke lenger frakter sedimenter til kysten, som derfor har begynt å erodere raskt. Bayerischer Wald. Bayerischer Wald (norsk: Den bayerske skogen) er en lav fjellkjede i Bayern i Tyskland. Den strekker seg langs grensen til Tsjekkia og fortsetter på den tsjekkiske siden som Böhmerwald. Geografisk er Bayerischer Wald og Böhmerwald samme fjellkjede. Det høyeste fjellet er Großer Arber på 1 456 meter over havet. Den største elven er Regen, som dannes der elvene Hvite Regen og Svarte Regen renner sammen, og den renner ut av fjellene mot byen Regensburg. Et 240 km² stort område av Bayerischer Wald er omgjort til nasjonalpark. Denne ble grunnlagt i 1970 og var den første nasjonalparken i Tyskland. Großer Arber. Großer Arber er den høyeste toppen i Bayerischer Wald i Tyskland med en høyde på 1 456 meter over havet. Selv om fjellet geografisk hører til Böhmerwald blir det ofte kalt «Kongen av Bayerisher Wald». Großer Arber og skogsområdene ned til Bayerisch Eisenstein hører til Prinsen av Hohenzollern. Så tidlig som i 1939 ble store deler av det unike området lagt under vern. Großer Arber er den eneste toppen i den bayersk-bøhmiske fjellkjeden over tregrensen. Nær Großer Arber ligger det mindre fjellet Kleiner Arber. På toppen av fjellet står to militære radarstasjoner som ble brukt under den kalde krigen siden fjellet ligger svært nær den tsjekkiske grensen. Großer Arber har også et lite skisenter som har hatt renn i verdscupen i alpint. Mini Anden. Mini Anden (født Susanna Andén 13. februar 1978) er en svensk fotomodell og skuespillerinne. Hun er født i Stockholm og bosatt i Los Angeles. Anden ble oppdaget allerede i tredjeklasse på barneskolen. Etter gymnaset forsøkte hun seg som fotomodell på heltid i Paris, men hun likte New York bedre. I flere år har hun kunnet titulere seg selv supermodell med kampanjer for Louis Vuitton, Gucci, Donna Karan, Boss og Chloé på merittlisten. Hun er gift med modellen og skuespilleren Taber Schroeder. Anden har spilt fotomodell i filmer som "Ocean's Twelve" og fjernsynsserier som "Ugly Betty". Hun har spilt som rollen Carina Miller i den amerikanske action-komedie serien Chuck. Hun har siden begynnelsen av 2006 en av de ledende rollene i den amerikanske dramaserien "Fashion House". Plantation (Florida). Plantation er en by i Broward County i Florida i USA. I juli 2006 ble befolkningen estimert til å være 86 138. Byen er en del av South Florida metropolitan area, som er bosted for nesten 5,5 millioner personer. Byens navn kommer fra den tidligere eieren av området der den ligger, the Everglades Plantation Company. Det offisielle mottoet til Plantation er «The Grass is Greener» («gresset er grønnere», fra ordtaket «gresset er alltid grønnere på den andre siden av gjerdet»). Nydalens Compagnie. Nydalens Compagnie - Væveri B Nydalens Compagnie AS var et tekstilindustriselskap øverst i Nydalen i Oslo. Virksomheten ble startet av Adam Hiorth i 1847 under navnet "Nydalens Bomuldsspinderi". Navnet Nydalens Compagnie ble tatt i 1867. Dette var den andre tekstilbedriften i Norge. Etter deres overtakelse av Ellendalens Spinderi i 1895 var de Norges største bedrift. I 1909 hadde bedriften 1053 ansatte. Ansvar for egen læring. Ansvar for egen læring (AFEL) er et pedagogisk begrep innen skoleverk og utdanning. Begrepet er brukt i læreplaner, men ikke definert her. Det fins derfor mange tolkninger av dette begrepet, og noen oppfatter det kun som et slagord. I begrepet ligger det at elevene skal få ta del i planleggingen. Hva skal læres? Hvor mye tid skal brukes? Hvilken metode skal brukes? Hvordan skal det evalueres? Innen sykepleie innebærer AFEL at bachelorstudentene må ta initiativ, være faglig engasjerte og ansvarlige for egen og andres læring både i de teoretiske og praktiske studiene. I tillegg skal de være en positiv, kreativ og kritisk ressurs i lærings- og undervisningsmiljøet generelt og i arbeidet med medstudenter spesielt. Felicia Pearson. Felicia «Snoop» Pearson (født 18. mai 1980 i Baltimore i Maryland) er en amerikansk skuespiller og rapper. Hun er mest kjent i rollen som seg selv i TV-serien "The Wire". Felicia hadde en tøff oppvekst, faren var drapsmann og moren narkoman. Hun fikk fosterforeldre, Levi og Cora Pearson, som senere adopterte henne. De tok godt vare på henne, men da adoptivfaren døde havnet hun på gatehjørnene i Øst-Baltimore sammen med narkolangere og kriminelle. Da Pearson var fjorten år skjøt og drepte hun 15 år gamle Okia «Kia» Toomer, dette førte til en fengselstraff på åtte år. I 2000 ble hun løslatt, og havnet på gata igjen etter at hun ikke lyktes å beholde en jobb. Pearson møtte etterhvert Michael K. Williams som spiller Omar Little i "The Wire". Han tok henne med på settet til TV-serien, noe som endte med at hun fikk en rolle som narkolanger i den. Dette førte til at Pearson ble skuespiller på heltid, og kom bort fra gata. Sammen med medskuespiller Jamie Hector (Marlo Stanfield i "The Wire"), har Pearson startet en organisasjon som skal hjelpe barn som har hatt en vanskelig oppvekst. Kjerstin. Kjerstin er en kortform av kvinnenavnet "Kjerstine" som var en opprinnelig norsk form av "Christina". Opprinnelsen til navnet er latinske "Christianus", «kristen». Dette kommer igjen fra det greske ordet "christós" som er en oversettelse av det hebraiske "masjiah", «salvet». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Jan Thomas Odegard. Jan Thomas Odegard (født 3. oktober 1968 i Oslo) er generalsekretær i Norges Naturvernforbund. Han ble ansatt i 2007. Jan Thomas Odegard har vært engasjert i internasjonale miljø- og utviklingsspørsmål i snart to tiår, som frivillig, student, forsker, ansatt og styremedlem i en rekke organisasjoner og institusjoner. Odegard kom til Norges Naturvernforbund fra Regnskogfondet, der han de siste fem årene blant annet har vært policyrådgiver. Regnskogsfondet har i denne perioden bidratt til at miljø er blitt et reelt hovedsatsingsområde for norske myndigheter internasjonalt. Odegards hovedoppgaver i Regnskogfondet var å utvikle Regnskogfondets policyarbeid nasjonalt og internasjonalt. Han koordinerte etableringen i 2007 av Regnskogfondets Amazonas-program, og bidro til organisasjonens oppstart i Sentral-Afrika i 2003. Tidligere har han blant annet arbeidet for FN med teknologisk og bærekraftig utvikling i Mosambik, og som feltforsker ved Universitetet i Oslo på et internasjonalt prosjekt om forurensende industri. Som aktivist i frivillige organisasjoner på 1990-tallet var han særlig opptatt av menneskerettigheter og miljøutfordringer i Latin-Amerika. Av utdanning er Norges Naturvernforbunds generalsekretær samfunnsgeograf med hovedfag fra Universitetet i Oslo. Veiledning. Veiledning kan utøves både i teoretiske og praktiske sammenhenger, og innebærer å stimulere til læring og utvikling. Det er en to-veis-prosess, noe som innebærer at alle de impliserte partene er delaktige. Veiledning inneholder som regel både en lærings-og en vurderingsprosess. Bogale. Bogale er en by i Irrawaddy-deltaet sørvest i Burma. Mens de fleste som bor i området må bruke båt for å komme til hjemmene sine, kan man komme til Bogale uten å bruke båt. Byen hadde om lag innbyggere i 1983. Man regner med at om lag døde i syklonen Nargis 2. mai 2008. Administrasjon. Bogale er administrasjonsby i Bogale Township i Pyapon Distrikt i Ayeyarwaddy Division. Mohr. Mohr er en norsk popduo bestående av brødrene Emil (vokal/gitar/munnspill) og Bernhard L. Mohr (gitar/mandolin/kor). Debutalbumet deres, "Gode venner", kom i 1998, og siden har de gitt ut "Resten av livet" (2000), "Mohr" (2003) og "33" (2009). «Hver av platene til Mohr fungerer både som novellesamlinger og som et knippe fengende melodier,» heter det i "Norsk pop- og rockleksikon" (Vega, 2005). «Storebror Emil (...) har i flere intervjuer uttalt at han føler det som en plikt å synge på morsmålet – norsk.» Høsten 2008, i anledning Mohrs tiårsjubileum, ble singlen «London» sluppet til radio. Albumet "33" ble lansert 2. juni 2009. Trondheimsfjorden Interkommunale Havn. Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS eier og drifter havneområdene i Trondheim, Orkdal, Stjørdal og Malvik. Selskapet ble etablert 1. januar 2006. Thranes metode. Thranes metode og andre noveller er en novellesamling fra 1993 av den norske forfatteren Øystein Lønn. Samlingen inneholder 6 noveller: tittelnovellen og fem kortere tekster. Den ble belønnet med Brageprisen og Kritikerprisen 1993, og ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romaner og novellesamlinger fra de siste 25 år. Tittelnovellen ble filmatisert av Unni Straume i 2002, se Thranes metode (film). I tittelnovellen skildres forholdet mellom mannen Thrane og hans nye nabo "Mol", en kvinne som vekker flere menns oppmerksomhet. Elin Brodins anmeldelse av samlingen i Aftenposten legger vekt på dens språklige eleganse, og på hvordan forfatteren gir leseren en foruroligende mangel på oversikt. «"Prøver man å nærme seg tekstene med det for øye å forstå de ulike situasjonene i tradisjonell forstand, er man dømt til å mislykkes. Ingen kan i og for seg fatte hva som skjer i Lønns verden, hva disse menneskene egentlig har for seg; det må forbli en gåte. Noe det meste vel dypest sett også forblir i det virkelige liv, hvis man ønsker å se slik på det. Men om Lønn ikke forklarer stort eksplisitt, så formidler han fortettede og dragende stemninger, som man kan oppleve og "forstå" intuitivt. Innimellom får leseren et nesten skremmende sterkt innblikk i disse ellers konturløse personenes sinn."» George Mayer. George Mayer var en amerikansk turner og friidrettsutøver som deltok i sommer-OL 1904. Sammen med laget sitt, Central Turnverein fra Chicago, vant han bronse i lagkonkurransen i turn, bak to andre amerikanske lag: Philadelphia Turngemeinde og New York Turnverein. Tone Selboe. Tone Selboe (født 1959) er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun ble cand.philol. i 1987 og tok doktorgraden i 1996 på en avhandling om Karen Blixen. Hun er medforfatter av "Verdenslitteratur. Den vestlige tradisjonen" og "Den norske litterære kanon 1900-1960" (begge 2007) og har selv skrevet "Karen Blixen" (1999) og "Litterære vaganter. Byens betydning hos seks kvinnelige forfattere" (2003). Faglig forsvarlighet. Faglig forsvarlighet handler om å sikre en minimumsstandard innenfor en virksomhetsutøvelse. Dette kan til en viss grad være lovregulert. Ved å legge på begrepet faglig sier man noe om standarden på kunnskapsbasen som ligger til grunn for utøvelsen, både ved at personer i virksomheten har den nødvendige formaliserte utdanning som kreves men og gjennom krav til opplæring. Evalueringsforskning kan være en måte å få vurdert om en virksomhet driver faglig forsvarlig, krav til internkontroll er også et viktig element. Likevel vil hva som er faglig forsvarlig ha en skjønnsmessig side, hvor den enkelte utøver vil måtte ta stilling til om han eller hun utøver sitt fag på en forsvarlig måte.Utarbeidelser av standarder kan være en måte å si noe om faglig forsvarlighet på områder hvor virksomheten er lite standardisert, et eksempel på dette er "Standard for palliasjon" (lindrende behandling)som ble publisert av det medisinske fagmiljøet i 2004 og som kom med konkrete anbefalinger som skulle sikre forsvarlighet og faglighet. Skinnarbøl. Skinnarbøl er en fredet storgård rett øst for Kongsvinger. Den er en av de gamle storgårdene i Vinger og er nevnt alt i det 14. århundre. Gården er i privat eie. Gården har 2010 følgende areal: 643 daa fulldyrket areal, 20658 daa produktiv skog, 1714 daa annet markslag og 590 daa ikke klassifisert areal. Totalt 23606 daa. Hovedbygningen kalles "Grenseslottet" og har utsikt over Vingersjøen. Grenseslottet, bygget i empirestil av stampet jord, stod ferdig i 1849, er på cirka 1000 kvadratmeter og har 20–30 rom. Festsalen er på 110 kvadratmeter og har et tak i samme stil som den store festsalen på Slottet i Oslo. Foran huset er det en park på 10 mål. I perioden 1892–1904 tilbrakte dronning Sofie av Norge og Sverige somrene på Grenseslottet. Skinnarbøl ble i 1922 kjøpt av Oscar Frederik Egeberg (1888–1964). Hans etterkommere eier fortsatt gården. Egeberg var sønn av Ferdinand Julian Egeberg. En bror var gjennom ekteskap eier av Bogstad gård i Oslo. Oscar Egeberg var onkel til kunstneren Ferdinand Finne og arkitekt Hans-Gabriel Finne. Sistnevnte var ansvarlig for restaureringen av Skinnarbøl for en del år tilbake. Kifjorden (Lebesby). Kifjorden (nordsamisk: "Gihpovuotna") er en fjordarm av Laksefjorden i Lebesby kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg fem kilometer nordover til Kifjord i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Torveneset i vest og Kifjordneset i øst. Kifjord er en bygd i enden av fjorden, men det ligger også flere andre bosetninger langs fjorden, hovedsakelig på østsida, selv om denne siden ikke har veiforbindelse. Langs vestsiden går fylkesvei 241. Albrecht von Haller. Albrecht von Haller (født 16. oktober 1708, død 12. desember 1777) var en sveitsisk anatom, fysiolog, botaniker, lege og dikter. Han studerte medisin i Leiden under professor Herman Boerhaave. I 1729 begynte han å arbeide som lege i Bern. Der foretok han flere reiser i Alpene hvor han samlet planter. Han foreleste i anatomi fra 1734 og ble bibliotekar i 1735. I 1736 ble han professor i anatomi, botanikk og kirurgi ved det nye universitetet i Göttingen. Her opprettet han et vitenskapelig selskap, startet opp tidsskriftet «Göttingische gelehrte Anzeige», grunnla et bibliotek, anatomisk teater og anla en botanisk hage. Som medisiner ble han særlig kjent for sine arbeider om irritabilitet og sensibilitet. Han var den første som beskrev sveitsisk flora i "«Enumeratio methodica stirpium Helveticarum»" (1742). For fysiologifaget har verket "«Elementa physiologiae corporis humani»" (1759–1766) hatt stor betydning. Hallers forskningsmetode og -syn fikk stor betydning for de franske encyclopedistene med Diderot i spissen. Som dikter vant Haller ry ved «Versuch schweizerischer Gedichte» (1732). «Die Alpen», skrevet 1729, et lyrisk-praktisk læredikt, ble oversatt til en rekke språk og skapte mote i litteraturen. I sine siste leveår skrev han historisk-politiske romaner. Med sine bibliografiske skrifter gav Haller uttømmende oversikter over store deler av den vitenskapelige litteratur frem til hans egen tid. Han skal ha skrevet mer enn 1300 vitenskapelige publikasjoner ved siden av sin øvrige virksomhet, blant annet tallrike offentlige verv. Moulmein. Moulmein er den tredje største byen i Burma. Den ligger 300 km sørøst for Rangoon, ved munningen av elva Salween. Byen har 300 000 innbyggere og er hovedstad i delstaten Mon. Den er den viktigste havneby og handelsby i det sørøstlige Burma. Agyness Deyn. Agyness Deyn (født Laura Hollins 16. februar 1983) er en engelsk modell og sanger. Modellkarriere. I mai 2007 var Agyness på coveret av amerikanske "Vogue" sammen med Coco Rocha, Chanel Iman, Caroline Trentini, Doutzen Kroes, Raquel Zimmermann, Sasha Pivovarova, Jessica Stam, Hilary Rhoda, og Lily Donaldson som den nye generasjonen med supermodeller. Hun har også vært på coveret av italienske "Vogue", britiske "Vogue", "i-D Magazine", "POP", "Spur", "Time Style & Design" samt en rekke andre. Agyness har vært med i kampanjer for Burberry, Giorgio Armani, Armani Jeans, Mulberry, Galliano By John Galliano, Blugirl, Anna Sui og mange andre. Hun er også ansiktet til parfymen Burberry The Beat, og Jean Paul Gautliers parfyme Ma Dame. Zanzibar Inn. Zanzibar Inn Kro og Motell er et serverings- og overnattingssted på Lauvsnes i Flatanger i Nord-Trøndelag og en viktig aktør i kommunens turistnæring, bl.a. driver de med guidede havfisketurer og utleie av småbåter. I tillegg samarbeider de med firmaer som har spesialisert seg på aktiviteter som bl.a. havrafting, fjellklatring og fridykking. Zanzibar Inn har også utleieleiligheter. Stedet er ellers kjent fra låten «Zanzibar Inn» på DDE-albumet "Det går likar no" fra 1996. Petroleumsprodukter. Petroleumsprodukter, også kalt oljeprodukter, er en samlebetegnelse på alle slags produkter som blir laget av petroleum (råolje, naturgass og naturgasskondensat) i et oljeraffineri. Raffinerte oljeprodukter selges i sluttbrukermarkedet gjennom bensinstasjoner, forhandlernett og nedstrømsselskapenes direkte salg til storkundemarkedet. Slike produkter omfatter alt fra de letteste petroleumsgassene (propan) til tunge fyringsoljer. Betegnelsen kan også brukes med videre betydning om stoffer, halvfabrikata og gjenstander som er laget av olje, for eksempel råstoffer til den petrokjemiske industrien og ferdige plastprodukter. Produkteksempler. De oljeselskapene som selger raffinerte oljeprodukter i Norge, bruker flere samlebetegnelser i statistikkene sine. Oversikten under viser noen av disse. Bilbensin omfatter alle typer bensin som selges på bensinstasjonene, også til propellfly. Parafin omfatter både fyringsparafin til oppvarming og flydrivstoff, også kalt jetdrivstoff, som brukes i sivile og militære fly. I tillegg kommer brennstoffer, væsker, industrioljer, smøremidler (smøreoljer), fett, fettstoffer og gasser på råoljebasis. Vegetabilske og animalske oljer. Vegetabilske og animalske olje- og fettprodukter til teknisk bruk kalles vanligvis ikke oljeprodukter. Yrkeshygieniker. Yrkeshygieniker er en profesjonstittel på en person som har spesialkompetanse på å identifisere og kartlegge kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer. En yrkeshygieniker kan iverksette tiltak for å eliminere eller redusere helserisiko. I sitt arbeid må personen kjenne til norsk og internasjonalt regelverk og standarder innen området, og må foreta risikovurdering og igangsette systematisk HMS-arbeid. Yrkeshygienikerne i Norge har Norsk Yrkeshygienisk Forening som sin interesseorganisasjon. Bedriftshelsetjenester skal i følge Arbeidstilsynet ha tilstrekkelig kompetanse innenfor yrkeshygiene. Svein Greger. Svein O. Greger (født 29. mars 1959 på Røst i Lofoten) er en norsk sanger. Han vokste opp i Sandefjord, og utviklet tidlig en interesse for musikk. Hovedinteressen ble etterhvert musikaler og popmusikk Han ble ansatt ved Det Norske Teater i forbindelse med Les Miserables i 1988. Han deltok også i Melodi Grand Prix i 1995 og har hatt rollen som «Amerikaneren» i musikalen "Chess" ved en rekke anledninger i Norge. Ruffen. Ruffen er hovedfigur i en rekke barnebøker av forfatteren Tor Åge Bringsværd og illustratøren Thore Hansen. Ruffen er en sjøorm som bor på en øy som bare kan ses av mennesker hver tirsdag og fredag, da holder Onkel Ludvik vakt, for han kan blåse røyk ut av nesen. Gjennom bøkene følger vi Ruffen ut på ulike eventyr der han møter utfordringer og knytter vennskapsbånd, blant annet til blekkspruten Tusen-og-tredve som er oppkalt etter slaget ved Stiklestad. Thore Hansen har også laget en tegneserieversjon om Sjøormen Ruffen. Denne tegneserien gikk i Bokklubben Barns medlemsblad på begynnelsen av 1990-tallet. Der gikk serien et par år med en til to sider pr nummer. Det ble bare laget en tegneseriehistorie med Ruffen. Osmund Ueland. Osmund Ueland (født 27. september 1947 i Stavanger) er en norsk ingeniør og næringslivsleder. Han er tidligere konsernsjef i Norges Statsbaner (NSB). Ueland er innehaver av Ueland Lederfokus og er daglig leder og styreleder i Styreutvikling Østfold. Han er også styreleder i Info Consensus AS og styremedlem i Oslo T-banedrift AS. Ueland var konsernsjef i NSB i perioden 1995–2000. Han ble i juni 2000 sagt opp av styret i NSB. Ueland var administrerende direktør for NSB Gardermobanen i 1994–1995, direktør i Lillehammer Olympiske Organisasjonskomite 1990–1994 og hadde før dette også lederstillinger i Aker Eiendom, Aker Verdal og Bever-Pack. Ueland er utdannet maskiningeniør fra Møre og Romsdal tekniske skole i 1969. Økologiske velværeprodukter. Økologiske velværeprodukter er basert på naturlige og økologiske råstoffer som ikke er blitt utsatt for sprøyting eller genmanipulering. Økologiske velværeprodukter inneholder hverken syntetisk parfyme, syntetisk farge, mineraloljer eller parabener. De er produsert på en miljøvennlig måte og de er ikke testet på dyr. Inge Andersen. Inge Andersen (født 22. mai 1964) er generalsekretær i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Andersen er også leder i Idrettens Studieforbund og styremedlem i Senter for Prestasjonsutvikling. Andersen ble generalsekretær i Norges Idrettsforbund i 2004. Han har tidligere vært personalsjef i Storebrand Bank og Finansbanken. Han har tidligere vært trener for det norske kvinnelandslaget i langrenn, juniorlandslagene til Norges Skiforbund, Sveits' langrennslandslag for kvinner og menn og Team Postgiro. Andersen har hovedfag fra Norges idrettshøgskole. Bodilprisen for beste ikke-amerikanske film. Bodilprisen for beste ikke-amerikanske film er en dansk filmpris. Den er en av Bodilprisene som den danske Filmmedarbejderforeningen innstiftet i 1948. Komitéen, som foretar tildelinger, kan velge å ikke dele ut prisen hvis den ikke finner noen verdige filmer. Kategorien startet med å bli delt ut som "beste europæiske film", men har siden 2001 hatt navnet "beste ikke-amerikanske film". Arnhild. Arnhild er et kvinnenavn med opprinnelse i norrøne "ari", «ørn», og "hildr", «slag, kamp». "Arnhildr" var en norrøn form av navnet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Perú undergrunnsstasjon. Perú undergrunnsstasjon er den andre stasjonen på linje A på Buenos Aires’ undergrunnsbane. Den ligger mellom stasjonene Plaza de Mayo og Piedras. Stasjonen ligger ved et av byens mest pittoreske strøk, "Avenida de Mayo", hvor den gata krysser "Calle Perú". Det er en travel stasjon fordi den ligger i Buenos Aires sentrum, og har tilknytning til stasjonen Catedral på linje D og Bolívar på linje E. Perú ligger på den delen av linje A som ble åpna først, og gikk fra Plaza de Mayo til Plaza Miserere, og ble åpna 1. desember 1913. Gata som har gitt navn til undergrunnsstasjonen er oppkalt etter landet Peru. Stasjonen ble restaurert i 1980-åra, og har i dag samme stil som tidlig på 1900-tallet, med blant annet reklameplakater fra denne perioden, rekkverk, søyler og andre detaljer. Også nedgangen til stasjonen er bevart i gammal stil. I 1997 ble Perú undergrunnsstasjon erklært for et nasjonalt historisk monument. Referanser. Argentina Justivalen. Justivalen er en studentfestival som arrangeres av Juristforeningen (Universitetet i Oslo). Festivalen arrangeres annethvert år i Universitetshagen. Justivalen bygger på de fire søylene: Fag, kultur, konsert og fest. Grunnet oppussingsarbeider i Universitetshagen, arrangeres festivalen neste gang fra 7. til 10. september 2011 på Vestbanen. Justivalen er den største studentforeningsfestivalen i Norge, alt arbeid er 100 % frivillig og målet er å skape et bedre studentmiljø på det Juridiske fakultet og i Oslo generelt. Justivalen har en lang tradisjon og har vært arrangert annen hvert år siden nittitallet. Justivalen består av et styre på 7 personer med verv over to år i Juristforeningern ca. 50 undersjefer og flere hundre frivillige medarbeidere. Fashion Model Directory. Fashion Model Directory (FMD) er en online database som inneholder informasjon om kvinnelige modeller, modellagenter og moteskapere. FMD er ofte omtalt som moteindustriens IMDb. Prosjektet ble startet i 1996 av Stuart Howard og ble kjøpt opp av FashionOne Group i 2002. Februarrevolusjonen 1848. Louis-Philippe de Bourbon, den siste franske kongen, portrett av Franz Xaver Winterhalter, fra 1841 Februarrevolusjonen i Frankrike i februar 1848 endte styret til kong Ludvig Filip I og ledet til etableringen av den andre franske republikk. Bakgrunnen for februarrevolusjonen var økonomiske nedgangstider, omlang 1/3 av arbeidstakerne i Paris var uten arbeid, samtidig hadde styret til kong Ludvig Filip I sterkt innskrenket stemmeretten, kun om lag 1 % av befolkningen hadde stemmerett. Revolusjonen ble utløst ved at den liberale opposisjonen kom sammen den 26. februar 1848 for å organisere en provisorisk regjering, benevnt den andre republikk. Utviklingen i Frankrike ledet til opprør og revolusjoner i andre europeiske land, det ble senere kjent som Revolusjonene i 1848. Andreas Aulie. Andreas Aulie (født 1897, død 1990) var en norsk advokat, og Norges riksadvokat fra 1946 til 1967. I 1942, under den andre verdenskrig, ble han tilkalt av London, og året etter oppnevnt som rikspolitisjef for Norge med sikte på etterkrigstiden. Han ble Norges riksadvokat i 1946, og var det fram til 1967. Han satt i benådningsutvalget, og utvalget som vurderte landssvikoppgjøret. Han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Habbestad. Habbestad (også kalt "Habbastad" lokalt) er en liten grend i Bømlo kommune. Tidligere hørte den til Bremnes, kommunen nord på øya Bømlo som i 1963 ble en del av Bømlo kommune. Habbestad ligger nord for Storavatnet, mellom Urangsvåg og Øklandsvåg. Kommunesenteret Svortland ligger på sørsiden av vannet. Habbestad grenser til Gåsland i øst og Sjøvoll i vest. På nordsiden ligger sundet mellom Bømlo (øy) og Sæverudsøy. Komponisten Kjell Habbestad kommer fra Habbestad. Knud Flemming Helweg-Larsen. Knud Flemming Helweg-Larsen (født 20. juli 1911 i St. Croix, Dansk Vestindia, død 5. januar 1946 i København) var en dansk nazist og medlem av Waffen SS. Han var den første i Danmark som ble henrettet som følge av rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Han ble henrettet på Holmen i København, dømt for mordet på Carl Henrik Clemmensen, som han begikk i 1943 sammen med blant andre Søren Kam. Helweg-Larsens far var prest ved Christians kirke på Christianshavn og fulgte ham til henrettelsesplassen, hvor han velsignet ham. Habitivsetning. Habitivsetninger er en undertype av eksistensialsetningene som i mange språk, blant andre samisk og finsk, blir brukt til å uttrykke eierforhold. Eksempler. Der vi i norsk sier "Kalle har ei bok" heter det på finsk "Kallella on kirja" (bokstavelig "på Kalle er bok", med kasus adessiv), og på nordsamisk "Kalles lea girji" (bokstavelig "i Kalle er bok", med kasus lokativ). Finske og samiske eksistensialsetninger blir bygget opp på samme måte: "Pöydällä on kirja" «på bord er bok» / "Beavddis lea girji" «i bok er bord» betyr begge to «Det ligger ei bok på bordet». Unntak. På samme måten som i norske eksistensialsetninger blir leddet etter verbet tolket "ubestemt". Unntaket gjelder nettopp habitivsetninger, det kan hete "Minulla on vain sinut" «Jeg har bare deg», der pronomenet selvsagt har bestemt tolking. Carl Henrik Clemmensen. Carl Henrik Clemmensen (født 28. mars 1901, død 30. august 1943) var en dansk journalist. Han var redaktør i "B.T." og var med på å skrive manuset til filmen "De tre skolekammerater", en dansk film fra 1944. Han ble drept av tre personer fra Schalburgkorpset, hvilket hans barnebarn Søren Fauli har laget en dokumentarfilm om med tittelen "Min morfars morder." Eksistensialsetning. Eksistensialsetning (tidlegere også kalt "presenteringssetning") er en setning av typen "Det står et glass på bordet.", det vil si «subjekt + intransitivt verb + ubestemt substantivfrase (+ adverbial)». Syntaktisk sett oppfører ordet «det» seg som subjekt og den ubestemte substantivfrasen som objekt. Semantisk sett tilsvarer objektet i eksistensialsetningen subjektet i den intransitive setningen "Glasset står på bordet", noe som har fått mange til å hevde at "et glass" er subjekt også i eksistensialsetninger, trass i de syntaktiske egenskapane. Karakteristisk for eksistensialsetninger er den såkalte ubestemthetseffekten, at objektet må være ubestemt («Det står glasset på bordet» er ugrammatisk). Bare i visse sammenhenger er det mulig med bestemte objekt, nemlig der de har fokusert bestemt determinativ, som i «Det sitter DEN typen på motorsykkelen der ute»). Hans Leo Hassler. Hans Leo Hassler (døpt 26. oktober 1564 i Nürnberg, død 8. juli 1612 i Frankfurt am Main) var en tysk komponist og organist. Han studerte med Andrea Gabrieli og virket i Augsburg, Nürnberg og Dresden. Hassler bearbeidet protestantiske koraler ("Psalmen und Christliche Gesänge", 1607, "Kirchengesänge", 1608) og skrev motetter, messer, madrigaler, orgelverker med mere. I 1601 publiserte han samlingen "Lustgarten neuer teutscher Gesäng, Balletti, Gaillarden und Intraden". Den inneholdt blant annet en ny melodi til 1500-tallsteksten «Mein G'müt ist mir verwirret». Hasslers komposisjon ble senere brukt av Johann Sebastian Bach og flere salmediktere. I 1992 ble ensemblet Hassler-Consort i Ulm grunnlagt i tradisjonen etter denne komponisten. Atle Johan Løvaas. Atle Johan Løvaas (født 2. oktober 1947 i Bergen) er en norsk tidligere fysioterapeut med utdannelse fra Berlin i Tyskland på 1970-tallet. Han har også tre år med utdannelse som klassisk akupunktør, og har også studert ved akademiet for tradisjonell kinesisk medisin i Kina. Han har også titulert seg som homøopat og er sterk motstander av vaksiner. I 2004 mistet han sin autorisasjon som fysioterapeut. Dette etter at det i 2002 ble åpnet gransking av hans behandlingspraksis. Dette førte til at han i 2006 ble dømt for kvakksalveri. Saken ble anket til lagmannsretten, hvor Løvaas ble frikjent på samtlige punkter. I 2007 ble begge disse dommene opphevet av høyesterett fordi det var begått en saksbehandlingsfeil. Astri Jacobsen. Astri Jacobsen (født 15. mai 1922) er en norsk skuespillerinne. Jacobsen scenedebuterte i 1947 på Centralteatret med overbevisende spill som Myrrine i Aristofanes klassiske skuespill "Lysistrata". Hun var etter det en periode ved Trøndelag teater og ved Nationalteatret fra 1949 til 1952, og deretter på Oslo Nye Teater til 1961. Hennes teaterroller omfatter blant annet rollen som Rosalinde i Shakespeares "As you like it" og som Jessica i Sartres "Skitne hender". Jacobsen filmdebuterte i 1952 i Kåre Bergstrøms "Det kunne vært deg", og hadde hovedrollene i "Den evige Eva" og "Ung frue forsvunnet" (begge fra 1953). Hun har ellers hatt biroller i filmer som blant annet "Støv på hjernen" (1959), "Broder Gabrielsen" (1966), "At dere tør!" (1980) og "Evas øye" (1999). På TV har hun vært å se i tre av Fjernsynsteatrets oppsetninger. DS «Erling Jarl». DS «Erling Jarl» (kallesignal JSNP / LDUK) var et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert rederiet Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i 1895. Skipet var byggnummer 73 ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV). DS «Erling Jarl» var det første skipet som var spesialbygd for hurtigrutetrafikk, og hun gikk i fast rotasjon i perioden 1895 til 1937. I 1941 forliste skipet og sank. Vraket ble solgt og hevet, og etter reparasjon ble hun omdøpt til DS «Bodø» og utleid til Ofotens Dampskibsselskab (ODS). I februar 1943 grunnstøtte hun nær Brønnøysund og sank. Vraket ble hevet i 1960 og hugget opp i Sandnessjøen. Bakgrunn. Da Det Bergenske Dampskibsselskabs (BDS) DS «Sirius» ble det andre hurtigruteskipet i 1894, ble BDS og NFDS enige om å samarbeide om hurtigrutetrafikken. BDS skulle ha seilingene det første og tredje året, mens NFDS skulle ha det andre og fjerde året. På en generalforsamling i Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab 4. oktober 1894 ble det besluttet å kontrahere et nytt skip til rederiets forestående inntreden i hurtigruten. Anbudet på 265 000 kroner fra Trondhjems Mekaniske Værksted ble akseptert. Skipet skulle tilfredsstille klasse 1.A.1 etter Det Norske Veritas' retningslinjer. Skipet var planlagt å være 1,7 meter kortere, men NFDS' overingeniør endret tegningene. Flere modifikasjoner ble gjort på tegningene, og kjøpesummen steg til 295 000 kroner. Byggekontrakten ble undertegnet i desember 1894. DS «Erling Jarl» var det første større skipet som ble bygd ved TMV. NFDS. DS «Erling Jarl» ble som det første spesialbygde hurtigruteskipet overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab 9. desember 1895. Kort tid etter erstattet hun rederiets DS «Olaf Kyrre», og ble satt inn i hurtigrutetrafikk. Allerede 17. desember ble skipet levert tilbake til TMV for å utbedre fødevannspumpen. 2 uker senere var reparasjonen ferdig, og hun returnerte til hurtigruten igjen. 7. januar 1896 grunnstøtte DS «Erling Jarl» i Grøtsundet nord for Tromsø, og måtte i dokk for å få reparert propellen. 13. oktober samme år grunnstøtte skipet ved Rolnæsholmen ved Harstad. Maskinrommet tok inn vann, og hun ble slept av DS «Haalogaland» til Harstad hvor en provisorisk tetting ble utført. 14 dager senere ble skipet slept til Trondheim for reparasjon. 17. april 1897 gikk hun på et skjær ved Agdenesfjorden. Denne gangen greide skipet å komme seg av skjæret ved egen hjelp, men var ute av drift til 1. juli samme år. 29. juni 1908 ble DS «Erling Jarl» oppgradert ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Hun fikk ny hovedkjele, skorstein og fokkemast samt at skroget ble forlenget med 4,5 meter. Ombyggingen kostet omkring 200 000 kroner, og tonnasjen ble økt til 737 brt. Den 23. februar 1909 var skipet tilbake i hurtigrutetrafikk. I dårlig vær 15. mars 1924 rente hun i senk motorkutteren MK «Sjøstjernen» utenfor Vardø. To mann omkom i ulykken. I juni 1937 ble DS «Erling Jarl» erstattet av DS «Prins Olav». Hun ble lagt i opplag i Trondheim, men ble innimellom brukt som avløserskip i hurtigruten. Under det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 ble skipet rekvirert av de allierte styrkene i Norge, og ble satt inn som transportskip i Nord-Norge. DS «Erling Jarl» kom uskadet fra krigshandlingene i Nord-Norge, og i juli 1940 var hun tilbake i hurtigrutetrafikk. 28. januar 1941 på nordgående grunnstøtte skipet og sank ved Brønnøysund. 1 person mistet livet i forliset. ODS. Vraket av DS «Erling Jarl» ble kjøpt av Erling Sannes i Bodø og hevet. I april 1942 var hun ferdig reparert og ombygd, og ble døpt DS «Bodø». Skipet ble leid ut til Ofotens Dampskibsselskab og skorsteinen fikk ODS' farger. 27. februar 1943 grunnstøtte skipet ved Bogskjærene nord for Brønnøysund. Hun sank på dypt vann, og ble liggende til 1960 da vraket ble hevet. Denne gangen ble hun ikke reparert, men ble hugget opp i Sandnessjøen. Skipet. Ved levering i 1895 var DS «Erling Jarl»s tonnasje 677 bruttoregistertonn og 407 nettoregistertonn. Etter forlengelsen i 1908 var tonnasjen 737 bruttoregistertonn, 426 nettoregistertonn, og lasteevnen var 250 dødvekttonn. Lasterommene var plassert foran overbygget, noe som var uvanlig for datidens kystskip. Denne løsningen gjorde lasting og lossing lettere når kaien var for kort, eller når ekspedisjonsbåt måtte brukes. Designet hadde imidlertid en negativ effekt på skipets sjøegenskaper; når hun var fullastet og gikk med full fart, hadde hun en tendens til å grave baugen dypt i sjøen. Hovedmaskinen var en trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk på 163 psi, bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 810 ihk (indikerte hestekrefter) og 124 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 12 knop. Skipet var bygd i stål, og var i 1907 sertifisert for 200 passasjerer i kystfart og 358 i lokalfart. DS «Erling Jarl» hadde tre passasjerklasser med 1. plass (1. klasse) og 2. plass lugarene og salongene på hoveddekket. 1. plass lå akter, 2. plass midtskips og 3. plass forut. Skipets skrog var gråmalt til å begynne med, men ble senere malt svart som de andre skipene til rederiet. Xenu. Xenu) var, ifølge scientologi-grunnlegger og science fiction-forfatter L. Ron Hubbard, en hersker og diktator i den «Galatiske konføderasjon» for 75 millioner år siden. Xenu hersket over 76 planeter deriblant Jorden. Alle disse 76 planetene som han kontrollerte var overbefolket av romvesener. Hver planet hadde en gjennomsnittlig befolkning på cirka 178 milliarder innbyggere. For å løse problemet med overbefolkning sendte Xenu milliarder av romvesener med sitt DC-8-lignende romfartøy til Jorden, der de ble stablet rundt flere forskjellige vulkaner. Når alle sammen var ferdig stablet rundt vulkanene senket Xenu hydrogenbomber ned i vulkanene. Bombene ble detonert, og alle romvesene ble drept. Scientologikirken hevder at disse skapningenes essens fortsatt finnes i verden i dag og forårsaker plager hos mennesker. Xenu ble senere styrtet av offiserene sine, og ble sperret inne i et fjell. Han holdes inne i fjellet av et kraftfelt som er drevet av et batteri som varer evig. Xenu er fremdeles i live den dag i dag. Disse handlingene er kjent innen scientologi som "Incident II" (Hendelse II), og de traumatiske minnene assosiert med de som The Wall of Fire. Historien er en del av scientologiens lære om utenomjordiske sivilisasjoner og romvesners inngrep i jordlige hendelser, kollektivt beskrevet som space opera av Hubbard. Historien ble av Hubbard detaljert i Operating Thetan level III (OT III) i 1967, med advarsler om at dette materialet var "kalkulert til å drepe (via lungebetennelse, osv.) enhver som forsøkte å løse den". Historiene blir forsøkt skjult for offentligheten av Scientologikirken. Xenu-historien er en del av Scientologikirkens hemmelige «Advanced Technology», som normalt kun blir avslørt for medlemmer som allerede har bidratt med store mengder penger. Kjosen (Ullsfjord). Kjosen (nordsamisk: "Muotkalahti") er en fjordarm av Ullsfjorden i Tromsø og Lyngen kommuner i Troms. Fjorden skjærer seg 14 km østover mellom Lyngsalpan til bygda Kjosen i botn av fjorden. Fjordens innløp er mellom Hjellnesodden i sørvest og grenda Beinsnes i nordøst. Fra Storstraumen like sørvest for Hjellnesodden går Sørfjorden videre sørover. På sørsiden av fjorden ligger bygda Jøvik. På nordsiden av fjorden, litt sørøst for Beinsnes ligger bygda Storsteinnes. Fjorden er omgitt av de høye og bratte Lyngsalpan. På nordsiden ligger Sofiatind (1237 moh), Sultind (1083 moh), Tyttebærtind (1177 moh) og Kjostindan (1495 moh) med Kjosbreen. På sørsiden ligger Durmålsfjellet (1132 moh), Fornestind (1477 moh), Forholtfjellet (1487 moh) og Rørnesfjellet (1255 moh). Fylkesvei 91 går langs hele nordsiden av fjorden. På sørsiden går fylkesvei 293 fram til Fornes. Erik Solheim (lektor). Erik Solheim (født 1947) er lektor, forfatter og og tidligere leder i Norges Naturvernforbund. Han var leder av Norges Naturvernforbunds avdeling Sogn og Fjordane i periodene 1980–1987 og 1993–1997. Han var leder i Norges Naturvernforbund i periodene 1987–1989 og 1998–2005. Han ble æresmedlem av Norges Naturvernforbund i 2007. Selvans. Selvans er i etruskisk mytologi guden for skog og skogsområder, beslektet med den romerske Silvanus. Hans navn er nevnt på "Piacenzas lever", en bronsemodell i legemsstørrelse av en leveren til sau som ble benyttet i religiøse ritualer av etruskerne. Guoládaga Sámi Searvi. Guoládaga Sámi Searvi (ru. "Ассосиация Кольских саамов" eng. "Kola Sami Association", er en av to sentrale organisasjoner for samer i Russland. Foreningen ble stiftet i 1989. Leder er Nina Afanasieva. Guoládaga Sámi Searvi er representert i Samerådet, og i Barentsregionen sitt urfolksutvalg. Albert Andersson (idrettsmann). Albert Per Andersson (født 25. april 1902, død 5. mars 1977) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Andersson ble olympisk mester i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i turn svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Samerådet. Samerådet (nordsamisk: "Sámiráđđi") er en uavhengig samisk kulturpolitisk og politisk organisasjon, en såkalt ikke-statlig organisasjon. Samerådet er en samisk kulturpolitisk og politisk samarbeidsorgan for de samiske organisasjonene i Finland, Norge, Sverige og Russland. Rådets hovedmål er å ivareta samenes interesser som ett folk, styrke samenes samhørighet over grensene og arbeide for at samene også i framtiden erkjennes som ett folk, hvis kulturelle, politiske, økonomiske, og sosiale rettigheter skal sikres dels ved hvert enkelt lands lovstiftning og dels ved avtaler mellom de berørte stater og samenes representative organ. Rådet ble tidligere omtalt som Nordisk sameråd. Nordisk sameråd ble grunnlagt i 1956, men den første internasjonale samiske konferansen ble arrangert allerede 31.8.-3.9.1953 i Jokkmokk i Sverige. På denne konferansen ble det satt ned en komité som skulle etablere et felles sameråd. Dette samerådet skulle fremme samenes økonomiske og kulturelle interesser. De første første vedtektene for et sameråd ble vedtatt på samekonferansen i Karasjok i 1956. Bengt Bengtsson. Bengt Folke Bengtsson (født 30. september 1897, død 10. oktober 1977) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bengtsson ble olympisk mester i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i turn svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Konrad Granström. Konrad Granström (født 21. oktober 1900 død 4. januar 1982) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Granström ble olympisk mester i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i turn svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng Sven Johnson. Sven Johnson (født 12. september 1899 død 7. juli 1986) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Johnson ble olympisk mester i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i turn svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng Bengt Mohrberg. Bengt Mohrberg (født 1. juni 1897 død 26. september 1968) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Mohrberg ble olympisk mester i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i turn svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng Katnosfjellet. Katnosfjellet er et fjell helt nord i Oslo kommune, mellom Katnoselva og Kjerkeberget. Det har en høyde på 580 meter over havet og er det tredje høyeste fjellet i Oslo av fjell med primærfaktor på minst 50 meter. Gösta Törner. Gösta Törner (født 19. juli 1895 død 15. februar 1971) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Törner ble olympisk mester i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i turn svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng Turan (guddom). Festningen dell'Abbadia og broen i byen Volci som den etruskiske kjærlighetsgudinnen Turan var beskytter av. Turan var i etruskisk mytologi gudinnen for kjærlighet og vitalitet, og hun var beskytter av byen Volci. I kunsten blir hun som regel avbildet som en ung pike med vinger. Hun ble vanligvis knyttet til fugler som la egg, slike som duer, gjess og svaner. Hennes følge av guder og gudinner ble kalt for "Lasas". Turan kan som guddom ha vært meget gammel, men hennes navn opptrer ikke på bronsefiguren "Piacenzas lever" eller ikke i Martianus Capellas liste over etruskiske guddommer. Navnet på den etruskiske måneden for juli var oppkalt etter henne, skjønt vi har kun det latinske navnet for den, "Traneus". Det er en antagelse at hennes navn er avledet fra det etruskiske verbet "turan", «å styre», men moderne kunnskapen om etruskisk språk er svært mangelfull. Hun ble sett på som tilsvarende og likeverdig til romerske Venus og greske Afrodite. Helge Gustafsson. Bror Helge Gustafsson (født 16. januar 1900 død 5. oktober 1981) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Gustafsson ble olympisk mester i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i turn svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng Fabian Biörck. Carl Fabian Biörck (født 21. oktober 1893, død 27. september 1977) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Biörck ble olympisk mester i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i turn svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. AHI. AHI ("apne hypopne index") eller antall pustepauser eller nesten pustepauser per time. Sammen med grad av tretthet, er dette med å bestemmer alvorlighetsgraden av søvnapne. Aldefjorden. Aldefjorden er en elleve kilometer lang fjord i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane mellom Værlandet i vest og Atløy i øst. Fjorden ligger like nord for innløpet til Vilnesfjorden, den ytterste delen av Dalsfjorden. Fjorden har fått navn etter øya Alden, som ligger nordvest for Værlandet. En annen øy på nordsida av fjorden, mellom Alden og Atløy, er Tvibyrge. På sørsiden ligger det en rekke holmer og øyer som blir kalt Kvitingane og Raudøy. Midt i fjorden ligger også Senholmskjera. Det går fergesamband mellom tettstedene Askvoll og Fure. Karl Lindahl. Karl Fritz Lindahl (født 26. september 1890 død 29. juni 1960) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Lindahl ble olympisk mester i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i turn svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng Klas Särner. Klas Johan Gustaf Särner (født 25. desember 1891 død 22. januar 1980) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Särner ble olympisk mester i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i turn svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng Arne Lyngås. Arne Lyngås (født 1924, død mai 2004) var en norsk dikter, bonde og skogsarbeider som var født og bodde i Målselv i Troms. Han var mangeårig medlem i Mellembygd Mannskor i Målselv, og dette koret har en rekke av diktene og sangene hans på repertoaret. Hypopne. Hypopne er et medisinsk uttrykk for redusert pust, vanligvis minst 50 prosnet reduksjon av pustevolumet i minst 10 sekunder. Åke Häger. Åke Häger (født 5. juli 1897 død 9. mars 1968) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Häger ble olympisk mester i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i turn svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng Sture Ericsson-Ewréus. Sture H. Ericsson-Ewréus (født 15. januar 1898 død 6. september 1945) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Ericsson-Ewréus ble olympisk mester i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i turn svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng Kifjorden (Tromsø). Kifjorden er en fjord på nordøstsiden av Kvaløya i Tromsø kommune i Troms. Fjorden strekkjer seg 2,5 km sørover til bunnen av Sørfjorden, som er en liten vik i fjorden. Øst for Sørfjorden ligger en annen vik kalt Nordfjorden. Fjorden har innløp mellom Sjurgamneset i vest og Skjoldholmen i øst. Innerst i Nordfjorden ligger gården Kifjord. Albert Azarjan. Frimerke utgitt til ære for Albert Azarjan Albert Vagharsjaki Azarjan (født 11. februar 1929 i Jerevan) er en armensk turner. Han konkurrerte internasjonalt for Sovjetunionen. Azaryan ble olympisk mester i ringer i 1956 og 1960, og er den første som gjorde favn i en internasjonal konkurranse i turn. Momentet kalles derfor gjerne Azarian Cross på engelsk. Han er far til, og tidligere trener for Eduard Azarjan, som deltok i OL i 1980. Han er også leder for Jerevan Turnskole (Yerevan School of Gymnastics). Azarjan skal være sitt lands flaggbærer under åpningsseremonien for OL i London. Arnøyfjorden. Arnøyfjorden er en fjord i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag på nordsiden av Folda. Fjorden starter ved Tviberg, like nord for Abelvær, og strekker seg 10 km nordøstover til Hamlandsøya. Fjorden har innløp mellom Åndalsnes i sør og Uraneset i nord. En rekke øyer og holmer ligger på nordsiden av fjorden. De største av disse er Måøya og Arnøya, som fjorden er oppkalt etter. På nordsiden av Arnøya ligger Rossøyfjorden Riksvei 768 går langs sørsiden av fjorden. Erik Charpentier. Carl-Erik Carpentier (født 17. august 1897 død 17. februar 1978) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Carpentier ble olympisk mester i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i turn svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng Lille Porsangen. Lille Porsangen (nordsamisk: "Skiessvuotna") er en fjordarm av Laksefjorden i Lebesby kommune i Finnmark og den eneste av fjordarmene på vestsiden. Fjorden strekker seg tolv kilometer sørvestover til Stormyra i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Veidgamneset i nord og Veidnesholmen i sør. Sør for Veidnesholmen ligger bygden Veidneset. Fjorden er 55 meter på det dypeste, helt ytterst i fjorden. Fv183 går langs sørsiden av fjorden. Bafjorden. Bafjorden er en liten fjord på Averøya i Averøy kommune på Nordmøre. Fjorden strekker seg omtrent 1 km sørover til bygden Ba, som den har fått navnet sitt fra. Fjorden er en forlengelse av Nekkstadfjorden, som igjen ligger sør for Sundsfjorden. Totalt har de tre fjordene en samlet lengde på 4,5 km. Fjorden har innløp ved Kalvøya i nord. Bygden Vebenstad ligger på østsiden av fjorden. Mårøyfjorden. Mårøyfjorden (nordsamisk: "Dáibarávuotna") er en fjordarm av Laksefjorden i Lebesby kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 3,5 km sørøstover til gården Austmo i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Mårøyfjordklubben i nord og Lille Mårøya i sør. Torveholmen er en øy midt i fjorden. Øst for denne holmen ligger vågen Austerbotnen og gårdene Vinterplassen og Elvestrand. Sør for holmen ligger Sørfjorden med gårdene Hjellneset og Austmo. Det er ikke veiforbindelse langs fjorden. Fjorden er 116 meter på det dypeste, like øst for Lille Mårøya. Sven-Olof Jonsson. Sven-Olof Jonsson (født 23. januar 1893 død 2. januar 1945) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Jonsson ble olympisk mester i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i turn svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng Ballangen (fjord). Ballangen, også Ballangsfjorden, (nordsamisk: Bálák) er en fjordarm som strekker seg omtrent 8 kilometer i sørøstlig retning av Ofotfjorden i Ballangen kommune i Nordland. Fjorden har en sammenhengende bebyggelse langs hele kystlinjen, fra innløpet ved Bøstrand i vest, sørover til Ballsnes og Slåttstrand til tettstedet Ballangen i fjordbunnen. Langs østsiden ligger grendene Forrnes, Arnes, Hamn, Rånbogen og Saltvika, like sør for Saltvikneset, som markerer innløpet på østsiden. E6 går langs sørsiden av fjorden og Fv819 går langs vestsiden. Ture Hedman. Ture Hedman (født 18. desember 1895 død 3. august 1950) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Hedman ble olympisk mester i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i turn svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng Frans Persson. Frans «Cirkus» Persson (født 6. desember 1891 død 13. januar 1976) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Persson ble olympisk mester i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i turn svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng Helge Bäckander. Helge Gustaf Samuel Bäckander (født 13. oktober 1891, død 11. november 1958) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bäckander ble olympisk mester i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i turn svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Fausto Acke. Fausto Acke (født som "Fausto Padovini" 23. mai 1897 i Italia, død 14. mai 1967) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Acke ble olympisk mester i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i turn svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Laran. a>, den greske utgaven av den etruskiske krigsguden Laran Laran var i etruskisk mytologi guden for krig. I kunsten ble han portrettert som en ung mann med hjelm og med et spyd. Hans ledsagerske var Turan, kjærlighetsgudinnen, og som senere ble Venus under romerne. Laran ble med tiden slått sammen med den greske guddom Ares, som i kunsten ble framstilt tilsvarende ("se bilde"), og sammen med Larans etruskiske ledsager Veive, øyensynlig en særdeles gammel gud for legekunst og helse, ble de to utviklet og slått sammen til den romerske krigsguden Mars. Vestrefjorden. Vestrefjorden er en fjordarm av Midfjorden og Romsdalsfjorden i Haram kommune på Sunnmøre. Fjorden strekker seg 3,5 km sørover til gården Vestre. Bygda Vestrefjord ligger i denne fjorden. Fjorden har innløp mellom Båtsteinen i vest og Eikeneset i øst. På østsida av fjorden ligger blant annet gårdene Eik og Byrkjevoll. På vestsida ligger gården Langset. Fylkesvei 661 følger langs hele fjorden. Fjorden er omtrent 400 m bred og dybden er 26 m på det dypeste. Langs fjorden kan man se tydelige spor etter den siste istiden. 40 de Geer-morener1 ligger på rad og rekke langs hele fjorden. Avgrenset av et smalt tidevanns-sund, er den innerste delen av fjorden en brakkvannspoll. Her er store områder tørrlagt ved fjære sjø. Videre utover fjorden har man flere fjordterskler. På våren er det vanligt at store mengder sild kommer inn i Vestrefjorden under gytetiden. Nylund skole. Nylund Skole våren 2009 fra Asbjørn Klosters gate. Nylund Skole er en barneskole på Storhaug i Stavanger. Da den var ny, ble den i Stavanger Aftenblad omtalt som høyreist og staselig, som en pryd for byen og med vakker arkitektur. Det var Stavanger Cementvarefabriks arkitekt-kontor som hadde utarbeidet tegningene, og byggingen hadde pågått i rundt 1 1/2 år. Skolen åpnet i 1917 og var da 34 meter høy til taket. Skolen besto av to bygg, "Gym-bygget" og det største bygget, med klasserom og administrasjon. I dag har skolen rundt 450 elever Spesielle hendelser. I 1925 ble Nylund-rekorden satt i antall elever. Over 1700 barn var fordelt på morgenskole og ettermiddagsskole. I 2004/2005 ble det foretatt en omfattende rehabilitering av skolen. 55 millioner kroner ble brukt til en fullstendig rehabilitering, som blant annet omfatter nytt ventilasjonsanlegg, sanitæranlegg, dataanlegg, og utsmykning. I tillegg er det bygget nytt musikkrom, aula og gymsal. Skolens fasade har også gjennomgått endringer i form av et moderne tilbygg i glass, med bro fra hovedbygget til gymsalen. Det ble også installert heis i begge byggene. Skolen har flere ganger ligget blant de beste skolene i Norge. Stadig reiser studenter og andre folk som arbeider innen skolen fra Oslo for å besøke Nylund, og enkelte ganger fra steder lengre borte, som Troms og Nordland. Nylunds læringsstrategi er delvis hentet fra skoler i Australia. Forbudte følelser. "Forbudte følelser" er rockebandet Raga Rockers fjerde studioalbum, og ble utgitt på Sonet Grammofon i 1988. Albumet ble innspilt i Studio 39 i København, og ble mikset av Roberto Johansson og Peter Spiegelhauser. Sporliste. All tekst og musikk er skrevet av Michael Krohn. Verrafjorden. Verrafjorden er en fjordarm av Trondheimsleia i kommunene Agdenes og Snillfjord i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 8 km øst- og sørover til Steinsdalen i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Agdenes i nord og Seterneset i sør. Fjorden går først østover, men dreier sørover ved Lauvneset. Det ligger gårdsbruk langs heile østsiden av fjorden, mens det på vestsiden ikke er bebyggelse. Fjellene på vestsiden stiger forholdsvis bratt opp til 400-500 meter over havet. Her ligger Terningsheia på 531 moh og Håkavikfjellet på 518 moh. Arvid Andersson-Holtman. Arvid A. Andersson-Holtman (født 20. desember 1896, død 28. januar 1992) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Andersson-Holtman ble olympisk mester i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i turn svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Veggefjorden. Veggefjorden er en fjord på nordsiden av Ringvassøya i Karlsøy kommune i Troms. Fjorden strekker seg 3,5 km sørvestover til Veggefjorddalen i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Veggen i vest og Ytre Karaneset i øst. Veggen, som fjorden har fått sitt navn etter, er en fjellvegg på vestsiden av fjellet som stuper ned i fjorden. Fjellveggen stiger bratt opp til 250 meter over havet og hører til fjellet Jonasaksla på 304 meter over havet. Det er ingen bosetninger langs fjorden. Askim stadion. Askim stadion er fotballstadionet til Askim FK, og har en kapasitet på ca. 1500 tilskuere. Det er 500 sitteplasser. Stadionet ligger rett ved Askimhallen, i Askim, Østfold, og er også en friidrettsbane. Edmund Lindmark. Karl Edmund Lindmark (født 6. juli 1894 i Umeå død 11. februar 1968 i Stockholm) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Lindmark ble olympisk mester i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i turn svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Fire år senere, under OL 1924 i Paris kom han på fjerde plass i stuping. Vegafjorden. Vegafjorden er en fjord i kommunene Brønnøy og Vega i Nordland. Fjorden ligger mellom øyen Vega i nordvest og Sauren i sørøst. Den strekker seg 22 km nordøstover fra Kversteinen til øyen Ylvingen. Sør for Kversteinen ligger Kversteinfjorden og mellom Vega og Ylvingen ligger Ylvingsfjorden. Tilremfjorden strekker seg sørover på østsida av Sauren og litt øst for Ylvingen ligger innløpet til Velfjorden. Curt Sjöberg. Curt Josef Sjöberg (født 26. januar 1897 død 12. april 1948) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Sjöberg ble olympisk mester i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i turn svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Fire år senere, under OL 1924 i Paris kom han på sjuende plass i stuping. Thiruvananthapuram (distrikt). Thiruvananthapuram (malayalam: തിരുവനന്തപുരം ജില്ല) er et distrikt i den indiske delstaten Kerala. Distriktets hovedstad er Thiruvananthapuram. Tidligere navn:Trivandrum. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 967 i 2011 mot 962 i 2001. Taluker. I Kerala er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Thiruvananthapuram distrikt har fire taluker. Gunnar Söderlindh. Gunnar Söderlindh (født 10. februar 1896 død 26. desember 1969) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Söderlindh ble olympisk mester i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i turn svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng Erik Svensén. Erik Svensén (født 28. juli 1893 død 17. desember 1935) var en svensk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Svensén ble olympisk mester i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i turn svensk system foran Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng Utnefjorden. Utnefjorden er en del av Hardangerfjorden i Ullensvang kommune. Fjorden går 6 km sørøstover frå enden av Indre Samlafjorden til der Hardangerfjorden deler seg i Sørfjorden og Eidfjorden. Nord for Utnefjorden ligger Granvinsfjorden som går nordøstover. Tettstedet Utne ligger halvveis langs fjorden på sørvestsiden og har gitt navn til fjorden. Fjorden har det ytre innløpet sitt mellom Streitet nord for Utne og Tjoflot på andre siden. I andre enden slutter fjorden mellom Trones i sørvest og Slåttenes i nordøst. Rett sørøst for fjorden ligger Kinsarvik. På hver side av fjorden ligger to høye fjell. Grimsnuten på 1233 meter over havet ligger sør for Utne, mens Oksen på 1241 meter over havet ligger ved Tjoflot. Fra Utne går det ferjesamband nordover til Kvanndal og sørover til Kinsarvik. Tyssefjorden. a> der denne går over til å bli Tyssefjorden. Tyssefjorden er den innerste delen av Erfjorden i Suldal kommune i Rogaland. Den har en lengde på 4 km og strekker seg fra Hålandssundet, like nord for tettstedet Hålandsosen og bygden Erfjord, inn til Tysse. Tyssefjorden er smal med bratte fjell på begge sider. På østsiden stiger fjellet nesten 600 meter rett opp til Sørhusheia (595 moh). Over Hålandssundet krysser Riksvei 13 fjorden over den 294 meter lange Erfjord bru. Tungefjorden. Tungefjorden er en liten fjord i Mandal kommune. Den ligger sørvest for selve Mandal, vest for Mannefjorden og har innløp fra Skagerrak. Den strekker seg 3 km nordvestover mot øyen Hille, der den ender opp i Hillevågen. På nordsiden av fjorden ligg øyene Mannevær, Steinsøy og Langøya. På nordsiden av Hille ligger Kvåfjorden. Hadeland og Land prosti. Hadeland og Land prosti er et tjenestedistrikt i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Prosten har sete på Jaren. Prostiet er inndelt i prestegjeld og sokn. Soknet er grunnenheten i Den norske kirke. De som arbeider i Den norske kirke er enten ansatt av soknet gjennom kirkelig fellesråd, eller ansatt i prostiet. De fleste prestene er ansatt i prostiet, og har sin tjenesten knyttet til et eller fleire sokn. Dock, Wharf, Riverside and General Labourers' Union. Dock, Wharf, Riverside and General Labourers' Union (DWRGLU) var en fagforening i Storbritannia som eksisterte i årene 1888–1922. Fagforeningen oppstod som en reaksjon på utbruddet av Havnearbeiderstreiken i London i 1889, og vokste raskt til å bli den fremste fagforeningen blant arbeiderne på dokkene i London, Bristol, Cardiff, og andre havner i det sørlige og sørvestlige Storbritannia. I det sørlige Wales tiltrakk den seg mange metall-arbeidere. Fagforeningen var en av de mest kjente av de såkalte «Nye fagforeningene» for ufaglærte – "New Unionism" som vokste frem på slutten av 1880-tallet. Fagforeningen var en av tre som deltok i dannelsen av "National Transport Workers Federation" i 1910 og en av 14 fagforeninger som dannet "Transport and General Workers Union" i 1922. Espen Krumpolc. Espen Jarolim Krumpolc (født 20. november 1981) er en norsk/tsjekkisk trommeslager, født og oppvokst i jazzmiljøet i Molde på åttitallet. Han har i nesten to tiår spilt slagverk i ulike jazzsammensetninger og er kanskje mest kjent for rollen som lim i bandet BechPackers. Krumpolc har spilt med flere store navn, blant annet Pat Metheny og Joshua Redman. Sauda I. Sauda I er et vannkraftverk i Hellandsbygda i Sauda kommune, som ble satt ut av drift 10. oktober 2008. Kraftverket utnyttet vannfallet fra Dalvatn og er Saudas eldste, satt i drift 18. oktober 1919. Den årlige produksjonen lå på ca. 200 GWh, og totalt produserte kraftverket 17,3 TWh. Kraftverket er ansett som en viktig del av norsk industrihistorie, og er brukt i mange illustrasjoner som forsiden på skolebøker, og eies av Elkem Saudefaldene. Bygningen er 800 m², oppført i mur og ligger ved enden av Storlivannet Grunnet Saudautbyggingen er to eldre kraftverk i Sauda stengt, henholdsvis Sauda I og Sauda III. Det arbeides med å bevare Sauda III, og det er derfor bestemt at Sauda I skal rives innen 2010. DS «Orion». DS «Orion» (kallesignal JQLF) var et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i september 1874. Skipet var byggnummer 69 ved verftet H. Murray & Co i Port Glasgow, Skottland og kostet 84 802 speciedaler. Skipet gikk i rederiets Hamburg-rute og i kystruten mellom Oslo og Hammerfest før hun i 1898 kom inn i hurtigruten. DS «Orion» var satt inn i Finnmarksruten da hun var underveis fra Tromsø til Vadsø i desember 1903. Det brøt ut brann ombord, og skipet ble totalskadet. 8 mennesker omkom, og vraket ble slept til Stavanger og hugget opp. Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Orion er et stjernebilde. Historie. Da DS «Orion» ble overlevert i september 1874 var hun rederiets største skip til da. Skipet var bygd for å settes inn i rederiets rute mellom Nord-Norge og Hamburg i Tyskland. DS «Orion» var forfulgt av uhell; allerede 5. desember 1874 på en av sine første turer, grunnstøtte hun og sank. Forliset skjedde ved Meløyvær i Troms, og skipet ble ikke hevet før våren 1875. Hun ble slept til Bergen og reparert. I 1888 lå hun ved Bergen mekaniske verksted for oppgradering og ombygging. Skipet fikk nytt dekkshus og innredning, og en ny tosylindret compound dampmaskin ble installert. Under testkjøring eksploderte kjelen og kvestet maskinbesetningen og flere verkstedansatte. I hurtigruten. 7. juli 1898 ble DS «Orion» satt inn i hurtigrutetrafikk. I oktober 1898 ble skipet satt inn på forlengelsesruten fra Tromsø til Vadsø. I 1899 ble det installert elektrisk belysning ombord. Fra 1. juli 1901 til 1. juni 1902 gikk hun i fast rotasjon i hurtigruten. I 1902 var skipet ved Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri i Bergen for å forlenges midtskips, og for å sette inn en ny trippel ekspansjons dampmaskin. Denne gangen gikk testkjøringen uten uhell, og hun tok opp igjen seilingene i hurtigruten. 12. desember 1903 var skipet underveis fra Tromsø til Vadsø da en oljelampe veltet midtskips og startet en brann som raskt kom ut av kontroll. 7 besetningsmedlemmer og 1 passasjer omkom i flammene, men resten av passasjerene og mannskapet berget seg i livbåtene. Vraket ble slept til Vardø og solgt på auksjon for 9 000 kroner. Det ble deretter slept til Stavanger og hugget opp. Dampmaskinen ble kjøpt av BDS og senere montert i rederiets hurtigruteskip DS «Lyra» som ble levert i 1905. Det Bergenske Dampskibsselskab brukte aldri mer navnet «Orion» på noen av skipene sine. Skipet. DS «Orion»s tonnasje var ved levering 681 Bruttoregistertonn og 412 Nettoregistertonn. Lasting og lossing foregikk med en skipskran forut og midtskips. Hovedmaskinen var en kullfyrt compound dampmaskin bygd av Robert Steele & Co. Oppgitt ytelse var 120 nhk (nominelle hestekrefter). I 1888 fikk skipet en ny compound dampmaskin med oppgitt ytelse 529 ihk (indikerte hestekrefter. I 1902 fikk DS «Orion» enda en gang ny hovedmaskin. Denne gangen var det en trippel ekspansjon dampmaskin med oppgitt ytelse 126 nhk og 750 ihk. Eksterne lenker. Skottland Sametingsvalget 2009. Sametingsvalget 2009 ble arrangert samtidig med stortingsvalget 2009 14. september 2009. Det ble valgt 39 representanter (med vararepresentanter) til det norske Sametinget. I enkelte kommuner var det også valg 13. september 2009. Alle norske borgere som var registrert i samemanntallet, hadde stemmerett, i alt 13 902 personer. Ny valgordning. Ved de fire tidligere sametingsvalgene foregikk valgene i 13 valgkretser, som hver valgte tre representanter. Ordningen med utjamningsmandater ble forlatt, og det totale representanttallet ble dermed redusert fra 43 til 39. Nytt var også at det bare var i de 47 kommunene som hadde 30 registrerte velgere eller mer, at det var valg på valgdagen. I alle andre kommuner måtte en forhåndsstemme, noe som da gjaldt 1893 personer. Godkjente valglister. Det ble stilt i alt 54 lister ved valget, fordelt på 19 partier/grupperinger. I oversikten under angir tallet i parentesen bak hvilke valgkretser det ble stilt lister i. Dessuten ble det i valgkrets 1 stilt fellesliste mellom NSR og Samefolkets Parti (Norgga Sámiid Riikkasearvvi ja Sámeálbmot Bellodaga oktasašlista – NSR/Sfp). Senterpartiet fikk underkjent sitt listeforslag for valgkrets 7. Resultater. Tabellen her viser endelig resultat i stemmer og i prosent av avgitte stemmer for landet som helhet og for den enkelte valgkrets. Prosentene i nederste rad viser avgitte stemmer i forhold til personer med stemmerett (frammøteprosent). Innvalgte representanter. Egil Olli fortsatte som sametingspresident etter valgetValget gav Arbeiderpartiet 14 representanter (tilbake 4 fra 2005) og NSR 11 (tilbake 5). Senterpartiet og Samefolkets Parti mistet begge sin ene representant. Samer bosatt i Sør-Norge beholdt sin ene. En rekke lister kom ny inn på Sametinget: Árja (3), Fremskrittspartiet (3), Flyttsamelista (Joht) (2), Høyre (1), Nordkalottfolket (1) og Åarjel-Saemiej Gielh (1). Felleslista NSR/SfP fikk to mandater. Den 25. februar 2010 besluttet Sametingets plenumsmøte at de fem medlemmene av Sametingsrådet, og tre ut av Sametingets plenum. Dette betød at Egil Olli (Ap), Laila Susanne Vars (Árja), Marianne Balto Henriksen (Ap), Vibeke Larsen (Ap) og Ellinor Marita Jåma (Sørsamiske røster) ble erstattet av hhv. Ronny Wilhelmsen, Alf Isaksen, Mariann Wollmann Magga, Inga-Lill Sundseth og Ida Marie Bransfjell fra 1. mars 2010. 8. serierunde i Premier League 2008/09. 8. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 18. oktober 13:45 med Middlesbroughs hjemmekamp mot Chelsea. 16:00 ble det spilt fem kamper og Manchester United – West Bromwich avslutta dagen 18:30. Søndag 19. oktober 16:00 spilte Hull hjemme mot West Ham og 17:00 spilte Stoke – Tottenham. Runden ble avslutta med Newcastle – Manchester City 20. oktober 21:00. Støy (informasjon). Innen informasjonsteori brukes støy om signal som ikke inneholder informasjon. Støy i en kanal for overføring av data ødelegger informasjonen man prøver å sende. Man må derfor bygge inn redundans i dataoverføringen, noe som spiser av den totale båndbredden i overføringskanalen. Dette er nærmere diskutert i Shannon-Weaver-modellen. Man snakker ofte om signal-til-støy raten eller signal delt på støy som et mål på kvaliteten på et datasignal eller en overføringskanal. Flere elektroniske komponenter gir støy dersom signalet som behandles er svakt. Motstander er årsak til støy. I båndopptagere vil ujevnheten i det magnetiske laget gi støy som høres når signalet er svakt nok. I mange elektriske apparater oppgis signal-støy forholdet i dB (desiBel). Dette er aktuelt ved analog overføring av lyd. Ved digital overføring er ikke støyen noe problem sålenge de enkelte databit signalene ikke forandres i overføringen. Leinth. Leinth er i etruskisk mytologi gudinnen for døden. Hennes navn betyr «gammel alder» eller «gammel kvinne». I kunsten blir hun portrettert med ansiktet tilsløret, og ved portene til Underverden, eller som en representant for Døden eller reisene til (eller fra) Underverden. Leinths navn er et av mange dystre navn i etruskisk språk, eksempelvis "leine", «å dø»; "leinie", «død» eller «uvirksom, kraftløs»; en annen mer litterær mening av navnet hennes «Hun som stopper». Til tross navnet og dets assosiasjoner ble hun avbildet som en ung gudinne. Maris. Maris (eller Mariś) var i etruskisk mytologi guden for jordbruk og fruktbarhet, senere lånt av romerne til deres gud for krig (og jordbruk), Mars, og er også lik den greske guden Ares ved det som romerne karakteriserte som "Interpretatio græca". Maris var ikke den eneste etruskiske gud viss trekk ble videreført eller videreutviklet til en eller flere andre guder, også Larans guddom inngikk i denne åndelige eller kulturelle transaksjonen. Noen av hans kjente tilnavn er "Mariś Halna", "Mariś Husrnana" (bokstavelig «Maris Barnet») og "Mariś Isminthians". Chandrayaan-1. Chandrayaan-1 er Indias første månesonde, og er en del av Indian Space Research Organisations Chandrayaan-program. Sonden ble skutt opp onsdag 22. oktober 2008, og var programmert til å samle inn data som til et tredimensjonalt kart over overflaten til Månen. Den 24. september 2009 rapporterte India at månefartøyet hadde påvist tegn på vann på månens overflate, og tegn på at vann fortsatt blir dannet. Store Torskefjorden. Store Torskefjorden (nordsamisk: "Stuorra Dorskavuotna") er en fjordarm av Laksefjorden i Lebesby kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 5,5 km sørøstover til Haug i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Store Torskefjordklubben i nord og Lille Torskefjordklubben i sør. Sør for Lille Torskefjordklubben ligger Lille Torskefjorden. Gården Hamna ligger på sørsiden av fjorden og like øst for Hamna smalner fjorden kraftig inn. Dette sundet blir bare kalt Straumen. I den indre delen av fjorden ligger gårdane Eidet, Moen og Haug på sørsiden. Fjorden er 51 meter på det dypeste, like nord for Hamna. Lille Torskefjorden. Lille Torskefjorden (nordsamisk: "Uhca Dorskavuotna") er en fjordarm av Laksefjorden i Lebesby kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 2,5 km sørøstover til Rundhaugen i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Lille Torskefjordklubben i nord og Seimaneset i sør. Grønmo og Rundhaugen er to gårdsbruk på sørsiden av fjorden. Nord for Lille Torskefjordklubben ligger Store Torskefjorden. Fjorden er 71 meter på det dypeste, like nord for Seimaneset. Bekkarfjorden. Bekkarfjorden (nordsamisk: "Beahkkirvuotna") er en fjordarm av Laksefjorden i Lebesby kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg ti kilometer sørøstover til bygden Bekkarfjord i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Bekkarfjordklubben i nord og Kalak i sør. Bortsett fra Bekkarfjord er det få bosetninger ved fjorden. Fjorden er 135 meter på det dypeste, helt ytterst i fjorden. Riksvei 888 går langs sørsiden av fjorden. Ifjorden. Ifjorden (nordsamisk: "Idjavuotna") er en fjordarm av Laksefjorden i Lebesby kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg tolv kilometer sørøstover til bygden Ifjord i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Bonøya i sørvest og Skjånes i nordøst. Rypøya ligger midt i innløpet. Ifjord er den største bosetningen ved fjorden, men en finner også flere gårdsbruk på sør- og nordøstsiden, som Oldervik, Skogvika, Nordmannset, Holmen og Heimdal. På sørsiden av fjorden går Friarfjorden sørover. Fjorden er 231 meter på det dypeste, helt ytterst i fjorden. Riksvei 98 går langs sørsiden av fjorden, mens Riksvei 888 går langs nordøstsiden. Mireille Mathieu. Mireille Mathieu i Stockholm, 1986. Mireille Mathieu, "La demoiselle d'Avignon" (den unge damen fra Avignon), født 22. juli 1946 i Avignon) er en fransk sanger. Kort biografi. Mireille Mathieu var eldst i en søskenflokk på 14, og vokste opp i enkle kår. Faren (død 1985) var steinhogger, mens moren, Marcelle, var hjemmeværende. 21. november 1965 slo den da 19 år gamle Mireille gjennom i den TV-sendte sangkonkurransen "Télé Dimanche", som ble sendt over hele Frankrike. Hun vant konkurransen og fikk platekontrakt. Debutalbumet, "Mon Credo", ble solgt i 1,3 millioner eksemplarer i løpet av 5 måneder. Mireille Mathieu har et stort repertoar, og har blant annet sunget på fransk, tysk, engelsk, italiensk, spansk, provencalsk, katalansk, japansk, kinesisk, russisk og finsk. Mireille Mathieu var den første vestlige sangerinnen som opptrådte offentlig i Kina. Morbid. Morbid (av latin "morbus": sykdom) er et begrep brukt i psykologien og i eldre litteratur, som beskriver en person med en sykelig og usunn fascinasjon for døden eller dødsrelaterte temaer. En morbid person kan lengte etter døden og ha dype konflikter i sitt eget følelsesliv og tankesett, men dette er ikke et krav. "Morbid humor" er humor om temaene døden og død. Friarfjorden. Friarfjorden (nordsamisk: "Irgavuotna") er en fjordarm av Ifjorden og Laksefjorden i Lebesby kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg tre kilometer sørvestover til enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Friarfjordklubben i vest og Njángsaš i øst. På vestsiden av fjorden ligger gårdsbrukene Nyheim og Heimdal. På sørsiden av fjorden ligger det også enkelte bosetninger. På det dypeste er fjorden 86 meter, nesten helt ytterst i fjorden. Riksvei 98 går langs sørsiden av fjorden. Landersfjorden. Landersfjorden (nordsamisk: "Lánavuotna") er en fjordarm av Laksefjorden i Lebesby kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg fem kilometer sørover til Issatgohppi i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Brattholmen i vest og Sommarvikneset i øst. Sør for Brattholmen går Storfjorden sørover. Det er et par bosetninger lengst sør i fjorden, men ingen større bosetninger. Fjorden er 187 meter på det dypeste, midtfjords ved munningen. Riksvei 98 går langs sørøstsiden av fjorden. Storfjorden (Lebesby). Storfjorden (nordsamisk: "Stuorravuotna") er den innerste delen av Laksefjorden i Lebesby kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 7,5 km sørover til bygden Kunes i enden av fjorden. Fjorden starter ved Brattholmen i nord. På østsiden ved Adasmfjordholmen går fjordarmen Adamsfjorden sørøstover til Adamsfjord. I tillegg til Kunes ligger det små gårdsbruk langs begge sider av fjorden. Fjorden er 74 meter på det dypeste, like sør for Brattholmen. Riksvei 98 passerer enden av fjorden gjennom Kunes. Adamsfjorden. Adamsfjorden (nordsamisk: "Áttánvuotna") er en fjordarm av Storfjorden og Laksefjorden i Lebesby kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 2,5 km sørøstover til Adamsfjord i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Indre Adamsfjordklubben i nord og Adamsfjordholmen i sør. På nordvestsiden går den lille fjordarmen Geazzevuotna nordøstover. Fjorden er 41 meter på det dypeste, om lag midt i fjorden. Riksvei 98 går langs østsiden av fjorden. Bjørn Hafskjold. Bjørn Hafskjold (født 21. mars 1947) er en norsk kjemiker. Han er professor i fysikalsk kjemi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og dekanus ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Hafskjold tok sivilingeniørgraden ved NTH i 1971, og i 1979 tok han Dr.techn.-graden samme sted. Hafskjold har arbeidet ved NTH, Universitetet i Bergen, State University of New York og SINTEF. Han ble førsteamanuensis ved NTH i 1986 og professor i 1988. Han har senere vært gjesteforsker i to perioder i Tsukuba i Japan. Alden. Alden er ei øy i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger utafor Vilnesfjorden, mellom Atløy/Tvibyrge og Værlandet. Fjellet Norskehesten, også kalt Den norske hest, gjør øya lett gjenkjennelig fra lang avstand. EM i friidrett 1934 – Høydehopp herrer. De offisielle resultatene ved øvelsen Høydehopp herrer ved EM i friidrett 1934 i Torino, Italia. Birger Halvorsen representerte Norge og vant sølvmedaljen. __TOC__ Andebumål. Andebumål er dialekten som blir snakka i Andebu kommune. Andebumålet er en vikværsk dialekt, med typiske trekk som kløyvd infinitiv og -ær, -æne-bøying av hankjønnsord i flertall. I dag er andebumålet under sterkt press fra de større østlandsmåla rundt Oslo (via kystbyene i Vestfold), som de fleste andre dialektene på Østlandet. I perioden fra 1900 til 1945 blei landsmål brukt av noen personer fra kommunen, fordi landsmålet var nærere den gamle dialekten i området. Det var au et vedtak i kommunestyret på dette. Det er til dels store lokale variasjoner i andebumålet, men det avhenger som oftest av hvor mye dialekten er påvirka av bymåla rundt (da særlig av dialektene i Tønsberg og Sandefjord). Moderne andebumål. Det typiske i dag er bøyinga av hankjønnsord i flertall (-ær, -æne), men den au er på vikende front. Men dette er ei aktiv form blant dem som bruker den, og nyord av hankjønn får denne bøyinga, (CD-ær, bloggær). Mange faste utrykk med bevarte gamle former fins: «de' går så de' gviner» (når noe går veldig fort). Diftongen 'ei' er au til en stor del bevart, mens diftongen 'au' som oftest har gått over til 'ævv'. Tjukk l er bevart, og tjukk l for tidligere 'rð' er til dels bevart. Tre kjønn er bevart. Erik Melbye Brekke. Erik Melbye Brekke (født 14. juli 1911, død 10. juni 1978) var en norsk skuespiller og arkivar. Brekke var i flere år ved Trøndelag Teater og var under krigsårene Hjemmefrontens rapportør om aktiviteten på teatret hvor han sendte ukentlige rapporter til sentralledelsen. Brekke filmdebuterte i 1952 i "Det kunne vært deg" og har utover det hatt biroller i filmer som blant annet "Ni liv" (1957), "Hans Nielsen Hauge" (1961) og "An-Magritt" (1969). Han hadde sin siste filmrolle i den tysk-norske dramafilmen "Istid" fra 1975. Fjell i Sør-Trøndelag. Dette er en liste over de 25 høyeste fjellene i Sør-Trøndelag med en primærfaktor på minst 50 meter. Aborigines Protection Society. Aborigines Protection Society var en organisasjon grunnlagt i London i 1837. Organisasjonen jobbet for innfødte folks vel, i første omgang i Nord-Amerika. I 1909 ble den slått sammen med Anti-Slavery Society, sammen ble de til Anti-Slavery and Aborigines Protection Society, i dag kjent som Anti-Slavery and Aborigines Protection Society. Abracassus. Abracassus er en demon i asiatisk mytologi. Abracassus hadde ormer til tær og en knute på halen. Namnet Abracassus kan ha sammenheng med tallet 365, slik som Abraxas i gresk mytologi. Alstahaugfjorden. Alstahaugfjorden er en fjord i Alstahaug kommune i Nordland. Fjorden ligger like utenfor Alstahaug og på østsiden av øyen Alsten (Alsta). Fjorden har en lengde på 5,5 km fra sør til nord. Fjorden starter i sør mellom Haugsneset i øst og Skarvøya i vest. Sør for fjorden ligger Haugsfjorden. På vestsida av Alsten går Alterfjorden og nord for Alstahaugfjorden ligger Alstenfjorden. Jean de Hautefeuille. Jean de Hautefeuille var en fransk abbé og oppfinner, som er kjent for å i 1678 ha lagt fram ideen om å benytte en kruttdrevet atmosfæremotor til å pumpe vann. Det var dog Huygens som først lagde en slik motor, som han demonstrerte i 1680. Alstenfjorden. Alstenfjorden er en fjord i Alstahaug, Herøy og Dønna kommuner i Nordland. Fjorden strekker seg på nordsiden av øya Alsta 11 km nordøstover til Ulvangen, som holder frem nordover, og Sandnessjøen som ligger på sørsiden av fjorden. Fjellene Syv søstre ligger også på sørsiden av fjorden. Fjorden starter ved Svinøya nordøst for Alterfjorden og Alstahaugfjorden. I vest grenser fjorden til Nord-Herøy og på nordsiden ligger øyene Hjartøya, Tranøya, Ormsøya, Kosøya, Æsøya og Lauvøya. Fv143 går langs deler av sørsiden av fjorden. Alterfjorden. Alterfjorden er en fjord langs kommunegrensen mellom Alstahaug og Herøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på nordsiden av øyen Altra, som fjorden har fått sitt navn fra. Fjorden strekker seg 8 km nordøstover mot Alstenfjorden, som ligger lenger mot nordøst. Fjorden starter ved Brasøya i sørvest. Fra Brasøya går det ferge langs fjorden til Kvaløyhamn på Altra, og fra her videre nordover til Engan på Nord-Herøy. I tillegg til Altra og Brasøya går fjorden mellom to øyer som begge heter Buøya, en øy i hver sin kommune. En annen øy på nordsiden er Tenna. Vinternatt. «Vinternatt» er en gammel vise fra begynnelsen av 1920-tallet, opprinnelig svensk, og kjent under tittelen «Vintergatan». Jules Sylvain satte melodi til dette vakre diktet på 1920-tallet, og det ble en stor platesuksess også i hele Norden. Teksten er bearbeidet til norsk ved Kjell Nordvik til innspillingen på "Frem fra Glemselen kap.13" med Helge Borglund. Meisfjorden. Meisfjorden er en om lag 9 km lang fjord i Leirfjord på Helgeland. Fjorden er smal, fra 150 til 500 meter bred. Midtveis ligger, ved Holmvika, Meisfjordholmen som nesten deler fjorden i to. Fjorden er i nord avgrenset av Ulvangsøya, en smal landtunge mot Ulvangen, og videre av fastlandet. I sør er fjorden avgrenset av den smale Leinesodden som skiller Meisfjorden fra Leirfjorden. Innerst i fjorden, ved utløpet av Bøelva, ligger Meisfjord Riksvei 17 går parallelt med Meisfjorden på sørsiden og veien til Fagervika går parallelt med fjorden på nordsiden. Fjell i Akershus. Dette er en liste over de 25 høyeste fjellene i Akershus med en primærfaktor på minst 50 meter. Fjell i Aust-Agder. Dette er en liste over de 25 høyeste fjellene i Aust-Agder med en primærfaktor på minst 50 meter. EM i friidrett 1934 – Maraton herrer. Dette er de offisielle resultatene ved øvelsen Maraton herrer ved EM i friidrett 1934 i Torino, Italia. Miles College. Miles College er et privat, kristent universitet i Birmingham i delstaten Alabama, USA. Det ble opprettet i 1905 som et av de historiske svarte læresteder i USA, som fra første stund tok inn afroamerikanske studenter. Ved universitetet var det 1,738 studenter og 147 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 6,410 for studentene. Studiene gis opp til bachelornivå. Sagfjorden (Sør-Varanger). Sagfjorden (nordsamisk: "Málesvuotna") er en fjordarm av Varangerfjorden i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 1,5 km sørvestover til enden av fjorden. Fjorden har innløp på sørsiden av Sagfjordneset. Det er ingen bosetninger ved fjorden. Bodrum. Bodrum (tidligere Halikarnassos) er en tyrkisk havneby i provinsen Muğla, sørvest i landet. Sørvest av Bodrum, om lag 20 km i luftlinje ligger den greske øya Kos. Dagens Bodrum er en kjent turistby og har en stor yachthavn. Bodrum ligger kun halvannen time fra det nye turistområdet Altinkum som i 2009 vil få Søreuropas nest største marina for yachter og ferger. Fjell i Buskerud. Dette er en liste over de 25 høyeste fjellene i Buskerud med en primærfaktor på minst 50 meter. Stillman College. Stillman College er et privat, kristent universitet i Tuscaloosa i delstaten Alabama, USA. Det ble opprettet i 1870 som et av de historiske svarte læresteder i USA, som fra første stund tok inn afroamerikanske studenter. Ved universitetet var det 1,458 studenter og 86 vitenskapelig ansatte i 2006. Studiene gis opp til bachelornivå. Fidel LaBarba. Fidel LaBarba (født 29. september 1905 i New York død 3. oktober 1981 i Los Angeles) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. LaBarba ble olympisk mester i boksing under OL 1924 i Paris. Han vant gull i fluevekt (50,8 kg), i finalen beseiret han britiske James McKenzie. Det var 19 boksere fra 13 nasjoner som stilte i den letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 15. til 20. juli 1924. Fjell i Finnmark. Dette er en liste over de 25 høyeste fjellene i Finnmark med en primærfaktor på minst 50 meter. Morehouse College. Morehouse College er et privat universitet i Atlanta i delstaten Georgia, USA. Det ble opprettet i 1867 som et av de historiske svarte læresteder i USA, som fra første stund tok inn afroamerikanske studenter. Ved universitetet var det 2 933 studenter og 229 vitenskapelig ansatte i 2006, med skolepenger som utgjorde US$ 17 982. Studiene gis opp til bachelornivå. Fjell i Hedmark. Dette er en liste over de 25 høyeste fjellene i Hedmark med en primærfaktor på minst 50 meter. Jarfjorden. Jarfjorden (nordsamisk: "Ruovdevuotna") er en fjordarm av Varangerfjorden i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 21 km sørover til Jarfjordbotn. Fjorden har innløp mellom Oterneset i vest og Rundskjeret i øst. Like innenfor innløpet ligger Litle Jarfjorden nesten parallelt til Jarfjorden på østsida. Det ligger få bosetninger innover i fjorden før bygden Lanabukt på østsida. Et stykke lenger sør ligger grenden Storbukt og bygden Tårnet. Her svinger fjorden nesten nitti grader vestover og inn det siste stykket til Jarfjordbotn. Riksvei 886 går langs sørsiden av fjorden. Ved fjorden er Norges eldste grunnfjell, humpegneis, som er en over 2800 millioner år gammel ortogneis. Spelman College. Spelman College er et privat universitet i Atlanta i delstaten Georgia, USA. Det ble opprettet i 1881 som et av de historiske svarte læresteder i USA, som fra første stund tok inn afroamerikanske studenter. Ved universitetet var det 2 290 studenter og 249 vitenskapelig ansatte i 2006, med skolepenger som utgjorde US$ 17 005. Studiene gis opp til bachelornivå. Fjell i Hordaland. Dette er en liste over de 25 høyeste fjellene i Hordaland med en primærfaktor på minst 50 meter. Litle Jarfjorden. Litle Jarfjorden (nordsamisk: "Civzzavuotna") er en fjordarm av Varangerfjorden i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg én kilometer sørover. Fjorden har innløp ved Jarfjord fyr på vestsiden og går sørover på innsiden av Cizzavuonnjárga. Det er ingen faste bosetninger ved fjorden. Fort Valley State University. Fort Valley State University er et delstat-eid universitet i Atlanta i delstaten Georgia, USA. Det ble opprettet i 1895 som et av de historiske svarte læresteder i USA, som fra første stund tok inn afroamerikanske studenter. Ved universitetet var det 2 174 studenter og 121 vitenskapelig ansatte i 2006, med skolepenger som utgjorde US$ 3 856 for syudenter fra Georgia. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. William Smith (bokser). William Alexander Smith (født 19. juli 1904 død 20. desember 1955) var en sørafrikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Smith ble olympisk mester i boksing under OL 1924 i Paris. Han vant gull i bantamvekt (53,5 kg), i finalen beseiret han amerikanske Salvatore Tripoli. Det var 21 boksere fra 15 nasjoner som stilte i den nest letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 15. til 20. juli 1924. Fjell i Møre og Romsdal. Dette er en liste over de 25 høyeste fjellene i Møre og Romsdal med en primærfaktor på minst 50 meter. Espen Thorstenson. Espen Thorstenson (født 27. november 1940) er en norsk filmregissør. Thorstenson ble uteksaminert fra regilinjen ved den franske filmskolen IDHEC i 1963. Han filmdebuterte som regiassistent på Henning Carlsens filmatisering av "Sult" fra 1966 og hadde også samme oppdrag på Pål Løkkebergs "Liv" fra 1967. I tillegg klippet han på Oddvar Bull Tuhus' "Rødblått paradis" (1971). På 1960-tallet lagde han dessuten en rekke kortfilmer og oppdragsfilmer, som blant annet "Gjennom en morgen" (1964) og "I Oslo er det 116 211 barn" (1970). I 1970 debuterte han som regissør på en kinofilm: episodefilmen "Dager fra 1000 år", hvor han hadde på regi på segmentet "Mira". Større oppmerksomher fikk han med de kjente barnefilmene "Mormor og de åtte ungene i byen" (1977) og dens oppfølger "Mormor og de åtte ungene i skogen" (1979). Etter et lengre opphold returnerte han i 1991 med barnefilmen "Bak syv hav", som er hans foreløpige siste spillefilm og som handler om en pakistansk innvandrerfamilies første møte med Norge. Filmen ble lagd i samarbeid med Saeed Anj. Sammen med Anj lagde han i 1994 også kortfilmen "Badsja", som hadde noe av samme tematikken. I 2005 var han produsent og manusforfatter på en kortfilm av Anja Breiens kalt "Uten tittel". I 2007 lagde han dokumentarfilmen "Kniven i huset i byen", som beskrives som et portrett av den lille mannen og hans innbitte kamp mot røkla. I denne dokumentarfilmen hadde regissøren i ti år fulgt Sven Ekholt – en seiglivet og viljesterk mann. Filme handler om Ekholts kamp mot OBOS og Oslo kommune for bevaring av en forsømt og nedslitt bygård i Oslo sentrum. NRK hadde vært med å støtte filmen økonomisk, men takket i 2008 nei til sluttproduktet. Den ble steden sendt på TV 2. Filmen ble i 2008 også vist under filmfestivalen i Haugesund. Thorstenson har i flere år vært ansatt ved Aprilfilm. Dillard University. Dillard University er et delstat-eid universitet i New Orleans i delstaten Louisiana, USA. Det ble opprettet i 1869 som et av de historiske svarte læresteder i USA, som fra første stund tok inn afroamerikanske studenter. Ved universitetet var det 1 124 studenter og 116 vitenskapelig ansatte i 2006, med skolepenger som utgjorde US$ 12 240. Studiene gis opp til bachelornivå. Holmengråfjorden. Holmengråfjorden (nordsamisk: "Ruksesvuotna") er en fjordarm av Varangerfjorden i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg fem kilometer vestover til Innerhamna i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Trifanneset i nord og Luččabavtnjárga i sør. Øst for Luččabavtnjárga går Jarfjorden sørover. Det er ingen faste bosetninger ved fjorden. Fjell i Nordland. Dette er en liste over de 25 høyeste fjellene i Nordland med en primærfaktor på minst 50 meter. Krokfjorden. Krokfjorden (nordsamisk: "Moalkevuotna") er en fjordarm av Bøkfjorden på Skogerøya i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 1,4 km nordvestover til enden av fjorden og er formet som en krok. Fjorden ligger vest for Krokfjordneset. Det er ingen bosetninger ved fjorden. Fjell i Nord-Trøndelag. Dette er en liste over de 25 høyeste fjellene i Nord-Trøndelag med en primærfaktor på minst 50 meter. Fjell i Oppland. Dette er en liste over de 25 høyeste fjellene i Oppland med en primærfaktor på minst 50 meter. Sølferbotn. Sølferbotn (nordsamisk: "Rivdnjebahta") er en fjordarm av Bøkfjorden på Skogerøya i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg to kilometer sørvestover til enden av fjorden. Fjorden har innløp via Sølferstraumen i nordøst. Det er ingen bosetninger ved fjorden. Xavier University of Louisiana. Xavier University of Louisiana er et privat katolsk universitet i New Orleans i delstaten Louisiana, USA. Det ble opprettet i 1925 som et av de historiske svarte læresteder i USA, som fra første stund tok inn afroamerikanske studenter. Ved universitetet var det 3 012 studenter og 181 vitenskapelig ansatte i 2006, med skolepenger som utgjorde US$ 13 900. Studiene gis opp til bachelornivå. Kandidaten John McCain talte til studentene her 24.april 2008. Kriminalpolizei. er standardtermen for enheten som tar for seg etterforskning i politistyrkene i Tyskland, Østerrike og de tyskspråklige delene av Sveits. Tyskland. I forbundsrepublikken er politiet delt i to; det føderale og det lokale politiet. Lokalpolitiet, Landespolizei, tar seg av den største delen av etterforskning i Tyskland. Innenfor Landespolizei er avdelingen som tar seg av etterforskning kjent som Kriminalpolizei eller Kripo. De forskjellige Kripo-avdelingene er organiserte i henhold til lokal lov og er underlagt den lokale Innenriksministeren. Den føderale etterforskningsavdelingen, Bundeskriminalamt (den tyske motparten til FBI), og etterforskningsavdelingene i det føderale politiet, Bundespolizei, har sine egne etterforskere men disse er vanligvis ikke referert til som Kripo eller Kriminalpolizei. Tidlige år. I 1799 ble seks politioffiserer overført til den prøyssiske Kammergericht (den øverste domstol i Berlin) for å etterforske mer prominente forbrytelser. De ble gitt tillatelse til å arbeide i sivile klær om nødvendig. Deres antall økte i de etterfølgende år. I 1811 ble reglene for deres tjeneste innskrevet i Berliner Polizeiregiment og i 1820 ble graden Kriminalkommisar introdusert for etterforskere. I 1872 ble det nye Kriminalpolizei dannet som en særegen gren av politiet som skilte det fra det uniformerte politiet som ble kalt Schutzpolizei. Basert på erfaring med nye politistyrker reformerte andre administrative enheter i Tyskland, som Bremen i 1852, sine politistyrker og ved slutten av det 19. århundret var Kriminalpolizei blitt etablert som et nasjonalt organ. Under nasjonalsosialistene (1933-1945). Da NSDAP tok makten i januar 1933 startet det raskt å omfatte samfunnet for å kunne konsolidere sin makt. I 1936 ble Kriminalpolizei derfor underlagt SS. I september 1939 ble et nytt sentralt organ for statssikkerhet opprettet, det såkalte Reichssicherheitshauptamt (RSHA). Kripo ble Amtsgruppe V i dette organet. Det ble styrt av Arthur Nebe frem til 1944 da Nebe falt i unåde og ble henrettet etter attentat mot Hitler i juli 1944. I det siste året av dets eksistens var Amtsgruppe V (Kripo) styrt direkte av Ernst Kaltenbrunner, sjefen for RSHA. Anders Langes Avis. Anders Langes Avis (den tidligere Hundeavisen'") var en avis om hundehold og politikk som ble utgitt fra 1948 til 1974. Avisen fungerte i stor grad som Anders Lange sitt personlige talerør, og stod i det store og det hele for politikken til det som senere ble Anders Langes Parti, som senere skiftet navn til Fremskrittspartiet. Avisen var svært høyrevridd og forfektet et forholdsvis rasistisk budskap, noe som kom til syne gjennom standpunkter som «Ingen stemmerett til negre», «Stopp blandede ekteskap», «Hver nasjon en rase», «Ingen u-hjelp til de sorte». Avisen forfektet også en positiv holdning til apartheidregimet i Sør-Afrika og stemplet motstandere av systemet som «forædere av den hvite rase». Avisens motto: «"Om alle ønsker å bli rike, hvorfor er det da så ille at noen blir det?"» Historie. I 1947 ble Anders Lange sekretær i Norsk Kennel Klub og startet senere en egen kennel i Oppegård. I 1948 startet han "Hundeavisen". Avisen handlet i starten hovedsakelig om hundehold og til en viss grad dyrevern. Men på 1950-tallet ble den mer og mer åpen for politiske ytringer og utover 1960-tallet ble den redaksjonelle profilen helt endret og avisen omdøpt til "Anders Langes Avis". Avisen hadde en krass brodd mot det rådende politiske miljøet, og var hovedsakelig rettet mot skatter og avgifter og alle former for avgrensinger av det frie næringslivet, og inngrep i den enkeltes liv. Jackie Fields. Jackie Fields (født som Jacob Finkelstein 9. februar 1908 i Chicago, Illinois, død 3. juni 1987 i Los Angeles, California) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Fields ble olympisk mester i boksing under OL 1924 i Paris. Han vant gull i fjærvekt (57,2 kg), i finalen beseiret han sin landsmann Joseph Salas. Det var 24 boksere fra 17 nasjoner som stilte i den tredje letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 15. til 20. juli 1924. Coppin State University. Coppin State University er et delstateid universitet i Baltimore i delstaten Maryland, USA. Det ble opprettet i 1900 som et av de historiske svarte læresteder i USA, som fra første stund tok inn afroamerikanske studenter. Ved universitetet var det 4 003 studenter og 202 vitenskapelig ansatte i 2006, med skolepenger som utgjorde US$ 4 900 for studenter fra Maryland. Studiene gis opp til mastergradnivå og profesjonsgraden "First Professional". Alcorn State University. Alcorn State University er et delstatseid universitet i tettstedet Alcorn State i delstaten Mississippi, USA. Det ble opprettet i 1871 som et av de historiske svarte læresteder i USA, som fra første stund tok inn afroamerikanske studenter. Ved universitetet var det 4 616 studenter og 203 vitenskapelig ansatte i 2006, med skolepenger som utgjorde US$ 4 156 for studenter fra Missouri. Studiene gis opp til mastergradnivå. Langfjorden (Sør-Varanger). Langfjorden (nordsamisk: "Uhcavuotna") er en fjordarm av Bøkfjorden og Varangerfjorden i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 18 km sørvestover til Langfjordeid i enden av fjorden. Den er stort sett bare 400-750 meter bred. Fjorden starter på nordsiden av Kirkenes og går først sørvestover til et smalt sund kalt Straumen. Her krysser E6 fjorden. Innfor Straumen svinger fjorden rett sørover de resterende tolv kilometerne. Et stykke sørover i denne delen av fjorden ligger Litlestraumen og tettstedet Bjørnevatn på østsiden. Videre sørover er det bare spredte bosetninger ved fjorden før Langfjordeid i enden. Riksvei 885 går langs den innerste delen av fjorden. Chapultepec. Chapultepec (klassisk nahuatl: "Chapoltepēc", «Gresshoppehaugen») er en stor høyde og en park i Mexico by. Den har hatt en spesiell plass i Mexicos historie, og det var blant annet på denne høyden at aztekerne først slo seg ned da de ankom fra det nordlige Mexico på 1200-tallet. Hele parken består av Chapultepec-høyden samt 6,5 km² omkringliggende områder. Her ligger både Chapultepec-slottet, presidententboligen Los Pinos, fornøyelsesparken La Feria Chapultepec Mágico, dyrehagen Zoológico de Chapultepec, flere innsjøer og en rekke museer. Parken er delt inn i tre seksjoner. Paseo de la Reforma går forbi Chapultepec, og fra Chapultepec-slottet er det en flott utsikt over denne bulevarden. Mississippi Valley State University. Mississippi Valley State University er et delstateid universitet i tettstedet Itta Bena i delstaten Mississippi, USA. Det ble opprettet i 1946 som et av de historiske svarte læresteder i USA, som fra første stund tok inn afroamerikanske studenter. Ved universitetet var det 3 132 studenter og 168 vitenskapelig ansatte i 2006, med skolepenger som utgjorde US$ 4 279 for studenter fra Mississippi. Studiene gis opp til mastergradnivå. Korsfjorden (Sør-Varanger). Korsfjorden (nordsamisk: "Ruossavuotna") er et sund mellom Bøkfjorden og der Kjøfjorden og Neidenfjorden møtes. Sundet ligger sør for Varangerfjorden i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Sundet går mellom fastlandet og sørsida av Skogerøya, det har sitt østlige innløp mellom Svenskesteinneset og Tømmerneset, det vestlige innløpet er mellom Skogerøyneset og Buholmen. E6 Strekker seg langs en del av sundet på fastlandssida, langs veien ligger de bebodde stedene Lonkuselv og Tusenvik. Den lille grenda Høybukt ligger også ved sundet, og i umiddelbar nærhet til den; Kirkenes lufthavn. Skogerøya er i si heilhet ubebodd i dag, men det fraflytta stedet Steinskjærnes ligger ved sundet. Deler av fastlandssida har militære restriksjoner i tilknytning til Garnisonen i Sør-Varanger. Kjøfjorden. Kjøfjorden (nordsamisk: "Njávdánvuotna" – «Neidenfjorden») er et sund sør for Varangerfjorden i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Sundet har sitt nordlige innløp mellom Čoahkenjárga i vest og Kjøøya i øst, det sørlige innløpet er mellom Skogerøyneset i øst og Storbukt i vest. Sundet går mellom vestsida av Skogerøya i øst og fastlandet i vest. Langs sundet ligger flere fraflytta steder som Valen, Straumsnes, Nord-Leirvåg og Revøysund. Det eneste stedet som ikke er fraflytta er den veilause bygda Storbukt. Sør for Kjøfjorden ligger en fjord som kalles Munkefjorden og Neidenfjorden i henholdsvis indre og ytre del. Øst for Kjøfjorden, på motsatt side av Skogerøya, ligger Korsfjorden og Bøkfjorden. Lincoln University of Missouri. Lincoln University er et delstateid universitet i Jefferson City i delstaten Missouri, USA. Det ble opprettet i 1866 som et av de såkalte historiske svarte læresteder i USA. Ved universitetet var det 3 224 studenter og 199 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 123 for studenter folkeregistrert i Nebraska. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Harry Mitchell. Harold James Mitchell (født 5. januar 1898 død 8. februar 1983) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Mitchell ble olympisk mester i boksing under OL 1924 i Paris. Han vant gull i lett tungvekt (79,4 kg), i finalen beseiret han danske Thyge Petersen. Det var 20 boksere fra 14 nasjoner som stilte i den nest tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 16. til 20. juli 1924. Thor Bjarne Bore. Thor Bjarne Bore under Kirkemøtet 2006 Thor Bjarne Bore (født 10. januar 1938 i Molde) er en norsk redaktør og politiker (V). Han er utdannet cand.mag fra Universitetet i Oslo med fagkretsen matematikk, astronomi og historie. Bore var redaktør i Romsdals Budstikke fra 1966 til 1970, og ble sjefredaktør i Vårt Land i 1974. Der ble han til 1983, da han ble sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, en stilling han innehadde til 2000. Bore er bystyremedlem for partiet Venstre i Stavanger. Han har tidligere vært styreleder (2001–2006) i Kirkens Nødhjelp og leder (2002–2006) av Kirkerådet, leder av TV2-utvalget (1983–85), medlem av Ytringsfrihetskommisjonen (1997–1999), Innsynsutvalget (2000–2008), styret i Statistisk Sentralbyrå (2000–2008), styret i NRK (2002–2006), redaktør The Norseman (2001–2007). Kongens fortjenstmedalje i gull Spurvfjorden. Spurvfjorden (nordsamisk: "Čižževuotna") er en fjordarm av på vestsiden av Kjøfjorden i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg én kilometer vestover til i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Áhkobákti i nord og Rivdnjenjárga i sør i den ytre delen av Kjøfjorden. Skogerøya ligger øst for Spurvfjorden. Det er ingen bosetninger ved fjorden. Chapultepec-slottet. Chapultepec-slottet (spansk: Castillo de Chapultepec) er et slott på Chapultepec-høyden i Mexico by. Det ble bygd for å fungere som bolig for den spanske visekongen Bernardo de Gálvez i 1785. Bygginga ble starta samme året. Slottet er i barokkstil. Fra 1884 til 1939 fungerte det som presidentbolig, helt til Los Pinos tok over denne funksjonen. Slottet huser i dag Mexicos historiske museum. I de første årene av landets selvstendighet var slottet ute av bruk, til det i 1833 ble gjort til Mexicos militærakademi. Fjorten år senere ble det åstedet for slaget ved Chapultepec, da det ble inntatt av soldater fra United States Marine Corps 14. september 1847 under den meksikansk-amerikanske krigen. Kadettene gjorde innbitt motstand mot angriperne, og da de fikk ordre om å trekke seg tilbake, valgte seks av dem å bli for å kjempe til siste mann. Ifølge legenden skal den siste av dem ha svøpt det meksikanske flagget rundt seg før han kastet seg utfor klippen, for å unngå at flagget skulle bli fiendens bytte. De seks kadettene, fra 13 til 19 år gamle, er i ettertid blitt nasjonalhelter – «gutteheltene» eller "Los Niños Héroes". Keiser Maximilian gjorde slottet til sin residens i 1864, og i den forbindelse ble det satt i stand, utvidet og modernisert. På den tid lå det langt utenfor hovedstaden, og keiseren beordret anlegget av en bred aveny til å forbinde slottet med Mexico by. "Keiserinnens promenade" ble etter gjeninnføring av republikken kalt Paseo de la Reforma. Etter keiserdømmets fall ble slottet stående ubrukt i flere år, inntil det i 1876 ble gjort til astronomisk observatorium. President Porfirio Díaz gjorde det til presidentbolig i 1882. Neidenfjorden. Neidenfjorden er en delfjord av Kjøfjorden, en fjordarm av Varangerfjorden i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 6,5 km sørvestover til starten på Munkefjorden i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Braselvneset i vest og Buholmen i øst. Det ligger enkelte gårdsbruk på begge sider av fjorden, men primært på østsiden der blant annet den lille grenden Stonga ligger. Fjorden ender i sør ved munningen til Neidenelva som munner ut på vestsida ved Mikkelsnes. E6 går langs østsiden av fjorden. Terje Thorslund. Fred Terje Thorslund (født 15. mars 1945 i Stockholm) er en tidligere norsk friidrettsutøver. Han vant bronsemedalje i spydkast under EM 1974 i Roma. Sesongene 1964-73. Allerede som junior presterte Thorslund kast på høyt seniornivå. I 1964 oppnådde han 73,48 m som best. I 1966 forbedret han sin personlige rekord til 79,34 m, og ble norgesmester samme år. Han deltok i EM 1966 i Budapest, men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen. I alle sesongene fra 1967 til -73 slet han med prestasjoner godt under nasjonalt toppnivå. Sesongene 1974-81. I 1974 kom han tilbake og kastet så langt at han ble tatt ut til EM i Roma. I kvalifiseringen fikk han opp et kast på 80,10 m. Thorslund var ikke blant medaljefavorittene, men i finalen slo han til med et kast på hele 83,68 m, et kast som holdt til en bronseplass. Under OL 1976 kastet han 82,52 m i kvalifiseringen, men måtte nøye seg med 78,24 m og en 11. plass i finalen. Under EM 1978 i Praha endte Thorslund på 9. plass etter et bestekast på 80,42 m. Med 85,74 m under NM i Larvik i 1979 satte Thorslund sin siste personlige rekord. NM-medaljer. I 1977 fikk han kongepokalen for vinnerresultatet. Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Realfagbygget som tilhører NT-fakultetet ved Universitetet i Tromsø Fakultetetet er Universitetet i Tromsøs avdeling for forskning og studier i matematikk, i naturvitenskaplige fag og teknologi. I tillegg tilhører Tromsø geofysiske observatorium (TGO) fakultetet. TGO har ansvar for å drive Universitetets forskningsstasjon på Ramfjordmoen (ca 20 km fra Tromsø). Morten Hald er dekan, Fred Godliebsen er prodekan for forskning og Inger Johanne Lurås er prodekan for undervisning. Eksterne lenker. Matematisk-naturvitenskaplig fakultet Piedras undergrunnsstasjon. Piedras undergrunnsstasjon er en stasjon på linje A på Buenos Aires’ undergrunnsbane. Den ligger mellom stasjonene Perú og Lima. Stasjonen ligger i krysset mellom gatene "Avenida de Mayo" og "Piedras" i et av Buenos Aires’ eldste strøk, Montserrat. Det er en travel stasjon, for den ligger i sentrum av Buenos Aires, og brukes av hundretusener for å komme seg til jobb. Piedras var del av den første undergrunnsbanestrekninga som ble åpna, 1. desember 1913, og gikk mellom Plaza de Mayo og Plaza Miserere. I 1997 ble Piedras undergrunnsstasjon erklært for et nasjonalt historisk monument. Referanser. Argentina Det norske kongeflagget. a>s versjon som er den som kongefamilien bruker i flagg Det norske kongeflagget har røtter tilbake til middelalderen, og et nokså likt banner finnes i kongsdatteren Ingebjørgs segl fra 1318. Flagget har riksvåpenets kronede gull-løve med sølv-øks på rød bunn. Løven er et gammelt kongesymbol fra Midtøsten, kjent bl.a. fra Bibelen. Øksen ble plassert i forlabbene ca 1280 og skilte da den norske løve fra andre fyrsteløver. Øksen symboliserer Olav den helliges martyrdød på Stiklestad. Løven med øks er blitt tolket som å knytte Hellig-Olav som «Norges evige konge» til senere kongemakt. Det norske middelalderflagget med kongens løvevåpen ble også brukt i noen tilfelle på festningsverk og på skip, inntil danskenes Dannebrog ble mer vanlig også i Norge fra 1600-tallet. Kongeflagget i unionstiden. Fra 1844 til 1905 var kongeflagget et orlogsflagg med unionsmerke, splitt og tunge, med kongevåpenet midt i korset. Kongevåpenet var identisk med unionsvåpenet, en sammenstilling i ett skjold av farger og figurer fra Sveriges og Norges riksvåpen. Over skjoldet sto to kongekroner for å markere at kongen regjerte over to separate kongeriker, og det hele var omgitt av en våpenkappe med kongekrone på toppen. Unionskongene etter 1844 brukte det norske kongeflagget når de var i Norge, og et tilsvarende svensk kongeflagg i Sverige. Det siste unionskongeflagget som vaiet over Slottet i Kristiania er nå en del av Bernadotte-samlingen i Stockholm. Kongeflagget etter 1905. 15. november 1905 vedtok den norske regjeringen at kongeflagget skulle være et heraldisk våpenbanner med riksvåpenets løve på rød duk. Orlogsskipet Heimdal førte dette kongeflagget da kong Haakon VII kom til Kristiania 25. november. Løven med tilleggsfigurene øks og krone ble utformet av maleren Eilif Peterssen og står i riksvåpenet, kongevåpenet og kongeflagget. Våpenfigurene i riksvåpenet er senere blitt noe omformet av Hallvard Trætteberg og Sverre Morken, mens Eilif Pettersens versjon fortsatt blir brukt i kongeflagget, kongevåpenet og kronprinsflagget. Kronprinsflagget. Kronprinsflagget er mindre enn kongeflagget og har en butt splitt, ellers er duken og våpenet det samme. Bruken av kongeflagget. Frem til 2003 ble kongeflagget heist på Slottet når Kongen var hjemme. Dagens praksis går ut på at kongeflagget blir heist på Slottet når Kongen er i riket, med mindre han oppholder seg på Stiftsgården i Trondheim som da utgjør hans offisielle residens. Når Kongen ikke er i landet, er kronprinsen regent, og derfor vaier kronprinsflagget over Slottet når Kongen er i utlendighet. Dersom både Kongen og kronprinsen er utenlands, er det statsflagget som heises på flaggstangen over Slottet. Regjeringen alene utøver da Kongens myndighet etter Grunnlovens § 41. Kongeflagget blir også brukt på kongeskipet når Kongen er om bord. Åpen mengde. I topologi er en åpen mengde intuitivt sett en mengde "U" som er slik at hvis man starter i et hvilket som helst punkt "x" i "U", så kan man alltid bevege seg et lite stykke i en hvilken som helst retning fra "x" og fremdeles befinne seg i "U". En åpen mengde kan også defineres som en mengde som ikke inneholder sine egne randpunkter. Et eksempel på åpne mengder er åpne intervaller. Et åpent intervall er et intervall uten endepunkter, som for eksempel intervallet (0,1), som inneholder alle tall mellom 0 og 1, men ikke tallene 0 og 1 selv. Intervallet [0,1], som inneholder alle tall mellom 0 og 1, inklusive endepunktene 0 og 1, er derimot en lukket mengde. Metriske rom. For metriske rom har vi den følgende definisjonen av åpne mengder. (Metriske rom er en generalisering av vanlige euklidske rom, så denne definisjonen gjelder også for Rn, og spesielt for den reelle tallinja.) La "d"("x","y") betegne avstanden mellom de to punktene "x" og "y". En mengde "U" kalles "åpen" hvis det for ethvert element "x" i "U" finnes et tall "ε" > 0 slik at hvis "y" er et element med avstand mindre enn "ε" fra "x" (det vil si "d"("x","y") < "ε"), så er også "y" et element i "U". En annen vanlig måte å definere åpne mengder på er å gå via omegner. Hvis "x" er et punkt i et metrisk rom, så definerer vi "ε"-omegnen om "x" til å være mengden det vil si mengden av alle de punktene som har avstand mindre enn "ε" til "x". Vi definerer så en åpen mengde til å være en mengde "U" slik at det for ethvert element "x" i "U" finnes en "ε" > 0 slik at "D'ε"("x") ⊂ U – det vil si at "ε"-omegnen om "x" er inneholdt i "U". Merk at verdien av "ε" avhenger av punktet "x". Hvis "x" ligger nær randen av "U", må "ε" være tilsvarende liten, men må likevel være større enn 0. Topologiske rom. I et topologisk rom defineres ikke åpne mengder ved hjelp av andre begreper, men anses som et fundamentalt konsept. Et topologisk rom består av en mengde "X" og en familie "S" av undermengder av "X". Mengdene som er med i "S" antas å tilfredsstille visse betingelser som også blir tilfredsstilt av åpne mengder i metriske rom. En slik familie "S" kalles da en "topologi" på "X", og medlemmene av "S" kalles "åpne mengder". Dette er en generalisering av åpne mengder i metriske rom: Hvis man tar et vilkårlig metrisk rom "M", så vil de åpne mengdene som følger av definisjonen ovenfor, alltid tilfredsstille de betingelsene som settes for åpne mengder i et topologisk rom. Ethvert metrisk rom er dermed også, på en naturlig måte, et topologisk rom. Det omvendte gjelder imidlertid ikke. Eksempler. Intervallet (0,1) på den reelle tallinja er en åpen mengde. For hvis "x" er et tall som ligger mellom 0 og 1, så kan vi la "ε" = min("x", 1 - "x"). Da vil "ε"-omegnen om "x" være intervallet ("x"-"ε", "x"+"ε"), som nødvendigvis er inneholdt i intervallet (0,1). Nival Interactive. Nival Interactive er et russisk produksjonselskap hovedsakelig basert i Moskva som utvikler og utgir dataspill. Det ble grunnlagt i 1996 av Sergei Orlovski. EM i friidrett 1934 – 200 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter herrer ved EM i friidrett 1934 i Torino, Italia. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Steilene fyrstasjon. Steilene fyrstasjon eller Fyrsteilene fyrstasjon er et fyr som ligger på øyen Fyrsteilene i Oslofjorden. vest for Nesoddlandet i Nesodden kommune i Akershus. Fyrsteilene hører til øygruppen Steilene. Fyret ble etablert i 1837 og avmannet og automatisert i 1984. Det ble da bygd en ny fyrlykt like ved den gamle bygningen. I dag er fyret eid av Kystverket og blir leid av Oslofjordens Friluftsråd som driver utleie av fyrvokterbygningen. Bremsnesfjorden. a> er i horisonten omtrent midt i bildet. Bremsnesfjorden er en fjord i Averøy og Kristiansund kommuner på Nordmøre. Fjorden strekker seg 11 km sørover på østsiden av Averøya og fortsetter som Kvernesfjorden videre sørover. Fjorden har innløp mellom Øksenvågen i vest og Meldalsholmen ved Kristiansund i øst. Kristiansund by ligger på østsiden av fjorden. Like innenfor innløpet går Brunsvikbukta inn til Brunsvika på Kirklandet og litt lenger sør går Sørsundet inn til sentrum av byen på nordsiden av øyen Innlandet. Mellom Innlandet og Freiøya, som fram til 2008 var egen kommune, ligger Bolgsvaet. På Frei går Møstavågen inn til bygden Møst. På Averøya langs vestsiden av fjorden ligger Bremsnes, som fjorden er oppkalt etter. I desember 2009 ble det åpnet en tunnel mellom Averøy og Kristiansund under Bremsnesfjorden. Hans Inge Fagervik. Hans Inge Fagervik (født 4. oktober 1952 på Seløy i Herøy i Nordland) er en norsk gitarist og låtskriver. Han bodde mange år i Svolvær, Finnsnes og Bodø, men etter en periode i Bergen er han nå bosatt på Færvik på Tromøy i Arendal. Fagervik er engasjert i Maritastiftelsen med sitt prosjekt Rock mot Rus og er mannen bak den populære sangen "Farvel, Marita". Fagervik feiret 30 år som artist med å gi ut sitt musikkalbum nr. 15 i 2005. Han er kjent for sitt store sosiale engasjement, og har fått takkebrev så forskjellig hold som ANC, for sangen om Mandela, fra Paven, for sangen om Mor Teresa, og fra Landmineaksjonen for sangen My World, pluss priser og utmerkelser. Fagervik holder opptil 150 konserter i året, og er slik en av de norske artister som turnerer mest. Han er bror til evangelisten Håkon Fagervik. Aud Blankholm. Aud Blankholm (født 1947 i Ørsta) er utdannet sykepleier. I 1981 ble hun personlig sekretær for sosialminister Leif Arne Heløe, en stilling hun hadde frem til 1983, da hun ble leder av Norsk Sykepleierforbund et verv hun hadde frem til 1987. Hun var administrerende direktør ved Aker sykehus i perioden fra 1988 frem til 1990, da hun ble personaldirektør i Administrasjonsdepartementet. Senere samme år ble hun statens personaldirektør. Hun ble generalsekretær i Norsk Sykepleierforbund i 1995 en stilling som ble avbrutt en tid da hun var leder av Akademikernes Fellesorganisasjon fra 1999 til 2001. Utmerkelser. I 2004 ble Aud Blankholm utnevnt til æresmedlem i Norsk Sykepleierforbund. I begrunnelsen nevnes spesielt til hennes innsats for å løfte sykepleiernes lønn, arbeidet for å sikre sykepleie som selvstendig fag under egen ledelse, kampen mot avkortet sykepleierutdanning og gjennomføringen av tidenes desentralisering i NSF på 80-tallet. Alappuzha (distrikt). Alappuzha (malayalam: ആലപ്പുഴ) er et distrikt i den indiske delstaten Kerala. Distriktets hovedstad er Alappuzha. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 947 i 2011 mot 956 i 2001. Taluker. I Kerala er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Alappuzha distrikt har seks taluker. Organisasjonspsykologi. Organisasjonspsykologi (også kalt arbeidspsykologi) (engelsk: "Industrial and organizational psychology") er et område innen anvendt psykologi som omhandler hvordan individer fungerer i en organisasjon. Sett i et større perspektiv er alle sosiale grupper en form for organisasjon og teoriene har derfor et bredt nedslagsfelt i forhold til hvordan mennesker samhandler. Faget handler i stor grad om hvordan personlighet og individuelle forskjeller gir individer varierende forutsetninger for å mestre en arbeidsoppgave og/eller -funksjon. Dette innebærer også naturligvis teorier om motivasjon i arbeidslivet, stress på arbeidsplassen, læring og trening på arbeidsplassen, utvikling av kompetanse og beslutningsteori. Faget har et utpreget HR-fokus, men er i like stor grad nyttig for ledere med personalansvar i alle ledd. Forskningen og teoriene innen organisasjonspsykologi danner også et massivt grunnlag for konsulentvirksomhet, både når det gjelder hvordan man kan skape vel-fungerende organisasjoner i form av organisasjonskultur og metodikk for ledelse av enkelt-individer. Denne utøvende arten av organisasjonspsykologer har en lei tendens til å avvike til dels stort fra de akademiske. Dette har sammenheng med at forskningsresultater ikke nødvendigvis er populære og at populære modeller tydeligvis ikke behøver et empirisk grunnlag for å imponere næringslivet. Motivasjon. Motivasjon handler om hvorfor man gjør noe som helst. I organisasjonspsykologi handler motivasjon mer spesifikt om forholdet mellom hva arbeidstakere ønsker å gjøre og hva organisasjonen ønsker at de skal gjøre. Dersom det i et større omfang er et stort gap mellom ønskelige handlinger og faktisk utførte handlinger har organisasjonen, som i prinsippet eksisterer for å utføre en kollektiv handling eller tjeneste til andre organisasjoner eller direkte for en sluttbruker, en ineffektivitet og et handikap for å kunne oppfylle sin funksjon. På sikt vil da organisasjonen slutte å fungere (gå konkurs eller bli avviklet). Ettersom ansvaret for å holde organisasjonen effektiv og konkurransedyktig hviler på lederne i organisasjonen, vil de normalt søke å gjennomføre endringer i organisasjonen for å luke ut det som er ineffektivt. Ingen endringsprosjekter kommer derfor utenom å ta stilling til spørsmålet om motivasjon. En leder som skal endre en organisasjon og øke effektivitet må kunne besvare spørsmålet: "Hvis arbeiderne ikke har vært motivert til å utføre sine oppgaver effektivt i går, hva skal vi gjøre annerledes i dag for at de skal være motivert til å gjøre det i morgen?" Motivasjon i et organisasjonspsykologisk perspektiv er også nært knyttet opp mot detaljene ved en arbeidsoppgave, arbeidsmiljøet og intern og ekstern belønning. Jobbstress. Et av de kanskje mest sentrale områdene innen organisasjonspsykologi er stress, håndtering av stress og forebygging av stress. Stress kan være sunt opp til et visst nivå og når "lyset i enden av tunnelen" er innen rekkevidde. Men når det ikke er håp for å få hodet over vannet fører stress ofte til økt fravær, lavere motivasjon, distansering fra arbeidsplass og kolleger, og til slutt, dersom man ikke klarer å håndtere situasjonen på noen konstruktiv måte, oppsigelse eller langvarig sykemelding. Det populære begrepet når en slik situasjon har gått for langt er utbrenthet, men det er noe diskusjon blant praktikere om dette begrepet med tiden er blitt overbrukt og utvannet. Alt arbeid er potensielt stressende, men ikke for alle. Jobben til en organisasjonspsykolog går da ut på å differensiere mellom personlighetstyper eller -trekk (eller hva slags kriterium man finner best egnet for en gitt oppgave) for å best predikere ytelsen og langsiktigheten til en kandidat. De fleste firmaer ønsker langsiktige ansettelser for å begrense opplæringskostnader, men noen oppgaver håndteres best på kort sikt, gjerne definert som en prosjektoppgave med en tydelig begynnelse og slutt og en konkret, målbar leveranse. Slike kortsiktige arbeidsforhold kan være stressende, men benyttes i økende grad for optimal utnyttelse av menneskelige ressurser i verdiskapende prosesser som krever fleksibilitet og endringsdyktighet i organisasjoner. Det gir en egen motivasjon for prosjektarbeideren at oppgaven er så klart definert som mulig, at arbeidet har en tydelig oppstart og en sluttdato man kan forholde seg til. Stressnivået er gjerne håndterbart og stimulerer læring og utvikling. På den andre siden har man arbeidssituasjoner der stressnivået blir skadelig. Dette er gjerne en kombinasjon av faktorer som fører til at den ansatte havner i en "låst" situasjon, der fortvilelse, angst og desperasjon over tid påvirker individets psykiske og fysiske helse. Denne form for stress har mange varselsignaler som både individuelle arbeidstagere og ledere kan lære seg å kjenne igjen. Et av de store målene for de som jobber med HR i en organisasjon er å identifisere slike situasjoner og hjelpe den ansatte med en konstruktiv løsning før det går på bekostning av arbeidsdyktigheten. Har det først gått for langt, kan det ta lang tid før man er skikket for fullt arbeid igjen. Kostnadene av slike situasjoner for samfunnet, bedrifter og, ikke minst, individene som har havnet i slike situasjoner er uvurderlige. Det er selvfølgelig mulig å sette et tall på trygdeutbetalingen, men tapt produktivitet og bidrag til samfunnet er vanskeligere å måle. - Forholdet mellom gitt oppgave og den ansattes evner, ferdigheter og kompetanse - Forholdet mellom krav til ressurser eller innsats og tilgjengelige ressurser eller motivasjon - Forholdet mellom forventet belønning for å oppfylle kravene og konsekvensene ved å ikke møte de Videre er det en del parametere som har å gjøre med sannsynligheten for at en situasjon blir opplevd som stressende. Om utfallet er ønsket eller ikke er selvfølgelig sentralt. I verste fall responderer et individ på kravene stilt i et ansettelsesforhold med å sabotere omgivelsene (og gjerne finne noen å skylde på). Man vil da ikke imøtekomme kravene og sannsynligvis skape mye rør før man til slutt blir avskjediget, men ettersom utfallet på en litt skrudd måte er ønsket av individet, blir det ikke i samme grad stressende underveis. Dette tilhører heldigvis sjeldenhetene og de fleste vil oppleve det som sterkt uønsket og stressende om man ikke oppfyller de kravene man har blitt stilt. Individets forhold til kontroll (over seg selv, situasjonen og andre) har også vist seg å være av stor betydning. Dersom man har en tendens til å tillegge eksterne faktorer stor innflytelse over seg selv og situasjonen, så er det også mer sannsynlig at en uønsket situasjon blir stressende. Motsatt blir det for de som opplever å stort sett være i kontroll over sitt eget liv. De opplever lite stress og takler de fleste situasjoner med ro. Folk har også varierende grad av sosiale og profesjonelle nettverk som kan benyttes for å få råd, støtte og veiledning i stressende situasjoner. En enkel modell for å vurdere forutsetningene til enkelte ledere til å påta seg et lederverv kan da være å plassere de i følgende kategorier basert på informasjon innhentet i et intervju: mye støtte – liten utfordring, mye støtte – stor utfordring, lite støtte – stor utfordring, og til slutt lite støtte – liten utfordring. De fleste vil ønske seg inn i en situasjon der de har mye støtte og store utfordringer. Dette er på en måte drømmetilværelsen der man har mange venner, gode relasjoner og samtidig en krevende og ansvarsfull jobb. Realiteten for mange er at de har fått en krevende funksjon, men opplever lite eller ingen støtte fra sosialt eller profesjonelt nettverk i forhold til å takle utfordringene. De færreste har ingen utfordringer og ingen støtte, ettersom organisasjoner av nødvendighet legger stor vekt på effektivitet og optimalisering. 18. august. 18. august er den 230. dagen i året, 231. i skuddår. Det er 135 dager igjen av året. Ernakulam (distrikt). Ernakulam (malayalam: എറണാകുളം ജില്ല) er et distrikt i den indiske delstaten Kerala. Distriktets hovedstad er Kakkanad. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 954 i 2011, det samme som i 2001. Taluker. I Kerala er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Ernakulam distrikt har sju taluker. Sanntidsstrategispill. Sanntidsstrategispill (eller Real-time strategy, forkortet RTS) er en sjanger av dataspill. Det er et strategispill som, i motsetning til turbaserte strategispill, fungerer i «real time» (sanntid). Det betyr at alle spillere kan foreta sine trekk samtidig uten å vente på tur. Det første spillet i denne kategorien var Dune II. Genren er blitt spesielt populær med titler som Age of Empires, Command & Conquer, Red Alert, Warcraft, StarCraft og Sudden Strike. Det finnes også mange populære nettbaserte titler. Oppbygning. Innenfor sanntidsstrategispill er økonomisk anvendelse av tiden et krav. Om man lar tiden gå kan fiendens styrker nå å mobilisere (om det er et krigsspill) eller markedsforholdet endres (om det er et managementspill). Motstykket er et tur-basert strategispill (som Heroes of Might and Magic), hvor spillet står stille og venter på at hver spiller har tur og gjør noe. Typisk bygger et sanntidsstrategispill på oppbyggelse av en base, innsamling av ressurser, opptrening og etablering av en hær og bekjempelse av fiendens styrker. En god spiller behersker alle områdene, og ikke kun ett eller to. Hvis man eksempelvis ikke er god til at organisere innsamlingen av ressurser, kan man få økonomiske vanskeligheter senere i et spill, som kan resultere i at man ikke når å få de nødvendige enhetene og bygningene til å motstå fiendtlige angrep, eller selv å foreta angrep når tiden er inne. Det finnes en rekke sanntidsstrategispill (Sudden Strike og Blitzkrieg) hvor målet ikke er å bygge baser og samle inn ressurser, men hvor man får tildelt noen enheter, og hvis de drepes kan man ikke erstatte dem med unntak av forsterkninger som man ikke kontrollerer selv. Gjennom dette blir spilleren nødt til å være mere forsiktig ved å f.eks å bruke taktikk for å vinne slaget eller å fullføre oppdraget. Grønn sandjeger. Grønn sandjeger ("Cicindela campestris") er en av billene i delgruppen (underfamilien) sandjegere (Cicindelinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. Grønn sandjeger finnes i Europa, østover i Asia, til Stillehavet. Den er vanlig i det meste av Norge, bortsett fra lengst nord. Utseende. Grønn sandjeger er opptil 15 millimeter lang. Den har en frisk grønn farge med noen små hvite, litt blekt gule, runde flekker på dekkvingene. Undersiden er rødlig, bronsefarget. Både munnskjoldet (clypus) og de kraftige kjevene er blekgule og lyse. Levevis. Grønn sandjeger finnes i tilknytning til skog og foretrekker åpne solrike tørre lokaliteter, og finnes gjerne langs skogsbilveier, i veiskråninger og lignende. De voksne billene kan sees tidlig på våren og et stykke ut på sommeren. De lange beina gjør at de kan løpe ganske fort, men de er raske flygere og ofte foretrekker de å fly. Både de voksne og larvene lever som rovdyr. Larvene lever nedgravd i sanden slik at bare hodet stikker opp. Der venter de på at et byttedyr skal spasere rett i gapet på dem. De tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Idukki (distrikt). Idukki (malayalam: ഇടുക്കി ജില്ല) er et distrikt i den indiske delstaten Kerala. Distriktets hovedstad er Painavu. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 958 i 2011 mot 969 i 2001. Taluker. I Kerala er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Idukki distrikt har fire taluker. Bo Lindman. Bo Sigfrid Gabriel Lindman (født 8. februar 1899 i Stockholm død 30. juli 1992 i Solna) var en svensk sportsutøver som deltok i flere olympiske leker, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Lindman ble olympisk mester i moderne femkamp under OL 1924 i Paris. Han vant konkurransen foran tre landsmenn. Fire år senere, under OL 1928 i Amsterdam kom han på andre plass bak landsmannen Sven Thofelt. Samme plassering fikk han under OL 1932 i Los Angeles kun slått av landsmannen Johan Gabriel Oxenstierna. Kannur (distrikt). Kannur (malayalam: കണ്ണൂര്‍ ജില്ല) er et distrikt i den indiske delstaten Kerala. Distriktets hovedstad er Kannur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 962 i 2011, det samme som i 2001. Taluker. I Kerala er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Kannur distrikt har tre taluker. Det norske Skogselskap. Det norske Skogselskap er en landsomfattende medlemsorganisasjon med 12 000 medlemmer, organisert i 18 fylkesskogselskap. Skogselskapet ble stiftet 26. september 1898 på initiativ av Axel Heiberg. Ut fra visjonen at alle mennesker skal få oppleve skogen som en verdifull kilde til livskvalitet, har skogselskapet som mål å fremme forståelse for skogens mangesidige betydninger, og arbeide for øket verdiskaping og en langsiktig bærekraftig forvalting av skogen. Gjennom fylkesskogselskapa driver skogselskapet en rekke med planteskoler. De utarbeider informasjonsmateriell for skoler og skogbrukere. Direktør i skogselskapet er Trygve Enger. Cicindela sylvatica. "Cicindela sylvatica" er en av billene i delgruppen (underfamilien) sandjegere (Cicindelinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Cicindela sylvatica" finnes i Europa og er ikke uvanlig i Norge. Den er mest tallrik lengst sør i landet. Utseende. "Cicindela sylvatica" er opptil 15-19 millimeter lang. Den har en svart-brun farge med lyse tverrbånd på oversiden. Undersiden er bronsefarget med en svak blåfarget glans. Munnskjoldet (clypus) og kjevene er mørke. Levevis. "Cicindela sylvatica" finnes i tilknytning til skog og foretrekker åpne solrike tørre lokaliteter, og finnes gjerne i veiskråninger og lignende. Både de voksne og larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Georg von Braun. Georg Gustaf Wilhelm von Braun (født 21. mars 1886 død 23. august 1972) var en svensk rytter som deltok under OL 1920 i Antwerpen og OL 1924 i Paris. Von Braun ble olympisk mester under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i feltritt med 5057,5 poeng foran Italia med 4735,0. Det svenske laget besto av Gustaf Dyrsch på hesten «Salamis», Åge Lundström på «Ysra», Helmer Mörner på «Germania» og von Braun på hesten «Diana». 65537 (tall). 65537 er det 4. fermattallet og det største kjente fermattalet som er et primtall. 65537 har blitt brukt som modulus i talteoretiske transformasjoner. Gustaf Dyrsch. Karl Gustaf Wilhelm Dyrsch (født 28. august 1890, død 7. mai 1974) var en svensk rytter som deltok under OL 1920 i Antwerpen og OL 1924 i Paris. Dyrsch ble olympisk mester under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i feltritt med 5057,5 poeng foran Italia med 4735,0. Det svenske laget besto av Georg von Braun på hesten «Diana», Åge Lundström på «Ysra», Helmer Mörner på «Germania» og Dyrsch på hesten «Salamis». Kasaragod (distrikt). Kasaragod (malayalam: കാസര്‍ഗോഡ് ജില്ല) er et distrikt i den indiske delstaten Kerala. Distriktets hovedstad er Kasaragod. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 960 i 2011 mot 959 i 2001. Taluker. I Kerala er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Kasaragod distrikt har to taluker. Fermat-tallene. Fermat-tallene, oppkalt etter Pierre de Fermat, er positive heltall på formen Gilje. Gilje er en fiskeredskap som brukes til laksefiske. Den kan best beskrives som en krysning mellom en not og en stor håv. Oppsettet består av et garn som blir senket slik at det delvis ligger flatt under vann, dels har et hjørne over vann, på et sted det er kjent vandreløype for fisken. Der må være en loddrett fjellside som fortsetter å være loddrett noen meter ned i vannet. Over stupet må det være en liten hylle i fjellet (en "gilje") der fiskeren befinner seg. Fisket er best i tussmørke. Fisket foregår ved at man har en vaktpost som ser når der svømmer laks over garnet. Den blir ledet inn mot toppen av garnet – og så gjelder det å trekke opp kantene av garnet før fisken rekker å snu. Vanligvis er garnfiske etter laks i elver og innsjøer forbudt, men giljeeierne har dispensasjon ut fra at metoden er hevdvunnen på det aktuelle stedet. Denne fiskemåten har trolig røtter tilbake til steinalderen, og var utbredt på Vestlandet før i tiden. I dag finnes bare få slike giljer i drift. Det mest synlige tegn på giljedrift er en hytte – eller tuftene etter en slik – på et ellers uforklarlig sted i brattfjellet ned mot elva, forbundet med en tydelig «geitesti», gjerne med trinnforsterkninger i jern eller treverk. Helmer Mörner. Helmer Fredrik Gustafsson Mörner (født 8. mai 1895 død 5. januar 1962) var en svensk rytter som deltok under OL 1920 i Antwerpen og OL 1924 i Paris. Mörner ble olympisk mester to ganger under OL 1920 i Antwerpen. Han vant både den individuelle og lagkonkurransen i feltritt. I den individuelle konkurransen vant han olympisk gull med hesten «Germania» foran sin landsmann Åge Lundström på «Ysra». Han var også med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i feltritt med 5057,5 poeng foran Italia med 4735,0. Det svenske laget besto av Georg von Braun på hesten «Diana», Åge Lundström på «Ysra», Gustaf Dyrsch på «Salamis» og Mörner på hesten «Germania». Cicindela hybrida. "Cicindela hybrida" er en av billene i delgruppen (underfamilien) sandjegere (Cicindelinae) i familiegruppen løpebiller. Cicindela hybrida har lyst munnskjold og kjever. Utbredelse. "Cicindela hybrida" finnes i Europa og helt sør i Norge. Utseende. "Cicindela hybrida" er mellom 12-16 millimeter lang. Den har en svart-brun farge med kraftige lyse tverrbånd på oversiden. Undersiden er mørk, men kan virke lys på grunn av at den har fine lyse hår. Den har lyse kjever og munnskjold (clypus). Levevis. "Cicindela hybrida" finnes i tilknytning til åpne solrike tørre lokaliteter, og finnes på sandyner langs større elver, i grustak og lignende. Både de voksne og larvene lever som rovdyr. Larven lever nedgravd i sanden, bare kjevene og hodet stikker opp. Der venter den passivt på at et byttedyr skal passere nært nok til at den kan fange det. De tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Høgronden. Høgronden er et fjell i Folldal kommune i Hedmark fylke. Det er 2114 meter høyt, og nummer 110 på en liste over Norges høyeste fjell med en primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet er et av de høyeste i Rondane. Enkel å bestige på merket sti fra både Dørålseter og Bjørnhollia. Det aller greieste utgangspunktet er telt ved Langglupbekken i Langglupdalen sydøst for toppen. Midtronden. Midtronden er et fjell med to topper i Dovre kommune i Oppland fylke i fjellområdet Rondane. Den vestligste toppen er høyest med 2060 moh, mens den østlige toppen er 2042 moh med en primærfaktor på 90 meter. Døntefossen. Døntefossen er en foss i Døntelva, ei venstre sideelv til Rauma, ved Flatmark i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Fossen har fire fall og det lengste av disse er om lag 200 meter langt. Høyden på fossen er usikker, men er ut fra topografiske kart rundt 700 meter. Amschel Mayer Rothschild. Amschel Mayer von Rothschild (født 12. juni 1773, død 6. desember 1855) var en tysk bankier. Han var eldste sønn av Mayer Amschel Rothschild. Etter sin fars død i 1812, drev Rothschild og hans fire yngre brødre selskapet videre. Amschel Mayer drev forretningen i Frankfurt, hvor hans far hadde grunnlagt virksomheten. Han ble Tysklands rikeste mann. Han ble adlet av Østerrike i 1822. Han giftet seg med Eva Hanau i 1796, men døde barnløs. Digerronden. Digerronden er et av ti fjell i fjellområdet Rondane med høyde over 2000 meter. Det ligger i Dovre kommune i Oppland. Fjellet har en karakteristisk pyramideform. Kollam (distrikt). Kollam (malayalam: കൊല്ലം ജില്ല) er et distrikt i den indiske delstaten Kerala. Distriktets hovedstad er Kollam. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 960 i 2011, det samme som i 2001. Taluker. I Kerala er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Kollam distrikt har fem taluker. Astruptunet. Maleriet «Natlys, rabarbra, gås og hægg» er et av mange Astrupbilder som henter sitt motiv fra Nikolai Astrups hjem i Jølster. Astruptunet er et museum og et tidlige gårdsbruk ved navn "Sandalstrand" på sørsiden av Jølstravatnet ved Sandal i Jølster. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom maleren Nikolai Astrup (1880–1928) bygde ut gårdstunet og bodde her i årene 1914–1928. Det opprinnelige huset, "Gamlestua", har en historie tilbake til 1700-tallet, og ble kjøpt av Nikolai og Engel Astrup i 1912. Paret hadde giftet seg i 1907, og mislyktes med sitt første boligprosjekt før de i 1912 kjøpte Sandalstrand. De flyttet hit i 1914, og dette ble parets hjem som de bygde opp, utviklet og gjorde til sitt eget sted. Nikolai Astrup var født i Bremanger men hadde vokst opp i prestegården i Jølster. I parets år sammen her bygde de ut tunet med større og flere hus – noen av dem var gamle bygninger som ble kjøpt og gjenoppsatt her. Huset og tunet er avbildet i flere av Astrups malerier. Ofte er det avbildet sammen med hagen, hvor Astrup blant annet dyrket epler og rabarbra. Huset eies i dag av Jølster kommune, som kjøpte eiendommen i i 1964, mens Engel Astrup fremdeles bodde på gården. Hun døde året etter. Museet ble i 2004 konsolidert med Sogn og Fjordane Kunstmuseum Gårdsbruket er holdt vedlike slik det var da Astrup levde. Huset er tilgjengelig som museum med vekt på Astrups liv og kunst, og gammel byggeskikk. Et servicebygg er planlagt, men er vanskelig å plassere i det særmerkte kulturlandskapet. Lima undergrunnsstasjon. Lima undergrunnsstasjon er en stasjon på linje A på Buenos Aires’ undergrunnsbane. Den ligger mellom stasjonene Piedras og Sáenz Peña. Stasjonen ligger i krysset mellom gatene "Avenida de Mayo" og "Lima", i Buenos Aires’ mest pittoreske bydel, Montserrat. Lima er en travel stasjon, fordi den ligger i Buenos Aires’ sentrum og fordi den har tilknytning til stasjonen Avenida de Mayo på linje C. Lima var del av den første undergrunnsbanestrekninga som ble åpna, 1. desember 1913, og da gikk mellom Plaza de Mayo og Plaza Miserere. Gata stasjonen er oppkalt etter, har navn fra Perus hovedstad Lima. I 1997 ble Lima undergrunnsstasjon erklært for et nasjonalt historisk monument. Referanser. Argentina Elvesandjeger. Elvesandjeger ("Cicindela maritima") er en av billene i delgruppen (underfamilien) sandjegere (Cicindelinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. Elvesandjeger er utbredt i Europa, Sibir og Mongolia. I Norge er den funnet på sandflater langs elvene Gaula, Gudbrandsdalslågen, Altaelva og Karasjokka. Sannsynligvis finnes det fortsatt også bestander langs Glomma. Utseende. Elvesandjeger er mellom 10–13 millimeter lang. Den har en svart-brun farge med lyse korte flekker som danner noe som ligner tverrbånd på oversiden. Munnskjoldet (clypus) og kjevene er lyse. Levevis. Elvesandjeger finnes i tilknytning til åpne solrike tørre lokaliteter, og finnes i Norge på store sandflater langs noen få store elver. I Danmark og Mellom-Europa er den derimot knyttet til havstrender. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Både de voksne og larvene lever som rovdyr. Åge Lundström. John Åge Lundström (født 8. juni 1890 i Landskrona, død 26. september 1975) var en svensk rytter som deltok under OL 1920 i Antwerpen og OL 1924 i Paris. Lundström ble olympisk mester under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i feltritt med 5057,5 poeng foran Italia med 4735,0. Det svenske laget besto av Gustaf Dyrsch på hesten «Salamis», Helmer Mörner på «Germania», Georg von Braun på «Diana» og Lundström på «Ysra». I den individuelle konkurransen kom han på andre plass bak landsmannen Helmer Mörner. Fire år senere, under OL 1924 i Paris var han med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning. Kottayam (distrikt). Kottayam (malayalam: കോട്ടയം) er et distrikt i den indiske delstaten Kerala. Distriktets hovedstad er Kottayam. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 957 i 2011 mot 962 i 2001. Taluker. I Kerala er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Kottayam distrikt har fem taluker. Muay Thai. To unge thaiboksere i en rituell dans ved navn "Wai Kru" før kampen Thai-boksing er en internasjonal kampsport. I norske sportsmiljø bruker man også begrepet «muay-thai» (thai: มวยไทย («kamp» + «thailandsk», direkte oversatt). Historie. Muay-thais opprinnelse er ukjent. De fleste viktige historiske dokumenter om muay-thai (og Thailands øvrige historie), ble ødelagt da burmesiske styrker brente ned Ayutthaya, Thailands gamle hovedstad, i 1767. Det man vet, er at det helt tilbake til 1400-tallet har vært en tradisjon å avgjøre uenigheter med en ubevæpnet duell. Allerede i 1590 vet man at det var en del av militær trening, og fra starten av 1700-tallet ble det en regulær folkesport. Trening av muay-thai ved skolen ble forbudt i 1921 på grunn av for mange alvorlige skader. Opprinnelig ble kampene kjempet uten runder, med hamprep om hendende og kokosnøttskall som beskyttere. Først på 30-tallet ble det innført vektklasser, runder på 3 minutter, og boksehansker. Teknikker. Alle deler av kroppen kan rammes, og alle deler av kroppen, utenom hodet, kan brukes til å skade motstanderen. Noen av de vanligste angrepene er slag mot hode og kropp, albuer mot ansiktet, spark mot hodet, kropp og bein samt knær mot ribbein. Som en grunnregel brukes de hardeste punktene på kroppen mot de mykeste punktene på kroppen til motstanderen. Derfor er slike punkt som skritt, tinning og solarpleksus absolutt effektive og lovlige treffpunkt. Tradisjonelt blir slag betraktet som det «svakeste» angrepet, og spark har til formål å nedbryte motstanderen; knær og albuer anses som de mest effektive angrepene og brukes til å avgjøre kampen fra clinchen. I clinch skal fingrene ikke flettes med hverandre, da dette kan føre til fingerskader. Profesjonell thaiboksing. Utviklingen av den profesjonelle delen av sporten har vært hemmet av at arrangørene som assosieres med den ene av de to største stadionene, Ratchadamnoen og Lumpini, i liten grad arrangerer kamper mot boksere som sogner til det andre stadionet. «Ratchadamnoen-boksere» har kjempet mot motstandere i Lumpini-stadionet 6.august 2009, med returmøtet på Ratchadamnoen påfølgende kveld. Et lignende opplegg skjedde også i 2008. I forhold til boksing og flere andre kampsporter, så har det tradisjonelt vært mindre penger i omløp i denne sporten. Muay-thai i MMA-kamper. Teknikker fra thai-boksing benyttes av det store flertall av konkurrenter i de fleste UFC-turneringer.Utøvere av muay-thai har vært framtredende i flere MMA-turneringer. Turneringer. I det første norgesmesterskapet ble det konkurrert i 4 vektklasser, og turneringen fant sted i Charlottenberg i Sverige den 16. og 17. oktober 2010. Utbredelse. Antall fulltidsutøvere er over, pr. 2006. Kamp mellom kvinner, eller mellom barn, forekommer. De største kampene blir lagt til Bangkoks store stadioner, Ratchadamnoen og Lumpini, men kamper arrangeres også over hele landet. Sporten utøves ellers i store deler av verden, blant annet i Brasil, Nederland, Italia, Frankrike, Australia og Mexico. Svenske utøvere i kamp, har blitt fremvist på TV-sportskanaler. Ippocohkka. Ippocohkka er et fjell i Narvik kommune i Nordland. Det har en høyde på 1727 meter over havet og er det 653. høyeste fjellet i landet av fjell med primærfaktor på minst 50 meter. Aravind Adiga. Aravind Adiga (født 1974) er en indisk journalist og forfatter. For debutromanen "Hvit tiger" vant han Bookerprisen for 2008. Aravind Adiga ble født i Chennai. Han vokste opp i Mangalore og studerte ved Canara High School og senere St. Aloysius' College, der han ble uteksaminert i 1990. Etter at han flyttet til Sydney i Australia sammen med familien, studerte han ved James Ruse Agricultural High School. Han studerte engelsk litteratur ved Columbia University, New York og Magdalen College ved Universitetet i Oxford. Karriere. Adiga startet journalistkarrieren som finansjournalist, han fikk blant annet publisert artikler i "Financial Times", "Money" og "Wall Street Journal". Senere arbeidet han i tre år som korrespondent for "Time Magazine", før han ble frilansjournalist. I denne perioden skrev han "The White Tiger". I dag er han bosatt i Mumbai. Cicindela. "Cicindela" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) sandjegere i familiegruppen løpebiller. "Cicindela" finnes på alle kontinent og er utbredt i hele verden. De finnes på solrike tørre steder med sand. De fleste artene finnes i varmere strøk. Bare fire er registrert fra Norge. "Cicindela" er vanligvis mellom 10 og 20 millimeter lange. Mange av artene er metalliske og har kraftige farger eller tydelige flekker. Hodet har store utstående fasettøyne og kraftige kjever. Liste over noen arter. Denne listen er mangelfull og omfatter noen av artene. Flere av artene har en rekke underarter. Oversikten er "ikke" skrevet (satt opp) i systematisk, men sortert alfabetisk på artens latinske navn. Slekten er vanligvis delt inn i 27 underslekter, med 850 arter. Men, antallet kan være høyere, opptil 2 300 arter. Drivandefossen. Drivandefossen er en foss i Galdelvi i Mørkrisdalen i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Thalna. Thalna er i etruskisk mytologi gudinnene for barnefødsler og var hustruen til himmelguden Tinia. Hun ble i kunsten avbildet som en ungdommelig kvinne. Tidlig romersk mytologi fokuserte på komplekse og faste innbyrdes forhold mellom guder og mennesker. I dette opprettholdt romerne et stort utvalg av guddommer med uvanlig spesialiserte autoritetsområder. En undergruppe av guddommer dekket den alminnelig verden ved spedbarnsalder og barndom. Innenfor dette området ble Thalna tilkalt eller påropt som en generell vokterske og beskyttende verge for barnefødsler. Cylindera germanica. "Cylindera germanica" er en av billene i delgruppen (underfamilien) sandjegere (Cicindelinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Cylindera germanica" finnes lengre sør i Europa der klimaet er varmere, den finnes ikke i Norge. Utseende. Den er omtrent 10-13 millimeter lang. Den har en matallisk grønn farge med noen diffuse rustrøde flekker på oversiden. Munnskjoldet (clypus) og kjevene er lyse. Levevis. "Cylindera germanica" finnes i tilknytning til åpne solrike tørre lokaliteter. Både de voksne og larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Turms. Turms var i etruskisk mytologi likestilt med den greske guden Hermes og den romerske guden Merkur, budbringer mellom mennesker og gudene, og gud for handel og musikk. Turms er også en figur i en bok av den finske forfatteren Mika Waltari, mest kjent for hans roman fra 1947, "Egypteren Sinuhe", i hans "Turms the Immortal" ("Turms den udødelige") som har handling fra de siste tider i den etruskiske sivilisasjon. Ban Chiang. Leirkruka fra Lopburi, Ban Chiang-kulturen Ban Chiang (thai: บ้านเชียง) er et fornminneområde i distriktet Nong Han i provinsen Udon Thani i Thailand. Siden 1992 har den vært en del av UNESCOs liste over verdensarven. Ved oppdagelsen i 1957 fikk Ban Chiang stor oppmerksomhet på grunn av de vakkert rødmalte keramikkgjenstandene. Den første vitenskapslige utgravningen ble gjort i 1967, og det ble funnet flere skjeletter sammen gravgaver av bronse. Spor etter ris har også blitt funnet, hvilket indikerer at innbyggerne i bronsealderen var jordbrukere. I de eldste gravene har det ikke blitt funnet bronse, og tilhører derfor en neolittisk kultur. De yngste gravene er fra jernalderen. De første dateringene ble utført med Termoluminiscensdatering og resulterte i en datering mellom 4420 f.Kr. og 3400 f.Kr., hvilket gjorde Ban Chiang til den eldste bronsealderkulturen i verden. Ved en senere utgravning, i 1974–1975, fant man tilstrekkelig med materiale til å kunne gjennomføre karbondatering, hvilket resulterte i en mye yngre datering. Den eldste gruppen fra bronsealderen dateres fra rundt 2100 f.Kr. til mellom 1320 f.Kr. og 1000 f.Kr.. I likhet med Norden ser det ut som om teknikken har kommet til landet ferdig utviklet, ettersom det ble brukt lite rent kobber. I den tidligste perioden (til og med ca. 900 f.Kr.) ble det brukt en legering med tinn, som ikke gir en bedre hardhet enn rent kobber, muligens fordi de store tinnforekomstene i fjellet gjorde dette relativt billig å bruke. I den yngste perioden, 300 f.Kr. til 300 e.Kr. hadde legeringene en svært stor andel tinn, formodelig for å få det til å ligne gull, men som også gjør legeringene svært sprø. Balåifossen. Balåifossen er en foss i elva Balåi i Ulvik kommune i Hordaland, på sørøstsiden av Osafjorden. Den har tre fall, og det lengste av disse er 452 meter. Fossen får hovedsakelig vann fra snøsmelting på Kyrelvfjellet over fossen, og den kan derfor bli helt tørr om sommeren og høsten. Fossen ses best fra veien på andre siden av fjorden. Balåifossen har en total fallhøyde på 850 meter, og er i henhold til World Waterfall Database dermed den nest høyeste fossen i Norge og Europa, og den sjuende høyeste fossen i verden. Kyrfossen (Vik). Kyrfossen er en foss i Kyrelvi ved Viksøyri i Vik kommune i Sogn og Fjordane. Viksøyri. Viksøyri (også brukt "Vikøyri", lokalt kalt "Øyri") er et tettsted og administrasjonssenteret i Vik kommune i Sogn og Fjordane. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på sørsiden av Sognefjorden. Riksvei 13 går gjennom Viksøyri. Middelalderkirkene Hove kirke og Hopperstad stavkirke samt Vik kirke fra 1877 ligger her. Miloš Zeman. Miloš Zeman (født 29. januar 1944) er politiker og statsminister i den tsjekkiske republikk. Han er en sosialdemokratisk politiker. Zeman har en eksamen i økonomi fra 1969. Det var flere politiske problemer knyttet til denne eksamenen. I 1970 ble han ekskludert fra Alexander Dubceks kommunistparti, der han hadde vært medlem siden 1968. I 1989 var han involvert i Fløyelsrevolusjonen og deltok der aktivt. I 1993 ble han formann i Det sosialdemokratiske parti (CSSD). Han ble statsminister etter valget i juni 1998. Sørfjorden (Ullsfjord). Sørfjorden (nordsamisk: "Moskavuotna", blir brukt om hele Ullsfjorden) er den innerste delen av Ullsfjorden i Tromsø kommune i Troms. Fjorden er 28 km lang, og begynner ved Storstraumen, mellom bygda Skarmunken i vest og Straumsnes i øst. På østsiden av fjorden ligger bygda Olderbakken, og på vestsiden ligger Sjursnes, som var kommunesenter i den tidligere Ullsfjord kommune. På Sjursnes ligger også Ullsfjord kirke. Fjorden er her rundt 4 kilometer bred. Ved Skognes svinger Sørfjorden mot sørvest, og blir smalere. Rundt 10 km fra fjordbotnen går Lakselvbukta inn på østsiden av fjorden. Innerst i bukta ligger bygda Lakselvbukt, som i dag er den største bygda i fjorden. Sørfjorden slutter i en liten poll kalt Sjøvassbotn, som har innløp via et smalt sund kalt Sørstraumen. Fra Sjøvassbotn er det bare 3 km over til Balsfjorden. Foruten bygdene som er nevnt ligger det langs hele Sørfjorden mange mindre bygder og bosetninger langs begge sider av fjorden. Fv51 og Fv52 går langs vestsiden av fjorden, mens Fv293 går langs østsiden. Kattfjorden. Kattfjorden er en fjord på nordvestsida av Kvaløya i Tromsø kommune i Troms. Fjorden er 6 km lang, fra Tussøya og sørøstover til Lauklinesøya der Nordfjorden går videre østover. Fjorden har innløp mellom Angstaursundet på østsida av Tussøya i nord og Sandvika på sørsida av Tussøya i vest. Bygda Vasstrand ligger på østsida øst for Tussøya. Øvrige bygder ved fjorden er Sandneshamn på sørvestsida og Tulleng litt sør for Vasstrand. Ved Lauklinesøya deler fjorden seg i to; Nordfjorden går østover, mens Sørfjorden går sørover. Riksvei 862 går langs sørsida av fjorden. Nordfjorden (Kattfjord). Nordfjorden er en fjord på Kvaløya i Tromsø kommune i Troms. Fjorden er 4,5 km lang, og er en nordøstlig fortsettelse av Kattfjorden. Fjorden begynner mellom Lauklinesøya i nord og Skilneset i sør, hvor Kattfjorden deler seg i Nordfjorden og Sørfjorden. Riksvei 862 går langs sørsida av fjorden, og på nordsida går en kommunal vei ut fjorden. Det ligger spedt bebyggelse på begge sider av fjorden. Sørfjorden (Kattfjord). Sørfjorden er en fjord på Kvaløya i Tromsø kommune i Troms. Den er 2,5 km lang, og er en sørlig arm av Kattfjorden. Fjorden begynner mellom Skilneset på østsida av fjorden og Svartberget ved gården Løvland i vest. Den går nesten rett sørover til fjordbotnen, hvor den korte Storelva munner ut. Ved innløpet er fjorden rundt 1 kilometer bred, men den smalner raskt inn og er over mesteparten av sin lengde mellom 200 og 500 meter bred. Fjorden ligger mellom bratte fjellsider, med Finnkollen (687 moh) i øst og Raudfjellet (542 moh) i vest. Det er bare en smal stripe mellom fjorden og fjellet hvor bosetning er mulig. Tross dette er det stort sett sammenhengende bebyggelse på begge sider av fjorden, med bygdesenteret Sjøtun på vestsida av fjorden. Riksvei 862 går langs fjorden på begge sider. Langfoss (Aurskog-Høland). Langfoss er en skihytte utenfor tettstedet Momoen i Aurskog-Høland. Den holdes i gang med dugnadsarbeid av medlemmer i MIUL og er åpen de fleste søndager i løpet av vinteren. Dette er en poplær destinasjon for skigåere i Momoen og omegn om vinteren Langfossdagen arrangeres en gang i året, der besøkende registreres og gjentagende besøk over et visst antall år premieres med forskjellige langfoss-statuetter og æresmedlemskap. Langfossdagen arrangeres for 33. gang i 2011. Tonghe. Tonghe (kinesisk: 通河县; pinyin: " Tōnghé Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i den subprovinsielle by Harbin. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Tonghe Lianping. Lianping (kinesisk: 连平县; pinyin: " Liánpíng Xiàn") er et fylke i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Heyuan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Eksterne lenker. Lianping Longchuan (Dehong). Longchuan (kinesisk: 陇川县; pinyin: " Lǒngchuān Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Dehong. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Administrative enheter. Storkommunene Zhangfeng 章凤镇, Longba 陇把镇, Jinghan 景罕镇, Chengzi 城子镇 Husa (for achangfolket) 户撒阿昌族乡, Huguo 护国乡, Qingping 清平乡, Wangzishu 王子树乡, Mengyue 勐约乡 Eksterne lenker. Longchuan Yilan (Harbin). Yilan (kinesisk: 依兰县; pinyin: " Yīlán Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i den subprovinsielle by Harbin. Det ble tidligere kalt Sanxing. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Fylkessetet, som også heter Yilan (Yilan by, "Yilan zhen"), ligger nær der elven Mudanjiang (tidligere kjent som "Hurka") tømmer seg i elven Songhua (Sungari). Samferdsel. Kinas riksvei 221 løper gjennom området. Den begynner i Harbin og løper til Tongjiang, begge i Heilongjiang. Eksterne lenker. Yilan Huilai. Huilai (kinesisk: 惠来县; pinyin: " Huìlái Xiàn") er et fylke i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jieyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Språket teochew, et minnanspråk, har hjemstavn i denne delen av Kina. Referanser. Huilai Jiexi. Jiexi (kinesisk: 揭西县; pinyin: " Jiēxī Xiàn") er et fylke i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jieyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Jiexi Nan (Yiyang). Nan (kinesisk: 南县; pinyin: " Nán Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yiyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Nan Tahe. Tahe (kinesisk: 塔河县; pinyin: " Tǎhé Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i prefekturet Daxing'anling. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Tahe Mohe. Utsyn over Mohe fra Xishanparken. Mohe (kinesisk: 漠河县; pinyin: " Mòhé Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i prefekturet Daxing'anling. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Mohe Pingjiang (Yueyang). thumb Pingjiang (kinesisk: 平江县; pinyin: " Píngjiāng Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yueyang, inntil Dongtingsjøen. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Stedet for Pingjiangoppstanden (平江起义旧址, "Pingjiang qiyi jiuzhi"), et kommunistisk opprør i 1928, ble i 1988 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Eksterne lenker. Pingjiang Fuyuan (Jiamusi). Fuyuan (kinesisk: 抚远县; pinyin: " Fǔyuǎn Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jiamusi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Fuyuan Xunke. Xunke (kinesisk: 逊克县; pinyin: " Xùnkè Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Heihe. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Xunke Sunwu. Sunwu (kinesisk: 孙吴县; pinyin: " Sūnwú Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Heihe. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 202 løper gjennom området. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang, og ender i Dalian ved Gulehavet. Eksterne lenker. Sunwu Qingxin. Qingxin (kinesisk: 清新县; pinyin: " Qīngxīn Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger i byprefekturet Qingyuan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Eksterne lenker. Qingxin Xinfeng (Shaoguan). Xinfeng (kinesisk: 新丰县; pinyin: " Xīnfēng Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger i byprefekturet Shaoguan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Eksterne lenker. Xinfeng Xinfeng (Ganzhou). Xinfeng (kinesisk: 信丰县; pinyin: " Xìnfēng Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ganzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou (ved Wuhan), Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Også Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Eksterne lenker. Xinfeng Zijin. Zijin (kinesisk: 紫金县; pinyin: " Zǐjīn Xiàn") er et fylke i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Heyuan. Fylket hadde en befolkning på i 1999. Referanser. Zijin Ersfjorden (Tromsø). Ersfjorden er en fjord på Kvaløya i Tromsø kommune i Troms. Den er 12,5 km lang, og begynner på vestsida av Kvaløya, hvor Håjafjorden og Sessøyfjorden møtes. Nord for innløpet ligger fjellet Skamtinden (884 moh.), og fjorden omkranses på begge sider av høye fjell som stuper rett i fjorden. Innerst i fjorden ligger tettstedet Ersfjordbotn, og her munner også Ersfjordelva ut i fjorden. Ved Ersfjordbotn er Ersfjorden skilt fra Kaldfjorden med et smalt eid, bare 800 meter bredt og rundt 45 meter høyt. Changsha (Changsha). Changsha (kinesisk: 长沙县; pinyin: " Chángshā Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Changsha. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Changsha Taojiang. Taojiang (kinesisk: 桃江县; pinyin: " Táojiāng Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yiyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Taojiang Anhua. Anhua (kinesisk: 安化县; pinyin: " Ānhuà Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yiyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Norsk misjon. Det norske misjonsselskap etablerte misjonsmark i provinsen Hunan i 1902, og flere av misjonsstasjonene var i prefekturet Yiyang. To ble etablert i fylket Anhua: Dongping (W.-G.: "Tungping") i 1913, og i selve byen Anhua i 1937. Referanser. Anhua Dejiang. Dejiang (kinesisk: 德江县; pinyin: " Déjiāng Xiàn") er et fylke i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Det ligger i prefekturet Tongren. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 326 løper gjennom området. Den begynner i Xiushan i Chongqing og går mot provinsen Guizhou, og ender i Hekou i Yunnan, ved grensen til Vietnam og den vietnamesiske byen Lao Cai. Eksterne lenker. Dejiang Zhuzhou (Zhuzhou). Zhuzhou (kinesisk: 株洲县; pinyin: " Zhūzhōu Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Zhuzhou, xian Tangyuan. Tangyuan (kinesisk: 汤原县; pinyin: " Tāngyuán Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jiamusi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Tangyuan Boli. Boli (kinesisk: 勃利县; pinyin: " Bólì Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qitaihe. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Boli Huarong (Yueyang). Huarong (kinesisk: 华容县; pinyin: " Huáróng Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yueyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Huarong Schwäbische Alb. Schwäbische Alb med typiske åser og sletter med einer Albtrauf som danner den vestlige grensen av Schwäbische Alb Schwäbische Alb er et platå i Baden-Württemberg i Tyskland som strekker seg 220 km fra sørvest til nordøst og er 40 til 70 km bredt. Fjellkjeden er oppkalt etter regionen Schwaben. Schwäbische Alb grenser til Donau i sør og de øvre delene av Neckar i nord. I sørvest stiger de opp mot de høyere fjellene i Schwarzwald. Det høyeste fjellet i Schwabisk Alb er Lemberg på 1 015 meter over havet. Det høye platået heller sakte mot øst. Vestkanten er en bratt klippe (kalt Albtrauf eller Albanstieg), som stiger opp 400 meter og er dekket av skog. Navnet Schwäbische Alb benyttes av og til om det industrielle området som ligger rundt fjellkjeden, og for mange innbyggere er fjellkjeden en populær plass for rekreasjon. Geologi. Schwäbische Alb består stort sett av kalkstein som dannet havbunnen i juratiden. For 50 millioner år siden trakk havet seg tilbake. Siden kalkstein løser seg opp i vann, forsvinner regnvann ned i sprekker og danner underjordiske elver som renner gjennom store grottesystemer før de kommer opp av bakken. Det er nesten ingen elver, innsjøer eller andre former for overflatevann i Schwabisk Alb. Blautopf, en kilde som har fått navnet sitt fra den nesten merkelige blåfargen på vannet. Regn og andre værsituasjoner løser sakte, men sikkert opp hele fjellkjeden. Hvert år blir den omtrent 5 cm kortere. For noen millioner år siden strakk kjeden seg helt til det som i dag er Stuttgart. Enkelte steder var kalksteinen mer robust og det utviklet seg derfor små fjell i fjellkjeden. Flere steder finnes grotter, og mange av disse er populære turiststeder. Det er flere typer grotter, fra tørre dryppsteinsgrotter til grotter det er mulig å komme inn i med båt. Enkelte steder der vannet kommer ut igjen av fjellet finnes flotte utspring, som for eksempel Blautopf, en kilde til en av sideelvene til Donau. På grunn av den porøse kalksteinen forsvinner nesten Donau nær Immendingen (i 1911, 1921, 1928 og 1943 forsvant den helt), og dukker opp et par kilometer lenger nede. Det meste av vannet som forsvinner fra Donau dukker opp igjen nær Aachtopf, som er en kilde til en sideelv til Rhinen. Landskap. Typisk landskap i Schwabisk Alb, her Salmendinger Kapelle på toppen av Kornbühl Området er stort sett åslendt, og i øst stort sett flatt. Åsene er ofte dekket av små skoger med små sletter og små landsbyer innimellom. Byer. Schwäbische Alb er ikke særlig tett befolket (sammenlignet med andre områder i Tyskland). Flere storbyer ligger nær området, og disse regnes i noen tilfeller som en del av det. Luhe (Shanwei). Luhe (kinesisk: 陆河县; pinyin: " Lùhé Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger i byprefekturet Shanwei. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Luhe Shixing. Shixing (kinesisk: 始兴县; pinyin: " Shǐxīng Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger i byprefekturet Shaoguan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Den fredede hakkalandsbyen Mantang ("Mantang wei", 满堂围) ble i 1996 tilføyd på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Eksterne lenker. Shixing Renhua. a>, oppført på UNESCOS verdensarvliste i 2010. Renhua (kinesisk: 仁化县; pinyin: " Rénhuà Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger i byprefekturet Shaoguan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Pagoden til Yunlongtempelet ("Yunlong si ta", 云龙寺塔) i landsbyen Angang og den befestede landsbyen Shuangfengzhai ("Shuangfengzhai", 双峰寨) fra slutten av 1700-tallet er ble i henholdsvis 1988 og 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Naturpark. Nasjonalparken Danxiashan, med særegne røde sandsteinsformasjoner, ligger i fylket. I august 2010 ble de kåret til del av verdensarven av UNESCO. Fjellpartiet er et viktig turistmål. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Eksterne lenker. Renhua Xinshao. Xinshao (kinesisk: 新邵县; pinyin: " Xīnshào Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Shaoyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kommunikasjoner. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Referanser. Xinshao Yunan. Yunan (kinesisk: 郁南县; pinyin: " Yùnán Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger i byprefekturet Yunfu. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Yunan Yun'an. Yun'an (kinesisk: 云安县; pinyin: " Yún'ān Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger i byprefekturet Yunfu. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Yun'an Kaldfjorden (Tromsø). Utsikt fra Skulsfjorden og inn Kaldfjorden, juni 2005. Fjellene i bakgrunnen ligger på vestsida av Kaldfjorden. Kaldfjorden (nordsamisk: "Gallavuonna") er en fjord på Kvaløya i Tromsø kommune i Troms. Fjorden er 16 km lang. Den begynner i den østre enden av Vengsøyfjorden, like sørøst for Vengsøya, mellom Klubbeneset i nord og Røsnes i sør. Like innenfor innløpet går de korte fjordarmene Skulsfjorden og Lyfjorden mot øst. Fjorden fortsetter sørover i mesteparten av sin lengde, til den brått svinger rett østover det siste stykket før fjordbotnen. Innenfor Lyfjorden er det relativt lite bebyggelse langs fjordsidene før en kommer til den indre delen av fjorden. Ved Kjosen innerst i fjordbotnen ligger tettstedet Kaldfjorden, med bebyggelse et par kilometer utover langs begge sider av fjorden. Ved Kremmarvika på vestsida er det bare en knapp kilometer over et Ersfjordeidet til Ersfjordbotn og Ersfjorden. Ved Kaldfjorden er det også bare en kilometer over et annet eid, Korteidet eller Kaldfjordeidet, til Eidkjosen ved Sandnessundet vest for Tromsøya og Tromsø. Riksvei 862 går langs den innerste delen av fjorden, fra Kaldfjorden til Henrikvika. Fra Henrikvika går Fv57 ut langs vestsiden av fjorden. Til Lyfjorden og Skulsfjorden i nord går Fv58, med fergeforbindelse fra Sommargamneset på sørsida av Skulsfjorden til Vengsøya. Det samiske navnet Gallavuonna (evt. Gallavuotna) betyr «Kallfjorden», og viser altså da til begrepet «kall» (gammel mann) heller enn fjordens temperatur. Det spekuleres i om det norske navnet også egentlig er «Kallfjorden» - da dette er likelydende med «Kaldfjorden» kan kartografene rett og slett ha skrevet det ned feil. Guangning. Guangning (kinesisk: 广宁县; pinyin: " Guǎngníng Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger i byprefekturet Zhaoqing. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Historie. Guangning ble til under Jiajing-keiseren på Mingdynastiets tid den 30. oktober 1559. Navnet Guangning betyr "utstrakt fred". Det var et stort sammenstøt med en røverbande der i 1559, og etter at bandittene var blitt nedkjempet ble området utskilt som eget fylke. Navnet gjenspeilet håpet om at fred skulle råde over hele fylket. Eksterne lenker. Guangning Huaiji. Huaiji (kinesisk: 怀集县; pinyin: " Huáijí Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger i byprefekturet Zhaoqing. Arealet er på  km². Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Huaiji Fengkai. Fengkai (kinesisk: 封开县; pinyin: " Fēngkāi Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger i byprefekturet Zhaoqing. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 321 løper gjennom området. Den fører fra Guangzhou via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Fengkai Dongyuan (Heyuan). Dongyuan (kinesisk: 东源县; pinyin: " Dōngyuán Xiàn") er et fylke i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Heyuan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Økonomi og samferdsel. I dette fylket ligger Xinfengjiang vannkraftverk i elva Xinfeng Jiang. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Eksterne lenker. Dongyuan Boluo. Boluo (kinesisk: 博罗县; pinyin: " Bóluó Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger i byprefekturet Huizhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Det daoistiske tempelet Chongxu guguan (冲虚古观) i Luofufjellene (罗浮山) ligger i fylket. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Eksterne lenker. Boluo Chenxi. Chenxi (kinesisk: 辰溪县; pinyin: " Chénxi Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Huaihua. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Chenxi Shuangfeng. Shuangfeng (kinesisk: 双峰县; pinyin: " Shuāngfēng Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Loudi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Referanser. Shuangfeng Keshan. Keshan (kinesisk: 克山县; pinyin: " Kèshān Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qiqihar. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Fylkets navn er etter den utdødde vulkanen "Erkeshan", som ligger her. Sykdom. Fylket har gitt navn til Keshan-syke, en form for selenmangel. Sykdommen er nemlig kjent ikke minst fra områder i Kina som er fattig på selen i jordsmonnet. Referanser. Keshan Ersfjorden (Berg). Ersfjorden er en fjord på nordsiden av øya Senja i Berg kommune i Troms. Fjorden er syv km lang. Den begynner mellom Oksneset i nordøst og Sporra i sørvest, og går i sørøstlig retning inn til bygda Ersfjord, innerst i fjordbotnen. Fra sørsiden av fjorden går fjordarmen Steinfjorden. Ersfjorden er omgitt av høye, bratte og spisse fjell, hvor de høyeste når opp til rundt 800 meter over havet. Blant fjellene er de karakteristiske Okshornan, også kalt "Djevelens tanngard". Riksvei 862 går langs den innerste delen av fjorden. Ersfjorden fra Oksneset i nordøst til bygda Ersfjord i sørøst. Kedong. Kedong (kinesisk: 克东县; pinyin: " Kèdōng Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qiqihar. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Den gamle by Puyulu ("Puyulu gucheng yizhi", 蒲与路故城遗址) ble i 1988 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 202 løper gjennom området. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang, og ender i Dalian ved Gulehavet. Eksterne lenker. Kedong Jixian. Jixian (kinesisk: 集贤县; pinyin: " Jíxián Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Shuangyashan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Kinas riksvei 221 løper gjennom området. Den begynner i Harbin og løper til Tongjiang, begge i Heilongjiang. Eksterne lenker. Jixian Jidong. Jidong (kinesisk: 鸡东县; pinyin: " Jīdōng Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jixi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Jidong Baiquan. Baiquan (kinesisk: 拜泉县; pinyin: " Bàiquán Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qiqihar. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 202 løper gjennom området. Den begynner i Heihe i provinsen Heilongjiang, passerer gjennom Harbin og Shenyang, og ender i Dalian ved Gulehavet. Referanser. Baiquan Steinfjorden (Berg). Steinfjorden er en fjordarm av Ersfjorden på øya Senja i Berg kommune i Troms. Fjorden er cirka fire km lang. Den starter mellom Strandby i vest og Tungeneset i øst og går i sørøstlig retning inn til bygda Steinfjord i fjordbunnen. Fjorden er omgitt av høye fjell, blant andre Luttind på 759 meter over havet. Midt i fjorden ligger Høybøen lykt. Fylkesvei 862 går langs østsiden av fjorden. Steinfjorden og Steinfjord sett fra åpningen av tunnelen til Skaland. Yingjiang (Dehong). Yingjiang (kinesisk: 盈江县; pinyin: " Yíngjiāng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Dehong, og grenser i vest til Burma. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Yunyanpagoden ("Yunyan ta", 允燕塔) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Administrative enheter. Storkommunene Pingyuan 平原镇, Jiucheng 旧城镇, Nabang 那邦镇, Nongzhang 弄璋镇, Zhanxi 盏西镇, Kachang 卡场镇, Xima 昔马镇, Taiping 太平镇 Xincheng 新城乡, Yousongling 油松岭乡, Mangzhang 芒章乡, Zhina 支那乡, Mengnong 勐弄乡, Tongbiguan 铜壁关乡, Sudian (for lisuene) 苏典傈僳族乡 Jordskjelv. Fylket ligger i et jordskjelvområde. Det ble rammet av et middels stort jordskjelv men den styrke på 5,8 momentmagnituder den 10. mars 2011. Det krevde 25 dødsofre, og et stort antall skadede. Omlag 127.100 innbyggere måtte evakueres etter skjelvet. Eksterne lenker. Yingjiang Huitong. Huitong (kinesisk: 会同县; pinyin: " Huìtōng Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Huaihua. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Den tradisjonelle arkitekturen i landsbyen Gaoyi ("Gaoyi cun gu jianzhuqun", 高椅村古建筑群) ble i 2006 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Eksterne lenker. Huitong Xinning. Xinning (kinesisk: 新宁县; pinyin: " Xīnníng Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Shaoyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Xinning Dongkou. Dongkou (kinesisk: 洞口县; pinyin: " Dòngkǒu Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Shaoyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Eksterne lenker. Dongkou Shuangpai. Shuangpai (kinesisk: 双牌县; pinyin: " Shuāngpái Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yongzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Eksterne lenker. Shuangpai Linkou. Linkou (kinesisk: 林口县; pinyin: " Línkǒu Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Mudanjiang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 201 fører gjennom området. Den begynner i Hegang i provinsen Heilongjiang og fører via blant annet Mudanjiang og Dandong sør til Liaodonghalvøya til Lüshunkou/Dalian. Referanser. Linkou Dongning. Dongning (kinesisk: 东宁县; pinyin: " Dōngníng Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Mudanjiang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Wupaishan ("Wupai shan chengzhi", 五排山城址), en by fra De stridende rikers tid og frem til Handynastiets tid, samt de japanske invasjonsstyrkers befestning Dongning ("Qin Hua Rijun dongbei yaosai", 侵华日军东北要塞) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Dongning Jiayin. Jiayin (kinesisk: 嘉荫县; pinyin: " Jiāyīn Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yichun. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Jiayin Fuyuan (Qujing). Beliggenhet (rosa) i byprefekturet Qujing i Yunnan. Fuyuan (kinesisk: 富源县; pinyin: " Fùyuán Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qujing. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Eksterne lenker. Fuyuan Yueyang (Yueyang). Yueyang (kinesisk: 岳阳县; pinyin: " Yuèyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yueyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Yueyang, xian Xinhua (Loudi). Xinhua (kinesisk: 新化县; pinyin: " Xīnhuà Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Loudi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Norsk misjon. Det norske misjonsselskap etablerte misjonsmark i provinsen Hunan i 1902, og en av misjonsstasjonene ble etablert i Xinhua i 1906. Eksterne lenker. Xinhua Zhaoyuan (Daqing). Zhaoyuan (kinesisk: 肇源县; pinyin: " Zhàoyuán Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Daqing. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Zhaoyuan Pris- og rasjonaliseringspolitiet. Pris- og rasjonaliseringspolitiet var et eget politi opprettet under Tysklands okkupasjon av Norge fra 1941 til 1945 for å etterforske prissaker. Prispolitiet var organisert i 37 politidistrikter som frem til 1942 formelt var underlagt fylkesmennene. Prispolitiets viktigste oppgave var å kontrollere at detaljistene overholdt prisforskrifter og småprodusenter sin leveranseplikt for blant annet å begrense utbredelsen av svartebørsen. Prispolitiets kontroll var vanligvis mer omfattende og grundig enn den lensmennene og de kommunale pris- eller forsyningsnevndene sto for. I 1947 ble prispolitiet erstattet av Statens pris- og rasjoneringsinspeksjon. Dets kontrolloppgaver utføres i dag av Konkurransetilsynet. Wuhua (Meizhou). Wuhua (kinesisk: 五华县; pinyin: " Wǔhuá Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger i byprefekturet Meizhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Wuhua Pingyuan (Meizhou). Pingyuan (kinesisk: 平远县; pinyin: " Píngyuǎn Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger i byprefekturet Meizhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 206, som passerer dette området, løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Eksterne lenker. Pingyuan Yangshan. Yangshan (kinesisk: 阳山县; pinyin: " Yángshān Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger i byprefekturet Qingyuan. Samferdsel. Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og går også innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Eksterne lenker. Yangshan Yangxi. Yangxi (kinesisk: 阳西县; pinyin: " Yángxī Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger i byprefekturet Yangjiang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Økonomi og samferdsel. I fylket ligget det store Yangxi kullkraftverk, med hele 2.400 MW installert effekt. Kinas riksvei 325 ("Guangnan-veien") løper gjennom området. Den fører vestover fra Guangzhou i Guangdong til Nanning til den autonome region Guangxi. Referanser. Yangxi Chaling. Chaling (kinesisk: 茶陵县; pinyin: " Chálíng Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhuzhou. Administrativt sentrum er storkommunen Chengguan (城关镇). Fylket er bygget opp av tretten storkommuner og ni kommuner. Befolkningen var på innbyggere i 1999 og Chalings areal er 2.507 km². Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Eksterne lenker. Chaling Ningyuan. Ningyuan (kinesisk: 宁远县; pinyin: " Nīngyuǎn Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yongzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Konfuciustempelet i Ningyuan ("Ningyuan wenmiao", 宁远文庙) og Shun-tempelet ("Shun di miao yizhi", 舜帝庙遗址) står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Ningyuan Tan Yuling. Tan Yuling (kinesisk: 谭玉龄, født i 1920 i Beijing i Kina, død 14. august 1942 i Xinjing i Mandsjukuo) var en av konkubinene til keiseren av Mandsjukuo, Puyi. Levned, og død. Yuling var mandsju av Tatalaklanen, datter av en bannermann i Beijing. Hun endret sitt navn ved å ta det vanlige kinesiske slektsnavnet Tan (谭). Dette skyldtes at det etter Xinhairevolusjonen i 1911 hadde gjort seg gjeldende en sterk antimandsjuisk stemning i Kina. I 1927, i syvårsalderen, ble hun sendt til det som var igjen av Qing-hoffet. Hun ble med da japanerne organiserte marionettstaten Mandsjukuo i 1932. Den 6. april 1937 ble hun utvalgt av Puyi til keiserlig konkubine, og fikk tittelen "keiserlig konkubine Xiang" (祥貴人), noe som betød at hun var konsort av femte grad. Hun døde seks år senere, etter at hun var blitt behandlet for tyfoidfeber. Hun ble bare 22 år gammel. Puyi oppfattet dødsfallet som mistenkelig, ettersom det fulgte kort etter at en japansk lege hadde gitt henne en injeksjon. Tan Yuling var kjent for å ha vært forarget over japanernes dominans over keiseren, og Puyi kom under press fra den japanske Kwantunghæren for å velge en japansk kvinne for å innta Tan Yulings plass. Ettermæle. Etter sin død fikk Ta Yuling pusthumt rangen "Gui-Fei" som betyr «edle konkubine» (konsort av annen grad) og ble tildelt navnet "Ming-Xian" (明賢). I 2004 gav det keiserlige Qing-husets etterkommere henne den ytterligere utmerkelse ved å elevere henne til rangen "Huang-Gui-Fei", «keiserlig edel konkubine» (皇貴妃) (konsort av første grad). Hua Mulan. Hua Mulan (kinesisk: 花木蘭, pinyin: "Huā Mùlán") er heltinnen i et gammelt kinesisk folkedikt som antas å ha oppstått mellom 420 og 589 e.Kr. og ble nedtegnet skriftlig noen århundrer senere. Heltinnen er jenta Mulan, som kom fra et godt hjem. Hun skal ha levd på 400-tallet. Hun skal ha kledt seg som mann for å kunne dra i felten i farens sted. Av de tidligste kilder til balladen om Mulan fremgår det antagelig at den historiske person som ligger til grunn for fortellingen levde under det nordlige Wei-dynastiets tid (386 – 534). I en annen versjon av legenden er Mulan imidlertid konkubine for keiseren Yang (regj. 604-617). Film. Tegnefilmen Mulan fra 1998 (Walt Disney Company) er basert på balladen, men tar seg kunstneriske friheter. Hvitveislundmåler. Hvitveislundmåler ("Mesotype didymata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Artens norske navn er ikke dekkende da den ikke synes å være knyttet til hvitveis. Den finnes over det meste av Norge nord til Troms. Utseende. En middelsstor (vingespenn 21 – 25 mm), slank, mer eller mindre grålig måler. Den kan variere nokså mye i utseende men kan lett kjennes på det to avlange, mørke flekkene i den ytre delen av forvingen. Hannen har fjærformede antenner. Forvingen er mer eller mindre grå, ofte grønnlig eller rødlig, med tre hvite tverrbånd. Noen ganger dominerer den hvite fargen. Det innerste tverrbåndet, nær roten, er ganske smalt, de to ytterste bredere. Like utenfor det ytterste tverrbåndet sitter det to avlange, brunsvarte flekker som ofte er sammenvokst innerst. Begge vingepar har en rekke av små, svarte flekker langs ytterkanten. Bakvingen er gråhvit. Larven er lang og slank og skiller seg slik fra de fleste andre artene i slekten "Perizoma". Den er grågrønn på farge med korte, mørke børster. Levevis. Arten lever på myrer, heier og andre åpne områder. I motsetning til de fleste andre "Perizoma-"artene lever larven åpent på næringsplanten, ikke inne i frøkapslene, og den kan benytte en rekke forskjellige næringsplanter, dog sannsynligvis ikke hvitveis. Dette kan gi grunnlag for å regne denne arten (og noen andre) til en egen slekt, "Mesotype." Larven kan finnes blant annet på blåbær ("Vaccinium myrtillus"), vier ("Salix" spp.), røsslyng ("Calluna vulgaris") og geitrams ("Chamerion angustifolium"). De voksne målerne flyr i juli – august, og arten overvintrer som egg. Utbredelse. Arten finnes i hele Europa, og i hele Norge bortsett fra Finnmark. Linjelundmåler. Linjelundmåler ("Perizoma parallelolineata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes nord til Nordland i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 23 – 26 mm), slank, grå-brunlig måler. Den kjennes lett på at forvingene har to parallelle, nesten rette, brune tverrbånd. Forvingen er litt tilspisset, hvitgrå til lyst brunlig, met to parallelle, rette, lysbrune tverrbånd som er mørkt kantede på innersiden. Nær vingespissen er det en liten, rund, mørk flekk, i spissen en kort, mørk skråstrek. Begge vingepar har en rad små, svarte flekker langs ytterkanten. Bakvingen er gråhvit. Larven er lang og slank, blekgrønn med en smal, mørk stripe langs midten av ryggen. Den er tilsynelatende helt naken. Levevis. Arten lever i åpne områder, og larven kan finnes på en rekke forskjellige urter, blant andre maurer ("Galium" spp.), syrer ("Rumex" spp.) og løvetann ("Taraxacum" spp.). De voksne målerne flyr i august. Utbredelse. Arten finnes i Europa. I Norge er den funnet nord til den sørlige delen av Nordland. Andreas Stabrun Smith. Andreas Stabrun Smith (født 7. desember 1979) er en norsk sportskommentator og sportsjournalist. Han fikk 14. oktober 2008 stillingen som NRKs nye kommentator i skiskyting etter legendariske Kjell Kristian Rike. Han skal kommentere sammen med Jon Herwig Carlsen. Kongsfjorden (Berlevåg). Kongsfjorden er en fjord på nordsida av Varangerhalvøya i Berlevåg kommune i Finnmark. Fjorden er 15 km lang. Den har innløp mellom Nålneset i vest og Vestneset i øst, og går sørvestover til Austerbotn. Risfjorden er en liten fjordarm på vestsida av fjorden like sør for Nålneset. Like sør for Risfjorden ligger tettstedet Kongsfjord. Myrvoll er ei lita bygd på vestsida helt innerst i fjorden ved Vesterbotn. Det ligger en rekke øyer og holmer i fjorden, blant annet Grønøya, Helløya, Kongsøya og Skarvholmen. Veidnesodden er et nes som strekker seg rundt 5 km utover i fjorden fra vestsida. Den indre delen av fjorden blir kalt Straumen, som igjen deler seg i de to vågene Vesterbotn og Austerbotn. Innløpet til Straumen er et smalt sund. Riksvei 890 går langs vestsida av fjorden. Kongsfjordelva munner ut i Austerbotn. Båtsfjorden. Båtsfjorden er en fjord på nordsiden av Varangerhalvøya i Båtsfjord kommune i Finnmark. Fjorden er 13 km lang. Den har innløp mellom Seibåneset i vest og Rossmålen i øst, og går i sørlig, deretter sørvestlig retning inn til fjordbotnen. Foruten tettstedet Båtsfjord, som ligger langs vestsiden av fjordbotnen, er det ingen bosetning langs fjorden. EM i friidrett 1934 – 10 000 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 10 000 meter herrer ved EM i friidrett 1934 i Torino, Italia. Georg Braathe representerte Norge og kom på 4. plass __TOC__ Aurelia Tizón. Aurelia Tizón Erostarbe de Perón (født 18. mars 1908, død 10. september 1938) var Argentianas tidligere president Juan Peróns første kone. De møttes i 1925 da hun jobbet som lærer og giftet seg 5. januar 1929. Hun døde 9 år senere av livmorhalskreft, samme sykdom som Peróns andre kone Eva Perón døde av. Sørfjorden (Bindal). Sørfjorden er en fjord i Bindal kommune i Nordland og Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden er 19 km lang. Den begynner ved Terråk i Bindal og går derfra i sørvestlig retning. Ved bygda Breivika, som ligger på sørsiden av fjorden, smalner fjorden inn fra to til under en kilometers bredde. Ved Årsandøya går fjordarmen Kollbotnet mot sør. Her snur fjorden mot vest, og ved Djupvikvågen mot nordvest, før den ved Kvitnesodden igjen snur mot vest og smalner inn til noen få hundre meters bredde og fortsetter fram til fjordbotnen ved bygda Simle i Nærøy. Riksvei 801 følger sørsiden av fjorden fra Terråk og går over Kollstraumen, innløpet til Kollbotnet, på Kollstraumen bru. Riksvei 801 slutter på andre siden av Kollstraumen, hvor den møter riksvei 17 som går videre mot vest langs sørsiden av fjorden. Ved Simlestraumen krysser Rv17 fjorden og går nordover, mens fjorden og fylkesgrensa mellom Nordland og Nord-Trøndelag går vestover til Simlebotn. Yrkespedagogikk. Yrkespedagogikk er et vidt begrep som omfatter pedagogisk aktivitet i form av undervisning, læring og utviklingsarbeid rettet mot yrkesfag i den videregående skolen og mot lærerutdanning og lærerarbeid til denne sektoren. Yrkespedagogikken har fotfeste i både arbeidslivspraksis og skolepraksis, ofte omtalt som det doble praksisbegrepet. Kjernen i det yrkespedagogiske fagområdet er yrkesdidaktikken som binder sammen yrkesfag i skolen, arbeidslivets mange yrker og læringsprosesser. I Norge startet utdanning i yrkespedagogikk i 1947 som et ettårig studium ved Statens Yrkeslærerskole. I 1967 ble studiet slått sammen med Statens Yrkeslærerkurs til Pedagogisk seminar for yrkeslærere og i 1978 ble hovedfag i yrkespedagogikk utviklet for å møte behovet for høyere utdanning på feltet. Mastergrad. Ved studiereformen i 2003 ble hovedfaget endret til master i yrkespedagogikk. Høgskolen i Oslo og Akershus avdeling Kjeller har vært eneste studiested som tilbyr denne utdanningen, men fra 2011 er det etablert et mastergradsstudium i yrkesdidaktikk ved NTNU. Studiet gir 120 studiepoeng og er et samlingsbasert deltidsstudium over åtte semestere. Det undervises på norsk og det tas opp 43 studenter på hvert kull. For å komme inn på studiet må man ha yrkesfaglærerutdanning eller profesjonsrettet bachelorutdanning med minst 60 studiepoeng grunnleggende + 20 studiepoeng fordypning i yrkespedagogikk. Også yrkesfaglærere med fagbrev og fire års praksis i faget pluss to års yrkesteoretisk utdanning og ettårig pedagogisk utdannning og ytterligere 20 studiepoeng fordypning i pedagogikk kan begynne på mastergradsstudiet. Yrkesdidaktikk. Yrkesdidaktikk brukes for å beskrive aktiviteter og vurderingsmåter innen mange sektorer for utdanning og opplæring. Ved å legge vekt på hvordan lærestoff og arbeidsmåter begrunnes, behandler yrkesdidaktikken forholdet mellom utdanning og opplæring, det vil si gjennom praksis og teori i en undervisningssituasjon og læring som en integrert del av yrkesutøvelsen. Begrepet yrkesdidaktikk har til nå vært anvendt hovedsakelig innen utdanningssystemet og er bare i begrenset grad benyttet om den tilrettelegging for læring som skjer i arbeidslivet gjennom yrkesopplæring, voksenopplæring, fjernundervisning, livslang læring, eller gjennom profesjonsstudier eller i profesjonsutøvelse. Innsikt i yrkesopplæringens allmenndannende karakter utgjør en sentral dimensjon for å kunne forstå den kulturelle konteksten for yrkesopplæring i skole og bedrift. Det samme gjelder for forståelsen av yrkesfaglærerutdanningen som del av profesjonsstudier i høgre utdanning. Denne dimensjonen ved yrkespedagogikken som kunnskapsfelt utgjør et grunnlag for flerkulturell forståelse og kommunikasjon i dagens samfunn. Her vil språkbruk i yrker og allmenne fags betydning som grunnlag for generell kulturforståelse og dannelse også kunne ha en sentral plass. Dette krever at yrkespedagogikken utvides med en internasjonal dimensjon og blir satt i et historisk perspektiv, samtidig som den studeres i en samtidskontekst. Sørfjorden (Brønnøy). Sørfjorden er en fjordarm av Velfjorden i Brønnøy kommune i Nordland. Fjorden er 10 km lang, og går fra innløpet ved Vandalsvika sørover til Høliaunet i botn av fjorden. På vestsiden av fjorden ligger bygda Seterlandet. Lenger inne blir fjorden betraktelig smalere, og bygda Velfjord ligger her på østsiden av fjorden. Ved Trongsundet krysser Riksvei 76 fjorden via ei 50 meter lang bru. Fjorden fortsetter til fjordbotnen, som ligger rundt en kilometer sør for brua. Alvdis. Alvdis er et norsk kvinnenavn med opprinnelse i det norrøne navnet "Alfdís" eller "Álfdís", som er dannet av "alfr", «alv», og "dis", «kvinne, gudinne». "Álfdís" er en islandsk form av navnet, og "Alfdis" er en svensk form. Sørfjorden (Halsfjorden). Sørfjorden er en fjordarm av Halsfjorden lengst vest i Vefsn kommune i Nordland. Fjorden er 3,5 km lang. Den går fra vestsiden av Skipsneset sørover til den veiløse gården Sørfjorden. Øst for Skipsneset går Grytåfjorden mot sørøst. Bjørnar. Bjørnar er et mannsnavn med opprinnelse i norrøne "bjǫrn", «bjørn», og "harjaR", «kriger, hær». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Breyten Breytenbach. Breyten Breytenbach født 16. september 1939 er en afrikaans-skrivende sørafrikansk forfatter og poet. Han var sammen med blant andre André Philippus Brink en ledende i en afrikaans litterær gruppe kaldt «die sestigere», svært skeptisk til den konservative og rasistiske regjeringen i Sør-Afrika. Han studerte i begynnelsen av 60-tallet i Frankrike, hvor han ble gift med en vietnamesisk kvinne. Ettersom dette var regnet som illegalt og kriminelt innen apartheidstaten ble han i Frankrike. I 1975 vendte han tilbake til Sør-Afrika under dekknavn for å bygge opp samarbeide mellom ANC og den unge venstresiden blant de afrikaanstalende. Han ble avslørt av politiet og dømt til ni års fengsel for høyforræderi. Etter syv år slapp han ut og ble utvist fra landet. Breytenbach har siden vært fransk statsborger. Shag Rocks (Sør-Georgia). Shag Rocks i januar 2006 Shag Rocks (dvs. "skarveklippene", spansk: "Islas Aurora") er seks små klipper ca 200 km vest for Sør-Georgia og 1000 km øst for Falklandsøyene i Søratlanteren. 16 km lenger sørøst ligger klippen Black Rock ("svart klippe"). Øyene er en del av det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Argentina gjør krav på mange øyer i området, inkludert Shag Rocks og Black Rock. Shag Rocks ligger på sørgeorgiaryggen og dekker et areal på under 0,2 km². Høyeste punkt ligger på 75 moh og vanndybden er ca 319 m. Gjennomsnittstemperaturen er -1.2°C, og det er sjelden over 15°C. Klippene har ingen vesentlig vegetasjon. Dyrelivet består hovedsakelig av sørgeorgiaskarv, antarktishvalfugl og vandrealbatross. Shag Rocks ble muligens oppdaget av Joseph de la Llana med skipet «Aurora» i 1762 og navngitt "Auroraøyene" etter skipet. Det er imidlertid mange som mener at det dreide seg om et synsbedrag, tilfeldigvis i nærheten av Shag Rocks. Klippene ble observert av den amerikanske selfangeren James Sheffield med skipet «Hersilia» i 1819 og gitt det nåværende navn. Den første ilandstigningen på klippene ble foretatt i 1956 da en argentinsk geolog ble senket ned fra et helikopter for å samle steinprøver. Norsk Seriebyrå. Norsk Seriebyrå er et firma hvis hovedgeskjeft er å distribuere / selge tegneserier, vitsetegninger, oppgaver og annet underholdningsmateriell til tidsskrifter og publikasjoner i Norden. Firmaet ble startet av serieskaperne Øyvind Sagåsen og Kristian B. Walters i Odda i 1989. Firmaet er nå basert i Stavanger, og har pr. 2008 levert underholdningsmateriell til over 500 tidsskrifter i ti ulike land. Norsk Seriebyrå samarbeider også tett med syndikeringsselskapene PIB Copenhagen i Danmark og Scottish Cartoon Art Studio i Glasgow. Cato. Cato (også skrevet Kato) er et mannsnavn med opprinnelse i latinske "catus", «vis». Cato er også en nederlandsk kjæleform av kvinnenavnet "Catharina". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Sørfjorden (Tysfjord). Sørfjorden (lulesamisk: "Slabávuodna") er en fjordarm av Indre Tysfjorden i Nordland som strekker seg i overkant av 2 kilometer i sørøstlig retning fra innløpet mellom Hjellvikneset på østsiden og Jávrreneset på vestsiden. Fjorden har en karakteristisk pollform med et trangt innløp, som er dypt i motsetning til i en poll, og en bredere indre del. Råvifjellet ligger på halvøyen i nordøst og Sørfjordfjellet strekker seg langs vestsiden. Flere elver har utløp i fjordbunnen med Tverrelva som den mest vannførende. Sørfjorden ("Slahpa") er en avfolket grend mellom Sørfjordvatnan. Noen spredte gårder langs fjordbunnen nordøstover mot Bukta ("Bieggeluokta"). Anleggsvei fra Sørfjorden til Brynvatnet. Grenseleden ("Rádjebálges") er en 62 km lang tursti mellom Sørfjorden og Ritsem i Sverige som tidligere blitt brukt til både nærings- og handelsvei. Under andre verdenskrig ble den også brukt som flyktningerute. Sørfjorden (Hasvik). Sørfjorden (nordsamisk: "Meahkovuotna") er en fjord på Stjernøya i Hasvik kommune i Finnmark. Fjorden er 4,5 km lang. Den har innløp mellom Roren i vest og Nordnes i øst, og går i sørøstlig retning til Nerdalen i fjordbotnen. Sørfjorden er den vestligste av en rekke fjorder på Stjernøya. Det ligger flere isolerte bosetninger langs fjorden. Radio Gaga. Stripe 775 av Radio Gaga. Radio Gaga er en norsk tegneserie i stripeformat av tegnet av Flis (Øyvind Sagåsen). Tobben er redaktør i lokalradioen Radio Gaga, hvor han desperat prøver å holde orden på de øvrige fem surrehuene som jobber der. "Jobber" er her brukt i ordets videste og bredeste forstand. Få sendinger klarer seg så langt som ut i eteren uten at noe går forferdelig galt. På tross av navnet, så handler serien kanskje minst av alt om radio. Det er i de seks hovedpersonenenes svært forskjellige syn på verden at galskapen oppstår. Både privat og på jobb preges dagene av sære innfall og absurde situasjoner. Stasjonens lave ranking fører også til at de må skrape bunnen av tønna hva gjelder intervjuorbjekter. Dette fører til et stadig gjennomtrekk av mildest talt originale gjester i studioet. Den spede spiren til Radio Gaga ble sådd i 2001. Leserne fikk først stifte bekjentskap med de seks hovedkarakterene i bladet Bizarro, som ble utgitt av Egmont Serieforlaget. Da dette ble nedlagt, gikk serien over i bladet Ernie, for til slutt å ende opp i Pondus. Serien er også å finne i flere norske aviser (Aftenposten, Stavanger Aftenblad), samt en rekke mindre publikasjoner. Sørfjorden (Gamvik). Sørfjorden er en fjordarm av Mehamnfjorden i Gamvik kommune i Finnmark. Fjorden ligger på vestsida av Mehamn og er 1,7 km lang. Den har innløp mellom Steinfjordneset i vest og Hamneset i aust, og går mot sør til Mehamn flyplass i bunnen av fjorden. Vest for Steinfjordneset ligger Steinfjorden. Eli Krog. Eli Krog (1891–1970) var en norsk publisist og oversetter. Hun sto for den første oversettelsen av Doris Lessing til norsk ("Det synger i gresset", 1952), som hun også fikk Bastianprisen for. Hun var en viktig pådriver for opprettelsen av Norsk Oversetterforening i 1948, og formann i samme forening fra 1950 til 1960. Hun var datter av høyesterettsadvokat Ludvig Meyer, og gift med Helge Krog fra 1912 til 1947. Erindringsboken "Lek med minner" (Aschehoug 1966) byr på skarpe nærbilder fra norsk åndsliv i mellomkrigstiden. Sørfjorden (Gildeskål). Sørfjorden er en fjord i Gildeskål kommune i Nordland. Fjorden er 8,5 km lang. Den har innløp mellom Forstranda i vest og Hjellstad i øst, og går mot sørvest til Oterstranda i fjordbotnen. Omtrent midtveis inn i fjorden ligger bygda Sørfinnset på østsiden. Bygda ligger ytterst på et nes som skiller Sørfjorden og bukta Alten. Riksvei 17 går langs sørsiden av fjorden. Ved Valle går riksvei 17 østover mot Sundsfjord, mens Riksvei 838 fortsetter nordover langs østsiden av fjorden mot Inndyr. Alan Paton. Alan Paton (født 11. januar 1903 i Pietermaritzburg, Sør-Afrika, død 12. april 1988 i Durban, Sør-Afrika) var en sørafrikansk forfatter, liberaler og antiapartheidaktivist. Hans roman Cry, the Beloved Country fra 1948 (oversatt til norsk som "Gråt, mitt elskede land" i Gyldendals Den gule serie) gjorde ham internasjonalt kjent, og var et av de første vitnesbyrdene på apartheidstatens rasediskriminering som gikk ut i verden. Boken utgjør grunnlaget for musikalen "Lost in the Stars" av Maxwell Andersons (med musikk av Kurt Weill) og to filmatiseringer fra 1951 og 1995. I 1953 grunnla Paton South African Liberal Party (Sør-Afrikas Liberale parti) et parti som sto for liberale verdier og som sloss for like rettigheter for svarte og hvite. Han forble president i partiet inntil det ble forbudt i 1968, offisielt fordi det både hadde hvite og svarte medlemmer. På grunn av sin status internasjonalt og innen den liberale bevegelsen, ble han trakassert av politi og myndigheter. I 1960, etter at han returnerte fra mottagelsen av Freedom Award i New York, ble han fratatt passet. Passet forble konfiskert inntil 1970. Paton var en nær venn av den sørafrikansk-engelske forfatteren Laurens van der Post. Paton døde i 1988. Paton skrev både romaner, poesi og essay. Av kjente titler er: Too Late the Phalarope (1953), Land and People of South Africa (1956), Tales From a Troubled Land (1961), The Long View (1968) den selvbiografiske Toward the Mountain (1980) og Ah, but Your Land is Beautiful (1981). Alan Paton ble i 2006 posthumt tildelt Ikhamanga-ordenen i gull. Grovabreen. Grovabreen er en isbre i Jølster og Førde kommuner i Sogn og Fjordane. Den ligger sørvest for Jostedalsbreen og har et areal på 20 km², dette gjør breen til den 21. største isbreen i Norge utenom Svalbard. Nord for breen ligger Jølstravatnet, i øst ligg Sygnesandsnipa og i vest Søthaugsfjellet. Trollbærmåler. Trollbærmåler ("Baptria tibiale") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne karakteristiske, svarte og hvite arten er ganske sjelden og knyttet til rik, fuktig gran- eller blandingsskog der det vokser trollbær. Den er en typisk art for nordiske skoger og er avbildet i logoen til Finlands lepidopterologiske selskap, foreningen for sommerfuglinteresserte i Finland. I Norge er den bare funnet på tre lokaliteter og er regnet som "Kritisk truet" i den norske rødlisten fra 2010. Utseende. En middelsstor (vingespenn 23 – 28 mm), slank, svart og hvit måler. Den kan ikke forveksles med noen annen europeisk art. Kroppen og vingene er fløyelsaktig brunsvarte, begge vingepar i midten med et bredt, snøhvitt tverrbånd. Frynsene langs vingenes ytterkant er snøhvite ved for- og bakhjørnene av forvingen og langs hele bakvingen, brunsvarte midt på forvingen. Larven er slank, naken bortsett fra noen fine, hvite børster, blåaktig lysgrønn med en mørk blåfiolett ryggstripe som er bred foran og bak, smalere i midten men utvidet ved segmentgrensene. Levevis. Arten finnes i fuktige, rike gran- eller blandingsskoger der det vokser trollbær ("Actaea spicata"), som er larvenes næringsplante. Den trenger små lysninger i skogen. Slike lysninger er midlertidige og gror gjerne igjen etter noen år, så arten er avhengig av at nye lysninger blir dannet. De voksne målerne flyr om dagen, helst i solskinn, i juni – juli. Hunnene legger egg på undersiden av trollbær-blader, der larvene spiser til de er fullvoksne i august. De kryper da ned i bakken, spinner seg inn i en kokong og forvandler seg til pupper, som overvintrer. Utbredelse. Arten finnes i Alpene, i Skandinavia og videre østover gjennom Russland til Kurilene og Japan. I Norge er den bare funnet på tre lokaliteter: det er eldre funn fra Saltdal i Nordland og Skien i Telemark, mens nyere funn bare kjennes fra en lokalitet i Bærum i Akershus. En så oppsiktsvekkende art er neppe oversett, selv om den lever i et miljø som sjelden blir besøkt av sommerfuglsamlere, så alt tyder på at den er meget sjelden i Norge. Voksen skole. Voksen skole er en barneskole som i Bydel Vestre Aker i Oslo. De har et musikkorps for både denne skolen og Bogstad skole – Voksen skoles musikkorps. Inntil Bogstad skole ble bygget i 2006, var Voksen skole en av Norges største barneskoler, med drøyt 800 elever. Uteområde. Voksen skole er en av Oslo-skolene med størst uteområde. Det inkluderer en stor hage, lekeplass og en fotballbane. Hver elev har i gjennomsnitt 44 kvadratmeter uteområde. Clerke Rocks. James Cooks kart over Sør-Georgia fra 1777. Øyas nordspiss er nede til høyre og Clerke Rocks oppe til venstre. Clerke Rocks er en gruppe klippeøyer 74 km sørøst for Sør-Georgia i Søratlanteren. Klippen strekker seg over 8 km i øst-vest-retning. Øyene er en del av det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Argentina gjør krav på mange øyer i området, inkludert Clerke Rocks. Øyene ble oppdaget i 1775 av en britisk ekspedisjon ledet av kaptein James Cook, og ble kalt opp etter Charles Clerke, en offiser på «HMS Resolution» som først så øyene. Sørgeorgiaskarv utgjør en stor andel av fuglebestanden på øyene. Sørfjorden (Kvænangen). Sørfjorden (nordsamisk "Suvdovuotna") er den innerste delen av fjorden Kvænangen i Kvænangen kommune i Troms. Fjorden er rundt 10 km lang. Den begynner ved Lillestraumen, et smalt sund mellom Ytreneset på vestsiden av fjorden og Indreneset i øst. Den går først i sørøstlig retning mot Kvænangsbotn, men snur så vestover og fortsetter inn til Sørfjordbotn. Bygda Kvænangsbotn ligger lengst sør i fjorden, og det finnes flere mindre bosetninger spredt langs fjorden. Fv367 går langs øst- og sørsiden av fjorden. Flere større elver munner ut i Sørfjorden. De to vestligste, Ábojohka og Njemenjáikojohka, er utbygd i Kvænangsbotn kraftverk som har utløp i Sørfjorden. Lenger øst munner de uregulerte og vernede elvene Kvænangselva og Nordbotnelva ut i fjorden. Søtefossen. Søtefossen er en foss i elva Kinso i Husedalen nær Kinsarvik i Ullensvang kommune i Hordaland. Financial District (New York). Nedre Manhattan og Financial District fra luften Financial District er et område lengst sør på Manhattan i New York. Området innehar flere av New Yorks viktigste finansinstitusjoner, blant annet New York-børsen og American Stock Exchange. Financial District dekker omtrentlig det samme geografiske arealet som tidligere dannet Ny Amsterdam ("Nieuw Amsterdam"), den første europeiske bosettingen på Manhattan etablert på 1600-tallet. Området har et innbyggertall på rundt 30 000. På dagtid øker befolkningstallet til rundt 300 000. Severdigheter. Den kjente finansgaten Wall Street ligger i Financial District, og World Trade Center og Ground Zero ligger også her. Lengst sør ligger Battery Park med utsikt ut mot Frihetsgudinnen og innseilingen til New York. Også museer som New Yorks skyskrapermuseum, New York City Police Museum, Museum of American Finance og Sports Museum of America ligger her. I tillegg kan man finne noe av den eldste bebyggelsen i New York i Financial District. Detroit Opera House. Detroit Opera House er et operahus i Detroit, Michigan. Det er hjem til alle produksjonene til Michigan Opera Theatre, samt andre arrangement. Det åpnet 22. januar 1922. Operahuset ble tegnet av C. Howard Crane, samme mann som tegnet andre Detroit teatre som The Fillmore Detroit, Fox Theatre og Orchestra Hall, hjem til Detroit Symphony Orchestra. Det har en kapasitet på 2 700. Synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim. Synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim lå i loftsetasjen av St. Jørgensveita nummer 7 og ble innviet som den første synagogen i Trondheim i 1899. Synagogen var i bruk fram til den nåværende synagogen i Trondheim ble innviet i oktober 1925. Sørfjorden (Rødøy). Sørfjorden er en fjordarm av Melfjorden i Rødøy kommune i Nordland. Fjorden er 7 km lang. Den har innløp mellom Snertneset i vest og Hammaren i øst, og går derfra mot sør til innløpet av Gjervalen, som er Sørfjordens fortsettelse mot øst. Den totale lengden på hele fjordarmen er rundt 15 km. På vestsiden av fjorden ligger bygda Kilboghamn og tettstedet Øresvika. På østsiden ligger bygdene Oldervika og Sørfjorden. Riksvei 17 går langs vestsiden av fjorden nord til Kilboghamn, med fergeforbindelse til Jektvika i Værangen. Det går også ferge mellom Kilboghamn og Oldervika (Fv431). Fra Kilboghamn går Fv442 nordover langs fjorden til Steinsland. Vallø glassverk. Vallø glassverk AS var en bedrift for framstilling av glass, først og fremst flasker, på Valløy i Tønsberg. Virksomheten holdt delvis til i de gamle lokalene etter Vallø saltverk og produksjonen startet i 1875. Allerede etter fire år, i 1879, gikk bedriften konkurs og virksomheten ble lagt ned. Den gjennomsnittlige produksjon om dagen steg fra ca. 4 700 flasker i det første året til ca. 7 000 i 1878. Vallø glassverk ble opprettet av Ernest Christopher Frølich. Førdehuset. Førdehuset er et regionalt kulturhus i Førde kommune på 17 500 m². Kulturhuset ble bygd som en del av satsingen på Førde som et vekstsenter, og stod ferdig i 1976. I 1996 ble det utvidet fra 12 000 m² til 17 500 m². Bygget inneholder en rekke kulturtilbud, som Førde bibliotek, Sogn og Fjordane fylkesbibliotek, kunstnersenteret i fylket, idrettshall, svømmehall, kino og Sogn og Fjordane Teater, i tillegg til kontorene til kulturetaten i Førde kommune, Reisemål Sunnfjord og Førde Internasjonale Folkemusikkfestival. Førde stadion er også tilknyttet Førdehuset. Ingunn. Ingunn er et kvinnenavn med opprinnelse i norrøne "ing", «forfar, leder», og "unna", «å elske», eller "unnr", «bølge». "Ingunnr" var en norrøn form av navnet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Leif Holbæk-Hanssen. Leif Holbæk-Hanssen (født 27. mars 1917 i Kristiania, død 10. april 1991 i Bergen) ble utnevnt til Norges første professor i markeds- og distribusjonsøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Han var hele sitt akademiske liv en sentral person i utviklingen av nordisk markedsføring. Han lanserte også en helhetlig fremstilling av en alternativ økonomi som på vesentlige punkter brøt med etablerte sannheter innenfor fagområdet. I 1967 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Norges første markedsføringsbyrå. I 1944 etablerte Leif Holbæk-Hanssen Norges første markedsføringsbyrå, Fakta, og ble president European Society of Marketing Research i 1958. Og han utga 3-bindsverket "Metoder og Modeller i Markedsføringen" (der de antroposofiske grunnholdningene kommer klart frem) Tanum-Norli 1976. Holbæk-Hanssen var også ansvarlig for innhold og gjennomføring av doktorgradkurs i «Samarbeidsøkonomi» (basert på tregreningstanken) ved NHH (1985–1988). Perspektivendring innen økonomien nødvendig. Leif Holbæk-Hanssen argumenterte for at det var nødvendig med en omfattende perspektivendring for å fange inn de komplekse problemstillingene i det økonomiske livet. Et element i denne perspektivendringen var at samfunnet måtte forstås ut fra et dynamisk tregreningsprinsipp. Med det mente han at samspillet mellom økonomi, politikk, (rettsliv) og kultur (åndsliv) sto i et gjensidig påvirkningsforhold. Utgangspunktet må være en organisk helhetstenkning der både næringslivet og forbrukerne har et forvaltningsansvar for både menneskelige og naturgitte ressurser. Leif Holbæk-Hanssen etterlot seg en mengde upubliserte manuskripter, og i 2009 ble hans beste essays redigert til boken "Økonomi og samfunn – når mennesket blir viktigst". Professor Ove Jakobsen ved Handelshøgskolen i Bodø, en av Holbæk-Hanssens økonomistudenter, var en viktig veileder i dette arbeidet. Holbæk-Hanssen var en pioner i å tenke alternativt i økonomiske termer, men ble ikke godt nok forstått av sine samtidige kolleger. I dag treffer temaene de mest sentrale spørsmålene knyttet til miljø- og finanskrise. Holbæk-Hanssen var en av initiativtakerne til opprettelsen av Cultura Bank i 1982 blant flere antroposofer i Norge. De var inspirert av Gemeinschaftsbank i Tyskland. Utviklingen av kommunestrukturen i Minas Gerais/Vila Rica/São João del-Rei/São José del-Rei. Dette er et stamtre som viser utviklingen av kommunene i Minas Gerais som har sitt opphav i bosetningen Vila Rica. Stamtreet er bygd opp slik at hver kommune som er skilt ut av en annen havner til høyre og nedenfor «moderkommunen» og har en heltrukket linje. Dersom en kommune har skiftet navn, vil det nye navnet havne i en boks rett til høyre og med stiplet linje. Dette er kun en utdrag av hele treet. Utviklingen av kommunestrukturen i Minas Gerais/Vila Rica/São João del-Rei/Campanha da Princesa da Beira. Dette er et stamtre som viser utviklingen av kommunene i Minas Gerais som har sitt opphav i bosetningen Vila Rica. Stamtreet er bygd opp slik at hver kommune som er skilt ut av en annen havner til høyre og nedenfor «moderkommunen» og har en heltrukket linje. Dersom en kommune har skiftet navn, vil det nye navnet havne i en boks rett til høyre og med stiplet linje. Dette er kun en utdrag av hele treet. Utviklingen av kommunestrukturen i Minas Gerais/Vila Rica/São João del-Rei/Lavras do Funil. Dette er et stamtre som viser utviklingen av kommunene i Minas Gerais som har sitt opphav i bosetningen Vila Rica. Stamtreet er bygd opp slik at hver kommune som er skilt ut av en annen havner til høyre og nedenfor «moderkommunen» og har en heltrukket linje. Dersom en kommune har skiftet navn, vil det nye navnet havne i en boks rett til høyre og med stiplet linje. Dette er kun en utdrag av hele treet. Yuengling (øl). D.G. Yuengling & Son, vanligvis kalt Yuengling, fra Pottsville, Pennsylvania, er det eldste byggeriet i USA som fortsatt er i drift. Det ble etablert i 1829 og er en av de største bryggeriene i volum i USA. Yuenglings slagord "America's Oldest Brewery" referer til at det er USAs eldste, da det canadiske bryggeriet Molson (etablert 1786) er det eldste i Nord-Amerika. Walter Bagehot. Walter Bagehot (født 3. februar 1826, død 24. mars 1877) var en britisk forretningsmann, essayist og journalist som hadde en omfattende produksjon av tekster om litteratur, styresett og økonomi. Bagehot var blant annet i en periode redaktør for tidsskriftet "The Economist" og skrev en bok om den engelske konstitusjonen som har blitt anerkjent som et klassisk verk om temaet. Unge år. Walter Bagehot ble født i Langport, et lite sted i Somerset i England, den 3. februar 1826. Hans far, Thomas Walter Bagehot var administrerende direktør og viseformann i styret for Stuckey's Banking Company. Walter Bagehot studerte ved University College London hvor han fordypet seg i matematikk og i 1848 avla en Mastergrad i moralfilosofi. Karriere. I 1852 begynte Walter Bagehot i familiens shipping og bankforretning, samtidig med det skrev han for ulike tidsskrift, blant annet det relativt nyetablerte "The Economist" som ble startet av hans svigerfar, James Wilson. I 1860 ble Bagehot sjefredaktør av "The Economist" og utvidet tidsskriftets dekning av USA og politikk og har blitt tilskrevet æren for dets økte innflytelse blant beslutningstakere. For å hedre hans bidrag har "The Economist"s seksjon om Storbritannia en spalte oppkalt etter han. I 1867 utgav Bagehot en bok om Storbritannias konstitusjon, "The English Constitution" som analyserte landets statsskikk, særlig parlamentets og kongehusets rolle, sett i forhold til USAs styresett. Boken er ansett som en klassiker og har blitt oversatt til en rekke språk. Bagehot skrev også boken "Physics and Politics" i 1872 hvor han lanserte uttrykket «the cake of custom» for å forklare spenningen mellom sosiale institusjoner og innovasjon. I boken "Lombard Street" fra 1873 forklarer han finansverdenen og fokuserer spesielt på hvordan en bør møte finanskriser. I sine bidrag til sosiologisk teori innen historiske studier kan Bagehot sammenlignes med sin samtidige, Henry James Sumner Maine. Bagehots samlede verk ble publisert etter hans død, de spenner fra essay om Shakespeare og Disraeli til prisen på sølv. British Political Studies Association utgir hvert år Walter Bagehot Prize for den beste avhandling innen statsvitenskap og offentlig administrasjon. Steinfjorden (Gamvik). Steinfjorden er en fjordarm av Mehamnfjorden i Gamvik kommune i Finnmark. Fjorden er 1,5 km lang. Den har innløp mellom Kuskjellhamnklubben i nord og Steinfjordneset i sør, og går sørover til Steinfjordvatna i bunnen av fjorden. På vestsiden av fjorden ligger gården Kuskjellhamna, men den har ikke vegforbindelse til resten av kommunen. Øst for Steinfjordneset går Sørfjorden mot sør. Oddvin. Oddvin er et mannsnavn med opprinnelse i norrøne "oddr", «odd» (pilspiss), eller mer trolig av "audr" «rikdom» og "vinr", «venn», rikdommens venn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Sørfjorden (Bodø). Sørfjorden er en fjordarm av Mistfjorden i Bodø kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Bagneset i vest og Aurneset i øst, og strekker seg 5,5 km sørover. Fjorden er omgitt av bratte og høye fjell og flere av dem stiger bratt opp til over 900 meter over havet. Ånsvikfjellet er det høyeste av dem, med en høyde på 1005 meter over havet. Det er ingen bosetninger langs fjorden. Langnesbu, en hytte til Bodø jeger og fiskerforening (BJFF) ligger innerst i fjorden. I steinalderen var Bodøhalvøya en ekte øy med et sund som strekte seg fra dagens Sørfjord til Hopen (Tverlandet). Olve. "Ôlvir" og "Ølvir" var norrøne former av navnet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Terje Nyman. Terje Nyman (født 1941) er en norsk forretningsmann og oppfinner fra Sandnes. Da Nyman i 1972 kom tilbake til Norge fra USA etter å ha vært teknisk direktør i Tandberg Radiofabrik i flere år, så han hva som var i emning i den gryende oljebyen Stavanger. Han startet med å skaffe verktøy og utstyr til oljeselskaper. Nyman bygget opp Proserv-Gruppen i Tananger utenfor Stavanger til å bli en omfattende leverandør av teknologiprodukter til olje- og gassindustrien over hele verden. Den 26. april 2006 solgte Nyman, med sine 60 prosent av aksjene, og hans medeier, trønderen Sturla Sand, med sine 40 prosent av aksjene, deler av livsverket sitt til en rekke kapitalsterke investorer for over en halv milliard kroner. De nye eierne er Selvaag Invest, Canica (eid av Stein Erik Hagen), Storebrand asa, Sundt as (eid av Petter Sundt), SR Investering as (Sparebank 1 SR-Bank) og det nye private equity-fondet Northern Industries. Nyman og Sand eier fortsatt ti prosent av selskapet. Nyman har bygget hus i Tananger, men venter på innflytting. Han skattet derfor i 2007 fremdeles til Sandnes. Nyman sitter med eierinteresser i flere eiendomsselskaper, og har økt sin skattbare formue til drøyt 168 millioner kroner fra 76 millioner i 2006 noe som fikk Stavanger Afteblad til å skrive artikkelen «Sola-mann på formuetoppen i Sandnes». Sørfjorden (Rissa). Utsikt utover Sørfjorden mot Stjørnfjorden Sørfjorden er en fjordarm av Stjørnfjorden i Rissa kommune i Sør-Trøndelag som har gitt navn til et tettsted innerst i fjorden. Fjorden er 6 km lang, og har innløp mellom Hulsundet i nordvest og Tøndervik i sørøst. Råkvåghalvøya strekker seg sørvestover i de indre delene av Stjørnfjorden og deler den i to, Sørfjorden i sør og Nordfjorden på motsatt side. Bosetningene Husbysjøen og Mælan ligger ved de indre delene av den nordøstliggående fjorden, og utgjør sammen med andre bosetninger det noe større tettstedet og tidligere kommunesenteret i Stjørna kommune, Sørfjorden, hvis poststed fortsatt er Husbysjøen på grunn av at det tidligere postkontoret hadde sin beliggenhet i denne delen av tettstedet. Fv 718 går langs sørsiden av fjorden, mens Fv 133 går langs nordsiden i den indre delen av fjorden. Acta Borealia. Acta Borealia, Nordic journal of Circumpolar Societies er et tverrfaglig vitskaplig tidsskrift for kulturstudier, utgitt på engelsk av Routledge med utgangspunkt i Tromsø museum / Universitetet i Tromsø. Tidsskriftet publiserer resultater av forsking på samfunn i Nordområdene. Tidsskriftet legger mest vekt på spørsmål knyttet til Eksterne lenker. Nivå 2-tidsskrifter Sørfjorden (Sjona). Sørfjorden er en fjordarm av Sjona i Rana kommune i Nordland. Fjorden er 5 km lang. Den har innløp mellom Stigauren i sør og Sørodden i nord, og går østover til Sjonbotn. Bygda Myklebustad ligger på sørsiden av fjorden. Riksveg 17 går langs begge sider av fjorden, til den går nordover gjennom Sjonatunnelen. Sørfjorden (Hemnes). Sørfjorden er en fjordarm av Ranfjorden i Hemnes kommune i Nordland. Fjorden er 12 km lang. Den har innløp mellom Hattneset i sør og Skarpsundet i nord, og den går først mot øst, deretter sørøst, til Bjerka i bunnen av fjorden. De ytre delene av fjorden ligger sør for Hemneshalvøya. Tettstedet Finneidfjord ligger på eidet som knytter halvøya til fastlandet. Eidet er rundt 600 meter bredt og på den andre siden ligger bunnen av Finneidfjorden, en annen av Ranfjordens fjordarmer. Sør for Finneidfjord går det nesten 1,5 km lange og smale neset Røssåauren ut i fjorden fra vestsida. Bjerka ligger på østsiden helt innerst i fjorden, ved munningen av elva Bjerka. På andre siden av fjorden fra Bjerka munner den betydelig større elva Røssåga ut. E6 går langs østsiden av fjorden mellom Bjerka og Finneidfjord. Nordlandsbanen går langs hele sørsiden av fjorden, og følger E6 opp langs østsiden. Med jevne mellomrom går det små og store undervannsskred i denne fjorden. 20. juni 1996 gikk det et stort strandsoneskred, som krevde fire menneskeliv. Liste over Thailands monarker. Liste over Thailands monarker er en oversikt over monarkene som har hersket over Thailand, regnet fra kongedømmet Sukhothai, med Pho Khun Si Intharathit som første konge, til nåværende konge, Rama IX av Thailand. Thailand har i dag et konstitusjonelt monarki, utviklet fra det tradisjonelle absolutte monarkiet. Phraruang-dynastiet (1238–1438). Phraruang-dynastiet, som hadde regjert under kongedømmet Sukhothai, fortsatte også under kongedømmet Ayutthaya. Eksterne lenker. Thailand Nordfjorden (Rissa). Nordfjorden er en fjordarm av Stjørnfjorden i Bjugn og Rissa kommune i Sør-Trøndelag. Den har innløp mellom Dueskard i nordvest og Harbakkneset i sørøst, og går mot nordøst til osen av Nordelva og stedet med samme navn som fjorden, Nordfjorden, innerst i fjorden. Tettstedet Råkvåg ligger ved starten av fjorden. Kvænangen (fjord). Kvænangen (nordsamisk: "Návuonna") er en fjord i Kvænangen og Skjervøy kommuner i Troms. Fjorden er 117 km lang i henhold til kartverkets målinger; NAF Veibok oppgir 72 km, åpenbart med andre målepunkter. Den har innløp mellom Hylla i vest og Ramnes i øst, og går hovedsakelig i en sørlig retning inn til Kvænangsbotn. Den ytre delen av fjorden ligger øst for Arnøya og Laukøya i Skjervøy. Sør for Laukøya ligger selve Skjervøya, og mellom denne og Store Haukøya lenger øst går den store fjordarmen Reisafjorden mot sørvest inn til Storslett. Øya Spildra ligger midt i fjorden der den begynner å skjære seg innover i fastlandet, mens Rødøya ligger lengre nordvest. I området ved disse øyene går det mange fjordarmer østover. Lengst nord ligger Olderfjorden, deretter Reinfjorden, Jøkelfjorden som er den lengste av disse fjordene og som strekker seg inn til Øksfjordjøkelen, og til slutt Lille Altafjorden og Burfjorden. Sør for Spildra ligger øya Skorpa, og på vestsiden av fjorden mellom disse to øyene ligger den veiløse bygda Valanhamn. Sørøst for Skorpa ligger øya Nøklan, og sør for Nøklan går Badderfjorden inn mot øst. I områdene nord for Badderfjorden er det få bosetninger ved selve fjorden, men i dette området er det flere bygder, hvorav de største er Undereidet og Sekkemo ved Badderfjorden, og Sørstraumen på vestsiden av fjorden. Ved Sørstraumen krysser E6 fjorden via den 440 meter lange Sørstraumen bru. Innenfor Sørstraumen ligger Årøyan midtfjords og bygda Kjækan ligger på østsiden. Herfra går det smale sundet Lillestraumen inn til den innerste delen av fjorden, som kalles Sørfjorden. Lundmålere. Lundmålere ("Perizoma" spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). I nye klassifikasjoner blir slekten ofte delt i tre slekter: "Mesotype," med hvitveislundmåler og linjelundmåler av de norske artene, "Gagitodes" med én europeisk art og "Perizoma" i snever forstand med resten av artene. "Mesotype-"artene har lange, slanke, grønne larver som lever fritt på næringsplanten og kan angripe mange ulike planter, mens larvene til "Perizoma" i snever forstand er korte og tykke, bleke og lever inne i frøkapslene på næringsplantene, hver art lever bare på én eller noen få beslektede planter. De lever særlig på planter i nellikfamilien, leppeblomstfamilien og maskeblomstfamilien. Begge grupper er forholdsvis små, slanke målere som flyr på ettermiddagen og kvelden. RollerCoaster Tycoon 3. RollerCoaster Tycoon er et spill av Atari som kom ut i 2004. Spillet har også to utvidelsesspill som kom ut i 2005. Spillets hensikt. Meningen med spillet er å lage en fornøyelsespark med alle slags tivoli attraksjoner, spesielt berg-og-dalbaner. Man skal nå noen mål for å greie nivåene og komme lengre i spillet. Jo flere baner man greier, jo flere baner får en. Disse banene kan man prøve, så det ser ut som om man kjører dem på virkelig. Natalie Mejia. Natalie Mejia, (født 7. mai 1988 i West Covina, California) er en amerikansk sanger og danser. Hun ble først kjent gjennom TV-programmet i 2008, og er nå medlem av gruppa Girlicious. Hun er av meksikansk avstamning. Dusavik. Dusavik er et området i nord i Stavanger kommune i Tasta bydel. Viken ligger i grensen mellom Stavanger og Randaberg kommune. Navnet Dusavik skriver seg fra adjektivet «dus», som betyr «mild, fint avdempet». Navnet forklarer at viken her lenge har vært sett på som en rolig og trygg havn, særlig for dem som kom rett inn fra Nordsjøen. Fra 1880-årene og fremover til første verdenskrig var havnen imidlertid viktigst som mottakshavn for gjødsel fra Bergen til jordbruket på Jæren. Havnen her er fremdeles viktig for Ojeindustrien og brukes av Stavanger Interkommunale Havn. I 1966 ble det bestemt å bygge en base i Dusavik i den delen av viken som ligger i Randaberg kommune. Aktiviteten rundt oljeletingen i Nordsjøsen var startet og selskapene, i hovedsak Phillips, trengte base for utstyr. NorSea Dusavik basen ble bygget. Etter hvert som utbyggingen av Dusavik basen ble ferdig, ble det drevet utleie av kontor- og lagerlokale, utleie av mannskap til rigger, skipsmegling og administrasjon av forsynings- og hjelpeskip, varehåndtering, lasting og lossing av skip og chartervirksomhet i forbindelse med flytransport av mannskap på oljerigger. Før Ekofiskfunnet var imidlertid interessen for å etablere seg på baseområdet i Dusavik laber. Dusavik har gode havneomgivelser og har en nær og strategisk plassering til olje- og gassaktivitetene på den Norske kontinentalsokkel. Med over 60 servicebedrifter som spesialiserer seg innen drilling, produksjon og verkstedsaktiviteter, dykke- og (heavy duty mooring)utstyr, er forsyningsbasen i Dusavik et komplett servicesenter for oljeindustrien. Dusavik representerer senteret for forsyning og støttende aktiviteter i den sørlige delen av Nordsjøen for Statoil, Total E&P Norge og ExxonMobil. Yuhong Jin Hermansen. Yuhong Jin Hermansen (født juli 1968 i Kina) er en av Norges rikeste kvinner og enken etter Folke Hermansen. I 1995 flyttet Yuhong til Norge og Stavanger, og i mars 1998 ble hun gift med Folke Hermansen. Hun eier mer enn halvparten av aksjene i konsernet Folke Hermansen AS, der Det Stavangerske Dampskibsselskab er kjernen. Yuhong Jin Hermansen er i 2007-ligningen oppført med en nettoformue på over en milliard og en inntekt på 12,3 millioner. Det gjør henne til en av Norges absolutt rikeste kvinner. Bergenhus amt. Bergenhus amt var fra 1681 til 1766 et norsk underamt under Bergen stiftamt. I 1689 ble Sunnmøre en del av nye Romsdals amt. I 1763 ble Nordre Bergenhus amt skilt ut som eget underamt. Resterende Bergenhus amt fikk navnet Søndre Bergenhus amt i 1766. Familien på Gilje. "Familien paa Gilje'", et Interieur fra Firtiaarene" er en roman av den norske forfatteren Jonas Lie, utgitt i 1883. Romanen skildrer en familie på en embetsmannsgård i Valdres, og hovedvekten ligger på de trange rammene for liv, lykke og utvikling som bys familiens døtre. Familien består av "kaptein Jæger", hustruen "Ma", døtrene "Thinka (Cathinka), Thea, Inger-Johanna" og sønnen "Jørgen". Huslæreren "Grip" er en stemme for forfatterens fremtids- og frihetsideer, og dertil et romantisk potensial for Inger-Johanna. Den marginale embetsmannsfamilien, bosatt i en utkant, er både sosialt og økonomisk presset, og kampen for å få døtrene «godt gift», og en drøfting av alternativene til dette, er en rød tråd. Thinka blir av moren ledet inn i et fornuftsekteskap med den langt eldre og solvente fogden; Thea blir gående i søsterens hus som ugift; mens Inger-Johanna, som er romanens helt, bryter forlovelsen med "løytnant Rønnow" – som moren og mosteren hadde tatt initiativ til, og velger sin egen vei, som lærer i hjembygda. Romanen blir ofte sammenlignet med "Amtmandens Døttre" av Camilla Collett; begge romanene skildrer kvinners muligheter og mangel på muligheter i embetsstanden. Litteraturkritikeren Knut Anders Løken: «Inger-Johannas to menn tegner kontrastfeltet i romanen. Rønnow representerer alt det bestående med sin eleganse og gode etikette. Han hører det dannete bylivet til. Student Grip har nye og opprørske ideer, er radikal og utålmodig, naturlig og utilgjort. Grip møter vi i naturen - på kapteinsgården oppe i fjellbygda. Slik står, by mot land, kultur mot natur, som den store hovedmotsetningen i den kritiske realismens tid. Grip vil oppdra unge sjeler til å tenke nytt, bryte ut...» Romanen ble utgitt i en illustrert utgave med tegninger av Erik Werenskiold i 1903, og gjenutgis regelmessig. Hilde Larsen. Hilde Larsen (født 1968) er en norsk politiker (SV) og faglig tillitsvalgt fra Oslo. Larsen er i perioden 2007-2011 leder av bydelsutvalget i Bydel Grünerløkka i Oslo. Hun har tidligere vært leder for NTLs landsforening i NRK og har vært medlem i NTLs landsstyre. Halvor Næss. Halvor Næss (født 18. august 1940) er en prisbelønnet norsk filmfotograf. Næss debuterte som filmfotograf i spillefilmsammenheng i 1967 på Pål Løkkebergs "Liv" og har etter det hatt foto på kjente filmer som blant annet Anja Breiens "Voldtekt" (1971) og "Hustruer" (1975). Han gjorde også solid arbeid på Oddvar Bull Tuhus' "Maria Marusjka" (1973) og "Angst" (1976). Han hadde foto på alle av Espen Thorstensons spillefilmer (1970–91) og vakte særlig oppsikt i 1987 for sitt arbeid på Per Bloms "Is-slottet". I 1996 hadde han foto på "Hustruer III", som også er hans foreløpige siste spillefilm. Han har etter det hatt noen oppdrag for NRK-TV, blant annet barneseriene "Veddemålet" (2004) og "Skattejakten" (2005). Han ble i 1988 tildelt Filmkritikerprisen for "Is-slottet". Indrebøbibelen. Indrebøbibelen er en nynorsk bibeloversettelse som kom i 1938. Det var en revidert utgave av Fyrebilsbibelen som Studentmållaget gav ut i 1921. Den fikk navnet «Indrebøutgaven» eller «Indrebøbibelen» etter de to brødrene som stod sentralt i arbeidet: Ragnvald Indrebø, som senere ble biskop i Bjørgvin, og broren Gustav, som var professor i nynorsk. I denne utgaven var mye av det særpregede språket til Alexander Seippel tonet ned, og nynorskutgaven var synkronisert med bokmålsutgaven av Bibelen som kom ut i 1930. Allerede det samme året som 1938-utgaven av Bibelen kom ut, kom det en ny rettskrivingsnorm som endret det nynorske språket betraktelig. I 1959 førte også læreboknormalen til nye endringer i språket. Språket i den nynorske Bibelen kom derfor til å skille seg ikke så lite fra den normalen som nynorskelever møtte i skolen. Abdul Rahman Hassan Azzam. Abdul Rahman Hassan Azzam (arabisk عبد الرحمن حسن عزام) (født 8. mars 1893 i Shubak al-Gharbi ved Giza i Egypt, død 2. juni 1976 i Cannes) var en egyptisk diplomat og politiker. Han var den første generalsekretæren i Den arabiske liga og hadde posisjonen fra 1945 til 1952. Han er også kjent som "Abd al-Rahman Azzam". Azzam fikk 27. desember 1945 tittelen "pasja" av kong Faruk, og er derfor også kjent som "Abdul Rahman Azzam Pasja". Azzam skrev i 1938 boken "The Eternal Message of Muhammed" på arabisk. En revidert utgave av boken ble gitt ut på engelsk i 1965. Boken beskriver først i korte trekk Muhammeds liv og tar så for seg bruk av hans lære innen feltene: islams budskap, sosial reform, staten, internasjonale forbindelser, spredning av budskapet, årsaker til forstyrrelser i verden og jakten på et åndelig fundament for sivilisasjonen. Azzam var Egypts ambassadør til Irak, Iran og Saudi-Arabia, og var også diplomat i Romania og Tyrkia. Han var i en periode også parlamentsmedlem. Azzam studerte medisin i London og hadde praksis ved St. Thomas' Hospital. Han ble medlem av Sphinx Society, en studentorgansisasjon som arbeidet for å avslutte Storbritannias okkupasjon av Egypt. Halldor Meland. Halldor Meland (1884–1972) var en spelemann fra Ullensvang i Hardanger. Han bidro blant annet til å nytolke og fornye gamle slåtter fra Hardanger. Meland skapte også mange nye slåtter, så det er en rik arv av folkemusikk etter ham. Halldor Meland lærte mye av eldre spelemenn i Hardanger, blant disse var Sjur Håstabø og Olav Håstabø. Han lærte slåtter fra Voss av Ola Mosafinn og førte mange av de gamle Mosafinn-slåttene inn i hardingspelet. Meland hadde mange elever bl.a. Anders Kjerland fra Granvin i Hardanger. Han ble æresmedlem i Landslaget for spelemenn i 1953 og ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1962 Folkeminnesamleren Rikard Berge nevner Meland som en av de dyktigste spelemennene i Hardanger i artikkelen sin «Spelemenner», som første gang stod i boka "Norges Musikkhistorie" fra 1921. Hardingfeleverket har 21 slåttenedskrifter etter Halldor Meland, ved Arne Bjørndal, Truls Ørpen, Eivind Groven og Sven Nyhus. Trold. "Trold" er tittelen på to novellesamlinger av den norske forfatteren Jonas Lie, utgitt i 1891 og 1892. Den første samlingen hadde tittelen "Trold - et Tylft Eventyr" og den neste "Trold - et Tylft Eventyr. Ny Samling". Fortellingene omhandler gjenferd og andre overnaturlige vesen, naturmystikk iblandet erotiske stemninger, opphavssagn, naturlyriske skildringer og menneskenes irrasjonelle sider. Samlingene markerer en overgang fra 1880-årenes realisme til 1890-årenes nyromantikk, både i Lies eget forfatterskap, og i norsk litteratur i alminnelighet. Nevneverdige enkeltnoveller er «Jo i Sjøholmene», «Det er mæ!», «Andværs-Skarven», og «Isak og Brønnøypresten». «Elias og draugen» ble valgt ut av Roald Dahl til hans "Roald Dahls svarte bok", en samling med de beste spøkelseshistorier. Samlingene gjenutgis som regel i utvalg. De har vært illustrert av blant andre Hans Gerhard Sørensen og Karl Erik Harr. KPMG. KPMG er et av verdens største revisjonsselskaper. Selskapet har over 123 000 ansatte i 145 land. KPMG er en av de fire store internasjonale revisjonselskaper som er igjen etter at Arthur Andersen gikk i konkurs i kjølvannet etter Enron-skandalen. De øvrige som regnes i Big four er PricewaterhouseCoopers (PwC), Deloitte og Ernst & Young (E&Y). Navnet. Navnet "KPMG" kommer fra de fire grunnleggerne av selskapene som fusjonerte for å danne KPMG. Røssåga. Røssåga er ei elv i Hemnes kommune i Nordland. Den har sitt utspring i Røssvatnet og renner nordover gjennom et relativt bredt dalføre til den munner ut i Sørfjorden, en arm av Ranfjorden ved tettstedet Bjerka. Fra øst kommer sideelvene Bleikvasselv, Bjuråga og Leirelva. Røssåga er 50 km lang, og har et nedslagsfelt på rundt 2100 km². Røssåga er en av Norges mest vannkraftrike elver, og ble på 1950-tallet bygget ut med Nedre Røssåga kraftverk (ferdig 1958) og senere også Øvre Røssåga kraftverk (ferdig 1962) for å skaffe elektrisitet til kraftkrevende industri i regionen, som Norsk Jernverk i Mo i Rana og aluminiumsverket Mosal i Mosjøen. Røssåga var tidligere kjent som en storlakselv. Laksestammen gikk betydelig tilbake etter reguleringa av vassdraget. Lakseparasitten Gyrodactylus Salaris ble påvist i 1980. I 2003 og 2004 gjennomgikk elva kjemisk behandling og laksestammen ble sanert for å fjerne parasitten. Røssåga ble friskmeldt i 2009. Laksestammen er under oppbygging og vil trolig være fullstendig reetablert fra og med 2015. Abdusalam Abubakar. Abdulsalami Alhaji Abubakar (født 13. juni 1942 i Minna, Nigeria) er en nigeriansk general som var president i Nigeria fra 9. juni 1998 til 29. mai 1999. Nigeria vedtok i løpet av Abubakars presidentperiode en ny konstitusjon som innebar flerpartivalg. Abubakar overlot presidentrollen til den valgte presidenten Olusegun Obasanjo den 29. mai 1999, samme dag som den nye konstitusjonene trådte i kraft. Nigeria har blitt styrt av militære ledere siden Muhammadu Buhari i 1983 tok over makten fra Shehu Shagari i et statskupp. Selv om demokratisk avholdte valg hadde blitt avholdt siden 1993, ble de annullert av general Ibrahim Babangida. Abubakar ble tatt i ed som Nigerias president den 9. juni 1998. Det var under Abubakar sin ledelse at Nigeria vedtok sin nye grunnlov den 5. mai 1999, som trådte i kraft på samme tidspunkt som Olusegun Obasanjo ble innsatt som president. Etter hans korte periode som statsoverhode mottok Abubakar flere utmerkelser, blant annet de vestafrikanske staters internasjonale gullmedalje, og Star Award of Ghana. I 2000, valgte tidligere FNs generalsekretær Kofi Annan å utnevne Abubakar til å prøve å demme opp om FNs misjon (MONUC) i Kongo-Kinshasa. Battery Park. Battery Park er en park på sydspissen av Manhattan i New York. Navnet har den etter artilleribatteriene som sto her under tidligere nederlandsk og britisk styre, og som voktet innseilingen til havneområdet i Ny Amsterdam og senere New York. Fergen til Liberty Island og Frihetsgudinnen går fra Battery Park. I parken står også den kjente skulpturen The Sphere som tidligere sto mellom tårnene i World Trade Center, og som ble flyttet hit etter terrorangrepene mot New York i september 2001. Battery Park City ligger nordvest for parken. Dette området er en kunstig utvidelse av øya Manhattan like vest for Financial District, hvor et område av Hudsonelva ble fylt igjen av masse etter byggingen av de tidligere skyskraperne i World Trade Center. Bo Bergman. Bo Bergman (født 6. oktober 1869 i Stockholm, død 17. november 1967 i samme by) var en svensk forfatter, litteraturkritiker, posttjenestemann og medlem av Svenska Akademien på stol nummer 12 fra 1925. Bo var ansatt som posttjenestemann i Stockholm, inntil han gikk av i 1933. Ved siden av arbeidet i postverket skrev han poesi. Hans første diktsamling, "Marionetterna", utkom i 1903. Mange av Bergmans dikt har blitt tonesatt av kjente svenske komponister, blant andre Wilhelm Stenhammar, Ture Rangström og Karin Rehnqvist. Bergman var dessuten litteraturkritiker i «Ord och Bild» i årene 1900–1904 og 1905–1939 i «Dagens Nyheter», hvor han også var teateranmelder. Bergman var en nær venn av sin samtidige, den fremstående svenske forfatteren Hjalmar Söderberg. De to opprettholdt en omfattende korrespondanse fra 1891 helt frem til Söderbergs død i 1941. Liksom Söderberg var Bergman sterkt påvirket av dekandentismen, særlig Charles Baudelaires flaneri. Bergmans tidlige diktning er typisk dekadent og desillusjonert, preget av et deterministisk syn på en verden i forandring hvor alle verdisystemer og all vitenskapelig og metafysisk forståelse er meningsløse. Singapore Flyer. Singapore Flyer (kinesisk: 新加坡摩天观景轮 tamil: சிங்கப்பூர் ஃப்ளையர்) er et gigantisk pariserhjul i Singapore. Den siste kapselen ble installert den 2. oktober 2007, og hjulet startet å gå rundt den 11. februar 2008. Det ble åpnet for offentligheten den 1. mars 2008. Billetter til turer de tre første nettene ble solgt ut for S$ 8 888 singaporske dollar, et stort beløp i kinesisk kultur. En større åpning ble holdt den 15. april 2008, med presidenten Lee Hsien Loong tilstede. Hjulet har et diameter på 150 meter, og er bygd over en treetasjes bygning, slik at det får en total høyde på 165 meter. Dette gjør Singapore Flyer høyere enn Star of Nanchang (160 m, forskjell på 5 m) og London Eye (135 m, forskjell på 30 m). Hver av de 28 kapslene er beregnet for 28 passasjerer, og en hel omdreining tar rundt 30 minutter. Singapore Flyer ligger sørøst i Marina Centre, og man kan se store deler av bysentrum og omliggende områder (45 km avstand), inkludert de indonesianske øyene Batam og Bintan, samt Johor i Malaysia. You. You (kinesisk: 攸县; pinyin: " Yōu Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 106 går gjennom området. Den løper fra Beijing og er innom blant annet Hengshui, Kaifeng, Ezhou og Shaoguan på sin vei ned til Guangzhou i Sørkina. Eksterne lenker. You Jiangyong. Jiangyong (kinesisk: 江永县; pinyin: " Jiāngyǒng Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yongzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Den tradisjonelle arkitektur i landsbyen Shanggantangcun ("Shanggantang cun gu jianzhuqun", 上甘棠村古建筑群) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Jiangyong Xintian. Xintian (kinesisk: 新田县; pinyin: " Xīntián Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yongzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Xintian Wengyuan. Wengyuan (kinesisk: 翁源县; pinyin: " Wēngyuán Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger i byprefekturet Shaoguan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Wengyuan Longhui. Longhui (kinesisk: 隆回县; pinyin: " Lónghuí Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Shaoyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Wei Yuans tidligere bolig ("Wei Yuan guju", 魏源故居) ble i 1996 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Eksterne lenker. Longhui Heping (Heyuan). Heping (kinesisk: 和平县; pinyin: " Hépíng Xiàn") er et fylke i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Heyuan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou (ved Wuhan), Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Eksterne lenker. Heping Longmen (Huizhou). Longmen (kinesisk: 龙门县; pinyin: " Lóngmén Xiàn") er et fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger i byprefekturet Huizhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Longmen Kozhikode (distrikt). Kozhikode (malayalam: കോഴിക്കോട് ജില്ല) er et distrikt i den indiske delstaten Kerala. Distriktets hovedstad er Kozhikode. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 963 i 2011 mot 959 i 2001. Taluker. I Kerala er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Kozhikode distrikt har tre taluker. Longchuan (Heyuan). Longchuan (kinesisk: 龙川县; pinyin: " Lóngchuān Xiàn") er et fylke i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Heyuan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou (ved Wuhan), Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Referanser. Longchuan Zhongfang. Zhongfang (kinesisk: 中方县; pinyin: " Zhōngfāng Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Huaihua. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Referanser. Zhongfang Mulan (Harbin). Mulan (kinesisk: 木兰县; pinyin: " Mùlán Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i den subprovinsielle by Harbin. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Mulan Wayanad (distrikt). Wayanad (malayalam: വയനാട് ജില്ല) er et distrikt i den indiske delstaten Kerala. Distriktets hovedstad er Kalpetta. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 960 i 2011 mot 959 i 2001. Taluker. I Kerala er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Wayanad distrikt har 3 taluker. Alexandra Stadium. Alexandra Stadium et et flerbruksstadion i den engelske byen Crewe. Arenaen blir mest brukt til fotballkamper og er hjemmebanen til Crewe Alexandra. Stadionet ble bygd i 1906, men ble restaurert på 1990-tallet. Kapasiteten er 10 118 sitteplasser. Yuanmoumennesket. Yuanmoumennesket ("Homo erectus yuanmouensis", kinesisk: "Yuanmou yuanren" 元谋猿人 eller "Yuanmou ren" 元谋人) er betegnelsen på noen små fossiliserte overkjevetenner (incisorer) som ble funnet i 1965 av geologen Fang Qian i Shangnabang i fylket Yuanmou i den sørkinesiske provinsen Yunnan. Grunnet deres likheter med funnene i Zhoukoudian av Pekingmennesket blir de – likesom Jianshimennesket – tilordnet "Homo erectus". Funnets alder er uavklart, ettersom det ikke har latt seg fastslå med god nok nøyaktighet hvilket aldersskikt i utgravningsfeltet det tilhørte. I nærheten av funnstedet er det områder som er blitt datert til å være ca 1,7 millioner år gamle. Men andre funn, med dyrefossiler, i samme område, kan på sin side åpne for at funnstedet har gjennomgått vesentlige omkalfatringer slik at noen dypereliggende funn faktisk er eldre enn de ovenforliggende. Anslag der man har tatt med i betraktning andre funnsteder med "Homo erectus" i Asia fremmer en hypotese om at dette funnet kunne være mellom 600.000 til 500.000 år gammelt. Funnstedet ble i 1982 satt på Kinas liste over verneverdige kulturminner. Xiangtan (Xiangtan). Xiangtan (kinesisk: 湘潭县; pinyin: " Xiāngtán Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xiangtan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett ved Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Eksterne lenker. Xiangtan Malappuram (distrikt). Malappuram (malayalam: മലപ്പുറം ജില്ല) er et distrikt i den indiske delstaten Kerala. Distriktets hovedstad er Malappuram. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 960 i 2011, det samme som i 2001. Taluker. I Kerala er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Malappuram distrikt har seks taluker. Papuler. Papuler er små, harde hevelser, oftest røde, kjegleformede og opptredende i klynger. De kalles uformelt gjerne «underjordiske kviser». Papuler skiller seg fra pustuler ved at de ikke inneholder puss. Aass Bock. Aass Bock er et av de få norske øl-produktene som er populære eksportvarer. Bock-ølet fra Aass har vunnet priser og blitt gitt omtale i mange omganger, og har spesielt blitt lagt merke til i USA, der Aass Bryggeri har drevet sterk marknadsføring. Bock-ølet fra Aass er også spesielt populært i Norge, og det er ikke uvanlig at Vinmonopolets hyller er tomme for dette ølet. Det er bare Vinmonopolet som har rett til å selge Aass Bock i Norge, på grunn av alkoholinnholdet som ligger på 6%. Ramesuan. Kong Ramesuan (1339–1395), sønn av kong Ramathibodi I, regjerte som den andre og femte kongen av kongedømmet Ayutthaya. Da kong Ramathibodi besteg Ayutthayas trone, sendte han kong Ramesuan til å regejere i Lopburi. Etter kong Ramathibodis død i 1369, reiste kong Ramesuan til Ayutthaya for å sikre seg tronen, men hadde den i mindre enn et år før han ble avsatt av sin onkel, kong Borommaracha I, Suphanburis regent. Det finnes ikke klare kilder som forklarer grunnlaget for konflikten; offisielle kronikker fastslår at den eldre Boromaracha regjerte etter nevøens vilje, mens Jeremias van Vliets "Short History of Thailand" indikerer at Boromaracha overtakelse kom etter en blodig konflikt som grenset til borgerkrig. Uansett hvordan, hadde kong Ramesuan i 1388 samlet tilstrekkelig støtte fra sin base i Lopburi til å returnere til Ayutthaya og utfordre Boromarachis sønn Thong Chan for å få tronen. Kong Ramesuans væpnede styrker inntok palasset og henrettet den 17 år gamle ThongChan. Kong Ramesuan var konge frem til 1395, da tronen ble overtatt av hans sønn Rama (også kjent som Ramaracha). I løpet av kong Ramesuans andre regime, ser det ut til at kongen kom til en overenskomst med kongedømmet Sukhothai, som Boromarachi hadde kriget med i løpet av sitt regime. Istedet forteller noen kilder konflikter mellom kongedømmet Lan Na (i nordlige Thailand), og Angkor-imperiet. Palakkad (distrikt). Palakkad (malayalam: പാലക്കാട് ജില്ല) er et distrikt i den indiske delstaten Kerala. Distriktets hovedstad er Palakkad. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 962 i 2011 mot 963 i 2001. Taluker. I Kerala er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Palakkad distrikt har fem taluker. Alfredo Palacios. Alfredo Lorenzo Palacios (født 10. august 1880 i Buenos Aires, død 30. april 1965 samme sted) var en argentinsk sosialistisk politiker, diplomat og akademiker. Han er kjent som den første sosialistiske representanten i det argentinske underhuset. Palacios studerte juss ved Universidad de Buenos Aires, og jobbet senere som advokat. Han underviste også ved universitetet, og ble etterhvert dekanus. Han var også en periode rektor ved Universidad Nacional de La Plata. I 1902 ble Palacios valgt inn i bystyret i Buenos Aires, og i 1904 ble han valgt inn i det argentinske underhuset for La Boca-distriktet i Buenos Aires. I parlamentet stod han blant annet bak «Ley Palacios» (en lov mot seksuell utnyttelse) og lovforslag som begrenset barnearbeid og regulerte arbeidstid og fridager. I 1935 ble Palacios senator, og satt fremt til Senatet ble oppløst i 1943. I 1955 ble han Argentinas ambassadør i Uruguay. I 1958 var han presidentkandidat. Han ble senere senator igjen, men ble avsatt i forbindelse med kuppet i 1962. I perioden 1963-65 var han igjen representant i underhuset. Hengyang (Hengyang). Hengyang (kinesisk: 衡阳县; pinyin: " Héngyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hengyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Hengyang, xian Hengnan. Hengnan (kinesisk: 衡南县; pinyin: " Héngnán Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hengyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Hengnan Hengdong. Hengdong (kinesisk: 衡东县; pinyin: " Héngdōng Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hengyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Hengdong Ulica Obi-Wana Kenobiego. Ulica Obi-Wana Kenobiego («Obi-Wan Kenobi gaten» på norsk) er en gate i den polske byen Grabowiec om lag 12 km syd for Toruń. Gaten er oppkalt etter Obi-Wan Kenob, en fiktiv figur i Star Wars-universet skapt av George Lucas. Han er en av de viktigste figurene i sagaen og en av de få figurene som i en eller annen form dukker opp i samtlige seks filmer. Navnet på gaten ble vedtatt av byrådet i april 2005. Shaoyang (Shaoyang). Shaoyang (kinesisk: 邵阳县; pinyin: " Shàoyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Shaoyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Eksterne lenker. Shaoyang, xian Gary Megson. Gary John Megson (født 2. mai 1959 i Manchester) er en engelsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han er nå manager for Sheffield Wednesday. Han fikk den jobben i februar 2011. Tidligere har han vært trener for Norwich City, Blackpool, Stockport County, Stoke City, West Bromwich Albion, Nottingham Forest, Leicester City og Bolton Wanderers FC, hvor han fikk sparken 30. desember 2009. Gary Megson er også sønn av tidligere fotballspiller Don Megson, og broren til Neil Megson Som spiller var Megson er tøff-taklende defensiv fotballspiller som spilte for ni forskjellige klubber, blant annet Newcastle United, Everton, Manchester City og ikke minst Sheffield Wednesday. Huanan. Huanan (kinesisk: 桦南县; pinyin: " Huànán Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jiamusi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 201 fører gjennom området. Den begynner i Hegang i provinsen Heilongjiang og fører via blant annet Mudanjiang og Dandong sør til Liaodonghalvøya til Lüshunkou/Dalian. Eksterne lenker. Huanan Pathanamthitta (distrikt). Pathanamthitta (malayalam: പത്തനംതിട്ട) er et distrikt i den indiske delstaten Kerala. Distriktets hovedstad er Pathanamthitta. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 964 i 2011 mot 967 i 2001. Taluker. I Kerala er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Pathanamthitta distrikt har fem taluker. Bayan (Harbin). Bayan (kinesisk: 巴彦县; pinyin: " Bāyàn Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i den subprovinsielle by Harbin. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Bayan Thrissur (distrikt). Thrissur (malayalam: തൃശ്ശൂര്‍ ജില്ല) er et distrikt i den indiske delstaten Kerala. Distriktets hovedstad er Thrissur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 948 i 2011 mot 958 i 2001. Taluker. I Kerala er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Thrissur distrikt har fem taluker. Aas grønne glasshytte. Aas grønne glasshytte var en virksomhet som produserte grønt og brunt glass som flasker og annet bruksglass i Sandsvær i det som i dag er Kongsberg kommune. Hytta ble etablert av Det Kongelig Allernaadigst Octrojerede Nordske Compagnie. Virksomheten eksisterte fra ca. 1747 til 1765. Da hytta be lagt ned var det Hadeland Glassverk som overtok produksjonen av den typen glass som hadde vært laget på Aas grønne glasshytte. Aallejegaejsie. Aallejegaejsie er et fjell helt sør i Lierne kommune i Nord-Trøndelag, ved grensa til Sverige. Det har en høyde på 1 285 meter over havet og er det 12. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Grenserøys nr. 180 ligger på fjellryggen 1,2 km sør for toppen. Fjellet ligger i det østre hjørnet av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Navnet er sørsamisk og betyr «Hellertind». Armando Calderón Sol. Armando Calderón Sol (født 24. juni 1948) er en salvadoransk politiker. Han var president i El Salvador fra 1. juni 1994 til 1. juni 1999. Representerte partiet Alianza Republicana Nacionalista (ARENA). Bjørn Rishovd Rund. Bjørn Rishovd Rund (født 24. november 1950) er utdannet psykolog. Forskningsdirektør i Vestre Viken HF og professor ved Universitetet i Oslo. Har publisert omlag 160 vitenskapelige artikler, vesentlig om schizofreni. Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Medlem av Gjenopptagelseskommisjonen fra 2009. Behandlingsforskning: Kognitiv trening og psykoedukativ behandling, særlig av unge schizofrene. Effektstudier, inkludert kostnadsanalyser. Aarflots prenteverk. Aarflots prenteverk AS er selskapet som gir ut avisa Møre. Trykkeriet ble etablert ca. 1809 av Sivert Aarflot, på Ekset i Volda. Han benyttet trykkeriet til å trykke aviser og å spre folkeopplysning. Bladet "Norsk Landboeblad" ble startet av Sivert Aarflot i 1810 og han gav det ut til 1817. Aarflot kunne gi ut bladet fordi han i 1809 fikk kongelig privilegium for å drive trykkeri og gi ut et opplysningsblad myntet på norske bønder. Dette var både det første trykkeriet og den første avisen på landsbygden i Norge og trolig det femte trykkeriet i landet. Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon. Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) er en sammenslutning av det norske Forsvarets åtte kommandantskap, syv museer og fem musikkorps. Avdelingen har som målsetning å være en frontfigur for militær profesjonskultur og bygge kunnskap, interesse og gode relasjoner mellom Forsvaret og samfunnet. Sjefen for FAKT er også kommandant på Akershus festning. Zhaozhou. Zhaozhou (kinesisk: 肇州县; pinyin: " Zhàozhōu Xiàn") er et fylke i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Daqing. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Zhaozhou Audiogram. Et audiogram eller en hørselskurve er en grafisk fremstilling (som et diagram) av hørselstap. X-aksen viser lydfrekvenser fra 125 Hz (dype, mørke toner) til 8000 Hz (høye, skarpe toner), y-aksen viser lydstyrke målt i desibel (dB) fra −10 dB til omtrent 120 dB. Et audiogram lages ved at hørselen til en person på forskjellige frekvenser måles av en audiograf og plottes inn. Desto større hørselstap for et frekvensområde, desto større lydstimuli må til før personen sanser lyden. Audiografen vil under en hørselstest spille av toner med en bestemt frekvens, og personen som testes vil markere når lyden høres. Dersom personen ikke hører den bestemte tonen, vil audiografen øke lydstyrken gradvis og markere hvor sterk lyd som må til før personen hører den. Boris Pankin. Boris Dmitrijevitsj Pankin (russisk: Борис Дмитриевич Панкин, født; født 20. februar 1931 i Frunze i det daværende Sovjetunionen) er en russisk diplomat og politiker. Han var blant annet utenriksminister i Sovjetunionen i 1991. Pankin er utdannet journalist ved Statsuniversitetet i Moskva, og arbeidet senere i avisen "Komsomolskaja Pravda". I 1982 ble Pankin utnevnt til ambassadør i Sverige. Han hadde denne posten frem til 1990. I 1990 ble han ambassadør i Tsjekkoslovakia, og skal der ha vært ansvarlig for at myndighetene ikke slo ned Fløyelsrevolusjonen. Under kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991 forble han lojal mot president Mikhail Gorbatsjov, og ble derfor kalt tilbake for å tjenestegjøre som utenriksminister. Han fikk imidlertid bare være utenriksminister i drøye hundre dager, frem til Sovjetunionen gikk i oppløsning på tampen av året. Etter Sovjetunionens fall ble Pankin ambassadør i Storbritannia, men han trakk seg i 1994 i protest mot krigføringen i Tsjetsjenia. Pankin er nå bosatt i Bromma i utkanten av Stockholm. Ganganagar (distrikt). Ganganagar (hindi: ज़िला श्रीगंगानगर) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Ganganagar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 854 i 2011 mot 850 i 2001. Munkefjorden. Munkefjorden (nordsamisk: "Uvduvuotna") er en fjordarm av Kjøfjorden og Varangerfjorden i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 5,5 km sørvestover til bygden Munkefjord i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Steinnes i vest og Sandneset i øst og er en fortsettelse av Neidenfjorden. Neidenelva munner ut på vestsiden ved innløpet til fjorden. Hele østsiden av fjorden er utbygd. E6 går langs botn og austsida av fjorden. Oterfjorden. Oterfjorden (nordsamisk: "Čoahkenvuotna") er en fjordarm av Varangerfjorden i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 1,5 km sørover til enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Sorjevuonnjárga i vest og Oterfjordskjera i øst. Det ligger et par bosetninger i enden av fjorden. BepiColombo. BepiColombo er en planlagt romsonde fra Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA) og Japan Aerospace Exploration Agency (JAXA) til Merkur. Forventet oppskytningsdato er 15. august 2015. Romsonden vil bruke 6 år i verdensrommet før den kommer frem til Merkur. Opprinnelig skulle romsonden bestå av tre romfartøy. To skulle gå i bane rundt Merkur og finne ut mer om planetens magnetosfære, og hvordan overflaten ser ut. Den siste skulle lande på Merkur. Men det er blitt besluttet at det bare skal bygges to romfartøy, som begge skal gå i bane rundt planeten. Denne beslutningen ble tatt for å spare økonomien. Vagnfjorden. Vagnfjorden (nordsamisk: "Bárdevuotna") er enn fjordarm av Varangerfjorden i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg to kilometer sørover til enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Bárdevuonjárga i vest og Vagnfjordholmen i øst. Det er ingen bosetninger ved fjorden. Veidnesfjorden. Veidnesfjorden (nordsamisk: "Vieravuotna") er en fjordarm av Varangerfjorden i Nesseby kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 4,5 km vestover til Vieltegieddi langs sørsiden av Veidneset. Fjorden har innløp mellom Rungonjárga i nord og Fiskenes i sør. Grenden Grasbakken ligger på sørsiden av fjorden, i tillegg til flere mindre bosetninger. E6 går langs sørsiden av fjorden. D/S Kong Halfdan. D/S Kong Halfdan (kallesignal JSPD) var et tidligere gods og passasjerskip som ble overlevert Stockholms Rederi AB Svea i 1874. Skipet var byggnummer 69 ved verftet Lindberg Warf & Werkstads AB i Stockholm, og ble døpt DS «Sirius» (må ikke forveksles med Det Bergenske Dampskibsselskabs DS «Sirius» fra 1885). Etter en grunnstøting i 1876 ble skipet reparert og solgt til Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i Trondheim for 200 000 kroner. Rederiet døpte om skipet til DS «Kong Halfdan», og 1. oktober 1898 ble hun satt inn hurtigrutetrafikk mellom Tromsø og Vadsø (Finnmarkhurtigruten). Den 19. januar 1918 grunnstøtte skipet ved Russelv i Lenangen og sank. Historie. Skipet ble levert i 1874 som DS «Sirius». I 1876 grunnstøtte hun i Øresund og fikk store skader. Skipet ble trukket av skjæret og reparert ved Oscarshamns verksted. I 1878 ble det reparerte skipet kjøpt for 200 000 kroner av Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab som døpte henne om til DS «Kong Halfdan». I februar 1882 kom hun ut for storm ved Skjervøy, og kapteinen valgte å sette skipet på grunn. Etter dette måtte hun i dokk i Bergen for å reparere bunnskadene på skroget. I september 1885 gikk hun til Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV) for omfattende oppgradering og overhaling. Skipet fikk den overhalte hovedkjelen fra DS «Tordenskjold» (ikke hurtigruteskipet), nytt dekkshus, samt ny innredning. I juli 1896 var hun ferdig oppgradert, og ble satt inn i rutetrafikk. I hurtigruten. DS «Kong Halfdan» ble satt inn i hurtigrutetrafikk 1. oktober 1898. Den betjente den såkalte Finnmarkhurtigruten Tromsø – Hammerfest – Vadsø. 1. juli 1899 ble hun erstattet av Det Bergenske Dampskibsselskabs (BDS) DS «Orion», og 3. plass-innredningen ble demontert. Et år etter, i 1900, ble skipet igjen satt inn i hurtigruten, og gikk i fast rotasjon frem til februar 1905 da hun ble avløst av DS «Haakon Adalstein». Fra juli 1906 til januar 1907 gikk hun pånytt i Finnmarkhurtigruten før oppgraderingsarbeide ble igangsatt ved Trondhjem Mekaniske Værksted. DS «Kong Halfdan» gikk etter dette i kombinertrute langs kysten, før hun ble satt inn i hurtigruten som avløserskip i desember 1917. 19. januar 1918 var skipet på nordgående fra Tromsø da hun grunnstøtte ved Russelv i Lenangen, Troms og sank. Ingen omkom i forliset. Skipet. DS «Kong Halfdan»s tonnasje ved første rundtur i hurtigruten var 574,19 bruttoregistertonn, 402,14 nettoregistertonn, og lasteevnen var 350 dødvekttonn. Hovedmaskinen var ved levering en kullfyrt tosylindret compound dampmaskin med arbeidstrykk 180 psi, bygget ved Lindberg Warf & Werkstads AB. Oppgitt ytelse var 400 ihk (indikerte hestekrefter) og 105 nhk (nominelle hestekrefter). Ved oppgraderingen i 1908 fikk hun installert en firesylindret trippel ekspansjons dampmaskin med oppgitt ytelse 550 ihk og 82 nhk, noe som ga skipet en marsjfart på 11 knop. I september 1898 ble hun oppgradert for bruk i hurtigrutetrafikk. 3. plass (3.klasse) kahytter og spisesal ble innredet under dekk forut, og hun fikk montert et karthus på broen. Skroget var bygd i jern, og skipet var i 1907 sertifisert for 170 passasjerer i kystfart og 300 i lokalfart. Ny Amsterdam. Ny Amsterdam, eller Nieuw Amsterdam var nederlendernes navn på kolonien som nå er New York. Ny Amsterdam ble grunnlagt i 1625 lengst sør på Manhattan, i området som nå er Financial District. Kolonien fikk byrettigheter i 1653. Karlebotn. Karlebotn (nordsamisk "Stuorravuonna") er en fjordarm av Varangerfjorden i Nesseby kommune i Finnmark. Den går i vestlig retning fra innløpet og er rundt seks kilometer lang. Fjorden starter i øst ved Skjåholmen og ligger mellom Angsnes i nord og Veines i sør. Innerst i fjorden ligger bygda Karlebotn. Sammen med Meskfjorden nord for Angsnes danner Karlebotn den innerste delen av Varangerfjorden. Det ligger flere bosetninger langs sørsiden av fjorden, hvorav den største er Sirddagohppi. Ca 3km øst fra Karlebotn på Angsnes ligger en verdensberømt steinformasjon kalt Bigganjarggatilitten. Bigganjargatillitten på Oibaccanjarga i Varangerbotn er forsteinet morene fra den omkring 600 millioner år gamle Varangeristiden. Denne verdensberømte forekomsten er fredet. E6 går langs sørsiden av fjorden, mens Fv311 går langs enden av fjorden. Meskfjorden. Meskfjorden (nordsamisk: "Mieskavuonna") er den innerste fjordarmen av Varangerfjorden i Nesseby kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg åtte kilometer vestover til Varangerbotn. Fjorden har innløp mellom Bunes i nord og Geahceváinjárga i sør og ligger på nordsiden av Angsnes. Det ligger flere gårdsbruk langs hele nordsiden av fjorden. E75 går langs nordsiden av fjorden. Giotto (romsonde). Giotto var en romsonde fra Den europeiske romfartsorganisasjonen som tok bilder av Halleys komet i 1986 og Grigg-Skjellerups komet i 1992. Sonden er oppkalt etter maleren Giotto di Bondone, som observerte Halleys komet i 1301. Romsonden Giotto var 1,84 meter i diameter og 1,6 meter høy. Den ble skutt opp 2. juli 1985, og nådde Halleys komet 14. mars 1986. Den klarte å nå en avstand på bare 596 km fra kometens kjerne, og var den første romsonden som klarte å ta bilder på så nært hold. Etter endt oppdrag ble den satt i dvalemodus frem til 1992, da den ble vekket for å besøke Grigg-Skjellerups komet. 10. juli 1992 fløy den forbi kometen med en avstand på rundt 200 km. Sonden veide 960 kg ved oppskytning, hvorav 450 kg drivstoff. Vibberodden fyr. Vibberodden fyrstasjon er et fyr som ligger ved Rekefjord ved innseilingen til Eigersund. Fyret ble bygget i 1855, like etter at Eigerøy fyr stod ferdig i 1854. De to fyrene fungerer i samspill der Eigerøy fyr fungerer som kystfyr og Vibberodden fyr fungerer som innseilingsfyr. Selve fyrlykten var bygget inn i mønet på fyrbygningen. Stasjonen ble betjent av en fyrfamilie frem til fyret ble automatisert og avfolket i 1977. Det ble da bygget et lyktehus på en søyle foran den gamle fyrbygningen. Etter den tid har fyrbygningene blitt benyttet som klubbhus for dykkere i Eigersund Hanumangarh (distrikt). Hanumangarh (hindi: हनुमानगढ़ ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Hanumangarh. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 869 i 2011 mot 872 i 2001. Alfred Solaas. Alfred Solaas (født 15. april 1912 – død 23. november 1968) var en norsk skuespiller, regissør og teatersjef som var i en årrekke ved Oslo nye teater (Det nye teater). Karriere. Solaas debuterte i 1934 på Carl Johan Teatret. Etter det var han ved Centralteatret i perioden 1935-39 og Oslo nye teater i perioden 1940-60, deretter frilans. Ved Centralteatret medvirket han blant annet i oppsetninger som "Tolvskillingsoperaen" i 1938, i Finn Bø-revyen "Takk for sist", og høstet lovord for rollen som Arv i Holbergs "Jean de France". Han debuterte som regissør i 1946 og satte opp Shakespeare-stykker som "Hamlet", "En midtsommernattsdrøm" og "As you like it". Han satte også opp Ibsens "Peer Gynt" og musikaler som "My Fair Lady". Han startet Sommerteatret i Frognerparken i 1953 og ledet det frem til sin død i 1968. Solaas hadde også flere biroller i norske filmer og debuterte her i 1937 med en liten birolle i Gyda Christensens og Tancred Ibsens krimkomedie "To levende og en død". Han har ellers medvirket i filmer som blant annet "Trysil-Knut" (1942), "Om kjærlighet synger de" (1946), "Hans Nielsen Hauge" (1961), "Tonny" (1962) og "De ukjentes marked" (1968). Han hadde også noen opptredener i Fjernsynsteatret. I 1949 regisserte han den 39 minutter lange kortfilmen "Aldri mer!" Via Vitae. Via Vitae (fra lat., betyr «"livets vei"») er et norsk blanda kor for unge voksne. Korets dirigent er Lars Kristian Håkestad. Korets repertoar består av både sakral og profan musikk, og opptredenene er stort sett kirkekonserter og gudstjenestedeltakelse. Så godt som alle arrangementer synges a cappella. Koret har ingen geografisk tilknytning innafor Norge, men samles fem ganger i året på ulike steder til øvelse, konsert og gudstjenestedeltakelse. Koret er et medlemskor i Ung Kirkesang. Det er krav om opptaksprøve og alder over 18 år for å bli medlem i koret. Historie. Via Vitae ble stifta våren 2004 etter initiativ av en vennegjeng tilknyttet den årlige korsommerskolen i Lund Kirke i Kristiansand. Rekrutteringa var stort sett fra miljøer fra Ung Kirkesang fram til koret besøkte Viken folkehøgskole og Toneheim folkehøgskole i 2009 og 2010, og medlemstilfanget ble utvida. I 2010 reiste koret på sin første utenlandstur, til Tallinn i Estland, som førte til invitasjon til festivalen Jakobs Dagar i Jakobstad, Finland, det påfølgende året. Hypersomni. Hypersomni er unormal tretthet på dagtid til tross for normal nattesøvn på minst åtte timer. Idiopatisk hypersomni er en kronisk daglig økt søvntrang til tross for normal nattesøvn. Det er mange årsaker til økt daglig søvntrang og disse må bli ekskludert før diagnosen blir stillet. En kort blund som ofte hjelper pasienter med narkolepsi virker ikke for pasienter med idiopatisk hypersonmi. I tillegg har pasienter med idiopatisk hypersomni vansker med å våkne om morgenen, de har ofte automatisk adferd, kan være forvirret og sovner på nytt, dette kalles «sleep drunkenness». 40% av pasienter med idiopatisk hypersomni trenger dessuten lengre tid for søvn, og kan ofte sove mer en 10 timer sammenhengende om natten. Mange pasienter med idiopatisk hypersomni har i tillegg til økt søvntrang også utmattelse. På mange måter er kognitiv utmattelse mye lik den som observeres hos pasienter med ME. Idiopatisk hypersomni er sjelden, og man antar at det har en prevalsens på 0,005%. Eksempel på automatisme er å legge telefonen i kjøleskapet, legge klær i oppvaskmaskinen og så videre. Hypersomni betyr på gresk 'mye søvn', dette sees best i weekenden og under ferie hvor disse pasientene sover enda lengre enn ellers, av og til opptil 20 timer sammenhengende. Det mest utpregede symptom er sleep drunkeness som nesten aldri forekommer hos normale kontrollindivider. Diagnosen stilles på kliniske kriterier supplert med polysomnografi og MSLT-test, samt utelukkelse av andre mer nærliggende diagnoser. Ofte blir hypokretinnivået målt for å avgrense tilstanden til blant annet narkolepsi uten sikker katapleksi, disse pasientene har alle normale verdier av hypokretin og er som regel HLA DR 2 negative. Bikaner (distrikt). Bikaner (hindi: बीकानेर) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Bikaner. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 902 i 2011 mot 916 i 2001. Fufluns. Fufluns (eller "Puphluns") var i etruskisk mytologi en gud for plantelivet, alt som vokste, lykke og helse, og således en gud for fruktbarhet og vin, tilsvarende den greske Dionysos (også kjent som Bacchus i romersk mytologi). Han var sønn var Semla og Tinia. Som mange etruskiske guder ble Fufluns overtatt av romerne, men ble raskt erstattet av andre italiske fruktbarhetsguder. Det synes som Fufluns var fra opprinnelsen av en etruskisk gud, navnet synes å ha vært utviklet fra etruskiske rotordet "*pople" eller "*puple" («bud», «spire»), og ordet har gått videre i det latinske "populus", italiensk "popolaccio", engelsk "populace", hvilket på norsk betyr allmue. Den etruskiske meningen synes dog ha vært mer innsnevret, i meningen at folk kom sammen i en militær samling. Et av hans kultsteder er i Populonia (latin "Populonium", etruskisk "Pupluna" eller "Fufluna"), som var oppkalt etter ham og mynter som er funnet i byen har stedsnavn som "pupluna", "pufluna" eller "fufluna", i betydningen «byen til Fufluns». I henhold til påskrifter og portretter ble Fufluns i stor grad benyttet lik historier fra gresk mytologi, og fra 5. århundre f.Kr. av identifisert med Dionysos / Bacchus. Følgelig er den tradisjonelle betegnelse for ham "Fufluns Pacha", sistnevnte en forvansking for Bacchus. Fra beskrivelser på keramikk var Fufluns er sønn av Tinia (tilsvarende Zevs) og Semla (tilsvarende Semele). Hans ledsager eller hustru var Areatha (tilsvarende Ariadne). I gresk mytologi var Semele knyttet til noe utenlandsk, noe som gjorde Dionysos til en fremmed gud i den greske gudeverden. Etter hva vi vite hadde Fufluns intet betydelig avvik fra den greske myte. I kunsten ble han avbildet som en naken ung mann, ofte i sammenheng med sin mor Semla (Semele). Hans kult kan muligens knyttes til Bacchus-skandalen i år 186 f.Kr. som ble undertrykket av den romerske stat. Den romerske forfatteren Titus Livius gir hentydninger på at «smitten» hadde etruskiske røtter og at kvinner utgjorde den største gruppen innenfor kulten. Om det samme var tilfelle for Fufluns er uvisst, men mulig. Kulten til Fufluns gikk uansett raskt opp i den tilsvarende for Bacchus. Vetrhus Bluesband. Vetrhus Bluesband er et bluesband som har eksistert siden 1991 fra Vetrhus i Odda i Hardanger. Diskografi. Selskap: Dusty Road Records Persfjorden. Persfjorden (nordsamisk: "Biesavuotna") er en fjord på østsiden av Varangerhalvøya i Vardø kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg fire kilometer sørvestover til Persfjord i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Seglodden i vest og Prestnæringen i øst. Persfjord er en grend som strekker seg får enden av fjorden og utover langs østsiden. Fv341 går langs begge sider av fjorden. Oksygenmetning. Oksygenmetning betyr i medisinsk bruk hvor stor del av de røde blodlegemenes kapasitet for å binde oksygen som faktisk er brukt. 100% er derfor maksimal oksygenmetning, 95-100% regnes som normalt. Oksygenmetningen aleine sier ikke noe om mengden oksygen i blodet. Har man lite hemoglobin (anemi) kan man ha 100% metning og lav oksygenmengde. Foster og nyfødte barn har et spesielt hemoglobin med større evne til å binde oksygen. Oksygenmetningen kan måles på flere måter, vanligst er ved bruk av pulsoksymeter. Oksygen fraktes også som løst gass i blodplasma, denne mengden er imidlertid langt mindre enn den megden som er bundet som oksyhemoglobin. Under sykdom, eller ved apneer, kan okygenmetningen i blodet synke. Vetrhus i Selje. Vetrhus er en grend i Selje kommune i Sogn og Fjordane fylke. Stedet ligger på østsiden av fjorden Nordpollen. Churu (distrikt). Churu (hindi: चुरू जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Churu. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 896 i 2011 mot 911 i 2001. Vetrhus i Odda. Vetrhus er en gård og et etternavn i Oddadalen i Hardanger. Vetterhusbotnet. Vetterhusbotnet er en fjordarm av Blikkengfjorden i Namsos kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 8,5 km nordøstover til gården Duna. Fjorden har innløp ved Vetterhusstrømmen og holmen Øltappen i vest. Over her går Fv464 og videre langs nordsiden av fjorden. Det ligger sprette gårdsbruk langs veien i nord, mens det på sørsiden ligger enkelte isolerte bruk, blant annet Vetterhus, som fjorden har fått sitt navn etter. Historien om Gly. "Historien om Gly" er en diktsamling skrevet av den norske forfatteren Lars Saabye Christensen. "Historien om Gly" er Christensens debutbok, og han mottok Tarjei Vesaas' debutantpris for den. Ducci-sekvens. En Ducci-sekvens is er en sekvens av tallrekker satt sammen av heltall. Gitt en tallrekke formula_1 lages en ny tallrekke, eller n-tuppel ved å ta den absolutte differansen:formula_2 Sagt på en annen måte, så setter vi formula_3 tall rundt en sirkel og lager en ny sirkel av tall ved å ta differansen mellom hvert par av tall. Vi ignorer deretter negative fortegn og gjentar prosessen. Det har blitt bevist at man vil alltid nå sekvensen (0,0...,0) i et endeleg antall steg hvis formula_3 er en potens av 2. Siden formula_3 er et endelig tall er det ikke til å komme utenom at sekvensen må begynne å gjenta seg selv etter en stund. Det er bevist at hvis formula_3 "ikke" er en potens av to vil Ducci-sekvensen enten gå mot bare nuller eller gå inn i en løkke med det man har kalt "binære" n-tupler, det vil si tallrekker som bare inneholder to forskjellige tall. Ducci sekvenser er også kjent som "the n-numbers game" og konseptet har blitt utvidet med mer generelle resultater Eksempelsekvenser. Denne 5-tuppel sekvensen går etter 7 steg inn i en binær løkke med periode på 15 steg. formula_7 formula_8formula_9 Den følgende sekvensen har lengde 6 som ikke er en potens av to, men den ender likevel opp med bare nuller. formula_10 Jhunjhunun (distrikt). Jhunjhunun (hindi: झुन्झुनू) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Jhunjhunun. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 831 i 2011 mot 863 i 2001. Treske. Å treske er en prosess der frø og korn skilles fra akset. I tidligere tider var det vanlig å bruke en sliul, men i dag finne egne maskiner (skurtresker) som gjør dette. Mange bygdesmeder laget treskemaskiner som var en del av det tradisjonelle gårdsutstyret slik at treskingen ble lettere og kunne gjøres etter at nekene var kommet i hus etter skuronna. Kornet ble da gjerne malt på gårds- eller bygdekverna. Alwar (distrikt). Alwar (hindi: अलवर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Alwar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 861 i 2011 mot 887 i 2001. Acheampong-regimet. Acheampong-regimet var et militærdiktatur i Ghana ledet av general Ignatius Kutu Acheampong. Acheampong tok makten med statskupp i 1972, og ble erstattet av general Akuffo i juli 1978. Armed Forces Revolutionary Council under ledelse av Jerry John Rawlings tok makten i 1979. Anders Folkestad. Anders Folkestad under LO-kongressen 2009 Anders Folkestad (født 1949) er en norsk fagforeningsmann. Han leder hovedorganisasjonen Unio, og har vært i ledelsen her siden denne ble opprettet i 2001. Han har tidligere vært leder i Lærerforbundet, som slått sammen med Norsk Lærerlag og dannet Utdanningsforbundet i 2001. Folkestad kommer opprinnelige fra Møre og Romsdal. Akefalt samfunn. Akefalt samfunn (eng. "acéphalous", fra gr. "ακέφαλος" som betyr "uten hode") er en benevnelse på et samfunn uten styresmakter som tvinger mennesker til å følge lovverk. I stedet har «sosial kontroll» tatt funksjonen som styresmakten. Et "akefalt samfunn" trenger verken være anarkistisk eller egalitært. Jakt- og fangstsamfunn er typiske "akefale samfunn", i mosetning til landbruksamfunn som har blitt sett på som «høykultursamfunn». Alanïa. Alanïa var ei musikkgruppe som gav ut CD-albumet "Instinctive Travels" i 1996. Gruppa besto av Rune Lindbæk, Torbjørn Brundtland med hjelp fra Svein Berge og Gaute Barlindhaug. Sáenz Peña undergrunnsstasjon. Inngangen til Sáenz Peña undergrunnsstasjon. Sáenz Peña undergrunnsstasjon er en stasjon på linje A på Buenos Aires’ undergrunnsbane. Den ligger mellom stasjonene Lima og Congreso. Stasjonen ligger i et av byens mest pittoreske strøk, Montserrat, under krysset mellom gatene "Avenida de Mayo" og "Luis Sáenz Peña". I nærheten av stasjonen ligger byens politistasjon og Lotería Nacional. Sáenz Peña ble åpna 1. desember 1913, som del av den første strekninga på undergrunnsbanen, som gikk mellom Plaza de Mayo og Plaza Miserere. Gata som stasjonen er oppkalt etter, har navn fra Argentinas 12. president, Luis Sáenz Peña, som var president fra 1892 til 1895. I 1997 ble Sáenz Peña undergrunnsstasjon erklært for et nasjonalt historisk monument. Referanser. Argentina Blyfjorden. Blyfjorden er en fjordarm av Selfjorden i Tranøy kommune i Troms. Fjorden strekker seg 3 km sørøstover til bunn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Dovneset i vest og Okseneset i øst. Det er ingen bosetninger eller veisamband langs fjorden. Fjorden er omgitt av høye fjell. På østsida ligger Oksen på (743 moh) og Oksehornet (705 moh). Fra bunn av fjorden stiger Botntinden opp til 755 moh. På vestsida ligger Senjahesten på 796 meter over havet. DS «Capella». DS «Capella» (kallesignal JVTN / LDBQ) var et tidligere passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i august 1885. Skipet var byggnummer 16 ved Martens Olsen & Co. i Laksevåg, Bergen, og kjøpesummen var 338 146 kroner. Den 5. oktober 1898 ble DS «Capella» som det første skipet satt inn i hurtigrutetrafikk fra Bergen. I 1912 ble hun tatt ut av hurtigruten, og i 1915/1916 ble hun ombygd til lasteskip. I april 1940 (under andre verdenskrig) ble DS «Capella» bombet i senk av tyske fly, men ble berget og reparert. I 1943 ble hun solgt til et Stavanger-rederi og omdøpt DS «Hillevåg». Etter å ha hatt flere eiere, ble skipet i 1952 solgt til Belgia for opphugging. Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Capella er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Kusken. Historie. DS «Capella» var bygd for turisttrafikk på BDS' Hamburg-rute og kostet 338 146 kroner. Etter overleveringen gikk hun i turisttrafikk langs norskekysten med utgangspunkt i Hamburg, Tyskland. I hurtigruten. Den 5. oktober 1898 ble DS «Capella» satt inn i hurtigrutetrafikk på nordgående fra Bergen. Hun var det første hurtigruteskipet som startet fra Bergen. I august 1900 ble skipet tatt ut av hurtigruten og erstattet av nybygget DS «Astræa». I perioden 1900 til 1910 gikk DS «Capella» i kystruten mellom Oslo og Finnmark, samtidig som hun hadde enkelte rundturer som avløserskip i hurtigruten. Etter forliset og tapet av hurtigruteskipet DS «Astræa» i 1910, ble hun igjen satt inn i ordinær hurtigrutetrafikk, men ble tatt ut da DS «Polarlys» ble levert i 1912. Etter hurtigrutekarrieren. Etter 1912 gikk hun i kystrute, men ble vinteren 1915/1916 ombygd til et rent lasteskip. 28. april 1940 ble DS «Capella» senket i Tingvollfjorden, Møre og Romsdal, av tyske bombefly. Vraket lå på grunt vann, og ble hevet og solgt til brødrene Anders og Gabriel Andersen fra Hillevåg ved Stavanger. I krigsårene var det mangel på lasteskip. Vraket ble derfor reparert, omdøpt til DS «Hillevåg», og satt inn i godstrafikk igjen i juli 1943. Hun ble flere ganger utleid til Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) og satt inn på kystruten mellom Oslo og Bergen. I 1950 ble skipet solgt til Schølberg-Knudsen i Kristiansand, og videresolgt til Johan Gerrard i 1951, også fra Kristiansand. I januar 1952 ble hun solgt til belgiske opphuggere. Skipet. DS «Capella» hadde ved levering en tonnasje på 873,34 bruttoregistertonn, 541,45 Nettoregistertonn, og en lasteevne på 790 dødvekttonn. Lasterommenes totale volum som passasjerskip var 737 m³, og som lasteskip 1 295 m³. Lasting og lossing foregikk med skipskran forut og midtskips. Hovedmaskinen var en kullfyrt tosylindret compound dampmaskin med arbeidstrykk 175 psi, bygd ved Martens Olsen & Co. Oppgitt ytelse var 800 ihk (indikerte hestekrefter) og 191 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 11,5 knop. I 1924 ble en ny Lobnitz trippel ekspansjon dampmaskin med oppgitt ytelse 397 ihk og 69 nhk installert, noe som ga en marsjfart på 9,5 knop. I 1907 var skipet sertifisert for 140 passasjerer i kystfart og 84 i europeisk fart. Etter oppgraderingen i 1908 hadde DS «Capella» 28 køyeplasser på 1. plass (1. klasse), 30 køyer på 2. plass, og 40 køyer på 3. plass. 1. plass var plassert akter, 2. plass midtskips og 3. plass forut. Antoine Laumet de La Mothe, sieur de Cadillac. Antoine Laumet, Laumet de La Mothe, Sieur de Cadillac (født 5. mars 1658, død 15. oktober 1730) var en fransk offiser og eventyrer. Han er kjent som grunnleggeren av Detroit og har vært guvernør i Louisiana Bilmerket Cadillac har fått sitt navn etter ham. Tinia. Tinia (også "Tin", "Tins" eller "Tina") var i etruskisk mytologi den høyeste gud, tilsvarende romernes Jupiter og grekernes Zeus. Thalna eller Uni var hans hustru, og han var far til Heracle (tilsvarende greske Herakles) og Fufluns (tilsvarende greske Dionysos og romerske Bacchus). Tinia var en del av et mektig triumvirat som omfattet Menrva og Thalna / Uni. Han ble assosiert med lyn, spyd og septer. I det etruskiske språket betyr "tin" eller "tinš" «dag» og i flertall gir "tinia" meningen at han er den som styrer tidens gang. Noen av Tinia definerende tilnavn er gitt detaljer av i "Piacenza-leveren", en bronsemodell av en lever som ble brukt i religiøse ritualer. Noen av hans tilnavn beskrevet her er "Tin Cilens", "Tin Θuf" og "Tinś Θne". I noen inskripsjoner hvor han opptrer er som følgende: På en kylix (drikkebeger) malt av den greske vasemaleren Oltos, ca år 500 f.Kr.: Itun turuce venel atelinas Tinas cliniiaras ("Dette har blitt gitt Venel Atelinas for sønnene til Tin" (det vil si Dioskurerne). På en løvelignende bronseuhyre, "Kimæren fra Arezzo". står det Tinscvil ("En gave til Tinia"). Aks. Aks er en blomsterstand der blomstene sitter uten skaft på en forlenget midtakse. Det er den enkleste blomsterstanden, og blomstene åpner seg vanligvis nedenfra og oppover i akset, noe som sikrer at pollineringen får mer tid på seg. Om akset er svært kort, kalles det hode. En klase er i prinsippet også et aks, men der har blomsten en stilk inn til hovedaksen. Arter som hvete, rug og andre kornarter og gress er eksempler på aksbærende planter. Neskollen. Neskollen er et tettsted hovedsakelig i Nes kommune og delvis i Ullensaker kommune i Akershus. Tettstedet har totalt innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent ti kilometer vest for kommunesenteret Årnes. Riksvei 2 går nord for Neskollen. Stedet ligger ved grensen mellom Nes og Ullensaker, med kun 0,1 km² av arealet og innbyggere inne i Ullensaker. Neskollen er et nylig utbygget tettsted på Bøleråsen og ligger i Udnes prestegjeld som en del av bygda Hvam. Barneskolen Neskollen skole ble åpnet i 2000. Syltefjorden (Båtsfjord). Syltefjorden er en fjord på østsiden av Varangerhalvøya i Båtsfjord kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 16 km sørvestover til gården Vesterelv i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Syltefjordstauran i nord og Svartneset i sør. Like ved Syltefjordstauran ligger den vide vågen Syltefjord-Sandfjorden og gården Ytre Syltefjord. På nordsiden av fjorden strekker Nordfjorden seg langs nordsida av Hamnesodden og inn til bygden Nordfjord. På sørsiden av Hamnesodden ligger gården Hamna. Vesaas. Vesaas er et norsk slektsnavn med opphav fra gården Vesås i Vinje. Det har få brukere. I 2008 oppga Statistisk Sentralbyrå at 14 personer hadde Vesaas som etternavn. Nordfjorden (Båtsfjord). Nordfjorden er en fjordarm av Syltefjorden i Båtsfjord kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg fire kilometer vestover til bygden Nordfjord i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Sandfjordneset i nord og Veidnesodden i sør, og ligg på nordsiden av Hamnesodden. Det ligger ingen andre bosetninger enn Nordfjord ved fjorden. Makkaursandfjorden. Makkaursandfjorden (nordsamisk: "Sáttovuotna") er en fjord på nordøstsiden av Varangerhalvøya i Båtsfjord kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg fire kilometer vestover til Kålfjord i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Korsnes i nord og Storsteinneset i sør og ligger et stykke sør for Makkaur fyr. Bortsett fra hytteområdet Kålfjord er det ingen bygg ved fjorden. Fjorden har bratte fjordsider som stiger nesten 300 meter opp fra fjorden. Olav Grove. Olav Redvald Grove (født 10. mai 1909 på Voss, død 6. august 1997 i Tønsberg) var en norsk jurist og embetsmann. Olav Grove var fylkeskontorsjef i Oslo og Akershus fra 1946 og konstituert fylkesmann (for Trygve Lie) i årene 1957, 1959–61 og 1963–1964. Fra 1964 til 1979 var han fylkesmann i Vestfold. Han innehadde en lang rekke offentlige verv. Tomteråsen. Tomteråsen (også brukt Hvam) er et tettsted i Nes kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på vestsiden av Glomma, åtte kilometer vest for kommunesenteret Årnes. Tettstedet Neskollen ligger fire kilometer nord for Tomteråsen, som er et nylig utbygget tettsted i området som tidligere inngikk i Udnes prestegjeld. Den gamle bosettingen i Udnes-området brukte navnet Hvam om stedet. Her ligger Hvam videregående skole (tidligere Akershus landbruksskole), Udnes kirke, Udnes skole og Gamle Hvam Museum. Fjellfoten. Fjellfoten er et tettsted i Nes kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger fem kilometer sør for kommunesenteret Årnes langs fylkesvei 478 (Øvre Hagaveg). Her ligger barneskolen Fjellfoten skole fra 1975. Robert Hooke. Robert Hooke (født, død) var en engelsk naturfilosof og polyhistor. Han regnes som oppfinneren av mikroskopet, og den første som tok i bruk begrepet «celle» om kroppens byggesteiner. Det skjedde rundt 1665, da han studerte bark. Han kalte dem for celler, siden de lignet på cellene munkene bodde i. Hooke pådro seg Isaac Newtons vrede, fordi han gjorde noen av de samme oppdagelsene som han. I 1678 utformet Hooke en teori om en kraft som avtar med kvadratet på avstanden, og som kunne forklare planetenes bevegelser. Han kunne ikke ane at Newton ti år tidligere var kommet frem til det samme – men uten å offentliggjøre sin oppdagelse. I 1680 skrev den intetanende Hooke et brev til Newton om teorien. Newton utga omsider i 1687 sin oppdagelse i "Principia" som gjorde ham verdensberømt, mens Hooke naturlig nok fastholdt at Newton hadde rappet idéen fra ham. Edmond Halley insisterte på at Newton iallfall burde kreditere Hooke, som tross alt var den første til å "offentliggjøre" oppdagelsen. I stedet nevnte Newton i et brev at han hadde stått på «skuldrene av giganter», en frekk hentydning til den småvokste Hooke. Liste over Norges høyeste fjell. a> har mange høye topper, deriblant alle de 23 første på listen. Liste over Norges høyeste fjell omfatter fjelltopper. Det høyeste fjellet i Norge er Galdhøpiggen på meter over havet. Norges geografi er dominert av store fjellkjeder med daler og fjorder innimellom. Mindre enn 10 % av arealet i landet er dyrkbart og resten er for det meste fjellområder eller skog. Isbreer er den største årsaken til erosjonen, så terrenget i norske fjell består av fjelltopper med platå og innsjøer. Disse områdene er vannrike og har rikt og variert plante- og dyreliv, noe som også skyldes at fjellene skaper mye nedbør når lavtrykk kommer inn fra vest. Siden de skandinaviske fjellene ligger såpass langt nord og får en jevn tilføring av fuktighet fra vest finnes det mange ismarker og isbreer her. Mange av fjellene er også svært bratte, og dette gir dem et dramatisk utseende. De skandinaviske fjellene (eller "Kjølen") er fjellkjeden som går langs Den skandinaviske halvøy. Vestsiden av fjellene går bratt ned mot Nordsjøen og Norskehavet, og danner fjordene i Norge, mens de i nordøst heller slakt mot Sverige og Finland. I nord danner de grensen mellom Norge, Sverige og Finland, men er stort sett ikke mer enn åser i nærheten av Nordkapp. Det skandinaviske fjellsystemet er geologisk knyttet til fjellene i Skottland, Irland, og på andre siden av Atlanterhavet med Appalachene i Nord-Amerika. Geologer mener at alle disse fjellene dannet en enkel fjellkjede som den kaledonske fjellkjede på superkontinentet Pangaea, og deltes i to da kontinentene Laurentia (med Appalachene) og Baltica (med Skandinavia) gled fra hverandre. Fjellene på Vestlandet og i Midt-Norge er rester etter den sammenhengende kaledonske fjellkjeden som oppsto for drøye 400 millioner år siden, mens fjellene på Østlandet og i østre Nord-Norge er mer nedslitte grunnfjell som er 900-2 000 millioner år gammelt. I den kaledonske fjellkjeden finner vi alpine fjell, formet av isbreer i dalene, både i Jotunheimen og i Lofoten og Lyngen. De fleste av fjellene i Norge er en del av Langfjella og de aller høyeste ligger i Jotunheimen. Gaustatoppen (1 883 moh) ved Rjukan er mer frittliggende, og er det fjellet i Norge med best utsikt hvor man på godværsdager kan se en sjettedel av Norge og se til Danmark nordlige del. Tusen fjelltopper i Norge, med primærfaktor på minst 50 meter, har en høyde på 1 650 meter over havet eller høyere. Når to eller flere nærliggende fjelltopper har en høydeforskjell seg i mellom som er mindre enn 50 meter vil altså bare den høyeste være med på listen. Oppland fylke har flest fjell over 1 650 moh: 416 stykker. Sogn og Fjordane har 279, Møre og Romsdal 159, Buskerud 71, Nordland 39, Sør-Trøndelag 30, Hordaland 26, Troms 15, Hedmark 14 og Telemark 3. Noen av fjellene er delt mellom flere fylker og tre av fjellene på listen ligger på Jan Mayen. Jøkulkyrkja, som er det høyeste fjellet i det norske territoriet Dronning Maud Land i Antarktis, er ikke med i listen. Lom kommune i Oppland er den kommunen med flest fjell på listen, 157 stykker, mens Luster i Sogn og Fjordane har 123 fjell på listen. Høyden for tregrensen blir gradvis lavere jo lenger nord en kommer. Nord i Finnmark er tregrensen ved havnivå. Tregrensen er òg lavere ved kysten og høyere i de østlige fjellområdene. __TOC__ Liste over Norges høyeste fjell. Listen kan inneholde feil, særlig om høydene har blitt endret på nyere kart. Fylkesoversikt. Listen nedenfor viser de høyeste fjellene i hvert fylke og andre områder. Eksterne lenker. Norske fjell Fjell Vetle Liahovden. Vetle Liahovden er et fjell i Lærdal og Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1670 meter over havet og er det 892. høgaste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Snippen (Oslo). Snippen er ei lita boliggate på Rodeløkka i bydel Grünerløkka i Oslo. Den opprinnelige Snippen går nordover fra gangveien bak Sofienberghjemmet (egentlig Verksgata) og består av gammel villabebyggelse fra slutten av 1860-årene. I 80-åra ble det bygd ny rekkehusbebyggelse på tomta til et tidligere vedutsalg, og også dette området fikk navnet Snippen. Gata går dermed går inn fra Tromsøgata og har to sidegreiner (blindveier). Rett fram fortsetter den som gangsti til Rodes plass. Navnet ble offisielt fastsatt i 1879. Før det blei "Damstredet" brukt. Ølmåafossen. Ølmåafossen er den syvende høyeste fossen i Norge og Europa ut fra total fallhøyde, og den nest høyeste ut fra enkeltfall. Den ligger ved Marstein i Romsdalen i Rauma kommune i Møre og Romsdal, like vest for den høyere Mongefossen, men på andre siden av dalen. Fossen har relativt liten vannføring, men får jevnt tilsig av vann året rundt. Cicindela aurofasciata. "Cicindela aurofasciata" er en av billene i delgruppen (underfamilien) sandjegere (Cicindelinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. Den finnes ikke i Europa, men i varmere strøk av Asia. Utseende. "Cicindela aurofasciata" har en ganske svart farge med en stor og lett synlige gule flekk, som danner et lett gjenkjennelig mønster, på hver dekkvinge. Kjevene er lyse, mens munnskjoldet (clypus) er mørkt. Levevis. "Cicindela aurofasciata" finnes i tilknytning til åpne solrike tørre lokaliteter. Både de voksne og larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Memurutindene. Memurutindene er en rekke tinder i Jotunheimen i Lom kommune i Oppland. Høyest er Store Memurutinds østtopp, som med en høyde på 2366 meter over havet er den 8. høyeste fjelltoppen på en liste over Norges høyeste fjell med en primærfaktor over 50 meter. Dette er også den mest markante toppen i massivet, med en primærfaktor på 336 meter. Østtoppen er vanskelig tilgjengelig der den ligger nord for Østre Memurubreen og sør for Veobreen, og den spennende og varierte bestigningen krever breutstyr. Store Memurutinds vesttopp (2364 moh, pf. 25 meter) er noe lettere tilgjengelig og mer besøkt (). Det ligger også en midttopp på egga mellom Store Memurutinds øst- og vesttopp. Memuruskaret skiller Store Memurutind fra massivets nest høyeste selvstendige topp, Østre Memurutind Ø-1 (2301 moh, pf 170,) som er nummer 21. på listen. Mellom Østre og Vestre Memurubreen ligger Vestre Memurutindan, fem tinder på 2280, 2243, 2230, 2140 og 2049 moh. Vestre Memurutind V-1 (2280 moh, pf 80 meter,) er den høyeste av disse fem, og nummer 26 på listen. Kjeragfossen. Kjeragfossen er en foss som stuper ned fra Kjerag i Lysefjorden i Forsand kommune i Rogaland. Den har en total fallhøyde på 715 meter og er den høyeste fossen i Rogaland. Fossen drenerer bare småvatn og tjern på toppen av Kjerag, og om sommeren tørker den ofte inn. Fossen har ellers liten vannføring og kan blåse bort i vinden før den når ned til fjorden under. Selv om høyden er stor gjør den lille vannføringen i fossen sitt til at fossen ikke blir regnet som særlig imponerende. Andholmfjorden. Andholmfjorden er en fjord i Steigen kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom Husøyvær i sør og Måløyvær i nord. Den strekker seg 8 km østover til starten av Leinesfjorden som går videre østover. Fjorden ligger helt ut mot Vestfjorden litt nord for innløpet til Folda. Andholmen, som fjorden er navngitt etter ligger like nord for Husøya på sørsiden av fjorden. Storjuvtinden. Storjuvtinden er med 2344 moh Norges 12. høyeste fjell. Storjuvtinden ligger ca 1 km sørvest for Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen, forbundet av en egg. Toppen ligger i området mellom Leirdalen i vest og Visdalen i øst. Toppen er omgitt av isbreer, men fra Geitsætri i Leirdalen kan den nås uten å krysse breer. Den noe lavere, men litt mer krevende "Ymelstind" (2304 moh,) ligger rett ved Storgjuvtinden. Darwinfinker. Darwinfinker eller Galapagosfinker er en gruppe på 13 eller 14 nært beslekta arter i buskspurvfamilien (ikke finkefamilien) som hovedsakelig lever på Galapagosøyene. En art finnes også på Cocos Island (på Stillehavssida av Costa Rica). De ble innsamla første gang av Charles Darwin under reisen hans med HMS Beagle, og er siden grundig studert for bl.a. å forske på temaene artsdannelse, naturlig utvalg og tilpasning. Fuglene er omtrent like store – 10-20 cm. De mest iøynefallende forskjellene mellom dem er størrelsen og formen på nebbene, som er tilpasset ulike typer mat. Atferden deres er ulik, og sangen er forskjellig. Fargen er som regel brunlig eller svart. Brufossen. Brufossen er en foss i Bondhusdalen i Kvinnherad kommune i Hordaland. Den ligger like nedenfor Folgefonna og rett nord for Bondhusbreen. Vassdraget er foreløpig ikke utbygd, men fylkesutvalget vedtok nylig å anbefale konsesjon til utbygging av Bondhus kraftverk i området. Leirhøi. Leirhøi eller Leirhøe er et fjell i Lom i Oppland. Fjellet har en høyde på 2330 meter over havet og er det 16. høyeste fjellet i landet. Det ligger i Jotunheimen nasjonalpark, rett nord for Store Memurutinden, sørøst for Spiterstulen. Orkanen Omar. Orkanen Omar var den femtende tropiske stormen og syvende orkanen i den atlantiske orkansesongen 2008. Dette var førte gang navnet Omar ble brukt på en syklon i Atlanterhavet. Meteorologisk historie. Et uværsområde i det østlige karibiske hav var i andre uke av oktober ikke forventet å utvikle seg. Etter å ha drevet over regionen endret dette seg og uværsområdet begynte å vise tegn til organisering. Satellitt- og radarbilder viste siden sirkulasjon i systemet, noe som tydet på dannelsen av en syklon. Systemet ble oppgradert til tropiske lavtrykk 15 den 13. oktober og ble navngitt den tropiske stormen Omar dagen etter. Omar styrket seg raskt og ble oppgradert til en kategori 1-orkan samme dag. Forberedelser. Stormvarsler ble 13. oktober utstedt for Puerto Rico, De amerikanske jomfruøyene, De britiske jomfruøyene og Den dominikanske republikk fra Saona til Cabo Engaño av regjeringene i de respektive øyene. Bukkehøe. Bukkehøe eller Bukkehøi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Toppen ligger på 2314 moh og er den 18. høyeste i Norge på en liste over Norges høyeste fjell med primærfaktor over 50 meter. Store Tverråtinden. Store Tverråtinden er med 2309 m Norges 19. høyeste fjell, og ligger rett sør for Svellnosbreen i Jotunheimen. For Whom the Bell Tolls. "«For Whom the Bell Tolls»" er den tredje sangen og singelen fra Metallicas andre studioalbum "Ride the Lightning". Sangen er inspirert av romanen med samme tittel av Ernest Hemingway. Den kjente introen til sangen ble laget av bandets tidligere bassist Cliff Burton før han ble med i bandet, og introen ble for første gang fremført i en 12 minutt lang jam med hans tidligere band Agent of Misfortune. Sangen handler om en scene i novellen til Hemingway hvor fem soldater tar en bakketopposisjon og blir drept av et luftraid. Hovedriffet i sangen har en noe høyere tone enn det en gitar med standard stemming burde ha. Dette mener mange at er et resultat av at sangen visst nok skal ha blitt speedet opp under innspillingen. Siden vokalist James Hetfield sin stemme ikke har en høyere tone så er teorien at bare instrumentalversjonen av sangen ble redigert. Sangen er en Metallica-klassiker og en del av deres vanlige setlist. Sangen var en del av setlisten under "S&M"-konserten i 1999. Coverversjoner. Selv om sangen er en av Metallicas mest populære, kom den aldri inn på noen hitliste. Mange band har laget coverversjoner av sangen. Daniel Bouckaert. Daniel Ephrem Bouckaert (født 1893 død 26. desember 1965) var en belgisk rytter som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Bouckaert ble olympisk mester to ganger under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han vant både den individuelle og lagkonkurransen i voltige. Vetland skole. Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede er en 1-10 skole (barne- og ungdomsskole) for hørselshemmede og ligger på Oppsal i bydel Østensjø i Oslo. Vetland og Oppsal skole er samlokalisert med felles skolebygg. Skolens rektor er Marit Helene Dalbye. Vetland skole tilbyr hørselshemmede grunnskoleelever fra Oslo og omkringliggende kommuner tilpasset opplæring med vekt på tilrettelegging for visuell kommunikasjon og bruk av audiotekniske hjelpemidler. De tilbyr også muligheten for at elevene har undervisning i noen fag med elever fra Oppsal skole, da med audiotekniske hjelpemidler eller tolk. Vetland skole har i tillegg en utadrettet tjeneste som bistår i tilrettelegging og direkte oppfølging for hørselshemmede barn i og under skolepliktig alder. Skolen har tilbud for multifunksjonshemmde hørselshemmede elever, og den tar også imot nyankomne hørselshemmede minoritetsspråklige elever. Skolebygningene til Vetland og Oppsal skoler gikk fra 2007 til 2009 gjennom en omfattende rehabilitering, der blant annet undervisningslokalene ble åpnet til en såkalt fleksibel, basebasert skole. Historie. Fra 1916 tilbød Oslo kommune hørselshemmede å gå i egne klasser på Ila skole, i såkalte hørselsklasser. I 1974 ble disse klassene organisert som en egen skole, kalt "Skolen for hørselshemmede". I 1991 flyttet denne skolen til Oppsal i Oslo, og fikk høsten 1993 sitt nåværende navn, "Vetland skole". Bharatpur (distrikt). Bharatpur (hindi: भरतपुर) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Bharatpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 863 i 2011 mot 879 i 2001. Dholpur (distrikt). Dholpur (hindi: धौलपुर) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Dholpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 854 i 2011 mot 860 i 2001. Midtre Tverråtinden. Midtre Tverråtinden er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2302 meter over havet og er det 20. høyeste fjellet i landet. Storhove. Storhove er en gammel storgård ved Lillehammer. Den ligger ca. 5 km nord for Lillehammer, langs Gudbrandsdalsveien. Gården ble på slutten av 1800-tallet tatt i bruk som landbruksskole og området er i dag sete for Høgskolen i Lillehammer og NRKs distriktskontor. Som navnet "Hove" (Hofvin) indikerer, har det sannsynligvis stått et hov her på 800-tallet. På 1300- og 1400- tallet ble stedet omtalt som stevnebø hvor det ble holdt ting. Storhove refererer til en storgård som eksisterte fra år 1400 og fram til 1800- tallet. I en periode var også gården kongen sitt krongods og på det meste lå 77 andre gårder under Hovegodset. Storhove- bonden Iver Iversen Storhaave, som drev gården fram til 1896, var en av drivkreftene bak Thranebevegelsen, en av de første sosialistiske arbeiderbevegelsene i Norge. Storhaave stilte gården til disposisjon for møter og fungerte som en låne- og hjelpekasse for småkårsfolk i bygda. I 1847 ble det tatt initiativ for å gjøre Storhove til landbruksskole for Oppland. Etter at forhandlingene med Iver Storhaave ble brutt, kjøpte Kristians Amt, senere Oppland fylke, istedenfor Haug gård i Vardal som fungerte som landbruksskole fram til 1889. Etter en hard politisk drakamp mellom ordførerne i Vestoppland/Valdres og Gudbrandsdalen kjøpte Kristians Amt (Oppland fylke) Storhove for 40 000 kroner. De første 18 elevene flyttet imidlertid ikke inn på Kristian Amts landbruksskole før i 1896 ettersom striden om utbyggingskostnadene dro ut. I 1915 ble navnet endret til Oppland landbruksskole som holdt det gående fram til 1969/70. I 1925 ble landbruksskolen rammet av en kraftig brann hvor blant annet hele undervisningsbygget gikk tapt. Først 2 år senere kom et nytt bygg på plass, i dag kjent som Gamlebygget. Et annet eldre bygg på Storhove er Stabburet fra 1895. Stabburet fra før den tid, er etter sigende i dag i bruk som hytte på Sjusjøen på Ringsakerfjellet. Under krigen kjempet tyskerne mot engelskmenn på Storhove. Nesten alle husene ble ødelagt. Tyskere okkuperte Storhove resten av krigen og tok gården i bruk som forlegning for 1000 soldater under navnet "Lager Hindenburg". Landbruksundervisningen fortsatte under hele krigen, dog i mindre omfang. Våren 1945 hadde skolen 54 elever. Etter krigen ekspanerte skolen med 90 elever, og kunne blant annet arrangere landbruksutstilling i 1957. Skolen ble imidlertid lagt ned i 1969/70 på grunn av svært lave søkertall og en ny, hard politisk drakamp, hvor Storhove tapte mot Valle på Toten og Klones i Vågå. Omtrent samtidig stilte fylket Storhove til disposisjon for den nye Hedmark/Oppland distriktshøgskole, i forbindelse med at Norge startet opp med distriktshøgskoler. Høsten 1970 begynte de første ansatte og de 34 første pedagogikkstudentene på den nyopprettede Hedmark/Oppland distriktshøgskole (ODH) på Storhove. Fram til 1977 vokste studentmassen jevnt på Storhove, men da Hedmark Distriktshøgskole ble opprettet stagnerte ekspansjonen. Samtidig var Høgskolen lokalisert på fem-seks ulike steder rundt om i Lillehammer by. I 1989 ble de fleste avdelingene samlet på Storhove i et nytt statlig nybygg. OL på Lillehammer i 1994 ga også Storhove og høgskolen et løft. I OL-søknaden var det bestemt at et nytt radio- og TV-senter skulle legges til Storhove, og da lekene var over kunne Høgskolen overta det 26 000 kvadratmeter store mediesenteret. Den norske filmskolen fikk et avansert nybygg i 2003. I dag rommer Storhove flere institusjoner og forretningsbygg: Lillehammer Kunnskapspark, Fakkelgården, Studentsamskipnaden i Oppland, Filmtre, NRK og Østlandsforskning. Cicindela gallica. "Cicindela gallica" er en av billene i delgruppen (underfamilien) sandjegere (Cicindelinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. Den finnes lengre sør i Europa, i Alpene, den finnes ikke i Norge. Utseende. "Cicindela gallica" er mellom 10 og 15 millimeter lang. Den har en matallisk grønn farge. Også følehornene og beina har den samme fargeblandingen. Den har noen små lyse markeringer (flekker) som danner noe som ligner tverrbånd på oversiden av dekkvingene. Den kan forveksles med grønn sandjeger ("Cicindela campestris"). Levevis. "Cicindela gallica" finnes i fjellet fra 1 500 til 2 800 meters høyde. De voksne (imago) overvintrer og kan om våren sees straks snøen smelter. Både de voksne og larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Lars Wilhelm Arrhed. Lars Wilhelm Arrhed (født 9. november 1966 i Stockholm) er en svensk teatersjef. Han tok i 1992 eksamen ved Statens Scenskola i Malmö. Han ble deretter teatersjef og kunstnerisk leder ved Unga konstnärliga Teatern i samme by. Fra 1993 var han ved Ensambleteatern. Han ble teatersjef ved Den Nationale Scene i Bergen i 1998. Arrhed har skrevet manus og vært ansvarlig for regi for flere produksjoner. Han har også vært involvert i produksjoner på svensk fjernsyn. «Direktesänt» var etter en idé av ham, og han var også skaper av «Anklagad», «Studio Absint», «Martin Keller» og «Skådespelarnas Klassiker». For den siste skrev han manus. Han fikk i 1997 Konstärsnämdens stora 10-årsstipendium. Karauli (distrikt). Karauli (hindi: करौली) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Karauli. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 844 i 2011 mot 873 i 2001. Trollsteineggi. Trollsteineggi eller Trollsteineggje er med 2300 moh Norges 22. høyeste fjell. Toppen ligger ved Grotbreen, like nord for Glittertind og sør for fjelltoppen "Dronningje" på 2189 moh. Kværnerprosessen. The Kværner-process eller Kværners carbon black & hydrogen prosess (CB&H) er en metode utviklet på 80'tallet av Kværner. Metoden produserer hydrogen og rent karbon fra hydrokarboner (CnHm) som metan, naturgass og biogass. Prosess. Hydrokarbonene skilles i sine komponenter karbon og hydrogen i en plasmabrenner ved rundt 1600 C. Plasmabrenneren er ellers kjent fra metallurgiske formål. Reaksjon: formula_1 Fordelen med denne prosessen er at naturgassen spaltes 100% til Carbon Black og hydrogen med stor virkningsgrad i et kompakt anlegg. Av den tilgengelige energien blir rundt 48% lagret i hydrogenet, 40% i aktivt kull (Carbon black) og 10% i superhet damp. Ved å tilsette oksygen kan teknologien tilpasses til produksjon av f.eks syntesegass. Carbon Black (CB) er produktet av delvis forbrenning av tungoljeprodukter som f.eks FCC tjære og kulltjære og brukes blant annet som pigment og herding i plast og gummi. For ultrarent CB, slik som fra Kværner prosessen, åpner det seg flere bruksområder. Ultrarent CB brukes i produksjonen av silisium til solceller og kan bare framstilles fra naturgass med i utgangspunktet lavt nivå av ugunstige sporstoffer. Et annet høyverdig produkt er karbonnanorør. Kværnerprosessen er slik et eksempel på hvordan naturgass kan utnyttes til produksjon av nye materialer. Magiske gjenstander i Harry Potter-bøkene. I J.K. Rowlings Harry Potter-bøker forekommer en rekke magiske gjenstander. Denne artikkelen er en oversikt over disse. Tryllestaver. En Tryllestav er en kraftig magisk stav laget av forskjellige tresorter, med en kraftig magisk kjerne. Det er alltid Tryllestaven som velger trollmann. Snikoskop. Snikoskop er en gjenstand i den fiktive Harry Potter-verdenen til J.K. Rowling. Den er ganske liten og ligner på en snurrebass. Når det er noe eller noen farlige i nærheten lager det en plystrelyd. Harry Potter får et lite snikoskop til bursdagen sin av bestevennen Ronny Wiltersen i starten av den tredje Harry Potter-boken: Fangen fra Azkaban. Dødstalismanene. Dødstalismanene (engelsk "The Deathly Hallows") er først nevnt i den sjuende boka, Harry Potter og Dødstalismanene. Dødstalismanene består av tre gjenstander: en usynlighetskappe, en tryllestav (Norsk: Oldstaven, engelsk: "the Elder Wand", "the deathstick") og oppstandelsessteinen ("the ressurection stone"). I følge eventyret om de tre brødrene av Skalden Skurre ble disse tre gjenstandene gitt til de tre brødrene av Døden da de klarte å krysse en elv uten å dø, slik man forventet at de skulle gjøre. Den første broren valgte en uovervinnelig tryllestav, den andre en stein som kunne bringe døde tilbake og den tredje Dødens egen usynlighetskappe. Den første broren ble drept da en annen stjal fra ham tryllestaven. Den andre brukte steinen til å bringe tilbake ei jente han hadde vært glad i, men hun kunne bare eksistere som en skygge i hans verden, og han begikk så selvmord for å heller komme sammen henne. Den tredje broren levde lenge, før han til slutt ga videre usynlighetskappen til sine etterkommere, og Døden ble så «tatt imot som en gammel venn». Disse tre brødrene er egentlig brødrene Cadmus, Antioch og Dunkert Peffermell. De var de opprinnelige eierene av Dødstalismanene. Oldstaven har gått fra hånd til hånd, Gellert Grindelwald stjal staven fra Gregorovitsj, Albus Humlesnurr vant duellen over Grindelwald og vant staven. Flere år etterpå (nærmere bestemt i 1997) klarte Draco Malfang å avvæpne Humlesnurr, dermed vant han staven, men fikk den aldri da staven ble gravlagt sammen med Humlesnurr i mausuleet på Galtvort. I 1998 avvæpnet Harry Potter Draco Malfang, men selv om Draco ikke hadde Oldstaven for hånden akkurat da ble Harry allikevel stavens sanne eier. Senere brøt Voldemort seg inn i mausuleet og stjal staven fra Humlesnurr, men staven adlød ham ikke, ettersom det var Harry som var stavens sanne eier. Oppstandelsessteinen ble satt fast på en ring og ble avbildet med Pefermellenes våpenskjold på, denne ringen tilhørte opprinnelig Dredolo Mørch, men Tom Venster stjal ringen fra sønnen Morfus og gjorde en malacrux av den uvitende om at steinen egentlig var en dødstalisman. Usynelighetskappen har gått fra far til sønn ned gjennom historien og har aldri mistet sin kraft. Potterne nedstammer fra Dunkert Peffermell og Harry Potter arvet usynelighetskappen av sin far og denne usynelighetskappen er virkelig den tredje dødstalismanen. Det var defor Humlesnurr hadde kappen, han ville undersøke den nærmere. Dødstalismanenes tegn er en trekant (som forestiller usynelighetskappen), med en sirkel (Steinen) og en strek (staven inni. Albus Humlesnurr var i yngre dager venn med Gellert Grindelwald og de oppdaget Dødstalismanene. merket ble senere enkelte steder oppfattet som Grindelwalds merke. Xenofilius Lunekjær bruker dette tegnet under bryllupet mellom Rulle Wiltersen og Fleur Delacour. Dette blir lagt merke til av Viktor Krumm som forteller Harry at merket er Grindelwalds. Da Hermine Grang senere finner tegnet i evetyrboka Skalden Skurres historier som hun hadde arvet fra Humlesnurr reiser de; Harry, Ronny og Hermine til Lunkejær for å spørre ham om dem. Lunwekjær forteller dem eventyret og forteller at symbolet et Dødstalismanenes tegn. I huset blir de nesten tatt til fange, men klarer å flykte, senere ønsker Harry å jakte på disse gjenstandene fordi han tror det er disse som vil gjøre ham i stand til å seire over Voldemort. Malacruxer. Malacruxer (engelsk "horcruxes") viser til et spesielt objekt som en person har skjult en del av sjelen sin i, slik at hva som helst kan skje personen som har delt sjelen sin uten at personen slutter å eksistere. For å lage en Malacrux må personen splitte sjelen sin i deler, så en del kan implanteres i Malacruxen, men de resterende delene fortsatt befinner seg i personens egen kropp. For å splitte sjelen, må man begå mord, noe som river sjelen fra hverandre. Ifølge Snilehorn (fra da han var lærer på Galtvort i 1996), må man da kaste en formel for å fullføre implanteringen i Malacruxen. Hvis man ikke gjør det, vil sjelen fortsatt være intakt i personens kropp. I "Harry Potter og Dødstalismanene" drar Harry, Ronny og Hermine rundt for å ødelegge alle Voldemorts malacruxer. Når Harry og Ronny skal ødelegge en medaljong (som er en av Tom Vensters malacruxer) trollbinder medaljongen Ronny så han nesten prøver å drepe Harry, men han tar seg sammen og ødelegger medaljongen med Gudrik Griffings sverd. Brøler. En Brøler (engelsk "Howler") er i Harry Potter-bøkene et type brev sendt for å vise sterkt sinne. Før den åpnes, ryker det av den. Når det åpnes, vil avsenderens stemme bli forsterket ytterligere mens det fremfører sitt budskap. Ronny Wiltersen mottar en Brøler fra moren sin i "Harry Potter og mysteriekammeret" når han og Harry har flydd bilen til Ronnys far (en flyvende Ford Anglia) til Galtvort i stedet for å ta toget. Dette gjorde de fordi de ikke kom seg gjennom bommen til plattform 9¾, hvilket senere viste seg å være husnissen Noldus' verk. Da Ronny mottar den, forteller Nilus Langballe at jo lenger du lot være å åpne den jo verre ble det, og hvis du ignorerte den helt, åpnet den seg selv etter en stund, og at den da blir helt forferdelig å høre på. Nilus Langballe fikk en brøler av bestemoren i Harry Potter og fangen fra Azkaban. Senere, i "Harry Potter og Føniksordenen", mottar også Tante Petunia en brøler fra Albus Humlesnurr, som brøler: «Husk mitt forrige, Petunia!» Ildbegeret. Ildbegeret (engelsk "Goblet of Fire") er et trebeger laget av gnomene som blir brukt i begynnelsen av hver Tretrollmannsturnering. Det blir kun brukt til å velge de forskjellige skolenes representanter ved at de putter en lapp med navnet sitt oppi ilden. Hvis man blir trukket til å være med, er det ingen vei tilbake. Rundt Ildbegeret er det (i bok fire) en aldersgrense trukket av Albus Humlesnurr. I den fjerde boka, "Harry Potter og ildbegeret", blir Harry (som er under lavalderen for å melde seg på) på mystisk vis trekt til å være med. På grunn av reglene, må Harry være med. Det viser seg senere at det er Bart Kroek jr (forkledd som Galøye Bister) som har lagt Harrys navn i Ildbegeret. Senere forsøker han å hjelpe Harry å vinne, for at sistnevnte skal bli den første som tar på pokalen, som han (Kroek) i hemmelighet forhekser til en "flyttnøkkel", en magisk gjenstand for å transportere mennesker. Flyttnøkkelen fører Harry til en gravplass der Voldemort og tjeneren Ormsvans venter på ham. Griffings sverd. Griffings sverd (engelsk "Gryffindor's Sword") er et sverd laget av gnomer. Det var eid av Gudrik Griffing, en av Galtvorts grunnleggere. I "Harry Potter og mysteriekammeret" drar Harry sverdet ut av Valghatten, og bruker det til å drepe en basilisk. Sverdet spiller også en rolle i "Harry Potter og dødstalismanene", hvor det – ettersom det har fått basiliskgift på seg etter å ha blitt brukt til å drepe en basilisk – brukes til å drepe tre av Voldemorts malacruxer. I samme bok prøver Gulla, Lulla og Nilus å stjele sverdet fra rektor Severus Slurs kontor, men dette viser seg å være en forfalskning, laget av mennesker. Harry finner det virkelige sverdet på bunnen av en islagt innsjø i Dean-skogen. Sverdet blir rett etterpå brukt av Ronny Wiltersen til å ødelegge en malacrux. I slutten av boken trekker også Nilus Langballe sverdet ut av den brennende valghatten, og bruker det til å drepe slangen til Voldemort, Nagini, som også var en Malacrux. Rasla Ravnklos diadem. Rasla Ravnklos diadem tilhørte Rasla Ravnklo, en av de fire grunnleggerne av Galtvort. På diademet var det skrevet: «Søk omgang med de vise, og du skal bli vis». Det har blitt sagt at diademet en gang ble forhekset slik at det skulle øke intelligensen til personen som hadde det på, trolig var det Ravnklo selv som forhekset det. På et tidspunkt stjal Raslas datter; Helena Ravnklo diademet, Rasla fortalte aldri til noen at diademet hennes var blitt stjålet, og etterhvert ble det omtalt som "det tapte diadem". En gang oppsøkte Tom Dredolo Venster Helena Ravnklo for å finne ut hvor det tapte diademet befant seg, Helena avslørte hemmeligheten til Venster. Det tok ikke så lang tid fra Helena hadde avslørt hvor diademet befant seg til Voldemort omgjorde diademet til en malacrux, denne malacruxen ble ødelagt i 1998. Valghatten. Valghatten er en hatt man bruker ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom for å sortere elever inn i de forskjellige husene ved skolen (Griffing, Håsblås, Ravnklo og Smygard). Etter hvert som en lærer (vanligvis Minerva McSnurp) leser opp navnene til førsteklasseelevene ved skolen i alfabetisk rekkefølge, skal de sette seg på en gammel, trebent krakk og plassere Valghatten på hodet. Hatten annonserer hvilket hus den har valgt for eleven på krakken etter en kort betenkningstid, og eleven skal gå og sette seg ved husets bord i matsalen. Valgene til Valghatten er et mye omtalt emne i diskusjonsforum der Harry Potter-fans skriver, spesielt når personer velges inn i hus de ikke ser ut til å passe inn i, gjerne på grunn av at de ikke innehar de evnene husene setter høyest. Av og til lar Hatten elevene be om eller påvirke spesielle valg, slik som da Harry ba om ikke å bli plassert i Smygard. Valghatten var opprinnelig hatten til Gudrik Griffing. Før den sorterer elevene deklamerer Hatten en sang, der teksten endrer seg fra år til år. Disse sangene advarer av og til skolens elever og ansatte om farer som kommer, slik som i "Harry Potter og Føniksordenen". I "Harry Potter og Mysteriekammeret" spiller Hatten en kritisk rolle i historiens klimaks, ved at den kommer Harry til unnsetning i Mysteriekammeret, og gir ham Gudrik Griffings sverd. I filmversjonene av bøkene er det Leslie Phillips som har stemmen til Valghatten. De vises stein. De vises stein (engelsk "The Philosopher's Stone") slik den forekommer i Harry Potter er basert på den gamle ideen om De vises stein. I Harry Potter er den eid av Nicolas Flamel. Det sies om steinen at den kan forvandle alle metaller til gull, og at den kan bli brukt til å lage en eliksir som gjør den som drikker den udødelig. De vises stein blir bare omhandlet i "Harry Potter og de vises stein", hvor det er objektet Voldemort søker for å kunne få tilbake makten sin. Den ble ødelagt i slutten av boka av Humlesurr med Flamels samtykke ettersom den var ansett som for farlig. Bertram Butts Allsmakbønner. Bertram Butts Allsmakbønner er en type godteri i "Harry Potter"-serien av bøker, skrevet av J.K. Rowling. I bokserien har bønnene alle mulige smaker, og selv om de fleste smaker godt, støter man av og til på bønner med mindre god smak. I bøkene er spinatsmak, brokkolismak og ørevokssmak nevnt. Harry Potter støter på godteriet for første gang på Galtvortekspressen på vei til sitt første år ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Albus Humlesnurr har fortalt at han etter å ha støtt på en forferdelig bønne i sin ungdom ikke har hatt sansen for Bertram Butts Allsmakbønner. Han prøver allikevel en på sykestuen i "Harry Potter og De vises stein", og er uheldig nok til å støte på en bønne med ørevokssmak. Bertram Butts Allsmakbønner heter "Bertie Bott's Every Flavour Beans" på engelsk. Bønnene er lansert i den virkelige verdenen under dette navnet av godterifirmaet Jelly Belly, og også her kan man støte på alt fra popkornsmak og blåbærsmak til spysmak og gressmak. Sjokoladefrosk. " Sjokoladefrosk" er en type godteri i "Harry Potter"-serien. Det er en boks med en Sjokoladefrosk inni(magisk forhekset til å røre seg). I Tillegg til sjokoladefrosken følger det også med et Berømte hekser og trollmenn kort. På disse kortene er det bilde og informasjon om forskjellige berømte hekser og trollmenn. Det er over 500 kort og Galtvort elever pleier å samle/bytte kortene. Harry fikk sitt første kort på sin første togtur til Galtvort skole for hekseri og trolldom - Mørd. Speilet Mørd (engelsk "The Mirror of Erised") er et mystisk speil som i blir oppdaget av Harry Potter i en av de mange korridorene ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom i boken "Harry Potter og De vises stein". På speilet er det innskrevet «"Mørd etsrenni nidnemt kisnat tidekki res ivgej."», som skrevet baklengs blir «"Jeg viser ikke ditt ansikt men din innerste drøm."». I følge Albus Humlesnurr viser speilet oss hverken mer eller mindre enn våre innerste, mest desperate ønsker. Harry ser foreldrene sine, og en hel Potter-familie som står ved siden av ham i speilet (siden han ønsker seg veldig en familie). Ronny ser seg selv som topptillitsmann og rumpeldunkkaptein, mens han holder rumpeldunkpokalen (hans innerste ønske er å bli anerkjent). Humlesnurr forteller at han ser seg selv med et par ullsokker i hendene, på grunnlag av at han ikke fikk ullsokker til jul. Han kan fortelle sannheten (i så tilfelle har han alt han ønsker seg, unntatt varme sokker), men det er mer sannsynlig at han spøker for å skjule sannheten for Harry. I "Harry Potter og Dødstalismanene" tror Harry at Humlesnurr også ser familien sin. Speilet Mørd var den siste beskyttelsen som ble gitt til De vises stein ved Galtvort. Humlesnurr skjulte speilet, og skjulte steinen inne i speilet. Han kastet en trylleformel på speilet slik at bare en person som ønsket å "finne" steinen, men ikke "bruke" den ville få tak i den. Alle andre ville bare se seg selv mens han gjorde ting om til gull, eller lagde seg en livseliksir, isteden for å se seg selv finne steinen. Toveisspeil. Et toveisspeil (engelsk "Two-way mirrors") er et kommunikasjonsmiddel bestående av to speil som er forbundet med hverandre. Det aktiveres ved at man sier navnet til personen som har det andre speilet, slik at den andre personens ansikt dukker opp. Harry får et slikt speil (halvparten av et par) av Sirius som julegave i "Harry Potter og Føniksordenen". Harry velger å ikke åpne pakken før etter Sirius' død, hvilket fører til at poenget med pakken blir borte. Det dukker igjen opp i "Harry Potter og Halvblodsprinsen", da Mundungus Styrfeder tar det fra Grimold plass og selger det til Abriam Humlesnurr, som bruker det til å se etter Harry i "Harry Potter og dødstalismanene". Da Harry roper på hjelp til en del av speilet (som han knuste i slutten av "Føniksordenen"), dukker et blått øye opp, som tilhører Abriam (men som Harry tar for Humlesurr sitt), og Abriam sender Noldus, som hjelper Harry til å rømme fra Malfangenes hus. Tanketank. En tanketank (engelsk "pensieve") er i "Harry Potter"-bøkene en steintank, dekket med mystiske runer, som inneholder en væske eller gass. En heks eller en trollmann i "Harry Potter"-bøkene kan trekke ut sine egne minner og plassere dem i tanketanken, spesielt for å avlaste hjernen når den blir overfylt med informasjon. Hvem som helst kan utforske minnene i tanketanken, som også tillater utforskerne å fordype seg totalt i minnene som er lagret i tanken, mye likt virtuell virkelighet. Harry Potter kommer i bøkene til å se minner fra Severus Slur og Humlesnurr, samt mange minner Humlesnurr har samlet i kampen mot Voldemort. Tom Vensters dagbok fra "Harry Potter og Mysteriekammeret" ser ut til å ha den samme formen for virtuell virkelighet. Den som bruker en slik innretning ser minnene fra en allvitende, tredjepersons perspektiv, isteden for i førstepersonsperspektivet den som opplevde minnene har hatt, slik man kanskje skulle trodd minner skulle bli opplevd som. Dette bringer opp spørsmålet om hvordan man for eksempel kan «huske» noe som hendte bak en selv. Rowling besvarte spørsmålet med at man ikke merker og husker slike ting, men uttalte at «det er magien i en tanketank som vekker det til live». En tanketank opptrer for første gang i "Harry Potter og Ildbegeret", og senere i både "Harry Potter og Føniksordenen", "Harry Potter og Halvblodsprinsen" og "Harry Potter og dødstalismanene". Flumnettet. Flumnettet er et magisk hjelpemiddel som brukes i magiens verden i Harry Potterbøkene i stedet for telefon-nettet. Det er et stort nettverk av peiser som man kan reise igjennom. Dette nettet administreres via Magidepartementet. Flumpulver. Flumpulver er et fint pulver som lar en heks eller trollmann reise fra en peis til en annen. Etter at man har spredt støvet utover et bål i en peis blir flammene grønne, og man kan gå inn i dem, uttale navnet til stedet man vil reise til klart og tydelig, og deretter blir man sendt rett til en peis på den ønskede lokasjonen. Dette fungerer via flumnettet. Harry Potter opplever bruken av pulveret for første gang i "Harry Potter og Mysteriekammeret", da han reiser til Diagonallmenningen sammen med familien Wiltersen. Harry, som er ganske nervøs da han ser hvordan pulveret fungerer, uttaler navnet feil, og havner i Spindelsmuget. Flyttnøkler. Flyttnøkler er fiktive objekter i "Harry Potter"-bøkene, for første gang nevnt i "Harry Potter og Ildbegeret". Etter at de er lagd, er de magiske, og kan bli satt til å transportere den som berører den til et forhåndsbestemt sted, eller den kan settes til å transportere den/dem som berører den i et spesifikt øyeblikk til et spesifikt sted. Flyttnøkkelen i Tretrollmannsturneringen. I "Harry Potter og Ildbegeret" gjorde Bart Kroek jr. pokalen til Tretrollmannsturneringen om til en flyttnøkkel slik at den ville transportere den som berørte den rett i fanget på Voldemort. Han gjorde det han kunne for at Harry Potter skulle røre den først, men det endte med at Harry berørte den samtidig med Fredrik Djervell. Det hele førte til at en av Voldemorts dødsetere, Petter Pittelpytt, tok livet av Djervell nokså useremonielt ved hjelp av drapsformelen «"avada kedavra"». Reaksjoner fra lesere. En del fans har bitt seg merke i at siden en flyttnøkkel relativt enkelt kan lages, kan man spørre seg hvorvidt den fjerde boken i "Harry Potter"-serien er unødvendig. Kroek jr. kunne enkelt ha gjort et hvilket som helst objekt om til en flyttnøkkel som sendte Harry til gravstedet, isteden for å bruke Tretrollmannsturnering-pokalen som var midt inne i en labyrint, og som krevde over 600 sider med lesing før den virket. Andre har imidlertid argumentert med at man må ha rektorens tillatelse før man kan lage en flyttnøkkel inne på Galtvort. Dette er grunnen til at Kroek jr. kastet flyttnøkkelformelen på Tretrollmannpokalen siden den hele tiden var ment å være en flyttnøkkel som skulle transportere vinneren ut av labyrinten slik at han slapp å kjempe seg tilbake ut av labyrinten igjen. Det forklarer også hvorfor flyttnøkkelen transporterte Harry tilbake til skolen da han berørte den for andre gang. Mer bevis er funnet i "Harry Potter og Føniksordenen", da Kornelius Bloeuf blir sint på Humlesnurr for å ha satt opp en uatorisert flyttnøkkel. Fnattbussen. Fnattbussen er en lilla trippeldekker brukt av trollmenn i Harry Potter-universet til å reise rundt i verden med. Interiøret forandrer seg; på dagen er det stoler, mens det om natten er senger. Harry har så langt reist med Fnattbussen to ganger. Den første gangen var sommerferien mellom sitt andre og tredje år på Galtvort, da han flyktet fra Dumlingene etter å ha blåst opp sin tante Maggen. Ved ren tilfeldighet ble han plukket opp av Fnattbussen. Den andre gangen var i Harry Potter og Føniksordenen, da han reiste Hermine Grang, Ronny Wiltersen, Remus Lupus og Nymfadora Dult til Galtvang. Fnattbussen kommer dersom man vifter med staven ut mot veien. Galtvortekspressen. Galtvortekspressen er toget som frakter elevene som går på Galtvort til trollmannsskolen Galtvort. Det er det toget Ronny, Harry og Hermine bruker for å komme seg til skolen i nesten hver eneste bok, unntatt i Mysteriekammeret der Harry og Ronny ikke kommer seg inn på platformen der toget står, men er nødt til å bruke Ronnys fars magiske bil. I Dødstalismanene benytter ikke Harry, Ronny og Hermine seg av toget heller, siden de da ikke skal tilbake på skolen, men dra på jakt etter Voldemorts malacruxer. Toget går fra spor 9 3/4 på King's Cross skysstasjon i London. For å komme seg inn dit må man gå gjennom en vegg på King's Cross. I løpet av skoleåret står Galtvortekspressen på togstasjonen i Galtvang. Ekspressen er delt opp i flere kupéer, blant annet prefektenes kupé, lærernes kupé, togførerens kupé, og selvfølgelig kupéer for alle andre elever. Sopelimer. En sopelime er kost som du flyr på. Sopelimen blir brukt i faget "Flyging" på Galtvort, og når man spiller rumpeldunk. I gjennom bøkene får vi kjennskap til flere typer sopelimer, som f.eks. Feifort 5, Nimbus 2000, Nimbus 2001, Nimbus 2002, Comet og lynkile. I trollmannsverdenen, spesielt blant unge hekser og trollmenn, gir det høy status å eie en dyr og fin sopelime. Galtvort har også egne limer til bruk i førsteklasse i faget "Flyging". I Harry Potter og de vises stein blir Harry den stolte eier av en Nimbus 2000, den beste sopelimen på markedet akkurat da. Tidsvender. En tidsvender (engelsk "Time turner") er et objekt som for deg som tar på den til og gå tilbake til den tiden du ønsker, alt du behøver og gjøre er og vri på tidsvenderen på objektet som ligner på en liten klokke eller et ur. Det er veldig vanskelig å få en tidsvender, siden søknaden må gå gjennom Magidepartementet. I bøkene får Hermine tildelt en tidsvender det tredje året, etter at husbestyreren hennes, McSnurp, hadde sendt anbefalingsbrev til magidepartementet. Det som er veldig viktig å huske på når man bruker tidsvenderen er at det ikke er lov å bli sett av noen. Ukruttkartet. Ukruttkartet (engelsk "The Marauder's Map") er et magisk kart over Galtvort. Kartet viser slottet og området rundt, syv hemmelige ganger ut fra Galtvort til Galtvang, samt hvor personer ved Galtvort befinner seg. Kartet ser ut som et stort, tom pergamentark inntil det aktiveres. Aktiveringsfrasen er «Jeg sverger på tro og ære at jeg er ute på revestreker». For å «tømme kartet» må man si «Ugagn utført». Kartet ble laget av Remus Lupus, Petter Pittelpytt, Sirius Svaart og Jakob Potter – alias Luna, Ormsvans, Tasselabb og Horn – mens de gikk på Galtvort. Vaktmesteren Argus Nask fikk på et eller annet tidspunkt tak i kartet og forsto at det var en kraftig magisk gjenstand (men forstod ikke hvordan han skulle bruke det). Fred og Frank Wiltersen stjal kartet fra Argus Nask og brukte det i sine år på Galtvort. I sitt femte år overlot det til Harry. Harry brukte det da til å snike seg til Galtvang, siden Dumlingene ikke underskrev skjemaet. Eliksirer for viderekomne. Eliksirer for viderekomne er den boka Harry Potter bruker i eliksirer i 6. klasse. Harry og Ronny planlegger å droppe eliksirer dette året (fordi Professor Slur krevde 'S' i U.G.L.E. og de fikk 'B'. Men de skifter mening når de får vite at de er blitt godtatt av den nye eliksir læreren Horatsion E. F. Snilehorn. Harry og Ronny får låne hvert sitt gamle eksemplar av Professor Snilehorn. Harrys eksemplar viser seg å være til god nytte for ham. En som kaller seg Halvblodsprinsen har rablet i boka og skrevet små formler og hjelpemidler i den. Dette gjør Harry til den beste i klassen i eliksirer. Halvblodsprinsen viser seg senere å være ingen ringere enn Slur. Skrømtsynebriller. Skrømtsynebriller er briller som den fiktive personen Lulla Lunekjær, kjent fra bokserien om Harry Potter, fikk gratis av faren sin fordi han er redaktør for bladet "Kleggen ". Etter navnet å dømme er de sannsynligvis ment for å kunne se skrømt. Leirungstinden. Leirungstinden er et fjell i Vågå kommune i Oppland. Den østlige toppen er den høyeste og har en høyde på 2288 meter over havet, som er det 23. høyeste i landet. Den vestlige toppen er 2250 meter over havet. Østre Leirungstinden ligger ved Skarvflyløyftbrean og begge ligger like sørøst for Knutsholstinden. Sawai Madhopur (distrikt). Sawai Madhopur (hindi: সওয়াই মধুপুর) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Sawai Madhopur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 865 i 2011 mot 902 i 2001. Trondheim bystyre 2007–2011. Trondheim bystyre består av 85 representanter fordelt på 11 partier i perioden 2007–11. Kommunen har Norges største bystyre og styres etter formannskapsmodellen. Den sittende flertallskonstellasjon består av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet. Den ble etablert i 2003 og ble gjenvalgt i 2007. Flertallskoalisjonen fra forrige periode holdt seg, men styrkeforholdet ble endret med et Arbeiderparti som fikk elleve nye representanter, mens Sosialistisk Venstreparti ble halvert. Sp mistet en representant, mens De Grønne vant en. Pensjonistpartiet mistet tre av sine fire representanter, etter at partiet ble splittet i begynnelsen av forrige periode. Pensjonistpartiets toppkandidat ved forrige valg, Gerda Rekstad, ble denne gangen valgt inn for Arbeiderpartiet. Også på borgerlig side ble det endringer. Høyre mistet fem representanter, og Fremskrittspartiet plukket opp tre. Svein Otto Nilsen beholdt sin plass for Demokratene. Lian-erklæringen. Flertallet i bystyret forhandlet seg fram til et felles programdokument, Lian-erklæringen, som fastsetter hvordan kommunen skal styres i perioden 2007–2011. Partiene som har inngått avtalen er Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Erklæringen er basert på partienes egne programmer. Galdhøi. Galdhøi eller Galdhøe er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2283 meter over havet og er det 25. høyeste fjellet i landet. Fjellet ligger mellom Styggebreen i sør og Veslejuvbreen i nord og like nord for Galdhøpiggen, det høyeste fjellet i Norge. Veotind. Veotind er et fjell i Jotunheimen i Lom og Vågå kommune i Oppland. Fjellet består av de tre tindene, Nørdre, Store og Søndre Veotind og ligger mellom Veobreen i vest og Stygghøebreen i øst. Den høyeste av disse er Søndre Veotind med ei høyde på 2 267 meter over havet, noe som gjør toppen til den 28. høyeste i landet. Store Veotind, som også kalles Veotinde, har en høyde på 2 240 meter over havet, mens Nordre Veotind ligger 2 120 meter over havet. Søndre Veotind er også den mest markante av disse med en primærfaktor på 140 meter. Store Memurutind ligger like vest for Veotind. Adams State College. Adams State College er et delstatseid universitet i Garden City i delstaten New York, USA. Det ble opprettet i 1921. Ved universitetet var det 4 900 studenter og 1 050 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 2 925 for studenter folkeregistrert i New York. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Charles Atkin. Charles Sydney Atkin (født 26. februar 1889 død 9. mai 1958) var en engelsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Atkin ble olympisk mester i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som vant landhockeyturneringen. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Storbritannia vant foran Danmark og Belgia. Det britiske laget vant over Danmark med 5-1 og Belgia med 12-1 og siste kampen mot Frankrike vant de på walk over. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Gå på! Gå på! ("Gaa paa!") er en roman fra 1882 av den norske forfatteren Jonas Lie. Handlingen tar utgangspunkt i den fiktive vestlandsbygda "Åfjorden", og er en tematisering av forholdet mellom stagnasjon og utviklingsoptimisme. Hovedpersonen "Rejer Jansen Juhl" vokster opp i et stagnert bygdemiljø, og møter motgang da han forsøker å utvikling nye næringsveier i bygda. Gjennom motgang, lutring, en sjøreise, og ekteskapet til "Sara" modnes han, vender hjem, og bidrar til en lykkelig fremtid for bygda. Albertus Magnus College. Albertus Magnus College er et privat, kristent universitet i New Haven i delstaten Connecticut, USA. Det ble opprettet i 1925. Ved universitetet var det 2 186 studenter og 217 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 19 390. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Etruskiske byer. Det område som den etruskiske sivilisasjon dekket. Etruskiske byer blomstret over det meste av Italia i løpet av den italienske jernalderen f.Kr., og markerte det største omfanget av den etruskiske sivilisasjon. Byene ble gradvis assimilert først av italikere i sør og deretter av gallere i nord og til slutt av den voksende romerske republikken i selve Etruria. At mange romerske byer var tidligere etruskiske byer var velkjente for alle romerske forfattere. De etruskiske navn på de viktigste byene har blitt bevart i inskripsjoner og er listet nedenfor. En del byer ble grunnlagt av etruskerne i forhistorisk tid og hadde utelukkende etruskisk navn. Andre ble erobret av etruskerne som etruskiserte navnet, vanligvis italisk. Tolv byer. På den tiden hvor de etruskiske tolv kom inn i historiens lys var de etruskiske byene i nord blitt overtatt av gallere som invaderte området, og de i sør ble infiltrert av italikere. Tabellen nedenfor lister opp de etruskiske byene som oftest blir omfattet av Dodecapoli foruten også andre byer hvor det betydelig bevis for at de en gang var bosatt av etruskere i en eller annen form. Romerske og italienske navn er gitt, men de er ikke nødvendigvis etymologisk beslektet. Forholdene tenderer til å være opplagte. For kilder og etymologier (om det er noen) se de lenkede artiklene John Bennett (landhockeyspiller). John Hadfield Bennett (født 11. august 1885 død 25. mai 1973) var en engelsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bennett ble olympisk mester i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som vant landhockeyturneringen. Fire lag deltok, og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Storbritannia vant foran Danmark og Belgia. Det britiske laget vant over Danmark med 5-1 og Belgia med 12-1 og de vant siste kampen mot Frankrike på walk over. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Albright College. Albright College er et delstatseid universitet i Reading i delstaten Pennsylvania, USA. Det ble opprettet i 1856. Ved universitetet var det 2 222 studenter og 156 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 27 420. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Veslebjørn. Veslebjørn er ett fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2150 meter over havet og er det 89. høyeste fjellet i landet. Det har en primærfaktor på 80 meter. Fjellet ligger like nord for Storebjørn, øst for Smørstabbreen og er en del av Smørstabbtindan. Hagatjennhaugen. Hagatjennhaugen er et fjell helt vest i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 713 meter over havet og er det 7. høyeste fjellet i Akershus av fjell med primærfaktor på minst 50 meter. Alliant International University. Alliant International University er et privat, ikke-kommersielt universitet i San Diego i delstaten California, USA. Det ble opprettet i 1952. Ved universitetet var det 3 521 studenter og 288 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 14 772. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Cicindela sexguttata. "Cicindela sexguttata" er en av billene i delgruppen (underfamilien) sandjegere (Cicindelinae) i familiegruppen løpebiller. Den finnes ikke i Europa, men i varmere strøk av Nord-Amerika. "Cicindela sexguttata" har en kraftig grønn farge med med metallisk glans. Også følehornene og beina er matallisk grønne. Den har seks mindre, men lett synlige hvit-gule flekker med trekantform, langs kanten av dekkvingene. Kjevene og munnskjoldet (clypus) er lyst. "Cicindela sexguttata" finnes i tilknytning til åpne solrike tørre lokaliteter. Både de voksne og larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Harry Haslam. Harry Eustace Haslam (født 7. februar 1883 død 7. februar 1955) var en engelsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Haslam ble olympisk mester i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som vant landhockeyturneringen. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Storbritannia vant foran Danmark og Belgia. Det britiske laget vant over Danmark med 5-1 og Belgia med 12-1 og siste kampen mot Frankrike vant de på walk over. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Alverno College. Alverno College er et privat, kristent universitet i Milwaukee i delstaten Wisconsin, USA. Det ble opprettet i 1887. Ved universitetet var det 2 480 studenter og 226 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 17 296. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Lukket mengde. I topologi er en lukket mengde en mengde som inneholder sine egne randpunkter. Et eksempel på lukkede mengder er lukkede intervall, som for eksempel intervallet [0,1], som består av alle tall fra 0 til 1, inklusive 0 og 1. «Randen» til denne mengden består av endepunktene 0 og 1, og siden disse er med i intervallet, er det lukket. Intervallet (0,1), som består av tallene som ligger "mellom" 0 og 1, er ikke en lukket mengde, men derimot en åpen mengde, siden den ikke inneholder endepunktene. Det finnes også mengder som verken er lukkede eller åpne, som det halvåpne intervallet [0,1). Definisjon. I topologiske rom definerer man en lukket mengde ved den førstnevnte definisjonen ovenfor; det vil si at lukkede mengder er de mengdene hvis komplement er åpne. Eric Crockford. Eric Bertram Crockford (født 13. oktober 1888 død 17. januar 1958) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Crockford ble olympisk mester i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som vant landhockeyturneringen. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Storbritannia vant foran Danmark og Belgia. Det britiske laget vant over Danmark med 5-1 og Belgia med 12-1 og siste kampen mot Frankrike vant de på walk over. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. American International College. American International College er et privat, ikke-kommersielt universitet i Springfield i delstaten Massachusetts, USA. Det ble opprettet i 1885. Ved universitetet var det 1 815 studenter og 159 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 20 990. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Mesmogtinden. Mesmogtinden er et fjell i Jotunheimen i Vågå kommune i Oppland. Det har en høyde på 2 264 meter over havet og er det 29. høyeste fjellet i landet av fjell med primærfaktor over 50 meter. Fjellet har også en nordtopp; Mesmogtinden Nordre som har en høyde på 2 220 meter over havet. Cicindela arenaria. "Cicindela arenaria" er en av billene i delgruppen (underfamilien) sandjegere (Cicindelinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. Den er utbredt fra Kaukasus i øst og finnes sør i Europa der klimaet er varmere, den finnes ikke i Norge. Utseende. "Cicindela arenaria" har en blanding av matallisk grønn farge og bunlig bronsefarge. Også følehornene og beina har den samme fargeblandingen. Den har et sammensatt mønster av blekt gule c-former på dekkvingene. Kjevene har ikke matalisk glans, men er lyst brunlig, med mørkt brune ytterkanter (tenner). Levevis. "Cicindela arenaria" finnes i tilknytning til åpne solrike tørre lokaliteter. Både de voksne og larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Reginald Crummack. Reginald William «Rex» Crummack (født 16. februar 1887 død 25. oktober 1966) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Crummack ble olympisk mester i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som vant landhockeyturneringen. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Storbritannia vant foran Danmark og Belgia. Det britiske laget vant over Danmark med 5-1 og Belgia med 12-1 og siste kampen mot Frankrike vant de på walk over. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Armstrong Atlantic State University. Armstrong Atlantic State University er et delstatseid universitet i Savannah i delstaten Georgia, USA. Det ble opprettet i 1935. Ved universitetet var det 6 728 studenter og 372 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 074 for studenter bosatt i delstaten Georgia. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Arthur Leighton. Arthur Francis Leighton (født 6. mars 1889 død 15. juni 1939) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Leighton ble olympisk mester i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som vant landhockeyturneringen. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Storbritannia vant foran Danmark og Belgia. Det britiske laget vant over Danmark med 5-1 og Belgia med 12-1 og siste kampen mot Frankrike vant de på walk over. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Vesljuvbreen. Vesljuvbreen er en liten isbre i Jotunheimen i Lom kommune i Oppland. Den ligger like ved Juvasshytta, nnordøst for Galdhøpiggen. 11. november 1957 omkom ei jente på 15 år da hun falt ned i en bredsprekk. Cicindela formosa. "Cicindela formosa" er en av billene i delgruppen (underfamilien) sandjegere (Cicindelinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Cicindela formosa" finnes i Nord-Amerika der klimaet er varmere, den finnes ikke i Norge. Utseende. "Cicindela formosa" kan variere i utseende og den er delt opp i flere underarter eller varianter. Den har en metallisk rødlig farge med noe grønt, som langs kanten av halsskjoldet (pronutum) og dekkvingene. Følehornene og beina har en mørk, svart fargeblandingen med en svak blålig metallisk glans. Den har et sammensatt mønster av blekt gule runde former på dekkvingene. Kjevene har ikke matalisk glans, men er lyse, med mørkt ytterkanter (tenner). Levevis. "Cicindela formosa" finnes i tilknytning til åpne solrike tørre lokaliteter. Både de voksne og larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Charles Marcom. Charles Sholto Wyndham Marcon (født 31. mars 1890 død 17. november 1959) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Marcon ble olympisk mester i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som vant landhockeyturneringen. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Storbritannia vant foran Danmark og Belgia. Det britiske laget vant over Danmark med 5-1 og Belgia med 12-1 og siste kampen mot Frankrike vant de på walk over. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Art Institute of Boston. Art Institute of Boston er et privat, ikke-kommersielt kunstfaglig universitet (Art Institute) i Boston i delstaten Massachusetts, USA. Det ligger med campus på Lesley University, og ble opprettet i 1935. Ved universitetet var det 6 539 studenter og 185 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 23,450. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Cicindela elisae. "Cicindela elisae" er en av billene i delgruppen (underfamilien) sandjegere (Cicindelinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Cicindela elisae" finnes i Asia der klimaet er varmere enn i Norge. Utseende. "Cicindela elisae" har en lys brun farge med et svakt olivengrønt skjær. Den har lyse avlange c-formede flekker som danner noe som ligner tverrbånd på oversiden av dekkvingene. Levevis. "Cicindela elisae" finnes i tilknytning til åpne solrike tørre lokaliteter. Både de voksne og larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. John McBryan. John «Jack» Crawford William MacBryan (født 22. juli 1892 død 14. juli 1983 i Cambridge) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. MacBryan ble olympisk mester i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som vant landhockeyturneringen. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Storbritannia vant foran Danmark og Belgia. Det britiske laget vant over Danmark med 5-1 og Belgia med 12-1 og siste kampen mot Frankrike vant de på walk over. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Ashford University. Ashford University er et privat, kommersielt universitet i Clinton i delstaten Iowa, USA. Det ble opprettet i 1918. Ved universitetet var det 3 836 studenter og 268 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 15 340. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Shanghai museum. Shanghai Museum (Kinesisk: 上海博物館) er et museum for kinesisk kunst og kulturhistorie, plassert på Folkets plass i sentrum av Shanghai, i Folkerepublikken Kina. Museumsbygningen. Byggearbeidene startet i august 1993 og ble innviet i 1996. Den er 29.5 meter høy og har fem etasjer, og har en gulvflate på 39 200 m². Bygningen er tegnet av en lokal arkitekt, og har fått form som en gammel bronsegryte med tre føtter, til å koke mat i. Det sies at inspirasjonen ble hentet fra en av gjenstandene i museets egen arkeologiske samling, en gryte som kan sees i utstillingene. Bygningen har rund topp og firkantet fotavtrykk, noe som symboliserer den gamle oppfatningen i Kina at himmelen er rund, jorden firkantet. Samlingene. Trefigurer som forestiller et gravfølge. Fra Yongzhengs grav. Museet har en samling på over 120 000 gjenstander. Samlingen omfatter arkeologiske gjenstander av bronse og keramikk, ved siden av samlinger innen kalligrafi, møbelkunst, jade, numismatikk, malerkunst og skulptur. De faste utstillingene er fordelt over elleve gallerier og tre haller for midlertidige utstillinger. Shanghai museum har atskillige objekter av stor nasjonal verdi, bl.a. bronsespeil fra Han dynastiets tid. Cicindela japonica. "Cicindela japonica" er en av billene i delgruppen (underfamilien) sandjegere (Cicindelinae) i familiegruppen løpebiller. Sandjegere har lange bein og er hurtige til å løpe. De er også gode flygere. Kjevene er kraftige. Utbredelse. "Cicindela japonica" finnes i Asia. Utseende. "Cicindela japonica" har en mørk matallisk farge. Den varierer fra dyp blå og grønn til mer rustrød. Også følehornene og beina har den samme fargen. Den har et sammensatt mønster av lyse runde flekker som danner noe som ligner tverrbånd på oversiden av dekkvingene. Kjevene og munnskjoldet (clypus) har ikke matalisk glans, men er lyst, med mørkere ytterkanter (tenner). Levevis. "Cicindela japonica" finnes i tilknytning til åpne solrike tørre lokaliteter. Både de voksne og larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Austin College. Austin College er et privat, kristent universitet i Sherman i delstaten Texas, USA. Det ble opprettet i 1849. Ved universitetet var det 1 354 studenter og 134 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 15 340. Studiene gis opp til mastergradsnivå. William Faulder Smith. William Faulder Smith (født 14. november 1886 død 3. mars 1937) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Smith ble olympisk mester i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som vant landhockeyturneringen. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Storbritannia vant foran Danmark og Belgia. Det britiske laget vant over Danmark med 5-1 og Belgia med 12-1 og siste kampen mot Frankrike vant de på walk over. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Avila University. Avila University er et privat, kristent universitet i Kansas City i delstaten Missouri, USA. Det ble opprettet i 1916. Ved universitetet var det 1 683 studenter og 203 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 18 850. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Cicindela oregona. "Cicindela oregona" er en av billene i delgruppen (underfamilien) sandjegere (Cicindelinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Cicindela oregona" finnes i Nord-Amerika der klimaet er varmere. Utseende. "Cicindela oregona" har en matallisk blå-grønn farge. Også følehornene og beina har den samme fargen. Den har et sammensatt mønster av blekt gule c-former og runde flekker på dekkvingene. Levevis. "Cicindela oregona" finnes i tilknytning til åpne solrike tørre lokaliteter. Både de voksne og larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Cyril Wilkinson. Cyril Theodore Anstruther Wilkinson (født 4. oktober 1884 død 16. desember 1970) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Wilkinson ble olympisk mester i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som vant landhockeyturneringen. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Storbritannia vant foran Danmark og Belgia. Det britiske laget vant over Danmark med 5-1 og Belgia med 12-1 og siste kampen mot Frankrike vant de på walk over. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Storgrovtinden. Storgrovtinden er en markant tind i Jotunheimen med toppunkt på 2229 moh, men primærfaktoren på 34 meter er for beskjeden til at toppen kommer på listen over Norges høyeste fjell med en primærfaktor over 50 meter. Toppen ligger i Lom (Oppland) mellom Heimre Illåbreen i vest og Storjuvbreen i øst. Galdhøpiggen ligger på andre siden av Storjuvbreen, to kilometer i sørøstlig retning (luftlinje). Bestigning av Storgrovtinden krever sikringsutstyr et kort stykke. Den fremsynte. "Den fremsynte; eller Billeder fra Nordland" er en roman fra 1870 av den norske forfatteren Jonas Lie. Romanen var Lies debutroman (han hadde utgitt en diktsamling i 1866), og har blitt karakterisert som en «Nordlands-roman», med sterke innslag av landsdelens geografi, næringsliv, myter og sagn. Hovedpersonen "David Holst" er en handelsmannssønn, preget av arvelig sinnsykdom, melankoli og kjærligheten til "Suzanne" som ender med hennes død. Handlingen veksler mellom Lofoten og Davids hybel i Christiania. Baldwin Wallace University. Baldwin Wallace University er et privat, kristent universitet i Berea i delstaten Ohio, USA. Det ble opprettet i 1845. Ved universitetet var det studenter og 382 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Congreso undergrunnsstasjon. Congreso undergrunnsstasjon er en stasjon på linje A på Buenos Aires’ undergrunnsbane. Den ligger mellom stasjonene Sáenz Peña og Pasco/Alberti. Congreso ligger under en av Buenos Aires’ viktigste veier, "Avenida Rivadavia", der den krysser "Avenida Callao". I nærheten av stasjonen ligger Kongressen, som stasjonen er oppkalt etter, Kongressbiblioteket og Plaza del Congreso. Stasjonen ble åpna 1. desember 1913 som del av den første strekninga av linje A som ble åpna, og da gikk fra Plaza de Mayo til Plaza Miserere. I 1997 ble Congreso undergrunnsstasjon erklært for et nasjonalt historisk monument. Referanser. Argentina Cicindela sylvicola. "Cicindela sylvicola" er en av billene i delgruppen (underfamilien) sandjegere (Cicindelinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Cicindela sylvicola" finnes lengre sør i Europa der klimaet er varmere, den finnes ikke i Norge. Utseende. "Cicindela sylvicola" har en blanding av metallisk brunlig bronsefarge med en svak antydning til grønt. Også følehornene og beina har den samme fargeblandingen. Den har et sammensatt mønster av noen få bleke gul-hvite flekker på dekkvingene. Kjevene har ikke metallisk glans, men er lyst brunlig, med mørkt brune ytterkanter (tenner). Levevis. "Cicindela sylvicola" finnes i tilknytning til åpne solrike tørre lokaliteter. Både de voksne og larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Barton College. Barton College er et privat, kristent universitet i Wilson i delstaten Nord-Carolina, USA. Det ble opprettet i 1902. Ved universitetet var det 1 136 studenter og 111 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 17 654. Studiene gis opp til bachelornivå. Cicindela japana. "Cicindela japana" er en av billene i delgruppen (underfamilien) sandjegere (Cicindelinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Cicindela japana" finnes i Asia. Utseende. "Cicindela japana" har en matallisk grønn farge med en svak antydning til rødt. Også følehornene og beina har den samme fargeblandingen. Den har et sammensatt mønster av noen få bleke gul-hvite flekker på dekkvingene. Kjevene har ikke matalisk glans, men er lyst brunlig, med mørkt brune ytterkanter (tenner). Levevis. "Cicindela japana" finnes i tilknytning til åpne solrike tørre lokaliteter. Både de voksne og larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bay Path College. Bay Path College er et privat, ikke-kommersielt universitet i Longmeadow i delstaten Massachusetts, USA. Det ble opprettet i 1897. Ved universitetet var det studenter og 128 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Belhaven College. Belhaven College er et privat, kristent universitet i Jackson i delstaten Mississippi, USA. Det ble opprettet i 1883. Ved universitetet var det 2 575 studenter og 287 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 15 580. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Bellevue University. Bellevue University er et privat, ikke-kommersielt universitet i Bellevue i delstaten Nebraska, USA. Det ble opprettet i 1883. Ved universitetet var det 6 808 studenter og 370 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 795. Studiene gis opp til mastergradsnivå. George Fish. George Winthrop Fish (født 4. april 1895 død 22. februar 1977) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Fish ble olympisk mester i rugby union under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok, USA og Frankrike. Det ble kun spilt en kamp, USA vant kampen mot Frankrike med 8-0. Belmont Abbey College. Belmont Abbey College er et privat, kristent universitet i Belmont i delstaten Nord-Carolina, USA. Det ble opprettet i 1876. Ved universitetet var det 1 110 studenter og 90 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 17 302. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Beloit College. Beloit College er et privat, ikke-kommersielt universitet i Beloit i delstaten Wisconsin, USA. Det ble opprettet i 1846. Ved universitetet var det 1 432 studenter og 136 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 28 350. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Bøverbreen. Bøverbreen er en brearm av Smørstabbreen i Jotunheimen og Lom kommune i Oppland. Den strekker seg 7 km vestover i retning Sognefjellhytta som ligger i nærheten. Breen har ett areal på 4,9 km². Breen er på det høyeste 2040 meter over havet, og på det laveste 1420 meter over havet. Den ligger på vestsiden av Smørstabbtindan, mellom Leirhøe i nord og Falkeberget i sør. Utviklingen av kommunestrukturen i Minas Gerais/Vila de Sabará/Vila Nova da Rainha. Dette er et stamtre som viser utviklingen av kommunene i Minas Gerais som har sitt opphav i bosetningen Vila de Sabará. Stamtreet er bygd opp slik at hver kommune som er skilt ut av en annen havner til høyre og nedenfor «moderkommunen» og har en heltrukket linje. Dersom en kommune har skiftet navn, vil det nye navnet havne i en boks rett til høyre og med stiplet linje. Dette er kun en utdrag av hele treet. Benedict College. Benedict College er et privat, kristent universitet i Columbia i delstaten Sør-Carolina, USA. Det ble opprettet i 1870. Ved universitetet var det 3 005 studenter og 168 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 13 602. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Joseph Hunter. Joseph Garvin Hunter (født 4. oktober 1899 død 10. september 1984) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Hunter ble olympisk mester i rugby union under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok, USA og Frankrike. Det ble kun spilt en kamp, USA vant kampen mot Frankrike med 8-0. Benedictine College. Benedictine College er et privat, kristent universitet i Atchison i delstaten Kansas, USA. Det ble opprettet i 1859. Ved universitetet var det 1 553 studenter og 112 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 16 710. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Utviklingen av kommunestrukturen i Minas Gerais/Vila de Sabará/Vila do Príncipe. Dette er et stamtre som viser utviklingen av kommunene i Minas Gerais som har sitt opphav i bosetningen Vila de Sabará. Stamtreet er bygd opp slik at hver kommune som er skilt ut av en annen havner til høyre og nedenfor «moderkommunen» og har en heltrukket linje. Dersom en kommune har skiftet navn, vil det nye navnet havne i en boks rett til høyre og med stiplet linje. Dette er kun en utdrag av hele treet. Berry College. Berry College er et privat, kristent universitet i Mount Berry i delstaten Georgia, USA. Det ble opprettet i 1902. Ved universitetet var det 1 842 studenter og 193 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 18 950. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Utviklingen av kommunestrukturen i Minas Gerais/Vila de Sabará/Nossa Senhora da Piedade de Pitangui. Dette er et stamtre som viser utviklingen av kommunene i Minas Gerais som har sitt opphav i bosetningen Vila de Sabará. Stamtreet er bygd opp slik at hver kommune som er skilt ut av en annen havner til høyre og nedenfor «moderkommunen» og har en heltrukket linje. Dersom en kommune har skiftet navn, vil det nye navnet havne i en boks rett til høyre og med stiplet linje. Dette er kun en utdrag av hele treet. Nautgardstinden. Nautgardstind er et fjell i Norge på 2 258 meter over havet. Det ligger i Lom kommune i Oppland i Jotunheimen. Fjellet ligger helt øst i Jotunheimen mellom Veodalen og Sjodalen, og et den sørligste toppen av en lang rygg med seks fjell over 2 000 meter. En kan se toppen langs deler av riksvei 51 fra Båtskaret i sør til Hindsæter i nord. Fra sør har fjellet en nesten perfekt kjegleform og er et flott syn når han er dekket av nysne. «Nautgard» er er sted der kyr blir samlet og nord for toppen finn man en dyp dal kalt Nautgarden. Fra toppen er det flott utsyn sørover og østover siden det ikke er andre topper høyere enn 1 850 meter i disse retningene. Teoretisk kan en se helt til åsene nord for Oslo i klarvær. Snøhetta, Rondane og fjellene i Valdres, som Bitihorn kan en se fra toppen. I vest ligger Jotunheimen og en kan se Glittertind. Nautgardstind ligger i Jotunheimen nasjonalpark. Bethel University. Bethel University er et privat, kristent universitet i St. Paul i delstaten Minnesota, USA. Det ble opprettet i 1871. Ved universitetet var det 5 185 studenter og 284 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 24 510. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Utviklingen av kommunestrukturen i Minas Gerais/Vila de Sabará/Paracatu do Príncipe. Dette er et stamtre som viser utviklingen av kommunene i Minas Gerais som har sitt opphav i bosetningen Vila de Sabará. Stamtreet er bygd opp slik at hver kommune som er skilt ut av en annen havner til høyre og nedenfor «moderkommunen» og har en heltrukket linje. Dersom en kommune har skiftet navn, vil det nye navnet havne i en boks rett til høyre og med stiplet linje. Dette er kun en utdrag av hele treet. James Fitzpatrick. James Peter Fitzpatrick (født 2. juni 1892 død 9. oktober 1973) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Fitzpatrick ble olympisk mester i rugby union under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok, USA og Frankrike. Det ble kun spilt en kamp, USA vant kampen mot Frankrike med 8-0. Utviklingen av kommunestrukturen i Minas Gerais/Vila de Sabará/Curvelo. Dette er et stamtre som viser utviklingen av kommunene i Minas Gerais som har sitt opphav i bosetningen Vila de Sabará. Stamtreet er bygd opp slik at hver kommune som er skilt ut av en annen havner til høyre og nedenfor «moderkommunen» og har en heltrukket linje. Dersom en kommune har skiftet navn, vil det nye navnet havne i en boks rett til høyre og med stiplet linje. Dette er kun en utdrag av hele treet. Utviklingen av kommunestrukturen i Minas Gerais/Vila de Sabará/Santa Luzia do Rio das Velhas. Dette er et stamtre som viser utviklingen av kommunene i Minas Gerais som har sitt opphav i bosetningen Vila de Sabará. Stamtreet er bygd opp slik at hver kommune som er skilt ut av en annen havner til høyre og nedenfor «moderkommunen» og har en heltrukket linje. Dersom en kommune har skiftet navn, vil det nye navnet havne i en boks rett til høyre og med stiplet linje. Dette er kun en utdrag av hele treet. Virginia Union University. Virginia Union University er et privat, kristent universitet i Richmond i delstaten Virginia, USA. Det ble opprettet i 1865, og er et av de såkalte historiske svarte læresteder i USA, gruppen av høyere læringsinstitusjoner som fra første stund tok inn svarte studenter før dette ble en lovfestet rettighet. Ved universitetet var det 1 700 studenter og 140 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 12 770. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Utviklingen av kommunestrukturen i Minas Gerais/Vila de Sabará/Vila Nova de Lima. Dette er et stamtre som viser utviklingen av kommunene i Minas Gerais som har sitt opphav i bosetningen Vila de Sabará. Stamtreet er bygd opp slik at hver kommune som er skilt ut av en annen havner til høyre og nedenfor «moderkommunen» og har en heltrukket linje. Dersom en kommune har skiftet navn, vil det nye navnet havne i en boks rett til høyre og med stiplet linje. Dette er kun en utdrag av hele treet. Pasco undergrunnsstasjon. Pasco undergrunnsstasjon er en stasjon på linje A på Buenos Aires’ undergrunnsbane. Stasjonen ligger mellom stasjonene Congreso og Alberti. Det er kun mulig å gå av og på ved Pasco om man reiser i retning Plaza de Mayo; i motsatt retning er det kun mulig å gå av og på ved Alberti. Stasjonen ligger under en av Buenos Aires’ viktigste gater, "Avenida Rivadavia", der den krysser gata "José Evaristo Uriburu", i bydelen Balvanera. I nærheten av stasjonen ligger blant annet et stort kjøpesenter. Pasco ble åpna 1. desember 1913, som del av den første strekninga av undergrunnsbanen til å bli åpna, og da gikk mellom Plaza de Mayo og Plaza Miserere. Den er oppkalt etter slaget ved Pasco i Peru i 1820. I 1997 ble stasjonen erklært for et nasjonalt historisk monument. Referanser. Argentina Utviklingen av kommunestrukturen i Minas Gerais/Vila de Sabará/Santa Quitéria. Dette er et stamtre som viser utviklingen av kommunene i Minas Gerais som har sitt opphav i bosetningen Vila de Sabará. Stamtreet er bygd opp slik at hver kommune som er skilt ut av en annen havner til høyre og nedenfor «moderkommunen» og har en heltrukket linje. Dersom en kommune har skiftet navn, vil det nye navnet havne i en boks rett til høyre og med stiplet linje. Dette er kun en utdrag av hele treet. West Virginia State University. West Virginia State University er et delstatseid universitet i tettstedet Institute i delstaten Vest-Virginia, USA. Det ble opprettet i 1891, og er et av de såkalte historiske svarte læresteder i USA, gruppen av høyere læringsinstitusjoner som fra første stund tok inn svarte studenter før dette ble en lovfestet rettighet. Ved universitetet var det 3 502 studenter og 198 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 776 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Bluefield State College. Bluefield State College er et delstatseid universitet i tettstedet Bluefield i delstaten Vest-Virginia, USA. Det ble opprettet i 1891, og er et av de såkalte historiske svarte læresteder i USA, gruppen av høyere læringsinstitusjoner som fra første stund tok inn svarte studenter før dette ble en lovfestet rettighet. Ved universitetet var det 1 788 studenter og 124 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 648 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Charles Mehan. Charles Thomas Mehan (født 15. mai 1896 i Nogales, Arizona død 11. august 1972 i Santa Cruz, California) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Mehan ble olympisk mester i rugby union under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok, USA og Frankrike. Det ble kun spilt en kamp, USA vant kampen mot Frankrike med 8-0. Søndre Hellstugutinden. Søndre Heillstugutinden er et fjell i Jotunheimen i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2189 meter over havet og er nr 61. på listen over fjell i Norge med en primærfaktor på minst 50 meter. Tommy Dinesen. Tommy Dinesen (født 5. mai 1939) er en dansk politiker fra Socialistisk Folkeparti. Tommy Dinesen har arbeidet som sjømann. Hans politiske karriere startet i Vestsjællands Amtsråd. Han ble valgt til Folketinget i 1981, men stoppet som folketingsmedlem, da han i 1998 ble medlem av Kalundborg byråd. I 2002 ble han borgermester. Etter kommunesammenlegningene i 2005 bevarte Tommy Dinesen som den eneste av SF's borgermestre sin tittel, da han ble borgermester i den nye Kalundborg kommune. 24. januar 2008 meddelte han, at han på førstkommende byrådsmøte trer tilbake av helbredshensyn. Han fortsetter dog som byrådsmedlem. John Muldoon. John Muldoon (født 2. mars 1896 død 2. januar 1944) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Muldoon ble olympisk mester i rugby union under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok, USA og Frankrike. Det ble kun spilt en kamp, USA vant kampen mot Frankrike med 8-0. Claflin University. Claflin University er et privat, kristent universitet i tettstedet Orangeburg i delstaten Sør-Carolina, USA. Det ble opprettet i 1869, og er et av de såkalte historiske svarte læresteder i USA, gruppen av høyere læringsinstitusjoner som fra første stund tok inn svarte studenter før dette ble en lovfestet rettighet. Ved universitetet var det 1 758 studenter og 148 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 11 764 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Cheyney University of Pennsylvania. Cheyney University of Pennsylvania er et delstateid universitet i tettstedet Cheyney i delstaten Pennsylvania, USA. Det ble opprettet i 1837, og er et av de såkalte historiske svarte læresteder i USA, gruppen av høyere læringsinstitusjoner som fra første stund tok inn svarte studenter før dette ble en lovfestet rettighet. Ved universitetet var det 1 667 studenter og 113 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 6 118 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Charles Doe. Charles Webster Doe, Jr. (født 4. september 1898 i California død 19. november 1995 i Contra Costa County, California) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Doe ble olympisk mester i rugby union under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok, USA og Frankrike. Det ble kun spilt en kamp, USA vant kampen mot Frankrike med 8-0. Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han sin andre olympiske gullmedalje i rugby union. Central State University. Central State University er et delstateid universitet i tettstedet Wilberforce i delstaten Ohio, USA. Det ble opprettet i 1887, og er et av de såkalte historiske svarte læresteder i USA, gruppen av høyere læringsinstitusjoner som fra første stund tok inn svarte studenter før dette ble en lovfestet rettighet. Ved universitetet var det 1 766 studenter og 179 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 294 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Storgrovhøe. "Bakerste Storgrovhøe" (eller "Søndre Storgrovhøe"), som med 2 259 moh og en primærfaktor på 180 meter er nr 31 på listen over Norges høyeste fjell med en primærfaktor på minst 50 meter. "Fremste Storgrovhøe" (eller "Nordre Storgrovhøe") er 2 253 moh, har en primærfaktor på 60 meter og er nr 35 på listen. Begge har avrundede profiler og er lette å bestige. Umiddelbart sør for Bakerste Storgrovhøe ligger den lavere, men mer markante Storgrovtinden som man nok trenger sikringsutstyr for å bestige. Winston-Salem State University. Winston-Salem State University er et delstatseid universitet i tettstedet Winston-Salem i delstaten Sør-Carolina, USA. Det ble opprettet i 1892, og er et av de såkalte historiske svarte læresteder i USA, gruppen av høyere læringsinstitusjoner som fra første stund tok inn svarte studenter før dette ble en lovfestet rettighet. Ved universitetet var det 5 650 studenter og 400 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 109 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Daniel Carroll. Daniel Brendan Carroll (født 17. februar 1892 død 5. august 1956) var en australsk og senere en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1920 i Antwerpen. Carroll ble olympisk mester i rugby union for andre gang under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok, USA og Frankrike. Det ble kun spilt en kamp, USA vant kampen mot Frankrike med 8-0. Tolv år tidligere, under OL 1908 i London var han med laget fra Australasia som vant olympisk gull i rugby union. Elizabeth City State University. Elizabeth City State University er et delstateid universitet i tettstedet Elizabeth City i delstaten Nord-Carolina, USA. Det ble opprettet i 1891, og er et av de såkalte historiske svarte læresteder i USA, gruppen av høyere læringsinstitusjoner som fra første stund tok inn svarte studenter før dette ble en lovfestet rettighet. Ved universitetet var det 2 470 studenter og 216 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 223 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Semeltinden. Semeltinden eller Semmeltinden er med 2236 moh nummer 40. på listen over Norges høyeste fjell med en primærfaktor på minst 50 meter. Semeltinden ligger i hjertet av Jotunheimen sørvest for Vestre Memurubreen, i Lom (Oppland). Shaw University. Shaw University er et privat. kristent universitet i tettstedet Raleigh i delstaten Nord-Carolina, USA. Det ble opprettet i 1865, og er et av de såkalte historiske svarte læresteder i USA, gruppen av høyere læringsinstitusjoner som fra første stund tok inn svarte studenter før dette ble en lovfestet rettighet. Ved universitetet var det 2 882 studenter og 284 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 10 020 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. John O'Neil. John Thomas O'Neil (født 4. oktober 1898 død 25. mars 1950) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. O'Neil ble olympisk mester i rugby union under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok, USA og Frankrike. Det ble kun spilt en kamp, USA vant kampen mot Frankrike med 8-0. Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han sin andre olympiske gullmedalje i rugby union. St. Augustine's College. St. Augustine's College er et privat, kristent universitet i tettstedet Raleigh i delstaten Nord-Carolina, USA. Det ble opprettet i 1867, og er et av de såkalte historiske svarte læresteder i USA, gruppen av høyere læringsinstitusjoner som fra første stund tok inn svarte studenter før dette ble en lovfestet rettighet. Ved universitetet var det 1 395 studenter og 177 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 12 456 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Visbretinden. Visbretinden er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2234 meter over havet og er det 41. høyeste fjellet i landet. John Patrick. John Clarence «Jack» Patrick (født 25. november 1898 død 31. mai 1959) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Patrick ble olympisk mester i rugby union under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok, USA og Frankrike. Det ble kun spilt en kamp, USA vant kampen mot Frankrike med 8-0. Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han sin andre olympiske gullmedalje i rugby union. Johnson C. Smith University. Johnson C. Smith University er et privat, uavhengig universitet i Charlotte i delstaten Nord-Carolina, USA. Det ble opprettet i 1867, og er et av de såkalte historiske svarte læresteder i USA, gruppen av høyere læringsinstitusjoner som fra første stund tok inn svarte studenter før dette ble en lovfestet rettighet. Ved universitetet var det 1 470 studenter og 131 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 15 004 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Rudolph Scholz. Rudolph John Scholz (født 17. juni 1896 død 9. desember 1981) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Scholz ble olympisk mester i rugby union under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok, USA og Frankrike. Det ble kun spilt en kamp, USA vant kampen mot Frankrike med 8-0. Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han sin andre olympiske gullmedalje i rugby union. Harris-Stowe State University. Harris-Stowe State University er et delstatseid universitet i tettstedet St. Louis i delstaten Missouri, USA. Det ble opprettet i 1857, og er et av de såkalte historiske svarte læresteder i USA, gruppen av høyere læringsinstitusjoner som fra første stund tok inn svarte studenter før dette ble en lovfestet rettighet. Ved universitetet var det 1 868 studenter og 107 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 210 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Styggehøbretindene. Styggehøbretindene er fjell i Jotunheimen i Vågå kommune i Oppland. Det består av fleire tinder og rundt Styggehøbreen. Den høyeste av desse er Sørøstre Styggehøbretinden med en høyde på 2232 meter over havet, noe som er det 42. høyeste i landet. Andre topper er Sørvestre Styggehøbretinden (2142 moh) og Nordre Styggehøbretinden (2168 moh). Cornelius Righter. Cornelius Erwin «Swede» Righter (født 7. mars 1897 død 6. september 1985) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Righter ble olympisk mester i rugby union under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok, USA og Frankrike. Det ble kun spilt en kamp, USA vant kampen mot Frankrike med 8-0. Rush University. Rush University er et privat, ikke-kommersielt forskningsuniversitet i Chicago i delstaten Illinois, USA. Det ble opprettet i 1969. Ved universitetet var det 1 362 studenter og 796 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 21 310 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Robert L. Templeton. Robert Lyman «Dink» Templeton (født 27. mai 1897 i Helena, Montana død 7. august 1962) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Templeton ble olympisk mester i rugby union under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok, USA og Frankrike. Det ble kun spilt en kamp, USA vant kampen mot Frankrike med 8-0. Sage College of Albany. Sage College of Albany er et privat, ikke-kommersielt universitet i Albany i delstaten New York, USA. Det ble opprettet i 1957. Ved universitetet var det 1 074 studenter og 87 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 17 670 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Nordre Hellstugutinden. Nordre Hellstugutinden er med 2218 moh nummer 46. på listen over Norges høyeste fjelltopper med en primærfaktor på minst 50 meter. Nordre Hellstugutinden er en av Hellstugutindan, og ligger i Jotunheimen i Lom kommune i Oppland. Fra Hellstuguhø går man opp en bratt bre/snøfonn til toppen. Middels vanskelig. Charles Lee Tilden jr.. Charles Lee Tilden jr. (født 4. juni 1894, død 1. november 1968) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Tilden ble olympisk mester i rugby union under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok, USA og Frankrike. Det ble kun spilt en kamp, USA vant kampen mot Frankrike med 8-0. Apotominae. Apotominae er en delgruppe (underfamilie) av billene i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling med europeiske arter. Denne oversikten er mangelfull, men har med de europeiske artene. Cicindinae. Cicindinae er en delgruppe (underfamilie) av billene i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Saint Martin's University. Saint Martin's University " er et privat, kristent universitet i Lacey i delstaten Washington, USA. Det ble opprettet i 1895. Ved universitetet var det 1 463 studenter og 162 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 20 965 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Heaton Wrenn. Heaton Luse Wrenn (født 18. januar 1900 død 16. januar 1978) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Wrenn ble olympisk mester i rugby union under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok, USA og Frankrike. Det ble kun spilt en kamp, USA vant kampen mot Frankrike med 8-0. Hiletinae. Hiletinae er en delgruppe (underfamilie) av billene i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Store Styggehøe. Store Styggehøe eller Store Styggehøi er en fjelltopp i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2213 meter over havet og er nr 47. på en liste over Norges høyeste fjelltopper med en primærfaktor over 50 meter. Fjellet ligger like øst for Tverråbreen i Jotunheimen. Melaeninae. Melaeninae er en delgruppe (underfamilie) av billene i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Saint Mary's University of Minnesota. UnivSaint Mary's University of Minnesota er et privat, kristent universitet i Winona i delstaten Minnesota, USA. Det ble opprettet i 1912. Ved universitetet var det 5 566 studenter og 569 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 22 398 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Migadopinae. Migadopinae er en delgruppe (underfamilie) av billene i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registrert i Norge. Colby Slater. Colby Edward Slater (født 30. april 1896 død 30. januar 1965) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Slater ble olympisk mester i rugby union under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok, USA og Frankrike. Det ble kun spilt en kamp, USA vant kampen mot Frankrike med 8-0. Nototylus fryi. "Nototylus fryi" er en bille og den eneste i slekten "Nototylus", i delgruppen (underfamilien) Nototylinae, i familiegruppen løpebiller. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World. Saint Peter's College. Saint Peter's College er et privat, romersk-katolsk universitet i Jersey City i delstaten New Jersey, USA. Det ble opprettet i 1872 av jesuittene. Ved universitetet var det 3 117 studenter og 271 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 22 650 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Promecognathinae. Promecognathinae er en delgruppe (underfamilie) av billene i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Psydrinae. Psydrinae er en delgruppe (underfamilie) av billene i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling. Artene i den tidligere underfamilien "Gehringiinae" er flyttet til "Psydrinae". Pseudomorphinae. Pseudomorphinae er en delgruppe (underfamilie) av billene i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Saint Vincent College. Saint Vincent College er et privat, kristent universitet i Latrobe i delstaten Pennsylvania, USA. Det ble opprettet i 1846. Ved universitetet var det 1 818 studenter og 187 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 23 000 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Siagoninae. Siagoninae er en delgruppe (underfamilie) av billene i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Samuel Merritt College. Samuel Merritt College er et privat, ikke-kommersielt og uavhengig kvalitetsuniversitet i Oakland i delstaten California, USA. Det ble opprettet i 1909. Ved universitetet var det 1 187 studenter og 171 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 29 576 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Santa Clara University. Santa Clara University er et privat, kristent kvalitetsuniversitet i Santa Clara i delstaten California, USA. Det ble opprettet i 1851. Ved universitetet var det 7 952 studenter og 766 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 30 900 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Simmons College. Simmons College er et privat, ikke-kommersielt universitet i Boston i delstaten Massachusetts, USA. Det ble opprettet i 1899. Ved universitetet var det 4 849 studenter og 374 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 26 705 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Skarvflytindene. Skarvflytindene er en fjellrygg nord for Leirungsdalen. Egga er omgitt av breene Knutsholet i vest, Skarvflybreen i øst og Skarvflyløyftbreen i Jotunheimen, Vågå kommune (Oppland). Søndre Skarvflytinden er med 2210 moh og en primærfaktor på 60 meter nummer 49. på en liste over fjell med en primærfaktor på minst 50 meter. Skarvflyløyfttinden som ligger sør for de tre egentlige Skarvflytindene er med 2250 moh enda høyere, men en primærfaktor på bare 35 meter mot Austre Leirungstinden (2288 moh) gjør at den ikke får plass på denne lista. Siena Heights University. Siena Heights University er et privat, kristent kvalitetsuniversitet i Adrian i delstaten Michigan, USA. Det ble opprettet i 1919. Ved universitetet var det 2 153 studenter i 2006. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Storstyggesvånåtinden. Storstyggesvånåtinden er den høyeste toppen på Svånåtindan i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 2 209 meter over havet og er det 50. høyeste fjellet i landet. Fjellet er også det høyeste i Lesja kommune. Southern Adventist University. Southern Adventist University er et privat, kristent (adventistisk) universitet i Collegedale i delstaten Tennessee, USA. Det ble opprettet i 1892. Ved universitetet var det 2 593 studenter og 221 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 15 596 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Southern Arkansas University. Southern Arkansas University-Magnolia er et delstateid (adventistisk) universitet i Magnolia i delstaten Arkansas, USA. Det ble opprettet i 1909. Ved universitetet var det 3 057 studenter og 184 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 4 650 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Southern New Hampshire University. Southern New Hampshire University er et privat, uavhengig og ikke-kommersielt universitet i Manchester i delstaten New Hampshire, USA. Det ble opprettet i 1932. Ved universitetet var det 3 490 studenter og 380 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 23 346 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Chaouia-Ouardigha. Chaouia-Ouardigha er en av Marokkos regioner. Den har 1 655 660 innbyggere (2. september 2004), og et areal på 16 845 km². Regionens administrative hovedstad er Settat. Regionen er inndelt i tre provinser: Ben Slimane, Khouribga og Settat. Større byer. Innbyggertallet er etter siste folketelling (2. september 2004) Southern Oregon University. Southern Oregon University er et delstateid universitet i Manchester i delstaten Oregon, USA. Det ble opprettet i 1926. Ved universitetet var det 4 675 studenter og 289 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 4 986 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Southwestern Oklahoma State University. Southwestern Oklahoma State University er et delstateid universitet i Weatherford i delstaten Oklahoma, USA. Det ble opprettet i 1901. Ved universitetet var det 5 164 studenter og 225 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 450 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Southwestern College. Southwestern College er et privat, kristent (metodistisk) universitet i Winfield i delstaten Kansas, USA. Det ble opprettet i 1885. Ved universitetet var det 1 557 studenter og 180 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 16 900 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Marrakech-Tensift-El Haouz. Marrakech-Tensift-El Haouz er en av Marokkos regioner. Ved folketellingen i 2004 hadde den 3 102 652 innbyggere, og regionen dekker et område på 31 881 km². Regionens administrative hovedstad er Marrakech. Regionen er inndelt i ett prefektur – Marrakech – og fire provinser: Al Haouz, Chichaoua, El Kelaâ des Sraghna og Essaouira. Større byer. Innbyggertall etter siste folketelling. (2 september 2004) Andra viktige byer er Aït Ourir, Chichaoua, Tahannaout Kalvehøgde. Kalvehøgde er et 10 km lang massiv i den sørligste delen av Jotunheimen og ligger i Vang og Vågå kommune i Oppland. Fjellet er det høyeste i Vang kommune. Den nordlige delen av massivet ligger i Jotunheimen nasjonalpark. Massivet stiger slakt opp fra innsjøen Bygdin, og ender i en veldig bratt vegg i nord. Veggen er mellom 500 og 700 meter høy. På nordsiden av massivet er det flere isbreer med Leirungsbreen som den største. På sørsiden er det to mindre breer, Kalveholobreen. Alle breene er i tilbakegang de siste årene. Det østlige Kalvehøgde og vestveggen sett fra Mugna. Massivet består av ti topper på over 2000 meter, men den nordvestligste (i forgrunnen på bilde til høyre) og de to østligste (ikke synlige) blir normalt reknet som selvstendige fjell. Primærfaktoren til de fleste av desse toppene er mindre enn 100 m og det meste av massivet er en vid rygg eller et platå som er populært blant skigåere. Store Kalvehøgde er det høyeste og mest markante av disse med ei høyde på 2208 moh og en primærfaktor på 530 meter. Østre Kalvehøgde er det eneste andre av toppene med en primærfaktor over 50 meter. Det har ei høyde på 2178 meter over havet. Fjellet ligger nær riksvei 51 og det er noe av årsaken til at fjellet er av de mest besøkte i Jotunheimen. De forskjellige toppene har forskjellige navn. Munken er det nordøstlige platået, Mugna er de to sentrale toppene, Kalvehøgde er de tre vestlige toppene og Nordre Kalveholotind er den sørvestlige toppen. Sistnevnde er den eneste toppen har en markant bratt vei på sørsiden. Massivet består av bergarten gabbro. Sørsiden og platået består hovedsakelig av ur og det er lite planteliv her bortsett fra lav, mose og issoleie. Munken - den flateste delen av platået. Den østlige Kalvehøgde og Mugna ble begge klatret i 1820 av to studenter, Balthazar Mathias Keilhau og Peter Christian Bianco Boeck, begge ble senere viktige forskere ved universitetet i Kristiania. Dette ble regnet som den første virkelige fjellekspedisjonen i norsk historie, og disse toppene var de første som ble klatret av de to vennene. Når de andre toppene ble nådd er ikke kjent. Southwestern Assemblies of God University. Southwestern Assemblies of God University er et privat, kristent universitet i Waxahachie i delstaten Texas, USA. Det er tilknyttet sekten Kristi forsamlinger "(Assemblies of God)". Det ble opprettet i 1927. Ved universitetet var det 1 676 studenter og 95 vitenskapelig ansatte i 2006. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Southwest Minnesota State University. Southwest Minnesota State University er et delstateid universitet i Marshall i delstaten Minnesota, USA. Det ble opprettet i 1963. Ved universitetet var det 6 126 studenter og 195 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 6 240 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Store Smørstabbtinden. Store Smørstabbtinden er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2208 meter over havet og er det 51. høyeste fjellet i landet. Southwest Baptist University. Southwest Baptist University er et privat, baptistisk universitet i Bolivar i delstaten Missouri, USA. Det ble opprettet i 1878. Ved universitetet var det 3 503 studenter og 248 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 14 100 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Tanger-Tétouan. Tanger-Tétouan er en av Marokkos regioner. Ved folketellingen i 2004 hadde den 2 470 372 innbyggere, og regionen dekker et område på 12 745 km². Regionens administrative hovedstad er Tétouan. Regionen er inndelt i ett prefektur – Tanger-Assilah – og fire provinser: Chefchaouen, Fahs-Anjra, Larache og Tétouan. Større byer. Innbyggertall er etter siste folketelling. (2 september 2004) Andre viktige byer er Anjra, Assilah og Chefchaouen. Langedalstinden. Langedalstinden er et fjell i Jotunheimen i Vang og Vågå kommune i Oppland. Det har en høyde på 2206 meter over havet og er det 53. høyeste fjellet i landet. Southern Utah University. Southern Utah University er et delstat-eid universitet i Cedar City i delstaten Utah, USA. Det ble opprettet i 1897. Ved universitetet var det 7 029 studenter og 285 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 4 069 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Southern Polytechnic State University. Southern Polytechnic State University er et delstatseid universitet i Marietta i delstaten Georgia, USA. Det ble opprettet i 1948. Ved universitetet var det 4 206 studenter og 266 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 348 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Southern Nazarene University. Southern Nazarene University er et privat, kristent universitet i Bethany i delstaten Oklahoma, USA. Det ble opprettet i 1899. Ved universitetet var det 2 218 studenter og 176 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 378 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Dominican College. Dominican College er et privat, kristent universitet i Orangeburg i delstaten New York, USA. Det ble opprettet i 1952. Ved universitetet var det 1 856 studenter og 192 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 18 610 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Franklin College. Franklin College er et privat, kristent universitet i Franklin i delstaten Indiana, USA. Det ble opprettet i 1834. Ved universitetet var det 1 013 studenter og 115 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 20 325 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Friends University. Friends University er et privat, uavhengig universitet i Wichita i delstaten Kansas, USA. Det ble opprettet i 1898. Ved universitetet var det 3 190 studenter og 225 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 20 325 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Furman University. Fulman University er et privat, uavhengig universitet i Greenville i delstaten Sør-Carolina, USA. Det ble opprettet i 1826. Ved universitetet var det 3 010 studenter og 274 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 28 840 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Florida Gulf Coast University. Florida Gulf Coast University er et delstatseid universitet i Fort Myers i delstaten Florida, USA. Det ble opprettet i 1991. Ved universitetet var det 8 292 studenter og 490 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 730 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Fort Myers. Fort Myers er en by i den sørvestre delen av delstaten Florida i USA. Den er fylkeshovedstad i Lee County, Florida, og har 48.298 innbyggere i 2000-folketellingen. Byen er nesten sammenvokst med nabobyen Cape Coral. I denne byen ligger blant annet Florida Gulf Coast University, som ble grunnlagt i 1991 og er et av USAs yngste fire-årige universiteter. Byen ble anlagt i 1850 som et militært fort i krigen mot lokale indianere. Henry Ford og Thomas Edison bodde her om vintrene. Vesle Knutsholstinden. Vesle Knutsholstinden er et fjell i Vågå kommune i Oppland. Det har en høyde på 2205 meter over havet og er det 54. høyeste fjellet i landet. Austanbottstindene. Austanbottstindene eller Austanbotntindene er et fjell i Hurrungene i Jotunheimen i Luster og Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Den høyeste toppen heter Store Austanbottstind og har en høyde på 2204 meter over havet. Dette er det 55. høyeste fjellet i landet. Søndre Austanbottstind ligger bare i Årdal kommune og har en høyde på 2103 meter over havet. Store Trollhøin. Store Trollhøin er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2201 meter over havet, og er det 57. høyeste fjellet i landet. Blåbreahøe. Blåbreahøe er navnet på tre fjelltopper langs fjellryggen mellom Surtningssue og Veotind, på grensa mellom Lom og Vågå kommuner i Oppland. Søre Blåbreahøe er den høyeste toppen 2 196 meter over havet, og er det 58. høyeste fjellet i landet. Toppen er også grensepunkt mellom Lom og Vågå. Nørdre Blåbreahøe har en høyde på 2 165 meter over havet, og ligger like øst for kommunegrensa. På østsida av fjellryggen ligger Blåbrean. Massivet ligger i Jotunheimen nasjonalpark. Kvitskardtinden. Kvitskardtinden er et fjell i Vang og Vågå kommune i Oppland. Det har en høyde på 2193 meter over havet og er det 59. høyeste fjellet i landet. Slettmarkhøe. Slettmarkhøe eller Slettsmarkhø er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 26nbsp;190 meter over havet og er det 60. høyeste fjellet i landet. Saksi. Saksi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2189 meter over havet og er det 61. høyeste fjellet i landet. Southeastern Oklahoma State University. Southeastern Oklahoma State University er et delstatseid universitet i Durant i delstaten Oklahoma, USA. Det ble opprettet i 1909. Ved universitetet var det 3 872 studenter og 229 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 574 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Southwestern Adventist University. Southwestern Adventist University er et privat, kristent (adventistisk) universitet i Durant i delstaten Texas, USA. Det ble opprettet i 1894. Ved universitetet var det 1 191 studenter og 92 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 12 484 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Nestsøndre Hellstugutinden. Nestsøndre Heillstugutinden er et fjell i Jotunheimen i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2255 meter over havet og er nr 34. på en liste over fjell i Norge med en primærfaktor på minst 50 meter. Nordre Knutsholstinden. Nordre Knutsholstinden er et fjell i Vågå kommune i Oppland. Det har en høyde på 2185 meter over havet og er det 63. høyeste fjellet i landet. Oklahoma City University. Oklahoma City University er et privat, kristent universitet i Oklahoma City i delstaten Oklahoma, USA. Det ble opprettet i 1904. Ved universitetet var det 3 713 studenter og 285 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 13 400 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Veobretinden. Veobretinden er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2183 meter over havet og er nummer 65. på en Liste over Norges høyeste fjell med en primærfaktor på minst 50 meter. Tinden er en nunatak som stikker opp av Veobreen. Jordin Sparks. Jordin Sparks (født 22. desember 1989 i Phoenix, Arizona) er en amerikansk vokalist og vinner av sjette sesong av American Idol i 2007. Tidlig liv. Jordin er barn av NFL-spiller Phillippi Sparks og Jodi Weidmann, og ble født i Arizona i 1989. Hun har en yngre bror (Phillippi Sparks, Jr) som også spiller amerikansk fotball. Hun bodde i en periode i New Jersey hvor hun gikk på Orchard Elementary School. Hun gik så på Northwest Community Christian School i Arizona ut 8 klasse, hvor hun så gikk på Sandra Day O'Connor High School frem til 2006. Hun fikk så hjemmeundervisning for å kunne konsentrere seg å synge. Hun begynte med å ta sangtimer i en alder av 14 år hos sangpedagog Melissa Black. Jordin er evangelist og går i "Calvary Community Church" i Phoenix, Arizona. På hennes American Idol biografi takker hun sine foreldre og Gud for at hun vant. Hun går med en «Purity/promise ring» som symboliserer at hun vil være jomfru frem til hun gifter seg, noe som hun adresserte på "2008 MTV Video Music Awards" da Russell Brand gjorde narr av ringene til Jonas Brothers. Hun sa senere i programmet da hun mottok en pris; «I just have one thing to say about promise rings. It's not bad to wear a promise ring, because not everybody — guy or girl — wants to be a slut» ("jeg har bare en ting å si om løfteringer. Det er ikke noe galt å gå med løftering, fordi ikke alle – gutter eller jenter – vil være promiskuøse"). Før hun deltok i Idol deltok og vant hun flere talentkonkurranser; "Sprite Rising Star", "GMA Academy", "The Proof Is In The Pudding Contest", "NBC/PAX America's Most Talented Kids", "Colgate Country Showdown" og "2007 Drug Free AZ Superstar Search". Hun var en av 6 vinnere av "Next Plus Size Model" av Phoenix Torrid. American Idol. Jordin prøvesang for American Idol sjette sesong på sommeren 2006 i Phoenix, og igjen i Seattle etter å ha vunnet Arizona Idol. Hun fikk gullbillett i Seattle og gikk direkte til Hollywoodrunden. På topp elleve finalistrunden sang Jordin Shirley Bassey sin versjon av «I (Who Have Nothing)», og dommerne Simon Cowell og Randy Jackson sa at det var den beste vokale prestasjonen siden showet begynte. Mens hun er med i American Idol får Jordin sin egen fanklubb med navnet «Sparkplugs», som oppretter egen nettside. Jordin vant American Idol sesong seks 23. mai 2007 uten noengang å ha vært blant de 3 på bunn i løpet av sesongen. Hun opptrådte to ganger i den syvende sesongen; en gang i duett med Chris Brown med sangen «No Air», og senere med sangen «One Step at a Time» i finalen. Etter American Idol. thumb Hun ga ut albumet "Jordin Sparks" i november 2007. Albumet inneholder bl.a hiten «No Air» som endte på 3. plass på den amerikanske Billboard listen. Albumet endte på 10. plass på albumlisten. I 2008 sang hun den amerikanske nasjonalsangen The Star-Spangled Banner på Superbowl XLII. Hun var også med på Alicia Keys sin USA turne samme år som oppvarmingsartist. Hun ble nominert til "Best Female Video" and "Best New Artist" på "2008 MTV Video Music Awards" 7. september 2008. Hun vant "Best Adult Contemporary Artist" på American Music Awards samme år. Hun har også sin egen kleskolleksjon; «Sparks». Hennes andre studioalbum er beregnet til å bli utgitt på sommeren 2009. Diskografi. Jordin Sparks på American Idol American Idol. "American Idol - The Search for a Superstar" er en sangkonkurranse sendt på Fox Broadcasting Company i USA, og på TV 2 Zebra i Norge. Programmet ble kåret som det mest innflytelsesrike amerikanske TV-programmet på 2000-tallet av TV.com. Bakgrunn. Debuten var 11. juni 2002, og har siden blitt ett av de mest populære TV-program i USA. Programmet er en spinoff av det britiske talentkonkurransen Pop Idol laget av Simon Fuller, og sendt første gang i Storbritannia i 2001. Idol-konseptet har blitt tatt opp av land verden over, blant annet i Norge (se Idol (TV-program)). Konsept. Programmet søker etter den beste vokalisten i landet, ved å holde prøvesynginger i flere større byer. Det er et dommerpanel som vurderer hvem som går videre. Det har vært benyttet flere gjestedommere i flere av sesongene. De deltakerne som blir plukket ut i de innledende rundene blir så sendt til Hollywoodrunden, hvor så flere elimineres. Når finaledeltakerne er plukket ut er det TV-seerne som bestemmer hvem som går videre, til det tilslutt er en vinner igjen. I 2009 (sesong 8) innførte de en ny regel, dommerne kan bruke vetorett og annullere seernes stemmer, slik at ingen blir sendt hjem i en av finale-episodene. Dette kan kun gjøres en gang, og før det er fem finalister igjen. Neste runde vil da to deltakere bli sendt hjem istedenfor en som normalt. Dommerne benyttet seg av dette i sesong 8 på Matt Giraud, og i sesong 9 på Michael Lynche. Ryan Seacrest har vært programleder i alle sesongene. Dommere. Faste medlemmer i dommerpanelet fra starten var Paula Abdul, Randy Jackson og Simon Cowell. I 2009 (sesong 8) ble Kara DioGuardi nytt medlem i juryen, i tillegg til de 3 vanlige faste dommerne. Paula Abdul sluttet etter sesong 8, og ble erstattet av Ellen DeGeneres i sesong 9. I juli 2010 ble det kjent at hun ikke ville stille som dommer neste sesong. Sesong 9 var også den siste sesongen Simon Cowell var dommer, da han trakk seg etter sesongslutt for å introdusere X Factor i USA. 3. september 2010 ble det kjent at Kara DioGuardi vil heller ikke lengre delta som dommer. 22. september 2010 ble det kjent at nye dommere for sesong 10 er Jennifer Lopez og Steven Tyler. De vil sammen danne en dommertrio med Randy Jackson. Sesonger. Se: Liste over American Idol-finalister Stornubben. Stornubben er et fjell i Lom og Vågå kommune i Oppland. Det har en høyde på 2174 meter over havet og er det 68. høyeste fjellet i landet. Den høyeste toppen blir noen ganger kaldt Store Stornubben, mens Vesl-Stornubben ligger like ved på 2055 moh. Litt lenger nordøst ligger Øst-Stornubben på 2049 moh. Hestbrepiggene. Hestbrepiggene er et fjellmassiv på grensa mellom Skjåk og Lom kommuner i Oppland. Hele massivet ligger i Breheimen nasjonalpark. Store Hestbrepiggen har en høyde på 2172 meter over havet og er det 69. høyeste fjellet i landet. Det er også det høyeste fjellet i Skjåk kommune. Vest for dette ligger Ystebreen, mens Heimaste Hestbreen ligger på østsiden. Andre topper i massivet er Østre Hestbrepiggen (2132 moh), Midtre Hestbrepiggen (to topper på 2160 moh og 2143 moh) samt Vestre Hestbrepiggen (tre topper på 1802 moh, 2078 moh og 2139 moh). Sistnevnte danner sammen med Heksete grensepunkt mellom Skjåk og Lom. Loftet. Loftet er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2170 meter over havet og er det 70. høyeste fjellet i landet. Trollsteinrundhøe. Trollsteinrundhøe eller Trollstein-Rundhøi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2170 meter over havet og er det 70. høyeste fjellet i landet. Fjellet ligger like nordenfor Glittertind. Microstrobosslekten. Microstrobos-slekten (latin: "Microstrobos") er en slekt av bartrær innenfor gultrefamilien. De to artene i denne slekten vokser utelukkende i Australia. Nageiaslekten. Nageia-slekten (latin: "Nageia") er en slekt av bartrær innenfor gultrefamilien. De 6o artene i denne slekten vokser i tropisk Asia og Australia, med Ny-Guinea. Artene kjennetegnes ved at de har brede blader uten midtnerve – et unikt trekk for bartrær. Phyllocladusslekten. Phyllocladus-slekten (latin: "Phyllocladus") er en slekt av bartrær innenfor gultrefamilien. De 5 artene i denne slekten vokser i Australia og New Zealand. Trærne kan bli 10-30 meter høye. Bladene er grønt i bare kort tid, de blir raskt brune. Artene er svært ulike de andre artene igultrefamilien, og enkelte regner slekten som en egen familie – "Phyllocladaceae". Men genetiske studier viser at den er en slekt under gultrærne. Podocarpusslekten. Podocarpus-slekten (latin: "Podocarpus") er en slekt av bartrær innenfor gultrefamilien. De 105 artene i denne slekten vokser i Australia, Asia, Ny-Guinea og Afrika. Den kan deles i to underslekter, og en rekke seksjoner, basert på morfologi og verdensdeler. Trærne kan bli 1-30 meter høye, med svært ulike bladstrukturer. Konglene har få fertile skjell, og da oftest bare med ett enslig frø. Prumnopitysslekten. Prumnopitys-slekten (latin: "Prumnopitys") er en slekt av bartrær innenfor gultrefamilien. De 9 artene i denne slekten vokser i Australia, Stillehavet og Sør-Amerika. Artene blir opptil 40 meter høye, med blader som er inntil 4 cm lange, med form som skjellnåler eller lengre bladnåler. Retrophyllumslekten. Retrophyllum-slekten (latin: "Retrophyllum") er en slekt av bartrær innenfor gultrefamilien. De 5 artene i denne slekten vokser i tropene på den sørlige halvkule. Saxegothea. Saxegothea eller "Prins Albert-barlind" (latin: "Saxegothea") er en slekt av bartrær innenfor gultrefamilien. Det er bare én eneste art – "Saxegothaea conspicua", også kalt "Prins Albert-barlind" eller «Prince Albert's Yew» – som riktignok ikke er noeb barlindart, og den vokser i det sørlige Sør-Amerika (Chile og litt innover i Argentina). Arten blir 10-27 meter høy, på omkring 1 000 moh. barken er tynn og purpur-brun. Konglene er 1 cm lange og har 10-25 skjell. Sundacarpusslekten. Sundacarpus-slekten (latin: "Sundacarpus") er en slekt av bartrær innenfor gultrefamilien. Det er bare én eneste art – "Sundacarpus amarus" – som vokser i Australia og Indonesia, Filippinene og Malaysia. Arten blir 10-60 meter høy, på omkring 1 000 moh. Bladene kan bli 15 cm lange. Breiangen. Tofte (Hurum) og Ranvikholmen sett fra Breiangen. Breiangen er den delen av Oslofjorden som utgjør havområdet der Drammensfjorden munner ut i denne fjorden, øst for Holmestrand og sør for Hurum. Den sørligste begrensningen er Horten. Havområdet er inntil ca 100 meter dypt. Tofteholmen og Ranvikholmen i øst er vulkanske, og har Norges høyeste middeltemperatur. Midt i Breiangen ligger den fredede og botanisk enestående øya Mølen. Området rundt fjorden har trolig Norges største bestand av misteltein Det ligger en rekke gravhauger fra bronsealderen og jernalderen på kystene og øyene rundt Breiangen, blant annet ved Rødtangen, Ersvika, og på Mølen. Området har vært en uhyre strategisk viktig ferdselsåre i århundrer. Krunefossen. Krunefossen er en foss i Kjenndalen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Fossen får vann fra Krunebreen, en brearm av Jostedalsbreen, like nord for Kjenndalsbreen. Dausa (distrikt). Dausa (hindi: दौसा) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Dausa. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 859 i 2011 mot 906 i 2001. Endurance-ekspedisjonen. a> for fulle seil ca. 1915 Endurance-ekspedisjonen (offisielt Imperial Trans-Antarctic Expedition) 1914–17 var en ekspedisjon initiert og ledet av Ernest Shackleton for å krysse det antarktiske kontinent. Etter Roald Amundsens erobring av Sørpolen i 1911 anså Shackleton kryssingen av kontinentet som den siste store utfordringen i Antarktis. Ekspedisjonen mislyktes i å nå sitt mål, men står allikevel som en av de største bragdene i den heroiske tidsalder for antarktisutforskning etter at ekspedisjonsfartøyet «Endurance» gikk tapt i isen og deltakerne reddet livet ved å seile i livbåter til Elefantøya og Sør-Georgia, hvor de fikk varslet norske hvalfangere. Shackleton hadde erfaring fra Antarktis som deltaker på Robert F. Scotts Discovery-ekspedisjon 1901–04 og som elder av Nimrod-ekspedisjonen 1907–09. På denne nye ekspedisjonen foreslo han å seile til Weddellhavet og ilandsette en gruppe nær Vahselbukta som skulle gjennomføre en transkontinental marsj via Sørpolen til Rosshavet. En støttegruppe, Rosshavsgruppen, skulle samtidig seile til motsatt side av kontinentet, etablere en leir ved McMurdo-sundet, og derfra legge ut en rekke depoter på Rossbarrieren fram til foten av Beardmorebreen. Disse depotene ville være nødvendige for at polkrysserne skulle overleve, da de ikke ville være i stand til å frakte med seg nok proviant for hele marsjen. Ekspedisjonen behøvde to fartøyer: «Endurance» med Shackleton til Weddellhavet og «Aurora» med Aeneas Mackintosh til Rosshavet. «Endurance» ble innefrosset i isen i Weddellhavet før ekspedisjonen nådde Vahselbukta, og til tross for forsøk på å frigjøre henne drev hun hele vinteren 1915 nordover innhyllet i is. Til slutt ble fartøyet skrudd ned av ismassene og knust, bivånet av en skipbrudden besetning på 28 mann som sto igjen på sjøisen. Etter å ha tilbrakt flere måneder på isen, kunne gruppen gå i livbåtene og nådde deretter den ugjestmilde og ubebodde Elefantøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Shackleton og fem andre gjennomførte deretter en seilas på 1300 kilometer til Sør-Georgia i den åpne livbåten «James Caird». Etter mye om og men var Shackleton i stand til å berge resten av gruppen som ventet på Elefantøya, uten at noen menneskeliv hadde gått tapt. På den andre siden av kontinentet overvant Rosshavsgruppen store utfordringer for å gjennomføre sitt oppdrag. «Aurora» slet seg fra fortøyningen under en storm og var ute av stand til å vende tilbake, og etterlot seg dermed landgruppen uten nødvendig utstyr og proviant. Til tross for dette maktet de å legge ut depotene, men tre liv gikk tapt under oppdraget. Bakgrunn. Shackleton hadde høstet offentlig anerkjennelse for prestasjonene på Nimrod-ekspedisjonen i 1907–09, men han var ikke klar for å falle til ro med det. Han ønsket å vende tilbake til Antarktis, men hans framtidsplaner var avhengige av resultatet av Scotts Terre Nova-ekspedisjon som hadde seilt fra Cardiff i juli 1910. Nyheten om Amundsens erobring av Sørpolen nådde Shackleton 11. mars 1912. Dette innebar en endring av fokus, uavhengig av hva Scotts ekspedisjon måtte oppnå. Shackleton skrev: «Oppdagelsen av Sørpolen vil ikke bli slutten for antaktisutforskning». Det neste oppdraget, sa han, ville bli «en transkontinental ferd fra hav til hav, kryssing av polen». Imidlertid var det andre som satset på dette målet. Den 11. desember 1911 hadde en tysk ekspedisjon under ledelse av Wilhelm Filchner seilt fra Sør-Georgia med hensikt å trenge dypt inn i Weddellhavet, etablere en sørlig base, og derfra forsøke å krysse kontinentet til Rosshavet. Mot slutten av 1912 returnerte Filchner til Sør-Georgia etter å ha mislyktes i å etablere en base. Imidlertid ble hans oppdagelse av mulig ilandstigningssteder i Vahselbukta, ved om lag 78° grader sørlig bredde, lagt merke til av Shackleton og innlemmet i hans ekspedisjonsplaner. Forberedelser. Til tross for nyheten om den triste sjebnen til Scott og hans følge på tilbakereisen fra Sørpolen, satte Shackelton i gang med å forberede sin egen transkontinantale ekspedisjon. Han ba om økonomisk og praktisk støtte fra blant andre Tryggve Gran fra Scotts ekspedisjon og tidligere statsminister Lord Rosebery, men fikk ikke hjelp fra noen av dem. Gran var unnvikende, og Rosebary direkte: «Jeg har aldri vært i stand til å bry meg en døyt om polene». Shackleton fikk imidlertid støtte fra William Speirs Bruce, leder av Scotia-ekspedisjonen 1902–04. Han hadde jobbet med planer for en antarktiskryssing siden 1908, men hadde forlatt prosjektet på grunn av mangel på midler. Bruce ga gladelig Shackleton tillatelse til å benytte hans planer, skjønt det endelige utkastet hentet lite fra Bruce. Den 29. desember 1913 offentliggjorde Shackleton sine planer i et brev til avisen "The Times", etter å ha mottatt sin første lovnad om økonomisk støtte – et tilskudd på £10 000 fra britiske myndigheter. Shackletons plan. Kart over ekspedisjonens planlagte ruter, publisert i mars 1916. Intet hadde blitt hørt fra ekspedisjonene siden slutten av 1914. Shackleton navnga sin nye ekspedisjon Imperial Trans-Antarctic Expedition, fordi han følte at «ikke bare folket på disse øyer, men våre slektninger i alle land under Union Jack vil være villige til å hjelpe til med gjennomføringen... ekspedisjonens program». For å vekke interessen blant befolkningen, publiserte Shackleton et detaljert program i begynnelsen av 1914. Ekspedisjonen skulle bestå av to grupper og to fartøyer. Weddellhavsgruppen skulle seile med «Endurance» til området ved Vahselbukta, der 14 mann skulle settes i land. Av disse skulle en seksmannsgruppe, med Shackleton som leder og utstyrt med 69 hunder, to motoriserte sleder og utrustning som «representerte alt som erfaringen til lederen og hans eksperter kunne foreslå», gjennomføre den 2 900 kilometer lange ferden til Rosshavet. De gjenværende åtte i landgruppen skulle utføre vitenskapelig arbeid; tre i Graham Land, tre i Enderby Land og to ved basen i Vahselbukta. Rosshavsgruppen skulle reise til McMurdo-sundet på motsatt side av kontinentet. Derfra skulle gruppen legge ut depoter på Rossbarrieren for den transkontinentale gruppen, helt fram til Beardmorebreen der gruppene forhåpentligvis ville møtes og slå følge det siste stykket. De skulle også gjennomføre vitenskapelig arbeid. I sitt program uttrykker Shackleton at hans intensjon er å gjennomføre kryssingen den første sesongen, 1914–15, dersom det er mulig. Senere innså han at dette ikke var praktisk gjennomførbart, men forsømte å informere Mackintosh om sin endring i planene. Ifølge Ernest Perris, korrespondent for "Daily Chronicle", skulle instruksjonene til Mackintosh blitt korrigert i et telegram, men dette ble aldri sendt. Finansiering. Shackleton beregnet at han ville behøve £50 000 for å gjennomføre den enkeleste utgaven av planen sin. For å skaffe nødvendige midler, anmodet han om bidrag fra velstående støttespillere. Denne prosessen startet han på tidlig i 1913, til å begynne med uten særlig suksess. Det første betydelige oppmuntringen kom i desember 1913, da myndighetene tilbød ham £10 000, forutsatt han klarte å skaffe tilsvarende støtte fra private kilder. Royal Geographical Society, som han ikke hadde ventet støtte fra, ga ham £1 000. Ifølge Huntford informerte Shackleton dem om, som en stor gest, at han bare hadde behov for havlparten av denne summen. Lord Rosebery, som tidligere hadde uttrykt manglende interesse for polarekspedisjoner, ga £50. I februar 1914 rapporterte "New York Times" at forfatteren J.M. Barrie – en nær venn av kaptein Scott – hadde donert $50 000 (ca. £10,000). Mens tiden var i ferd med å renne ut, ble bidragene omsider sikret i løpet av væren og forsommeren 1914. Dudley Docker fra Birmingham Small Arms Company (BSA) ga £10 000, den rike tobakksarvingen Janet Stancomb-Wills ga en «generøs» sum (beløpet ble ikke offentliggjort), og i juni donerte den skotske industrilederen James Caird £24 000. Shackleton informerte "Morning Post" at «denne storartede gaven frigjør meg for all engstelse». Shackleton hadde nå midler til å iverksette sine planer. For £14 000 anskaffet han barkentinen «Polaris» på 300 tonn. «Polaris» hadde blitt bygd for den belgiske polarutforkseren Adrien de Gerlache, som hadde hatt planer for en ekspedisjon til Spitsbergen. Da planene brøt sammen, ble fartøyet ledig. Shackleton døpte henne om til «Endurance», med hentydning til hans slekts motto: «By endurance we conquer» ("Gjennom utholdenhet vil vi seire"). For ytterligere £3 200 anskaffet han Douglas Mawsons ekspedisjonsskip «Aurora», som lå i Hobart på Tasmania. Dette ville tjene som fartøy for Rosshavsgruppen. Det totale beløpet Shackleton samlet inn er uvisst, da størrelsen på Stancomb-Wills' bidrag ikke er kjent. Mangel på penger var imidlertid en stadig tilbakevendende problem for ekspedisjonen. Et økonomisk tiltak var at midlene til Rosshavsgruppen ble halvert, noe gruppens leder Aeneas Mackintosh først ble klar over da han ankom Australia for å ta fatt på sin oppgave. Mackintosh ble tvunget til å prute og trygle om penger og utstyr for å kunne gjennomføre sin del av ekspedisjonen. Pengemangel hemmet også operasjonen med å unnsette Rosshavsgruppen da dette ble nødvendig i 1916. Shackleton hadde imidlertid utnyttet ekspedisjonens inntektspotensiale ved å selge eksklusive avisrettigheter til "Daily Chronicle", og han hadde også etablert Imperial Trans Antarctic Film Syndicate for å håndtere filmrettighetene. Senere, da Shackleton satte kursen mot Sør-Georgia i «James Caird», hadde han lagt igjen instruksjoner til Frank Wild angående gjennomføring av en foredragsturne, dersom han ikke vendte tilbake. Personell. Shackleton mottok mer enn 5 000 søknader om deltakelse på ekspedisjonen. Til slutt satt han igjen med 28 personer i hver av de to ekspedisjonsgruppene, inkludert William Bakewell som kom om bord i Buenos Aires, sin venn Perce Blackborow som kom med som blindpassasjer etter at søknaden hans ble avslått, og flere som kom med i Rosshavsgruppen i siste liten i Australia. Et midlertidig besetningsmedlem var Daniel Fulthorpe Gooch som i siste øyeblikk steppet inn for å hjelpe Shackleton med håndtering av hundene. Han mønstret av «Endurance» på Sør-Georgia. Til ekspedisjonens nestkommanderende valgte Shackleton Frank Wild, som hadde deltatt både på Discovery-ekspedisjonen og Nimrod-ekspedisjonen, og i 1909 hadde vært med på Shackletons forsøk på nå Sørpolen. Wild hadde nettopp vendt tilbake fra Mawsons ekspedisjon. Som kaptein på «Endurance» hadde Shackleton ønsket seg John King Davis, som hadde ført «Aurora» for Mawson. Davis takket nei, som mente at ekspedisjonen var dømt til å mislykkes, så utnevnelsen gikk til Frank Worsley. Underoffiseren Tom Crean i Royal Navy, som hadde mottatt Albertmedaljen for å berge livet til Edward Evans på Terra Nova-ekspedisjonen, tok permisjon fra marinen for å mønstre på som førstestyrmann på «Endurance»; en annen med erfaring fra Antarktis var Alfred Cheetham som ble annenstyrmann. To veteraner fra Nimrod-ekspedisjonen ble utpekt til å delta i Rosshavsgruppen: Aeneas Mackintosh, som gruppens leder, og Ernest Joyce. Shackleton hadde håpet på at «Aurora» ville få marinebesetning. Han forespurte admiralitetet om offiserer og mannskap, men fikk avslag. Etter påtrykk fikk han én offiser fra Royal Marines, kaptein Thomas Orde-Lees, som hadde tilsynet med fysisk trening ved marineinfanteriets treningsleir. Den vitenskapelige gruppen som seilte med «Endurance» besto av seks personer: de to skipslegene Alexander Macklin og James McIlroy, geologen James Wordie biologen Robert Clark fysikeren Reginald James og meteorologen Leonard Hussey; sistnevnte sto senere som redaktør bak Shackletons ekspedisjonsberetning, "South". Fotografen Frank Hurley og kunstnere George Marston var ansvarlige for å dokumentere de visuelle inntrykkene fra ekspedisjonen. Den endelige sammensetningen av Rosshavsgruppen ble klar i siste liten. Enkelte av de som reiste fra Storbritannia til Austarlia for å mønstre på «Aurora» trakk seg før avreisen til Antarktis, og det var usikkert om man klarte å skaffe full besetning helt til det siste. Bare Mackintosh og Joyce hadde erfaring fra Antarktis, og Mackintosh hadde mistet et øye etter et uhell under Nimrod-ekspedisjonen og måtte reise hjem. Ekspedisjon. «Endurance» skrus ned i Weddellhavet. Livbåten «James Caird» sjøsettes 24. april 1916 med kurs for Sør-Georgia 1 300 km unna. Livbåten «James Caird» nærmer seg Sør-Georgia. Tegning fra Ernest Shackletons bok "South" fra 1919. Ernest Shackleton ville gjenerobre Englands posisjon som verdens polarnasjon etter at Robert Scott tapte kappløpet til Sydpolen mot Roald Amundsen. Hans Endurance-ekspedisjon skulle krysse hele det antarktiske kontinent på nesten 3 000 km fra Weddellhavet til Rosshavet. 8. august 1914 forlot Shackleton og hans skip «Endurance» med 29 mann ombord England. 5. november 1914 ankom «Endurance» Grytviken hvor de ble værende i fire uker. Her ble utrustningen supplert, både med materialer, brensel og hunder fra Hudson's Bay Company. Norske hvalfangere stusset over hvor lett Ernest Shackleton tok på mange av detaljene. Bare tre-fire av hans mannskap hadde tidligere gått på ski og ingen hadde tidligere kjørt et hundespann. De dro fra Grytviken 5. desember. I 1914 var det unormalt mye is i Weddellhavet og de møtte den første isen 8. desember og frøs fast for godt 11. desember. Fastfrosset drev skipet sørover med isen og i midten av februar var det mindre enn 100 km igjen til Vahselbukta. Men vindforholdene snudde og skipet ble drevet vekk fra Vahselbukta i slutten av februar. I begynnelsen av mai hadde skipet drevet nær 200 km nordover siden februar og i midten av oktober 1915 fløt «Endurance» for første gang siden desember. Men etter noen dager ble skipet nok en gang skrudd og 27. oktober 1915 kl 17:00 ble skipet knust. Shackleton og hans mannskap begynte ferden nordover på ski og med hundespann for å komme til havet hvor de kunne sjøsette sine livbåter. Etter å ha gått over isen i fem måneder ble alle tre livbåtene sjøsatt 9. april 1916. Planen var å seile til Deceptionøya, der det fantes en landstasjon og forsyninger. Dersom de siste hvalfangerne hadde reist hjem før vinteren, var det en mulighet å overvintre her til neste sesong. Ugunstige vind- og strømforhold førte dem imidlertid til Elefantøya, en øy som lå utenfor alle fangstområder og seilingsruter, der de gikk i land 16. april. Etter å ha vært på øya i to dager bestemte Shackleton at en livbåt måtte seile etter hjelp. Nærmeste bebodde land var sørspissen av Sør-Amerika og Falklandsøyene, men deres livbåt var ikke egnet til passering av Drakestredet. Sør-Georgia 1 300 km unna med de bemannede hvalfangststasjonene ble utpekt som deres redning. 24. april 1916 dro Shackleton med seks mann med den 22 fot lange livbåten «James Caird». 22 mann ble igjen på Elefantøya. 8. mai 1916 så de sørkysten av Sør-Georgia. En stor fjellkjede deler øya og hvalfangsstasjonene lå på nordkysten. Høye bølger og undervannsrev gjorde at de ikke kunne gå til land og det var for risikabelt å prøve å runde øya. Om natten blåste det opp til storm og orkan neste morgen med ti meter høye bølger. Nok en natt ble tilbrakt i livbåten. Ut på ettermiddagen neste dag, 10. mai 1916 kl 17:00 gikk de i land i King Haakon Bay etter å ha vært på en 17-dagers lang seiltur fra Elefantøya. Åtte dager etter ilandstigningen startet Ernest Shackleton, Tom Crean og Frank Worsley kryssingen av øya, noe ingen hadde gjort før dem. De tre andre ble igjen på stranda. Soveposene ble lagt igjen for å spare vekt og i mangel av ryggsekk ble proviant og utstyr puttet i lommene. Isbrodder ble laget ved å skru skruene fra livbåten inn i støvlene. Etter å gått i et døgn satte de seg ned for å hvile, og de hadde utsikt over Fortuna Bay. De visste ikke hvor de var, men mente å dra kjensel på noen av fjellene lengre øst etter besøket på øya i november 1914. De hørte en svak revelje i det fjerne og konstaterte at den tilhørte en hvalfangststasjon. Noen timer og et fjellpass senere så de ned på den norske hvalfangststasjonen Strømnes. Fjellturen tok 36 timer i et det som viste seg i ettertid å være den eneste finværsperioden på flere uker. I Strømnes kom de i kontakt med stasjonsbestyreren. En båt ble umiddelbart sendt rundt øya for å hente de tre som hadde blitt igjen. Tre dager senere, 23. mai, dro Shackleton av gårde med hvalfangstskuta «Southern Sky» for å hente mannskapet på Elefantøya. Men på grunn av at det nå hadde blitt vinter hadde isen lagt seg, slik at «Southern Sky» måtte snu. Shackleton og hans menn ble satt i land i Stanley på Falklandsøyene. På grunn av første verdenskrig var det vanskelig å få tak i skip, men Uruguay stilte et skip til disposisjon. Nok en gang ble de stoppet av ismassene og nå var det to måneder siden Shackleton forlot Elefantøya. Tredje forsøk ble gjort med den chilenske selfangstskuta «Emma», men nok en gang var det store ismasser og de måtte snu 150 km fra Elefantøya. På det fjerde forsøket med det chilenske skipet «Yelcho» kom Shackleton frem til Elefantøya 30. august 1916. Jaipur (distrikt). Jaipur (hindi: जयपुर) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Jaipur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 859 i 2011 mot 899 i 2001. Sikar (distrikt). Sikar (hindi: सीकर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Sikar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 841 i 2011 mot 885 i 2001. Nagaur (distrikt). Nagaur (hindi: नगौर) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Nagaur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 888 i 2011 mot 915 i 2001. LibriVox. thumb LibriVox er et digitalt bibliotek med fritt tilgjengelige lydbøker, lest inn av frivillige. Prosjektet startet i 2005 og hadde over 5 000 lydbøker i oktober 2011. De fleste lydbøkene er på engelsk, men det er også lydbøker på cirka 30 andre språk, som tysk, fransk og spansk. I 2011 fantes kun ett norsk innslag, (diktet "Med en vandlilje" av Henrik Ibsen). De fleste av bøkene som leses inn for LibriVox kommer fra Project Gutenberg. Sørfjorden (Risør). Sørfjorden er den sørlige delen av Søndeledfjorden i gamle Søndeled kommune (nå Risør) kommune i Aust-Agder. Fjorden er 8 km lang og ligger på sørsiden av øya Barmen. Den går fra det smale sundet som skiller Barmen fra fastlandet i øst til Rødsfjorden i vest. I Sørfjorden ligger flere mindre øyer, blant andre Rigårdsøya, Tobergsholmen, Stuøya, Hanøya og Engholmen. Huset med den blinde glassveranda. "Huset med den blinde glassveranda" er en roman av den norske forfatteren Herbjørg Wassmo, utgitt i 1981. Boka var hennes gjennombrudd, etter at hun tidligere hadde gitt ut to diktsamlinger. Hun vant Kritikerprisen for boka. Handlingen er lagt til et øysamfunn i Vesterålen på 1950-tallet. Hovedpersonen "Tora" en en pike på vei inn i puberteten. Hun bor sammen med mora "Ingrid" og stefaren "Henrik" til leie i «fattighuset» "Tusenhjemmet", som er huset i romanens tittel. Av andre personer i romanen er den viktigste Toras moster "Rakel" og hennes mann "Simon". Tora fremstår som et «vesalbarn», utsatt for omgivelsenes overgrep. Hun er tyskerunge og mobbes for dette, hun blir misbrukt seksuelt av stefaren når han har drukket, og hun føler skam og uro i møte med puberteten – en uro som moren ikke har ressurser til å hjelpe henne gjennom. Lyskreftene i Toras liv er mosteren, og lærerinna "Gunn". Romanen var den første i trilogien om Tora. Den ble videreført i "Det stumme rommet" (1983) og "Hudløs himmel" (1986). Wassmo vant Bokhandlerprisen for den andre boka, og Nordisk Råds litteraturpris for den tredje. Romanen ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år. EM i friidrett 1986 – 10 000 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 10 000 meter damer ved EM i friidrett 1986 i Stuttgart, Vest-Tyskland som ble avholdt den 30. august. Dette var første gang 10 000 meter for kvinner ble arrangert i EM. Ingrid Kristiansen og Grete Kirkeberg representerte Norge. Ingrid Kristiansen ble europamester, mens Grete Kirkeberg kom på 21. plass. EM i friidrett 1986 – 10 000 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 10 000 meter herrer ved EM i friidrett 1986 i Stuttgart, Vest-Tyskland. Finalen ble avholdt den 26. august. Geir Kvernmo representerte Norge og kom på 20. plass. Rekord. Det ble ikke satt ny mesterskapsrekord under konkurransen. I Love You, Alice B. Toklas. I Love You, Alice B. Toklas er en filmkomedie fra 1968 med Peter Sellers i hovedrollen, regissert av Hy Averback og med tittelmelodien laget av Harpers Bizarre. Filmen foregår i motkulturelle kretser på 1960-tallet. Handling. Harold Fine skal gifte seg med kjæresten Joyce, men begynner å få kalde føtter. Han støter på sin bror, som lever som hippie på Venice Beach og faller der for en attraktiv flower power-jente (spilt av Leigh Taylor-Young) som har en hang til å bake hasjkaker (derav tittelen på filmen). Harold ender opp med å løpe fra sitt bryllup for å leve med hippiepiken og forsøker å finne seg selv ved hjelp av en guru. Etterhvert går det opp for ham at det kanskje ikke var det rette allikevel. Om filmens tittel. Filmens navn refererer til kokeboken skrevet av Alice B. Toklas (forfatterinne og Gertrude Steins kjæreste) der hun blant annet gir en oppskrift på «hash brownies». Otto Carl Mohr. Otto Carl Mohr (24. september 1883 – 30. mai 1970) var en dansk jurist og diplomat. Mohr ble cand. jur. i 1909, ble så ansatt i Det Østasiatiske Kompagni og fra 1913 i det danske utenriksdepartement (Udenrigsministeriet) hvor han steg hurtig i gradene. Fra 1936 var Mohr direktør for Udenrigsministeriet og fra 1941 minister (ambassadør) i Berlin, en stilling hvor han blant annet mot slutten av andre verdenskrig var involvert i arbeidet med de hvite bussene. Etter andre verdenskrig var Mohr dansk ambassadør til Roma fra 1947 og fra 1951 dansk ambassadør i Madrid. Mohr gikk av med pensjon i 1953. Mohr mottok en rekke utmerkelser og ordenstegn, blant de Dannebrogordenen. Alice B. Toklas. Alice B. Toklas (født 30. april 1877, død 7. mars 1967) var Gertrude Steins livsledsagerske, sekretær, kokk og muse og ble udødeliggjort gjennom Gertrude Steins memoarbok "The Autobiography of Alice B. Toklas". Hun huskes også for kokeboken "Alice B. Toklas kokebok". Tidlig liv og forhold til Gertrude Stein. Hun ble født Alice Babette Toklas i San Francisco, California. Hun ble født inn i en jødisk middelklassefamile. Hun gikk på skole i San Francisco og Seattle. En kort tid studerte hun også musikk ved University of Washington. Hun møtte Gertrude Stein i Paris 8. september 1907 på sin første dag i Paris. Sammen hadde de en salong som tiltrakk seg amerikanske forfattere som Ernest Hemingway, Paul Bowles, Thornton Wilder og Sherwood Anderson, og avantgarde malere som Picasso, Matisse og Braque. Hun var Steins fortrolige, elskerinne, kokk, sekretær, muse, redaktør, kritiker og generelle organisator. Toklas forble en bakgrunnsfigur og levde hovedsakelig i Steins skygge inntil Stein publiserte sine «memoarer» i 1933 under den ertende tittelen "The Autobiography of Alice B. Toklas". Ironisk nok ble det Steins best solgte bok. De to var et par inntil Steins død i 1946. Leirfjorden (Sørfold). Leirfjorden er en fjordarm av Sørfolda i Sørfold kommune i Nordland som strekker seg nesten 18 kilometer i nordøstlig retning fra innløpet mellom Styrkesneshaugen i nord og Stornesodden i sør. Ved Kobbhammarnes deler fjorden seg i en nordlig arm, Kobbelvvågen, og en sørlig arm, Sørfjorden, som hver har en lengde på i underkant av to kilometer. På nordsiden av fjorden strekker Ytterfjellet og Kvanntoaksla (715 moh.) seg fra munningen og østover til Bonådalen med utløpet til Bonåa. Videre inn mot fjordbunnen stiger Høgbergfjellet til 921 meters høyde. På sørsiden ligger Aspenesfjellet (457 moh.), Kalviktuva (769 moh.) og Kati. Kobbhammaren (275 moh.) i fjordbunnen skiller Kobbelvvågen og Sørfjorden hvor henholdsvis Kobbelva og Sørfjordelva har sine utløp. Fv612 og Fv613 går langs nordsiden av Leirfjorden med grendene Ørnes, Engan, Leirfjordgård og det tidligere fergestedet Bonåsjøen i den indre delen, mens videre utover ligger Kvantoland og Styrkesvik. I Elvkroken knyttes fylkesveiene til E6 som går langs den mer sparsomme bebyggelsen på sørsiden av fjorden som hovedsakelig er konsentrert rundt Sørfjorden. Det tidligere fergestedet Sommerset ligger midtveis mellom munningen og fjordbunnen. Ahmad Ghavam-os-Saltaneh. Ahmad Ghavam-os-Saltaneh (født 1876, død juli 1955) var i fire omganger statsminister i Iran: 4. juni – 12. oktober 1921, 11. juni 1922 – 30. januar 1923, 9. august 1942 – 15. februar 1943 og 28. januar 1946 – 18. desember 1947. Han er også kjent som: "Ahmad Qavam", "Ahmad Qavam os-Saltaneh", "Ahmad Qawam os-Saltana", "Ahmad Ghavam os-Saltana" og "Ahmad Qavam os-Saltana". Sovjetunionen hadde før hans siste statsministerperiode i 1946 invadert de nordlige delene av Iran, men inngikk en avtale med Qavam om å trekke seg ut mot å få en stor oljekonsesjon. De sovjetiske troppene trakk seg ut i mai 1946, men Qavam unngikk å oppfylle sin del av avtalen ved å kreve at konsesjonen først skulle godkjennes av parlamentet ("Majlis"). Parlamentet hadde nettopp blitt oppløst og den neste forsamlingen møttes ikke før i oktober 1947. De nektet da å godkjenne konsesjonen. Bombingen av Shellhuset. Brannslukning etter bombingen av Shellhuset Bombingen av Shellhuset var et bombeangrep fra britiske Mosquito mot oljeselskapet Shells hovedkvarter i København i Danmark 21. mars 1945. Angrepet ble utført mot det som da var Gestapos hovedkvarter i København, og mot Gestapo sine arkiver over motstandsbevegelsen. Hensikten var å ødelegge arkivene. Bombeangrepet medførte store tap, både militære og sivile, blant dem 86 danske skolebarn grunnet feilaktig bombing av Den Franske Skole. Nordmenn som deltok i angrepet. Marinefenrik Hermann Hirsch Becker, fra de frie norske styrkene i England, ble drept etter at flyet hans ble skutt ned av tysk luftvern. En ukjent alliert flyger ble begravet i Tranebjergs gravlund den 26. mars 1945 på øya Samsø. 5. mai 2000 ble det bekreftet at det dreide seg om Becker. Hermann Becker har ingen slektninger, da resten av familien Becker forsvant i konsentrasjonsleiren Auschwitz i 1942-43. Squadron Leader Arne Austeen (drept i kamp den 4. mai 1945) var sjef for RAF-skvadron 126 oppsatt med Mustang-jagerfly. 31 Mustangfly eskorterte Mosquitoflyene og skulle avlede det tyske luftvernskytset, tre Mustanger måtte vende tilbake etter kollisjon med fugler og to gik tapt i kamp. Kinas kommunistiske ungdomsliga. Flagget til Den kinesiske kommunistiske ungdomsliga Kinas kommunistiske ungdomsliga (kinesisk: 中国共产主义青年团, pinyin: "Zhōngguó Gòngchǎnzhǔyì Qīngniántuán", kortform: 共青团, "Gòngqīngtuán") er en av det kinesiske kommunistpartis masseorganisasjoner. Historie. Den kommunistiske ungdomsliga ble dannet i 1922 under navnet "Kinas sosialistiske ungdomsliga" (中国社会主义青年团); skiftet til nåværende navn fulgte i 1925. Under Kulturrevolusjonen ble ungdomsligaen oppløst, og startet ikke opp igjen før i 1978. Med reform- og åpningspolitikken ble formidlingen av kommunistisk ideologi mindre vektlagt enn tidligere, og ungdomsligaen fikk mindre betydning for det politiske liv, selv om en rekke sentrale rikspolitikere fremdeles hadde sin bakgrunn i den også i mange år fremover. Organisasjon. De ca. 70 millioner medlemmene (pr. 2003) er mellom 14 og 28 år gamle, og de fleste er skoleelever eller studenter. Organisasjonsstrukturen ligner på kommunistpartiets. Ungdomsligaen har også sin sentralkomité. Den er under ledelse av en «førstesekretær» som velges hvert femte år på en nasjonal representantkongress. Da blir også alle andre viktige embeder bekledt. Ved siden av sentralkomiteen finnes en «komité for alminnelige anliggender», og den er av særlig betydning etter som den daglige drift bestemmes der. Ligaens førstesekretær (fra 2006: Hu Chunhua, er representant i Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti. Ungdomslegaen er den vigste av de ungdomsorganisasjoner som utgjør Den allkinesiske ungdomsføderasjon. Organisasjonens offisielle avis er Kinas Ungdomsdagblad (China Youth Daily, 中国青年报, "Zhōngguó Qīngnián Bào") med et opplag på 400.000. Dets bilag "Frysepunktet" 冰点, "Bīngdiǎn") er av og til blitt stanset av den statlige sensur, og var i en kortere periode forbudt i 2006. Kadersmie for kommunistpartiet. Ungdomnsorganisasjonen fungere som kadersmie for Det kinesiske kommunistparti. Hvert år blir ca én million nye partimedlemmer rekruttert fra ungdomsligaen. Etter grunnleggelsen av Folkerepublikken i 1949 er undomsligaens ledere ofte rykket opp til sentrale verv i kommunistpartiet. Blant annet kan nevnes Hu Yaobang, som hadde vært førstesekretær for ungdomsligaen. Etter Tiananmenmassakeren i 1989 ble ledende politikere med bakgrunn fra ungdomsligaen straffet for sine mer liberale holdninger, ved det at de ikke kom i betraktning når toppverv etterhvert ble ledige. Senere er denne systematiske tilsidesettelsen bortfalt. Leirfjorden (Helgeland). Leirfjorden er en fjord i Leirfjord og Alstahaug kommuner i Nordland. Den er 23 km lang. Den har innløp ved Sandnessjøen, og går derfra i nordøstlig retning til bygda Leira i nordøst. Botnfjorden er en sørvestlig forlengelse av Leirfjorden. Sør for fjorden ligger øya Alsta. Gjennom Sundet øst for Alsta har fjorden forbindelse med Vefsnfjorden. I fjordbotnen ligger ei langstrakt leirfjære. På nordsiden av fjorden ligger kommunesenteret og kirkestedet Leland. Riksveg 17 går parallelt med Leirfjorden på nordsiden, og krysser over fjorden til Sandnessjøen på Helgelandsbrua. Botnfjorden (Alstahaug). Botnfjorden er en fjordarm av Leirfjorden i Alstahaug kommune i Nordland. Fjorden er 7,5 km lang, og går fra innløpet sør for Helgelandsbrua mot sørvest inn i øya Alsta øst for Sandnessjøen. Den innerste delen av Botnfjorden, ved garden Botn, er ei langgrunn vik med lang fjære. Lenger ut er Botnfjorden svært dyp, opptil 340 meter. Dette dypeste området er på sjøkartet markert som dumpefelt for ammunisjon. Botnfjorden er et værhardt område ved østlig vind, med kraftige fallvinder fra De syv søstre. I Botnfjorden er det både friluftsbad og industriområde. Kasapanos. Kasapanos var et antitankvåpen utviklet av den finske kapteinen Kaarlo Tuurna i 1936 som et enkelt våpen mot stridsvogner. Sprengladninger fra 1 til 4 kg TNT ble brukt for å ødelegge panserkjøretøy av varierende størrelse. Kasapanos hadde stor effekt mot sovjetiske panserkjøretøy under vinterkrigen. Kasapanos ble anbrakt eller kastet for hånd. Sprengladningen ble antent av et tennrør i skaftet. Det var samme skaft og tennrør som i de tyske stavhåndgranatene. Xinjiekou (Beijing). Xinjiekou (kinesisk: 新街口, pinyin: "Xīnjiēkǒu") er et subdistrikt i bydistriktet Xicheng i Beijing i Folkerepublikken Kina. Det ligger nær Shichahaisjøene og er velkent (2008) for sitt sorte marked for ulovlig kopierte DVDer og lignende. Kinesiske myndigheter har dempet virksomheten noe med razziaer og arrestasjoner. EM i friidrett 1986 – Maraton damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Maraton damer ved EM i friidrett 1986 i Stuttgart, Vest-Tyskland som ble avholdt den 30. august. Bente Moe representerte Norge og kom på sjetteplass. Tjørnadalsfossen. Tjørnadalsfossen er en foss i Odda kommune i Hordaland. Den ligger i Stølselva, ei sideelv til det varig vernede Opo-vassdraget, litt sør for tettstedet Odda og like ved Riksvei 13. Xinjiekou (Nanjing). Xinjiekou er det viktigste moderne forretningsstrøket i Nanjing i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Det har foruten et stort antall forretningsbygg også mange shoppingsentra, og et utviklet natteliv. Rauddalseggi. Rauddalseggi er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Den høyeste toppen er Store Rauddalseggi og har en høyde på 2168 meter over havet. Dette er det 72. høyeste fjellet i landet. En annen topp er Østre Rauddalseggi på 2016 moh. Jim Sasser. James Ralph Sasser (født 30. september 1936 i Memphis i Tennessee i USA) er en amerikansk demokratisk politiker og diplomat. Han representerte delstaten Tennessee i USAs senat 1977–1995. Han var USAs ambassadør i Folkerepublikken Kina 1995-1999. Sasser studerte ved University of Tennessee 1954–1955. Han avla i 1958 sin grunneksamen ved Vanderbilt University. Han avla i 1961 sin juristeksamen ved Vanderbilt University Law School. Han innledet deretter sin karriere som advokat i Nashville. Sasser beseiret John Jay Hooker i demokratenes primærvalg før senatsvalget i 1976. I selve senatsvalget vant han over den sittende senator Bill Brock. I 1982s senatsvalg beseiret Sasser kongressrepresentanten Robin Beard. Seks år senere var republikaneren Bill Andersen sjanseløs mot Sasser. Sasser var ordfører for senatets budsjettkomite 1989-1995. Han var i 1994 kandidat for gjenvalg nok en gang, men tapte for republikaneren Bill Frist. Etter tapet utnevnte USAs president Bill Clinton Sasser til ambassadør i Kina. Mitsubishi Carisma. Mitsubishi Carisma er en stor familiebil produsert for det Europeiske markedet av Mitsubishi Motors fra 1995 til 2004. Modellnavnet er satt sammen av ordene "car" (engelsk = bil) og "kharisma" (gresk = guddommelig/himmelsk gave). Bilen ble produsert i samarbeid med Volvo og hadde samme chassis som første generasjon Volvo S40. Bilene ble bygget på NedCar fabrikken i Born, Nederland, som på den tiden ble eid av begge firmaene. Det ble bygd over 350'000 biler iløpet av produksjonstiden. Carisma ble levert som 4-dørs sedan og 5-dørs kombi, det var flere motoralternativer, bensin fra 1.3 L til 1.8 L, en 1.8 L GDI og en 90 HK, 1.9 L TD turbodiesel levert av Renault. Senere også en 100 HK, 1.9 L DI-D common rail diesel, denne ble også benyttet i Volvo og Renault sine biler. Til tross for navnet, hadde Carisma et forholdsvis nøytralt design som skyldtes at bilen var Mitsubishis første forsøk på å komme inn i det konservative Europeiske firmabil-markedet. En ansiktsløfning i 2001 gjorde heller ikke mye av seg. Bilen var plassert imellom Lancer og Galant, etter produksjonsstans tok Lancer plassen i Mitsubishis europeiske rekke. I flere markeder hvor Lancer ikke var tilgjengelig, ble Lancer Evolution solgt som Mitsubishi Carisma GT. Chassiset ble også brukt av firmaet Proton for å utvikle Proton Waja. EM i friidrett 1986 – Maraton herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen maraton herrer ved EM i friidrett 1986 i Stuttgart, Vest-Tyskland som ble avholdt den 30. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Juscelino Kubitschek. Juscelino Kubitschek de Oliveira (født i Diamantina, 12. september 1902, døde i Resende den 22. august 1976) var en brasiliansk lege, militær og politiker. Han var også kjent som JK og var ordfører av Belo Horizonte, guvernør av Minas Gerais og president av Brasil i årene 1956 til 1961. Han var den første presidenten i Brasil som ble født inn i 1900-tallet. Juscelino var også den siste mineiro (person fra Minas Gerais) som ble valgt direkte inn som brasiliansk president. Han var ansvarlig for konstruksjonen av den nye føderale hovedstaden, Brasília, noe som allerede var planlagt i tre foregående brasilianske grunnlover. En flytting av hovedstaden skulle sørge for en bedre utvikling av innlandet og samle hele landet. Under hele sin regjeringstid hadde Brasil en periode med økonomisk utvikling og stabil politikk. Le Droit Humain. Le Droit Humain's hovedkvarter i Paris Le Droit Humain (fransk: menneskerettigheter) er en forkortelse av den internasjonale orden av fellesfrimureri, Le Droit Humain. Le Droit Humain er en verdensomspennende frimurerorden for både kvinner og menn. Ordenen har rundt 25,000 medlemmer i mer enn 60 land (2008). Ordenen stiller ikke krav til kjønn, nasjonalitet, religiøs eller etnisk tilhørighet. På det individuelle plan er dens formål "«å fremme utviklingen av den enkeltes menneskeverd, uten å påtvinge noe dogme, eller å avtvinge forkastelsen av noen kulturelle eller religiøse idéer»." På det kollektive plan arbeider den for "«å forene menn og kvinner som er enige om en humanistisk åndelighet, mens de samtidig respekterer individuelle og kulturelle forskjeller»." Mens andre frimurerordener opererer med nasjonale jurisdiksjoner, er Le Droit Humain verdensomspennende og har mange føderasjoner og jurisdiksjoner over hele verden. Ordenens høyeste råd har sitt hovedkvarter i Paris. Historie. Le Droit Humain ble grunnlagt i Frankrike som verdens første frimurerorden som er åpen for kvinner, og også verdens første internasjonale frimurerorden. Den har idag medlemmer i mer enn 60 land. Franske frimurere hadde lenge forsøkt å innlemme kvinner, og Grand Orient av Frankrike hadde allerede i 1774 innviet kvinner i «riten av adopsjon». Gjennom denne kunne losjer «adoptere» søstre, koner og døtre til mannlige frimurere, og innvie dem i de tre første gradene av St. Johannes. «Den symbolske storlosje i Frankrike» (1879–1896). Grunnet indre uenigheter blant medlemmene av det Høyeste Råd i Frankrike av Den gamle og anerkjente skotske ritus, brøt 12 losjer i 1879 ut av Grand Orient av Frankrike og grunnla «Den symbolske storlosje i Frankrike» "(Le Grande Loge Symbolique de France)". Maria Deraismes innvies i «Les Libres Penseurs» (1881). En av disse losjene, «fritenkerne» "(Les Libres Penseurs)", holdt sine møter i Pecq, en småby nord for Paris i det tidligere franske departementet Seine et Oise. I dets charter hadde det forbeholdt seg retten til å innvie kvinner i frimureriet, og proklamerte det essensielle likeverd mellom kjønnene. Den 25. november 1881 ble den franske kvinnesaksforkjemperen Maria Deraismes anbefalt av losjen «fritenkerne» som medlem. I nærvær av stormesteren Hubron 18° og seks andre frimurere ble hun innviet den 14. januar 1882. Innvielsen skapte reaksjoner blant konservative krefter, og den 15. juni 1882 krevde flertallet i losjen at den måtte «restaurere deres gamle disiplin». Den 17. november 1882 ble losjens stormester ekskludert, og den 15. juni 1883 erklærte losjen at kvinner ikke hadde adgang. Navnet til Maria Deraismes ble samtidig strøket fra medlemslisten. Dr. Georges Martin foreslår kvinnelige høygrads-frimurere (1890). I 1890 sendte en annen losje tilhørende «den symbolske storlosje i Frankrike», "La Jerusalem Écossaise", et sirkulære til alle andre losjer i Frankrike der de ble oppfordret til å oppta kvinner som medlemmer. Sirkulæret var utformet etter initiativ fra den franske senatoren Dr. Georges Martin, som forsvarte likestilling, og som både var medlem av «fritenkerne» og "La Jerusalem Écossaise". Losjen "La Jerusalem" foreslo ikke å innvie kvinner selv, men å opprette en ny losje underlagt «den symbolske storlosje i Frankrike». Den 8. mai 1891 behandlet den symbolske storlosje «prosjektet for å konstituere blandede losjer», men dette førte til en opphetet debatt og intern motstand. Ifølge møteprotokollene for den 11. mai 1891 avviste Georges Martin kritikken med at iverksettelsen av planene allerede var i gang. Den 6. juli 1891 la brødrene Goumain-Corneille, Andrien, Schafer and Georges Martin frem et nytt forslag overfor den symbolske losje om å innvie kvinner. Forslaget ble imidlertid avvist. Det er uklart om flertallet av den symbolske storlosje selv var motstandere av å innvie kvinner, eller om forslaget ble avvist av taktiske årsaker. Storlosjen bestod av losjer som allerede hadde brutt ut av Grand Orient av Frankrike; ytterligere endringer av losjenes praksis kunne resultere i at den symbolske storlosje ble utstøtt fra enhver anerkjennelse av andre frimurerordener på verdensbasis. I 1896 ble storlosjen oppløst, og dens losjer ble gjenforent med Grand Orient av Frankrike. Le Droit Humain, Paris (1893). "La Respectable Loge, Le Droit Humain, Maçonnerie Mixte" (Den respektable losje, menneskerettigheter, fellesfrimureri) ble grunnlagt den 14. mars 1893 i Paris av Maria Deraismes, Georges Martin og flere andre mannlige frimurere. De innviet 16 franske kvinner i losjen. Den 4. april 1893 ble storlosjen "Grande Loge Symbolique Écossaise Mixte de France" (Fellesfrimureriets Storlosje av den skotske rite i Frankrike) grunnlagt. Den skulle senere bli kjent som "Den Internasjonale Orden av Fellesfrimureri, Le Droit Humain". Harald Fossberg. Harald Fossberg (født 9. januar 1960) er tidligere vokalist i Norges første punkband, Hærverk og tidligere vokalist i Turboneger. I dag er han journalist i Aftenposten. Kurt Martti Wallenius. Kurt Martti Wallenius (25. juli 1893 – 3. mai 1984) var en finsk generalmajor. Wallenius var med i de finske jägertroppene som ble trent i Tyskland og kjempet på tysk side mot Russland under første verdenskrig. Etter tilbakekomsten til Finland i 1918 deltok Wallenius på de hvites (borgerlige) side i borgerkrigen hvor han hadde kommando over en infanteritropp. Etter de hvites seier i borgerkrigen tjenestegjorde Wallenius som offiser i det nordvestlige Finland. Mot slutten av 1920-årene var han i en kort periode finsk militærattaché i Berlin. I 1930 ble Wallenius utnevnt til generalmajor, men ble tvunget til å avgå samme år da han ble beskyldt for å være innblandet i kidnappingen av den forhenværende finske presidenten Kaarlo Juho Ståhlberg, noe han senere ble frikjent for. Wallenius ble deretter politisk aktiv og generalsekretær for den fascistiske Lapuabevegelsen og ble involvert i Mäntsäläopprøret, hvoretter han ble fengslet to ganger og tilbrakte totalt over ett år i fengsel. Da Vinterkrigen brøt ut fikk Wallenius kommando over de finske troppene i finsk Lappland og klarte å holde de tallmessig overlegne sovjetiske angriperne og stabilisere frontene ved Salla og Petsamo. Da fronten var stabilisert, ble frontavsnittet i februar 1940 overtatt av svenske frivillige under generalløytnant Ernst Linder. Wallenius ble forflyttet til frontavsnittet i sør hvor presset var størst på de finske styrkene. Wallenius gjorde her en dårlig figur, mistet kommandoen etter tre dager og ble avskjediget i vanære. Jordin Sparks (album). "Jordin Sparks" er det selvtitulerte debutalbumet fra American Idol vinneren Jordin Sparks. Albumet ble utgitt 20. november 2007 i USA og 27. november samme år i Canada. Albumet har gitt fire Top 20 singler i USA, med «Tattoo» som #8 og «No Air» (duett med Chris Brown) som #3 på Billboard Hot 100. Albumet kom som #10 på Billboard 200 og har solgt dårligst av alle American Idol vinnerne, per 15. oktober 2008 er salget på 932 000 eksemplarer. Espen Lind har skrevet teksten til «Now You Tell Me» og «Just for the Record», og norske Stargate har produsert «Tattoo», «Freeze» og «Just for the Record» (+ bonussporet «Virginia Is for Lovers»). Uni. Uni var i etruskisk mytologi den øverste gudinne og sammen med Tinia og Menrva tilhørte hun et mektig triumvirat. Etruskerne identifiserte henne med Juno i romersk mytologi og med Hera i gresk mytologi. Uni opptrer med navn i den etruskiske teksten på "Pyrgi-tavlene" som en oversettelse av den fønikiske gudinnen Astarte. Den romerske forfatteren Titus Livius hevdet at Juno var en etruskisk gudinne i byen Veii som seremonielt ble innført i den romerske gudeverden da Veii ble herjet i år 396 f.Kr. Det synes å være en referanse til Uni. Hun nevnes også med navn på bronsemodellen "Piacenza-leveren". Uni var beskytter av byen Perugia. Virvelinduserte tverrsvingninger. Virvelinduserte tverrsvingninger er bevegelser av en konstruksjon som står i en en væskestrøm og hvor bevegelsen av konstruksjonen er på tvers av væskestrømmen. Virvelinduserte tverrsvingninger er kompliserte og er fortsatt ikke fullt ut forstått. De er et samvirke der lasten påvirker konstruksjonen og omvendt. Det er også mange faktorer som påvirker svingningene. Det produseres store mengder forskningsrapporter, og vi har fortsatt mange år med forskning igjen. Teksten nedenfor er i hovedsak skrevet med tanke på konstruksjoner i luft, men er i stor grad også anvendelig for konstruksjoner som står i vann. Redusert hastighet. For en rørkonstruksjon beskrives bevegelsene som en funksjon av redusert hastighet. Redusert hastighet er væskehastigheten dividert produktet av egenfrekvensen av konstruksjonen og diameteren. Tverrsvingninger oppstår når den reduserte hastigheten overskrider om lag fire. I modellforsøk stanser tverrsvingningen nå den reduserte hastigheten ved om lag 8-10, men i naturlige omgivelser er svingninger observert ved langt høyere verdier. Det er ulike oppfatninger av hvordan hastigheten påvirker tverrsvingningene. Noen har ment at når hastighetene eller Reynoldstallet når et visst nivå blir væskestrømningen så turbulente at en ikke vil få tverrsvingninger. Dette er ikke allment akseptert. I en konstruksjonsanalyse vil en bruke løftkoeffisienter i Morisons formel som funksjon av Reynoldstallet. Stabilitetstall og væskehastighet. Utsvinget fra tverrsvingningene avtar med økende stabilitetstall. En har tidligere antatt at tverrsvingninger ikke er et et problem for utmatting dersom stabilitetstallet er mindre enn et visst nivå (16-25) fordi utsvinget da er lite. Men det er påvist skader ved høyere stabilitetstallet når antall sykler er høyt. Ikke sylindriske tverrsnitt. Kvadratiske og andre ikke sylindriske tverrsnitt er også utsatt for virvelinduserte tverrsvinginger. Ved ikke sylindriske tverrsnitt økes den reduserte hastigheten som må til for å få svingninger, men svingningene vil bli større enn for en sylinder. En konstruksjon med kvadratiske tverrsnitt kan få dobbelt så store utsving som en sylinder. Når en ikke har en sirkulær sylinder må en også sjekke at en ikke kan få galloping. Teorien om overveid handling. Teorien om overveid handling ("Theory of Reasoned Action, TRA") er en helseatferdsmodell utviklet av Martin Fishbein og Icek Ajzen i 1975, og har sitt utspring i den sosialpsykologiske tradisjonen. I følge denne teorien er intensjon til handling den viktigste prediktoren for om et individ vil utføre en handling eller ikke. Teorien prøver å gi en forklaring på hvordan holdninger og subjektive normer virker inn på intensjon til handling. TRA har vært mye brukt innen helsepsykologi, men også andre felt som risikopersepsjon og forbrukeratferd har gjort nytte av modellen. Forklaring og eksempel. TRA foreslår at en person sin atferdsmessige intensjon er avhengig av personen sin holdning til atferden og de subjektive normene personen opplever som rettet mot atferden. Altså, en persons viljestyrte atferd kan predikerast av personens holdning til atferden, og hvordan personen tror at andre vil tenke om han/henne hvis atferden bil utført. 1)"Holdninger": summen av de overbevisingene eller troen man har om en bestemt atferd eller handling. Eksempel: En person som røyker kan for eksempel ha en overbevisning om at røyking er helseskadelig, at røyking fører til rynker og dårlig ånde, samtidig kan man ha en overbevisning om at det er vanskelig å slutte å røyke og om at man trenger røyk for å slappe av. Hver av disse overbevisningene kan vektlegges ulikt av individet. 2)"Subjektive normer": handler om den påvirkingen menneske i et sosialt miljø har på et individ sine atferdsmessige intensjoner. Detter er altså de overbevisningene andre har om en spesifikk atferd eller handling. Eksempel: Man kan ha venner som er opptatt av at røyking er helseskadelig og stadig oppfordrar til at man bør slutte. Samtidig kan man ha andre venner som røyker selv og ikke legger særlig stor vekt på helseskader som følge av røyk, og dermed stadig tilbyr deg en sigarett. De subjektive normene kan og tilleggest ulik vekt, avhengig av hvordan individet attribuerer til hver av de. 3)"Atferdsmessig intensjon": Dette er i følge Fishbein & Ajzen en funksjon som består både av holdninger rettet mot atferden og subjektive normer som er rettet mot denne atferden. Atferdsmessig intensjin har gjennom forskning vist seg å være en god prediktor for atferd. Eksempel: Dine holdninger rettet mot røyking kombinert med de subjektive normene til røykeslutt, hver av disse med hver sin vektlegging, vil føre til din åtferdsmessige intensjon om å slutte å røyke, eller eventuelt fortsette med det. Denne intensjonen vil videre virke inn på utførelsen av den faktiske atferden. Bruk. TRA har vært mye brukt innen helsepsykologi, men også andre felt som risikopersepsjon og forbrukeratferd har nyttet modellen. Modellen har vært testet på flere måter innen flere fagfelt, blant annet innen slanking, komdombruk, konsumering av genmanipulert mat og begrensing av eksponering for sol. Kritikk. 1) Bruken av holdninger og subjektive normer for å predikere intensjoner. 2) Bruken av intensjoner for å predikere utføring av atferd. 1)Mål versus atferd: skille mellom en målrelatert intensjon og en åtferdsmessig intensjon 2)Valg mellom alternativ: tilstedeværelse av ulike valg kan dramatisk endre prosessen bak formering av intensjon og den rollen intensjonen spiller ved utføring av atferd. 3)Intensjon versus vurderinger: det finnes situasjoner der det man har intensjoner om å gjøre og det man faktisk forventer at man vil gjøre er ganske ulikt. Eit argument for dette er at over halvparten av forskningen som har gjort nytte av modellen har undersøkt aktiviteter som modellen i utgangspunktet ikke var tiltenkt. De fant likevel at modellen viste seg å fungere godt i forhold til predikering av mål og predikering av aktiviteter som innebærer et valg mellom alternativ. De kunne derfor konkludere med at modellen har sterk predikerande nytte, også når den blir brukt til å undersøke situasjoner og aktiviteter som ikke faller innenfor rammevilkårene som originalt var tiltenkt modellen. De legger likevel vekt på at videre modifisering og utvidelse av modellen vil være nødvendig. Utvidelse. Teorien om overveid handling har av Ajzen selv blitt revidert og utvidet til Teorien om planlagt atferd (Theory of planned behavior). I denne utvidelsen har han tatt med en hovudprediktor til, ”oppfatten atferdsmessig kontroll”. Denne komponenten omhandler i hvor stor grad individet selv har tro på at han eller hun kan utføre en bestemt handling. Store Svartdalspiggen. Store Svartdalspiggen er et fjell i Lom og Vågå kommune i Oppland. Det har en høyde på 2165 meter over havet og er det 76. høyeste fjellet i landet. Store Svartdalspiggen er den høyeste toppen langs en rygg. De andre er Nordre Svartdalspiggen (2137 moh), Midtre Svartdalspiggen og Søndre Svartdalspiggen (2060 moh). Søndre Svartdalspiggen ligger også delvis i Vang kommune. Slettmarkpiggen. Slettmarkpiggen er et fjell i Lom og Vang kommune i Oppland. Det har en høyde på 2 163 meter over havet og er det 78. høyeste fjellet i landet. Chassis. Chassis med fjæring og eksossystemEt chassis er en ramme som holder oppe et bestemt objekt, eksempelvis i et motorkjøretøy. Det kan sammenlignes med skjelettet i en kropp. Den vanligste bruken er i bilindustrien. Her regnes chassis som understellet på bilen, dette inkluderer ramme, motor, gir, drivverk og fjæring. Tverrbottindene. Tverrbotttindene eller Tverrbotntindene er fjell i Lom kommune i Oppland. Det består av en rekke tinder der Store Tverrbottinden er den høyeste på 2161 meter over havet. Dette er det 79. høyeste fjellet i landet. Andre fjelltopper i massivet er Søndre Tverrbottinden (to topper, 1971 moh og 1946 moh), Midtre Tverrbottinden (tre topper, 2151 moh, 2106 moh og 2084 moh) og Vestre Tverrbottinden (to topper, 2143 moh og 1920 moh). Sistnevnte ligger nord for Store Tverrbottinden, mens de andre ligger sør for. Den internasjonale oppgjørsbanken. Den internasjonale oppgjørsbanken (engelsk: "Bank for International Settlements" ("BIS")) er en internasjonal organisasjon med 55 av verdens sentralbanker som medlemmer og eiere. Organisasjons hensikt er å fremme internasjonalt monetært og finansielt samarbeid, samt å fungere som sentralbankenes bank. Hovedkvarteret ligger i Basel, og banken har to regionale kontorer, i Hongkong og Mexico by. BIS ble etablert den 17. mai 1930, og er dermed verdens eldste internasjonale finansielle institusjon. Organisasjonen har omtrent 550 ansatte spredt over medlemslandene. Bakgrunn og historie. BIS' grunnleggere og initiativtagere var Bank of Englands Montagu Norman og Tysklands daværende riksbanksjef Hjalmar Schacht, som senere ble Hitlers finansminister. Banken var opprinnelig tiltenkt å lette overføringene av krigsskadeerstatningen som ble vedtatt i Versaillestraktaten, fredstraktaten etter den første verdenskrig. Behovet for en slik bank ble fremsatt i 1929 av Young-komiteen, som et middel for å kunne håndtere transaksjoner av krigsskadeerstatning (se Versaillestraktaten). Det ble enighet om en slik opprettelse allerede i august 1929 ved en konferanse i Haag, og et charter for banken ble skissert ved International Bankers Conference i Baden-Baden i November. Det opprinnelige styret i banken inneholdt to finansaktører oppnevnt av Hitler, Walter Funk, en prominent nazist, og SS-offiser Oswald Pohl, begge senere dømt i Nürnbergprosessene etter annen verdenskrig. I styret satt også finansmannen Herman Shmitz, direktør for industrikonsernet IG Farben, samt en annen høytstående finansaktør ved navn Schroeder, eier av J.H. Stein Bank, banken som holdt Gestapos aktiva under krigen. Ved Bretton Woods-konferansen i 1944 ble BIS gjenstand for en hard diskusjon og kamp hvor USA, ved Harry Dexter White, og Henry Morgenthau, samt Norge og en rekke andre europeiske nasjoner stod på den ene siden, mot den britiske delegasjonen, representert ved den britiske sosialøkonomen John Maynard Keynes, og den amerikanske representanten for Chase Manhattan bank, Dean Acheson på den andre siden. De sistnevnte prøvde å forhindre Norges forslag om å nedlegge banken på grunn av dens meget tette tilknytning til den nazistiske eliten under nazistyret i Tyskland og dens håndtering av tyskernes krigsran av omtrent samtlige europeiske nasjoner. Som et resultat av at BIS hadde håndtert utbytte av krigsran av okkuperte nasjoner gjennom den annen verdenskrig, vedtok FNs monetære og finansielle konferanse, Bretton Woods-konferansen at banken skulle likvideres så raskt som mulig. Dette vedtaket, som ble fattet etter forslag fra Norge, støttet av mange andre europeiske nasjoners delegater, også med støtte fra USA, ble aldri gjennomført. I juli 1944 kom det så langt at USAs delegat Acheson avbrøt Keynes i et møte, av redsel for at BIS skulle bli likvidert av president Roosevelts delegasjon. Keynes gikk deretter til Henry Morgenthau for å forhindre likvidasjonen av BIS eller få den utsatt, men neste dag ble en slik likvidasjon godkjent og vedtatt. Den britiske delegasjonen ga imidlertid ikke opp og holdt igjen likvidasjonen til etter at Roosevelt var død, og i april 1945 fikk britene USAs nye President Harry S. Truman til å stoppe hele vedtaket. Historiske kommentarer til BIS. On November 21, 1933 President Franklin Roosevelt told Colonel Edward M. House 'The real truth.. is, as you and I know, that a financial element in the larger centers has owned the Government ever since the days of Andrew Jackson - and I am not wholly excepting the administration of W[oodrow]. W[ilson]. The country is going through a repetition of Jackson's fight with the Bank of the United States - only on a far bigger and broader basis.' Jägarrörelsen. Jägarrörelsen (finsk: "Jääkäriliike") var en finsk politisk bevegelse hvis mål var å løsrive Finland fra Russland. Jägarrörelsen oppsto i Finland etter at perioden med russifiseringspolitikk hadde vakt interesse for væpnet kamp for selvstendighet. Det var åpent for alle å slutte seg til Jägarrörelsen som frivillig, men rekrutteringen måtte være hemmelig av hensyn til de russiske myndighetene. Bevegelsen var dominert av tyskvennlige kretser, blant annet fra universitetsmiljøer og i den øvre middelklassen. De 200 første rekruttene ble i januar 1915 sendt via Sverige, offisielt på et speiderlederkurs til Lockstedter-leiren i Hohenlockstedt i Kreis Steinburg i Schleswig-Holstein i Tyskland hvor de ble en del av den 27. kongelige prøyssiske jägerbataljon. Utpå høsten samme år hadde gruppen økt til 2 000 mann. Våren 1916 ble styrken en del av Kaiserliche Armee og deltok i første verdenskrig på den nordre flanken av Østfronten. Situasjonen endret seg for de finske jägerne da Finland erklærte seg selvstendig som følge av oktoberrevolusjonen i 1917. Da Den finske borgerkrigen brøt ut i januar 1918, ble de finske enhetene fritatt fra fronttjeneste på tysk side og sendt til Finland hvor de hadde en avgjørende rolle for De hvites stridsevne. Av de stridende Jägere i borgerkrigen ble 128 (10 %) drept og 238 (19 %) såret. Etter borgerkrigen opprettholdt de retten til å kalle seg Jäger som en del av gradsbenevnelsen og mange av dem fortsatte den militære karrieren innen de finske styrkene. Utover på 1920-tallet var det en langvarig strid mellom offiserer med Jägerbakgrunn og de som hadde bakgrunn fra den keiserlige russiske hær. Til tross for at den øverste militære lederen, Carl Gustaf Mannerheim, tilhørte den siste gruppen, var det offiserene med Jägerbakgrunn som kom best ut av denne striden da de fleste militære lederne under Vinterkrigen hadde Jägerbakgrunn. Knut Loupedalen. Knut Loupedalen, lærer og folkeminnesamler fra Kviteseid, født 17. juni 1844, død 24. april 1923. Inspirert av Hans Ross begynte han å skrive ned folkeminne i stor stil på 1860-tallet, men boka "Eventyr og segnir fraa Telemarki" kom først ut etter hans død. Han er blitt kritisert for å bearbeide tekstene sine i tradisjonen etter Asbjørnsen og Moe. Skarddalseggi. Skarddalseggi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2159 meter over havet og er det 81. høyeste fjellet i landet. Urdanostindene. Urdanostindene eller Uranostindene er et fjell i Luster og Årdal kommune i Sogn og Fjordane, samt Vang kommune i Oppland. Store Urdanostind er den høyeste toppen med en høyde på 2157 meter over havet og er det 82. høyeste fjellet i landet. To andre fjell er derimot like høye. Litt lenger sør ligger Søndre Urdanostind på 2048 moh. Denne ligger bare i Vang kommune. Rauddalstindene. Rauddalstindene er fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Den høyeste toppen er Store Rauddalstind på 2157 meter over havet. Dette er det 82. høyeste fjellet i landet. Andre topper langs ryggen er Østre Rauddalstind (to topper på 2086 moh og 2016 moh) og Vestre Rauddalstind (to topper på 2059 moh og 1931 moh). Battery Park City. Battery Park City er et område på sørvestspissen av Manhattan i New York. Området er en kunstig utvidelse av øya Manhattan, og ble til etter at man fylte igjen et 0,4 km² stort område av Hudsonelva, hovedsakelig i forbindelse med konstruksjonen av World Trade Center på 1970-tallet. masse gikk med til å bygge ut denne delen av Manhattan, som blant annet huser World Financial Center. Battery Park City har navn etter parken Battery Park like sør for området. Mot øst grenser Battery Park City mot Financial District og TriBeCa. Veslefjelltinden. Veslefjelltinden er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2157 meter over havet og er det 82. høyeste fjellet i landet. To andre fjell i Norge er like høye. EM i friidrett 1990 – 10 000 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 10 000 meter herrer ved EM i friidrett 1990 i Split, Jugoslavia. Finalen ble avholdt den 27. august 1990. Are Nakkim og John Halvorsen representerte Norge. Are Nakkim vant sølvmedaljen, mens John Halvorsen kom på 12. plass. Rekord. Det ble ikke satt ny mesterskapsrekord under konkurransen. Risør kystforsvarsdivisjon. Kanonjolla "Øster Riisøer 3" avfyrer skudd. Bildet er tatt utenfor Alvøen ved Bergen, der kanonjolla fra Risør deltok under 200 års markeringen i 2008. Risør kystforsvarsdivisjon ble opprettet 7. mai 1808. Dette var under Napoleonskrigen, og hensikten var å forsvare Risør og området rundt mot fiendtlige (engelske) skip fra Skagerrak. Etter flåteranet måtte kystforsvaret i stor grad satse på roflåtiljen med kanonsjalupper og kanonjoller. Dette var mindre fartøyer som ble manøvrert med årer og var bevæpnet med en kanon. Risør-divisjonen hadde sitt ansvarsområdet fra Gjerneslandet (Portør ved Kragerø) til Borøy (Tvedestrand). Ved skjærgårdsflåtens fordeling ble det til Risør sendt 2 kanonjoller fra Fredriksvern under kommando av Mlt. Schau. Det var "Peder Krabbe" og "Nils Aall" – mlt. Paust. Den 26. juni kom "Tønsberg 2" – mlt Fougner, for å avløse Niels Aall, som seilte til Fredriksvern for å reparere. Den 28. s.m. kommer "Axel Thorsen" -mlt. N. Nilsen. Den 25. juli løser sek.lt. Løvenskiold av Schau som divisjonssjef og overtar kommandoen om bord på ”Peder Krabbe”. Øster-Riisøer 1 og 2 heiser kommando i august, og går inn i divisjonen. Disse bemannes av kystværn i Kristiansands stift. Med mlt.ene K. Simonsen og A. Halvorsen som fartøysjefer. I slutten av september avgis en jolle til Fredriksvern (Tønsberg 2?). Den 20. november landsettes Øster-Riisøer 1 og 2. "Peder Krabbe" blir liggende innefrosset i Portør havn. De to landsatte sjøsettes 27. februar, og ”Peder Krabbe” settes på land for vedlikehold. Den 17. mars -09 er alle tre operative. 16. mai ble divisjonen forsterket med kanonjolle No.1 – mlt. Petersen og 4. juli med No. 4 – mlt. Knap.. Taktisk bruk av kanonjoller. Den taktiske bruken ved angrep, var å benytte to og to sammen. En med ordinære mannskaper fra marinen, og en med kystvern. Skipssjefen på marinens var derfor også avdelingssjef for begge jollene. Ved angrep på større fartøyer, var taktikken å legge alle jollene ved siden av hverandre. På den måten ble hver jolle kun en bærende plattform. Kystforsvarets oppdrag under Napoleonskrigene gikk ut på å beskytte handelsfartøyene som seilte langs kysten, og så langt det lot seg gjøre å beskytte de fartøyene som kom inn fra sjøen. De handelsfartøyer som skulle østover samlet seg på Lyngør havn i påvente av eskortefartøy fra divisjonen. Fartøyer som skulle vestover ventet i Portør. For å kunne gi eskortefartøyenes sjefer, et varsel om det var fiendtlige fartøyer i nærheten var det ved siden av kjeden av optiske telegrafer, også en egen kjede av alarmstenger. Disse heiste opp et stort blått flagg når det var fare på ferde. Disse vaktstasjonene var det kystværnet som bemannet. Slaget i Lyngør 1812 - Risørdivisjonen kommer. Kl. 21.00 går alarmen i Risør. Over den optiske telegrafen er det kommet melding om at det trengs hjelp ved Lyngør. Motvind sinket Sek.lt. Mechlenburg med de tre kanonjollene som lå igjen i Risør så mye at det var mørkt før han kom fram. Ved Snerte møtte han de to kanonjollene under Sek.lt. Zahrtmann`s kommando. Sammen ble det besluttet å angripe den engelske briggen "Calypso" fra Store Svalsund, men motstanden tvinger dem ut igjen. Det neste angrepet prøves rundt Steinsøya, men også her tvinges de tilbake av den sterke motstanden. Utenfor nordre løp blir de liggende å vente, det fortelles at kanonjollene trakk seg tilbake til Lesten (holmene ved Gjeving brygge). Det er ut her engelskmennene må passere. Holm setter nå sine egne offiserer i de to jollene som var i Lyngør. Dette fordi de er bedre utdannet og har mer kamperfaring, enn de reserveløytnantene (Mlt) som har kommandoen over jollene til daglig. Capt. Stewart prøver å forhandle seg ut, men det blir ikke akseptert. Så rett før kl. 06.00 kommer linjeskipet Dictator og briggen "Calypso" ut med hver sin brigg på slep. Risørdivisjonens 5 kanonjoller angriper, dette gjør at slepene kuttes og de to briggene med 133 dansk-norske krigsfanger, igjen kommer igjen under dansk-norsk kontroll. To av engelskmennene som var ombord i briggen Kiel rakk ikke å komme seg tilbake ombord i Calypso, og ble derfor tatt til fange. "Engelskmennene må ha bedømt de fem kanonjollene, som en alvorlig trussel. Dette viser avgjørelsen, om å etterlate de to briggene de hadde tatt som prise, krigsfangene og de to egne matrosene." Kanonbåtene forfølger de engelske til østkanten av Odden. Utenfor rekkevidde styrer de ut Skjærleia østover mot Sildodden, og til sjøs. Arendalsdivisjonen er for langt unna til å delta i de siste kampene. Kanonbåtene fra Jomfruland og Portør ble hindret av været, så de rakk ikke fram. Risør divisjonens tap var en mann drept, han ble skutt enten av en geværkule avfyrt fra Dictators rigg eller av de skraaladninger som falt rundt jollene. Jolle no. 1 kantret og sank, fordi kanonens rappert var av den gamle typen, som var fastmontert. Det var et kjent problem at for mange skudd, ville føre til lekkasje. Det var det som skjedde, men denne fløt opp etter at kanonen hadde løsnet. Det ble skutt over 110 skudd fra divisjonens fem joller. På Steinsøya ble det senere satt opp en minnestøtte, over de 75 døde som ble lagt i en massegrav etter slaget. De som senere døde av skadene de pådro seg, ligger 37 begravet på Risør Kirkegård. Av de rundt 130 som omkom var 3/4 sørlendinger. Fordelingen til Risørdivisjonen 1814.. – prlt. Willoch. Skifte av flagg og vimpel 29 mars. Denne flotilje kom til å bestå av 33 kanonsjalupper, 2 mortersjalupper og 7 kanonjoller. På henstilling fra festningen Fredrikstens kommandant om å få tilført et par kanonfartøyer for å hindre svenskene fra å sende båter opp i Iddefjorden, blir 2 joller den 4 juli stasjonert i Sponvika under kommando av mlt. Borchmann på jolle No 4. Den andre jolla er Øster-Riisøer No 2 – mlt. C. M. Schlytter. Flotiljesjefen kommandørkaptein(kmdkpt) Fasting gjør samtidig oppmerksom på at hvis jollene lå i Fredrikshald (Halden) når fiendtlighetene begynte, ville de to sannsynligvis ikke kunne returnere til flotiljen. Som forventet starter svenskene framrykkingen over Hvalerøyene den 26.juni. kmdkpt. Fasting hadde på kongelig befaling ordre om å trekke seg tilbake fra Hvalerstillingen hvis overmakten ble for stor. Kl. 11.00 på kvelden begynner tilbaketrekningen for hovedstyrken. Lt Klinck dekker tilbaketrekningen med 8 sjalupper og et detasjement soldater.. Han starter sin tilbaketrekning kl. 05.45 nestemorgen, og tar med de soldater som var igjen på Kirkøy. Han blir tett forfulgt av en overlegen svensk styrke i 1,5 mil., før svenskene gir opp forfølgelsen (Senere kalt ”den store kapproingen”). Til de to Risørjollene som var stilt til disposisjon for Fredriksten Festning i Halden, sender kmdkpt. Fasting en ordre via kommandanten om å trekke disse ut og slutte seg til hovedstyrken. Denne ordren blir mottatt den 27 kl 08.30 i Sponvika hvor jollene da lå. Under tilbaketrekningen, da de kommer ut på Singlefjorden, ser de 13 kanonbåter komme sørfra og ro vestover. Mlt. Borchmann fortsetter, til de heiser svensk flagg og legger seg i kampstilling. Han søker derfor inn Tosekilen. Ved ankomsten her kl.13.00, ble det sett omtrent 40 kanonbåter som la seg ved Damholmene, nord for Kirkøy. Med begge jollene trekker han seg tilbake opp til Talberg ved Hundbotten. Om morgenen den 1.august får han beskjed om at fienden har brutt igjennom ved Idd, og ved middagstid en ordre om å grave ned kanoner og ammunisjon og senke jollene. Men da jegerkaptein Jebbe kommer dit med et detasjement jegersoldater, og mente at jollene fortsatt kunne gjøre nytte for seg om fienden rykket fram østfra, ventet han med å utføre ordren. Neste formiddag kl. 11.00 høres kanonskudd utenfor, og det kommer melding om at fienden har gjort landgang ved Kvernbogen på Kilens vestside, er det ikke annet å gjøre, en å senke begge jollene ute på Hundebotten. Kanonene blir brukt til å skyte bunnen ut, og jollene går ned. Mlt. Borchmann avmasjerer med mannskapet først til Fredrikstad, og videre nordover om kvelden. De kommer neste dag fram til Moss og ble derfra satt over fjorden. Svenskene tok senere opp jollene og førte disse med hjem som seierstrofeer. Deres navn under svensk flagg blir "Ûttern" og "Lomman". Lyngør, Slaget ved Lyngør, Slaget ved Den antarktiske konvergens. Den antarktiske konvergens markert med grønn linje. Den antarktiske konvergens er den antarktiske polare frontalsonen, det vil si polarfronten på den sørlige halvkule. Ved den antarktiske konvergensen møter kalde antarktiske vannmasser de varmere subantarktiske vannmassene. Fenomenet forekommer langs en linje rundt Antarktika på ca. 58° sørlig bredde, men posisjonen til frontsonen varierer både gjennom året og fra år til år. Kaldt overflatevann fra Sørishavet synker under det varmere og dermed lettere vannet fra de sørlige delene av Stillehavet, Atlanterhavet og det Indiske hav. Denne sonen er 32 til 48 km bred, og blandingen av vannmasser fører til stor marin produktivitet, spesielt for antarktisk krill. Polarfronten på den nordlige halvkule skaper ikke dette fenomenet på grunn av landmassene som omkranser den polare regionen. Den antarktiske konvergens er ikke bare et skille mellom to hydrologiske regioner, men den separerer også områder med særegent marint liv og forskjellige klima. Sør-Shetlandsøyene, Sør-Orknøyene, Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene, Bouvetøya, Heard- og McDonaldøyene ligger sør for den antarktiske konvergens. Kerguelen ligger omtrent på konvergensen, mens Falklandsøyene, Prince Edwardøyene, Crozetøyene, Île Amsterdam, Île Saint-Paul, Tierra del Fuego og Macquarieøya ligger nord for konvergensen. Ane Reppe. Ane Reidarsdotter Lykke Reppe (født 13. januar 1949) er en norsk illustratør og medisinsk tegner. Hun har utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole og har illustrert en rekke bøker. Reppe ble i 2008 tiltalt for drap og bedrageri etter at hun innrømte å ha drept den svenske gårdbrukeren Per-Olov Thernström med øks i noe hun hevder var en nødvergesituasjon. Hun ble funnet skyldig i overlagt drap 10. juni 2009 av Hovratten for Västra Sverige, og ble dømt til rettpsykriatrisk undersøkelse. Imatra. Imatra er en by og kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Kommunen har cirka 29 400 innbyggere og et areal på 191,25 km² hvorav 36,29 km² er vann. Imatra, som ligger nær den russiske grensen, er særlig kjent for sitt vannkraftverk og sine industribedrifter. Koločep. Koločep (lokalt også kjent som "Kalamota", italiensk Calamotta) er ei øy i Adriaterhavet, nær byen Dubrovnik i Kroatia. Koločep er den minste av tre bebodde øyer i øygruppa Elafitiøyene, og den sørligste bebodde øya i Kroatia. Øya ligger om lag 1 km sør for fastlandet, og om lag 2 km vest for halvøya Lapad ved Dubrovnik. Det er ca 5 km til havnen Gruz, fra Gruz er det daglige fergeforbindelser (20-30 min). Det er to landsbyer på øya: Gornje Celo i øst og Donje Celo i vest. Landsbyene hadde i 2001 tilsammen et folketall på om lag 150, antallet fastboende er lavere enn dette i dag (2008). Landsbyene ligger i hver sin vik, ca 3 km fra hverandre. Øya er bilfri, men det går småveier og gangstier over øya. Små el-biler og mopeder blir brukt til transport. Koločep har mer enn 250 dager med sol i løpet av året. Klimaet er typisk middelhavsklima, og siden øya er så pass liten blir klimaet i stor grad styrt av Adriaterhavet. Havet styrer temperaturene, og holder temperaturen over 10 ºC om vinteren og under 27 ºC om sommeren. Plantelivet på øya består blant annet av høye furu og olivenlunder. Det dyrkes ellers sitron og appelsin på øya. Historie. Da Koločep var en del av Republikken Dubrovnik var øya et viktig skipsbyggings sted. To sjømenn på Christopher Columbus sitt skip «Santa Maria» var fra Koločep. Arkeologiske utgravinger har funnet spor som går tilbake til grekerne og romerne i antikken og fram til Napoleon sin tid. Den vesle øya på bare 2,3 km² har rester etter sju førromanske kirker. I nyere tid var øya populær blant velstående familier fra Dubrovnik som bygde sommerhus her. I dag er turisme viktig, med hotellanlegget "Villas Kolocep" som hjørnesteinsbedrift på øya. Eksterne lenker. Kolocep Gråhøe i Jotunheimen. Gråhøe eller Gråhøi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2154 meter over havet og er det 85. høyeste fjellet i landet. Peter Copley. Peter Copley (født 20. mai 1915 i Bushey i Hertfordshire i England, død 7. oktober 2008 i Bristol i England) var en skuespiller. Copley valgte å gi opp en karriere i Royal Navy for å begynne som skuespiller. Han debuterte på teater i 1932 og på film i 1934. Gjennom sin karriere spilte han over 100 roller på TV, inkludert opptredener i "The Bill", "The Avengers", "Poirot" og "Doctor Who". Paavo Talvela. Paavo Talvela under vinterkrigen, da med oberst rang Paavo Talvela (19. januar 1897 – 30. september 1973) var en finsk general og innehaver av Mannerheimkorset. Talvela var en av de finske frivillige som fikk tysk militær utdanning under første verdenskrig gjennom den såkalte Jägarrörelsen, og Talvela deltok deretter på tysk side i kampen mot Russland. Etter tilbakekomsten til Finland i 1918 deltok han i borgerkrigen på de hvites side. Under vinterkrigen ledet Talvela med obersts grad «gruppe Talvela» under slaget ved Tolvajärvi, og etter den finske seieren i slaget ble han forfremmet til generalmajor. I februar 1940 tok Talvela kommando over det finske III korps under kampene på det karelske nes. Ved fredsslutningen med Sovjetunionen gikk Talvela over i de siviles rekker. Da fortsettelseskrigen brøt ut i 1941 kommanderte Talvela det finske IV korps i Karelen. I januar 1942 ble Talvela forfremmet til generalløytnant og tjenestegjorde som Finlands representant ved den tyske overkommandoen. I februar 1944 kom Talvela tilbake til Finland og fikk kommando over det finske II korps, da utplassert i det nordlige Karelen, men i juli 1944 ble han igjen sendt som representant til Tyskland der han var til Finland sluttet fred med Sovjetunionen i september 1944. Etter andre verdenskrig gikk Talvela over i det sivile og arbeidet i noen år som representant for finske papirfabrikker i Sør-Amerika. Talvela var en dyktig og aggressiv offiser i angrep, men mestret forsvar dårlig og hadde vanskelig for å underordne seg andre offiserer. Semelholstinden. Semelholstinden er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2147 meter over havet og er det 91. høyeste fjellet i landet. Store Dyrhaugstinden er like høyt. Ryutaro Hashimoto. Ryutaro Hashimoto (født 29. juli 1937 i Tokyo, død 1. juli 2006 i Tokyo) var en japansk politiker. Han var landets 82. og 83. statsminister i perioden 11. januar 1996 til 30. juli 1998. Reductio ad Hitlerum. Reductio ad Hitlerum (hitling), også kalt argumentum ad Hitlerum («argument til Hitler») eller ganske enkelt ad Hitlerum, er en vanlig tankefeil hvor man trekker paralleller mellom Adolf Hitler (ev. nasjonalsosialismen) og motparten i en diskusjon. Tankefeilen omtales også som å spille «Nazi-kort». Hitling er et særtilfelle av kjedeidentifikasjon. Begrepet ble brukt første gang i 1953 av Leo Strauss. Tankefeil som involverer Stalin og andre diktatorer («reductio ad Stalinum») brukes også i diskusjoner, men kun Adolf Hitler regnes som synonymt med ondskap, og følgelig er også Hitler mest populær å trekke paralleller med. Lignende argumenter. Det er også populært å trekke sammenligninger mellom motparten og andre diktatorer i en debatt. Eksempler på dette kan være at Islam er en "ond" religion fordi Saddam Hussein var muslim, at full helsedekning er galt fordi det i Russland ble innført av Josef Stalin eller at det frie markedet ikke fungerer fordi Chile under Augusto Pinochet hadde et fritt marked. Godwins lov. Godwins lov tilsier at jo lengre en Internett-debatt blir, jo mer sannsynlig er det at debattanter trekker inn nazismen. Loven ble formulert av Mike Godwin i 1990. Peace & love. Peace & Love er den største festivalen i Sverige og den eneste med en klar melding om solidaritet, forskjellighet og forståelse, som løper gjennom hele programmet. Festivalen startet i 1999 og finner sted i Borlänge. Konseptet. Peace & Love sitt konsept går ut på å spre budskapet om forskjellighet, solidaritet og forståelse. Det handler om å krysse landegrenser og bringe forskjellige kulturer fra nær og fjern sammen og prøve å få mennesker til å forandre sine holdninger til seg selv og andre. Peace & Love-festivalen er fortsatt en av Skandinavias festivaler som vokser med rekordfart. I 2006 var det 15 000 besøkende hver dag, med over 37 000 besøkende i løpet av arrangementet. 2007 var det niende året for festivalen. Ved10 års jubileet i 2008 slo festivalen den gamle rekorden med over 25 000 besøkende! Dette gjorde festivalen til den nest største i Sverige. Temaet. Hvert år fokuserer festivalen på et tema som den vil at de besøkende skal reflektere over. På temadagene, før konsertene starter, kan publikum få med seg debatter og undervisning, og de kan selv delta i workshops og diskusjoner som handler om årets tema. Artister. I løpet av årene har utenlandske artister som Patti Smith, New York Dolls, Ed Harcourt, Vive la Fête, Hanoi Rocks, Motörhead, Cut Copy, og Khonnor underholdt publikum. Det har også store svenske artisert som The Cardigans, Thåström, Håkan Hellström, The Sounds, Mando Diao, Lars Winnerbäck, Ulf Lundell, The Hives, Looptroop, The Hellacopters og In Flames samt mange fler. Gruppen som har spilt flest ganger på festivalen er Sugarplum Fairy, et rockeband fra Borlänge. I besetningen finner vi Carl og Victor som er småbrødrene til Gustaf Norén fra det kjente bandet Mando Diao, som også er et rockeband fra Borlänge. I 2008 gjestet musikklegender som Sex Pistols og Manu Chao. Andre som opptrådte var Jazon Mraz, W.A.S.P og metallegendene In Flames EM i friidrett 1990 – 10 000 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 10 000 meter damer ved EM i friidrett 1990 i Split, Jugoslavia. Finalen ble avholdt den 31. august 1990. Norge var ikke representert i øvelsen. Rekord. Det ble ikke satt ny mesterskapsrekord under konkurransen. Ben Lyon. Ben Lyon (født 6. februar 1901, død 22. mars 1979) var en amerikansk skuespiller. En av hans mest kjente roller var da han hadde en av hovedrollene i Howard Hughes' storfilm "Luftens dæmoner" fra 1930. I 1946, da Lyon en periode var ansatt hos 20th Century Fox, arrangerte han en prøvespilling for Marilyn Monroe som førte til at hun fikk sin første filmkontrakt. Han hadde også suksess med radio- og TV-programmer der han spilte sammen med hans første kone, Bebe Daniels. Lyon døde 78 år gammel av hjerteinfarkt. Biografi. Ben Lyon ble født 6. februar 1901 i Atlanta i Georgia. Som tenåring spilte han i amatørproduksjoner før han senere fikk roller på Broadway. Hans filmdebut kom i 1918 da han spilte i stumfilmen "The Transgressor". Gjennombrudd kom i 1923 med filmen "Flaming Youth". I årene som fulgte spilte han blant andre mot Pola Negri i "Lily of the Dust" (1924), Gloria Swanson i "Kasernens kjæledegge" (1924), Barbara La Marr i "The White Moth" (1924), Mary Astor i "Med full fart til lykkeland" (1925) og Claudette Colbert, i hennes eneste stumfilm, "Frisk og frodig" (1927). Lyons største suksess som skuespiller kom i 1930 med filmen "Luftens dæmoner". Han spilte en av hovedrollene som en pilot under første verdenskrig. Filmen ble skuespillerinnen Jean Harlows gjennombrudd. Samme året giftet Lyon seg med skuespillerinnen Bebe Daniels. I 1931 spilte han mot Marilyn Miller i hennes tredje og siste Hollywood-film, "Her Majesty, Love". Utover 1930-tallet var han en mye brukt skuespiller, men populariteten hans i Hollywood dalte på begynnelsen av 1940-tallet. Lyon og Daniels begynte å sette opp vaudeville-forestillinger sammen, noe som førte dem til England der de ble godt mottatt. Under andre verdenskrig spilte de i radioprogrammet "Hi, Gang!" på BBC, som ble svært populært blant soldatene. I 1941 ble en film ved samme navn, som var basert på radioprogrammet, sluppet. Lyon spilte også i de to britiske filmene "This Was Paris" (1942) og "The Dark Tower" (1943). I 1946 returnerte Lyon til Hollywood der han fikk en lederstilling hos 20th Century Fox. Der møtte han den unge og håpefulle skuespillerinnen Norma Jeane Dougherty, som senere ble Marilyn Monroe. Lyon arrangerte han en prøvespilling for henne og uttalte etterpå at «det er Jean Harlow på nytt». Hun fikk kontrakt med filmselskapet, men navnet hennes ble ikke ansett som kommersielt nok, så det ble bestemt at det måtte endres. Lyon mente at hun minnet om Marilyn Miller og foreslo derfor navnet Marilyn. Som etternavn brukte hun morens pikenavn, Monroe. Senere reiste Lyon og Daniels tilbake til England der de spilte i radioprogrammet "Life with the Lyons" på BBC. Ekteparets to barn, Richard og Barbara, deltok også. Suksessen med radioprogrammet resulterte også i de to filmene "Life with the Lyons" (1954) og "Jo verre, jo bedre" (1955), samt TV-serien "Life with the Lyons", som gikk fra 1955 til 1960. På begynnelsen av 1960-tallet fikk Daniels flere hjerneslag og trakk seg tilbake fra rampelyset. Lyon pleiet henne frem til hennes død i 1971. Hans andre ekteskap var med skuespillerinnen Marian Nixon som han giftet seg med i 1974. Den 22. mars 1979, da ekteparet var på ferietur på et cruiseskip i nærheten av Honolulu i Hawaii, fikk Lyon hjerteinfarkt og døde. Han er begravet i Hollywood Forever Cemetery. Aaro Pajari. Aaro Pajari, nummer to fra venstre Aaro Olavi Pajari (17. juli 1897 – 14. oktober 1949) var en finsk general, dekorert med Mannerheimkorset. Aaro Pajari ble kjent som en av de modigste offiserene i den finske hæren under andre verdenskrig. Han hadde stor taktisk evne og var kjent for å lede sine tropper fra frontlinjene. Pajari utmerket seg både under vinterkrigen, fortsettelseskrigen og Lapplandskrigen og viste sine evner som offiser både ved konvensjonell krigføring og ved geriljastrid. Tom Ewell. Tom Ewell (født Samuel Yewell Tompkins 29. april 1909, død 12. september 1994) var en amerikansk Golden Globe- og Tony Award-vinnende skuespiller. Han hadde en lang karriere både på Broadway og i Hollywood. Hans mest suksessfulle rolle var hovedrollen i Broadway-teaterstykket "The Seven Year Itch", en rolle han gjentok i filmatiseringen av teaterstykket, "Gresskar i nød". Biografi. Samuel Yewell Tompkins ble født 29. april 1909 i Owensboro i Kentucky. I 1931 flyttet han til New York der han ble medlem i Actors Studio. Han studerte sammen med Montgomery Clift og Karl Malden. I 1934 debuterte han på Broadway i teaterstykket "They Shall Not Die". I 1940 hadde han sin filmdebut i "They Knew What They Wanted". Fra 1942 til 1946 tjenestegjorde Ewell som løytnant i United States Navy. I 1947 hadde han suksess med Broadway-teaterstykkene "John Loves Mary" og "Small Wonder". I Hollywood hadde han for det meste komiske biroller i filmer. Han deltok også i fire episoder av TV-serien "Actor's Studio" og to episoder av TV-serien "NBC Presents". Han ble for alvor lagt merke til i Hollywood etter rollen hans i filmen "Adams ribben" i 1949 og rolletilbudene ble flere. I 1951 spilte han mot June Lockhart i Lawrence Rileys biografiske teaterstykke "Kin Hubbard", basert på livet til tegneserieskaperen og humoristen Kin Hubbard. I dette teaterstykket debuterte også Ewell som produsent. Hans mest suksessfulle rolle kom i 1952 da han spilte hovedrollen i Broadway-teaterstykket "The Seven Year Itch". Han spilte Richard Sherman, en mann som etter å ha vært gift i sju år, blir fristet til å være utro. Den kvinnelige hovedrollen, som bare ble kalt Jenta, ble spilt av Vanessa Brown. Teaterstykket gikk i nesten tre år og Ewell ble belønnet med en Tony Award for rolletolkingen sin. I filmatisering av teaterstykket, "Gresskar i nød", fra 1955, spilte han samme rolle. På grunn av sensuren i Hollywood, som forbød filmer å fremstille utroskap på en humoristisk måte, måtte manuset tones kraftig ned. En stor forandring i handlingen ble dermed at Richard Sherman aldri innleder et forhold med jenta, slik som det opprinnelig var skrevet. Den kvinnelige hovedrollen ble spilt av Marilyn Monroe. Scenen der Ewell titter på Monroe mens luften fra en t-banerist blåser kjolen over hodet hennes, ble filmet 15. september 1954 i Manhattan. 5000 skuelystne hadde møtt opp for å få det med seg, og jublet for hver gang skjørtet blåste opp. Senere viste det seg at scenen ikke kunne brukes i filmen på grunn av all støyen fra de skuelystne, så den måtte spilles inn på nytt i studio. Filmen ble en stor suksess med omtrent åtte millioner dollar inntjent og Ewell ble belønnet med en Golden Globe for rolletolkingen sin. I 1956 spilte han i filmen "Hun kan'ke for det", mot Jayne Mansfield, som også ble en stor suksess. Samme året hadde han en hovedrolle, sammen med Bert Lahr, i den amerikanske premieren av teaterstykket "Mens vi venter på Godot" på Coconut Grove Playhouse i Miami. Etter at teater- og filmkarrieren hans virket å ha nådd toppen, fokuserte han mer på TV, og i årene som fulgte hadde han gjesteroller i en rekke TV-serier. I 1977 ble han nominert til Emmy for rollen som Billy Truman i "Baretta". Ewell uttalte at å jobbe i den serien hadde gitt han mer tilfredsstillelse, enn noe annet prosjekt tidligere i karrieren. Hans siste jobb som skuespiller var en gjesterolle i "Jessica Fletcher" i 1986. I et intervju i 1983 uttalte Ewell at teateret var den eneste arenaen hvor skuespillere kunne være kreative. Dette var fordi filmer ble til fra hånden til regissørene, mens TV ble til fra teknikerne. Han poengterte at han ikke så på noen av filmene sine som spesielle, med unntak av "Gresskar i nød". Han roste også om sin motspiller i filmen, Marilyn Monroe, og sa at han «beundret» henne og at hun var «en fantastisk person å jobbe med». Ewell hevdet at han aldri hadde sett noen av filmene sine, inkludert "Gresskar i nød", men at han hadde sett glimt av seg selv på skjermen når konen hans så på TV. Årsaken til dette var fordi han, ifølge seg selv, led at et mindreverdighetskompleks og orket ikke å se seg selv ettersom han var for selvkritisk. Ewell døde den 12. september 1994 i Woodland Hills i California. Ablaktasjon. Ablaktasjon er latin for avvenning fra amming. Dette foregår enten som en naturlig prosess, eller som en bevisst handling hvor barnet får brystmelkerstatning. DS «Sigurd Jarl» (1894). DS «Sigurd Jarl» (kallesignal JSHC / LEUN) var et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) 8. mai 1894. Skipet var byggnummer 147 ved Akers mekaniske verksted i Kristiania, og kontraktssummen var 380 000 kroner. Skipet ble først satt inn på ruten Hamburg – Vestlandet – Vadsø, og gikk med hvitmalt skrog som turistskip om sommeren. I 1897 gikk hun en enkelttur i hurtigruten, og fra juni 1899 gikk hun som avløserskip. I 1908 ble skipet satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. 23. april 1940 ble DS «Sigurd Jarl» senket i nærheten av Molde av tyske bombefly. Vraket ble hevet, men reparasjon ble for kostbart. I 1947 ble vraket solgt til Fredrikstad Mekaniske Verksted for opphugging. Historie. DS «Sigurd Jarl» var bygd med tanke på bruk i rederiets Hamburg-rute, og det var på denne ruten skipet først ble satt inn. Om sommeren ble skroget hvitmalt, skorsteinen fikk rederiets «cruise-farger», og skipet gikk langs norskekysten som turistskip. I 1896 var hun på verksted for oppussing av innredningen og maskinvedlikehold. I 1897 kolliderte hun med DS «Valund» i nærheten av Bergen, og måtte på verksted for reparasjon. 11. september 1901 grunnstøtte hun nord for Ålesund, men kom av grunnen ved egen hjelp. Skipet måtte imidlertid til Bergen for å reparere propellen og utbedre skader på skroget. I november 1902 gikk DS «Sigurd Jarl» noen turer i ruten Bergen – Newcastle (Storbritannia). Høsten 1907 gikk hun som avløserskip i hurtigruten mellom Bergen og Vadsø. I hurtigruten. I 1908 ble DS «Sigurd Jarl» ombygd og oppgradert for 100 000 kroner, og satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. 16. mars 1912 gikk skipet i ruten Oslo – Tromsø – Vadsø da hun grunnstøtte på et undervannsskjær ved Jæren. Lasten ble losset, og med assistanse fra Det Stavangerske Dampskibsselskabs lokalrutebåter DS «Robert» og DS «Skjold» kom hun seg av skjæret. I 1920 var DS «Sigurd Jarl» ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV) for ombygging. Hun fikk større skorstein, nye kjeler og innebygget midtskipshus. I april 1931 ble 3. plass (3. klasse) oppgradert med ny spisesalong og nytt promenadedekk. 22. november 1931 fikk skipet et maskinhavari i Vestfjorden i Nordland, og skipet måtte slepes til Bodø av hurtigruteskipet DS «Erling Jarl». I oktober 1935 gikk hun på grunn ved Tyrhaug fyr i Edøyfjorden på Nordmøre, og ble slept til Trondheim for reparasjon. Ved krigsutbruddet i Norge den 9. april 1940 var DS «Sigurd Jarl» i Ålesund på nordgående. Rundturen nordover ble avbrutt, og skipet ble rekvirert av de norske myndighetene. 21. april 1940 ble DS «Sigurd Jarl» angrepet av et tysk bombefly mens hun lå ved Bolsøya i Moldefjorden, men ble ikke truffet. 2 dager senere, den 23. april lå skipet i Vågseterbukta nær Molde, da hun igjen ble angrepet av tyske fly. Denne gangen ble skipet truffet og sank. Alle ombord var forberedt på angrep, og ingen omkom. I november 1942 ble vraket hevet og kjøpt tilbake av NFDS for 160 000 kroner. Hun ble slept til Fredrikstad Mekaniske Verksted for å repareres, og verftet anslo reparasjonskostnadene til 1,7 millioner kroner. Rederiet var ikke villig til å bruke så mye penger, og besluttet derfor å ikke reparere vraket. I 1947 ble vraket solgt til Fredrikstad Mekaniske Verksted for 16 000 kroner, og i juli samme år videresolgt til Stavanger Skibs-Ophugnings Co. AS i Stavanger for opphugging. Skipet. Ved levering i 1894 var tonnasjen 884,29 bruttoregistertonn, 547,48 nettoregistertonn, og lasteevnen var 470 dødvekttonn. DS «Sigurd Jarl» hadde lasterom forut og akter, og lasting og lossing foregikk med 3 kraner, to forut og en midtskips. Hovedmaskinen var en trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 160 psi, bygd ved Akers mekaniske verksted. Oppgitt ytelse var 1 060 ihk (indikerte hestekrefter) og 178 nhk (nominelle hestekrefter). Skipet oppnådde 13,9 knop på prøveturen, mens normal marsjfart var 12,5 knop. Dette gjorde DS «Sigurd Jarl» til et av de raskeste skipene i Norges handelsflåte da hun ble levert. Skipet var bygd i stål, og var i 1907 sertifisert for 292 passasjerer i kystfart, 506 i lokalfart, og 78 i europeisk fart. Hun hadde 78 køyeplasser fordelt på 1., 2. og 3. plass (klasse). I 1933 fikk skipet installert radiotelefon, og i 1937 ble hun utstyrt med ekkolodd, radiopeileutstyr og elektrisk logg. Leydigcelle. Leydigceller er en type celler i testiklene, oppkalt etter Franz von Leydig, som oppdaget dem i 1850. Disse produserer testosteron, regulert av luteiniserende hormon. Leydigcellene utvikles i mors liv, men er inaktive til puberteten. Lykke Li. Li "Lykke" Timotej Zachrisson (født 18. mars, 1986), bedre kjent under artistnavnet Lykke Li, er en svensk sangerinne. Lykke Zachrisson ble født i Ystad, Skåne, i Sverige, i 1986 og ble oppdratt av kunstneriske foreldre. Hennes mor var fotograf og tidligere Tant Strul-medlem Kärsti Stiege og hennes far, Johan Zachrisson var medlem i nyprog-bandet Dag Vag. Familien flyttet til Stockholm da Lykke Li var liten, og flyttet videre til Portugal da hun var seks, der de bodde i fem år. Familien brukte også tid i Lisboa og Marokko og tilbrakte vintrene i Nepal og India. Hun flyttet til New York og bodde der i tre måneder da hun var 19 år. Der spilte hun inn sitt første album før returen til Sverige. På et tidspunkt jobbet hun som danser på svenske TV-programmer. Hun utgav sitt første studioalbum, "Youth Novels", på LL Recordings i Skandinavia, 4. februar 2008 og hadde en større utgivelse for Europa i juni, 2008. Produsentene på albumet var Björn Yttling fra Peter Bjorn and John og Lasse Mårtén. Det ble utgitt i USA 6. mai 2008, i Irland 6. juni 2008 og 9. juni i Storbritannia. Lykke hadde litt suksess med EPen "Little Bit" i 2007. "Stereogum" skrev at hun var en artist man bør holde øye med i oktober 2007 og beskrev musikken hennes som en blanding av soul, electro og «powdered-sugar pop». Hun har sunget på den svenske produsenten Kleerups album "Kleerup", i låten «Until We Bleed». Arna og Åsane prosti. Arna og Åsane prosti er et tjenestedistrikt i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke. Prosten har sete på Ulset i Bergen. Prostiet er inndelt i sogn, og alle sognene ligger i Bergen kommune. Tracy Chevalier. Tracy Chevalier (født 19. oktober 1962 i Washington, DC) er en amerikansk romanforfatter, bosatt i London. Hun er utdannet ved Oberlin College i Ohio og University of East Anglia i Norwich. Hennes første roman, "The Virgin Blue", ble utgitt i 1997, men hun er mest berømt for "Girl with a pearl earring" ("Pike med perleøredobb") som kom ut i 1999. Denne romanen er inspirert av den nederlandske maleren Johannes Vermeers berømte maleri "Pike med perleøredobb", og filmen "Pike med perleøredobb" fra 2003 er basert på denne romanen. I "Uskyld" (2007) er William Blake en viktig skikkelse. Romanen "Remarkable Creatures" er basert på livet til Mary Anning. Fana prosti. Fana prosti er et prosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke. Prosten har sete i Fana i Bergen. Prostiet er inndelt i sogn. Alle sognene ligger i Bergen kommune. Bergen domprosti. Bergen domprosti er et prosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke. Siden prostiet er tilknytten Bergen Domkirke, er det ledet av en domprost. Prostiet er inndelt i sogn, og alle disse ligger i Bergen kommune Jomfru Marias opptagelse i himmelen. Jomfru Marias opptagelse i himmelen, også kalt Jomfru Marias himmelfart, latin "Assumptio Mariae". Ifølge en tidlig katolsk, ortodoks, orientalsk-ortodoks og delvis anglikansk oppfattelse ble Jomfru Maria tatt opp til himmelen med kropp og sjel. Dette blir feiret på samme dag både i øst- og vestkirken, nemlig 15. august, men det ble katolsk dogme først 1. november 1950, da Pius XII uttalte seg "ex cathedra" i sammenheng med den apostoliske konstitusjonen "Munificentissimus Deus". I den ortodokse kirken kalles høytiden Hensovnelsen. Den 15. august var i katolsk tid også en viktig merkedag i Norden og dagen har et eget tegn på primstaven, som er et innrammet kors. På denne dagen ba folk til jomfru Maria om at det ikke skulle bli uår. Dagen het "Marias Himmelfart". Oppfattelsen av Marias himmelfart deles ikke av de protestantiske kirker, da disse hevder dette ikke har bibelsk belegg. 15. august er derfor en offentlig helligdag i en rekke land, som Belgia, Chile, Colombia, Ecuador, Frankrike, Hellas, Italia, Libanon, Litauen, Malta, Mauritius, Polen, Portugal, Senegal, Slovenia, Spania, Tyskland (Saarland og Bayern) og Østerrike. Den ortodokse kirke følger Juliansk kalender og feirer dagen 28. august. Tjønnholsoksle. Tjønnholsoksle eller Tjørnholsoksle er eit fjell i Vågå kommune i Oppland. Det har en høyde på 2145 meter over havet og er det 93. høyeste fjellet i landet. Fjellet ligger like sør for det større Tjønnholstinden. Laksevåg prosti. Laksevåg prosti er et prosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke. Prosten har sete i Sælen i Bergen.. Prostiet er inndelt i sogn, og alle disse ligger i Bergen kommune Ryggehøi. Ryggehøi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2142 meter over havet og er det 95. høyeste fjellet i landet. Nordhordland prosti. Nordhordland prosti er et tjenestedistrikt i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke. Prosten har sete i Isdalstø. Prostiet er inndelt i prestegjeld og sogn. Sognet er grunnenheten i Den norske Kirke. De som arbeider i kirken er enten ansatt av sognet gjennom Kirkelig fellesråd, eller de er ansatte i prostiet. De fleste prestene er ansatte i prostiet, og har tjenesten sin knyttet til et eller flere sogn. Philip Clark. Philip Corriston Clark (født 18. september 1898 død 16. desember 1985) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Clark ble olympisk mester i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun tre lag som deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 1. til 17. mai 1924. Det amerikanske laget vant begge sine kamper, de beseiret Romania med 39-0 og de slo Frankrike med 17-3. Norman Cleaveland. Norman Cleaveland (født 4. april 1901 død 8. juni 1997) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Cleaveland ble olympisk mester i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun tre lag som deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 1. til 17. mai 1924. Det amerikanske laget vant begge sine kamper, de beseiret Romania med 39-0 og de slo Frankrike med 17-3. Snøholstinden. Snøholstinden, Snøholtinden eller Snøhøltinden er et fjell i Vang i Oppland. Det har en høyde på 2 141 meter over havet og er det 96. høyeste fjellet i landet. Dudley DeGroot. Dudley Sargent DeGroot (født 10. november 1899 i Chicago, Illinois død 5. mai 1970) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. DeGroot ble olympisk mester i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun tre lag som deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 1. til 17. mai 1924. Det amerikanske laget vant begge sine kamper, de beseiret Romania med 39-0 og de slo Frankrike med 17-3. George Dixon. George Martin Dixon (født 10. april 1901 død 23. august 1991) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Dixon ble olympisk mester i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun tre lag som deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 1. til 17. mai 1924. Det amerikanske laget vant begge sine kamper, de beseiret Romania med 39-0 og de slo Frankrike med 17-3. Midthordland prosti. Midthordland prosti er et prosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke. Prosten har sete i Os. Prostiet er inndelt i sogn. Mjølkedalstinden. Mjølkedalstinden er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 2137 meter over havet og er det 100. høyeste fjellet i landet. Store Svartdalspiggen er like høy. Linn Farrish. Linn Markley Farrish (født 3. oktober 1901 død 11. september 1943) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Farrish ble olympisk mester i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun tre lag som deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 1. til 17. mai 1924. Det amerikanske laget vant begge sine kamper, de beseiret Romania med 39-0 og de slo Frankrike med 17-3. Jodhpur (distrikt). Jodhpur (hindi: जोधपुर) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Jodhpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 890 i 2011 mot 920 i 2001. Edward Graff. Edward Graff (født 20. august 1897 i San Francisco, California død 19. mars 1954) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Graff ble olympisk mester i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun tre lag som deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 1. til 17. mai 1924. Det amerikanske laget vant begge sine kamper, de beseiret Romania med 39-0 og de slo Frankrike med 17-3. Zienia Merton. Zienia Merton (født 11. desember 1945 i Burma) er en britisk-burmesisk skuespillerinne som har hatt en rekke opptredener i diverse britiske TV-serier. Mertons mor var burmesisk mens hennes far var britisk-fransk. Hun vokste opp i Singapore, Borneo, Portugal og England. Hun filmdebuterte 1962 med en birolle i den relativt ukjente britiske sciencefictionfilmen "Masters of Venus". I 1964 spilte hun rollen som Ping-Cho i syv episoder av den britiske sciencefiction- og kult-serien "Doctor Who", og i 1975-77 som Sandra Benes i den britiske sciencefictionserien '. Sistnevnte serie medførte en viss internasjonal anerkjennelse. Hun har utover dette hatt gjesteroller i en rekke britiske krimserier, slik som blant annet "Helgenen" ("Return of the Saint") (1979), "Bergerac" (1983), "Dempsey & Makepeace" (1985), "Lovejoy" (1986), "Crime Traveller" (1997) og såpeserien "Østkantfolk" (1998 & 2003). I 2008 hadde hun noen opptredener i den britiske såpeserien "Coronation Street", samt dramaserien "Wire in the Blood". I 1977 hadde hun en sentral birolle i den norske komedien "Kosmetikkrevolusjonen". I 2005 utgav hun selvbiografien "Anecdotes & Armadillos". Kniven. Kniven er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2133 meter over havet og er det 102. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på 50 meter eller mer. Alan Williams. Alan Frank Williams (født 7. oktober 1893 død 3. desember 1984 i Los Angeles, California) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Williams ble olympisk mester i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun tre lag som deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 1. til 17. mai 1924. Det amerikanske laget vant begge sine kamper, de beseiret Romania med 39-0 og de slo Frankrike med 17-3. Richard Hyland. Richard Frank Hyland (født 26. juli 1900 død 16. juli 1981) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Hyland ble olympisk mester i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun tre lag som deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 1. til 17. mai 1924. Det amerikanske laget vant begge sine kamper, de beseiret Romania med 39-0 og de slo Frankrike med 17-3. West Island. West Island er hovedstaden på Kokosøyene og har en befolkning på omtrent 120 mennesker. Det er den minst befolkede av de to bebodde øyene i øygruppen (den andre er Home Island). Den var del av en større plantasje, og under andre verdenskrig lå det en flystripe her. I tillegg til alle de offentlige bygningene er det en butikk, en flyplass og innkvartering for turister her. Alan Valentine. Alan Chester Valentine (født 23. februar 1901 død 14. juli 1980) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Valentine ble olympisk mester i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun tre lag som deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 1. til 17. mai 1924. Det amerikanske laget vant begge sine kamper, de beseiret Romania med 39-0 og de slo Frankrike med 17-3. Youth Novels. "Youth Novels" (utgitt 2008) er debutalbumet til den svenske sangeren Lykke Li. Tittelen er inspirert av Dannelsesroman-sjangeren i litteraturen. Caesar Mannelli. Caesar J. Mannelli (født 7. juli 1897 død 3. mai 1936) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Mannelli ble olympisk mester i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun tre lag som deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 1. til 17. mai 1924. Det amerikanske laget vant begge sine kamper, de beseiret Romania med 39-0 og de slo Frankrike med 17-3. William Rogers (rugbyspiller). William Lister Rogers (født 6. februar 1902 død 13. november 1987) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Rogers ble olympisk mester i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun tre lag som deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 1. til 17. mai 1924. Det amerikanske laget vant begge sine kamper, de beseiret Romania med 39-0 og de slo Frankrike med 17-3. Norman Slater. Norman Bernard Slater (født 23. januar 1894 død 1. mars 1979) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Slater ble olympisk mester i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun tre lag som deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 1. til 17. mai 1924. Det amerikanske laget vant begge sine kamper, de beseiret Romania med 39-0 og de slo Frankrike med 17-3. Edward Turkington. Edward «Ed» Lawrence Turkington (født 10. januar 1899 død 3. september 1996) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Turkington ble olympisk mester i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som vant rugby union. Det var kun tre lag som deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 1. til 17. mai 1924. Det amerikanske laget vant begge sine kamper, de beseiret Romania med 39-0 og de slo Frankrike med 17-3. Jaisalmer (distrikt). Jaisalmer (hindi: जैसलमेर) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Jaisalmer. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 868 i 2011 mot 869 i 2001. Nethuns. Nethuns er i etruskisk mytologi guden for brønner, senere utvidet til å omfatte alt som har med vann å gjøre, også havet. Den etruskiske oppfattelsen av guddommen påvirket den romerske guddommen Neptun. Det er antatt at navnet Nethuns er språklig beslektet med den keltiske guden Nechtan. Antagelig kan det knyttes en forbindelse til de persisiske og vediske gudene som delte navnet Apam Napat. Alle disse er basert på det før-indoeuropeiske ordet "*népōts", «nevø», «barnebarn». Nethuns er nevnt ved navn på "Piacenza-leveren", en bronsemodell fra 3. århundre f.Kr. av en saus lever som ble benyttet i religiøse ritualer, som Neθ., en forkortelse for hans fulle navn. Som den guden som beskyttet Vetulonia ble hans profil avbildet på en mynt, kledd med en "ketos" (sjøuhyre) på hodet, ca 215-211 f.Kr.; han er fulgt av sin trefork mellom to delfiner. På et etruskisk bronsespeil som i dag er i Museo Gregoriano, Vatikanmuseene, er navnet NETHUNS inngravert. Barmer (distrikt). Barmer (hindi: बाड़मेर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Barmer. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 899 i 2011 mot 919 i 2001. Ringstindene. Ringstindene er et fjell i Luster og Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Fjellet består av flere tinder der Store Ringstinden er den høyeste med en høyde på 2124 meter over havet. Dette er det 104. høyeste fjellet i landet av fjellene med en primærfaktor på minst 50 meter. Andre tinder på fjellet er Midtre Ringstinden (2025 moh) og Østre Ringstinden (2002 moh). Woldemar Hägglund. Woldemar Hägglund (10. august 1893 – 12. februar 1963) var en finsk generalløytnant. Hägglund sluttet seg til Jägarrörelsen i 1915 og deltok i den finske borgerkrigen i 1918. Fra 1934-1939 var han sjef for 2. divisjon. Under vinterkrigen ledet han IV. armékorps og under fortsettelseskrigen VII. armékorps. Bergen tingrett. Bergen tingrett er landets største fullfaglige førsteinstansdomstol. Tingretten dekker Bergen kommune, og hører under Gulating lagdømme. Tingretten holder til i Bergen tinghus sammen med Nordhordland tingrett. Sorenskriver Kari Johanne Bjørnøy er embetsleder, tingretten er delt i fire avdelinger med avdelingsledere. Det som i dag er Bergen tingrett var tidligere delt i Bergen tingrett og Bergen byfogdembete. Tingretten behandlet sivile- og straffesaker, mens byfogden behandlet blant annet midlertidig sikringer, konkurs, gjeldsordning, felleseie- og dødsboskifter og tvangssaker. I 2006 ble domstolene slått sammen og alle sakstypene ble samlet i Bergen tingrett. Mørkets løfte. "The Seeker" (i Storbritannia: "The Dark is Rising") er en amerikansk film som hadde premiere 5. oktober 2007. Handling. Mørkets løfte handler om gutten Will som får krefter til sin 14 årsdag. Han skal lete etter 6 tegn. 7 sønner,alle har krefter.det er mørket mot lyset.mørket har 5 dager.han har ein tvillingbror som heter Tom. han ble fanget av mørket når han var 2 uker gammel. Jalore (distrikt). Jalore (hindi: जालोर ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Jalore. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 891 i 2011 mot 921 i 2001. Saint Helier. Saint Helier sett fra Noirmont over St. Aubin's Bay Saint Helier (jèrriais St Hélyi, fransk Saint-Hélier) er den største byen og hovedstaden på den britiske øya Jersey. Den har rundt 28 000 innbyggere. Selv om byen er hovedstad på øya er administrasjonen lagt til den mindre byen St Saviour. Sirohi (distrikt). Sirohi (hindi: सिरोही जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Sirohi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 890 i 2011 mot 918 i 2001. Pali (distrikt). Pali (hindi: पाली ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Pali. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 895 i 2011 mot 925 i 2001. Ragusa (Kroatia). Ragusa er et gammelt navn på dagens Dubrovnik i Kroatia. Ragusa ble særlig brukt av italienerne som navn på byen. I middelalderen, under navnet Republikken Ragusa, ble byen den eneste i det østlige Adriaterhavet som kunne konkurrere med Venezia som handelsby. Ajmer (distrikt). Ajmer (hindi: अजमेर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Ajmer. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 893 i 2011 mot 922 i 2001. Lindbergtinden. Lindbergtinden er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2120 meter over havet og er det 105. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Nordre Veotinden er like høyt. Oh Laura. Oh Laura er en svensk musikkgruppe fra Stockholm, i sjangeren country og pop. Gjennombruddet. Oh Laura ble dannet i 2004 men fikk ikke sitt gjennombrudd før 2007 med låten «Release Me» som var med i en TV-reklame for Saab. Låten tok førsteplassen i Trackslistan 13. mai 2007. Remixen ble også populær på nattklubber og Oh Laura ble kjent. Whiteman Air Force Base. Whiteman Air Force Base (eller Whiteman AFB) er en flybase for United States Air Force. Den befinner seg i Johnson County i Missouri, nær byen Knob Noster. Der er Northrop B-2-Stealthbombere fra 509th Bomb Wing stasjonert. Tonk (distrikt). Tonk (hindi: टोंक जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Tonk. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 882 i 2011 mot 927 i 2001. Hjalmar Siilasvuo. Hjalmar Siilasvuo til høyre mottar en situasjonsrapport under vinterkrigen Hjalmar Siilasvuo født Hjalmar Fridolf Strömberg (18. mars 1892 – 11. januar 1947) var en finsk general, innehaver av Mannerheimkorset. Siilasvuo deltok under vinterkrigen, fortsettelseskrigen og Lapplandskrigen. Hjalmar Siilasvuo var sønn av en avisutgiver og under første verdenskrig ble han med i Jägarrörelsen, fikk militær trening i Tyskland og deltok i krigen mot Russland. Etter første verdenskrig arbeidet Siilasvuo som advokat. Ved vinterkrigens utbrudd ble Hjalmar Siilasvuo mobilisert som oberst og ledet de finske styrkene i forsvaret av Kuhmo og det berømte slaget ved Suomussalmi. Under fortsettelseskrigen fra 1941 ledet Siilasvuo III armékorps i det nordlige Finland og hadde underlagt seg 6. SS-Gebirgs-Division «Nord», den eneste ikke-tyske general som ledet en tysk divisjon under andre verdenskrig. Sommeren 1944 ledet han styrker på det karelske nes. Da Finland sluttet fred med Sovjetunionen ledet han felttoget for å drive de tyske styrkene ut av finsk Lappland, det såkalte Lapplandskrigen. Alberti undergrunnsstasjon. Alberti undergrunnsstasjon er en stasjon på linje A på Buenos Aires’ undergrunnsbane. Den ligger mellom stasjonene Pasco og Plaza Miserere. Det er kun mulig å gå av og på ved Alberti om man reiser i retning Primera Junta; i motsatt retning er det kun mulig å gå av og på ved Pasco. Stasjonen ligger i bydelen Balvanera, under en av byens viktigste gater, "Avenida Rivadavia", der den krysser gata "Alberti". I nærheten av stasjonen ligger et av byens viktigste kjøpesentre. Gata og følgelig undergrunnsstasjonen er oppkalt etter Manuel Alberti, som var en viktig person under Mairevolusjonen. Alberti ble åpna 1. desember 1913 som del av undergrunnsbanens første strekning, som gikk fra Plaza de Mayo til Plaza Miserere. I 1997 ble stasjonen erklært for et nasjonalt historisk monument. Referanser. Argentina Sinuiju. a> og er siden ikke gjenoppbygget. Sinuiju (신의주시, "Sinŭiju-si") er en by i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. I 2002 ble deler av byen innlemmet i Sinuiju spesiell administrativ region, som ble etablert for å eksperimentere med markedsøkonomi. På den kinesiske siden av grensa ligger byen Dandong. Historie. Shingishū og Dandong ca 1930 Fra Korea ble innlemmet i det japanske keiserrike i 1910 og frem til uavhengigheten i 1945 var også japansk nasjonalspråk; da lød bynavnet (新義州) "Shingishū" på japansk. Byens betydning vokste idet man i 1910 bygde jernbanebro over elven til Kina. I 1924 ble den japanske koloniadministrasjon av området flyttet fra Ŭiju (ti kilometer unna) og hit. Under Koreakrigen (1950–1953) ble byens hardt rammet. Ved et luftangrep den 10. november 1950 slapp 79 amerikanske B 29-bombefly 550 tonn brannbomber over Sinŭiju. Byen ble nesten fullstendig utradert. Etter krigen utviklet Sinŭiju seg til en industriby og et trafikknutepunkt for regionen. Friøkonomisk sone. I juni 2011 bestemte kinesiske og nordkoreanske myndigheter seg for å etablere en fri økonomisk sone på elveøyene Hwanggumpyong (sør for byen) og Wihwa (nord for byen) begge innenfor nordkoreanske grenser, men like ved den kinesiske grensa. Severdigheter. Sommerhuset Tonggunjeong tjente som utsiktspunkt for Goryeos (918-1392) militære styrker. Administrativ inndeling. Byen er delt inn i 49 dong (nabolag) og ni ri (landsby). A Song Inside My Head, A Demon In My Bed. "A Song Inside My Head, A Demon In My Bed" (utgitt 2007) er debutalbumet til den svenske popgruppen Oh Laura. Qualcomm. Qualcomm er et selskap for mobilkommunikasjonutvikling og forskning. Det har hovedsete i San Diego i California. Det ble grunnlagt i 1985 av Irwin Jacobs og Andrew Viterbi, som noe tidligere hadde stiftet «Linkabit». Ragusa (Italia). Ragusa er hovedstaden i Provinsen Ragusa i regionen Sicilia i Italia. Byen har og er bygd på en vid sandsteinsbakke mellom to dype daler, Cava San Leonardo og Cava Santa Domenica. Sammen med sju andre byer i Val di Noto er Ragusa på UNESCOs verdensarvliste. Ole-Mikal Nilsen. Ole-Mikal Nilsen (født 30. august 1955) er en norsk forfatter. Han har utgitt flere spenningsbøker for barn og ungdom, blant annet fem lettlestbøker som er illustrert av Jens Kristensen. Bibliografi. Alle bøkene er utgitt på Gyldendal forlag. Kemijärvi. Kemijärvi (nordsamisk: "Giemajávri") er Finlands nordligste by og ligger i landskapet Lappland. Byen har en befolkning på 8 664 (2008) og dekker et areal på 3 931 km² hvorav 426 km² er vann. Byen er finskspråklig. Første kjente faste bosetning på stedet var i 1580. Kemijärvi har jernbaneforbindelse med resten av landet via Rovaniemi. Under vinterkrigen var Kemijärvi angrepsmål for den sovjetiske 122. divisjon, men byen ble aldri inntatt. Nebria brevicollis. "Nebria brevicollis" undersiden av larvens hode. "Nebria brevicollis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Nebria brevicollis" finnes i Europa, østover i Asia, til Kaukasus og Lille-Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Nebria brevicollis" er mellom 10 og 14 millimeter lang. Levevis. "Nebria brevicollis" finnes på både fuktige og tørre enger og i tilknytning til skog. Arten foretrekker gjerne lokaliteter der det er endel stein. Larvene lever som rovdyr. De tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Plaza Miserere undergrunnsstasjon. Plaza Miserere undergrunnsstasjon (offisielt "Plaza de Miserere"; tidligere Plaza Once) er en stasjon på linje A på Buenos Aires’ undergrunnsbane. Den ligger mellom stasjonene Alberti/Pasco og Loria, og har tilknytning til Once undergrunnsstasjon på linje H. Stasjonen ligger under krysset mellom "Avenida Rivadavia" og "Avenida Pueyrredón" under Plaza Miserere, i bydelen Balvanera. Området stasjonen ligger i er et populært handleområde, og i nærheten av stasjonen ligger blant annet Hospital Francés og stasjonen Once på jernbanen Ferrocarril Domingo Faustino Sarmiento. Plaza Miserere var endestasjon da den første strekninga på undergrunnsbanen ble åpna 1. desember 1913, og gikk herfra til Plaza de Mayo. I 1997 ble stasjonen erklært for et nasjonalt historisk monument. Referanser. Argentina Øyvind Stene. Øyvind Stene (født 18. november 1947) er en norsk organisasjonsleder, forretningsmann og sivilingeniør som siden høsten 2006 har vært generalsekretær i Redningsselskapet. Stene er utdannet sivilingeniør ved NTH. Han er født i Førde, men har vært bosatt i Asker i flere år. Han begynte sin karriere i selskapet Viak, og var etter det direktør i Norges Sjøkartverk i perioden 1984-90. I perioden 1990-96 var han direktør (kartverksjef) i Statens Kartverk, og fra 1996 til 1998 administrerende direktør i navigasjonsselskapet Blom. Fra 2000 til 2006 var han kystdirektør i Kystverket i en åremål-periode på seks år. I april 2006 ble det kjent at han ville tiltre i stillingen som generalsekretær for Redningsselskapet. Stene overtok i oktober en organisasjon som var preget av mye intern uro grunnet den såkalte e-postsaken og Datatilsynets politianmeldelse av selskapet. President i Selskapet, Lars Hellandsjø, begrunnet valget av Stene med at han er «en sindig, skikkelig og ryddig mann med gode samarbeidsevner». Han ble valgt framfor 70 andre søkere, hvorav flere var profilerte personer. Stene var på slutten av 1970-tallet NORAD-ekspert i Zambia. Den økonomiske og monetære union. Kartskisse over land som deltar i ØMU, deltakerlandene med blå farge, kandidatland med grønn farge, land som har opsjon på å stå utenfor i gult og rødt, mens restrerende EU-land i brunt Den økonomiske og monetære union (ØMU) (engelsk: "Economic and Monetary Union" ("EMU")) er den myntunion som er inngått mellom sytten av Den europeiske unions (EU) 27 medlemsstater. Disse land utgjør euroområdet. Med innføringen og opprettholdelsen av den felleseuropeiske myntenhet, euro, og felles pengepolitikk, som sitt formål, er EMU styrt av av et institusjonelt system hvori blant andre Den europeiske sentralbank (ESB) hører til. EMU består av tre faser; tredje fase innebærer adopsjon av euroen som landets nye myntenhet. 17 av medlemslandene har entret tredje denne fasen og gått bort fra sin tidligere valuta; bare Sverige, Danmark og Storbritannia gjenstår. Sverige og Storbritannia har inflasjonsmål og flytende valutakurser, og har dermed styring over hjemlig pengepolitikk gjennom landenes sentralbanker, mens Danmark har fast valutakurs mot euroen og har dermed i praksis satt ut pengepolitikken til den europeiske sentralbanken. Frida Öhrn. Frida Öhrn (født 24. februar 1979) er en svensk sanger og danser som har vokst opp i Solna. Hun er vokalist i popgruppen Oh Laura som blant annet har den kjente låten «Release Me» fra 2007. Hun spiller også munnspill. 2007 ga hun og Bo Sundström ut albumet "Den lyckliges väg". Låttekstene i albumet består av elleve dikt av Pär Lagerkvist. Öhrn var også med sammen med Joacim Cans (sanger i Hammerfall) i TV-programmet "Så ska det låta" 4. april 2008. Oriental (region). Oriental er en av Marokkos regioner. Ved den siste folketellingen hadde den 1 918 094 innbyggere, og regionen har et areal på 80 579 km². Regionens administrative hovedstad er Oujda. Regionen er inndelt i ett prefektur – Oujda-Angad – og fem provinser: Berkane, Figuig, Jerada, Nador og Taourirt. Større byer. Innbyggertall er fra siste folketelling. (2 september 2004) Andra viktige byer er Figuig. Elafitiøyene. Elafitiøyene er en kroatisk øygruppe i Adriaterhavet. Gruppen består av 13 øyer, av disse er 3 bebodd hele året. Øyene ligger nordvest for byen Dubrovnikog øst for Pelješachalvøya og øya Mljet. Navnet er av gresk opprinnelse, av "elafos" som betyr hjort. Øyene er først omtalt av Plinius den eldre i hans verk Naturalis Historia. De tre største og bebodde øyene er Šipan, Lopud og Koločep. De andre øyene er Daksa, Sveti Andrija, Ruda, Mišnjak, Jakljan, Kosmeč, Goleč, Crkvine, Tajan og Olipa. Øya Lokrum øst for Dubrovnik regnes av noen som del av Elafitiøyene. Tetraetylbly. Tetraetylbly (engelsk "tetra-ethyl lead", forkortet TEL) er en fargeløs væske med en behagelig lukt. Den kjemiske formelen for tetraetylbly er (C2H5)4Pb. Densiteten er 1,65 cm³, og væsken har et kokepunkt ved ca. 200 °C, under delvis spalting. Tetraetylbly brukes ofte sammen med tetrametylbly som tilsetningsstoff til motorbrennstoffer (blybensin) for å øke oktantallet (antibankemiddel). Forbindelsen er meget giftig, og det gir opphav til blyforbindelser i eksosen. Av denne grunn er bruken av tetraetylbly forbudt i Norge i dag. Kolingen. "Kolingen" var en av den svenske tegneren Albert Engströms mest populære skikkelser. Han var tegnet som en lang alkoholisert boms hvis hovedinteresse var flasken, og han utviste ofte et forbløffende vidd, uteliggersnobb som han var. Inspirasjonen til "Kolingen" og hans venn "Bobban" fikk Engström i Stockholm ved observasjon av stockholmske lasaroner. "Kolingen" ble først og fremst foreviget i ettbilders tegninger med en replikk eller replikkveksling, men Engström skrev også noen kortere fortellinger der Kolingen var med. Ole Gunnar Selvaag. Ole Gunnar Selvaag (født 1946) er en norsk næringslivsleder. Ole Gunnar Selvaag eier, sammen med sine to sønner Olav Hindahl Selvaag og Gunnar Frederik Selvaag, konsernet Selvaag Gruppen. Konsernet omfatter virksomhetene Selvaag Bolig (61%), Selvaag Prosjekt, Selvaag Eiendom, Selvaag Invest, City Self-Storage, Selvaag Corporate (60%) og Tjuvholmen KS (60%). Ole Gunnar Selvaag var konsernsjef i Selvaag Gruppen fra 1986 til 2008. Da overtok hans to sønner ledelsen av selskapet, sammen med konsernsjef Karsten Bomann Jonsen. Selvaag er styreleder i Mulholland Holding AS, som eier over 40 prosent av aksjene i Selvaag Gruppen, i tillegg til en rekke andre styreverv. Selvaag er også eier og leder av Ogs Holding. Ole Gunnar Selvaag er initiativtaker bak Peer Gynt-parken på Løren i Oslo, som gjennom en internasjonal skulpturkonkurranse har utsmykket området med 20 skulpturer med Henrik Ibsens drama Peer Gynt som tema Ole Gunnar Selvaag er sønn av ingeniør Olav Selvaag – som revolusjonerte boligbyggingen i Norge i etterkrigstiden, og bror til forretningskvinnene Cecilie Nustad og Kari Lene Selvaag. Neskollen skole. Neskollen skole er en barneskole som ligger på Neskollen i Nes kommune i Akershus fylke. Skolen er med sine 341 elever kommunens største i antall elever. Skolen er bygget i 2000, og er således en av kommunens nyeste skolebygg. Fra og med skoleåret 2010/2011 tilhører elever fra tidligere Vormsund skolekrets Neskollen skole, noe som øker antall elever fra omtrent 230 til 341. Skoletrinn. Neskollen skole har i skoleåret 2012/2013 ca 510 elever. Nebria livida. "Nebria livida" er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Nebria livida" finnes i Europa, østover i Asia, til Japan. Finnes i Norge. Utseende. "Nebria livida" er mellom 14 og 16 millimeter lang. Dekkvingene er tofarget, svart med bred kobberfarge eller brun-orange sidekanter. Halsskjoldet (ponotum) er lyst brun-orange. Beina og følehornene er lyse, brun-orange. Hodet er svart. Levevis. "Nebria livida" finnes på steder med sand ofte i tilknytning til strender. Larvene lever som rovdyr. De tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Novlefoss. Novlefoss er en foss i Røldal i Odda kommune i Hordaland. Fossen ligger i Kaldevasselva, som er utbygd til kraftproduksjon, og fossen har vanligvis liten eller ingen vannføring. Det europeiske monetære system. Det europeiske monetære system (EMS) var et samarbeid der de fleste av landene i EEC valgte et system med fast valutakurs opp mot hverandres valutaer, for å forhindre store fluktuasjoner i kursene. De enkelte landene forpliktet seg til å forsikre at valutakursene ikke svingte med mer enn 2,5 % i begge retninger mot andre valutaer. Systemet ble etablert i mars 1979, med ni av medlemslandene i Den europeiske union (EU), og samtidig ble den kunstige valutaen ECU innført. Torfinnstindene. Torfinnstindene er et fjell med tre fjelltopper i Norge. Østre Torfinnstind er den høyeste med 2120 meter over havet. Den ligger i Vang kommune i Oppland i den sørlige delen av Jotunheimen. Den ligger på nordsiden av Bygdin vannet og på vestsiden av Svartdalen. Den er den sørligste og mest markante toppen langs en lang rygg med tolv topper på 2000 meter over havet. Toppen kan observeres fra de fleste fjellene i den sørlige Jotunheimen. Fjellet består av tre topper, Østre, Midtre og Vestre Torfinnstind. Navnet kommemr trolig av det norske mannsnavnet Torfinn, mens andre kilder hevder at navnet kommer fra et lokalt navn på en type gress og at det gjennom de siste hundreårene har endret seg til Torfinn. Østtoppen ble klartet første gang i 1876 av Emanuel Mohn, William Cecil Slingsby og Knut Lykken. De to første var fjellklatrere fra Bergen og Storbritannia, mens Lykken var en lokal ekspert. I 1894 ble den midtre toppen klatret av Andreas Saxegaard, Therese Bertheau, Antonette Kamstrup og Tostein Røine, sistnevnde en lokalkjent. Vesttoppen, som er den letteste å klatre, ble besøkt første gang i 1912 av Rolv Ødegaard. Fjelltoppene er de sørligste på over 2000 meter i Norge og består av den ekstremt harde bergarten gabbro. Utsikten fra toppen, særlig den østlige av dem, er en av de beste i Norge og på en klar dag kan en nesten se helt til Oslo. En kan nå både den østlige og den vestlege toppen til fots, men turen opp er hard. Den midtre toppen kan bare klatres. Release Me (Oh Laura). "Release Me" (utgitt 2007) er en sang og en singel av popgruppen Oh Laura. Om låten. "Release Me" er skrevet av Erik Althoff for en reklamefilm til personbilen SAAB 9-3. Reklamefilmen ble vist i Sverige, Norge, Polen, Spania, Irland og Storbritannia og senere også Australia. Aritmetisk logisk enhet. En aritmetisk logisk enhet (engelsk: "arithmetic logic unit", forkortet ALU'") er en elektronisk krets som utfører aritmetiske og logiske operasjoner. De er fundamentale byggeklosser i CPU-er og mange andre mikroprosessorer. Moderne CPU-er og GPU-er inneholder veldig kompliserte, og gjerne flere, ALU-er. Matematikeren John von Neumann framla i 1945 konseptet med ALU-er i en rapport han skrev om en ny datamaskin kalt EDVAC. Tidlig utvikling. Sammen med kollegaene sine, jobbet von Neumann i 1946 med å utvikle en datamaskin for Princeton Institute for Advanced Study. Denne ble prototypen for mange senere datamaskiner. Blant komponentene von Neumann mente at maskinen trengte, var en ALU. Von Neumann hevdet at en ALU var en nødvendighet i en datamaskin, fordi det var hevet over all tvil at en de ville måtte utføre regneoperasjoner som addering, subtrahering, multiplisering og dividering. Han mente at det var naturlig at en datamaskin skulle ha spesialiserte «organer» for slike operasjoner. Tallsystemer. En ALU må behandle tall på med samme format som resten av den digitale kretsen. For moderne prosessorer vil dette innebære å bruke binært tallsystem med toerkomplement. Tidlige datamaskiner brukte mange forskjellige måter å representere tall på, inkludert enerkomplement, fortegnsbit, og til og med titallsystemet. ALU-er for hvert av disse systemene har forskjellig design. Praktisk virkemåte. En enkel 2-biters ALU som utfører XOR, AND, OR og addisjon De fleste operasjonene i en prosessor utføres av én eller flere ALU-er. En ALU får sine data fra registre, utfører operasjonen og skriver resultatet til et register. En kontrollenhet forteller ALU-en hva slags operasjon den skal utføre. Andre mekanismer sørger for å flytte data mellom registrene og minnet. Komplekse operasjoner. Valgene er sortert fra raskest og dyrest, til tregest og billigst. Selv den enkleste datamaskinen vil kunne utføre de mest kompliserte beregninger, men det vil ta dem lenger tid ettersom de vil måtte gjøre det over mange trinn. Kraftige prosessor som Intels Core-prosessorer og AMDs AMD64 har valgt løsning 1 for enkle operasjoner, løsning 2 for vanlige, kompliserte operasjoner og løsning 3 for ekstremt kompliserte operasjoner. Dette er mulig fordi man kan bygge veldig kompliserte ALU-er i disse prosessorene. Inndata og utdata. Inndataene til en ALU er de verdiene beregningene skal utføres på (kalt operander). En kode fra prosessorens kontrollenheten forteller hvilken operasjon som skal utføres. Utdataene er resultatet fra beregningen. I mange ALU-design inkluderer inn- og utdataene også flere tilstandskoder som leses fra og skrives til et statusregister. Disse kodene signaliserer mente, overflyt, deling på null, osv. Fra en heltallsdivisjon vil det også være mulig å både kvotienten og resten som resultat. ALU-er og FPU-er. En FPU ("floating point unit") utfører også aritmetiske operasjoner på to tall, men for tall som er representert som flyttall, som er mye mer komplisert enn toerkomplementrepresentasjonen brukt i typiske ALU-er. For å utføre disse kompliserte beregningene inneholder en FPU flere kompliserte kretser, inkludert flere ALU-er. En krets vil vanligvis bare bli kalt en ALU dersom den opererer på heltallsformater. Kretser som opererer på andre tallformater, som flyttall og komplekse tall, får navn som bedre beskriver deres arbeidsoppgaver. Sytingsrein. Sytingsrein, også kalt aktarein eller alrein, (nordsamisk: "geahččoboazu") er rein som er eid av fastboende og merket med deres reinmerke, og som blir passet sammen med reindriftssamenes egne reinflokker. Systemet med sytingsrein var mest vanlig i Nordland og Troms, men det fantes i hele området i Norge der det ble drevet reindrift. Tidligere var sytingsrein eid av både samer og ikke-samer. De fastboende tok ut slakt av egen rein og betalte med "sytingslønn", som kunne være penger, småvarer eller tjenester som reindriftssamene trengte. På den måten hadde både de fastboende og reindriftssamene nytte av sytingsreinen. Fra 1897 begrenset nye reindriftslover retten til å eie sytingsrein, utenom i Finnmark. Reindriftsloven av 1897 forbød ikke-samer å eie sytingsrein, men samiske gårdeiere kunne likevel søke om unntak fra forbudet. I mange år ble imidlertid ikke forbudet overholdt. Etter Reindriftsloven av 1933 fikk bare reindriftssamer lov til å eie tamrein, og fastboende samer fikk dermed ikke lov til å ha sytingsrein hos reindriftssamene. Men også etter at denne loven ble innført, tok det tid før forbudet ble overholdt. Reindriftsloven av 1978 opphevet i praksis ordningen med sytingsrein (også i Finnmark), i og med at tillatelsen til å ha sytingsrein ble begrenset til kun nære slektninger - til og med foreldrenes søsken. Denne endringen ble begrunnet med at reintallet måtte reduseres av hensyn til beitegrunnlaget. Begrensningen ble imidlertid kritisert for å være et brudd på samisk kultur og tradisjon. T-26. T-26 var en lett sovjetisk stridsvogn benyttet av Sovjet fra 1930-tallet inntil begynnelsen av andre verdenskrig. Den var basert på den britiske stridsvognen Vickers 6-Ton og ble ansett som en av det mest vellykkede stridsvognutgavene på 1930-tallet. T-26 utgjorde hovedtyngden av den røde armés stridsvogner inntil høsten 1941 og hadde en lang historie i tjeneste i ulike hærstyrker verden over. Om lag 12 000 T-26 ble produsert og stridsvognens suksess og problemer i den spanske borgerkrigen spilte en avgjørende rolle i Sovjets doktriner for stridsvogner mot slutten av 1930-tallet. Under den tyske invasjonen av Sovjetunionen, Operasjon Barbarossa var T-26 en av de viktigste stridsvognene på sovjetisk side i forsvaret av landet. Selv om T-26s renome ble preget av dens dårlige prestasjoner under den tyske invasjonen av Sovjetunionen så var den klart dominerende under den spanske borgerkrigen og hadde stor innflytelse under slaget om Khalkhin Gol og vinterkrigen i 1939. Biceps. I menneskets anatomi er biceps (av lat. "biceps", som betyr «tvehodet») en muskel med to hoder. Den tohodete armmuskel er den store muskelen på forsiden av overarmen. Den virker både på skulderleddet og albuleddet. Den tohodete lårmuskel ligger på baksiden av låret. Den strekker hoften og bøyer kneet. Biceps har flere funksjoner, men den viktigste er altså å rotere (strekke) underarmen (supinasjon) og bøye (fleksere) albuen. Biceps brachiis antagonist er "m. triceps brachii". Terminologi. Termen "biceps brachii" er et latinsk uttrykk som betyr «armens tohodete [muskel]» eller «tohodede overarmsmuskel», noe som sikter til at muskelen faktisk består av to muskelbunter, hver med sitt eget opphav i armen. De to buntene har imidlertid et felles innsettelsespunkt ved albuleddet. Den riktige flertallsformen av det latinske adjektivet "biceps" er "bicipites", en form som ikke er i bruk i vanlig engelsk. I stedet blir "biceps" brukt i både entall og flertall (f.eks. når man refererer til begge armene). Formen "bicep" ', som til og med er vanlig å bruke i profesjonell sammenheng, blir ikke sett på som riktig. Feilen kan stamme fra en mistroelse om at "biceps" er et substantiv i flertallsform (snarere enn at det er et adjektiv i entall), siden engelsk vanligvis får sine flertallsformer ved å legge til bokstaven "s" i slutten av et substantiv. Anatomi. Biceps brachiis plassering i armene. Biceps brachii har sitt utspring i to øvre (proksimale) hoder: Det lange hodet ("caput longum") og det korte hodet ("caput breve"). Det korte hodet i biceps er proksimalt festet til (strekker seg fra) ravnenebbsbenet (coracoid), som er en del av skulderbladet. Det korte hodet går ut sammen med m. Coracobrachialis fra ravnenebbsbenets ytterste distale punkt. Det lange hodet strekker seg i en lang sene fra skulderbladet tett inntil skulderleddets leddpanne ("Cavitas glenoidalis") ved "tuberculum supraglenoidale", "labrum glenoidale". Nederst (distalt) har biceps brachii to fester under albuet i de to underarmsbeinene: Bicepssenen ("tendo m. bicipitis brachii") som fester i spolebeinet ("radius", "tuberositas radii") og bicepsaponeurosen ("aponeurosis m. bicipitis brachii") som fortsetter ut i underarmens fascia ("fascia antebrachii"). Ettersom aponeurosen fester i albubenet ("Ulna") virker biceps brachii også på radioulnarleddet ("art. radio-ulnaris proximalis") og bidrar derfor til at hånden ("manus") roteres (supinasjon/pronasjon). Biceps brachii innerveres av "n. musculocutaneus". Funksjoner. Biceps virker på tre ledd. De viktigste funksjonene er som nevnt å supinere underarmen og bøye albuen. Trening. Biceps kan trenes opp ved styrketrening og motstandstrening. Det er så å si umulig å isolere denne muskelen, men om man nøyer seg med overarmens fremside finnes det en rekke øvelser. Et eksempel på en velkjent og enkel bicepsøvelse er biceps curl. To øvelser som først og fremst isolerer overarmens fremside er scott curl og konsetrasjonscurl. Biceps er i mange tilfeller et maskulint begrep akkurat som brystmusklene, og størrelsen til disse skal i denne sammenheng vise tegn til fysisk styrke. Dette kan i verste fall føre til en usunn fokusering på denne muskelen når det kommer til trening. Deler av overarmsstørrelsen bidrar biceps med, men triceps står oftest for rundt to tredjedeler av den. Det å ha godt trente biceps brachii er fordelaktig i mange idretter. Som et eksempel kan idrettene tennis, golf, bordtennis, boksing, bryting, fekting og sprintløp nevnes. Deltamuskelen er en synergist når det gjennomføres mange øvelser med fokus på biceps brachii. Skeie. Skeie eller Skeii er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2118 meter over havet og er det 108. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Vormsund skole. Vormsund skole er en nedlagt barneskole som ligger i Vormsund i Nes kommune i Akershus fylke. Skolebygget som ble brukt frem til sommeren 2010, ble bygd ved siden av den gamle skolebygningen Lillerommen, grunnlagt i 1842. Det nyere bygget er ca. 130 år yngre og ble pusset opp på 2000-tallet. Skolen ble nedlagt etter skoleåret 2009/10, og de fleste elevene ble flyttet til Neskollen skole. Seks av elevene ble flyttet til Skogbygda skole. Nebria rufescens. "Nebria rufescens" er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Nebria rufescens" finnes i Europa, østover i Asia, til Sibir, samt i Nord-Amerika. Finnes i Norge. Utseende. "Nebria rufescens" er mellom 9 og 12 millimeter lang. Dekkvingene er svarte eller mørkt rød-brune. Halsskjoldet (ponotum) og hodet i samme farge. Beina er noe lysere, brun-orange. Følehornene er mørke, svart brune med lysere rotledd. Levevis. "Nebria rufescens" finnes like ved vannlinjen langs strender og i fjellet. Larvene lever som rovdyr. De tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Eksterne lenker. http://www.faunaeur.org/full_results.php?id=112493 Aurstaupet. Aurstaupet er en foss i elva Aura ved Finnset i Eikesdalen i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Da Aura ble utbygd til kraftproduksjon på begynnelsen av 1950-tallet ble også vannføringen i Aurstaupet sterkt redusert. Det er bare under snøsmeltingen om våren og ved kraftig regn om sommeren og høsten at fossen kan oppleves noenlunde som den engang var. Årnes skole (Nes). Årnes skole er en barneskole i Nes kommune i Akershus fylke. Skolen ligger på Runni, omtrent en kilometer nord for sentrum av kommunesenteret Årnes. Skolen er samlokalisert med Runni ungdomsskole. Skoletrinn. For tiden har Årnes skole 2 klasser pr. trinn, totalt 14 klasser Audiopedagog. En audiopedagog (tidligere døvelærer, hørselslærer) er en lærer eller en førskolelærer som har utdannelse i spesialpedagogikk for å undervise døve og tunghørte elever. Audiopedagoger jobber blant annet i skoler, barnehager, kompetansesentre, hørselssentraler, og på hjelpemiddelsentraler. Audiopedagoger har fullført et femårig spesialpedagogikkstudium på masternivå. Dette studiet krever enten en gjennomført treårig bachelorgrad med fordypning i spesialpedagogikk, eller en førskolelærer-, lærer-, faglærer, PPU (praktisk-pedagogisk utdanning), eller barnevernspedagogutdanning med minst tre års varighet. I Norge har en audiopedagog har masterutdannelse innen hørsel i et pedagogisk, teknisk og medisink perspektiv og jobber for å gi den hørselshemmede muligheten til mestring. En audiopedagog gir lyttetrening, veiledning og rekvirering av i teknisk utstyr, tilbyr tinnitusrehabilitering, samtale og rådgivning til hørselshemmede og pårørende. Audiopedagoger skal finnes ved alle hørselssentraler. En audiopedagog er et godt tilbud innen hørselsomsorgen og kan henvises av bl.a. fastlege. Skogbygda skole. Skogbygda skole er en barneskole som ligger i Skogbygda i Nes kommune i Akershus fylke. Skolebygget er en blanding av et hovedbygg fra 1970-tallet og nyere påbygg fra 2000-tallet. Skolen fikk sommeren 2010 et eksternt tilbygg for å øke elevkapasiteten da Opaker skole ble nedlagt. Alle elevene som tidligere tilhørte Opaker skolekrets tilhører fra og med 1. august 2010 Skogbygda skolekrets. Skoletrinn. For tiden har Skogbygda skole en klasse pr. trinn. Bundi (distrikt). Bundi (hindi: बूँदी जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Bundi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 886 i 2011 mot 912 i 2001. Flotmylje. Flotmylje er en gammel matrett som blant annet er kjent fra Valle i Setesdal. Den lages av kraft fra lammekjøtt. Mange bruker også rester fra den tradisjonsrike Setesdalssuppa. Man bryter i stykker flatbrød og lager det som på dialekten i Valle kalles «flatbraudsoll». En klatt smør legges på toppen, og så har man kjøttkraft eller suppe over. Ingri Lidén Lande. Ingri Lidén Lande (født 25. oktober 1918) er en tidligere norsk politiker. For sine mange frivillige aktiviteter og engasjement i politikk, kristelig arbeid og skoleverket, ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv 10. oktober 2001. Politisk arbeid. 1. mars 2003 ble Ingri Lande utnevnt til æresmedlem i Kristelig Folkeparti (KrF), for sitt engasjement på lokal-, fylkes- og riksplan i KrF. Y’s Men. Y's Men i Norge består av 1.696 medlemmer organisert i 68 klubber. Medlemmer er voksne kvinner og menn som ønsker å gjøre en aktiv innsats for det lokale barne- og ungdomsarbeidet tilknyttet Norges KFUK-KFUM eller den lokale menighet (Den norske kirke). Ingri Lidèn Lande har hatt mange verv i Y's Men International og Region Norge, og hun ble tildelt Y's Men's bevegelsens hedersmerke "Badge og Honour" 24. mai 2006, i takknemlighet for stor innsats i Y's-men lokalt, i distrikt og i region – og er nå æresmedlem i Y’s Men. Menighetsarbeid. Innenfor menighetsarbeidet på Nøtterøy har Ingri Lande vært en aktiv deltaker, bl.a som medlem i diakoniutvalget, medlem i byggekomité og inventarkomité for Nøtterøy menighetssenter. Bhilwara (distrikt). Bhilwara (hindi: भीलवाड़ा) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Bhilwara. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 916 i 2011 mot 949 i 2001. Liste over hovedsteder etter land. Eksterne lenker. Hovedsteder Nebria complanata. "Nebria complanata" er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Utseende. "Nebria complanata" er mellom 17 og 24 millimeter lang. Dekkvingene er tofarget, kobberfarge eller brun-orange med noen flekker i svart. Halsskjoldet (ponotum), hodet, beina og følehornene er lyse, brun-orange. Levevis. "Nebria complanata" finnes på havstrender like ved tidevannsonen. Larvene lever som rovdyr. De tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Rajsamand (distrikt). Rajsamand (hindi: রাজসামান্দ) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Rajsamand. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 891 i 2011 mot 936 i 2001. Hjelpekorpset. "Hjelpekorpset" er en norsk underholdningsserie som har gått på TV 2 siden vinteren 2008. Programledere er Solveig Kloppen og Helén Vikstvedt. Programkonseptet går ut på at programlederne harselerer og tester ut trivielle ting for åpent kamera. Fenstad skole. Fenstad skole er en barneskole som ligger på Fenstad i Nes kommune i Akershus fylke. Skolen er en trebygning fra 1858, men har gjennomgått stadige renoveringer og tilbygginger. Skolen ble sist pusset opp i 2007. Skolen skiftet navn 1. august 2010, da Jerpestad skole og nedlagte Brårud skole ble slått sammen. Skoletrinn. For tiden har Fenstad skole 1 klasse pr. trinn. Risfjorden (Berlevåg). Risfjorden (nordsamisk: "Miennavuotna") er en fjordarm av Kongsfjorden i Berlevåg kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg fem kilometer sørvestover til enden av Øster-Risfjorden. Fjorden har innløp mellom Nordmanneset i nord og Veidnesodden i sør. Sør for Veidneset ligger tettstedet Kongsfjord. Risfjorden deler seg i to små armer i den indre delen, Vester-Risfjorden og Øster-Risfjorden. Riksvei 890 går langs enden og nordvestsiden av fjorden. Ledd. Ledd (lat. "Articulatio") er bevegelige forbindelser mellom to eller flere knokler. Forbindelsene er dannet av tre typer; bindevev, brusk og ekte ledd. Bindevev danner blant annet mellombenshinnene mellom knoklene i underarmen og leggen og sømmene mellom de flate knoklene i kraniet. Brusk danner blant annet forbindelsene mellom de to hoftebena på hver side. Morfologi. I ekte ledd er leddflatene atskilt ved en smal leddspalte, og knoklene i leddet kan gli eller rulle mot hverandre. Oftest er den ene leddflaten konveks og danner et leddhode, mens den andre er tilsvarende konkav og danner en leddskål, eller leddgrop. Leddflatene er kledd med leddbrusk som gjør dem glatte. Utenom leddflatene er knoklene bundet til hverandre ved en leddkapsel som lukker spalten til en leddhule. Leddkapselen består av to lag. Ytterst er fiberkapselen av fast bindevev, som er festet til benhinnen og benet selv på begge sider av leddet. Innvendig er fiberkapselen kledd med en tynn hinne, synovialhinnen, som består av løsere bindevev. Cellene i synovialhinnen produserer en væske, leddvann eller synovia, som smører leddflatene så de glir lett mot hverandre. Ved betennelser eller annen irritasjon av synovialhinnen kan væskeutskillelsen øke betydelig. Dette medfører en smertefull utvidelse av leddhulen og kan også ledsages av feilstillinger av ledd og ekstremitet. Dette forekommer ofte i kneledd, og det er bedre kjent som «vann i kneet». I mange ledd danner synovialhinnen slimposer kalt bursaer. I noen ledd er leddhulen delt i to ved en bruskskive, leddskiven, i andre (som kneledd) danner leddskiven en åpen leddring eller menisk. I enkelte ledd (skulder- og hofteledd) er leddskålen forstørret ved hjelp av en perifer bruskring som danner en leddleppe. Leddkapselen er forsterket av bindevevsbånd, ligamenter (leddbånd), utspent mellom knoklene og ofte innvevd i kapselen. De hindrer abnorme og ekstreme bevegelser i leddet. Voldsom overstrekning av kapsel og ligamenter fører til bristning (forstuvning), jevn og langvarig overstrekning til en permanent forlengelse (slengeledd). Både kapsel og bånd er rike på nerver og er meget ømfintlige. Bevegeligheten i leddet avhenger av formen på leddflatene. Leddtyper. Hengselledd har sylinderformede leddflater på tvers av knoklenes lengderetning (finger- og tåledd), dreieledd med sylinderformede leddflater i knoklenes lengderetning (ledd mellom albuben og spoleben), kuleledd med kuleformet leddhode (skulder- og hofteledd). Vi skjelner også mellom enkle og sammensatte ledd, stramme og frie ledd, en- og fleraksede ledd. Leddaksen er den eller de tenkte linjer som bevegelsene i et ledd kan foregå omkring. I leddkapsler og ligamenter er spesielle sanseorganer, leddreseptorer, som registrerer bevegelsene i leddet og sender informasjon til sentralnervesystemet. Også sanseorganene i muskler og sener (muskel- og senespoler) nær ledd deltar i orienteringen om leddets stilling. Denne registrering og formidling av inntrykk kaller vi dyp sensibilitet (leddsans). Sandfjorden (Berlevåg). Sandfjorden er en fjord (egentlig ei bukt) på nordsiden av Varangerhalvøya i Berlevåg kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 5,5 km vestover til en kilometer lang sandstrand i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Sandfjordklubben i nord og Nålnesaksla i sør. Han er omtrent like bred som den er lang. Riksvei 890 går langs fjorden. Udaipur (distrikt). Udaipur (hindi: उदयपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Udaipur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 920 i 2011 mot 947 i 2001. Nebria nivalis. "Nebria nivalis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Levevis. "Nebria nivalis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Våtdrakt. En våtdrakt brukes blant annet ved snorkling, dykking og brettseiling. Våtdrakten er laget av neopren. Neoprenet fungerer som et isolerende lag rundt kroppen. I motsetning til tørrdrakten slipper våtdrakten inn en del vann, men ikke mer enn at det raskt varmes opp av kroppsvarmen. Drakten skal sitte tett for å fungere optimalt. Hvis det er mye luft mellom drakten og kroppen, trenger det for mye vann inn og kjøler ned kroppen. Våtdrakten har også en viss flyteevne (avhengig av tykkelsen på neoprenet). Våtdrakter finnes i ulike typer, langermet og kortermet osv. De finnes også i ulike tykkelser. En tykk våtdrakt med lange ermer og ben er varmere og har bedre flyteevne enn en tynn med korte ermer og ben. Dungarpur (distrikt). Dungarpur (hindi: डूंगरपुर) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Dungarpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 916 i 2011 mot 955 i 2001. Litle Skogfjorden. Litle Skogfjorden (nordsamisk: "Guolmmesvuotna") er en fjordarm av Hopsfjorden i Gamvik kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 2,5 km sørover til Litle Skogfjordbotn i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Litle Skogfjordneset i vest og Sandneset i øst. Det eneste bygget ved fjorden ligger i enden. Ivarsfjorden. Ivarsfjord (nordsamisk: "Vuoiddasvuotna") er en fjordarm av Hopsfjorden i Gamvik kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 3,5 km nordøstover til Ivarsfjordbotnen i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Ytre Værnes i vest og Indre Hopsneset i øst. Bygden Ivarsfjord ligger på vestsiden av fjorden. På østsiden ligger en liten gård ved en ås kalt Sukkertoppen. To holmer ligger i fjorden, Torvholmen og Sandholmen. Fv264 går langs begge sider av fjorden. Brårud skole. Brårud skole er en nedlagt barneskole som ligger på Brårud i Nes kommune i Akershus fylke. Skolen ble bygd i 1975, og det ble bygget nytt tilbygg og pusset opp i 1997. I 2001 åpnet et mediatek som kalles «Hjerterommet». Skolen ble nedlagt sommeren 2010 og elevene ble flyttet til Fenstad skole, som tidligere het Jerpestad skole. skolen ble i juli 2011 kjøpt av Hoppensprett barnehage og skal bygges om til barnehage. Banswara (distrikt). Banswara (hindi: बांसवाड़ा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Banswara. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 925 i 2011 mot 961 i 2001. Store Skogfjorden. Store Skogfjorden (nordsamisk: "Caganvuotna") er en fjordarm av Hopsfjorden i Gamvik kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg fem kilometer sørvestover til Horsbukta i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Bergan i vest og Kveitneset i øst og innløpet ligger like øst for Hopseidet som er den smale landtungen ut til Nordkinnhalvøya. Det eneste bygget ved fjorden ligger helt i enden av fjorden. Sandfjorden (ved Koifjorden). Sandfjorden er en fjord i Gamvik kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg én kilometer sørvestover til en 130 meter lang sandstrand i enden av fjorden. Fjorden ligger på østsida av Sandfjordneset. Vest for dette neset ligger Koifjorden. Det er ingen bosetninger ved fjorden. Snorkling. Snorkling er å flyte på magen i vannflaten og se ned i vannet. For å puste bruker man snorkel. For å kunne se under vannet bruker man svømmebriller eller dykkermaske. Hvis man snorkler i kaldt vann eller i lengre perioder, kan det være fornuftig å bruke våtdrakt. For å kunne bevege seg fremover på en enklere måte, bruker man svømmeføtter. Koifjorden. Koifjorden er en fjord på nordøstsiden av Nordkinnhalvøya i Gamvik kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg seks kilometer sørover til Innervalen i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Skalangsneset i vest og Sandfjordneset i øst. Vest for Skalangsneset ligger Risfjorden og øst for Sandfjordneset ligger Sandfjorden. Koiøya ligger midt i innløpet til fjorden. I den indre delen av fjorden ligger det spredte bosetninger, men disse har ikke veiforbindelse. Risfjorden (Gamvik). Risfjorden er en fjord på Nordkinnhalvøya i Gamvik kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg fire kilometer sørover til Laksesættet i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Larsolaurda i vest og Skalangsneset i øst. Det ligger en gammel bosetningsplass på begge sider av fjorden kalt Risfjord. Koifjorden ligg øst for Skalangsneset. Nebria salina. "Nebria salina" er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Nebria salina" finnes i sentrale, vestlige strøk i Europa. Finnes i Norge. Utseende. "Nebria salina" er mellom 10 og 14 millimeter lang. Dekkvingene er svart-brune. Halsskjoldet (ponotum) er litt mørkere. Beina og følehornene er lyse, brun-orange. Lårene er mørke. Hodet er svart-brunt. Levevis. "Nebria salina" finnes på tørre enger, gjerne i veiskråninger og lignende. Larvene lever som rovdyr. De tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Chittorgarh (distrikt). Chittorgarh (hindi: चित्तौड़गढ़) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Chittorgarh. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 903 i 2011 mot 926 i 2001. Snorkel. En snorkel er et buet rør som en dykker kan puste gjennom når han eller hun svømmer i vannflaten og ser ned mot sjø- eller havbunnen, såkalt snorkling. Snorkelens rørdiameter er mellom 15 og 19 mm, lengden ikke mer enn 40 cm, og det totale volumet må ikke overstige 200 cm³. Det er to ulemper ved å bruke en lang snorkel eller en med stort volum. Den ene er at dersom det kommer vann inn i snorkelen, må man bruke mye krefter på å blåse det ut. Den andre er at når snorkelrøret har for stort volum, blir ikke all luft skiftet ut mellom to innåndinger. Noen modeller er utstyrt med en eller flere ventiler ved munnstykket, som gjør det lettere å blåse vann ut av snorkelen. Šipan. Šipan er en øy i Adriaterhavet ved kysten av Kroatia. Den er den største av Elafitiøyene, og ligger om lag 17 km nordvest for Dubrovnik. Koločepsundet skiller øya fra fastlandet, i øst ligger øya Lopud og den mindre øya Ruda. Øya Jakljan og Mljetsundet ligger mellom Šipan og Mljet i sør. Øya er 9,1 km lang og største bredde er 2,6 km. To kalksteinsrygger går langs øya i øst-vest retning, den høyeste av disse når 243 meter over havet ved Veliji Vrh. Mellom disse går et dalsøkk med fruktbar jord. Her blir det dyrket oliven, fiken, vindruer, johannesbrødtre, mandel, appelsiner og sitrusfrukter. Det er to større bosettinger på øya, Suđurađ i øst og Šipanska Luka i vest. Eksterne lenker. Sipan Kota (distrikt). Kota (hindi: कोटा) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Kota. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 889 i 2011 mot 912 i 2001. Gunnarsfjorden. Gunnarsfjorden er en fjord i Gamvik kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 1,5 km vestover til enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom gården Ingebrigtslåtta i nord og Gunnarfjordneset i sør. Innerst i fjorden liger det en bosetning. Gunnarsfjorden ligger like sør for selve Gamvik. Karin Hellandsjø. Karin Inger Hellandsjø (født 30. juli 1944) er direktør ved Henie Onstad kunstsenter. Hun ble ansatt 1. mars 2005. Hellandsjø tok i 1977 magistergraden i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo med en avhandling om maleren Jacob Weidemann. Året etter ble avhandlingen, i noe bearbeidet form, publisert som boken, "Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge". Hellandsjø har senere forfattet enda en bok om Jacob Weidemann. I 1971 ble hun ansatt som konservator ved Henie Onstad Kunstsenter. I 1988 ble hun ansatt på det nye museet for samtidskunst, Samtidsmuseet, som førstekonservator. Sandfjorden (Mehamn). Sandfjorden er en fjord i Gamvik kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg fem kilometer sørvestover til grenden Langstranda i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Bispen i vest og Bjørkevikneset i øst. I tillegg til Langstranda ligger Sandfjord på vestsiden. Fv263 passerer enden av fjorden. Skittenfjorden. Skittenfjorden er en fjord i Gamvik kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg fire kilometer sørvestover til Austerbotnen. Fjorden har innløp mellom Kamøynæringen i vest og Bispen i øst. Vest for Kamøynæringen ligger Mehamnfjorden og øst for Bispen ligger Sandfjorden. Det ligger spredt bosetning ved fjorden. Innerst i fjorden ligger to våger, Vesterbotnen og Austerbotnen. Østgård skole. Østgård skole er en barneskole som ligger i Årnes i Nes kommune i Akershus fylke. Skolen ble bygd i 1924, med et tilbygg fra 1976. I 2003 var et helt nytt skolebygg klart. Skoletrinn. For tiden har Østgård skole 1 klasse pr. trinn. Ingerid P. Kuiters. Ingerid Paulsen Kuiters (født 19. juli 1939) er en norsk billedkunstner. Hun har arbeidet med både maleri, grafikk og tegning, men er særlig kjent for sine materialbilder eller relieffliknende assemblasjer der hun setter sammen ulike gjenstander som hun dekorerer med maling. Arbeidene hennes er preget av ornamental skjønnhet, symboler og humor. Ingerid Kuiters har kunstutdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo der hun var elev fra 1957 til 1961. Hun har hatt en rekke separatutstillinger i Norge og utlandet og flere utsmykningsoppdrag, særlig i Vestfold. Hun har mottatt Statens garantiinntekt for kunstnere siden 1986. Ingrid Kuiters er bosatt i Åsgårdstrand i Vestfold. Baran (distrikt). Baran (hindi: बरान जिल्हा) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Baran. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 902 i 2011 mot 919 i 2001. Mehamnfjorden. Mehamnfjorden (nordsamisk "Donnjevuotna") er en fjord på nordsiden av Nordkinnhalvøya i Gamvik kommune i Finnmark. Fjorden er 6 km lang og har innløp mellom Smørbringen i vest og Kamøynæringen i øst og går i sørlig retning til tettstedet Mehamn. Vest for Smørbringen ligger Magkeilfjorden og øst for Kamøynæringen ligger Skittenfjorden. Fra Mehamn strekker Vedvikneset seg nordover i fjorden og deler den i to. På østsiden ligger Normannsetfjorden, mens Mehamnfjorden går litt lenger sør før den igjen blir delt i to av Steinfjordneset. Her ligger Steinfjorden på vestsiden og Sørfjorden på østsiden. Urdadalstindene. Urdadalstindene er et fjell i Lom kommune i Oppland. Store Urdadalstinden har en høyde på 2116 meter over havet og er det 109. høgaste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Tind nummer 2 fra sørvest er 2080 moh med en primærfaktor på 50. Den er 131. høyeste i Norge. Den midtre av tindene er 2060 moh med en primærfaktor på 110. Tinden er den 144. høyeste i Norge. Anne Catrine Møller. Anne Catrine Møller (født 1962) er en norsk forretningskvinne, lege og barne- og ungdomspsykiater. Møller var ifølge "Kapital" Norges 9. rikeste kvinne i 2007 med en estimert formue på 1,7 milliarder kroner. Møller er styreleder og hovedeier i investeringsfirmaet Vena Saphena, som eier en tredel av aksjene i bilkonsernet Møllergruppen, og Katalysator AS, som har bredt eierskap i mellomstore norske bedrifter innen sport, produksjon og eiendom. Møller er også styremedlem i Møllergruppen. Jhalawar (distrikt). Jhalawar (hindi: झालावाड़) er et distrikt i den indiske delstaten Rajasthan. Distriktets hovedstad er Jhalawar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 905 i 2011 mot 934 i 2001. Hinnotefjellet. Hinnotefjellet er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2114 meter over havet og er det 110. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Udnes skole. Udnes skole var en barneskole som lå ved Tomteråsen i Nes kommune i Akershus fylke. Skolen ble bygd i 1970 og avløste de gamle skolekretsene Mørdre, Flakstad og Stein. Den ble vedtatt nedlagt i 2009. 9 av 10 nordmenn. "9 av 10 nordmenn" var en norsk humorserie som gikk på TV 2 fra høsten 2006 til våren 2008. Om programserien. Programmet var lagt opp som et humoristisk panelprogram der de tre programlederne harselerte med diverse aktualiteter. Programserien tok utgangspunkt i meningsmålinger og statistikker – alt fra hva nordmenn mener om viktige samfunnsspørsmål, til kjendisers IQ og brystmål. 3-4 kjente personer ble i hver episode invitert i studio. Konseptet hadde flere likhetstrekk med NRKs "Nytt på nytt". Silje Stang var programleder, mens Dagfinn Lyngbø og Lisa Tønne var lagkapteiner. Tønne ble senere skiftet ut med Terje Sporsem. Programmet var basert på det britiske konseptet «"8 out of 10 cats"», som igjen er basert på kattemerket Wiskas sitt slogan «9 out of 10 cats prefer it». Seertall. Serien hadde en gjennomsnittlig markedsandel på 28,8 prosent i 2006 og 32,5 prosent i 2007. IFI Alumni. IFI Alumni ble opprettet i januar 1999, som den første alumniforeningen ved Universitetet i Oslo. IFI er en forkortelse for Institutt for informatikk, og alumniforeningen har vokst seg til å bli universitetets største. I dag er IFI Alumni en underforening av UiO Alumnus. IFI Alumni arrangerer fagkvelder og aktuelle arrangementer. Gravdalstinden. Gravdalstinden er et fjell i Lom kommune i Oppland og Luster i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 2113 meter over havet og er det 112. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Gjuvtinden på Beerenberg på Jan Mayen og Vestre Tverrbottindan er like høye. Lopud. Lopud er en øy i Elafitiøyene i Adriaterhavet ved kysten av Kroatia. Øya ligger nordvest for Dubrovnik mellom Šipan og Koločep som er de to andre bebodde øyene i øygruppa. Den er bare en større bosetting på øya, landsbyen Lopud nordvest på øya. Hovednæringen på øya er turisme, og øya er kjent for sine vakre sandstrender – spesielt i bukta Šunj øst på øya. Eksterne lenker. er en informativ og nyttig nettside om Lopud. Jeep Patriot. Jeep Patriot er en liten SUV. Den ble introdusert tidlig i 2007. Dette er en moderne jeep med et uttrykk fra fortiden. Grillen med de klassiske syv spalter og runde frontlykter er nok til å kjenne igjen arven fra den originale Jeep 4x4. I Norge leveres den i to modeller: Limited eller Sport. Den har en mengde praktiske løsninger for dagens bruk. Kåfjorden. Kåfjorden og Lyngen sett fra Olderdalen. Nordnesodden ligger litt til venstre for midten av bildet. Kåfjorden (nordsamisk: "Gáivuotna", kvensk: "Kaivuono") er en fjordarm av Lyngen i Kåfjord kommune i Troms. Fjorden er 20 km lang. Den har innløp mellom Ystebyneset i nord og Nordnesodden i sør, og går i sørøstlig retning til Kåfjordbotn. Bygda Olderdalen ligger på nordsiden i den ytre del av fjorden, og herfra går det ferge til Lyngseidet på vestsiden av Lyngen. Her ligger også Kåfjord kirke. På sørsiden av Kåfjorden ligger Løkvoll i bygda Manndalen. Bygda Skardalen ligger litt lenger inn i fjorden på sørsiden. E6 går langs fjorden på begge sider. Framtun skole. Framtun skole er en barneskole som ligger på Haga i Nes kommune i Akershus fylke. Skolens hovedbygning er fra 1955, og i 1979 kom et bygg for bl.a. kroppsøving. Et påbygg sto klart i 2001. Skoletrinn. For tiden har Framtun skole 7 klasser fordelt på 7 trinn. Fauske kommunestyre 2007–2011. Fauske kommunestyre 2007–2011 gir en oversikt over valgresultatet både i prosent og over hvem som ble valgt inn i kommunestyret i Fauske kommune for perioden. Avdalsfossen. Avdalsfossen er en foss i Utladalen i Årdal, Sogn og Fjordane. Den er blant de høyeste fossene i dalføret, høyest er Vettisfossen. Slaget om Khalkhin Gol. Slaget om Khalkhin Gol (russisk: бои на реке Халхин-Гол; mongolsk: Халхын голын байлдаан; japansk: ノモンハン事件 Nomonhan jiken--i.e. Nomonhan hendelsen) var en serie slag i 1939 mellom Sovjetunionen og Japan i den første fasen av den sovjet-japanske grensekrig og endte med sovjetisk seier over Japan. På sovjetisk side ble slaget gitt navn etter elven Khalkhyn Gol som flyter gjennom slagområdet mens det på japansk side ble kalt Nomonhan-hendelsen etter en nærliggende landsby ved grensen mellom Mongolia og Mandsjukuo. Den avsluttende delen av slaget fant sted mot slutten av august 1939 og endte med at Japans 6. armé ble slått, en våpenhvile ble deretter undertegnet den 15. september. Slaget ble lite omtalt i samtiden, i Europa var man opptatt av hendelsene som førte frem til utbruddet av andre verdenskrig. Den sovjetiske seier bidro til at Japan valgte en «sørlig» i stedet for en «nordlig» ekspansjon og sikret derved Sovjetunionen mot en tofrontskrig da Tyskland angrep landet i Operasjon Barbarossa juni 1941. Hajji. Hajji, (arabisk, bosnisk: Hadžija, "pilegrim"), eller El-Hajj, også skrevet "Hadji" og "Haji", er en ærestittel tildelt en muslim etter en vellykket reise Hajj til Mekka. Det refererer ofte til en eldre person, ettersom det tar tid å oppnå nok penger til å gjennomføre reisen. Tittelen blir plassert før personens navn, for eksempel blir John Smith til Hajji John Smith. Ordet kommer fra arabisk "al-Hajj", som vanligvis kommer etter ordet (i stedet for foran). I noen områder har tittelen blitt overgitt til neste generasjon, og dermed blitt et familienavn. Kvinner som har fullført Hajj kan kalle seg "Hajja" eller "Hadja". Hjellefossen. Avdalsfossen er en foss i Utladalen i Årdal, Sogn og Fjordane. Den hører til elven Hjelledøla. Den er den nederste fossen i dalføret, og kommer ned i Utladalen ved gården Hjelle. Rita Berget Lindblad. Rita Berget Lindblad er en norsk politiker. Hun har vært varaordfører i Marker kommune siden 1. november 2007 og representerer Arbeiderpartiet. Gøteborggata (Oslo). Gøteborggata er ei gate på Rodeløkka i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Helgesens gate til Dælenenggata. Gata har dels hundre år gamle bolig- og kontorbygninger, dels nyere boliger, og endelig en del industri. Nr 1 er en del av Karlstadgata borettslag, et nybygg fra 1984 tegna av arkitektene Narud-Stokke-Wiig. Nr 4 er Frelsesarmeens bygg på Rodeløkka. I neste kvartal er den gamle Oslo Baand- og Lidsefabrik bygd om og på til et større boligkompleks (arkitekt FuthArk). Venstre side av gata (til Malmøgata utgjør så østgrensa for Freias fabrikkområde. Høyre side har her noe underlig gatenummerering, idet ei nyere boligblokkrekke med adresse Fjellgata 2 ligger foran noen eldre trehus med adresse til Gøteborggata. Det meste av bebyggelsen videre på høyre side er nyere boligblokker. På venstre side er det planer om å bygge ut en del industri- og parkeringstomter til boliger. I nr 32–34 lå fra 1907 Ole N. Ruuds Møbelfabrikk A/S med 40 snekkere ansatt. Fabrikken spesialiserte seg på hotell- og butikkinnredninger og var den første i Norge som lagde glassdisker. Den leverte blant annet innredninger til Centralbanken, Realbanken, Den Norske Amerikalinje, Hotell Astoria, Hotell Belvedere og gullsmedene David-Andersen og Tostrup. Før 1878 lå gata i Aker kommune. Den het da "Skolegaden". Niels Hemmingsen. Niels Hemmingsen (Oljemaleri på Frederiksborg Slott) Niels Hemmingsen var en dansk teolog (født i Errindlev i Danmark 1513, død 1600). Han var født i Errindlev på Lolland i en bondefamilie, gikk på latinskole i Nysted og studerte fra 1537 til 1542 ved universitetet i Wittenberg, hvor særlig Philipp Melanchthons humanistisk betonte teologi gjorde et sterkt inntrykk på ham. I 1543 ble han professor i gresk ved Københavns Universitet og i 1553 professor i teologi. Han fikk stor innflytelse som underviser og var samtidig rådgiver for kongen og riksrådet. Også internasjonalt gjorde Hemmingsen seg gjeldende i den protestantiske delen av Europa, og hans teologiske skrifter fikk stor utbredelse. Niels Hemmingsen må anses for å være den danske teologen som har oppnådd den største berømmelsen utenfor landets grenser. Han var også flere ganger rektor for universitetet og var venn med mange av tidens betydningsfulle personer, både mektige og lærde. Han omtales i Dansk biografisk Lexikon som «den lærde lollik, der var kryptokalvinist». Han kom i vanskeligheter da han i 1572 sluttet seg til reformatoren Calvins nattverdslære, som var i strid med den lutherske oppfatning. I 1576 følte han seg tvunget til å tilbakekalle sine synspunkter, og det skal også sies at han hele tiden hadde kjempet mot den kalvinistiske predestinationslæren. Mistenkeliggjøringen opphørte likevel ikke, og i 1579 ble han av Frederik II avsatt fra universitetsembedet. Han bosatte seg i Roskilde, hvor han levde som en høyt ansett person til sin død. Kilder. Hemmingsen, Niels Hemmingsen, Niels Store Larstind. Store Larstind er et fjell i Dovre kommune i Oppland. Det har en høyde på 2 106 meter over havet og er det 116. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Dania Burger. Dania Burger (født 11. juni 1967) er en tysk billedkunstner bosatt i Norge. Hun er utdannet ved Hochschule für bildende Künste i Hamburg der hun tok diplom i 2000. Året etter tok hun diplom ved kunstakademi-avdelinga ved Kunsthøgskolen i Bergen (tidligere Vestlandske Kunstakademi). Hun har hatt en rekke utstillinger, deriblant på Haugar Vestfold kunstmuseum i Tønsberg høsten 2008. Dania Burger arbeider både med installasjoner og bilder, blant annet heklede ornamenter på papir. Dania Burger kommer opprinnelig fra Hamburg, men kom til Norge i 1998. Hun bor og arbeider i dag på Tjøme i Vestfold. Fossfossen. Fossfossen er et fossefall like nord for Sande i Gaular, Sogn og Fjordane. Det er et av de mest kjente fossefallene i Gaularvassdraget, og er godt synlig fra riksvei 610. Fossen er endepunkt for laksen sin vandring i elven, da det ikke er mulig for fisken å passere fallet. Frederik Haslunds gate (Oslo). Frederik Haslunds gate er en gatestubb på Grünerløkka i Oslo. Den går fra Toftes gate til Falsens gate og utgjør bare et kvartal. På sørsida ligger Grünerløkka skole, mens nordsida har klassiske fire etasjes leiegårder. Ved starten av gata ligger parken Birkelunden, og ved enden ligger klubbhuset på Dælenenga idrettsplass. Gata, som er oppkalt etter skoledirektør Frederik Haslund (1810–1886), er en del av verneområdet Birkelunden kulturmiljø. David Starr Jordan. David Starr Jordan (født 19. januar 1851 i Gainesville i New York, død 19. september 1931) var en amerikansk iktyolog, universitetsleder, og fredsaktivist. Magkeilfjorden. Magkeilfjorden (nordsamisk: "Mahkilvuotna") er en fjord på nordsiden av Nordkinnhalvøya i Gamvik kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 6 km sørvestover til Kobbvågen innerst i fjorden og ligger like øst for Kinnarodden, det nordligste punktet i Norge og Europa på fastlandet. Fjorden har innløp mellom Magkeilspiret i nord og Smørbringen i sør. På nordsiden ligger Vesterbotn og på sørsiden Kobbvågen. Det er ingen bosetninger ved fjorden. Mafjorden. Mafjorden er en fjord på Ingøya i Måsøy kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 3,5 km sørøstover til Vikran innerst i fjorden. Fjorden har innløp mellom Stokkneset i sørvest og Finneset i nordøst. Det ligger flere holmer ved innløpet til fjorden, Terningen, Sandholmen og Mafjordholmen. Nord for disse ligger Fruholmen fyr. Fiskeværet Finnes ligger på østsiden helt ytterst i fjorden og litt lenger inn ligger Steinvik. Vikran er en grend helt innerst i fjorden. Langnes er et nes som strekker seg nordover i fjorden. Østerbotn ligger på østsiden og Vikranleira på vestsiden. Særlig Vikranleira er langgrunn og fjæra strekker seg over 700 meter utover i fjorden. Mangerfjorden. Mangerfjorden er en fjordarm av Hjeltefjorden i kommunene Meland og Radøy i Hordaland. Fjorden har en lengde på 7,5 km og fortsetter som Radfjorden på andre siden av øya Bongno. Mangerfjorden har innløp mellom Eidsneset på Holsnøy i sør og Klubbsøyni ved øya Toska i nord. Halvveis inn i fjorden ligger tettstadet Manger på nordsiden av fjorden. Rett over fjorden ligger grenda Husebø. Den totale lengden til Mangerfjorden, Radsfjorden og den lille Kvernafjorden lengst sørøst, som er i samme fjordsystem, er 21 km. Bertrand Narvesens vei (Oslo). Bertrand Narvesens vei (1–53, 2) er en vei på Hovin i Oslo. Den slynger seg fra Hovinveien til Gladengveien, og derfra fortsetter den som Stålverksveien. Nr 2 er kontorblokk og lager/distribusjonssentral for Narvesen, og veien er oppkalt etter kioskkompaniets grunnlegger Bertrand Narvesen (1860–1939). Narvesenanlegget er søkt omregulert til boliger. Tanken er å omdanne høyblokka til leiligheter og erstatte lavblokka med inntil ni boligblokker. På motsatt side av vegen lå tidligere friområdet Tiedemannsjordet. Dette er nå bebygd med boliger som har adresse til Bertrand Narvesens vei. Sør for Narvesen og de nye boligene er det et grøntområde med gangsti mellom Valle og Kampen/Tøyen. Omtrent her går grensa mellom bydel Grünerløkka og bydel Gamle Oslo. Veien går videre mellom næringsbygg som har adresse til andre veier, blant annet den nedlagte Tiedemanns tobakksfabrikk. Heile området er planlagt omdanna til boliger som en del av prosjektet Ensjøbyen. Hellstrøm rydder opp. "Hellstrøm rydder opp" er en norsk dokumentar- og Reality-TV-serie som har gått på TV3 siden høsten 2008. I serien besøker kjendiskokk Eyvind Hellstrøm én restaurant for hver episode, og forsøker å få orden på dårlig økonomi, hygiene og kokkekunst. Hellstrøm ble kåret til beste mannlige programleder under Gullruten 2009 mens Manolis Mastorakis fra restauranten Alexandros i Moss fra sesong tre ble kåret til årets deltaker under Gullruten 2011. Om serien. Serien går ut på at Hellstrøm forsøker å rydde opp og redde restauranter i krise. Han kjører en konfronterende stil. Hellstrøm uttalte til Dagbladet at han syntes denne serien var en gylden anledning til å avduke svake prestasjoner, ukunnskap i forhold til kokkeyrket og restaurantdrift i det hele tatt. Han mener at det er utrolig mange som ender opp i bransjen, som ikke har noen forutsetninger for å drive restauranter. Han uttalte videre at «mange steder sliter med økonomien og ser ikke sin egen elendighet. De driter i hvordan de har det rundt seg, og tar ikke tak for å vaske og fikse det som bør fikses. Ikke alle stedene jeg har besøkt har livets rett, men jeg håper noen av dem vil utvikle seg i en positiv retning». "Hellstrøm rydder opp" bygger på det britiske Channel 4 programmet "Ramsay rydder opp" ("Kitchen Nightmares"), med den hissige mesterkokken Gordon Ramsay. Anmelderne og seertall. Premieren av serien fikk grei mottakelse fra Dagbladets TV-anmelder som gav den terningkast 4 med kommentaren «Dokusåpe med greie råvarer, litt mildt krydret». Konsekvenser. I januar 2009 meldte Dagens Næringsliv at restauranten "Fru Inger" i Trondheim ble nedlagt som følge av Hellstrøm var innom og «slaktet» restauranten. Restauranten var den eneste i programmet som ikke fulgte Hellstrøms råd. Hard Rock Café Warszawa. Hard Rock Café Warszawa er en del av en amerikansk restaurantkjede. Den holder til i den polske hovedstaden, men det finnes lignende restauranter spredt over hele verden. Hver restaurant har en unik fremtoning, med musikalske klenodier fra verdensberømte artister, samt mange fra landets egne artister. Selve kjeden ble etablert i 1971, mens restauranten i Warszawa ble åpnet 8. februar 2007. Stedet er på ca. 900 kvadratmeter fordelt på to etasjer. Beliggenhet er sentralt i byen, like ved sentralbanestasjonen og det fantastiske palasset for kultur og vitenskap. Bilder. Klikk på bildene for større versjoner. Eksterne lenker. Warszawa Osfossen. Osfossen er en foss ved Osen i Gaular, Sogn og Fjordane. Den er blant de mest kjente fossene i Gaularvassdraget og ligger lett tilgjengelig ved Riksvei 610. Osen bru (Rv 57) passerer like over fossen. Osfossen er siste fossefall i Gaularelven før den løper ut i Dalsfjorden; det er ca. 500 meter fra foten av fossen til fjorden. Laksetrapp. Norges eldste laksetrapp, bygd i 1870, er på sørsiden av fossen. Trappen er trolig også den tredje eldste kulpetrappen i verden. Trappen ble konstruert av den irske laksefiskeren William T. Potts i samarbeid med fiskerikonsulent Carl Bruun. Trappen er sprengt ut i berget og bringer fisken opp et fall på 11,5 meter, lengden på trappen er ca. 45 meter, og den har stigningsforhold nær 1:4. Kraftutbygging. Den første kraftutbyggingen i Gaularvassdraget skjedde i 1912, da bonden Halvor Lervik bygde kraftverk under Osfossen. Det ble i 2003 gitt konsesjons fra NVE til bygging av mikrokraftverk i fossen, den var da vernet som en del av Gaularvassdraget i Verneplan IV for vassdrag. Skrikjofossen. Skrikjofossen er en foss ved Lofthus i Ullensvang kommune i Hordaland. Fossen ligger like ved den mindre Opofossen og blir ofte forvekslet med den. Skrikjofossen har to fall med en total fallhøyde på 455 meter. Det høyeste fallet er på 260 meter. Cauchy–Riemanns ligninger. I kompleks analyse i matematikk betegner Cauchy–Riemanns ligninger to partielle differensialligninger, som blant annet angir nødvendige betingelser for at en kompleks funksjon skal være deriverbar. Ligningene har navnet sitt fra de to matematikerne Augustin Louis Cauchy og Bernhard Riemann, men ble også studert tidligere. De forekommer for første gang i arbeidene til d’Alembert i 1752, og i 1777 fant Euler en sammenheng mellom dette systemet og analytiske funksjoner. I 1814 brukte Cauchy ligningene til å konstruere sin funksjonsteori, mens Riemanns avhandling om funksjonsteori ble publisert i 1851. Cauchy–Riemann-ligningene for to reelle funksjoner "u"("x","y") og "v"("x","y") er de to ligningene Som sagt angir ligningene en nødvendig betingelse for at en kompleks funksjon skal være deriverbar. La "f"("z") være en kompleks funksjon slik at "f"("x" + "iy") = "u"("x","y") + "iv"("x","y"). Da er "f"("z") deriverbar i "z"0 = "x"0 + "iy"0 hvis og bare hvis de partielle deriverte til "u" og "v" eksisterer i ("x"0,"y"0) og Cauchy–Riemann-ligningene er tilfredsstilt i dette punktet. 1847 Factory Bill. 1847 Factory Bill, også kalt 1847 Factory Act, var en lovgivning i Storbritannia som ble vedtatt den 1. juli 1847 under statsminister John Russells regjering (det liberale partiet), selv om arbeidet med lovgivningen ble påbegynt under regjeringen til Robert Peel fra det konservative partiet. Lovgivningen fastsatte 10 timers arbeidsdag som det maksimalt lovlige for kvinner og barn under 18 år. Med virkning fra 1. mai 1848 ble den lovlige arbeidsuken redusert fra 63 til 58 timer. Norge, mitt Norge! «Norge, mitt Norge!» er et dikt av Theodor Caspari, fra diktsamlingen "Vintereventyr", 1901, tonesatt bl.a. av Alfred Paulsen. Normannsetfjorden. Normannsetfjorden er en fjordarm av Mehamnfjorden like øst for Mehamn i Gamvik kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 2,5 km sørover til Normannset i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Vedvikneset i vest og Skipvikneset i øst. Lille Kamøya ligger ytterst i fjorden. Culsans. Culsans var i etruskisk mytologi guden for dører og døråpninger. Han har mange likheter med den romerske guden Janus, og begge er representert med to ansikter; et smilende og et surt ansikt, og også Janus hadde samme funksjon: porter, dører, døråpninger, begynnelse og avslutning. Culsans skiller seg fra Janus ved å mangle skjegg og avbildes i kunsten som en ung mann. I henhold til den italienske lingvisten Onofrio Carruba er navnet til Culsans sammenlignbart med den hettittiske guden "Gulsant" som stammer fra det hettittiske rotordet "Güls" i betydningen «merke, påvirke». Sandfjorden (Lebesby). Sandfjorden (nordsamisk: "Sáttovuotna") er en fjord like vest for Kinnarodden, på nordsiden av Nordkinnhalvøya i Lebesby kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 2,5 km sørover til Sandfjord i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Bøneset i vest og Kinnarodden i øst. Kinnarodden er det nordligste punktet på Norges og Europas fastland. Fjorden ender i en 850 meter lang sandstrand. Oksefjorden (Lebesby). Oksefjorden (nordsamisk: "Vuoksavuotna") er en fjord på nordsiden av Nordkinnhalvøya i Lebesby kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 14 km sørøstover til gården Sørbotnen i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Kjelsnæringen i vest og Engelsnæringen i øst. Fjorden går på nordøstsiden av Skjøtningberghalvøya. Sør for denne ligger Kjøllefjorden. Fiskeværet Skjøtningberg ligger på sørsiden helt ytterst i fjorden, ellers er det bare bosetninger innerst i fjorden. Riksvei 894 går langs enden av fjorden. Aptinus bombarda. "Aptinus bombarda" er en av billene i delgruppen (underfamilien) bombardérbiller (Brachininae) i familiegruppen løpebiller. Den har et avansert kjemisk forsvar, evnen til å sprøyte kokende, etsende kjemikalier mot truende fiender. Utbredelse. "Aptinus bombarda" finnes lengre sør i Europa, nord til Tyskland. Den finnes ikke i Norge. Utseende. "Aptinus bombarda" er mellom 9-15 millimeter lang. Den har en matt svart farge på dekkvingene, halsskjoldet og hodet. Dekkvingene har tydelig lengdestriper (riller) og litt av bakkroppen stikker fram bak dekkvingene. Kjevene, følehornene og beina har en mer orange farge. Levevis. "Aptinus bombarda" finnes i tilknytning til åpne solrike lokaliteter. Både de voksne og larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Kåfjorden (Nordkapp). Kåfjorden (nordsamisk: "Gávkevuotna") er en fjord i Nordkapp kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 4,5 km sørover til Indre Kåfjord i enden av fjorden. Fjorden ligger på sørsiden av Magerøysundet og kan regnes som en fjordarm av Porsangerfjorden som ligger litt lenger øst. Fjorden har innløp mellom Kåfjordnova i vest og Svabergneset i øst. Bygden Kåfjord ligger på østsiden av fjorden. Nord for Kåfjord ligger grenden Ytre Kåfjord. På vestsiden av fjorden går den lille fjordarmen Vesterpollen vestover. Innerst i Vesterpollen starter Nordkapptunnelen som går under Magerøysundet til Magerøya. Fjorden er 55 meter på det dypeste, ved munningen. E69 går langs indre deler av fjorden. Lafjorden (Nordkapp). Lafjorden (nordsamisk "Lávvárvuotna") er en fjord i Nordkapp kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 8,5 km sørvestover til Námmegieddi i enden av fjorden. Det drives oppdrettsanlegg i fjorden per dags dato. Fjorden har innløp mellom Hysaksla i vest og Gamneset i øst. Laholmen er en liten grend på østside like innenfor innløpet. Fra botn av fjorden stikker Lafjordneset nordover i fjorden og deler den i to, Vester-Lafjorden og Auster-Lafjorden. Fjorden er 140 meter på det dypeste, like utenfor Iselven. Området er et typisk hytteområde og huser ingen fastboende, dog to skift arbeidere fra oppdrettsanlegget bor på Laholmen en uke på og en uke av. Det finnes ingen veg til eller fra, foruten med båt. Det er dårlig til ingen dekkning fra verken Telenor eller Netcom sine linjer. Lasa. a> med statue av den avdøde på lokket. Lasa er i etruskisk mytologi guddom over graver og gravlunder, men er kanskje riktigere å oppfatte som klasse av guddommer, flertall "lasas", hovedsakelig kvinnelige, men stundom også mannlige, fra hvor den romerske skytsguden Larer (flertall "lares") kom fra. Hvor den sistnevnte var en eller flere voktere av de døde var den etruskiske originalen en del av kjærlighetsgudinnen Turans krets. Lasa er ofte fulgt av tilnavn av bestemt guddommer, "Lasa Sitmica", "Lasa Achununa", "Lasa Racuneta", "Lasa Thimrae", "Lasa Vecuvia". Med tanke på etruskernes begravelsesritualer ville det ha vært forventet at Lasa hadde større betydning enn hva vitnemålene i form av arkeologiske spor har gitt hentydninger om, men det synes som jordgudinnen Vanth i denne funksjon ble i foretrukket i de kunstneriske avbildningene. Vester-Lafjorden. Vester-Lafjorden (nordsamisk: "Lávvárvuotna") er en fjordarm av Lafjorden i Nordkapp kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg fire kilometer sørvestover til Námmegieddi i enden av fjorden. Fjorden går langs hele vestsiden av Lafjordneset. Øst for Lafjordneset går Auster-Lafjorden parallelt. Vester-Lafjorden deler seg igjen i to mindre deler, Rivdnjevuotna i vest og Námmi i øst. Det er spredde bosetninger ved fjorden, men ingen veiforbindelse. Fjorden er 87 meter på det dypeste, midt i fjorden et stykke ut. Auster-Lafjorden. Auster-Lafjorden (nordsamisk: "Beavŋa-Lávvár") er en fjordarm av Lafjorden i Nordkapp kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg to kilometer sørover til munningen av Lafjordelva. Fjorden går langs hele østsida av Lafjordneset. Vest for Lafjordneset går Vester-Lafjorden parallelt. Grenden Nordkroken ligger på vestsiden av fjorden. Auster-Lafjorden er 47 meter på det dypeste, nesten helt ytterst i fjorden. Brachinus crepitans. "Brachinus crepitans" er en av billene i delgruppen (underfamilien) bombardérbiller (Brachininae) i familiegruppen løpebiller. Den har et avansert kjemisk forsvar, evnen til å sprøyte kokende, etsende kjemikalier mot truende fiender. Utbredelse. "Brachinus crepitans" finnes lengre sør i Europa, nord til Finland. Den er funnet i både Sverige og Danmark, men ikke i Norge. Utseende. "Brachinus crepitans" er mellom 9-15 millimeter lang. Den har en matt svart farge på dekkvingene. Dekkvingene har en svak antydning til lengdestriper (riller) og litt av bakkroppen stikker fram bak dekkvingene. Kjevene, halsskjoldet, hodet og beina har en mer orange-rød farge. Følehornene er også orange, men særlig, tredje og fjerde følehornsledd, har noen mørkere flekker. Levevis. "Brachinus crepitans" finnes i tilknytning til åpne solrike lokaliteter. Både de voksne og larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Smørfjorden. Smørfjorden (nordsamisk: "Smiervuotna") er en fjordarm av Porsangerfjorden på nordsiden av Bringsnes i Porsanger kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg åtte kilometer sørvestover til bygden Smørfjord i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Seljenes i nord og Ankervik i sør. Gårdsbrukene Solberg og Solbakken ligger på vestsiden av fjorden. Sør for Solbakken ligger det smale sundet Straumen (samisk "Rivdŋi") og delen av fjorden innenfor sundet blir bare kalt Innsjøen. Her ligger bygden Smørfjord på vestsiden helt innerst. I enden av fjorden ligger Nordeidet, et om lag 800 meter bredt eid som går over til enden av Olderfjorden på andre siden. Fjorden er 120 meter på det dypeste, like sør for Seljeneset. Europavei 69 går langs hele nordvestsiden av fjorden. Olderfjorden (Porsanger). Olderfjorden (nordsamisk: "Leaibevuotna", finsk "Leipovuono") er en fjordarm av Porsangerfjorden på sørsiden av Bringsneset i Porsanger kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 7,5 km vestover til bygden Olderfjord i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Indre Bringsnes i nord og Langøya i sør. Olderfjord ligger i den sørlige delen av bunnen, mens Djupbukta og Risskjåbukta ligger lenger nord. Fra Risskjåbukta er det bare 800 meter over Nordeidet til enden av Smørfjorden som går på nordsiden av Bringsneset. Fjorden er 72 meter på det dypeste, om lag midtfjords om lag halvveis inn i fjorden. E6 går langs sørsiden av fjorden, mens E69 går nordover langs enden. Brachinus explodens. "Brachinus explodens" er en av billene i delgruppen (underfamilien) bombardérbiller (Brachininae) i familiegruppen løpebiller. Den har et avansert kjemisk forsvar, evnen til å sprøyte kokende, etsende kjemikalier mot truende fiender. Utbredelse. "Brachinus explodens" finnes lengre sør i Europa, nord til Baltikum. I Asia, østover i til Sibir. Den er ikke funnet i Norge. Utseende. "Brachinus explodens" er mellom 5-8 millimeter lang og den minste av bombardérbillene i Europa. Dekkvingene er røde. Undersiden har fin behåring. Levevis. "Brachinus explodens" finnes i tilknytning til åpne solrike lokaliteter. Både de voksne og larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Ytre Billefjord. Ytre Billefjord (nordsamisk: "Gorbovuotna", finsk: "Korpivuono") er en fjordarm av Porsangerfjorden i Porsanger kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg tre kilometer sørvestover til grenden med samme navn i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Båtneset i nordvest og Guoskat i sørøst og ligger på nordsiden av neset Klubben (nordsamisk: "Kluppunjárga"). Det ligger flere gårdsbruk langs den indre delen av fjorden. Fjorden er 55 meter på det dypeste, helt ytterst i fjorden. Fra enden av fjorden og om lag 500 meter utover er den derimot bare 1-2 meter dyp. Europavei 6 går langs nordvestsiden av fjorden. Indre Billefjord. Indre Billefjord (nordsamisk: "Billávuotna", finsk: "Pillavuono") er en bygd i Porsanger kommune i Finnmark. Bygda har ca. 256 innbyggere pr 2011 (SSB). Stedet ligger 3 mil fra kommunesenteret Lakselv. Indre Billefjord er en fjordarm av Porsangerfjorden i Porsanger kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg fire kilometer sørvestover til bygden med samme navn i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Kovasholmen i nord og Ránobákti i sør og ligger på sørsiden av nesset Klubben (nordsamisk: "Kluppenjárga"). Ytterst i fjorden ligger øyen Billásullot. Fjorden er 91 meter på det dypeste, helt ytterst i fjorden. Den indre delen av fjorden er langgrunn. E6 går langs nordvestsiden av fjorden. Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter ligger i Indre Billefjord, og er en grunnskole med 1. – 10. klasse. Indre Billefjord bedehuskapell er en langkirke fra 1951 i Indre Billefjord i Porsanger. Bygget er av tre og har 250 plasser. Næringsvirksomheter. Det ligger flere gårdsbruk langs begge sider av fjorden, som Mikkeljord på nordsiden og Oppgård på sørsiden. Det finnes fire melkeproduksjonsbruk og seks sauebruk i området. Ifølge fiskeridirektoratets fiskermanntall er det seks heltidsfiskere i Indre Billefjord. I tillegg har bygda Coop Marked-butikk og ubetjent bensinstasjon. Lag og foreninger. Billefjord idrettslag ble stiftet 31. august 1946. Laget er fortsatt aktivt. Kolvik og omegn bygdelag. Laget er aktivt. Severdigheter. Billefjord idrettslags klubbhus (tidlg. Samfunnshuset i Indre Billefjord) blir brukt som et bygdehus. Idrettslaget har protokoller og utstyr liggende i bygdehusets kjeller. Billefjord Idrettslag leier ut huset til store og små arrangementer, som konfirmasjoner, barnedåper, bryllup og andre feiringer. Den årlige 17. mai feiringen og bygdetreffet foregår også her under styring av de hardt arbeidende billefjord-damene. Skolegammen i Indre Billefjord ble bygd av elevene på Billefjord sjøsamiske oppvekstsenter i 2005. Selve arbeidet med materialet til gammen ble begynt med i 2004. Siden den gang har skolen hatt flere årlige turer hit opp, sommer som vinter. Kaavensteinen er et av Porsangers største kulturminner. Steinen er en stor dolomittstein i fjæra, nedenfor den gamle noaiden Johan Kaavens hus i Indre Billefjord. Her ble folk som var plaget av onde ånder satt til floen kom, for så å måtte svømme tilbake på land igjen. På denne måten ble de onde åndene værende ute på steinen. Trollholmsund er en severdighet med avkjørsel fra E6 sør for Indre Billefjord. Området her består av dolomitt (kalkstein) som er dannet for ca 700 mill år siden. Noen troll kom visstnok nordover fra Lakselv. Det var like før soloppgang, og de lette etter hull store nok til at de kunne gjemme seg. Det klarte de ikke, og ble til stein da sola rant Indre Billefjord under andre verdenskrig. Den dag i dag finnes det spor fra krigens dager. Forsvarets minedykkekommando var i Billefjord den 7. oktober 2010 for å sprenge og uskadeliggjøre flybomber fra krigen. Da engelskmennene angrep tyskerne dumpet de miner og bomber i sjøen. Stadig dukker det opp slike, for å forsikre seg om at ikke noen skal komme til skade, sprenger forsvaret minene fortløpende. Under andre verdenskrig var tyskerne godt etablert. Ved Klubben var det sjøflyhavn, verksted og luftvernstillinger. Luftvernstillinger var det også i Sandvik. I tillegg var noen lagerbrakker, brakkeleirer og en radiostasjon. Broen i Ytre Billefjord var underminert. Den 7. februar startet to patruljer med båt fra Børselv til Billefjord. Den ene patruljen dro til en hytte noen kilometer syd og etablerte seg der. Mens den andre patruljen dro til en brakke. De skulle ta i mot en båt med en annen patrulje. Av patruljen som dro til brakka var et par menn ute på rekognosering og korporalen var på utkikk på en haug 250 meter nordøst for brakka. Resten av mennene var opptatt med å flytte utstyr til ei gamme lengre inne i skogen. Under flyttingen ble det plutselig åpnet maskingeværild mot dem fra en høyde i nærheten av stedet korporalen var på post. Mens de andre trakk seg tilbake tok korporalen seg i dekning og besverte ilden til han ikke hadde mer ammunisjon igjen. Da trakk han seg tilbake og krøp 150 meter ovenfor brakke som tyskerne hadde tatt. Han prøvde å få kontakt med de andre, men lyktes ikke. Den 10. februar ble korporalen funnet død nært en av leirene til tyskerne. Evakueringen. Tyskerne brukte den brente jords taktikk under evakueringen av Finnmark. Hele befolkningen skulle evakueres og alle bygningene skulle brennes. Mange valgte å rømme til skogs, fjells, huler eller bosette seg i gammer på fjellet for å slippe å evakueres av tyskerne. Folk rømte også til Sverige, som var nøytal under andre verdenskrig. Kuriosa. Lille Billefjord, underholdningsprogram av Trine Lise Olsen Santa Maria del Pi. Fasaden til Santa Maria del Pi Santa Maria del Pi er en kirke som ligger ved Plaça del Pi i Barri Gòtic i Barcelona. Den ble oppført i 1322 på stedet der det hadde ligget en romansk kirke, og er via Jomfru Maria. Kirken er i gotisk stil, og fasaden er av stein, med et stort rosevindu. Mange religiøse brorskap holder til i Santa Maria del Pi. Vesterbotn. Vesterbotn (nordsamisk: "Leavdnjavuotna", finsk: "Lemmivuono") er en fjordarm i enden av Porsangerfjorden i Porsanger kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg tolv kilometer sørover til Lakselv i enden av fjorden. Fjorden går langs hele vestsiden av Oldereidneset og har innløp mellom Stabbursnes i nordvest og Reassetnjárga i sørøst. Fjorden er spesielt grunn, særlig langs sidene og i den ytre halvdelen der den bare er opp mot åtte meter på det dypeste. Banak flyplass ligger sør i fjorden, og like nord for denne er fjorden opp mot 27 meter djup, som er det dypeste punktet i fjorden. Rullebanen på flyplassen strekker seg nesten en kilometer utover i fjorden. Her gjør fjorden en liten sving østover og så sørover igjen på østsida av Banak. Denne delen av fjorden blir kalt Brennelvfjorden. E6 går langs vestsiden av fjorden, mens Fv181 går langs østsida av Brenneelvfjorden. Innerst i Brennelvfjorden ligger Brennelv og Lakselv. Lakselva munner ut i fjorden vest for flyplassen. Brennelvfjorden. Brennelvfjorden (nordsamisk: "Lavttevuotna", finsk: "Lohtivuono") er en fjordarm av Vesterbotn og Porsangerfjorden i Porsanger kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg fire kilometer sørover til Lakselv i enden av fjorden. Fjorden ligger på vestsiden av Oldereidneset og har innløp mellom Langneset i nord og Banakneset i sør, like ved Banak flyplass. Grenda Skogende ligger på østsiden av fjorden. Innerst i fjorden ligger grenden Brennelv, som fjorden er oppkalt etter, i øst, mens tettstedet Lakselv ligger i vest. Fjorden er 24 meter på det dypeste, helt ytterst i fjorden, og har langgrunne strandsoner. Riksvei 98 går langs den indre delen av fjorden, mens Riksvei 892 går langs vestsiden og Fv 181 går langs østsiden. Saharanpur (distrikt). Saharanpur (hindi: ज़िला सहारन्पूर, urdu: ضلع سهارنپور) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Saharanpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 872 i 2011. Austerbotn. Austerbotn eller Østerbotn (nordsamisk: "Soggovuotna", finsk: "Sokkuvuono") er en fjordarm innerst i Porsangerfjorden i Porsanger kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg ni kilometer sørover til Østerbotnhalsen i enden av fjorden, et lite stykke øst for Lakselv. Fjorden går langs østsiden av Oldereidneset og har innløp mellom Gáhkkorláttonjárga i vest og Store Bjørnnes i øst. På andre siden av Oldereidneset ligger Vesterbotn og Brennelvfjorden. Austerbotn er mye dypere enn den grunne Vesterbotn og er 106 meter på det dypeste, et godt stykke ut i fjorden. Det ligger flere mindre bosetninger langs fjorden, som Handelsbukt og Fluberg på østsiden, og Hamnbukt på vestsiden. Riksvei 98 går langs enden og østsiden av fjorden. Hageredskap. Hageredskap er maskiner og redskaper som blir brukt i private hager og i hagebruk, som for eksempel plenklipper, jordfreser, plog, øks, sag, hekksaks, hakke, spade og rive. De kan være basert på motordrift eller brukes for hånd. Plenklipperen var det første motoriserte hageredskap, men etter hvert er det blitt flere og flere som drives av bensinmotorer eller elektriske motorer. Pheropsophus verticalis. "Pheropsophus verticalis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) bombardérbiller (Brachininae) i familiegruppen løpebiller. Den har et avansert kjemisk forsvar, evnen til å sprøyte kokende, etsende kjemikalier mot truende fiender. Utbredelse. "Pheropsophus verticalis" finnes i Australia. Utseende. "Pheropsophus verticalis" har matt svarte dekkvinger, med opphøyde tydelige lengdestriper (riller). På hver dekkvinge er det en stor orange-røde rund flekk. Bakkanten av dekkvingene har en smal orange-røde kant. Hodet og halsskjoldet er orange-rød med noen mørkere svarte markeringer. Beina og følehornene er orang-røde. Levevis. "Pheropsophus verticalis" finnes i tilknytning til åpne solrike lokaliteter. Både de voksne og larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Sarnesfjorden. a> helt ytterst i Sarnesfjorden med Porsangerfjorden og Sværholthalvøya i bakgrunnen Sarnesfjorden er en fjord på sørøstsiden av Magerøya i Nordkapp kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 4,5 km nordvestover til Sarnespollen i enden av fjorden og kan regnes som en fjordarm av Porsangerfjorden Fjorden har innløp mellom Bismarhallen i vest og øya Store Altsula i øst. Fiskeværet Sarnes ligger på nordsiden av fjorden og har gitt fjorden sitt navn. En rekke viker danner den indre delen av fjorden. Fra nord til sør finner en Sarnespollen, Olearnsvika, Studentervika og Kobbholet. Europavei 69 går langs deler av fjorden. Bergelandsgata. Bergelandsgata er en gate på Storhaug i Stavanger kommune. Gaten fikk sitt navn i 1861. Gaten har også hatt navnet Bergjelandsgata. Bergelandsgata går fra Nytorget ved Sankt Petri kirke i nord mot krysset ved Birkelandsgata og Erichstrups gate i sør. Bergelandsgata ble fra midten av 1800-tallet kjent for sine mange bedehus. Navnet uttales opprinnelig «Bergjeland», men skrivenormalen har etterhvert overtatt. Navnet har sitt opphav i en gammel husmannsplass - Bergeland. Jesus Verdens lys. Lysreklame «Jesus Verdens lys» viser fremdeles at Bergelandsgaten var byens bedehusgate og skiltet er et av landets eldste lysreklameskilt med historie tilbake til 1920-årene. Skiltet er beholdt av historiske årsaker selv om den opprinnelige eieren Apostolisk Tro forlengst er ute av bygget. Lyse Energi har en avtale om å holde skiltet lysende. Klostergården. Den 17. november 2006 falt deler av gaten sammen, da det ble utfør bygningsarbeid på en tomt like nedfor veien. Like før klokken 18 den dagen raste en av to gangtunnel-containere og store masser stein 15 meter ned i det store anleggshullet på hjørnet av Bergelandsgata og Hetlandsgata. To personer ble tatt av raset, men kom fra det med mindre skader. Tomten var Lars Oftedals barndomshjem i Hetlandsgata 4. Klostergården inneholder 32 parkeringsplasser i to etasjer. To etasjer med butikker og en restaurant. En etasje med advokatfirma Vierdal AS, og to etasjer med 14 leiligheter, fra 33 til 88 kvadratmeter. Huset ble ferdig i 2009. Oppsiden av gata. På hjørnet med Nytorget ligger Metroplis, tidligere Møbelmagasinet, Petri skole og Stavanger politikammer. Stavanger tinghus ligger der Stavanger Amtssykehus lå før Rogaland Sykehus ble bygget. Videre finner en blant annet Statsarkivet i Stavanger. I første etasje holdt i mange år Stavanger likningskontor til. Plaça del Rei. Plaça del Rei er en plass i Barri Gòtic i Barcelona. Den var fra begynnelsen av det andre århundret et av hovedsetene for grevene av Barcelona og herskerne av Kongeriket Aragón. De fleste av bygningene på plassen i dag stammer fra 1300- og 1400-tallet. Rett ved plassen ligger Barcelonas bymuseum. Under Plaça del Rei ligger ruiner av den romerske bosetninga. Deler av den romerske bymuren er også intakt. Tårnet "Mirador del Rei Martí" fra 1555 dominerer plassen, og fra toppen er det god utsikt over byen. Rei Brachinus tenuicollis. "Brachinus tenuicollis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) bombardérbiller (Brachininae) i familiegruppen løpebiller. Den har et avansert kjemisk forsvar, evnen til å sprøyte kokende, etsende kjemikalier mot truende fiender. Utbredelse. "Brachinus tenuicollis" finnes i Nord-Amerika. Utseende. "Brachinus tenuicollis" har har en matt blå-svart farge på dekkvingene. Dekkvingene har en svak antydning til lengdestriper (riller) og litt av bakkroppen stikker fram bak dekkvingene. Kjevene, følehornene, halsskjoldet, hodet og beina har en mer orange farge. Levevis. "Brachinus tenuicollis" finnes i tilknytning til åpne solrike lokaliteter. Både de voksne og larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Vanth. Vanth er i etruskisk mytologi en jordgudinne, en ktonisk guddom, som opptrer i ulike former og utgaver i gravkunsten som freskomalerier i gravkamrene og på sarkofagene, og er meget ofte, men ikke alltid, avbildet med vinger. Ingen gresk motpart. Vanth er en kvinnelig demon i den etruskiske underverden som ofte er ledsaget av enten andre Vanth-figurer eller av en annen demon, Charun (senere referert til som Charu). Både Vanth og Charun er kun sett i ikonografien som begynner rundt år 400 f.Kr., den midterste perioden av etruskisk kunst, skjønt en del tidligere inskripsjoner bærer hennes navn. Vanth hadde ingen direkte motpart i gresk mytologi, men hun er blitt sammenlignet med de greske furier eller erinyer («de rasende»), spesielt de eldste representasjonene, og som også ble avbildet med vinger. Det er likevel en usannsynlig assosiasjon ettersom hun bortimot alltid er vist i etruskisk ikonografi som en menneskekjærlig og villig ledsager, og ikke som hevnende ånd som furiene representerte. Representasjon i kunsten. Vanths andre attributter omfattet en fakkel, nøkkel eller bokrull, og hun er ofte avbildet med blottet bryst med reimer i kryss over brystet, kledd i pelskledde støvler, en kort "chiton", og stundom med uten ermer, og hennes kledning har blitt tolket som den til kvinnelig jeger. Hun er involvert i en rekke ulike scener i etruskisk kunst; de mest vanlige typene knytter hennes tilstedeværelse til hendelser som nedslakting og mord, blant annet scener fra den trojanske syklus (se Homer). Stundom er hun vist hvor hun stiger opp fra grunnen i slike sammenhenger, som på askeurnen fra Chiusi. Andre ganger er også vist som en enslig figur som dekorerer begge sider av en askeurne. I andre scener hvor hun deltar involverer møte og følge av den døde, i rollen som psykopomp, som enten går eller rir på en hest, i en vogn eller stridsvogn. Generelt er Vanth assosiert med døden og dødsreisen til den avdøde til underverden, men i en rekke ulike måter. Hun er tilstede i scener som omhandler selve dødsøyeblikket foruten også scener hvor den avdøde allerede er helt død og reiser til underverden. Attributter. De objekter som Vanth bærer, som kan være fakkelen, nøkkelen, leserullen eller et sverd, er også knyttet til hennes rolle som veileder til underverden. Fakkelen kan bli benyttet for å belyse den mørke vegen for den reisende, skjønt noen forskere har tolket fakkelen som et statussymbol eller en form for symbol på posisjon. Nøkkelen er den som låser opp døren. Leserullen kan være mer avslørende om denne demonens natur og vesen da det i et tilfelle faktisk viser hennes navn på innsiden, "vanθ". Vanth kan også bli tolket som en skjebnegudinne og brukt i denne assosiasjonen kan leserullen inneholde den dødes skjebne. Imidlertid, totalt sett blir Vanth avbildet som en ung, levende, ktonisk figur, noen ganger i selskap med andre Vanth-figurer, og noen ganger i følge med Charun. Hun er en guddom som gir trøst, støtte og veiledning for den avdøde i etterlivet på den siste reisen. Brachinus medius. "Brachinus medius" er en av billene i delgruppen (underfamilien) bombardérbiller (Brachininae) i familiegruppen løpebiller. Den har et avansert kjemisk forsvar, evnen til å sprøyte kokende, etsende kjemikalier mot truende fiender. Utbredelse. "Brachinus medius" finnes i Nord-Amerika. Utseende. "Brachinus medius" har har en mørk blå, metallisk farge på dekkvingene. Dekkvingene har en svak antydning til lengdestriper (riller) og litt av bakkroppen stikker fram bak dekkvingene. Kjevene, halsskjoldet, hodet og beina har en mer lys orange farge uten noen mørkere flekker. Følehornene er mørkere (blekt svart) og har en fin lys orange farge mellom hvert antenneledd. Det første leddet, nærmest hodet er helt lyst og ogange. Levevis. "Brachinus medius" finnes i tilknytning til åpne solrike lokaliteter. Både de voksne og larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Ernesto Geisel. Ernesto Beckmann Geisel (født 3. august 1908 i Bento Gonçalves, død 12. september 1996 i Rio de Janeiro), var en brasiliansk yrkesmilitær (general) og politiker som var den fjerde presidenten under militærregimet som ble innsatt under militærkuppet i 1964, av de militære kalt for «revolusjonen i 1964». Vestmannen. Vestmannen er et kultur- og språkpolitisk blad, redigert på høgnorsk. Bladet er gitt ut fra 1984, og kommer ut med seks nummer i året. Utgiveren er språkforeningen Vestmannalaget i Bergen. Bladets leder var per 2005 Kjell Kjerland. Historie. Vestmannen ble grunnlagt av Jostein Krokvik i 1985. Krokvik var bladetsleder frem til 2000 da han ble avløst av Lars Bjarne Marøy. Ved årtusenskiftet brøt det ut en hard strid innternt i Vestmannalaget som begynte med at Lars Bjarne Marøy tapte valget om formannsvervet i Vestmannalaget i 2001 og deretter ble oppsagt som redaktør for bladet Vestmannen. Begrunnelsen styret kom med for å avsette Marøy var blant annet at den tidligere formannen Ludvig Jerdal hadde kritisert bladet for å være for lite fokusert på det indre livet i Vestmannalaget. Etter at Marøy var avsatt, ble antall utgitte blad i første omgang kuttet ned fra ti nummer i året til seks nummer årlig og Krokvik gjeninnsatt inn som bladets redaktør. Han ble seinere avløst av Kjell Kjerland. Siden den tid er utgivelsen av bladet blitt mer og mer sporadisk. Den siste utgaven av Vestmannen kom høsten 2009. Avgangen til Marøy førte til intern splid og et varig skille i den «høgnorske» bevegelsen der flere tidligere skribenter og medarbeidere i Vestmannen brøt ut og grunnla det nye språkpolitiske tidsskriftet Målmannen. Brachinus hamatus. "Brachinus hamatus"er en av billene i delgruppen (underfamilien) bombardérbiller (Brachininae) i familiegruppen løpebiller. Den har et avansert kjemisk forsvar, evnen til å sprøyte kokende, etsende kjemikalier mot truende fiender. Utbredelse. "Brachinus hamatus" finnes i Europa, men ikke i Norge. Utseende. "Brachinus hamatus" har har en svakt grønn-blå, metallisk farge på dekkvingene. Dekkvingene har en svak antydning til lengdestriper (riller) og litt av bakkroppen stikker fram bak dekkvingene. På hver av dekkvingene finnes to større gul-orange flekker. Kjevene, halsskjoldet, hodet og beina har en mer rødlig farge uten noen mørkere flekker. Følehornene har en fin lys orange farge, og er mørkere (blekt svart) på tredje og fjerde følehornsledd. Levevis. "Brachinus hamatus" finnes i tilknytning til åpne solrike lokaliteter. Både de voksne og larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Susan Strasberg. Susan Elizabeth Strasberg (født 22. mai 1938, død 21. januar 1999) var en amerikansk skuespillerinne. Hun var datter av Lee og Paula Strasberg som begge var aktive innen det amerikanske film- og teatermiljøet. Strasberg døde 60 år gammel av brystkreft. Barndom. Susan Elizabeth Strasberg ble født 22. mai 1938 i New York. Hun var datter av teaterregissøren, teaterprodusenten, skuespilleren og skuespillerinstruktøren Lee Strasberg og skuespillerinnen og skuespillerinstruktøren Paula Strasberg. Hun hadde en yngre bror, John. Karriere. Strasberg ble kritikerrost og nominert til BAFTA for rolletolkingen hennes i filmen "Picnic" i 1955. Samme året hadde hun sin debut på Broadway i rollen som Anne Frank, i en teateroppsetning av "Anne Franks dagbok". Hun vant Theatre World Award og ble nominert til Tony Award for sin rolletolking i dette teaterstykket. I 1957 og 1958 hadde hun en hovedrolle i Broadway-teaterstykket "Time Remembered" og innledet et kort forhold til motspilleren Richard Burton. I 1959 spilte Strasberg hovedrollen i den italienske filmen "Kapò", som handlet om en ung jødisk jente som prøver å rømme fra en konsentrasjonsleir. Filmen ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film i 1960, og Strasberg vant selv prisen for beste skuespillerinne under Filmfestivalen i Mar del Plata. I 1963 ble hun nominert til Golden Globe for rolletolkingen hennes i filmen "Hemingway's Adventures of a Young Man". Strasberg skrev også to bestselgende bøker. I selvbiografien "Bittersweet", skrev hun om sine turbulente forhold til skuepillerne Richard Burton og Christopher Jones, og hennes datters problemer med en alvorlig hjertefeil. I "Marilyn and Me: Sisters, Rivals, Friends" skrev hun om forholdet til «surrogatsøsteren» sin, Marilyn Monroe, som var en nær venn av familien Strasberg i mange år. I 1993 var hun jurymedlem under Filmfestivalen i Berlin. Privatliv. I 1965 giftet Strasberg seg med skuespilleren Christopher Jones. Datteren Jennifer Robin Jones ble født i Los Angeles den 14. mars året etter. I selvbiografien sin, "Bittersweet", spøkte Strasberg om at datteren ville vært «den ekte Jennifer Jones», ettersom skuespillerinnen Jennifer Jones hadde brukt navnet som artistnavn. I 1968 skilte hun seg fra ektemannen. Strasberg døde 21. januar 1999 i New York av brystkreft. Fundació Joan Miró. Fundació Joan Miró, Centre d'Estudis d'Art Contemporani ("Joan Miró-fundasjonen") er et museum for moderne kunst som ligger på Montjuïc i Barcelona. Kunstneren Joan Miró var den som fikk ideen til museet, og det har derfor fått hans navn. Bygninga sto ferdig i 1975, og er tegna av arkitekten Josep Lluís Sert. I 1986 ble den utvida for å gjøre plass til et bibliotek og et auditorium. Museets samling består av over 10 000 verker. John Strasberg. John Strasberg (født 20. mai 1941) er en amerikansk teaterregissør, skuespiller og skuespillerinstruktør. Biografi. John Strasberg ble født 20. mai 1941 i New York. Han er sønn av teaterregissøren, teaterprodusenten, skuespilleren og skuespillerinstruktøren Lee Strasberg og skuespillerinnen og skuespillerinstruktøren Paula Strasberg. Han hadde en eldre søster, skuespillerinnen Susan Strasberg. I løpet av en lang karriere som teaterregissør har Strasberg regissert oppsetninger av William Shakespeare, Henrik Ibsen, Eugene O'Neill, Clifford Odets og Aristophanes. Strasberg underviser i skuespillerteknikken Organic Creative Process, som skiller seg fra method acting, gjort kjent av folk som Konstantin Stanislavskij og Strasbergs far. Han har skrevet en bok om sine teknikker og erfaringer, "Accidentally on Purpose: Reflections on Life, Acting, and the Nine Natural Laws of Creativity". På 1970-tallet jobbet Strasberg hos National Film Board of Canada og var sjefsdirektør hos Lee Strasberg Theatre and Film Institute. På 1980-tallet var han med på å stifte The Mirror Repertory Company i New York. Hans tidligere skuespillerskole, John Strasberg's The Real Stage, har avdelinger i New York, Paris og Montreal. Brachinus macrocerus. "Brachinus macrocerus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) bombardérbiller (Brachininae) i familiegruppen løpebiller. Den har et avansert kjemisk forsvar, evnen til å sprøyte kokende, etsende kjemikalier mot truende fiender. Utbredelse. "Brachinus macrocerus" finnes i Europa, men ikke i Norge. Utseende. "Brachinus macrocerus" har har en blå, metallisk farge på dekkvingene. Dekkvingene har tydelige opphøyde lengdestriper (riller) og litt av bakkroppen stikker fram bak dekkvingene. Kjevene, halsskjoldet, hodet og beina har en mer lys rød-orange farge uten noen mørkere flekker. Følehornene har en fin lys orange farge på alle følehornsledd. Levevis. "Brachinus macrocerus" finnes i tilknytning til åpne solrike lokaliteter. Både de voksne og larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Vestlandsk. Vestandsk eller vestlandske dialekter er en samlebetegnelse for de dialektene som blir snakket på Vestlandet i området fra Romsdal i nord til Agder i sør. Disse dialektene kan en videre dele inn i nordvestlandske dialekter, sørvestlandske dialekter og sørlandske dialekter. Pheropsophus hispanicus. "Pheropsophus hispanicus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) bombardérbiller (Brachininae) i familiegruppen løpebiller. Den har et avansert kjemisk forsvar, evnen til å sprøyte kokende, etsende kjemikalier mot truende fiender. Utseende. "Pheropsophus hispanicus" har matt svarte dekkvinger, med opphøyde tydelige lengdestriper (riller). På hver dekkvinge er det to store orange-gule flekker, som danner et sikk-sakk tverrbånd. Bakkanten av dekkvingene har en smal orange-gul kant. Hodet og halsskjoldet er rødlig, uten noen mørkere svarte markeringer. Beina og følehornene er litt lysere rød. Hvert av lårene har en mørk spiss. Levevis. "Pheropsophus hispanicus" finnes i tilknytning til åpne solrike lokaliteter. Både de voksne og larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Verk av Henrik Wergeland. Utvalgte verk av Henrik Wergeland. Se også verk om Henrik Wergeland. Lydbøker. Dommersnes, Liv (2008), "Henrik Wergeland: Dikt i utvalg" (i alt 17 dikt), Lydbokforlaget.no Verk om Henrik Wergeland. Verk som gjelder Henrik Wergeland. Se også verk av Henrik Wergeland. Litteratur. Wergeland, Nicolai 1998: "Henricopoedie: Kortfattede Love over Opdragelsen fra den spædeste Alder: en Lommebog for Forældre" Dommersnes, Liv (2008), "Henrik Wergeland: Dikt i utvalg" (i alt 17 dikt), Lydbokforlaget.no Mastax thermarum. "Mastax thermarum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) bombardérbiller (Brachininae) i familiegruppen løpebiller. Den har et avansert kjemisk forsvar, evnen til å sprøyte kokende, etsende kjemikalier mot truende fiender. Utbredelse. "Mastax thermarum" finnes i Europa. Den er ikke funnet i Norge. Utseende. "Mastax thermarum" har har en matt svart farge på dekkvingene. På hver dekkvinge er det to lyst gule avlange flekker. Dekkvingene har ikke synlige lengdestriper (riller), litt av bakkroppen stikker fram bak dekkvingene. Kjevene, følehornene, halsskjoldet, hodet og beina har en mer brun-rød farge. Den samme brun-røde fargen finnes som en lengelinje langs midten, over sømmen på dekkvingene. Hodet er mørkt, nesten svart, midt i. Levevis. "Mastax thermarum" finnes i tilknytning til åpne solrike lokaliteter. Både de voksne og larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Tusenårsriket. Tusenårsriket er i kristen teologi navnet på tidsperioden der djevelen skal være bundet, basert på Johannes åpenbaring kapittel 20. Det er forskjellige forestillinger blant kristne om hvordan og når dette skal skje. Per Bjarne Boym. Per Bjarne Boym (født 4. oktober 1946 i Nord-Fron) er en norsk kunstkritiker og kunsthistoriker. Han er fra 1996 direktør for Museet for samtidskunst. Boym er magister fra Universitetet i Bergen i 1974 innen kunsthistorie. I 1974 var han museumsassistent ved Oslo kommunes kunstsamlinger, senere var han i perioden 1974–75 intendant ved Kunstnernes hus i Oslo. Fra 1976 til 1983 jobbet han innen forskjellige fagfelt; som smelteovnsarbeider, FN-soldat, kunstkritiker og lektor. Han var førstekonservator og daglig leder ved Lillehammer bys malerisamling i perioden 1984–93. Deretter var han direktør ved Bergens kommunes kunstsamlinger i perioden 1994–95, og direktør ved Oslo kommunes kunstsamlinger i perioden 1995–96. Han har hatt styreverv i Riksutstillingene og i Nordisk institutt for samtidskunst. Tungenes prosti. Tungenes prosti er et tjenestedistrikt i Stavanger bispedømme i Den norske kirke. Prosten har sete i Randaberg. Prostiet er inndelt i prestegjeld og sokn. Soknet er grunnenheten i Den norske kirke. De som arbeider i kirken er enten ansatt av soknet gjennom kirkelig fellesråd, eller de er ansatt i prostiet. De fleste prestene er ansatt i prostiet, og har tenesten sin knyttet til et eller flere sokn. Aptinus. "Aptinus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) bombardérbiller (Brachininae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Jorunn Haakestad. Jorunn Haakestad (født 5. desember 1950 i Sandefjord) er en norsk kunstkritiker og kunsthistoriker. Haakestad er cand. philol. fra Universitetet i Bergen innen kunsthistorie. Hun var stipendiat hos Norges forskningsråd i perioden 1992-95. Høsten 1996 disputerte hun med «Ariadnes tråd: Tekstile utsmykninger i Norge i det 20. århundre». Hun har jobbet som museumspedagog, lektor i videregående, kulturkonsulent og regionkonservator. I 1997 ble hun direktør ved Vestlandske kunstindustrimuseum i Bergen. Brachinus. "Brachinus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) bombardérbiller (Brachininae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Eyðuns rima. __NOTOC__ Eyðuns rima er en færøysk folkevise om baronen og stormannen Audun Hugleikson, som levde i Norge på 1200-tallet. Visen ble nedskrevet på Færøyane på 1800-tallet, og tar for seg historien om Hugleikson og hans dødsdom. Det ble skrevet flere viser om Hugleikson som gikk fra å være en svært betrodd og viktig mann i kongeriket til å bli hengt i Bergen, etter en ydmykende dødsstraff, i 1302. Goli otok. Goli otok (kroatisk:naken øy) er en liten øy i Adriaterhavet. Den ligger i Primorje-Gorski Kotar fylke nord i Kroatia, mellom øya Rab og fastlandet. Øya er ufruktbar og ubebodd. På nordsiden er det nesten bare nakne berg, mens det på sørsiden er noe vegetasjon og noen bukter. Fangeleir. Øya er først og fremst kjent som åsted for fangeleirer på 1900-tallet. Under den første verdenskrig sendte Østerrike-Ungarn russiske fanger fra Østfronten til Goli otok. I 1949 ble hele øya offisielt omgjort til et sikkert fengsel styrt av det sosialistiske Jugoslavia. Fram til 1956, gjennom Informbiro-perioden, ble øya brukt til å fengsle politiske fanger. Disse inkluderte kjente stalinister, men også andre fra kommunistpartiet eller til og med vanlige borgere som ble tiltalt for å vise sympati med Sovjetunionen. Fangene måtte gjøre tungt arbeid i et steinbrudd, uansett vær. Om sommeren er det 35-40 ºC i området, og om vinteren blåser ofte den iskalde boravinden. De ble ofte utsatt for vold og ydmykelser. Etter Josip Broz Tito sitt regime bedret forholdet til Sovjetunionen ble fengselet et provinsfengsel i Sosialistrepublikken Kroatia. Fra denne tiden ble det brukt til å fengsle nasjonalister, og seinere vanlige kriminelle. Fengselet ble stengt i 1988, og siden den gang blir øya bare besøkt av og til av turister eller sauegjetere fra Rab. Ett sted på øya ligger det ett tydelig vrak av en tysk ferge som har forlist under den første verdenskrig inne i en bukt. Fergen har ligget der siden den tid. Dette drar også mange turister på den populære båtturen som også går innom Goli otok havn. Mastax. "Mastax" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) bombardérbiller (Brachininae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Pheropsophus. "Pheropsophus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) bombardérbiller (Brachininae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Hard Rock Café Paris. Hard Rock Café Paris er en del av en amerikansk restaurantkjede. Den holder til i den franske hovedstaden, men det finnes lignende restauranter spredt over hele verden. Hver restaurant har en unik fremtoning, med musikalske klenodier fra verdensberømte artister, samt mange fra landets egne artister. Selve kjeden ble etablert i 1971, mens restauranten i Paris ble åpnet 24. november 1991. Stedet er på ca. 800 kvadratmeter fordelt på to etasjer. Beliggenheten er sentralt i byen, like ved operaen og Grand Boulevard. Bilder. Klikk på bildene for større versjoner. Se også. Hard Rock Café for mer generell informasjon om kjeden. Eksterne lenker. Paris Archivo General de Indias. Archivo General de Indias i Sevilla i Spania ble til i 1785 på ordre fra Karl III av Spania, med målet å sentralisere på ett eneste sted referansedokumenter vedrørende de spanske koloniene som da var spredt på flere arkiv: Simancas, Cádiz og Sevilla. Ansvarlig for prosjektet ble José de Gálvez y Gallardo, sekretær for De spanske Indier, som tok seg av den akademiske delen, og historikeren Juan Bautista Muñoz, første kosmograf for "Indiene", som tok seg av utførelsen. Bygningen "Casa Lonja de Mercaderes" i Sevilla, som var konstruert under Filip II av Spania mellom 1584 og 1598, av Juan de Mijares, etter tegninger av Juan de Herrera, ble valgt som sted for arkivet, og dette er stedet også i dag. Noen dokumenter kommer direkte fra organisasjoner i koloniene eller personer i den koloniale forvaltningen eller fra enkeltpersoner (som fra Columbus, dokumenter som ble ervervet i 1930). Arkivet er det største eksisterende over Spanias aktiviteter i Amerika og op Filippinene og inneholder dokumenter som behandler den politiske, sosiale, økonomiske og kirkelige historie, kunstens og kulturens utvikling, samt om geografien i disse områdene. Arkivet inneholder en stor mengde uvurderlige historiske klenodier: håndskrevne tekster av Christofer Columbus, Ferdinand Magellan, Vasco Núñez de Balboa, Hernán Cortés, Francisco Pizarro med flere. Tusentalls forskere besøker arkivet hvert år. Arkivet er et av de almene arkiver (sammen med arkivet i Aragón og arkivet i Simancas) som tilhører den spanske stat. I 1987 ble det satt på verdensarvlisten av Unesco sammen med katedralen, Giralda og Reales Alcázares i Sevilla. Tverrbytthornet. Tverrbytthornet er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2102 meter over havet og er det 120. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Skarddalstinden. Skarddalstinden er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2100 meter over havet og er det 121. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. En topp litt lenger sørvest for Skarddalstinden har en høyde på 1812 meter over havet og er den 446. høyeste fjelltoppen i Norge. Denne ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Skagsnebb. Skagsnebb er et fjell i Lom kommune i Oppland. Selve Skagsnebb har en høyde på 2003 moh, mens Vestre Skagsnebb er høyere med 2093 meter over havet. Denne er det 122. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Veslbretind. Veslbretind er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2092 meter over havet og er det 123. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Hestdalshøgdi. Hestdalshøgdi er et fjell i Skjåk kommune i Oppland. Store Hestdalshøgdi er den høyeste toppen med en høyde på 2091 meter over havet og er det 124. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Andre høye topper på fjellet er Østre Hestdalshøgdi (1978 moh) og Vestre Hestdalshøgdi (1932 moh). Disse er henholdsvis 211. og 255. høyeste fjelltopp i Norge. Nautgardsoksli. Nautgardsoksli er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2089 meter over havet og er det 125. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Boris Sjaposjnikov. Boris Mikhailovich Sjaposjnikov (russisk: Бори́с Миха́йлович Ша́пошников) (– 26. mars 1945) var en russisk offiser og feltmarskalk. Sjaposjnikov ble født i Zlatoust ved Uralfjellene. Han sluttet seg til Den keiserlige russiske hær i 1901 og ble uteksaminert fra generalstabens akademi i 1910. Under første verdenskrig nådde han graden oberst. I 1917 sluttet han seg, på tross av sin høye rang, til Den russiske revolusjon og i 1918 ble han med i Den røde armé. Boris Sjaposjnikov var en av de kommandantene i den røde armé med formell militær trening og i 1921 ble han beordret til generalstaben hvor han tjenestegjorde inntil 1925, da han ble beordret til Leningrad militærdistrikt, deretter Privolzjsk militærdistrikt. I 1932 ble han kommandant for den røde armés Frunze militærakademi for så å i 1935 returnere til Leningrad militærdistrikt. I 1937 ble han sjef for generalstaben hvor han etterfulgte Mikhail Tukhatsjevskij som hadde blitt utrensket av Stalin. I 1940 ble han utnevnt til marskalk av Sovjetunionen. På tross av sin bakgrunn som offiser under tsaren vant Sjaposjnikov Stalins respekt og tillit. Ironisk nok kan hans status som profesjonell offiser, Sjaposjnikov sluttet seg ikke til kommunistpartiet før i 1930, ha hjulpet han i å unngå Stalins mistenksomhet. Prisen han måtte betale for å overleve under utrenskning av de sovjetiske offiserene var samarbeid i prosessen mot Tukhachevsky og mange andre kolleger. Stalins beundring ble vist ved at han alltid hadde en utgave av Sjaposjnikovs viktigste verk, "Mozg Armii" (Мозг армии), "Arméens hjerne" (1929) på sitt skrivebord. Heldigvis for Sovjetunionen hadde Boris Sjaposjnikov god militær innsikt og sterke administrative evner. Han kombinerte disse evnene med Stalins tillit for å gjenoppbygge den røde armés ledelse etter Stalins utrenskninger. "Mozg Armii" var i årtier obligatorisk lesestoff for enhver sovjetisk offiser. I 1939 aksepterte Stalin Sjaposjnikovs plan for en rask oppbygning av den røde armés styrke. Selv om planen ikke var fullført når Tyskland angrep Sovjetunionen i 1941 var den kommet såpass langt at den reddet landet fra komplett katastrofe. Boris Sjaposjnikov gikk av som sjef for generalstaben i august 1940, offisielt på grunn av dårlig helse, men i realiteten grunnet Stalins misnøye med resultatet av vinterkrigen. Da Tyskland angrep Sovjetunionen ble han gjeninnsatt i stillingen (inntil november 1942) og ble også visekommissær for forsvar, en stilling han hadde inntil helsen forverret seg i 1943. Han hadde stillingen som kommandant for Voroshilov militærakademi inntil sin død i 1945. American Stock Exchange. American Stock Exchange (AMEX) er en amerikansk børs. AMEX ble grunnlagt i New York i 1842. Slåpetornblomstmåler. Slåpetornblomstmåler ("Pasiphila chloerata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet nord til Troms i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 16 – 19 mm), slank, smalvinget, grå måler. Den ligner sterkt på epleblomstmåleren ("Pasiphila rectangulata") men har i motsetning til denne aldri tydelig grønnskjær, dessuten flyr den tidligere på året. Begge vingepar er lyst grå med flere lyse og mørke tverrlinjer, forvingen vanligvis med et bredt, noe mørkere tverrbånd i midten. Larven er lyst gulgrønn, noen ganger med en rosa ryggstripe. Levevis. Larven utvikler seg på blomsterknopper og blomster av slåpetorn ("Prunus spinosa") og hegg ("Prunus padus"), og arten finnes der disse vokser. Larven spinner blomstene sammen med silke. De voksne målerne flyr i mai – juni og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten finnes i Europa og videre østover til Japan. I Norge er den funnet spredt nord til Troms. Blåbærblomstmåler. Blåbærblomstmåler ("Pasiphila debiliata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet nord til Nord-Trøndelag i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 17 – 19 mm), slank måler, lys grå med et svakt grønnskjær. Vingene er noe bredere enn de fleste andre arter på denne størrelsen. Begge vingepar har et bredt, svartkantet, litt mørkere tverrbånd i midten, på forvingen har dette båndet en liten, oval, svart flekk. Langs ytterkanten har vingene en diffus, grå tverrstripe. Noen ganger kan vingetegningene være ganske utydelige. Larven er lysgrønn med spredte, fine, lyse børster. Levevis. Ulikt mange andre blomstmålere (slekten "Pasiphila") lever denne artens larver ikke på blomster, derimot på sammenspundne blader av blåbær ("Vaccinium myrtillus") og blokkebær ("Vaccinium uliginosum"). Arten påtreffes stort sett bare i nærheten av næringsplantene. De voksne målerne flyr om kvelden og utover natten i juni – juli. Arten overvintrer som egg på næringsplantene. Utbredelse. Blåbærblomstmåleren finnes i Europa og videre østover til Amur og Japan. I Norge er den funnet nord til Nord-Trøndelag. Art Institute of Atlanta. Art Institute of Atlanta er et privat, kommersielt kunstfaglig universitet (Art Institute) i Atlanta i delstaten Georgia, USA. Det ble opprettet i 1949. Ved universitetet var det 2 694 studenter og 164 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 20 064. Studiene gis opp til bachelornivå. Art Institute of Dallas. Art Institute of Dallas er et privat, kommersielt kunstfaglig universitet (Art Institute) i Dallas i delstaten Texas i USA. Det ble opprettet i 1978. Ved universitetet var det 1 354 studenter og 100 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 2 600. Studiene gis opp til bachelornivå. Art Institute of Houston. Art Institute of Houston er et privat, kommersielt kunstfaglig universitet (Art Institute) i Houston i delstaten Texas, USA. Det ble opprettet i 1978. Ved universitetet var det 1 619 studenter og 86 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 25 400. Studiene gis opp til bachelornivå. Art Institute of Las Vegas. Art Institute of Las Vegas er et privat, kommersielt kunstfaglig universitet (Art Institute) i tettstedet Henderson like utenfor Las Vegas i delstaten Nevada, USA. Det ble opprettet i 2002. Ved universitetet var det 1 046 studenter og 80 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 20 872. Studiene gis opp til bachelornivå. Art Institute of Phoenix. Art Institute of Phoenix er et privat, kommersielt kunstfaglig universitet (Art Institute) i Phoenix i delstaten Arizona, USA. Det ble opprettet i 1995. Ved universitetet var det 1 055 studenter og 83 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 18 576. Studiene gis opp til bachelornivå. Art Institute of Portland. Art Institute of Portland er et privat, kommersielt kunstfaglig universitet (Art Institute) i Portland i delstaten Oregon, USA. Det ble opprettet i 1963. Ved universitetet var det 1 614 studenter og 104 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 18 630. Studiene gis opp til bachelornivå. EM i friidrett 1998 – 10 000 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 10 000 meter damer ved EM i friidrett 1998 i Budapest, Ungarn. Finalen ble avholdt den 21. august 1998. Hilde Hovdenak representerte Norge og kom på 13. plass. Rekord. Det ble ikke satt ny mesterskapsrekord under konkurransen. Art Institute of Seattle. Art Institute of Seattle er et privat, kommersielt kunstfaglig universitet (Art Institute) i Seattle i delstaten Washington i USA. Det ble opprettet i 1982. Ved universitetet var det 2 352 studenter og 144 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 19,960. Studiene gis opp til bachelornivå. Toftes gate (Oslo). Toftes gate er ei av de store langsgående gatene på Grünerløkka i Oslo. Den går parallelt med Markveien og Thorvald Meyers gate. Den starter ved Biermanns gate (overgang fra Vogts gate) og går nedover til den ender i ei lita rundkjøring ved Schous plass. Bygningene på vestsida av det øverste kvartalet (tidligere Ringnes bryggeri) tilhører bydel Sagene; resten av gata tilhører bydel Grünerløkka. Det går trikk i Toftes gate ned til Birkelunden. Der svinger sporet bort Schleppegrells gate, før det fortsetter ned Thorvald Meyers gate. Gata har navn etter ordfører og kjøpmann Andreas Tofte (1793–1851). Gatebeskrivelse. Bebyggelsen i Toftes gate er relativt typisk for boliggatene på Oslo østkant: leiegårder på rundt fire etasjer fra tiåra rundt 1900. Området mellom Hesselbergs gate og Helgesens gate (begge sider av gata) tilhører verneområdet Birkelunden kulturmiljø, og det er dermed sterke restriksjoner på hva som kan gjøres med bygningene. Utenom dette området har det stedvis skjedd store endringer ved nybygg. Gata er ellers prega av at den passerer langs tre av bydelens viktige parker/plasser: Birkelunden, Sofienbergparken og Schous plass. Det er nokså lite handelsvirksomhet i Toftes gate på grunn av mye gjennomgangstrafikk. Art Institute of Washington. Art Institute of Washington er et privat, kommersielt kunstfaglig universitet (Art Institute) i Arlington i delstaten Virginia, USA. Det ble opprettet i 2000. Ved universitetet var det 1 400 studenter og 82 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 19 968. Studiene gis opp til bachelornivå. Ole-Johan Dahls hus. Ole-Johan Dahls hus under bygging, oktober 2008. Ole-Johan Dahls hus under bygging, oktober 2008. Ole-Johan Dahls hus (prosjektnavn: Ifi2), det nye informatikkbygget ved Universitetet i Oslo (UiO), er et byggeprosjekt for å samle UiOs informatikkmiljøer, sikre UiOs IT-infrastruktur, samt opparbeide en campus i Gaustadbekkdalen for Institutt for informatikk ved UiO og øvrige samarbeidspartnere i området. Bygningen er oppkalt etter Ole-Johan Dahl, UiOs første professor i informatikk. Prosjektet omfatter nybygg på 28.250 kvm og uteareal med campusområde, grøntareal og turvei. Prosjektet ble ferdigstilt i starten av 2011. Bygningen oppføres av Statsbygg på vegne av Kunnskapsdepartementet for Universitetet i Oslo. Grunnarbeidet startet våren 2006, og oppstart for byggearbeidet var mars 2007. Planlagt overtagelse av bygningen er oktober 2010, og innflytting er januar 2011. Kostnadsrammen for prosjektet er på 1 milliard kroner (prisnivå 2006). Totalt areal på bygget er ca 28.250 kvm. Dette fordeler seg på parkeringskjeller og studentpub i bunn, deretter vrimleareal, kantine, bibliotek, kaffebar, auditorier i ulike størrelser, undervisningsrom, kollokvierom, lesesaler, terminalstuer og kontorplasser. Bygningen er planlagt for ca 300 kontorplasser, inkludert alt fra vitenskapelig ansatte til teknisk-administrativt ansatte, og ca 2400 studentplasser totalt. Bygget har gjennomgående etasjer fra 1 til 4. I sørenden er det 5 etasjer, mens det i norddelen er en høyblokk på 10 etasjer. Bygningen skal ta opp Blindern-platåets farger, som er teglrødt og sort. Foran bygget vil det etableres et grøntområde med gang- og sykkelvei. Bygget er fundamentert på fjell. Det er kompliserte grunnforhold med mye leire, på grunn av den underjordiske Gaustadbekken. Dekker og bæresystem er i plasstøpt og prefabrikkert stål og betong. Assumption College. Assumption College er et privat, kristent universitet i Worcester i delstaten Massachusetts, USA. Det ble opprettet i 1904. Ved universitetet var det 2 498 studenter og 226 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 26 020 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Augusta State University. Augusta State University er et delstatseid universitet i Augusta i delstaten Georgia, USA. Det ble opprettet i 1925. Ved universitetet var det 6 552 studenter og 359 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 066 for studenter folkeregistrert i Georgia. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Calumet College of Saint Joseph. Calumet College of Saint Joseph er et privat, kristent universitet i Whiting i delstaten Indiana, USA. Det ble opprettet i 1951. Ved universitetet var det 1 252 studenter og 142 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 10 650 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Calvin College. Calvin College er et privat, kristent universitet i Grand Rapids i delstaten Michigan, USA. Det ble opprettet i 1876. Ved universitetet var det 4 187 studenter og 411 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 20 470 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Store Langvasstinden. Store Langvasstinden er et fjell i Dovre kommune i Oppland. Det har en høyde på 2085 meter over havet og er det 128. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Edmund. Edmund er en moderne form av det gammelengelske mannsnavnet "Eadmund", som har opprinnelse i "ead", «rikdom, lykke» og "mund", «beskyttelse». Edmond er en fransk form av navnet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Gladsøya. Gladsøya er ei øy i Flatanger i Nord-Trøndelag, ca. 7 kilometer vest for Lauvsnes. Øya, som er kommunens fjerde største i utstrekning, krysses av riksvei 766 med broer over Nordstrømmen og Sørstrømmen. Øya er bebodd, og det drives fortsatt jordbruk her. Bjørnahøi. Bjørnahøi er et fjell med to topper i Lesja kommune i Oppland. Den høyeste toppen, Søndre Bjørnahøi, har en høyde på 1 687 meter over havet og er det 817. høyeste fjellet i Norge av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Den andre toppen, Nordre Bjørnahøi, har en høyde på 1679 meter over havet. Bemidji State University. Bemidji State University er et delstatseid universitet i Bemidji i delstaten Minnesota, USA. Det ble opprettet i 1919. Ved universitetet var det 4 918 studenter og 362 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 6 690 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Bethel College. Bethel College er et privat, kristent universitet i Mishawaka i delstaten Indiana, USA. Det ble opprettet i 1947. Ved universitetet var det 2 093 studenter og 184 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 17 450 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Black Hills State University. Black Hills State University er et delstat-eid universitet i Spearfish i delstaten Sør-Dakota, USA. Det ble opprettet i 1947. Ved universitetet var det 3 896 studenter og 190 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 335 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Soleibotntindene. Soleibotntindene er et fjell i Hurrungane i Jotunheimen, i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Store Solebotntinden er den høyeste toppen med en høyde på 2083 meter over havet og er det 129. høyeste fjellet i Norge av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Søre Soleibotntinden er en annen topp med en høyde på 2049 meter over havet. Dette er den 151. høyeste fjelltoppen i Norge. Bluffton University. Bluffton University er et privat, kristent mennonitisk universitet i Bluffton i delstaten Ohio, USA. Det ble opprettet i 1899. Ved universitetet var det 1 155 studenter og 113 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 20 570 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. EM i friidrett 1998 – 110 meter hekk herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 110 meter hekk herrer ved EM i friidrett 1986 i Budapest, Ungarn som ble avholdt den 22. august 1998. Gaute Gundersen representerte Norge. Han klarte ikke å kvalifisere seg til semifinalene. Bob Jones University. Bob Jones University er et privat, kristent universitet i Greenville i delstaten Sør-Carolina, USA. Det ble opprettet i 1927, og blir ofte regnet som det mest konservative og fundementalistiske universitetet i hele Nord-Amerika. Ved universitetet var det 4 096 studenter og 309 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 9 770 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Boricula College. Boricula College er et privat, kommersielt universitet i New York i delstaten New York, USA. Det ble opprettet i 1974. Ved universitetet var det 1 520 studenter og 116 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 9 050 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Boston Architectural College. Boston Architectural College er et privat, kommersielt universitet i Boston i delstaten Massachusetts, USA. Det ble opprettet i 1889. Ved universitetet var det 1 019 studenter og 226 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 9 276 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Kvitingskjølen. Kvitingskjølen er et fjell i Lom kommune i Oppland. Den høyeste toppen på fjellet heter Store Kvitingskjølen og har en høyde på 2 064 meter over havet. Dette er det 142. høyeste fjellet i Norge av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Vestre Kvitingskjølen er en annen topp med en høyde på 2 060 meter over havet. Brewton-Parker College. Brewton-Parker College er et privat, kristent universitet i Mt. Vernon i delstaten Georgia, USA. Det ble opprettet i 1904. Ved universitetet var det 1 119 studenter og 189 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 13 360 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til bachelorgradsnivå. Briar Cliff University. Briar Cliff University er et privat, kristent universitet i Sioux City i delstaten Iowa, USA. Det ble opprettet i 1930. Ved universitetet var det 1 146 studenter og 64 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 19 239 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Redningsvest. Redningsvest er et flyteplagg som blir brukt i forbindelse med aktiviteter ved og på vann og sjø for å holde personer (eller dyr) flytende dersom de skulle falle i vannet. De første redningsvestene var av kork, reinhår og planten kapok. Redningsvesten har reddet liv lenge, men er det fremdeles mange som ikke bruker redningsvest ute i båt. De siste årene er oppblåsbare flytevester blitt moderne. Disse vestene blåses automatisk opp i kontakt med vann ved hjelp av CO2-gass, men kan også utløses manuelt eller blåses opp manuelt. De er komfortable, men gir ikke samme høye sikkerhet for bevisstløse personer som konvensjonelle redningsvester. De leveres i en rekke motefarger, som f.eks. blå, mørk rød og sort. For å sikre funksjonaliteten må utløsertabletten byttes hvert år. Fargen til en redningsvest kan være oransje, men forekommer også i limegrønn, som en refleksvest. I dag er det påbudt å ha flyteplagg til alle om bord i småbåter i norske farvann. Sommeren 2011 ble diskusjonen om påbudet også skulle utvides til at alle måtte ha vest på når båten er i fart aktualisert etter flere båtulykker med flere omkomne. Det første påbudet om redningsutstyr i båt stammer trolig fra Jacob Christian Abelsted som på vegne av Rivierhavnens baatforening i Oslo skrev kappseilingsreglement i 1875: ”Enhver Baad må være forsynet med Redningsbøie for hver av Mandskaberne, i Mangel heraf bliver Baaden tilbagevist.” Bridgewater State University. Bridgewater State University er et delstat-eid universitet i Bridgewater i delstaten Massachusetts, USA. Det ble opprettet i 1840. Ved universitetet var det 9 655 studenter og 567 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 866 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Sværafjorden. Sværafjorden er en sidefjord til Vetlefjorden og Fjærlandsfjorden på nordsiden av Sognefjorden i Balestrand kommune. Fjorden strekker seg 2,5 km nordvestover til Sværen. Fjorden har innløp mellom Farnes i sør og Torsnes i nord. Grenden Dale ligger på sørsiden av fjorden og en vei snor seg opp over dalsiden til Dalsdalen. Farnesholten på 870 moh ligger på sørsiden av fjorden, Blånipa på 1218 moh ligger på nordsiden. Riksvei 5 går langs hele fjorden. Bryant University. Bryant University er et privat og ikke-kommersielt (non-for-profit) universitet i Smithfield i delstaten Rhode Island, USA. Det ble opprettet i 1863. Ved universitetet var det 3 651 studenter og 283 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 27 639 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Bucknell University. Bucknell University er et delstatseid kvalitetsuniversitet i Lewisburg i delstaten Pennsylvania, USA. Det ble opprettet i 1846. I 2006 var det 3 706 studenter og 321 vitenskapelig ansatte ved universitetet, og skolepengene var US$ 38 134 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Butler University. Butler University er et privat, uavhengig og ikke-kommersielt universitet i Indianapolis i delstaten Indiana, USA. Det ble opprettet i 1855. Det gis fokus på profesjonsutdanning ved lærestedet. Ved universitetet var det 4 437 studenter og 454 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 25 414 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå samt profesjonsgraden "First professional". Cabrini College. Cabrini College er et privat, kristent universitet i Radnor i delstaten Pennsylvania, USA. Det ble opprettet i 1855. Ved universitetet var det 2 389 studenter og 184 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 25 950 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Caldwell College. Caldwell College er et privat, kristent universitet i Caldwell i delstaten New Jersey, USA. Det ble opprettet i 1939. Ved universitetet var det 2 291 studenter og 184 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 22 120 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. California Baptist University. California Baptist University er et privat, kristent (baptistisk) universitet i Riverside i delstaten California, USA. Det ble opprettet i 1950. Ved universitetet var det 3 409 studenter og 285 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 18 900 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. California College of the Arts. California College of the Arts er et privat, ikke-kommersielt kvalitets-universitet i San Francisco i delstaten California, USA. Det ble opprettet i 1907. Ved universitetet var det 1 622 studenter og 375 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 27 904 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. California Institute of Integral Studies. California Institute of Integral Studies er et privat, ikke-kommersielt universitet i San Francisco i delstaten California, USA. Det ble opprettet i 1968. Ved universitetet var det 1 005 studenter og 61 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 16 610 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. California Institute of the Arts. California Institute of the Arts er et privat, ikke-kommersielt universitet i Valencia i delstaten California, USA. Det ble opprettet i 1961. Lærestedets kunstfaglige undervisning holder meget høyt nivå. Ved universitetet var det 1 349 studenter og 287 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 31 855 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Cleveland Institute Art. Cleveland Institute of Art, c. 1900 Cleveland Institute of Art er et privat, ikke-kommersielt universitet i Cleveland i delstaten Ohio, USA. Det ble opprettet i 1882 og er et av USAs eldste kunstfaglige læresteder. Ved universitetet var det om lag 600 studenter og 90 vitenskapelig ansatte i 2006, og i 2008 var skolepengene US$ 29 000 pluss US$ 290 i laboratorieavgift og US$ 325 i teknologiavgift for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. John Innes Mackintosh Stewart. John Innes Mackintosh Stewart (født 30. september 1906 nær Edinburgh i Skottland, død 12. november 1994 i Coulsdon i London i England) var en skotsk forfatter og akademiker. Som skjønnlitterær forfatter og for sine sakprosabøker benyttet han navneformen J.I.M. Stewart, mens han under pseudonymet Michael Innes var en kjent krimforfatter. Stewart studerte engelsk litteratur ved Universitetet i Oxford. Etter fullførte studier i 1929 studerte han i ett år psykoanalyse i Wien. Fra 1930 til 1935 foreleste han i engelsk ved University of Leeds. I 1936 flyttet Stewart til Australia, hvor han fram til slutten av andre verdenskrig var professor ved University of Adelaide. Deretter underviste han ved University of Belfast i Nord-Irland fra 1946 til 1948. I 1949 kom han til Christ Church i Oxford, hvor han ble fram til han ble pensjonert i 1973. Han var deretter professor emeritus ved Universitetet i Oxford. Stewart debuterte som forfatter med kriminalromanen "Death At the President's Lodging" (1936), skrevet mens han var underveis til Australia. Her introduserte han sin mest kjente etterforsker, Inspector John Appleby ved Scotland Yard (senere Commissioner Sir John Appleby). Mellom 1936 og 1986 utga et femtitalls kriminalromaner som regnes blant klassikerne fra den britiske kriminallitteraturens gullalder. H.R.F. Keating inkluderte i 1987 "Appleby's End" (1945) på sin liste over tidenes 100 beste krimromaner. Under eget navn skrev Stewart fra 1949 en betydelig mengde litteraturkritiske verker og skjønnlitteratur. I hans levetid fikk også J.I.M Stewarts bøker oppmerksomhet, men etter hans død er det bøkene forfattet under pseudonymet Michael Innes som fremdeles kommer i nye opplag. Stewarts siste bok ble selvbiografien "Myself And Michael Innes: A Memoir" (1987). Sandvika Barne- og Ungdomsteater. Sandvika Barne- og Ungdomsteater (SBUT) startet opp i 1987 og er et ikke-kommersielt amatørteater som benytter profesjonelle instruktører innen sang, musikk, dans og drama. De setter opp flere musikaler hvert år i Sandvika Teater. Teateret er åpent for alle barn og ungdom mellom 9 og 19 år. Medlemmene er delt i to grupper: Barnegruppen for de mellom 9 og 12 år, Ungdomsgruppen for de mellom 13 og 19 år. Barn og ungdom med interesse for teater, dans og musikk kan utvikle interessen samtidig som man deltar i et sosialt utviklende fellesskap. Den yngste gruppen (9-12 år) har egne forestillinger på Sandvika Teater Lille Scene, mens ungdomsgruppa (13-19 år) oppfører sine stykker på Hovedscenen hvert år. I oktober 2008 satte Sandvika Barne- og Ungdomsteater opp "Jungelboken" i anledning teatrets 20-årsjubileum. De senere år har teateret satt opp kjente og ukjente stykker. Ungdomsgruppen produserer sågar sine egne stykker, hvor Fasade, satt opp i 2010, er den foreløpig siste i rekken. Julen 2011 setter Sandvika Barne- og Ungdomsteater opp årets juleforestilling for hele familien; Oliver!. Basert på klassikeren Oliver Twist av Charles Dickens. Cameron University. Cameron University er et delstatseid universitet i Lawton i delstaten Oklahoma, USA. Det ble opprettet i 1908. Ved universitetet var det 5 734 studenter og 313 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 432 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Bikol. Bikol, er et nordvest-austronesisk (filippinsk) språk som først og fremst snakkes på Bikolhalvya på Luzon i Filippinene av 2 til 2,5 millioner mennesker. Blåmenn. Blåmenn, blåmann, eller på norrønt "blámaðr" var de gamle nordboernes navn på negere eller maurer, det vil si nordafrikaner. Ordet er brukt blant annet i folkeviser fra middelalderen. Blå kunne tidligere også bety svart. Den danske barnebokforfatteren og billedkunstneren Egon Mathiesen gav ut den banebrytende enkle bildeboka "Blå mand – en remse til vrøvle og glæde" i 1956. Hovedpersonen i boka er nettopp en neger. Campbellsville University. Campbellsville University er et privat, kristent universitet i Campbellsville i delstaten Kentucky, USA. Det ble opprettet i 1906. Ved universitetet var det 2 376 studenter og 223 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 17 260 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Canisius College. Canisius College er et privat katolsk universitet i Buffalo i delstaten New York, USA. Det ble opprettet i 1870 av medlemmer av jesuittordenen. Ved universitetet var det 4 850 studenter og 532 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 24,937 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Capital University. Capital University er et privat, kristent universitet i Columbus i delstaten Ohio, USA. Det ble opprettet i 1830. Ved universitetet var det 3 825 studenter og 419 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 25 100 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå, og har også yrkesrettede profesjonsutdanninger som ledeer fram til graden "First Professional". Caribbean University. Caribbean University er et privat, uavhengig og ikke-kommersielt universitet i Bayamón på Puerto Rico i Karibien, USA. Det ble opprettet i 1969. Ved universitetet var det 1 603 studenter og 158 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 750 for studenter folkeregistrert i Puerto Rico. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Carlos Albizu University. Carlos Albizu University er et privat, uavhengig og ikke-kommersielt universitet i Miami i delstaten Florida, USA. Det ble opprettet i 1980 og har også campus utenfor Miami. Ved universitetet var det 1 038 studenter og 58 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 11 724 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Carlow University. Carlow University er et privat, uavhengig og ikke-kommersielt universitet i Pittsburgh i delstaten Pennsylvania, USA. Det ble opprettet i 1929. Ved universitetet var det 2 154 studenter og 224 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 19 514 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. EM i friidrett 1998 – 5 000 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 5 000 meter damer ved EM i friidrett 1998 i Budapest, Ungarn. Finalen ble avholdt den 23. august 1998. Øvelsen erstattet 3 000 meter som det ble konkurrert i for siste gang i europamesterskapet fire år tidligere i Helsingfors, Finland. Norge var ikke representert i øvelsen. Eksterne lenker. 5000 d Holger. Holger er et mannsnavn med opprinnelse i det norrøne navnet "Holmgeirr", som er dannet av "holmr", «holme», og "geirr", «spyd». Det gammelsvenske og gammeldanske navnet "Holmger" er en enda eldre form av navnet. "Holger" har navnedag 30. mars i Norge og Sverige. Utbredelse. I Tyskland var Holger et populært navn på guttebarn i perioden ca 1940–1980. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ytste Tindefjellfossen. Ytste Tindefjellfossen er en foss i Bødalen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Vannet i fossen kommer fra Tindefjellbreen. Fossen har to fall, det øverste kommer direkte fra breen, og det andre er en hestehalefoss som stuper 380 meter ned i dalen. EM i friidrett 1998 – Maraton damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Maraton damer ved EM i friidrett 1998 i Budapest, Ungarn. Grete Kirkeberg representerte Norge, men fullførte ikke konkurransen. Austre Tindefjellfossen. Austre Tindefjellfossen er en foss i Bødalen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Fossen kommer fra Tindefjellbreen og ligger like ved den høyere Ytste Tindefjellfossen. Fyrebilsbibelen. "Fyrebilsbibelen" eller "Studentmållagsbibelen" er navn på den første oversettelsen av hele Bibelen til landsmål. Bibelen kom ut sommeren 1921 med tittelen "Bibelen eller Den Heilage Skrifti" og undertittelen "Dei kanoniske bøkerne i Det Gamle og Det Nye Testamentet". Den ble trykket i et opplag på 50 000. Navnet "fyrebilsbibelen" kom av at man ikke hadde ferdig en hel vitenskapelig oversettelse fra grunntekstene. Oversettelser på andre skandinaviske språk ble derfor lagt til grunn for oversettelsen. Arbeidet i bibelnemnden til Studentmållaget i Oslo ble ledet av Peter Hognestad. Som helhet bærer bibelutgaven mest preg av Alexander Seippel, som samlet oversatte omkring en tredjedel av Bibelen. Elles var flere med på å oversette større eller mindre deler av skriftene. Blant disse kan man nevne Lars Eskeland, Jon Mannsåker, Arne Bergsgård, Torkell Mauland, Erik Eggen, Elias Blix, Ivar Mortensson og Anders Hovden. Gustav Indrebø gikk gjennom språkføringen, og sørget for at alt fikk samme form og rettskrivning. Midtsommersdagen i 1921 tok bibelnemnden imot de første eksemplarene av den ferdige Bibelen, og etter ti år var hele opplaget utsolgt. Det Norske Bibelselskapet sikret seg rettene til bibelutgaven, og gikk i gang med å forberede en ny revidert utgave i samsvar med bokmålsutgaven fra 1930. Ragnvald Indrebø tok på seg revisjonen, og i 1938 kom den første «endelige» nynorske Bibelen ut. Denne bibelutgaven blir gjerne kallet Indrebøbibelen. Seippel brukte en fulltonende og klangrik nynorsk, og han var en språkkunstner. Med Martin Luther som forbilde la han vekt på å få et folkelig bibelspråk. Seippel sa at «språket skulle vera so folkelegt som råd var; difor satte eg meg fyr at eg inkje ville skrive ei setning som eg inkje visste eller trudde at ein norsk bonde kunde segja». Seippel greide å gi det nynorske bibelspråket den rike klangen som har preget det nynorske bibelspråket helt fram til i dag. Det var Seippel som først brukte «Lat»-formene i dei tre første bønnene i Fadervår: «Lat namnet ditt helgast». I 1978 kom en form med «La -» også inn i bokmålsoversettelsen. Utdrag fra Fjerde mosebok. "1 So var det den fyrste dagen i den andre månaden året etter dei hadde fare frå Egyptarlandet, då tala Herren til Moses på Sinaiheidi, i møtetjeldet, og sagde:" "2 «De skal taka tal på heile Israels-lyden etter ætter og ættgreiner, og skriva upp namni på alle karar, ein for ein," "3 alle våpnføre menner i Israel som er tjuge år gamle eller meir, skal de mynstra, flokk for flokk, du og Aron." "4 Og med dykk skal det vera ein mann av kvar ætt, den som er hovdingen for alle greinerne i ætti." Nordre Mardalsfossen. Nordre Mardalsfossen, også kalt "Ytste Mardalsfossen", er en foss i Mardalen i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Fossen er en del av elva Ytste Mardøla som renner ned mot Eikesdal. I likhet med den nærliggende Mardalsfossen er den regulert og tørrlagt store deler av året. Hydnefossen. Hydnefossen er den høyeste fossen i Buskerud regnet etter total fallhøyde. Den ligger ved Hornset i Hemsedal kommune. Hydnefossen starter med et fall på 155 meter og fortsetter nedover den bratte skråningen til dalbunnen. Skilbrei. Skilbrei er en grend i Gaular kommune, Sogn og Fjordane, den ligger på nordsiden av Skilbreivatnet. Grenden ligger ved E39 midt mellom Sande, kommunesenteret i Gaular, og tettstedet i Førde kommune. Skilbrei ungdomssenter ligger plassert på vestsiden av E39. Senteret er Norsk Luthersk Misjonssamband, Fjordane krins, sitt leirsted. Stedet ligger i et populært turområde, både for fotturer om sommeren og skiturer i vinterhalvåret. Førde lufthavn Bringelandsåsen ligger i nærheten av Skilbrei. Voldefossen. Voldefossen er en foss i Hortane i Odda kommune i Hordaland. Fossen består av tre stupfall, to på 150 meter hver og ett på 50 meter, med kaskadefall mellom de tre stupene. Hugo Salmela. Hugo Salmela (født 13. juni 1884 i Parikkala i Södra Finlands län, død 28. mars 1918 i Tammerfors) var en kommandant for De røde under Den finske borgerkrigen. Salmela flyttet som ung til industribyen Kotka, hvor han arbeidet som industriarbeider. Han var også interessert i teater og var i 10 år med som skuespiller ved Kotkan Työväenteatteri. I 1917 sluttet han seg til De røde i Kymmenedalen og fikk etter hvert lederoppdrag. Etter at borgerkrigen brøt ut tjenestegjorde han først ved De rødes distriktstab i Kymmenedalen. I begynnelsen av februar 1918 ble han forflyttet til staben ved fronten i Savolax. Han ble utnevnt til kommandant for De røde styrkene på den vestre/nordre fronten 18. februar, sammen med den russiske oberstløytnanten G.V. Bulatsel. Under et drikkelag omkom han i en håndgranateksplosjon da Kustaa Salminen kastet en granat. Kveåfossen. Kveåfossen, også kalt "Lingafossen", er en foss i Fortundalen i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Fossen stuper ned mot Eidsvatnet i Skjolden. Den har relativt lite volum, men kan vokse seg stor under snøsmeltinga på våren. Hagefjorden (Solund). Hagefjorden er en arm av Buefjorden på nordsiden av øya Sula i Solund kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden strekker seg 7 km rett sørover og medregnet Hersnessundet og Tuvenesosen, som er en fortsettelse av den smale fjorden nordover, er den 12 km lang. Selve Hagefjorden har innløp ved Hersvik. Riksvei 606 går langs de indre deler av fjorden. Det er flere holmer i fjorden. Den flateste av disse er Glidreholmen som ligger nordøst for Vauleneset. Hagefjorden fryser lett til om vinteren. Carroll College (Montana). Carroll College er et privat katolsk universitet i Helena i delstaten Montana, USA. Det ble opprettet i 1909. Ved universitetet var det 1,452 studenter og 134 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 18,410 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til bachelorgradsnivå. Carroll College (Wisconsin). Carroll College er et privat, kristent universitet i Waukesha i delstaten Wisconsin, USA. Det ble opprettet i 1846. Ved universitetet var det 3 292 studenter og 283 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 20 830 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Lægdafossen. Lægdafossen er en foss i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Fossen ligger i i Nærøyfjorden, og stuper rett ut i fjorden i flere fall. Den er en av de største av de mange fossene i Nærøyfjorden. Det høyeste fallet er det øverste, med en høyde på 125 meter. Fossen blir også kalt "Sagfossen", etter elva den er en del av. Leirungskampen. Leirungskampen er et fjell i Vågå kommune i Oppland. Det har en høyde på 2079 meter over havet og er det 132. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Carson-Newman College. Carson-Newman College er et privat, kristent universitet i Jefferson City i delstaten Tennessee, USA. Det ble opprettet i 1851. Ved universitetet var det 1 949 studenter og 189 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 16 060 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Kristinfeltet. Kristinfeltet er et gass- og kondensatfelt sørvest på Haltenbanken i Norskehavet. Utvinning av naturgass og naturgasskondensat fra Kristinfeltet startet den 3. november 2005. Statoil er operatør for Kristinfeltet. Utvinningen foregår med bunnmonterte produksjonsrammer knyttet til den flytende bolig- og produksjonsplattformen «Kristin». Reservoaret befinner seg på omkring 5000 meters dyp, og har høyere trykk og temperatur (900 bar og 170°C) enn noe annet felt som inntil da var bygd ut på norsk kontinentalsokkel. Carthage College. Carthage College er et privat, kristent universitet i Kenosha i delstaten Wisconsin, USA. Det ble opprettet i 1847. Ved universitetet var det 2 699 studenter og 210 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 23 650 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Kronprins Olavs Bre. Kronprins Olavs Bre eller Sørbreen er den største av to isbreer på Jan Mayen. Breen ligger på Nord-Jan, den nordvestlige halvdelen av øyen og på sørsiden av fjellet Beerenberg som strekker seg 2270 meter over havet. På nordøstsiden av Beerenberg ligger Kronprinsesse Märthas Bre. Catawba College. Catawba College er et privat, kristent universitet i Salisbury i delstaten Nord-Carolina, USA. Det ble opprettet i 1851. Ved universitetet var det 1 269 studenter og 100 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 19 690 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Vassenden. Vassenden er et tettsted i Jølster kommune i Sogn og Fjordane. Vassenden er opprinnelig navnet på sentrumsområdet ved utløpet av Jølstravatnet. I dagligtale blir ofte området regnet for strekningen Vassenden til og med byggefeltet Langhaugane som ligger lenger vest. SSB regner Langhauganeområdet som et eget tettsted med innbyggere per 1. januar. Midt mellom Vassenden og Langhaugane ligger Jølstraholmen, handelssenter og camping. På sørsiden av elven Jølstra ligger Jølster skisenter og baneanlegget til Sunnfjord golfklubb. I elven er det raftingmuligheter, turen starter da på Vassenden og ender 10 km lenger nede i elven. Bak dette står firmaet Jølster Rafting. Cedar Crest College. Cedar Crest College er et privat, kristent universitet i Allentown i delstaten Pennsylvania, USA. Det ble opprettet i 1867. Ved universitetet var det 1 943 studenter og 173 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 25 340 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Kronprinsesse Märthas Bre. Kronprinsesse Märthas Bre er den minste av to isbreer på Jan Mayen. Breen ligger på Nord-Jan, den nordvestlige halvdelen av øyen og på nordøstsiden av fjellet Beerenberg som strekker seg 2270 meter over havet. På sørsiden av Beerenberg ligg Kronprins Olavs Bre. Vermafossen. Vermafossen er en foss i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Vermafossen har stor vannføring og renner ned i bratte kaskadefall før den deler seg i tre kanaler og til slutt stuper de siste 50 metrene ned i elva Rauma. Storetveit. Storetveit, eller Storetvedt som det opprinnelig ble skrevet, er et boligstrøk i Fana bydel i Bergen, mellom Fantoft, Minde Fjøsanger og Paradis. Storetveit var en bergensk storgård, i drift frem til lenge etter andre verdenskrig. Driftshusene er i dag eldreboliger og butikk, mens selve det staselige hovedhuset er privat bolighus. Omlandet er stort sett bebygget og gjort til villastrøk, bortsett fra et område sør for gårdshuset, som har blitt til parkområde, under navnet Storetveitmarken. Sør på Storetveitmarken ligger Storetveit skole. Området nord for gården er heller ikke bebygget, men statusen for dette området er under diskusjon, da det presses sterkt for bebyggelse her også. Nordøst for gården ligger Tveitevannet, et kjent landemerke sør for Bergen. Storetveit utgjør også et kirkesogn sør for Bergen, rundt Storetveit kirke som ligger like ved det gamle gårdsbygget. Kirken er tegnet av arkitekt Ole Landmark. Storetveit grunnkrets hadde 870 innbyggere 1. januar 2012 og et areal på 0,55 km². Denne inkluderer også østlige deler av Fjøsanger. Cedarville University. Cedarville University er et privat, kristent universitet i Cedarville i delstaten Ohio, USA. Det ble opprettet i 1887. Ved universitetet var det 3 112 studenter og 262 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 19 800 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Galdeberget. Galdeberget er et fjell i Vang kommune i Oppland. Det har en høyde på 2075 meter over havet og er det 134. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Centenary College of Louisiana. Centenary College of Louisiana er et privat, kristent universitet i Shreveport i delstaten Louisiana, USA. Det ble opprettet i 1825. Ved universitetet var det 1 044 studenter og 122 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 18 900 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Centenary College (New Jersey). Centenary College New Jersey er et privat, kristent (metodistisk) kvalitets-universitet i Hackettstown i delstaten New Jersey, USA. Det ble opprettet i 1867. Ved universitetet var det 2 662 studenter og 323 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 22 415 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Ja til EF. Ja til EF ble stiftet i februar 1972, etter at resultatet av forhandlingene om norsk medlemskap i EF lå klare. Organisasjonen brukte mange av de samme arbeidsmetodene som Folkebevegelsen mot EEC – det ble vervet medlemmer, arrangert folkemøter, laget opprop og spredd materiell. Det halve året organisasjonen var i arbeid, hadde den nærmere 1500 «stands» over hele landet med frivillig mannskap som delte ut flygeblader og jakkemerker, og den opplevde at ja-siden fikk en god fremgang på meningsmålingene. Formannen for organisasjonen var arbeidarpartiveteranen Reidar Carlsen. Han ble valgt våren 1972 etter at Einar Gerhardsen hadde sagt nei til å engasjere seg aktivt i EF-striden. Daglig leder var Ola H. Metliaas. Organisasjonen fikk penger fra næringslivet. Organisasjonen fikk også støtte av staten på lik linje med folkebevegelsen mot EF til informasjonsarbeid. Centre College. Centre College er et privat, kristent kvalitets-universitet i Danville i delstaten Kentucky, USA. Det ble opprettet i 1819. Det er et typisk "Liberal Arts"-college som rangeres meget høyt i USA. Ved universitetet var det 1 147 studenter og 133 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 33 000 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til bachelorgradsnivå. Stølsnostinden. Stølsnostinden er et fjell i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 2074 meter over havet og er det 135. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Jelsafjorden. Jelsafjorden er en fjordarm av Nedstrandsfjorden og Boknafjorden på nordsiden av øyen Ombo mellom kommunene Finnøy og Suldal. I øst grenser fjorden og til Hjelmeland kommune. Fjorden har innløp mellom Foldøy i nord og Jørstadvågen på Ombo i sør og går så østover til den deler seg i tre. Videre østover fortsetter Jelsafjorden frem som Erfjorden og Tyssefjorden og fra innløpet til Erfjorden går to fjorder i hver sin retning, en nordover og en sørover. Den sørlige av disse er Ombofjorden som går sørover til Hjelmelandsfjorden og den nordlige fjordarmen er Økstrafjorden. Selve Jelsafjorden er 10 km lang, men inkludert Erfjorden og Tyssefjorden er den omtrent 25 km lang. På nordsiden av fjorden ligger tettstedet Jelsa, som har gitt navn til fjorden. Chaminade University of Honolulu. Chaminade University er et privat katolsk universitet i Honolulu i delstaten Hawaii, USA. Det ble opprettet i 1955. Det er et typisk "Liberal Arts"-college som rangeres meget høyt i USA. Det er oppkalt etter den franske katolske geistlige William Joseph Chaminade, som unnslapp forfølgelsen av geistlige etter den franske revolusjonen. Ved universitetet var det 1 810 studenter og 131 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 14 960 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Ilovik. Ilovik er en øy i Adriaterhavet utenfor kysten av Kroatia. Den ligger nord i landet, i fylket Primorje-Gorski Kotar, sør for øya Losinj ved siden av øya Sveti Petar. Sundet mellom øyene og Losinj kalles Illovacka vrata. Det er bare en landsby på øya, og den kalles også Ilovik. Det bodde om lag 100 mennesker der i 2001. Øya er på 5,8 km², og kystlinjen er på rundt 15,4 km. Kystlinjen er lett tilgjengelig, og har mange isolerte viker. Den største vika med sandstrand er Paržine, som ligger sørøst på øya. Mellom Ilovik og naboøya Sveti Petar går det et sund som er 2,5 km langt 300 meter bredt. Havna på øya ligger godt skjermet for de fleste vindretninger, og er en populær ankringsplass på reiser mellom det nordlige og sørlige Adriaterhavet. På bare noen timer kan en nå øyene Istra, Krk, Rab, Pag og Kornati. Øya er frodig og dekket med typisk middelhavsvegetasjon, som oleander i forskjellige farger, palmer og to hundre år gamle eukalyptustre. På grunn av det rike plantelivet blir øya av og til kalt "blomsterøya" (kroatisk:otok cvijeca). Historie. Havnen mellom Ilovik og Sv. Petar har siden antikken vært en trygg ankringsplass, og det var i dette området de første innbyggerne på øya slo seg ned. De eldste sporene etter sivilisasjon på øya er fra den illyriske stammen "Liburni". En kan også se spor etter antikke romerske bosettinger, en har blant annet funnet bygninger, mosaikk, mynter og en sarkofag. Det er også gjort arkeologiske funn under vann. Murene som omkranser dagens kirkegård går tilbake til 1000-tallet, de var da del av et Benediktiner-kloster. På Sveti Petar kan en se restene av en borg fra 1600. Den ble oppført av Venezianeren Filippo Pasqualigo for å forsvare området mot sjørøvere. De første kroatene kom til Ilovik på slutten av 1700-tallet fra Losinj, og dette markerte begynnelsen på det moderne Ilovik. Det eldste nedskrevne navnet på øya er "Neumua Insulae" fra 1071. på 1200-tallet ble øya omtalt som "Sanctus Petrus de Nimbis" og senere "San Pietro dei Nembi". Kroatiske innbyggere kaller den mindre øya Sveti Petar, og den største først "Tovarnjak" og til slutt Ilovik. Tjøtafossen. Tjøtafossen er en foss i Briksdalen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Fossen ligger like ved den kjente Briksdalsbreen og stuper ut i bresjøen ved foten av breen. Fossen har relativt liten vannføring og er størst under snøsmeltingen om våren. Champlain College. Champlain College er et privat, ikke-kommersielt universitet i Burlington i delstaten Vermont, USA. Det ble opprettet i 1878. Ved universitetet var det 2 741 studenter og 256 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 22 550 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Tomiichi Murayama. Tomiichi Murayama ("Murayama Tomi'ichi") (født 3. mars 1924 i Ōita) er en japansk politiker som var landets 81. statsminister i perioden mellom 30. juni 1994 og 11. januar 1996. Han var den første sosialistiske statsministeren i Japan på over femti år. Han er mest kjent i dag for sin tale på markeringen av 50 år etter slutten av andre verdenskrig holdt den 15. august 1995, hvor han offentlig unnskyldte Japans handlinger begått under krigen. Chapman University. Chapman University er et privat, ikke-kommersielt universitet i Orange i delstaten California, USA. Det ble opprettet i 1861. Ved universitetet var det 5 908 studenter og 538 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 30,748 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Sør-Shetlandsøyene. Sør-Shetlandsøyene er en gruppe antarktiske øyer ca. 120 km nord for Antarktishalvøya. Ifølge Antarktis-traktaten skal de tiltrådte partene verken hevde, støtte eller benekte territorielle krav om suverenitet over øygruppen som kan benyttes fritt til ikke-militære formål. Storbritannia har gjort krav på øyene siden 1908, og siden 1962 er de en del av Britisk Antarktis. Både Chile og Argentina gjør også krav på øygruppen. Det er 16 forskningsstasjoner på øyene. De fleste ligger på King George Island der det er en flystripe ved den chilenske basen Eduardo Frei. Historie. Norsk hvalfangstbåt, Half Moon Island Dirk Gerritz observerte muligens Sør-Shetlandsøyene da han seilte i området i 1599. Sikkert er det at William Smith den 19. februar 1819 fikk øye på det som i dag heter Williams Point, den nordøstligste spissen av Livingston Island, da han kom ut av kurs sør for Kapp Horn. Smith ga øygruppen navnet "New South Britain", men de ble etter kort tid døpt om til "New South Shetlands" og senere forkortet til "South Shetlands". I 1820 seilte Edward Bransfield ut med Smith som guide for å kartlegge øygruppen. Den 16. oktober 1820 var Bransfield den første som gikk i land på det han kalte King George Island. Han utforsket også de omliggende farvannene. Oppdagelsen tiltrakk seg raskt både britiske og amerikanske selfangere. På begynnelsen av 1900-tallet var opptil 13 hvalkokerier basert på Deceptionøya. Geografi. Innseilingen til Deceptionøya med Livingston Island i bakgrunnen Øygruppen ligger mellom 61°00'–63°37' sør og 53°83'–62°83' vest. Det er 1200 km til Falklandsøyene i nord og 150 km til Graham Land på Antarktishalvøya i sør. Sør-Shetlandsøyene består av 11 større og en rekke mindre øyer og har et samlet landareal på 3687 km². Mellom 80 og 90 % av landområdene er dekket permanent av isbreer. Mount Irving på Clarence Island er med sine 2300 moh øygruppens høyeste punkt. Sør-Shetlandsøyene strekker seg ca. 320 km fra Smith Island og Low Island i vest-sørvest til Elefantøya og Clarence Island i øst-nordøst. Klima. Øygruppen ligger like langt fra ekvator som Færøyene, men nærheten til Antarktika medfører at den har et mye kaldere klima. Gjennomsnittstemperaturen er 1,5°C om sommeren og –5°C om vinteren. Den moderate forskjellen skyldes den lave sjøvannstemperaturen. Farvannet rundt øyene er dekket av sjøis fra tidlig i april til tidlig i desember. Klimaet er skyet og fuktig hele året, og det blåser kraftige vinder fra vest til alle årstider. De mest solrike dagene forekommer senvinters og tidlig vår med kaldt vær fra sør. Lomseggi. Lomseggi er et fjell i Lom og Skjåk kommune i Oppland. Den høyeste toppen heter Storivilen og har en høyde på 2068 meter over havet. Dette er det 137. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Chatham University. Chatham University er et privat, uavhengig og ikke-kommersielt universitet i Pittsburgh i delstaten Pennsylvania, USA. Det ble opprettet i 1869. Ved universitetet var det 1 590 studenter og 207 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 24 808 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Tsutomu Hata. Tsutomu Hata ("Hata Tsutomu") (født 24. august 1935 i Tokyo) er en japansk politiker, som var landets 80. statsminister mellom 28. april til 30. juni 1994. Hata tilhørte Japans liberaldemokratiske parti og arbeidet seg opp til nasjonalt plan helt til han forlot partiet i 1993 til fordel for Japans fornyingsparti sammen med Ichirō Ozawa. Dette partiet ble en del av Morihiro Hosokawas anti–fraksjon mot regjeringen ledet av LDP samme år. Hata fikk deretter posten som utenriksminister i kabinettet ledet av Hosokawa. Den 28. april 1994 gikk Hosokawa av slik at Hata ble statsminister. Rett etter dette forlot Japans sosialistiske parti regjeringskoallisjonen i riksdagen, og istedenfor å risikere undertall gikk Hata av i slutten av juni til fordel for Tomiichi Murayama. Hata ble deretter med i partiet Shinshinto og dannet senere Solpartiet og Partiet for godt styresett. I 1998 gikk dette partiet inn i Det demokratiske parti, der Hata har spilt en viktig rolle. Chestnut Hill College. Chestnut Hill College er et privat, katolsk universitet i Pittsburgh i delstaten Pennsylvania, USA. Det ble opprettet i 1924. Ved universitetet var det 1 918 studenter og 265 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene USD 22 750 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Zebra Batteri. Zebra Batteri er er et type batteri med nikkel og natriumklorid, og var produsert i Sør-Afrika. Batteriene er nå produsert av MES-DEA i Sveits. ZEBRA står for "Zero Emission Battery Research Activity". Bilmerker Think, Smith og Fiat kjører rundt med ZEBRA-batterier. Veslegjuvfossen. Veslegjuvfossen er en foss i Bøverdalen i Lom kommune i Oppland. Den er den høyeste fossen i Oppland, med en total fallhøyde på 440 meter. Det største enkeltfallet er på 125 meter. Christian Brothers University. Christian Brothers University er et katolsk kristent universitet i Memphis i delstaten Tennessee, USA. Det ble opprettet i 1871. Ved universitetet var det 1 776 studenter og 144 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 20 080 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Christopher Newport University. Christopher Newport University er et privat, kristent universitet i Newport News i delstaten Virginia, USA. Det ble opprettet i 1960. Fagkretsen omfatter økonomi- og ledelsesstudier, IT-fag og ulike andre høyere gradsstudier. Ved universitetet var det 4 793 studenter og 334 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 9 106 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studenttallet var steget til 4 884 studenter i høstsemesteret 2008. Studiene gis opp til mastergradsnivå. The Military College of South Carolina. The Citadel – The Military College of South Carolina er en delstatseid, militær høyskole i Charleston i delstaten Sør-Carolina, USA. Det ble opprettet i 1842. The Citadel er et av seks såkalte Senior Military Colleges som gir sivil høyskoleutdanning kombinert med reserveoffisersutdanning "(ROTC)". Studentene går i uniform i skoletiden. Kvinner ble ikke opptatt ved høyskolen før etter år 2000, og dette møtte store protester fra skolens ansatte og mannlige studenter. Det gis allmenne høyskoleutdanninger opp til mastergradsnivå, med kombinasjon av militære fagdisipliner og fysisk fostring. Skolen praktiserer meget streng disiplin på og utenfor campus. Ved høyskolen var det 3 386 studenter og 157 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 9 106 for studenter folkeregistrert i delstaten. Klimaanlegg. Klimaanlegg (stammer fra det engelske ordet "air conditioning"), luftkondisjonering, klimakontroll eller klimastyring betegner et anlegg som primært skal kjøle og avfukte luft i avgrensende rom for å gi en ønsket, termisk komfort. I utvidet betydning refererer termen til alle former for kjøling, oppvarming, ventilasjon, luftfiltrering eller disinfeksjon som modifiserer luft. Klimaanlegg brukes som betegnelse på installasjoner, systemer eller mekanismer som er laget for å stabilisere lufttemperaturen og den relative fuktigheten i en definert, avgrenset og lukket område. Det kan både kjøle og varme – avhengig av behovet til enhver tid. Klimaanlegg er i vanlig bruk i bygninger og biler og har til oppgave å forhindre at luften blir for tørr, fuktig, kald eller varm, avhengig av klimatiske forhold. Konseptuelt er anvendelsen av klimaanlegg kjent fra Romerriket, der vann ble ledet gjennom veggene på enkelte hus for å kjøle dem. Lignenede teknikker i middelalderske Persia tok i bruk cisterner og vindtårn for å avkjøle bygninger i den varme delen av året. Det første, storskalaanlegg for elektrisk klimastyring ble oppfunnet og tatt i bruk av Willis Haviland Carrier i 1902. Kotka. Kotka er en by og kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Byen fikk bystatus i 1878. Byen er den største i denne regionen som er kjent for papirindustri. Byen ligger ut mot Østersjøen og er en viktig havneby. Norske Hans Gutzeit satte opp et sagbruk i Kotka på 1800-tallet. Sammen med Gutzeit flyttet rundt hundre norske familier til Kotka, og deres etterkommere bor fortsatt i byen. Norske etternavn er derfor ikke uvanlig i byen. Rembesdalsfossen. Rembesdalsfossen er en foss i Simadalen i Eidfjord kommune i Hordaland. Den ligger tvers over dalen fra den mer kjente Skykkjedalsfossen. Fossen er utbygd til kraftproduksjon i Sima kraftverk. Det er bygget en dam ved utløpet fra Rembesdalsvatn like oppstrøms fra fossen, som nå stort sett alltid er tørrlagt. Erik Palmstierna. Erik Palmstierna (født 10. november 1877 i Stockholm, død 22. oktober 1959 i Firenze) var en svensk friherre, sjøoffiser, diplomat og politiker (liberal inntil 1911, deretter sosialdemokrat). Han var sjøforsvarsminister 1917–1920, utenriksminister 1920 samt sendemann i London 1920–1937. Ettersom han til tross for sin høye byrd var sosialdemokrat, ble han kalt "Röde baronen" («Den røde baron»). Erfjorden. Erfjorden er en fjordarm i Boknafjorden i Suldal og Hjelmeland kommune i Rogaland. Den er en fortsettelse av Jelsafjorden i vest og strekker seg 12 km inn til Erfjord. Fra Erfjord fortsetter fjorden 4 km videre nordover som Tyssefjorden, slik at den totale lengden blir 16 km. Fjorden har innløp mellom Lygnes i Hjelmeland på sørsiden og Landsnes i Suldal på nordsiden. Nord for innløp ligger Økstrafjorden, mens Ombofjorden ligger i sørvest. Fire kilometer inn i fjorden strekker Bogsfjorden seg nordover til vestsiden av Erfjord. Et par kilometer lenger øst deler Erfjorden seg i flere deler. Nordover fortsetter fjorden videre som Erfjorden og i øst stikker Kilaneset ut i fjorden. På nordsiden av neset ligger Kilavågen, mens Midtvågen ligger på sørsiden. Eidavågen er en bukt som går sørover. Fra bunnen av Eidavågen er det bare et 750 meter brett eid over til nordsiden av Jøsenfjorden. Den nordgående delen av Erfjorden går inn til bygden Erfjord, som nå ligger på vestsiden av fjorden. Erfjord ligger på et smalt eid, som bare er 250 meter bredt på det smaleste. Øst for Erfjord ligger enden av Bogsfjorden. På østsida av Erfjorden ligger tettstedet Hålandsosen. Rett nord for Hålandsosen ligger Hålandssundet der Riksveg 13 krysser fjorden på Erfjord bru. Sundet markerer og innløpet til Tyssefjorden som ender opp ved grenden Tysse. Tyssefjorden er smal med bratte fjordsider på begge sider. På østsiden stiger fjordsiden nesten 600 meter rett opp til Sørhusheia (595 moh). Laboratorium. Et laboratorium er et arbeidsrom eller en bygning som blir brukt til å drive med vitenskapelig forskning, eksperimentering og måling under kontrollerte forhold. Ordet stammer fra latin og betyr "å arbeide". Man finner laboratorier ved skoler, universiteter, forskningsinstitutter, i industrien og i militærvesenet. Begrepet er også brukt om en del rom som ikke blir brukt til strengt vitenskapelig arbeid, men hvor prosesser eller utstyr ligner på dem brukt i vitenskaplige laboratorier. Medisinsk laboratorium er et eksempel på dette. Senior Military Colleges. Senior Military Colleges er seks offentlig eide høyskoler i USA, hvor det gis en kombinasjon av sivil høyskoleutdanning opp til mastergradsnivå, og militært reserveoffiserskurs "(ROTC)". Tre av høyskolene er separate, mens tre er integrerte på campus til alminnelige, sivile universiteter (Norwich Texas A&M, VPISU). Av disse har Texas A&M og VPISU universitetsstatus, mens Norwich University er en privat utdanningsinstitusjon. Studentene innrulleres militært og bærer uniform under studietiden. Flere av skolene har streng disiplin på og utenfor campus – spesielt "The Citadel" er kjent for dette. Klienten (film). Klienten er en amerikansk film fra 1994, regissert av Joel Schumacher. Filmen er basert på en bok ved samme navn av John Grisham og er en triller fra advokat-miljøet. Tommy Lee Jones og Susan Sarandon har rollene som henholdsvis statsanklager (antagonisten) og forsvarer (protagonist), mens Brad Renfro debuterte som klienten (hovedkarakteren). Plottet. Filmen handler om 11 år gamle Mark Sway (Brad Renfro) som blir viten til at Jerome Clifford, en korrupt mafiaadvokat tar selvmord. Før Clifford skyter seg selv forteller han Mark at gangsteren Barry Muldano har drept en senator Boyd Boyette og hvor liket av Boyette er gjemt. Snart kommer både mafiaen og FBI på sporet av Mark, og den ambisiøse statsanklageren "Pastor" Roy Foltrigg (Tommy Lee Jones) presser Mark hardt på at Mark skal fortelle det han vet. Samtidig truer mafiane med å drepe Mark, hans mor og hans lillebror hvis Mark avslører det han vet om mordet på Boyette. I et forsøk på å beskytte seg selv og familien sin, engasjerer Mark advokaten Reggie Love (Susan Sarandon) som sin advokat. Om filmen. Filmen ble spilt inn i Mississippi, Memphis i Tennessee og New Orleans. Den ble meget godt mottatt av både kritikere og publikum. Sarandon ble nominert til en Oscar for beste kvinnelige skuespiller og vant en BAFTA for samme rolle. Brad Renfo debuterte som skuespiller 12 år gammel i rollen som Mark Sway døde i mars 2008 av en overdose heroin. Aino Taube. Aino Taube (født 11. juli 1912 i Espergærde i Danmark, død 3. juni 1990 i Stockholm i Sverige) var en svensk skuespillerinne. Hun var datter av skuespilleren Mattias Taube og ble i 1940 gift med skuespilleren og filmregissøren Anders Henrikson (1896–1965). Hun var mor til skuespilleren Mathias Henrikson (1940–2005). Aino Taube ble utdannet ved Dramatens elevskola 1930–1932. Hun debuterte i filmen "Skepparkärlek" i 1931 og deltok siden i en lang rekke filmer helt frem til 1988. I 1981 fikk hun O'Neill-stipendiet. Morihiro Hosokawa. Morihiro Hosokawa (細川 護煕 "Hosokawa Morihiro") (født 14. januar 1937 i Tokyo) er en japansk politiker og som var landets 79. statsminister mellom 9. august 1993 og 28. april 1994. Han var den første statsministeren som ikke kom fra Japans liberaldemokratiske parti på 38 år. Under anklager om at han hadde misbrukt personlige midler på 1980-tallet ble Hosokawa tvunget til å gå av i 1994, kun åtte måneder etter at han fikk vervet. Hosokawa ble etterfulgt av Tsutomu Hata. Virginia Military Institute. Virginia Military Institute er en delstatseid, militær høyskole i Lexington i delstaten Virginia, USA. Det ble opprettet i 1839, og kalles ofte populært for «The West Point of the South» på grunn av sin viktige rolle under Den amerikanske borgerkrigen. Skolen rangeres meget høyt blant USAs militære høyskoler, og høyt blant alle landets læresteder hva angår "Liberal Arts"-tilbudet. VMI er det nest eldste av de seks såkalte Senior Military Colleges, som gir sivil høyskoleutdanning kombinert med reserveoffisersutdanning "(ROTC)". Studentene går i uniform i skoletiden. Kvinner ble ikke opptatt ved høyskolen før etter år 2000, som det siste lærestedet i USA, og endringen møtte protester fra skolens ansatte og mannlige studenter. Det gis allmenne høyskoleutdanninger opp til bachelorgradsnivå, med kombinasjon av militære fagdisipliner og fysisk fostring. Skolen praktiserer meget streng disiplin på og utenfor campus. Ved høyskolen var det 1 362 studenter og 151 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 7 609 for studenter folkeregistrert i delstaten. Arendal kystforsvarsdivisjon. Arendal kystforsvarsdivisjon ble opprettet 1. mai 1808, under Napoleonskrigen, med hensikt å forsvare Arendal og området rundt mot fiendtlige (engelske) skip fra Skagerrak. Etter flåteranet måtte kystforsvaret i stor grad satse på roflotiljen med kanonsjalupper og kanonjoller. Dette var mindre fartøyer som ble manøvrert med årer og var bevæpnet med 1-2 kanoner, mortere eller haubitser. Sjaluppen «Kiøge Bukt» med premierløytnant Dietrichson som divisjonssjef og kanonjollen med månedsløytnant (mlt) H. Smith som fartøysjef ble overført fra Kristiansand. Divisjonen ble ytterligere forsterket midt i mai, med jolle No 8, og i juli sjaluppen «Prinds Christian til Slesvig Holsten». Besetningens styrke var på rundt 320 mann. Divisjonen hadde med sin hovedstyrke på to sjalupper og to joller postert i Sandviga på Hisøy ved innseilingen til Galtesund og to sideposteringer, hver med 1 sjalupp og 1 jolle, den ene ved Narestø og Borøykilen – østre innseiling til Tromøysund, den andre ved Hesnes og Hasla. Arendalsdivisjonen i kamp 6. juli 1812.. Før slaget ved Lyngør var Arendalsdivisjonen i kamp med de engelske krigsskipene i det som kalles trefningen ved Buskjærsteinen, ved innløpet til Oksefjorden. Fregatten Najaden, ført av kaptein Holm, lå før slaget ved Lyngør til ankers ved Haven på Sandøya, i dag i Tvedestrand kommune. Skipet lå der i en godt havn. Skipet lå rett ved en av kysttelegrafens repetérstasjoner (No. 17. Sandø varde), denne ville kunne varsle om fienden var i anmarsj. Det vestre innløpet var beskyttet av en kanonsjalupp i Borøkilen, og de to små forpostbatteriene på Borøy. Telegrafstasjonen gjorde det også mulig å signalere etter forsterkninger fra Arendal. I øst hadde Najaden to kanonjoller stasjonert i Lyngør havn og muligheter for ytterligere forsterkning fra Risør. Sandøya er en offensiv ankringsplass med tanke på det oppdrag Najaden er gitt. Bakgrunn. En engelsk konvoi på 47 handelskip ble kapret i 1810, den ble ført til Kristiansand. Her ble de fleste prisedømt og solgt. Fortjenesten ble stor, hele 7,5 mill. riksdaler. Dette var et godt bidrag til statskassen; på dette tidspunkt var den dansk-norske stat på desperat jakt etter penger, og gikk konkurs den 5. januar 1813. Omkring 2000 "engelskvennlige" handelsfartøy seilte om våren hvert år inn i Østersjøen med handelsvarer, og ut igjen om høsten. England fikk mange viktige varer fra landene omkring Østersjøen, bl.a. korn og hamp. Med Najaden i Skagerrak ble faren for å miste flere konvoier større. Najaden ble bygget som en skarpseiler, og utgjorde en alvorlig trussel mot de engelske handelsskipene som seilte forbi sørlandskysten. Det engelske admiralitetet anså trusselen så stor at de var villige til – om nødvendig – å «ofre» et av sine linjeskip for å få henne fjernet. En eskadre som bestod av linjeskipet Dictator og briggene «Calypso» og «Podargus» hadde kjennskap til at fregatten «Najaden» var i området. Det fikk de vite tidligere på dagen etter å ha vært i kontakt med lokale fiskere utenfor Risør. Kl. 12.00 var de 15 til 18 nautiske mil sørøst av Risør. Vinden var frisk bris fra vest-sydvest. Briggene «Calypso» og «Podargus» rekonoserte tett oppunder land. De møter briggen «Flamer», som slutter seg til eskadren. Den optiske telegrafens hovedstasjon L, Hiisaasen syd av Risør, har ikke observert eskadren, eller så har signalene stoppet opp, for kysttelegrafens repeterstasjon ved varden på Sandøya har tydeligvis ikke mottatt signaler om den fiendtlige trusselen som kommer østfra. Kl. 16.00 får «Calypso» se de norske skipene til ankers inne mellom skjærene. Kaptein Holm ble senere anklaget for at «Najaden» lå slik til at mastene kunne sees fra sjøen. Er en kjent i området, vet en at skipet lå dekket for innsyn fra sjøen. Det Holm ikke hadde regnet med var at «Calypso» skulle komme så nær land. Dette kan ha gjort at mastene kom i silhuett mot himmelen, fra en vinkel han ikke hadde tatt i betraktning. Forpostfekting ved Borøy. Forpostfektingen ved Borøy foregikk fra kl. 16.00 til kl. 02.20). De to engelske briggene prøvde et angrep, men månedsløytnant (mlt) Parnemann på kanonsjaluppen «Kiøge Bukt» jagde dem ut igjen. De fire engelske skipene krysset utenfor skjærene en halv times tid, mens skipssjefene var ombord på linjeskipet «Dictator». Enda en halv time gikk før den engelske flåtestyrken seilte videre vestover. Mlt. Parnemann fikk sendt melding om den fiendtlige aktiviteten via Borøy repeterstasjon. Samtidig ble de engelske skipene oppdaget av mlt. Ring på kanonjolle No. 3. Den var stasjonert øst for Tromøy. Her var det ikke kysttelegraf, så meldingen måtte sendes med ekspress til divisjonssjefen i Arendal. Mlt. Ring seilte ned til Kalvøysund, klar for å ta i mot de engelske skipene hvis de skulle komme. Ombord på briggen «Podargus» er kvartermester Andrew Todd. Han har tidligere seilt med handelsskip i farvannet og er noenlunde kjent. Dette gjør at kaptein James Pattison Stewart tar en beslutning og, etter å ha kommet opp på høyde av Flostadøya, seilte han inn renna ved Ytre Møkkalasset. De tre engelske briggene gikk først. Klokka er rundt 18.30. Ved Kalvøysund åpner kanonjolle No. 3 ild mot briggene. Engelskmennene besvarte ilden. Fra linjeskipet ble det også skutt med gevær og falkonetter oppe fra mastene. Mlt. Parnemann la sjaluppen i dekning bak en holme. Kort tid etter gikk «Podargus» på grunn ved Buskjærsteinen. Kjentmannen blir satt over i «Calypso», som følger «Dictator». Briggen «Flamer» ble igjen for å sikre den grunnstøtte «Podargus». Så snart kaptein Stewart har passert, vendtes «Podargus» slik at den ble liggende på tvers i sundet. Det samme gjorde «Flamer», og de to skipene behersket nå hele innseilingsløpet. Så snart «Dictators» akterkanoner var på skuddhold kom kanonsjaluppen «Kiøge Bukt» fram fra dekningen bak holmen. Skipet ble rodd ut og startet angrepet på briggene som sperret sundet. Kl.19.15 tennes lokalvarden på Borøy. Mlt. Parnemann skriver i sin rapport at striden måtte føres på så langt hold fordi briggenes skråskudd rakk så langt (skråskudd er å sammenlikne med haggelladninger for beskytning av personell). Borøys vestre batteri på Hestnesholmen startet ildgiving med to 6 pd. kanoner. Kl. 19.22 hadde kapteinløytnant Dietrichson fått Parnemanns melding (sendt fra Borøy kl. 17.00). Dietrichson kom fram kl. 23.15, og tok del i kampene mot de to briggene. Mlt. Parnemann rodde til Borøy for å høre om det kan ventes mer hjelp vestfra. Det var nå såpass mørkt at ingen signaler kan sees, og siden det ikke var kommet noen klar beskjed, ror han tilbake og gjenopptar ildgivningen. Men det var så mørkt at skytingen ble ganske usikker. Kl. 01.00 var «Podargus» flott, og begge briggene styrte ut løpet sør for Sandøya, men et kvarter senere gikk de igjen på grunn, først Podargus og rett etterpå Flamer. Kl. 02.20 var de i sikkerhet utenfor skjærgården etter å ha blitt forfulgt av kanonbåtene 1/2 mil av land, før disse måtte snu. Begge kanonbåtene hadde fått betydelige skader, men de var flytende. Ingen norske mannskaper ble drept eller skadet, verken på båtene eller på Borøy. På de engelske briggene var det større tap. På «Podargus» var 4 hardt såret og 5 lett såret, og på «Flamer» var en mann drept, og en lett såret. "Hadde styrken på det norske kruttet vært på høyde med det engelske, ville det etter all sannsynlighet ligget to engelske vrak utenfor Borøy," heter det i rapporten etter trefningen. Fra norsk side ble det avfyrt mer enn 120 skudd fra kanonbåtene, og rundt 100 skudd fra batteriene på land. Det lokale kystvernet (den tidens sjøheimevern) ble ikke satt inn i kampene. Ser en bort fra de som bemannet batteriet på Borøy og de som var ombord i de kanonjollene med mannskap fra kystvernet. Det ble rettet kritikk også mot den måten kystvernsjefen hadde opptrådt. Lyngør, Slaget ved Lyngør, Slaget ved Gunnar Wingård. Anders Gunnar Wingård (født 1878 i Stockholm, død 7. oktober 1912 i samme by) var en svensk skuespiller. Han ble engasjert ved Svenska Teatern i Helsingfors i 1902, og i 1906 begynte han ved Vasateatern. Siden var han engasjert ved Svenska teatern i Stockholm. I 1908 giftet han seg med Harriet Bosse, som var skilt fra forfatteren August Strindberg. De fikk en sønn, men ble skilt allerede i 1911. Året etter separasjonen begikk Wingård selvmord. Kvantiseringsstøy. Kvantiseringsstøy oppstår på grunn av koden som Analog-til-Digital-konvertere ADC gir fra seg. Støyen har omtrent samme amplituderverdi som verdien av det lavest-verdigste bitet i koden. Støyen er forskjellen mellom det analoge inngangssignalets verdi og verdien til koden som representerer den. Denne støyen er fullstendig forutsigbar i motsetning til støy generelt. Jo færre bits ADCen bruker, jo kraftigere blir støyen, relativt sett. Audioindustrien bestemte seg for at 16 bits er nok for at kvantiseringsstøyen skal være umerkelig i et musikk- eller talesignal. CD mediet bruker derfor 16 bits oppløsning til lagring av lyd. Støyen ligger ca. N*6 dB lavere enn signalet, der N er antall bits. CD-signaler har derfor ca. 96 dB signal-støyforhold. Sveti Andrija. Sveti Andrija (St. Andreas) er en øy i Adriaterhavet på kysten av Kroatia. Øya tilhører Elafitiøyene, og ligger ca 11 km (6 nautiske mil) utenfor Dubrovnik. Nærmeste øyer i er Lopud og Koločep i øst. Øya er 475 meter lang og 130 meter bred. Det ligger et fyr på øya. Norwich University. Norwich University er er privat, militært tilknyttet universitet i Northfield i delstaten Vermont, USA. Det ble grunnlagt av Alden Partridge i 1819, som "American Literary, Scientific and Military Academy". Det ble det lærestedet i USA som først fikk status som såkalt Senior Military College – som det i dag er seks av i landet. Norwich er det eldste av de seks såkalte Senior Military Colleges, som gir sivil høyskoleutdanning kombinert med reserveoffisersutdanning "(ROTC)". Studentene går i uniform i skoletiden. Det gis allmenne høyskoleutdanninger opp til mastergradsnivå, med kombinasjon av militære fagdisipliner og fysisk fostring. Skolen praktiserer meget streng disiplin på og utenfor campus. Ved høyskolen var det 2 707 studenter og 272 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 22 832 for studentene. 90210. 90210 er en amerikansk TV-serie som hadde premiere i 2008. Serien er den tredje «spin-off»-serien basert på "Beverly Hills 90210". Første episode av 90210 ble vist på CW Network 2. september 2008. I september 2011 hadde seriens fjerde sesong premiere i USA. Handling. Serien handler om familien Wilson fra Kansas som flytter til Beverly Hills. Familien består av pappa Harry, mamma Debbie, datter Annie (spilt av Shenae Grimes), samt sønnen Dixon, som er adoptert. Harry blir ny rektor ved West Beverly Hills High. Harry spilles for øvrig av Rob Estes, kjent fra Silke og Melrose Place. Datteren Annie føler seg ikke helt hjemme i sitt nye miljø, men blir snart venner med skolens babe, Naomi. Vennskapsforholdet blir imidlertid satt på prøve da Annie blir sammen med Naomis fram-og-tilbake kjæreste, Ethan. Dixon og Erin Silver, Kelly og Davids halvsøster, blir raskt venner og deretter kjærester. En annen jente i klassen deres, Adrianna, sliter med narkotikaproblemer og blir etter hvert gravid. Hun velger å adoptere bort datteren hun føder i siste episode i sesong 1. Jennie Garth, som spilte Kelly Taylor i den originale serien, har en fast gjesterolle som Kelly. Kelly er nå rådgiver ved skolen. Hun og Dylan har fått en sønn sammen, men er ikke lenger kjærester. Shannen Doherty gjør også reprise i rollen sin som Brenda Walsh i enkelte episoder. Brenda er fortsatt aktiv med teater. Mot slutten av sesong 1 kommer også Donna Martin på besøk, fortsatt spilt av Tori Spelling. Donna har fått en datter med David og bor sammen med ham i Japan, men nå har de problemer i ekteskapet. North Georgia College and State University. North Georgia College and State University (NGCSU), også kjent som The Military College of Georgia, er en delstatseid, militær høyskole i Dahlonega i delstaten Georgia, USA. Det ble opprettet i 1873. NGCSU er et av de seks såkalte Senior Military Colleges i USA, som gir sivil høyskoleutdanning kombinert med reserveoffisersutdanning "(ROTC)". Studentene går i uniform i skoletiden. Det gis allmenne høyskoleutdanninger opp til mastergradsnivå, med kombinasjon av militære fagdisipliner og fysisk fostring. Skolen praktiserer meget streng disiplin på og utenfor campus. Ved høyskolen var det 4 922 studenter og 151 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 3 452 for studenter folkeregistrert i delstaten. Harriet Bosse. Harriet Sofie Bosse (født 19. februar 1879 i Kristiania, død 2. november 1961 i Oslo) var en norsk-svensk sangerinne og skuespillerinne. Hun er også kjent som August Strindbergs tredje hustru. Harriet Bosse var datter av forleggeren Heinrich Bosse og Anne-Marie Lehman, og søster til skuespillerinnen Alma Fahlstrøm. Hun studerte ved Kongliga Musikkonservatoriet i Stockholm, og tok eksamen i 1897. Året før hadde hun debutert som skuespillerinne i "Romeo og Julie" på Tivoli Theater i Kristiania i en oppsetning av søsteren Alma og hennes mann Johan Fahlstrøm. Vinteren 1898 var hun ved "Comédie Françaises" konservatorium i Paris, og ble året etter engasjert ved Dramaten i Stockholm. I 1906 kom hun til Svenska teatern i Stockholm og ble teatrets store stjerne. Hun kom tilbake til Dramaten i 1911, og var der helt til hun gikk av med pensjon i 1943. I 1955 flyttet hun til Norge. I 1901 ble Harriet Bosse gift med den store svenske forfatteren August Strindberg, som var 30 år eldre enn henne, og hadde vært gift to ganger tidligere. Med ham fikk hun datteren Anne-Marie (1902–2007). De to ble imidlertid skilt i 1904, og i 1908 giftet hun seg igjen med skuespilleren Gunnar Wingård. Også dette ekteskapet ble oppløst etter kort tid, i 1911. Wingård begikk selvmord året etter. I 1927 ble hun gift for tredje gang med skuespilleren Edvin Adolphson. Dette ekteskapet varte til 1932. Kiichi Miyazawa. Kiichi Miyazawa (japansk: 宮澤 喜一; "Miyazawa Ki'ichi") (født 8. oktober 1919 i Fukuyama, død 28. juni 2007 i Tokyo) var en japansk politiker som var Japans 78. statsminister i perioden mellom 5. november 1991 til 9. august 1993. Miyazawa ble født i Hiroshima prefektur og studerte juss ved Universitetet i Tokyo. Han ble valgt inn i finansministeriet i 1942, og ble senere valgt inn i det øvre kammeret i Japans parlament, hvor han satt frem til han ble innvalgt i det lavere kammeret i 1967. Miyazawa ble for en kort stund verdenskjent som et uskyldig offer i USA da den daværende amerikanske presidenten George H. W. Bush kastet opp i fanget hans under et statsbesøk i januar 1992. Miyazawa ble tvunget til å forlate sitt verv som statsminister i 1993 på grunn av et mistillitsforslag, og ble erstattet av Morihiro Hosokawa. Skykkjedalsfossen. Skykkjedalsfossen er en foss i Simadalen i Eidfjord kommune i Hordaland. Fossen blir ofte omtalt med feil høyde, trolig en sammenblanding av det maksimale høydepotensialet for vasskraftproduksjon til vassdraget som fossen er en del av. Den vertikale delen av fossen er et fall på 300 meter. Vannføringen i fossen ble regulert i forbindelse med utbyggingen av Sima kraftverk. Parikkala. Parikkala er en kommune i landskapet Södra Karelen i Finland. Parikkala har 6 187 innbyggere (pr 1. august 2006) og har en utstrekning på 760,96 km². Parikkala er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kesälahti, Kitee, Punkaharju, Rautjärvi og Ruokolahti. Den 1. januar 2005 ble kommunene Saari og Uukuniemi slått sammen Parikkala. Kommunenes beliggenhet har gjort at den gjennom historien har vært rammet av ulike grensedragninger, helt fra Nöteborgstraktaten i 1323 som dro grensen mellom Sverige og Novgorod i Finland og fram til fredsavtalene av 1947 etter andre verdenskrig, da en tredel av kommunens areal ble overført til Sovjetunionen. Den finske ortodokse kirke har alltid stått sterkt i området. Landbruk er den viktigste næringsveien, særlig meieridrift. Servoskudd. Servoskudd er en popgruppe fra Oslo med norske tekster. Bandet debuterte i 2007 med «EP» utgitt på sitt eget selskap IKoN. Albumet «Underskudd» kom i 2008 og har solgt 15 000 (2009). Denne platen inkluderer hits som «Ny Emballasje», «Servoskudd» og «Katapult». Bandet oppnådde blant annet å bli «Ukas urørt» i P3 Nytt album, "Cirkel" ute mai 2010. Fredrik Ström. Fredrik Ström, portettfotografi fra cirka 1940. Fredrik Ström (født 10. juli 1880, død 23. november 1948) var en svensk politiker, forfatter og redaktør. Han var medlem av Riksdagen 1916–1921 og 1930–1938. Fredrik Ström kom fra Simlångsdalen i nærheten av Halmstad, og flyttet senere til Göteborg. Her ble han kjent med Zeth Höglund. De to utviklet et livslangt vennskap og et nært politisk samarbeid. Politisk tilhørte Ström venstreopposisjonen innenfor Sveriges socialdemokratiska arbetareparti og ble utestengt fra partiet ved splittelsen i 1917. Samme år ble han kjent med Lenin, som var på gjennomreise i Stockholm på vei til Russland, og ble sammen med Zeth Höglund en av grunnleggerne av Sveriges Kommunistiska Parti. Han var også aktiv i kommunistinternasjonalen, men vendte senere tilbake til sosialdemokratiet, idet han sto kritisk overfor den stalinistiske utviklingen i Sovjetunionen. Som sosialdemokrat ble han riksdagsmann i 1930. Han var redaktør for Social-Demokraten 1932–1936. Han skrev også en digert biografisk verk om sin nære venn og partikamerat Kata Dalström, en kvinnelig agitator og pionér innenfor arbeiderbevegelsen i Sverige: "Kata Dalströms liv, öden och äventyr i kampen mot herremakten." (1930). Social-Demokraten (Sverige). «Social-Demokraten» var en sosialdemokratisk dagsavis som ble utgitt i Stockholm 1884–1944. Den ble fortsatt frem til 1958 under navnet «Morgon-Tidningen». Avisen var grunnlagt av August Palm. Sjefredaktører. Sverige Austerkrokfossen. Austerkrokfossen, også kalt Austrekrågforsen, er en foss i Sørfold kommune i Nordland. Den ligger øst for Andkilvatnet og er den høyeste fossen i Nordland, og den nest høyeste i Nord-Norge, med en fallhøyde på 257 meter. H-40. H-40 er en type kjølbåt, det vil si mindre seilbåt med kjøl, som ble konstruert i 2006 av den finske seilbåtkonstruktøren Hans Groop (1932–). Den første båten ble sjøsatt i Lysekil i mai 2007. Båten er relativ smal i forhold til lengden. Båten ble laget siden en gruppe H-35 seilere ønsket seg en større båt, men ikke fant en som tilfredsstilte kravene. Konstruksjon. Skrog og dekk er bygget i glassfibersandwich med balsa som distansemateriale. I ytterskiktet er det brukt isopolyester for å minke risiko for osmose. Skottene er laminert til både skrog og dekk og skroget har langsgående bunnstokker. I baugen er det et vanntett kollisjonsskott. Finnekjølen er i bly med en L-bulb. Roret har skeg. Riggen er av brøkdelstype og to sett vinklede salingshorn og rigges med maksimalt 105 % fokk. Et evt rullesystem til fokken kan plasseres under dekk. Innredning. Siden cockpiten er trukket relativ langt frem og båten er smal, blir innredningen liten til å være en båt på 40 fot. Innredningen har tradisjonell planløsning med akterkøye og bad til styrbord og bysse til babord med et lite kartbord i forlengelsen av byssen. Foran dette er det salong med I- og L-sofaer og masten kommer ned i fremkant av salongbordet. Foran salongen er det forpigg med køye for to. Innredningen er i mahogni. Totalt kan seks personer overnatte i båten og ståhøyden ved nedgangen er 1,90 m. Motoren er noe utradisjonelt plassert akter for salongbordet og motorkassen brukes som ekstra sitteplass. Plasseringen gir enkel adkomst til motoren. Tor Hedberg. Tor Hedberg (født 23. mars 1862, død 13. juli 1931) var en svensk forfatter. Tor Hedberg var sønn av forfatteren Frans Hedberg. Han var kunst- og litteraturkritiker i Svenska Dagbladet 1897–1907 og kunstkritiker i Dagens Nyheter 1921–1931. 1910–1922 var han sjef for Kungliga Dramatiska Teatern og fra 1924 sjef for Thielska galleriet. Fra 1922 var han medlem av Svenska Akademien på stol nummer 4. Han var gift med skuespillerinnen Stina Holm. Robert Rubin. Robert Edward Rubin (født 29. august 1938 i New York) er en amerikansk bankmann som tidligere har tjenestegjort som USAs finansminister i perioden mellom 1995 til 1999 under president Bill Clinton. Han studerte ved Harvard College, London School of Economics og Yale Law School. Han begynte sin jobbkarriere på advokatkontoret "Cleary, Gottlieb, Steen & Hamilton" i New York. Han ble så i 1966 ansatt av Goldman Sachs. Rubin var en av presidentens rådgivere i økonomisk politikk i perioden 1993 til 1995, og ble deretter finansminister. Han gikk av i 1999 for å tiltre stillingen som administrerende direktør på finanskonsernet Citigroup, en stilling han hadde til 2007 da han ble erstattet av Win Bischoff. Rubins økonomipolitikk under Clinton har vært ledende i Det demokratiske parti siden han var finansminister, og har laget uttrykket «Rubinomics». Man begrenset offentlige utgifter, kuttet budsjettunderskuddet og åpnet mer opp for frihandel, som i kombinasjon skulle gjøre finansmarkedet trygge på politikken, føre til kapitalflyt og oppgangskonjunktur. Nöteborgstraktaten. Nöteborgstraktaten eller Nöteborgsfreden eller Freden i Nöteborg var en fredsavtale mellon Sverige og Novgorod (forløperen til Russland), som ble inngått i Nöteborg 12. august 1323 og avsluttet med dette en krig som hadde pågått mellom disse to landene mer eller mindre i 30 år, siden 1293, som var en del av De svenske-novgorodske krigene. I traktaten fastslo Sveriges østlige grense, og denne kom til å gjelde som grense mellom Sverige og Russland helt fram til freden i Teusina av 18. mai 1595. Historikere har imidlertid i ettertid noe ulike oppfatninger om hvor grensen gikk, da teksten i traktaten angir bare "fra Systerbäckens utløp i Finskebukta til Kajanahavet". Det er enighet om at den sørlige delen frå Systerbäck til Vuoksen og den sørlige Saimen, samt at de tre herredene Äyräpää, Jääski og Savolax gjennom denne traktaten tilfalt Sverige. Hva det henvises til med "Kajanahavet" er imidlertid uklart og grensen nord for Ladoga har flere tolkninger. "Kajanahavet" angir enten det nordlige Bottenviken eller Ishavet. Andre kilder henviser til det historiske landmerket "Bygde sten" utenfor Bygdeå i Västerbotten som mulig grense fra den svenske siden. Andre igjen mener at grenselinjen gikk fra Det karelske nes i nord-nordvestlig retning opp til Bottenviken og Pyhäjoki elv i Österbotten var da grenseelv. Til slutt er det noen som hevder at grensen gikk til Ishavet. En siste tolkning var at det som i dag er det nordlige Finland var et felles skattland for Sverige og Novgorod. Klokke (elektronikk). I elektronikk brukes betegnelsen "klokke" eller "klokkesignal" for å beskrive et regelmessig signal som styrer en prosess som trenger et slikt signal. Signalform. Klokkesignalet er omtrent alltid et firkantsignal med en uforanderlig "frekvens", "duty cycle" og "spenning". Det kan være et hurtig signal (kHz, MHz) med 50 % duty cycle (arbeidssyklus, 50 % har lik tid for logiske "1"-ere og "0"-ere). For langsommere signaler har klokka ofte bare en kortvarig puls (kalt en klokkepuls), slik at signalet har en lav (for positiv puls) eller høy (for negativ puls) duty cycle. Flanker. Oftest reagerer prosessen som bruker klokka på flankene dens (skifte fra "0" til "1" eller fra "1" til "0"). Klokkefeil. Noen prosesser, som AD-omforming, kan være ganske ømfintlige for jitter. Jitter fører da til reduksjon av prosessens kvalitet FreeCode. FreeCode AS er et norsk IT-selskap som ble etablert av Geir og Katrine Isene den 1. juli 2004. Selskapet baserer seg utelukkende på fri programvare og åpne standarder. FreeCode hadde lokaler i Jeppebygget i Slemdalsveien 70 på Vinderen frem til bygget ble totalskadd i en brann som varte fra 13. til 14. august 2008, og holder i dag til i Nydalen. I februar 2012 overtok ny gruppering kontroll i FreeCode. Ny ledelse kom på plass med Pål Berg som daglig leder, Thor Henning «Totto» Hetland som CTO, Tom Ødegården som ansvarlig for forretningsutvikling og Jan William Haagensen som ny salgs- og markedsjef. Som eksempel på verk som FreeCode har sluppet med frie lisenser, er ITIL kunnskapsportalen ITframeworks og ITIL-verktøyet FreeTIL. Utmerkelser. I 2008 vant FreeCode Oslo kommunes Etablererpris, for å ha «lyktes godt i sin etablering, at de fremmer åpen innovasjon og verdideling, samt at firmaet tar et 'samfunnsmessig ansvar med sitt sosiale engasjement'.» Storhoggfossen. Storhoggfossen er en foss i Suldal kommune i Rogaland. Den ligger i elva Ulla og er 210 meter høy. Vannføringen i fossen er utbygd til kraftproduksjon i Kvilldal kraftverk, og den er i dag stort sett alltid tørrlagt. Liste over medlemmer av Svenska Akademien. Dette er en liste over samtlige medlemmer av Svenska Akademien gjennom tidene. Stol 1. Johan Olof Wallin (1779–1839), medlem av Svenska Akademien fra 1810. Stol 4. Johan Henric Kellgren (1751–1795), medlem av Svenska Akademien fra 1786. Stol 5. Theodor Wisén (1835–92), medlem av Svenska Akademien fra 1878. Stol 6. Sven Hedin av Carl Emil Österman 1923. Stol 7. Selma Lagerlöf (1858–1940), medlem av Svenska Akademien fra 1914 Stol 8. Verner von Heidenstam (1859–1940), medlem av Svenska Akdemien fra 1912. Stol 11. Erik Axel Karlfeldt (1864–1931), medlem av Svenska Akademien fra 1904 Stol 12. Adolf Erik Nordenskiöld av Axel Jungstedt 1902. Stol 14. Erik Gustaf Geijer (1783–1847), medlem av Svenska Akademien fra 1824 Stol 16. Viktor Rydberg, medlem av Svenska Akademien fra 1877. Stol 17. Dag Hammarskjöld (1905–1961), medlem av Svenska Akademien fra 1954. Stol 18. Johan Henrik Thomander (1798–1865), medlem av Svenska Akademien fra 1855 Se også. medlemmer av Svenska Akademien Andebu Sparebank. Andebu Sparebank er en frittstående og selvstendig sparebank i Andebu. Banken ble etablert i 1863. Hovedkontoret ligger i Andebu sentrum. Banken har også filial i Kodal og Sandefjord. Banken er medeier i Terra-Gruppen. Edvard Hagerup. Edvard Eilersen Hagerup (født 9. september 1781 i Kristiansand, død 29. mars 1853 i Bergen) var en norsk jurist, stortingsmann og amtmann. Hagerup ble valgt til Stortinget fra Bergen i 1814, 1824 og 1827. Han var president i Lagtinget 1827–1828. Hagerup var amtmann i Nordre Bergenhus amt fra 1822, i Søndre Bergenhus amt fra 1831 og stiftamtmann i Bergen fra 1834 til 1852. Stiftsgården i Bergen har fått navnet etter Hagerup. Han eide huset fra 1809 til 1853 og mye av dets nåværende interiører stammer fra hans periode som eier. I 1849 ble han tildelt Storkors av St. Olavs Orden. Han var sønn av biskop Eiler Hagerup d.y. og bestefar til ekteparet Nina og Edvard Grieg og til Antonie Hagerup. Han var elev ved Bergen katedralskole. Liste over medlemmer av Académie française. Liste over medlemmer av Académie francaise. __NOTOC__ Se også. Académie française George Gerbner. George Gerbner (8. august 1919 – 24. desember 2005) var professor i kommunikasjon og en av grunnleggerne av kultivasjonsteorien. Gerbner var født i Budapest, Ungarn, og emigrerte som poet til USA i slutten av 1939. Han tok en bachelor i journalistikk ved University of California, Berkeley i 1942. Han jobbet i en kort periode som journalist, kommentator og redaktør ved avisen San Francisco Chronicle før han vervet seg til tjeneste hos US Army i 1943. Etter krigen arbeidet han som freelancer og underviste i journalistikk ved El Camino College samtidig som han tok en mastergrad (1951). Under arbeidet med sin doktorgradsavhandling i kommunikasjon ved University of Southern California publiserte han artikklel "Toward a General Theory of Communication", som senere dannet grunnlaget for kultivasjonsteorien. Hans avhandling (1955) vant USC's award for "best dissertation." Gerbner arbeidet som dean ved Annenberg School for Communication at the University of Pennsylvania (1964–1989), og var sterkt delaktig i skolens studier i kommunikasjonstoeri. I 1968 grunnla han Cultural Indicators Research Project som katelogiserte innhold i amerikansk fjernsynsprogrammer (3000 programmer) og overvåket seeres reaksjoner på disse programmene. Gerbners hovedinteresse var hvordan mediene former vår oppfatning av og holdning til vold. Hans begrep "mean world syndrome" peker på at seere som ser store mengder fjernsynsvold har en tilbøyelighet til å tro at verden er mer grusom og voldelig enn hva den faktisk er. Fra 1997 arbeidet han som professor i telekommunikasjon ved Temple University. I slutten av november 2005 ble Gerbner rammet av kreft og han døde julaften samme år hjemme i Philadelphia. Lloyd Bentsen. Lloyd Millard Bentsen jr. (født 11. februar 1921 i Mission i Texas, død 23. mai 2006 i Houston) var en amerikansk demokratisk politiker. Han var medlem av Representantenes hus 1948–1955 og senator for Texas 1971–1993. Bentsen var demokraten Michael Dukakis' visepresidentkandidat ved presidentvalget i 1988, men tapte for George H.W. Bush og Dan Quayle. Bentsen var senere finansminister i Bill Clintons regjering 1993–1994. Bentsens mest berømte replikk kom fra presidentvalget nettopp i 1988, da han hadde en kampanje for å bli visepresident, tilsammen med Michael Dukakis som var demokratenes presidentkandidat, kom i en visepresidentdebatt mot George H. W. Bushs visepresidentkandidat Dan Quayle, som var kjent for sin ukarismatiske stil. Under debatten ble Quayles erfaring et av hovedtemaene, og han svarte med å dra paralleller mellom seg selv og John F. Kennedy og videre spådde seg selv en lysende politisk karriere. Bentsens svarte deretter Quayle i debatten med: "«Senator, I served with Jack Kennedy: I knew Jack Kennedy; Jack Kennedy was a friend of mine. Senator, you're no Jack Kennedy"». Valget ble senere vunnet av Bush og Quayle, men sistnevnte fikk ikke æren for dette og fikk senere lite handlingsrom i regjeringsposisjon. Bentsen ble senere betegnet som en veteran innenfor det demokratiske partiet i Senatet, og ble respektert både av partivenner og av politiske motstandere. Under Presidentvalget i USA 1992 tapte Bush og Quayle mot Bill Clinton og Al Gore, noe som førte til at Clinton gav Bentsen vervet som finansminister, et verv han holdt i to år før han avgikk med pensjon fra det politiske livet i 1994. Han er i ettertid regnet for å være arkitekten for USAs økonomiske fremgang på 1990-tallet og er regnet som skaperen av begrepet "Kunstig grasrotbevegelse". Bentsen ble i 1999 tildelt Presidentens frihetsmedalje. Svartholshøi. Svartholshøi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2067 meter over havet og er det 139. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Midtmaradalstindene. Midtmaradalstindene er et fjell i Hurrungene i Årdal og Luster kommune i Sogn og Fjordane. Nordre Midtmaradalstindene er den høyeste av toppene med en høyde på 2062 meter over havet og er det 143. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet ligger ved Maradalsbreen like sør for Storen og Skagastølstindene. Andre topper på fjellet er Store Midtmaradalstinden (2056 moh) og Søndre Midtmaradalstinden (1958 moh). Disse ligger bare i Årdal kommune. Knerten (film). Setskog landhandelsmuseum var "Eilertsen & EFTF" under filmen. Butikken "Eilertsen & EFTF", legg merke til albumet om Knerten på disken. "Knerten" er en norsk spillefilm, basert på Anne Cath. Vestlys bøker om Knerten og Lillebror. Filmen hadde kinopremiere 16. oktober 2009. 24. september i 2010 hadde oppfølgeren, Knerten gifter seg premiere. Knerten i knipe, den tredje filmen i rekken, hadde premiere 23. september 2011. Handling. Filmen Knerten handler om en tøff, rampete, snartenkt og modig gutt. Lillebror har nylig flyttet fra Oslo, ut på landet og har ikke fått nye venner, da hans fantasivenn – trepinnen Knerten – dukker opp i en vedstabel. Når Lillebrors mamma tar seg jobb i butikken "Eilertsen & EFTF" mens far er på reise som undertøysselger, må Lillebror klare seg selv store deler av dagen. Med Knerten i hånden møter han en ny hverdag fylt av spenning og dramatikk. IG Farbenprosessen. IG Farbenprosessen (tysk "I.G.-Farben-Prozess"). offisielt "The United States of America vs. Carl Krauch, et al." var en rettslig prosess mot 23 ledere i IG Farben etter andre verdenskrig. Prosessen var i årene 1947–1948 som en del av Nürnbergprosessene. 12 ble dømt til fengselstraff, blant annet for plyndring og slaveri. Det var et datterselskap av IG Farben, Degesch, som produserte Zyklon B, giftgassen som ble brukt i tilintetgjørelsesleirene (også selskapet Tesch/Stabenow leverte denne gassen). Men IG Farben var også anklaget for å produsere syntetisk bensin og gummi utvinnet fra kull, og bidro slik til Tysklands krigføring. Anklaget ble derfor at de bidra til aggressiv krigføring, et sentralt punkt også i Nürnbergprosessen mot de sentrale krigsforbryterne. Anklagene. Alle de anklagede ble prøvd mot punktene 1, 2, 3, og 5. Bare Schneider, Bütefisch, og von der Heyde ble anklaget under punkt 4. SS hadde blitt erklært å være en kriminell organisasjon under Nürnbergprosessen. De anklagede. A — anklaget   S — anklaget og funnet skyldig Anklagede Ilgner og Kugler ble umiddelbart løslatt etter dommen siden de hadde sittet lenger i varetekt enn domfellelsen. Holåtindene. Holåtindene (også kalt Holåtindan) er et fjellmassiv i Skjåk kommune i Oppland og Luster kommune i Sogn og Fjordane. Den høyeste toppen er Midtre Holåtinden med en høyde på 2047 meter over havet og som er det 154. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Østre Holåtinden er litt lavere, 2043 moh, og den 158. høyeste fjelltoppen i landet, mens Vestre Holåtinden har en høyde på 2039 moh. Sistnevnte ligger på grensen til Luster kommune i Sogn og Fjordane og litt lenger sør ligger en annen topp i samme massivet på 1816 moh. En annen topp igjen ligger nord for Vestre Holåtinden med en høyde på 1964 moh. York College of Pennsylvania. York College of Pennsylvania er et privat, uavhengig og ikke-kommersielt universitet i York i delstaten Pennsylvania, USA. Det ble opprettet i 1787 som "York County Academy". Fireårige studieprogram startet i 1968. Ved universitetet var det 5 664 studenter og 427 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 11 160 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. George J. Tenet. George J. Tenet (født 5. januar 1953 i Flushing i Queens i New York i USA) er en amerikansk professor i anvendt diplomati, og var tidigere direktør for CIA. Den sistnevnte tjeneste innehadde han fra juli 1997 til juli 2004, noe som innebærer at han var en av dem som så langt hadde vært CIA-sjef lengst. Biografi. George Tenet ble født i Queens av to immigranter. Hans mor Evangelina kommer fra Albania men er etnisk gresk, og hans far kommer fra Hellas. Han studerte internasjonal politikk ved Georgetown University og Columbia University. Etter en tid ved American Hellenic Institute, ble han ansatt av John Heinz ved USAs senat. Under 1980-tallet ble han vervet til Bill Clintons nasjonale sikkerhetsgruppe, og ble av samme president utnevnt til sjef for "National Security Council". I 1995 ble han undersjef ved CIA, og ble 11. juli 1997 enstemmig bekreftet av senatet til posten som organisasjonens toppsjef. Selv om denne posten vanligvis er politisk besatt og sjefsskifte skjer når et annet parti får presidenten, forble han i stillingen etter at George W. Bush etterfulgte Bill Clinton som president. Lenge før 11. september-angrepene påpekte Tenet den økende trussel fra terrorismen. Den 15. september 2001 presenterte han "Worldwide Attack Matrix", en antiterrorismekampanje for 80 land. Den 3. juli 2004 fratrådte Tenet fra posten som sjef for CIA «av personlige grunner». Han mottok i desember samme år Presidential Medal of Freedom. Yeshiva University. Yeshiva University er et privat, uavhengig jødisk universitet i New York i delstaten New York, USA. Det ble opprettet i 1886 som talmudskolen "Etz Chaim Yeshiva". Fra 1897 het skolen "Rabbi Isaac Elchanan Theological Seminary". Lærestedet omfatter også "Albert Einstein College of Medicine" i Bronx, New York, siden 1955. Ved siden av legeutdanning spesialiserer skolen seg på behandling av rusmiddelmisbruk, barnemedisin og psykiatri. Undervisningen skjer etter moderate jødiske prinsipper – med religiøse studier uavhengig av de ikke-religiøse. Ved universitetet var det 5 998 studenter i 2006. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Xavier University (Cincinnati). Xavier University er et privat katolsk universitet i Cincinnati i delstaten Ohio, USA. Det ble opprettet i 1831 av jesuittordenen. Ved universitetet var det 6 666 studenter og 601 vitenskapelig ansatte i 2006, med skolepenger som utgjorde US$ 23,800. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Smørstabbtindene. Smørstabbtindene er en rygg i Jotunheimen i Lom i Oppland. Tindene ligger rundt isbreen Smørstabbreen. Den høyeste toppen er Storebjørn på 2222 meter over havet. Worcester State University. Worcester State University er et delstatseid universitet i Worcester i delstaten Massachusetts, USA. Det ble opprettet i 1874. Ved universitetet var det 5 440 studenter og 385 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 539 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Woodbury University. Woodbury University er et privat universitet i Burbank i delstaten California, USA. Det ble opprettet i 1884. Ved universitetet var det 1 485 studenter og 237 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 23 572 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Winthorp University. Winthorp University er et delstatseid universitet i Rock Hill i delstaten Sør-Carolina, USA. Det ble opprettet i 1886. Ved universitetet var det 6 292 studenter og 543 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 9 500 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Winona State University. Winona State University er et delstatseid universitet i Winona i delstaten Minnesota, USA. Det ble opprettet i 1858. Ved universitetet var det 8 220 studenter og 456 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 7 100 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Moldulhøi. Moldulhøi er et fjell i Lom og Skjåk kommune i Oppland. Det har en høyde på 2044 meter over havet og er det 156. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Vinjeronden i Rondane er like høy. Roverud barne- og ungdomsskole. Roverud barne- og ungdomsskole er en barne- og ungdomsskole for elever i området fra Roverud og østover mot svenskegrensen, inkludert stedene Hokkåsen og Lundersæter. Den ligger noe utenfor tettstedet mot nordøst. Skolen fikk i 2001 Pedagogisk pris av Østlandsk Lærerstevne for den såkalte Roverudmodellen. Samme år utnevnte daværende utdanningsminister Kristin Clemet skolen til Bonusskole. Skolen ble også tildelt Arbeidsmiljøprisen for Innlandet for 2007. Fram til 1990-årene mottok også skolen ungdomsskoleelever fra Brandval skole, men disse går nå på Tråstad ungdomsskole. Tidligere var det også en offentlig barneskole på Lundersæter, men denne ble nedlagt og senere gjort om til privat montessoriskole. Wingate University. Wingate University er et privat, kristent (baptistisk) universitet i Wingate i delstaten Nord-Carolina, USA. Det ble opprettet i 1896. Ved universitetet var det 1 809 studenter og 162 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 17 650 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå samt den yrkesrettede profesjonsgraden "First Professional". Wilmington College. Wilmington College er et privat universitet i New Castle i delstaten Delaware, USA. Det ble opprettet i 1967. Ved universitetet var det 7 911 studenter og 946 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 8 060 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Eggi. Eggi er et fjell i Vågå kommune i Oppland. Det har en høyde på 2041 meter over havet og er det 160. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Richard Ben Cramer. Richard Ben Cramer (født 12. juni 1950) er en amerikansk Pulitzerpris-vinnende journalist og forfatter. Biografi. Richard Ben Cramer ble født 12. juni 1950 i Rochester i New York. Han tok en bachelorgrad i de frie kunstene på Johns Hopkins University. Senere tok han en mastergrad på Columbia University. Han har jobbet som journalist for blant andre "The Philadelphia Inquirer", "The Baltimore Sun", "Esquire" og "Rolling Stone". I 1979 vant han Pulitzerprisen for de internasjonale reportasjene hans fra Midtøsten. Hans arbeid som politisk reporter toppet seg med "What It Takes: The Way to the White House", en bok om det amerikanske presidentvalget i 1988. Den regnes som en av de viktigste verkene om presidentvalgpolitikken. Cramer er tilhenger av New York Yankees og biografien hans om Joe DiMaggio, "Joe DiMaggio: The Hero's Life", ble en "New York Times"-bestseller i 2000. Han har også skrevet biografiene, "Ted Williams: The Seasons of the Kid" og "What Do You Think of Ted Williams Now?: A Remembrance", om baseballspilleren Ted Williams. Den nyeste boken hans, "How Israel Lost: The Four Questions", handlet om hvordan den israelske okkupasjonen av Vestbredden har fordervet landets opprinnelige, skinnende visjon. For øyeblikket bor Cramer på østkysten i Maryland og jobber med en biografi om baseballspilleren Alex Rodriguez. DS «Astræa». DS «Astræa» (kallesignal JPLC) var et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i august 1900. Skipet var byggnummer 191 ved Akers mekaniske verksted i Kristiania, og kostet 458 000 kroner. Hun var utrustet for å kunne brukes som hjelpekrysser, og ekstrakostnadene ble dekket av marinen. I september 1900 ble hun satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. DS «Astræa» grunnstøtte og sank ved Stabben fyr i nærheten av Florø i januar 1910. Kanonene ble aldri montert. Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Astræa er en asteroide som ble oppdaget i 1845. Bakgrunn. I 1898 fikk Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) og Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) kontrakt på å sette inn sin andre ukentlige hurtigrute. BDS hadde hittil satt inn eldre skip som DS «Sirius», DS «Jupiter» og DS «Orion» i hurtigruten, mens Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) og NFDS hadde skip som var bygd spesielt for hurtigrutetrafikk. Rederiet innså at de trengte et nytt skip, og 16. mars 1899 signerte Det Bergenske Dampskibsselskab byggekontrakt for et hurtigruteskip med Akers mekaniske verksted. På dette tidspunktet var forholdet mellom Norge og Sverige noe anstrengt på grunn av prosessen rundt unionsoppløsningen. Siden skipet skulle utstyres med kraftige motorer, ønsket marinen å benytte henne som hjelpekrysser om det skulle bli nødvendig. Byggingen ble ledet av to marinekapteiner som modifiserte de opprinnelige tegningene slik at skipet kunne utrustes med kanoner. Ved levering i august 1900 var DS «Astræa» handelsflåtens raskeste skip, og BDS' første skip bygd spesielt for hurtigrutetrafikk. I hurtigruten. 21. september ble DS «Astræa» satt inn i fast rotasjon i hurtigruten mellom Trondheim og Hammerfest, og erstattet DS «Capella». Hun seilte i hurtigruten i nesten 10 år uten nevneverdige hendelser. 5. januar 1910 var hun på nordgående fra Bergen til Vadsø da hun grunnstøtte på Gresskjærene 3 kabellengder øst-nordøst for Stabben fyr i nærheten av Florø. Passasjerer og post ble berget, men skipet sank kort tid etter. Vraket ble senere hevet, men etter en inspeksjon av skadene ble hun kondemnert og hugget opp. Dampmaskinen ble berget, og ble senere installert i DS «Mercur». Skipet. DS «Astræa»s tonnasje var ved levering på 765,94 bruttoregistertonn, 386,1 nettoregistertonn og lasteevnen var 350 dødvekttonn. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 175 psi, bygd ved Akers mekaniske verksted. Oppgitt ytelse var 1 400 ihk (indikerte hestekrefter) og 197 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 14,25 knop. Hovedmaskinen og kjelen var plassert midtskips, og lasterommene var under hoveddekket forut og akter. Den høye toppfarten hadde sine ulemper; Den kraftige dampmaskinen krevde mye plass, ga en del støy og vibrasjoner, og var uøkonomisk i drift. Skipet var bygd som stormdekker, og de fleste lugarene lå på hoveddekk med noen få lugarer forut på banjerdekk. DS «Astræa» hadde den tradisjonelle inndelingen i 3 passasjerklasser med 1. plass (1. klasse) akter, 2. plass midtskips, og 3. plass forut. Skroget var bygd i stål, og i 1907 var skipet sertifisert for 220 passasjerer i kystfart og 438 i lokalfart. Etter marinens spesifikasjoner var hoveddekket forsterket, og hun hadde fundamenter for 13 kanoner: en 120 mm hovedkanon på framdekket, seks 76 mm kanoner forut og akter, og seks 47 mm kanoner på broen og promenadedekket. Marinen kjøpte inn bestykningen og lagret den på Marineholmen ved Bergen. Det ble aldri nødvendig å montere våpnene. Eksterne lenker. Astræa Wilmington College of Ohio. Wilmington College of Ohio er et privat universitet i Wilmington i delstaten Ohio, USA. Det ble opprettet i 1870. Ved universitetet var det 1 704 studenter og 122 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 20 656 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. La Chaux-de-Fonds. La Chaux-de-Fonds er hovedstaden i distriktet La Chaux-de-Fonds i kantonen Neuchâtel i Sveits. Byen ligger i Jurafjellene på tusen meters høyde, like ved grensen til Frankrike. Klokker. Produksjon av ur og klokker er den viktigste industrien. Kjente produsenter som TAG Heuer, Breitling, Invicta, Corum og Movado holder til i byen. Omega og Rolex har også opphav i byen. Petrus A. Christensen. Petrus A. Christensen (født 13. juni 1992 i Chios i Hellas) er en norsk skuespiller fra Hønefoss. Han har blant annet spilt Jim i filmen "Pitbullterje" fra 2005, samt kortfilmene "Pappa" og "Glimt". Høsten 2009 var han aktuell som storebror Philip i spillefilmen "Knerten". Han spiller også i oppfølgeren "Knerten gifter seg" fra 2010. Han dukker også opp i den tredje filmen om knerten, "Knerten i knipe", fra 2011. Christensen har også hatt en del reklamefilmoppdrag. Han har også hatt større roller i musikaloppsettinger lokalt på Ringerike, som Peter Pan og Grease. Vinteren 2012 er han aktuell som Olav Backe i NRK-serien "Lilyhammer". Christensen gikk på Hov ungdomsskole mellom 2005 og 2009, og går nå på Ringerike videregående skole. William Woods University. William Woods University er et privat, liberalt kristent universitet i Fulton i delstaten Missouri, USA. Det ble opprettet i 1870. Ved universitetet var det 2 893 studenter og 274 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 15 570 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. William Paterson University of New Jersey. William Paterson University er et delstateid universitet i Wayne i delstaten New Jersey, USA. Det ble opprettet i 1870. Til universitetet hører "Centre for Closely held Business", og universitetsbiblioteket "David & Lorraine Cheng Library". Ved universitetet var det 10 600 studenter i 2006, og samme året var skolepengene US$ 9 422 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Sagi. Sagi er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 2040 meter over havet og er det 161. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Roberto Rivelino. Roberto Rivellino (født 1. januar 1946 i São Paulo) er en tidligere brasiliansk fotballspiller. Rivelino var en av de største profilene på på 1970-tallet. Han var en offensiv midtbanespiller, kjent for sine harde venstrebeinsskudd og for sine gode dribleferdigheter. Mange av Rivelinos mål kom på frispark fra langt hold. Et av de mest minneverdige målene kom på et frispark mot i VM 1970. VM-sluttspillet i Mexico 1970 var Rivelinos første av totalt tre. Der spilte han venstreving, i angrep sammen med Jairzinho, Tostão og Pelé. Rivelino scoret tre mål i turneringen og bidro sterkt til at Brasil sikret seg sitt tredje VM-gull. han var også med i VM-turneringene i 1974 og 1978, der Brasil måtte nøye seg med henholdsvis fjerde- og tredjeplass. På klubbnivå tilbrakte Rivelino det meste av karrieren i Corinthians. Han spilet også tre sesonger i Fluminense før han avsluttet karrieren i den saudiarabiske klubben Al-Hilal. Rivelino la opp i 1981 og ble senere en populær TV-kommentator i Brasil. Čakavisk. Kart over områder hvor Čakavisk snakkes Čakavisk (kroatisk:"čakavica, čakavski") er en av tre hoveddialekter i Kroatia. De øvrige to er štokavisk og kajkavisk. Čakaviske dialekter brukes først og fremst i de nordøstlige Adriaterhavsområdene, i Istria, området rundt Kvarnerbukten, på flere av Adriaterhavsøyene og mer sporadisk i Dalmatia og sentrale deler av Kroatia. Navnet på dialekten kommer fra spørreordet «hva» som er «ča» (eller «ca») på Čakavisk. Teatersport Oslo. Teatersport Oslo er en norsk improvisasjonsteatergruppe bestående av Jan-Paul Brekke, Harald Eia, Helen Vikstvedt og Torbjørn Harr. Gruppen ble norgesmester i 1994 og spiller forestillinger på Det Åpne Teater i Oslo. Wheatstone-bro. Wheatstonebroen er et klassisk, presist måleinstrument for å måle motstandsverdier. Wheatstonebroen ble oppfunnet av engelskmannen Samuel Hunter Christie i 1833 og forbedret av Sir Charles Wheatstone i 1843. I figuren utgjøres potensiometret av formula_1, og D er tappepunktet. formula_2 er den kjente motstandsverdien og formula_3 den ukjente. VG er spenningen som galvanometret ser. Broen tilføres en likespenning fra et batteri mellom punktene A og C. I bruk flyttes tappepunktet inntil galvanometret har null spenning. Da er broen i "balanse"; spenningsdelingen er lik på hver side av broen og formula_4. formula_5 blir avlest som formula_6 på avstandsskalaen og blir formula_7 hvor formula_8 er hele trådens lengde. formula_9 blir altså formula_10. Den kjente faste motstanden kan byttes ut med en som har en annen verdi for å kunne tilpasse måleområdet til den ukjente motstanden. Presisjonen er hovedsakelig gitt av nøyaktigheten til referansemotstanden og av potensiometertrådens jevnhet. Indikatoren forstyrrer ikke måleresultatet siden der går null strøm når målingen tas. Beregningsvei for en ubalansert wheatstone-bro. Klikk i bildet for forstørrelse. Broen kan også brukes til å måle små avvik i motstandsverdien ved å lese av galvanometrets utslag etter utbalansering av broa. Dette forutsetter at galvanometret er kalibrert og at dets indre motstand er kjent. Beregninger i en ubalansert bro blir fort kompliserte og voluminøse. Matematiske trekant-stjerne og stjerne-trekant transformasjoner er svært nyttige hjelpemidler ved slike beregninger. (For transformasjonsformler, se Motstand (resistans)). I den opprinnelige broen ble det brukt faste motstander som ble byttet ut inntil broen var i eller nær balanse. Den praktiske tråden med tapping ble innført av den tyske fysikeren Gustav Robert Kirchhoff (1824–1887). Det kom etter hvert også andre mekaniske utførelser av potensiometret samt pluggsystemer for endring av referansemotstandens verdi. Utvidete koplinger ble tatt i bruk for å måle svært lave motstandsverdier presist. Målemetoden med en bro kan virke gammeldags, men den er enda ikke gått ut av bruk. Broen brukes når ytterst presise målinger er nødvendige og inni små spesialiserte sensorkretser. Wheatstone-broen blir også brukt til å måle impedanser og reaktanser. Da brukes en vekselspenning som forsyning og en indikator for vekselstrøm eller -spenning i stedet for et galvanometer. Frekvensen kan varieres og balansering og beregninger blir noe mer kompliserte. Fjell i Sogn og Fjordane. Dette er en liste over de 25 høyeste fjellene i Sogn og Fjordane med en primærfaktor på minst 50 meter. Johan Neeskens. Johan Neeskens (født 15. september 1951) er en tidligere nederlandsk fotballspiller. Neeskens var en av nøkkelspillerne på Nederlands lag som revolusjonerte idretten med sin totalfotball tidlig på 1970-tallet. Med klubblaget Ajax vant han europacupen for serievinnere tre år på rad 1971–1973. I finalen i 1971 spilte Neeskens høyreback, men han er kanskje best kjent som midtbanespiller på, som gikk til VM-finalen i 1974 og 1978. I finalen mot i 1974 (tap 1-2) gav Neeskens sitt lag ledelsen på straffespark allerede etter 80 sekunders spill. Etter VM flyttet Neeskens til Spania for å spille i FC Barcelona. I Barcelona var også to av Neeskens' landsmenn, nemlig Johan Cruyff og den tidligere Ajax-treneren Rinus Michels. Etter fem år i Barcelona flyttet Neeskens i 1979 til den amerikanske klubben New York Cosmos. Han rakk også å spille for FC Groningen og Fort Lauderdale samt de sveitsiske klubbene FC Baar och FC Zug, der han avsluttet karrieren som 40-åring. I dag (oktober 2008) er han assistenttrener i Barcelona. Fjell i Rogaland. Dette er en liste over de 25 høyeste fjellene i Rogaland med en primærfaktor på minst 50 meter. Tupolev SB-2. Tupolev SB opprinnelig Tupolev ANT-40 (russisk: Скоростной бомбардировщик – Skorostnoi Bombardirovschik – «høyhastighets bombefly») var et to-motors Monoplan med tre manns besetning, som fløy første gang i 1934. Flyets design var avansert for sin tid, det var det første Monocoque baserte fly produsert i større antall i Sovjetunionen og var sannsynligvis det mest formidable bombeflyet på midten av 1930-tallet. Tupolev SB ble produsert i en rekke ulike varianter i totalt 6 656 eksemplarer. Flyet så tjeneste i Spania under den spanske borgerkrig, på nasjonalistenes side i Kina, i Mongolia, i Finland under vinterkrigen og under Operasjon Barbarossa, Tysklands angrep på Sovjetunionen i 1941. Tupolev SB hadde suksess under tjenesten i Spania, men når Tyskland angrep Sovjetunionen var flyet avleggs. Ani (gud). Ani er i etruskisk mytologi himmelens gud. Han er identifisert bosatt i den høyeste himmel. Noen ganger er han avbildet i kunsten med to ansikter, muligens en likhet med den akkadiske guden An og den romerske guden Janus. John W. Snow. John William Snow (født 2. august 1939 i Toledo i Ohio) er en amerikansk politiker kjent som USAs 73. finansminister som tiltrådte etter Paul O'Neill den 3. februar 2003. Snow meldte sin avgang fra ministervervet våren 2006, og den 30. mai nominerte president George W. Bush forretningsmannen Henry Paulson til vervet. Paul O'Neill. Paul Henry O'Neill (født 4. desember 1935 i St. Louis i Missouri) er en amerikansk forretningsmann og politiker. Han har blant annet fungert som administrerende direktør for metallindustriselskapet Alcoa i perioden 1987 til 1999 og som finansminister i USA under president George W. Bush i perioden 2001 til 2002. Som finansminister ble erstattet av John W. Snow i desember 2002 etter å vært under kraftig kritikk. Dragracing. Dragracing er en form for motorsport for i hovedsak biler, motorsykler, snøscootere og racerbåter, der man fra stående start tilbakelegger 1/4 engelsk mil (402,336 meter) eller 1/8 engelsk mil (201,17 meter) så raskt som mulig. Banen har asfalt- eller betongdekke og skal for de raskeste bilene ha en bremsestrekning på minst 700 m etter målpassering, i tillegg har disse bilene fallskjerm for oppbremsing. Sporten oppstod i USA. Historikk. Sporten oppstod i California i 1930-årene, først som uformelle konkurranser i ørkenstrøk med utrangerte motortrimmede personbiler (hot rods). National Hot Rod Association (NHRA) ble stiftet 1951 med konkurranser på flyplasser, motorveier og store parkeringsplasser. Dragracing spredte seg til resten av verden og ble anerkjent av Det internasjonale bilforbundet (FIA) 1965, som arrangerer en årlig EM-serie. I Norden ble det første stevnet arrangert 1968 i Anderstorp i Sverige. I Norge kom de første klubbene, med forbindelse til NHRA, 1958. Den første konkurransen ble arrangert 1978 på Fyresdal flyplass av American Car Club of Norway, og fra 1983 er det store dragracingstevner, bl.a. EM-runder, ved siden av Gardermoen flyplass. Dragracing er organisert i Norges Bilsportforbund. Ludvig Bjørnstad tilhørte europaeliten rundt 1980 og ble 1987 første nordmann under 6 s. Liv Berstad tilhørte i første halvdel av 1990-årene europaeliten i den raskeste klassen og holdt en periode europarekorden. Karbamazepin. Karbamazepin er et legemiddel, et antiepileptikum. Karbamazepin markedsføres i Norge under varemerkene "Tegretol" og "Trimonil". Bruksområder. I tillegg til behandling av epilepsi, er medikamentet i Norge godkjent for bruk ved trigeminusnevralgi, alkoholabstinens, sentralt betinget diabetes insipidus, symptomatisk ved diabetisk nevropati, akutt mani og forebyggende ved bipolar lidelse. Det har også vært benyttet ADD/ADHD og schizofreni. Virkningsmekanisme. Virkningsmekanismen er ikke fullstendig kartlagt, men det er antatt at den antiepilepstiske aktiviteten er relatert til påvirkning av spenningsstyrte ione-kanaler i nevroner i sentralnervesystemet. Bivirkninger. Karbamazepin har en rekke bivirkninger. Uspesifikke bivirkninger fra sentralnervesystemet som trøtthet, svimmelhet og hodepine er mest vanlig, men disse er ofte forbigående. Mer fryktet er alvorlige hematologiske komplikasjoner og pasienter som bruker karbamazepin bør derfor følges opp med jevnlige blodprøver. Interaksjoner. Karbamazepin er en potent induktor av flere leverenzymer. Dette fører til at nedbrytningen av en rekke legemidler som metaboliseres i leveren går mye raskere, noe som kan resultere i lavere legemiddelnivåer i kroppen enn forventet. For eksempel kan effekten av p-piller bli redusert så mye at annen prevensjon må benyttes. William Carey University. William Carey University er et privat, kristent (baptistisk) universitet i Hattiesburg i delstaten Mississippi, USA. Det ble opprettet i 1906. Ved universitetet var det 2 493 studenter og 210 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 8 715 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Willamette University. thumb Willamette University er et delstatseid universitet i Salem i delstaten Oregon, USA. Det ble opprettet i 1842. Ved universitetet var det 2 747 studenter og 312 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 30 018 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Store Nup. Store Nup er et fjell i Odda kommune i Hordaland. Fjelltoppen er 1693 meter over havet, og på sørsiden av fjellet under punkt 1599 er det en 400 meter høy vertikal fjellvegg som kan sees tydelig fra Europavei 134. Adkomst. Ved gode forhold vinterstid kan man nå fjelltoppen rett opp fra broen ved Midtfjellsvollen på europaveien. Sommerstid anbefales en mer østlig rute fra Ulevå forbi Trolltjønn og så vest over breen mot toppen. Begge alternativ krever egnet utstyr og kompetanse. Wilkes University. Wilkes University er et privat, uavhengig universitet i Wilkes-Barre i delstaten Pennsylvania, USA. Det ble opprettet i 1933. Ved universitetet var det 4 777 studenter og 345 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 22 990 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. InfraRecorder. InfraRecorder er et åpen og fri (også gratis) program for brenning/omskriving av CD- og DVD-plater for Microsoft Windows. Siden version 0.46, er InfraRecorder utgitt under lisensvilkårene i GNU General Public License 3, og er fri programvare. I november 2007 rangerte CNET InfraRecorder som det beste gratis-alternativ til kommersiell DVD brenne-programvare. Funksjonalitet. InfraRecorder utfører det vanligste av brenneoppgaver, som brenning av ISO-filer, DVD-video osv. Installasjonsfilen er ca 3 MB stor og ca 10 MB ferdig installert, hvor brenneprogrammer som Nero Burning ROM tar opp mot 1 GB ferdig installert (versjon 8). InfraRecorder er tilgjengelig i en versjon som vil kjøre direkte på 64-biters versjoner av Windows, men denne versjonen inkluderer ikke Ogg Vorbis-dekoder eller libsnd-bibliotek grunnet kompileringsvanskeligheter med MinGW på 64-bits plattformen. Mjølkedalspiggen. Mjølkedalspiggen er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 2040 meter over havet og er det 161. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Widener University. Widener University er et privat, uavhengig universitet i Chester i delstaten Pennsylvania, USA. Det ble opprettet i 1821. Ved universitetet var det 6 460 studenter og 587 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 26 750 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. So You Think You Can Dance Canada. "So You Think You Can Dance Canada" er en kanadisk TV-sendt talentkonkurranse for å finne Canadas favorittdanser. Programmet er Canadas versjon av den originale utgaven fra USA, "So You Think You Can Dance". Programmet går på CTV, og har vært suksess i Canada i to sesonger, der vinnerne har vært Nico Archambault og Tara-Jean Popowich. Eksterne lenker. Canada Stensveen Ressurssenter. Stensveen Ressurssenter på Kapp på Toten er et fristed for transpersoner og andre som trenger hjelp til å finne ut mer om sin kjønnsidentitet eller sitt kjønnsuttrykk, og tilbyr en rekke tjenester rettet mot denne gruppen. Det drives av ekteparet Marion Arntzen og Harald Sundby. Senteret står sentralt i dokumentarserien "Jentene på Toten" som ble sendt første gang på NRK2 våren 2010. Utmerkelser. YS' likestillingspris skal stimulere til økt innsats i arbeidet for å fremme likestilling og like muligheter for alle, uansett kjønn, alder eller minoritetstilknytning. I arbeidslivet er det slik at det er enklest å tilhøre flertallet. Tilhører man en sårbar minoritet, vil risikoen for å falle utenfor være stor. Å utfordre vår tradisjonelle båstenkning kan derfor bidra til et romsligere arbeidsliv for alle, og ikke bare for de som er spesielt sårbare. Marion Arntzen og Harald Sundby har lenge drevet Stensveen ressurssenter på Kapp på Toten. Det begynte med Marion Arntzens virksomhet med tilpasning av brystproteser for kreftopererte kvinner, men siden 1997 har dette også inkludert tjenester spesielt tilpasset transpersoner. De tilbyr både praktiske tjenester og et trygt fellesskap til personer som føler seg som kvinne i en mannskropp. Ekteparet tar på alvor det faktum at noen mennesker opplever at kroppen ikke harmonerer med den indre identitet, og de har nært kjennskap til hvilken belastning dette kan være for den enkelte. Senteret tilbyr derfor også samtaleterapi for transpersonene og deres familier. De bistår også klientene sine i forhold til arbeidsliv, helsevesen og offentlige myndigheter. Marion Arntzen og Harald Sundby bidrar med livsviktig hjelp til en liten, men svært sårbar gruppe. De bidrar også til å utfordre våre fordommer mot det vi har problemer med å forstå, men som uansett er en realitet. På denne måten gjør de en viktig innsats i arbeidet for et mer inkluderende samfunn – og et mer inkluderende arbeidsliv. Spiterhøi. Spiterhøi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2033 meter over havet og er det 165. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Nicholas F. Brady. Nicholas Frederick Brady (født 11. april 1930 i New York) er en amerikansk forretningmann og politiker innenfor det republikanske partiet. Han tjenestegjorde som senator i 1982 og var USAs finansminister i perioden 1988 til 1993. Brady avla grunneksamen ved Yale University i 1952 og MBA ved Harvard University i 1954. Etter endt utdanning begynte han på en lengre karriere innenfor banksektoren, hvor han begynte på "Dillon, Read and Company, Inc." og endte opp som selskapets styreleder. I 1982 ble han utnevnt til Senatet da senator Harrison A. Williams fra New Jersey gikk av midt i mandatperioden. Brady stilte ikke til omvalg og satt dermed i vervet fra 20. april til 27. desember 1982. Som finansminister under Ronald Reagan og senere George H.W. Bush stod han bak Bradyplanen i mars 1989, som gikk ut på at utviklingsland kunne få kjøpe verdipapirer i amerikansk dollar hvis de ikke klarte å betale ned statsgjeld. I senere tid har Brady blitt medlem av tankesmien Council on Foreign Relations. Kyrkja. Kyrkja er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2032 meter over havet og er det 166. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Sethlans. Sethlans var i etruskisk mytologi gud for ild og smedenes egen beskytter, tilsvarende den greske Hefaistos som hadde en tilsvarende rolle som beskytter av smeder, håndverkere, og billedhuggere. I den etruskiske kunsten ble Sethlans avbildet med hammer og tang. Den romerske varianten, som overtok etter ham, var Vulkan (latin Vulcanus). Astor Ishockeyklubb. Astor Ishockeyklubb (stiftet i 1963) er en ishockeyklubb fra Trondheim. Klubben har i dag mer enn xxxx medlemmer, fordelt på lag og treningsgrupper fra mini/micro (6-7 år) til voksne gutter i Astor Dreamteam (4.divisjon – Oldboys). Dalgård Ishall er klubbens hjemmearena. Murter. Murter er ei øy i Adriaterhavet utenfor kysten av Dalmatia i Kroatia, i øygruppa utenfor byen Šibenik. Den største landsbyen på øya heter også Murter, og ligger nord på øya. Den vesle landsbyen Betina ligger på nordvestsiden av øya, mens landsbyene Jezera og Tisno ligger på nordøstsida. I 2006 hadde øya 5 192 innbyggere, mens landsbyen hadde et innbyggertall på 2 010. 97,6 % av innbyggerne er kroater. Geografi. Broa mellom Tisno og fastlandetØya ligger nordvest i øygruppa utenfor Šibenik, og bare 20 meter fra fastlandet ved Tisno, der det går en 20 meter bred kanal. En 37 meter lang klaffebru strekker seg over kanalen. Øya har et areal på 18,7 km², og det høyeste punktet er Raduč med 125 meter over havet. Den sørvestlige siden av øya er bratt med flere viker med sandstrender innimellom. Øya har også flere steinstrender. Historie. Øya har vært bebodd i nesten 2000 år. En illyrisk-romersk bosetting kalt Colentum ble grunnlagt nær Betina. Dokumenter viser at Murter ble kalt Villa Magna i 1293, som betyr «stor landsby». På 1200-tallet er det dokumentert to bosettinger på øya, Jezera og Veliko selo (nå Murter), og øya ble nevnt i 1318 som Insula Mortari. Betina og Tisno ble mest sannsynlig grunnlagt på 1400-tallet da osmanerne gikk til angrep på området. Folketallet på øyene økte da folk flyktet fra tyrkerne. Ę. Del av ei latinsk bok publisert i Roma i 1632. "E med ogonek" er brukt i orda Sacrę, propagandę,prædictę, og grammaticę. Ę eller E ogonek (i engelsk og irsk kalliagrafi e caudata) er en modifisert versjon av bokstaven "E" med hjelp av ogonek (ę). På polsk blir bokstaven brukt til å representere en nasal "e". På litauisk representerer caudata lang vokal lyd, slik at ę representerer lyden [æː]. I engelsk og irsk ble bostaven brukt som en skriftvariant av "ae" eller "æ". Ę har Unicode-verdien U+0118 (Ę) (UTF-8-verdi 0xC498) og U+0119 (ę). E 06 Søren Kam. Søren Kam (født 2. november 1921 i København) er en tidligere dansk frivillig i Waffen-SS og eftersøkt for mordet på B.T.s redaktør Carl Henrik Clemmensen i 1943. Andre verdenskrig. Under den andre verdenskrig kjempet Kam på østfronten i 5. SS-Panzer-Division Wiking, hvor også andre danske og norske frivillige kjempet. Han ble tildelt Jernkorsets Ridderkors og fikk tittelen SS-Obersturmführer. I Danmark i sommeren 1943 fikk Kam i oppdrag å grunnlegge Schalburgkorpset, som han ville bruke til «mot-terror» mot den danske motstandsbevegelsen og dens støtter. Den 30. august 1943 deltok han, sammen med to kamerater fra Waffen-SS, Jørgen Valdemar Bitsch og Knud Flemming Helweg-Larsen, i mordet på den dengang populære redaktøren Carl Henrik Clemmensen. Etter krigen. Flemming Helweg-Larsen ble etter krigen dømt til døden og henrettet, alene for sin rolle i drapet på Carl Henrik Clemmensen. Jørgen Valdemar Bitsch forsvant sporløst. Søren Kam flyktet til Tyskland og har siden 1956 vært tysk statsborger. I 1968 lagde den offentlige anklageren i München en undersøkelse av mordsaken. Søren Kam medga at han hadde skutt på Carl Henrik Clemmensen, men kun som en «solidarisk handling» etter at Flemming Helweg-Larsen hadde drept Clemmensen, som lå død på bakken. Saken ble henlagt i 1971, da den tyske anklagemyndighet ikke mente at den hadde beviser nok til å føre en rettssak. I 1995 fikk Kam medieomtale, da han i byen Ulrichsberg i den østerrikske delstaten Kärnten deltok i et Waffen-SS-stevne for krigsveteraner. Ved treffet – hvor også Jörg Haider og Gudrun Burwitz (Heinrich Himmlers datter) deltok – ble Søren Kam videofilmet av tyske antifascister. Opptaket ble vist på tysk fjernsyn, og han ble gjenkjent av danske seere. I 1997 ble den 50 år gamle obduksjonsrapporten om den myrdede funnet frem. Av den fremgår det at Carl Henrik Clemmensen døde av at åtte pistolkuler rammet ham samtidig, mens han sto oppreist. Derfor endret Søren Kam den 3. august 1998 forklaring og sa at han sammen med de to andre skjøt mot den ubevæpnede redaktør i «nødverge». I 2004 lagde Søren Fauli dokumentarfilmen "Min morfars morder," hvor Søren Fauli oppsøker Søren Kam. Den myrdede redaktøren Carl Henrik Clemmensen var Søren Faulis morfar. Søren Kam ble den 10. desember 2004 av retten i Lyngby varetektsfengslet "in absentia" for mordet i 1943 på Carl Henrik Clemmensen. Kjennelsen blev stadfestet i Østre Landsret. Han sa selv at han var uskyldig, men ønsket ikke å delta i en rettssak i Danmark. Tyskland har hittil nektet å utlevere ham, men den 7. juli 2006 ratifiserte det tyske parlament konvensjonen om den europeiske arrestordre, hvilket åpnet en rettslig mulighet for at han kunne bli utlevert. Den 16. august 2006 ba det danske Justitsministeriet offisielt om en utlevering av Søren Kam etter de nye tyske reglene. Den 21. september 2006 ble Søren Kam arrestert av det tyske politi og fengslet i München. Den 12. oktober 2006 ble han løslatt igjen, fordi han ifølge de tyske myndigheter neppe ville flykte mens saken hans ble behandlet. En avgjørelse falt i starten av februar 2007, hvor landsretten i München avviste en utlevering. Retten fant at det ikke var tale om mord, men i stedet drap, og det gjorde saken foreldet. Retten la Kams egen forklaring til grunn for kjennelsen. Den 1. april 2008 var Søren Kam rangert som nummer fem på listen over etterlyste krigsforbrytere på Simon Wiesenthal-senterets liste. Den høye plasseringen skyldes at den kun omfatter levende personer, og at Wiesenthalcentret dessuten mistenker Søren Kam for under Besættelsen å ha stjålet infomasjon om navn og adresser på jøder i Danmark, hvilket gjorde nazistenes arbeide med å andelevere jødene til Tyskland enklere. Märta Svensson. Märta Svensson er en svensk gospel sanger fra Värnamo. Hun har de siste årene vært aktiv som sanger på heltid og er en av få svenske sangere som har dette som sitt yrke. Hun har flere ganger opptrådt på TV og har utgitt en rekke innspillinger. Hun har et bredt reportoir og synger alt fra enkle viser og krevende kirkemusikk. Men mest forbindes hun med fengende amerikansk gospelmusikk. DS «Haakon Adalstein». DS «Haakon Adalstein» (kallesignal JSMD / LDKH) var et tidligere passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i 1873. Skipet var byggnummer 294 ved det britiske verftet C. Mitchell & Co. i Newcastle upon Tyne, og kontraktsummen var 80 000 speciedaler. I 1873 ble skipet satt inn NFDS' Hamburg-rute, og fra 1892 gikk hun i kystrute fra Kristiania til Vadsø. I 1902 ble skipet oppgradert og satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. Etter at karrieren i hurtigruten var over i 1936, ble DS «Haakon Adalstein» ombygd til lasteskip og gikk i godsrute mellom Oslo og Kirkenes. Etter å ha skiftet eier og blitt omdøpt DS «Goma», sank skipet underveis fra Ålborg i Danmark til Gdańsk i Polen. Ingen mennesker omkom i forliset. Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere. Haakon Adalsteinfostre, bedre kjent som Håkon den Gode, var Norges konge fra 933 til 961. Historie. Etter overleveringen i 1873 ble DS «Haakon Adalstein» satt inn på ruten hun var bygd for, rederiets Hamburg-rute. Sommeren 1881 ble skipet ombygd og fikk større lasterom og endret innredningen på akterskipet. Hun gikk i godsrute mellom Kristiania og Vadsø fra 1892 fram til 1902. Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab samarbeidet med Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) om blant annet hurtigrutetrafikken. Da de i 1898 sammen inngikk kontrakt med staten om flere ukentlige avganger, økte behovet for flere skip, og i 1902 ble skipet sendt til Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV) for ombygging til hurtigruteskip. Ombyggingen som inkluderte en ny dampmaskin, kostet 250 000 kroner. I hurtigruten. 12. mars 1902 var ombyggingen fullført, og 4. juli samme år ble DS «Haakon Adalstein» satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. I mai 1905 ble hun tatt ut av hurtigruten for å avløse DS «Kong Halfdan» i Finnmarksruten. I 1906 gikk skipet i ruten Kristiania – Tromsø – Vadsø. Fra 1908 gikk DS «Haakon Adalstein» delvis i fast rotasjon og delvis som avløserskip i hurtigruten. Da det nybygde hurtigruteskipet DS «Dronning Maud» ble levert i 1925, ble DS «Haakon Adalstein» tatt ut av hurtigruten, men fortsatte som avløserskip inntil 1930. Etter hurtigrute-karrieren. I 1930 ble skipet satt inn på ruten Trondheim – Bodø. BDS og NFDS ble involvert i en fraktrate-krig med Det Nordlandske Dampskibsselskab (NDS) som på den samme ruten hadde satt inn DS «Skjerstad» (må ikke forveksles med DS «Skjerstad» som var i hurtigruten i perioden 1945 – 1958). I 1936 mistet DS «Haakon Adalstein» passasjersertifikatet. Passasjerinnredningen ble fjernet, og hun ble ombygd til lasteskip. I perioden 1938 til 1940 gikk skipet i fraktrute mellom Oslo og Kirkenes. Ved krigsutbruddet 9. april 1940 lå DS «Haakon Adalstein» i opplag i Trondheim. Etter andre verdenskrig var det stor mangel på skip, og DS «Haakon Adalstein» ble satt inn i ruten Tromsø – Kirkenes fra november 1945 til mars 1946. I oktober 1946 ble hun solgt til Ole T. Flakke i Kristiansund for 50 000 kroner og omdøpt DS «Goma». Skipet ble etter salget satt inn i godstrafikk. 10. september 1947 var DS «Goma» underveis fra Ålborg til Gdańsk lastet med hester, da hun kantret og sank vest for Halland i Sverige. Mannskapet berget seg, men hestene druknet. Skipet. DS «Haakon Adalstein» var bygd som et kombinert passasjer- og godsskip. Ved levering var tonnasjen 703 bruttoregistertonn, 478 nettoregistertonn, og lasteevnen var 320 dødvekttonn. Etter ombyggingen i 1902 var tonnasjen 710,93 bruttoregistertonn, 430,59 nettoregistertonn og 320 dødvekttonn. Hun hadde to store lasterom, et forut, og et bak maskinrommet. Lasting og lossing foregikk ved hjelp av to kraner: en forut, og en midtskips. Hovedmaskinen var ved levering en kullfyrt tosylindret compound dampmaskin bygd av NE Marine Engineering Company i Sunderland, England. Oppgitt ytelse var 750 ihk (indikerte hestekrefter) og 100 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 10 knop. Ved ombyggingen i 1902 fikk skipet ny hovedmaskin, som var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 175 psi, bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 760 ihk og 128 nhk, noe som ga en toppfart på 12,25 knop. Alle lugarene var plassert på hoveddekket. På det øverste dekket lå broen, bestikklugaren og en aktersalong. Skroget var bygd i jern, og skipet var i 1907 sertifisert for 200 passasjerer i kystfart og 439 i lokalfart. Etter ombyggingen 1902 hadde DS «Haakon Adalstein» fått ny bro, ny bestikklugar, postkontor og promenadedekk akter. Eura. Eura er en by og kommune i landskapet Satakunta i Finland. Kommunen har, etter sammenslåingen 1. januar 2009 med Kiukainen, cirka 12 500 innbyggere og et areal på 630,26 km² hvorav 51,36 km² er vann. Eura er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Euraåminne, Harjavalta, Kumo, Kjulo, Laitila, Mynämäki, Nakkila, Pöytyä, Raumo og Säkylä. Eura er særlig kjent for gravfeltet som har rike vikingefunn. Locus. Locus (pl. logi) eller lokus er et latinsk ord som betyr «sted». Ordet "locus" har gitt opphav til en rekke nye ord som "lokal", "lokativ" og "lokomotiv". I genetikk angir "locus" posisjonen til et gen i et kromosom. Gener med samme "locus" i de homologe kromosomene er alleler av samme gen. I medisin angir "locus" hvilket sted på kroppen et patogen trenger inn. I matematikk angir "locus" en samling punkter som har en felles egenskap. Jan Sparring. Jan Sparring (født 16. mars 1930, døde 21. mai 1992) var en svensk sanger og skribent. Han er mest kjent som sanger innen kristen musikk. Han begynte sin musikalske karriere som sanger innen opera. Han har gjort en rekke innspillinger i en rekke sjangere, fra storband, viser til opera. Juupajoki. Juupajoki er en kommune i landskapet Birkaland i Finland. Kommunen har cirka 1 900 innbyggere og et areal på 274,95 km² hvorav 16,47 km² er vann. Juupajoki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Jämsä, Mänttä-Vilppula, Orivesi og Ruovesi. Juupajoki har fått sitt parallelle univers av den finske tegneserietegneren Tarmo Koivistos imaginære kommune "Eipäjoki" ("eipä — juupa" betyr «neida — joda» på finsk, og "joki" betyr «elv». Tarmo Koivisto. Tarmo Koivisto (født 3. juli 1948 i Orivesi) er en finsk tegneserieskaper. Koivisto er mest kjent for serien "Mämmilä", som forteller om den lille finske landsbyen Mämmilä (modellen er Koivistos hjemkommune, Orivesi nordøst for Tammerfors). Mämmilä er et Finland i miniatyr, og serien gir en levende framstilling av det finske samfunnets utvikling fra slutten av 1960-talet og fram til i dag. Kilde. Koivisto, Tarmo Koivisto, Tarmo Cappelens musikkleksikon. Cappelens musikkleksikon er et seksbinds leksikon på ca. 3500 trespaltede sider, som ble utgitt i perioden 1978–1980. Det bygger delvis på et samarbeid med Sohlmans musiklexikon, som kom ut i Stockholm tre år tidligere. En god del av artikkelstammen ble oversatt fra den svenske originalen av en gruppe med 9 oversettere. I tillegg til de internasjonale artiklene inneholder leksikonet flere hundre nyskrevne artikler om norsk musikkliv. Redaktør var Kari Michelsen, i redaksjonsrådet satt Hampus Huldt-Nystrøm, Robert Levin og Gunnar Rugstad. Sundefossen. Sundefossen er en foss i Sunndal i Kvinnherad kommune i Hordaland. Høyden er oppgitt til 567 meter, men tallet er usikkert. Vannføringen i fossen inngår i utbyggingen av Mauranger kraftverk. Lennart Jernestrand. Lennart Jernestrand egentlig Erik Lennart Gideon Jernestrand (født 10. november 1929 i Örnsköldsvik, døde 26. november 2007) var en svensk dirigent, han har også komponert salmer. Han var utdannet ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Jernestrand lærte seg tidlig å spille forskjellige instrument. I 1945 ble han tatt opp som student ved "Musikaliska Akademien" i Stockholm, hvor han studerte cello och orgel. Seks år senere tok han eksamen. I 1954 ble han ansatt som musikkleder ved siden av musikkdirektøren Karl-Erik Svedlund, i Filadelfiakyrkan, Stockholm. I 1955 ble han ansatt som musikksjef for det nystartede IBRA Radio. I 1956, året etter, dannet han IBRA-kören, et kor han ledet til det ble avviklet i 1999. På 1950-tallet reiste Jernestrand sammen med Einar Ekberg på turné i Amerika (USA). Jernestrand var også akompangtør ved plateinnspillinger på Hemmets Härold. Han satt i redaksjonen, sammen med Karl-Erik Svedlund og Daniel Hallberg, for den svenske pinsebevegelsens sangbok "Segertoner" som kom i 1960. Hydrogeninfrastruktur. En hydrogeninfrastruktur består av elementene som gjør mulig distribusjon av hydrogen fra produsent til forbruker. Rørtransport av hydrogen. Transport av hydrogen gjennom rør brukes for å forbinde produksjonssted for hydrogen og forbruker. Kostnadene for rørtransport er i samme størrelsesorden som for naturgass under trykk (CNG) og teknologien er uttestet. Men det meste av hydrogen produseres i dag samme sted som det brukes. I 2004 var det 1450 km med lavtrykks rørsystem for hydrogen i USA og 1500 km i Europa. Hydrogenmotorvei. En hydrogenmotorvei er en strekning med fyllestasjoner for hydrogen og annen infrastruktur langs en vei eller motorvei. Dette tillater hydrogendrevne kjøretøy å ferdes på denne strekningen. Hydrogenstasjoner. Fyllestasjoner for hydrogen, som ikke befinner seg nær nok en rørledning for hydrogen, får tilførsel via hydrogentanker og trailere med komprimert eller flytende hydrogen, eller med produksjon på stedet. Enkelte firma tilbyr også utstyr for å lage hydrogendrivstoff til bilen hjemme. Sohlmans musiklexikon. "Sohlmans musiklexikon" er et svensk leksikon for musikk, omtalt som «Nordiskt och allmänt uppslagsverk för tonkonst, musikliv och dans». Første utgave er i hovedsak innrettet på vestlig kunstmusikk (klassisk musikk) og musikkteori, mens andre utgave har et bredere opplegg. Der finner man også artikler om folkemusikk, musikk i andre kulturer og om samtidens populærmusikk. Ved markedsføringen av den andre utgaven brukte man den kjente musikkprofilen Sten Broman og han uttalte i annonser: «Jag skulle slå upp en sak om Bach och upptäckte att jag läst ända till Beatles.» Melissa Horn. Astrid Melissa Edwarda Horn Weitzberg (født 8. april 1987 i Sverige) er en svensk songwriter. Hun bruker artistnavnet Melissa Horn og både synger og skriver sine låter på svensk. Hun formidler, på en melankolsk måte, ofte ung og vanskelig kjærlighet i sine låter. Instrumentalt blir sangen hennes gjerne akkompagnert av eget spill på akustisk gitar, eller av piano. Biografi. Melissa Horn er født i Sverige og bosatt i bydelen Södermalm i Stockholm. Hun er datter av den svenske jazz- og visesangerinnen Maritza Horn (f. 1951) og Edvard Terrence Weitzberg (f. 1955). Hun har fire søsken, alle brødre. Da hun var 16 år gammel fikk hun en gitar av sine foreldre, og ikke lenge etterpå skrev hun sin første låt. Som elev på videregående skole tok hun studieretning med sang, og hun fikk platekontrakt før hun var ferdig med skolen. I april 2010 etablerte hun sin egen bedrift, "Edwarda AB". Debutalbumet "Långa nätter" ble sluppet den 30. april 2008. I sangen "Som jag hade dig förut" synger hun duett med Lars Winnerbäck. Album nummer to, "Säg ingenting till mig", kom i oktober 2009, og album nummer tre, "Innan jag kände dig", ble sluppet i september 2011. Horn var en av artistene som deltok på minnekonserten i Oslo den 21. august 2011, til minne om ofrene fra terrorangrepene i Norge den 22. juli 2011. Hun sang låten "Kungsholmens hamn" fra sitt debutalbum. Rørtransport av hydrogen. Rørtransport av hydrogen inngår i infrastrukturen for hydrogen. Økonomi. right Rørtransport av hydrogen brukes for å forbinde produksjonssted og forbrukssted for hydrogen. Kostnadene for rørtransport er i samme størrelsesorden som for naturgass under trykk (CNG) og teknologien er uttestet. Men det meste av hydrogen produseres i dag samme sted som det brukes. I 2004 var det 1450 km med lavtrykks rørsystem for hydrogen i USA og 1500 km i Europa. Nåværende infrastruktur. right Västra Frölunda. Västra Frölunda eller Frölunda er et område som idag er en bydel i det sørvestre Göteborg, men er også et historisk sogn og et poststed. Poststedet Västra Frölunda omfatter bydelsområdene Frölunda, Tynnered og Älvsborg, samt deler av Högsbo. Ruth og Vigdis. Ruth og Vigdis er en norsk dragduo som består av rollefigurene Ruth Torsov (spilt av Geir Lillejord fra Skien) og Vigdis Sagene (spilt av Cårejånni Enderud fra Kongsvinger). De hadde eget talkshow på TVNorge høsten 2000, deltok som konsulenter for deltagerne i TV-serien "Alt for Rognan" på TV 2 høsten 2006. og har hatt en rekke show. Laser (båttype). Laser er en rask enmanns seiljolle. Laseren er bygget i glassfiberarmert plast og har aluminiumrigg og et storseil. Laserjolla ble umiddelbart svært populær og en stor klasse, og brukes både som lystbåt og som konkurransebåt. Båten kan utstyres med seil i 3 ulike størrelser for å tilpasse den for seilere i ulike vektklasser. De heter da "Laser", "Laser Radial" og "Laser 4.7" og seilet er henholdsvis 7,06 m², 5,76 m² og 4,70 m² stor. I internasjonal sammenheng tilhører Laser de absolutt største jolleklassene, og har status som olympisk klasse både for damer (Radial) og herrer (standard). Laser ble konstruert av Bruce Kirby og ble for første gang vist offisielt i 1971 på New York Boat Show. Melanie Chisholms diskografi. Dette er en liste over offisielle soloutgivelser av Melanie C. Diverse. Sanger som ikke har vært med på noe Melanie C-album. Sanger som Melanie C har skrevet til andre artister. Kobber-klor syklusen. Kobber-klor syklusen (Cu-Cl syklus) er en sekvens av prosesser brukt i hydrogenproduksjon Cu-Cl syklusen involverer fire kjemiske reaksjoner som til sammen spalter vann i hydrogen og oksygen. Alle andre kjemikalier blir gjenbrukt. Cu-Cl prosessen krever tilgang på varme og er en hybrid prosess som både har termokjemiske og elektrolyse steg. Beskrivelse av prosessen. I ligningene brukes "g" for gass, "l" for væske, "aq" for væskeløsning. Disenå. Disenå er et tettsted og et poststed i Sør-Odal i Hedmark. Tettstedet ligger der Sæteråa renner ut i Glåma omtrent fem kilometer sør for kommunesenteret Skarnes. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Poststedet har postnummer 2114. Navnet kommer fra Disenå stasjon. På nordsiden av Glåma, like overfor Disenå, ligger Ullern kirke. Riksvei 175 og Kongsvingerbanen går gjennom Disenå. Hvert år arrangeres musikkfestivalen Audunbakkenfestivalen i grustaket ved Disenå. Långa nätter. "Långa nätter" er den svenske artisten Melissa Horns debutalbum. Det ble utgitt 30. april 2008 og består av elleve låter med en total spilletid på 36:29 minutter. Neopren. Neopren er et syntetisk gummimateriale. Materialets formelle navn er "klorbutadiengummi". Varemerket "Neoprene" tilhører det amerikanske selskapet DuPont. Det ble opprinnelig markedsført under varemerket Duprene. Materialet brukes innen dykking, både i våt- og tørrdrakter. Materialet er vanntett, støtdempende, varmeisolerende og oljebestandig. Sjokolademelk. Sjokolademelk er en drikk som har kumelk som basisprodukt. Den er smakstilsatt med ulike tilsetningsstoffer og søtningsmiddel for å minne om sjokolade på smak. Sjokolademelk finnes definisjonsmessig i to varianter, enten som et ferdigprodukt på kartong eller flaske, eller som en konsekvens av at forbruker selv tilsetter sjokolademelkpulver i melk. Samuel Kleinschmidt. Samuel Petrus Kleinschmidt (født 27. februar 1814 i Alluitsoq på Grønland, død 8. februar 1886 i Noorliit) var en tysk herrnhutermisjonær og språkforsker på Grønland. Han var sønn av den tyske misjonæren Konrad Kleinschmidt og den danske kona hans, Christina Petersen. I og med at han var født på Grønland med tysk far og dansk mor, ble Kleinschmidt trespråklig. Samuel Kleinschmidt spilte ei avgjørende rolle for utviklinga av grønlandsk da han publiserte ei grønlandsk–tysk ordbok og en grammatikk (i 1851) og samtidig utarbeidde ei grønlandsk rettskriving, som ble stående til 1973. Kleinschmidts grammatikk er fremdeles en sentral kilde for arbeidet med grønlandsk grammatikk. Han laga også den første oversettelsen av Bibelen til grønlandsk. Han ble lærer på seminariet i Nuuk i 1859 etter at flere konflikter med menigheten hans førte til at han fikk avskjed derifra. Etter at han ble sagt opp, arbeidet Kleinschmidt på Seminariet i Nuuk. Arbeidet hans var prega av vitenskapelig grundighet og ei åpen interesse for det grønlandske. Han sa: «Af tilbøjelighed er jeg grønlandsk». I Nuuk er en skole kalla opp etter han. Mikhail Tukhatsjevskij. Mikhail Nikolaievitsj Tukhatsjevskij (russisk Михаи́л Никола́евич Тухаче́вский) (født, død 12. juni 1937) var en sovjetisk general, sjef for Den røde armé i perioden 1925–1928 og en av de mest fremtredende ofre for Stalins utrenskninger i Moskvaprosessene mot slutten av 1930-tallet. Yupik-språk. Yupikspråka er ei grein av den eskimoisk-aleutiske språkfamilien. Språka er i nær slekt med hverandre. Svovel-jod syklusen. Svovel-jod syklusen (S-I syklus) er en serie med termokjemiske prosesser brukt til hydrogenproduksjon S-I syklusen består av tre kjemiske reaksjoner som til sammen spalter vann i hydrogen og oksygen. Alle andre kjemikalier gjenbrukes. Prosessen krever en varmekilde. Beskrivelse av prosessen. Svovelet og joden blir brukt på nytt, derfor ses prosessen som en sykel. Varme går inn i syklusen i høytemperatur endotermiske reaksjoner i steg 2 og 3 og varme går ut av syklusen i den eksoterme reaksjonen i steg 1. Energiforskjellen i det som går inn og ut av syklusen tilsvarer forbrenningsenergien til det produserte hydrogenet. Forskning. S-I syklusen ble oppfunnet hos General Atomics på 70-tallet. Det japanske atomenergibyrået (JAEA) har utført vellykkete eksperiment med S-I syklusen med det formål å bruke fjerdegenerasjons atomreaktorer til å produsere hydrogen. (Japanerne kaller forøvrig sykelen for "IS" sykelen.) Videreutvikling av prosessen foregår med støtte fra flere land. Utfordringer for materialteknologien. S-I syklusen involverer prosessen med korrosive kjemikalier med temperaturer opp mot 1000°C. Materialer som kan motstå kjemikaliene under slike forhold er helt avgjørende for at prosessen skal bli økonomisk gjennomførbar. Se for en liste over materialer som forskere vurderer for formålet. Rolle i hydrogenøkonomien. S-I syklusen har blitt lagt fram som en god måte å produsere hydrogen for en kommende hydrogenbasert økonomi. Med en effekt på rundt 50% er prosessen mer effektiv enn elektrolyse og krever ikke tilførsel av hydrokarboner, slik visse andre prosesser krever. Den krever bare varme, som kan tilbys både fra el-nettet og solfangere. Men mye forskning gjenstår før S-I syklusen kan bli en dugende produksjonsmetode for hydrogen. Fjell i Oslo. Liste over alle fjell og åser i Oslo over 400 moh med primærfaktor på minst 50 meter, samt Kjerkeberget som er det høyeste punktet i Oslo. Fjell i Telemark. Dette er en liste over de 25 høyeste fjellene i Telemark med en primærfaktor på minst 50 meter. Grüners gate (Oslo). Grüners gate er ei gate på Grünerløkka i Oslo. Den går fra Marselis' gate ved Akerselva til Toftes gate, der den fortsetter som en gangsti i Sofienbergparken. Gata er oppkalt etter familien Grüner, som eide store deler av området. Gata starter ved «studentsiloen» på Nedre Foss (adresse Marselis' gate 24). Bebyggelsen er i stor grad leiegårder fra rundt 1900, tre til fem etasjer høye. Det første kvartalet har på sørsida en ballplass i tilknytning til parkområdet Grünerhagen. Mellom Markveien og Thorvald Meyers gate ligger parken Olaf Ryes plass på sørsida. Her er også bydelens eneste skjenkested som bare har uteservering. På motsatt side av gata er det kafeer/restauranter i første etasje i alle gårdene. Fortauet er ekstra bredt og det er lagt til rette for uteservering. Området kalles ofte «Solsiden». Midt i kvartalet ligger Parkteatret, tidligere kino, nå pub og konsertlokale. Joachim Grieg. Joachim Grieg (født 19. desember 1849 i Bergen, død 7. desember 1932) var en norsk skipsmegler og konservativ politiker. Han var tremenning av komponisten Edvard Grieg og svoger av kjøpmann Kristofer Lehmkuhl. Joachim Grieg ble skipskaptein i 1874, og deltok som fører av DS «Vøringen» som var forskningsfartøy for Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78. Den 1. januar 1884 grunnla han sin egen skipsmegler- og frakteforretning i Bergen. Da broren Halfdan trådte inn i 1920, fikk den navnet Joachim Grieg & Co. I 1898 opprettet han en filial i Kristiania. Grieg var fra 1886 medlem av Bergen bystyre, og var med i styret for Den Nationale Scene. Han hadde også verv i Harmonien. I 1919 kjøpte han Troldhaugen av Edvard Griegs enke, Nina Grieg, og i 1925 overdro han eiendommen til Fana kommune. I årene 1907–1909 var han innvalgt på Stortinget fra Bergen for Samlingspartiet, og mot slutten av perioden tilsluttet han seg det nystiftede Frisinnede Venstre. I 1904 var han medlem av konsulatkomiteen, og i 1907 var han en av Norges delegerte ved den andre fredskonferansen i Haag. I 1913 var han medlem av komiteen som skulle forberede den tredje Haag-konferansen, og etter første verdenskrig ble han medlem av en komité som skulle utrede spørsmål vedrørende Folkeforbundet. Utmerkesler. Grieg var portugisisk visekonsul fra 1882. Han var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Fana kommune. Fana kommune er en tidligere kommune i Hordaland fylke, som ble innlemmet i Bergen den 1. januar 1972. Kommunesenteret var Nesttun. Kommunen omfattet ved innlemmelsen 210,35 km² (av dette 11,28 km² ferskvann) og 44 402 innbyggere. Den var da en av landets mest folkerike og velstående kommuner. Lokalavisen Fanaposten dekker det meste av den tidligere kommunen. Til Fana hørte de nåværende bydelene Fana og Ytrebygda, samt Bønes som nå hører til Fyllingsdalen bydel, og områdene Fantoft, Minde og Nattland som nå hører til Årstad bydel. Fana kommune inkluderte tidligere også Fyllingsdalen (12,5 km²), som ble solgt til Bergen for 1,5 millioner kroner den 12. august 1955. Hele den sørlige halvparten av nåværende Bergen kommune tilhørte dermed opprinnelig Fana, og har i dag ca. 100 000 innbyggere (2010). Bert Stern. Bert Stern (født Bertram Stern 3. oktober 1929) er en amerikansk fotograf. Biografi. Bertram Stern ble født 3. oktober 1929 i Brooklyn i New York. I 1959 regisserte han dokumentarfilmen "Jazz on a Summer's Day", som handlet om Newport Jazz Festival i 1958. I 1999 ble filmen utvalgt til bevaring i det amerikanske National Film Registry. Stern jobbet som fotograf under innspillingen av Stanley Kubricks "Lolita", og tok pressebildene av Sue Lyon. Han har også fotografert kjente personer som Audrey Hepburn, Elizabeth Taylor, Twiggy, Gary Cooper, Madonna, Louis Armstrong, Kylie Minogue og Drew Barrymore, i tillegg til reise- og reklamebilder. I juni 1962 tok han det som sannsynligvis er hans mest kjente bilder, da han fotograferte Marilyn Monroe på det som skulle bli en av hennes siste profesjonelle fotoserier. Stern tok 2571 bilder av henne over en periode på tre dager. Bildene ble tatt for "Vogue", og har etter Monroes død, seks uker senere, blitt kjent som «The Last Sitting». I 1982 publiserte Stern noen av bildene i boken "The Last Sitting", før han senere publiserte alle bildene i "Marilyn Monroe: The Complete Last Sitting". I 2008 gjenskapte han bildene som ble publisert i "Vogue" med Lindsay Lohan som modell. Stern er skilt fra ballerinaen Allegra Kent. Ekteparet fikk barna Trista Stern Wright, Susannah Stern og Bret Stern sammen. Fjell i Troms. Dette er en liste over de 25 høyeste fjellene i Troms med en primærfaktor på minst 50 meter. Donald Regan. "Må ikke forveksles med Ronald Reagan." Donald Thomas Regan (født 21. desember 1918 i Cambridge, død 10. juni 2003 i Williamsburg) er en tidligere amerikansk politiker som blant annet innehadde vervene som landets 66. finansminister i perioden 1981 til 1985 og som stabssjef i Det hvite hus i perioden 1985 til 1987 under president Ronald Reagan. Oppvekst og karriere. Regan ble født i Cambridge i Massachusetts som katolikk av irsk herkomst. Han avla sin grunneksamen i engelsk ved Harvard University i 1940 og avbrøt den videre utdannelsen ved Harvard Law School for å delta aktivt i andre verdenskrig under United States Marine Corps. Her tjenestegjorde han i Stillehavet og deltok i fem større slag, deriblant slaget om Guadalcanal og slaget om Okinawa. Ett år etter krigens slutt ble Regan ansatt hos investeringsbanken Merrill Lynch, hvor han til slutt avanserte til administrerende direktør, et verv han hadde i perioden 1971 til 1980. Han var også nestleder for New York Stock Exchange i perioden 1973–1975 og en av de første direktørene for Securities Investment Protection Corporation. Regan talte for børsintroduksjonen av meglerfirmaer, noe som han mente ville være et viktig steg i moderniseringen av Wall Street. Merrill Lynch ble introdusert på børsen den 23. juni 1971 etter eksempel av firmaet "Donaldson, Lufkin & Jenrette". Politisk karriere. I 1981 ble Regan utnevnt til finansministerav daværende president Ronald Reagan. Han arbeidet med skattereformen, og både inntektsskattene og foretaksskattene ble senket under han periode. I 1985 byttet Regan noe uventet stilling med James Baker, som var den daværende stabssjefen i Det hvite hus. Han ble i denne stillingen frem til 1987 hvor han ble tvunget til å gå av på grunn av press etter avsløringene fra Iran-Contras-skandalen samt at han også hadde pågående konflikter med presidentens ektefelle Nancy Reagan. Donald Regan ble utpekt som syndebukk for skandalen, og det spøkefulle uttrykket "Reagan had Regan" spredte seg i Washington. Som stabssjef hadde han stor innflytelse på hverdagspolitikken i Det hvite hus, blant annet på grunn av presidentens sykdom. Hans etterfølger Howard Baker påstod senere at Regan holdt på å kunne bli "«statsminister»" som følge av dette. Etter pensjoneringen i 1987 levde han et stille liv borte fra offentligheten sammen med ektefellen Ann Buchanan Regan, som han var gift med i over 60 år. Han tilbrakte mye tid i sitt atelier hvor han malte landskapsbilder, hvorav enkelte har blitt solgt for store summer og henger på kunstmuseum. Donald Regan avled ved døden i 2003 på grunn av Alzheimers sykdom 84 år gammel, på et sykehus nær sitt hjem i Williamsburg i Virginia. Fjell i Vest-Agder. Dette er en liste over de 25 høyeste fjellene i Vest-Agder med en primærfaktor på minst 50 meter. Sten Broman. Sten Bromans grav på Norra kyrkogården i Lund. Sten Broman (født 25. mars 1902 i Uppsala, men oppvokst i Lund, død 29. oktober 1983 i Lund) var en svensk komponist, musiker, dirigent, musikkpedagog og foreleser, kjent som musikkritiker og TV-programleder. Han var sønn til professor i anatomi Ivar Broman. Biografi. Efter en fil. kand. i musikk- og kunsthistorie i Lund i 1925 studerte Broman middelalderens musikkhistorie i Sveits og Tyskland. Han konsentrerte seg om den klassiske musikken og spilte selv bratsj. Han var også musikkanmelder i "Sydsvenska Dagbladet" fra 1923–1967. I 1927 tok han licentiatexamen i Lund men lyktes ikke i å ta doktorgrad. Mest kjent ble han som den karismatiske programlederen for TV-programmet Kontrapunkt som gikk fra 1964–1980. Spørsmål om Bromans egen favoritt Bach gikk bra, mens han helt overså komponister han ikke verdsatte, som for eksempel Telemann. Broman var også kjent for sine spesialsydde dresser (som han designet selv) og fargeglade slips. Det ble også sagt at han hatet trekkspill. Broman likte avantgardistisk kammermusikk og var medlem i Internationella Sällskapet för Nutida Musik (ISCM) som han var med på å etablere i 1923. Han komponerte selv en del kammermusikk. På 1960- og 70-tallet skrev han også ni symfonier. Til hans mer lettilgjengelige verk hører filmmusikk, blant annet til filmen "Ett svårskött pastorat" (1958). Fra 1949 til 1952 var han gift med Eivor Engelbrektsson. Broman ligger begravet på Norra kyrkogården i Lund. Fjell i Vestfold. Dette er en liste over de 25 høyeste fjellene i Vestfold med primærfaktor på minst 50 meter. Randstad. Randstad, alternativt "Randstad Holland" (av nederlandsk "rand" som betyr kant) eller "Deltametropool", er det mer eller mindre sammenvokste tettstedsområde i det sentrale Nederland der de fire største byene Amsterdam, Rotterdam, Haag og Utrecht ligger. Andre større byer i Randstad er Almere, Dordrecht, Hilversum, Haarlem, Amersfoort, Delft, Leiden, Zaanstad, Zoetermeer og Gouda. I tillegg er et stort antall mindre steder og forsteder del av Randstad. Området dekker et areal på ca 70 x 50 km, hvorav mesteparten er landsbygd. Sentralt i området ligger storflyplassen Schiphol. Randstad ligger i provinsene Noord-Holland, Zuid-Holland, Flevoland og Utrecht. Randstads innbyggertall er cirka 7,1 millioner. Inklusive andre landsbyer i relativ nærhet fra det egentlige Randstadområdet blir innbyggertallet høyere – mellom 10 og 11 millioner. Området som omringes av de fire største byene kalles Groene Hart ("Grønt hjerte"). I løpet av de siste tiår har et hett tema i Randstad vært konflikten mellom byene og småstedene i "hjertet". Disse småstedene er som oftest mye grønnere enn storbyene, de huser mange pendlere som jobber i byene og småstedene er sterkt avhengige av storbyenes fasiliteter som sykehus og storskala underholdning. Byene trenger plass for å vokse, mens småstedene er redd for miste identitet og selvstyre. I de senere år har byplanleggere begynt å bruke begrepet "Deltametropool". Man snakker også om to hoveddeler: "Nordfløyen" (ned. "Noordvleugel") rundt Amsterdam og "Sydfløyen" (ned. "Zuidvleugel") rundt Rotterdam og Haag. Utrecht med forsteder (tilsammen ca 800 000 innbyggere) kan også sies å utgjøre en egen del, skilt fra "Nordfløyen". Referanser. Denne artikkelen er helt eller delvis oversatt fra artiklene om Randstad på svensk og på engelsk Wikipedia. Aleksandr Suvorov. Aleksandr Vasiljevitsj Suvorov (russisk Алекса́ндр Васи́льевич Суво́ров) (født, død) var en russisk feltmarskalk, anerkjent som en av Russlands mest fremtredende generaler. Suvorov var kjent for at han aldri tapte et slag og for sin bok om krigføring, "Seierens vitenskap" og utsagn som «tren hardt, kjemp lett», «geværkulen er en tosk, mens bajonetten er en fin fyr», «gå selv til grunne men redd din kamerat». Han trente sine soldater til å angripe øyeblikkelig og med tyngde, Suvorovs soldater forgudet han. Han var kjent for å spøke med sine soldater og kalte de «bror», høyst uvanlig for en adelsmann og offiser på den tiden og fremstilte gjerne resultatene av sin detaljerte planlegging og forsiktige strategi som inspirasjon. Aleksandr Suvorov deltok i en rekke felttog, flere mot Det osmanske rike og var med i krigene som førte til Det polsk-litauiske samveldes, seieren i det tredje og siste felttoget ga han rang som feltmarskalk. Suvorovs siste felttog var under Revolusjonskrigene mot det revolusjonære Frankrike hvor han ledet en russisk armé mot franske styrker i Italia, for sin innsats der og for en mesterlig retrett fikk han tittelen generalissimo. Suvorovs sønnesønn Aleksandr Arkadijevitsj Suvorov (1804–1882), var guvernør og øverste leder for både Guvernementet Estland og Guvernementet Livland i årene 1848–1861. Aguler. Aguler ("агулар" på agulsk, "агулы" eller "агульцы" på russisk) er et folkeslag i Dagestan i Russland. Ifølge folketellingen fra 2002 var det 28.297 aguler i Russland mot 7000 i 1959. Agulspråket hører til den Lezgiske språkfamilien. Etnisk er agulene nært beslektet med Lezgerne. De eksisterer fire grupper aguler: Aguldere, Kurakhdere, Khushandere og Khpyukdere. Frank O'Farrell. Francis «Frank» O'Farrell (født 9. oktober 1927 i Cork, Irland) er en tidligere irsk fotballspiller- og trener. Han spilte for Cork City, West Ham United, Preston North End og Weymouth. Han spilte ni kamper og scoret to mål for. Han la opp som spiller i 1961. Han var manager for syv lag, blant andre Leicester City, Manchester United, Torquay United og. Han var manager tre ganger i Torquay. Hans siste managerjobb var i Torquay i 1982. Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Regjeringens handlingsplan Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2009–2012 ble offentliggjort 26. juni 2008. Barne- og likestillingsdepartementet gav i september 2008 ut en ny utgave med noen mindre endringer utarbeidet i samarbeid med Landsforeningen for transkjønnete (LFTS). Handlingsplanens overordnede formål er å få slutt på diskrimineringen som lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt) opplever i ulike livsfaser, sosiale sammenhenger og i arbeidslivet, og bidra til bedre levekår og livskvalitet for gruppene. Slettmarkkampen. Slettmarkkampen er et fjell i Vang kommune i Oppland. Det har en høyde på 2032 meter over havet og er det 166. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Julius Nyerere. Julius Kambarage Nyerere (født 13. april 1922, død 14. oktober 1999) ble det selvstendige Tanzanias første regjeringssjef 1960 og første folkevalgte president 1962. Nyerere var også en av de første frigjøringshelter som gikk av frivillig etter en periode som regjeringssjef. Nyerere var også en av panafrikanist, og en av grunnleggerne av OAU (Organisation for African Unity). Opprinnelig var Nyerere utdannet lærer, og var den første fra sin koloni som mottok en universitetsgrad fra Europa. Som president var Nyerere sosialist og nasjonalist og ville forene Tanzania. Tanzania ble under ham grunnlagt basert på to engelske kolonier, Tanganyika og Zanzibar. Han brukte å si: "Vi har alle ulik opprinnelse men ut over det, er vi alle tanzaniere". Nyerere introduserte swahili som nasjonalspråk og innførte emner som tradisjonell dans og musikk i skolene. Det anses at Nyereres nasjonalistiske linje kan være en grunn til at Tanzania, i motsetning til andre land i regionen, ikke har hatt problemer med stammebasert uro og borgerkrig. Den sosialistisk pregede statspolitikken Nyerere førte, kalte han for Ujamaa ("selvtillit", eller "selvberging"). Han ledet blant annet krigen mot Uganda og fjerningen av Idi Amin. Nyerere gikk av da han så at den politiske modellen han hadde bygget for landet ikke førte frem. Han ble på sine gamle dager benyttet i flere meklinger i kriger på det afrikanske kontinentet. Walter Crickmer. Walter Crickmer (født rundt 1900, død 6. februar 1958 i München) var en engelsk klubbsekretær og fotballtrener. Han ble Manchester Uniteds klubbsekretær i 1926. Han var manager to ganger i United; 5. april 1931 til 1. juni 1932 og igjen fra 9. november 1937 til 1945. Han var en allsidig og kunnskapsrik person som ikke var redd for å trå til når det trengtes. Gjennom 2. verdenskrig drev han klubben omtrent på egenhånd. Under krigen var han også medlem i reservestyrken til den frivillige politistyrken. Da bombene falt over Trafford Park i Manchester ble Crickmer liggende flere timer i ruinene, men slapp unna med mindre skader. Etter åtte år fikk United i 1945 ny manager, nemlig Sir Matt Busby. Sammen med klubbeier James W. Gibson var han ansvarlig for ungdomsavdelinga i Manchester United. Det var hans ide om å ha talentutvikling. Dette ville lønne seg på lang sikt. Han ble drept i flyulykka i München 6. februar 1958 etter ha vært 32 år i Manchester United. Langvasshøi. Langvasshøi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2030 meter over havet og er det 168. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. William E. Simon. William Edward Simon (født 27. november 1927 i Paterson i New Jersey, død 3. juni 2000 i Santa Barbara i California) var en tidligere amerikansk republikansk politiker, forretningsmann og filantrop. Han hadde også vervet som landets 63. finansminister under presidentene Richard Nixon og Gerald Ford. Simon startet sin karriere med førstegangstjeneste som infanterist i United States Army før han avla sin grunneksamen ved Lafayette College i Easton, Pennsylvania i 1953. Etter studiene ble han ansatt av "Union Securities" og gikk videre som visepresident for "Weeden & Company" før han ble en av de høyest rangerte sjefene for investeringsbanken Salomon Brothers. Den 22. januar 1974 ble Simon innsatt som finansminister av presidenten Richard Nixon, og han fikk senere på året fortsatt tillit av Gerald Ford. I sin periode som minister ble han regnet som en tilhenger av laissez faire–kapitalismen. Etter tiden som finansminister grunnla han selskapet "Wesray Corporation" sammen med Raymond G. Chambers. I 1984 grunnla han selskapet "WSGP International" og i 1988 "William E. Simon & Sons". Samtidig med dette hadde Simon også styreverv i over 30 selskaper, blant andre Xerox, Citibank og Halliburton. Han grunnla også "William E. Simon Center for Strategic Studies" ved United States Air Force Academy og var dessuten styreleder for de konservative tankesmiene Heritage Foundation og Hoover Institution. Simon døde den 3. juni 2000 i Santa Barbara, California etter en alvorlig lungesykdom og etterlot seg syv barn med to ektefeller. Fin fredag. Fin fredag er et norsk TV-program som går på NRK Super. Programmet går hver fredag kl. 19.00, og markerer at det er helg. Fra begynnelsen var programleder for programmet Marthe Sveberg Bjørstad, men hun ble etterhvert erstattet av Kåre Magnus Bergh. Nåværende programleder er Torkil Risan. I 2011 gjennomgikk programmet en omfattende forandring i design. Stølsmaradalstinden. Stølsmaradalstinden er et fjell i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 2026 meter over havet og er det 169. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Slingsbytind. Slingsbytind er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 2026 meter over havet og er det 169. høyeste fjellet i landet av fjella med primærfaktor på minst 50 meter. Institutt for lingvistiske og nordiske studier. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) er et institutt under Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Instituttet ble opprettet i januar 2005. Instituttet driver med forskning og undervisning av studenter. Fagfeltene som instituttet jobber innenfor, er nordisk litteratur, de nordiske språkene, lingvistikk og tekstvitenskap. De jobber også en del med den irske kulturen og språket. Bente Christensen er instituttleder ved ILN. Steindalsnosi. Steindalsnosi er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Store Steindalsnosi er den høyeste toppen med en høyde på 2025 meter over havet, og er nummer 171 på en liste over Norges høyeste fjell med en primærfaktor på minst 50 meter. En annen topp på det samme fjellet er Vestre Steindalsnosi som med en høyde på 1936 moh er nummer 253 på samme liste. Taubane. Taubane er en måte å transportere mennesker eller varer på og brukes ofte opp til fjelltopper eller andre terrengformer av interesse. De taubanene som har et skjermet og lukket oppholdsrom ofte til transport av mennesker kalles gondolbaner. De er praktiske til nå høye fjelltopper som er kald, har mye vind eller annen dårlig vær. En av de finnes på kanariøya Tenerife, der banen starter på ca. 1200 moh. og ender nesten til topps på fjellet Teide som er 3717 moh. og dermed har banen en av de største høydeforskjellene i verden. Konstruksjonen. Taubaner er normalt lagt opp som paternosterverk med føringsvaieren og trekkvaieren gående i parallelle baner med unntak for vendepunktshjulet. Noen baner bruker bare én kabelslynge til både trekk og føring. Dersom banen består av en vaier med transportkasse som går begge veier, vil det vanligvis dreie seg om en løypestreng. Selve banen legges over et sett T-formede stolper som forsøkes plassert slik at selve banen blir rettest mulig. Taubaner kan blant annet brukes til å frakte varer som kull, tømmer, papirmasse, malm, eller kalkstein med. Lange taubaner. En av verdens lengste taubaner frem til 1987 gikk fra Kristineberg-gruven og helt til Boliden i Sverige. Det var en strekning på cirka 96 km. Denne taubanen blir i dag kun brukt til å frakte turister. Taubanen mellom Trelandsfoss og Lervika i Kvinesdal var av tilsvarende lengde og gikk langs en åsrygg langs hele Øyesletta. Den ble fjernet en tid etter at Trelandsfoss-fabrikken la ned papirmasseproduksjonen, slik at transportbehovet opphørte. Den eneste kjente passasjeren noensinne med den banen var journalist i avisen «Agder», Josef Kvavik (JK), som laget reportasje fra turen som egentlig var forbudt. Taubanen i Longyearbyen. Taubaneanlegget mellom gruvene og lastekaia i Longyearbyen er vedtatt fredet av Riksantikvaren. Taubaneanleggene ble bygd i takt med gruvene da kulltransporten fra gruvene til utlasting eller lagring foregikk med taubane fram til 1987. Den første taubanen til Gruve 1 a (ble anlagt i 1907/08. En utstilling i Taubanesentralen ble etablert i 1992 og den ble åpnet for omvisninger for publikum etter et samarbeid mellom Store Norske, Svalbard museum og Sysselmannen på Svalbard med tilskudd fra disse og Norsk Kulturråd. 9. serierunde i Premier League 2008/09. 9. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 25. oktober 13:00 med Everton – Manchester United. 13:45 var det lokaloppgjør mellom Sunderland og Newcastle. 16:00 spilte West Bromwich hjemme mot Hull. Dagen ble avslutta 18:30 med Blackburn mot Middlesbrough. Søndag 26. oktober ble de resterende seks kampene spilt. 14:30 spilte Chelsea hjemme mot Liverpool og 17:00 West Ham – Arsenal. Ili (elv). Ili (kasakhisk: Іле – "İle", russisk: Или, kinesisk: 伊犁河 – "Yili He") er ei elv i det nordvestlige Kina (Ili kasakhiske autonome prefektur i Xinjiang) og det sørøstlige Kasakhstan (Almaty oblast). Den er 1439 km lang, hvorav 815 km i Kasakhstan. Den har sitt utspring i den østlige delen av Tian Shan, ved samløpet mellom elvene Tekes og Kunges. Ili drenerer bekkenet mellom Tian Shan og Borohorofjellene i nord. Elvesystemet som Ili inngår i Elva renner ut i Balkhasjsjøen og danner der et enormt delta med store våtmarker med innsjøer, sumper og jungellignende vegetasjon. Byen Yining (Kulja) ligger på nordsiden av elva rundt 100 km oppstrøms fra den kinesisk-kasakhstanske grensa. På sørsiden, enda nærmere grensa, ligger Qapqal Xibe autonome fylke, hvor mange av Kinas Xibe-folk bor. I Kasakhstan kalles området som dreneres av Ili og sideelvene på kasakhisk for Zhetysu ("Sju elver") eller på russisk Semiretsje (samme betydning). Kapshagaj-demningen ble bygget fra 1965 til 1970 midt ute i Ili, og danner Kaptsjagajreservoaret – en 110 km lang innsjø nord for Almaty og Issyk-Kul. Hestadgrend. Hestadgrend er en grend i Gaular kommune i Sogn og Fjordane. Bygden ligger ca 10 km øst for Sande, kommunesenteret i Gaular. Riksvei 610 går igjennom grenden på nordsiden av Hestadfjorden. Hestad kapell ligger plassert på tangen som deler Hestadfjorden og Viksdalsvatnet fra hverandre. På denne tangen er det også en flott sandstrand som er mye benyttet til bading om sommeren. Hestadfjorden er et av vannene som er med i konkurransen Sunnfjord aurefiskefest. Hesthøi. Hesthøi er et fjell i Lom og Skjåk kommune i Oppland. Det har en høyde på 2021 meter over havet og er det 173. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Trolltinden (Oppland). Trolltinden (tidligere kalt Sagtinden) er et fjell i den vestlige delen av Rondane kalt Smiubelgen. Fjellet har en høyde på 2018 meter over havet og hører til Dovre kommune i Oppland. Toppen er lett tilgjengelig fra nord. Mye grov ur og blokk i nordsida, så en vandrekjepp eller et par vandrestaver kan derfor være gode å ha akkurat her. Sørsida om Kaldbekkbotn og fortopp 1897 er mer krevende med lett eksponert klyving og anbefales bare godt turvante under gode forhold. Lite besøkt topp litt utenom allfarvei. Hvit tiger. "Hvit tiger" er den indiske forfatteren Aravind Adigas debutroman. Den ble gitt ut i 2008 og vant Bookerprisen samme år. Handling. I sentrum for "Hvit tiger" står Balram Halwai, en ung indisk mann. Han bor i en fattig landsby, men dette endrer seg idet han får jobb som privatsjåfør for en rik familie med forretningsforbindeler til den indiske regjeringen. Rekvikfossen. Rekvikfossen er et fossefall i Gaular kommune, det ligger ca 4 km fra Osfossen der utløpet av Gaula er. Fossen er synlig fra riksvei 610, og det er parkeringsmulighet i nærheten. Fossen, som er del av det vernede Gaularvassdraget, er fredet for laksefiske, i normalår starter fisket over fossen i begynnelsen av juli. Storbreatinden. Storbreatinden er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2018 meter over havet og er det 176. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Elisabeth Dørdal. Elisabeth Dørdal (født 19. november 1922) er en norsk misjonær, som virket hovedsakelig i India. Hennes foreldre Ingrid og Johannes Gausdal var utsendinger for Santalmisjonen i India fra 1915–1918. Elisabeth Dørdal er født i Norge, og oppvokst i India og Norge. Sammen med sin mann Ole Dørdal arbeidet hun selv som misjonær for Den norske Santalmisjon i India 1950–1962. Hennes far var den første biskop i NELC, og nær venn av Paul Olaf Bodding, og inspirert av sin far forfattet hun et essay om «den glemte misjonær» fra Gjøvik. Storsmeden. Storsmeden er et fjell vest i Rondane, en del av Rondane som blir kalt Smiubelgen. Det er lettest å nå toppen av fjellet langs vestryggen. Erfarne fjellfolk kan også klatre via Veslesmeden langs østryggen. DS «Lyra» (1905). DS «Lyra» (kallesignal MCDJ) var et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i januar 1905. Skipet var byggnummer 129 ved Bergens Mekaniske Værksted i Bergen, og kostet 310 229 kroner. Etter overleveringen ble skipet satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. I desember 1913 ble hun solgt til Tyrkia og omdøpt DS «Biga». I 1915 ble skipet torpedert i Marmarahavet og sank. Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Lyra er et stjernebilde. Historie. Hurtigrutekontrakten med staten ble i 1904 forlenget med 6 nye år. Etter tapet av DS «Orion» i desember 1903, besluttet BDS å bestille et nytt spesialbygd hurtigruteskip for å kunne oppfylle kontrakten med staten. Oppdraget gikk til Bergens mekaniske verksted, og DS «Lyra» ble overlevert i januar 1905. Etter overleveringen ble skipet straks satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. DS «Lyra» ble avløst av DS «Hera» i 1913, og lagt ut for salg. I desember 1913 ble skipet kjøpt av det tyrkiske rederiet "Administration de Navigation a Vapeur Ottomane" i Istanbul, og omdøpt til DS «Biga». Under første verdenskrig deltok Tyrkia på samme side som Tyskland og Østerrike-Ungarn. Den 10. juli 1915 ble DS «Biga» torpedert og senket av den britiske ubåten HMS E-7 i Marmarahavet i nærheten av den tyrkiske byen Mudanya. Skipet. Skipets tonnasje var ved levering 784,02 bruttoregistertonn, 469,39 nettoregistertonn, og lasteevnen var 454 dødvekttonn. Lasting og lossing foregikk ved hjelp av en kran forut og en kran midtskips. DS «Lyras» hovedmaskin kom fra DS «Orion» som ble ødelagt i brann i desember 1903. Det var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin md arbeidstrykk 175 psi, bygd ved Bergen mekaniske verksted. Oppgitt ytelse var 750 ihk (indikerte hestekrefter) og 126 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en marsjfart på 11,5 knop. DS «Lyra» var søsterskip til DS «Astræa», bare med mindre maskinkraft og uten forsterkninger for krigstjeneste. Skroget var av stål, og hun var bygget som shelterdekker (lasteskip med 2 dekk). Det meste av salongene og lugarene lå på hoveddekk. Hun hadde totalt 104 køyeplasser fordelt på 42 på 1. plass (1. klasse), 20 på 2. plass, og 42 på 3. plass. 1. plass spisesalong var plassert midtskips, og ikke akter, som til da hadde vært vanlig. DS «Lyra» var sertifisert for 230 passasjerer i kystfart. Muzaffarnagar (distrikt). Muzaffarnagar (hindi: मुज़फ़्फ़रनगर ज़िला, urdu: مُظفٌر نگر ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Muzaffarnagar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 859 i 2011. Veslesmeden. Veslesmeden er et fjell i Rondane, i den vestlige delen av Rondane som ofte blir kalt Smiubelgen. Det er lett å gå til fjellet fra DNTs hytte Rondvassbu. Erfarne fjellfolk kan kravle videre til Storsmeden fra Veslesmeden. Bijnor (distrikt). Bijnor (hindi: बिजनौर ज़िला, urdu: بجنور ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Bijnor. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 905 i 2011. Uppdrag granskning. Uppdrag granskning er et svensk TV-program for undersøkende journalistikk som sendes av Sveriges Television. Mest kjent av de medvirkende reporterne er Janne Josefsson, men redaksjonen består av tilsammen ca. 40 personer i Göteborg, Stockholm, Malmö og Luleå. Ansvarlig utgiver er Nils Hanson som også er prosjektleder for programserien. Alværfossen. Alværfossen er en foss ved Alværen nordvest for Sande i Gaular, Sogn og Fjordane. Deler av fossen er synlig fra bro ved Døskeland Bruk, tilkomst fra riksvei 610. Det er laget laksetrapp i fossen, deler av fossen er fredet for laksefiske. I normalår starter fisket over fossen ca 10. juli. I Alværfossen har det tidligere eksistert kraftverk, det eksisterer også planer for ny kraftutbygging. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har stilt seg negativ til planene. Fossen er en del av det vernede Gaularvassdraget Chris Broderick. Chris Broderick (født 6. mars 1970 i Lakewood, Colorado) er en musiker fra USA. I perioden 1996–2008 var han sologitarist i Jag Panzer. I dag er han sologitarist i thrash metal-bandet Megadeth. Da han var med i Jag Panzer, var han på turné med Nevermore to ganger, 2001–2003 og 2006–2007. Televisión Nacional de Chile. Televisión Nacional de Chile "(TVN)" er Chiles statseide tv-kanal. TVN startet sine sendinger i 1969. Kanalen eies, men er ikke grunnlagt, av den chilenske stat. Den fungerer helt uavhengig av staten, noe som er uvanlig i Sør-Amerika. Et styre velges av republikkens president og vedtas av Senatet. Styresammensetningen er stort sett den samme som i den chilenske Kongressen slik den er i dag, med et flertall av medlemmer fra den regjerende koalisjonen "Concertación" og et mindretall av medlemmer fra koalisjonen "Alianza por Chile " som er i opposisjon. Tekniske detaljer. TVN sender via ett 200+-sendenettverk som spenner over hele Chile og bruker kanalfrekvens 7 i hovedstaden Santiago. TVN driver også en tv-kanal for utlandet, TV Chile, som kan tas inn via satellitt over hele verden. Langeskavlstind. Langeskavlstind er et fjell i Vang kommune i Oppland. Det har en høyde på 2014 meter over havet og er det 186. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Sandafossen. Sandafossen er et fossefall like nord for Sande i Gaular, Sogn og Fjordane. Fossen ligger ca 9 km fra elveutløpet i Dalsfjorden, nedre del av fossen er synlig på avstand fra riksvei 610. Fossen er regnet som en god fiskeplass for laksefiske i Gaularvassdraget, det er bygd laksetrapp i øvre del av fossen. Låven. Låven er et fjell i Skjåk kommune i Oppland. Det har en høyde på 2012 meter over havet og er det 188. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Terje Methi. Terje Methi (født 18. juni 1947) er en norsk musiker og livebassist for Vazelina Bilopphøggers. Han er tidligere bassist i Popol Ace og nåværende bassist i Vazelina Bilopphøggers, hvor han har vært siden 1991, etter at Rune Endal sluttet. Skredahøin. Skredahøin er et fjell i Dovre og Lesja kommune i Oppland. Den høyeste toppen er Store Skredahøin med en høyde på 2004 meter over havet. Dette er det 189. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. De andre toppene er Midtre Skredahøin på 1994 meter over havet, Nordre Skredahøin (1943 moh), Søndre Skredahøin (1891 moh), Østre Skredahøin (også 1891 moh) og Nordøstre Skredahøin (1703 moh). Nordre og Søndre Skredahøin ligger bare i Lesja kommune, mens Østre og Nordøstre Skredahøin bare ligger i Dovre. Chilevisión. Chilevisión ("CHV") er den tredje eldste tv-kanalen i Chile. Kanalen ble tidligere eid av det statlige Universitetet i Chile og ble kalt "Teleonce (Universidad de Chile Televisión)" og "RTU (Red de Televisión de la Universidad de Chile"). Denne utdanningsinstitusjonen solgte en betydelig del av sitt eierskap i kanalen til Venevisión, som endret navnet til "Chilevisión". Den ble senere solgt til "Claxson Multimedia Group" og så til den chilenske investoren Sebastián Piñera. Kanalen sender for det meste kjendisprogrammer, nyheter, anime og venezuelanske og brasilianske telenovelas. Chilevisión er den fjerde mest sette i Chile etter Canal 13, TVN og Mega (i den rekkefølgen). Chilevisión kan tas inn i Argentina, Bolivia, Brasil, kontinental-Chile, Paraguay, Peru og Uruguay gjennom den brasilianske satellitten "Estrela do Sul". Chilevisións viktigste programmer per 2008 inkluderer "SQP", et kjendisprogram, "El Diario de Eva", et talkshow som retter seg til tenåringer, "Yingo", et gameshow for tenåringer, "Chilevision Noticias", kanalens nyhetsprogram, "REC", et studioshow og Primer Plano, et annet kjendispogram med en noe mer seriøs tone. Kanalen sender også noen wrestlingprogram. ChileVision Internacional. ChileVision Internacional er Chilevisións utenlandskanal som retter seg mot publikum i Australia/Oseania. Kanalen ble lansert i Australia i oktober 2007 på UBI World TV. Rune Endal. Rune Endal (født 19. juli 1955) er en norsk musiker (bassist), musikkskribent og grafisk designer. Han var bassist i Vazelina Bilopphøggers i tidsrommet 1981–1991. Han startet sin musikalske karriere på 1970-tallet i dansebandene Roland Todds, Bruno og Torry Enghs. Etter 1991 har han vært bassist i bluesbandene Vidar Busk & His True Believers, Tiger City Jukes, Larsens Last Chance, Good Time Charlie, Buzz Brothers, Kristin Berglund Band, Jeremy Spencer Band (f.eks. Fleetwood Mac), Male Blues Band og Greasy Gravy. Han har vært redaktør for blues-tidsskriftet "Bluesnews" siden starten i 1997 og er i tillegg freelance grafisk designer. Han var styremedlem i Oslo Bluesklubb i perioden 1995–2002. Nordre Svånåtinden. Nordre Svånåtinden er et fjell i Dovrefjell i Lesja kommune i Oppland. Det ligger sørvest for Snøhetta. Fjellet har en høyde på 2004 meter over havet og er det 189. høyeste i landet. Høy på pæra. "Høy på pæra" (orig. "Keeping Up Appearances") er en situasjonskomedie produsert av BBC mellom 1990 og 1995, med Patricia Routledge i hovedrollen som den eksentriske snobben «Hyacinth Bucket». Serien er skrevet av Roy Clarke og det ble laget fem sesonger og totalt 44 episoder (hvorav 4 julespesialer), som opprinnelig ble sendt på BBC One. «Hyacinth Bucket», en middelaldrende kvinne fra et ordinært middelklassestrøk som insisterer på at navnet uttales «Bouquet», er inkarnasjonen av en snobb, og gjør alt for å klatre på den sosiale rangstigen. Hennes mål i livet er å imponere naboer, venner og medlemmer av overklassen, og gi inntrykk av at hun selv er både rik og fornem. Dessverre oppnår hun aldri dette, fordi hennes arbeiderklasseslektninger, som hun skammer seg over, ofte dukker opp uventet og skaper pinlige situasjoner for Hyacinth. Hyacinth gjør alt for å unngå slektningene sine for ikke å tape ansikt, og hennes ekstreme snobberi gjør livet vanskelig for dem rundt henne, særlig for den tålmodige ektemannen Richard. Compressed sensing. Compressed sensing også kalt compressive sensing, compressive sampling og sparse sampling, er en teknikk for å innhente og rekonstruere signal, basert på kunnskap om at signalet i utgangspunktet er komprimerbart. Metoden ble lagt frem av David Donoho, Emmanuel Candes, Justin Romberg og Terence Tao. Ideen kan bli eksemplifisert med et digitalkamera. Et bilde med høy oppløsning fanges opp av et stort antall sensorer. Rådataene i dette kan vere på flere megabyte. Dette bildet komprimeres så slik at bare det viktigste innholdet er igjen, kanskje en tidel eller mindre. Mesteparten av sensorinformasjonen er altså forkastet. Hvis man kunne gå direkte til den komprimerte formen ville man få store innsparinger i både strømforbruk og hvor avansert elektronikk man trengte. Dette blir viktigere i framtidige sensornettverk der en slik metode ville kunne brukes til å redusere antallet sensorer, senke strømforbruk, redusere kompleksiteten og dermed prisen i hver komponent, redusere størrelsen på datatrafikken og håndtere at noen av sensorene faller ut. Bruri. Bruri er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 2001 meter over havet og er det 194. høyeste fjellet i landet. Fjellet ligger like sørvest for Snøhetta og er en del av Svånåtindene. Svånåtindene. Svånåtindene er en fjellrygg i Dovrefjell i Lesja kommune i Oppland. Den ligger like sørvest for Snøhetta. Den høyeste toppen er Storstyggesvånåtinden på 2209 meter over havet, som er det 50. høyeste fjellet i landet. Andre høye topper er Nordre Svånåtinden (2004 moh) og Bruri (2001 moh). Universitetet i Chile. Universitetet i Chile ("Universidad de Chile") ligger i hovedstaden Santiago og er Chiles eldste universitet. Universitetet består av 16 fakulteter fordelt på 13 kampuser. Universitetet ble grunnlagt av staten den 17. september 1843 og erstattet dermed "Universidad de San Felipe", som ble grunnlagt i 1647. Viktige chilenske personligheter som har studert her inkluderer Gabriela Mistral, Pablo Neruda og 17 chilenske presidenter. Jervefonni. Jervefonni er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 2001 meter over havet og er det 194. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Bruri og en av Stølsnostindene er like høye. Universidad de Chile. Club de Futbol Universidad de Chile er en chilensk fotballklubb basert i Santiago de Chile i Chile. Klubben ble stiftet 24. mai 1927 under navnet «Club Deportivo Universitario". Rivalene er motstander er Colo-Colo og Universidad Católica. Deres hjemmebane heter Estadio Nacional de Chile og klubben leier stadion fra Nunoa kommune (i nærheten av Santiago). Caroline Børresen. Caroline Børresen (født 22. mars 1832, død 27. november 1914) var en dansk misjonær. Hun var kone til Hans Peter Børresen, som etablerte «The Indian Home Mission to the Santals» (Santalmisjonen), forløperen for Northern Evangelical Lutheran Church. Som pionermisjonær hadde hun stor betydning for utviklingen av Santalmisjonen de første årene etter at misjonsstasjonen i Benagaria ble etablert i 1867. Børresens tjenestetid som misjonær strekker seg over 47 år (1867–1914). Ekteparet Børresen var sammen med Lars Olsen Skrefsrud de første misjonærer i Santalistan i India. I likhet med øvrige misjonærer på 1800-tallet hadde de sjelden mulighet til å reise hjem. Også misjonærbarna vokste opp med minimal kontakt til foreldrenes hjemland. Ekteskapsskandalen. Hans Peters og Carolines datter, Ingeborg, hadde i mange år hatt et forhold til sin indiske (muslimske) tjener. Som misjonærdatter var dette uhørt – og Caroline stod i spissen for et arrangert ekteskap mellom sin datter og enkemannen Paul Olaf Bodding, som kom som misjonær fra Norge til India i 1890. De begge var da nesten jevngamle. Fornuftsekteskapet mellom Børresen og Bodding varte i bare halvannet år. Ingeborg tok snart opp igjen sitt forhold til den muslimske tjeneren og rømte sammen med ham opp i fjellene. På det tidspunktet ventet hun barn med tjeneren – og reiste videre til hans hjemsted i delstaten Bihar. Hun hadde gitt klar beskjed om at hun aldri kom til å vende tilbake til sin familie, som også besto av tre barn fra hennes første ekteskap. Ingeborg konverterte til islam, tok muslimsk navn og fikk ytterligere tre barn med sin tidligere tjener og nå ektemann. Bodding ble etterlattt alene - og fikk derfor skilsmisse fra Ingeborg. Ifølge kirkens og misjonens normer var han imidlertid ikke fri til å gifte seg på nytt - det kunne han kun gjøre dersom hans kone var bekreftet død. Da Bodding mange år senere, i 1922, giftet seg med den danske legemisjonæren Christine Larsen Bodding, uten at Ingeborgs død kunne fastslås, ble han samtidig fratatt stillingen som misjonens førstesekretær. Han mistet også sin anseelse både innad i Santalmisjonen og blant misjonens støttespillere i Norge. I 1934 ble ekteparet derfor tvunget til å bosette seg i Odense, Danmark - der fordømmelsen ikke var like trykkende. Ettermæle. I dag knytter Caroline Børresens ettermæle seg i stor grad til ekteskapskonflikten vedrørende hennes egen datter og Paul Olaf Bodding. Det skal likevel ikke underslås at Caroline stod sammen med sin mann i etableringen av Santalmisjonens første misjonsstasjon i Benagaria – der hun som en av seks misjonærer har fått æren av å bli gravlagt utenfor misjonskirken i Benagaria. Lars Olsen Skrefsruds grav ligger på samme sted. Gravstedet ses tydelig på satellittkart (blant annet Google Maps: *) Surtningstinden. Surtningstinden er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1997 meter over havet og er det 198. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Steinbukampen. Steinbukampen er et fjell i Lom kommune i Oppland. Den har en høyde på 1997 meter over havet og er det 198. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Steet. Steet er et fjell i Sel kommune i Oppland. Det har en høyde på 1996 meter over havet og er det 200. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Kalven. Kalven er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1995 meter over havet og er det 201. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Skauthøi. Skauthøi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1993 meter over havet og er det 203. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Klyss. Klyss er et fôret eller forsterket hull i skipssider eller dekk som brukes til gjennomføring av ankerkjetting, trosser eller lignende. Ankerklyss finnes på de aller fleste skip nær baugen, men mange har også akterklyss. Ankerkjettingen heises med et ankerspill til kjettingkassen eller ankerboksen. Aisén (elv). Aisén (også skrevet Aysen) er ei elv i regionen Aisén i Chile. Den begynner ved samløpet mellom elvene Simpson og Mañiguales. Den er 26 km lang og har et nedslagsfelt på 11 427 km². Elva har et fall på bare 10 meter og renner rolig over hele strekningen, med unntak av et mindre strykparti omtrent midtveis. Rundt 10 kilometer oppstrøms fra elvas munning i Aisénfjorden ligger byen Puerto Aisén. Store Lauvhøi. Store Lauvhøi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1991 meter over havet og er det 204. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Hjelledalstind. Hjelledalstind er et fjell i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1989 meter over havet og er det 205. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Gjelhøi. Gjelhøi er et fjell i Skjåk kommune i Oppland. Det har en høyde på 1982 meter over havet og er det 209. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. En annan topp på fjellet er Ytre Gjelhøi på 1943 meter over havet. Dette er det 244. høyeste i landet. Marie Bedford. Marie E. Bedford (født 27. mars 1907) er en sørafrikansk fristilsvømmer som deltok i Sommer-OL 1928. I 1928 var hun medlem av det sørafrikanske stafettlaget som tok bronse på distansen 4x100 m. Hun konkurrerte også på 400 m fri for kvinner, men ble slått ut i første runde. Ullsfjorden (Loppa). Ullsfjorden (nordsamisk: "Ullovuotna") er en fjord i Loppa kommune i Finnmark. Den er 5,5 km lang, og har innløp mellom Gammelværneset i vest og Nuven i øst, og går i sørvestlig retning inn til Ullsfjordbotn. Det er spredt bosetning langs fjorden, men uten veiforbindelse. Fjorden er omgitt av høye fjell på begge sider. Rokkenestinden (808 moh) ligger på vestsiden, mens Mollviktinden (688 moh) og Middagsfjellet (1057 moh) ligger på østsiden. Sverre Salvesen Amundsen. Sverre Salvesen Amundsen (født 24. mai 1894, død 1975) var en norsk forfatter. Han skrev en rekke barne- og ungdomsbøker, fortellinger og dikt. Amundsen var bosatt på Tjøme i Vestfold. Brendon Debekind. Brendon Dedekind (født 14. februar 1976 i Pietermaritzburg i KwaZulu-Natal) er en sørafrikansk svømmer. Debekind er første sørafrikanske svømmer til å vinne gull i et internasjonalt mesterskap, noe han gjorde på konkurransen 50 m fri i Pan Pacific Swimming Championships 1999. Svømmeren, som spøkefullt kalles "Skinny Man", konkurrerte for Sør-Afrika i Sommer-OL 1996 og 2000. I førstnevnte OL-arrangement nådde han finalen på 50 m fri. Bergsfjorden (Loppa). Bergsfjorden (også kalt "Nordre Bergsfjorden") er en fjord på østsiden av øya Silda i Loppa kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 12 km sørvestover til Bergsfjord, som ligger på østsiden av fjorden. Herfra fortsetter fjorden som Langfjorden. Fjorden har innløp mellom Ivervær i vest og Lørsnes i øst. De eneste bosetningene ved fjorden ligger på østsiden helt sør i fjorden. Her ligger bygda Bergsfjord og et par andre grender. Fv71 går her langs en liten del av fjorden. På vestsida av Silda ligger Sandlandsfjorden. Lyndon Ferns. Lyndon Ferns (født 24. september 1983 i Pietersburg) er en sørafrikansk svømmer som var med på stafettlaget som tok gull og satte verdensrekord på distansen 4 x 100 m fri under Sommer-OL 2004 i Aten. Tre av medlemmene på laget var også medlem av laget som tok gull og satte rekord under Samveldelekene 2006. Ferns studerte ved Universitetet i Arizona hvor han konkurrerte på NCAA-nivå og ble trent av tidligere olympisk svømmer Rick DeMont. Lyndon håper å en dag vende tilbake til Sør-Afrika. Lyndon Ferns holder også sørafrikansk rekord på 100 m butterfly for 18-åringer og sørafrikansk og afrikansk rekord på 4x100 m stafett, fri og 4 x 50 m stafett, fri. Tordsnose. Tordsnose eller Torsnos er et grensefjell mellom Skjåk kommune i Oppland og Norddal kommune i Møre og Romsdal. Den høyeste toppen er Store Torsnos med ei høyde på 1975 moh og er det 212. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Tordsnose er kjent for å lage en veldig bristende og skummel lyd. Er ofte brukt for å skremme fremmede besøkende etter en gammel myte om trollet Tord. En annen topp er Søndre Torsnos på 1850 moh. Sammen med flere andre fjell er dette det 363. høyeste fjellet i landet. Lendfjell. Lendfjell er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1973 meter over havet og er det 213. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Tundradalskyrkja. Tundradalskyrkja er et fjell i Skjåk kommune i Oppland og Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1970 meter over havet og er det 215. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Søndre Tundradalskyrkja er en annen fjelltopp på fjellet med en høyde på 1876 meter over havet. Dette er den 325. høyeste fjelltoppen i landet. Langfjorden (Loppa). Langfjorden (nordsamisk: "Stuoravuotna") er en fjord i Loppa kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 12 km sørover til Langfjordhamn i botn av fjorden og er en fortsettelse av Bergsfjorden, som kommer sørover langs østsiden av øya Silda. Fjorden har innløp mellom Marøya i vest og Vindholmen i øst, like sør for bygda Bergsfjord. Fra Bergsfjord går det ferge til Sør-Tverrfjord som ligger på vestsiden litt lenger sør. På østsiden av fjorden går fjordarmen Nordre Tverrfjorden østover. Innover i fjorden fra Sør-Tverrfjord er det ingen bosetning før den veiløse bygda Langfjordhamn innerst i fjorden. Den innerste delen av fjorden bli på samisk kalt "Stuoaravuonbahta". Storegut. Storegut er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane og Vang kommune i Oppland. Det har en høyde på 1968 meter over havet og er det 217. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. MF Storegut er navnet til en fredet jernbaneferge på Tinnsjøen i Tinn kommune i Telemark. Pietas. Pietas var en av de romerske dyder, sammen med "gravitas" og "dignitas". Pietas er vanligvis oversatt som «plikt» eller «hengivenhet», og samtidig innebærer det plikt overfor gudene og plikt overfor familien – spesielt faren (som igjen er utvidet til å angå plikten overfor samfunnet og plikten overfor staten takket være analogien mellom familien og staten, tradisjonelt i den antikke verden, se for eksempel Platons "Crito"). Poeten Publius Vergilius Maros helt Æneas kroppsliggjør denne dyden og er spesielt sinnbilledlig av den i bok II av "Æneiden" hvor han flykter fra det brennende Troja mens han bærer sin far, som holder husets guder, på ryggen. Demokratimonumentet. Demokratimonumentet (thai: อนุสาวรีย์ประชาธิปไตย "Anusawari Prachathipatai") er et offentlig monument i sentrum av Bangkok, Thailands hovedstad. Det er plassert i en rundkjøring ved den øst-vestlige boulevarden Thanon Ratchadamnoen Klang, innen området Thanon Dinso. Monumentet er omtrent halvveis mellom Sanam Luang, det tidligere kongelige krematoriet, foran Wat Phra Kaew, og tempelet Wat Saket (Phu Kao Thong). Fjørå. Fjørå er en liten bygd i Norddal kommune på Sunnmøre. Det milde klimaet gjør det mulig å dyrke frukt som aprikos. Glomfjorden. Glomfjorden er en fjord i Meløy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 19 km østover til Fykan i bunnen av fjorden. Fjorden starter i vest mellom Gjersholmen på Meløy i nord og Vassdalsvik i sør. Mellom disse to stedene samt nordover til Ørnes, går det et fergesamband. Øst for Meløya ligger øyene Skjerpa og Mesøya på nordsiden av fjorden. Glomneset er et langt og smalt nes som stikker ut i fjorden fra fastlandet øst for Mesøya. Mellom disse går sundet Eidet nordover til Ørnes. Sandåvika ligger på østsida av Glomneset og i denne bukten ligger bygdene Sandåga og Neverdal. Litt lenger sørøst ligger grenden Selstad. Tettstedet Glomfjord ligger på nordsiden, helt inne i fjorden. Selve bunnen av fjorden ender i en fjellvegg ved Fykan som stiger 883 meter nesten rett til værs. I Fykan ligger Glomfjord kraftstasjon, kjent for aksjonen «Operasjon Muskedunder» i september 1942 da kommandosoldatar tok seg over fjellet frå Bjærangsdalen og saboterte planlagt aluminiumsproduksjon i Glomfjord ved å sprenge rørgater til kraftstasjonen. Riksveg 17 går langs nordsiden av fjorden. Per Schaanning. Per Schaanning er en norsk skuespiller kjent fra filmene "Amatørene" (2001), "Mors Elling" (2003), "Den brysomme mannen" (2006) og "Kunsten å tenke negativt" (2006), samt TV-serien "Svarte penger, hvite løgner". Han har siden 1977 vært fast ansatt ved Det norske teatret. Medvirker i spillefilmen "Knerten", som har kinopremiere 2009. Ko Phi Phi Lee. Maya-strand på Koh Phi Phi Leh Koh Phi Phi Lee, Koh Phi Phi Leh eller Ko Phi Phi Ley er en av Phi Phi-øyene på Thailands vestkyst. Phi Phi Lee regnes som en av de vakreste øyene i Thailand. Ved denne øya ble flesteparten av scenene til filmen "The Beach" med Leonardo DiCaprio i hovedrollen spilt inn. På grunn av sin karakteristiske profil kalles øya ofte for Homer Island. Sett fra Koh Phi Phi Don ser det nemlig ut som om Homer Simpson ligger på ryggen i havet. Kakao (drikk). Kakao, eller varm sjokolade, er en drikk laget av kakaopulver og sukker, blandet med varm melk eller vann. Man kan også lage kakao ved å smelte sjokolade og blande det inn i melk. Enda en metode er å ha ferdigblandet pulver i varm melk eller vann. Drikken ble populær i Europa etter at kakao ble introdusert etter oppdagelsen av nåværende Mexico. Varm sjokolade serveres gjerne med vispet fløte, is eller marshmallows øverst i koppen. Selv om man oftest drikker kakao bare for å kose seg, så har nyere forskning antydet at kakao kan gi en god helseeffekt pga. sitt høye innhold av antioksidanter. Valutaslangen. Valutaslangen eller slangen i tunnelen er navnet på det første forsøket på et europeisk monetært samarbeid på 1970-tallet, som rettet seg mot å begrense fluktuasjoner mellom ulike europeiske valutaer. Forsøket ble ingen stor suksess, da landene hadde problemer med å nå målsetningene grunnet markedsuro av ulike slag. Senere ble en ny fastkursordning forsøkt gjennom Det europeiske monetære system. Skridulaupen. Skridulaupen er et fjell i Skjåk kommune i Oppland. Den høyeste toppen er Store Skridulaupen med en høyde på 1962 meter over havet og dette er det 221. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Andre topper er Østre Skridulaupen (1949 moh) og Vestre Skridulaupen (1862 moh). Strynefjellet. Strynefjellet er et fjellområde på grensen mellom Stryn kommune i Sogn og Fjordane og Skjåk kommune i Oppland. Området ligger like nord for Jostedalsbreen og vest for Reinheimen der den nasjonale turistvegen fv258 går. Aita. Aita var i etruskisk mytologi en demonisk gud i underverden og tilsvarte den greske Hades. Etruskerne avbildet Aita som skjegget mann med en ulveskinnslue. Hans hustru Phersipnei (tilsvarende greske Persefone) bar slangekrone, noe som kan ses på et berømt veggmaleri i Orcusgraven i Volterra, Chiusi, Italia. Mellom hodene deres er navnet hans skrevet baklengs. I romersk mytologi tilsvarer han Pluto. Ulveskinnslue. Hades er aldri blitt beskrevet eller avbildet i ulveskinnslue, men han hadde tilsvarende hjelm, og det som siden har blitt et ordtak, «Aidos kune» eller «Hades' hjelm», skapt for ham av kyklopene i løpet av Olympens krig mot titanene. Hjelmen gjorde at den som bar den usynlig («aidou», derav navnet "Aides" eller "Hades", det vil si «Den usynlige» eller «Den usette»). Selv ikke gudene kunne se den som bar den. Athene hadde båret den, sier Homer, i løpet av Trojakrigen for å gjøre seg usynlig, selv for Ares. Og, forteller Hesiod, Hermes lånte den og ga den til Persevs for å gjøre ham usynlig i hans kamp mot de forferdelige gorgonene. Det greske ordet for «hjelm» ("kune") betyr «hundehår», «hundeskjul», eller «hundskinn»/«hundepels». Hades' hjelm var derfor en lue av hundepels, og dette overførte etruskerne til ulveskinnsluen eller hjelmen til Aita. Den franske etruskerforskeren Jean-Rene Jannot har hevdet i hans bok "La peinture etrusque" at Aita i Orcusgraven er «dekket av skinnet» til en hybrid, en «ulvehund», men andre forskere karakteriserer det som ganske enkelt ulvskinn. Haruspex. På en askeurne fra den samme perioden viser et veggmaleri i et gravkammer en menneskelig Aita, skjegget og kledd i en kappe av skinn, og som fører den mannen som er kremert til underverden, og dennes ånd er sett på utsiden hvor han går gjennom porten til verden hinsides. Han bærer den spisse metallkronen til en haruspex, en trollmann og synsk som kunne fortelle om framtiden ved å lese mønstre i dyrs innvoller eller tordenskrall eller lynene. Nå tar han det siste farvel til sin unge hustru og deres spedbarn. Over dem er to kvinnelige demoner med blottet bryst som holder sine fakler, eller vanthguddommer med slanger i håret som Phersipnei i gravmaleriet. Ved siden av døren er det kvinne i kort kjortel som kan være Culsu eller kanskje selveste Vanth som vokter døren. En av kvinnedemonene over peker med fakkelen mot moren og barnet. Aita, de dødes herre, skritter mot den døde mannen for å ta ham inn i underverden. Som i den første graven nevnt over bærer han skjegg og skinnlue. På høyre side venter dødsdemonen Charun i dyreham, med sin hammer og en åre for gi den døde mannen "coup de grâce" eller nådestøtet. Over ham er det enda en demon med hundehode. Litlskrymten. Litskrymten eller Veslskrymten er et grensefjell mellom Sunndal kommune i Møre og Romsdal og Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Det har en høyde på 1961 moh og er det 222. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Skarvedalseggen. Skarvedalseggen er et fjell i Skjåk og Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1961 meter over havet og er det 222. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Kleinegga. Kleinegga er et fjell i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1964 moh og er det 224. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet er også det høyeste i Nesset kommune. Mania (mytologi). Mania kan referere til to ulike mytologiske figurer. I gresk mytologi var Mania personifiseringen av galskap (se Mani). I romersk og etruskisk mytologi var Mania eller Manea en dødsgudinne. Hun, sammen med etruskiske Mantus, styrte underverden. Hun var etter sigende mor til spøkelsene, de udøde, og andre vesener i natten, foruten også Larer og Maner. Hennes navn knytter henne til Maner, Mana Genita, og Manius. Både den greske som den latinske "Mania" er antatt avledet fra urindoeuropeisk ordet "*men-", «å tenke». Det er ordslektskap til greske "menos" («liv», «livskraft») og til avestiske "mainyu", «ånd». Blåhøe. Blåhøe er et fjell i Skjåk kommune i Oppland. Det har en høyde på 1959 meter over havet og er det 225. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Blåhøi. Blåhøi er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1668 meter over havet og er det 897. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Uraknatten. Uraknatten eller Urdaknatten er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 958 meter over havet og er det 227. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Drugshøi. Drugshøi er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1957 meter over havet og er det 229. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Sandgrovhøi. Sandgrovhøi er et fjell i Lom og Skjåk kommune i Oppland. Det har en høyde på 1956 meter over havet og er det 232. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Smakke. Smakke er et kravellbygget seilfartøy, som som regel hadde to master. Det ble vanligvis brukt til varetransport. Tjalk. Tjalk er et forholdsvis lite, flatbunnet nederlandsk sjøfartøy med relativt vid dekksbredde som gjør båten stødig selv under vanskelige værforhold. Opprinnelig hadde de seil, men ble senere mer vanlige i form av motordrevne båter med samme form. Latinerseil. Latinerseil er et trekantet seil, festet horisontalt langs en rå som er montert i vinkel på masten i langskips retning. Ejegayehu Dibaba. Ejegayehu Dibaba (født 21. mars 1982) er en etopisk friidrettsutøver (langdistanseløper). Dibaba kommer fra en etiopisk løperfamilie. Hun er søster av den dobbelte OL-mesteren Tirunesh Dibaba, og kusine av Derartu Tulu, som også har blitt olympisk mester to ganger. Dibabas første store internasjonale oppgave var under VM i Paris 2003 der hun ble nummer 9 på 10 000 meter. Under OL 2004 tok hun sølv på den samme distansen. Under VM 2005 tok hun to bronsemedaljer, på både 5000 og 10 000. Begge løpene ble vunnet av søsteren Tirunesh. Slåstad skole. Slåstad skole er en barneskole på Nordset i Sør-Odal. Den gamle skolen lå like ved og het "Nordset skole". Skolen tar i mot elever fra deler av Oppstad og områdene ved Slåstad. Skolens hovedbygning er fra 1968. Skoletrinn. For tiden har Slåstad skole én klasse for hvert trinn, totalt sju. Skolen har nesten blitt nedlagt på grunn av rotete kommuneøkonomi. Den er kjent for sitt vakre uteområde og gode resultater. Den er blant landets beste på nasjonale prøver. Ormelifossen. Ormelifossen er en foss i Fortundalen i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger i elva Granfasta som er regulert til vannkraftproduksjon i Skagen kraftverk, og Ormelifossen er derfor tørrlagt mesteparten av året. Tyssefossen. Tyssefossen er en foss i Bjørke i Ørsta kommune i Møre og Romsdal. Fossen er en del av Tusselva som renner fra Tussevatnet. Fossen er utbygd til produksjon av vannkraft i Tussa kraftverk og er tørrlagt store deler av året. Sander skole. Sander skole er en barneskole som ligger på Sander i Sør-Odal kommune i Hedmark fylke. Sander skole er pilotskole for prosjektet "Sabona", som bygger på Johan Galtungs erfaringer innen konflikthåndtering. Grinddalsfossen. Grinddalsfossen er en foss i Geiranger i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Disenå skole. Disenå skole er en barneskole som ligger på Skøyen i Sør-Odal. Disenå skole tar i mot elever fra Disensida i Ullern i tillegg til områdene rundt Finnholt i Strøm. Skolens hovedbygning er fra 1965. I 1999 var byggetrinn 2 klart, og i 2001 kom et tilbygg for heimkunnskap. Skoletrinn. For tiden har Disenå skole én klasse hvor hvert trinn, totalt sju. Torfossen. Torfossen er en foss i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Sjongshøi. Sjongshøi er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1954 meter over havet og er det 233. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Ullern skole. Ullern skole er en barneskole som ligger i Ullern i Sør-Odal. Høgstolen. Høgstolen er et grensefjell mellom Rauma og Norddal kommuner i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1953 moh og er det 234. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Tverrfjellet (Skjåk). Tverrfjellet er et fjell i Skjåk kommune i Oppland. Det har en høyde på 1952 meter over havet og er det 235. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Krokfossen. Krokfossen er en foss i Bondhusdalen i Kvinnherad kommune i Hordaland. Fossen stuper først ned i et lite gjel og deretter ut i Bondhusvatnet. Moradabad (distrikt). Moradabad (hindi: मोरादाबाद ज़िला, urdu: مراد آباد ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Moradabad. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 912 i 2011, det samme som i 2001. Korsmo skole. Korsmo skole er en barneskole som ligger på Korsmo ved Skarnes i Sør-Odal. I årene 1885 til 1923 ble et skolebygg på Sundbakken benyttet for undervisningen i den tidligere Korsmo skolekrets. Gamle Korsmo skole sto klar i desember 1923. Dette bygget ble brukt fram til 1976, da det nåværende skolebygget ble tatt i bruk. I 1999, 2002 og 2007 ble det foretatt ytterligere utbygginger og oppussinger. Skoletrinn. For tiden har Korsmo skole en klasse i hvert trinn, totalt sju. Rampur (distrikt). Rampur (hindi: रामपुर ज़िला, urdu: رام پور ‏ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Rampur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 922 i 2011. Sørhellhøi. Sørhellhøi er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1951 meter over havet og er det 236. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Jyotiba Phule Nagar (distrikt). Jyotiba Phule Nagar (hindi: ज्योतिबा फुले नगर ज़िला, urdu: جیوتیبا پھولے نگر ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Amroha. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 911 i 2011. Mannen. Mannen er et grensefjell mellom Årdal og Luster kommuner i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1950 meter over havet og er det 237. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Meerut (distrikt). Meerut (hindi: मेरठ ज़िला, urdu: میرٹھ ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Meerut. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 857 i 2011. Hestlægerhøi. Hestlægerhøi er et fjell i Lom og Vågå kommune i Oppland. Det har en høyde på 1950 meter over havet og er det 237. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Mannen i Jotunheimen er like høy. Allan Simonsen. Allen Simonsen 2000Allan Simonsen (født 15. desember 1952) er en tidligere dansk fotballspiller. I 1970-årene gjorde Allan Simonsen stor suksess i Bundesliga-klubben Borussia Mönchengladbach. Den småvokste og raske angriperen medvirket til at Borussia vann bl.a. den tyske ligaen og UEFA-cupen, samt nådde finalen i Europacupen for serievinnere i 1977. Han er den eneste nordiske spilleren som er utpekt til Årets spiller i Europa (Gullballen). Simonsen var trener for Færøyenes herrelandslag i fotball 1994–2001. Baghpat (distrikt). Baghpat (hindi: बाग़पत ज़िला, urdu: باغپت ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Baghpat. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 850 i 2011. Peter Birro. Peter Marcello Birro (født 19. juli 1966 i Västra Frölunda, Göteborg) er en svensk dramatiker og manusforfatter. Birro var en av forgrunnsfigurene i kultbandet "The Christer Petterssons" og "Kulturmord" hvor man blandet rockemusikk med poesi. Han fikk sitt store gjennombrudd i 1997 med manuset till den prisbelønte TV-serien "Hammarkullen". Her fulgte han en del skikkelser i lavinntektsforstaden Hammarkullen (7 687 innbyggere, hvorav 57 % er født i utlandet (2004)) som er en del av boligområdet Angered utenfor Göteborg. Serien ble rost for sin humor og realisme, men møtte også reaksjoner blant enkelte av innbyggerne i Angered. Dette boligområdet var det største enkeltprosjektet innen det svenske Millionprogrammet på 1960-tallet og har rundt 40 000 innbyggere, en stor del innvandrere. Birro ble tildelt Hoola Bandoola Pris til Björn Afzelius' minne i 2005. Han mottok Prix Italia for beste TV-drama i 1998 for "Hammarkullen eller Vi ses i Kaliningrad"), i 2005 for "Kniven i hjärtat") og i 2008 for "Upp till kamp!"). Han er storebror til forfatteren Marcus Birro. Trollfossen. Trollfossen er en foss ved Trollstigen i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Fossen er så vidt høyere enn Stigfossen, som har større vannføring og derfor ser mer imponerende ut. Langhaugane. Langhaugane er et tettsted i Jølster kommune, Sogn og Fjordane. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent fire kilometer sørvest for Vassenden, og blir i dagligtale oftest regnet som en del av Vassenden. SSB regner det som et eget tettsted, dette skyldes at det i mellom Vassenden og Langhaugane er noe spredt bebyggelse. Jølstra renner øst for Langhaugane, og Europavei 39 og Riksvei 5 går i felles trasé mellom Jølstra og bebyggelsen. Blackmar-Diemer gambit. Blackmar-Diemer gambiten (BDG) er en sjakkåpning karakterisert ved åpningstrekkene der f3 utgjør offeret i denne gambiten, se diagram 1. Denne gambiten blir sett på som en aggressiv åpning og spørsmålet om hvorvidt åpningen er sunn eller ei forblir et mye debattert tema både på og av brettet. Åpningen er oppkalt etter Armand Edward Blackmar, en relativt ukjent spiller fra New Orleans i slutten av attenhundretallet. Han var den første spilleren som publiserte analyser på denne åpningen i sjakklitteraturen. Den opprinnelige åpningen Blackmar analyserte var 3.f3 med en gang i stedet for mellomtrekkene 3.Sc3 Sf6 4.f3. Denne mer direkte varianten har tilnavnet Blackmar gambiten. Populariteten til Blackmar gambiten ble kortlivet. Etterhvert som åpningen ble mer spilt fant sort en måte å utligne på. Etter hvits umiddelbare 3.f3 svarer sort med 3...e5! og hvits beste svar er 4.Le3, se diagram 2. Åpningen ble gjenfødt og forbedret i moderne tid av den tyske mesteren Emil Josef Diemer (1908–1990) ved å innføre springertrekket 3.Sc3 og utsette det tematiske f3 til neste trekk. Stillingen som oppstår i diagram 1 gjenspeiler hovedlinjen i BDG. Etter mange år med analyse skrev Diemer en bok om åpningen i slutten av femtiårene med tittelen "Vom Ersten Zug An Auf Matt!" ("Mot matt fra første trekk!"). Brorparten av analysene i boken omhandler Ryder gambiten, karakterisert ved trekkene 4...exf3 5.Sxf3 Lg4 6.h3 Lxf3 7.Dxf3 og tilbudet om enda et offer av bonden på d4, se diagram 3. Etter litt analyse kan man oppdage hva som skjer dersom sort velger å ta den giftige bonden på d4, nemlig 7...Dxd4 8.Dxb7 og tårnet til sort kan ikke reddes. Det er lett for sort å avslå gambiten på trekk to med 2...e6 (leder til fransk) eller 2...c6 (leder til Caro-Kann). Dette eliminerer ikke hvits muligheter for å tilby alternative gambiter slik som Alapin-Diemer gambiten eller Diemer-Duhm gambiten. Akkurat som ved andre gambiter er hvits mål i åpningen å få rask utvikling og aktive brikker for å hurtig bygge et angrep mot den sorte kongen som kompensasjon for den ofrede bonden. BDG er en av svært få gambiter for hvit etter 1.d4. Sidelinjer i BDG inneholder blant annet Ryder gambiten (5.Dxf3) og Zilbermints gambit, der denne siste er spesielt usunn. Med presist spill er det sannsynlig at sort klarer å forsvare sin posisjon og samtidig beholde sin ekstra bonde med gode sjanser i sluttspillet. Derfor blir denne åpningen svært sjeldent spilt på toppnivå. På den andre siden er det svært mange entusiastiske amatører og spillere på klubbnivå som omfavner denne åpningen. På den andre siden, siden åpningen er relativt ukjent kan klubbspillere ha et lite ess i ermet når de møter mye bedre spillere. Under følger et eksempelparti som viser den uvanlige bragden at GM Efim Bogoljubov slår Diemer i hans egen favorittåpning. 1.d4 d5 2.e4 dxe4 3.Sc3 Sf6 4.f3 exf3 5.Sxf3 g6 6.Lg5 Lg7 7.Dd2 O-O 8.Lc4 Sc6 9.O-O-O a6 10.d5 Sa5 11.Se2 b5 12.a3 Lg4 13.Se5 Lxe2 14.Dxe2 Dd6 15.The1 b4 16.axb4 Dxb4 17.Sd3 Db6 18.Dxe7 Tab8 19.Sa4 Db5 20.Sc3 Db6 21.Sa4 Dd4 22.Sdc5 Sxd5 23.Txd4 Sxe7 24.Td7 Sf5 25.Sxa6 Tbe8 26.Txe8 Txe8 27.Sxc7 Te1+ 28.Td1 Txd1+ 29.Kxd1 Sc4 30.Sd5 Sxb2+ 31.Sxb2 Lxb2 32.Ke2 Le5 33.h3 h6 34.Se7+ Kf8 35.Sxf5 hxg5 36.Se3 Ke7 37.Kd3 f5 1-0 Relaterte gambitidéer. Siden sort kan unngå BDG på mange måter har tilhengere av åpningen utviklet relaterte gambiter. -1.d4 Sf6 2.f3 d5 (c5 kan lede til en type Benoni) 3.e4 dxe4 4.Sc3 og man er inne i BDG. -1.d4 Sf6 2.Sc3 d5 3.e4 Sxe4 kalles Hübsch gambit. -1.d4 d5 2.e4 c6 (Caro-Kann) 3.Sc3 dxe4 4.f3 oppfunnet av Philip Stuart Milner-Barry i 1932 og 4.Lc4 Sf6 (eller Lf5) 5.f3 av Heinrich Von Hennig i 1920. Disse sekvensene er altså eldre enn Diemers idéer. -1.d4 d6 2.e4 e6 (Fransk) 3.Le3 er Alapin gambitten, noen ganger spiller hvit det typiske f3 litt senere. -1.d4 d5 2.e4 e6 3.Sc3 dxe4 4.f3 og 3...Sf6 4.Lg5 dxe4 5.f3 er svært sjeldne. -1.d4 d5 2.e4 e6 3.Sc3 Lb4 4.a3 Lxc3+ 5.bxc3 dxe4 6.f3 er Winckelmann-Reimer gambiten. -1.d4 d5 2.e4 Sc6 (Nimzovitsch forsvar) 3.Sc3 dxe4 4.d5 kan bli fulgt av 5.f3 eller 5.f4. -1.f3 d5 2.e4 dxe4 3.Sc3 er Gedult gambiten. -1.e4 d5 2.d4 er en overraskende transponering fra skandinavisk. Listen er ikke komplett og det finnes en overflod av transponeringer. Selskapsdans. Selskapsdans "(også kalt «sportsdans»/på engelsk; ballroom)" er et begrep som omfatter flere pardanser som har sitt opphav i den vestlige verden, og som nå er til glede både i selskapslivet og i konkurransesammenheng over hele verden. I videste forstand kan man kalle alle danser som brukes i formelle sosiale sammenhenger for selskapsdans, men i dag tenker man først og fremst på de ti dansene som brukes i konkurransesammenheng internasjonalt, fem standarddanser og fem latindanser. Sportsdans i Norge. (*)ble inkorporert i landslaget bare noen måneder etter de andre parene, ettersom dette var et nytt partnerskap og rankingpoengene som trengtes ikke var tjent inn enda. Fellesbanken. Fellesbanken (opprinnelig "Fællesbanken") var en norsk bank som eksisterte mellom 1920 og 1985, med kontorer i Oslo. Den ble opprettet som en sentralbank for de norske sparebankene samt som en fungerende forretningsbank. I 1985 ble den slått sammen med Akershus til Sparebanken ABC. I dag er den en del av DnB NOR. Skarnes videregående skole. Skarnes videregående skole er en videregående skole som ligger på Korsmo i Sør-Odal i Hedmark fylke. Sparebanken ABC. Sparebanken ABC, også kalt ABC Bank var en norsk sparebank med kontor i Oslo som eksisterte mellom 1985 og 1990. Banken oppsto etter en sammenslutning av Akershus (opprinnelig Christiania Sparebank) og Fellesbanken. I 1990 ble banken slått sammen med fire andre sparebanker på Østlandet og dannet Sparebanken NOR. Banken er nå en del av DnB NOR, etter at Sparebanken NOR gikk sammen med Gjensidige og dannet Gjensidige NOR i 1999, og Gjensidige NOR slo seg sammen med Den norske Bank i 2003 og dannet DnB NOR. Brobyggerprisen. Brobyggerprisen er en pris som deles ut av Norske kirkeakademier (NKA). Den ble etablert i 1983 og deles ut til en person eller en organisasjon eller institusjon «som på særlig vis har bygd broer av innsikt og forståelse – og stimulert til å utvikle kontakt og dialog mellom ulike grupper i samfunnet». Organisasjonen Norske kirkeakademier har om lag 60 lokalforeninger rundt om i Norge, og disse nominerer kandidater til prisen. NKAs styre avgjør hvem som skal få prisen. Prisen er et grafisk blad, men ikke av noen fast kunstner. Det kjøpes inn årlig og er nyprodusert norsk kunst. Valurfossen. Valurfossen er en foss i Eidfjord kommune i Hordaland. Den ligger i elva Veig. DS «Richard With». DS «Richard With» (kallesignal MFQT / LERM) var et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) 24. juni 1909. Skipet var byggnummer 136 ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV). DS «Richard With» gikk i fast rotasjon i hurtigruten fra 1909 til 1941 da hun ble torpedert og senket av en britisk ubåt. 99 mennesker omkom. Skipet var oppkalt etter rederiets nylig avgåtte direktør Richard With, som blir omtalt som «hurtigrutens far». Historie. Stortinget bevilget våren 1907 midler til å opprette en fjerde ukentlig hurtigruteseiling fra Bergen til Vadsø. Vesteraalens Dampskibsselskab tilbød seg å drive ruten med DS «Andenæs» som på den tiden var avløserskip for DS «Vesteraalen». Ruten ble imidlertid tildelt Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) og Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS). Disse rederiene hadde frem til da drevet Finnmarkruten Tromsø – Vadsø som nå ble en del av den regulære hurtigruten. Vesteraalens Dampskibsselskab besluttet allikevel å kontrahere et nytt hurtigruteskip for å avløse DS «Vesteraalen». Kontrakten gikk til Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV) i Trondheim, og kontraktssummen var 398 000 kroner. På grunn av en streik ble overleveringen over tre uker forsinket, og fant sted først den 24. juni 1909. I hurtigruten. I slutten av juni 1909 ble DS «Richard With» satt inn i fast rotasjon i hurtigruten mellom Trondheim og Tromsø, og erstattet DS «Vesteraalen». I 1911 ble den 5. ukentlige seilingen opprettet, og Vesteraalens Dampskibsselskab fikk kontrakten. DS «Richard With» ble nå satt inn på ruten Bergen – Vadsø, og fra 1914 Bergen – Kirkenes. 23. februar 1913 gikk skipet på grunn ved Gibostad i Troms, men ble trukket av grunnen og reparert. 8. juli 1919 i tett tåke gikk hun på et undervannsskjær ved Rongevær i Austrheim, Hordaland. DS «Richard With» ble trukket av skjæret av bergingsbåten DS «Jason», og var tilbake i hurtigruten etter reparasjoner. 18. august 1938 mistet skipet propellen i øst-Finnmark, men været var pent og situasjonen var ikke kritisk. Hun måtte slepes fra Honningsvåg til Trondheim for å repareres. Etter utbruddet av andre verdenskrig i september 1939 ble to av de ukentlige hurtigruteseilingene innstilt. Som et resultat av dette lå DS «Richard With» to måneder i opplag høsten 1939. Etter angrepet på Norge i 1940 ble alle hurtigruteavganger innstilt, men ble gjenopptatt etter en tid med Mosjøen som sørligste anløp. 5. mai 1940 var DS «Richard With» på vei til Harstad da tyske bombefly gikk til angrep. Kapteinen valgte å sette skipet på grunn for å unngå tap av menneskeliv, men flyene lyktes ikke å treffe henne. Skipet ble senere trukket av grunnen og reparert i Trondheim. 13. september 1941 var DS «Richard With» på sørgående mellom Honningsvåg og Hammerfest. Ved Rolvsøya klokken 11:00 avfyrte den britiske ubåten HMS «Tigris» en torpedo mot skipet uten å treffe. Ubåten avfyrte en ny torpedo som traff DS «Richard With» midtskips. Skipet brakk i to og sank i løpet av få minutter. 31 mennesker ble reddet av fiskeskøyten «Skolpen» som var i nærheten, men 99 mennesker omkom. Skipet. DS «Richard With»s tonnasje var 905 bruttoregistertonn, 542 nettoregistertonn, og lasteevnen var 450 dødvekttonn. Hun hadde to lasterom under hoveddekk forut, og lasting og lossing foregikk med skipskraner på framdekket. Lasterommene var isolerte for å kunne frakte ferskfisk. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 1 066 ihk (indikerte hestekrefter) og 196 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 13 knop. DS «Richard With» var sertifisert for 300 passasjerer i liten kystfart. Skipet hadde 101 køyeplasser fordelt på 40 på 1. plass (1. klasse), 22 på 2. plass, og 39 på 3. plass. Lugarene lå på hoveddekk og banjerdekk forut. 1. plass damesalong lå på hoveddekk, sammen med spisesalongen som hadde plass til 60 gjester. Overbygningen rommet postkontor, kapteinslugar, bro, 1. plass røykesalong og en musikksalong akter. Ved levering var skipet hvitmalt med brunmalt overbygning. Senere ble skroget malt svart, og overbygningen hvit. Eksterne lenker. Richard With Henry Henne. Henry Henne (født 21. oktober 1918 i Bergen; død 29. juni 2002 samme sted) var en norsk sinolog, språkviter, leksikograf og universitetsprofessor. Biografi. Han begynte å studere russisk ved Universitetet i Oslo, men etter å ha fått et Rockefeller-stipend i 1946, begynte han å studere kinesisk under professor Bernhard Karlgren i Stockholm. Han reiste senere til Hongkong, Japan og USA, der han studerte han kinesisk, japansk, koreansk, thai og vietnamesisk ved University of California i Berkeley. I USA møtte han Synnøve ("«Sunshine»"), som ble hans kone. Før han i november 1965 ble den første professor i øst-asiatiske språk og litteratur ved Universitetet i Oslo, var han blant annet professor i lingvistikk ved International Christian University i Tokyo, Japan. I 1980 bosatte han seg i hjembyen Bergen og underviste japansk og vietnamesisk ved Universitetet i Bergen, hvor han var professor frem til 1988, da han gikk av med pensjon. Etter det underviste han i japansk ved Norges Handelshøyskole frem til 1992. Også etter den tid forble han en etterspurt Kina-ekspert i mediene. Henne ble i 1988 tildelt den japanske ordenen Den oppadstigende sols orden i klassen "gylne stråler med bånd om halsen". Geir Ove Fløan. Geir Ove Fløan (født 6. februar 1975) er en norsk mekaniker og tidligere realitydeltaker som i 2005 vant reality-serien "Søppelkongen" på TV 2. Han har bakgrunn som elektromontør i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) og Maskon på Stjørdalshalsen. Han er bosatt sammen med sin familie i bygda Skatval. Sivlefossen. Sivlefossen er en foss i Voss kommune i Hordaland. Den ligger ved Stalheim øverst i Nærøydalen, like ved Stalheimsfossen og Stalheimskleivi. Stalheimsfossen. Stalheimsfossen er en foss i Voss kommune i Hordaland. Den ligger ved Stalheim øverst i Nærøydalen, like ved Sivlefossen og Stalheimskleivi. Ljosåbelgen. Ljosåbelgen er et fjell i Smiubelgen i Rondane i Sel i Oppland. Det har en høyde på 1948 meter over havet og er det 240. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet blir også populært kalt "Sukkertoppen" på grunn av sin karakteristiske form. Det er ikke spesielt vanskelig å ta seg opp til toppen, og det er en flott nedkjøring på ski. Skorvofossen. Skorvofossen, også kalt "Skarvefossen", er en foss i Granvin kommune i Hordaland. Den ligger ved Skoddberg i elva Skorvo. Emil Joseph Diemer. Emil Joseph Diemer (15. mai 1908, Radolfzell – 10. oktober 1990, Fussbach/Gengenbach) var en tysk sjakkmester. Diemer skrev hyppig mellomnavnet sitt som Josef. I 1931 var Diemer arbeidsledig og bestemte seg for å bli med i NSDAP, det tyske nazipartiet. Han var tilstede på ved alle de viktige internasjonale sjakktilstelningene og dukket opp i mange nazistiske aviser og magasiner. I 1942-1943 deltok han i en korrespondanseturnering med Klaus Junge blant andre. Etter krigen skrev han i et utall små magasiner, blad og aviser, solgte sjakkbøker, ga simultanoppvisninger, men fant snart ut at det var vanskelig å livnære seg på denne måten. Som en middels sjakkmester var suksessene i sjakk få. Det var ikke før 1956, i Nederland, at Diemer først oppnådde virkelig suksess som sjakkspiller ved å vinne «the Reserves Group» i Hoogovens-turneringen, og senere i det åpne nederlandske sjakkmesterskapet. Interessen for sjakk falmet og interessen for Nostradamus økte, den kjente klarsynte franskmannen fra det femtende århundret. I 1965 ble Diemer lagt inn på en psykiatrisk klinikk. Direktøren på institusjonen konkluderte med at sjakk ble for mye for Diemers nerver og forbød ham å spille det lenger. Men seks år senere skjedde mirakelet. I 1971 kom en ung beundrer og fikk Diemer ut av institusjonen og fikk kansellert Diemers forbud mot å spille sjakk. Diemer ble medlem av den tyske sjakkforeningen og den unge beundreren sikret Diemer plass på førstebordet til et lag. Diemer spilte mange uortodokse åpninger slik som Diemer-Duhm gambiten (1.d4 d5 2.e4 e6 3.c4) og Alapin-Diemer gambiten (1.d4 e6 2.e4 d5 3.Le3), men han er mest kjent for hans forbedring av en gammel idé av Armand Edward Blackmar (1.d4 d5 2. e4 dxe4 3.Sc3 Sf6 4.f3), mest kjent som Blackmar-Diemer gambiten. Mat og helse. Mat og helse er et undervisningsfag i norsk grunnskole. Elvene har faget i sjette og niende klasse, og karakteren fra niende klasse regnes som avsluttende karakter, gjeldende for opptak ved videregående skole. Faget het tidligere "heimkunnskap". Smiubelgen. Smiubelgen er en fjellkjede i den vestlige delen av Rondane. Den er skilt fra den østlige delen av Rondane av Rondvatnet. Smiubelgen har spissere fjelltopper enn den østlige delen av Rondane. Tvindefossen. Tvindefossen, også kalt "Tvinnefossen" eller "Trollafossen", er en foss ved Tvinde i Voss kommune i Hordaland. Stigfossen. Stigfossen er en foss ved Trollstigen i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Fylkesvei 63 går i bru over fossen. Den ligger like ved Trollfossen, som er noe høyere, men med mindre vannføring enn Stigfossen. Tunshellefossen. Tunshellefossen er en foss i Flåmsdalen i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Fossen ligger mellom Flåm og Myrdal på østsiden av Flåmsdalen. Den består av fem fall, hvorav det høyeste er 120 meter høgt. Rjoandefossen. Rjoandefossen er en foss i Flåmsdalen i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Den er en av mange flotte fosser man kan se langs Flåmsbanen. Enkelte kilder oppgir høyden på fossen til over 600 meter, men dette er kraftig overestimert. Fossen er like over 300 meter fordelt på to fall, hvor det største er 147 meter høyt. 24. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008. 24. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008 ble spilt 11. oktober 2008. Doms- og sanksjonsutvalget har bestemt at Stavanger IF sanksjoneres med tap av to poeng i inneværende sesong for klubbens A-lag for menn for bruk av ikke spilleberettiget spiller i obligatoriske kamper. Klubben ilegges også en bot på 10 000 kroner. Resultater. 24 Ghaziabad (distrikt). Ghaziabad (hindi: ग़ाज़ियाबाद ज़िला, urdu: غازی آباد ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Ghaziabad. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 854 i 2011, det samme som i 2001. Armand Edward Blackmar. Armand Edward Blackmar (1826–1888) var, sammen med sin bror Henry, grunnleggeren av et musikkforlag i 1860, opprinnelig med hovedkontor i New Orleans, Louisiana, og senere Augusta, Georgia. Dette skulle bli det mest suksessrike forlaget av sitt slag under borgerkrigen i Amerika, ved å gi ut omtrent halvparten av sangene produsert under denne æraen. Armand og Henry var begge musikklærere før de startet i forlagsbransjen. Da troppene fra nord erobret byen New Orleans flyttet Henry Blackmar bedriften til Augusta, mens Armand, grunnet sin nordlige aksent, kunne fortsette å jobbe fra New Orleans en stund til. Men et raid i regi av unionen tvang Armand til å slutte å jobbe. Han fortsatte å bo i Louisiana og ga ut egne sanger under et pseudonym gjennom sin bror. Henry fortsatte driften av forlaget fra Augusta og utvidet driften i sørstatene. Låtskriveren John Hill Hewit tok over bedriften etter at Henry ble fengslet for konemishandling. Armands utgitte verk omfatter «Dixie War Song», «Southern Marseillaise» og «Beauregard Manassas». I 1881-1882 analyserte Blackmar en åpning (Blackmar gambiten) og utga arbeidet sitt i juliutgaven av "Brentano's Chess" i 1882. Gautam Buddha Nagar (distrikt). Gautam Buddha Nagar (hindi: गौतम बुद्ध नगर ज़िला, urdu: گوتم بدھ نگر ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Noida. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 854 i 2011. Zlatni Rat. Stranden sett fra Vidiva Gora Zlatni Rat er en strand ved byen Bol, på sørkysten av den kroatiske øya Brač. Stranden er kjent for å forandre fasong med skiftende vind- og strømretning. Spissen av stranden kan for eksempel peke en dag mot nord og en annen dag mot sør. Vindforholdene ved stranden, den karakteristiske maestralen, gjør den attraktiv for brettseiling. Bulandshahr (distrikt). Bulandshahr (hindi: बुलन्दशहर ज़िला, urdu: بلند شہر ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Bulandshahr. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 867 i 2011. Bol (Kroatia). Bol er en by og en kommune på sørkysten av øya Brač i Split-Dalmatia fylke i Kroatia. Byen har en befolkning på 1661 (2005). Like vest for byen ligger den kjente stranden Zlatni Rat. Aligarh (distrikt). Aligarh (hindi: अलीगढ़ ज़िला, urdu: علی گڑھ ‏ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Aligarh. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 885 i 2011. Digital filmproduksjon AS. Digital filmproduksjon AS er et aksjeselskap som ble stiftet den 25. august 2004. Selskapet holder til i Ålesund kommune i Møre og Romsdal, og driver med produksjon av filmer og video. 25. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008. 25. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008 ble spilt 18. oktober 2008. Doms- og sanksjonsutvalget har bestemt at Stavanger IF sanksjoneres med tap av to poeng i inneværende sesong for klubbens A-lag for menn for bruk av ikke spilleberettiget spiller i obligatoriske kamper. Klubben ilegges også en bot på 10 000 kroner. Resultater. 25 SVT Play. SVT Play er SVTs nett-TV. Dette navnet har vært brukt om SVTs nett-TV siden 2006. SVT legger ut alle TV-program de har rettighetene til samt ekstramateriale, trailere og klipp fra programmer. Tilsammen skal det ligge over 2000 timer med videoer der. SVT Play finner man på svt.se. Ved spesielle hendelser, som for eksempel OL og Melodifestivalen, blir sendingene sendt parallelt med hovedkanalene på SVT Play. I tillegg til dagens programmer, legger SVT også ut eldre klipp og programmer gjennom «Öppet arkiv». Vivendi Games. Vivendi Universal Games er en del av NBC Universal etter at det franske selskapet Vivendi Universal VU i 2002 måtte selge mange av sine underselskaper etter et underskudd på flere milliarder euro. Vivendi Universal Games er moderselskapet til Blizzard Entertainment som ble stiftet i 1991 under navnet "Silicon & Synapse". De skiftet navn til Blizzard Entertainment i 1994. Gävledala. Gävledala er Sveriges Televisions regionale nyhetsprogram for Gävleborgs og Dalarnas län. Programmet startet sine sendinger i januar 1994, og sendes fra Falun. Sprowston. Sprowston er en landsby og forstad til byen Norwich, og ligger i distriktet Broadland i Norfolk i England. Sprowston hadde i 2001 et innbyggertall på 14027 innbyggere. Landsbyen har flest innbyggere av alle landsbyer i broadland-distriktet. Man kan spore Sprowston tilbake helt til 1000-tallet da landsbyen ble nevnt i Domesday Book fra 1086, som "Sprowestuna". Navnet er angelsaksisk og betyr «bosetningen som tilhører Sprow». Sprow er et skandinavisk mannsnavn. Landsbyen har flere gamle bygninger, som Sprowston Hall fra 1560 og de to kirkene St Mary & St Margaret (1500-tallet) og St Cuthbert (1800-tallet). Løyfthøene. Løyfthøene er flere fjell i Lesja kommune i Oppland. Vestre Løyftshøe har en høyde på 1946 meter over havet og er det 241. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Østre Løyfsthøe har en høyde på 1921 meter over havet og er den 269. høyeste fjelltoppen i landet. Toppen som når 2014 moh er av noen kalt Gråhø, av andre er den regnet som en av Løyftshøene. Navneleddet 'løyft' er dialektform av substantivet 'løypt (f)' som er avledet av substantivet 'løype (f)' og verbet 'løypa'. Digerkampen. Digerkampen eller Degerkampen er et fjell på 1 956 meter over havet i Lesja kommune. Fjellet ligger i den planlagte Reinheimen nasjonalpark. Man kan nå Digerkampen på en dagsmarsj fra gården Rånå, og det er kjent for ett av de beste utsiktene i Norge. Rivenoskulen. Rivenoskulen er et grensefjell mellom Skjåk kommune i Oppland og Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1943 meter over havet og er det 244. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Benkehøi. Benkehøi eller Benkehøa er et fjell på grensen mellom Rauma kommune i Møre og Romsdal og Skjåk kommune i Oppland. Det har en høyde på 1943 meter over havet og er det 244. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Koprosessor. En koprosessor er en hjelpe-CPU i en datamaskin. Den brukes for å supplere funksjonene til den primære prosessoren (CPUen). Operasjoner gjort av koprosessoren kan være flyttallsberegninger, aritmetikk, grafikk, signalprosessering, strengprosessering eller kryptering. Ved å avlaste CPUen for krevende oppgaver, kan koprosessoren øke systemets ytelse. Koprosessorer gjør det mulig å tilpasse datamaskiner slik at kunder som ikke behøver den ekstra ytelsen, slipper å betale for den. Koprosessorer ble først sett i stormaskiner hvor de ga ytterligere valgfri funksjonalitet som støtte for flyttallsberegninger. Et mer vanlig bruksområde var å styre O-kanaler, skjønt i denne rollen ble de oftest omtalt som kanalkontrollere. Overblikk. En koprosessor trenger ikke å være en flerbruksprosessor i seg selv. Noen koprosessorer kan ikke hente instruksjoner fra minne, kjøre instruksjoner for programflytkontroll, utføre I/O-operasjoner, håndtere minne, osv. Disse koprosessorene trenger hovedprosessoren til å hente instruksjoner til seg og til å håndtere alle andre operasjoner utover koprosessorens funksjoner. I noen arkitekturer er koprosessoren en mer allmenn prosessor, men utfører bare et begrenset utvalg av funksjoner under tett oppfølging fra en styringsprosessor. Merk forskjellen fra begrepet multiprosessor, som refererer til en datamaskin med mer enn én flerbruks-CPU. Historie. Koprosessorer for flyttallsaritmetikk ble vanlig i PCer i hele 1980- og de tidlige 1990-årene. Tidlige 8-bit og 16-bit-prosessorer brukte programvare for å utføre flyttallsaritmetikk. Når en «matteprosessor» i maskinvare var støttet av datamaskinens program- og maskinvare, kunne flyttallsberegninger utføres mange ganger fortere. Matematiske koprosessorer var populære blant brukere av dataassistert konstruksjon (DAK/CAD)-programmer og vitenskapelige og konstruksjonsrelaterte beregninger. Intel 80386 CPU og en tilhørende 80387-matematikkprosessor An annen type koprosessor som ble vanlig i denne tiden, var enkle grafiske prosessorer som de som ble brukt i Ataris 8-bit-familie, Texas Instrumentss 4A og MSX hjemmedatamaskiner. Disse ble kalt «Video Display Controller». Grafikkprosessoren i Amiga-serien var kjent som «Copper». Etter hvert som mikroprosessorene ble utviklet, sank kostnadene ved å integrere flyttallsaritmetikkfunksjoner i prosessoren. Høye prosessorhastigheter vanskeliggjorde også en tett integrasjon mot en koprosessor. Matteprosessore er nå ikke vanlig i PCer. Etterspørselen for en dedikert grafikk-koprosessor har på den annen side økt, spesielt på grunn av en økende etterspørsel etter realistisk 3D-grafikk i dataspill. John Connally. John Bowden Connally (født 27. februar 1917 i Floresville i Texas, død 15. juni 1993 i Houston) var en amerikansk advokat og politiker som er kjent for sine verv som blant annet guvernør i Texas i perioden mellom 1963 og 1969 samt som USAs 61. finansminister i perioden 1971 til 1972 under president Richard Nixon. Connally ble utdannet som advokat ved University of Texas School of Law og gikk inn i United States Navy under andre verdenskrig hvor han fikk tildelt både Bronze Star Medal og Legion of Merit for sin innsats. Rett etter krigens slutt begynte Connally å praktisere sitt advokatyrke før han gikk inn i politikken og staben til kongressmann Lyndon B. Johnson. Han tilhørte først det demokratiske parti, men sluttet seg til det republikanske partiet etter at Johnson døde i 1973. Da visepresident Spiro Agnew avgikk i 1973 ble det spekulert i om Connally ville etterfølge ham, men president Richard Nixon valgte Gerald Ford i stedet for ham. I sin tid som finansminister var Connally blant annet med på å øke prisen av gull og devaluere dollaren slik at USA gikk vekk fra gullstandarden. John Connally døde 15. juni 1993 i Houston av en progressiv lungesykdom. Attentatet mot Kennedy. Den 22. november 1963 ble Connally alvorlig såret i et attentat mot presidenten da han ble truffet av den samme kulen som drepte president John F. Kennedy i Dallas. Ifølge Warrenkommisjonen gikk kulen inn i ryggen hans og ut brystet, og skadet armen, før den til slutt stoppet opp i låret hans. På denne tiden var Connally konservativ guvernør i Texas og hans oppgave var å være vertskap for presidenten. Russell Brand. Russell Brand (født 4. juni 1975 i Grays, Essex), er en engelsk skuespiller, standupkomiker, skribent og programleder i radio og tv. Han ser mer ut som en rockestjerne enn en komiker. Da han var med på Friday Night med Jonathan Ross den 12. mai 2006 sa han at han kler seg som en «S&M Willy Wonka». Han er en stor fan av The Smiths og deres tidligere sanger Morrissey. Brand har vært vegetarianer siden han var 14 år. Han er også stor tilhenger av Premier League-laget West Ham United, og er ofte og se på hjemmekampene på Upton Park. I The Big Fat Quiz of the Year 2006 dannet han laget «Goth Detectives» sammen med Noel Fielding. De var også verter for Teenage Cancer Trust 2007 i Royal Albert Hall. Brand opptrådte i en sketsj sammen med David Walliams og Matt Lucas fra Little Britain på Comic relief 2007. Han har også deltatt i Secret Policeman's Ball 2006, en veldedighetsgalla som arrangeres av Amnesty. Han var også vert for MTV Music Awards 2008 og MTV Video Music Awards 2009. Han hadde hovedrollen i "Bring him to the greek" i 2010. Hans selvbiografi, 'My Booky Wook' var utgitt på 15 november 2007, og oppfølgeren 'My Booky Wook 2: This time it's personal' ble utgitt oktober 2010. Han giftet seg med Katy Perry 23. oktober 2010 i India. Paret ble skilt 30. desember 2011. Mahamaya Nagar (distrikt). Mahamaya Nagar (hindi: महामायानगर ज़िला, urdu: مہامایا نگر ضلع) tidligere Hathras er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Hathras. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 886 i 2011. Mathura (distrikt). Mathura (hindi: मथुरा ज़िला, urdu: متھرا ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Mathura. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 872 i 2011. Agra (distrikt). Agra (hindi: आगरा ज़िला, urdu: آگرہ ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Agra. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 866 i 2011. Showbiz eller hvordan bli kjendis på en-to tre! "Showbiz eller hvordan bli kjendis på en-to tre!" Norsk komedie regissert av Herodes Falsk (under navnet Ray Fenton), og med manus av Falsk og Tom Mathisen Filmen fikk hard medfart av kritikerne, men ble en moderat publikumssuksess. Handling. Eventyret om Askesladden og gullslottet – som han i lufta i moderne utgave. Handlingen er lagt til 1989 og Askeladden roter nå i søpla i stedet for å rote i asken. Om filmen. Filmen ble jevnt over dårlig mottatt av kritikerne. Soundtrack. Soundtracket ble utgitt på en LP. Bringefossen. Bringefossen er en foss ved Geirangerfjorden i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Det meste av fossen er synlig fra fjorden, men i likhet med den nærliggande Friaren er toppen av fossen delvis skjult av et smalt gjel. Fossefallene består av en rekke hestehaler og kaskadefall, i motsetning til andre fossefall ved Geirangerfjorden, som De syv søstrene og Brudesløret, som er mere vertikale stupfosser. Ingvar Andersson. Ingvar Andersson (født 19. mars 1899, død 14. oktober 1974 i Stockholm) var en svensk forfatter og historiker. Mellom 1928 og 1938 var han dosent ved Lund universitet. Fra 1942 til 1946 jobbet han i Sveriges radio, og mellom 1950 og 1965 hadde han jobb i riksarkivet. Han var også redaktør for Nordisk tidskrift i ti år fra 1947 til 1957. Firozabad (distrikt). Firozabad (hindi: फ़िरोज़ाबाद ज़िला, urdu: فیروزآباد ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Firozabad. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 887 i 2011. Friaren. Friaren, også kalt "Friarfossen", "Geitfossen" eller "Skageflåfossen", er en foss i Geirangerfjorden i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Fossen ligger rett over fjorden for De syv søstrene, og det blir sagt at Friaren gjør kur til de. Fossen blir noen steder omtalt med en høyde på 440 meter, men den er ikke høyere enn rundt 275 meter. Løgn, forbannet løgn og statistikk. Det er usikkert hvem som først konstruerte frasen om løgn og statistikk, men den britiske statsministeren og forfatteren Benjamin Disraeli er ofte blitt tilskrevet opphavet. «Løgn, forbannet løgn og statistikk» (engelsk "«Lies, damned lies, and statistics»") er en del av en frase tilskrevet statsmannen Benjamin Disraeli (1804 – 1881) og som ble gjort populær i USA av forfatteren Mark Twain (1835 – 1910): «Det er tre typer løgner; løgn, forbannet løgn, og statistikk.» Utsagnet referer til den overbevisende og tilsynelatende troverdigheten i tall, bruken av statistikk for understøtte svake argumenter og samtidig tendensen til enkelte å nedvurdere og kritisere statistikk som ikke støtter deres egen posisjon (tilsvarende utsagnet «Ikke forstyrr meg med fakta når jeg vet at jeg har rett!»). En alternativ norsk oversettelse er «Hvite løgner, svarte løgner og statistikk». Historie. Mark Twain var den som gjorde utsagnet poulært og velkjent, først i USA og deretter i resten av verden. Twain populariserte utsagnet i «Kapitler fra min selvbiografi», utgitt i "North American Review", No. DCXVIII., 5. juli 1907. «Tall tiltrekker meg,» skrev han, «spesielt når jeg har arrangert dem selv; og i den saken er utsagnet som er tilskrevet Disraeli ofte virke riktig og nødvendig: ”Det er tre typer løgner; ‘løgn, forbannet løgn, og statistikk’.». Leonard Henry Courtney er en annen kandidat som er blitt tilskrevet opphavet til frasen. Alternative tilskrivelser omfatter den radikale journalisten og politikeren Henry Du Pré Labouchère (1831 – 1912), og den britiske politikeren og ordsmeden Leonard H. Courtney (1832 – 1918) som brukte frasen i 1895 og som to år senere ble president av "Det kongelige statistiske samfunn". Det er en del tvil knyttet til hva Courtney hadde til hensikt med frasen. I moderne tid har det blitt satt søkelys bruken av frasen i 1892 av Cornelia Augusta Hewitt Crosse (1827 – 1895). I 1894 skal en lege ved navn M. Price ha lest en avis fra "Philadelphia County Medical Society" hvor han refererte til «den velkjente former for usannheter, «"Det er tre typer løgner; løgn, forbannet løgn, og statistikk".» Det faktum at han referer til frasen som «velkjente» ("«proverbial»") synes å indikere at det allerede var velkjent i 1894. Tidvis har frasen også blitt tilskrevet til (William) Abraham Hewitt (1875 – 1966) og kommandørkaptein Holloway Halstead Frost (1889 – 1935). Om frasen faktisk var velkjent i 1892 er Frost ikke en kandidat og Hewitt er usannsynlig. Fram Reykjavík. Fram Reykjavík (Islandsk: "Knattspyrnufélagið Fram", bokstavelig "Fotballklubben fremover") er en fotballklubb på Island som spiller i Úrvalsdeild som er den øverste divisjonen på Island. Klubben ble stiftet i 1908 i Reykjavík. I 2005 rykket de ned fra førstedivisjon og måtte spille i andredivisjon i 2006-sesongen. Fram Reykjavík vant annendivisjon i 2006 og kom på 7. plass i Úrvalsdeild i 2007-sesongen. Klubben har også en sterk håndballklubb og vant det islandske mesterskapet i 2006. Mesterskapstitler fotball. Fram Reykjavík har vært mester på Island 18 ganger. Disse titlene ble vunnet i:1913, 1914, 1915, 1916, 1917, 1918, 1921, 1922, 1923, 1925, 1939, 1946, 1947, 1962, 1972, 1986, 1988 og 1990. Cuptitler fotball. Fram Reykjavík har vunnet Bikarkeppni til sammen 7 ganger: 1970, 1973, 1979, 1980, 1985, 1987 og 1989. David M. Kennedy. David Matthew Kennedy (født 21. juli 1905 i Randolph i Utah, død 1. mai 1996 i Salt Lake City) er en tidligere amerikansk republikansk politiker, økonom og forretningsmann kjent som landets 60. finansminister i perioden 1969 til 1971 under president Richard Nixon. Kennedy ble uteksaminert fra Weber State University i 1928 og var siden misjonær i Storbritannia for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i to år. Han dro tilbake til statene etter dette og avla masteroppgave i 1935 og juristeksamen i 1937 ved George Washington University. Han fikk videre sin doktograd ved Stonier Graduate School of Banking of Rutgers University i 1939. Etter dette fikk han arbeid ved finansdepartementet hvor han ble assistent for gjeldsadministrasjon under George M. Humphrey. I perioden 1930 til 1946 var han også med i staben til "Board of Governors" hos Federal Reserve, og endte opp med å bli assistenten til styreformannen (USAs sentralbanksjef). Han tjenestegjorde som USAs 60. finansminister under president Richard Nixon i 1969 til 1971, og ble senere USAs ambassadør til NATO i perioden 1972 til 1973. I 1976 grunnla han US-Taiwan Business Council for å fremme handel mellom USA og Taiwan, og han satt i dette styret frem til 1990. Kennedy døde av en hjerte- og karsykdom den 1. mai 1996 i Salt Lake City. Statsministeriet. Statsministeriet er den danske statsministerens sekretariat og bistår statsministeren med ledelsen av regjeringsarbeidet. Under Statsministeriet hører saker som vedrører Færøyene og Grønland, forholdet til kongehuset, pressens forhold samt saker som vedrører stats- og forfatningsrettslige spørsmål, forretningenes fordeling, ministres utnevnelse, avskjedigelse mv. Statsministeriet består av et ministersekretariat, som er en stabsfunksjon under statsministeren, og en departementssjef, hvorunder der er tre områder for henholdsvis 1) utenriks- og forsvarspolitiske forhold, 2) økonomi og innenrikspolitiske forhold, samt 3) medieforhold, Færøyene og Grønland, ministeriets egen administrasjon og statsforfatningsrett. Under Statsministeriet hører også de to riksombudsmennene henholdsvis på Færøyene og Grønland. Statsministeriet har ca. 70 ansatte og har kontorer på Christiansborg Slot. Geir Samsonsen. Geir Samsonsen (født 1960; død 1991) var en norsk gitarist, som hyppig ble brukt som studiomusiker, blant annet på plater av Mods, Vestlandsfanden, Leif & Kompisane, K.M. Myrland og Reidar Larsen. Shriners. Shriners kalles medlemmene i den nordamerikanske filantropiske organisasjonen "Ancient Arabic Order of the Nobles of the Mystic Shrine" (A.A.O.N.M.S.), grunnlagt av Walter Millard Fleming og William J Florence i 1872. Initialene til organisasjonens navn er et anagram av «a mason» (norsk: En frimurer), og det var fra frimurerne organisasjonenes grunnleggere kom. Shriners startet sitt første barnesykehus i 1922, og i dag har de 22 barnesykehus i USA, Mexico og Canada der barn under 18 får gratis behandling. Medlemmene gjenkjennes på sin røde fez med svart dusk. Mange kjente amerikanere har vært medlemmer. Medlemstallet er på ca. en halv million, og det er kun medlemmer i frimurerordenen som kan bli medlemmer i Shriners. Breimegafossen. Breimegafossen er en foss Eikesdalen i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Den ligger i elva Breimega, som er ei sideelv til Aura. Vannføringen i Breimega er overført til Aursjøen og Aura kraftverk, og fossen kan derfor bare oppleves i perioder hvor vannføringen i elva er større enn kapasiteten til overføringstunnelen. Prasinohaema. "Prasinohaema" er en slekt av skinker. De kjennetegnes ved å ha grønt blod, noe som er unikt blant landlevende virveldyr. Grønnfargen skyldes at blodet inneholder uvanlig mye biliverdin, altså det samme stoffet som farger gallen grønn. Disse skinkene lever oppe i trær, og har ulike tilpasninger på tærne for å få bedre feste. Noen arter har en enkel hudfold på tærne, mens grønnblodskinken har festeskiver, som ligner på dem mange gekkoer har. Kvantekjemi. Kvantekjemi er den delen av kjemien som angår anvendelse av kvantemekanikk til beskrivelsen av kjemiske systemer (molekyler og faste stoffer). Dette kan for eksempel være beskrivelse av elektronstruktur og energi. Disse resultatene brukes som bakgrunn for å beregne kjemiske egenskaper. Slike beregninger kan være ekstremt ressurskrevende, særlig for nøyaktige beregninger på store molekyler eller kondenserte systemer. I prinsippet kan alle observerbare størrelser bestemmes – deriblant energinivåer, dipolmomenter, likevektsgeometrier (bindingsvinkler og bindingsavstander) og vibrasjonsfrekvenser. Detaljerte modeller for reaksjoners forløp (reaksjonsmekanisme og -dynamikk) kan også beregnes med kvantekjemiske metoder. Sentral i kvantekjemien er Born-Oppenheimer-tilnærmelsen, som antar at elektronenes og atomkjernenes bevegelser er uavhengig. Rent kvantefysiske fenomener, som for eksempel kvantetunnelering, vil dermed ikke bli beskrevet ved kvantekjemi, noe som blant annet gjør at infrarødspekteret for ammoniakk ikke kan beregnes eksakt. Ringeriksfossen. Ringeriksfossen er en foss i Muradalen i Kvinnherad kommune i Hordaland. Fallet består av to store fall, det største på rundt 100 meter. Etter det første fallet følger en rekke kaskader, før fossen igjen danner et fall på rundt 100 meter. Fossen blir noen steder omtalt med mye større fallhøyde, noe som sannsynligvis representerer den fallhøyden i elva som kan utnyttes til produksjon av vannkraft. Strand-Ulv. Idrettslaget Strand-Ulv (stiftet i 1970) er en norsk idrettsklubb, organisert på Hatlestrand, Ølve og Varaldsøy. Klubben driver blant annet med volleyball og fotball. Disse samt andre inneidretter blir spilt i en ny flerbrukshall på Hatlestrand, som ble bygget i 2004. Fotball. Fotballbanen som blir brukt når Strand-Ulv spiller kamper ligger i Ølve. Det ligger også en fotballbane på Hatlestrand, men det er skolen der som eier den. Flere kjente fotball- og volleyballspillere har spilt for Strand-Ulv, blant annet fotballspillerne Jon André Røyrane, Ørjan Røyrane, Bjørn Tore Myrvold og Tony Skarvatun. Volleyball. Herrevolleyballaget til Strand-Ulv har slått seg sammen med Rosvoll og Eidfjord og danna volleyballaget Hardanger Volley, de spiller i 1. divisjon. Strand-Ulv har også mange lag i yngre klasser. Utenfor hallen på Hatlestrand er det i tillegg kommet opp en helt ny sandvolleyballbane. Vidfoss. Vidfoss er en foss i Hildal i Odda kommune i Hordaland. Stølsmaradalsfossen. Stølsmaradalsfossen er en foss i Utladalen i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Fossen ligger bare et par kilometer nord for den mer kjente Vettisfossen. Vitamin E. Vitamin E (eller E-vitamin) er en gruppe tokoferoler der α-tokoferol er viktigst. Vitamin E er en antioksidant som antagelig virker ved å stabilisere cellenes umettede lipider mot oksidasjon og holde visse Fe-Se-grupper redusert. Ved mangel kan det opptre fertilitetsforstyrrelser, muskeldegenerasjon m.m. Det kan også føre til forstyrrelser i nervesystemet, som for eksempel balanse- og synsforstyrrelser. Behovet for vitamin E øker med alderen. Grunnen til dette er at vitamin E beskytter kroppens celler ved nedbrytelse av spesielt skadelige stoffer fra stoffskiftet, som også øker med alderen. Anbefalt daglig tilførsel er α-tokoferol for voksne kvinner og for menn. Vitamin E finnes i mange næringsmidler. Hvetekimolje er en særlig rik kilde. Andre planteoljer, margarin, egg, smør og fisk inneholder også mye vitamin E. Vitamin E fungerer ikke mot slag, slik man tidligere har antatt. Etah (distrikt). Etah (hindi: एटा ज़िला, urdu: ایٹا ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Etah. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 880 i 2011. Joseph W. Barr. Joseph Walker Barr (født 17. januar 1917 i Vincennes i Indiana, død 23. februar 1996 i Playa del Carmen i Mexico) er en tidligere amerikansk forretningsmann og demokratisk politiker kjent som landets 59. finansminister under president Lyndon B. Johnson. Barr ble uteksaminert fra DePauw University i Indiana i 1939 og avla sin masteroppgave i samfunnsøkonomi ved Harvard University i 1941. Etter dette tjenestegjorde han for United States Navy i perioden 1942 til 1945 under andre verdenskrig, og ble belønnet med Bronze Star Medal for å ha vært delaktig i å ha senket en tysk undervannsbåt utenfor kysten av Anzio i Middelhavet. Etter krigen returnerte han til USA hvor han ble involvert i en rekke ulike bransjer som kornsiloer, teater, eiendom og forlag. Han ble valgt som demokrat til kongressen i perioden 1959 til 1961. Han tapte senere gjenvalget og ble utnevnt til assistent for kongressens relasjoner til landets finansdepartement før han i 1963 ble utnevnt til styreleder for Federal Deposit Insurance Corporation. Fra 1965 til 1968 var han undersekretær i finansdepartementet før han den 21. desember 1968 ble utnevnt til finansminister av daværende president Lyndon B. Johnson, et verv som kun varte til den 20. januar 1969 og som er den korteste embedsperioden av alle finansminstere i USA. Barr ble senere president og styreleder i American Security and Trust Company fra 1969 til 1974, samt styreleder i Federal Home Loan Bank of Atlanta fra 1977 til 1981. Han døde den 23. februar 1996 i Playa del Carmen i Mexico. Kjørlifossen. Kjørlifossen er en foss i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Mainpuri (distrikt). Mainpuri (hindi: मैनपुरी ज़िला, urdu: میںپوری ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Mainpuri. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 892 i 2011. Volefossen. Volefossen er en foss i Oldedalen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Fossen er synlig fra veien til Briksdalsbreen, og består av tre deler, en bratt hestehale og så en ny hestehale hvor rundt 185 meter er loddrett fall. Fossen ender med en kaskadefoss på rundt 150 meter ned til Briksdalselva. Fossen får vann fra Flatebreen. Skeidslåfossen. Skeidslåfossen er en foss i Vikadalen i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Budaun (distrikt). Budaun (hindi: बदायूँ जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Budaun. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 890 i 2011. Skålefossen. Skålefossen er en foss i Bødalen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane, med en fallhøyde på rundt 400 meter. Fossen får vann fra Skålebreen gjennom flere små bekker. Bareilly (distrikt). Bareilly (hindi: बरेली, urdu: بریلی) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Bareilly. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 906 i 2011. Grønnblodskink. Grønnblodskink er en skink, som utmerker seg ved å ha grønt blod. Denne egenskapen deler den med de andre medlemmene i slekten "Prasinohaema". Denne arten har utviklet festeskiver på tærne, som ligner på dem en finner hos mange gekkoer og anoleøgler. DS «Midnatsol». DS «Midnatsol» (kallesignal MGBT / LELR) var et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i juni 1910. Skipet var byggnummer 158 ved Bergens Mekaniske Værksted, og kontraktsummen var 504 032 kroner. I juni 1910 ble DS «Midnatsol» satt i hurtigrutetrafikk. Hun gikk i fast rotasjon fram til 1950, bare avbrutt av verkstedopphold. Skipet ble hugget opp i Belgia i 1954. Historie. I 1907 ble den fjerde ukentlige hurtigruteseilingen opprettet, og Det Bergenske Dampskibsselskab og Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) fikk kontrakten. Bergen fikk nå to ukentlige avganger til Vadsø, og nye skip var nødvendig. I 1908 kontraherte Det Bergenske Dampskibsselskab et nytt hurtigruteskip for å erstatte det aldrende DS «Capella», og kontrakten gikk til Bergens mekaniske værksted (BMV) i Solheimsviken. I hurtigruten. DS «Midnatsol» ble satt inn i fast rotasjon i hurtigruten i juni 1910, og avløste DS «Capella» fra 1885. DS «Capella» hadde gått som erstatningsskip etter at DS «Astræa» forliste i januar samme år. 19. januar 1915 grunnstøtte hun ved Kiberg mellom Vadsø og Vardø. Ved lavvann sto skipet tørt til midtskips, og forsøk på å trekke henne av skjæret med to kanonbåter mislyktes. Hun ble senere trukket av grunnen av to bergingsbåter, og fikk store skader i bunnen av skroget i prosessen. I 1930 ble innredningen bygget om og modernisert. I 1936 ble det innført daglige avganger i hurtigruten, og DS «Midnatsol» var et av de 14 skipene som gikk i fast rotasjon. Under angrepet på Norge i 1940 var DS «Midnatsol» underveis til Trondheim. Da hun ankom havnen befant hun seg midt i den tyske invasjonsflåten. Skipet ble liggende lenge i Trondheim havn, for alle hurtigruteavganger ble innstilt i kjølvannet av invasjonen og krigshandlingene. Først i juli 1940 startet seilingene igjen, men med redusert frekvens. Den 30. august 1941 på sørgående i Lopphavet mellom Øksfjord og Skjervøy, passerte hun en tysk konvoi. Konvoien kom under angrep, og to skip ble torpedert og sank. DS «Midnatsol» tok ombord omkring 200 av de overlevende. Den farlige situasjonen i Finnmark førte til at hurtigruten snudde i Tromsø, mens strekningen Tromsø – Kirkenes ble trafikkert av mindre skip og kuttere – den såkalte «Erstatningsruten». DS «Midnatsol» kom velberget gjennom krigsårene, og fortsatte i den reduserte hurtigruten i de første vanskelige etterkrigsårene. I 1946 ble 4 nye større hurtigruteskip bestilt i Italia, og det ble besluttet at BDS' nye skip skulle overta navnet «Midnatsol». I juni 1949 ble DS «Midnatsol» omdøpt til DS «Sylvia» og tatt ut av trafikk. Senere samme år ble DS «Sylvia» igjen satt inn i hurtigruten, men i oktober 1950 ankom hun Bergen for siste gang som hurtigrute. 30. oktober ble hun solgt til opphuggingsfirmaet S.A. Elbos i Antwerpen, Belgia, men ble ikke hugget opp før i 1954. Skipet. DS «Midnatsol» hadde en tonnasje på 978 bruttoregistertonn, 505 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 510 dødvekttonn. Skipet hadde lasterom foran og aktenfor kjelerommet, og lasting og lossing foregikk med skipskraner forut og midtskips. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd ved Bergens mekaniske verksted. Oppgitt ytelse var 1 508 ihk (indikerte hestekrefter) og 233 nhk (nominelle hestekrefter), og på prøveturen oppnådde skipet 13,44 knop. Ved levering hadde hun 132 køyeplasser fordelt på 53 på 1. plass (1. klasse), 34 på 2. plass, og 45 på 3. plass. Plasseringen av passasjerklassene var tradisjonell, med 1. plass akter, 2. plass midtskips, og 3. plass forut. 1. plass spisesalong hadde store vinduer, og lå midtskips på stormdekket. På dekket over (promenadedekk) lå 1. plass røkesalong, og over denne lå den åpne kommandobroen med bestikklugar og kapteinlugar like bak. Eksterne lenker. Midnatsol 1 Ædnafossen. Ædnafossen er en foss på vestsiden av Sørfjorden i Odda kommune i Hordaland. Hovedfallet er 175 meter høyt og rundt 130 meter bredt. Fossen kan ses fra riksvei 13 på motsatt side av fjorden. Sagfossen (Etne). Sagfossen er en foss ved Rullestad i Etne kommune i Hordaland. Pilibhit (distrikt). Pilibhit (hindi: ज़िला पीलीभीत, urdu: ضلع پیلی بھیت) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Pilibhit. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 940 i 2011. Ryfossen. thumb thumb Ryfossen er en foss ved Ryfoss i Vang kommune i Oppland. Sørsiden av fossen ligger i Vestre Slidre. Sværen i Balestrand. Sværen er en grend i Balestrand kommune, Sogn og Fjordane. Den starter ved Sværafjorden og fortsetter et stykke oppover dalføret fra fjorden. Dalføret fortsetter til Sværaskaret som er et populært turmål fra Gaularfjellet. Det er planlagt bygging av kraftverk i Sværelvi som starter i Skardvatnet, 740 moh. Sekundærbegravelse. Sekundærbegravelse er et begrep som benyttes faglig innen arkeologien, men også godt kan benyttes alment om tilfeller (enkelttilfeller eller kulturelt/religiøst begrunnede skikker) der en avdøds levninger etter en tid tas opp eller frem fra graven og så begraves eller bisettes på nytt. I noen kulturer var og er sekundærbegravelser en almen norm, eller i alle fall for utvalgte avdøde. Når ben legges i ossuarier dreier det seg nesten alltid om en sekundærbegravelse. Raudfossen. Raudfossen er en foss i Vaksdal kommune i Hordaland. Berdalsfossen. Berdalsfossen, også kalt "Beraskådalfossen" og "Bjørnafossen", er en foss i Måbødalen i Eidfjord kommune i Hordaland. Fossen består av en rekke bratte kaskadefall. Maiken Ahnger. Maiken Ahnger fra Søgne i Vest-Agder er underholdningsartist, sanger, tekstforfatter og komponist. Hun er mest kjent for sine mange fargerike kvinnekarakterer som hun bruker både på scenen og i TV-innslag. Musikalsk er sangene i country/pop sjangeren, og sangtekstene er humoristiske og på norsk/lokal sørlandsdialekt. Hennes faste samarbeidspartner er Kai Stokkeland (tekstforfatter, komponist, musiker og produsent). De opptrer hovedsakelig med skreddersydde show som består av humoristiske sanger og revysketsjer. Odda Rutebuss. Odda Rutebuss er et busselskap grunnlagt i 1924. Selskapet drev tidligere med rutebusskjøring, men har nå bare turbussdrift etter tap i anbudsrunder. Tveitafossen. Tveitafossen er en foss i Husedalen i Ullensvang kommune i Hordaland. Den er en av fire store fosser i elva Kinso. Obrint Pas. Obrint Pas er en katalanskspråklig musikkgruppe fra Valencia. Musikken deres er en blanding av rock, ska og reggae med rytmer fra det tradisjonelle valensianske instrumentet dolçaina. Tekstene i de fleste sangene ber om uavhengigighet for De katalanske landa ("Països Catalans") fra Spania. Gruppa ble danna i 1993. Skyrdalsfossen. Skyrdalsfossen er en foss i Skyrdalen i Jondal kommune i Hordaland. Fossen er utbygd til produksjon av vannkraft i Mauranger kraftverk. Øysterbøfossen. Øysterbøfossen er en foss ved Ikjefjord i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Akkarfjorden (Kvaløya). Akkarfjorden (nordsamisk: "Àhkàrvuotna") er en fjord på Kvaløya i Hammerfest kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 2 km nordover til tettstedet Akkarfjord innerst i fjorden. Fjorden har innløp mellom Klokkarøya i vest og Langneset i øst. Lilleøya ligger midt i fjordinnløpet. På det dypeste er Akkarfjorden 48 meter, like vest for Lilleøya. Riksvei 94 går langs østsiden av fjorden, mens Fv114 går langs vestsiden. Smørholefossen. Smørholefossen er en foss i Vikadalen i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Fossen ligger i et dypt gjel like sørvest for Skeidslåfossen. Akkarfjorden (Sørøya). Akkarfjorden er en fjord på Sørøya i Hammerfest kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 4 km vestover til tettstedet Akkarfjord innerst i fjorden. Fjorden har innløp mellom Akkarfjordnæringen i nord og Borvikklubben i sør. I tillegg til Akkarfjord ligger gårdsbrukene Ytre Akkarfjord og Bismarkvika på nordsiden av fjorden. Fjorden er 62 meter på det dypeste, om lag midt i fjorden. Fv112 går langs deler av fjorden. Grjothøi. Grjothøi er et fjell i Skjåk kommune i Oppland. Det har en høyde på 1943 meter over havet og er det 244. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Nyastølfossen. Nyastølsfossen er en foss i Husedalen i Ullensvang kommune i Hordaland. Den er en av fire store fosser i elva Kinso. Akkarfjorden (Måsøy). Akkarfjorden er en fjord på Hjelmsøya i Måsøy kommune i Finnmark. Fjorden strekkeer seg 4 km sørøstover til Elvevika innerst i fjorden. Fjorden har innløp mellom Finnkorneset i nord og Akkarfjordnæringen i sør. Fjorden er 37 meter på det dypeste, midt i fjorden litt innfor innløpet. Sandvikvær er et fiskevær som ligger på vestsiden av fjorden. Fra her går vika Hamna sørvestover, mens to andre viker, Sætervika og Elvevika går sørøstover. Stortverråtinden. Stortverråtinden er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1939 meter over havet og er det 249. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Stefan I Vojislav. Stefan (Dobroslav) I Vojislav var hersker i den montenegrinske staten Duklja i høymiddelalderen, fra 1018 til 1043. Han var fetteren til Jovan Vladimir av Zeta, og grunnla Huset Vojisavljević. Stefan kom til makten etter en midlertidig bysantinsk gjenerobring (960–1042) av serbiske områder, hvor prins Stefan var i bysantinsk fangenskap. Men han lyktes i å flykte å vant en total militære seier over bysantinerne, og gjenskapte Duklja's selvstendighet som fyrstestat. Bysants hadde stått på høyden under keiser Basileios II i 1025, men den harde skattepolitikken førte til at flere folkeslag på denne tiden gjorde opprør mot bysantinsk styre. Stefan regjerte først fra byen Breznica, men snart fra Skadar helt i sør, som flere ganger skiftet mellom montenegrinsk og bysantinsk herredømme. Innen 1050 inkluderte staten hele kyststrekningen fra Skadar til Split. hans sønn, Mihailo, balanserte før og etter farens død mellom øst og vest ved å gifte seg med en gresk prinsesse i 1052. Balansekunsten under hans styre som prins (1050–1077) brakte midlertidig fred og økonomisk oppgang, og sikret på den måten videre vekst for den staten faren Stefan hadde gjenerobret og styrket vesentlig foør 1043. Brasils Grand Prix 2003. Brasils Grand Prix 2003 var et Formel 1-løp arrangert 4. – 6. april 2003 på Autódromo José Carlos Pace i Brasil. Det var det tredje løpet i Formel 1-sesongen 2003. Rapport. Dette utviklet seg til å bli et av de mest kaotiske og kontroversielle Formel 1-løpene gjennom tidene. På grunn av en regelendring i 2003, innført i et forsøk på å kutte kostnader, kunne hvert team bare bringe én type regndekk til hvert løp, og til dette løpet hadde alle lagene derfor kun tatt med intermediate-dekk. Under løpet gikk flere kraftige regnbyger over banen og gjorde det svært vanskelig å kjøre på grunn av risiko for vannplaning. Mange førere snurret av banen, spesielt i den raske sving 3, hvor det ved løpets slutt sto seks bilvrak på rekke og rad bak autovernet, blant annet verdensmesteren Michael Schumacher, og sikkerhetsbilen var ute gjentatte ganger. Etter at løpslederen David Coulthard gikk inn i pit var det hans teamkamerat Kimi Räikkönen som ledet løpet på runde 53, men en feil fra hans side gjorde at Giancarlo Fisichella overtok ledelsen på runde 54. På slutten av sin 54. runde krasjet Mark Webber kraftig i den siste svingen på banen. Vrakrester fra bilen ble strødd ut over kjørebanen, og sikkerhetsbilen ble igjen sendt ut. Like etter, på den 55. runden, traff Fernando Alonso i stor fart et dekk fra Webbers bil som lå midt i banen, og bilen hans ble kastet inn i dekkbarrieren med stor kraft. Ved sammenstøtet ble et stort antall bildekk revet løs fra barrieren og slengt ut på banen, som ble helt blokkert. Dette gjorde det så godt som umulig å fortsette løpet, selv bak sikkerhetsbilen, og mens Alonso haltet bort fra bilen sin ble løpet rødflagget og stoppet av sikkerhetshensyn. Etter rødflagget oppsto det forvirring over hvorvidt resultatet skulle regnes fra rekkefølgen på runde 53 eller runde 54. Ettersom Fisichella tok ledelsen på runde 54 var dette av avgjørende betydning, og en avgjørelse var nødvendig for at seiersseremonien kunne finne sted. Fisichella trodde han hadde vunnet, men etter mye forvirring ble Räikkönen og McLaren tildelt seieren. I henhold til Formel 1-regelverket som da var gjeldende, slo artikkel 154 fast at hvis 75% av løpsdistansen var blitt fullført – i dette tilfellet var 54 runder fullført, 76% av løpsdistansen – så var løpet «ansett å ha sluttet når den ledende bilen krysset mållinjen på slutten av runden to runder før runden hvor signalet til å stoppe løpet ble gitt». Løpsledelsen, som trodde at Fisichella var på sin 55. runde, ga derfor seieren til løpslederen på slutten av den 53. runden, altså Räikkönen. Fisichella ble tildelt andre plass og Alonso, som nå befant seg i ambulansen, fikk tredjeplassen. Coulthard, som hadde ledet fram til han gikk i pit like før løpet ble stoppet, kom på fjerde plass. Flere dager senere viste imidlertid de offisielle tidsdataene at Fisichella akkurat hadde startet på sin 56. runde før rødflagg-signalet ble gitt, og dette betød at løpsresultatet skulle ha vært basert på stillingen ved slutten av den 54. runden, ikke den 53. runden. Fisichella ble dermed, i en FIA-avgjørelse 11. april i Paris, utropt til vinner av løpet. Dette var Fisichellas første seier i Formel 1, og også den siste seieren for Jordan-teamet. Etter å ha hørt argumentene og studert timing-dataene bestemte McLaren seg for ikke å legge inn en protest. Räikkönens poengsum ble dermed redusert med 2 (fra 10 til 8). En uoffisiell seremoni ble også holdt i forbindelse med det neste løpet, San Marinos Grand Prix på Imola, hvor Räikkönen og Ron Dennis overleverte trofeene for vinnende fører og konstruktør til Fisichella og Eddie Jordan. Ettersom Alonso ikke kunne delta i seiersseremonien i Brasil på grunn av skaden, ble det klart at da den opprinnelige seremonien fant sted var det ingen førere som sto på riktig plass. Giancarlo Fisichella er også den eneste Formel 1-føreren som etter å ha vunnet et løp ikke har fått stå øverst på seierspallen under en offisiell seiersseremoni. For Räikkönen ble de to poengene etterhvert også av stor betydning, da han ved sesongens slutt tapte verdensmesterskapet i 2003 til Michael Schumacher, som vant med to poeng. Referanser. 2003 Brasil Maná. Maná er en meksikansk musikkgruppe fra Guadalajara. Gruppa har eksistert i nesten tre tiår, og har vunnet en rekke priser, bl.a. fire Grammy Awards, fem Latin Grammy Awards, fem Premios MTV Latinoamérica, fem Premios Juventud, fem Billboard Latin Music Awards og tolv Premios Lo Nuestro. Musikkstilen deres er variert, og de har sanger i sjangerne poprock, latinopop, calypso og reggae. Maná har solgt over 20 millioner album verden over. Gruppa ble danna i 1987 under navnet "Sombrero Verde". Medlemmer. Fher og Juan i Spania. Shahjahanpur (distrikt). Shahjahanpur (hindi: शाहजहांपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Shahjahanpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 897 i 2011. Mihailo I av Duklja. Mihailo I Vojislav var hersker i den montenegrinske staten Duklja i høymiddelalderen, først som storfyrste fra 1050 til 1077, deretter som konge fra 1077 til 1081. Han etterfulgte sin far Stefan I Vojislav, som hadde gjenerobret Duklja fra bysantinerne i 1042, ogg skapte en stor fyrstestat på Balkan. Av Stefans statsarv videreførte Mihailo I styret til det nystiftede Huset Vojisavljević, og ble den første serbiske eller montenegrinske herskeren som oppnådde opmfattende, internasjonal anerkjennelse av staten. Med internasjonal støtte fra blant annet Paven, lot Mihailo seg utrope til den første konge av Duklja i 1077. Mihailo I balanserte før og etter farens død mellom øst og vest ved å gifte seg med en gresk prinsesse i 1052. Balansekunsten under hans styre som prins brakte midlertidig fred og økonomisk oppgang, og sikret på den måten videre vekst for den staten faren Stefan hadde gjenerobret og styrket vesentlig før 1043. Mihailo støttet flere sørslaviske opprør mot bysantinerne, og hans sønn (og senere arvtaker) Konstantin I Bodin var tidvis krigsfange i bysantinsk fangenskap, men klarte også en tid å bli tsar av Bulgaria (som Peter III av Bulgaria). For å overvinne bysantinerne måtte Mihailo i stadig større grad inngå allianser med Pavedømmet, og med Normannerne i Sør-Italia, som han knyttet bånd med gjennom sønnen Konstantins ekteskap. Mihailo døde i 1081, aftetter drøye 30 års styre. Sveti Mihailo-kirken i Ston nord for Dubrovnik er en arv etter Mihailo, den innehar et freskomaleri av herskeren som er det første portrett vi har av en sørslavisk hersker. Raudeggi. Raudeggi er et fjell i Skjåk kommune i Oppland. Den største toppen er Store Raudeggi med en høyde på 1938 meter over havet. Dette er det 250. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. En annen topp på fjellet er Nordøstre Raudeggi på 1784 meter over havet. Dette er det 502. høyeste fjellet i Norge. 7,7 x 58 Arisaka. 7,7 x 58 Arisaka er en Japansk patron for rifle. Patronen ble laget for Type 99 LMG maskingeværet og Type 99 riflen. Patronen skulle erstatte den aldrende 6,5 x 50 mm Arisaka patronen. Andre verdenskrig satte en effektiv stopper for dette, og begge våpen i respektive kaliber forble i bruk gjennom hele krigen. Brasils Grand Prix 2002. Brasils Grand Prix 2002 var et Formel 1-løp arrangert den 31. mars 2002 på Autódromo José Carlos Pace i Brasil. Det var det tredje løpet i Formel 1-sesongen 2002. Løpet. 2002 Lakhimpur Kheri (distrikt). Lakhimpur Kheri (hindi: लखीमपुर खीरी ज़िला, urdu: لکھیم پور کھیری ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Lakhimpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 943 i 2011. Kjerringi. Kjerringi er et grensefjell mellom Årdal og Luster kommuner i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1938 meter over havet og er det 250. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Mannefjorden. Mannefjorden er en fjord i Mandal kommune. Fjorden har innløp fra Skagerrak og strekker seg om lag 5 km nordover mot Mandal by. Ryvingen fyr ligger på østsiden av innløpet til fjorden, rett sør for Skjernøya. Andre øyer på østsiden er Ferøy, Stussøy og Gismerøya, som har bruforbindelse over til fastlandet ved Kleven. På vestsiden ligger øyene Storøy, Mannevær, Hatholmen, Risøya og Aspholmen. I sentrum av Mandal munner Mandalselva ut i Mannefjorden. Mannfjorden. Mannfjorden (lulesamisk: "Spællá") er en arm av Tysfjorden i Nordland som strekker seg om lag 13 kilometer sørøstover til den avfolkede grenden Mannfjorden. Fjorden har innløp mellom grendene Tørrnes ("Durrá") i nord og Tjårrnes ("Tjårro") i sør og går i østlig retning til Kvassvikodden, hvor den svinger sørover. Mellom innløpet og odden ligger Kvassvika ("Gárjjelluokta") på sørsiden. Ved Eidneset svinger fjorden igjen i østlig retning inn mot fjordbunnen. På østsiden av fjorden går den store Muskvika inn mellom Forneset og Muskeneset. Innerst i vika ligger gården Musken ("Spællámåsske") ved utløpet til Muskvikelva. Gårdene langs Mannfjorden er i dag avfolket. Det er ingen vei- eller rutegående båtforbindelser i eller langs fjorden. Sitapur (distrikt). Sitapur (hindi: सीतापुर ज़िला, urdu: ستا پور ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Sitapur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 936 i 2011. Lvov-Sandomierz-offensiven. Lvov-Sandomierz-offensiven blir som oftest overskygget av den enorme suksessen til den samtidige Operasjon Bagration som førte til ødeleggelsen av den tyske Armégruppe Senter. Brasils Grand Prix 2001. Brasils Grand Prix 2001 var et Formel 1-løp arrangert den 1. april 2001 på Autódromo José Carlos Pace i Brasil. Det var det tredje løpet i Formel 1-sesongen 2001. Løpet. 2001 Hardoi (distrikt). Hardoi (hindi: हरदोइ ज़िला, urdu: ہردوئی ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Hardoi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 914 i 2011. Svartegga. Svartegga er et fjell i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1937 moh og er det 252. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Den høyeste toppen blir kalt Store Svartegga, mens de andre toppene er Søndre Svartegga (1866 moh) og Nordre Svartegga (1718 moh). Konstantin I Bodin. Konstantin Bodin, konge av Duklja 1081-1101. Konstantin I Bodin Vojislavljević var konge av den montenegrinske middelalderstaten Duklja fra 1081 til 1101, og en tid også tsar av Bulgaria som Peter III av Bulgaria, i året 1072 etter en militær seier over bysantinerne. Konstantins far Mihailo I Vojislav var hersker i Duklja fra 1050 til 1081. Under hans styre førte Duklja en ekspansiv frigjøringskamp mot bysantinerne, og måtte etterhvert knytte seg tettere til Paven og Normannerne i Sør-Italia, blant annet gjennom sønnen Konstantins ekteskap. Mihailo I balanserte dyktig mellom stormaktene og sikret og videre vekst for det nye kongedømmet. I 1072 gjorde bulgarske stormenn i Skopje opprør mot bysantinerne og spurte Mihailo I's sønn Konstantin – som hadde bulgarsk mor – om å lede opprørskrigen. En kort periode i 1072 som bulgarsk tsar endte med bysantinsk gjenerobring samme året, blant annet ved hjelp av bulgarske forrædere. Konstantin ble tatt til fange, men ble reddet av sjømenn fra venezia i 1078, og etterfulgte faren Mihailo som Duklja's konge i 1081. Konstantin var gift normannisk, men støttet også av iog til bysantinerne mot Normannerne. Balansegangen ble alt i alt ganske vellykket. I 1089 støttet Konstantin Pave Urban II, og som takk ble Bar opphevet til erkebispesete. Et bysantinsk hevntog 1089–1091 lyktes nesten med å utslette Duklja og ta Konstantin til fange for andre gang. I Duklja brøt det ut feider og borgerkrig, men Konstantin lyktes med Kirkens hjelp å holde staten samlet. Sønnen Mihailo II av Duklja etterfulgte faren Konstantin ved hans død i 1101 (eller kanskje 1108). Etter ett år gled makten over til broren Dobroslav II av Duklja, også han en sønn av Konstantin. Unnao (distrikt). Unnao (hindi: उन्नाव ज़िला, urdu: اناو‏ ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Unnao. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 923 i 2011. Skager Service. Skager Service AS er et underselskap av Salen Holding AS i Bamble, Telemark. Skager Service produserer båten Skager 660, men driver også båthavn, verksted og opplag for båter. Brasils Grand Prix 2000. Brasils Grand Prix 2000 var et Formel 1-løp arrangert den 26. mars 2000 på Autódromo José Carlos Pace i Brasil. Det var det andre løpet i Formel 1-sesongen 2000. Løpet. 2000 Sandåtinden. Sandåtinden er et fjell i Skjåk kommune i Oppland. Det har en høyde på 1931 meter over havet og er det 256. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Lucknow (distrikt). Lucknow (hindi: लखनऊ ज़िला, urdu: لکھنؤ ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Lucknow. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 915 i 2011. Haruspex. Modell av fårelever som er funnet i Picenum med etruskiske inskripsjoner. Haruspex (flertall "harispices") var en etruskisk prestetype som også hadde stor betydning på den romeske statskult lenge etter at den etruskiske sivilisasjon og kultur var forsvunnet. Blant hettitterne og babylonerne fantes det en lignende prestefunksjon, og ritualene kan derfor opprinnelig ha kommet fra samme område. En haruspex tok varsler og fortolket dem ut fra særlige systemer som var overlevert fra forgjengerne. Et av dem var lesning av dyreinnvoller, spesielt leveren, som på latin ble kalt "hepatoskopi" («lever-skue»). Til dette benyttet presten antagelig en modell av en lever som var framstilt i leire eller metall. Flere slike modeller er blitt funnet i arkeologiske utgravninger, blant annet i italienske Piacenza i 1877. Denne modellen av bronse hadde etruskiske inskripsjoner av guder for hvert område på leveren. Kunnskapen om haruspex finnes i boken "Libri Tagetici" som er en samling tekster tilskrevet guden Tarchies (latin "Tages") i den etruskiske mytologien. Haruspices ble ofte benyttet av romerske myndigheter som varseltydere og embetsmenn og generaler fikk gjerne knyttet en haruspex til seg som fungerte som en religiøs rådgiver i deres arbeid. Dette embetet var arvelig og kun forbeholdt visse slekter. I tillegg fantes de spåmenn som stilte sine evner til rådighet for private, disse ble også kalt for haruspices, men disse ble gjerne betraktet med mistenksomhet fra offisiell side, og de romerske myndighetene forsøkte flere ganger å begrense deres aktiviteter eller forby dem helt. Promonte. Promonte er det tidligere navnet på et teleselskap i Montenegro, som er 100% eid av norske Telenor. Selskapet ble delprivatisert med greske eiere fra 1992, og i 1996 gikk Telenor inn på eiersiden. Fra 2004 er selskapet heleid av Telenor, og fra 2010 opererer også dette selskapet under merkenavnet «Telenor». Promonte driver en operasjon hvor det tilbys mobiltelefoni, og fra 2008 bygges det ut mobilt bredbånd med teknologien HSPA (såkalt turbo-3G) over hele landet. Dette gjøres i konkurranse med det tyske selskapet T-Mobil, som gjennom oppkjøp har sikret seg det faste kobber- og bredbåndsnettet i Montenegro. Promonte har hovedkvarter i Podgorica, og gjennom investeringen er Telenor den største utenlandske investoren i Montenegro. Administrerende direktør var Kåre Gustad fra 2004 til 2009, og Christopher Laska siden 1. januar 2009. Alvøy (Sund). Alvøy eller Alvøyna er en øy i Sund kommune i Raunefjorden i Hordaland fylke. Øya ligger øst for Tyssøy i Sund kommune og noen hundre meter sør for Bjorøy i Fjell kommune, og halvannen kilometer vest for Bergen lufthavn, Flesland. Alvøy eies av Bergen og omland friluftsråd. Alvøy er også navnet på en øy i Øygarden kommune i Hordaland fylke. Disse to øyene ligger bare noen få mil fra hverandre og fra Bergen sentrum. Det har forekommet skjebnesvangre forvekslinger da redningsmannskap har dratt til feil Alvøy på søk etter skipsbrudne. Raebareli (distrikt). Raebareli (hindi: रायबरेली ज़िला, urdu: رائے بریلی ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Raebareli. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 941 i 2011. Tarchies. Tarchies er i etruskisk mytologi visdommens gud, og på latin ble navnet hans stavet "Tages". Han viste seg ved den tiden når markene skulle pløyes og lærte etruskerne om spådommer og lese varsler. Han er enten sønn eller sønnesønn av Tinia (tilsvarende romerske Jupiter og greske Zevs), eller han ble fødte direkte fra en nypløyd åker. Han er avbildet med to slanger for føtter, og noen kilder hevder at han var en daimon. Justice (britisk avis 1884–1933). Justice var en ukeavis i Storbritannia som ble utgitt fra 1884 til 1933. I begynnelsen var avisen partiorganet til den sosialdemokratiske føderasjon. Avisen ble første gang utgitt i januar 1884, samtidig som "den demokratiske føderasjon" skiftet navn til den sosialdemokratiske føderasjon etter en sammenslåing med Arbeidernes frigjøringsliga. Mange utgaver av avisen utkom sammen med byline «Organet for sosialdemokrati». Avisens første redaktør var i Henry Hyndman. Den ble senere redigert av Henry Hyde Champion, Ernest Belfort Bax, deretter i mange år av Harry Quelch, og til slutt av Henry W. Lee. Avisen publiserte en rekke arbeider av blant annet Pjotr Kropotkin, Edward Aveling og Alfred Russel Wallace. I 1911 ble det partiorganet til det britiske sosialistpartiet, og deretter i 1916 avisen til det nasjonale sosialistiske parti. Etterhvert som det sistnevnte partiet stort sett var blitt absorbert av Labour Party, skiftet avisen i 1925 navn til «sosialdemokraten» "(Social Democrat)" og ble en månedlig publikasjon frem til dens nedleggelse i 1933. Lublin-Brest-offensiven. Lublin-Brest-offensiven (russisk: Люблин‐Брестская наступательная операция) var en del av hovedoffensiven Operasjon Bagration som sovjetiske styrker gjennomførte for å drive ut tyske styrker fra det østlige og sentrale Polen. Offensiven ble gjennomført av den venstre (sørlige) flanken til den 1. hviterussiske front og fant sted i juli 1944. På tysk side ble den møtt av Armégruppe Sør Ukraina og Armégruppe Senter. Operasjonen ble gjennomført samtidig med flere andre offensiver, særlig Lvov-Sandomierz-offensiven fra 1. Ukrainske front i sør, begge offensiver startet uker etter den suksessfulle Operasjon Bagration i nord som drev tyske styrker ut fra det meste av Hviterussland. Etter offensiven hadde nådd sine mål fortsatte fremrykkingen mot den polske hovedstaden Warszawa som ble nådd i slutten av august. De sovjetiske styrkene forholdt seg imidlertid passivt overfor Warszawaoppstanden, noe som har blitt sterkt kritisert i ettertiden. Condensation algoritmen. Condensation algoritmen fra Conditional Density Propagation er en algoritme til bruk innen datasyn. Formålet med algoritmen er å kjenkjenne objekter ved hjelp av et kamera og kunne følge disse objektene når det beveger seg rundt i et rotete og uoversiktlig område. Å kunne følge (track) ting som f.eks en bil som beveger seg på en vei eller en gjenstand som flytter seg i skjermbildet når kameraet beveger seg, er et grunnleggende problem innen datasyn. Å skille ut pikslene i bildet som utgjør akkurat dette objektet er første steg i å identifisere hva objektet er, og dermed et grunnlag for bildegjenkjenning. Dette er en vanskelig oppgave og Condensation er en algoritme som prøver å angripe dette problemet. Algoritmen ble beskrevet av Isard og Blake i 1998. Et interessant aspekt ved den er at den tar ikke inn hver eneste pixel som innputt. Isteden velges piksler fra bildet tilfeldig og bare noen av disse blir behandlet. Algoritmen jobber med flere "hypoteser" om hvor forskjellige ting beveger seg, disse med varierende sannsynliget. Sannsynlighetsaspektet ligger i bunnen fra pikslene velges ut. Farrukhabad (distrikt). Farrukhabad (hindi: फ़र्रुख़ाबाद ज़िला, urdu: فرّخ آباد ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Fatehgarh. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 897 i 2011. Undervannsfjell. a> ligger på toppen av en undersjøisk fjellkjede som man kan se fra lufta. Undervannsfjell markert på et verdenskart. Et undervannsfjell er et fjell som reiser seg minst 1000 m fra havbunnen og som ikke når havoverflata. De blir ofte funnet i grupper eller som nedsunkede øygrupper. Enslige og ikke-vulkanskje undervannsfjell er sjeldne. Undervannsfjell er stort sett av vulkansk opphav, slik som for eksempel Emperor Seamounts, som er en videreføring av Hawaii. Undervannsfjella har blitt formet av vulkansk aktivitet for millioner av år siden, og har siden blitt slitt ned av erosjon til de nå er under havoverflata. Den lange kjeden av øyer og undervannsfjell strekker seg tusenvis av kilometer nordøst for den store øya, og er et resultat av en plate som rører seg over et vulkansk aktivt område. Undervannsfjell strekker seg ofte opp i øvre sjølag, og gir dermed bedre grunnlag for marint liv sammenlignet med havbunnen rundt. I tillegg til dette kan de lede næringsrike undervannsstrømmer mot overflaten. Undervannsfjell skaper dermed grunnlag for planktonvekst, og for alt over disse i næringskjeden, og bidrar til liv i et ørkenaktig åpent hav. Dette er også livsviktige stoppesteder for dyr som trekker over lange avstander, slik som for eksempel kvaler. Eddie Bull. Eddie Bull (født 1934, død 15. april 2007) var Norges første profilerte sprangrytter. Han tok flere NM-titler og vant flere kongepokaler. Han hadde også flere internasjonale plasseringer, men deltok ikke i OL, da hesten hans ble skadet den gangen det var aktuelt å delta. Etter at han selv la opp som aktiv konkurranserytter, ble han trener, blant annet for ponnilandslaget. Han drev ridesenteret på Nordhaug gård i Bærum i 25 år. Bull var i en årrekke engasjert i Norges Rytterforbund med en rekke verv, blant annet i arbeidsgruppen som forberedte etableringen av Norsk Breeders Trophy. For sin innsats i organisasjonen fikk han Norges Rytterforbunds hederstegn, og han fikk «Politihestenes Venners Hederspris». Under Oslo Horse Show i 2006 fikk han Kongens fortjenstmedalje. Echo state nettverk. Echo state nett (ESN) er en type rekursivt nevralt nett med et tynt sammenkoblet (sparse) skjult lag. Forbindelsene mellom nodene i det skjulte laget blir satt tilfeldig og er uforandra under trening av nettverket. Det spesielle med systemet er at det eneste som trenes er vektene i det siste laget. Disse er ikke rekursive (har ingen løkker) så å trene seg fram til vektene i utputtlaget er et enkelt lineært problem. Samtidig får man den ønskede ikkelineære oppførselen i det skjulte laget. ESN brukes i dag spesielt til å jobbe med tidsserier og sanntids robotkontroll. Liquid-state machine er en lignende type nettverk og disse går gjerne under samlebetegnelsen reservoir networks. En måte å forstå nettverkets virkemåte er ved å se at det skjulte laget gjør en ikke-lineær mapping av inputdataene til et høydimensjonalt rom, representert ved verdien av nodene i det skjulte laget. Denne mappingen forenkler problemet med å finne enkle grenseflater, som så løses av trening av outputtlaget. På denne måten framstår ESNs virkemåte som overraskende lik den man finner hos support vector machines (SVM), en annen populær algoritme innen kunstig intelligens Elisenberg. Elisenberg er et nabolag i bydel Frogner i Oslo. Elisenberg nevnes ikke som et eget strøk, men kan defineres til området hvor Elisenbergveien strekker seg fra Nobels gate til Frognerveien, i strøket Frogner. Navnet kommer fra løkken Elisenberg, og ble gitt av eieren Zahlkasserer Andreas Schaft til ære for datteren Martine Elisabeth. Løkkebygningene er fortsatt bevart, og er nå kjent som Schafteløkken. Stedet blir betjent av stoppestedet Elisenberg på Frognerlinjen, og har også gitt navn til en underjordisk togstasjon med samme navn som aldri ble åpnet. Cindy McCain. Cindy Lou Hensley McCain (født 20. mai 1954) er en amerikansk forretningskvinne. Hun er siden 1980 gift med den amerikanske senatoren av Arizona, John McCain. Hun er styreleder i Hensley & Co., et firma som driver med partihandel i ølbransjen. Hun er også delaktig i en rekke veldedige organisasjoner. Hovedøya kloster. Hovedøya kloster med klosterkirken, sett fra koret. Ruinene av Hovedøya kloster ved Oslo. Hovedøya kloster er i dag ruinene av et citercienserkloster som ligger på Hovedøya i Oslofjorden i Norge. Klosteret ble grunnlagt i 1147 og oppløst i 1532, rett før reformasjonen. Opprettelse og utvikling. Klosteret ble grunnlagt den 18. mai 1147 av abbed Philippus og munker fra klosteret Kirkstead Abbey (grunnlagt 1139) ved Kirkstead i Lincolnshire. De var anmodet om komme av biskop Viljam i Oslo. Klosteret ble dedikert til Jomfru Maria og Edmund martyren, en angelsaksisk helgen, og ble derfor kalt for "Sanct Edmund og Sancta Mariae kloster". En kirke dedikert til den hellige Edmund sto allerede på øya, og de tolv munkene overtok denne som sin klosterkirke, og modifiserte den for å møte cistercienserordenens krav. Kanskje hadde denne kirken i sin blitt bygget for handelsreisende på vei til og fra Oslo eller som begynnelsen på et benedictinerkloster. Det er lite kunnskap om den opprinnelige kirken, men den skal ha vært toskipet, hvilket også Clemenskirken i Gamlebyen i Oslo var, og som er det eneste andre kjente eksempel på dette i Norge. Også denne kirken er i dag i ruiner. Klosterbygningene ble reist på Hovedøya, som ligger ved innseilingen til Oslo, under Ekebergåsen. Klosteret ble også bygget etter en modifisert cisterciensk bygningsplan for å ta hensyn til en slak ås ved stedet. Kirken er i seg selv bygget i en romansk arkitektur mens resten av klosteret antagelig var hovedsakelig gotisk. I løpet av middelalderen ble klosteret et av de rikeste institusjonene i Norge, og eide på det meste 443 eiendommer og blant annet storgårdene Bygdøy, Bogstad, Frogner og Ullern, foruten også et fiskeri og tømmeropplag. Klosterets rikdom gjorde det til en betydelig maktfaktor i Norge, og abbedens stilling ble også styrket av at cistercienserordenen sto utenfor den stedlige biskopens autoritet. En periode i løpet av siste halvdel på 1400-tallet benyttet birgittinere fra Munkeliv kloster i Bergen bygningene som midlertidig oppholdssted, etter at deres eget kloster brant i 1455. Slutten på klosteret. Modell av klosterets grunnplan slik det så ut på 1300-tallet. Politisk omveltninger under etterfølgelsen til Danmark-Norges trone førte til slutten for klosteret. Abbeden, den danske mester Hans Andersøn, støttet den protestantiske Christian II, muligens et bud på å skaffe støtte for den kommende reformasjonen. Abbeden kom i konflikt med kommandanten på Akershus festning, Mogens Gyldenstjerne, som ironisk nok hadde støttet den katolske prins Frederik I. I 1532 lot han abbeden kaste i fengsel for hans politiske innblanding, og den 21. januar ble klosteret plyndret og satt i brann. Klosterets leilendingsbønder ble leilendinger under lensherren på Akershus slott. Det ble slutten på 400 år med klosterliv på Hovedøya. Noe håp om at klosterordenen kunne gjenopprette det rike klosteret ble knust fire år senere da reformasjonen feide over Danmark-Norge. Det forlatte klosterets bygninger ble brukt fra 1540-tallet som steinbrudd for Akershus festning i årene etter, og senere også for det kongelige slott i Oslo. Det ble fra midten av 1800-tallet utført en del restaurering som ikke alltid var historisk korrekt. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, men de fleste av dem er i dag skjult under jorden. Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra middelalderen i Norge. Det ble fra 1840-tallet utført en del restaurering (J. H. Nebelong). Det ble gjort nye undersøkelser og restaurering i 1877 og 1890 (N. Nicolaysen og J. Meyer), og på nytt på 1930-tallet (G. Fischer) og hittil for sist gang i 1975 (O. E. Eide). Kulturminne. Hovedøya kloster er et kulturminne og har nummer i Riksantikvarens kulturminnebase. Bondys teorem. Bondys teorem er et teorem innen computational learning theory, et fagfelt innen matematikk som beskjeftiger seg med algoritmer for maskinlæring. La "C" vere en konseptklasse over et endelig domene "X". Det eksisterer da et undersett "S" av "X" med en størrelse som er på det meste |"C"| − 1 slik at "S" er et vitnesett for alle konsept i "C". Dette impliserer at hver endelige konseptklasse "C" har dets læringsdimensjon begrenset av |"C"| − 1. Ɩ. Ɩ og ɩ er en bokstav i det latinske alfabetet som baserer seg på den greske bokstaven iota. Den ble tidligere brukt i det internasjonale fonetiske alfabetet, men har siden blitt erstattet av tegnet ɪ (en liten utgave av majuskelen I). Denne bokstaven brukes i noen afrikanske språk, bl.a. Kabiyé, og da skrives både majuskelen og minuskelen med en liten krok, for å skille dem fra den latinske I-en. I Unicode kodes latinsk iota som U+0196 (Ɩ) og U+0269 (ɩ). I 01.7 The Star (London-avis 1788–1960). The Star var en engelsk kveldsavis som ble utgitt i London fra 1788 til 1960. Første utgave ble trykt den 3. mai 1788 med "Peter Stuart" som redaktør. Avisens grunnleggende sponsorer inkluderte forleggerne John Murray og William Lane fra Minerva Press. Avisen ble nedlagt i 1960. Gratangen (fjord). Gratangsfjorden eller Gratangen er en fjordarm av Astafjorden i Gratangen kommune i Troms. Fjorden strekker seg 20 km sørøstover til bygdene Fjordbotn og Gratangsbotn i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Grøsnes i nord og Hilleshamn i sør. Fjorden går først østover, men ved grenda Lavik tar den en dyp sving sørover. Litt sør for Lavik ligger grenda Hesjeberg. Begge disse ligger på østsiden. Åkenes er en annen grend litt lenger sør. Tvers over fjorden for Åkenes ligger bygda Foldvik. Her svinger fjorden østover igjen og smalner inn ved sundet Årsteinstraumen. Her ligger bygda Årstein, som er administrasjonssenteret i kommunen, på nordsiden av fjorden. Her ligger også Gratangen kirke. Fv 141 krysser dette sundet. Den innerste delen av fjorden, innenfor broa, kalles Gratangsbotn. Riksvei 825 går langs hele sørvestsiden av fjorden, mens Fv 141 går på nordøstsiden. Konseptklasse. Innenfor computational learning theory er et konsept over et domene X en total Boolsk funksjon over X. En konseptklasse er en klasse med konsepter. Vitnesett. Vitnesett er et begrep innen computational learning theory. La "C" vere en konseptklasse over et domene "X" og "c" et konsept i "C". Et undersett "S" av "X" er et vitnesett for "c" i "C" hvis "c"("S") verifiserer "c". Det vil si at "c" er det eneste konsistente konsept med omsyn til "c"("S")). Den minste størrelsen for et vitnesett for "c" kalles "vitnestørrelsen" eller "specification number" og betegnes formula_1. Verdien formula_2 kalles læringsdimensjonen til "C". Etnefjorden. Etnefjorden er en fjordarm av Ølsfjorden og Hardangerfjorden i Etne kommune i Sunnhordland. Fjorden har innløp mellom Dreganeset i Vindafjord kommune (tidligere Ølen) i sør og Børkjenesklubben i nord, og strekker seg 8,5 km østover til Etnesjøen, kommunesenteret i Etne. Et stykke inn i fjorden deler den seg i to grener. Den ene går sørøstover og blir kalt Osvågen, mens den andre går nordøstover og videre inn til Etne. Rundt Osvågen ligger det flere gårder som Osnes, Eiriksvik, Gjerdsvik og Eikanes. Ved Etnesjøen, innerst i fjorden, munner Etneelva ut. August Stuckmann. August Stuckmann, født 1. mars 1910 i Lemgo, henrettet 28. mars 1947 på Akershus festning. Stuckmann ble ansatt i tysk politi i 1929, og ble sendt til Norge i april 1940. Han ble først stasjonert i Kristiansand, men kom i juli 1940 til Gestapo ved Victoria Terrasse i Oslo. Fra juli 1941 var han tilknyttet Sipo på Lillehammer som SS-Sturmscharführer og kriminalsekretær. Han ble dømt til døden som krigsforbryter for drap, medvirkning til drap og grov tortur i Eidsivating lagmannsrett 15. oktober 1946, og ble henrettet på Akershus 28. mars 1947. Læringsdimensjon. Innen computational learning theory er læringsdimensjonen til en konseptklasse "C" definert som formula_1, der formula_2 er minstestørrelsen for et vitnesett for "c" i "C". Læringsdimensjonen til en endelig konseptklasse kan brukes til å gi en øvre og nedre grense for konseptklassens membership query cost. La "C" vere en konseptklasse over et endelig domene "X". Hvis størrelsen til "C" er større enn så er læringsdimensjonen til "C" større enn "k". Tuchulcha. Tulchulcha er i etruskisk mytologi en klonisk daimon, ikke til å bli forvekslet med det kristne begrepet demon, med spisse ører (kanskje eselører), og hår dannet av slanger og et nebb (kanskje fra en gribb), og som levde i underverden kjent som "Aita". Gud eller gudinne? Flere forskere referer til denne guddommen som mannlig på grunn av de maskuline trekkene, eksempelvis dyrisk ansiktshår som kan minne om skjegg. I henhold til Nancy de Grummond er «Dette monsteret ofte referert til som av hankjønn, men faktisk er det meget sannsynlig av hunkjønn (eller ingen av delene) for hun bærer en kvinnes klesdrakt, har avgjort blekt, lyserødt hun (sammenlignet med den standardiserte mannlige ansiktfargen til These som er rød som murstein), og synes også å ha bryster». Forskerne Emeline Hill Richardson, Graeme Barker og Tom Rasmussen har også kommet fram til at guddommen er av hunkjønn, men Tuchulchas klesplagg er kjent for historikere som er spesialister på antikken som en "chiton" og ble båret av både menn som kvinner. Den samme klesdrakten ble også båret av en annen mannlig guddom, Charun. Tulchulcha er også identifisert med dimantmarkering av hennes slanger av typen hoggorm ("Vipera berus berus"). Den eneste kjente gjengivelsen av Tuchulcha som er identifisert er på graven til Orcus II. Guddommen framstår i en avbildning i fortellingen om These (tilsvarende greske Theseus) som besøker underverden. Disse og hennes venn Peirithous (kun hodet hans er synlig i den bevarte delen av bildet) spiller et brettspill, beskuet av Tuchulcha. Bjoafjorden. Bjoafjorden er en sidefjord av Halsnøyfjorden og Hardangerfjorden på fylkesgrensen mellom Hordaland og Rogaland i kommunene Kvinnherad, Vindafjord og Etne. Fjorden har innløp i nord mellom Jonasvoll ytterst på Tittelsnes i Sveio og Askeneset på Fjelbergøya i Kvinnherad. Fra her går fjorden 15 km sør-østover på sørvestsiden av Fjellbergøya. Sør for Fjelbergøya går det lille fjordstykket Melen østover og fortsetter frem som Skånevikfjorden. I sørøst deler Bjoafjorden seg i to grener, Etnefjorden mot øst og Ølsfjorden mot sør. Fra innløpet av Bjoafjorden til bunnen av Etnefjorden ved Etne er lengden 24 km. Rett nord for innløpet til disse to fjordene ligger tre øyer. Romsa, som er den største av disse, ligger lengst nord. På den andre siden av Romsasundet ligger Glopsøya og lengst sør ligger Tolløya. På østsiden av disse øyene blir sundet også kalt Romsasundet, mens sundet på vestsiden av øyene heter Haugessundet etter bygden Haugsgjerd som ligger her. Vest for Haugsgjerd, på sørsiden av Bjoafjorden, ligger de to bygdene Innbjoa og Utbjoa (Bjoa). Fra Utbjoa går det fergesamband over Bjoafjorden til Fjelberg på Fjelbergøya i Kvinnherad og videre til Sundnes på Halsnøy. Det går og ferge til Skjersholmene på Stord. Inuktitut. Inuktitut (ᐃᓄᒃᑎᑐᑦ, bokstavelig 'som inuittene') er et språk eller ei samling dialekter som hører til den eskimoisk-aleutiske språkfamilien som blir snakka nord for tregrensa i Canada: Newfoundland og Labrador (NFL), Quebec og til en viss grad i nordaustre Manitoba samt i territoria Nunavut, Northwest Territories (NWT) og av tradisjon på Yukonkysten mot Nordishavet. Ifølge kanadisk statistikk fins det rundt 30 000 talere av inuktitut, der om lag 200 bor heilt eller tidvis utafor de tradisjonelle inuitiske områda. Bogsfjorden. Bogsfjorden er en fjordarm av Erfjorden i Suldal kommune i Rogaland. Den har en total lengde på rundt 3,5 km og strekker seg nordover til vestsiden av eidet som bygden Erfjord ligger på. På det smaleste er dette eidet bare 250 meter bredt og på andre siden ligger en indre del av Erfjorden. Eidet går videre sørover til halvøyen Erøyna, som skiler Bogsfjorden fra resten av Erfjorden. Innløpet til Bogsfjorden er ved Bogssundet mellom Hommaneset og Tangane. Innenfor Bogssundet ligger Bogsholmen og vest for denne ligger den lille bygden Bog, som har gitt navn til fjorden. Terje Martinsen (1957). Terje Martinsen (født 2. mars 1957) er en norsk tidligere fotballspiller. Martinsen spilte 247 kamper for Skeids A-lag i perioden 1981 til 1987. Han kom tilbake som assistenttrener på A-laget i 1992, og hadde denne jobben til og med 1996. Som Bjarne Rønnings assistent var Martinsen med på å ta klubben fra 2 div i 1992 til midt på tabellen i Tippeligaen i 1996. Fra 1993 til 2008 var han daglig leder i Skeid. Han har siden hatt stillingen som markedssjef. Henry H. Fowler. Henry Hammill Fowler (født 5. september 1908 i Roanoke i Virginia, død 3. januar 2000) var en amerikansk demokratisk politiker og advokat kjent som landets 58. finansminister under president Lyndon B. Johnson i perioden mellom 1965 til 1968. Fowler avla sin grunneksamen ved Roanoke College i 1929 og senere sin juristeksamen ved Yale Law School i 1932. Han ble to år senere i 1934 ansatt som jurist av Tennessee Valley Authority, hvor han tilhørte en gruppe jurister som forsvarte TVA i samsvar med deres forfatning. I 1939 ble han assisterende hovedrådgiver for TVA og fungerte i denne stillingen som leder av en underkomité av U.S. Senate Committee on Education and Labor. Fra 1941 til 1944 var Fowler tilsatt ved War Production Board og tjenestegjorde både i Storbritannia og Tyskland i henholdsvis 1944 og 1945. Etter andre verdenskrig returnerte han til privat praksis før han i 1951 fikk en offentlig stilling i regjeringen for å arbeide med mobilisering av tropper under Koreakrigen. I denne perioden var han administrator hos "National Production Authority", administrator for "Defense Production Administration", direktør for "Office of Defense Mobilization" og medlem av National Security Council. Etter dette hadde han en rekke stillinger innen flere offentlige finansinstitusjoner, hvor han blant annet var undersekretær i finansdepartementet fra februar 1961 til april 1964, før han igjen returnerte til privat praksis som seniorpartner i advokatfirmaet "Fowler, Leva, Hawes and Symington." Fowler ble av president Lyndon B. Johnson utnevnt til finansminister i 1965, et verv han hadde til 1968. Han forlot embedet for å bli partner i investeringsbanken Goldman Sachs. Peter Mullan. Peter Mullan (født 21. oktober 1956) er en skotsk skuespiller og regissør. Biografi. Mullan er født i Peterhead, nordøst i Skottland som nr. fem av åtte barn. Familien var katolske og flyttet tidlig til en forstad av Glasgow. Faren, en voldelig alkoholiker, arbeidet som lab-tekniker, mens moren arbeidet som sykepleier. Som ung var Mullan medlem av en gate gjeng, senere jobbet han som utkaster ved en rekke lugubre puber. Hans far døde av av lungekreft samme dag som Mullan startet på Glasgow University for å studere økonomisk historie og drama. Karriere. På universitetet begynte Mullan med skuespill og han fortsatte etter endt utdanning. Han hadde små roller i flere skotske filmer, f.eks. "Shallow Grave", "Trainspotting", "Braveheart" og Ken Loach's "Riff-Raff". Han begynte etterhvert å arbeid som scriptforfatter og regissør, og produserte kortfilmene "Close", "Good Day for the Bad Guys", og "Fridge". Hans første spillefilm "Orphans" vant en pris ved Filmfestivalen i Venezia. Mullan's internasjonale gjennomgbrudd kom i Ken Loach's 1998 film "My Name Is Joe" hvor Mullan spiller en tidligere alkoholiker som strever med å komme tilbake til hverdagen. Hans tolkning av Joe ga Mullan pris for beste mannlige skuespiller i Filmfestivalen i Cannes. Senere spilte Mullan i Brad Anderson's 2001 psykologiske/overnaturlige thriller Session 9. In 2002 skrev og regisserte Mullan den kontroversielle filmen "The Magdalene Sisters", basert på livene til en rekke kvinner ved et irsk katolsk kloster. Kvinnene var plassert i klosteret for at de skulle bli befridd for deres synder, men metoden lignet mer på slaveri. De ble tvunget til hardt, ulønnet arbeid og var utsatt for både fysisk avstraffelser, fornedrelser go seksuelt misbruk. Filmen ble, naturlig nok, ikke spesielt godt mottatt av den katolske kirke. Den vant imidlertid en rekke priser, blant annet en Gullløve under Filmfestivalen i Venezia. Andre filmer som Mullan har medvirket i er "Frøken Julie" (1991), basert på et stykke av Strindberg og regissert av Mike Leigh, "On a Clear Day" (2004), "Children of Men", Boy A (2007). Mullan hadde også en rolle i BBC barneserie "Shoebox Zoo" som gikk på NRK julen 2007. Personlig liv. Mullan's partner er menneskerettighetsforkjempere Robina Qureshi. De har to barn sammen, mens Mullan har tre barn fra et tidligere forhold. Som marxist spilte Mullan en viktig rolle i de venstreorienterte teatergruppene som vokste fram i Skottland under Thatcher's styre. Han er i dag svært kritisk til den engelske regjering. Hake (diakritisk tegn). En hake (ˇ)er et diakritisk tegn som ser ut som en liten v som plasseres over en bokstav. Den ser ut som en opp-ned cirkumfleks, og kan lett forveksles en breve, men er forskjellig: Breven er rund i form, mens haken er spiss. Hvilken lydverdi en bokstav med hake har, kan variere fra språk til språk, selv om en hake plassert over en konsonant generelt assosieres med affrikater og frikativer. Vanlige eksempler på bokstaver med hake er (og den lyden de vanligvis representerer): š [ʃ], ž [ʒ], č [tʃ] og ǧ [dʒ]. På tsjekkisk og slovakisk brukes haken til å representere palatalisering. Eksempler på slik bruk er bokstavene: Ď, Ť, Ň og Ľ (den siste brukes kun på slovakisk). I pinyin systemet for å translitterere kinesisk brukes en hake over en vokal for å markere den tredje tonen: fallende så stigende. De fleste bokstavene som kan opptre med hake, på de fleste språk, har egen koding i Unicode, men, i tillegg kan en «fri» hake kodes over en hvilken som helst bokstav, med koden U+030C. Azorehøytrykket. Azorehøytrykket er et stort subtropisk høytrykk som ofte oppstår nær Asorene i Atlanterhavet, og danner den ene enden av den Nord-Atlantiske oscillasjonen (NAO) sammen med lavtrykkene nær Island. Systemet påvirker været og klimaet i store områder av Nord-Afrika og Europa. Den tørre luften fra Sahara og Middelhavslandene fører til subsidens over Asorene. Om sommeren er lufttrykket i senteret omtrent 1025 hPa og flytter seg mot Den iberiske halvøy, og danner ofte høytrykksrygger mot Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Dette fører med seg varmt og tørt vær i disse områdene. Noen år er Azorehøytrykket kraftigere og strekker seg vestover mot Bermuda, og påvirker været i østlige deler av USA. Amerikanerne kaller dette høytrykket for "Bermudahøytrykket". Om vinteren flytter ofte høytrykket seg sør for Asorene, og trykksvingninger fører til mer variabelt vær. Høytrykket er blokkerende, og har antisyklonsk rotasjon der luften roterer rundt høytrykket med klokka. Dette fører til at atmosfæriske bølger fra Øst-Afrika forplanter seg vestover mot Nord-Amerika og Karibia, og disse fører noen ganger til dannelsen av tropiske orkaner, særlig i løpet av orkansesongen. AUV. AUV (Autonomous underwater vehicle) er selvgående undervannsroboter, ofte av form som minner om en torpedo om de skal gå langt, eller andre former om de skal operere innenfor et begrenset område. Slike farkoster opererer som oftest etter forut lagrede operasjonsplaner, eller utfra planer som lastes ned via akustiske kommunikasjonssystemer. På grunn av lang tid fra en kommando sendes og til den får effekt så må kommandoen ta høyde for miljøendringer der AUVen oppholder seg, eller at kommandoen ikke lengre er gyldig idet den når frem. Et annet assosiert problem er hvordan det etableres et posisjonsfiks. Det kan brukes akustiske fyr på havbunnen, eller fartøy på overflaten kan ha slike akustiske fyr. Det brukes også treghetsnavigasjon kombinert med havbunnfølgende sonarer. Botnsfjorden. Botnsfjorden er den innerste delen av Idsefjorden i Strand kommune. Den har innløp sør for Jørpeland og strekker seg 3 km sørover til Botne. På østsiden av fjorden ligger bygdene Jøssang og Notavik, og Riksvei 13 går forbi fjorden på denne siden. Tysvikjofossen. Tysvikjofossen er en foss i Måbødalen i Eidfjord kommune i Hordaland. Fossen ligger like overfor Vøringsfossen. Brimsefjorden. Brimsefjorden er en liten fjordarm av Hidlefjorden vest for Rennesøy langs kommunegrensen mellom Rennesøy og Finnøy i Rogaland. Fjorden ligger mellom øyen Brimse, som den er oppkalt etter, og Talgje. Fra innløpet i øst strekker den seg 4 km nordvestover til Hanasandsundet, som går videre nordover til Talgjefjorden. I vest møter Brimsefjorden Fognafjorden, som fortsetter videre nordøstover, mens Hidlefjorden ligger sør for Brimse. På vestsiden av fjorden, på Rennesøy, ligger bygden Østhusvik. Sekkebreen. Sekkebreen eller Sikilbreen er en isbre i Breheimen i Skjåk kommune i Oppland. Han har et totalt areal på 24 km² som gjør breen til den 16. største i Norge om en ser bort fra Svalbard. Skilbreen er også navnet på en isbre som ligger like vest for denne breen, på grensen til Sogn og Fjordane. Det høyeste punktet på breen er 1930 meter over havet. En annen topp på breen ligger i æst og er 1774 meter over havet. Denne toppen har en primærfaktor på 80 meter, og er den 531. høyeste fjelltoppen i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. André Hansen. André Hansen (født 17. desember 1989) er en norsk fotballspiller. Han er målvakt og spiller for Odd Grenland. LSK. Hansen ble i 2008 kjøpt av Lillestrøm fra Skeid, men ble samtidig leid ut tilbake til Skeid, for at han skulle få spille A-lagsfotball, og fortsette utviklingen mellom stengene. Han debuterte for LSK, i Bergen mot Brann den 30. april 2009, og spilte seg midlertidig inn som førstevalg. Otto Fredrikson tok tilbake plassen som Lillestrøms førstekeeper, og Hansen ble lånt ut til islandske KR Reykjavik 31. juli 2009. KR Reykjavik. Hansen debuterte for KR i bortekampen mot FH Hafnarfjörður, den 9. august 2009, og bidro til 4-2 seier i det islandske toppoppgjøret. Takket være en rekke gode prestasjoner i løpet av sine 8 seriekamper for KR, ble André Hansen etter sesongslutt tatt ut på årets lag av det islandske fotballforbundet. Odd Grenland. Hansen signerte 8. juli 2010 en 4-årskontrakt som gjør han til Odd Grenland-spiller fra 1. januar 2011. I løpet av sitt første år i klubben imponerte han trener Dag Eiliv Fagermo og sto samtlige kamper i sin første sesong for laget som endte på 5.plass i 2011. Skeid. Hansen kom til Skeid fra Bjerkealliansen som juniorspiller, og debuterte for Skeids a-lag mot Korsvoll IL allerede i 2006. Han var i 2007-sesongen utleid til Kjelsås Fotball. Han ble kjøpt av LSK i 2008, men ble umiddelbart sendt på lån tilbake til Skeid. I 2008-sesongen spilte Skeid i 2. divisjon, og André Hansen var lagets førstevalg mellom stengene, tross sin unge alder. Landslag. André Hansen har tre landskamper for Norge-U21, og debuterte i bortekampen mot Jordan 28. november 2008. Han har også én landskamp for G-18, spilte andre omgang mot Tyrkia 22. august 2007, samt fire landskamper for Norge G-19, og debuterte i bortekampen mot Kroatia 13. mars 2008. 27. august 2012 ble Hansen tatt ut for det Norges a-landslag for første gang. Han ble da sittende på benken i de to kampene mot Island og Slovenia Annet. Fra 2005 til 2008 kombinerte Hansen sin toppidrettssatsing med studier på idrettsfag ved Bjerke videregående skole. Se også. Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole Myrdalsfossen. Myrdalsfossen er en foss i Myrdalen i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Myrdalsfossen kan ses fra Flåmsbanen. Den har et flertrinnsfall på rundt 100 meter, en hestehale på rundt 40 meter som faller ned i et smalt gjel, og en rekke mindre fall og kaskader. Skålefjellet. Skålefjellet er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1930 meter over havet og er det 258. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Finnøyfjorden. Kart over Finnøy. Finnøyfjorden går mellom Finnøy og Fogn og rundt hele den østre siden av Finnøy til Nord-Talgje Finnøyfjorden er en fjordarm av Boknafjorden i Finnøy kommune i Rogaland. Fjorden omgir selve Finnøy både i sør, øst- og nord, med øyene Fogn, Bokn og Halsnøy i vest og Sjernarøyane i nord. Fjorden har en total lengde på 14 kilometer. Nord for Finnøy har fjorden innløp ved Mølsnesholmene mellom Finnøy og øyen Nord-Talgje. Fra her går fjorden sørøstover, mellom Finnøy og Halsnøy, Bokn og Fogn, og ender opp mellom Kvernaviga på Fogn og Vardenes på Finnøy. Vest for det sørlige innløpet ligger Talgjefjorden. Mellom Sjernarøyane og Ombo går Gapafjorden videre nordover fra Finnøyfjorden, mens Gardssundfjorden går videre østover på sørsiden av Ombo. På østsiden av Finnøy ligger Judaberg, kommunesenteret på Finnøy, som er vestsiden av fjorden. Flere fergeruter krysser fjorden. Det sørlige går fra Ladstein på Finnøy og over til Fogn. Fra Fogn går det ferge til Judaberg på Finnøy, og fra her går det ferge videre til Øksnes på Halsnøy. Fra Halsnøy går det ferge til Eidssund på Ombo, og fra Eidssund går det ferge til Helgøy ved siden av Nord-Talgje. I all evighet. "I all evighet" (engelsk: "World Without End") er en roman av Ken Follett. Den kom ut i 2007 og er en oppfølger til "Stormenes tid" (engelsk: "The Pillars of the Earth"). "I all evighet" finner sted i den samme oppdiktede byen som "Stormenes tid" og forteller om etterkommerne til noen av personene fra den første boken, men handlingen foregår to hundreår etter. I handlingen har Follett vevd inn to historiske kjennsgjerninger: Starten på hundreårskrigen og Svartedauden. Fortellingen dreier seg rundt katedralen og klosteret i Kingsbridge, som to hundreår tidligere hadde vært en from institusjon som oppmuntret til læring og utvikling, på 1300-tallet var munkene blitt konservative og imot utvikling. Romanen er oversatt til norsk av Dag Heyerdahl Larsen og kom ut på Cappelen Damm i 2008 med ISBN 978 82 02 27525 9 Det er en murstein av en bok, hele 1101 sider. Bakerst i boka takker han folk som har hjulpet med opplysninger til romanen. Dette inkluderer staben ved York Minster. Til å forstå klosterlivet fikk han hjelp av folk på Mont Saint Michel i Frankrike og informasjon om problemer med fundament under en katedral fikk han fra staben ved Santa Maria-katedralen i Vitoria-Gasteiz i Spania. Handlingsreferat. Romanen begynner i den oppdiktede byen Kingsbridge i England i 1327. Fire barn, Caris, Gwenda, Merthin og Ralph går inn i skogen på Allehelgensdag. Gwenda har med hunden sin, Hop, som Ralph skyter med buen som Merthin har laget, noe som peker fram mot Ralphs senere onde natur og væremåte. Barna blir vitne til at to menn blir drept i skogen av Sir Thomas Langley, hjulpet av Ralph. Deretter flykter barna, med unntak av Merthin. Sir Thomas spør ham om hjelp til å grave ned et brev, deretter flykter han til Kingsbridge og søker tilflukt i klosteret hvor han blir benediktinermunk. Ti år senere er Caris og Merthin blitt forelsket i hverandre. Gwenda blir solgt for ei ku av sin far til en mann som vil prostituere henne i en leir for fredløse. Hun dreper en av mennen mens han voldtar henne og rømmer. Mens hun blir forfulgt, klarer hun å drukne mannen som kjøpte henne. Dette skjer samtidig som brua kollapser. Mange blir drept, blant dem prior Anthony. Sakristanen Godwyn, som er Anthonys nevø, utmanøvrerer de andre mulige kandidatene og vinner valget på ny prior. Han hevder at han er en reformator, men viser seg å være minst like konservativ som sin onkel. Snart begynner han å komme i konflikt med byens folk i en rekke saker, inkludert betaling og bygging av en ny bru. Caris, som i realiteten er oldermann for sin far, er et særlig problem, så han anklager henne for hekseri for å forsøke å få henne henrettet og ut av veien, trass i at hun er hans kusine. For å unngå dette går Caris i kloster, hvor hun etter hvert blir priorinne. Dette fører til at hun ikke kan gifte seg med Merthin, så han drar til Firenze for å søke lykken som arkitekt og byggmester. Flere år senere blir Firenze hjemsøkt av Svartedauden, "la moria grande". Merthin og hans datter Lolla overlever, men hans italienske kone og hele hennes familie dør. Han vender derfor tilbake til Kingsbridge, hvor han gjenopptar forbindelsen med Caris. I pestens tid er det få som bryr seg om hvordan folk lever, og munkene rømmer fra byen og søker tilflukt i et annekskloster. Ralph har vært i Frankrike på krigstokt og får et mindre herresete som belønning fordi han berget livet til Prinsen av Wales der. Han gifter seg med en 15 år gammel jente og får et barn med henne, men mulighetene til å få bli jarl av Shiring om han gifter seg med enken etter jarlen, Philippa, som han har hatt eg godt øye til fra han var svært ung, gjør at han dreper sin kone. Hun flytter til Kingsbridge og bor i klosteret, men etablerer et forhold til Merthin og unnfanger et barn med ham, men hun forfører Ralph slik at han skal tro at det er hans sønn. Gwenda, jenta fra skogen, har i mellomtiden hatt et vanskelig liv, men har lyktes i å få gifte seg med mannen hun har elsket hele livet, Wulfric. Hans foreldre døde da broen falt sammen, og hans vakre kjæreste, Annet, forlater ham. For å få Wulfrics foreldregård tilbake etter foreldrenes død har Gwenda sex med Ralph og unnfanger Sam, som altså ikke er Wulfrics sønn. Etter mange prøvelser og vansker blir folkene i Kingsbridge fri. Godwyn dør og Philemon, Gwendas bror, blir hans etterfølger for en periode, men må se tapet i øynene. Caris frasier seg nonneløftet og gifter seg med Merthin etter at hun til slutt får sitt eget hospital. Wulfric får sin families jord tilbake og Ralph blir drept av Sam og Gwenda. Merthins drøm om å bygge det høyeste katedraltårnet i England, kan realiseres. Romanen slutter med at Caris og Merthin står høyt oppe i spiret og ser ut over byen de hører hjemme i. Hovedpersoner. De fire bruker hele livet på å forstå og beskytte hemmeligheten de deler fra det skjebnesvangre møtet i skogen. Stølsnosi. Stølsnosi er et fjell i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1930 meter over havet og er det 258. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fisterfjorden. Fisterfjorden er en fjordarm av Boknafjorden i Ryfylke mellom Finnøy og Hjelmeland kommune. Fisterfjorden er en fortsettelse av Fognafjorden, som ligger lenger sørvest, og har innløp nord for der Årdalsfjorden skjerer østover fra Fognafjorden. Innløpet ligger mellom Helgøy i Hjelmeland og Buøyna i Finnøy, sør for Byre. Det meste av fjorden ligger i Hjelmeland kommune og strekker seg 11 km nordøstover mellom Fister i sør og Randøy i nord. Tettstedet Fister, som har gitt navn til fjorden, ligger halvveis inn i fjorden i enden av Fistervågen. På sørsiden av Randøy ligger Kvaløynen, Ospholmen og Prestholmen. Den nordlige enden av Fisterfjorden ender ved Ølesundet. Over Ølsundet går det en bru langs fylkesvei 650 over til Randøy. På nordsiden av Ølsundet ligger Hjelmelandsfjorden og nord for Randøy går Gardssundfjorden. Fognafjorden. Fognafjorden er en sidearm av Boknafjorden i Finnøy og Strand kommune i Rogaland. Det meste av fjorden ligger på sørsiden av øyen Fogn, som den er oppkalt etter. Fjorden har innløp i vest ved de små holmene Tåde mellom Marshovet fyr i sør og Rossøya i nord. Fra her strekker fjorden seg 8 km nordøstover til området øst for Fogn, der Fisterfjorden fortsetter videre nordøstover. Sør-øst for Fogn stikker Årdalsfjorden seg østover og inn til Årdal i Hjelmeland. I vest grenser Fognafjorden til Hidlefjorden i sørvest, Brimsefjorden i vest og Talgjefjorden i nordvest. Medregnet Årdalsfjorden har Fognafjorden en total lengde på 18 km. Dravladalsfossen. Dravladalsfossen er en foss i Jondal kommune i Hordaland. C. Douglas Dillon. Clarence Douglas Dillon (født 21. august 1909 i Genève i Sveits, død 10. januar 2003 i New York) var en amerikansk republikansk politiker og diplomat kjent som landets 57. finansminister under presidentene John F. Kennedy og Lyndon B. Johnson i perioden mellom 1961 til 1965. Dillon deltok i andre verdenskrig under United States Navy og ble i 1953 USAs ambassadør i Frankrike, en stilling han hadde til 1957. I 1961 ble han utnevnt til finansminister av den demokratiske presidenten John F. Kennedy, et embete han fikk beholde etter attentatet mot John F. Kennedy i 1963 av påtroppende president Lyndon B. Johnson, på grunn av Dillons politikk for en solid økonomisk ekspansjon. Han var også medlem av National Security Council under Cubakrisen. Dillon var også styremedlem og senere direktør i investeringsbanken "Dillon, Read & Co." som hans far Clarence Dillon, en av USAs rikeste personer, hadde vært med på å grunnlegge. I tiden etter at embetsperioden var over arbeidet han som sjef for Metropolitan Museum of Art. Her bygget han opp et større kinesisk galleri; han donerte selv 20 millioner dollar til dette, og ledet en innsamlingsaksjon som til sammen fikk inn 100 millioner dollar. Dillon var også en nær venn av John D. Rockefeller III, og han var også styreleder for Rockefeller-stiftelsen 1973-75. I 1989 ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje. Dillon døde den 10. januar 2003 i New York. Frafjord. Frafjord eller Frafjorden er en fjordarm av Høgsfjorden kommunene Gjesdal og Forsand. Den er den innerste delen av Høgsfjorden og strekker seg fra Dirdal og inn til bygden Frafjord, ett stykke på cirka 6 kilometer. Som den andre sidefjorden til Høgsfjorden, Lysefjorden, har også Frafjord steile og bratte sider og på nordsiden strekker fjellene seg nesten 700 meter rett opp av fjorden. Her ligger Stordalsknuten med en høyde på 692 meter over havet, Sveknuten på 764 moh og Dypingsknuten på 791 moh, like nord for Frafjord. Ved Frafjord munner elven Frafjordåna ut i fjorden. Gjerdefossen. Gjerdefossen er en foss ved Geirangerfjorden i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Meløyfjorden. Meløyfjorden er en fjord i Meløy kommune i Nordland. Fjorden ligger på sørsiden av Meløya og nord for Åmnøya, Grønnøya og Bakkan på fastlandet. Den strekker seg 10 km østover fra Bolgfjorden i vest til Glomfjorden i øst. Fjorden har innløp mellom Kjølsholmen i nord og Åmnøyhamna i sør. Like øst for Åmnøyhamna ligger Grønnøya på nordsiden av Åmnøya. Mellom disse to øyene går Åmnøysundet sørover til Skardsfjorden på sørsiden av øyen. Øst for Grønnøya ligger de to grendene Valla og Bakkan på fastlandet. I øst ender fjorden mellom Gjersholmen på Meløya i nord og Vassdalsvik i sør. Mellom desse to stedene går det ferje over fjorden, og vestover til øyen Bolga, som ligger vest for det vestlige innløpet til Meløyfjorden. Fv466 går langs nordsiden av fjorden på Meløya, mens Fv464 og Fv452 går langs deler av sørsiden. Europa (nasjonalsang). «Europa» er Kosovos nasjonalsang. Den ble komponert av Mendi Mengjiqi og har ingen tekst. Sangen ble vedtatt som Kosovos nasjonalsang 11. juni 2008. Sangen ble valgt fordi den reflekterer det etniske mangfoldet i landet. Under behandlingen av saken i det kosoviske parlamentet stemte 72 medlemmer for sangen, mens 15 stemte mot og fire avholdt fra å stemme. Blant andre sanger som ble vurdert er «Ode to Joy» (EUs nasjonalsang), «Himni i Flamurit» (Albanias nasjonalsang) og «Kur ka ra kushtrimi n'Kosovë». Kyrkjeoksli. Kyrkjeoksli er et fjell i Lom kommune i Oppland. Den høyeste toppen er Søndre Kyrkjeoksli med en høyde på 1 929 meter over havet. Dette er det 262. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Nordvestre Kyrkjeoksli er en annen topp på fjellet med en høyde på 1 843 moh. Førlandsfjorden. Førlandsfjorden er en sidefjord av Boknafjorden i Tysvær kommune i Rogaland. Den har innløp ved Surnevik, sør for Slåttevik og rett nordvest for Kårstø, og strekker seg 12 km nordover. I de første to kilometerne av fjorden ligger det flere holmer som Hamnarholmen, Urdholmen (med en fyrlykt), Notholmen og Lamholmen. Slåttvik ligger på østsiden ved Lamholmen og like nord for dette smales fjorden inn ved Mjåsundet. Her går den omtrent 250 meter lange Mjåsundsbruen langs E39 over sundet. Nord for Mjåsundet ligger Baståsbukta og bygden Lushamn på vestsiden. Like nord for Baståsbukta stikker Vågen inn østover til selve Tysvær. Innløpet til vågen er svært smalt, bare omtrent 5-10 meter. Litt lenger nord ligger Haukåsbukta og bygden Haukås på vestsiden. Videre nordover ligger bygdene Høyvik, Apeland, Klovning, Saltvik og Rånvik. Innerst i fjorden ligger bygden Førland. E39 følger langs store deler av vestsiden av Førlandsfjorden ned til Mjåsundsbruen, der den krysser veien og forseter frem litt innover i landet på østsiden. Blethisa multipunctata. "Blethisa multipunctata" er en av billene i delgruppen (underfamilien) sumpløpere (Elaphrinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Blethisa multipunctata" finnes i nesten hele Europa, østover til Kasakhstan og Mongolia i Asia. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Blethisa multipunctata" er omtrent 14 millimeter lang og helt brun-svart. Hele billen er skinnende svart (metallisk). Dekkvingene har svake lengderiller med flere dype runde groper, slik som mange av sumpløpere har. Levevis. "Blethisa multipunctata" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Kvinnafossen. Kvinnafossen er en foss i Eikenes i Leikanger kommune i Sogn og Fjordane. Fossen ligger i en flomelv og kan til tider være nesten tørr. 6. april 1973 ble Kvinna og Kvinnafossen av Stortinget vedtatt varig vernet. Føynfjorden. Føynfjorden eller Føyfjorden er et sund i Karmøy kommune i Rogaland mellom øygruppen Feøy og den nordligste delen av Karmøy. Sundet er omtrent 6 km langt. Det sørligeste innløpet ligger mellom holmen Feøytangen sør for Feøy og Helganes som rullebanen til Haugesund lufthavn, Karmøy delvis ligger på. Mellom bygden Torvastad på Karmøy og holmene rett øst for Feøy ligger Kjerringsundet, som er en del av Føynfjorden. Det nordlige innløpet til sunden ligger mellom fyret Kvaløytåi på Kvaløya, like nord for Feøy og Haugsskjeret og Kråene, like vest for det nordlige innløpet til Karmsundet. Vedalsfossen. Vedalsfossen er en foss i Hjølmodalen i Eidfjord kommune i Hordaland. Fossen har et vertikalt fall på 200 meter, men blir ofte omtalt som høyere om en tar med den forholdvis bratte delen av elva nedanfor. Vedalsfossen kommer ned i Hjølmodalen fra sidedalen Vedalen i dobbelt løp. En av landets vakreste fosser, men svært vanskelig tilgjengelig. Fossen kan best sees fra vegen til Hjølmo, bratt opp til høyre like før man kommer til Hjølmogårdene. Deler av fallet er likevel skjult fra denne vinkelen, fullt innsyn får man først ved å gå fra Hjølmoberget nordover til høydene tvers over dalen. Koldedalstinden. Koldedalstinden er et fjell i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1927 meter over havet og er det 263. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Koldedalstinden var tidligere også navnet på Falketind. Phil Margera. Phil Margera (født 13. juli 1957 i Glenn Mills i Pennsylvania) er en amerikansk skuespiller. Han er far til Bam Margera og Jess Margera som er kjente fra Jackass, CKY og Viva la Bam, hvor han også selv har deltatt. Phil Margera, som er av italiensk og tysk avstamning, har vært gift med April Margera siden 1976. Det pan-nigerianske alfabetet. Det pan-nigerianske alfabetet er et alfabet med 33 tegn, som ble designet på 1980-tallet, i den hensikt å kunne skrive alle språkene i Nigeria med ett alfabet, fremfor å måtte være avhengig av flere forskjellige rettskrivingsnormer. Det pan-nigerianske alfabetet er en utgave av det latinske alfabetet, som bruker to diakritiske tegn (en krok og en prikk under er par bokstaver) og en spesialbokstav, for å unngå å måtte benytte seg av tvetydige digrafer. I motsetning til det navnet skulle tilsi, kan man ikke skrive alle Nigerias språk med dette alfabetet. For å kunne skrive alle Nigerias språk, trenger man, i tillegg til det vanlige 26-bokstavers latinske alfabetet, disse bokstavene: ā a̱ ạ ḅ ɓ ḍ ɗ e̱ ẹ ɛ ə ḥ ị ɨ ƙ ṅ ṇ ŋ ñ n̄ o̱ ọ ɔ ʌ ṣ ụ ʼw ʼy ẓ ʼ. Fyssafossen. Fyssafossen er en foss ved Aurlandsfjorden i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Fossen faller nesten direkte ut i fjorden. Krekafossen. Krekafossen er en foss ved Mørkri i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Jenny Maakal. Jenny Maakal (født 2. august 1913) var en sørafrikansk svømmer som konkurrerte i Sommer-OL 1932. Under Sommer-OL 1932 tok hun bronse på 400 m fri og endte på sjetteplass på 100 m fri. Diacheila arctica. "Diacheila arctica" er en av billene i delgruppen (underfamilien) sumpløpere (Elaphrinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Diacheila arctica" finnes nord iEuropa, i Norge, Sverige og Finland. Den er utbredt østover til Sibir i Asia. Levevis. "Diacheila arctica" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Dobro. Dobro er et varemerke eiet av Gibson Guitar Corporation og en variant av et amerikansk strengeinstrument skapt av det slovakisk-amerikanske brødreparet Dopyera i 1928. Det er et av instrumentene i resonatorgitarfamilien, og er laget for å være en gitar som låter sterkt. Den innebygde resonatoren sørger for at man får høyt volum, og dermed kunne bli hørt i band med blås og trommer. Man skal ha i bakhodet at dette var før den elektriske gitarens tid, og musikk ble spilt akustisk. Den ble umiddelbart populær innenfor Hawaii-musikken, og ble senere tatt opp spesielt i country- og bluegrassmiljøene. Dobroen er formet som en vanlig gitar, og finnes i to utgaver; "round neck" som man spiller som en vanlig gitar, og "square neck", som man legger vannrett i fanget, og spilles med stål. Den har 6 strenger, og innebygd resonator (cone) som virker som en akustisk høytaler. Kjente utøvere av instrumentet fra tidlige dager er for eksempel Mike Auldridge, Josh Graves, Brother Oswald og Tutt Taylor. I våre dager er den kanskje mest kjente utøveren på verdensbasis Jerry Douglas, men man finner instrumentet i en mengde ensembler som spiller amerikansk tradisjonsmusikk, i et spenn fra Dixie Chicks, via Union Station til Blue Highway, for å nevne noen. Her hjemme har instrumentet fått et oppsving sammen med den gryende interessen for akustisk musikk. Band som Hemisfair og Ila auto, for ikke å forglemme Øystein Sundes «Meget i Sløyd» er blant de fremste innenfor sjangeren. Freddie van der Goes. Frederika «Freddie» Jacoba van der Goes (født 26. november 1908 – 24. oktober 1976) var en sørafrikansk fristilsvømmer som konkurrerte i Sommer-OL 1928. I 1928 var hun en av meddeltakerne på det sørafrikanske stafettlaget som tok bronse på 4x100 m fri. Hun deltok også på 400 m fri, hvor hun endte på femteplass. Hun ble født og døde i Pretoria. Robert Bernard Anderson. Robert Bernard Anderson (født 4. juni 1910 i Burleson i Texas, død 14. august 1989 i New York) var en amerikansk republikansk politiker og kjent som landets 56. finansminister under president Dwight D. Eisenhower i perioden mellom 1957 til 1961. Biografi. Anderson var utdannet jurist frad University of Texas i 1932. Etter engasjerte han seg i politikk, advokatpraksis og andre forretningsanliggender i Texas. Under andre verdenskrig var han rådgiver for United States Secretary of War. I februar 1953 ble han førstesekretær for United States Navy under Eisenhowers administrasjon. I mai 1954 forlot han denne stillingen til fordel for Deputy Secretary of Defense, hvorpå han fikk Presidentens frihetsmedalje i 1955. I 1957 ble han valgt som finansminister av president Eisenhower, et embede han holdt til 1961. Eisenhower uttalte offentlig at han hadde mye til overs for Andersons ferdigheter og mente at han var en av hans førstevalg til å stille som visepresidentkandidat under valget i 1956 hvis daværende visepresident Richard Nixon ville akseptere Eisenhowers forslag om at Nixon kunne forlate embedet til fordel for en ministerplass i forsvarsdepartementet. Richard Nixon frontet likevel muligheten til å stille som visepresident under Eisenhower, og i 1960 da Nixon ble nominert foreslo Eisenhower at han burde velge Anderson som sin kandidat, noe Nixon ikke gjorde og istedet valgte Henry Cabot Lodge, Jr.. Etter at Anderson forlot stillingen som finansminister i 1961 ble han aktiv innenfor forretningsvirksomhet, investeringer– og bankanliggender, men kom likevel inn i politikken igjen da han takket ja til å utføre enkelte diplomatiske oppdrag på vegne av president Lyndon B. Johnson på slutten av 1960-tallet. Hans karriere endte for øvrig opp i personlig krise og ydmykelse da han ble innlagt på sykehus flere ganger på grunn av alkoholisme. Han ble på midten av 1980-tallet også dømt skyldig og satt i fengsel for å ha brutt flere banklover og for skatteunndragelse, samt for å ulovlig ha operert en Anguilla–registrert bankfilial i New York, noe som førte til at flere investorer mistet formuen sin. Anderson døde den 14. august 1989 i New York på grunn av spiserørskreft. Kroatias fylker. Fylkene er det øverste nivå av geografiske administrative enheter (forvaltningsenheter)i republikken Kroatia. På kroatisk kalles fylkene "županije" (flertall) og "županija" (entall). Fylkene er igjen inndelt i mindre administrative enheter som kommuner (kroatisk:"općina") og byer (kroatisk:"grad"). Det er totalt 20 fylker og en by med fylkesstatus i landet. Historie. Kroatia har vært inndelt i fylker eller len siden tidlig middelalder. Navn, størrelse og plassering har imidlertid vært i stadig endring. Kongeriket Kroatia og Slavonia var i 1867 inndelt i åtte fylker kalt Comitatus. Da kongeriket Jugoslavia ble dannet som «Kongeriket av serbere, kroater og slovenere » i 1918 var det inndelt i fylker mellom 1918 og 1922, om områder kalt «oblast» mellom 1922 og 1929. Kongeriket Jugoslavia var etter 1929 inndelt i større «banater», og størstedelen av det tidligere kongeriket Kroatia-Slavonia ble del av banaten «Sava». I Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia var Den sosialistiske republikken Kroatia inndelt i administrative enheter kalt "općine", samme begrep som i dag brukes om mindre kommuner. Sosialistrepublikkens općine hadde imidlertid en størrelse mellom dagens fylker og kommuner. Dagens fylkesinndeling ble introdusert i den kroatiske grunnloven i 1990, og har bare gjennomgått mindre endringer siden. Organisering. Hvert fylke har en valgt forsamling ("županijska skupština") som består av et antall folkevalgte representanter valgt for en periode på fire år. Forsamlingen velger en fylkesregjering ("županijsko poglavarstvo") og en leder for denne ["župan"). Liste over fylker. Liste over fylken, gruppert i større geografiske/historiske regioner. Map showing counties of Croatia Kannauj (distrikt). Kannauj (hindi: कन्नौज जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Kannauj. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 912 i 2011. Joan Harrison. Joan Harrison (født 29. november 1935) er en sørafrikansk tidligere svømmer og olympisk mester. Hun konkurrerte i Sommer-OL 1952 i Helsingfors, hvor hun tok gull på 100 m bryst. Utmerkelser. Harrison fikk plass ved International Swimming Hall of Fame i Fort Lauderdale i Florida i 1982. Robert Guiscard. Robert Guiscard (født ca. 1015 i Normandie, død 1085 i Kefallinia) var en normannisk ridder, eventyrer og hertug. Han deltok i gjenerobringen av det sørlige Italia og Sicilia fra bysantinerne, og ble greve (1057–1059) og deretter hertug (1059–1085) av Puglia og Calabria etter sin bror Humfred av Hautevilles død. Robert var en av de mange sønnene til adelsmannen Tancred av Hauteville, som var fra Normandie. Fra 999 var normanniske leiesoldater stadig ofte i bysantinsk eller ulik italiensk tjeneste, og fra 1029 fikk de en fast base i Aversa, like ved dagens Napoli. Også broren William Jernarm hadde betydelige len i sør-Italia. Fra 1047 dukker Robert opp i midtre Italia, hvor han går i tjeneste for ulike italienske småfyrster. Han deltok i motstanden mot Pave Leo IXs anti-normanniske politikk, og fikk snart en sterk posisjon i Calabria. I 1057 fikk han Apulia i len som greve av sin bror Humphrey, trolig for sin innsats på normannisk side mot paven. På denne tiden skjedde det en dramatisk endring i italiensk politikk, fordi paven, i møte med den bitre og dyptgående investiturstriden med de tyske keisere, måtte alliere seg med normannerne for å stå imot presset fra den mektige fyrsten i Tyskland. Som ledd i den nye orienteringen foretrakk paven ved Konsilet i Melfi i 1059 å utnevne Robert Guiscard til hertug av Apulia, Calabria og Sicilia. Robert gikk i Pavens tjeneste som fyrste med Pavestatens støtte. Det tok nesten 20 år å reellt erobre Sør-Italia og Sicilia fra Bysants. Robert involverte seg også mot bysantinerne på Balkan, i allianse med kongene av Duklja (dagens Montenegro. I oktober 1081 vant normannerne og montenegrinerne en seier over Bysants i slaget ved Durazzo. Men så ble han hjemkalt for å redde Pave Gregor VII fra den tyske keiser HenrikIV utenfor borgen Castel Sant'Angelo i Roma. To år senere døde han derimot av feber på øya Kefallonia under et felttog mot Bysants. Robert Guiscard ble en avgjørende eksponent for å utbre og befeste katolisismen i sør-Italia og Sicilia, hvor den østlige, bysantinske ortodoksien hadde fått utvikle seg før gjenerobringen. Hans sønn Roger Borsa etterfulgte Robert som hertug, mens den mindre vellykkede sønnen Guy av Hauteville deltok ved den katastrofale Beleiringen av Antiokia 1097–1098, under Det første korstoget. Etawah (distrikt). Etawah (hindi: इटावा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Etawah. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 895 i 2011. Auraiya (distrikt). Auraiya (hindi: औरैया जिला, urdu: اوریہ) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Auraiya. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 894 i 2011. Ramabai Nagar (distrikt). Ramabai Nagar (hindi: रमाबाई नगर जिला) tidligere kjent som Kanpur Dehat er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Akbarpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 892 i 2011. Sarah Poewe. Sarah Poewe (født 3. mars 1983 i Cape Town i Sør-Afrika) er en profesjonell svømmer. Poewe gjorde sin internasjonale debut da hun var bare 14 år gammel under de panamerikanske lekene. Poewe ble stemt fram som beste kvinnelige svømmer i 1998 under Junior-OL i Moskva. Da hun var 17 konkurrerte Poewe for Sør-Afrika i tre konkurranser under Sommer-OL 2000 i Sydney. I 2001 vant hun på distansen 100 m bryst i det nasjonale mesterskapet i Sør-Afrika. Under VM i 2001 endte hun på fjerdeplass på 100 m bryst. Poewe representerte Tyskland under OL 2004 i Athen, OL 2008 i Beijing og under OL 2012 i London. Eikjelandsfossen. Eikjelandsfossen er et fossefall i Gaular, Sogn og Fjordane, ca 10 km øst for kommunesenteret Sande. Fossen er i utløpet av Hestadfjorden, og er et av de mest kjente fossefallene i Gaularvassdraget. Den er synlig fra riksvei 610, det er gode parkeringsmuligheter ved veien og sti ned til fossen. Navnet på fossen blir også skrevet som Eikelandsfossen. Kanpur Nagar (distrikt). Kanpur Nagar (hindi: कानपुर नगर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Kanpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 869 i 2011. Westfield State University. Westfield State University er et delstatseid universitet i Westfield i delstaten Massachusetts, USA. Det ble opprettet i 1838. Ved universitetet var det 5 426 studenter og 363 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 950 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Westmont College. Westmont College er et privat, kristent universitet i Santa Barbara i delstaten California, USA. Det ble opprettet i 1937. Ved universitetet var det 1 337 studenter og 142 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 29 470 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til bachelorgradsnivå. Wheaton College (Illinois). "For Wheaton College i delstaten Massachusetts, se: Wheaton College." Wheaton College er et privat, kristent universitet i Wheaton i delstaten Illinois, USA. Det ble opprettet i 1860. Ved universitetet var det 2 924 studenter og 295 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 22 450 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Wheeling Jesuit University. Wheeling Jesuit University er et privat, katolsk universitet i Wheeling i delstaten Vest-Virginia, USA. Det ble opprettet i 1954 og administreres av Jesuittordenen. Ved universitetet var det 1 402 studenter og 77 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 23 490 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Whitman College. Whitman College er et privat, uavhengig og ikke-kommersielt universitet i Walla Walla i delstaten Washington, USA. Det ble opprettet i 1859. Ved universitetet var det 1 455 studenter og 191 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 23 080 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til bachelornivå. Espesetfossen. Espesetfossen er et fossefall i Gaular, Sogn og Fjordane. Den ligger like øst for Eldalsosen i Viksdalen, og er godt synlig fra riksvei 13. Fossen er del av det vernede Gaularvassdraget. Fossekraften har tidligere blitt benyttet til kraftproduksjon, det ble bygd kraftverk her i 1952. Fossen blir også kalt for Osefossen. Whittier College. Whittier College er et privat, uavhengig universitet i Whittier i delstaten California, USA. Det ble opprettet i 1887. Ved universitetet var det 1 307 studenter og 127 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 28 206 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå samt graden ’’First Professional’’ for yrkesrettede, høyere profesjonsstudier. Whitworth University. Whitworth University er et privat, kristent universitet i Spokane i delstaten Washington, USA. Det ble opprettet i 1890. Ved universitetet var det 2 504 studenter og 291 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 25 692 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Stefan I Nemanja. a>, 85 år gammel. her sees han som St. Symeon på et ortodoks ikonmaleri. Stefan I Nemanja av Raška (født 1109 i Ribnica, død 13. februar 1099 på Athos), var en serbisk fyrste av Huset Vukanović, som hersket over den stor-serbiske middelalderstaten Raška (1066-1099]) og gjennom erobring også over den montenegrinske småstaten Zeta fra 1086, etter at montenegrinerne ikke maktet å forsvare sin stat effektivt etter Konstantin Bodins død. Stefan var sønn av en serbisk prins som var blitt tvunget i eksil til Ribniza (Podgorica), og som etterhvert havnet i konflikt med sine brødre lengre nord og øst. Faren var ortodoks kristen, men grunnet katolisismens sterke stilling i Zeta lot han Stefan døpe romersk-katolsk. Da Đorđe av Duklja måtte gå i eksil til Raška i 1018 fulgte den unge Stefan med, og ble der døpt på ny, denne gang ortodoks. Han giftet seg der og fikk sønnene Vukan og Stefan. På dennen tiden var keiseren i Bysants svært aktiv og hadde stor innflytelse over Raška, og Stefan forsøkte med vekslende hell å alliere seg med keiseren. Han kastet seg inn i bysantinernes krig mot Ungarn, og startet i 1166 oppgjøret med sine brødre. Etter å ha seiret og blitt utropt til storprins av Raška, kom Stefan i konflikt med Bysants, men beseiret keiseren militært. fra 1171 allierte han seg med Venezia mot bysantinerne, snart også med Ungarn og Det tysk-romerske riket. Dette gikk dårlig, keiser Manuel I Komnenos seiret i 1172 og Stefan ble først noen senere gjeninnsatt i Raška, denne gang som lojal, bysantinsk vasall. Han gikk straks i gang med å bekjempe og forfølge de gnostiske bogomilene, og anså seg i 1180 løsrevet fra sitt bysantinske lojalitetsbånd da keiser Manuel I Komnenos døde. Motivert av Bysants' svakhet gikk Stefan i ny allianse med Ungarn og drev bysantinerne nesten helt ut av Balkan. På denen tiden okkuperte han Niš og gjorde byen til sin hovedstad. Raška inntar Duklja. I 1186 vendte Stefan Nemanja seg mot sitt mest emosjonelle militære oppdrag – okkupasjonen av staten hvor han ble født – Duklja. Dette hadde også karakter av konfesjonskrig, siden Duklja var overveiende katolsk med erkebispesete i Bar og bispesete i Kotor. Duklja-kongen Mihailo I kunne ikke motstå de serbiske angriperne, og Stefans sønn Vukan Nemanjić ble innsatt som herskeer over Zeta (som inkluderte Duklja og Dalmatia). Sønnen Stefan II Nemanjić ble hersker over Raška, og det serbiske herredømmet over Montenegro ble nå innledet. Under Stefan nådde det serbiske kongedømmet et høydepunkt. Han grunnla Huset Nemanjić, og inngikk i 1187 fred med Normannerne, Dubrovnik og Ragusa. I 1189 allierte han seg med Fredrik Barbarossa og ble med i Det tredje korstoget, hovedsakelig i Balkan ved å støtte Fredriks angrep på Bysants. Samme år døde Mihailo I av Duklja, og serbernes styre der ble endelig befestet også dynastisk. Et midlertidig tilbakeslag i 1190 – da Fredrik barbarossa inngikk fred med Bysants – hindret ikke at staten Raška overlevde under Stefans aldrende men kyndige ledelse. Sønnen Stefan II giftet seg med en bysantinsk prinsesse og alliansen bestod – i felles front mot herskerne av Bulgaria. Angrep fra Ungarn i 1193 ble slått militært tilbake av serberne under 82-årige Stefans ledelse. Klostertilværelse. I 1195 trakk han seg tilbake til klosterlivet, og lot sønnen Stefan II overta styret av Raška, selv om broren Vukan var eldre. 1096 gikk han i Studenica-klosteret, og året etter i Vatopedi-klosteret på Athos i Hellas. Stefan ble opphøyet til ortodoks helgen i 1200 under navnet St. Symeon. Det ble fortalt at undere skjedde etter hans død i kloster ved Athosfjellet. I 1219 ble Stefan I's sønn Đorđe Nemanjić, utropt til konge av Duklja-Zeta. Martin Jørgensen (keeper). Martin Jørgensen (født 11. juni 1986) er en norsk fotballkeeper som spiller for Strømmen IF. Spilte i en årrekke for Skeid som gutte- og juniorspiller, men tjenestegjorde som sisteskanse for SF Grei i 3. divisjon i 2007. Han ble hentet tilbake til Skeid i 2008. Fra 2002 til 2005 studerte han idrettsfag ved Bjerke videregående skole i Oslo. Bellsfossen. Bellfossen er en foss i Gaular, Sogn og Fjordane. Den ligger ved utløpet av Føllingsvatnet, like øst for Eldalsosen i Viksdalen, og blir også kalt for Føllingsfossen. Fossen er del av det vernede Gaularvassdraget. I 1925 ble det satt opp bygdemølle i fossen, ansvarlig for prosjektet var Lyder N. Bell. Han stod også bak en kraftutbygging i fossen i 1938, kraftstasjonen leverte kraft til store deler av Eldalsdalen. Møllen forsvant i en brann i 1942. Darian Townsend. Darian Roy Townsend (født 28. august 1984 i Pinetown) er en sørafrikansk svømmer. Han var meddeltaker på stafettlaget som tok gull og satte verdensrekord på 4 x 100 m fri under Sommer-OL 2004 i Aten. Townsend studerer ved University of Arizona, men har også studert ved University of Florida. Niels Bohr-instituttet. Niels Bohr-instituttet (dansk "Niels Bohr Institutet", opprinnelig "Københavns Universitets Institut for Teoretisk Fysik", men kjent under det nåværende navnet – først uoffisielt, senere offisielt) er et institutt tilhørende Københavns Universitet. Det ble grunnlagt av Niels Bohr rundt 1920. Kort etter ble det verdenskjent for forskning i teoretisk fysikk. Instituttet har fostret adskillige nobelpristakere, spesielt i mellomkrigstiden. Franz Böhme. General Franz Böhme, fotografi tatt mars 1943 Franz Böhme (født 15. april 1885 i Zeltweg, død 29. mai 1947 i Nürnberg), var tysk general under andre verdenskrig. Han ble generalmajor i 1935 og general i infanteriet 1940. Han mottok Ridderkorset av Jernkorset 1940. I januar 1945 ble han øverstkommanderende for Wehrmacht i Norge. Böhme var sjef for generalstaben i den østerrikske hæren de første to ukene av mars 1938, og han ble overført den 15. mars 1938 til den tyske hæren. Han var sjef for 32. divisjon fra juli 1939 til juni 1940, og sjef for XVIII Arme Korps fra juni 1940 til juni 1944. Under hans tid som øverstkommanderende i Serbia, var tyske styrker involvert i brutal fremferd mot jøder, sigøynere, og partisaner. Mot de siste, langt ut over de ordrer som var gitt av Wehrmachts overkommando (OKW). Böhme ble alvorlig skadet i en flyulykke med en Fieseler Fi 156 i juli 1944 og ble dermed plassert i øverstbefalendes reserve til januar 1945. Han ble deretter øverstkommanderende for Wehrmacht i Norge og samtidig sjef for 20. bergsarmé januar 1945 til mai 1945. I mai 1945 ble Böhme krigsfange. To år senere, i påvente av en rettssak mot ham for krigsforbrytelser, begikk Böhme selvmord ved å hoppe ut av et vindu i fjerde etasje i Nürnbergs fengsel. Astrid Bjellebø Bayegan. Astrid Bjellebø Bayegan (født 22. februar 1943) ble 28. mai 1989 prost i Drammen prosti og sokneprest i Bragernes prestegjeld. Hun var Norges første kvinnelige prost. 25. mai 2008 tok hun farvel med sin menighet. Bayegan tok teologisk embetseksamen på Menighetsfakultetet i 1972 og praktikum på Universitetet i Oslo året etter. Den første tiden arbeidet hun på Aker sykehus uten å være ordinert, men i 1975 ble hun ordinert i Hamar domkirke av biskop Georg Hille. I 1980 ble hun ledende sykehusprest på Aker sykehus, hvor hun arbeidet til 1984. Siden arbeidet hun på Blakstad sykehus i fem år før hun kom til Drammen, hvor hun fikk hele sin tjeneste som menighetsprest. Vera Rudi. Vera Rudi (født 28. september 1993 i Oslo) er en norsk skuespiller. Hun hadde en av hovedrollene i spillefilmen "Tyven, tyven" (2002), som ble nominert til Amandaprisen og var Norges kandidat til Oscar for beste fremmedspråklige film. Hun har også spilt i TV-seriene "Sejer - svarte sekunder" (2006) og "Kodenavn Hunter" (2007). Hun spiller piano og vant 3. plass i Ungdommens Musikkmesterskap i 2007 og 1. plass i Oslokvalifiseringen. Hun gikk på Foss videregående skole i Oslo (2009-2012). Troyden Prinsloo. Hercules Troyden Prinsloo (født 16. september 1985) er en fristilsvømmer fra Sør-Afrika. Prinslo vant tok tre gull under All-Africa Games 2007. Han har også en sølvmedalje på 800 m fri fra Pan Pacific Games 2006. Prinsloo konkurrerte også på 1500 m under Samveldelekene 2006 og endte på tredjeplass. Kleivafossen i Gaular. Kleivafossen er en foss i Gaular, Sogn og Fjordane. Den ligger i Eldalsdalføret litt øst for Føllingsvatnet. Navnet kommer fra gårdsbruket "Kleivane" som ligger over fossen. Enkleste tilkomst til fossen er fra bruket "Øyra" på Følling. Fossen er del av det vernede Gaularvassdraget. Jalaun (distrikt). Jalaun (hindi: जालौन) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Orai. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 889 i 2011. Flamur Kastrati. Flamur Kastrati (født 14. november 1991 i Oslo) er en norsk fotballspiller som spiller for den tyske klubben MSV Duisburg. Han har tidligere spilt for Skeid, Grei, FC Twente og VfL Osnabrück. Han er av kosovo-albansk opprinnelse. Ved inngangen til 2009 ble det kjent at Kastrati ble kjøpt av den nederlandske klubben FC Twente. Skeid fikk flere millioner for unggutten. Den tidligere fotballstjernen og Skeid-treneren Hallvar Thoresen spilte selv for Twente, koblet klubb og spiller. Agent Gunnar Martin Kjenner forhandlet frem avtalen. Kastrati vil spille under tidligere landslagstrener for, Steve McClaren om han klarer å spille seg opp i A-stallen til FC Twente. I 2008 spilte Kastrati seg inn på Skeids A-lag i 2. divisjon, etter å ha blitt tatt opp fra klubbens juniorlag samme sesong. Tross sin unge alder fikk han godt med spilletid og scoret også seks mål i sin første sesong på seniornivå. I 2007 spilte Kastrati en sentral rolle på Skeids junior elite-lag. Han begynte samme høst på Bjerke videregående skole, hvor han studerer idrettsfag. Kastrati har blitt lagt merke til også ute i Europa, og har tidligere vært på besøk og prøvespill hos både Chelsea FC og Derby County. I januar 2011 ble han lånt ut til den tyske klubben Vfl Osnabrück, hvor han var fast førstelagsspiller inntil han i en kamp i mars 2011 falt om og besvimte etter en duell. Etter noen dagers opphold på sykehus ble han skrevet ut uten varige mén, og scoret mål med hodet i sin retur til profesjonell fotball. Utahraptor. Utahraptor var en kjøttetende dinosaur. Utahraptor ("Utah`s røver") er den største øglen av theropod dinosaur familien Dromaeosauridae som er funnet, og levde tidlig på kritt-tiden i Nord-Amerika (132-119 millioner år siden). Forskerne James Kirkland, Rob Gaston og Don Burge fant Utahraptor i 1993 i Grand County, Utah. Oppbygning. En voksen Utahraptor kunne veie mellom 500-1000 kg og bli opptil 6 meter lang. Den var trolig en ganske intelligent jeger. Den var smart nok til å jakte i flokk for å få tak i store, eller raske byttedyr, noe som gjorde den til et effektivt rovdyr. Den hadde rader av sagtaggete tenner som lett skar gjennom seigt kjøtt. Nye tenner vokste hele tiden for å erstatte de som ble mistet. Store øyne gjorde trolig at Utahraptor så godt. Det gode synet hjalp den både mens den lette etter byttedyr og når den angrep. De tre lange klørne på forbena var brede, flate og skarpe. De kan ha blitt brukt til å holde og skjære opp byttet med. Med sine solide knokler og sterke muskler i bakbeina, var den rask og sterk, både når den bare forflyttet seg og når den angrep med drepende spark med klørne. Et kjennetegn på en raptor er den drepende, sigdformede kloen på en av tærne på hver fot. Kloen ble vanligvis foldet oppover for å holdes unna bakken, men svingte ned når den angrep bytte. Kloen kunne bli så lang som 35 centimeter. Forskere tror gjennomsnittet ligger rundt 25 cm. Suzaan van Biljon. Suzaan van Biljon (født 26. april 1988 i Bloemfontein i Sør-Afrika) er en sørafrikansk brystsvømmer. Hun mottok i 2006 prisen "World African Swimmer of the Year". Cameron van der Burgh. Cameron van der Burgh (født 25. mai 1988 i Pretoria) er en sørafrikansk svømmer. Van der Burgh er 1,84 m høy og veier 76 kilo. Under et stevne i Moskva 9. november 2008 satte van der Burgh verdensrekord på 100 m bryst kortbane med tiden 56,88 sek. Clemens Fritz. Clemens Fritz (født 7. desember 1980 i Erfurt) er en tysk fotballspiller som spiller for Bundesliga-klubben Werder Bremen. Han har tidligere spilt for Rot-Weiss Erfurt, Karlsruher SC og Bayer Leverkusen. Landslaget. Fritz spiller ofte for Tysklands herrelandslag i fotball, som han blant annet representerte under EM i 2008. Han spilte sin første landskamp i oktober 2006 i en kamp mot. Jhansi (distrikt). Jhansi (hindi: झांसी जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Jhansi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 886 i 2011. Gerhardus Zandberg. Gerhardus («Gerhard») Zandberg (født 23. april 1983 i Pretoria) er en sørafrikansk svømmer. Zandberg er 2,04 m høy og veier 100 kg. Ɓ. Ɓ og ɓ ("B" med krok) er en bokstav som brukes for å skrive noen afrikanske språk, den er, bl.a., den tredje bokstaven i det pan-nigerianske alfabetet. Den brukes også i det internasjonale fonetiske alfabetet for å representere en stemt bilabial implosiv. En annen utgave av majuskelen er Б, men denne er stort sett falt ut av bruk. I Unicode kodes Ɓ som: U+0181 (Ɓ) og U+0253 (ɓ). B 01.2 Elaphrus uliginosus. "Elaphrus uliginosus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) sumpløpere (Elaphrinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Elaphrus uliginosus" finnes i Europa, men mangler helt sør og i vest. Den finnes østover i Russland i Asia. Utseende. "Elaphrus uliginosus" er omtrent 6-8 millimeter lang. Hele billen er skinnende svart (metallisk). Dekkvingene har kun antydninger til svake punkrekker. Den har flere dype runde groper, slik som mange av sumpløpere har. Beina er metallisk farget, lik dekkvingene. Levevis. "Elaphrus uliginosus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Skeidoksene. Skeidoksene er den uavhengige supporterforeninga til Skeid Fotball og har som formål å støtte Skeids a-lag i fotball i hjemme- og bortekamper. Skeidoksene går ofte bare under betegnelsen «Oksene» og gir ut medlemsbladet «Okseblod». Per 2008 hadde foreningen rundt 200 betalende medlemmer. Oksenes stampub er Magneten pub på Torshov. Fram til 2003 var Lincoln pub skeidoksenes vannhull, men dette tok brått slutt da stedet begynte å servere øl i Vålerenga-glass. Leder av Skeid-oksene pr. 7.mars 2011 er Morten A. Fagerli. Elaphrus cupreus. Undersiden er grønn og metallisk. "Elaphrus cupreus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) sumpløpere (Elaphrinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Elaphrus cupreus" finnes i nesten hele Europa, men mangler helt i sør-vest. Den finnes vest i Asia. Utseende. "Elaphrus cupreus" er mellom 8-10 millimeter lang. Hele billen er skinnende mørkt bronsefarget og metallisk. Dekkvingene har ingen lengderiller, kun antydning til noen svake punktrekker. På dekkvingene finnes flere dype runde groper, slik som mange av sumpløpere har, disse har en blå-lilla farge. Halsskjoldet (ponotum) har en fin og svak punktur. Beina er blålige, men leggene (tibia) kan være litt lysere, rødlig eller brunlige. Undersiden er metallisk. Levevis. "Elaphrus cupreus" finnes på fuktige og vegetasjonsrike sumpområder, langs vassdrag eller myrer. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Syddansk Universitet. Campus Odense sett fra Campusvei mot sør Campus Odense sett fra øst Syddansk Universitet (SDU) er med sine 21 732 innskrevne studenter (2007) Danmarks tredje største universitet. Det har campusser i Odense, Kolding, Esbjerg, Sønderborg, Slagelse og København. Universitetet er oppdelt i et humanistisk, et samfunnsvitenskapslig, et naturvitenskapslig, et teknisk og et sunnhetsvitenskapslig fakultet. Universitetet ble dannet i 1998 ved en fusjon av Handelshøjskole Syd/Ingeniørhøjskole Syd, Odense Universitet (grunnlagt i 1966) og Sydjysk Universitetscenter. Selv om Syddansk Universitet legger stor vekt på at det er et universitet beliggende i flere byer, er Syddansk Universitet Ordense det suverent største campuset både målt i antall ansatte, studenter og utdannelsestilbud. I 2006 ble Syddansk Universitet fusionert med Ingeniørhøjskolen Odense Teknikum, hvoretter det naturvitenskaplige og tekniske fakultet ble oppdelt, slik at disse i dag eksisterer hver for seg. Det tekniske fakultet dekket i 2006 ingeniørutdannelsene. I forbindelse med universitetsreformen i Danmark 2007 fikk Syddansk Universitet dessuten Statens Institut for Folkesundhed under seg, og ble dermed også representert i hovedstaden. I 2007 fusjonerte Syddansk Universitet med Handelshøjskolecentret i Slagelse og fikk dermed sitt sjette campus i Slagelse. Syddansk Universitet rommer et av landets største forskningsbibliotek, Syddansk Universitetsbibliotek. Đorđe Nemanjić. Đorđe Nemanjić var sønn av den serbiske fyrsten Stefan I Nemanja av Raška, og i tiden fra 1208 til 1243 var Đorđe (Georg) hersker i den montenegrinske staten Zeta. han tilhørte således det serbiske Huset Nemanjić. Ḑ. Ḑ og ḑ ("D" med cedille) er den syvende bokstaven i det liviske alfabetet, mellom d og e. Livisk rettskriving baserer seg på latvisk og estisk. Som på latvisk, representerer cedillen palatalisering av grunnbokstaven, så denne bokstaven representerer en stemt palatal plosiv – [ɟ]. I Unicode kodes ḑ som U+1E10 (Ḑ) og U+1E11 (ḑ). D 07 Tørrdrakt. En tørrdrakt brukes først og fremst ved dykking, men også ved snorkling og brettseiling. Tørrdrakten er vanligvis laget av neopren, men også andre gummimaterialer forekommer. Neoprenet fungerer som et isolerende lag rundt kroppen, men vanligvis kompletteres draktens isolerende evne med f.eks. en underdrakt i fleecemateriale. Dette går bra siden tørrdrakten, i motsetning til våtdrakten, er helt vanntett. Drakten må sitte ganske tett for å fungere optimalt. Tørrdrakten har også en viss oppdrift, dels avhengig av hvor tykt neoprenlaget er, men også avhengig av hvor mye luft og klær det er i drakten. Ŗ. Ŗ og ŗ ("R" med cedille) er den trettiende bokstaven i det liviske alfabetet, mellom r og s. Livisk rettskriving baserer seg på latvisk og estisk. Som på latvisk, representerer cedillen palatalisering av grunnbokstaven, så denne bokstaven representerer en palatal vibrant – [rʲ]. I Unicode kodes ŗ som U+0156 (Ŗ) og U+0157 (ŗ). R 07 Western Washington University. Den gamle hovedbygningen ved Western Washington University Western Washington University er et delstatseid universitet i Bellingham i delstaten Washington, USA. Det ble opprettet i 1893. Ved universitetet var det 14 035 studenter og 651 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 003 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Western Oregon University. Western Oregon University er et delstatseid universitet i Monmouth i delstaten Oregon, USA. Det ble opprettet i 1856. Ved universitetet var det 4 885 studenter og 312 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 4 683 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Diacheila polita. "Diacheila polita" er en av billene i delgruppen (underfamilien) sumpløpere (Elaphrinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Diacheila polita" finnes i Russland og Norge i Europa, østover til Mongolia i Asia. Utseende. "Diacheila polita" er omtrent 7 millimeter lang og brun-svart. Hele billen er skinnende (metallisk). Dekkvingene har svake punktrekker (lendestriper). Halsskjoldet (ponotum) har fin men tydelig punktur. Beina er rødlige. Levevis. "Diacheila polita" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Western New Mexico University. Western New Mexico University er et delstatseid universitet i Silver City i delstaten New Mexico, USA. Det ble opprettet i 1893. Ved universitetet var det 3074 studenter og 145 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 4 590 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Western New England College. Western New England College er et delstatseid universitet i Springfield i delstaten Massachusetts, USA. Det ble opprettet i 1919. Ved universitetet var det 3 653 studenter og 294 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 37 658 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Western Governors University. Western Governors University er et privat universitet i Salt Lake City i delstaten Utah, USA. Det ble opprettet i 1998. Ved universitetet var det 2 821 studenter og 51 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 735 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Western Connecticut State University. Western Connecticut State University er et delstateid universitet i Danbury i delstaten Connecticut, USA. Det ble opprettet i 1903. Ved universitetet var det 6 086 studenter og 481 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 6 731 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Alpan. Den etruskiske gudinnen Alpan har blitt beskrevet som også en guddom for våren. Alpan (eller "Alpanu" eller "Alpnu") var i etruskisk mytologi en kjærlighetsgudinne. Alpan ble avbildet i kunsten som en unge kvinne, enten helt naken eller delvis naken, og som mange andre etruskiske gudinner også med store vinger. Som Akhuvitr («Helbreder»), gudinne for legekunst, er det lite kunnskap om Alpan. Hun synes understilt Turan som også var en etruskisk kjærlighetsgudinne, og den som tilsvarte Afrodite i gresk mytologi. Det er mulig at Alpan representerte et aspekt av menneskelig kjærlighet som har gått tapt i historiens mørke. Antagelig var Alpan, som Akhuvitr, en av "lares" ("lasas"), skytsguder og skjebnegudinner med forbindelser til underverden. I den forstand kan hun tilsvare greske Persefone. Hennes navn kan ha hatt meningen «villig», og den tilsvarende betydningen «gave» eller «ofring». Hun er også blitt kalt for vårens gudinne som skapte de utallige planter som blomstrer fra jorden på denne årstiden og i noen beskrivelser er han vist med buketter med blomster eller blader. I den forstand kan hun ha vært en tidlig fruktbarhetsguddom, den som skaper liv fra død. Faktisk kan hun ha gått over til alv som overlevde fram til 1800-tallet i Toscana under navnet "Alpena" / "«La Bellaria»" («Den vakre i luften»). Western Carolina University. Western Carolina University er et delstateid universitet i Cullowhee i delstaten Nord-Carolina, USA. Det ble opprettet i 1889. Ved universitetet var det 8 861 studenter og 701 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 4 610 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Elaphrus lapponicus. "Elaphrus lapponicus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) sumpløpere (Elaphrinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Elaphrus lapponicus" finnes nord i Europa, i Storbritannia, Norge, Sverige, Finland og Latvia. I Asia østover til Sibir. I Nord-Amerika er den funnet i Alaska og nord i Canada. Utseende. "Elaphrus lapponicus" er omtrent 8-11 millimeter lang. Den er vanligvis mørk, nesten svart, men fargene kan variere mellom blå, grønn, rød eller gyllen. Dekkvingene har ingen lengderiller, kun noen svake rekker med fin punktur. De har også flere dype større runde groper, slik som mange av sumpløpere har. Beina er metallisk farget, lik dekkvingene. Levevis. "Elaphrus lapponicus" overvintrer som voksen (imago). Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. West Virginia Wesleyan College. West Virginia Wesleyan College er et privat, kristent (metodistisk) universitet i Buckhannon i delstaten Vest-Virginia, USA. Det ble opprettet i 1890. Ved universitetet var det 1 222 studenter og 137 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 20 980 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Rainer Bonhof. Rainer Bonhof (født 29. mars 1952 i Emmerich am Rhein) er en tidligere tysk fotballspiller. I perioden 1972–1981 spilte han 53 landskamper for og scoret 9 mål. På klubbplan var han tilknyttet de tyske klubbene Borussia Mönchengladbach (der han også var trener i perioden 1998–1999), FC Köln og Hertha BSC Berlin samt den spanske klubben Valencia CF. Han var kjent som en dyktig frisparkskytter. Bonhof har også trent ungdomslandslagene i Tyskland, Kuwait og Skottland. Elaphrus viridis. "Elaphrus viridis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) sumpløpere (Elaphrinae) i familiegruppen løpebiller. Det latinske navnet har den fått på grunn av sin grønne klare farge. "Elaphrus viridis" står på IUCNs rødlist, over truede arter, som "kritisk truet". Utbredelse. "Elaphrus viridis" finnes i Nord-Amerika, i California. Utseende. "Elaphrus viridis" er omtrent 6 millimeter lang. Hele billen har en matt metallisk grønn farge. Dekkvingene og halsskjoldet (pronutum), har noen lyse bronsfargede lengdestriper. Den har flere runde blanke flekker på dekkvingene, slik som mange av sumpløpere har. Beina er metallisk farget, lik dekkvingene. Levevis. "Elaphrus viridis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Ǟ. Ǟ og ǟ ("A" med tødler og makron) er den fjerde bokstaven i det liviske alfabetet, mellom ä og b. På livisk markerer makron lang vokallyd, og ǟ representerer en lang åpen, fremre vokal – [æ:], mens ä markerer en kort vokallyd. I Unicode kodes ǟ som U+01DE (Ǟ) og U+01DF (ǟ). A 05.5 West Chester University of Pennsylvania. West Chester University of Pennsylvania er et delstatseid universitet i West Chester i delstaten Pennsylvania, USA. Det ble opprettet i 1871. Ved universitetet var det 12 882 studenter og 806 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 6 293 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Wesleyan University. Wesleyan University er et privat, metodistisk kvalitetsuniversitet i Middletown i delstaten Connecticut, USA. Det ble opprettet i 1831. Ved universitetet var det 3 220 studenter og 365 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 35 144 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Edmund Neupert. (Carl Fredrik) Edmund Neupert (født 1. april 1842 i Norge, død 22. juni 1888 i New York) var en norsk pianist og komponist. Edmund Neupert var lærer ved Sternsches Konservatorium i Berlin årene 1866-1868. Deretter reiste han til København, der han hadde en lærerstilling ved byens konservatorium i to år. I 1881 dro han til Moskva, og året etter flyttet han til Oslo (den gang Christiania), hvor han underviste ved en pianoskole for barn. I 1883 bodde han i New York. Neupert var ansett for å være en formidabel pianist og klaverpedagog, ofte sammenlignet med Franz Liszt. Han er i dag best kjent for sin rolle som solist under urframføringen av Griegs Klaverkonsert i a-moll med "Det Kongelige Kapel" dirigert av Holger Simon Paulli i Casino Store Sal i København, 3. april 1869. Klaveret som ble benyttet denne kvelden var utlånt av Anton Rubinstein, som selv var til stede under konserten. Grieg selv var forhindret fra å komme. Neupert var også dedisert den andre utgaven av konserten, og skal også ha komponert kadensen i første sats. Av Neuperts egne komposisjoner, er spesielt de '24 Concert-Etüden' og de '24 Octav-Etüden' høyt verdsatt. Eksterne lenker. , nekrolog på trykk i New York Times, 24. juni 1888 Grønliskarstinden. Grønliskarstinden er et grensefjell mellom Sunndal kommune i Møre og Romsdal og Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1926 moh og er det 265. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Wentworth Institute of Technology. Wentworth Institute of Technology er et privat, ikke-kommersielt universitet i Boston i delstaten Massachusetts, USA. Det ble opprettet i 1904, og fokuserer på teknologifaglig undervisning. Ved universitetet var det 3 613 studenter og 269 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 19 300 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Ȱ. Ȱ og ȱ ("O" med prikk over og makron) er den tjuefemte bokstaven i det liviske alfabetet, mellom ȯ og õ. På livisk markerer makron lang vokallyd. Ȯ representerer en nesten lukket, fremre bakre vokal, så ȱ representerer – [ʊ:]. I Unicode kodes ȱ som U+0230 (Ȱ) og U+0231 (ȱ). O 04.99 Washburn University. Washburn University er et kommunalt eid universitet i Topeka i delstaten Kansas, USA. Det ble opprettet i 1865. Ved universitetet var det 7 153 studenter og 536 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 5 312 for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradsnivå samt den yrkesrettede, høyere graden «First Professional». Ȯ. Ȯ og ȯ ("O" med prikk over) er den tjuefjerde bokstaven i det liviske alfabetet, mellom ō og ȱ. Ȯ representerer en nesten lukket, fremre bakre vokal – [ʊ]. I Unicode kodes ȯ som U+022E (Ȯ) og U+022F (ȯ). O 04.95 Walsh University. Walsh University er et kommunalt eid universitet i North Canton i delstaten Ohio, USA. Det ble opprettet i 1958. Ved universitetet var det 2 396 studenter og 217 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 18 900 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Rondvasshøgde. Rondvasshøgde er et fjell i Sel i Oppland. Den høyeste toppen er Store Rondvasshøgde som har en høyde på 1923 meter over havet og som er det 267. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. De andre toppene er Vestre Rondvasshøgde (1862 moh) og Østre Rondvasshøgde (1838 moh). Wagner College. Wagner College er et privat eid, ikke-kommersielt universitet i Staten Island i delstaten New York, USA. Det ble opprettet i 1883. Ved universitetet var det 2 280 studenter og 231 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 27 400 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Viterbo University. Viterbo University er et kristent universitet i La Crosse i delstaten Wisconsin, USA. Det ble opprettet i 1890. Ved universitetet var det 2 991 studenter og 205 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 18 590 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Virginia Wesleyan College. Virginia Wesleyan College er et privat, kristent (metodistisk) universitet i Norfolk i delstaten Virginia, USA. Det ble opprettet i 1961. Ved universitetet var det 1 414 studenter og 1857 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 23,136 for studenter folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til bachelorgradsnivå. Hammaren. Hammaren er et fjell i Rondane i Dovre kommune i Oppland. Fjellet består av flere store topper og den høyeste er Søndre Hammaren, som har en høyde på 1922 meter over havet og som er det 268. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Aplu. LynAplu eller Apulu er i etruskisk mytologi en gud for torden og lyn, og blir vanligvis avbildet i kunsten med en krans av laurbær på hodet, en stav i hånden og laurbærkvist i den andre hånden. Aplu hadde en statue på tempeltaket i den etruskiske byen Veii som ble laget en gang rundt år 520-550 f.Kr. av den eneste etruskiske kunstneren som ettertiden kjenner ved navn, "Vulca". Aplus opprinnelse er sannsynligvis den greske Apollon som overtok fra blant annet Helios som solgud. Aplus’ opprinnelse kan dog kom enda lengre øst fra i Apaliunas, en luvisk guddom i østlige Anatolia. Antagelig er Apaliunas opprinnelsen til både Aplu og Apollon, kanskje uavhengig, både for deres navn og deres første gudekarakterer. Wesleyan College. Wesleyan College er et privat, kristent (metodistisk) universitet i Macon i delstaten Georgia, USA. Ved universitetet gis studiene opp til bachelorgradsnivå. Storhø i Rauma. Storhø er et fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal og Skjåk og Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1921 moh og er det 269. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Stevenson University. Stevenson University, inntil 2008 kalt " Villa Julie College", er et privat, uavhengig universitet i Stevenson i delstaten Maryland, USA. Det ble opprettet i 1952. Ved universitetet var det 3 123 studenter og 373 vitenskapelig ansatte i høstsemesteret 2006, og samme år var studiepengene på årsbasis US$ 16 770 for studenter som er folkeregistrert i USA. Det gis studier opp til mastergradsnivå. Steindalshøi. Steindalshøi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Selve Steindalshøi har en høyde på 1892 meter over havet, mens Nordre Steindalshi er på på 1919 meter over havet. Dette gjør fjellet til det 273. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Askim Idrettsforening. Askim Idrettsforening (Askim IF) er et fleridrettslag som holder til i Askim kommune. Foreningen er aktiv innen svømming (Askimsvømmerne), ski, orientering, håndball, friidrett, basketball og innebandy. Frem til 1989, da Askim FK ble dannet, var også fotball blant aktivitetene. 1.–12. august 2007 arrangerte Askim IF NM i friidrett på Askim stadion, med én norsk rekord og 22 banerekorder. Sømsøy. Sømsøy også kjent som «Kaninholmen» er en øy i Hafrsfjord i Sola kommune. Sentralt midt i Hafrsfjord sammen med Prestøy og Kobbholmen like vest for Ytraberget. Øyen er tett bevokst med busker, hasselkratt, lauvskog og rik enger. Her finnes det flere sjeldne blomster arter. Øyen kalles for «Kaninholmen» fordi det er satt ut kaniner her, som klarer seg over vinteren. Disse er husdyr eller kjæledyr som er satt ut. Øyen brukes en ti fritidsaktiviteter, særlig om sommeren da det er populært å reise ut hit med båter eller kanoer. Blomsten Ceratocapnos claviculata ble funnet på Sømsøy i 1983 av A.Lundberg,O.G.Lima.Blomsten Kusymre (Primula vulgaris) trives også godt der. Abrasio. Abrasio er et medisinsk uttrykk som betyr "utskraping". Ordet abrasio blir ofte brukt om utskraping av adenoidene (som ofte kalles polypper), som ligger bak i svelget. En slik utskraping kan være for eksempel gjøres fordi pasienten har problem med å puste eller har ørebetennelse. Dette er et svært vanlig inngrep som ofte blir gjort på barn mellom 1 og 6 år. Vanligvis er pasienten under narkose. Noen ganger gjøres inngrepet samtidig som mandlene fjernes av samme grunn. "Abrasio uteri" eller "abrasio eksplorativa" er en utskraping av livmorhulen. Dette gynekologiske inngrepet tar mellom fem og ti minutter og blir utført under narkose. DS «Polarlys». DS «Polarlys» (kallesignal MHFV / LEPY) var et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i april 1912. Skipet var byggnummer 282 ved Burmeister & Wain Maskin- & Skibsbyggeri i København, Danmark. DS «Polarlys» gikk i fast rotasjon i hurtigruten i perioden 1912 til 1951, bare avbrutt av andre verdenskrig. Fra 1952 ble skipet brukt som forsyningsskip av den norske marinen. I 1963 ble hun solgt til opphugging. Historie. Etter forliset til Det Bergenske Dampskibsselskabs hurtigruteskip DS «Astræa» i januar 1910, besluttet rederiet å kontrahere et nytt skip. Kontrakten med det danske verftet "Burmeister & Wain" ble undertegnet i 1910. Da Bergensbanen ble åpnet i 1909, ble Bergens posisjon som kommunikasjonsknutepunkt styrket. I tillegg til jernbaneforbindelsen med hovedstaden hadde byen skipsforbindelse med Newcastle upon Tyne i Storbritannia. Ved siden av å være stamrute mellom Nord-Norge og Sør-Norge, ble hurtigruten stadig viktigere for turisttrafikken. Disse faktorene tilsa et stort, raskt og komfortabelt skip, og ved overleveringen i april 1912 var DS «Polarlys» det største hurtigruteskipet til da. På veien hjem fra København seilte skipet innom Oslo for å bli vist frem for Stortinget og regjeringen. I hurtigruten. I april 1912 ble DS «Polarlys» satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. Skipet satte en støkk i kystbefolkningen 14. februar 1930. Klokken 19:00 kvelden før hadde hun på sørgående gått fra Rørvik i sørvest storm. Klokken 06:00 neste morgen skulle skipet ha vært inne i Trondheim, men hun var ikke å se. Folk fryktet at skipet hadde gått ned på Folda i løpet av natten. Kapteinen på DS «Polarlys» hadde besluttet å legge om kursen og gå mot været til åpent farvann, for å ri av stormen der. Til alles lettelse ankom skipet Brattøra i Trondheim 01:00 natt til 15. februar. Hun var 19 timer forsinket, men i god behold. Under angrepet på Norge 9. april 1940 lå DS «Polarlys» i Bergen. Hun ble straks rekvirert av den tyske Kriegsmarine og flyttet til Marineholmen for å gjøre tjeneste som losjiskip. Tyskerne døpte henne «Satan», senere bare «Tan». Ved juletider 1940 ble skipet levert tilbake til BDS og fikk straks tilbake sitt opprinnelige navn. Ikke lenge etter var DS «Polarlys» tilbake i hurtigrutetrafikk igjen, og gikk uten uhell fram til vinteren 1944/45. Sommeren 1945 var hun tilbake i hurtigruten, og etter nødvendig vedlikehold og utbedringer fortsatte hun til 11. oktober 1951 da passasjersertifikatet løp ut. Etter hurtigrute-karrieren. Skipet ble lagt i opplag i Bergen i påvente av interesserte kjøpere. I april 1952 ble det tredje Ålborgskipet sjøsatt, og gamle DS «Polarlys» måtte gi fra seg navnet til nye MS «Polarlys». Hun ble omdøpt DS «Sylvia», men allerede 1. juli 1952 ble skipet solgt til den norske marinen. Hun ble omdøpt til KNM «Valkyrien», og fungerte som forsyningsskip for torpedobåter fram til 1963, da hun ble solgt til opphuggere. Skipet. DS «Polarlys» hadde ved levering en tonnasje på 1 070 bruttoregistertonn, 611 nettoregistertonn, og lasteevnen var 536 dødvekttonn. Lasterommene var plassert foran og aktenfor maskin- og kjelerommet, og hadde totalt 584 m³ volum. Skipets hovedmaskin var plassert midtskips, og var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd av Burmeister & Wain. Oppgitt ytelse var 1 473 ihk (indikerte hestekrefter) og 221 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 13 knop. Ved levering hadde hun 141 køyeplasser fordelt på 65 på 1. plass (1. klasse), 32 på 2. plass, og 44 på 3. plass. Lugarene på 1. plass var plassert akter, 2. plass lugarer lå midtskips, og 3. plass lugarer var plassert forut. Broen var plassert over promenadedekk, noe som muliggjorde en utkikkssalong med forovervendte vinduer. Eksterne lenker. Polarlys 1 Elaphrus riparius. "Elaphrus riparius" er en av billene i delgruppen (underfamilien) sumpløpere (Elaphrinae) i familiegruppen løpebiller. Den er den vanligste av de norske sumpløperne. Utbredelse. "Elaphrus riparius" finnes i hele Europa. Den finnes østover i Asia til Japan. Utseende. "Elaphrus riparius" er mellom 6-8 millimeter lang. Hele billen er vanligvis grønn eller mer gul-grå, av og til bronsefarget og svakt metallisk. Dekkvingene har kun antydning til noen svake punktrekker. På dekkvingene finnes flere dype runde groper, slik som mange av sumpløpere har. Disse har en annen farge og skiller seg ut fra resten av dekkvingen. Halsskjoldet (pronotum) har en fin og svak punktur. Beina er grønnlige, men leggene (tibia) kan være litt lysere, rødlig eller brunlige. Levevis. "Elaphrus riparius" finnes på fuktige og litt åpne og ikke så vegetasjonsrike sumpområder, langs vassdrag eller myrer. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Prestøy. Prestøy er en øy i Hafrsfjord i Sola kommune. Sentralt midt i Hafrsfjord sammen med Sømsøy og Kobbholmen like vest for Ytraberget. Øyen dekket av gress og blir brukt som beite om sommeren. Under andre verdenskrig byget tyskerne flere bunkere og antiluftvernstillinger på øyen som ligger gunstig til ved innflygningen til Stavanger lufthavn, Sola sin nord-sør rullebane og innflygningen fra Storbritannia. Prestøys høyeste punkt er 26 meter over havet og øyen er 125 mål stor. I desember 2005 ble det oppdaget et tysk Heinkel He 115 tomotors bombe, torpedo- og oppklaringsfly på bunnen av Hafrsfjord ved Prestøy. Flyet tilhørte Küstenfliegergruppe 906, 1. og 3. Staffel på Sola og havarerte i Hafrsfjord etter endt oppdrag 28. desember 1942. Vraket inneholdt to bomber som var av typen SC-250, og begge var fylt med 130,4 kilo militært sprengstoff. Den 9. desember 2005 klokken 14.35 ble begge bombene detonert på fem meters dyp utenfor Prestøy. Flyhistorisk Museum på Sola ønsker å få opp den tyske Heinkel-maskinen, som antakelig er et av svært få gjenværende eksemplarer i hele verden. Den 9. juni 2008 var det en liten gressbrann på øyen, men denne førte til stor røykutvikling og brannvesenet i Sør Rogaland fikk inn en rekke meldinger brannen. Brannbåten «Vekteren» og en lettbåt fra Stavanger sammen med mannskaper fra brannstasjonen på Forus ble satt ut på øyen for å kjempe mot flammene. Brannen ble raskt slukket etter at mannskapet kom til. Nasjonalbolsjevisme. Nasjonalbolsjevismen er en politisk bevegelse som ønsker å kombinere deler av nasjonalismen og bolsjevismen. Nasjonalbolsjevismen er ofte anti-kapitalistisk i tonen, og sympatisk til visse nasjonalistiske former av kommunisme og sosialisme. Likevel er retningen separat og distinkt fra Nasjonal Kommunisme. Tilhengerne har historisk forsvart både Stalinisme og Strasserisme, skjønt i nåværende tider har de ikke alltid som mål å gjenskape de systemene. I dag blir Russland betraktet som midtpunktet for nasjonalbolsjevismen, og nesten alle partier og organisasjoner i verden er knyttet til Russland. En av de viktigste gruppene er Det nasjonalbolsjevikiske partiet, som ledes av Eduard Limonov. Etter at dette partiet har utviklet seg mer bort fra sin opprinnelige agenda, har Nasjonalbolsjevikisk front forsøkt å holde ved like den opprinnelige ideologien. Det fins grupper i Israel og deler av den tidligere Sovjetunionen; de er knyttet til Det nasjonalbolsjevikiske partiet. I Frankrike og Belgia fins det også grupper som fremholder ideologien. Kobbholmen. Kobbholmen, også kjent som «Skogsholmen», er en holme i Hafrsfjord i Sola kommune. Den ligger sentralt midt i Hafrsfjord sammen med Sømsøy og Prestøy like vest for Ytraberget. Holmen er liten, men det er en brygge med sjøhus og ruiner etter et hus. Etter andre verdenskrig ble en russisk krigsfange boende bå holmen hvor han etter hvert bygde seg et lite hus. Holmen kjennes også som «Skogsholmen» på grunn av den tette granskogen som har vokst seg stor på holmen. Ō. Ō og ō ("O" med makron) er den tjuetredje bokstaven i det liviske alfabetet mellom o og ȯ, og den tolvte bokstaven i det maoriske alfabetet, mellom o og p. Makronen indikerer at vokalen skal ha lang uttale. Bokstaven brukes òg på hawaiisk (der er den ikke en egen bokstav) og i transliterasjoner av språk som ikke skrives med det latinske alfabetet der det gjøres forskjell på korte og lange vokaler, f.eks. japansk, hvor den representerer lyden [o:]. I Unicode kodes Ō som U+014C (Ō) og U+014D (ō) O 01.5 Vanguard University of Southern California. Vanguard University of Southern California er et privat, kristent universitet i Costa Mesa i delstaten California, USA. Det ble opprettet i 1920. Ved universitetet var det 2 146 studenter og 204 vitenskapelig ansatte I høstsemesteret 2006, og samme år var studiepengene på årsbasis US$ 21 564 for studenter som er folkeregistrert I USA. Det gis studier opp til mastergradsnivå. Valparaiso University. Valparaiso University er et privat, uavhengig universitet i Valparaiso i delstaten Indiana, USA. Det ble opprettet i 1859. Ved universitetet var det 3 868 studenter og 378 vitenskapelig ansatte I høstsemesteret 2006, og samme år var studiepengene på årsbasis US$ 24 000 for studenter som er folkeregistrert I USA. Det gis studier opp til mastergradsnivå. Utica College. Utica College er et privat, uavhengig universitet i Utica i delstaten New York, USA. Det ble opprettet i 1946. Ved universitetet var det 2 952 studenter og 290 vitenskapelig ansatte i høstsemesteret 2006, og samme år var studiepengene på årsbasis US$ 23 440 for studenter som er folkeregistrert I USA. Det gis studier opp til mastergradsnivå. Ȭ. Ȭ og ȭ ("O" med tilde og makron) er den tjuesjuende bokstaven i det liviske alfabetet, mellom õ og p. På livisk representerer õ en trang, midtre vokal [ɨ], og makronen viser at den skal ha lang uttale – [ɨ:]. I Unicode kodes den som U+022C (Ȭ) og U+022D (ȭ). O 06.5 University of West Alabama. University of West Alabama er et delstat-eid universitet i Livingston i delstaten Alabama, USA. Det ble opprettet i 1835. Ved universitetet var det 3 633 studenter og 100 vitenskapelig ansatte I høstsemesteret 2006, og samme år var studiepengene på årsbasis US$ 4 326 for studenter som er folkeregistrert i delstaten. Det gis studier opp til mastergradsnivå. Opakermoen. Opakermoen er et tettsted i Nes kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger omtrent seks kilometer øst for Vormsund og åtte kilometer nordøst for kommunesenteret Årnes. Tettstedet er en del av stedet Oppåkermoen, og befolkningen er hovedsakelig konsentrert langs Riksvei 2. Her ligger blant annet Arbeidersmåbruket Furuset, Opaker skole og Funnefoss stadion. University of Tulsa. University of Tulsa er et privat, kristent universitet i Tulsa i delstaten Oklahoma, USA. Det ble opprettet i 1894. Særlig er lærestedet kjent for fremragende forskning og undervisning innenfor petroleumsteknologi, IT og ulike ingeniørdisipliner. Ved universitetet var det 4 125 studenter og 376 vitenskapelig ansatte i høstsemesteret 2006, og samme år var studiepengene på årsbasis US$ 21 770 for studenter som er folkeregistrert i USA. Det gis studier opp til doktorgradsnivå. University of the Sciences in Philadelphia. University of the Sciences in Philadelphia er et privat, uavhengig universitet i Philadelphia i delstaten Pennsylvania, USA. Det ble opprettet i 1821 av apotekere, og spilte en avgjørende rolle i utviklingen av farmasifaget i USA. Biokjemi, analytisk kjemi og farmasi er hovedretningene i den avanserte, forskningsbaserte utdanningen ved "USP". Ved universitetet var det 2 857 studenter og 235 vitenskapelig ansatte I høstsemesteret 2006, og samme år var studiepengene på årsbasis US$ 25 392 for studenter som er folkeregistrert i USA. Det gis studier opp til doktorgradsnivå. University of the Sacred Heart. University of the Sacred Heart (spansk: "Universidad del Sagrado Corazón") er et privat, kristent universitet i San Juan på Puerto Rico. Det ble opprettet i 1935. Ved universitetet var det 5 345 studenter og 343 vitenskapelig ansatte i høstsemesteret 2006, og samme år var studiepengene på årsbasis US$ 4 980 for studenter som er folkeregistrert i USA. Det gis studier opp til mastergradsnivå. University of the Pacific. University of the Pacific er et privat, uavhengig universitet i Stockton i delstaten California, USA. Det ble opprettet i 1851. Ved universitetet var det 6 251 studenter og 656 vitenskapelig ansatte I høstsemesteret 2006, og samme år var studiepengene på årsbasis US$ 27 350 for studenter som er folkeregistrert i USA. Det gis studier opp til doktorgradsnivå. University of the Incarnate Word. University of the Incarnate Word er et privat, katolsk universitet i San Antonio i delstaten Texas, USA. Det ble opprettet i 1881. Lærestedet har studietilbud også i Kina, Mexico og i Roma. Universitetet er det største katolske i Texas. Ved universitetet var det 5 619 studenter og 445 vitenskapelig ansatte I høstsemesteret 2006, og samme år var studiepengene på årsbasis US$ 19 060 for studenter som er folkeregistrert i USA. Det gis studier opp til doktorgradsnivå. University of the Arts. University of the Arts er et privat, uavhengig universitet i Philadelphia i delstaten Pennsylvania, USA. Det ble opprettet i 1870. Ved universitetet var det 2 315 studenter og 472 vitenskapelig ansatte i høstsemesteret 2006, og samme år var studiepengene på årsbasis US$ 25 680 for studenter som er folkeregistrert i USA. Det gis studier opp til mastergradsnivå. Elaphrus tuberculatus. "Elaphrus tuberculatus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) sumpløpere (Elaphrinae) i familiegruppen løpebiller. Den ble av Carl H. Lindroth regnet som et synonym til "Elaphrus riparius", men regnes nå som en god art. Utbredelse. "Elaphrus tuberculatus" finnes nord i Europa, i Norge, Sverige og Russland. Den finnes også nord i Nord-Amerika. Utseende. "Elaphrus tuberculatus" er omtrent 6,5-8 millimeter. Hele billen er vanligvis grønn eller mer gul-grå, av og til bronsefarget og svakt metallisk. Dekkvingene har kun antydning til noen svake punktrekker. På dekkvingene finnes flere dype runde groper, slik som mange av sumpløpere har. Disse har en annen farge farge og skiller seg ut fra resten av dekkvingen. Halsskjoldet (ponotum) har en fin og svak punktur. Beina er grønnlige, men leggene (tibia) kan være litt lysere, rødlig eller brunlige. Levevis. "Elaphrus tuberculatus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Temple University School of Medicine. Temple University School of Medicine er den medisinske skolen ved det delstat-tilknyttede universitet Temple University i Philadelphia i delstaten Pennsylvania, USA. Medisinstudiene startet i 1901, seks år før full universitetsstatus ble innvilget i 1907. Temple University School of Medicine regnes som en av landets aller fremste, med en rekke fremragende forskningsresultater. Samtidig sikter undervisningen først og fremst inn på å utdanne allmennpraktikere og tilby medisinutdanning til kandidater med en allmennfaglig og samfunnsmedisinsk tilnærming. Temple University Beasley School of Law. Temple University Beasley School of Law er jus-skolen ved det delstat-tilknyttede universitet Temple University i Philadelphia i delstaten Pennsylvania, USA. Temple University Beasley School of Law har ca 1.050 studenter med høye opptakskrav, og underviser problemorientert ved sokratisk metode og stor vektlegging av praktisk prosedyretrening. Jus-skolen ble grunnlagt i 1895, det vil si 12 år før lærestedet fikk universitetsstatus i 1907. Det tilbys også utenlandsstudier i Roma, Tokyo, Beijing og Cork (Irland).Det gis studier fram til graden Juris Doctor (J.D.). Cautha. Cautha var en guddom for solen og soloppgang. Cautha (også Catha) er i etruskisk mytologi en solgudinne, datter av solen selv. Hun var gudinne for daggry og begynnelsen av alle ting. Hun blir i kunsten avbildet som stigende opp av havet, noe som kan tyde på at guddommen har opprinnelse i en annen kultur da etruskernes land, Etruria, har havet på motsatt side av hvor solen stiger. Noe forvirrende blir Cautha stundom framstilt som en mannlig gud, og er da like den greske solguden Helios som siden ble opptatt i en mektigere gud, Apollon. Andre kilder nevner Usil som den etruskiske solgud, og også denne guden blir stundom framstilt som gudinne. Navnet "Cautha"/"Catha" er avledet fra det etruskiske rotordet "cath-" i betydningen «solen», og var også brukt som familienavn hos etruskerne. På "Liber Linteus", en fragmentarisk etruskisk bok blir Catha omtalt som "Ati Catha", «Mor Catha». Hennes betydning bekreftes også ved at hun er omtalt på "Piacenza-leveren". Blethisa. "Blethisa" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) sumpløpere (Elaphrinae) i familiegruppen løpebiller. Bare én arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Hukou (Jiujiang). Hukou (rosa) i Jiujiang (gult) i Jiangxi Hukou (kinesisk: 湖口县; pinyin: " Húkǒu Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jiujiang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Hukou Luxi (Pingxiang). Luxi (kinesisk: 芦溪县; pinyin: " Lúxī Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Pingxiang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Eksterne lenker. Luxi Longnan (Ganzhou). thumb Longnan (kinesisk: 龙南县; pinyin: " Lóngnán Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ganzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou (ved Wuhan), Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Eksterne lenker. Longnan Citrin. Citrin er en gul til brun kvarts. Den er allment benyttet som en diamant i fasettslipt form og er den mest verdifulle kvartsperlen som brukes i smykker. Nesten alle citrinstener på markedet er varmebehandlet ametyst. Naturlig citrin er gul til oransje og forekommer i mye lysere fargetoner enn varmebehandlet materiale, som er mørk oransje-brun til rødbrunt. Citrin kan også være produsert av varmebehandlet røykkvarts. Citrin er sjelden funnet i naturlig form i naturen. Steinen danner sin farge i nærheten av vulkaner som avgir varme. Den oppstår som klynger av pyramideformede avsetninger i en geode. Når ametyst får en lengre oppvarming over blir steinens farge gul, gulbrun orange, mørk orange til brun og rød brun. Krystallene er gjennomskinnelige til gjennomsiktige. Det er blitt solgt citrinstener under navnet "Topas", gjerne under navn som "«false topaz»" eller "«topascitrin»". Ametrin-miks er en blanding av ametyst og citrin. Denne stenen er delvis lilla og delvis oransje gul i fargen. Funn. Verdens største ametystgeode ble funnet i gruven "Galerias Santiños" i Uruguay i 2006. Her fant de også ekte citringeoder. Taihe (Ji'an). Taihes beliggenhet i provinsen Jiangxi Taihe (kinesisk: 泰和县; pinyin: " Tàihé Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ji'an. Kulturminner. Byen Baikou ("Baikou chengzhi", 白口城址) fra perioden fra Handynastiet til Sør- og Nord-dynastiene ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Kinas riksvei 319 fører også gjennom fylket. Riksveien begynner i Xiamen i Fujian, løper nordvestover gjennom provinsene Jiangxi, Hunan, og Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Taihe Ji'an (Ji'an). Ji'an (kinesisk: 吉安县; pinyin: " Jí'ān Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ji'an. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Jizhou-keramikbrennovnen ("Jizhou yao yizhi", 吉州窑遗址) ble i 2001 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Ji'an, xian Anfu. Anfu (kinesisk: 安福县; pinyin: " Ānfú Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ji'an. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Peng-klanens steinrelieffer i Dazhi ("Dazhi Pengshi jiazu shike", 大智彭氏家族石刻) fra Ming-dynastiets tid ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Anfu Xingan. Xingan (kinesisk: 新干县; pinyin: " Xīngān Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ji'an. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Niutoucheng-funnstedet ("Niutoucheng zhi", 牛头城址) fra Shang- til Zhoudynastiets tid ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou (ved Wuhan), Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Også Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Eksterne lenker. Xingan Taihe (Fuyang). Taihe (kinesisk: 太和县; pinyin: " Tàihé Xiàn") er et fylke i Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Fuyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Eksterne lenker. Taihe Dingnan. thumb Dingnan (kinesisk: 定南县; pinyin: " Dìngnán Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ganzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou (ved Wuhan), Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Eksterne lenker. Dingnan Yudu. Yudu (kinesisk: 于都县; pinyin: " Yúdū Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ganzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Yudu var innen det kommunistiske kjerneområde i den såkalte sovjetrepublikken Jiangxi (1931–34). Det var herfra at "den lange marsjen" begynte. Startpunktet for Den sentrale røde armé (Den røde armés første frontarmé) for denne marsjen ("Zhongyang Hongjun changzheng chufadi jiuzhi", 中央红军长征出发地旧址) er oppført på listen over Folkerepublikken Kinas kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Eksterne lenker. Yudu Anyuan (Ganzhou). Anyuan (kinesisk: 安远县; pinyin: " Ānyuǎn Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ganzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Anyuan Lichuan (Fuzhou). thumb Lichuan (kinesisk: 黎川县; pinyin: " Líchuān Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Fuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Lichuan Gan (Ganzhou). thumb Gan (kinesisk: 赣县; pinyin: " Gàn Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ganzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Eksterne lenker. Gan Dayu. Dayu (kinesisk: 大余县; pinyin: " Dàyú Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ganzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Plommepasset og den gamle postveien ("Meiguan he gu yidao", 梅关和古驿道) ble i 2006 tilføyd fra listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Referanser. Dayu Nanfeng. Nanfeng (kinesisk: 南丰县; pinyin: " Nánfēng Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Fuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 206, som passerer dette området, løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Eksterne lenker. Nanfeng Diacheila. "Diacheila" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) sumpløpere (Elaphrinae) i familiegruppen løpebiller. 2 arter er registrert i Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World. Nancheng. Nancheng (kinesisk: 南城县; pinyin: " Nánchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Fuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 206, som passerer dette området, løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Eksterne lenker. Nancheng Dongxiang (Fuzhou). Dongxiang (kinesisk: 东乡县; pinyin: " Dōngxiāng Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Fuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Eksterne lenker. Dongxiang Elaphrus. "Elaphrus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) sumpløpere (Elaphrinae) i familiegruppen løpebiller. Fire arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World. Hoelitt. Hoelitt er et mineral, oppkalt etter den norske polarforskeren Adolf Hoel. Det ble oppdaget på Spitsbergen i 1922. Dets kjemiske formel er (C6H4)2(CO)2. Gluterfossen. Gluterfossen er en foss i Erstaddalen i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Knivabekkurifossen. Knivabekkurifossen er en foss i Møkridsdalen i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Svøufallet. Svøufallet er en foss i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Den ligger i det kjente Jenstadjuvet, i ei sideelv til Driva ved Gjøra mellom Sunndalsøra og Oppdal. Honganvikfossen. Honganvikfossen er en foss ved Honganvik i Sauda kommune i Rogaland. Strufossen. Strufossen er en foss i Gaular, Sogn og Fjordane. Den ligger i Eldalsdalføret, et stykke øst for Føllingsvatnet, ca 4 km fra Eldalsosen. Riksvei 13 ligger på nordsiden av elven, tilkomst til fossen ved privat vei til Indre Eldal, bruk 3 (Øykjebotnen). Fossestien går forbi fossen nedenfor fossefallet. Fossen er del av det vernede Gaularvassdraget. Sjurhaugfossen. Sjurhaugfossen er en foss i Lærdalselva i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Rektor ved Universitetet i Oslo. a> hadde rektor kontor i "Domus Academica" (Urbygningen) ved Karl Johans gate 47 Inngangen til det gamle kontoret og kollegieværelset. Rommene er i dag møterom og museum. Rektor ved Universitetet i Oslo er universitetets fremste akademiske verv og innehaveren har det øverste ansvaret for å lede universitetets virksomhet. Rektor er ex officio leder for universitetsstyret (til 2003: Det akademiske kollegium) og velges blant de vitenskapelig ansatte (etter konvensjon professorene) av hele universitetssamfunnet, for en periode på fire år og med mulighet for gjenvalg én gang. Rektoratet består i tillegg til rektor av en valgt stedfortreder, "prorektor", og kan dessuten omfatte en eller flere "viserektorer" utnevnt av rektor. Viserektoren eller viserektorene sorterer under rektor og prorektor, og kan gis ansvar for bestemte saksområder. Fra 1. august 2009 består rektoratet ved Universitetet i Oslo av rektor Ole Petter Ottersen, prorektor Inga Bostad og viserektorene Ragnhild Hennum og Doris Marie Jorde. Rektorembedet ble innført ved Det Kongelige Frederiks Universitet (universitetets navn til 1939) i 1907, og erstattet det tidligere vervet som formann for Det akademiske kollegium. Historie. Frem til fundas for Det Kongelige Frederiks Universitet ble vedtatt av Stortinget og fikk kongens sanksjon, ble universitetets indre organisasjon fastlagt gjennom midlertidige beslutninger, dels etter planene som var lagt frem for det nye norske universitet av en kommisjon i 1812, og dels gjennom særlige kongelige resolusjoner. I 1813 ble Det akademiske kollegium opprettet som universitetets øverste organ, bestående av alle professorene. I følge kongelig resolusjon av 24. september 1816 skulle kollegiet bestå av de eldste professorer fra hvert av de fire fakultetene, med en fra det teologiske, det juridiske og det medisinske og tre fra det filosofiske fakultet. a>, universitetets nominelle kansler fra 1824 til 1844 Fra 1814 utnevnte Kongen en kansler og en prokansler ved universitetet. Kansleren skulle være bindeledd mellom universitetet og regjeringen og føre tilsyn med universitetet på kongens vegne. De første kanslere var de svenske stattholdere i Norge. De kom i praksis ikke til å spille noen aktiv rolle i forhold til universitetet. Prokansleren fikk derimot en viktig og aktiv rolle, særlig gjennom at prokansleren møtte i og ledet Det akademiske kollegium. a>, universitetets prokansler fra 1828 til 1840 Etter at Stortinget helt siden 1816 flere ganger hadde vedtatt en universitetslov, ble "Lov indeholdende Fundats for det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania" omsider sanksjonert av Kongen i 1824. Universitetsloven opprettholdt kansler- og prokanslerembedet, og fastsatte at prokansleren skulle være kanslerens stedfortreder og formann for Det akademiske kollegium. I praksis fikk denne siste bestemmelsen ingen betydning. Fra 1824 var kronprins Oscar universitetskansler – etter mønster fra Sverige, hvor tronfølgeren gjerne var kansler for universitetene i Uppsala og Lund. I Norge ble kronprinsens kanslerfunksjon rent seremoniell. Siden kronprinsen ikke kunne fylle kanslerembedets daglige funksjoner, kom prokansleren til å fungere som kansler. På denne måten ble det ikke aktuelt for prokansleren å føre formannskapet i Det akademiske kollegium. I stedet gikk det på omgang mellom dekanene å fungere som prokansler og ha forsete i kollegiet. Embedet som kansler var noe omstridt i Norge, og enkelte mente det var grunnlovsstridig at kronprinsen og stattholderen skulle ha sivile embeder i landet. Kansler- og prokanslerembedet ble avskaffet gjennom "Lov indeholdende Forandringer i og Tillæg til Fundatsen for det Kgl. Frederiks Universitet i Christiania" av 17. september 1845. I stedet valgte kollegiet fra 1845 hvert år en formann fra sin egen midte. Det hadde helt siden 1840-tallet vært ytret ønske om innføring av et rektorembede, med en rektor som satt for en noe lengre periode og hadde en mer selvstendig myndighet. Rektoratet ble innført ved universitetet ved "Lov om Det kgl. Frederiks Universitet" av 9. oktober 1905, som trådte i kraft fra 1. januar 1907. Rektor ble valgt av et «almindeligt professormøde» (alle universitetets professorer) for tre år om gangen. Dosentene fikk stemmerett i rektorvalget fra 1939. I 1957 ble embedet som prorektor, dvs. rektors stedfortreder, fast innført. Prorektor skulle deretter velges på samme måte som rektor. Embedet som prorektor hadde eksistert en gang tidligere, da Adolf Hoel var prorektor 1941–1943. I 2006 ble i tillegg stillingen som viserektor innført. Viserektor er i motsetning til rektor og prorektor ikke valgt, men utnevnt av rektor, og er ikke rektors stedfortreder. Gjennom universitetsloven av 1955 fikk det øvrige vitenskapelige personalet og studentene stemmerett i rektorvalget. Universitetsloven av 1975 gav også teknisk-administrativt ansatte stemmerett. Frem til 1989 var bare professorer valgbare til rektor- og prorektorembedet. Den nye universitetsloven fra 1989 bestemte at alle vitenskapelig ansatte i hovedstilling skulle være valgbare. Universitetsloven av 1995 åpner for at universitetene kan velge om de vil ha en valgt eller ansatt rektor, og for at hvem som helst kan bli rektor ved universitetene. Så langt er det likevel bare professorer som har blitt valgt til rektor. Universitetets første viserektor var derimot ikke professor, men førsteamanuensis. Siden rektorvervene er de fremste akademiske vervene ved universitetet er det lite sannsynlig at personer uten professor- eller førsteamanuensiskompetanse vil kunne bli valgt til dem. Rektorer siden 1907. a>, rektor ved universitetet fra 1985 til 1992 Eksterne lenker. Liste over rektorer Rektorer ved Universitetet i Oslo Espelandsfossen (Ulvik). Espelandsfossen er en foss i Espelandsdalen i Ulvik kommune i Hordaland. Skjervefossen. Skjervefossen er en foss i Granvin kommune i Hordaland. Den ligger ved Skjervet, omtrent midt mellom Granvin og Voss. Riksvei 13 passerer på avsatsen mellom fossens øvre og nedre fall. Brudesløret (Flora). Brudesløret er en foss i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Det foreligger planer om utbygging av elva, noe som kan føre til at fossen blir tørrlagt. Fuck. Fuck er et engelsk slanguttrykk med flere betydninger. Som verb betyr det «å ha samleie» eller «å lure», som substantiv betyr det «samleie». Ordet brukes også som utropsord og banneord, og oversettes på norsk gjerne til «faen», ettersom bruken minner om bruken av ordet faen. På engelsk refereres ordet ofte som «F-ordet». Norske filmtekstere bruker også gjerne «f***». Etymologi. Ordets opprinnelse er usikker, men er sannsynligvis relatert til germanske ord som betyr å slå, å gni eller å ha samleie. Relaterte ord kan være tyske "ficken" («å ha samleie»), nederlandske "fokken" («å slå»), det norske dialektuttrykket "fukka" («å ha samleie»), og de svenske dialektuttrykkene "fokka" («å slå», «å ha samleie») og "fock" («penis»). Historisk bruk. Den første anerkjente forekomst av ordet er i et kodet dikt fra før 1500-tallet. Diktet har tittelen «Flen flyys» og er et narredikt om munkene i Cambridge. En av strofene i diktet lyder "Non sunt in coeli, quia gxddbov xxkxzt pg ifmk." Den siste delen er kodet tekst, og dekodes til "non sunt in coeli, quia fvccant vvivys of heli", som oversatt til engelsk blir "they are not in heaven because they fuck wives of Ely". Den første trykte bruken av ordet «fuck» var i den skotske poeten William Dunbars dikt fra 1503 "Brash of Wowing" som har linjene I 1991 ga det amerikanske hardrock-bandet Van Halen ut et studioalbum med navnet "For Unlawful Carnal Knowledge", hvor de hevdet at FUCK var akronym for tittelen. Hensikten var å provosere de amerikanske sensurmyndighetene. Kriken (Stavanger). Kriken eller Krigen var et område omkring Vågen i Stavanger. Det var på 1400-tallet flere eiendommer i Stavanger som hadde navnet Kriken, Midt-Kriken, Øvre Kriken og Nedre Kriken. Det har vært ulike oppfatninger om hvor Kriken var. Navnet Krigen betyr vrå, vinkel, bukt eller krok. Kildegrunnlaget fra 1400-tallet. Kriken er kjent i fire dokumenter fra middelalderen, men ingen av dokumentene forteller hvor Krigen var, og det er heller ikke åpenbart fra kildene hvor det var. 12. januar 1431 ble et dokumentet skrevet i ”øfra Krikenom” – Øvre Kriken i Stavanger. 30. april 1444 solgt abbed Erlend på Utstein kloster tuftene som heter ”neste Krikeren” til lagmannen Eirik Gunnarson. 3l. mars 1445 solgte Eirik Gunnarsons sønner abbeden Olav Erikson i Halsnøy kloster og kannik og senere biskop Gunnar Erikson i Stavanger – tuften som heter ”Midh-krikin” – Midt-Kriken. Midt-Kriken lå ved sjøen, slik at Kriken ikke kan være delt i nedre, midtre og øvre Kriken. 20. juni 1482 ble igjen et dokumentet skrevet i ”Krikenom” i Stavanger. Nedre Strandgate 3 og Valberget. 29. august 1698 solgte Peder Jenssen sin andel i en grunn i Krigen på Strandgaten. Denne eiendommen kan vi stedfeste til Nedre Strandgate 3 ut fra hvem som var naboer. Til Nedre Strandgate 3 var det grunnleie til rektor ved Katedralskolen i Kristiansand. 28. februar 1705 eide borgermester Bernt Svendsen en grunn fra Krigen av Valberget til en trehage. Denne eiendommen hadde trolig en gang tilhørte Krigen prebende fram til 1561, da Erik Rosenkrantz overtok. Senere overtok Børnehuset i Bergen disse eiendommene. Kriken prebende. Det kan være at både eiendommen på Nedre Strandgate og Valberget begge lå på grunner tilhørende Kriken prebende, eller at begge eiendommene hørte til Kriken. Navnet Kriken ble etter reformasjonen brukt som navn på et prebende ved Domkirken. Prebender var samlinger med eiendommer som ga leieinntekter. Prebendene i Stavanger hadde før reformasjonen navn etter helgener. Etter reformasjonen fikk de navn etter en av største gårdene som prebenet hadde inntekter av. At lektoratet i Kristiansand hadde overtatt Nedre Strandgate 3 stemmer også med opplysningen fra 1621, der Krigen prebende ble lagt til lektoren i Stavanger for evig tid og et kongelig vedtak 20. november 1680 der to tredjedeler av Stavanger katedralskoles inntekter til Kristiansand katedralskole og resten til kapellanen i Kristiansand. Krigen prebende eide en rekke gårder i Rogaland. Sporer vi opp eldre kilder til disse gårdene finner vi Eirik Gunnarson og sønnene Gunnar og Olav Eirikson som tidligere eiere av Vorster i Strand, Veland i Strand og Skeie på Hundvåg. Dette er neppe tilfeldig og vi må kunne gå ut fra at Gunnar og Olav Eirikson var opphavsmenn for mange av eiendommene i Kriken prebende. Vi må da også kunne gå ut fra at prebendet har omfattet "neste" Kriken og midt Kriken i Stavanger, og kom fra Gunnar og Olav Eirikson. Sammendrag. Om alle kildene omtaler middelalderens Kriken, kan Kriken ha omfattet området omkring Vågen fra Valberget til Torget og videre et stykke ut på Stranden. Tongsin. Tongsin er et fylke ("kun") i provinsen Chagang i Nord-Korea. Fylket grenser til Ryongrim og Chonchon i nord, Taehung og Yongwon i naboregionen Sør-Pyongan i sør og øst, Huichon og Songwon i vest og sørvest. Fylket var en del av Huichon før det ble fradelt som eget fylke i 1952 da lokalstyret ble reorganiseri. Vest i fylket flyter Chongchonelva. Alle andre steder reiser høye fjell seg med Myohyangfjellene i sør og Chogyuryongfjellene i nord og øst. Høyeste punkt er Ungosusan (웅어수산) 2020 moh. Landbruk og tømmerhogst er viktigste næringsveier. 13 prosent av fylket er dyrkbart, og det meste annet er dekt av skog. Viktigste landbruksvare er mais. Fylket er ikke knyttet til landets jernbanenett, men det er veiforbindelse til Huichon og Ryonggang. Wiwon. Wiwon er et fylke ("kun") i provinsen Chagang i Nord-Korea. Fylket ligger ved Yaluelva som også er grenseelv mellom Nord-Korea og Kina. Fylket var opprinnelig en del av Nord-Pyongan men ble overført til Chagang i 1954. Fylket grenser til Manpo og Sijung i nord, Kanggye og Songgan i øst, Chonchon i sørøst, Kopung mot sør og vest, samt Chosan i vest. Den sørvestre delen av fylket domineres av Kangnamfjellene, med sitt høyeste punkt Sungjoksan (숭적산) 1984 moh. Fjellrikt er det også mot fylkene Kopung og Chosan. Klimaet er kontinentalt, med kalde vintre og en årlig middeltemperatur på 6 ℃. Viktigste næringsveier er landbruk og tømmerhogst. I september 2005 offentliggjorde landets myndigheter ferdigstillelse av et andre kraftverk i Wiwon. Usi. Usi er et fylke ("kun") helt vest i provinsen Chagang i Nord-Korea. Fylket ligger ved Yaluelva som også er grenseelv mellom Nord-Korea og Kina. Fylket grenser til de nordkoreanske fylkene Chosan og Kopung i øst, Songwon i sør og Pyoktong i vest. Fylket var opprinnelig en del av Pyoktong, men ble fradelt i 1952 da lokalstyret ble reorganisert. I 1954 ble fylket overført fra Nord-Pyongan til Chagang. Usi er ikke knyttet til landets jernbanenett, ken har veiforbindelse til Chosan og Pyoktong og videre til Sinuiju. Elva Yalu benyttes også til transport. Deler av Yalu i Usi er en del av landets største vannreservoar «Supungsjøen» (수풍호). Yaludalen er kjent for sine risavlinger, mens en høyere opp dyrker mais, poteter og sesam. Distriktet Kaha-ri er kjent for sitt sunne vann. Songwon. Songwon er et fylke ("kun") i provinsen Chagang i Nord-Korea. Fylket grenser til Usi og Kopung i nord, Tongsin i øst, Huichon i sør, samt Tongchang i vest. Fylket var opprinnelig en del av Chosan, men ble fradelt i 1949 samtidig som provinsen ble etablert. Chongchonelva og Chungmanelva flyter begge gjennom fylket. Terrenget er ellers fjellrikt dominert av Pinandokfjellene og Chogyuryongfjellene mot sør i fylket. men den høyeste fjelltoppen ligger i nord, Koambong med 1744 moh. Klimaet er kontinentalt, men relativt fuktig. Frosten kommer tidlig i oktober og varer til sent april. Viktigste næringsvei er landbruk og skogsdrift. 93 prosent av fylket er dekt av skog. innenfor landbruket holdes for det meste kyr, mens det dyrkes mais og ris. Et vannreservoar på 67 km² er bygd over Chungman og ble ferdigstilt i 1980, og benyttes for vannkraftproduksjon. Songgan. Songgan er et fylke ("kun") i provinsen Chagang i Nord-Korea. Fylket har grenser til Rangrim i øst, Wiwon i vest, Kanggye i nord og Chonchon og Ryongrim i sør. Fylket ble etablert i 1952 fra deler av fylkene Chonchon og Changgang da lokalstyret ble reorganisert. I Songgan ligger Nangrimfjellene, men terrenmgtet flater ut vestover mot Changjaelva. Høyeste punkt er Maengbusan 2214 moh. 92 prosent av fylket er skogbevokst. Manpolinja er en jernbaneforbindelse som følger elva vest i Songgan. Fylket har forbindelse til Kanggye og Pyongyang via vei. Viktigste lokale næringaliv er tømmerhogst og landbruk. Foruten mais, dyrkes hvete, hirse, foruten at det holdes kyr og dyrkes silkeormer. Sijung. Sijung er et fylke ("kun") i provinsen Chagang i Nord-Korea. Fylket har grenser til Kanggye og Changgang i øst, Manpo i nord og vest og Wiwon i sør. Fylket var opprinnelig en del av Kanggye, men ble fradelt som eget fylke som en del av en større reorganisering av lokalstyret i desember 1952. I øst er fylket bratt og fjellrikt dominert av Kangnamfjellene, men fylket bir flatere mot vest. Høyeste punkt er Sirubong i sør med 1355 moh. Changjaelva flyter fra nord til sør, og gjør en mengde spektakulære spinger på vei mot Yaluelva. En del av elva er demmet opp for å lage et vannreservoar. Sijung knyttes til omverdenen med vei og jernbane (Manpolinja). Noe gods transporteres også på Changjaelva. Lokalt næringsliv domineres av landbruk og gruvedrift. Ryongrim. Ryongrim er et fylke ("kun") i provinsen Chagang i Nord-Korea. Fylket grenser til de andre fylkene Rangrim, Changjin, Chonchon, Tongsin, Taehung og Songgan. Terrenget er domonert an fjell og mange fjelltopper, så som Wagalbong (2260moh), Ch'ŏnŭimulsan (2032moh), Rangrimsan (2186moh), Milpuldŏksan (1577moh), Ungŏsusan (2020moh), Toma-ong (1525moh), Paktalsan (1817moh), Taedasan (1463moh) og Sonamsan (1178moh). Når dette fylkets navn uttales på en standarddialekt i Sør-Korea mister "Ryongrim" 'r' både skriftlg og muntlig. I tillegg forsvinner også den andre 'r' og blir til n" slik at "Ryongrim" blir til "Yongnim". Rangrim. Rangrim er et fylke ("kun") helt øst i provinsen Chagang i Nord-Korea. Fylket ble etablert som egen enhet etter en større reorganisering av lokalstyret i desember 1952 fra deler av fylkene Changgang og Changjin. Opprinnelig var fylket en del av provinsen Sør-Hamgyong, men overført til Chagang i 1954. Fylket grenser til Hwapyong, Kimjongsuk og Kimhyongjik i nord, Pujon i øst og Changjin i sør, samt Changgang, Songgan og Ryongrim i vest. Fjellet er fjellrikt og kupert og fylket er dominert av fjellkjedene Rangrimfjellene og Yonhwafjellene. Høyeste punkt er Yonhwasan 2355 moh. de lavereliggende delene av fylet ligger vel 1000 moh. Klimaet er kaldt og kontinentalt med vinterfrost fra midten av september til sent i mai. Flere veier går gjennom fylket, foruten Kanggyelinja, jernbanen som har forbindelse mot Kanggye i vest. Viktigste landsbruksprodukter er poteter, mais, bygg og hvete. I fylket drives også med tømmerhogst, foruten at det finnes noen mindre fabrikker. Kopung. Kopung er et fylke ("kun") i provinsen Chagang i Nord-Korea. Fylket var før 1945 en del av fylket Chosan. Det meste av fylket er fjellrikt, men lavere mot vest. Kangnamfjellene og Chogyuryongfjellene (적유령산맥) er fjellkjeder som går tvers igjennom fylket. De største elvene er Chungmanelva, Komyonchonelva, Wolmyongchonelva og Pungmyonchonelva. Høyeste fjelltopp er Koamsan. 89,4 prosent er dekt av skog. Deler av fylket består av Karst-topografi. I fylket ligger den kunstige Songwonsjøen. Den viktigste lokale næringslivet er knyttet til landbruk. I tillegg finnes noe naturressurser som metaller, men lite produseres lokalt. Hwapyong. Hwapyong er et fylke ("kun") i provinsen Chagang i Nord-Korea. Fylket ble etablert som egen enhet etter en større reorganisering av lokalstyret i desember 1952. Før dette hadde fylket vært en del av de to fylkene Chasong i Chagang og Kimhyongjik i naboprovinsen Ryanggang. Chunggang. Chunggang er et fylke ("kun") i provinsen Chagang i Nord-Korea. Fylket var opprinnelig en del av Kimhyongjik i provinsen Ryanggang. I eldre kilder heter det at fylket er en del av Huchang, det gamle navnet til Kimhyongjik, som fikk nytt navn t 1988 da Kim Il-sung bestemte seg for å kalle fylket opp etter sin far, Kim Hyong-jik. Fylket het først Chunggangjin (중강진), men er nå kjent som Chunggang "ŭp". Mot nord ligger Kina på andre siden av grenseelva Yalu, mens grensa mot Ryanggang ligger i sør. Klimaet er kontinentalt med ekstremt kalde vintre. 12. januar 1933 ble det målt minus 43 °C i Chunggangjin. Gjennomsnittlig temperatur i januar er minus 19.5 °C, mens den i juli ligger på 22,5 °C. Det er rapportert at en rakettbase for Taepodongraketter er etablert i fylket tidlig på 1990-tallet og at raketter er rettet mot mål på Okinawa i Japan. Chosan. Chosan er et fylke ("kun") i provinsen Chagang i Nord-Korea. Fylket ligger ved den kinesiske grensa helt nord i provinsen. Fylket er preget av å ligge ved foten til Kangnamfjellene mot sør og mot Yaluelva i nord. Det høyeste fjellet er Namhaetaesan (남해태산, 1079 moh. 20 prosent av arealet er dyrkbart og husdyrhold og birøkting er viktige næringer. 76 prosent av arealet er dekt med skog og det drives tømmerhogst. Klimaet er kontinentalt med varme somre og kalde vintre. Landets høyeste sommertemperatur på 41 °C er fra dette fylket fra juli 1961. Under Koreakrigen nådde sørkoreanske styrker den 26. oktober 1950 Yaluelva i Chosan, like før kinesiske styrker engasjerte seg i krigen. I 1999 ble det gravd fram en grav fra Goguryeo-tiden i fylket. The Adventures of Robin Hood (film). "The adventures of Robin Hood" er en amerikansk eventyrfilm fra 1938 regissert av Michael Curtiz og William Keighley. Den er filmet i Technicolor. Errol Flynn har tittelrollen som den fredløse sakseren Robin Hood, og Olivia de Havilland som jomfru Marian. Filmen vant 3 Oscarpriser, blant annet beste musikk og klipping. Handling. Mens kong Richard Løvehjerte er på korstog, styres Nottingham av hans bror,den onde prins John, (Claude Rains). John er en av normannerne, han øker skatten og vil fange sakserene og de fredløse. Den eneste som står i veien er sakseren, Robin av Locksley. En dag redder Robin Much Millersønnen (Herbert Mundin) fra å bli arrestert av Johns medhjelper Sir Guy of Gisbourne (Basil Rathbone), siden han jaktet på en av kongens hjorter. Robin og hans trofaste kamerat Will Scarlet (Patric Knowles) tar Much og flykter nok en gang. Robin drar alene til borgen, og tar med seg hjorten, og blir med på måltidet. blant Johns venner og hoff er Jomfru Marian (Olivia de Havilland), som ikke liker John, og vil ha Richard tilbake. Robin flykter fra festen etterfulgt av Guy og Gisbourne og Johns vakter, men han klarer å rømme fra borgen. En dag Robin og Will Scarlet går en tur i skogen, møter de på Lille John (Alan Hale som spilte Lille John i tre forskjellige Robin Hood filmer). Robin får John med på laget sitt. Senere får han mange flere med, blant annet Broder Tuck (Eugene Pallette), nå er de mange fredløse. En dag normannerne er på vei i Sherwoodskogen for å kreve inn skatt, kommer uventet Robin Hood og hans fredløse frem fra trær og har dem med på en fest. På "gjestelisten" er Guy of Gisbourne, den feige sheriffen av Nottingham (Melville Cooper) og Marian. De fredløse har et måltid og tar alle penger og verdier fra normannerne. Robin forteller Marian hvorfor de stjeler fra de rike og gir til de fattige, Robin sier til Gisbourne at det er takket være Marian han lar dem leve. Når de kommer tilbake fra "festen" får sheriffen en ide; De holder en bueskytekonkuranse, og vinnerpremien er en gullpil som blir gitt av Marian. Robin Hood kommer sikkert til å delta i forkledning, den som vinner må være Robin siden han er den beste bueskyteren i Nottingham, dermed kan de fange ham. Gisbourne foreslår å henge ham. Når turneringen nesten er over kommer et skudd som ikke kan bli gjort bedre, men i det Robins pil treffer splitter den pilen i to, dermed vinner Robin og blir tatt til fange. Marian advarer de fredløse, så de kan redde ham før det er for sent. Senere den kvelden sniker Robin seg opp i fiendens borg for å takke Marian. Senere blir hun tatt til fange. Kong Richard (Ian Hunter) er på vei hjem til England forkledd som en munk. På en tur til Sherwood skogen for å møte Robin, viser han sin identitet. Nå har Prins John tenkt å krone seg selv som konge, og Richard, Robin og de fredløse kommer for å stoppe kroningen og seremonien. Nå blir det en stor kamp, etterfulgt av en sverdduell mellom Guy of Gisbourne og Robin Hood. Det ender opp med at Robin dreper Gisbourne of redder Marian. Deretter vinner sakserene og Richard er tilbake som konge. Så gifter Robin og Marian seg, og går ut av borgen. Chonchon. Chonchon er et fylke ("kun") i provinsen Chagang i Nord-Korea. Fylket var opprinnelig en del av Kanggye, men ble reorganisert og fradelt som egen fylke i 1949. Fylket ligger høyt og er fjellrikt, det høyeste punktet er Sungjoksan, 1984 moh. Chogyuryong-fjellene er en fjellkjede som går gjennom fylket. I fylket ligger en stor fyrstikkfabrikk, og det huser også landets største edelgran. Chasong. Chasŏng er et fylke ("kun") i provinsen Chagang i Nord-Korea. Fylket ligger like sør for den kinesisk-koreanske grensa. Changgang (Chagang). Changgang er et fylke ("kun") i provinsen Chagang i Nord-Korea. Fylket var opprinnelig en del av Kanggye, men ble reorganisert og fradelt som egen fylke i 1949. Det grenser til Hwapyong og Rangrim i øst Kanggye og Sijung i vest, Songgan i sør og Chasong i nord. Terrenget i fylket er fjellrikt og kupert, med Kangnamfjellene i nordøst og Chogyuryongfjellene i sørvest. Den høyeste fjelltoppen er Kumpasan (금파산) som er 1918 moh ved den nordlige grensa. Kommunikasjonene i fylket er vei og jernbane. Jernbaneforbindelsen Kanggyelinja passerer gjennom fylket i sørøst. Fylket huser næringsmiddelindustri og farmasøytisk industri. Det dyrkes ris ved Chongsongelva (종성강), foruten andre korntyper og druer. Fylket har gruver for utvinning av sink. Manpo. Manp'o er en by i Nord-Korea som ligger nordvest i den nordkoreanske regionen Kangwon. Byen ligger ved Yaluelvas bredder på slettene "Kosan" og "Kŏnha". Byen ble reklassifisert fra fylke til by i 1961. Manpo har trevareindustri. Byens middeltemperatur er 6.5℃, som varierer fra januar med minus 14.4℃ og juli med 23.6℃. Årlig gjennomsnittlig regnfall er 947,8mm. Huichon. Hŭich'ŏn er en by i Nord-Korea som ligger sør i den nordkoreanske regionen Chagang. Byen var en søvnig fjellandsby før andre verdenskrig, men har siden utviklet seg til et senter for masknvare- og elektronisk industri. Store deler av industrien ble satt opp i byen under Koreakrigen. Byen ha forbindelse til resten av landet via vei og jernbane. I tillegg til tunge maskiner, har yen fabrikker for produksjon av silke og glassvarer. I byen ligger Huichon University of Telecommunications. Kanggye. Kanggye er en by i Nord-Korea som ligger i den nordkoreanske regionen Chagang. Byen er regionhovedstad. På grunn av byens strategiske posisjon har den vært et militært sentrum i flere hundre år. Byen ligger ved møtestedet til fem elver, deriblant Changjaenva. Den har forbindelse til det øvrige landet via vei, jernbane og fly. I byen ligger Kanggye University of Education. Byen har en viss industri, det meste etablert etter 1945. Byen har dessuten tilgang til gruveindustri, som produserer kobber, sink, jernmalm, kull og grafitt. Byen har også tømmerindustri. Slaget om Petsamo. Slaget om Petsamo ble utkjempet mellom finske og sovjetiske styrker i området ved Petsamo helt nord i Finland. De finske forsvarerne var svært underlegne de sovjetiske angriperne, men klarte å oppholde den sovjetiske invasjonen, dels på grunn av ekstremt terreng og dårlig vær. Haakon Breien Benestad. Haakon Breien Benestad (født 23. oktober 1940) er en norsk lege og professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo. I 2005 ble han valgt til prorektor ved universitetet, for perioden 2006–2009. Benestad tok den medisinske embedseksamen ved Universitetet i Oslo våren 1965 og ble dr. med. høsten 1972, med en avhandling innen eksperimentell hematologi. Siden 1990 har han vært professor i fysiologi ved Institutt for medisinske basalfag ved UiO, der han har arbeidet siden 1968. Han har hatt flere opphold som gjesteforsker i Storbritannia og Finland. Prorektor. Prorektor er ved mange universiteter betegnelsen på rektors stedfortreder. Ofte blir prorektor valgt sammen med rektor. Brod-Posavina. Brod-Posavina fylke er et fylke i Kroatia. Det ligger sør i regionen Slavonia, og grenser til Bosnia-Hercegovina i sør. Fylkeshovedstaden er Slavonski Brod. Andre større byer er Nova Gradiška, Vrpolje og Slavonski Šamac. Administrativ inndeling. Brod-Posavina fylke er delt inn i to byer og 26 kommuner Anne-Brit Kolstø. Anne-Brit Kolstø (født 21. mai 1945) er professor i farmasøytisk mikrobiologi ved Universitetet i Oslo, og var prorektor ved universitetet fra 2002 til 2005. Hun ble cand. real. i biokjemi ved Universitetet i Oslo i 1971 og dr. philos. ved Universitetet i Tromsø i 1976. Kolstø har tidligere vært stipendiat ved Institutt for medisinsk biologi ved Universitetet i Tromsø, postdoctor ved University of California, forsker ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning og barneavdelingen ved Ullevål universitetssykehus, forsker ved Statens institutt for folkehelse, førsteamanuensis i cellebiologi ved UiO og forsker ved National Institute for Medical Research i London. Som prorektor ledet hun UiOs sentrale forskningskomité, UiOs sentrale undervisningsutvalg, UiOs sentrale utstyrsutvalg, Komité for universitetets priser og Komité for universitetets pris for menneskerettigheter. Hun har vært president i Norsk Biokjemisk Selskap. Osijek-Baranja. Osijek-Baranj er et fylke i Kroatia. Det ligger nordøst i regionen Slavonia, øst i Kroatia. Fylkeshovedstaden er Osijek. Andre større byer er Đakovo, Našice, Valpovo, Belišće og Beli Manastir. Administrativ inndeling. Brod-Posavina fylke er delt inn i 7 byer og 35 kommuner Lalitpur (distrikt). Lalitpur (hindi: ललितपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Lalitpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 931 i 2011. Storfjorden (Lyngen). Storfjorden (nordsamisk: "Omasvuotna") er den innerste delen av fjorden Lyngen i Storfjord kommune i Troms. Fjorden er 17 km lang. Fra innløpet, mellom bygda Rasteby i vest og Falsnesodden i øst, går fjorden i sørvestlig retning til fjordbotnen ved Hatteng. Like øst for Falsnesodden ligger bygda Skibotn. Litt lenger inn i fjorden ligger bygda Elvevoll på østsiden og noe lenger sør ligger bygda Sandøyra. Like over fjorden for disse ligger de to bygdene Elsnes og Horsnes. Innerst i fjorden ligger tettstedet Hatteng. Ved Hatteng munner Signaldalelva ut i fjorden. E6 går langs hele østsiden av fjorden, mens fylkesvei 868 går langs vestsiden. Hamirpur (distrikt, Uttar Pradesh). Hamirpur (hindi: हमीरपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Hamirpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 903 i 2011. Gaularspelet. Gaularspelet er et historisk skuespill som blir fremført på en utescene på Osen Gard, i Gaular kommune i Sogn og Fjordane i august annethvert år. Spillet ble til i 1987 etter en idè av Egil Hjelmeland. De senere årene, er det versjonen «Kjærleikssaum», skrevet av Rolf Losnegård som har blitt vist. Spillet er bygd opp av en enorm dugnadsinnsats, de fleste aktørene er amatører, men med enkelte profesjonelle innslag. Gaularspelet bygger på historiske hendelser i Dalsfjordområdet i vikingtiden mellom år 865 og 874. Disse hendelsene var viktige, ikke bare i forhold til maktkampen omkring samlingen av Norge, men i enda større grad for bosettelsen på Island. «Kjærleiksaum» er et storslått drama om hvordan det kan ha gått for seg da Harald Hårfagre sendte mennene sine til Atle Jarl «hin mjove» (den smale) som styrte Gaular og Sygnafylket for han. Om Ingolfr Arnarsson og hans søster Helga «den fagre» som var lovet til Leiv Rodmarsson, men som også Holmstein, sønnen til Atle Jarl var forelsket i, og om hvordan drapet på atlesønnene førte til at Ingolfr og Leiv ble dømt fredløse og reiste vestover til Island og slo seg ned der. Panserslaget ved Honkaniemi. Panserslaget ved Honkaniemi ble utkjempet mellom finske og sovjetiske styrker den 26. februar 1940. Slaget ble i hovedsak utkjempet med stridsvogner, det eneste av sitt slag under vinterkrigen. Av de 13 stridsvognene finnene hadde disponible for angrepet ble 5 satt ut før slaget, grunnet tekniske problemer. Slaget begynte med et angrep fra de finske styrkene og var et ledd i forsøket på å forsvare den strategisk viktige byen Viborg. De underlegne, finske panserstyrkene var imidlertid ikke istand til å bryte gjennom de sovjetiske linjene, og angrepet måtte avbrytes etter de fleste finske stridsvognene var slått ut. Prosessorregister. Et prosessorregister er en liten lagringsenhet som er den raskeste en CPU kan nå. De fleste, men ikke alle, moderne datamaskinarkitekturer følger prinsippet om at data leses fra minnet og inn i registre før bruk, for så å skrive resultatet tilbake til minnet fra et register etterpå. En vanlig egenskap i dataprogrammer er lokalitet, altså det at programmet benytter de samme dataene om og om igjen. Hvis det er mulig å ha disse dataene liggende i registrene, vil man kunne øke ytelsen. Prosessorregistrene utgjør toppen av minnehierarkiet. Navnet refererer vanligvis kun til de registrene som en instruksjon kan vise til direkte, slik definert av instruksjonssettet. For eksempel definerer x86-instruksjonssettet åtte 32-biters registre, men CPU-er som implementerer dette instruksjonssettet har gjerne flere registre enn det. Å plassere ofte brukte variable i registre kan være utslagsgivende for ytelsen til et program. Registerallokering er noe som utføres av kompilatoren under kompilering. Registertyper. Registre klassifiseres vanligvis etter hvor mange biter de består av, for eksempel 8-biters register eller 32-biters register. Registre implementeres i dag vanligvis som en registerfil, men de har også blitt implementert med individuelle flip-floper, magnetkjerneminne eller på andre måter. En prosessor vil ofte ha flere forskjellige typer registre. Disse kan blir klassifisert etter hva slags innhold de har eller hva slags instruksjoner som bruker dem. Avhengig av arkitekturen kan det være slik at noen registre fritt kan brukes i alle programmer, mens andre er kun for systemprogramvare, som for eksempel operativsystemet. Maskinvareregistre går ut på det samme, men finnes andre steder enn i CPU-en. Noen eksempler. Tabellen nedenfor viser antall registre for flere sentrale arkitekturer. Vær oppmerksom på at stakkpekeren (SP) telles som et heltallsregister på x86-kompatible prosessorer, selv om kun et fåtall instruksjoner er i stand til å benytte den. Tilsvarende situasjoner kan finnes på andre arkitekturer. Bjerkelundgata (Oslo). Bjerkelundgata (1–5, 2–6) er ei gate på Grünerløkka i Oslo. Den går et kvartal mellom Helgesens gate og Seilduksgata. Her støter den mot midtaksen i parken Birkelunden, derav navnet. Gata består av klassiske fire-etasjers leiegårder fra sent 1800-tall samt en liten barnehage av nyere dato. Gata og bebyggelsen inngår i verneområdet Birkelunden kulturmiljø. Mahoba (distrikt). Mahoba (hindi: महोबा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Mahoba. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 901 i 2011. Mediatek. Et mediatek er en samling med informasjonsmidler. Det ligner svært på et tradisjonelt bibliotek som har bøker, CD-er, filmer, lydbøker og musikk for utlån. Mediateket har ofte i tillegg klassesett, digitalt utstyr som kamera og projektor, kunst, lego og så videre. Det er gjerne skolebibliotek som får navnet mediatek. Kvitekoll. Kvitekoll er et grensefjell mellom Luster og Stryn kommuner i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1915 meter over havet og er det 275. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet er omkranset av Jostedalsbreen og er en nunatak som stikker opp av breen. Banda (distrikt). Banda (hindi: बांदा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Banda. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 917 i 2011. Jan Ivar Pedersen. Jan Ivar Pedersen (født 24. februar 1936) er en norsk professor i ernæringsvitenskap. Pedersen ble i 1974 dosent ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, og er fra 1984 professor samme sted. Kongen utnevnte 14. februar 2007 Pedersen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for sin innsats innen ernæringsvitenskap». Julio Cortázar. Julio Cortázar (født 26. august 1914 i Brussel, død 12. februar 1984 i Paris) var en argentinsk forfatter og essayist. Cortazár tilhører den latinamerikanske generasjonen forfattere som kalles "el boom". Cortázar vokste opp i Buenos Aires. Han jobbet som lærer i fransk frem til Juan Perón kom til makten, da han sa opp i protest mot Peróns styre. Han flyttet til Paris i 1951, der han fikk jobb ved UNESCO som oversetter, og blant annet oversatte Edgar Allan Poe. Hans mest kjente roman er "Rayuela", som kalles antiroman, ettersom berettelsens intrige ligger utenfor fortelleren, og den knyttes til dekonstruksjonen. Han har blitt påvirket av sin landsmann Jorge Luis Borges. Iskyss (film). "Iskyss" er en norsk kaldkrigsdramafilm fra 2008 regissert av Knut Erik Jensen. Filmen er basert på en bok av Alf R. Jacobsen med samme navn som er bygd på livshistorien til den norske spionen Gunvor Galtung Haavik. Handling. Iskyss er et drama om kjærlighet og spionasje under den kalde krigen. Den russiske krigsfangen Vladimir og den norske sykepleieren Vera møtes i Bodø under andre verdenskrig. Norge og Sovjet er allierte i kampen mot nazistene, men i den kalde krigen som følger blir landene fiender. Dette skaper problemer for Vladimir og Vera når de møtes igjen i Moskva. Filmen er basert på historien om Gunvor Galtung Haavik, som i tredve år levde et dobbeltliv. Under den kalde krigen var hun ansatt i det norske Utenriksdepartementet og arbeidet ved ambassaden i Moskva. I rollen som russisk agent matet hun jevnlig KGB med hemmeligstemplet informasjon hun hadde tilgang til gjennom sitt arbeid som tolk og sekretær. Filmen er laget med inspirasjon fra Alf R. Jacobsens bok Iskyss og Gunvor Galtung Haaviks brev til sin hemmelige russiske kjæreste Vladimir Kozlov. Haavik var utdannet sykepleier og hadde arbeidet med russiske krigsfanger på sykehuset i Bodø før hun fikk jobb i UD. Det var slik de to møttes, ble allierte i kampen mot nazismen forelsket i hverandre. Forholdet skulle vise seg å bli svært problematisk; forhold mellom norske ambassadeansatte og russere var forbudt. Haavik og Kozlov fortsatte sitt forhold også etter at Haavik ble ansatt ved den norske ambassaden i Moskva. Da KGB ble oppmerksom på forholdet deres brukte de nettopp dette for å presse Haavik til å spionere for dem. Bare hun samarbeidet skulle de ikke skade Volodsjik – Haaviks kjælenavn på Vladimir. "Iskyss" handler om en kvinne som ofrer alt for å beskytte den hun elsker. Bråkdalsbelgen. Bråkdalsbelgen er et fjell i Sel i Oppland. Det har en høyde på 1915 meter over havet og er det 275. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Karavankene. Karavankene (tysk "Karawanken", slovensk "Karavanke") er en fjellkjede i De sydlige Kalk-Alpene på grensen mellom Østerrike og Slovenia. Karavankene utgjør den østlige forlengelsen av De karniske Alpene, og med en samlet lengde på omtrent 120 km er det Europas lengste sammenhengende fjellkjede. På den østerrikske siden av grensen ligger Karavankene i forbundslandet Kärnten og på den slovenske side ligger fjellkjeden i regionen Gorenjska. Mot nord er Karavankene avgrenset av Drauelven og mot sør av elven Sava. Fjellkjeden varierer i bredden fra 20 til 40 kilometer. Opprinnelig utgjorde Karavankene en kulturell skillelinje mellom de romerske og keltiske kulturene. Navnet antas å stamme fra symbolet på den keltiske gud "Cernunnos", dyrenes hersker, i form av en hjort, som på keltisk het "Karwo". Siden første verdenskrig utgjør fjellkjeden en statsgrense, men ikke noen historisk kulturell skillelinje: Slovensk språk ble snakket både nord og sør for fjellkjeden, og Syd-Kärnten har fremdeles en betydelig slovensktalende minoritet. Karavankene tilbyr gode muligheter for fjellklatring med mange fjellhytter. Mange av toppene har en flott utsikt over Klagenfurtområdet på den østerrikske siden og Ljubljanaområde på den slovenske siden. På den østerrikske siden er fjellet bratt og stenete med en god del nedbør, i Slovenia er fjellsidene slakere og dekket av granskog og lave furutrær ved lave høyder og gress høyere oppe. Svalbardbunad. Svalbardbunad er en bunad som blir brukt på Svalbard. Svalbard fikk denne bunaden i 1978. Den første Svalbardbunaden ble lagd av Elsa Knutsen fra Bø i Vesterålen. Svalbardbunaden er den eneste bunaden i Norge som stiller krav til den som skal kunne ha på seg bunaden. For å kunne ha på seg bunaden må man ha oppholdt seg på Svalbard gjennom alle fire årstidene. Chitrakoot (distrikt). Chitrakoot (hindi: चित्रकूट जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Chitrakoot. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 928 i 2011. Kvænangsbunad. Kvænangsbunad ble godkjent som bunad i 1996. Det er 5 forskjellige sorter med blomster som er brodert på denne bunaden, og alle sammen er å finne i Kvænangen kommune. Fatehpur (distrikt). Fatehpur (hindi: फ़तेहपुर ज़िला, urdu: فتح پور ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Fatehpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 927 i 2011. Børa. Børa er et fjell i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1915 moh og er det 275. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Pratapgarh (distrikt). Pratapgarh (hindi: प्रतापगढ़ ज़िला, urdu: پرتاپ گڑھ ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Pratapgarh. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 936 i 2011. Benny Andersen. Benny Andersen (født 7. november 1929 i Vangede) er en dansk dikter, lyriker, forfatter, komponist og pianist. Han har utgitt diktsamlinger, noveller, romaner, essayer og barnebøker. Han har også skrevet manus til tv- og teaterdramatikk. I 1985 mottok han Modersmål-Prisen. I 2004 ble han æreskunster i Østermarie, og fikk i den anledning kalt opp Benny Andersens Boldgade etter seg i byen. Hans første diktsamling kom ut i 1960, og het "Den musikalske ål". Hans mest kjente diktsamling er antakelig "Svantes viser" fra 1972. Hans "Samlede digte 1960 – 1996" har kommet ut i over 100 000 eksemplarer. Benny Andersen er medlem av Det Danske Akademi fra 1972. Priser og utmerkelser (utvalg). Benny Andersen er med i Danmarks kulturkanon med "Svantes viser"; fra hans samarbeide med Povl Dissing Ove Dines Høegh. Ove Dines Høegh (født 1. desember 1936) er en norsk siviløkonom og skipsreder i Leif Höegh & Co. Kongen utnevnte 6. februar 2007 Høegh til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans samfunnsnyttige innsats.». Liabrekulen. Liabrekulen er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1910 meter over havet og er det 279. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Høgtunga i Romsdal. Høgtunga er et fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1912 moh og er det 278. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet ligger i Reinheimen nasjonalpark. Werner Aspenström. Werner Aspenström (født 13. november 1918, død 25. januar 1997 i Stockholm) var en svensk forfatter, poet og dramatiker. Fra 1981 var han medlem ved det svenske akademiet. Han debuterte som forfatter med boken "Forbredelse" i 1943. Etter det utgav han over 50 bøker. Brenneriveien (Oslo). Brenneriveien er ei gate på Fredensborg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra krysset Maridalsveien / Hausmanns gate / Rosteds gate | Møllergata ned en bratt bakke og munner ut i Møllerveien like før denne krysser Akerselva (Grünerbrua). Det er eldre industribygninger på begge sider av gata. Venstre side utgjøres av kjellermuren til det store komplekset Maridalsveien 3, som var bryggeri og næringsmiddelfabrikk fra 1855 til 1972, seinere småindustri, kulturvirksomhet og kontorer. Ungdomskulturhuset X-Ray har inngang her. Nederst mot Møllerveien er det gamle bruslageret om- og påbygd til lokaler for Oslo byarkiv (arkitekter Telje-Torp-Aasen). I Brenneriveien 9 har det vært tekstilfabrikk sia midten av 1850-tallet. Halvor Schou starta sitt virke her, men flytta seinere lenger opp langs elva og grunnla Hjula Væverier. Det meste av nåværende bebyggelse er fra 1913 (arkitekt Peter Thane). Her holder nå konsertstedet Blå, Strykejernet kunstskole og flere andre kulturvirksomheter til. Fra eiendommen er det ei gangbru over Akerselva. Brenneriveien 11 er ei nyere industribygning fra 1967 (arkitekt Harald Hille). Skibotnelva. Skibotnelva (nordsamisk: "Ivgojohka", finsk: "Yykeänperänjoki") er ei elv i Storfjord kommune i Troms. Den har sitt utspring i innsjøen Gálggojávri ved grensa til Finland. Elva renner i nordvestlig retning gjennom Skibotndalen, og munner ut i Lyngen ved tettstedet Skibotn. Skibotnelva er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Skibotnvassdraget er utbygd til produksjon av vannkraft gjennom Skibotn kraftverk og det mindre Lavkajohka kraftverk. E8 går langs elva hele veien fra finskegrensa til Skibotn. Elva har flere ganger vært behandlet med rotenon for å bekjempe lakseparasitten "Gyrodactylus salaris". Sideelver. Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva, og er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden. T. J. Rodgers. Thurman John Rodgers, bedre kjent som T.J. Rodgers er grunnleggeren av og administrerende direktør (CEO) i Cypress Semiconductor. Han er kjent for sin dyktighet med å håndtere publikumskontakt, pågående personlighet og sterke støtte til laissez-faire-kapitalisme. Han mottok sin bachelorgrad fra Dartmouth College i 1970, uteksaminert som den ant beste ("salutatorian") med spesialisering innen kjemi og fysikk. Han mottok mastergraden (1973) og Ph.D. (1975) i elektro fra Stanford University. Mens han arbeidet med sin doktorgrad, oppfant han VMOS-prosessteknologien som han senere lisensierte til American Microsystems, Inc. Han grunnla Cypress Semiconductor i 1982. Nonne-hendelsen. Rodgers ble i 1996 sterkt eksponert i mediene da søster Doris Gormley, lederen for "Corporate Social Responsibility" for The Sisters of St. Francis of Philadelphia, sente ham et brev der hun oppfordret ham til å ansette kvinner og minoriteter i Cypress styre. Han svarte med et langt brev der han forsvarte et rent meritokrati med hensyn på ansettelser. Utvekslingen av disse bervene startet en debatt om politisk korrekthet og rase-/kjønnspreferanser i forretningslivet. Høgtunga i Lesja. Høgtunga er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1838 meter over havet og er det 390. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Anders Österling. Anders Österling (født 13. april 1884 i Helsingborg, døde den 13. desember 1981 i Stockholm) var en svensk forfatter, poet og litteraturkritiker. Han debuterte som forfatter i 1904, og utga over 50 bøker og diktsamlinger. Kras. Kras (italiensk "Carso", tysk "Karst"), også kalt "Klassisk Karst" eller "Krasplatået", er et platå av kalkstein sørvest i Slovenia, som strekker seg inn i nordøstlege områder av Italia. Det ligger mellom Vipavadalen, de lave Vipavskaåsene, de vestligste delene av Brkiniåsene, Triestebukta og en kort del av den italienske grensen mellom Triestebukta og elven Vipava. Den vestlige grensen til Kras er en gammel etnisk grense mellom italienere og slovenere. Regionen er opphavet til det geologiske uttrykket karsttopografi. Platået stiger brått opp fra de omkringliggende områdene, bortsett fra sørøstsiden der det ikke er så bratt. Platået heller svakt fra sørøst til sørvest og ligger i snitt 334 meter over havet. Siden Kras har en bratt side ut mot Adriaterhavet er platået i mye mindre grad påvirket av det milde klimaet som havet gir til de omkringliggende områdene. Tidligere var den dominerande vegetasjonen eik, men i dag er det furuskoger. Skogene dekker bare en tredjedel av Kras. Mye av pålene som holder Venezia oppe kommer fra tømmer fra dette området. Kras er kjent for grottene sine. I Slovenia finnes Vilenica (den eldste turistgrotten i verden), Lipicagrotten, Divačagrotten, Kačnagrotten, Postojnagrotten og Škocjangrottene (UNESCO verdensarvsted) og i Italia finnes Grotta Gigante (den største turistgrotten i verden med en spesiell horisontal pendel som måler tidevannskreftene til månen og jorda. Det meste av Kras ligger sørvest i Slovenia og dekker 429 km² og har omtrent 19 000 innbyggere fordelt på rundt 100 bosetninger. Byen Sežana er den største byen på slovensk side av grensen, der blant annet dikteren Srečko Kosovel ble født. Andre byer er Divača, Dutovlje og Komen. Štanjel er en pittoresk landsby på toppen av nordkanten av platået. Naturforhold, som boravinden (burja), og det lokale levesettet har formet arkitekturen i Kras, som består av enkle men veldefinerte former. Kras er kjent for vinen som produseres her, kalt teran og prosciutto. En av de største turistsentrene i området er Lipica. Storsvulten. Storsvulten er et fjell i Folldal kommune i Hedmark fylke i fjellområdet Rondane. Høyden er 1871 moh, og det er det 331. høyeste fjellet i Norge med en primærfaktor på minst 50 meter. Rihpojohka. Rihpojohka (også skrevet "Riehppejohka" og "Rieppejåkka") er ei sideelv til Skibotnelva i Storfjord kommune i Troms. Elva har utspring fra innsjøen Rihpojávri, som er hovedmagasin for Skibotn kraftverk, og renner derfra i nordlig retning, og faller bratt ned dalsiden til samløpet med Skibotnelva. Selve Rihpojohka er 2,9 km lang, men medregnet tilløpselva Roggejohka er den lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er i naturlig tilstand, men etter kraftutbyggingen er Rihpojohka imidlertid stort sett alltid tørrlagt. Raudskarvfjellet. Raudskarvfjellet er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1910 meter over havet og er det 279. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet ligger i Jostedalsbreen nasjonalpark. Bukkehåmåren. Bukkehåmåren/Bukkehammaren er et fjell i Vågå kommune i Oppland. Det har en høyde på 1910 meter over havet og er det 279. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Suliskongen. Suliskongen er et fjell i Fauske kommune i Nordland, tett ved grensen til Sverige i øst og Sulitjelmaisen i vest. Det har en høyde på 1908 meter over havet og er det 284. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Suliskongen er Nordland og Nord-Norges nest høyeste fjell, etter Oksskolten. The international school of Brussels. The International School of Brussels (ISB) er en engelsk-språklig grunnskole i Belgia. Skolen har som oppgave å gi en internasjonal utdanning for studenter fra over 60 land, innen en aldersgruppe fra 3 til 18 år. Skolen ble grunnlagt i 1951 og den ligger på en 162000 m² skogkledd campus ca 9 kilometer fra sentrum av byen, i Watermael-Boitsfort kommune i Brussel. I skoleåret 2007-2008 var om lag 1450 studenter er registrert ved ISB. Struktur. Hver skole har en rektor som er ansvarlig for den daglige driften av skolen. Alle rektorene rapporterer til direktøren for ISB. Skolen er styrt av et styre av forstanderskapet. Læreplanledelse og pedagogisk ledelse er gitt av «Educational Leadership Team». ELT består av direktøren, inspektøren og assisterende inspektør. Skolen er viden ansett i internasjonal utdanning, og er godkjent av Rådet for internasjonale skoler og Mid States Association. ISB's spesialpedagogiske program er nesten unikt blant internasjonale skoler. Namnlauskollen. Namnlauskollen er et fjell i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Det har en høyde på 1901 meter over havet og er det 287. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Jiujiang (Jiujiang). Jiujiang (kinesisk: 九江县; pinyin: " Jiǔjiāng Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Jiujiang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Jiujiang, xian Elgspiggen. Elgspiggen er et fjell mellom Orvdalen og Spekedalen på grensa mellom Tolga og Rendalen kommuner i Hedmark fylke. Høyden er 1604 moh, og det er det 19. høyeste fjellet i fylket med en primærfaktor på minst 50 meter. Gálggojávri. Gálggojávri er en innsjø i Storfjord kommune i Troms. Den ligger like ved grensa til Finland, og har utløp mot nordvest til Skibotnelva. Yushan (Shangrao). Yushan (kinesisk: 玉山县; pinyin: " Yùshān Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Shangrao. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Referanser. Yushan Poyang. Poyang (kinesisk: 鄱阳县; pinyin: " Póyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Shangrao. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Poyang Yugan. Yugan (kinesisk: 余干县; pinyin: " Yúgān Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Shangrao. Referanser. Yugan Wannian. Wannian (kinesisk: 万年县; pinyin: " Wànnián Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Shangrao. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Funnstedene Xianrendong og Diaotonghuan ("Xianrendong, Diaotonghuan yizhi", 仙人洞、吊桶环遗址) fra tidsrommet mellom paleolitikum og neolitikum er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Wannian Fenyi. Fenyi (kinesisk: 分宜县; pinyin: " Fēnyí Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xinyu. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Fenyi Wilhelm Wilhelmsen (f. 1937). (Morten) Wilhelm Wilhelmsen (født 1937) er en norsk skipsreder i firmaet Wilh. Wilhelmsen der han er styreleder. Kongen utnevnte 6. februar 2007 Wilhelmsen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for samfunnsnyttige virke. Shanggao. Shanggao (kinesisk: 上高县; pinyin: " Shànggāo Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yichun. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Historie. I mars-april 1941 stod det et større slag mellom japanske og nasjonalistiske kinesiske styrker i Shanggao. Kineserne gikk seirende ut av kampene, som stod på i ti dager. Eksterne lenker. Shanggao Yifeng. Yifeng (kinesisk: 宜丰县; pinyin: " Yífēng Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yichun. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Yifeng Jing'an (Yichun). thumb Jing'an (kinesisk: 靖安县; pinyin: " Jìng'ān Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yichun. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Jing'an Tonggu. Tonggu (kinesisk: 铜鼓县; pinyin: " Tónggǔ Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yichun. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Tonggu Kristen Arnesen. Kristen Arnesen fotografert av Rigmor Dahl Delphin i 1972. Foto i Oslo Museums samlinger. Kristen Arnesen (født 29. mars 1918 i Kyrkjebø, død 28. desember 2005), var en norsk lege og professor i patologi. Arnesen ble cand.med. i 1947 og tok sin doktorgrad i 1956 på en avhandling om leukemi hos mus. Arnesen var overlege ved patologisk avdeling ved Skandinavisk Undervisningssykehus i Korea fra 1958 til 1960. Han ble dosent ved Universitetet i Oslo i 1961 og professor fra 1963. Han var formann i Det Norske Medisinske Selskab fra 1971 til 1974 og medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1974. Arnesen var også styreformann i Kreftforeningen. I 1988 ble han utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjeneste av medisinsk forskning. Jinxian (Nanchang). Jinxian (kinesisk: 进贤县; pinyin: " Jìnxián Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Nanchang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Det gamle bryggeri i Lidu ("Lidu shaojiu zuofang yizhi", 李渡烧酒作坊遗址) fra Yuandynastiets tid og minnebuen for Chen-familien ("Chenshi paifang", 陈氏牌坊) fra Mingdynastiets tid ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Eksterne lenker. Jinxian Rovvejohka. Rovvejohka (også skrevet: "Råvvejåkka", "Rovijokka") er ei elv i Storfjord kommune i Troms. Den ei høyre sideelv til Skibotnelva, og har sitt utspring fra innsjøen Bajimus Rovvejávri () sør for fjellet Ráššanibba (). Herfra renner den i hovedsakelig sørvestlig retning, og passerer gjennom flere mindre innsjøer, hvorav den største er Rovvejávri (881 moh). Den løper sammen med Skibotnelva rundt 20 kilometer sørøst for Skibotn. Like før samløpet med Skibotnelva danner elva den kjente Rovvejokfossen. Elva er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Skallagrímsgarður. Skallagrímsgarður er en liten park i Skallagrímsdalur i Borgarnes på Island. Parken ble oppført i 1930-årene av ungdomsforeningen Ungmennafélagið Skallagrímur og kvinneforeningen Kvenfélag Borgarness med støtte fra kommunestyret i Borgarnes. Parkens spesielle severdigheter er gravhaugen etter Egil Skallagrimssons far, Skallagrim Kveldulvsson, og skulpturen "Óðinshrafninn" av Ásmundur Sveinsson. Else Heimstad. Else Heimstad (født 29. juni 1924) er en norsk velferdsarbeider fra Risør. Hun har særlig arbeidet for krigsseilernes kår og er bestyrerinne for Konvoibyen i Risør. Kongen utnevnte 2. februar 2007 Heimstad til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes innsats for krigsseilerne og konvoibyen». Leif Heimstad. Leif Møller Heimstad (født 29. april 1920, død 28. oktober 2010) var en norsk krigsseiler og velferdsarbeider fra Risør. Han er særlig kjent for sitt arbeidet for krigsseilernes kår og har var bestyrer for Konvoibyen i Risør. Heimstad var en av kildene til Per Hanssons dokumentarbok "Hver tiende mann måtte dø", om krigsseilerne fra annen verdenskrig. Kongen utnevnte 2. februar 2007 Heimstad til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for krigsseilerne og konvoibyen». I 1973 mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull. Valdres Rakørret. Valdres Rakørret er en sammenslutning av produsenter av rakfisk i Valdres. De leverer under den felles merkevaren Rakfisk fra Valdres, som er en godkjent merkevare beskyttet under geografisk betegnelse. Dette innebærer at det bare er fisk som er klekket, oppdrettet og foredlet i Valdres som kan bli merket og solgt under dette navnet. Rovvejokfossen. Rovvejokfossen, eller Rovijokfossen, er en foss i Skibotndalen i Storfjord kommune i Troms. Den ligger i elva Rovvejohka, like før den løper sammen med Skibotnelva. Fossen er 28 meter høy. Den ligger ved E8, rundt midtveis mellom Skibotn og grensa mot Finland. Det er utsiktsplatåer på begge sider av fosssen. Slovenias geografi. Slovenia ligger i Sentral-Europa og strekker seg fra Alpene i nord til Kroatia og Veneziabukten i sør. Fire viktige europeiske geografiske regioner møtes i Slovenia: Alpene, De dinariske alper, Den pannoniske slette, Karst-regionen, og i tillegg Middelhavet. Slovenias høyeste fjell er Triglav (2864 m), og landets gjennomsnittlige høyde over havet er 557 meter. Omtrent halvparten av landet (10 124 km²) er dekket av skog, som gjør Slovenia til Europas tredje mest skoglendte land etter Finland og Sverige. Gressletter utgjør 5593 km² av landet, og marker og hager 2471 km². I tillegg er det 363 km² med frukthager og 216 km² med vingårder. I nord domineres landskapet av Alpene, blant annet fjellkjeden Karawanken langs grensen mot Østerrike, mens det på Den pannoniske slette mot grensen til Ungarn og Kroatia i nord-nordøst er stort sett flatt. Majoriteten av Slovenias landskap er likevel åslendt og fjellrikt, med rundt 90 % av arealet plassert over 200 meter over havet. Slovenias kystlinje mot Veneziabukten er rundt 47 km lang fra Italia til Kroatia. Begrepet "Karst" har sin opprinnelse i Karstplatået sørvest i Slovenia, en kalkstensregion med underjordiske elver, kløfter og grotter mellom Ljubljana og Veneziabukten. Klima. Selv om Slovenia så vidt har grense mot Middelhavet, er klimaet i det meste av landet kontinentalt, som i Sentral-Europa. Karst-landskapet hindrer stort sett luften fra Middelhavet i å strømme inn i landet. Området har en god del sol, men det kan regne ganske kraftig her om vinteren. Når den kontinentale luften strømmer innover landet er det ofte i form av boravinden, som kan gi vindkast over 40 m/s. De høyereliggende områdene i nord og vest har milde forhold om sommeren, men kan ha ganske så vinterlige forhold på vinterstid. Fra tidlig på sommeren begynner nærheten til Middelhavet å gjøre seg gjeldende i form av kraftige tordenbyger. Fra september av er det derimot sjelden med torden, men det kan fremdeles komme en regnbyge i ny og ne. Vintertemperaturene i østlige deler av Slovenia er omtrent som i Ungarn, men det er oftere mildere perioder her. Snittemperaturen er -2°C i januar og 21°C i juli. Årlig nedbør er i snitt 1000 mm på kysten, opp til 3500 eller mer i Alpene, 800 mm i sørøst og 1400 mm sentralt i Slovenia. Geografiske ytterpunkter. Lengste avstand nord-sør er 1°28' eller 163 km. Lengste avstand øst-vest 3°13' eller 248 km. Historiske regioner. Slovenia er tradisjonelt delt inn i åtte regioner De to siste regnes som regel sammen som Kystregionen ("Primorska"). Miljøproblemer. Savaelven er sterkt forurenset av både husholdningsavfall og industriavfall, kystområdene av tungmetaller og giftige kjemikalier, skogen nær Koper er skadet av luftforurensning og sur nedbør fra metallurgiske og kjemiske anlegg. Hande Rakaure. Hande Rakaure (Hande Fiskeoppdrett) er en produsent av rakfisk som holder til i Røn i Vestre Slidre kommune. Selskapet har drevet produksjon av rakfisk siden midten av 80-tallet. De har eget oppdrettsanlegg og foredlingsanlegg. Hande Rakaure er en del av sammenslutningen Valdres Rakørret som har merkevaren «Rakfisk fra Valdres». Feronia (mytologi). Feronia var først en guddom for våren og begynnelsen, men synes også etterhvert å bli feiret med festival den 15. november for høsten og innhøstingen. ("Der Sommer, maleri av Abel Grimmer, 1607" Feronia var en mindre romersk jordgudinne knyttet til jordbruk og for henne var skoger, vannkilder og våren hellig. Muligens var hun også knyttet til høsten og høstingen. Hun var kanskje opprinnelig en etruskisk gudinne. I henhold til en tradisjon nedtegnet av den romerske poeten Vergilius var Erylus, konge av oldtidsbyen Praeneste (i dag Palestrina 35 km øst for Roma), Feronias sønn. En helt annen romersk tradisjon forteller at hennes sønn var underverdens Herulus, gud for det mørkeste mørke. Etymologien av hennes navn, Feronia (Fērōnia), er ukjent. Uklart opphav. Det er mange versjoner av Feronias kult. Hun er også blitt framstilt som en gudinne i etruskisk mytologi, og derfra opptatt i romersk mytologi. Eller, at hun opprinnelig var en latinisk gudinne i utgangspunktet. I henhold til den romerske forfatteren Marcus Terentius Varro kan Feronia først ha vært en gudinne som ble overtatt fra den italiske stammen sabinerne som romerne erobret og underla seg omkring 290 f.Kr. I henhold til de romerske legendene ble de sabinske kvinnene først røvet og muligens kom Feronia med som en del av kvinnenes kulturelle og religiøse tilknytning. Kultsteder. Grunnlaget for det etruskiske opphavet er en etruskisk oldtidsby, "Feronia" eller "Lucus Feroniæ" (i henhold til Strabo Φερωνία; for Klaudios Ptolemaios Λοῦκος Φηρωνίας) i sørlige Etruria (etruskernes land) ved foten av Monte Soracte innenfor det området som i antikken ble kalt for "Ager Capenas", i dag Capena. I den etruskisk byen lå en feiret tempel eller helligdom for gudinnen som stedet ("locus") hadde sitt navn etter, og en hellig skoglund knyttet til henne og stedet. Strabo er den eneste romerske forfatteren som nevner byen ved navn og som han kaller for Feronia. Andre forfattere nevner "Lucus Feroniæ" og "Feroniæ fanum" (dagens Fiano Romano), men det kan tolkes som naturlig at en by i tidens løp vokser opp rundt et hellig sted. Goddommen synes å ha blitt knyttet til en årlig festival den 15. november for sabinerne til tross for at den lå på etruskisk område. Festivalen blir første gang nevnt i kildene under regimet til Tullus Hostilius, den tredje av Romas legendariske konger. Tempelet for Jupiter Anxur i Terracina. Servius skrev at Feronia ble gift med Jupiter. Stedet ble plyndret for sine rikdommer, sitt gull og sølv, av Hannibals karthanske tropper da de trakk seg tilbake i år 211 f.Kr. da han tok en avstikker fra "Via Salaria", den antikke romervegen, for å besøke helligdommen. Senere ble det en romersk utpost, "Colonia", under keiser Augustus, bevitnet av en enkel inskripsjon, kopiert i et manuskript i klosteret Farfa i Lazio, "Abbazia di Farfa" som "colonia Iulia Felix Lucoferonensis". Et annet betydningsfullt kultsted var "Anxur" (Terracina, sørlige Latium) hvor Servius nedtegnet et ekteskap mellom "Iuppiter Anxur" og "Feronia", altså at hun ble gift med Jupiter, noe som muligens var en lokal tradisjon uten større utbredelse. I sentrum av Roma på Campus Martius (i dag Largo di Torre Argentina) hadde hun et tempel hvor ruinene fortsatt kan ses (se ekstern lenke) Slavenes trøst. Det fredete området i Campus Martius. En del latinere mente at Feronia var en gudinne for høsten og innhøstingen, og æret henne med en høstfest for å sikre gjentagende god høst neste år. Feronia tjene også som en guddom for reisende, og for ild og vann. Slavene anså Feronia som en gudinne for frihet, og mente at ved å sitte på en hellig stein i en av hennes helligdommer ville gjøre dem frie. I henhold til en annen tradisjon ønsket slaver som var blitt frigitt gå tempelet ved Terracina og motta på sine barberte hoder en "pileus", en egen hatt som symboliserte deres frihet. Noraker Gård. Noraker Gård er en gammel slektsgård i Aurdal i Nord-Aurdal kommune. De er kjent for sin produksjon av rakfisk, noe de har drevet med i generasjoner. De startet med oppdrett av fisk til produksjon av rakfisk i 1969. Fisken i det nåværende oppdrettsanlegget får vann fra inne på Aurdalsåsen. De har eget foredlingsanlegg i lokaler på gården. Noraker Gård er en del av sammenslutningen Valdres Rakørret som har merkevaren «Rakfisk fra Valdres». Lofoss Fisk. Lofoss Fisk er en produsent av rakfisk som holder til i Ryfoss i Vang i Valdres. Familieselskapet har produsert rakfisk siden 1976. De har eget oppdrettsanlegg i tanker på land rett ved fossen. Foredlingsanlegget ligger bare noen få meter fra oppdrettsanlegget. Lofoss Fisk er en del av sammenslutningen Valdres Rakørret som har merkevaren «Rakfisk fra Valdres». Røn Gard. Røn Gard er en produsent av rakfisk som holder til ved Pjåten rett utenfor Røn sentrum i Vestre Slidre kommune. Familieselskapet har produsert rakfisk siden 1965. De har eget oppdrettsanlegg, foredlingsanlegg og fabrikkutsalg på Pjåten. Røn Gard er en del av sammenslutningen Valdres Rakørret som har merkevaren «Rakfisk fra Valdres». Trøsvik Gård. Trøsvik Gård (Trøsvik Fisk) er en produsent av rakfisk som holder til i Lomen i Vestre Slidre kommune. Selskapet har produsert rakfisk siden 1973. De har et foredlingsanlegg på vestsiden av Slidrefjorden. Trøsvikfisk er en del av sammenslutningen Valdres Rakørret som har merkevaren «Rakfisk fra Valdres». Liste over kjente personer fra Jølster kommune. Liste over kjente personer fra Jølster kommune er en oversikt over personer som er født, oppvokst, eller over tid har bodd i Jølster, og har utmerket seg innen ulike felt. Historiske skikkelser. Jølster Valdresfisk. Valdresfisk (Haadem Fisk) er en produsent av rakfisk som holder til ved Faslefoss på Leira i Nord-Aurdal kommune. Selskapet har produsert rakfisk siden 1967. De har oppdrettsanlegg med klekkeri, settefiskanlegg, matfiskanlegg og foredlingsanlegg. Valdresfisk er en del av sammenslutningen Valdres Rakørret som har merkevaren «Rakfisk fra Valdres». Bertelsmann. Bertelsmann AG er et tysk mediekonsern. Det er verdens største forlagskonsern. Hovedkontoret ligger i Gütersloh. Det ble grunnlagt i 1835 av boktrykkeren Carl Bertelsmann. Selskapet er aktivt i 63 land og har mer enn 75 000 ansatte. Bertelsmannkonsernet består av seks forretningsområder: RTL Group (TV-selskap), Gruner + Jahr (tidskriftsforlag), Bertelsmann Music Group (BMG), Random House (bokforlag), Direct Group (musikk- og bokklubb) og Arvato (media- og teleselskap). I august 2004 ble Sony BMG Entertainment etablert, der BMG og japanske Sony eier halvparten hver. De fem verdensdominerende plateselskapene ble derigjennom fire. Høsten 2000 bekjentgjorde Bertelsmann en allianse med Napster, der fildelningsselskapet skulle gis et lån på 80 millioner dollar for å utvikle en sikker fildelningstjeneste. Avtalen ga oppmerksomhet ettersom andre plateselskaper forsøkte å bekjempe fildelerna, snarere enn å samarbeide med dem. Rakfisk fra Valdres. Rakfisk fra Valdres er et raket/fermentert fiskeprodukt fremstilt av oppdrettet regnbueørret eller ørret nedlagt i salt/lake. Ferdig rakfisk skal ha karakteristisk rakfisklukt og -smak, delikat rød farge og en fast men smørevillig konsistens. Rakfisk fra Valdres er godkjent som en beskyttet geografisk betegnelse. Dette innebærer at det bare er fisk som er klekket, oppdrettet og foredlet i Valdres som kan bli merket og solgt under dette navnet. Bak produktnavnet Rakfisk fra Valdres står fellesselskapet Valdres Rakfisk BA, som er en sammenslutning av seks rakfiskprodusenter; Hande Fiskeoppdrett, Haadem Fisk, Noraker Gård, Lofoss Fisk, Røn Gård og Trøsvik Fisk. Historie. Raking av fisk er en gammel metode for konservering og lagring av fisk, som har vært særlig utbredt i de indre dal- og fjellstrøkene i Sør-Norge. Rakeprosessen er todelt, og det er primært en enzymatisk spalting av fiskekjøtt og fiskefett i tillegg til en fermentering av naturlig tilstedeværende melkesyrebakterier. Rakfisk er omtalt i offentlige dokumenter fra Jämtland (som den gang var norsk) allerede så tidlig som i 1348. Tradisjon for fermentering av fisk finnes i flere land, men betegnelsen rakfisk forekommer bare i Norge. Rakfisk er mye omtalt i etnologiske beskrivelser fra 1700- og 1800-tallet, og det er særlig lukten som bemerkes. I Valdres kan produksjon og salg av rakfisk med sikkerhet føres tilbake til år 1600. Rakfisk var da blant varene bøndene solgte rundt om på markedene på Øst- og Vestlandet, bl.a. på Grundset-marknaden. I dag er Valdres primærområde for produksjon av rakfisk i Norge. Siden 1965 har oppdrettet regnbueørret også vært brukt som råvare til rakfiskproduksjon. Mål på høyfrekvent innhold. Dette målet baserer seg ikke på noen analogi til menneskelig hørsel men kan likevel vere nyttig i f.eks onset deteksjon, dvs når i et opptak ett musikkstykke eller et instrument dukker opp. Beregningene er essensielt de samme som for spektral sentroide, men uten normalisering. Darling (elv). Darling er ei elv i Australia. Den er 2739 km lang, fra utspringet i Brewarrina i den nordlige delen av New South Wales til samløpet med elva Murray ved Wentworth i New South Wales. Nortia. Nortia var i etruskisk mytologi gudinne for skjebne og hell. Hennes attributt var en nagle som ble banket inn i en vegg i hennes templer i løpet av feiringen av det nye året. Hun var ikke ulik den etruskiske/romerske gudinne Fortuna, og kanskje til dels også overlappende. Mens hun ikke er attestert i de sparsommelige etruskiske tekstene som er blitt bevart er gudinnen og de assosierte ritualer i hennes kult blitt nevnt av den romerske historikeren Titus Livius: "«Minervae inventum sit. Volsiniis quoque clavos indices numeri annorum fixos in templo Nortiae, Etruscae deae, comparere diligens talium monumentorum auctor Cincius adfirmat»". Løst oversatt betyr sitatet: "«Minerva er en oppfinner/opphavsmann. Volsinianene" (folket i den sentrale etruskiske byen Volsinii) "likeledes markerte overgangen til året ved å sette en symbolsk nagle" [i veggen] "til Nortias tempel, en etruskisk gudinne, av hvem som med stor flid er bekreftet i verkene til historikeren Cincius.»" Nortia var skytsgudinne for den etruskiske byen "Velsna" (som romerne kalte Volsinii), og i noen opptegnelser kalt for "Nyrtia" eller "Nursia" etter gudinnen. Velsna var et hellig sted i etruskernes land Etruria. Helligdommen i byen skal ha fungert som møtested for det etruskiske forbundet bestående av de tolv viktigste byene i Etruria. Velsna var kjent for sine rikdommer, og århundrer etter fortalte romerne den kuriøse grunnen til at de erobret byen var dens 2000 statuer som ble røvet. Asbjørn Herteig. Asbjørn Edmund Herteig (født 15. desember 1919 i Hadsel, død 2. oktober 2006 i Bergen) var en norsk arkeolog. Han var førstekonservator ved Bryggens Museum og tilknyttet Universitetet i Bergen. Herteig avla i 1941 examen artium som privatist ved Eids kommunale gymnas. Han ble deretter student og deltok allerede i sitt første studieår som assistent ved utgravninger på Steigen i Nordland. Herteig avla i 1952 magistergraden i arkeologi ved Universitetet i Oslo med avhandlingen "Bidrag til jernalderens busetningshistorie på Toten". Som arkeolog arbeidet Herteig med utgravninger av kaupangene på Veøya og Borgund i Møre og Romsdal. Herteigs største innsats ble til gjennom de arkeologiske utgravningene på Bryggen i Bergen etter den brannen i 1955, der han var leder for de arkeologiske utgravningene og undersøkelsene. Gjennom dette arbeidet ble Herteig en pioner innen innen norsk middelalderarkeologi. Han ledet an i den internasjonale etableringen av havnefrontarkeologi som forskningsfelt. Herteig var videre grunnlegger av Bryggens Museum, der funn fra utgravningene ble utstilt. Han var engasjert i bevaringen av den gjenværende gamle bygningsmassen på Bryggen i Bergen. Herteig var sentral i etableringen av Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen. Begge organisasjonene ble opprettet 27. november 1962. Fram til 1999 var Herteig leder for Stiftelsen Bryggen. Fra 1960 og frem til sin død bodde han på lyststedet Christinegård i Sandviken. Utmerkelser. Herteig mottok flere utmerkelser for sitt virke. Han ble i 1970 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for allsidig innsats i forbindelse med utgravningene på Bryggen i Bergen». Kongen forfremmet 24. august 2006 Herteig til kommandør «for hans innsats for bevaringen av Bryggen i Bergen». I 1968 ble Herteig hedret med den tyske Henrich Steffens-prisen. Herteig mottok Det Nyttige Selskabs sølvmedalje. Han var æresmedlem av Society of Antiquaries i England. Spektralsentroide. innen digital signalbehandling er spektralsentroiden et mål som brukes for å karakterisere et lydspektrum. Det indikerer 'massesenteret' til spekteret. For en lytter samsvarer dette med oppfattelsen av hvor 'lys' en lyd er. der "x(n)" representerer størrelsen til bin (søyle) nummer "n", og "f(n)" representerer dennes senterfrekvens. Matematisk er dette det samme som et annet mål på høyfrekvent innhold, bortsett fra normaliseringen. Andre betydninger. Noen ganger blir uttrykket 'spektral sentroide' brukt om medianverdien til spekteret. Dette er et annet statistisk mål. Siden gjennomsnitt og medianverdi noen ganger gir lignende resultat vil disse to betydningene også gi lignende resultat i noen situasjoner. Men siden lydspektrum ikke er normalfordelt, vil disse to målene ofte gi helt forskjellige verdier. Assasiner. Assasinerne er den etablerte betegnelsen på tilhengerne av Hassan-i Sabbah, grunnleggeren av en Nazari-gren av Ismaili Sjia-Islam. Navnet er en europeisering av det arabiske Hashshashin, som sekten ble kalt av motstandere, og som antas å være opprinnelsen til det latinske ordet assassin, snikmorder. Navnets opphav. Sekten refererte til seg selv som "al-Da'wa al-Jadīda" (Arabisk:الدعوة الجديدة), som betyr "Nytt kall" (til konvertering) i motsetning til Fatimid-kalifatets "Gamle kall til konvertering". Det finnes derfor en rekke teorier om opphavet til Hashshashin-navnet. Den utbredte orientalistiske myten om opphavet til kallenavnet er at det stammer fra hash-ishiyun, hasj-røyker, fordi medlemmene skal ha kommet i ekstase med hjelp av dette rusmiddelet. Det er imidlertid ingen kilder som tyder på at gruppen brukte psykoaktive stoffer, og en mer plausibel fortolkning kan derfor være at det var et nedsettende uttrykk brukt i forståelsen av at de oppførte seg gale, "som om" de var påvirket av hasj. En allmenn motstridende teori om kallenavnets opprinnelse er at det helt enkelt betyr "tilhengere av Hassan", etter navnet på gruppens leder. Historie og virksomhet. Sektens leder, misjonæren Hassan-i Sabbah (ca.1050-1124), bodde på fjellfestningen Alamut (Ørneredet) i Persia. Sekten, som ikke hadde mulighet til å reise en konvensjonell hær, fremmet sine religiøst-politiske mål med snikmord (derav "assassin"), intimidering og intriger. Det ble med tiden kjent som en av historiens dyktigste spioner og lønnmordere, og de opererte i mange land. De hadde betydning under 3. korstog i 1194, og Rikard Løvehjerte skal etter sigende ha hyret dem for å ta livet av Konrad av Montferrat. Korsfarerne kalte lederen i Syria for "Den gamle på fjellet". Det antas at det er fra disse eller Marco Polo at ordet assassin har kommet inn i det latinske språket. Mongolene og mamelukkene knuste sekten i løpet av det 13. århundret, men den har sine religiøse etterfølgere i Sjia Imami Ismaili-muslimer i en rekke land, senest ledet av Aga Khan IV, deres 49. imam. William Edward Boeing. thumb William Edward Boeing (født 1. oktober 1881, død 28. september 1956) var flykonstruktør og grunnleggeren av The Boeing Company. Boeing ble født i Detroit i Michigan og var sønn av Wilhelm Böing som hadde emigrert fra Tyskland i 1868 og var blitt rik på gruvedrift. I 1902 reiste William Boeing til staten Washington, til vennen J. H. Hewitt som hadde gode kontaktar innen tømmerindustrien og innen kort tid startet Boeing i tømmerbransjen med Greenwood Timber Company og Boeing & McCrimmon Company. Karriere. I 1910 reiste William Boeing sammen med noen venner til California for å se på en flyoppvising. Han overtalte en av pilotene til å ta han med på en tur, men etter å ha ventet i fire dager, reiste piloten uten at Boeing fikk seg noen tur. I 1911 møtte William Boeing George Conrad Westervelt. De ble venner, siden begge hadde samme interesse for å fly. De gikk sammen å stifte foretaket Pacific Aero Products Co og bygge sjøflyet B&W (Boeing & Westervelt). Imidlertid trakk Westervelt seg ut av samarbeidet før flyet var ferdig, men William Boeing fullførte prosjektet alene. Da sjøflyet skulle testes den 29. juni 1916 var testpiloten som skulle fly flyet forsinket og William Boeing satte seg selv seg bak spakene isteden. Da piloten endelig nådde flyhangaren, hadde Boeing akkurat lettet fra innsjøen. Privatliv. Boing oppnådde kort tid etter en ordre på 50 fly fra den amerikanske marinen. Det ble begynnelsen på produksjon av fly og drifting av flyruter. Boing hadde stor suksess med disse selskapene og de gjorde han rik. Suksessen gjorde han enerådende innen luftfart i USA. I 1934 ble Boeing beskylt for å drive monopolvirksomhet. Myndighetene splittet virksomheten opp i United Aircraft Corporation, Boeing Airplane Company og United Airlines. William E. Boeing som nå var over 50 år gammel, trakk seg helt fra flyselskapene og solgte seg ned i flyprodusenten som fortsatt bar hans navn. Pengene han fikk fra salgene ble investert i eiendom og aksjer. William E. Boeing giftet seg i 1921 med Bertha Potter Paschall, som hadde to sønner fra et tidligere ekteskap. William E. Boeing Jr ble født i 1923. Boing døde i 1956 kun tre dager før 75 årsdagen sin. Etterkommerne har forvaltet formuen bra og er fortsatt blant verdens rikeste. Vrångstad gravfelt. Steinalderdysse ved Vrångstad i Bottna. Vrångstad gravfelt i Bottna i Bohuslän består av graver og megalittiske monumenter fra steinalder og jernalder, derav åtte graver i form av to dommerringer og seks bautasteiner fra eldre jernalder (Raä 140) samt en 5000 år gammel dysse (Raä 141). Dommerringene er 11 til 15 meter i diameter. I tillegg finnes det over 25 gravhauger fra jernalderen i nærheten av dommerringene. Mange av gravhaugene er skadet. Den 5000 år gamle dyssen ligger på en høyde cirka 600 meter fra dommerringene. Amr Zaki. Amr Hassan Zaki (Arabisk: عمرو حسن زكى, kan også skrives Zaky, født 1. april 1983 i Mansoura i Egypt) er en egyptisk fotballspiller som spiller for Zamalek og på landslaget til. Zaki spiller spiss. Han var på lån hos Wigan fra klubben El Zamalek i sesongen 2008/09. Petrovaradin. Petrovaradin (kyrillisk: Петроварадин; er en kommune i den autonome provinsen Vojvodina i Serbia. Petrovaradin har 13 972 (2002) innbyggere og inngår i en politisk og administrativ enhet med Novi Sad. Denne større enheten kalles også Novi Sad. Navn. Petrovaradin antas å være identisk med den romerske «Cusum». Det bysantinske navnet på byen var Petrikon, sannsynligvis avledet av sankt Peter. Navnet Petrovaradin dukker opp første gang i dokumenter fra 1237. Ungarerne kalte byen "Pétervárad", det osmanske navnet var "Varadin" og under Habsburgerne ble byen kalt "Peterwardein". I dag kalles byen "Petrovaradin" på serbisk, kroatisk og tyrkisk, "Pétervárad" på ungarsk og "Peterwardein" på tysk. Det franske navnet er "Pierre Varadin". Geografi. Petrovaradin er en del av Novi Sad og ligger ved Donau i distriktet (okrug) Južna Bačka i regionen Srem i den nordlige serbiske provinsen Vojvodina. Petrovaradin utgjør omtrent 25-30 % (100-130 km²) av den 699 km² store Novi Sad. Deler av Novi Sad er en del av Fruška Gora nasjonalpark. Petrovarardins plassering blant Novi Sads bydeler Språk. Det offisielle språket er serbisk og det samme gjelder det kyrilliske alfabetet. Det latinske alfabetet er imidlertid også i alminnelig bruk. Visse rettigheter er knyttet også til bruk av ungarsk, slovakisk og rutensk. Festningen. Festningen Petrovaradin ligger på en 40 meter høy bakketopp langs Donaus høyre bredd. På motsatt side ligger Novi Sads bysentrum. I den øvre festningen er det gjort funn av bosettinger i paleolitisk tid, nærmere bestemt fra 19 000 til 15 000 før Kristus. Det antas at bosettingen deretter har vært sammenhengende helt frem til i dag. Ved utgravningene i 2005 ble det også gjort funn fra bronsealderen (ca 3 000 før Kristus). Utgravningene viste at det allerede på det tidspunktet var oppført forsvarsverker på stedet. Området som byen ligger i ble okkupert av kelterne (4. århundre f. Kr.) og romerne (1. århundre f. Kr.). Det første større forsvarsverket på stedet ble oppført av romerne som bygget fortet Cusum som en del av Limes langs Donau i regionen Pannonia. Cusum ble revet under hunnernes invasjon i det 5. århundre. Mot slutten av det 5. århundre hadde bysantinerne bygget byen opp igjen og kalte den hhv Cusum og Petrikon. Kong Béla IV av Ungarn donerte i 1237 klosteret Ukurd til munker i Cistercienserordenen. Klosteret sto på ruinene av det romerske fortet og munkene kalte det Belafonse. Etter tartarinvasjonen, mellom 1247 og 1252 forsterket cisternienserne klosterets murer og besto gjennom hele middelalderen. Noen mener at Petrovaradin tilhørte Serbia i den andre halvdelen av det 13. århundre, for øvrig i en periode da kong Dragutin Nemanjic regjerte over Srem. I 1463 ble inngått forsvarsavtale mellom Ungarn og Venezia rettet mot det osmanske riket. Festningens murer ble igjen forsterket. Tyrkerne klarte likevel å innta festningen etter to ukers beleiring i 1526, forøvrig det samme året som det første slaget ved Mohacs. Petrovaradin kom i 1687 på østerrikske hender etter 150 års tyrkisk kontroll. Østerrikerne begynte straks å rive ned den gamle festningen for å bygge opp en ny festning etter tidens krav. Festningen Petrovaradin var den største i sitt slag i Europa i det 17 århundre. Samtidig var den også den viktigste festningen i Østerrike-Ungarn på Balkan. Storvesir Surmeli Ali-Pasha som hadde kommet fra Beograd, beleiret festningen med sine tropper 9. september 1694. Etter 23 dager måtte beleiringen avbrytes på grunn av de vanskelige værforholdene i oktober og tyrkerne returnerte til Beograd med uforrettet sak. Tre år senere, den 11. september 1697 gikk østerrikerne under ledelse av prins Eugene av Savoia seirende ut av slaget ved Senta, nord for Novi Sad. Dette førte til forhandlinger og siden freden i Karlowitz (i dag Sremski Karlovci) i 1699. Sremski Karlovci ligger ikke langt fra Donau sør for Novi Sad. Det siste slaget mellom østerrikske og tyrkiske tropper ved Petrovaradin fant sted 5. August 1716. De østerrikske troppene på 80 000 mann ble ledet av prins Eugene av Savoia. Den osmanske hæren på 150 000 mann som var samlet ved Beograd var ledet av storvesiren Ali-beg. Et overraskende snøfall viste seg å være fordelaktig for Eugene. Østerrikerne seiret over tyrkerne og dette innledet begynnelsen på slutten av den tyrkiske trusselen mot Sentral-Europa. Eugene beseiret senere de osmanske troppene også ved Beograd, noe som endelig førte til freden i Požarevac i 1716. Byggingen av det største fortet i Østerrike-Ungarn startet i 1692 og var basert på Vobans planer. Den første byggefasen varte til 1726 og den andre fra 1753 til 1780. Det dreide seg om det største militære byggverk i Europa i samtiden og fikk navnet Donaus Gibraltar. Festningsområdet slik det fremstår i dag dekker 112 mål, bl.a. en 16 kilometer langt system av underjordiske ganger. Festningen har 5 porter, 12 000 skyteskår og plass til 400 kanoner. Karađorđe Petrović (3. november 1768? – 24. juli 1817), leder av det første serbiske opprøret ble i en periode holdt som fange på Petrovaradin. Festningen spilte sin siste aktive militære rolle under den ungarske revolusjonen i 1849. Østerrikske tropper forsøkte å tvinge festningen til å overgi seg gjennom en beleiring. Svaret kom 12. juni 1849 ved et bombardement av Novi Sad som ødela to tredeler av byen. Siden har festningen tjent som forlegning og lager. Etter første verdenskrig ble Petrovaradin en del av kongedømmet Serbia, Kroatia og Slovakia. Under den andre verdenskrigen (1941–1944) var byen okkupert av aksemaktene og ble innlemmet i den uavhengige staten Kroatia. Etter den andre verdenskrigen har byen vært en del av den autonome provinsen Vojvodina. Musikkfestivalen EXIT på Petrovaradin festning Exit. Siden 2001 blir Sørøst-Europas største musikkfestival «EXIT (festival)» arrangert på festningen. Požega-Slavonia. Požega-Slavonia er et fylke i Kroatia. Det ligger sentralt i regionen Slavonia, øst i Kroatia. Fylkeshovedstaden er Požega. Andre større byer er Lipik, Pakrak og Pleternica. Administrativ inndeling. Požega-Slavonia fylke er delt inn i 5 byer og 5 kommuner (folketall pr 2001) Rare. Rare (tidligere Rareware) er et spillutviklingsselskap stiftet i 1982 av Tim og Chris Stamper. I 2002 ble virksomheten med rundt 200 ansatte kjøpt av Microsoft. Selskapet har utviklet mange spill på Nintendos plattformer, blant annet "Battletoads", "Donkey Kong Country" (og etterfølgere), "Killer Instinct", "Banjo-Kazooie", "Banjo-Tooie", "Blast Corps", "GoldenEye 007", "Perfect Dark", "Diddy Kong Racing", "Donkey Kong 64", "Jet Force Gemini", "Star Fox Adventures", "Diddy Kong Racing DS". Selskapet er både stasjonert i og har sine røtter fra England. Etter oppkjøpet har Rareware produsert spill til Microsofts egen spillkonsoll Xbox 360. I senere tid står studioet bak titler som "Viva Piñata", "Perfect dark Zero" og "Kameo". «Medusas flåte». «Medusas flåte» (fransk:"Le Radeau de la Méduse") er et maleri av den franske kunstneren Théodore Géricault. Maleriet skildrer de overlevende fra vraket av den franske fregatten «Medusa» (fransk La Méduse), i Atlanterhavet utenfor kysten av Senegal i 1816. 140 mennesker omkom i forbindelse med skipsforliset som ble omtalt over hele Europa etter de overlevendes vitnesmål. Den inkompetanse som ble vist fra kapteinens side sammen med de halvhjertede redningsforsøkene forårsaket en skandale i Frankrike. Tragedien har blitt fremstilt av flere kunstnere og Géricaults utgave er den mest kjente. Maleriet henger i Louvre. Piracetam. Piracetam er et nootropikum som klinisk hovesaklig nyttes i behandling av kortikal myoklonus, som spontane muskeltrekninger, eller rykninger og epelepsi. Stoffet omtales også som "smarkdrug" og påstås å bedre minnet og kognisjon, læreevne, i tillegg til å fjerne hallusinasjoner. Rapporterte bieffekter er muskelspasmer, nervøsitet, søvnløshet, hodepine og svimmelhet. Piracetam har også blitt foreslått brukt til behandling av slag, Alzheimers, Down syndrom, dysleksi, ADHD. Stoffet er reseptbelagt i Norge, og selges under navnet "Nootropil", for behandling av kortikal myoklonus. Sinpo. Sinpo ("Sinp'o si") er en by i provinsen Sør-Hamgyong i Nord-Korea. Byen er en havneby mot Østhavet. Middeltemperaturen er minus 4,1 ℃ i januar og 22,6 ℃ i august. Gjennomsnittlig regnfall er på 688 mm årlig. Byen er en viktig base for fiske og akvakultur. Administrativ inndeling. Byen er delt inn i 16 dong (nabolag) og seks ri (landsby). Tanchon. Tanchon ("Tanch'ŏn si") er en by i provinsen Sør-Hamgyong i Nord-Korea. Byen ligger i sentrum av flere mineralressurser, og har gruveindustri som uvinner kobolt, magnesitt og jernmalm. Byen har også en viss kjemisk industri. Tanchon ligger ved Østhavet ved utløpet til Namdaeelva. Byen ligger ved Hamgyonglinja som knytter byen til landets jernbanenett. Administrativ inndeling. Byen er delt inn i 39 dong (nabolag) og 39 ri (landsby). Sudong. Sudong ("Sudong ku") er et distrikt i provinsen Sør-Hamgyong i Nord-Korea. Distriktet ligger lengst sør i Sør-Hamgyong og grenser til naboprovinsen Kangwon. Det ble etablert i desember 1990 etter en fradeling fra fylket Kowon. Sudong er sentrum for en betydelig kullgruvevirksomhet etter at kullfeltet ble oppdaget i 1918. Distriktet er knyttet til landets jernbanenett via Pyongralinja. Administrativ inndeling. Byen er delt inn i seks dong (nabolag) og 14 ri (landsby). Kumho. Kumho ("Kŭmho chigu") er et område i provinsen Sør-Hamgyong i Nord-Korea. Det ligger nær byen Sinpo og er Sør-Hamgyongs minste administrative enhet under regionnivået. På stedet er det planlagt en lettvannsreaktor som etter planen skulle bygges med internasjonal hjelp. Konstruksjonsarbeidet startet i 2004 men ble ikke fullført. De siste internasjonale arbeiderne ble trukket ut av prosjektet i januar 2006. Kumho var en del av Sinpo fram til 1995 da området ble reorganisert som et spesialområde under direktestyre fra provinsnivå. Tilsammen sju "ri" og ett "arbeiderdistrikt" ble omfattet av reorganiseringen. Administrativ inndeling. Byen er delt inn i ett dong (nabolag) og åtte ri (landsby). Dubrovnik-Neretva. Dubrovnik-Neretva er et fylke i Kroatia. Det ligger helt sør i regionen Dalmatia og Kroatia ved Adriaterhavet. Dubrovnik-Neretva grenser i sør til Montenegro, i øst til Bosnia-Hercegovina og i nord til Split-Dalmatia fylke. Fylkeshovedstaden er Dubrovnik, og andre større byer er Metković og Ploče. Fylket strekker seg fra sørgrensen ved Dubrovnik nordøstover til munningen av Neretva, og består ellers av halvøya Pelješac, øyene Korčula, Mljet og Lastovo pluss en rekke mindre øyer. Ved Neum har Bosnia-Hercegovina en small landkorridor til havet, denne deler fastlandsdelen av fylket i to. Demografi. Over 90 prosent av innbyggerne har kroatisk etnisitet. Ved folketellingen i 2001 ble følgende tilhørighet oppgitt. Byer og kommuner. Dubrovnik-Neretva er administrativ inndelt i 5 byer og 17 kommuner. Folketall fra 2001. Gapafjorden. Gapafjorden er en fjordarm av Nedstrandsfjorden og Boknafjorden i Finnøy kommune i Ryfylke. Den ligger mellom Sjernarøyane i vest og øyen Ombo i øst. Fjorden er 6 km lang og har innløp i nord mellom Slåttholmen i vest og Selodden i øst. Gapaskjeret ligger midt i innløpet. I sør går Gapafjorden ut i Finnøyfjorden, like vest for innløpet til Gardssundfjorden. Av Sjernarøyane i vest grenser Gapafjorden til Bjergøy og Nord-Hidle. På Bjergøy ligg tettstaden Nesheim ved siden av fjorden. På Ombo-siden er det bare mindre bebyggelse, men lengst sør ligg Eidssund, som har fergesamband til Nord-Talgje og Halsnøy. Fra Nesheim går det ferger sørover til Nord-Hidle og nordover til Nedstrand på andre siden av Nedstrandfjorden. Roland Mark Schoeman. Roland Mark Schoeman (født 3. juli 1980) er en sørafrikansk svømmer. Schoeman var lagmedlem på stafettlaget som tok gull for Sør-Afrika under Sommer-OL 2004. Han er verdensrekordholder på 50 m butterfly (langbane – 22,96 sek) og 50 m fri (kortbane – 20,64 sek). Rebolt. Rebolt er en musikkgruppe fra Bø i Telemark som ble dannet i 2004 under navnet Powerage. Gruppa spiller hardrock. Gruppa består av vokalist Frode Jørum (opprinnelig fra Grong), bassist Knut Eirik Hult (fra Froland), Bård Haatveit Johansen (gitar) og Kristian Dale (trommer), og tok utgangspunkt i en felles kjærlighet for klassisk syttitalls-hardrock a la DC og Kiss. Gruppa spilte inn sin første demoplate, "You Should See Us Rock", i september 2004. En andre demo, "War Against Cool", ble spilt inn i mars 2005. I januar 2006, etter å ha spilt support for Ralph Myerz & The Jack Herren band på Kroa i Bø, skiftet bandet navn til Rebolt og spilte inn den firespors EP-en "Made in Spite" som de selv ga ut påfølgende april til gode kritikker. Våren 2007 gikk bandet igjen i studio og spilte inn en ny versjon av «Lemmy's Heart» og den helt nye «SAM (Stargirl And Me)» som finnes på en samle-CD med fem band tilknyttet Høgskolen i Telemark, "Hits Out Of HiT", utgitt i august 2007. I november 2008 var bandet med på "Classic Rock Magazine"s cover-CD sammen med band som Airbourne, The Donnas, Rose Tattoo og Saxon med låta «Bad Boy (For You)». Albumet består av låter med artister som er inspirerte av AC/DC, dette i anledning sistnevntes utgivelse av albumet "Black Ice". VH1 Classic. VH1 Classic Europa er den europeiske utgaven av VH1 Classic som har sin opprinnelse i USA. Den startet opp 1. desember 2005. Kanalen blir operert av MTV Networks Europe i Warszawa, som igjen er en del av det amerikanske mediekonsernet Viacom. VH1 Classic er søsterkanaler med blant annet VH1, MTV og Nickelodeon. Kanalen viser musikkvideoer og konsertoptak fra 1950-tallet og frem til 1999. I senere tid har VH1 Classic fokusert mer på musikk fra 70-tallet, 80-tallet og 90-tallet. Musikken fra 50-tallet og 60-tallet blir spilt noe sjeldnere. I tillegg er kanalen reklamefri, noe som betyr at VH1 Classic Europa virkelig kan kalles en 24 timers musikk tv-kanal. For å se kanalen i Norge må kan ha digital-TV eller parabolantenne. Canal Digital sender den fra 18.00-06.00, mens Get viser den hele døgnet. VH1 Classic EUR er den europeiske utgaven og sendes i følgende land: Østerrike, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Tsjekkia, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Ungarn, Israel, Italia, Norge, Portugal, Romania, Russland, Slovakia og Sverige. Nord-Talgje. Nord-Talgje er en øy i Finnøy kommune i Rogaland fylke. I 2004 ble store deler av øyen erklært som et naturreservat av Miljøverndepartementet, Nord-Talgje naturreservat. Nord-Talgje er en av Sjernarøyane, og var frem til 1965 en del av Sjernarøy kommune. Ny fylkesvei og bru mellom øyene Nord-Talgje, Tjul og Kyrkjøy ble åpnet 12. mai 2010. En annen øy i Finnøy kommune heter Talgje. For å skille øyen fra Nord-Talgje blir øyen noen ganger kalt Sør-Talgje, siden den ligger sør for Nord-Talgje. Gardssundfjorden. Gardssundfjorden er en fjord i Finnøy og Hjelmeland kommune i Rogaland mellom øyene Ombo i nord og Randøy i sør. Fjorden strekker seg omtrent 10 km fra Finnøyfjorden i vest til Hjelmelandsfjorden i øst, men hører til samme fjordsystem som går videre østover, Jøsenfjorden. Den totale lengden fra innløpet i vest til bunnen av Jøsenfjorden er 32 km. Det vestlige innløpet ligger mellom Halsnes på Halsnøy i sør og Eidsneset på Ombo i nord, mes fjorden ender i øst mellom Øyeneset på Randøy og Skibaviga på Ombo. Gadebusch. Gadebusch er en by med rundt 6 000 innbyggere i den tyske delstaten Mecklenburg-Vorpommern, 35 km sørøst for Lübeck og 26 km nordvest for Schwerin. Byen er særlig kjent for to signalbygg: "Stadtkirche" («bykirken») fra 1220 som er ansett for å være den eldste teglkirken i Mecklenburg, og "Schloss" («slottet») fra 1580-1583 i nordisk renessansestil. Denne borgen erstattet en tidligere obotrittisk med murer helt fra 700-tallet. Tilliggende denne borgen var det en liten landsby, og denne befestningen hadde en strategisk beliggenhet både i landskapet og på veien mellom Lübeck og Schwerin. Slaget ved Gadebusch fant sted like utenfor byen i 1712. Byen var uskadet etter andre verdenskrig, det falt i løpet av krigen bare to bomber i byen, uten at de gjorde noen skade. 2. mai 1945 passerte British Army gjennom byen på vei til Lübeck, og det kom til noen små konfrontasjoner med noen lokale nasjonalsosialister. Gravskardhøgda. Gravskardhøgda er et fjell med høyeste punkt 1767 moh, noe som gjør det til nummer 550 på en liste over norske fjell med en primærfaktor på minst 50 meter. Gravskardhøgda ligger i Stor-Elvdal kommune (Hedmark fylke) i fjellområdet Alvdal Vestfjell rett øst for Rondane. Grindefjorden. Grindefjorden er en del av fjordsystemet Hervikfjorden/Skjoldafjorden i Tysvær og Vindafjord kommuner i Rogaland. Fjordsystemet er en fjordarm av Boknafjorden og Grindefjorden er den innerste av disse tre fjordene. Den har en lengde på omtrent 10 km, men fra innløpet til Hervikfjorden og til bunnen av Grindefjorden er avstanden omtrent 38 km. Fjorden har innløp vest for Nesøya i Skjoldafjorden ved Vestråklubben. Fjorden går først nesten rett sørover (Skjoldafjorden i øst går rett nordover). Om lag halvveis inn i fjorden, ved bygden Aukland, snur fjorden nordvestover og møter en rekke holmer og skjær. Her deler fjorden seg i to viker. Den nordlige viken heter Vågsbotn og ligger ved bygden Våg. Den andre viken blir regnet som selve Grindefjorden og går inn til bygden Grinde, der det ligger en stor campingplass. Grinde ligger like nord for tettstedet Aksdal. Riksveg 515 går langs den sørlige delen av fjorden og krysser Skjoldafjorden lenger øst ved Skjoldastraumen. Langs vestsiden av fjorden går E39. Henry T. Weinstein. Henry T. Weinstein (født 12. juli 1924, død 17. september 2000) var en amerikansk teater- og filmprodusent. Biografi. Henry T. Weinstein ble født 12. juli 1924 i Brooklyn i New York. Han utdannet seg ved City College og tok en mastergrad i drama på Carnegie Institute of Technology. Etter å ha jobbet som teater- og TV-produsent fikk han jobben som produsent for Marilyn Monroes siste film, "Something's Got to Give", i 1962. Weinstein utviklet et vennskap til Monroe, men innspillingen av filmen var preget av store forsinkelser grunnet hennes stadige sykefravær. Hun fikk til slutt sparken, men fikk jobben tilbake da motspiller Dean Martin nektet å spille inn filmen med noen andre enn henne. Filmen ble likevel aldri fullført grunnet Monroes død kort tid etter. Weinstein uttalte seg om den problemfylte innspillingen i dokumentaren "Marilyn Monroe: The Final Days", som ble vist på TV i 2001. I 1962 produserte Weinstein også "Tender is the night", med Jennifer Jones og Jason Robards i hovedrollene. I 1965 produserte han "I morgen blir alt bedre", basert på en roman av Betty Smith. Han var visepresident for produksjonsavdelingen til American Film Theatre, som produserte en rekke filmversjoner av teaterstykker mellom 1970 og 1975. Blant filmene var "A Delicate Balance," med Katharine Hepburn, Paul Scofield og Joseph Cotten i hovedrollene, og "Tre søstre", med Laurence Olivier, Alan Bates og Joan Plowright i hovedrollene. I 1985 var Weinstein sjefsprodusent for "Runaway Train", som ble nominert til tre Oscar. Weinstein pensjonerte seg på midten av 1990-tallet. Han døde 17. september 2000 i Boca Raton i Florida, etter lang tids sykdom. Hervikfjorden. Hervikfjorden er en sidefjord av Boknafjorden i Tysvær kommune. Fjorden endrer navn på vei innover til Skjoldafjorden og Grindefjorden, og disse fjordstykken ligger langs grensen til Vindafjord kommune. Fra innløpet til Hervikfjorden til bunnen av Grindefjorden har den en total lengde på 38 km. Fjorden har innløp mellom halvøyen Stong i øst og Nautøya i vest. Nautøya ligger like øst for Bokn og sør-øst for Kårstø. Litt nord for innløpet ligger Spissøya midt i fjorden. Her ligger bygden Hervik på vestsiden og på østsiden går Espevik inn til bygden Espevik. Her ligger og Espevikholmene og bygdene Ringstveit og Bornevik. Nord for Spissøya ligger den store Borgøy med en lengde på 4 km og en bredde på omtrent 2 km på det bredeste. Nord for Borgøy ligger grendene Hundsnes og Slogvik på vestsiden og her skifter fjorden navn til Skjoldafjorden. Se artikkelen om denne fjorden for detaljer om fjorden videre innover. Split-Dalmatia. Split-Dalmatia er et fylke i Kroatia. Det ligger helt sentralt i regionen Dalmatia, mellom Bosnia-Hercegovina i nordøst og Adriaterhavet i sørvest. I nordvest grenser det til fylket Šibenik-Knin og i sørøst til Dubrovnik-Neretva. Fylkeshovedstaden er Split, andre større byer er Kaštela, Sinj, Solin, Omiš, Makarska og Trogir. Split-Dalmatia er geografisk delt i tre landskap: de høytliggende innlandet ("Dalmatinska zagora"), den tett befolkede smale kyststripen og øyene utenfor. De største øyene er Brač, Hvar og Vis. Demografi. Ved folketellingen i 2001 oppga over 95% kroatisk etnisk tilhørighet. Byer og kommuner. Split-Dalmatia er inndelt i 16 byer og 39 kommuner. Folketall fra 2001. Søren Gangfløt. Søren Gangfløt (født 20. april 1921 i Fredrikstad, død 1997 i Fredrikstad) var en norsk domorganist og komponist. Han studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo fra 1938 til 1946 med Arild Sandvold og Per Steenberg og fikk senere studieopphold i Paris, hvor han studerte med Marcel Dupré, i København med Finn Viderø og i Amsterdam med Cor Kee. Før han ble domorganist, var han organist i Kråkerøy kirke fra 1940 til 1953, Petrus kirke 1953 til 1958 og Vestre Fredrikstad kirke, som i 1968 byttet navn til Fredrikstad domkirke, fra 1958 til 1989. Pedagog og dirigent. Gangfløt underviste ved Rieflings institutt og Musikkonservatoriet og var professor i kirkemusikk på Norges Musikkhøyskole fra 1973 til 1987. En lang rekke av norske organister har hatt ham som lærer, blant andre Egil Hovland, Harald Gullichsen, Asbjørn Myrås og Kåre Nordstoga. Han var også en aktiv dirigent og ledet Cæciliaforeningen i Fredrikstad i 43 år, fra 1944 til 1987. Komponist. Gangfløt skrev blant annet orgelmusikk og korverker. Jean Negulesco. Jean Negulesco (født Jean Negulescu 26. februar 1900, død 18. juli 1993) var en rumenskfødt amerikansk filmregissør og manusforfatter. Biografi. Jean Negulescu ble født 26. februar 1900 i Craiova i Romania. Han studerte ved Carol I High School. I 1915 flyttet han til Wien, og i 1919 flyttet han til București, der han jobbet som maler. Senere ble han en scenedekoratør i Paris. I 1927 reiste han til New York for å stille ut maleriene sine, og valgte deretter å bosette seg der. I 1934 begynte Negulesco å jobbe i filmindustien, først innen sketsjer, deretter som assisterende filmprodusent og assisterende regissør. På slutten av 1930-tallet ble han filmregissør og manusforfatter. Han ble lagt merke til etter å ha regissert en rekke kortfilmer for Warner Bros., spesielt en serie med bandfilmer som hadde uvanlige kameravinkler og dramatisk skygge- og siluettbruk. Den første spillefilmen som Negulesco regisserte var "Singapore Woman" i 1941. I 1949 ble han nominert til Oscar for beste regi og Gulløven på Filmfestivalen i Venezia for "Johnny Belinda". I 1952 ble han igjen nominert til Gulløven for "Phone Call from a Stranger". I 1953 regisserte han "Gift med en millionær", med Lauren Bacall, Betty Grable og Marilyn Monroe i hovedrollene. Filmen "Det beste av alt", som han regisserte i 1959, ble senere kåret til en av tidenes 50. største kultfilmer av "Entertainment Weekly". Fra slutten av 1960-tallet bodde Negulesco og hans kone, Dusty Anderson, i Marbella i Spania. Den 18. juli 1993 døde han av hjertesvikt. Trestjerneordenen. Trestjerneordenen (latvisk: "Triju Zvaigžņu ordenis") er en latvisk orden. Ordenen ble innstiftet 25. mars 1924 av Latvias nasjonalforsamling til minne om landets selvstendighet i 1918. Den er gitt navn etter et av landets nasjonalsymboler, de tre stjernene. "Ordenens motto er «Per aspera ad astra». Trestjerneordenen" er Latvias fornemste utmerkelse og rangerer foran "Viesturs orden" og "Anerkjennelseskorset". Den kan tildeles både latviske og utenlandske statsborgere. Presidenten er ordenens stormester. Under Latvias innlemmelse i Sovjetunionen 1940–1991 ble ordenen avskaffet. "Trestjerneordenen" ble gjenopprettet 25. oktober 1994. Inndeling. Den som tildeles 1. klasse, storkorskommandørgraden, kan som den høyeste form for anerkjennelse også tildeles ordenens kjede. I tilknytning til "Trestjerneordenen" finnes en medalje med tre grader: forgylt, sølv og bronse. Insignier. Det sentrale motivet i ordenstegnene for "Trestjerneordenen" er de tre stjernene, som også finnes i Latvias riksvåpen og som står for de tre historiske landskapene Livland (Vidzeme), Kurland (Kurzeme) og Latgale. Ordenstegnet består av et hvitemaljert malteserkors med stråler i korsvinklene. Midtmedaljongen er i blå emalje og har tre femtaggede stjerner i gull. Baksiden bærer en innskrift med landets navn sammen med uavhengighetsdatoen, 18. november 1918, omgitt av en bord der ordenens motto er innskrevet. Ordensstjernen er i sølv og består av fem større og fem mindre stråler. Den har midtmedaljongen fra ordenstegnet satt inn i i en eikekrans og innskriften «PAR TĒVIJU» («for fedrelandet»). Ordensbåndet er lyst blått med gule striper. Ordenskjedet består av ledd med ordensmedaljongen, løve og griff, latviske ildkorsornamenter samt pilspisser. Tildeling. Ordenen tildels som anerkjennelse av innsats for Latvia i statstjenesten, offentlig og kommunal sektor, i offentlig virke eller for virke i kultur, utdanning, forskning, idrett eller næringsliv. "Trestjerneordenen" kan også tildeles som belønning for innsats under gjenopprettelsen av Latvias selvstendighet og statsdannelse. Ordenen kan tildeles borgere av Latvia og også utenlandske borgere. Ordenen tildeles i særdeleshet utenlandske statsoverhoder, regjeringsledere, ledere for internasjonale organisasjoner, ambassadører og utenlandske medlemmer av delegasjoner ved statsbesøk. Ordenens høyeste klasse tildeles utelukkende statsoverhoder. Norske innehavere. Kong Harald, dronning Sonja og kronprins Haakon er alle storkorskommandører av "Trestjerneordenen". Ulf Erik Husebø er innehaver av kommandørklassen. Hjelmelandsfjorden. Hjelmelandsfjorden er en liten fjordarm av Boknafjorden i Hjelmeland kommune i Rogaland. Fjorden ligger nord for Hjelmelandsvågen og grenser til Gardssundfjorden i vest, Ombofjorden i nord og Jøsenfjorden i øst. Hjelmelandsfjorden kan regnes som både en fortsettelse av Ombofjorden og Gardssundsfjorden. Fra vest til øst måler fjorden 4 km, mes den strekker seg 5 km fra Ombofjorden i nord og sørvestover til nordøstsida av Randøy. Ved Randøy fortsetter Ølesundet frem sørvestover til Fisterfjorden på andre siden. Et trekantet fergesamband krysser Hjelmelandsfjorden. Fra Hjelmelandsvågen går det ferge til Nesvik på Jøsneset på nordvestsiden og til Skibaviga på Ombo i nordøst. Mellom Nesvik og Skibaviga går det og ferge. Dusty Anderson. Dusty Anderson (født Ruth Anderson 17. desember 1918) er en amerikansk skuespillerinne og modell som var aktiv på 1940-tallet og 1950-tallet. Biografi. Ruth Anderson ble født 17. desember 1918 i Toledo i Ohio. Hun begynte karrieren som modell, men fikk etterhvert filmkontrakt hos Columbia Pictures. I 1944 hadde hun sin filmdebut i en mindre rolle i "Cover girl", med Rita Hayworth i hovedrollen. Frem til 1947 spilte hun i ti filmer til, der hun for det meste hadde mindre roller. I 1950 og 1951 hadde hun ukrediterte roller i "Under My Skin" og "Take Care of My Little Girl", begge regissert av av hennes ektemann, Jean Negulesco. Etter å ha trukket seg tilbake fra filmindustrien ble hun maler, og hadde flere utstillinger med verkene sine. Fra slutten av 1960-tallet bodde Anderson og hennes ektemann i Marbella i Spania. Håsteinsfjorden. Håsteinsfjorden er en fjord på grensen mellom kommunene Randaberg, Kvitsøy og Sola. Fjorden ligger helt ute i havgapet vest for Stavanger. Håsteinsfjorden har en lengde på omtrent 10 km fra Higland i Kvitsøy i vest til Sandviga ved Randaberg i øst. Fra nord til sør er fjorden omtrent 8 km bred fra området vest for Vistevika til øyen Alstein i nord ved innløpet til Kvitsøyfjorden. IVAR sitt sentralrenseanlegg på Nord-Jæren ligger i Mekjarvik, og det rensede avløpsvannet går til utslippet i Håsteinsfjorden. Kjemiolympiaden. Den Internasjonale Kjemiolympiaden (IChO) (kjemi OL) er en årlig akademisk konkurranse for studenter i videregående skole. Kjemiolympiaden er en av de internasjonale fagolympiadene. Den første kjemiolympiaden ble holdt i Praha, Tsjekkoslovakia, i 1968. Opprinnelig deltok hovedsakelig delegasjoner fra de østblokklandene, men utover 1980-årene fikk konkurransen bredere deltakelse. Kjemiolympiaden i Norge. Den nasjonale konkurransen har som formål å finne de dyktigste kjemielevene i den videregående skolen, og i løpet av en ukes kurs heve nivået deres betraktelig fordi det internasjonale nivået er betraktelig høyere enn det norske nivået. I tillegg er et mål å få de omkring 150 faglig dyktige realistene som kommer til 2.runde til å bli motivert for å studere realfag, og særlig kjemi videre. Idsefjorden. Idsefjorden er en 12 km lang fjordarm av Boknafjorden i Strand kommune. Fjorden har innløp mellom øyene Heng og Idse, som den er oppkalt etter, og mellom Heng og Solbakk på fastlandet. Jørpeland ligger på nordsida av fjorden, innenfor Jørpelandsholmen og Fjellsholmen. Her munner elven Jørpelandsåna ut i fjorden. Mellom Idse og fastlandet i øst ligger øyen Idsal. Begge disse øyene har brosamband langs fylkesvei 535 til fastlandet over Idsalsundet (til Idsal) og Idsesundet (over til Idse). På andre siden av begge disse sundene ligger Høgsfjorden. Sør for Jørpeland strekker fjorden seg videre sørover til garden Botne. Denne innerste delen av fjorden blir kalt for Botnsfjorden. På østsiden av Botnsfjorden ligger bygdene Notavika og Jøssang. Vest for Idsefjorden ligger Horgefjorden, mens Hidlefjorden ligger nord for Heng. Sør for Idse ligger innløpet til Høgsfjorden. Televisió de Catalunya. Televisió de Catalunya (TVC, "Catalonias televisjon") er en katalansk kringkastingsselskap. Det består av seks kanaler: TV3, 33, K3, 24, 300 og TVCi. Kanalene er tilgjengelige i Catalonia, Balearene, Valencia, Andorra, Nord-Catalonia, La Franja og l'Alguer. Jøsenfjorden. Jøsenfjorden er en sidefjord av Boknafjorden i Hjelmeland kommune i Rogaland. Det er og navnet på en bygd som ligger på nordsiden av fjorden. Fjorden har innløp fra Hjelmelandsfjorden i vest mellom Nesvik på Jøsneset i nord og Mula rett nord for Hjelmelandsvågen i sør. Fjorden strekker seg 24 km østover til den fraflyttede garden Førre. Begge sider av fjorden er bratte og stiger rett opp til høyder på over 700 meter over havet. Nesten halvveis inne i fjorden stikker Tøtlandsvika seg inn sørover til garden med samme navn. Her munner elven Vormo ut i fjorden. Lenger inn i fjorden renner elven Ulla ut i fjorden. Den ligger ved bygden Jøsenfjorden som består av gardene Vadla (på vestsiden) og Hauga (på østsiden). Fra her og inn til bunnen av fjorden smalner fjorden inn og den innerste delen av fjorden blir kalt Førrebotn. Her munner og elven Føreåna ut i fjorden. Både Ulla og Førre er regulert i forbindelse med Ulla-Førre-utbyggingen på 1980-tallet og mesteparten av vassføringen er overført via Blåsjø til Suldal. Vormo er derimot varig vernet. Riksvei 13 går på nordsiden av fjorden fra garden Indre Eiane og ut til Nesvik. Storkollen. Storkollen er et fjell i Sunndal i Møre og Romsdal. Det er 1901 meter høyt og har en primærfaktor på 190 meter. Det er det 287. høyeste fjellet i Norge av de med en primærfaktor på minst 50 meter. Steinkollen. Steinkollen er et fjell på grensen mellom Sunndal i Møre og Romsdal og Oppdal i Sør-Trøndelag. Det er 1782 meter høyt og har en primærfaktor på 110 meter. Det er det 321. høyeste fjellet i Norge av de med en primærfaktor på minst 50 meter. Kvaløyfjorden. Kvaløyfjorden er en fjord rett vest for Haugesund på grensen til Karmøy kommune. Fjorden ligger mellom Kvaløyen nord for Føyno i sør og Røvær i nordvest og strekker seg 6 km inn til det nordlige innløpet til Karmsundet. Fjorden er en fortsettelse av Urterfjorden som ligger lenger vest. På østsiden av Kvaløy og sørover forbi Føyno ligger Føynfjorden, mens Røværsfjorden ligger lenger nord. På nordsiden av fjorden ligger øyene Bjørkevær og Indrevær, som hører til øysamfunnet Røvær. Barcelona TV. Barcelona TV er en tv-kanal for Barcelonas metropolitane område. Den starta sendingene sine 3. november 1994. Barcelona TV var den første lokale tv-kanalen som hadde tekst-tv. Den sendes nå over digitalt bakkenett. Storkalkinn. Storkalkinn er et fjell i Sunndal i Møre og Romsdal. Det er 1880 meter høyt og har en primærfaktor på 630 meter. Det er det 322. høyeste fjellet i Norge av de med en primærfaktor på minst 50 meter. 8TV (Catalonia). 8TV er en privat tv-kanal fra Barcelona i Catalonia. Kanalen eies av Grupo Godó, og sender fra studioet sitt i Avinguda Diagonal i Barcelona. Den starta sendingene sine i 2001 under navnet "Citytv". Seriekobling. Seriekobling er to eller flere komponenter i en elektrisk krets som er koblet etter hverandre. I en seriekrets deler spenningen seg, men strømmen er lik. I en krets der alle motstandene er like vil spenningen over hver motstand være gitt av den totale spenningen delt på antall motstander. Jo flere motstander i kretsen, jo flere ganger må spenningen deles og jo lavere spenning blir det over hver motstand. Eksempel på et seriekoblet krets er Juletrelys, der lysene er koblet etter hverandre. Kvitsøyfjorden. Tungesnes fyrstasjon ligger ved grensen mellom Kvitsøyfjorden og Byfjorden Kvitsøyfjorden er en fjord i kommunene Kvitsøy, Rennesøy og Randaberg i Rogaland. Den er en sidefjord til Boknafjorden mellom Kvitsøy i vest, Mosterøy i Rennesøy i øst og Randaberg i sør. Fjorden har to innløp, et sørlig mellom øya Alstein og Kvitsøy, og et nordlig mellom Fjøløy fyr og Kvitsøy. Det sørlige innløpet grenser til Håsteinsfjorden i sør. Det nordlige innløpet grenser til Skudenesfjorden, som er en del av Boknafjorden. Sør for Mosterøy ligger to andre øyer, Sokn og Bru, der Rennfastsambandet langs E39 går over. Øst for disse øyene fortsetter Kvisøyfjorden videre som Hidlefjorden og Byfjorden. Mellom Mosterøy og Sokn ligger Askjesundet, med Hidlefjorden på andre siden, og mellom Bru og Sokn går Soknasundet. Mellom Bru og Randaberg ligger Byfjorden, som fortsetter videre østover til Åmøyfjorden og sentrum av Stavanger. Fra innløpet fra Skudenesfjorden til innløpet av Byfjorden er Kvitsøyfjorden omtrent 9 kilometer lang. Fra Randaberg er det fergesamband til Ystabøhamn på Kvitsøy over Kvitsøyfjorden. Slaget om Kollaa. Slaget om Kollaa startet 7. desember 1939 og ble avsluttet 13. mars 1940 i finsk Karelen, som en del av vinterkrigen. Selv om de finske forsvarerne var sterkt underlegne de sovjetiske angriperne klarte den finske 12. divisjon å stoppe de overlegne sovjetiske styrkene. De sovjetiske styrkene var kun forberedt på fremrykning langs veier og det var svært få veier i området, de få veiene som fantes ble godt beskyttet av finske styrker i sterke defensive stillinger. Selv om de sovjetiske styrkene ble stoppet kostet det de finske forsvarerne en høy pris og kampene ved Kollaa fortsatte helt til våpenhvilen ble undertegnet. De finske styrkene var nær sammenbrudd mot slutten, de forlot sine stillinger 12. mars men gjennomførte et motangrep den 13. mars og tok stillingene tilbake. Den kjente finske skarpskytteren Simo Häyhä tjenestegjorde ved Kollaa. Slagets gang. Den 30. november 1939 krysset den sovjetiske 56. divisjon grensen ved Suojärvi og snudde deretter sørvest mot Kollaa, med målet å komme bak finnenes hovedforsvarslinje nord for Ladogasjøen. Finnene, som ikke hadde regnet med en sovjetisk offensiv i dette området, var russerne underlegne, og måtte trekke seg tilbake til Kollaanjoki. Her valgte de å ta opp kampen, og opprettet en forsvarslinje langs elven. Den 7. desember angrep de sovjetiske styrkene de finske troppene i Kollaalinjen for første gang. Angrepet mislyktes, og mellom desember og mars prøvde russerne gang på gang å bryte igjennom de finske linjene ved Kollaa, og alle gangene klarte finnene å forhindre et gjennombrudd her, på tross av store tap som resultat av tung artilleribeskyting og horder av sovjetisk infanteri støttet av stridsvogner. Et kjent sitat fra slaget om Kollaa er generalmajor Woldemar Hägglunds spørsmål «Vil Kollaa-linjen holde stand? (Kestääkö Kollaa)», hvortil Aarne Juutilainen svarte «Ja det holder, hvis det ikke det da ikke blir gitt ordre om å flykte.» Selv om finnene klarte å stoppe den røde armé, led 12. Divisjon store tap, og forsvarslinjen var ved å kollapse da de finske troppene forlot hovedstillingene langs Kollaanjoki den 12. mars, men de utførte et motangrep mot de sovjetiske troppene den 13. mars. Tapene var omkring 1 000 drepte på finsk side, mens over 8 000 sovjetiske soldater hadde blitt drept i de harde kampene om forsvarslinjen. Sant Joan Despí. Sant Joan Despí er en by og en kommune i Baix Llobregat i provinsen Barcelona i Catalonia. Den ligger ved elva Llobregat. Kommunen har 31 438 innbyggere (2005) og et areal på 5,63 km². Den gernser til Cornellà de Llobregat, Sant Just Desvern, Sant Boi de Llobregat, Santa Coloma de Cervelló, Sant Feliu de Llobregat og Esplugues de Llobregat. Anatolij Tymosjtsjuk. Anatolij Oleksandrovytsj Tymosjtsjuk (ukranisk: Анатолій Олександрович Тимощук; født 30. mars 1979 i Lutsk i det daværende Sovjetunionen) er en ukrainsk fotballspiller. Han spiller midtbane, gjerne i en defensiv posisjon. Tymosjtsjuk spiller på og for den tyske klubben Bayern München. Volyn Lutsk. Tymosjtsjuk startet karrieren i hjembyen Lutsk, og spilte aldersbestemt fotball for klubben Volyn Lutsk. Han kom etterhvert opp på A-laget til klubben, og etter to gode sesonger i Lutsk-trøyen kom han i større klubbers søkelys. Sjakhtar Donetsk. Som attenåring i 1997 ble Tymosjtsjuk kjøpt av Sjakhtar Donetsk. I Donetsk ble Tymosjtsjuk en nøkkelspiller i laget som vant tre ukrainske seriemesterskap, tre ukrainske cupmesterskap og én ukrainsk supercup-finale. Etter å ha hatt kapteinsbindet i Sjakhtar i flere år ble Tymosjtsjuk sommeren 2006 linket til flere store vesteuropeiske klubber, blant annet Juventus, Feyenoord, Celtic og Roma. Zenit St. Petersburg. Den 27. februar 2007 gikk Tymosjtsjuk til Zenit St. Petersburg. Overgangssummen var rapportert til å være ca. 110 millioner kroner. Han ble snart kaptein også på Zenit. Tymosjtsjuks første sesong i Zenit-trøyen endte med suksess, da klubben for første gang siden 1984 ble seriemester. På slutten av sesongen kom Tymosjtsjuk med på fotballseriens toppliste over årets beste spillere, og ble samtidig kåret til seriens beste spiller av sportsavisen "Sport-Ekspress". Våren 2008 vant Zenit UEFA-cupen under Tymosjtsjuks kommando etter å ha slått Rangers 2-0 i finalen, og høsten 2008 var han med på å slå Manchester United i UEFA-supercupen. Landslagskarriere. Siden debuten i 2000 har Tymosjtsjuk blitt en viktig brikke i. Han ble for alvor kjent under VM i fotball 2006, da Ukraina kom til kvartfinalen og Tymosjtsjuk ble kåret til banens beste av FIFA i seieren over. Tymosjtsjuk er nå vise-kaptein på Ukraina, og leder laget når Andrij Sjevtsjenko ikke spiller. Skins. Skins er en BAFTA-vinnende britisk komedie/drama TV-serie fra selskapet Company Pictures. Serien hadde premiere på den britiske TV-kanalen E4 den 25. januar 2007. Skins ble fort en suksess, og ble en av TV-kanalens mest suksessfulle serier. Sesong to ble satt i gang, og startet opp 11. februar 2008. Da filmingen av den tredje sesongen startet var det med en ny generasjons skuespillere. Kun to av skuespillerne fra sesong 1 og 2 ble beholdt. For tiden sendes fjerde sesong på e4. Her er skuespillerne de samme som i sesong tre. Det er bestemt at det skal innspilles ytterligere to sesonger, og nå er man på jakt etter en tredje generasjon av skuespillere. Som tidligere vil skuespillerne fra sesong fem bli beholdt i sesong seks. Sesong fem og seks blir henholdsvis vist på e4 i 2011 og 2012. Dan Rachlin. Dan Rachlin (født 6. februar 1964) er en dansk discjockey og programleder i radio og TV. Han har arbeidet med musikk siden han som 15-åring ble discjockey. Det hele startet på gymnaset og utviklet seg senere til å inkludere diverse fester, og fra 1984 på radio og andre medier. I dag arbeider Dan Rachlin som radiovert på Nova FM og på den danske utgaven av musikk kanalen VH1. Biografi. I tillegg har han opptrådt som konferansier om vert på DM i karaoke i perioden 1992-2000 samt journalist i den danske avisen Ekstra Bladet og Berlingske Tidende. I 2007 stillte han opp som discjockey ved private arrangementer gjennom booking selskapet Firser DJ. Samme åter mottok han sin første gullplate for over 100 000 solgte eksemplarer av albumet "Jukebox" i Japan etter 50 000 solgte album i mars 2006. Singelen "Jukebox" ble populær i forbindelse med den omfattende TV-kampanjen for iTunes/Motorola mobiltelefon i 2006. Danger*Gang. Danger*Gang (japansk ') er et visual kei-band fra Japan. Litt i strid med det vanlige, består Danger*Gang av kvinner. Bandets medlemmer er Waka (vokal), Hiko (gitar), Thera (bass) og Rei (trommer). Sergej Ignasjevitsj. Sergei Nikolajevitsj Ignasjevitsj (russisk: Сергей Николаевич Игнашевич; født 14. juli 1979 i Moskva) er en russisk fotballspiller. Han er forsvarsspiller, og spiller på CSKA Moskva og. Ignasjevitsj er kaptein på CSKA Moskva. Ignasjevitsj deltok i Euro 2008 på det russiske laget som kom helt til semifinalen. Charun. a>. Fra slutten av 4. århundre til begynnelsen av 3. århundre f.Kr. Den andre siden av den samme gjenstande, avbilder Ajax som dreper en trojansk fange foran en deltagende Charun. Charun (også "Charu" eller "Karun") var i etruskisk mytologi en psykopomp i underverden, ikke til å forveksles med herskeren av underverden, kjent av etruskerne som Aita. Han er ofte portrettert i kunsten sammen med Vanth, en bevinget gudinne som også var assosiert til dødsriket. Opprinnelse. Hans navn var tatt fra den greske Charon, skjønt det er uklart om etruskerne hadde et stedegent navn for guden før den greske påvirkningen. Som foreslåtte muligheter i det etruskiske språket som "θu" «den ene» endret til "θunśna" «første», "lev" «løve» (fra greske "leōn") og "Apulu" (fra greske "Apóllōn"), ord som endte i "-n" etter at "u" forsvant fra språket, noe som er grunnen til at hans navn er stavet "Хarun" og senere "Хaru". Framtoning. Den etruskiske Charun var vesensforskjellig fra hans greske motpart. Som vokter av inngangen til underverden ble han avbildet med en hammer, hans religiøse symbol, og er framstilt med spisse ører, slanger rundt armene, og en blåaktig hudfarge som symboliserte dødens forfall. I noen bilder har han enorme vinger. Han er også avbildet som et stort vesen med slangelignende hår, en gribbs bøyde nese, store hoggtenner som en villsvin, store øyenbryn, store lepper, rasende øyne, spisse ører, et svart skjegg, store vinger, misfarget (blek kremaktig, blåaktig eller grå) hudfarge, og slanger rundt armene. Funksjon. På grunnlag av deres kombinerte ekspertise i den etruskiske forskningen og klassiske artefakter og kulturgjenstander betrakter de Charus svingende hammer i «Pulenas' grav» til å være en apotropeisk innretning (en talisman for å avvise det onde). Apotropeisk kunst var også praktisert av grekerne på denne tiden, som representert med unormalt store øyne malt på drikkekrus på 500-tallet f.Kr. for å avvise ånder mens man drakk eller den avskyelige avbildningen av Medusa hvis bilde ble sagt å få menn til å bli omdannet til stein. Gjennom disse bildene av vold og blodsutgydelse kan etruskerne ha trodd at de bidro til å avsverge onde ånder fra graven foruten å innvie/vigsle graven kanskje som et alternativ til de egentlige rituelle ofringene av et dyr som ellers ble gjort i begravelsesriter Nancy de Grummond tilbyr et annet syn. Relieffene på sarkofagen til Laris Pulenas ved Tarquinia viser to Charuner som svinger hver sin hammer mot en persons hode, skjønt hodet (sannsynligvis det til Pulenas, en adelsmann og eier av sarkofagen) ikke lenger er bevart i relieffet grunnet dårlige konservering. År senere i Colosseum ville en Charun-lignende figur kalt Dispater slå taperen med hammer for å sikre seg at han var død; det er kanskje en refleksjon av Charun. Hammeren kan også være brukt som en beskyttelse av den døde; den er noen ganger svingt mot slanger som angriper den døde (som vist ved "Orvieto amphora"). I de fleste tilfeller blir den ganske enkelt holdt, eller at håndtaket er lagt på bakken og hammerhodet peker oppover. De Grummond merker seg at fergen til Charon (Charun) opptrer kun en eneste gang i den bevarte etruskiske kunsten, og at en del etruskiske demoner er utstyrt med årer, men de bruker disse som våpen enn deres egentlige funksjon. Moderne betraktninger. Mange forfattere tenderer til å ha en oppfatning preget av sensasjon, og skriver om Charun som en «dødsdemon». Andre forfattere er kanskje inspirert av kristne oppfatninger av helvete og moralsk bestraffelse. For etruskerne, og for grekerne, var Hades kun et moralsk nøytralt sted for de døde hvor hverken «de gode» eller «de onde» kunne unnslippe og var samlet der sammen. Ron Terpening, en professor av italiensk litteratur ved Universitet i Arizona, siterer Franz de Ruyt, som hevder at Charun er tilsvarende til de chaldeanske demoner eller hinduistiske guddommen Shiva og Kali. Han er likeledes antatt å være tjeneren til Mantus og Mania, og, som Charon, er sammenlignbar med grekernes Thanatos, erinyer (furier) og Keres. Forfatteren, som de Grummond, føler at en del senere renessansemalerier av den greske Charon kan vise kontinuiteten av en førkristen, etruskisk tankegang. Senere, da guddommen hadde utviklet seg til den greske "Charontes" eller "Caronte" på italiensk. Terpening merker seg at Charuns hammer eller treklubbe er noen ganger erstattet med åre til tross for at det ikke har praktisk funksjon for hans plikter. I henhold til Jeff Rovin ledet Charun sjelene på hesteryggen til underverden og «skaffet hester til ny-døde», men dette er ren spekulasjon. Han hevder også at Charun synes å like vold og deltar i krig og legger til at Charun også nyter naturlige katastrofer. En etruskisk kratér (keramikkvase) fra «François-graven» (se bilde) avbilder Charun med Ajax eller Akilles (venstre, skåret bort) som slakter ned trojanske fanger. Denne urnen er oppbevart i Cabinet des Médailles 920, Bibliothéque Nationale, Paris. Rovin forteller at en del opptegnelser skildrer ham med et sverd, og som han «skjærer» sjeler med. Minst ett bilde viser ham lede en sjel på hesteryggen, utstyrt med en hammer og et sverd som han ikke bruker, men frakter med seg. Den Charon som Vergil beskriver i "Æneiden" er spesielt ondskapsfull. I henhold til W.F. Jackson Knight er «Vergils Charon er ikke kun den greske fergemannen til Aristophanes [i Froskene], men mer enn det halve hans etruskiske Charun, den etruskiske torturende dødsdjevel, ingen fergemann i det hele tatt.». Assistenter. Det er antatt at Charun arbeidet sammen med mange assistenter og tjenere i underverden, skjønt de kunne være uavhengige guddommer i egen rett. De fleste av disses navn er gått tapt for oss, men minst en, Tuchulcha, er identifisert på graven til «Orcus II», og har hår og vinger som en av gorgonene. Tuchulcha, hvis kjønn er fortsatt omdiskutert blant forskerne, opptrer i en avbildning av fortellingen om Theseus (kjent hos etruskerne som «These») som besøker underverden. These og hans venn Peirithous spiller et brettspill mens Tuchulcha ser på. Det er fire Charuner vist på en fresko i «Charunenes grav» ("Tomb of the Charuns"), og hver opptrer med undernavn. Disse er "Charun Chunchules", den meget blærete "Charun Huths", "Charun Lufe", mens den fjerde har forfalt til det ugjenkjennelige. På sarkofagen til Laris Pulena er det også to Charuner og Vanther på hver side av figuren i midten som antagelig er Laris Pulena selv. De Grummond beskriver ikke disse figurene som assistenter, men antar at Charun kan ha vært en form for vesen heller enn en enkeltstående gud. Mange av Charuns andre antatte assistenter opptrer i «Graven til de blå demoner» ("Tomb of the Blue Demons") som også er stedet for den eneste etruskiske gjengivelsen av den før nevnte fergen til Charon. I populærkulturen. I moderne tid har Charun aldri vært så populær som hans greske motpart, men det har vært en del tilfeller. Slaget om Kelja. Slaget om Kelja ble utkjempet fra 25. – 27. desember 1939 i og rundt landsbyen Kelja (nå Kelya) i tidligere finsk Karelen var en del av vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen. De finske styrkene vant slaget og erobret mye sovjetiske våpen, men til en høy pris i tap av soldater og måtte forsterkes fra andre frontavsnitt. Fred Wenstøp. Fred Wenstøp (født 7. mai 1945 i Oslo) er norsk professor i strategi og logistikk. Wenstøp ble cand. real fra Universitetet i Oslo i 1969, og tok doktorgraden ved University of California i 1975 med avhandlingen "Linguistic simulation models of organizations". Han har arbeidet som professor og dekan (perioder) på BI siden 1990-tallet. Han har særlig interessert seg for teoretisk og anvendt beslutningsanalyse innen området miljø. På 1980-tallet viste han og medarbeidere at norsk oljevernberedskap var planlagt med en nytte som var langt lavere enn kostnadene, og dette førte til at oljevernberedskapen ble skalert ned. Han har også bidratt til prioriteringen av utbygging av vannkraftanleggene i Norge. Vytautas den stores orden. Ordenskjedet for "Vytautas den stores orden". Vytautas den stores orden (litauisk: "Vytauto Didžiojo ordinas") er en litauisk orden. Den er Litauens fornemste utmerkelse. "Vytautas den stores orden" ble innstiftet i 1930 i anledning 500-årsjubileet for storhertug Vytautas den stores død. Etter å ha lagt nede i tiden Litauen var innlemmet i Sovjetunionen ble ordenen gjenopprettet 12. september 1991. Ordenen kan tildeles både litauere og utlendinger. Litauens president er ordenens stormester. "Vytautas den stores orden" rangerer foran Litauens tre øvrige ordener, "Vytiskorsets orden", "Storhertug Gediminas av Litauens orden" og "Litauens fortjenstorden". Insignier. Ordenstegn for 1. klasse av "Vytautas den stores orden". Ordenstegnet for "Vytautas den stores orden" består av et hvitemaljert pilkors som i midten har et våpenskjold med en historisk versjon av Litauens riksvåpen. Baksiden bærer bokstaven V sammen med årstallene 1430 og 1930. Ordensstjernen er i sølv eller gull og består av ni stråler. Den bærer pilorset med våpenskjoldet i midten av en medaljong i blå eller rød emalje. Medaljongen bærer en åpen storhertugkrone på toppen. Ordenskjedet er utformet med lett bestående av dobbeltkors og bokstaven V i stilisert form. Ordenstegnet er opphengt i kjedet i en storhertugkrone festet til et ledd som bærer et våpenskjold med fire heraldiske merker for områder som en gang tilhørte Storhertugdømmet Litauen: En bjørn for Smolensk, en rytter som i Litauens riksvåpen, en kriger for Trakai og et kors for Lutsk. Ordensbåndet er hvitt med oransje striper. Ordenstegnene er utformet av kunstneren Jonas Burba. Tildeling. "Vytautas den stores orden" kan tildeles litauiske, såvel som utenlandske borgere for utmerkede fortjenester av Litauen eller menneskeheten. Ordenens øverste grad tildeles fremmede lands statsoverhoder og kongelige. De første som ble tildelt "Vytautas den stores orden" var kong Carl XVI Gustav og dronning Silvia i forbindelse med at Litauens president var på statsbesøk i Sverige. Norske innehavere. Kong Harald og dronning Sonja er begge storkors av Vytautas den stores orden. De ble tildelt ordenen i forbindelse med norsk statsbesøk til Litauen i 1998. Jurij Zjirkov. Jurij Valentinovitsj Zjirkov (russisk: Юрий Валентинович Жирков; født 20. august 1983 i Tambov) er en russisk fotballspiller. Han er venstreving, og spiller på russiske Anzji Makhatsjkala og. Han har en fortid i Spartak Tambov, CSKA Moskva og Chelsea. Zjirkovs spillestil har gitt ham tilnavnet «den russiske Ronaldinho». Zjirkov vant UEFA-cupen i 2004/05 med CSKA Moskva. I UEFA-cupen 2006/07 ble målet hans mot Hamburger SV kåret til turneringens beste mål av UEFA-magasinet "Goal". Under EURO 2008 deltok Zjirkov som venstreback på laget som nådde helt til semifinalen. Zjirkovs innsats gjorde at han ble med på UEFAs «Team of the Tournament». Slaget om Raatteentie. Slaget om Raatteentie ble utkjempet mellom finske og sovjetiske styrker i januar 1940 i området ved Suomussalmi som en del av Slaget ved Suomussalmi. Den sovjetiske 163. divisjon erobret Suomussalmi den 7. desember 1940, men fant seg fanget dypt inne på finsk territorium. Den sovjetiske overkommandoen sendte den 44. ukrainske rifledivisjon for å unnsette den 163. divisjon. I det påfølgende slaget utslettet oberst Hjalmar Siilasvuos finske 9. divisjon totalt den 44. ukrainske rifledivisjon. Avgjørende for den finske suksessen var de sovjetiske styrkenes avhengighet av veier, som det var få av i området og de finske forsvarernes mobilitet på ski. De finske styrkene brukte sin «Motti-taktikk» for å isolere og nedkjempe lommer med sovjetiske styrker. Kamøyfjorden. Kamøyfjorden (nordsamisk: "Gappevuotna") er en fjord på nordøstsiden av Magerøya i Nordkapp kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 14 km sørvestover til Skipsfjord i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Beinviknæringen i nordvest og Hellnes i sørøst. Like sør for Kamøyfjorden ligger Honningsvåg. Store Kamøya er en øy som ligger midt i fjorden nesten helt inne i fjorden. På innsiden av øyen ligger fiskeværet Kamøyvær. Her blir fjorden også delt i to, Duksfjorden går på nordsiden av øyen, mens Skipsfjorden går på sørsiden av øyen og Skipsfjordneset. Kamøyfjorden er 153 meter på det dypeste, like nordvest for Hellnes. Europavei 69 går langs den innerste delen av sørsiden. Duksfjorden. Duksfjorden (nordsamisk: "Diksuvuotna") er en fjordarm av Kamøyfjorden på Magerøya i Nordkapp kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 5,5 km vestover til Duken i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Bryggnæringen i nord og Store Kamøy i sør. Gården Duksfjord ligger på nordsiden av fjorden. Rett innenfor Store Kamøya ligger Litle Kamøya og sør for denne igjen ligger Kamøyvær. Fjorden er 110 meter på det dypeste, helt ytterst i fjorden. Mellom selve Magerøya og Litle Kamøya går den lille fjordarmen Risfjorden sørover. Risfjorden (Kamøyvær). Risfjorden er en fjordarm av Duksfjorden på Magerøya i Nordkapp kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 2,5 km sørover til enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Kriknes i vest og Litle Kamøya i øst. Fiskeværet Kamøyvær ligger på østsiden av fjorden. Fjorden er 43 meter på det dypeste, like nordvest for Kamøyvær. Fv172 går langs østsiden av fjorden. Persipnei. Persipnei eller "Phersipnai" (senere "Ferspnai") var i etruskisk mytologi gudinne og hersker av underverden. Hun var tilsvarende til Persefone i gresk mytologi og Proserpina i romersk mytologi. Etruskerne lånte ikke bare myten om gudinnen, men overtok også navnet. Skipsfjorden (Nordkapp). Skipsfjorden (nordsamisk: "Skiipavuotna") er en fjord på Magerøya i Nordkapp kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg fire kilometer vestover til Skipsfjord i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Skipsfjordneset i nordvest og Selvågklubben i sørøst. Skipsfjorden ligger like nord for Honningsvåg. Honningsvåg lufthavn ligger på sørsiden av fjorden. Skipsfjord ligger på nordsiden av enden av fjorden, mens grenden Austerelva ligger på sørside. Fjorden 101 meter på det dypeste, helt ytterst i fjorden. Europavei 69 går langs sørsiden av fjorden. El Periódico de Catalunya. "El Periódico de Catalunya" er en morgenavis fra Barcelona i Catalonia. Den ble grunnlagt i 1978, som en avis som skulle være uavhengig av katalansk separatisme og nasjonalisme, og eies i dag av Grupo Zeta. "El Periódico" gis ut i to utgaver hver dag, én på katalansk (med blå tittelbakgrunn) og én på spansk (med rød tittelbakgrunn). Til sammen selges 150 000 aviser hver dag, noe som gjør den til den nest største avisa i Catalonia, etter den spanskspråklige "La Vanguardia". I hele Spania er "El Periódico de Catalunya" den femte største. La Vanguardia. "La Vanguardia" er en spanskspråklig avis fra Catalonia. Den er Catalonias største avis, og den fjerde største i hele Spania. Avisa ble grunnlagt 1. februar 1881. Hovedkvarteret ligger i Avinguda Diagonal i Barcelona. Språk. Fra og med 3. mai 2011 publiseres "La Vanguardia" publisert i to parallelle versjoner, spansk og katalansk. Lovrafjorden. a> som også synes til venstre i bildet. Lovrafjorden er en sidefjord til Sandsfjorden i Suldal kommune i Rogaland. Lovrafjorden ligger på østsiden av Løvanes fra Løvanestangen og omtrent 4,5 km sørover, nesten parallelt til Sandsfjorden, til Lovraeidet. Sør for det om lag 200 meter smale Lovraeidet fortsetter Lovravatnet videre fremover 4 km lenger sørover. Det er nesten ingen bosetning langs fjorden, som har forholdsvis bratte sider, men riksvei 13 følger hele østsiden av fjorden. Thesan. Thesan var gudinne for morgen og soloppgang, fødselen av en ny dag. Thesan var i etruskisk mytologi gudinne for soloppgang og ble assosiert med livets generasjoner («liv-død-liv»), og i forlengelsen også fødsel og barsel. Således var hun også en fruktbarhetsgudinne. Hun tilsvarer i gresk mytologi, som etruskerne lånte myten fra, til Eos, og i romersk mytologi til Aurora. Navnet betyr på etruskisk «soloppgang», «morgen», og er beslektet med "thesi", «lys», «glans», og "thesviti", «klar» eller «kjent». En tolkning av navnet er at hun knyttes til muligheten av å se framtiden da thesan kan ha betydning «spådom» eller «varsel» som i det beslektede ordet "thesanthei", «ønske». Som gudinne for morgen, livet etter mørket, og begynnelsen på dagen, og tilsvarende fører den romeske gudinne for lys og barsel, Lucina, den nyfødt inn i verdens lys. Thesan er avbildet på flere etruskiske speil med store vinger på ryggen i likhet med mange andre etruskiske gudinner. MTV Europe. MTV Europe ble lansert 1. august 1987 under en sammarbeidsorientert avtale med Viacom og British Telecom PLC fram til 1991 da Viacom tok over hele eierskapet. MTV Europe er en 24-timers engelsk-språklige musikk TV-kanal rettet mot seere i alderen 16-35, noe som blir 100 millioner husstander i 43 territorier. Kanalen er distribuert via satellitt og kabel-tv. MTV Europe ble foregangsland i Europa i 1995 med oppgraderingen av sine digitalt komprimerte sendinger. MTV Europe er heleid og drevet av MTV Networks Europe. Kanalen var basert i Camden Town, London. I 2001 skiftet kanalen navn til "MTV European" og senere erstattet tilbake til MTV Europe i februar 2008 da kanalen flyttet fra sitt hovedkvarter i London til Polen, Warszawa. Med tilsvarende humor som i 1981 da lanseringen av MTV i USA ble en realitet, var den første videoen vist på MTV Europe var "Money for Nothing" av Dire Straits, som begynner og slutter med repetisjon av linjen "Jeg vil ha min MTV". Marren. Marren er en liten fjord i Eigersund kommune, like ved kommunegrensen til Hå kommune. Fjorden har innløp mellom holmene Skjerpingan og Dyrøya og strekker seg først nordover, før den omtrent halvvegs snur rett østover. Hele fjorden har en lengde på omtrent 3 km. Ved den indre delen ligger det to bygder, Hellvik som ligger på nordsiden av fjorden og Trosaviga på sørsiden. Den innerste delen av Marren blir kalt Marbotn. Riksvei 44 går langs deler av nordsiden av fjorden. Marren er den første fjorden på østsida av kysten av Jæren. Atmosphere. Atmosphere er en hiphop duo fra Minneapolis i delstaten Minnesota i USA. Gruppen ble startet i 1994 av Slug og Spawn. Senere ble også Ant med i bandet. MTV. MTV (Music Television) er en amerikansk musikk tv-kanal basert i New York. Den ble lansert 1. august 1981, der hensikten med kanalen var å spille musikkvideoer guidet på lufta med kjente VJ's. Michael Jackson var den første svarte artister som viste musikkvideoene sine på MTV'". Takket være Jackson, ble MTV til noe helt annet. MTV kom med en uttalese i 2009 der de sier: MTV laget ikke Michael Jackson, han laget oss. Ingen andre rocket VMA som han gjorde! Full respekt fra MTV" John Lack som ledet åpningsshowet sa følgende «Ladies and gentlemen, Rock and Roll», og den første musikkvideoen som ble spilt var The Buggles med «Video Killed the Radio Star». Den andre videoen som ble spilt, og som ikke ble like berømt, var Pat Benatar med «You Better Run». I dag spiller MTV et begrenset utvalg av musikkvideoer, noe vi også kan se her hjemme på MTV Norge. Utover 1990-tallet ble det satset mer på serier og Reality-TV rettet mot tenåringer og unge voksne. Dette økte ytterligere etter millenniumskiftet, noe som gikk på bekosting av kanalens visning av musikkvideoer. I 2010 bestemte kanalen seg å distansere seg fra begrepet «Music Television», men ville allikevel beholde det gamle navnet. MTVs markedssjef Tina Exarhos uttalte i den forbindelse at: «"De som ser på kanalen i dag refererer ikke til MTV som en musikkanal. Det har ikke lenger den samme emosjonelle forbindelsen"». Siden lanseringen har MTV revolusjonert musikkbransjen med slagord som «Jeg vil ha min MTV», noe som har blitt et meget kjent slagord, og er mye brukt på folkemunnene. Konseptet med Video Jockey ble populært, og ideen om en dedikert video-basert stikkontakt for musikk ble lansert, og både artister og fans fant et sentralt sted for musikk arrangementer, nyheter og tilbud. MTV har også vært referert utallige ganger i populærkulturen av musikere, andre TV-kanaler og-programmer, filmer og bøker. MTV har senere skapt utallige søster-kanaler i USA og tilsluttede kanaler internasjonalt, deriblant MTV Norge og MTV Europe. MTV's moralske innflytelse på unge mennesker, inkludert eksempler på sensur og sosial aktivisme, har vært grunnlag for debatt i mange år. MTV's beslutning om å fokusere mer på realist har også skapt debatt siden 1990-tallet. MTV2. 1. august 1996 var oppstarten for MTV2, med opprinnelig mål om å spille musikkvideoer kontinuerlig uten reklameavbrudd, siden MTV hadde begynt å dreie innholdet mot programmer som ikke var musikkrelaterte. Dette ble endret på slutten av 2002, og idag viser de musikkvideoer, musikkrelaterte programmer og programmer som er pop- og ungdomskultur-relaterte. Målgruppen er tenåringer og personer tidlig i 20-årene. Mastrafjorden. Mastrafjorden er en fjordarm av Boknafjorden i Rennesøy kommune, på sørvestsiden av selve Rennesøy og nordøst for Mosterøy, som fjorden er oppkalt etter. Fjorden har innløp mellom Eplevika på Relanes på Rennesøy og nordre Lamholmen ved Mosterøy og går 12 km sørøstover til Hidlefjorden, som ligger på sørsiden av Rennesøy og går østover mot Ryfylke. Rennfastsambandet langs E39 krysser fjorden via Mastrafjordtunnelen som har en total lengde på 4,4 km og er 133 meter under havoverflaten på det dypeste. I den nordlige delen av fjorden ligger halvøyen Klosterøy på Mosterøy. Her ligger landets best bevarte klosteranlegg Utstein kloster fra tiden mellom 1263–1280, antageligvis anlagt av Magnus Lagabøte. Augustinerne på Utstein kom trolig fra Olavsklosteret i Stavanger. På Rennesøysiden ligger Vikevåg ved fjorden. Vikevåg er administrasjonssenteret i Rennesøy kommune. Melen (fjord). Melen er et kort fjordstykke mellom Bjoafjorden i vest og Skånevikfjorden i øst. Fjorden, som bare er to kilometer lang, ligger sør for Fjelbergøy i Kvinnherad kommune og nord for Romsa i Vindafjord kommune, og ligger dermed på tvers av fylkesgrensen mellom Hordaland og Rogaland Nordfjord (Sokndal). Nordfjord er en liten fjord i Sokndal kommune. Den har innløp like vest for innløpet til Rekefjord og Lille Presteskjær fyr. Fjorden strekker seg nesten 3 km nordvestover på nordsiden av Nordnes. Bunnen av fjorden ligger like vest bygden Rekefjord. Šibenik-Knin. Šibenik-Knin er et fylke i Kroatia. Det ligger sentralt nord i regionen Dalmatia, mellom Bosnia-Hercegovina i nordøst og Adriaterhavet i sørvest. I nordvest grenser det til fylket Zadar og i sørøst til Split-Dalmatia. Fylkeshovedstaden er Šibenik, andre større byer er Knin og Vodice. Fylket er nesten 3 000 km², og består foruten fastlandsdelen av en rekke øyer. Nasjonalparkene Krka og Kornati ligger i dette fylket. Demografi. Šibenik-Knin har den største serbiske minoriten av fylkene i Dalmatia, det var likevel nær 90& kroater ved folketellingen i 2001. Byer og kommuner. Šibenik-Knin fylke er administrativt inndelt i 5 byer og 15 kommuner. Kommuner. Sibenik Ombofjorden. Ombofjorden er en fjordarm av Jelsafjorden og Boknafjorden i Hjelmeland kommune. De nordvestlige delene av fjorden ligger og innenfor Finnøy kommune. Fjorden ligger mellom Ombo i vest, som fjorden er oppkalt etter, og Jøsneset på fastlandet i øst. Det nordlige innløpet ligger mellom Røykjanes på Ombo og Hårsteinen på Jøsneset. Fra her går fjorden 5,5 km sørover til Hjelmelandsfjorden mellom Skibaviga i vest og Nesvik i øst. Mellom Ombo og Nesvik er det fergesamband. Like nord for det nordlige innløpet ligger innløpet til Erfjorden i øst. George M. Humphrey. George Magoffin Humphrey (født 8. mars 1890 i Cheboygan County i Michigan, død 20. januar 1970 i Cleveland i Ohio) var en amerikansk forretningsmann, advokat og republikansk politiker, kjent som landets 55. finansminister under president Dwight D. Eisenhower i perioden mellom 1953 til 1957. Biografi. Humphrey vokste opp i Saginaw og avla sin grunneksamen og sin juristeksamen ved University of Michigan før han deretter startet sin karriere som advokat i 1912. Han arbeidet i fem år hos farens advokatselskap i Saginaw før han i 1917 ble ansatt hos stålindustriforetaket "M. A. Hanna and Company", hvor han arbeidet i 35 år og avanserte til å bli administrerende direktør allerede i 1929. Før presidentvalget i 1952 ble han anbefalt som en kandidat til Dwight D. Eisenhower av hans nære rådgiver general Lucius D. Clay, som hadde arbeidet sammen med Humphrey når det gjaldt etterkrigsplaner i Tyskland etter andre verdenskrig. I 1953 ble han utnevnt til finansminister av Eisenhower, et embede han hadde til 1957. Humphrey ble regnet som en av de mest innflytelsesrike i Eisenhowers kabinett, og presidenten skal en gang ha uttalt følgende: «"When George speaks, we all listen"». Som finansminister arbeidet han for et balansert budsjett og strenge kriterier for sosiale bidrag og utviklingshjelp. Etter tiden som finansminister dro han først tilbake til M. A. Hanna and Company og ble senere styreformann hos National Steel Corporation. Humphrey døde den 20. januar 1970 på et universitetssykehus i Cleveland i Ohio. EXIT (festival). EXIT (også kjent som State of EXIT) er en årlig musikkfestival i Petrovaradin festning i Novi Sad. Festivalen er avholdt årlig siden 2000 og fra 2003 varer den vanligvis i fire dager. Sjangre er bl.a. rock, electronica, dance, metal, hip hop og punk Festivalen ble grunnlagt av tre studenter fra Novi Sad: Bojan Bošković, Dušan Kovačević, og Ivan Milivojev. UK Festival Awards, organisasjonen til de 40 største festivaler i Europa, kåret i 2007 EXIT til den beste europeiske festivalen i 2007. John W. Snyder. John Wesley Snyder (født 21. juni 1895 i Jonesboro i Arkansas, død 8. oktober 1985) var en amerikansk politiker og forretningsmann kjent som landets 54. finansminister under president Harry S. Truman i perioden mellom 1946 til 1953. Biografi. Snyder studerte ved Vanderbilt University i ett år før han vervet seg for United States Army for å delta i første verdenskrig. Etter krigen skaffet han seg erfaring innen bankdrift og bankvirksomhet samtidig som han fikk flere offentlige verv som blant andre Office of the Comptroller of the Currency, Federal Loan Administrator og Director of War Mobilization and Reconversion. I det siste vervet spilte han en viktig rolle i overgangen fra krigsøkonomi til fredsøkonomi. Han var en nær venn av president Truman, som han hadde tjenestegjort sammen med i første verdenskrig, og ble utnevnt til finansminister i 1946. Hans rolle som finansminister var å etablere en stabil etterkrigsøkonomi, og hovedpoengene i hans program var å ivareta tilliten til regjeringen, redusere føderale utgifter, samt å oppmuntre til sparing gjennom statsobligasjoner. John Wesley Snyder gikk av fra regjeringen på slutten av Trumans andre periode og døde den 8. oktober 1985 i en alder av 90 år. Nicolas Broca. Nicolas Broca (født 18. april 1932, død 7. februar 1993), bedre kjent under psevdonymet "Nic", var en belgisk tegner, som i Norge nok er mest kjent for sine tre Sprint-album som han lagde sammen med Raoul Cauvin. Hoveddelen av hans produksjon var imidlertid innen tegnefilm. Bakgrunn. Etter å ha studert ved et kunstakademi i Liège fikk han i 1959 jobb i bakgrunnsavdelingen på Studio Belvision i Brussel. Karrieren innen tegneserierelatert film starta imidlertid for alvor i 1966, da han vendte tilbake til Belvision etter en kortvarig periode innen reklamebransjen. Her blei han involvert i tegnefilmproduksjoner av mange av de store franske seriene, blant annet Asterix, Lucky Luke, Tintin og smurfene. I 1980 påtok han seg så oppgaven sammen med tegneserieforfatteren Raoul Cauvin å videreføre serien Sprint. Det blei til tre historier, som imidlertid blei kritisk mottatt av fans og presse. Etter dette gikk han tilbake til tegnefilmbransjen. Nic Broca døde den 7. februar 1993. Zadar (fylke). Zadar fylke er et fylke i Kroatia. Det ligger lengst nord i regionen Dalmatia, mellom Bosnia-Hercegovina i nordøst og Adriaterhavet i sørvest. I sørøstgrenser det til fylket Šibenik-Knin. Fylkeshovedstaden er Zadar, nest største by i fylket er Benkovac. Byer og kommuner. Zadar fylke er administrativt inndelt i 6 byer og 28 kommuner. Tour de France 1998. Tour de France 1998 ble arrangert fra 11. juli til 2. august 1998. Rittet startet med tre etapper i Irland. Marco Pantani vant sammenlagt foran fjorårsvinner Jan Ullrich og Bobby Julich. Erik Zabel vant sin tredje grønne trøye på rad. Christophe Rinero tok klatretrøya. Tom Steels vant fire etapper. Rittet var skjemmet av en av historiens største dopingskandaler – Festina-affæren. Willy Voet, medhjelper på Festina-laget var på vei inn i Frankrike da han ble arrestert med store kvanta av dopingprodukter. Som en følge av dette, førte gjentatte politiraid til at det ble funnet doping på rom tilhørende TVM-laget, og rytterne protesterte mot behandlingen med en gå-sakte-aksjon på 17. etappe. Resultatene fra etappen ble annullert. De spanske lagene trakk seg fra rittet. Eksterne lenker. 1998 Hardanger og Voss prosti. Hardanger og Voss prosti er et prosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke. Prosten har sete i Voss. Geilo-møtene. Geilo-møtene var årlige møter av norske kristelige organisasjoner som ble holdt på Geilo fra 1913 til 1980-tallet. Det første Geilo-møtet ble holdt i januar 1913 på Dr. Holms Hotell på Geilo, etter initiativ av Indremisjonsselskapet. 34 ledere fra 14 organisasjoner møtte frem. Her ble det vedtatt å gi pengestøtte til Menighetsfakultetet. Året etter ble Kristelig pressekontor opprettet. I 1938 ble møtene formalisert i Organisasjonenes Fellesråd, hvor ti organisasjoner var med. Organisasjonenes Fellesråd fortsatte å holde sine årlige møter på Geilo, men på 1980-tallet ble de flyttet. Den nassauske husorden av den gylne løve. Ordenstegn for "Den nassauske husorden av den gylne løve". Den nassauske husorden av den gylne løve (fransk: "Ordre du Lion d'Or de la Maison de Nassau", nederlandsk: "Huisorde van de Gouden Leeuw van Nassau") er en luxembourgsk og nederlandsk orden. Den ble innstiftet i 31. mars 1858 som en felles orden for de to nassauske hus etter en overenskomst mellom kong Vilhelm III av Nederland og hertug Adolph av Nassau. Den tildeles av kongehusene i både Luxembourg og Nederland. Ordenen har en klasse og er Luxembourgs fornemste utmerkelse. I Nederland tildeles ordenen for særlige fortjenester av dronningen. Inndeling. Ved innstiftelsen hadde "Den nassauske husorden av den gylne løve" kun en grad. Vilhelm III av Nederland økte antallet til fire i 1873 og la til ytterligere en grad i 1882. Dette skjedde uten samtykke med husets andre gren og etter at Adolf ble storhertug av Luxembourg opphevet han de ekstra gradene. Siden 1892 er derfor "Den nassauske husorden av den gylne løve" tildelt i kun en grad, som ved innstiftelsen. Graden betegnes som "ridder". Insignier. Ordenstegnet for "Den nassauske husorden av den gylne løve" består av et malteserkors i hvit emalje på gull. I korsvinklene finnes bokstaven N for Nassau i ornamentert for og med en rosett. Midt i korset er det plassert en medaljong med en gull løve på blåemaljert felt. Løven er huset Nassaus våpenmerke. Baksiden bærer dynastiets motto, «Je maintiendrai». Ordensstjernen er i sølv og har åtte tagger. Medaljongen fra ordenstegnet er plassert i midten innenfor en hvitemaljert bord som bærer innskriften «Je maintiendrai» i gull. Ordensbåndet er oransje med blå kanter. Oransje er huset Oraniens farger, mens blått er huset Nassaus. Tildeling. "Den nassauske husorden av den gylne løve" tildeles regjerende monarker, andre statsoverhoder medlemmer og medlemmer av kongehus for innsats for Luxembourg og det storhertuglige hus. Prinser av fyrstehusets to grener er riddere av ordenen fra fødselen. I Nederland tildeles ordenen av dronningen personlig. Norske innehavere. Harald V og dronning Sonja er innehavere av "Den nassauske husorden av den gylne løve". Også kong Olav var ridder av "Den nassauske husorden av den gylne løve". Sunnhordland prosti. Sunnhordland prosti er et prosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke. Prosten har sete i Stord. Prostiet er inndelt i sogn. Tour de France 1997. Tour de France 1997 ble arrangert fra 5. til 27. juli 1997. Jan Ullrich vant rittet sammenlagt foran Richard Virenque og Marco Pantani. Ullrich var bare 23 år og vant derfor også ungdomskonkurransen. Erik Zabel vant tre etapper og forsvarte den grønne trøya fra året før, og Richard Virenque vant klatretrøya for fjerde år på rad. Etappene. 1997 Tour de France 1996. Tour de France 1996 ble arrangert fra 29. juni – 21. juli 1996. Bjarne Riis vant sammenlagt, men har senere innrømmet å ha vært dopet. Etappene. 1996 Kaushambi (distrikt). Kaushambi (hindi: कौशाम्बी ज़िला, urdu: کوشامبی ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Manjhanpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 946 i 2011. Sunnfjord prosti. Sunnfjord prosti er et prosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke. Prosten har sete i Førde. Prostiet er inndelt i sogn. Sognet er grunnenheten i Den norske Kirke. Voltumna. Voltumna hadde en helligdom i Forum Romanum i Roma. Voltumna eller Veltha var en ktonisk jordguddom i etruskisk mytologi og som etterhvert ble opphøyd til den øverste gud i den etruskiske gudeverden, "deus Etruriæ princeps", i henhold til Marcus Terentius Varro. Voltumnas kult var sentrert i Volsinii, dagens Orvieto, en etruskisk by i nordvestlige Italia. Han tilsvarte Vertumnus i romersk mytologi. Forbundet av tolv etruskiske byer, "populi", ble fornyet årlig ved den hellige lund ved "Fanum Voltumnæ", helligdommen til Voltumnus i nærheten av Volsinii (dagens Bolsena) som ble nevnt av Titus Livius. Ved Fanum Voltumnæ ble "ludi" holdt, den nøyaktige naturen av denne, atletisk eller kunstneriske, er ukjent. I Forum Romanum i Roma i nærheten av Dioskurernes tempel (Castors og Pollux' tempel) sto en helligdom dedikert til Voltumna i Vicus Tuscus («Den etruskiske vegen») Tour de France 1995. Tour de France 1995 var den 82. utgaven av Tour de France og ble arrangert fra 1. til 23. juli 1995. Det var Miguel Indurains femte seier. På 15. etappe døde den italienske rytteren Fabio Casartelli etter en ulykke på Col de Portet d'Aspet. Etappene. 1995 Indre Sogn prosti. Indre Sogn prosti er et prosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke. Prosten har sete i Sogndal. Prostiet er inndelt i sogn. Ytre Sogn prosti. Ytre Sogn prosti er et prosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke. Prosten har sete i Lavik. Prostiet er inndelt i sogn. Sognet er grunnenheten i Den norske Kirke. Allahabad (distrikt). Allahabad (hindi: इलाहाबाद ज़िला, urdu: الہ آباد ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Allahabad. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 917 i 2011, det samme som i 2001. Lintan. Lintan (kinesisk: 临潭县; pinyin: " Líntán Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefekturet Gannan for tibetanerne. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Lintan Jonê. Jonê (kinesisk: 卓尼县; pinyin: " Zhuóní Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefekturet Gannan for tibetanerne. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Jone Zhouqu. Zhugqu (rose) i prefekturet Gannan (gult) i provinsen Gansu i Kina Zhugqu eller Zhouqu (kinesisk: 舟曲县; pinyin: " Zhōuqū Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefekturet Gannan for tibetanerne. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Fylkets hovedsete er storkommunen Chengguan (城关镇). Under storflommene i Kina sommeren 2010 ble Zhugqu i august hardt rammet som følge av jordskred som førte til at elven Bailong jiang svulmet opp meget raskt, med mange omkomne. Etnisk sammensetning (2000). Ved folketellingen i 2000 hadde Zhugqu 127.889 innbyggere. Eksterne lenker. Zhugqu Têwo. Têwo (kinesisk: 迭部县; pinyin: " Diébù Xiàn", tibetansk: "Thebo") er et fylke i Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Gannan Zang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Tewo Maqu. Maqu (kinesisk: 玛曲县; pinyin: " Mǎqū Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefekturet Gannan for tibetanerne. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Litteratur. Maqu Luqu. Luqu (rosa) i Gannan (gult) Luqu (kinesisk: 碌曲县; pinyin: " Lùqū Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefekturet Gannan for tibetanerne. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Litteratur. Luqu Nanchang (Nanchang). Nanchang (kinesisk: 南昌县; pinyin: " Nánchāng Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Nanchang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Eksterne lenker. Nanchang Lianhua (Pingxiang). Lianhua (kinesisk: 莲花县; pinyin: " Liánhuā Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Pingxiang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 319 fører gjennom fylket. Riksveien begynner i Xiamen i Fujian, løper nordvestover gjennom provinsene Jiangxi, Hunan, og Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Lianhua Shangli. Shangli (kinesisk: 上栗县; pinyin: " Shànglì Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Pingxiang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 319 fører gjennom fylket. Riksveien begynner i Xiamen i Fujian, løper nordvestover gjennom provinsene Jiangxi, Hunan, og Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Referanser. Shangli Barabanki (distrikt). Barabanki (hindi: बाराबंकी ज़िला, urdu: بارابنکی ‏ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Barabanki. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 941 i 2011. Suichuan. Suichuan (kinesisk: 遂川县; pinyin: " Suíchuān Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ji'an. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Eksterne lenker. Suichuan Wan'an. Wan'an (rødt) i Ji'an (gult) i Jiangxi Wan'an (kinesisk: 万安县; pinyin: " Wàn'ān Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ji'an. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Wanan Yongxin. Yongxin (kinesisk: 永新县; pinyin: " Yǒngxīn Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ji'an. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Setet for den kommunistiske provinspartikomite for Hunan og Jiangxi ("Xiang Gan sheng-wei jiguan jiuzhi", 湘赣省委机关旧址) fra 1931 til 1934 ble i 1996 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 319 fører gjennom fylket. Riksveien begynner i Xiamen i Fujian, løper nordvestover gjennom provinsene Jiangxi, Hunan, og Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Yongxin Jishui (Ji'an). Jishui (kinesisk: 吉水县; pinyin: " Jíshuǐ Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ji'an. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou (ved Wuhan), Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Også Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Eksterne lenker. Jishui Xiajiang. Xiajiang (kinesisk: 峡江县; pinyin: " Xiájiāng Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ji'an. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou (ved Wuhan), Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Også Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Eksterne lenker. Xiajiang Rosa Sjanina. Rosa Jegorovna Sjanina ("ru." Роза Егоровна Шанина, 1924, Jedma, Arkhangelsk oblast – 28. januar 1945, Østpreussen) var en sovjetisk skarpskytter under andre verdenskrig. Hun var ansvarlig for 54 bekreftede drepte, herunder 12 under slaget om Vilnius Sjanina hadde lysebrunt hår og blå øyne. Etter lærerutdannelse ble hun barnehavelærer og etter militærtrening kom hun på skarpskytteskole i Podolsk. Den 22. juni 1943 ble Sjanina innrulleret i Den Røde Hær og hun sluttet seg den 2. april 1944 til den 184. Rifflldivisjon, hvor en separat kvinnelig skarpskytteravdeling ble opprettet. Da en bataljonskommandant på et tidspunkt beordret henne tilbake til baktroppen, svarte hun «Jeg vender tilbake etter slaget». Sjanina døde i kamp nær gården Rikhau. Hennes krigsdagbok og flere brev er utgitt. Sjanina hadde fire brødre, men kun én overlevde krigen. Sjanina modtok 3. og 2. klasse av hedersordenen Орден Славы og tapperhetsmedaljen Медаль "За Отвагу". Quannan. thumb Quannan (kinesisk: 全南县; pinyin: " Quánnán Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ganzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Quannan Møllerveien (Oslo). Møllerveien er ei kort gate på Fredensborg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den er en fortsettelse av Nordre gate etter Grünerbrua over Akerselva og går opp en bakke til ei rundkjøring, der den møter Maridalsveien og Fredensborgveien. Navnet er gammelt og knytter seg til Nedre Foss mølle, som lå like ved. På vestsida av veien ligger først et industribygg i Brenneriveien 11. Deretter følger det store komplekset Maridalsveien 3, som var vært bryggeri og næringsmiddelfabrikk fra 1855 til 1972, seinere småindustri, kulturvirksomhet og kontorer. På hjørnet av Brenneriveien er det gamle bruslageret om- og påbygd til lokaler for Oslo byarkiv (arkitekter Telje-Torp-Aasen). På østsida av veien ligger Vulkan-området. Flere av husene her har adresse Møllerveien 2, blant annet Dansens hus. Nr 4 lenger opp i bakken er et kontorbygg (Fredensborg kontorsenter). Ningdu. Ningdu (kinesisk: 宁都县; pinyin: " Níngdū Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ganzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Hovedkvarteret for Ningdu-oppstanden ("Ningdu qiyi zhikunbu jiuzhi", 宁都起义指挥部旧址) ble i 1988 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 319 fører gjennom fylket. Riksveien begynner i Xiamen i Fujian, løper nordvestover gjennom provinsene Jiangxi, Hunan, og Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Ningdu Xingguo. Xingguo (kinesisk: 兴国县; pinyin: " Xīngguó Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ganzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. De kommunistiske revolusjonæres støttepunkt Xingguo ("Xingguo geming jiuzhi", 兴国革命旧址) fra 1929 til 1933 ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou (ved Wuhan), Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Kinas riksvei 319 fører gjennom fylket. Riksveien begynner i Xiamen i Fujian, løper nordvestover gjennom provinsene Jiangxi, Hunan, og Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Xingguo Huichang. Huichang (kinesisk: 会昌县; pinyin: " Huìchāng Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ganzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 206, som passerer dette området, løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Eksterne lenker. Huichang Karlovac (fylke). Karlovac fylke er et fylke i Kroatia. Det ligger sentralt i Kroatia, og er det vestligste av innlandsfylkene. Karlovac grenser til Slovenia i nordvest og Bosnia-Hercegovina i sørøst. Innenfor Kroatia har det grense til Primorje-Gorski Kotar fylke i vest, Lika-Senj fylke i sørvest, Zagreb fylke i nordøst og Sisak-Moslavina fylke i øst. Karlovac er største by og fylkeshovedstad. Andre større byer er Ogulin og Duga Resa. Byer og kommuner. Karlovac fylke er administrativt inndelt i 5 byer og 17 kommuner. Folketall i følgende lister er fra 2001. Xunwu. Xunwu (kinesisk: 寻乌县; pinyin: " Xúnwū Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ganzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 206, som passerer dette området, løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Eksterne lenker. Xunwu Shicheng. Shicheng (kinesisk: 石城县; pinyin: " Shíchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ganzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 206, som går gjennom Shicheng, løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Eksterne lenker. Shicheng Fjordane tingrett. Fjordane tingrett er en førsteinstansdomstol i Gulating lagdømme. Domstolen har kontorsted i Førde i Sogn og Fjordane og rettskretsen omfatter kommunene Askvoll, Bremanger, Eid, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Hornindal, Hyllestad, Høyanger, Jølster, Naustdal, Selje, Solund, Stryn og Vågsøy. Domstolen ledes av en sorenskriver (for tiden Terje Mowatt) og har i tillegg fire tingrettsdommere, tre dommerfullmektiger og syv funksjonærer. Historie. Domstolen ble etablert 1. januar 2005 ved en sammenslåing av Nordfjord tingrett, Sunnfjord tingrett og de vestlige kommuner i Ytre Sogn tingrett. Disse tre domstolene kan føre sine aner tilbake til tiden da sorenskriverembetene i Norge ble etablert. Nordfjord sorenskrivarembete ble etablert allerede i 1592, Sunnfjord i 1625 og Ytre Sogn omkring 1630 ved deling av Sogn sorenskriverembete som ble opprettet i 1609. En kort periode dekket domstolen også Gulen, men denne kommunen ble overført til Nordhordland tingrett i 2006. Faizabad (distrikt). Faizabad (hindi: फैजाबाद जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Faizabad. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 945 i 2011. Shangyou. thumb Shangyou (kinesisk: 上犹县; pinyin: " Shàngyóu Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ganzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Shangyou Chongyi. Chongyi (kinesisk: 崇义县; pinyin: " Chóngyì Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ganzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Chongyi Chongren. thumb Chongren (kinesisk: 崇仁县; pinyin: " Chóngrén Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Fuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Chongren Le'an. thumb Le'an (kinesisk: 乐安县; pinyin: " Lè'ān Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Fuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Den tradisjonelle arkitektur i landsbyen Liukeng ("Liukeng cun gu jianzhuqun", 流坑村古建筑群) ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Lean Yihuang. Yihuang (kinesisk: 宜黄县; pinyin: " Yíhuáng Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Fuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Yihuang Sogn tingrett. Sogn tingrett er en førsteinstansdomstol under Gulating lagdømme. Tingretten ligger i Sogndal i Sogn og Fjordane og dekker kommunene Aurland, Balestrand, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik og Årdal. Sorenskriver Harald Hjermann er embedsleder. John B. Kelly senior. John Brendan Kelly, Sr. (også kjent som Jack Kelly (født 4. oktober 1889 i Philadelphia død 20. juni 1960 i Philadelphia) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris Kelly ble olympisk mester to ganger i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han vant både single- og dobbeltsculler. Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han sin tredje olympiske tittel i roing, han vant dobbeltsculler også denne gangen sammen med Paul Costello. Kelly var far til Grace Kelly, skuespillerinne og fyrstinne av Monaco. Zixi. Zixi (kinesisk: 资溪县; pinyin: " Zīxī Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Fuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 316 løper gjennom området. Den fører fra Fuzhou i Fujian via Nanchang i Jiangxi og Wuhan i Hubei til Lanzhou i Gansu. Referanser. Zixi Guangchang. Guangchang (kinesisk: 广昌县; pinyin: " Guǎngchāng Xiàn") er et fylke i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Fuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 206, som passerer dette området, løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Eksterne lenker. Guangchang Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden. Ordenstegn for Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden (fransk: "Ordre du Mérite Civil et Militaire d'Adolphe de Nassau") er en luxembourgsk orden. Den ble innstiftet 8. mai 1858 av hertug Adolph av Nassau, senere storhertug av Luxembourg. Ordenen er oppkalt etter Adolf av Nassau, Tysklands konge fra 1292 til 1298. Ordenen tildeles borgere av Luxembourg og utlendinger. Storhertugen er ordenens stormester. Etter at hertugdømmet Nassau ble innlemmet i Prøyssen i 1866 opphørte tildeling av ordenen. Tildeling ble gjenopptatt etter at Adolph ble storhertug av Luxembourg i 1890. Ordenen er reformert gjentatte ganger. Inndeling. Ordenen har en sivil og en militær avdeling. Et fortjenstkors og en medalje, samt et æreskors for damer er tilknyttet ordenen. Fortjenstkorset tildeles i gull og sølv, mens medaljen tildeles i gull, sølv og bronse. Æreskorset for kvinner tilsvarende kommandør i rang. Insignier. Ordenstegnet for "Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden" er et malteserkors i gull med hvit emalje og en hvitemaljert midtmedaljong som bærer den kronede bokstaven N i gull. Kronen er en tysk keiserkrone. Medaljongen er omgitt av blåemaljert bord der mottoet «Virtute» finnes sammen med eikegreiner, begge deler i gull. Baksiden bærer årstallene «1292», for året da Adolf av Nassau ble kronet, og «1858» for ordenens innstiftelsesår. Ordensstjernen er åttetagget og er gjort i sølv. Den har medaljongen fra ordenstegnet i midten. Når ordenen tildeles for militær innsats gis ordenstegnet tillegg av korslagte sverd plassert under midtmedaljongen i ordenstegnet og ordensstjernen. Ordensbåndet er blått med oransje kanter. Tildeling. "Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden" tildeles for sivile og militære fortjenester av Luxembourg, det storfyrstelige hus, samt for innsats innen vitenskap og kunst. Ordenen tildeles også utenlandske statsoverhoder og kongelige. Prinser og prinsesser av det storfyrstelige hus utnevnes til medlemmer av ordenen ved fødselen. Ordenen kan også tildeles utlendinger. Norske innehavere. Kong Harald og dronning Sonja er innehavere av storkors av "Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden". Ateneo de Manila University. Ateneo de Manila University (også kalt "Ateneo de Manila" eller rett og slett "Ateneo") er et privat universitet drevet av jesuittordenen på Filippinene. Det ble til i 1859 da byen Manila overlot kontrollen over "Escuela Municipal de Manila" i Intramuros i Manila til jesuittene. Den var da en statssubsidiert skole. Den ble privat under den amerikanske okkupasjon av Filippinene, og har flyttet fra Manila til sitt nåværende hoveduniversitetsområde. Det fikk offentlig anerkjent sin universitetsstatus i 1959. Det har nå hovedcampus i Quezon City i Metro-Manila. To andre campuser er i henholdvsvis Rockwell Center og Salcedo Village, begge i Makati City. Et fjerde er i Pasig City. Filippinene Ambedkar Nagar (distrikt). Ambedkar Nagar (hindi: अंबेडकर नगर ज़िला, urdu: امبیڈکر نگر ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Akbarpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 942 i 2011. Cebu Doctors' University. Cebu Doctors' University er et medisinsk universitet i Mandaue City i provinsen Cebu på Filippinene. Det ble grunnlagt i 1975. Mandaue er en forstad til Cebu City. Det har gradvis fått flere fakulteter, og underviser pr. 2008 blant annet sykepleiere, leger, tannleger og farmasøyter. Glasgow Science Centre. Glasgow Science Centre er et vitensenter og turistattraksjon i Glasgow i Skottland. Senteret ligger på den sørlige bredden av elven Clyde og åpnet i 2001. Senteret består av tre bygninger; en IMAX-kino, det 127 meter høye Glasgow Tower og hovedbygningen som inneholder selve vitensenteret og et planetarium. Glasgow Tower har en rekord i "Guinness rekordbok" som det høyeste tårnet i verden som kan snu 360° fra bunn til topp. Tårnet har også form som en flyvinge og er datastyrt slik at det vender seg mot vinden for å redusere luftmotstanden. Skottland Andrew Hampsten. Andrew (Andy) Hampsten (født 7. april 1962 i Columbus, Ohio) er en amerikansk tidligere profesjonell landeveissyklist. Hampsten fikk først oppmerksomhet i 1985 da han vant 20. etappe i Giro d'Italia. Året etter vant han Sveits rundt og hjalp Greg LeMond til å vinne Tour de France. Selv kom han på fjerdeplass og vant ungdomskonkurransen. I 1987 gjentok han seieren i Sveits rundt. Karrierens høydepunkt kom i 1988 da han vant Giro d'Italia sammenlagt som første ikke-europeer. I 1992 kom nok et høydepunkt da han under Tour de France i 1992 stakk fra sine bruddkamerater og vant etappen til Alpe d'Huez. Han endte på fjerdeplass sammenlagt. Jose Rizal University. Jose Rizal University (JRU) er en privat utdannelsesinstitusjon. Den ligger ved Shaw Boulevard i Mandaluyong City (i Metro-Manila på Filippinene. Universitetet gir grader opp til og inklusive doktorgradsnivå. Jose Rizal University ble grunnlagt i 1919 av Vicente K. Fabella. Det er oppkalt etter den filippinske nasjonalhelt Jose Rizal. Nordhordland tingrett. Nordhordland tingrett er en førsteinstansdomstol under Gulating lagdømme. Tingretten ligger i Bergen tinghus og dekker kommunene Askøy, Austevoll, Austrheim, Fedje, Fjell, Fusa, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Vaksdal, Voss og Øygarden. Alle kommunene med unntak av Gulen ligger i Hordaland. Sorenskriver Håkon Rastum er embetsleder, i tillegg er det seks dommere og fire dommerfullmektiger. Nordhordland tingrett dekket tidligere et langt mindre område, rettskretsen ble utvidet i 2006 da domstolen ble slått sammen med Midhordland tingrett. Samtidig ble Voss tingrett nedlagt og Voss kommune ble tillagt Nordhordland tingrett. Domstolen fikk også Gulen kommune fra Fjordane tingrett. Tingretten er i dag den eneste i Norge som ikke har kontor i rettskretsen den dekker. Sultanpur (distrikt). Sultanpur (hindi: सुल्तानपुर ज़िला, urdu: سلطان پور ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Sultanpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 941 i 2011. Lika-Senj. Lika-Senj er et fylke i Kroatia. Det ligger ved kysten av Adriaterhavet, nord for Dalmatia (Zadar fylke) og sør for fylkene Primorje-Gorski Kotar og Karlovac. I øst grenser det til Bosnia-Hercegovina. Største by er Gospić som også er fylkeshovedstad. Den eneste andre byen med mer enn 10 000 innbyggere (2001) er Otočac. Byer og kommuner. Lika-Senj fylke er administrativt inndelt i 4 byer og 8 kommuner. Innbyggertall i følgende lister er fra folketellingen i 2001. Silliman University. Silliman University er en protestantisk institusjon for høyere utdannelse i Dumaguete City i provinsen Negros Oriental på Filippinene. Den var den første protestantiske skole som ble grunnlagt i landet. Silliman University ble grunnlagt 28. august 1901, og er det eldste amerikanske universitet i Asia. Det ble etablert av "Silliman Institute" av amerikanske presbyterianere som misjonerte på Filippinene. Navnet kommer etter en rik amerikaner fra New York som finansierte prosjektet; dr. Horace Brinsmade Silliman, aktiv presbyterianer. Paul Costello. Paul Vincent Costello (født 27. desember 1894 død 17. april 1986) var en amerikansk roer som deltok i flere olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Costello ble olympisk mester i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han vant dobbeltsculler sammen med sin fetter John B. Kelly. Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han sin andre olympiske tittel i roing, han vant dobbeltsculler også denne gangen sammen med John B. Kelly. Fire år senere, under 1928 i Amsterdam vant han sin tredje olympiske tittel i dobbeltsculler denne gangen sammen med Charles McIlvaine. Geode. Geode (Gresk geoides) er geologiske fjellformasjoner som oppstår i sedimentære og visse vulkanske bergarter. En geode er en stein som har hullrom, fylt med kvartstyper som forskjellige typer av kalsedon, agat er ofte syntetisk fremstilt. Hvite kvarts krystaller, ametyst, citrin, ametrin, kalsitt,aragonitt, eller gips. Utsiden av geoden er oftest kalkstein eller beslektede fjellarter der geodens funn er gjort. Om man deler steinen i to, vil man finne alle forskjellige kvarts typer. Kanskje i blanding. Om geoden blir oppvarmet over tid, vil kvartsen inne i steinen forandre farge og navn. Kvarts finnes også i hydroterminale årer. I slike store kvartsrom i fjellet, kalles det «katedral». En geode kan være fra en flere millioner år gammel lavaformasjon. Geodedeler som blir solgt gjennom steinforhandlere er ofte polerte for å fremheve glans. Dannelse. Geoder er normalt runde, eller i noen tilfeller avlange. De kan være på størrelsen med en liten potet eller like store som trær. Verdens største ametystgeode veier 2,7 tonn. Den ble funnet i Uruguay i 2006. Det er viktig å skille mellom geoder og noduler, (nodul betyr liten knute) de er avrundede ansamlinger av mangan, jern og andre metalloksider som akkumuleres på dypet i havbunnen. Geoder dannes av gassbobler i magmatiske bergarter. Sammensetningen av dens opprinnelse, krystallvane og temperatur er uklar blant geologer. Peder Nilsen. Peder Nilsen (født 22. februar 1846 i Tønsberg, død 25. juli 1921 på Hamar) var en norsk ingeniør og statsråd. Han var statsråd Arbeidsdepartementet i Emil Stangs andre regjering fra 1883 til 1885 og hadde samme statsrådspost i Francis Hagerups første regjering fra 1885 til 1887. I en kort periode i 1887 var Nilsen statsråd ved Statsrådsavdelingen i Stockholm. Han ble valgt til Stortinget fra Lillehammer, Hamar og Gjøvik bykrets for perioden 1889–1891. Nilsen tok eksamen ved den militære høyskole i 1871. Han var assistentingeniør ved Rørosbanen og andre jernbaneanlegg fra 1872 til 1878 og distriktsingeniør og driftsbestyrer ved Hamar-Tønsetbanen 1878–93. Fra 1897 til 1911 var han overbestyrer ved Hovedbanen. Peder Nilsen ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1893 og forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1896. Han var far til Ragna Nilsen (1885-1976), gift med skipsreder Øivind Lorentzen, og dermed morfar til Erling Lorentzen. Bahraich (distrikt). Bahraich (hindi: बहराइच जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Bahraich. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 970 i 2011. De australske alper. Utsikt mot De australske alper fra Mount Hotham De australske alper er Australias høyeste fjellkjede. De ligger i den sørøstlige delen av kontinentet, og omfatter det sørlige New South Wales, det østlige Victoria og Australian Capital Territory. Alpene er de eneste fjellene i Australia med topper over 2000 moh, med Mount Kosciuszko (2228 moh) som det høyeste. Alpene er også det eneste stedet på kontinentet hvor snø forekommer regelmessig, noe som blant annet gjenspeiles i navnet Snowy Mountains, som er en del av Alpene i New South Wales. De australske alper er en del av Great Dividing Range, rekken av fjell og platåer som strekker seg over 3000 kilometer fra nord i Queensland til det sentrale Victoria. Disse høylandene danner vannskillet mellom elvene som renner mot Stillehavet og de som renner inn i landet, til elva Murrays nedslagsfelt eller interne bekkener. Alpene er av stor betydning både for økologi og rekreasjon i området, og inneholder flere større nasjonalparker. De er også svært viktige for vannforsyning, og mange av elvene som renner mot øst er avledet vestover til Murray og sideelva Murrumbidgee. De australske alper er stort sett betydelig mindre bratte enn Alpene i Europa, og de fleste toppene kan bestiges uten spesielt klatreutstyr. Steven Cozza. Steven Cozza (født 3. mars 1985) er en amerikansk profesjonell landeveissyklist. I februar 2012 valgte han å bryte kontrakten med Team NetApp og ta pause på ubestemt tid på grunn av helseproblemer. Blue Peter. Blue Peter er et TV-program for barn som blir sendt på BBC i Storbritannia. Programmet har fått navnet sitt etter det blå og hvite flagget som blir brukt av skip i havn når det er klar til å seile. Programmet ble sendt for første gang den 16. oktober 1958. Hver episode er på 25 minutter, og blir sendt 3 ganger i uka. Episode nummer 4000 ble sendt 14. mars 2005. Europavei 92. Europavei 92 går mellom Igoumenitsa og Volos i Hellas. Veiens lengde er rundt 320 km. Shravasti (distrikt). Shravasti (hindi: श्रावस्ती) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Bhinga. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 941 i 2011. Primorje-Gorski Kotar. Primorje-Gorski Kotar er et fylke i Kroatia. Det ligger nord i landet ved kysten av Adriaterhavet innenfor Istriahalvøya, mellom Kvarnerbukta og Slovenia. Fylket innbefatter kystlandet rundt fylkeshovedstaden Rijeka, de nordlige Adriaterhavsøyene Krk, Cres, Rab, Lošinj og flere småøyer, i tillegg til fjellområdet Gorski kotar. Foruten Rijeka er det bare to byer med mer enn 10 000 innbyggere (2001): Opatija og Crikvenica. Byer og kommuner. Primorje-Gorski Kotar er administrativ inndelt i 14 byer og 22 kommuner. Innbyggertall i følgende lister er fra folketellingen i 2001. Fredensborg (Oslo). Fredensborg er et strøk i Oslo, som ligger i indre by, rett nord for sentrum. Området består dels av klassiske leiegårder fra rundt 1900, dels av nyere leilighetsbygg og en god del eldre småhus i tre, tegl eller bindingsverk. Strøket ligger i bydelene St. Hanshaugen og Grünerløkka. Fredensborg var opprinnelig ei løkke som lå mellom Krist kirkegård og dagens Rosteds gate, Møllergata og Fredensborgveien. I dag brukes betegnelsen gjerne om bebyggelsen mellom Fredensborgveien (begge sider) og Akerselva og mellom Rosteds gate og Møllerveien. Grensa mot Hammersborg i sør kan være noe uklar. Likeså vil mange regne småhusbebyggelsen i Damstredet som en del av Fredensborg. Fredensborg grenser dermed mot Gamle Aker i nordvest og vest, Hammersborg i sørvest og sør, Hausmannsområdet i sørøst, Grünerløkka i øst og nordøst, og Vulkan-området (intet strøksnavn) i nord. Mike Friedman. Michael (Mike, «Meatball») Friedman (født 19. september 1982 i Dunkirk, New York) er en amerikansk profesjonell landeveissyklist som sykler for Jelly Belly Cycling Team. Han har også syklet for Garmin-Slipstream. Han er også en habil banesyklist og har vunnet flere amerikanske mesterskap på bane. Virgil Jacomini. Virgil Victor Jacomini (født 30. mai 1899 død 4. oktober 1984) var en amerikansk roer som deltok i OL 1920 i Antwerpen. Jacomini ble olympisk mester i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han vant åtter sammen med Edwin Graves, William Jordan, Edward Moore, Alden Sanborn, Donald Johnston, Vincent Gallagher, Clyde King og Sherman Clark (styrmann). Mannskapet på den seirende åtteren som representerte USA besto av roere fra United States Naval Academy. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920 ble gjennomført i cupform. To og to båter møttes i kvart- semifinaler. USA møtte Belgia i kvartfinale, Frankrike i semifinale og Storbritannia finalen. Ɗ. Ɗ og ɗ ("D" med krok) er en bokstav som brukes til å skrive noen afrikanske språk som fula og hausa, og er den sjette bokstaven i det pan-nigerianske alfabetet, mellom D og E. Minuskelen ɗ brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet for å representere en stemt dental eller alveolar implosiv. I Unicode kodes ɗ som U+018A (Ɗ) og U+0257 (ɗ). D 01.2 Edwin Graves. Edwin Darius Graves, Jr. (født 10. juli 1897 død april 1986) var en amerikansk roer som deltok i OL 1920 i Antwerpen. Graves ble olympisk mester i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han vant åtter sammen med Virgil Jacomini, William Jordan, Edward Moore, Alden Sanborn, Donald Johnston, Vincent Gallagher, Clyde King og Sherman Clark (styrmann). Mannskapet på den seirende åtteren som representerte USA besto av roere fra United States Naval Academy. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920 ble gjennomført i cupform. To og to båter møttes i kvart- semifinaler. USA møtte Belgia i kvartfinale, Frankrike i semifinale og Storbritannia finalen. William Jordan. William Conrad Jordan (født 25. juni 1898 død 13. juli 1968) var en amerikansk roer som deltok i OL 1920 i Antwerpen. Jordan ble olympisk mester i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han vant åtter sammen med Virgil Jacomini, Edwin Graves, Edward Moore, Alden Sanborn, Donald Johnston, Vincent Gallagher, Clyde King og Sherman Clark (styrmann). Mannskapet på den seirende åtteren som representerte USA besto av roere fra United States Naval Academy. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920 ble gjennomført i cupform. To og to båter møttes i kvart- semifinaler. USA møtte Belgia i kvartfinale, Frankrike i semifinale og Storbritannia finalen. Woodhaven (Michigan). Woodhaven er en by i Wayne County i den amerikanske delstaten Michigan. I følge folketellingen i 2000 hadde byen et innbyggertall på 12 530. Den er del av Downriver, en samling småbyer sør i Detroitområdet. Byen ble oppkalt etter Woodhaven, Queens i New York City. Den fikk bystatus i 1965. Edward Moore. Edward Peerman Moore (født 20. oktober 1897 død 9. februar 1968) var en amerikansk roer som deltok i OL 1920 i Antwerpen. Moore ble olympisk mester i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han vant åtter sammen med Virgil Jacomini, Edwin Graves, William Jordan, Alden Sanborn, Donald Johnston, Vincent Gallagher, Clyde King og Sherman Clark (styrmann). Mannskapet på den seirende åtteren som representerte USA besto av roere fra United States Naval Academy. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920 ble gjennomført i cupform. To og to båter møttes i kvart- semifinaler. USA møtte Belgia i kvartfinale, Frankrike i semifinale og Storbritannia finalen. David Sommeil. David Sommeil (født 10. august 1974) er en fotballspiller fra Frankrike. Siste laget han spilte på var som forsvarer for Valenciennes. Han debuterte som fotballspiller den 8. februar 1994. I januar 2003 signerte han en kontrakt med Manchester City. Under en trening den 20. august 2008 kollapset han av hjerteattak. Psykopomp. Psykopomp er et mytologisk vesen som opptrer i de fleste religioner, en ånd, en gud, en daimon, eller en engel, og dens hensikt er å sluse og lede de nydøde sjeler over til livet-etter-dette, i dødsriket. Disse vesener kalles for psykopomper etter det greske ordet ψυχοπομπός ("psychopompos") som bokstavelig betyr «sjelenes veileder». Deres rolle er ikke å dømme de avdøde, men ganske enkelt gi dem trygg ferd til etterlivet i underverden. De er ofte framstilt i gravkunst og har i ulike tider og i ulike kulturer blitt assosiert med fugler som ravner, kråker, ugler, spurver, og dyr som hester, hjorter og delfiner. I analytisk psykologi (også kjent som "jungiansk psykologi") er psykopomp en formidler mellom det ubevisste og bevisste. Det er symbolsk personifisert i drømmene som en vismann (eller kvinne), eller noen ganger som et hjelpsomt dyr. I mange kulturer fyller sjamanen rollen som psykopomp. Dette kan muligens ikke omfatte å følge sjelen til den døde, men også omvendt: å gi hjelp ved fødsel, å introdusere den nyfødtes sjel til verden. Sammenlign Vergilius’ rolle som veiviser i Helvete og Skjærsilden i Dantes "Den guddommelige komedie". Alden Sanborn. Alden Ream Sanborn (født 22. mai 1899 død 1. desember 1991) var en amerikansk roer som deltok i OL 1920 i Antwerpen. Sanborn ble olympisk mester i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han vant åtter sammen med Virgil Jacomini, Edwin Graves, William Jordan, Edward Moore, Donald Johnston, Vincent Gallagher, Clyde King og Sherman Clark (styrmann). Mannskapet på den seirende åtteren som representerte USA besto av roere fra United States Naval Academy. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920 ble gjennomført i cupform. To og to båter møttes i kvart- og semifinaler. USA møtte Belgia i kvartfinale, Frankrike i semifinale og Storbritannia finalen. Donald Johnston. Donald Henrie Johnston (født 30. september 1899 død 4. august 1984 i Arlington, Virginia) var en amerikansk roer som deltok i OL 1920 i Antwerpen. Johnston ble olympisk mester i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han vant åtter sammen med Virgil Jacomini, Edwin Graves, William Jordan, Edward Moore, Alden Sanborn, Vincent Gallagher, Clyde King og Sherman Clark (styrmann). Mannskapet på den seirende åtteren som representerte USA besto av roere fra United States Naval Academy. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920 ble gjennomført i cupform. To og to båter møttes i kvart- semifinaler. USA møtte Belgia i kvartfinale, Frankrike i semifinale og Storbritannia finalen. Ernst Motzfeldt. Ernst Motzfeldt (født 1. mars 1842 i Kristiania, død 10. juni 1915 samme sted) var en norsk jurist og statsråd. Han var statsråd ved Statsrådsavdelingen i Stockholm i Emil Stangs andre regjering fra 1893 til 1894 og justisminister en kort periode i 1894. Motzfeldt tok juridisk embetseksamen i 1864 og studerte med stipend ved Uppsala Universitet 1864–65. Han var høyesterettsadvokat i Kristiania fra 1869 og statsrevisor fra 1888 til 1890. Han var assessor i Høyesterett fra 1890 til han fikk avskjed i 1912. Ɖ. Ɖ ɖ, såkalt «afrikansk d», brukes på en del afrikanske språk for å representere en stemt retrofleks plosiv, som minuskelen representerer i det internasjonale fonetiske alfabetet. I Unicode kodes ɖ som U+0189 (Ɖ) og U+0256 (ɖ). Se også. D 11 Great Dividing Range. Great Dividing Range, også kalt Eastern Highlands, er den største fjellkjeden i Australia. Den er over 3500 kilometer lang og strekker seg fra nordøstspissen av Queensland, ned langs hele østkysten av Australia gjennom New South Wales, og inn i Victoria, hvor fjellene bøyer av mot vest og ender på det store australske slettelandet lengst vest i delstaten. I Great Dividing Range ligger også Mount Kosciuszko, Australias høyeste fjell. Great Dividing Range består ikke av en enkelt fjellkjede, men er et kompleks av fjellkjeder, platåer, og høydedrag med en gammel og komplisert geologisk historie. Great Dividing Range er av stor betydning for klimaet i Australia, da fjellene beskytter den sørøstlige delen av landet fra den voldsomme heten og de tørre forholdene som råder i Australias sentrale områder. Europavei 952. Europavei 952 går mellom Actium og Lamia i Hellas. Veiens lengde er rundt 250 km. Vincent Gallagher. Vincent Joseph Gallagher, Jr. (født 30. april 1899 død 27. juni 1983) var en amerikansk roer som deltok i OL 1920 i Antwerpen. Gallagher ble olympisk mester i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han vant åtter sammen med Virgil Jacomini, Edwin Graves, William Jordan, Edward Moore, Alden Sanborn, Donald Johnston, Clyde King og Sherman Clark (styrmann). Mannskapet på den seirende åtteren som representerte USA besto av roere fra United States Naval Academy. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920 ble gjennomført i cupform. To og to båter møttes i kvart- semifinaler. USA møtte Belgia i kvartfinale, Frankrike i semifinale og Storbritannia finalen. Paul Stewart. Paul Stewart (født 7. oktober 1964 i Manchester, England) er en engelsk fotballspiller. Han debuterte som fotballspiller på laget Blackpool i 1981. I 1987 og 1988 spilte han for Manchester City. Det siste laget han spilte for var Workington AFC. Fred M. Vinson. Frederick Moore Vinson (født 22. januar 1890 i Louisa i Kentucky, død 8. september 1953 i Washington, D.C.) var en amerikansk demokratisk politiker og jurist kjent som landets 53. finansminister under president Harry S Truman i perioden mellom 1945 til 1946 og som USAs høyesterettsjustitiarius i perioden mellom 1946 til 1953. Vinson var medlem av representantenes hus fra Kentucky i perioden 1924 til 1929 og fra 1931 til 1938. Han ble valgt inn på et tilleggsvalg i 1924 på grunn av at William J. Fields hadde blitt delstatens guvernør. I 1928 tapte Vinson omvalget, mye på grunn av at han stod for nære den daværende presidentkandidaten Al Smith. Han ble likevel medlem av Kongressen igjen i 1930. I Kongressen ble han personlig kjent med partikollegaen Harry S. Truman, som var medlem av Senatet for Missouri, og gjennom disse årene ble Vinson en pålitelig rådgiver for Truman. Da Truman forlot presidentembedet på 1950-tallet forsøkte han å overtale Vinson til å stille opp som presidentkandidat. I november 1937 sluttet Vinson i kongressen på grunnlag av at han ble nominert av Franklin D. Roosevelt til å stille som dommer i den føderal appelldomstolen U.S. Court of Appeals for the District of Columbia Circuit, en stilling han hadde fra 1938 til 1943. Da Harry S. Truman ble valgt til president i 1945 utnevnte han Vinson til finansminister. USAs høyesterettsjustitiarius. Allerede etter et år i sitt verv som finansminister ble han så utnevnt til justitiarius i Supreme Court of the United States, en stilling han beholdt til 1953. Som kongressmedlem, finansminister og sjefsdommer fikk Vinson utøve tre ulike typer av makt i henhold til maktfordelingsprinsippet: nemlig lovgivende makt, utøvende makt og dømmende makt. Da Vinson ble USAs høyesterettsjustitiarius var relasjonene mellom dommerne i hoveddomstolene dårlig. Han fikk derfor æren for å ha fått dommerne til å prate med hverandre. De viktigste spørsmålene under hans periode i domstolen var rasesegregasjonen, fagforeningsbevegelsen, kommunismen og anvendelsen av lojalitetseden i USA under Mccarthyismen. Når det gjaldt separate but equal–lovene anså Vinson at de delstatene som praktiserte rasesegregasjon måtte tilby likeverdige arrangementer for begge parter. Da utenriksminister Dean Acheson ble anklaget for å ha vært for myk mot kommunismen i 1950, ble det spekulert i om at han kom til å bytte jobb med Vinson, slik at Acheson ble den nye høyesterettsjustitiariusen og Vinson utenriksminister. Etter at Truman hadde besluttet for å ikke stille til gjenvalg i 1952 tilbød han Vinson den demokratiske presidentnomineringen, men Vinson avslo dette. Nomineringen tilfalt til slutt Adlai Stevenson, som da var guvernør i Illinois, men Stevenson tapte valget til fordel for Dwight D. Eisenhower. Vinson fikk likevel æren av å avlegge eden for begge presidentene Truman og Eisenhower i hans rolle som høyesterettsjustitiarius. Vinson døde uventet den 8. september 1953 i Washington, D.C. av et hjerteinfarkt og ble erstattet av Earl Warren. Clyde King. Clyde Whitlock King (født 6. september 1898 død 20. august 1982) var en amerikansk roer som deltok i OL 1920 i Antwerpen. King ble olympisk mester i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han vant åtter sammen med Virgil Jacomini, Edwin Graves, William Jordan, Edward Moore, Alden Sanborn, Donald Johnston, Vincent Gallagher og Sherman Clark (styrmann). Mannskapet på den seirende åtteren som representerte USA besto av roere fra United States Naval Academy. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920 ble gjennomført i cupform. To og to båter møttes i kvart- semifinaler. USA møtte Belgia i kvartfinale, Frankrike i semifinale og Storbritannia finalen. Wolverine (Michigan). Wolverine er en liten landsby i Cheboygan County i den amerikanske delstaten Michigan. Innbyggertallet var 359 ved siste folketelling (2000). Landsbyen ligger spredt bosatt i det sørvestre hjørnet av Cheboygan County, og mesteparten ligger innenfor Nunda Township, dog ligger en mindre del av nabokommunen Wilmot Township. Den ligger ved Interstate 75, rundt 31 km nord for Gaylord, og 15 km sør for Indian River, og omtrent 54 km sør for Mackinac Bridge. Wolverine ligger ved Stugeon River der den vestre delen renner ut i hoveddelen. Jacky Durand. Jacky Durand (født 10. februar 1967 i Laval, Mayenne) er en tidligere fransk profesjonell landeveissyklist. Durand var kjent for sin angrepsvillighet. Han vant Flandern rundt i 1992 etter å ha vært 217 km i brudd, og han vant tre etapper i Tour de France. I tillegg ble han fransk mester to ganger (1993 og 1994), og vant Paris-Tours i 1998, som første franske rytter på 42 år. Durand deltok i syv Tour de France. I 1995 vant han prologen og fikk kjøre i gul trøye på to etapper. Durand vant prisen for mest offensive rytter i 1998 og 1999. I 1999 endte han på sisteplass ("Lanterne rouge"). Durand la opp etter 2004-sesongen. Han har siden arbeidet som kommentator for Eurosport. Sherman Clark. Sherman Rockwell Clark (født 16. november 1899 død 8. november 1980) var en amerikansk roer som deltok i OL 1920 i Antwerpen. Clark ble olympisk mester i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var styrmann på den amerikanske åtteren som vant, roerne var Virgil Jacomini, Edwin Graves, William Jordan, Edward Moore, Alden Sanborn, Donald Johnston, Vincent Gallagher og Clyde King. Mannskapet på den seirende åtteren som representerte USA besto av roere fra United States Naval Academy. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920 ble gjennomført i cupform. To og to båter møttes i kvart- semifinaler. USA møtte Belgia i kvartfinale, Frankrike i semifinale og Storbritannia finalen. Clark var også styrmann på fireren som kom på andre plass bak Sveits. Koprivnica-Križevci. Koprivnica-Križevci er et fylke i Kroatia. Det ligger nordøst for Zagreb ved grensen til Ungarn. Fylkeshovedstad er Koprivnica og nest største by er Križevci. Byer og kommuner. Fylket er administrativ inndelt i 3 byer og 22 kommuner. Innbyggertall i følgende lister er fra folketellingen i 2001. Europavei 951. Europavei 951 går mellom Ioannina og Mesolongi i Hellas. Veiens lengde er rundt 180 km. Michael Thomas (fotballspiller). Michael Lauriston Thomas (født 24. august 1967 i London) er en tidligere engelsk fotballspiller. Fra 1984 til 1991 spilte han for Arsenal, og mellom 1991 og 1998 spilte han for laget Liverpool. Angus Straton Christie. Angus Straton Christie var dirigent for Universitetets Symfoniorkester Oslo og Universitetes Symfoniorkester i Bergen i perioden 1991-1999. Christie har sin grunnleggende musikkutdannelse fra University of Melbourne 1981. Han studerte orkester- og operadireksjon med Richard Divall, sjefdirigent for Victoria State Opera, og operadirigering med Myer Fredman ved Opera Australia i Sydney. Han har i tillegg studert kordireksjon med Pèter Erdei ved Kodàly-Instituttet i Ungarn og deltatt i mesterklasser i orkesterdireksjon med Ferdinand Leitner, Karl Österreicher og Aldo Ceccato samt med Reinhard Schwartz og Georg Mark ved konservatoriet i Wien. Willy Brüderlin. Willy Brüderlin (født 20. oktober 1894, død ukjent) var en sveitsisk roer som deltok i OL 1920 i Antwerpen. Brüderlin ble olympisk mester i roing under OL i 1920 i Antwerpen. Han vant firer med styrmann sammen med Max Rudolf, Paul Rudolf, Hans Walter og Paul Staub (styrmann). Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner. Konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920, besto av tre semifinaler, der beste båt i hvert heat gikk videre til finalen. Finalen vant Sveits foran USA, og på tredje plass kom Norge. Krapina-Zagorje. Krapina-Zagorje er et fylke i Kroatia. Det ligger nord for Zagreb i fjelllandskapet Hrvatsko Zagorje og grenser til Slovenia. Fylkeshovedstad er Krapina, ingen andre byer hadde mer enn 10 000 innbyggere i 2001. Byer og kommuner. Fylket er administrativ inndelt i 7 byer og 25 kommuner. Innbyggertall i følgende lister er fra folketellingen i 2001. Europavei 86. Europavei 86 går mellom Krystallopigi og Gefyra i Hellas. Veiens lengde er rundt 200 km. Max Rudolf. Max Rudolf (født 12. februar 1891, død ukjent) var en sveitsisk roer som deltok i OL 1920 i Antwerpen. Rudolf ble olympisk mester i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han vant firer med styrmann sammen med Willy Brüderlin, Paul Rudolf, Hans Walter og Paul Staub (styrmann). Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner. Konkurransen som ble avviklet 28. og 29. august 1920, besto av tre semifinaler, der beste båt i hvert heat gikk videre til finalen. Finalen vant Sveits foran USA, og på tredje plass kom Norge. Paul Rudolf. Paul F. Rudolf (født 6. desember 1892, død ukjent) var en sveitsisk roer som deltok i OL 1920 i Antwerpen. Rudolf ble olympisk mester i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han vant firer med styrmann sammen med Willy Brüderlin, Max Rudolf, Hans Walter og Paul Staub som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner. Konkurransen som ble avviklet 28. og 29. august 1920, besto av tre semifinaler, der beste båt i hvert heat gikk videre til finalen. Finalen vant Sveits foran USA, og på tredje plass kom Norge. Hans Jonas. Hans Jonas (født 10. mai 1903 i Mönchengladbach, død 5. februar 1993 i New York) var en tysk-amerikansk jødisk filosof som blant annet studerte under Martin Heidegger. Jonas er mest kjent for boken "«Das Prinsip Verantwortung»" (norsk: ansvarsprinsipp) som ble utgitt i 1966. Han studerte både teologi og filosofi, samtidig som han skrev om gnostisisme. Livshistorie. Han studerte filosofi og teologi i Freiburg, Berlin og Heidelberg, og fikk doktorgrad ved Marburg der han studerte under Martin Heidegger og Rudolf Bultmann. I Marburg traff han Hannah Arendt som også var doktorand der, og de ble venner for livet. I 1933 ble Heidegger medlem av det tyske nazistpartiet, noe Jonas tok som et personlig svik. Han forlot Tyskland samme år, etter at det tyske blindeforbundet ekskluderte alle sine jødiske medlemmer. Han dro til England og senere til Palestina i 1934. Der traff han Lore Weiner, som han forlovet seg med. I 1940 kom han tilbake til Europa for å bli med i den britiske hæren, som hadde satt opp en spesiell brigade for tyske jøder som ville slåss mot Hitler. Han ble sendt til Italia, men han fant likevel tid til å skrive flere brev til Lore som inneholdt en blanding av filosofi og kjærlighetserklæringer. De giftet seg i 1943. Etter krigen dro han tilbake til Mönchengladbach for å lete etter sin mor, men fant ut at hun hadde endt sine dager i Auschwitz. Han dro tilbake til Palestina og deltok i på israelsk side i Den arabisk-israelske krig 1948 i 1948. I 1950 reiste han til Canada og i 1955 til New York der han ble boende resten av livet. Han døde i New York 5. februar 1993. Filosofi. Han mente at vi måtte endre vårt synspunkt på menneskets ansvar ovenfor våre omgivelser, som førte til at han utviklet en ny etikk som han kalte for «ansvarsetikken», også kjent som «framtidsetikken» «Framtidsetikken» fokuserer ikke bare på nåtiden, men på at vi har ansvar for våre etterkommere, som det tydelig står beskrevet i ordet. I "«Das Prinsip Verantwortung»" agumenterer Jonas for sin konsekvensetikk. Alt vi gjør får konsekvenser for andre, og vi må vurdere ut ifra disse konsekvensene om handlingene er gode moralske handlinger. Men i vår tid er det ikke like lett å forutse disse konsekvensene, de kan være langte borte i tid, sted og rom. Fordi det er så vanskelig å se disse konsekvensene, må vi tenke oss de verste mulige resultatene og handle rett deretter. Tid (de kan ramme mange generasjoner fram i tid), sted (de kan ramme langt borte, som for eksempel på den andre siden av jorden) og rom (de kan ramme andre arter i naturen). Pascal Richard. Pascal Richard (født 16. mars 1964 i Vevey) er en sveitsisk tidligere syklist. Han er verdensmester i sykkelcross og olympisk mester i landeveissykling. På begynnelsen av sin karriere var han en suksessfull sykkelcross-syklist, og ble verdensmester i disiplinen i 1988. Senere gikk han over til landeveissykling. Han vant klassikerne Lombardiet rundt i 1993 og Liège-Bastogne-Liège i 1996. I 1996 ble han også olympisk mester i landeveisritt etter et vellykket tremannsbrudd. Bad Salzungen. Bad Salzungen er en kurby som ligger vest i den tyske delstaten Thüringen, nær grensen til Hessen. Den er forvaltningssentrum («kretsby») for landkretsen Wartburgkreis. Byen ligger ved elven Werra, mellom Thüringer Wald i nord og Rhön i syd. Den har per 2007 rundt 16 000 innbyggere. Historie. Stedet ble første gang omtalt i historiske kilder 5. januar 775, da Karl den Store i en offisiell kunngjøring erklærte at han skjenket sin villa "Salsunga" som tiende til klosteret i Hersfeld. I 841 kom stedet under herredømmet til klosteret i Fulda. I 1306 ble Salzungen første gang omtalt som by ("civitas"). I 1524 ble reformasjonen innført, og ett år senere ble byens borgere involvert i den tyske bondekrigen, da de under sterke trusler sluttet seg til en styrke på 8000 mann fra det øvre Werra-området. Under trettiårskrigen ble Salzungen plyndret av svenskene 10. juni 1640. Samme år kom byen under hertugdømmet Sachsen-Gotha. Fra 1680 til 1918/1920 var Salzungen en del av hertugdømmet Sachsen-Meiningen. Det første kurbad-huset ble åpnet i 1821, og i 1923 fikk byen så den nødvendige offisielle tillatelsen fra delstatsdepartementet til å bære navnet "Bad Salzungen". Snowy Mountains. Mot Mount Kosciuszko fra Kangaroo Ridge Mount Twynam, Australias tredje høyeste fjell Snowy Mountains, uformelt kalt "The Snowies", er en fjellkjede i Australia, og inneholder kontinentets høyeste fjell, Mount Kosciuszko (2228 moh). Fjellkjeden ligger sørøst i delstaten New South Wales, er en del av De australske alper og Great Dividing Range. Sammen med fjellene på Tasmania er dette Australias eneste alpine region, med store snøfall hver vinter, mest i juni, juli og tidlig august. Fra Snowy Mountains kommer flere elver som forsyner elvene Murray og Murrumbidgee med mesteparten av sin vannføring. Fjellene er også kjent for Snowy Mountains Scheme, et irrigasjons- og vannkraftprosjekt som demmet opp Snowy River på østsiden av fjellene og ledet vannet gjennom tunneler til de tørre områdene i vest. Hans Walter. Hans Walter (født 9. august 1889, død 14. januar 1967) var en sveitsisk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Walter ble olympisk mester i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han vant firer med styrmann sammen med Willy Brüderlin, Max Rudolf, Paul Rudolf og Paul Staub (styrmann). Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner. Konkurransen som ble avviklet 28. og 29. august 1920, besto av tre semifinaler, der beste båt i hvert heat gikk videre til finalen. Finalen vant Sveits foran USA, og på tredje plass kom Norge. Fire år senere, under OL 1924 i Paris, vant han to medaljer i roing, gull i firer med styrmann og bronse i firer uten styrmann. Pelješac. Pelješac (italiensk: "Sabbioncello") er ei halvøy sør i Kroatia i Dubrovnik-Neretva fylke. Den er ca 70 km lang og er forbundet med et smalt eide ved Ston. Det er den nest største halvøya i Kroatia (etter Istria). Pelješacsundet ligger mellom halvøya og øya Korčula. Det er planer om å knytte Pelješac til fastlandet via Pelješacbrua, når dette arbeidet blir fullført er ikke klart. Pelješachalvøya er i dag kjent som et godt vinområde. Tidligere var saltutvinning en viktig næringsvei her. Ole N. Strømme. Ole Nikolai Ingebrigtson Strømme (født 23. februar 1876 i Sykkylven, død 17. februar 1936) var en norsk politiker (V). Han var statsråd og sjef for Sosialdepartementet i Mowinckels tredje regjering. Horta (mytologi). Horta er i etruskisk mytologi en antatt gudinne for jordbruket. Det er antatt at personnavnet "Hurtate" er basert på rotnavnet "*Hurta" som tilfeldigvis ligner på det latinske ordet "hortus", for hage. Av den grunn er det de som avviser at dette er en historisk guddom, men er isteden et stedsnavn, den etruskiske byen Horta eller Hortanum (i dag kalt Orte) som ligger på høyresiden av Tiber hvor elven Nar renner inn, ikke langt fra innsjøen Vadimon. Andre hevder at Hurtate er guddommens opprinnelige navn, og at Horta er en senere latinsk overdragelse. Foruten navnet og antagelsene som er trukket av det er det svært lite som kjennes til om Horta/Hurtate, og likeledes er ingenting igjen av hennes by hvor det eventuelt var et kultsted for henne. I henhold til den greske forfatteren Plutark (45–120) som tilbrakte en del tid i Roma ble hennes tempel alltid holdt åpent. Han gir en kuriøs forklaring for dette ved å påstå at hennes navn kommer fra "hortari", «å oppmuntre», og at hun er den gudinne som «leder menn til det gode». Denne feilslutningen "kan" ha sin forklaring at han forveksler Horta med noe annet, eksempelvis Hersilia, senere guddommeliggjort som Hora, hustru av Quirinus, en av romernes tidligste guder, og Horas tempel skal ha ligget et sted på Quirinalhøyden i Roma Zella-Mehlis. 200px Zella-Mehlis er en by i Landkreis Schmalkalden-Meiningen i Thüringen i Tyskland, med knapt 12 000 innbyggere. Den ligger på sydhenget av Thüringer Wald, omtrent 500 moh. Byen ble opprettet 1. april 1919 da byene Zella St. Blasii og Mehlis ble slått sammen. Industri. Carl Walther anla Walther Waffenfabrik i Zella-Mehlis i 1886, og drev med våpenproduksjon frem til 1945 da andre verdenskrig endte. Europavei 94. Europavei 94 går mellom Korint og Athen i Hellas. Veiens lengde er rundt 80 km. Livonia (Michigan). Livonia er en by i Wayne County i den amerikanske staten Michigan. I 2000 bodde det 100 545 mennesker i Livonia. Livonia er hovedsakelig en forstad til Detroit, med en stor samling av nabolag som er forbundet til storbyområdet via motorveier. Byen er oppkalt etter "Livonia" (Livland), som ligger i dagens Latvia og Estland. Harald Brager-Nielsen. Harald Brager-Nielsen (født 1. april 1900 i Oslo, død 10. mai 1980) var en norsk dirigent og fiolinist og sønn av eventyrtegneren og kunstmaleren Eivind Nielsen. Biografi. Etter Artium i Oslo i 1919 studerte Brager-Nielsen i Leipzig og deretter i Paris med L. Capet i 1926. Han var sanglærer ved Aars og Voss skole og Oslo Katedralskole 1936–46 og Lecturer ved University of Wyoming, USA, 1949–50 og 1952–53. Brager-Nielsen var dirigent for Studentorkesteret i 46 år og bygget opp orkesteret til symfonisk besetning. Han bodde i mange år i en tømmervilla fra 1894 i Bolteløkken Allé 9, som han overtok fra sin far. Samarkand internasjonale lufthavn. Samarkand internasjonale lufthavn er en flyplass som ligger utenfor Samarkand i Usbekistan. Hildburghausen. Hildburghausen er en tidligere residensby i Thüringen i Tyskland, med 12 000 innbyggere (2007). Byen er administrasjonssentrum for Landkreis Hildburghausen. Den ligger ved elven Werra, omtrent 370 moh., mellom Thüringer Wald og Grabfeld. Byen består av en gamleby og en nyere bydel fra 1710, anlagt av hugenotter. Sonneberg. Sonneberg er en by i Thüringen i Tyskland, med 23 000 innbyggere (2007). Byen er administrasjonssentrum i Landkreis Sonneberg. Den utgjør et sammenhengende byområde sammen med byen Neustadt bei Coburg i Bayern. Sonneberg er kjent for leketøysmuseet Deutsches Spielzeugmuseum og for stjerneobservatoriet Sternwarte Sonneberg. Sonnneberg ligger i de sydvendte dalene som dannes av elvene Röthen og Steinach, på sydsiden av Thüringer Wald, og strekker seg mot grensen til Bayern. Slaget om Salla. Slaget om Salla ble utkjempet mellom finske og sovjetiske styrker nær Salla i det nordlige Finland under vinterkrigen. De sovjetiske styrkenes ordre var å rykke frem gjennom Salla til Kemijärvi og Sodankylä, og derfra til Rovaniemi. Fremrykkingen var beregnet å ta to uker. Videre skulle sovjetstyrkene rykke frem til Torneå for så å dele Finland i to. De finske forsvarerne klarte å stoppe sovjetstyrkene øst for Kemijärvi. Niels Johannes Holm. Niels Johannes Holm (født 3. mars 1778 i Sønder Farup, nær Ribe i Danmark – død 1845 i Christiansfeld i Danmark) var en dansk forfatter og menighetsforstander for Brødremenigheten, også kalt «Herrnhutene» i Christiania. Oppvekst. Niels Johannes var sønn av skredder Johannes Clausen Holm og Karen Nielsdatter. Han vokste opp i et fattig hjem, og gikk i lære som skredder. Han ble konfirmert 13. april 1794 og arbeidet som hanskemaker. Fra 1808 til 1811 var han huslærer på Fyn, og i 1813 – 1816 virket han som hjelpelærer på en privat lærerskole, tok også eksamen der, men fikk ikke arbeid. Familien kom tidlig i kontakt med den herrnhutiske bevegelsen i Christiansfeld. Holm forsøkte å bli opptatt i Brødremenigheten i Christiansfeld, siden i Gnadau og Zeist i Holland, men uten å lykkes i første omgang. I Neuwied i Tyskland ble han trukket ut og fikk medlemskap. Hovedmenigheten i Herrnhut sendte ham på kostskole i Fulneck i England, hvor han virket som lærer i tysk, fransk og musikk. Holm kommer til Christiania. Niels Johannes Holm kom til Norge i 1820 og ble forstander for Brødremenigheten i Christiania fra 1820 – 1834. Den herrnhutiske menigheten fikk en oppblomstring, og Brødresalen i Nedre Slottsgate 15 ble fylt hver kveld med folk fra alle samfunnslag. Han fremstod som en veltalende predikant og lokket også teologistudentene til sine samlinger, selv om professor Stenersen hadde advart studentene å høre på ham. Herrnhuterne stod for en pietistisk farget kristendomsforståelse, men la mindre vekt på bot og anger. Det var gleden over «Syndernes Tilgivelse i Jesu Blod» som preget forkynnelsen. Menigheten hadde en sterk brorskapstanke og en generøs appell: "«Kom som du er!»" Misjonstanken er grunnleggende for menighetens virksomhet. Vennskapet mellom Holm og norske prester. Niels Johannes Holm utviklet nært vennskap med flere sentrale personer i Norge. Selv om han var 19 år eldre enn den unge teologen Wilhelm Andreas Wexels, virket han både som venn, sjelesørger og åndelig veileder. Holm stod fadder for Wexels’ barn, og underviste seinere hans to sønner. Av ulike årsaker viklet etter hvert Wexels seg ut av det åndelige fellesskapet han hadde med Holm. Det skyltes særlig Holms og brødremenighets manglende sans for den historiske kirke. Endelig brudd med Holm kom i 1834. Som menighetsforstander utviklet Holm også et nært vennskap med Gabriel Kirsebom Kielland. Han hadde fått kjennskap til Brødremenigheten i studietiden og ble i 1828 opptatt som medlem i menigheten. Utgir Det norske Missions Blad. Niels Johannes Holm hadde lært å kjenne misjonen fra England, og han var klar over at misjonsarbeidet stod sentralt i Brødremenighetens arbeid. I 1826 begynte Holm å utgi et eget misjonsblad i Norge. Sammen med den haugianske boktrykkeren Christoffer Grøndahl startet de "Det norske Missions Blad". Dette tidsskriftet fikk stor tilslutning og ble trykt i 1000 eksemplarer de første årene Misjonsbladene var viktige media som i den første fasen kunne opplyse folk hva misjon gikk ut på, og hvilke tiltak som var gjort fra misjonsselskaper i Amerika og Europa. Salmeboken "Harpen". Holm og Wexels hadde planer om å utgi ny norsk salmebok sammen. Holm realisete sin salmeplan da han i 1829 utgav salmeboken "Harpen", hvor vi bl. a. finner «Hvor salig er den lille flokk». Wexels mente Holm ikke var mannen som kunne være med i salmebokarbeidet. Holm kom på kant med en rekke folk, bl. a. Wexels. Det kan se ut til at Holm kunne være en vanskelig samarbeidspartner som gjerne ville bestemme. Til Christiansfeld. I 1834 forlot Niels Johannes Holm Norge og drog til Christiansfeld i Danmark. Johan Heinrich Møhne (født på Grønland), ble Holms etterfølger i Brødremenighetens avdeling i Christiania. Nå ble han en av lederne i Christiansfeld, og ble aftensangspredikant – og talte på norsk. Hovedgudstjenesten ble holdt på tysk, og aftensangstjenestene samlet derfor mange. Han virket her til sin død, 67 år gammel. Holm døde 26. mai 1845 og ble begravet på Brødrekirkegården "Guds ager" i Christiansfeld. Forfatteren. Holms har forfattet en rekke skrifter: artikler om misjon, dikt, barnebøker og religiøse avhandlinger. Han oversatte en god del oppbyggelseslitteratur, skrev en evangelieharmoni og en herrnhutisk katekisme. Vulkan (Oslo). Vulkan er et tidligere industriområde på vestsida av Akerselva ved Nedre Foss. Området ligger i bydel Grünerløkka. Det er nå under omforming til nærings- og boligområde med vekt på kulturrelatert virksomhet. Området begrenses av Møllerveien, Maridalsveien, Kuba park og Akerselva. Det omfatter imidlertid ikke eksisterende boligblokker i Maridalsveien og kontorbygg i Møllerveien. Dermed grenser det til Fredensborg i sør, Gamle Aker i vest, Ila i nord, og Grünerløkka i øst. I tidligere tider lå det sagbruk ("Heidekkerverket"), kopperhammer og barkestamper her. Sagbruket blei nedlagt i 1840, men gjenoppretta som "Bagsaas Brug" i 1853. På denne tida var det også sementfabrikk, teglverk, finérsag og stolfabrikk her, samt Oslos første allment tilgjengelige dusjbad. I 1873 overtok "Vulkan Jernstøberi" tomta. Støperiet spesialiserte seg på stålbruer til jernbane og vei, men hadde også andre oppdrag, for eksempel kuppelen på Gamle Colosseum kino. Det blei nedlagt på slutten av 1950-tallet. Etter det har bygningene vært leid ut til ulike nærings- og kontorformål. I ei av bygningene blei idrettshallen "Vulkan flerbrukshall" etablert i 1996. Samme år kjøpte Statsbygg området. Planen var å lage produksjonslokaler for Riksteatret, Riksutstillinger og Rikskonsertene. Dette blei ikke noe av, og tomta blei solgt flere ganger. Det meste av den eies nå av "Vulkan Eiendom", som er et heleid datterselskap av Aspelin Ramm Eiendom. Vulkan Eiendom har fått vedtatt en reguleringsplan for området og startet bygging i 2009. Vulkanområdet har blitt berømmet ved flere utmerkelser, som NSW Jubileumspris 2010, Oslo Venstres Miljøpris 2010 og Cityprisen 2012. Hovedarkitekt for prosjektet er LPO arkitektur & design. Konsertlokalet hadde i utgangspunktet navnet "Vulkan scene" og var tenkt som et samarbeid med Konsertforeningen Blå. Dette blir imidlertid ikke noe av. Scenen er nå en allbruksscene for ulike arrangementer. Ural Airlines. Ural Airlines er et russisk flyselskap med hovedkontor i Jekaterinburg. Selskapet har sin hovedbase på Koltsovo internasjonale lufthavn. Flåte. Airbus A320-200 fra Ural Airlines. 1. september 2008 var gjennomsnittsalderen selskapets fly 16 år (). Sverre Bruland. Sverre Tonning Olsen Bruland (født 2. februar 1923 i Stavanger) er en norsk trompetist og dirigent. Elev av Per Steenberg, Karl Andersen, Odd Grüner-Hegge, Igor Markevitch, Paul van Kempen, samt ved Juilliard School i New York i 1949-50 og Mozarteum i Salzburg. Han ble ansatt som trompetist ved 2. divisjons musikkorps i Oslo i 1945-46 og i Filharmonisk Selskaps Orkester (Oslo-Filharmonien) i 1946, og debuterte som orkesterdirigent med Filharmonisk Selskaps Orkester i 1954. Bruland ble i 1966 ansatt som fast kapellmester i Norsk Rikskringkasting. Fra 1976 til 1988 var han sjefdirigent i Kringkastingsorkesteret og dreide repertoaret fra underholdningsmusikk til mer klassisk musikk. Bruland vant 1. prisen i den internasjonale dirigentkonkurransen i Liverpool i 1958, (en pris han forøvrig delte med Zubin Mehta, dirigent for New York Filh. og Israel Filh.) dessuten dirigentprisen i Tanglewood, USA (Boston Symphony Orchestra sommermusikkskole, Berkshire Musical Centre) i 1959. Han har to ganger dirigert Berlinfilharmonien ved offentlige konserter der norsk musikk stod på programmet. Sverre Bruland har i årenes løp uroppført et betydelig antall verk av norske komponister og introdusert en rekke utenlandske samtidsverk i Norge. Dirigent for. Sverre Bruland gjestedirigerer i andre norske orkestre, i Bergen, Trondheim, Stavanger, ellers i hele Norden, i Tyskland (Berlin Filh.), England, Polen, Tsjekkoslovakia, USA og Canada. Blomsholm. Blomsholm (Raä 343) er et kulturhistorisk område langs E6 nord for Strömstad i Bohuslän. Området er rikt på fornminner, blant annet fra steinalderen, bronsealderen og vikingtiden. Her finner en blant annet Bohusläns største dommerring og Sveriges tredje største skipssetning. Dommerringen er 38 meter i diameter og består av ti steiner i sirkel rundt en stein i midten. Dette er ganske unikt ettersom steinene i dommerringer vanligvis har oddetall, der sju eller ni steiner er det vanligste. Skipssetningen består av 49 steiner, men har opprinnelig hatt 51 eller 52 steiner. Den er 41 meter lang og ni meter bred. Steinene i midten av skipet er en meter i høyden, mens steinene foran og bak er fire meter høye. I alt finnes det sju gravfelt fra jernalderen i området. Gravfeltene består av blant annet cirka 40 graver, derav åtte runde gravhauger. I utkanten av gravfeltet er det en fossil åker på 100 ganger 50 meter og to enkeltstående bautasteiner. I 1625 ble Blomsholms säteri grunnlagt av den nordtyske adelsmannen Anders Blume. Setegården ble solgt første gang i 1628 og alledere i 1644 ble general Sven Ranck setegårdens femte eier. En minnestein over Sven Ranck og hans hustru Anna Bergengren er plassert midt i skipssetningen selv om de ikke er begravd der. Under Karl XIIs krigstokt mot Norge i 1718 ble setegården brukt som lasarett og svenske soldater som døde i krigen ble begravd i skipssetningen. Fra Blomsholm ved avkjøringen fra E6 til Strömstad ser en Grönehög, Bohusläns største gravhaug. Rekefjord. Rekefjord er en liten fjord i Sokndal kommune i Rogaland. Den har innløp ved Lille Presteskjær fyrstasjon og strekker seg nesten 3 km nordover. Like innenfor innløpet ligger det to gamle dagbrudd på hver side av fjorden. Omtrent halvveis inne i fjorden ligger bygden Rekefjord på vestsiden. Videre innover smalner fjorden veldig inn og blir bare 15-20 meter bred. Her krysser fylkesvei 33 fjorden. Lenger nord blir fjorden bredere igjen og blir her kalt Podlen, som ligger like vest for tettstedet Hauge. Rekefjord har utskipningshavn for bergverksbedriften Titania. Ilmenitt tas ut fra flere dagbrudd i området. I dag skipes ilmenittkonsentrat fra Jøssingfjord, mens magnetittkonsentrat fremdeles skipes fra Rekefjord. Jøvik. Jøvik er ei bygd i Tromsø kommune i Troms. Den ligger på østsiden av Ullsfjorden, ved innløpet til fjordarmen Kjosen. Jøvik var tidligere en av de største bygdene i Ullsfjord kommune. Her lå Jøvik Sildolje & Kraftforfabrik, som rundt 1970 var landets nest største sildoljefabrikk. Bygda hadde også et fiskebruk, samt postkontor og butikk. Sildoljefabrikken ble nedlagt i 1996. De siste tiårene har Jøvik vært preget av befolkningsnedgang og en aldrende befolkning. De største virksomhetene i området i dag er to store grustak, beliggende på henholdsvis Fornes og Straumsnes. Bygda har veiforbindelse via Fv293 til Laksvatn og Europavei 8. Avstanden til Tromsø sentrum er rundt 100 kilometer. Hvis den planlagte Ullsfjordforbindelsen blir bygget vil området få redusert reisetiden til Tromsø sentrum til rundt halvparten. Tome. Philippe Vandevelde (født 24. februar 1957 i Brussel, Belgia), bedre kjent under psevdonymet "Tome", er en belgisk tegneserieskaper som sammen med kollegaen og studiekameraten Janry (psevdonym for Jean-Richard Geurts) særlig har gjort seg kjent ved sitt arbeid på den legendariske tegneserien Sprint, samt at de har skapt avleggerserien Lille Sprint. Til å begynne med samarbeida de om både tekst og tegninger, men fra 1987 fikk Tome ansvaret for tekst, mens Janry tok seg av tegningene. Tome starta karrieren som tegner og manuskriptforfatter innen tegnefilm og reklame og blei deretter sammen med Janry assistent for Dupa på dennes serier Cubitus og Chlorophylle. I 1979 begynte han sammen med Janry å bidra til magasinet Spirou og overtok etter få år magasinets tittelserie Sprint etter Nic og Cauvin. Tome og Janry hadde ansvaret for denne serien fram til 1998 og rakk å utgi 14 album, samt at de i tillegg etterhvert kom til å jobbe med avleggerserien Lille Sprint. Tome har i tillegg til samarbeidet med Janry også levert manuskripter til andre tegnere og serier. Det andre slaget om Summa. Det andre slaget om Summa ble utkjempet mellom finske og sovjetiske styrker under vinterkrigen. Slaget ble utkjempet mellom den 4. og 7. januar 1940 i Summa-sektoren av Mannerheimlinjen. Stormähren. Stormähren var et vestslavisk rike i Sentral-Europa, som eksisterte fra 833 til begynnelsen av 900-tallet. Stormähren strakte seg over områder som i dag er Mähren, Böhmen, Slovakia og Ungarn. Stormähren ble grunnlagt av Mojmir I (som også kristnet landet) i 833. Stormähren nådde sin største utstrekning under Svatopluk I, men ble svekket av borgerkrig, og falt for ungarske angrep på begynnelsen av 900-tallet. Stormährens kulturelle arv er fortsatt bevart i dag. Det var i Stormähren at det glagolitiske alfabetet ble først brukt i større utstrekning, selv om det ikke fikk noen dypere historisk betydning, ettersom landet snart gikk over til det latinske alfabetet. Stormähren fikk også betydning for tsjekkernes og slovakernes kamp for frihet på 1800-tallet. Giovanni Scatturin. Giovanni Scatturin (født 30. mai 1893 død 11. oktober 1951) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Scatturin ble olympisk mester i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han vant toer med styrmann sammen med Ercole Olgeni og Guido De Filipi (styrmann). Totalt deltok fire båter fra fire nasjoner. Konkurransen som ble avviklet 28. og 29. august 1920, besto av to semifinaler, der beste båt i vært heat gikk videre til finalen, og en finale. Italia vant over Belgia i semifinalen og finalen møtte de Frankrike. Fire år senere under OL 1924 i Paris kom Scatturin og Ercole Olgeni på andre plass bak Sveits i toer med styrmann. Pall Mall Gazette. Pall Mall Gazette var en kveldsavis som ble grunnlagt i London den 7. februar 1865. Den var eid av George Murray Smith; dens første redaktør var Frederick Greenwood. Den kjente journalisten William Stead var ansatt i avisen fra 1880, fra 1883-1889 som redaktør. I 1921 ble avisen "The Globe" slått sammen med "Pall Mall Gazette", som i seg selv ble absorbert av Evening Standard i 1923. Pall Mall er en gate i London med mange gentlemansklubber, og avisen hentet sitt navn fra den fiktive avisen i novellen "The History of Pendennis" av William Makepeace Thackeray. Riskafjorden. Riskafjorden er en fjordarm av Gandsfjorden i Sandnes kommune i Rogaland. Fjorden ligger på sørsiden av øyen Uskjo og strekker seg 3,5 km sørøstover fra innløpet til tettstedet Hommersåk. Innløpet ligger rett øst for Hillevåg i Stavanger. Fra bunnen av fjorden går Uskasundet nordover på østsida av Uskjo til sørsiden av innløpet til Høgsfjorden. Ercole Olgeni. Ercole Olgeni (født 11. desember 1883, død 14. juli 1947) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Olgeni ble olympisk mester i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han vant toer med styrmann sammen med Giovanni Scatturin og Guido De Filipi (styrmann). Totalt deltok fire båter fra fire nasjoner. Konkurransen som ble avviklet 28. og 29. august 1920, besto av to semifinaler, der beste båt i vært heat gikk videre til finalen, og en finale. Italia vant over Belgia i semifinalen og finalen møtte de Frankrike. Fire år senere under OL 1924 i Paris kom Olgeni og Giovanni Scatturin på andre plass bak Sveits i toer med styrmann. Ungarns krone. thumb Ungarns krone (ungarsk "Magyar Szent Korona", tysk "Stephanskrone", kroatisk "Kruna svetoga Stjepana", latin "Sacra Corona"), også kalt St. Stefans krone'", er Ungarns kongekrone og fremste statssymbol, til tross for at landet siden 1946 har vært en republikk. Kronen er også den eneste bevarte kronen som fremdeles blir ansett som hellig. Kong Karl IV var den siste som ble kronet med «stefanskronen», den 30. desember 1916. Under den sovjetiske invasjon ved slutten av den andre verdenskrig ble kronen sammen med andre kronjuveler fraktet vestover av ungarske patrioter. For at den ikke skulle falle i hendene på den fremrykkende Røde armé, ble kronen i Østerrike betrodd en avdeling av den amerikanske hær. I 1951 ble den overført til USA, hvor den ble trygt oppbevart sammen med statens gullbeholdning i Fort Knox i Kentucky som «property of special status held in trust and safekeeping». Under den kalde krigen kom det aldri på tale å tilbakeføre den til kommunistregimet i Ungarn, men etter avspenningen ble den i 1978 returnert «til det ungarske folk» etter ordre av president Jimmy Carter. Opprinnelse. Det finnes mange teorier om kronens opprinnelse, men mange er mytiske. Før tilbakeleveringen til Ungarn ble kronen omhyggelig undersøkt av eksperter, og dens faktiske historie ble utredet. Kronen består av to deler; nederst et diadem i form av en oval ring av gull ("corona græca"), øverst to kryssende bøyler av gull, hvor det karakteristiske skjeve korset er festet i midten. På den «greske kronen» med inskripsjoner på gresk er det festet bilder i polykrom emalje av Kristus, erkeenglene og flere helgener, og av den østromerske keiser Mikael Dukas VII og hans bror, og den ungarske konge Géza I (1074-1077). Denne delen er antagelig en gave fra keiseren til kong Gézas dronning omkring 1075. Diademet var opprinnelig laget for en kvinne med tilknytning til hoffet i Bysants, men ble «ombygget» for å passe som gave til Ungarns dronning. Den «latinske kronen» med inskripsjoner på latin kan være sammensatt av deler som faktisk har tilknytning til kong István 1 eller St. Stefan. Emaljebildene som er loddet til gullbåndene kan ha tilhørt et relikvieskrin eller et reisealter som kongen har fått av paven. Bøylene ble sannsynligvis festet til diademet under kong Béla III, som var oppdratt i Bysants, antagelig for å gjøre kronen mer lik lukkede bysantinske kroner. Ifølge eldre legender ble kronen entent gitt til Stefan den hellige av pave Sylvester II i 1001, eller bestilt av ham fra Georgia. Men den alminnelig aksepterte teori er at kronen ble til under kong Béla III, som regjerte fra 1173 til 1196, med bruk av deler fra eldre kronjuveler, hvorav noen var pavelige kroningsgaver til St. Stefan. Stefanskronen som nasjonalsymbol. Siden middelalderen har Stefanskronen vært symbolsk forbundet med kongeriket, og den har vært oppfattet som rettmessig «eier» til både nåværende og tapte ungarske provinser. Ingen ungarsk konge ble anerkjent som legitim uten å være kronet med den. Kronen har gjennom historien vært båret av 55 ungarske konger. Bare to ble ikke kronet med den: Sigismund II Johan og Josef II. Den ble første gang kalt «hellig» i 1256. Siden 1300-tallet har kongemakten i Ungarn ikke bare vært representert av en hvilkensomhelst kongekrone, men bare av den hellige Stefans krone. Det ga Ungarn en særstilling blant kongeriker. Ungarerne anskaffet ingen krone for å innsette en konge, men de etterspurte en konge som var verdig til å bære denne kronen. Kong Karl I måtte krones tre ganger, siden det til slutt var kroningen med Stefanskronen som i 1310 ga ham full anerkjennelse. Et annet vitnesbyrd om kronens betydning er at Ungarn formelt besto som et kongerike uten konge gjennom hele mellomkrigstiden, «stefanskronens rike». Provinsene som gikk tapt etter første verdenskrig ble sett på som rettmessige deler av dette riket, noe som bidro til at gjenforening var et viktig politisk mål for Horthy-regimet. Under kommunistregimet fikk Ungarn et uheraldisk «riksvåpen» etter sovjetisk forbilde, uten referanse til landets historie. Etter kommunismens sammenbrudd ble det tidligere riksvåpenet for kongedømmet Ungarn gjeninnført, med stefanskronen over våpenskjoldet. Siden Ungarns tusenårsjubileum i 2001 har stefanskronen vært utstilt i sentralhallen i parlamentsbygningen i Budapest. Røværsfjorden. Røværsfjorden er en fjord i Haugesund kommune som strekker seg 6 km østover fra øysamfunnet Røvær, som fjorden er oppkalt etter, og inn til det nordlige innløpet til Karmsundet ved Haugesund. Nord for Røværsfjorden ligger det værharde havstykket Sletta. I sør ligger den innerste delen av Kvaløyfjorden og lenger sørvest ligger Urterfjorden. Pål Haugstad. Pål Haugstad (født 1951) er en norsk gårdbruker og organisasjonsmann. Han var leder i Norges Bondelag fra 2008 til 2009. Haugstad er melkebonde fra Venabygd i Ringebu, og driver også hytteutleie på Venabydsfjellet. 2003–2008 var han leder i Oppland Bondelag. Han har også hatt verv i Innovasjon Norge og i Mjøsen Skogeierforening. Han ble valgt til Norges Bondelags leder på årsmøtet på Lillehammer i juni 2008, og etterfulgte dermed Bjarne Undheim. Antonin Magne. Antonin Magne (født 15. februar 1904 i Ytrac, død 8. september 1983 i Arcachon) var en fransk syklist som vant Tour de France i 1931 og 1934. Han var profesjonell fra 1927 til 1939. I 1936 ble han verdensmester i landeveisritt etter å ha tatt sølv tre år tidligere. Han vant også Grand Prix des Nations tre år på rad (1934–1936). Fowlerville (Michigan). Fowlerville er en by i Livingston County i den amerikanske staten Michigan. I 2000 bodde det 2 972 mennesker i Fowlerville. Den første permanente bosetteren var Ralph Fowler i 1836, som også befalte Amos Adams til å tegne en byplan i 1849. Et postkontor kalt Cedar ble etablert i 1838, men ble omkalt til Fowlerville i 1853, etter byplanens navn. Charlie Gehringer, en berømt baseball spiller, var fra Fowlerville. Grönehög. Grönehög (Raä 590) er Bohusläns største gravhaug. Den ligger ved E6 nord for Skee ved avkjøringen til Strömstad. Gravhaugen stammer fra folkevandringstiden cirka 500 e.Kr. Den er 45 til 50 i diameter og seks meter høy. Grönehög ble gravet ut i 1928. Det finnes for øvrig ti mindre gravhauger i området rundt haugen. Grönehög ligger i nærheten av forminneområdet Blomsholm. Sletta ved Ryvarden. Sletta er et åpent havstykke nordvest for Haugesund og sør for innløpet til Bømlafjorden på fylkesgrensen mellom Rogaland og Hordaland. Havstykket er omtrent 12 km langt fra nord til sør og ligger helt åpent ut mot Nordsjøen Ryvarden fyr i Sveio kommune ligger langs kysten av Sletta og området rett utenfor ble kjent da hurtigbåten MS «Sleipner» forliste på skjæret «Store Bloksen» like nordvest for Ryvarden 26. november 1999. 16 personer mistet livet i forliset og et minnesmerke står i dag ved fyret. Like sør for Ryvarden stikker Mølstrevågen seg østover til bygden Mølstre og rett sør for her igjen ligger innløpet til Viksefjorden. Guido De Filip. Guido De Filip (født 21. september 1904 død 21. september 1968) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. De Filip ble olympisk mester i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var (styrmann) på den italienske båten som vant toer med styrmann, roerne var Giovanni Scatturin og Ercole Olgeni Totalt deltok fire båter fra fire nasjoner. Konkurransen som ble avviklet 28. og 29. august 1920, besto av to semifinaler, der beste båt i vært heat gikk videre til finalen, og en finale. Italia vant over Belgia i semifinalen og finalen møtte de Frankrike. Sjursnes. Sjursnes er ei bygd i Tromsø kommune i Troms. Den ligger på vestsida av Sørfjorden, som er den innerste delen av Ullsfjorden. Bygda ligger mellom fjorden og de over 1200 meter høye fjellene mot vest. Stedet er bygdesenter for vestre Ullsfjord, og har dagligvarebutikk, legekontor, eldresenter, skole og barnehage. På Sjursnes ligger også Ullsfjord kirke fra 1862. Bygdas hovednæringer har tradisjonelt vært fiske og jordbruk, det siste spesielt ved den nordlige delen av bygda ved munningen av Lavangselva. I dag er bygda, i likhet med mange andre lignende bygder, preget av fraflytting og en stadig eldre befolkning. Fv51 fra Breivikeidet går gjennom bygda og fortsetter 15 km videre sørover til Stordalstrand. Fv52 går fra Fv51 på Sjursnes 10 km nordover til Skarmunken, som ligger ved Storstraumen. Sirafjorden. Sirafjorden eller "Sirafjord" er et havstykke mellom Utsira og Karmøy i Rogaland. Det strekker seg fra Utsira til Veavågen på Karmøy. Fjorden strekker seg 16 km vestover fra holmene utafor Veavågen og Kvalavåg. Dybdene er typisk 125-250 meter, dypest ved Utsira i vest. Innløpet til Boknafjorden ligger lenger sør, på sørsiden av Karmøy, mens Føynfjorden og Urterfjorden ligger lenger nord. Havområdet utgjør ei indre renne av Norskerenna forbi Utsira, men har ikke så dypt og saltholdig vann som renna på utsida. I vest mot Utsirakysten ligger Indre Utsira hydrografiske stasjon, hvor Havforskningsinstituttet siden 1942 har målt temperaturer og saltinnhold i Sirafjorden. Maal og Minne. «Maal og Minne» er et norsk tidsskrift som utkommer to ganger om året, og som skal «bringe bidrag til belysning av bl.a. norsk språk og norske språkminner av enhver art, middelalderlitteratur, norske stedsnavn og folkeminner». Tidsskriftet ble etablert i 1909 av Magnus Olsen, og utgis av Bymålslaget på forlaget Novus forlag. Redaktører er Lars S. Vikør og Jon Gunnar Jørgensen (2008). Tidsskriftet har til formål å bringe bidrag til belysning av bl.a. norsk språk og norske språkminner av enhver art, middelalderlitteratur, norske stedsnavn og folkeminner. Fram til 1972 ble tidsskriftet gitt ut av Bymålslagets forlag i kommisjon hos H. Aschehoug & Co. 1972-79 kom tidsskriftet ut på Det Norske Samlaget. Fra 2010 har tidskriftet kommet ut på Novus forlag. Tidsskriftet er klassifisert som et nivå-2 tidsskrift i norsk vitenskapsindeks. Noter. Tittelbladet til "Maal og Minne", 1915. Skjoldafjorden. Skjoldafjorden er en del av Hervikfjorden og Boknafjorden på grensen mellom kommunene Tysvær og Vindafjord i Rogaland. Denne delen av fjorden starter like nord for Borgøya og strekker seg rett nordover til tettstedet Skjold. Fjorden har innløp ved Slogvikøya ved Slogvik og et lite stykke lenger nord stikker den nesten 2,5 km lange Romsalandsvågen seg vestover. Videre nordover ligger Skjoldastraumen. Dette er et svært smalt stykke av fjorden, bare omtrent 15 meter, og her krysser Riksvei 515 fjorden over to broer. Midt i dette sundet ligger en liten holme som bare blir kalt Holmen. Den sterke strømmen i det smale sundet skapte tidligere problemer for skipsfarten, derfor ble Skjoldastraumen sluser bygd i 1908. Slusene er Norges eneste saltvannssluse som fortsatt er i bruk. Lenger nord blir fjorden videre en og sør for Skjold deler fjorden seg i flere retninger. En del snur seg sørvestover og fortsetter som Grindefjorden på andre siden av Nesøya. Den andre delen går østover forbi Otertangen og deler seg i buktene Frøvika i nord og Langalandsvika i sør. Fra innløpet i sør og inn til bunnen av Langalandsvika er fjorden 15 km lang. Inkludert Grindefjorden er han 24 km lang, mens hele fjordsystemet fra innløpet til Hervikfjorden til bunnen av Grindefjorden er 38 km langt. Oldervik. Oldervik er ei bygd i Tromsø kommune i Troms. Den ligger på vestsida av Ullsfjorden, rundt 40 kilometer nordøst for Tromsø by. Bygda ligger mellom bratte fjell på over 800 meters høyde, som vinterstid er utsatt for ras og rasfare. Det bor i dag det rundt 110 mennesker i bygda. Flere fiskebåter er hjemmehørende i Oldervik, og fiskeri har alltid vært bygdas hovednæring. For de som ikke er sysselsatt med fiskeri er et fiskemottak den eneste lokale arbeidsgiveren, og de aller fleste av innbyggerne pendler inn til Tromsø for jobb. Oldervik hadde tidligere både skole, butikk, post, fiskebruk og barnehage, men dette er nå lagt ned, som i mange andre bygder. Etter mange år med fraflytting har det i det siste imidlertid vært tegn på at denne trenden er i ferd med å snu for Oldervik, og en del unge mennesker har flytta tilbake til bygda. Oldervik er endepunkt for Fv53. Fra slutten av fylkesveien fortsetter kommunale veier et par kilometer langs Ullsfjorden, til Kastnes i sør og til Skotsætet i nord. Bygda har ei god fiskeri- og båthavn. Skudenesfjorden. Skudenesfjorden er navnet på den ytterste delen av Boknafjorden mellom Kvitsøy og Skudeneshavn med Nordsjøen i vest. Fjorden er bred, omtrent 9 km fra Kvitsøy til Skudenes. Lengden på fjorden er cirka 15 km inn til området der fergesambandet mellom Mortavika på Rennesøy og Arsvågen på Bokn krysser Boknafjorden. Fra Mortavika går det og fergesamband til Skudeneshavn over Skudenesfjorden. Geitungen fyr ligger på nordsiden av Skudenesfjorden, like sørvest for Skudeneshavn. På nordsiden går Karmøysundet nordover mellom Karmøy og Bokn. På sørsiden går Kvitsøyfjorden sørover til Randaberg. I øst held Boknafjorden videre østover. Salutatorian. I USA og Canada gis tittelen salutatorian til den nest høyeste rangerte uteksaminerte i hele avgangskullet på en utdannelsesinstitusjon. Æresbevisningen er tradisjonelt basert på karakterer og den totale GPA, men av og til vektlegges også på andre aktiviteter enn selve utdannelsen. Kongedømmet Ungarn. Kongedømmet Ungarn (ofte bare forkortet til Ungarn'") var en stat i Sentral-Europa som eksisterte fra 1000 til 1918, så fra 1919 til 1946 avbrutt av flere perioder med anarki og forskjellige styreformer. Middelalderens Ungarn var det nest største landet i Europa, kun Det tysk-romerske rike var større, og befolkningsmessig det tredje største landet. Kongedømmet Ungarn vokste frem i dagens vestlige Ungarn og Slovakia, og spredde seg siden til resten av det som i dag er Ungarn, Transilvania (i dagens Romania), dagens østlige Slovakia, Karpato-Ruthenia, Vojvodina (i dagens Serbia), Burgenland Østerrike, Slavonia (i dag Kroatia) og andre mindre områder i nærheten. Kongedømmet Kroatia (uten Slavonia) hadde selvstyre fra 1091 til 1868, underlagt Ungarns krone, og var i personalunion fra 1868 til 1918. Kongedømmet var bundet sammen med keiserdømmet Østerrike i en personalunion fra 1867 til 1918. Statsdannelsen ble kalt Østerrike-Ungarn, eller dobbeltmonarkiet. Navn. I senmiddelalderen refererte de latinske ordene «"Natio Hungarica"» og «"Hungarus"» til alle adelsmennene av kongeriket. Innbyggerne hadde nasjonalfølelse, der lojalitet og patriotisme ble satt fremfor etnisk opprinnelse. Imidlertid, i følge István Werbőczys Tripartitum, besto «"Natio Hungarica"» kun av privilegerte adelsmenn som tilhørte Ungarns krone, uavhengig av etnisk tilhørighet. Det latinske navnet "Regnum Hungariae/Vngarie" (Regnum betyr kongedømme); "Regnum Marianum" (Kongedømmet eller styret av St. Mary); eller bare "Hungaria" var formen som ble brukt i offisielle dokumenter fra begynnelsen av kongedømmet frem til 1840-årene, mens det tyske navnet "Königreich Ungarn" ble brukt fra 1849 til 1860-årene og det ungarske navnet "Magyar Királyság" i 1840-årene og fra 1860-årene til 1918. Navnene på de andre språkene brukt i kongeriket var "Królestwo Węgier" (polsk), "Regatul Ungariei" (rumensk), "Краљевина Угарска/Kraljevina Ugarska" (serbo-kroatisk), "Kraljevina Ogrska" (slovensk), "Uherské království" (tsjekkisk) og "Uhorské kráľovstvo" (slovakisk). Adolph Wold. Adolph Marius Wold (født 30. september 1892 i Oslo, død 5. februar 1976 i Oslo) var en norsk fotballspiller. Wold spilte 26 landskamper for mellom 1912 og 1921, og var med i Norges tropp under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han scoret tre mål med flagget på brystet. På klubbnivå spilte Wold for Osloklubben Ready. Geitungen fyr. Geitungen fyr er et fyr som ligger på en liten øy like sør for Skudeneshavn på Karmøy i Rogaland, på nordsiden av Skudenesfjorden. Fyret ble tegnet av ingeniør Jørgen M. Meinich i fyrvesenet og bygd i betong. Det originale 2. ordens linseapparetet er fremdeles i drift og deler av tåkeluren, en diafon, samt radiofyret er bevart. På fyrstasjonen finnes en fyrassistenbolig og vei, landing og naust. Av den gamle fyrmesterbostedet står bare tuftene igjen, det gjør også et uthus. Geitungen fyr er et særpreget fyr fra senere tid og et viktig eksempel på betongarkitektur. Fyrbygningen er stort sett bevart slik som den ble bygd og har stor fyrhistorisk verdi. Fyret er derfor fredet etter lov om kulturminne. Satres. Som gud for tiden ble den etruskiske Satres knyttet til timeglasset som sitt symbol.Satres er i etruskisk mytologi en gud for tid og nødvendighet, og er således en skjebnegud, men også en jordbruksgud, beskytter av såing av markene. Han ble assosiert med sand. Han avbildes i kunsten som en gammel mann med sigd og et timeglass. Han er likestilt med den romerske gud Saturn og hans greske motstykke er Kronos, en av titanene. Kronos hadde få plikter, hovedsakelig for jordbruket, noe som kanskje var grunnen til at etruskerne framskapte Satres, og som fra igjen romerne skapte Saturn. Satres betraktes således som en eldre og mer opprinnelige gud enn det romerske motstykket. Kvaløysletta. Kvaløysletta er en bydel i Tromsø kommune i Troms. Den ligger ved Sandnessundet på østsiden av Kvaløya, og er knyttet til Tromsøya og Tromsø sentrum med Sandnessundbrua. Kvaløysletta har rundt 9000 innbyggere. Balrampur (distrikt). Balrampur (hindi: बलरामपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Balrampur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 961 i 2011 mot. Absolutt bevegelse. Absolutt bevegelse (latin: "Motus Absolutus") er bevegelse i forhold til et tenkt univers som står i ro. Fordi universet ikke kan stå i ro, vil alle bevegelser være relative. Begrepet absolutt bevegelse, eller "Motus Absolutus", ble første gang brukt av Isaac Newton i Philosophiæ naturalis principia mathematica. Talgjefjorden. Talgjefjorden er en sidefjord til Boknafjorden mellom øykommunene Rennesøy og Finnøy i Rogaland. Det meste av fjorden ligger mellom selve Rennesøy i vest og selve Finnøy i øst. Fjorden har innløp ved Vignesholmene og strekker seg 13 km sørøstover til sundet mellom øyene Talgje, som fjorden er oppkalt etter, og Fogn. På den andre siden av dette sundet ligger Hidlefjorden. Mellom Fogn og Finnøy går Finnøyfjorden nordøstover på sørøstsiden av Finnøy. Mellom Talgje og Rennesøy går Hanasandsundet ned til Brimsefjorden, som ligger på sørsiden av Talgje. Fra Hanasand på Rennesøy går det ferge til Østabø på Talgje og videre over Talgjefjorden til Ladstein på Finnøy. Fra Finnøy går det ferge til Gjellarvika på Fogn. Fergekaien på Hanasand blir og brukt som avlastingskai for Mortavika når det er for dårlig vær til at fergene kan legge til kai her eller i tilfeller med stor trafikk. Urterfjorden. Urterfjorden er en fjord ytterst i havgapet rett vest for Karmøy og Haugesund. Fjorden ligger mellom øygruppene Urter i sør og Røvær i nord. Fjorden strekker seg 6 km innover mot øyen Bjørkevær. Mellom Bjørkevær og Kvaløya ved Føyno fortsetter Kvaløyfjorden videre østover mot fastlandet. Røværsfjorden ligger på østsiden av Røvær. Gonda (distrikt). Gonda (hindi: गोंडा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Gonda. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 952 i 2011. Johan Thorne. Svensk karikaturtegning vedrørende inkluderingen av en Venstre-politiker i Thornes regjeringskabal i 1897. Johan Henrik Paasche Thorne (født 18. august 1843 i Drammen, død 18. mai 1920 i Rygge) var en norsk godseier, forretningsmann og politiker (H). Han var stortingsrepresentant og statsråd i 1880- og 1890-årene, og fungerte som fanebærer for Høyres ytterste høyrefløy i opposisjon til Emil Stangs ledelse av partiet. Thorne nøt kongens tillit og ble bedt om å danne konservativ regjering i 1893 og 1895, men avslo begge ganger. Ved unionsoppløsningen var Thorne parlamentarisk leder og høsten samme år ønsket han umiddelbart kongevalg. Fra 1890 var han eier av storslåtte Evje gård i Rygge. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han ble født i Drammen i 1843 som sønn av trelasthandler Johan Frederik Thorne (1801–1854) og Gurina «Rina» Johanne Paasche (1817–1897). Han var dermed også nevø av industrimann Christian August Thorne (1810–1886) og prest Søren Thorne (1804–1878), svoger til industrimann Theodor Peterson (1839–1888), onkel til industrimann Hans Blom Peterson (1876–1954), og tilhørte en av Drammens fremste kjøpmannsfamilier. Thorne var elev ved Drammens latinskole før han dro til sjøs i to år og deretter var kontorist en tid. 21 år gammel startet han – sammen med to andre – en trelasthandel og skipsrederi nær Sarpsborg i 1864. I 1869 ble kompaniskapet oppløst, og Thorne startet for seg selv som skipsreder og trelasthandler i Moss samme år. Han var i tillegg direktør i Moss Sparebank 1875–1886. I noen år var han også medinnehaver i sin svogers store sagbruks- og trelastfirma, M. Peterson & Søn, hvorfra Thorne i 1878 overtok skipsrederidelen av virksomheten. Thorne supplerte dessuten sin virksomhet igjennom kjøp av flere store skogeiendommer i Østerdalen. I 1890 kjøpte han Evje gård, med de tilhørende gårdene Balke østre og Paalsrød vestre, i Rygge, hvis størrelse ialt målte 1 670 mål dyrket jord (hvorav 110 mål utlagt til havn) og 2 032 mål skog omkring 1918. Med dette var Thorne en av Norges største landeiere, og han fikk spillerom for sin sterke interesse for landbruk. Etter hans død, i 1922, opprettet man "Statsraad Johan Thornes legat til Østfold Landbruksselskap til fremme av binæringer for landbruket", hvilket i dag administreres av fylkesmannen i Østfold. Han var forøvrig preses i Selskapet for Norges Vel 1896–1906 og innehadde en mengde offentlige tillitsverv. Politisk arbeid. Thorne var lokalpolitisk aktiv i Moss, hvor han var bystyremedlem og ordfører 1881–1889. Som ordfører la han ned en stor innsats for utviklingen av byens næringsliv, blant annet med hensyn til bruken av Vansjø og etableringen av cellulosefabrikken i byen. Han var innvalgt på Stortinget fra Moss og Drøbak 1883–1891, og igjen fra Smaalenenes amt 1895–1897 og 1904–1906. Han havnet raskt i opposisjon til Emil Stang sammen med blant andre Ketil Motzfeldt. I det meste av sin tid på Stortinget var Thorne medlem og formann i Stortingets næringskomité (og av Arbeiderkommisjonen av 1885), og konsentrerte seg hovedsakelig om næringspolitikk. Med sin sakkyndighet innen praktisk økonomi, opparbeidet han seg snart betydelig respekt og økende innflytelse i partiet Høyre. Ifølge Paul Thyness hadde han imidlertid, som selvbevisst, handlingsrettet og viljesterk forretningsmann, liten sans for kompromisser og politiske nødvendigheter. Thorne beveget seg politisk stadig mer mot høyre, motsatt av Emil Stang, og kom i et tillitsforhold til kongen, antageligvis gjennom sin bror, en av kong Oscar IIs kammerherrer. Han var statsråd i Indredepartementet i Emil Stangs første regjering fra 13. juli 1889, en utnevnelse som skyldtes kongelig påtrykk. 1. juli 1890 gikk han over til å være statsråd ved Statsrådsavdelingen i Stockholm. Hans forhold til statsministrene Emil Stang og Gregers Gram var anspent, og dette ble ikke bedre av at Stang hverken rådførte seg med blant andre Thorne eller bad om kongens tillatelse før han stilte kabinettspørsmål. Kabinettspørsmålet førte til at regjeringen måtte gå av den 6. mars 1891. Etter en pause fra politikken var han tilbake som statsråd i Indredepartementet i Emil Stangs andre regjering fra 2. mai 1893. Før dette hadde Thorne vært aktuell som ny statsminister under regjeringskrisen våren 1892, og med krav om handlekraft og klarere linjer overfor kong Oscar fikk Thorne umiddelbart mer appell enn Emil Stang. Han måtte imidlertid innse at Stangs posisjon var for sterk. Johannes Steens første regjering trakk sin avskjedssøknad tilbake, men ett år senere var regjeringens avgang uunngåelig da den tok opp konsulatsaken på nytt, og Stang kunne danne sin andre regjering. Allerede i august 1893 søkte Thorne om avskjed, støtt over at Stang på regjeringens vegne avgav en erklæring om konsulatbevilgningen uten å konsultere ham, men overtalelser fra kong Oscar fikk ham til å trekke avskjedssøknaden tilbake. Da Thorne kom i uoverensbestemmelse med resten av regjeringen angående jernbanespørsmålet, fikk han innvilget sin avskjedssøknad den 2. mars 1894, full av bitterhet og forakt for «Stang og hans Kreaturer». Han var stortingspresident samtidig som Carl Berner 1903–1906, formann i Stortingets landbrukskomité 1904–1906 og Høyres parlamentariske leder 1904–1906. I denne perioden spilte Thorne imidlertid en mer tilbaketrukket rolle, men markerte seg allikevel i konsulatsaken. Han stod fast på statsminister Francis Hagerups forhandlingslinje, altså at løsningen burde søkes igjennom forhandlinger istedenfor en juridisk omtvistelige aksjonslinje. Høsten 1905 ønsket han umiddelbart kongevalg, og han fikk det ærefulle oppdrag av å være ordfører for Stortingets delegasjon til kong Haakon VII og dronning Mauds kroning i Trondhjem i 1906. Utmerkelser. Han var ridder av St. Olavs Orden fra 1889 og kommandør av 1. klasse av samme orden fra 1893, men avslo storkorset av ordenen i 1912. Han var også kommandør av den svenske Nordstjerneordenen og innehaver av 7. juni-medaljen. Siddharthnagar (distrikt). Siddharthnagar (hindi: सिद्धार्थनगर ज़िला, urdu: سدھارتھ نگر ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Navgarh. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 964 i 2011. Feøy. Feøy (også Føyno) er en øygruppe i Karmøy kommune, beliggende mellom Karmøy og Utsira. Feøy har et areal på 1,3 km² og om lag 30 fastboende. Her ligger barneskolen Feøy skole. Det er daglig rutebåt til Haugesund og arbeidsrute til Torvastad som muligjør dagpendling til jobb, da overfarten tar bare 10 min. På første halvdel av 1900-tallet var det nikkelgruver på Feøy, som ellers har vært preget av gårdsbruk og fiske. Det finnes mange eksempler på gårdshus som er omgjort til feriebolig. Idag har øya en god del villsauer som beiter store deler av året. Ellers driver man idag med oppdrettsanlegg på Feøy. Feøy er en svært populær ferieøy med sine skjærgårdslignende viker og kanaler, og idylliske friluftsområder. Mange har bygget hytte eller skaffet seg eldre bolighus som de bruker til feriebolig. Det er også mulig å leie hytte/hus her om sommeren. Ved kaien der rutebåten ankommer, finnes det en liten landhandel etter gammel stil. Ellers finnes det også en kafé, Feøy Brygge, som er åpen for matservering i sommermånedene. Basti (distrikt). Basti (hindi: बस्ती जिला, urdu: ضلع بستی) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Basti. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 938 i 2011. Om bare. "Om bare" er en roman fra 2001 av den norske forfatteren Vigdis Hjorth. Romanen skildrer forelskelsen og kjærlighetsforholdet mellom dramatikeren "Ida Heier" og professoren "Arnold Busk", et forhold som utvikler seg destruktivt og som preges av at begge er gift på hvert sitt hold. Romanen regnes blant Hjorths beste, og ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år. Edvard Hans Hoff. Edvard Hans Hoff (født 11. april 1838 i Bergen, død 7. juni 1933 i Bergen) var en norsk offiser og politiker (H). Han tok juridisk embetseksamen i 1862, og var lærer ved Krigsskolen fra 1866. Han var departementsmann fra 1863, til sist ekspedisjonssjef 1879–1889. Hoff var oberst og sjef for Hedemarkens korps fra 1891, generalmajor, sjef for Bergenske infanteribrigade og kommandant på Bergenhus fra 1895, samt generalløytnant fra 1905. Han var statsråd i Forsvarsdepartementet i Emil Stangs første regjering 1889–1891, og medlem av Kristiania formannskap 1881–1882. Han mottok en rekke ordener og ble i 1896 utnevnt til kommandør av første klasse av St. Olavs Orden. Vatsfjorden. Vatsfjorden er en fjordarm av Yrkefjorden i Vindafjord kommune i Rogaland. Den har innløp mellom Breidavika og holmen Kattrauv og strekker seg 5 km nordover til Åm. Like innenfor innløpet ligger Raudnes på vestsiden og rett nord for neset ligger Indralandsvika ved bygden Indraland. Nord for Indraland ligger grendene Eikanes og Hamre, mens Stokkaland ligger tvers over fjorden på østsiden. Det ligger flere holmer i den indre delen av fjorden og nord for disse blir den innerste delen av Vatsfjorden kalt Åmsosen, etter tettstedet Åm. Vatsfjorden er dyp og ligger godt skjermet for vær og vind. Den har derfor blitt brukt til å koble sammen store condeep-oljeplattformer. Den mest kjenete er Troll A. Sant Kabir Nagar (distrikt). Sant Kabir Nagar (hindi: संत कबीर नगर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Khalilabad. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 941 i 2011. Åna. Åna er en fjord i kommunene Flekkefjord i Vest-Agder og Sokndal i Rogaland, som danner den ytterste delen av fylkesgrensen. Fjorden strekker seg omtrent 4 km nordøstover og ender opp ved Åna-Sira der elven Sira munner ut i fjorden. Fjorden har innløp ved Egdeholmen. Like innenfor innløpet ligger bygdene Roligheta og Ystebø på sørsiden av fjorden. Nordsiden av fjorden er forholdsvis bratt og stig opp til 317 meter over havet ved Sedeknuden. Årdalsfjorden (Rogaland). Årdalsfjorden er en fjordarm av Fognafjorden og Boknafjorden i Hjelmeland og Strand kommune i Rogaland. Den strekker seg 10 km østover fra innløpet til Årdal. Den har innløp mellom Høylandsklubben i nordvest for Fiskå i Strand og Helgøy. Nord for innløpet fortsetter Fisterfjorden vider nordøstover. Et lite stykke inn ligger en rekke holmer langs hele bredden av fjorden. Her stikker Døvigvågen seg inn sørover og Nessaviga seg nordøstover. Det siste stykket inn til Årdal ligger langs bratte fjellsider som stiger til over 400 meter på hver side. Ved Årdal munner elva Storåna ut i fjorden. Fakhr al-Mulk Radwan. Fakhr al-Mulk Radwan (også "Ridwan" eller "Rudwan"; død 10. desember 1113) var seldsjukkenes hersker i Aleppo fra 1095 til 1113. Han var sønn av Tutush I og bror av Duqaq, men ble oppfostret av sin læremester ("atabeg") Janah ad-Dawla al-Husain. Da Tutush døde i 1096, arvet Radwan hans syriske områder og styrte fra Aleppo, men Janah ad-Dawla tok seg av den faktiske utøvelsen av makten. Duqaq gikk etter kort tid til opprør mot sin bror og tok kontroll over Damaskus og kastet dermed Syria nesten ut i kaos og anarki. Duqaq hadde støtte av Yaghi-Siyan av Antiokia som mislikte Janah ad-Dawla. Ilghazi, guvernør i Jerusalem, sluttet seg til Yaghi-Siyan og Duqaq. Radwan allierte seg med Ilghazis bror, Sokman. Radwan angrep Yaghi-Siyan, og da Duqaq og Ilghazi kom ham til unnsetning, beleiret Radwan også Damaskus. Men Radwan begynte etter kort tid å krangle med Janah ad-Dawla som tok Homs fra ham, og siden hans atabeg nå var ute av alliansen, var Yaghi-Siyan mye mer velvillig ovenfor ham og var villig til å hjelpe ham. Denne nye alliansen ble beseglet gjennom et ekteskap mellom Radwan og Yaghi-Siyans datter. De to skulle til å angripe Shaizar da de hørte om ankomsten til det første korstog. Alle de forskjellige alliansene ble oppløst og alle dro hjem til sine egne byer. Dersom en eneste av disse alliansene hadde vært intakt, eller dersom de hadde samarbeidet, ville de antagelig ha vært i stand til å forhindre korstogets suksess. Janah ad-Dawla ble i 1103 myrdet av en assassiner som het al-Hakim al-Munajjim, en av personene rundt Radwan. Dette var første gang assassinerne dukket opp i Syria. Da Duqaq døde i 1104, fulgte to svake herskere ham i Damaskus, og Radwan erobret byen antagelig samme år. Tronen forble i Aleppo. Han hjalp til med forsvaret av Tripoli som i 1105 ble angrepet av korsfarerne. Samme år beseiret Tancred, prins av Galilea, regenten i fyrstedømmet Antiokia, ham i slaget ved Artah og truet en kort stund selve Aleppo. Radwan og Tancred kom jevnlig i konflikt frem til Tancred gjorde Aleppo til en skattepliktig stat i 1111. "Qadien" i Aleppo, Ibn al-Khashshab, reiste til Bagdad for å møtte abbasidkalifen da Radwan ikke ville fortsette krigen mot Tancred. Ibn al-Khashshab lyktes i å sende Mawdud av Mosul til Aleppos unnsetning, men Radwan var også fiendtlig ovenfor sine muslimske naboer, selv når de forsøkte å hjelpe ham mot korsfarerne. Mawdud ble snart myrdet av assassinerne, muligens med Radwans godkjennelse. Da Radwan døde den 10. desember 1113, ble han etterfulgt av sin tenåringssønn, Alp Arslan al-Akhras. Regent var Lulu og Ibn al-Khashshab. Lulu fortsatte ikke Radwans politikk i støtte av assassinerne og utviste eller drepte dem. Men dette etterlot Aleppo uten mektige allierte. Det ble nesten kaos i byen og kom snart under Sulaimans, Ilghazis sønn, kontroll. Sulaiman hadde giftet seg med Radwans datter. Ibn al-Khashshab ble myrdet av assassinerne i 1125. Byen ble forent med Mosul av atabegen i Mosul, Zengi. Maharajganj (distrikt). Maharajganj (hindi: महाराजगंज जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Maharajganj. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 958 i 2011. Ølsfjorden. Ølsfjorden er en sidefjord til Bjoafjorden i Vindafjord kommune i Rogaland. De ytterste delene av fjorden ligger og i Etne kommune i Hordaland. Etnefjorden er en sidefjord av Ølsfjorden som går østover til Etne. Fjorden har innløp i nord mellom Sardaneset i Etne i øst og Stavanes i vest. Den strekker seg 8 km inn til Ølsvågen. Fjorden går først rett sørover, før den etter 5 km brått snur vestover. I det sør-østre hjørnet av fjorden ligger tettstedet Ølen. Området rett utenfor Ølen blir kalt Ølensjøen. 3 km lenger vest ligger bygden Ølensvåg i bunnen av fjorden. På nordsiden av Ølsvågen ligger Bergesneset industriområde og Ølen Betong. Per Kjelstad. Per Kjelstad (født 1942) er en norsk lokalpolitiker. Han har vært ordfører i Gaular kommune i Sogn og Fjordane i to perioder, fra 1979–1987 for Senterpartiet, og 1995–2003 for Samlingslista i Gaular. Kjelstad ble valgt inn i kommunestyre i 1971, og ble etter valget i 1979 ordfører for kommunen. Han beholdt vervet til 1987, da det ble omorganisering intern i Gaular Senterparti. I 1995 ble han på nytt valgt inn som ordfører i kommunen, denne gangen for en tverrpolitisk samlingsliste. Bakgrunnen for dette var interne uenigheter i Senterpartiet i sentrale politiske saker i forkant av valget. Kjelstad har også hatt andre verv. Han var første leder i Informasjonskomiteen for Gaularvassdraget som jobbet for vern av vassdraget. Han ble fjernet fra vervet da han gikk inn for en moderat utbygging. Han var også styreleder i firmaet Sunnfjord Sag og hadde flere verv innen skogbruksorganisasjoner lokalt og nasjonalt. Per Kjelstad fikk i 2005 Norges skogeierforbund sitt gullmerke. Femring. Femring, femrøring eller femkeiping er en åpen, spissgattet robåt med fem par årer. Båten er gjerne klinkbygget i tre og og oftest utstyrt med segl. Tendring er en type femring. Eldar Nilsen. Eldar Nilsen (født 1957) er en norsk dirigent. Han er i dag dirigent for Gardemusikken og har den militære graden major. Han er utdannet ved Norges Musikkhøgskole: Kandidateksamen i 1983 og diplomeksamen i orkesterledelse i 1985 med professor Arvid Fladmoe. Masterclass med Jorma Panula og Aldo Ceccato. Sukkerbiten (bygning). «Sukkerbiten» er en bygning som ligger på utsiden av Operaen i Oslo på øyen som heter Snelda, og benyttes av Politiets beredskapstropp som øvelseslokaler. Før dette og senketunnelarbeidet gjorde tuppen av Bjørvikautstikkeren til en øy, ble bygningen brukt av Oslo laste og lossekontor. I perioden før dette igjen ble bygget benyttet av Oslo Havn KFs tekniske avdeling. Opprinnelig var bygget en del av Nyland Mekaniske Verksted og ble brukt av administrasjonen. Det er fortsatt Oslo Havn KF som eier området og råder over bygget, og det antas at bygget blir revet i forbindelse med byfornyelsesplanene i forbindelse med Bjørvikautbyggingene. Sukkerbiten ble revet i mai 2010. Fiskevernsone. Fiskevernsone er et havområde der det gjelder et annet regime for styring og kontroll enn det ville gjort om området var regnet som en økonomisk sone etter Havrettstraktaten. Fiskevernsonen ved Svalbard er et eksempel på en slik sone, som ligger rundt Svalbard. Fiskernes Venstre. Fiskernes Venstre var et politisk parti som stilte til valg i landkretsene i Vest-Agder ved stortingsvalget 1936. Partiet fikk 0,9 % av stemmene der, og ble dermed ikke representert på Stortinget. Atmospheres diskografi. Atmosphere (diskografi) er en liste over Atmosphere sine utgivelser. Eirik André Lamøy. Eirik André Lamøy (født 4. november 1984 i Harstad) er en norsk fotballspiller for Sandefjord Fotball. Han gikk til Tromsdalen i 2004, og spilte back for klubben i to år, før han dro til Sverige, og Degerfors IF (i Superettan i 2006). Til sesongen 2007 var han tilbake i Tromsø og spilte nå spiss for Tromsdalen i 1. divisjon. Sommeren 2008 skrev han under en kontrakt med Sandefjord Fotball fra 1. januar 2009. Lamøys ungdomsklubber var Harstad IL og Fotballklubben Landsås. Christer Johnsgård. Christer Johnsgård (født 17. februar 1987) er en norsk fotballspiller som spiller spiss for Tromsdalen UIL. Han har tidligere spilt for FK Senja. Johnsgård kom til TUIL fra Senja foran 2007-sesongen. 5. april 2009 fikk han spille ett minutt i 2-2 kampen i serieåpningen mot Haugesund. Dette var hans første obligatoriske fotballkamp på 16 måneder, på grunn av skade. Skademarerittet begynte i 2-0 seieren på hjemmebane mot Skeid 26. august 2007. Johnsgård ble truffet under kjeven av foten til en Skeid-spiller. Dag Nilssen. Dag Nilssen er en norsk dirigent med utdannelse fra Rogaland musikkonservatorium i Stavanger. Han har "Post Graduate and Advanced Studies" i trombone og direksjon med eksamen «Associate of the Royal College of Music with Honour». Har vunnet "Theodore Stier Conducting Prize" og har hatt videre studier med Franco Ferra og Jorma Panula. Dirigent for. Foruten orkestrene her hjemme har Dag Nilssen dirigert orkestre i Danmark, England, Sverige, Russland, Latvia, Estland og Canada. Culsu. Culsu er i etruskisk mytologi en kvinnelig guddom, en daimone, som vokter inngangen til underverden, sammen med Charun og Tukhulkha. Hennes attributter er en fakkel og saks. Kunnskapen om henne er svært mangelfulle. Hennes navn betyr «Hun som fanger inn» eller «Hun som nøster», muligens en forbindelse til garn, en indikasjon av å nøste sammen en tråd eller garn, som i fortellingen om labyrinten. Navnet kan også gi en assosiasjon til slanger som er et dødssymbol. Culsu er beslektet med det latinske "coluber" som betyr slange, men også benyttet for å beskrive monstres slangehår som eksempelvis Medusa I kunsten er Culsu avbildet med en fakkel, noe som indikere at hun er psykopomp, en ånd som leder sjelen til etterlivet. Både fakkelen som tråden kan symbolisere å finne vegen i mørket. National Liberal Club. National Liberal Club er en gentlemansklubb i London, nå også åpen for kvinner, som ble grunnlagt av William Gladstone i 1882. Klubben var i 1884 et interesseorgan for de nyinnvalgte medlemmer av parlamentet fra det liberale partiet etter gjennomføringen av "Third Reform Act". Klubbens imponerende bygning i nygotisk stil ved bankene av Themsen, er et av de største klubbhusene som noensinne er bygd. Bygningen ble tegnet av Alfred Waterhouse og var ferdig i 1887. Dens fasiliteter inkluderer et spiserom, en bar, et billiardrom, et røykerom og leserom, såvel som en utendørs terrasse med utsikt over London Eye. Bygningen befinner seg i 1 "Whitehall Place", like i nærheten av Palace of Westminster, "Themsen demningen" og Trafalgar Square. Gorakhpur (distrikt). Gorakhpur (hindi: गोरखपुर ज़िला, urdu: ورکھپور ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Gorakhpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 934 i 2011. René Amengual. René Amengual Astaburuaga (født 2. september 1911 i Santiago de Chile, død 2. august 1954 i Santiago de Chile) var en chilensk komponist. Amengual skrev blant annet Universitetet i Chiles offisielle hymne. Abu Nasr Shams al-Muluk Duqaq. Abu Nasr Shams al-Muluk Duqaq (død 8. juni 1104) var seldsjukkenes hersker i Damaskus fra 1095 til 1104. Duqaq var sønn av den seldsjukkenes hersker i Syria, Tutush I, og Khatun Safwat al-Mulk. Han var bror av Radwan. Da deres far døde i 1095, gjorde Radwan krav på Syria, og Duqaq arvet til å begynne med territoriet i Al Jazira og levde sammen med sin bror i Aleppo. Duqaq gjorde snart opprør og tok kontroll over Damaskus og kastet nesten Syria ut i anarki og borgerkrig. Duqaq hadde støtte fra Yaghi-Siyan av Antiokia som mislikte Radwans atabeg, Janah ad-Dawla. Ilghazi, guvernøren i Jerusalem, sluttet seg også til Yaghi-Siyan og Duqaq. Radwan allierte seg med Ilghazis bror, Sokman. Radwan angrep Yaghi-Siyan, og da Duqaq og Ilghazi kom til unnsetning, beleiret Radwan Damaskus også. Men Radwan kranglet snart med Janah ad-Dawla som tok Homs fra ham, og med sin atabeg ute av alliansen, var Yaghi-Siyan mye mer villig til å hjelpe ham. Disse to skulle til å angripe Shaizar da de hørte om ankomsten til det første korstog. Alle de forskjellige alliansene ble oppløst og alle dro hjem til sine byer. Hadde minst en av alliansene blitt opprettholdt, eller alle hadde samarbeidet, er det ikke sikkert at korstoget hadde lyktes. Vinteren 1097–98 ble Antiokia beleiret av korsfarerne, og Yaghi-Siyan og hans sønn Shams ad-Dawla ba om hjelp fra Duqaq. Den 30. desember 1097 ble forsterkninger fra Duqaq beseiret av styrker som sanket mat for Bohemond av Taranto, og Duqaq trakk seg tilbake til Homs. Duqaq sluttet seg senere til Kerboga av Mosul for å angripe korsfarerne etter at de hadde okkupert Antiokia i juni 1098, men i løpet av slaget deserterte Duqaqs linje og Kerbogha ble beseiret. Duqaqs territorier i Jazira ble tatt av opprørske vasaller under okkupasjonen av Syria. Duqaq tok tilbake Diyarbakır i 1099. Duqaq la et bakholdsangrep for Baldwin I av Edessa ved Nahr al-Kalb i 1100, mens Baldwin var på vei til Jerusalem for å etterfølge sin bror Godfred av Bouillon som konge. Baldwins menn holdt et trangt fjellpass og Duqaqs styrker klarte ikke å bryte gjennom. Baldwin seiret og fortsatte til Jerusalem. Homs ble gjenerobret av Duqaq i 1103 da Janah ad-Dawla, Radwans tidligere atabeg, ble myrdet. Duqaq ble syk i 1104, og på råd fra sin mor, utnevnte han sin egen atabeg, Toghtekin som atabeg for sin unge sønn, Tutush II. Han døde 8. juni samme år. Toghtegin fjernet etter kort tid Duqaqs dynasti og etablerte Burid-dynastiet som skulle herske i Damaskus det neste halve århundret. Sandnessundet. Sandnessundet er et sund mellom Tromsøya og Kvaløya i Tromsø kommune i Troms. Det er rundt 14 kilometer langt. Sundet krysses av Sandnessundbrua som knytter bydelen Kvaløysletta til Tromsø sentrum. I Sandnessundet ligger øyene Håkøya og Store Grindøya. Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne. Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (født 11. november 1851 Christiania, død 24. april 1930 i Oslo) var professor i rettsvitenskap ved Det Kongelige Frederiks Universitet fra 1889, medlem av Det akademiske kollegium og universitetets rektor fra 1912 til 1918. Han var barnebarn av Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne den eldre. Chongpyong. Chongpyong ("Chŏngp'yŏng kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hamgyong i Nord-Korea. Fylket grenser til regionen Sør-Pyongan i sør og Øst-Koreabukta i øst. Høyeste punkt er Noranbong. Det meste av fylket er kupert og fjellrikt men i sørøst er det relativt flatt. Den største elva i fylket er Kumjinelva. Om vinteren er klimaet kontinentalt og svært kaldt, men på grunn av Rangrimfjellene er Chongpyongs klima noe mildere enn det en finner ved Østhavet. På de fleste områdene i sørøst dyrkes ris. Nærheten til kysten gjør også fiske til en viktig næringsvei. Fylket er knyttet til landets jernbanenett med Wonsanlinja og Hamgyonglinja. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), to rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 42 ri (landsby). Changjin. Changjin ("Changjin kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hamgyong i Nord-Korea. Fylket domineres av fjellkjedene Rangrimfjellene og Pujonryongfjellene. det meste av fylket ligger på Kaemaplatået. På grunn av høyden er det svært kaldt i fylket. Changjinsjøen er et stort reservoar som historisk nok er best kjent om en bruker det japanske navnet på sjøen, "Chosin-reservoaret". I 1950 skjedde en av Koreakrigens store slag her, som ble et vendepunkt i krigen. FN-styrkene ble stanset da Kina kastet seg inn i krigen med People's Volunteer Army og FN-styrkene måtte trekke seg tilbake, selv om de kinesiske styrkene måtte tåle store tap. Changjin er storprodusent av tømmer og har regionens mest omfattende gruvedrift, der det utvinnes sølv, grafitt, jade og gull. Landbruket er dominert av husdyrhold og dyrking av poteter, bygg, soyabønner, røde bønner, mais og havre. Bygging av et vannkraftverk førte til at Changjinlinja ble forlenget til fylket som dermed er knyttet til landets jernbanenett. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), tre rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 16 ri (landsby). Hongwon. Hongwon ("Hongwŏn kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hamgyong i Nord-Korea. Fylket grenser mot Østhavet i sør og Hamgyongfjellene i nord. Fylkets nordvestre del er svært kupert. De to største elvene er Tongdaechonelva (동대천) og Sodaechonelva (서대천). Det er store temperaturforskjeller mellom kysten og innlandet. Fjellene bidrar til et mildere klima. Viktigste næringsvei er landbruk med dyrking av ris, soyabønner, hirse, hvete og poteter. Fylket har også et utviklet fiskeri. I tillegg drives gruvedrift med vekt på gull, sølv, kalkstein, flusspat og grafitt. Fylket har forbindelse til resten av landet med vei og jernbane. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), fire rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 27 ri (landsby). Hamju. Hamju ("Hamju kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hamgyong i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 36 ri (landsby). Hochon. Hochon ("Hŏch'ŏn kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hamgyong i Nord-Korea. Fylket ble etablert etter andre verdenskrig ved fradeling av deler av Tanchon og Kimhyonggwon. Det meste av fylket er fjellrikt, særlig i sørøst, og fjellkjedene Pujonryongfjellene og Komdokfjellene (검덕산맥) bidrar til mange høye topper, der den høyeste er Komdoksan. Namdaechonelva er fylkets støste elv. 90 prosent av fylket er dekt av skog. Viktigste næringsveier er gruvedrift og produksjon av elektrisk kraft. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), fem rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 17 ri (landsby). Félix Balyu. Félix Balyu (født 5. august 1891, død 15. januar 1971) var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene 1920 i Antwerpen. Balyu var med på det belgiske fotballaget som ble olympiske mestere under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. De hadde en ledelse med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball for første gang. Johan Tidemand Ruud. Johan Tidemand Ruud (født 1903, død 1970) var professor i marin biologi ved Universitetet i Oslo, og rektor ved Universitetet i Oslo fra 1958 til 1963. Désiré Bastin. Désiré Bastin (født 4. mars 1900 død 1972) var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene 1920 i Antwerpen. Bastin var med på det belgiske fotballaget som ble olympiske mestere under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. De hadde en ledelse med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball for første gang. Svensby. Svensby er ei bygd i Lyngen kommune i Troms. Den ligger på østsida av Ullsfjorden, rundt 25 km vest for Lyngseidet. Svenssby er tradisjonelt ei jordbruksbygd, med sammenhengende gårdsbebyggelse fra Indre berg i sør til Ulsnes i nord. Øst for bygda strekker lave skogsområder seg inn til foten av de imponerende fjellene i Lyngsalpan. Bygda ligger ved Riksvei 91, som starter på Lyngseidet, med fergeforbindelse over Ullsfjorden, til Breivikeidet i Tromsø kommune. Fra Svensby går Fv312 nordover til Russelv i Nord-Lenangen. Svensbyområdet var før 1964 en del av Ullsfjord kommune, men 1. januar 1964 ble området, som da hadde 171 innbyggere, slått sammen med fastlandsområdet i Karlsøy og den daværende Lyngen kommune til den nye storkommunen Lyngen. Resten av Ullsfjord kommune ble sammen med Tromsøysund kommune innlemmet i den nye Tromsø kommune Otto Bastiansen. Otto Christian Astrup Bastiansen (født 5. september 1918 i Balsfjord, død 1995) var en prisbeløng norsk professor i kjemi. Han ble cand.real. ved UiO i 1943 og dr.philos. i 1949. Han var i Odd Hassels forskergruppe ved Kjemisk institutt (UiO) fra 1945 før han i 1955 etterfulgte avdøde Christen Finbak som professor i teoretisk kjemi ved Norges tekniske høgskole i Trondheim. Dette ble overtatt av Tormod Førland da Bastiansen i 1962 meldte overgang til Universitetet i Oslo som professor i teoretisk kjemi, og to år etter overtok han professoratet i fysikalsk kjemi etter Odd Hassel som mottok Nobelprisen i fysikk for dette i 1969. Bastiansen var prorektor 1970-72 og rektor ved Universitetet i Oslo 1973-76. Han var av slekten Astrup, blant annet var hans onkel maleren Nikolai Astrup. Utgivelser. __NOTOC__ Tutush I. Abu Sa'id Taj ad-Dawla Tutush I (arabisk: أبو سعيد ناج الدولة تتش السلجوقي) (død 1095) var seldsjukkenes hersker (antagelig sultan eller emir) i Damaskus fra 1079 til 1095. Han etterfulgte Abaaq al-Khwarazmi. Han erobret det meste av Syria fra seldsjukkenes storsultan Malik Shah I i 1085, men mistet det i 1086, bare for å ta det tilbake i 1094. Etter at han døde i 1095, arvet hans sønn Radwan det meste av hans territorium, noe som fikk hans yngre sønn, Duqaq til å gjøre opprør, noe som splittet territoriet. Mathieu Bragard. Mathieu Bragard (født 10. mars 1895, død 19. juli 1952) var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene 1920 i Antwerpen. Bragard var med på det belgiske fotballaget som ble olympiske mestere under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. De hadde en ledelse med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball for første gang. DJ Jazzy Jeff & The Fresh Prince. DJ Jazzy Jeff & The Fresh Prince var en hiphop-gruppe fra West-Philadelphia, Pennsylvania. Gruppen bestod av DJ Jazzy Jeff, The Fresh Prince og Ready Rock C. Robert Coppée. Robert Coppée (født 23. april 1895, død 1970) var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene 1920 i Antwerpen. Coppée var med på det belgiske fotballaget som ble olympiske mestere under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. De hadde en ledelse med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball for første gang. Jean De Bie. Jean De Bie (født 9. mai 1892, død 30. april 1961) var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene 1920 i Antwerpen. De Bie var med på det belgiske fotballaget som ble olympiske mestere under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. De hadde en ledelse med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball for første gang. Furuflaten. Furuflaten er et tettsted i Lyngen kommune i Troms. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på vestsiden av fjorden Lyngen, rundt 14 kilometer sør for Lyngseidet. Riksvei 868 går gjennom bygda. Bygda er hjemsted for Furuflaten IL, og det er lysløype og kunstgressbane for fotball på stedet. André Fierens. André J. Fierens (født 8. februar 1898, død 1972) var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene 1920 i Antwerpen. Fierens var med på det belgiske fotballaget som ble olympiske mestere under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. De hadde en ledelse med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball for første gang. Liste over ordførere i Gaular. Liste over Gaular kommunes ordførere Kilder. Gaular Émile Hanse. Émile J. Hanse (født 10. august 1892, død 1981) var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene 1920 i Antwerpen. Hanse var med på det belgiske fotballaget som ble olympiske mestere under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. De hadde en ledelse med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball for første gang. Georges Hebdin. Georges Hebdin (født 19. april 1895, død 20. mars 1970) var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene 1920 i Antwerpen. Hebdin var med på det belgiske fotballaget som ble olympiske mestere under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. De hadde en ledelse med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball for første gang. Leiv Flisnes. Leiv Flisnes (født 28. august 1922, død 8. januar 1996) var en norsk orkesterleder, født i Fredrikstad og oppvokst i Ålesund. Flisnes startet som 15-åring sitt første orkester, men fikk karrieren avbrutt av andre verdenskrig. I 1940 ble han tilknyttet den norske Skottlands-brigaden, hvor han ledet brigadens musikkorps. Etter krigen ble Flisnes ansatt i Forsvarets stabsmusikkorps, ved siden av å ha et eget "Ballroom"-ensemble, som ble mye spilt i radio. Dette ensemblet spilte inn totalt 14 plater i løpet av 50-tallet. Flisnes ble tilknyttet stabsmusikken helt til han gikk av med pensjon, og i 1995 fikk han realisert et av sine gamle ønsker, og startet et eget storband, som hen ledet frem til sin død. Rolv Mikkel Blakar. Rolv Mikkel Blakar (født 20. september 1944) er en norsk psykolog og professor som har hatt en rekke verv ved Universitetet i Oslo. Han har også utgitt flere bøker, bl.a. "Språk er makt". Blakar er utdannet cand. psychol. ved UiO i 1970, og ble professor i sosialpsykologi ved UiO i 1989. Han har vært bestyrer for Psykologisk institutt, dekanus for Det samfunnsvitenskapelige fakultet, medlem av Det akademiske kollegium (ex officio som dekanus 1987-89 og valgt 1996-98). Fra 1999 til 2001 var han prorektor ved Universitetet i Oslo. Garden City. Garden City er en by i Wayne County i den amerikanske staten Michigan. I 2000 bodde det 30 047 mennesker i Garden City. Den er en forstad til Detroit. Hans Glaser. a>, er oppkalt etter Hans Glaser. Hans Glaser (f.ca.1480? d.1545) var en saksisk (tysk) bergmann som ble satt til å bli bergmester i Norge av Christian III konge av Danmark og Norge. I 1515 vet man at han jobbet for bergvesenet i Schneeberg. I 1538 blir han sendt til å bli rådgiver for Kong Christian III av kurfyrst Johan Friederich av Sachsen, ordførende representant for den Schmalkaldiske ligaen, den første Lutherske forsvarsalliansen. Hans Glaser hadde arbeidet som bergmester for ham før han ble sendt til Christian III. I 1538 reiste han til Norge på befaring. Høsten 1538 ble han sendt tilbake igjen for å skaffe nødvendigt utstyr og folk som trengtes for å starte bergverksdrift. I mai 1539 dro følget til Danmark, der Christian III utnevnte han til å bli bergmester i Norge. Derfra gikk turen videre til Norge, der han tok over driften ved Gullnes i Seljord og satt igang drift ved Moisberg i Fyresdal og Fossum i Skien. Han satte også i gang myntpregning, Gimsøydaleren, og bergverksdrift som fortrengte Nonneklosteret på Gimsøy. Han var Kongens øverste representant i Norge, i forbindelse med Bondeopprøret i Hjartdal, kanskje den alvorligste militære konflikten i Norge under Reformasjonen, når Kong Christian III satte inn hærstyrker mot Telemarksbøndene som satte seg i mot at bøndene omkring Golmsberg måtte forlate gård og grunn til fordel for de 100 sakserne som ble satt til å drive Gullnesgruva Etter han hadde vært i Norge noen år skulle han reise hjem, men ble syk og måtte takke nei. Sent på året i 1545 døde han i Norge. Louis van Hege. Louis Van Hege (født 8. mai 1889, død 1975) var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene 1920 i Antwerpen og vinter-OL 1932 i Lake Placid. Van Hege var med på det belgiske fotballaget som ble olympiske mestere under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. De hadde en ledelse med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball for første gang. Van Hege deltok også under vinter-OL 1932 i Lake Placid i toer bob, han kom på niendeplass. Henri Larnoe. Henri Larnoe (født 8. mai 1897, død 1978) var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene 1920 i Antwerpen. Larnoe var med på det belgiske fotballaget som ble olympiske mestere under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. De hadde en ledelse med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball for første gang. Zeta (fyrstedømme). a> rev seg løs og ble en «montenegrinsk» stat. Zeta, navngitt etter elven Zeta i det sørvestlige dagens Montenegro, var i middelalderen en serbisk fyrstestat og siden et kongedømme. Zeta omfattet det området som i dag utgjør Montenegro. Fyrstedømmet oppsto som en vasallstat under det serbiske kongedømmet Raška, men rev seg løs i 1356 og fortsatte å eksistere under lokal, «montenegrinsk» ledelse, også etter den osmanske okkupasjonen av nesten hele Montenegro-området. Zeta tok fra 1516 i bruk navnet "Crne Gore" og bestod prinsipielt uavbrutt som en liten fjellstat, helt til den montenegrinske staten gikk inn i Kongeriket Jugoslavia i 1918. Serbisk lydrike under Raška. Under kong Stefan I Nemanja av Huset Vukanović nådde det serbiske kongedømmet Raška et midlertidig høydepunkt. Han grunnla Huset Nemanjić og tillot opprettelsen av et underlagt, men enhetlig fyrstedømme – Zeta. Etter Duklja-kongen Konstantin Bodins død maktet serberne også å underkaste seg Duklja fra 1186. I 1219 ble Stefan I's sønnesønn Đorđe Nemanjić utropt til konge av Duklja-Zeta. Nå satte en kulturell storhetstid inn hvor det var stor klosterbygging. Siden Zeta-herskerne også språklig og kulturelt var serbere, kan vi nå snakke om et tvillingkongedømme som utviklet seg. Forholdet mellom Raška og Zeta var godt fordi samme familie styrte begge rikene, men uklare arverettigheter virket kompliserende og ga mye dynastisk strid. Dessuten ble det katolske erkebispedømmet Bar i løpet av 1300-tallet det sterkeste lenet i Zeta-staten, med andre lojaliteter enn den serbiske. Dynastisk strid var derimot uløselig knyttet til høymiddelalderen, og de ulike kirkelederne kjempet også om økt innflytelse. Under kong Stefan Uroš IV Dušan av Raška ble oppløsningstendensene i den serbiske staten så åpenbare, at Zeta etterhvert lyktes i å rive seg helt løs, etter hans død i 1355. Den serbiske storhetstiden var med dette over, og en lokal «montenegrinsk» hødvingfamilie under Balša I grunnla nå Huset Balšić og etablerte en "de-facto" uavhengig, montenegrinsk stat Zeta. Uavhengig kamp på tre fronter. Den førende konfliktlinjen den første tiden gikk mot de stadig mektigere fyrstene av Hercegovina, men Balša lyktes også å erobre Kotor, Skadar, og Prizren i 1385. Han fremmet handel og innførte dinaren som felles valuta langs hele kysten. Tidvis lå også den kroatiske byen Cavtat under Zetas innflytelse. Zeta-herskerne fremmet fri handel, kystbyene blomstret, og det ble innført en pengeunion med dinarer som felles myntenhet. I høymiddelalderen lå østlige stater som den serbiske lite tilbake for vesteuropeiske samfunn. I 1346 fikk serberne sitt eget ortodokse patriarkat, som styrket nasjonsbyggingen. Serbiske dynastier fremmet handel og beholdt kontrollen over innlandet fram til den ottomanske invasjonen av innlandet som fant sted 1462–1496. Utviklingen av moderne skipsteknologi og økt handel førte derimot til at Venezia fra 1420-tallet tok kontroll over kystområdene, noe som varte i 300 år. Men stadig rivalisering med herskerne av Bosnia førte ofte til militær konflikt, og en kortvarig okkupasjon av den nordlige kyststripen i 1382, da bosnierne grunnla byen Herceg-Novi. Da bosnierne forlot området oppstod en ny utfordring, nemlig den økende tilstedeværelsen og de økonomiske motivene til handelsrepublikken Venezia langs kysten. Venezia fikk fotfeste i Kotor (Catarro) på 1300-tallet, og føydalherrene i Onogošt (Nikšić) lot seg også overtale til å støtte venetianerne. Fra 1420 fikk venetianerne effektiv kontroll med hele kysten med unntak av Republikken Ragusa, og denne kontrollen skulle bestå helt til 1797. Fra denne tiden var det lokale Huset Crnojević en konstant, venetiansk-støttet trussel mot Balšić'ene, som nå også stod foran trusselen fra Det osmanske rike og led et knusende militært nederlag mot tyrkerne allerede i 1385. Presset fra tre kanter – tyrkerne, venetianerne og de lokale Crnojević'ene – så Zeta-herskerne ingen annen utvei enn å alliere seg med Serbia. Deres kampfellesskap strakk derimot ikke til under det sviende nederlaget mot osmanerne i Slaget ved Kosovosletta i 1389, selv om de snart lyktes noe bedre og overvant tyrkerne samme sted i 1402. I mellomtiden spilte Đurađ II Stracimirović Balšić et dyktig, oppholdende diplomatisk spill mellom venetianerne og tyrkerne. Derimot ble det stadig vanskeligere å unngå en sterkere politisk og kulturell knytning mot serberne, og i 1403 gikk Zeta offisielt over til derbisk, ortodoks kristendom som statsreligion. Fra 1421 til 1451 var Zeta direkte styrt av serbiske ledere. Fjellstaten under Huset Crnojević. Da Huset Crnojević endelig manøvrerte seg til maktposisjon i 1451, skjedde det med basis i en sterkt redusert stat. Bare 30 000 av de ialt 80 000 innbyggerne i Zeta var kontrollert av det lokale fyrstehuset. I 1465 brøt derimot Crnojević'ene for en stund med venetianerne og allierte seg i stedet med Ungarn mot Venezia. Dette varte kort, for den langt mer akutte trusselen fra Konstantinopel tvang snart Zeta-fyrstene til nye kompromisser med Venezia. I 1474 vant venetianerne og Zeta-styrkene en felles seier over tyrkerne ved Skadar, men fem år senere inngikk Venezia våpenhvile og Zeta var overlatt til seg selv mot den tunge, osmanske overmakten. Allianser med Serbia viste seg neo sterkere i kampen mot osmanerne i Kosovo, men til slutt var heller ikke dette nok. Serberne holdt stand mot overmakten helt til 1459, og opplevde under den siste serbiske motstandsperioden en kulturell og religiøs oppblomstring som også Zeta tok del i. Hovedstaden ble nå flyttet fra Skadar til det høytliggende området rundt Lovcen-fjellet hvor klostergrunnleggelser ga utgangspunkt for en ny hovedstad – Cetinje. Presset av tyrkisk ekspansjon på alle kanter, tok den lille Zeta-staten tilhold i Cetinje og vektla kulturelt og religiøst samhold med de allerede svekkede serberne i nord. I 1493 tok en Đurađ IV Crnojević i bruk Balkans første bokpresse. Fra 1496, etter Đurađs død, gikk det serbiske styret i oppløsning og ble erstattet av direkte osmansk styre. Crnojević'ene forsvant gradvis ut av historien. Montenegro ble snart en egen "Sanjak", med utbredelse i nesten hele territoriet unntatt den venetianske kystrepublikken. Bispefyrstenes stat. I 1516 klarte den siste Crnojević-hersker av Zeta å arrangere en formell maktoverlevering ved å endre Zetas konstitusjon som formelt opphevet Zeta-staten. Nå gikk makten i et lite, presset fjellområde over til en elite av biskoper av Cetinje. Montenegro ble nå en ortodoks, teokratisk stat, hvor sammensmeltingen av stat og kirke hindret utviklingen av hemmelige allianser med de muslimske osmanerne. Denne kombinasjonen ble trolig avgjørende for at montenegrinerne fortsatte å bevare selvstendigheten i sin lille fjellstat rundt Cetinje og Lovcen-fjellet. Fra 1696 ble denne uavhengige, men ikke-anerkjente staten styrt av lokale klanledere tilhørende det Huset Petrović-Njegoš, som kom fra den lille landsbyen Njegoši under Lovcen-fjellet. Arverekken gikk fra onkel til nevø gjennom generasjoner, siden bispefyrstene ikke fikk gifte seg. Formelt het denne nye staten "Montenegro", og med bispestaten avsluttes Zeta-statens historie. Joseph Musch. Joseph B. Musch (født 12. oktober 1893, død 25. september 1971) var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene 1920 i Antwerpen. Musch var med på det belgiske fotballaget som ble olympiske mestere under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. De hadde en ledelse med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball for første gang. Fernand Nisot. Fernand Nisot (født 11. april 1895, død 31. juli 1973) var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene 1920 i Antwerpen. Nisot var med på det belgiske fotballaget som ble olympiske mestere under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. De hadde en ledelse med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball for første gang. Al-Mustali. Ahmad al-Mustali (arabisk: احمد المستعلى, død 1101) var den niende fatimidkalif. Al-Mustali ble utnevnt til kalif av regenten al-Afdal Shahanshah som etterfølger av al-Mustansir. Et problem med valget av al-Mustali var at hans bror Nizar ble regnet som den rettmessige arvingen til tronen. Dette førte til en maktkamp mellom fatimidene. Selv om an-Nizars opprør ikke lyktes, han døde i fengsel, førte bruddet fra herskerrekken til et skille innenfor Ismailis sjiaislam. I seldsjukkenes Syria og Persia, utviklet Nizari-sekten seg, hvor en av grenene har blitt kjent som assassinersekten. Det første korstog (1099) etablerte kongedømmet Jerusalem, grevskapet Tripoli og fyrstedømmet Antiokia under al-Mustalis styre, noe som ytterligere reduserte fatimidenes makt i Syria og Palestina. Al-Mustali ble etterfulgt av hans sønn Al-Amir som hersket fra 1101 til 1130. Armand Swartenbroeks. Armand J. Swartenbroeks (født 30. juni 1892 død 3. oktober 1980) var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene 1920 i Antwerpen. Swartenbroeks var med på det belgiske fotballaget som ble olympiske mestere under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. De hadde en ledelse med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball for første gang. Oscar Verbeeck. Oscar Verbeeck (født 6. juni 1891 død 1971) var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene 1920 i Antwerpen. Verbeeck var med på det belgiske fotballaget som ble olympiske mestere under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. De hadde en ledelse med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball for første gang. Skjellåkinna. Skjellåkinna er et fjell i Alvdal og Folldal kommune i Hedmark fylke. Høyden er 1706 moh, og det er det 732. høyeste fjellet i Norge med en primærfaktor på minst 50 meter. Bibimbap. "Bibimbap" er en populær koreansk matrett. Ordet betyr «ristet eller mikset ris» eller «ristet eller mikset måltid». Ordet skrives på flere måter, blant annet "bibimba", "bibimbab", "b-bop" eller "bibimbop". "Bibimbap" serveres som en bolle med varm ris toppet med namul, som er sesongens grønsaker, samt "gochujang" (chilipepper-pasta). Et rått eller stekt egg og oppskåret kjøtt (som oftest storfekjøtt legges ofte på toppen. Ingrediensene røres sammen like før de skal spises og retten kan serveres både kald og varm. Blant grønnsakene som det er vanlig å bruke i "bibimbap" er tynt oppskåren agurk, squash, "mu" (reddik), sopp, "doraji" (flatklokke-rot), og "tang", spinat, soyabønne-spirer og "gosari" (bregnestammer). "Dubu" (tofu), enten vanlig eller sautéed, eller et salat-blad kan også legges til. Kylling eller sjømat kan erstatte kjøttet. For utseendets skyld blir grønnsakene plassert slik at fargespillet kommer godt fram. Variasjoner. En variasjon av retten er "dolsot bibimbap" (돌솥 비빔밥, der «dolsot» betyr «steinkjele») og er servert i en svært varm bolle mens et rått egg blir lagt i bollen for å koke. Bokken er så varm at alt du skal høre freselyd når noe kommer borti bollen. Jo lenger lyd, jo bedre. Før risen legges i bollen blir bunnen dekt med sesamolje, som gjør laget av ris som kommer i berøring med bollen gylden brun og sprø. I byen Jeonju, som er hovedstad i provinsen Nord-Jeolla, er kjent i hele Korea for sin versjon av "bibimbap", og det er sagt at denne versjonen er basert på en oppskrift fra det tidligere koreanske hoffet. "Bibimbap" er først nevnt i en kokebok uten kjent forfatter som heter "Siuijeonseo" fra sent på 1800-tallet. Der er navnet skrevet 부븸밥 ("bubuimbap"). I koreansk husholdning blir "bibimbap" laget på resteris, grønsaker og kjøtt. Både fordi matretten er en representant for det koreanske kjøkken, og fordi retten er enkel å tilberede er "bibimbap" de siste årene blitt servert som flymat på reiser til og fra Sør-Korea. Daily Chronicle. Daily Chronicle var en London-avis som ble grunnlagt i 1872. Avisen ble i 1876 oppkjøpt av "Edward Lloyd" for £30,000. Under en rekke ulike redaktører økte dens anséelse, deriblant under "Henry Massingham" og "Robert Donald", som tok over i 1904. Under eierskapet til United Newspapers Limited i 1914 hadde avisen større salgstall enn The Times, The Daily Telegraph, Morning Post, Evening Standard og Daily Graphic til sammen. Avisen var et organ for venstresiden innenfor det liberale partiet, og var en støttespiller til David Lloyd George og Storbritannias deltagelse i første verdenskrig. Avisen ble også kjent gjennom sin reporter Arthur Conan Doyle, og hans detektivhistorier om Sherlock Holmes. Den 9. april 1918 desinformerte statsminister David Lloyd George det britiske underhuset om slagkraften til British Army. John Frederick Denison Maurice skrev et brev til ledende engelske aviser om dette, men istedenfor å granske anklagene ble Maurice tvunget til å trekke seg fra de militære styrkene. Han ble deretter ansatt som krigs-korrespondent i avisen. Dette fikk Lloyd George til å opprette en interessegruppe for å kjøpe avisen, og dermed kvitte seg med Maurice. Redaktøren trakk seg i protest mot det han oppfattet som sensur. Etter å ha tilhørt en rekke eiere, ble avisen i 1926 oppkjøpt av Sir David Yule. I 1930 ble "Daily Chronicle" slått sammen med avisen The Daily News, til den nye avisen News Chronicle. Sålekinna. Sålekinna er et fjell vest for Femunden, mellom Tufsingdalen og Øversjødalen, på grensa mellom Os og Tolga kommuner i Hedmark fylke. Fjellet har to topper, Sålekinntoppen 1591 moh ligger i Tolga, mens den høyeste er Nordre Sålekinna 1595 moh, akkurat på kommunegrensen. Fjellet er det høyeste i Os kommune. Semla. Semla er i etruskisk mytologi navnet på den greske gudinnen Semele som etruskerne har avledet henne fra. Navnet er stundom feilstavet "Semia". Hun var antagelig en jordgudinne. På et etruskisk speil fra 300-tallet f.Kr. er det avbildet en kvinne beskrevet som Semla som holder "thyrsus" (en stav) og kysser den unge Fufluns mens han omfavner henne foruten tilstedeværelsen av Apulu som holder en laurbærgren. En gutt med en liten hestehale spiller på fløyte. Pelophila borealis. "Pelophila borealis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Pelophila borealis" har en nordlig utbredelse og er vanligst lengst i nord og i fjellet. Den finnes i Nord-Europa, østover i Hviterussland og Russland. Og i Canada i Nord-Amerika. Finnes i Norge. Utseende. "Pelophila borealis" er mellom 9 og 12,5 millimeter lang. Dekkvingene er metallisk bronsefarget og nesten svart, med markerte sidekanter. Dekkvingene har markerte punktrekker (lengelinjer) og flere dype børstegroper. Halsskjoldet (ponotum) har en markert sidekant. Beina og hodet har samme farge som resten av billen. Levevis. "Pelophila borealis" finnes langs strender og elvebredder på leireholdig grunn. Larvene lever som rovdyr. De tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Guilherme Paraense. Guilherme Paraense (født 25. juni 1884 død 18. april 1968) var en brasiliansk skytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Paraense ble olympisk mester i skyting under OL 1920 i Antwerpen. Han vant 30 meter silhuettpistol foran Raymond Bracken fra USA. Han ble dermed Brasils første olympiske gullmedaljevinnere. Han var også med på det brasilianske laget som kom på tredje plass i lagsytingen 50 meter militærrevolver bak USA og Sverige. Huset Nemanjić. Stefan Nemanja av Raška grunnla Huset Nemanjić. Huset Nemanjić var en serbisk fyrstefamilie som utgikk av Huset Vukanović og kongedømmet Raška, men som skapte seg en egen dynastisk maktplattform som herskere av middelalderen Zeta – omtrent dagens Montenegro. Grunnleggeren, kong Stefan I Nemanja Vukanović av Raška, brakte det serbiske kongedømmet til et midlertidig høydepunkt. Han grunnla ikke bare Huset Nemanjić, men ble også opphøyet til ortodoks helgen. Han var en adelsmann fra Ribnica (Podgorica), og tillot opprettelsen av et underlagt, men enhetlig fyrstedømme Zeta som omfattet omtrent samme territorium som dagens Montenegro. I 1219 ble Stefan I's sønn Đorđe Nemanjić utropt til konge av Duklja-Zeta. Siden Zeta-herskerne også språklig og kulturelt var serbere, kan vi nå snakke om et tvillingkongedømme med sterk serbisk kulturell identitet. I denne perioden skjedde det spesielt stor klosterbygging med kongelig støtte. Dynastisk strid var derimot uløselig knyttet til høymiddelalderen, og under kong Stefan Uroš IV Dušan av Raška ble oppløsningstendensene i den serbiske staten så åpenbare, at Zeta etterhvert gled ut av Nemanjić'enes grep. Da Stefan Uroš IV Dušan døde i 1355 overtok en lokal, «montenegrinsk» høvdingefamilie – Huset Balšić – året etter å tilkjempe seg makten i Zeta under sin første konge Balša I Kushinagar (distrikt). Kushinagar (hindi: कुशीनगर जिला, urdu: کُشی نگر) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Padrauna. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 955 i 2011. Hard Rock Café Oslo. Hard Rock Café Oslo er en del av en amerikansk restaurantkjede. Den holder til i den norske hovedstaden, men det finnes lignende restauranter spredt over hele verden. Hver restaurant har en unik fremtoning, med musikalske klenodier fra verdensberømte artister, samt mange fra landets egne artister. Selve kjeden ble etablert i 1971, mens restauranten i Oslo ble åpnet 12. desember 2005. Beliggenhet er sentralt i byen, i Karl Johans gate, mellom Grand Hotell og slottet, og stedet har tre etasjer. Se også. Hard Rock Café for mer generell informasjon om kjeden. Bilder. Klikk på bildene for større versjoner. Oslo Raimond IV av Toulouse. Raimond IV av Toulouse, noen ganger kalt Raimond av St Gilles (ca 1041 eller 1042 – 1105) var greve av Toulouse, hertug av Narbonne og markgreve av Provence og en av lederne av det første korstog. Han var sønn av Pons av Toulouse og Almodis de La Marche. Han fikk Saint-Gilles med tittelen «greve» av sin far og etterfulgte sin bror William IV i Toulouse i 1094. Han kjempet også mot maurerne i Spania før 1096, og han var den første som sluttet seg til korstoget etter pave Urban IIs gudstjeneste på konsilet i Clermont. Korsfareren. Raimond var dypt religiøs og ønsket å dø i det hellige land. Han var derfor en av de første som tok opp korset da kallet til det første korstoget ble forkynt. Raimond var den eldste og rikeste av korsfarerne, og han forlot Toulouse på slutten av oktober 1096. Han hadde med seg et stort følge som inkluderte hans kone Elvira av Castilla, hans sønn som bare var et spedbarn og som døde på reisen, og Adhemar, biskop i Le Puy, den pavelige legaten. Han ignorerte ønsker fra hans niese, Filippa (den rettmessige arvingen til Toulouse), om å gi henne styret over Toulouse mens han var borte. Han satte Bertrand, sin eldste sønn, til å styre i stedet. Han marsjerte til Dyrrhakium og videre østover til Konstantinopel langs den samme ruten som ble brukt av Bohemond av Taranto. På slutten av april 1097 var han den enste av korsfarerlederne som ikke sverget troskapsed til den østromerske keiser Alexios I Komnenos. Istedet sverget Raimond en vennskapsed og tilbød sin støtte mot Bohemond, felles fiende av både Raimond og Alexios. Han var til stede ved beleiringen av Nikea og slaget ved Dorylaion i 1097, men hans første betydelige rolle kom i oktober 1097 i beleiringen av Antiokia. Korsfarerne hørte rykter om at Antiokia var blitt forlatt av seldsjukkene. Derfor sendte Raimond hæren sin i forveien for å okkupere den. Dette fornærmet Bohemond av Taranto som ønsket byen til seg selv. Men byen var fortsatt okkupert og ble kun tatt av korsfarerne etter en vanskelig beleiring i juni 1098. Raimond tok "palatium Cassiani" (emirens palass, Yaghi-Siyan) og tårnet over brogaten. Han var syk da byen ble beleiret på nytt, denne gang av Kerboga. Denne andre beleiringen kulminerte i oppdagelsen av den hellige lanse av en munk som het Peter Bartolomeus. «Mirakelet» hevet moralen til korsfarerne, og til deres overraskelse var de i stand til å omringe Kerboga utenfor Antiokia. Lansen ble en verdifull relikvie blant Raimonds tilhengere, til tross for Adhemar av Le Puys skepsis og Bohemonds vantro og tidvise latterliggjøring. Raimond nektet å oppgi kontrollen over byen til Bohemond. Det brøt ut krangel mellom Raimonds og Bohemonds tilhengere, delvis over lansens ekthet, men hovedsakelig over hvem som skulle kontrollere Antiokia. Utvidelse av hans territoriale rekkevidde. Mange av de mindre ridderne og fotsoldatene foretrakk å fortsette deres marsj mot Jerusalem, og de overbeviste Raimond i å lede dem dit høsten 1098. Raimond førte dem ut for å beleire Maarrat al-Numan, men han etterlot seg en liten avdeling av sine styrker i Antiokia hvor Bohemond også forble. Siden Adhemar var død i Antiokia, sammen med prestisjen som den hellige lanse gav ham, ble Raimond ny leder for korstoget. Bohemond utviste Raimonds avdeling fra Antiokia i januar 1099. Raimond begynte så å lete etter en by til seg selv. Han marsjerte fra Ma'arrat som ble erobret i desember 1098, inn i emiratet Tripoli og startet beleiringen av Arqa den 14. februar 1099, antagelig med tanke på å grunnlegge et uavhengig territorium som kunne begrense Bohemonds forsøk på å ekspandere fyrstedømmet Antiokia mot sør. Beleiringen av Arqa, en landsby utenfor Tripoli, varte lenger enn Raimond hadde håpet. Han lyktes i å erobre Hisn al-Akrad, en festning som senere ville bli den viktige Krak des Chevaliers, førte hans insistering på å ta Tripoli til at marsjen mot Jerusalem ble utsatt, og han mistet mye av støtten han hadde fått etter Antiokia. Raimond gikk til slutt med på å fortsette marsjen mot Jerusalem den 13. mai, og etter måneder med beleiring ble byen erobret den 15. juli. Raimond ble tilbudt kronen til det nye kongedømmet Jerusalem, men nektet, siden han nølte med å herske i byen som Jesus led i. Han sa at han fikk frysninger av å bli kalt «konge av Jerusalem». Det er også sannsynlig at han ønsket å fortsette beleiringen av Tripoli fremfor å bli værende i Jerusalem. Men han ønsket heller ikke å gi opp Davids tårn i Jerusalem som han hadde tatt etter byens fall, og det var bare med store problemer at Godfred av Bouillon klarte å ta det fra ham. Raimond deltok i slaget ved Ashkelon kort tid etter at Jerusalem ble erobret. Under dette slaget ble en invaderende armé fra Egypt beseiret. Men Raimond ønsket å okkupere Ascalon selv fremfor å gi den til Godfred, og i den påfølgende krangelen forble Ascalon uokkupert. Den ble ikke tatt av korsfarerne før 1153. Godfred gav ham også skylden for hans egen armés mislykkede forsøk på å erobre Arsuf. Da Raimond dro nordover vinteren 1099-1100, var hans første handling fiendtligheter mot Bohemond. Han erobret Laodikea som Bohemond selv nylig hadde tatt fra Alexios. Fra Laodikea dro han til Konstantinopel hvor han allierte seg med Alexios I, Bohemonds mektige fiende. Bohemond forsøkte på dette tidspunktet å ekspandere Antiokia inn i bysantinsk territorium og nektet tvert å oppfylle sin ed ovenfor Østromerriket. Nederlag. Raimond sluttet seg til det mindre, og til slutt mislykkede, korstoget i 1101 hvor han ble beseiret ved Merzifon i Anatolia. Han unnslapp og dro tilbake til Konstantinopel. Raimond reiste sjøveien fra Konstantinopel til Antiokia i 1102. Der ble han fengslet av Tancred, regenten i Antiokia under Bohemonds fangenskap. Han ble kun sluppet fri etter at han lovet å ikke forsøke seg på erobringer i området mellom Antiokia og Akre. Han brøt umiddelbart sitt løfte, angrep og erobret Tartus og begynte å bygge en borg på Mons Peregrinus («pilegrimsfjellet») som skulle hjelpe ham i hans beleiring av Tripoli. Han fikk hjelp fra Alexios I som foretrakk en vennligsinnet stat i Tripoli for å balansere den fiendtlige staten i Antiokia. Ektemaker og barn. Raimond IV av Toulouse var gift tre ganger og ble bannlyst to ganger for forbudte grader av blodskam. Hans første kone var hans kusine og mor til hans sønn Bertrand. Hans andre kone var Matilda (Mafalda), datter av kong Roger I av Sicilia. Raimonds tredje kone var Elvira, den illegitime datter av kong Alfonso VI av Castilla, den spanske kongen som kjempet innbitt mot maurerne. Raimond døde i 1105, før Tripoli ble erobret. Han ble etterfulgt av hans nevø William-Jordan som i 1109 med hjelp fra kong Baldwin I av Jerusalem, til slutt erobret byen og etablerte grevskapet Tripoli. William ble avsatt samme år av Raimonds sønn Bertrand, og grevskapet forble i grevene av Toulouses eierskap gjennom det 12. århundret. Raimond av Toulouse ser ut til å ha blitt drevet både av religiøse og materielle motiver. På den ene siden aksepterte han oppdagelsen av den hellige lansen og takket nei til kongetittelen i Jerusalem, men på den andre siden kunne han ikke motstå fristelsen i et nytt territorium. Raimond av Aguilers, en geistlig i Raimonds armé, skrev en beretning om korstoget fra Raimonds synsvinkel. Deoria (distrikt). Deoria (hindi: देवरिया जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Deoria. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 948 i 2011. Huset Balšić. Huset Balšić var av en montenegrinsk høvdingefamilie og lyktes i 1356 å tilkjempe seg makten i staten Zeta. Deres makt varte i drøye 100 år. Etter at kong Stefan Uroš IV Dušan av den serbiske staten Raška døde i 1355, lyktes en lokal høvding – Balša I – å ta makten i den vestlige delen av Zeta. Dermed gikk makten over fra det serbiske Huset Nemanjić til den nye, lokale fyrstefamilien. Balša lyktes i å bekjempe fyrstene av Hercegovina og erobre Kotor, Skadar; og Prizren i 1385. Han fremmet handel og innførte dinaren som felles valuta langs hele kysten. Venezia fikk derimot fotfeste i Kotor (Catarro) på 1300-tallet, og føydalherrene i Onogošt (Nikšić) lot seg også overtale til å støtte venetianerne. Fra denne tiden var det lokale Huset Crnojević i Onogošt en konstant, venetiansk-støttet trussel mot Balšić'ene, som nå også stod foran trusselen fra Det osmanske rike og led et knusende militært nederlag mot tyrkerne allerede i 1385. Balšić-herskernes allianse med Serbia førte i lengden til nederlag i kampen mot osmanerne, men i mellomtiden spilte Đurađ II Stracimirović Balšić et dyktig, oppholdende diplomatisk spill mellom venetianerne og tyrkerne. I 1403 gikk herskerne i Zeta offisielt over til serbisk, ortodoks kristendom som statsreligion. Fra 1421 til 1451 var Zeta direkte styrt av serbiske ledere. i 1451 manøvrerte Huset Crnojević seg endelig til makten i Zeta, og Balšić-dynastiets tid var over. Azamgarh (distrikt). Azamgarh (hindi: आज़मगढ़ ज़िला, urdu: اعظم گڑھ ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Azamgarh. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 949 i 2011. EM i friidrett 2002 – Tikamp herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Tikamp herrer ved EM i friidrett 2002 i München, Tyskland. Norge var ikke representerte i øvelsen. Morris Fisher. Morris Fisher (født 4. mai 1890 i Ohio død 23. mai 1968 i Honolulu på Hawaii) var en amerikansk skytter som konkurrerte under OL 1920 i Antwerpen og OL 1924 i Paris. Fisher ble olympisk mester i skyting tre ganger under OL 1920 i Antwerpen. Han vant både den individuelle og lagskytingen i 300 meter rifle. Han var også med på det amerikanske laget som vant lagskytingen 300 meter armégevær liggende. Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han to gullmedaljer, individuelt og i lagskyting med frigevær. Balša I. Balša I var en serbisk eller montenegrinsk høvding som i 1356 lyktes å tilkjempe seg makten i staten Zeta (Montenegro). Han grunnla dermed Huset Balšić, som hersket i Zeta i drøye hundre år. Etter at keiser Stefan Uroš IV Dušan døde i 1355, lyktes det Balša å ta makten i den sydlige delen av Zeta. Balša kjempet mot fyrstene av Hercegovina og erobret Kotor, Skadar og etterhvert Prizren i Kosovo i 1385. Han fremmet handel og innførte dinaren som felles valuta langs hele kysten. Venezia fikk derimot fotfeste i Kotor (Catarro) på 1300-tallet, og føydalherrene i Onogošt (Nikšić) lot seg også overtale til å støtte venetianerne. Fra denne tiden var det lokale Huset Crnojević i Onogošt en konstant, venetiansk-støttet trussel mot Balšić-ene, som nå også stod foran trusselen fra Det osmanske rike. Han ble etterfulgt av sin sønn Đurađ I av Zeta. Ǝ. Ǝ og ǝ ("E" opp-ned) er den åttende bokstaven i det pan-nigerianske alfabetet mellom e og ẹ. I Unicode kodes Ǝ som U+018E (Ǝ) og U+01DD (ǝ). E 01.2 Cheomseongdae. "Cheomseongdae" er et astronomisk observatorium i Gyeongju i Sør-Korea. Cheomseongdae betyr "tårnet for stjerneobservasjoner" på koreansk. Cheomseongdae er et av Øst-Asias eldste fremdeles eksisterende observatorier i sitt slag og en av de eldste vitenskapelige installasjonene i verden. Den daterer seg tilbake til 7. århundre og til kongedømmet Silla og dets hovedstad som lå i Gyeongju. Cheomseongdae ble klassifisert som landets nasjonalskatt nr. 31 den 20. desember 1962. Overblikk. Ifølge "Samguk Yusa" ble Cheomseongdae konstruert under Dronning Seondeok (632-647) nær kongedømmets hovedstad. Tårnet består av 362 biter av granitt som noen mener skal representere månekalenderens 362 dager. Noen undersøkelser av tårnet har konkludert med at det finnes 366 steinerblokker. Det består av 27 sirkulære lag med steiner (noen mener dette har å gjøre med at Dronning Seondeok var ansett som den 27. herskeren av Silla) rundt en firkantet kjernestruktur. 12 av lagene er nedenfor vinduet og 12 er over. Tårnet er 5,7 meter i diameter ved foten og 9,4 meter høyt og fylt opp med jord opp til vindusnivået. Konstruksjonsmetoden er den samme som for tempelet Bunhwangsa i Gyeongju. Noen mener at Cheomseongdae ikke var egnet for astronomiske observasjoner. Andre mener at tårnet ble benyttet til astrologi og ikke astronomi, selv om det i sin samtid var liten forskjell på dette. Noen vitenskapsmenn mener at Cheomsongdae sitt utseende var sterkt influert av buddhisme, og viser til likhetene med Mount Sumeru som er verdens senter i henhold til buddhistisk mytologi. Mau (distrikt). Mau (hindi: मऊ ज़िला, urdu: مئو ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Mau. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 946 i 2011. Cavtat. Cavtat sett fra en høyde i øst. Cavtat er en kystby i det sørøstligste Kroatia, i Dubrovnik-Neretva fylke. Byen er senter for kommunen Konavle, og ligger 20 km nordøst for grensen mot Montenegro. Den har drøye 2 000 innbyggere, og er i dag en turistby ikke langt fra Dubrovnik lufthavn. Cavtat ble grunnlagt av grekerne som "Epidaurus" og kom i 228 f.Kr. under romersk styre. Under de slaviske invasjonene fra 600-tallet ble byen ødelagt, og innbyggerne grunnla byen Ragusa (Dubrovnik) på et sikrere sted, 15 km lengre nordvest. Den har historisk vært underlagt en rekke stater – de serbiske statene Raška og Zeta i høymiddelalderen, deretter tidvis Hercegovina og ikke minst handelsrepublikken Venezia på 1400-tallet. Cavtat og området Konavle var et viktig jordbruksområde med dyrking av hvete i middelalderen og moderne tid. Området har mye kalkstein og frodig vegetasjon. Ballia (distrikt). Ballia (hindi: बलिया ज़िला, urdu: بالیا ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Ballia. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 942 i 2011. Primo Magnani. Primo Magnani (født 31. mars 1892 død 17. juni 1967) var en italiensk syklist som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Magnani ble olympisk mester i sykkel under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen 4000 meter banesykling foran Storbritannia. De andre syklistene på laget var Arnaldo Carli, Ruggero Ferrario og Franco Giorgetti. Det var åtte lag med fire syklister på hvert lag som deltok i konkurransen som ble avviklet i cupform. Italia slo Frankrike i kvartfinalen og Sør-Afrika i semifinalen. Veive. Veive er i etruskisk mytologi en gud som representerer helbredelse og legekunst, og ble senere assosiert mede den greske Asclepius. Veive var en av de gamle gudene og ble overtatt av romerne som "Veiovis" eller "Vediovis". Han ble mest dyrket i Roma og Bovillae i Latium. Templene på Kapitolhøyden og på Tiberøya ble reist til hans ære. Om våren ble geiter ofret for å unngå pest. Veive eller som den romerske Veiovis er portrettert som en ung mann som holder en bunke med piler eller gnistrende lyn i sine hender og er fulgt av en geit. Studiene av Veive / Vediovis er svake og uklare. Han er også funnet i den italiske stammen sabineres gudesystem. Han er vanskelig å forstå og tolke da hans nytte og bruk synes å ha blitt utviklet hele tiden. En del trekk: flukten fra underverden, en vulkanisk gud ansvarlig for sumpland og jordskjelv, og senere som vokter og skytsgud for slavene. Gud for bedragere og kriminelle hvor han ble påkalt for å beskytte de riktige hensikter og gi smerte til fiender. Hans tempel var et asyl for de feilaktig forfulgte, og dedikert til beskyttelse for nyankommere til Roma. Han var sannsynligvis en gud for soning og bot og beskytter av rømlinger og kriminelle. Ofringer ble gjort til ham årlig den 7. mars. En festival ble holde den samme dagen som feiret den etruskiske guddommen hvis opprinnelige funksjon hadde gått tapt for romerne. Aulus Gellius har spekulerte, i "Noctes Atticæ", om Veiovis var den motsatte eller en forbannet motpart til Jupiter. Han observerer at begynnelsen av navnet, «ve-», også går igjen i latinske ord som "vesanus", «galskap», og tolker derfor navnet Veiovis som «anti-Jove». Han informerer også at Veiovis mottok ei geit av hunkjønn som offer, ofret "ritu humano". Denne obskure frasen kan enten betyr «”etter skikk av menneskeofring» eller «etter skikk av begravelse». Han har blitt identifisert med Apollon, med Jupiter som barn, og spekulativt som «Anti-Jupiter» (det vil si Jupiter i underverden) som antydet av en fortolkning av navnet. I kunsten ble han avbildet som en ungdom som holdt en laurbærgren og noe piler, stående ved siden av en geit. Han hadde et tempel mellom to av toppene på Kapitolhøyden i Roma hvor hans statue hadde et skjeggløst hode og en bunt piler i høyre hånd. Den sto ved siden av en statue av en geit. Eksterne lenker. Veive Veiovis Ruggero Ferrario. Ruggero Ferrario (født 7. oktober 1897 død 5. april 1976) var en italiensk syklist som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Ferrario ble olympisk mester i sykkel under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen 4000 meter banesykling foran Storbritannia. De andre syklistene på laget var Primo Magnani, Arnaldo Carli og Franco Giorgetti. Det var åtte lag med fire syklister på hvert lag som deltok i konkurransen som ble avviklet i cupform. Italia slo Frankrike i kvartfinalen og Sør-Afrika i semifinalen. Jaunpur (distrikt). Jaunpur (hindi: जौनपुर ज़िला, urdu: جون پور ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Jaunpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 930 i 2011. Arnaldo Carli. Arnaldo Carli (født 30. juli 1901 i Milano, død 14. september 1972) var en italiensk syklist som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Carli ble olympisk mester i sykkel under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen 4000 meter banesykling foran Storbritannia. De andre syklistene på laget var Primo Magnani, Ruggero Ferrario og Franco Giorgetti. Det var åtte lag med fire syklister på hvert lag som deltok i konkurransen som ble avviklet i cupform. Italia slo Frankrike i kvartfinalen og Sør-Afrika i semifinalen. Ƣ. Ƣ og ƣ (Gha [ʁa]) er en bokstav som har blitt brukt i latinsk rettskriving for tyrkiske språk i det tidligere Sovjetunionen (frem til 1940, da latinsk skrift ble byttet ut med kyrillisk skrift, og ƣ ble byttet ut med ғ). Bokstaven ble alfabetisert mellom g og h, Den representerer en stemt velar frikativ – [ɣ] – eller en stemt uvular frikativ – [ʁ] (såkalt «skarre-r»). Språk som tidligere brukte denne bokstaven, som aserbajdsjansk og tatar (jaŋalif-alfabetet), bruker idag den tyrkiske bokstaven ğ. Bokstaven minner om bokstaven g skrevet i gotisk håndskrift. I Unicode kodes ƣ som U+01A2 (Ƣ) og U+01A3 (ƣ). ISO har feilaktig kalt bokstaven «LATIN LETTER OI». G 19 Ghazipur (distrikt). Ghazipur (hindi: ग़ाज़ीपुर ज़िला, urdu: غازیپور ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Ghazipur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 934 i 2011. Franco Giorgetti. Franco Giorgetti (født 13. oktober 1902, død 18. mars 1963) var en italiensk syklist som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Giorgetti ble olympisk mester i sykkel under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen 4000 meter banesykling foran foran Storbritannia. De andre syklistene på laget var Primo Magnani, Arnaldo Carli og Ruggero Ferrario. Det var åtte lag med fire syklister på hvert lag som deltok i konkurransen som ble avviklet i cupform. Italia slo Frankrike i kvartfinalen og Sør-Afrika i semifinalen. Aars og Voss' skole. Aars og Voss' skole ble grunnlagt i 1863 av Jacob Jonathan Aars og cand. mag. Peter Voss i Kristiania. Den var først latin- og realskole og ble senere fullstendig gymnasium og en av de mest søkte høyere undervisningsinstitusjoner i Norge. Skolen var privat til 1918 og en av byens største private høyere skoler. Skolen ble nedlagt i 1969. Skolebygget i St. Olavs gate 33, på hjørnet av Tullinsgate, i ble utført av arkitekt Henrik Thrap-Meyer i 1864-65. Bygget ble revet i 1972 sammen med resten av kvartalet for å gi plass for Radisson SAS Hotel Scandinavia. Det er plantet et kirsebærtre til minne om skolen og høsten 1989 er det reist en byste av Olaf Bull utført av Joseph Grimeland Chandauli (distrikt). Chandauli (hindi: चंदौली ज़िला, urdu: چندولی ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Chandauli. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 937 i 2011. Clark University. Clark University er et privat, uavhengig universitet i Worcester i delstaten Massachusetts i USA. Det ble grunnlagt i 1887 av industriherren Jonas Clark, og er et "liberal arts"-universitet med tungt forskningsfokus. Lærestedet var tidlig ute med forskning og undervisning innenfor psykoanalyse. Ved "Clark" var det 3 071 studenter og 278 vitenskapelig ansatte i 2006. Samme år var skolepengene US$ 31 456 for alle studenter som er folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Harry Stenqvist. Erik Harry Stenqvist (født 25. desember 1893, død 9. desember 1968) var en svensk syklist som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Stenqvist ble olympisk mester i sykkel under OL 1920 i Antwerpen. Han vant det individuelle landeveisrittet og han var med på det svenske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen. Det ble kun kjørt ett landeveisritt under OL i 1920. I lagkonkurransen ble tidene til de fire beste syklistene på hvert lag summert og laget med den beste tiden sammenlagt vant. Varanasi (distrikt). Varanasi (hindi: वाराणसी ज़िला, urdu: وارانسی ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Varanasi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 919 i 2011. Ulrik Frederik Christian Arneberg. Ulrik Fredrik Christian Arneberg (født 15. juni 1829 i Vanse, død 30. oktober 1911 ved Moss) var en norsk jurist, embetsmann og statsråd for Høyre. Arneberg var amtmann i Bratsbergs amt fra 1881 til 1889. Han var statsråd ved Statsrådsavdelingen i Stockholm i Emil Stangs første regjering fra 1889 til 1890. I 1890 ble han justisminister, et verv han hadde frem til 1891. I perioden fra 1892 til 1894 var han stortingsrepresentant fra valgkretsen Brevik. Arneberg avsluttet sin karriere som amtmann i Smaalenene fra 1891 til 1905. Arneberg hadde planer om teologisk utdannelse som sin far, Ulrik Fredrik Christian Arneberg den eldre, som var prost til Vanse. Etter å ha tatt artium i 1846 og senere anneneksamen, begge med meget gode karakterer, besluttet han imidlertid å bytte til det juridiske studium og fikk i 1852 en meget god juridisk embedseksamen. Han hadde hele tiden slitt seg frem med privatundervisning og lån, da hans mor satt uten formue med åtte sønner etter sin manns tidlige død. Arneberg blev først fullmektig hos byfogd Thrap i Kristiania, og da denne døde i 1856, ble han konstituert i embetet. I 1861 ble han høyesterettsadvokat, i 1866 assessor i Kristiania byrett og i 1872 justitiarius samme sted. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1880 og forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1891. Han var også innehaver av den svenske Nordstjerneordenen. Han ble i 1855 gift med Marie Sophie Erneste Motzfeldt, datter av høyesterettsassessor Ulrik Anton Motzfeldt. Clarkson University. Clarkson University er et privat, uavhengig universitet i Potsdam i delstaten New York, USA. Det ble grunnlagt i 1896. Ved "UWY" var det 2 964 studenter og 198 vitenskapelig ansatte i 2006. Samme år var skolepengene US$ 27 090 for alle studenter som er folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Jefferson (elv). Montana rivers — the Jefferson–Beaverhead–Red Rock in the southwest corner. Jefferson River er ei sideelv til elva Missouri. Den er 124 km lang, og ligger i delstaten Montana. Jefferson River regnes som Missouri og dermed Mississippis øverste tilløp. Missouri dannes ved samløpet mellom Jefferson og Madison River nær Three Forks, som har fått navnet ettersom også elva Gallatin møter Missouri bare én kilometer lengre nedstrøms. Sant Ravidas Nagar (distrikt). Sant Ravidas Nagar (hindi: संत रविदास नगर ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Gyanpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 916 i 2011. Clayton State University. Clayton State University er et delstat-eid universitet i Morrow i delstaten Georgia, USA. Det ble grunnlagt i 1969. Ved "Clayton" var det 6 081 studenter og 353 vitenskapelig ansatte i 2006. Samme år var skolepengene US$ 3 688 for alle studenter som er folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til bachelornivå. Coastal Carolina University. Coastal Carolina University er et delstatseid universitet i Conway i delstaten Sør-Carolina, USA. Det ble grunnlagt i 1954. Blant fagtilbudene er business administration, lærerutdanning og marine studier. Ved "Coastal" var det 8 049 studenter og 443 vitenskapelig ansatte i 2006. Samme år var skolepengene US$ 7 500 for alle studenter som er folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradnivå. EM i friidrett 2002 – Stavsprang damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Stavsprang damer ved EM i friidrett 2002 i München, Tyskland som ble avholdt den 9. august. Norge var ikke representerte i øvelsen. Coe College. Coe College er et privat, kristent universitet i Cedar Rapids i delstaten Iowa i USA. Det ble grunnlagt i 1851. Ved "Coe" var det 1 300 studenter og 142 vitenskapelig ansatte i 2006. Samme år var skolepengene US$ 26 390 for alle studenter som er folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradnivå. Mirzapur (distrikt). Mirzapur (hindi: मीरज़ापुर ज़िला, urdu: مرزا پور ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Mirzapur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 929 i 2011. Evan. Evan er i etruskisk mytologi en skjebnegudinne for udødelighet. Hun var en av Lares, en av skytsguddommene. Hun var i følge med Turan, kjærlighetsgudinnen, og ofte tilstede sammen med Turan og hennes unge elsker Atuns (tilsvarende den greske Adonis). Som mange etruskiske guddommer er Evan tidvis vist som en mann, tidvis som en kvinne. Navnet "Evan" betyr på etruskisk «tid» og er beslektet med etruskiske "evi", «tidsforløp», og således knyttet til guddommens funksjon. Evan er også et walisisk navnvariant av «John» eller «Johannes». I drikkevisene fra Norske Selskab er Evan synonym for vinguden Bacchus, som for eksempel i Jens Zetlitz' vise «Evan». Colgate University. Colgate University er et privat, uavhengig universitet i Hamilton i delstaten New York, USA. Det ble grunnlagt i 1819 og har meget høye rangeringer innen "liberal arts"-fagdisipliner. Ved universitetet var det 2 788 studenter og 322 vitenskapelig ansatte i 2006. Samme år var skolepengene US$ 35 030 for alle studenter som er folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradnivå. Marcel Dupré. Marcel Dupré (født 3. mai 1886, død 30. mai 1971), var en fransk organist, pianist, komponist og pedagog. Flere norske organister har studert med ham, blant andre Søren Gangfløt. Biografi. Marcel Dupré ble født i Rouen i Normandie i Frankrike i en musikalsk familie og han var et vidunderbarn. Hans far Albert Dupré var organist i Rouen. Marcel begynte på Paris Conservatoire i 1904. Der studerte han med Louis Diémer og Lazare Lévy (piano), Alexandre Guilmant og Louis Vierne (orgel), og Charles-Marie Widor (komposisjon). I 1914 vant Dupré Grand Prix de Rome for sin kantate "Psyché". I 1926 ble han utnevnt til professor i orgelspill og improvisasjon på konservatoriet, en stilling han beholdt til 1954. Dupré ble berømt for å ha holdt mer enn 2000 orgelkonserter i Europa, USA, Canada og Australia. I 1920 holdt han en konsertserie på ti konserter hvor han fremførte Johann Sebastian Bachs samlede verker på konservatoriet og året etter gjentok han dem i Palais du Trocadéro, begge gangene helt og fullt utenat. Da han ble sponset til å ta en turne i USA, ble hans navn internasjonalt kjent. I 1934 etterfulgte Dupré Charles-Marie Widor som titulær organist i St. Sulpice i Paris, en post han beholdt til sin død i 1971. Fra 1947-1954 var han direktør for Det amerikanske konservatoriet, som bruker Ludvig XVs fløy av Château de Fontainebleau nær Paris. I 1954 etterfulgte han Claude Delvincourt som direktør for konservatoriet i Paris, en jobb han hadde til 1956. Han døde i 1971 i Meudon nær Paris i en alder av 85 år. Som komponist produserte han 65 opusnummer i et bredt spekter av verker. Han underviste også to generasjoner av velkjente organister som Jehan Alain og Marie-Claire Alain, Pierre Cochereau, Jeanne Demessieux, Rolande Falcinelli, Jean Guillou, Jean Langlais og Olivier Messiaen, for bare å nevne noen få. Når man ser bort fra noen få fine verker for folk som ønsker å bli organister, slik som "79 Chorales" op. 28, er de fleste av hans verker fra moderat til svært vanskelige, og noen av dem stiller nesten umulige tekniske krav til utøveren (for eksempel "Évocation" op. 37, "Suite", op. 39, "Deux Esquisses" op. 41 og "Vision" op. 44). De av hans stykker som oftest høres og blir spilt inn, er fra hans tidlige år. Da skrev han "Trois Preludes et Fugues", Op. 7 (1914), hvor det første og det tredje preludiet med ekstremt hurtig tempo, hurtige figurer og krevende pedalbruk ble vurdert som umulig å spille av ingen ringere enn Widor. Faktisk var det ingen andre enn han selv som kunne spille dem de første årene. På mange måter ble Dupré sett på som en Paganini for orgel. Han var en virtuos av høyeste klasse og bidro sterkt til utviklingen av teknikk, både i sin orgelmusikk og i sine pedagogiske verker. På samme måte som for Paganini er hans musikk relativt ukjent for musikere som ikke spiller det instrumentet den er skrevet for. En rettferdig og objektiv kritikk av hans musikk på ta hensynt til det faktum at noen ganger blir vekten på virtuositet og teknikk ødeleggende for musikalsk innhold og substans. Men hans mer suksessfulle verker kombinerer denne virtuositeten med høy grad av musikalsk integritet. Dette gjelder verk som "Symphonie-Passion", "Chemin de la Croix", "Preludes et Fugues", "Esquisses", "Évocation" og "Cortège et Litanie". Dupre gav også ut studieutgaver av orgelverkene til Bach, Händel, Mozart, Liszt, Mendelssohn, Schumann, César Franck og Alexander Glazunov. Han skrev også en orgelskole i 1927, to avhandlinger om orgelimprovisasjon (1926 og 1937) og bøker om harmonisk analyse (1936), kontrapunkt (1938), fuge (1938) og om å akkompagnere gregoriansk sang (1937) i tillegg til essays om orgelbygging, akustikk og musikkfilosofi. Som improvisatør overgikk Dupré trolig alle i det 20. århundre, han kunne ta et gitt tema og spontant veve hele symfonier rundt dem, ofte med utsøkte kontrapunktiske elementer, også inkludert fuger. At han maktet slikt skyldets både hans strålende evner og hans harde arbeid med å skrive ned øvelser på papir når han ikke øvde på sitt orgel eller komponerte. Selv om hovedvekten av hans komposisjoner er for orgel, inkluderer hans verkliste også komposisjoner for piano, orkester og kor så vel som kammermusikk og et antall transkripsjoner. Noen verker ble først publisert av HW Gray. Når de nå er gått ut og ikke lenger er å få tak i, har Crescendo Music Publications begynt å gi dem ut på nytt. Sonbhadra (distrikt). Sonbhadra (hindi: सोनभद्र ज़िला, urdu: سون بھدر ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Uttar Pradesh. Distriktets hovedstad er Robertsganj. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 956 i 2011. Sjampanjestrøm. I astrofysikk er en sjampanjestrøm (engelsk Champagne flow eller Blister) et fenomen i verdensrommet. Lyset fra en nylig skapt stjerne ioniserer en molekylsky og skaper en H II region som ekspanderer utover til den når det interstellare mediet. Den ioniserte hydrogengassen sprer seg da ut som spruten fra en sjampanjeflaske. Tom Chaplin. Thomas Oliver Chaplin (født 8. mars 1979) er frontvokalisten i det britiske bandet Keane. College Misericordia. College Misericordia er et privat, katolsk universitet i Dallas i delstaten Pennsylvania, USA. Det ble grunnlagt i 1924, og ligger ikke langt fra Wilkes-Barre og Scranton. Mer enn 70 % av studentene er kvinner. Ved universitetet var det 2 358 studenter og 257 vitenskapelig ansatte i 2006. Samme år var skolepengene US$ 20 860 for alle studenter som er folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. College of Mount St. Joseph. College of Mount St. Joseph er et privat, katolsk universitet i Cincinnati i delstaten Ohio, USA. Det ble grunnlagt i 1920. Ved universitetet var det 2 358 studenter og 238 vitenskapelig ansatte i 2006. Samme år var skolepengene US$ 20 050 for alle studenter som er folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. College of New Jersey. College of New Jersey er et delstatseid universitet i Ewing i delstaten New Jersey, USA. Det ble grunnlagt i 1855. Ved universitetet var det 6 934 studenter og 703 vitenskapelig ansatte i 2006. Samme år var skolepengene US$ 10 553 for alle studenter som er folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til mastergradnivå. Kilpisjärvi (innsjø). Kilpisjärvi (eller "Gilbbesjävri", nordsamisk: "Gilbbesjávri") er en innsjø på grensen mellom Finland og Sverige. Den ligger i den nordvestre delen av Enontekis kommune ved stedet Kilpisjärvi i den "finske armen" i Lappland i det nordvestligste Finland. På den svenske siden ligger sjøen i Kiruna kommun i Norrbottens län (Lappland). Kilpisjärvi ligger i De skandinaviske fjellene. På den finske siden ligger fjelltoppene rundt 300–550 meter, og på den svenske siden rundt 300 meter over sjøens vannflate. Strendene er tørre, karrige og steinete. Det mest kjente fjellet ved sjøen er Saana. Kilpisjärvi er todelt, og deles av et sund ved "Salmivaara" i den nordlige (øvre) "Ylinen Kilpisjärvi" (nordsamisk: "Bajit Gilbbesjávri") og i den sørlige (nedre) "Alanen Kilpisjärvi" eller "Alajärvi" ("Vuolit Gilbbesjávri" eller "Vuolle-Gilbbesjávri"). Innsjøen har utløp gjennom Könkämä älv, Muonio älv og endelig Torne älv til Bottenviken. Kilpisjärvis sammenlagte overflate utgjør 37 kvadratkilometer. Det største dypet på 57 meter ligger i den sørlige delen. I den nordlige delen er det størsta dypet på 47 meter. Gjennomsnittlig dybde er 19,5 meter. Innsjøen er islagt til slutten av mai og sjøen fryser til i begynnelsen av november. Fiskebestand. Harr, røye, sik og ørret er de viktigste fiskeartene i Kilpisjärvi. Siken er utplassert i sjøen. Kilpisjärvi er ikke et godt fiskevann. Et tegn på detta ses i den årlige sportsfiskekonkurransen "Vain kaksi kalaa (Bare to fisker)", som arrangeres i begynnelsen av mai. Til tross for et deltagerantall på flere tusen våren 2006, resulterte konkurransen i null fangede fisker som oppfylte målene i henhold til konkurransereglene. College of Saint Benedict. College of Saint Benedict er et privat, katolsk universitet i Saint Joseph i delstaten Minnesota, USA. Det ble grunnlagt i 1887, og er et kvinneuniversitet som har partneravtale med det tilhørende mannsuniversitetet i samme delstat – Saint John’s University. Studentene ved de to universitetene studerer sammen, og deler universitetenes ressurser. Ved universitetet var det 2 059 studenter og 178 vitenskapelig ansatte i 2006. Samme år var skolepengene US$ 24 924 for alle studenter som er folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til bachelornivå. Saana. Saana (nordsamisk: "Sána") er et fjell ved Kilpisjärvi i den nordvestlige delen av Enontekis kommune i finsk Lappland. Den høyeste toppen ligger 1029 moh, og 556 meter over den nærliggende innsjøen Kilpisjärvi. Fjellet er et populært vandringsmål. Saint John’s University. Saint John's University er et privat, katolsk universitet i Collageville i delstaten Minnesota, USA. Det ble grunnlagt i 1857. "SJU" er et partneruniversitet med det like store lærestedet College of Saint Benedict i Minnesota. "SJU" har mannlige studenter, mens "CSB" har kvinnelige. Ellers deler de to lærestedene sine ressurser og lærekrefter. Ved universitetet var det 2 044 studenter og 164 vitenskapelig ansatte i 2006. Samme år var skolepengene US$ 24 924 for alle studenter som er folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradnivå. Archaeocindis johnbeckeri. "Archaeocindis johnbeckeri" er den eneste arten i slekten "Archaeocindis". Den er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Den finnes i Kuwait. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Cicindis horni. "Cicindis horni" er den eneste arten i slekten "Cicindis". Den er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Archastes. "Archastes" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World College of Saint Elizabeth. College of Saint Elizabeth er et privat, katolsk universitet for kvinner i Morristown i delstaten New Jersey, USA. Det ble grunnlagt i 1899 og fokuserer på "Liberal Arts". Det er det eldste kvinne-lærestedet i new Jersey og et av de første katolske læresteder i USA som lot kvinner ta akademiske grader. Ved universitetet var det 1 982 studenter og 197 vitenskapelig ansatte i 2006. Samme år var skolepengene US$ 21 120 for alle studenter som er folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradnivå. Archileistobrius. "Archileistobrius" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Leistus. "Leistus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. To arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling. Oversikten har med de europeiske artene. Systematikken følger Carabidae of the World. Aubø. Aubø er en øy i Ryfylke. Øyen er en av Sjernarøyane, som hører til Finnøy kommune i Rogaland fylke. Bjergøy, Aubø og Kyrkjøy er knyttet sammen med broer/vegfylling (fylkesvei 611). På Aubø ligger Sjernarøy Oppvekstsenter og en barnehage. Her går elever fra første til syvende klasse. Ungdomselevene må dra til Finnøy for å gå på skole der. Tidligere lå banken på Aubø, men ble nedlagt i 2008. I dag er det bankfilial i butikken på Eriksholmen. Į. Į og į ("I" med ogonek) er en bokstav i det latinske alfabetet som brukes bl.a. på litauisk. På litauisk viser ogonek at vokalen skal ha lang uttale – [iː]. Į regnes som en egen bokstav, og er den fjortende i rekken mellom I og Y. Į brukes også på Älvdalsk, og er den trettende bokstaven i rekken. Som på polsk markerer ogonek at vokalen skal uttales nasalt. I Unicode kodes Į som U+012E (Į) og U+012F (į). I 06 Nebria. "Nebria" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Fem arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Langfjorden (Skjervøy). Langfjorden er en fjord på sørsiden av Arnøya i Skjervøy kommune i Troms. Fjorden strekker seg 8,5 km nordover til Langfjordbotn. Fjorden har innløp mellom Innerbergneset i vest og Haugnesodden i øst. Bygda på østsida av fjorden heter Langfjorden og er tynt befolket. Den lille bygda Akkarfjord hører sammen med bygda Akkarvik og ligger på vestsiden av fjorden ved innløpet. Herfra går Akkarvika nordvestover og inn til bygda Akkarvik. Videre innover i fjorden er det lite bosetning. Fv347 går langs hele østsiden av fjorden, mens Fv348 går langs vestsiden. College of Saint Rose. College of Saint Rose er et privat, katolsk universitet i Albany i delstaten New York, USA. Det ble grunnlagt i 1920. Ved universitetet var det 5 062 studenter og 464 vitenskapelig ansatte i 2006. Samme år var skolepengene US$ 19 258 for alle studenter som er folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradnivå. Kyllingstad Plogfabrikk. Kyllingstad Plogfabrikk A/S var en fabrikk på Kleppe, på Jæren, som produserte landbruksredskaper. Fabrikken ble stiftet av Ole Kyllingstad i 1883 og var opprinnelig en smie, som drev med reparasjon av landruksredskaper. Etter noen år startet Kyllingstad med produksjon av ploger. Produksjonen økte med årene og nye produkter kom til. I 1920 ble firmaet registrert som aksjeselskap, under navnet Kyllingstad Plog og Maskinfabrikk AS. På grunn av ugunstige konjunkturer gikk selskapet konkurs i begynnelsen av 1920-årene, men startet på nytt, under navnet Kyllingstad Plogfabrikk AS. På 1930- og 1940-tallet økte produksjonen og det ble utviklet mange nye produkter, som blant annet harver og hakker. I etterkrigstiden gikk produksjonen gradvis over til traktormonterte redskaper.I tillegg til ploger produserte fabrikken blant annet husdyrgjødselsprederen Guffen. Både før og etter andre verdenskrig var Kyllingstad en av de viktigste norske produsentene av redskaper for landbruket. I 1967 fikk Kyllingstad "NDC sitt merke for god design", for den 4-skjers traktorplogen Oddson 14". Tidlig på 1980-tallet fikk firmaet økonomiske problem og i 1984 ble selskapet kjøpt opp av Kverneland Group, som i 1986 la ned fabrikken. Notiokasis chaudoiri. "Notiokasis chaudoiri" er den eneste arten i slekten "Notiokasis". Den er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Den finnes i Brasil og Uruguay. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. College of Santa Fe. College of Santa Fe er et privat, uavhengig universitet i Santa Fe i delstaten New Mexico, USA. Det ble grunnlagt i 1947 som "St. Michael's College". Det er også en aftenskole i Albuquerque. Ved universitetet var det 2 004 studenter og 267 vitenskapelig ansatte i 2006. Samme år var skolepengene US$ 26 072 for alle studenter som er folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradnivå. Ų. Ų og ų ("U" med ogonek) er en latinsk bokstav som brukes på flere språk. På älvdalsk er det den 26. bokstaven, og ogonek viser at bokstaven skal uttales nasalt – [ũ]. På litauisk er det den 28. bokstaven, og ogonek viser at bokstaven skal ha lang uttale – [uː]. I Unicode kodes ų som U+0172 (Ų) og U+0173 (ų). U 06 Notiophilus. "Notiophilus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Seks arter er registret fra Norge. Artene i slekten kan skilles fra andre løpebiller ved at pannen har flere markerte furer. Mange av artene er dagaktiv løpebille, men den foretrekker skygge og lever derfor gjerne litt bortgjemt. Den finnes i tilknytning til skog, på åpne vegetasjonsfattige enger, gjerne i veiskråninger og lignende. Larvene lever som predatore. De tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World College of St. Catherine. College of St. Catherine er et privat, katolsk universitet i St. Paul i delstaten Minnesota, USA. Det ble grunnlagt i 1905, og er det største rene college for kvinner i USA. Det faglige fokus ved "Kate" er på helsefag og sykepleieutdanning. Det er også en campus i Minneapolis – den heter College of St. Catherine – Minneapolis og ble grunnlagt I 1887 som "St. Mary's School of Nursing". Den ble integrert som college i 1964 og under dagens navn i 1986. Ved universitetet var det 10 053 studenter og 1 002 vitenskapelig ansatte i 2006. Samme år var skolepengene US$ 26 072 for alle studenter som er folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Opisthius richardsony. "Opisthius richardsony" er den eneste arten i slekten "Opisthius". Den er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Den finnes i USA og Canada. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. College of St. Scholastica. Tower Hall ved College of St. Scholastica College of St. Scholastica er et privat, katolsk universitet i Duluth i delstaten Minnesota, USA. Det ble grunnlagt i 1912. Ved universitetet var det 3 304 studenter og 260 vitenskapelig ansatte i 2006. Samme år var skolepengene US$ 23 574 for alle studenter som er folkeregistrert i USA. Studiene gis opp til mastergradnivå. Paropisthius. "Paropisthius" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge, de fire artene i slekten finnes i Asia, blant annet i India og Kina. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Pelophila. "Pelophila" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredt på den nordlige halvkule. En art er registret fra Norge, den andre finnes i Canada. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Sunnhordland tingrett. Sunnhordland tingrett er en førsteinstansdomstol under Gulating lagdømme. Tingretten ligger i Leirvik og dekker kommunene Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes. Sorenskriver Knut Gramstad er embedsleder, i tillegg er det én dommer og én dommerfullmektig. Sorenskrivergården i Leirvik med hageanlegg er foreslått vernet i verneklasse 2. Gården består av den opprinnelige sorenskriverbygningen som hovedsakelig ble oppført i 1912, men deler av den er eldre, og et nyere bygg. Sorenskriverbygningen er delt i en kontordel og en boligdel. I 1994 ble det oppført en ny bygning bak den opprinnelige som inneholder to rettssaler og arkiver, disse to bygnignene er forbundet med en innglasset gangbro. Det er også et lite uthus til gården. Hardanger tingrett. Hardanger tingrett er en førsteinstansdomstol under Gulating lagdømme. Tingretten ligger i Lofthus og dekker kommunene Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang, og Ulvik. Granvin og Ulvik ble overført til Hardanger tingrett i 2006 da Voss tingrett ble lagt ned. Sorenskriver Klaus Skjeldal er embedsleder, i tillegg er det én dommerfullmektig. Sorenskrivergården i Lofthus med hageanlegg og naust er foreslått fredet i verneklasse 1. Gården består av den opprinnelige sorenskriverbygningen som ble oppført mellom 1920 og 1923 etter tegninger av Einar Oscar Schou. Bygningen har en boligdel og en kontordel med separate innganger, i kjelleren er det et rettslokale som ble innredet i 1993. Gården ligger ned mot mot Sørfjorden og har et naust som antagelig også er tegnet av Schou og oppført samtidig med hovedbygningen. I Hardanger var båten lenge det viktigste fremkomstmiddelet for sorenskriveren. Haugaland tingrett. Haugaland tingrett er en førsteinstansdomstol under Gulating lagdømme. Tingretten ligger i Haugesund og dekker kommunene Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira og Vindafjord. Domstolen ble etablert den 1. april 2008 i nytt tinghus etter at Haugsund og Karmsund tingrett ble slått sammen. Sorenskriver Tine Odland er embedsleder. Helse Fonna. Helse Fonna administrerer sykehus og institusjoner i Haugaland, Sunnhordland og deler av Hardanger. Helse Fonna er ett av fem lokale helseforetak underlagt Helse Vest. Foretaket har over 4 000 ansatte. Art Institute. Art Institute er betegnelsen på amerikanske kunstfaglige universiteter med fokus på eksempelvis billedkunst, fotokunst, arkitektur og scenekunst. Skolene er 3-årige, med studier som retter seg inn mot et akademisk utdanningsløp med praktisk utøvende innretning opp til bachelornivå. Alle "Art Institutes" i USA er private. Art Institutes er akkrediterte som universiteter, og har en sjelden gang også fireårig masterprogram (f.eks Art Institute of Boston. Lærestedene har ofte undervisnings- og utviklingssamarbeid med næringsliv, for eksempel mediebedrifter og reklamebransjen. Xiahe. Xiahe (kinesisk: 夏河县; pinyin: " Xiàhé Xiàn") er et fylke i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefekturet Gannan for tibetanerne. Geografi. Byen Xiahe, senteret i fylket, ligger på meters høyde, ved bredden av elven Daxia. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kultur og religion. I byen Xiahe er klosteret Labrang, som er et av de viktigste innen Gelugpa innen tibetansk buddhisme, som den 15. dalai lama, Tenzin Gyatso, tilhører. Eksterne lenker. Xiahe Antoon Mostaert. Antoon Mostaert C.I.C.M. eller "Antoine Mostaart", eller (田清波, "Tian Qingbo", født 10. august 1881 i Brugge i Belgia, født 2. juni 1971 i Tienen), var en katolsk kinamisjonær tilhørende kongregasjonen Congregatio Immaculati Cordis Mariae (C.I.C.M). Hans mongolske navn var "Tiyen Baγsi" eller "Nom-un Baγsi Tiyen". Han studerte både kinesisk og mongolsk før han som katolsk prest ble sendt til Kina, der han med base i småbyen Boro Balγasu sør i Ordosregionen virket som misjonær 1906-1925. Hans tidlige akademiske virke kretset om Ordos-dialekten, med studier av språkets fonologi og utarbeidelsen av en ordbok. Han oversatte også katolske verker fra kinesisk til mongolsk. Et annet forskningsfelt var språket monguorisk. I årene 1925-1948 bodde han i Beijing, der han for det meste bedrev forskning. I 1948 dro han til USA, der han virket til han ble pensjonist og kom hjem til Belgia i 1965. I tillegg til lingvistikk forsket han også på etnografi og folklore. I 1926 begynte han arbeide med å analysere Mongolenes hemmelige historie. Generelt kan det antas at pater Mostaert var den vestlige akademiker under 1900-tallet som hadde best innsikt i og beherskelse av mongolsk språk. Nicholas Poppe kalte ham "…the most outstanding scholar in the field of Mongolian studies." Mostaert var meget hjelpsom overfor andre forskere, både kinesiske og vestlige, og hans vitenskapelige betydning kan ikke på langt nær utledes alene fra publikasjoner utgitt under hans eget navn. Hans viktigste disippel var Henry Serruys, som arbeidet med mongolsk historie ig forholdet mellom mongolerne og Ming-dynastiet. Mostaerts private bibliotek er nå inkorporert i i Leuven i Belgia. Verker i utvalg. Han arbeidet også mye med 華夷譯語 / 華夷譯語 "Huayi yiyu", som likesom "Mongolenes hemmelige historie" er en opprinnelig mongolsk tekst transkribert og så oversatt til kinesisk. Dette arbeidet fikk han ikke publisert, men etter hans død utkom det i 1977, redigert av Igor de Rachewiltz som Nanjings aeronautiske og astronautiske universitet. Nanjings aeronautiske og astronautiske universitet (kinesisk: 南京航空航天大学, pinyin: "Nánjīng Hángkōng Hángtīan Dàxué", offisielt engelsk navn: "Nanjing Aeronautics and Astronautics University") er et universitet i Nanjing i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Universitetes kinesiske kortform er Nanhang 南航. Skolen ble grunnlagt i oktober 1952, og gjennomgikk flere navneskifter til det fikk det nåværende i 1993. The MacArthur Fellows Program. The MacArthur Fellows Program eller MacArthur Fellowship er en personrettet finansiell støtteordning med store tildelinger hvert år fra "John D. and Catherine T. MacArthur Foundation". Tildelingene skjer til mellom 20 og 40 amerikanere eller personer bosatt i USA, av alle aldre og som virker innen alle slags felter. Det skal være personer som "«show exceptional merit and promise for continued and enhanced creative work.» Beløpet er (pr. 2008) på 500,000 dollar, og utbetales i rater hvert kvartal i fem år. Frem til 2007 hadde stiftelsen utdelt mer enn 350 millioner dollar; ikke som belønning, men som spore til fortsatt kreativt og innovativt virke. Man kan ikke sende inn søknader, men folk nomineres anonymt og nominasjonene behandles av en anonym komite. Hele prosessen er konfidensiell. Torneå. Torneå (finsk: Tornio, nordsamisk: "Duortnus") er en by og kommune i landskapet Lappland i Finland. Byen ligger ved Torne älv og grenser til Sverige, over elven for Torneå ligger den svenske byen Haparanda. Torneå har om lag 22 340 innbyggere og et areal på 1 227,09 km². Den ortodokse kirken i Torneå Fokker C.X. Fokker C.X var et biplan rekognoseringssfly/lett bombefly fra Mellomkrigstiden Konstruksjon og bygging. Fokker C.X ble introdusert i 1934. Det hadde en besetning på to, flyver og en observatør/skytter. Flyet ble opprinnelig utviklet for hæren i Nederlandsk Østindia for å erstatte Fokker C.V. Flyet var som alle Fokker-konstruksjoner på den tiden en blanding av tre og metall, med vinger av tre mens flykroppen var en sveiset ramme, dekket med aluminiumsplater foran og tekstilduk lenger bak. Prototypen ble bygget i 1934 med en Rolls-Royce Kestrel motor. Hæren i Nederlandsk Østindia bestilte 13 C.X, men de ble raskt tilsidesatt i rollen som rekognosering/lett bombefly av det amerikanske flyet Martin B-10. Inntil det japanske angrepet på Nederlandsk Østindia i 1941 ble Fokker C.X brukt som øvelsesfly og for å slepe mål. Det nederlandske flyvåpnet bestilte 16 C.X og ytterligere 4 med Kestrel IIS motorer, disse ble senere byttet ut med Kestrel V motorer da Kestrel IIS ikke var særlig pålitelige. To C.X ble levert til den spanske republikken og fire C.X ble levert til Finland. Finnene lisensproduserte 35 C.X inntil 1942. De lisensproduserte finske flyene ble utstyrt med Bristol Pegasus XII motorer. Disse ble bygget i fra 1938 til 1942. Flyene ble brukt både under Vinterkrigen og Fortsettelseskrigen til ulike spaningsoppdrag helt til 1944 da Finland fikk raskere fly til erstatning for C.X. Syv fly overlevde krigen og ble etterhvert faset ut fra tjeneste. Det aller siste av typen ble brukt til målflyvning og det havarerte i 1958. Harvard-Yenching Institute. Harvard-Yenching Institute (kinesisk: 哈佛燕京學社) er et uavhengig institutt opprettet i fellesskap av Harvard University i USA og det daværende Yenchinguniversitetet i Beijing i 1928. Instituttet forestår høyere utdannelse i humaniora og sosialvitenskaper i relasjon til Sørasia og Sørøstasia. Det fikk fra begynnelsen finansiering fra Charles Martin Hall. Instituttet har sitt sete i Cambridge i Massachusetts i USA. Det er finansielt og rettslig uavhengig. Det støtter østasiastudier gjennom sitt bibliotek Harvard-Yenching Library. Eksterne lenker. Yenching Cheongsam. Kvinne i tradisjonell qipao (Hongkong, 1904). Øvre del av kjolen er skjult under en vid kappeskjorte. Det er vanlig med fine stoffer som silke eller sateng med sparsomt materialforbruk. Cheongsam er ikke daglig antrekk, men beregnet for særlige anledninger. Ordene Cheongsam og Qipao. thumb Ordet «Cheongsam» (長衫), som betyr "lang drakt", kommer fra kantonesisk, men er opprinnelig fra shanghainesisk ("zǎnze" eller "zansae"). I andre deler av Kina er navnet «Qipao» (旗袍) vanligere. Dette navnet kommer fra mandsjuisk og fra Qing-dynastiet. Mandsjuene opererte med en folkeinndeling i åtte banner (旗 qi) og kalte seg selv "bannermenn" ("bannerfolk" 旗人 "qiren"). Den drakten som mandsjukvinnene i dette systemet bar, ble kalt "bannerdrakt" = "qipao". Historie etter 1911. Etter Qing-dynastiets fall i 1911 levde drakten videre og fikk økt popularitet. Særlig var klesmoten i Shanghai trendsettende, og her ble drakten meget populær i overklassen og i sosieteten. Den ble nå langt mer tettsittende enn den opprinnelig hadde vært, og ble derfor misbilliget av mange. Den nye utformingen kan minne om den vietnamesiske kvinnedrakten "Áo dài". Cheongsam/qipai ble tildels forbundet med de lettsindige 1930-årene i storbyen Stanghai. Ved kommunistenes maktovertakelse i 1949 sørget man for at denne drakten og andre shanghainesiske særegenheter raskt gikk av moten. Kommunistene i Kina innførte istedet for denne drakten varianter av maodressen som en slags reformdrakt for begge kjønn. Men utvandrere og flyktninger fra Shanghai bragte draktmoten med seg til Hongkong der den forble populær. Ettersom den er så tettsittende at den hemmer bevegelsesfriheten noe, var og er den for det meste benyttet ved formelle anledninger. Drakten benyttes gjerne av politikere og filmskuespillere fra Hongkong eller Taiwan. Den ble vist i den populære filmen "Suzie Wongs verden" (The World of Suzie Wong), av hovedrolleinnehaveren Nancy Kwan, og dette gjorde drakten populære i hele verden for en periode tidlig i 1960-årene. Etter år 2000 har det vært en viss renessanse for drakten i Shanghai og annetsteds i Fastlandskina. Anders Winsvolds vei (Oslo). Anders Winsvolds vei (1–35, 10) er en blindvei på Hasle i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går inn fra Haslevangen og løper parallelt med Økernveien til en snuplass ved Alnabanen. Veien er oppkalt etter Anders Winsvold (født 6. desember 1865 i Øvre Eiker, død januar 1942), som var lærer ved Løren skole fra 1900 til 1931. Nordsida av veien utgjøres i hovedsak av industriområdet til vin- og spritprodusenten Arcus og dennes distribusjonsselskap Vectura (tidligere Vinmonopolet). Sørsida har noen boliger, men for det meste industri-/næringsbygg, samt flere tomter som brukes til parkeringsplass. Blomstmålere. Blomstmålere ("Pasiphila "spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Dette er små, slanke målere som minner om artene i den store slekten dvergmålere ("Eupithecia"). De er grå på farge, ofte med et visst grønnskjær, vingene har et mer eller mindre markert, mørkere tverrbånd i midten. De grønne larvene lever på knopper, blomster eller nye blader av ulike busker og trær, som de spinner sammen med silke. Fredløsmåler. Fredløsmåler ("Anticollix sparsata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet på Øst- og Sørlandet i Norge. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 20 – 26 mm), slank, grå måler. Den er litt større enn slekten dvergmålere ("Eupithecia" spp.), som den ellers ligner men ikke er nært beslektet med. Det beste kjennetegnet er at bakvingen er markert innbuktet ved bakhjørnet. Forvingen er grå, middels bred. Langs forkanten er det oftest noen firkantede, mørke flekker (gjerne fire), men disse kan være utydelige. Midt i vingen er det gjerne to – tre små, trekantede, svarte flekker, men ikke spor av noe mørkt tverrbånd. Bakvingen er ensfarget grå, ytterkanten ganske sterkt bølgete, særlig er den markert innbuktet utenfor bakhjørnet. Begge vingepar har små, svarte flekker langs ytterkantene. Larven er slank, grønn på ryggen og blekgrønn på buken, med en smal, hvit sidestripe. Den har spredte, korte, lyse børster. Levevis. Larvene lever bare på blader og blomster av fredløs ("Lysimachia vulgaris"), og arten finnes bare der denne vokser. De voksne målerne flyr i juni – juli, larvene kan man finne fra juli til september. Arten overvintrer som puppe. Utbredelse. Arten finnes i hele Europa og også i Nord-Asia. I Norge er den funnet på Østlandet og på Sørlandet vestover til Vest-Agder. British Ale. British Ale er en fellesbetegnelse for flere, men ikke alle, typer overgjæret øl med opphav på de britiske øyer. De ulike typene British Ale varierer sterkt i både smak, styrke og farge. Alkoholinnholdet ligger som regel mellom 4 og 6% alkohol. Fallout 3. "Fallout 3" er et action-rollespill utviklet av Bethesda Game Studios, og det tredje store spillet i "Fallout"-serien. Spillet ble utgitt i Nord-Amerika den 28. oktober 2008, i Europa og Australia den 30. oktober 2008, samt i Storbritannia den 31. oktober 2008. Videospillet er tilgjengelig for spillkonsollene PlayStation 3 og Xbox 360, i tillegg til operativsystemet Windows. Handlingen i "Fallout 3" er satt til år 2277, 36 år etter handlingen i "Fallout 2" og 200 år etter atomkrigen som ødela spillverdenen i en alternativ etterkrigstid. Spillet plasserer spilleren i rollen som en beboer i «Vault 101», et tilfluktsrom bygget for å beskytte et fåtall mennesker fra radioaktivt nedfall. Når spillerkarakterens far forsvinner under mystiske omstendigheter, må spilleren flykte fra tilfluktsrommet og reise ut i ruinene av Washington, DC for å finne ham. På veien møter spilleren mange andre overlevende, og må slåss mot hordene av fiender som holder til i ødemarken. Spillet har et kampsystem typisk for action-rollespill, men inneholder også elementer fra skrekk- og førstepersonsskytespill. Fallout 3 ble godt mottatt av kritikere, som blant annet roste spillets åpne gameplay. NPD Group anslår at spillet solgte over 610 000 eksemplarer den første uken etter utgivelsen, circa 110 000 mer enn hva utviklerens forrige spill, ', solgte i sin første uke. Gameplay. Spilleren vil i følge utviklerne få mange valg underveis, og man vil få anledning til å bevege seg rundt i en verden som formodentlig er like stor som Cyrodiil i "The Elder Scrolls IV: Oblivion|TES IV: Oblivion". Kampsystemet er en hybrid av real-time og turbasert. Man vil også få en mulighet til å angripe forskjellige av fiendens kroppsdeler, for å påføre variert skade. Spillet kan spilles fra første- eller tredjepersonsperspektiv. Mottakelse. Den første offisielle anmeldelsen er å finne i "Official Xbox Magazine", som gav spillet 10/10. Anmelderen kom med følgende uttalelse: "«Our 40-ish hours of game time over four days at Bethesda's Maryland HQ went by on fast-forward. We often forgot to eat, and we begrudged bathroom breaks. Games this captivating don't come along often. Between its engrossing story, ginormous world, well-crafted RPG side, and white-knuckle FPS combat, Fallout 3 completely, utterly gives you your $60 worth.»" Høg-Gia. Høggia eller Høg-Gia er et fjell i Folldal kommune i Hedmark fylke. Høyden er 1641 moh, og det er det 15. høyeste fjellet i fylket med en primærfaktor på minst 50 meter. Bergljot. Bergljot er et kvinnenavn med opprinnelse i norrøne "bjǫrg", «hjelp, redning», eller "bjarga", «å redde», og "ljótr", som kan bety «lys, skinnende» eller «stygg». "Bergljót" er en norrøn, islandsk og færøysk form av navnet. "Bergljot" er også kjent brukt som mannsnavn i Norge fram til 1600-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Øyvind Ihlen. Øyvind Ihlen (født 1968) er en norsk professor og musikkjournalist. Ihlen var Redaktør i fanzinene Panic (1984–1987) og Absolute Musique (1987–1988) og deretter redaktør for Norsk Rockforbunds magasin Rock Furore (1988–1992). Ihlen er nå ansatt ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo. Hans faglige interesser er innen strategisk kommunikasjon, journalistikk, samfunnsansvar og retorikk. Han har særlig gransket oljebransjens omdømme i media. H II-region. En H II-region er en stjernetåke av glødende gass og plasma som kan være flere hundre lysår i diameter, der stjernedannelse foregår. Unge varme blå stjerner som er dannet fra gassen sender ut rikelig med ultrafiolett lys som ioniserer stjernetåken rundt dem. H II-regioner kan gi opphav til tusenvis av stjerner over flere millioner år. Til slutt vil supernovaeksplosjoner og sterk stjernevind fra de største stjernene spre gassen og etterlate klynger av stjerner, som for eksempel Pleiadene. Navnet 'H II-region' kommer av mengdene med ionisert hydrogen, referert til som H II av astronomer. En "H I-region" er da et område med elektrisk nøytralt hydrogen. Kaltbergtårnet. Kaltbergtårnet ligger på Kvikene i Tynset kommune, Hedmark. Tårnet på Kaltberget (952 m.o.h.) ble satt opp av Heimevernet i midten av 1950- tallet. Det er ikke bare på Kaltberget det er et slikt tårn. Det er oppsatt flere som for eksempel det som ligger på Gråhøa på Innset. Bygget ble bygd i opprinnelig 2. etasjer. 1. etasje hadde køyesenger, ovn, bord, telefon og kjøleskap. Alt som trengs for at man kunne bo der noen dager. 2. etasje hadde vinduer rundt hele bygget, også var det glass tak. Det kunne bli ganske hett inne i ”glasshuset” så når det ble bygd, ble det montert ei takluke for å lufte. Oppe i 2. etasjen fantes det også tegninger fly med navn. Det satt vakter i tårnet hele tiden. To av dem var Mikael Grøtli og Ole Skogstad. De ble varslet om fly som kom og de måtte varsle dem videre til neste vakttårn. Men siden det tok så lang tid å få telefon kontakt, hadde flyene passert for lengst når de endelig nådde frem. Da forsvaret skulle kvitte seg med tårnet, ble det lagt ut for salg. Mikael Grøtli og Kåre Grøtli ble enige om og dele kjøper summen på 50 kr. Tårnet ble stående i flere år ubrukt og begynte og forfalle mer og mer. Etter mange års forfall ble det bestemt av Ya-gryta utmarksråd at bygget skulle restaureres. Etter å ha fått tillatelse fra de som eide bygget, satte arbeidet i gang. Grøtligrenda ble satt til dugnad for og rive panel innvendig, og det som var igjen av ”glasshuset”. Bua ble isolert og ny panel ble lagt, nye vinduer ble det også. Bua ble ferdig snekret og ny malt innvendig i 2008. Nordsjørittet. Nordsjørittet er et 91 kilometer langt landeveisritt fra Egersund til Sandnes i Rogaland. Rittet var tidligere 83 kilometer langt; dette økte til 91 kilometer etter en omlegging av løypetrasséen i 2009. Nordsjørittet var en ide som ble båret frem av Randabergmannen Olav Nybø. Olav Nybø var aktiv i Randaberg Sykle Klubb. Han hadde en ide om å lage et sykkelritt som gikk langs Nordsjøen fra Egersund til Tungenes. For å få dette til måtte han ha hjelp fra andre klubber. Under Rogaland Cyklekrets sitt årsmøte i 1997 ble Olav sin litt spektaulære ide presentert. Nærbø Sykle Klubb og Dalane Sykleklubb var med på ideen. Nordsjørittet ble arrangert for første gang året etter. Men da gikk rittet fra Egersund til Sandnes Sentrum. Det var derfor helt naturlig at Sandnes Sykkelklubb ble med på arrangør siden. Det var første året litt over 208 påmeldte.. Nordsjørittet er åpent for alle som har fylt eller fyller 17 år. Det eneste kravet som stilles til rytterne er at de må bruke sykkelhjelm. I 2009 var det 7 500 påmeldte, 6 750 av disse kom til mål. I 2008 var det 5 090 påmeldte, 4 200 av disse kom til mål. I 2007 var det 3 120 påmeldte, 2 786 av disse kom til mål. I 2006 var det 2 040 påmeldte. I 2005 var det 1 755 påmeldte. I 2004 var det 1 389 påmeldte, 1 207 av disse kom til mål. Løypen går gjennom skog og terreng, langs Nordsjøveien, over Vestlandske hovedvei og på Kongeveien. Deler av løypen går også på landevei med grus- og asfaltunderlag. Absolute Musique. "Absolute Musique" var en fanzine som ble startet av Johnny Hazard (Johnny Liadal) og Kalle (Jan H. Kallevik) vinteren 1985, og kom ut med sitt første nummer i juni 1985. Redaksjonen var skiftende men Kallevik satt som en slags redaktør på de tre første numrene, mens Øyvind Ihlen satt som redaktør på de to siste. Fanzinen hadde hele tiden sitt hovedfokus på norsk og internasjonal undergrunnsmusikk og da spesielt på norske alternative kassettutgivelser. Fokuset på norsk undergrunn videreførte Ihlen da han ble redaktør for Norsk Rockforbunds magasin Rock Furore (1988). Henrikke. Henrikke er et kvinnenavn, en opprinnelig lavtysk feminin form av "Henrik", som har opprinnelse i gammelhøytyske "heim", «hjem, hus», eller "hagan", «innhegning», og "rihhi", «rik, mektig». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Janry. Jean-Richard Guerts (født 2. oktober 1957 i Jadotville i Katanga-provinsen i det daværende Belgisk Kongo), bedre kjent under psevdonymet "Janry", er en belgisk tegneserieskaper som sammen med kollegaen og studiekameraten Tome (psevdonym for Philippe Vandevelde) særlig har gjort seg kjent ved sitt arbeid på den legendariske tegneserien Sprint, samt at de har skapt avleggerserien Lille Sprint. Til å begynne med samarbeida de om både tekst og tegninger, men fra 1987 fikk Tome ansvaret for tekst, mens Janry tok seg av tegningene. Janry starta karrieren som assistent for Francis, Greg, Turk, De Groot og især Dupa. I 1979 begynte han sammen med Tome å bidra til magasinet Spirou og overtok etter få år magasinets tittelserie Sprint etter Nic og Cauvin. Tome og Janry hadde ansvaret for denne serien fram til 1998 og rakk å utgi 14 album, samt at de i tillegg etterhvert kom til å jobbe med avleggerserien Lille Sprint. ART-senteret. ART-senteret er knutepunktet for ART-virksomheten i Norge og er en del av Diakonhjemmet Høgskole Rogaland. Senteret har siden starten i 2007 vært ledet av primus motor for ART i Norge, Knut Gundersen og har i dag seks ansatte. ART (Aggression Replacement Training) er en raskt voksende metode og det er pr i dag kurset om lag 1000 trenere. Det er uteksaminert om lag 100 instruktører gjennom videreutdanning i trening av sosial kompetanse, produsert internasjonalt anerkjente forskningsartikler og skrevet flere bøker og manualer. Senteret fire kjerneområder er 1) videreutdanning, 2) forskning og formidling, 3) fagutvikling og 4) kurs og veiledning. Historikk. Ved instruktørsamlingen i 2006 ble det fremmet et forslag om at Rogaland Høgskole skulle påta seg ansvaret for å koordinere ART i Norge. Metoden var i rask vekst og det var et behov for et knutepunkt som kunne kvalitetssikre fagutviklingen og sørge for at det ble etablert nødvendige standarder. Det var naturlig at denne funksjonen ble lagt til Rogaland Høgskole, der Knut Gundersen allerede i en årrekke hadde stått i spissen for ART i Norge og etablert videreutdanning i trening av sosial kompetanse. Videreutdanning i trening av sosial kompetanse. Videreutdanning i trening av sosial kompetanse er et deltidsstudium som går over to år gir 60 studiepoeng. Grunnleggeren av ART, Arnold P. Goldstein, så svært positivt på å etablere dette studiet, som har vært det eneste av sitt slag i verden siden det ble etablert i 2002. I dag er man i gang med det fjerde kullet og til sammen 100 studenter har blitt uteksaminert. Studiet omfatter mange metoder for trening av sosial kompetanse (som PMTO, De utrolige årene mv), men har hovedfokus på ART. Studentene har forskningspraksis, der man gjennomfører et 10 ukers program i ART, måler effekten av dette og skriver en forskningsartikkel knyttet til praksis. Hovedintensjonen med studiet er å utdanne engasjerte ART-trenere som kan lede og utvikle ART i sine respektive organisasjoner. Studiet samler studenter fra hele landet og har gjennom dette sørget for at mange sterke fagmiljøer har blitt etablert og at disse miljøene er knyttet til hverandre. Forskning og formidling. Forskningen ved senteret ledes av professor Frode Svartdal og førstelektor Knut Gundersen. Det er produsert to artikler som er utgitt i Psychology, Crime & Law (2005) og Scandinavian Journal of Educational Research (2006). Resultatene viser signifikant økning av prososial atferd og signifikant reduksjon av problematferd. Fagutvikling. Senteret har produsert manualer for ART i barnevernsinstitusjoner og i barnskole. I tillegger har Nettverk og trening av sosial kompetanse og Erstatt aggresjonen vært viktige bidrag i spredningen av metoden. Gjennom samarbeid med Lindøysenteret for barn og unge har senteret oversatt, bearbeidet og utviklet familieART. Det er utviklet kursopplegg for juniorARTtrenere. Kurset er rettet mot ungdom som selv ønsker å bli forbilder, trenere og sosial coach for andre i egen aldersgruppe. Kurs og veiledning. ART-senteret tilbyr et 8 dagers ART-trenerkurs, der man gjennom egentrening og praktisk prøve blir godkjent ART-trener. Dette kvalifiserer også til 15 studiepoengs teoretisk eksamen som avholdes en gang i semesteret. Det gis også 3 dagers trenerkurs i familieART. ART-senteret internasjonalt. ART-senteret har stått for opplæring og implementering av ART på Island og i Russland. I 2009 gjennomføres en effektstudie i Petrozavodsk i Karelen, Russland. Litteratur og kilder. Gundersen, K. & Svartdal, F. Evaluation of a Norwegian postgraduate training programme for the implementation of Aggression Replacement Training. Psychology, Crime & Law (December 2005; 11 (4)) Gundersen, K. & Svartdal, F. Aggression Replacement Training in Norway: Outcome evaluation of 11 student projects. Scandinavian Journal of Educational Research (Vol. 50, Nr.1, February 2006) Gundersen, K., Michell Olsen, T. og Finne, J. (2005). ART – En metode for trening av sosial kompetanse. Trenermanual. Nærbø: Rogaland Høgskole Gundersen, K. & moynahan, l. (2006). Nettverk og sosial kompetanse. Oslo: Gyldendal Akademisk moynahan, l., Strømgren, B. & Gundersen, K. (red) (2005) Erstatt aggresjonen. Aggression Replacement Training og positive atferds- og støttetiltak. Oslo: Universitetsforlaget Salmon, S. og Salte, R. Å. (2008). PEACE4KIDS – ART. Trening av sosial kompetanse med barn. Sandnes: Diakonhjemmet Høgskole Rogaland FamilieART. FamilieART er opprinnelig et canadisk program som er oversatt, bearbeidet og videreutviklet i et samarbeid mellom Lindøysenteret for barn og unge og ART-senteret. Programmet går over minimum 7+2 uker og har til hensikt å fremme generalisering av ny atferd til hjemmet og gi hele familien redskap til å løse relasjonelle utfordringer. Gjennom programmet settes foreldrene bedre i stand til å veilede sine barn i å ta i bruk det de trener på i ART. FamilieART er ment som et supplement for barnas ART-trening, heller enn et selvstendig program. Treningene foregår i grupper for fire til åtte familier og trenes en gang i uken. Opprinnelse. FamilieART har gjennom mer enn 10 år blitt utviklet av Robert Calame og Kim Parker ved Batshaw Youth and Family Center i Quebec, Canada. I Norge har familieART vært en del av behandlingsopplegget ved Lindøysenteret i Stavanger siden 2007 og det rapporteres om signifikant effekt av programmet. Beskrivelse av programmet. Programmet trenes ukentlig i 7 uker, samt to tilleggstreninger som gjennomføres om lag en og tre måneder etter syvende trening. De første tre treninger deltar bare foreldrene / foresatte. Her får foreldrene innføring i ART, de kartlegger treningsbehov og trener på å rollespille. Fra fjerde trening får barn / ungdom delta i gruppen. Det legges vekt på at hver enkelt familie får anledning til å finne konstruktive løsninger til utfordrende situasjoner i hjemmet. Løsningene rollespilles foran resten av gruppen, som i sin tur gir positive tilbakemeldinger til familiene. Programmet er i stor grad bygget opp etter samme prinsipper og struktur som ART. Det trenes i sentrale ferdigheter som å gi komplimenter, takle klage og kritikk, formidle klage og kritikk, forhandle, stå imot gruppepress mv. Opplæring. ART-senteret tilbyr tre dagers trenerkurs, der deltakerne trenes igjennom et familiART-program. Fugløyfjorden (Karlsøy). Fugløyfjorden eller Fugløysveet er en fjord ytterst i havgapet i Karlsøy kommune i Troms. Fjorden ligger på vestsiden av Nord-Fugløya og nordøst for Vanna, og strekker seg 17 km sørøstover til Fugløysundet. Fjorden har innløp i nord mellom Store Grimsholmen i vest og Fugløykalven fyr i øst. I vest går Skipsfjorden sørover på Vanna. På nordsiden av Vanna ligger også Store Skogøya. Eljas Erkko. Juho Eljas Erkko (1. juni 1895 i Helsingfors, død 20. februar 1965 i Helsingfors) var en finsk politiker og Finlands utenriksminister mellom 1938 og 1939. Fernando Álvarez de Toledo. Don Fernando Álvarez de Toledo y Pimentel, tredje hertug av Alba (født 29. oktober 1507 i Piedrahita i Castilla, død 11. desember 1582 i Lisboa) var en spansk hærfører. Han var guvernør i De spanske Nederlandene fra 1567 til 1573, og fikk tilnavnet «jernhertugen» av protestantene på grunn av sitt harde styre og felttog under Åttiårskrigen. Militær karriere. Albas bestefar, Fadrique Álvarez de Toledo, gav Alba tidlig en militær utdannelse. Alba deltok i slaget ved Pavia i 1525, trass sin unge alder. I 1535 deltok han i beleiringen av Tunis, og senere ledet han forsvaret av Perpignan i seieren over franskmennene. I 1547 utmerket han seg i slaget ved Mühlberg, der Johann Fredrik I av Sachsen ble beseiret. Han deltok også i den påfølgende beleiringen av Wittenberg, der Johann Fredrik ble tvunget til å gå av som kurfyrste. I 1552 ledet Alba en hær som invaderte Frankrike, men greide ikke å erobre Metz, tross en beleiring over flere måneder. Han ble senere overflyttet til Italia der han ble øverstkommanderende for alle keiserens styrker, men klarte ikke å nedkjempe franskmennene. Etter Karl Vs avgang fikk Alba fortsette under den nye kongen Filip II. Filip instruerte imidlertid Alba om at han måtte unngå da aller hardeste virkemidlene, og etter at Alba hadde erobret Campagna og stod ved Romas porter, måtte han på instruks fra kongen inngå en fredsavtale. I 1559 ble Alba sendt til Paris for å fremforhandle en fredsavtale med franskmennene. Forhandlingene omfattet også det kommende ekteskapet mellom Henrik II av Frankrikes datter Elisabeth av Valois og kong Filip. Forhandlingene ledet fram til fredsavtalen i Cateau-Cambrésis og til Filip og Elisabeths giftemål. Alba i Nederlandene. a> fra første halvdel av 1500-tallet. I 1567 sendte Filip Alba til Nederlandene med en hær på 12 000 mann. Nederlandene var på denne tiden herjet av Åttiårskrigen, og Alba fikk frie hender til å knuse protestantenes opprør. Alba satte straks opp en spesialdomstol ("Raad van Beroerten") for å få kongens motstandere dømt. I løpet av de seks årene Alba var guvernør i Nederlandene ble tusenvis av mennesker henrettet. Alba gikk så langt som å få de nederlandske adelsmennene Filip av Montmorency og Lamoraal av Egmont henrettet, på tross av at de var lojale katolikker og i egentlig motstandere av det protestantiske opprøret. Etter at Alba innførte en ekstraskatt på 10% ved all varehandel greide han å støte også mange katolske nederlendere fra seg. Nederlendere i eksil fikk organisert en sjøstyrke, og greide etterhvert å erobre Brielle. Slik virket Albas harde metoder mot sin hensikt, og bidro bare til å styrke opprørernes sak. Den 22. august dro Alba til Brussel, der han satte opp et råd som uten rettssak kunne straffeforfølge alle de anså som hedninger og opprørere. Den 1. juni 1568 ble 22 adelsmenn henrettet, og den 6. juni fulge henrettelsene av hertugene av Egmont og Hoorne. Samtidig fortsatte eksilnederlendernes flåte fremgangen, og i 1572 gikk hollenderne og vestfriserne med på opprørernes side. Alba handlet raskt for å forsøke å kvele opprøret, og sønnen Don Fadrique greide å gjenerobre Mons, Mechelen og Zutphen. Alle tre byer ble plyndret med store sivile tap. Med unntak av Zeeland og Holland ble deretter alle opprørernes provinser erobret, samtidig som byen Naarden med alle dens innbyggere og senere også Haarlem ble utslettet. Albas neste mål var Alkmaar, men der ble spanjolene møtt med så hard motstand at de måtte gi opp angrepet. Avgang og skandaler. Albas helseproblemer i kombinasjon med at han ikke fikk knekket opprørerne gjorde at Alba etterhvert søke avskjed som guvernør. I desember 1573 godtok Filip avskjedssøknaden, og erstattet ham med Luis de Zúñiga y Requesens. Tilbake i Spania ble Alba godt mottatt av kongen, men etter at sønnen Don Fadrique ble innblandet i en uheldig kjærlighetsaffære ble Alba forvist fra hoffet. Han trakk seg da tilbake til slottet sitt i Uzeda. Alba i Portugal. I 1580 gjorde krigen mot Portugal at Alba igjen ble kalt til kongens tjeneste, da hans harde metoder kunne bidra til å knuse portugiserne. Alba slo António I av Portugal i slaget ved Alcântara, og greide å vinne Portugal til den spanske kronen. Under inntoget i Lisboa erobret han enorme skatter, og lot samtidig troppene sine plyndre byens forsteder og omgivelser. Alba fikk imidlertid liten tid til å nyte sin nye suksess, og døde i Lisboa den 11. desember 1582. Skipsfjorden (Karlsøy). Skipsfjorden er en fjord på Vanna i Karlsøy kommune i Troms. Fjorden er 6 km lang. Fra innløpet mellom Kuhammaren i vest og Skotallneset i øst, går den sørover til den fraflyttede gården Skipfjord innerst fjorden. Fjorden er uten veiforbindelser. Vestsida av fjorden, med Kvalkjeften (609 moh), er høy og bratt og stuper rett i fjorden. Området i fjordbotnen og østsida av fjorden er derimot flatt, og her ligger flere tidligere gårdsbruk, som i dag benyttes som fritids- og sommerhus. Skipsfjorddalen innafor fjordbotnen er bred og vid, men rike multemyrer og godt terreng for rypejakt. Mesteparten av fjorden og hele Skipsfjorddalen ligger i dag innenfor Skipsfjord landskapsvernområde, som ble opprettet i 1978 for å «bevare et kulturlandskap typisk for de ytre kyststrøkene i Troms». JuniorARTtrener. En juniorARTtrener er en ungdom som selv har gjennomført ART og som er et forbilde, ART-trener og/eller sosial coach for andre ungdommer. Man vet at de beste forbildene er de man kan identifisere seg med med tanke på alder, stil, atferd mv. Mange ungdom som selv har trent ART oppfyller disse kravene og har i tillegg stor kunnskap om den endringsprosessen som skal til for å få et bra resultat og ikke minst evne til å formidle dette på en hensiktsmessig måte. Mange ungdommer som trener ART, ser at dette er noe som har viktig betydning i livenes deres og ønsker å trene videre og / eller å få lov til å hjelpe andre ungdommer gjennom tilsvarende positive endringer de selv har opplevd. ART-senteret har opprettet et opplæringsprogram for juniorARTtrenere som består av 6 dager med kurs, 18 gjennomførte treninger som trener og 18 treningsoppdrag som sosial coach. Programmet er rettet mot ungdom (hovedsakelig i aldersgruppen 14-18 år) som ønsker å gå videre med sin ART-trening. Programmet, som avholdes første og siste uke av skoleferien er lagt opp tilsvarende et ART-trenerkurs, med noen unntak. Man fokuserer særlig på rollen som forbilde og hvilke forpliktelser dette innebærer. Videre trenes man til å bli ART-trenere og formidlere av metoden. Mohamad Al-Modiahki. Mohamad Al-Modiahki (født 1. juni 1974, Qatar) er en sjakkspiller fra Qatar. Han var den første spilleren fra Qatar som fikk tittelen Internasjonal stormester i sjakk (GM) og er landets beste spiller. Han ble tildelt et trofé som «Århundrets spiller i arabiske land». Al-Modiahki har deltatt i 9 sjakkolympiader i 1988, 1990, 1992, 1994, 1996, 1998, 2000, 2002, og i 2006 med et meget godt resultat pålydende +60, =28, -21. Ved den 32. sjakkolympiaden i 1996 vant han gullmedaljen for hans individuelle prestasjon på førstebordet med resultatet 8/10 poeng. Den samme prestasjonen oppnådde han igjen under den 33. sjakkolympiaden i 1998, denne gangen med 7,5/10. Både i 1994 og 2002 fikk han bronsemedaljen for sin individuelle prestasjon. Han deltok fire ganger cupdelen av FIDEs verdensmesterskap i Las Vegas (1999), New Delhi (2000), Moskva (2001) og i Libya (2004). Han har vunnet det arabiske sjakkmesterskapet ved fire anledninger: i 1994, 1997, 2000 og i 2002 (delt med Hichem Hamdouchi). Andre seire inkluderer Agadir Open i Marokko, Andorra Open (1999), en åpen turnering i Tunis (1997), delt førsteplass i Goodricke Open i India (1995) og delt førsteplass i Benasque Open i Spania (1997). I 2001 giftet han seg med Zhu Chen som nå også spiller for Qatar. I oktober 2003 oppnådde han sin høyeste FIDE-rating på 2588. Skipsfjorden (Torsken). Skipsfjorden er en fjordarm av Torskenfjorden i Torsken kommune i Troms. Fjorden er 1,5 km lang. Innløpet er mellom Selneset i vest og Galgeneset i øst, og den går deretter i østlig retning til Skipfjordbotnen. Selneset ligger like ved tettstedet Torsken. Fjordsidene er bratte med fjell opp til 700 moh. Skipsfjorden (Dønna). Skipfjorden er en fjordarm av Stifjorden i Dønna kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom øya Dønna i vest og øya Løkta i øst og den er 5,5 km lang. I nord starter fjorden mellom Vardhaugneset på Dønna og Jordfastholmen på Løkta. Bygda Glein ligger på vestsiden av fjorden. I sør slutter fjorden mellom Gullsneset i vest og Kopardal i øst. Fra Kopardal går det ferge sørover til Bjørn. Fv186 går langs vestsiden av fjorden. EM i friidrett 2002 – Spydkast herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast herrer ved EM i friidrett 2002 i München, Tyskland med 21 deltagere. Finalen ble avholdt fredag den 9. august 2002. Andreas Thorkildsen representerte Norge, men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen. Medea (album). "Medea" er det andre albumet til norske Rockettothesky. Albumet ble gitt ut 13. oktober 2008 på Trust Me Records, og er et konseptalbum om døden inspirert av kvinnefiguren Medea fra gresk mytologi. Fugløyfjorden (Gildeskål). Sørfugløy på Fugløya med Fugløyfjorden til høyre Fugløyfjorden er en fjord i Gildeskål kommune i Nordland. Den er 20 km lang. Fjorden ligger på sørsiden av Fugløya og Fugløyvær og begynner i vest mellom Floholman og Finnes. Den går deretter i nordøstlig retning til den munner ut i Saltfjorden mellom Nordarnøya og Mårnesskagen på Sandhornøya. Vest for fjorden ligger også øyene Fleina og Sørarnøya, og i øst ligger øya Femris. På sørsiden av Sandhornøya går Sørfjorden sørover på østsiden av Femris, mens Morsdalsfjorden går mot sørøst langs sørsiden av Sandhornøya. Sør på Fugløya ligger tettstedet Sørfugløy, og på Sørarnøya ligger tettstedet Sør-Arnøy. The Daily News (London-avis 1846–1930). The Daily News var en London-avis som ble utgitt første gang den 21. januar 1846 av forfatteren Charles Dickens. Allerede i 1834 kunngjorde han sin intensjon om å utgi en ny avis som en radikal motvekt mot Morning Chronicle, finansiert gjennom salget av hans bøker. Dickens var avisens første redaktør, og ansatte Douglas Francis Jerrold som medhjelper. Avisen var i begynnelsen ingen kommersiell suksess, og etter 17 utgaver overtok John Forster som redaktør. John Wentworth Dilke, tidligere redaktør av "The Athenaeum", sluttet seg også til avisen. Avisen tiltrakk seg etterhvert bidragsytere som George Bernard Shaw, Herbert George Wells, Gilbert Keith Chesterton, Charles Mackay, Harriet Martineau, Henry Massingham og Ferdinando Petruccelli della Gattina. I 1901 ble avisen oppkjøpt av George Cadbury, eier av sjokoladefabrikken "Cadbury Brothers". Cadbury var en sterk tilhenger av William Gladstone og det liberale partiet. Han benyttet også avisen til å fremme kvekernes synspunkter, til å være et talerør for samfunnets ufaglærte og underbetalte og argumentere for innføring av alderspensjon. Som pasifist brukte han avisen til å opponere mot den andre Boerkrigen. I 1930 ble "Daily News" slått sammen med avisen Daily Chronicle, til den nye avisen News Chronicle. Skulsfjorden. Skulsfjorden er en fjordarm på østsida av Kaldfjorden på Kvaløya i Tromsø kommune i Troms. Fjorden er 2 kilometer lang og 1,3 km bred. Fjorden har innløp fra Kaldfjorden mellom Klubbnesodden i sør og Skorven i nord. Innerst, ved Trehørningneset deler fjorden seg i to viker, Bellvika som går mot sørøst, og Bukta mot nordvest. Mellom de to delene ligger fjellet Trehørningen (283 moh), som stuper bratt ned mot fjorden. Bygda Skulsfjord ligger på nordsida av fjorden, på ei 500 meter brei slette mellom fjorden og fjellene nord for bygda. Like sør for Skulsfjorden ligger Lyfjorden. Fv58 går langs fjordbotnen. Fra Sommargamneset i Bellvika på sørsida av fjorden går det ferge ut til Vengsøya. Lyfjorden. Lyfjorden er en kort fjordarm på østsiden av Kaldfjorden på Kvaløya i Tromsø kommune i Troms. Fjorden er 1,3 kilometer lang. Like nord for Lyfjorden ligger Skulsfjorden. Innerst i fjorden ligger bygda Lyfjord. Vengsøyfjorden. Vengsøyfjorden er en fjord mellom Vengsøya i nord og Kvaløya i sør i Tromsø kommune i Troms. Fjorden strekker seg 12 km østover til Kaldfjorden som går sørover på Kvaløya. Fjorden har innløp i vest mellom Gjøssøya i nord og Madsengodden i sør. Sørvest for Madsengodden går Sessøyfjorden sørover. På sørsiden av fjorden ligger bygda Tromvik og like øst for denne bygda går Grøtfjorden sørover. Her ligger også bygda Grøtfjord. Fjorden ender i øst mellom Vågsøya i nord og Røsnes i sør. Zhu Chen. Zhu Chen (født 16. mars 1976 i Wenzhou, Zhejiang) er en kinesisk stormester (GM) i sjakk. I 2001 ble hun Kinas andre verdensmester for kvinner etter Xie Jun. I 2001 ble hun Kinas tolvte GM. I dag spiller hun for Qatar der hun bor sammen med sin mann Mohamad Al-Modiahki. Biografi. Zhu ble den første kinesiske spilleren som vant en internasjonal sjakkonkurranse da hun vant verdensmesterskapet for jenter under 12 i Romania i 1988. Senere vant også juniorverdensmesterskapet for jenter i 1994 og i 1996. I en alder av 25 slo hun Alexandra Kosteniuk fra Russland i en kvinnenes verdensmesterskap i sjakk i 2001/2002 med tallene 5-3 og ble den ellevte kvinnelige verdensmester. Zhu ga opp sjansen til å forsvare sin tittel i Georgia i mai 2004 på grunn av et fullt tidsskjema og graviditet. I juni 2004 spilte Zhu to partier mot sjakkmaskinen «Star of Unisplendour». Denne maskinen besto en avansert AMD 64 bit 3400+ CPU og 2 GB RAM som kjørte sjakkprogrammet Fritz 8. Hun tapte begge partiene. Zhu er gift med den Qatarske stormesteren Mohamad Al-Modiahki og hun representerer nå Qatar. Hun studerer for å ta en mastergrad ved Tsinghuauniversitetet. Grøtfjorden. Grøtfjorden er en fjordarm av Vengsøyfjorden på Kvaløya i Tromsø kommune i Troms. Fjorden strekker seg 5 km sørover til Grøtfjordbotn. Fjorden har innløp mellom Nonsfjellneset i vest og Nova i øst. Bygda Grøtfjord ligger på østsiden av fjorden, like innenfor innløpet. Fv57 går langs begge sider av fjorden. Kongshaug Musikkgymnas. Kongshaug Musikkgymnas er en kristen videregående skole for musikk. Den befinner seg på Lepsøy i Os kommune i Hordaland, og er drevet av Norsk Luthersk Misjonssamband. Skolen var tidligere folkehøgskole, men ble i 1999 videregående skole. Skolen tilbyr et treårig utdanningstilbud innen musikk, etter endt utdanning har elevene fått generell studiekompetanse. Halla. Halla er et kvinnenavn dannet av norrøne "hallr", «steinhelle». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ludwig Runzheimer. Ludwig Runzheimer (født 28. juli 1912 i Gladenbach i Hessen, henrettet 6. juli 1946) var tysk statsborger og kriminalassistent i Gestapo. Han var medlem av NSDAP fra 1934 og var utdannet som telegrafist i det tyske luftvåpenet. Runzheimer tjenestegjorde i det tyske grensepolitiet fra november 1938 til krigsutbruddet i 1939. Da gikk han inn i det hemmelige feltpolitiet og tjenestegjorde i Nederland, Belgia, Frankrike og Russland før han i september 1944 ble beordret til Bergen. Der arbeidet han for Gestapo i avdeling IV E frem til kapitulasjonen. Han hadde en sentral stilling på Espeland fangeleir de siste månedene før kapitulasjonen. Runzheimer ble dømt til døden for krigsforbrytelser av Gulating lagmannsrett 13. april 1946. Dommen ble ikke anket, og han ble henrettet på Sverresborg festning i Bergen 6. juli 1946. Calmeyergatens Misjonshus. Calmeyergatens Misjonshus var et forsamlingslokale for evangeliske møter i Hausmannskvartalene i Oslo (dagens adresse er Calmeyers gate 1). Misjonshuset ble oppført i 1891 i nygotisk stil etter tegninger av arkitekt Henrik Nissen. Det rommet Skandinavias største forsamlingslokale med plass til mer enn 5000 mennesker. Kristiania Indremisjon overtok det i 1898. Det ga plass til en rekke store møter, blant annet samlet vekkelsene i 1905 og 1906 fullt hus kveld etter kveld. Også Christian Michelsen talte der i 1905. Lokalet var også møteplass for det berømte Calmeyergatemøtet i 1920 under striden mellom liberal og ortodoks teologi. Inntil 1950-årene ble det flittig benyttet til konserter. Under okkupasjonen 1940-45 ble det rekvirert av tyskerne. I de siste årene ble det brukt som lagerlokale, inntil det ble revet i 1972. Tomten var blant annet parkeringsplass inntil Kirkens bymisjon bygget et kontorbygg med utleieboliger der. Etter at nybygget sto ferdig i 1987 har kontordelen vært leiet ut til Statens helsetilsyn. Tullinløkka. Tullinløkka er plassen som ligger mellom Kristian IVs gate (på andre siden ligger Universitetshagen) og Kristian Augusts gate i Oslo. Tullinløkka var opprinnelig den nordligste delen av eiendommen Ruseløkka (en del av bymarken i Christiania) og har navn etter kjøpmannen og hoffintendanten Claus Tullin (1764–1830) som var siste privatperson som eide den. Staten overtok eiendommen i 1837, og den ble mye brukt som idrettsplass for barn og ungdom. I årene 1877 til 1881 ble bygningene til Norges Geografiske Oppmåling (som nå er Statens Kunstakademi) og Skulpturmuseet, kjent som Nasjonalgalleriet – i dag Nasjonalmuseet – oppført på hver sin side av plassen. I 1883 fungerte Tullinløkka som utstillingsområde for Den Norske Industri- og Kunstutstilling. I 1890-årene var Tullinløkka samlingssted for flere store politiske demonstrasjoner. Historisk museum ble oppført i 1898–1903. Det er avholdt tre arkitektkonkurranser om utvikling av det gjenværende arealet mellom Historisk museum og Nasjonalgalleriet, som under nesten hele 1900 tallet ble brukt som parkeringsplass. Nasjonalmuseet bygde en kunsthall der i 2005, og de benyttet også plassen til «Kyss Frosken»-utstillingen samme år. Plassens fremtid er igjen uviss, etter at planene om Nasjonalmuseets nybygg på Tullinløkka er skrinlagt til fordel for Vestbanetomten. Calmeyergatemøtet. Calmeyergatemøtet var et møte mellom ulike grupperinger i Den norske kirke, og var en viktig hendelse i det som ofte blir omtalt som kirkestriden. Møtet fant sted fra 15. til 18. februar i 1920 i Calmeyergatens Misjonshus i Calmeyers gate i Oslo, hvor det har fått navnet fra. Møtet blir i ettertid regnet som en svært viktig hendelse i norsk kirkehistorie. Møtet samlet 950 delegater fra ulike kirkelige organisasjoner, i tillegg til at det var solgt 1700 billetter til galleriet for publikum som ville overvære møtet. De dominerende personene på møtet var Ole Hallesby, Edvard Sverdrup, Johan Martin Wisløff og Ludvig Hope. Forspill til møtet. Helt fra århundreskriftet hadde det pågått en kamp innad i Den norske kirke mellom tilhengere av liberalteologi og mer konservative. Denne konflikten fikk konkrete uttrykk i den såkalte professorstriden fra 1903 til 1906 som førte til at Det teologiske menighetsfakultet (MF) ble opprettet. Opprettelsen av MF kom som en reaksjon på at liberalteologien hadde fått stort spillerom på teologisk fakultet (TF) på Universitetet i Oslo. Den liberale fløyen startet i 1904 "Norsk kirkeblad" mens de konservative hadde "Luthersk Kirketidende" som sin viktigste publikasjon. I 1913 organiserte de liberale prestene seg i "Norske Presters fremskrittsgruppe", og de konservative svarte i 1919 med å grunnlegge "Bekjennelsestro presters Broderkrets". Sistnevnte gruppe holdt fast på den apostoliske trosbekjennelse ("Apostolicum") som det grunnleggende i kirken, og professor ved MF og formann i Indremisjonsselskapet Edvard Sverdrup sa i 1919 at de konservative ville «slutte fred» med de liberale om disse kunne godta Apostolicum. De liberale, med professor Lyder Brun i spissen, avviste dette, og sa at man ikke kunne «identifisere troen med et bestemt kompleks av tidshistorisk betingede setninger». I september 1919 ble det så holdt et møte i Drammen der representanter for begge fløyene i kirken var representert. Lederen for komiteen som arrangerte møtet, var biskop i Kristiania Jens Tandberg som på dette tidspunktet også var leder for MFs forstanderskap. Tandberg mente at det «bør være rum baade for en konservativ og en liberal fløi, og at de begge er like nødvendige». Dette ble hardt kritisert av blant andre Ole Hallesby. Tandberg ble ikke gjenvalgt som leder i forstanderskapet i valget som var senere samme høst. Mens møtet var samlet, var det også ventet at Stortinget skulle stemme over et lovforslag fra kirkestatsråden, Jørgen Løvland. Han hadde lagt fram et lovforslag om menighetsråd, og om dette gikk gjennom, ville flere få stemmerett ved valg av menighetsråd.. Invitasjon og program. Som en reaksjon på møtet i Drammen, ba Arbeidsutvalg for frivillig Menighetsorganisasjon Det norske lutherske indremissionsselskap ta et initiativ i saken. Disse satte ned et utvalg, ledet av Johan Martin Wisløff som kalte inn til et stort møte. De inviterte organisasjoner, og utformet forslag til resolusjoner. Av de inviterte organisasjonene, var det bare Den norske sjømannsmisjon som avslo. Møtet var ment å være et forum der likesinnede kunne drøfte de de så på som en alvorlig situasjon for kirken, og skulle ikke ha noen videre politiske mål, noe man presiserte for å avgrense seg i forhold til et forslag Hallesby hadde fremmet i Aftenposten fire dager før invitasjonen ble sent ut. Hallesby skrev i sitt innlegg i Aftenposten at han mente møtet burde jobbe for å oppløse statskirken. Vedtak. Møtet vedtok to resolusjoner og ett lovforslag. Første resolusjon. Den første resolusjonen som ble vedtatt, var delt sju ledd, som alle ble stemt over separat. Dette gjorde at noen av leddene ikke var støttet av alle organisasjonen som var tilstede. Andre resolusjon. Andre resolusjon er en uttalelse til kirkemyndighetene om de deltagende organisasjonenes syn på liberalteologien. Resolusjonen er delt opp i fire underpunkter. Lovforslag. Møtet foreslo å endre odelstingsproposisjon nr. 47 fra 1919. De ville endre § 1, som hadde med stemmerett i kirkelige valg å gjøre, i tillegg til å legge til en § 13, der de ville lovfeste menighetenes rett til å ansette hjelpeprester. Forslaget om endring av § 1, var en reaksjon på lovforslaget som omtrent samtidig var oppe til vurdering i Stortinget. Forslaget fra Calmeyergatemøtet var at bare de som stod i et spesielt manntall fikk stemmerett. Dette manntallet krevde en personlig erklæring om at man delte den kristne tro. Møtet foreslo også å endre skolelovene, med å føye til at også foreldre i statskirken skulle kunne få sine barn fritatt fra religionsundervisningen i landsskolelovens § 6 og byskolelovens § 4. De ville i tillegg ha et tillegg til loven om de høiere almenskoler § 7, der det skulle stå at elever i statskirken kunne få fritak for religionsundervisningen. Calmeyergatelinjen. Den linjen i møte med prester og andre ansatte i Den norske kirke som ble vedtatt på dette møtet, kalles "Calmeyergatelinjen". Dette er en restriktiv linje, som styrker organisasjonenes teologiske integritet. Det viktigste punktet i Calmeyergatelinjen, er at man ikke skal inngå "frivillig" samarbeid med dem man mener bryter med deres syn på den bibelske autoriteten. I praksis betydde dette at man brøt samarbeidet med mange prester, og at Calmeyergatemøtet i første omgang skjerpet kirkestriden. News Chronicle (engelsk avis 1930–1960). News Chronicle var en engelsk avis, som ble etablert den 2. juni 1930 gjennom en sammenslåing av Daily Chronicle og The Daily News. Avisens redaksjonelle synspunkter ble ansett for å være en bred støtte til det britiske liberale partiet. Avisen ble i 1960 absorbert av den konservative avisen Daily Mail. Som del av overtagelsen ble også London-avisen The Star absorbert av Evening News. Olavsmerket. Olavsmerket er det sammensatte figurmotivet i Den norske kirkes offisielle våpenskjold, fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon den 28. september 1990. Våpenet er i rødt et gull kløverbladkors lagt over to økser med gullskaft og sølv økseblader som er vendt utover. Dette våpenmotivet som i nyere tid er kalt for «Olavsmerket», er et kjennetegn som lenge har vært oppfattet som fellesmerke for Den norske kirke. Den mest vanlige tolkingen av figurene er at det universelle kristne symbolet – korset som Jesus døde på – er lagt over det norske kristne symbolet – Olav den helliges martyrøks. At det er to økser, kan ses som et rent dekorativt virkemiddel. Det finnes våpenskjold med lignende sammenstillinger av korset og en annen symbolfigur som er gjentatt to ganger (hyrdestaver, nøkler og annet). I det norske riksvåpenet er det en opprett løve som holder en stridsøks. Kirkerådet har vedtatt forskrift for bruk av våpenet. Våpenet kan brukes av offisielle organ i Den norske kirke, blant annet på brevpapir. Ved trykk i svart/hvitt benyttes en tegning av våpenet i kontur. Historie. Den eldste kjente bruken av våpenmotivet er i segl, brukt av erkebiskop Gaute Ivarsson (1475–1510) og biskop av Oslo, Gunnar Tjostulvsson Holk (1453–1483). Den første som benyttet merket omtrent slik som det er i dag, var erkebiskop Erik Walkendorf som var erkebiskop i Nidaros 1510–1522. Våpenet med kløverbladkorset og de to øksene var erkebispedømmets våpen. Under erkebiskop Walkendorf og etterfølgeren Olav Engelbrektsson (1523–1537) ble det også preget norsk mynt med kløverbladkorset og øksene. Utover 1900-tallet diskuterte biskopene i Den norske kirke flere ganger utformingen av segl og våpen. Biskopene bestemte i 1924 at Olavsmerket skulle tas i bruk som kjennetegn for Den norske kirke. De har holdt fast på at Olavsmerket er det samlende symbolet for Den norske kirke. Korset er symbolet for den universelle kristne kirke. Olav den helliges martyrdød har gjort øksa til symbol for den nasjonale kirke i Norge. Olav den helliges død fra Flateyabók 1390. Martyrsymbol. Det strides om Olavsmerket viser Olavs egen stridsøks eller øksen/øksene han ble drept av. Enkelte hevder også at det viser begge deler. Altså øksen han ble drept av ved siden av hans egen stridsøks. Olav den hellige er i de aller fleste sammenhenger avbildet eller statuert med stridsøks i den ene hånden og det kongelige eplet i den andre. Noen av disse eldre en selve Olavsmerket. På den andre sien viser det islandske middealdermauskriptet Flateyabók 1390 Olav den hellige avbildet drept av to stridsøkser. og nasjonalt symbol. En stridsøks var det mest vanlige kampvåpenet for nordmenn i tidlig middelalder; enklere og billigere å fremstille enn et sverd. I den forstand kan øksa være et nasjonalt norsk symbol, men øksa i Norges riksvåpen fra siste del av 1200-tallet, er antatt å symbolisere Hellig Olav. Symbolet viste orginalt en stående løve uten øks. Løven med øks ble først brukt av Eirik Magnusson ca. 1280. Irlendere oppfattet øksa som et norsk våpen, og tok det selv i bruk i en slik grad at da engelskmennene i senmiddelalderen kom til Irland ble øksa betraktet som et irsk våpen. Olavskorset. Med bakgrunn i Olavsmerket som nasjonalt symbol, betegnes i enkelte sammenhenger kløverbladkors som «Olavskorset». Hele Olavsmerket inngår siden 1905 i ordenskjedet for St. Olavs Orden. Kløverbladkorset uten øksene benyttes i Krigskorset, innstiftet i 1941, og omtales i statuttene som «Olavskorset». Ordensinsigniene for Den Kongelige Norske Fortjenstorden, innstiftet i 1985, har Olavskorset som sitt sentrale motiv. Også Militærkorset, innstiftet i 2007, benytter kløverbladkorset. Litteratur. Tom Sverre Vadholm: Hellig-Olavs øks som norsk symbol, Heraldisk Tidsskrift, bind 11, hefte nr 102, København oktober 2010, side 59-82 Øyvind Sakshaug. Øyvind Sakshaug (født 2. august 1965 i Oslo) er en norsk bandyadministrator. Han begynte sin karriere i idretten som om bandytrener og lagleder for Ullevål Idrettslag i aldersbestemte lag, og startet opp Ullevål Idrettslags andre damelag i 1990. Sakshaug har jobbet som frivillig bandyleder i Norges Bandyforbund siden 1985. I 1986 ble han materialforvalter for guttelandslaget og medlem av ungdomskomiteen, han ble også med i utdanningskomiteen som kursansvarlig med fagfelt skøytesliping. I 1991 ble Sakshaug materialforvalter for damelandslaget og herrelandslaget, han avsluttet denne jobben på herresiden i 2007, og på damesiden i 2011. Flyttall. Flyttall er en måte å representere reelle tall med et fast antall biter i en datamaskin. Navnet kommer av at kommaet ikke har noen fast plass, det vil si at det ikke er noe fast antall sifre før og etter. Man kan si at for små tall kan kommaet «flyte» framover slik at man får plass til flere sifre bak, og motsatt for store tall. Et flyttall består av en mantisse ("m") og en eksponent ("e"). Mantissen vil være et tall større eller lik 1, men mindre enn 2. Tallverdien flyttallet representerer vil da være gitt ved formelen "m" × 2"e". Antall biter som brukes til å lagre mantissen avgjør antall signifikante sifre i tallet, og dermed nøyaktigheten. Antall biter som brukes til lagring av eksponenten avgjør hvor store og små tall som kan representeres. Antallet flyttallsoperasjoner en datamaskin kan uføre i løpet av et sekund (FLOPS), er et viktig mål for datamaskiner i mange sammenhenger. Standarder. Opp gjennom historien har det blitt utviklet mange måter å lagre flyttall på, men IEEE 754-standarden har etterhvert blitt ganske dominerende. Denne standarden definerer to datatyper, kalt "single precision" (enkel presisjon) og "double precision" (dobbel presisjon). Førstnevnte er på totalt 32 biter, mens sistnevnte er på 64 biter og kan både representere større tall og flere signifikante sifre. I tillegg til vanlige tall kan de også representere uendelig store tall og spesielle verdier som signaliserer at en regneoperasjon ikke har noe svar (slik som 0 delt på 0). Bruk. Flyttall brukes i programmer hvor man trenger å representere reelle tall, fra vitenskapelige simuleringer til vanlige PC-programmer. Den begrensede nøyaktigheten i flyttall gjør likevel at de er uegnet i enkelte sammenhenger. Med flyttall kan man for eksempel oppleve at 1000000 + 0,1 = 1000000. Dette er noe man må være klar over når man jobber med flyttall. Eksempler på alternativer til flyttall er tall med fast kommaplass og BCD. Internasjonal mester i sjakk. Tittelen Internasjonal mester i sjakk (engelsk: "International Master") blir gitt til dyktige sjakkspillere av verdenssjakkforbundet FIDE. Tittelen er åpen for både kvinner og herrer. Den ble innført i 1950 og blir vanligvis forkortet IM i sjakklitteraturen. Når en spiller har fått tittelen varer denne livet ut. FIDE tildeler også lavere titler, Candidate Master (CM) og FIDE Mester (FM), og høyere titler, stormester (GM). Det kreves tre svært gode internasjonale turneringsprestasjoner ("normer" eller "tittelnormer"). Disse turneringene må involvere en gitt mengde andre IMer og GMer. I tillegg må spillere oppnå en gitt rating før tittelen kan tildeles spilleren. IMer har gjerne en rating mellom 2400 og 2500. Ved spesielle omstendigheter kan tittelen IM tildeles for noen få spesifikke prestasjoner. For eksempel, under gjeldende regler, vil den som ender på 2. plass i juniorverdensmesterskapet automatisk få tildelt IM-tittelen dersom spilleren ikke allerede har denne. Det er mulig å hoppe over IM-tittelen og direkte bli tildelt GM-tittelen. Larry Christiansen fra USA (1977), Boris Gelfand fra Israel (1988) og tidligere verdensmester Vladimir Kramnik fra Russland ble alle GM uten noensinne å ha hatt tittelen IM. Det er dog vanligst å bli IM før GM. Julilisten i 2005 fra FIDE lister over 2500 spillere med tittelen IM. I Norge har vi per september 2008 17 aktive spillere med tittelen IM og 2 med tittelen WIM (engelsk: "Woman International Master"). WIM-tittelen har noe lavere krav knyttet til seg enn IM-tittelen og er kun tilgjengelig for kvinner. Det er ingen restriksjoner mot kvinnelige IM. Mesterkandidat. Mesterkandidat (engelsk: "Candidate Master") forkortes ofte CM og er en sjakktittel. Den blir utstedt av verdenssjakkforbundet FIDE. CM er den laveste tittelen og følger under FM, IM og Internasjonal stormester i sjakk. I motsetning til IM og GM trengs det ingen normer for å få tildelt. Det eneste kravet er at man oppnår en FIDE-rating på minst 2200 eller over. Det finnes en tilsvarende tittel begrenset for kvinner, WCM (engelsk: "Woman Candidate Master"), med et litt lavere krav på 2000 i FIDE-rating. Sisak-Moslavina. Sisak-Moslavinae er et fylke i Kroatia. Det ligger sør for Zagreb og grenser i sør til Bosnia-Hercegovina. I vest grenser det til Karlovac fylke, i nord Zagreb fylke og i øst til fylkene Bjelovar-Bilogora, Požega-Slavonia og Brod-Posavina. Den største byen er Sisak som også er fylkeshovedstad. Andre større byer er Kutina, Petrinja og Novska. Byer og kommuner. Fylket er administrativ inndelt i 6 byer og 13kommuner. Innbyggertall i følgende lister er fra folketellingen i 2001. Grobs angrep. Grobs åpning eller Grobs angrep er en uvanlig sjakkåpning hvor hvit starter med å flytte Åpningen har navnet fra den sveitsiske internasjonale mesteren Henri Grob (1904–1974) som analyserte den grundig og spilte den i hundretalls av korrespondansepartier. I analysene av åpningen i sin avisspalte omtalte han åpningen som Spikeråpningen, et navn som fremdeles brukes sporadisk. En av de første som spilte 1.g4 var Carl Ahlhausen (1835–1892) fra Berlin og åpningen refereres også som Ahlhausens åpning. Savielly Tartakover spilte den i simultan og kalte den Genoa eller San Pier D'Arena Opening etter byen og utkanten av Genoa hvor han først spilte åpningen. Frics åpning og Kolibris åpning brukes også. I klassifiseringen av sjakkåpninger finner man Grob under kategorien for uregelmessige åpninger (A00). Grob blir av de fleste betraktet som en dårlig åpning og er vanligvis ikke representert i seriøse turneringer, selv om internasjonal mester Michael Basman og stormester Spyridon Skembris forsvarer åpningen. På tross av dette har den overraskelsesmomentet, og den jevne klubbspiller vil mest sannsynlig ikke kjenne til hvordan man arresterer åpningen. Sjansen er desto større for at man føler seg overlegen og gjør feil som resulterer i at Grob-spilleren vinner. Mangel på teori i åpningen kan også gjøre at repertoaret til en mer erfaren spiller blir neglisjerbart. Intuitivt spill av hvit kan lede svart inn i farlige feller. Mange av disse baserer seg på svarts svar 1...d5 som angriper bonden med hvitfeltsløperen. Etter 2.Lg2 Lxg4!? har hvit angrep som langt på vei veier opp for tapet av bonden. Linjen 3.c4 og etterhvert Db3 som peker mot de svekkede feltene d5 og b7 ser utvilsomt fordelaktig ut for hvit. Svart er nødvendigvis ikke tvunget til å gi hvit disse mulighetene. Etter 1...e5 kan svart sikte seg inn mot h4 som er svakt etter hvits bondefremstøt. Hvis 2.Lg2 vil 2...h5 tvinge frem en svekkelse av den hvite bondestrukturen og 2.d3 (med ideen 2...h5 3.g5) eller 2.h3, kan besvares med 2...Se7 med trussel...Sg6 etterfulgt av...Sf4 eller Sh4, som river i stykker hvits fianchetto på kongefløyen. Det viktige i Grob er utviklingen av hvitfeltsløperen på g2 hvor den dominerer den lange diagonalen. For å fremme dette målet må hvit rydde sentrum for bønder. 3.c4 er derfor vanligvis hvits tredje trekk for å rive ned sentrum. På grunn av den uvanlige bondestrukturen som hvit oppnår med å spille g4 og c4 så tidlig i partiet, er det sjelden noen fordel å rokkere. Spillet utvikler seg som regel til et vilt og vidåpent spill, og avgjørende fordeler har som regel gjort seg gjeldende i løpet av de første 20 trekkene. Varaždin (fylke). Varaždin er et fylke i Kroatia. Det ligger nord i landet og grenser til Slovenia i tillegg til fylkene Međimurje, Krapina-Zagorje, Zagreb og Koprivnica-Križevci. Den største byen og fylkeshovedstad er Varaždin, andre større byer er Ivanec og Novi Marof. Byer og kommuner. Fylket er administrativ inndelt i 6 byer og 22 kommuner. Innbyggertall i følgende lister er fra folketellingen i 2001. Romlig modell (valgteori). En romlig modell er en sentral modell og komponent innenfor statsvitenskap. Den brukes særlig for å forstå velgeratferd og har vært svært innflytelsesrik i studien av valg siden den ble popularisert av Anthony Downs i 1957. Ingen annen formell paradigme har hatt like vidstrakt bruk eller like stor innflytelse på hvordan folk tenker på politikk. Modellen ble først utviklet uavhengig av hverandre til bruk innenfor markedsanalyse (Harold Hotelling 1929) og innenfor psykologi for å forstå individuell oppførsel/valg (Clyde Hamilton Coombs 1950). Kritikk. Den romlige modellen har blitt kritisert vidt. Den mest systematiske kritikken kom i 1963, fra Donald Stokes, som særlig fikk gjennomslag for kritikken av «ordnede dimensjoner». Her stilles det spørsmålstegn ved antalgelsen i den romlige modellen som sier at velgerne mottar ordnede alternativer på de relevante sakene/dimensjonene i valgkampanjen. George Rabinowitz (1978) konkluderte med at det konvensjonelle romlige paradigmet var feil fordi «sak» opererer på en diffus/gemyttelig måte. Hovedpoenget i kritikken mot den romlige modellen ligger i at velgerne ikke ser på «sak» på samme skarpe posisjonsmessige måte som teorien antar at velgerne gjør. Kvinnelig internasjonal mester i sjakk. Kvinnelig internasjonal mester i sjakk (engelsk: "Woman International Master") er en sjakktittel utdelt av verdenssjakkforbundet FIDE ofte referert til som WIM'". Denne tittelen er begrenset til kvinnelige sjakkspillere. FIDE tildelte den første WIM-tittelen i 1950, men da under det tidligere navnet IWM ("International Woman Master"). Tittelen ligger under FM, IM, WGM og GM, men ligger over CM, WFM og WCM. Til tross for at WIM ligger under FM er WIM gjerne mer ansett. Dette er fordi FM-tittelen kun krever en FIDE-rating over 2300 mens WIM-tittelen i tillegg til et ratingkrav på minst 2250 krever et sett med tittelnormer. Spillere som oppnår 2. plass i juniorverdensmesterskapet for jenter blir automatisk tildelt tittelen WIM. På julilisten til FIDE i 2005 var det listet opp nesten 500 spillere med tittelen WIM. I Norge per september 2008 er det to spillere med tittelen WIM. Disse er WIM Ellen Hagesæther (2236) og WIM Sheila Barth Sahl (2231). Under sjakkolympiaden i Dresden, 2008, sikret også Silje Bjerke seg denne tittelen. Katrine Tjølsen fikk tittelen i januar 2010. Ariel Ortega. Ariel Arnaldo Ortega (født 4. mars 1974) er en argentinsk fotballspiller. Ortega spiller i hjemlandet for River Plate, der han også begynte å spille på begynnelsen av 1990-tallet. Han har også spilt for klubber som Valencia, UC Sampdoria, Parma og Fenerbahçe. I 1994 fikk han sin VM-debut mot som innbytter for Maradona. Han har deltatt på i VM-sluttspillene i 1994, 1998 og 2002. Ortega var også med på landslaget under OL 1996 i Atlanta der Argentina tok sølvmedaljene. Victoria Park (Øst-London). Badedammen i Victoria Park har ikke vært brukt til bading siden 1936, da parkens utendørs svømmebasseng ble åpnet. Dammen er likevel populær blant sportsfiskere, etter at den ble renset og beplantet i 2005. Victoria Park er et større åpent friluftsområde i bydelen Tower Hamlets i London, som strekker seg langs deler av East End og grenser mot deler av Bethnal Green, Hackney, og Bow, deriblant langs "Old Ford Road," London E3. Parken er ofte omtalt som «East Ends lunger». Opprinnelse. Storbritannias Crown Estate kjøpte 218 "acres" som var blitt lagt til rette av arkitekten og byplanleggeren sir James Pennethorne mellom 1842 og 1846. En del av området ble kjent som "Bonner Fields", etter biskop Bonner, den siste godsherren av Stepney. Området hadde opprinnelig vært et parkområde tilknyttet biskopens palass, men hadde i midten av 1800-tallet blitt ødelagt av utvinning av grus, og leire til murstein. Parken ble åpnet for almenheten i 1845. Den kan i utseende minne om Regent's Park (tegnet av Pennethornes lærer John Nash), men er langt mindre travel, og blir av mange oppfattet som den fineste parken i East End. Parken er omgitt av to kanaler: På vestsiden renner Regent's Canal, mens dens forgreining, en gang kjent som Hertford Union Canal, løper langs den sørlige enden av parken. Der er en gate oppkalt etter biskop Bonner. På begge sider av hovedinngangen i "Sewardstone Road" står statuer av de nå sterkt medtatte «hundene til Alkibiades», som ble satt opp i 1912. Tegning av parkens foreslåtte utseende, utgitt i 1841. To fotgjenger-alkover, overlevende rester av den gamle London Bridge, som ble revet i 1831, befinner seg i den østlige delen av parken, i nærheten av krigsminnesmerket over Hackney Wick, hvor de ble plassert i 1860. De var en del av oppussingen av den 600 år gamle bruen i 1760 av sir Robert Taylor og George Dance den yngre, og sørget for beskyttelse av fotgjengere langs den trange ferdselsåren. Emblemet til "Bridge Association" kan ennå bli sett på innsiden av disse alkovene. Alkovene har vært vernet som Grade II siden 1952. Folkets park. I andre halvdel av 1800-tallet ble parken en viktig komfort for arbeiderklassen ved East End. For mange barn i 1880-tallet var dette den eneste strekning med uavbrutt grøntareal som de noensinne fikk oppleve. Badedammen gjorde svømming tilgjengelig for almuen på en tid da mange offentlige bad (deriblant ved Shacklewell) fortsatt var enkle kommunale vaske-fasiliteter. Viktoriaparkens omdømme som «folkets park» økte også etterhvert som den ble et sentrum for politiske møter og folkemøter av ulike avskygninger, som muligens overgikk Hyde Park i betydning. Parken befant seg i krysningen mellom Tower Hamlets – som på 1800-tallet var kjent for fattigdom og som en bastion for sosialistisk og revolusjonær agitasjon – og Hackney med sine religiøse dissenter som utgjorde sin egen grein av reformisme. Parken var scenen for tallrike Speakers' Corner hvor enhver kunne stille seg opp på sin egen såpeboks og holde taler. Store folkemengder samlet seg blant annet for å høre på de sosialistiske talerne William Morris og Annie Besant. Annie Besant brukte parken til politisk agitasjon under fyrstikkpikenes streik i London i 1888. Parken var et viktig møtested for idéer, på en tid da analfabetismen ennå ikke var bekjempet, spesielt i de fattige områdene av Londons østkant. Tradisjonen med offentlige taler i parken fortsatte lenge etter den andre verdenskrig, og ble fortsatt reflektert i de politisk orienterte rocke-konsertene som ble arrangert av "Rock Against Racism" og "Anti-Nazi League" på 1970-tallet og 1980-tallet. Det er idag vanlig at demonstrasjoner begynner og ender i parken. Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig var parken stort sett stengt for almenheten, og ble omdannet til et sted for luftvernskyts. Det ble også opprettet en leir for italienske, og senere tyske krigsfanger. Parken var strategisk viktig for våpen rettet mot tyske bombefly som fløy nordvestover etter å ha angrepet dokkene og varehusene lengre sør i dagens Tower Hamlets. Luftvernskytset ble styrt fra underjordiske bunkere under "Cassland Road" i Hackney Wick. Nyere tid. I nyere tid er Victoria Park blitt kjent for sine utendørs musikk-festivaler, som ofte er knyttet til politiske saker. Under innspillingen av filmen "Rude Boy" i 1980, spilte punk rock bandet The Clash i parken på vegne av "Anti-Nazi League". Radiohead spilte to konserter i parken den 24. og 25. juni 2008. Victoria park er populært som et barnevennlig sted og er kjent for sin "One O'Clock Club" for barn under 5 år, sine flokker med hjortedyr og geiter, og et program for sommer-aktiviteter. Parken har også en lekepark for barn som inkluderer et plaskebasseng. a>, som ble revet i 1831. Verdens eldste modellbåt-klubb, "Victoria Model Steam Boat Club", grunnlagt i parken den 15. juli 1904, er fortsatt aktiv og viser frem inntil 17 av deres søndags-regattaer hvert år. Klubben kjører sine båter på samme måte som for 100 år siden, men har også gått over til å bruke radiofjernstyring og speedbåter. Den første regatta holdes tradisjonelt på påskesøndag, og dampskip-regattaen holdes alltid på den første søndag i juli. Parken er også hjemstedet for "Victoria Park Harriers & Tower Hamlets Athletics Club", som har sitt hovedkvarter i "St. Augustine's Hall", beliggende ved parkens nordøstlige hjørne. Parken feiret sitt 80-års jubileum i 2006. Sommerstid spilles cricket om kveldene i parkens tre gjerder, organisert av "Victoria Park Community Cricket League". Parken har også et populært cricket nett, inndelt i tre avdelinger, som er gratis å bruke til alle tider. Det ble forbedret til en høyere standard i slutten av 2005, finansiert gjennom en gave fra England and Wales Cricket Board. Parken er åpen daglig fra kl 6:00 om morgenen til kvelden. Hard Rock Café Cancún. Hard Rock Café Cancun er en del av den amerikanske restaurantkjeden Hard Rock Café. Den ligger i den mexikanske feriebyen Cancún. Hver restaurant i kjeden har en unik fremtoning, med musikalske klenodier fra verdensberømte artister, samt mange fra landets egne artister. Selve kjeden ble etablert i 1971, mens restauranten i Cancún ble åpnet 9. juni 1987. Cancún er en ung by, hvor det bare var jungel så sent som i 1974, da utbyggingen startet. Eksterne lenker. Cancun Vladimir Monomakh. Vladimir II Monomakh (russisk: Владимир Мономах, ukrainsk: Володимир Мономах, døpenavn: "Vasilij" eller "Basileios") (1053–19. mai 1125) var en berømt "Velikij Knjaz" (Storfyrste) av Kievriket. Familiebakgrunn. Han var sønn av Vsevolod I og prinsesse Anastasia av Bysants (d. 1067), datter av Keiser Konstantin IX Monomachos, fra hvem han tok tilnavnet "Monomakh" (gresk: «En som kjemper alene»). Gjennom sin mormors familie var Vladimir øyensynlig en etterkommer av de bysantinske familiene Argyros og Skleros, og han kunne dermed ha sporet sin avstamming til flere andre keisere, så som Romanos I og Leo V. Disse greske forbindelsene spilte en viktig rolle i hans håndtering av utenlandske forhold. Styre. I hans berømte "Instruksjon" til sine egne barn nevner Monomakh at han gjennomførte 83 militære kampanjer og sluttet fred med polovtserne 19 ganger. Til å begynne med førte han krig mot steppefolkene sammen med sin slektning Oleg av Tsjernigov, men de skilte lag etter at Vladimir av sin far ble sendt for å styre over Tsjernigov og Oleg sluttet fred med polovtserne for å ta byen tilbake fra han. Fra da av var Vladimir og Oleg bitre fiender som ofte var opptatt med feider mot hverandre. Fiendskapen og slektsfeidene fortsatte blant deres barn og også fjernere etterkommere. Fra 1094 var hans viktigste sete den sørlige byen Perejaslavl, men han kontrollerte også Rostov, Suzdal og andre provinser i nord. Han grunnla flere byer i disse landene, først og fremst Vladimir, Russlands fremtidige hovedstad, oppkalt etter han selv. For å forene fyrstene i Kievriket i deres kamp mot Steppene, tok Vladimir initiativet til tre fyrstelige kongresser, hvorav de viktigste ble holdt i Ljubetsj i 1097 og i Dolobsk i 1103. Da Svjatopolk II døde i 1113 gjorde befolkningen i Kiev opprør og kalte Vladimir til hovedstaden. Samme år kom han til Kiev til folkets store glede, og han hersket der til sin død i 1125. Som man kan se av hans "Instruksjon" bekjentgjorde han en rekke reformer for å minske de sosiale spenningene i hovedstaden. Disse årene så Kievrikets siste oppblomstring, før det ti år etter hans død ble revet i stykker. Vladimir Monomakh er begravet i St. Sofia-katedralen i Kiev. Senere generasjoner henviste ofte til hans styretid som byens gullalder. Mange legender er knyttet til Monomakhs navn, inkludert overføringen fra Konstantinopel til Kievriket av dyrebare relikvier som Theotokos av Vladimir og den Vladimir/Moskovittiske kronen kalt Monomakhs lue. Ekteskap og barn. Hans tredje ekteskap antas å ha vært med en datter av Aepa Ocenevitsj, khan av kumanene. Hennes farfar var Osen. Hennes folk tilhørte kiptsjakene, en konføderasjon av tyrkiske folk. Nestorkrøniken identifiserer derimot Aepa som svigerfar til Vladimirs sønn, Jurij Dolgorukij, og at Vladimir forhandlet frem ekteskapet i sin sønns navn. Hvorvidt far og sønn giftet seg med to søstre, eller om det er brudgommens identitet som er blitt feilidentifisert er uklart. Loria undergrunnsstasjon. Loria undergrunnsstasjon er en stasjon på linje A på Buenos Aires’ undergrunnsbane. Den ligger mellom stasjonene Plaza Miserere og Castro Barros. Den ligger under en av byens mest prominente gater, "Avenida Rivadavia" i bydelen Balvanera, i krysset mellom den og "Sánchez de Loria". I nærheten av stasjonen ligger Universetet i Buenos Aires’ psykologifakultet, Colegio Mariano Moreno og Hospital Ramos Mejía. Gata som stasjonen er oppkalt etter har navn fra Mariano Sánchez de Loria, en prest og en av de som signerte den argentinske uavhengighetserklæringa. Loria var del av den andre strekninga av undergrunnsbanen som ble åpna, den 1. april 1914, og gjorte at man kunne reise fra Plaza de Mayo til Río de Janeiro undergrunnsstasjon. Argentina Den armenske apostoliske kirke. Den armenske apostoliske kirke eller den armensk-ortodokse kirke er en orientalsk-ortodoks kirke som er Armenias dominerende trossamfunn. Rundt 94 % av Armenias befolkning – og sannsynligvis en like stor andel av befolkningen i Nagorno-Karabakh – bekjenner seg til den armenske apostoliske kirke. Den har med armenerne også spredt seg til mange andre land, spesielt Midtøsten, Øst-Europa, USA, Argentina og Frankrike. Katolikos av Etjsmiadzin, for tiden Garegin II Nersisian (siden 1999), er samtidig den samlede kirkens overhode. Hans tittel er "alle armeneres øverste patriark og katolikos". Katolikos av Kilikia, siden 1995 Aram I, innehar kirkens nest høyeste embete. Tidligere eksisterte to ytterligere katolikater (Aghtamar 1113–1916; Aghvank 706–1815). Kirken betegnes som "apostolisk" fordi den ifølge tradisjonen ble etablert av to av Jesu apostler, som skal ha misjonert i landet: Taddeus og Bartolomeus. Taddeus betraktes som den første biskopen av Armenia fra 43 e.Kr. til sitt martyrium i 66. Historie. Under biskop Gregor Lysbringeren gikk kong Trdat III av Armenia i 301 over til kristendommen. Armenia ble dermed – tolv år før Aghvank og 79 år før Romerriket – en kristen stat, slik at den armenske apostoliske kirke representerer den "eldste statskirke". Fra Gregors tid skriver seg også katedralen, "den hellige moderkirke av Edzjmiatsin", som ble ferdigstilt i 305. Under katolikos Isak ble det armenske alfabetet utviklet (av munken Mesrop Mashtots i 406) og bibelen oversatt til armensk (ferdigstilt i 434). Armensk ble også innført som liturgisk språk istedenfor syrisk. Det egne skriftspåket skapte en kulturell blomstringstid i Armenia. Den armenske apostoliske kirke ble spredt til mange land sammen med den armenske diasporaen. På midten av 1000-tallet flyktet mange armenere, blant dem deres katolikos, til Lilleasia (dagens Tyrkia), der de grunnla det armenske kongedømmet Kilikia. På 1400-tallet emigrerte mange armenere til Øst-Europa (hovedsakelig Polen, Litauen, Bulgaria, Ukraina, Russland). Under folkemordet på armenerne (1915–1917) flyktet minst en halv million armenere fra Tyrkia. De slo seg først ned i nabolandene (Syria, Libanon, Israel, Egypt, Irak, Iran, Hellas), men mange flyttet videre til andre verdensdeler (bl.a. Canada, USA, Argentina, Frankrike, Tyskland, Australia). I alle disse landene finner man i dag til dels store armensk-ortodokse minoriteter. Således lever av kirkens totalt anslagsvis åtte til ni millioner tilhengere bare drøye tre millioner i Armenia. EM i friidrett 1998 – Stavsprang damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Stavsprang damer ved EM i friidrett 1998 i Budapest, Ungarn som ble avholdt den 21. august 1998. Dette var første gang stavsprang damer var øvelse ved utendørs-EM. Norge var ikke representert i øvelsen. Tranebærmåler. Tranebærmåler ("Carsia sororiata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes over hele Norge. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 19 – 24 mm), slank, grå måler. Den kan kjennes på forvingenes spisse form, de to mørke tverrbåndene og særlig på de skarpt røde flekkene i vingenes ytre del. Forvingen er grå, tilspisset ytterst, i den ytre delen med to jevnbrede, mørkere bånd. Disse bukter seg sterkt og møtes ofte i den bakerste halvdelen av vingen. Det ytterste båndet har to tannformede utbuktninger, ved hver av disse er det en diffus, skarpt brunrød eller rød flekk. Det ser ut som om det er sølt blod på vingen, de to flekkene gror ofte sammen til én. Bakvingen er silkeaktig lysgrå. Larven er naken, lang og slank, på ryggen varmt gulbrun med diffuse, blå flekker, på sidene med en skinnende hvit lengdestripe. Buken er gråaktig. Levevis. Arten lever på myrer og fuktige heier. Larvene lever på blomster og blader av forskjellige dvergbusker, slik som tranebær, tyttebær, blokkebær, åkerbær og krekling. De voksne målerne flyr i juli – august. Utbredelse. Arten finnes både i Europa, i Nord-Asia og over store deler av Nord-Amerika. I Norge er den funnet over hele landet. Achille Souchard. Achille Souchard (født 17. mai 1900, død 24. september 1976) var en fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Souchard ble olympisk mester i sykkel under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i landeveisritt foran Sverige. Det ble kun kjørt ett landeveisritt under OL i 1920, rittet var 175 kilometer. I lagkonkurransen ble tidene til de fire beste syklistene på hvert lag summert og laget med den beste tiden sammenlagt vant. De andre syklistene på det franske laget var Fernand Canteloube, Georges Detreille og Marcel Gobillot. Souchard kom på tiende plass individuelt. Georges Detreille. Georges Detreille (født 8. september 1893, død 13. mai 1957) var en fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Detreille ble olympisk mester i sykling under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i landeveisritt. Det ble kun kjørt ett landeveisritt under OL i 1920. I lagkonkurransen ble tidene til de fire beste syklistene på hvert lag summert og laget med den beste tiden sammenlagt vant. De andre syklistene på det franske laget var Fernand Canteloube, Marcel Gobillot og Achille Souchard. Detreille kom på sjette plass individuelt. Marcel Gobillot. Marcel Gobillot (født 3. januar 1900, død 12. januar 1981) var en fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Gobillot ble olympisk mester i sykkel under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i landeveisritt. Det ble kun kjørt ett landeveisritt under OL i 1920. I lagkonkurransen ble tidene til de fire beste syklistene på hvert lag summert og laget med den beste tiden sammenlagt vant. De andre syklistene på det franske laget var Fernand Canteloube, Georges Detreille og Achille Souchard. Gobillot kom på fjortende plass individuelt. Beograd-Bar-banen. a>, er en 498 meter lang og 198 meter høy jernbanebro. Beograd-Bar-banen er en 476 km lang jernbane som går mellom Serbias hovedstad Beograd og den montenegrinske havnebyen Bar ved Adriaterhavet. 301 km går gjennom Serbia og 175 km gjennom Montenegro. Jernbanen ble innviet i 1976 og var i mange år den viktigste ferdselsåren for Serbias og Beograd-områdets utenrikshandel. Området den passerer er svært vanskelig, ikke minst passasjen langs Tarakløften. Banen passerer hele 254 tunneler og 435 broer. Det er betydelig etterslep i vedlikeholdet, og banen har hatt alvorlige ulykker. Togene går med redusert fart og bruker 10-11 timer i stedet for de opprinnelige 7 timer på strekningen. jernbanen gjør byen Bar mer økonomisk aktiv hele året, og har gjort havnen i Bar til en viktigere inntektskilde for byen. Under krigene på Balkan 1992–2000 var banen tidvis stengt for transittrafikk til og fra Serbia, som ledd i den internasjonale boikotten av denserbisk-montenegrinske unionen. I 1999 ble banen i Serbia bombet av NATO-styrker. Fernand Canteloube. Fernand Canteloube (født 3. august 1900 i Aubervilliers, død 16. juli 1976 i Créteil) var en fransk syklist som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Canteloube ble olympisk mester i sykling under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i landeveisritt. Det ble kun kjørt ett landeveisritt under OL i 1920. I lagkonkurransen ble tidene til de fire beste syklistene på hvert lag summert og laget med den beste tiden sammenlagt vant. De andre syklistene på det franske laget var Georges Detreille, Marcel Gobillot og Achille Souchard. Canteloube kom på tredje plass individuelt. Rochefort (øl). Rochefort er et trappistøl brygget i Notre Dame de St Remy, et kloster like utenfor Namur i regionen Vallonia i Belgia. Klostret som tilhører trappistordenen (opprinnelig en gren av Cistercienserordenen) er et av syv kloster som får kalle sitt øl for trappistøl. Ølproduksjonen er på cirka 18 000 hektoliter per år. Den første bryggerivirksomheten i klostret skjedde allerede i 1595 av cisterciensermunker. Gjennom århundrene har klosteret utvidet og blitt gjenoppbygget flere ganger. Den siste ødeleggelsen skjedde i 1789 og den siste gjenopbyggningen var i 1887. Ølproduksjonen ble gjenopptatt i 1899. Trappistmunkene, som lever et svært strengt og tilbaketrukket liv, lar seg ikke påvirkes av tidens trender og moter, men brygger kun det som trengs for å overleve. Overskuddet går til veldedige formål noe som er et krav for å kunne kalle ølet sitt for "Trappist". Man kan kjøpe "Rochefort 6", "Rochefort 8" og "Rochefort 10" på Vinmonopolet. Liste over vinnere av UEFAs turneringer for klubblag. Union of European Football Associations (UEFA) er det administrative og styrende organet for europeisk toppfotball. Den driver fire store klubbkonkurranser: UEFA Champions League, UEFA-cupen, UEFA Intertoto Cup og UEFA Super Cup. UEFA var også ansvarlig for driften av Cupvinnercupen som ble avviklet i 1999. Det eneste laget som har vunnet alle disse konkurransene er den italienske klubben Juventus. De mottok UEFA-plaketten fra UEFA i 1987 som en erkjennelse på at de har vunnet de tre viktigste europeiske klubbkonkurranser (Champions League, Cupvinnercupen og UEFA-cupen). Juventus vant til slutt Intertoto-cupen i 1999. Den italienske klubben AC Milan er den mest suksessrike klubben som har klart å vinne disse cupene 14 ganger, mens den spanske klubben Real Madrid, som har rekord for flest Mesterliga-trofeer, er den nest mest vellykkede, med 12 titler. Liverpool FC, som innehar rekorden for flest UEFA-cuptrofeer, er tredje mest vinnende, med 11 trofeer. Italienske klubber er de mest vellykkede, og har vunnet 40 titler. Engelske klubber er det nest mest vellykket med 36 titler, og spanske klubber er det tredje mest suksessrike, med 34 trofeer. Oversikt. Denne tabellen viser det totale antall UEFA-klubbkonkurranser vunnet av klubber. Milan har vunnet flest UEFA-klubbkonkurranser med sine 14. De holder rekord for flest UEFA Super Cup-seire, med sine fem trofeer. Real Madrid er den nest mest suksessrike klubben i UEFA-konkurranser med sine 12 trofeer. Den engelske klubben Liverpool er tredje på listen, etter å ha vunnet 11 UEFA-konkurranser. De har vunnet UEFA-cupen tre ganger. Nasjoner. Denne tabellen viser totalt antall titler vunnet av klubbene fra hvert land. Italiensk klubber er det mestvinnende i UEFA-konkurranser med sine 40 titler. Italiensk klubber har vunnet UEFA Champions League 11 ganger, en bragd de deler med spanske klubber. Gerhard Berger. Gerhard Berger, (født 27. august, 1959 i Wörgl) er en østerriksk racerfører som kjørte Formel 1 fra til. Han eide 50% av Formel 1-teamet Scuderia Toro Rosso til han solgte sin andel tilbake til Red Bull-eieren Dietrich Mateschitz i november 2008. Berger deltok i Formel 1 i fjorten sesonger, kom på tredjeplass sammenlagt 2 ganger, (i og i). I sin karriere vant han ti løp, fikk 48 pallplasser, 12 poles og 21 raskeste runder (to flere enn hans tidligere teamkamerat, rival og venn Ayrton Senna). Med 210 starter er han en av de mest erfarne i Formel 1s historie. Berger er også kjent som den første og siste til og vinne et løp for Benetton-teamet, med elleve år mellom dem. Han er berømt for sin humoristiske smak og aggressive kjørestil. Novi Beograd. Novi Beograd er en bydel og en av de 17 kommunene i hovedstadsregionen Beograd i Serbia. Bydelen har 217 773 innbyggere (2002), og utgjør 41 km² av Beograd storkommune. Ridende politi i den nye bydelen Novi Beograd. Den ligger vest for bysentrum og eidet hvor Donau og Sava møtes, på et flass eletteland bygget opp av elvene. Her går også hovedveien østover til Beograd Nikola Tesla lufthavn, som ligger i neste kommune mot vest. I Novi Beograd finner vi den nye sports- og konsertarenaen Beograd Arena med 23 000 innendørs sitteplasser. I Novi Beograd vokser det fram nye handelssentra og forretningsstrøk, med ny stadion og store kjøpesentra. Mange internasjonale bedrifter har sine hovedkvarter her, inklusive B92 til. Også regjeringen har flere departementer og etater i bydelen. Kjøpesenter-konglomeratet Delta City eies av Serbias rikeste mann – Miroslav Mišković, som også eier TV-stasjonen Pink TV. Under andre verdenskrig lå Sajmište konsentrasjonsleir her. Slaget ved Punitz. Slaget ved Punitz var et slag under Store nordiske krig mellom svenske styrker ledet av Karl XII og saksiske styrker under ledelse av den tyske offiseren Johann Matthias von der Schulenburg. Slaget fant sted ved byen Punitz (pl: Poniec) i Storpolske voivodskap nær grensen til Schlesien. Den svenske hæren hadde forgjeves prøvd å drive ut den saksiske hæren ved flere kavalerisammenstøt. Denne dagen hadde sakserne gruppert seg i en stor kvadratformasjon ved den lille landsbyen Janitz vest for Punitz. Maurice Peeters. Mouritius «Maurice» Prosper Peeters (født 5. mai 1882 i Antwerpen i Belgia, død 6. desember 1957) var en nederlandsk syklist som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Peeters ble olympisk mester i sykling under OL 1920 i Antwerpen. Han vant den individuelle sprinten på bane 1000 meter. Fire år senere, under OL 1924 i Paris, kom han på tredje plass i tandemsykling sammen med Gerard Bosch van Drakestein. Hyrynsalmi. Hyrynsalmi er en kommune i landskapet Kajanaland i Finland. Kommunen har cirka 2900 innbyggere og en areal på 1521,51 km². Hyrynsalmi er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kuhmo, Puolanka, Ristijärvi og Suomussalmi. Henry George (syklist). Henry George (født 18. februar 1891, død 6. januar 1976) var en belgisk syklist som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. George ble olympisk mester i sykling under OL 1920 i Antwerpen. Han vant det individuelle rittet over 50 kilometer på bane. Trappistøl. Chimay er et av Belgias mest berømte trappistøl Trappistøl er øl brygget av trappistmunker i Belgia og Nederland. Trappistøl er ikke en egen kategori av øl, men betyr bare at de er brygget i et kloster av munker som tilhører trappistordenen. Av totalt 171 trappistklostere i verden er det bare 7 (6 i Belgia og 1 i Nederland), som brygger øl. Alle trappistøl brygges og selges kun for å finansiere klosterets drift og annet veldedig arbeid. Alt overskuddet fra øl-salget går til karitativt arbeid og veldedige formål i regionen. Av de belgiske sortene er Chimay den mest kommersialiserte og vanligste mens på andre siden av skalen ligger Westvleteren som er det minste. Den Internasjonale Trappistforeningen. Foreningen er en juridisk entitet, og logoen gir forbrukeren informasjon og garantier om produktet. Det er for tiden 7 bryggerier som oppfyller kravene satt av Den Internasjonale Trappistforeningen for å kunne merke ølet sitt "Ekte Trappist-produkt". Øltyper. Ølen er overgjæret, svært smaksrikt og har et alkoholhinnhold på fra 6 og opp til rundt 11 prosent. Kjennetegnet er den store mengden malt av både korn og hvete som gjør at ølet får en høy vørterstyrke og stor fyldighet. Den høye vørterstyrken gir sammen med alkoholen en kraftig maltsmak og sødme. En del merker er også smaksatt med krydder, urter, pomerans eller mørkt råsukker. Enkel. Enkel ble tidligere brukt av trappistbryggeriene for å beskrive den enkleste versjonen av ølet sitt. Ingen trappistbryggerier bruker denne beskrivelsen idag. Dubbel. Dubbel (eller Dobbel) er en beskrivelse brukt av trappistbryggeriene. Opprinnelsen til Dubbel var et øl som ble brygget av Westmalle i 1856. Klosteret hadde brygget en witbier siden 10. desember 1836 som var søt, hadde liten alkoholprosent og var ment som en daglig drikk for munkene. Dette nye ølet var en kraftig og mørk versjon. I 1926 ble formelen endret og ølet ble enda kraftigere. Det første registrerte salget av dette ølet er datert 1. juni 1861. Etter Andre verdenskrig var klosterøl blitt populært i Belgia og navnet "Dubbel" ble også brukt av flere kommersielle bryggerier. Tripel. Tripel (også kjent som Trippel eller Triple Ale), er en navnekonvensjon brukt av trappistbryggeriene for å beskrive et lyst sterkøl de brygger. Navnet blir også brukt av kommersielle bryggerier. Quadrupel. Quadrupel brukes for å beskrive et mørkt og det sterkeste ølet som brygges. Kjennetegn er malt, en fruktig smak og høy alkoholprosent (rundt 10%). Malaysias Grand Prix 2001. Malaysias Grand Prix 2001 var et Formel 1-løp arrangert den 18. mars 2001 på Sepang International Circuit i Malaysia. Det var det andre løpet i Formel 1-sesongen 2001. Løpet. 2001 Lori Piestewa. 200px Lori Ann Piestewa (født 14. desember 1979 i Arizona, død 23. mars 2003 i Irak) var den første kvinnelige amerikanske indianer som ble drept i tjeneste i United States Army. Bakgrunn. Lori Piestewa ble født og vokste opp i Tuba City i Arizona, en by med mer enn 50 % arbeidsledighet. Hun er datter av Terry Piestewa og Priscilla «Percy» Baca Piestewa. Faren er Hopi indianer mens moren av mexikansk avstamning. De møttes i 1964 og giftet seg i 1968. Familien har en lang tradisjon med militærtjeneste, både faren og bestefaren var i US Army, faren tjenestegjorde i Vietnamkrigen fra 1965 til 1967. Som barn fikk Lori Hopinavnet Köcha-Hon-Mana (norsk: Hvit-Bjørn-Jente). Militærtjeneste. Hun vervet seg i militære for å forsørge sine to barn Brandon og Carla Whiterock, og primært få penger til å kjøpe et hjem til dem. Hun var i 507th Army Maintenance Company i Irak, og hun falt i et bakhold i Nasiriyah i Sør-Irak 23. mars 2003 med konvoien hun var med i. Hun var med i en Humvee som ble truffet av en rakettdrevet granat i venstre forhjul. 3 soldater i bilen ble drept, og Lori og venninnen, Jessica Lynch, ble tatt til fange, begge ble skadet i bakholdsangrepet. Lori døde kort tid etter på et lokalt irakisk sykehus av hodeskadene hun fikk. Jessica overlevde og ble befridd av amerikanske soldater mens hun var på sykehuset. Hyllest. Lori fikk Purple Heart og Prisoner of War Medal, samt forfremmet fra "Private First Class" til "Specialist" post mortem. Myndighetene i Arizona offisielt omdøpte fjellet "Squaw Peak" til "Piestewa Peak". Jessica Lynch ga datteren sin navnet Dakota Ann for å hedre venninnen som ble drept. I mai 2005 fikk Loris foreldre og barn et nytt hus av TV-programmet, som også bygget et møtelokale for krigsveteraner i Tuba City for å hedre indianske krigsveteraner. Semjon Dezjnjov. Semjon Dezjnjov (russisk: Семён Ива́нович Дежнёв – "Semjon Ivanovitsj Dezjnjov"), født rundt 1605 i Velikij Ustjug i Vologda oblast, død 1673 i Moskva, var en russisk kosakk og oppdagelsesreisende. Han utforsket store deler av det østre Sibir og ble i 1648 den første som seite gjennom stredet mellom Alaska og Sibir, 80 år før Vitus Bering, som senere ga stredet sitt navn Beringstredet. Tidlig liv. Lite er kjent om Dezjnjovs liv. Han ble født i byen Velikij Ustjug i det nordvestre Russland og begynte rundt 1630 som skatteindriver i statlig tjeneste. Han bega seg til Sibir hvor han arbeidet bl.a. rundt byene Tobolsk og Jenisejsk, før han havnet i Jakutsk rundt 1638. Herfra reiste han rundt i traktene ved elvene Indigirka, Lena og Jana og så langt øst som Kolyma. I juni 1647 foretog han sammen med pelshandleren Fedot Aleksejev en reise fra Kolyma til Anadyr, men isforholdene gjorde at de måtte avbryte ekspedisjonen. Ekspedisjonen 1648. Den 20. juni 1648 startet en ny ekspedisjon mot området. 90 mann i sju små båter (av typen «kotsj») forlot byen Nizjnekolymsk med kurs østover, og de nådde munningen av Kolyma i juli. Herifra fortsatte man mot øst langs Tjuktjerhalvøyas kyst og rundet deretter Nordøstkapp og seilte videre mot sydvest til Diomedesøyene. Deretter ble ekspedisjonen dramatisk. Rundt oktober forsvant Aleksejevs gruppe sporløst til havs under en storm, og Dezjnjovs gruppe forliste ved fastlandskysten og ble tvunget til å overvintre ved Anadyrelva som de nådde frem til i desember. Våren 1649 fortsatte ekspedisjonen oppover elva og grunnla handelsplassen "Anadyrsk ostrog" nær det nåværende Markovo. Lengre oppover elva støtte de deretter på Mikhail Stadutsjin oog Semjon Motoras ekspedisjon, som hadde tatt veien over land fra Jakutsk. Rapporten om de nye oppdagelsene og den 3200 kilometer langa ekspedisjonen havnet imidlertid i et arkiv i Jakutsk og nådde aldri fram til St. Petersburg. Senere liv. Dezjnjov og Motora ble værende og fortsatte å utforske området frem til 1659, før de vendte tilbake mot Jakutsk og kom frem dit våren 1661. Deretter foretok Dezjnjov 1662 en reise til Moskva for å levere en last av pelser og kassakister og vende tilbake til Jakutsk 1664. I Moskva ble han utnevnt til kosakkhøvding. 1670 får han på nytt oppdraget å reise til Moskva med en verdifull last og han ankom dit i 1672. 1673 dør den nå sykelige Dezjnjov i Moskva. Ettermæle. Først i 1736 gjenfant den tyske historikeren Gerhard Müller Dezjnjovs opptegnelser i et arkiv i Jakutsk. I 1898 ble Nordøstkapp omdøpt til Kapp Dezjnjov av tsar Nikolai II i forbindelse med 250-års jubileet for Dezjnjovs reise. Hard Rock Café Nashville. Hard Rock Café Nashville er en del av en amerikansk restaurantkjede. Den holder til i den amerikanske byen Nashville, men det finnes lignende restauranter spredt over hele verden. Hver restaurant har en unik fremtoning, med musikalske klenodier fra verdensberømte artister, samt mange fra landets egne artister. Selve kjeden ble etablert i 1971, mens restauranten i Nashville ble åpnet 21. juni 1984. Byen er mest kjent for countrymusikk, med stjerner som Willie Nelson, Patsy Cline og Carlene Carter, men denne restauranten er et godt alternativ for folk som liker rock bedre. Eksterne lenker. Nashville Miroslav Mišković. Miroslav Mišković (født 5. juli 1945 nær Kruševac) er en serbisk forretningsmann, og landets antatt rikeste person. Han eier kjøpesenterkjeden Delta City via "Delta Holding", og den underholdningsbaserte TV-stasjonen Pink TV. Delta Holding er involvert i landbruk, finansiering, eiendomsmekling, media og dagligvaresalg. Delta Banka (1991) ble solgt til italienske Banca Intesa i 2005. Mišković tok økonomieksamen ved Universitetet i Beograd i 1971, og arbeidet deretter i bank og kjemsik industri. Den store formuen bygde han opp under Balkankrigene 1992–2000, under regimet til Slobodan Milošević. I 1990 var Mišković en kort tid vise-statsminister under Milošević. Det antas at Mišković i dag har meget stor politisk innflytelse. Thomas Lance. Thomas «Tommy» Glasson Lance (født 14. juni 1891 i London død 29. februar 1976 i Brighton) var en britisk syklist som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Lance ble olympisk mester i sykling under OL 1920 i Antwerpen. Han vant konkurransen i tandemsykling sammen med Harry Ryan. I finalen beseiret de et lag fra Sør-Afrika. Kattegatbroen. Kattegatbroen er en mulig fremtidig bro over havområdet Kattegat. Hvis den blir bygget, vil den gå fra Kalundborg via Samsø til et område mellom Århus og Horsens. Broplanene har blitt skrinlagt flere ganger, senest av Danmarks transportminister Carina Christensen 28. august 2008. Daniel Passarella. Passarella løfter VM-pokalen i 1978 Daniel Passarella (født 25. mai 1953 i Chacabuco) er en argentinsk tidligere fotballspiller og -trener. Daniel Passarella var lagkaptein for det som på hjemmebane vant VM-gull i 1978 etter finaleseier på River Plate stadion mot (3–1). Etter VM-triumfen flyttet Passarella til Italia, der han spilte for ACF Fiorentina og Internazionale. Han var forbundskaptein for Argentinas landslag under kvalifiseringen til VM 1998 samt under sluttspillet i Frankrike. Der tapte Argentina i kvartfinalen mot Nederland (1-2). Senere har Passarella også vært trener for. Malaysias Grand Prix 2000. Malaysias Grand Prix 2000 var et Formel 1-løp arrangert den 22. mars 2000 på Sepang International Circuit i Malaysia. Det var det syttende og siste løpet i Formel 1-sesongen 2000. Løpet. 2000 Harry Ryan. Harry Edgar Ryan (født 21. november 1893 i London død 14. april 1961) var en britisk syklist som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Ryan ble olympisk mester i sykling under OL 1920 i Antwerpen. Han vant konkurransen i tandemsykling sammen med Thomas Lance. I finalen beseiret de et lag fra Sør-Afrika. Ryan kom på tredje plass i sprint 1000 meter. Virovitica-Podravina. Virovitica-Podravina er et fylke i Kroatia. Det ligger nordvest i regionen Slavonia. Største by og fylkeshovedstad er Virovitica, nest største by er Slatina. Byer og kommuner. Fylket er administrativ inndelt i 3 byer og 13 kommuner. Innbyggertall i følgende lister er fra folketellingen i 2001. Barajevo. Barajevo er en forstad og en av de 17 kommunene i hovedstadsregionen Beograd i Serbia. Bydelen har 24,641 innbyggere (2002), og utgjør 213 km² av Beograd storkommune. Tettstedet Barajevo har 9.231 innbyggere (2005). Den ligger sør for byen, i området Šumadija som er den sentrale regionen i Serbia. Ibar-motorveien sørover, og Beograd-Bar-banen til Adriaterhavet, går gjennom kommunen. Kommunen vokser raskt i befolkning, uten at investeringene i infrastruktur følger med. Kommunen ble grunnlagt i 1956 og har tatt opp i seg flere andre småkommuner. Det er lite industri i kommunen utover en kulelagerfabrikk. Økonomien baserer seg på landbruk. Obrenovac. Obrenovac er en forstad og en av de 17 kommunene i hovedstadsregionen Beograd i Serbia. Bydelen har 75 949 innbyggere (2003), og utgjør 411 km² av Beograd storkommune. Tettstedet Obrenovac har 23 620 innbyggere (2005). Det er lite industri i kommunen utover et kullkraftverk. Ellers baseres økonomien på landbruk. Margaret Woodbridge. Margaret Darling Woodbridge (senere "Presley" født 6. januar 1902 i Detroit, Michigan død 23. februar 1995 i Brooklyn i New York) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Woodbridge ble olympisk mester i svømming under OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det amerikanske laget som vant 4 x 100 meter fri. De vant foran Storbritannia med tiden 5.11,6 som var ny verdensrekord og nesten tjue sekunder raskere enn sølvvinnerne. De andre svømmerne på gull-laget var Ethelda Bleibtrey, Irene Guest og Frances Schroth. Det var kun tre nasjoner som stilte med lag i 4 x 100 meter fri for damer. Finalen ble avviklet 29. august 1920. På 300 meter fri individuelt kom hun på andre plass bak Ethelda Bleibtrey. Sopot (Serbia). Sopot er en forstad og en av de 17 kommunene i hovedstadsregionen Beograd i Serbia. Bydelen har 21,390 innbyggere (2002), og utgjør 271 km² av Beograd storkommune. Tettstedet Sopot har 5,752 innbyggere (2005). Den ligger sør for byen, i fjellområdet Kosmaj. Siden 1972 har den serbiske filmfestivalen vært arrangert her. Det er lite industri i kommunen, men en høyere økonomisk høyskole. Irene Guest. Irene May Guest (født 22. juli 1900, død 1979) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Guest ble olympisk mester i svømming under OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det amerikanske laget som vant 4 x 100 meter fri. De vant foran Storbritannia med tiden 5.11,6 som var ny verdensrekord og nesten tjue sekunder raskere enn sølvvinnerne. De andre svømmerne på gull-laget var Ethelda Bleibtrey, Frances Schroth og Margaret Woodbridge. Det var kun tre nasjoner som stilte med lag i 4 x 100 meter fri for damer. Finalen ble avviklet 29. august 1920. På 100 meter fri individuelt kom hun på andre plass bak Ethelda Bleibtrey. KV (stridsvogn). KV eller Kliment Vorosjilov stridsvogn var en serie med sovjetiske tunge stridsvogner, oppkalt etter den sovjetiske politikeren og forsvarskommissæren Kliment Vorosjilov. KV stridsvognen ble blant annet brukt i vinterkrigen mot Finland i 1939-1940 og ved den tyske invasjonen i 1941, Operasjon Barbarossa, hadde Sovjetunionen om lag 500 KV-stridsvogner. De var klart overlegne de stridsvognene tyskerne benyttet i første fase av invasjonen. Frances Schroth. Frances Cowells Schroth (født 11. april 1893 i Toledo, Ohio, død ukjent) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Schroth ble olympisk mester i svømming under OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det amerikanske laget som vant 4 x 100 meter fri for damer. De vant foran Storbritannia med tiden 5.11,6 som var ny verdensrekord og nesten tjue sekunder raskere enn sølvvinnerne. De øvrige svømmerne på gull-laget var Ethelda Bleibtrey, Irene Guest og Margaret Woodbridge. Det var kun tre nasjoner som stilte med lag i 4 x 100 meter fri for damer. Finalen ble avviklet 29. august 1920. På 100 meter fri individuelt kom hun på tredje plass bak Ethelda Bleibtrey og Irene Guest. Samme plassering fikk hun på 300 meter fri, bak Ethelda Bleibtrey og Margaret Woodbridge. SMK (stridsvogn). SMK (Sergius Mironovitch Kirov)) var en prototyp på en stridsvogn utviklet av Sovjetunionen før andre verdenskrig. Stridsvognen SMK var blant de prototypene som konkurrerte om å etterfølge den lite pålitelige T-35 og SMK ble utprøvd av sovjetiske styrker under vinterkrigen mot Finland. Den tunge stridsvognen KV ble valgt og SMK ble ikke satt i serieproduksjon. Vukovar-Syrmia. Vukovar-Syrmia "(kroatisk: Vukovarsko-srijemska županija)" er et fylke i Kroatia, ved elva Donau. Det ligger helt øst i regionen Slavonia, på grensen mot Serbia. I nordvest grenser det til fylket Zadar og i sørøst til Split-Dalmatia. Fylkeshovedstaden er Vukovar, andre større byer er Vinkovci, Županj, Otok og Ilok. Fylket er nesten 2 450 km² stort, og består av lavt alluvialt sletteland, ved elvene Donau og Sava. Historisk er området et meget viktig funnsted for neolittisk kultur, dette var en korridor for folkevandringer og forflytning mellom sørøst-Europa og sentral-Europa i årtusener. Mange historiske bygninger fra moderne tid ble ødelagt i Jugoslavia-krigene på 1990-tallet. Demografi. Vukovar-Srijem hadde i 2001 en serbisk minorit på 15,5%, resten er overveiende kroater men også noe ungarere (1%) og mindre grupper. Fylket var åsted for harde kamper under krigene på Balkan, som startet her i 1993 mellom Serbia og Kroatia. Dette førte til flyktningstrømmer under og etter krigen. Byer og kommuner. Vukovar-Srijem fylke er administrativt inndelt i 5 bykommuner og 25 landkommuner. Kommuner. Vukovar Vladimir Arsenjev. Vladimir Klavdijevitsj Arsenjev (russisk: Влади́мир Кла́вдиевич Арсе́ньев) (– 4. september 1930) var en russisk utforsker av det Fjerne østen, som fortalte utførlig om sine reiser i en rekke bøker. Her redegjorde han om sine militære reiser til Ussuribekkenet med "Dersu Uzala", en innfødt jeger, fra 1902 til 1907. Han var den første til å beskrive en lang rekke arter av Sibirs flora. Biografi. Arsenjev ble født i St. Petersburg i Russland. Hans far var en tidligere livegen som hadde steget opp til å bli sjef for Moskvadistriktets jernbaner. Etter en militær utdannelse, begynte Arsenjev sine ekspedisjoner til skogene i det fjerne østen. Han bodde i Vladivostok under den russiske borgerkrigen, og var endog en Kommissær for etniske minoriteter ("Komisar po delam inrodtsjeskim") i den uavhengige Fjerne Østen-republikken. Etter at Fjerne Østen-republikken ble absorbert av Sovjetisk Russland i 1922 avslo Arsenjev forslag om å emigrere og ble boende i Vladivostok. Arsenjev døde i 1930, 57 år gammel. Hans enke, Margarita Nikolajevna Arsenijeva, ble arrestert i 1934 og igjen i 1937, etter å ha blitt anklaget for å være medlem av en undergrunnsorganisasjon av spioner og sabotører som det ble påstått at hennes avdøde mann ledet. Den militære rettssaken, som fant sted 21. august 1938, tok bare ti minutter og dømte henne til døden. Hun ble henrettet umiddelbart. Aresenjevs datter Natalia ble også arrestert i april 1941 og dømt til GULag Han er mest kjent som forfatter av mange bøker om sine utforskninger, herunder rundt seksti arbeider om geografien, plante- og dyrelivet og etnografien i de regionene hvor han reiste. Arsenjevs mest kjente verk, "Dersu Uzala" (Jegeren Dersu), er forfatterens memoarer fra tre ekspedisjoner til den ussuriske "taiga" i Nord-Asia, langs Japanhavet og nord til Vladivostok. Boken er oppkalt etter Arsenjevs guide, en ussurisk innfødt av Nanai/Goldi-stammen. Boken fanget oppmerksomheten til den japanske regissøren Akira Kurosawa, som utga filmversjonen, "Dersu Uzala", i (1975). Den tredje boka i trilogien, "I Sikhote-Alinfjellene" ble utgitt posthumt først i 1937. Arsenjevs familiehjem i Vladivostok er blitt omgjort til et museum. Arsenjev, en by i Primorskij kraj, ble oppkalt etter han. Per Brandtzæg. Per Brandtzæg (født 9. juni 1936 i Bergen) er en norsk professor i medisin. Brandtzæg er tilknyttet Institutt for patologi,Universitetet i Oslo, og Rikshospitalet. Han voks opp i Ørskog, tok examen artium ved Volda landsgymnas og tok tannlege-eksamen 1960. Forskningen startet med tannkjøttbetennelse og han avla i 1970 dr.philos.-graden ved Universitetet i Oslo med avhandlingen "Human secretory immunoglobulins". Han har særlig viet seg til forskning på infeksjonsforsvar og immunpatologi. MTV Networks Europe. MTV Networks Europe er en del av MTV Networks International, et datterselskap av Viacom. MTV Networks Europe omfatter syv merkevarer som MTV, VH1, TMF, VIVA, Nickelodeon, Comedy Central og Game One. MTV Networks Europe er i hovedsak basert i London, Storbritannia (MTVNI) og i Warszawa, Polen (MTVNI Emerging Markets group). I tillegg til disse har MTV Networks Europe også en rekke lokale kontorer i sentrale områder i hele Europa: Paris, Stockholm, Dublin, Vilnius etc. MTV Networks Europe lanserte sin første tv-kanal i 1. august 1987, da MTV Europe. Utviklingen av MTV Networks Europes andre kanaler begynte i mars 1997. Krinkastes fra MTV Networks Europe (London og Warszawa). Kringkastes fra London, produsert i Warszawa VH1 i Europa. Kringkastes fra London, Warszawa og / eller Moskva Pål Benum. Pål Sverre Benum (født 3. august 1935 i Verdal) er en norsk professor i medisin og tidligere langdistanseløper. Benum er spesialist i ortopedi og er tilknyttet Ortopedisk avdeling ved St. Olavs Hospital. Benum studerte medisin ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Han avla i 1974 den medisinske doktorgrad. Benum har siden 1982 vært professor ved Det medisinske fakultet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han har vært sentral i oppbygningen av Ortopedisk avdeling ved universitetssykehuset St. Olavs Hospital. Benum ble i 2006 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Som langdistanseløper deltok Benum under sommer-OL for Norge i 1964 i Tokyo med 19. plass på 10 000 meter. Warren Paoa Kealoha. Warren Paoa Kealoha (født 3. mars 1904 død 8. september 1972) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Kealoha ble olympisk mester i svømming under OL 1920 i Antwerpen. Han vant 100 meter ryggsim med tiden 1.15,2. Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han samme distansen med tiden 1.13,2 nytt olympisk rekord. DTG. Date-time group eller DTG (dato-tidsgruppe) er en NATO-standard for representasjon av dato og klokkeslett eller en angivelse av dato og klokkeslett i henhold til denne standarden. Representasjonen starter med seks sifre, fulgt av et suffiks som angir tidssonen, og tre bokstaver som angir måneden. Ytterligere to sifre kan brukes til å angi årstallet. De to første sifrene angir dag i måneden; de to neste angir klokketimen; det tredje paret av sifre angir minuttet. Tidssonen angis i forhold til UTC; "Z" angir selve UTC; "A"­–"I","K"–"M" angir UTC+1 til UTC+12; "N"–"Y" angir UTC-1 til UTC-12; "J" angir lokal tid. Månedene angis med de tre første bokstavene fra deres respektive engelske navn, og året, om det er oppgitt, angis med de siste to sifrene fra årstallet. DTG-en står normalt plassert i headingen på en beskjed; den kan, dersom den er unik for hver beskjed, bli brukt som identifikasjon på hver beskjed. I Norge er også DTG benyttet i fellessambandet hos nødetatene; den forekommer da i forkortet utgave der måned og år ikke er tatt med. T-100. T-100 var en sovjetisk tung stridsvogn utviklet i 1938-39 og forløperen for KV-stridsvognen. Stridsvognen hadde to kanontårn og var beregnet for å trenge gjennom tung fiendtlig motstand. T-100 stridsvognen ble blant annet prøvd ut i vinterkrigen mot Finland i 1939-1940 men ble ikke satt i serieproduksjon da den var underlegen KV-stridsvognen. Stari Grad. Stari Grad kommunes plassering i Beograd-regionen. Beograds byforsamling ligger i Stari Grad. Stari Grad (norsk: «Gamlebyen») er en sentrumsbydel og en av de 17 kommunene i hovedstadsregionen Beograd i Serbia. Bydelen har 55,543 innbyggere (2002), og utgjør 7 km² av Beograd storkommune. Bydelen utgjør sentrumsområdet med gamle gatebebyggelser, forretningsstrøk og gågater, samt kastellet Kalemegdan mot vest. Kommunen strekker seg vestover ned til bredden av Sava og Donau, hvor nabokommunen Novi Beograd begynner i vest og Zemun nordover. I Stari Grad finner vi også det nye og gamle parlamentet, sentraltorget "Trg Republike", og en rekke hoteller og forretningskomplekser. Det pittoreske nabolaget Skadarlija er en turistmagnet. Kommunen ble formelt opprettet ved en sammenslåing i 1957. Økonomien baserer seg på handel og turisme. Universitetet i Beograd har noen fakulteter i sentrum. Adhemar av Le Puy. Adhemar (også kjent som Adémar, Aimar eller Aelarz) de Monteil (død 1. august 1098) var en av de fremste personene i det første korstog og biskop i Puy-en-Velay fra før 1087. Adhemar viste intens begeistring for korstoget ved konsilet i Clermont i 1095. Der er bevis på at Urban II konfererte seg med Adhemar før konsilet. Han ble utnevnt til nuntius og utpekt til å lede korstoget av Urban. Han fulgte Raimond IV, greve av Toulouse, østover. Mens Raimond og de andre lederne ofte kranglet seg i mellom om lederskapet for korstoget, ble Adhemar alltid anerkjent som den åndelige lederen for korstoget. Han forhandlet med Alexios I Komnenos ved Konstantinopel, reetablerte noe disiplin ved Nikea blant korsfarerne, utkjemper en avgjørende rolle i slaget ved Dorylaion og var stort sett ansvarlig for å opprettholde moralen under beleiringen av Antiokia gjennom forskjellige religiøse riter som inkluderte faste og markeringer av helligdager. Etter at Antiokia ble erobret i juni 1098, under den påfølgende beleiringen ledet av Kerboga, organiserte Adhemar en prosesjon gjennom gatene. Han fikk portene låst slik at korsfarerne, hvorav mange hadde begynt å få panikk, ikke skulle være i stand til å forlate byen. Han var ekstremt skeptisk til Peter Bartolomeus' funn i Antiokia av den hellige lanse, særlig siden han visste at en slik relikvie allerede eksisterte i Konstantinopel. Men han var villig til å la korsfarerhæren tro at den var ekte dersom det hevet deres moral. Da Kerbogha ble beseiret, organiserte Adhemar et rådsmøte i et forsøk på å gjøre slutt på kranglene om lederskapet, men han døde den 1. august 1098, antagelig av tyfus. Krangelen blant den høyere adelen var uløst, og marsjen mot Jerusalem ble utsatt i månedsvis. Men den lavere klassen av fotsoldater fortsatte å tenke på Adhemar som leder. Noen av dem hevdet å ha blitt besøkt av hans ånd under beleiringen av Jerusalem. De fortalte at Adhemar ba dem holde en ny prosesjon rundt murene. Dette ble gjort, og Jerusalem ble tatt av korsfarerne i 1099. Johannes Malvin Eide. Johannes Malvin Eide (født 30. oktober 1937 i Høylandsbygd) er en norsk forretningsmann og gründer. Han er eier av og tidligere administrerende direktør i Eide-gruppen. Han har hatt ledende posisjoner i flere av gruppens selskaper. Sammen med sin bror etablerte Eide sin første virksomhet, et treskipsverft, som attenåring i 1951. Senere startet han Fjellberg Sveis. Bedriftene ble i 1970-årene de viktigste arbeidsgiverne i Kvinnherad kommune, men nedgangstider gjorde at driften stanset i 1983. I 1982 startet Eide firmaet Eide Contracting A/S og Eide Shipping A/S. Disse drev med utleie og oppdrag for offshoreindustrien og landbasert industri og var særlig rettet mot lektere, flytekraner og bukserbåter. I i 1992–1993 ble virksomheten omorganisert til Eide Marine Service A/S. Denne gruppen har senere fått tilskudd av Eide Marine Tech, Eide Flotell Service og Eide Barge Invest. Eide har vært opptatt av å bevare båt- og skipsbyggingshistorien i Sunnhordland og har vært aktiv i restaureringsprosjekter. Kongen utnevnte 14. desember 2006 Eide til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden: «Ordensrådet har i sin begrunnelse lagt vekt på hans store samfunnsengasjement og kulturelle innsats gjennom mange år. Vektlagt er også han store engasjement for ivaretakelse av kysthistorien og skipsbyggingshistorien av stor verdi for kommende generasjoner.» Zagreb (fylke). Zagreb fylke (kroatisk:"Zagrebačka županija")er et fylke i Kroatia. Det omfatter området rundt landets hovedstad Zagreb, men ikke selve byen som er eget fylke. Zagreb er likevel administrativt senter for fylket. De største byene er Velika Gorica, Samobor og Zaprešić. Byer og kommuner. Fylket er administrativ inndelt i 9 byer og 25 kommuner. Innbyggertall i følgende lister er fra folketellingen i 2001. Perry McGillivray. Perry McGillivray (født 5. august 1893 død 27. juli 1944) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. McGillivray ble olympisk mester i svømming under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 200 meter fri. De vant foran Australia med tiden 10.04,4 som var ny verdensrekord og over femten sekunder raskere enn sølvvinnerne. De andre svømmerne på gull-laget var Pua Kela Kealoha, Norman Ross og Duke Kahanamoku. Det var sju nasjoner som stilte med lag i 4 x 200 meter fri for herrer. Finalen ble avviklet 29. august 1920. Han spilte også tre kamper med det amerikanske vannpololaget som kom på fjerde plass. Åtte år tidligere, under 1912 i Stockholm var McGillivray med på det amerikanske laget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri bak Australia. Kenny Rogers Roasters. Kenny Rogers Roasters er en "fastfood" kyllingrestaurantkjede som startet i 1991 i USA av country music- musiker Kenny Rogers og tidligere Kentucky Fried Chicken-eier og utvikler John Y. Brown jr. Menyen kretset opprinnelig om trefyrt rotisserikylling. Dette tilbudet ble etterhvert utvidet, som kjeden spredte seg til mange land, til så langt unna som Midtøsten og Asia. Serbias vitenskaps- og kunstakademi. Serbias vitenskaps- og kunstakademi " (Srpska Akademija Nauka i Umetnosti, SANU) " er et statlig, ledende forskningsakademi i Beograd i Serbia. Det ligger i sentrumskommunen Stari Grad. Det er også en avdeling i Novi Sad (1979), et senter i Kragujevac og et i Niš (1990), sistnevnte i samarbeid med Universitetet i Niš. Forskningsakademiet ble opprettet i 1886 på basis av de tidligere sammenslåtte "Serbias kongelige vitenskapsakademi" og "Serbias lærde selskap (1864–)". Eksterne lenker. Serbia Pua Kealoha. Pua Kele Kealoha (født 14. november 1902 død 29. august 1989) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Kealoha ble olympisk mester i svømming under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 200 meter fri. De vant foran Australia med tiden 10.04,4 som var ny verdensrekord og over femten sekunder raskere enn sølvvinnerne. De andre svømmerne på gull-laget var Perry McGillivray, Norman Ross og Duke Kahanamoku. Det var sju nasjoner som stilte med lag i 4 x 200 meter fri for herrer. Finalen ble avviklet 29. august 1920. Han kom på andre plass på 100 meter fri bak landsmannen Duke Kahanamoku. 10. serierunde i Premier League 2008/09. 10. serierunde i Premier League 2008/09 begynte tirsdag 28. oktober 20:45 med Newcastle mot West Bromwich. De siste ni kampene ble spilt onsdag 29. oktober. Lasse Glomm. Lasse Glomm (født 5. september 1944, død 11. oktober 1996) var en norsk filmregissør og manusforfatter. Han regisserte seks spillefilmer og hadde manus på syv. Han var i tillegg produsent og produksjonsleder på flere filmer. Karriere. Glomm begynte karrieren som filmjournalist og redaksjonsmedlem i filmtidsskriftene "Fant" og "Filmavisa", og debuterte som filmarbeider i 1972. Han var produksjonsassistent og -leder på flere filmer, blant annet Joseph Loseys filmatisering av "Et dukkehjem" (1973) og Per Blom`s Mors hus (1974). Glomm regidebuterte med "Det andre skiftet" (1978) og fulgte opp med "At dere tør!" (1980), begge etter bøker av Espen Haavardsholm, og begge filmene kom i en politisk meget korrekt tid – men Glomm ga dem en alt annet enn politisk korrekt utforming. Etter barnefilmen "Zeppelin" (1981) kom "Svarte fugler" (1983), en tragisk kjærlighetshistorie lagt til forlagsmiljø. "Havlandet" (1985) var et historisk hverdagsdrama for Nordkalotten. Filmen hadde sitt litterære forelegg i Idar Kristiansens romansyklus om den finske innvandringen til Nord-Norge i 1860-årene. Men hos Lasse Glomm ble det en egensindig film der var de poetiske kvalitetene i stoffet som drev verket. Den dystre fremtidsvisjonen "Sweetwater" (1987) var basert på Knut Faldbakkens to "Uår"-romaner. Han var produksjonleder på dramaet "Vårnatt" (1976) og produsent på "Is-slottet" (1987), begge basert på bøker av Tarjei Vesaas. Han hadde manus på nesten alle de filmene han regisserte og hadde i tillegg manus på den Oscar-nominerte "Søndagsengler" fra 1996, som ble hans siste spillefilm. På 1990-tallet hadde han også oppdrag for TV og hadde blant annet regi på noen episoder av såpeserien "Offshore" (1996). De seks spillefilmene han rakk å regissere beskrives som filmer som forteller om en uvanlig spennvidde i valg av temaer og utfordringer. «De forteller om både artistisk nerve og filmskaperglede og et solid forankret menneskelig engasjement». Annet. Glomm var kunstnerisk leder for S i årene 1984-87. Han var også i en periode lærer ved Dønski videregående skole. Chuiwan. Chuiwan (捶丸, "Chuíwán") var et ballspill i antikkens Kina. Reglene minner om moderne golf. Boken "Dongxuan lu" (東軒錄), skrevet av Wei Tai (om lag 1050—1100) under Song-dynastiet, beskriver hvordan en mandarin lærer sin datter hvordan å borre hull i bakken og spille baller ned i dem. Sporten ble populær under Song-dynastiet, og et verk kalt "Wan jing" (丸經) fra Yuan-dynastiet var viet til den. De seneste dokumentasjoner om "chuiwan" i Kina er fra Ming-dynastiet i to malerier fra 1400-tallet. Ørfjellet (Saltdal). Ølfjellet, (lulesamisk: "Uvbágájsse") er et fjell i Saltdal kommune i Nordland. Fjellet har to topper og den høyeste ligger 1751 meter over havet. Den andre toppen ligger omtrent 1,5 km lenger nord, og er 1651 meter over havet. Navnet kommer av ølrøyk (øl av norrønt ylr = varme), en slags dis (tørrdis). 27. kongelige prøyssiske jägerbataljon. Den 27. kongelige prøyssiske jägerbataljon paraderer i 1917 27. kongelige prøyssiske jägerbataljon var en bataljon oppsatt i Tyskland under første verdenskrig med frivillige fra Finland. De finske frivillige var med i den såkalte Jägarrörelsen og hadde reist til Tyskland for å få militær utdanning som et grunnlag for å frigjøre Finland fra Russland. Finske veteraner fra 27. kongelige prøyssiske jägerbataljon spilte en viktig rolle i kampene under den finske borgerkrigen og under vinterkrigen var mange av de høyere offiserene på finsk side veteraner fra bataljonen. Universitetet i Beograd. Bilde av universitetet fra 1800-tallet. Universitetet i Beograd "(Universitet u Beogradu, UuB)" er et statlig, ledende universitet i Beograd i Serbia. Det ligger spredt i sentrumskommunen Stari Grad. UuB ble grunnlagt i 1808, og ble i 1838 slått sammen med et "lycée" i Kragujevac. Den mest kjente rektoren var geografen Jovan Cvijić (1865–1927). Under Jugoslavia vokste universitetet sterkt, og tiltrakk seg mange utenlandske studenter. På 1990-tallet var studentene spydspisser i motstanden mot regimet til Slobodan Milošević, og demonstrasjonene rystet regimet særlig i 1991, 1996 og 1997. Det er 31 fakulteter og 8 vitenskaplige forskningsinstitutter ved UuB. Fagkretsen er svært bred, her finner man 150 grunnprogrammer og fordypninger innen teknologi, samfunnsfag, språk og humaniora, naturfag, medisin, jus, teologi og andre disipliner. Under og etter krigene på Balkan 1992–2000 startet en alvorlig forfallsperiode ved universitetet, og mange studenter foretrakk utenlandske læresteder eller tok jobb i utlandet umiddelbart etter endt studium. Koukaki. Koukaki (gresk: Κουκάκι) er en bydel sør for sentrum av Athen, Hellas' hovedstad. Beliggenhet. Bydelen Koukaki ligger i Athen kommune og grenser mot sydøst til bydelen Neos Kosmos og mot nordøst til området Makrygianni og videre til Plaka, en av Athens eldste bydeler. Mot nordvest grenser Koukaki til Filopapposhøyden, og videre bydelen Thiseio. Vest for Koukaki ligger bydelen Petralona og i sydvest kommunen Kallithea. De viktigste gatene i Koukaki er Veikou-gaten og Dimitrakopoulou-gaten, hvor trolleybussene kjører henholdsvis fra Athen sentrum mot Kallithea og Petralona (Veikou) og motsatt vei (Dimitrakopoulou). Parallelt med disse ligger Syngrou-avenyen, som danner grensen mellom Koukaki og Neos Kosmos. Denne avenyen forbinder Athens sentrum med Falirobukten og videre Athens sydlige forsteder. Robert Desmettre. Robert Desmettre (født 5. august 1901, død ukjent) var en fransk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker i Paris i 1924. Desmettre ble olympisk mester i vannpolo under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som vant vannpoloturneringen. Det var tretten nasjoner som stilte lag. Frankrike slo Belgia med 3-0 i finalen. Desmettre spilte alle fire kampene og scoret åtte mål. De andre spillerne på det franske laget var Paul Dujardin, Georges Rigal, Noël Delberghe, Henri Padou, Albert Deborgies og Albert Mayaud. Kvarnerbukta. Kvarnerbukta (kroatisk: "Kvarnerski zaljev", italiensk: "Golfo del Quarnero/Quarnaro/Carnaro") er ei bukt nord i Adriaterhavet mellom halvøya Istria og den nordlige kysten av Kroatia. De største øyane i Kvarner er Cres, Krk, Pag, Rab og Lošinj. Størstedelen av Kvarnerbukta ligger mellom Cres og Krk. Et mindre område ligger mellom Cres, Krk, Rab og Pag, og blir kalt "Kvarnerić" (lille Kvarner). Bukta er kjent for å være dyp, og det gjør blant annet at byen Rijeka som ligger lengst nord i bukta har en havn som kan ta i mot selv de største tankskipene. Universitetet i Niš. Universitetet i Niš " (Universitet u Nišu, UuN) " er et statlig, ledende universitet i Niš i Serbia. Det ble grunnlagt i 1965, fem år etter at Universitetet i Beograd startet opp de første forberedende studiekursene i byen. Universitetet i Niš har også et forskningssamarbeid med Serbias vitenskaps- og kunstakademi. Teknologisk fakultet ligger i nabobyen Leskovac, og lærerutdanningen i Vranje. Det er 13 fakulteter ved "UuN", med fagtilbud innen jus, filosofi, naturfag og teknologi, humaniora og språk, medisin, ingeniørfag og arkitektur. Det gis også lærerutdanning. Paul Dujardin. Paul L. Dujardin (født 10. mai 1894, død 1959) var en fransk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Paul Dujardin ble olympisk mester i vannpolo under OL 1924 i Paris. Han var målvakt på det franske laget som vant vannpoloturneringen. Det var tretten nasjoner som stilte lag. Frankrike slo Belgia med 3-0 i finalen. Dujardin spilte alle fire kampene. De andre spillerne på det franske laget var Robert Desmettre, Georges Rigal, Noël Delberghe, Henri Padou, Albert Deborgies og Albert Mayaud. Fire år senere, under 1928 i Amsterdam var han målvakt på det franske vannpololaget som kom på tredje plass. Isuma TV. Isuma TV er en kanadisk internettbasert videoportal for urfolksfilmprodusenter i Canada og Alaska. Universitetet i Kragujevac. Universitetet i Kragujevac " (Universitet u Kragujevcu, UuK) " er et statlig, ledende universitet i Kragujevac i Serbia. Det ble grunnlagt i 1976, men har røtter tilbake til et ’’Lycee’’ som ble opprettet av prins Miloš Obrenović I i 1838. Da hovedstaden ble flyttet til Beograd flyttet lyce’et med, og i 1905 gikk det inn i Universitetet i Beograd. Det er 11 fakulteter ved "UuK", med fagtilbud innen jus, økonomi, naturvitenskap, teknologifag, landbruksfag og ulike samfunnsfag. Det gis også lærerutdanning i Jagodina og Užice. Et er fakulteter og institutter spredt i fem byer rundt hovedcampus. Albert Deborgies. Albert Deborgies (født 6. juli 1902, død ukjent) var en fransk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Delborgies ble olympisk mester i vannpolo under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som vant vannpoloturneringen. Det var tretten nasjoner som stilte lag. Frankrike slo Belgia med 3-0 i finalen. Deborgies spilte alle fire kampene. De andre spillerne på det franske laget var Robert Desmettre, Paul Dujardin, Georges Rigal, Noël Delberghe, Henri Padou og Albert Mayaud. Ring Dagsson. Kong Ring Dagsson ("Hring Dagsson") var en konge på Ringerike, som levde omkring år 860. Dampskipet DS Kong Ring er oppkalt etter Kong Ring. Over Ævne I. "Over Ævne I" er et drama i to akter av Bjørnstjerne Bjørnson, utgitt i 1883. Stykket regnes som Bjørnsons beste. Stykket ble skrevet i Paris og er et angrep på en kristendom båret av troen på mirakler. Hovedpersonen er presten "Adolf Sang", som er formet etter modell av Kristofer Janson. Sang mener at hans sterke tro skal frelse hustruen "Klara" fra hennes sykdom. Sang fremstilles både som en blindt troende og samtidig som en gjennomført godt menneske. Da hustruen likevel dør, til tross for hans anstrengelser, mister han selv både troen og livet. Foruten ekteparet Sang og deres barn "Rakel" og "Elias" og Sangs kollega "pastor Bratt". Stykket ble først oppført i Stockholm i 1886. Første norske oppsetning var på Nationaltheatret i 1899 i forfatterens egen regi og med Johanne Dybwad og Johan Fahlstrøm i hovedrollene. Georges Rigal. Georges Rigal (født 6. januar 1890 i Paris, død 25. mars 1974) var en fransk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1924 i Paris. Rigal ble olympisk mester i vannpolo under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som vant vannpoloturneringen. Det var tretten nasjoner som stilte lag. Frankrike slo Belgia med 3-0 i finalen. De andre spillerne på det franske laget var Robert Desmettre, Paul Dujardin, Noël Delberghe, Henri Padou, Albert Deborgies og Albert Mayaud. Noël Delberghe. Noël Delberghe (født 25. desember 1897, død 15. september 1965) var en fransk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Delberghe ble olympisk mester i vannpolo under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som vant vannpoloturneringen. Det var tretten nasjoner som stilte lag. Frankrike slo Belgia med 3-0 i finalen. Delberghe spilte alle fire kampene og scoret et mål..De andre spillerne på det franske laget var Robert Desmettre, Paul Dujardin, Georges Rigal, Henri Padou, Albert Deborgies og Albert Mayaud. Jona von Ustinov. Jona von Ustinov, (født som Jona von Ustinow) født 2. desember 1892, død 1. desember 1962 tjenestegjorde som tysk jagerflyver under første verdenskrig, og arbeidet som presseoffiser ved den tyske ambassaden i London på 1930-tallet og som korrespondent for et tysk nyhetsbyrå. I 1935 begynte han å jobbe for britisk etterretningstjeneste og ble britisk statsborger; dermed unngikk han internering eller deportasjon da krigen brøt ut. Peter Wright antar i sin bok "Spycatcher" at Jona von Ustinov var den tyske spionen kjent som "U35", og Peter Ustinov skriver i sin selvbiografi at faren ofte var vert for hemmelige møter mellom høytstående britiske og tyske tjenestemenn. Han var far til Peter Ustinov og sønn av Baron Plato von Ustinov. Losen og hans hustru. "Losen og hans hustru" ("Lodsen og hans hustru") er en roman fra 1874 av den norske forfatteren Jonas Lie. Romanen regnes som den første "sjøroman" og den første "ekteskapsroman" i norsk litteratur. Hovedpersonen er losen "Salve Kristiansen" og hans hustru "Elisabeth". De to er barn av henholdsvis en fraktemann og en fyrvokter. Salves temperament og sjalusi slites av at hustruen tidligere hadde vært forlovet med en sosialt høyestestående sjøoffiser. Sjalusi, tvil og kvernende mistanker er ved å fortære losen inntil Elisabeth tvinger ham ut av tvangstankene. Skildringen av Elisabeth og hennes initiativkraft for å redde mannen og forholdet, gjorde at Lie ble hyllet av Camilla Collett som «den første ridder i vår litteratur for den våknende menneskeverdighet i kvinnen». Plato von Ustinov. Plato Ustinov (c. 1873–1913) var en baron og eier av "Park Hotel" (Hotel du Parc) i Jaffa, Israel. Godset, som senere ble til hotellet, var opprinnelig bygget for profeten George Adams. Den ble senere overtatt av London Society for Promoting Christianity Among the Jews og er i dag ungdomsherberge. Hans sønn, Jona von Ustinov, var far til den britiske skuespilleren Peter Ustinov. Henri Padou (1898–1981). Henri Padou senior (født 15. mai 1898 død 19. november 1981) var en fransk svømmer og vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Padou ble olympisk mester i vannpolo under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som vant vannpoloturneringen. Det var tretten nasjoner som stilte lag. Frankrike slo Belgia med 3-0 i finalen. De andre spillerne på det franske laget var Paul Dujardin, Georges Rigal, Albert Deborgies, Noël Delberghe, Robert Desmettre og Albert Mayaud. Fire år senere, under OL 1928 i Amsterdam var Padou med på det franske vannpololaget som kom på tredje plass. Yodok (Sør-Hamgyong). Yodok ("Yodŏk kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hamgyong i Nord-Korea. Fylket var opprinnelig en del av Yonghung og ble skilt ut som egen administrativ enhet i 1952. I Yodok finner en Yodok konsentrasjonsleir. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 21 ri (landsby). Yonggwang (Sør-Hamgyong). Yonggwang ("Yŏnggwang kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hamgyong i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 24 ri (landsby). Toksong. Toksong ("Tŏksŏng kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hamgyong i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 23 ri (landsby). Sinhung. Sinhung ("Sinhŭng kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hamgyong i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), tre rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 21 ri (landsby). Riwon. Riwon ("Riwŏn kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hamgyong i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), tre rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 21 ri (landsby). Ragwon. Ragwon ("Ragwŏn kun") er et fylke i provinsen Sør-Hamgyong i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 11 ri (landsby). Pukchong. Pukchong ("Pukch'ŏng kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hamgyong i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), to rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 38 ri (landsby). Pujon. Pujon ("Pujŏn kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hamgyong i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), to rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 14 ri (landsby). Kumya. Kumya ("Kŭmya kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hamgyong i Nord-Korea. I 1952 ble fylket Yonghung delt og Yodok ble skilt ut som egen administrativ enhet. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), fire rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 50 ri (landsby). Kowon. Kowon ("Kowŏn kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hamgyong i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 18 ri (landsby). Arno Geiger. Arno Geiger (født 22. juli 1968 i Bregenz, Vorarlberg) er en østerriksk forfatter. Liv. Arno Geiger vokste opp i tettstedet Wolfurt. Han studerte tysk filologi, oldtidshistorie og litteraturvitenskap i Innsbruck og Wien. Siden 1993 har han arbeidet som forfatter. Albert Mayaud. Albert Paul Mayaud (født 31. mars 1899, død 14. august 1987) var en fransk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Mayaud ble olympisk mester i vannpolo under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som vant vannpoloturneringen. Det var tretten nasjoner som stilte lag. Frankrike slo Belgia med 3-0 i finalen. De andre spillerne på det franske laget var Paul Dujardin, Georges Rigal, Albert Deborgies, Noël Delberghe, Robert Desmettre og Henri Padou. Infante. Infante og infanta (spansk og portugisisk, fra latin "infans", «barn», egentlig «barn som ennå ikke kan snakke», av benektende "in-" og "fari", tale) er en spansk og portugisisk tittel for prinser og prinsesser av de respektive kongefamilier, utenom den spanske kronprinsen. Kronprinsen bar fra 1388 tittelen prins av Asturia (tittelen «Prins av Asturia» anvendes omtrent som «Prins av Wales» i Storbritannia). På samme vis førte Portugals tronfølger fram til tapet av Brasil (1825) tittelen prins av Brasil. "Infantado" referer til besittelsene til en infantes eller infantas. Harald Hagen. Harald Wilhelm Karl Hagen jr. (født 15. mars 1902 i Oslo, død 24. mai 1970 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Hagen ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han vant sammen med Rick Bockelie, Ingar Nielsen, Carl Ringvold og Carl Ringvold, Jr. olympisk gull i klassen 8 meter med den norske båten «Bera» foran den britiske båten «Emily». Seilasene ble gjennomført utenfor Le Havre i perioden 21. til 26. juli. Neos Kosmos (Athen). Neos Kosmos (gresk: Νέος Κόσμος) er en bydel syd for sentrum av Athen, Hellas' hovedstad. Beliggenhet. Bydelen Neos Kosmos tilhører Athen kommune og grenser mot nordvest til bydelen Koukaki og mot nordøst til bydelene Mets og Pangrati. Mot sydøst grenser Neos Kosmos til kommunen Dafni, og mot sydvest til kommunen Nea Smyrni. Syngrou-avenyen, som danner grensen mellom Neos Kosmos og Koukaki, forbinder Athens sentrum med Falirobukten og videre Athens sydlige forsteder. Diverse. I antikken lå i dette området Kynosarges, som ved siden av Lykeion og Platons Akademi var et av Athens 3 viktigste gymnasia. Rick Bockelie. Rick (Rich) Marlow Bockelie (født 28. mai 1902 i Oslo, død 18. februar 1966 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Bockelie ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han vant sammen med Harald Hagen, Ingar Nielsen, Carl Ringvold og Carl Ringvold, Jr. olympisk gull i klassen 8 meter med den norske båten «Bera» foran den britiske båten «Emily». Seilasene ble gjennomført utenfor Le Havre i perioden 21. til 26. juli. Hard Rock Café Orlando. Hard Rock Café Orlando er en del av en amerikansk restaurantkjede. Den holder til i den amerikanske byen Orlando, men det finnes lignende restauranter spredt over hele verden. Hver restaurant har en unik fremtoning, med musikalske klenodier fra verdensberømte artister, samt mange fra landets egne artister. Selve kjeden ble etablert i 1971, mens restauranten i Orlando ble åpnet 7. juni 1990. Cafeen er lagt til Universal Studios, og er den absolutt største restauranten kjeden eier, og det er stedet med flest klenodier. I tillegg til spisested, shop og bar finner man en konsertsal for 3000 mennesker. Stedet er bygd i romersk-katolsk stil. Se også. Hard Rock Café for mer generell informasjon om kjeden. Eksterne lenker. Orlando Carl Ringvold jr.. Carl August Ringvold jr. (født 16. desember 1902 i Oslo, død 27. august 1961 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Ringvold ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han vant sammen med Rick Bockelie, Harald Hagen, Ingar Nielsen og sin far Carl Ringvold olympisk gull i klassen 8 meter med den norske båten «Bera» foran den britiske båten «Emily». Seilasene ble gjennomført utenfor Le Havre i perioden 21. til 26. juli. Sjakktittel. En sjakktittel er en tittel sjakkspillere blir tildelt av verdenssjakkforbundet FIDE når spilleren har oppnådd en rekke krav. Disse kravene kan være rent ratingmessige eller også omfatte gitte prestasjoner i turneringer. Tabellen til høyre viser hvilke FIDE-ratingkrav de forskjellige titlene krever. Når en spiller har blitt tildelt en tittel beholdes denne livet ut eller den kan bli erstattet av en høyere tittel. Leros. Leros (Gresk: "Λέρος") er en øy og kommune i Hellas som tilhører øygruppen Dodekanesene. Øya ligger 317 km fra Pireus, havna i Athen. Befolkningen på øya er 8500, men på høysommeren kan den stige opp til 15000. Kommunen omfatter også andre øyer rundt Leros, de befolkede er Farmakonisi (ant. mennesker 74), Levitha (8) og Kinaros (2). Den er kjent for middelalderfestningen, Kastro, midt på øya. Den ble bygget av Johanitterordenen, muligens oppå en østromersk festning. Øyer i nærheten inkluderer Patmos, Lipsi og Kalymnos. Antikken. Under Peloponneserkrigen støttet Leros Aten og, med det, demokratiet. Etter krigen tok Sparta kontrollen på Leros. Etter dette fulgte den resten av Dodekansernes skjebne og falt først under Aleksander den Store, deretter ble øya innlemmet i Romerriket og Østromerriket. Venesiansk og ottomansk tidsalder. I perioden under det bysantinske riket ble øya en del av landsdelen med Samos som hovedstad. I det 13. århundre ble øya tatt av Genova og senere Venezia. I 1309 tok johanitterne øya og forsterket den. I 1505 angrep det Ottomanske riket øya med 3 galeier og 17 andre skip, og de beleiret festningen, men klarte ikke å ta den. De prøvde igjen i 1508 med flere skip, men de klarte det fortsatt ikke. Legendene sier at det kun var en gjenlevende ridder på øya, 18 år gammel, og han reddet visstnok øya ved å kle på rustningene til de døde på kvinner og barn, så ottomanerne skulle tro at arméen fortsatt var sterk. Til slutt, den 24. Desember 1522, etter beleiringen av Rhodos, ble det signert en avtale mellom den ottomanske sultanen, Suleiman, og lederen for johanitterne, Philippe Villiers de L'Isle-Adam, der Leros og alle andre øyer i Egeerhavet under johanitterne ble gitt til Ottomanerne. Under den Ottomanske erobringen nøt Leros en privilegert regime med delvis autonomi og selvstyre. Under den Greske selvstendighetskrigen i 1821, ble øya fri, og den ble en viktig base for å bygge opp den greske marinen. Øya ble ledet av den Temporære Komité for de Østlige Sporadene. Men med Londonavtalen, 3. Februar 1830, som bestemte de nye grensene for den greske stat, ble de Østlige Sporadene ble gitt tilbake til Tyrkia. Øyas administrasjon ble delt mellom grekere og tyrkere. Den italienske perioden. I 1912, under den Libiske Krig mot det Ottomanske Riket, tok Italia alle øyene i Dodekanesene (utenom Kastelorizo). Mai 12. i 1912 ble øya tatt av den Italienske Marines båt «San Giorgio». De greske innbyggerne på øya erklærte autonomien på øya under navnet «Egeerhavets stat», med målet å kunne bli med i den greske staten. Disse planene ble lagt i grus på grunn av at Første Verdenskrig startet, så italienerne holdt på kontrollen av øya. Fra 1916 til 1918, brukte britene øya som en militærhavn. I 1919 ble øya gitt tilbake til Hellas, sammen med resten av Dodekaneserne utenom Rhodos, men etter det greske tapet i Den gresk-tyrkiske krigen kansellerte Italia avtalen. Resultatet ble at Italia underskrev en erklæring om at Dodekanesene tilhørte dem. Det nye Italienske Fascist-regimet prøvde å «Italianisere» Dodekanesene ved å erklære at det Italienske språket var det offisielle språket, og gi incentiver for at grekere skulle få italiensk statsborgerskap. På 1930-tallet bygget italienerne en italiensk modellby, "Portolago", som er et av de beste eksemplene i verden på rasjonalistisk arkitektur. Senere skiftet grekerne navnet på byen til "Lakki". Under de 31 årene italienerne styrte øya, skapte de en stor plan for å bygge og forsterke øya, siden den strategiske posisjonen og de gode naturlige havnene (Lakki, den største av dem, er den største i hele Middelhavet) gjorde den til en idéel marinebase for italienerne. Forsterkningen av Leros og byggingen av Lakki med utnyttelse av de gode havnemulighetene der gjorde så italienerne kunne ha kontroll på store deler av Egeerhavet og havene rundt. Mussolini skjønte øyas strategiske viktighet, og bygde et hus til seg selv i daværende Portolago. Andre verdenskrig. Fra 1940, når italienerne ble med i andre verdenskrig på tysk side, ble Leros offer for mange bombeangrep fra britiske RAF. På grunn av øyas mange naturlige havner og viktighet i Egeerhavet, ble øya den nest mest bombede i andre verdenskrig (etter Kreta). 8 September 1943 signerte Italia en avtale med de allierte, og fortsatte krigen på deres side. Etter dette kom det britiske tropper til Leros og andre øyer i området. Etter dette måtte øya tåle mange runder med bombing fra Tyskland. Et av de største angrepene senket det greske flaggskipet, "Queen Olga", imens skipet var ankret opp i Portolago. Øya ble tatt av tyskerne under operasjon "Taifun", der de angrep øya både fra luft og vann mellom 12-16. November 1943. Kampen ble ført av fallskjermjegere og en bataljon av elitedivisjonen Brandenburg. De ble støttet av bombere fra «Luftwaffe», deriblant 2 grupper med Stuka-Wing 3. Øya var under tysk kommando helt til slutten av krigen. Etter krigen. Etter at tyskerne evakuerte øya, falt den under britisk kommando. Slik var det til 7. Mars 1948, når øya, sammen med de andre øyene i Dodekanesene, ble gitt tilbake til Hellas. Den greske regjeringen brukte mange bygninger på Leros, av forskjellige grunner. I 1959 ble det mentale sykehuset startet. Under den greske juntaen ble øya brukt som et sted for å sende politiske motstandere i eksil. Gamle italienske brakker ble brukt som konsentrasjonsleirer. Agia Marina. Agia Marina er hovedstaden på øya. Den er en av 2 havner på øya. Mange av bygningene her er gamle herskapshus som er pusset opp. Det er en del barer og nattklubber her. Byen har vokst seg sammen med Platanos, som er øyas eldste boligområde. Det er også en del offentlige bygninger og slikt her, for eksempel øyas politistasjon. Det finnes også et arkeologisk museum her. Lakki. Denne byen er øyas viktigste havn. Den ble designet av italienerne imens de var på øya før og under krigen. Derfor er byen annerledes enn andre byer på øya, og den har flere monumenter og grønne flekker. Gatene her er også bredere enn på resten av øya. Alinda. Alinda er i midten av Agia Marina-bukta. Den er bygget langs en lang strand. Her er også det historiske museet på øya, i borgen "Beleni Tower". Landemerker. Leros har noen små og sjarmerende byer og strender. Pandeli er også et velkjent område, med noen restauranter helt nede ved vannet. Vromolithos er en av de beste strendene på øya. Den ligger et par minutters gange fra Pandeli. For folk som er interesserte i å se gamle krigsminner, er det flere muséer og lignende å velge mellom. Man kan besøke de små øyene rundt Leros på en av de daglige ekskursjonene til trebåten "Barbarossa". Leros har også et arkeologisk museum hvor mange utstillinger dekker øyas historie. Krigsmuseet på Leros ble bygget i 2005 i Merkia, nær Lakki. Det er inni en gammel tunnel som italienerne bygde under andre verdenskrig. Museet er likt krigsmuseet i Dover, men i mye mindre skala. Der kan man inne mange ting fra kampen om Leros, deriblant skytevåpen, hjelmer, bomber og uniformer. Transport. Leros har en flyplass i Partheni som har daglige flyavganger til Aten. Det er også fergetrafikk fra de forskjellige øyene i Dodekanesene til Pireus.Catamaran Dodekanisos Express og Hydrofoiler (bare om sommeren) forbinder Leros med mesteparten av de andre Dodekanesene. På Leros er det en buss som går rundt på øya. Det er også drosjemuligheter. Eugen Lunde. Eugen Peder Lunde (født 18. mai 1887 i Oslo, død 17. juni 1963 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Lunde ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han vant sammen med Christopher Dahl og Anders Lundgren olympisk gull i 6 meter-klassen med den norske båten «Elisabeth V» foran den danske båten «Bonzo». Seilasene ble gjennomført utenfor Le Havre i perioden 21. til 26. juli. Anders Lundgren. Anders Lundgren (født 25. juni 1898 i Aker, død 28. august 1964 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Lundgren ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han vant sammen med Eugen Lunde og Christopher Dahl olympisk gull i 6 meter-klassen med den norske båten «Elisabeth V» foran den danske båten «Bonzo». Seilasene ble gjennomført utenfor Le Havre i perioden 21. til 26. juli. Brijuni. Brijuni (italiensk:Brioni) er en liten øygruppe i Adriaterhavet. Den ligger på vestkysten av halvøya Istria i Kroatia. Den største øya er Veli Brijun (5,6 km²). Øyene er kjent for å være svært naturskjønne, og er et kjent feriested og en nasjonalpark. Historie. Brijuni hadde flere romerske bosettinger i antikken, men fram til slutten av 1800-tallet var øyene først og fremst kjent for sine steinbrudd. Fra middelalderen tilhørte øyene Republikken Venezia, og stein herfra ble brukt til å bygge bygninger og broer i byen. Øyene tilhørte Venezia fram til Napoleon erobret byen i 1797. Etter dette ble øyene del av Napoleons Illyriske provinser. I 1815 ble øyene del av keiserdømmet Østerrike og fra 1867 dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. I denne perioden ble stein fra øyene eksportert til Wien og Berlin. Etter at Østerrike anla en marinabase i Pula ble øyene strategisk viktige, og østerrikerne bygde befestninger på øyene. Etter at marinen hadde forlatt øyene ble de kjøpt av forretningsmannen Paul Kupelwieser. Han anla et eksklusivt feriested på øyene, med førsteklasser hoteller, restauranter og havneanelgg. Øyene ble et populært feriemål for overklassen fra Wien, og ble besøkt av medlemmer av kongefamilien og andre aristokrater. Etter første verdenskrig i 1918 ble øyene del av Italia. Paul Kupelwiesers sønn Karl overtok driften av virksomheten. Etter de økonomiske nedgangstidene på 1920-tallet gikk imidlertid foretaket konkurs, og Karl Kupelwieser begikk selvmord. Den italinske staten overtok driften av øyene i 1930. Etter andre verdenskrig i 1945 ble øyene del av Jugoslavia. Kommunistlederen Josip Broz Tito gjorde øyene til sitt private feriested og sommerresidens. Arkitekten Jože Plečnik tegnet en paviljong for Tito her. Nesten 100 utenlandske statsledere besøkte Tito på Brijuni, i tillegg til internasjonale filmstjerner som Elizabeth Taylor, Richard Burton, Sophia Loren, Carlo Ponti og Gina Lollobrigida. Etter Titos død i 1980 ble øyene gjort om til en nasjonalpark i 1983. Da Kroatia ble selvstendig i 1991 ble øyene kroatiske, og anleggene ble gjort om til et internasjonalt konferansesenter. Fire hotell på Veli Brijun ble gjenåpnet, og det ble anlagt en safaripark med eksotiske dyr som hadde blitt gitt til Tito som gaver. En internasjonal poloturnering fra Karl Kupelwiesers tid ble gjenopptatt i 2004. Flora. Det urgamle oliventreet på Brijuni Det er nærmere 680 plantearter på øya. Det er svært store eiketrær på øya. Her finnes lokale middelhavsplanter som kristtorn, myrt, jordbærtre (arbutus) og mastik, i tillegg til importerte arter som pinje, eukalyptus og sypress. Det finnes også eksotiske palmer og kaktus. Mest kjent er likevel et svært gammelt oliventre. Ved hjelp av Karbondatering (C-14 metoden) har man kunnet fastslå at treet er om lag 1600 år gammelt. Christopher Dahl (seiler). Christopher Johan Dahl (født 8. desember 1898 i Oslo, død 26. desember 1966 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Dahl ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han vant sammen med Eugen Lunde og Anders Lundgren olympisk gull i 6 meter-klassen med den norske båten «Elisabeth V» foran den danske båten «Bonzo». Seilasene ble gjennomført utenfor Le Havre i perioden 21. til 26. juli. Herland (Askvoll). Herland er ei bygd lengst vest på Atløy i Askvoll kommune i Sunnfjord, Sogn og Fjordane, vest for kommunesenteret Askvoll, nord for Vilnesfjorden, og sør for Stavfjorden. Herland er ei fiskerihavn, hvor gårdsbruk og fiskeri alltid har vært livsnerva. Det i dag to snurpere og noen sjarker som blir drevet fra Herland. Norges eldste gjenlevende krabbefabrikk ligger her. Den hadde over 90 ansatte i sin storhetstid på 1950-60-70 tallet. Herland har to store moloer som ble bygget på 1950-tallet, noe som gjør det til ei god havn i alle værforhold. Det er også ei stor gjestehavn og over 90 faste båtplasser for småbåter, moloene har også djupvannskaier, der større lasteskip kan ligge for lossing og lasting. Herland har eget vannverk, grendehus og pub/kro. En del hytter er kommet de siste årene. Folketallet har økt med åtte de siste tre årene (i dag 2009). Islands nasjonalskald Egil Skallagrimsson skal i følge historien ha drept «Atløy Bård» med kniv på Kongsgården på Herland på 900-tallet, dette under et besøk av kongssønnen Eirik Blodøks og hustru Gunnhild. Det antas at det var på Herland (ref kåseri av Knut Landøy), med den begrunnelse at garden ikke kunne sees fra sjøen (eneste på Atløy som ikke sees fra sjø) og at han sprang tvers over hele øya for å rømme unna øyfolket og kongsmennene. Under andre verdenskrig hadde tyskerne stilling her, og en befestet radiostasjon på toppen av Skarvikenova ved Brurastakken. På folkemunne kalt «på topp» eller på «tyskerhytta». Stedet ble strategisk valgt i «Festung Norwegen»-planen for sin fenomenale utsikt i alle himmelretninger. Herland er også fødestedet til kunstneren Oddvar Torsheim. Arturo Kenny. Arturo J. Kenny (født 12. desember 1889 i Buenos Aires, død ?) var en argentinsk polospiller som deltok under OL 1924 i Paris. Kenny ble olympisk mester i polo under OL 1924 i Paris. Han var med på det argentinske laget som vant poloturneringen foran USA. De andre spillerne på laget var Juan Miles, Guillermo Naylor, Juan Nelson og Enrique Padilla. Juan Miles. Juan Bautista Miles Passo (født 24. juni 1895 i Buenos Aires, død 18. desember 1981) var en argentinsk polospiller som deltok under OL 1924 i Paris. Miles ble olympisk mester i polo under OL 1924 i Paris. Han var med på det argentinske laget som vant poloturneringen foran USA. De andre spillerne på laget var Arturo Kenny, Guillermo Naylor, Juan Nelson og Enrique Padilla. Hard Rock Café Toronto. Hard Rock Café Toronto er en del av en amerikansk restaurantkjede. Den holder til i den canadiske byen Toronto, men det finnes lignende restauranter spredt over hele verden. Hver restaurant har en unik fremtoning, med musikalske klenodier fra verdensberømte artister, samt mange fra landets egne artister. Selve kjeden ble etablert i 1971, mens restauranten i Toronto ble åpnet 23. juni 1978. Det er plass til 500 personer i lokalene. Eksterne lenker. Toronto La Palma lufthavn. La Palma lufthavn er en flyplass som ligger på La Palma i Kanariøyene. Flyplassen drives av Aena, som driver de fleste flyplasser i Spania. Flyplassen brukes mest av Binter Canarias og Islas Airways med flyvinger til Tenerife og Gran Canaria. Den nederlandske løves orden. Ordensstjerne for "Den nederlandske løves orden". Den nederlandske løves orden (nederlandsk: "Orde van de Nederlandse Leeuw") er en nederlandsk orden. Ordenen ble innstiftet 29. september 1815 av kong Vilhelm I og er den eldste og fornemste sivile utmerkelse i Nederland. Opprinnelig var tanken at "Den nederlandske løves orden" skulle fungere som en sivil avdeling av Den militære Wilhelmsordenen, men den ble i stedet etablert som en separat orden. Dronningen er ordenens stormester. Ordenen ble revidert ved lov i 1994. Inndeling. Fra 1815 til 1994 hadde ordenen en fjerde klasse, "broder". Insignier. Ordenstegn for ridder av "Den nederlandske løves orden" Ordenstegnet for "Den nederlandske løves orden" er et hvitemaljert malteserkors i gull som er opphengt i en krone. I korsvinklene er det plassert stiliserte utgaver av bokstaven W, for ordenens innstifter. I midten av korset er det plassert en blåemaljert medaljong med innskriften «VIRTUS NOBILITAT» («dyden adler»). Baksiden bærer den nederlandske løve. Ordensstjernen er i gull og har åtte tagger. Den er besatt med korset fra ordenstegnet, men uten kronen. Ordensbåndet er blått med oransje striper. Dette er fargene til huset Oranien-Nassau. Tildeling. Ordenen var ved innstiftelsen bestemt som belønning av dem som utviste patriotisme, lojalitet og oppofrelse i sine borgerplikter, samt til belønning av fortjenester av vitenskap og kunst. Ordenens storkors tildeles kongelige og statsoverhoder. Inntil 1994 ble ordenen kun tildelt medlemmer av samfunnets øvre sjikt. Unntaket var den laveste graden, "broder", som var tiltenkt småkårsfolk og som ga rett til pensjon. Bortsett fra storkors, ble utlendinger etter 1892 ikke tildelt "Den nederlandske løves orden", men dette ble endret igjen i 1994. Ved ordensreformen av 1994 ble tildelingsreglene endret slik at "Den nederlandske løves orden" ikke lenger ble automatisk tildelt for bestemte tjenester, samtidig som tildeling ble frakoblet rang og sosial status. Etter dette skal tildeling utelukkende skje på grunnlag av meritter. Det foretas omkring femti utnevnelser årlig. Norske innehavere. Kong Harald og dronning Sonja er innehavere av storkors av "Den nederlandske løves orden". Også kong Olav og kong Haakon var innehavere av storkors. Guillermo Naylor. Guillermo Brooke-Naylor (født 1884, død ?) var en argentinsk polospiller som deltok under OL 1924 i Paris. Naylor ble olympisk mester i polo under OL 1924 i Paris. Han var med på det argentinske laget som vant poloturneringen foran USA. De andre spillerne på laget var Arturo Kenny, Juan Miles, Juan Nelson og Enrique Padilla. Autopista AP-7. Autopista AP-7 (også Autopista del Mediterráneo, "Middelhavsveien") er en spansk motorvei. Den er en tollbelagt motorvei som løper parallelt med den spanske middelhavskysten. AP-7 er en del av Europavei 15 mellom La Jonquera og Alicante, og mellom Torremolinos og Guadiaro. Juan Nelson. Juan «Jack» Diego Nelson y Duggan (født 26. mai 1891 i Buenos Aires død 7. august 1985) var en argentinsk polospiller som deltok under OL 1924 i Paris. Nelson ble olympisk mester i polo under OL 1924 i Paris. Han var med på det argentinske laget som vant poloturneringen foran USA. De andre spillerne på laget var Arturo Kenny, Juan Miles, Guillermo Naylor og Enrique Padilla. Enrique Padilla. Enrique Padilla (født 12. juni 1890, død ukjent) var en argentinsk polospiller som deltok under OL 1924 i Paris. Padilla ble olympisk mester i polo under OL 1924 i Paris. Han var med på det argentinske laget som vant poloturneringen foran USA. De andre spillerne på laget var Arturo Kenny, Juan Miles, Guillermo Naylor og Juan Nelson. Finn Viderø. Finn Viderø (15. august 1906 – 13. mars 1987), var en dansk organist og komponist. Han var en av de første danske organister som ble kjent utenfor landets grenser i kraft av sine innspillinger av klassiske orgelverker. Finn Viderø var organist ved Reformert kirke i København i 1928–41, Jægersborg kirke i 1942–47, Trinitatis kirke i København 1947–71 og St. Andreas kirke i København i 1971–77. Han var gjestelærer ved Yale University og æresdoktor ved Åbo universitet i Finland. I 1933 ga han ut sammen med Oluf Ring en mye brukt orgelskole. «Hans orgelspill var kompromissløst og båret av det totale fravær av effektelementer og publikumsfrieri» (Ivar Mæland) og gav anledning til mange diskusjoner. George Washington Cottle. George Washington Cottle (født 1811, død 6. mars 1836) var en soldat fra Republikken Texas som døde i Slaget ved Alamo. Personlige liv. Cottle ble født i Missouri og kom til Texas med sine foreldre, mange søsken og tre kusiner den 6. juli 1829 og seg ned i DeWitts koloni. Han giftet seg med sin kusine Eliza Cottle (datter av hans onkel Isaac Cottle) 7. november 1930. De fikk en datter kalt Melzenia i 1831, men skilte seg kun tre år senere den 7. oktober 1934. 21. juni 1835 giftet han seg på nytt med Nancy (Curtis) Oliver, enke etter John Oliver. Tvillingsønnene hans Thomas Jackson Cottle og George Washington Cottle jr. ble født 31. mars 1836, bare 25 dager etter at faren døde i krig. Begge tvillingene døde som spedbarn. Nancy Curtis Oliver Cottle giftet seg senere på nytt. Denne ganger med John C. Cooksey. Slaget ved Alamo og hans død. Da de meksikanske troppene nærmet seg Sør Gonzales i september 1835 var Cottle en av mennene som fikk i oppgave å samle forsterkninger, for så å komme tilbake å kjempe mot meksikanerne i Slaget ved Gonzales 2. oktober samme året. 24. februar 1836 vervet han seg i Gonzales kompaniet under løytnant George C. Kimbell og red med 32 andre soldater til Alamogarnisonen 1. mars. Han ble drept fem dager senere i Slaget ved Alamo. Cottle County i Texas er oppkalt etter ham. Fuerteventura lufthavn. Fuerteventura lufthavn betjener kanariøya Fuerteventura og ligger utenfor Puerto del Rosario. Ulleungdo. Satellittfoto av Ulleungdo, Jukdo den mindre øya til høyre. Ulleungdo (som også staves Ulreungdo) er ei øy i Sør-Korea som ligger i Østhavet mellom den koreanske halvøy og Japan. Øya ble tidligere kalt "Dagelet" av europeiske reisende i området. Øya ligger vel 120 km øst for koreahalvøya og er opprinnelig en vulkansk øy. På grunn av den vulkanske forhistorien er øya bratt og toppen av en stratovulkan som reiser seg fra havbunnen til det høyeste punktet på øya, Seonginbong, som ligger 984 moh. Siste utbrudd i vulkanen var for 9 350 år siden og nådde 6 på VEI-skalaen. Det førte til nedfall av tefra så langt unna som i det sentrale Honshū over 800 km unna og produserte en pyroklastisk strøm på øya og avsatte dagens form på øya med en topp som er formet som en kaldera. Øya er 73,15 km² stor og har vel 10 000 innnbyggere. Øya utgjør det meste av fylket Ulleung og er den største øya i en øygruppe som omfatter 44 øyer, hvorav fire er bebodde. En av øyene er Jukdo to km mot øst, en annen er Dokdo vel 87 km mot sørøst. Øyas største by er Dodong, en havneby som er øyas kommunikasjonsknutepunkt med fergeforbindelse til fastlandet. Øya har utviklet en turistindustri, som er viktigste næringsvei i tillegg til fiske. Blant de viktigste aktivitetene som tilbys besøkende er fotturer og fisketurer, foruten tradisjonell sightseeing med båter som gjør en tretimers tur rundt øya og inkluderer et besøk til en kystklippe som en kan observere Dokdo. Historie. Ulleungdo sett fra et fly. Arkeologiske utgravninger viser at øya har vært bebodd i 2 000 år. Første skriftlige referanse til øya er i "Samguk Sagi" fra 512. I dette året erobret Silla-general Kim Isabu øya som fram til da hadde vært en autonom nasjon som het Usan-guk. Noen kilder vil ha det til at han truet lokalbefolkningen til underkastelse ved å lure dem til å tro at noen medbrakte løver skåret ut av tre var ekte. Usan-guk fortsatte ikke under Sillas overherredømme, men ble ikke en integrert del av Korea før i 930 da øya ble annektert av Goryeo. På grunn av den store avstanden til fastlandet var øya lenge et sikkerhetsmessig problem for herskerne på fastlandet. Øya ble nærmest ødelagt av raid fra Jurchenpirater i det 11. århundre og senere av Wokoupirater i det 14. århundre. En konflikt med Japan knyttet til fiskerettigheter rundt øya oppstod i 1690-åra på grunn av motstand fra den koreanske fiskeren An Yong-bok. Som svar på vanskelighetene etablerte Joseon-styret en ny «tom øy»-politikk, men dette ble umulig å gjennomføre, og ble avviklet i 1881. Etterpå snudde myndighetene tvert rundt og oppmuntret folk til å flytte til øya. Så sent som i 1975 hadde øya 30 000 innbyggere. Folketallet gikk kraftig ned fram til 1990, med nesten 20 000. Siden da er befolkninsgtallet stabilisert og svakt økende. Alan Wheatley. Alan Wheatley (født 19. april 1907 i Tolworth i Surrey i England, død 30. august 1991 i Westminster i London) var en radioprogramvert som begynte å jobbe som skuespiller i 1930-årene og dukket opp i flere britiske filmer og TV-serier. Wheatley hadde sin filmdebut i "Conquest of the Air" fra 1936, som ikke ble utgitt før fire år senere. Han er kanskje mest kjent som sheriffen av Nottingham i TV-serien "The Adventures of Robin Hood" fra 1950-årene. Han hadde denne rollen i seriens tre første sesonger, men i fjerde og siste sesong hadde han bare noen få opptredener fordi hans plass ble overtatt av visesheriffen spilt av John Arnatt. Han har også spilt i TV-seriene "Danger Man", "The Avengers", "Maigret" og "Doctor Who". Han spilte også Sherlock Holmes i en miniserie laget av BBC i 1951. Wheatley har også spilt i blant annet filmene "Brighton Rock", "Spaceways", "Caesar and Cleopatra", "The Rake's Progerss", "Calling Paul Temple", "Simon and Laura" og "A Jolly Bad Fellow". Wheatley hadde også flere roller på teater og han spilte i blant annet Clifford Bax' "The House of Borgia" i 1935 og hovedrollen i "This Way to the Tomb", som ble fremført i London og Paris. Han hadde også rollen som Harry i "The Family Reunion". Bohemond I av Antiokia. Bohemond I (også stavet Bohemund eller Boamund; ca 1058–3. mars 1111), prins av Taranto og prins av Antiokia, var en av lederne i det første korstog siden han ledet hele korsfarerhæren frem til erobringen av Antiokia. Tidlig liv. Bohemond var født i San Marco Argentano i Calabria som den eldste sønnen av den normanniske adelsmannen Robert Guiscard, hertug av Puglia og Calabria, og hans første kone, Alberada av Buonalbergo og var således en del av Hauteville-slekten. Han fikk navnet "«Markus»" i dåpen, men fikk kallenavnet Bohemond (etter den legendariske kjempen "Buamundus gigas") av sin far på grunn av hans størrelse som spedbarn. Det normanniske klosteret han grunnla i Antiokia eksisterte lenger enn normannernes klostre i England og på Sicilia. Krigene mot Østromerriket. Bohemond tjente under sin far i det store angrepet på Østromerriket (1080–1085) og ledet normannerne under Guiscards fravær (1082–1084), trengte dypt inn i Thessalia så langt som Larissa, men ble til slutt slått tilbake av Alexios I Komnenos. Denne tidlige fiendtligheten mot Alexios hadde stor innflytelse i å bestemme retningen og politikken til keiserens styre fra tiden til Bohemond (som hans far hadde tiltenkt Konstantinopels trone) til Roger I av Sicilia. Det ser ut til at Guiscard forlot sin sønn med ordrer om å fortsette fremrykningen inn i det vestre Østromerriket og kanskje så langt som mulig, til og med til Konstantinopel. I henhold til dette forlot Bohemond Kastoria våren 1082 og beleiret Ioannina. I regionen rundt Ioannina var det bosatt valakiske "foederati" som tilhørte riket, og Bohemond sluttet fred med dem, samlet antagelig deres militære støtte, for han etterlot seg mange befestede steder som fremdeles var i grekernes hender. Alexios møtte Bohemond på slagmarken i området rundt Ioannina som normannerne hadde plyndret. Begge generalene forandret sine strategier på bakgrunn av tidligere trefninger, men Bohemond seiret og igjen nær Arta en kort tid senere. Disse nederlagene skadet den bysantinske prestisjen i regionen, og til og med Ohrid, setet til den bulgarske erkebiskopen, underla seg normannerne. Bohemond oppholdt seg i Ohrid, men han kunne ikke ta festningen, og derfra begynte han å organisere forsvaret av sine erobringer. Alexios svarte på Bohemonds dominans ved å så misnøye blant hans fremste offiserer. Bohemond rykket så frem mot Larissa hvor han hadde til intensjon å overvintre. Beleiringen varte i seks måneder til Alexios' styrker tvang normannerne til å trekke seg tilbake om våren. Bohemond dro tilbake til Kastoria og ble beleiret til byen falt i oktober eller november 1083. Guiscard og hans andre sønner, Roger Borsa og Guy, ankom med en ny hær i Hellas. Den vinteren ble Bohemond syk og dro tilbake til Italia. Tronarvingskrisen i Puglia. Robert Guiscard døde 17. juli 1085, og Bohemond arvet sin fars adriatiske territorier som snart gikk tapt til bysantinerne, mens hans yngre halvbror Roger arvet Puglia og de italienske territoriene. Heldigvis for ham var Bohemond i Salerno da Guiscard døde, mens Roger fremdeles var i Hellas. Roger og hans mor, Sichelgaita, dro raskt tilbake til halvøya. Ifølge Orderic Vitalis flyktet Bohemond til Capua av frykt for at Sichelgaita som ryktene sa hadde forgiftet Guiscard, skulle forgifte ham også. En bedre forklaring er at han ønsket å alliere seg med prins Jordan I av Capua på grunn av alliansen mellom Roger og hans onkel, grev Roger I av Sicilia som sikret sin nevøs anerkjennelse som hertug i september. Bohemond gikk til opprør mot sin bror med støtte fra Capua og tok Oria, Otranto og Taranto. Brødrene sluttet fred i mars 1086 og fungerte som medherskere. Bohemond fornyet krigen sent på sommeren 1087 med støtte fra noen av hans brors vasaller. Han overrasket og beseiret Roger ved Fragneto og tok tilbake Taranto. Krigen ble til slutt løst ved mekling fra pave Urban II. Bohemond fikk Taranto og andre territorier. Selv om Bohemond fikk et lite fyrstedømme på hælen av det sørlige Italia som kompensasjon fra Sichelgaita for å ha frafalt sine rettigheter til hertugdømmet, søkte han større status for seg selv. Krønikeforfatteren Romoald av Salerno sa om Bohemond at «han søkte alltid det umulige». Det første korstog. Bohemond og hans onkel Roger I av Sicilia angrep i 1096 Amalfi som hadde gjort opprør mot hertug Roger da grupper av korsfarere begynte å passere på vei gjennom Italia på vei til Konstantinopel. Korsfarernes intensitet smittet over på Bohemond. Men det er også mulig at han i det første korstog ikke så annet enn en mulighet til å skaffe seg et østlig fyrstedømme. Geoffrey Malaterra sier rett ut at Bohemond tok opp korset med intensjon om å plyndre og erobre greske landområder. Han samlet en normannisk hær, kanskje den beste blant korsfarerne, krysset Adriaterhavet og trengte inn til Konstantinopel langs ruten han forsøkte å følge i 1082-1084. Han var nøye med å vise «korrekt» holdning ovenfor Alexios, og da han ankom Konstantinopel i april 1097, gjorde han ære på keiseren. Han kan ha forhandlet om et fyrstedømme i Antiokia med Alexios. Dersom han gjorde det, fikk han få oppmuntringer. Fra Konstantinopel til Antiokia var Bohemond den reelle lederen i korstoget, og det sier mye om hans lederskap at det første korstoget lyktes i å krysse Lilleasia, noe som korstoget i 1101, det andre korstoget i 1147 og det tredje korstoget i 1189 ikke lyktes i. Som politiker var Bohemond fast besluttet på å påvirke entusiasmen til korsfarerne til sitt eget mål. Da hans nevø Tancred forlot hovedarméen ved Heraclea Cybistra og forsøkte å etablere fotfeste i Kilikia, kan handlingen allerede ha vært ment som en forberedelse for Bohemonds østlige fyrstedømme. Bohemond var den første til å komme seg i posisjon foran Antiokia (oktober 1097), og han bidro sterkt i beleiringen av byen, slo tilbake muslimske forsøk på å komme til unnsetning fra øst og forbandt beleirerne i vest med havnet til St Simeon og de genovanske skipene som lå der. Erobringen av Antiokia av Bohemond av Taranto i juni 1098. Erobringen av Antiokia skyldtes hans forbindelse med Firouz, en av kommandantene i byen. Men han ville ikke skaffe en avgjørelse før han var sikret å skaffe seg byen (mai 1098), under frykten for ankomsten til Kerboga med en stor unnsetningsarmé og med reservasjoner til fordel for Alexios, dersom Alexios ville holde sitt løfte om å hjelpe korsfarerne. Men Bohemond var ikke sikret å skaffe seg Antiokia, selv etter at den overgav seg og Kerboga var beseiret. Han måtte seire i sitt krav mot Raimond av Toulouse som forfektet Alexios sine rettigheter. Han skaffet seg full kontroll i januar 1099 og ble værende i nærheten av Antiokia for å sikre sin stilling, mens de andre korsfarerne beveget seg sørover mot erobringen av Jerusalem. Han kom til Jerusalem i julen 1099 og fikk Dagobert av Pisa valgt som patriark, kanskje for å balansere den sterke fremveksten til den lorrainske makten i byen. Det kan se ut som at Bohemond var bestemt å grunnlegge et sterkt fyrstedømme i Antiokia som ville overskygge Jerusalem. Han hadde et godt territorium, en god strategisk posisjon og en sterk hær. Men han måtte møte to sterke krefter, Det østromerske riket som krevde hele hans territorium og var støttet i sitt krav av Raimond av Toulouse, og de sterke muslimske fyrstedømmene nordøst i Syria. Mot disse to kreftene mislyktes han. Kriger mellom Antiokia og Det østromerske riket. Byen Malatia som voktet en av de de kilikiske portene gjennom Taurus-fjellene i perioden etter det første korstoget, ble i 1100 erobret av en armensk soldat som forsøkte lykken. Rapporter ble mottatt om at Malik Ghazi Danishmend, Ghazi Gümüştekin av Sivas, forberedte en ekspedisjon for å erobre Malatia, og armenerne ba om hjelp fra Bohemond. Bohemond var redd for å svekke styrkene sine ved Antiokia, men ønsket ikke å unngå muligheten for å utvide sitt rike nordover. Derfor marsjerte han nordover med bare 300 riddere og en liten styrke fotsoldater. De klarte ikke å sende speiderpatruljer og ble utsatt for et bakholdsangrep av tyrkerne og ble fullstendig omringet i slaget ved Melitene. Bohemond klarte kun å sende en soldat for å skaffe hjelp fra Baldwin av Edessa, men ble tatt til fange og lagt i lenker og ført i fengsel i Neo-Caesarea. Han ble værende i fengsel til 1103. Alexios I hørte om at Bohemond var tatt til fange. Han var rasende på Bohemond for at han hadde brutt sin hellige ed som han avla i Konstantinopel og beholdt Antiokia for seg selv. Alexios tilbød å løse ut den normanniske kommandanten for 260 000 dinarer dersom Ghazi Gumushtakin ville overlevere fangen til ham. Da Kilij Arslan I, den seldsjukkiske overherren til emiren, hørte om den foreslåtte handelen, krevde han halvparten og truet med å angripe dersom dette ikke ble innfridd. Bohemond forslo istedet en løsepenge på 130 000 dinarer betalt rett til emiren. Handelen ble inngått, og Ghazi og Bohemond utvekslet vennskapseder. Han returnerte i triumf til Antiokia i august 1103 etter at Baldwin av Edessa betalte løsepengene. Hans nevø Tancred som i tre år hadde tatt sin onkels plass, hadde i løpet av denne tiden angrepet bysantinerne og lagt Tarsus, Adana og Massissa i Kilikia til riket. Han ble nå fratatt sitt herredømme siden Bohemond kom tilbake. Støttet av Bohemonds ankomst, angrep de nordlige frankerne Ridwan av Aleppo sommeren 1103 for å skaffe seg forsyninger og tvinge ham til å betale skatt. Imens reetablerte Raimond seg i Tripoli med hjelp fra Alexios, og han var nå i stand til å stagge Antiokias ekspansjon sørover. Så tidlig som i 1104 passerte Baldwin og Bohemond Aleppo for å bevege seg østover og angripe Harran. Omtåket av sin suksess var Bohemond fast bestemt på å bruke sin hær på 34 000 menn, ikke til å forsvare Antiokia mot grekerne, men å angripe Alexios. Han angrep, men Alexios, hjulpet av venezere, viste seg å være for sterk, og Bohemond måtte bøye seg for en ydmykende fred (Devolavtalen i 1108) hvor han ble Alexios' vasall. Han var begrenset til å motta betaling med tittelen "sebastos". Han lovet å avgi de omstridte territoriene og måtte motta en gresk patriark i Antiokia. Etter dette var Bohemond en nedbrutt mann. Han døde uten å dra tilbake til Antiokia og ble gravlagt ved Canosa i Puglia i 1111. Wolfgang Overath. Wolfgang Overath (født 29. september 1943 i Siegburg) er en tidligere tysk fotballspiller. Han spilte for i tre VM-sluttspill, en landslagskarriere som kulminerte med VM-gull i 1974 på hjemmebane. Midtbanespilleren Overath startet karrieren i SSV Siegburg, men tilbrakte mesteparten av karrieren i 1. FC Köln, der han spilte 765 kamper mellom 1962 og 1977. Han scoret 287 mål. Han var med på å vinne Bundesliga med 1. FC Köln i 1964, og den tyske cupen i 1968. Han spilte totalt 81 landskamper og scoret 17 mål. I tillegg til VM-triumfen i 1974, var han sentral på laget da Vest-Tyskland kom til finalen i 1966 og da de kom på tredjeplass i 1970. Overath er en av få spillere som har både 1., 2. og 3. plass fra VM. Han var kjent for sin pasningevne, spesielt med venstrefoten. Kornati. Kornati er ei øygruppe i Adriaterhavet ved kysten av Kroatia, utenfor Dalmatia og sør for Zadar. Med 150 øyer over et havareal på om lag 320 km² er "Kornati" den tetteste øygruppen i Middelhavet. Den sørlige delen av øygruppa, kalt "Donji Kurnat" (Nedre Kurnat), ble erklært som nasjonalpark i 1980. "Kornat", med et areal på 32,53 km², er den største av øyene, og utgjer to tredjedeler av landarealet i nasjonalparken. Selv om øya er 25,2 km lang, er den ikke mer enn ca 2,5 km på det bredeste. Det er ingen permanente bosettinger på Kornati. Det er likevel ført opp enkle hus i godt vernede viker som "Vruje", "Kravjačica", "Lavsa" og andre, som blir brukt av landeiere som ly. De fleste landeierne kommer fra øya Murter. Den gylne arks orden. Ordenstegn for "Den gylne arks orden". Den gylne arks orden (nederlandsk: "Orde van de Gouden Ark") var en halvoffisiell nederlandsk orden innstiftet 10. juli 1970 av prins Bernhard av Nederland for belønning av fortjenester av naturvern i almenhet og bevaring av truede dyrearter i særdeleshet. Prinsen var ordenens stormester. Etter Bernhards død i 2004 er ordenen ikke lenger tildelt. Insignier. Ordenstegnet for "Den gylne arks orden" består av et femarmet blått kors lagt over et femarmet hvitt kors. Midtmedaljongen bærer en avbildning av en heraldisk gallei i gull. Mellom korsarmene ligger en krans. ordensbåndet er oransje med smale blå og grønne striper. Tildeling. En rekke kongelige ble tildelt "Den gylne arks orden", herunder kong Harald, kong Carl XVI Gustav, prins Henrik og Philip, hertug av Edinburgh. Nerosjøen. Nerosjøen (russisk: Не́ро) er en grunn, sterkt eutrof innsjø i Jaroslavl oblast i Russland. Innsjøen har et areal på 54,4 km², en maksimum lengde på 13 km, bredde 8 km og dybde 3,6 m. Bunnen av sjøen er dekt med et tykt lag med silt sapropel (en slags gjørme som blir brukt som gjødsel og også til andre formål). Innsjøen er estimert å være rundt 500 000 år gammel, og den er en av kun få innsjøer fra før istiden i det sentrale Russland. De første menneskene bosatte seg ved sjøen for 6000 år siden. Det finsk-ugriske Merja-folket hadde sin hovedstad i Sarskoje Gorodisjtsje på sørbredden av sjøen. De kalte sjøen "Nero" (som betyr «siltet opp», «sumpland») eller "Kaovo" («sted hvor måker bor»). På 800-tallet kom østslaverne til sjøen. De kalte den "Rostovsjøen" etter byen Rostov. Det er to øyer i Nerosjøen: "Levskij", som betyr «Skogsøya») og "Rozjdestvenskij", som betyr «Juleøya»). Den siste kalles også "Gorodskoj", dvs. «Byøya»). Åtte små elver renner inn i Nerosjøen: (Sara, Isjnja, Kutsjibosj, Mazikha, Varus, Tsjutsjerka, Unitsa og Sula, og ut av sjøen renner elva Veksa. Ved Nerosjøen ligger byen Rostov (på vestbredden av sjøen) og landsbyene Poretsje-Rybnoje, Ugoditsji, Vorzja og Lvy. Den første dampbåten, "Jemeljan", dukket opp på sjøen i 1883. Antal Kocsis. Antal Kocsis (født 17. november 1905 i Budapest død 25. oktober 1994 i Titusville, Florida) var en ungarsk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Kocsis ble olympisk mester i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han vant gull i fluevekt (50,8 kg), i finalen beseiret han franske Armand Apell. Det var 19 boksere fra 19 nasjoner som stilte i den letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 7. til 11. august 1928. Bep van Klaveren. Lambertus «Bep» van Klaveren (født 26. september 1907 i Rotterdam, død 12. februar 1992) var en nederlandsk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Van Klaveren ble olympisk mester i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han vant gull i fjærvekt (57,2 kg), i finalen beseiret han argentinske Víctor Peralta. Det var 18 boksere fra 18 nasjoner som stilte i den tredje letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 7. til 11. august 1928. Makrygianni. Makrygianni (gresk: Μακρυγιάννη) er en bydel sør for sentrum av Athen, Hellas' hovedstad. Beliggenhet. Bydelen Makrygianni ligger i Athen kommune og grenser mot nord til Akropolis og bydelen Plaka, en av Athens eldste bydeler. Mot vest grenser Makrygianni til Filopapposhøyden og i syd til bydelen Koukaki. Mot øst ligger Adrians port og ruinene av det store Zeustemplet. De viktigste gatene er Makrygianni-gaten som har gitt navn til bydelen og Dionysiou Aeropagitou-gaten, en gågate som følger sydsiden av Akropolishøyden. Flere utenlandske arkeologiske institutter (deriblant også det norske) ligger i Makrygianniområdet grunnet nærheten til Akropolis og andre antikke monumenter. Carlo Orlandi. Carlo Orlandi (født 23. april 1910, død 29. juli 1983) var en italiensk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Orlandi ble olympisk mester i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han vant gull i lettvekt (61,2 kg), i finalen beseiret han amerikanske Stephen Halaiko. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den fjerde letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 7. til 11. august 1928. Iž. Iž (italiensk "Isola Esa") er ei øy i Adriaterhavet utenfor kysten av Kroatia. Den ligger nær byen Zadar, mellom Ugljan i nordøst og Dugi Otok i sørvest. Den har et areal på 17,59 km² og et folketall på 557. Øya er er stort sett bygd opp av kalkstein og dolomitt. Øya har vært bosatt siden førhistorisk tid. Det er en katolsk kirke fra 1000-tallet på øya, og spor etter de første kroatane går tilbake til år 1266. De to største landsbyene (Iž Veli og Iž Mali) ligger øst på øya. Hovednæringene på øya er fiske, dyrking av oliven, keramikk og turisme. Piero Toscani. Piero Toscani (født 28. juli 1904, død 23. mai 1940) var en italiensk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Toscani ble olympisk mester i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han vant gull i mellomvekt (72,6 kg), i finalen beseiret han Jan Heřmánek fra Tsjekkoslovakia. Det var 17 boksere fra 17 nasjoner som stilte i den tredje tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 7. til 11. august 1928. Jack Osbourne. Jack Joseph Osbourne (født 8. november 1985 i City of Westminster, London) er en engelsk reality-deltaker fra "The Osbournes" og ". Osbourne er sønn av Ozzy og Sharon Osbourne og bror av Kelly Osbourne. Norsk Lingvistisk Tidsskrift. Norsk lingvistisk tidsskrift er et norsk tidsskrift om språkvitenskap som har utkommet siden 1983. Det utgis på Novus forlag. Redaktører er Tor A. Åfarli og Kristin Melum Eide. Víctor Avendaño. Víctor Ángel Pedro Avendaño (født 5. juni 1907, død 1. juli 1984) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Avendaño ble olympisk mester i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han vant gull i lett tungvekt (79,4 kg), i finalen beseiret han tyske Ernst Pistulla. Det var 16 boksere fra 16 nasjoner som stilte i den nest tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 8. til 11. august 1928. Christine Bodding. Christine Larsen Bodding (f. 11. februar 1883, d. 21. juni 1940). Dansk legemisjonær for Santalmisjonen. Hun ankom til India i november 1915, gift med Paul Olaf Bodding 8. mai 1922. Christine L. Bodding arbeidet ved misjonsstasjonene i Maharo, Dumka og Mohulpahari. Collegium Medievale. "Collegium Medievale. Interdisciplinary Journal of Medieval Research" er et norsk tverrfaglig tidsskrift for middelalderforskning som har utkommet siden 1988. Tidsskriftet blir utgitt av selskapet "Collegium Medievale", og utkommer med ett nummer i året. Olib. Olib er ei øy i Adriaterhavet ved kysten nord i Dalmatia i Kroatia. Den ligger nordvest for Zadar, sørvest for Pag, sørøst for Lošinj og like øst for Silba. De første bosettingene ble opprettet under Romerriket, og Olib blir først nevnt i dokument på 900-tallet som Aloep. Kroater kom til øya på midten av 1400-tallet fra Vrlika i Cetinska Krajina da de flyktet fra den osmanske invasjonen. Øya har mange historiske bygninger og ruiner. Blant annet finner en kirken «Jomfru Marias Himmelfart» med en samling antikviteter, tårnet Kula, som ble bygget som vern mot pirater, og ruinene av St. Paulus Kyrkje og Kloster, som ble forlatt på 1200-tallet. Olib produserer blant annetvin, olivenolje og ost. Olib har ingen ferskvannskilder, og derfor har nesten alle husene på øya cisterner for å samle inn regnvann. Det er også to kommunale brønner tilgjengelig for innbyggerne. Olib har forbindelse til fastlandet via en ferge til Zadar, som også går innom øyene Silba og Premuda. Reisen til fastlandet tar ca to timer med en katamaran og tre til fem timer med en bilferje. Arturo Rodríguez. Arturo «El Mono» J. Rodríguez Jurado (født 26. mai 1907, død 22. november 1982) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Rodríguez ble olympisk mester i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han vant gull i tungvekt (over 79,4 kg), i finalen beseiret han svenske Nils Ramm. Det var ti boksere fra ti nasjoner som stilte i den tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 8. til 11. august 1928. Universitetet i Novi Sad. Universitetet i Novi Sad (Universitet u Novom Sadu, UuNS) " er et statlig, reformorientert universitet i Novi Sad i Serbia. Det ble grunnlagt i 1960 og har lagt betydelig vekt på internasjonalt akademisk samarbeid. Det er 14 fakulteter ved "UuNS", med fagtilbud innen jus, filosofi, naturfag og teknologi, humaniora og språk, medisin, ingeniørfag og landbruksfag. Det gis også lærerutdanning i Sombor, og i Subotica gis det både økonomiutdanning og lærerutdanning på ungarsk. Medieval Nordic Text Archive. Medieval Nordic Text Archive (Menota) er et prosjekt for å digitalisere nordiske middelaldertekster. Prosjektet er et samarbeid mellom flere nordiske arkiver, biblioteker og universiteter. Menota ble opprettet på et møte i Oslo 10. september 2001, og åpnet et tekstarkiv 29. juni 2007. Så langt (2008) finnes det 12 tekster med 700 000 ord. Slaget ved Lesnaja. Slaget ved Lesnaja fant sted i Det polsk-litauiske samvelde, det nåværende Hviterussland under den store nordiske krig. En russisk armé under tsar Peter den store beseiret en svensk armé under generalmajor Adam Ludwig Lewenhaupt. Lesnaja (Лесная) er det russiske navnet på landsbyen som på hviterussisk heter Ljasnaja (Лясная) og som på polsk heter Leśną. Landsbyen ligger i Slavgorod-distriktet rundt 60 km sørøst for byen Mogiljov (Mahiljow). Tsar Peter den store kalte senere slaget for poltavaseierens mor. Eksterne lenker. Lesnaja Japans Grand Prix 2001. Japans Grand Prix 2001 var et Formel 1-løp arrangert den 14. oktober 2001 på Suzuka Circuit i Japan. Det var det syttende og siste løpet i Formel 1-sesongen 2001. Løpet. 2001 Fehlings væske. Fehlings væske, eller Fehlings reagens, er en klarblå væske som blir brukt til å skille monosakkarid fra poly- og disakkarider. Væsken består av Fehlings A og Fehlings B. Blandingen av disse to utgjør Fehlings væske. Ketoner reagerer ikke med Fehlings reagens, men det gjør aldehyder: Der dannes det et rødt bunnfall. Ved reaksjonen oksideres aldehydet til en karboksylsyre, hvorimot ketoner (med unntak av alfa-hydroxy-ketoner) ikke berøres. Metoden ble oppfunnet av den tyske kjemiker Hermann von Fehling. Østerrikes Grand Prix 2002. Østerrikes Grand Prix 2002 var et Formel 1-løp arrangert den 12. mai 2002 på A1 Ring i Østerrike. Det var det sjetteløpet i Formel 1-sesongen 2002. Løpet er husket for sin slutt når Rubens Barrichello var i ledelsen, men måtte slippe forbi Michael Schumacher slik han kunne vinne løpet. Ferrari ville at deres første fører skulle få seieren og så mange poeng sammenlagt som mulig. Barrichello slapp han forbi på den siste runden rett før mål, noe tilskuerne ikke likte. På podiet svarte Schumacher med å gi seierspokalen til Barrichello og selv ta imot pokalen for andreplass. Ferrari, Schumacher og Barrichello fikk en million dollar i bot for å ikke følge artikkel 170 i "Formula One Sporting Regulations" under seierseremonien. Etter en ny hendelse i USAs Grand Prix kom FIA med ny lov mot «stallordre». Eksterne lenker. 2002 Adam Wilhelm Moltke. Adam Wilhelm Moltke (født 25. august 1785 på Fyn, død 15. februar 1864, København) var lensgreve til Bregentved, og den første valgte danske statsministeren. Han var sønn av Joachim Godske Moltke til Bregentved og Georgine Buchwald. Han giftet seg to ganger: Første gang i 1817 med Frederikke Louise, født Knuth (død 1819) og annen gang i 1823 med hennes søster Marie Elisabeth, begge døtre av gehejmekonferensråd Frederik Knuth. A.W. Moltke var medlem av regjeringen (statsrådet) fra 1831 til 1852. I perioden 1831–1848 hadde han tittelen "statsminister" og i 1848–1852 tittelen "premierminister". I 1831 ble han også finansminister. Han var også "Præsident for Rentekammeret" (omtrent tilsvarende landbruksminister i dag). Under Frederik VI var Moltke regjeringens yngste medlem. Moltke ble den første valgte danske statsministeren. Han hadde makten i fire regjeringsperioder, fra 1848 til 1852. "Marsministeriet" (dannet i 1848) var en koalisjonsregjerning mellom De Nationalliberale og Højre. Etter hvert ble de liberale ministrene trengt ut av regjeringen, og Moltkes departementer fikk en mer konservativ karakter. A.W. Molkte var forsvarsminister mars–april 1848. Frem til november 1848 var Moltke også finansminister. Fra november 1848 til august 1850 var han i tillegg utenriksminister. Molkte var medlem av Landstinget i perioden 1850–1860, samt kongevalgt medlem av Riksrådet 1854–1863. Hedersbevisninger. Han ble Storkorsridder av Dannebrog i 1828 og Ridder av Elefantordenen i 1836. Kunstuniversitetet i Beograd. Kunstuniversitetet i Beograd "(Universitet Umetnosti u Beogradu, UuB)" er et statlig, kunstfaglig universitet i Beograd i Serbia. Det ligger spredt i sentrumskommunen Stari Grad. "UUuB"’ ble grunnlagt i 1958, og i 2001 ble det også opprettet et "Center for professional development and consulting". Universitetet har internasjonalt samarbeid særlig med kunstfaglige unibversiteter i Frankrike, Hellas, Storbritannia, Makedonia og Tyrkia. Studentene kommer fra en rekke land på Balkan. Filmutdanningen hadde tidligere tilhold i en villa som i dag rommer Norges ambassade i Beograd. Rektorene sitter for 3-års-perioder, og de tre siste har vært lærestedets første rekke av kvinnelige rektorer, før dagens rektor – Cedomir Vasic. Jonty Skinner. John («Jonty») Alexander Skinner (født i Cape Town i Sør-Afrika) er en tidligere sørafrikansk svømmer. Karriere. I det nasjonale svømmemesterskapet i Sør-Afrika 1973 vant Skinner på distansen 100 m fri og vant igjen på samme distanse året etter. Han ble da utropt til Årets sørafrikanske sportsutøver og ble også belønnet med de sørafrikanske nasjonalfargene i svømming og livredning. Skinner bestemte seg senere for å flytte til USA for å studere ved University of Alabama. Under oppholdet sitt der tok han gull på 100 yard fri i et NCAA-mesterskap og ble valgt til Alabamas mest verdifulle svømmer i 1975, 1976 og 1977. Han ble også valgt til Årets sportutøver fra Alabama. Skinner har senere også gjort karriere som svømmetrener. I 1985 ble Jonty Skinner tatt inn i International Swimming Hall of Fame som æressvømmer. Skinner er bosatt i Colorado Springs i Colorado. Onegakanalen. Onegakanalen (russisk: Онежский канал) er en kanal langs sørbredden av innsjøen Onega i Vologda oblast og Leningrad oblast i Russland. Den ble bygget i 1818 – 1820 og 1845 – 1852 som en del av vannveisystemet Mariinsk for at små elvefarkoster kunne unngå Onegasjøen, hvor stormer er hyppige og hvor mange båter hadde forlist gjennom århundrene. Kanalen er 67 km lang, og går mellom elvene Vytegra i øst og Svir i vest. Bredden er rundt 50 m, og kanalen ligger mellom 10 m og 2 km fra innsjøen. Ved kanalens munning er det reist en minneobelisk. Kanalen er for tiden ikke seilbar. Jordan (selskap). Jordan AS er et norsk industriforetak. De produserer og selger produkter innen munnhygiene, malerverktøy og rengjøring, slik som tannbørster, malerpensler og oppvaskbørster. Jordans produksjon har i 2010 funnet sted i Norge, Sverige, Skottland, Malaysia og Kina. Selskapet eies fortsatt av familien Jordan – i dag eies det av 6. generasjon etter grunnleggeren. Ved utgangen av 2010 hadde selskapet 540 ansatte, hvorav 167 i Norge. Historie. Selskapet ble etablert i 1837, da den danske kammakeren Wilhelm Jordan etablerte en liten håndverkerforretning i Christiania. Fra 1927 begynte de produksjon av tannbørster i Norge, da Hjalmar Jordan, grunnleggerens barnebarn, ledet selskapet. 1960 startet Jordan eksport av tannbørster og i 1970 ble de tildelt eksportprisen for bedriftens pionerinnsats innen eksportmarkedsføring. Årets Bedrift i Norge 1986. 22. juni 2012 ble selskapet kjøpt av Orkla ASA for 1,2 milliarder norske kroner. Dette året lanserte Jordan også en ny tannkrem, annonsert med være fremtidens tannkrem fri for såpestoffer som kan være skadelge mot munnen. Lošinj. Lošinj (italiensk "Lussino", latin "Apsorrus") er ei øy i Adriaterhavet ved Kroatia i Kvarnerbukta. Den ligger like sør for byen Rijeka, og er en del av Primorje-Gorski Kotar fylke. Av bosettinger på Lošinj finner en blant annet(italiensk navn i parentes): Nerezine ("Neresine"), Sveti Jakov ("San Giacomo Lussignano"), Ćunski ("Chiusi Lussignano"), Artaturi ("Artatore"), Mali Lošinj ("Lussinpiccolo") og Veli Lošinj ("Lussingrande"). En hovedvei går på langs av øya, og det er fergeforbindelse Brestova – Porozina, Merag – Valbiska, Mali Lošinj – Zadar, Mali Lošinj – Pula. Det ligger også en flyplass på øya. Geografi. Lošinj er en del av øygruppa Cres-Lošinj, som også består av øya Cres og de mindre øyene Unije, Ilovik, Susak, Vele Srakane, Male Srakane og flere mindre øyer som ikke er bebodde. Cres er den største øya i området, mens Lošinj er den nest største. Det går ei lita bru mellom Cres og Lošinj ved landsbyen Osor (italiensk "Ossero") på øya Cres. Lošinj er den 11. største øya i Adriaterhavet ut fra areal. Den er 33 km lang, og er opp til 4,75 km bred i nord og midten av øya. Den totale kystlinja er 112 km. Med over 2600 soltimer i året er øya et populært feriested for tyske og italienske turister i sommermånedene. Den gjennomsnittlege luftfuktigheten er 70 %, og om sommeren ligger normaltemperaturen på 24 °C, på vinteren 7 °C. De høyeste punktene på øya er Televrin (også kalt Osoršćica) på 588 moh og Sv. Nikola på 557 moh. Landsbyene Nerezine og Sveti Jakov ligger ved foten. Øya består hovedsakelig av bergartene kalkstein og dolomitt. På den vestlige delen av Kurliahalvøya er det sandavleiringer. Øya har et mildt klima med eviggrøn vegetasjon (som myrt, steineik og laurbærtre). De høyereliggende områdene har mindre vegetasjon. Landsbyene Veli Lošinj, Čikat og den sørvestlige kysten er omkranset av furuskog. Historie. Lošinj har sannsynligvis vært bebodd siden antikken, og det ligger festninger ved foten av Osoršćica og rundt havna i Mali Lošinj. Romerne kalte øya "Apsorrus" (Ptolemaios), og øyene Lošinj og Cres i sammen ble kalt "Apsirtides". Flere steder har det blitt gravd ut romerske villaer. Flere små eremittkirker fra romertiden har blitt bevart (St. Lovreć nær Osor, og St. Jakov i Sveti Jakov). I middelalderen var Lošinj eid av den geistlige adelen i Osor og var ikke bebodd. De første sporene etter innbyggere fra fastlandet var i 1280. Etter en kontrakt med Osor, fikk disse bosettingene selvstyre i 1389. Navnet Lošinj ble først nevnt i 1384. Parallelt med at Osor forfalt på 1400-tallet, ble bosettingene Veli Lošinj og Mali Lošinj stadig viktigere. På 1700- og 1800-tallet ble handel, skipsbygging og sjøfart på øya utviklet. Etter at Republikken Venezia falt ble øya en del av Østerrike-Ungarn fram til det kollapsa etter andre verdenskrig i 1918. Øya var så en del av Italia fram til 1943. I 1945 ble øya annektert av Jugoslavia. Dette førte til at de fleste av de italiensktalende innbyggerne flyttet siden de ikke ville leve under et jugoslavisk kommuniststyre. Lošinj har vært kroatisk siden landet erklærte seg selvstendig fra Jugoslavia i 1991. Losinj Peter Williams. Peter Rowan Williams (født 20. juni 1968) er en sørafrikansk tidligere svømmer underskred den offisielle verdensrekorden på 50 m fri i 1988, men tiden ble ikke godkjent som verdensrekord da Sør-Afrika var utestengt fra internasjonale konkurranser. Han kom på tredjeplass på 50 m fri under Samveldelekene 1994 og på fjerdeplass under Sommer-OL 1992. I OL konkurrerte hans også på de sørafrikanske stafettlagene på 4 x 100 m fri og 4 x 10 m medley, men uten å komme til finalen. Faisal Hashmi. Faisal Hashmi (født i Burewala i Pakistan i 1971) er forfatter som skriver på norsk og urdu. Hashmi kom til Norge i 1992 og har bodd i landet siden da. Han har en Bachelor of Arts fra Universitet i Multan. I Pakistan er han godt kjent og omtalt for sin poesi, men er i dag er han i drosjenæringen i Oslo. Han er gift og har fire barn. Emoia. "Emoia" er en slekt av skinker med mange arter i den sørøstasiatiske øyverden, og videre utover på øyene i det meste av Stillehavet. Novi Pazars internasjonale universitet. Novi Pazars internasjonale univerzitet (serbisk: "Internatsionalni Universitet u Novum Pazaru, UniNP) " er et statlig, muslimsk orientert universitet i Novi Pazar i det sørlige Serbia. Det ble grunnlagt i 2002 etter initiativ fra statsminister Zoran Đinđić,og er en såkalt Waqf – en muslimsk allmennnyttig, semi-religiøs institusjon. Det undervises i språk, journalistikk, økonomi, IT-fag og en rekke andre profesjonsstudier under universitetet. Universitetet har fakulteter og studiesteder for særlig muslimske studenter, over hele Serbia, med sentra i Beograd, Niš, Pančevo og Subotica. Det er 240 studenter på lavere nivå, og det tilbys studier opp til mastergrad og doktorgrad. Skolepengene for ett års masterstudier er mellom € 1 000 og € 1 500. Slaget ved Ashkelon. Slaget ved Ashkelon fant sted den 12. august 1099 og er ofte regnet som den siste hendelsen i det første korstog. Bakgrunn. Korsfarerne hadde forhandlet med fatimidene i Egypt under deres marsj til Jerusalem, men der var ikke nådd noe tilfredsstillende kompromiss. Fatimidene var villige til å oppgi kontrollen over Syria, men ikke Palestina. Dette var ikke akseptabelt for korsfarerne som hadde den hellige gravs kirke i Jerusalem som mål. Jerusalem ble erobret fra fatimidene den 15. juli 1099 etter en lang beleiring. Umiddelbart fikk korsfarerne høre om at fatimidenes armé var på vei for å beleire dem. Korsfarerne handlet raskt. Godfred av Bouillon ble utropt til "forsvarer av den hellige gravs kirke" den 22. juli. Arnulf av Chocques, utropt til patriark av Jerusalem den 1. august, oppdaget en relikvie fra det sanne kors den 5. august. Utsendinger fra fatimidene ankom for å beordre korsfarerne om å forlate Jerusalem, men de ble ignorert. Den 10. august ledet Godfred de resterende korsfarerne ut av Jerusalem mot Ashkelon som ligger en dagsmarsj unna, mens Peter Eremitten ledet både de katolske og gresk-ortodokse geistlige i bønn og prosesjon fra den hellige gravs kirke til tempelet. Robert II av Flandern og Arnulf fulgte Godfred, men Raimond IV av Toulouse og Robert av Normandie ble igjen, enten på grunn av en krangel med Godfred eller fordi de foretrakk å høre om den egyptiske hæren fra sine egne speidere. Da den egyptiske tilstedeværelsen ble bekreftet, marsjerte også de ut dagen etter. Nær Ramla møtte de Tancred og Godfreds bror, Eustace, som hadde dratt for å erobre Nablus tidligere i måneden. Arnulf bar relikviet av korset foran hæren, mens Raimond av Aguilers bar relikvien av den hellige lanse som ble funnet ved Antiokia året før. Slaget. Fatimidene ble ledet av visir al-Afdal Shahanshah som ledet muligens så mange som 50 000 menn (andre anslag varierer fra 20-30 000 til det overdrevne 200 000 i "Gesta Francorum"). Hæren hans bestod av seldsjukker, arabere, persere, armenere, kurdere og etiopiere. Han hadde til intensjon å beleire korsfarerne i Jerusalem, selv om han ikke hadde med seg beleiringsmaskiner. Han hadde derimot en flåte som samlet seg i havnen i Ashkelon. Det presise antallet korsfarere er ukjent, men antallet som gis av Raimond av Aguilers er 1200 riddere og 9000 infanterister. Det høyeste anslaget er 20 000 menn, men dette er nok umulig på dette tidspunktet i korstoget. Al-Afdal slo leir på sletten ved al-Majdal i en dal utenfor Ashkelon hvor han forberedte seg på å fortsette mot Jerusalem og beleire korsfarerne der, antagelig uten å være klar over at korsfarerne allerede var på vei for å møte ham. 11. august fant korsfarerne okser, sauer, kameler og geiter som var samlet der for å fø fatimidenes leir, på beite utenfor byen. Ifølge fanger tatt av Tancred i en trefning nær Ramla, var dyrene der for å oppmuntre korsfarerne til å spre seg og plyndre landet, noe som ville gjøre det lettere for fatimidene å angripe. Men al-Afdal visste fremdeles ikke at korsfarerne var i området og ventet dem tydeligvis ikke. Disse dyrene ble ført sammen med korsfarerne morgenen etter, noe som fikk deres hær til å se mye større ut enn den faktisk var. Om morgenen den 12. rapporterte speidere plasseringen til fatimidenes leir, og hæren marsjerte mot den. I løpet av marsjen organiserte korsfarerne seg i ni divisjoner. Godfred ledet venstre flanke, Raimond høyre, mens Tancred, Eustace, Robert av Normandie og Gaston IV av Béarn utgjorde sentrum. De ble ytterligere delt inn i to mindre divisjoner, og en divisjon av fotsoldater marsjerte foran hver. Dette oppsettet ble også brukt som slaglinjen utenfor Ashkelon, hvor sentrum av hæren var mellom portene mot Jerusalem og Jaffa, høyre flanke var stilt opp mot Middelhavskysten og venstre flanke stod med ansiktet mot Jaffa-porten. Ifølge de fleste beretninger (både korsfarernes og muslimske), ble fatimidene tatt på sengen og slaget var kort, men Albert av Aix hevder at slaget pågikk en stund mot en nokså godt forberedt egyptisk hær. De to hovedlinjene i slaget kjempet mot hverandre med piler til de var nær nok til å kjempe ansikt til ansikt med lanser. Etiopierne angrep sentrum av korsfarernes linje, og fatimidenes fremste styrker klarte å utmanøvrere korsfarerne og omringe deres bakre styrker. Men Godfred ankom og reddet dem. Til tross for hans tallrike overlegenhet, var al-Afdals hær neppe så sterk eller farlig som seldsjukkenes hærer som korsfarerne hadde møtt tidligere. Slaget ser ut til å ha vært over før fatimidenes tunge kavaleri var forberedt til å slutte seg til kampene. Al-Afdal og hans panikkslagne styrker flyktet bakover til sikkerheten til den tungt befestede byen. Raimond jaget noen av dem på sjøen, andre klatret opp i trær og ble drept av piler, mens andre ble knust i retretten tilbake til Ashkelons porter. Al-Afdal forlot sin leir og dens skatter som ble erobret av Robert og Tancred. Korsfarernes tap er ukjent, men egypterne mistet rundt 10-12 000 menn. Etterspill. Korsfarene tilbrakte natten i den forlatte leiren og forberedte seg på et nytt angrep, men om morgenen fikk de vite at fatimidene trakk seg tilbake til Egypt. Al-Afdal flyktet sjøveien. De tok så mye av byttet som de kunne og brente resten. De dro tilbake til Jerusalem den 13. august, og etter mye feiring krevde både Godfred og Raimond Ashkelon. Da garnisonen fikk høre om krangelen, nektet de å overgi seg. Etter slaget dro nesten alle de resterende korsfarerne tilbake til sine hjem i Europa siden deres pilegrimsløfter var oppfylte. Der var kanskje bare noen få hundre riddere igjen i Jerusalem på slutten av året, men de ble gradvis forsterket av nye korsfarere, inspirert av de opprinnelige korsfarernes suksess. Ashkelon forble under fatimidenes kontroll og ble snart befestet på nytt. Den ble operasjonsbase for invasjoner av kongedømmet Jerusalem hvert år etterpå, og tallrike slag ble utkjempet der i de følgende årene, frem til 1153 da den til slutt ble erobret av korsfarerne i beleiringen av Ashkelon. Rakettdrevet granat. Rakettdrevet granat er betegnelse på rakettdrevne, håndholdte, skulderavfyrte panservernvåpen uten styring, med eksplosiv ladning (granat). De første rakettdrevet granatene var det amerikanske Bazooka. Betegnelsen blir brukt av engelsktalende som Rocket- propelled granade ("rakettdrevet granat"), mens på russisk heter de Ruchnaya Protivotankovaya Granata, som er et eget sovjetisk våpen, og som man oftest forbinder med forkortelsen RPG. De fleste moderne stridsvogner tåler treff ifra en rakettdrevet granat, unntatt fra RPG-29 som er den mest avanserte. Granatene kan gjøre stor skade på pansret personellkjøretøy, og total-ødelegge kjøretøy uten panser. Den mest brukte er RPG-7 som ble tatt i bruk av sovjetiske styrker i 1961 og brukes fremdeles. RPG er mest brukt av det sovjetiske militære og kommunistland som russerne har solgt disse til. De ble også brukt av Mujahedin mot sovjetiske styrker i Afghanistan i den afghansk-sovjetiske krig, og brukes den dag idag mot allierte styrker i Afghanistan og Irak. Våpenet er et utmerket geriljavåpen; det betjenes av en mann, det kan lades om, kan brukes mot både personell og kjøretøy, og gjør stor skade. Terence Parkin. Terence Parkin (født 12. april 1980 i Bulawayo i Zimbabwe) er en døv svømmer fra Sør-Afrika som tok sølv på 200 m bryst under Sommer-OL 2000. Parkin deltok også i Sommer-OL 2004. OpenOffice.org Calc. Apache OpenOffice Calc (tidligere OpenOffice.org Calc) er regneark komponenten i Apache OpenOffice programvarepakken. Calc ligner på Microsoft Excel, med den grovt sett like funksjoner. Calc har muligheten til å åpne de fleste regneark i Microsoft Excels filformat. Den tillater en mengde funksjoner som ikke er tilgjengelig i Excel, inkludert funksjoner som automatisk definerer serier basert på brukerens data oppsett. Standard filformatet kan bli satt til enten Microsoft Excels innebygde filformat eller OASIS Open Document Format (ODF). Calc støtter også en mengde andre formater, for både åpning og lagring av filer. Liksom de andre programmene i Apache OpenOffice, finnes Calc i versjoner for et stort utvalg operativsystemer, inkludert Mac OS X, Microsoft Windows, Linux, FreeBSD og Solaris. Spesifikasjoner. Calc kan fra versjon 3.3 lagre opptil 1,048,576 rader med 1024 kolonner på hvert regneark, med et maksimum av 256 ark. For tidligere versjoner som bare kan lagre 65.535 rader finnes det en måte å overgå disse maksimale grensene, men det kan bare brukes av ODF og tekstbaserte formater, ettersom at risikoen for at informasjonen skal bli korrupt for binærefiler slik som Excels innebygde format. Manglende egenskaper. I noen tilfeller, mangler Calc veiviser for å utnytte enkelte avanserte funksjoner assosiert med konkurrerende produkter slik som de statiskiske evner som usikkerhetssøyler i en graf og ?polinomial? regresjonsanalyse, likevel, mange av disse kalkulasjonene kan enda bli utført manuelt ved å legge inn funksjoner og tilhørighet samt noen få makroer. Et FOSS program kalt Gnumeric gir lettere tilgang til disse statistisk analyse funksjoner ved å at brukerne får hjelp av en veiviser. DataPilot. Funksjonen DataPilot støtter lignende funksjonalitet som ?Pivot table? funnet i Microsoft Excel. Det blir brukt for interaktiv tabell oppsett og dynamisk analyse. Til forskjell for Excel, støtter ikke OpenOffice.org ?Pivot chart? enda. Med OpenOffice.org 2.0, har DataPilot funksjonen søtte fra ?Page fields?: Det er nå mulig å sortere informasjon i deres felt. Hugo Lloris. Hugo Lloris (født 26. desember 1986 i Nice) er en fransk fotballspiller. Lloris er målvakt, og spiller for den engelske klubben Tottenham Hotspur FC. Lloris begynte karrieren i hjembyen Nice. Etter tre år i ungdomssystemet til OGC Nice ble han forfremmet til A-stallen i 2005. Som nittenåring fikk Lloris den 18. mars 2006 sin debut for Nice i 1-0-seieren over Rennes. Han fikk ytterligere fire kamper i sin debutsesong. Sesongen etter ble han fast på laget på bekostning av publikumsfavoritten Damien Grégorini, noe som senere førte til at Gregorini forlot Nice til fordel for AS Nancy. Lloris fortsatte med godt spill, og ble etterhvert linket til flere europeiske storklubber. På deadline day signerte den franske Etter enda en sterk sesong fortsatte spekulasjonene om at Lloris skulle flytte på seg. Han ble linket til Frankrikes beste klubb Olympique Lyonnais, som trengte en erstatter til Grégory Coupet, italienske AC Milan, som ville ha ham til å erstatte brasilianske Dida, og engelske Tottenham Hotspur, som ville at Lloris skulle erstatte Paul Robinson. Det ble rapportert at Lloris hadde kommet til enighet med Milan, men Lloris endte likevel opp i Olympique Lyonnais. Lloris begrunnet avgjørelsen med Champions League-deltagelsen til Lyon. Lloris ble gitt trøye nummer én og gikk rett inn på laget. Lloris har spilt aldersbestemte landskamper for Frankrike, og har også spilt for "France A, det franske B-landslaget. Han har vært i troppen til A-landslaget, og har fått spille 36 ganger for "Les Bleus". Nador. Bebyggelse i sentrum av Nador. Det nå sanerte Rif Hotel. Nador (Berbisk:Nnadur) er en provins og en by nordøst i Marokko. Byen ligger i Rif-regionen, ved Middelhavet, og er et handelssenter for fisk, frukt, og produksjonsdyr. Nador blir sett på som et av flere bindeledd mellom Afrika og Europa. Ca. 2 mil utenfor Nador sentrum ligger grensen til Melilla, som tilhører Spania og ligger 10 km nord for Nador. Nador er befolket av Tarifit-berbere "(Thamazight n Arif)" og har noe over 180.000 innbyggere. Nador er også en provins, som Dehvor Abdelouafi Lftit er guvernør for. Byen ble en uavhengig provins innenfor Marokko i 1956. Økonomi og turisme. Økonomien i Nador by og provinsen er bygd opp rundt fiske, landbruk, lett- og tung-industri. I sommermånedene kommer mange marokkanere bosatt i Europa, som opprinnelig er fra Nador, på besøk og ferie til byen. Omsetningen fra disse besøkene utgjør en betydelig del av regionens økonomi. Plasseringen av byen nær havet og nærheten til den spanske eksklaven Melilla er også en katalysator for internasjonal handel. Nador har historisk vært en smuglerby, i likhet med mange kystbyer i Algerie og Marokko. Fortsatt finner noen brukte forbruksvarer fra Europa vei til Nord-Afrika via Melilla og Nador. Like utenfor Nador står det tre antennemaster med overføring av lang- og kortbølgesendinger for radio, som tilhører Medi 1 Radio. Disse antennene kringkaster Medi 1 Radio til alle Maghreb-landene. Antennenemastene for langbølger er 380 meter høye og er blant de høyeste menneskeskapte strukturene i Afrika. Nador forsøker også å tiltrekke seg utenlandske turister, og det gjennomføres et fasadeprogram for å gjøre byens sentrum mer attraktivt. Boulevarden langs strandkanten har blitt restaurert, og i forbindelse med utvidelse av denne veien ble det tidligere "Rif Hotel" revet. Bydeler og transport. Sentrum av Nador er et relativt utviklet område sammenliknet med resten av byen. Det ble delvis utviklet av spanjolene da Nord-Marokko var spansk koloni. I 2007 ble foreslått å forbinde Nador med jernbane til Taourirt. Planlagt åpningsdato er 2010. For tiden er hovedjernbanen fra Casablanca til Oujda på forbindelser sørvestover, den banen er forbundet via Taourirt med en bussrute drevet av jernbaneselskapet ONCF. Nador internasjonale lufthavn har ruter til destinasjoner i Marokko og Europa. Det er også ferjeforbindelse med Spania. Rhoda Rennie. Rhoda Lillian Rennie (født 1909, død 11. mars 1963) var en sørafrikansk fristilsvømmer som konkurrerte i Sommer-OL 1928. I 1928 var hun lagmedlem på det sørafrikanske stafettlaget som tok bronse på 4 x 100 m fri. Hun konkurrerte også på 100 m fri og 400 m fri, men klarte ikke å kvalifisere seg videre fra den første runden. Haeju. Haeju ("Haeju si") er en by i provinsen Sør-Hwanghae i Nord-Korea. Haeju økonomiske sone ble lansert på den andre koreanske toppmøtet som ble avholdt mellom den sørkoreanske presidenten Roh Moo-hyun og den nordkoreanske lederen Kim Jong-il i oktober 2000. Den er ment å være en økonomisk sone rundt Haeju havn. Som en del av avtalen skal havna utvides og utvikles til en planlagt pris av 4,5 milliarder USD. Målet er å utvikle handel mellom Haeju og havna i Incheon i Sør-Korea. Avstanden mellom havnene er vel 20 km og tidligere forslag om en tilsvarende handelsrute er avvist av nordkoreanske myndigheter på grunn av Haejus militære betydning for landets marine. Haeju er hjem for Choi-klanen. Administrativ inndeling. Byen er delt inn i 26 dong (nabolag) og fem ri (landsbyer). Kurt blir grusom. "Kurt blir grusom" er en norsk data-animert film fra 2008 regissert av Rasmus Sivertsen. Filmen er basert på Erlend Loes bøker, "Kurt blir grusom" og "Kurt Quo Vadis" og manuset er skrevet av Per Schreiner og Karsten Fullu. Filmen er produsert av Cornelia Boysen, Nordisk film, og Ove Heiborg ved Qvisten Animation AS, med et budsjett på 22 millioner kroner. Filmen hadde norsk premiere 31. oktober 2008 og kom i butikkene på DVD og Blu-ray 25. mars 2009. Handling. Kurt oppdager en dag at samfunnet i bunn og grunn ikke respekterer trucksjåfører noe særlig. Kona er en ambisiøs arkitekt, naboen er lege, og heller ikke Kurts unger ser ut til å være særlig tilfreds med farens yrke. Selv om Kurt er populær på jobben og liker å kjøre truck, slutter han, og begynner å klatre på den sosiale rangstigen: Han vil bli lege, han vil bli rik, han vil være noen. Til slutt vil han til og med være statsminister. Ingen av delene lykkes særlig godt for ham, og Kurt blir etter hvert grusom. Megatrend-universitetet. Megatrend-universitetet for anvendt vitenskap " (Megatrend univerzitet primenjenich nauka, UuNS) " er et privat, forskningsbasert kvalitetsuniversitet i Beograd i Serbia. Det ble grunnlagt i 1989 med "Megatrend Business School", og består nå av 19 institusjoner i 7 byer i Serbia. Utdanningen fokuserer på økonomi og ledelse, men det tilbys også studier i landbruk, og noen i humaniora og samfunnsfag. Det gis også høyere studier innen bio-landbruk, IT-fag, og basketball. Fra 1991 fikk skolen europeiske Tempus-midler og startet utvikling av en moderne business- og lederutdanning. I 1997 knyttet skolen seg tettere til det franske eliteuniversitetet Grenoble École de Management i Grenoble, og startet direkte studentutveksling med dette lærestedet. Tilsvarende utvekslingsprogrammer er siden gjennomført med universiteter i en rekke land. Muammar al-Gaddafi ble utnevnt som æresdoktor ved Megatrend-universitetet for å ha satt i gang det svære ingeniørprosjektet Den store kunstige elva. Kollektivtrafikk i Athen. Firmaene ETHEL, ILPAP og ISAP er en del av det alment eide O.A.S.A. ("Organismos Astikon Synkoinonion A'"thinon" Ο.Α.Σ.Α. Οργανισμός Αστικών Συγκοινωνιών Αθηνών). Firmaene Tram og AMEL er en del av det statlig eide Attiko Metro (Αττικό Μετρό). Proastiakos er en del av det alment eide OSE. Purple Heart. Purple Heart er en amerikansk militær utmerkelse som utgis til til personell i USAs forsvar som har blitt skadet eller drept i kamp etter 5. april 1917. Medaljen ble innstiftet i 1932 og først utdelt 22. februar dette året. Medaljen er basert på Badge of Military Merit, som ble stiftet av George Washington 7. august 1782 og som er den eldste militær utmerkelse i USA. Med ordren til medaljen fulgte ordene: «Let it be known that he who wears the military order of the purple heart has given of his blood in the defense of his homeland and shall forever be revered by his fellow countrymen.» ("la det bli kjent at den som bærer den militære utmerkelsen Purple Heart har gitt sitt blod for å forsvare sitt hjemland og skal alltid bli respektert av hans landsmenn"). Purple Heart er utformet som en hjerteformet lilla medalje med gullkant og med profilen av George Washington i senter. Over hjertet er våpenskjoldet til Washington. På revers står ordene: «FOR MILITARY MERIT». Båndet er 35 mm bredt og har 3 mm hvite striper på kantene og en 29 mm lilla stripe i midten. Askvoll og Holmedal Idrettslag. Askvoll og Holmedal Idrettslag (stiftet 11. mai 1997) er et norsk idrettslag fra Askvoll i Sogn og Fjordane. Klubben er et resultat av sammenslåingen mellom idrettslagene Askvoll og Holmedal i 1997. Frank Ask er den som er registrert med flest mål for AHIL, 108 mål på 223 kamper. Stadion. AHIL spiller hjemmekampane sine på Hilvang i Holmedal. Banen har et areal på 66x105 meter og er omgitt av en sprintbane og en lengdegrop. I tillegg rommer stadionbygget også et klubbhus, en sittetribune og et redskapshus. __TOC__ Indre Hebridene. Hebridene (Indre Hebridene i rødt) De Indre Hebridene (skotsk-gælisk: Na h-Eileanan a-staigh) er en gruppe øyer på den skotske vestkysten, sørøst for de Ytre Hebridene. Disse to øygruppene utgjør til sammen Hebridene. Øyene deles tradisjonelt inn i de nordlige og de sørlige Indre Hebridene. De nordlige tilhører regionen Highland, mens de sørlige tilhører Argyll and Bute. Blant de nordlige ligger den største av øyene, Skye, og flere mindre øyer, deriblant Rona, Raasay, Scalpay, Soay, Rùm, Eigg, Canna, Sanday og Muck. De sørlige øyene inkluderer blant annet Mull, Coll, Tiree, Ulva, Iona, Staffa, Colonsay, Oronsay, Jura og Islay. Triglav. Triglav (italiensk: "Monte Tricorno") (2864 moh.) er Slovenias høyeste fjell (og tidligere det høyeste fjellet i hele Jugoslavia) og i De juliske Alpene. Selv om navnet, som betyr trehodet, kan beskrive fjellets form sett fra Bohinjdalen kan det også tenkes at det er navngitt etter den slaviske guden Triglav. Dette er riktignok omdiskutert, da denne guden ikke er godt forstått og det ikke er dokumentert at han noen gang har blitt tilbedt i dette området. Fjellet er et av Slovenias viktigste nasjonalsymboler. En stilisert gjengivelse er det sentrale elementet i Det slovenske riksvåpenet og dermed også på Slovenias flagg. Et fotorealistisk relieff av fjellet er designet på den nasjonale siden av den slovenske 50 cent-mynten. Den første bestigningen av Triglav som er registrert fant sted i 1778. Etter initiativ fra baron Sigismund Zois besteg Luka Korošec, Matija Kos, Štefan Rožič og Lovrenc Willomitzer fjellet og nådde toppen 26. august. Høyden ble første gang målt i 1808 av Valentin Stanič. På toppen av fjellet står en liten metallstruktur, Aljažtårnet, som symboliserer slovensk terrirorial suverenitet og dette tårnet er et nasjonalsymbol i seg selv. Tårnet er oppkalt etter presten, fjellklatreren og patrioten Jakob Aljaž, som rundt 1900 kjøpte toppen for fem Østerrike-Ungarn gylden. Ryongyon. Ryongyon ("Ryong'yŏn kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hwanghae i Nord-Korea. Fylket var det første stedet der protestantismen slo rot i Korea mot slutten av 1800-tallet. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 20 ri (landsby). Ongjin (Sør-Hwanghae). Ongjin ("Ongjin kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hwanghae i Nord-Korea. Fylket ligger på Ongjinhalvøya som ligger i Vesthavet, og grenser i vest til fylket Kangryong. I Incheonprovinsen i Sør-Korea finnes det et fylke med tilsvarende navn. Ongjinhalvøya ligger sør før den 38. breddegrad og var derfor opprinnelig en del av Sør-Korea. Noe det første Nord-Korea gjorde ved innledningen av Koreakrigen var å isolere halvøya, som ikke hadde fastlandsforbindelse til resten av Sør-Korea og dermed var vanskelig å forsvare. Våpenhvileforhandlingene gjorde at halvøya ble liggende i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), tre rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 24 ri (landsby). Kwail. Kwail ("Kwail kun") er et fylke i provinsen Sør-Hwanghae i Nord-Korea. Fylkets økonomi er basert på fruktproduksjon. Fylket ble etablert i 1967 etter en fradeling fra fylket Songhwa. Det koreanske ordet «kwail» betyr «frukt» og har ikke noe motsvarende kinesisk skrifttegn, noe som gjør fylket til ett av få nordkoreanske fylker som ikke kan skrives på hanja. Kyongwon er et annet slikt fylke. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 24 ri (landsby). Jost Amman. Jost Amman, også kjent som Jodocus Amman, (født 1539 i Zürich, død 1591 i Nürnberg) var en sveitsiskfødt tysk tegner, maler, grafiker og illustratør. Jost Amman lagde en mengde tresnitt, kopperstikk og etsninger til flere populære bøker, deriblant Bibelen, Boccaccio, Luther og bøker om yrker, stender og annet. Bildene hans viser flere detaljer ved europeisk dagligliv på 1500-tallet og har derfor stor kulturhistorisk verdi. John Erik Indrebø. John Erik Indrebø (født 2. september 1978) er en norsk fotballspiller som har spilt for Ahil (1992–1996), Brann (1997–1999), Fyllingen (1999–2004), Løv-Ham (2004–2006) og Åsane. Indrebø rykket opp fra juniorlaget til Brann og debuterte for A-laget mot Sogndal i 1997, da han kom inn som innbytter ett minutt før slutt. Det ble ikke flere A-kamper for unggutten og han gikk videre til Fyllingen to år senere. Hallucinations of Despair. __NOTOC__ "Hallucinations of Despair" (1992) er den første demoen til det norske bandet Green Carnation. I motsetning til bandets senere utgivelser som gjerne plasseres i progressive metal sjangeren, består låtmaterialet på Hallucinations of Despair av tidstypisk death metal. Vestfjorden (Nøtterøy). Vestfjorden er den indre delen av Tønsbergfjorden og ligger mellom Nøtterøy i øst og Stokke i vest. Den strekker seg omtrent seks kilometer nordover fra Trælsodden, som skiller Vestfjorden fra Melsombukta, og nordover til Ramdal på Nøtterøy, der den vestlige enden av Kanalen i Tønsberg starter. Det lille bassenget nord for Vestfjorden kalles Byfjorden. Jump in the Fire. "Jump in the Fire" er den fjerde sangen på Metallicas album fra 1983 Kill 'Em All. Den ble utgitt som bandets andre single og ble kun utgitt utenfor USA. Sangen er kjent for sin gitar-outro som kommer inn rundt 3 minutter og 46 sekunder ut i sangen. Sangtekst. Teksten i «Jump in the Fire» er skrevet fra djevelens synspunkt. Den omhandler hvordan djevelen betrakter mennesker som dreper hverandre og derfor begår en stor nok synd til å havne i helvete (hoppe i flammene). Den originale teksten som først ble laget til demoen No Life 'Til Leather handlet om seksualitet og ble skrevet av bandets første gitarist Dave Mustaine. Omslag. Coveret til singlen inneholder en leende demon omgitt av flammer. Coveret inneholder også bandets originale logo og også ordene «Jump in the Fire» skrevet med en gammel datalignende skrifttype. Singelomslaget ble laget i 1978 av maleren Les Edwards. Det originale bildet er et oljemaleri kalt «Devil's D-Day» (Djevelens D-Dag). Bildet inneholdt da også en stridsvogn under djevelen. Bildet ble også brukt som omslag for Graham Masterstons roman med samme tittel som bildet. Utgivelse. Singelen som var Metallicas andre, ble utgitt med live fremførelser av «Phantom Lord» og «Seek & Destroy», som senere viste seg å være falske. Sangene var egentlige bare alternative studiofremførelser av sangene hvor lyden av publikum hadde blitt lagt til i miksingen av sangene. Cor Kee. Cor Kee (født 24. november 1900 i Zaandam, død 3. januar 1997 i Zaandam,) var en nederlandsk organist og komponist. Studier. Han studerte med Jan Zwart, med unntak av perioden 1917–1918 da han som elev på konservatoriet i Amsterdam fulgte et kurs og hadde Jean-Baptiste de Pauw som sin hovedlærer på orgel. Karrière. Cor Kee var i lang tid hovedlærer i orgel på konservatoriet i Utrecht og fast dosent i improvisasjon på det internasjonale sommerakademiet i Haarlem. I tillegg var han mye gjestelærer på kurs i andre land. Fra 1922 til 1924 var han organist i Mennonitterkirken i Amsterdam. Deretter kom han til Ronde Lutherse Kerk (Amsterdam) og fortsatte å spille i Oude Lutherse Kerk (Amsterdam) i Amsterdam. Lærer. Han fikk svært gode resultater av sine elever, flere av dem fikk førstepriser i orgelkonkurransene i Haarlem og Bolsward. Av norske organister som studerte med Cor Kee kan nevnes Søren Gangfløt. Komponist. Kee gav ut tre bind med "Salmer for orgel", det mer avant-gardistiske "50 salmebearbeidelser" og verket "Faser for orgel ". Slaget ved Golovtsjin. Slaget ved Golovtsjin fant sted i det nåværende Hviterussland under den store nordiske krig. En svensk armé under kong Karl XII beseiret en russisk armé under feltmarskalk Boris Petrovitsj Sjeremetev (Борис Петрович Шереметев) og general Aleksandr Danilovitsj Mensjikov (Александр Данилович Меншиков). Golovtsjin (Головчин) er det russiske navnet på landsbyen som på hviterussisk heter Halowtsjyn (Галоўчын) og som på polsk heter Hołowczyn. I eldre svenske dokumenter benyttes navneformen Holofsin (Holofzin). Landsbyen ligger ved elven Vabitsj i Belynitsji-distriktet rundt 32 km nordvest for byen Mogiljov (Mahiljow). Krigsplan over slaget fra det svenske Krigsarkivet Eksterne lenker. Golovtsjin Pierino Gabetti. Pierino Gabetti (født 22. mai 1904 død 28. februar 1971) var en italiensk vektløfter som deltok i flere olympiske leker, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Gabetti ble olympisk mester i vektløfting under OL 1924 i Paris. Han vant den letteste klassen, fjærvekt opp til 60 kg som ble avviklet 21. juli 1924. Det var totalt fem vektklasser samme som under foregående OL i Antwerpen. Gabetti løftet sammenlagt 402,5 kilo, 17,5 kilo mer enn sølvvinneren. Det var 21 utøvere fra 11 nasjoner i fjærvektklassen. Fire år senere, under OL 1928 i Amsterdam kom han på andre plass bak østerrikeren Franz Andrysek i samme vektklasse. El Hierro lufthavn. El Hierro lufthavn er en flyplass som ligger på øya El Hierro i Kanariøyene. Edmond Decottignies. Edmond Decottignies (født 3. desember 1893 død 3. juni 1963) var en fransk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Decottignies ble olympisk mester i vektløfting under OL 1924 i Paris. Han vant den nest letteste klassen, lettvekt opp til 67,5 kg som ble avviklet 22. juli 1924. Det var totalt fem vektklasser samme som under foregående OL i Antwerpen. Decottignies løftet sammenlagt 440,0 kilo, 13,5 kilo mer enn sølvvinneren. Det var 22 utøvere fra 12 nasjoner i lettvektklassen. Beleiringen av Antiokia. Beleiringen av Antiokia fant sted under det første korstog i 1097 og 1098. Den første beleiringen, av korsfarerne mot den muslimske byen Antiokia, varte fra 21. oktober 1097 til 2. juni 1098. Den andre beleiringen, mot korsfarerne som hadde okkupert den, varte fra 7. juni til 28. juni 1098. Bakgrunn. Antiokia ble erobret fra Østromerriket av seldsjukkene i 1085. De bysantinske befestningene stammet fra Justinian Is tid, og de hadde nylig blitt bygget opp på nytt og forsterket. Seldsjukkene hadde tatt byen ved forræderi og murene var intakte. Siden 1088 hadde den seldsjukkiske guvernøren vært Yaghi-Siyan. Han var fullt klar over korsfarernes hær som marsjerte mot den gjennom Anatolia i 1097, og han ba om hjelp fra de omkringliggende muslimske statene, men uten hell. Til forberedelse for deres ankomst, fengslet han den ortodokse patriark i Antiokia, Johannes VII, og sendte den greske og armensk ortodokse befolkningen i eksil, selv om syrisk ortodokse borgere fikk lov å bli værende. Korsfarernes ankomst. Korsfarernes ankom ved Orontes utenfor Antiokia den 20. oktober 1097. De tre hovedlederne i korstoget på dette tidspunktet, Godfred av Bouillon, Bohemond av Taranto og Raimond IV av Toulouse var til å begynne med uenige i hva de nå skulle foreta seg. Raimond ønsket å foreta et direkte angrep, mens Godfred og Bohemond foretrakk en beleiring av byen. Raimond gav seg nølende og korsfarerne omringet byen delvis den 21. oktober. Byens bysantinske befestninger var sterke nok til å motstå et direkte angrep, selv om Yaghi-Siyan kanskje ikke hadde nok menn til å forsvare byen på tilfredsstillende vis. Han var lettet og ble styrket i motet da korsfarerne ikke angrep umiddelbart. Bohemond slo leir ved det nordøstlige hjørnet av byen ved St Pauls port, Raimond satte opp sin leir lenger vest ved hundeporten og Godfred plasserte sine styrker ved hertugporten, også lenger mot vest hvor en bro av båter ble bygget over Orontes til landsbyen Talenki. Mot sør var de to søstres tårn og ved det nordvestlige hjørnet St Georgs port som ikke ble blokkert av korsfarerne og ble brukt i løpet av beleiringen til å forsyne Yaghi-Siyan med mat. På den sørlige og østlige siden av byen var det høyderike området kjent som fjellet Silpius hvor borgen og jernporten lå. Den første beleiringen. Innen midten av november ankom Bohemonds nevø, Tancred, med forsterkninger, og en genovansk flåte hadde seilt inn i havnen ved St Symeon og hadde med seg mat og forsyninger. Beleiringen dro ut, og i desember ble Godfred syk og matforsyninger som hadde vært rikelige var i ferd med å gå tomme mens vinteren var på vei. På slutten av måneden tok Bohemond og Robert II av Flandern med seg rundt 20 000 menn og dro for å sanke mat mot sør, men mens de var borte, rykket Yaghi-Siyan ut av St Georgs port den 29. desember og angrep Raimonds leir på den andre siden av elven ved Talenki. Raimond klarte å slå ham tilbake, men klarte ikke å ta selve byen. Imens ble Bohemond og Robert angrepet av en hær under Duqaq av Damaskus som hadde marsjert nordover for å komme Antiokia til unnsetning. Korsfarerne seiret også her, men de ble tvunget til å trekke seg tilbake til Antiokia med lite mat. Måneden endte dårlig for begge sider. Der var et jordskjelv den 30. desember, nordlys kunne observeres natten etterpå og de følgende ukene hadde svært kraftig regn og kaldt vær til årstiden å være at Duqaq måtte dra hjem uten ytterligere trefninger med korsfarerne. Hungersnød. På grunn av mangelen på mat var der hungersnød i korsfarernes leir som drepte både menn og hester. En av syv menn døde av sult, og det var bare 700 hester igjen. Noen av de fattigere soldatene, restene av folkekorstoget ledet av Peter Eremitten, skal ha vendt seg til kannibalisme og spist likene av døde tyrkere. Andre spiste hester, selv om noen av ridderne foretrakk å sulte. Lokale kristne, i tillegg til den ortodokse patriark i Jerusalem, Simeon, som var i eksil og som nå levde på Kypros, forsøkte å sende mat, men dette gjorde ikke slutt på hungersnøden. Noen riddere og soldater begynte å desertere i januar 1098, inkludert Peter Eremitten, men han ble raskt funnet og ført tilbake til leiren av Tancred. Taticius drar. Den bysantinske generalen og legaten Tatikios som ble værende med korsfarerne som rådgiver og representant for keiser Alexios I Komnenos, dro plutselig i februar fra korsfarernes hær. Ifølge Anna Komnena som antagelig snakket med Tatikios personlig, nektet korsfarerne å lytte til hans råd og Bohemond hadde informert ham om at de andre lederne planla å drepe ham, siden de trodde at Alexios i hemmelighet oppmuntret tyrkerne. Bohemond, på den andre siden, hevdet at dette var forræderi eller feighet, grunn nok til å bryte enhver forpliktelse til å gi Antiokia tilbake til bysantinerne. Han ville også snart dra dersom han ikke fikk beholde Antiokia selv når den var erobret. Godfred og Raimond visste at Bohemond hadde planer om å ta byen for seg selv, og at han antagelig ordnet Tatikios' avreise for å kunne sette dette i stand, men gav ikke etter for hans trusler. Mindre riddere og soldater ønsket derimot å anerkjenne hans krav, og han fikk deres sympati. Under disse hendelsene fortsatte Yaghi-Siyan å be om hjelp fra sine naboer, og en hær under Radwan ankom Antiokia fra Aleppo. Han ble beseiret i likhet med Duqaq før ham, ved Harim utenfor Antiokia den 9. februar. Engelske forsterkninger. En engelsk flåte ledet av Edgar Atheling, den proklamerte kongen av England, ankom i mars ved St Simeon fra Konstantinopel hvor Edgar levde i eksil. De hadde med seg råmaterialer til å bygge beleiringsmaskiner, men gikk nesten tapt den 6. mars da Raimond og Bohemond (ingen av dem stolte nok på hverandre til å levere materialet alene) ble angrepet på veien tilbake til Antiokia av en avdeling fra Yaghi-Siyans garnison. Men med Godfreds hjelp ble avdelingen beseiret og materialet reddet. Edgar hadde fått sin flåte og materialet av keiser Alexios, men korsfarerne regnet ikke dette som direkte bysantinsk assistanse. Korsfarerne satte i gang med å bygge beleiringsmaskiner i tillegg til et fort, kalt La Mahomerie, for å blokkere broporten og forhindre Yaghi-Siyan fra å angripe korsfarernes forsyningslinjer fra havnene til St Simeon og Alexandretta. De reparerte også det forlatte klosteret i vest ved St Georgs port som fremdeles ble brukt til levere mat til byen. Tancred satte en garnison i klosteret, henvist til i krønikene som Tancreds fort, mens grev Raimond av Toulouse tok kontroll over La Mahomerie. Til slutt var korsfarernes beleiring i stand til å ha effekt på den godt befestede byen. Matforsyningene forbedret seg for korsfarerne da våren ankom, og byen ble forseglet fra raid. Utsendinger fra fatimidene. En utsending fra fatimidene fra Egypt ankom i april ved korsfarernes leir i håp om å etablere fred med de kristne som tross alt var fiender av deres egne fiender, seldsjukkene. Peter Eremitten som snakket arabisk flytende, ble sendt for å forhandle. Disse forhandlingene kom det ingenting ut av. Fatimidene antok at korsfarerne var enkle leiesoldater som representerte bysantinerne og var villige til å la korsfarerne beholde Syria dersom de gikk med på å ikke angripe fatimidenes Palestina, en ordning som var akseptabel mellom Egypt og Østromerriket før den tyrkiske invasjonen. Men korsfarerne kunne ikke akseptere en avtale som ikke gav dem Jerusalem. Fatimidene ble likevel behandlet gjestmildt og fikk mange gaver, plyndret fra tyrkerne som de beseiret i mars, og ingen endelig avtale ble inngått. Erobringen av Antiokia. Beleiringen fortsatte, og en muslimsk hær fra Mosul under Kerbogas ledelse nærmet seg Antiokia på slutten av mai 1098. Denne arméen var mye større enn tidligere forsøk på å heve beleiringen. Kerbogha hadde sluttet seg til Radwan og Duqaq, og hans hær inkluderte også styrker fra Persia og fra artukidene i Mesopotamia. Korsfarerne fikk tid til å forberede seg til deres ankomst, siden Kerboga først foretok en tre ukers utflukt til Edessa som han ikke klarte å ta tilbake fra Baldwin av Boulogne som tok den tidligere i 1098. Korsfarerne visste at de måtte ta byen før Kerboga ankom dersom de skulle sjanse til å overleve. Bohemond etablerte i hemmelighet kontakt med Firouz, en armensk vakt som kontrollerte de to søstres tårn og som var uvenn av Yaghi-Siyan, og bestakk ham til å åpne portene. Han møtte så de andre korsfarerne og tilbød å slippe dem inn dersom de gikk med på å la ham få byen. Raimond var rasende og argumenterte med at byen skulle overrekkes Alexios, siden de hadde gått med på dette da de forlot Konstantinopel i 1097, men Godfred, Tancred, Robert og andre ledere gav etter for hans krav siden de stod ovenfor en desperat situasjon. Til tross for dette deserterte Stefan av Blois og noen andre korsfarere den 2. juni. Senere samme dag instruerte Firouz Bohemond om å late som de marsjerte ut for å møte Kerboga, og så marsjere tilbake til byen om natten og klatre over murene. Dette ble gjort. Firouz åpnet portene og en massakre fulgte. De drepte så mange av den hatede tyrkiske garnisonen som de kunne. Men korsfarerne drepte noen av de kristne sammen med muslimene, inkludert Firouz sin egen bror. Yaghi-Siyan flyktet, men ble tatt til fange av noen syriske kristne utenfor byen. Han ble halshugget, og hodet hans ble ført tilbake til Bohemond. Den andre beleiringen. Forsvarsmurene opp mot Mons Silpius under korstogene. Mot slutten av den 3. juni kontrollerte korsfarerne det meste av byen med unntak av borgen som forble i hendene på Yaghi-Siyans sønn, Shams ad-Daulah. Johannes ble satt tilbake som patriark av Adhemar av Le Puy, den pavelige legaten som ønsket å opprettholde gode forbindelser med bysantinerne, særlig siden det var tydelig at Bohemond planla å kreve byen til seg selv. Men byen hadde lite mat, og Kerbogas hær var fremdeles på vei. Kerboga ankom kun to dager senere, den 5. juni. Han forsøkte å storme byen den 7. juni, men mislyktes, og innen juni 9. juni hadde han etablert sin egen beleiring rundt byen. Flere korsfarere hadde desertert før Kerboga ankom, og de sluttet seg til Stefan av Blois i Tarsus. Stefan hadde sett Kerbogas hær i leir nær Antiokia og antok at alt håp var ute. Desertørene bekreftet hans frykt. På vei tilbake til Konstantinopel møtte Stefan og de andre desertørene Alexios som var på vei for å hjelpe korsfarerne. De visste ikke at byen var tatt og faktisk igjen var under beleiring. Stefan overbeviste Alexios om at resten av korsfarerne var så godt som døde, og Alexios fikk høre fra sine rekognoseringstyrker at der var en annen seldsjukkhær i nærheten i Anatolia. Han bestemte seg derfor for å dra tilbake til Konstantinopel fremfor å risikere et slag. Oppdagelsen av den hellige lansen. Den 10. juni trådte en ellers fattig og ubetydelig munk som het Peter Bartolomeus frem og hevdet at han fikk et syn fra St. Andreas som fortalte ham at den hellige lanse var inne i byen. De sultende korsfarerne var betrodde til å se syner og hallusinere, og en annen munk som het Stefan av Valence rapporterte om syner av Kristus og jomfru Maria. 14. juni ble det sett at en meteor landet i fiendens leir, og dette ble tolket som et godt tegn. Adhemar var mistenksom, siden han hadde sett en relikvie av den hellige lanse i Konstantinopel, men Raimond trodde Peter. Raimond, Raimond av Aguilers, William, biskop av Oranje, og andre begynte å grave i St. Peters katedral den 15. juni. Da de ikke fant noe, gikk Peter ned i hullet, bøyde seg ned og kom opp med en spydspiss. Raimond tok dette som et guddommelig tegn om at de ville overleve og forberedte seg derfor til en endelig kamp fremfor å overgi seg. Peter rapporterte så om nok et syn hvor St Andreas instruerte korsfarerhæren om å¨faste i fem dager (selv om de allerede sultet). Etter dette skulle de seire. Bohemond var også skeptisk i forhold til den hellige lanse, men det er udiskutabelt at oppdagelsen av den satte mot i korsfarerne. Det er også mulig at Peter fortalte det Bohemond ønsket å høre, fremfor hva St Andreas ønsket, siden Bohemond visste fra spioner i Kerbogas leir at de forskjellige fraksjonene jevnlig kranglet med hverandre. De ville antagelig ikke samarbeide som en sterk enhet i slaget. 27. juni ble Peter Eremitten sent av Bohemond for å forhandle med Kerboga, men dette viste seg å være nytteløst, og slaget med tyrkerne var dermed uunngåelig. Bohemond satte opp seks divisjoner. Han ledet en selv, og de fem andre ble ledet av Hugh I av Vermandois og Robert av Flandern, Godfred, Robert av Normandie, Adhemar og Tancred og Gaston IV av Béarn. Raimond som hadde blitt syk, ble værende inne for å bevokte borgen med 200 menn som nå ble holdt av Ahmed Ibn Merwan, en agent fra Kerboga. left Slaget ved Antiokia. Mandag 28. juni kom korsfarerne fra byporten med Raimond av Aguilers bærende på den hellige lanse foran dem. Kerboga nølte mot sine generalers insisteringer i håp om å angripe dem alle på en gang fremfor en divisjon om gangen, men han undervurderte deres størrelse. Han lot som han trakk seg tilbake for å trekke korsfarerne ut i ulendt terreng mens hans bueskyttere kontinuerlig pepret de fremrykkende korsfarerne med piler. En avdeling ble sendt til korsfarernes venstre flanke som ikke var beskyttet av elva, men Bohemond dannet raskt en syvende divisjon og slo dem tilbake. Tyrkerne påførte korsfarernes mange tap, inkludert Adhemars fanebærer, og Kerboga satte fyr på gresset mellom sin posisjon og korsfarerne, men dette stoppet dem ikke. De hadde syner av tre helgener ridende sammen med dem, St. Georg, St. Demetrius og St. Maurice. Slaget ble kort. Da korsfarerne nådde Kerbogas linje, deserterte Duqaq, og de fleste av de andre tyrkerne fikk panikk. Snart trakk hele den muslimske hæren seg tilbake. Etterspill. Da Kerboga flyktet, overgav borgen under Ahmed ibn Merwan seg endelig, men kun til Bohemond personlig fremfor Raimond. Dette ser ut til å ha blitt avtalt på forhånd uten at Raimond fikk vite det. Som forventet krevde Bohemond byen som sin egen, selv om Adhemar og Raimond var uenige i dette. Hugh av Vermandois og Baldwin av Hainaut ble sent til Konstantinopel, men Baldwin forsvant i et bakholdsangrep på veien. Alexios var derimot uinteressert i å sende et felttog for å kreve byen så sent på sommeren. Bohemond hevdet at Alexios hadde desertert korstoget og dermed frasagt seg alle eder til ham. Bohemond og Raimond okkuperte Yaghi-Siyans palass, men Bohemond kontrollerte det meste av resten av byen og festet sin fane på borgen. Det er en vanlig antagelse at frankerne fra det nordlige Frankrike, provencalerne fra det sørlige Frankrike og normannerne fra det sørlige Italia regnet seg som separate «nasjoner» og at hver ønsket å øke dens status. Dette kan ha hatt med deres krangler å gjøre, men personlige ambisjoner er mer sannsynlig å være grunnen til kranglingen. Snart brøt det ut en epidemi, muligens av tyfus, og den 1. august døde legaten Adhemar. Lederne av korstoget skrev i september til Urban II og ba ham å ta personlig kontroll over Antiokia, men han takket nei. I resten av 1098 tok de kontroll over landsbygda rundt Antiokia, selv om der var færre hester nå enn før, og muslimske bønder nektet å gi dem mat. Den mindre ridderne og soldatene ble rastløse, sulten satte inn, og de truet med å fortsette til Jerusalem uten deres kranglende ledere. Raimond gav seg til slutt ovenfor Bohemond i november for å kunne fortsette korstoget i fred og for å roe sine sultende styrker som var nær mytteri. På begynnelsen av 1099 ble marsjen gjenopptatt og etterlot Bohemond som den første prinsen av Antiokia. Våren 1099 startet beleiringen av Jerusalem under lederskapet til Raimond. Suksessen ved Antiokia ble for mye for Peter Bartolomeos skeptikere. Peters syner var for beleilige og for krigerske, og han ble åpent anklaget for å lyve. Peter tilbød seg å gjennomgå ildprøven for å bevise at han var guddommelig beskyttet. Siden de var i bibelsk land, valgte de en bibelsk prøve. Peter skulle passere gjennom et flammehav og skulle beskyttes av en Guds engel. Korsfarerne laget en sti mellom murer av flammer. Peter skulle gå ned stien mellom flammene. Dette gjorde han og ble forferdelig brannskadet. Han døde etter store smerter i tolv dager. Det ble ikke sagt mer om den hellige lansen, selv om en fraksjon fortsatte å holde fast ved at Peter var ekte og at dette virkelig var lansen. Beleiringen av Antiokia ble raskt legendarisk, og i det 12. århundre var den temaet i "chanson d'Antioche", i korsfarersyklusen. Robert Högfeldt. Robert Högfeldt (født 1894, død 1986) var en svensk maler, tegner og illustratør. Han er særlig kjent for sine burleske karikaturtegninger og bokillustrasjoner. Han utgav blant annet "En Högfeldtbok" i 1937 og "Djur och odjur" i 1942. Charles Rigoulot. Charles Rigoulot (født 3. november 1903 død 22. august 1962 i Paris) var en fransk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Rigoulot ble olympisk mester i vektløfting under OL 1924 i Paris. Han vant den nest tyngste klassen, lett tungvekt opp til 82,5 kg som ble avviklet 23. juli 1924. Det var totalt fem vektklasser samme som under foregående OL i Antwerpen. Rigoulot løftet sammenlagt 502,5 kilo, 12,5 kilo mer enn sølvvinneren. Det var 20 utøvere fra 12 nasjoner i vektklassen lett tungvekt. El-overfølsomhet. El-overfølsomhet (også kalt elektromagnetisk hypersensitivitet eller elektrosensitivitet) er en tilstand hvor en person opplever medisinske symptomer som vedkommende mener skyldes eksponering overfor elektromagnetisme. Det er vitenskapelig etablert at elektromagnetiske felt kan gi effekter overfor organismer, men individer med el-overfølsomhet kan hevde ubehagelige symptomer ved eksponering markant under de strålegrenser som er definert i internasjonale sikkerhetsstandarder. Et flertall av blindtester til nå har vist at personer som mener seg rammet av el-overfølsomhet ikke er i stand til å differensiere mellom virkelig eksponering og simulert (ingen) eksponering, noe som kan forklares ved at el-overfølsomheten er en såkalt noceboeffekt. Henrik Lunde (1945). Henrik Lunde (født 1945) er en norsk lokalpolitiker og tidligere ordfører i Gaular kommune i Sogn og Fjordane. Lunde ble valgt inn i kommunestyre i 1975 for Senterpartiet, han ble medlem av formannskapet i 1979 Fra 1987–95 var han kommunens ordfører, forgjengeren var Per Kjelstad som også satt for Senterpartiet. I forkant av valget i 1995 var det indre uenigheter i Senterpartiet i Gaular, Kjelstad ble da valgt inn som ny ordfører for Samlingslista i Gaular, og ble derav også Lunde sin etterfølger. Lunde har også hatt andre verv, han var styreleder i Gaular sparebank, og var medlem av utvalget som organiserte Sparebanken Sogn og Fjordane i 1988. Han har hatt flere verv i meierisamvirket, bl.a. rådsordfører, styremedlem og nestleder i Tine Norske Meierier. Alfredo Cristiani. President Cristiani i London, 25. september, 1989. Alfredo Cristiani Burkard, populært Alfredo Cristiani, (født 22. november 1947) er en salvadoransk politiker. Han var president i El Salvador fra 1. juni 1989 til 1. juni 1994. Victor Bergdahl. Victor Bergdahl (født 12. desember 1878, død 20. januar 1939) var en svensk illustratør og tegnefilmskaper. Bergdahl tegnet en serie populære kortfilmer, ikke minst om sjømannen "Kapten Grogg" fra 1916 til 1922. Han lagde siden flere reklamefilmer og regnes som en av pionerene innen animasjonsfilmsjangeren. Etruskernes historie. Den etruskiske porten i Perugia Etruskernes historie er den skriftlige nedtegnelsen om den etruskiske sivilisasjon som er satt sammen hovedsakelig av greske og romerske forfattere. Det finnes en del etruskiske inskripsjoner, men det meste omhandler religion og religiøse ritualer. Etruskerne etterlot ingen skriftlig historie selv, og det finnes ingen indikasjoner hos romerske forfattere om at noe slikt noen gang ble skrevet. Opprinnelse. Moderne arkeologer antyder at etruskernes historie kan ble sporet med relativ nøyaktighet, basert på undersøkelser av gravsteder, kulturgjenstander, og levninger av skrifter. Man antar at etruskerne er etterkommerne av villanovakulturen, et bronsealder til jernalderfolk i sentrale Italia, og fra denne kulturen utkrystalliserte det seg en egen etruskisk kultur på begynnelsen 600-tallet f.Kr. og med et skriftspråk som er tilsvarende det greske euboianske alfabetet, men etruskisk språk var ikke gresk, og sannsynligvis heller ikke indoeuropeisk. Det er en annen teori, som ikke nødvendigvis er motstridende til villanovakulturen, og som blir nevnt av den antikke historikeren Herodot. Han har nedtegnet legenden om at etruskerne kom fra Lydia i Lilleasia (dagens Tyrkia). Genetiske bevis har støttet denne teorien. DNA-prøvene viste liten genetisk variasjon, hvilket tyder på at etterkommerne av etruskerne var en enkelt populasjon som nedstammet fra et felles opphav. Denne forskningen antyder en opprinnelse i Midtøsten. Gravstedene, hvor noen har vært omfattende dekorert med veggmalerier og statuer, fremmer forestillingen av en aristokratisk bystat med en sentralisert maktstruktur som holdt orden og satte i gang offentlige byggverk som irrigasjonsanlegg, veger og forsvarsanlegg. Thalassokrati. Inskripsjonen på Lemnos-stelen (ca 510 f.Kr.) var skrevet i et språk som lignet på etruskisk. Den ble funnet i en krigers grav med våpen og keramikk som også minner om etruskiske. Den etruskiske sivilisasjonen var et thalassokrati (fra greske Θαλασσο-κρατία) betyr «havsherrevelde» og betegner en stat som hovedsakelig består av besittelser knyttet sammen gjennom sjøfart. Den etruskiske ekspansjonen fokusert både nordover bortenfor Appenninene og sørover inn i Campania. Noen mindre byer på 500-tallet f.Kr. synes å ha forsvunnet på denne tiden, tilsynelatende blitt svelget av større og mektigere naboer. Imidlertid er det ingen tvil om at den politiske strukturen til den etruskiske kulturen var ganske lik, skjønt mer aristokratisk, den greske Magna Graecia i sør. Den etruskiske mytologien viser stor påvirkning fra antikkens grekere. Gruvedrift og handel med metall, spesielt kobber og jern, førte til en berikelse av etruskerne og til en økt innflytelse på den italienske halvøya og den vestlige delen av Middelhavet. Her kolliderte deres interesser med grekerne, spesielt fra og med 500-tallet f.Kr. da grekere fra Fokaia grunnla kolonier langs kysten av Frankrike, Catalonia i Spania og på Korsika. Etruskerne allierte seg med kartagerne med hovedstad i Kartago på nordkysten av Afrika som også hadde motstridende interesser med grekerne. En gang rundt 540 f.Kr. beseiret en kombinert etruskisk og karthansk flåte på 120 skip utenfor kysten av Korsika i slaget ved Alalia en gresk flåte på seksti skip. Korsika ble delt mellom kartagerne og etruskerne, mens kartagerne tok Sardinia. Utkommet over tid var at Kartago økte sin innflytelse, ikke bare over grekerne, men også på bekostning av etruskerne som ble tvunget tilbake til den nordlige delen av Tyrrenhavet. Tapet av områder. Den etruskiske sivilisajon med utvidelsene og viktigste byer. Fra begynnelsen av den første halvdelen av 400-tallet f.Kr. betydde den nye internasjonale politiske situasjonen begynnelsen på den etruskiske tilbakegangen. I år 480 f.Kr. ble etruskernes allierte Kartago beseiret av et forbund av de greske byene i sørlige Italia, Magna Graecia. Noen få år senere, i år 478 f.Kr., beseiret tyrannen Hieron fra Siracusa (østkysten av Sicilia) i allianse med Aristodemus, tyrannen av Cumae etruskerne i sjøslaget ved Cumae (dagens italienske region Campania). Nederlaget var avgjørende for den videre etruskiske ekspansjonen sørover i Italia. Etrurias innflytelse over byene i Latium og Campania ble kraftig svekket, og de ble tatt over av romere og samniere. Sjøslagets betydning er bevitnet i en etruskisk bronsehjelm som ble utgravd i den store greske helligdommen Olympia, og som hadde inskripsjoner som minnet hendelsen. I dag er hjelmen utstilt i British Museum i London. Med tapet av sin politiske innflytelse mistet etruskerne kontrollen over sjøen, og store landområder. De forsøkte å ga sammen med atenerne i et militærtokt mot Siracusa i år 418 f.Kr. som en del av Peloponneskrigen, men hærtoktet feilet og det nye nederlaget bidro ytterligere til etruskernes tilbakegang. Også for Athen var hærtoktet fatalt: med et slag gikk to hundre skip og livene til tusener av soldater tapt. Erobret av Roma. 400-tallet og framover var tunge tider for de etruskiske bystatene. Mens de etruskiske byene hadde nådd toppen av sin økonomiske utvikling blomstret de greske koloniene økonomisk og kulturelt. Den romerske "fasces" var opprinnelig et etruskisk maktsymbol. På grensen mellom Etruria og Latium dukket det opp en ny fare i den voksende byen Roma. Byen en tid hadde vært dominert og styrt av etruskerne, men hadde i urolige tider skaffet seg uavhengighet og gått selv til angrep. I nord hadde umbrere angrepet og erobret Rimini og Ravenna. Samtidig kom det i løpet av 300-tallet f.Kr. det bølger av galliske invasjoner, særlig av stammene cenomaniere og boiere, i de nordlige områdene, og gallerne fortrengte etruskisk autoritet og dominerte Podalen og kysten langs Adriaterhavet. Boierne ga siden navn til Bologna. Gallerne nådde Picenum og Etruria på slutten av 400-tallet og herjet Roma i ca år 391 f.Kr. Fra midten av 300-tallet og framover var de en gang militært sterke etruskiske byene blitt redusert til mer eller mindre isolert bystater som trakk seg tilbake til deres opprinnelige områder i midtre Italia. Fra 200-tallet lå de i stadige kamper mot den stadige sterkere romerske makten som underla seg den ene etruskiske byen etter den andre. Muligens manglet de gjenværende etruskiske byene en nasjonal samlende enhet som ikke gjorde dem i stand til koordinere en samlet motstand. På begynnelsen av 100-tallet f.Kr. var den etruskiske sivilisasjonen helt underlagt Roma og forsvant med tiden. Noen etruskiske ledere. Etruskiske ledere var konger. Det er nedtegnet mange individuelle etruskiske kongenavn, de fleste av dem ligger dog i et historisk tomrom, men med nok kronologisk bevis til å vise at kongedømmer fortsatte i den etruskiske bykulturen lenge etter at de hadde blitt erobret av grekere og romere hvor etruskiske konger ble lenge husket med mistenksomhet og forakt. Da den siste kongen ble utpekt i byen Veii skal de øvrige etruskiske byene etter sigende ha blitt rasende og tillot romerne å knuse Veii. Det er antatt at etruskiske konger var ledere av religiøse kulter og i krig. Etruskerkongenes kongenes verdighetssymboler er kjente ettersom de ble arvet av romerne og tilpasset som symboler for den republikanske autoriteten utøvet av konsulene: purpurkappen, og ikke minst "fasces": en bunt med pinner eller kjepper knyttet rundt en øks og som ble båret under opptog og seremonier, båret av liktorer foran kongen i offentlige opptredener. Den etruskiske kongen Thefarie Velianas er nevnt ved navn på Pyrgi-tavlene Tradisjonen som ble opprettholdt i etruskiske byer om å komme sammen under en felles leder skjedde ved et årlig rådsmøte som ble holdt ved den hellige lund i Fanum Voltumnæe. Det nøyaktige stedet for dette har vært et fast diskusjonstema for forskere siden renessansen. I tider uten krise var posisjonen "praetor Etruriæ", slik romerske inskripsjoner har uttrykt det, uten tvil vært hovedsakelig sermoniell og knyttet til kult. Carlo Galimberti. Carlo Galimberti (født 2. august 1894 død 10. august 1939) var en italiensk vektløfter som deltok i flere olympiske leker, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Galimberti ble olympisk mester i vektløfting under OL 1924 i Paris. Han vant den tredje letteste klassen, mellomvekt opp til 75 kg som ble avviklet 23. juli 1924. Det var totalt fem vektklasser samme som under foregående OL i Antwerpen. Galimberti løftet sammenlagt 492,5 kilo, 37,5 kilo mer enn sølvvinneren. Det var 25 utøvere fra 13 nasjoner i vektklassen mellomvekt. Galimberti kom på andre plass både under OL 1928 i Amsterdam og OL 1932 i Los Angeles i vektløfting mellomvekt. Jonas Eriksen AS. Jonas Eriksen AS er en tradisjonsrik skipshandel og jernvareforretning fremst på Vågekaia i Kristiansund sentrum. Bedriften ble grunnlagt av handelsmann Jonas Eriksen (født 1864). Historie. Eriksen var oppvokst i Hordaland, men kom som 16-åring til det som ved forrige århundreskifte var Norges hovedhavn for klippfiskeksport og sildefiske. Etter mange års ansettelse hos en av byens skipshandlere etablerte Eriksen sin egen forretning i Vågeveien 2 den 1. juli 1902. Lokaliseringen ved havna sørget for jevn tilgang til kunder. Sammen med det rike skrei- og storsildfisket bidro også den sentrale beliggenheten til bedriftens suksess. I årene før første verdenskrig ble virksomheten utvidet til også å omfatte saltimport. Under krigen akselererte etterspørselen etter sild – og Jonas Eriksen lot oppføre et stort pakkhus i Vågen for å skaffe ytterligere lagerplass. Firmaet ble i 1919 omgjort til aksjeselskap med Jonas Eriksen som administrerende direktør. Etter krigen brøt klippfisknæringen sammen. For å unngå økonomisk kollaps utvidet den tidligere skipshandelen virksomheten til også å omfatte bygningsartikler, jernvarer, verktøy og kjøkkenutstyr, slik at firmaet ikke skulle være avhengig av skipshandelen alene. Under andre verdenskrig ble mesteparten av Kristiansund sentrum lagt i ruiner, og heller ikke forretningsgården til Jonas Eriksen unnslapp ødeleggelse. En ny moderne bygård ble gjenreist på samme sted etter krigens slutt, den åpnet dørene for publikum 8. desember 1947. I 2002 feiret firmaet sitt 100-årsjubileum. Med sin lange historie og sentrale beliggenhet har Jonas Eriksen i større grad enn de fleste Kristiansunds-bedrifter vært med på å prege Vestlandsbyens ansikt. Bedriftsstruktur. Jonas Eriksen-selskapet er i dag organisert i tre enheter, Jonas Eriksen AS, Jonas Eriksen Drift AS og Jonas Eriksen Eiendom AS. I tillegg til den tradisjonelle forretningsdriften knyttet til skipshandel og omsetning av jernvarer, drives det også utleie av eiendom. Jonas Eriksen i kulturen. Firmanavnet har blitt udødeliggjort i komposisjonen "I slekt med måsan" av Ove Borøchstein, første gang fremført av Arve Sørdal på Paraplyrevyen i Kristiansund i 1983. Sangen har blitt nasjonalt kjent av Øivind Elgenes på utgivelsen Ut av havet. Giuseppe Tonani. Giuseppe Tonani (født 2. oktober 1890, død 1. oktober 1971) var en italiensk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Tonani ble olympisk mester i vektløfting under OL 1924 i Paris. Han vant den tyngste klassen, tungvekt over 82,5 kg. Det var totalt fem vektklasser samme som under foregående OL i Antwerpen. Tonani løftet sammenlagt 517,5 kilo, 2,5 kilo mer enn sølvvinneren. Fire år tidligere, under OL 1920 i Antwerpen var han med på det italienske laget som kom på fjerde plass i tautrekking. Slaget ved Gonzáles. Slaget ved Gonzáles var en mindre militær konflikt i byen Gonzales i det meksikanske Texas den 2. oktober 1835 mellom en avdeling av den meksikanske hæren og nybyggere i Texas. Selv om det var et mindre militært engasjement, markerte den et klart brudd mellom den amerikanske kolonistene og og den meksikanske staten. Konflikten er regnet som starten på Texasrevolusjonen. Miranda Bødtker. Miranda Bødtker (født 25. juli 1896 i Bergen, død 2. juli 1996 i Bergen) var en norsk designer, botanisk tegner og tekstillærer. Miranda Bødtker arbeidet som lærer i mønstertegning på tekstillinja ved Kunsthåndverksskolen i Bergen. Hun illustrerte også blant annet Rolf Nordhagens "Norsk flora" som ble utgitt i perioden 1944-1979. Bødtker baserte ofte sine mønstre og dekorasjoner på former og detaljer hentet fra dyr og planter. Nitti år gammel ble Miranda Bødtker tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin mangeårig innsats for arbeidsplassen sin samt for sitt store dokumentasjonsarbeid innen såvel naturhistorie som kunst- og kulturhistorie Mauri Kunnas. Den populære finske barnebokforfatteren Mauri Kunnas 2008 Mauri Kunnas (født 11. februar 1950) er en finsk barnebokforfatter, illustratør og tegneserieskaper. Han har lagd flere populære barnebøker og tegneserier med morsomme dyrefigurer. Enkelte av bøkene og seriene hans er også utgitt på norsk. Liste over bebodde øyer i Kroatia. Dette er en liste over bebodde øyer i Kroatia, basert på folketall oppgitt ved folketellingen i mars 2001. I den kroatiske delen av Adriaterhavet er det 698 øyer, 289 holmer og 78 rev. Dette gjør det kroatiske arkipelet til det største i Adriaterhavet, og det nest største i Middelhavet (det greske er større). Av de 698 øyene, er det bare 47 som er bebodd i betydningen at minst èn person har sitt bosted på øya. Noen kilder indikerer at Kroatia har så mange som 66 bebodde øyer, som er det antallet øyer som har bebyggelse, men 19 av disse har ikke lenger permanent bosetting. Fraflytting har preger de kroatiske øyene på grunn av utilstrekkelig økonomisk aktivitet. Flere av de kroatiske øyene har vært bebodd siden antikkens Hellas (for eksempel hadde Hvar allerede vært bebodd siden en gang mellom 3500 f.Kr. og 2500 f.Kr. da Dionysios I av Syrakus i det 4. århundre f.Kr. grunnla kolonier der og på Vis). Flere øyer ble imidlertid ikke bebodd før osmanernes invasjoner av Balkan i middelalderen fikk mange kristne til å flykte ut mot kysten. De viktigste næringsveiene på øyene er jordbruk (først og fremst dyrking av vindruer og oliven), fiske og turisme. Den lokale økonomien er relativt underutviklet, så de kroatiske myndighetene tilrettelegger forskjellige støtteordninger gjennom «Zakon o otocima» (norsk: «Loven om øyer») for å stimulere øyenes økonomi. Blant annet kreves det ikke bompenger på broer, og fergebilletter er subsidiert for øyboerne. Alf Sommerfelt. Alf Sommerfelt (født 1892, død 1965) var en norsk språkforsker og den første professoren i almen lingvistikk i Norge, ved Universitetet i Oslo fra 1931 til 1962. Han var prorektor ved universitetet fra 1957 til 1960. Under andre verdenskrig ledet han det norske kirke- og undervisningsdepartementet i London. Sommerfelt var sentral i å innføre strukturalismen til Norge. Han hadde studert i Paris, og holdt forelesninger over Saussure, glossematikk, pragskolen og amerikansk strukturalisme. Nordistene ved de nordiske instituttene hadde lite til overs for denne innfallsvinkelen, og det var lite kontakt mellom strukturalistene og nordistene frem til 1960-tallet. Sammen med slavisten Olaf Broch grunnla Sommerfelt Norsk forening for sprogvidenskap i 1924; denne foreningen kom i et par år fremover til å spille en viktig rolle for å introdusere nye lingvistiske teorier til Norge. Sommerfelt skrev flere populære innføringsverk i språkvitenskap. Han skrev også innføringsboken "Almen språkvitenskap" (1947), en lærebok som ble lest av alle språkstudentene på universitetet, og trykket opp igjen ti år senere. Sommerfelt var også en av redaktørene for Norsk riksmålsordbok. Sommerfelt var gift med forfatterinnen og oversetteren Aimée Sommerfelt. De bodde sammen på Trosterud i Oslo. Leo Lionni. Leo Lionni (født 5. mai 1910 i Amsterdam, død 11. oktober 1999 i Toscana) var en nederlandsk-amerikansk-italiensk barnebokforfatter og illustratør. Leo Lionni var sønn av en jødisk diamanthandler og en operasanger og vokste opp med reiser og kunst. I 1925 flyttet han og familien til Italia, der han etter hvert giftet seg med datteren til grunnleggeren av det italienske kommunistpartiet. Lionni arbeidet en tid som avantgardistisk kunstmaler og var særlig opptatt av futurismen. Han tok også en doktorgrad i økonomi. I 1939 flyttet han til Philadelphia i USA og begynte å arbeide som art director i forskjellige reklamebyråer og deretter som bladtegner i Fortune. I 1962 vendte han tilbake til Italia. Han lagde fra da av i alt omkring 40 bildebøker for barn der han eksperimenterte med ulike bildeteknikker, først og fremst papirkollasjer. Blant hans mange populære 40 bøker kan nevnes den klassiske "Little blue and little yellow" fra 1962, som kom på norsk som "Lille Blå og Lille Gul" (Fabula) i 1995, "Frederick" som første gang ble utgitt i 1967 og kom på norsk som "Fredik" (Gyldendal) i 1971 og "Pezzettino" som første gang ble utgitt i 1979 og kom på norsk som "Pezzettino" (Heinesen forlag) i 2009. Lionni arbeidet også som formgiver og maler. Fabrizio Ravanelli. Fabrizio Ravanelli (født 11. desember 1968) er en tidligere italiensk fotballspiller. Ravanelli har spilt for et dusin europeiske klubber, blant annet Perugia, Juventus, Lazio, Marseille, Middlesbrough, Derby County og Dundee. Han har også spilt 22 kamper for. Ravanellli var blant Europas toppscorere på midten av 1990-tallet. Mens han spilte for Juventus vant Ravanelli en Serie A-tittel (1994–95), en Coppa Italia (1994–95), en Supercoppa italiana (1995), en Mesterligatittel (1995–96) og en UEFA-cuptittel (1992–93). Ravanelli markerte seg umiddelbart da han gikk til Englands Premier League og Bryan Robsons Middlesbrough. Han scoret et hattrick i debutkampen mot Liverpool i første runde av ligasesongen 1996-97. Selv om Ravanelli havnet høyt oppe på toppscorerlisten, rykket Middlesbrough ned denne sesongen. I 2001 gikk han til Derby County, men kunne ikke redde klubben fra nedrykk i 2002. Deretter gikk han til Dundee, før han flyttet tilbake til Italia og Perugia. I dag arbeider Ravanelli som fotballekspert for SKY Italia og Mediaset. Axel Strøm. Axel Christian Smith Strøm (født 11. mai 1901 i Kristiania, død 18. juni 1985 i Oslo) var en norsk lege og pionér innen sosialmedisin. Han var professor i medisin ved Universitetet i Oslo fra 1940 til 1970, og prorektor ved universitetet fra 1964 til 1966. Strøm var president i Den norske lægeforening fra 1948 til 1951. Axel Strøm tok den medisinske embedseksamen i 1926 og doktorgraden med en avhandling om difteribakteriens toksinproduksjon i 1936. Hans fagområde som professor var først hygiene, men fra 1951 var han Norges første professor i sosialmedisin. Knut Kolsrud. Knut Kolsrud (født 1916, død 1989) var en norsk etnolog. Han ble dr. philos. i 1951, med avhandlingen "Finnefolket i Ofoten", og ble utnevnt til professor i etnologi ved Universitetet i Oslo i 1960. Han var prorektor ved universitetet fra 1973 til 1976. Han var sønn av filologen Sigurd Kolsrud. Knut Erik Tranøy. Knut Erik Tranøy (født 10. desember 1918 i Oslo, død 19. mars 2012) var en norsk filosof og professor emeritus i filosofi ved Universitetet i Oslo. Han var prorektor ved universitetet fra 1981 til 1984. Tranøy ble cand.mag. ved Universitetet i Oslo i 1943 og tok doktorgraden i filosofi ved University of Cambridge i 1953. Jens Erik Fenstad. Jens Erik Fenstad (født 15. april 1935 i Trondheim) er en norsk matematiker. Han ble mag. scient. i 1959 og ble utnevnt til professor i matematisk logikk ved Universitetet i Oslo i 1968. Fenstad var prorektor ved universitetet fra 1989 til 1992. Kongen utnevnte i 2011 Fenstad til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for norsk forskning.» Bjørn Pedersen (1933). Bjørn Pedersen (født 25. mars 1933 i Oslo) er en norsk kjemiker og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han ble dr. philos. i 1964 og var før han ble professor forskningssjef ved Sentralinstitutt for industriell forskning (1968–1970). Pedersen var prorektor ved universitetet fra 1985 til 1988. ILPAP. I.L.P.A.P. (akronym Ilektrokinita Leoforeia Periokhis Athinon – Peiraios, gresk: Η.Λ.Π.Α.Π. Ηλεκτροκίνητα Λεωφορεία Περιοχής Αθηνών – Πειραιώς – Eldrevne Busser i området Athen – Pireus) er et offentlig gresk firma, del av O.A.S.A. (Organisasjon for Athens Urbane Transport), som er ansvarlig for driften av byens trolleybussnettverk. I.L.P.A.P. ble grunnlagt den 14. desember, 1970. Den har 23 trolleybussruter som dekker mere enn 350 kilometer i Athen- og Pireusområdet. I.L.P.A.P råder over 366 trolleybusser, av hvilke 51 er leddelt. 12 millioner kilometer tilbakelegges og 80 millioner passasjerer transporteres hvert år. Firmaet har omkring 1600 ansatte (per juli 2007). Opisthiini. Opisthiini er en stamme (tribus) av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Geir Follevåg. Geir Follevåg (født 21. september 1974) er en norsk forfatter, oppvokst i Askvoll i Sunnfjord og bosatt i Bergen. Follevåg er cand. philol. ved Institutt for lingvistikk og allmenn litteraturvitskap ved Universitetet i Bergen. Han debuterte med boken "Adoptert Identitet" i 2002. Rektor i norsk offentlig skole. Rektor i norsk offentlig skole har normalt både det pedagogiske, administrative og økonomiske ansvaret for skolen. I noen tilfeller, og spesielt ved mindre skoler, vil rektor også ha undervisning som del av sin stilling. Opplæringsloven stiller krav om pedagogisk kompetanse til den som skal være rektor i grunnskolen eller videregående opplæring. Når rektor er borte fra en grunn- eller videregående skole er det vanligvis assisterende rektor eller en inspektør som fungerer som rektor. Dette er vesentlig siden en skole til enhver tid skal ha en definert ansvarlig leder. Rektorer og utdannelse. Rektorer i norsk grunnskole har tradisjonelt ikke formell lederutdannelse, utover de kompetansekrav som finnes for undervisningspersonell for øvrig. Det er derimot vanlig at en rektor har skolelederutdannelse, eller gjennomfører dette kort tid etter tiltredelse. Universitetene i Oslo, Tromsø og Agder, samt Høgskulen i Sogn og Fjordane tilbyr masterprogrammer i utdanningsledelse. I Osloskolen er det siden 2002 utdannet skoleledere gjennom et eget program i samarbeid med Handelshøyskolen BI. Programmet omtales i dagligtale som masterprogram, men mangler den nødvendige akkrediteringen fra NOKUT. 13. juni 2008 fremla regjeringen et forslag om en egen, formell utdannelse for rektorer. Trappistordenen. Trappistordenen eller Trappistene (O.C.S.O.: "Ordo Cisterciensis Strictioris Observantiae") er en kontemplativ katolsk munkeorden som lever etter Benedikts regel. Den anses som den strengeste munkeordenen innen den katolske kirke. Trappistordenen er i sin nåværende form stiftet av Armand Jean Le Bouthillier de Rancé og har sit navn etter hovedklosteret La Trappe i departementet Orne i Normandie. Historie. Dette cistercienserkloster var fra 1140 (eller 1122) midtpunktet i abbediet Notre Dame de la Maison-Dieu. Klostrets munker utmerket seg helt frem til 1400-tallet med en fromhet og arbeidsomhet utenom det vanlige, men de økte rikdommene ble årsaken til et forfall, som med tiden ble så stort, at munkene på grunn av deres ville liv og voldshandlinger ble kaldt "La Trappe-banditene". Slik var forholdene, da «de Rancé» ca. 11 år gammel i 1637 for inntektenes skyld ble utnevnt til abbed for klostret. Etter endt novisiat i 1644 overtok han selv, i året like etter abbediet og gjennomførte en gjennomgående reform. Ordensliv. Trappistene lever enda etter de klosterreglene, som Rancé utstedte. Dette innebærer at trappistmunkene forlater den halmfylte sengen, og den lille teppebiten de dekker seg med kl. 2 om morgenen. 11 timer i døgnet er avsatt til religiøse betraktninger, bønn og sang og seks-syv til fysisk arbeid i klostret, skogen eller på markene. Eneste avbrytelser er de spartanske måltider, som består av grovt brød, grønnsaker, frukt og vann. Kl. 19 om vinteren og kl. 20 om sommeren slutter trappistmunkene deres dag, hvorpå de etter aftenbønnen arbeider noen minutter med deres kommende grav i klostergården. Trapistmunkene får ikke snakke unntatt i forbindelse med bønn og sang eller den vanlige hilsen i klostret: «Memento mori» (husk at du skal dø). Ønsker og behov må uttrykkes ved en form for tegnspråk. Vitenskapelig og intellektuelt arbeide er forbudt. Ordensdrakten består av en gråhvit ullkappe med vide armer med en bred lærrem om livet, hvor det henger en rosenkrans og en kniv som symboler på bønn og arbeid. Dertil kommer en svart ullhette med to fotsbrede svarte bånd, som på ryggen henger ned til knehøyde, og tresko. Ut over de egentlige munker, som er oppdelt i to klasser, huser trappistklostrene også såkalte "frères donnés", som kun oppholder seg der i en begrenset periode, hvor de lever etter klosterreglene. Varer til salgs. Det 48 kapittel i Benedikts regel sier "for da er de i sannhet munker, hvis de lever av deres håndarbeid" I henhold til denne regelen produserer de fleste Trappist-kloster varer som igjen selges for å skafe inntekter til klosterer. Varene kan variere fra ost, brød og andre matvarer til klær og kister. Siden ordenen ikke krever avhold fra alkohol, produserer og selger noen klostre alkoholholdige drikker, som regel øl. Noen klostre i Belgia og Nederland som f.eks Orval Abbey og Westvleteren Abbey, brygger både øl til munkene og til salgs for allmennheten. Trappistøl er overgjæret og vil som regel bli bedre etter lagring. Disse har blitt berømt og anses av mange øl-entusiaster for å være blant de beste i verden. Klostre. Det finnes rundt 170 Trappist klostre i verden, som er hjem til omtrent 2,500 Trappist munker og 1,800 Trappist nonner. Tarquinia. Vitelleschi-palasset, i dag hjem for Nasjonalmuseet i Tarquinia. Tarquinia er en by i provinsen Viterbo, Lazio, Italia, som var en etruskisk by i oldtiden og de tidligste arkeologiske funnene stammer fra 800-tallet f.Kr. Byen het tidligere "Corneto" og i antikken "Tarquinii" (etruskisk "Tarchnal"). Historie. Tarquinii skal ha vært en blomstrende by allerede da Demaratus korinteren brakte inn greske håndverkere. Byen var den fremste av de tolv byene i Etruria og opptrådte i den tidligste historien til Roma som hjemstedet for to av Romas konger, Tarquinius Priscus og Tarquinius Superbus. Det er sagt, og med stor sannsynlighet, at fra de etruskiske tradisjonene og kulturen i Tarquinii har mange av de religiøse ritualer og seremoniene i Roma hatt sin opprinnelse, og selv i keisertiden fortsatte en krets av seksti haruspicer å eksistere her. Befolkningen i Tarquinii og Veii forsøkte å gjeninnsette Tarquinius Superbus på tronen etter at han var blitt veltet. I år 358 f.Kr. tok borgerne i Tarquinii 307 romerske soldater til fange og drepte dem. Krigen som fulgte ble avsluttet i år 351 med en 40 år fred, fornyet for en tilsvarende periode i 308 f.Kr. Når Tarquinii kom helt under romersk styre er usikkert, også dato for når den ble en kommune; i år 181 f.Kr. ble byens havn "Graviscæ" (modernisert til Porto Clementino) en romersk koloni. Den eksporterte vin og drev med koralfiske. I romersk tid er det lite informasjon om byen som lå på åsene over romervegen. Dens skoger i byens store landområder blir nevnt av klassiske forfattere, og Tarquinii tilbyr å skaffe Scipio Africanus seilduk i år 195 f.Kr. En biskop fra Tarquinii er nevnt i år 456 e.Kr. Det opprinnelige stedet for den etruskiske byen Tarquinia, kjent som «Civita», er på den lange platået nord for dagens by. De to sameksisterte i løpet av det meste av tidlig middelalder hvor Tarquinia etterhvert gikk over til en liten befestet bosetning på stedet til "Castellina", og det mer strategisk beliggende Corneto (muligens det «Corito» som er nevnt i romerske kilder) som vokste jevnt til bli den store byen langs kysten av nedre Maremma (sørlige Toscana), spesielt etter ødeleggelsen av havnen "Centumcellæ" (i dag Civitavecchia). Den siste historiske referansen til Tarquinia er fra rundt 1250 mens navnet Corneto ble endret til Tarquinia i 1934. Revisjonen til historiske stednavn (ikke alltid nøyaktig) var et hyppig fenomen under fasciststyret som en del av nasjonalistkampanjene. Viktige steder. Tomba della Fustigazione (Piskegraven), en etruskisk gravplass fra slutten av 500-tallet f.Kr. som viser to menn piske en kvinne med stokk og en hånd mens det pågår en seksuell situasjon Cicindini. Cicindini er en stamme (tribus) av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Proastiakos. Et Proastiakostog på Athens sentralstasjon Proastiakos (gresk: Προαστιακός (σιδηρόδρομος), "Forstads(jernbane)", fra gammelgresk προ- «for-» og ἄστυ «by») er navnet på forstadsbanene i Athen og i Thessaloniki som begge drives av det greske statlige jernbaneselskapet, OSE. I Athen forbinder den Pireus og Athens sentralstasjon med Eleftherios Venizelos internasjonale lufthavn og Kiato (via Korinth). Det er planer om å forlenge Proastiakos vestover til Loutraki og Patras, nordover til Thiva og Khalkida, og østover til Rafina og Lavrio. I Thessaloniki betjenes strekningen mellom Thessalonikis nye stasjon og Larisa. Historie. Athens forstadsbanes rute ble opptegnet allerede i 1994. I 1997 ble broer konstruert. Under konstruksjonen av rute 6 av Attiki Odos sent på 1990-tallet, ble det holdt av plass mellom veibanene til Proastiakoslinjen. Etter 2 års bygging ble strekningen til Eleftherios Venizelos lufthavn åpnet i 2004. Den 27. september 2005 nådde Proastiakos Korinth (stasjonen ligger nær forstaden Examilia), sør for Korinth. I tillegg til den nye stasjonen i Korinth, ble fire nye stasjoner åpnet samme dag: Nea Peramos, Megara, Kinetta og Agii Theodori. Fra desember 2005 starter nesten alle OSEs passasjertog til Peloponnes (Patras, Kalamata osv.) fra den nye Peloponnesterminalen (hvor passasjerer skifter til og fra forstadstoget). Den 18. juli 2006 ble tre nye stasjoner åpnet: Ano Liosia, Aspropyrgos og Magoula. Den 4. juni 2007 ble linjen forlenget fra Athen til havnen i Pireus med tre mellomliggende stasjoner: Lefka, Rendis og Rouf. Dette gir en direkte togforbindelse mellom lufthavnen og havnen hvor de fleste ferjeforbindelsene til de greske øyer har avgang. Fra den 9. juli 2007 er Proastiakos tilgjengelig fra Kiato i Korinthia. Den nye tospors toglinjen mellom Athen og Patras er ventet å stå ferdig innen 2010. Dessverre er Proastiakos tjenester av begrenset nytte for mange potensielle passasjerer, og spesielt pendlere, da de fleste stasjonene ikke er direkte tilgjengelige fra befolkningssentra. Overgjæret øl. Overgjæret øl dannes ved at ølet gjæres på temperaturer rundt 15-20 grader. Navnet overgjæret kommer av at gjærsoppen flyter opp, og ligger på toppen av brygget under prosessen. Da det produseres mye varme under gjæringen, var det tidligere kun mulig å lage overgjæret øl. Overgjæret øl er raskt drikkeferdig, og skal behandles som ferskvare, men overgjæret øl vil som regel utvikle seg positivt ved lagring. I eldre tid kjente man ikke til gjærsoppen og dens virkning, men man erfarte at dersom vørt fikk stå i åpne kar begynte en uforklarlig omdaningsprosess. Brygget vil da – dersom temperaturen er høy nok – begynne å gjære på grunn av gjærsporer som finnes naturlig i luften. Noen eksempler på overgjæret øl er: Ale (pale ale og brown ale), Hveteøl, Witbier, Trappistøl Nicolas Chamfort. Nicolas Chamfort (6. april, 1741, Clermont-Ferrand, Auvergne Frankrike – 13. april, 1794, Paris), født Nicolas-Sébastien Roch var en fransk forfatter og forkjemper for revolusjonen. Chamfort ble innen litteratur best kjent for sine vittige epigrammer og aforismer. Notiophilus biguttatus. "Notiophilus biguttatus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Den er den vanligste av de norske artene i slekten "Notiophilus". Utbredelse. "Notiophilus biguttatus" er vanlig og utbredt i hele Europa, østover til Ukraina og Armenia. Utseende. "Notiophilus biguttatus" er mellom 5 og 6 millimeter lang. Dekkvingene samt resten av kroppen er bronsefarget. Mellomrommet mellom første og andre punktrekke på dekkvingen er ekstra bred. Pannen har flere markerte furer. Levevis. "Notiophilus biguttatus" er en dagaktiv løpebille, men den foretrekker skygge og lever derfor gjerne litt bortgjemt. Den finnes i tilknytning til skog, på åpne vegetasjonsfattige enger, gjerne i veiskråninger og lignende. Larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Valberget. Valberget er en liten høyde i Stavanger sentrum. Navnet Stavanger kommer trolig fra det norrøne navnet Stafangr, som er sammensatt av stafr, som betyr stav, og angr, som betyr fjord. Ifølge historikeren Knut Helle må det dreie seg om det rette fjordløpet inn til Vågen, med stafr som skal vise til Valbergets bratte skrent øst for Vågen. Fra gammelt av har det vært vakttårn her, og på midten av 1850-tallet kom dagens Valbergtårn. Tårnet ble bygget i årene 1850-1853 som utkikkstårn for byens vektere, og er 26,66 meter høyt. Under høyden ligger det en parkeringshall. Broken Column, eller «Brutt søyle» er et kunstprosjekt av Antony Gormley og en av i alt 23 jernmenn er plassert i parkeringshallen under Valberget. KV «Titran». KV «Titran» KV 1/JWBR er et norsk kystvaktskip KV «Titran» ble bygd i 1989 for personelltransport til og fra fortene utenfor Trondheim. I 1996 ble fartøyet overført til Kystvakten for tjeneste i den indre kystvakten. Skipet er bygd i glassfiber, og har likhetstrekk med KV Garsøy. KV «Titran» patruljerer fra Stadt til Rørvik. Homel. Kart over Hviterussland med Homel markert Homel (hviterussisk: Гомель; russisk: Гомель; Gomel) er en by i Hviterussland. Byen er landets nest største med 479 935 innbyggere (2006, estimat). Homel ligger lang elven Sozj i Homel voblast sydøst i landet, og er det administrative senteret i Homjel voblast. Historie. Det er noe uklart når Homel ble dannet. Byen nevnes i krøniker fra starten av 1100-tallet, og 1142 regnes ofte som året for byens grunnleggelse. I 1854 ble Homel slått sammen med nabobyen Bielica på andre siden av Sozj, og Bielica er nå en av Homels fire bydeler. På 1800-tallet var den jødiske befolkningen i byen på over halv byens totale innbyggertall, og hadde 24 synagoger. Ved inngangen til annen verdenskrig bodde det omtrent femti tusen jøder i Homel, av et totalt innbyggertall på ca. 150 000. Enkelte jøder kom seg i sikkerhet i krigens tidlige fase, men de som ble igjen ble satt i gettoer av nazistene og ble offer for Holocaust. Vetulonia. Vetulonia, tidligere kalt for "Vetulonium" eller "Vatluna", var en etruskisk oldtidsby i Etruria, Italia, på det sted som i dag er dekket av den moderne landsbyen Vetulonia. Opp til 1887 hadde landsbyen navnet "Colonnata" og "Colonna di Buriano": stedet er for tiden en "frazione" av kommunen Castiglione della Pescaia med rundt 400 beboere. Landsbyen ligger 300 meter over havnivået, omtrent 16 km direkte nordvest for Grosseto på nordøstsiden av åsene som går fra den flate Maremma og danner forhøyingen Castiglione. Historie. Vetulonia har etruskiske opprinnelse. Den greske skribenten Dionysios fra Halikarnassos plasserer byen innenfor den latinske forbundet mot Roma på 600-tallet f.Kr.. I henhold til Silius Italicus overtok romerne deres magistrat-insignier, liktorenes stav og "fasces" og "curulestol" fra Vetulonia. I 1898 ble det i en grav på stedets "necropolis" avdekket en bunt med jernstaver med tobladet øks i midten. Plinius den eldre og Klaudios Ptolemaios siterer også byen. De rike innredningene i to graver vitner om byens betydning. Den såkalte "Mura dell'Arce" (cyklopisk mur) dateres sannsynligvis fra ca 400-tallet f.Kr. og flyfoto har avslørt ytterligere utstrekninger som viser Vetulonias politiske og kommersielle betydning, blant annet var den kjent for sin gullsmeder. Under Romerriket sank dens betydning, også grunnet spredning av malaria. Lite er kjent fra middelalderens Vetulonia: den ble bestridt av abbedene av San Bartolomeo di Sestinga og Lambardi-familien i Buriano, og ble tatt i besittelse av kommunen Massa Marittima i 1323. Ni år senere ble den overført til Siena. Stedet for oldtidsbyen skal ligge på Poggio Castiglione i nærheten av Massa Marittima, hvor det er levninger var bygninger, muligens bymuren. Byen ble omdøpt til Vetulonia ved kongelig påbud i 1887. De kulturgjenstandene som ble avdekket på gravlunden, hvor mer enn 1000 graver er blitt utgravd, er nå i museer i Grosseto og Firenze. Den viktigste gravene, i dette «rikeste og mest interessante gravgruppe i nordlige Etruria»., ble dekket som en gravhaug og danner fortsatt en fremtredende kjennetegn i landskapet. Türkmenbaşy. Türkmenbaşy (tidligere kjent som Krasnovodsk, fra russisk Красноводск) er en by i Turkmenistan. Byen ligger i provinsen Balkan vest i landet, ved Det kaspiske hav. Byens historie strekker seg tilbake til 1717, da den russiske fyrsten Aleksandar Bekovitsj-Tsjerkasskij etablerte en befestning her. Stedet ble imidlertid snart oppgitt, og det tok 150 år før russerne på nytt forsøkte å etablere en fast bosetning på stedet. I 1869 ble Krasnovodsk opprettet på ny, da som en befestning i kampen mot turkmenerne. I 1920 falt byen til den røde armé. I 1993 ble byen omdøpt til ære for president Saparmurat Nijazov, som titulerte seg "Türkmenbaşy" («alle turkmeneres leder»). Byen har fortsatt overvekt av etniske russere. Henry Hyde Champion. Henry Hyde Champion (født 22. januar 1859 i Pune, India, død 30. april 1928 i Melbourne, Australia) var en sosial reformator og journalist. Tidlige leveår. Champion ble født i Pune, India, som sønn av generalmajor "James Hyde Champion" og hans kone "Henrietta Susan" (født "Urquhart") av aristokratisk, skotsk herkomst. Fire år gammel ble han sendt til England på dagskole. 13 år gammel startet han sin utdannelse ved Marlborough College, og fortsatte senere ved Royal Military Academy, Woolwich. Under den andre anglo-afghanske krig kjempet han innenfor artilleriet, og ble sendt hjem til England i 1881 etter å ha blitt syk av tyfoidfeber. Under sin rekonvalesens i Portsmouth leste han mye, deriblant "Progress and Poverty" av Henry George, det kommunistiske manifest og flere bøker av John Stuart Mill. En venn viste han også rundt i slummen i Londons østkant og reiste sammen med han til USA. Sosialist. Den 17. september 1882 trakk Champion seg fra de væpnede styrker, delvis i protest mot Storbritannias utenrikspolitikk og spesielt på grunn av Englands krigføring i Egypt. Champion begynte nå å kalle seg kristen-sosialist, og ble redaktør i bladet "Christian Socialist". Han ble også utnevnt til æres-sekretær i den sosialdemokratiske føderasjon etter å ha gitt partiet en donasjon på £2,000. Henry Hyndman utnevnte han til redaktør for partiets ukeavis Justice, hvor han skrev en rekke innlegg og artikler. Under parlamentsvalget i 1885 samarbeidet han med Hyndman om en valgtaktisk plan, uten å konsultere sine kollegaer i partiet. De fikk utbetalt £340 av det konservative partiet for å stille til valg i valgkretsene Hampstead og Kensington. Hensikten var å stjele stemmer fra det liberale partiet og på denne måten sikre konservativt flertall i disse enmannskretsene. Strategien feilet, og de to kandidatene fra den sosialdemokratiske føderasjon fikk bare totalt 59 stemmer. Historien lekket til pressen, og deres politiske rykte ble skadelidende av deres vilje til å ta imot «Tory-gull». På denne tiden var Trafalgar Square blitt et London-basert møtested for nasjonale protestbevegelser, og på slutten av 1880-tallet kulminerte disse i dramatikk. Under den svarte mandagen den 8. februar 1886 arrangerte den sosialdemokratiske føderasjon demonstrasjoner mot arbeidsledigheten. Demonstrasjonen førte til opptøyer, der Champion, Hyndman og John Burns ble arresterte, anklaget for oppvigleri. Alle tre ble imidlertid løslatt etter å ha forsvart seg i den påfølgende rettssaken. Episoden førte også til at politimesteren "Sir Edmund Henderson" måtte gå av. Champion kjøpte også halve aksjeandelen av et trykkeri og utga avisen "To-Day", og i årene 1885 og 1886 utga han novellen "Cashel Byron's Profession" av George Bernard Shaw i form av en serie artikler i avisen. Novellen ble publisert av Champion i bokform i 1886, og var Shaw's første bokutgivelse. Som kristen-sosialist kom Champion gradvis i konflikt med Hyndman's ateisme; han ble likeledes stadig mer bekymret over Hyndman's støtte til væpnet revolusjon. Hans kritikk av Hyndman førte i 1887 til at han ble ekskludert fra den sosialdemokratiske føderasjon. Han var blant grunnleggerne av Fabian Society; men selv om han respekterte idéene til George Bernard Shaw og Annie Besant var han også skeptisk til den sosialistiske ligas proklamering av væpnet revolusjon. I 1888 grunnla han avisen "Labour Elector" sammen med John Burns og Tom Mann. Med Champion som redaktør, var avisen et talerør for 8 timers arbeidsdag, en kritiker av kyniske arbeidsgivere og også en kritisk organ med brodd mot fagforeningsmedlemmer som var innvalgt i det britiske underhuset fra liberale partiet. "Labour Elector" arbeidet for å opprette et sosialistisk parti innenfor rammene av et parlamentarisk demokrati. I 1888 sluttet han seg også til Annie Besants sosialistiske avis "The Link", for å hjelpe "Matchgirls Union" under streiken mot Bryant & May. I 1889 var han en aktiv støttespiller for de ufaglærte under havnearbeiderstreiken. Etter nye uenighter med sine sosialistiske venner, brøt han med dem, og arbeidet en tid som assisterende redaktør for avisen "Nineteenth Century". Han stilte til valg som uavhengig kandidat til det britiske underhuset i Aberdeen uten å bli innvalgt. For å finne en lindring av en oppblussing av tyfoidfeberen, reiste han til Melbourne, der han ankom den 12. august 1890. Champion hadde lenge argumentert for behovet for et alternativ til den sosialdemokratiske føderasjon. I 1894 var han således en av støttespillerne i dannelsen av Independent Labour Party. På grunn av sin priviligierte bakgrunn, ble han møtt med mistenksomhet av fagforeningsledere. Under en konferanse i Manchester i februar 1894, ble videre hans og Hyndmans strategiske samarbeid med det konservative partiet under parlamentsvalget i 1884 dratt frem, og flere delegater mente på dette grunnlag at de ikke hadde tillit til ham. Skuffet over disse anklagene, forlot han Independent Labour Party, og emigrerte til Australia, hvor han levde frem til sin død i 1923. Australia. I 1895 grunnla han ukeavisen "Champion", som varte frem til 1897. I 1895 publiserte han også i Melbourne en serie dialoger om sosiale spørsmål under tittelen "The Root of the Matter". Han fant seg imidlertid ikke til rette med Australian Labor Party, og stilte istedet til valg i "South Melbourne" for "Victorian Legislative Assembly". Under valgkampen fikk han erstatning fra Max Hirsch etter en rettslig behandling av dennes personangrep; Champion tapte likevel valget. Champion slo seg deretter ned som ledende skribent for avisen "The Age". Hans kone ble leder av "Book Lovers' Library and Bookshop", og i denne forbindelse publiserte Champion månedsavisen "Book Lover" fra 1899 til 1921. Han skrev også fra tid til annen for avisene "Socialist" og "The Bulletin". Champion døde den 30. april 1928 i Melbourne etter lang tids sykdom. Han var gift med Elsie-Belle, datter av Oberstløytnant Goldstein, som overlevde han. Han hadde ingen barn. Henry Hyde Champion var et grunnleggende medlem av en kampanje mot sultelønn "(Anti-Sweating League)", og organiserte den første appell som resulterte i dannelsen av "Queen Victoria Hospital for Women and Children". Han grunnla også de Austral-asiatiske forfatteres byrå og utga en del bøker. Guangming Ribao. Guangming Ribao (kinesisk: 光明日报, "Gūangmíng Rìbào", "Guangming Dagblad") er en landsdekkende avis i Folkerepublikken Kina. Dens førsteutgave kom 16. juni 1946, og avisen ble utgitt av "Kinas demokratiske forbund". Det har støttet seg på vekslende demokratiske partier i Kina, og i 1953 på Den kinesiske føderasjon for industri og forretningsdrift. Men fire år etter ble avisen satt direkte under styrelse fra Det kinesiske kommunistpartis sentralkomites propagandadepartement og forente arbeidsfront-departement. Den er nå en dagsavis som særlig henvender seg til intellektuelle. Avisen trykkes i Shenyang, Shanghai, Wuhan, Guangzhou, Xi'an, Lanzhou, Chengdu og Kunming. Guangming Ribao har korrespondenter i mange land og selges også utenlands. Guangming Dagblad har innflytelse innen vitenskap og teknologi, utdannelse og kultur. Det har stort nedslagsfelt og stor prestisje i statlige organer, på universiteter og skoler, i de væpnede styrker og i intellektuelle kretser. Det har også betydning blant intelligentsia blant utenlandskinesere. Guangming Dagblad hat vokst seg opp til en stor avisgruppe som også utgir tre andre aviser, fire tidsskrifter, en nettside og et forlag. Slovenske euromynter. Euro (€) er den europeiske unionens offisielle valuta, som benyttes i mange av EUs medlemsstater samt enkelte andre stater utenfor unionen. Landene som benytter euroen kalles med et fellesnavn eurosonen. De lavere valørene av euroen utgjøres av mynt, mens de høyere valørene utgjøres av sedler. Euromynten har en felles europeisk side som viser verdien på mynten og en nasjonal side som viser et symbol valgt av medlemsstaten der mynten blir preget. Hver medlemsstat har således en eller flere symboler som er unike for landet. For bilder av den siden myntene har felles og en detaljert beskrivelse av mynten, se artikkelen om euromynter. Alle slovenske euromynter prydes av ulike motiver. De slovenske myntene var også de første som ble preget med det nye designet på den felles forsiden. 1-centmynten viser en stork, 2-centmynten «prinsens sten», 5-centmynten Ivan Grohars maleri "The Sower", 10-centmynten Jože Plečniks idé for et nytt slovensk parlament, 20-centmynten av lipizzaner, 50-centmynten av Slovenias høyeste fjell Triglav, 1-euromynten av Primož Trubar og til slutt 2-euromynten som viser France Prešeren. På alle slovenske euromynter står det "Slovenia" på slovensk og en tekst som forklarer hva myntens motiv er samt det årstall da mynten ble preget. Slovenias gamle valuta, den slovenske tolaren, kan veksles inn hos landets sentralbank frem til 31. desember 2016 for mynt, ubegrenset tid for sedler. Slovenia har preget én serie mynter og to versjoner av 2-euro jubileumsmynt. Eksterne lenker. Euromynter Josefin Ljungman. Josefin Ljungman (født 1981 i Göteborg) er en svensk skuespiller. Hun har medvirket i oppsetninger på Backa Teater i Göteborg samt på Riksteatern og Dramatiska teatern. I 2008 arbeider hun på Stockholms stadsteater, der hun spiller «Hedvig» i Henrik Ibsens "Vildanden" i regi av Thommy Berggren. Hun spiller også i den norske filmen "Fatso". Johan Throne Holsts plass (Oslo). Johan Throne Holsts plass er en plass på Rodeløkka i bydel Grünerløkka i Oslo. Den ligger ved inngangen til Freia sjokoladefabrikk (ved enden av Seilduksgata). Fabrikken har adresse nr 1 til plassen, som er oppkalt etter Freias grunnlegger, Johan Throne Holst (1868–1946). Ved plassen står Arnold Haukelands skulptur "Integrasjon" i rustfritt stål, oppsatt 1970. I.M. Pei. Ieoh Ming Pei (tradisjonell kinesisk: 貝聿銘, forenklet kinesisk: 贝聿铭) (født 26. april 1917 i Guangzhou i provinsen Guangdong i Kina), vanligvis kjent ved hans initialer I.M. Pei, er en Pritzkerprisbelønnet kinesisk-amerikansk arkitekt. Baltasar Garzón. Baltasar Garzón, spansk jurist og dommer Baltasar Garzón (26. oktober 1955) er en spansk jurist og dommer. Baltasar Garzón tjenestegjør ved den spanske kriminaldomstolen (Sala 5 av Audienca Nacional, også kjent som den nasjonale spanske domstolen). Baltasar Garzón har som dommer kommet med flere oppsiktsvekkende utspill, blant annet utstedte han en arrestordre mot Chiles forhenværende diktator Augusto Pinochet under dennes besøk i London i 1998. Otto Wiegand. Otto Wiegand (født 1875) var en tysk turner. Han representerte klubben Berlin Turnrath, og deltok i OL 1904 i St. Louis og "Ekstralekene" 1906 i Athen. I 1904 fikk han 5. plass i både trekamp apparatturn og mangekampen sammenlagt. I 1906 fikk han 5. plass i lagkonkurransen, og 14. plass i mangekampen sammenlagt. Hugo Peitsch. Hugo Peitsch (født 1874) var en tysk turner. Han representerte klubben Berlin Turnrath, og deltok i OL 1900 i Paris og OL 1904 i St. Louis. I 1900 fikk han 29. plass i mangekampen sammenlagt. I 1904 fikk han 4. plass i trekamp apparatturn, og 7. plass i mangekampen sammenlagt. Werner Naumann. Werner Naumann (født 16. juni 1909 i Guhrau, Schlesien, død 25. oktober 1982 i Lüdenscheid, Nordrhein-Westfalen) var statssekretær i Joseph Goebbels' "Propagandaministerium" under det nasjonalsosialistiske styret. I Adolf Hitlers politiske testamente ble Naumann utnevnt til ny propagandaminister etter Goebbels ble rikskansler. Naumann studerte politisk økonomi og gikk inn i NSDAP allerede i 1928. I 1933 ble han utnevnt til leder for en SS-brigade. I 1938 ble han personlig rådgiver for Joseph Goebbels og i 1942 en av Goebbels' nestledere. Han var også i kretsen rundt Heinrich Himmler i det såkalte "Freundeskreis Reichsführer SS" og tjenestegjorde ved flere anledninger i Leibstandarte-SS Adolf Hitler under andre verdenskrig. Mot Hitlers vilje og testament, sluttet han seg ikke til Karl Dönitz i Flensburg etter å ha flyktet fra Førerbunkeren 1. mai 1945. I stedet gikk han i dekning i Sør-Tyskland fram til 1949 og gikk i murerlære. I 1950 begynte han i firmaet "Import-Export-Firma Cominbel" i Düsseldorf, som ble ledet av Herbert Lucht, den tidligere Wehrmacht-propagandakontoret i Paris. Det dannet seg her en gruppe rundt Naumann, kalt "Düsseldorfer Kreis", som blant andre også inkluderte Werner Best som under krigen hadde vært "riksfullmektig" i Danmark, og en av Reinhard Heydrichs stedfortredere i RSHA. Naumann ble arrestert av British Army i 1953 og anklaget for å være leder av en nynazistisk gruppe som prøvde å infiltere vestyske politiske partier, men ble løslatt etter syv måneder i varetekt. Han ble senere direktør i metallurgifirmaet "Busch-Jaeger Metallwerk GmbH" i Lüdenscheid, eid av Goebbels' stesønn Harald Quandt. Særlig gjennom Paul Hausser hadde han kontakt med veteranorganisasjonen HIAG, som arbeidet for rehabilitering og Waffen-SS-veteranenes status. Videre var han sentral i Deutsche Reichspartei i Niedersachsen før han flyttet til Lüdenscheid. Christian Busch. Hugo Peitsch (født 8. januar 1880) var en tysk turner og friidrettsløper. Han representerte klubben Turngemeinde Elberfeld, og deltok i OL 1904 i St. Louis. Her fikk han 7. plass i trekamp friidrett og 13. plass i trekamp apparatturn, dette ga 9. plass i mangekampen sammenlagt. I friidrettsøvelsene fikk han 15. plass på 100 meter, 8. plass i lengde og 10. plass i kulestøt. Erle. Erle er en opprinnelig tysk variant form av kvinnenavnet "Erla", en feminin form av mannsnavnet "Jarl", som har opprinnelse i norrøne "jarl" eller gammelhøytyske "erl", som begge betyr «adelsmann, jarl». Erle er også en engelsk variant av mannsnavnet "Earl", som har opprinnelse i gammelengelske "eorl", «adelsmann, kriger». I tillegg brukes Erle også som etternavn. Utbredelse. Erle er brukt som kvinnenavn i Norge, men er ellers lite utbredt både som kvinnenavn og mannsnavn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Harald Quandt. Harald Quandt (født 1. november 1921 i Berlin-Charlottenburg, forulykket 22. september 1967 i Cuneo i Italia) var en av de ledende industriherrene i Vest-Tyskland frem til han døde i en flyulykke i 1967. Han var sønn av industriherren Günther Quandt og Magda Ritschel (som senere ble gift med Joseph Goebbels). Han vokste opp sammen med moren etter foreldrenes skilsmisse, men sto hele tiden på vennskapelig fot med faren. Han tjenestegjorde under andre verdenskrig i Luftwaffe hvor han etter hvert ble løytnant. Ved krigens slutt satt han i britisk krigsfangenskap. Etter krigen utdannet han seg til sivilingeniør. Da faren døde i 1954 arvet han og broren Herbert Quandt et konglomerat av næringslivsinteresser. Harald Quandt konsentrerte seg særlig om våpenindustrien, blant annet gjennom våpenprodusenten Industriewerke Karlsruhe AG, som han var styreformann for. Han hadde også styreverv i Busch-Jäger AG, Dürener Metallwerke AG, Mauserwerken Oberndorf, VARTA og Daimler-Benz. Broren Herbert Quandt er mest kjent for å ha tatt over BMW og utviklet selskapet til den produsenten av luksusbiler vi kjenner i dag. Harald Quandt var en aktiv privatflyver, og var president for den tyske flyverklubben fra slutten av 1950-tallet til begynnelsen av 1960-tallet. Han eide fra september 1961 også et privat jetfly, en såkalt business jet, av typen Morane-Saulnier MS-760B Paris II, med kjennetegnet D-INGE. Han ble i 1951 gift med Inge Bandekow (1928–1978), som var datteren til selskapets jurist. De fikk fem døtre: Katarina Geller (født 1951), Gabriele Quandt-Langenscheidt (født 1952), Anette May-Thies (født 1954), Colleen-Bettina Rosenblat-Mo (født 1962) og Patricia Halterman (1967–2005). I 1967 omkom Harald Quandt i en flyulykke. Hans formue forvaltes av et firma som kontrolleres av hans døtre og deres etterkommere. Oljefilter. Et oljefilter er et filter beregnet til å fjerne urenheter fra oljesmurte systemer. Normalt er et oljefilter bygd opp av filterpapir i en kassett. Solbjørg. Solbjørg er en norsk og dansk form av kvinnenavnet "Solborg" som har opprinnelse i norrøne "sól", «sol», "salr", «hus», eller "sölr", «gul», og "bjrg", «hjelp, berging», eller "bjarga", «å berge». "Salbjrg" var en norrøn form av navnet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Burn After Reading. "Burn After Reading" er en svart komedie fra 2008, skrevet, produsert og regissert av Coen-brødrene. I hovedrollene finner vi John Malkovich, George Clooney, Tilda Swinton, Frances McDormand og Brad Pitt. Filmen hadde offisiell premiere under filmfestivalen i Venezia i 2008. Handling. En gyminstruktør kommer over en gammel CIA-agents memoarer og bestemmer seg for å utnytte situasjonen. Sessøyfjorden. Sessøyfjorden er en fjord på Kvaløya i Tromsø kommune i Troms. Fjorden strekker seg 6 km sørover til Ersfjorden, som fortsetter østover. Fjorden ligger på østsiden av Sessøya, som den er oppkalt opp etter. Fjorden har i nord innløp mellom Oterneset i vest og Madsengodden i øst. Bygda Rekvik ligger på Kvaløya på østsiden av fjorden, mens bygda Sessøy ligger tvers over på andre siden av fjorden. Sørvest for Sessøya ligger Håjafjorden. Nordøst for Madsengodden går Vengsøyfjorden mot øst. Håjafjorden. Håjafjorden er en fjord på nordvestsiden av Kvaløya i Tromsø kommune i Troms. Fjorden ligger mellom øya Håja i nord og Tussøya og Angstauren i sør. Fjorden strekker seg 6 km østover til Risøya, der Nordsundet og Sørsundet går på hver sin side av øya videre til Sessøyfjorden og Ersfjorden. Fjorden har innløp i vest mellom Nipneset på Håja i nord og Eggløysa i sør. Sør for Tussøya og Angstauren ligger Kattfjorden. Tåfjorden. Tåfjorden er en fjord på Tussøya i Tromsø kommune i Troms. Fjorden strekker seg 2 km østover til bunnen av Stortåfjorden. Fjorden har innløp mellom Skagneset i nord og Røkneset i sør. Den innerste delen av fjorden kalles Stortåfjorden. Lille Tåfjorden er ei lita vik sør for Stortåfjorden. Målselvfjorden. Målselvfjorden er en fjordarm av Malangen i Lenvik og Målselv kommuner i Troms. Fjorden er 16 km sørover, fra innløpet mellom Sultindvikneset i vest og Målnesodden i øst, til Karlstad i botnen av fjorden. Fjorden er oppkalt etter Målselva, som munner ut innerst i fjorden. Bygda Sultindvik (Ytre og Indre) ligger på vestsiden av fjorden like ved innløpet. Litt lenger inn i fjorden ligger bygda Målsnes på motsatt side. I den indre delen av fjorden ligger Ingvardholmen, Olderholmen og Killingholmen. Riksvei 854 går langs østsiden av fjorden. På vestsiden går Fv261 i den ytre delen, mena Fv179 går langs den indre delen. Målselvfjorden med Malangen i bakgrunnen Nordland kunst- og filmfagskole. Nordland kunst- og filmfagskole er en skole som ble etablert i Kabelvåg i 1997. Skolen bygger på de tidligere utdanningsinstitusjonene Kunstskolen i Kabelvåg og Nordland Videoverksted. Nordland kunst- og filmfagskole er den eneste offentlige norske fagskolen som tilbyr toårige fagutdanninger i kunst og i film. Skolen gir kompetanse for å søke høyere utdanning innen visuell kunst, film, design, arkitektur og annet. Skolen er godkjent av NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, og finansieres av Nordland fylkeskommune med tilskudd fra Troms fylkeskommune, Finnmark fylkeskommune og Staten. Erlend Høyersten. Erlend G. Høyersten (født 17. oktober 1972 i Bergen) er norsk kunsthistoriker og museumsdirektør. Fra 2004 til 2009 var han direktør ved Sørlandets Kunstmuseum. Fra september 2009 avd. direktør Kunstmuseene i Bergen, avd. Bergen Kunstmuseum. Fra september 2010 har han vært direktør for Kunstmuseene i Bergen. Han er cand. phil. i kunsthistorie fra Universitetet i Bergen 1999. America's Army. "America's Army" er et dataspill utviklet, publisert og vedlikeholdt av det amerikanske forsvaret for å bedre rekrutteringen av soldater til hæren, samt å fremme et positivt bilde av hæren. Spillet er et førstepersonsskytespill (FPS) med vekt på høy realisme i modellering av våpen og scenarier. Spillet er gratis tilgjengelig på internett, og fra hærens rekrutteringsoffiserer. Spillet har flere enn 10 millioner registrerte brukere, hvorav ca. halvparten har fullført "Basic Training" (en slags virtuell rekruttskole) for å kvalifisere seg til normal spilling på internett. “Propaganda: Any form of communication in support of national objectives designed to influence the opinions, emotions, attitudes, or behavior of any group in order to benefit the sponsor, either directly or indirectly.” () Erdfunkstelle Raisting. En av de enorme parabolantennene for satellittkommunikasjon Erdfunkstelle Raisting (jordstasjon Raisting) er verdens største jordstasjon for satellittkommunikasjon, og ligger i Raisting i den tyske delstaten Bayern. Den ble bygget for Deutsche Bundespost og tatt i bruk i 1964. Refugees International. Refugees International er en ikke-statlig organisasjon ledet av Michel Gabaudan (2010–) som etterfulgte Dan Glickman (2010), Kenneth Bacon (2001–2009) og Lionel Rosenblatt (–2001). Noen kjente styremedlemmer i organisasjonen har vært dronning Noor av Jordan, John Danforth, Richard Holbrooke og Sam Waterston. Hovedkontoret er i Washington DC. Formål. Refugees International skal skaffe livreddende hjelp og beskyttelse for flyktninger rundt om i verden og arbeider for å endre på forholdene som skaper flyktninger. For å oppnå dette intervjuer organisasjonen flyktninger og samarbeider med andre NGOer og hjelporganisasjon. RI har hatt oppdrag i over 30 land, blant annet i Kambodsja, Sri Lanka, Indonesia, Colombia, Uganda og Haiti. Organisasjonen har arbeidet i flere av flyktningleirene på grensa mellom Burma og Thailand. Finansiering. Organisasjonen tar ikke imot penger fra regjeringer eller FN. All aktivitet er basert på frivillige bidrag fra enkeltpersoner, fond og selskaper. Fagerfjorden. Fagerfjorden er en fjord på nordsiden av Ringvassøya i Karlsøy kommune i Troms. Fjorden strekker seg 1,1 km sørover til Norddalen i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Falkeberget i vest og Nordnes i øst. Det er ikke vegsamband til fjorden, men langs østsida ligger gårdsbrukene (fra nord til sør) Nordheim, Slettvollen, Kveldssol, Fagerfjord og Engenes. Hetle. Hetle er navnet på gårdsnummer 40 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på nordsiden av Lauvavatnet i Råheimsdalen. Den grenser mot Råheim i øst, Mosstad, Solheim og Viksdalen i nord/nordøst. Grensen følger så Holsengårdene i Førde kommune, videre langs Myklevasselva i vest grenser det mot Vikengården ned til Lauvavatnet. Gården ligger brattlendt til og var tidligere regnet som gode gårder. Etter at jordbruket ble modernisert med maskinelt utstyr har flere av brukene blitt fraflyttet. Historisk. Gården "Teslinn" stod rundt 1350 oppført med skyld til presten ved kirken i Viksdalen, navnetolkningen er usikker, men det kan tenkes at det her er snakk om Hetlegården. Hetle ble opprinnelig skrevet "Heltvin" fra trenavnet Hassel og -vin, av dette kan vi regne med at Teslinn er synonym med Heltvin. På gården har det blitt funnet en mannsgrav fra 900-tallet, det ble registrert funn av sverd, spyd, øks og kniv. Hetlegården er historisk kjent også fra Hetle-saken, der Mikal og Ole Hetle fra bruk 1 ble uskyldig dømt i drapet på Henrik Hetle fra bruk 3. Fanafjorden. Fanafjorden er en fjordarm som går fra Korsfjorden og 8,5 km inn til bunnen av fjorden ved Fanahammaren. Selve fjorden ender ved ytre Milde og har Krokeidvika som avgrensing mot sør. Fjorden har en dybde på ca. 100 meter ved utløpet og ca. 45-20 meter innerst. Meningokokk. Meningokokker ("Neisseria meningitidis") er en bakterie-art som gir alvorlig sykdom hos menneske. De vanligste sykdommene forårsaket av meningokokker er hjernehinnebetennelse (meningitt) og sepsis ("blodforgiftning"). Dødeligheten spesielt ved meningokokk-sepsis er svært høy, selv med riktig behandling. Sjeldnere kan meningokokker gi lungebetennelse, leddbetennelse (artritt), perikarditt (betennelse i hjerteposen), uretritt (urinrørsbetennelse) og konjunktivitt (øyebetennelse). Meningokokker finnes bare hos mennesker, og en del (ca. 10%) spesielt ungdommer er friske bærere av meningokokker i nese og hals – dette er mye vanligere enn meningokokksykdom. Meningokokkene er Gram-negative diplokokker (ligger i par), de er aerobe (krever oksygen for å vokse, men vokser best i CO2-anriket atmosfære) og har en polysakkarid-kapsel. Egenskaper i denne kapselen bestemmer hvilken serogruppe/stamme meningokokken tilhører. Det finnes minst 12 serogrupper, de viktigste er A, B, C, Y og W-135. De fleste sykdomstilfellene i Norge siden 1975 har tilhørt serogruppe B. De fleste meningokokker i Norge er følsomme for vanlig penicillin. Sykdom som skyldes flere av meningokokkstammene kan forebygges med vaksinasjon. Tempus (selskap). Tempus AS er et norsk IT-selskap som leverer egenutviklet programvare, RFID-utstyr og terminaler for tidsregistrering, verktøykontroll og rapportgenerering. Firmaet har hovedkontor i Oslo og kontorer i Halden, Sarpsborg og Tromsø. I 2007 hadde Tempus AS en omsetning på NOK 29 millioner, 23 ansatte, og et overskudd på NOK 2 millioner. Historie. Tempus AS ble startet i 1986, og er et heleid norsk selskap. Produkter. Programvaren til Tempus er i hovedsak bygget rundt Microsoft SQL Server, og er laget for å håndtere registreringer av tidspunkter og passering av geografiske punkter. Slike målinger blir så bli sendt videre til CRM og ERP-programmer, eller programmer for lønnsavregning og fakturering. I andre tilfeller blir registreringene notert av en trådløs håndterminal og deretter videresendt til servere, enten via 3G, GPRS eller GSM. I kombinasjon med RFID-brikker og/eller strekkoder og magnetstripekort kan programvaren også registrere uttak fra vare- og verktøylagre. Tempus AS har levert løsninger til norsk skipsverft, entreprenører, renholdsfirmaer, finansinstitusjoner, røntgeninstitutt og næringsmiddelindustrien m.m. Ledig kapasitet i RFID-brikker eller magnetstriper på bygg- og anleggsbransjens ID-kort, det såkalte Byggekortet, blir benyttet i løsninger for tidsregistreringer og adgangskontroll. Sertifiseringer. Tempus er våren 2008 sertifisert som programvarehus av Microsoft i deres Gold Certified Partner ISV/Software Solutions-program og ble gitt AAA i kredittvurderingen til Dun & Bradstreet samme år. Tempus er mangeårig medlemsbedrift i Lean Construction – NO, en tankesmie for prosjektbasert produksjon hos Fafo. Valgkampanje. a> og hans «kampanjebuss» i 2007. En valgkampanje er en organisert innsats i en valgkamp for å fremme en bestemt kandidat eller politisk parti. Hovedmålet med en valgkampanje er å influere resultatet i et valg mellom konkurrerende kandidater og/eller partier. Andre mål med valgkampanjen kan være rent interne partiformål som for eksempel å holde partiet samlet, øke medlemsmassen, samle inn pengegaver eller pleie forbindelser med andre partier og organisasjoner. En valgkampanje organiseres gjerne som en ideell organisasjon og kan ha et stort antall ansatte, uavhengig av den kandidat eller parti kampanjen er opprettet for å fremme. I tillegg har valgkampanjer gjerne knyttet til seg en rekke frivillige, som ikke er ansatt i kampanjen. En valgkampanje oppløses gjerne etter at valgkampen er over, men kampanjen kan ha pådratt seg gjeld som må etterbetales. Valgkamp. En valgkamp er en strid mellom flere kandidater eller partier om velgernes stemmer ved et valg. En valgkamp karakteriseres av et sett med konkurrerende kandidater og/eller partier, i blant støttet av en valgkampanje, som søker å fremme sine saker og svekke sine motstandere, med målsetning å influere resultatet i et fremtidig valg til egen fordel og dermed styrke egen innflytelse over de politiske prosessene og resultatene. Ved parlamentsvalg vil kandidatene normalt være organisert i – og oppstillet som representanter for – politiske partier. Allerede i antikken fant det sted valgkamper forut for politiske valg; en beskrivelse av valgkampens betingelser i Romerriket i 63 f.Kr. finnes i et brev fra Quintus Tullius Cicero til broren Marcus Tullius Cicero, som stilte til valg til embedet som konsul. I nyere tid er valgkamper typisk foregått ved møter i forsamlingshus og debatter i de trykte medier; de seneste ca. 50 år har fjernsyn og andre billedmedier vært i hovedrollen under valgkamper, blant annet med debatter mellom markante kandidater. Internettet har siden årtusenskiftet vært et eksponert medium for valgkamper. Tiree. Tiree (skotsk-gælisk: Tiriodh) er en av øyene som utgjør de Indre Hebridene på den skotske vestkysten. Øya ligger vest for Mull og Coll, og er ca 20 kilometer lang og opptil 10 kilometer bred. Det bor omkring 800 mennesker på Tiree. Landbruk, fiske og turisme er de viktigste næringene. Det viktigste tettstedet på Tiree er Scarinish. Andre steder er Hynish, Sandaig og Crossapol. Øyas høyeste punkt er Ben Hynish, 141 meter over havet. Tiree har fergeforbindelse til naboøya Coll og Oban på fastlandet. Tiree lufthavn har flyforbindelser til Coll, Oban og Glasgow. Golfstrømmen gir Tiree et mildt klima. Det er også et av de mest solrike stedene i Skottland. Tiree har den skotske rekorden i antall soltimer på en måned, med sine 329 timer i mai 1946 og mai 1975. Rossfjorden. Rossfjorden er en fjordarm av Malangen i Lenvik kommune i Troms. Fjorden er 4,5 km lang og går i sørlig retning, fra innløpet mellom Kraknes og Rossfjordneset, til Straumsnes i fjordbotnen. Det ligger gårdsbruk langs hele fjorden på begge sider, men de eneste bygdene er Straumsnes og Straumen i fjordbotnen. Rossfjordvatnet, som strekker seg over 11 km videre sørover, er en del av det samme fjord/dal-systemet som Rossfjorden. Den innerste, smale delen av fjorden blir kalt Rossfjordstraumen. Fv265 går langs vestsiden av fjorden, mens Fv261 går langs østsiden. Hilstad Idrettslag. Hilstad IL er en idrettsklubb som ble dannet den 24. mars 1925 i Velfjorden utenfor Brønnøysund. Klubben har mange forskjellige grener, blant annet fotball, skihopp, langrenn og friidrett. Fotball. Hilstad IL har alltid hatt sterke fotballag og har fostret mange store talenter. Det har tradisjonelt vært stor interesse for fotball i bygda, men i de senere år har den avtatt noe, og det har blitt færre lag. 29. januar 2009 spilte Hilstad IL tidenes første damelagskamp mot Sømna IL, en kamp Hilstad vant 3-2. Edward Siegler. Edward Victor Siegler (født 14. august 1881 i Chicago, død 28. januar 1942 samme sted) var en amerikansk turner og friidrettsutøver som deltok i sommer-OL 1904. Sammen med laget sitt, Central Turnverein fra Chicago, vant han bronse i lagkonkurransen i turn, bak to andre amerikanske lag: Philadelphia Turngemeinde og New York Turnverein. Siegler var fiskehandler, men gikk senere over i meieribransjen. Günther Quandt. Günther Quandt (født 28. juli 1881 i Pritzwalk i Brandenburg, død 30. desember 1954 i Kairo i Egypt) var en tysk industriherre. Günther Quandt var sønn av stoffabrikanten Emil Quandt, og far til Hellmuth Quandt, Herbert Quandt og Harald Quandt. Hans første ektefelle Antoine Ewald døde i spanskesyken i 1918. Han giftet seg i 1921 med den 20 år yngre Magda Ritschel som er moren til Harald Quandt. I 1929 ble de skilt og Magda Ritschel giftet seg med Joseph Goebbels i 1931. Günther Quandt skapte det forretningskonglomerat som senere ledet til familiens posisjon som en av Tysklands rikeste og mektigste industrifamilier. Günther Quandt gikk inn i Varta, Dürener Metallwerke og BMW. Quandts selskaper var viktige elementer i den tyske krigsindustrien og Günther Quandt ble derfor internert etter andre verdenskrig. Han stemplet som medløper og løslatt i 1948. Han døde under en ferie i Egypt. En malstrøm. "En malstrøm" er en roman av den norske forfatteren Jonas Lie, utgitt i 1884. Romanen foregår i et bygdekapitalistisk finansmiljø, rundt hovedpersonen "Mads Foss" som er brukseier på "Fossegård", og hans kamp mot alkoholisme og påfølgende konkurs. Hans tre barn blir på ulikt vis påvirket av farens skjebne: datteren "Marianne" giftet seg ulykkelig i et forsøk på å berge faren, sønnen "Johnny" går under på samme vis som faren, mens "Henrik" måtte bryte med faren for å berge seg selv. Romanen er skrevet i et springende, impresjonistisk form «så å si al fresco på veggen som det steg fram for mitt syn», som Lie skrev i et brev til Erik Skram, Amalie Skrams ektemann. Lie understreket ved flere anledninger at det ikke var finansspekulasjonene eller konkursen (forhold som Lie kjente godt av personlig erfaring, og som han har tematisert i flere romaner, blant annet i "Faste Forland") som var romanens tema, men alkoholismen: «Den gamle brennevins- og toddyslendrian». Lie tenkte også å kalle romanen "Drukkenskabens Børn". Blitzfront Game Studio. Blitzfront Game Studio er et produksjonselskap som utvikler og utgir dataspill. Skyggelegging. Skyggelegging, er en tegneteknikk mest brukt til kull- og blyanttegninger. Skyggen brukes for å fremheve den plastiske formen i det man har tegnet. Teknikken brukes også i maleteknikken grisaille, mens man i vanlig maleri oftest bruker fargevariasjoner til å fremstille skygger og former. Ved å variere dekningen av sverting ved hjelp av skravering eller jevn utstrykning kan man få fram hele gråtoneskalaen fra svart til hvitt. Bruk av viskelær eller knetgummi kan brukes på de svertede flatene for å løfte partier tilbake til lysere grå. Mange kunstnere lar bare strekens tykkelse antyde tredimensjonaliteten og overlater resten til tilskuerens forestillingsevne. Det er også mulig å skyggelegge ved å bruke større og mindre svarte prikker som blir spredt. Brukt av en kunstner kan teknikken kalles svart-hvitt-pointillisme. mens den er mere kjent i maskinfrembragt utgave, kjent som rasterteknikk. Denne teknikken ble brukt for å «lese av» fotografier slik at en kunne lage trykkplater til bruk i blader, aviser og bøker. Prinsippene var forøvrig de samme som for svart-hvitt-TV, og er forsåvidt også videreført til dagens elektroniske billed- og trykksaksfremstilling, bare med farger i tillegg. Skansemyren. Skansemyren er et boligområde ved Bergen sentrum. Det lille boligstrøket ligger ca. 180 moh. Fløibanen har et stopp her. Skansemyren er kjent for Skansemyren idrettsplass med mange forskjellige og ulike treningsaktiviteter som aktivt blir brukt av bergenserne. Det populære løpet Tine-stafetten blir arrangert her hvert år. Skansemyren har mange boliger og leiligheter. Det er mange veier opp, både fra nord og fra sør i tillegg til en del mindre veier i alle retninger. Ved idrettsplassen er det en asfaltert vei med bom som fører opp til sørsiden av Fløyfjellet som blir brukt for folk som velger å gå opp til Fløyen. Det er ikke lov å kjøre opp, med unntak av Fløibanen A/S, som bruker veien til nyttetransport til toppen av fjellet. I tillegg bruker turgåere noen veier som går opp og ned fra Fløyen og Bergen sentrum forbi Skansemyren. Sagbruket Sagen ligger nedenfor Skansemyren på stien som blir kalt Fløisvingene. Prvić. Prvić er ei lita øy i Adriaterhavet ved kysten av Kroatia. Den er en del av øygruppa Šibenik, ca 1 km frå fastlandet nær Vodice. Navnet på øya kommer ifølge noen tradisjoner fra Prvin, navnet på den kroatiske vårguden. Øya har et areal på 2,37 km², og et folketall på 453 (2001). Det gjør den til den tredje tettest befolkede øya i Kroatia. Det er ingen biler på øya. Det ligger to landsbyer på øya, Prvić Luka og Šepurine. Šepurine ligger på vestsiden av øya ovenfor Vodice. Prvić Luka ligger i den største vika på sørøstsiden, og er vernet mot nordlig og vestlig vind. Den kjente vitenskapsmannen Faust Vrančić ligger gravlagt ved Prvić Luka siden øya var feriested for familien hans om sommeren. Slåtteinndeling i Hardingfeleverket. Sjubindsverket Norsk folkemusikk, oftest referert til som Hardingfeleverket, hadde som oppgave å katalogisere og utgi slåttenedskrifter i ordnede former. Derfor fikk alle slåtter og slåttegrupper nummer, og ble inndelt i tre hovudgrupper, Gangar i 6/8, gangar i 2/4, og springar. Gangar 6/8. Gangarene i 6/8-takt ble for det meste samlet i bind I, som ble utgitt i 1958, det året Truls Ørpen døde. Ikke alle slåttene fikk plass i bindet, og listen ble supplert med en videreføring i bind VII, tillegg b. Alt i alt ble det 177 overordnede nummer av slåtter i 6/8, med undergrupper der det var nyttig (nynorsk: "slåttekrinsar"). Noen steder ble det til at variantgruppen fortsatte i supplementsdelen, fordi det hadde kommet nytt tilfang til slåtteverket. Slåtter i 6/8 som ikke supplerer gruppene i bind I. Her er ikke egenkomponerte slåtter av Johannes Dale og Eivind Groven tatt med (se egne oppslag). Bind II. Bind II av Hardingfeleverket ble utgitt i 1959. I dette bindet var det med 143 slåttenumre, de første hundre enkeltslåtter. Variantkatalogiseringen hadde ennå ikke kommet så langt, slik at noen av slåttene i bindet egentlig hører hjemme i større slåttegrupper. Dette ble ikke avklart før i bind VII. De slåttene som ikke er ført opp her, står som varianter under slåttegruppene i bind III. Bind III. Bind III tar for seg de store slåttegruppene i 2/4-takt. Bindet ble utgitt i 1960. Det manglet fortsatt noe supplement, som ikke kom med før i bind VII. Supplement i bind VII. Disse nummerene er slåtter som ikke har varianter i andre variantgrupper, eller er nykomponerte. Bind IV. Det fjerde bindet av hardingfeleverket kom ut i 1963, og inneholdt den første bolken av slåtter i 3/4-takt. Første halvdel av bindet hadde nesten bare slåtter fra Vestlandet, og de 44 første slåttene er alle fra Sogn og Fjordane. Arne Bjørndal har skrevet ned de første 92 slåttene i bindet. Etter nr 93 følger slåtter fra Hardanger og Voss, og fra nr 140, slåtter fra Valdres, Hallingdal, Sigdal og Krødsherad. De siste vel 40 slåttene i bindet er fra Telemark, mange av dem skrevet ned av Gregar Nordbø og Torkjell Haugerud (slåtter som er lite brukt i dag). Bind V. Bind fem av hardingfeleverket ble først utgitt i 1967, to år etter at Arne Bjørndal døde. Eivind Groven satt nå med hovedansvaret for redaksjonsarbeidet, noe han holdt på med til kreftene svikta. De tre hovedredaktørene står fortsatt nevnt på førstesida, selv om de ikke hadde vært med helt fram. I dette bindet kommer de første slåttegruppene med, gjerne mindre grupper på to til tre springere (nr 358 og utover). Bind VI. Bind seks av hardingfeleverket ble ikke ferdig før i 1979. Eivind Groven døde i 1977, men hadde lært opp Sven Nyhus, som startet med slåttesamling fra ca 1972. Redaksjonskomiteen for bindet besto nå av Nyhus, Reidar Sevåg og Jan Petter Blom. Satsen i bindet var litt annerledes enn før. Notetrykkene var mindre, noe som gav rom for flere slåtter, og det var ikke lenger med bilder som i de tidligere bindene, der det hadde vært bilder av landskap, gamle bygninger og folkedrakter fra ulike landsdeler. Det faglige kom derfor mer i forgrunnen, og det folkepedagogiske (nasjonsbyggende) aspektet ble tonet ned. Bind VII. Sjuende bind av hardingfeleverket lå klart i 1981, med samme avsluttende redaksjonskomite. Dette bindet inneholdt de største springar-gruppene, og i tillegg et supplement, med slåtter tilknyttet slåttegruppene utgitt tidligere, men som ikke hadde vært katalogisert i tide. I denne oversikten står supplementsslåttene oftest under den gruppen de er knyttet til, der det er mulig. Serge Lancen. Serge Lancen (5. november 1922 – 1. juli 2005) er en fransk pianist og komponist. Lancen studerte ved "Conservatoire National Supérieur de Musique de Paris" og mottog flere priser for sin kantate "Bettina". En korsgang. "En korsgang" er en novelle av den norske forfatteren Kristian Elster (1841–1881). Novellen ble først publisert i det danske tidsskriftet "For Idé og Virkelighed" i 1871, og ble senere utgitt i samlingen "Solskyer – Udvalgte Fortællinger" som ble utgitt posthumt av Kielland i 1881. Hovedpersonen "Salbjørg" lever med mannen "Gjest" og sønnen "Jon" på en øde fjellgård. Mannen, som i unge år levde som hestehandler, har en forhistorie som vill og farlig slåsskjempe, men har tøylet seg. Når moren merker at sønnen tar etter farens mørke sider, gruer hun; og når hun blir kjent med at sønnen har drept og ranet en hestehandler som reiste over fjellet og tok inn hos familien, blir hun nødt til å gå "korsgangen – den tyngste vegen", og angi sin egen sønn for mord – «for hans salighets skyld». Novellen ble innlemmet i 1967-utgaven av Norges nasjonallitteratur. Korsgang Kathleen Russell. Kathleen Russell (født 17. november 1912) er en sørafrikansk fristilsvømmer som deltok i Sommer-OL 1928. I 1928 var hun meddeltaker på det sørafrikanske stafettlaget som tok bronse på 4 x 100 m fri. Hun konkurrerte også på 400 m fri, men kom ikke videre fra semifinalen. Stavanger Basketballklubb. Stavanger Basketballklubb stiftet i 1979 er en basketballklubb fra Stavanger. Basketballklubben, som debuterte i 1. divisjon for herrer i 2007, har startet denne sesongen med å slå lagene som ble nummer én og nummer tre i serien i fjor per 21. oktober 2008. Klubben har nå elleve lag i seriesystemet. Syv av disse er aldersbestemte. A-lagene for herrer og for damer spiller begge i 1. divisjon i 2008. Herrene spiller sine hjemmekamper på SiS Sportssenter ved Universitetet i Stavanger. Induktivitet. For utdyping, se spole. Med "induktivitet" menes mengden av induktans som en elektrisk spole oppviser. Induktiviteten angis i H, henry og symbolet er L. En induktans er opphavet til en positiv reaktans, se også Impedans. Induktivitet er en avledet SI-enhet og defineres som magnetisk flux per strømenhet med dimensjonen weber per ampere. Den engelske betegnelsen er "inductance" både for induktivitet og induktans. Her er det brukt induktans om egenskapen og induktivitet for tallverdien, induktansens størrelse. Mika Ääritalo. Mika Ääritalo (født 25. juli 1984 i Åbo) er en finsk fotballspiller som spiller for det finske eliteserielaget TPS Turku. Tidligere i karrieren spilte han for det engelske laget Aston Villa. Charlène av Monaco. Charlène, fyrstinne av Monaco, født "Charlene Lynette Wittstock" (født 25. januar 1978 i Bulawayo i Rhodesia, i dag Zimbabwe), er en sørafrikansk svømmer (rygg). Hun var meddeltaker på det sørafrikanske stafettlaget som endte på femteplass på 4 x 100 m medley under Sommer-OL 2000. Wittstock forlovet seg 23. juni 2010 med fyrst Albert II av Monaco. De to har opptrådt offentlig sammen siden åpningsseremonien til Vinter-OL 2006. Etter at hun giftet seg med fyrst Albert, fikk hun tittelen "hennes høyvelbårenhet fyrstinne Charlene av Monaco". Manglerudhallen. Manglerudhallen eller Manglerud Ishall er en idrettshall på Manglerud i Oslo. Det er kunstgress i den ene delen og isbane i den andre delen og cafe og garderober i midten. Kunstgressbanen blir brukt av Manglerud Star Toppfotball til kamper og treninger. Den brukes også som ishall for Manglerud Star Ishockey, og var den 10. ishallen i Norge da den ble åpnet i 1979. Høyeste tilskuertall kom 17.01.2010 mot Vålerenga, da 783 mennesker fant veien til Manglerudhallen. Werner Best. Werner Best, fotografert i 1942 Karl Rudolf Werner Best (født 10. juli 1903 i Darmstadt, død 23. juni 1989 i Mülheim an der Ruhr) var en tysk jurist og nasjonalsosialistisk politiker. Han var riksfullmektig i Danmark under andre verdenskrig i årene 1942–1945. Bakgrunn. Best var sønn av postinspektør Georg "Konrad" Best og dennes hustru Karoline. I 1912 flyttet familien først til Dortmund og deretter til Mainz. Faren falt ved Vestfronten i Frankrike ved begynnelsen av første verdenskrig. Utdannelse og politisk aktivisme. Ved slutten av første verdenskrig var han med på å danne en tysk-nasjonal ungdomsgruppe hjemme i Mainz, og var aktiv i Deutschnationale Volksparteis gruppe i hjembyen. I årene 1921 til 1925 studerte han rettsvitenskap i Frankfurt am Main, Freiburg, Gießen og i Heidelberg, hvor han i 1927 tok tysk doktorgrad i juss. I denne perioden var han medlem av Deutschnationaler Jugendbund. I 1923 og 1924 satt han arrestert på grunn av sitt engasjement under Ruhrkampen mot den franske Ruhrokkupasjonen. Fra 1929 var han ansatt som jurist ved den hessiske domstolen, og i 1930 giftet han seg i Mainz med Hildegard Regner. Boxheim-skandalen. I november 1931 ble han sentrum i skandalen omkring de hemmelig Boxheim-dokumentene (oppkalt etter godset Boxheim ved Worms, hvor det hadde vært et møte hvor nasjonalsosialistene hadde diskutert planer for et kupp dersom kommunistene tok makten. Dokumentene ble lekket til pressen av et ekskludert partimedlem. Da det kom frem at Best var forfatteren, ble han avskjediget fra sitt dommerembete. Dokumentene avslørte at NSDAP ville bruke SS og SA for å gripe makten og innføre et terrorvelde, likvidere politiske motstandere og innføre arbeidsplikt. NSDAP lyktes med å distansere seg fra dokumentene ved å betegne dem som Bests «private» nedtegnelser. I forbindelse med denne saken møtte Best for første gang personlig Adolf Hitler. Selv om avsløringen av dokumentene kom på et høyst uheldig tidspunkt for nasjonalsosialistene, ble han vennlig mottatt av Føreren. Nasjonalsosialist. Etter at NSDAP gjorde et godt valg ved valgene i 1930, forlot Best DNVP og meldte seg inn i NSDAP. I 1931 og 1932 ble han innvalgt i den hessiske delstatsforsamlingen. I 1931 gikk han inn i SS og gjorde her raskt karriere og endte tilslutt som "SS-Obergruppenführer". Sammen med blant andre Reinhard Heydrich satte Best opp listene over de som skulle likvideres De lange knivers natt i 1934. Da RSHA ble grunnlagt i 1939, ble Best leder for "Amt I" som hadde ansvaret for SDs personale og organisasjon. Han ble også Heydrichs stedfortreder. Som SS-general var han en av hovedarkitektene bak diktaturets terror og hemmelige politi. Tiden i Danmark. Etter noen måneders tjeneste i utenriksdepartementet i Berlin kom Best 5. november 1942 til København som ny tysk sendemann og riksfullmektig i Danmark. Han avløste Cecil von Renthe-Fink, som var blitt hjemkalt i forbindelse med «telegramkrisen», som skyldtes et telegram som kong Christian 10 hadde sendt Hitler som takk for dennes gratulasjoner i anledning av kongens fødselsdag den 26. september 1942. Kongen svarte Hitler som han svarte alle andre, med standardsetningen «"Udtaler min bedste tak. Christian Rex"». Dette oppfattet Hitler som en fornærmelse, slik at den tyske sendemannen, von Renthe-Fink, ble kalt hjem, samtidig som den danske sendemannen i Berlin fikk beskjed om å reise hjem. Forsøk på å formilde Hitler, blant annet ved å foreslå at kronprinsen, den senere Frederik 9., skulle dra til Berlin og overbringe en personlig unnskyldning til Hitler, ble avslått. I stedet ble den øverstbefalende for de tyske styrkene i Danmark, generalløytnant Erich Lüdke, erstattet med den mer hardbarkete general Hermann von Hanneken. Etter tysk krav ble den danske regjeringen også omdannet, slik at den tidligere statsministeren, Vilhelm Buhl, ble avløst av utenriksminister Erik Scavenius få dager etter Bests ankomst. Man unngikk likevel et tysk krav om å få nazister inn i regjeringen. Best og Scavenius fikk et nært personlig forhold, slik at Best med stort hell kunne praktisere den pålagte «oppsynsforvaltningen» i Danmark. I mars 1943 tillot han – i strid med ordrer fra UD i Berlin – at det ble gjennomført folketingsvalg i Danmark. Fra årsskiftet 1943 begynte den tyske krigslykken å svikte, og det kom for alvor fart i den danske motstandsbevegelsen. I forbindelse med streiker og uro i flere danske provinsbyer sommeren 1943, fik Best fra Berlin beskjed om å stramme grepet på den danske befolkningen, blant annet i form av dødsstraff for sabotasjehandlinger. I slutten av august mottok den danske regjeringen fra tysk side et ultimatum som den ikke kunne godta, og regjeringen Scavenius gikk av. Der ble indført militær unntakstilstand – et stort nederlag for Best, som fryktet å være politisk død med dette. Imidlertid fortsatte den danske administrasjonen å fungere i form av departementsjefsstyret, og Best fortsatte som riksfullmektig, selv om han nå stod betydelig svakere i forhold til de andre tyske instansene: General von Hanneken og den nyankomne, høyere SS- og politiføreren Günther Pancke. For å styrke sin stilling, og fordi det var hans faste overbevisning at jødene skulle fjernes fra tysk område, anmodet Best i september 1943 sine overordnete i Berlin om tillatelse til å gjennomføre en aksjon mot de danske jødene. Det ble innvilget, og aksjonen gjennomført natten mellom 1. og 2. oktober. Det hadde gått rykter om en slik aksjon siden innføringen av unntakstilstanden, og nøyaktig dato for aksjonen ble lekket til danske politikere av Bests skipsfartssakkyndige, Georg Ferdinand Duckwitz. Derfor lyktes det langt de fleste jødene å unngå arrestasjon ved å flykte til Sverige. Bests presise rolle i dette er aldri blitt helt klarlagt. Av ca 7.000 jøder i Danmark ble 481 arrestert. De fleste av disse ble deportert til konsentrasjonsleiren Theresienstadt, hvor 54 døde. Best hadde lykkes så godt i Danmark med «tilpasningslinjen» sin, at BBC startet en kampanje mot ham, der han ble fremstilt som den farlige mannen som dysset danskene i søvn. Unntakstilstanden i august hadde gjort en slutt på dette, og det kan forklare at Best 8.september anbefalte Hitler å sette i gang en jødeaksjon. Tidligere hadde Best ved hjelp av sin støttespiller Himmler stanset Gestapos forsøk på jødeaksjoner i Danmark. Hans initiativ kom derfor overraskende på Berlin, men 17.september gav Hitler grønt lys. Terminen ble satt til natt til 2.oktober, samtidig som Best advarte mot den aksjonen han selv hadde igangsatt. Han sendte betrodde folk til Berlin for å bremse prosjektet, under henvisning til faren for opprør i den danske befolkningen, slik som i august, og den danske regjerings erklæringer om at den ville trekke seg hvis tyskerne innførte jødelover. Da Best ikke lyktes med dette, lekket han 28.september datoen for razziaen, slik at de fleste jøder fikk anledning til å flykte før Gestapo dukket opp. I tillegg fikk det tyske politiet ordre om ikke å bryte opp døren, hvis folk ikke selv åpnet den. Jøder som var gift med ikke-jøder, fikk være i fred, og arresterte hjelpere skulle utleveres til dansk politi, som slapp dem løs igjen. Jødene var prisgitt lokale hjelpere, siden de hadde stolt på UDs advarsel mot å utløse aksjonen ved å flykte, og UD på sin side stolte på Bests ord om at det ikke ble noen aksjon. Det fantes derfor ingen fluktberedskap. Ca 1.800 politisoldater som Best var blitt tildelt fra Norge som assistanse, ble i liten grad benyttet. I ukene etterpå ble det derfor bare arrestert og deportert rundt to hundre jøder, og en avtale mellom Best og Gestapo-sjefen i Berlin sikret at de danske jødene ikke havnet i Auschwitz, men i Theresienstadt, der en dansk delegasjon kunne sjekke levekårene deres. Gestapo i Berlin avkrevde Best en forklaring på hans selvmotsigende oppførsel, men han forsikret at han ønsket å gjøre Danmark "judenrein" (= rent for jøder). På grunn av økende sabotasje-aktivitet ble Best omkring nytår 1944 innkalt til møte hos Hitler. Enda en gang fikk han ordre om å stramme grepet på danskene. Hitler ønsket ikke lenger danske frihetskjempere stilt for krigsrett, siden praksisen bare skapte martyrer. Istedet skulle sabotasje besvares med terror. Det første offeret for denne terroren ble dikteren og presten Kaj Munk, som ble myrdet av Gestapo 4. januar 1944. Nå tiltok både sabotasje og tysk terror helt frem til frigjøringen. I april 1944 innførte Best igjen krigsrettbehandling av danske sabotører, men måtte noen måneder senere atter stå skolerett for Hitler, som truet ham med innesperring om han ikke stanset krigsrettens virksomhet. Da Best for tredje gang gjeninnførte krigsrettbehandling i slutten av februar 1945, hadde Hitler fått annet å tenke på. Bests ønske om å dømme de arresterte danske frihetskjemperne ved krigsretten skyldtes hans overbevisning om at dette var en mer effektiv metode til å roe motstandsbevegelsen enn terror. Aksjonen mot det danske politiet den 19. september 1944 ble gjennomført av den høyere SS- og politiføreren Pancke, uten at Best var blitt informert. Den 30. april 1945 begikk Hitler selvmord etter å ha utnevnt storadmiral Karl Dönitz til sin etterfølger. Den 3. mai samlet Dönitz de gjenværende politiske og militære tyske lederne i sitt hovedkvarter i Flensborg. De drøftet om de skulle fortsette kampen i Danmark og Norge. Best satte seg sterkt imot dette, blant annet fordi ca 250.000 sivile tyske flyktninger, i tillegg til sårete soldater, da befant seg i Danmark. Dönitz tok ingen avgjørelse på møtet. Da de tyske forhandlerne senere samme dag møtte frem hos general Montgomery på Lüneburger Heide for å innlede forhandlinger om våpenstillstand, ble de stilt overfor kravet om at de tyske troppene i Nordvest-Tyskland, Nederland og Danmark skulle kapitulere. Tyskerne innså at det ikke fantes noe alternativ. Om morgenen 5. mai, da kapitulasjonen var et faktum, henvendte Best seg til dansk UD og bad om beskyttelse. Frihetskjempere innvilget i å stå vakt ved privatboligen hans på Strandvejen i København. 21. mai ble han arrestert og innsatt i Kastellet i København. Etter krigen. Etter andre verdenskrig ble Best arrestert av allierte styrker og ble stilt for retten i Danmark. Han ble i 1948 dømt til døden, men straffen ble senere omgjort til 12 års fengsel. Han ble løslatt allerede i 1951. Han ble senere tiltalt for krigsforbrytelser i Tyskland, men saken ble frafalt av medisinske grunner. Han var senere aktiv i HIAG. Aursfjorden. Aursfjorden er en fjordarm av Malangen i Balsfjord og Målselv kommuner i Troms. Fjorden kalles også Sørfjorden. Kommunegrensa følger fjorden, som er 9,5 km lang, fra innløpet mellom Storvikneset og Aursnes, til Aursfjordbotn innerst i fjorden. Et godt stykke inn på vestsiden av fjorden ligger bygda Keianes, mens bygda Aursfjord ligger tvers over fjorden på motsatt side. Fv184 går langs østsiden av fjorden. Ryk Neethling. Ryk Neethling (født i Bloemfontein 17. november 1977) er en sørafrikansk svømmer. Neethling tok gull på 4 x 100 m fri (stafett) under Sommer-OL 2004. Han var også med på å sette verdensrekord på 4 x 100 m fri og holder flere sørafrikanske rekorder. Han er også den første sørafrikanske svømmeren som har konkurrert i fire OL på rad. Neethling har også tatt flere medaljer i VM, kortbane-VM, Samveldelekene og Pan Pacific Championships. Unije. Unije (italiensk: "Unie") er ei øy i Adriaterhavet ved kysten av Kroatia. Øya ligger vest for øya Lošinj og sør for halvøya Istria i Kvarnerbukta. Øya er den tredje største av øyene rundt Cres og Lošinj med et areal på 17 km². Det finnes mange viker og strender på øya. Den har lave åser som er dekket av eviggrøn krattskog og oliventre. Den eneste bebyggelsen på øya er Unije. Det er en typisk fiske- og bondelandsby som inneholder 280 hus. Husene ligg i en slakk skråning opp fra sjøen på vestsida av øya. Landsbyen ligg åpent til, og havna gir derfor ikke godt vern mot vind fra vest og nordvest. Når det er uvær må småbåter dras opp på strendene, mens de større båtene blir flyttet til viker som ligger mer i le på østsida av øya. Året rundt bur det 85 personar på øya (tall fra folketellinga i 2001), men om sommeren under turistsesongen er det mer enn 400 mennesker som holder til på øya. Turisme er ved siden av fiske den viktigste næringsveien på øya. Det drives også litt jordbruk, men dette er primært til egne husholdninger. Øya er bilfri. Der er fergesamband med Rijeka og Mali Lošinj. Det er også en liten flystripe på øya. Zaandam. Elva Zaan med karakteristiske vindmøller Inntel Hotel Zaandam, bygd i 2010 Zaandam er en by i den nederlandske provinsen Nord-Holland og største by i Zaanstad. Zaandam fikk byrettigheter i 1811 og ligger ved elva Zaan, like ved Nordsjøkanalen, like i nærheten av Amsterdam. I følge folketelling fra 1. januar 2010 har byen 72.597 innbyggere. Zaandam var egen kommune fram til 1974, da den ble en del av nåværende kommune. Næringsliv. Zaandam har vært en industriby helt fra den industrielle revolusjonens tid. Tusenvis av vindmøller drev sagbruk som bearbeidet tømmer fra Skandinavia til materialer for skipsbygging og papirindustri. Peter I av Russland studerte skipsbygging i byen i 1697. Huset han bodde i er blitt museum. Byen er også blitt knyttet til hvalfangstindustrien, og Europas første McDonaldsrestaurant ble opprettet i byen. Trackmania Nations Forever. Trackmania Nations Forever er det nyeste gratisspillet innenfor Trackmania. Denne forbedrede utgaven av TrackMania Nations gir deg mulighet til å spille online med ikke bare Nations-spillere, men også spillere som har United (Forever). Menystruktur. Menystrukturer på nettsted kan være alt fra en fast plassert og statisk meny til en "boks" der det listes opp nyheter eller annet innhold. "Vanlige" menyer. Hovedmeny/kategorimeny nivå 1/Global meny/Gjennomgående meny/Toppmeny er der alltid, og gir det overordnede bildet av hva man finner på nettstedet. Den er som regel statisk. Plassering av menyer kan variere. Det diskuteres om logo bør være en del av hovedmenyen slik apple har gjort. Vi venter på resultater fra brukertester om dette. Lokal meny/sub-kategori/undermeny/sub-meny er barn av hovedmenyen. De er redaksjonelt organisert og en må ha et bevisst forhold til antall undermenyer og nivå. Vi ønsker ikke å starte en ny diskusjon om bredde vs. dybde, men konstatere at menyen må være logisk, på samme nivå og lett forståelig for leseren. Og hvis den er veldig lang bør den være kategorisert på en forståelig måte, f.eks. alfabetisert. En vanlig feil i ordbruken er at man blir for selvsentrert, f.eks. bruker organisasjonskartet som meny eller bruker interne ord. Det er viktig at man kjenner til gestaltprinsippene og at man lager et tydelig hierarki. Verktøy/praktisk meny/hjelpemidler/"settings"/"housekeeping menu" består av mange elementer og kan også være spredt på flere menyer/plasseringer. Elementene er: søk, hjelp, logg inn og ut, fontstørrelse, handlekurv, kontakt oss/om oss, anker/bokmerker, språkvalg (NB: bruk ordet på eget språk, ikke flagg – f.eks. er et Norsk flagg både symbolet for Bokmål og Nynorsk), land/region, relaterte nettsted, relaterte firma/organisasjoner, sub-nettsted, utskrift, Del på Facebook. Brødsmulesti/lenkesti/sporing (breadcrumbs, crumbtrail, pathing) gjør at brukeren vet hvor han er. Det er +-navigasjon – og den må alltid være lenket slik at man kan bevege seg langs den. Det fordrer god semantikk i sidetitlene. Den kan plasseres i topp, bunn eller begge, og det er viktig at den er så stor at den er synlig. Når man bruker ordet brødsmulesti kan man gjerne fortelle eventyret om Hans & Grete slik at kunden skjønner hva man snakker om (selv om det ikke blir helt riktig – de la ut brødsmulene der de gikk, mens vi lar brødsmulestien representere hierarkiet i nettstedet). Bunnmeny/footer kan i teorien vise alt. Den tar ikke opp plass for noe annet. Men, siden den forsvinner ned under "skjermbretten" er det viktig at den ikke er eneste mulighet for navigering. Den brukes ofte til copyright-tegnet, print, kontakt oss og tagger. Jeff Lash oppfordrer oss til å tenke over hva brukeren trenger når han når bunnen av siden. Sitemap/sidekart/nettstedskart sier man som regel at er et bevis på at man har laget en dårlig meny. I følge en artikkel av D. Danielsson - - gjør et konstant synlig sidekart at leseren bruker tilbake-knappen videre og også går bredere i sin leting. Men om det er nok et bevis på at han er laget en dårlig meny, vites ikke. En mellomløsning er å vurdere området - hvis du bygger et nettsted på et område som mange er ukjent med bruker du sidekart, hvis det er kjent lar du være. Menyer som kjenner brukeren (i større eller mindre grad). Dynamiske menyer kan endres fordi: det i menyen er lenket til en tjeneste som akkurat nå ikke er tilgjengelig, og dermed fjernes den. Den kan også endres ut fra bruksmønster til den aktuelle bruker, eller til en gruppe av brukere f.eks. "Kunder som kjøpte dette, kjøpte også..." (passiv). For å få en passiv dynamisk meny til å virke må man ha gode algoritmer og/eller god kjennskap til kunden. Den aktive varianten er at man kan rangere (rate) noe, vår erfaring er at det sjelden brukes. Passiv er vanlig i nettbutikker, aktiv i sosiale medier. Man har ofte menyer som endres basert på frekvens, men de er som regel markert og "bokset inn": mest søkte, mest brukte, oftest brukte. Personalisering gjennom at man får brukeren til å logge inn, eller ved at man kan lagre en identifikator (cookie) i leserens nettleser er også mye brukt. Dynamiske menyer endres fordi man på en eller annen måte kjenner brukeren. I statiske menyer kan man fortsatt kjenne kunden, men den endres ikke avhengig av hvem som er inne. kan være statisk – målgruppebasert, eller dynamisk – at forskjellige grupper (f.eks. på et intranett) får forskjellig meny. Assosiative og kontekstuelle lenker har to hovedtyper: lenker i tekst og relaterte lenker. Lenker i tekst er bra for å øke konvertering, og bra for kontekstsensitiv hjelp. Eye-tracking har også vist at de får mye fokus. Husk at du skal lenke de viktige ordene, ikke "for prisliste, klikk her" men "se vår prisliste". En studie av Weinreich et al, viste at en fjerdedel av leserne heller brukte lenker i teksten enn i venstremeny for å navigere seg videre. Relaterte lenker er for utforskende adferd, men ikke så bra når du leter etter noe kjent. Relaterte lenker er ofte redaksjonelt styrt, ofte gjennom emnekart eller ved direkte plassering. Uansett krever det mye jobb fra redaksjonen. Du bør teste ut plasseringen av relaterte lenker - om leseren i det hele tatt ser dem. Snarveier/dyplenking/emnesky (tag cloud)/favoritter er lenker som kan være plassert av redaksjonen, eller være basert på søkestatistikk. brukes for å avgrense områder der det er den viktigste avgrensningen av målgruppen, f.eks. i en annonsebase der det er nyttig at man kjøper av folk som bor i nærheten av en selv. Mine favoritter kan f.eks. være slik som på yr.no som husker hvor du har vært før (cookiebaasert), eller det kan være lagret/cachet informasjon fordi du er innlogget. Kan være nyttig å bruke på intranett. Applikasjoner/dialoger/veivisere. Sekvensielle menyer/steg/oppgavebaserte menyer gir brukeren det hun trenger, når hun trenger det. Man fjerner informasjon som kan få henne til å hoppe av prosessen, og konsentrerer seg om å støtte opp under gjennomføringen – som regel fram til betalingstidspunkt/innsending. Kontekstsensitiv meny/popupmeny er knyttet til løsning av en oppgave, og kan være veldig effektivt og gi en kort vei til funksjonalitet man trenger. Men man illuderer funksjonalitet som ikke finnes til vanlig i nettleseren, og dette kan være forvirrende for noen. I forhold til søkemotoroptimalisering er det ikke heldig å bruke popups i det hele tatt. Om denne siden. I forbindelse med Yggdrasil 2008 ble det avholdt en workshop om menystrukturer. Dette er resultatet fra workshopen, og jeg oppfordrer alle til å gå inn og redigere på den. Volda Idrettslag. Volda Idrettslag er et idrettslag i Volda. Den er kjent for mange gode skiløpere og fotball. Ble grunnlagt den 12. juni 1908. Viktige personer Petter Eikrem, Hans Mork og Crister Kiell. Flekkerøy Sangkamerater. Parti fra Flekkerøy hvor Flekkerøy Sangkamerater kommer fra. Flekkerøy Sangkamerater er et mannskor på Flekkerøy i Kristiansand. Medlemmene kommer også fra Vågsbygd, og koret har sine øvelser i Vågsbygd. Koret, som ble startet i 2000, opptrer med faste musikere på trekkspill, gitar og bass og har to faste solister, Sveinung Kristiansen, tenor og Ledvin Hansson, bass. I årene som er gått siden starten, har Flekkerøy Sangkamerater gitt ut tre musikkalbum. Koret var en av initiativtakerne til prosjektet Evangeliske sanger i sør og er faste deltakere på konsertene som prosjektet arrangerer. De har et aktivt turnéliv og gjennomfører årlig tre til fire lengre sangerturer og har besøkt steder både i Rogaland, Møre og Romsdal og Nord-Norge. Njesuthi. Njesuthi er Sør-Afrikas nest høyeste fjell og er 3408 meter høyt. Njesuthi ligger i fjellkjeden Drakenberg Mountains på grensen til Lesotho. I nærheten ligger Sør-Afrikas høyeste fjell, Mafadi. Hilstad Skole. Hilstad Skole ligger i Velfjord, som er en bygd i Brønnøy kommune i Nordland fylke. Den nye skolen ble bygget i 2006 og barneskolen har blitt renovert. Det ca.100 elever på skolen. Skolekretsen er fra Gåsheia til Tosbotn. Det er både ungdomsskole og barneskole. Rektor er Guri Karlsen. Skolen ligger veldig fint til og har naturen rundt seg. Helge Essmar. Helge Essmar (født 3. september 1901 – død 30. mars 1972) var en norsk skuespiller som var ansatt ved Det norske teater i flere tiår. Essmar var ved siden av Det norske teater i en kort periode ved Chat Noir (1933–35). Han viste fin sans for lokalkoloritt i Oskar Braatens folkekomedier, i roller som blant annet Gjøken i "Den store barnedåpen" og Aksel i "Godvakker-Maren". Han var ellers en allsidig og solid støttespiller i ensemblet, i roller som morderen i Pär Lagerkvist "Ein jonsokdraum", Karl Albert i Olav Duuns "Medmenneske" og kokken i Brechts "Mor Courage". Essmar var også en hyppig brukt birolleskuespiller på film hvor han hadde sin debut 1935 i den politiske filmen "Samhold må til". Han hadde utover dette gode prestasjoner i flere Braaten-roller som Olaf i "Ungen" (1938) og Aksel i "Godvakker-Maren" (1940). En bør også nevne hans rolle som Abraham Løvdal i Toralf Sandøs filmatisering av Alexander Kiellands "Sankt Hans fest" (1947). Han medvirket også i såpass kjente filmer som blant annet "Englandsfarere" (1946), "Gategutter" (1949), "Blodveien" (1955), "Herren og hans tjenere" (1959) og "Hans Nielsen Hauge" (1961). Han medvirket også i noen radiohørespill på NRK radio, blant annet Hamsuns «Victoria» og "God aften, mitt navn er Cox". Thor Woje. Thor Olav Woje (født 19. mai 1952) er sjefredaktør i Romerikes Blad. Thor Woje var leder av Pressens Faglige Utvalg, og har tidligere vært styreleder i NTB og redaksjonell leder for Avisa Nordland. Lilian Brøgger. Lilian Brøgger (født 27. januar 1950 på Fanø) er en dansk illustratør som særlig har arbeidet med bildebøker. Lilian Brøgger ble utdannet ved Kunsthåndværkerskolen i København fra 1965 til 1972. Hun debuterte litterært i 1975 med bildeboka "Der hvor Linda bor". Lilian Brøgger har vært svært produktiv som illustratør av barnebøker. Illustrasjonene hennes har et variert uttrykk, men viser ofte surrealistiske motiver med morsomme figurer, særlig dyr, utført i penn og svart tusj, eventuelt fargelagt med vannfarger eller malt med dekkfarger. Domsutsettelse. En domsutsettelse er en betinget dom i en straffesak der retten finner den tiltalte skyldig, men lar være å fastsette noen straff. Fastsettelsen utsettes i en prøvetid. Reaksjonen ble innført i 1955 og er dekket i Straffeloven §52. Domsutsettelse brukes gjerne for mindre alvorlige lovbrudd, spesielt der den tiltalte er ung og tidligere ustraffet. En annen kjent sak som endte med domsutsettelse er saken om Christian Sandsdalen, som ble funnet skyldig i overlagt drap under særdeles formildende omstendigheter etter at han hadde gitt en kvinne aktiv dødshjelp. I saken som gikk til høyesterett ble det fastslått at Sandsdalen ikke kunne frifinnes, men at han ikke burde straffes. Mali Lošinj. Mali Lošinj er en by i det kroatiske fylket Primorje-Gorski Kotar. Den er den største byen på øya Lošinj, med 8 388 innbyggere i 2001. Navnet «Mali» betyr egentlig «liten» eller «mindre» på norsk, men byen er altså likevel større en nabo Veli Lošinj (store Lošinj). Byen Mali Lošinj sett fra sjøsiden. Byen ligger i en bred og godt beskyttet bukt sørøst på øya. Turisme er viktigste næringsvei og det er flere hoteller og ferieanlegg i og rundt byen. Anna-Clara Tidholm. Anna-Clara Tidholm (født 7. januar 1946 i Stockholm) er en svensk barnebokforfatter og illustratør. Etter den litterære debuten i 1970 har Anna-Clara Tidholm illustrert og skrevet en mengde bildebøker, ofte for små barn, og regnes som en av Sveriges fremste utøvere innen sjangeren. Hun har flere ganger samarbeidet med ektefellen, dikteren Thomas Tidholm. Flere av bøkene hennes er oversatt til mange språk, også til norsk. Dette gjelder ikke minst den poetiske pekebok-serien «Banke på». På veien for Jesus 3. a>s plate "På veien for Jesus 3". "På veien for Jesus 3" med undertittel "Så mange grunner til å elske Jesus" er det tredje musikkalbumet av Flekkerøy Sangkamerater. Det ble utgitt i 2008 og har 14 spor. Alle de norske tekstene og melodiene er av Trygve Bratland, hvor intet annet er oppgitt. Operasjonsforsterker. Operasjonsforsterkeren (ofte forkortet til op-amp) er en elektrisk forsterker som brukes i analoge elektroniske systemer. Den utfører vanlige matematiske operasjoner som addisjon, subtraksjon, integrasjon og derivasjon på elektriske spenninger. Operasjonsforsterkere er oppbygd av ulike transistorkonfigurasjoner som ideelt sett skal gi en differensialforsterkere med uendelig høy inngangsimpedans, uendelig høy råforsterking og null utgangsimpedans. Ved å bygge ett nettverk av passive komponenter som motstander og kondensatorer rundt operasjonsforsterkaren, kan en styre utgangssignalet på operasjonsforsterkeren. En ideell operasjonsforsterker kan da kontrolleres ved hjelp av passive tilbakekoplinger alene. Dette gir operasjonsforsterkren lite sensitiv til miljøpåvirkninger som til dømmes varme eller prosessvariasjoner under kretsproduksjonen. I spesialiserte analoge regnemaskiner kan det brukes variasjoner av en operasjonsforsterker som har avvikende egenskaper. Tanken er hovedsakelig at en ingeniør skal kunne konsentrere seg om den ønskede funksjonen og slippe å kreere en hel forsterker for hver funksjon han ønsker seg. Operasjonsforsterkeren vokste ut av miljøet rundt analoge regnemaskiner. Tidligere operasjonsforsterkere var moduler oppbygd av diskrete komponenter med radiorør som aktive forsterkerelementer. Med bruk av transistorer kunne modulene bli laget mindre i fysisk størrelse. Enda senere kunne én eller flere operasjonsforsterkere bli plassert i en liten integrert krets. I dag finnes operasjonsforsterkere praktisk utelukkende som integrerte kretser. Tilkoblinger. Forsterkningen er svært høy ved lave frekvenser, og tas ned ved bruk av eksterne komponenter som hovedsakelig kontrollerer graden av tilbakekopling. Operasjonsforsterkeren selv beskrives ideellt sett av Uu = A*(Up-Um) ved lave frekvenser. Her er Up-Um er alltid svært nær 0 V når forsterkeren ikke er i metning, siden A's verdi er så høy. Hvor Up (og dermed Um) befinner seg er prinsipielt likegyldig. Noen operasjonsforsterkere tillater at de kan ligge langt utenfor forsyningsspenningen. Siden råforsterkningen A er svært stor bruker en ikke forsterkeren uten eksterne komponenter med forsterkningsreduserende virkning ved negativ tilbakekobling. Et unntak er når operasjonsforsterkeren (mis)brukes som spenningskomparator. Da er utgangsspenningen alltid mettet til enten nær positiv eller nær negativ forsyningsspenning og nivået angir hvilken av inngangsspenningene som har størst verdi. Det finnes en rekke standardkoblinger med passive komponenter rundt operasjonsforsterkeren for å oppnå ønskede funksjoner. Operasjonsforsterkere har en fundamental innebygget pol; råforsterkningen A har en øvre grensefrekvens. Over denne frekvensen avtar spenningsforsterkningen omvendt proposjonalt med frekvensen, som er det samme som med 6 dB per oktav eller 20 dB per dekade. For et hvilketsomhelst punkt på denne flanken gjelder at forsterkningen ved en frekvens ganger denne frekvensen er et konstant tall. Tallet uttrykker hvor hurtig forsterkerblokken er og kalles GBP, (engelsk) Gain-Bandwidth Product (forsterknings-båndbredde-produkt). Se ellers forsterker, avsnitt Operasjonsforsterker, for mere informasjon og illustrasjoner. Commonweal (britisk avis 1885–1894). Commonweal var en britisk sosialistisk avis som ble grunnlagt i 1885 av den sosialistiske liga. Avisen hadde sitt kontor i "Great Queen Street" i London. Grunnleggeren av den sosialistiske liga, William Morris, var avisens hovedskribent, dens «ansvarlige overhode» og den som samlet inn penger til utgivelsen. Andre bidragsytere til avisens artikler var John Turner, Ernest Belfort Bax og Eleanor Marx. Avisen ble nedlagt i 1894. Panikken i 1907. a> under panikken i 1907, fra New York Public Library's Digital Gallery Panikken i 1907 også kjent som bankpanikken i 1907 (engelsk Panic of 1907 eller 1907 Bankers' Panic) var en finanskrise som inntraff i USA da landets aksjemarkeder falt med nær 50 % fra sitt høyeste nivå året før. Panikken fant sted under en periode med økonomisk tilbakegang og hvor det var flere stormløp mot banker (svært mange av innskyterne krevde å få ut pengene). Panikken i 1907 spredte seg etterhvert fra New York og til resten av landet og mange banker og firma gikk konkurs. Den fremst grunnen for panikken var reduksjon i likviditeten hos mange banker i New York, manglende tillit til banksystemet fra innskyterne og et fravær av en långiver i siste instans. Krisen begynte etter et forsøk i oktober 1907 på å kontrollere aksjekursen til United Copper Company. Da forsøket feilet ble banker som hadde bidratt i forsøket utsatt for massiv flukt fra innskytere, og den store banken Knickerbocker Trust Company måtte innstille sine betalinger. Knickerbockers kollaps spredte seg videre i USAs finansverden ved at regionale banker tok ut sine tilgodehavender i New Yorks banker. Den negative utviklingen ble stoppet av den kjente bankmannen J.P. Morgan som forpliktet seg med store summer av egne midler, og overtalte andre rike personer til å bidra, for å bidra til bankenes soliditet. På den tiden hadde ikke USA noen sentralbank som kunne opptre som långiver i siste innstans og bidra med likviditet. I november hadde likviditetskrisen gitt seg, men en ny krise oppsto da spekulanter lånte store summer med sikkerhet i Tennessee Coal, Iron and Railroad Company (TC&I). TC&Is aksjekurs falt, men selskapet ble reddet ved at president Theodore Roosevelt godkjente et statlig oppkjøp. Året etter etablerte og ledet senator Nelson W. Aldrich en komite for å undersøke krisen og foreslå mulige løsninger, noe som ledet til etableringen av USAs sentralbanksystem, Federal Reserve. Mamit (distrikt). Mamit (hindi: ममित जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Mizoram. Distriktets hovedstad er Mamit. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 979 i 2011 mot 937 i 2001. John Herstad. John Herstad (født 10. juli 1936) er en norsk historiker og arkivar. Han er tidligere professor ved Universitetet i Tromsø og riksarkivar. Herstad avla i 1962 hovedfag i historie ved Universitetet i Bergen på en oppgave om "Foreningliv i Bergen 1814-1850". Etter avlagt hovedfag arbeidet Herstad en tid som vitenskapelig assistent og universitetslektor ved Universitetet i Bergen. I 1974 ble han tilsatt ved Institutt for historie, Universitetet i Tromsø. Han var i 1975 instituttleder. Herstad ble i 1980 professor i historie. Fra 1982 til 2006 var Herstad riksarkivar. I sitt virke som riksarkivar var Herstad særlig aktiv i arbeidet med å modernisere norsk arkivvesen, blant annet gjennom Digitalarkivet, og han var sentral i oppbygningen av Arkivverket. Herstad gikk av med pensjon 1. august 2006, etter nærmere 25 år som riksarkivar. I sitt virke som historiker er Herstad særlig kjent for boken om kornmonopolet under dansketida. Herstad har i 2008 utgitt en bok om Henrik Wergelands virke som riksarkivar. Boka er basert på primærkilder, og gjenreiser dikteren som riksarkivar. Kongen utnevnte 5. desember 2005 Herstad til kommandør av St. Olavs Orden «for hans innsats for norsk arkivvesen.» Egmont Litor. Egmont Litor AS, tidligere bare kalt Litor eller Litor forlag, er et norsk forlag som særlig utgir barnebøker. Litor har tradisjonelt utgitt fargerike bildebøker og masseprodusert, internasjonal triviallitteratur for barn. Egmont Litor utgir også spill, aktivitetsbøker og annet. I 1988 ble spill-utgivelsene fra Damm forlag skilt ut til Litor. Egmont Litor er en del av det danske Egmont-konsernet. Annet. "Litor AS" er også navn på et eiendomsselskap innen Olav Thon Gruppen som driver med utleie Kolasib (distrikt). Kolasib (hindi: कोलासिब जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Mizoram. Distriktets hovedstad er Kolasib. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 987 i 2011 mot 973 i 2001. Aizawl (distrikt). Aizawl (hindi: आइजोल जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Mizoram. Distriktets hovedstad er Aizawl. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 984 i 2011 mot 973 i 2001. Philip Schuster. Philip Schuster (født 24. januar 1883) var en amerikansk turner og friidrettsutøver som deltok i sommer-OL 1904. Sammen med laget sitt, Central Turnverein fra Chicago, vant han bronse i lagkonkurransen i turn, bak to andre amerikanske lag: Philadelphia Turngemeinde og New York Turnverein. Jord (elektronikk). Jord er en terminal i en elektronisk krets som er felles og brukes av hele kretsen som et referansepunkt. Når en spenning for et punkt i en krets angis med et antall volt, menes alltid underforstått «referert til jord» = «i forhold til jord» = «mellom punktet og jord». Av sikkerhetsgrunner bør nettdrevne elektriske og elektroniske apparater alltid ha en solid strømvei til den fysiske jorden rund bygningen. En slik strømvei er til stede i sikkerhets-stikkontakter, se Jording. Apparatets lokale fellespunkt "jord" kobles oftest til fysisk jord, men må det ikke. Metalldeler som kan berøres bør kobles til fysisk jord, og har ikke apparatet en nettransfomator (som en komfyr) er en slik forbindelse påkrevet av lovverket. Radioapparater for lang- mellom- og kortbølge mottar antennesignalet som en signalspenning som ligger mellom antennen og fysisk jord. Slike radioapparater måtte derfor koble seg til fysisk jord for å motta antennesignalet skikkelig. Slik er begrepet "jord" i betydning "felles leder" oppstått. En annen årsak til at slike radioapparater blir koblet til fysisk jord er at lynnedslag til antennen kan avledes mot fysisk jord med en gnistbro der fysisk jord og antennesignalet ligger en liten millimeter fra hverandre slik at et ledende overslag skjer ved noen få hundre volt. For elektronikken i batteriapparater uten eksterne tilkoblinger brukes begrepet "jord" fortsatt om felleslederen. Det samme gjelder elektroniske koblinges fellespunkt. Lokal jord er oftest koblet til en av strømforsyningens terminaler. Metallkonstruksjoner som holder kretsen sammen er også oftest koblet til fellespunktet "jord". Jord er slik betegnelsen for "lederen som ikke har signal". Lokal jord brukes derfor til avskjerminger. Champhai (distrikt). Champhai (hindi: चम्फाई जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Mizoram. Distriktets hovedstad er Champhai. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 976 i 2011 mot 972 i 2001. Halfdan Nobel Roede. Halfdan Nobel Roede (født 4. november 1877 i Kristiania, død 1963 i Oslo) var en norsk pianist, komponist, filmregissør, kinodirektør og kunstsamler. Halfdan Nobel Roede tok eksamen ved Oslo Handelsgymnasium i 1895 og drev en beskjeden forretningsvirksomhet før han slo inn på en karriere som musiker og komponist. Han og hans kone Ida Aubert bodde som nygifte i Paris fra 1902 til 1906. Der studerte han musikk og fikk interesse for moderne malerkunst, film og fransk kabaret. Som musiker komponerte han en del «lettere» musikk, mest kjent er han for "Chagrin d’amour", "L’amour qui pleure" og "Valse Nobel". I 1919 var han en av initiativtakerne til stiftelsen av Filharmonisk Selskap, hvor han var formann 1920 – 27. Filmprodusent og kinoeier. Roede regisserte i perioden 1911 – 1912 fire filmer for produksjonsselskapet Internasjonalt Film Kompagni A/S, og en utenfor. Selskapet produserte i løpet av de to årene fem filmer, fire filmer av Roede og en film som Pehr Qvernstrøm regisserte. Hans første film het "Fattigdommens forbandelse" (1911), etter et filmmanus av Victor Mogens. Samme år kom "Under forvandlingens lov" (1911) (sammen med Pehr Qvernstrøm). Filmen handlet om en forbitret kamp mellom arbeidere og arbeidsgivere, og i den forbindelse skildret regissørene de sosiale forholdene som var i Norge på den tiden. I 1912 kom hans tredje film, den dramatiske "Hemmeligheden" – og samme år dokumentaren "Alt for Norge", som handlet om en ballongferd fra Bislet stadion i Kristiania til Braenmoen i Solør. I 1912 kom hans femte og siste film "I frihetens bur" som handler om en gift mann og en gift kvinne som er utro mot sine respektive ektefeller. Produksjonsselskapet Internationalt Films Kompani A/S ble stiftet i 1910 med Roede som medeier og etterhvert eneier. Det ble omdannet til personlig firma i 1922 og besto til begynnelsen av 1930-årene. Da Oslo Kinematografer ble stiftet som Oslo kommunes kommunale monopolselskap, overtok det alle private kinoer i Oslo. Roede hadde håpet å få stillingen som kinodirektør, men den gikk til Jens Christian Gundersen. For å fortsette privat kinodrift tok Roede initiativet til å oppføre Colosseum kino ved Majorstuen i Aker, rett utenfor bygrensen, men lett tilgjengelig for alle Oslofolk. Den ble snart en farlig konkurrent for det kommunale selskapet, og direktør Gundersen klarte å få kontroll over den ved å true med at byråer som leverte film til Colosseum ville bli utestengt fra Oslokinoene. I flere av Nobel Roedes kinoer utstyrte han lokalene med bilder fra sin store kunstsamling. Malerier av Rudolf Thygesen var å se på veggene i Raadhusbiografen, av Paul Gauguin i Paladstheatret, og trykk av Edvard Munch. Teaterdirektør. Halfdan Nobel Roede hadde under oppholdet i Paris blitt interessert i byens kabareter, særlig de kjente "Le Théâtre du Grand-Guignol" og "Le Chat Noir" på Montmartre. Han var med på å etablere kabareten Chat Noir i inngangsbygningen til byens Tivoli i 1912, sammen med Bokken Lasson. I 1919 overtok han Chat Noir og bygget lokalene om til kabareten "Den røde Lykte", med Herman Wildenvey som kunstnerisk leder. Til åpningen komponerte og skrev Roede en sang med omkvedet «Mesdames messieurs, pinadø, her skal lykten være rød...». På de røde veggene i lokalet hengte han to store malerier av Henri de Toulouse-Lautrec som han hadde kjøpt i Paris i 1914. De var bestilt i 1895 av den kjente danserinnen «La Goulue» fra Moulin Rouge, en venn av Toulouse-Lautrec, som reklameplakater for hennes friluftsscene i en fornøyelsespark i Paris. Her hengte han også opp Edvard Munchs frise fra Max Reinhardts eksperimentalscene i Berlin. I 1923 måtte Roede stenge kabareten på grunn store underskudd, og kunstverkene ble solgt. Inspirert av sangeren og teatermannen "Félix Mayol" (1872–1941) startet han Mayol-teatret i Oslo i 1921, etter å ha kjøpt Universitetsgata 26, som Det norske Studentersamfund solgte i 1918. Han engasjerte Rudolf Rasmussen som kunstnerisk leder. Det gikk bra i noen år med kabareter og revyer. Per Aabel og Einar Rose debuterte her, Kirsten Flagstad medvirket, og Christian Sinding skrev musikk. Men også Mayol-teatret måtte stenge etter noen år, og Studentersamfundets gamle bygning ble solgt til Frydenlunds bryggeri, som åpnet ølhallen «Humlen» i 1927 Boliger. Roede kjøpte i 1920-årene gården Tuengen i Aker, "Tuengveien" 10, og bosatte seg der. Da hans mange feilslåtte prosjekter gikk ut over økonomien, ble utparsellering og salg av byggetomter en nødvendig inntektskilde. Han bodde sommerstid i sveitserhuset Fagerheim (fra begynnelsen av 1900, til rundt 1920). Huset ligger øverst i Fjelstadbakken i Son og var et samlingssted for tidens kunstnere, og Ludvig Karsten var en av hans venner og leide en stund hos ham. Kilder. "NORSK FILMHISTORIE 1911 – 1919 PIONERTIDEN" Serchhip (distrikt). Serchhip (hindi: सेरछिप जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Mizoram. Distriktets hovedstad er Serchhip. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 926 i 2011 mot 978 i 2001. Lunglei (distrikt). Lunglei (hindi: लुंगलेई जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Mizoram. Distriktets hovedstad er Lunglei. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 965 i 2011 mot 962 i 2001. Rip Van Winkle. Rip Van Winkle er en novelle av den amerikanske forfatteren Washington Irving, skrevet i 1819. Rip Van Winkel er også navnet på hovedpersonen i historien. Lawngtlai (distrikt). Lawngtlai (hindi: लॉन्गतलाई जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Mizoram. Distriktets hovedstad er Lawngtlai. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 965 i 2011 mot 938 i 2001. Finn Hvistendahl. Finn Arild Hvistendahl (født 12. februar 1942) er norsk finans- og industrileder, uavhengig konsulent og profesjonelt styremedlem. Han er utdannet sivilingeniør fra NTH i 1964. Hvistendahl var konsernsjef i DnB fra 1991 til 1998 og ledet omstillingen av bankkonsernet gjennom og ut av bankkrisen. Han var tidligere finansdirektør (CFO)(1984–1987) og adm.direktør (1988–1991) i Norsk Hydro. Før det ledet Hvistendahl petrokjemivirksomheten i Hydro i en oppbyggingsfase, og ledet Cofaz/Norsk Hydro Azote i Frankrike. Hvistendahl har hatt en rekke styreverv, bl.a i Den norske Creditbank ASA (DnC), Den norske Bank ASA (DnB), Vital Forsikring ASA, Telenor ASA, Elkem ASA, Orkla ASA (styreleder), Arendals Fossekompani ASA, Gyldendal ASA, NHO Arbeidsutvalget, Alcatel Norway AS, Nederlandske Stikstof-Matschappei B.V, Vinatex Ltd., Staveley Chemicals Ltd. Hydro Aluminium a.s, Dyno Industrier ASA og Statoil ASA, hvor han også var leder av revisjonskomiteen. Fra 2002 har han vært styreleder i Kredittilsynet. Saiha (distrikt). Saiha (hindi: सइहा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Mizoram. Distriktets hovedstad er Saiha. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 937 i 2011 mot 961 i 2001. Grevskapet Edessa. thumb Grevskapet Edessa var en av korsfarerstatene i det 12. århundre og lå rundt en byen Edessa. Grevskapet Edessa skilte seg ut fra de andre korsfarerstatene i at det var landlåst. Det lå fjernt fra de andre statene og hadde ikke særlig gode forbindelser med sin nærmeste nabo, fyrstedømmet Antiokia. Halvparten av grevskaper, inkludert hovedstaden, lå øst for Eufrat, mye lenger øst enn de andre, noe som gjorde den særlig sårbar. Delen som lå vest for Eufrat, ble kontrollert fra Turbessel. Grunnleggelse. a> går inn i Edessa i februar 1098. Han blir her ønsket velkommen av de armenske geistlige som ønsket velkommen slutten på forbindelsen til Konstantinopel. Baldwin av Boulogne forlot korsfarernes hovedarmé som reiste sørover mot Antiokia og Jerusalem, og dro først sørover inn i Kilikia, så østover til Edessa. Der overbeviste han dens herre, Thoros, om å adoptere ham som sønn og arving. Thoros var gresk ortodoks kristen og var stort sett mislikt av hans armenske ortodokse undersåtter. Han ble myrdet eller abdiserte (her er historikerne uenige) i mars 1098. Det er ukjent om Baldwin var involvert i dette. Baldwin etterfulgte Thoros som hersker og tok tittelen greve siden han hadde vært greve av Verdun som vasall under sin bror i Europa. Baldwin ble i 1100 konge i Jerusalem da hans bror Godfred av Bouillon døde. Grevskapet Edessa gikk til hans fetter Baldwin av Bourcq. Han ble fulgt av Joscelin av Courtenay som ble herre over festningen Turbessel ved Eufrat, en viktig utpost mot seldsjukkene. De frankiske lordene skaffet seg et godt forhold til sine armenske undersåtter, og der var jevnlige ekteskap på tvers av folkegruppene. De tre første grevene giftet seg alle med armenere. Grev Baldwins kone døde i Maraş i 1097, og etter at han fikk makten i Edessa giftet han seg med Arda, barnebarn av den armenske rubendiske høvdingen Konstantin. Baldwin av Bourcq giftet seg med Morfia, datter av Gabriel av Melitene, og Joscelin av Courtenay giftet seg med en datter av Konstantin. Konflikter med muslimske naboer. a> mottar troskapsløfter fra armenerne i Edessa. Baldwin II ble raskt involvert i affærer i det nordlige Syria og Lilleasia. Han hjalp til med å skaffe løsepengene til Bohemond I av Antiokia fra danishmendene i 1103, og angrep sammen med Antiokia Østromerriket i Kilikia i 1104. Edessa ble angrepet senere i 1104 av Mosul, og både Baldwin og Joscelin ble tatt til fange da de ble beseiret i slaget ved Harran. Bohemonds fetter Tancred ble regent i Edessa (selv om Richard av Salerno faktisk styrte territoriet) frem til Baldwin og Joscelin ble løslatt mot løsepenger i 1108. Men Baldwin måtte kjempe for å få tilbake kontrollen over byen. Tancred ble til slutt beseiret, men Baldwin måtte alliere seg med noen av de lokale muslimske herskerne. Alle land øst for Eufrat gikk i 1110 tapt til Mawdud av Mosul. Men som de andre angrepene ble ikke dette fulgt opp med et angrep på selve Edessa, siden de muslimske herskerne var mer opptatt med å konsolidere sin egen makt. Baldwin II ble konge av Jerusalem (også som Baldwin II) da Baldwin I døde i 1118. Eustace av Boulogne hadde bedre krav som Baldwins bror, men han var i Frankrike og ønsket ikke tittelen. Edessa ble gitt til Joscelin i 1119. Joscelin ble tatt til fange igjen i 1122. Da Baldwin kom for å redde ham, ble også han tatt til fange. Joscelin flyktet i 1123 og skaffet løsepenger slik at Baldwin ble satt fri året etter. Grevskapets fall. Joscelin ble drept i et slag i 1131 og ble etterfulgt av sinn sønn Joscelin II. På dette tidspunktet hadde Zengi forent Aleppo og Mosul og begynte å true Edessa. Imens fulgte Joscelin II ikke særlig med på sikkerheten til sitt grevskap og kranglet med grevene i Tripoli som så nektet å komme ham til unnsetning. Zengi beleiret byen i 1144 og erobret den 24. desember det året. Joscelin fortsatte å styre sine landområder vest for Eufrat, og han klarte også å dra fordel av Zengis død i september 1146 til å ta tilbake og holde sin gamle hovedstad for en kort stund. Byen gikk igjen tapt i november, og Joscelin klarte såvidt å unnslippe. Han ble tatt av Zengis sønn, Nur ad-Din i 1150 og ble holdt fanget i Aleppo til han døde i 1159. Hans kone solgte Turbessel og det som var igjen av grevskapet til den bysantinske keiser Manuel I Komnenos, men disse områdene ble erobret av Nur ad-Din og sultanen av Rum i løpet av året. Edessa var den første korsfarerstaten som ble opprettet og også den første som gikk tapt. Befolkning og demografi. Edessa var en av de største av korsfarerstatene i territorium, men den var en av de minste i befolkning. Selve Edessa hadde rundt 10 000 innbyggere, men resten av grevskapet bestod for det meste av festninger. Grevskapets territorium strakte seg fra Antiokia i vest til over Eufrat i øst, i det minste i sin største utstrekning. Det okkuperte også ofte land så langt nord som selve Armenia. I sør og øst var de mektige muslimske byene Aleppo, Mosul og Al Jazira (i det nordlige Irak). Innbyggerne var for det meste assyrere, jakobitter og armenske ortodokse kristne, med noen gresk-ortodokse og muslimer. Antallet latinere forble lite, men der var en romersk katolsk patriark, og byens fall bidro sterkt til det andre korstog i 1146. Drain. Drain (en: sluk, utløp, avløp) kalles en av de tre terminalene til en felteffekttransistor. De to andre heter "gate" (en: port) og "source" (en: kilde). Norske betegnelser har ikke kunnet feste seg. William Andelfinger. William P. Andelfinger (født 15. desember 1880 i St. Louis, død desember 1968 samme sted) var en amerikansk turner og friidrettsutøver som deltok i sommer-OL 1904. Han representerte klubben St. Louis Turnverein. Kaldfjorden (Nordkapp). Kaldfjorden er en fjord på nordsiden av Magerøya i Nordkapp kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 2,5 km sørover til enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Reinskinneset i vest og Skinnstakknæringen i øst. På vestsiden av Reinskinneset ligger Risfjorden. Fjorden er 34 meter på det dypeste, helt ytterst i fjorden. Det er ingen bosetninger ved fjorden. Beirut (band). Beirut er et amerikansk band ledet av multiinstrumentalisten "Zach Condon" (født 1986) fra Santa Fe, som skriver mesteparten av materialet og spiller blant annet ukulele og trompet. Sangene er sterkt inspirert av østeuropeisk folkemusikk. Zach Condon medvirket også på bandet Alaska in Winters debutalbum «Dance Party in the Balkans». Halsnøyfjorden. Utsikt over Halsnøyfjorden fra Vikefjell ved Sunde. Halsnøyfjorden er en del av Hardangerfjorden i Sunnhordland mellom Halsnøy i Kvinnherad kommune i øst og Stord og Sveio i vest. Fjorden er en fortsettelse av Bømlafjorden og går østover til Husnesfjorden. I sør, mellom Tittelsnes i vest og Fjelbergøy i øst, går Bjoafjorden sørover, mens Klosterfjorden går 13 km rett østover og inn til Halsnøy. Fjorden har innløp i vest mellom Tittelsnes i Sveio i sør og verftet Aker Kværner Stord på Stord i nord. Like øst for verftet ligger Leirvik, kommunesenteret på Stord. Herifra går fjorden rett østover til Halsnøy. Den sørligeste delen av fjorden, ved innløpet til Bjoafjorden, ligger akkurat innenfor kommunegrensen til Vindafjord i Rogaland fylke. Det går et ferjesamband over fjorden mellom Fjelberg på Fjelbergøy og Skjersholmane på Stord. Farlige folk. "Farlig folk" er en roman fra 1881 av den norske forfatteren Kristian Elster (1841–1881). Romanen ble utgitt etter Elsters død, og regnes blant hans beste arbeider. Romanen er en ironisk og satirisk skildring av religiøst, politisk og sosialt liv i en liten kystby. Hovedpersonene (og tittelens farlige folk) er "Arne Holt" og sønnen "Knut Holt", begge er frisinnede, radikale venstremenn som står utenfor byens gode selskap, er positive til arbeidernes sak, og skeptiske til «alt tyranni, fyrstenes og prestenes og de herskende klasser». Mot dem står byens konservative krefter representert ved blant andre overlærer og redaktør "Kristoffer Bjørnholt", skipsreder og banksjef "Klaus Hamre", den autoritære piestisten grosserer "Jakob Vik" og legpredikanten snekkermester "Vildhagen". Handlingen følger for det meste legen Knut Holt, i hans dannelsesreise ut i verden, hans desillusjon og hans energigivende kjærlighetsforhold til den sterke "Kornelia Vik". Romanen avsluttes med en epilog hvor Arne og Kornelia er døde, og hvor Knut resignerer og bosetter seg «som lege et eller annet sted». Romanen var med i 1967-utgaven av Norges nasjonallitteratur Pol (elektronikk). Figur 1. Enkelt pol som lavpassfilter‎ Figur 2. Enkelt pol som høypassfilter‎ Figur 3. De fire enkeltpol konfigurasjonene‎ Figur 4. Fasene for et LPF og et HPF ved polfrekvensen‎ Med en enkelt pol menes en knekk i frekvensresponsen (i en analog signal-overføringskjede) der forskjellen i stigning over og under pol-frekvensen er 6.02 dB per oktav (= 20 dB per dekade). Polene utføres som spenningsdelere bestående av en resistans og en reaktans. Poler utgjør atomene eller byggeklossene til de mere omnfattende elektroniske filtre. Enkle poler kan i analog elektronikk kun dannes ved kombinasjon av resistanser R og reaktanser som kapasitanser C og induktanser L. Denne artikkelen ser nøyere på R-C og R-L kombinasjonene som danner enkle poler, men tar ikke for seg L-C(-R)-kombinasjoner, som av natur er topolte. Enkelt pol. En enkelt pol kan være konfigurert som et lavpass- (LPF) eller som et høypassfilter (HPF). Til høyre ses frekvens- og faseresponsene for et lavpassfilter øverst, figur 1, og for et høypassfilter under, figur 2. Hvert av disse parene kan kobles som et HPF eller som et LPF. Figur 3 illustrerer dette. Ved polfrekvensen ligger frekvensresponsen 3.01 dB lavere enn den flate delen og faseresponsen er +45 (HPF) eller -45 (LPF) grader. Der frekvensresponsen stiger mot høye frekvenser er fasen alltid positiv; den er 0 der det er flatt og negativ der den synker. Figur 4 illustrerer inngangsspenningen (rød) og fasene ved polfrekvensen for et LPF og et HPF. Positiv fase betyr at bølgen ligger før inngangsbølgen, altså til venstre i tidsdiagrammet. Til venstre ses innsvingningsforløpet etter at generatoren ble koplet til ved t = 0 ms. Frekvensområdet for den flate delen av responsen kalles "passbåndet", den andre delen kalles "stoppbåndet". Betegnelsene LPF og HPF sier om passbåndet ligger ved lave eller ved høye frekvenser. De angitte tallverdier og egenskaper gjelder for alle enkle poler. Responsene er fullstendig definert ved "énpolt LPF" eller "énpolt HPF", samt polfrekvensen. Byggemåten kan i tillegg angis med "RC" eller "RL". For illustrasjonene er det brukt en motstandsverdi med verdien 1 kΩ, en kondensator med verdien 1 μF og en spole med verdien 1 H, der kombinasjonen gir en polfrekvens ved 159.155 Hz for begge filtertypene. Produktet R*C eller forholdet R/L bestemmer polfrekvensen. For RC kan en øke R og minke C tilsvarende, eller en kan for RL øke eller minke (multiplikativt) begge verdiene like mye uten at frekvensen flyttes. Det kunne altså vært brukt 1 MΩ og 1 nF som komponentverdier til illustrasjonene uten at noe hadde endret seg i figurene. Endringer medfører endringer i polens impedans, som igjen beskriver hva som kreves av kilden (dens utgangsimpedans) og av den etterfølgende lasten (neste trinns inngangsimpedans). Figur 5. De fire konfigurasjonene ved svært høye frekvenser. HPF er da passbåndet og LPF stoppbåndet.‎ Figur 6. De fire konfigurasjonene ved svært lave frekvenser. LPF er da passbåndet og HPF stoppbåndet‎ Matematisk. Spenningen over C i forhold til inngangsspenningen G_C og spenningen over R i forhold til inngangsspenningen G_R For polfrekvensen eller knekkpunktet er betingelsen oppfylt. Der er fasevinkelen -45 grader og G_C og G_R begge lik formula_6 i absoluttverdi. Kombinasjonen av C og L (med eller uten R i tillegg) danner et topolt filter som oppfører seg vesentlig forskjellig fra enkle poler, særlig fordi det oppstår et resonansfenomen. L og C sine reaktanser har da motsatte fortegn og dersom absoluttverdiene er like kan de kansellere hverandre til null eller bli usynlige til uendelig impedans, ideelt sett. Beskrivelse av slike filtre er langt mere komplisert enn RC og RL-kombinasjoner og ligger utenfor rammen til denne artikkelen. Komponent-kombinasjonene som danner en pol utgjør den fundamentale byggeklossen for de fleste ikke-LC filtre. RC-kombinasjonen er alltid brukt hvis det ikke er en spesiell grunn til å bruke RL. Spoler er vanligvis dyrere, finnes i færre verdier, er fysikalsk større og tyngre og har høyere effekttap enn C. Sammensatte poler. Flere poler kan settes sammen for å skape en ønsket frekvens- eller faserespons. Selv om muligheten er svært mange er det ikke mulig å skape en hvilken som helst tenkelig respons. Hvor rammene for det mulige settes beskrives av allmenn filterteori. Gjensidig belastning. Når to poler koples etter hverandre vil den siste belaste den første. Det fører til at den resulterende responsen ikke blir helt lik den ideelle virkningen gitt av to enkeltstående poler. Dette kan, men må ikke, være en uønsket effekt. Båndpass. Settes et LPF etter et HPF eller omvendt, og de har (frekvens-)overlappende passbånd, dannes et "båndpassfilter" (BPF). Frekvensene i "passbåndet" passerer filterkombinasjonen, mens både høye og lave frekvenser svekkes. Har filtrene samme polfrekvens blir passbåndet redusert til et maksimumspunkt i frekvensresponsen. Flere like poler. N poler av samme type (LPF eller HPF) og med samme polfrekvens koplet etter hverandre danner et filter som får steilere avsvekking i stoppbåndet. Stoppbåndet stiger eller synker med N*6.02 dB per oktav. Ideelt sett (uten gjensidig belastning) er responsen ved polfrekvensen N*(-3.01) dB. Sallen-Key-filter. Figur 7. Sallen-Key-filter med +1x forsterker Når to like poler kobles sammen blir kneet ved polfrekvensen ofte rundere enn ønsket. Et Sallen-Key-filter er et aktivt (forsterkende) topolt filter som gjør knekken skarpere. Dette oppnås ved tilbakekopling fra en +1x forsterker. Koplingen er svært enkel og ble introdusert av R. P. Sallen og E. L. Key ved MIT-universitetet i USA i 1955. Ved innføring av noe forsterkning kan filtret til og med få en forsterkende topp ved den duale polfrekvensen, kjent som peak eller resonans. Høyere ordens LPF- og HPF-filtre. Det er ofte ønskelig, i enkelte tilfeller nødvendig, å oppnå et steilt LPF eller HPF som har et skarpt kne. Antall poler blir da noenlunde stort. Denne problematikken er en vesentlig del av filterteorien, som er svært matematisk av natur. Opp til en viss grense kan slike filtre skapes uten at nye konsepter innføres. (Gausiske, Bessel- Butterworth filtre). For et enda skarpere kne (i Chebyshev- eller såkalte Elliptiske eller Cauer filtre) må passbåndet gjøres noe ruglete eller bølgete (målt i dB) og stoppbåndet kan oppvise en viss signal-gjennomgang. Andreas Kempf (turner). Andreas Kempf var en amerikansk turner og friidrettsutøver som deltok i sommer-OL 1904. Han representerte klubben Kansas City Turnverein. Hartti Kristola. Hartti Ruuben Kristola (født 1950 i Finland) er en finsk finansmann bosatt i Stavanger, og grunnleggeren av Stavanger Oilers. Kristola reiste fra Finland allerede som 15-åring for å jobbe i Sverige. Etter å ha arbeidet der i noen år flyttet han til Oslo-området. Allerede som tjueåring jobbet han som arbeidsleder under på ulike byggeprosjekter. Kristola jobbet i Oslo-området helt til slutten av 1980-årene, da han flyttet til vestlandet og Stavanger hvor han i 1988 etablerte sin egen bedrift. Waco Isolering AS ble etterhvert store på isolering innen offshoreteknologien og er idag undeleverandør til flere store oljeselskaper. Bedriften holder til i Dusavik på Tasta. På det meste var det opp til 600 ansatte i bedriften. I dag gir bedriften arbeid til rundt 170 personer og har en omsetning på cirka 40 millioner kroner.I toppårene var det opp til 600 ansatte i bedriften. I dag sysselsetter bedriften rundt 170 personer og har en omsetning på cirka 75 millioner kroner. Ishockey-ildsjel i Stavanger. Krisolas er kjent i for sitt engasjement for ishockeymiljøet i Stavanger, og på slutten av 1990-tallet skaffet han etter ønske fra sine finske arbeidere skaffet han ishockeyutstyr til firmaet. Flere av spillerne ønsket å drive med sporten på profesjonelt nivå og dette var begynnelsen på det som skulle bli Stavanger Oilers. Ishockey ble en populær hobby på kveldene blant flere arbeiderne og snart deltok flere titalls personer i kvelds treningene. Blant dem var det også enkelte som hadde spilt ishockey på toppnivå tidligere, og man bestemte seg for å delta i ishockey-seriesystemet. Viking Ishockeyklubb hadde gått konkurs i 1996 og den nye klubben Viking Hockey var også i økonomiske problemer, dermed var det et vakuum i ishockymiljøet i Stavanger. Høsten 2001 spilte klubben sin første offisielle kamp og var styrket med spillere med erfaring fra finsk ishockey og noen tidligere norske landslagsspillere. Klubben spilte mot lokale amatørspillere og startet på det laveste nivået. Mot underlegne motstandere klarte Oliers seg godt, og gikk uslått gjennom 2001-2002 sesongen hvor de skåret 304 mål. Den finske angrepspilleren Jari Kesti skåret eller hadde målgivende på 226 av dem. Oilers klarte seg gjennom andre og første divisjon nesten uten tap og kom med i eliteserien sesongen 2003-2004. Under sin første sesong i den øverste ligaen var laget årets store overraskelse og endte på bronseplass. I følge Kristola hadde ingen hatt en slik suksess som mål. Stavanger Oilers suksess har skapt ishockeyfeber i byen, og publikumstilstrømningen var over alle forventninger våren 2004 og under kvalifiseringskampene var det ikke plass til alle som ønsket å inn i Siddishallen. Da Kristola startet Stavanger Oilers i 2001 ble klubben utelukkende drevet av penger fra hans lomme. Kristola eide og stod for finansieringen av klubben frem til han trakk seg i 2004. Husnesfjorden. Husnesfjorden øverst, Høylandssundet i forgrunnen. Husnesfjorden er en del av Hardangerfjorden. Fjorden ligger øst for Stord, nord for Halsnøy og Husnes i Kvinnherad og sør for Huglo og Tysnes. Fjorden er en fortsettelse av Halsnøyfjorden og går videre 18 km nordøstover som Kvinnheradsfjorden. Husnesfjorden har innløp mellom Hysstadøyane ved Leirvik på Stord i vest og Halsnøy kloster i øst. Herifra følger den kommunegrensen mellom Stord og Kvinnherad nordøstover på sørsiden av Huglo. På vestsida går Langenuen nordover til Selbjørnsfjorden mellom Stord og Tysnes. Nord for Halsnøy ligger tettstedet Sunde på fastlandet. Her går det ferje over til Ranavik på Halsnøy og videre til Skjersholmane på Stord. Nord for Sunde ligger tettstedet Husnes, som fjorden har fått navnet sitt etter. Fjorden fortsetter nordover til Herøysund der Kvinnheradsfjorden starter. Nordøst for Huglo, som hører til Stord kommune, ligger Skorpo i Tysnes kommune. Fra Skorpo og nordøstover ligger det flere øyer. Først kommer Flornes, som er en del av Tysnesøya, så Seløya, Midtøya og Ånuglo, som er den østlige grensen for innløpet til Kvinnheardsfjorden. Fred Schmind. Fred Schmind var en amerikansk turner og friidrettsutøver som deltok i sommer-OL 1904. Han representerte klubben Chicago Central Turnverein. Henry Hyndman. Henry Mayers Hyndman (født 7. mars 1842 i London, død 20. november 1921) var en engelsk forfatter, politiker, og grunnleggeren av den sosialdemokratiske føderasjon og det nasjonale sosialistiske parti. Hyndman ble født i London som sønn av en rik forretningsmann. Etter å ha fått sin utdannelse hjemme, studerte han ved Trinity College i Cambridge. Etter endt eksamen i 1861 studerte han rettsvitenskap i to år, før han bestemte seg for å bli journalist. Som cricket-spiller representerte han Cambridge University, MCC og Sussex som en høyre-hendt forsvarer mellom 1864 og 1865. Konservativ og nasjonalistisk journalist. I 1866 arbeidet han som reporter for Pall Mall Gazette under krigen mellom Italia og Østerrike. Ved frontlinjen ble han skrekkslagen over krigens realiteter, og også skadet. Hyndman møtte lederne for den italienske nasjonalistiske bevegelsen, og var generelt sympatisk innstilt overfor deres meninger. I 1869 besøkte Hyndman USA, Australia og flere europeiske land. Han fortsatte å skrive for "Pall Mall Gazette" og lovpriste britisk imperialisme. Samtidig var han motstander av Irlands selvstendighet og kritiserte USA for å ha innført demokrati. Politiske ambisjoner. Hyndman hadde planer om en politisk karriere. Uten å finne noe parti som han fullt ut støttet, hadde han i tankene å stille til valg som uavhengig fra valgkretsen St Marylebone under parlamentsvalget i 1880. William Gladstone fra det liberale partiet anklaget Hyndman for å være en stokk konservativ «Tory», og etter å ha møtt liten støtte fra elektoratet og innsett utsiktene for et garantert tap, trakk Hyndman seg fra valgkampen. Like etter valget leste han en novelle basert på livet til Ferdinand Lassalle. Fascinert av denne romantiske helten som ble drept under en duell i 1864, oppdaget Hyndman at Lassalle hadde vært en sosialist som tidvis var venn med, og tidvis var i konflikt med, Karl Marx. Hyndman leste deretter det kommunistiske manifest og ble imponert over dets analyse av kapitalismen, selv om han tvilte på flere av idéene til Marx. Den sosialdemokratiske føderasjon. Hyndman dannet Storbritannias første sosialistiske politiske parti. Den demokratiske føderasjon avholdt sitt første møte den 7. juni 1881. Mange sosialister i England var skeptiske overfor Hyndmans troverdighet, ettersom han tidligere hadde vært motstander av sosialistiske idéer. Hyndman greide imidlertid å overtale mange sosialister om at han totalt hadde endret meninger. Til slutt fikk han med seg William Morris, George Lansbury og Karl Marx's datter Eleanor Marx. Friedrich Engels, som lenge var samarbeidspartneren til Karl Marx, nektet imidlertid å befatte seg med Hyndman og tok avstand fra partiet. I 1881 publiserte Hyndman «England for alle» "(England for All)", i et forsøk på å forklare idéene til Marx. Publikasjonen ble i 1883 etterfulgt av «Sosialisme forklart enkelt» "(Socialism Made Plain)", som forklarte partiets politikk, deriblant almen stemmerett, nasjonalisering av produksjonsmidlene og fordeling av godene. Etter en sammenslåing med arbeidernes frigjøringsliga i 1884, skiftet partiet navn til den sosialdemokratiske føderasjon, for å gjøre sin sosialistiske profil klarere. Samme år ble Justice opprettet som partiets avis. Konflikter og partisplittelser. Flere medlemmer av partiet stilte spørsmål ved Hyndmans leder-egenskaper. Hyndman var ekstremt autoritær, og prøvde å forby indre debatt om partiets politikk. Under et møte i partiledelsen den 28. desember 1884, oppstod en opphetet debatt om Hyndmans lederstil. Hyndman ble kritisert for å dirigere partiets avis Justice, og for å ekskludere medlemmer som han var uenige med. Partiledelsen vedtok med 10 mot 8 stemmer et mistillitsforslag mot Hyndman. Da han nektet å trekke seg, forlot flere medlemmer partiet, deriblant William Morris og Eleanor Marx. De opprettet istedet den sosialistiske liga i 1885. Under parlamentsvalget i 1885 samarbeidet han med Henry Hyde Champion om en valgtaktisk plan, uten å konsultere sine kollegaer i partiet. De fikk utbetalt £340 av det konservative partiet for å stille til valg i valgkretsene Hampstead og Kensington. Hensikten var å stjele stemmer fra det liberale partiet og på denne måten sikre konservativt flertall i disse enmannskretsene. Strategien feilet, og de to kandidatene fra den sosialdemokratiske føderasjon fikk bare totalt 59 stemmer. Historien lekket til pressen, og deres politiske rykte ble skadelidende av deres vilje til å ta imot «Tory-gull». Det gikk ikke bedre enn at også samarbeidet mellom Champion og Hyndman ble brutt, da Hyndman i 1887 ekskluderte Champion fra partiet etter kritikk av Hyndman. Hyndman fortsatte å lede partiet, og deltok i forhandlingene som førte til etableringen av "Labour Representation Committe" i 1900, og som var forgjengeren til Labour Party. Dette førte til nye splitteler i partiet. Det sosialistiske arbeiderparti (1903), og deretter Storbritannias sosialistparti (1904, brøt ut og anklaget den sosialdemokratiske føderasjon for «revisjonisme». Under den Andre internasjonalen ble partiet anklaget av Rosa Luxemburg, Lenin og flere for å være en del av en større «revisjonistisk tendens». Uenigheter oppstod deretter også mellom Hyndman og "Labour Representation Committe". Dette førte til at han i 1911 grunnla Det bristiske sosialistparti. På denne tiden hadde dessuten var den sosialdemokratiske føderasjon mer eller mindre oppløst, og absorbert av ulike retninger innenfor Independent Labour Party. Hyndmans støtte til Storbritannias involvering i første verdenskrig, førte deretter til at han tapte kampen om å gjenvelges som leder av det britiske sosialistpartiet. En ny partisplittelse fulgte, og i 1916 grunnla Hyndman det nasjonale sosialistiske parti som han ledet frem til sin død i 1921. Lucie (roman). "Lucie" er en roman av den norske forfatteren Amalie Skram, utgitt i 1888. Romanen er en tematisering av klasseskiller, og av samtidens seksualmoraldebatt, som blant annet var kommet til uttrykk i Christian Krohgs roman "Albertine" to år tidligere. Hovedpersonene er advokaten "Theodor Gerner" og hans kone "Lucie". Lucie var en attraktiv og seksuelt erfaren kvinne som hadde vært danserinne og Gerners elskerinne før de to giftet seg. Gerner er eldre enn Lucie, og er en rik enkemann. Romanen skildrer begge hovedpersonene som bundet av sine forutsetninger. Deres klassebakgrunn, erfaringer og forhistorie gjør det vanskelig for dem å møte hverandre. Gerners sjalusi mot Lucies fortid er en drivkraft gjennom romanen. Hvordan hennes livskraft kues er et annet motiv. Lucies historie er en tragisk historie om fallet ned fra den velstand og lykke hun hadde oppnådd. Etter en krangel rømmer hun fra hjemmet, og blir overfalt og voldtatt ute i byen. Da hun senere i barselseng føder et barn som har den samme føflekk som voldtektsmannen, blir hun hysterisk og dør fire døgn senere. Språklig varierer Skram talemålet mellom de forskjellige personene: Fra dannet overklassespråk til Vikamål. Schoolly D. Jesse B. Weaver, bedre kjent som Schoolly D (født 22. juni 1962) er en amerikansk rapper fra Philadelphia, Pennsylvania. Schoolly D er en av de første Gangster rapperene. Oranje-husordenen. Oranje-husordenen (Nederlandsk: "Huisorde van Oranje") er en orden knyttet til Nederlands kongehus, huset Huset Oranien-Nassau. Ordenen ble innstiftet 19. mars 1905 av dronning Wilhelmina. Dronningen er stormester for "Oranje-husordenen". Tildeling skjer etter dronningen personlig beslutning og trenger ikke tilslutning fra regjeringen. Tildeling skjer som belønning for fortjenester av dronningen og den kongelige familie. Opphav og utvikling. "Oranje-husordenen" hadde opprinnelig fem trinn, senere utvidet til seks, samt ærestegn og medaljer, til sammen atten forskjellige trinn. Ordenens struktur ble kraftig endret 30. november 1969 og har nå en tredelt struktur, slik at ordenen ble delt i tre og medaljene samlet i to kategorier. Ordenstegnene har etter dette felles design, som består av et emaljert kors, som i midten har en medaljong med jakthornet, huset Oranjes våpenskjold, omgitt av mottoet «JE MAINTIENDRAI». Korset er lagt på en krans i gull. Fargen på korset er forskjellig for ordenens tre varianter og korset er enten rødt, hvitt eller blått. Dette er fargene i Nederlands flagg. "Oranje-husordenen". Ordenstegnet har kors i rød emalje. Det er opphengt i et ordensbånd i dynastiets oransje farge. Ordensstjernen har åtte tagger og en midtmedaljong med jakthorn og ordenens motto. "Oranje-husordenen" tildeles utelukkende medlemmer av den nederlandske kongelige familie. "Oranje-husordenens kroneorden". Ordenens annen del kalles "Kroneordenen" (nederlandsk: "De Kroonorde") og er tiltenkt utlendinger. Tildeling skjer i særdeleshet i forbindelse med statsbesøk. Ordenskorset er hvitemaljert og ordensbåndet er oransje med striper i rødt, hvitt og blått. Ordensstjernen er firkantet i formen og har midtmedaljongen med jakthorn, samt ordenens motto. En æresmedalje i valørene gull, sølv og bronse er tilknyttet denne del av ordenen. "Ordenen for fortjeneste og lojalitet". Ordenstegn for "Ordenen for fortjeneste og lojalitet". "Ordenen for fortjeneste og lojalitet" er tiltenkt belønning for innsats i kongehusets tjeneste og tildeles først og fremst medlemmer av hoffets stab. Korset i gull tildeles etter førti års tjeneste, korset i sølv for tjeneste i tjuefem år. Ordenskorset er i blå farge. Ordensbåndet er oransje. Norske innehavere. Kong Harald og dronning Sonja er begge innehavere av storkors av "Oranje-husordenens kroneorden". Ari Behn har mottatt stort æreskors med stjerne av "Oranje-husordenens kroneorden". Prinsesse Astrid er innehaver av "Oranje-husordenens" storkors. Ranastongi. Ranastongi er et fjell i Vang kommune i Oppland og Hemsedal kommune i Buskerud. Den høyeste toppen er Store Ranastongi med en høyde på 1903 meter over havet og er det 283. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Ranastongi er den fjerde høyeste toppen sør for Jotunheimen. De tre høyeste er Folarskardnuten, Høgeloft og Sørvest for Storeskuta på Hallingskarvet. Midtre Ranastongi er en annen topp på fjellet med en høyde på 1888 meter over havet, som er den 306. høyeste fjelltoppen i Norge. Uranosi. Uranosi eller Urdanosi er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1900 meter over havet og er det 290. høyeste fjellet i landet av fjella med primærfaktor på minst 50 meter. Jesper W. Simonsen. Jesper Werdelin Simonsen (født 4. juli 1956) er en norsk landbruksøkonom og politiker (V). Han er utdannet landbruksøkonom fra Norges landbrukshøgskole, hvor han også har vært forsker og forskningskoordinator. Han har også vært forskningsdirektør ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), og jobbet i tilsammen 14 år innenfor landbruksforskning med hovedvekt på miljø og internasjonalisering. Siden 2000 har han vært ansatt i Norges forskningsråd, hvor han i dag er divisjonsdirektør, og jobbet med samfunnsvitenskapelig miljøforskning, utviklingsforskning, utenrikspolitisk forskning samt forskning og innovasjon for å møte samfunnsutfordringer innenfor helse, velferd, utdanning og samfunnsorganisering. Simonsen var formann i Unge Venstre 1981–1983, formann i Nordens Liberale og Radikale Ungdomsforbund i en periode fra 1983, medlem av Oslo bystyre 1990–1991 og statssekretær i Miljøverndepartementet under Guro Fjellanger 1997–2000. Han har også vært styremedlem i Oslo Venstre. Simonsen ble foreslått som Venstres 1. kandidat i Akershus foran stortingsvalget 1985, men ble 2. kandidat etter å ha tapt avstemningen mot Anne-Lise Bergenheim. Simonsen ble også nevnt som en mulig lederkandidat i Venstre i 1990. Baldwin I av Jerusalem. Baldwin I av Jerusalem, tidligere Baldwin I av Edessa, født Baldwin av Boulogne (fransk: Baudouin de Boulogne), (1058? – 2. april 1118) var en av lederne i det første korstog som ble den første greve av Edessa og så den andre hersker og første titulerte konge av Jerusalem. Han var bror av Godfred av Bouillon som var den første herskeren av korsfarerstaten Jerusalem, selv om han nektet å bruke tittelen «konge» som Baldwin aksepterte. Tidlig liv. Baldwin var sønn av Eustace II av Boulogne og Ida av Lorraine (datter av Godfred III, hertug av nedre Lorraine) og yngre bror av Eustace III av Boulogne og Godfred av Bouillon. Baldwin var opprinnelig tiltenkt en karriere i kirken som den yngste av brødrene, men han gav dette opp rundt 1080. Ifølge William av Tyr som levde senere i det 12. århundre og ikke kjente Baldwin personlig, «var Baldwin godt oppfostret i de frie kunstene i sin ungdom. Han ble geistlig, blir det sagt, og på grunn av hans ærverdige bakgrunn hadde han fordeler kjent som prebende i kirkene i Rheims, Cambrai og Liège». Etterpå levde han i Normandie hvor han giftet seg med Godehilde (eller Godvera) de Toeni, datter av Raoul de Conches fra en anglo-normannisk adelsfamilie. Han returnerte til Lorraine for å ta kontroll over grevskapet Verdun som tidligere ble holdt av Godfred. Det første korstoget. Han sluttet seg til det første korstoget i 1096 sammen med sine brødre Godfred og Eustace III av Boulogne. Han solgte mye av sin eiendom til kirken for å betale sine utgifter. Hans kone Godehilde fulgte ham også. Dette var den andre gruppen korsfarere. Den første, folkekorstoget, var satt sammen av de lavere klassene og skapte store ødeleggelser på sin marsj før det ble knust i Lilleasia. Da Godfred passerte gjennom Ungarn, krevde kong Coloman et gissel for å sikre god framferd, og Baldwin ble overlevert inntil hans kompanjonger hadde forlatt ungarsk territorium. Etter at de gikk inn i bysantinsk territorium, var der noen få trefninger med grekerne som også ble rammet av folkekorstoget. Baldwin ledet en avdeling som erobret en bro i nærheten av Konstantinopel. Etter at de nådde byen, kunne ikke styrkene holdes igjen, og plyndret det omkringliggende territoriet. Den bysantinske keiser Alexios I Komnenos ble tvunget til å gi et gissel for å gjenopprette fred. Gisselet, hans sønn og den fremtidige keiser Johannes II Komnenos, ble betrodd Baldwins pleie. Ifølge Anna Komnena, gav Baldwin en av sine soldater en reprimande for å ha satt seg på Alexios sin trone i Konstantinopel. Baldwin fulgte sine brødre så langt som til Heraklea i Lilleasia hvor han dro bort fra hovedarméen til korsfarerne sammen med Tancred for å marsjere inn i Kilikia. Tancred var antagelig på leting etter et landområde hvor han kunne etablere seg som en mindre hersker i øst, og Baldwin kan ha hatt det samme målet. I hans fravær ble hans kone syk og døde ved Marash, noe som betydde at Baldwin ikke lenger kunne støtte seg på sin kones land. Noen historikere har antydet at hele hans strategi forandret seg fra dette tidspunktet av, andre tror at endringen skjedde tidligere. Han tok Tarsus fra Tancred i september 1097 og innsatte sin egen garnison i byen med hjelp fra en flåte sjørøvere under Guynemer av Boulogne. Tancred og Baldwins hærer hadde en kort trefning ved Marash, men de to havnet aldri i åpen krigføring, og Tancred marsjerte mot Antiokia. Etter at han sluttet seg til hovedarméen ved Marash, fikk Baldwin en invitasjon fra en armener som het Bagrat og beveget seg østover mot Eufrat hvor han okkuperte Turbessel. Greve av Edessa. a> i februar 1098. han ønskes velkommen av de armenske geistlige som ønsket velkommen bruddet med Konstantinopel. Baldwin av Boulogne mottar troskapsløfter fra armenerne i Edessa. En annen invitasjon kom fra Thoros av Edessa hvor Baldwin ble adoptert som Thoros' sønn og etterfølger. Da Thoros ble myrdet i mars 1098, ble Baldwin den første greven av Edessa, men det er ukjent om han spilte en rolle i mordet. Han hersket over grevskapet frem til 1100 og giftet seg med Arda, datter av Thoros av Marash og fungerte som en utsending mellom korsfarerne og armenerne. I løpet av disse to årene erobret han Samosata og Seruj (Sarorgia) fra muslimene. Han slo ned en konspirasjon blant noen av hans armenske undersåtter i 1098. Under beleiringen av Antiokia sendte han penger og mat til korsfarerne, selv om han ikke deltok selv. Kerboga, guvernøren av Mosul, marsjerte for å unnsette Antiokia, men stoppet først ved Edessa som han beleiret i tre uker uten hell. Kerbogha ble senere beseiret ved Antiokia og korsfarerne etablerte fyrstedømmet Antiokia. Senere samme år konsoliderte Baldwin sin makt nok til at han var i stand til å marsjere ut sammen med sin bror Godfred og beleire Azaz hvor de beseiret styrkene til Radwan av Aleppo. På slutten av 1099 besøkte han Jerusalem sammen med Bohemond I av Antiokia, men han dro tilbake til Edessa i januar 1100. Baldwin hjalp til med å unnsette beleiringen av Melitene hvor Bohemond ble tatt til fange av danishmendene. Den armenske herskeren i byen, Gabriel, anerkjente så Baldwin som overherre av byen. Konge av Jerusalem. Etter at Godfred døde i juli 1100 ble han invitert til Jerusalem av tilhengerne til et sekulært monarki. Han gav Edessa til sin fetter, Baldwin av Bourcq, og ble tatt i bakholdsangrep av Duqaq av Damaskus nær Beirut. Duqaqs styrker ble beseiret, og der var ikke ytterligere problemer på vei til Jerusalem hvor han ankom i begynnelsen av november. Baldwin møtte motstand i Jerusalem fra sin gamle fiende, Tancred, i tillegg til den nye patriarken, Dagobert av Pisa, som ville ha foretrukket at det ble satt opp en teokratisk stat mens Godfred fremdeles levde. Så snart han kom frem, satte han avgårde i et felttog mot egyptisk territorium i sør og kom ikke tilbake før i slutten av desember. 25. desember 1100 ble han kronet som den første kongen av Jerusalem. Kroningen fant sted i Betlehem. Maktkampen mellom kirke og stat fortsatte om våren 1101 da Baldwin fikk Dagobert suspendert av en pavelig legat. Senere samme år var de to uenige i patriarkens bidrag til forsvaret av det hellige land. Maktkampen endte med at Dagobert ble avsatt i 1102. Ekspansjon av kongedømmet. Baldwin erobret i 1101 Arsuf og Caesarea med hjelp fra en genovansk flåte. Genoveserne fikk til gjengjeld handelskvarterer i disse byene, og et erkebispedømme ble etablert i Caesarea. Baldwin beseiret egypterne i slaget ved Ramlah i september samme år, selv om det ble antatt i Jerusalem at korsfarerhæren ble beseiret og Baldwin drept. Tancred forberedte seg på å overta styret da det til slutt ble rapportert om at Baldwin hadde seiret. Et annet slag ble utkjempet ved Ramlah i 1102 med restene av korstoget i 1101, inkludert Stefan, greve av Blois, William IX av Aquitania og Hugh VI av Lignan. Denne gangen seiret egypterne. Baldwin mistet det meste av hæren sin, inkludert Stefan av Blois, men selv klarte han å unnslippe tilbake til Arsuf på sin hest, Gazala (uvanlig på denne tiden, særlig med tanke på den høye dødsraten blant hester under det første korstoget og etterpå). Han øsnket ikke å risikere å bevege seg utenfor byen i frykt for å bli tatt til fange av egypterne, derfor reiste han sjøveien tilbake til Jaffa sammen med den engelske sjørøveren Godrik av Finchale, og derfra i hemmelighet til Jerusalem. Men egypterne var fremdeles i felten, og Baldwin møtte dem igjen utenfor Jaffa, og denne gang seiret han. Baldwin beleiret Akko i 1103 uten suksess siden en egyptisk flåte kom den til unnsetning. Samme år betalte han også løsepenger for Bohemond av Antiokia som fremdeles var i fengsel etter hans nederlag ved Melitene. Baldwin foretrakk Bohemond fremfor Tancred som styrte som regent, og som også var prins av Galilea tidligere i Baldwins styre. I 1104 fikk Baldwin hjelp av en genovansk flåte, og Akko ble erobret. Et nytt slag ble utkjempet i 1105 utenfor Ramlah, og Baldwin seiret også her. Han fungerte som dommer i et råde av de viktigste baronene utenfor murene til Tripoli og tvang Tancred til å gi opp sitt krav på byen. Kort tid etter falt byen til korsfarerne og dannet kjernen i grevskapet Tripoli. Beirut ble i 1110 lagt til territoriet til Jerusalem, igjen med hjelp fra genovesere. Baldwin reiste så nordover for å hjelpe Edessa under beleiringen fra Mawdud av Mosul. Sidon ble erobret med hjelp fra Ordelafo Faliero (som kom med en veneziansk flåte på 100 skip) og Sigurd I av Norge da han dro tilbake. Baldwin hjalp Tancred i 1111 med å beleire Shaizar, og beleiret så også Tyr, men ble slått tilbake av en muslimsk styrke under Toghtekin av Damaskus. Baldwin stod i 1113 ovenfor en stor invasjon av de kombinerte styrkene til Toghtekin og Aksunk-ur av Mosul, og selv om kongedømmet var på ødeleggelsens rand, ble Baldwin hjulpet av styrker fra Antiokia og nyankomne europeiske pilegrimer i slaget ved Al-Sannabra. Han giftet seg med Adelaide del Vasto i 1113. Han hadde forlatt sin armenske kone Arda i 1108 med den unnskyldning at hun hadde begått ekteskapsbrudd, eller ifølge Guibert av Nogent, fordi hun ble voldtatt av sjørøvere på vei til Jerusalem. Det er mer sannsynlig at hun rett og slett var politisk ubrukelig i Jerusalem som ikke hadde noen armensk befolkning. I ekteskapsavtalen ville Roger I være arving til kongedømmet dersom Baldwin og Adelaide ikke fikk barn. Teknisk sett var ekteskapet med Adelaide bigami fordi Arda fremdeles levde i et kloster i Jerusalem, og det ville senere skape mange problemer for Baldwin og patriark Arnulf som sanksjonerte det. Han ledet i 1115 et felttog inn i Oultrejordain og bygget borgen Montreal. De syrisk kristne som levde i området ble invitert til å slå seg ned i Jerusalem for å styrke befolkningen som for det meste ble massakrert i 1099. Han bygget i 1117 borgen Scandalion nær Tyr som fremdeles var på muslimske hender. På dette tidspunktet bestod hæren i Jerusalem av bare 6000 mann, inkludert 1000 riddere og 5000 turcopoler. Død. Baldwin ble syk i 1117. Han var overbevist om at sykdommen var på grunn av hans bigamistiske ekteskap med Adelaide, og som svar på dette ble Adelaide sendt tilbake til Sicilia, mot hennes vilje. Men Baldwin kom seg, og i 1118 marsjerte han til Egypt og plyndret Farama. Ifølge Fulcher av Chartres, Baldwin ble båret tilbake til Jerusalem på en båre, men døde på veien ved landsbyen Al-Arish den 2. april. Fulcher av Chartres sier at «frankerne gråt, syrerne og til og med sarasenerne som så det sørget også.» Hans fetter Baldwin av Bourcq ble valgt som hans etterfølger, selv om kongedømmet ble tilbudt Eustace III som ikke ønsket det. Privatliv. Baldwins privatliv var kontroversielt. Etter at han forlot Arda og giftet seg med Adelaide, ble det mistenkt at han var homoseksuell, siden han ikke hadde barn med noen av dem, heller ikke med sin første kone, Godehilde. William sa at han «kjempet forgjeves mot de lidenskapelige syndene i kjødet.» Fulcher som hadde fulgt Baldwin til Edessa som hans prest og levde i Jerusalem under hans styre, skrev "Historia Hierosolymitana" som er primærkilden til Baldwins karriere. Kvitlenova. Kvitlenova er et grensefjell mellom Skjåk kommune i Oppland og Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1898 meter over havet og er det 294. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Idiocracy. Idiocracy er amerikansk film fra 2006. Det er en svart komedie regissert av Mike Judge. De to hovedpersonene melder seg frivillig til et militært eksperiment som går galt. De våkner 500 år senere og oppdager at verden har utviklet seg til en dystopi hvor markedsføring, kommersialisme og kulturell antiintellektualisme råder, og dysgenisk press har forårsaket et homogent dumt menneskelig samfunn. Filmen ble godt mottatt av kritikerne. Den ble sluppet på DVD i januar 2007. Erling Moe. Erling Moe (født i 6. januar 1958 på Kyrksæterøra) er en norsk politiker og utdannet lektor fra Universitetet i Oslo med hovedfag i historie. Han har vært leder av Unge Venstre, førstekandidat for Sør-Trøndelag Venstre tre ganger, senest ved valget i 2001, medlem av fylkestinget i Sør-Trøndelag og medlem av Venstres sentralstyre. Moe er bystyrerepresentant i Trondheim for Venstre og informasjonsdirektør i domstolsadministrasjonen. Sagtindene. Sagtinden er et fjell i Dovre kommune i Oppland. Det har en høyde på 1897 meter over havet og er det 296. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Juvvasshøi. Juvvasshøi eller Gjuvvasshøi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1894 meter over havet og er det 297. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Storsteinsfjellet. Storsteinsfjellet er et fjell i Narvik kommune i Nordland. Det har en høyde på 1893 meter over havet og er det 298. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Storsteinsfjellet er det høyeste punktet i Narvik kommune. Fjellet kan bestiges fra enden av veien innerst i Norddalen i Skjomdalen. Naushornet. Naushornet er et fjell i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Fjellet ligg sørøst for Reindalen ved Tafjord. Store Naushornet har en høyde på 1893 moh og er det 298. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Søndre Naushornet har en høyde på 1848 meter over havet og er det 371. høyeste fjellet i Norge. Spetakkel. a>» under konsert i Bergen 2005 Under konsert i Bergen 2005 Under konsert i Bergen 2005 Spetakkel var et Hip Hop band fra Bergen. Historie. Bandet ble etablert i 1999, og det bestod av «Piddi», «Gest»,«Trost», «Leven» og «TomTom». Forløpere var gruppen "Lynx Connection" etablert i i 1996 av Gest og Piddi. Den ble senere til gruppen "Verbally Vicious". Den skiftet navn til "Spetakkel" i 1999. De ble først landskjent med "Kem Rocker" der de rapper på Bergensk. På låten har de også med artisten "Myrna" på vokal. Spetakkel var det første hiphop-bandet som slapp til på scenen i rockeklubben Garage i Bergen. I 2002 debuterte de med EPen "Opp av bekkalokket". De spilte under i 2003 og ble kåret til Ukas Urørt på Petre samme år. I 2003 ble de også nominert til alarmprisen for debutplaten Spetakkel. Albumet "Spetakkel" gjorde at de ble kjent utenfor Bergen og det ble fulgt opp av EPen "Hansadansen" i 2004. Den inneholder også en hiphop-versjon av Jan Eggums «På’an igjen». I april 2005 slapp de en plate til som het "Spetakkel presenterer Slaglinjelaget" før endt norgesturne med den platen gikk medlemmene hver til sitt. Gest startet så sin solokarriere. Edvard Munch (film). "Edvard Munch" er en norsk biografisk film fra 1974 som handler om den ekspresjonistiske maleren Edvard Munch, skrevet og regissert av briten Peter Watkins. Den ble opprinnelig laget som en tredelt miniserie, ko-produsert av NRK og SVT, men har siden blitt lansert som en tre timer lang spillefilm. Filmen dekker tretti år av Munchs liv, og fokuserer hovedsakelig på de ytre påvirkningene som formet kunsten hans, i tillegg til utbredelsen av sykdom og dødsfall i familien hans og hans ungdommelig affære med en gift kvinne. Stil. I likhet med Peter Watkins' andre filmer bærer "Edvard Munch" preg av et dokudrama. Scener fra Munchs liv er rekonstruert av et stort ensemble (hovedsakelig norske uprofesjonelle skuespillere), men det benyttes også en fortellerstemme av Watkins, og det er øyeblikk hvor karakterene snakker direkte til kamera, som om de blir intervjuet om deres egne liv eller deres oppfatning av Munch. Noe av dialogen ble improvisert av skuespillerne, spesielt intervjusekvensene. For å formidle den kritiske responsen Munchs arbeid ofte ble møtt med gjennom sin karriere, rekrutterte Watkins i kun nordmenn som genuint mislikte hans malerier. Distrubisjon og mottakelse. Etter filmens første lansering, hadde den en begrenset internasjonal suksess, men den var ikke allment tilgjengelig før mange år senere. Watkins har uttalt at involverte undertrykte distrubisjonen, og forhindret filmen i å delta i konkurransen om Gullpalmen under den årlige Filmfestivalen i Cannes, siden de ikke kunne godkjenne filmens bruk av uprofesjonelle skuespillere og anakronistisk dialog. Etter at NRK sa fra seg filmrettighetene i 2002, fikk filmen en bredere internasjonal lansering. Den suksessrike svenske filmskaperen Ingmar Bergman, kalte filmen for «et verk av et geni». Raudhamran. Raudhamran er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1893 meter over havet og er det 298. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Spetakkel (album). "Spetakkel" er det første musikkalbumet til det bergenske hiphop-bandet Spetakkel. Sætrefjellet. Sætrefjellet er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Store Sætrefjellet har en høyde på 1892 meter over havet og er det 301. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Tungtvanns diskografi. Dette er en liste over hiphop-gruppa Tungtvanns utgivelser. Dag E. Nyberg. Dag E. Nyberg (født 1944) er en svensk maler. Nyberg er representert bl.a i Moderna Muséet, Stockholm og har utført utsmykninger for Statens Konstråd og for Gøteborgs kommune. Fra 1991 til 1995 var Nyberg styreleder for de svenske billedkunstnerene (KRO) og fra 1995 til 2002 i styret for IAA/Unesco. Fra 2000 har han bodd i Norge. Nyberg var rektor for KV Konstskola i Gøteborg i perioden 1987-2000. Per 2012 er han rektor ved Kunstskolen i Karasjok. Damboora. Damboora er et tradisjonsrikt afghansk strengeinstrument med to strenger. Det finnes ikke noter til instrumentet. Det er kun et fåtall som behersker instrumentet i Norge. Asteroider oppkalt etter kjente personer. Dette er en oversikt over asteroider som er oppkalt etter kjente personer. Santiago av sverdets orden. Ordenskjede og stjerne for Santiago av sverdets orden Liljekorset er sentralt i ordenstegnet for "Santiago av sverdets orden". Santiago av sverdets orden (portugisisk: "Ordem de Sant'Iago da Espada") er en portugisisk orden. Den er en gren av Santiago-ordenen, hovedsakelig aktiv i Spania, opprinnelig innstiftet 1170, og adskilt fra den spanske del siden 1290. Ordenstegnet, et liljekors med spiss fot, som i et sverd, er felles for de to ordenene. "Santiago av sverdets orden" er i dag en fortjenstorden tildelt av Republikken Portugal. Den utgjør, sammen med Avizordenen, Kristusordenen og Tårn- og sverdordenen, Portugals «gamle militærordener». Bakgrunn og utvikling. "Santiago-ordenen" ble stiftet som en religiøs og militær ridderorden, grunnlagt i 1170 i Galicia, Asturias og kongeriket León. Ordenen bærer navn etter Apostelen Jakob, eller Jakob den Store, som startet den kristne kampen mot maurerne på den iberiske halvøy på 800-tallet. I 1290 ble det stiftet en portugisisk gren av ordenen, kjent som "Santiago av sverdets orden". Den separate portugisiske orden ble godkjent som en separat orden av pave Johannes XXII i 1320. Stormesterembetet kom etterhvert inn under den portugisiske kongen. I 1551 bestemte pave Julius III at stormesterposten for "Santiago av sverdets orden", sammen med Avizordenen og Kristusordenen, for evig skulle tilligge Portugals konge. "Santiago av sverdets orden" ble i 1862 reformert og gjort til en fortjenstorden for innsats innen vitenskap, litteratur og kunst. Ved monarkiets fall i 1910 ble ordenen opphevet, men den ble gjeninnført under republikken i 1918. Ordenen har fortsatt karakter av en fortjenstorden for vitenskap, litteratur og kunst. Den rangerer etter "Avizordenen". Republikken Portugals president er ordenens stormester. Insignier. Ordenstegnet for "Santiago av sverdets orden" er et liljekors med spiss fot, som i et sverd. Korset er satt på en krans av palmegrener, som også bærer mottoet «SCIENCIAS, LETRAS E ARTES». Ordenstegnet er opphengt i ordensbåndet i et ledd som består av en laurbærkrans. Ordensstjernen har asymmetriske stråler, 22 i tallet. Ordenskjedet har ledd av samme motiv som ordenstegnet, vekselvis med laurbærkranser. Ordensbåndet er lilla. Tildeling. Ordenen kan tildeles portugisiske og utenlandske statsborgere for personlige fortjenester av vitenskapelig, litterær eller kunstnerisk karakter. Ordenens kjede ("storkjede") tildeles kun statsoverhoder. Det er satt begrensninger på antallet portugisiske medlemmer av "Santiago av sverdets orden". Det kan maksimalt være 20 innehavere av storkors, 50 storoffiserer, 150 kommandører, 200 offiserer og 250 riddere/damer. Norske innehavere. Kong Harald er innehaver av storkjede, tilsvarende storkors med kjede, av "Santiago av sverdets orden". Også kong Olav var innehaver av ordenens storkjede. Kong Haakon var innehaver av storkors. Professor Bjørn Helland-Hansen ble i 1928 tildelt storkors. Diplomaten Finn Koren ble i 1926 utnevnt til kommandør. Storådalshøi. Storådalshøi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1888 meter over havet og er det 306. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Trollkyrkja, Tverrfjellet, Store Smådalshøi og Midtre Ranastongi er like høye. Kristin Armstrong. Kristin Armstrong (født 11. august 1973) er en amerikansk syklist. I 2005 tok hun bronse på temporittet under VM, året etter ble hun verdensmester. I 2007 tok hun sølv. Et av karrierens høydepunkt kom i 2008 da hun tok OL-gull i temporittet under OL i Beijing. Hun kopierte bragden i temporittet fire år etter, under OL i London. Tverrfjellet (Jostedalsbreen). Tverrfjellet er et fjell på Jostedalsbreen i Luster og Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1888 meter over havet og er det 306. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Rainbow Bar and Grill. Rainbow Bar and Grill er en bar og restaurant på Sunset Strip (9015 Sunset Boulevard) i West Hollywood, California, USA. Rainbow var opprinnelig eid av Vincente Minnelli, på den tiden gift med Judy Garland, og ble raskt kjent som et tilholdssted for datidens kjendiser. John Belushi spiste sitt siste måltid (linsesuppe) ved bord #16, og Joe DiMaggio og Marilyn Monroe møttes der på en blind date. På 60- og 70-tallet ble Rainbow kjent som fast tilholdssted for en rekke kjente rockemusikere. Stamgjester i denne perioden inkluderer John Lennon, Keith Moon, Grace Slick, Ringo Starr, Neil Diamond, Janis Joplin, Jim Morrison, Led Zeppelin og mange andre. Ritchie Blackmore's Rainbow er kalt opp etter utestedet. Etterhvert som heavy metal gjorde sitt inntog på Sunset Strip på 80-tallet, gjenspeilte dette seg også på Rainbow. Medlemmer av Mötley Crüe, Poison, og Guns N' Roses var gjengangere. Rainbow er nevnt i en rekke sanger, som «Sunset and Babylon» av W.A.S.P. og «Peach Kelli Pop» av Redd Kross, og var med i videoene til «November Rain», «Estranged» og «Don't Cry» av Guns N' Roses. I avdelingen Over the Rainbow i 3. etasje er det ofte lavmælte konserter med akustiske band, i sterk kontrast til lydnivået i 1. etasje og på uteserveringen. Jason Kenny. Jason Francis Kenny (født 23. mars 1988) i Bolton) er en engelsk banesyklist som spesialiserer seg på individuell sprint og lagsprint. Sammen med Chris Hoy og Jamie Staff tok han gull på lagsprinten under OL i Beijing i 2008. På den individuelle sprinten tok han sølv, bak Chris Hoy. Under OL i London tok han igjen gull på lagsprinten, sammen med Philip Hindes og Chris Hoy. Han vant den individuelle sprinten Kenny er utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Store Smådalshøi. Store Smådalshøi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1888 meter over havet og er det 306. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Trollkyrkja, Tverrfjellet, Storådalshøi og Midtre Ranastongi er like høye. Kerboga. Kerboga (arabisk: "كربغا", tyrkisk: "Kürboğa") var atabeg i Mosul under det første korstog og kjent som soldat Han var en tyrker som hadde suksess på grunn av sitt militære talent. Da han hørte om at korsfarerne hadde beleiret Antiokia i 1098, samlet han sine styrker og marsjerte for å unnsette byen. Han ankom rundt 5.-9. juni, og korsfarerne hadde hatt kontroll over byen siden 3. juni. De var ikke i stand til å skaffe seg forsyninger før Kerboga ankom og beleiret korsfarerne inne i byen. I løpet av beleiringen ble Peter Eremitten sendt som utsending til Kerboga av de kristne prinsene i byen for å forhandle. Kerboga var antagelig sikker på sin stilling og inngikk ingen avtale. Inne i byen hevdet Peter Bartolomeus i løpet av beleiringen å ha oppdaget den hellige lanse gjennom et syn. Denne oppdagelsen gav den kristne hæren fornyet styrke. Samtidig brøt det ut uenigheter og krangler i atabegens hær. 28. juni bestemte, Bohemond, lederen for den kristne hæren seg for å angripe, og Kerboga ble overrasket fordi hans informasjoner fortalte om en svak, uorganisert hær. Istedet stod han ovenfor en motivert og enhetlig hær, mens hans egen hær var splittet. Han måtte trekke seg tilbake og dro tilbake til Mosul som en knust mann. Stehøi. Stehøi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1885 meter over havet og er det 311. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. En fjelltopp ved Hellevassfonni og fjellet Raudhamran er like høye. Tormod Engelsviken. Tormod Engelsviken (Født 1943) er en norsk teolog og missiolog. Han kommer fra Fredrikstad i Østfold. Engelsviken er professor i misjonsvitenskap ved Det teologiske Menighetsfakultet. Hans innsats som misjonær, misjonsteolog og misjonsleder har gitt ham en sentral plass i kirkebildet både nasjonalt og internasjonalt. Fra 1998 til 2003 var Engelsviken leder av Mellomkirkelig råd. Tormod Engelsviken har gitt ut en rekke bøker og artikler. Jamie Staff. Jamie Alan Staff (født 30. april 1973 i Ashford) er en engelsk banesyklist. Han har totalt ti VM-medaljer på bane, tre gull, fire sølv og tre bronse, de fleste i lagsprint. Sammen med Chris Hoy og Jason Kenny tok han gull på lagsprinten under OL i Beijing i 2008. Staff er utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Roger Ducret. Roger Ducret (født 2. april 1888 død 1962) var en fransk fekter som deltok i flere olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Ducret ble olympisk mester i fekting tre ganger under Sommer-OL 1924 i Paris. Han vant både den individuelle og lagkonkurransen i florett. Han var også med på det franske laget som vant lagkonkurransen i kårde. Han kom på andre plass både i kårde og sabel individuelt. Yonan. Yonan ("Yŏnan kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 27 ri (landsby). Unchon. Unchon ("Ŭnch'ŏn kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 22 ri (landsby). Unryul. Unryul ("Ŭnryul kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 21 ri (landsby). Taetan. Taetan ("T'aet'an kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 15 ri (landsby). Hellevassfonni. Hellevassfonni er en isbre på Hallingskarvet i Hol kommune i Buskerud. Den ligger like vest for Folarskardnuten og fjelltoppene rundt breen strekker seg opp til en største høyd på 1885 meter over havet. Songhwa. Songhwa ("Songhwa kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 10 ri (landsby). Sinwon. Sinwon ("Sinwŏn kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 18 ri (landsby). Sinchon. Sinchon ("Sinch'ŏn kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 31 ri (landsby). Samchon. Samchon ("Samch'ŏn kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 19 ri (landsby). Pyoksong. Pyoksong ("Pyŏksŏng kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 21 ri (landsby). Pongchon. Pongchon ("Pongch'ŏn kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 22 ri (landsby). Paekchon. Paekchon ("Paechŏn kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 26 ri (landsby). Papa Dee. Papa Dee som er et artistnavn for David Christopher "Daniel" Wahlgren (født 13. juli 1966 i Göteborg) er en svensk reggaesanger og DJ i sjangeren ragga og dancehall. Papa Dee er gift med fotomodellen Andrea Hedström Wahlgren. Biografi. Papa Dee gjorde sine første liveopptredener på midten av 1980-tallet i Göteborgsbandet "Sockerbeat"og etterfølgeren "Beat About the Bush", blant annet på singelen "Galloping Gourmet"/"Undo" i 1986. Tidligere hadde han DJ-et på flere av de årlige «Bob Marley Tribute»-sound systems som reggaeprofilen Ras Jhoe arrangerte i Göteborg. Major label-debuten fikk han i 1988 med singelen "Funky Raggamuffin"/"Let the Music Play" som er en blanding av dancehall og hip-hop utgitt på Telegram Records Stockholm, produsert av Magnus Frykberg. Han ble samtidig medlem i gruppen Stonefunkers, der han i noen år var rapper. Etter noen singler i samarbeid med Rob'n'Raz valgte han igjen å bli soloartist. Han fikk sitt gjennombrudd i 1990 da han slapp skiven "Lettin' Off Steam", i hovedsak en hiphop- og dancehallskive produsert av Bomkrash. Den neste "One Step Ahead" hadde også sterke element av soul og reggae, en nyhet var også at han sang blandet med rapping. "Original Master", som kom i 1994, produsert av Denniz Pop og Cheiron var ytterligere et stilmessig steg der eurodisco og dance blandes sammen med de tidigere stilene. På skiven finnes coverlåten "The First Cut Is the Deepest" som til dags dato har vært hans kommersielt mest vellykkede låt. På 1990- og 2000-tallet har han gitt ut flere album, ofte i samarbeid med Desmond Foster. Han er også en del av det amerikanske musikkollektivet Brooklyn Funk Essentials. Papa Dee er gift med fotomodellen Andrea Hedström Wahlgren. Våren 2008 ledet han programmet "Papa's kappsäck" på SVT der han reiste rundt i verden og traff musikere og spilte med dem. Den 13. september 2008 ble Daniel Wahlgren grepet mistenkt for grov mishandling av sin hustru Andrea Wahlgren. 20. oktober samme år ble han dømt av tingretten til 70 dagsbøter á 120 kroner for ("ringa") mishandling og for å ha dyttet sin hustru i en husvegg. Kangryong. Kangryongn ("Gangnyeong kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hwanghae i Nord-Korea. Fylket ligger på Ongjinhalvøya som ligger i Vesthavet, og grenser i vest til fylket Ongjin. Ongjinhalvøya ligger sør før den 38. breddegrad og var derfor opprinnelig en del av Sør-Korea. Noe det første Nord-Korea gjorde ved innledningen av Koreakrigen var å isolere halvøya, som ikke hadde fastlandsforbindelse til resten av Sør-Korea og dermed var vanskelig å forsvare. Våpenhvileforhandlingene gjorde at halvøya ble liggende i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 23 ri (landsby). Chongdan. Chongdan ("Chongdan kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 22 ri (landsby). Changyon. Changyon ("Jangyeon kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 19 ri (landsby). Chaeryong. Chaeryong ("Chaeryŏng kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 16 ri (landsby). Anak. Anak ("Anak kun") er ett fylke i provinsen Sør-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 26 ri (landsby). Charles Delporte. Charles Delporte (født 11. mars 1893 død 1960) var en belgisk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Delporte ble olympisk mester i fekting under OL 1924 i Paris. Han vant den individuelle konkurransen i kårde. Han var også med på det belgiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i kårde bak Frankrike. Ed Clancy. Edward (Ed) Clancy (født 12. mars 1985 i Barnsley) er en engelsk profesjonell bane- og landeveissyklist som sykler for Motorpoint – Marshalls Pasta. Innen banesykling er hans spesialitet forfølgelse. Han har VM-gull i lagforfølgelse fra 2005, 2007, 2008 og 2012 og i omnium fra 2010. Sammen med Paul Manning, Geraint Thomas og Bradley Wiggins tok han gull og satte verdensrekord på 4000 m lagforfølgelse under OL i Beijing i 2008. Det samme gjorde han i 2012 sammen med Geraint Thomas, Steven Burke og Peter Kennaugh. Da tok han også bronse i omnium. Clancy er utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Eurosonen. Eurosonen (formelt kalt "euroområdet") er betegnelsen for de sytten medlemsland av Den europeiske union (EU) hvori euro er kommet til anvendelse som valuta. Disse land er følgelig tilsluttet Den økonomiske og monetære union (EMU). Den europeiske sentralbank (ESB) er ansvarlig for Eurosonens pengepolitikk. Fellesvalutaen ble opprettet elektronisk på verdens finansmarkeder i 1999, men ble ikke innført som fysisk betalingsmiddel før 1. januar 2002. Europeiske mikrostater som Monaco, San Marino og Vatikanstaten har innført euro gjennom spesielle avtaler, men er formelt ikke del av Euroområdet ettersom de ikke er medlemmer av EU. Unilateralt er fellesvalutaen også kommet til anvendelse i Andorra, Kosovo og Montenegro. Siden 1999 har også Hellas, Slovenia, Kypros, Malta, Slovakia og Estland tilsluttet seg EMU. Alle medlemsland av Europaunionen, foruten Storbritannia og Danmark, er bundet til å innføre euro, og dermed ventes det at flere land vil ta del i valutaunionen ettersom samarbeidets konvergenskriterier oppfylles for hvert land. Eurosonen utgjør i dag en av verdens største økonomier, avhengig av hvordan kursen står mellom den amerikanske dollaren og euroen. Dessuten ventes euroområdets økonomiske størrelse å vokse kraftig i de kommende årene, først og fremst på grunn av den fortsatte utvidelsen av sonen. Offisielle medlemsland. Euroområdet ble dannet da euroen ble skapt 1. januar 1999. Valutaen ble først innført elektronisk og kun i de elleve av EUs da femten medlemsstater som oppfylte de såkalte konvergenskriteriene. Hellas, som var en av de EU-statene som først ikke kvalifiserte seg til eurosonen, sluttet seg til området 1. januar 2001, ettersom landet da ble ansett å oppfylle konvergenskriteriene. Ett år senere, 1. januar 2002, ble euroen innført som fysisk valuta; det var nå mulig å handle med eurosedler og euromynter. Overgangen innebar at over 300 millioner mennesker på en og samme tid byttet valuta. Det var nå eksempelvis mulig for en tysker å handle i en fransk forretning uten å måtte veksle valuta. Selv om eurosonen allerede i dag innbefatter mange EU-medlemsstater og dertil flere andre land og territorier, så venter fortsatt mange land på å få slutte seg til valutaunionen. I følge Maastricht-traktaten må nemlig alle medlemsland, med unntak av Danmark og Storbritannia, som har hvert sitt unntak fra pålegget, innføre euroen som valuta så snart de oppfyller konvergenskriteriene. Dette gjorde Slovenia, som første land etter de opprinnelige tolv eurolandene, i 2006 og kunne således innføre euroen som valuta 1. januar 2007. Kypros og Malta gikk over til euroen 1. januar 2008. Slovakia innførte euroen 1. januar 2009 etter en beslutning fattet av euroområdets finansministre den 8. juli 2008. Europakommisjonens konvergensrapport fra 2008 slo fast at Slovakia oppfylte konvergenskriteriene, og den 3. juni 2008 ga EUs finansministre landet klarsignal om å innføre euroen fra 2009. Den 8. juni 2010 ga EUs finansministre klarsignal til at Estland kunne innføre euro fra 1. januar 2011. Områder med spesialstatus. Det finnes flere territorier som tilhører et av de ovenfor nevnte euroland, men som til tross for det ikke benytter den felles valutaen. Blant disse områdene hører de franske oversjøiske territorialsamfunnene Mayotte og Saint-Pierre og Miquelon, som benytter euro i henhold til en særskilt avtale. De franske territoriene i Stillehavet, Fransk Polynesia, Ny-Kaledonia og Wallis og Futuna, benytter en egen valuta: CFP franc. De nederlandske utenomeuropeiske territoriene Aruba og de nederlandske Antiller bruker lokale valutaer. I den italienske enklaven Campione d'Italia og den tyske enklaven Büsingen am Hochrhein i Sveits benyttes sveitsiske franc). Dessuten brukes ikke euroen i Nord-Kypros, som de facto er en selvstendig stat. Nord-Kypros er ikke anerkjent som en suveren stat av EU, men anses av EU for å være en del av Kypros, som har blitt okkupert av Tyrkia. Nord-Kypros benytter tyrkiske lire. Ut over disse områdene finnes det to andre spesialtilfeller. Disse to områdene er de britiske militærbasene Akrotiri og Dhekelia på Kypros, som benytter euroen til tross for at Storbritannia ikke gjør det. Dette er fordi Kypros har hatt euro siden 1. januar 2008. Andre land med euro. Foruten de offisielle eurolandene benyttes euroen også offisielt i Monaco, San Marino og Vatikanstaten, selv om de ikke er medlemmer i EU. Landene produserer egne euromynter, med egne nasjonale symboler på baksiden. Disse landene har nemlig spesielle valutaavtaler med EU om å få benytte euroen som offisielt betalingsmiddel. Selv Andorra, som ikke har en offisiell valuta, bruker euroen som valuta. Før euroen ble tatt i bruk i nabolandene Frankrike og Spania benyttet Andorra seg av disse landenes valutaer. Lenge forhandlet Andorra om en lignende avtale med EU som de tre ovenfornevnte mikrostatene allerede har. Forhandlingene skulle i utgangspunktet ha vært ferdige i 2006, men stagnerte. Et stort hinder var spørsmålet om Andorras bankhemmeligheter. EU ville at Andorra skulle innføre skatt på avkastninger og/eller rapportere avkastning til EU-landenes skattemyndigheter, og oppgi personer som skylder skatt i EU. Etter at det kom i orden i disse sakene undertegnet i 2011 EU og Andorra en avtale der euroen anerkjennes som offisiell valuta i Andorra og som tillater utgivelse av andorranske euromynter. Andorra kan etter dette i 2013 slå mynt til en verdi av 2,3 millioner euro. På samme måte som Andorra bruker Montenegro og Kosovo også euroen, ettersom de tidligere brukte tyske mark som betalingsmiddel. For Montenegros del begynte tilknytningen til mark/euro under hyperinflasjonen i Serbia og Montenegro i 1992-94. Ved en valutareform i 1994 ble jugoslavisk dinar knyttet til mark. Montenegro innførte tyske mark som sideordnet valuta med dinar i november 1999, og som eneste valuta i november 2000 – på et tidspunkt da mark allerede var på vei til å bli erstattet med euroen. For Kosovos vedkommende ble tyske mark innført i 1999, under løsrivelsesprosessen, som en erstatning for dinar. Hverken Montenegro eller Kosovo har noen formell avtale med EU om bruken av euroen. Både Montenegro og Kosovo er nå, siden henholdsvis 8. juni 2006 og 17. februar 2008, selvstendige stater, noe som "kan" bety at landene vil innlede forhandlinger med EU slik Andorra har gjort. Land med valuta bundet til euroen. Per i dag finnes det flere valutaer som er bundet opp til euroen, noen som fluktuerer innenfor et visst intervall omkring en sentralkurs og andre som ikke fluktuerer i det hele tatt omkring sentralkursen. Bindningen innebærer at nasjonalbanken forsøker å holde valutaen innenfor intervallet med ulike virkemidler som rentestyring og handel med sin valuta. Å binde sin valuta kan ses som en måte å sikre sin valuta, spesielt for valutaområder med svake økonomier, da euroen er en stabil valuta og derfor forhindrer valutakollaps av den nasjonale valutaen, såfremt ikke euroen selv kollapser eller landet går tom for euro som det kan veksle mot sin egen valuta. Noen få valutaer forblir bundet til euroen som et resultat av at de var bundet til tidligere valutaer som ble erstattet ved innføringen av euroen. Den franske francen og den tyske marken er de vanligste valutaene som før euroen ble benyttet til binding. En del land har tidligere bundet sin valuta til euroen. Den svenske kronen var bundet til euroens forgjenger ECU i noen år, fram til november 1992. Den korteste slike tidsperioden som har forekommet var for den islandske kronen som ble bundet den 7. oktober 2008 til 131 kroner per euro og ble sluppet fri dagen etter. Utvidelsen. Det er tenkt at alle EUs medlemsstater til slutt skal ha innført euroen som betalingsmiddel og at alle nasjonale valutaer skal avskaffes. Således er alle nye medlemsstater som har sluttet seg til EU etter at Maastricht-traktaten trådte i kraft, tvunget til å innføre euroen, forutsatt at de oppfyller konvergenskriteriene. I denne kategorien inngår ikke bare fem av medlemsstatene som ble med i 2004 og de to medlemsstatene som ble med i 2007, men også Sverige. Danmark og Storbritannia, som var EU-medlemmer allerede før Maastricht-traktaten trådte i kraft, har forhandlet seg fram til unntak fra påbudet om å innføre euroen. Det er derfor opp til deres regjeringer å beslutte om en eventuell tilknytning er aktuell dersom de skulle oppfylle konvergenskriteriene. Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen har annonsert at landet skal avholde en folkeavstemning om blant annet innføring av euroen. Meningsmålinger tyder på at det danske folket stiller seg positive til euroen. Hver medlemsstat som er forpliktet til å innføre euroen, men ennå ikke har gjort det, skal sette en dato for euroovergang i følge EUs regler. Flere land har forskjøvet datoen, og noen land har ikke per i dag satt noen dato, selv om de planlegger å innføre euro ved en løsere satt dato. Sverige har foreløpig ingen planer om å innføre euro og har så langt også mislyktes med å oppfylle konvergenskriteriene. EU-land knyttet opp til ERM2. Et av kravene for at et land skal få innføre euroen er at landets nasjonale valuta har vært stabil opp mot euroen. For å avgjøre om en valuta er stabil eller ikke, må den være bundet gjennom ERM2, en vekslingskursmekanisme, i minst to år. At en valuta er bundet gjennom ERM2 innebærer likevel ikke at vekslingskursen er fast, men at den tillates å fluktuere innenfor et visst intervall. Enkelte land, som Estland og Litauen, har likevel unilateralt bestemt seg for å ha en fast vekslingskurs mot euroen. Per i dag deltar tre land i ERM2: Danmark, Latvia og Litauen. Danmark har vært tilknyttet vekslingskursmekanismen siden 1. januar 1999. Til forskjell fra de tre andre landene er Danmark ikke pålagt å innføre euroen. I år 2000 avholdt landet en folkeavstemning, hvor danskene stemte nei til euroen. De siste årene har opinionen derimot vært sterkt for en innføring av euroen. En opinionsmåling foretatt av Danske Bank i mars 2010 viste at 51,4 % av danskene er for euroen mens 47,4 % er mot. Rett etter det danske nyvalget i 2007 annonserte den danske statsministeren Anders Fogh Rasmussen en ny folkeavstemning under den daværende mandatperioden. Avstemingen ble utsatt og den nåværende statsministeren Helle Thorning-Schmidt, har uttalt at hun ikke vil holde noen ny folkeavstemning. Dersom Danmark knytter seg til valutasamarbeidet kommer Grønland og Færøyene, som ikke er med i EU, men som tilhører Danmark, sannsynligvis til å avholde egne folkeavstemninger om en tilknytning. Nåværende trender peker mot en stadig større støtte for selvstendighet fra Danmark. Litauen sluttet seg til ERM2 rett etter at landet hadde blitt EU-medlem. Den 28. juni 2004 ble landets valuta bundet til euroen. Litauen har unilateralt besluttet å låse sin vekslingskurs helt, uten noen som helst fluktuasjon. Tidigere siktet landet mot en overgang til euroen 1. januar 2007, samtidig med Slovenia, men på grunn av for høy inflasjon har landet flere ganger blitt tvunget til å utsette sin måldato. Latvia sluttet seg til ERM2 den 2. mai 2005. Målet med tilknytningen var at landet skulle kunne sikte på en eurotilslutning den 1. januar 2008. Men som tilfellet var med Estland og Litauen ble Latvia tvunget til å gi opp sine ambisjoner på grunn av alt for høy inflasjon. Den latviske latsen fluktuerer innenfor et 15 %-intervall mot euroen. EU-land utenfor ERM2. a> delegater er for euroen, men en majoritet av det svenske folket er mot. De land som ennå ikke har knyttet sine nasjonale valutaer til ERM2 kommer teknisk sett ikke kunne innføre euroen før om tidigst to år, ettersom valutaen må være bundet gjennom ERM2 i så lang tid. De fleste landene har en eller annen form for plan for overgangen til euroen. Ivrigst på å gå over til euroen har Bulgaria vært. Landet har en fast vekslingskurs opp mot euroen og planlegger å slutte seg til ERM2, men tidspunktet for dette er ikke fastsatt. Tregere går det for de andre tidligere østblokklandene Polen, Romania, Tsjekkia og Ungarn. Samtlige fire land har økonomiske problemer, såvel med inflasjon som med budsjettbalansen. Den 11. desember 2009 uttalte Polens statsminister Donald Tusk at landet kunne bli en del av eurosonen i 2015. Under et seminar om innføring av euro, organisert av EUs finansministre den 15. desember 2009 uttalte fungerende finansminister Ludwik Kotecki at 2015 var et sannsynlig måldato, men nektet å spesifisere noen offisiell dato. Eurosonens gjeldskrise i 2010 fikk Polens interesse til å kjølne, og nesten halvparten av befolkningen ble motstandere av å innføre euro. Til slutt står også Storbritannia og Sverige utenfor eurosamarbeidet såvel som ERM2. Storbritannia har, så som Danmark, et formelt unntak fra å delta i eurosamarbeidet. Den britiske regjeringen har satt opp fem økonomiske krav som må oppfylles før en britisk deltagelse i eurosamarbeidet blir aktuelt. Dessuten planlegger de å avholde en folkeavstemning før en eventuell deltagelse. Opinionen er tydelig negativ til tanken. Også Sverige har valgt å stå utenfor eurosamarbeidet, etter en folkeavstemning i 2003 som ga negativt utslag. Før folkeavstemningen var samtlige riksdagspartier med unntak av Centerpartiet, Miljöpartiet og Vänsterpartiet for euroen. Gjennom å ikke delta i ERM2, hvilket er frivillig, har landet unngått å oppfylle konvergenskriteriene. Hvorvidt Sverige har brutt Maastricht-traktaten eller ikke er uklart, ettersom traktaten ikke forbyr at et land med vilje mislykkes i å oppfylle konvergenskriteriene gjennom å stå utenfor ERM2. Offisielt har Sveriges regjering meddelt Europakommisjonen at euro skal innføres på ett eller annet tidspunkt, men ikke i de nærmeste årene. I en del byer i Sverige er det vanlig at butikker tar euro som parallellvaluta, riktignok kun kontant. Kontokort debiteres i kroner til tross for at priser også skiltes i euro. I Haparanda tar nesten alle butikker euro, og selv i byer som Helsingborg er det vanlig. I Höganäs har kommunen blitt enig med alle butikker om å gjøre det fra 2009 og skal markedsføre at de har euro som offisiell valuta, hvilket ikke er mulig fullt ut. En kommune får ikke innføre euro som offisiell valuta fullt ut, ettersom lønninger, bidrag, skatter og lignende skal utbetales kun i kroner i følge svensk lov. Opinionen i Sverige er fortsatt negativ til en eurodeltagelse. I Statistiska centralbyråns siste måling fra mai 2011 stilte 24,1 % av svenskene seg positive til euroen, mens 63,7 % var negative. 12,2 % var usikre. Motstanden mot euroen i Sverige har vært kompakt siden folkeavstemningen i 2003. Andre land. Kroatia er kommet langt i prosessen med å bli med i EU, og antas å bli medlem mellom år 2010 og 2012. Landet oppfyller konvergenskriteriene når det gjelder inflasjon, budsjettbalanse og statsgjeld. I 2007 ble inflasjonen beregnet til å ligge på 2,2 %, hvilket er under referanseverdien på 3,2 %. Budsjettbalansen ble beregnet til –2,7 % av BNP i samme periode og ligger således under referanseverdien på –3,0 %. Kroatias statsgjeld ble beregnet til 45,6 % av BNP, hvilket også er under tilsvarende referanseverdi på 60 % av BNP. Det har også blitt ført en diskusjon på Island om å innføre euroen på bakgrunn av de problem med instabilitet som finns med den islandske kronen. Regjeringen har likevel ikke kommet med vedtak og EU har til og med uttalt seg om at man ikke støtter overgang til euro hos ikke-medlemmer. Det finnes likevel støtte blant det islandske folk for et EU-medlemskap, og senere euro så fort som mulig, selv om meningene er delte mellom partiene. En bred majoritet av islendingene er for et EU-medlemskap (55,1 % for og 44,9 % mot i februar 2008). Finanskrisen 2008, som rammet Island ekstra hardt, viser vanskeligheten med å ha en svak valuta som Island har hatt og innebar en støtte for tanken om medlemskap i EU og EMU. Den 20. april 2009 meddelte Islands statsminister Jóhanna Sigurðardóttir at hun trodde landet ville innføre euroen før det hadde gått fire år (som medlem i EU), det vil si senest år 2013. Den 24. februar 2010 vedtok Europakommisjonen å innlede medlemskapsforhandlinger med Island. Konvergenskriteriene. De nye EU-landene pålegges å slutte seg til EMU en gang i framtiden når de blir medlemmer i EU, men de må likevel oppfylle visse krav for å tillates å innføre den europeiske valutaen. De krav som stilles for at et land skal få innføre euroen, kalles for konvergenskriterier. Kravenes formål er å «konvergere økonomiene» for at de skal tilpasses eurosonen og bli mer økonomisk homogene. Annethvert år presenterer EU-kommisjonen en konvergensrapport der det redegjøres hvor bra EU-land som må innføre euroen oppfyller kriteriene. Et land kan kreve «prøving» mellom de ordinære rapportene, noe eksempelvis Kypros og Malta gjorde våren 2007. EU-kommisjonen rapporterer konklusjonene i sine konvergensrapporter til Det europeiske råd. Om et land oppfyller konvergenskriteriene beslutter eurosonens finansministre vanligvis i juni om landet det er spørsmål om skal få innføre euroen eller ikke fra og med 1. januar neste år. Også den europeiske sentralbanken deltar i prosessen med konvergensrapportene. Administrasjon. Pengepolitikken til alle landene i eurosonen forvaltes av Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det europeiske systemet av sentralbanker (ESCB) som består av ESB og sentralbankene i EU-landene som er tilsluttet sonen. Land utenfor EU, selv de med monetære avtaler som Monaco, er ikke representert i disse institusjonene. ESB autoriserer designet og trykkingen av eurosedler og produksjonen av euromynter. Representasjon og styring. a> er sittende president i Euro Group Eurosonen er representert politisk av finansministrene i sonen. Finansministrene i EU-landene som bruker euro møtes en dag før et møte i Economic and Financial Affairs Council (Ecofin) i Rådet for Den europeiske union. Gruppen, uformelt kalt «Euro Group» (tidligere Euro-X og Euro-XI), ble etablert på anmodning fra Frankrike som et politisk koordinerings- og konsultasjonsforum i eurosonens saker. Juridisk sett er ikke denne gruppen offisielt dannet av den Rådet for Den europeiske union. I september 2004 besluttet Euro Group at den skulle ha en semi-permanent president som skal oppnevnes for en periode på to år. Statsminister og finansminister i Luxembourg, Jean-Claude Juncker, ble utnevnt som første president i Euro Group, med mandat fra 1. januar 2005 til 31. desember 2006 og ble oppnevnt for en ny termin i september 2006. I Brussel antydet Juncker 15. april 2008 at eurosonen bør være representert i Det internasjonale pengefondet som en blokk, i stedet for hvert medlemsland separat: «Det er absurd av de 15 landene ikke å akseptere å ha en enkelt representasjon i IMF. Det får oss til å se helt latterlige ut. Vi anses som narrer på den internasjonale scene.» Men finanskommissær Joaquin Almunia opplyste at før en felles representasjon var aktuelt, måtte en felles politisk agenda være avtalt. Lisboa-traktaten ga Euro Group et rettslig grunnlag, og en offisiell president (uformelt kalt «Mr. Euro»). Protokoll 14 legger ut to artikler for å styre gruppen; Videre modifiserer traktaten EU-rådets regler, slik at når hele EcoFin stemmer på saker som bare påvirker eurosonen, kan bare de landene som bruker euro (Euro Group-land) stemme. I 2008, i lys av finanskrisen i 2008, mente Frankrikes president Nicolas Sarkozy (i en tale i Europaparlamentet som avtroppende president i Europarådet) at Euro Group skulle erstattet av et klart definert økonomisk styringsorgan for eurosonen, og hevdet at det ikke var mulig for eurosonen å fortsette uten. Eurosonens økonomiske styringsorgan skulle diskutere problemer med Den europeiske sentralbanken, som ville forbli uavhengig. Dette styringsorganet skulle komme i form av et regelmessig møte mellom eurosonens statsoverhoder og regjeringen (tilsvarende Europarådet) i stedet for bare finansministrene som med gjeldende Euro Group. Sarkozy uttalte at «bare statsoverhoder og regjeringssjefer har den nødvendige demokratiske legitimitet» for rollen. Denne idéen ble basert på møtet mellom eurosonens ledere i 2008, da disse møttes for å komme fram til en koordinert respons fra eurosonen på bankkrisen. Dette er i motsetning til et tidlig forslag fra tidligere statsminister i Belgia Guy Verhofstadt, hvor Europakommisjonen skulle ta en ledende rolle i et nytt økonomisk styringsorgan. Tyskland avviste senere Sarkozys idé, fordi han hadde foreslått en økonomisk politikk for å svare på den økonomiske krisen som i hovedsak ville bli betalt av tyske midler. Det har også møtt motstand hos nåværende Euro Groups leder Jean-Claude Juncker, som ikke tror Europa er moden for et slikt stort skritt. Vekslingskurser. Euroen er i dag den største valutaen etter den amerikanske dollaren. Rett etter at euroen ble innført som elektronisk valuta i 1999 falt den kraftig i verdi, og var betydelig mindre verd ved innføringen av eurosedler og euromynter i 2002. Siden da har verdien steget regnet i amerikanske dollar, og en euro har siden 6. desember 2002 hatt høyere verdi enn dollaren. Mot slutten av 2008 sank riktignok verdien på euroen kraftig mot dollaren. Veklingskursen mot norske kroner lå ved innføringen av euroen på 8.855, men sank raskt i månedene som fulgte. Det foreløpige bunnpunktet ble nådd 9. januar 2003, da kursen lå på 7.2255. Den 29. desember 2008 nådde kursen sin foreløpige toppnotering på 9.9450. Rente. I tabellen under vises markedsrenten, 3 måneders EURIBOR, i eurosonen fra 2003 og framover, i slutten av respektive måned. Å få lavere og mer stabile renter er en av hovedgrunnene til å ha felles valuta. Sándor Pósta. Sándor Pósta (født 25. september 1888, død 4. november 1952 i Budapest) var en ungarsk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Pósta ble olympisk mester i fekting under OL 1924 i Paris. Han vant den individuelle konkurransen i sabel. Han var også med på de ungarske lagene som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel og på tredje i florett. Paul Manning. Paul Manning (født 6. november 1974 i Sutton Coldfield) er en engelsk tidligere profesjonell bane- og landeveissyklist som syklet for Landbouwkrediet-Tönissteiner i 2007 og 2008. Han har tre OL-medaljer fra banesykling. Sammen med Ed Clancy, Geraint Thomas og Bradley Wiggins tok han gull og satte verdensrekord på 4000 m lagforfølgelse under OL i Beijing i 2008. Han la opp etter OL. Manning er utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Stein Kåre Kristiansen. Stein Kåre Kristiansen (født 22. mars 1951) er en norsk journalist som siden 1990-tallet har vært ansatt i TV 2. Han har siden 2005 vært politisk redaktør i kanalen og har særlig befattet seg med analyser av stortingspolitikerne og regjeringen, samt kanalens kommentator ved valg. Karriere. Kristiansen vokste opp på Nesodden som sønn av KrF-politikeren og statsråden Kåre Kristiansen. Sin karriere som politisk journalist begynte han i "Vårt Land" i 1973, og gikk så over til Verdens Gang i 1977. Der jobbet han i politisk avdeling frem til 1983, og dekket blant annet den Islamske revolusjonen i Iran, senere ble han avisens korrespondent i USA frem til 1985. I 1989 ble han leder i VG's politiske avdeling. Fra 1990 frem til 1995 var han VGs første korrespondent i Sovjetunionen/Russland, med base i Moskva. Fra 1995 til 1996 var Kristiansen igjen leder av VG's politiske avdeling. I 1996 ble han ansatt i TV 2's politiske avdeling, først som journalist, deretter som avdelingsleder. Høsten 2000 ble han ansatt som ny aktualitetsredaktør i kanalen og fikk dermed ansvaret for aktualitetsprogrammene "Rikets tilstand, Holmgang" og "Tabloid". Han fortsatte imidlertid som kommentator og reporter ved større politiske begivenheter. Våren 2005 fikk han ny stilling i kanalen som politisk redaktør (politisk kommentator). Kristiansen er en av de best betalte journalistene i Norge og i 2006 var han en av tre ansatte i TV 2 som hadde over en million kroner i lønn, bare slått av Davy Wathne og Oddvar Stenstrøm. Fra 2010 har han ledet programmet 'Kristiansen og Strand' sammen med Arne Strand Ellen Osiier. Ellen Osiier (født 13. august 1890 død 6. september 1962) var en dansk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Osiier ble olympisk mester i fekting under OL 1924 i Paris. Hun vant den individuelle konkurransen i florett for damer uten å tape en eneste kamp. Hennes make Ivan Osiier deltok i hele sju olympiske leker, han vant en sølvmedalje i kårde under OL 1912 i Stockholm og han ble dansk mester i fekting hele 25 ganger. Penelope Heyns. Penelope («Penny») Heyns (født 8. november 1974) er en sørafrikansk svømmer. Heyns er best kjent for å være den eneste kvinnen i olympisk historie som har vunnet bådde 100 m og 200 m bryst, noe hun gjorde under Sommer-OL 1996 i Atlanta. Hun ble dermed også Sør-Afrikas første olympiske mester etter apartheidstyrets fall. Sammen med den australske mesteren Leisel Jones blir Heyns ansett som en av verdens beste brystsvømmere. Penelope Heyns er vunnet et stort antall i medaljer i bl.a. OL, Samveldelekene, kortbane-VM, Pan Pacific Championships og Sommer-Universiaden. Juan Curuchet. Juan Esteban Curuchet (født 4. februar 1965 i Buenos Aires) er en bane- og landeveissyklist fra Argentina. Curuchet har representert Argentina i seks OL (1984, 1988, 1996, 2000, 2004 og 2008). Han avsluttet sin olympiske karriere, i en alder av 43 år, ved å vinne gull i madison under OL i Beijing i 2008 sammen med Walter Pérez. Peter Bartolomeus. Peter Bartolomeus (død 20. april 1099) var en soldat, munk og mystikker fra Frankrike som tok del i det første korstog. Peter begynte å få syner i desember 1097, under beleiringen av Antiokia, for det meste fra St. Andreas. Peter hevdet at St. Andreas tok ham til St. Peter, inne i Antiokia, og viste ham hvor relikviet av den hellige lanse lå. St. Andreas instruerte Peter til å fortelle korstogets ledere om dette og å gi lansen til Raimond IV av Toulouse når den ble funnet. Peter informerte ikke umiddelbart Raimond eller andre ledere om dette, og han ble besøkt fire ganger til før juni 1098. Han begynte å miste sine syner i februar 1098, antagelig på grunn av hungersnøden som påvirket korsfarerne, men han trodde at St. Andreas straffet ham. Etter at korsfarerne erobret Antiokia, begynte Peter og Raimond å grave ut gulvet i kirken. Den 14. juni 1098 oppdaget Peter lansen, og han hevdet å ha blitt besøkt enda en gang av St. Andreas samme natt. Han fortalte ham at han skulle etablere en feiringsdag til ære for oppdagelsen. Mange, inkludert den pavelige legaten Adhemar av Le Puy, trodde at Peter var en sjarlatan og bare tok med seg et stykke jern som han kunne «finne». Etter Adhemars død senere i 1098, sa Peter at Adhemar besøkte ham for å bekrefte lansens ekthet. Oppdagelsen av lansen ble til å begynne med regnet som et godt tegn, og den hevet moralen til korsfarerne da de selv ble beleiret av en muslimsk hær. Lansen fikk æren for den påfølgende seieren i beleiringen, akkurat som St. Andreas hadde lovet. Men Peters rykte ble svekket fordi mange av adelsmennene fremdeles ikke trodde ham. Han hevdet senere at Kristus hadde besøkt ham og instruert korsfarerne om å marsjere barfot til Jerusalem, men dette ble stort sett ignorert. Andre syner, fra Kristus, St. Andreas, Adhemar og andre, avslørte guddommelig anger ovenfor forskjellige synder og svakheter hos korsfarerne. 8. april 1099 gikk Peter gjennom en ildprøve i et forsøk på å bevise sin uskyld. Det er svært sannsynlig at han var alvorlig forbrent i prosessen, selv om han hevdet at han var uskadet på grunn av at Kristus hadde dukket opp i ilden og han han ble skadet etterpå da folkemengden stormet mot ham. Han døde 20. april. Byer i Italia. Dette er en liste over byer i Italia ifølge folketellingen i 2001. Alfabetisk. Italia Reina Sofía lufthavn. Tenerife Sør lufthavn, tidligere kjent som Tenerife South-Reina Sofia lufthavn, er en av to internasjonale lufthavner på øya Tenerife på Kanariøyene. Det er i forbindelse med flyplassen i Los Rodeos (Tenerife North) de to flyplassene som registrerer det høyeste antall passasjerer på Kanariøyene. Walter Pérez. Walter Fernando Pérez (født 3. januar 1974 i San Justo) er en bane- og landeveissyklist fra Argentina. Han tok OL-gull i madison under OL i Beijing i 2008 sammen med Juan Curuchet. Georg Carl von Döbeln. George Carl von Döbeln (født 29. april 1758, død 16. februar 1820) var en svensk friherre, generalløytnant og krigsveteran. Han utmerket seg spesielt under finskekrigen og hans innsats der beskrives blant annet i det kjente diktverket "Fänrik Ståls sägner" av den den finsk-svenske dikteren Johan Ludvig Runeberg. Unge år. Georg Carl von Döbeln ble født på Stora Torpa i Segerstads socken i Västergötland som sønn av häradshövdingen Johan Jakob von Döbeln og Anna Maria Lindgren. Faren døde da han var bare åtte år gammel og slektninger satte han i skole i Tun ved Halleberg med sikte på at han skulle utdanne seg til prest. Georg Carl von Döbeln viste imidlertid en større interesse for krigeryrket og ble innskrevet som sjøkadett i Karlskrona i 1773. Etter offiserseksamen i 1775 begynte han etter påtrykk fra familien med juss. Han trivdes ikke med det og søkte 20 år gammel kongen å bli erklært myndig, myndighetsalderen for menn på denne tiden var 21 år. Tidlig militær karriere. Georg Carl von Döbelns første stilling innen arméen var ved Sprengtportens vervede regiment som andre adjutant, allerede etter noen uker ble han utnevnt til fenrik. Etter å ha hørt om Den amerikanske revolusjon ville han gå i tjeneste for de engelske utbryterkoloniene og begav seg i 1780 til Frankrike. Etter mer enn et år i Paris ble han i 1781 tatt inn som offiser ved greve De La Marcks regiment som skulle sendes til Amerika, men i siste øyeblikk ble regimentet sendt til India. Georg Carl von Döbeln ble såret i slaget ved Cuddalore i 1783 og ble september samme år utnevnt til kaptein. Fra 1784 til 1788 var han De la Marcks adjutant. Gustav IIIs russiske krig. I 1788 vendte von Döbeln tilbake til Sverige for å delta i Gustav IIIs krig mot Russland, i Sverige kjent som Gustav IIIs russiske krig. I mars 1789 ble han beordret som kaptein ved Savolax lette infanteri og overadjutant hos obersten Kurt von Stedingk. I slaget ved Porrassalmi utmerket han seg, men ble truffet av en kule i pannen. For sin innsats i slaget ble han forfremmet til major. Skuddskaden krevde to års rekonvalsens etter en trepanasjon og i flere år kunne benbiter plukkes ut av såret. Skaden plaget han resten av livet og var årsaken til at han alltid bar det velkjente svarte silkepannebåndet. I 1793 ble han forflyttet som andre major til Västgöta-Dals regiment og bosatte seg da på gården Önne i Järbo socken, Dalsland, der han ble til 1805. Tre år senere ble han utnevnt til sekundchef ved Nylands brigades infanteri 1805. Under disse fredsårene var han en fremgangsrik jordbruker og klarte å spare sammen en liten formue. Finskekrigen. Ved utbruddet av finskekrigen i 1808 fikk von Döbeln kommando over tredje brigadens ettertropp under retretten fra grensen og han utmerket seg ved en rekke av slagene. Yppäri, Lahintalo, Viiret, Pyhäjoki, Siikajoki, Nykarleby, men fremfor alt i slaget ved Lappo, der han angrep fiendens venstre flanke og i vesentlig grad bidro til seieren i slaget ved Kauhajoki, der han etter eget initiativ ga russerne et merkbart nederlag, samt i slaget ved Jutas, der han vant en overlegen seier. Hans innsats under dette felttoget gjorde at han ble forfremmet til generalmajor og ble tildelt sverdordenens store kors. Den 11. oktober 1808 ble von Döbeln beordret til øverstkommanderende på Åland og da øygruppen ble invadert av en overlegen russisk styrke lyktes han med god orden og med minimale tap å overføre sine styrker til Grisslehamn. Etter retretten forhandlet von Döbeln frem konvensjonen på Åland, den innebar at hverken svenske eller russiske styrker skulle besette øyene og trusselen mot Stockholm ble betydelig redusert. von Döbeln ble så våren 1809 beordret som sjef for den svenske delen av nordre arméen med kvarter i Härnösand og over nordre arméens styrker i Umeå. Etter at oberstløytnant Furumarck ble tatt til fange, inngikk von Döbeln en våpenhvileavtale med de russiske styrkene. De svenske styrkene trakk seg ut av byen, men berget sine forsyninger. Kort etter ble han avløst av general Johan August Sandels og fikk i stedet kommando over de styrkene som skulle møte den norsk-danske invasjonshæren. Han lyktes dog ved forhandlinger å få den norsk-danske øverstkommanderende til å trekke seg tilbake over grensen etter den såkalte våpenhvilen i Bleckåsen. I 1809 ble von Döbeln opphøyd til friherre. I 1811 ble Norra skånska infanteriregementet etablert og general von Döbeln ble dets første sjef. Napoleonskrigen. I 1813 ble Sverige igjen med i Napoleonskrigene på de alliertes side, mot Napoleons Frankrike. von Döbeln fikk kommando over de svenske troppene i Mecklenburg og ble utnevnt til generalløytnant. Etter anmodning fra general Wallmoden støttet han dennes styrker mot franske styrker ved Hamburg, men det ble ansett som å bryte mot øverstkommanderendes ordre og von Döbeln ble i krigsretten dømt til døden ved skyting. Kronprins Karl Johan, som var skeptisk til de allierte og som ville holde veien åpen for en forståelse med Napoleon, fant dødsdommen lite tjenlig og gjennom hans innflytelse ble den redusert til ett års fengsel. von Döbeln ble ført til Vaxholms fästning og skrev derfra til en slektning og ba denne forsøke å få til at han som frivillig skulle få tjenestegjøre inntil krigen var over, for så å vende tilbake til fangenskapet. Dette rørte kronprins Karl Johan og han ettergav straffen. I 1816 ble von Döbeln utnevnt til nestleder (ständig ordförande) i Krigshovrätten. Ettermæle. Georg Carl von Döbelns gravvård, Johannes kyrkogård, Stockholm. Under sin aktive tid ble von Döbeln hyllet som en av Sveriges største helter, men i sine siste år var han fattig og glemt. Etter aktiv tjeneste bodde von Döbeln under meget enkle forhold på Lilla Trädgårdsgatan sammen med sin kone Kristina Karolina Ullström fra Skara som han senere skilte seg fra, sammen hadde de sønnen Napoleon. For sønnens utdanning ba han daværende lærer ved Frimurarbarnhuset, Arvid August Afzelius, om hjelp. Afzelius beskriver noen møter med von Döbeln i sine memoarer "Minnen". Hans motto som friherre var «Ära, skyldighet, wilja» og det har blitt et kjent uttrykk i Sverige. Det ble også Norra skånska regementets motto og står på von Döbelns gravsten på St. Johannes kirkegård i det sentrale Stockholm. Gravstenen ble oppsatt først mange år etter hans død, i 1861, av takknemlige borgere og våpenbrødre. Gjennom Johan Ludvig Runebergs diktverk "Fänrik Ståls sägner" ble von Döbelns innsats under Finskekrigen igjen kjent. Heltediktet «Döbeln vid Jutas» skildrer han i slaget ved Jutas. Talen ble holdt uten manuskript, men etter bønn fra soldatene ble den etterpå trykket opp og ble også gjengitt i aviser. Talen regnes som en av de mest kjente i svensk retorikk. Georg Carl von Döbeln ble omtalt som rolig som feltherre, modig og samtidig beregnende. Han bygget opp sine soldaters stridsmoral, vek ikke for motstand og ble ansett som en stor militær begavelse. Privat kunne hans humør være omskiftelig, iblant oppfarende og hissig, mens han andre ganger var mild og ømhjertet. Det er antydet at hans omskiftelige humør kunne være grunnet hodeskaden han hadde fått. Adolf van der Voort van Zijp. Adolph Dirk Coenraad van der Voort van Zijp (født 1. september 1892 død 8. mars 1978 i Monaco) var en nederlandsk rytter som deltok under OL 1924 i Paris og OL 1928 i Amsterdam. Van der Voort van Zijp ble olympisk mester to ganger under OL 1924 i Paris. Han vant både den individuelle og lagkonkurransen i feltritt. I den individuelle konkurransen vant han olympisk gull med hesten «Silver Piece». Han var også med på det nederlandske laget som vant lagkonkurransen i feltritt med 5297,5 poeng foran Sverige med 4743,5. Det nederlandske laget besto av Antonius Colenbrander på hesten «King of Hearts» Gerard de Kruijffpå «Addio» Charles Pahud de Mortanges på «Johnny Walker» og van Zijp på hesten «Silver Piece». Fire år senere, under OL 1928 i Amsterdam vant han sin tredje olympiske gullmedalje, i lagkonkurransen i feltritt. Johann Matthias von der Schulenburg. Johann Matthias von der Schulenburg (født 8. august 1661 i Emden, død 14. mars 1747 i Verona) var en tysk riksgreve, offiser; feltmarskalk fra 1734 og kunstsamler. Bakgrunn. Han kom fra slekten Schulenburg som var en adelslekt fra Brandenburg, som kan spores tilbake til Altmark gjennom ritter Wernerus de Sculenburch, omtalt første gang i 1237. Johann Matthias von der Schulenburg var sønn av geheimeråd og kammerpresident Gustav Adolf von der Schulenburg. Etter studier i Paris og Saumur ble han i 1685 kammerjunker hos hertug Anton Ulrich av Braunschweig-Wolfenbüttel. Schulenburg som soldat. I 1687 og 1688 var han i tjeneste som frivillig i de tysk-romerske styrkene i kamp mot osmanerne i Ungarn. Da han kom tilbake ble han overkammerjunker og hauptmann i et infanterikompani. Han steg deretter i gradene i tjeneste for Hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg. Han utførte også diplomatiske oppdrag for hertugen. I 1699 var han oberst i det tyske regimentet som var i tjeneste hos Viktor Amadeus II av Sardinia av Huset Savoia i hans undertrykkelse av valdenserne, deretter fra 1700 for Eugene av Savoia og ble alvorlig såret i 1701. Under store nordiske krig var han ført i tjeneste for August II av Polen, deretter ledet han den saksiske hæren i årene 1702 til 1706, og deltok i slaget ved Kliszów i 1702, slaget ved Punitz i 1704 og slaget ved Fraustadt i 1706. I 1707 tjenestegjorde han igjen under Eugene av Savoia under Den spanske arvefølgekrigen i kampene i dagens Frankrike. I 1715 ble han av Karl VI av Det tysk-romerske rike utnevnt til greve. Han tok senere tjeneste for Republikken Venezia, hvor han særlig utmerket seg under den osmanske beleiringen av Korfu i 1716, hvor han lyktes med å slå tilbake de osmanske angriperne. Han ble belønnet med en statue på øya og en årlig pensjon på dukater i året. En opera av Antonio Vivaldi "Juditha triumphans", ble bestilt til feiringen av seieren. Schulenburg som kunstsamler. Palazzo Loredan, Schulenburgs residens i Venezia Han trakk seg tilbake i Venezia i 1718, og viste seg som en bemerkelsesverdig kunstsamler mens han bodde i Palazzo Loredan ved Canal Grande. Han begynte som en seriøs samler i 1724, da han var 63 år, med å kjøpe 88 malerier og et nedsenket relieff av Pierre Puget fra den venezianske kunsthandleren Santi Rota, som hadde anskaffet denne samlingen fra Ferdinando Carlo Gonzaga, den siste herskeren over Hertugdømmet Mantova, avsatt av det habsburgske Østerrike; Gonzagas samling inneholdt også arbeider av Raphael, Correggio, Giorgione, Giulio Romano, og Castiglione. I tillegg hadde Schulenburg adgang til flere kogelige familier, herunder Hannovere, Bourbon og Habsburg; og fungerte som et mellomledd for disse overfor Republikken Venezia. Schulenburgs portrett ble malt av Bartolomeo Nazari, Giuseppe Nogari, Giacomo Ceruti, Gian Antonio Guardi, Francesco Simonini og Giovanni Battista Piazzetta, og hans skulptur ble laget av Antonio Corradini og Gian Maria Morlaiter. Schulenburg støttet Gian Antonio Guardi økonomisk med et månedlig bidrag i årene 1730-36, og deretter på kommisjonsbasis. I hovedsak arbeidet Guardi med å lage portretter av utenlandske aristokrater og kongelige, og kopierte mesterverker av venezianske malere som Paolo Veronese og Tintoretto. Francesco Simonini ble engasjert til å produsere en serie av malerier til minne om de slag Schulenburg hadde deltatt i. Canaletto malte et bilde fra Korfu, stedet for en av hans seire. Han ansatte også Giambattista Pittoni i årene 1733-38 til å lage historiske malerier, og som rådgiver og til vedlikehold og restaurering av bilder. Også Giovanni Battista Piazzetta hadde en nær kontakt med Schulenburg, både som maler og som agent for oppkjøp av både flamske malerier sjangermalerier, to former for arbeider som Schulenburg likte svært godt; Piazzetta laget av oversikt over samlingen i 1739. Schulenburgs malerier besto hovedsakelig av italienske arbeider fra 1500- og 1600-tallet, samt noen flamske og nederlandske arbeider. Han eide seks malerier av Giacomo Ceruti, "vedute" av Michele Marieschi og arbeider av Luca Carlevarijs, Giovanni Battista Cimaroli, Antonio Joli, Marco Ricci og Francesco Zuccarelli. Mye av samlingen ble overført til hans eiendommer i Tyskland, som i Emden, Hehlen og Beetzendorf. Schulenburg hadde ikke barn, og til tross for at han ville overføre samlingen "en bloc" til sin nevø, riksgreve Adolf Friedrich von der Schulenburg-Beetzendorf slik at den kunne bli holdt samlet i et palass i Berlin, ble ikke hans vilje fulgt og etter hans død ble samlingen spredt. En av kjøperne var Fredrik II av Preussen. En gruppe på 150 ble solgt på auksjon i London i april 1775. Grevskapet Tripoli. thumb Grevskapet Tripoli (1109–1289) var den siste av korsfarerstatene som ble grunnlagt i Levanten. Det lå i det som i dag er det nordlige Libanon hvor dagens Tripoli eksisterer. Korsfarerstaten var erobret og opprettet av kristne styrker i 1109, opprinnelig i besittelse av Bertrand av Toulouse som vasall av Baldwin I av Jerusalem. Grevskapet Tripoli ble senere en understat av fyrstedømmet Antiokia i det 13. århundre. I midten av 1200-tallet sverget dets leder, Bohemond VI under innflytelse av hans svigerfar, Hetoum I av den armenske staten Kilikia, å være undersått av Mongolriket. Han bidro med styrker til de mongolske erobringene i regionen. Som hevn angrep og ødela sultan Qalawun av de muslimske mamelukkene i Kairo både Tripoli og Antiokia og absorberte territoriene tilbake inn i det islamske imperiet sent på 1200-tallet. Tripolis fall fant sted i 1289. De kristne styrkenes erobring av byen. Grevskapet Tripoli ble opprettet først og fremst på grunn av besluttsomheten til Raimond IV av Toulouse. Selv om han var en av de rikeste og mektigste av korsfarerprinsene, hadde Raimond ikke klart å skaffe seg østlige landområder i etterspillet av det første korstoget. Vestlige adelsmenn hadde blitt innsatt i Edessa, Jerusalem og Antiokia og Raimond hadde liten suksess i å skaffe seg land fra Østromerriket. Han var desperat etter et landområde i det hellige land og bestemte seg for å ta Tripoli med makt. Han begynte å forberede et angrep på den rike havnen i 1103, støttet av veteraner fra korstoget i 1101. Greven av Toulouse begynte å bygge en stor borg på en åsrygg han kalte «Pilegrimsfjellet», noen få kilometer fra selve Tripoli. Fortet er fremdeles kjent lokalt som Qal'at Sanjil, eller «St Giles' borg» i henvisning til Raimond. Borgen forble i kristne hender mellom 1103 og 1289, lengre enn noen andre i kongedømmet Jerusalem. Selv med en fryktinngytende festning og rutinerte styrker, trakk beleiringen av Tripoli ut, og varte til og med lenger enn Raimond levde. han døde 25. februar 1105. Men de forskjellige komponentene i beleiringen forble intakt, så stor var fristelsen av havnen. Den var en strategisk forbindelse mellom franskmennene i sør og normannerne i nord. Raymonds fetter og kompanjong i korstoget, grev William av Cerdagne, overtok kontrollen av operasjonen, selv om tingene snart ble komplisert. Raimonds sønn, Bertrand, som ble regnet som illegitim av kirken, forlot Toulouse etter at han fungerte som regent i et tiår og ankom i det hellige land med en betydelig hær og en stor genovansk flåte. En krangel om hvem som skulle etterfølge Raimond brøt snart ut, og kranglingen innad blant de kristne truet suksessen til hele beleiringen. Kong Baldwin I kalte sammen til rådslagning med Bertrand, hans favoritt, og William som ble støttet av Tancred. En avtale ble inngått hvor William skulle holde det nordlige Tripoli og være undersått av prins Tancred, mens Bertrand skulle gjøre det samme som vasall for kong Baldwin. Da striden var skrinlagt, samlet kong Baldwin den kristne hæren til et siste angrep. Tripoli var ute av stand til å stå imot de samlede styrkene til kongedømmet Jerusalem og overgav seg den 12. juli 1109. Den siste korsfarerstaten var født, og med den kontrollerte kongedømmet Jerusalem hele den østlige kysten i Middelhavet. Fordelingsavtalen som ble inngått i det tidligere rådsmøtet forsvant snart, siden William døde av et sår fra en pil blant beskyldninger om mord. Bertrand ble dermed greve over hele Tripoli, og gjorde hans fars drøm et tiår tidligere til virkelighet. Maktens struktur og devolusjon. Greven satt på hele kystlinjen fra Maraklea i nord og Beirut i sør. På høyden av Tripolis makt, nådde grevens autoritet inn i landet til festningen Krac des Chevaliers. Grevskapet var delt inn i separate territorier, de fleste basert på kysthavner. Grevene reserverte kyststripen rundt havnen Tripoli og den fiendtlige Montferrand-regionen i øst til seg selv. en fjerdedel av grevskapet ble gitt til genoveserne som takk for deres hjelp i å erobre den for Bertrand. Han gav havnen Jubail til en genovesisk admiral, Guglielmo Embriaco, viss etterkommere forble vasaller under greven til sent i det 13. århundre. Baldwin I var avgjørende i opprettelsen av den siste korsfarerstaten. Han hadde støttet Bertrand siden han ankom Levanten og organiserte styrkene som til slutt brøt muslimenes motstand i området. Men i likhet med territoriet Galilea, forble Tripoli utenfor direkte kongelig kontroll. Grevene skyldte likevel monarkiet i Jerusalem sitt troskapsløte, men kongen «holdt ingen direkte eiendomskrav, juridiske eller beskytterrettigheter over grevskapet». Kongen ville likevel fungere som regent eller vokter over grevskapet i krisetider, noe som reflekterte de tett båndene mellom Jerusalem og Tripoli. Tripolis utsatte, men avgjørende, posisjon gjorde den til et yndet mål for muslimske styrker langs dets grenser. Grevens personlige eiendommer i Montferrand gikk tapt i 1137. Problemet ble forsterket da assassinersekten etablerte seg i Nosairi-fjellene i nord. Som svar på styrkingen av deres muslimske naboer, gav greven Malteserordenen store stykker av grenseland i 1144. Ordenen holdt mye av Buqai'ah-sletten og var avgjørende for Tripolis forsvar. Deres festning ved Krac des Chevaliers var den mest fremtredende konstruksjonen i grevskapet. Tempelridderordenen skaffet seg også land i Tripoli i løpet av 1150-årene. Deres festningsverk ved Tortosa var viktige i å styrke grevens forsvar. Som sete for kongedømmet, var det meningen av Jerusalems religiøse figurer skulle ledelse for de andre statene. Men det religiøse hierarkiet i Tripoli gav sin lojalitet til patriarken i Antiokia. Selv etter at et pavelig edikt instruerte Tripoli til å legge seg under lovgivningen til patriarken i Jerusalem, gjorde de ikke dette. Dette skyldes antagelig den nære politiske alliansen som ble dannet mellom Tripoli og Antiokia av grev Pons. Krig med seldsjukkene. Grev Bertrand ble som vasall av kongedømmet Jerusalem trukket inn i krigen mot seldsjukkene. Mawdud bin Altuntash ledet i 1111 en invasjonsstyrke av muslimer mot korsfarerstatene Antiokia og Edessa. Bertrand og kongen marsjerte for å beskytte de kristne i nord. i slaget ved Shaizar holdt de sammen med Tancred og greven av Edessa tilbake seldsjukkstyrkene og holdt korsfarerstatene intakt. Seldsjukkimperiet gikk igjen i 1119 mot Antiokia og skaffet seg flere seire. De knuste blant annet de kristne styrkene i slaget ved Ager Sanguinis. Grev Pons av Tripoli og kong Baldwin II av Jerusalem skyndte seg nordover for å beskytte de kristne landområdene. De to hærene møttes i slaget ved Han, hvor greven og hans riddere fra Tripoli utgjorde de kristne styrkenes høyre flanke. Kampene var harde, og det så ut som om resultatet var i ferd med å snu til tyrkernes fordel. Mange kristne flyktet fra slagmarken, men greven klarte å slå seg gjennom de muslimske rekkene og finne kongen. Sammen med restene av styrkene, fortsatte de å kjempe mot tyrkerne og tvang til slutt frem en generell retrett. Antiokia ble igjen holdt utenfor muslimenes kontroll. Grev Pons marsjerte igjen ut av Tripoli mot tyrkerne i 1125. Islamske styrker hadde invadert grevskapet Edessa og beleiret byen Azaz. Grev Pons, sammen med kongen og greven av Edessa, trakk beleiringsstyrkene bort fra byen og inn på tørre sletter. Innen tyrkerne innså at det var en felle, var de omringet. Etter lange og blodige kamper, var den islamske hæren fullstendig beseiret. Borgerkrig. Alfonso-Jordan, grev Raimonds sønn, var spedbarn da grevskapet ble opprettet i 1109, derfor ble den eldre uekte sønnen, Bertrand, greve. Men sent i 1140-årene ankom Alfons med det andre korstog, fast bestemt på å fremme sitt krav på grevskapet Tripoli. Så døde han på mystisk vis i Palestina i 1148, og hans egen uekte sønn, Bertrand, ble leder for en gruppe som ønsket å ta Tripoli. Han utfordret autoriteten til grev Raimond II, barnebarn av den opprinnelige grev Bertrand, og forberedte seg på invasjon. Han ble fulgt av en styrke fra Toulouse og angrep og tok festningen ved Arimah på vei til Tortosa. Raimond ønsket helst å unngå en direkte konfrontasjon med sin slektning og sendte derfor budbringere til Nur al-Din og Unur av Damaskus. Bare måneder før hadde disse muslimske lederne vært Raimonds fiender i beleiringen av Damaskus, men nå inviterte han dem til å angripe sin rival. De lyet, tok Arimah og tok Bertrand til fange. Han tilbrakte det neste tiåret i muslimske fengsler. Arimah ble gitt tilbake til greven etter at festningsverkene ble ødelagt. Mellom 1275 og 1277 var grev Bohemond VII for ung til å styre, derfor fungerte biskop Bartolomeus av Tortosa som regent. Han fikk motstand fra biskop Paulus av Tripoli, en personlig venn av stormesteren William av Beaujeu i tempelridderordenen. Da Bohemond ble gammel nok i 1277 og tok kontroll over grevskapet, arvet han motstand fra Beaujeus tempelriddere. Tempelridderne forsøkte å destabilisere greven ved å ta imot Guy II Embriaco, Bohemonds tidligere vasall i Jubail. De to hadde en gang vært venner, men var nå fiender etter personlige tap. Stormesteren gav sin støtte til Guy, og greven angrep tempelridderkvarteret i Tripoli i frykt for kupp og beordret landområdene deres ødelagt, inkludert skogene ved Montroque. Tempelridderne tok raskt hevn, brente ned Botron og beleiret Nefin. Bohemond og Guy stod ovenfor hverandre nær Botron, Guy støttet av 30 tempelriddere, men kampene gav ingen avgjørelse. Gjennom det neste året ble det utkjempet kamper til sjøs langs Tripolis kystlinje. Tempelriddernes galeier forstyrret handelen ved Tripoli og grevens skip angrep tempelriddernes borg ved Sidon. Den endelige konfrontasjonen kom i 1282 da Guy og tempelridderne planla et endelig angrep på Tripoli. De planla å samle seg ved tempelriddernes kvarter, men ankom og oppdaget at den spanske preceptor, Reddecoeur, ikke var der. De flyktet til Malteserridderne i frykt for at en felle, men ble tvunget til å overgi seg. Greven viste ingen nåde mot sine fanger og henrettet alle tempelridderne umiddelbart. Guys andre tilhengere ble blindet. Guy selv, sammen med sine brødre og fettere, ble lenket fast i borgens vollgrav og etterlatt til å sulte ihjel. Massakre av innfødte. De brutale drapene etter Raimonds død dempet ikke spenningene mellom de kristne og den muslimske befolkningen i Tripoli. Tripolis fall. Til slutt tæret konstant krangling innad, manglende ressurser og press fra muslimske styrker på kongedømmet. Bare to stater var igjen i 1280-årene, restene av Jerusalem og Tripoli. Den egyptiske sultanen Qalawun var fast bestemt på å ødelegge de siste to kristne landområdene og vendte sin oppmerksomhet mot Tripoli. Selv om han hadde en fredsavtale med grevskapet, angrep han den i mars 1289. Til tross for desperate defensive operasjoner, falt grevskapet og ble slått sammen med Qalawuns rike. Og dermed var den siste korsfarerstaten som ble opprettet, det var kun Jerusalem som holdt ut lenger, ødelagt. Grever av Tripoli. "Tripoli gikk tapt til egyptiske styrker" "gikk videre til kongene av Kypros og Jerusalem" Illapel. Illapel er en by og kommune i Choapa-provinsen i Coquimbo-regionen i Chile. Byen ligger ved Illapel-elva og markerer landet smaleste punkt ved en breddegrad (94 km). Dugi otok. Dugi otok (kroatisk for «Lang øy») er ei øy i Adriaterhavet utafor kysten av Kroatia. Den ligger nord på den dalmatiske kysten, vest for byen Zadar. Dugi otok er den største og østligste av øyene utenfor Zadar, og har fått navnet sitt etter sin karakteristiske form (den er 45 km lang og 5 km på det bredeste. Det høyeste punktet på øya er 337 moh, og mange av de høyereliggende områdene er dekket av strandfuru. Vestkysten er høy og bratt, og de fleste landsbyene ligger på østsiden av øya. Sali er den største bosettingen med i overkant av 700 innbyggere, andre landsbyer er Božava, Dragove, Soline, Brbinj, Luka, Polje, Verona, Savar, Veli Rat, Zaglav og Žman. I landsbyen Veli Rat er det et kjent fyrtårn. Det ligger også flere ruiner fra romersk tid på øya. Universitetet i Nouakchott. Universitetet i Nouakchott (fransk:Université de Nouakchott) er et universitet i Nouakchott, hovedstaden i Mauritania. Universitetet ble etablert i 1981 og har mere enn 8 000 studenter. Buskjærsteinen. Buskjærsteinen er et undervannsskjær nord for Buskjærene og Buskjærfjorden (utenfor Oksefjorden) som er innseilingen til Tvedestrand). Stedet er beskrevet av en dykker som en grunne med "en stor steinblokk fint plassert oppå to noe mindre stein". Stedet ligger nær grensen mellom Flosta og Borøy, i dag er dette grensen mellom kommunene Arendal og Tvedestrand. Buskjærsteinen ligger på Arendals side av grensa. Herfra er det også mulig å seile innenskjærs til Lyngør. Buskjærsteinen er kjent fordi det om kvelden 6. juli 1812 foregikk en trefning her mellom norske kanonjoller fra Arendal kystforsvarsdivisjon og kystfestninger og de engelske orlogskip som senket den norsk-danske fregatten Najaden. Trefningen er omtalt som trefningen ved Buskjærsteinen. Grunnen ved Buskjærsteinen er i dag forsvarlig markert med en jernstang. Joan Llaneras. Joan Llaneras Roselló (født 17. mai 1969 i Porreres, Mallorca) er en spansk banesyklist som spesialiserer seg på madison og poengritt. Han er fire ganger verdensmester i poengritt og tre ganger i madison. Han er to ganger olympisk mester, han vant poengrittet i OL i Sydney og i OL i Beijing. Llaneras tok også sølv i madison i Beijing. Gerard de Kruijff. Gerard Pieter de Kruijff (født 27. januar 1890 i Buren, død 16. oktober 1968 i Deventer) var en nederlandsk rytter som deltok under OL 1924 i Paris og OL 1928 i Amsterdam. Kruijff ble olympisk mester under OL 1924 i Paris. Han var med på det nederlandske laget som vant lagkonkurransen i feltritt med 5297,5 poeng foran Sverige med 4743,5. Det nederlandske laget besto av Antonius Colenbrander på hesten «King of Hearts», Charles Pahud de Mortanges på «Johnny Walker», Adolf van der Voort van Zijp på «Silver Piece» og de Kruijff på hesten «Addio». Fire år senere, under OL 1928 i Amsterdam vant han sin andre olympiske gullmedalje, i lagkonkurransen i feltritt og i den individuelle konkurransen kom han på andre plass. Kryssmast. Kryssmast betegner den nest akterste masten på fire- og femmastede fullriggere eller barker. Begrepet stammer fra tysk, "kreutz", (kors) og har trolig sin opprinnelse i skikken med å henge et krusifiks i en mast. Navnet har ikke noe med å krysse, seile siksakk, eller bidevind på skiftende halser. På tremastede fartøyer er det vanlig å betegne aktre mast som mesanmasten, men i enkelte tilfeller ser en også "kryssmast" brukt om denne. EM i friidrett 1998 – 20 kilometer kappgang herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 20 km kappgang herrer ved EM i friidrett 1998 i Budapest, Ungarn som ble avholdt den 18. august 1998 med 33 deltagere. Norge var ikke representert i øvelsen. Bulgogi. "Bulgogi" er en koreansk matrett, som består av storfekjøtt. Ordet betyr direkte oversatt «mat tilberedt over åpen flamme». Kjøttet marineres først i en blanding av soyasaus, sukker, sesamolje, hvitløk og andre ingredienser som vårløk eller sopp. Noen ganger supplerer en med nudler avhengig av hvilken region i landet en befinner seg i. Det marinerte kjøttet blir deretter grillet over glødende trekull. I koreanske hjem benyttes ofte en bærbar gassgrill, som settes midt på bordet slik at alle kan plukke kjøttet direkte fra grillen. Bordet fylles ellers med skåler med ulike sideretter (banchan), ris og ferske grønsaker og salatblad. Retten spises normalt med spisepinner. Bulgogi er først og fremst en enkel måte å tilberede kjøtt på. Den kan forberedes, også i større mengder om nødvendig, blant annet med marinering av kjøtt. I Korea er det ikke uvanlig at en marinerer flere kilo kjøtt samtidig sik at det rekker til flere middager. Retten kan lages med ulike typer kjøtt, som "dak bulgogi" laget med kylling eller "dweji bulgogi" lager med svinekjøtt. Det finnes en egen fast-food "bulgogi"-hamburger som selges mange steder. Blant utlendinger er "bulgogi" og kimchi blant de mest populære matrettene. Fordi mange ikke liker den skarpe kimchi-smaken er "bulgogi" den koreanske matretten som flest utlendinger liker best. Opprinnelsen til "bulgogi" er usikker. Retten ble balt for «Neobiani(너비아니)» under Joseon-dynastiet. Antonius Colenbrander. Antonius Theodorus Colenbrander (født 3. mai 1889, død 24. september 1929) var en nederlandsk rytter som deltok under OL 1924 i Paris og OL 1928 i Amsterdam. Colenbrander ble olympisk mester under OL 1924 i Paris. Han var med på det nederlandske laget som vant lagkonkurransen i feltritt med 5297,5 poeng foran Sverige med 4743,5. Det nederlandske laget besto av Gerard de Kruijff på hesten «Addio», Charles Pahud de Mortanges på «Johnny Walker», Adolf van der Voort van Zijp på «Silver Piece» og Colenbrander på hesten «King of Hearts». Tone Størseth. Tone Størseth (født 9. november 1971) er ansvarlig redaktør og daglig leder i lokalavisen Kragerø Blad Vestmar. Victoria Pendleton. Victoria Pendleton (født 24. september 1980) er en britisk banesyklist. Hun har pr. 2011 åtte VM-gull og fem VM-sølv og to VM-bronse, de fleste i sprint og keirin. Hun ble olympisk mester i sprint under OL i Beijing i 2008 og i keirin i OL i London i 2012. Pendleton er utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Charles Pahud de Mortanges. Charles Ferdinand Pahud de Mortanges (født 13. mai 1896 i Haag død 7. april 1971 i Haag) var en nederlandsk rytter som deltok i flere olympiske leker, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Pahud de Mortanges ble olympisk mester under OL 1924 i Paris. Han var med på det nederlandske laget som vant lagkonkurransen i feltritt med 5297,5 poeng foran Sverige med 4743,5. Det nederlandske laget besto av Antonius Colenbrander på hesten «King of Hearts», Gerard de Kruijff på «Addio», Adolf van der Voort van Zijp på «Silver Piece» og Pahud de Mortanges på hesten «Johnny Walker». Individuelt kom han på fjerde plass. Fire år senere, under OL 1928 i Amsterdam vant han både den individuelle og lagkonkurransen i feltritt. Han vant sin fjerde olympiske gullmedalje under OL 1932 i Los Angeles i feltritt individuelt. Han var også med på det nederlandske laget som tok sølv i lagkonkurransen. Navnedager i Sverige. I dag., har navnedag i Sverige. 300px «Namnsdag på härbret». Svensk navnedagsfeiring malet av Carl Larsson i 1898. I Sverige er det en lang ubrutt tradisjon for å feire navnedager. Navnedagsfeiringen går helt tilbake til før reformasjonen, og i motsetning til i mange andre land holdt skikken seg sterk i Sverige også etter at landet hadde gått over til protestantismen. Før reformasjonen ble navnedagene feiret etter helgendagene. Den første listen over navnedager etter reformasjonen kom i 1749 i den offisielle svenske almanakken. Siden har listen vært endret flere ganger, senest i 2001 etter at en arbeidsgruppe nedsatt av Svenska Akademien hadde kommet med et forslag. Planen er at listen skal gjennomgås og revideres om 15 år, det vil si i 2016. Navnedagene i Sverige. Dette er en liste over navnedagene i Sverige sortert etter dato. Sverige Marianne Vos. Marianne Vos (født 13. mai 1987 i ’s-Hertogenbosch) er en nederlandsk sykkelcross-, bane- og landeveissyklist. Hun ble i 2006 verdensmester i både sykkelcross og landeveissykling – i en alder av 19 år. I 2008 ble hun også verdensmester på bane. Samme år ble hun også olympisk mester på bane da hun vant poengrittet under OL i Beijing i 2008. Hun ble også nummer seks i landeveisrittet. I 2012 ble hun olympisk mester på landeveisrittet. Hun ble også verdensmester (som i 2006) etter fem VM-sølvmedaljer på rad. Kryssholt. Kryssholt med tre-slått tauverk. Dragretning fra øvre høyre hjørne Kryssholt betegner en fastmontert innretning som brukes til å gjøre fast en line eller trosse for å fortøye skip og båter. Det typiske kryssholt har form som en langstrakt ambolt eller en T. Kryssholt kan finnes både om bord og i land og lages i tre, plast eller metall. Kryssholt brukes også for å feste skjøter og fall på master på seilbåter og liner på flaggstenger. En robust variant lages med to loddrette, sylinderformede tre- eller metallstykker. Denne kalles oftest puller. Forklaringstegnet. Tegnet har blitt brukt i Norge, og Danmark og på Island (og i mindre grad i Sverige), siden middelalderen, men i løpet av slutten på 1900-tallet er det falt ut av bruk. En forklaring på dette er at mens man typesatte tekster manuelt, kunne man lett snu en "c" opp-ned; problemet oppstod derimot når typesetting skulle skje med forhåndsdefinerte typer i en digital verden. Ettersom operativsystemene får større støtte for tegnsett, som Unicode, er det mulig å bruke tegnet, også i en digital hverdag. Eng siterer Kirstes yrkeslære for settere, og poengterer at denne sier at dette tegnet «blir ofte brukt i norsk sats istedenfor d. e. = det er». Det er spesifisert at dette tegnet brukes på norsk, og at det derfor er mer sjeldent i bruk utenfor Norges grenser. På engelsk bruker man tegnet ∴ (tre prikker satt i en likesidet trekant; det såkalte "therefore sign") med en tilsvarende betydning. Det er viktig å merke seg at dette tegnet ikke har noen sammenheng med det internasjonale fonetiske alfabetet der man også benytter seg av en c typesatt opp-ned og to trekanter over hverandre (ː - som kan minne om et kolon). I lydskrift, indikerer tegnet en bakre, halv-åpen vokal, mens kolonet viser at denne skal ha lang uttale. Øytjørnnosi. Øytjørnnosi er et fjell i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1884 meter over havet og er det 314. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Julien Absalon. Julien Absalon (født 16. august 1980 i Remiremont) er en fransk terrengsyklist. Han ble olympisk mester både i 2004 og 2008. Skardtind. Skardtind er et fjell der grensene til kommunene Skjåk Lom og Lesja møters i Oppland. Det har en høyde på 1883 meter over havet og er det 315. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Populonia. Populonia er en italiensk landsby og en "frazione" av byen Piombino i provinsen Livorno i Toscana. Stedet er spesielt bemerkelsesverdig for å ha vært en etruskisk oldtidsby og hvor det fortsatt finnes levninger igjen, blant annet en betydningsfull "necropolis", gravlund. Det er også en stor festning bygget på 1400-tallet av Appiani, herre av Piombino, hvor det ble benyttet stein fra det etruskiske stedet. Området ligger på nordenden av halvøya Monte Massoncello, nord for Piombino. Byens latinske navn var "Populonium" og dens etruskiske var "Pupluna" eller "Fufluna". Oldtidens Populonia. Populonia var en oldtidshavn i Etruria, opprinnelig forbundet til Volterra, men senere omgjort til en blomstrende uavhengig sentrum for sjøfart og gruvedrift. Havnen fortsatt å spille en rolle selv etter at den etruskiske sivilisasjonen forsvant, og stedet var fortsatt et bispested på 500-tallet e.Kr. Byen ble ødelagt av langobardere i år 570. De få overlevende, ledet av biskop Cerbo, flyktet til Elba. I henhold til Vergilius sendte byen en kvote som hjelp til Æneas og skaffet Scipio Africanus jern i år 205 f.Kr. Byen tilbød betydelig motstand mot den romerske diktatoren Lucius Cornelius Sulla som tok byen etter beleiring, og fra denne tid begynte byens nedgang, noe Strabo har beskrevet og anmerket byens tilbakegang, og fire århundre senere beskriver Rutilius Claudius Namatianus byen i ruiner. Arkeologisk beskrivelse. Den tidligere etruskiske byen (bortimot den eneste som ble bygget direkte ved sjøen) ligger på en åskam utsatt for vinden og er nå kronet av en iøynefallende middelalderfestning og en moderne landsby. Det er betydelig rester fra bymuren igjen, som består av store, uregelmessig steinblokker (som ble ble dannet når man naturlig deler skiferaktig sandstein) og den sirkler rundt 2,5 km om byen. Levningene innenfor murene er romerske, et vannreservoar og en mosaikk med representasjoner av fisker. Den antikke forfatteren Strabo nevner eksistensen av et vakttårn for tunfisk. Det er en del graver utenfor byen, noen som går tilbake til villanovakulturens tid på 800-tallet f.Kr. og til midten av 200-tallet f.Kr. Disse ble utforsket i 1908. I en av gravene, en stor og sirkelformet grav, ble det funnet tre gravmonumenter av den karakteristiske liggende posituren til etruskiske døde. De var skåret i en etterligning av trevare, og det ble også funnet en fin bronsestatuett av helten Ajax den mindre som begår selvmord. Tett ved ble det funnet en hestekrage med fjorten bronseklokker. Ruiner av et tempel, ødelagt i antikken, muligens av Dionysios I av Syrakus i 384 f.Kr., ble også funnet og med fragmenter av attiske vaser fra 400-tallet f.Kr. I byen er det også blitt avdekket mynter i sølv og kobber. Jerngruvene på Elba, og utvinning av tinn og kobber på fastlandet ble eid og smeltet av befolkningen i Populonia. Det lå varme kilder rundt 10 km fra hovedvegen, "Via Aurelia", ved kysten. På dette stedet gikk en sideveg til "Saena" (Siena). Svarthøi. Svarthøi er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1883 meter over havet og er det 315. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Styggehøi. Styggehøi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1883 meter over havet og er det 315. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Geitåhøi. Geitåhøi er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1882 meter over havet og er det 319. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Illstigfjellet. Illstigfjellet er et fjell i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1880 moh og er det 322. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Emil Benecke. Emil Benecke (født 4. oktober 1898 i Magdeburg død 12. august 1945 i Riga i daværende Sovjetunionen) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Benecke ble olympisk mester i vannpolo under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som vant vannpoloturneringen. Det var fjorten nasjoner som stilte lag. Tyskland slo Belgia med 5-2 i finalen etter forlengning. De andre spillerne på det tyske laget var Erich Rademacher, Fritz Gunst, Otto Cordes, Karl Bähre, Joachim Rademacher, Max Amann og Johannes Blank. Benecke spilte alle tre kampene og han scoret tre mål. Fire år senere, under OL 1932 i Los Angeles spilte han på tyske laget som kom på andre plass i vannpolo bak Ungarn. Benecke spilte alle fire kampene. Langeskavlen. Langeskavlen er et fjell i Vang kommune i Oppland. Det har en høydr på 1878 meter over havet og er det 324. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. G20. G20-landene(Mørk blå er lik medlemsnasjon, mens lys blå er medlemmer via EU. G20 (eller Group of 20) er en gruppe som består av de 19 landene i verden med sterkest økonomi i tillegg til EU. Alle landene som er med i G7 er også med i G20. Gruppen ble dannet for å etablere samarbeid og konsultering knyttet til økonomiske spørsmål angående internasjonal økonomi. Gruppen studerer, vurderer og legger til rette for diskusjon og debatt mellom verdens ledende industrinasjoner samt nye økonomier hvis målet er å etablere stabile rammebetingelser. Historie. G20 overtok rollen til G33 som igjen var en erstatter for G22. Gruppen ble varslet etablert under G7-møtet i Köln i Tyskland i juni 1999, og ble formelt etablert under møtet til G7-finansministrene 26. september 1999. Det konstuterende møtet ble avholdt 15. desember–16. desember 1999 i Berlin. Organisasjonen. G20 driver uten et permanent sekretariat eller fast stab. Møteledelsen roterer mellom medlemmene på årlig basis og velges fra regionale grupperinger av land. Møteleder er del av en ledergruppe på tre medlemmer, der de to andre er tidligere og kommende møteleder. Kommende møteleder etablerer et midlertidig sekretariat for sin lederperiode og koordinerer gruppens arbeid og organiserer møter. Brasils finansminister, Guido Mantega, var leder for G20 i 2008. I 2009 hadde Storbritannia lederskap i gruppen, i 2010 var det Sør-Korea, og i 2011 leder Tyrkia G20. Møter med finansministre og sentralbanksjefer. Steder i fet skrift viser at møtet ble avholdt samtidig som tilsvarende møte for statsledere. Møter med statsledere. Plakaten som ønsket velkommen til G-20-møtet i 2010 Toppmøtene i G-20 ble etablert som et svar på Finanskrisen 2007–2010 og en stadig økt anerkjennelse av store lands økonomier som allerede ikke var inkludert i internasjonale økonomiske diskusjoner og ledelse. Toppmøtene i G-20 kommer i tillegg til G-20-møtene for finansministre og sentralbanksjefer. Første toppledermøte ble avholdt i Washington, D.C. i 2008. De to følgende årene avholdes møtete to ganger hvert år, men dette blir redusert til en gang årlig i 2011. Mexico blir vertskap for møtet i 2012. Nikolaj Muravjov-Amurskij. Nikolaj Nikolajevitsj Muravjov-Amurskij (russisk: Никола́й Никола́евич Муравьёв-Аму́рский; født i St. Petersburg, død i Paris) var en russisk statsmann og diplomat, som spilte en avgjørende rolle i Det russiske keiserrikets ekspansjon mot Stillehavet. Tidlig liv og karriere. Nikolaj Muravjov ble født i St. Petersburg. Han ble uteksaminert fra Pasjekorpset i 1827. Han deltok i beleiringen av Varna i den russisk-tyrkiske krig i 1828–1829, og var senere med å slå ned Novemberoppstanden i Polen i 1831. Av helsemessige årsaker sluttet han i det militære i 1833, og returnerte hjem for å ta seg av driften av sin fars gods. Han vendte imidlertid tilbake til aktiv tjeneste i 1838 som General Golovins adjutant, for å tjenestegjøre i Kaukasus-regionen. Under en av kampanjene mot fjellfolkene ble Muravjov såret. I 1840 ble Muravjov tildelt kommandoen over en seksjon av forsvarslinjen ved Svartehavet, og var under denne perioden delaktig i kampene mot ubykhene. Muravjov ble forfremmet til generalmajor i 1841, men måtte fratre permanent fra aktiv militærtjeneste på grunn av sykdom. Han ble overført til Innenriksministeriet og ble utnevnt til militær og sivil guvernør for provinsen Tula i 1846. Muravjov var den første guvernør som foreslo for Tsar Nikolai I å avskaffe livegenskapet. Framlegget var også signert av ni lokale landeiere. Selv om tsaren ikke gjorde noe med forslaget, så omtalte han fra da av Muravjov som en «liberaler» og en «demokrat». Guvernør for Øst-Sibir. 5. september 1847 ble Muravjov utnevnt til Generalguvernør for Irkutsk og Jenisejsk (Øst-Sibir). Hans utnevnelse var kontroversiell, da det var uvanlig for en person på hans alder (bare 38 år) å få ansvar for et så enormt territorium. Muravjov ble personlig instruert av Tsar Nilolai I om å arbeide for et overtak overfor Kina, noe som var i strid med synet til den russiske utenriksministeren Karl Nesselrode. Muravjovs første handling som Generalguvernør var å sette en stopper for underslag av offentlige midler. Han gjorde russisk til obligatorisk fag i skoler for innfødte folkeslag i Sibir og Fjerne østen. Han arbeidet også for utforskning og bosetning av territoriene nord for elva Amur, ofte ved hjelp av politiske eksilanter. Mange av hans handlinger var rettet mot å utvide handelen i Fjerne østen-regionen. Han så religion som en kraftfull form for kontroll over lokalbefolkningen, og satset på bygging av kristne kirker og støttet lokale religiøse trosretninger som sjamanisme og buddhisme. Etter Nertsjinsk-traktaten i 1689 mistet Russland rettighetene til å seile på Amur. Imidlertid krevde Kina aldri de nederste delene av elva. Muravjov insisterte på å føre en aggressiv politikk overfor Kina, tross sterk motstand fra embetsmenn i St. Petersburg, som fryktet et brudd i forholdet mellom de to landene. Men ettersom Russland la krav på de nedre delene av elva ble likevel flere ekspedisjoner organisert av Gennadij Nevelskoj godkjent av regjeringen. I 1851–1853 ble flere ekspedisjoner sendt til Amurs munning og til Sakhalin, og russiske bosetninger ble etablert i disse områdene. 31. desember 1853 ga tsar Nikolai I Muravjov rettigheter til å gjennomføre forhandlinger med kineserne om å etablere en grense langs Amur, og til å transportere tropper til Amurs munning. Muravjov assisterte i 1854–1858 Gennadij Nevelskoj i å oppnå den målsetningen. Den første ekspedisjonen fant sted i mai 1854. En flåte på 77 lektere og flåter, anført av dampskipet "Argun", seilte ned til Amurs munning. På grunn av Krimkrigen ble en del av flåten deretter sendt til Avatsjabukta på Kamtsjatka, hvor en rekke artilleribatterier ble opprettet for å forsvare halvøya. Batteriene spilte en avgjørende rolle i forsvaret av byen Petropavlovsk-Kamtsjatskij (se Beleiringen av Petropavlovsk), som ble angrepet av engelske og franske styrker. Ekspedisjonen i 1855 transporterte de første russiske nybyggerne til munningen av Amur. Det var omtrent på den tiden Muravjov startet forhandlinger med kineserne. Aigun-traktaten. Under den siste ekspedisjonen i 1858 fullførte Muravjov Aiguntraktaten med de kinesiske Qing-herskerne. Kineserne var til å begynne med imot å opprette noe som helst slags grense langs Amur, og foretrakk i stedet et "status quo" hvor de tilliggende territoriene var under felles kontroll av Russland og Kina. Muravjov klarte imidlertid å overbevise kineserne om at Russlands hensikter var fredelige og konstruktive. Aiguntraktaten anerkjente Amur som grensen mellom Russland og Qing-imperiet, og ga Russland fri tilgang til Stillehavet. For dette fikk Muravjov tittelen Grev Amurskij (dvs. «av Amur»). Signeringen av traktaten ble feiret både i Peking og større byer i Sibir. De nye territoriene som var lagt til Russland omfattet Priamurje, Sakhalin, og mesteparten av områdene til dagens Primorskij og Khabarovsk kraj. Aiguntraktaten ble bekreftet og utvidet av bestemmelsene i Pekingkonvensjonen av 1860, som ga Russland rettighetene til Ussuri krai og den sørlige delen av Primorje. Som Generalguvernør i Øst-Sibir gjorde Muravjov-Amurskij flere forsøk på å bosette Amurs bredder. Disse forsøkene var stort sett mislykkede, ettersom svært få mennesker ønsket å flytte til Amur frivillig. Muravjov måtte sende flere grupper av Bajkalkosakker for å bosette området. Han lyktes heller ikke med å organisere dampbåttransport på Amur, og å bygge en postvei. Ettersom den viktigste innvendingen fra embetsmennene i St. Petersburg mot å overta venstrebredden av Amur var mangel på folk til å forsvare de nye territoriene, anmodet Muravjov-Amurskij om at bønder fra Nertsjinsk ble fritatt fra påbudt arbeid i gruvene. Han fikk mehold, og med disse nye menneskene ble et korps på 12 000 Amur-kosakker dannet og brukt til å bosette noen av landområdene, hvorav den militære kjernen var kosakkene som ble overført fra Transbajkal. Muravjov-Amurskij gikk av som Generalguvernør i 1861 etter at hans forslag om å dele Øst-Sibir i to separate Generalguvernater ble avslått. Han ble utnevnt til medlem av Statsrådet iRussland. I 1868 flyttet han til Paris i Frankrike, hvor han bodde til sin død i 1881. Han besøkte bare Russland fra tid til annen for å delta i møter i Statsrådet. Ettermæle. Monument til Muravjov-Amurskij i Khabarovsk avbildet på en seddel I 1891 ble en bronsestatue av Muravjov reist på en klippe ved Amur nær Khabarovsk. I 1929 ble den tatt ned og erstattet av en statue av Lenin, som sto der til 1989. Statuen av Muravjov-Amurskij ble gjenreist i 1993. I 1992 ble Muravjov-Amurskijs levninger brakt fra Paris for å ble begravd på nytt i den sentrale delen av Vladivostok, som ligger på Muravjov-Amurskijhalvøya, som er oppkalt etter han. Monumentet i Khabarovsk er, sammen med Khabarovskbrua over Amur, avbildet på 5000-rubel seddel utgitt av den russiske sentralbanken 31. juli 2006. Biševo. Biševo (italiensk:"Busi") er en øy i den kroatiske delen av Adriaterhavet. Den ligger midt i Dalmatias skjærgård, fem kilometer sørvest for øya Vis. Den har et areal på, og hadde et folketall på 19 i 2001. Øya består av kalkstein, det høyeste punktet på øya er Straženica som er 239 meter over havet. Sentralt på øya er det fruktbare åkre, norddelen av øya er dekket av furuskog og resten av øya med middelhavskratt (maquis) eller bare stein. Kysten utenfor er et rikt fiskeområde. De viktigste næringsveiene er vindyrking, fiske og turisme. Den blå grotte på Biševo Et benediktinsk kloster ble grunnlagt på Biševo i 1050 av Ivan Grlić fra Split, men det ble forlatt to århundre senere på grunn av faren fra sjørøvervirksomheten i området. En kirke viet til St. Sylvester er bevart i nærheten av klosterruinene. På den bratte kysten er det flere grotter, den mest kjente kalles den blå grotte (kroatisk: Modra špilja). Den har vært tilgjengelig siden 1884, og er bare mulig å nå via båt. den er 18 meter lang, 6 meter dyp og 6 meter høy. Grotteinngangen er bare 1,5 meter høy og 2,5 meter bred. Mellom klokken 10 og 13 reflekteres solstråler som trenger gjennom den undersjøiske åpningen i den hvite bunnen, og gir grotten en blå farge og fisk og andre objekter i vannet en sølvfarge. Ilvetjørnhøi. Ilvetjørnhøi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1874 meter over havet og er det 326. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. En brekolle på Jostedalsbreen er like høy. Karl Bähre. Karl Bähre (født 14. april 1899 død 14. januar 1960) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Bähre ble olympisk mester i vannpolo under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som vant vannpoloturneringen. Det var fjorten nasjoner som stilte lag. Tyskland slo Belgia med 5-2 i finalen etter forlengning. De andre spillerne på det tyske laget var Erich Rademacher, Fritz Gunst, Otto Cordes, Emil Benecke, Joachim Rademacher, Max Amann og Johannes Blank. Bähre spilte alle tre kampene og han scoret åtte mål. Finn H. Andreassen. Finn H. Andreassen (født 25. april 1944) er en norsk journalist med lang fartstid i både NRK og TV 2. Andreassen skal ha vært aktuell som ny TV 2-sjef da Arne A. Jensen ga seg i 1999. Men ifølge ham selv ble han vraket etter en strid som handlet både om politikk, personlige motsetninger og maktspill i regi av Schibsted-konsernets konserndirektør Jan Erik Knarbakk. Denne konflikten og maktspillet førte til at han sluttet i TV 2 i mai 2000. Etter avgangen startet han opp med web-kanalen Cee.tv sammen med Trygve Rønningen og i 2008 ble han ansatt som sjef for TV-kanalen Frikanalen, den første åpne riksdekkende TV-kanalen i sitt slag i Europa. I 2004 utgav han boka "Subjektivt kamera" der han blant annet hevdet at to tidligere kollegaer (Stein Kåre Kristiansen og Pål T. Jørgensen) drev en skjult kampanje for å hindre at han ble TV 2s nye toppsjef i 1999. I mai 2000 sa han opp på dagen etter å ha kommet i konflikt med kanalens ne sjef, Kåre Valebrokk. Johannes Blank. Johannes Blank (født 17. april 1904 død 15. mars 1983) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Blank ble olympisk mester i vannpolo under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som vant vannpoloturneringen. Det var fjorten nasjoner som stilte lag. Tyskland slo Belgia med 5-2 i finalen etter forlengning. De andre spillerne på det tyske laget var Erich Rademacher, Fritz Gunst, Otto Cordes, Emil Benecke, Karl Bähre, Joachim Rademacher og Max Amann. Blank spilte en kamp,han var målvakt. Rundkollene. Rundkollene er et fjell i Lom kommune i Oppland. Den høyeste toppen heter Vestre Rundkollen og har en høyde på 1873 meter over havet. Dette er det 328. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. En annen fjelltopp på fjellet er Midtre Rundkollen på 1866 moh. EM i friidrett 1998 – Kulestøt damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Kulestøt damer ved EM i friidrett 1998 i Budapest, Ungarn. Katarina Sederholm representerte Norge, men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen. Svartfjell. Svartfjell er et fjell i Hemnes kommune i Nordland. Det har en høydr på 1872 meter over havet og er det 329. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Notiophilus aestuans. "Notiophilus aestuans" er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Notiophilus aestuans" er utbredt fra vest i Mellom-Europa, østover til i Asia, til Kaukasus og vest i Sibir. Utseende. "Notiophilus aestuans" er mellom 4 og 5,5 millimeter lang. Dekkvingene samt resten av kroppen er bronsefarget. Pannen har flere markerte furer. Levevis. "Notiophilus aestuans" er en dagaktiv løpebille, men den foretrekker skygge og lever derfor gjerne litt bortgjemt. Den finnes i tilknytning til åpne vegetasjonsfattige enger, gjerne i veiskråninger og lignende. Den Larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Storskarhøa. Storskarhøa eller Storskardhøa er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1871 moh og er det 331. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fritz Gunst. Fritz «Itze» Gunst (født 22. september 1908 død 9. november 1992) var en tysk vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Gunst ble olympisk mester i vannpolo under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som vant vannpoloturneringen. Det var fjorten nasjoner som stilte lag. Tyskland slo Belgia med 5-2 i finalen etter forlengning. De andre spillerne på det tyske laget var Erich Rademacher, Emil Benecke, Otto Cordes, Karl Bähre, Joachim Rademacher, Max Amann og Johannes Blank. Gunst spilte alle tre kampene og han scoret ett mål. Fire år senere, under OL 1932 i Los Angeles spilte han på tyske laget som kom på andre plass i vannpolo bak Ungarn. Gunst spilte alle fire kampene. Han var også med på det tyske vannpololaget som tok sølv under OL 1936 i Berlin. Tartarenes ørken (film). "Tartarenes ørken" er en italiensk film fra 1976 i regi av Valerio Zurlini. Filmen er basert på boken "Tartarenes ørken" (orig. Il deserto dei Tartari) fra 1940 av den italienske forfatteren Dino Buzzati. Filmen ble spilt inn i den historiske byen Arg-e Bam i Iran. Handling. Filmen handler om den unge offiseren, Giovanni Drogo (Jacques Perrin), og tiden hans som grensevakt på Bastiani fortet. Union-universitetet (Serbia). Union-universitetet "(Universitet Union Beogradu, UUB)" er et privat, uavhengig universitetssystem bestående av 8 fakulteter (colleges) i Beograd i Serbia. Det ligger i Cara Dušana-gaten 62-64, og på Knez Mihailova-gaten 6, i sentrumskommunen Stari Grad. Hvert fakultet/college er selvstendige og uavhengige deltakere i universitetssamarbeidet, men tre av dem har felles eier. UUB ble grunnlagt i 2005, men har røtter fra 2001 som et bygningsteknisk institutt startet av Prof. dr Slavko Božilovic og bygge- og anleggsselskapet Graditelj Inzenjering. I 2003 inngikk det bygningstekniske instituttet samarbeid med et arkitektur-institutt i Varna, Bulgaria, og i 2005 startet selskapet og professor Božilovic opp Faculty for Entrepreneurship Business og Faculty for Real Estate Management. Neste år fulgte Academy for ecological engineering, alle i Beograd. IT-fakultetet støttes av det lokale IT-selskapet Computer Equipment and Trade (CET). Bankakademiet støttes finansielt av banken Atlas Banka, og har samarbeid med University of Reading (UK) og Universidad de Sevilla (Spania). Det var 2,500 studenter i 2007. Studiene gis opp til doktorgradsnivå innenå bygningsfag og mastergrad ved andre fakulteter. Skolepengene i 2008 er inntil € 2,700. Otto Cordes. Otto Cordes (født 31. august 1905 død 24. desember 1970) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Cordes ble olympisk mester i vannpolo under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som vant vannpoloturneringen. Det var fjorten nasjoner som stilte lag. Tyskland slo Belgia med 5-2 i finalen etter forlengning. De andre spillerne på det tyske laget var Erich Rademacher, Fritz Gunst, Emil Benecke, Karl Bähre, Joachim Rademacher, Max Amann og Johannes Blank. Cordes spilte alle tre kampene og han scoret ett mål. Fire år senere, under OL 1932 i Los Angeles spilte han på tyske laget som kom på andre plass i vannpolo bak Ungarn. Cordes spilte alle fire kampene. Tyge Nielssøn. a>en, som regnes for å være første boken som ble trykket i Norge Tyge Nielssøn (ca. 1610-1687) var en dansk boktrykker som i 1643 startet Norges første boktrykkerforretning. Tyge Nielssøn Castberg ble født senest omkring 1610, kanskje ved Kallø, en øy på østkysten av Jylland i Danmark. Han var boktrykker i København i 1631, der han arbeidet hos boktrykkeren Henrik Waldkirch. Den 28. mai 1634 fikk han kongelig privilegiebrev som boktrykker, og kunne starte egen forretning. Forretningen gikk dårlig og da han begynte å miste kunder, overtalte sogneprest Christen Steffensen Bang i Romedal ham til å flytte virksomheten sin til Christiania, og han gav ham 200 riksdaler, 300 ris papir og alle manuskriptene sine til hjelp for nyetableringen. Det første Tyge Nielsøn trykte i Norge, var et lite trykk med den pompøse tittelen: "Encke-Suck / huorudi/Et Gudfryctigt / Menniske sin Hiertekiere Ectefellis/uformodende og hastige affgang væmodel- / beklager; trøster sig selff ov venter/effter Gud. / Til et tacknemmeligheds Tegen for/meget velgiort Componeret oc offeret / af H. F. / Vnder Melodi. / Bedrøffuelig leffuer jeg hen min tid etc. / Prentet i Christiania aff/Tyge Nielssøn / Aar 1643." Det andre skriftet han trykte var en tekst av den omstridte teologen Nils Svendsen Chronich, "En/Merckelig Vise/Om den yderste Dommedag/Nu nylig utgaaet på Prenten". Det tredje han trykket,var "1644". Slike prognostica, eller spådomsbøker, var sikre salgssuksesser. Boktrykkeren hadde mange astronomiske typer liggende, og i boken har han fråtset i bruken av disse. Boken er en vakker, liten trykksak på 47 sider i duodesformat, slik som dagens «7de sans». Dette er det første av Nielssøns tre trykk som ennå finnes i Norge, og den regnes som Norges første trykk. Senere trykte Nielssøn en julepreken av teologen Chronich. På grunn av denne prekenen hadde teologen fått forbud mot å preke i kirken: "I Jesu Christi Naffn. / Aandelige Jule-Betenckning / Om den Allerstørste Glæde / oc Allerhøyeste Ære / at bekomme oc beholde / udi vor Frelsere JESV CHRISTO / formedelst hans Hellige og Glædelige Fødsel / oc Menniskelige Naturs annammelse. Fremsat oc Prædicket / ved GVDS hellige Aand pc Naade / for Christianiæ Menighed / til en Tolffprædicken udi Christianiæ Kircke / paa første Juledag / ANNO DOMINI JESU CHRISTI, 1642. aff / Niels Suendszøn C. Lector oc Gvds H. Ordis Ringe oc wværdige Tienere vdi Christi/aniæ Gymnasio. / Cim Pri. Ser. Reg. Maj. ad decenn. Prentet i Christiania/ aff Tyge Nielszen / Aar 1644". Christiania-oppholdet ble ikke langt for Nielssøn. Han og sponsoren hans, Bang, hadde en del uenigheter, siden almanakken ikke ble ferdig til mikkelsmesse, som Nielssøn hadde lovet. 3. april 1644 gav retten Bang medhold og Bang overtok Nielssøns boktrykkerutstyr. Dette er kanskje siste gang vi hører om Tyge Nielssøn, ellers er det mulig at han er identisk med en senere sorenskriver Tyge Nielsen. Denne Tyge giftet seg med Maren Nielsdotter Knag frå Borgund på Sunnmøre. Her dukker Tyge Nielsøn opp etter at det ble slutt på boktrykkerviksomheten, på garden Vågnes på Sula i Borgund. I 1650 fikk han løyve til å drive handel, og siden var han en tid kirkeverge før han i 1656 ble sorenskriver, en stilling han hadde til han døde rundt 1687. Undertekster. Undertekster er tekster som er synkronisert til filmer og TV-program for å hjelpe mennesker med å forstå hva som sies og foregår. Teksting har to hovedformer. Den første er teksting for å støtte døve, hørselshemmede og andre i å følge dialog og lydbilde i filmer og program. Den andre er skriftlig gjengivelse av dialog i kortform for å gjøre fremmedspråklige filmer tilgjengelige. Teksting er et kostnadsbesparende alternativ til dubbing og er i utstrakt bruk i små språkkulturer, som f.eks den norske. Skogadalsnosi. Skogadalsnosi er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1871 meter over havet og er det 331. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. To andre topper som ligg øst for den høyeste toppen har høyder på 1776 moh og 1784 moh. Disse har også primærfaktorer på 70 m og 130 m og er de 523. og 502. høyeste fjelltoppene i landet. Erich Rademacher. Erich «Ete» Rademacher (født 9. juni 1901 i Magdeburg død 3. april 1979 i Stuttgart) var en tysk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Rademacher ble olympisk mester i vannpolo under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som vant vannpoloturneringen. Det var fjorten nasjoner som stilte lag. Tyskland slo Belgia med 5-2 i finalen etter forlengning. De andre spillerne på det tyske laget var Otto Cordes, Fritz Gunst, Emil Benecke, Karl Bähre, Max Amann og Johannes Blank. Rademacher spilte to kamper som målvakt. Han kom på andre plass på 200 meter bryst bak Yoshiyuki Tsuruta fra Japan. Fire år senere, under OL 1932 i Los Angeles spilte han på tyske laget som kom på andre plass i vannpolo bak Ungarn. Rademacher var målvakt i tre av Tysklands fire kamper. Allmanach paa det aar efter Jesu Christi Fødsel 1644. Framsiden til den første norske almanakken, som regnes for å være den første boken som ble trykt i Norge "En ny Allmanach paa det Aar efter Jesu Christi Fødsel, 1644" kom ut høsten 1643 og regnes som den første boken som ble trykt i Norge. Boken er, i følge tittelbladet, «Et lidet Prognosticon, eller Practica/ Paa det Aaret efter vor Freleris oc Saliggjøreris Jesu Christi Naaderige Fødsel/1644. Med Flid paa Danske udsat oc Tryckt udi Christiania Aff Tyge Nielssøn.» Tyge Nielssøn var en dansk boktrykker som hadde etablert seg i Christiania. Denne almanakken var en av de første sakene han trykket, og regnes som den første, norske boken trykket i Norge. Almanakken kunne brukes til spådommer, og slike bøker solgte godt. Boken har mange astronomiske tegn, og er vanskelig å lese for en amatør. Boken er antagelig utformet på grunnlag av et dansk manuskript, for det er tidene for soloppgang og solnedgang i København som brukes. Almanakken inneholdt både astronomiske opplysninger, og kunne også hjelpe folk å spå om ulykker, brann og død. Boken har siden blitt gitt ut i faksimileutgave. Joachim Rademacher. Joachim «Aki» Rademacher (født 20. juni 1906, død 21. oktober 1970) var en tysk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Rademacher ble olympisk mester i vannpolo under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som vant vannpoloturneringen. Det var fjorten nasjoner som stilte lag. Tyskland slo Belgia med 5-2 i finalen etter forlengning. De andre spillerne på det tyske laget var broren Erich Rademacher, Fritz Gunst, Otto Cordes, Karl Bähre, Emil Benecke, Max Amann og Johannes Blank. Rademacher spilte alle tre kampene og han scoret to mål. Fire år senere, under OL 1932 i Los Angeles spilte han på tyske laget som kom på andre plass i vannpolo bak Ungarn. Rademacher spilte alle fire kampene. Lyngstadfossen i Gaular. Lyngstadfossen eller Botnafossen er en foss i Gaular, Sogn og Fjordane. Fossen blir til daglig kallet «Botnafossen», den ligger ved gårdsbruket Lyngstadbotnen i Eldalsdalføret, ca 7 km fra Eldalsosen. Riksvei 13 ligger på nordsiden av elven, det er parkeringsmulighet ved toppen av fossen. Fossestien går nær fossen på sørsiden, det er spor etter rørgate fra tidligere kraftproduksjon i fossen like nedenfor stien. Fossen er del av det vernede Gaularvassdraget. Max Amann (vannpolo). Max Amann (født 19. januar 1905 død 24. desember 1945) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Amann ble olympisk mester i vannpolo under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som vant vannpoloturneringen. Det var fjorten nasjoner som stilte lag. Tyskland slo Belgia med 5-2 i finalen etter forlengning. De andre spillerne på det tyske laget var Erich Rademacher, Fritz Gunst, Otto Cordes, Emil Benecke, Joachim Rademacher, Karl Bähre og Johannes Blank. Amann spilte alle tre kampene og han scoret tre mål. Vegtrafikkloven. Vegtrafikkloven er et sett med regler som gjelder for ferdsel på vei eller annet område som normalt har trafikk med motorvogn, og for all trafikk med motorvogn uavhengig av om den finner sted på vei eller ikke. Smedasundet. Smedasundet sett nordover fra Trosnaberg på Risøy i 1934Anders Beer Wilse Smedasundet er et sund i Haugesund kommune i Rogaland. Det skiller fastlandet med sentrum fra byøyene Risøy og Hasseløy. Smedasundet er en god havn for småfartøy. På fastlandssiden ligger Indre kai. Her anløper Flaggruten, som forbinder Haugesund med Stavanger og Bergen, og rutebåt til Røvær. Kaien er i nyere tid blitt byens viktigste utelivsområde. Her ligger også to av byens hoteller. Smedasundet kan ha fått sitt navn med bakgrunn i det var en smed i sundet, og derav navnet Smedasundet. En annen grunn til navnet kan være det danske ordet «smed», som betyr smal: "Det smale sundet". Trafikkregler. Trafikkreglene er et sett med regler som gjelder for all ferdsel på veg med enkelte unntak (for eksempel av utrykningskjøretøy). Frank Mohn. Frank Mohn (født 29. april 1916 i Bergen) var en norsk industrileder. Han tok handelsgymnas i Bergen og gjennomførte tekniske studier i Storbritannia før han i 1938 startet sitt eget firma, Frank Mohn AS, som holder til like utenfor Nesttun i Bergen og produserer pumper under varemerket Framo. Under andre verdenskrig måtte han flykte til England. Firmaet er med årene blitt verdens største fabrikk for pumper til skip og Frank Mohn har tatt mer enn 50 patenter på hydrauliske pumper for skip. Aslaug Mikkelsen. Aslaug Mikkelsen (født 21. mai 1953) er en norsk sosiolog. Hun er professor i endringsledelse ved Universitetet i Stavanger. Mikkelsen har magistergrad i sosiologi fra Universitetet i Oslo og en dr. philos-grad i arbeids- og organisasjonspsykologi fra UiB. Hun har tidligere vært rektor på Sosialhøgskolen, organisasjonssjef i Rogalandsbanken, førstekonsulent i Høgskolestyret og fylkestrygdedirektør. Hun var forskningsleder ved RF-Rogalandsforskning før hun kom til Uis som da het Høgskolen, for fire år siden. Mikkelsen var rektor ved Universitetet i Stavanger fra 2007 til 2011. Hun vant rektorvalget med hele 65,4 prosent av stemmene og vil sammen med førsteamanuensis Egil Gabrielsen som prorektor, utgjorde det nye rektoratet ved UiS fra 1. august 2007 mot motkandidatene, Helge Ole Bergesen og Elaine Munthe. Anna Polak. Anna «Ans» Polak (født 24. november 1906 Amsterdam død 23. juli 1943 i Sobibór) var en nederlandsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Polak ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det nederlandske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 316,75 poeng foran Italia med 289. Hun ble drept i tilintetgjørelsesleiren i Sobibór sammen med sin seks år gamle datter Eva. Annas mann døde noen få måneder senere i Auschwitz. Senter for Interkulturell Kommunikasjon. Senter for Interkulturell Kommunikasjon ble etablert i 1991 ved Misjonshøgskolen i Stavanger (MHS) og er et lærested for høyereutdanning innen forskning, utrednings- og konsulentvirksomhet, rådgiving, undervisning og kursvirksomhet knyttet til samarbeid og kommunikasjon i internasjonale og flerkulturelle sammenhenger. Sentere ligger på Misjonshøykolens område på Kampen i Stavanger. Senteret ble etablert for å overføre kompetanse og erfaring i Det Norske Misjonsselskap og ved MHS til organisasjoner som arbeider med nord-sør spørsmål. I 2006 ble SIK et aksjeselskap med Det Norske Misjonsselskap og Misjonshøgskolen som eiere. Internasjonalt arbeider SIK særlig med utviklingsarbeid, i stor grad knyttet til fred og forsoning, utdanning og organisasjonsutvikling. I tillegg har utenlandsstasjonering og kompetanseoverføring vært et sentralt arbeidsområde ved senteret. I Norge arbeider de særlig med utfordringer knyttet til integrering i skole og arbeidsliv, samt ulike profesjoners møte med et stadig mer flerkulturelt samfunn. Veii. Veii (uttales "VAY-ee"; latinsk navn "Veius" og italiensk "Veio") var i oldtiden en av de viktigste etruskiske byene, og lå kun 16 km nord-nordvest for Roma i Italia. Stedet ligger i dag i kommunen Formello i provinsen Roma. Veii var den rikeste byen i det etruskiske forbundet, og lå ved sørgrensen til Etruria. Som den nærmeste byen til Roma, var Veii konstant i krig med romerne i nær 400 år. Den falt til slutt for den romerske general Camillus' hær i år 396 f.Kr., og forble okkupert etter seieren. Keiser Augustus’ hustru Livia hadde eiendom her i henhold til Suetonius’ "De vita Caesarum". Stedet var berømt for sin billedhoggerkunst, blant annet en statue av Tiberius (i dag i Vatikanmuseene), og "Apollo av Veii" i terrakotta og fremstilt naturlig størrelse (i dag i Det nasjonale etruskiske museum, Museo Nazionale Etrusco i Roma). Grunnet den nære beliggenheten til Roma, ble Veii forlatt allerede i antikken, og ble helt glemt inntil byen ble gjenoppdaget på 1600-tallet av fortidsminnegranskeren Raffaello Fabretti. Levningene av Veii ligger i dag i nærheten av den lille landsbyen Isola Farnese, men graver og andre kulturobjekter har blitt avdekket i de nærliggende områdene i Formello og Veio nasjonalpark. Utenfor restene av byen er det levninger av et tempel. Det er også funnet gravhauger og graver som har blitt hugget ut av fjellet. Den mest kjente er "Grotta Campana", avdekket i 1843, en kammergrav med de eldste kjente freskomalerier. Det er i tillegg lange tunneler som fører inn i byen, noe som kan være minnet i Titus Livius' redegjørelse av den romerske seier i slaget ved Veii. Steinene Serviusmuren rundt Roma ble reist med, ble hentet i steinbrudd i Veii. Helena Nordheim. Helena «Lea» Nordheim (født 1. august 1903 Amsterdam død 2. juli 1943 i Sobibór)var en nederlandsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Nordheim ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det nederlandske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 316,75 poeng foran Italia med 289. Hun ble drept i tilintetgjørelsesleiren i Sobibór sammen med sin mann Abraham og deres ti år gamle datter Rebecca. Førre. Førre (tettstedsnavn "Førdesfjorden") er et tettsted i Tysvær kommune i Rogaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger i enden av Førresfjorden med Kolnes i vest, Stakkestad i nord, Frakkagjerd i øst og Stegaberg i sør og ligger dermed i den vestre og ytre del av Tysvær kommune. Førre har trolig navnet fra ordet Førde som betyr fjord.Førde komme av norrønt firði, som er dativ av fjǫrðr og betyr fjord, og navnet Førde er brukt som namn på gardar innerst i fjorder mange steder langs vest Norge. Førde er også brukt som del av navnet på flere fjorder, og som familienamn. Førre er i dag hovedsakelig ei bygd bestående av Førre Terrasse og Førre Hageby, og det bor rundt 3400 mennesker der. Førdesfjorden kirke, som ble bygget i 1893 ligger i Førre. Organisasjoner. De fleste som vokser opp i Førre har en eller annen gang vært tilknyttet enten speiderbevegelsen i Førre, eller Stegaberg idrettslag. Den største skolen i Tysvær ligger i Førre, Førre barneskole. Jacoba Stelma. Jacoba Cornelia «Co» Stelma (født 2. juli 1907 i Haag død 30. august 1987) var en nederlandsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Stelma ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det nederlandske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 316,75 poeng foran Italia med 289. Lars Nehru Sand. Lars Nehru Sand (født 1981) er en norsk journalist og organisasjonsarbeider som i perioden 2002-05 var leder av Røde Kors Ungdom (2002-05). Han har siden arbeidet som journalist i NRK. Jud Simons. Judikje «Jud» Simons (født 20. august 1904 i Haag død 3. mars 1943 i Sobibór) var en nederlandsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Simons ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det nederlandske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 316,75 poeng foran Italia med 289. Hun ble drept i tilintetgjørelsesleiren Sobibór sammen med sin mann Bernard og deres fire år gamle datter Sonja og tre år gamle sønn Leon. Kunstskolen i Rogaland. Kunstskolen i Rogaland ble etablert som privatskole i 1978, og holder til på Storhaug i Stavanger. Kunstskolen historie går helt tilbake til 1957 da Bildende Kunstneres Forening i Rogaland opprettet Stavanger Studieatelier i Stavanger Kunstforening. Dette var grunnlaget for den senere Kunstskolen. Skolen holder til i Birkelandsgate 2-4 som opprinnelig to trehus (fra 1880-tallet), men som i 1928 ble bygget sammen med et trappetårn, felles tak og en rabitzpuss på fasaden. I 2007 ble det fortatt en oppussing av fasaden på bygget og den fikk et kunstnerisk prosjekt. Kunstneren Michael Lin samarbeidet med skolen om prosjektet «Flower Tower». Flower Tower ble endel av programmet til Stavanger2008, Europeisk Kulturhovedstad. Stavanger Kommune og Rogaland Fylkeskommune støttet prosjektet ytterligere og gjorde realiseringen mulig. Skolen bemerket seg også i kulturbyåret med prosjektet de laget på Transformatoren på Madla en oppgave de fikk i av Lyse energi. Anders Moss som førsteårsstudent laget vinnerskissen. Konkurransen mellom studentene gav oppgaven at hovedskissen også skulle gi plass til de andre studentene. De fikk TV skjermer som frie flater for sine uttrykk. Anders Moss studerer nå på Kungliga Konsthögskolan. I 2009 ble skolen godkjent av NOKUT som fagskole. Utviklingen av skolen fortsetter og i tillegg til å gi studentene en grunnleggende innføring billedkunstens kreative teknikker og metoder så blir utdanningen også mer yrkesrettet. I 2009 inviterte Talisman Energy Norge til en konkurranse om utsmykning av en ny boligmodul på Ymefeltet. Marie Ramstrøm leverte vinnerforslaget til trappehuset, Talisman Energy Norge fant kvaliteten på arbeidene så høy at de også kjøpte inn andre arbeid til andre rom i boligmodulen. Kunstskolen i Rogaland har 40 studenter, gjennomsnittsalderen er 23 år, i spennet mellom 18 og 52 år. Det er ca 40% gutter. Studentene har forskjellig bakgrunn, noen har arbeidet med kunst andre med musikk e.l. innen de begynner hos oss. Lærerne er fortsatt profesjonelle billedkunstnere. Undervisningen er prosjektbasert, dvs man konsentrere seg om et fag eller tema i en gitt periode på fra 1 – 4 uker. Lærerne er fast ansatt (30% stilling – 5 uker undervisning pr semester) eller gjestelærere. Kunstskolen i Rogaland etterstreber lik kjønnsfordeling mellom lærerne. Noen av lærekreftene er basert som billedkunstnere i vår region andre kommer fra andre deler av landet eller Europa. Det er en forutsetning for ansettelse at man har en virksomhet innen samtidskunsten. Hendrika van Rumt. Hendrika «Riek» Alida van Rumt (født 28. august 1897 i Amsterdam død 26. mai 1985 i Amsterdam) var en nederlandsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Van Rumt ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det nederlandske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 316,75 poeng foran Italia med 289. Alida van den Bos. Alida «Alie» Johanna van den Bos (født 18. januar 1902 i Amsterdam død 16. juli 2003 i Amsterdam) var en nederlandsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Van den Bos ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det nederlandske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 316,75 poeng foran Italia med 289. Paradis holdeplass. Paradis holdeplass er en holdeplass på Jærbanen som ble bygget mellom Strømsbrua og Statens Hus på Lagårdsveien i Stavanger i forbindelse med dobbeltsporet mellom Sandnes og Stavanger. Den er en av i alt tre nye holdplasser på denne strekningen. Holdeplassen har en midtplattform og god atkomst både fra sør og nord. Det er bygget to trappehus, begge med heis og trapper. Plasseringen av denne holdeplassen er blitt kritisert for å ligge vel tett på Stavanger stasjon. Men jernbaneverket mener beliggenheten er perfekt. Nærheten til Strømsbrua og tilgjengeligheten for folk som bor på Storhaug og Våland er stor, i motsetning til Hillevåg stasjon, som bare betjente Våland/Hillevåg. Stasjonen gjør også at toget blir et alternativ til buss for elevene ved Godalen videregående skole, siden det mest aktuelle busstoppet for dem, ligger i det samme veikrysset som Paradis stasjon. Betegnelsen Paradis er noe misvisende ettersom stasjonen befinner seg i Våland bydel i Stavanger – ikke i det som tradisjonelt er Paradis, Helmut Rix. Helmut Rix (født 4. juli 1926, død 3. desember 2004) var en tysk lingvist og professor av Sprachwissenschaftliches Seminar ved Albert-Ludwigs-Universität, Freiburg, i Tyskland. Rix er best kjent for sin forskning på indoeuropeiske og etruskiske språk. Gausel holdeplass. Gausel holdeplass er en holdeplass på Jærbanen. Holdeplassen ble bygget i forbindelse med byggingen av dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes og ble åpnet i 2009. Den har midtplattform med et spor på hver side, og har atkomst via trapper og ramper. Samtidig ble det bygget ny rundkjøring på fylkesvei 44 (da riksvei 44) for å lette atkomsten til holdeplassen. Det er busskorrespondanse mellom lokaltoget på Gausel holdeplass og næringsområdet på Forus i rushtida om morgenen og ettermiddagen. Ellen Brochmann. Ellen Brochmann (født 15. januar 1921 i USA) er en norsk hotelldirektør og eier av Hotel Continental i Oslo. Liv og virke. Ellen Brochmann overtok driften av Hotel Continental over natten etter sine foreldre Grace og Arne Boman Hansen i 1953, da hennes far døde. I 1955 giftet hun seg med Caspar Brochmann, og to år etter fikk de datteren Elisabeth Caroline, som overtok driften av hotellet i 1985. Hun studerte ved Universitetet i Oslo til det ble stengt under 2. verdenskrig. Hun har eksamen fra hotellfagskole i 1949 og arbeidet deretter på foreldrenes hotell, hvor hun var administrerende direktør til fra 1953 til 1971. Hun har hatt en rekke verv i norsk nærings- og samfunnsliv. Hun var viseformann i Det Norske Radiumhospital, medlem av representantskapet i Christiania Bank og Kreditkasse, bedriftsutvalget i Storebrand/Norden og Nora Industrier. Hun har også vært medlem av rådet for Norsk Folkemuseum. Under Ellen Brochmanns ledelse gjennomgikk Hotel Continental store moderniseringer. Hotellet dekker et helt kvartal i Oslo, og ble utvidet og ombygget i ulike faser over 60 år. Heder. For sin innsats for norsk hotellnæring ble Ellen Brochmann i 1988 utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Hun er den eneste kvinne med bakgrunn fra hotellnæringen som har fått denne utmerkelsen. Selje (tre). Selje ("Salix caprea") er en treart i pilefamilien. Den har rødgul kjerneved og grå bark. Selja kan bli opptil 20 m høy, med en diameter på 40 cm og en alder på 80 år. Selja blomstrer tidlig på våren, med hann- og hunnrakler på adskilte trær. De gule, lodne hannraklene kalles ofte for «gåsunger». Selje vokser best på tørr eller svakt fuktig, sandholdig eller kalkholdig leirjord. Lyskravet er stort. Utbredelse. Selja er utbredt over hele landet; den forekommer nord til Hammerfest, og i Sør-Norge når den på Hardangervidda opp til 1140 moh. Stående kubikkmasse av selje er beregna til 5 mill. m³, med en årlig tilvekst på 150 000 m³. Nordland, Troms og Telemark er de fylkene som har mest selje. Egenskaper. Selja har en tydelig kjerneved som i fersk tilstand er rosa, og som ved tørking går over til rødbrunt. Yteveden er lyst gul med lite tydelige årringer. Veden er rettfibret og lar seg lett både kløve, skjære, dreie, skrelle og pusse. Selje er et middels tungt treslag med en egenvekt omtrent som gran, mens styrken er noe svakere enn gran. Yteveden råtner lett i kontakt med jord, mens kjerneveden er bestandig mot råte. Veden krymper lite ved tørking, men den får lett sprekker. Bruk. Historisk har selja vært brukt til ski, riveskaft og andre bruksgjenstander – og til seljefløyter. Tynne kvister har vært brukt til fletting, vidjer og til tønneband, og kvister og lauv har vært brukt til fôrtilskudd på gårdene (styving). Kjerneveden er på grunn av sin råtebestandighet blitt brukt til gjerdestaur. Trekull av selje har vært brukt i kruttframstilling og til tegnesaker. På grunn av sitt høye innhold av garvestoffer er barken blitt brukt til garving. I dag brukes selje som virke for pyntegjenstander. Noe selje blir også skåret og høvla til panel. Det produseres også treull og annen emballasje av selje; ellers går virket til sponplateproduksjon og cellulose. I Sverige brukes selje som energivirke. Litteratur. Knut Nedkvitne: "Selja i norsk natur og tradisjon" Iguvine-tavlene. Rester av et romersk teater under snøen i Iguvine. Iguvine-tavlene (latin "Tabulae Iguvinæ") er en serie av syv bronsetavle som ble oppdaget, i 1444 i den italienske oldtidsbyen "Iguvium", dagens Gubbio. De tidligste tavlene ble sannsynligvis skrevet på 200-tallet f.Kr. i den stedegne umbriske alfabetet, den siste i løpet av 100-tallet f.Kr. i det latinske alfabetet. Tavlene inneholder religiøse inskripsjoner som minner handlinger og ritualer fra atiedianske brødre, en gruppe på 12 prester dedikert for den romerske guden Jupiter og som hadde viktige statsfunksjoner i Iguvium. De er skrevet på umbrisk språk, et av de italiske språkene, i altfor fjern slektning av latin. De sprer lys på grammatikken på dette antikke og døde språket, og dessuten også på den religiøse praksis for den klassiske hedendom. De synes å være skrevet i et rim basert på aksent, tilsvarende et romersk versemål som vi kjenner lite til, såkalte «saturniske vers», som ble benyttet i den tidligste form for romersk poesi. Den fullstendige teksten, sammen med en oversettelse til latin, ble utgitt i 1931 i en bok av Albrecht von Blumenthal. «Jupiter Grabovius, om det på fisiske fjell har oppstått ild, eller om det i Iguvium-folket deres forberedelser har blitt omgått, la de være som om de hadde blitt gjort.» «Jupiter Grabovius, om i ditt offer det har vært en mangel, hvilken som helst, enhvert galt ritual, ethvert bedrag, enhver feil, om i ditt offer det er en mangel, enten sett eller usett...» Bellingham (Washington). Byen Bellingham i delstaten Washington i USA er hovedsetet i Whatcom County. Byen er den største i fylket og den ellevte største i delstaten. Siste folketelling anslår folketallet til 74 770. Eduard Limonov. Eduard Limonov (f. 22. februar 1943), opprinnelig Eduard Veniaminovitsh Savenko, er en russisk forfatter og politisk aktivist. Han er kjent som grunnlegger og ledende skikkelse innenfor Det nasjonalbolsjevikiske partiet. Limonov har bodd både i USA, der han bl.a. interesserte seg for avant garde musikk, og Paris, der han var aktiv innen de litteræres rekker. Han flyttet siden tilbake til Russland. Siden begynnelsen av 90-tallet har han gjort seg bemerket som politisk aktiv på flere måter. Aleksandr Dugin. Aleksandr Geljevitsj Dugin (russisk: Александр Гельевич Дугин; født 7. januar 1962 i Moskva) er en russisk politiker og ideolog som er kjent for sin geopolitikk. I sin tid var han med på å grunnlegge Det nasjonalbolsjevikiske partiet. Senere forlot han dette partiet og engarsjerte seg i dannelsen av Det eurasiske parti. Han har arbeidet som rådgiver for Vladimir Putin. Estiske euromynter. Euro (€) er Den europeiske unions offisielle valuta, som benyttes i mange av EUs medlemsstater samt enkelte andre stater utenfor unionen. Landene som benytter euroen kalles med et fellesnavn eurosonen. De lavere valørene av euroene utgjøres av mynter, mens de høyere valørene utgjøres av sedler. Euromynten har en felles europeisk side som viser verdien på mynten og en nasjonal side som viser et symbol valgt av medlemsstaten der mynten blir preget. Hver medlemsstat har således en eller flere symboler som er unike for landet. For bilder av den siden myntene alle EU-land har felles og en detaljert beskrivelse av mynten, se artikkelen om euromynter. De estiske euromyntene er alle preget i samme design: et kart over Estland samt årstall for pregingen og teksten "Eesti", som betyr Estland på estisk. Designet ble kåret som vinner i en nasjonal avstemning, der 27,46 % stemte for designet. Estland tilsluttet seg eurosonen 1. januar 2011, da estiske varianter av euromyntene ble satt i sirkulasjon. Se artikkelen om eurosonen for mer informasjon om eurosonens utvidelse. Eksterne lenker. Euromynter Norges arealmidtpunkt. Norges arealmidtpunkt ligger i Nord-Trøndelag, og har koordinatene. Dette punktet ligger ca midt imellom Vakkerlifjellet og Skjækervatnet i Steinkjer kommune. Lilleby Audio. Lilleby Audio er et norsk firma i Trondheim som produserer spesialstøpte ørepropper, startet i 2004 av audiograf og musiker Tom Kenneth Alte. Bedriften har sitt hovedkontor på Buranhus i Gamle Kongevei 30. Lilleby Audio produserer hørselsløsninger til personer som jobber i støyutsatte miljøer, derav hovedsakelig musikere, skyttere, tannleger, industriarbeidere og kabin- og bakkeansatte i flyselskap. Øreproppene beskytter mot uønsket og helsefarlig støy og finnes i en mengde varianter, blant annet støydempende, filtrerende, in-ear monitoring, samband og såkalte «multipropper» med flere bruksområder. Navnedager i Danmark. Dette er en liste over navnedager i Danmark i alfabetisk og i kronologisk rekkefølge. Navnedagene i Danmark er stort sett alle helgennavn som finnes for alle årets 365 dager. SAAB 96. En tidlig SAAB 96 fra 1964. En SAAB 96 fra 1965 med den nye fronten. En SAAB 96 fra 1971 i svart lakk, som er relativt uvanlig 1979 årsmodell SAAB 96 var den nest siste SAAB 96 er en svensk personbil produsert av SAAB i perioden 1960–1980. SAAB 96 var en videreutvikling av SAAB 93 og hadde store likheter med forgjengeren. Forskjellen lå i den nye bakdelen med større bakrute, større bagasjerom og et større baksete som gjorde bilen til en femseter. I 1965 ble det gjennomført en "ansiktsløftning" der bilen fikk en mer moderne front. Man valgte også å forlenge fronten for å gjøre plass til en større motor. Den større V-motoren (en Ford-motor som blant annet også ble brukt i Ford Taunus) kom til 1967 årsmodellen og muliggjorde fortsatt salg etter en salgskrise på grunn av den umoderne totaktsmotoren. Da SAAB 99 ble presentert i 1967 ble SAAB 96s viktighet redusert ytterligere, noen usolgte eksemplare av årsmodell 66 ble derfor konvertert til den nye V4 motoren (det finnes derfor SAAB 96 av årsmodell -66 som er yngre en 67-modellen). SAAB 96 ble allikevel produsert fram til 1980, som et komplement til den større og mer moderne SAAB 99. De siste årsmodellene av SAAB 96 ble bygget i finske Nystad, dit en del av produksjonen ble flyttet allerede i 1969). Det sista året ble det produsert en jubileumsmodell i 300 eksemplarer med akvamarinblå metalliclakk, Ronal lettmetallfelger, blå plysjkledning og bakrutejalusi. Tekniske data. Motor (1960–67): rett tresylindret totaktsmotor Motor (1967–80): firesylindret V-motor med toppventiler Årsmodeller. Totalt ble det produsert 547 221 stykk SAAB 96, inkludert 850 og Monte Carlo. Referanser. Saab – bilarna de första 40 åren av Björn-Eric Lindh, 1987. ISBN 91-86442-30-9 Munising (Michigan). Munising er en by og hovedsete i Alger County i den amerikanske delstaten Michigan. Byen ligger ved Øvresjøen på Den øvre halvøya av Michigan. I følge folketellingen i 2000 var folketallet 2 539. Byen ligger i det nordvestre hjørnet i Munising Township, men er administrativt uavhengig. Geografi. Munising ligger ved munningen til elva Anna River den søndre delen av Munising Bay, også kjent som "South Bay of Grand Island Harbor". Byen er utgangspunkt for båtturer til Pictured Rocks National Lakeshore og Grand Island National Recreation Area. Navnet kommer fra ojibway. «Munissi» betyr øy. «Munsing» betyr "nær øya", og referer til Grand Island som ligger omtrent 800 meter nord i Munising Bay. I følger United States Census Bureau har byen et totalareal på 23.6 km², derav 13.9 km² er land, og 9.8 km² (eller 41.4%) er vann. Munising har flere fossefall, blant annet Alger Falls, Munising Falls, Miners Falls og Scott Falls. RCM. RCM (Reliability centered maintenance) er en metodikk for å fastlegge hvilken vedlikeholdsstrategi som er best egnet for det aktuelle utstyret. Ofte blir RCM omtalt som et vedlikeholdskonsept for å komme fram til best mulig vedlikeholdsstrategi. RCM er en industriell forbedringsmetodikk som fokuserer på å identifisere og etablere forbedringer knyttet til et aktuelt system/utstyr. Forbedringstiltakene kan omfatte både operasjonelle, vedlikeholdsmessige og overordnede forhold. Hensikten er å få mest mulig kosteffektiv total driftskostnad ved å ha en proaktiv og effektiv prosess for å håndtere risiko. I denne prosessen bør operatør, vedlikeholdere og leverandører samhandle for sammen å kunne påvirke risiko for feil. I RCM prosessen stilles det flere spørsmål knyttet til systemet. 1. Hva skal utstyret gjøre, hvilken funksjon har den? 2. På hvilke måter kan dens funksjoner slutte å fungere? 3. Hvilke forhold kan forårsake hver feilårsak? 4. Hva skjer ved hver funksjonsfeil? 5. Hvilke konsekvenser har hver funksjonsfeil totalt sett? 6. Hvilke systematiske og proaktive tiltak kan iverksettes for å forhindre, eller i størst mulig grad redusere sannsynligheten for feil og hvilke tiltak kan redusere konsekvensene av en eventuell feil. 7. Hva kan iverksettes hvis ikke passende preventive tiltak kan iverksettes? RCM er et rammeverk som kan benyttes for å etablere et totalt vedlikeholdsregime. Fokus rettes mot funksjonene til systemet og muliggjør at alle interessenter bedre kan forstå hvordan systemet fungerer helhetlig. Årsakene og effektene av ulike feil kan kartlegges og man kan gjennomføre feilmode analyser som Failure Mode Effects and Criticality Analysis (FMECA). Når feilmuligheter og effekter er kartlagt kan man iverksette passende vedlikeholdstiltak for å håndtere disse. Etter at vedlikeholdstiltak for alle feil er etablert, systematiseres disse i arbeidspakker i vedlikeholdssystemet. Et viktig aspekt er at RCM er en kontinuerlig prosess i systemets levetid i den hensikt å sørge forbedret opptid til lavere kostnad. Dette krever en proaktiv holdning fra organisasjonen i forhold til logging av driftsparametere, etterse arbeidsinstrukser og prosedyrer, benytte eksperthjelp i analysearbeid og holde en RCM gruppe ansvarlig for kontinuerlig oppfølging. Braunschweig-Lüneburg. Hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg (tysk: "Herzogtum Braunschweig-Lüneburg") var et hertugdømme og en tidligere selvstendig stat innenfor det tysk-romerske riket. Hertugdømmet oppsto i 1235 på basis av eiendommene til Huset Welf i Sachsen. Navnet ble tatt fra de to største byene Braunschweig og Lüneburg. Hertugdømmet ble opphøyet til kurfyrstedømme i 1708. Braunschweig-Lüneburg opphørte etter Wienerkongressen i 1814–1815 og ble erstattet av statene "kongeriket Hannover" og "hertugdømmet Braunschweig". Begge disse tidligere statene er nå en del av den tyske delstaten Niedersachsen. Sofienberggata (Oslo). Sofienberggata er ei gate i bydel Grünerløkka i Oslo. Den er av de lange øst-vest-gående gateløpene og går gjennom strøkene Grünerløkka og Sofienberg. Den starter ved parken Grünerhagen ved Akerselva og ender opp ved gangstiene på parkområdet nedafor Tøyenbadet. Den har navn etter løkka Sofienberg, som lå der Sofienbergparken og Sofienberg videregående skole ligger nå. Gata har variert bebyggelse: eldre leiegårder, borettslag fra tida etter andre verdenskrig, nyere blokker, industri og parker. Fram til Toftes gate. På sørsida av det første kvartalet ligger boligblokkene nr 3, 5 og 7 (del av prosjektet Grünerbygg; arkitekter Anker & Hølaas og Sentrum arkitektkontor), som blei bygget i 1979 etter sanering av den gamle bebyggelsen. I og med dette blei Fossveiens søndre del endra til gangsti gjennom Grünerhagen. Nordsida av dette kvartalet har klassiske leiegårder i fire etasjer fra rundt 1900. Neste kvartal har parken Olaf Ryes plass på nordsida og leiegårdsbebyggelse på sørsida. Husene her har adresse til tilliggende gater og plassen. Av interesse er både forretningsbygget Halléngården og Olaf Ryes plass 2, Hauges Minde, et opprinnelig bedehus fra 1875, som har ei interessant historie. Tredje kvartal starter med Første metodistkirke (Thorvald Meyers gate 56) på sørsida. Deretter følger Sofienberggata 9 og 11, to (i alle fall utvendig) storslagne leiegårder fra 1896 (arkitekt Sigurd Gulbrandsen). Disse ligger tilbaketrukket og har en bensinstasjon foran. Så følger nyere blokker på begge sider fram til Toftes gate. Langs Sofienbergparken. Sofienberggata danner så sørgrensa av den store Sofienbergparken med Sofienberg kirke og Sofienberg videregående skole. Den andre sida av gata har dels leiegårder, dels industribygg. Her må nevnes produksjonsanlegget til Agra Margarinfabrikk og den tidligere Cloetta Chocoladefabrik (fra 1896), seinere kontorer og forretninger, nå også i bruk som barnehage. Fra Trondheimsveien. Bebyggelsen øst for Trondheimsveien består av boligblokker, til dels med noe næringsvirksomhet, fra midten av 1900-tallet. Mye baserer seg på resultater fra boligundersøkelsene til Oslo Byes Vel og er sentrale eksempler på den sosiale boligbygginga i den første tida etter andre verdenskrig. Noen av leilighetene var forbeholdt regjeringsmedlemmene, og blant annet bodde Einar Gerhardsen i nr 61d fra 1949 til han døde. I kvartalet mellom Sars' gate og Monrads gate utgjør Sofienberggata nordgrensa for Botanisk hage. Hertugdømmet Braunschweig. Hertugdømmet Braunschweig (tysk "Herzogtum Braunschweig") ble opprettet etter Wienerkongressen i 1814–1815. Det hadde sin bakgrunn i hertugdømmet Braunschweig-Lüneburg. Hertugdømmet lå i det området som i dag ligger inenfor Niedersachsen og Sachsen-Anhalt, og besto av ni ulike enklaver med en samlet areal på 3 672 km² og i underkant av en halv million innbyggere. Hertugdømmet var medlem av Det tyske forbund i årene 1815 til 1866, og Det tyske keiserrike i hele dets eksistens, 1871-1918. Hertugdømmet Braunschweig opphørte i 1918 da alle monarker innen Det tyske keiserriket abdiserte, og ble erstattet av Fristaten Braunschweig som senere ble en del av den tyske delstaten Niedersachsen i 1946. Digitale medier. Digitale medier er en beskrivelse av former for elektronisk kommunikasjon gjort tilgjengelig av datateknologi. Franske euromynter. De franske euromyntene er preget i tre ulike design. De laveste valørene, 1-, 2- og 5-centmynten, er preget med en avbildning av Marianne, som symboliserer et sterkt og stabilt Europa. 10-, 20- og 50-centmynten har et bilde av en kvinne, som også var med på francmynten, mens de høyeste valørene, 1- og 2-euromynten, viser et tre som symboliserer liv og fortsatt vekst. Rundt treet står det "Liberté, Égalité, Fraternité", som betyr "Frihet, Likhet, Brorskap" og er Frankrikes valgspråk. Til forskjell fra mange andre eurolands 2-euromynter har de franske ingen kanttekst, kun sifrene to og en stjerne, som gjentas seks ganger. På hver mynt står det også hvilket år den er preget. Frankrikes gamle valuta, den franske francen, kan veksles inn hos landets sentralbank frem til 17. februar 2012, men dette gjelder kun sedler. Mynt kan ikke lenger veksles inn. Frankrike har preget én serie mynter og to versjoner av 2-euro jubileumsmynten. Eksterne lenker. Euromynter Uni (navn). Uni er en færøysk og islandsk form av navnet "Une" som har opprinnelse i norrøne "una", «fornøyd, glad». Uni er også en gammelsvensk form av samme navn. "Una" er en feminin form av navnet. Det finske navnet "Onni" har samme betydning, men det er uklart om etymologien er den samme. Uni er også en alternativ skrivemåte av kvinnenavnet "Unni" som har opprinnelse i de norrøne ordene "unna", «elske», eller "unnr", «bølge», og "nyr", «ung, ny» Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kirkegårdsgata (Oslo). Kirkegårdsgata (1-16) er ei gate på Sofienberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Sofienberggata via Rathkes plass til Trondheimsveien, og har sitt navn fra at det som i dag er Sofienbergparken, som tidligere var kirkegård. Bebyggelsen er i all hovedsak eldre leiegårder på fire etasjer. Det er lite næringsvirksomhet. Gata er delvis opparbeidet som gatetun. Rundt solen i ring. Rundt solen i ring er en novellesamling av Bing & Bringsværd som ble utgitt i 1967. Dette var det første av mange samarbeidsprosjekter forfatterne Jon Bing og Tor Åge Bringsværd ga ut sammen. Novellesamlingen inneholder vesentlig "fabelprosa", en betegnelse som er langt videre enn det engelskspråklige uttrykket Science Fiction. EM i friidrett 1998 – Høydehopp herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp herrer ved EM i friidrett 1998 i Budapest, Ungarn med 24 deltagere. Øvelsen ble avholdt den 19. august (kvalifisering) og den 21. august (finalen). EM-vinneren fra 1994 Steinar Hoen representerte Norge kom på 6. plass. Konfekt. Konfekt var navnet på esker med små sjokoladekledde biter med forskjellig innhold. Det brukes i dag fortsatt om eskene, men også om forskjellige andre varianter av innpakning. Begrepet forveksles ofte med smågodt eller på enkelte dialekter: "småsnop" eller "småslikk" som faller bedre sammen med engelsk "confectionary". I Norge er de klassiske konfekteskene fra Freia oppkalt etter kongene våre, mens Sfinx var en annen variant fra Nidar. Denne konfekttypen fås kjøpt i løs vekt i mellomeuropeiske land, der firmaer med tradisjoner fra flere hundre år tilbake fortsatt lager den. Noen lager dem for hånd fortsatt. Tradisjonen er tatt opp igjen også i Norge, men er pr 2008 begrenset til nærdistriktet rundt produsenten og noen få andre salgssteder. Konfetti. Konfetti var strimler av papir, ofte farget, som bruktes ved feiringer og festlige avskjeder. Strimlen var rullet opp, og den som kastet holdt igjen den ene enden, mens rullen spredte seg. Den andre part skulle forsøke å fange strimmelen og dra til den delte seg for å markere et skille. I perioden da fjernskriverne og før det telegrafapparatene, leverte lange remser med tekst ("ticker tape") var det vanlig at mange slike ble spart opp og sluppet ut som del av nyttårsfeiringen rundt Times Square i New York. Spesielt børs og banker hadde store mengder på lager. Skikken har blitt utvidet til også å dekke kasting av små papir- eller plastbiter, gjerne glitrende, som blir kastet ved feiringer. Til brylluper var det vanlig å strø ris på bruden, noe som i dag bare forekommer unntaksvis, mens glitter er vanlig. Folkemordenes svarte bok. "Folkemordenes svarte bok" er en antologi redigert av Bernt Hagtvet, og utgitt av Universitetsforlaget i 2008. Boken er en introduksjon til folkemord og lignende masseovergrep begått av totalitære regimer i det 20. århundre, som kostet nærmere 169 millioner mennesker livet. Den behandler fenomenet folkemord fra Stalin og Hitlers overgrep frem til nyere overgrep, som Pol Pots folkemord på 1970-tallet, folkemordene i Rwanda og Bosnia på 1990-tallet og folkemordet i Darfur i vår egen tid. Boka unnlater imidlertid å nevne Saddam Husseins anfal-kampanje mot iraks kurdiske befolkning i årene 1987-88 Blant bidragsyterne, utover Hagtvet, er Raphael Lemkin, Nils Johan Lavik, Ida Waal, Ben Kiernan, Evelin Gerda Lindner, Tore Linné Eriksen, Ragnar Næss, Pål Kolstø, Bent Jensen, Odd-Bjørn Fure, Morten A. Iversen, Jahn Otto Johansen, Olle Törnqvist, Ellen Emilie Stensrud, Svein Mønnesland, Thea M. Ottmann, Jan Egeland, Bjarte Bruland, Hans Fredrik Dahl, Nils Christie, Bjørn Westlie, Trond Risto Nilssen, Nik Brandal, Dag Einar Thorsen og Janne Haaland Matlary. Forsidebildet på boken viser et av de mange anonyme ofrene for Røde Khmers utryddelsesleir Tuol Sleng. Alle ofrene ble fotografert, men fotografiene ble siden skilt fra fangemappene. Så godt som ingen overlevde Tuol Sleng. Turn under Sommer-OL 1906. Turn var en av øvelsene det ble konkurrert i under Sommer-OL 1906. Det ble konkurrert i fire øvelser, og kun menn deltok. Norge tok sitt første OL-gull i historien, med laggull i turn. Konkurransen ble avholdt utendørs, på Panathinaikon stadion, i perioden 22. til 26. april 2006. Norge stilte med både yngste og eldste deltaker i turnkonkurransen, med Per Mathias Jespersen (18 år og 23 dager) som yngstemann og Oskar Bye (35 år og 323 dager) som eldstemann. Til sammen 104 deltakere fra 9 nasjoner deltok. 5-kamp individuelt. 25. og 26. april 1906: 37 turnere deltok. 100 poeng var maksimum, ved at det ble gitt maksimum 20 poeng pr øvelse. Det ble konkurrert i svingstang, skranke, hopp og ringer, samt en høyde- og lengdekonkurranse i hopp. Ifølge reglene skulle alle utøvere med 90-100 poeng regnes som vinnere, og alle med 80-90 poeng på andreplass. Det ble derfor egentlig 14 utøvere på førsteplass i konkurransen. 6-kamp individuelt. 100 poeng var maksimum, ved at det ble gitt maksimum 20 poeng pr øvelse. I denne øvelsen la de sammen poengsummen fra 5-kampen, med poengsummen i bøylehest. Ifølge reglene skulle alle utøvere med 110-120 poeng regnes som vinnere, og alle med 100-110 poeng på andreplass. Det ble derfor egentlig 9 utøvere på førsteplass i konkurransen. Lagkonkurranse. 22. og 23. april: 20 poeng var maksimum, og ni lag deltok. Hvert lag kunne ha 8-20 deltakere. Ifølge reglene skulle alle utøvere med 18-20 poeng regnes som vinnere, og alle med 16-18 poeng på andreplass. Derfor vant egentlig både Norge og Danmark førsteplass i konkurransen. Tauklatring. 26. april: Det ble konkurrert i å raskest klatre opp et 10 meter langt tau. Erődi og Kozanitas fikk samme tid, men Erődi ble dømt foran fordi Kozanitas hadde berørt stolpen som tauet hang fra. The Poison. "The Poison" er metalcorebandet Bullet for My Valentines første fullengde album, utgitt 3. oktober 2005 (14. februar 2006, Valentinsdagen, i USA). Albumet inneholder 13 låter, hvorav 2 har vært med på tidligere utgivelser. «Cries in Vain» var med på bandets selvtitulerte debut EP i tillegg til den amerikanske utgaven av "Hand of Blood", mens «4 Words (To Choke Upon)» var med på "Hand of Blood". Albumet har solgt 336 000 kopier i USA pr. 4. august 2007. Huldrenøkkel. Huldrenøkkel ("Botrychium matricariifolium") er en bregneplante tilhørende ormetungefamilien. Huldrenøkkel er fredet etter naturvernloven. Texasrevolusjonen. Texasrevolusjonen ble utkjempet fra 2. oktober 1835 og til 21. april 1836 mellom Mexico og Tejas-området (senere kjent som Texas) i den mexicanske delstat Coahuila y Tejas. Bakgrunn. Revolusjonen ble utløst av at Mexicos president i 1835 forkastet den gjeldede forfatningen fra 1824 og proklamerte en ny grunnlov i 1835, som ga mer makt til de sentrale myndighetene. I den nye forfatningen ble strukturen som en føderal stat forlatt, og Mexicos delstater («estados») ble gjort om til departmenter («departamentos») under sentral styring. Kamphandlingene. Det brøt ut uroligheter over hele Mexico, og kampene i Tejas ble innledet med et sammenstøt i Gonzales 2. oktober 1835 mellom amerikanske settlere og enheter fra den mexicanske hæren. Dette førte til at de mexicanske styrkene midlertidig trakk seg tilbake. De amerikanske settlerne hadde en rekke innledende suksesser i trefninger utover høsten 1835, fram til beleiringen av Bexar 12. oktober til 11. desember 1835, som gjorde at texanerne fikk kontroll over Alamo misjonsstasjon. Dette innledet imidlertid en periode med en rekke mexicanske seire, blant dem beleiringen og Slaget ved Alamo i perioden 23. februar til 6. mars 1836 hvor hele den texanske styrken ble utryddet. Kampene ble avsluttet med en avgjørende texansk seier i slaget ved San Jacinto 21. april, et kraftig slag som varte i bare 18 minutter. Her ble også den mexicanske kommandanten og presidenten Antonio López de Santa Anna tatt til fange. Resultat. Under kampene erklærte texanerne den nye staten Republikken Texas uavhengig 2. mars 1836. Dette ble imidlertid en mellomperiode fram til den nye republikken ble en del av USA. De omstridte områdene mellom Texas og Mexico ble ikke avklart før etter Den meksikansk-amerikanske krigen. Phu yak. Phu yak (thai: ผู้ยักษ์ ([pʰu: jak]), noen ganger også transkribert som "phu yuk", av sanskrit यक्ष, "yakṣa") er en kjempe fra thai mytologi og sagn. Phu yak er inspirert av rakshasaene i indisk mytologi, og man oversetter derfor ofte dette ordet med djevel. Selv om en Phu yak er en ond skikkelse, kan de overvinnes og bli med på det godes side. I thai-versjonen av Ramayana-eposet (Ramakian) er prins Ramas hovedmotstander, djevelkongen Tosakanth. Ofte kan man se statuer av Phu yak som vokter templer i Thailand (også disse er Phu Yak-er som originalt var onde, men som har blitt overvunnet, og nå er i det godes tjeneste). Typisk avbildes de med grønn hudfarge, runde hoder, store øyne, store hjørnetenner, et sint ansiktsuttrykk, og en thai-krone på hodet (som på bildet), men det er også mulige at en Phu yak avbildes som et menneske med rød hud og langt, svart hår, slik som en rakshasa avbildes i indisk tradisjon. Trivia. I filmen Mannen med den gyldne pistol blir James Bond servert en flaske vin av merket "Phuyuck" (årgang '74). Dette merket er oppkalt etter Thailands Phu yak (med en noe misvisende transliterasjon), men man kan se en Phu yaks ansikt, i typisk stil, er på flaskens etikett over navnet. EM i friidrett 1998 – Diskoskast herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Diskoskast herrer ved EM i friidrett 1998 i Budapest, Ungarn med 31 deltagere. Øvelsen ble avholdt den 22. august (kvalifisering) og den 23. august (finalen). Olav Jenssen representerte Norge. Han klarte ikke å kvalifisere seg til finalen. Archie Knox. Archibald «Archie» Knox (født 1. mai 1947 i Tealing, Skottland) er en tidligere skotsk fotballspiller og jobber nå som fotballtrener i Blackburn Rovers. Han spilte for fem profesjonelle klubber, og har bl.a. vært trener for Skottlands U-21 landslag. Mest kjent er han likevel som assisterende manager for Sir Alex Ferguson i Manchester United i perioden 1986-91. Begynte som spillende manager. Hans første trenerrolle kom i den skotske klubben Forfar Athletic mellom 1976-80, da han var spillende manager. Dette var klubben han først begynte sin ligakarriere i, mellom 1965-70. I 1980 ble han assisterende manager for Alex Ferguson i Aberdeen, der han hjalp laget å vinne to skotske cuper, den europeiske Cupvinnercupen og deretter den påfølgende Supercupen. Alt dette i løpet av tre år. I 1983 returnerte Knox til manageryrket, da han var 2,5 år som leder for Dundee. Et kort opphold i Aberdeen fulgte, før han fulgte sjefen Ferguson til Manchester United, hvor han ble værende til 1991. På dette tidspunktet returnerte han til Skottland, der han ble assisterende manager for Walter Smith i Rangers FC. Sammen vant de seks titler på de neste syv sesongene. I juli 1998 ble duoen hentet til Everton, hvor de ble værende til mars 2002. Det var på dette tidspunktet Archie Knox ble tilknyttet landslaget, da han brukte tre år som assistent for A-landslaget, først under Criag Brown. Korte opphold som assisterende manager i Millwall og Coventry City fulgte, under henholdsvis Mark McGhee og Eric Black. I november 2004 ble han Richard Goughs assistent i Livingston. Samtidig var igjen Knox trener for landslaget. I juli 2006 ble Knox U-21 landslagssjef for Skottland, da Rainer Bonhof gikk av. I august 2007 ble han ansatt som Boltons assisterende manager for Sammy Lee, men da Lee forlot klubben ble Knox midlertidig manager i to kamper (mot Arsenal og i UEFA-cupen mot Braga), før Gary Megson overtok. Archie Knox ble værende i klubben under Megson, men to dager etter klubben sikret fornyet plass i FA Premier League ble han og seks andre trenere sparket av Megson. Dette skjedde fordi Megson ønsket å ansette sine egne trenere. Den 4. juli 2008 ble Knox ansatt som førstelagstrener av Blackburn Rovers-manager, Paul Ince. De to hadde tidligere arbeidet sammen i Manchester United. Conrad Carlsrud. Conrad Maurentius Carlsrud (født 9. februar 1884 i Kjose i Vestfold, død 21. oktober 1973 i Waterbury i USA) var en norsk turner og friidrettsutøver som representerte Urædds Turnforening i Porsgrunn. Han deltok i "Ekstralekene" 1906 i Athen og OL 1908 i London, og var i 1906 med på det laget som vant Norges første OL-gull gjennom historien. Da han igjen deltok i lagkonkurransen i 1908 fikk han sølv. Han deltok også i spydkast, og kom på 8. plass i friidrett under Sommer-OL 1906. Hans plassering i spydkast under friidrett under Sommer-OL 1908 er ikke kjent. Hans personlige rekord i spyd var 42,57 meter. I 2005 ble Carlsruds gullmedalje fra 1906 solgt på auksjon, og kjøpt av Petter Stordalen for kr. 55 000,-. Nokre salmar. "Nokre salmar" kom i flere utgaver, de første anonymt "Nokre salmar" var den første nynorske salmesamlingen, utgitt anonymt av Elias Blix. Den ble først utgitt som hefter, det første kom i 1869, de neste i 1870 og 1875, og siden utvidet i 1883 (Det norske Samlaget). 4. mars 1892 ble "Nokre Salmar" autorisert til bruk ved den offentlige gudstjenesten, og disse landsmålssalmene ble trykt bak i "Landstads kirkesalmebog" som nr 635–784. I 1908 ble Tekstbok og Alterbok for Den norske kirke i Peter Hognestad sin oversettelse autorisert for offentlig bruk. Med dette ble litaniet og prekestolversene òg autorisert, og i senere opplag var de lagt til i dette såkalte "Blix-tillegget" som nr 785 til 791. De første menighetene som benyttet seg av retten til å synge Blix-salmene i gudstjenesten, var Ranum og Skage i Overhalla i Namdal prosti; de gjorde det alt i 1892. I 1901 hadde 76 menigheter gjort det samme, i 1914 366 og i 1926 mer enn 500. Mange plasser ble det strid om Blix-tillegget. Etter resolusjonen av 1892 var det anledning for et flertall i menigheten å nekte bruk av Blix-tillegget. I 1926 ble det ved kongeleg resolusjon vedtatt at de som brukte Hauges og Landstads salmebøker også "skulle" bruke salmene i "Nokre salmar". Men da var allerede Landstads reviderte salmebok og Nynorsk salmebok autorisert for bruk i de menighetene som gjorde vedtak om det. De første utgavene. Andre utgava kom i 1883 og hadde 68 salmer, av dem 39 nyskrevne og 29 gjendiktede. Tredjeutgaven ble utgitt i Bergen i 1887 og hadde det samme innholdet som andreutgaven, med den forskjellen at denne var trykt med latinske bokstavar. Fjerde og femte utgave, som ble autorisert for kirkelig bruk i 1892, inneholdt 150 salmer. Boken ble òg trykt som et tillegg til Landstads Kirkesalmebog, da med 157 salmer; de siste sju var litaniet og prekestolvers. Torskenfjorden. Torskenfjorden er en fjord i Torsken kommune i Troms. Fjorden er 13 km lang, og går østover fra innløpet mellom Indre Månesodden i nord og Skjøttevika i sør, til Gryllefjordbotn innerst i Gryllefjorden, en av fjordarmene. Fjorden er rundt 5 km bred i den ytre delen, men ved Torskenøya, som ligger midt i fjorden, deler den seg i flere smalere fjordarmer. Gryllefjorden går nordover og så østover forbi tettstedet Gryllefjord, og er den lengste fjordarmen. Øst for Torskenøya går fjorden videre innover til bygda Torsken, hvor den deler seg i Skipsfjorden i nord og Osterfjorden i sør. Det er fergesamband ut fjorden fra Gryllefjord til Andenes på Andøya. EM i friidrett 1998 – Spydkast herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast herrer ved EM i friidrett 1998 i Budapest, Ungarn med 26 deltagere. Øvelsen ble avholdt den 21. august (kvalifisering) og den 23. august (finalen). Pål Arne Fagernes representerte Norge. Han klarte ikke å kvalifisere seg til finalen. Georgios Aliprantis. Georgios Aliprantis (Γεώργιος Αλιπραντης) (født 1880, død 31. juli 1943) var en gresk turner. Han deltok i "Ekstralekene" 1906 i Athen, der han vant gull i tauklatring, foran ungarske Béla Erődi og sin landsmann Konstantinos Kozanitas. Han slo Erődi med hele 2,4 sekunder opp det 10 meter lange tauet. Han deltok også i 5-kampen, der han kom på 15. plass. Konstantinos Kozanitas. Konstantinos Kozanitas (Κωνσταντίνος Κοζανιτας) (født 1880, død 1953) var en gresk turner. Han representerte klubben Panakhaikos Etairia Patron. Han deltok i sommer-OL i Athen i 1906, der han vant bronse i tauklatring, bak sin landsmann Georgios Aliprantis og ungarske Béla Erődi. Kozanitas og Erődi fikk samme tid opp det 10 meter lange tauet, men Erődi ble dømt foran fordi Kozanitas berørte stolpen som tauet var festet til. Osterfjorden (Torsken). Osterfjorden er en fjordarm av Torskenfjorden i Torsken kommune i Troms. Fjorden strekker seg 3,5 km sørøstover til Osteren i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Kongesneset i vest og Purkøyra i øst. Bortsett fra Osteren er det ingen bosetninger ved fjorden. Osteren har ikke vegforbindelse til resten av kommunen. Clementina Black. Clementina Black (født 1854 i Brighton, død 19. desember 1922) var den eldste datter av en advokat. Hun begynte å skrive og hennes første roman ble utgitt i 1877. Etter farens død flyttet hun til London hvor hun fortsatte å skrive og ble en nær venn av forfatteren Amy Levy og Eleanor Marx, datter av Karl Marx. Clementina Black var engasjert i problemene blant kvinner i arbeiderklassen og deltok aktivt i organiseringen rundt Fyrstikkpikenes streik i London i 1888. Black var med og startet Women's Trade Union Association i 1889, deltok i mange år i Women's Industrial Council og var også aktiv i Fabian Society. Gryllefjorden. Gryllefjorden er en fjordarm på nordsiden av Torskenfjorden i Torsken kommune i Troms. Fjorden er 7,5 km lang, fra innløpet mellom Ravnerevna og Juldagsneset og inn til Gryllefjordbotn. Fjorden går først nordover, men snur raskt rett østover. Tettstedet Gryllefjord ligger på sørsiden av fjorden like etter at den svinger østover. Riksvei 86 går langs begge sider av fjorden. Fra Gryllefjord går det ferge ut fjorden og over Andfjorden til Andenes på Andøya. Vis. Vis (gresk "Issa", italiensk "Lissa") er ei kroatisk øy og en kommune i Adriaterhavet ved kysten av det vestlige Kroatia. Av de bebodde kroatiske øyene, er dette den øya som ligger lengst fra fastlandet. Vis har et areal på 90,26 km², og et folketall på 3 617 (2001). Det høyeste punktet på Vis kalles Hum og er 587 meter over havet. Øya er delt i to kommuner med senter i hver sin landsby, Vis (1 960 innbyggere i kommunen) og Komiža (1 677. Begge landsbyene ligger ved sjøen. I indre område av øya ligger det mindre bosettinger som Podselje, Marinje zemlje, Podšpilje, Podstražje. Historie. Vis har vært befolket siden neolittisk tid. På 300-tallet f.Kr. grunnla Dionysios den eldre, tyrann av Siracusa, kolonien "Issa" på øya. Senere ble øya en selvstendig bystat, som til og med hadde sin egen valuta og grunnla kolonier andre steder. I det første hundreåret f.Kr. var det den illyriske stammen Liburni som holdt til på øya. I følge tradisjonen stammer den legendariske illyriske dronningen Teuta fra øya Vis. Som del av den bysantinske Adriaterhavskysten ble øya i 925 en del av den middelalderstaten Kroatia under kong Timislav I. Vis er nevnt i De Administrando Imperio av den østromerske keiseren Konstantin VII Porphyrogennetos fra rundt 950 som "Ies", ei øy som hørte til Pagania. Etter kong Krešimir død utbrøt det strid om arverekkefølgen, og den serbiske prinsen Časlav Klonimirović fikk kontroll over Vis. Det gikk imidlertid ikke lang tid før Bysants igjen fikk kontroll over øya. Brødrene til Stefan I Nemanja, Miroslav og Stracimir, raidet øya i 1184 og 1185. Like nord for øya har to større sjøslag funnet sted. I middelalderen skiftet øya eierer mange ganger, og var lenge under Republikken Venezia. Under denne tiden ble øya kalt "Isola de Lissa". Under den andre verdenskrigen var Vis en av de mest brukte skjulestedene til Josip Broz Tito, lederen for de jugoslavisk partisanene. Etter krigen brukte Jugoslavia øya som en av sine største marinebaser. Økonomi. Viktige næringsveier på øya er jordbruk (I hovedsak vindyrking), fiske, fiskeforedling og turisme. Rundt 20 % av øya er dyrket mark dekket med vingårder. Av kjente viner fra øya finner vi Plavac Mali, Kurteloška og Bugava. Sjøen rundt Vis er rik på fisk, særlig sardin, makrell og ansjos. Fiskere fra Komiža utviklet på 1600-tallet sin egen type fiskebåt, Falkuša, som ble brukt til langt opp på 1900-tallet på grunn av sine gode egenskaper. Eksterne lenker. Vis Bhumidevi. Bhumidevi er ei Gudinne i Hinduisme, jordgudinnen. Hun er en av Vishnus to koner, den andre var Lakshmi. Anne Borg. Anne Borg (født 23. september 1936) er en norsk ballettdanser. Hun har danset ved alle Oslos teatre, og har vært sjef for Nasjonalballetten på Den Norske Opera. Hun studerte ballett i Oslo, London, New York og Leningrad. Fra 1960 til 1971 var hun solist, deretter ble hun ballettsjef. I perioden fra 1979 til 1983 var hun lektor, senere professor ved Statens balletthøgskole. Som ballettsjef var hun aktiv for å legge til rette for at koreografer skulle få utvikle seg. Hun opprettet derfor Ballettverkstedet. Noen av de som har nytt godt av dette er Edith Roger, Kjersti Alveberg og Indra Lorentzen i tillegg til komponistene Arne Nordheim, Ketil Bjørnstad og Synne Skouen. Anne Borg var gift med kunstneren Finn Hald fra 2006 til hans død i 2010. Béla Erődi. Béla Erődi (født 10. februar 1882 i Alvinc, død 10. februar 1946 i Alsóörs) var en ungarsk turner og bryter. Han deltok i "Ekstralekene" 1906 i Athen, der han vant sølv i tauklatring, bak greske Georgios Aliprantis. Han fikk samme tid som greske Konstantinos Kozanitas, men ble dømt foran fordi Kozanitas berørte stolpen som det 10 meter lange tauet hang fra. Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner. Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner er en standard vedtatt av Universitets- og høgskolerådet i 1994 for klassifisering av vitenskapelig forskning. Standarden bruker av norske universitetsbiblioteker, åpne institusjonsarkiv og ved rapportering av forskningsstatistikk. Inndelingen er en inndeling av vitenskapsdisipliner, ikke av undervisningsfag. Den er derfor ikke organisert på samme måte som fagene undervises, eller etter hvordan de er organisert administrativt. Standarden bygger på OECD-standarder, men er tilrettelagt for norske forhold, bla. ved at det er mange kategorier innen fiskeriforskning. Dessuten har OECD-standarden ikke noen grupper for fag som tilbyr profesjonsutdanning. For studentrapportering og klassifisering av undervisningsfag benyttes oftest standarden Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS). Siden hver disiplin kun kan tilhøre én overkategori (hierarkisk inndeling), passer tverrfaglig og mellomfaglig forskning ikke inn i standarden, og "bindestreksfag" må presses inn i en enkelt kategori. Inndelingen ble opprinnelig publisert som Rapport nr. 3/94 fra Det norske universitetsråd og har blitt revidert flere ganger siden. Gustav Raquette. Gustaf (Gösta) Rikard Raquette (født 7. februar 1871 i Tolfta församling i Uppsala län i Sverige, død 1945) var en svensk protestantisk misjonær. Etter å ha tatt Svenska missionsförbundets misjonsskole 1891-93 var han stasjonert i Baku og Bukhara 1895-96, Kashgar 1896-1901 samt i Yarkand 1904-11 og igjen i Kashgar 1913-21. Derfra vendte han tilbake til Sverige via Tibet og India. Raquette ble gift med Evelina Elisabet Björkgren 16. mai 1896. Etter hjemkomsten til Sverige begynte han å undervise ved Universitet i Lund. Gunnar Jarring er en av hans mer kjente studenter fra denne tiden. Evan (navn). Evan er et mannsnavn dannet som en anglifisert form av "Iefan", en walisisk form av "John", som er en kortform av "Johannes" og betyr «Gud er nådig». Navnet kan også være en kortform av greske "Evángelos" Evan er også kjent brukt som kvinnenavn. Det er da sannsynligvis en kortform av "Evangeline". Utbredelse. "Evan" brukes som mannsnavn i Frankrike og USA, men er ikke blant de mest bruke navnene. "Evan" er også brukt som kvinnenavn i USA, men det er svært sjeldent. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Dørslag. Et dørslag (fra tysk durchschlag: noe man slår gjennom) er en slags sil som man kan bruke for å skylle salat og lignende. Den er formet som en skål med et langt håndtak. I bunnen finnes det små hull som siler igjennom vannet fra kranen og tar samtidig med seg eventuell smuss. Man kan også bruke dørslag til å helle av det varme vannet fra f. eks. en kjele med pasta. Pastaen samles opp i dørslaget, mens vannet renner ut gjennom hullene. Deretter er det bare å helle pastaen tilbake i kasserollen, og den er klar til servering. Sil. En sil er en innretning som stopper faste partikler eller større gjenstander å passere i en strøm av væske. I vannkraftverk står det en sil med metallstenger i vanninntaket for å hindre trær og større grener å komme inn i turbinene. En sil er også et kjøkkenredskap som gjennom en plate med åpninger, eller med vevede metalltråder med hull mellom, lar væsken passere mens faste partikler av en bestemt størrelse holdes tilbake. En tesil holder tebladene tilbake mens teen passerer. Et dørslag er en litt større sil konstruert på samme måte som tesil, men som er velegnet til å helle vann der erter og andre grønnsaker eller spaghetti er kokt slik at vannet blir fjernet fra maten og den kan legges på serveringsfat. En sil, rist eller et filter kan være egnet til å skille mindre partikler fra større partikler. Syl. En syl er et verktøy bestående av en stålspiss med håndtak. Det anvendes for eksempel til markering i tre, for å gjøre det lettere å få i skruer, og til å lage hull i lær. Greske euromynter. Euro (€) er den europeiske unionens offisielle valuta, som benyttes i mange av EUs medlemsstater samt enkelte andre stater utenfor unionen. Landene som benytter euroen kalles med et fellesnavn eurosonen. De lavere valørene av euroene utgjøres av mynter, mens de høyere valørene utgjøres av sedler. Euromynten har en felles europeisk side som viser verdien på mynten og en nasjonal side som viser et symbol valgt av medlemsstaten der mynten blir preget. Hver medlemsstat har således en eller flere symboler som er unike for landet. For bilder av den siden myntene alle EU-land har felles og en detaljert beskrivelse av mynten, se artikkelen om euromynter. Alle de greske euromyntene prydes av ulike motiver og Georgios Stamatopoulos har formgitt dem alle. De mindre valørene avbilder greske fartøy: 1-centmynten viser en modell av et velutviklet athensk fartøy, 2-centmynten et fartøy som ble brukt under Hellas' selvstendighetskrig (1821-27) og 5-centmynten av et moderne lastefartøy for åpent hav. 10-, 20- og 50-centmyntene viser berømte grekere: 10-centmynten viser Rigas Velestinlis-Feros (1757-1798), 20-centmynten Ioannis Capodistras (1776-1831) og 50-centmynten Eleftherios Venizelos (1864-1936). 1- og 2-euromynten har gresk historie og mytologi som tema: 1-euromynten viser bilde av en ugle med utspring fra en firedrakmemynt fra 500-tallet f.Kr. og 2-euromynten forestiller en mosaikktavle fra 200-tallet i Sparta; i følge gresk mytologi har Zeus tatt en formen til en okse og røvet bort jomfruen Europa. De greske 2-euromyntene har dessuten en tekst på kanten: "Ελληνική Δημοκρατία" (Ellinikí Dimokratía, den greske republikken). Samtlige greske euromynter prydes også av EUs tolv stjerner og den greske riksbankens symbol, samt det årstall mynten er preget. Til forskjell fra alle andre euroland har Hellas valgt å ikke kalle euroens mindre enhet "cent", men "lepton" (λεπτον; flertall "lepta", λεπτα). Euro skrives ΕΥΡΩ i Hellas, noe som står på 1- og 2-euromyntene. Sedler i den gamle valutaen, drakmer, kan veksles inn frem til 1. mars 2012. Hellas har preget én serie mynter og to versjoner av 2-euro jubileumsmynter. Eksterne lenker. Euromynter Fredrik Georg Adeler. Minneplate over Adeler på Solum kirkes kirkegård. Lagt av Telemark landsbruksselskap i 1937. Fredrik Georg Adeler (født 25. august 1736 på Gundetved, Sjælland, død 1810) var en dansk-norsk amtmann, kammerherre og godseier, sønn av stiftsamtmann Frederik Adler (1700–1766) og oldebarn til admiralen Cort Adeler. Fredrik Georg Adeler ble utnevnt til amtmann i Bratsberg 30. juli 1764, 28 år gammel. Den 20. februar 1771 ble han mot sin vilje forflyttet til Lister og Mandals amt, fordi «hans forkjøpsret til trælast, som eier av Gimsø, kom i strid med hans embede». I 1773 blev han etter søknad igjen ansatt i Bratsberg, men på betingelse av at hans trelasthandel ble besørget av amtmannen i Buskerud. I 1781 ble han igjen flyttet, men nå som befordring til stiftamtmann i Kristiansand. Undersøkelsene i anledning Lofthusreisingen hadde brakt for dagen en del misligheter i hans forhold, nemlig den ulovlige og urimelige friskyss han tiltok seg på sine mange reiser mellom Kristiansand og Gimsøy i rent private anliggender. Han frasa seg embetet i 1787 og flyttet hjem til Gjemsø kloster. Gjemsø. På Gjemsø var han en foregangsmann i jord- og skogdrift, stiftet 1777 et oppmuntringsselskap som utdelte medaljer og premier til bønder, og ga 70 mennesker husly en hel vinter etter Skiens store brann i 1777. Han hadde imidlertid ikke god forretningssans og fikk økonomiske problemer. Han solgte derfor i år 1800 sine jord- og skogeiendommer i Øvre Telemark, sammen med diverse sagbruk, tomter med videre i Solum og Skien, til eidsvollsmannen Didrich von Cappelen (død 1828) i Skien. Fredrik Georg Adeler forbigikk sitt eneste barn, Anton Beatus, og testamenterte herregården og resten av eiendommene til en dansk brorsønn, mens sønnen fikk en livrente. Fredrik Georg Adeler fikk i 1766 bygd Solum kirke. Han fikk utstyrt kirkens gallerifront med store malte monogramskjold og våpenskjold for Adeler, morens slekt Rosenkrantz, konens slekt Cicignon og svigermorens slekt Brügmann. Lovisa (navn). Lovisa er en svensk form av kvinnenavnet "Lovise" som er en norsk og dansk form av "Louise", et opprinnelig fransk kvinnenavn dannet av mannsnavnet "Louis", som stammer fra det frankiske "Ludvig" som igjen kommer fra de gammelhøytyske ordene "hlod", «berømmelse», og "wig" «kamp, krig». Lovisa har navnedag 25. august i Sverige. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Psycho. "Psycho" er en amerikansk skrekk- og thrillerfilm fra 1960 regissert av Alfred Hitchcock. Manuskriptet er skrevet av Joseph Stefano og handler om en psykotisk morder. Det er basert på boken ved samme navn av Robert Bloch, som igjen var inspirert av forbrytelsene til Wisconsin-morderen Ed Gein. Handling (NB. Spoiler). Filmen skildrer forholdet mellom en sekretær, Marion Crane (Janet Leigh), som gjemmer seg på et motell etter underslag fra sin arbeidsgiver, og motellets eier, den ensomme Norman Bates (Anthony Perkins). Filmen begynner med sekretæren, Marion Crane og hennes gifte kjæreste, Sam Loomis (John Gavini) på et hotellrom i Phoenix. De planlegger å dra til Sam sitt hus langt borte. Marion får i oppdrag av sjefen sin å sjekke inn 40 000 dollar i banken. Istedenfor å gjøre jobben sin, stjeler Marion pengene og drar av sted til Sam sitt hjem. Marion kommer så til et lite motell. Eieren, Norman Bates kommer og henter henne og prøver å gi henne mat i hans og moren hans sitt hjem. Den usette moren liker ikke Marion og nekter Norman å ta med henne opp til huset, så han drar heller ned til henne med mat og de spiser på kontoret hans i motellet. Norman forteller Marion at moren hans er mentalt syk og at han er veldig redd for henne. Marion sitt forslag om et mentalsykehus gjør Norman sur. Marion går til rommet sitt og tar en dusj. Der blir hun knivstukket til døde av en kvinnelig silhuett-morder. Dette viser seg å være Norman sin mor som ennå ikke er blitt sett. Norman fjerner liket til Marion, tar bagasjen og vesken med pengene hennes og legger dem i bagasjerommet til Marion sin bil som Norman senker i en sump i nærheten. Sam og Marion sin søster Lila (Vera Miles) er blitt bekymret og sender en privatdetektiv kalt Milton Arbogest (Martin Balsam) på saken. Han sporer Marion til motellet der han tipser Lila om saken. Norman gjør alt for å ha et alibi og å forklare at Marion har dratt. Arbogest drar for å stille moren til Norman noen spørsmål. Der blir han drept med en kjøkkenkniv av moren, som fortsatt har ansiktet sitt usett. Norman fjerner liket og møter så på Lila og Sam som har nå dratt for å selv ta hånd om saken. De får et rom av en irritert Norman. Mens Sam oppholder Norman klarer Lila å undersøke huset til Norman og moren hans. Norman slår ut Sam og prøver å finne Lila. Lila gjemmer seg ned i kjelleren der hun finner Norman sin mor sittende med ryggen til i en stol. Med et rykk snur stolen seg og viser et mumifisert lik med et fillete hår og en revnet kjole sitte der med et psykotisk smil. Lila sitt skrik tiltrekker Norman ned i kjelleren, løpende med en gråhåret parykk, fillete kjole og en kjøkkenkniv i hånden. Han bærer et psykotisk smil akkurat som hans avdøde mor og skal til å drepe Lila, før han blir holdt av Sam. På politistasjonen forklarer en doktor at Norman er en psykopat som kler seg ut som sin døde mor hver gang truende følelser dukker opp. Han sier også at Norman har en personlighet av seg selv og av sin mor. Det ser ut til at moren sin personlighet nå har tatt kontroll over kroppen til Norman. Filmen slutter så med at bilen trekkes opp av sumpen. Priser og nominasjoner. Filmen vant ingen av Oscar-prisene den ble nominert til, men Janet Leigh vant en Golden Globe for beste kvinnelige birolle. Carl Valentin Falsen. Carl Valentin Falsen (født 27. mai 1787 i Kristiania, død 14. april 1852 i Kristiansand) var en norsk stortingsmann og amtmann. Carl Valentin Falsen var sønn av justitiarius Enevold Falsen og en yngre bror av Christian Magnus Falsen. Falsen ble i 1813 by- og rådstueskriver i Trondheim, i 1826 sorenskriver i Eiker, 1839 amtmann i Bratsberg og endelig i 1846 stiftamtmand i Kristiansand. Alt under forhandlingene i Trondheim under prins Christian Frederiks opphold der i februar 1814 fikk hans meninger stor betydning for fremtidens politiske utvikling i Norge, og han deltok fra 1818 på følgende storting: 1818 og 1821 som representant fra Trondheim, 1830 og alle ting til og med 1839 fra Buskerud, 1842 og 1845 fra Bratsberg og 1848 fra Kristiansand. Allerede i 1821 ble han president i Lagtinget, senere var han president både i Odelstinget og i Stortinget i flere år. Han ble i 1847 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Fleksitid. Fleksitid er innarbeidet arbeidstid som ikke er betalt, hvor arbeidstaker kan bruke av fleksitid ved ønsket anledning. Både arbeidsmiljøloven og Hovedtariffavtalen i staten (HTA) åpner opp for fleksible arbeidstidsordninger. I henhold til en gjennomsnittsberegning av arbeidstiden kan en arbeidstaker i perioder arbeide lange dager mot tilsvarende kortere arbeidstid andre dager. Fleksitid er på mange arbeidsplasser gjerne lagt opp slik at der er en felles kjernetid som alle forventes å være tilstede, og et tidsrom utenom der en kan «flekse» ved enten å komme og gå tidlig eller komme og gå senere enn den vanlige arbeidstiden, og likevel oppfylle rammetimetallet for stillingen. Det kan også opparbeides avspaseringstid som kan tas ut etter avtale. Denne typen fleksitid kan ikke knyttes til stillinger der arbeidstaker må være på plass til bestemte tider for å oppfylle sin del av arbeidsavtalen/stillingsbeskrivelsen. Premuda. Premuda er ei lita øy i Adriaterhavet i Kroatia. Den hører til de nordlige dalmatiske øyene, og ligger nordvest for byen Zadar. Premuda er ca 10 km lang, og har et areal på 9,2 km². Den ligger sørvest for øya Silba og nordvest for Škarda. Landsbyen Premuda har 50 innbyggere, men dette tallet øker sterkt på sommeren på grunn av turisme. Næringsveier er olivendyrking og sauehold, og de siste årene har også turismen økt sterkt. Det ligger tre restauranter på øya. Premuda er et populært sted for dykkere, og har noen svært populære dykkesteder. «Katedrala» er et system av grotter med vakkert lys som skinner gjennom det porøse taket i grottene. Et annet populært dykkested er vraket av det østerriksk-ungarske slagskipet Szent Istvan, som ligger på et dyp på 40-60 meter og derfor bare er tilgjengeleg for erfarne dykkere. Fredrik Wilhelm Wedel-Jarlsberg. Fredrik Wilhelm Wedel-Jarlsberg (født 22. mai 1787 i Viborg i Danmark, død 26. juli 1863 i Larvik) var en dansk-norsk baron, amtmann og tollinspektør. Wedel Jarlsberg var opprinnelig offiser, men ble såret under kampen med engelskmennene i 1807 og ble udyktig til videre militærtjeneste. Han tok deretter juridisk embetseksamen og ble i 1811 amtmann i Finmarken, hvorfra han tre år senere ble beordret til Bratsbergs amtmannsembete. I 1818 ble han valgt til Stortinget fra Larvik grevskap. Wedel Jarlsberg gikk i 1838 over i tollvesenet, idet han ble tollinspektør i Larvik. Som amtmann i Bratsberg foretok han flere ubesindige og overilede handlinger og var visstnok ikke særlig skikket for stillingen. Rivanj. Rivanj er ei lita øy i Adriaterhavet ved kysten av Kroatia. Den tilhører i øygruppa utenfor byen Zadar nord i Dalmatia, og ligger mellom øyene Sestrunj og Ugljan. Øya har et areal på 4,4 km², en lengde på 3,4 km og en bredde på 1,4 km. Øyas høyeste punkt er Lukočina som er 122 meter over havet. Rivanj har bare 22 innbyggere. Den eneste landsbyen er Rivanj, som ligger i det indre området av øya. På sørvestsiden ligger det ei lita havn og noen få hus. Øya er helt dekket av krattskog. Rivanj har daglig båtforbindelse til Zadar. Øya er et populært stoppested for fritidsbåter sommerstid. Vor Frelsers kirke (København). Thurahs spiralspir som ble bygget på i årene 1749–1752. Vor Frelsers kirke er en kirke i nederlandsk barokk som ligger i Sankt Annæ Gade 29 på Christianshavn i København. Kirken er kjent for sitt spiralspir og den inneholder også en imponerende, utskåret orgelfasade fra 1698 og Nicodemus Tessins mesterstykke altertavlen. Vor Frelsers kirke har en lang historie bak seg før dagens byggverk ble oppført og kirkens utseende slik den fremstår i dag ble oppført etter tegninger av Lambert van Haven og regnes for hans hovedverk. Femti år etter fikk den sitt særpregede spir etter tegninger av Laurids de Thurah. Kirken ligger med symmetriakseen orientert fra sørvest – tårnet – mot nordøst – alteret – men for enkelhets skyld benevnes denne aksen som vest-øst i denne artikkelen. Tårninngangen kalles derfor vestportalen, selv om det ikke stemmer helt overens med kompasset. Da Christian IV rundt 1617 bestemte seg for å anlegge Christianshavn, var den tenkt som en selvstendig kjøpstad på Amager. Den skulle derfor ha både en kirke og et rådhus. Rådhuset ble aldri bygget, men kirken var med allerede på Johan Semps første utkast til en byplan for området i september 1617. Her var kirken plassert tett ved det sentrale torget, men allerede desember samme år ble planen endret og kirken flyttet til en posisjon vest for den nåværende kirkens. Rundt 1620 ble det lagt et fundament på dette stedet, men det skjedde ikke noe mer. Det tredje forsøket kom i 1639 i form av en midlertidig kirke som ble reist like sør for den nåværende. Idéen var å oppføre en bygning som kunne benyttes som kirke inntil den planlagte var ferdig og siden kunne fungere som skole, preste-og kapellanbolig. For at det ikke skulle ofres for mye på bygget, ga kongen Niels Trolle beskjed om å finne brukbart inventar i lageret på slottet. Trolle var blitt ansatt som byggmester. Byggingen startet med oppfylling av den lave, sumpete grunnen. Det ble lagt et fundament i 2 stens tykkelse, men murene var bare en og en halv stens tykke, så dermed ble det murt fem støttepilarer på hver langside. Bygningen var 60 alen lang, men bare 13 alen bred (cirka 37,5 x 8 m). Langmurene var 9 alen høye (ca 5,5 m) og gavlene 14 alen (ca 8,7 m). Murerarbeidet gikk raskt og det var avsluttet innen utgangen av 1639. Murene var åpenbart for tunge, for allerede i begynnelsen av 1640 begynte de å gi etter slik at man måtte mure ekstra støttepilarer på innsiden. Det var to rekker med vinduer rundt på bygningen, av hensyn til pulpiturene. I tømrerkontrakten nevnes et tårn, som antakelig var en takrytter. Det nevnes også et «skur» foran inngangen, altså et våpenhus. Det var plassert ved nordsiden, tett på vestgavlen. Innvendig var det ét stort rom med bjelkeloft og mursteinsbelagt gulv. Et korgitter skilte koret fra skipet og i skipet var det pulpiturer, antakelig på alle tre sider. Kirken ble innviet i mai 1640 selv om det åpenbart manglet mye arbeid. Først i oktober 1641 var det synsforretning over tømrerarbeidet. Hastverket med å få bygningen oppført hadde sine følger. Da man endelig kunne flytte inn i den nåværende kirken i 1696, var den midlertidige så forfallen, at man ikke kunne bruke den til de formål som man opprinnelig hadde planlagt. Den ble brukt som billedhuggerverksted i noen år, inntil den i 1708 ble solgt til nedrivning. I 1709 ble fundamentet også revet og dermed var sporene av Christianhavns første kirke slettet. Den midlertidige kirkens utgifter til inventar ble også holdt på det jevne. Alteret besto av eikeplanker på et murt fundament. Altertavlen og prekestolen ble kjøpt fra Sankt Petri kirke i København. Christian IV skjenket altersølvet, og messehagler ble overført fra Slotskirkens beholdning. Døpefonten beskrives som et lite åttekantet furubord. Kirkens orgel ble levert av Johan Lorentz og omtales kun som et positiv, noe som antakelig innebærer et instrument med bare et manual og ingen pedal. Det meste av inventaret er siden forsvunnet, men ikke alt. Blant annet et sett alterstaker fra 1670, et nattverdssett, et maleri og klokkene som ble overført til den nye kirken. Prekestolen og et sett alterstaker fra 1640 ble overtatt av Kærby Kirke, og Abel Cathrines Stiftelse overtok noe av altersølvet, som senere er gått videre til pleiehjemmet Gammel Kloster og Københavns Bymuseum. Neste plan for den prosjekterte kirken ble klar først i 1668. Nå var det Frederik III som sto bak og planen brøt med forgjengerne ved å plassere kirken ved Strømmen (det nåværende Havneløbet) rett ved den første Knippelsbroen. Det ble kjørt mengdevis av stein til den nye plassen, men mer skjedde ikke. I 1672 fikk Christian V området avgrenset med en kampesteinsmur og bygningens grunnplan avmerket med fundamentstein, men så gikk arbeidet i stå igjen og til sist ble prosjektet gitt opp til fordel for Lambert van Havens plan. Lambert van Havens kirke. Femte forslag til en kirke på Christianshavn kom fra Lambert van Haven og var det største og flotteste av dem alle – i virkeligheten alt for stort til den lille nye byen. Akkurat når forslaget ble fremlagt vites ikke, men regnskapene starter i 1681, da de forberedende arbeidene var godt i gang. Man valgte en tomt til bygningen, like vest for den midlertidige kirken, som denne hadde brukt som begravelsesplass. Byggeprosessen. Det første året eller mer gikk med til å forberede den lavtliggende, sumpaktige grunnen til å kunne bli byggeplass. Det ble kjørt jord til, det ble lagt dreneringsgrøfter og man hentet fundamentsteinene fra de tidligere forsøkene på å få bygget en kirke. I denne perioden var det ikke mye å gjøre på byggeplassen for arkitekten og det daglige arbeidet ble ledet av presidenten for Københavns magistrat Peder Hansen Resen. Resen fant en mann med sans for det praktiske, Johannes Christensen Meller og satte han til å organisere byggeprosessen, fra 1682 med tittelen kirkeverge. Meller skulle senere stige i gradene og ende opp med selv å bekle posten som byens president. Meller har etterlatt seg et stort antall regnskapsbøker fra byggeperioden. De er ført med en usedvanlig detaljert nøyaktighet og setter en i stand til å følge hvordan byggeperioden skred frem. Hva regnskapene imidlertid ikke avslører er hvorfor arbeidet tok så lang tid som det gjorde. Grunnplan.1681 gikk med på å fylle jord på tomten og fra vår og sommer 1682 meddeles det bare at grunnen dreneres. Først utpå høsten ble bygningens plassering utpekt og det ble slått påler ned der den skulle stå. Det ble gravd fundamentsgrøfter og den 19. oktober kunne Christian V legge ned grunnsteinen til kirken. Det ble i den anledning slått en medalje, hvor man kan se kirken med det spiret i barokk som det var meningen at den skulle ha. Samme dag godkjente kongen offisielt van Havens tegninger til kirken. Etter vinterpausen gikk murerarbeidet i gang våren 1683, i første omgang med grunnvollen. Av murermestrenes utregning kan man slutte seg til at ved utgangen av 1684 må murene ha vært ca. 3 alen høye. Arbeidet fortsatte gjennom 1685 og 1686 og ved arbeidets start i 1687 var man 15 alen opp på de murene som skulle ende opp med å være 30 alen høye (circa 19 meter). I mars 1687 skrev kongen til magistraten at han gjerne så kirken under tak samme år eller neste. Tar man i betraktning det trege byggetempoet må det sies å ha vært et optimistisk ønske og kongen måtte da også vente 5 år på at det kom tak på bygningen. 1687 var også året da Nicodemus Tessin besøkte byggeplassen. Man vet at Tessin var kritisk overfor van Haven, men man vet ikke i detalj hva kritikken gikk ut på. Antakelig syntes Tessin, som hadde studert i Roma, at van Havens nederlandsk-inspirerte barokkstil var gammeldags, sammenlignet med den romerske, som han kjente fra sine reiser. Det er ting som tyder på at van Haven tok noe av kritikken til etterretning. Det er ujevnheter i murverket, noe som indikerer at det opprinnelig har vært planen å lage hvelvingene i sideskipene lavere enn i midtskipet og at dette underveis ble endret til samme høyde. Tessins synspunkter syntes å ha gjort inntrykk på kongen, da det var han og ikke van Haven, som senere ble bedt om å tegne altertavlen. I løpet av 1687 og 1688 ble murene ferdige og deretter var det mest de tre steinhuggerene som figurerer i regnskapene. De laget baser og kapitéler til pilarene og gikk derpå i gang med hovedgesimsen. Arbeidet tok sin tid og først i 1690 avregnes det for det siste arbeidet, utført i mai måned. Samtidig murtes de fire store pilarene inne i kirken. De var av tegl nederst, da denne delen skulle kles med panel og øverst av sandsteinsblokker rundt en teglkjerne. I 1691 var man åpenbart blitt usikker på underlagets stabilitet, for her berettes det om at det ble gravd dype graver rundt pilarene og at gravene ble fylt med kampestein. Ved utgangen av 1691 var muringen av buene mellom pilarene og veggene startet. Fra våren til høsten 1692 ble takets tømmerkonstruksjon av pommersk furu reist. Murerne gikk i gang med å mure tårnet og steinhugggerne leverte sandsteinsdetaljene til dette. Det følgende år murtes de mindre hvelvene i kirkerommet, mens de store måtte vente, da murerne først skulle dekke taket med glasert nederlandsk taksten. Noe av taket ble dekket med kobber, som man kan se på bildet. Ved utgangen av 1693 var kirken endelig under tak, nå hadde også tårnet fått et spir, selv om den lille teglbekledde, pyramideformede hetten ikke minnet mye om van Havens planlagte store barokkspir. I 1694 ble hvelvingene murt ferdig og steinhuggeren Christian Nerger kunne begynne på stukkaturen. Andre steinhuggere arbeidet i denne perioden på vestportalen under tårnet, som ble bygget opp i november. Maleren Hans Jørgen Drost, som malte og forgylte portalen, dekorerte også de 25 taklukene på kirkens tak med bilder av apostlene, patriarkene, evangelistene og de fire store profetene. Bildene er dessverre forlengst gått tapt. Under muringen av veggene hadde man satt inn vinduenes jernrammer, men ikke tatt høyde for hvor mye murverket ville tåle. Trykket ble så stort på rammene at jernrammene sprakk. En smed fikk midt i 1694 som oppgave å ta alle vindusrammene ut og rette dem ut igjen. Det var mest innredningen av kirkerommet det ble arbeidet på i 1695. Det ble satt opp stukkatur (en blanding av gips, marmorstøv og kalk), det ble malt, lagt gulvfliser og kirkebenkene ble satt opp. I starten av 1696 var man travel med å få de siste detaljer på plass, slik at kirken endelig kunne innvies den 19. april, med kongelig deltakelse og en stor seremoni, 14 år etter at man begynte å klargjøre tomten. Laurids de Thurahs spir. Selv om kirken nå var offisielt navngitt og ble tatt i bruk, så var den ikke ferdig. De sentrale inventardelene, som alter og prekestol, var av klart midlertidig karakter og fremfor alt manglet det et skikkelig spir på tårnet. I 1732 fikk kirken et alter, som kunne sammenlignes med bygningen; så storslått var det (se nedenfor), men i starten av 1740-årene, hvor Thurah i sine arkitekturbøker betegnet kirken som den prektigste i København, manglet den stadig prekestol og spir. I 1744 skrev Københavns magistrat, via Kancelliet, til Christian VI og foreslo diplomatisk, at kongen burde fullføre sin forfaders prosjekt, ved å bygge van Havens spir. Det ble imidlertid ikke iverksatt noe, for kongen døde i 1746. Magistraten forsøkte igjen i 1747, og den nye kongen, Frederik V, skjenket 5 000 riksdaler til oppføringen av spiret og man skulle bruke den tidligere godkjente modellen som nå ble oppbevart i Rådstuen. Spiralspiret. På dette tidspunktet ble Thurah involvert i prosjektet. Han uttalte seg positivt om van Havens prosjekterte spir, men det er ingen tvil om at han egentlig ikke hadde lyst til bygge 50 år gammel arkitektur. Det gikk i hvertfall ikke lenge før han påsto at kongen heller ville ha noe mer moderne og foreslo sitt eget prosjekt, som kongen straks godkjente. Magistraten var ikke glad for denne endringen, da prisen på det nye prosjektet ble anslått til å komme på 25 857 riksdaler mot 15 500 riksdaler for det gamle, og han reelt sett ikke hadde annet enn de overnevnte 5 000 riksdaler til rådighet. Man fornemmer også på ordvalget i hans klagebrev til Kancelliet, at han ikke brydde seg nevneverdig om Thurahs nymotens idéer. Thurah var inspirert av Borrominis lanterne på Sant'Ivo alla Sapienza og hans første prosjekt var for en lavere spiral, utført i bremersandstein, som gikk opp fra en åttekantet vektergang. På grunn av vekten av spiret ville han kutte ut den øverste etasjen på van Havens tårn. Før bygningsarbeidet kom i gang, endret han imidlertid dette til en mye lettere kobberkledd tømmerkonstruksjon, slik at det ikke var nødvendig å fjerne noe av tårnet og samtidig mulig å lage spiralen enda høyere. Det nye prosjektet ble stadfestet av kongen i februar 1749. Det omfattet et åttekantet stokkverk oppå van Havens tårn, toppet med en vektergang, hvor spiraltrappen starter fra. Trappen løper fire omganger og toppes av en balustradefot, «vasen», som bærer globusen, hvor kristusfiguren, «Mannen», står. Byggingen startet i mars 1749 og bortsett fra noen mindre detaljer ble spiret utformet etter planen. På de fire hjørnene rundt det åttekantede stokkverket ble det plassert statuer av de fire evangelistene, utført av J. F. Hännel. «Mannen» på toppen ble utført av kobbersmeden Jacob Høvinghof og er blitt betegnet som det styggeste stykke skulptur i København, men det skyldes at den med vilje er utformet med overdrevne proporsjoner, ettersom den er er beregnet på at man bare skal se den på stor avstand. Reisingen av tømmerkonstruksjonen gikk fort og den 26. april 1750 kunne «Mannen» og kulen settes på plass på toppen. Arbeidet med kobberbekledningen og byggingen av trappen varte til slutten av 1752 og først den 28. august kunne kongen besiktige det ferdige resultatet. 3. september ble det avholdt en takkegudstjeneste i kirken. Det verserer en seiglivet myte som forteller at da spiret sto ferdig, gikk det opp for arkitekten at spiralen gikk feil vei rundt. Han skulle da ha begått selvmord ved å kaste seg ut fra toppen av spiraltrappen. Åpenbart skulle enten Frederik V eller arkitekten selv ha ønsket at trappen snodde motsatte vei. Ettersom det er et historisk faktum at Thurah døde av sykdom syv år etter ferdigstillelsen av spiret, skulle selvmordsdelen av myten være tilbakevist, men var det noe galt med spiralen? Hvis kongen hadde tenkt seg den i motsatt retning, så ville nok det ha kommet frem allerede ved godkjennelsen av tegningene. Det ville også ha vært en dårlig arkitekt som først oppdager hvordan hans verk ser ut når det er ferdigbygget. Dessuten dreier spiralen samme vei som på Sant'Ivo-lanternen, som Thurah selv nevner som sin inspirasjonskilde. Det er heller ikke noe som tyder på at hverken kongen eller Thurah var annet enn tilfreds med byens nye kjennemerke. Kirkens historie etter 1752. Med ferdigstillelsen av spiret hadde Vor Frelsers Kirkes eksteriør fått sin endelige form, som det ikke er endret vesentlig ved siden. Det er utført reparasjoner og vedlikehold opp gjennom århundrene, men ingen grunnleggende endringer. Den største forskjell i kirkens ytre i dag i forhold til det opprinnelige, er at sandsteinsdetaljene og vestportalen var forgylt og marmorert. Denne utsmykkingen ble vedlikeholdt opp gjennom 1700-tallet, men siden har fasaden fått lov å stå med sitt naturlige utseende. Da Tessins alter ble bygget opp i 1720-årene (se nedenfor), ble de to sidevinduene i korets østgavl murt igjen, etter Tessins ønske, for at altertavlen ikke skulle stå i motlys, men belyses harmonisk fra vinduene i korets sider. Midtvinduet i østgavlen, som opprinnelig var rundbuet, som de øvrige vinduene, er på et senere tidspunkt − kanskje 1890 − blitt endret til et mindre sirkulært vindu. Opprinnelig var det planlagt at nord- og sørdøren også skulle ha sandsteinsportaler, akkurat som vestdøren, men det ble det aldri noe av. Sørdøren er blitt skiftet ut på 1700-tallet, mens norddøren skal forestille å være den originale. En dør i korets sørside ble gjenmurt i 1747 (antakelig). Alle innganger var forsynt med vindfang frem til 1780-årene. Tårninngangens vindfang har sannsynligvis vært innvendig, men på de andre inngangene var det utvendige 'skur' av tre med kobberinndekking. I 1744 ble det foretatt en istandsetting av mur- og tømmerverk, men man kjenner ikke til detaljene. Ettersom Diderik Gercken var involvert, har den sikkert også omfattet sandsteinsarbeider. I 1772 ble det foretatt en hovedreparasjon, men igjen er det ikke overlevert noen detaljer. I 1791-93 ble det foretatt reparasjoner av taket. Statsbyggmester Peder Malling ledet en hovedreparasjon i 1813-15 av tårn, kirke og gjerde, «hvortil den høiligen trængte», som det står på minnetavlen som fremdeles henger i kirken. Fra 1850 og fremover ble det reparert på sandsteinsgesimsen og fra 1863-68 foresto N.S. Nebelong reparasjonsarbeider på de øverste delene av muren og de nederste delene av taket. Ved denne anledningen ble det også bygget et likkapell på østsiden av tomten. I 1890 ble spiret reparert. Deler av tømmeret ble skiftet ut og det meste av kobberbekledningen ble fornyet og forgyllingene frisket opp. Sandsteinsfigurene ved spirets fot ble nyhugget av Hans Christian Petersen. I begynnelsen av 1900-tallet ble det foretatt reparasjoner på kransgesimsen, et arbeid som først ble meldt ferdig i 1913. I 1933 ble Nebelongs likkapell fjernet igjen. I 1944 ble trappene i vestportalen fornyet. I 1949 konstaterte man at murene i prinsippet var i ferd med å falle fra hverandre. De kraftige jernankrene som var murt inn over vinduene, rustet og rusten spaltet murverket. Reparasjonsarbeidet varte frem til 1955-56 og man sikret ved denne anledningen også hvelvingssystemet med en armert betongkonstruksjon, anbragt på loftet over hvelvingene. Kirken ble gjenåpnet 15. mars 1957. I 1991 ville man reparere vektergangen under spiret, men da man undersøkte tingenes tilstand, viste det seg nødvendig med en gjennomgripende renovering av hele spiret. Kobberplatene var i ferd med å blåse av, og det var gått råte i treverket, så spiret nærmest var livsfarlig å gå opp i. Store deler av treverket ble skiftet ut, kobberbekledningen fornyet og de forgylte delene nyforgylt, inklusive globen og «Mannen» på toppen. Wohlert Arkitekter sto for arbeidet, som ble 10 ganger dyrere enn først antatt. Spiret ble åpnet igjen for offentligheten i mars 1996, men de siste arbeidene var først ferdige på slutten av 1997. I september 2006 ble kirken stengt for en større renovering. Den sumpaktige byggegrunnen hadde alltid gitt problemer og nå var det igjen nødvendig å rette opp gulvet. Vinduene vil også bli ettersett og forsynt med forsatsruter. Man benyttet samtidig anledningen til å etterse inventardelene, hvitte vegger og hvelvinger samt å modernisere bygningens tekniske fasiliteter. Kirkebygningen. Vor Frelsers Kirke fremstår i dag i den form som den fikk i 1752 ved ferdigstillelsen av spiret, når man ser bort fra staffering og forgylling av sandsteinsdetaljene, som man sluttet å vedlikeholde rundt begynnelsen av 1800-tallet. Bygningens grunnform er det greske kors, dvs. fire like lange korsarmer, men i innhakkene mellom korsarmene er det kvadratiske utbygninger. Den vestre korsarm er litt lenger enn de øvrige for å få plass til tårnet, og ved den østre gavlen er det et lavere tilbygg til sakristiet, noe som gjør at kirkens øst-vest-akse er noe lenger enn nord-sør-aksen, hhv. 57 m og 48 m. Murene hviler på en høy sokkel av tilformede granittblokker. Murverket er av blanding av rød og gul teglstein, men ikke systematiske striper, som på Christian IVs bygninger. Fasaden er oppdelt med pilastre i palladiansk stor orden, dvs. i hele bygningens høyde fra sokkel til kransgesims. Pilastrene er i toscansk orden med basis og kapitél i sandstein. Den høye kransgesimsen er også i sandstein, men med den glatte frisen i tegl. Den går rundt hele kirken og er krummet rundt pilastrene. Mellom pilastrene sitter høye rundbuede vinduer av klart glass med jernsprossser, innsatt direkte i murverket uten sandsteinsinnfatninger. Kirken har innganger i gavlene på korsarmene, unntatt østgavlen, hvor sakristiet er bygget til. Sakristiet har sin egen dør i sørsiden. Av de tre øvrige inngangene er det primært den vestlige, under tårnet, som benyttes. Det er også den eneste, som er blitt utsmykket med en sandsteinsportal. Inngangene er hevet fire trinn over gatenivå. På hver side av tårnet er det en port i gatenivå, som gir adgang til de to gravkryptene som ligger der. Den nordre har et utvendig kobbertekket «skur», som er malt mørkegrønt («portgrønt») akkurat som alle dørene. Taket på korsdelen av kirkebygningen er fullvalmet og kledd med sortglassert tegl. Det er 25 små loftsluker, fordelt på to nivåer, som alle er dekket inn med kobber. Utbygningene mellom korsarmene er kobbertekket. Det firkantede tårnet hever seg tre stokkverk over den vestlige korsarmen. Stokkverkene avgrenses av sandsteinsgesimser, som blir større med høyden. Det er rundbuede åpninger på de frie sidene i hvert stokkverk, med sandsteinssprosser og rødmalte luker. Øverste stokkverk er utsmykket med flate pilastre i samme stil som bygningen og under øverste gesims henger midt på hver side en forgylt, gjennembrutt urskive. Viserne er forbundet til et urverk i tårnet. På toppen at tårnet står spiret, som er en kobberbekledd tømmerkonstruksjon. Nederst et åttekantet stokkverk med rundbuede åpninger og runde vinduer med forgylte karmer. Vinduene er flankert av pilastre med forgylte kapitéler i komposittstil. Rundt om stokkverket, på tårnets frie hjørner, står fire evangelistfigurer, som med sine sorte overflater forsvinner litt blant alle de forgylte detaljene. Åttekanten toppes av en vektergang med forgylt rekkverk. Fra vektergangen utgår den berømte spiraltrappen, som med 150 trinn snor seg, med stadig mindre radius, fire ganger rundt spiret, og ender ved «vasen», som bærer globen der frelsermannen står med sin fane. Veggen langs trappen er utsmykket med flatbuede nisjer med forgylte karmer. Etter fornyelsen av kobberet i 1990-årene fremstår spiret i en avdempet brun farge, men med årene vil den velkjente irrgrønne fargen komme tilbake. Kirkerommet. InteriørKirkerommet opptar størstedelen av bygningen. Bare sakristiet og den ytterste delen av vestarmen er skilt fra. På grunn av utbyggingene mellom korsarmene dannes det et stort kvadratisk midtskip, mens koret og tverrskipsarmene er relativt korte. De fire søylene markerer hvor korsarmene krysser hverandre. Koret er forlenget en drøy meter ut i midtskipet og hevet fire trinn over dette. Korskranken er av tre, med firkantede balustre av tre og befolket av seks englefigurer utført av Erich Warnheim. Etter utskiftingen av det midlertidige alteret og den midlertidige prekestolen i henholdsvis 1732 og 1773 er det ikke endret avgjørende på kirkens interiør, annet enn når det gjelder stoler og pulpiturer. Hele rommet er overhvelvet med i alt 12 krysshvelv. Den kvadratiske hovedhvelvingen hviler på de fire søylene. De fire utbygningene har også kvadratiske hvelv, mens korsarmene har hver to rektangulære hvelv – vestarmen imidlertid kun ét, da resten ikke inngår i rommet. Hvelvene hviler på pilastre i toscansk orden. Der hvelvenes ribber møter pilastrene, er de utsmykket med stukkaturarbeider av Christian Nerger. I midthvelvets toppkryss er det også stukkaturutsmykking i form av riksvåpenet og Christian Vs monogram. Hvelvkappene er utsmykket med forgylte trestjerner, noe som har vært alminnelig i de gamle københavnske kirker, men de er forsvunnet i de fleste av dem. I forbindelse med arkitekt Hans Jørgen Holms restaurering av kirken rundt 1890, mente han at det var behov for mer stukkaturutsmykking, og han lot billedhuggeren H. Chr. Petersen utføre noen englebarn i skyformasjoner til toppkrysset i korets hvelv. Nergers stukkarbeider måtte fornyes ved restaureringen og i 1955 ble Holms tilføyelser fjernet igjen. Kirkens indre har gjennomgått reparasjoner i 1744 og 1772, som ikke har medført merkbare endringer, uten at man allikevel kjenner til detaljene ved disse arbeidene. Ved en større istandsetting i 1815-18 ble bl.a. steingulvet erstattet av et plankegulv. I 1849-53 ble det reparert igjen og ved denne anledningen ble det innredet et likkapell i Mellers krypt (se nedenfor). I 1870 fikk kirken et varmeapparat og Mellers krypt ble nå varmekjeller, mens likkapellet ble flyttet til et separat nybygg på tomten bak kirken. N.S. Nebelong foresto dette arbeidet. Varmesystemet fungerte åpenbart ikke tilfredsstillende, for i 1889 ble det lagt om og i den forbindelse ble det støpt et nytt betonggulv som underlag for varmerørene under plankegulvet. Varmesystemet ble skiftet ut igjen i 1916-17. Rundt 1950 oppdaget man at midthvelvingen var revnet og pusset var begynt å falle ned. Undersøkelser viste at hele konstruksjonen var blitt ustabil, kanskje på grunn av krigens bombeeksplosjoner, kanskje på grunn av den økte trafikken, men den sumpede grunnen, som kirken ble bygget på, har aldri vært helt stabil. I 1954-57 ble hvelvingene sikret med en betongkonstruksjon anbrakt på loftet. Revnene ble utfylt ved injeksjon under hydraulisk trykk. Vestre korsarm. Den vestre korsarmen, som understøtter tårnet, fungerer som kirkens hovedinngang. Nord- og sørportalene brukes sjelden. Mellom de tykke veggene, som bærer tårnet, dannes et våpenhus, som er atskilt fra kirkerommet med to sett dører. Våpenhuset er meget enkelt innredet med en benk på den ene siden og tre gamle pengeblokker på den andre. På begge sider er det rundbuede åpninger med trapper opp til hhv. dåpsventeværelset (nordsiden) og tårntrappen (sørsiden). Lokalet er bare opplyst av det halvsirkelformede vinduet over inngangsdøren. Frem til 1881 var det en trapp i våpenhuset, som førte opp til et organistrom over. I 1890 ble rommet nedlagt for at man skulle kunne lage en tønnehvelving i våpenhuset for å få lys inn gjennom vinduer over portalen. I 1956 ble hvelvingen tatt ned og erstattet av det flate loftet man ser i dag. Organistrommmet kunne derfor oppstå igjen, men nå med inngang fra tårntrappen. På hver side av våpenhuset er det innredet et gravrom. Det nordlige ble i 1845 omgjort til likkapell, og i 1870 til varmekjeller. Det sørlige overtok funksjonen som likkapell i 1933, da Nebelongs ovennevnte kapell måtte nedlegges. Stolestader og pulpiturer. Da kirken ble innviet var den innredet med de lukkede stolestadene som fremdeles står i kirken. Det er naturligvis skjedd reparasjoner og utskiftinger siden da, men det er ikke endret vesentlig ved utseendet deres. Stolene kunne avlåses, noe som gjorde det mulig å selge dem til velhavende familier i sognet. De fleste av stolene i de midterste gruppene rundt søylene er delt opp med en skillevegg, så delene kunne selges hver for seg, den ene med adgang fra midtgangen, den andre fra sidegangen. Ved innvielsen ble den forreste stolestaden etter tverrgangen på mannssiden (sørsiden) benyttet som kongestol. Det ble innført igjen i forbindelse med restaureringen i 1889–90, hvor det ble stilt opp seks stoler trukket i rødt. Stolestadene er senere blitt supplert med åpne benker i tverrgangen. Det fremgår ikke av kildene når dette skjedde. Kirken hadde ikke pulpiturer fra starten av, men man ville ikke unnvære denne gode inntektskilden og de mer velbeslåtte medlemmene av menigheten ville gjerne betale for å slippe trekk i den uoppvarmede kirken. I 1729–1731 ble det derfor oppført lukkede pulpiturer ved nord- og sørarmens øst- og vestvegger. Hver av de fire pulpiturene hadde ni stoler og var antakelig i flere etasjer. Langs vestveggen under orgelet ble det i 1732–1733 oppført pulpiturer med adgang fra de såkalte elefantstolene. De ble fjernet igjen i 1818 av Peder Malling, som ga elefantstolene sitt nåværende utseende. I 1781–1782 oppførte Andreas Kirkerup pulpiturer i de to tverrskipsarmene, som fylte opp hele armen, i fire etasjer og med såkalte engelske vinduer. I det søndre var det innredet kongestol og magistratstoler i første etasje og i nederste etasje i det nordre var det en skriftestol. Begge ble revet ved restaureringen 1889–1890, da det ikke lenger var leietakere til dem. Noe av panelverket ble brukt til vindfangene innenfor nordre og søndre kirkedør. Altertavler. Krusifiks.Man kjenner ikke til utseendet på kirkens første midlertidige alter. Kanskje overførte man alteret fra den midlertidige kirken til den nye kirkens kor. Da man begynte å lage fundament til det nåværende alteret i 1710 ble det midlertidige alteret etter alt å dømme flyttet til søndre korsarm. Da man innså at det kom til å vare lenger enn antatt med oppføringen av det nye alteret, anskaffet man en ramme som altertavle til det midlertidige og samtidig mottok kirken et krusifiks til alteret, som anonym gave. Bymuseet oppbevarer en ramme, som ifølge overleveringen tidligere skulle ha tjent som altertavle i Vor Frelsers Kirke. Det er umulig å avgjøre om det er riktig. Det er mulig at krusifikset, som i dag henger i det blendede vinduet i søndre korsarm, kan være det nevnte alterkrusifikset, men det er i så fall for stort til rammen på Bymuseet. Det er nok mer sannsynlig at det ble anskaffet ved innvielsen av kirken. Stilmessig kan det tidsfestes til rundt 1700. Det kan kanskje også ha vært beregnet til van Havens altertavle. Utformningen av det flagrende lendekledet er i hvert fall besnærende lik det som kan sees på van Havens utkast til alteret, som finnes i Nationalmuseets arkiv. Tessins altertavle. Lambert van Haven hadde naturligvis tegnet en altertavle av passende format til sin store kirke, men Christian V var i mellomtiden blitt interessert i Nicodemus Tessins idéer. Van Havens tegninger ble forelagt for Tessin, som ikke overraskende feide dem til side. På slutten av 1694 fikk Tessin bestilling på et alterprosjekt og på vårparten i 1695 ankom det en modell til København. Der van Havens forslag var en stor og stillestående arkitektonisk oppbygging rundt en nisje med et krusifiks, var Tessins mye mer dynamisk. Over et svunget fundament med innebygget alterbord, bærer fire søyler en buet arkitrav og segmentgavl, som begge er gjennombrutt. I midtfeltet mellom søylene gjengis scenen fra Getsemane Hage, hvor Kristus trøstes av én engel, mens en annen svever ned med den gylne kalk. På hver side, mellom søylene, illustreres kongens valgspråk av to figurer, Pietas og Justitia. Bak åpningen i den gjennombrutte gavlen er det plassert en rute med Jahves navn på hebraisk med belysning bakfra. Rundt ruten er en stor forgylt strålekrans og skyformasjoner som nesten virker som en eksplosjon. I skyformasjonene boltrer det seg atskillige englebarn. Over segmentgavlen skulle det ha svevet ytterligere to engler, som mellom seg holder en stor kongekrone, men de ble utelatt. Inspirasjonen hadde Tessin bl.a. hentet fra Berninis altertavle i Santi Domenico e Sisto i Roma. Materialene som alteret er utført av er italiensk marmor i fundamentet og de stående figurene. Søylene er av fransk marmor, og resten er for det meste utskåret tre og stukk. Skulpturene ble utført av Abraham Breusegem og Emmanuel Cuekelaer, som begge var ansatt hos Thomas Quellinus, som antas å ha modellert figurene. Gruppen med Kristus og engelen ble ikke utformet som i Tessins utgave, hvor Kristus ligger med benene strukket ut, og engelens vinger er utslått. Om det skyldes at marmorblokken som var avsett til figurene, ikke var stor nok, vites ikke, men endringen har gått hardt ut over hele midttablåets balanse. Utfra det man kan lese av regnskapene, var marmorfigurene ferdige rundt 1700 og de øvrige delene til altertavlen synes å være ankommet til kirken innen 1708, hvor man solgte og rev ned den midlertidige kirken, som hadde fungert som billedhuggerverksted. Allikevel ble altertavlen først innviet i 1732. Hva kom denne forsinkelsen av? Første problem var funderingen av den tunge marmorkonstruksjonen. Igjen spilte den sumpete tomten inn og man brukte et par år bare på å drenere. I 1710 kunne man endelig begynne å mure opp fundamentet, men fra 1713 opphører all omtale av byggearbeidet. Man må anta at det var Den store nordiske krig som har gitt Frederik IV annet å bruke penger på enn altertavler. Først i 1725 kom arbeidet i gang igjen, men da var de oppmagasinerte delene så medtatt, at de måtte restaureres, før de kunne brukes. Billedhuggeren J.C. Heimbrod fikk i oppgave å vurdere skadene og hans dom var hard, men så fikk han også kontrakten på å utbedre skadene. Undersøkelser i forbindelse med en restaurering i 1955-56 viser at det kanskje ikke var så galt som Heimbrod ga inntrykk av. Det var imidlertid på dette tidspunktet at man oppga de to englene med kronen, da de var for medtatt. I 1728 deltok 184 mann fra Flådestation Holmen i oppføringen av et stillas, slik at de store marmordelene kunne heises på plass – et arbeide hvor det deltok 74 matroser og 10 underoffiserer. Man antar at altertavlen var stilt opp i 1730, men allikevel tok det to år før den ble innviet. Muligens har man ventet på ferdigstillelsen av korskranken. I årenes løp er altertavlen reparert ved flere anledninger og man har enda funnet det for godt å foreta endringer og tilføyelser i visse tilfeller, men ved den store restaureringen i 1955-56 ble tingene så vidt mulig satt tilbake til sin opprinnelige farve og form. Ved den anledning måtte den svevende engelen fornyes helt. Én ting som man ikke kunne gjenskape, var bakgrunnen for midtfigurene. Den var opprinnelig et landskapsmaleri, "Oliebjerget", som rundt 1773 var blitt overmalt med skyformasjoner. I stedet malte Ingolf Røjbæk den blå bakgrunnen man ser i dag. Prekestoler. Prekestol.I 1696 skjenket Christian V kirken en prekestol i norsk marmor. Mens man ventet på at den skulle ankomme fra Norge, tømret man sammen en enkel prekestol i forventning om at den bare skulle brukes i kort tid. Imidlertid forliste skipet som fraktet marmorstolen på sjøreisen til København, så den midlertidige stolen kom til å stå betydelig lenger enn det var meningen, i nesten 80 år. Da kirken hadde fått sitt nye spir i 1750, syntes man at det var på tide med en prekekestol som kunne tåle sammenligning med det øvrige inventaret. På Thurahs oppfordring sendte J.F. Hännel inn et forslag sammen med en tegning, som fremdeles finnes på Københavns Bymuseum og sikkert stammer fra Thurahs tegnestue, til en prekestol i sterkt svungen rokokkostil. Prosjektet ble henlagt, sannsynligvis fordi magistraten syntes prisen på riksdaler var for høy. Etter flere forgjeves forsøk på å få skiftet ut den midlertidige prekestolen, tok kirkens prest, Jacob Jensen Hvid, initiativ til å skaffe midler til en ny stol, utenom de offisielle kanalene. Han fikk C.F. Harsdorff, Johannes Wiedewelt og maleren Peder Als til å lage en modell, som han fikk kongens godkjennelse av, før han meddelte magistraten om prosjektet. Magistraten likte naturligvis ikke å bli omgått på denne måten, men kunne jo ikke underkjenne kongen og måtte godkenne prosjektet. Det figurerer imidlertid ikke i kirkens regnskaper og det vites derfor ikke hvem som utførte hva på prekestolen. Alt taler allikevel for at den arkitektoniske oppbygningen skyldes Harsdorff og at Wiedewelt står for relieffrisen på kurven. Den nye prekestolen ble satt opp i løpet av sommeren 1773. Den sitter på den sørøstre pille med en trapp, som går rundt pillen. Den er utført i tre som er marmorert i gule nyanser og med forgylte detaljer. Relieffrisen og trappens balustre er hvite. Relieffet forestiller de 12 apostlene flankert av to skriftsteder og ytterst de fire store profetene, to på hver side. På toppen av lydhimmelen står en figur sammensatt av marterredskaper. Døpefont. I de første årene benyttet kirken den enkle døpefonten fra den midlertidige kirken, men allerede rundt 1700 ble den nåværende fonten skjenket til kirken, så vidt man vet av grevinne Elisabeth Helene von Vieregg. Den har alltid vært plassert i den nordøstre utbygning av skipet. Fonten har en sylindrisk marmorkum båret av fire putti (englebarn), som er utstyrt med forskjellige attributter, f.eks. et eple og en slange eller lovens tavler. Utvendig på kummen er det en relieffrise, som bl.a. fremstiller Jesu dåp og vandringen til Emmaus. Til fonten brukes et dåpsfat fra 1704 og en dåpskanne fra 1731, begge deler av sølv. Fonten står i en kvadratisk fontelukkelse, ca. 355 cm på hvert ledd. Hver side er oppdelt av postamenter i fire fag. Det hele er utført i tre som er marmorert, i samme farver som prekenstolen, og forgylt. Hvert fag har to balustre i form av putti, som er hvitmalte. Over fonten henger en forgylt fontehimmel, som nederst utgjøres ac en grevekrone, og over den en mengde figurer, bl.a. putti, kerubhoder og skjold. Man vet ikke hvem som har utført det omfattende dåpsutstyret. Det gjettes på Christian Nerger, som har utført så mye annet arbeid i kirken, men også Andreas Gercken nevnes, da han var aktiv i København på denne tiden. Orgel. Da kirken ble innviet i april 1696 hadde ikke kirken noe orgel. Man klarte seg med et lite positiv som var kjøpt fra Vor Frue Kirke for 30 riksdaler, men allerede i juli samme år ble det skrevet kontrakt med brødrene Johan og Peter Petersen Botzen om et skikkelig orgel. Christian Nerger fikk i oppgave å skjære ut orgelfasaden og det er hans imponerende verk man fortsatt ser i kirken i dag. Det er også Botzen-brødrenes tinn-piper som fremdeles pryder fasaden, men de er, sammen med «kukkeren» og cymbelspillet, det eneste som er tilbake av det opprinnelige orgelverket. Orgelfasaden bærer årstallet 1698, selv om det fortsatt ble arbeidet på den i 1699, og er den eldste bevarte orgelfasaden i København. De øverste galleriene på sidene av hovedverket er imidlertid føyet til først i 1732. Nergers fasade er en stor hyllest til Christian V. Øverst sees hans forgylte monogram og midt i ryggpositivet er det en portrettbyste. På sidene av ryggpositivet gjenfinner man Pietas og Justitia – kongens valgspråk – og høyere oppe, på sidene av hovedverket, Troen og Håbet. På de store pipene står det «Deo & C5 Gloria» (Til Guds og Christian 5.s ære). De to elefantene, som «bærer» orgelfasaden, må sees i lyset av at Christian V få år tidligere hadde gjort Elefantordenen til landets fineste orden. Orgelverket ble reparert ved flere anledninger opp gjennom 1700-og 1800-tallet, inntil det ble skiftet ut med et nytt av Busch og Søn i 1889. Man valgte å beholde orgelfasaden, men pipene i den ble satt ut av drift. Det nye orgelet var i romantisk stil etter tidens smak. Marcussen & Søn bygget om orgelet i 1939, og ved restaureringen midt på 1950-tallet, lyktes det Poul-Gerhard Andersen å få de gamle fasadepipene til å klinge igjen. Klangen deres inspirerte han til å bygge det nåværende orgelet i 1965, da han hadde fått eget firma. Orgelet har 57 stemmer fordelt på 4 manualer og pedal og man har benyttet forskjellig eldre pipemateriale. Disposisjonen er nybarokk etter orgelbevegelsens prinsipper, men med noen romantiske klangfarver som gjør instrumentet allsidig. Det er utført flere tekniske forbedringer på det siden det ble bygget, senest i 1998, da orgelet hadde 300-års jubileum. Tårnur, klokker og klokkespil. I 1697-1700 bygget urmaker Johann Mercki et urverk i tårnet. Verket er stort − 285 cm langt og 295 cm høyt − men det drev i starten bare de to urskivene i hvelvingen over orgelet, som henholdsvis viser minutter og timer. Først i 1744 ble det satt opp urskiver utenpå tårnet, på vest- og nordsiden. I starten var det bare timevisere på urskivene, men i 1882 kom det endelig minuttvisere på. I denne perioden kom det også urskiver på de andre sidene. I 1891 gikk verket i stå og man anså det ikke mulig å reparere det mer. I stedet ble et elektrisk verk fra Kemp og Lauritzen satt opp i 1896. Et tordenvær gjorde at det nye verket stoppet i 1920, og det gamle verket, som tårnurfabrikant Bertram Larsen i mellemtiden hadde satt i stand, ble tatt til nåde igjen. Fire klokker fra 1640 ble overført fra den midlertidige kirken og de ble supplert med den såkalte Gyldenløve-klokken, som var krigsbytte fra krigen i Skåne. Tre av dem henger fremdeles i tårnet, men de er alle blitt støpt om en eller flere ganger. En av dem, som senest er omstøpt i 1725 benyttes allikevel ikke lenger. Gyldenløve-klokken ble støpt om i 1889 og 1922, og den tredje, som man mistet under oppheisingen i tårnet, slik at den gikk i stykker og måtte omstøpes allerede da, er senest støpt om i 1931. De to siste klokkene ble gitt til henholdsvis Immanuelskirken i Kolding og Obbekjær Kirke i Ribe i 1931, da klokkespillet ble satt opp. Kirkens klokkespill ble hengt opp i perioden 1928-32, først med 33 små klokker, og senere supplert med 11 større. Den største oppgis til å veie 3.600 kg − sammenlagt var malmvekten ca. 16 tonn. I 1953 ble noen av de små klokkene skiftet ut med 15 nye, slik at det sammenlagt var 47 klokker. Hele klokkespillet er fornyet i 1981 med 48 klokker fra Petit & Fritsen i Holland. De største klokkene henger i tårnets øverste stokkverk, de mindre i spirets åpne kuppel. Spillebordet − stokklaveret − befinner seg på etasjen imellom. Klokkespillet spiller automatisk hver fulle time fra kl 8 til midnatt. Kirkegårder. At den midlertidige kirken hadde kirkegård på det området hvor Vor Frelsers Kirke står i dag, vet man ettersom graveren var nødt til å fjerne likrester fra fundamentgrøftene til bygningen. Hvor stor kirkegårdens utstrekning var, vet man allikevel ikke noe om. Den nybyggede kirkens kirkegård var avgrenset av Sankt Annæ Gade og Bådsmandsstræde på den ene siden og Dronningensgade og Prinsessegade på den andre. Disse gatene var imidlertid dengang rent teoretiske, ettersom området fremdeles stort sett var ubebygget. Reelt lå kirken i begynnelsen mellom fyllinger og områder som ennå lå under vann. Kirken hadde også (fra 1711-1889) en fattigkirkegård som befant seg et stykke lenger mot sørøst mot Sankt Annæ Gade, på samme side som kirken, men som er helt forsvunnet i dag. Kirkegårdens avgrensinger er forblitt uendret på tre sider, men i østenden er det i flere omganger blitt skåret fra områder. I 1761 ble det tatt en stripe til borgervernets ekserserplass, i 1884 ytterligere et stykke til den kommunale friskole som lå der dengang og endelig i 1934 var det skolens etterfølger Christianshavns Gymnasium, som behøvde mere plass. Først 10 år etter at man hadde stukket ut kirkegården rundt kirken, som for øvrig kaltes urtegården, var den drenert nok til at man kunne gjerde den inn. I løpet av 1692 satte man opp 134 fag stakitt, med porter utenfor de tre inngangene til kirken. Under byggingen av spiret ble porten utenfor tårninngangen fjernet og erstattet av de murte portpilarene som man ser i dag. Et par år etter ble stakittet langs Sankt Annæ Gade erstattet av en mur, men man fikk aldri gjort det samme på de andre sidene av urtegården. I 1883 var muren så forfallen, at man fjernet den og satte opp det nåværende jernstakittet, med murte pilarer tilsvarende som portalen. I løpet av 1880-årene ble det ført videre langs de to andre gatene. Etter at forbudet mot begravelser innenfor vollene nådde Christianshavn i 1853, har man benyttet kirkegården på Amagerbrogade, ved Prags Boulevard, men også Assistens og Vestre kirkegårder. Begravelser i kirken. Som det var vanlig på denne tiden, kunne de som hadde råd til det, bli begravet under kirkegulvet eller, enda bedre, under koret. Dette var en viktig inntektskilde for kirkene. Et gravkart for Vor Frelsers Kirke datert 1682 viser at det var tenkt på det fra starten av. Det er systematisk avmerket like store felter i alle gangarealene, tre ved siden av hverandre i midtgangen, to i sidegangene (med en liten avvikelse rundt døpefonten), og to over hverandre fra dør til dør i tverrgangen. I koret er det ytterligere 6 felter ved siden av hverandre, slik at det til sammen er 133 felter på planen. På 1700-tallet ble det foretatt rundt 600 begravelser i kirken, og det ble lagt 43 likstener. I 1818, da det ble lagt plankegulv i kirken, er de fleste av stenene formodentlig fjernet, og ved neste store istandsettingen var det bare tre tilbake. I dag er det bare stenen over Niels Brock og hustru Helene Bredahl fra rundt 1802 tilbake. Den er anbragt under en utskjæring i teppet i korets nordvestre del (dette er med forbehold av, hva som måtte endre seg i forbindelse med den restaureringen som pågår nå). På tross av alle gravene er det ingen epitafier å se i kirken. Det skyldes ganske enkelt at det fra starten av var forbud mot «paa Vægge og Piller, at sætte Tavler, Sarkofager, Epitafier og saadant Stads». Om det var arkitektens eller kirkefolkenes ønske, at det skulle være slik, fremgår ikke av kildene. Murte begravelser. Som nevnt var det en gravkrypt i hver side av tårnet. I tillegg kom en krypt under sakristiet, som ble brukt til midlertidige bisettelser. Den sumpede grunnen ga imidlertid så mange problemer med inntrengende vann, at man til slutt ga opp krypten, sannsynligvis rundt 1778, senest ved restaureringen i 1818. Det tønnehvelvede gravrommet på nordsiden av tårnet ble tildelt kirkevergen Meller for hans store arbeide med kirkens oppføring. Mellom 1711 og 1795 ble det anbragt 19 kister her fra familiene Meller og Valeur. I 1845 åpnet man krypten pga. av den dårlige lukten som kom derfra og samlet restene i de to beste kistene som ble begravet under gulvet i krypten. Deretter brukte man den som likkapell, inntil Nebelongs kapell på kirkegården sto ferdig i 1868. Siden da er rommet benyttet som varmekjeller. I den tilsvarende gravkrypten på sørsiden ble grevinne Elisabeth Helene von Vieregg bisatt i 1704, sammen med den lille sønnen hun fikk med Frederik IV. Da man innredet en lavere trapp til tårnet i 1889-90, kapslet man de to kistene inn i rommets østside. I 1932-33, da Nebelongs kapell ble offer for Christianhavns Gymnasiums arealudvidelse, ble tårntrappen endret tilbake, og rommet reetablert, nå som likkapell, noe det har vært siden. I forbindelse med restaureringen i 2006-09 ble Viereggs to kister den 22. juni 2007 flyttet inn i kirken og begravet igjen under det nye betonggulvet. Det ble også gitt tillatelser til murte begravelser under stolene i kirkerommet, men på grunn av problemer med vann som trengte inn, ble det aldri den inntektskilden som kirken hadde håpet. "Danmarks Kirker" omtaler bare tre slike graver. Kirkegårdsmonumenter. Etter forbudet mot begravelser innenfor vollene lå kirkegården uendret til 1884, da den ble planert og beplantet, som vi ser det i dag. Antallet av bevarte gravstener og monumenter er minsket med varierende hastighet opp gjennom årene. "Danmarks Kirker" beskriver 12 identifiserte monumenter og 3 uidentifiserte, som fortsatt fantes da man skrev om kirken (1960–65), og av hvilke de fleste stadig er å finne på området. To støpejernsplater over C.F. Rousing og P.C. Rousing fra 1843 synes å være forsvunnet. "Danmarks Kirker" redegjør også for 25 monumenter som allerede da var gått tapt, men som var registrert, bl.a. i Personalhistorisk Tidsskrift. Bjørn Stray. Bjørn Stray (født 4. februar 1964) er norsk siviløkonom og risikokapitalist. Han er en av grunnleggerne av og partner i selskapet Northzone Venture (opprinnelig Venture Partners). Stray er blant annet kjent for investeringer i og medvirkning til utvikling av det norske nettbaserte rekrutteringsselskapet Stepstone (opprinnelig JobShop) i «dot.com»-perioden på slutten av 1990-tallet. Russisk-engelsk-norsk norsk-engelsk-russisk skogordbok. "Russisk-engelsk-norsk norsk-engelsk-russisk skogordbok" er en flerspråklig spesialordbok med faguttrykk innen skogbruk, økologi og naturvern, med russiske og norske oppslagsord og engelsk (for dyr og planter også latin) som brobygger mellom oppslagsord og «løsningsord». Boken ble utgitt på initiativ frå Fylkesmannen i Nordland, landbruksavdelingen, og Institutt for skogbruk og jordbruksvitskap ved Arkhangelsk Tekniske Universitet. Formålet har vært å avhjelpe de språklige problemene man møter i samband med det internasjonale samarbeidet som er under utvikling mellom Norge og Russland. Fylkesskogsjef Ørnulf Kibsgaard og professor i skogbruksvitskap Vasilij Tsvetkov har vært Ordboken har ca 3 300 faguttrykk, herunder de vanligste ordene knyttet til skogkultur, høstningsskogbruk, skogsdrift og treforedling og sentrale begreper innen økologi og miljøvern. Pašman. Pašman er ei øy i Adriaterhavet ved kysten av Kroatia, sør for byen Zadar. De nærmeste øyene er Ugljan, Iž, Dugi otok og Kornati. Pašman er også navnet på en landsby på øya, og en kommune. Kommunen har 2 004 innbyggere (2001). Det er elleve landsbyer på Pašman: Tkon, Ugrinić, Kraj, Pašman, Mali Pašman, Barotul, Mrljane, Neviđane, Dobropoljana, Banj og Ždrelac. Av alle øyene i Kroatia er det Pašman som har den største grønne overflata i forhold til totalt areal. Pašman er den 12. største øya i Kroatia når det gjelder areal. Øya er også kjent for å ha svært rent vann. Ante Gotovina, en kroatisk general som i 2001 ble tiltalt for krigsforbrytelser under Kroatia-krigen på 1990-tallet, kommer fra denne øya. Kristin Marie Berstad. Kristin Marie Berstad (født 3. september 1982) er en norsk forfatter. Berstad har gått på Skrivekunstakademiet og har studert litteraturvitenskap og sammenliknende politikk. Hun debuterte med romanen "Tvang" på Tiden Norsk Forlag i 2008. Liten perikummåler. Liten perikummåler ("Aplocera efformata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Arten er bare funnet én gang i Norge, ved Grimstad i 1980. Den er meget lik den vanligere arten stor perikummåler ("Aplocera plagiata"). Utseende. En middelsstor (vingespenn 29 – 32 mm), slank, lysgrå måler. Den ligner sterkt på stor perikummåler, kjennes best fra denne på at den innerste av forvingens tre mørke tverrbånd er nokså rettlinjet med en markert knekk nær forkanten, ikke jevnt buet. Videre er den stort sett noe mindre, forvingens grunnfarge er litt lysere og tverrbåndene litt mørkere farget, slik at de virker mer markerte, og skråstreken i vingespissen er lysere på farge, brunlig, ikke svart. Forvingen er tilspisset, lysgrå med tre mørkgrå tverrbånd. Den innerste av disse er dobbelt, ganske rett med en markert knekk nær forkanten. De to ytterste er triple og jevnt buede. det ytterste tverrbåndet har to, mer eller mindre markerte, trekantede utskudd på yttersiden. I vingespissen er det en kort, litt diffus, brunlig skråstrek. Bakvingen er gråhvit. Larven er naken og brungul på farge. Levevis. Larvene lever på planter i perikum-slekten ("Hypericum" spp.). Arten har to generasjoner hvert år, de voksne målerne kan påtreffes henholdsvis i mai – juni og i august – september. Utbredelse. Arten er funnet over det meste av Europa, unntatt lengst i nord, og også i Nord-Afrika. Fra Norge er det bare kjent ett funn, fra Grimstad i Aust-Agder, 1980. Siden arten er så lik på stor perikummåler kan den muligens ha blitt oversett. Trefningen ved Buskjærsteinen. Trefningen ved Buskjærsteinen var et mindre sjøslag 6. juli 1812 mellom to engelske orlogsbrigger og kanonjoller fra Arendal kystforsvarsdivisjon. Litteratur. Leif Svalesen: Trefningen ved Buskjærsteinen 1812. I Aust-Agder-Arv 1973-74, s. 181 – 188. Buskjærsteinen, Trefningen ved Buskjærsteinen, Trefningen ved Vele Srakane. Vele Srakane er ei øy i Adriaterhavet ved Kroatia. Øya ligger i Kvarnerbukta, mellom Lošinj, Unije og Susak, like nord for Male Srakane. Den har et areal på 1,18 km², og bare 8 innbyggere (2001). Den høyeste toppen er Vela Straža på 59 meter. Øya har ingen biler, butikker eller ferskvannskilder, men har elektrisitet. Det finnes ingen havner på øya, bare to betongkaier som er ubeskyttet mot dårlig vær. Øya har vært bebodd siden førhistorisk tid, blant annet på Vela Straža. Teen Titans. Teen Titans er en tegneserie som utgis av DC Comics. Teen Titans er en superheltgruppe som opprinnelig bestod av de unge hjelperne til flere av DCs mer kjente superhelter. Opprinnelig var medlemmene Robin, Kid Flash, Aqualad og Wonder Girl. Medlemssammensetningen har variert opp igjennom årene. Etter noen episoder i heftet "The Brave and the Bold" fikk "Teen Titans" sitt eget hefte i 1965 skrevet av Bob Haney og tegnet av Nick Cardy. I 1980 ble serien revitalisert av forfatter Marv Wolfman og tegner George Pérez. De introduserete noen nye figurer, som Cyborg, Raven og Starfire og la vel så mye vekt på mellommenneskelige intriger og personutvikling som superheltaction. Denne inkarnasjonen av "Teen Titans" ble en av de største tegneseriesuksessene i den amerikanske tegneseriemarkedet i 1980-årene. Etter Wolfman og Perez har flere andre arbeidet på serien, som Eduardo Barreto Dan Jurgens, Geoff Johns, Judd Winick, Mike McKone og Sean McKeever. Det ble laget en tegnefimserie om "Teen Titans" fra 2003 til 2006. I tillegg har de opptrådt som gjester i en rekke tegnefilmer basert på DCs superheltserier siden 1960-tallet. Eleftherios Venizelos. Eleftherios Venizelos (gresk Ελευθέριος Βενιζέλος), født i Chania, Kreta, død 18. mars 1936 i Paris, Frankrike var en gresk/kretiansk politiker. Han var premierminister i periodene 1910–1915, 1915, 1917–1920, 1924, 1928–1932, 1932 samt 1933 og er en av de mest betydningsfulle personer i Hellas' moderne historie. Han har gitt navn til Athens flyplass. Han har hatt betydelig påvirkning også etter sin død gjennom venizelismen, en ideologi inspirert av hans tanker. Hans innflytelse på Hellas var så stor at enkelte har kalt ham «det moderne Hellas' skaper». Venizelos var en av lederne for opprøret mot tyrkerne på Kreta i 1897. Da øya ble autonom, ble han justisminister der i perioden 1899–1901. Han var forkjemper for at alle grekere skulle være samlet i et land. I 1910 flyttet han til Athen, der han grunnla Det liberale parti, og etter det følgende valget ble han premierminister. Gjennom hans satsninger på militæret sto landet godt forberedt før balkankrigen, da de nordre delene av nåværende Hellas ble erobret. Kollhøin. Kollhøin er et fjell i Vågå kommune i Oppland. Det har en høyde på 1869 meter over havet og er det 334. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Los Vilos. Los Vilos er en kystby med over 9 000 innbyggere (17 453 i hele kommunen) i Choapa-provinsen i Chile. Fiskerinæringen er byens viktigste inntektskilde, men turismen er også viktig, hovedsakelig på grunn av byens to strender: La Principal og Las Conchas. Los Vilos ligger 246 kilometer fra La Serena og 224 kilometer fra Santiago de Chile. Byen ble grunnlagt i 1830 og ble erklært som havn av mindre størrelse i 1855. Per 2006 er byen fortsatt ei viktig havn for landet. QBasic. QBasic, også "QBX", forkortning av "Quick Beginners All-Purpose Symbolic Instruction Code", er en variant av programmeringsspråket Basic og en tolk for MS-DOS fra Microsoft som ble først sluppet i 1991 med lanseringen av MS-DOS 5. Det er basert på Microsofts QuickBasic-kompilator, men mangler selv kompilator. QBasic erstattet den tidigare Basic-tolkfortolkeren GWBasic. Vinduet mot bakgården. "Vinduet mot bakgården" (originaltittel: "Rear Window") er en amerikansk Oscar-nominert thrillerfilm fra 1954 regissert av Alfred Hitchcock med James Stewart og Grace Kelly i hovedrollene. Manuskriptet er skrevet av John Michael Hayes, basert på Cornell Woolrichs novelle, "It Had to Be Murder" fra 1942. Filmen regnes av mange filmkritikere for å være en av Hitchcocks aller beste og mest spennende filmer. I 1997 ble "Vinduet mot bakgården", som ble nominert til fire Oscar, medregnet i USAs "National Film Registry". Handling. Yrkesfotografen L.B. «Jeff» Jeffries (James Stewart) har havnet i en ulykke og sitter med det ene benet i gips. For å få tiden til å gå begynner han å spionere på sine naboer med kikkert. Han får for seg at et mord er begått og forsøker å overbevise sin venninne Lisa Fremont (Grace Kelly) om dette. Trivia. James Stewart og Grace Kelly i "Vinduet mot bakgården" Storhøi i Lesja. Storhøi er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1868 meter over havet og er det 335. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Bernard Makuza. Bernard Makuza (født 30. september 1961) er en rwandisk politiker. Han var landets statsminister fra 8. mars 2000 til 7. oktober 2011. Makuza er etnisk hutu, og tilhørte tidligere partiet Mouvement démocratique républicain (MDR). Etter at MDR ble forbudt på grunn av påstander om at partiet forfektet folkemord har ikke Makuza vært tilknyttet noe politisk parti. Før han ble utnevnt til statsminister var Makuza Rwandas ambassadør til Burundi og senere til Tyskland. Makuza ble utnevnt av tidligere president Pasteur Bizimungu etter at daværende statsminister Pierre-Célestin Rwigema var blitt tvunget til å trekke seg etter massiv kritikk i media og fra andre parlamentsmedlemmer. Den 8. mars 2008 foretok president Paul Kagame en rekke utskiftninger i regjeringen, men Makuza fikk fortsette som regjeringsleder. Salamanca (Chile). Salamanca er en by og kommune i Choapa-provinsen i Coquimbo-regionen i Chile. Den ligger 30 km øst for Illapel, provinsens administrasjonssenter, og 316 km nord for Santiago de Chile. Salamanca nås hovedsakelig fra Los Vilos, som ligger nær Den panamerikanske motorveien, og som forbinder byen med resten av landet. Salamanca ligger i Choapa-dalen på nordsida av Choapa-elva. Byen ble offisielt grunnlagt 29. november 1844 av Joaquín de Ceballo, Illapels guvernør. Middagshyrna. Middagshyrna er en fjellrygg ved Jostedalsbreen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det høyeste punktet har en høyde på 1865 meter over havet og er det 339. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Bukkeholshøi. Bukkeholshøi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1865 meter over havet og er det 339. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. En fjelltopp sør for Middagshyrna er like høy. Choapa (elv). Choapa eller El Río Choapa er en elv i Coquimbo-regionen i Chile. Choapas kilde er i Andesfjellene, i 1000 meters høyde, hvor elvene "Totoral", "Leiva" og "Del Valle" flyter sammen. Elva går så gjennom byen Salamanca før den møter Illapel-elva. Choapa renner så ut i Stillehavet, omtrent 35 kilometer nord for Los Vilos. Choapa har en lengde på totalt 160 km. Marxist Forlag. "Marxist Forlag" ble opprettet i 2007. Forlagets formål er å gi ut litteratur og publikasjoner som behandler kultur, politikk og samfunnsspørsmål i et marxistisk perspektiv. Den første boken kom i 2007. Forlaget gir i samarbeid med "Marxistisk Forum" ut en serie av hefter som tar opp grunnleggende teoretiske og politiske spørsmål – "Søkelys". Hefte nr. 1 kom mars 2009. I det første nummeret skriver spesialist i psykiatri, professor Svein Haugsgjerd om "Psykoterapi og frigjøring". "Marxist Forlag" samarbeider i Norge med "Marxistisk Forum" og "Bevegelsen for Sosialisme" (BfS). Ingrid Lycke Ellingsen. Ingrid Lycke Ellingsen (født 17. oktober 1933) er en norsk psykiater. Hun har vært fylkespsykiater og fylkeslege i Buskerud. På internasjonalt nivå har Ellingsen arbeidet for å bedre fengselsforholdene for innsatte og særlig lagt gjort en innsatsen for å få slutt på tortur. Ellingsen har vært medlem av Europarådets torturkomité. Kongen utnevnte i 2006 Ellingsen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes samfunnsgavnlige virke.»" Ellingsen ble i 2004 hedret med Karl Evangs pris «for sitt mangeårige engasjement for svake grupper og for sitt arbeid i Europarådets torturkomité.» Ovalle. Ovalle er en by i Coquimbo-regionen i Chile. Byen ble grunnlagt i 1831 og har i dag om lag 113 000 innbyggere. Navnet Ovalle ble valgt for å hedre den tidligere chilenske visepresidenten José Tomás Ovalle. Ovalle er administrasjonssenter i Limarí-provinsen. Byen sammenlignes ofte med en oase ettersom den er frodig og grønn til tross for at den er omgitt av goldt og tørt landskap. Fra byen går det en sti som tar om lag 50 minutter å gå. Langs denne finner man badesteder og områder hvor det er blitt funnet dinosaurfossiler. Langs stien står også en modell av en branchiosaurus i full størrelse. Byens sportsklubb er Deportes Ovalle. Flere berømte sportsprofiler har spilt her, inkludert Rodolfo Dubó som spilte i VM i fotball i 1982. Eli Heiberg. Eli Heiberg (født 2. oktober 1935) er en norsk fysioterapeut og sosialantropolog. Hun er særlig kjent for sitt arbeid med svangerskap og fødsel. Heiberg har utgitt en rekke bøker, skrifter og veiledninger om disse tema. Hun har også vært sentral i utformingen av norsk jordmorutdanning og i svangerskapsforberedende kurs der også menn er med. Heiberg har vært tilknyttet Folkehelseinstituttet. Heiberg tok i 1986 hovedfag i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo på en hovedoppgave med tittelen "For sikkerhets skyld: Rutiner og ritualer i svangerskapskontrollen". Kongen utnevnte i 2006 Heiberg til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for sitt helsefremmende arbeid innen svangerskap og fødsel, fødselsforberedelse, bekkenløsning og amming.» Combarbalá. Combarbalá er en by og kommune i Limarí-provinsen i regionen Ciquimbo i Chile. Kommunen grenser til Monte Patria i nord, Illapel og Canela i sør og Punitaqui i vest. Ifølge siste chilenske folketelling (2002) har kommunen et innbyggertall på 13 483. Combarbala ble grunnlagt i 1789. Drvenik Veli. Drvenik Veli (eller Drvenik Veliki) er ei øy i Adriaterhavet utenfor kysten av Kroatia. Den ligger utenfor Dalmatia, nordvest for Šolta, og 1,8 km frå fastlandet. Øya har et areal på 12,07 km², og et folketall på 168 (2001). Det høyeste punktet er 178 meter over havet. Den største bebyggelsen på øya er Drvenik, og øya ble først bebodd på 1400-tallet. I kroatiske nedtegnelser fra 1200-tallet blir øya kalt «Gerona» eller «Giruan». Hovednæringene på øya er jordbruk, fiske og turisme. Kysten av øya består av mange sand- og grusstrender. Vnukovo internasjonale lufthavn. Vnukovo internasjonale lufthavn (russisk:Международный аэропорт Внуково "Mezhdunarnodniy aeroport Vnukovo") utenfor Moskva i Russland er den tredje største i Moskva-området, med 4,8 miljoner passasjerer per år. Vnukovo var den første internasjenale flyplassen i Moskva-området og ble innviet i juli 1941. Arne Heimdal. Arne Heimdal er en norsk offiser og tidligere generalsekretær i Norges Astma- og Allergiforbund. Heimdal har militær utdanning og har studert ved Hærens befalsskole og Krigsskolen. Han arbeidet en tid i Forsvaret og deretter i Rikstrygdeverket og Trygdekontorets landsforening. Heimdal var fra 1978 til 2001 generalsekretær i Norges Astma- og Allergiforbund. Han har hatt styreverv i en norske helseinstitusjoner som Frambu helsesenter, Geilomo barnesykehus og Voksentoppen senter for astma og allergi, samt vært styremedlem i International Asthma Council og European Federation of Asthma (EFA). Heimdal har vært og styreformann for Det Norske Helsenter på Gran Canaria. Han har videre vært leder for Rehabilitation International. Heimdal har også vært engasjert i forsvarssaken og har hatt verv i en rekke forsvarsorganisasjoner. Han har vært styremedlem i organisasjonen Folk og Forsvar, samt vært styremedlem og forbundsleder i Norske Reserveoffiserers Forbund. Heimdal har også vært norsk visepresident i Det internasjonale reserveoffisersforbundet (CIOR). Kongen utnevnte i 2006 Heimdal til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for sin innsats for astma- og allergisaken.» Drvenik Mali. Drvenik Mali er ei øy i Adriaterhavet utenfor kysten av Kroatia. Den ligger utenfor Dalmatia, vest for Drvenik Veli, 8 nautiske mil fra Trogir. Øya har et areal på 3,3 km², og et folketall på 54 (2001). Kysten er ujevn og sjøen rundt øya er grunn, og passer derfor godt for fiske. Det høyeste punktet på øya er 79 meter over havet. Hovednæringene på øya er jordbruk (stort sett oliven), fiske og turisme. William Henry Singer jr.. William Henry Singer jr. (født 5. juli 1868, død 29. desember 1943) var en amerikansk billedkunstner og millionærarving til et av det største stålverksselskapene i USA. Han er kjent for å ha donert store pengegaver til forskjellige prosjekter rundt om i Nordfjord, bl.a. Nordfjord sjukehus og veistrekningen Innvik – Olden. Singer ble utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden med stjerne for sin samfunnsinnsats i Nordfjord. Sjeremetjevo internasjonale lufthavn. Sjeremetjevo internasjonale lufthavn (russisk: Международный Аэропорт Шереметьево – "Mezjdunarodnyj Aeroport Sjeremetjevo") utenfor Moskva i Russland er den nest største i Moskva-området, med 12 millioner passasjerer per år. Den ble tatt i bruk i august 1959 for sivil passasjertrafikk. Opprinnelig var Sjeremetjevo militærflyplass for sovjetiske transportflykrefter. Fra det som nå kalles Sjeremetjevo-I ble internasjonal sivil flytrafikk for Moskva avviklet fra 1959. Sjeremetjevo-II tilkom i 1980 som terminal for innenriksflyvninger. Iraks provinser. 1. Bagdad 2. Saladin 3. Diyala 4. Wasit 6. Basra 7. Dhi Qar 11. Karbala 12. Najaf 15. Dahuk 16. Arbil 17. Kirkuk (tidligere at-Ta'mim) 18. Suleimania Tancred, prins av Galilea. Tancred (Tancrède de Hauteville) (1072 – 5. desember eller 12. desember 1112) var en normannisk leder av det første korstog som senere ble prins av Galilea og regent for fyrstedømmet Antiokia. Tancred var sønn av Emma av Hauteville og Odo den gode. Hans morfar og mormor var Robert Guiscard og Guiscards første kone, Alberada av Buonalbergo. Emma var også søster av Bohemond av Taranto. Tancred sluttet seg i 1096 til sin onkel Bohemond i det første korstoget, og de to reiste til Konstantinopel. Der ble han presset til å sverge en ed til den bysantinske keiser Alexios I Komnenos hvor han måtte love å gi tilbake alt erobret land til Østromerriket. Selv om de andre lederne ikke hadde tenkt å holde sine eder, nektet Tancred helt å sverge eden. Han deltok i beleiringen av Nikea i 1097, men byen ble tatt av Alexios' hær etter hemmelige forhandlinger med seldsjukkene. På grunn av dette ble Tancred svært mistenksom ovenfor bysantinerne. Senere i 1097 erobret han Tarsus og andre byer i Kilikia og hjalp til under beleiringen av Antiokia i 1098. Under angrepet på Jerusalem i 1099, hevdet Tancred sammen med Gaston IV av Béarn å være den første korsfarer som gikk inn i byen den 15. juli. Men den første korsfarer som gikk inn i Jerusalem var Ludolf av Tournai, og han ble fulgt av sin bror Englebert. Da byen falt, gav Tancred banneret sitt til en gruppe borgere som hadde flyktet opp på taket av Salomos tempel. Dette burde ha sikret deres sikkerhet, men de ble massakrert sammen med mange andre under plyndringen av byen. Forfatteren av "Gesta Francorum" nedskrev at da Tancred innså dette «angret han veldig». Tancred ble prins av Galilea da kongedømmet Jerusalem ble etablert. Tancred ble regent i Antiokia da Bohemond ble tatt til fanger av danishmendene i slaget ved Melitene i 1100. Han utvidet territoriet av det latinske fyrstedømmet ved å erobre land fra bysantinerne. Han tok også kontroll over grevskapet Edessa da Baldwin II ble tatt til fange etter slaget ved Harran i 1104. Etter at Baldwin ble satt fri i 1107, måtte han kjempe mot Tancred for å ta tilbake kontrollen over grevskapet. Tancred ble til slutt beseiret og dro tilbake til Antiokia. Etter Harran dro Bohemond tilbake til Europa for å rekruttere flere korsfarere og etterlot sin nevø igjen som regent i Antiokia. Tancreds seier over Radwan av Aleppo i slaget ved Artah i 1105 gjorde at det latinske fyrstedømmet tok tilbake noe av sitt territorium øst for Orontes. Etter kamper mellom Antiokia og Shaizar i 1108, utvekslet de frankiske og muslimske herrene gaver, ifølge Usamah ibn Munqidh. Tancred fikk i gave en hest fra herskerfamilien til Shaizar. Den kristne lederen beundret den kjekke ungdommen som leverte dyret, en kurder som het Hasanun. Tancred lovet ham at dersom han noen gang tok den unge mannen til fange, skulle han settes fri. Dessverre hadde regenten i Antiokia en grusom side. Da gutten falt i hendene på ham ett år senere, brøt Tancred sitt løfte, fengslet og torturerte ham og stakk ut hans høyre øye. Tancred i 1108 å holde Devolavtalen hvor Bohemond svor en lojalitetsed til Alexios, og i flere tiår etterpå forble Antiokia uavhengig av Østromerriket. Han tok kontroll over Krak des Chevaliers i 1110. Den ble senere en viktig festning i grevskapet Tripoli. Tancred forble regent i Antiokia i Bohemond IIs navn frem til han døde i 1112 under en tyfoid-epidemi. Han giftet seg med Cecile av Frankrike, men døde barnløs. "Gesta Tancredi" er en biografi om Tancred skrevet på latin av Ralf av Caen, en normanner som sluttet seg til det første korstoget og tjente under Tancred og Bohemond. Max Singer. Max Singer er en amerikansk forsker og politisk kommentator. Singer studerte ved Colby College og senere ved Columbia College og tok bachelorgraden i 1953. I 1956 tok han en doktorgrad i rettsvitenskap ved Harvard Law School. Sammen med Herman Kahn stiftet Singer den konservative tenketanken Hudson Institute i 1961. Singer var leder ved instituttet fra 1965 til 1973, og er fortsatt tilknyttet det som forsker. Fra 1974 til 1976 var han leder for "World Institute" i Jerusalem, og fra 1977 til 1978 ledet han "Institute for Jewish Policy Planning and Research of the Synagogue Council of America". Singer bor nå i Israel der han er tilknyttet Bar-Ilan-universitetet og er forskningsdirektør ved Institue For Zionist Strategies. Stoke Park. Stoke Park er en gammel engelsk herregård i Buckinghamshire ved Stoke Poges. Stedets historie går tilbake til 1040 og stedet har blant annet vært eid av dronning Elisabeth I. I dag er stedet kommersielt drevet, det er en golfklubb og et hotell der. Fahrenheit 9/11. President George W. Bush informerer det amerikanske folk om at angrepet mot Irak er i gang Krigen i Irak. En omstridt krig som hadde en sentral plass i filmen a>, et entreprenør- og oljeselskap som fikk mye kritisk omtale i filmen "Fahrenheit 9/11" er en amerikansk dokumentarfilm regissert, skrevet og produsert av Michael Moore. Filmen handler om amerikansk politikk under de første tre årene til president George W. Bush, der Krigen mot terror og USAs invasjon av Irak har en meget sentral rolle. Filmen er gjennomgående kritisk til Bush-regjeringens politikk og i særdeleshet deres beslutningen om å invadere Irak. Filmens tittel henspeiler på Terroranngrepene 11. september (9/11) og den dystopiske fremtidsromanen "Fahrenheit 451". Moore bruker ironi som virkemiddel for å få frem mange av poengene sine i filmen. Til tross for den alvorlige tematikken får derfor filmen et komisk preg. Filmen ble godt mottatt av anmelderne og ble en meget stor publikumssuksess. Den innbrakte over $222 millioner på verdensbasis, noe som til dags dato gjør den til tidenes mest innbringende dokumentarfilm. Filmen mottok forholdsvis krass kritikk fra høyresiden i USA. Flere av disse mente den inneholdt flere faktafeil og beskrev den videre som «venstrevridd antiamerikansk propaganda». Anmelderen Matt Labash i det neokonservative The Weekly Standard beskrev den som «Et motbydelig stykke søppel». Moore tok til motmæle overfor kritikerne og la frem en liste som han mente skulle tilbakevise påstandene om faktafeil. Enkelte av Moores kritikere lagde «motfilmer», blant dem Mike Wilson som lagde dokumentaren "Michael Moore Hates America". I april 2004 ble filmen vist under Cannes filmfestival 2004, hvor den vant den prestisjetunge Gullpalmen. Publikum i Cannes var så begeistret for filmen at de gav den over 15 minutter stående ovasjon. Den ble i alt belønnet med 26 priser, inkludert Hollywood Movie of the Year, International Documentary Association Award, Freedom of Expression Award og People's Choice Award. Handling. Filmen baserer seg på arkivopptak fra amerikanske nyhetssendinger, et kamera smuglet inn i Irak blant amerikanske soldater, dokumenter fra Det hvite hus og fra 9/11-kommisjonen og en stor dose av Moores egne kommentarer. Dette utgjør filmens kritiske undersøkelse av USAs utenrikspolitikk. Moore retter sitt skeptiske blikk mot Bush-regjeringen, som viser seg å ha oversett faresignaler og advarsler om terrorangrep sommeren 2001. Det fremgår også, på bakgrunn av beregninger fra Washington Post, at Bush i sine første åtte måneder i Det hvite hus var på ferie 42 prosent av tiden. Den militære operasjonen i Afghanistan beskrives som en meget slapp affære, de sendte kun inn 11 000 soldater, og de gikk ikke inn i området der Bin Lades var antatt å være før etter to måneder. Videre skildres de mange forretningsforbindelsene mellom Saudi-Arabia og USA, der mange er i president Bush sin nære familie. More beskriver også en omfattende strøm av propaganda som pøser ut nyheter om at hele USA er i fare for å blir offer for nye terrorangrep. I følge Moore kommer denne propagandaen fra Bush, og hensikten med den er å bygge opp nok frykt i folket slik at invasjonen av Irak kunne ta til. Bak Bush står hans venner i våpenindustrien. Om filmen. En rekke amerikanske skribenter fra den politiske høyresiden i USA gikk til harde angrep på både filmens innhold og Moore selv. Flere av dem beskrev den som «venstrevridd antiamerikansk propaganda», «upatriotisk» og mente at More hadde en lemfeldig omgang med fakta. En av dem som gikk lengst var anmelderen Matt Labash i det neokonservative The Weekly Standard, som beskrev den som «Et motbydelig stykke søppel». Fremst i gruppen av kritiker stod den konservative nyhetskanalen Fox News. Moore måtte også tåle kritikk fra enkelte fra samme politiske leir som ham selv. Blant annet reagerte flere på måten han fremstilte fakta og dro paralleller til Bush-regjeringens egen propaganda. Enkelte reagerte også på hans bruk av sentimentale virkemidler i filmen. Det kom også reaksjoner fra Bush-familien, blant annet fra George Bush den eldre, som kalte Moore for en «løgner, slimål og kjempeidiot». Bush d.e. reagerte spesielt på at filmen forsøkte å trekke bånd mellom Bush-familien og Bin Laden-familien. Moore svarte på deler av kritikken ved å legge ut dokumentasjon på nettet som han mente skulle tilbakevise påstandene om faktafeilene i filmen. Enkelte konservative grupperinger, blant dem «Move America Forward» og «Citizens United», forsøkte å få filmen bannlyst på amerikanske kinoer. Filmen ble forøvrig forbudt i Kuwait av politiske årsaker. Grunngivelsene som myndighetene gav var at mente den var fornærmende overfor den Saudi-Arabiske kongefamilien og filmens kritiske syn på invasjonen av Irak. Michael Moore uttalte offentlig at han håpet filmen ville påvirke det kommende amerikanske presidentvalget i Bushs disfavør. Det Disney-eide filmselskapet Miramax skulle opprinnelig distribuere filmen, men lederen for Disney-selskapet satte en stopper for det. Avgjørelsen førte til en konflikt mellom sjefene i Disney og Mirmax. Det har blitt antatt at avslaget kom på grunn av at Disney kom under kraftig kritikk fra konservative i 2003 da Miramax ville finansiere filmen etter at Icon Productions, Mel Gibson's studio, trakk seg. Ifølge Moores agent var Michael Eisner redd for at Disney ville provosere Florida-guvernør Jeb Bush, bror av George W. Bush, og at Disney ville miste de gunstige skattebetingelsene som konsernet hadde i delstaten. "Fahrenheit 9/11" ble godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 84% på Rotten Tomatoes og 67% på Metacritic. Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 3,5 av 4 stjerner. Ved siden av Ebert fikk den best omtale av anmelderne i Chicago Tribune, Christian Science Monitor, San Francisco Chronicle, Rolling Stone, USA Today, Entertainment Weekly, Empire, Los Angeles Times, Austin Chronicle, Miami Herald og Philadelphia Inquirer, mens anmelderne i The Hollywood Reporter, Variety og Salon.com markerte seg som de mest negative. Ingen av de tre sistnevnte var imidlertid uten lovord. Anmelderne i Dagbladet, Dagsavisen, CINERAMA og Filmmagasinet gav den terningkast seks, mens VG og Aftenposten gav den terningkast fem. Dagbladets anmelder skrev følgende: «Michael Moores gullpalmevinner "Fahrenheit 9/11" er ikke en dokumentarfilm. Den er en molotovcocktail, et nødvendig provokasjonsvåpen kastet inn i en amerikansk debatt som ennå ikke var kommet i gang blant vanlige folk». VGs anmelder skrev: «Rasende filmkommentar av vekslende kvalitet, likevel filmhistorisk brennhet», mens nettstedet CINERAMA skrev: «Fahrenheit 9/11 er en politisk ytring, men også en underholdningsfilm. Man blir sint, rørt og oppgitt og lei på samme tid. Slik skal det også være». Den innbrakte $222 millioner på verdensbasis, hvorav $119 millioner i USA alene. Videre innbrakte den $16 millioner i Frankrike, $15 millioner i Japan, $12 millioner i Storbritannia, $10 millioner i Italia, $7 millioner i Tyskland, $6 millioner i Australia og 9,6 millioner kroner i Norge. Den havnet på 18-plass over de mest innbringende filmene på verdensbasis i 2004 og på 17-plass i USA. Den er (per 2012) den mest innbringende dokumentarfilmen i verden, med klar margin til suksesser som "Pingvinenes marsj" og '. Produksjonskostnadene var på $6 millioner. Ytterligere $12 millioner ble brukt på annonsering og reklame. Det bør også nevnes at DVD-versjonen solgte 2 millioner eksemplarer allerede den første dagen den ble lagt ut for salg i USA. Forfatteren Ray Bradbury, mannen bak den kjente romanen "Fahrenheit 451", uttrykte sterk irritasjon over Moores bruk av navnet Fahrenheit i filmtittelen. Han mente han hadde stjålet tittelen uten å be om tillatelse. Bradbury kalte Moore en «forskrudd drittsekk», men påpekte samtidig at det ikke var filmens politiske innhold han reagerte på. Obstetrikk. Obstetrikk (fra Latin "obstare" å stå ved) er den kirurgiske spesialiteten som omhandler behandling av mødre og fostre under graviditet og fødsel. Obstetrikk omfatter også sykdommer i barseltiden, mens sykdommer hos barnet etter fødsel regnes under pediatri (barnesykdommer) og ivaretas av en pediater (barnelege). De fleste obstetrikere er også gynekologer. Ved større sykehus er det både fødeavdeling og gynekologisk avdeling som betjenes av de samme legene. For medisinerstudenter behandles gynekologi og obstetrikk gjerne i samme lærebok. Se også Obstetrikk og gynekologi Aleksej Perminov. Aleksej Perminov (født 4. oktober 1922 i Sovjetunionen) er en norsk filolog og språklærer. Perminov kom til Norge som krigsfange under andre verdenskrig. Perminov var av dem som ble tatt til fange i krigens første timer. Ved frigjøringen sørget Perminov for å holde seg skjult, og unngikk på den måten å bli sendt tilbake til Sovjetunionen etter krigen. Han fullførte sin utdannelse i Norge, og virket senere innen akademia. Han arbeidet i en årrekke som språklærer ved forsvarets russiskkurs (FSES), senere som amanuensis innen sovjetisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Al-Qadisiyya. al-Qadisiyya (arabisk:) er en provins som ligger sentralt i Irak mellom de store elvene Eufrat i vest og Tigris i øst. Før 1976 var det del av provinsen al-Diwaniyya, med dagens provinser Muthanna og Najaf. Georgios Georgantopoulos. Georgios Georgantopoulos (Γεώργιος Γεωργαντόπουλος) var en gresk turner. Han representerte klubben Panhellenios Gymnastikos Syllogos. Han deltok i tauklatring under "Ekstralekene" 1906 i Athen, og fikk der 4. plass med tiden 14,0 sekunder. Landsmannen Georgios Aliprantis vant med tiden 11,4 sekunder, og tauet var 10 meter langt. Nikolaos Aliprantis. Nikolaos Aliprantis (Νικόλαος Αλιπραντης) var en gresk turner. Han representerte klubben Panhellenios Gymnastikos Syllogos i Heraklis. Han deltok i tauklatring under "Ekstralekene" 1906 i Athen, og fikk der 5. plass med tiden 14,2 sekunder. Landsmannen Georgios Aliprantis vant med tiden 11,4 sekunder, og tauet var 10 meter langt. Han deltok også i 5-kamp i turn, og fikk der delt 7. plass med 90 poeng. Konstantinos Pantzopoulos. Konstantinos Pantzopoulos (Κωνσταντίνος Παντζόπουλος) var en gresk turner. Han deltok i tauklatring under "Ekstralekene" 1906 i Athen, og fikk der 6. plass med tiden 14,8 sekunder. Landsmannen Georgios Aliprantis vant med tiden 11,4 sekunder, og tauet var 10 meter langt. Sestrunj. Sestrunj er ei øy i Adriaterhavet ved kysten av Kroatia. Den ligger i øygruppa utenfor byen Zadar mellom Ugljan, Rivanj og Dugi otok. Øya har et areal på 11,1 km², og et folketall på 48 (2001). Den eneste landsbyen på øya, som også heter Sestrunj, ligger i det indre området av øya. Øya er dekket av kratt og lav skog. Hovednæringene på øya er jordbruk og fiske. G. Koemzopoulos. G. Koemzopoulos (Γ. Κοεμζόπουλος, fornavn ikke oppgitt) var en gresk turner. Han deltok i tauklatring under "Ekstralekene" 1906 i Athen, og fikk der 7. plass med tiden 15,2 sekunder. Landsmannen Georgios Aliprantis vant med tiden 11,4 sekunder, og tauet var 10 meter langt. Petros Pavlidis. Petros Pavlidis (Πέτρος Παυλίδης) var en gresk turner og roer. Han representerte klubben Omilos Ereton Smyrna. Han deltok i tauklatring under "Ekstralekene" 1906 i Athen, og fikk der 8. plass med tiden 15,6 sekunder. Landsmannen Georgios Aliprantis vant med tiden 11,4 sekunder, og tauet var 10 meter langt. Han deltok også i roing, og fikk der 8. plass i 2 000 meter firer med styrmann. Denne øvelsen ble vunnet av Italia. Infante Dom Henriks orden. Ordenstegn for "Infante Dom Henriks orden" Infante Dom Henriks orden (portugisisk: "Ordem do Infante D. Henrique") er en portugisisk orden. Den ble innstiftet 2. juni 1960. Ordenen er oppkalt etter Henrik Sjøfareren og ble innstiftet i anledning 500-årsminnet for hans død. "Infante Dom Henriks orden" rangerer etter Santiago av sverdets orden, men foran Frihetsordenen. Ordenen kan tildeles både portugisere og utlendinger. Republikken Portugals president er ordenens stormester. Insignia. Ordenstegnet for "Infante Dom Henriks orden" er et rødemaljert Mantuakors, det vil si et kors med utbøyde armer, i gull. Ordensstjernen har ni strålegrupper kombinert med en nitagget stjerne der Mantuakors er satt i en hvitemaljert midtmedaljong som er omgitt av en bred blå bord der innskriften «TALANT DE BIEN FAIRE» finnes innen en krans. Ordenskjedet er sammensatt av ledd bestående av ordenskorset og eikekranser. Ordensbåndet er blått, hvitt og svart. Tildeling. "Infante Dom Henriks orden" tildeles for fortjenester av Portugal og for innsats for å fremme portugisisk kultur og historie. Ordenens storkjede tildeles kun til utenlandske statsoverhoder. Det kan maksimalt være 50 portugisiske innehavere av storkors, 100 storoffiserer, 300 kommandører og 400 offiserer. Antallet riddere/damer er ubegrenset. Også utlendinger kan tildeles "Infante Dom Henriks orden". Norske innehavere. En rekke nordmenn er tildelt "Infante Dom Henriks orden". Kong Harald er innehaver av storkjede, mens dronning Sonja, kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit og prinsesse Märtha er innehavere av storkors. Også en rekke andre nordmenn er hedret med "Infante Dom Henriks orden". Ambassadørene Egil Johannes Åmlie og Jan Arvesen er tildelt storkors. Egil Abrahamsen er utnevnt til storoffiser. Jahn Otto Johansen er kommandør og Frank Bjerkholt er innehaver av offisersgraden. Harald Eriksen. Harald Andreas Eriksen (født 3. juli 1888 i Oslo, død 1. juni 1968 i Trondheim) var en norsk turner. Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var med på det laget som vant Norges første OL-gull gjennom historien. Domodedovo internasjonale lufthavn. Domodedovo internasjonale lufthavn (russisk: "Mezjdunarodnyj Aeroport Moskva-Domodedovo") utenfor Moskva i Russland er den mest moderne flyplassen i landet og den største i Moskva-området, med nesten 15,3 millioner passasjerer per år. Den ble åpnet i mars 1964. Flyplassen var opprinnelig tiltenkt i hovedsakelig betjene innenriks flyforbindelser. Men tiltagende kapasitetsproblemer på Moskvas lenge største flyplass, Sjeremetjevo, førte til at stadig flere flyselskaper gikk over til å fly utenriksruter fra Domodedevo. Etter utvidelser og utbygninger ble flyplassen i 2004 sertifisert for bruk også av bredbuksfly. Terrorangrep. Den 24. januar 2011 ble flyplassen rammet av Bombingen i Russland 2011. 31 mennesker ble rapportert døde av eksplosjonen, og 130 skadet. Eksplosjonen skal ha hatt tilsvarende kraft som 7 kg TNT, og bomben inneholdt metallpartikler som ofre ble rammet av.Dokka Umarov påtok seg senere ansvaret for aksjonen. Abakanfjellene. Abakanfjellene (russisk: Абаканский хребет – "Abakanskij khrebet") er en fjellkjede i det sørvestlige Sibir i Russland. Den er rundt 300 km lang og høyden ligger vanligvis mellom 1400 og 1700 meter. Det høyeste punktet er Bolsjoj Atalyk på 1984 moh. Den består av metamorfe bergarter. Den er for det meste dekt av taiga opp til 1500 moh, som går over til fjelltundra høyere oppe. Fjellkjeden danner sørgrensen for Kuznetsksenkningen, som også omfatter Kuznetskbekkenet i Kemerovo oblast. Fjellene utgjør den sørlige delen av vannskillet mellom elvene Abakan og Tom. Kjeden er en nordlig forlengelse av Altajfjellene, og videre mot nord fortsetter fjellene i Kuznetsk Alatau. Amyntas III av Makedonia. Amyntas III, avbildet på mynt Amyntas III av Makedonia (gresk Αμύντας Γ΄), ukjent fødsel – død 370 f.Kr., sønn av Arrhidaeus, var konge av Makedonia i år 393 f.Kr., og på nytt igjen fra 392 til 369 f.Kr. Han var bestefar til Aleksander den store. Amyntas kom på tronen etter ti år med forvirring som oppsto etter Arkelaus I døde. Han hadde innlandske fiender; i 393 ble han fordrevet av illyrerne, men året etter klarte han å vinne kongedømmet tilbake ved hjelp av grekerne i Thessalia. Medios, overhode av slekten Aleuadae i Larisa, er den man mener ga støtte til Amyntas i denne kampen. Den gjensidige forholdet mellom Aleuadae og Argeadae daterer tilbake til tiden under Arkelaus I av Makedonia. For å skape en beskyttelse mot trusselen fra illyrerne etablerte Amyntas en allianse med khalkidikske liga som var ledet av Olynthos. I bytte for denne støtten ga Amyntas dem tilgang til tømmer fra Makedonia som ble sendt til Athen som bystaten trengte for å befeste flåten. Med penger som fløt til Olynthos fra denne eksporten av tømmer vokste deres makt. Som svar søkte Amyntas også andre allianser. Han etablerte kontakt med Kotys, hersker av det odrysiske kongedømmet. Kotys hadde allerede giftet bort sin datter til den athenske generalen Ifikrates. Da Amyntas således var forhindret å gifte seg inn i Kotys familie, adopterte han derfor Ifikrates som sin sønn. Etter kongefreden i 387 f.Kr. var ivrig etter å gjenoppta sin tilstedeværelse i nordlige Hellas. I 385 f.Kr. angrep Bardylis og illyrerne Epirus, noe som Dionysios II av Syrakus hadde tatt initiativet for og ga sin militære støtte, i et forsøk å gjeninnsette molossernes konge Alketas I av Epirus på tronen. Da Amyntas søkte støtte fra Sparta mot den voksende trusselen fra Olynthos fikk han positivt svar. Amyntas kunne derfor inngå en avtale med spartanerne som støttet ham i å beseire eller redusere Olynthos i 379 f.Kr. Han inngikk også i et forbund med Jason av Ferai, og kultiverte sitt vennskap med Athen. I 371 f.Kr. ved en panhellenistisk kongress for de spartanske allierte, ga han sin stemme for å Athens krav og slo seg sammen med andre grekere i stemme for å gi hjelp til Athens' sak for å gjenvinne besittelse av Amfipolis i nordlige Hellas. Med Olynthos beseiret var Amyntas i stand til å inngå en avtale med Athen og beholde inntektene fra salget av tømmer selv. Han fløtet tømmeret til Athens havneby Pireus. Med sin hustru Eurydice fikk han tre sønner, Aleksander II, av Perdikkas III og den yngste som ble den berømte Filip II av Makedonia. Amyntas døde i høy alder og etterlot tronen til sin eldste sønn Aleksander II. Officialis. Officialisen var i katolsk tid en embetsmann hos biskopen som var rettskyndig. Han var medlem av domkapitlet og dommer i mindre eller enkle geistlige saker. Mer alvorlige saker ble behandlet av biskopen eller av domkapitlet. Torvald Helmer. Torvald Helmer er en av hovedpersonene i Henrik Ibsens "Et dukkehjem". Han er gift med Nora Helmer, og sammen har de tre barn. Torvald er sjefen i Aksjebanken og nyter en god gasje. Nora har tatt opp et lån fra Krogstad og skylder ham penger. Derfor presser Krogstad Nora til å gi ham pengene tilbake. Torvald har ingen anelse om at Nora lånte pengene. Han var dødssyk og trengte en reise til Italia for å overleve. Godfred av Bouillon. Godfred av Bouillon (ca 1060 i Boulogne-sur-Mer – 18. juli 1100 i Jerusalem) var en middelaldersk ridder som var en av lederne i det første korstog fra 1096 frem til han døde. Han var lord av Bouillon fra 1076 og hertug av nedre Lorraine fra 1087. Etter Jerusalems fall i 1099, ble Godfred den første herskeren av kongedømmet Jerusalem, men tok tittelen "Advocatus Sancti Sepulchri" («beskytter av Den hellige gravs kirke») og ble kronet som hersker over Jerusalem i Fødselskirken i Betlehem. Han var den andre sønnen av Eustace II, greve av Boulogne, og Ida av Lorraine, datter av Godfred III, hertug av nedre Lorraine. Han giftet seg aldri. Tidlig liv. Godfred av Bouillon ble født omkring 1060, enten i Boulogne-sur-Mer i Frankrike, eller i borgen Baisy i den nåværende provinsen Waals-Brabant i Belgia. På Godfreds tid var dette området en del av det tysk-romerske riket. Godfred var den andre sønnen til grev Eustache den 2. av Boulogne og Ida av Lothringen. Siden han var nummer to, hadde han færre muligheter enn sin eldre bror og så ut til å være forutbestemt til å bli enda en ubetydelig ridder i tjeneste hos en rik adelsmann. Men hans onkel på morsiden, Godefroy den 3. le Bossu, hertug av nedre Lothringen, døde barnløs og hadde utpekt Godfred som arving til sitt hertugdømme Nedre Lothringen. Dette hertugdømmet var viktig på denne tiden, siden det fungerte som buffersone mellom kongedømmet Frankrike og de tyske landene. Nedre Lothringen var faktisk så viktig for det tyske riket at Henrik IV, den tyske konge og fremtidig keiser (hersket 1084-1105), bestemte i 1076 at han ville gi hertugdømmet til en av sine egne sønner og Godfred skulle kun få Bouillon og Antwerpen, for å prøve hans lojalitet og evner. Godfred tjente Henrik lojalt og støttet ham da pave Gregor VII kjempet mot den tyske kongen i investiturstriden. Godfred kjempet sammen med Henrik og hans hær mot de rivaliserende styrkene til Rudolf av Schwaben og deltok også i slag i Italia, da Henrik faktisk tok Roma fra paven. Samtidig slet Godfred med å holde kontroll over de landene som Henrik ikke hadde greid å ta fra ham. Mathildis av Toscana, "La Grande Contessa", enken til hans onkel, sa at disse landene skulle være hennes. En annen fiende utenfor familien forsøkte å ta andre stykker av landet hans. Godfreds brødre, Eustache og Balduin, kom begge til hans unnsetning. Etter lange stridigheter, og etter å ha vist at han var en lojal undersått for Henrik, fikk Godfred endelig tilbake sitt hertugdømme i Nedre Lothringen i 1087. Men Godfred ville likevel aldri hatt så mye makt i det tyske kongedømmet, eller noe annet sted i Europa, dersom det ikke hadde vært for korstoget. Det første korstog. Urban II, den nye paven, kalte i 1095 til et korstog for å frigjøre Jerusalem fra muslimske styrker og for å hjelpe Østromerriket. Godfred tok opp lån på det meste av sine landområder, eller solgte dem, fra biskopen i Liège og biskopen i Verdun. Med disse pengene samlet han tusenvis av riddere til å kjempe i det hellige land. Hans eldre bror, Eustace, og hans yngre bror, Baldwin, som ikke hadde land i Europa, sluttet seg til ham. Han var ikke den eneste betydelige adelsmannen som samlet en slik hær. Raimond av St. Giles, også kjent som Raimond av Toulouse, skapte den største hæren. Raimond var med sine 55 år den eldste og kanskje den mest kjente av adelsmennene i korstoget. På grunn av hans alder og berømmelse, forventet Raimond å være leder for hele korstoget. Adhemar, den pavelige legaten og biskop av Le Puy, reiste sammen med ham. Der var også den intense Bohemond, en normannisk ridder som hadde dannet et lite kongedømme i det sørlige Italia, og en fjerde gruppe under Robert av Flandern. Hver av disse hærene reiste hver for seg, noen dro sørøstover i Europa gjennom Ungarn og andre seilte sjøveien over Adriaterhavet fra det sørlige Italia. Godfred dro avsted i august 1096 sammen med sine brødre i spissen for en hær fra Lorraine (noen sier at den bestod av 40 000 menn) langs «Karl den stores vei», som det ser ut til at Urban II kalte den (ifølge krønikeforfatteren Robert Munken), veien til Jerusalem. Etter noen vanskeligheter i Ungarn, hvor han ikke klarte å hindre sine menn fra å plyndre medkristne, kom han frem til Konstantinopel, hovedstad i Østromerriket, i november. Paven hadde kalt til korstoget for å hjelpe den bysantinske keiseren Alexios I Komnenos med å bekjempe islamske tyrkere som invaderte riket hans fra Sentral-Asia og Persia. Godfred og styrkene hans var den andre gruppen som kom frem (etter Hugh I av Vermandois) til Konstantinopel. I løpet av de neste månedene kom de andre korsfarerarméene frem. Plutselig hadde den bysantinske keiseren en armé på rundt 4000 riddere til hest og et infanteri på 25 000 soldater på sin dørstokk. Men Godfred og Alexios I hadde forskjellige mål. Den bysantinske keiseren ønsket hjelp fra korsfarerne til å ta tilbake landene som seldsjukkene hadde tatt fra ham. Korsfarerne derimot hadde som hovedmål å ta det hellige land i Palestina fra muslimene og gjeninnsette kristent styre der. For dem var Alexios og hans grekere en bisak. Verre var det at keiseren forventet at korsfarerne skulle avlegge en lojalitetsed til ham. Godfred og de andre ridderne gikk med på en modifisert versjon av denne den der de lovet å gi tilbake noe av landene til Alexios I. Våren 1097 var korsfarerne klar til å marsjere til kamp. Deres første betydelige seier, med bysantinske soldater ved deres sidem var ved byen Nikea, nær Konstantinopel. Seldsjukkene hadde tatt byen noen år tidligere. Godfred og hans riddere fra Lorraine spilte en mindre rolle i beleiringen av Nikea, hvor Bohemond lyktes i å lede mye av operasjonen. Akkurat i det korsfarerne skulle til å storme byen, oppdaget de plutselig at det bysantinske banneret vaiet fra toppen av bymurene. Alexios I hadde inngått en separat fred med tyrkerne og krevde byen nå til Østromerriket. Disse hemmelige forhandlingene var et tegn på det som skulle komme med tanke på forholdet mellom korsfarerne og bysantinerne. Godfred fortsatte å spille en mindre, men viktig, rolle i slagene mot muslimene frem til korsfarerne endelig nådde Jerusalem i 1099. Før denne tiden hjalp han til med å unnsette de fremste linjene i slaget ved Dorylaion etter at de ble låst fast av seldsjukkene under Kilij Arslan I, sammen med de andre korsfarerprinsene i hovedstyrken. De plyndret seldsjukkleiren etter dette. Godfred deltok i erobringen av Antiokia som falt i juni 1099 etter lange og bitre kamper. Under beleiringen følte noen av korsfarerne at kampen var håpløs og forlot korstoget for å dra tilbake til Europa. Alexios I hørte om den desperate situasjonen og tenkte at Antiokia var tapt, derfor kom han ikke korsfarerne til hjelp slik han hadde lovet. Da korsfarerne ebdelig tok byen, bestemte de seg for at deres eder til Alexios I ikke lenger gjaldt. Bohemond, den første som gikk inn i byen, krevde byttet til seg selv. En muslimsk styrke under Kerboga fra byen Mosul, ankom og kjempet mot korsfarerne, men de kristne beseiret til slutt disse tyrkiske islamske styrkene. Etter denne seieren var korsfarerne delt i hva de nå skulle gjøre. Biskopen av Le Puy døde i Antiokia. Bohemond bestemte seg for å bli værende for å sikre sitt nye fyrstedømme, og Godfreds yngre bror, Baldwin, bestemte seg også for å bli værende i nord i korsfarerstaten han etablerte i Edessa. De fleste av fotsoldatene ønsket å fortsette sørover til Jerusalem, men Raymond IV av Toulouse som på dette tidspunktet var den mektigste av prinsene og hadde tatt andre (som Tancred) i sin tjeneste, nølte med å fortsette marsjen. Etter måneder med venting, tvang menigmann ham til å marsjere mot Jerusalem, og Godfred sluttet seg raskt til ham. Korsfarerne stod ovenfor en ny fiende da de dro sørover inn i Palestina. Det var ikke lenger seldsjukkene som var herskere i områdene de dro gjennom. Nå måtte den kristne hæren ta seg av hærene til de nordafrikaneske muslimene kalt fatimidene som hadde adoptert navnet fra herskerfamilien i Kairo i Egypt. Fatimidene hadde tatt Jerusalem i august 1098. Korsfarerne måtte kjempe mot dem om deres endelige bytte i det første korstog i beleiringen av Jerusalem. Det var i Jerusalem at legenden om Godfred av Bouillon ble født. Hæren nådde byen i juni 1099 og bygget trestiger for å klatre over murene. Hovedangrepet fant sted den 14. og 15. juli 1099. Godfred og noen av hans riddere var de første som ko mseg over murene og inn i byen. Det var slutten på tre års kamper for korsfarerne, men de hadde endelig gjort det som de dro ut for å gjøre i 1096, å erobre det hellige land og, spesifikt, byen Jerusalem og dens hellige steder som den hellige gravs kirke, graven til Jesus Kristus. Da byen var erobret, måtte det settes opp en form for styring. 22. juli ble det holdt et rådsmøte i den hellige gravs kirke. Raimond av Toulouse nektet først å bli konge, kanskje for å vise sin fromhet, men antagelig i håp om at andre adelsmenn ville insistere på valget av ham uansett. Godfred hadde blitt den mest populære av de to etter Raimonds handlinger i beleiringen av Antiokia, skadet ikke sin egen fromhet ved å akseptere stillingen som sekulær leder, men med en ukjent eller dårlig definert tittel. Raimond ble rasende på denne utviklingen og tok hæren sin ut på landsbygda. Kongedømmet Jerusalem. Det var kanskje på grunn av kontroversen rundt Tancreds erobring av Betlehem at Godfred nektet å bli kronet konge i byen hvor Kristus døde. Det egentlige innholdet og betydningen av tittelen hans er derfor kontroversiell. Det er utbredt hedvet at han tok tittelen "Advocatus Sancti Sepulchri" («advokat» eller «forsvarer» av den hellige grav), men denne tittelen ble bare brukt i et brev som ikke var skrevet av Godfred. Istedet ser det heller ut som om Godfred selv brukte begrepet "princeps", eller rett og slett beholdt sin tittel "dux" hjemmefra Neder Lorraine. Robert Munken er den eneste krønikeforfatteren i korstoget som skrev at Godfred tok tittelen «konge». Under hans korte styre måtte Godfred forsvare sitt nye kongedømme mot fatimidene fra Egypt som ble beseiret i slaget ved Ashkelon i august. Han møtte også motstand fra Dagobert av Pisa, den patriarken i Jerusalem, som var alliert med Tancred. Godfreds forsøk på å forhindre Raimond av Toulouse fra å sikre byen for seg selv betydde at byen forble i muslimske hender, men latinerne var nær å erobre Ashkelon. Denne byen skulle bli en torn i det nye kongedømmets side i mange år fremover. Godfred klarte ikke å utvide sine nye territorier i 1100 gjennom erobringer. Men hans imponerende seier i 1099 og det etterfølgende felttoget i 1100 betydde at han klarte å tvinge Akko, Ashkelon, Arsuf, Jaffa og Caesarea til å bli skatteytere. Striden med Dagobert fortsatte imens, men grunnene til deres konflikt er vanskelig å spore. Dagobert kan ha sett for seg å forvandle Jerusalem til et len under paven, men hans intensjoner er ikke sikre. Mye av beviset for dette kommer fra William av Tyr, og hans beretninger av hendelsene er problematiske. Det er bare William som forteller oss at Dagobert tvang Godfred til å gi fra seg Jerusalem og Jaffa, mens andre forfattere som Albert av Aachen og Ralf av Caen antyder at både Dagobert og Tancred sverget en ed til Godfred om å kun akseptere en av hans brødre eller slektninger som hans etterfølger. Uansett hva Dagoberts planer var, skulle de ikke ende i noe. Han var til stede i Haifa på tidspunktet da Godfred døde, og han kunne ikke gjøre noe for å forhindre at Godfreds tilhengere tok Jerusalem og krevde at Godfreds bror Baldwin skulle etterfølge ham. Dagobert ble etterpå tvunget til å krone Baldwin som den første latinske kongen av Jerusalem den 25. desember 1100. Død. «Mens han beleiret byen Akko, ble Godfred, hersker i Jerusalem, truffet av en pil som drepte ham,» skriver den arabiske krønikeforfatteren Ibn al-Qalanisi. Kristne krønikeforfattere nevner ikke dette. Istedet skriver Albert av Aix og Ekkehard av Aura at Godfred pådro seg en sykdom i Caesarea i juni 1100. Det ble senere antatt at emiren av Caesarea hadde forgiftet ham, men der ser ikke ut til å være grunnlag for dette ryktet. William av Tyr nevner det ikke. Det er også sagt at han døde etter å ha spist et forgiftet eple. Uansett døde han i Jerusalem etter et lengre sykeleie. Ikurrin. Ikurrin (spansk: "Ikurriña") er et baskisk symbol og det offisielle flagget til den spanske autonome regionen Baskerland. Det brukes også som uoffisielt nasjonalflagg for Euskal Herria, og som symbol for det baskiske nasjonalistpartiet. Flagget ble designet av Sabino Arana i 1894, og er basert på det britiske flagget Union Jack. Den røde bunnen symboliserer det bizkayiske folket, det grønne korset representerer Eika i Gernika, og det hvite korset symboliserer den katolske troen. På grunn av flagget, har rødt, grønt og hvitt blitt Baskerlands nasjonalfarger. Navnet «Ikurrin» er et nyord som er basert på ordet "ikur" («merke, tegn»). Ordet var tiltenkt den generelle betydninga «flagg», men endte opp med å kun være navnet på dette ene flagget. Eindrid Erlandson. Eindrid Erlandson var ridder, medlem av riksrådet og hadde mange offentlige stillinger i Norge. Han var sønn til Erlend Filippusson og regnes med i det som kalles «Losnaætten». Eindrid Erlandson var i ulike perioder: kjøgemester for kongen, høvedsmann på Akershus, fehird i Bergen, fogd i Bergen, høvedsmann på Tønsberghus, sysselmann på Sunnmøre, sysselmann på Agder og fogd/sysselmann i Rogaland. Han kunne ikke være alle plasser samtidig, så han har nok hatt folk som sto for den daglige driften i de stillingene han hadde. Biskop Audun Eivindsson i Stavanger og Eindrid Erlandson opptrer sammen i flere sammenhenger. Trolig var de gode venner. I 1425 får Stavanger sitt byprivilegium. Uten bidrag fra Eindrid Erlandson hadde det neppe vært mulig, men vi vet ikke noe om hva som skjedde forut for at kongen ga Stavanger byprivilegiet. I 1438 drev han handel med Stettin og hadde et skip sammen med biskop Audun av Stavanger. 24. desember 1432 sluttet kong Erik og den engelske konge Henrik VI en traktat om forskjellige tvister. I avtalen ble det skrevet at «forleden år» ble Audun Eivindson og ridderen Eindrid Erlandson tatt til fange av engelske sjørøvere på en reise til Danmark. De skulle nå få erstatning for spott og spe. I 1442 i Oslo var Eindrid Erlandson med og hyllet kong Kristoffer av Bayern. Eindrid døde nok da ikke lenge etter. Prestholtskarvet. Prestholtskarvet er et fjell i Hol kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1863 meter over havet og er det 341. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Garhwa (distrikt). Garhwa (hindi: गढवा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Jharkhand. Distriktets hovedstad er Garhwa. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 958 i 2011 mot 962 i 2001. Risfjorden (Skarsvåg). Risfjorden er en fjord på nordsiden av Magerøya i Nordkapp kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 3,5 km sørvestover til fiskeværet Skarsvåg i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Børneset i vest og Reinskinneset i øst. Helt ytterst på østsiden av fjorden ligger vågen Lille Skarsvåg. Ytterst i fjorden ligger også holmene Lille Skikka, Barden og Rusholmen. Skarsvåg ligger på vestsiden, nesten helt inne i fjorden. Fjorden er 48 meter på det dypeste, like ut fra Lille Skarsvåg. Vest for Børneset går Vestfjorden, mens Kaldfjorden ligger øst for Reinskinneset. Hauges Minde (Oslo). Bygningen har forfalt, mars 2010. Hauges Minde er en bygård på Grünerløkka i Oslo. Den ligger i Sofienberggata og har adresse Olaf Ryes plass 2. Gården blei bygd i 1875 som bedehus. Arkitekt var Niels Stockfleth Darre Eckhoff. Eier var Kristiania Indremisjonsforening. Bygninga er i tre etasjer med fasade i pussa tegl. De to nederste etasjene utgjorde en forsamlingssal med galleri. I 1880 blei det etablert skole i tredje etasje for å utdanne misjonsprester, som skulle sendes til USA. Men også andre fikk sin skolegang her, blant annet Trygve Lie. Mellom 1917 og 1938 fungerte gården som kirke for Hauges menighet, som var blitt utskilt fra Paulus. Både menigheten og gården har navn etter predikanten Hans Nielsen Hauge. Under andre verdenskrig holdt en del av det tyske propagandaapparatet (Abteiling für Volksaufklärung und Propaganda) til i bygninga. Seinere var den ungdomsherberge, kvinneherberge og krisesenter. I de seinere år har gården stått tom og forfalt. Den eies av Oslo kommune. I 2007–08 er det lagt fram planer om å benytte huset til kunstformål (galleri, atelier) og bolig. Bydel Grünerløkka har vedtatt at den bør brukes til forsamlingslokale for strøket. I oktober 2008 var gården okkupert en kort periode. Bygingen ble renovert 2010-2011 og huser pr. 2012 et kunstsenter. Hornet på Magerøya. Hornet er en hornformet fjellformasjon nordøst på Nordkapphalvøya på Magerøya i Nordkapp kommune. Hornet ligger øst for Nordkapplatået, ved Vestfjorden. Skjæret utenfor Hornet heter Horngrunnen og sør for Hornet ligger Hornvika. I samisk folketru har Hornet vært en sieidi, et offerfjell. Ved Skarsvåg kan en se Hornet gjennom fjellformasjonen Kirkeporten. Det er også et populært fotomotiv. Kuznetsk Alatau. Kuznetsk Alataus beliggenhet i forhold til Altaj Kuznetsk Alatau (russisk: Кузнецкий Алатау) er en fjellkjede i Sør-Sibir i Russland. Den ligger på vannskillet mellom elva Tom i vest og Jenisejs dalføre i øst. Mot nord går fjellene gradvis over i Det vestsibirske lavland. Den er rundt 300 km lang, med høyder opp til 2211 meter. Kjeden er en del av De sørsibirske fjellene, og er en nordlig fortsettelse av Abakanfjellene. Det høyeste punktet i Kusnezk Alatau er en navnløs topp på 2211 moh (noen få kilometer øst for Verkhnij Zub på 2178 moh, som tidligere var antatt å være kjedens høeste fjell). Fjellene i kjeden er avrundede, med en relativt bratt vesthelling og mere slakk helling mot øst. Skogbeltet domineres av gran, men opp mot tregrensen (1300-1900 m) overtar pinje. Høylandet består av store steinurer og spredte fjellenger, og også fjelltundra på noen av de sørlige massivene. Fjellkjeden består hovedsakelig av metamorfe bergarter, med betydelige forekomster av jern, mangan, nefelin, og gull. Warren King. Warren King (født 1. april 1955) er en tidligere profesjonell snookerspiller fra Australia. Hans beste resultat kom i Mercantile Credit Classic i 1990, da han spilte seg frem til finalen. Denne tapte han imidlertid med 6–10 for Steve James. King klarte aldri å komme inn på topp 32 på verdensrangeringen i snooker, men hadde en 35. plass 1986 som beste rangering. Han kvalifiserte seg fire ganger til verdensmesterskapet i snooker, men kom aldri forbi første runde. Katalansk nasjonalisme. Katalansk nasjonalisme, eller katalanisme, er en politisk bevegelse som kjemper for enten større grad av politisk selvstendighet eller full selvstendighet for Catalonia eller det større området De katalanske landa. Katalanismen har sitt opphav i de resultatløse forsøka på å etablere en føderalstat i Spania under Den første spanske republikken. Valentí Almirall og andre intellektuelle som deltok i denne prosessen skapte en ny politisk ideologi på 1800-tallet, i perioden som kalles Renaixença, eller den katalanske renessansen. De kjempa for selvstendig styre og offisiell status for det katalanske språket. Disse krava ble oppsummert i de såkalte "Bases de Manresa" i 1892. Dagens situasjon. Bevegelsen står fremdeles forholdsvis sterkt. I 2006 ble det avholdt en folkeavstemning om å utvide Catalonias autonomi og gi Catalonias regjering mer makt. Forslaget ble godkjent med 73,24 % av stemmene, og ble gjeldende fra og med 9. august samme år. Både det nasjonalistiske partiet Esquerra Republicana de Catalunya og det konservative Partido Popular var imidlertid imot forslaget; de førstnevnte mente det ga Catalonia for liten grad av selvstendighet, mens Partido Popular mente det ga regionen for mye selvstendighet. De partiene som i dag regner seg som katalanske nasjonalister er Convergència Democràtica de Catalunya, Unió Democràtica de Catalunya og Esquerra Republicana de Catalunya. Disse fikk til sammen 45,58 % av stemmene i det katalanske parlamentsvalget i 2006. Adrian Clemens Di Ruscio. Adrian Clemens Di Ruscio (født 2. juli 1981 på Torshov i Oslo) er en norsk komponist og musiker. Han har gått på Norges Musikkhøgskole, og begynte å komponere musikk i en alder av 14 år. Stygghøin. Stygghøin er et fjellmassiv i Dovre kommune i Oppland. Den høyeste toppen er Nordøstre Stygghøin som har en høyde på 1858 meter over havet og som er det 345. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Pinsk. Pinsk (hviterussisk: Пінск; russisk: Пинск; polsk: Pińsk) er en by i Brest voblast i det sydlige Hviterussland. Byen har 130 800 innbyggere (2005), og ligger like ved der Dnepr-Bug-kanalen munner ut i elven Pripjat. Pinsk er kjent for sin barokke gamleby. Historie. Fyrstedømmet Pinsk nevnes for første gang i 1097. I 1318 eller 1320 ble byen litauisk, og fra 1521 en del av samveldet Polen-Litauen. I 1569 tilfalt Pinsk den polske kronen. I 1793 ble byen overtatt av Det russiske imperiet, men etter første verdenskrig gikk den tilbake til Polen. Under annen verdenskrig ble byen først erobret av tyskerne den 4. juli 1941, før den kom på sovjetiske hender den 14. juli 1944. Etter krigen ble Pinsk en del av Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk. Krosshø. Krosshø er et fjell i Skjåk kommune i Oppland. Det har en høyde på 1857 meter over havet og er det 346. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. En annen topp på fjellet er Sørøstre Krosshø med en høyde på 1805 meter over havet. Dette er det 459. høyeste fjellet i Norge. Sofienberg videregående skole. Sofienberg videregående skole ligger på Sofienberg i Oslo. Den har adresse Trondheimsveien 48 og danner østgrensa på Sofienbergparken. Fagskolen i Oslo er samlokalisert i skolebyggene. Historie og bygninger. Skolen består av tre bygninger. Den eldste (mot hjørnet av Sofienberggata) er fra 1883 (arkitekt Nestor Georgius Thomassen). Mot hjørnet av Helgesens gate ligger andre byggetrinn fra 1912 (arkitekt Bredo Berntsen). Bak disse ligger et tilbygg fra 1971. Videre er det en tidligere rektorbolig på området. Denne vurderes ombygd til barnehage. Skolen var Oslos første med sentralfyring og teknisk ventilasjon. Skolen var opprinnelig folkeskole med et elevtall på nærmere 1700 i 1910. På 1960-tallet var den Sofienberg gymnas. Fra 1971 har det vært yrkesfaglig utdanning her under en rekke ulike navn. Snøfjellkollen. Snøfjellkollen er et grensefjell mellom Sunndal kommune i Møre og Romsdal og Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Det har en høyde på 1857 moh og er det 346. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. De katalanske landa. a> er offisielt språk, og som vanligvis regnes som De katalanske landa De katalanske landa (katalansk: Països Catalans) er en region som omfatter alle de katalansktalende områdene. Det fins ingen universell definisjon på De katalanske landa. Begrepet kan referere til områdene hvor katalansk tradisjonelt snakkes, eller til de politiske enhetene hvor katalansk har offisiell status, på tross av at disse enhetene omfatter områder hvor det ikke snakkes katalansk. Begrepet ble brukt for første gang i verket "Historia del Derecho en Cataluña, Mallorca y Valencia. Código de las Costumbres de Tortosa, I", fra 1876. Nasjonalisme. a>» regnes ofte som De katalanske landas flagg, særlig den røde versjonen, som er avbilda her. Mange katalanske nasjonalister krever selvstendighet for De katalanske landa. Noen ser på konseptet med De katalanske landa som en opposisjon til de sentraliserende spanske og franske nasjonale identitetene. Andre ser på det som et forsøk fra Catalonias side på å legge under seg Valencia, Balearene og Nord-Catalonia. Nord-Catalonia. a> markert med lys grå farge Nord-Catalonia (katalansk: Catalunya Nord) er et område i det sørlige Frankrike som ble separert fra resten av Catalonia i Pyriné-traktaten i 1659. Området omfatter de historiske regionene Rosselló, Conflent, Vallespir, Capcir og det nordlige Cerdanya. Nord-Catalonias grenser samsvarer omtrent med grensene til det franske departementet Pyrénées-Orientales. Det offisielle språket i Nord-Catalonia er fransk. Rundt en fjerdedel av befolkninga snakker katalansk, og en enda større andel av innbyggerne forstår språket. Otto Benjamin Andreas Aubert. Otto Benjamin Andreas Aubert (født 17. desember 1841 i Bergen, død 23. januar 1898 i Skien) var en norsk embetsmann. Han tok juridisk embetseksamen i 1863 og ble ansatt i Indredepartementet, fra 1872 som byråsjef. Fra 1875 var han administrerende direktør i Storebrand og Idun, før han i 1878 ble utnevnt til amtmann i Nordland. Dette embetet hadde han frem til 1889 da han overtok embetet i Bratsberg len. Aubert omkom ved et ulykkestilfelle i Skien da en løpsk hest rant ham overende på et glatt fortau. Han falt hardt bakover og døde av brudd på hjerneskallen. Aubert ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1882 og forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1893. Han var sønn av amtmann i Nordre Bergenhus Emil Aubert. Jeriko skole. Jeriko skole er en barneskole (1-7-skole) som ligger i bydel Alna i Oslo. Skolen ble bygd i 1977 og har 33 ansatte og 170 elever. Skolen fikk navnet etter gården der skolen ble bygd, Jeriko gård. FreeRice. FreeRice er et veldedighetsnettsted hvor brukerne kan spille diverse utdannings-relaterte spill, for å gi penger til å bekjempe sult. Spillene spilles ved å trykke på ett av fire svaralternativer ved hver spørsmål; dersom svaret er riktig, doneres 20 riskorn via Verdens matvareprogram. Dette betales av flere sponsorer, gjennom reklamebannere på siden. FreeRice er laget av programmereren John Breen fra Indiana, og startet opp den 7. oktober 2007. I utgangspunktet gikk spillet kun ut på synonymer til engelske ord, mens det i dag også inkluderer spill om flere språk, samt noen spill innen emnene kjemi, matematikk (multiplikasjonstabellen), kunst og geografi. Nettsiden vant prisen "Charity Find of the Year 2007" ved Yahoo! i 2007. Effekt. Total donasjon frem til i dag. Én måned etter at programmets start, hadde brukerne tjent inn mer enn én million riskorn, hvilket, i følge Verdens matvareprogram, er nok til å gi 50 000 mat en dag. Det anslås at 20 000 riskorn har tilstrekkelig energiinnhold til å gi én voksen mat daglig; ved å regne etter dette, blir det via dette nettstedet gitt nok ris til å gi 7 000 mennesker mat daglig. I løpet av de seks første månedene donerte FreeRice 42 millioner riskorn. «Øster Riisøer 3». Øster Riisøer III er bygget etter originaltegninger til jolle nr. 15 fra 1810. Tegningene befinner seg i Orlogsmuseet i København, men konstruktøren var svensk. Kanonjollen er bygget i 1991 av elever på kurs for trebåtbyggere, og er bygget av furu på spant av eik. Eikematerialene er hentet fra Slesvig, trær som ble plantet på kongelig ordre etter at flåten var røvet i 1807. Kanonen ombord er en 24-punder, støpt i Sverige i 1794 nettopp for bruk ombord i kanonjoller. Den er således original og kommer fra Tøyhusmuseet i København. Kanonjolla har en besetning på 25 roere. Det var flåteranet i 1807 som gjorde det nødvendig å bygge kanonjoller. I midten av august dette året, landsatte Storbritannia omtrent 30.000 soldater nord og syd for København. Fellesflåten var ikke utrustet og kunne ikke stoppe invasjonen. I tre redselsfulle netter i månedsskiftet august-september ble København bombardert. Over en tredjedel av byen ble ødelagt. Danskene ga opp og utleverte flåten; bestående av 15 linjeskip, 15 fregatter og over hundre andre fartøy. Flåteranet førte Danmark-Norge over på fransk side i Napoleonskrigene, og dermed i krig med Storbritannia. Det medførte at også Norskekysten ble blokkert av britene. I syv år var Norge adskilt fra Danmark. Det medførte at nesten ikke noe korn, og vel så viktig; nesten ikke noe salt, ble importert til Norge. Det er denne adskillelsen som førte frem til Riksforsamlingen på Eidsvold i 1814 og Norges selvstendighet. Mot britiske orlogsskip, var kanonjollene og kystfortene svært viktige. For i innenskjærs farvann – hvor det som oftes var lite vind – hadde jollene som rofartøy en taktisk fordel. Det er derfor ganske få tilfeller av at britiske fartøy var innenskjærs i norske farvann i løpet av årene 1807-14. Og de gangene de faktisk kom innenskjærs, gikk det ganske dårlig for britene; slik som ved slaget ved Alvøen utenfor Bergen 16. mai 1808. Britene flyktet hals over hode etter å ha blitt kraftig beskutt av fire kanonjoller og en kanonskonnert. Kanonjoller var det ganske greit å bygge i Norge ved norske skipsverft. De var vant til å bygge treskrog av denne størrelsen. Og den viktigste utrustningen – kanonen – kunne produseres i Norge. Litteratur. Hermansen Max (red): "Hardt styrbord – glimt fra norsk sjøkrigshistorie". Oslo 2008 ISBN 9788299770309 Slaget ved Pułtusk. Slaget ved Pułtusk fant sted i Pułtusk i Polen og var en del av Store nordiske krig. Den svenske hæren under ledelse av Karl XII slo den saksiske hæren under ledelse av Adam Heinrich von Steinau. Palamu (distrikt). Palamu (hindi: पलामू जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Jharkhand. Distriktets hovedstad er Daltonganj. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 947 i 2011 mot 963 i 2001. Salairryggen. Salairryggen (russisk: Салаирский кряж – "Salairskij krjazj") er et erodert platålignende høydedrag i Sør -Sibir i Russland. Det er en naturlig fortsettelse av Altajfjellene, og skiller Kuznetsksenkningen fra slettelandet i nedslagsfeltet til elva Ob. Hovedryggen ligger nesten parallelt med Kuznetsk Alatau. Høyderyggen er rundt 300 kilometres lang og 15-40 kilometer bred. Det høyeste punktet er Kivda på 621 moh. Chatra (distrikt). Chatra (hindi: चतरा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Jharkhand. Distriktets hovedstad er Chatra. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 963 i 2011 mot 975 i 2001. Hugh I av Vermandois. Hugh I (1053 – 18. oktober 1101), kalt "Magnus" eller den store, var en sønn av Henrik I av Frankrike og Anne av Kiev og yngre bror av Filip I. Han var greve av Vermandois, men en ineffektiv leder og soldat, stor bare i skryt. Steven Runciman er sikker på at hans kallenavn "Magnus" (store eller eldre), gitt ham av William av Tyr, skyldes en avskriftsfeil og skulle være "Minus" (yngre), noe som henviste til at han var yngre bror av kongen av Frankrike. Tidlig i 1096 begynte Hugh og Filip å diskutere det første korstoget etter at nyheter om konsilet i Clermont nådde dem i Paris. Selv om Filip ikke kunne delta, siden han var bannlyst, skal Hugh ha blitt valgt å slutte seg til korstoget etter et måneformørkelse den 11. februar 1096. Den sommeren dro Hughs hær fra Frankrike med kurs for Italia hvor de skulle krysse Adriaterhavet inn i territoriet til Østromerriket, i motsetning til de fleste andre korsfarerhærene som reiste over land. På veien sluttet mange av soldatene ledet av Emicho seg til Hughs hær etter at Emicho ble beseiret av ungarere viss land han hadde plyndret. Hugh krysset Adriaterhavet fra Bari i det sørlige Italia, men mange av skipene hans ble ødelagt i en storm utenfor den bysantinske havnen Dyrrhachium. Alexios var allerede på vakt ovenfor arméene som skulle til å komme frem etter at den ustyrlige mobben ledet av Peter Eremitten hadde passert gjennom tidligere det året. Alexios holdt Hugh i et kloster til han sverget å være hans vasall. Etter at korsfarerne lyktes i å komme frem gjennom seldsjukkenes territorium og erobret Antiokia i 1098, ble Hugh sendt tilbake til Konstantinopel for å be om forsterkninger fra Alexios. Alexios var ikke interessert i dette, og Hugh dro tilbake til Frankrike istedet for å dra tilbake til Antiokia og hjelpe til med å planlegge beleiringen av Jerusalem. Der ble han avskydd for ikke å ha fullført sitt løfte som korsfarer om å fullføre pilegrimsreisen til Jerusalem, og pave Paschal II truet med å bannlyse ham. Han sluttet seg til det mindre korstoget i 1101, men ble såret i et slag mot tyrkerne i september og døde av sine skader i oktober i Tarsus. Sankt Annæ Gade (København). Sankt Annæ Gade (Sta. Anne gate) ligger i bydelen Christianshavn i København. Den går parallelt med Torvegade fra Strandgade i nordvest til Christianshavns Voldgade i sør-øst. Vor Frelsers kirke ligger i Sankt Annæ Gade 29. Jacomina van den Berg. Jacomina «Mien» Elisabeth Sophia van den Berg (født 28. desember 1909 i Haag død 14. november 1996 i Haag) var en nederlandsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Van den Berg ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det nederlandske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 316,75 poeng foran Italia med 289. Libocedrusslekten. Libocedrus-slekten (latin: " Libocedrus ") er en slekt av nåletrær i sypressfamilien. Den har bare fem arter – som vokser i New Zealand og Ny-Caledonia. To av artene kalles ofte «New Zealand cedars». Bladene er skjellaktige og en knapp cm lange. fargen er blekgrønn, og konglene er små med normalt bare fire skjell. Trevirket er ganske bestandig og selv-impregnerende, og har god lukt. Arter. Slekten er nær forbundet med de sør-amerikanske slektene "Pilgerodendron" og "Austrocedrus", samt med "Papuacedrus" på Ny-Guinea. Sammen med Libocedrus utgjør disse slektene en såkalt antarktisk flora. Hazaribagh (distrikt). Hazaribagh (hindi: हज़ारीबाग़ ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Jharkhand. Distriktets hovedstad er Hazaribagh. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 924 i 2011 mot 972 i 2001. Slaget ved Jakobstadt. Slaget ved Jakobstadt (latvisk: "Jēkabpils") fant sted i dagens Latvia underStore nordiske krig. Den svenske hæren under ledelse av Adam Ludwig Lewenhaupt slo en styrke fra Russland og Polen-Litauen. Jakobstad Estella Agsteribbe. Estella «Stella» Agsteribbe (født 6. april 1909 død 17. september 1943 i Auschwitz) var en nederlandsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Agsteribbe ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det nederlandske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 316,75 poeng foran Italia med 289. Hun ble under andre verdenskrig deportert og drept i konsentrasjonsleiren i Auschwitz sammen med mann og deres seks år gamle datter Nanny og toårige sønn Alfred. Kuznetskbekkenet. Beliggenheten til Kemerovo oblast og Kuznetskbekkenet i Russland. Kuznetskbekkenet (ofte forkortet til Kuzbass, russisk: Кузнецкий бассейн, Кузбасс) i Kemerovo oblast det sørvestlige Sibir i Russland, er en av verdens største kullgruveområder, og dekker et areal på rundt 69 900 km³. Det ligger i Kuznetsksenkningen mellom Tomsk og Novokuznetsk i elva Tom. I sør grenser det til Abakanfjellene, i vest til Salairryggen, og til Kuznetsk Alatau i nord. Det inneholder noen av de største kullforekomstene i verden. De dekker et område på 26 700 km³ og er opptil 1800 meter dype. De samlede kullforekomstene er estimert til 725 milliarder tonn. De øvrige industriene i regionen, som maskinbygging, kjemisk og metallurgisk industri, er alle basert på kullgruvene. Under Sovjetperioden var bare Donetsbekkenet i Ukraina større enn Kuznetskbekkenet i regional kullproduksjon. Smelting av jern begynte i området så tidlig som 1697, og kull ble oppdaget i 1721, men ble ikke systematisk utvunnet før 1851. Industrialiseringe av Russland på slutten av 1800-tallet ga støtet til en rask vekst i industriene i regionen, som fikk ytterligere hjulpet av fullføringen av Den transsibirske jernbanen. Under Stalins første femårsplan ble Ural-Kuznetsk industrielle kombinat dannet på begynnelsen av 1930-tallet. Det ble et senter for produksjon av jern og stål, sink, aluminium, maskineri og kjemikalier. Sovjetunionens økonomiske problemer på slutten av 1980-tallet forårsaket streiker blant regionens kullgruvearbeidere i 1989 og 1990, noe som alvorlig svekket den reformistiske regjeringen til Mikhail Gorbatsjov. Etter Sovjetunionens fall og planøkonomiens kollaps sto regionens industrier overfor ytterligere en krise. Siden da har imidlertid regionens betydning økt. Kuzbass utvinner nå over 30 % av Russlands totale kullproduksjon. Kuznetskbekkenets største byer er Kemerovo, Anzjero-Sudzjensk, Leninsk-Kuznetskij, Kiseljovsk og Prokopjevsk. Petronella Burgerhof. Petronella «Nel» Burgerhof (født 6. desember 1908 i Haag, død 15. september 1991 i Haag) var en nederlandsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Burgerhof ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det nederlandske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 316,75 poeng foran Italia med 289. DS «Finmarken». DS «Finmarken» (kallesignal MHRD / LDVK) var et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) i september 1912. Skipet var byggnummer 151 ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV), og kontraktsummen var 543 830 kroner. Skipet gikk i fast rotasjon i hurtigruten i perioden 1912 til 1956, bare avbrutt av verkstedopphold. Ved leveringen av MS «Finnmarken» i 1956 ble DS «Finmarken» omdøpt DS «Vågan». I 1957 ble hun solgt til Rogaland sjøguttskole og omdøpt DS «Gann». I 1960 ble skipet solgt til nederlandske opphuggere. Bakgrunn. Vesteraalens Dampskibsselskab på Stokmarknes fikk kontrakten da den femte ukentlige hurtigruteseilingen fra Bergen til Vadsø ble opprettet i 1911. Rederiet satte inn DS «Richard With» i ruten, og brukte det aldrende skipet DS «Vesteraalen» fra 1891 på seilingene fra Trondheim. Dette var å anse som en midlertidig løsning, og 21. juli 1911 besluttet styret i VDS å kontrahere et nytt hurtigruteskip. 26. august 1911 tegnet VDS kontrakt med Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV) på byggingen, og skipet ble sjøsatt 24. juni 1912. Overlevering og prøvetur fant sted i begynnelsen av september 1912. I hurtigruten. 7. september 1912 ble DS «Finmarken» satt inn i hurtigrutetrafikk for første gang, og avløste DS «Vesteraalen». Hun erobret det uoffisielle «Vestfjordens Blå Bånd» i 1912, og beholdt det frem til 1926. 26. juni 1922 ble Risøyrenna innviet av DS «Finmarken» med Kong Haakon og stortingspresidenten ombord. 4. desember 1936 grunnstøtte skipet ved Hanøy i Raftsundet. Ved det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 var DS «Finmarken» i Måløy på sørgående. Hun ble straks rekvirert av den norske marinen, og benyttet til å transportere tropper til Nordfjordeid og deretter skjult i Hyen. De tyske styrkene nærmet seg raskt, og da de inntok Sandane besluttet kaptein Falck å prøve å unnslippe. I tåke og med 7 manns besetning førte han skipet ut fjorden for å prøve å ta seg over til Shetland. DS «Finmarken» hadde ikke nok kull ombord til overfarten, og seilte istedet nordover. 9. mai 1940 ankom skipet hjemmehavnen Stokmarknes tom for kull. 8. juni gjorde hun et nytt forsøk på å nå Storbritannia, men måtte snu da tyske bombefly gikk til angrep. Da de norske styrkene kapitulerte, lå skipet på verksted i Tromsø for å utbedre skadene hun fikk under flyangrepet. Hurtigruten begynte snart å gå igjen, og DS «Finmarken» seilte nesten uavbrutt gjennom hele krigen. Under tvangsevakueringen av Finnmark høsten 1944 var skipet en kortere periode rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten. Etter krigen var hurtigruten redusert til 1 ukentlig avgang på strekningen Trondheim–Tromsø. DS «Finmarken» var ett av bare tre hurtigruteskip som fremdelses var i trafikk. 5 år med krigstjeneste gjorde at skipet sårt trengte vedlikehold og oppgraderinger. I desember 1945 ble hun avløst av DS «Dronningen», og gikk til Götaverken i Göteborg for å bygges om og moderniseres. Skipet fikk nytt midtskipshus og dekkshus akter, samt oljefyringsanlegg for kjelen. 26. november 1946 var arbeidet fullført, og DS «Finmarken» fortsatte i fast rotasjon i hurtigruten. Vesteraalens Dampskibsselskab besluttet at det nye hurtigruteskipet de hadde under bygging skulle døpes MS «Finnmarken». I januar 1956 ble DS «Finmarken» derfor omdøpt DS «Vågan», og sin siste rundtur som hurtigrute ble avsluttet 8. juli 1956 etter 44 års tjeneste. Etter hurtigrute-karrieren. Etter å ha ligget i opplag i nærmere ett år, ble DS «Vågan» solgt til Rogaland Sjøguttskole for 600 000 kroner i januar 1957 til erstatning for det eldre skoleskipet MS «Gann», som nå ble solgt til opphugging. «Vågan» overtok så navnet «Gann», og ble gråmalt. Hun fungerte som skoleskip, og gikk i cruisetrafikk langs norskekysten i sommersesongene. I desember 1960 ble skipet solgt for 360 000 kroner til "Holland Scheepswerft en Machinehandel" i Nederland for opphugging. 1. plass (1. klasse) røkesalong ble tatt ut og står nå utstilt på Bergens Sjøfartsmuseum. Resten av innredningen ble solgt til interessenter som planla å bruke den i et motell. Motell-planene ble aldri realisert, og en forretningsmann kjøpte innredningen og bygde Villa Finmarken utenfor Apeldoorn i Nederland. I 2003 ble en del av salongen og innredningen kjøpt tilbake av Hurtigrutemuseet på Stokmarknes. Delene er for tiden (oktober 2008) under restaurering, og oppbevares i en container bak museumsskipet MS «Finnmarken» fra 1956. Skipet. Ved levering var DS «Finmarken»s tonnasje 1 119 bruttoregistertonn, 659 nettoregistertonn, og lasteevnen var 589 dødvekttonn. Etter oppgraderingen i 1946 var tonnasjen 1 197 bruttoregistertonn, 836 nettoregistertonn, og lasteevnen var 350 dødvekttonn. Hun hadde 3 lasterom, 2 forut og ett akter. Totalvolumet på lasterommene var 494 m³ hvorav 354 m³ var isolert. Lasting og lossing foregikk med kraner på forskipet og akterskipet. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 1 550 ihk (indikerte hestekrefter) og 242 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 14,5 knop. Skipet var ved levering sertifisert for 350 passasjerer i kystfart, og hadde tradisjonell inndeling med 1. plass (1. klasse) akter, 2. plass midtskips og 3. plass forut. 1. plass spisesalong lå akter på hoveddekk, og hadde plass til 70 gjester. Etter ombyggingen i 1946 var DS «Finmarken» sertifisert for 305 passasjerer i liten kystfart, og hadde 122 køyeplasser. Papuacedrusslekten. Papuacedrus-slekten (latin: "Papuacedrus") er en slekt av smale bartrær i sypressfamilien "(Cupressaceae)". Den har bare en art – "Papuacedrus papuana " – som vokser i Ny-Guinea og tilstøtende områder i Indonesia. Den tilhører den såkalte antarktiske flora. "Papuacedrus papuana" er eviggrønn og når 16-50 meter, men er tidvis bare en busk på 3 meter. Den har skjellaktige nåler som sitter tett på kvistene, omtrent som hos "tujaslekten". Nålene er 2-4 mm lange, men inntil 20 mm hos unge skudd. Konglene er inntil 20 mm lange, har fire skjell, hvorav to er sterile og to fertile med to vingede frø hver. HaGL Fallskjermklubb. HaGL Fallskjermklubb er forkortelse for Hamar, Gjøvik og Lillehammer fallskjermklubb. Klubben har base ved Hamar flyplass, Stafsberg. Klubben har klubbhus og oppvarmet pakketelt for hopping gjennom hele året. Klubben har flest medlemmer fra Hedmark og Oppland, men det er medlemmer fra hele landet. Klubben disponerer eget fly; Cessna 182, som er det flyet i Norge som definitivt har gjort flest fallskjermløft og droppet ca 65000 hoppere (2010). Selv om klubben hovedsakelig hopper på Hamar lufthavn Stafsberg, hoppes det også fra klubbflyet på Starmoen, Elverum og Reinsvoll, Gjøvik. I tillegg hopper vi innimellom på Kjeller, Holmenkollen, Frya, og andre steder hvor det skal hoppes oppvisningshopp. Hagl fallskjermklubb hopper tandem HELE året. Klubben er medlem i Norges Luftsportforbund. Historikk. Klubben ble delt i 1985, Ving FSK ble ny klubb i Oppland og Hamar FSK ble Hedmark sin nye klubb. Klubbene fortsatte samarbeidet og ble i 1998 sammenslått til HaGL FSK. Aktivitet. Klubben har i 2010 over 100 betalende medlemmer og ca.30-40 aktive hoppere. I 2008 satte to av medlemmene norgesrekord i antall hopp på en dag. Utgangspunktet var tre mann som skulle hoppe ca 60 hopp hver, men de endte opp med to mann som hoppet 85 hopp hver. Den forrige norgesrekorden var på 40 hopp på en dag, og var 14 år gammel. Men to mann, Mikael Skyflyer Kristiansen og Leif Tanum hoppet 85 hopp hver på denne dagen mellom 0700 og 2200. Pilgerodendronslekten. Pilgerodendron-slekten (latin: "Pilgerodendron") er en slekt av smale bartrær i sypressfamilien "(Cupressaceae)". Den har bare en art – "Papuacedrus papuana " – som vokser i Chile og tilstøtende områder i Argentina. Den tilhører den såkalte antarktiske flora og vokser mellom 40°S og 55°S. Slekten er nært beslektet med "Libocedrus". "Papuacedrus papuana" er eviggrønn og når 2-20 meter, med smal, konisk kroneform. Diameteren på stammen kan bli over én meter. Arten har skjellaktige nåler som sitter tett på kvistene. Konglene er inntil 12 mm lange, har fire skjell, hvorav to er sterile og to fertile med to vingede frø hver. Elka de Levie. Elka de Levie (født 21. november 1905 i Amsterdam død 29. desember 1979 i Amsterdam) var en nederlandsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1928 i Amsterdam. De Levie ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det nederlandske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 316,75 poeng foran Italia med 289. De Levie var den eneste jødiske turneren på laget som overlevde Holocaust, Anna Polak, Jud Simons og Helena Nordheim døde i Sobibór tilintetgjørelsesleir og Estella Agsteribbe ble gasset ihjel i konsentrasjonsleiren i Auschwitz. Petronella van Randwijk. Petronella «Nel» Phillemina Johanna van Randwijk (født 14. september 1905 i Utrecht, død 21. september 1978 i Haag) var en nederlandsk idrettsutøver som deltok under de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Van Randwijk ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det nederlandske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 316,75 poeng foran Italia med 289. Neocallitropsisslekten. Neocallitropsis-slekten (latin: " Neocallitropsis") er en slekt av nåletrær i sypressfamilien. Den har bare én art – "Neocallitropsis pancheri" – som vokser på Ny-Caledonia i Stillehavet’’. Arten er sårbar for utryddelse. " Neocallitropsis pancheri " blir 2-10 meter høy, og er eviggrønn. Nålene sitter i åtte rader, med har åtte skjell gruppert i to grupper. Synonyme artsnavn er "Eutacta pancheri", "Callitropsis araucarioides", og "Neocallitropsis araucarioides". Anna van der Vegt. Anna «Annie» Maria van der Vegt (født 4. desember 1903 i Haag død 13. april 1983 i Rijswijk) var en nederlandsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Van der Vegt ble olympisk mester i turn under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det nederlandske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 316,75 poeng foran Italia med 289. Sars' gate (Oslo). Sars' gate er ei gate på Sofienberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Jens Bjelkes gate ved Hersleb skole til Finnmarkgata like ved Carl Berners plass. Gata avgrenser Tøyen i øst, og var en del av riksvei 4 frem til 2010. Gata er oppkalt etter zoologen Michael Sars. Første halvdel av gata utgjør vestgrensa av Botanisk hage, og Geologisk museum og Zoologisk museum i hagen har adresse Sars' gate 1. På motsatt side av gata ligger to større kvartaler (blant annet Sars' gate 2), som er en del av Gråbeingårdene. Kvartalene er fra 1894, er tegna av arkitekt Rudolf Haeselich og hadde opprinnelig rundt 450 små leiligheter. De blei renovert i 1980–83 av Oslo Byfornyelse (arkitekt Truls Thorenfeldt). Ovafor dette ligger «baksida» av Lakkegata skole med forsamlingslokalet «Slurpen» (Lakkegata 79). Resten av gata har leiegårder og boligblokker, i hovedsak fra ca 1940 og noen tiår utover; på vestsida som karrébebyggelse (blant annet borettslaga Tøyenhus og Engelsborg), på østsida som lamellblokker. Fade to Black. «Fade to Black» er en sang og single av Metallica fra deres andre musikkalbum "Ride the Lightning" fra 1984. Sangen er bandets første ballade og blir sett på som en foregangssang for bandets andre ballader: «The Unforgiven», «Nothing Else Matters», «The Unforgiven II» og «The Unforgiven III». Sangen ble utnevnt av magasinet "Guitar World" for å ha den 24. beste gitarsoloen noensinne. Sangtekst. Teksten i sangen handler hovedsakelig om døden, selvmord og det å miste viljen til å fortsette å leve. Sangen ble skrevet rett etter at Metallica hadde fått alt bandutstyret sitt frastjålet etter å ha hadde spilt på en klubb i Boston, Massachusetts. Under et intervju ved MTV Icon-gallaen i 2005, hvor Metallica ble hedret, fortalte Lars Ulrich i et intervju om hvordan han selv og bandkamerat James Hetfield var besatt av tanken på døden mens de jobbet på «Ride the Lightning», og spesielt i perioden da de skrev «Fade to Black». Bandet har også fortalt senere at sangen i seg selv var et stort steg for Metallica. I et intervju med vokalisten James Hetfield forteller han at de visste at fans av bandet kom til å reagere når de hørte sangen, men at de likevel bestemte seg for å ha den med fordi de ville stikke seg ut blant resten av metalbandene på den tiden. Sangens tittel blir heller aldri nevnt i sangen. Live. Når den ble gitt ut ble sangen kritisert for å være for myk og upassende for Metallica og metal-sjangeren, men har etter hvert utviklet seg til et fast innslag under Metallica sine konserter. Sangen var også den siste som ble spilt med tidligere bassist Jason Newsted i bandet. Newsted sitt siste show med Metallica var under VH1 Music Awards i 2000. Metallica spilte denne sangen på Montreals Olympic Stadium i 1992, da vokalist Hetfield hadde sin kjente ulykke med pyroteknikken på scenen. Fløtehenter. En fløtehenter er en spesiell øse som brukes til å ta ut fløte fra toppen av en melkeflaske. Tidligere ble ikke melken homogenisert. Når den stod en stund, fløt den lettere fløten opp. En fløtehenter er en øse med rett skaft og tynn slik at en kunne tre den ned i en melkeflaske og hente opp fløten øverst i flaska. Nicodemus Tessin den yngre. a> hadde blitt ødelagt i en storbrann 7. mai 1697. a> og ble fullført av sønnen. Slottet er en del av den svenske verdensarven. Kirken er en del av Karlskrona verdensarv som ble tatt opp på UNESCOs verdensarvliste i 1998. a>, et miniatyrpalass Tessin bygget som privatbolig for seg og familien. a> i Karlskrona. Også denne kirken er en del av Karlskrona verdensarv som ble tatt opp på UNESCOs verdensarvliste i 1998. Nicodemus Tessin d.y. (født 23. mai 1654 i Nyköping, Sverige, død 10. april 1728, Stockholm) var en svensk arkitekt, greve og er kjent som arkitekten bak Stockholm og Gottorp slott ved Schleswig. Nicodemus Tessin d.y. var en av barokkens store arkitekter i Sverige. Nicodemus Tessin d.y. ble født i Nyköping som sønn av Nicodemus Tessin d.e. og Maria Persdotter Swahn. Han gikk på den tyske skolen i Stockholm, hvor han etterpå studerte arkitektur slik som faren. Han viste tidlig evner og ble lagt merke til for et hyllningsdikt til Karl XI som ble utgitt. Reiser og utdannelse. I 1670 ble Tessin skrevet inn ved Uppsala universitet hvor han studerte matematikk, fransk og italiensk, og fra 1671 kom han under enkedronning Hedvig Eleonoras bekyttelse, slik at han kunne reise til Italia på studietur i 1673. Han ble ledsaget av markis del Monte, og de reiste via Tyskland til Verona, og bodde i Roma en lengre tid hvor dronning Christina arrangerte utdannelsen hans. Derfor kunne han studere under Lorenzo Bernini, samt Carlo Fontana og Giovanni Pietro Bellori. Som renessansen krevde fikk han undervisning i antikkens estetikk, især den romerske. Han kom tilbake til Sverige i 1678, og hadde da en utmerket utdannelse, men ble allikevel sendt til Frankrike og Ludvig XIV sammen med diplomaten Daniel Cronström. Fra Frankrike fikk han impulser og veiledning av Charles Le Brun, André Le Nôtre og Jean Bérain. En kort tid oppholdt han seg i England hos Karl II hvor han kom i kontakt med Christopher Wren. Det er bevart flere tegninger fra disse reisene. Han var også i Danmark etter invitasjon fra den danske kongen og han besøkte blant annet byggeplassen til Vor Frelsers kirke i København. Han leverte senere en modell til altertavlen i kirken og det er denne altertavlen i full størrelse som fremdeles står i kirken. Karriere. I 1680 ble Tessin utnevnt til leder av Hedvig Eleonoras byggeprosjekter og ble utnevnt til kammerherre. 1687-88 bega han seg enda en gang til Frankrike og Italia, for å hente inspirasjon til Drottningholms interiør, og stiftet bekentskap med Burchard Precht. Han hadde på det tidspunkt etterfulgt sin far som hoff- og slottsarkitekt, og ble i tillegg stadsarkitekt, i sistnevnte stilling sammen med sin halvbror Abraham Winandts. 21. juni 1697 ble han utnevnt til «överintendent», dvs. leder av statens byggeprosjekter, i 1701 til hofmarskall, samt i 1705 til overmarskall (överstemarkalk). For sin innsats ble han tildelt «friherrelig og grevelig værdighed». Med tiden tok hans administrative ambisjoner overhånd. I 1705 ble han kansler ved Lund Universitet og i forbindelse med dette forlot han stillingen som statsarkitekt. Karl XII utnevnte ham til kongelig rådgiver og medlem av «Justitierevisionen» i 1712. Han politiske karriere skaffet ham uvenner og etter Karl XIIs død sluttet han seg til det holsteinske parti og ville gå i allianse med Russland, noe som førte til at han falt i unåde i 1726 og ble avskjediget av Fredrik I. Han døde 1728 og fikk en enkel begravelse i stillhet. Nicodemus Tessin d.y. var far til Carl Gustaf Tessin i sitt første ekteskap med Hedvig Eleonora Stenbock. Hun døde i 1714 og Tessin giftet seg i 1716 med Maria Barbro Horn af Marienborg. Baltsfjorden. Baltsfjorden er en fjord på nordsiden av øya Senja i Lenvik kommune i Troms, med innløp fra Norskehavet. Fjorden er 7,5 km lang, og går sørover fra innløpet mellom Nøringen og Hekkingen fyr til garden Baltsfjord innerst i fjorden. Sør for Hekkingen går Hekkingsundet østover til Malangen. Det er spredt bebyggelse på begge sider av fjorden, men det eneste bebodde stedet ligger rundt Gamvika på østsiden, oftest kalt Baltsfjord. Stedet er det eneste langs fjorden som har veiforbindelse; en 6 kilometer lang kommunal vei gjennom Astridalen, sørøstover mot Botnhamn. Danishmend Gazi. Danishmend Gazi, fullt navn Gümüştekin Danishmend Ahmed Gazi eller Danishmend Taylu (død 1104), var grunnlegger av beyliken danishmendene. Etter den tyrkiske fremrykningen inn i Anatolia som fulgte slaget ved Manzikert, kontrollerte hans dynasti de nordlige-sentrale regionene i Anatolia. Nederlaget til den bysantinske hæren ved Manzikert gjorde det mulig for tyrkerne, inkludert styrkene som var lojale ovenfor Danishmend Gazi, å okkupere nesten hele Anatolia. Danishmend Gazi og hans styrker tok det sentrale Anatolia som sitt land og erobret byene Neocaesarea, Tokat, Sivas og Eukaita. Under det første korstoget var han direkte i veien for de fremrykkende korsfarerne. Han tapte i slaget ved Dorylaion i 1097, men fikk seg en seier ved å ta Bohemond I av Antiokia til fange i 1100. Han fortsatte å føre felttog og utvidet sitt område sørover og erobret Malatya (Melitene) i 1103 i slaget ved Melitene. Han ble etterfulgt av sin sønn emir Gazi Gümüştekin En grav som blir tillagt ham finnes i Niksar. Danishmend Gazi er den sentrale figuren i "Danishmendnâme", et tyrkisk epos. I dette verket blandes hendelser fra Danishmend Gazis liv med legendariske bedrifter fra den arabiske krigeren Sidi Battal Gazi (8. århundre) og den persiske helten Abu Muslim. Legendene som utgjør "Danishmendnâme" ble samlet fra tyrkisk muntlig tradisjon for første gang på ordre fra den seldsjukkiske sultanen Kayqubad I, et århundre etter Danishmends død. Den endelige formen som har nådd vår tid er et kompendium som ble satt sammen på instruksjon fra den osmanske sultanen Murad II tidlig i det 15. århundre. Noen ganger henvises Danishmend Gazi til med tittelen "melik" som betyr «konge». Denne ble satt på hans barnebarn i 1134 av den abbasidiske kalifen i Bagdad og ble noen ganger brukt retrospektivt av samtidige og historiografer. Den andre tittelen, "gazi", betegner en kriger. Der er også noe forvirring på navnet hans og forskjeller i bruk av navnet blant forskere. Han hadde det samme navnet som sin sønn, Gümüştekin. Faren henvises vanligvis i korthet til som Danishmend Gazi, mens hans sønn blir kalt emir Gazi, uten å nevne fellesnavnet Gümüştekin på noen av dem. Videre er også danishmend-dynastiet sitert å ha familiebånd til seldsjukkenes dynasti, men her varierer forklaringene. Kaurislekten. Kaurislekten (latin: "Agathis") er en slekt innen apeskrekkfamilien, en gruppe bartrær. De har oftest hann- og hunnkongler på separate trær. Artene vokser kun på New Zealand, i Australia, i det vestlige Stillehavet, på Filippinene (én art), i Indonesia og på Borneo. Kauriene skiller seg fra andre bartrær ved at nålene er brede og flate, slik at treet ser ut som et løvtre. Artene kjennes på meget store stammer og lite greiner før et godt stykke opp på treet. Unge skudd har lengre blader enn eldre skudd. Hannkongler vokser nesten utelukkende på svært store trær. I jura var de vidt utbredt, men nå vokser de bare i sør. Trærne er kilden til dammargummi. Arter. Treslaget brukes i gitarer og til spillbrett for brettspillet Go. Georges Miez. Georges Miez (født 2. oktober 1904 død 21. april 1999) var en sveitsisk turner som deltok i flere olympiske leker, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Miez ble olympisk mester i turn tre ganger under OL 1928 i Amsterdam. Han vant den individuelle konkurransen i mangekamp og svingstang og han var med på det sveitssike laget som vant lagkonkurransen i mangekamp. Åtte år senere, under OL 1936 i Berlin vant han sin fjerde olympiske tittel i turn, han vant frittstående. I VM-sammenheng har han to gull og et sølv fra VM i Budapest i 1934. Wollemiaslekten. Wollemiaslekten (latin: "Wollemia") er en slekt innen apeskrekkfamilien, en gruppe bartrær. Den har bare én art – "Wollemia nobilis" – som vokser i det sørøstlige Australia. Slekten er nærstående med "Kaurislekten" og "Araucaria". På engelsk heter den «Wollemiafuru», og de eldste fossilene som er funnet er om lag 200 millioner år gamle. Arten ble først oppdaget i 1994. Trærne kan bli 40 meter høye, og er særegne ved å ha en mørkebrun, klumpete bark. Nålebladene er lange og mellomgrønne. Plantene er svært populære som stue- og hageplanter. Tartarstredet. Tartarstredet knytter Okhotskhavet til Japanhavet. Tartarstredet (russisk: Татарский пролив – "Tatarskij proliv", kinesisk: 韃靼海峽, japansk: 間宮海峡 – "Mamiyastredet") er et strede i Stillehavet som skiller den russiske øya Sakhalin fra det asiatiske fastlandet, og knytter Okhotskhavet i nord med Japanhavet i sør. Det er 900 km langt, 4-20 m dypt, og 7,3 km bredt på det smaleste. På russiske kart kalles den smaleste delen av tartarstredet "Nevelskojstredet" (russisk: Пролив Невельского), til minne om kaptein Gennadij Nevelskoj som oppdaget at Tartarstredet var et strede og ikke ei bukt, som det tidligere var antatt. Navnet "Tartar" er etter tartarene, et gammelt navn for forskjellige folkeslag i de indre og nordlige delene av Asia. I dette tilfellet henviser det til folkslagene i Mansjuria, som historisk ble kalt "East Tartary" i engelske kilder. En jernbaneferge går over stredet, mellom havna Vanino på fastlandet og Kholmsk på Sakhalin. Orientalsk tuja. Orientalsk tuja eller "Platycladus"-slekten (latin: " Platycladus") er en slekt av nåletrær i sypressfamilien. Arten "Platycladus orientalis" er den eneste arten i slekten "Platycladus" – som vokser i Asia hele veien fra Japan, Korea og Kina, og derfra vestover til Iran. Den er også kjent som «Kinesisk arborvitae» eller «biota». "Platycladus orientalis" blir 15 til 20 meter høy, og er konisk buskformet og eviggrønn. Sjelden kan de bli inntil 30 meter høye og ha en diameter over 1 meter. Den kan likne på tuja eller konisk einer, og har smale, flate skjellaktige nålegrener slik tuja'en har. Konglene har 4-16 skjell som sitter parvis mot hverandre. Konglenes skjell kan være grønnbrune utenpå, og gulaktige på sinnsiden. I Kina har den vært plantet rundt buddhistiske templer, og blir svært gammel – kanskje over 1000 år. Trevirket brukes også til ulike gjenstander og til røkelsesbrenning. Det har en sentral plass i buddhismen. Franz Andrysek. Franz Josef Andrysek (født 8. februar 1906 i Wien død 9. februar 1981 i Wien) var en østerriksk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Andrysek ble olympisk mester i vektløfting under OL 1928 i Amsterdam. Han vant den letteste klassen, fjærvekt opp til 60 kg som ble avviklet 28. juli 1928. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de to foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen og Paris. Andrysek løftet sammenlagt 287,5 kilo, 5,0 kilo mer enn sølvvinneren Pierino Gabetti fra Italia. Det var 21 utøvere fra 13 nasjoner i fjærvektklassen. Dominic Scott. Dominic Scott (født 15. mai 1979) er en irsk gitarist. Han var tidligere medlem i det engelske bandet Keane, men sluttet for å fullføre sine studier. Han spiller nå gitar i det mindre kjente bandet men like engelske Roundstone. Guitar World. "Guitar World" er et blad som er dedikert til gitarister. Bladet inneholder intervjuer, anmeldelser av album og gitarutstyr og tabulatur til cirka fem sanger hver måned. Bladet blir gitt ut 13 ganger i året (en utgave hver måned og en ferieutgave). Magasinet ble for førte gang gitt ut i 1980, med Johnny Witer på fremsiden. Guitar World hatt intervjuer med mange av de mest innflytelsesrike gitaristene innen rock, som for eksempel Ritchie Blackmore, Jeff Beck, Arthur Rhames, Jimmy Page, Eric Clapton, Joe Satriani, Steve Vai og Eddie Van Halen som har vært på fremsiden av bladet hele 16 ganger. I januar 2005 begynte Guitar World å legge ved CD-er i bladene, de inneholder instruksjonsvideoer til gitar og demonstrasjoner av hvordan forskjellige typer gitarutstyr fungerer. Bladene som inneholder CD-ene blir solgt for tre dollar mer enn blader uten (bladet blir solgt for 7,99 istedenfor 4,99)., Som mange andre blader blir Guitar World pakket inn i plastikklommer for å forhindre tyveri. Tidligere pleide bladet å inneholde plakater av band og artister, men den tradisjonen har i nyere tid blitt avviklet. I 2007 startet Guitar World å produsere et nytt DVD magasin Guitar World presents...Guitar DVD. Taiwaniaslekten. Taiwania-slekten (latin: " Taiwania") er en slekt av nåletrær i sypressfamilien. Den har bare én art – "Taiwania cryptomerioides" – som vokser i Taiwan, og dessuten spredt i sørlige Kina, nordlige Myanmar, og Vietnam. Den er sårbar for utrydding. Enkelte forskere vil kalle det utrydningstruede fastlandsarten for "Taiwania flousiana", men dette virker ikke allment akseptert. Den er også kjent som «Kinesisk arborvitae» eller «biota». " Taiwania cryptomerioides " blir inntil 80 meter høy, og er det største treet i Asia. Bladene er nåleaktige som unge (< 100 år), og på eldre trær er de mer skjellaktige. Konglene er små og hvert skjell har to frø. Tidligere ble trevirket mye brukt i templer, møbler og skap. Det er bestandig og har krydderaktig duft. Etruskisk arkitektur. Bueport, Den etruskiske løve, Pisa. Etruskisk arkitektur er den form for bygningskunst som ble skapt av den etruskiske sivilisasjon mellom 800-tallet og 100-tallet f.Kr. Etruskerne ga varige bidrag til den italienske arkitekturen ved at deres byggekunst påvirket romerne, og via Romerriket ble den senere gjeldende for hele den vestlige sivilisasjon: «I sin eldre fase er den romerske kunst helt avhengig av etruskerne, ja, er i grunnen intet annet enn etruskisk kunst», i henhold til H.P. L'Orange. Den etruskiske by. En entrusiks bro i Vulci i provinsen Viterbo i Italia. De første etruskiske landsbyer ble bygget med hytter med fire vegger, enten rektangulære eller runde, og med enkle tak i strå eller leire. Etruskiske byer var forskjellige fra andre italiske bosetninger ved at de ikke ble ordnet tilfeldig, men fulgte en presis økonomisk eller strategisk logikk. Eksempelvis var flere byer plassert på toppen av åskammer og små fjellknauser som ga strategisk kontroll over en stort land- eller sjøområde. Andre byer, som Veii og Tarquinius, oppsto på grunn av det fruktbare jordområdene som lå rundt. I motsetningen til de første etruskiske byene, som ble dannet slik at de progressivt kunne underlegge seg nabobyer fra italiske stammer, ble bosetningene etter år 500 f.Kr. omhyggelig valgt ut ikke bare for de militærtekniske og strategiske plasseringene, men også av de prestene som velsignet plasseringen. Etruskiske byer ble planlagt, først ved å trekke et spor av to vinkelrette akser kalt "cardo" (nord-sør) og "decumanus" (øst-vest), deretter delt i fire områder som ble gjort til "insulæ" ved veger som gikk parallelt med "cardo" og "decumanus". Denne nøyaktige byplanleggingen er fortsatt sett den dag i dag i noen byer i antikkens Etruria, og heller ikke "kun" for Etruria da ideen om en by basert på to vinkelrette veger var vanlig i Hellas og ble videreført av romerne i senere perioder for militærleirer og byer, eksempelvis "Augusta Praetoria" og "Augusta Taurinorum", dagens Aosta og Torino. Byene ble lukket inne og beskyttet av tykke murer som (med graver og templer) er den eneste gjenværende bevis på etruskisk steinarkitektur. Andre materialer som ble benyttet var leire, tuff, og sandstein; marmor var helt ukjent. Nettopp på grunn av at bygningsmaterialet i all vesentlighet besto av tre og soltørket tegl er alle etruskiske templer gått bortimot helt i oppløsning i århundrene etter, men er blitt rekonstruert ved bygningsfundamenter, rester av bygningenes terrakottakledning, tempelmodeller, og beskrivelser hos antikkens forfattere. Ankomsten til byene gikk gjennom porter som det var vanligvis syv eller fire av, skjønt noen byer hadde fem, men hovedportene var i enden av "decumanus" og "cardo". I begynnelsen var de enkle overliggere med dekkstein, men fra 400-tallet f.Kr. begynte etruskerne å benytte kunstnere og egne håndverkere og tørrbygget mur mellom store tuffblokker. Senere etruskiske byporter, slik som krumbuen i Volterra, ble ytterligere dekorert med friser og basrelieffer i hovedseksjonene som kronesteinene og de øverste nivåene. Da romernes militære makt vokste ble de etruskiske byene etterhvert erobret og underlagt den romerske verden og mentalitet. I en ufordelaktig posisjon, økonomisk, sosialt, militært og politisk, ble de etruskiske byene redusert fra å være det pulserende hjertet i middelhavshandelen til å bli kun bosetninger for en etruskisk-romersk elite, noe som førte til at den selvstendige etruskiske arkitekturtradisjonen gikk mot sin avslutning. Templer. Ruinene av et etruskisk tempel i Orvieto. Grunnplan av et typisk etruskisk tempel.Etruskernes byplanlegging i henhold til to vinkelrette akser var en gjenspeiling av deres religiøse verdensbilde og lå tilsvarende til grunn for deres templer. I henhold til L'Orange er grunnplanen en projeksjon på jordflaten av et fast avrgenset rektangulært himmelfelt (templem), i hvilket himmelretningenes to grunnlinjer, nord-sør-linjen ("cardo") og øst-vest-linjen ("decumanus") krysser hverandre. Etruskerne forestilte seg gudenes bolig i nord og orienterte derfor sine templer mot nord, og med inngangssiden i sør. L'Orange spekulerer i om at iaktagelsen av himmellegemene fra tempelet er grunnen til at tempelet ble løftet opp på et "podium", noe som også var tilfelle med de senere romerske. Det etruskiske tempelet er derfor utpreget frontalt og fasadepreget i kontrast til det greske tempel. Sammenlignet med de greske templene var "cella" («det lille kammer») hos etruskerne ofte delt opp i tre deler for ulike kultfigurer og var tilsynelatende aldri omgitt av søyler. Det var en dyp portal eller forstue foran og stundom omgitt av søyler på begge sider. Etruskisk templer var langt smalere enn grekernes tilsvarende doriske tempelstrukturer, men var til gjengjeld langt rikere dekorert med figurative akroterier på gavlfeltene, antefixer langs takskjegget, og med statuer på takryggen. Malt terrakotta ble omfattende benyttet både for å beskytte bygningsmaterialet og som dekorasjon. Eksempler. I nærheten av det etruskiske sentrum i Viterbo ble en etruskisk festning som i dag er kalt for Acquarossa ødelagt en gang rundt 500 f.Kr. og aldri gjenoppbygd, og de etruskiske strukturer ble således bevart relativt uforstyrret, og siden utgravd av Det svenske instituttet i Roma. Husenes vegger var ulike konstruksjoner, noen bygget av høvlete blokker av vulkansk tuff, noen bygget av soltørket murstein med trepåler og bjelkeverk som dannet en form for delvis konstruksjon i tre, og en del av flettverk og mørtel hvor kvister flettet sammen ble dekket med leire. Husplanene var fra to eller tre rom på en rekke med en inngang som normalt lå på langsiden enten i nærheten av rommets sentrum eller på bakveggen. Kammergravene som var hogget ut av fjellet ble bygget i samme tidsrom og viste nær analogi til disse hustypene. Dekorative arkitektoniske innslag av terrakotta som ellers har vært assosiert til tempelbygg ble funnet i Acquarossa: "akroterion", malte taksteiner og "antefixer". Etruskiske arkitektoniske trekk var for kostbare for Roma å bevare som en ren innflytelse. Den eldste muren i Roma, datert til tidlig monarki, er bygd i en stil kalt "opus quadratum" etter blokker med fire sider. Denne stilen var i bruk i Sutri, Falerii, Ardea, og Tarquinia. I tillegg til deres spesielle vegger hadde etruskerne kloakk og avløpssystem som var omfattende i alle etruskiske byer. Den store kloakken, "cloaca maxima", i Roma er etruskisk. De tidligst daterte romerske vegene, dikene, avløpskanaler og dreneringsgrøfter var også etruskiske. Viktigere var det at etruskerne brakte buehvelvingen til Roma, både tønnebue og utkraget bue som en ser i porter, bruer, avbildet i tempelfasader og hvelvede passasjer. Hjemmene ble også bygd i etruskisk stil: en firkantet rekke av rom rundt en åpen gårdsplass. Taket var en type kalt "cavoedium tuscanicum": to parallelle bjelkeverk krysset i en retning med takbjelker som ble hengt i rette vinkler. Gravarkitektur og dekorasjon. Etruskiske graver og gravanlegg har blitt bevart for ettertiden ved at de var konstruert i stein. I den etruskiske religionen er mennesket svakt og betydningsløs i livet, og krevde koselige og familiære omgivelser for å tilbringe etterlivet sammen med sine personlige gjenstander fra livet før døden. Dette forklarer den omsorg som nekropolisene, gravlundene, ble bygget og det faktum at de etruskiske maleriene som er blitt bevart er utelukkende i en sammenheng knyttet til døden og graven. Veggene i gravene, "fresko", ble malt med friske og livlige farger, som i noen tilfeller etterlignet himmelhvelvingen eller scener fra dagliglivet i kontrast til mørket, symbolet på den åndelige døden. Nekropolis var hovedsakelig plassert utenfor bymurene, men orientert parallelt til gaten "cardo" eller "decumanus". Av den grunn er etruskiske gravsteder en meget betydningsfull kilde, historiografisk, da de tillater oss å se etruskernes dagligliv, tro og vaner på en måte som ikke ville ha vært mulig ut ifra en skrevet tekst alene. Hypogeumgraver. 3D-profil (vestlig) av Hypogeum til volumniene, tatt fra et laserskann. Tablinum fra innsiedn av Hypogeum til volumniene, i den nordlige enden av krypten "Hypogeum" ble konstruert helt og holdent under jorden eller bygget på innsiden av naturlige og eksisterende hulrom som grotter, huler og ligenden. Den best kjente eksempelet på denne typer er "Hypogeum til volumniene", lokalisert i byen Perugia og utforsket i 1840. Denne typen katakombe ble dannet via en bratt nedgang av trapper som ledet direkte inn i et forværelse, enten som enkeltgrav eller inn i grupper som ble nådd via korridorer. Det er antatt at denne gravtypen ble reservert for personer av særlig høy sosial posisjon, spesielt politikere, soldater og prester. Aediculagraver. "Aedicula" ble bygget direkte i åpent lende, teoretisk ble de bygget i form av miniatyrtempler, men i praksis ble de modellert som de tidligste etruskiske hjemmene. I etruskisk forestilling var tempelets utforming meget betydningsfullt og representerte det mellomliggende punktet for den dødes reise fra livet til døden, en form for siste etappe på reisen til etterlivet. Det beste bevarte eksempelet er Bronzetto dell'Offerente i Populonia. Tumulusgraver. "Tumulus" var dekket av hauger av jord for å skape en kunstig ås, ikke ulikt norske gravhauger i nordisk jernalder og tilsvarende megalittaldergravbygg i resten av Europa. Hver av disse, som hypogeumgravene, er i ulike dimensjoner i henhold til den avdødes sosiale posisjon og plassering i samfunnet. De er vanligvis sirkelformet. Det beste bevarte eksempelet er «Tomba dei Rilievi» som ligger innenfor nekropolis i Banditaccia, i nærheten av Cerveteri. Bruddet med tradisjonen. Etterhvert som de siste etruskiske byene ble erobret av Romerriket i løpet av 100-tallet f.Kr. og den etruskiske sivilisasjonen ble opptatt og absorbert i den romerske ble deler av den etruskiske kulturen opptatt og videreført av den romerske. Som helhet førte den romerske erobringen til at ikke bare den etruskiske siviliasjonen forsvant, men også at kulturen med dens kunstneriske og håndverksmessige tradisjon ble brutt. En annen grunn til at den etruskiske arkitekturen forsvant var en endring i byggematerialene som fikk en fundamental innvirkning på romersk arkitektur. En ny støpemasse, ganske lik moderne tids betong, som ble oppfunnet på republikansk tid, besto av ulike mindre stein, bruddstein, teglfragmenter som ble bundet sammen ved hjelp av kalk, og dette avviklet tidligere tiders byggteknikk med klinverk eller soltørket tegl. Hans Haas. Hans Haas (født 17. oktober 1906 i Wien, død 14. mai 1973) var en østerriksk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Haas ble olympisk mester i vektløfting under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han vant den nest letteste klassen, lettvekt opp til 67,5 kg som ble avviklet 28. juli 1928. Haas og Kurt Helbig fra Tyskland delte førsteplassen. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de to foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen og Paris. Haas og Kurt Helbig løftet sammenlagt 322,5 kilo, 20,0 kilo mer enn bronsevinneren. Det var 16 utøvere fra 11 nasjoner i lettvektklassen. Tim Rice-Oxley. Timothy «Tim» James Rice-Oxley (født 2. juni 1976) er medlem av den britiske trioen Keane. Han spiller piano og bass, korer og skriver låtene. Han har, i tillegg til Keane, skrevet låter for blant annet Gwen Stefani. Koderma (distrikt). Koderma (hindi: कोडरमा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Jharkhand. Distriktets hovedstad er Koderma. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 944 i 2011 mot 975 i 2001. Jusstorget.no. Jusstorget.no er en Internettportal med flere hundre lettleste juridiske artikler innen privat- og næringsjuss. Man kan også finne advokater og rettshjelpere på Jusstorget ved å søke på fagområde og geografi. Sumpsypresslekten. Varianten "Taxodium ascendens" har opprette bladverk, i motsetning til "Taxodium distichum". Bladverket hos «Swamp cypress», "Taxodium distichum". a> det tykkeste levende treet på kloden. Omkretsen er 36,2 meter. Sumpsypresslekten (vitenskapelig navn " Taxodium") er en slekt av nåletrær i sypressfamilien, som vokser i sump- og flodområder. Slekten har bare tre arter, som vokser i den sørlige delen av Nord-Amerika. De ble tidligere blitt regnet til en egen familie, Taxodiaceae. Artene kan bli inntil 45 meter høye, og ha en stammediameter på flere meter. Nålene er spisse og skrustilte på kvisten. Konglene er 2-4 cm i diameter med 12–25 skjell. Lengst mot nord felles nålene om vinteren, men lenger sør er trærne eviggrønne, eller halvt eviggrønne. Slekten hadde en mye større utbredelse fra kritt til pleistocen, og vokste da i Europa, Øst-Asia og andre steder i Nord-Amerika. Det er også funnet rester etter "Taxodium" i lag fra paleogen på Svalbard. Arter. Artene er høy verdsatt for trevirket, som er uhyre motstandsdyktig overfor angrep av maur og termitter. Barken brukes som barkstrø i hager og parker. Kurt Helbig. Kurt Helbig (født 28. juni 1901 død 30. januar 1975 i Berlin) var en tysk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Helbig ble olympisk mester i vektløfting under OL 1924 i Paris. Han vant den nest letteste klassen, lettvekt opp til 67,5 kg som ble avviklet 28. juli 1928. Helbig og Hans Haas fra Østerrike delte førsteplassen. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de to foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen og Paris. Helbig og Hans Haas løftet sammenlagt 322,5 kilo, 20,0 kilo mer enn bronsevinneren. Det var 16 utøvere fra 11 nasjoner i lettvektklassen. Giridih (distrikt). Giridih (hindi: गिरिडीह जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Jharkhand. Distriktets hovedstad er Giridih. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 934 i 2011 mot 978 i 2001. Sandaraksypress. Sandaraksypress er et nåletre i sypressfamilien. Den er den eneste nålevende arten i "Tetraclinis"-slekten, og er utbredt i Marokko, Algerie og Tunisia. Det finnes også noen små bestander på Malta, og ved Cartagena i Spania. Dette treslaget trives i områder med tørt og varmt middelhavsklima. I eldre litteratur blir arten ofte regnet til slektene "Thuja" eller "Callitris". Genetiske undersøkelser har derimot vist at de nærmeste slektningene er "Platycladus", "Microbiota" og "Calocedrus". Sandaraksypressen blir 6–15 m høy, og har ofte to eller flere stammer. Formen er opprett slank, omtrent som hos einer. Bladene er skjellaktige. Konglene er inntil 10–15 mm lange. I motsetning til de fleste andre bartrær kan denne arten spire på nytt fra avhogde trestubber. Disse stubbene kan med tiden bli svært tykke. Harpiksen – "sandarak" – brukes til fremstilling av ferniss og lakk. I Marokko brukes stubbene til snekkerarbeider, men det hevdes at denne bruken av stubbene ikke er bærekraftig. Sandaraksypress er nasjonaltreet på Malta, kjent som «Għargħar». Den var en gang vanlig på Malta og Gozo, men er nå ganske sjeldent. På disse øyene brukes arten i treplantingsprosjekter. I miocen og pliocen var "Tetraclinis" vanlig i hele Sør-Europa, og fantes i hvert fall øst til Kaukasus. Richard Hughes (musiker). Richard Hughes (født 8. september 1975) er trommeslageren i den britiske pianobaserte trioen Keane. Biografi. Hughes gikk på skolen Tonbridge School hvor han møtte og ble venner med Tim Rice-Oxley og Dominic Scott. I en alder av 17 år begynte han å spille trommer og sammen med Scott og Rice-Oxley dannet et lite band i 1975. Senere kom den nåværende vokalisten Tom Chaplin med i gruppa, noe Hughes var opprinnelig uenig i og uttalte senere at «Ideen om å gi noen som allerede var den høyeste personen du visste en mikrofon var ikke noe som jeg var spesielt interessert i.» Hughes begynte deretter på universitet ved University College London hvor han tok en grad i geografi. Han fikk jobb som sekretær i BBC for å ha noe å leve av mens gruppa øvde i en leilighet i Upper Clapton Road i London. Han var også lærer for en kort tid. Etter å ha turnert sammen med U2 i 2005 endret han sin trommestil etter at Larry Mullen Jr. informerte ham om at han ville ødelegge ryggen om han fortsatte å spille på sin daværende måte. Siebkes gate (Oslo). Siebkes gate er ei gate på Sofienberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den er et kvartal lang og går fra Lakkegata til Sars' gate. Gata skiller to kvartaler som er blant de som betegnes som Gråbeingårdene. Kvartalene er fra 1894, er tegna av arkitekt Rudolf Haeselich og hadde opprinnelig rundt 450 små leiligheter. De blei renovert i 1980–83 av Oslo Byfornyelse (arkitekt Truls Thorenfeldt). Siebkes gate 6 har et storslagent trapperom. Gata er oppkalt etter Johan Siebke (1781–1857), som var gartner ved Botanisk hage, som ligger like ved. Deoghar (distrikt). Deoghar (hindi: देवघर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Jharkhand. Distriktets hovedstad er Deoghar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 939 i 2011 mot 973 i 2001. Notiophilus aquaticus. "Notiophilus aquaticus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Notiophilus aquaticus" er vanlig og utbredt i Europa, østover i Asia til Japan, samt i Nord-Amerika. I Norge synes den å være vanligere i nord enn i sør. Utseende. "Notiophilus aquaticus" er mellom 4,5 og 6 millimeter lang. Dekkvingene samt resten av kroppen er bronsefarget. Mellomrommet mellom første og andre punktrekke på dekkvingen er ekstra bred. Pannen har flere markerte furer. Beina er helt svarte, i motsetning til de andre artene som generelt har lysere, ofte brunlige bein. Levevis. "Notiophilus aquaticus" er en dagaktiv løpebille, men den foretrekker skygge og lever derfor gjerne litt bortgjemt. Den finnes i tilknytning til skog, på åpne vegetasjonsfattige enger, gjerne i veiskråninger og lignende. Larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Thai-skrift-dikt. Dette er et dikt som brukes for å lære barn i Thailand thai-skriften. Diktets navn er det samme som den første linjen: ก เอ๋ย ก ไก่. Ettersom thai-skriften har flere bokstaver som representerer hver lyd, har alle thai bokstavene et dobbelt navn: Først bokstavens lyd etterfulgt av lyden [ɔ:], så et ord der dette ordet brukes. Dette andre ordet er standardisert slik at alle vet hvilken bokstav som er hvilken. (Selvsagt er det mulig å bruke et annet ord enn de som er oppgitt her, gjerne for å vise at man har bedre utdannelse.) Diktets forfatter er ukjent – den eldste utgaven av diktet man vet om er fra en publikasjon fra 1947. Her er diktet gjengitt. Som er vanlig, er bokstaven skilt fra resten av linjen med et mellomrom (den har heller ingen betydning for diktets tekst). For enkelhets skyld er det også lagt inn et mellomrom for å skille ut ordet som assosieres med hver enkelt bokstav. I oversettelsen av diktet er det ordet som assosieres med hver bokstav uthevet. En bjelle ved siden av veggen En tallerken som er god å bruke En kjetting til å binde ham med Danserinnen tar hurtig på seg sin krone Dronning Montho har et hvitt ansikt Risen har store hjørnetenner Godda (distrikt). Godda (hindi: गोड्डा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Jharkhand. Distriktets hovedstad er Godda. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 953 i 2011 mot 978 i 2001. Akroterion. Ulike typer av akroterierAkroterion (flertall "akroterier") er et skulpturelt, dekorativt element i antikkens arkitektur og nyklassisismen. Akroterier ble plassert overfor gavelfeltens krone eller hjørne samt gesimser. Hovedmotivet er ofte en palmett som kan flankeres av figurer eller voluter. Ordet er etymologisk avledet fra det greske ordet ἀκρωτήριον som betyr «høybrekk», «topp», «høyeste punkt». Det ble latinisert av romerne som "acroterium". Thujopsis. Thujopsis (latin: " Thujopsis") er en slekt av nåletrær i sypressfamilien. Den har bare en art – Hiba "(Thujopsis dolabrata)" – som vokser i Japan, hvor den lokalt kalles «Asunaro». Arten kan bli inntil 40 meter høy, og ha en diameter på 1,5 meter. Nålene er skjellaktige i par, barken er rødbrun. Nålveksten minner meget om tuja, og på undersiden er bladene hvitgrønne, mens de er blek- eller mellomgrønne på oversiden. Konglene og skrustilte på kvisten. Konglene er små, avlange med 6-12 tykke skjell. Artene er høy verdsatt for trevirket, som er motstandsdyktig og dufter godt. Den plantes mye rundt templer i Japan, men arten krever en god del regn. Den brukes også i hager og parker. Daniel Cronström. Daniel Cronström, født Kock, trolig født i Danzig i 1616, død i 1650, myntmester. Far til assessoren Marcus Cronström og sønn til myntmesteren Marcus Kock. Widdringtoniaslekten. Widdringtonia-slekten (latin: " Widdringtonia") er en slekt av nåletrær i sypressfamilien. Den har fire arter som alle er endemiske til det sørlige Afrika. Artene kan bli inntil 20 meter høye, en art kan bli 40 meter (W. whytei). Formen er buskaktig eller som lave trær. Unge skudd har nåler, eldre skudd har skjellaktige blader. Artene kan være brannspredd, ved at konglene åpner seg etter skogbrann og spres ut over det artstomme, fruktbare jordsmonnet. Arter. Artene er myke, aromatiske og motstandsdyktige mot forråtnelse. József Vértesy. József Vértesy (født 19. februar 1901 i Zombor, død 21. desember 1983 i Budapest) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Vértesy ble olympisk mester i vannpolo under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Det var fem nasjoner som stilte lag men det brasilianske laget ble diskvalifisert. Ungarn vant alle sine tre kamper, 6-2 over Tyskland, 7-0 mot USA og hele 17-0 mot Japan. De andre spillerne på det ungarske laget var György Bródy, Sándor Ivády, Márton Homonnay, Olivér Halassy, János Németh, István Barta, Alajos Keserű, Miklós Sárkány, Ferenc Keserű. Vértesy spilte alle tre kampene for Ungarn. Fire år tidligere, under OL 1928 i Amsterdam spilte han på ungarske laget som kom på andre plass i vannpolo bak Tyskland. Vértesy spilte alle fire kampene og scoret sju mål. Notiophilus germinyi. "Notiophilus germinyi" er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Notiophilus germinyi" er vanlig og utbredt på Kanariøyene, i Europa, østover til Hviterussland og Kasakhstan. Utseende. "Notiophilus germinyi" er mellom 4,5 og 5,5 millimeter lang. Dekkvingene samt resten av kroppen er bronsefarget. Mellomrommet mellom første og andre punktrekke på dekkvingen er ekstra bred. Pannen har flere markerte furer. Leggene (tibia) delvis brunlige. Levevis. "Notiophilus germinyi" er en dagaktiv løpebille, men den foretrekker skygge og lever derfor gjerne litt bortgjemt. Den finnes i tilknytning til myrer, på enger, gjerne i veiskråninger og lignende. Larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Sahebganj (distrikt). Sahebganj (hindi: साहिबगंज जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Jharkhand. Distriktets hovedstad er Sahebganj. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 955 i 2011 mot 973 i 2001. Blytts gate (Oslo). Blytts gate er ei lita gate på Sofienberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Gata er på et kvartal mellom Trondheimsveien og Sars' gate. Det er ingen bygninger som har adresse til gata, som ender ved Botanisk hages hovedport mot vest. På sørsida av Blytts gate ligger Lakkegata skole (Lakkegata 79). På nordsida ligger en del leiegårder, men disse har adresse til Sars' gate. De mest interessante bygningene i Blytts gate er kanskje to små portstuer, som ligger på hver si side av gata ved avkjøringa fra Trondheimsveien. Disse tilhører opprinnelig Tøyen hovedgård, som på grunn av deres plassering har den noe underlige adressen Trondheimsveien 23b. Portstuene er oppført rundt 1820 og restaurert hundre år seinere. Den ene brukes nå til nettstasjon for Hafslund, mens den andre står tom. Blytts gate er oppkalt etter botanikeren Matthias Numsen Blytt. Alajos Keserű. Alajos Keserű (født 8. mars 1905 i Budapest, død 3. mai 1965 i Budapest) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Keserű ble olympisk mester i vannpolo under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Det var fem nasjoner som stilte lag men det brasilianske laget ble diskvalifisert. Ungarn vant alle sine tre kamper, 6-2 over Tyskland, 7-0 ver USA og hele 17-0 mot Japan. De andre spillerne på det ungarske laget var György Bródy, Sándor Ivády, Márton Homonnay, Olivér Halassy, József Vértesy, János Németh, István Barta, Miklós Sárkány, Ferenc Keserű. Keserű spilte en kamp for Ungarn. Fire år tidligere, under OL 1928 i Amsterdam spilte han på ungarske laget som kom på andre plass i vannpolo bak Tyskland. Keserű spilte alle fire kampene og scoret ti mål og ble dermed turneringens toppscorer.. Skarsfjorden. Skarsfjorden er en fjord på vestsiden av Ringvassøya i Tromsø kommune i Troms. Fjorden er 6 km lang, og går østover fra innløpet mellom Teistholmen og Bjørnsneset til Nordkjosen innerst i fjorden. Fjorden går hovedsakelig i østlig retning, men på sørsida av fjorden går de to vågene Sørkjosen og Austerbotn på hver sin side av Skogøya. Bygda Skarsfjord ligger på nordsida av fjorden, ved inngangen til bukta Nordkjosen som ligger lengst nord og innerst i fjorden. Fv66 går langs østsida av den indre delen av fjorden. István Barta. István Barta (født 13. august 1895 død 16. februar 1948 i Budapest) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Barta ble olympisk mester i vannpolo under OL 1932 i Los Angeles. Han var målvakt på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Det var fem nasjoner som stilte lag men det brasilianske laget ble diskvalifisert. Ungarn vant alle sine tre kamper, 6-2 over Tyskland, 7-0 over USA og hele 17-0 mot Japan. De andre spillerne på det ungarske laget var György Bródy, Sándor Ivády, Márton Homonnay, Olivér Halassy, József Vértesy, János Németh, Alajos Keserű, Miklós Sárkány, Ferenc Keserű. Barta spilte en kamp for Ungarn. Fire år tidligere, under OL 1928 i Amsterdam spilte han på ungarske laget som kom på andre plass i vannpolo bak Tyskland. Barta spilte alle fire kampene som målvakt. Telavåggata (Oslo). Telavåggata er ei lita gate på øvre Tøyen i bydel Grünerløkka i Oslo. Gata går fra Monrads gate til Finnmarkgata, og fortsetter så som gangsti/parkeringsareal innover mot parkanlegget Tøyenparken/Ola Narr. Navnet er til minne om bygda Telavåg, som blei jevna med jorda i en tysk hevnaksjon under andre verdenskrig. På nordsida ligger ei vinkelforma boligblokk med oppgangene som har nummer 2 til 8 (like nummer). Det er et butikklokale i første etasje ut mot Sars' gate. Dette er den eineste bygninga med adresse til Telavåggata. Området består ellers av lamellblokker fra tida like etter krigen. Skardsfjorden. Skardsfjorden er en fjord i Rødøy og Meløy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 13 km østover, hvor den deler seg i to. Inn til botn av Nordfjorden er den 31 km lang. Fjorden har innløp mellom Sleipnesodden i sør og Åmnøyhamna i nord. Det meste av fjorden ligger på sørsida av Åmnøya. Flere mindre bygder ligger på begge sider av fjorden. Rundt 10 km inn i fjorden ligger Forøya og Esøya. Her deler fjorden seg i to. Den ene delen går nordøstover til innløpet av Bjerangsfjorden. På sørsida av øyane går Arhaugfjorden sørøstover og går etter hvert over i Holandsfjorden, som igjen går over i Nordfjorden. Fv464 går langs nordsida av fjorden på Åmnøya. Ved Åmnøyhamna lengst vest møter Skardsfjorden Bolgfjorden som går på nordsida av Åmnøya. Sándor Ivády. Sándor Ivády (født 1. mai 1903 i Budapest død 22. desember 1998 i Wien) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Ivády ble olympisk mester i vannpolo under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Det var fem nasjoner som stilte lag men det brasilianske laget ble diskvalifisert. Ungarn vant alle sine tre kamper, 6-2 over Tyskland, 7-0 over USA og hele 17-0 mot Japan. De andre spillerne på det ungarske laget var György Bródy, Márton Homonnay, Olivér Halassy, József Vértesy, János Németh, István Barta, Alajos Keserű, Miklós Sárkány, Ferenc Keserű. Ivády spilte alle tre kampene. Fire år tidligere, under OL 1928 i Amsterdam spilte han på ungarske laget som kom på andre plass i vannpolo bak Tyskland. Ivády spilte alle fire kampene. Ferenc Keserű. Ferenc Keserű (født 27. august 1903, død 16. juli 1968 i Budapest) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Keserű ble olympisk mester i vannpolo under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Det var fem nasjoner som stilte lag men det brasilianske laget ble diskvalifisert. Ungarn vant alle sine tre kamper, 6-2 over Tyskland, 7-0 over USA og hele 17-0 mot Japan. De andre spillerne på det ungarske laget var György Bródy, Sándor Ivády, Márton Homonnay, Olivér Halassy, József Vértesy, János Németh, István Barta, Alajos Keserű og Miklós Sárkány. Keserű spilte to kamper. Fire år tidligere, under OL 1928 i Amsterdam spilte han på ungarske laget som kom på andre plass i vannpolo bak Tyskland. Keserű spilte alle fire kampene og scoret fire mål. Nuvsfjorden. Nuvsfjorden (nordsamisk: "Cuokcavuotna") er en fjord i Loppa kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 8 km sørover til Nuvsfjordbotn. Fjorden har innløp mellom Molvineset i vest og Klubben i øst. Bygda Nuvsvåg ligger innerst i en våg på østsida av fjorden. Det er også bosetninger innover i fjorden, men bare enkelthus og små gårdsbruk. Fv77 går langs østsida av fjorden. Notiophilus palustris. "Notiophilus palustris" er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Notiophilus palustris" er vanlig og utbredt i Europa, østover i Asia til Sibir. Den finnes nord til polarsirkelen. Utseende. "Notiophilus palustris" er mellom 5 og 6 millimeter lang. Dekkvingene samt resten av kroppen er mørkt bronsefarget. Mellomrommet mellom første og andre punktrekke på dekkvingen er ekstra bred. Pannen har flere markerte furer. Beina (tibia) er lyse, gulbrune. Levevis. "Notiophilus palustris" er en dagaktiv løpebille, men den foretrekker skygge og lever derfor gjerne litt bortgjemt. Den finnes i tilknytning til både tørre og fuktige enger med lav vegetasjon, gjerne i veiskråninger og lignende. Larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. György Bródy. György Bródy (født 2. juli 1908 i Budapest, død 5. august 1967 i Johannesburg i Sør-Afrika) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin, Bródy ble olympisk mester i vannpolo under OL 1932 i Los Angeles. Han var målvakt på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Det var fem nasjoner som stilte lag men det brasilianske laget ble diskvalifisert. Ungarn vant alle sine tre kamper, 6-2 over Tyskland, 7-0 over USA og hele 17-0 mot Japan. De andre spillerne på det ungarske laget var Ferenc Keserű, Sándor Ivády, Márton Homonnay, Olivér Halassy, József Vértesy, János Németh, István Barta, Alajos Keserű og Miklós Sárkány. Bródy spilte to kamper som målvakt. Fire år senere, under OL 1936 i Berlin spilte han på ungarske laget som vant gull i vannpolo foran Tyskland. Bródy spilte alle seks kampene som målvakt. Dåfjorden (Karlsøy). Dåfjorden er en fjord på nordsida av Ringvassøya i Karlsøy kommune i Troms. Fjorden er 11 km lang. Den har innløp på begge sider av Dåvøya, gjennom Karasundet i vest og Hestholmsundet i øst, og går inn til bygda Dåfjord i fjordbotnen. Fjorden er kileformet, og er opptil 5 km bred ytterst ved Dåvøya, men blir gradvis smalere lenger inn i fjorden. Innerst i fjordbotnen svinger fjorden mot øst og danner ei rundt én kilometer lang, grunn bukt kalt Kjosen. Det ligger mindre holmer langs begge fjordsidene. Vestsida av fjorden er en relativt bratt skrent, avbrutt av bukter hvor grendene Vassbotn og Vatnan ligger, samt enkelte spredte gårdsbruk som Sætervik, Steinnes, Myrbukta og Karanes. Landskapet på østsida av fjorden er flatere, med stort sett sammenhengende jordbruksbosetning. Den tetteste bebyggelsen er i bygda Dåfjord, som går et par kilometer ut fra fjordbotnen. Videre ut over langs østsida ligger gårdene Rydningen, Langstrand, Sakariasbukta og Håkaby. Fylkesvei 303 går ned til fjordbotnen. Herfra går kommunale veistrekninger ut langs begge sider av fjorden, til Steinnes på vestsida av fjorden og til Langstrand på østsida. Dåfjorden har flere innsjøer som for ekselmpel Langvatne Dåfjorden,Soltindvatne, Osv Dåfjorden (Stord). Dåfjorden er en fjord på øya Stord på grensa mellom Stord og Fitjar kommuner i Hordaland. Fjorden er delt i to, en del går rett sørover og en del rett nordover, og fra nord til sør er fjorden rundt 6 km lang. Den sørligste delen er på kart avmerket som Søre Dåfjorden. Innløpet er imidlertid fra vest, og midt i innløpet ligger to øyer, Straumholmen ytterst og Litle Sjøbuholmen innenfor. Innløpet til fjorden er derfor gjennom to smale sund med en bredde på rundt 15 meter. På grunn av det trange innløpet har fjorden brakkvann og kan noen ganger fryse til om vinteren. Den nordlige delen av fjorden ligger langs grensa mellom Fitjar og Stord, mens delen sør for innløpet ligger i Stord. Den sørlige delen av fjorden strekker seg også sørover på østsida av Stord lufthavn, Sørstokken. Midt i fjorden går det vei og bru over Litle Sjøholmen langs Fv72. Notiophilus reitteri. "Notiophilus reitteri" er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Notiophilus reitteri" er forholdsvis nylig beskrevet og er utbredt i Norge, Russland, Finland og Mongolia. Utseende. "Notiophilus reitteri" er mellom 4 og 6,5 millimeter lang. Dekkvingene samt resten av kroppen er bronsefarget. Mellomrommet mellom første og andre punktrekke på dekkvingen er ekstra bred. Pannen har seks markerte furer. Levevis. "Notiophilus reitteri" er en dagaktiv løpebille, men den foretrekker skygge og lever derfor gjerne litt bortgjemt. Larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Márton Homonnay. Márton Homonnai (født 5. februar 1906 i Budapest død 15. oktober 1969 i Rio de Janeiro i Brasil) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Homonnai ble olympisk mester i vannpolo under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Det var fem nasjoner som stilte lag men det brasilianske laget ble diskvalifisert. Ungarn vant alle sine tre kamper, 6-2 over Tyskland, 7-0 over USA og hele 17-0 mot Japan. De andre spillerne på det ungarske laget var Ferenc Keserű, Sándor Ivády, György Bródy, Olivér Halassy, József Vértesy, János Németh, István Barta, Alajos Keserű og Miklós Sárkány. Homonnai spilte to kamper. Fire år senere, under OL 1936 i Berlin spilte han på ungarske laget som vant gull i vannpolo foran Tyskland. Homonnai spilte alle seks kampene. Han var også med på det ungarske vannpololaget som vant sølv under sommer-OL 1928 i Amsterdam, han spilte alle fire kampene og scoret to mål. Olivér Halassy. Olivér Halassy (født 31. juli 1909 i Budapest død 10. september 1946 i Budapest) var en ungarsk svømmer og vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Halassy ble olympisk mester i vannpolo under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Det var fem nasjoner som stilte lag men det brasilianske laget ble diskvalifisert. Ungarn vant alle sine tre kamper, 6-2 over Tyskland, 7-0 over USA og hele 17-0 mot Japan. De andre spillerne på det ungarske laget var Ferenc Keserű, Sándor Ivády, György Bródy, Márton Homonnay, József Vértesy, János Németh, István Barta, Alajos Keserű og Miklós Sárkány. Halassy spilte tre kamper. Fire år senere, under OL 1936 i Berlin spilte han på ungarske laget som vant gull i vannpolo foran Tyskland. Halassy spilte alle seks kampene. Han var også med på det ungarske vannpololaget som vant sølv under sommer-OL 1928 i Amsterdam, han spilte alle fire kampene og scoret tre mål. Massimo Pallottino. Massimo Pallottino (født 9. november 1909 i Roma, død 7. februar 1995 i Roma) var en italiensk arkeolog som var spesialisert på etruskisk sivilisasjon og kunst. Pallottino var en student av Giulio Quirino Giglioli og arbeidet tidlig i sin karriere med Apollon-tempelet i Veii. I hovedsak skapte Pallottino den moderne disiplin etruskologi og lærte opp mange fagets ledende utøvere. Han publiserte svært mange forskningsrapporter og bøker i løpet av livet og etablerte et forskningssenter i Roma, i dag kjent som "C.N.R. per l'Archeologia etrusco-italica". Han var også innflytelsesrik i å etablere "Istituto Nazionale di Studi Etruschi e Italici", et nasjonale institutt for forskningsstudier om etruskere og italikere. Hans eget arbeid dekket etruskisk kunst og kultur, sivilisasjon og språk. Et av hans mest innflytelsesrike verker var håndboken "Etruscologia", opprinnelig utgitt i 1942 i Milano, men i dag tilgjengelig i tallrike språk og fortsatt konsultert av forskere og studenter. Pallottino var fakultetsmedlem av Universitetet i Roma, "Orto Botanico dell'Università di Roma «La Sapienza»." I 1937 skrev Pallottino en artikkel som avslørte den såkalte «Etruskiske kriger» som ble kjøpt av Metropolitan Museum of Art ved John Marshall under ledelse av Gisela M. A. Richter, som en forfalskning. Richter forble ikke overbevist, men Pallottino ble til slutt bevist korrekt av forskeren Harold Parsons i 1961. Pallottino pekte ut den antikke greske verden som den etruskiske kunsten hadde utgått fra. Han skrev et bind om "Etruskisk maleri" (1952) for Albert Skiras bokserie "Great Centuries of Painting" ("Maleriet store århundrer"). I 1971 oppsummerte hans "Civiltà artistica etrusco-italica" de to tidligere generasjoner med arbeid i italiensk arkeologi. I 1997 ble Pallottinos minne og karriere æret med utgivelsen av to-binds verk "Etrusca et Italica: Scritti in ricordo di Massimo Pallottino". Blant hans studenter var Giovanni Colonna, en av de ledende nåværende navn i etruskologi. János Németh. János Németh (født 12. juni 1906 i Budapest, død 5. mars 1988 i Madrid i Spania) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Németh ble olympisk mester i vannpolo under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Det var fem nasjoner som stilte lag men det brasilianske laget ble diskvalifisert. Ungarn vant alle sine tre kamper, 6-2 over Tyskland, 7-0 over USA og hele 17-0 mot Japan. De andre spillerne på det ungarske laget var Ferenc Keserű, Sándor Ivády, György Bródy, Márton Homonnay, József Vértesy, Olivér Halassy, István Barta, Alajos Keserű og Miklós Sárkány. Németh spilte tre kamper. Fire år senere, under OL 1936 i Berlin spilte han på ungarske laget som vant gull i vannpolo foran Tyskland. Németh spilte alle seks kampene. Miklós Sárkány. Miklós Sárkány (født 15. august 1908 i Budapest død 20. desember 1998 i Wien) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Sárkány ble olympisk mester i vannpolo under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Det var fem nasjoner som stilte lag men det brasilianske laget ble diskvalifisert. Ungarn vant alle sine tre kamper, 6-2 over Tyskland, 7-0 over USA og hele 17-0 mot Japan. De andre spillerne på det ungarske laget var Ferenc Keserű, Sándor Ivády, György Bródy, Márton Homonnay, József Vértesy, Olivér Halassy, István Barta, Alajos Keserű og János Németh. Sárkány spilte en kamp. Fire år senere, under OL 1936 i Berlin spilte han på ungarske laget som vant gull i vannpolo foran Tyskland. Sárkány spilte tre kamper. Webjuristene. Webjuristene er en franchise-kjede av rettshjelpere som yter juridisk bistand til privatpersoner og næringsdrivende. Den enkelte rettshjelper i kjeden arbeider for egen regning og risiko. Hjelpen gis i hovedsak via hjemmesiden, men det er også mulig å få hjelp via hjemmebesøk og telefon. Webjuristene ble lansert 8. mai 2007 som Norges første rettshjelperkjede av gründerne Nina Dybedahl og Carl F. Kjeldsberg. Ǫ. Ǫ og ǫ ("O" med kvist (også kjent som en "caudata" eller "ogonek")) er en bokstav i det latinske alfabetet. På norsk er den gjerne mest kjent fra skriftlig norrønt, der den representerer en lav, bakre, rundet vokal – omtrent som dagens norske å, som siden har undergått en lydendring til [ø] eller [ɔ]. Ellers markerer kvisten ofte en nasallyd, og det er som en nasal o ([õ]) brukes, f.eks. i transkripsjoner av kirkeslavisk. I Unicode kodes ǫ som U+01EA (Ǫ) og U+01EB (ǫ). O 06 Pons Sublicius. Pons Sublicius er navnet på den tidligste kjente bro i antikkens Roma som ble strukket over elven Tiber i nærheten av Forum Boarium («Krøtter forum») nedstrøms fra Tiberøya og i nærheten av foten til Aventinerhøyden. I henhold til tradisjonen ble broen konstruert på ordre fra Ancus Martius en gang rundt år 642 f.Kr., men denne dato er kun tilnærmet ettersom det ikke finnes noen opptegnelser som henviser til dens konstruksjon. Martius ønsket å forbinde den nylig anlagte befestningen av Janiculum, et vidstrakt høydedrag vest for bydelen Trastevere i Roma, som da lå på den etruskiske siden av det øvrige Roma, ved å gi støtte til fergen som lå der. Broen var en del av de offentlige arbeidsprosjektene som også omfattet byggingen av en havn i Ostia som da var stedet for saltdeponiene. Konstruksjon. Tegning av stedet for Pons Sublicius (feilaktig vist som brygge), av Friedrich Polack Legendene forteller at broen ble bygget helt og holdent av trevare. Navnet kommer fra latinske, "pons", "pontis", «bro», og adjektivet "sublicius", «hviler på påler», fra stamordet "sublicæ", «påler». Som en "sublica" var det et valg, "sublicæ" innebærer spisse stokker og pæleverk som ble slått ned i elvebunnen. Julius Cæsars ingeniører brukte den samme konstruksjonen for å bygge bro over Rhinen. Broen ble ombygd flere gjentatte ganger. Datoen for da den endelig forsvant er ikke kjent, men det var ikke i klassisk tid. Via Latina gikk over broen og ble knyttet til Via Cassia, en veg som ble bygget over en gammel etruskisk veg som førte til Veii. Broen var et yndet sted for tiggere som pleide å sitte på denne og kreve almisser, derav det latinske uttrykket «aliquis de ponte» for tigger. Broen var nedstrøms for Pons Aemilius, en god steinbro som denne broen noen ganger har blitt forvekslet med. Mellom de to gikk den store kloakken, "Cloaca Maxima", rett ut i Tiber. I en tegning av Friedrich Polack, utgitt i 1896 (se illustrasjon i denne artikkel) ble pælebroen feilaktig vist som pælebrygge. Antagelig må en form for strukturer ha eksistert før 1896, av denne eller noe tilsvarende på samme sted, som ble feilaktig identifisert med Pons Sublicius. Horatius Cocles ved broa. a> fra boken "Comic History of Rome" ("Romas komiske historie"). Den legendariske Horatius Cocles (latin for «Horatius den enøyde») var en romersk helt som helt på egenhånd forsvarte broa Pons Sublicius mot etruskerne. Det ble sagt, i henhold til Titus Livius og Polybios, at det var andre menn sammen med Horatius, men de flyktet i panikk ved synet av fienden, eller at Horatius ba dem gå og overlate forsvaret av brua til ham alene. Fortellingen om Horatius ble gjort udødelig allerede i klassisk litteratur av mange forfattere, men fikk fornyet berømmelse i engelskspråklig litteratur ved Thomas Babington Macaulays dikt fra 1842, «Horatius», i dennes diktsamling "Lays of Ancient Rome". Romerne hadde gjort opprør mot etruskernes dominans over Roma og kastet den siste romerske kongen, Lucius Tarquinius Superbus, til fordel for republikken. Lars Porsenna, konge av Clusium, en italiensk oldtidsby, ble så fornærmet over dette at han ledet en hær mot Roma. Senatorene besluttet å hogge ned broa. Horatius Cocles, et medlem av "gens" av horatiene, sørget sammen med to andre menn for tid ved å forsvare brua i motsatt ende. Hans svømmetur skaffet ham belønningen med jordeiendommer og en statue i Roma, noe andre forfatterne har sett. Noen sier at han kjempet alene og døde der, men det er den mindre legenden. Etter vanskelighetene med å bryte brua ned ble den deretter gjenoppbygd uten nagler slik at hver bjelke kunne bli fjernet og erstattet etter ønske fra pontifices. De var det tidlige Romas myndigheter som var ansvarlig for broene. Etterpå ble broa betraktet så hellig at ingen utbedringer kunne bli gjort uten at det først ble gjort ofringen ledet av pontifex maximus. Gaius Gracchus på broen. Pons Sublicius er også broen hvor Gaius Gracchus, en romersk politiker fra 100-tallet f.Kr., planla å flykte over da han ble forbigått av sine motstandere. To av hans venner forsøkte å stoppe fienden på broen, men ble selv drept. Gracchus døde selv på voldelig vis kort tid etter i en treklynge i nærheten. Romerske borgere jublet for Gracchus’ flukt, men ville ikke støtte ham. Gracchus’ valg av fluktrute hadde sannsynligvis tenkt å gjøre nytte av broens antatt magiske krefter. Etruskiske ritualer. På Idus martiæ gikk en prosesjon kalt "sacella Argeorum", "Argæ", eller "Argei", fra templene til Servius Tullius til pons Sublicius. Pontiffene og magistratene bar dukkelignende figurer av bundete menn som vestaljomfurene kastet i elven. "Flaminica Dialis" ble kledt i sørgeklær. Seremonien var antagelig en etruskisk taktikk, både magisk og militær, sammenlignbar med når en gallisk man og kvinne ble begravd levende i Forum Boarium. Grekere og gallere ble rituelt gravlagt eller druknet, noe de overtroiske romerne mente hadde en virkelig effekt på deres greske og galliske fiender. De utførte denne formen for offer spesielt etter større nederlag. Manuel Andrada. Manuel Andrada (født 9. januar, 1890 død ukjent) var en argentinsk polospiller som deltok under de olympiske leker 1936 i Berlin. Andrada ble olympisk mester i polo under OL 1936 i Berlin. Det var femte og siste gang polo var med som olympisk sport. Andrada var med på det argentinske laget som vant poloturneringen foran Storbritannia og Mexico. De vant begge sine kamper, 15-5 over Mexico og i finalen beseiret de Storbritannia med 11-0. De andre spillerne på laget var Luis Duggan, Roberto Cavanagh og Andrés Gazzotti. Roberto Cavanagh. Roberto Lorenzo Cavanagh y Hearne (født 12. november 1914 død 15. september 2002) var en argentinsk polospiller som deltok under de olympiske leker 1936 i Berlin. Cavanagh ble olympisk mester i polo under OL 1936 i Berlin. Det var femte og siste gang polo var med som olympisk sport. Cavanagh var med på det argentinske laget som vant poloturneringen foran Storbritannia og Mexico. De vant begge sine kamper, 15-5 over Mexico og i finalen beseiret de Storbritannia med 11-0. De andre spillerne på laget var Luis Duggan, Andrés Gazzotti Manuel Andrada. Luis Duggan. Luis J. Duggan (født 6. mars 1906 død 12. juni 1987) var en argentinsk polospiller som deltok under de olympiske leker 1936 i Berlin. Duggan ble olympisk mester i polo under OL 1936 i Berlin. Det var femte og siste gang polo var med som olympisk sport. Duggan var med på det argentinske laget som vant poloturneringen foran Storbritannia og Mexico. De vant begge sine kamper, 15-5 over Mexico og i finalen beseiret de Storbritannia med 11-0. De andre spillerne på laget var Roberto Cavanagh, Andrés Gazzotti og Manuel Andrada. Andrés Gazzotti. Andrés Gazzotti (født 5. mai 1896 død 1984) var en argentinsk polospiller som deltok under de olympiske leker 1936 i Berlin. Gazzotti ble olympisk mester i polo under OL 1936 i Berlin. Det var femte og siste gang polo var med som olympisk sport. Gazzotti var med på det argentinske laget som vant poloturneringen foran Storbritannia og Mexico. De vant begge sine kamper, 15-5 over Mexico og i finalen beseiret de Storbritannia med 11-0. De andre spillerne på laget var Luis Duggan, Roberto Cavanagh og Manuel Andrada. Zhao Luorui. Zhao Luorui (født i Deqing i provinsen Zhejiang i 1912 i Kina, død 2000) var en kinesisk dikter og oversetter. Biografi. Zhao Luorui tok doktorgrad om Henry James ved University of Chicago i 1948 eller 1949, og returnerte til Kina for å undervise i engelsk og i nordamerikansk litteratur ved Pekinguniversitetet i Beijing. Hun var gift med Chen Mengjia, en ekspert på orakelben. Chen begikk selvmord under Kulturrevolusjonen i 1966, og Zhao ble fordømt som folkefiende. Verker. Hun oversatte T. S. Eliots "The Waste Land" (1937), Longfellow's "The Song of Hiawatha" og så etterhvert en opplagssterk utfivelse av hennes oversettelse av Whitmans "Leaves of Grass" (1991). Hun var medforfatter av den første kinesiskspråklige "Europeisk litteraturhistorie" (1979). Mefjorden (Nordkapp). Mefjorden er en fjordarm av Vestfjorden, som ligger like ved selve Nordkapplatået, på Magerøya i Nordkapp kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg én kilometer sørover til enden av fjorden, som ligger like vest for Skarsvåg. Fjorden har innløp mellom Støvelneset i vest og Børneset i øst. Det kjente landemerket Kirkeporten ligger på østsiden av fjorden. Innerst i fjorden ligger et lite bruk, som er den eneste bosetningen ved fjorden. Sandfjorden (Nordkapp). Sandfjorden er en fjord på Magerøya i Nordkapp kommune i Finnmark. Fjorden ligger innerst i Knivskjellbukta som ligger mellom Knivskjellodden og selve Nordkapplatået. Den strekker seg 1,8 km sørover til enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Ørnberget i vest og Avløysa i øst. Sandfjorden er 28 meter på det dypeste, ytterst i fjorden. Det er ingen bosetninger ved fjorden. Itas amb. Itas amb AS er en norsk arbeidsmarkedsbedrift eiet av Justis- og politidepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Oslo Kommune og Norsk Folkehjelp. Itas amb ble etablert i 1966 og produserer skilter, brannposter, sikringsskap, vannfordelingskap og fordelingsskap til gass. Som en arbeidsmarkedsbedrift er Itas amb tiltaksarrangør av blant annet varig tilrettlagt arbeid (VTA), arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og arbeid med bistand (AB). Det gis arbeidstrening innen produksjon, montering, lagerarbeid og distribusjon, samt språkopplæring, lese- og skrivetrening, dataundervisning, kontorpraksis, kantinevirksomhet og praktisk IT. Selskapet har en fast stab på 23 tilsatte og ca. 200 yrkeshemmede arbeidssøkere på attføringstiltak, og holder til i Økern Næringspark i Oslo. Selskapet driver PS:hotell som arbeidstreningsarena på Vulkan (Oslo). Mailundveien (Oslo). Mailundveien er en vei på Rosenhoff i bydel Grünerløkka i Oslo. Den er en fortsettelse av Fagerheimgata og går langs Torshovdalen til Trondheimsveien (rundkjøring). Veien er ei sterkt trafikkert gjennomgangsåre fra Sinsenkrysset og Ring 3 ned til Ring 2. Veien på 677 meter var fram til veireformen 1. januar 2010 registrert som en arm av Riksvei 4. Vestsida av veien utgjøres heilt og fullt av parkområdet i Torshovdalen. Langs østsida ligger en del boliger, Rosenhoff skole og Lilleborg sykehjem, alle med adresse til andre gater. Øverst ligger de eneste bygningene som har adresse til Mailundveien, ei boligblokk (nr 21) og et kontorbygg med bydelstjenester (nr 23). Siste bygg i veien er den karakteristiske runde Sinsengarasjen (Trondheimsveien 184). Omtrent her lå tidligere løkka Mailund, som var utskilt fra Torshov gård. Tiergarten (Altena). Tiergarten er en bydel i Altena, Märkischer Kreis, Nordrhein-Westfalen, Tyskland. Tiergarten opplevde en stor befolkningsvekst på 1960 og 1970 tallet. I dag er befolkningstallet stabilt. Offentlig kommunikasjon. Tiergarten er forbundet med rutene 30 og 31. Disse har avganger alle hverdager. Stormen Kyrill. Tiergarten ble sammen med områdene i omegn berørt sterkt av stormen Kyrill, som herjet i januar 2006. Turveier. Skogsområdene bak Tiergarten har et godt utbygd skogsveinett, hvor det er gode muligheter for å gå tur, sykle eller drive med andre typiske skogsaktiviteter. Skogsbilveiene ble stengt i et halv år, på grunn av stormen Kyrill. Båhusveien (Oslo). Båhusveien (2–44, 41) er en vei på Sinsen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Trondheimsveien til Breisjåveien. Veiens vestre del inngår i Sinsenbyen, og bebyggelsen er lamellblokker fra 1930-tallet. Veien går så under Alnabanen og Gjøvikbanen, passerer mellom en liten park (tidvis betegna som Sinsenparken) og Sinsen barnehage (ved Sinsen skole) inn i småhusbebyggelsen på Løren. Navnet er til minne om grensefestninga Båhus. En del av veiene i området har navn som refererer til norsk middelalderhistorie. Silikat. Silikater er kjemiske forbindelser mellom silisium (Si) og andre grunnstoffer. Perikummålere. Perikummålere ("Aplocera "spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Dette er middelsstore til store, slanke målere. De artene som finnes i Norge er lysgrå på farge, forvingene har tre markerte, mørkere tverrbånd. Larvene er nakne og lever på planter av perikum-slekten ("Hypericum" spp.). I Norge er stor perikummåler ganske vanlig i mye av Sør-Norge, mens liten perikummåler bare er registrert én gang. Åkershagan. Åkershagan er et område i Ottestad i Stange kommune i Hedmark fylke. Området ligger helt nord i Stange kommune, mot Åkersvika. På Åkershagan finner man en rekke offentlige institusjoner og Hedmark Næringspark Hedmark Næringspark. Næringsparken omfatter 14 bygninger. Bygningsmassen forvaltes og leies ut til private og offentlige virksomheter gjennom selskapet Åkershagan Eiendom AS. Dette eiendomsselskapet eies av Stange kommune og Hedmark fylkeskommune. Oswald Falch. Oswald Anathon Thygesen Falch (Osvald Falch) (født 21. juli 1884 i Steinkjer, død 13. februar 1977 samme sted) var en norsk turner. Han representerte "Stenkjær Turnforening". I sitt sivile liv var han bakersvenn (1900) hos sin far, Emil Falch. Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det laget som vant Norges første OL-gull gjennom historien. Både Falch og Kristian Fjerdingen på dette laget var fra Steinkjer. Stenkjær Turnforening ble spurt om de kunne stille med et par utøvere til den norske troppen i denne olympiaden, og etter en pengeinnsamling ble det økonomisk mulig for dem å reise. Det ble først arrangert en kvalifiseringskonkurranse i Oslo, der 21 av de 30 deltakerne kvalifiserte seg til å delta i olympiaden. Gullmedaljen til Falch oppbevares i dag i en bankboks hos Sparebank1 i Verdal. Falchs oldebarn Mira Verås Larsen deltok under Sommer-OL 2012 og var Norges flaggbærer under åpningssermonien. Slaget ved Hangöudd. Slaget ved Hangöudd var et sjøslag under den store nordiske krig som stod i "Rilaxfjärden" i Bromarv sogn i Ekenäs, nord for Hangöudd i Finland. Slaget kalles av den grunn slaget ved Rilax på svensk, mens på russisk henvises det til Hangöudd (på russisk transkribert til Гангут). I Finland vises som på svensk til Rilax (finsk: Riilahti). Slaget stod mellom syv svenske fartøyer fra den såkalte "Skärgårdsflottan", ledet av schoutbynacht (kontreadmiral) Nils Ehrenschiöld, og den russiske flåten, ledet av admiral Fjodor Matvejevitsj Apraksin (Фёдор Матвеевич Апраксин), bestående av 115 galeier. Slaget endte med russisk seier, og Ehrenschiöld ble tatt til fange. Slaget ved Hangöudd, malt av Aleksej Bogoljubov Slaget var den første store seieren til den russiske flåten, og slaget fikk slik sett mye av den samme betydningen som slaget ved Poltava. Den russiske seieren gjorde at svenske skip ikke fikk adgang til Finskebukta øst for Ålandshavet og den russiske okkupasjonen av Finland ble på denne måten forlenget helt til Freden i Nystad i 1721 som var den formelle avslutningen på krigen. Den russiske marinen feirer fortsatt seieren som en av de største i dens historie og har gitt flere fartøyer navnet "Gangut" (Гангут), og i tillegg har en skipsklasse fått dette navnet. I 1869 ble det reist et stort trekors ved slagstedet i Rilaxviken som minnesmerke, avduket av kontreadmiral Nikolaj Rimskij-Korsakov. Dette ble erstattet av et mer permanent steinkors i 1870 etter ordre fra tsar Aleksander II. Steinkorset bærer på russisk og svensk inskripsjonen " Till minne af dem som stupade i sjöslaget vid Hangöudd den 27 juli 1714 och äro här i närheten begrafne". Kvikne kobberverk. Kvikne kobberverk ble grunnlagt i 1630 som et av landets første kobberverk av noen betydning. Den ble drevet av kongelige, som det største kobberverket i Norge. Dette varte fram til 1653. I 1677 raste hovedgruva Gabes Gott sammen, og driften ble redusert en liten stund. Rundt 1710 ble driften startet igjen for fullt, med blant annet Norges første vannhjul til steinheising. Kvikne kobberverk var i denne perioden det tredje største kobberverket i Norge. Dette varte til 1750. I årene etter 1750 var kobberverkene i Folldal og Selbu større. Kvikne kobberverk ble offisielt nedlagt i 1812, men driften fortsatte fram til 1912. Område. Kvikne kobberverk ligger i Kvikne Østfjell bak Kaltberget. Avstanden til sentrum er 9km, og det går bare an å kjøre bil der på sommertid. Smeltehytter. Kvikne kobberverk hadde mange smeltehytter. De første lå ved Ya. Etter hvert ble de flyttet lenger nedover i dalen, først til Sverja og senere til Brevad. Til slutt ble de flyttet til Innset, hvor den siste ble ødelagt i 1789. Det er bare igjen en smeltehytte, den er i Nåverdalen. Den er veldig godt bevart og ble fredet i 1959. Gruvene. Det første malmfunnet på Kvikne ble gjort i 1629, av Gammel Nils. Det kan tenkes at lokalbefolkningen på Kvikne hadde drevet med utvinning i gruvene lenge før dette, men i frykt for at Christian IV skulle høre om det, sa de ingenting. Malmen som ble tatt ut var svovelkis med kobberkis. Rundt 1700-tallet ble verket delt opp i 16 deler og det ble stiftet et aksjeselskap med Abraham Dreier som leder, og det ble på nytt fart i driften. Når Storofsen fylte gruvene i 1789 ble dette regnet som slutten på gruvene, selv om driften offisielt ikke ble ferdig i 1812. I løpet av de 150 årene som kobbergruvene var i drift ble det tatt ut 6960 garkobber fra ca ¾ millioner tønner malm. Malmen som ble tatt ut på Kvikne inneholdt en svært giftig kis kalt arsenkis. Dette ga en giftig stank, som ikke fantes i noen andre gruver i Norge. Pga dette var gruvearbeiderens helse veldig dårlig. I dag. I dag ligger Kvikne kobberverk igjen som et gammelt minne. Nå står det kun ruinene igjen av det. Og folk vet lite om bygningene i området. Selv om Kvikne kobberverk er i ferd med å forsvinne, har det satt sin preg på bygda og regionen rundt. Boris Kurakin. Prins Boris Ivanovisj Kurakin (1676-1727) Boris Ivanovisj Kurakin (russisk:"Борис Иванович Куракин") (født 20. juli 1676 i Moskva, død 17. oktober 1727 i Paris) var den første permanente russiske ambassadøren i utlandet og en av Peter den stores nærmeste medarbeidere. han var også tsarens svoger, da han var gift med tsaren Eudoxia Lopukhina. Han stammet fra en av de eldste kongelige familiene fra Storfyrstedømmet Moskva. Han hadde tidligere deltatt i de militære styrkene og hans første diplomatiske oppdrag var å reise til Roma i 1707 for å unngå at paven anerkjente Karl XIIs kandidat til den polske tronen, Stanisław I Leszczyński. Senere deltok han i slaget ved Poltava. Fra 1708 til 1712 representerte han Russland i London, Hannover og Haag. Ved Freden i Utrecht satt han med alle russiske fullmakter. Fra 1716 til 1722 var han ambassadør i Paris. I 1723 prøvde han uten hell å få arrangert ekteskap mellom Elisabeth av Russland og Ludvig XV av Frankrike. Året etter var han tilbake i Paris som ambassadør og forble på denne posten til sin død. Fredrik Moltke. Fredrik Moltke (født 18. januar 1754 i Odense, død 4. juli 1836 i Aalborg) var en dansk embetsmann og statsminister. Han ble utnevnt til amtmann i Bratsberg i 1781 og deretter til stiftamtmann i Kristiansand i 1788. I 1790 ble Moltke stiftamtmann i Kristiania. I 1785 fant han det nødvendig på grunn av den utbredte misnøye blant allmuen i Telemark å rekvirere militærhjelp ved mulige uroligheter. I 1787 ble han valgt sammen med lagmann Hagerup til å undersøke allmuens klager over embetsmennene og i 1792 ble han innvalgt i kommisjonen som skulle undersøke og pådømme saken til Kristian Lofthus. I 1795 vendte Moltke tilbake til Danmark, hvor han ble kansellipresident, ridder av Elefantordenen og statsminister. I 1814 ble han avsatt, etter sigende fordi han hadde altfor sterkt uttalt sin sympati for nordmennene. Han ble senere igjen tatt til nåde og utnevnt til stiftamtmann i Aalborg 1816. Moltke var kammerherre og sønn av Johan Georg Moltke. Han ble første gang gift i 1786 med Margrethe Løvenskiold, datter av kammerherre Herman Løvenskiold på Fossum. Hun var født i 1772, og var dermed kun 14 år gammel da de ble gift. Hun døde i 1808, og Moltke giftet seg igjen i 1811 med sin svigerinne Margrethe Sophie Hauch, enke etter generalløytnant Adam Ludvig Moltke. I sin ungdom hadde Fredrik Moltke hatt Johannes Ewald til lærer og var senere hans trofaste venn. Han hjalp således den ulykkelige dikter til et bedre oppholdssted og i det hele til bedre kår i hans siste levetid (død 1781). Dikteren Carsten Hauch omtaler Moltke i sine ungdomserindringer; han sier blant annet om ham: «Han var en i høi grad fin, dannet og aandelig opvakt personlighed. I hvilket selskab han end befandt sig, blev han betragtet som selskabets sjæl og midtpunkt; thi han besad en stor vittighed og kløgt, dertil en usedvanlig bevægelighed i sjælen og et stort konversationstalent. Dette forenede han med en sterk begeistring for alt, hvad han betragtede som skjønt og udmerket, og uagtet han let fandt sig tilrette, hvor han kom hen, saa var det dog hans fornøielse at omgaaes med kunstnere og digtere, av hvilke sidste han tidt blev betragtet som et slags Mæcenas». Hauch sier videre om ham: «Han var ogsaa meget ømtfølende med hensyn til den udvortes ære; denne hans maaske noget overdrevne æresfølelse havde i hans ungdom havt en duel til følge, hvori han tabte brugen av to av sine fingre. Ved siden av hans glimrende begavelse i mange retninger kunde man ikke frikjende ham for et slags letsind, især i pengesager. Uagtet sin store gage var han bestandig i pengeforlegenhed, dog dette tog han sig ikke meget nær, og naar han blot kunde skaffe sig, hvad han i øieblikket behøvede, saa tænkte han lidet paa fremtiden». Hard Rock Café Hong Kong. Hard Rock Café Hong Kong er en del av en amerikansk restaurantkjede. Den holder til i den kinesiske byen Hongkong, men det finnes lignende restauranter spredt over hele verden. Hver restaurant har en unik fremtoning, med musikalske klenodier fra verdensberømte artister, samt mange fra landets egne artister. Selve kjeden ble etablert i 1971, mens restauranten i den tidligere britiske kolonien ble åpnet 13. november 1994. Stedet er lokalisert i handle- og underholdningsbydelen Tsimshatsui. Se også. Hard Rock Café for mer generell informasjon om kjeden. Eksterne lenker. Hong Kong Karkefjorden. Karkefjorden (nordsamisk "Báhccavuotna") er en fjord på Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Fjorden er 2 km lang, og går fra innløpet mellom Stavnes og Fuglberget inn til Karkefjordbotn. Fjorden er rundt 40 meter dyp, med en største dybde på 49 meter ved munningen. Det er ingen bosetninger ved fjorden. Ørnehaug. Ørnehaug er navnet på gårdsnummer 41 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på nordsiden av elven Gaula ved enden av Råheimsdalen i Viksdalen. Gården er inndelt i to bruk. Historisk. Gården finnes nevnt i i jordebok fra 1598, den står der oppført med en "frelse" på et geiteskinn. Dette viser at gården har lagt øde etter svartedauden og at den da har historie tilbake til mellomalderen. I perioden ca 1860 til 1904 lå husmannsplassen "Svåra" under bruk 1. Rakkfjorden. Rakkfjorden er en liten fjord på nordøstsida av Kvaløya i Tromsø kommune i Troms. Fjorden er 1,3 km lang, og går sørover fra innløpet mellom Risvik og Rakknes. Den innerste delen av fjorden blir kalt Rakkneskjosen. Bygda Rakkfjord ligger ved Rakknes på østsida av fjorden. Fv65 krysser fjorden ved Rakkneskjosen. Haugane. Haugane er navnet på gårdsnummer 42 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger brattlendt til i nordsiden av Viksdalsdalføret, og har god utsikt over Vikja (sentrum) og Viksdalsvatnet. Historisk. Gården er nevnt som "Hauge ødejord" i flere jordebøker, første gang i 1647. Dette viser at gården har lagt øde i nær 300 år, fra svartedauden kom til bygden i 1350 og frem til første bruker i 1647. Betegnelsen ødejord fulgte gården til langt inn på 1800-tallet. Det er ikke funnet husmannsplasser eller oppdeling av gården, derav er det bare ett bruk registrert. Hard Rock Café Singapore. Hard Rock Café Singapore er en del av en amerikansk restaurantkjede. Den holder til i finansbyen Singapore, men det finnes lignende restauranter spredt over hele verden. Hver restaurant har en unik fremtoning, med musikalske klenodier fra verdensberømte artister, samt mange fra landets egne artister. Selve kjeden ble etablert i 1971, mens restauranten i Singapore ble åpnet 6. februar 1990. Stedet ligger midt i hjertet av verdens travleste havneby. Eksterne lenker. Singapore Sifjorden. Sifjorden er en fjord på Senja i Torsken kommune i Troms. Fjorden er 10 km lang. Den begynner mellom Varden i nord og Blåstranda i sør, hvor fjorden er rundt 4,5 km bred. Den går herfra østover til Sifjordbotn. Like ved Varden går fjordarmen Veidmannsfjorden østover til Veidmannsbotn. På sørsida av fjorden ligger Kvænbukta lengst øst i fjorden, og litt lenger nord ligger vågen Gjeska. Sifjorden fortsetter mot nordøst, hvor bygda Sifjord ligger på nordsida av fjorden nesten helt inne i fjorden. Fv232 går langs nordsida av fjorden, mens Fv243 går langs østsida. Glenn Belden. Glenn Belden (født 12. desember 1970) er en norsk forfatter og dramatiker. Gift med Linda, som da tok etternavnet Belden. Glenn ga i 2004 ut boken "Frie fugler i bur", på forlaget Norske Bøker. I 2007 utga han barneboka "Tøff med tøfler" på Epoke forlag. Samme året ble teaterstykket "Bedre uten ball" satt opp på Det norske teater i Oslo, som han vant Heddaprisen for. I 2010 ga han ut boken "Løveguttens bursdag" (på Epoke Forlag) en lettlestbok hvor vi lærer å telle til ti, ser på farger, dyrenes navn og lærer om former. Illustratør er Linda Belden. I 2012 startet Moss avis som den første avisen som trykket Glenn og Lindas tegneseriestripe "Frank og Trond". Serien skal gå daglig i avisen. Glenn er forfatteren til serien, mens Linda er tegneren. Glenn Belden er medlem av Norsk dramatikerforbund. Belden er utdannet som produksjonsleder for teater og scene, på NISS i Oslo. Han har også utdannelse innen fortellerteknikk, filmfortelling og videoproduksjon. Belden medvirket som produksjonsassistent og rekvisitørassistent under innspillingen av langfilmen Gymnaslærer Pedersen. Og som rekvisitør under innspillingen av reklamefilmen Lotto, for Norsk Tipping. Belden er bosatt i Moss. Kristian Fjerdingen. Kristian Adolf Fjerdingen (født 16. september 1884 i Steinkjer, død 5. februar 1975 samme sted) var en norsk turner. Han representerte "Stenkjær Turnforening". Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det laget som vant Norges første OL-gull gjennom historien. Både Fjerdingen og Oswald Falch på dette laget var fra Steinkjer. Stenkjær Turnforening ble spurt om de kunne stille med et par utøvere til den norske troppen i denne olympiaden, og etter en pengeinnsamling ble det økonomisk mulig for dem å reise. Det ble først arrangert en kvalifiseringskonkurranse i Oslo, der 21 av de 30 deltakerne kvalifiserte seg til å delta i olympiaden. Viken i Viksdalen. Viken eller Vikja er navnet på gårdsnummer 43 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger sentralt til i Viksdalen, på nordsiden av elven Gaula og Viksdalsvatnet. Det finnes en rekke flere bruk tilknyttet gården, benyttet til boligformål. Historisk. Arkeologer regner med at det finnes to "primærområder" i Viksdalen, dette er stedene der det sannsynlig var første bosetning i dalen. Viken (Vik) er det ene området, det andre er Nes, disse gårdene var da bosatt så tidlig som i eldre jernalder. Naturnavnene Vik og Nes tyder også på tidlig bosetning. Viken regnes å ha hatt en sentral posisjon i vikingtiden, dette på bakgrunn av at kirken ble plassert her i mellomalderen. Det er gjort funn av flere mannsgraver med våpen og annet gods, ingen av gravene er synlige idag. Deler av gården lå under den lokale kirken og finnes av dette nevnt i Bergen Kalvskinn, presten i Viksdalen eide et halvt månedsmatbol i gården. I 1349 gav eieren av gården 20 månedsmatbol til Munkeliv kloster. Gården er i 1520 ikke med i skattemanntall, det regnes da med at gården har vært øde etter svartedauden. ACP. African, Caribbean and Pacific Group of States (fork. ACP) er en internasjonal organisasjon med 79 medlemsland, som ligger i Afrika, Karibien og stillehavsområdet, og som alle har signert Cotonou-avtalen sammen med EU. Hard Rock Café Amsterdam. Hard Rock Café Amsterdam er en del av en amerikansk restaurantkjede. Den holder til i den nederlandske hovedstaden, men det finnes lignende restauranter spredt over hele verden. Hver restaurant har en unik fremtoning, med musikalske klenodier fra verdensberømte artister, samt mange fra landets egne artister. Selve kjeden ble etablert i 1971, mens restauranten i Amsterdam ble åpnet 20. mars 1999. Stedet har en egen terrasse med utsikt mot kanalene i byen. Se også. Hard Rock Café for mer generell informasjon om kjeden. Bilder. Klikk på bildene for større versjoner. Amsterdam Månedsmatbol. Månedsmatbol er en måleenhet som stammer tilbake til middelalderen. Et månedsmatbol var betegnelse for "en jordpart som gav mat for en mann i en måned" og ble brukt i sammenheng med landskyld. Mile End Waste. Mile End Waste er et kallenavn på en del av gaten Mile End Road i området Mile End i Londons East End. Mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var stedet mye brukt for friluftsmøter og hadde noe av samme funksjon som Hyde Park har idag. Frelsesarmeens grunnlegger William Booth var av de som hadde mange møter ved Mile End Waste og det står en statue av Booth der for å markere betydningen av stedet. Stanisław I Leszczyński. Stanisław I Leszczyński (litauisk: "Stanislovas Leščinskis", født 20. oktober 1677 i Lwów i daværende Polen, død 23. februar 1766 i Lunéville, Frankrike) var storhertug av Litauen og konge av Polen i periodene 1704-1709 og 1733-1736. Stanisław Leszczyński var vojvod av Poznan og tilhørte Huset Leszczyński. Ved et besøk i det svenske hovedkvarteret i Polen under Store nordiske krig vant han Karl XIIs tillit. Han så i ham en mulig kandidat til den polske tronen i stedet for den sittende kongen August den sterke som deltok i krigen på Russlands side. Stanisław Leszczyński ble imidlertid ikke akseptert som konge av den polske adelen, som så på ham som en svensk vasal. Etter svensk press og våpentrusler ble han allikevel valgt til polsk konge i juli 1704, noe som førte til en intern tronfølgerkrig parallelt med krigen med svensker og russere. Etter Karl XIIs nederlag i slaget ved Poltava i 1709 tok August den sterke tilbake tronen med hjelp av Peter den store og med støtte fra majoriteten av den polske adelen. Stanisław Leszczyński måtte da forlate Polen. Hans familie bodde i perioden 1709-1720 i Svensk Pommern og i Sverige, hvorav tre år i Kristianstad. I årene 1714–1720 forvaltet Stanisław Leszczyński den pfalziske slektens hertugdømme Pfalz-Zweibrücken. Etter at August den sterke døde, ble Stanisław Leszczyński igjen valgt til polsk konge i 1733 med støtte fra sin svigersønn Ludvig XV av Frankrike som var gift med Leszczyńskis datter Marie Leszczyńska. Under den polske tronfølgekrig ble han fordrevet av russerne og abdiserte i 1736, men fikk beholde kongetittelen da dette gikk inn i vilkårene i fredsavtalen i Wien fra 1738, som ble bekreftet i 1738. Han fikk også Lorraine som hertugdømme på livstid da hans sigersønn Ludvig XV hadde erobret dette fra Østerrike under den polske arvefølgekrigen. Ved hans død ble dette annektert av Frankrike. Knut Dæhlin. Knut Dæhlin (født 7. april 1923) var ekspedisjonssjef i Industridepartementet fra 1964 til 1978, da han fikk samme jobb i Olje- og energidepartementet, hvor han senere også ble departementsråd. Dæhlin tok juridisk embetseksamen på Universitetet i Oslo i 1949. Han fulgte norsk oljeutvikling fra 1965 til 1989 og var en sentral tilrettelegger. Blant annet var han formann for delegasjonen som skulle føre forhandlinger med Storbritannia om utnyttelsen og fordelingen av Friggfeltet, herunder også om et felles transportopplegg for transport av gassen fra Frigg-feltet til Skottland. I 1990 etterfulgte han Charles Philipson som leder av Petroleumslovsutvalget, som han ledet fram til det avga utredningen i 1993. Utmerkelser. Dæhlin ble i 1989 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for embetsfortjeneste. Han var også innehaver av Deltagermedaljen og var offiser av Den nasjonale fortjenstorden (Frankrike). Development Assistance Committee. Development Assistance Committee (fork. DAC) er et samarbeidsforum under OECD, der ulike givere av bilateral bistand samarbeider for å koordinere bistanden, og øke de positive effektene av bistand. DAC har 23 medlemmer, disse er Australia, Belgia, Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Japan, Sør-Korea, Luxembourg, Nederland, New Zealand, Norge, Portugal, Spania, Storbritannia, Sverige, Sveits, Tyskland, USA, Østerrike og Commission of the European Communities. William Stead. William Thomas Stead (5. juli 1849 – 15. april 1912) var en engelsk journalist og redaktør for Pall Mall Gazette. Han var født i Darlington og var sønn av en prest. Stead var en foregangsmann innen gravende journalistikk og ble kjent for å bruke uvanlige metoder. Stead var også aktiv i fredsarbeid som pasifist og var på vei til en fredskongress i USA med RMS «Titanic» da den sank i 1912. Stead omkom i forliset. Voivod. Voivod (betydning: "hirdfører, feltherre" eller "krigsherre"; rumensk: "vojevod", polsk: "wojewoda", serbisk og kroatisk: "vojvoda") er en gammel slavisk hersker- og adelstittel. Tradisjonelt styrte voivoden over ett voivodskap. I Kroatia og Serbia var voivoden likestilt med hærfører, general eller marskalk, men også hertug. Før Polens tre delinger på 1700-tallet hadde voivoden rollen som senator. I moderne tid i Polen betyr «wojewoda» tilsvarende «fylkesmann». Provinsen Vojvodina i Serbia var opprinnelig et serbisk voivodskap innen Østerrike-Ungarn. De Havilland DH 87 Hornet Moth. de Havilland DH 87 Hornet Moth var en dobbeldekker, et en-motors britisk privat-og skolefly. I motsetning til flyet den skulle erstatte, hvor instruktør og elev satt i tandem i åpne sittebrønner. var dette et innelukket fly hvor instruktør og elev satt «side by side» Utvikling. DH 87 Hornet Moth var en utvikling av den sivile DH 85 Leopard Moth. Denne ble konstruert som en mer moderne versjon av og bli en erstatning for det populære skoleflyet; de Havilland Tiger Moth. Den første prototypen fløy den 9. mai 1934 ved fabrikken i Hatfield. Ytterligere to prototyper ble bygget, og det ble gjennomført et omfattende testprogram før serieproduksjonen kunne begynne Den serieproduserte DH 87A viste seg likevel å ha betydelige svakheter. Den var vaskelig å håndtere under landing da den hadde en tendens til å miste løfteevnen og gå over i stalling (steile). Det ble derfor fortatt en modifisering av vingen som rettet opp dette og de produserte fly med modifisert vinge som fikk betegnelsen DH 87B. I 1936 tilbød de Havilland å modifisere vingen på tidligere leverte fly av typen DH 87A. Et antall fly ble solgt til Canada der de ble utstyrt med pongtonger fra Fairchild. Alt i alt ble det bygget 164 fly. Under den andre verdenskrig ble flere fly rekviret av Royal Air Force (RAF), som brukte dem som som sambandsfly. Otto Joachim Moltke. Otto Joachim Moltke (født 11. juni 1770 i København, død 1. februar 1853 på Espe, Sjælland) var en dansk greve og statsmann. I 1788 ble han juridisk kandidat og foretok deretter en reise til Frankrike, hvor han ble vitne til utbruddet av revolusjonen. Han begynte sin embetskarriere 1798 i Norge som amtmann i Bratsberg. I 1800 ble han utnevnt til stiftamtmann i Kristiansand og amtmann i Nedenes. I 1804 vendte han tilbake til Danmark der han var direktør i Rentekammeret frem til 1813. Deretter var han president i det slesvig-holsten-lauenborgske kanselli, og kom dermed til å bekle en av de viktigste og vanskeligste poster i staten. I 1824 ble han utnevnt til geheimestatsminister. Moltke utnevntes 1800 til kammerherre, ble 1810 kommandør av Dannebrogordenen, fikk 1815 storkorset og ble i 1826 ridder av Elefantordenen. Han var sønn av grev Adam Gottlob Moltke som dikteren Adam Gottlob Oehlenschläger ble oppkalt etter. Hanse Yachts. Hanse Yachts AG er et tysk verft som produserer motor- og seilbåter. Selskapet ble børsnotert på Frankfurt-børsen 9 mars 2007. Michael Schmidt er styreleder og største aksjepostholder. Det er blant de fem største seilbåtprodusenter i verden og produserte 850 seilbåter i finansåret 2006–07. De produserer seilbåter mellom 31 og 63 fot. De fleste av modellene er tegnet av Vrolijk & Co mens verftet selv står for innredningsdesignet. I Norge importeres Hansebåtene av datterselskapet Fjord AS. Fra 1999 til 1. april 2009 importerte Nelson Marine båtene og var forhandler for hele Norge, men grunnet finanskrisen ble de bare forhandler av båtene på Vestlandet fra 1. april 2009 og frem til deres konkurs 18. januar 2010. Historie. Grunnleggeren av Hanse Yacht Michael Schmidt investerte i 1981 penger i det konkursrammede verftet Schwarz som senere skulle bli Hanse Yacht. På den tid jobbet Michael Schmidt i det tyske America's Cup laget og først i 1993 kom den første Hanse båt på vannet. Det var Hanse 291 konstruert av svenske Carl Beyer som hadde tegnet Aphrodite 291 (også kalt Aphrodite 29) omkring 1982–83. Hanse 291 har samme skrog, men er ellers en videreutviklet Aphrodite 291. Siden er Hanse 291 videreutviklet til 292 og 301. Hanses neste modell var 331, en videreutvikling av Finngulf 33, som fikk kortere mast og endret innredning. Siden har Hanse Yacht utviklet egne modeller og har satset mye på utvikling og står idag som et av verdens mest innovative verft, der de større modeller støpes med epoxy og innredningen er moduloppbygd slik at kunder kan innrede sin egen båt på verftets hjemmesider. Designmessig har de satset på letthåndterlige båter med selvslående fokk og i starten et klassisk utseende. Siden 2003 har verftet satset på et mer moderne design og Hanse 531 har blitt kalt «mini Alinghi». I mars 2006 kjøpte Hanse 51% av aksjene i norske Fjord Boats AS. Første nye båt etter oppkjøpet var Fjord 40. Og 30 mars 2007 kjøpte de seilbåtmerket Moody fra britiske Premier Marinas Limited. Første nye båt etter oppkjøpet var den oppsiktsvekkende dekkshusbåt Moody 45. På grunn av et svakere marked i 2009 som følge av finanskrisen, valgte Hanse å la sitt datterselskap Fjord AS importere alle Hanses båter: Fjord, Moody og Hanse. Den tidligere importør Nelson Marine AS fortsatte som forhandler av Hanse på Vestlandet Verftet, som ligger i det tidligere Øst-Tyskland, har nyttet godt av støtten til bedrifter i dette område til å ekspandere slik de har gjort. Skolemålsparagrafen. Skolemålsparagrafen ble vedtatt av Stortinget i 1892. Her ble det slått fast at det var opp til skolestyrene i de ulike kommunene å avgjøre hva som skulle være opplæringsspråk i skolekretsene. Valerio Zurlini. Valerio Zurlini (født 19. mars 1926 i Bologna, død 27. oktober 1982 i Verona) var en italiensk filmregissør, manusforfatter og dramatiker. Zurlini startet sin kunstneriske karriere på et teater i Roma under jusstudiene. Fra 1943 var han aktiv i den italienske motstandsbevegelsen. Zurlini var også medlem av det italienske kommunistpartiet Reidar Nordby. Reidar Frode Nordby jr. (født 5. april 1948) er en norsk sivilingeniør og bedriftsleder. Han var administrerende direktør i Norsk Tipping fra 1989 til 2007. Han ble sagt opp fra sin stilling da det ble kjent at han ikke hadde skattet av at Norsk Tipping hadde betalt hagearbeid hjemme hos Nordby til 380 000 kroner. Sommeren 2008 reiste Nordy søksmål mot Norsk Tipping med krav om erstatning for tapte arbeidsinntekter i og med at en avtale om ytterligere oppdrag etter oppsigelsen ikke ble overholdt. Norsk Tipping ble våren 2009 frifunnet i tingretten, men saken ble anket til lagmannsretten av Nordby. I august 2009 inngikk Nordby og Norsk Tipping et forlik i saken. Fra 1981 til 1988 var han administrerende direktør i Ideal flatbrødfabrikk. Han har vært svensk konsul på Hamar siden 1993. Han ble i 2001 utnevnt til ridder av første klasse i den svenske Nordstjerneordenen. Flora (navn). Flora er et kvinnenavn med opprinnelse i latinske "flos", «blomst». Flora er også kjent brukt som etternavn. Utbredelse. Flora er kjent brukt som fornavn siden renessansen, først i Frankrike. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Barnebortføring. Barnebortføring er når et barn ulovlig tas ut av landet av en av foreldrene, i strid med foreldreansvaret til gjenværende forelder. Et barn kan også bli ulovlig tilbakeholdt etter et lovlig opphold i utlandet (f.eks. et ferieopphold eller samvær). Reglene for barnebortføring og tilbakeholdelse er de samme, og begrepet «barnebortføring» omfatter begge forhold. I de fleste barnebortføringssaker er det en av foreldrene som bortfører barnet. Begrepet omfatter også de tilfeller der besteforeldre eller en annen slektning bortfører barnet, og reglene er de samme. Dersom barnet er kidnappet av fremmede, eventuelt mot løsepenger, anses det ikke som barnebortføring i denne forstand. Vilkårene for at det skal foreligge en ulovlig barnebortføring. For at det skal foreligge en ulovlig barnebortføring, må gjenværende forelder ha del av foreldreansvaret, og barnet må ha vært bosatt i det landet som krever barnet tilbakelevert. Foreldreansvar. Hvem som har foreldreansvaret for barnet følger som oftest av reglene i det landet hvor barnet er bosatt. For barn som er bosatt i Norge følger foreldreansvaret enten direkte av reglene i barneloven, barnevernloven, av avtale mellom foreldrene, eller av en domstolsavgjørelse. Reglene i barneloven er som følger Foreldre som er gift har felles foreldreansvar for felles barn. Gifter foreldrene seg etter at barnet er født, får de også felles foreldreansvar for felles barn. Samboere får felles foreldreansvar for felles barn. Dette gjelder for barn født etter 1. januar 2006. Før denne datoen måtte ugifte foreldre sende melding til folkeregisteret om at de skulle ha felles foreldreansvar. Har de ikke sendt slik melding, har mor foreldreansvaret alene. Dersom foreldrene ikke har vært gift eller bodd sammen, har mor foreldreansvaret alene. Foreldrene kan likevel avtale at de skal ha felles foreldreansvar. Slik avtale må meldes til folkeregisteret for å være gyldig. Når foreldre som har felles foreldreansvar flytter fra hverandre, vil de fortsatt ha felles foreldreansvar, med mindre de avtaler noe annet. Hvis de ikke blir enige om dette, kan de be domstolene om å avgjøre spørsmålet. Bosted. Barnets bosted er avgjørende for om det foreligger en ulovlig barnebortføring. I noen tilfeller kan det være vanskelig å avgjøre i hvilket land barnet har sitt faste bosted, f eks hvis barnet har bodd i flere land. Etter Haagkonvensjonen er det barnets faktiske bosted som er avgjørende, dvs at det ikke er avgjørende hvor barnet er registrert bosatt. Det er heller ikke avgjørende om barnet er statsborger av det aktuelle landet. Internasjonalt regelverk om barnebortføring. En rekke land har avtalt regler som skal gjelde når en ulovlig bortføring har funnet sted. Norge er tilsluttet to internasjonale konvensjoner om barnebortføring; Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980 og Europarådskonvensjonen av 20. mai 1980. Begge konvensjonene er gjennomført i norsk rett ved lov av 8. juli 1988 nr. 72 (barnebortføringsloven). I tillegg har vi en nordisk konvensjon som gjelder mellom de nordiske landene. Haagkonvensjonen er mest praktisk og anvendt av flest land. Bistand fra norske myndigheter. Hvilken bistand som gis fra norske myndigheter avhenger av om barnet er bortført til/fra et land som er tilsluttet en internasjonal konvensjon om barnebortføring. Informasjonen på disse sidene er derfor delt inn i to hovedgrupper; konvensjonsland og ikke-konvensjonsland. Den polske tronfølgekrig. Den polske tronfølgekrig eller Den polske arvefølgekrig var en krig som ble utkjempet flere steder i Europa i perioden 1733–1735. Krigen brøt ut da August den sterke døde, og Stanisław Leszczyński gjorde da igjen krav på tronen. Denne gangen ble han støttet av i første rekke svigersønnen Ludvig XV av Frankrike, men også Spania og Sardinia (Savoie), mens Russland og Østerrike støttede August IIs sønn, August III Krigen brøt ut i Polen mellom de ulike grupperingene innen adelen som støttet den ene eller den andre kandidaten, og spredte seg deretter til Italia og Rhinland i Tyskland. Krigen fikk en komplisert avslutning, da begge partene hadde vunnet i hver sin del av Europa. Men i Wien-traktaten, underskrevet i 1735 og bekreftet i 1738, ble det slått fast at August III ble konge i Polen, mens Stanisław Leszczyński fikk Lorraine som hertugdømme etter at Frankrike hadde erobret dette fra Østerrike. Østerrike fikk Parma mot å avstå Napoli og Sicilia til Spania. Adriano (navn). Adriano er en italiensk og portugisisk form av mannsnavnet "Adrian", som er utledet fra det latinske "Hadrianus" som betyr «fra Hadria». Hadria er det tidligere navnet på Adria, en by i Italia. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Necro (rapper). Necro (egentlig Ron Braunstein, født 7. juni 1976) er en rapper, plateprodusent og regissør fra Brooklyn i New York i USA. Musikkstilen sin kaller han for «death rap», og går for å være en blanding mellom death metal og hip-hop, skjønt death metal-elementet vanskelig kan høres i arrangementene eller lydbildet. Tekstene er sjokkerende, aggressive, morbide og kyniske. Albumet "Death Rap" fra 2007 inneholder elementer fra samarbeidsprosjekter mellom musikere fra blant andre Fates Warning, Lamb of God, Death, Anthrax og Megadeth. Necro grunnla det uavhengig plateselskapet Psyko + Logical Records i november 1999 for å opprettholde full kontroll over distribusjonen av musikken sin. Etter å ha gitt ut alt hans arbeid igjennom sitt uavhengige plateselskap Psyko + Logical Records signerte han med Koch Records, der han ga ut sitt femte studioalbum, Death Rap. Necro er lillebroren til rapperen Ill Bill. Necro i Bergen, oktober 2008 Almemåler. Almemåler ("Venusia blomeri") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 24 – 28 mm), slank, lysgrå måler. De kjennes særlig på den store, gulbrune flekken nær forvingens spiss. Forvingen er ganske lyst grå, langs fremkanten med flere mørke tverrstreker. Nær spissen er det et stort, trekantet, gulbrunt felt som mer kantet med svart på innersiden. I vingens ytre del er det to smale, mørke, siksak-tverrlinjer. Begge vingepar har en rad av korte, svarte streker langs ytterkanten. Bakvingen er gråhvit. Larven er naken, skarpt gul med rødbrune felter på ryggen av de fremste og bakerste kroppsleddene, og på sidene midt på. Levevis. Arten er knyttet til alm ("Ulmus glabra"), som er larvenes næringsplante. De voksne målerne flyr om natten i juni – juli og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten finnes i Europa unntatt lengst i sør, og i Nord-Asia. I Norge følger den stort sett almens utbredelse og er funnet langs kysten nord til Møre og Romsdal. Yngvar Fredriksen. Carl Yngvar Fredriksen (født 26. mars 1887 i Arendal, død 25. desember 1957 i Oslo), var en norsk turner. Han representerte "Arendal Turnforening". Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det laget som vant Norges første OL-gull gjennom historien. Det ble først arrangert en kvalifiseringskonkurranse i Oslo, der 21 av de 30 deltakerne kvalifiserte seg til å delta i olympiaden. Karl Haagensen. Karl Johan Haagensen (født 26. mars 1871 i Oslo, død 25. august 1918 i Oslo) var en norsk turner. Han representerte "Christiania Turnforening". Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det laget som vant Norges første OL-gull gjennom historien. Om denne begivenhetene og opplevelsene skrev han boken «Athenfærden 1906». Det ble først arrangert en kvalifiseringskonkurranse i Oslo, der 21 av de 30 deltakerne kvalifiserte seg til å delta i olympiaden. Harald Halvorsen (turner). Harald Halvorsen (født 24. oktober 1878 i Oslo - død samme sted 11. august 1965) var en norsk turner. Han representerte "Christiania Turnforening". Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det laget som vant Norges første OL-gull gjennom historien. Det ble først arrangert en kvalifiseringskonkurranse i Oslo, der 21 av de 30 deltakerne kvalifiserte seg til å delta i olympiaden. Han deltok også i OL 1908 i London, der det norske laget fikk sølv i lagkonkurransen i turn. Stefan, greve av Blois. Stefan II Henrik (ca 1045 – 19. mai 1102), (fransk: "Étienne Henri"), greve av Blois og greve av Chartres, var sønnen til Teobald, greve av Blois, og Garsinde du Maine. Han giftet seg med Adela av Normandie, datter av William Erobreren rundt 1080 i Chartres. Grev Stefan var en av lederne i det første korstoget. Han skrev ofte entusiastiske brev til Adela om korstoget etter hvert som det skred frem. Han dro hjem i 1098 under den langdryge beleiringen av Antiokia uten å oppfylle sitt pilegrimsløfte om å nå frem til Jerusalem. Han ble presset av Adela til å delta i et nytt korstog og sluttet seg til det mindre korstoget i 1101 sammen med andre som også hadde dratt hjem for tidlig. Stefan ble i 1102 drept i slaget ved Ramla i en alder av 57 år. Familie og barn. Lithuise, som giftet seg med Milon av Troyes, var muligens hans søster og ikke hans datter, etter årstallene for hennes barn å dømme. Han hadde en uekte datter, Emma, som var mor til William av York, erkebiskop av York. Yngvar Gjessing. Yngvar Trygvassønn Gjessing (født 19. september 1938) er en norsk professor i meteorologi. Han er professor emeritus ved Universitetet i Bergen og professor II Universitetstudiene på Svalbard (UNIS). Gjessing avla i 1965 hovedfag i meteorologi ved Universitetet i Bergen. I sitt virke som forsker har Gjessig deltatt i sju ekspedisjoner til Antarktis. Gjessing var sentral i oppbygningen av universitetsmiljøet på Svalbard, institusjonalisert gjennom UNIS, og var tilknyttet dette som professor. Hans internasjonale engasjement har også kommet til uttrykk gjennom innsats for meteorologiutdanningen i Tibet. Kongen utnevnte i 2006 Gjessing til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Harald Nyland. Harald Inge Nyland (født 15. mai 1942) er en norsk professor i medisin ved Universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland Universitetssykehus. Nyland er dr. med. Han har siden 1972 vært tilknyttet Nevrologisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus. I sin forskning har Nyland særlig arbeidet med multippel sklerose. Ved Haukeland Universitetssykehus har Nyland bidratt til oppbyggingen av et tverrfaglig fagmiljø for forskning på multippel sklerose, samt andre immunologiske sykdommer i hjernesystemet. Kongen utnevnte i 2006 Nyland til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Barthélemy Charles Joseph Dumortier. Barthélemy Charles Joseph Dumortier (født 3. april 1797 i Tournai, død 9. juni 1878), var en belgisk botaniker og politiker. Taksa han har beskrevet, gis det forkorta autornavnet Dumort.. Charles Philipson. Charles Philipson (1928—90) var en norsk jurist. Han var byrettsdommer i Oslo i 1973. Året etter ble han forbrukerombudsmann og var det til han i 1977 ble prisdirektør. I 1983 ble han dommer ved Asker og Bærum herredsrett, og året etter ble han høyesterettsdommer. Philipson ble i 1990 oppnevnt som leder av Petroleumsutvalget, som la grunnlaget for lovgivingen innen oljesektoren. Han døde samme år og fikk ikke fullført dette arbeidet. Ledelsen av utvalget ble overtatt av Knut Dæhlin, som leverte utgreiingen i 1993. Deportasjon. Charles Philipson unngikk i 1942 å bli deportert til Tyskland med transportskipet DS «Donau» sammen med sin mor og søster da drosjen de kjørte med kom for sent til avgangen. De gikk derfor i dekning og havnet ikke i konsentrasjonsleirene. Robert II av Flandern. Robert II (ca 1065 – 5. oktober 1111) var greve av Flandern fra 1093 til 1111. Han ble kjent som "Robert av Jerusalem" ("Robertus Hierosolimitanus") eller "Robert korsfareren" etter sine bedrifter i det første korstoget. Han var den eldste sønnen til Robert I av Flandern og Gertrude av Holland. Hans far begynte å involvere ham i styret av grevskapet rundt 1077. Han var regent i grevskapet mellom 1085 og 1091 mens hans far var på pilegrimsreise til det hellige land. Robert ble greve i 1093 og sluttet seg til det første korstoget som ble satt i gang av Urban II i 1095. Robert etablerte et regentråd i Flandern og fulgte Godfred av Bouillon, hertug av Nedre Lorraine. Korsfarerne ble påkrevd å sverge en lojalitetsed til den bysantinske keiseren Alexios I Komnenos etter at de nådde Konstantinopel. De måtte også sverge på at de skulle gi tilbake til Østromerriket alt land som de erobret. Roberts far hadde allerede tjent Alexios under hans pilegrimsreise i 1080-årene, og Robert hadde ingen problemer med å sverge denne eden, men noen av lederne hadde det, og dermed ble de forsinket før de forlot byen. Han deltok så i beleiringen av Nikea. Etterpå ble arméen delt i to grupper. Robert marsjerte sammen med Stefan av Blois, Bohemond av Taranto, Robert Curthose og de bysantinske veiviserne, en dag foran resten av korsfarerne. Denne hæren ble omringet av seldsjukkene under sultan Kilij Arslan I i slaget ved Dorylaion den 30. juni 1097. Dagen etter ankom den andre hæren, ledet av Raimond IV av Toulouse, Godfred av Bouillon og Hugh I av Vermandois. De brøt gjennom omringingen og de to hærene ble forent, med Robert og Raimond i sentrum. Tyrkerne ble beseiret, og korsfarerne fortsatte sin marsj. På slutten av 1097 ankom korsfarerne ved Antiokia. Beleiringen av Antiokia varte i mange måneder. Robert og Bohemond forlot i desember hæren for å plyndre det omkringliggende territoriet for mat, og den 30. desember beseiret de en hær som ble sendt for å unnsette Antiokia, ledet av Duqaq av Damaskus. Antiokia ble til slutt forrådt til Bohemond av en armensk vakt, og Robert var blant de første som gikk inn i byen. Bare noen dager senere ble de selv beleiret av Kerboga av Mosul. 28. juni 1098 marsjerte korsfarerne ut for å møte ham på slagmarken. Robert og Hugh av Vermandois ledet den første av seks divisjoner. Kerboga ble beseiret og den festningen som ble holdt av muslimer, overgav seg til slutt til korsfarerne. Robert, sammen med Bohemond, Raimond og Godfred, okkuperte festningen, men Bohemond krevde snart byen for seg selv. Raimond krevde den også, men Robert støttet Bohemond i denne krangelen. Kranglingen forsinket korstoget ytterligere. Raimond forlot Antiokia for å angripe Maarrat al-Numan som ble erobret. Robert deltok i denne beleiringen også. Raimond forsøkte å bestikke Robert og de andre lederne til å følge ham i stedet for Bohemond. Han ble tilbudt seks tusen "solidus", men forsøkene på bestikkelser ble ignorert. Raimond fortsatte sørover til Jerusalem i januar 1099, men Robert og Godfred forble i Antiokia frem til februar. De sluttet seg igjen til Raimonds hær i beleiringen av Arqa. Robert og Gaston IV av Bearn ledet i juni de fremste linjene som ankom Ramla, og sammen med Tancred av Taranto ledet han et felttog inn i Samaria for å finne treverk for å konstruere beleiringsmaskiner til beleiringen av Jerusalem. Da Jerusalem ble erobret den 15. juli, støttet Robert Godfred fremfor Raimond, og 9. august marsjerte han ut for å møte fatimidenes hær under al-Afdal Shahanshah som kom for å unnsette Jerusalem. Robert var del av sentrum i det påfølgende slaget ved Ashkelon som resulterte i seier til korsfarerne. Men Godfred og Raimond kranglet over hvem som skulle eie Ashkelon, og til og med Robert kunne ikke støtte Godfred i denne krangelen. Byen forble uokkupert, men seieren gjorde det mulig å etablere kongedømmet Jerusalem. På slutten av august dro Robert hjem sammen med Robert Curthose og Raimond. På vei tilbake erobret de Latakia som ble overrakt til den bysantinske keiseren slik de lovet flere år tidligere. Raimond ble værende der, men de to andre fortsatte hjem gjennom Konstantinopel etter å ha avslått Alexios ønske om å bli værende der i hans tjeneste. Robert hadde med seg en verdifull relikvie, armen av St Georg, en gave fra Alexios. Dette relikviet ble plassert i kirken Anchin i Flandern. Robert bygget klosteret til St Andreas i Betferkerke, nær Brugge, etter at han kom hjem. På grunn av dette korstoget og byttet han førte med seg hjem, fikk han kallenavnet Robert av Jerusalem. I hans fravær hadde den tysk-romerske keiseren Henrik IV forsøkt å ta kontroll over Flandern. Robert svarte med å støtte opprøret til Cambrai mot keiseren og hans tilhenger, biskop Gaulcher, og tok et antall borger. Fred ble inngått i 1102 da han avla troskapsløfte, men etter 1105 marsjerte den nye keiseren, Henrik V, mot Flandern med hjelp fra Baldwin III av Hainaut og en hær fra Holland. Robert stoppet dem utenfor Douai og en ny fredsavtale ble inngått hvor keiseren anerkjente Roberts krav på Douai og Cambrai. Han inngikk i 1103 en allianse med kong Henrik I av England hvor han tilbød 1000 kavalerister i bytte mot en årlig skatt, men da Henrik nektet å betale, allierte Robert seg med hans nominelle overherre, Ludvig VI av Frankrike, og angrep Normandie. Mens kongen var opptatt, ledet Teobald IV av Blois et opprør av franske baroner. Robert ledet en hær mot Meaux, men nær byen ble han dødelig såret, falt av hesten sin og druknet i Marne. Familie. Han giftet seg med Clementia av Burgund, en søster av pave Callistus II. De fikk tre barn, men bare den eldste ble voksen. Han etterfulgte Robert som Baldwin VII av Flandern. Latviske euromynter. Euro (€) er den europeiske unionens offisielle valuta, som benyttes i mange av EUs medlemsstater samt enkelte andre stater utenfor unionen. Landene som benytter euroen kalles med et fellesnavn eurosonen. De lavere valørene av euroene utgjøres av mynter, mens de høyere valørene utgjøres av sedler. Euromynten har en felles europeisk side som viser verdien på mynten og en nasjonal side som viser et symbol valgt av medlemsstaten der mynten blir preget. Hver medlemsstat har således en eller flere symboler som er unike for landet. For bilder av den siden myntene alle EU-land har felles og en detaljert beskrivelse av mynten, se artikkelen om euromynter. De latviske euromyntene har fire ulike design. De laveste valørene, 1-, 2- og 5-centmynten viser Latvias lille riksvåpen, 10-, 20- og 50-centmynten det store riksvåpnet, mens de høyeste valørene, 1- og 2-euromynten, har henholdsvis den latviske jomfruen og frihetsmonumentet i Riga. Latvia har hittil hverken preget noen serie mynter eller noen versjoner av 2-euro jubileumsmynter. Latvia planlegger å slutte seg til eurosonen i framtiden. Se artikkelen om euroområdet for mer informasjon om euroområdets utvidelse. Eksterne lenker. Euromynter DS «Hera». DS «Hera» (kallesignal JPBG) var et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert rederiet "Thomas Wilson & Sons" i Hull, Storbritannia i oktober 1889. Skipet var byggnummer 322 ved Earle´s Shipbuilding & Engineering i Hull og ble døpt DS «Juno». I 1899 ble hun kjøpt av Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS), og omdøpt til DS «Hera». Hun gikk i Hamburg-ruten frem til 1910, da skipet ble satt inn som erstatningsskip i hurtigruten. Fra 1913 til 1931, gikk hun i fast rotasjon i hurtigruten. I mars 1931 forliste hun på Finnmarkskysten. 6 mennesker omkom. Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Hera er en asteroide som ble oppdaget i 1868. Historie. Etter overleveringen i 1889 ble skipet døpt DS «Juno» og satt inn på "Wilson Lines ruter blant annet mellom Storbritannia og Norge. I april 1899 ble skipet kjøpt av Det Bergenske Dampskibsselskab for 298 000 kroner og omdøpt DS «Hera». Etter kjøpet ble skipet modifisert ved Akers mekaniske verksted i Oslo og satt inn på ruten Hamburg – Kristiansand – Vadsø. I 1906 ble hun igjen oppgradert ved Akers mekaniske verksted og fikk blant annet ny kjele. I hurtigruten. Da Det Bergenske Dampskibsselskabs hurtigruteskip DS «Astræa» forliste i januar 1910, ble DS «Hera» satt inn som erstatning. Dette var i begynnelsen tenkt som en midlertidig løsning, men etter tre år i ruten ble skipet oppgradert og satt inn i fast rotasjon mellom Bergen og Vadsø. 26. september 1914 på sørgående i dårlig sikt grunnstøtte hun ved Oddane, en gruppe holmer like sør for Florø i Sogn og Fjordane. Skipet ble trukket av grunnen og reparert i Bergen. I 1920 ble DS «Hera» ombygd ved Storemøllens mekaniske verksted i Sandviken, Bergen. Hun fikk ny innredning på 1. plass (1. klasse) og ny røkesalong. Forliset. Om natten til 17. mars 1931 på sørgående gikk DS «Hera» fra Havøysund mot Hammerfest med 62 mennesker ombord. Det blåste liten storm, og snødrev gjorde at sikten var svært dårlig i nattemørket. Skipet seilte derfor på bestikk (navigerte ved hjelp av kompass, klokke, logg og tidligere nedtegnede seilingsdata). Den sterke vinden gjorde at avdriften ble større enn forventet, og DS «Hera» gikk på et skjær ved Havøygavlen like nord for Havøysund i Måsøy kommune, Finnmark. Skipet begynte å brekke foran styrhuset, og grov sjø og storm gjorde det umulig å sette ut livbåtene. Andrestyrmann Einar Ramm meldte seg frivillig til å forsøke å få en redningsline til land. Han festet linen rundt livet, og på tredje forsøk greide han å komme seg i land og fikk spent opp linen. En provisorisk redningsstol ble laget av to redningsbøyer, og 56 mennesker ble heist i sikkerhet. Ramm ble tildelt Medaljen for edel dåd i gull for sin innsats. På tross av Ramms redningsdåd omkom seks mennesker i forliset. Vraket av DS «Hera» lå lenge på skjæret før det brakk opp. Skipet. DS «Hera» var bygd som et kombinert laste- og passasjerskip med hovedvekt på last. Skipets tonnasje var ved levering 1 097 bruttoregistertonn, 617 nettoregistertonn, og lasteevnen var 900 dødvekttonn. Etter modifikasjonene i 1899 ble hun ommålt til 1 073,9 bruttoregistertonn og 644,93 nettoregistertonn. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 165 psi. Oppgitt ytelse var 1 000 ihk (indikerte hestekrefter) og 182 nhk (nominelle hestekrefter). Skipet var bygd i stål og hadde 100 køyeplasser. DS «Hera» var i 1907 sertifisert for 350 passasjerer i kystfart, 600 i lokalfart og 100 i europeisk fart. Etter ombyggingen i 1912/1913 hadde DS «Hera» 58 køyeplasser fordelt på 20 på 1. plass (1. klasse), 8 på 2. plass, og 30 på 3. plass. I 1920 ble 2. og 3. plass slått sammen til en rommelig 3. plass, og skipet ble dermed hurtigrutens første toklasse-skip. DS «Hera» hadde åpen bro med bestikklugar under. Eksterne lenker. Hera Arne Thodok Eriksen. Arne Thodok Eriksen (født 15. november 1946 i Oslo) er en norsk forfatter. Eriksen har mange års fartstid i miljøbevegelsen og fagbevegelsen. Han er utdannet som kjemiingeniør og ernæringsfysiolog, har arbeidet som agronom og er kommunepolitiker og tidligere sekretær for Miljøpartiet De grønne. I 2007 debuterte han med kriminalromanen "ABC". I 2008 utga han romanen "Bak den røde tåken" om hvordan verden kan bli hvis klimaendringene virkelig slår til. Høsten 2008 vant Eriksen en forfatterkonkurranse med boken Det blå rommet ved Koloritt, et datterforlag av Kolofon forlag. Omslagsillustrasjoner til bøkene utgitt i 2008 er tegnet av Tor K Dancke. To av bøkene fra 2010 har omslagsillustrasjoner laget av Siri Kverndokk. Al-Afdal Shahanshah. Al-Malik al-Afdal ibn Badr al-Jamali Shahanshah (1066 – 11. desember 1121) (arabisk:الأفضل شاهنشاه بن بدر الجمالي) var visir under fatimidenes kalifer i Egypt. Veien til makten. Han var født i Akko og var sønn av Badr al-Jamali, en armensk mamelukk. Badr var visir for fatimidene i Kairo fra 1074 til han døde i 1094 da al-Afdal etterfulgte ham. Kalif Ma'ad al-Mustansir Billah døde kort tid etterpå, og al-Afdal utnevnte al-Mustali, et barn, som kalif istedet for al-Mustalis mye eldre bror, Nizar. Nizar gjorde opprør og ble beseiret i 1095. Hans tilhengere ledet av Hassan-i-Sabah flyktet vestover. Der etablerte Hassan Ismaili-samfunnet, noen ganger feilaktig kalt assassinersekten. Fatimidenes makt i Palestina hadde på dette tidspunktet blitt redusert etter ankomsten til seldsjukkene. Al-Afdal erobret i 1097 Tyr fra seldsjukkene og tok tilbake Jerusalem i 1098. Han forviste dens artukidiske guvernør Ilghazi til fordel for en fatimide. Al-Afdal gjenerobret det meste av Palestina for fatimidene, i det minste midlertidig. Konflikt med korsfarerne. Al-Afdal trodde at korsfarerne var bysantinske leiesoldater. Denne feiltolkningen førte til at al-Afdal konkluderte med at korsfarerne ville være naturlige allierte, siden begge var fiender av seldsjukkene. Fatimidenes forsøk på å skaffe en allianse med korsfarerne ble avfeid, og korsfarerne fortsatte sørover fra Antiokia til erobringen av Jerusalem fra fatimidenes kontroll i 1099. Da det ble klart at korsfarerne ikke ville hvile før de hadde kontroll over byen, marsjerte al-Afdal ut fra Kairo, men det var for sent til å redde Jerusalem som falt den 15. juli 1099. 12. august ble han overrasket av korsfarerne under Godfred av Bouillon i slaget ved Ashkelon. Al-Afdal ble fullstendig beseiret. Han skaffet fatimidene snart kontroll over Ashkelon igjen, siden korsfarerne ikke forsøkte å beholde den. Han brukte den som springbrett til senere angrep på korsfarerstatene. Al-Afdal marsjerte hvert år ut for å angripe kongedømmet Jerusalem, og i 1105 forsøkte han å alliere seg med Damaskus mot dem, men ble beseiret i slaget ved Ramla. Al-Afdal og hans hær hadde kun suksess så lenge ingen europeisk flåte blandet seg inn, men de mistet gradvis kontroll over sine befestninger langs kysten. Tripoli gikk tapt i 1109, til tross for flåten og forsyninger som ble sendt av al-Afdal. Byen ble sentrum for et viktig korsfarergrevskap. Guvernøren i Ashkelon, Shams al-Khilafa, gjorde i 1110 opprør mot al-Afdal med tanke på å overlevere byen til Jerusalem for en stor pengesum. Al-Khilafas berberiske styrker myrdet ham og sendte hodet hans til al-Afdal. Korsfarerne tok senere også Tyr og Akko og forble i Jerusalem frem til Saladin ankom mange tiår senere. Død og ettermæle. Al-Afdal introduserte skattereformer ("iqta") i Egypt som ble værende frem til Saladin tok over Egypt. Al-Afdal fikk kallenavnet "Jalal al-Islam" («Islams herlighet») og "Nasir al-Din" («troens beskytter»). Ibn al-Qalanisi beskriver ham som en «fast troende i doktrinene til Sunnah, ærlig i fremferd, glad i rettferdighet både mot styrker og sivilbefolkning, juridisk i råd og planlegging,ambisiøs og resolutt, av inntrengende kunnskap og utsøkt takt, av generøs natur, nøyaktig i sine intuisjoner og hadde en rettferdighetssans som hindret ham i å gjøre galt og fikk ham til å avstå fra alle tyranniske metoder». Han ble myrdet under eid al-adha i 1121. Ifølge Ibn al-Qalanisi «ble det antatt at batinere (Assassinersekten) var ansvarlig for mordet på ham, men denne påstanden er ikke sann. Istedet er det en tom unnskyldning og misforståelse uten basis i virkeligheten». Den reelle grunnen var den voksende modigheten til kalifen al-Amir Bi-Ahkamillah som hadde etterfulgt al-Mustali i 1101, og hans misnøye med al-Afdals kontroll. Ibn al-Qalanisi hevder at «alle øyne gråt og alle hjerter sørget for ham. Tiden produserte ikke noen lik ham etter ham, og etter tapet av ham mistet styret sitt gode rykte». Han ble etterfulgt som visir av al-Mamum. På latin ble hans navn skrevet som «Lavendalius» eller «Elafdalio». La prima notte di quiete. "La prima notte di quiete" er en italiensk/fransk dramafilm fra 1972 i regi av Valerio Zurlini. Utgitt i USA under tittelen "Indian Summer" og i Frankrike under tittelen " Le Professeur". Resiliens. Resiliens er som psykologisk begrep evnen til å håndtere stress og katastrofer, og at et barn viser seg motstandsdyktig overfor psykiske problemer. Mennesker som har god resiliens klarer å håndtere kriser og påkjenningar på en positiv måte. Resiliens benyttes også om motstandsdyktighet i økologisk sammenheng. Stjerneordenen. Stjerneordenen eller Nasjonalordenen Romanias Stjerne (rumensk: "Ordinul Național Steaua României") er en rumensk orden. Den er landets fornemste utmerkelse. "Stjerneordenen" ble opprinnelig innstiftet i 1877, ble avskaffet i 1947, for så å bli gjenopprettet i 1998. "Stjerneordenen" kan tildeles både rumenere og utenlandske statsborgere. Romanias president er ordenens stormester. Bakgrunn og utvikling. "Stjerneordenen" ble innstiftet 10. mai 1887 under kong Karl I. Ordenen ble avskaffet etter at kommunistene kom til makten i Romania i 1947 og kongedømmet ble avskaffet. Under folkerepublikken ble det i 1948 innstiftet en ny orden, "Den rumenske folkerepublikks stjerneorden". Denne ble avskaffet etter Nicolae Ceaușescus fall i 1989. I 1998 ble ordenen gjenopprettet under sitt opprinnelige navn fra 1877 og tildelinger inntil 1947 anerkjennes som en del av den nåværende "Stjerneordenen". Inndeling. Storkorsgraden kan også tildeles med kjede. "Stjerneordenen" er inndelt i tre avdelinger, en sivil, en militær, og en for tildeling i krigstid. Insignier. Ordenstegnet for "Stjerneordenen" består av et blått krykkekors, som har en ørn med utslåtte vinger i korsvinklene. Midtmedaljongen har et rødemaljert sentrum der Romanias riksvåpen er preget i gull. Utenfor dette finnes en blåemaljert bord der mottoet «IN FIDE SALUS» står innskrevet sammen med tre stjerner. Ytterst finnes en krans i grønt og gull. Baksiden har årstallet 1877 innskrevet. Ordenstegnet er opphengt i båndet i en krans. For den militære avdeling har ordenstegnene tillegg av korslagte sverd under kransen. Ordensstjernen er i sølv og har åtte fasetterte tagger. Ordenskjedet har ledd bestående av Romanias riksvåpen vekselvis med ordenstegnet. Ordensbåndet er rødt med doble blå striper langs kantene. Tildeling. Utnevnelse av rumenske statsborgere skjer alltid til "Stjerneordenens" laveste grad, med mulighet for forfremmelse etter en viss minimumsperiode. Forfremmelse er avhengig av ytterligere utviste fortjenester. Personer som er tildelt Nasjonalordenen for trofast tjeneste kan ikke utnevnes til "Stjerneordenen" før etter minimum tre år. Ventetiden for den som er utnevnt til Den nasjonale fortjenstorden er minimum fem år. Ordenens storkors tildeles i hovedsak utenlandske statsoverhoder, men er også tildelt ledende internasjonale statsmenn, som FNs generalsekretær Kofi Annan, kirkeledere, og framtredende personer med tilknytning til Romania, som nobelprisvinneren George Emil Palade. Det finnes begrensninger på antall utnevninger som kan foretas til "Stjerneordenen": Det kan maksimalt utnevnes 10 til storkorsgraden, 80 til storoffiser, 160 til kommandør, 1000 til offiser og 2000 til ridder. Utnevnelser til utlendinger og i krigstid er unntatt disse begrensingene. Nominasjon av rumenske borgere ligger til statsministeren, mens utenriksministeren kan forslå utlendinger. Ordenens stormester, presidenten, kan på selvstendig grunnlag utnevne et visst antall medlemmer. Formelt investitur skjer normalt 1. desember. Ordensdagen er 10. mai, innstiftelsesdatoen. Norske innehavere. Kong Harald ble i 1999 tildelt "Stjerneordenens" storkors. Svein-Erik Ekeid. Svein-Erik Ekeid (født 9. august 1941 i Oslo) er en norsk lege som har spesialisert seg på HIV og AIDS. Ekeid er cand.med. i 1967 fra Newcastle University og tok en mastergrad i helseplanlegging og helseøkonomi i Leeds i 1979. Han ble spesialist i samfunnsmedisin i 1991. Ekeid var distriktslege i Moskenes kommune fra 1969 til 1971, deretter ble han allmennpraktiker i Tønsberg og Tjøme til 1977, da han ble assisterende fylkeslege i Vestfold. Fra 1982 til 1984 jobbet han i Helsedirektoratet som overlege og underdirektør. Etter et mellomspill som helsesjef i Tønsberg ble han spesiallege med ansvar for tiltak mot HIV/AIDS i Helsedirektoratet. Fra 1989 ble han så i et par år regional rådgiver for AIDS ved WHOs kontor for Midtøsten i Alexandria. Siden jobbet han for WHO i København og Genève. Fra 1998 var han seniorrådgiver hos Fylkeslegen i Vestfold. Ekeids engasjement for å stoppe AIDS-epidemiens utbredelse i Norge gjorde at han i en lang periode var svært mye i mediene og han tillegges mye av æren for at forholdvis få ble rammet av sykdommen i Norge. Kilder. Hvem Hva Hvor 1990 ISBN 82-516-1267-5 Peter Hol. Peter Hol (født 19. mars 1883 i Oslo, død 22. juni 1981 i Winnipeg, Canada) var en norsk turner. Han representerte klubbene Christiania Turnforening og Odd i Skien. Han bosatte seg senere i Canada, hvor han levde til sin død, 98 år gammel. Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det laget som vant Norges første OL-gull gjennom historien. Det ble først arrangert en kvalifiseringskonkurranse i Oslo, der 21 av de 30 deltakerne kvalifiserte seg til å delta i olympiaden. Senere deltok han i OL 1908 i London, der det norske laget fikk sølv i lagkonkurransen i turn. I OL 1912 var han med og vant bronse i lagkonkurranse (svensk system), og OL 1920 var han på det norske laget som vant sølv. I denne olympiaden fikk han også 14. plass i den individuelle mangekampen. På nasjonalt nivå har han NM-gull fra 1907, 1911 og 1914. Hol ble dessuten norgesmester i fotball for Odd i 1903, 1904 og 1905. Arfan Qadeer Bhatti. Arfan Qadeer Bhatti (født 9. august 1977) er en norsk sunnimuslim av pakistansk opphav, kjent for å ha medvirket til skudd mot synagogen i Oslo i september 2006. Han ble i 2008 dømt for psykisk medvirkning til skadeverk på synagogen, men frikjent for tiltalepunktet om terrorplanlegging. Bakgrunn. Bhatti er født og oppvokst i Norge med foreldre av pakistansk opphav. Han var 13 år da han for første gang ble tatt for kriminalitet, han ble tidlig i tenårene knyttet til ungdomsgjengen Young Guns i Oslo. I 1994 ble han tatt for å ha knivstukket en butikkeier. Han ble frifunnet for trusler, men dømt for vold mot politiet i 1997. Torpedo-virksomhet. I 1998 ble Bhatti idømt sikring for å ha skutt en person under et torpedo-oppdrag. Etter å ha sonet ferdig straffen, uteble han fra en permisjon fra sikringsdommen i 2001, og oppholdt seg i Pakistan. Senere i 2001 ble han arrestert i Oslo, og ble tilbakeført til soning av sikringsdommen. I tillegg prøvde politiet i ettertid å idømme Bhatti lengre forvaring knyttet til dommen fra 1998. Dette lyktes de ikke med, da Høyesterett avslo kravet. Den fornærmede i 1998-saken ble funnet drept i Sverige samme år i forbindelse med et torpedo-oppdrag. På denne tiden var Bhatti i Pakistan. Under rettssaken der politiet prøvde å få forlenget forvaringsdommen var det rettspsykiater Berthold Grünfeld som foretok diagnosen av Bhatti. Han konkluderte at Bhatti led av en såkalt dyssosial personlighetsforstyrrelse. Religiøs overbevisning. Under oppholdet i Pakistan ble Bhatti religiøs, da han kom ut av fengselet i 2002 ytret han støtte til Osama bin Laden og hans terror-nettverk. Han ble samtidig gift og har fått to barn med sin kone fra Pakistan. I et intervju med Dagbladet 2. februar 2012 uttalte Bhatti at «Vi ønsker at Norge en dag blir islamsk nasjon og bli styrt etter Sharia-lover.» Sandakerdrapet. I 2004 ble Bhatti offentlig ettersøkt i Norge med bilde i alle medier. Han var først mistenkt for drapet på Sandaker i februar 2004, en sak han fort ble sjekket ut fra. Drapet var koblet til en feide mellom A-gjengen og B-gjengen i Oslo. Disse gjengene er en etterfølger av Young Guns som ikke eksisterte lenger i 2004. Bhatti hevdet han ikke hørte til noen av gjengene, og at han ikke hadde noe uoppgjort med B-gjengen. Senere på året ble han mistenkt for et drapsforsøk på Sognsvann, og ble tilslutt pågrepet i september 2004. Etter en tid i varetekt ble han frifunnet for Sognsvannsforholdet. Overvåkning. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) begynte overvåking av Bhatti i juli 2006 etter en rapport fra Tyskland om at de hadde funnet en manual for et panservernsystem i bilen hans. Tysk politi var redd for at han var knyttet opp mot en terrorhandling rettet mot fotball-VM. Tyskland hadde ikke nok bevis til å arrestere ham, og han reiste og besøkte Princ Dobroshi i Kosovo, som han kjente fra fengselsopphold i Norge. Terroranklagene. Etter dette reiste han til Norge, og PST opprettet så overvåking av Bhatti, både telefon- og romavlytting. Natt til 17. september 2006, ble Det mosaiske trossamfunnets synagoge beskutt i Oslo. Bhatti ble pågrepet den 23. september og tiltalt, og satt i varetekt fram til rettssaken i 2008, tiltalt for planlegging av terrorisme. Da Bhatti ble varetektsfengslet, ble satt i isolasjon og gikk først til normal soning etter 14 måneder. Amnesty International er blant organisasjonene som har uttalt seg sterkt negativt om dette og sidestilt det med tortur. Bhatti hevdet at skytingen mot synagogen ikke kunne anses som terrorisme. Han var i tillegg tiltalt for planlegging av angrep på den amerikanske ambassaden i Oslo. Samtalen der han snakker om å kaste granater mot ambassaden skjedde i august 2006. Bhatti har innrømmet at han sto bak en skyteepisode mot en enebolig i Asker som ledd i et pengeinnkrevingsoppdrag fra T5PC-topper. Imidlertid var saksforholdene omkring denne saken ikke av en art som førte til at Bhatti ble domfelt. I 2008 ble Bhatti funnet skyldig i å ha medvirket til å skyte mot synagogen, men ble frifunnet for brudd på paragraf 147 i straffeloven om terrorhandlinger. Bhatti ble også funnet skyldig blant annet i medvirkning til et drapsforsøk på Kolsås i Bærum i 2006. I ankesaken i Borgarting lagmannsrett i 2009 ble han også frifunnet for drapsforsøket på Kolsås. I 2009 ble Bhatti og en 31 år gammel venn pågrepet i forkant av USAs president Barack Obamas besøk i Oslo, fordi PST fryktet Bhatti var ute etter å skade amerikanske interesser. Han ble løslatt idet Obama hadde forlatt landet, og terrormistankene resulterte ikke i noen tiltale. TV2-journalisten. En profilert TV2-journalist som skal ha hatt et forhold til Bhatti ble innkalt som vitne under terror-rettssaken i Oslo tingrett som pågikk våren 2008. Hun avviste alle spørsmål som antydet at hun skulle ha kjennskap til Bhattis eventuelle terrorplaner, og også politiet presiserte at hun aldri var mistenkt for å ha hatt noen slik kjennskap. I forbindelse med at det ble kjent at Bhatti hadde hatt et forhold til en profilert kvinnelig journalist ansatt i TV 2, oppstod det en debatt om navnet til vedkommende journalist burde offentliggjøres eller ikke. Et stort flertall av landets TV-stasjoner og aviser valgte å ikke offentliggjøre navnet. Karikaturlenke på PSTs websider. I februar 2009 ble det kjent at det på Politiets Sikkerhetstjenestes websider fantes en lenke til en karikaturtegning. Denne lå i et forum og PST mente at dette var innenfor ytringsfriheten. Bhatti kontaktet Dagbladet for å presse PST til å fjerne lenken, men etter at saken kom på trykk skiftet han til å agitere mot Dagbladets oppslag. Disse oppslagene resulterte i demonstrasjoner i Oslo mot Dagbladet. Bhatti har senere uttalt at årsaken til hans reaksjon var at han ufrivillig ble avbildet i sammenheng med karikaturene i Dagbladets oppslag. Bhatti har i en kronikk i VG tonet ned sin egen rolle i demonstrasjonene. Soldatdrapene i Afghanistan 2010. Etter at en veibombe drepte fire norske soldater i juni 2010 uttalte Bhatti til "Verdens Gang": «Norske soldater er terrorister. De må regne med å bli drept» 2011: Trusler mot TV2-fotograf og besøksforbud. I november 2011 ble Arfan Bhatti anmeldt for trusler av TV 2 etter at han truet en TV 2-fotograf på vei ut fra en rettssak mot tre menn som står tiltalt for å ha planlagt terror mot "Jyllandsposten" pga. Mohammedkarikaturene. Politiet utstedte deretter forbud for Bhatti mot å oppsøke den angjeldende fotografen og TV2 sine lokaler. 2012: Demonstrasjoner. Den 20. januar 2012 holdt Bhatti en appell utenfor Stortinget med krav om at norske soldater trekkes ut av Afghanistan. «Hvis ikke må det norske folk være klar over at deres sikkerhet fortsatt vil være truet» uttalte han. Protesten samlet kun rundt 35 deltagere, men var gjenstand for omfattende mediaoppmerksomhet 21. september 2012 var Arfan Bhatii en av lederne for en demonstrasjon på drøyt 100 personer som protesterte mot en omstridt amerikansk Youtube-film om profeten Muhammed utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo. Demonstrantene hyllet Osama Bin Laden. Bhatti er regnet som en av lederpersonene i den ekstreme islamistiske grupperingen Ansar-Al-Islam som under navnet Profetens Umma sto bak demonstrasjonen. Tennis under Sommer-OL 1906. Tennis under jubileumslekene 1906 i Athen Kjartan Løvoll. Kjartan Løvoll (født 21. januar 1992 på Klepp) er en norsk friidrettsutøver innen øvelsene hekkeløp og sprintløp. Han representerer Sandnes idrettslag. Løvoll har én bronse- og flere sølvmedaljer fra NM i friidrett, og, samt en rekke seire i ungdomsmesterskapet. Han har også norsk bestenotering på 300 meter hekk for gutter 16 år, satt under UM i Sigdal 2008. Hans bestetid på 400 meter hekk, 54,82 sek, satt i august 2012 er nummer 80 gjennom alle tider i Norge. Karriere. Løvoll konkurrerte tidligere for Klepp Idrettslag, men gikk deretter til Sandnes Idrettslag. I 2007 vant han gull under ungdomsmesterskapet (UM) innendørs på i Stangehallen, Hamar. Han var også med på seniorlaget som fikk bronse på under NM i banestafetter på Osterøy i 2007. Tross en vintersesong med sykdom og tok han sølv på under UM innendørs i Drammen, 2008. Han var også med på å vinne sølv på under NM i banestafetter for senior i Tromsø og under UM i stafetter. Under UM i Sigdal satte Kjartan ny norsk bestenotering for gutter 16 år på, med tiden 38,91 sek. Han vant også og tok sølv på. Under Junior NM i Stavanger tok Kjartan bronsemedalje på med tiden 56,27 og kvalifiserte seg med det til senior-NM. Også under NM i stafetter 2010 var Løvoll med å ta sølvmedalje på Sølv ble det også på laget i under NM i friidrett 2010. Frankrikes senat. Frankrikes senat (fransk: "Sénat") er overhuset i det franske parlamentet med sete i Palais du Luxembourg. Senatet opptrer med mindre mediadekning enn underhuset, nasjonalforsamlingen. Sammensetting. Senatet består av 317 medlemmer som velges av et spesielt valgkollegium for ni år om gangen. Det må være franskmenn fra de oversjøiske områdene representert i senatet. Vanligvis blir det hvert tredje år byttet ut en tredjedel av medlemmene. Senatet kan ikke oppløses, de godkjenner lover og kan komme med forslag om endring. Svømming under Sommer-OL 1906. Svømming under jubileumslekene 1906 i Athen Tatikios. Tatikios eller Taticius (død etter 1099) var en bysantinsk general under styret til Alexios I Komnenos. Hans navn er også gjengitt som Tetigus, Tatizius, Tatitius, Tatic eller Tetig. Hans far var «sarasener», noe som antydelig betydde tyrker, som ble tatt til fange av Alexios' far, Johannes Komnenos, og tjente som slave i det keiserlige hjem. Tatikios og Alexios vokste opp sammen, og han er beskrevet som en "oikogenes" av Alexios (dvs «fra det samme hus»). Han kjempet sammen med Alexios i 1078, før Alexios ble keiser, i et slag mot hans rival Basilakios og oppdaget Basilakios' planer om et bakholdsangrep. Da Alexios ble keiser i 1081, fikk han tittelen storprimicerius i det keiserlige hjem. Senere det året ledet han «tyrkerne som bor rundt Okrida», muligens ungarere, i slaget ved Dyrrhakium mot Robert Guiscard. Han ble i 1086 sendt til Nikea i et forsøk på å ta den tilbake fra seldsjukkene. Han ble tvunget til å trekke seg tilbake da han fikk vite at seldsjukkiske forsterkninger var på vei. Alexios sendte ham tilbake med marinestøtte fra Manuel Boutoumites, men selv om han klarte å beseire Abul-Kasim, guvernøren i byen, i Bithynia, kunne han ikke gjenerobre byen. På slutten av året ble han kalt tilbake og sendt for å kjempe mot pesjenegene som hjalp de kjetterske manikeerne til å gjøre opprør mot Alexios nær Filippopolis. Han ledet bysanternes høyre flanke i slaget ved Drista i 1087 mot pesjenegene, og i 1090 beseiret han en liten styrke på 300 pesjenegere mens han ledet tagmaen "archontpouloi" mot dem. Han fikk ansvaret for å vokte Alexios telt ved Pentegostis tidlig i 1094. Her oppdaget han et komplott fra Nikeforos Diogenes, sønn av den tidligere keiseren Romanus IV Diogenes, som gikk ut på å drepe keiseren. Nikeforos var en gammel venn av Alexios og Tatikios, og Alexios nølte med å straffe ham, men det ble klart at Nikeforos hadde ambisjoner om å stige opp på tronen. Han ble sendt i eksil og til slutt blindet. Han deltok senere i 1094 ved synoden i Blakernae som fordømte biskop Leo av Khalkedon, antagelig med et eller annet ansvar for sikkerhet. I nedtegnelsene fra denne synoden fikk Tatikios tittelen "protoproedros". Tatikios fulgte i 1095 Alexios i felttoget mot cumanerne. Han forsvarte Konstantinopel fra korsfarere som angrep byen etter deres ankomst i 1096. Alexios sendte ham med Tzitas og 2000 peltaster til Nikea i 1097 for å hjelpe korsfarerne i deres beleiring av byen. Krønikeforfatteren Albert av Aix som deltok i korstoget, sier at han fungerte som en utsending mellom tyrkerne og korsfarerne, men ifølge Anna Komnena, samarbeidet han med Boutomites om å fremforhandle byens overgivelse uten korsfarernes viten. Dette skapte en dyp kløft mellom latinerne og grekerne. Tatikios ble beordret til å følge korsfarerne gjennom Anatolia, både som veiviser, men også for å sikre at erobret territorium ble gitt tilbake til Østromerriket. Korsfarernes delte sge i to grupper etter at de forlot Nikea. Tatikios fulgte normannerne under Guiscards sønn Bohemond av Taranto, Bohemonds nevø Tancred og robert Curthose og flamlenderne under Robert II av Flandern. "Gesta Francorum" forteller at han jevnlig advarte korsfarerne om tyrkernes energiske voldelighet. Under beleiringen av Antiokia skriver Raimond av Aguilers at han rådet korsfarerne til å spre seg og erobre den omkringliggende landsbygda før de angrep selve byen. Dette ville hjelpe dem til å unngå hungersnød. Rådet ble ignorert. Han forlot beleiringen i februar 1098. Ifølge Anna som antagelig snakket med Tatikios personlig eller hadde tilgang til hans rapporter, ble Tatikios informert av Bohemond om at de andre korsfarerne ikke stolte på ham og hadde truet hans liv. Bohemond, på den andre side, spredte ryktet om at Tatikios var en feiging og forræder, og at han hadde flyktet fra hæren med planer om aldri å komme tilbake, til tross for hans løfter om å hente forsterkninger fra Konstantinopel. Dette er beretningen slik den ble tatt vare på i samtidige korsfareres krøniker som henviser til ham som en stor fiende og løgner ("periurio manet et manebit", ifølge "Gesta Francorum"). Annas beretning kan selvfølgelig ha blitt farget av hennes dype fordommer mot Bohemond, en langvarig fiende av hennes far. Tatikios og den normanniske leiesoldaten Landulf ble i april 1099 gjort til admiraler og fikk ansvaret for en flåte som ble sendt fra Konstantinopel for å konfrontere en flåte fra Pisa som var på vei for å hjelpe korsfarerne. Flåten fra Pisa hadde plyndret kystene til keiserriket. Denne flåten var utstyrt med gresk ild, og den endte opp med å seile uten mål utenfor Kilikia og Syria. Den havnet i konflikt med skipene fra Pisa og senere genoveserne i de kommende årene. Krønikene fra korstoget nevner at Tatikios hadde en lemlestet nese. Lemlestelse av ansiktet var en vanlig bysantinsk straff for forrædere, men det ser ikke ut til å være tilfellet her. Ifølge Guibert av Nogent hadde han en protese av gull som erstatning. I motsetning til korsfarernes mening om ham, beskriver Anna ham som en «edel kriger, en mann som holdt hodet kaldt i kampsituasjoner,» og «en dyktig taler og mektig mann i handling.» Anna forteller også fortellingen om at Tatikios og Alexios spilte polo da generalen ble kastet av sin hest og landet på keiseren. Alexios skadet kneet sitt i hendelsen og etterpå ble rammet av urinsyregikt. Anna nevner ikke når dette skjedde, den er et tilbakeblikk i hennes beretning om Alexios sitt felttog mot tyrkerne rundt 1110. Der er ingen nedtegnelser om når Tatiokios var født eller døde. Selv om embetet storprimicerius vanligvis ble holdt av en evnukk, ser det ut til at Tatiokios hadde etterkommere som var medlemmer av en mektig adelsfamilie i det 12. århundre, inkludert en annen general under Manuel I Komnenos. Hodekål. Hodekål ("Brassica oleracea" eller "capitata" på latin) er en av de vanligste kålartene som finnes i Norge. De mest vanlige typene hodekål er hvitkål, spisskål, rødkål og savoykål. Den har fått navnet sitt fordi det ligner på ett hode. Hodekål dyrkes over hele Norge, og har blitt dyrket her siden den andre halvdelen av 1600-tallet. Grønnsaken har vært godt kjent i Middelhavsområdet i cirka 5 000 år, og ble tatt med til Europa av romerne. Hodekålen kan lagres over veldig lang tid. Men den må ha optimale lagringsforhold som høy luftfuktighet og uten påvirkning av etylengass. Roing under Sommer-OL 1906. Roing under jubileumslekene 1906 i Athen. Singlesculler, 1000 meter. Det var kun to båter som deltok. Kaprifol. Kaprifol er en flerårig slyngplante som finnes i cirka 180 arter. Planten har mørkegrønne blader og store gul-hvite blomster. Den hører egentlig hjemme i Sør-Europa og Vest-Asia, men vokser også vilt i Norge. Bryting under Sommer-OL 1906. Bryting under jubileumslekene 1906 i Athen. Sykling under Sommer-OL 1906. Sykling under jubileumslekene 1906 i Athen. Ørnfjorden. Ørnfjorden er en fjordarm av Øyfjorden på Senja i Lenvik kommune i Troms. Fjorden er 4 km lang. Den har innløp mellom Purkneset i vest og Keipneset i aust, og går sørover til Ørnfjordbotn. Fjorden ligger mellom de bratte fjellene Grytetippen (885 moh) og Barden (659 moh). Fiskeværet Fjordgard ligger på vestsida av fjorden, like sør for Purkneset. På østsida er eneste bosetning gården Ørnfjordbotn helt innerst i fjorden. Fv275, inkludert Senjas lengste tunnel, Fjordgårdtunnelen, går langs vestsida av fjorden. Hustadmarmor. Hustadmarmor A/S er en bergindustri-bedrift med virksomhet i Fræna kommune i Møre og Romsdal. Bedriften produserer bestrykningsstoffer basert på kalk for papirindustrien. Hustadmarmor framstår i dag som den største, mest moderne og rasjonelle kalkforedler for papirindustrien i verden. Historie. Bedriften er grunnlagt i 1948 av Kjell Steinsvik, tidligere redaktør i Romsdals Budstikke. Bedriften het da Hustad Bruk, med datterselskapene Hustadjord samt Hustad Kalk og Marmor.I 1959 ble Kjell Steinsvik syk, og hans 17-år gamle sønn Stein Sturla Steinsvik kom inn i bedriften. Sturla tok over driften av bedriften i 1965. Bedriften utviklet seg positivt og ble snart ledende i Nord-Europa på knuste marmorgranulater som ble brukt i bygningsindustrien. I 1970 startet man produksjon av nye fyllstoffer til puss, sparkel og maling. I 1976 begynte et nærmere samarbeid med familieselskapet Omya AG (tidligere Plüss-Staufer AG), som er markedsledere i foredling av kalkbaserte fyllstoffer og pigmenter. Hustad Kalk og Marmor AS ble splittet i råvareprodusenten Hustadkalk AS, eiet av Steinsvikfamilien, og foredlingsbedriften Hustadmarmor AS, eiet 50 % hver av Hustadkalk AS og Omya AG. Hydrocarb -nytt produkt. I 1979 ble det bestemt å satse tungt på kalkbasert pigment som tilsetningsstoff i papirproduksjon. Kalk hadde tidligere aldri blitt brukt til dette formålet. Det nye fyllstoffet og bestrykningsmidlet Hydrocarb ble raskt introdusert, og fra 1985 er papirindustrien blitt en betydelig kunde ettersom den la om til nøytrale prosesser. Etter hvert innarbeidet det seg en grunnidé om at ”jo mer Hydrocarb, jo bedre produkt og rimeligere papir”. I dag går 99,8 % av produksjonen til papirindustrien, og nesten alt er eksport. For å sikre utviklingen og finansiering for videre ekspansjon, kjøpte Omya AG seg i 1990 opp til 79 % eierandel. Hustadmarmor har vokst fra å produsere 20 000 tonn i 1959, 100 000 tonn i 1985 til 3 millioner tonn i 2007. Fem milliarder kroner er investert i prosessanlegget i Fræna siden starten i 1978. I tillegg er det investert 1,5 milliarder kroner i 20 tankanlegg ute i Europa og 2,5 milliarder kroner i skip som frakter produktene ut til kundene. De fleste av båtene er bygd lokalt i Romsdal. Andelen av kalsiumkarbonat (CaCO3), eller flytende marmor, i både treholdig og trefritt papir vokser hvert år og framtiden for HYDROCARB ser lys ut. Grunnlagsinvesteringer og foredlingsprosessen er lagt opp for fortsatt vekst. Steinsvik-familien solgte seg ut av Hustadmarmor i 2007, men eier fortsatt råvareleverandøren Hustadkalk. Fekting under Sommer-OL 1906. Fekting under jubileumslekene 1906 i Athen. Vektløfting under Sommer-OL 1906. Vektløfting under jubileumslekene 1906 i Athen. Kvist (diakritisk tegn). En kvist som ikke er festet til noen bokstav Det diakritiske tegnet kvist (også kjent som ogonek (polsk), og cauda/caudata) brukes på flere språk. På litauisk brukes den med bokstavene a,e,i og u, og indikerer at disse skal være lange, i motsetning til korte, slik de ellers skal uttales. Den vanligste betydningen av kvist er å indikere at vokalen skal ha nasal uttale, slik som den indikerer på polsk (med a og e), älvdalsk (med a,e,i,u og å), en del nordamerikanske indianerspråk og transkripsjoner av kirkeslavisk. På norrønt brukes bokstaven ǫ, der kvist indikerer at vokalen tidligere har gjennomgått et vokalskifte, gjerne fra a eller e med etterfølgende u. Fra å ha blitt uttalt ganske likt en moderne, norsk å, har den gått over til en ø-lyd i islandsk. Der skrives den i dag ö (sammenfall med norrøn kort ø) og ö brukes gjerne som erstatning for ǫ når ǫ ikke er tilgjengelig. Lange ǫ́ falt sammen med lange á (tilsvarer ofte å i moderne norsk) tidlig i norrøn tid. Rum-sultanatet. Rum-sultanatet var det seldsjukkiske tyrkiske sultanatet som hersket i Anatolia i direkte linje fra 1077 til 1307. Først lå hovedstaden i Iznik og senere i Konya. Siden sultanene i Rum var svært mobile, fungerte også byer som Kayseri og Sivas til tider som hovedstad. På det største strakte sultanatet seg tvers over det sentrale Tyrkia fra kystlinjen mellom Antalya og Alanya ved Middelhavskysten til territoriet Sinop ved Svartehavet. I øst absorberte sultanatet andre tyrkiske stater og nådde til Vansjøen. Dets vestligste grense var nær Denizli og portene til nedslagsfeltet til Egeerhavet. Begrepet «Rûm» kommer fra det arabiske ordet for Roma. Seldsjukkene kalte landet sitt for Rum-sultanatet fordi det ble etablert på territorium som lenge ble regnet som romersk av de muslimske arméene. Tyrkiske historikere i dag foretrekker begrepet «anatolisk seldsjukk-sultanatet» ("Anadolu Selçukluları") eller nyligere «seldsjukkene i Tyrkia» ("Türkiye Selçukluları"). Staten kalles av og til "Sultanatet Konya" eller "Sulatanatet Iconium" i eldre vestlige kilder. Sultanatet blomstret særlig sent i det 12. og tidlig i det 13. århundrer da det vant nøkkelhavner fra Østromerriket langs Anatolias kyster ved Middelhavet og Svartehavet. Innenfor Anatolia fremmet seldsjukkene handel gjennom et program av byyging av caravanseraier som skapte en strøm av varer fra Iran og Sentral-Asia til havnene. Særlig sterke handelsbånd hadde sultanatet med Genova som ble opprettet i denne perioden. Den økede velstanden gjorde det mulig for sultanatet å absorbere andre tyrkiske stater som ble etablert i det østlige Anatolia etter slaget ved Manzikert: danishmendene, Mengücek, Saltuklu og Artuklu. Seldsjukksultanene tok hovedstøyten av korstogene, men bukket under for de fremrykkende mongolene i 1243. Seldsjukkene ble mongolenes vasaller, og til tross for forsøk fra dyktige administratorer på å opprettholde statens integritet, disintegrerte sultanatet i løpet av det 13. århundre og hadde fullstendig forsvunnet i løpet av førte tiår av det 14. århundret. I sine siste tiår dukket det opp et antall fyrstedømmer eller beyliker i territoriet til Rum-sultanatet, blant dem vokste Osmanoğlu, senere kjent som det osmanske riket, og ble viktig. Etablering. Den seldsjukkiske kommandanten Suleyman bin Kutalmish, en fjern fetter av Malik Shah I og tidligere utfordrer til tronen i det store seldsjukkiske riket, kom i 1070-årene til makten i det vestlige Anatolia. Han erobret i 1075 de bysantinske Nikea og Nikomedia. To år senere erklærte han seg sultan av en uavhengig seldsjukkstat og etablerte sin hovedstad i Iznik. Suleyman ble drept i Antiokia i 1086 av Tutush I, den seldsjukkiske herskeren i Syria, og Suleymans sønn, Kilij Arslan I, ble fengslet. Da Malik Shah døde i 1092, ble Kilij Arslan satt fri og etablerte seg umiddelbart i sine fars territorier. Han ble til slutt beseiret av soldater fra det første korstoget og ble drevet tilbake inn i det sørlige sentrale Anatolia hvor han satte opp en stat med hovedstad i Konya. Han dro østover i 1107 og erobret Mosul, men døde samme år da han kjempet mot Malik Shahs sønn, Mehmed I Tapar. Imens erobret en annen Rum-seldsjukker, Melikshah (må ikke forveksles med den storseldsjukkiske sultanen med samme navn), Konya. Kilij Arslans sønn, Mesud I tok byen i 1116 med hjelp fra danishmendene. Da Mesud døde i 1156, kontrollerte sultanatet nesten hele det sentrale Anatolia. Mesuds sønn, Kilij Arslan II, erobret de gjenværende territoriene rundt Sivas og Malatya fra de siste danishmendene. I slaget ved Myriokefalon i 1176 beseiret Kilij Arslan også en bysantinsk hær ledet av Manuel I Komnenos og gav dem bysantinsk makt i regionen et alvorlig tilbakeslag. Til tross for midlertidig okkupasjon av Konya i 1190 fra tyske styrker under det tredje korstoget, kom sultanatet raskt tilbake og konsoliderte sin makt. Etter at den siste sultanen av det storseldsjukkiske riket, Tuğrul III, døde i 1194, ble Rum-seldsjukkene de eneste herskende representantene fra dynastiet. Kaykhusraw I tok Konya fra korsfarerne i 1205. Under hans styre og til hans to etterfølgere, Kaykaus I og Kayqubad I, nådde seldsjukkenes makt i Anatolia sitt høydepunkt. Kaykhusraws viktigste bedrift var erobringen av havnen til Attalia på Middelhavskysten i 1207. Hans sønn Kaykaus erobret Sinop og gjorde Trebizondriket til sin vasall i 1214. Han underla seg også kilikisk Armenia, men i 1218 ble han tvunget til å overgi byen Aleppo til al-Kamil. Kayqubad fortsatte å skaffe landomrpder langs Middelhavskysten fra 1221 til 1225. I 1220-årene sendte han et felttog over Svartehavet til Krim. I øst beseiret han Mengücek og begynte å trykke på artukidene. Nedgang. Kaykhusraw II (1237–1246) begynte sitt styre ved å erobre regionen rundt Diyarbekir, men i 1239 stod han ovenfor et opprør ledet av en populær forkynner som het Baba Ishak. Etter at han endelig hadde slått ned opprøret tre år senere, gikk fotfestet i Krim tapt, og staten og sultanatets hær var svekket. Det er i disse forholdene han stod ovenfor en mye farligere trussel, de ekspanderende mongolene. Mongolske styrker tok Erzurum i 1242, og året etter ble sultanen knust av Baiju i slaget ved Köse Dag (et fjell mellom byene Sivas og Erzincan). Seldsjukkene måtte underlegge seg mongolene etter dette og ble gradvis deres vasaller. Sultanen selv hadde flyktet til Antalya etter slaget i 1243, og der døde han i 1246. Hans død innledet en periode med tredelt styre, og så todelt styre som varte til 1260. Seldsjukkenes rike ble delt mellom Kaykhusraws tre sønner. Den eldste, Kaykaus II (1246–1260), overtok styret i området vest for elven Kizilirmak. Hans yngre brødre, Kilij Arslan IV (1248–1265) og Kayqubad II (1249–1257), skulle styre regionene øst for elven under mongolsk administrasjon. Baiju beseiret i oktober 1256 Kaykaus II nær Aksaray, og hele Anatolia ble offisielt underlagt Möngke Khan. Kaykaus II flyktet fra Konya til Krim i 1260 hvor han døde i 1279. Kilij Arslan IV ble henrettet i 1265, og Kaykhusraw III (1265–1284) ble nominell hersker i hele Anatolia. Den egentlige makten ble enten utøvd av mongolene eller sultanens innflytelsesrike regenter. Seldsjukkstaten hadde startet å deles opp i mindre emirater (beyliker) som i økende grad distanserte seg fra både mongolsk og seldsjukkisk kontroll. Mamelukksultanen Baybars plyndret i 1277 Anatolia, etter å ha blitt tilkalt derfar, og beseiret mongolene. Midlertidig erstattet han dem som administrator over det seldsjukkiske riket. Men siden de innfødte styrkene som hadde tilkalt ham til Anatolia ikke manifesterte seg til landets forsvar, måtte han dra tilbake til sin hjemlige base i Egypt, og mongolsk administrasjon ble gjenopptatt, offisielt og hardt. Mot slutten av hans styre kunne Kaykhusraw III hevde direkte suverenitet kun over landområdene rundt Konya. Noen av beylikene (inkludert osmanene i deres spede begynnelse) og seldsjukkiske guvernører i Anatolia fortsatte å anerkjenne, riktignok nominelt, overherredømmet til sultanen i Konya, leverte khutba i navnet til sultanen i Konya i anerkjennelse av deres suverenitet. Sultanene fortsatte å kalle seg Fahreddin, "islams stolthet". Da Kaykhusraw III ble henrettet i 1284, ble seldsjukkdynastiet påført nok et slag fra interne stridigheter som varte til 1303 da Kaykaus IIs sønn, Mesud II, etablerte seg som sultan i Kayseri. Han ble myrdet i 1307 i likhet med sin sønn Mesud III kort tid etterpå. En fjern slektning av seldsjukkdynastiet innsatte seg selv midlertidig som emir i Konya, men han ble beseiret og hans landområder erobret av Karamanoğlu i 1328. Innflytelsessfære til sultanatets valuta varte litt lenger, og seldsjukkiske mynter, vanligvis regnet som en solid myntenhet, fortsatte å bli brukt i det 14. århundre, igjen blant annet av osmanerne. Kunst og arkitektur. Den eksepsjonelle perioden som blomstret i Anatolia i de 12. og 13. århundrene, mellom korstogene og mongolinvasjonen, markeres av utmerket arkitektur og dekorativ kunst. Blant disse var caravanseraiene som ble brukt som stoppesteder, handelsposter og til forsvar for caravanene. I seldsjukkperioden ble det bygget hundrevis av disse strukturene. Deres konsentrasjon i tid og i anatolisk geografi representerer noen av de mest særpregede og imponerende konstruksjonene i hele historien til islamsk arkitektur. Den største caravanseraien er Sultan Han som i 1229 ble bygget langs veien mellom byene Konya og Aksaray i landsbyen Sultanhani. Den var på 3900 m². Der er to caravanseraier som bærer navnet «Sultan Han», den andre ligger mellom Kayseri og Sivas. Bortsett fra Sultanhani er der fem andre landsbyer som har fått sitt navn fra caravanseraier. Disse er Alacahan i Kangal, Durağan, Hekimhan og Kadınhanı, i tillegg til byen Akkale/Akhan innenfor byområdet Denizli. Caravanseraien i Hekimhan er unik på grunn av at den under den vanlige inskripsjonen på arabisk med informasjon om bygningen, har ytterligere to inskripsjoner på armensk og syrisk siden den ble bygget av sultanen Kayqubad Is lege ("hekim"). Han er antatt å ha vært kristen av opprinnelse og konvertert til islam. Der er andre særskilte tilfeller som bosetningen i Kalehisar nær Alaca, grunnlagt av seldsjukk-kommandanten Hüsameddin Temurlu som hadde søkt tilflukt i regionen etter nederlaget i slaget ved Köse Dağ. Han grunnla en landsby som bestod av en borg, en skole, et bosetningsområde og en caravanserai som senere antagelig ble fraflyttet rundt det 16. århundre. Alt unntatt caravanseraien som forblir uoppdaget, ble utgravd i 1960-årene av kunsthistorikeren Oktay Aslanapa. Funnene av et antall dokumenter og ruinene vitner om en livlig bosetning på stedet. Olavskors. Olavskors er betegnelsen på kors som forbindes med Olav den hellige. Flere ulike korsformer går under betegnelsen Olavskors og forbindelsen til tradisjonen om helgenkongen varierer. Olavskorset i Olavsmerket. Det er kløverbladkorset, slik det forekommer i Olavsmerket, som oftest omtales som Olavskorset. I Olavsmerket er korset, symbolet for kristendommen, sammenstilt med to økser, nasjonalhelgenen Olav den helliges martyrredskap. Med bakgrunn i Olavsmerket som nasjonalt symbol betegnes i enkelte sammenhenger kløverbladkorset alene som «Olavskorset». Dette innebærer likevel ikke at kløverbladkorset i "alle" sammenhenger må forstås som Olavskors. Kløverbladkorset er et alminnelig forekommende kors heraldikken, og vil i mange sammenhenger ikke ha noen forbindelse med Olav den hellige eller tradisjonen om ham. Olav den hellige levde i før-heraldisk tid og førte ikke selv noe våpenskjold. Det er heller ikke kjent at han benyttet noen bestemt korsform. Korsene som forbindes med helgenkongen er en del av Olavstradisjonen og tilkom lenge etter hans levetid. Våpenet med kløverbladkorset og de to øksene var det norske katolske erkebispedømmets våpen. Den første som benyttet dette våpenmerket var Erik Walkendorf, erkebiskop i Nidaros 1510–1522. Under erkebiskop Walkendorf og etterfølgeren Olav Engelbrektsson (1523–1537) ble det også preget norsk mynt med kløverbladkorset og øksene. Olavsmerket er i dag Den norske kirkes offisielle våpen: Rødt med kløverbladkors i gull over to økser med gullskaft og økseblader i sølv som er vendt utover. Pilegrimsmerket på kilometerstolpe for pilegrimsleden i Hamar. Olavskorset i ordensinsignier og medaljer. Hele Olavsmerket inngår siden 1905 i ordenskjedet for St. Olavs Orden. Kløverbladkorset, betegnet som «Olavskorset», benyttes alene i Krigskorset, innstiftet i 1941. Olavskorset er det sentrale motiv i ordensinsigniene for Den Kongelige Norske Fortjenstorden, innstiftet i 1985. Også Militærkorset, innstiftet i 2007, benytter kløverbladkorset. Pilegrimsmerkets Olavskors. Pilegrimsmerket består av en valknute, som symbol for en severdighet, og et kors med tre utbøyde spisser i korsendene. Korsformen i pilegrimsmerket omtales som Olavskors. Symbolet benyttes for å markere steder på pilegrimsleden til Trondheim, som har dokumentert tilknytning til den middelalderske tradisjon om pilegrimsferd til Olav den helliges skrin i Nidaros domkirke. Olavskors i kommunalheraldikken. Korsmotiver med tilknytning til Olav den hellige finnes også i norsk kommunalheraldikk. Verdal kommune fører som våpen: «På rød bunn et gull kors, utbøyd og tilspisset». Motivet er hentet fra en billedframstilling over Olav den helliges liv og død på et alterbord datert til omkring år 1300, opprinnelig sannsynligvis fra Haltdalen stavkirke, idag oppbevart i Nidaros domkirke. Verdals kommunevåpen omtales noen ganger som «Olavskorset». Nord-Trøndelag fylkeskommune fører som våpen: «På sølv bunn et utbøyd gull kors». Motivet er valgt på bakgrunn av at sagaen beskriver at Olav den hellige bar hvitt skjold med gult kors under slaget på Stiklestad: «Kong Olav var kledd slik at han hadde en forgylt hjelm på hodet og et hvitt skjold, der det hellige kors var innlagt med gull.» I våpenskjold er det unormalt med «metall» på både bunn og figur, men gull på sølv forekommer også i fanen til Vilhelm erobreren på Bayeuxteppet, i korsfarerriket Jerusalems våpen og ipavens symboler. Nasjonal Samlings merke. Nasjonal Samling antok ved stiftelsen i 1933 et partimerke bestående av et kors i en sirkel, «Solkorset». Det var uenighet i NS om symbolet. For den kristenvennlige fløy av partiet var det viktig at solkorset angivelig var blitt brukt som symbol av Olav den hellige og i partilitteraturen ble solkorset derfor ofte kalt for «Olavskorset». For den hedenske fløyen var denne betegnelsen for kristen og det ble vektlagt at symbolet var unordisk. Sistnevnte fløy vant striden og referansene til Olavsmerket forsvant til fordel for "Solkorset". Ramnefjellbreen. Ramnefjellbreen er en brearm av Jostedalsbreen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det høyeste punktet på breen har en høyde på 1856 meter over havet og dette er den 349. høyeste fjelltoppen i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Vassberget. Vassberget er et fjell i Dovre kommune i Oppland. Det har en høyde på 1856 meter over havet og er det 349. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Kaldbottinden. Kaldbottinden er et fjell på grensa mellom Nesset og Rauma kommuner i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 854 meter over havet og er det 351. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet ligger i Dalsida landskapsvernområde. Skyting under Sommer-OL 1906. Skyting under jubileumslekene 1906 i Athen. Søndre Svarthåmåren. Søndre Svarthåmåren er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1854 meter over havet og er det 351. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Tautrekking under Sommer-OL 1906. Tautrekking var en av øvelsene under jubileumslekene 1906 i Athen. Konkurransen ble arrangert på Panathinaikos Stadion, innenfor løpebanen, som en del av friidrettprogrammet. Publikumsoppslutningen var høy, selv om konkurransen ikke var den viktigste for utøverne. De fleste lagene valgte ut et lag simpelthen ved å velge sine sterkeste utøvere blant turnerne og vektkasterne. Det tyske laget som vant valgte ut laget sitt på båten (Trieste) fra Italia til Hellas like før OL startet. Raslet. Raslet er et fjell i Vang og Øystre Slidre kommune i Oppland. Det har en høyde på 1854 meter over havet og er det 351. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet er det høyeste i Øystre Slidre. Songrim. Songrim ("Songrim si") er en by i provinsen Nord-Hwanghae i Nord-Korea. Byen ligger ved Taedongelva og fikk opprinnelig navnet "Solme". Før 1945, mens Korea var kolonialisert av Japan var byen også kjent som "Kyŏmip'o" (겸이포/兼二浦). Administrativ inndeling. Byen er delt inn i 19 dong (nabolag) og 6 ri (landsby). Sariwon. Sariwon ("Sariwŏn si") er en by i provinsen Nord-Hwanghae i Nord-Korea. Byen er hovedstad i Nord-Hwanghae og huser en gjødselfabrikk, en traktorfabrikk, en kornmølle, samt universiteter innenfor fagene landbruk, geologi, medisin, utdanning og farmasi. I byen ligger et barnesykehus som dekker en halv million barn og unge i området. Administrativ inndeling. Byen er delt inn i 31 dong (nabolag) og 9 ri (landsby). Stuping under Sommer-OL 1906. Stuping under jubileumslekene 1906 i Athen. Salhøa. Salhøa er et grensefjell mellom Sunndal kommune i Møre og Romsdal og Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1853 moh og er det 354. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Omkringliggende fjell, alle mindre enn 3 kilometer unna, inkluderer Grøvudalstinden (1844 moh.) i vest, Steinkollen (1881 moh.) i nord og Storskrymten (1985 moh.) i nord-vest. Salhøa nås enklest fra Grøvudalen i nord. Tuff. a> i Roma som er bygd av blokker av tuffstein. Tuff (fra italiensk «tufo») eller "tuffstein" er en porøs bergart som består av rester fra vulkanske utbrudd og har i tusener av år vært brukt som bygningsmateriale i midterste Italia. Tuff må ikke forveksles med "tufa", en annen type stein som også kan kalles for kalktuff. Byllepest. Et par med byllepest fra "Toggenburgbibelen". a> som markerer ankomsten av Svartedauden i England i 1348. Byllepest er den vanligste form for pest og har stått bak flere epidemier og pandemier gjennom historien. Svartedauden på midten av 1300-tallet var mest sannsynlig en byllepestpandemi. Infeksjonssjukdommen er forårsaket av bakterien "Yersinia pestis" og kjennetegnes av at lymfeknuter hovner opp til store væskefylte byller. Disse kan det gå koldbrann i slik at de får en blåsvart farge. Den samme bakterien kan også føre til lungepest eller blodforgifting. Byllepest hadde, slik den artet seg i seinmellomalderen, en letalitet (dødelighet) på 50-60 prosent. Generelt synes det som om byllepesten i middelalderen drepte 2 av 3 som ble infisert i løpet av 2 til 6 dager uten behandling, og antatt drepte Svartedauden mer en 25 millioner mennesker, en tredjedel av den europeiske befolkning. Grunnen til byllepestens store spredning og dødelighet hadde bakgrunn i et komplisert samspill mellom ulike krefter i naturen og andre fenomener, blant annet en balanse mellom mikro- og makroparasittisme som ledet fram til dens katastrofale angrep på Europa i 1345. En smågnager som jordrotten på steppene i østlige Europa og Asia var vertskap for en bakterie som ikke ble identifisert før i 1894, "Pasteurella pestis" (i dag kalt "Yersinia pestis"), mikroparasitten bak Svartedauden. Bakterien fant seg også til rette hos loppene som igjen fant vegen til den svarte asiatiske rotten som etter den neolittiske revolusjon hadde bosatte seg blant menneskene. Fra rotten hoppet loppene over på mennesket. Da mongolenes rike nådde fram til Europa fant det også sted en utveksling av mikroorganismer. En av disse var utvilsomt Svartedaudens byllepest. Ulveset skule. Ulveseth skule er en skole på Sotra. Den ligg i Fjell kommune. Skolen har ca 400 elever. Det er en kombinert barne- og ungdomsskole. Skolen har svømmebasseng. Fra høsten 2010 blir skolen en barneskole. Da vil elevene på undomsskolen bli flyttet til den nybygde skolen, Tranevågen ungdomskule. Lavollsfjorden. Lavollsfjorden er en fjordarm av Bergsfjorden på Senja i Berg kommune i Troms. Fjorden strekker seg 2,5 km sørøstover til gården Lavoll i bukta Kjosen. Fjorden har innløp mellom Flatneset i nord og Hovsøya i sør og mesteparten av fjorden ligger mellom disse. Like sørvest for Lavollsfjorden ligger innløpet til Straumsbotn. Periodesystemets gruppe 11. Periodesystemets gruppe 11 er en gruppe i periodesystemet hvor sølv, gull og kobber i tillegg til det kunstig fremstilte grunnstoffet røntgenium finnes. Betegnelsen "myntmetaller" blir ofte brukt om grunnstoffene i denne gruppen, men denne betegnelsen er ikke offisielt anerkjent av den internasjonale kjemiorganisasjonen IUPAC. Det er også en unøyaktig betegnelse da røntgenium ikke er et myntmetall. Stolshyrna. Stolshyrna er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1852 meter over havet og er det 355. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Straumsbotn (fjord i Berg). Straumsbotn er en fjordarm av Bergsfjorden på Senja i Berg kommune i Troms. Fjorden strekker seg 7,5 km sørøstover til Elvevollen innerst i fjorden. Fjorden har innløp gjennom sundet Trongstraumen ved Straumsneset i nord. Bygda Straumsbotn ligger på østsida av fjorden. Lenger sør og inn i fjorden ligger gårdene Håverjorda og Løvdal. Fra Straumsnes var det fergeforbindelse med kommunesentret Skaland, over Bergsfjorden, fram til riksvei 864 (nå del av fylkesvei 862), med Skalandtunnelen, åpnet i 1987. Fylkesvei 86 går langs hele østsida av fjorden og over Trongsundet. Fotball under Sommer-OL 1906. Fotball under jubileumslekene 1906 i Athen. Høglegan. Høglegan er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1852 moh og er det 355. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Karl Walderhaug. Karl Martinus Walderhaug (født 1914, død 2001) var en norsk sivilingeniør. Walderhaug ble født og vokste opp i Ålesund. Utdannet ved avdelingen for sterkstrøm ved NTH i Trondheim, arbeidet etter avsluttede studier som vitenskapelig assistent ved samme avdeling. Deltok under felttoget i Gudbrandsdalen i 1940. Som Rover-speider var han i 1940 og 1941 med i motstandsarbeidet i Trøndelag med kurertjenester til Sverige. Flyttet til Fredrikstad i 1941. Walderhaug nektet å melde seg inn i den nazifiserte Ingeniørforeningen, som var en forutsetning for å inneha nøkkelstillinger i næringslivet. Han ble derfor nektet ansettelse ved Borregaard Industrier i Sarpsborg, men virket i en tid som ingeniør ved Fredrikstad E-verk. Walderhaug ble arrestert våren 1944, og satt fengslet på Vollan, Falstad og Grini til freden. På Grini pådro han seg tuberkulose, og smittet da han kom hjem også sin kone Åse. Sykdommen satte en stopper for hans profesjonelle utvikling som ingeniør. Walderhaug var rekonvalisert fra lungesykdommen i 1952, og underviste ved ingeniørhøyskolen i Oslo, senere også i Bergen. Walderhaug bygget fra 1964 opp Ingeniørhøyskolen i Ålesund, og var rektor samme sted til han gikk av med pensjon i 1983. Walderhaug ble i 1990 tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Ole-Ray Grødseth. Ole Ray Grødseth (født 7. desember 1968) er en norsk investor og forretningsmann. Som 18-åring ble Grødseth landstyremedlem av Unge Høyre som en av de yngste noensinne før han valgte å flytte sin fokus på forretningslivet. Fra slutten av 1980-tallet har Grødseth hatt sentrale lederstillinger i ulike bedrifter samt mange styreverv. I Nord-Norge er han mest kjent for «Radio 1» som han bygde opp på 1990-tallet og solgte til A-pressen. Landskjent ble han gjennom sitt engasjement som administrerende direktør i fotballklubben FC Lyn Oslo,fra 1998 -2003 hvor han sørget for å profesjonalisere driften av den tradisjonsrike Oslo-klubben. Grødseth er i dag arbeidende styreformann i SCI Group AS (ledende FIFA agentselskap i Skandinavia), styreleder i Eurosafe System AS samt styremedlem og aksjonær i diverse andre selskaper. Gjennom sitt store kontakt nettverk og sin profesjonalitet er Grødseth ofte brukt som tilrettelegger for emisjoner og salg i inn- og utland. I 2008 var Grødseth sentral i salget av FC Lyn Oslo på vegne av Atle Brynestad. John Burns. John Burns, britisk sosialist og parlamentsmedlem John Elliot Burns (født 20. oktober 1858, død 24. januar 1943) var en fremtredende britisk fagforeningsmann, antirasist, liberaler, sosialist og politiker. Burns var parlamentsmedlem fra 1892 til 1918, hvor han ble opprinnelig valgt inn som representant for Independent Labour Party. I løpet av sin parlamentsperiode toilnærmet han seg imidlertid til det liberale partiet, og han gjorde tjeneste som minister i Henry Campbell-Bannermans regjering fra 1905 og innehadde en rekke politiske verv frem til 1914, da han forlot politikken i protest mot landets inntreden i Første verdenskrig. Dynekilgata (Oslo). Dynekilgata er ei gate på Rosenhoff i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Rosenhoffgata og nordøstover og ender i en snuplass inntil Trondheimsveien. Gata har navn etter Dynekilen, der Tordenskiold vant et sjøslag i 1716. Nr 10 er tidligere Rosenhof skole, nå voksenopplæringssenter for voksne innvandrere, flyktninger og asylsøkere (1914–17; arkitekt Balthazar Lange). Rektorboligen er tatt i bruk som barnehage. Nr 20 er Lilleborg sykehjem. For øvrig består bebyggelsen av en barnehage og boligblokker av ulik alder og høyde. Nr 7 og 9 er en del av Borettlaget Rosenhof kvartal 1 (oppført 1914–18; arkitekter Christian Morgenstierne og Arne Eide). Nr 15 er ei ti-etasjers blokk fra 1967. Den har 160 leiligheter og er bygd for Ensliges Landsforbunds Boligbyggelag (Elbo). Liberace. Wladziu Valentino Liberace (født 16. mai 1919, død 4. februar 1987), bedre kjent ved bare sitt etternavn Liberace, var en berømt amerikansk entertainer og pianist. Han hadde røtter fra Polen og Italia. Tidlig liv. Liberace, også kjent som «Lee» for venner og «Wally» for familien, ble født i West Allis i Wisconsin, et forsted til Milwaukee. Foreldrene var Frances Zuchowska (polsk-amerikaner) og Salvatore («Sam») Liberace, som var immigrant fra Formia i Italia. Han hadde en tvilling som døde ved fødselen. Hans far var en musiker som spilte fransk horn i band og på datidens kinoer, men måtte noen ganger arbeide i fabrikk. Mens faren var musikalsk og prøvde å videreføre disse verdiene i familien, var moren lite musikalsk, og syntes musikktimer og platespiller var en luksus som de ikke kunne ta seg råd til. Dette skapte flere familiekrangler. Liberace begynte å spille piano da han var fire år, og faren tok familien med på flere konserter, for å videreutvikle deres smak for musikk. Faren var streng i opplæringen, og forlangte høy standard fra barna, både under øvelse og opptreden. Liberaces talent ble tidlig åpenbart, og han memoriserte vanskelige partier allerede som 7-åring. Han studerte teknikken til den berømte polske pianisten Paderewski, som senere ble en venn av familien. Som 8-åring møtte han Paderewski bak scenen i Pabst-teateret i Milwaukee. Han uttalte senere at «jeg ble beruset av gleden ved å høre ham spille. Mine drømmer ble fylt med fantasien om å gå i hans fotspor. Inspirert og med store ambisjoner begynte jeg å øve mye mer, noe som fikk min tidligere øving til å virke fraværende.» Den store depresjonen var hard for familiens økonomi. Tidlig i tenårene hadde Liberace problemer med uttalen når han snakket, i tillegg til hans store interesse for pianospilling og matlaging istedet for sport, gjorde sitt til at han ble mobbet av nabobarna. Han fokuserte likevel hard på musikkinteressen og blomstret da han fikk hjelp av musikklæreren Florence Kelly, som var hans instruktør i ti år. Han fikk erfaring ved å spille populærmusikk på teater, radio, klubber og i bryllup. Han spilte jazz med en gruppe på skolen som kalte seg for «Mixers» i 1934. Han spilte også for andre grupper senere. Liberace opptrådte også i cabaret og på strippeklubber, og selv om hans foreldre ikke likte dette, tjente han gode penger mens andre hadde det vanskelig økonomisk. En periode brukte han kunstnernavnet «Walter Busterkeys.» Han hadde også talent innen tegning, design og maling, og ble ansett som en velkledd ung herremann som fulgte motene. På grunn av sin eksentriske væremåte fikk han etterhvert mer oppmerksomhet og økt popularitet på skolen, selv om mange fremdeles lo av ham. Tidlig karriere. Liberaces julekostyme på tidlig 1980-tallet, brukt på Las Vegas Hilton og Radio City Music Hall. Designet av Michael Travis og Anna Nateece (pelsdelen). Et av mange kostymer på Liberace-museet. I en formell konkurranse for klassisk musikk i 1937, fikk Liberace skryt for sin eleganse og entertainer-egenskaper. På slutten av en tradisjonell klassisk konsert i La Crosse (Wisconsin) i 1939, spilte han sitt første ekstranummer på anmodning fra publikum. Da spilte han «Three Little Fishes» i Bach-stil. Som 21-åring spilte han med Chicago symfoniorkester i 1941, og fikk strålende kritikk. Han turnerte også i midtvesten i USA. Mellom 1942 og 1944 gikk Liberace bort fra den utpregede klassiske stilen, og gjenoppfant hva han kalte «pop med en bit av klassisk», eller som han også sa «klassisk musikk uten de kjedelige delene». På begynnelsen av 1940-tallet slet han i New York, men på midten- og slutten av 1940-tallet opptrådte han på klubber i de store byene i hele USA. Han forandret seg fra en klassisk pianist til en showmann. Han ble uforutsigbar i musikkstilen, og kunne blande seriøse stykker med lettere musikk, f.eks. Chopin og «Home on the range». En stund spilte han piano sammen med en fonograf på scenen. Slike stunt ga ham oppmerksomhet. Han lot også publikum komme med ønsker, snakket med folk, fortalte vitser, ga leksjoner til folk fra publikum. Han mestret mange deler av underholdningskunsten, og forvandlet seg til en entertainer. Grunnen var at han ønsket å ha dialog med sitt publikum, og sekundært fordi konkurransen blant dykte pianotalenter var stor. Han ønsket å skille seg ut fra mengden. I 1943 opptrådte han i et par «soundies», som var 1940-tallets svar på musikkvideoer. Han spilte to prangende låter fra sitt nattklubbprogram: «Tiger Rag» og «Twelfth Street Rag». I disse filmene ble han kalt Walter Liberace. Begge disse filmene ble senere frigitt for hjemmemarkedet av Castle Films. I 1944 gjorde han sin første opptreden i Las Vegas, som senere skulle bli hans viktigste scene. Han spilte på de beste klubbene, og fikk etterhvert opptre på det kjente stedet Persian Room i 1945. Magasinet Variety mente at han var en krysning mellom Cary Grant og Robert Alda. Videre fikk han skryt av The Chicago Times for at han spilte Chopin i ene øyeblikket og en helt annen genre i neste. På denne tiden jobbet Liberace hardt for å fornye showet sitt. Han innførte lysestaker med levende lys i showet sitt, for å skape den rette stemningen, i tillegg kalte han seg nå bare for Liberace på scenen. I en pressemelding gjorde han et stort poeng ut av hvordan det skulle uttales: «Liber-Ah-chee». Han gikk elegant kledd, med bl.a. en del hvite farger på dressen, slik at publikum kunne se ham bedre i store saler. Foruten klubber og tilfeldige oppdrag som f.eks. musikklærer, spilte han også i private selskap. Blant annet spilte han i huset til oljemillionæren J. Paul Getty på Park Avenue. Innen 1947 omtalte han seg som «Liberace, den mest forbløffende pianomesteren i vår tid». Han kjøpte etterhvert et meget sjelden og alt for stort piano, Blüthner Grand (dekorert med gulløv), som han hypet opp i media som et «uvurderlig piano». Han spilte senere på en rekke ekstravagante og spesialdesignede pianoer, noen utspjåket med paljetter og speil. Liberace flyttet til Nord-Hollywood i 1947 og opptrådte på lokale klubber som «Ciro's» og «Mocambo's», og gjerne for filmstjerner som Rosalind Russell, Clark Gable, Gloria Swanson og Shirley Temple. Han spilte ikke alltid for fulle hus, men lærte tidlig å opptre med ekstra energi med færre publikumere, for å opprettholde sin egen entusiasme. Liberace var god til å markedsføre seg selv, noe som hjalp ham til stjernestatus i rekordfart. I 1950 opptrådte han for den musikkelskende presidenten Harry S. Truman i østfløyen av Det hvite hus. Til tross for stor suksess på klubbene var ambisjonene mye høyere, han ville nå ut til et bredere publikum. Forestillingene hans ble mer ekstravagant, med flere kostymer og et større antall biroller på scenen. Det storslåtte showet i Las Vegas ble hans varemerke, noe som økte hans popularitet betydelig, og som gjorde ham meget velstående på kort tid. Han tjente $138 000 på én forestilling i Madison Square Garden i 1954, noe som var rekord, og overgikk hans idol Paderewski 20 år tidligere. I 1955 tjente han $50,000 pr uke på Riviera Hotel og Casino i Las Vegas, og hadde over 200 offisielle fanklubber med en kvart million medlemmer. Han tjente over en million dollar pr år på sine live-opptredenerm og ytterligere millioner fra tv. Liberace var stadigvekk å finne i de store magasinene og ble var en superstjerne innen popkulturen, men han ble også latterliggjort av komikere og folk flest. Musikkritikere var generelt tøffe i sine bedømmelser av hans musikk. «Liberace gjenskaper, hvis det er ordet, musikkstykker i sitt eget bilde. Når det er for vanskelig, forenkler han. Når det er for lett, gjør han det mer komplisert. Mange ganger med dårlig rytme, feil tempo og forvrengning av rekkefølge i forsøk på å gjøre musikken vakrere og mer sentimental, stikk i strid med hva komponisten har skrevet». Tilhengerne hans syntes ikke å la seg affisere av hans flakkende musikkstil, og kom tilbake for å se ham gang etter gang. Han sa selv at «jeg spiller ikke konserter, jeg gir publikum et show.» I motsetning til konserter med andre klassiske pianister, som normalt endte opp med applaus, endte Liberaces show med at han inviterte publikum opp på scenen. Der fikk de lov å ta på klærne hans, på pianoet, smykkene og gi ham et godt håndtrykk. Dette ble tett fulgt av klemmer og kyss, alt nøye planlagt av Liberace selv. På slutten av livet hans sa en kritiker at «Mr. showman har en stor styrke ved showene sine: varmen og den flotte måten han bearbeider sitt publikum. Han har en påtatt beskjedenhet og skyhet, men hans hjertevarme blir returnert til ham i stor styrke fra fansen.» I motsetning til hans glorete opptredener, var Liberace tilhenger av det konservative innen politikk og personlig tro. Han likte ikke systemkritikere og rebeller. Han trodde på kapitalisme, men var også fascinert av kongelighet, seremonier og luksus. Han likte å menge seg med de rike og berømte, gjerne også med presidenter og kongeligheter. For fansen var han likevel en av dem, en amerikaner fra midtvesten, som hadde gjort seg fortjent til suksess gjennom hardt arbeid, og som gjerne inviterte dem til å dele gleden med ham. I den neste fasen av livet hans, etter å ha blitt plutselig rik, innførte han en overdådig materialisme i livet og showene sine. Han designet og bygde sitt første hus i 1953, med et pianotema som gjenganger, blant annet med et svømmebasseng formet som toppen på et piano. Dette var hans drømmehjem, med overdådige møbler, flotte baderom og antikke gjenstander. Han levde etter regelen «å smi mens jernet er varmt», og stilte opp i hundrevis av reklamer for banker, forsikring, biler og matkjeder. Han ble sett på som den perfekte mannen til å formidle kontakt med forbrukerne av disse varene og tjenestene. Selv sa han at «Hvis jeg reklamerer for tunfisk, så tror jeg virkelig på produktet.» Media hadde en enkel jobb å kritisere ham, men det var alltid Liberace som lo sist. I et brev til en kritiker skrev han «Takk for en underholdende anmeldelse. Etter å ha lest den, lo både jeg og min bror George hele veien til banken.» Senere karriere. I 1956 fikk han sitt første internasjonale oppdrag, da han spilte i Havana på Cuba. Han fulgte opp med en turné i europa samme året. Som en sterkt troende katolikk anså han sitt møte med Paven (Pius XII) som et av høydepunktene i sitt liv. I 1960 opptrådte han på London Palladium sammen med Nat King Cole og Sammy Davis jr. Dette var det første fjernsynsoverførte showet, som nå kalles «The Royal Variety Show», for Elizabeth II av Storbritannia. Til tross for suksess på den europeiske turnéen, hadde karrieren hans hatt en liten nedtur siden 1957. Liberace bygde opp karrieren ved å opptre i småklubber og enkelte tv-programmer, og henvende seg dermed direkte til sine tilhengere. 23. november 1963 var han nær ved å dø, da han ved et uhell innhalerte store mengder av et meget sterkt rengjøringsprodukt. Han ble fortalt av legen at dette kunne være dødelig, og mens han lå på sykeleie ga han bort mange personlige eiendeler. Etter en måneds sykdom ble han likevel helt frisk. Med ny energi returnerte Liberace til Las Vegas, denne gangen med enda mer glamour og glitter, og brukte navnet «Mr. Showmanship». Han uttalte på et tidspunkt at «Jeg er et enmanns-Disneyland.» Kostymene ble mer eksotiske, med fjær, minkpels, kapper og store ringer. Entréen og avslutningsnumrene ble mer spektakulære, blant annet ble han kjørt inn på scenen i en Rolls Royce, og kom gjerne flyvende ned på scenen hengende i en wire (som Peter Pan). Koreografien ble mer kompleks, noe som involverte flere korjenter, biler og dyr. I tillegg utvidet han showet til å inkludere tryllekunstner, hypnotisør, sjonglør og buktaler. Han presenterte også flere talentfulle artister, som den australske sangeren Jamie Redfern og den canadiske banjospilleren Scotty Plummer. Barbra Streisand var den av talentene som vakte mest oppsikt. Dette var helt tidlig i hennes karriere. Liberaces energi og kommersielle ambisjoner førte ham i mange retninger. Han eide en antikkbutikk i Beverly Hills i noen år. I tillegg eide han en restaurant i Las Vegas i mange år, og utga kokebøker. Den mest kjente av disse var «Liberace cooks», som han skrev sammen med kokebok-guruen Carol Truax. Matretter som nevnes er «Liberace lasagne» og «Liberace bolle».I tillegg hadde han sin egen kleskolleksjon, en motellkjede (Liberace Chateau Inns), et shoppingsenter og flere andre virksomheter. Gjennom 1970- og 1980-årene tjente han store penger på faste opptredener i Las Vegas (på Hilton-hotel) og Lake Tahoe. Han tjente rundt $300,000 hver uke på dette. Han hadde et eget hjem på begge stedene. Han var glad i både barn og dyr, og brukte dem ofte i showene sine. I tillegg hjalp han unge talenter gjennom Liberace-fondet, som fortsatt eksisterer. Innspillinger. Den store TV-suksessen han hadde med sine programmer, var hovedgrunnen til hans store salgstall. Fra 1947 til 1951 produserte han 10 plater, og innen 1954 var tallet nærmere 70. Han utga flere plater gjennom Columbia Records, inkludert «Liberace by Candlelight». Han brukte direkte TV-reklame og hadde solgt 400 000 album innen 1954. Hans mest populære singel var «Ave Maria» som solgte over 300 000 eksemplarer. Fra 1955 gikk platesalget stabilt nedover. Han lagde sanger som «Hello, Dolly!», men utga også egne versjoner av Chopin og andre klassiske storheter. I løpet av livet mottok han 6 gullplater. Uansett hvor populære platene hans ble, oppnådde de aldri samme popularitet som live-showene hans. Showene var en bedre måte å vise publikum hvilken entertainer han var. Filmer og TV. Selv før han kom til Hollywood i 1947 ønsket Liberace å bli skuespiller. Hans Live-opptredener i byen førte til hans første filmrolle, da han spilte i "South Sea Sinners" i 1950. I 1951 spilte han i "Footlight Varieties", og etterhvert i den lite kjente oppfølgeren "Merry Mirthquakes" (1953). Han var på høyden av karrieren i 1955 da han spilte i Warner Brothers' "Sincerely Yours" sammen med Dorothy Malone, der han spilte 31 sanger. Filmen handlet om en pianist som mistet hørselen, men det ble en kommersiell fiasko og ble slaktet av kritikerne, delvis fordi Liberace på den tiden var overeksponert på TV. I 1965 hadde han en liten rolle i filmen "When the Boys Meet the Girls", sammen med Connie Francis. I denne filmen spilte han seg selv. Han fikk bra kritikk for sin rolle som salgsmann i filmen "The Loved One" fra 1965. Det var hans eneste rolle der han ikke spilte piano. I 1966 spilte han en dobbeltrolle i TV-serien "Batman". Stjernene i serien var Adam West og Burt Ward. Liberace spilte spilte den onde pianisten Chandell, samt hans gangster-tvilling Harry. Episodene heter «The devil's fingers» og «The dead ringers». Søksmål og påstander om homoseksualitet. Liberace var en periode minst like populær i Storbritannia som i USA. I 1957 trykte avisen Daily Mirror en artikkel av William Connor, der han beskrev en hel rekke egenskaper som Liberace innehadde. Dette var en beskrivelse som gjorde alt for å insinuere hans homoseksualitet, uten å egentlig bruke akkurat det ordet. Liverace saksøkte avisen, og avla ed i rettssaken på at han ikke var homofil og aldri hadde hadde homofilt samkvem. Han vant rettssaken og ble tilkjent £8000 fra Daily Mirror. Han uttalte selv at «Jeg gren hele veien til banken.» Han kjempet en lignende sak i USA mot magasinet Confidential. Sladderblader hintet stadig vekk om hans homofile legning, spesielt for måten han opptrådte på. I 1982 ble han saksøkt av Scott Thorson, som angivelig hadde vært hans kjæreste i fem år. Han forlangte 113 millioner dollar etter bruddet. Liberace fortsatte å avvise at han var homofil. I 1984 ble størstedelen av Thorsons krav avvist, men han fikk likevel $95 000 i overenskomsten. Senere på 1980-tallet var Thorson hovedvitne i rettssaken mot gangsteren Eddie Nash, som var tiltalt for det 4-doble mordet (1981) av en gjeng som ble kalt «The Wonderland Gang.» Siste opptreden og dødsfall. Liberaces siste sceneopptreden var i Radio City Music Hall i New York City 2. november 1986. Hans siste TV-opptreden var 1. juledag samme år på Oprah Winfrey Show, et talkshow som på den tiden nettopp var begynt. Han døde i en alder av 67 4. februar 1987 i sitt vinterhus i Palm Springs i California. Dødsårsaken var komplikasjoner i forbindelse med sykdommen AIDS. Han hadde hatt et stort vekttap i månedene før han døde, og gikk på en «vannmelondiet». Han hadde hatt dårlig helse siden 1985, med problemer som lungeemfysem fra daglig røyking, i tillegg til hjerte- og leverproblemer. Hvordan og når han fikk diagnosen HIV-positiv har aldri blitt offentliggjort. Graven hans er på Forest Lawn Memorial Park i Hollywood Hills i Los Angeles. Arven etter Liberace. I 1988 ble det laget en biografifilm for TV i Canada og USA, og navnet var "Liberace: Behind the Music" Victor Garber spilte Liberace mens Saul Rubinek spilte Seymour Heller. Maureen Stapleton spilte moren, Frances. Dette var én av to biografifilmer som ble utgitt på den tiden. Én uke tidligere hadde en konkurrerende TV-kanal sendt den «offisielle» biografien, som var velsignet av hans gjenlevende familie. Navnet på denne var bare "Liberace", og hovedrollen ble spilt av Andrew Robinson. Likevel er den «uoffisielle» filmen, som ble utgitt på DVD i 2005, ansett for å være mer faktisk riktig i forhold til hans liv. Liberace-museet i Las Vegas (Nevada) ble åpnet i 1979, og inneholder mange av hans scenekostymer, biler, smykker, piano og en innholdsrik suvenirbutikk. I august 2007 annonserte Kashi Kicks at de skulle lansere Liberace-sko, til ære for «The king of bling». Steven Soderbergh skal utvikle og regissere en film om Liberace, som skal utgis av Warner Brothers. Michael Douglas skal spille Liberace, og Matt Damon skal spille Scott Thorson, mannen som saksøkte ham etter han påsto de hadde samarbeidet i 5 år. Richard LaGravenese skriver manuset og Jerry Weintraub skal produsere. Det skal filmes i 2010, og prosjektet har ennå ikke fått et navn. Roger François. Roger François (født 9. oktober 1900 død 16. februar 1949) var en fransk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. François ble olympisk mester i vektløfting under OL 1924 i Paris. Han vant den tredje letteste klassen, mellomvekt opp til 75,0 kg som ble avviklet 29. juli 1928. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de to foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen og Paris. François løftet sammenlagt 335,0 kilo, 2,5 kilo mer enn sølvvinneren Carlo Galimberti fra Italia. Det var 23 utøvere fra 15 nasjoner i mellomvektklassen. Peter Birch-Reichenwald. Peter Birch-Reichenwald (født 29. november 1843 i Kristiania, død 8. juli 1898 samme sted) var en norsk politiker som representerte Høire. Han var statsråd i Arbeidsdepartementet i Emil Stangs første regjering fra 1889 til 1891 og han var statsråd i Indredepartementet i Emil Stangs andre regjering fra 1894 til 1895. I perioden fra 1892 til 1894 var han stortingsrepresentant for valgkretsen Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger. Han tok juridisk embetseksamen i 1865. Han ble overrettssakfører og høyesterettsadvokat i 1870 og fra 1895 til 1898 var han borgermester i Kristiania. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1887 og forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1895. Han var sønn av sorenskriver Christian Birch-Reichenwald. Torvløysa. Torvløysa er et fjell i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1851 moh og er det 358. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Torvløysa ligger i bygden Norddal (Dalsbygda) mellom Storvatnet i fjelldalen Dyrdalen og Herdalssætra. Toppunktet ligger på en flat kuppel med bratte sider mot Kupebreen i sør, Fursetdalsbreen i nordøst og Storvatnet i vest. Mot nord og øst er terrenget slakkere. Fra Dalsvika utanfor Norddalen og fra nordsiden av Norddalsfjorden ser fjellet ut som en mektig koloss høyere enn fjellene rundt seg, med breer foran og ofte en snekrone på toppen. Toppområdet er dekket av til dels store steinblokker. Vanligvis blir det snøfritt i løpet av juni måned. Torvløysa er et mye brukt turmål både til fots og på ski. Før det kom bilvei til Rellingsætra, var det vanlig å gå fra fremste gården i bygda. Derifra er det over 1700 høydemeter til topps. I dag går turen like ofte via Dyrdalen som Herdalen. I begge tilfellene har en mer enn 1300 høydemeter å tilbakelegge før man når toppunktet. På Torvløysa er det påvist soter i opptil 1640 moh. og mindre enn en kilometer fra toppen. Disse sotene, brukt av jegere under reinsjakt, kan være 7-8000 år gamle. Trolig var en navnløs reinsjeger den første som stod på toppen. Den eldste skriftlige kilden angående bestigning av Torvløysa finnes i observasjonsboken til Fredrik Sejersted. 17. august 1866 foretok han sine målinger for Norges Geografiske Oppmåling. Andacollo. Andacollo er en by i Coquimbo-regionen i Chile. Byen ligger i fjellene i Det lille nord (El Norte Chico) i Chile. Andacollo ble grunnlagt i 1891. Det finnes en betydelig kopper- og gullgruveindustri i byen. Strømstadgata (Oslo). Strømstadgata er ei lita gate på Rosenhoff i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går et kvartal fra Dynekilgata til Vågebyveien. På østsida ligger tidligere Rosenhof skole (Dynekilgata 10, nå voksenopplæringssenter for innvandrere). På vestsida ligger fem tre-etasjers leiegårder, som er en del av borettslaget Rosenhoff kvartal 3 (1922–25). Gata har navn etter den svenske byen Strömstad. Sayed Nosseir. El Sayed Mohammed Nosseir (født 31. august 1901 død november 1977) var en egyptisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Nosseir ble olympisk mester i vektløfting under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han vant den nest tyngste klassen, lett tungvekt opp til 82,5 kg som ble avviklet 29. juli 1928. Han ble dermed Egypts første olympiske gullmedaljevinnere. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de to foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen og Paris. Nosseir løftet sammenlagt 355,0 kilo, ny verdensrekord og 2,5 kilo mer enn sølvvinneren. Det var femten utøvere fra ti nasjoner som konkurrerte i klassen lett tungvekt. Veidmannsfjorden. Veidmannsfjorden er en fjord i Torsken kommune i Troms. Fjorden strekker seg 3,5 km østover til Veidmannsbotn. Den har innløp på sørsida mellom Varden i vest og Stonga i øst. Bygda Kaldfarnes ligger på nordvestsida av fjorden og bygda Medby ligger innerst og litt utover nordsida av fjorden. På sørsida ligger bygda Veidmannen og Veidmannsfjellet (508 moh). Fv232 går langs nordsida av fjorden. Paihuano. Paihuano eller Paiguano er en chilensk kommune grunnlagt 22. desember 1881. Kommunen har et areal på 1494,7 km² og en befolkning på 4168 innbyggere (2002). Kommunen ligger i Elqui-dalen cirka 970 meter over havet. Paihuano består av åtte distrikter Paihuano, La Quebrada, La Bajada, Quebrada de Pinto, Monte Grande, Alcohuaz, Pisco Elqui og Jarillas. Vågebyveien (Oslo). Vågebyveien er ei lita gate på Rosenhoff i bydel Grünerløkka i Oslo. Den dekker et kvartal mellom Rosenhoffgata og Strømstadgata. På østsida ligger fire tre-etasjers leiegårder, som er en del av borettslaget Rosenhoff kvartal 3 (1922–25). På vestsida ligger et lite parkområde ut mot Mailundveien. Vågebyveien har navn etter "Vågeby", som på midten av 1800-tallet var en betegnelse på Rodeløkka. Betegnelsen kommer av at Hans Olsen, som eide store deler av området, var fra Vågå. Josef Straßberger. Josef Straßberger (født 20. august 1894 i Kolbermoor død 10. oktober 1950 i München) var en tysk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Straßberger ble olympisk mester i vektløfting under OL 1928 i Amsterdam. Han vant den tyngste klassen, tungvekt over 82,5 kg som ble avviklet 29. juli 1928. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de to foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen og Paris. Straßberger løftet sammenlagt 372,5 kilo,12,5 kilo mer enn sølvvinneren. Det var 17 utøvere fra 11 nasjoner som konkurrerte i tungvektklassen. Fire år senere, under OL 1932 i Los Angeles kom han på tredje plass i vektløfting tungvekt. Jonathan Riley-Smith. Jonathan Simon Christopher Riley-Smith, (født 27. juni 1938) er en britisk historiker som har spesialisert seg på korstogene og tidligere professor i kirkehistorie ved Universitetet i Cambridge. Han er «fellow» ved Emmanuel College. Han utdannet seg ved Eton College og Trinity College i Cambridge. I løpet av sin karriere underviste han ved University of St Andrews, Queens' College i Cambridge og Royal Holloway College i London i tillegg til Trinity College. Tufjorden (Nordkapp). Tufjorden sett fra veien ut mot NordkappNede ved fjorden Tufjorden (nordsamisk: "Irevuotna") er en fjord på nordvestsiden av Magerøya i Nordkapp kommune i Finnmark. Fjorden ligger på sørsiden av halvøyen der selve Nordkapp og Knivskjellodden ligger og strekker seg tolv kilometer sørøstover til fiskeværet Tufjorden i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Likholmen i nord og Lysøynæringen i sør. Like øst for Lysøynæringen ligger den lille fjordarmen Gampollen. Litt lenger øst strekker Risfjorden seg sørøstover. Fjorden er 129 meter på det dypeste, like nord for Risfjorden. I dag er det bare hyttebebyggelse i Tufjord, men før 2. verdenskrig var det mange fastboende familier etablert. På slutten av 1800-tallet ble det drevet hvalkokeri i Tufjord. Hermann Hänggi. Hermann Hänggi (født 15. oktober 1894 død 21. november 1978) var en sveitsisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Hänggi ble olympisk mester i turn to ganger under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han vant den individuelle konkurransen i bøylehest. Han var også med på det sveitsiske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 1718,625 poeng foran Tsjekkoslovakia med 1712,250. De andre turnerne på laget var Hans Grieder, August Güttinger, Eugen Mack, Georges Miez, Otto Pfister, Eduard Steinemann og Melchior Wezel. I den individuelle konkurransen i mangekamp kom han på andre plas bak landsmannen Georges Miez og i skranke fikk han en bronsemedalje. I VM-sammenheng har han ett gull; i lagkonkurransen under VM i Budapest i 1934. Paul Gerhardt Birkeland. Paul Gerhardt Birkeland (født 1918 i Kvås, død 21. oktober 2008) i Kvås, var en norsk teolog, kjent som prosten i Lyngdal. Han ble cand.theol. på Menighetsfakultetet i 1957 og var deretter vikarprest i Agder bispedømme til 1970, da han ble residerende kapellan i Kvinesdal. Fra 1979 til 1986 var han prost i Flekkefjord, deretter avsluttet han sin prestetjeneste i Lyngdal og bosatte seg der som pensjonist. I sin pensjonisttilværelse utfoldet han stor aktivitet, han skrev blant annet en Lyngdalssang, og i 2005 fikk han en gate oppkalt etter seg: Prost Birkelands gate. Birkeland drev også med bier. Det førte til at han skrev en barnebok om emnet. Rojalist. Birkeland var mest kjent som rojalist, han fikk reist en statue av Olav den hellige utenfor Lyngdal kirke. Den skulle være et minne om helgenkongens besøk på Sælør i 1028. Statuen ble avduket av kong Olav V i 1983. Birkeland ivret også for at det skulle bli reist en statue av kong Olav V i Kristiansand, den ble avduket av kong Harald i 1997. Og samme dag som Lyngdal kulturhus ble åpnet, 10. mai 2004, avduket prinsesse Astrid en byste av kong Olav utenfor rådhuset i Lyngdal. Risfjorden (Tufjorden). Risfjorden (nordsamisk: "Rissevuotna") er en fjordarm av Tufjorden på Magerøya i Nordkapp kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 1,9 km sørover til det vegløse fiskeværet Risøyfjorden i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Risfjordskjeret i vest og Litlekneet i øst. Risøyfjorden er 45 meter på det dypeste, helt ytterst i fjorden. Det er ingen andre bosetninger ved fjorden bortsett fra Risøyfjorden helt innerst. Dino Jelusić. Dino Jelusić er en ung kroatisk sanger, musiker og låtskriver. Han er mest kjent for seieren under den første Melodi Grand Prix Junior i 2003 som foregikk i København den 15. november 2003. Han er født i Požega, Slovenia den 4. juni 1992 og bor i dag i Zagreb med sine foreldre, søster og bror. Under Melodi Grand Prix Junior sang han «Ti si moja prva ljubav» (= «Du er min første kjærlighet») som fikk totalt 134 poeng. Den engelske versjonen fikk tittelen «You Are My One and Only». Russepollen. Russepollen er en fjord på Magerøya i Nordkapp kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 2,5 km sørover til enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Bukkholmen i vest og Lysøynæringen i øst og ligger like øst for Gjesvær. I tillegg til Bukkholmen grenser fjorden til Melkøya og Store Nordøya på vestsiden. Russepollen er 35 meter på det dypeste, om lag midtfjords. Det er ingen bosetninger ved fjorden. Lyngpollen. Lyngpollen er en fjord på vestsiden av Magerøya i Nordkapp kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 2,5 km østover til Austerbotn i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Trollklubben i nord og Daudmanneset i sør. Fjorden er 41 meter på det dypeste, helt ytterst i fjorden. Den innerste delen av fjorden er grunn og smal, omtrent 75 til 150 meter bred. Det er ingen bosetninger ved fjorden. Ajjubide-dynastiet. Ayyubide-dynastiet var et muslimsk dynasti av kurdere som hersket over Egypt, Syria, Jemen (med unntak av de nordlige fjellene), Diyarbakir, Mekka, Hijaz og det nordlige Irak i de 12. og 13. århundrene. Saladin. Ayyubide-dynastiet ble grunnlagt av Saladin (Salah al-Din) som sammen med sin onkel Shirkuh, erobret Egypt for zengidenes leder for den syriske provinsen, Nur ad-Din, emir av Damaskus og Aleppo, i 1169. Navnet Ayyub kommer fra Saladins far og Shirkuhs bror, Najm ad-Din Ayyub. Da Shirkuh døde, konsoliderte Saladin raskt makten og slo tilbake et korsfarerangrep på Damietta samme år og slo ned et opprør blant svarte afrikanske soldater. Saladin avsatte den siste fatimid-kalifen i 1171, men han ble gradvis fremmedgjort fra sin tidligere herre, Nur ad-Din. «Enda en gang kjente Egypt en ubestridt herre som var i stand til å organisere hennes ressurser i menn og velstand til å føre krig mot frankerne». Allerede i 1170 plyndret Saladin korsfarerdistriktet Gaza og Darum. Året etter tok han tilbake Eilat ved Aqababukta fra kongedømmet Jerusalem. Han plyndret i 1171 og 1173 lenene Montreal (Shobak) og Al Karak i Transjordan. Da Nur ad-Din døde i 1174, erklærte Saladin krig mot Nur ed-Dins unge sønn, As-Salih Ismail, og tok Damaskus. Ismail flyktet til Aleppo hvor han fortsatte å gjøre motstand mot Saladin til han ble myrdet i 1181. Saladin tok i 1175 og 1176 kontroll over Syrias indre, med unntak av Aleppo. Han erobret til og med Al Jazira i det nordlige Irak. Dermed gjorde han zengidene i Mosul og Sinjar og artukidene i Mardin og Diyarbakir til sine vasaller. Han oppnådde også kontroll over Hijaz og Jemen. Saladin vendte sin oppmerksomhet mot korsfarerstatene igjen i 1177 ved å invadere kongedømmet Jerusalem fra sør. Han møtte ikke motstand til å begynne med, og han var uforsiktig da han lot styrkene spre seg på leting etter bytter. Plutselig angrep kong Balduin IV av Jerusalem, og Saladin ble stygt beseiret i slaget ved Mont Gisard. Saladin var ikke skremt av dette og invaderte de frankiske statene fra vest og vant en seier over Balduin i slaget ved Marj Ayyun i 1179. Året etter ødela han den nybygde korsfarerborgern Chastellet i slaget ved Jabboks vadested. Han møtte Balduin igjen i felttoget i 1182, men slaget ved Belvoir førte heller ikke til en avgjørelse. Saladin lot korsfarerne være i fred ett år etter september 1182, men la Aleppo og noen byer i Mesopotamia til sitt rike. Høsten 1183 angrep han det latinske kongedømmet igjen i slaget ved Ain Tuba'un. Saladins største bedrift var hans betydelige seier mot korsfarerstatene i slaget ved Hattin og erobringen av Jerusalem i 1187. I løpet av året hadde han erobret nesten hele kongedømmet Jerusalem med unntak av Tyr som holdt ut under Konrad av Montferrat. Men Saladin stod snart ovenfor ankomsten til et betydelig korstog fra det vestlige Europa, det tredje korstoget, ledet av de tre største europeiske herskerne på den tiden, Fredrik Barbarossa av Tyskland, Filip August av Frankrike og Rikard Løvehjerte av England. Fredrik døde på veien, men resten av korsfarerarméene beleiret Akko som de gjenerobret i 1191. Korsfarerne, nå samlet under ledelsen til Rikard, beseiret Saladin i slaget ved Arsuf, men klarte ikke å ta tilbake de indre områdene. Istedet underskrev Rikard en avtale med Saladin i 1192 som restaurerte kongedømmet Jerusalem til en kyststripe mellom Jaffa og Beirut. Det var den siste betydelige hendelsen i Saladins karriere siden han døde året etter, i 1193. Senere herskere. Saladin hadde innsatt sine slektninger i arvelige fyrstedømmer i sine land, fremfor å etablere et sentralisert imperium. Derfor hersket Saladins bror al-Adil i al-Jazira og Transjordan, hans bror Toghtekin hersket i Jemen, hans nevøer hersket i Baalbek og Hamah og etterkommerne av Shirkuh hersket i Homs. Resten av riket var delt opp ved Saladins død mellom hans tre sønner: al-Afzal, den eldste, holdt Damaskus og var ment å være overherre over hele imperiet, den andre, al-Aziz, tok Egypt og en tredje, az-Zahir, hersket i Aleppo. Men snart begynte Saladins sønner å krangle over delingen av imperiet. Al-Aziz og az-Zahir nektet å anerkjenne sin brors overherredømme. Samtidig forsøkte de nordlige vasallene, zengidene og artukidene, å skaffe seg uavhengighet og gjeninnsette zengidisk styre i regionen. Saladins bror Al-Adil forhindret disse forsøkene, men situasjonen forble ustabil. Imens hadde forbindelsene mellom al-Aziz og al-Afdal nådd et bristepunkt. Al-Aziz invaderte i 1194 Syria og nådde Damaskus. Al-Afdal ba om hjelp fra sin onkel al-Adil som meklet mellom brødrene. En avtale ble inngått hvor Judea skulle avstås til al-Aziz og Latakia til az-Zahir, men begge skulle anerkjenne deres eldre brors overherredømme. Men denne avtalen varte ikke lenge. Al-Aziz invaderte igjen Syria i 1195. Al-Adil kom igjen til al-Afdals redning, og al-Aziz ble tvunget til å trekke seg tilbake til Egypt, men al-Adil forhindret sin nevø fra å ta Egypt fra al-Aziz. Men snart oppga al-Adil sin støtte til al-Afdal, viss inkompetente styre fremprovoserte misnøye i landene. Al-Aziz ble anerkjent som dynastiets leder, og al-Adil hersket i Damaskus. Al-Aziz døde i en jaktulykke i november 1198. Han ble etterfulgt av sin eldste sønn, al-Mansur, en gutt på tolv år. Al-Azizs ministre var bekymret for al-Adils ambisjoner og ba al-Afdal fungere som regent i Egypt i navnet til hans unge nevø. Tidlig neste år, mens al-Adil var i nord og slo ned et artukideopprør, møttes al-Afdal og az-Zahir i en allianse mot ham. De fikk støtte fra de fleste av de andre ayyubideprinsene. Al-Adil dro raskt tilbake til Damaskus da hans nevøers arméer nærmet seg og etterlot sin eldste sønn al-Kamil med ansvaret for operasjonene mot artukidene, men hærene til hans fiender var sterke nok til å beleire deres onkel i Damaskus i seks måneder. Al-Adil brukte tiden til å vinne støtte fra mange av tilhengerne til hans nevøer, og da al-Kamil ankom med en unnsetningsarmé i januar 1200, trakk brødrene seg tilbake. Al-Adil fulgte opp sin seier ved å invadere Egypt hvor han overtalte al-Afdal til igjen å trekke seg tilbake til Salkhad. Al-Adil tok over styret over Egypt, men ble snart tuet igjen i nord av az-Zahir som igjen fikk med seg al-Afdal. Al-Adil klarte igjen å splitte sine fiender og sikret til slutt underleggelse fra alle hans slektninger. I avtalen som ble inngått, fikk az-Zahir tilbake Aleppo i slutten av 1201, og al-Afdal fikk Mayyafaraqin i nord, mens den unge al-Mansur måtte nøye seg med Edessa. Egypt, Damaskus og det meste av Al-Jazira var under al-Adils direkte kontroll. Tre av hans sønner, al-Kamil, al-Mu'azzam og al-Ashraf, fungerte som guvernører. Al-Adil hadde dermed gjenopprettet ayyubideimperiets enhet. En lignende prosess gjentok seg etter Al-Adils død i 1218, og ved hans sønn al-Kamils død i 1238, men ayyubidestaten som helhet forble nokså sterk. Turanshah, den siste ayyubidesultanen i Egypt, ble i 1250 myrdet og erstattet av sin mamelukkiske slavegeneral Aibek som grunnla Bahri-dynastiet. Ayyubidene fortsatte å styre Damaskus og Aleppo frem til 1260 da de ble drevet ut av mongolene. Etter det mongolske nederlaget ved Ain Jalut senere det året, falt det meste av Syria til mamelukkene. Lokale ayyubid-dynastier fortsatte å styre i deler av Syria (mest kjent Hamah) i ytterligere 70 år til mamelukkene til slutt absorberte dem i 1334. Vassfjorden. Vassfjorden (nordsamisk: "Vaddavuotna") er en fjord på sørvestsiden av Magerøya i Nordkapp kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 7,5 km nordøstover til Austerbotn i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Vassfjordnæringen i nord og Straumsnesnæringen i sør. Fjorden har flere små bukter langs fjordsidene. I den indre delen finner en Kobbeholet, Vesterbotn, Austerbotn og Svartholet. Fjorden er 163 meter på det dypeste, om lag midtfjords helt ytterst. Det er ingen bosetninger ved fjorden. Veslsvulten. Veslsvulten er et fjell på grensen mellom Folldal kommune i Hedmark og Nord-Fron kommune i Oppland. Høyden er 1579 moh, og det er det 25. høyeste fjellet i Hedmark med en primærfaktor på minst 50 meter. «Le Griffon». «Le Griffon», (bygget av René-Robert Cavelier, Sieur de La Salle), er regnet som den første store seilskuten på den øvre delen av De store sjøer i Nord-Amerika. Skipet ble sjøsatt i Cayuga Creek som en førtifem tonns bark med fem til sju kanoner. Den var 60 fot lang. Med La Salle på turen var fader Louis Hennepin. På sin jomfruseilas som startet 7. august 1679, seilte den over Eriesjøen, Huronsjøen og Michigansjøen med et mannskap på 34. La Salle gikk på land 18. september 1679, og sendte skipet tilbake mot Niagara. På ferden tilbake fra Green Bay, Wisconsin forliste skipet med mannskapet på 6, og en last med pels. Flere skipsvrak av gamle seilskuter har blitt antatt å være «Le Griffon», men bortsett fra de som viste seg å være andre skip, har det ikke vært mulig å identifisere skipet. Et mulig vrak ligger ved den vestre delen av Manitoulinøya i Huronsjøen, et annet ligger ved Escanaba, Michigan. «Le Griffon» var det andre av en serie av tusenvis av skip som har forlist på De store sjøer (det første var en annen skute bygd av La Salle kalt «Frontenac», en 10 tonns bark eller brigantin som forliste i Ontariosjøen 8. januar 1679.) Le Griffon kan ha blitt funnet i senere tid av. Sålekinntoppen. Sålekinntoppen er et fjell i Tolga kommune i Hedmark fylke. Høyden er 1591 moh, og det er det 22. høyeste fjellet i fylket med en primærfaktor på minst 50 meter. Gjermundstadfossen. Gjermundstadfossen er en foss i Gaular, Sogn og Fjordane. Den ligger i Eldalsdalføret, ca 8 km fra Eldalsosen. Fossen er delvis synlig fra riksvei 13 som ligger på nordsiden av elven. Fossestien går nær fossen på sørsiden. Navnet kommer av fossens beliggenhet på gården Gjermundstad. Fossen er del av det vernede Gaularvassdraget. Mangroveskink. Mangroveskink er en skink, som ofte svømmer ofte i saltvann, og som lever både i mangroveskoger, og på klippestrender. Den eter krabber og insekter, og er utbredt fra Malakkahalvøya nord til de japanske Ryukyuøyene, sør til Queensland i Australia, og øst til Vanuatu. Pengepolitisk rapport. Pengepolitisk rapport er en økonomisk rapport som utgis tre ganger i året av hovedstyret i Norges Bank. Den publiseres som regel i mars, juni og oktober/november og inneholder bankens pengepolitiske dyptgående og predikerende analyse av ulike aktuelle markedsforhold og en medfølgende strategi for sentralbanken. Strategien, samt en rekke alternative strategier som tas i bruk ved uventede utviklingstrekk i norsk og internasjonal økonomi, gjelder frem til neste pengepolitiske rapport kommer ut. Rapporten presenteres alltid i forbindelse med det av bankens ordinære rentemøter som foreligger etter endt kvartal, da ved en kringkastet presentasjon av sentralbanksjefen, og rapporten trykkes også i hefteform innen tre dager etter publiseringen. Pakur (distrikt). Pakur (hindi: पाकुड़ जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Jharkhand. Distriktets hovedstad er Pakur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 965 i 2011 mot 964 i 2001. Dumka (distrikt). Dumka (hindi: दुमका जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Jharkhand. Distriktets hovedstad er Dumka. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 957 i 2011 mot 975 i 2001. Dhanbad (distrikt). Dhanbad (hindi: धनबाद जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Jharkhand. Distriktets hovedstad er Dhanbad. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 917 i 2011 mot 951 i 2001. Bokaro (distrikt). Bokaro (hindi: बोकारो जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Jharkhand. Distriktets hovedstad er Bokaro Steel City. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 912 i 2011 mot 950 i 2001. Ranchi (distrikt). Ranchi (hindi: राँची जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Jharkhand. Distriktets hovedstad er Ranchi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 937 i 2011 mot 960 i 2001. Lohardaga (distrikt). Lohardaga (hindi: लोहरदग्गा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Jharkhand. Distriktets hovedstad er Lohardaga. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 961 i 2011 mot 945 i 2001. Gumla (distrikt). Gumla (hindi: गुमला जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Jharkhand. Distriktets hovedstad er Gumla. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 955 i 2011 mot 975 i 2001. Aust-Agder fylkeskulturpris. Aust-Agder fylkeskulturpris utdeles årlig av Aust-Agder fylkeskommune som honnør for spesiell innsats for kultur i fylket. I 1971 var prisen på kr. 5 000; seinere har den vært på ulike beløp opp til kr. 30 000. Prisen er nå skulpturen Sol 4 av Arne Vinje Gunnerud. Hovsfossen. Hovsfossen er en foss i Gaular, Sogn og Fjordane, den ligger på gården Hov i Eldalsdalen, derav navnet. Fossen ligger lett tilgjengelig et stykke fra riksvei 13. Fossestien følger elven på sørøstsiden av fossen. Fossen er del av det vernede Gaularvassdraget. Artssjåvinisme. Begrepet artssjåvinisme eller spesiesisme (av engelske "species", som betyr art) betyr å tillegge ulike rettigheter og verdier til vesener på grunnlag av deres artstilhørighet. Spesiesisme kan beskrives som diskriminering av andre individer og grupper basert på deres artstilhørighet. Begrepet spesiesisme ble lansert i bokform for første gang i 1970 av britiske Richard D. Ryder. I 1975 publiserte Peter Singer den klassiske boka "Animal Liberation" hvor han tar for seg spesiesismen som forklaring på menneskers fordommer mot dyr. Singer mener spesiesismen, på linje med rasisme og kjønnsdiskriminering, bidrar til å undertrykke og rettferdiggjøre overgrep mot utsatte grupper – i dette tilfellet dyr. I følge Singer er spesiesisme en fordom eller en tilbøyelighet til å favorisere interessene til ens egen art, på bekostning av medlemmer av andre arter. I 1983 fulgte forfatter og aktivist Tom Regan opp Singers ideer i boka "The Case for Animal Rights", hvor han støtter opp under forklaringer av overgrep mot dyr ut ifra en forestilling om spesiesime. Oxford English Dictionary definerte i 1985 spesiesisme som «menneskers diskriminering mot eller utnytting av visse dyrearter, basert på en antakelse om menneskehetens overlegenhet». Antispesiesisme. Begrepet "antispesiesisme" omfatter ulike former for eksplisitt motstand mot spesiesisme. Typisk er det de mer politisk og teoretisk orienterte dyreverngruppene som tar i bruk begrepet antispesiesisme. Spesiesismens årsaker og virkninger sees da ofte i sammenheng med fordommer på individnivå og ulike samfunnsstrukturer som både oppstår- og reproduseres som følge av spesiesismen. En praktisk konsekvens av å ta et antispesiesistisk standpunkt er å leve vegansk. Begrepet er foreløpig lite utbredt i Norge, men dyreverngruppa Nettverk for dyrs frihet definerer seg selv som «en anti-spesiesistisk sammenslutning». Android. Android er et mobilt operativsystem (altså for for smarttelefoner og mobiltelefoner og nettbrett) opprinnelig utviklet av Android Inc., et firma kjøpt av Google i 2005. Android er basert på en modifisert versjon av Linux-kjernen. At Android skulle distribueres ble annonsert 5. november 2007, samtidig med grunnleggelsen av Open Handset Alliance, et konsortium av 86 maskinvare-, programvare-, og telekom-selskaper viet til å fremme åpne standarder for mobile enheter. Google ga ut mesteparten av Android-koden under Apache-lisensen, en fri programvare og åpen kildekode-lisens. Versjonshistorikk. Android har kommet i flere utgaver siden lanseringen. Hver versjon er i alfabetisk rekkefølge oppkalt etter en dessert. Versjon 1 og 2 er beregnet kun til bruk for smarttelefoner og versjon 3 kun til nettbrett. Fra og med versjon 4 er disse slått sammen og både smarttelefoner og nettbrett bruker samme operativsystem. Telefoner. Den første telefonen som benyttet Android var HTC Dream som ble lansert 22. oktober 2008. Siden har HTC kommet med en rekke telefoner med Android, som f.eks. HTC Magic, HTC Tattoo, HTC Hero, HTC Legend, HTC Desire og HTC Wildfire. Også andre leverandører som Samsung (Samsung I7500 og Samsung Galaxy S), Motorola (Motorola Droid) og Sony Ericsson (Xperia X10) har lansert mobiler som bruker Android. Programvare. Android har et stort samfunn av utviklere som skriver programmer ("apps") som utvider funksjonaliteten til enhetene. Det finnes i dag over 600 000 apps tilgjengelig for Android (juni 2012), disse er lastet ned minst 20 milliarder ganger (juni 2012). Google Play (tidligere Android Market) er en online «app store» som drives av Google, men programmer kan også lastes ned fra tredjeparts nettsteder (unntatt på AT & T, som forbyr slikt). Utviklere skriver i Java-språket og kontrollerer enheten via Google-utviklede Java-biblioteker. I oktober 2010 ble Norge ett av de nye 17 landene som fikk betalingsapplikasjoner i Android Market. Hver dag aktiviseres 1 million nye Android-enheter (juni 2012). Likholefossen. Likholefossen er en foss i Gaular, Sogn og Fjordane, den ligger på gården Hov i Eldalsdalen. Opprinnelsen til navnet er at noen av de øverste gårdene i dalføret ikke klarte å frakte sine døde til kirke på en dag, likkisten ble da oppbevart under en stenheller ved fossen. Området ved fossen har blitt et av satsingpunktene for turistveistatusen til riksvei 13, det er blant annet bygget en spektakulær bro over fossen. Broen letter også tilkomsten til Fossestien som går på sørsiden av elven. Fossen er del av det vernede Gaularvassdraget. Numa Pompilius. a>. Piso hevdet at han selv nedstammet fra kongen. Numa Pompilius (753-673 f.Kr.; konge av Roma, 717-673 f.Kr.) var i henhold til legenden Romas andre konge etter Romulus, Romas legendariske grunnlegger. Romas andre konge. Etter at Romulus døde valgte byen en mann fra stammen sabinere som konge for således å gjøre ham lojal til begge stammene i Roma. Plutark forteller at Numa var den yngste av Pomponius’ fire sønner, født på den samme dagen som Roma ble grunnlagt, tradisjonelt er det satt til 21. april 753 f.Kr. Han levde et hardt liv i streng disiplin hvor all form for luksus var bannlyst fra hans hjem. Titus Tatius, sabinernes konge giftet sin eneste datter, Tatia, til Numa. Etter 13 års ekteskap døde Tatia og Numa trakk seg tilbake ute på landet. Plutark forteller at noen forfattere har sagt at han hadde en eneste datter, Pompilia, mens andre forfattere også tilskrev ham fem sønner, Pomponius, Pinus, Calpus, Mamercus og Numa. Fra disse skal etter sigende adelsfamiliene Pomponii, Pinarii, Calpurnii, Aemilii, og Pompilii respektive føre sine aner tilbake til. Andre forfattere antar at dette var kun en form for smiger diktet opp for å skaffe seg gunst hos disse familiene. Pompilia, hvis mor er ulikt identifisert som Numas første hustru Tatia eller hans andre hustru Lucretia skal etter sigende ha giftet seg med en viss Marcius, og med ham født den framtidige kongen Ancus Marcius. Numa ble senere feiret for hans naturlige visdom og fromhet. Legenden forteller at nymfen Egeria lærte ham å bli en klok lovgiver. Jupiter, som ønsket å vise Numa sin gunst, lot et skjold falle ned fra himmelen og ned på Palatinerhøyden. På skjoldet var det skrevet inn en spådom om Romas skjebne. Numa så viktigheten av dette skjoldet og lot elleve kopier bli laget. Disse skjoldene var ancilia, de hellige skjold til Jupiter som ble båret årlig i prosesjon av de saliske prestene. I henhold til tradisjonen kunngjorde Numa en kalenderreform som justerte kalenderen i sol- og måneår, og han etablerte prestenes opprinnelige konstitusjon, kalt for pontifices. Andre romeske institusjoner som ble etablert av Numa mente Plutark at han kunne se en lakonisk påvirkning, tilskrevet Numas sabinske kultur ettersom «Numa nedstammet fra sabinerne som erklærte selv at de var en koloni av lakedaimonerne». Numa skapte også institusjonen vestalinnene. Plutark, på dette viset, forteller om den tidlige religionen til romerne, at den var åndelig og uten bilder. Han sier at Numa «forbød romerne å representere guddommen i formen av enten mann eller uhyre. Heller var der blant dem dannet noe bilde eller statue av guddommen. I løpet av de første hundre og sytti årene bygde de templer, og andre hellige steder, men satte ikke noen figur av noe slag i dem og sa at det var ugudelig å la det guddommelige bli representert med ting som var forgjengelig, og at vi kan ha intet begrep om gud enn forståelsen». Numa Pompilius døde i 673 f.Kr. av gammel alder og ble etterfulgt av Tullus Hostilius. Det meste av hans historie er betraktet som legendarisk og ikke historisk da den er preget av en rekke urimeligheter og uoverensstemmelser til det som er blitt tilskrevet ham. Mest kjent er at han var en venn av Pythagoras som tradisjonelt skal ha død rundt 500 f.Kr. Vestalinnene. Vestalinnene var prestinner for gudinnen Vesta i antikkens Roma. De var seks i antallet, fra god familie og utvalgt i ung alder. I Vestas tempel på Forum Romanum passet de seks vestalinnene på "den evige ilden" og de hellige formål som kun de alene fikk se. I tillegg oppfylte de andre religiøse funksjoner og deltok i offentlige seremonier. Deres tjeneste varte i tretti år. Under denne tiden levde de et privilegert liv, men i henhold til strenge regler. De avga blant annet et kyskhetsløfte og brudd mot dette ble straffet med levende begravelse. De hadde rett til å benåde forbrytere, og det var dødsstraff for å forulempe en vestalinne. I år 391 lot keiser Theodosius den evige ilden i Vestatemplet slukke og forbød vestalinnene å fortsette sin virksomhet. Theodosius’ døde selv fire år senere. Varg Veum – Begravde hunder. "Varg Veum – Begravde hunder" er den sjette filmen i filmserien om detektiven Varg Veum, og hadde premiere 15. oktober 2008. Filmen er basert på den bergenske forfatteren Gunnar Staalesen bok med tittelen "Begravde hunder biter ikke". Handling. Varg Veum avviser politikeren Marit Haug, som tilhører et parti langt ute på høyrekanten, da hun ber om hans hjelp. Etter et attentat som dreper hennes partifelles hustru tar Veum saken, det viser seg å være et innfløkt innenrikspolitisk maktspill hvor en ikke kan vite om personene er hvem de utgir seg for å være. Hvem forfølger Marit, er det samme person som sto bak attentatet, og hvilke hemmeligheter skjuler hun? Filmens åpningsscene har blitt sammenlignet med Obiora-saken. Referanser. Begravde hunder Kåfjorden (Vest-Agder). Kåfjorden er en liten fjord på grensa mellom Mandal og Lindesnes kommune i Vest-Agder. Den har innløp nord for øya Hille i Mandal og strekker seg rundt 6 km nordvestover på nordsida av Hille og inn til Kåfjord i Lindesnes. Innløpet ligger like nord for Tungefjorden. Vest for Hille ligger den lille øya Ramsøya og Gallaråsholmen, og fjorden snur her mot nord og går rundt 2 km innover i landet. Ved ei vik på østsida av fjorden ligger Lundvik. Innerst i fjorden på vestsida ligger Kåfjord. Michael Ontkean. Michael Ontkean (født 24. januar 1946) er en kanadisk skuespiller som kanskje huskes best fra rollen som Sheriff Harry S. Truman i den amerikanske kultserien "Twin Peaks". Ontkean ble født i Vancouver, Canada, som sønn av skuespillerinnen Muriel (født Cooper), og bokseren og skuespilleren Leonard Ontkean. Karriere. Han hadde sin TV-debut i 1959 via en gjesterolle i kanadiske familieserien "Hudson's Bay". Etter det hadde han gjesteroller i serier som blant annet den amerikanske "Ironside" (1970) og to episoder av "Disneyland", og i perioden 1973-75 en større rolle som politimannen Willie Gillis i den amerikanske krimserien "The Rookies". I 1979 hadde han en sentral rolle i en episode av den britiske krim- og mystery-serien "Tales of the Unexpected", der han spilte Tommy, en amerikansk sjømann i Karibien som blir fristet til å inngå et noe uvanlig veddemål. I årene 1990 og 1991 nøt han stor popularitet i rollene som Sheriff Harry S. Truman i den amerikanske kultserien "Twin Peaks". Ontkean hadde en av de mest sentrale rollene i serien og medvirket i alle episodene. Hans foreløpige siste TV-opptreden var i perioden 2004-05 da han hadde fire opptredener i den kortlivede serien "North Shore" (2004–05) Ontkean har også medvirket i en rekke TV-filmer, blant annet "The Boy from Dead Man's Bayou" (1971), "Kids Don't Tell" (1985), "In Defense of a Married Man" (1991), "Legacy of Lies" (1992), "The Man Next Door" (1996), "The Stepford Husbands" (1996) og "Mrs. Ashboro's Cat" (2003). Han filmdebuterte i 1971 via en birolle i den amerikanske kriminalfilmen "The Peace Killers", og spilte i 1973 rollen som psykopat i den relativt ukjente "Girls on the Road". Hans mest minneverdige filmopptreden var da han i 1977 spilte rollen som ishockeyspilleren Ned Braden i action- og dramakomedien "Slagskudd", sammen med blant annet Paul Newman. Han har medvirket i relativt ukjente filmer etter det. Hans foreløpige siste filmopptreden var i den kanadiske familiefilmen "Bear with Me" fra 2000. Ontkean har bodd på Hawaii de siste årene. Han er gift med skuespillerinnen Jamie Smith-Jackson og har to døtre med henne. Han er utdannet ved University of New Hampshire (1970). Han var en god ishockeyspiller på 1960- og 1970-tallet (vant University hockey scholarship). Sidney Webb. Sidney James Webb (født 13. juli 1859, død 13. oktober 1947) var en britisk sosialist, økonom og reformator, som ofte nevnes sammen med sin kone Beatrice Webb. Sammen med George Bernard Shaw, var han blant de første medlemmene av Fabian Society i 1884. Sammen med sin kone, Annie Besant, Graham Wallas, Edward R. Pease, Hubert Bland og Sydney Olivier, bidro han til å gjøre Fabian Society til et fremtredende intellektuelt selskap i England under Edvard VII av Storbritannia og de påfølgende tidsperioder. Bibliografi. Bøker av Sidney og Beatrice Webb Endre Hellestveit. Endre Hellestveit (født 7. august 1976 i Rosendal i Kvinnherad) er en norsk skuespiller innen teater og film. Utdannelse. Endre var tidligere skiinstruktør på Gautefall i Telemark før han tok førstegangstjenesten i forsvaret. Der var han i to år og tjenestegjorde i minedykkertroppen. Han tok så studier i Australia, men endte opp på Handelshøyskolen BI i Bergen. Han ble så tatt opp ved Statens teaterhøgskole i Oslo. Film, teater og TV. Han debuterte i filmen Det største i verden (2001) med Herborg Kråkevik, og senere har han spilt gæærn taxisjåfør i filmen Himmelfall (2002), og betjent Jan Isachsen i Varg Veum serien (2007–2008). Etter teaterhøgskolen gikk han til Den Nationale Scene hvor han bl.a spilte Sakfører Krogstad i Henrik Ibsens Et dukkehjem, og Adolf Hitler i Mein Kampf. Han ble så fast ansatt ved Det Norske Teatret hvor han har spilt Peer Gynt, og Rick i forestillingen Katt på hett blikktak mot Ane Dahl Torp. Han har også spilt 11 episoder i TV-serien Seks som oss (2005–2007) som kjæresten til Lisa Tønne. Lynley – Til minne om Edward. "Lynley – Til minne om Edward" er en engelsk TV-film fra 2006 som bygger på persongalleriet i bestsellerne til forfatteren Elizabeth George om inspektør Lynley spilt av Nathaniel Parker og den nærmeste medarbeideren Havers Sharon Small m.fl. Episoden er den 19. i rekken om inspektør Lynley. Handlingen. En gammel skolekamerat ber Lynley om hjelp med å finne sitt barn som har forsvunnet fra en internatskole. Når gutten blir funnet viser det seg at han er myrdet og Lynley forstår bedre enn noen annen hvilke spenninger som finnes i så lukket miljø. Et miljø som påminner ham om sin egen barndom. Lynleys høyre hånd, Havers, har problemer med sin senile mor, og Lynley med sitt kjærlighetsliv. Rupert Giles. Rupert Giles er en figur i TV-serien "Buffy, vampyrenes skrekk" (org. tittel: "Buffy the Vampire Slayer"). Han er Buffy Summers' vokter, noe som betyr at han er vampyrjegerens lærer og veileder. Giles er en fast figur gjennom de første fem sesongene, før han etter hvert får en regelmessig gjesterolle. I serien blir han spilt av skuespilleren Anthony Stewart Head. Willow Rosenberg. Willow Rosenberg er en figur i TV-serien Buffy, vampyrenes skrekk (org. tittel: Buffy the Vampire Slayer.) Willow er Buffy Summers' beste venninne. I begynnelsen av serien er hun en typisk nerd med dårlig selvtillit. Hun er veldig smart og liker å sitte foran dataen. Utover i serien utvikler hun seg til å bli en veldig mektig heks. Willows første kjæreste er varulven Daniel «Oz» Osbourne. Etter at dette forholdet tar slutt, blir Willow forelsket i den sjenerte heksen Tara Maclay og dermed lesbisk. I serien blir hun spilt av skuespilleren Alyson Hannigan. Våglia. Våglia er et område i Ytre Enebakk, som ligger langs østsiden av vannet Våg. Området består for det meste av boliger, men også lagerbygninger, bilverksted, treningssenter, og flere menighetshus. Våglia grenser mot et annet boligfelt sørover, Våg østover, boligfeltet Nylende nordover og Østmarka østover. Scandinavian Update Magazine. Scandinavian Update Magazine er et akuttmedisinsk tidsskrift som fremfor alt henvender seg til alle som jobber innen akuttmedisin i og utenfor sykehus. Tidsskriftet presenterer forskning, inneholder reportasjer, portretter, artikler og case-rapporter. Tidsskriftet arrangerer også annethvert år den skandinaviske akuttmedisinske konferansen Scandinavian Update. Ansvarlig redaktør er Jan Erik Haugen. Capo. En capo er et redskap som brukes av gitarister til å transponere musikk uten å forandre grepene. Den er formet som en slags klype, som settes på gitarhalsen og trykker ned alle strengene på et av båndene. Dersom den settes på 1. bånd, vil alle grep som inkluderer løse strenger klinge en halv tone høyere. På 2. bånd vil de klinge en hel tone høyere osv. Capoen kan kun brukes til å transponere oppover. For å transponere nedover kreves andre metoder. Foruten transponering brukes også capoen av mange til å gi gitaren en lysere klang som skiller seg fra en vanlig stemt gitar. Eplesyre. Eplesyre er en dikarboksylsyre med formelen HO2CCH2CHOHCO2H. Som tilsetningsstoff betegnes den E296 og er både et konserverings- og surhetsregulerende middel. Dens anion kalles malat og inngår i både Calvinsyklusen (C4-fotosyntese) og sitronsyresyklusen (stoffskiftet). Eplesyre i mat. Eplesyre ble først skilt ut av eplesaft av Carl Wilhelm Scheele i 1785. Antoine Lavoisier foreslo navnet "acide malique" i 1787, basert på det latinske ordet for eple, "mālum". Eplesyre bidrar til surheten i grønne epler. Eplesyre finnes også i druer. Det fører til en syrlig smak i vin, men mengden minker desto mer moden frukten er. Eplesyre har E-nummer E296, og er mye brukt i sure søtsaker, ofte sammen med sitronsyre (som er mindre surt). Disse søtsakene har ofte advarsler om at for høyt inntak kan føre til irritasjoner i munnen. Nunnally Johnson. Nunnally Hunter Johnson (født 5. desember 1897, død 25. mars 1977) var en amerikansk manusforfatter, filmprodusent og regissør. Biografi. Nunnally Hunter Johnson ble født 5. desember 1897 i Columbus i Georgia. Karriere. Etter at han ble uteksaminert fra Columbus High School i 1915 jobbet Johnson en kort periode som journalist for "Columbus Enquirer Sun", Han flyttet deretter til Savannah der han jobbet for "Savannah Press". I 1919 flyttet Johnson til New York og på midten av 1920-tallet hadde han blitt en av byens fremste journalister. Han jobbet for "Brooklyn Daily Eagle" (1919 til 1925), "New York Herald Tribune" (1926) og "New York Evening Post" (1927 til 1930). Mens han jobbet på Evening Post, skrev han også en ukentlig spalte med humoristiske sosialkommentarer titulert «Roving Reporter». Fra 1925 til 1932 publiserte han rundt femti noveller i "The Saturday Evening Post" og flere fortellinger i "The New Yorker". Tre av fortellingene hans vant O. Henry Memorial Awards på slutten av 1920-tallet. I 1931 publiserte han novellesamlingen "There Ought To Be a Law". Johnsons første kontakt med filmindustrien kom i 1927, da han solgte rettighetene til en av fortellingene sine. I 1932 spurte han redaktøren sin om han kunne anmelde filmer, men da han fikk avslag bestemte han seg for å flytte til Hollywood og heller jobbe i filmindustrien. Han begynte å jobbe som manusforfatter og ble ansatt av 20th Century Fox i 1935. Samme året produserte han også sin første film, "Cardinal Richelieu". I 1943 stiftet han produksjonsselskapet International Pictures sammen med William Goetz. På 1950-tallet var Johnson også regissør for flere filmer. Han skrev ofte filmmanus basert på romaner. Blant hans mest suksessfulle manus var "Vredens druer" (1940), "Natt uten måne" (1943), "The Keys of the Kingdom" (1944), "Mannen i grå dress" (1956), "Min kusine Rachel" (1952) og "12 fortapte menn" (1967). Han skrev også manus i andre sjangere. Blant hans mest populære var musikalen "Rose fra Broadway" (1939) og komedien "Gift med en millionær" (1953). Han ble nominert til Oscar for beste filmatisering to ganger: I 1941 for "Vredens druer" og i 1944 for "Holy Matrimony". Privatliv. Johnson var gift tre ganger. Hans første kone var Alice Mason, som han giftet seg med i 1919. Ekteparet fikk en datter sammen, men ble skilt i 1920. I 1927 giftet Johnson seg med Marion Byrnes som han også fikk en datter med. Ekteskapet varte til 1938. I 1939 giftet han seg med Dorris Bowdon, en skuespillerinne som han møtte da de begge jobbet med "Vredens druer". Ekteparet fikk tre barn sammen. Den ene datteren hans er forfatteren Nora Johnson og det ene barnebarnet hans er skuespilleren Jack Johnson. Johnson døde 25. mars 1977 i Hollywood av lungebetennelse. Han er begravet på Westwood Village Memorial Park Cemetery i Los Angeles. Dorris Bowdon. Dorris Estelle Bowdon (født 27. desember 1914, død 9. august 2005) var en amerikansk skuespillerinne. Biografi. Dorris Estelle Bowdon ble født 27. desember 1914 i Coldwater i Mississippi som en av til sammen sju søsken. Bowdon ble oppdaget av en talentspeider fra 20th Century Fox etter at hun hadde vunnet Miss Memphis 1937. Hennes største suksess som skuespillerinne kom da hun hadde rollen som Rosasharn Rivers i "Vredens druer" fra 1940. Samme året giftet Bowdon seg med manusforfatteren, filmprodusenten og regissøren Nunnally Johnson, som hun hadde møtt da de begge jobbet med "Vredens druer". Da deres første, av til sammen tre, barn ble født i 1943, avsluttet Bowdon skuespillerkarriereren sin. Det ene barnebarnet deres er skuespilleren Jack Johnson. Bowdon døde 9. august 2005 i Los Angeles av hjerneslag og hjertesvikt. Hun ble kremert, og en del av asken ble spredd på havet, mens resten ble satt ned i urne sammen med ektemannen Nunnally Johnson på Westwood Village Memorial Park Cemetery i Los Angeles. Hesselbergs gate (Oslo). Hesselbergs gate er ei gate på Grünerløkka i Oslo. Den går over to kvartaler fra Thorvald Meyers gate til Falsens gate. Bebyggelsen er i hovedsak klassiske leiegårder (3–4 etasjer) fra tiåra rundt 1900. Langs gata ligger også deler av "Sagenes arbeiderboliger" (Thorvald Meyers gate 25) fra 1887; arkitekt Ove Ekman. Nr 9 er den tidligere Telefonstation Nord fra 1924 (arkitekt Ole Sverre), påbygd en etasje i 1930. Bygget er i dag en del av Norsk Telemuseum. I nr 13 skjedde det i april 1971 en tragedie, da seks personer omkom under en påsatt brann. Bygningene på sørsida av gata (ulike nummer) inngår i verneområdet Birkelunden kulturmiljø. Gata er oppkalt etter generalmajor og kommandant på Akershus festning Hans Jacob Henning Hesselberg. Verket. Verket er et sted i Hurum kommune i Buskerud. Det ligger ved Drammensfjorden, like overfor Svelvik, og har bilferje (fylkesvei 289) over fjorden. Navnet skriver seg fra glass-, stein- og pukkverket som ligger på en morenerygg som strekker seg ut i Drammensfjorden her. Stedet har om lag 100 innbyggere. Verket har bevarte arbeiderbygninger fra Schimmelmanns glassverk, som lå her fra 1700-tallet; boligene som er bevart er fra 1778 til 1832. Nord for moreneryggen ligger Dramstadbukta i Drammensfjorden, og her er det bevart forsvarsverker og krutthus fra 1890-tallet – Hurum var på denne tiden en forsvarslinje mot angrep på Østlandet sjøveien. Verket ligger like vest for Klokkarstua, som har kirke, kommunale tilbud og idrettsanlegg. Jacob Otto Lange. Jacob Otto Lange (født 12. november 1833 i Stavanger, død 26. mai 1902 i Kristiania) var en norsk forstmann og politiker (V). Han var medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm i Johannes Steens første regjering fra mars 1891 til juni 1892, da han ble statsråd i Revisjonsdepartementet frem til regjeringens avgang 1. mai 1893. Han var i periodene 1877–1879, 1883–1885, 1886–1888 og 1889–1891 stortingsrepresentant fra Kongsberg. Lange studerte forstvesen i Tyskland og var overførster ved Kongsberg Sølvverk og bestyrer av skogskolen. Han var ordfører i Kongsberg 1875–1876 og fikk i 1987 en gate oppkalt etter seg på Kongsberg – Jacob Langes vei i Gamlegrendåsen. Han ble i 1892 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Lange var sønn av prost Alexander Lange og hustru Christine Castberg. Han var gift med Thekla Bøbert (f. 1840), datter av sølvverksdirektør Karl Friedrich Bøbert og hustru Elisabeth Magdalene Abel. Sandbukta naturreservat. Sandbukta naturreservat er et naturreservat i Tromsø kommune, og ble opprettet 4. juni 2004. Det ligger ved Breivikelvas utløp i Ullsfjorden, like ved bygda Breivikeidet. Sandbukta er et strandområde som inneholdet et av de største strandvollfeltene i Troms. Ragnhild Lydia Nystad. Ragnhild Lydia Nystad (født 4. november 1946) er en samisk politiker fra Karasjok i Finnmark. Hun er er utdannet anestesisykepleier. Nystad var visepresident for det norske Sametinget i to perioder, fra 1997 til 2005, for Norske Samers Riksforbund. Ragnhild Lydia Nystad ble valgt inn på Sametinget fra Karasjok i 1993. Fra 1995 til 1997 fungerte hun som parlamentarisk leder for Norske Samers Riksforbund. Da Nystad ble valgt som leder for Norske Samers Riksforbund i 1985, var hun forbundets første kvinnelige leder. Hun var NSRs leder fram til 1991. I samme periode etablerte hun og ledet Samisk Sykepleierforbund.I perioden 1986-1997 var hun medlem av Samerådet. Likestilling. Nystad har gjennom hele sin samepolitiske karriere lagt vekt på og arbeidet for likestilling mellom kjønnene. Hennes innsats for økt andel kvinner blant sametingsrepresentanter anses som en vesentlig forklaring for at Sametinget fikk en kvinneandel på 51 prosent ved valget i 2005. Dette fikk hun Finnmark fylkeskommunes likestillingspris for i 2005 sammen med sametingsrepresentant Magnhild Mathisen. Sametingsbygningens "mor". Ragnhild Lydia Nystad regnes som Sametingsbygningens "mor". Hun var den første sametingsrepresentanten som på Sametingets talerstol tok til orde for å bygge en egen bygning for Sametinget -Sametingsbygningen, i Karasjok. NSRs ærespris. Ragnhild Lydia Nystad mottok 24. oktober 2008 Norske Samers Riksforbunds (NSR) ærespris. Verv. Nystad har hatt en rekke lokale og sentrale politiske og administrative verv. Bodøgata (Oslo). Bodøgata (2–10, 3–15) er ei mindre gate på Rodeløkka i bydel Grünerløkka i Oslo. Som gangvei går den fra Hammerfestgata til Vardøgata. Det er imidlertid ikke mulig med sammenhengende biltrafikk. Bebyggelsen er i all hovedsak eldre trehus, men i gata finner vi også bakfasadene fra nyere gårder i tilliggende gater. I 2003 vakte det en del debatt da et freda hus i Bodøgata 11 blei revet. Navnet er etter byen Bodø. Det er flere andre gater i området som har navn etter nordnorske byer (Vardø, Tromsø, Hammerfest). Tunika. En tunika (latin: "tunica") er flere typer kjortel- eller trøyeliknende plagg av varierende lengde fra skuldrene til et sted mellom hoftene og anklene. Navnet er hentet fra romernes "tunica", et hverdags- eller underplagg som ble året av både kvinner og særlig menn og var videreutviklet fra grekernes khiton. Plagget ble brukt av både frie borgere og ikke-borgere, folk i byer og på landsbygda. Byborgerne pleide imidlertid å bære en toga over tunikaen, særlig ved formelle anledninger. Tunikaen var det viktigste plagget i den mannlige klesdrakten i den gresk-romerske sivilisasjon. Den var laget av to stykker ufarget ull sydd sammen på sidene og skuldre. Plagget dekket overkroppen, magen og underlivet, og bena ned til kneshøyde. Det var åpninger for armene på hver side øverst. De ble gjerne båret uten beinplagg. Moderne tunikaer er hoftelange trøyer eller skjorter som bæres hengende over bukser eller kjoler, oftest av kvinner. Tunikaer blir også ofte brukt som strandplagg over badedrakter og bikinier. Vardøgata (Oslo). Vardøgata er ei mindre gate på Rodeløkka i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Trondheimsveien til Tromsøgata. Bebyggelsen i gatas to små kvartal er svært variert, med både leiegård, trehus og mer moderne blokker. Huset til stiftsprost Frederik Rode, som har gitt navn til Rodeløkka, lå på hjørnet av Tromsøgata (nr 7 til denne), men er seinere flytta til Langgata. Navnet er etter byen Vardø. Det er flere andre gater i området som har navn etter nordnorske byer (Tromsø, Bodø, Hammerfest). Gata het tidligere Verksgata, men forbindelsen til denne er nå brutt. Dikteren Rudolf Nilsen bodde en kort periode av barndommen i nr 5. Kobbefjorden (Måsøy). Kobbefjorden (nordsamisk: "Gáhppovuotna") er en fjord i Måsøy kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 20 km sørover til enden av Vesterbotnen. Fjorden har innløp mellom Kjerringberget i vest og Stikkelvågnæringen i øst. Like innenfor munningen går Ryggefjorden 10 km sørvestover fra vestsida. Store Kobbøya ligger litt øst for innløpet til denne fjordarmen. Nesten helt innerst i fjorden ligger Lille Kobbøya, og like sør for denne deler fjorden seg i Vesterbotnen i sørvest og Austerbotnen i sørøst. Fjorden er 217 meter på det dypeste, helt ytterst i fjorden. Helt innerst i fjorden ligger to små bosetninger. Kobbstein ligger på østsiden av Vesterbotnen og Kjerringvik ligger innerst i viken med samme navn like øst for Vesterbotnen. Ben Vereen. Ben Vereen (født 10. oktober 1946 i Miami i Florida) er en amerikansk skuespiller, danser og sanger som har spilt i flere Broadwayshow. Han er utdannet ved Manhattan's High School of Performing Arts. Ben Vereen ble nominert til en Tony Award for Jesus Christ Superstar i 1972 og vant en Tony for sin rolle i Pippin i 1973. Han var med i Broadway-musikalen Wicked som Trollmannen fra Oz i 2005. Steinhøi. Steinhøi er et fjell i Folldal kommune i Hedmark fylke. Høyden er 1612 moh, og det er det 16. høyeste fjellet i fylket med en primærfaktor på minst 50 meter. Liste over ordførere i Kongsberg. Liste over ordførere i Kongsberg viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Kongsberg kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1837. Eksterne lenker. Kongsberg Litauiske euromynter. Euro (€) er den europeiske unionens offisielle valuta, som benyttes i mange av EUs medlemsstater samt enkelte andre stater utenfor unionen. Landene som benytter euroen kalles med et fellesnavn eurosonen. De lavere valørene av euroene utgjøres av mynter, mens de høyere valørene utgjøres av sedler. Euromynten har en felles europeisk side som viser verdien på mynten og en nasjonal side som viser et symbol valgt av medlemsstaten der mynten blir preget. Hver medlemsstat har således en eller flere symboler som er unike for landet. For bilder av den siden myntene alle EU-land har felles og en detaljert beskrivelse av mynten, se artikkelen om euromynter. De litauiske euromyntene har alle av samme design på den nasjonale siden; ridderen Vytis, Litauens riksvåpen. Ingen inskripsjon foruten "Lietuva", som betyr Litauen på litauisk, årstallet da mynten er preget samt EUs tolv stjerner finnes på baksiden. Litauen har hittil hverken preget noen serie mynter eller noen versjoner av 2-euro jubileumsmynt. Litauen planlegger å slutte seg til eurosonen i framtiden. Se artikkelen om eurosonen for mer informasjon om euroområdets utvidelse. Eksterne lenker. Euromynter Europeisk førerkort. Europeisk førerkort er et førerkort som er planlagt å erstatte alle de 110 forskjellige plast- og papirførerkortene som er i bruk i Den europeiske union. Kortet vil være i bankkortformat med fotografi og muligens ha en mikrochip, som vil gjøre det mulig for politiet å lese av førerkortet på sitt eget språk. Det nye førerkortet skal både være sikrere mot forfalskninger og gjøre det lettere for trafikanter å krysse landegrenser. Planene om et europeisk førerkort ble godkjent av Ministerrådet i mars 2006. Kortet er planlagt tatt i bruk fra 2013, og skal ha erstattet alle andre førerkort innen 2033. EU gjennomførte en standardisering av utseendet på førerkortene i EU (og resten av EØS-området) i 1998, men det er fremdeles opp til medlemsstatene å endelig utforme kortene, og dessuten er førerkort med eldre, avvikende utformning fremdeles gyldige. Den europeiske vekslingsmekanisme. Den Europeiske vekslingskursmekanismen (ERM) er et system som ble innført i mars 1979 i det daværende EF, og er en del av Det europeiske monetære system (EMS). Formålet er å minske vekslingskursvariasjonene og å øke den monetære stabiliteten i Europa, for å forberede land på å gå med i eurosamarbidet og innføre euroen som valuta. Etter at euroen ble innført som valuta 1. januar 1999 kalles samarbeidet for ERM2. Ettersom de opprinnelige eurolandene (Belgia, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Slovenia, Spania, Tyskland og Østerrike) gikk over til en felles valuta med felles vekslingskurs så er et vekslingskurssamarbeide over for deres del. Å delta i ERM2 er derfor bare aktuelt for de EU-land som står utenfor valutaunionen. Når ERM2 ble opprettet var valutaene i Danmark og Hellas tilknyttet vekslingskurssamarbeidet. Hellas gikk med i valutaunionen i 2001 og forlot dermed ERM2. Den 27. juni 2004 ble valutaene i Estland, Litauen og Slovenia tilknyttet eurosonen. Valutaene i Kypros, Latvia og Malta ble med 2. mai 2005 og den 28. november sluttet Slovakia seg till ERM2. Bulgaria, Polen, Romania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia og Ungarn har ennå ikke sluttet sina valutaer til ERM2. Slovenia, Malta og Kypros forlot ERM2 henholdsvis den 1. januar 2007 og 1. januar 2008, samtidig som landene innførte euroen som sin egen valuta. Slovakia forlot ERM2 1. januar 2009 og innførte euro. Bobby. Bobby er et opprinnelig engelsk mannsnavn dannet som en kjæleform av "Bob", en kortform av "Robert", som har opprinnelse i det gammeltyske navnet "Hrodebert" dannet av de norrøne ordene "hróðr", «beømmelse, ære, ros, heder», og "bjartr", «lys, lysende, skinnenede». "Bobbie" er en variant av navnet som kan være både mannsnavn og kvinnenavn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Hans Nysom. Hans Hein Theodor Nysom (født 5. desember 1845 i Botne, død 28. august 1903 i Kristiania) var en norsk offiser, ingeniør og politiker (V). Han var statsråd i både i Revisjonsdepartementet og Arbeidsdepartementet i Johannes Steens første regjering fra 6. mars 1891, fra 28. november bare i sistnevnte departement til regjeringen fratrådte 2. mai 1893. I Johannes Steens andre regjering som tiltrådte 17. februar 1898 var han først medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm til mars 1899, deretter statsråd i Arbeidsdepartementet til juni 1900 og deretter igjen i Stockholm frem til 6. november 1900. Han var i periodene 1895–1897 og 1898–1900 stortingsrepresentant fra valgkretsen Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger. Nysom var utdannet artillerioffiser, men ble i 1874 ble han ansatt i kanalvesenet. Han studerte elveregulering utenlands og hadde flere offentlige verv innen vassdrag og regulering. Som arbeidsminister sto han for den offisielle åpningen av Bandak-Norsjøkanalen i 1892. I 1900 ble han generaldirektør for Norges Statsbaner. Nysom var formann i Polyteknisk Forening fra 1885 til 1891. Han var sønnesønn av sogneprest og eidsvollsmann Hans Hein Nysom og halvbror til offiser og stortingsmann Anton David Svendsen Hjorth. Nysom ble i 1892 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1899. Han mottok også den svenske Nordstjerneordenen. Phiale. En phiale i metall, ovenfra Bilde av en ung mann som holder en phiale i sin høyre hånd En phiale er i moderne terminologi navnet på en type gammelgresk beholder i keramikk eller metall. Den hadde form av en bred, rund og flat bolle uten håndtak eller fot (en bolle "med" håndtak og fot var en kylix), og den ble hovedsakelig benyttet til libasjoner (drikkoffer av vin eller olje). Hektisk sommer. "Hektisk sommer" (orig. "Estate violenta") er en italiensk/fransk film fra 1959, og den første store filmen i regi av den italienske regissøren Valerio Zurlini. Handlingen i filmen er hentet fra Italia under andre verdenskrig. Utgitt i Norge under tittelen "Hektisk sommer", i USA under tittelen "Violent Summer" og i Tyskland under tittelen " Wilder Sommer". Roy Andersen. Roy Andersen (født 9. desember 1954) er en norsk forfatter, historiker og journalist. Andersen har hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo og arbeider som vaktsjef i Nationen. Han har skrevet biografier om tidligere overvåkingssjef Asbjørn Bryhn og Henrik Angell. I 2011 kom boken "Redningsmenn og lykkejegere" ut. NRK TV sendte i januar 2012 dokumentaren "Reinsdyr, gull og julenissen" basert på denne boka. Boka ble nominert til Brageprisen. Hermannsfjorden. Hermannsfjorden er en fjord på nordsida av Nordkvaløya i Karlsøy kommune i Troms. Fjorden er 3,5 km lang, og går fra innløpet mellom Kopparneset og Langøya sørover til botn av fjorden. Hermannsfjorden er omgitt av relativt høye og bratte fjordsider. På vestsida ligger Kopparberget på 341 meter over havet, og på østsida Svartdalstinden (681 moh) og Bringen (383 moh). Ingers Kro og Restaurant. Ingers Kro & Restaurant er en veikro som ligger i Hovet i Hallingdal. Kroen ble etablert i 1983 og er i privat eie. Den er kjent for gammeldags bondekost, og blant spesialitetene finnes tradisjonsmat som fjellørret, småmat, raspeball, stekt flesk og kjøttkaker. Eleonora Rossi Drago. Eleonora Rossi Drago (pikenavn "Palmira Omiccioli") (23. september 1925 – 2. desember 2007) var en italiensk filmskuespiller. Hun ble født i Quinto al Mare, Genoa, Italia og døde i Palermo, Italia. Hun spilte hovedrollen i Michelangelo Antonionis "Le amiche" og hun arbeidet med Pietro Germi i "Un maledetto imbroglio". For hennes rolle i Valerio Zurlinis "Hektisk sommer" vant hun i 1960 prisen som beste kvinnelige skuespiller ved Mar del Plata Film Festival og en Silver Ribbon. Eivor. Eivor er et kvinnenavn med opprinnelse i norrøne "auja", «skatt, gave», eller kanskje "ey", «øy», og "varr", «forsiktig», eller urnordiske "*warjaR", «forsvarer». "Eyvr" var en norrøn form av navnet. "Eivor" har navnedag 8. juni i Sverige og 24. oktober i Norge. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Pulkovo internasjonale lufthavn. Pulkovo internasjonale lufthavn er Sankt Petersburgs hovedflyplass og internasjonale lufthavn. Den ligger sør for St. Petersburg og har to terminaler, Terminal 1 for innenrikstrafikken (20 km fra sentrum) og terminal 2 for utenrikstrafikken (17 km fra sentrum) Historie. Opprinnelig het flyplassen Sjossejnaja flyplass, etter navnet på en nærliggende jernbanestasjon. Byggearbeidene startet i januar 1931, og ble fullført 24. juni 1932, og det første flyet ankom samme dag etter en to og en halv times flytur fra Moskva med passasjerer og post. Under andre verdenskrig lå flyplassen i frontlinjen for det tyske angrepet under beleiringen av Leningrad. Det var ingen virksomhet på flyplassen mellom 1941 og 1944. Pulkovo-høyden nær flyplassen var okkupert av tyske styrker og ble brukt som base for tungt tysk artilleri som daglig bombarderte Leningrad med langtrekkende skyts. I januar 1944, etter den tyske tilbaketrekningen på Østfronten kunne plassen igjen tas i bruk for frakt og post etter at rullebanene var blitt midlertidig reparert. I februar 1948 var skadene etter krigen reparert, og flyplassen ble tatt i bruk for regelmessig passasjertrafikk. I 1949 var det blitt opprettet trafikk til fem større byer i Sovjetunionen, og ytterligere 15 kort-distanse ruter innen den nordvestlige delen av Russland. I 1951 ble terminalene bygget om for å kunne håndtere større fly og rundt midten av 1950-tallet ble en ny forlenget rullebane bygget. Denne var dimensjonert til å kunne betjene større jetfly, som Iljushin Il-18 og Tupolev Tu-104. I 1965 ble flyplassen oppgradert til ICAO kategori 1-standard, slik at den kunne benyttes til internasjonal trafikk. En nybygget Terminal 1 ble satt istand til å håndtere innenrikstrafikken som hadde en økning på 40%-50% hvert tiår etter 1970-tallet. Dagens Pulkovo. Pulkovo er Russlands fjerde mest trafikkerte flyplass (2007) etter de tre lufthavnene i Moskva: Domodedovo, Sjeremetjevo og Vnukovo. Mens antallet innenriks og internasjonale flighter økte, stagnerte passasjerantallet mellom 1990 (4 837 000) og 2006 (litt over 5 millioner), men andelen av internasjonal trafikk økte. Det er antatt at Pulkovo i 2025 vil ha over 17 millioner passasjerer. I tillegg til de to terminalene er det en egen terminal for flyfrakt. Plassen har 47 oppstillingsplasser for fly og det er planlagt å øke dette til 100 innen år 2025. Flyplassen har to hovedrullebaner. Bane 10R/28L er 3 782 m lang and 60 m bred, asfaltert med forsterket armert betong i begge ender. Den andre rullebanen er 3 410 m lang og 60 m bred, også asfaltert med betong på samme måte. Terminal 2 brukes mest til langdistanse internasjonale ruter. Terminal 1 ble bygget 1973, mens Terminal 2 ble bygget på 1950-tallet og modernisert i 2003. Innen 2025 er det planlagt en massiv modernisering av all infrastruktur på Pulkovo. En ny terminal vil bli bygget direkte nord for terminal 1 og innholde 18 oppstillingsplasser. Byggearbeidene er planlagt å starte i 2008 med ferdigstillelse innen 2010/11. Selskaper og destinasjoner. Polkovo betjenes av et sekstitalls flyselskaper, blant disse SAS med forbindelense til Stockholm og København og Norwegian fra Oslo. En oversikt over selskaper og destinasjoner finnes på engelsk Wiki. Tilbringertjeneste. Mellom Pulkovo og Leningrad er det godt utvalg i rimelige transporttilbud. Ordinære bussruter gjennom ulike deler av Leningrad, Ekspressbusser og shuttlebusser (minibusser) til byens sentrum. Direkte ekspressbuss til nærmeste Metro-stasjon. Gode drosjetilbud. For den som bruker egen bil er det går det motorvei direkte til sentrum. Lindås (navn). Lindås (eldre skrivemåte Lindaas) er et norsk gårdsnavn og slektsnavn som er brukt flere steder i landet, og har gitt navn til Lindås kommune i Nordhordland. Betydning. Sistedelen av navnet betyr 'ås', men den første delen kan ha ulike betydninger. Den kan ofte forklares med at tretypen lind vokser i området, men denne betydningen kan vanskelig knyttes til områder der det ikke vokser lind. I stedet har man tenkt seg at ordet viser til formen på åsen, for eksempel at den er formet som et bånd (norr. "lindi") eller er svakt skrånende (adjektivet "linn", som betyr 'svak' eller 'mild'). Bruk. Det er omkring 250 som har Lindås og 150 som har Lindaas som etternavn i Norge. Løksfjorden. Løksfjorden er en fjord på vestsida av Rebbenesøya i Tromsø kommune i Troms. Fjorden strekker seg 2 km østover til bygda Løksfjord i botn av fjorden. Den har innløp mellom Hamnes i nord og Gulbrandsneset i sør. Inne i fjorden ligger også gården Gamvollen. Fv302 går langs nordsida av fjorden. Hamrefjorden. Hamrefjorden er en fjord (egentlig et sund) i Karlsøy kommune i Troms. Den ligger mellom Helgøy i sørvest og Vanna i øst, og er 13 km. Hamrefjorden starter i nordvest, mellom Torsnes i nord og Nordnibba i sør, og går i sørøstlig retning. På Helgøy er det nesten ingen bosetninger langs fjorden, bare et par gårder lengst mot sørøst. På Vanna er derimot hele fjordsida bebygd, og her ligger bygdene Vannareid og Hamre, som fjorden er oppkalt etter. Fv305 går langs fjorden på Vanna. Anne Gullestad. Anne Gullestad (født 25. oktober 1925 i Kvinesdal, død 1. april 1998 i Bergen) var en norsk skuespiller, instruktør og teatersjef. Hun debuterte som skuespiller i 1950 på Den Nationale Scene. Hun var teatersjef ved Sogn og Fjordane Teater i årene 1979 – 1988. I løpet av denne tiden instruerte hun blant annet Kinnaspelet, Fimreitespelet og Mostraspelet. Hun har blant annet gjennom dette arbeidet gjort en stor innsats for amatørteatrene i Norge. Hun var deretter sjef for Riksteatret i årene 1988 – 1994 og arbeidet også med opprettelsen av Hordaland Teater som hun ledet fram til 1998. Hun tok initiativet og fikk startet kultur- og teaterbåten Innvik. Gullestad var Ridder av første klasse av St. Olavs Orden. Anestesisykepleier. Anestesisykepleier er en sykepleier med spesiell kompetanse og ansvar for sykepleien til pasienter i forbindelse med anestesi, operasjon, skader, ulykker og/ eller svikt i livsviktige funksjoner. Anestesisykepleier gir anestesi selvstendig på ellers funksjonsfriske pasienter, og i samarbeid med anestesilege til pasienter med mer komplekse sykdomstilstander. Hamre kommune. Hamre (inntil 1915 "Hammer") var en tidligere kommune i Hordaland. Den ble opprettet som herredskommune 1. januar 1838 i henhold til formannskapslovene av 1837, og tilsvarte Hamre (Hammer) prestegjeld. Hamre herredskommune lå på nord- og sørsiden av Osterfjorden og omfattet Alversund, Meland, Hamre og Åsane sokn. Alversund og Meland sokn ble i 1885 slått sammen med Seim sokn i Hosanger og dannet Alversund herredskommune. I 1904 ble Åsane sokn utskilt til egen herredskommune. I 1964 ble Hamre sokn del av den nye kommunen Osterøy. Den opprinnelige kommunen grenset i øst til Hosanger, i sørøst til Haus, i sør til Bergen, i vest til Herdla og i nord til Manger, Seim sokn og Lindås. Lindesnes trekkspillklubb. Lindesnes trekkspillklubb (stiftet 21. februar 1990) er et trekkspillorkester fra Lindesnes kommune. Klubben har gjort seg kjent gjennom en rekke show som den har holdt over store deler av Norge. Den har også gjennomført åtte turnéer til Canada og USA og deltatt på Norsk Høstfest flere ganger. Totalt har den spilt i 29 stater i USA og 7 fylker i Norge. Den har også besøkt Færøyene, Danmark, Tyskland, Slovenia, Italia og Østerrike med sine show. Men den har bare deltatt på to trekkspillfestivaler, i Seljord og i Sindal i Danmark. Orkesteret har om lag 50 medlemmer, de aller fleste spiller trekkspill og synger, men det er også en rytmeseksjon knyttet til klubben, som har gitt ut 8 musikkalbum og flere DVDer og musikkassetter. Orkesteret har årlig om lag 60 opptredener. Overskuddet av aktiviteten er satt i et fond for å hjelpe det lokale musikklivet i kommunen. Klubbens kjenningsmelodi er Vigelandsvalsen og musikalsk spenner repertoiret over en rekke sjangre. Orkesteret spiller derfor like gjerne på en utescene som i et konsertlokale. I forbindelse med at det nye Operahuset i Oslo ble bygget, bestilte det plass for å arrangere et show, men bestillingen ble ikke tatt på alvor selv om den ble støttet av daværende kulturminister Anne Enger Lahnstein. Det holdt derfor en konsert på operataket for å slå et slag for sitt krav. Lindesnes trekkspillklubb har inngått et samarbeid med komponisten Thomas Stanghelle som skriver en trekkspillopera for klubben. For å ytterligere skaffe blest om prosjektet, kjøpte Thomas Stanghelle en av stolene i Nytt på Nytt som var auksjonert under TV-aksjonen 2008. Den 24. oktober 2008 stilte 30 av medlemmene i TV-studio for å støtte Stanghelle i programmet. Sametingsbygningen. Sametingsbygningen huser den folkevalgte forsamlingen og administrasjonen for Sametinget i Norge. Bygningen stod ferdig i 2000 og ble offisielt innviet 2. november 2000 av Kong Harald V. Hovedansvarlig for anleggets helhetlige utforming og innredning var sivilarkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby fra Oslo. Bygningen er 5 300 kvadratmeter, og formet som en halvsirkel i to etasjer. Bygningen inneholder Samisk spesialbibliotek, resepsjon, møterom og kontorer, samt Sametingets plenumssal. Utsmykking. Plenumssalen er utsmykket med Hilde Skancke Pedersens veggmaleri "Luottat – Spor" i emalje og bladgull på sink, som befinner seg bak talerstolen/podiet, og fortsetter langs veggene utenfor plenumsalen (foajéen) og i underetasjen utenfor auditoriet. På metallplater er det etset arkeologiske spor fra samiske bo- og gravplasser som samekulturen har etterlatt seg i form av hustufter/sirkler og labyrinter. Utsmykningen "Den som…" av Kristin Ytreberg finnes langs alle vegger i vandrehallen. To elementer er tatt i bruk: tinnbroderi inspirert av samisk ornamentikk og ordspråk og visdomsord fra Just Qvigstads samlinger. I biblioteket finnes Kåre Kivijärvis "Fra de store banker" (1959/1961), samt "Kvinne (portrett) i Nesseby" (1972). Fotografiene er kopier (2004) av originalfoto 1/9 (d.v.s. den første av ni fotografier av samme motiv). Fotografiene ble innkjøpt av Utsmykkingsfondet for offentlige bygg i forbindelse med utsmykkingen av Sametingsbygningen i 2000. De opprinnelige bildene ble skadet av sollys, og kopiene av fotografiene ble hengt opp våren 2004 i biblioteket. Priser. Sametingsbygningen ble tildelt Statens Byggeskikkpris 2001. I 2002 ble det tildelt Nordnorsk arkitekturpris, og i 2003 Fiabci Norways Eiendomspris i kategorien offentlige bygg. Historie. Sametingsrepresentant Ragnhild Lydia Nystad foreslo i 1993 å bygge en egen bygning i Karasjok for Sametinget. Byggearbeidet startet august 1998 og i juni 1999 foretok stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl grunnstensnedleggelse. The View. "The View" (en. "Utsikten" eller "Synet") er et amerikansk talk show, som har blitt vist på tv-kanaler gjennom fjernsynsnettverket ABC siden 11. august 1997. Programmet består av et panel bestående av fem kvinner som diskuterer dagsaktuelle temaer, med hverandre og inviterte gjester. Panelets faste medlemmer er: Whoopi Goldberg (som òg er ordstyrer), Joy Behar, Elisabeth Hasselbeck, Sherri Shepherd og Barbara Walters. Ettersom programmet tar opp dagsaktuelle emner, har det også dekket Presidentvalget i USA 2008, med særlig fokus på emner som har betydning for kvinner. Programmet fulgte senator Hilary Clintons nominasjon i primærvalget. Tilsvarende var John McCains valg av Sarah Palin som visepresidentkandidat, den første kvinnen som er visepresidentkandidat for et av USAs store partier (demokratene og republikanerne) siden Geraldine Ferraro var demokratisk visepresidentkandidat i 1984. Noen av diskusjonene på programmet har vært så opphetede at de har blitt dekket av andre nyhetsmedier, på samme måte som Saturday Night Live også har vært uvanlig dagsaktuelt i denne valgkampen. Programmet har blitt kritisert for å være for ensidig i sin dekning av nyheter med få gjester med et høyre-politisk syn, og at det kun det faste panelmedlemmet Elisabeth Hasselbeck som har et slikt syn. På den andre siden er Joy Behar, Sherri Shepherd og Barbara Walters mer sentrums-venstre orienterte. Formatet av "The View" er populært og har blitt kopiert andre steder i verden, bl.a. av det britiske programmet Loose Women på ITV, og Norges egen versjon Studio 5. Samisk spesialbibliotek. Biblioteket i Sametingsbygningen åpnet i 2000. Samisk spesialbibliotek (nordsamisk:) (SSB) ble opprettet i 1953 som en egen statsinstitusjon med nasjonalt ansvar for registrering, innsamling og utlån av litteratur om samene og litteratur på samisk. Biblioteket låner ut bokdepot til andre bibliotek og institusjoner, og utarbeider oversikter over anbefalt litteratur og materiell til innkjøp ved oppbygging av egne samiske samlinger på bibliotekene. Spesialbiblioteket låner ut klassesett med bøker på samisk og norsk til skoler. Verken registrering, innkjøp eller utlån er begrenset til Norge. Oppbygging av bibliotekets bokstamme startet allerede på 1950-tallet i samarbeid med folkebiblioteket i Karasjok. Biblioteket var opprinnelig samlokalisert med Karasjok folkebibliotek, men flyttet i 2000 inn i Sametingets nybygg. La ragazza con la valigia. "La ragazza con la valigia" er en italiensk/fransk romantisk dramafilm fra 1961 i regi av den italienske regissøren Valerio Zurlini. Utgitt i USA under tittelen "Girl with a Suitcase" og i Tyskland under tittelen "Das Mädchen mit dem leichten Gepäck". Antonov An-12. Antonov An-12 (NATO-kallenavn: "«Cub»") er et transportfly utviklet i det tidligere Sovjetunionen, for å tilfredsstille det sovjetiske lutftforsvarets krav om et torbopropelldrevet fraktfly. Prototypen fløy første gang i 1958, og serieproduksjonen av hovedsakelig militære versjoner foregikk til 1973, da det ble erstattet av Iljusjin Il-76. Čiovo. Čiovo (italiensk Bua) er ei lita øy i Adriaterhavet utenfor kysten av Kroatia med et areal på 28,8 km² (lengde 15,3 km, bredde opp til 3,5 km) og et folketall på 4 455 (2001). Den høyeste toppen på øya er Rudine (italiensk Monte Bua) som er 218 meter over havet. I løpet av et år faller det normalt 900 mm nedbør her. Čiovo ligger sentralt i Dalmatia, og danner le for byen Trogir og Kaštelabukta. I nordvest har øya fastlandsforbindelse over en liten bro i sentrum av Trogir, og en del av byen ligger på øya. Bortsett fra Trogir ligger det flere landsbyer på øya: "Arbanija" (Arbania), "Žedno" (Nogaro), "Okrug Gornji" (Cerchio Superiore), "Okrug Donji" (Cerchio Inferiore), "Slatine" (Arona) og "Prizidnica" (Bua). Vegetasjonen er typisk for Middelhavet, og består stort sett av krattvegetasjon (steineik, myrt, malurt, einer osv.). På nordsida (som er utsatt for boravinden) er det skog av furu og sypress. Det er rikt jordbruk på øya, og det blir dyrket oliven, fiken, mandel, vin og sitrusfrukter. Historie. I middelalderen hadde Čiovo mange landsbyer og var et sted for spedalske. Det har blit funnet spor av den før-romanske kirken av St. Peter nær Slatine. Middelalderkirken St. Mavro og den før-romanske kirken Jomfru Maria nær sjøen ("Gospa pokraj mora") er bevart i Žedno. Folketallet økte på Čiovo i løpet av 1400-tallet da flyktninger fra ottomanernes ekspansjon på Balkan søkte ut mot kysten. Referanser. Ciovo Johan Moan. Johan Moan (født 16. september 1900 i Leksvik - død 28. mai 1987) i Leksvik var en norsk motstandsmann og etterretningsagent for XU under andre verdenskrig. Moan var sterk engasjert i motstandskampen på Fosen i krigsårene. Han hjalp flyktninger med å komme seg til Sverige, men ble tatt og satt fanget i det beryktede Bandeklosteret til Rinnanbanden i Trondheim. Han klarte så å flykte derfra morgenen 25. mai 1944, og reiste til Tomset hvor han skjulte seg i en barhytte i seks uker. På grunn av rømningen ble den planlagte Operasjon Oleander fremskyndet og satt ut i live umiddelbart da Moen visste via avhørene hvor mye tyskerne hadde kjennskap til motstandskampen på Fosen. Moan var den eneste som klarte å flykte fra Bandeklosteret. Som pensjonist bygde han opp to eksemplarer av Serberhytta oppe i Rødsjøen på 1970-tallet, en tro miniatyrkopi som ble gitt i gave til Fosen folkehøgskole i Rissa og Hjemmefrontmuseet i Trondheim. Han bodde hele sitt liv på hjemgården Moan i Leksvik i Nord Trøndelag. I 1986 mottok Johan Moan kulturprisen i Leksvik kommune. Det er reist en minnestein på stedet hvor Moan lå i skjul. Rognemåler. Rognemåler ("Venusia cambrica") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet over hele landet i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 24 – 30 mm), slank, lysgrå måler. Den kan ligne mange andre arter med gråspraglete vinger (for eksempel slekten bergmålere ("Entephria")) men er lysere enn de fleste andre, og kan dessuten vanligvis lett kjennes på de to korte, mørke lengdestrekene som nesten danner en V midt i vingen. Hannen har smalt fjærformede antenner, hunnen trådformede. Forvingen er gråhvit med ca. 5, mer eller mindre tydelige, bølgete, grå tverrstriper. Noen ganger er den midterste av disse svart og står sterkt fram. Midt i vingen er det to korte, svarte lengdestreker som konvergerer innover men ikke går helt sammen til en V. Disse er gjerne forbundet med en kort "tverrbjelke" innerst. Begge vingepar har en rekke av korte, mørke streker langs ytterkanten. Bakvingen er hvit med 3-4 lysgrå tverrstriper, ofte utydelige. Larven er lang og slank, med noen korte børster, grønn med store, purpurfargede flekker på ryggen og sidene. Levevis. Larvene lever på blader av rogn ("Sorbus aucuparia"), og arten finnes der denne vokser. De voksne målerne flyr i juli – august. Utbredelse. Arten finnes over hele Europa, og Nord-Asia, og også i Nord-Amerika, men mangler i innlandet i den vestlige delen av USA. I Norge er den funnet over hele landet, men den er sjelden tallrik. Jusstorget. Jusstorget.no er et nettsted med mange juridiske artikler, først og fremst skrevet for ikke-jurister. Jusstorget ble startet i 2000. Artiklene skrives av praktiserende advokater og rettshjelpere, som får markedsført seg på nettstedet. Jusstorget er gratis for brukerne. Det er mulig å finne advokater/rettshjelpere i Jusstorgets database ved å søke på fylke og fagområde. Nouadhibou internasjonale lufthavn. Nouadhibou lufthavn er en flyplass i Nouadhibou, Mauritania. Storbrettingskollen. Storbrettingskollen er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1851 meter over havet og er det 358. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Torvløysa, Søndre Stygghøin, Tomefjellet og Miljonuten er like høye. Tomefjellet. Tomefjellet er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1851 meter over havet og er det 358. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Zverinac. Zverinac (italiensk: "Sferenzi" eller "Sfirtegòn") er ei lita øy i Adriaterhavet ved kysten av Kroatia. Den tilhører Zadar Fylke. Øya har et areal på 4,2 kvadratkilometer og hadde et folketall på 48 i 2001 en halvering av folketallet siden 1981. Den høyeste toppen på øya er 111 meter over havet. Øya ble først omtalt i skriftlige kilder i 1421 som "Suiran", og var da under styre av adelsmenn fra Zadar. På øya ligger det barokke palasset til familien Fanfong fra 1746. I Poripišće uvala ligger det romerske ruiner. Miljonuten. Miljonuten er et fjell i Hol kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1851 meter over havet og er det 358. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Sambo (kampsport). Sambo (Самбо) er en kampsport med opprinnelse fra Sovjetunionen. Den har sine røtter fra japansk judo. Den er en av stilartene innen amatør-bryting, utenfor Norge. Den ble registrert som offisiell sport i 1938. Sambo er et akronym for «САМооборона Без Оружия» («SAMooborona Bez Oruzhiya») som betyr «selvforsvar uten våpen» på russisk. Kampsporten har markante innslag av grappling. Sporten har markert seg i MMA-kamper. Fedor Emelianenko er en kjent samoooborona- utøver. Nibba. Nibba er et fjell i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1850 moh og er det 363. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Bødalsfjellet. Bødalsfjellet er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1850 meter over havet og er det 363. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Wilhelm Olssøn. Christian Wilhelm Engel Bredal Olssøn (født 5. april 1844 i Horten, død 3. november 1915 på Hovinsholm) var en norsk artillerioffiser og politiker (H). Han var forsvarsminister under tre ulike regjeringer 1893–1894, 1895–1898 og 1905–1907. Wilhelm Olssøn beskrives som en «fremragende militær» som spilte en sentral, men i ettertid lite påaktet rolle, som forsvarsminister. Han ledet opprustningen av Forsvaret etter konsulatsaken i 1895, og sørget for en bevoktning av landets grense og kyst, og etterhvert en delvis mobilisering, under forhandlingene i Karlstad i 1905. Olssøn avsluttet sin militære karrière som kommanderende general. __NOTOC__ Militær karrière. Han var forsvarsminister i Emil Stangs andre regjering fra dennes tiltredelse 2. mai 1893 til juli 1894, da han ble medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm. Fra april 1895 holdt han igjen statsrådposten i Forsvarsdepartementet, fra 14. oktober 1895 i Francis Hagerups første regjering som satt til 16. februar 1898. Ha kom tilbake som forsvarsminister i Christian Michelsens koalisjonsregjering 11. mars 1905. Han fratrådte 24. mai 1907. Han tok en solid militær utdannelse med krigsskolen, den militære høyskole og bergskolen i Stockholm (1872–1874). Han var i Artilleribrigaden fra 1871 til 1888. Han ble utnevnt til generalmajor i 1896 og sjef for festnings- og bergartillerikorpset samt for festnings- og bergartilleriets linjebataljon. I 1898 var han kommandant ved Oscarsborg, fra 1899 generalinspektør for kystartilleriet. I 1907 ble han generalløytnant og fra 1910 til 1912 var han kommanderende general. Olssøn ledet opprustningen av forsvaret etter tilbaketoget i konsulatsaken i 1895. Under Karlstad-forhandlingene i 1905 sørget for en viss bevoktning av grense og kyst og fikk regjeringen med på en delvis mobilisering fra 13. september. Han støttet Karlstadkonvensjonen som innebar demolering av grensefestningene, og han hadde støtte fra nesten hele forsvaret i synet på festningene. Olssøn var sønn av forvalter på Borregård og senere kjøpmann Edvard Olssøn og hustru Leonore Bredal. Han ble første gang gift i 1872 med Marianne Hoel, datter av stortingsmann Nils Hoel, og andre gang i 1885 med hennes søster Louise Hoel. Utmerkelser. Han mottok en rekke utmerkelser og ble i 1893 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1896 og tildelt storkorset i 1912 for militær fortjeneste. Žirje. Žirje er ei øy i Adriaterhavet ved kysten av Kroatia. Den ligger i øygruppa uten for byen Šibenik, om lag 22 km sørvest for byen. Det gjør den til den øya i øygruppa som ligger lengst fra fastlandet av de bebodde øyene. Øya består av to kalksteinsrygger med en frodig dal mellom. Den har et areal på 15,06 km² og et folketall på 124 (2001). Folketallet har minket sterkt de siste femti årene (720 innbyggere i 1953, og 207 i 1981). Den eneste landsbyen på øya heter også Žirje. Vegetasjonen på øya er i hovedsak krattskog. Viktigste næringsvei på øya er jordbruk (vindruer, oliven, plommer, fiken og kirsebær) og fiske. Sjøen rundt Žirje er rik på fisk. På 1100- og 1200-tallet var øya omkranset av murer og befestninger og restene av en bysantinsk festning fra 500-tallet finnes på øya. Eksterne lenker. Zirje Mårådalsfjellet. Mårådalsfjellet er et fjell i Skjåk kommune i Oppland. Det har en høyde på 1850 meter over havet og er det 363. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Kaldfonna. Kaldfonna er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1849 moh og er det 369. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. En annen topp på Kaldfonna er 1651 meter over havet. Den er 987. høyeste fjelltopp i Norge. Gjerdeaksla. Gjerdeaksla er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Nordre Gjerdeaksla er den høyeste toppen med en høyde på 1848 meter over havet og dette er det 371. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Søndre Gjerdeaksla er bare 3 meter lavere, men primærfaktoren er bare 60 meter. DS «Haakon Jarl». DS «Haakon Jarl» (kallesignal JSPG) var et tidligere passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i 1879. Skipet var byggnummer 272 ved Motala Mekaniske Verksted i Göteborg og kontraktprisen var 320 000 kroner. Skipet gikk i kysttrafikk og turisttrafikk fram til 1905 da hun ble brukt som reserve- og avløserskip i hurtigruten. Fra 1914 ble hun satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. 17. juni 1924 kolliderte DS «Haakon Jarl» med DS «Kong Harald» i Vestfjorden mellom Bodø og Svolvær. DS «Haakon Jarl» sank etter få minutter, og 17 mennesker omkom. Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere. DS «Haakon Jarl» var rederiets andre skip (første hurtigruteskip) som ble oppkalt etter Håkon Sigurdsson (også kalt Håkon Ladejarl), Norges enehersker fra 970 – 995. Historie. Etter overleveringen i 1879 ble DS «Haakon Jarl» satt inn på ruten Hamburg – Vadsø, som Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab drev i samarbeid med Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS). Økende turistrafikk til Nord-Norge førte til at NFDS og BDS i samarbeid opprettet en egen turistrute fra Bergen til Nordkapp i 1883. Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab satte inn DS «Sverre Sigurdsson» og DS «Haakon Jarl» i denne ruten, siden disse skipene hadde best passasjerkomfort. I 1887 var den svenske tronearvingen kronprins Gustav og kronprinsesse Victoria passasjerer på et cruise til Nordkapp. Sommeren 1891 ble skipet forlenget med 3,2 meter. Nye kjeler og dampstyringsapparat ble montert. I hurtigruten. I 1905 ble DS «Haakon Jarl» satt inn i hurtigrutetrafikk for første gang. Hun gikk som avløserskip, hovedsakelig mellom Trondheim og Tromsø. I 1906 ble hun ombygget og fikk ny hovedmaskin ved Akers mekaniske verksted i Oslo. I 1914 besluttet Stortinget å opprette den femte ukentlige hurtigruteseilingen, samtidig som ruten ble utvidet til Bergen – Vadsø. Dette krevde 10 skip, og DS «Haakon Jarl» ble et av Nordenfjeldskes 4 skip i fast rotasjon. Under første verdenskrig oppsto det kullmangel, og seilingsfrekvensen måtte reduseres noe. Staten overtok i 1917 ansvaret for hurtigruten, og betalte rederiene leie for skipene. Dette gjorde at rederiene fikk dekket sine utgifter selv om kullprisene steg voldsomt. I 1923 ble hurtigruten utvidet til 6 ukentlige seilinger og 12 skip, og DS «Haakon Jarl» var nå det nest eldste av hurtigruteskipene. Natt til 17. juni 1924 på nordgående fra Bodø, kom skipet ut i tett tåke. Like over midnatt ved Utgrunnsflesa 6 sjømil nord av øyen Landegode kolliderte hun med sørgående hurtigrute DS «Kong Harald». Baugen til DS «Kong Harald» skar seg inn i DS «Haakon Jarl»s akterskip. Bare åtte minutter senere sank DS «Haakon Jarl», og 17 mennesker omkom i tragedien. I rettssaken som fulgte ble begge kapteinene frikjent for uaktsomhet. Vraket ligger i dag på 25 til 35 meters dyp. Skipet. Ved levering var DS «Haakon Jarl»s tonnasje 899 bruttoregistertonn, 548 nettoregistertonn, og lasteevnen var 500 dødvekttonn. Etter ombyggingen i 1906 var tonnasjen 873,38 bruttoregistertonn, 524,32 nettoregistertonn, og lasteevnen var 700 dødvekttonn. Lasterommene var forut og akter, og lasting og lossing foregikk med skipskraner. Hovedmaskinen lå midtskips og var ved levering en kullfyrt tosylindret compound dampmaskin bygd ved Motala mekaniske verkstad i Sverige. Oppgitt ytelse var 630 ihk (indikerte hestekrefter) og 119 nhk (nominelle hestekrefter). I 1906 ble hovedmaskinen byttet ut med en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 175 psi, bygd ved Akers mekaniske verksted. Oppgitt ytelse var 760 ihk og 148 nhk. Skroget var bygd i stål, og skipet var i 1907 sertifisert for 200 passasjerer både i kystfart og lokalfart. Under den åpne broen lå bestikklugar. Salongene og de fleste lugarene lå på hoveddekket, og totalt hadde skipet 52 køyeplasser. Passasjerbekvemmelighetene var av høy klasse. 1. plass (1.klasse) lugarer hadde ringeapparater og regulerbare varmeapparater, og spisesalongen akterut hadde mahogni-paneler i hele skipets bredde. Dyrlegan. Dyrlegan er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1848 moh og er det 371. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Veopallen. Veopallen er et fjell i Lom kommune i Oppland. Den høyeste toppen er Søndre Veopallen med en høyde på 1 847 meter over havet. Dette er det 375. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Nordre Veopallen er en annen topp med en høyde på 1 824 meter over havet. Greinbreen. Greinbreen er en isbre i Breheimen på grensen mellom Luster i Sogn og Fjordane og Skjåk i Oppland. Breen ligger mellom Tverrbotnbreen i øst og Jostedalsbreen i vest. Det høyeste punktet på breen er 1847 meter over havet, noe som er det 376. høyeste fjellet i Norge av fjellene med primærfaktor på minst 50 m. Tverrbotnbreen. Tverrbotnbreen er en isbre i Breheimen på grensen mellom Luster i Sogn og Fjordane og Skjåk i Oppland. Breen ligger mellom Greinbreen i vest og Harbardsbreen i øst. Det høyeste punktet på breen er Rivenoskulen på 1943 meter over havet. Storkinn. Storkinn er et fjell i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Det har en høyde på 1 845 meter over havet og er det 376. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Hammerfestgata (Oslo). Hammerfestgata (1–13, 2a–16) er ei gate på Rodeløkka i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Trondheimsveien til Langgata. Nr 1 er en eldre sveitservilla med frukthage. Den har front mot Trondheimsveien, og er den eneste villaen igjen i denne veien innafor Ring 3. Tomta er regulert til ei større blokk, men det har vært uttrykt ønske om å beholde trehuset som en inngangsport til småhusbebyggelsen på Rodeløkka. Klinikk for seksuell opplysning holdt lenge til i villaen. På motsatt side av gata ligger nr 2, ei relativ ny boligblokk i tegl. Gata for øvrig inneholder stort sett trehus av ulik størrelse og alder. Noen steder er kommet moderne småhus som fortetting, for eksempel i bakgården til nr 5. Nr 12–16 er en barnehage. På hjørnet av Langgata ligger ei boligblokk i fem etasjer (adresse Langgata 47). Navnet på gata er etter byen Hammerfest. Det er flere andre gater i området som har navn etter nordnorske byer (Vardø, Bodø, Tromsø). Før kommunesammenslåinga i 1878 het gata "Øvre Tvergade". Lovozerskij rajon. Lovozerskij rajon er en rajon, eller kommune, i Murmansk oblast i Russland. Kommunen har 13915 innbyggere, og er 52 978,4 kvadratkilometer. Bosetningen er fordelt på to tettsteder, Lovozero og Revda. Kommunen har fått navnet sitt fra innsjøen Lovozero, "Lujávr" på samisk. Ca. 4000 mennesker bor i Lovozero. Lovozero ligger 200 km fra Murmansk og 85 km fra Olenegorsk. De fleste samene i Russland bor i Lovozero, etter at den sovjetiske sentraliseringspolitikken på slutten av 1950-talet samlet de fleste av dem fra Kolahalvøya og hit. I tillegg bor det komier og nenetsere der, etterkommerer av komier og nenetsere som kom over Kvitsjøen på slutten av 1800-tallet. The Band (album). "The Band" er det andre albumet av The Band, utgitt 22. september, 1969. Albumdetaljer. "The Band" nådde nummer 9 på Billboard Music Charts' Pop Albums chart. I 2000 kom den på Billboards Internet Albums chart, som nummer 10. Singlene «Rag Mama Rag» og «Up on Cripple Creek» nådde Pop Singles chart på 57. plass og 25. plass. Albumet inneholder mange av The Bands best kjente og godt kritiske mottatte sanger. I 2003 ble albumet rangert som nummer 45 på "Rolling Stone" magazines liste over «Tidenes 500 beste album». I 1998, stemte "Q"-magazine sine lesere på "The Band" som det 76. beste album noensinne. "TIME" magazine inkluderte albumet i den urangerte listen deres fra 2006, med de 100 beste album. I følge liner-notes'ene på gjenutgivelsen av "The Band" fra 2000, skrevet av Rob Bowman, har albumet blitt sett på som et konseptalbum; med sanger som fokuserer på mennesker, steder og tradisjoner assosiert med en eldre versjon av Americana. Med "The Band" dukket Robbie Robertson opp som The Bands hovedlåtskriver: Robertson og Richard Manuel delte for det meste på låtskrivingen på "Music From Big Pink", men på "The Band" skrev eller var Robertson med på å skrive hver eneste sang på albumet. Manuel fikk låtskriverkreditt på tre sanger; Robertson kom til å skrive mesteparten av The Bands materiale etter dette albumet. Robertsons låtskriving ble også mer sofistikert og kompleks; med historiske temaer for «The Night They Drove Old Dixie Down» og «King Harvest (Has Surely Come)» og Richard Manuels komposering av «Jawbone» i en uvanlig 6/4-takt. Se også. Classic Albums Lister. Album – Billboard (Nord-Amerika) Jimmy Kimmel. James Christian «Jimmy» Kimmel (født 13. november, 1967 i Brooklyn,New York City) er en amerikansk talkshow-vert og komiker. Han leder "Jimmy Kimmel Live!" på ABC, og som sendes på TV2 Zebra i Norge. Hans forbilde er David Letterman. Kimmel har vært gjest hos "Late Show with David Letterman" fem ganger. Esquerra Republicana de Catalunya. Esquerra Republicana de Catalunya (ERC, "Catalonias republikanske venstreparti") er et venstreorientert politisk parti i Catalonia i Spania som kjemper for selvstendighet for Catalonia. Partiet er også hovedsponsor for selvstendighetsbevegelsen fra Frankrike og Spania i områdene kjent som De katalanske landa. Partiet ble stifta 19. mars 1931. Partiformannen er for tida Joan Puigcercós i Boixassa. John Vegard Berntzen. 200px John Vegard Holm Berntzen (født: 26. juli 1989) er en volleyballspiller for Kristiansund Volleyballklubb (KVBK). Han er 2 meter høy og spiller i eliteserien. Han har cup-gull fra 2008 og 2009. Han har 40 junior landskamper for Norge og ble tatt ut til å spille for seniorlandslaget i 2009. Karl Frederick. Karl Telford Frederick (født 2. februar i 1881 død 11. februar 1963) var en amerikansk pistolskytter som konkurrerte under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Frederick ble olympisk mester i skyting tre ganger under OL 1920 i Antwerpen. Han vant 50 m pistol og han var med på de amerikanske lagene som vant lagskytingen både på 30 og 50 meter militærpistol. Carl Ohms. Carl Ohms (født 1881) var en tysk turner. Han representerte klubben "Turnklubb Hannover". Katalansk independentisme. Katalansk independentisme er en politisk bevegelse som støtter løsrivelse og uavhengighet for Catalonia eller De katalanske landa fra Spania og Frankrike. Denne bevegelsen støttes særlig av det politiske partiet Esquerra Republicana de Catalunya. I parlamentsvalget i Spania 2008 fikk partiet 1,16 % av stemmene på landsbasis, og er med dette Spanias femte største parti. I 2005 var rundt 36 % av innbyggerne i Catalonia for selvstendighet, mens rundt 44 % var imot. Flagget estelada, både i den blå og den røde varianten, har blitt den katalanske independentismens viktigste symbol. Referanser. Independentisme Independentisme Andreas Hagelund. Andreas Hagelund (født 15. november 1881 i Halden som Andreas Olsen, død 19. september 1967 i Fredrikstad) var en norsk turner. Han representerte klubbene "Fredrikshald Turnforening". Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det laget som vant Norges første OL-gull gjennom historien. Det ble først arrangert en kvalifiseringskonkurranse i Oslo, der 21 av de 30 deltakerne kvalifiserte seg til å delta i olympiaden. Estelada. Estelada, eller senyera estelada, er et flagg som brukes av katalanske independentister for å uttrykke sin støtte til et selvstendig Catalonia eller selvstendighet for De katalanske landa. Flagget bygger på det rød- og gulstripa flagget senyera, og har i tillegg en femarma stjerne i et triangel. Triangelet med stjerna er lånt fra det cubanske flagget. Varianter. Det fins flere varianter av estelada. De to vanligste er "blå estelada", som er den opprinnelige varianten, og "rød estelada", som brukes av marxistbevegelser. Valensianske nasjonalister bruker en variant som kalles "estrelada". Varianter av estelada benyttes også av en rekke andre separatistbevegelser i Spania og Frankrike. Rolf Moen. Rolf Moen (født 1954) fra Austvatn i Nord-Odal er innehaver av Guinness' Rekord for å ha stekt verdens største vaffel under et arrangement den 9. august 2008. Vaffelen hadde en diameter 63,5 cm og veide 2,13 kg. Hvert vaffel trenger 2,8 liter røre. Vaffeljernet har han konstruert selv, og er to kumlokk som blir varmet opp ved hjelp av store gassbrennere. De snus for hånd ved hjelp av et stort hjul. "Vaffeljernet" blir fraktet ved hjelp av traktor. Eugen Ingebretsen. Eugen Ingebretsen (født 30. desember 1884 i Oslo, død 1. januar 1939 samme sted), var en norsk turner. Han representerte klubben "Christiania Turnforening". Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det laget som vant Norges første OL-gull gjennom historien. Det ble først arrangert en kvalifiseringskonkurranse i Oslo, der 21 av de 30 deltakerne kvalifiserte seg til å delta i olympiaden. Han deltok også i OL 1908 i London, der det norske laget fikk sølv. Også i neste OL i 1912 deltok han, og fikk bronse sammen det norske laget i lagkonkurranse (svensk system). West Singhbhum (distrikt). West Singhbhum eller Pashchimi Singhbhum (hindi: पश्चिमी सिंहभूम जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Jharkhand. Distriktets hovedstad er Chaibasa. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 980 i 2011 mot 978 i 2001. Cornelius van Oyen. Cornelius van Oyen (28. november 1886 død 19. januar 1954) var en tysk pistolskytter som konkurrerte under Sommer-OL 1936 i Berlin. Van Oyen ble olympisk mester i skyting under OL 1936 i Berlin. Han vant 25 meter silhuettpistol med 36 poeng, foran sin landsmann Heinz Hax med 35. Det var 53 utøvere fra 22 nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 6. august 1936. East Singhbhum (distrikt). East Singhbhum eller Purbi Singhbhum (hindi: पूर्वी सिंहभूम) er et distrikt i den indiske delstaten Jharkhand. Distriktets hovedstad er Jamshedpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 922 i 2011 mot 941 i 2001. Tofteholmen naturreservat. Tofteholmen naturreservat er et naturreservat i Hurum kommune i Buskerud, like sør for tettstedet Tofte i Oslofjorden. Det ble opprettet 20. juni 1919 Øya ligger helt i den østre randsonen av fjordområdet Breiangen. Hele Tofteholmen på 118 dekar er vernet for sin unike botanikk og geologi. Tofteholmen er den nedslitte resten av en forhistorisk vulkan, og jordsmonnet her er særegent og svært fruktbart fra et botanisk synspunkt. Tofteholmen har den høyeste middeltemparaturen sommerstid i Norge, med flest varmedøgn. Dessuten steg øya opp av havet først for 5 000 år siden, og har derfor mye kalkstein. En unik geologi gjør Tofteholmenen til det botanisk mest artsrike, konsentrerte området i Norge, nest etter Håøya i nord og Mølen i sør. Det vokser mer enn 300 ulike planter på Tofteholmen. Det er en koloni av steinkobbe "(Phoca vitulina)" på Tofteholmene og på Mølen helt sør i Hurum. Flystyrt. Kort etter at den tyske krysseren «Blücher» ble senket i Drøbaksundet kom skipssjefen tilbake til Norge med fly etter å ha avlagt rapport i Berlin. Dette flyet forsvant i nærheten av Drøbak. En mener at dette flyet kan ha styret i sjøen i nærheten av Tofteholmen. Ranvikholmen naturreservat. Ramvikholmen utenfor Tofte i Hurum er naturreservat. Ranvikholmen naturreservat (eller "Ramvikholmen...") er et naturreservat i Hurum kommune i Buskerud, like sør for tettstedet Tofte i Oslofjorden. Det opprettet 14. desember 2007. Reservatet og øya ligger rett vest for Tofteholmen. Øya ligger helt i den østre randsonen av fjordområdet Breiangen. Hele Ranvikholmen på 80 dekar er vernet for sin unike botanikk og geologi. Ranvikholmen ligger geologisk i randsonen av den nedslitte resten av en forhistorisk vulkan med sentrum på Tofteholmen. Jordsmonnet er svært fruktbart fra et botanisk synspunkt. Det vokser mer enn 2500 ulike planter på Ranvikholmen. Tofteholmen har nest etter Tofteholmen den høyeste middeltemparaturen sommerstid i Norge, med flest varmedøgn. Dette, sammen med en unik geologi, gjør den botanisk svært artsrik. Ivar Nordhagen. Ivar Nordhagen er en kunstner født 1951 og bor i Nord-Odal kommune. Nordhagen produserer grafiske blad og malerier, vesentlig portretter. Nordhagen har i flere år arbeidet med motiver og bilder knyttet til Kongsvinger festning, og bildene er utstilt der. Haraldsfjellet naturreservat. Haraldsfjellet naturreservat er et naturreservat i Hurum kommune i Buskerud. Det strekker seg over den sørlige halvdelen av høydedraget Haraldsfjellet og ned til sjøen ved Breiangen øst for Skjøttelvik. Reservatet ble opprettet 13. desember 2002, og er på 999 dekar. Haraldsfjelelt har kalksteinsgeologi, og dermed et rikt og spesielt planteliv. Her vokser blant annet dragehode og andre relativt sjeldne plantearter. Kyststien i Hurum går gjennom reservatet helt nede ved sjøen. Solfjellåsene naturreservat. Solfjellåsene naturreservat er et naturreservat i Hurum kommune i Buskerud. Det strekker seg langs sjøen ved Breiangen vest for Skjøttelvik og øst for Rødtangen. Reservatet ble opprettet 13. desember 2002, og er på 297 dekar. Solfjellåsene har kalksteinsgeologi, og dermed et rikt og spesielt platneliv. Kyststien i Hurum går gjennom reservatet helt nede ved sjøen. Reservatet fortsetter mot øst over i Haraldsfjellet naturreservat på andre siden av bukta Skjøttelvik. Tofteskogen naturreservat. Tofteskogen naturreservat er et naturreservat i Hurum kommune i Buskerud. Det strekker seg over en et høydedrag inntil den nordvestlige delen av innsjøen Langvann. Reservatet ble opprettet 10. juni 2005, og er på 2.604 dekar. Tofteskogen har kystbarskog og variert blandingsskog. Tofteskogen ligger geografisk helt midt i Hurum kommune, midt inne på Hurumhalvøya. Området ville blitt sterkt berørt dersom det hadde blitt bygget hovedflyplass i Hurum. 24-punder. En 24-punder er en kanon som er laget for å avfyre 24 punds (11 kg) kanonkuler. Modell av en kanonbåt fra 1808 med en 24-punder i front. Med 3° elevasjon kunne en lang 24-punds kanon rekke rundt 1300 meter. Hvis kanonen var plassert lavt over vannlinjen ville kulen kunne rikosjettere bortover vannet og få en enda større rekkevidde. Kulen ville da også treffe et fiendtlig skip ved vannlinjen, som var det ideelt for å skade og senke et skip. Abisko nasjonalpark. Abisko nasjonalpark (svensk: "Abisko nationalpark") er en av Sveriges nasjonalparker, og ligger ved småbyen Abisko sør for Torneträsk i nordlige Lappland. Parken ble opprettet i 1909 og omfatter et område på 7 700 hektar. Navnet "Abisko" kommer av det nordsamiske "Ábeskovvu", som betyr noe slikt som «skogen ved det store vannet», hvilket henspiller på at det ligger i nærheten av Torneträsk. Abisko nasjonalpark inngår i Sveriges Natura 2000-område, og store deler inngår dessuten i de svenske biosfærereservatene. Nasjonalparken er den mest besøkte i Norrbottens län med over 40 000 besøkende hvert år. Tivedens nasjonalpark. Tivedens nasjonalpark (svensk "Tivedens nationalpark") er en nasjonalpark som ligger i skogsområdet Tiveden. Den ble innviet i 1983 og omfatter 13,5 km² av sentrale Tiveden med Trollkyrka, Stenkällas grotta, Vitsands badstrand og områder med urørt skogsmark. Området tilhører kommunen Laxå og Karlsborg og ligger i landskapet Västergötland. On the Equilibrium of Heterogeneous Substances. "On the Equilibrium of Heterogeneous Substances" er et dokument på 300 sider, skrevet av Willard Gibbs, som, sammen med den tyske fysikeren Hermann von Helmholtz ("Thermodynamik chemischer Vorgange" (1882)) la grunnlaget for termodynamikken slik den er som vitenskapsgren i dag. Southern League Division One West. Southern League Division One West var en fotballdivisjon i Southern League, som lå på niende nivå i Engelsk fotball. Divisjonen ble dannet i 1999 som «Midland and West Division». Dette var en samling av klubbene fra Southern League avd. Midland og avd. Southern. I 2004 ble dette omdøpt til «Division One West». I 2006 ble Southern League reorganisert og den gamle «Division One East» og «Division One West», ble omdøpt til «Southern Football League Division One Midlands» og «Southern Football League Division One South & West». Donald Bergagård. Donald Bergagård (født 13. februar 1936 på Öckerö) er en svensk sanger, trekkspiller og evangelist. Han var en av grunnleggerne av Maran Ata i Oslo, hvor han også har vært pastor fra 2001 til 2004 De senere år har han vært bosatt i USA. Bergagård har skrevet den svenske teksten til sangen "där rosor aldrig dör|Till en stad jag är på vandring, dit där rosor aldrig dör". Melodien er laget av Jack & Jim Elsie, og har originalteksten "I am going to a city, where the roses never fade". I mars 1963 skal Bergagård ha ledet et Maranatamöte i Jönköping der en 13 år gammel gutt med diabetes, ble bedt for. Foreldrene avbrøt insulinbehandlingen med det resultat at gutten døde en uke senere. Alan Kalter. Alan Robert Kalter (født i 21. mars 1943 Brooklyn, New York City) er en amerikansk programannonsør. Han har han vært annonsør for The Late Show with David Letterman siden 5. september 1995, da han erstattet Bill Wendell. Kalter har kallenavnet «Big Red», og gjør alt fra å åpne showet til å delta i sketsjer. Alan har gjort hundrevis av «voiceovers» på nasjonale radio- og TV-reklamer. Han har også vært annonsør for mange New York-baserte TV-programmer, blant annet To Tell the Truth, The $25,000 Pyramid, The Money Maze og The $100,000 Question, som tilfeldigvis ble tatt opp i Ed Sullivan Theater, samme sted som Late Show blir tatt opp i dag, på 1980-tallet. Han har vært engelsklærer på Baldwin High School på Long Island. Alan Kalters introduksjon av Late Show. Kalter annonserer aldri Letterman på samme måten to ganger. Han begynner med «From New York! The greatest city in the world. It's The Late Show with David Letterman». Så forteller han hvem kveldens gjester er, presenterer Paul Shaffer and CBS Orchestra før han avslutter med for eksempel «And now: The biggest whore in television history, David Letterman», «The next Mr. Britney Spears, David Letterman» eller «Hannah Montanas Body Double, David Letterman». Introduksjonen er som regel inspirert av den siste tidens hendelser. Music from Big Pink. "Music from Big Pink" er debutalbumet til rockebandet The Band fra 1968. Det inneholder en av deres mest kjente sanger; «The Weight». Mottagelse. Med en grov lyd, tilsynelatende kaotiske ordninger og en egenartet blanding av country, rock, folkemusikk, klassisk musikk, R & B og soul er "Music From Big Pink" vanligvis betraktet som et av de beste albumene av the Band, sammen med deres neste album, "The Band" utgitt i 1969. Albumet følger bandets backing av Bob Dylan på sin turné i 1966 (som The Hawks) og tid brukt på et delt hus i upstate New York, hvor innspillingen av det som kom til å bli "The Basement Tapes" skjedde, også sammen med Dylan. Huset de delte, som ligger i Saugerties, New York, like ved Woodstock, ble malt rosa, noe som gir tittelen på albumet. Kritikernes første mottagelse av albumet var generelt positiv, selv om salget var lite; Al Koopers gjennomgang av albumet i "Rolling Stone magazine" har bidratt til å trekke offentlig oppmerksomhet til det, og det faktum at Bob Dylan hadde komponert tre av låtene, har også bidratt til å øke salget. På den tiden nådde "The Weight" nummer 63 på "Billboard Music Chartss Hot 100 singles chart (Nord-Amerika). Albumet nådde en nummer 30 på Billboard's Pop Albums Chart i 1968 og deretter opp igjen som nummer 8 på Internet Albums Chart i 2000. Låten «The Weight» har fått utbredt popularitet, til tross for sin bedrøvelige listeplassering. Populariteten skyldes delvis inkludering i kultfilmen "Easy Rider", selv om den var utelukket av soundtracket på grunn av lisensproblemer (en coverversjon av bandet Smith ble inkludert på albumet istedet). I 2003 ble albumet rangert som nummer 34 på musikkmagasinet "Rolling Stone"s liste over «Tidenes 500 beste album». Den avslappete stemningen på albumet fikk oppmerksomhet fra mange andre kunstnere. For eksempel Eric Clapton sier at albumets roots rock-stil var det som overbeviste ham til å slutte i Cream og heller fortsette med en stil som man hører hos Blind Faith, Delaney og Bonnie og albumet Eric Clapton. Inspirasjon til tittelen. "Big Pink" er et kallenavn gitt til et hus i West Saugerties, New York. Det ligger på 56 Parnassus Lane (tidligere 2188 Stoll Road). I 1967 ble huset kjøpt av Rick Danko fra The Band. Danko, sammen med bandmedlemmene Richard Manuel og Garth Hudson, flyttet inn i huset og kalte det "Big Pink", på grunn av husets nellikfarge. Huset ble stedet for innøving til albumet. Den egentlige innspillingen av albumet fant sted i New York og Los Angeles. Huset var også hovedkvarter for Parnassus Records, et merke som spesialiserer seg i klassisk musikk. I følge den offisielle Big Pink hjemmesiden, er huset for tiden en privat bolig. Side to. En remastret versjon av albumet ble utgitt 11. februar 2003 (selv om det står 2000). I tillegg til de ovenfor er dette de alternative versjonene og outakene. Lister. Album – Billboard (Nord-Amerika) Ryggefjorden (Måsøy). Ryggefjorden (nordsamisk: "Čielgevuotna") er en fjordarm av Kobbefjorden i Måsøy kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg ti kilometer sørvestover til Vesterbotnen. Fjorden har innløp mellom Slottet i nord og Avløysinga i sør. Helt innerst i fjorden ligger et lite fiskevær kalt Hamna. Ryggefjorden har forholdsvis rette fjordsider og i hvert «hjørne» i enden av fjorden går to små fjordarmer videre i hver sin retning. Vesterbotnen går sørvestover, mens Austerbotnen går sørøstover. Fjorden er 242 meter på det dypeste, et stykke inn i fjorden. Laotisk skrift. Laotisk skrift (lao. "áksǒn láo") er det skriftsystemet som brukes for skrive laotisk. Offisielt er laotisk skrift det eneste skriftssystemet man har lov til å skrive Laos' minoritetsspråk med, selv om Hmong-folket foretrekker å bruke det latinske alfabetet. I Thailand skriver den laotisk-talende minoriteten laotisk med thai-skrift, i den grad de i det hele tatt skriver laotisk og ikke thai. Andre land i regionen har også sine egne skriftsystemer: thai-skrift i Thailand, khmer-skrift i Kambodsja, burmesisk skrift og det latinske alfabetet (i Malaysia og Vietnam). Laotisk skrift er et abugida, som andre skriftspråk i regionen, og skrives fra venstre mot høyre, uten mellomrom mellom ordene; mellomrom fungerer som et komma eller punktum. Laotisk skrift minner veldig om thai-skrift og hvis man kan lese thai, kan man lett lære seg å lese laotisk skrift. Historikk. Den såkalte «Ramkhamhaeng-inskripsjonen», den eldste kjente teksten skrevet med laotisk skrift Laotisk skrift har samme opphav som thai-skrift i det alfabetet kong Ramkhamhaeng laget i 1283, og den baserte seg på datidens khmer-skrift, men også, pali og grantha. I motsetning til dagens thai- og laotiske skrift, ble alle vokalene i Ramkhamhaengs thai-skrift skrevet enten foran eller etter konsonanten de hørte til, men ikke over eller under. Dette har senere forandret seg. Dette faktum, samt at det kun finnes én inskripsjon som nevner Ramkhamhaeng ved navn navn, har fått noen til å foreslå at inskripsjonen er en senere forfalskning. Det meste av Thailands skrevne historie ble ødelagt da brumeserne brant ned Ayutthaya i 1767, og det er derfor vanskelig å overprøve Ramkhamhaeng-inskripsjonens historie, eller å se hvordan thai-skriften har utviklet seg. Thaiene og laotene er uenige om hvilken skrift som er nærmest den «originale» skriften til kong Ramkhamhaeng: Naturligvis mener begge parter at deres skrift ligger nærmere denne originale skriften enn de andres. Noen ganger kalles Ramkhamhaengs skrift sukhothai-skrift, og ansees som forgjengeren til både dagens thai- og laotiske skrift. Den største forskjellen mellom thai og laotisk skrift, kom gjerne med en rettskrivingsreform på 1960-tallet. Denne reformen, som hadde sitt utspring i folkelig uttale, gjorde laotisk skrift enklere og mer fonetisk enn thai-skrift: Man fjernet en del bokstaver som hadde samme verdi som andre bokstaver. (Mange av de bokstavene som ble fjernet ble tidligere brukt for å skrive fremmedord fra språk som pali og sanskrit. Disse språkene har andre og flere lyder enn det laotisk har; for å skrive laotisk, slik som det snakkes, var mange av disse bokstavene overflødige.) I tillegg ble laotisk skrift mer fonetisk, ved at den, i motsetning til andre abugidaer, ikke bruker uskrevne vokaler - alle vokallyder markeres med vokaltegn. Disse skriftreformene hadde rot i folkelig uttale, og skulle gjøre det lettere for folket å lære å lese. Dette gikk særlig ut over bokstaven (r), ettersom denne lyden ikke lenger eksisterer på laotisk; i konsonantkombinasjoner som (pr), var den ikke uttalt i det hele tatt, og der den stod alene, uttaltes den som [l] eller [h]. Nå brukes kun i fremmedord, om i det hele tatt. Stumme bokstaver (med unntak av, se under) har blitt helt fjernet fra laotisk. Laotisk skrift hadde mange bokstaver som ble brukt til å gjengi sanskrit og pali korrekt. Hvis man skrev disse indiske språkene representerte disse bokstavene forskjellige lyder, mens de på laotisk representerte samme lyd. Ved å fjerne mange av disse bokstavene har laotisk blitt lettere å lese og skrive, men etymologien i fremmedord fra sanskrit og pali (som det er mange av), gjenspeiles ikke i hvordan disse ordene skrives. Konsonanter. Tabellen under viser de laotiske konsonantene (grunnbokstavene) i alfabetisk rekkefølge, sammen med transkripsjon i henhold til det internasjonale fonetiske alfabetet (IPA), og den vanlige laotiske transkripsjonen. (Det er ingen offisiell transkripsjon for laotisk, så transkripsjonen kan variere. Ofte bærer transkripsjoner preg av fransk rettskrivning, slik at ord gjerne slutter med en stum -e på slutten av ord.) Konsonantene sorteres i tre klasser: høy (h), mellom (m) og lav (l), som markert (dette har betydning for tonen som vokalen som skrives sammen med denne konsonanten har, hvordan dette fungerer beskrives nedenfor). Ettersom det er flere bokstaver som representerer samme lyd, har alle de laotiske bokstavene et «dobbelt navn»: den første er bokstavens lyd etterfulgt at vokalen [oː] og så et ord der denne bokstaven brukes, slik at man vet hvilken bokstav som skal brukes, når et ord staves. Merk at en bokstav kan referere til en helt annen lyd når den opptrer i slutten av en stavelse, enn når den står først i en stavelse. Der uttale er forskjellig avhengig av hvor en konsonant opptrer i en stavelse, er konsonantens lyd i slutten av en stavelse indikert etter en skråstrek. Laotisk rettskriving er meget regulær, og det er derfor veldig sjeldent at en bokstav som har en annen uttale i slutten av et ord enn det den har i begynnelsen av et ord, blir brukt i slutten av et ord. Det er primært lånord som vil føre til en slik bruk av konsonanter (men også her preges laotisk rettskriving av at ord skal skrives mest mulig likt slik de uttales, som betyr at stumme bokstaver helst ikke brukes i lånord, og at den siste konsonanten i et lånord gjerne endres, for å tilpasses laotisk uttale. I slutten av en stavelse kan man kun ha en ustemt plosiv eller nasal. De ustemte plosivene [p], [t] og [k] skrives i laotisk rettskrivning med bokstavene ບ, ດ og ກ, som i begynnelsen av en stavelse representerer en stemt plosiv. ho nam (førende h): Lavklassekonsonantene (ng), (j), (n), (m), (l) og (w) har ingen høyklassekonsonant som representerer samme lyd. Disse kan derfor kombineres med høyklassekonsonanter: representerer da ikke noe eget fonem (den er stum), men indikerer at den etterfølgende konsonanten følger tonereglene for konsonanter av høy klasse. Konsonantene (n), (m) og (l) danner sogar ligaturer med: henholdsvis, og (sistnevnte kan også skrives som to separate bokstaver -). Vokaler. I laotisk skrift er alle vokaler avhengige tegn, det betyr at de "må" skrives sammen med en konsonant, der en stavelse begynner med en vokallyd, brukes som stum konsonant og vokalbærer. I denne tabellen brukes bokstaven som fast konsonant, som vokalene festes på. Legg merke til at selv vokaler som skrives "foran" en konsonant skal uttales "etter" denne konsonantens lyd. Først er det en tabell som har en gjennomgang av grunnvokalene, så følger en tabell over sammensatte vokaler. Noen vokaltegn krever at det er en etterfølgende konsonant; der dette er tilfelle vil stavelsens to konsonanter representeres med, og vokalen er skrevet om den første av disse. Sammensatte vokaler. En del vokallyder og diftonger krever at man kombinerer to eller flere vokaltegn (og i noen tilfeller konsonanter). Sammensatte vokaler har ofte forskjellige former avhengig av om det er en etterfølgende konsonant, eller om vokallyden er den siste lyden i stavelsen. Der en sammensatt vokal endrer form med etterfølgende konsonant, er denne oppført i kolonnen EK. Diftonger som ender man [-j] kan aldri ha en etterfølgende konsonant, mens diftonger som ender med [-a] kan ha det. Legg merke til hvordan vokalen -ະ brukes for å indikere at vokalene ເ-, ແ- og ໂ- skal uttales kort. Med unntak av ໂ-, følger -ະ her samme regel som når den opptrer alene: dersom det er en etterfølgende konsonant, skrives den som ດັດ, og brukes også i en del andre sammensatte vokaler for å indikere kort vokallyd. Toner. Laotisk er et tonespråk, og laotisk skrift angir toner på to forskjellige måter. Den ene er ved bruk av tonemerker, og den andre er regler som angir hvilken tone en stavelse skal ha, avhengig av klassen til stavelsens første konsonant (høy, middels eller lav, som markert over), lengden til den tilhørende vokalen, og stavelsens siste konsonant Det er to tonemerker til: ([maj ti]) ([mai jat ta wa:]), men disse brukes svært sjelden. Tonemerker er det siste et thai ord alfabetiseres etter, etter grunnkonsonant og vokaltillegg, og disse alfabetiseres i rekkefølgen som er angitt over: "ek", "tho", "ti" og "jattawa". Laotiske tall. Etterhvert har de arabiske tallene gjort sitt inntog, og blir stadig mer vanlige i laotiske tekster, men laotisk har sitt eget tegnsett. Tallene minner om de som brukes sammen med thai- og khmer-skrift, men skiller seg likevel en god del fra de andre skriftenes tall. Tastatur. Laotisk skrives på et tastatur som baserer seg på Kedmanee-oppsettet for å skrive thai. Flere av vokalene som brukes i laotisk skrift skal stå enten over eller under en konsonant, og dette har dette utformingen av det laotiske tastaturet. På skrivemaskiner var armene designet slik at når man ville skrive en vokal som skulle stå over eller under en konsonant, så siktet armene seg inn på den "foregående" konsonanten man hadde skrevet, og der en skrivemaskin for å skrive et språk som skrives med det latinske alfabetet har ett hakk som armene sikter seg inn mot, hadde en laotisk skrivemaskin "to" slike hakk: et for størsteparten av bokstavene (konsonanter og vokaler som skriver før eller etter disse konsonantene) og et for de vokalene som skrives over eller under. På grunn av dette, befinner de aller fleste av laotiske vokalene seg "i midten" av tastaturet med et par stykker helt til venstre, slik at de lett kan treffe dette andre hakket. For å få en vokal som skal være over eller under en konsonant, trykkes denne vokalens knapp "etter" konsonantens (i motsetning til diakritiske tegn på et norsk tastatur, som skal trykkes ned "før" den bokstaven de skal stå over). Vokaler som skal skrives før eller etter den konsonanten de tilhører, trykkes ned etter den plasseringen den har i ordet: Dersom vokalen skal stå foran konsonanten, skal den trykkes "før" konsonanten, og skal den stå bak, trykkes den "etter". Når det gjelder plasseringen av resten av tastene er disse plassert slik at bokstaver som brukes ofte får man uten å holde nede shift-knappen, mens bokstaver som er mer sjeldne, krever at denne holdes nede. Legg merke til at alle vokaltegnene som kan stå over en konsonant finnes i to utgaver: en med bare vokaltegnet og en annen med vokaltegnet og tonemerket "mai tho", og for ຳ og ໍ, også "mai ek". Dette er gjort både for å gjøre det lettere å skrive, men òg fordi "mai tho" alene og et vokaltegn skrevet over en konsonant gjerne krasjet. Så lenge disse posisjonene var ledige, kunne de brukes til denne funksjonen. Vi ser at det laotiske tastaturet også har knapper for all tegnsetting som brukes sammen med det latinske alfabetet, selv om ikke alle disse symbolene brukes i laotisk skrift. I tillegg har vi ₭-tegnet, $-tegnet og bokstaven X. Denne brukes ofte i lærebøker for laotisk som en generell vokalbærer, når man skal vise hvordan volene forholder seg til en konsonant. Merk også at for å få tall, må man holde nede shift-knappen (i likhet med AZERTY-tastaturet som brukes for å skrive fransk). Ettersom man med en datamaskin, ikke er avhengig av mekaniske armer som er innstilt for å treffe på en viss plass (såkalte «dødknapper»), har det blitt utviklet et tastatur for å skrive laotisk skrift, som er designet, slik at det skal være lettere å gjøre det, enn det eksisterende. Dette tastaturet kalles, og drar nytte av at en knapp på en PC kan være både levende og død, slik at en over- eller under-skrevet vokal kan dele knapp med en konsonant eller en for-/etterskrevet vokal. Unicode. Laotisk har følgende koder i Unicode. De mange blanke plassene er vitne om at mange tradisjonelle bokstaver har blitt fjernet i moderne rettskrivning, men plassene er holdt åpne, i tilfelle disse bokstavene gjeninnføres. Tabellen er satt opp slik at symbolene har samme plassering som de tilsvarende symbolene til thai-skrift. Dette gjør at symbolene "ikke" står i alfabetisk rekkefølge for laotisk, der ສ kommer mye før enn den gjør i denne tabbelen. Sammenlignet med tabellen for thai-skrift er det underlig at tegnet ₭, for Laos' valuta kip ikke har plass U+0EBF. Tegnene U+0EBB, U+0EBC og U+0EBD, har ikke noe tilsvarende tegn på thai, og disse plassene er tomme i oppsettet for thai-skriften. Sammenlign gjerne med den tilsvarende tabellen for thai-skrift. Merk at laotisk skrift ikke følger Unicodes anbefaling om at sammensatte vokaltegn skal kodes som ett enkelt tegn, i stedet kodes det som sine forskjellige komponenter (som betraktelig reduserer antallet tegn som trenger å bli kodet, ettersom alle sammensatte vokaler kan brytes ned til grunnvokaler pluss tegnet). Videre anbefaler Unicode at symboler kodes i fonemisk rekkefølge (altså i henhold til hvordan et ord uttales), mens laotisk skrift kodes slik som det skrives. Dvs. at et vokaltegn som skrives foran en konsonant (men der lyden leses etter denne konsonantens lyd) kodes før konsonanten. De aller fleste indiske skriftsystemer følger Unicodes anbefaling, og koder vokaltegn som står foran en konsonant, etter denne. Over- og underskrevne tegn, kodes etter den konsonanten de hører til. Måsøyfjorden. Måsøyfjorden er en fjord i Måsøy kommune i Finnmark mellom Hjelmsøya og Måsøya. Fjorden har en lengde på ni kilometer fra nord til sør og har åpning ut mot Barentshavet i nord. I sør grenser fjorden til Breidsundet som ligger på sørsiden av Hjelmsøya og Måsøysundet som ligger på sørsiden av Måsøya. Lenger sør går Kullfjorden videre sørover. I nord starter fjorden mellom Svartviknæringen i vest og holmen Måsøykalven i øst. I sør ender den mellom Straumsnesodden i vest og Varnesset i øst. To småbruk ligger ved fjorden på Hjelmsøya, kalt Russesund og Svartvik. Fjorden er 119 meter på det dypeste, like vest for Måsøykalven. Kullfjorden. Kullfjorden eller Kulfjorden (nordsamisk: "Seahkkavuotna") er en fjord i Måsøy kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg ni kilometer sørover til Sekken i Vesterbotnen. Fjorden har innløp mellom Trollfjordneset i vest og Fiskeneset i øst. Innerst i fjorden deler den seg i to små armer. Austerbotnen går sørøstover, mens Vesterbotnen går sørvestover. Kullfjorden er 83 meter på det dypeste, nesten helt ytterst i fjorden. Det er ingen bosetninger ved fjorden. Isthmian League Second Division. Isthmian League Division Two var en engelsk fotballdivisjon fra 1973 til 2006. Ligaen ble omorganisert hele 5 ganger i denne perioden, men p.g.a. omstruktureringer i det engelske Fotballforbundet ble 2005-06 sesongen den siste for denne divisjonen. 1973 til 1977. «Division Two» ble grunnlagt i 1973 som den første store ekspansjonen av «Isthmian League», og inneholdt 16 klubber. De fleste ble hentet fra «Athenian League». 1977 til 1984. I 1977 ble de to eksisterende divisjonene omdøpt til «Premier Division» og «Division One», og 17 nye klubber ble inkludert, igjen kom de fleste fra «Athenian League» til en ny «Division Two». Da var denne «Division Two» på bunnen av tre-nivå-hierarkiet «Isthmian League». 1984 til 1991. I 1984 ble det en ny utvidelse etter kollapsen av «Athenian League», slik at «Isthmian league» måtte overta mange av dens medlemmer. Dermed ble «Division Two» delt opp i nord og sør. 1991 til 2002. De regionale divisjonene ble reorganisert til «Division Two» og «Isthmian League Division Three» i 1991. Dette tillot «First Division» å ta inn lag fra farmerligaer utenfor Isthmian, slik at «Division Two» og «Division Three» ble de laveste ligaene i som dekket London-området. 2002 til 2006. I 2002 ble første- og andredivisjon kombinert til «Division One North and South», og «Division Three» ble omdøpt til «Division Two». Eiterfjorden (Måsøy). Eiterfjorden (nordsamisk: "Árresvuotna") er en fjord i Måsøy kommune i Finnmark. Fjorden ligger like øst for Havøysund og strekker seg 3,5 km sørover til Eiterfjordbotn. Fjorden har innløp mellom Guriholneset i vest og Trollfjordneset i øst. Fjorden er 44 meter på det dypeste, et godt stykke inn i fjorden på østsiden. Det er ingen bosetninger ved fjorden, men Riksvei 889 går langs hele vestsiden. Ralph Bishop. Ralph English Bishop (født 1. oktober 1915, død 1. oktober 1974) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Bishop ble olympisk mester i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. 23 lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. I finalen vant USA med 19-8 over Canada. Bishop spilte tre kamper inklusive finalekampen. Bishop spilte collegebasket på University of Washington. Ulf Christiansson. Ulf Christiansson eller ofte bare Uffe (født 27. desember 1949) er en svensk sanger og en av grunnleggerne av det svenske kristne rockebandet Jerusalem. Ulf Christiansson har hatt som hovedmål å formidle det kristne evangeliet, både som soloartist og i rockebandet Jerusalem. Hans tekster er konkrete og har ingen rom for tolkninger, de er evangeliske og handler om troen på Jesus Kristus. Rockebandet Jerusalem slo gjennom på slutten av 1970-tallet og ble populære blant ungdom, De spilte hard rock med klart evangeliske tekster. Musikkstilen møtte motstand i det etablerte kristne miljøet. Tross kritikken fortsatte gruppens medlemmer med tung rock. Ulf Christiansson bodde en periode i USA, men flyttet tilbake til Sverige. Grunnen skal ha vært det svenske folks sekularisering og Christianssons ønske om å forkynne evangeliet til den svenske befolkningen. Diskografi. Diskografi, med sangtittler, over utgivelser med Ulf Christiansson. Stage Fright. "Stage Fright" er det tredje albumet av den Kanadisk-Amerikanske rockegruppen, The Band. Albumet ligner mer på et rockealbum enn sine forgjengere, dette var en avskjed med deres to tidligere prestasjoner, med det at dette albumet hadde en mørkere tone og hadde mindre harmonivokal, som hadde vært en viktig del av de to albumene. Albumet inkluderte også de to siste innspillingene av The Band, som var nye sanger kreditert pianisten Richard Manuel; begge var skrevet sammen med gitaristen Robbie Robertson, som kom til å fortsette med å være bandets hovedlåtskriver frem til gruppens oppløsning i 1976. Tradisjonen med å bytte instrumenter – som hadde begynt på forrige album – fortsatte her, med at hver musiker bidro med instrumentale deler på minst to instrumenter. CD-heftet hentyder til det at Levon Helm var høy på heroin under innspillingen av «Strawberry Wine». Lydtekniker på albumet var den unge og lovende Todd Rundgren, og albumet ble produsert av gruppen selv for første gang, albumet ble spilt inn på hjemmebasen deres i Woodstock, New York. Sam Balter. Samuel «Sam» Balter, Jr. (født 15. oktober 1909 død 8. august 1998) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Balter ble olympiske mester i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var første gang som basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august 1936. I finalen vant USA med 19-8 over Canada. Balter spilte to kamper i turneringen men han spilte ikke i finalekampen. Balter spilte collegebasket på UCLA Robert Jacobsen. Robert Julius Tommy Jacobsen (født 4. juni 1912 i København, Danmark, og død 26. januar 1993) var en dansk kunstner, og var selvlært som skulptør og grafiker. Han har skulpturer både i museer, og offentlige plasser over hele verden. Han bodde i Frankrike til 1969, og var professor i München. Han mottok Thorvaldsenmedaljen i 1967. Joe Fortenberry. Joseph «Joe» Cephis Fortenberry (født 1. april 1911 død 3. juni 1993) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Fortenberry ble olympiske mester i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var første gang som basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. I finalen vant USA med 19-8 over Canada. Fortenberry spilte to kamper inklusive finalekampen. Storskjær naturreservat. Storskjær naturreservat ligger i Hurum kommune i Buskerud. Det ble opprettet 15. desember 1978, og er på 33 dekar. Storskjær ligger i Oslofjorden like øst for tettstedet Storsand i Hurum, og Oslofjordtunnelen til Drøbak går rett under den lille øya. Tira. Tira (arabisk "al-Tira"; hebraisk, «Festningen») er en by i Sentraldistriktet i Israel. Ved slutten av 2009 hadde byen en befolkning på 22 600. Tira er en del av Triangel-regionen. Tira ligger i nærheten av Kfar Saba, en større jødisk by. Byen er godt kjent i distriktet på grunn av sine ukentlige utendørsmarkeder, samt for de palestinske mattradisjonene. Demografi. I henhold til Israels statistiske sentralbyrå (CBS) utgjorde den etniske fordelingen for 2004 hele 99,9 prosent som er sunnimuslimske arabiske borgere av Israel. For 2001 var det rundt 9600 menn og 9300 kvinner. Befolkningen var fordelt på 47,7 prosent som var 19 år eller yngre, 16,2 prosent som var mellom 20 og 29 år, 19,9 prosent som var mellom 30 og 44 år, 10,8 prosent som var mellom 45 og 59 år, 1,8 prosent som var mellom 60 og 64 år, og 3,8 prosent som var 65 år eller eldre. Befolkningsveksten i 2001 var 2,8 prosent. Uffe. Uffe er et navn brukt om en rekke personer. Det er ofte forkortet fra Ulf. Tex Gibbons. John Haskell «Tex» Gibbons (født 7. oktober 1907 død 30. mai 1984) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Gibbons ble olympiske mester i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var første gang som basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. I finalen vant USA med 19-8 over Canada. Gibbons spilte en kamp i turneringen. Englands kvinnelandslag i fotball. Englands kvinnelandslag i fotball representerer England i internasjonale kamper. Den senere tid har laget hatt moderat suksess, da de har nådd gruppespill i de to siste Europamesterskapene (riktignok ett av dem som arrangørland). De har også nådd to verdensmesterskap, i 1995 og 2007. Historie. I 1914 begynte kvinner å jobbe med å lage ammunisjon i anledning første verdenskrig ved firmaet Dick, Kerr & Co. Firmaet satte igang, på tross av samtidige advarsler mot det, et fotballag for kvinnene. Laget slo mennenes lag, og fikk etter hvert et stort publikum når de spilte sine veldedighetskamper til inntekt til skadde militære. Laget fortsatte å spille også etter verdenskrigen, og i 1920 møtte de Frankrike i flere kamper. Dick, Kerr's gjorde det svært bra der, og oppmerksomheten deres økte så mye at en kamp mellom dem og St. Helen's Ladies ble spilt 2. juledag 1920 foran 53 000 tilskuere (av 67 000, de resterende var det ikke plass til) på Goodison Park. Nesten et år etter, den 5. desember 1921, bestemte imidlertid FA seg for å forby kvinnefotball. Det er blitt spekulert i om dette skyldes at kvinnene trakk flere tilskuere enn mennene, mennenes rekord var 37 545 tilskuere i 1921. Dick, Kerr's svarte med å spille på andre baner enn de som var under FAs kontroll, og etter hvert dro de også på en tur til Canada og USA. De fikk ikke spille i Canada, så de dro til USA, der de gjorde det svært bra mot amerikanske mannslag; tre seire, tre uavgjort og tre tap ble fasit. De tapte knepent mot Paterson Silk Sox, som året etter ble USAs nasjonale mestre for menn. Offisielle England. 50 år etter at de hadde forbudt kvinnefotball, og ett år etter resten av Europa, opphevet FA forbudet. Da hadde Dirk, Kerr's, som skiftet navn til Preston Ladies FC på slutten av 20-årene, vært nedlagt i fem år. Det første offisielle landslaget spilte sin første kamp i 19. november 1972 da de vant 3-2 borte mot Skottland. I Englands første offisielle mesterskap kom de til finalen i 1984, da de tapte finalen mot Sverige på straffesparkkonkurranser. Også i neste offisielle mesterskap, EM i 1987 var det Sverige som satte kjepper i hjulene for England ved å slå dem ut etter ekstraomganger i semifinalen. England tapte bronsefinalen mot Italia. England falt deretter ut av EM, som ble arrangert annethvert år til og med 1997, og VM. De lyktes ikke å kvalifisere seg igjen før EM i 1995, da de til gjengjeld kom til semifinalen. I kvalifiseringsgruppen ble England plassert i samme gruppe som Spania for første gang, og de to lagene har flere ganger kjempet om samme plass. EM-seieren ga England plass i VM samme år. England kom pent fra det i gruppe med Norge, Canada og Nigeria. England tapte mot Norge og slo de to andre, og gikk til finalespillet. Der møtte England imidlertid Tyskland igjen, og tapte med klare 0-3. I neste EM-kvalifisering gikk England videre til oppsamlingsrunde for toere og treere i gruppen, der England igjen møtte Spania. Spania slo ut England denne gangen. I VM-kvalifiseringen til VM i 1999 kom England i gruppe med Tyskland, Norge og Nederland. England slo Nederland hjemme, men tapte de andre fem kampene, og endte sist. England kvalifiserte seg gjennom omspill til EM i 2001, men endte sist i gruppespillet. Etter en mislykket VM-kvalifisering var England vert for EM i 2005, og kom i gruppe med tre nordiske land; Sverige, Danmark og Finland. England slo Finland, men tapte de andre kampene, og endte sist. VM i 2007 ble en klar forbedring for England. Laget kvalifiserte seg med glans, og kom også videre fra innledende runde med en imponerende uavgjort mot Tyskland. I kvartfinalen møtte England imidlertid USA, og tapte 0-3. I påfølgende EM-kvalifisering kom England i gruppe med Spania igjen, og avgjørelsen falt i siste kamp, der Spania med tomålsseier ville ha gått videre. Kampen endte uavgjort, og England gikk videre til EM. På tross av en lite imponerende innledningsrunde, kom England videre til kvartfinalen. Der slo de Finland 3-2 før de i semifinalen slo Nederland 2-1 etter ekstraomganger. I finalen var de et nummer for små for Tyskland, og tapte 2-6. England møtte Spania nok en gang under kvalifiseringen til VM i Tyskland i 2011. Nok en gang ble det bortemøtet med Spania som ble avgjørende. Spania ledet 2-0 til det gjensto ti minutter. Da scoret England to ganger, og tok kommandoen i gruppen. England vant, og gikk videre til neste runde, der de møtte og slo Sveits. Dermed kvalifiserte England seg til VM. England og OL. Ettersom IOC bare anerkjenner Storbritannia, og ikke enkeltdelene, kan ikke England stille som eget lag i OL. Under Sommer-OL 2012 har det blitt enighet mellom de fire særforbundene at Englands landslag stiller som Storbritannia. De andre tre særforbundene ønsker ikke å ha noe med OL å gjøre i frykt for å bli samlet også i FIFA- eller UEFA-regi. Statistikk. Største tap: 0-8 borte mot Norge 4. juni 2000. Største seier: 13-0 borte mot Ungarn 27. oktober 2007. FIFA-ranking: 10. plass (desember 2008. Francis Johnson. Francis Lee Johnson (født 5. august 1910 død 18. april 1997) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Johnson ble olympiske mester i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var første gang som basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august 1936. I finalen vant USA med 19-8 over Canada. Johnson spilte to kamper inklusive finalekampen. Bishop spilte collegebasket på Wichita State University. Yogi Berra. Lawrence Peter «Yogi» Berra (født 12. mai 1925 i St. Louis, Missouri) er en tidligere baseballspiller, trener og manager. Han spilte nesten hele sin karriere for New York Yankees, men fikk også noen kamper for New York Mets, der han også var trener. Berra ble født i St. Louis av italienske foreldre. Tilnavnet Yogi fikk han av en lagkamerat, som mente han lignet på en hinduistisk vismann mens han ventet på å få spille. Etter krigstjeneste i marinen, spilte han sine første kamper for Yankees i 1946. Han ble i klubben i 17 sesonger. Med Berra i klubben, vant New York Yankees 14 American League-titler, og vant World Series 10 ganger. I 1964 var han manager for Yankees. De vant American League, men tapte World Series, og Berra fikk sparken. I 1965 fikk Berra kontrakt med New York Mets som spillende trener. Han spilte bare i syv kamper i 1965-sesongen, men fortsatte som trener til 1972, da han ble manager. I 1976 var han tilbake i Yankees som trener, og fra 1984 til 1985 var han igjen manager der. Fra 1986 til 1989 var Berra trener i Houston Astros. Berra er kjent for sine «yogiismer», aforismelignende fyndord som ofte siteres i amerikansk populærkultur, som for eksempel «It's like déjà vu all over again» og «It ain't over 'til it's over». Artemis Fowl (bok). Artemis Fowl er en fantasy ungdomsbok av den irske forfatteren Eoin Colfer. Boken er den første av en serie på sju bøker, der fem av dem er utgitt på norsk. Handler om forbrytergeniet Artemis Fowl II. Artemis Fowl den andre, en tolvårig gutt med forbløffende intelligens og ringeakt for andre vesener, bestemmer seg for å stjele alvenes gull. Kaptein Kristtornia Kort blir kidnappet og Artemis krever løsepenger. Artemis tror han har vunnet, men alvene slutter å følge spillereglene. Boken har en gnomisk innskripsjonen nederst på sidene som er en profeti om hendelsene i boken. Myrfjorden. Myrfjorden (nordsamisk: "Sieddevuotna") er en fjord i Måsøy kommune i Finnmark. Fjorden ligger like sør for Havøysund og strekker seg fire kilometer østover til enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Nipa i nord og Nebben i sør. Fjorden er 68 meter på det dypeste om lag midt i fjorden. Det ligger to holmer i fjorden, Nipholmen helt ute og Høyholmen et godt stykke inn i fjorden. Helt innerst ligger det et par hus på sørsiden av fjorden. Carl Knowles. Carl Stanley Knowles (født 24. februar 1910 død 4. september 1981) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Knowles ble olympiske mester i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var første gang som basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august 1936. I finalen vant USA med 19-8 over Canada. Knowles spilte to kamper inklusive finalekampen. Knowles spilte collegebasket på UCLA Formel 1-sesongen 1995. Formel 1-sesongen 1995 var det 46. Formel 1 verdensmesterskapet arrangert av FIA. Det startet 26. mars og ble avsluttet 12. november, totalt ble det kjørt sytten Formel 1-løp. Trollfjorden (Måsøy). Trollfjorden er en fjord på nordsiden av Rolvsøya i Måsøy kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 1,5 km sørover til Bukta i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Trollfjordneset i vest og Flåskeret i øst. De eneste bosetninger ligger innerst i fjorden. Her ligger gårdene Bukta og Persand. Fjorden er 22 meter dyp på det dypeste, helt ytterst i fjorden. Trollsundet, mellom Rolvsøya og Ingøya på nordsiden, ligger utenfor Trollfjorden. Art Mollner. Arthur «Art» Owen Mollner (født 20. desember 1912 død 16. mars 1995) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Mollner ble olympiske mester i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var første gang som basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august 1936. I finalen vant USA med 19-8 over Canada. Mollner spilte to kamper i turneringen. Ingamay Hörnberg. Ingamay Hörnberg født Ingamay Johansson, er en svensk sanger og kjent fra det svenske TV-programmet "Skurt". Hun har ofte besøkt Norge. Ingamays mor Maj-Lise Johansson forteller i en video (film) om tidligere tider. Med sin datter, Ingamay, synger hun gamle åndelige viser og sanger fra en «voksduksangbok». Diskografi. Ingamay har gjort flere innspillinger. Den kanskje mest kjente av hennes sanger er "Tänk att få vakna", som er en svensk oversettelse av Cat Stevens "Morning has broken. Bob Tway. Robert Raymond Tway IV (født 4. mai 1959 Oklahoma City, Oklahoma) er en profesjonell golfspiller fra USA. Han lærte å spille golf av faren sin da han var 5 år gammel. Tway ble profesjonell i 1981, og kom med på PGA-touren i 1985. Allerede i 1986 vant han sin første seier på touren. Tway vant i alt 8 turneringer på PGA-touren, deriblant en major-turnering, PGA Championship i 1986. Donald Piper. Donald Arthur Piper (født 5. mars 1911 død 25. mars 1963) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Piper ble olympiske mester i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var første gang som basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august 1936. I finalen vant USA med 19-8 over Canada. Piper spilte to kamper i turneringen. Piper spilte collegebasket på UCLA Tufjorden (Måsøy). Tufjorden er en fjord på vestsiden av Rolvsøya i Måsøy kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 2,5 km østover til Fjordbotn. Fjorden har innløp mellom Kjerkeneset i nord og Tunæringen i sør. Fiskeværet Tufjord ligger på nordsiden av fjorden. Fjorden er en terskelfjord og innløpet er berre 2,5-3 meter djupt. Lenger inne er fjorden 23 meter på det dypeste. Den innerste delen av fjorden er særlig langgrunn. Ved fjære sjø trekker vannet seg 600 meter utover i fjorden. The Boatman's Call. "The Boatman's Call" er det tiende studioalbumet til Nick Cave and the Bad Seeds. Det ble utgitt i 1997. Jack Ragland. Jack Williamson Ragland (født 9. oktober 1913 død 14. juni 1996) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Ragland ble olympiske mester i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var første gang som basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august 1936. I finalen vant USA med 19-8 over Canada. Ragland spilte to kamper i turneringen inklusive finalekampen. Ragland spilte collegebasket på Wichita State University. Carl Shy. Carl L. Shy (født 13. september 1908 død 17. desember 1991) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Sky ble olympiske mester i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var første gang som basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august 1936. I finalen vant USA med 19-8 over Canada. Shy spilte tre kamper i turneringen inklusive finalekampen. Shy spilte collegebasket på UCLA Lars Hauge. Lars Sigmundstad Hauge (født 31. mai 1936) er en norsk kulturarbeider. Hauge startet sitt virke i norsk kulturliv i Folkeakademiene og Rikskonsertene. Han deltok i turner disse institusjonene gjorde rundt om i Norge. På 1970-tallet var Hauge medstifter av flere viseklubber. Hauge har være sentral i etableringen av Ungdommens kulturmønstring, Norsk Viseforbund og Norsk Musikkråd. Hauge har vært programleder i NRK Radio. Han har utgitt plater og bøker. Hauge var fra 1977 til 1988 fylkeskultursjef i Akershus fylkeskommune og spilte i denne egenskap en sentral rolle i etableringen av kulturinstitusjoner som Akershus kultursenter, Forbundsmuseet og Fetsund Lenser. Han var også en av initiativtakerne til opprettelsen av Rikspolitisk senter i Eidsvoll. Samtidig var han en pådriver for etablering av fellesorganer for det frivillige organisasjonslivet på fylkesnivå, herunder Akershus musikkråd og Akershus barne- og ungdomsråd. Utmerkelser. Hauge har mottatt en rekke utmerkelser for sitt virke. Kongen utnevnte i 2006 Hauge til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for kulturelle innsats gjennom mange år. Hauge har mottatt Prøysenprisen og Skedsmo kommunes kulturpris. Kryssfinér. __NOTOC__ a> konstruert i kryssfinér. Legg merke til at det lyse ytterlaget er av høykvalitets finér mens den mørkere kjernen her er av dårligere kvalitet. Kryssfinér er en type konstruksjonsvirke som er laget ved at tynne lag av finér er limt lagvis sammen. Vanligvis slik at fibrene i hvert lag ligger 90 grader på hverandre. Vanligst er det også med et odde antall lag slik at platen får best mulig egenskaper mot å slå seg. Derved vil også fibrene i de ytterste lagene normalt ligge parallelt. Platene limes sammen, vanligvis med et fenol formaldehydlim under stort trykk. Dette gjør kryssfiner til et slags komposittmateriale. En vanlig begrunnelse for å bruke kryssfiner i stedet for heltre eller stavlimt heltre, er evnen til å motstå sprekking, krymping og vridning. Ofte er også kryssfiner sterkere enn heltre. Anvendelse. Kryssfiner anvendes i mange sammenhenger der en trenger en sterk plate som kan motstå sprekking, krymping og vridning. Kryssfiner kan også inngå som bærende element som for eksempel i ytterflaten på en flyvinge. Kryssfiner kan fremstilles med dobbelkrumme flater og være helt selvbærende som i skroget på en sculler. Kryssfiner har vært anvendt i båt- og flyindustrien siden den andre verdenskrig. Et kjent eksempel er det britiske bombeflyet De Havilland Mosquito som i all hovedsak var laget i tre. Abattoir Blues/The Lyre of Orpheus. "Abattoir Blues/The Lyre of Orpheus" er det 13. studioalbumet til Nick Cave and the Bad Seeds, utgitt i 2004. Willard Schmidt. Willard Theodore Schmidt (født 14. februar 1910 død 13. april 1965) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Schmidt ble olympiske mester i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var første gang som basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august 1936. I finalen vant USA med 19-8 over Canada. Schmidt spilte en kamp i turneringen. Schmidt spilte collegebasket på Creighton University. Per Mathias Jespersen. Per (Peder) Mathias Jespersen (Olsen-) (født 29. mars 1888 i Skien, død 13. juli 1964 i Oslo) var en norsk turner, ingeniør og kringkastingsmann. Han representerte klubben Odd i Skien. Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det laget som vant Norges første OL-gull gjennom historien. Det ble først arrangert en kvalifiseringskonkurranse i Oslo, der 21 av de 30 deltakerne kvalifiserte seg til å delta i olympiaden. Senere deltok han i OL 1908 i London, der det norske laget fikk sølv i lagkonkurransen i turn. Han utdannet seg til ingeniør i Dresden, var amatørpianist og ledet et entrepenørfirma. I likhet med mange fagfeller sto han uten tilfredsstillende beskjeftigelse i kriseårene i 1921. I mars 1925 ble Jespersen ansatt som disponent for Kringkastingsselskapet A/S i Kristiania. Han gikk av i 1929. Jespersen skrev også Norges første hørespill, sketsjen "Hvem har telefonert?" (1927). Matrefjorden. Matrefjorden er en fjordarm av Skånevikfjorden i Matre. Den går nordover 8,5 km til Indre Matre. Rett ved Matrefjorden ligger innehaveren av døgnnedbørsrekorden: gården Osptveit. Rekorden ble målt den 26. november 1940 og lyder 229,6 mm regn på 24 timer. Under ektremværet Kristin regnet det 223,0 mm, og ble dermed det nest høyeste som er målt i landet på et døgn. Brevann fra Folgefonna gjør at fjorden er kald og har en grønnlig farge. Finn Münster. Finn Rasmus Holmsen Münster (født 20. januar 1887 i Skien, død 29. april 1965 i Bærum) var en norsk turner og forretningsmann. Han representerte klubben Odd i Skien. Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det laget som vant Norges første OL-gull gjennom historien. Det ble først arrangert en kvalifiseringskonkurranse i Oslo, der 21 av de 30 deltakerne kvalifiserte seg til å delta i olympiaden. Münster ble dessuten norgesmester i fotball for Odd i 1903. Münster arbeidet for Compagnie Minière belge-norvégienne i Antwerpen ved inngangen av 1910-tallet. Han var tilknyttet Stordø gruver ved inngangen til første verdenskrig. Münster ble forretningsfører i Foreningen for eksport av norsk kobberholdig svovlkis, også kalt Kiseksportforeningen, fra 1916-1924. Foreningen skulle koordinere eksporten av kobberholdig svovelkis, som ble sterkt innskrenket etter kobberavtalen av 1916. Han var direktør i N/A Metal-Kemi fra 1924. Valgmannskollegiet (USA). Valgmannskollegiet ved USAs presidentvalg består av 538 folkevalgte representanter som formelt velger USAs president og visepresident. Prosessen med valgmannskollegium ved USAs presidentvalg er et eksempel på indirekte valg. På bakgrunn av folketellinger hvert tiende år fastsettes fordelingen av valgmenn i valgmannskollegiet. Folketellingen i 2010 avgjorde fordelingen av valgmenn ved valgene i 2012, 2016 og 2020. Duane Swanson. Duane Alexander Swanson (født 23. august 1913 død 13. september 2000) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Swanson ble olympiske mester i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var første gang som basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august 1936. I finalen vant USA med 19-8 over Canada. Swanson spilte tro kamper i turneringen. Swanson spilte collegebasket på University of Southern California. Bill Wheatley. William «Bill» John Wheatley (født 5. juli 1909 død 5. februar 1992) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Wheatley ble olympiske mester i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var første gang som basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august 1936. I finalen vant USA med 19-8 over Canada. Wheatley spilte to kamper i turneringen inklusive finalekampen. Plutselig høre noen åpne en dør. "Plutselig høre noen åpne en dør" er en roman av den norske forfatteren Trude Marstein, utgitt i 2000. Romanen foregår i Oslo, og hovedpersonen er en kvinne i tyveårene som er alenemor til en datter på 4, og som er i ferd med å avslutte en hovedfagsoppgave i et ikke navngitt studium. Handlingen er sparsom, og teksten består for det meste av hovedpersonens refleksjoner over sitt eget liv, sine muligheter og relasjonen til datteren. Romanen beskrives som «et sammensatt portrett av en kvinne som aldri klarer å frigjøre seg fra kontinuerlig å analysere egne og andres motiver og handlinger». Forfatteren skriver selv at «"Alt er sett fra kvinnens perspektiv; ingen bakenforliggende forteller griper noen gang inn med supplerende informasjon til leseren. Sentralt står jeg-personens refleksjoner rundt hva som er ekte og naturlig i motsetning til det tilgjorte, kunstige; både hos seg selv og andre – blant annet datteren, venninna, barnets far og andre menn."» Romanen er også omtalt som en tematisering av språklig originalitet og klisjebruk: «Språket begrenses av klisjeene, men samtalen blir òg begrensa når du ikke tør bruke klisjeer når du snakker, sier Marstein». Romanen ble ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år. Artukidene. Artukidene (tyrkisk: "Artuklu", noen ganger stavet "Artukid", "Ortoqid" eller "Ortokid", flertall:" Artukoğulları") var et oghuz-tyrkisk dynasti som hersket i det østlige Anatolia og nordlige Irak i de 11. og 12. århundrene. To hovedgrener av dynastiet hersket fra Hasankeyf ("Hısn-ı Keyf, Hısnkeyfa") mellom 1102 og 1231 og Mardin mellom 1106 og 1186 (og frem til 1409 som vasaller). Der var også en tredje gren som skaffet seg Harput i 1112 og var uavhengig mellom 1185 og 1233. Dynastiet ble grunnlagt av Artuq, sønn av Eksük, en general opprinnelig under Malik Shah I og senere under seldsjukkenes emir i Damaskus, Tutush I. Tutush utnevnte Artuq som guvernør i Jerusalem i 1086. Artuq døde i 1091 og hans sønner, Sokman og Ilghazi, ble forvist fra Jerusalem av fatimidenes visir, al-Afdal Shahanshah, i 1098. Fatimidene mistet byen til korsfarerne året etter. Sokman og Ilghazi etablerte seg i Diyarbakir, Mardin og Hasankeyf i al-Jazira hvor de kom i konflikt med sultanatet til seldsjukkene. Sokman, bey av Mardin, beseiret korsfarerne i slaget ved Harran i 1104. Ilghazi etterfulgte Sokman i Mardin og skaffet seg kontroll over Aleppo etter ønske fra "qadi" Ibn al-Khashshab i 1118. Ilghazi beseiret i 1119 korsfarerstaten fyrstedømmet Antiokia i slaget ved Ager Sanguinis. En seldsjukkisk-artukidisk allianse i 1121, ledet av Mehmed I av seldsjukkene og Ilghazi, ble beseiret av Georgia i slaget ved Didgori. Ilghazi døde i 1122, og selv om hans nevø Balak kontrollerte nominelt Aleppo, ble byen i realiteten kontrollert av Ibn al-Kashshab. Al-Kashshab ble myrdet i 1125, og Aleppo falt til Zengi av Mosul. Etter at Balak døde ble artukidene splittet mellom Diyarbakir, Hasankeyf og Mardin. Sokmans sønn Davud, bey av Hasankeyf, døde i 1144 og ble etterfulgt av sin sønn Kara Aslan. Kara Aslan allierte seg med Joscelin II av Edessa mot zengidene. Mens Joscelin var borte i 1144, gjenerobret Zengi Edessa, den første av korsfarerstatene som falt, i beleiringen av Edessa. Hasankeyf ble vasall av Zengi. Kara Aslans sønn, Nur ad-Din Muhammed, allierte seg med ayyubidsultanen Saladin mot sultanen av Rum, Kilij Arslan II, viss datter hadde giftet seg med Nur ad-Din. I en fredsavtale med Kilij Arslan, fikk Saladin kontroll over artukidenes territorium, selv om artukidene teknisk sett fremdeles var vasaller av Mosul som Saladin ennå ikke kontrollerte. Med artukidisk støtte tok Saladin til slutt også kontroll over Mosul. Artukidene kontrollerte fremdeles nominelt det øvre Mesopotamia, men deres makt avtok under ayyubidenes styre. Kunst. Til tross for at de stadig var opptatt med krig, etterlot artukidene seg flotte arkitekturiske monumenter. De gjorde de mest betydelige tilleggene til bymuren i Diyarbakir. Urfaporten ble bygget på nytt av Nur ad-Din. I det samme området av den vestlige muren, sør for Urfaporten, ble to tårn, Ulu Beden og Yedi Kardeş, bygget i 1208 av herskeren Salih Mahmud som tegnet Yedi Kardeş selv og satte artukidenes tohodede ørn på dens vegger. En stor caravanserai i Mardin samt den byggetekniske bedriften Malabadibroen, brukes fremdeles. Broen i Hasankeyf som det fremdeles står igjen deler av, ble bygget i 1116 av Kara Arslan. De store moskéene i Mardin og Silvan var muligens, men i hvertfall betydelig, utviklet i det 12. århundre av flere artukidiske herskere på grunnlag av eksisterende seldsjukkiske bygninger. Moskéen i Dunasir (nå Kiziltepe) ble bestilt av den artukidiske beyen Yülük Arslan (1184–1203) og fullført etter hans død i 1204 av hans bror Artuk Arslan (1203–1239). Frat Pack. The Frat Pack er en uoffisiell gruppe bestående av svært kjente skuespillere som alle slo gjennom mot slutten av 1990-tallet. Medlemmene er i dag Ben Stiller, Jack Black, Will Ferrell, Vince Vaughn, Owen Wilson, Luke Wilson, og Steve Carell. Historie. Begrepet ble først brukt om andre kjente skuespillere, blant annet Leonardo DiCaprio, Matt Damon, Ben Affleck, Edward Norton og Ryan Phillippe. Dagens Frat Pack het opprinnelig «Slacker Pack», et navn de ble tildelt av Entertainment Weekly. Sitt endelige navn fikk de i en artikkel i USA Today i juni 2004. Navnet spiller på «Rat Pack», som var en tidligere gruppe bestående av amerikanske skuespillere på 50- og 60-tallet, og på filmen Old School, der flere av Frat Pack-skuespillerne har roller som medlemmer i et broderskap (Frat = broderskap) Medlemmer. De opprinnelige medlemmene av Frat Pack var egentlig Jack Black, Will Ferrell, Ben Stiller, Vince Vaughn, og brødrene Owen Wilson og Luke Wilson. Steve Carell ble inkludert som et medlem for sin innsats i Saturday Night Live hvor han var vert. Etter at han ble inkludert som medlem, sa han ikke at han var en del av Frat Pack, men "en av gutta" og refererte først og fremst til Stiller, Vaughn, Ferrell, Owen Wilson, og Black. Et år før Carell ble medlem, hadde USA Today inkludert ham som et "juniormedlem", sammen med Judd Apatow (regissør), Paul Rudd, David Koechner, Mindy Kaling, Nancy Walls og Leslie Mann. Etter at Paul Rudd ble inkludert som et juniormedlem, ble han under innspillingen av filmen Knocked Up, spurt om denne filmen ville gjøre ham til et fast medlem av gruppa. Rudd sa seg enig i at han er en kandidat til å bli fullverdig medlem av brorskapet, men at han ikke har blitt et medlem enda. Medlemmene i "The Frat Pack" jobber ofte med de samme regissørene. Wes Anderson er en college-venn av Wilson-brødrene, og har regissert filmene Bottle Rocket og The Royal Tenenbaums der begge Wilson-brødrene var med, og Ben Stiller som var med i sistnevnte. Todd Phillips har regissert filmene Old School og Starsky & Hutch. Adam McKay har regissert filmene og. Judd Apatow har regissert flere Frat Pack-komedier, blant annet "Anchorman: The Legend of Ron Burgundy". Han har også vært med å lage The 40-Year-Old Virgin med Steve Carell i hovedrollen, fulgt opp av Knocked Up med Seth Rogen og Paul Rudd. Apatow var også med å lage The Ben stiller show. David Dobkin har regissert The Wedding Crashers og Fred Claus med Vaughn i hovedrollen. Ben Stiller. Stiller regnes som lederen av The Frat Pack, dette på grunn av hans store kjennskap og vennskap til flere Frat Pack's som han har kjent siden ungdomstiden. I nesten alle filmer han har regissert, har han valgt å bruke et Frat Pack-medlem eller flere i hovedrollene. Stiller har skrevet, regissert eller spilt i de fleste Frat Pack-filmene, inkludert den første klassikeren "Zoolander", der foreldrene hans også hadde en rolle. Andre Frat Pack-filmer han har spilt i, er "Starsky & Hutch", "Dodgeball", "Anchorman: The Legend of Ron Burgundy", "Tenacious D in The Pick of Destiny" (cameo) og "Night at the Museum". Will Ferrell. Ferrell er best kjent for Frat Pack-filmroller som "Frank the Tank" i Old School, ankermannen "Ron Burgundy" i "Anchorman" og Chazz i Wedding Crashers. Vince Vaughn. Vaughn hadde for det meste roller i dramafilmer før han fikk et gjennombrudd innen komediesjangeren i Frat Pack-filmen Oldschool. Han har siden hatt en sentral rolle i nesten alle Frat Pack-klassikerne, som "Dodgeball", "Starsky & Hutch", "Anchorman", "Wedding Crashers", "Zoolander" og "Old School". Luke Wilson. Wilson har ikke spilt i så mange klassikere, men regnes som et selvskrevet medlem etter rollen i Old School. Han har ofte fått en kjernekar-rolle i Frat Pack-filmene. Wilson hadde også en rolle i "Anchorman: The Legend of Ron Burgundy" som regnes som den største Frat Pack filmen. Hadde også en cameo-rolle i Blades of Glory. Owen Wilson. Owen Wilson er blitt svært kjent for sine roller sammen med sin gode venn Stiller. Owen har hatt sentrale roller i både komedier og dramafilmer, og i Frat Pack-filmer er han kjent som Hansel i "Zoolander", Ken Hutchinson i "Starsky & Hutch", John Beckwith i "Wedding Crashers" og Jedidiah i "Night at the Museum". Jack Black. Black har gjort seg svært bemerket for sin store energi. Hans første rolle var i Ben Stillers film "The Cable Guy". Black hadde som alle andre medlemmer bortsett fra Owin Wilson en rolle i Anchorman. Black har ikke spilt i så mange store Frat Pack-filmer, men har jobbet mye med Ben Stiller i mange år i mindre filmer som ikke har oppnådd suksess. Steve Carell. Carell regnes som et junior- og deltidsmedlem av The Frat Pack. Han ble svært kjent for sin rolle i "The 40 Year-Old Virgin", som er skrevet av Frat Pack-veteranen Judd Apatow. Medlemmenes syn på The Frat Pack. Selv om ingen av medlemmene selv har laget The Frat Pack, og at det heller har vært media som har brukt navnet til å referere til skuespillerne, har medlemmene vist stor entusiasme overfor Frat Pack, og ofte snakket offentlig ut om Frat Pack. Filmer. Det finnes ingen filmer der alle Frat Pack medlemmene har medvirket, men nesten alle var med å lage ', som hadde alle frat pack medlemmene bortsett fra Owen Wilson For å kvalifiseres som en Frat Pack film må det minst ha et Frat Pack medlem i hovedrollen(e), og ha minst en til i en mindre rolle. I tillegg til dette må filmen være en komedie med en type humor som kan minne om andre Frat Pack filmer. Lutzgran. Lutzgran eller Lutsigran er en hybrid (latin: "Picea glauca x sitchensis" eller "Picea lutzi") i granslekten, mellom kvitgran "(Picea glauca)" og sitkagran "(Picea sitchensis)". Den kan forveksles med vanlig gran "(Picea abies)", og den finnes utbredt blant annet i det sørlige Alaska og i Nord-Norge. Arten er mye brukt i skogbruket, særlig utplantet blant opprinnelig løvskog. Den sprer seg godt og fortrenger ofte løvskog, slik den har gjort nord i Norge. Både kvitgran og sitkagran må være tilstede for å frambringe hybriden, så den er ganske sjelden. Frank Lubin. Frank John Lubin (litauisk: Pranas Lubinas født 7. januar 1910 i Los Angeles, California død 8. juli 1999) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Lubin ble olympiske mester i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var første gang som basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august 1936. I finalen vant USA med 19-8 over Canada. Lubin hadde litauiske foreldre og han ble europamester i basketball i 1939 i Kaunas. Valfjorden (Måsøy). Valfjorden er en fjord på vestsiden av Rolvsøya i Måsøy kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg fem kilometer østover til Valfjordbotn i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Skarvodden i nord og Rossvikskjeret i sør. Det er bare bosetninger innerst i fjorden rundt Valfjordbotn. Her ligger blant annet Sørkjosen på sørsiden. Valfjorden er 46 meter på det dypeste, helt ytterst i fjorden. Fv151 går langs nordsiden av Valfjordbotn. Frithjof Olsen. Frithjof Olsen (født 30. november 1882 i Drammen, død 22. februar 1922 i Oslo) var en norsk turner. Han representerte klubben Drammens Turnforening. Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det laget som vant Norges første OL-gull gjennom historien. Det ble først arrangert en kvalifiseringskonkurranse i Oslo, der 21 av de 30 deltakerne kvalifiserte seg til å delta i olympiaden. Senere deltok han i OL 1908 i London, der det norske laget fikk sølv i lagkonkurransen i turn. I OL 1912 var han med og vant bronse i lagkonkurranse (svensk system). Langfjorden (Rolvsøya). Langfjorden er en fjord på østsiden av Rolvsøya i Måsøy kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 6,5 km vestover til Langfjordbotn i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Kalveskjeret i nord og Kyrkjeneset i sør. Det ligger flere bosetninger langs nordsiden av fjorden. Kalven ligger helt ytterst i fjorden på øyen med samme navn, mens Gunnarnes ligger lenger inne. Fra Gunnarnes går det ferge ut fjorden og over til Havøysund. Innerst i fjorden deler den seg i to deler. Sandfjorden går nordvestover, mens Langfjordbotn går sørvestover. Sandsona langs fjorden er langgrunn, men sørsiden er mindre dyp og her finner en også det dypeste punktet på 51 meter. Fv151 og Fv153 går langs nordsiden av fjorden. Willi Kaiser. Willy Kaiser (født 16. januar 1912 død 24. juli 1986) var en tysk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Kaiser ble olympisk mester i boksing under OL 1936 i Berlin. Han vant gull i fluevekt (50,8 kg), i finalen beseiret han italienske Gavino Matta. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936. Yontan. Yontan ("Yontan kun") er ett fylke i provinsen Nord-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 28 ri (landsby). Yonsan. Yonsan ("Yonsan kun") er ett fylke i provinsen Nord-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 14 ri (landsby). Unpa. Unpa ("Unpa kun") er ett fylke i provinsen Nord-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 15 ri (landsby). Tosan. Tosan ("Tosan kun") er ett fylke i provinsen Nord-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 17 ri (landsby). Suan. Suan ("Suan kun") er et fylke i provinsen Nord-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 17 ri (landsby). Sohung. Sohung ("Sohung kun") er ett fylke i provinsen Nord-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 20 ri (landsby). Sinpyong. Sinpyong ("Sinpyong kun") er ett fylke i provinsen Nord-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), to rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 11 ri (landsby). Singye. Singye ("Singye kun") er ett fylke i provinsen Nord-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 27 ri (landsby). Rinsan. Rinsan ("Rinsan kun") er ett fylke i provinsen Nord-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 19 ri (landsby). Pyongsan. Pyongsan ("Pyongsan kun") er ett fylke i provinsen Nord-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), to rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 20 ri (landsby). Pongsan. Pongsan ("Pongsan kun") er ett fylke i provinsen Nord-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 18 ri (landsby). Kumchon. Kumchon ("Kumchon kun") er ett fylke i provinsen Nord-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 14 ri (landsby). Koksan (Nord-Hwanghae). Koksan ("Koksan kun") er ett fylke i provinsen Nord-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 20 ri (landsby). Kaepung. Kaepung ("Kaepung kun") er ett fylke i provinsen Nord-Hwanghae i Nord-Korea. Fylket var tidligere en administrativ forstad til Kaesong men ble flyttet til Nord-Hwanghae da Kaesong ble reorganisert i 2003. I fylket ligger gravplassene til Kong Kongmin og Kong Wanggon. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 18 ri (landsby). Hwangju. Hwangju ("Hwangju kun") er ett fylke i provinsen Nord-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 28 ri (landsby). Changpung. Changpung ("Changpung kun") er ett fylke i provinsen Nord-Hwanghae i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 22 ri (landsby). Fjellgata (Oslo). Fjellgata (1–61, 2–50) er ei av de sentrale langsgående gatene på Rodeløkka i Oslo. Den løper langs høyden av en liten fjellrygg (derav navnet) fra Verksgata til Christian Michelsens gate (ring 2). Fjellgata 1 og 2 er et stort blokkanlegg fra 1983 (Verksgata borettslag, 76 leiligheter). Det har hovedfasade mot Verksgata og Gøteborggata. Bebyggelsen videre er i all hovedsak trehus fra rundt 1870, de fleste rehabilitert i de seinere år. Det er også en del eldre murhus, ettersom det blei murtvang på Rodeløkka da endringer i kommunegrensene i 1878 innlemma området i Christiania. Den eldre bebyggelsen er etter reguleringsbestemmelsene på en eller to etasjer, men Fjellgata 13 (fra 1875) er et godt eksempel på hvordan disse bestemmelsene kunne omgås. Gården er åpenbart på tre etasjer, men den øverste utgjøres av tallrike arker, slik at etasjen med en viss rett kunne kalles loft. Gården het på folkemunne «Arken», dels på grunn av byggestilen, men kanskje også med bibelske overtoner, ettersom Indremisjonen en periode hadde «Haandgjerningsskole for Piger» her. Øvre halvdel av gata er igjen mer prega av nyere bygninger, mest boliger, men også noe næringslokaler. Raith Rovers FC. Raith Rovers Football Club er en skotsk fotballklubb fra byen Kirkcaldy i Fife. Klubbens hjemmebane er Stark's Park. Raith Rovers er kjent for å være favorittlaget til statsminister Gordon Brown, som vokste opp i Kirkcaldy. Raith er et sted vest for Kirkcaldy, der Slaget ved Raith ble utkjempet i 596. Navnet Raith er mye brukt i regionen, men Raith er ingen by. BBC TVs sportsprogramleder Sam Leitch tabbet seg ut etter en Raith Rovers-seier i 1960, da han sa at klubbens tilhengere ville «danse i gatene i Raith i kveld». Historie. Raith Rovers ble stiftet i 1883. I 1891/1892-sesongen var de med i Midland League, men fortsatte deretter utenfor seriespill fram til 1901, da de ble med i Northern League. Året etter ble de valgt inn i Scottish Football League (Division 2). Klubben vant 2. divisjon i 1908, men ble ikke valgt inn i 1. divisjon. Etter 2. plass de to neste sesongene ble klubben valgt inn i øverste divisjon i 1910. I 1913 spilte Raith Rovers sin første og hittil eneste FA-cup-finale, da de tapte 0-2 for Falkirk. I motsetning til engelske The Football League holdt ligaen i Skottland det gående gjennom 1. verdenskrig (dog med bare én divisjon). Men klubbenes økonomi var dårlig i krigsårene, og i 1917 ble Raith Rovers, Aberdeen og Dundee bedt om å trekke seg fra ligaen for å begrense reisekostnadene til de andre klubbene. Alle tre klubbene kom med igjen i 1919. Raith Rovers' beste sesong i ligaen var 1921/1922-sesongen, da de ble nummer tre i 1. divisjon. Klubben klarte imidlertid ikke å holde seg i toppsjiktet, og rykket ned i 1926. De neste tiårene ble det flere opp- og nedrykk. Da ligaen ble omstrukturert i 1975, rykket Raith ned i den nye Second Division (nivå tre). I 1993 rykket klubben opp i øverste divisjon igjen, for første gang siden 1970. To år etter vant Raith Rovers den skotske ligacupen, og fikk dermed spille i UEFA-cupen for første gang. De ble slått ut av Bayern München, som til slutt vant 96. Raith Rovers rykket ned fra øverste divisjon for siste gang så langt i 1997. Jalandhar. Jalandhar (tidligere navn Jullunder) er en by i den nordlige delstaten Punjab i India. Byen ligger 80 km sørøst for Amritsar. Innbyggertallet var i 2001 beregnet til ca. 709 250 innbyggere. Jalandhar er et samferdselsknutepunkt i Punjab, og byen har et handelssenter for jordbruksprodukter fra omegnen. Det er varierende industri i byen, men det er spesielt produksjon av tekstilvarer (silke), tobakksvarer og sportsutstyr byen er kjent for. Ellers finnes det et stort utvalg av kunsthåndverk. Jalandhar er sete for en del av Punjab-universitetet. Carl Alfred Pedersen. Carl Alfred Pedersen (født 5. mai 1882 i Oslo, død 25. juni 1960 samme sted) var en norsk turner og friidrettsutøver. Han representerte klubben "Idrettsforeningen Ørnulf". Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det laget som vant Norges første OL-gull gjennom historien. Det ble først arrangert en kvalifiseringskonkurranse i Oslo, der 21 av de 30 deltakerne kvalifiserte seg til å delta i olympiaden. I tillegg fikk han 8. plass i tresteg i denne olympiaden. Senere deltok han i OL 1908 i London, der det norske laget fikk sølv i lagkonkurransen i turn. I OL 1912 var han med og vant bronse i lagkonkurranse (svensk system). På nasjonalt nivå ble han norgesmester i høydehopp i 1896, 1897, 1900, 1904, 1905 og 1907, og sølv i 1903 og 1906. I lengde vant han gull i 1905, sølv i 1907 og bronse i 1904. Han drev også med stavhopp i lengde, og vant NM-gull i 1904, 1905 og 1907, og sølv i 1903 og 1906. Han ble aldri norgesmester i tresteg. Hans bestenotering i tresteg var 13,44 meter, denne rekorden satte han i 1906. Life on the Refrigerator Door. "Life on the Refrigerator Door: Notes Between a Mother and Daughter, a novel", utgitt på svensk som "Livet på en kylskåpsdörr", er en roman av den britiske forfatteren Alice Kuipers. Romanen ble utgitt i 2007 på forlaget Pan Macmillan. Romanen er utgitt/planlegges utgitt i 21 land. Boka skildrer forholdet mellom ei 15 år gammel jente kalt Claire og moren og effektene brystkreft kan ha på forholdet mellom mor og datter. Handlingen foregår over ni månender og fortelles utelukkende ved hjelp av lapper som Claire og moren henger på kjøleskapsdøra. Oscar Casanovas. Oscar Casanovas (født 15. mai 1914 død 1987) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Casanovas ble olympisk mester i boksing under OL 1936 i Berlin. Han vant gull i fjærvekt (57,2 kg), i finalen beseiret han sørafrikanske Charles Catterall. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den tredje letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 11. til 15. august 1936. Bentsjordtinden. Bentsjordtinden (to topper på henholdsvis 1168 moh. og 1096 moh) er et fjell i Malangen i Tromsø kommune. Fjellet er et populært fjell for fjellvandrere og skigåere og anses som middels utfordrende. Fjellet er synlig fra store deler av Tromsøya. Coloradoedelgran. Coloradoedelgran eller Coloradogran (latin: "Abies concolor") er en art av bartrær i edelgranslekten innenfor furufamilien. Den tilhører gruppen "Kjempeedelgraner" innen sin slekt, og har to underarter – "colorado(edel)gran" og "Sierra Nevada-gran", samt en variant – "oregongran". Coloradoedelgran - kongler og nålevekst. Treet blir 25-60 meter høyt, og har en diameter nederst på inntil 2 meter. Nålene til coloradoedelgran har butt spiss, og har lyst bånd på undersiden. De er inntil 6 cm lange. Konglene kan bli hele 12 cm lange, er avlange med tykke, og tett skjelldekte med lite frøåpning mellom skjellene. Konglen er mørk brun eller rødbrun. Coloradoedelgran (Idaho, Utah, Arizona, Colorado) er 23-35 meter høyt og tåler temperaturer ned til -40°C. Nåleveksten er opprett og oppoverpekende, og nålene kan være kurvet. Sierra Nevada-gran (Oregon, Sierra Nevada, nordligste Mexico) er 40-60 meter høyt og tåler ned til -30°C. Nåleveksten er flat eller svakt opprett, og nålene rette. Vekstsonen i Nord-Amerika går fra 900-3.400 moh., og treet vokser der i Sierra Nevada og i Rocky Mountains. Treet har også spredd seg i Norge, via planting i skogbruket. Imre Harangi. Imre Harangi (født 16. oktober 1913 død 4. februar 1979 i Budapest) var en ungarsk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Harangi ble olympisk mester i boksing under OL 1936 i Berlin. Han vant gull i lettvekt (61,2 kg), i finalen beseiret han Nikolai Stepulov fra Estland. Det var 26 boksere fra 26 nasjoner som stilte i den fjerde letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 11. til 15. august 1936. Ambala. Ambala er en by i India og den nordlige delstaten Haryana. Byen ligger egentlig på grensen mellom delstatene Punjab og Haryana. Byen ligger 180 km nordvest for Delhi, og hadde i 2001 et innbyggertall på 139 200 innbyggere. Ambala er kjent som et samferdselsknutepunkt og handelssenter med bomullsindustri, kornmøller m.m. Kunsthåndverk er det også mye av i denne byen, med blant annet produksjon av tekstiler og møbler (rotting). Utenfor byen ligger en av Indias største militærgarnisoner. Kviteforkledet. Kviteforkledet er en foss i Gaular, Sogn og Fjordane. Den ligger på Gaularfjellet, nær kommunegrensen til Balestrand. Fossen er synlig fra riksvei 13 som ligger på nordsiden av elven. Fossestien går nær fossen på sørsiden. Navnet kommer av utseendet på fossen som kan minne om klesplagget forkle. Fossen er del av det vernede Gaularvassdraget. Sten Suvio. Sten Suvio (født 25. november 1911 død 19. oktober 1988) var en finsk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Suvio ble olympisk mester i boksing under OL 1936 i Berlin. Han vant gull i weltervekt (66,7 kg), i finalen beseiret han tyske Michael Murach. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den fjerde tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936. Jean Despeaux. Jean Despeaux (født 22. oktober 1915 død 25. mai 1989) var en fransk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Despeaux ble olympisk mester i boksing under OL 1936 i Berlin. Han vant gull i mellomvekt (72,6 kg), i finalen beseiret han norske Henry Tiller. Det var 19 boksere fra 19 nasjoner som stilte i den tredje tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 11. til 15. august 1936. Roger Michelot. Roger Michelot (født 8. juni 1912 i Haute-Marne, død 19. mars 1993) var en fransk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Michelot ble olympisk mester i boksing under OL 1936 i Berlin. Han vant gull i lett tungvekt (79,4 kg), i finalen beseiret han tyske Richard Vogt. Det var 21 boksere fra 21 nasjoner som stilte i den nest tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936. Cahoots. " Cahoots" er det fjerde albumet av den Kanadisk-amerikanske rockegruppen The Band, og deres siste originale studioalbum på fire år. Det fikk blandete vurderinger da det først ble utgitt. Robbie Robertson skrev eller var med på å skrive alle unntatt én av sangene på albumet: Dylans «When I Paint My Masterpiece», Robertson skrev «Life is a Carnival» sammen Danko og Helm og «4% Pantomime» sammen med Van Morrison. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Robbie Robertson, unntatt hvor annet står. Jappa skole. Jappa skole er en kommunal grunnskole med elever fra 1. – 7. trinn i Grimstad kommune. Skolen ligger like utenfor Grimstad sentrum, i lokaler som ble innviet i 2000. Skolen er en videreføring av Grimstad barneskole. Jappa skole er vert for kommunens velkomstklasse for utenlandske elever. Jappa skole har sitt navn etter den fotballøkka som lå på skoletomta tidligere. Denne løkka hadde igjen sitt navn fra en mann som ble kalt Jappa. Langgata (Oslo). Langgata (1a–47, 2a–46) er ei gate på Rodeløkka i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Rodes plass i enden av Verksgata til Dælenenggata. Bebyggelsen er i hovedsak en- og to-etasjers trehus fra rundt 1870, samt noen seinere murhus, ettersom det blei murtvang på Rodeløkka ved innlemmelsen i Christiania i 1878. Det meste er rehabilitert i de seinere år, og det er også foretatt noe fortetting med moderne bygg, for eksempel i bakgårder. Aller øverst er det noe nyere blokkbebyggelse. Langgata 30 er det opprinnelige løkkehuset til stiftsprost Frederik Rode, som eide området fra 1854 til 1859. Huset er fra 1700-tallet, men blei flytta Tromsøgata 7 rundt 1855. I 1985 blei det flytta til nåværende plassering og gitt en oppbygd ark. På motsatt side av gata går det kvartalet svært dypt, og det ligger flere hus innover langs et lite nett av smug over mot Tromsøgata. Nr 31b er interessant, ettersom det ser svært gammelt ut, mens det i virkeligheten i all hovedsak er fra 1980-tallet. Herbert Runge. Herbert Runge (født 13. januar 1913 i Elberfeld død 11. mars 1986 i Wuppertal) var en tysk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Runge ble olympisk mester i boksing under OL 1936 i Berlin. Han vant gull i tungvekt (over 79,4 kg), i finalen beseiret han argentinske Guillermo Lovell. Det var 17 boksere fra 17 nasjoner som stilte i den tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936. Yann Martel. Yann Martel (født 25. juni 1963 i Salamanca i Spania) er en kanadisk forfatter, best kjent for romanen "Historien om Pi" som ble tildelt Booker-prisen i 2002. Biografi. Som ungdom gikk Martel på den videregående skolen Trinity College School, en internatskole i Port Hope i Ontario. Det var her han først utviklet sine ferdigheter innen skriving. Som voksen har Martel reist verden rundt, og har tilbrakt tid i Iran, Tyrkia og India. Etter å ha studert filosofi ved Trent University i Peterborough i Ontoria bodde Martel 13 måneder i India hvor han besøkte moskeer, templer, kirker og dyrehager. Deretter gikk han igang med å lese bl.a. religiøse tekster, noe han gjorde i to år. Hans første skjønnlitterære roman, "Seven Stories", ble utgitt i 1993. I 2001 ble "Historien om Pi" gitt ut. Romanen ble året etter tildelt Booker-prisen. Ikke lenge etter skapte en dedikasjon til den brasilianske forfatteren Moacyr Scliar i begynnelsen av boka mistanker om at Martel ikke hadde diktet opp hele historien selv. Det kom ut at "Historien om Pi" var inspirert av Scliars "Max e os Felinos", som ble utgitt i 1981. Martel nektet ikke for at han hadde latt seg inspirere av Scliars verk, men anklager om plagiat ble avfeiet da Scliar leste "Historien om Pi" og skrev om den i "La Presse", hvor han pekte på hvor forskjellige de to bøkene er. Martel tilbrakte et år i Saskatoon i Saskatchewan fra september 2003 etter å ha fått et verv ved de lokale biblioteket. Der samarbeidet han med den kanadiske komponisten Omar Daniel om et musikkstykke for piano, strykekvartet og bass. Komposisjonen, «You Are Where You Are», er basert på en tekst av Martel, som blant annet inneholder deler av telefonsamtaler fra vanlige dager. Martels neste roman, "A 20th century Shirt", som er planlagt utgitt i 2009, vil ta for seg holocaust. I sentrum for romanen står to snakkende dyr (en ape og et esel) på en manns skjorte. Den vil bli utgitt samtidig med et essay under samme tittel om samme emne. Martel har beskrevet dem som to tilnærminger til samme sak. Han hevder det er et filosofisk verk, enkelt sagt «én lang samtale». Martel jobber også med et prosjekt kalt «What Is Stephen Harper Reading», hvor han sender Canadas statsminister en bok annenhver uke som portretterer «ro» sammen med et lite, oppklarende brev. Han poster brevene sine, bøkene han har valgt og eventuelle svar på prosjektets nettside. Yann Martel er bosatt i Saaskatoon i Canada med sin samboer Alice Kuipers. Martel og Kuipers, som også er forfatter, møtte hverandre på en skrivekonferanse hvor hun jobbet som frivillig. Vitaliano Masotti. Vitaliano Masotti (født 1887) var en italiensk turner. Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det italienske laget som vant bronse i lagkonkurransen. Norge vant denne konkurransen, foran Danmark. EM i friidrett 2006 – 10 000 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 10 000 meter damer ved EM i friidrett 2006 i Göteborg, Sverige. Konkurransen ble avholdt den 7. august 2006. Susanne Wigene representerte Norge og vant sølvmedaljen. Rekord. Det ble ikke satt ny mesterskapsrekord under konkurransen. Edvard Beyer. Edvard Beyer (født 6. oktober 1920 i Haugesund, død 11. november 2003) var professor i norsk litteratur ved Universitetet i Oslo fra 1958 til pensjonsalderen i 1990. Beyer var født i Haugesund, men vokste opp i Bergen, hvor hans far Harald Beyer, var det nye universitetets første professor i litteratur. Hovedverket om Hans E. Kinck. Edvard Beyer skrev sin doktoravhandling om Hans E. Kinck, "Livsangst og livstro" I (1956). Det var denne som gjorde ham kvalifisert til å overta det krevende og tradisjonsrike professoratet etter Francis Bull ved Universitetet i Oslo. Avhandlingen ble fulgt opp av et bind II som kom ut til hundreårsjubileet for Kincks fødsel i 1965. Med sine to bind omfatter avhandlingen hele Kincks enorme forfatterskap. Den inneholder inngående analyser av enkeltverk som blir drøftet fra ulike synsvinkler. I oversiktskapitler blir det gjort rede for stilen i dens mange avskygningere, og de lange linjer gjennom forfatterskapet blir trukket opp. Det foretas også perspektivrik litteraturhistorisk plassering og vurdering. Verket som helhet regnes som hovedverket om Kincks livsverk. Litteraturhistorieskriving. Beyer skrev flere utgaver av "Utsyn over norsk litteratur" sammen med sin far. Han reviderte og supplerte farens ett-binds verk "Norsk litteraturhistorie", og i de siste utgavene skrev han så mye nytt at han måtte sette seg selv inn som medforfatter. "Norsk litteraturhistorie" ved Harald og Edvard Beyer har i flere ti-år vært grunnbok i litteraturhistorie ved norske universitet og høgskoler. Beyer var dertil hovedredaktør for 6-bindsverket "Norges litteraturhistorie" (1975) og skrev selv ett og et halvt bind av 1800-tallets litteraturhistorie. Forskning og formidling. I 1980-årene ledet han prosjektet "Norsk litteraturkritikks historie 1770–1940", hvor han har skrevet det meste av bind 1. Han har redigert en utgave av Kincks samlede verker, og flere novelleantologier, blant annet første bind av den kanonaktige Perler i prosa. Han utga biografien "Ibsen – The Man and his Work" (1978) og skrev flere artikler om Ibsen i utenlandske fagtidsskrift.Han var redaktør for tidsskriftet Edda 1962–72, og ordfører i "Rådet for humanistisk forskning" under NAVF (1966–69). Listen over hans publikasjoner, som finnes i festskriftet "Forskning og formidling" (1990), taler for seg selv. Den teller i alt 254 poster. Tillitsverv. Edvard Beyer ledet Norsk kulturråd i perioden 1978–84, og var i 16 år med i rådets fagutvalg for litteratur. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1959 og av Det Kongelige Norske Videnskapers Selskap fra 1993. I 1997 ble han utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs orden. Kari Lerum. Kari Lerum (født 1883, død 1953), navn som ugift: Kari Hansdotter Ørbech var, sammen med mannen sin Nils H. Lerum, stifteren av husholdingskonsernet Lerum Fabrikker. I 1905 startet de en liten landhandel i kjelleren sin i Luster. Landhandelen var blant annet mellomstopp for bær som skulle transporteres til Bergen, og innen 1909 hadde de bygd sitt første, kommersielle saftpressehus. Rodrigo Bertinotti. Rodrigo Bertinotti (født 1886) var en italiensk turner. Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det italienske laget som vant bronse i lagkonkurransen. Norge vant denne konkurransen, foran Danmark. Nils H. Lerum. Nils Hansson Lerum (født 1878, død 1968) var, sammen med sin kone Kari Lerum, stifteren av husholdingskonsernet Lerum Fabrikker. I 1905 startet de opp en liten landhandel i kjelleren sin i Luster. Landhandelen var blant annet mellomstopp for bær som skulle transporteres til Bergen, og innen 1909 hadde de bygd sitt første kommersielle saftpressehus. Luhya. Luhya er den nest største etniske gruppa i Kenya, etter Kikuyu. De utgjør 14 % av Kenyas befolkning (5,3 millioner av Kenyas totale befolkning på 38 millioner), og er stort sett bosatt i de fruktbare høylandene i det vestlige Kenya, mellom Victoriasjøen i sør, Nandi-skrenten i øst, Uganda i vest og Mount Elgon i nord. Områdene er blant verdens minst befolkede områder. Luhya-ene er tradisjonelt landbrukere, og de dyrker forskjellige ting, avhengig av hvilken region de bor i. Imidlertid, på grunn av den raske moderniseringen av Kenya, har mange unge Luhya-ere emigrert til Nairobi og andre byer for å lete etter jobb, og mange av disse befinner seg derfor i de sørvestlige Nairobi-områdene Kangemi og Kawangware. Folkegruppens tradisjonelle religion er animisme og spiritisme, men på grunn av misjon har kristendommen også fått innvirkning, og 75–90 % av folket bekjenner seg til kristendommen, til tross for at kristendommen ikke har hatt store innvirkninger på stammens tradisjoner. Resten er enten muslimer eller bekjenner seg til en stammereligion. Hallberg-Rassy. Hallberg-Rassy Varvs AB er et svensk verft som produserer ca. 170 seilbåter på 31–64 fot i året. Verftet har bygget mer enn 8900 båter hvorav 2900 er av Germán Frers hand og båtene eksporteres til hele verden. Verftet er et aksjeselskap, men er 100 % eid av Rassy-familien. I Norge importeres båtene av Pollen Maritime AS Historie. Harry Hallberg (1914–97) etablerte i 1943 et verft på Orust som bygde trebåter som Folkebåten og Kungskryssaren, men gjorde seg først og fremst bemerket ved allerede i 1963 å bygge P-28 med glassfiberskrog og treoverbyggning. Tyskeren Christoph Rassy reiste i 1962 til Sverige for å jobbe som båtbygger. Han fikk jobb på et verft og på fritiden bygde han egne båter, mens han ønsket å starte eget verft. Så da Hallbergs verft flyttet til større lokaler i Ellös i midten av 1960-årene overtok Rassy de gamle lokaler på i Kungsviken. Rassy fikk Olle Enderlein (1917–93) til å tegne den, for tiden, enorme Rasmus 35 i 1966 og tok konkurransen opp med Hallberg verftet. Da Harry Hallberg trakk seg tilbake i 1972, overtok Rassy verftet, lokalene og modellene til Hallberg-verftet og ble da til aksjeselskapet Hallberg-Rassy Varvs AB. Rassy valgte dette navnet da Hallberg-verftet var mye større og hadde fire modeller mot Rassys ene modell Rasmus 35. Det nye verftet hadde nå fem modeller: P-28, Mistral 33 også med mahognioverbyggning, Mistress 32, Rasmus 35 og den lille Misil 24. Olle Enderlein sto bak alle modellene unntatt P-28. I 1973 kom den første nye modell under det nye navn; den suksessfulle Hallberg-Rassy 31 Monsun. Siden har det stadig kommet nye modeller og siden 1988 har alle modellene blitt tegnet av argentineren Germán Frers (1941–). Han har så langt tegnet 18 modeller og alle av de nåværende 10 modeller. I 1983 bygde verftet en eksperimental 26 fots båt tegnet av Christoph Rassys søn og nåværende leder Magnus Rassy, ved navn Rassker og i 1987 den 35 fot store Rassker Magnum. Disse båter bærer ikke navnet Hallberg-Rassy. Frem til 1987 hadde verftet fått skrogene produsert ved en lokal underleverandør, men for å få full kontrol over produksjonen kjøpte de selskapet og opprettet datterselskapet Hallberg-Rassy Marinplast AB. Produksjon. Båtene produseres i håndopplagt glassfiberforsterket polyester der skroget bygges i to halvdeler, en styrbord og babord. De nye modeller er i sandwichlaminat over vannlinjen med Divinycell distansemateriale. Kjølsvinet er dypt, men grunnere på de nyere Frers-konstruksjoner. Vann – og dieseltankene er i syrefast stål og plassert nær den relativt lange blykjølen. Dekket er i sandwichlaminert glassfiber. Rorstammene lages i syrefast stål. Lesterud skole. Lesterud skole er en barneskole i Bærum. Den ligger ved Skollerudveien mellom Lommedalen og Helset på Bærums verk. Skolen ble tatt i bruk i 1990. Den består av flere bygninger og paviljonger. Hvert årstrinn har sin egen etasje med tre klasserom, allrom og et grupperom. Willi Bandholz. Willy Bandholz (født 5. mars 1912 død 8. august 1941) var en tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Bandholz ble olympisk mester i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant håndballturneringen. Det var første gang håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. til 14. august. Tyskland vant alle sine fem kamper, i finalerunden beseiret de Ungarn med 19-6, Sveits med 16-6 og Østerrike med 10-6. Bandholz spilte alle fem kampene. Ciro Civinini. Ciro Civinini (født 1882) var en italiensk turner. Han representerte klubben "Francesco Ferruccio Pistoia". Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det italienske laget som vant bronse i lagkonkurransen. Norge vant denne konkurransen, foran Danmark. Hans Keiter. Hans Keiter (født 22. mars 1910, død 2005) var en tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Keiter ble olympisk mester i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant håndballturneringen. Det var første gang håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. til 14. august. Tyskland vant alle sine fem kamper, i finalerunden beseiret de Ungarn med 19-6, Sveits med 16-6 og Østerrike med 10-6. Keiter spilte to kamper i OL-turneringen. Raffaello Giannoni. Raffaello Giannoni (født 1881) var en italiensk turner. Han representerte klubben "Francesco Ferruccio Pistoia". Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det italienske laget som vant bronse i lagkonkurransen. Norge vant denne konkurransen, foran Danmark. Lancastersundet. Lancastersundet (engelsk "Lancaster Sound") er et sund som ligger i mellom Devonøya og Baffinøya i Nunavut, Canada. Sundet utgjør den østlige delen av Nordvestpassasjen. Øst for sundet ligger Baffinbukta, mot vest ligger Viscount Melvillesundet. Enda lengre mot vest vil en komme inn i McClurestredet før man kommer ut i Nordishavet. Sundet er vanligvis islagt ni måneder i året. Det er også et variert dyreliv i sundet med store mengder istorsk, som igjen gir mat til andre dyr som isbjørn, sel, hvalross og flere fuglearter. Azeglio Innocenti. Azeglio Innocenti (født 1886) var en italiensk turner. Han representerte klubben "Francesco Ferruccio Pistoia". Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det italienske laget som vant bronse i lagkonkurransen. Norge vant denne konkurransen, foran Danmark. Norske Reindriftsamers Landsforbund. Norske Reindriftsamers Landsforbund (nordsamisk: Norgga Boazosápmelaccaid Riikkasearvi) er en nasjonal nærings- og interesseorganisasjon for reindriftssamer stiftet i 1947. NRL/NBR har forhandlingsrett med staten om den årlige reindriftsavtalen. Formål. NRL's formål er å fremme reindriftsamenes interesser, økonomisk, faglig, sosialt og kulturelt. Forbundet skal arbeide for samhold blant reindriftsamene og for at reindriftsamene skal styre utviklingen av næringen, slik at denne skjer på grunnlag av den sedvanemessige rettsoppfatning og de prinsipper reindriftsamenes næringsvirksomhet bygger på. leder for NRL var lenge Aslak J. Eira. Men leder nå er Nils Henrik Sara, fra Kautokeino. Kurt Dossin. Kurt Dossin (født 28. mars 1913 død 26. april 2004) var en tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Dossin ble olympisk mester i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant håndballturneringen. Det var første gang håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. til 14. august. Tyskland vant alle sine fem kamper, i finalerunden beseiret de Ungarn med 19-6, Sveits med 16-6 og Østerrike med 10-6. Dossin spilte to kamper i OL-turneringen. Filiberto Innocenti. Filiberto Innocenti (født 1888) var en italiensk turner. Han representerte klubben "Francesco Ferruccio Pistoia". Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det italienske laget som vant bronse i lagkonkurransen. Norge vant denne konkurransen, foran Danmark. Constance Collier. Constance Collier (født Laura Constance Hardie 22. januar 1878, død 21. mai 1955) var en britiskfødt amerikansk skuespillerinne og skuespillerinstruktør. Biografi. Laura Constance Hardie ble født 22. januar 1878 i Windsor i Berkshire. Bare tre år gammel debuterte hun på teaterscenen da hun spilte alven Erteblomst i "En midtsommernattsdrøm". I 1893, da hun var 15 år gammel, ble hun en del av Gaiety Girls, en kjent dansegruppe som var basert på Gaiety Theatre i London. Hun var både høy og vakker og fikk mye oppmerksomhet. Collier hadde etablert seg som en populær og anerkjent skuespillerinne. I januar 1908 hadde hun sammen med Tree hovedrollen i J. Comyns Carrs nye teaterstykke, "Mysteriet Edwin Drood", basert på Charles Dickenss unferdige roman med samme navn, på His Majesty's Theatre. Senere samme år, gjennomførte hun den første av mange turneer i USA. Underveis i den andre, sammen med Tree i 1916, spilte hun inn fire stumfilmer, inkludert en ukreditert opptreden i D. W. Griffiths "Intolerance" og som Lady Macbeth i Trees første, og lite suksessfulle filmversjon av William Shakespeares "Macbeth". I 1905 giftet Collier seg med den irske skuespilleren Julian Boyles, som var kjent under artistnavnet Julian Le'Estrange. De opptrådte sammen i mange år frem til han døde av influensa i New York i 1918. På begynnelsen av 1920-tallet innledet hun et nært vennskap med Ivor Novello. Hans første teaterstykke, "The Rat", var skrevet i samarbeid med henne i 1924. De spilte også i flere teaterstykker sammen, inkludert den britiske versjonen av den amerikanske suksessen "The Firebrand", skrevet av Edwin Justus Mayer. Da Collier ankom Hollywood i 1935, ble hun hyret inn av Luise Rainer for å lære henne bedre skuespilleregenskaper, både på teateret og på film, og forbedre engelsken hennes. Collier spilte også i filmene "Før teppet går op" (1937), Mitchell Leisens "Kitty" (1945), "Paulines eventyr" med Betty Hutton, Alfred Hitchcocks "Repet" (1948) og Otto Premingers "Hypnotisøren" (1949). Under innspillingen av "Før teppet går op" ble hun god venninne med Katharine Hepburn, et vennskap som varte resten av Colliers liv. Hun ble tildelt American Shakespeare Festival Theatre Award, for sin lange og tro tjeneste som skuespillerinstruktør for skuespillere i Shakespearske roller. Collier var dramalæreren til mange kjente skuespillere, blant annet for Katharine Hepburn mens hun på verdensturne med Shakespeare-teaterstykker på 1950-tallet. Collier døde 21. mai 1955 i New York. Hepburn «arvet» sekretæren hennes, Phyllis Wilbourn. Hun ble hos Hepburn i 40 år. Manrico Masetti. Manrico Masetti (født 1888) var en italiensk turner. Han representerte klubben "Francesco Ferruccio Pistoia". Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det italienske laget som vant bronse i lagkonkurransen. Norge vant denne konkurransen, foran Danmark. Helmut Berthold. Helmut Berthold (født 19. april 1911 død 2000) var en tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Berthold ble olympisk mester i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant håndballturneringen. Det var første gang håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. til 14. august. Tyskland vant alle sine fem kamper, i finalerunden beseiret de Ungarn med 19-6, Sveits med 16-6 og Østerrike med 10-6. Berthold spilte to kamper i OL-turneringen. Karl Kreutzberg. Karl Kreutzberg (født 15. februar 1912 død 13. august 1977) var en tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Kreutzberg ble olympisk mester i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant håndballturneringen. Det var første gang håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. til 14. august. Tyskland vant alle sine fem kamper, i finalerunden beseiret de Ungarn med 19-6, Sveits med 16-6 og Østerrike med 10-6. Kreutzberg spilte to kamper i OL-turneringen. Vicuña (Chile). Vicuña er en by i Coquimbo-regionen i det nordlige Chile. Byen ble grunnlagt i Bernardo O'Higgins' regjeringstid for å sikre suverenitet over Elqui-dalen. Den berømte, chilenske poeten Gabriela Mistral, som blant annet mottok Nobelprisen i litteratur, ble født her i 1889. Vicuña er et sentrum for produksjon av pisco. CAPEL er det største piscodestilleriet i området. Quintilio Mazzoncini. Quintilio Mazzoncini (født 1887) var en italiensk turner. Han representerte klubben "Francesco Ferruccio Pistoia". Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det italienske laget som vant bronse i lagkonkurransen. Norge vant denne konkurransen, foran Danmark. Arthur Knautz. Arthur Knautz (født 20. mars 1911 i Daaden død 6. august 1943) var en tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Knautz ble olympisk mester i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant håndballturneringen. Det var første gang håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. til 14. august. Tyskland vant alle sine fem kamper, i finalerunden beseiret de Ungarn med 19-6, Sveits med 16-6 og Østerrike med 10-6. Knautz spilte to kamper i OL-turneringen. Spartaco Nerozzi. Spartaco Nerozzi (født 1886) var en italiensk turner. Han representerte klubben "Francesco Ferruccio Pistoia". Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det italienske laget som vant bronse i lagkonkurransen. Norge vant denne konkurransen, foran Danmark. Wilhelm Brinkmann. Wilhelm Brinkmann (født 25. oktober 1910 død 12. februar 1991) var en tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Brinkmann ble olympisk mester i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant håndballturneringen. Det var første gang håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. til 14. august. Tyskland vant alle sine fem kamper, i finalerunden beseiret de Ungarn med 19-6, Sveits med 16-6 og Østerrike med 10-6. Brinkmann spilte to kamper i OL-turneringen. Cheryl Crawford. Cheryl Crawford (født 24. september 1902, død 7. oktober 1986) var en amerikansk Tony Award-vinnende teaterregissør, teaterprodusent og skuespillerinne. Biografi. Cheryl Crawford ble født 24. september 1902 i Akron i Ohio. Hun tok fordypning i drama på Smith College. Etter at hun var uteksaminert flyttet Crawford til New York og innrullerte seg på Theatre Guild. Etter å ha spilt i de to teaterstykkene "Juarez and Maximilian" (1926) og "Brødrene Karamasov" (1927), avsluttet hun skuespillerkarrieren sin. I 1931 ble Crawford en av grunnleggerne av Group Theatre, sammen med Harold Clurman og Lee Strasberg, og begynte som regissør. Hennes tredje forsøk, "Men in White" (1933), ble gruppens første suksess og vant Pulitzerprisen for drama. Etter å ha regissert to oppsetninger til, bestemte hun seg for å begynne som teaterprodusent og trakk seg ut av Group Theatre. I selvbiografien sin skrev hun: «Jeg følte meg glad og energisk, til og med overlegen, over å være på egen hånd. Jeg skulle oppnå store ting og gi publikum anerkjente teaterstykker og kvalitetsunderholding.» Den første store suksessen hennes ble "Golden Boy" i 1937. Crawford var innflytelsesrik i den tidligere karrieren til skuespillere som Helen Hayes, Bojangles Robinson, Mary Martin, Ethel Barrymore, Ingrid Bergman, Tallulah Bankhead og Paul Robeson. I 1946 stiftet hun American Repertory Theatre sammen med Eva Le Gallienne. I 1947 stiftet hun Actors Studio i New York, sammen med Elia Kazan og Robert Lewis, der blant andre Marlon Brando, James Dean, Jerome Robbins, Shelley Winters, Jane Fonda og Bea Arthur studerte. I 1949 startet Lee Strasberg, hennes tidligere partner fra Group Theatre, sin langvarige karriere på Actors Studio. Crawford døde 7. oktober 1986 i New York. Rudolf Stahl. Rudolf Stahl (født 11. februar 1912, død 7. juni 1984) var en tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Stahl ble olympisk mester i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant håndballturneringen. Det var første gang håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. til 14. august. Tyskland vant alle sine fem kamper, i finalerunden beseiret de Ungarn med 19-6, Sveits med 16-6 og Østerrike med 10-6.Stahl spilte to kamper i OL-turneringen. Fritz Spengler. Fritz Spengler (født 6. september 1908, død 10. mars 2003) var en tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Spengler ble olympisk mester i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant håndballturneringen. Det var første gang håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. til 14. august. Tyskland vant alle sine fem kamper, i finalerunden beseiret de Ungarn med 19-6, Sveits med 16-6 og Østerrike med 10-6. Spengler spilte to kamper i OL-turneringen. La Higuera (Chile). La Higuera er en kommune i Elqui-provinsen i regionen Coquimbo i Chile. Kommunen har et areal på 4158,2 km² og et innbyggertall på 3721 (2002), hvorav 2084 er menn og 1637 er kvinner. Kommunen ble opprettet i 1891; dog blir grunnleggelsen stadfestet av noen bøker til den 21. desember 1892. Befolkningen er spredt stort sett over hele kommunen. Blant de viktigste tettstedene kan man nevne Caleta Los Hornos, Chungungo, La Higuera (administrasjonssenter), El Trapiche, Punta Colorada, Los Choros og Punta de Choros. Sistnevnte er berømt for sine vakre strender og for delfinene som frekventerer kysten. Til kommuenen hører også øyene Choros og Damas, som ligger innenfor nasjonalparken Pingüino de Humboldt, som administreres av Corporación Nacional Forestal (CONAF). Helt sør på øya La Tijera ligger stranda La Tijera. Innenfor kommunen ligger også de verdensberømte stjerneobservatoriene på åsene Las Campanas og La Silla. Erich Herrmann. Erich Herrmann (født 31. mai 1914 død 13. april 1989) var en tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Herrmann ble olympisk mester i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant håndballturneringen. Det var første gang håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. til 14. august. Tyskland vant alle sine fem kamper, i finalerunden beseiret de Ungarn med 19-6, Sveits med 16-6 og Østerrike med 10-6. Herrmann spilte tre kamper i OL-turneringen. Günter Ortmann. Günther Ortmann (født 30. november 1916 død 10. januar 2002) var en tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Ortmann ble olympisk mester i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant håndballturneringen. Det var første gang håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. til 14. august. Tyskland vant alle sine fem kamper, i finalerunden beseiret de Ungarn med 19-6, Sveits med 16-6 og Østerrike med 10-6. Ortmann spilte to kamper i OL-turneringen. Rock of Ages (album). " Rock of Ages: The Band in Concert" er et konsertalbum med The Band og er bandets femte album. Opptakene ble gjjort under konsertene i New Yorks Palladium Acadamemy of music 28.–31. desember 1971. Albumet ble opprinnelig utgitt i 1972 som et dobbeltalbum. Det kom ut på nytt i 1980 som to separate LPer med tittelen "Rock of Ages, vol. 1" og "Rock of Ages, vol. 2". På den første CD-utgaven som kom i 1987, ble det lagt på flere spor for å få alle låtene inn på en enkelt plate. I 1990 ble det også utgitt en uredigert dobbel-CD. I 2001 kom en betydelig utvidet dobbel-CD av albumet, deriblant ti nye sanger fra samme konsert-serien (fire av dem inkluderte en overraskende gjesteartist, Bob Dylan). I 2005, ble CD-boksen "A Musical History" utgitt. Den inneholdt flere spor fra "Rock of Ages" som nylig var blitt remikset, samt en tidligere uutgitt fremførelse av sangen «Smoke Signal» fra konserten den 28. desember. Etruskisk kunst. a>", fra Caere ca 600 f.Kr. Etruskisk kunst er den form for figurativ kunst som ble skapt av den etruskiske sivilisasjon i midtre og nordlige Italia mellom 800-tallet og 100-tallet f.Kr. I etruskernes kunst hadde figurativ skulptur i terrakotta en sentral plass, særlig skulpturer som avbildninger av hverdagslige mennesker på sarkofager, og bronsestøpte statuer i templene, veggmalerier i fresko og metallarbeid som graverte bronsespeil. Italiensk kunst begynte med etruskisk kunst. Kun en eneste etruskisk kunstner er kjent ved navn, Vulca fra Veii. Bakgrunn. Skulptur av bevingete etruskisk hester, "Museo Nazionale Tarquinese", Tarquinia, Italia. Etruskernes opprinnelse er uklar, og det samme gjelder følgelig deres kunstneriske stil. Man har etterhvert festet seg ved at etruskerne har et østlig opphav, muligens fra Anatolia, og at de har innvandret til den italienske halvøya i løpet av italiensk jernalder (1000-tallet til 100-tallet f.Kr.). Dette mener man også å kunne lese ut av et «orientalsk» element i den etruskiske kunsten, men utenlandsk innflytelse kan også ha kommet sjøvegen ved handelsforbindelser med antikkens Hellas, Fønikia, Assyria, og Midtøsten. Etruskisk kunst tilsynelatende enkle vesen skjuler uansett en innovativ, karakteristisk og unik stil hvis høydepunkt skjedde samtidig med den greske arkaiske periode (ca. 600 – 480 f.Kr.), og etruskerne fikk senere en dyp innflytelse på romersk kunst. Romerriket kom senere til absorbere den etruskiske sivilisasjon og kultur fullstendig på 100-tallet f.Kr. Etruskisk forbindelse til den greske verden er kompleks, både til Hellas og ikke minst til de greske kolonier i sørlige Italia, "Magna Graecia". Etruskerne overtok det greske alfabetet og flere greske guder ble tilpasset deres egen religion og mytologi. De kjøpte greske kunstgjenstander, spesielt keramikk med malte motiver fra gresk mytologi. Fra 600-tallet f.Kr. er det kjent at greske kunstnere også arbeidet i etruskiske byer. Likevel var etruskisk kunst ikke bare et skyggebilde av gresk kunst, men utviklet seg parallelt med den greske, og på egne betingelser og med en uavhengige særegenhet. Kunst og religion. Et etruskisk "symposium", drikkegilde, fra en sarkofag, ca 510-500 f.Kr. Det arkeologiske museum i Perugia.Etruskerne har blitt beskrevet av både antikke og moderne forfattere som et folk besatt av døden, og samtidig helt hengitt til livets gleder; både dypt religiøse og samtidig amoralsk sanselige. Den etruskiske kunsten blir beskrevet som religiøs i sitt vesen og preget av kravene og behovene til den etruskiske religionen. De etruskiske forestillingene om døden var negative; i motsetningene til det positive synet på døden som oldtidens egyptere hadde, hvor døden ble betraktet som en fortsettelse av det jordiske livet, eller det tillitsfulle forholdet antikkens hellenere hadde til sine guder. De etruskiske gudene synes fiendtlige og kunne føre med seg uhell og dårlig skjebne. Den etruskiske religion var derfor konsentrert om å tolke gudenes vilje og å akseptere denne, eller forsøke å formilde gudene. Mye av den etruskiske kunsten vi kjenner er levninger av etruskisk gravkunst som er funnet ved arkeologiske utgravninger (som i Cerveteri, Tarquinia, Populonia, Orvieto, Vetulonia, Norchia). Denne er logisk nok dominert av beskrivelser av religion og spesielt gravkulter; og er ikke nødvendigvis en sann og riktig refleksjon av etruskisk kunst i sin helhet. Fra utgravninger i Murlo, Roselle og andre bystater er det åpenbart at kunst var en normal del av det etruskiske dagliglivet. Det som har gått tapt er langt mer enn det som er blitt bevart. Ved den romerske erobringene av de etruskiske byene ble store kunstobjekter plyndret. Den romerske ødeleggelsen av Volsinii skal ha ført til at 2000 etruskiske bronsestatuer ble smeltet ned for å prege romeske bronsemynter. Orientalsk innflytelse. Detaljer fra fronten av en etruskisk stridsvogn, uvanlig godt bevart eksempel på orientalsk påvirkning av etruskisk kunst på 500-tallet f.Kr., Monteleone de Spoleto Den første etruskiske kunstepoke, slik ettertiden mener å kunne lese den, er den såkalte «orientalske» perioden. Til tross for at kunstobjektene har østlige trekk er det alminnelig enighet blant forskerne at de ble skapt i Italia og fortrinnsvis i etruskiske områder. Objekter i elfenben, antagelig for håndtak for blant annet speil, er dekorert av vandrende løver som de etruskiske håndverkerne neppe har sett i Italia og inspirasjonen må sannsynligvis ha kommet fra assyrisk kunst. Detalj fra vognhjulet av den etruskiske stridsvognen.Den «orientalske» stilen fra 600-tallet stadfester de etruskiske byenes posisjon som del av en kulturkrets som hadde sitt sentrum i Assyria, den daværende dominerende makten i Midtøsten. Innflytelsen fra denne verden ble spredt av grekerne, men også av fønikerne som var sjøfarende handelsfolk og som etablerte kolonier i den vestlige delen av Middelhavet. Etruskerne som selv var en sjøfarende nasjon var i tett kontakt med både fønikerne, og med Kartago på nordkysten av Afrika. I Hellas ble den greske arkaiske stilen etterfulgt av en «orientalisering» på 500-tallet f.Kr., og det synes som om den samme stilpåvirkningen ble introdusert i Etruria av handelsmenn, men også av greske kunstnere. En del av disse kunstnerne var antagelig flyktninger fra Lilleasia etter den persiske erobringen av Jonia og spesielt byen Fokaia ved Kyros den store rundt 562 f.Kr. og 547 f.Kr. Det meste av den etruskisk kunst som er bevart fra denne perioden ble laget av lokale og kanskje greske kunstnere i denne østlige stilen. Et godt eksempel er en fremstående og luksuriøs stridsvogn som smykket med forseggjorte bronsedekke er funnet i en grav i nærheten av Spoleto. Etruskisk maleri. De etruskiske malerier som har blitt bevart for ettertiden er freskomaleri fra gravanlegg, hovedsakelig fra Tarquinia. Disse er av stor betydning som de viktigste eksempler på før-romersk figurativ kunst som er kjent. To menn invovlert i en vellystig handling med kvinne, "Tomba Della Fustigatione", feskomaleri fra Tarquinia i Lazio, delvis ødelagt. Detalj av to dansere, "Tomba del Triclinio", ca 480 f.Kr. Freskomalerier består av maling som ble lagt på våt mørtel. Når mørtelen tørker blir maleriet en del av mørtelen og en integrert del av veggen. Det bidrar også til å bevare maleriene, og bortimot alt som er bevart av etruskisk og romersk maleri er i fresko. Farger ble skapt fra stein og materialer i ulike farger som ble knust og blandet i et medium, og fine strøk ble gjort med dyrehår, og de beste strøkene ble gjort med oksehår. Fra midten av 300-tallet f.Kr. begynte "chiaroscuro" ("clair-obscur"), eller lyst-mørkt maleri, å bli brukt for portrettere dybde og rom. Noen ganger er scener fra hverdagslivet avbildet, også vellystige scener av mennesker i seksuelle handlinger, men oftest er det tradisjonelle scener fra mytologien. «Korrekt» gjengivelse av proporsjoner forekommer ikke på de freskene som er bevart, tvert i mot finner vi ofte portretter av dyr eller mennesker med noen kroppsdeler som ikke er proporsjonert riktig i henhold til moderne kunstoppfatning. En av mest kjente etruskiske freskene er "Løvinnen i Tarquinia". Den arkaiske stilen i maleriene fra Tarquinia er påfallende lik malerier fra omtrent samme tidsepoke som er avdekket i Lilleasia, eksempelvis gravene i Gordion, noe som igjen sannsynliggjør innflytelse fra greske kunstnere fra Jonia. Et fast dekorativt skjema som synes gjentatt fra rundt 500-tallet f.Kr. viser banketter og drikkegilder med musikere og dansere i naturomgivelser med trær og fugler. Om dette er avbildninger av begravelsesfester, som i Egypt, er vanskeligere å avgjøre, men bildene viser i alle fall de jordiske gledene til den etruskiske overklassen, bortsett fra at etruskerne synes mer som tilskuere enn som deltagere i dionysiske orgier. Kunsthåndverk. Orientalske løver forekommer også i etruskisk gullsmedkunst, blant annet i et framstående eksemplar, en 32 cm stor fibula (bøylenål, spenne) fra 600-tallet f.Kr. som ble funnet i en aristokratisk grav i Caere, og som i dag bevares Vatikanmuseene. På den øvre oval flaten er fem vandrende løver i relieff plassert i to rader, to øverst og tre under, omkranset av myke border i to rader. På smykkets nedre del er seks rader med bevingede løver omrisset av granulering. Etruskernes sans for utsmykning merkes kanskje klarest i bronsespeil og smykkeskrin som er inngravert med figurativ formgivning i uttrykksfull eleganse. Speilenes bakside var preget med vakre strektegninger, oftest med mytologiske motiver. Et fremstående eksemplar er et bronsespeil fra 400-tallet f.Kr. som kom fra Praeneste og som er i dag oppbevart i Museo Nazionale Etrusco i Roma. Graveringen viser Afrodite (til venstre) sammen med Paris av Troja, gjengitt sittende, inntullet i en kappe, og Helena fra Sparta, tilbakelent med barnet Hermione i armene. Sammenlignet med gresk vasedekorasjon er figurene avbildet med slående klarhet, nesten som figurene er i silhuetter. I etruskisk dekorasjon er strekføringen både tett og sammenføyet, nesten vanskelig å lese i mengden av detaljer. Likhetene mellom etruskisk og gresk kunst er ofte åpenbar, ikke bare i felles mytologiske tema, men det er også like lett å peke på forskjellene. Etruskisk skulptur. Detalj fra hodet som viser blant annet Apollonfigurens etruskiske fletter. Muligens var det Vulca fra Veii som var mester. Terrakotta. Også i etruskisk skulptur merkes påvirkningen fra gresk arkaisk stil. Etruskernes var spesielt dyktige i å forme terrakotta, en ferdighet som i henhold til tradisjonen var innført av korintere. Etruskerne var ikke utstyrt med marmor slik som grekerne var, og det kjente steinbruddet ved Carrara ble først åpnet i romersk tid. Store skulpturer ble derfor laget i bronse. Et karakteristisk eksempel på den arkaiske stilen er den legemsstore, malte terrakottafiguren "Apollon fra Veii", nå i "Museo Nazionale di Villa Giulia", Roma, som en gang sto plassert i en gruppe på et tempeltak. Statuen er lagd en gang rundt 500 f.Kr. Til tross for den greske innflytelsen står den solid i en etruskisk tradisjon fra den såkalte «Veii-skolen». Figuren har lite gresk over seg, posituren mangler gresk eleganse og "contrapposto", men står med den ene foten ført litt foran den andre som i en stakkato bevegelse, og med støtte av en stolpe eller dekorert utstikker mellom leggene. Den har heller ikke det fjerne og kjølige uttrykket som ofte karakteriserte greske skulpturer; derimot er den preget av et truende uttrykk som ikke blir mindre av det arkaiske smilet. Ektepar på sarkofag, Louvre i Paris. Opprinnelig var den malt i sterke farger som i dag har falmet. Det lange håret som ligger i krøller eller fletter på skuldrene går igjen i de tilsynelatende varme sarkofagskulpturene av ektepars intime øyeblikk der de liggende henslengt på en sofa, se for eksempel bildet øverst i artikkelen: "Sarcofago degli Sposi" («De giftes sarkofag»). Etruskisk skulptur var lite opptatt av å avbilde guder eller menn med gudelignende fysikk på høyden av sin ungdom. De dødelige ble minnet i sin luksus og vante omgivelser i personlige, skjønt skjematiske uttrykk med sammenknepne lepper, og vanligvis senkete øyenbryn; dette synes å være inspirert av karthansk sarkofagkunst som kombinerte mumiekisten fra oldtidens Egypt med den rektangulære likkisten fra Midtøsten. Etruskisk skulptur synes mer avbildende, mer faktisk, bortimot portrettlignende; sammenlignet med den greske idealiserte ideen av et menneske. Et annet trekk med "Apollon fra Veii" er klesdrakten som følger kroppen tett og ligger i regelmessige folder langs kroppen, noe som opplagt er et lån fra grekerne (men dog ikke fra gresk skulptur av menn, de ble vanligvis framstilt nakne). Nakenhet er gjennomgående sjelden i etruskisk kunst, både i skulptur og i maleri. Dette kan tyde på at nakenhet manglet den idealiserte opphøyde status som i gresk kultur, og isteden var å betrakte som den mindreverdige statusen til tjenere og slaver. Således er menneskekroppen og dens nakne hud behandlet med mindre interesse av etruskiske kunstnere. Mens grekerne med stor interesse behandlet knoklene, musklene og senene under huden er det samme behandlet summarisk og nærmest likegyldig i etruskisk kunst. Etruskerne fulgte heller ikke etter greske kunstnere inn i økende naturalisme og viste seg nærmest underlig likegyldig til senere gresk klassisk stil. Bronse. Det var rikelige mengder av malm i de etruskiske områdene, og dette var grunnlaget for deres rikdom. Derfor var bronsestatuer meget vanlige, og etruskerne brakte kunsten med bronsearbeid opp til et meget høyt ferdighetsnivå. Antallet bevarte bronsestatuer er likevel forsvinnende lavt, sammenlignet med terrakottastatuene. De fleste ble smeltet om av romerne på grunn av bronsens pengeverdi. Etruskiske bronsearbeid ble høyt priset og verdsatt i Athen på 400-tallet f.Kr., på høyden av den greske klassiske periode. Den berømte "Hunulven på Kapitol", selve symbolet på Romas grunnleggelse, er et av disse mesterverkene. De mytologiske figurene Romulus og Remus ble etter sigende holdt i live av en ulv, men de små barna som suger melk fra ulven ble faktisk skapt under den italienske renessansen, og er altså tilføyd senere. Den 85 cm høye bronseulven er derimot skapt av en etruskisk kunstner. Hunulven er et mesterstykke i støping og siselering, og den er med sin ekstreme realisme helt forskjellig fra noen dyrestatue som grekerne har framstilt. Det spente, vaktsomme uttrykket i fjeset med ulvens spisse ører, snerrende kjever og uidealiserte framstilling er like levende i dag som da. Et snerrende løvelignende uhyre, "Kimæren fra Arezzo", er en annen etruskisk bronsestatue som kan nevnes. a>", gjenfunnet i Arezzo i 1553, og er i dag på Det arkeologiske museum i Firenze En annen framstående etruskisk bronsestatue som ikke står tilbake for hellenistiske uttrykk er "Mars fra Todi". Figuren er i nær full størrelse (140 cm) og fremstiller en kriger som utfører et drikkeoffer før et slag. Den ble funnet i 1835 ved Montesanto utenfor Todi. Stedet var en helligdom dedikert til en lokal umbrisk guddom, basert på den greske Ares (romernes Mars). Den etruskiske inskripsjonen på kanten av krigerens kyrass eller harnisk vitner om dens opprinnelse fra slutten av 400-tallet f.Kr. Figurens hjelm og øynene, som kanskje var edelsteiner, er forsvunnet. I den ene hånden holdt han antagelig et beger og den andre en urne eller et spyd. Til tross for figurens idealiserte uttrykk er den fremstilt i henhold til et ideal som ikke er gresk: mer selvhevdelse enn indre styrke, mer sterk enn atletisk, og stående i en positur som er nærmest ubehagelig. Overkroppen er dekket av rustning, men beina er nakne, skjønt uten den før nevnte greske interessen for kroppslig anatomi «Kapitol-Brutus». Hodet er etruskisk, mens bysten er en moderne tilføyelse Det synes som om etruskiske skulpturer fra 300-tallet f.Kr. av ble modellert etter individualistisk modell som introduserte en mer realistisk representasjon. En behersket og tilbakeholdt naturalisme er tilstede i bronsehoder og byster, hvor det mest utsøkte eksempelet antagelig hva som en gang var en hel statue. Hodet er, sannsynligvis på grunn av dens edle, men alvorstunge ansiktstrekk, tilskrevet Lucius Junius Brutus, grunnleggeren av den romerske republikk. Brutus var også mannen som fikk romerne til å forvise den siste etruskiske kongen, Tarquinius. Den såkalte «Kapitol-Brutus», 69 cm (selve bysten er en moderne tillegg) er etruskisk selv om den ofte blir omtalt som romersk. Om identifikasjonen er korrekt eller ikke er dette værbitte ansiktet med stikkende øyne, sammenknepte lepper og stive kjever et portrett av et helt bestemt individ. Hår og skjegg er gjengitt med den nøysomme flid som karakteriserer det beste innenfor etruskisk bronsearbeid. Wilhelm Baumann. Wilhelm Baumann (født 12. august 1912, død 14. mars 1990) var en tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Baumann ble olympisk mester i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant håndballturneringen. Det var første gang håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. til 14. august. Tyskland vant alle sine fem kamper, i finalerunden beseiret de Ungarn med 19-6, Sveits med 16-6 og Østerrike med 10-6. Baumann spilte to kamper i OL-turneringen. Fritz Fromm. Fritz Fromm (født 12. april 1913 i Hannover død 13. oktober 2001 i Hannover) var en tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Fromm ble olympisk mester i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant håndballturneringen. Det var første gang håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. til 14. august. Tyskland vant alle sine fem kamper, i finalerunden beseiret de Ungarn med 19-6, Sveits med 16-6 og Østerrike med 10-6. Fromm spilte to kamper i OL-turneringen. DS «Kong Haakon». DS «Kong Haakon» (kallesignal LEGU) var et tidligere passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) i august 1904. Skipet var byggnummer 52 ved det nordtyske verftet "Schömer & Jensen" i Tønning. Skipet ble satt inn i kystpostruten mellom Oslo og Bergen, og fra 1919 til 1927 gikk hun i fast rotasjon i hurtigruten. Hun fortsatte i hurtigruten som avløserskip frem til 1950 da hun ble avløst av det nye hurtigruteskipet MS «Sanct Svithun». I 1953 ble skipet solgt til tyske opphuggere. Historie. Etter overleveringen i begynnelsen av august 1904 la DS «Kong Haakon» ut på jomfruturen til Sauda med 200 innbudte gjester ombord. Kort tid etter ble hun satt inn i kystpostruten mellom Oslo og Bergen, ruten skipet var bygd for. Her fortsatte hun frem til 1919. I hurtigruten. Våren 1919 var hurtigrutens seilingsmønster fra før første verdenskrig gjenopprettet. Billettprisene var fordoblet, men transportbehovet var stort, og det var oppgangstider. 1. juli 1919 ble den sjette ukentlige hurtigruteavgangen opprettet, noe som krevde 12 skip. Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) satte inn sitt mest egnede skip DS «Kong Haakon», mot at Stavanger fikk én ukentlig hurtigruteavgang. Dette var første gang DSD hadde skip i hurtigrutetrafikk. Før DS «Kong Haakon» ble satt inn i ruten, ble hun ombygd for å tilpasses sin nye rolle. 8. februar hadde skipet en grunnberøring ved Rongevær i Austrheim, Hordaland, og ble satt på grunn for ikke å synke. Det Stavangerske Dampskibsselskab ønsket å sette inn et nytt spesialbygd hurtigruteskip, og i juli 1927 ble DS «Kong Haakon» erstattet av nybygde DS «Sanct Svithun». DS «Kong Haakon» gikk tilbake i kystpostruten, men fortsatte som avløserskip i hurtigruten. I april 1940 var DS «Sanct Svithun» på sitt årlige verkstedopphold, og DS «Kong Haakon» gikk som avløserskip for henne. Ved angrepet på Norge 9. april 1940 var DS «Kong Haakon» på nordgående fra Hammerfest til Havøysund. Alle hurtigruteavganger ble innstilt, og skipet ble rekvirert av de norske myndighetene. Hun fraktet avdelinger fra Alta bataljon sørover til Narvik 19. til 20. april. Etter den norske kapitulasjonen ble skipet returnert til rederiet. I 1942 fikk Det Stavangerske Dampskibsselskab pålegg fra Quislings regjering om å døpe om skipet til DS «Kong Sverre». 30. september 1943 ble DS «Sanct Svithun» senket av britiske bombefly ved Stad, og DS «Kong Sverre» tok hennes plass i hurtigruten. I mars 1944 på nordgående ble skipet angrepet av en uidentifisert ubåt ved Stad. 3 torpedoer ble avfyrt, men ingen av dem traff. I Bergen den 20. april 1944 ble DS «Kong Sverre» sterkt skadet av en kraftig eksplosjon i det nederlandske ammunisjonsskipet DS «Voorbode» som lå ved Festningskaien. DS «Kong Sverre» ble tatt ut av hurtigruten og lå i opplag i Bergen til krigen var over. I mellomtiden ble hun erstattet av Det Stavangerske Dampskibsselskabs DS «Christiania» i hurtigruten. Etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945 fikk skipet tilbake sitt opprinnelige navn DS «Kong Haakon». Skipet ble slept til Stavanger og reparert og oppgradert ved rederiets eget verksted på Klasaskjæret. I mars 1946 var skipet ferdig reparert, og ble straks satt inn i hurtigrutetrafikk mellom Trondheim og Kirkenes. I mai 1950 ble DS «Kong Haakon» nok en gang erstattet av et skip ved navn «Sanct Svithun»; Denne gangen var det det nybygde Italia-skipet MS «Sanct Svithun». Etter hurtigrute-karrieren. Etter endt hurtigrute-karriere ble DS «Kong Haakon» liggende i opplag i Stavanger. Hun var gammel og slitt, og modernisering og oppussing ville ikke lønne seg. I januar 1953 ble hun solgt for 230 000 kroner til "Eisen & Metall AG" i Hamburg, Tyskland for opphugging. Den 23. februar ble hun hentet av slepebåter og slept til Tyskland hvor hun samme år ble hugd opp. Skipet. Ved levering var DS «Kong Haakon»s tonnasje 874,03 bruttoregistertonn og 472,59 nettoregistertonn. Etter ombygging i 1945/1946 var tonnasjen 875 bruttoregistertonn og 519 nettoregistertonn. Skipet hadde lasterom foran og aktenfor kjele- og maskinrommet. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 185 psi, bygd av "Schömer & Jensen". Oppgitt ytelse var 1 200 ihk (indikerte hestekrefter) og 197 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 13,2 knop. DS «Kong Haakon» var i 1907 sertifisert for 300 passasjerer i kystfart og 450 i lokalfart. Skipet var bygd i stål, og hadde tre passasjerklasser. Heinz Körvers. Heinz Körvers (født 3. juli 1915 død 29. desember 1942) var en tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Körvers ble olympisk mester i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant håndballturneringen. Det var første gang håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. til 14. august. Tyskland vant alle sine fem kamper, i finalerunden beseiret de Ungarn med 19-6, Sveits med 16-6 og Østerrike med 10-6. Körvers spilte en kamp som målvakt i OL-turneringen. Wilhelm Müller (håndball). Wilhelm Müller (født 5. desember 1909 død 22. februar 1984) var en tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Müller ble olympisk mester i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant håndballturneringen. Det var første gang håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. til 14. august. Tyskland vant alle sine fem kamper, i finalerunden beseiret de Ungarn med 19-6, Sveits med 16-6 og Østerrike med 10-6. Müller spilte to kamper i OL-turneringen. Georg Dascher. Georg Dascher (født 27. juni 1911 i Darmstadt død 25. november 1944) var en tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Dascher ble olympisk mester i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant håndballturneringen. Det var første gang håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. til 14. august. Tyskland vant alle sine fem kamper, i finalerunden beseiret de Ungarn med 19-6, Sveits med 16-6 og Østerrike med 10-6. Dascher spilte to kamper i OL-turneringen. Konsilet i Clermont. Konsilet i Clermont var en blandet synode av geistlige og lekmenn i den katolske kirke som ble avholdt 27. november 1095 i Clermont i Frankrike. Konsilet utløste det første korstoget. Østromerrikets keiser, Alexios I Komnenos sendte i 1095 utsendinger til vesten som ba om militær assistanse mot seldsjukkene. Denne beskjeden ble mottatt av pave Urban II ved konsilet i Piacenza. I november samme år kalte Urban sammen til konsilet i Clermont for å diskutere saken ytterligere. I innkallingen til konsilet ba Urban biskopene og abbedene som han adresserte direkte, ta med seg de fremste adelige i deres provinser. Konsilet varte fra 19. november til 28. november. Rundt 300 geistlige fra hele Frankrike deltok. Urban diskuterte cluniasensiske reformer i kirken, og utvidet også ekskommunikasjonen til Filip I av Frankrike for sitt umoralske ekteskap med Bertrada av Montfort. 27. november talte Urban for første gang om problemene i øst, og han erklærte "bellum sacrum" mot muslimene som hadde okkupert det hellige land og angrep Østromerriket. Der er seks hovedkilder til informasjon om denne delen av konsilet. Det anonyme "Gesta Francorum" («frankernes gjerninger») hadde innflytelse på andre: Fulcher av Chartres, Robert Munken, Baldrik, erkebiskop av Dol og Guibert de Nogent som tydeligvis var til stede på konsilet. Et brev har overlevd som ble skrevet av Urban selv i desember 1095. Det var flere påståtte overgrep i provoserende bilder som stammet fra hagiografi, men nevnet ikke avlat. Kanskje i etterpåklokskapens lys får Robert Urban til å gi råd om at kun riddere burde dra, ikke de gamle og svake, heller ikke prester uten tillatelse fra deres biskoper, «for slike er mer til hinder enn til hjelp, mer en byrde enn fordel... heller ikke burde kvinner dra ut i det hele tatt, uten deres ektemenn eller brødre eller verger.» Omtrent samtidig fokuserte erkebiskopen av Dol, Baldrik, kanskje baserte han sin beretning generelt på "Gesta Francorum", på muslimenes overtredelser og gjenerobringen av det hellige land i begreper som sannsynligvis appellerte til ridderskap. SOm Fulcher nedtegnet også han at Urban utbroderte voldelighetene til de kristne ridderne i Gallia. «Det er mindre ondt å svinge ditt sverd mot sarasenere,» roper Baldriks Urban og sammenligner dem med amalkittene. Volden til ridderne ønsket han å se foredlet i Kristi tjeneste gjennom forsvar av kirkene i øst som om de forsvarte en mor. Baldrik antar at Urban, der på stedet, utnevnte biskopen i Puy til å lede korstoget. Guibert, abbeden av Nogent, var et øyenvitne. Han beskriver også at Urban la vekt på gjenerobringen av det hellige land, men ikke nødvendigvis hjelpe grekerne eller andre kristne der. Urbans tale, i Nogents versjon, la vekt på helligheten til det det hellige land som måtte være på kristne hender for at profetiene om endetiden kunne oppfylles. På konsilets siste dag ble det sendt ut et generelt kall til riddere og adelsmenn i Frankrike. Urban visste tydeligvis på forhånd den dagen at Raimond IV av Toulouse, eksemplarisk i mot og fromhet, var fullstendig klar til å ta til våpen. Urban tilbrakte noen måneder med å forkynne korstoget i Frankrike, mens pavelige legater spredte budskapet i det sørlige Italia. I løpet av denne tiden vendte fokuset fra å hjelpe Alexios til å ta Jerusalem. Den generelle befolkningen forstod antagelig da de hørte om konsilet, at dette var korstogets mål til å begynne med. Urbans eget brev som var adressert til de trofaste «som venter i Flandern», nevner ikke Jerusalem i det hele tatt. Han kaller bare til hjelp for de østlige kirkene. Her utpeker han Adhemar av Le Puy til å lede korstoget og at det skulle dra på jomfru Marias himmelfart, 15. august. Hermann Hansen. Hermann Hansen (født 31. oktober 1912 død 28. juni 1944) var en tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Hansenble olympisk mester i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant håndballturneringen. Det var første gang håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. til 14. august. Tyskland vant alle sine fem kamper, i finalerunden beseiret de Ungarn med 19-6, Sveits med 16-6 og Østerrike med 10-6. Hansen spilte to kamper i OL-turneringen. Edgar Reinhardt. Edgar Reinhardt (født 21. mai 1914 død 11. januar 1985) var en tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Reinhardt ble olympisk mester i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant håndballturneringen. Det var første gang håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. til 14. august. Tyskland vant alle sine fem kamper, i finalerunden beseiret de Ungarn med 19-6, Sveits med 16-6 og Østerrike med 10-6. Reinhardt spilte to kamper som målvakt i OL-turneringen. Hans Theilig. Hans Theilig (født 12. august 1914 død 6. oktober 1976) var en tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Theilig ble olympisk mester i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant håndballturneringen. Det var første gang håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. til 14. august. Tyskland vant alle sine fem kamper, i finalerunden beseiret de Ungarn med 19-6, Sveits med 16-6 og Østerrike med 10-6. Theilig spilte to kamper i OL-turneringen. Alfred Klingler. Alfred Klingler (født 25. oktober 1912 i Leipzig, død ukjent) var en tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Klingler ble olympisk mester i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant håndballturneringen. Det var første gang håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. til 14. august. Tyskland vant alle sine fem kamper, i finalerunden beseiret de Ungarn med 19-6, Sveits med 16-6 og Østerrike med 10-6. Klingler spilte tre kamper i OL-turneringen. Norsk Hjelpepleierforbund. Norsk Hjelpepleierforbund er et tidligere norsk fagforbund. Forbundet ble stiftet i 1965 som Hjelpepleierens Landsforening og var da tilsluttet KFL. I 1975 skiftet forbundet navn til Norsk Hjelpepleierforbund og ble medlem av YS i 1976. I 1995 skiftet forbundet navn til Norsk Helse- og Sosialforbund og gikk i 2003 sammen med Norsk kommuneforbund til det nye Fagforbundet som er et forbund som er tilsluttet LO. Helmut Braselmann. Helmut Braselmann (født 18. september 1911 død 23. januar 1993) var en tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Braselmann ble olympisk mester i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant håndballturneringen. Det var første gang håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. til 14. august. Tyskland vant alle sine fem kamper, i finalerunden beseiret de Ungarn med 19-6, Sveits med 16-6 og Østerrike med 10-6. Braselmann spilte to kamper i OL-turneringen. La Higuera (Bolivia). La Higuera er et lite sted i Vallegrande-provinsen i departementet Santa Cruz i Bolivia. Stedet ligger cirka 60 km fra Vallegrande by og har et innbyggertall på i overkant av 100 innbyggere. Navnet «La Higuera» betyr «fikentreet» og henspiller på den store forekomsten av fikentrær i området før i tiden. La Higuera er kjent for hendelsene i 1967 hvor en gruppe geriljasoldater ledet av Che Guevara kjempet mot styrker fra hæren i "Abra Batán". I "Quebrada del Churo"-slaget i oktober 1967 ble Che Guevara skadet og pågrepet sammen med en kompanjong, «Willy». Disse to ble henrettet den 9. oktober samme år. Heinrich Keimig. Heinrich Keimig (født 12. juni 1913 død 15. januar 1966 i Offenbach am Main) var en tysk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Keimig ble olympisk mester i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant håndballturneringen. Det var første gang håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. til 14. august. Tyskland vant alle sine fem kamper, i finalerunden beseiret de Ungarn med 19-6, Sveits med 16-6 og Østerrike med 10-6. Keimig spilte en kamp som målvakt i OL-turneringen. Tmutorokan. Hermonassa og andre greske kolonier langs nordkysten av Svartehavet på 400-tallet f.kr. Tmutorokan (russisk: Тмутаракань – "Tmutarakan") var en oldtidsby som kontrollerte Det kimriske Bosporos, stredet mellom Svartehavet og Azovhavet. Den lå på Tamanhalvøya, i det nåværende Krasnodar kraj i Russland, mer eller mindre direkte overfor Kertsj. Gresk koloni. Byen ble grunnlagt på stedet hvor den tidligere greske kolonien Hermonassa lå, noen få kilometer vest for den store teanske polis-kolonien Fanagoria. Sammen med Fanagoria og Pantikapaion var Hermonassa et av hovedhandelssentrene for Det bosporanske rike, og dens greske kultur var av den grunn farget av sarmatisk påvirkning. Hermonassa ble sannsynligvis ødelagt da hunerne kom til regionen, men bosetningen på stedet ble gjenopptatt like etterpå. Fanagoria var hovedstaden i Det storbulgarske rike gjennom flere tiår. Khazarisk festningsby. På 600-tallet falt regionen til khazarene, som bygget festningsbyen Tamatarkha. Arabiske kilder henviser til den som "Samkarsh al-Yahud" (dvs., «Samkarsh den jødiske»), noe som kanskje indikerer en jødisk majoritet. Andre varianter av byens navn er «Samkersh» og «Samkush». Samkarsh var en stor handelsby, befestet med en sterk mur og med en god havn. Den kontrollerte en stor del av den nord-europeiske handelen med Det bysantinske riket og Nord-Kaukasus. Befolkningen besto av grekere, armenere, russere, jøder, ossetere, lezginere, georgiere og tsjerkessere. Khazarenes rike ble på midten av 900-tallet knust av Svjatoslav I av Kiev, men khazarene ble fortsatt boende i regionen. "Mandgelisdokumentet", et hebraisk brev datert til 985–98, refererer til «vår herre David, den khazariske fyrsten» som bodde i Taman og som ble besøkt av utsendinger fra Kievriket som forhørte seg om religiøse spørsmål (muligens i tilknytning til kristningen av Kievriket under Vladimir I av Kiev, som fant sted omtrent samtidig). Østslavisk fyrstedømme. Den nøyaktige datoen for og omstendighetene rundt Tmutorokans innlemmelse i Kievriket er ukjent, men Den hypatianske kodeks nevner Tmutorokan som en av byene som Vladimir den store ga til sine sønner, hvilket impliserer at russisk kontroll over byen var etablert før Vladimirs død i 1015. Det russiske navnet på byen — «Tmutarakan» — er avledet fra det tyrkiske "tamantarkan" ("Taman-Tarkhan" som i As-Tarkhan), som opprinnelig kan ha vært en tittel eller rang. Vladimirs sønn, Mstislav av Tsjernigov, var Tmutorokans fyrste fra 988 til 1036. Under hans styre ble byens første steinkirke, dedikert til Jomfru Maria, bygget, og ruinene av den er fremdeles synlige. I 1066 ble Fyrst Rostislav Vladimirovitsj av Tmutorokan forgiftet av en bysantinsk embetsmann. Etter dette tilhørte byen fyrsten av Tsjernigov, Svjatoslav Jaroslavitsj og deretter Storfyrst Vsevolod I av Kiev. I 1079 utnevnte Svjatoslav en guvernør ("posadnik"), som to år senere ble tatt til fange av David Igorevitsj og Volodar Rostislavitsj, som erobret byen. I 1083 kom Oleg I av Tsjernigov til Tmutorokan fra Det bysantinske riket og kastet ut David Igorevitsj og Volodar Rostislavitsj, og antok tittelen «Archon av Khazaria» og gjorde byen til sin hovedstad. På 1100-tallet ble Tmutorokan isolert fra det russiske hovedområdet av kumanene og det gikk etter dette gradvis tilbake med byen. Den ble siste gang nevnt i 1378. Tilbakegang. Utgravninger i Hermonassa, september 2008 Regionen rundt byen var en del av det genoesiske protektoratet Gazaria, som var basert i Kaffa. Den var administrert av Ghisolfi-familien, og ble erobret av Giraikhanatet i 1482, og av Russland i 1791. Tmutorokan ble gjenoppdaget i 1792, da en lokal bonde fant en stein med en inskripsjon som sa at Fyrst Gleb hadde målt sjøavstanden herfra til Kertsj i 1068. Utgravninger på stedet ble foretatt på 18- og 1900-tallet. Bosetningsnivåene var enkelte steder på over tolv meter. Under store deler av 16- og 1700-tallet var området dominert av kosakker sentrert rundt byen Taman, som lå nær ruinene av Tmutorokan. Den nåværende byen Temrjuk ligger i nærheten. Betydningen av «tmutarakan» i moderne russisk er «et fjernt og avsidesliggende sted». Dyrsfjorden. Dyrsfjorden er en fjord på nordsida av Ringvassøya i Karlsøy kommune i Troms. Fjorden er 2,5 km lang, og går sørover fra innløpet mellom Dyrsnes og Lynggammen til Ravnhaugen i botn av fjorden. Bygda Mikkelvik ligger på vestsida av fjorden, som forøvrig er ubebodd. Monte Patria. Monte Patria er en kommune i Limarí-provinsen i regionen Coquimbo i det nordlige Chile. Monte Patria ligger nær byen Ovalle og den kunstige innsjøen La Paloma. Monte Patri ble grunnlagt på 1700-tallet som "Monterrey", et navn som etter noen år ble endret. Demografi. Ifølge folketellingen foretatt av det chilenske statistiske sentralbyrået Instituto Nacional de Estadísticas (INE) i 2002 har Monte Patria en befolkning på 30 276 innbyggere, hvorav 15 351 er menn og 14 925 kvinner. Et flertall av befolkningen (16 936) bor på landet, mens de resterende (13 340) byr i byområder. Ifølge INE finnes det tre urbane områder i kommunen: byene Monte Patria og El Palqui og tettstedet Chañaral Alto. Kommunen har et areal på totalt 4366,9 km². Canela (Chile). Canela er en kommune i Choapa-provinsen i regionen Coquimbo i det nordlige Chile. Canela ligger nord for Los Vilos og administrasjonssenteret et tettstedet Canela Baja. Ifølge data fra folketellingen i 2002 har kommunen en befolkning på 9379 innbyggerer. Av dem bor 81,4 % på landet, mens 18,6 % bor i byområdene. Trygve Braatøy. Trygve Braatøy (1904–1953) var sønn av presten Halfdan Nielsen (1870–1905). Norsk lege med spesialisering i psykiatri. Examen artium fra Oslo Katedralskole i 1922. Medisinsk embetseksamen i 1929. Doktorgrad 1936. Han var sønn av utvandrede nordmenn som vendte hjem igjen, og var derfor født i Minneapolis i Minnesota. Braatøy var pasifist og hadde nær kontakt med 'Mot Dag'-bevegelsen i mellomkrigstiden, bl.a. gjennom sin nære kontakt med forfatteren Sigurd Hoel og psykiateren Nic Waal. I sitt nokså korte liv ble Trygve Braatøy antakelig mest kjent for sin introduksjon av Sigmund Freuds tanker i norsk akademia, og ikke minst sin analyse av Knut Hamsuns forfatterskap, som han skrev mens han fortsatt studerte: 'Livets Cirkel' (1929) – en analyse av Hamsuns diktning basert på Freuds psykoanalyse. Boken ble utgitt i ny utgave i 1954. Hans kampskrift "Pasienten og legen" om medisinerens kamp mot standardisering og byråkrati kom ut på Cappelen forlag i 1952 (opplag 1 – 3), med 4. opplag i 1967 (Uglebøkene). Også "De nervøse sinn" I og II ble etterutgitt i 1960-årene. Per M. Kochs hovedoppgave i idéhistorie (1999): "Trygve Braatøy og endringer i det moderne menneskebilde" Konsilet i Piacenza. Konsilet i Piacenza var en blandet synode av geistlige og lekmenn i den romersk-katolske kirke som fant sted fra 1. mars til 5. mars 1095 i Piacenza. Konsilet ble avholdt på slutten av pave Urban IIs reise i Italia og Frankrike som han gjorde for å styrke sin autoritet etter investiturstriden med Henrik IV av Det tysk-romerske rike. To hundre biskoper deltok i tillegg til 4000 andre embetsmenn i kirken og 30 000 lekmenn. Der var så mange mennesker at konsilet måtte holdes utenfor byen. Det massive antallet deltagere reflekterer den økte autoriteten til kirken etter pave Gregor VII. Blant lekmennen var Eupraxia av Kiev, datter av prins Vsevolod I av Kiev og søster til prins Vladimir II Monomakh av Kievriket. Hun møtte Urban, og på hans oppfordring bekjente hun offentlig foran kirkekonsilet. Hun anklaget Henrik for å holde henne mot hennes vilje, tvang henne til å delta i orgier, tilbød henne til hans sønn, Konrad, og for å forsøke å gjennomføre en sort messe på hennes nakne kropp. "Women of Ancient Rus (In Russian)" Disse anklagene ble bekreftet senere av Konrad som sa at dette var grunnen til at han vendte seg mot sin far. Utsendinger fra Filip I av Frankrike deltok også. De kom for å appellere Filips nylige ekskommunikasjon på grunn av hans ulovlige skilsmisse og gjenekteskap med Bertrada av Montfort. Filip fikk frist til pinse til å rette på sin situasjon. Resten av sakene til konsilet bestod av nokså vanlige kirkelige saker. Der var minst 15 vedtak som ble publisert på konsilet, inkludert en fordømmelse av det berengeriske kjetteri, en fordømmelse av nicolaistiske kjetteri, en bekreftelse på Kristi nærvær i nattverden, avvisninger av motpave Klemens III og hans tilhengere og et forbud mot betaling til prester for dåp, begravelser eller konfirmasjoner. I etterpåklokskapens lys var de viktigste deltakerne utsendinger fra Østromerrikets keiser, Alexios I Komnenos. Alexios var blitt ekskommunisert av Gregor VII og vært gjennom en rekke gjeninnsettelser i kirken, men Urban hadde til slutt hevet ekskommunikasjonen da han ble pave i 1088. Forholdet mellom øst og vest var i det minste midlertidig vennlige. Østromerriket hadde mistet mye av sitt territorium i Lilleasia til seldsjukkene i etterspillet av slaget ved Manzikert i 1071, og Alexios håpet at vestlige riddere kunne hjelpe ham til å ta det tilbake. Utsendingene overdrev antagelig den umiddelbare faren mot riket som ikke var så stor, nå som seldsjukkene kjempet seg i mellom. Alexios ba dem også minne om at Jerusalem ble holdt av muslimer. Han visste at også vestlige kristne tilla byen spesiell betydning som verdens sentrum som muslimene hadde nektet dem pilegrimsreiser til. Alexios' ønske ble tatt langt mer alvorlig enn han hadde håpet. Urban kan allerede ha tenkt på et korstog østover, og bønnen om hjelp ble tolket som et tegn på svakhet i både det østlige riket og den gresk-ortodokse kirke. Dersom Urban sendte hjelp, kunne han kanskje gjenforene kirkene under sin autoritet. Nyheter om trusselen mot riket og den antatte trusselen mot Jerusalem spredte seg raskt gjennom Frankrike etter at konsilet sluttet. Urban kalte sammen et enda større konsil i november 1095, konsilet i Clermont, hvor organiseringen av det første korstog formelt ble annonsert. Det meste av informasjon om konsilet i Piacenza kommer fra krønikeforfatteren Bernold av Constance som antagelig var der selv, samt Ekkehard av Aura og Guibert av Nogent som var ved Clermont dersom de ikke var ved Piacenza. Ingen samtidige bysantinske kilder følte at utsendingene var viktige nok til å nevnes, men konsilet nevnes av krønikeforfatteren Theodore Scutariotes i det 13. århundre. Han siterer samtidige verker som nå er tapt. Knut Yrvin. Knut Yrvin (født 7. mars 1967) er en norsk informatiker. Han er "Community Manager for Open Source" i avdelingen Qt Development Framework i Digia og er kjent for sitt engasjement for fri programvare, deriblant Skolelinux-prosjektet. Yrvin har en høgskolegrad i elektronikk (NKI-ingeniørhøgskolen, 1992), og tok i 2000 cand.scient.-graden i systemutvikling ved Institutt for Informatikk ved UiO. Yrvins hovedoppgave hadde tittelen «Datastøttede opptakssystemer for høyere utdanning: Bruk, styring og utvikling». Yrvin har vært aktiv i en rekke organisasjoner og lag. I perioden 1998-2002 var han leder i Universitetets Arbeiderpartilag, og han har siden 2002 hatt diverse styreverv i Hellerud Arbeiderparti og i Alna Arbeiderparti. Siden 2000 har Yrvin sittet i styret i Elektronisk Forpost Norge, og han var fra 2001 prosjektleder i Skolelinux-prosjektet. Yrvin ble norgesmester i Breakdance i 1984. I 2010 stilte han som deltaker i Norske Talenter på TV 2 med et dansenummer av old school electric boogie. Han er bror til tidligere statssekretær for Arbeiderpartiet, Karin Yrvin. Akita (Akita). Akita (japansk: 秋田市 – "Akita-shi") er en by i regionen Tohoku på den nordvestre siden av øya Honshu i Japan. Den er administrativt senter for prefekturet Akita og har 331 834 innbyggere (2006) og et areal på 905,67 km². Byen ligger ved munningen av elva Omono i Japanhavet, og er en havneby med utskipning av blant annet ris. I byen finnes også petrokjemisk og kjemisk industri. Akita fikk byrettigheter 1. april 1889. Daniel Kagchelland. Danièl «Daan» Marinus Johannes Kagchelland (født 25. mars 1914 i Rotterdam død 24. desember 1998 i Haag) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Kagchelland ble olympiske mester i seiling under OL 1936 i Berlin. Han vant klassen olympiajolle og seilingen ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Moondog Matinee. " Moondog Matinee" er det sjette albumet til det canadisk-amerikanske rockebandet The Band. I likhet med for eksempel John Lennons album "Rock 'n' Roll", består dette albumet kun av coverlåter, hentet fra gruppens favoritter innen R & B og bluesmusikk. Ideen var å gjenskape gruppens spilleliste som de hadde på midten av 1960-tallet, da de var kjent som Levon and the Hawks og spilte på klubber over hele Canada og USA. Selvfølgelig så var det endelige resultatet langt fra den originale planen. Av de ti sporene, hadde bare én sang, «Share Your Love (with Me)» blitt spilt av gruppen på midten av 1960-tallet. Resten var bare plukket ut fordi de var blant bandmedlemmenes favorittsanger. Fosfornekrose i kjeven. Fosfornekrose i kjeven er en dødelig yrkessykdom blant personer som arbeider med gul fosfor uten tilstrekkelig beskyttelse. Den forekom hyppigst blant ansatte i fyrstikk-industrien på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Moderne yrkes-hygiene har opphevet forholdene som førte til denne lidelsen. Kronisk inhalering av dampen fra gul fosfor, som var hovedingrediensen i de fleste fyrstikker som ble produsert fra 1840-tallet frem til 1910-tallet, forårsaket en avleiring av fosfor i kjeve-beinene. Det forårsaket også alvorlig hjerneskade. Arbeiderne som ble rammet, fikk først en intens tannverk og opphovning av tannkjøttet. Over tid begynte kjevebeinet å utvikle en verkebyll, som både var svært smertefull og som deformerte pasientens ansikt. Dreneringen av døende beinvev fra kjeven skapte også en plagsom stank. Kjevebeinet råtnet gradvis bort og glødet i en grønn-hvit farge i mørket. Kirurgiske inngrep i form av å fjerne hele kjevebeinet kan på dette stadium av sykdomsforløpet redde pasientens liv. I motsatt fall fører sykdommen uunngåelig til dødsfall som skyldes multippel organ-dynsfunksjon syndrom. Frelsesarméen var en viktig bidragsyter i å endre arbeidsforholdene i fabrikkene, slik at årsakene til sykdommen ble opphevet. I mange land var det nødvendig med forbud mot bruk av gul fosfor, for å tvinge en motvillig fyrstikk-industri til å oppheve årsakene til sykdommen. Bruken av hvit fosfor i fyrstikkproduksjon ble forbudt ved Bernkonvensjonen av 1906. EM i friidrett 2002 – 10 000 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 10 000 meter damer ved EM i friidrett 2002 i München, Tyskland. Konkurransen ble avholdt den 6. august 2002. Norge var representert av Gunhild Haugen som kom på 8. plass og Bente Landøy ble nummer 21. Rekord. Paula Radcliffe satte ny mesterskapsrekord under konkurransen med tiden: 30.01,09. Ruth Thu. Ruth Thu (født 18. september 1938 i Mandal) er en norsk lokalpolitiker og foreningsleder. Ruth sin yrkeskarriere har vært hjelpepleier som førte til at hun ble fylkesleder i Norsk Hjelpepleierforbund, hun har også vært medlem av landsstyret i forbundet. Hun ble den første kvinnelige lederen av Klepp Arbeiderparti. Ruth Thu har vært med i kommunestyret i Klepp og i Rogaland fylkesting. I hele sitt liv har hun vært med i foreningsliv samt amatørteater og sangkor. Hun er nå leder for eldrerådet i Rogaland Fylkeskommune.I oktober 2008 mottok hun Kongens fortjenstmedalje i sølv for sin aktive foreningsinnsats. Hun ble tildelt medaljen av ordfører Elfin Lea da hun ledet et møte i pensjonistlaget i Klepp. Funnefoss industriarbeidermuseum. Oppåkermoen, ved Funnefoss kraftverk, Nes i Akershus Nes samlinger Funnefoss industriarbeidermuseum er et museum ved Funnefoss på Opakermoen i Nes i Akershus, som tar sikte på å gjenspeile hverdagen til arbeiderne ved Funnefoss Tresliperi i tiden 1910 til 1950. Museet består av tre arbeiderboliger ved Daskerud like inntil fossen, og Funnefoss Tresliperi. Fra boligene kan man se den gamle fabrikken som står ved bruenden til Funnefoss bru. Tresliperiet ble lagt ned i 1966. La Chicane. La Chicane er et franskspråklig band fra Québec i Canada. Det eurasiske parti. Det eurasiske parti er et politisk parti i Russland som holder frem tanker om at Europa og Asia skal være en motbør til USA. Aleksandr Dugin er en fremtredende person i partiet. Partiet er fullt ut anerkjent som et politisk parti av russiske myndigheter. Det eurasiske parti ble grunnlagt av Dugin etter at George W. Bush besøkte Russland i slutten av mai 2002. Partiet håper å spille en nøkkelrolle i et forsøk på å løse problemet med Tsjetsjenia. Dugins drøm er en russisk strategisk allianse mellom europeere og stater i Midtøsten, hovedsakelig Iran. Grunnleggende ideer er at Moskva, Berlin, og Paris former en «naturlig» geopolitisk akse, fordi en linje eller akse fra Moskva til Berlin vil passere i nærheten av Paris hvis forlenget. Strasserisme. Strasserisme er en splitterbevegelse av nasjonalsosialismen som representerte en mer radikal, massepreget form for fascisme enn det nazi-bevegelsen under Adolf Hitler praktiserte. Strasseristene, med brødrene Gregor og Otto Strasser i spissen, vektla de sosialistiske elementene i ideologien, som spilte en mindre rolle for Hitler selv, og som Hitler uttrykkelig forlot senest efter den såkalte «Strasser-krisen» som fulgte det for nasjonalsosialistene skuffende riksdagsvalget i 1932. I det hemmelige møte mellom ledende representanter for NSDAP og tysk industri efter partiets maktovertagelse i 1933, bekreftet Hitler sin næringslivsvennlige kurs på bekostning av venstreorientert ideologi. Otto Strasser ble utvist fra NSDAP i 1930, mens Gregor Strasser ble myrdet i forbindelse med det som er kjent som De lange knivers natt i 1934, da nazistene utraderte restene av den radikale NSDAP-fløyen, som i all hovedsak var organisert i SA. Auli mølle. Auli, ved Auli gård, Nes i Akershus Nes samlinger Auli mølle er et museum ved Auli i Nes kommune i Akershus. Mølla ble bygd i 1909 og var i bruk helt fram til i 1985. Den er nå gjennomrestaurert, og er i driftsklar stand. Selv om mølla stadig ble fornyet, ble den opprinnelige delen av mølla bevart. Museet benytter den gamle mølla til å demonstrere den gamle måten å lage mel på. I tillegg til selve mølla, er også hestestall og møllerboligen en del av museet. Per Anders Buen Garnås. Per Anders Buen Garnås ved lanseringen av CD-platen "Seljord anno 1935" under Landskappleiken 2011 i Seljord. Per Anders Buen Garnås. Landskappleiken 2011 i Seljord. Per Anders Buen Garnås (født 1980) er norsk hardingfelespelemann fra Bø i Telemark. Han har blant annet vunnet Landskappleiken på Gjøvik (2003) og på Voss (2010), og er slik to ganger norgesmester på hardingfele. Han er bror av kvederen Ingvill Marit Buen Garnås og munnharpespelemannen Jon Elling Buen Garnås. Kvederen Agnes Buen Garnås er mor, og onklene Hauk Buen og Knut Buen er også spelemenn. Arbeidersmåbruket Furuset. Oppåkermoen, Nes i Akershus Nes samlinger Arbeidersmåbruket Furuset er et museum som ligger på Opakermoen i Nes i Akershus, kun 150 meter fra Riksvei 2 langs Sandvegen, ligger museet i «hjertet» av tettstedet. Småbruket ble bygd av tresliperiarbeider Johan Martinsen Furuset i 1909 og er bevart slik det ble bygd den gang. Et besøk på museet kan kombineres med besøk av Funnefoss industriarbeidermuseum. Nes Kunstforening. Årnes Nes Nes Kunstforening er en kunstforening på Årnes i Nes i Akershus. Foreningen ble stiftet i 1980 og har som mål å holde liv i og å bevare kunst og kultur i kommunen. De ønsker også å oppmuntre unge mennesker til kunstnerisk aktivitet. Nes Kunstforening arrangerer årlig en rekke utstillinger, teateroppsetninger, opplesninger og konserter. Litteratur, billedkunst, fotokunst og musikk er blant hovedsatsningene. Laotisk kip. Laotisk kip (lao:) har vært Laos' myntenhet siden 1952, da den erstattet Fransk indokinesisk "piastre". Valutakoden for laotiske kip er LAK, men i Laos brukes forkortelsene eller. En kip deles inn i 100 att (). I tillegg til kip, er det mulig å bruke både thai-baht og amerikansk dollar som betalingsmiddel i Laos. Nes samlinger. Nes samlinger er Nes kommunes avdeling for museer. Målet er å dokumentere og å bevare utvalgte kulturminner i Nes. Man ønsker også å øke interessen for lokalhistorie. Fra 2005 «konsolidert» (sammenslått) med Akershusmuseet. Nanhua. Nanhua (kinesisk: 南华县; pinyin: " Nánhuá Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Chuxiong Yi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Referanser. Nanhua Yao'an. Yao'an (kinesisk: 姚安县; pinyin: " Yáo'ān Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Chuxiong. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Det er store forekomster av såkalt Yao'an-bly i fylket (姚安铅矿床). Kulturminner. Longhuatempelet ("Longhua si") ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Yaoan Lufeng (Chuxiong). Lufeng (kinesisk: 禄丰县; pinyin: " Lùfēng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Chuxiong Yi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Fossiler etter menneskeaper er funnet i fylket. Funnstedet for ramapithecus-fossilene (kinesisk: 腊玛古猿化石地点, pinyin: "Lama guyuan huashi didian") i Shihuiba 石灰坝 ble i 1988 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Dinosaurfunn. Det ble funnet en rekke dinosaurer i Lufeng i 1930-årene. Mange av disse fossilene er utstilt i Dinosaurmuseet i Lufeng. Arten lufengosaurus er oppkalt etter fylket. Eksterne lenker. Lufeng Malong. Beliggenhet (rosa) i byprefekturet Qujing i Yunnan. Malong (kinesisk: 马龙县; pinyin: " Mǎlóng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qujing. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Eksterne lenker. Malong Zhanyi. Beliggenhet (rosa) i byprefekturet Qujing i Yunnan. Zhanyi (kinesisk: 沾益县; pinyin: " Zhānyì Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qujing. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Kinas riksvei 326 løper gjennom området. Den begynner i Xiushan i Chongqing og går mot provinsen Guizhou, og ender i Hekou i Yunnan, ved grensen til Vietnam og den vietnamesiske byen Lao Cai. Eksterne lenker. Zhanyi Wuding. Wuding (kinesisk: 武定县; pinyin: " Wǔdìng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Chuxiong Yi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Eksterne lenker. Wuding Yuanmou. Yuanmou (kinesisk: 元谋县; pinyin: " Yuánmóu Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Chuxiong Yi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Fylket er kjent for funnstedet for tenner tilhørende det såkalte Yuanmoumennesket. Funnstedet ble i 1982 satt på Kinas liste over verneverdige kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Referanser. Yuanmou Yongren. Yongren (kinesisk: 永仁县; pinyin: " Yǒngrén Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Chuxiong Yi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 108 løper gjennom området. Riksveien begynner i Beijing og fører via Taiyuan, Xi'an og Chengdu sør til Kunming i den sørvestlige provinsen Yunnan. Eksterne lenker. Yongren Dayao. Dayao (kinesisk: 大姚县; pinyin: " Dàyáo Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Chuxiong Yi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Fayaos hvite pagode ("Dayao Baita", 大姚白塔) ble i 2001 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Pagoden ble bygd under Tangdynastiet og ble reparert i 1872 under Qingdynastiet og atter i 1975. Eksterne lenker. Dayao Mouding. Mouding (kinesisk: 牟定县; pinyin: " Móudìng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Chuxiong Yi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Mouding Shuangbai. Shuangbai (kinesisk: 双柏县; pinyin: " Shuāngbǎi Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Chuxiong Yi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Shuangbai Zhenkang. Zhenkang (rosa) i Lincang (gult) Zhenkang (kinesisk: 镇康县; pinyin: " Zhènkāng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Lincang. I fylket bygges Zhenkang vannkraftverk ut 2011-14. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Zhenkang Yongde. Yongde (rosa) i Lincang (gult) Yongde (kinesisk: 永德县; pinyin: " Yǒngdé Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Lincang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Yongde Fengqing. Fengqing (rosa) i Lincang (gult) Fengqing (kinesisk: 凤庆县; pinyin: " Fèngqìng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Lincang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Fengqing Huaping. Huaping (kinesisk: 华坪县; pinyin: " Huápíng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Lijiang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Huaping Luoping. Beliggenhet (rosa) i byprefekturet Qujing i Yunnan. Luoping (kinesisk: 罗平县; pinyin: " Luópíng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qujing. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Eksterne lenker. Luoping Shizong. Beliggenhet (rosa) i byprefekturet Qujing i Yunnan. Shizong (kinesisk: 师宗县; pinyin: " Shīzōng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qujing. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Referanser. Shizong Luliang. Luliangs beliggenhet (rosa) i byprefekturet Qujing i Yunnan. Luliang (kinesisk: 陆良县; pinyin: " Lùliáng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qujing. Befolkningen var på innbyggere i 1999, og var ved utgangen av 2004 steget til ca.. Fylket har et areal på 2.096 km². Cuan-Longyan-stelen. Cuan-Longyan-stelen (爨龙颜碑) er en viktig gravstele som ble oppsatt i Luliang. Den stammer fra 458 under Liu-Song-dynastiet (420-479) under Sørdynastienes tid. Stelen står inne i Zhenyuanpu folkeskole, 14 km sør for fylkessenteret i Zhongshu. Steinstelen minnes den lokale mandarinen Cuan Longyan, og ble gjenoppdaget i 1826 av den høylærde Ruan Yuan, som da var Qing-dynastiets guvernør av Yunnan og Guizhou. Det som gjør denne stelen så viktig, er dens kalligrafi; den er interessant for studiet av utviklingen av kinesisk skrift og skrivekunst. Den er i regelskrift, men vitner om en overgangsfase i utviklingen mot kanselliskrift. Stelen ble beskyttet i 1961 som kulturminne. Samferdsel. Kinas riksvei 326 løper gjennom området. Den begynner i Xiushan i Chongqing og går mot provinsen Guizhou, og ender i Hekou i Yunnan, ved grensen til Vietnam og den vietnamesiske byen Lao Cai. Referanser. Luliang Guangnan. Guangnan (kinesisk: 广南县; pinyin: " Guǎngnán Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Wenshan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Guangnan Qiubei. Qiubei (rosa) i Wenshan (gult) Qiubei (kinesisk: 丘北县; pinyin: " Qiūběi Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Wenshan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Qiubei Maguan. Maguan (rosa) i Wenshan (gult) Maguan (kinesisk: 马关县; pinyin: " Mǎguān Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Wenshan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Maguan Daguan (Zhaotong). Daguan (rosa) i Zhaotong (gult) Daguan (kinesisk: 大关县; pinyin: " Dàguān Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhaotong. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Jordskjelv. Daguan ble rammet av kraftige jordskjelv i 1844, 1917 og særlig i 1974 (på styrken 7,1). Samferdsel. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Eksterne lenker. Daguan Yongshan. Yongshan (rosa) i Zhaotong (gult) Yongshan (kinesisk: 永善县; pinyin: " Yǒngshàn Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhaotong. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Yongshan Suijiang. Suijiang (rosa) i Zhaotong (gult) Suijiang (kinesisk: 绥江县; pinyin: " Suíjiāng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhaotong. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Eksterne lenker. Suijiang Zhenxiong. Zhenxiong (rosa) i Zhaotong (gult) Zhenxiong (kinesisk: 镇雄县; pinyin: " Zhènxióng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhaotong. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Zhenxiong Weixin. Weixin (rosa) i Zhaotong (gult) Weixin (kinesisk: 威信县; pinyin: " Wēixìn Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhaotong. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Weixin Shuifu. Shuifu (rosa) i Zhaotong (gult) Shuifu (kinesisk: 水富县; pinyin: " Shuǐfù Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhaotong. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Administrative enheter. Kommunene Taiping 太平乡 og Liangwan 两碗乡 Eksterne lenker. Shuifu Yiliang (Kunming). Yiliang (kinesisk: 宜良县; pinyin: " Yíliáng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Kunming. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Eksterne lenker. Yiliang Yiliang (Zhaotong). Yiliang (kinesisk: 彝良县; pinyin: " Yíliáng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Zhaotong. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Jordskjelv. Fylket ble den 7. september 2012 rammet av et kraftig dobbeltjordskjelv som krevde minst 89 menneskeliv. Eksterne lenker. Yiliang Songming. Songming (kinesisk: 嵩明县; pinyin: " Sōngmíng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Kunming. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Eksterne lenker. Songming Tengchong. Tengchong (rosa) i Baoshan (gult) Guderestaurering i Heshun ved Tengchong Tengchong (kinesisk: 腾冲县; pinyin: " Téngchōng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baoshan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Fylket er det søndre endepunktet for Heihe-Tengchong-linjen. Eksterne lenker. Tengchong Longling. Longling (kinesisk: 龙陵县; pinyin: " Lónglíng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baoshan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Songshan-slagfeltet ("Songshan zhanyi jiuzhi", 松山战役旧址) fra 1944 (under den annen sino-japanske krig) ble i 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Eksterne lenker. Longling Changning (Baoshan). Changning (rosa) i Baoshan (gult) Changning (kinesisk: 昌宁县; pinyin: " Chāngníng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baoshan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Changning Changning (Yibin). Changning (kinesisk: 长宁县; pinyin: " Chángníng Xiàn") er et fylke i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yibin. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Changning Yongsheng. Yongsheng (kinesisk: 永胜县; pinyin: " Yǒngshèng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Lijiang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Yongsheng Menghai. Menghai (kinesisk: 勐海县; pinyin: " Měnghǎi Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Xishuangbanna. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kinas grenser mot Burma og Laos møtes langs dette fylket. Samferdsel. Kinas riksvei 214 løper gjennom området. Den fører fra Xining i provinsen Qinghai til Jinghong i Yunnan. Eksterne lenker. Menghai Mengla. Mengla (kinesisk: 勐腊县; pinyin: " Měnglà Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Xishuangbanna. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Elven Mekong, som i Kina heter "Lincang Jiang", renner langs Menglas vestgrense. Samferdsel. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Referanser. Mengla Huaning. Huaning (rosa) i Yuxi (gult) Huaning (kinesisk: 华宁县; pinyin: " Huáníng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yuxi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Huaning Yimen. Yimen (rosa) i Yuxi (gult) Yimen (kinesisk: 易门县; pinyin: " Yìmén Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yuxi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Yimen Lüchun. Lüchun (kinesisk: 绿春县; pinyin: " Lǜchūn Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Honghe. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Luchun Shiping. Shiping (kinesisk: 石屏县; pinyin: " Shípíng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Honghe. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Stedene "Qihe lou" (企鹤楼) og "Chenshi zongci" (陈氏宗祠) ble i 2006 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Eksterne lenker. Shiping Mile (Honghe). Mile (kinesisk: 弥勒县; pinyin: " Mílè Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Honghe. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 326 løper gjennom området. Den begynner i Xiushan i Chongqing og går mot provinsen Guizhou, og ender i Hekou i Yunnan, ved grensen til Vietnam og den vietnamesiske byen Lao Cai. Referanser. Mile Luxi (Honghe). Luxi (kinesisk: 泸西县; pinyin: " Lúxī Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Honghe. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Luxi Honghe (Honghe). Honghe (kinesisk: 红河县; pinyin: " Hónghé Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Honghe. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Honghe Lushui. Lushui (rosa) i Nujiang (gult) Lushui (kinesisk: 泸水县; pinyin: " Lúshuǐ Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Nujiang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Lushui Jianshui. Chao Yang Lou, den gamle byporten til Jianshui, står nå nærmest midt i byen Jianshui (kinesisk: 建水县; pinyin: " Jiànshuǐ Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Honghe. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Funnstedet "Nalou zhangguansi shu" (纳楼长官司署), Konfuciustempelet i Jianshui ("Jianshui wenmiao", 建水文庙), Zhilintempelets hovedhall ("Zhilin si dadian" 指林寺大殿), Changyanglou ("Chaoyang lou" 朝阳楼) og Shuanglongbroen ("Shuanglong qiao", 双龙桥) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Det nevnte Konfuciustempelet ble bygd i 1285 under mongolerveldet. Det er det nest største tempelanlegget viet til Konfucius i hele landet, etter Konfuciustempelet i Qufu i provinsen Shandong – Qufu er Konfucius'fødeby. Samferdsel. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Eksterne lenker. Jianshui Malipo. Malipo (rosa) i Wenshan (gult) Malipo (kinesisk: 麻栗坡县; pinyin: " Málìpō Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefekturet Wenshan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Malipo Tonghai. Tonghai (rosa) i Yuxi (gult) Tonghai (kinesisk: 通海县; pinyin: " Tōnghǎi Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yuxi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kultutrminner. Den tradisjonelle arkitektur i Xiushan ("Xiushan gu jianzhuqun", 秀山古建筑群) fra Yuandynastiets til republikkens tid ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Tonghai Chengjiang (Yuxi). "Maotianshania cylindrica", eksempel på et fossilfunn i Changjiang Chengjiang (kinesisk: 澂江县, ofte også skrevet 澄江县; pinyin: " Chéngjiāng Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Yuxi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Fossilområde på verdensarvlisten. Området har svært rike fossilfunn fra den kambriske eksplosjon i et skiferområde i et fjellparti, i fjellet Maotian Shan. Disse fossilene regnes som et av de mest betydningsfulle fossilfunn fra 1900-tallet. Ikke bare er de svært klare og detaljerte, men de dekker et bredt spekter av fauna og er av stor betydning for forståelsen av evolusjonen av liv på jorden. Fossilene ble først oppdaget av Hou Xian-guang, professor ved Yunnanuniversitetet i Kunming. Funnområdet ble i 2012 erklært del av verdensarven. Økonomi. Den viktigste inntektskilden for fylket er utvinning av de usedvanlig rike fosfatforekomstene der. Administrative enheter. Storkommunene Fenglu 凤麓镇, Longjie 龙街镇, Yousuo 右所镇, Yangzong 阳宗镇, Haikou 海口镇, Jiucun 九村镇 Eksterne lenker. Chengjiang Huize. Beliggenhet (rosa) i byprefekturet Qujing i Yunnan. Huize (kinesisk: 会泽县; pinyin: " Huìzé Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qujing. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Gildehuset i Huize ("Huize huiguan", 会泽会馆) ble i 2006 tilføyd på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Eksterne lenker. Huize Dêqên (Dêqên). Dêqên (rosa) i prefekturet Dêqên (gult) Dêqên (kinesisk: 德钦县; pinyin: " Déqīn Xiàn") er et fylke i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Dêqên. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Den katolske kirken i den tibetanske landsbyen Cizhong ("Cizhong jiaotang", 茨中教堂) ble i 2006 tilføyd på listen over Folkerepublikken Kinas kulturminner. Landsbyen er overveiende katolsk, og kirken er i bruk. Kirken er blitt en turistmagnet som utnyttes i området. Et firma i Kunming har begynt utviklingen av en "Cizhongvin" som angivelig skal være basert på de vinranker som de franske misjonærer plantet for egenproduksjon av messevin. Samferdsel. Kinas riksvei 214 løper gjennom området. Den fører fra Xining i provinsen Qinghai til Jinghong i Yunnan. Eksterne lenker. Deqen Panssarilaiva Väinämöinen. «Väinämöinen» var et finsk panserskip og søsterskipet til den finske marinens flaggskip «Ilmarinen» og navngivende fartøy i sin klasse. Det var oppkalt etter helten med samme navn i Finlands nasjonalepos Kalevala. Väinämöinen ble bygget på Crichton-Vulcans verft i Åbo og sjøsatt i 1932. Brăila. Brăila (/brə'i.la/, bulgarsk "Браила", tyrkisk "Ibrail") er en by i landskapet Muntenia, øst i Romania. Den er en havneby ved Donau og hovedstad i Brăila fylke. Byen har cirka 220 000 innbyggere og er den tiende største byen i landet. Den ligger i nærheten av Galați og byene danner sammen et storbyområde med cirka 600 000 innbyggere. Historie. De eldste arkeologiske funn i området for den nåværende byen Brăila stammer fra ca år 5000 før Kristus. Bosettingen på stedet blir nevnt første gang i 1350 i den spanske boken "Libro de conoscimiento" og da som "Drinago". Greske dokumenter på omtrent samme tid omtaler byen som "Proilabum" eller "Proilava", en omskriving av det slaviske "Brailov". Det første offisielle dokument stammer fra 1368, da den valakiske fyrst Vladislav 1. tillot handelsfolk fra Brașov å drive handel i Brăila. Byen ble angrepet, plyndret og satt i brann 2. februar 1470 av styrkene til prins Stefan III av Moldavia. Dette var en hevnaksjon mot den valakiske prins Radu den vakre som hadde alliert seg med osmanerne. Den valakiske prins Mikael den Tapre regjerte i byen fra 1595 til 1596. Fra 1417 til 1829 var byen en del av det osmanske riket. Dette gjaldt fra 1538 også omlandet, noe som i praksis vil si alt som i dag utgjøres av fylket Brăila. I denne perioden het byen "Ibrail" eller "Ibraila" og var sentrum for islam i Valakia. I tyske kilder er byen nevnt som "Uebereyl", men forklaringen på dette navnet er ukjent. Fra 1829 tilhørte Brăila igjen Valakia og fra 1859 Romania. I 1870 ble havnen modernisert og samtidig ble byen knyttet til jernbanenettet ved byggingen av strekningen Bukarest–Galați–Roman. Tidlig på det 20. århundret opplevde byen en blomstringstid som havneby. Etter den andre verdenskrigen fulgte en planmessig bygging av industrivirksomheter. Etter murens fall i 1989 opplevde byen en økonomisk nedgangsperiode. Befolkning. Byen hadde i 1930 en befolkning på ca 68 000 innbyggere, hvorav 51 500 rumenere, 6 000 jøder, 4 500 grekere, 1 000 russere og 600 tyskere. Ved folketellinen i 2002 var befolkningen på 216 292 innbyggere, herav ca 210 000 rumenere, 3 500 russere, 1 600 sigøynere, 300 grekere og 100 ungarere. Samferdsel. Braila har Romanias eldste trikkelinje Brăila har en havn for godstransport ved Donau. Nord for byens sentrum går en ferge til Smârdan på Donaus høyre bredd. Denne forbindelsen er en del av Europavei 87. Fra jernbanestasjoen går daglig flere tog til Galați, Ploiești og Bukarest. Nærtrafikken blir avviklet med bl.a. bus og fem trikkelinjer. Trikken i Brăila er den eldste i landet og den første linjen ble opprettet i 1900. Kultur og severdigheter. Braila sentrum i en skisse fra 1892Gatene som strekker seg ut fra havnen og Trajanplassen krysses med jevne mellomrom av ringveier i konsentriske buer. Disse buene følger det geometriske designet til det gamle osmanske fortet. Ruinene av det gamle fortet kan ses. Det gamle sentrum av byen har bygninger fra det nittende århundret, noen av dem totalrenovert. De viktigste severdighetene er den greske kirken, reist i 1865 av den greske del av befolkningen, "Sfinții Arhangheli" kirke som var moské (jāmi) under det osmanske styret (til 1831), "Sfântul Nicolae" kirke og Maria Filotti teater, begge det fra nittende århundret, kulturpalasset med kunstmuseet, historisk museum og det gamle vanntårnet. Vanntårnet huser en restaurant som roterer 360° i timen. I byen finnes også et museum over forfatteren Panait Istrati. Fra folkeparken som ligger på et platå over Donaus bredd, har man utsikt til Măcinfjellene. I 2006 mottok byen subsidier fra EU for å renovere gamlebyen, for å kunne gjøre Brăila til en turistattraksjon i Muntenia. Bakgården. Bakgården er en kulturarena i Sandefjord bygd inn i gamle bygninger. Utviking av Bakgården startet i 2003 ved at gjerder mellom eiendommene Kongensgate 35 og 37 samt Sverresgate 6 og 8 ble revet. Dette ble mulig etter at samme eier, Hvitstein Eiendom, hadde kjøpt disse og samlet disponerte eiendommene. I Bakgården finner man forskjellige typer kunst og håndverk, revy og barneteater samt en kafé. Det arrangeres marked lørdager om sommeren og julemarked i helgene før jul. Teater. Revyen "Hvalsommer i 2005" ble startet i Bakgården og gruppen Lommeteateret satte opp "Bakgårdsnissene"i desember 2005. Sommeren 2009 startet et sommerteater med Karius og Baktus. Driften ble samme år overført til Bakgården as som i januar 2010 også kjøpte den gamle delen av sjøfartsmuseet i Sandefjord. Dette huset ble kalt Villa Kultura og samler mange kulturelle aktiviteter. Stedet inneholder også Bakgården Café, se www.bakgaardencafe.no Michael Johansen. Michael Bro Johansen (født 22. juni 1972 i Glostrup) er en tidligere profesjonell fotballspiller fra Danmark. Han er mest kjent for å at han spilte for den engelske fotballklubben Bolton Wanderers, og for at ha spilte for det danske landslaget i 2000 og 2002. Han var også med under sommer-OL 1992. Solhauggata (Oslo). Solhauggata (5–15, 2a–14) er ei gate hovedsakelig på Rodeløkka i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Sars' gate til Fjellgata. Det første kvartalet, mellom Sars' gate og Trondheimsveien skiller de to store borettslaga Engelsborg og Tøyenhus (teglsteinsgårder fra ca 1940). Solhauggata har ikke nummer her. Fra Trondheimsveien går gata som ei brei trapp opp til Rodeløkka. På venstre side her ligger nr 2a-c, ei blokk fra 1980. Gata videre innover inneholder stort sett trehus av ulik størrelse og alder. Noen steder er det kommet moderne småhus som fortetting eller erstatning, f.eks nr 20 (1984; arkitekt Rolf Terjesen). Det har tidligere vært en en del næringsvirksomhet i gata, men det er nå lite igjen av dette. Navnet på gata er etter løkka Solhaug. Luxembourgske euromynter. Euro (€) er den europeiske unionens offisielle valuta, som benyttes i mange av EUs medlemsstater samt enkelte andre stater utenfor unionen. Landene som benytter euroen kalles med et fellesnavn eurosonen. De lavere valørene av euroene utgjøres av mynter, mens de høyere valørene utgjøres av sedler. Euromynten har en felles europeisk side som viser verdien på mynten og en nasjonal side som viser et symbol valgt av medlemsstaten der mynten blir preget. Hver medlemsstat har således en eller flere symboler som er unike for landet. For bilder av den siden myntene alle EU-land har felles og en detaljert beskrivelse av mynten, se artikkelen om euromynter. De luxembourgske euromyntene er preget i tre ulike design, men alle viser et portrett av storhertugen Henri av Luxemburg, teksten "Lëtzebuerg" samt de tolv EU-stjernene. Årstallet på de luxembourgske myntene viser myntens utgave, til forskjell fra andre euromynter der årstallet er pregingsåret og ikke utgivningsåret. Luxembourgs gamle valuta, den luxembourgske francen, kan veksles inn hos landets sentralbank i ubegrenset tid, men dette gjelder kun sedler. Mynter kan ikke lengre veksles in. Luxembourg har preget en serie mynter og seks versjoner av 2-euro jubileumsmynt. Roy Wright. Roy Wright (23. februar 1929, døde 30. juli 2002) var en fotballspiller fra Australia. Som barn hadde han revmatisme, og kunne derfor ikke spille noen form for sport inntil han var 16 år gammel. Da han ble 16 år i 1945 begynte han å spille for lokale fotballklubber. Men han mistet mange av kampene fordi han slet mye med sykdom. Men til tross for mye sykdom klarte han etterhvert å spille flere kamper, og vant medaljer for hans arbeid i klubben. Christopher Boardman. Christopher Alan Boardman (født 11. juni 1903 død 29. september 1987) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Boardman ble olympiske mester i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den britiske båten «Lalage» som vant 6-meter klassen foran den norske båten «Lully II» og «May Be» fra Sverige. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Lalage» besto av Boardman, Miles Bellville, Russell Harmer, Charles Leaf og Leonard Martin. Miles Bellville. Miles Aubrey Bellville (født 28. april 1909 død 27. oktober 1980) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Bellville ble olympiske mester i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den britiske båten «Lalage» som vant 6-meter klassen foran den norske båten «Lully II» og «May Be» fra Sverige. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Lalage» besto av Bellville, Christopher Boardman, Russell Harmer, Charles Leaf og Leonard Martin. Russell Harmer. Russell Thomas Harmer (født 5. november 1896 død 31. oktober 1940) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Bellville ble olympiske mester i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den britiske båten «Lalage» som vant 6-meter klassen foran den norske båten «Lully II» og «May Be» fra Sverige. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Lalage» besto av Harmer, Christopher Boardman, Miles Bellville, Charles Leaf og Leonard Martin. DS «Kong Harald». DS «Kong Harald» (kallesignal JSQN / LEGV) var et tidligere passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i oktober 1890. Skipet var byggnummer 102 ved det tyske verftet "Joh. C. Tecklenburg" i Geestemünde, og kontraktsprisen var 400 000 kroner. Skipet gikk i rute mellom Hamburg – Kristiansand – Vadsø om vinteren, og på turistcruise til Nordkapp om sommeren. Fra 1919 ble DS «Kong Harald» satt inn i hurtigrutetrafikk, og var et av få hurtigruteskip som kom velberget gjennom andre verdenskrig. I 1950 ble skipet avløst av de nybygde Italia-skipene, og i 1954 ble hun hugget opp i Belgia. Historie. Etter overleveringen i 1890, ble DS «Kong Harald» satt inn på Hamburg-ruten som Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab drev i samarbeid med Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS). I sommerhalvåret seilte hun i de to rederienes turistrute til Nordkapp. I 1894 måtte skipet til Nordre verft i Trondheim for reparasjon etter et sammenstøt med BDS' hurtigruteskip DS «Orion» i Ålesund havn. 17. april 1897 kolliderte hun med et annet av rederiets skip, DS «Olav Trygvesøn», og måtte til Akers mekaniske verksted i Oslo for reparasjon. 26. april var hun tilbake i turistruten. Den 10. februar 1907 hadde skipet en mindre grunnstøting på Storesundskjærene ved Haugesund. Sjøforklaringen konkluderte med at uhellet skyldes storm og snøkave, samt at Smesund fyr hadde fast lys istedenfor okkulterende. I 1909 ble DS «Kong Harald» ombygget og forlenget med 7,5 meter for omkring 254 000 kroner. Hovedmaskinen ble ombygd, og nye dampkjeler ble installert, og i tillegg ble innredningen modernisert. I hurtigruten. I 1919 ble DS «Kong Harald» satt inn i hurtigruten som avløserskip. Natt til 17. juni 1924 på sørgående fra Svolvær, kom skipet ut i tett tåke. Like over midnatt ved Utgrunnsflesa 6 sjømil nord av øyen Landegode, kolliderte hun med nordgående hurtigrute DS «Haakon Jarl». Baugen til DS «Kong Harald» skar seg inn i DS «Haakon Jarl»s akterskip, og bare åtte minutter senere sank DS «Haakon Jarl». 17 mennesker omkom i tragedien. DS «Kong Harald» var nå i fast rotasjon i hurtigruten, og ble oppgradert for denne tjenesten. I januar 1929 brøt det ut brann på 1. plass (1. klasse) i akterskipet. Skipet ble reparert og ombygget ved Nordre verft i Trondheim. Hun fikk ny bro og bestikklugar, og midtskipshuset ble kledd igjen. Under det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 var DS «Kong Harald» på sitt årlige verkstedbesøk i Trondheim. Alle hurtigruteavganger ble innstilt, og kom først i gang igjen utpå sommeren samme år. På grunn av krigsfaren ble Tromsø nordligste anløp høsten 1941. Seilingene videre til Finnmark ble utført av mindre skip og kuttere – den såkalte erstatningsruten. I desember 1941 var DS «Kong Harald» i farvannet under det 2. Lofotraidet, og ble oppbragt av britiske krigsskip utenfor Lødingen. Prisemannskap ble satt ombord, og planen var å ta skipet med til Storbritannia. DS «Kong Harald» hadde imidlertid for lite kull til overfarten, og skipet ble derfor etterlatt. 14 av mannskapet valgte å bli med angrepsstyrken tilbake til Storbritannia. 21. januar 1943 ble skipet angrepet av to norske torpedobåter i Frøysjøen ved Bremanger, men torpedoene bommet og eksploderte nær land. I juli 1944 på Folda, sør for Rørvik ble hun angrepet av en uidentifisert ubåt. Torpedoene passerte under skroget og gjorde ingen skade. 4. oktober 1944 lå DS «Kong Harald» ved Bergen Mekaniske Verksted i Laksevåg da allierte bombefly angrep ubåtbunkeren like ved. Skipet ble påført betydelige skader, men ble reparert. Etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945, var mangelen på skipstonnasje skrikende, og hurtigrutens seilingsmønster fra før krigen ville ikke kunne gjenopprettes på flere år. DS «Kong Harald» var et av skipene som hadde kommet helskinnet gjennom krigsårene, og i juli 1945 fortsatte hun som hurtigruteskip. I februar 1946 ble hun det første hurtigruteskipet som anløp Øksfjord etter krigen. Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab besluttet å oppgradere og modernisere DS «Kong Harald» i påvente av nye hurtigruteskip. I juni 1948 ble skipet levert fra Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV) ferdig ombygget. Innredningen var pusset opp, en ny og kortere skorstein var montert, og broen var ombygd. 17. oktober 1950 grunnstøtte DS «Kong Harald» ved Heggebåen nær Florø. En stund så det ut som skipet skulle kantre, men bergingsbåten «Uller» kom til assistanse og fikk slept henne til Trondheim. Etter hurtigrute-karrieren. De nye Italia-skipene var nå levert, og det var ikke lenger bruk for DS «Kong Harald» i hurtigruten. Skipet lå i opplag i Trondheim til februar 1951, da det belgiske rederiet "Remorquage Letzer SA" i Antwerpen kjøpte henne for 500 000 kroner. Hun ble omdøpt til DS «Westende» og ble brukt som «badeskip» i Oostende. I juni 1954 ble skipet solgt og hugget opp i Brugge. Skipet. Ved levering var DS «Kong Harald»s tonnasje 953,11 bruttoregistertonn, 583,14 nettoregistertonn, og lasteevnen var 511 dødvekttonn. Etter ombyggingen i 1909 var tonnasjen 1 110 bruttoregistertonn, 679 nettoregistertonn, og lasteevnen var 865 dødvekttonn. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk160 psi, levert av H. Pauksch i Landsberg, Tyskland. Oppgitt ytelse var 834 ihk (indikerte hestekrefter) og 167 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 12 knop. Ved levering hadde skipet 3 passasjerklasser med totalt 70 køyeplasser og sertifikat for 300 passasjerer i kystfart. I 1907 var passasjersertifikatet på 286 i kystfart, 502 i lokalfart, og 70 i europeisk fart. Ved ombyggingen i 1929 ble 2. plass (2. klasse) sløyfet, og skipet hadde nå 2 passasjerklasser. 1. plass med 48 køyeplasser lå akter, mens 3. plass med 50 køyeplasser lå midtskips der 2. plass hadde vært tidligere. Skroget var hvitmalt frem til 1914. Eksterne lenker. Kong Harald Steve Staunton. Stephen «Steve» Staunton (født 19. januar 1969) er en irsk tidligere profesjonell fotballspiller og senere fotballtrener for klubbene Leeds United (assistent) og Darlington. Fra 14. januar 2006 til 23. oktober 2007 var han trener for Irlands herrelandslag i fotball. Charles Leaf. Charles Symonds Leaf (født 13. november 1895 død 19. februar 1947) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Leaf ble olympiske mester i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den britiske båten «Lalage» som vant 6-meter klassen foran den norske båten «Lully II» og «May Be» fra Sverige. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Lalage» besto av Leaf, Christopher Boardman, Miles Bellville, Russell Harmer og Leonard Martin. Nederlandske euromynter. De nederlandske euromyntene er preget i to ulike design, men begge viser dronning Beatrix av Nederland, de tolv EU-stjernene samt myntens pregingsår. Myntene er formgitte av Bruno Ninaber van Eyben. Akkurat som i Finland, benyttes ikke 1- og 2-centmynten praksis i Nederland. Nederlands gamle valuta, den nederlandske gylden, kan veksles inn hos landets sentralbank frem til 1. januar 2032, men dette gjelder kun sedlene. Mynt kan ikke lengre veksles inn. Nederland har preget en serie mynter og en versjon av 2-euro jubileumsmynt. Eksterne lenker. Euromynter Schæffers gate (Oslo). Schæffers gate (1–11, 2–12) er ei gate på Sofienberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Toftes gate til Kirkegårdsgata ved Rathkes plass. Gata er bare et kvartal lang. På sørsida består den av leiegårder fra tiåra rundt 1900. Nordsida har også slike gårder i begge ender, mens midtpartiet tilhører produksjonsanlegget til Agra Margarinfabrikk (adresse Sofienberggata). Navnet på gata er etter mesén og tollkasserer Henrik Ernst Schæffer. Leonard Martin. Leonard Jack Martin (født 24. november 1901 død ?) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Martin ble olympiske mester i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den britiske båten «Lalage» som vant 6-meter klassen foran den norske båten «Lully II» og «May Be» fra Sverige. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Lalage» besto av Martin, Christopher Boardman, Miles Bellville, Russell Harmer og Charles Leaf. Varg Veum – Tornerose. "Varg Veum – Tornerose" er den andre filmen i filmserien om detektiven Varg Veum. Filmen er basert på boken "Tornerose sov i hundre år" (1980) av den bergenske forfatteren Gunnar Staalesen, og ble utgitt direkte på DVD 13. januar 2008. Handling. Varg Veum reiser til København for å finne en 16 år gammel jente (Julie Rusti) som har rømt hjemmefra. Piken er en rikmannsdatter og Veum aner ugler i mosen når han finner henne på et snuskete hotellrom med en horekunde. Situasjonen tilspisser seg da også naboen til jenta gir Veum oppdrag om å finne sønnen i huset, som også har forsvunnet. Eksterne lenker. Tornerose Hjerte (andre betydninger). Hjerte eller hjerter kan vise til Bruno Bianchi. Bruno Bianchi (født 2. mai 1904 død 22. august 1988) var en italiensk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London. Bianchi ble olympiske mester i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den italienske båten «Italia» som vant 8-meter klassen foran den norske båten «Silja» og «Germania III» fra Tyskland. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Italia» besto av Bianchi, Giovanni Reggio, Luigi De Manincor, Domenico Mordini, Luigi Poggi og Enrico Poggi. Tolv år senere, under OL 1948 i London, kom han på fjerde plass i seiling i Starbåtklassen med den italienske båten «Ausonia». Søren Steen-Johnsen. Søren Steen-Johnsen (født 7. oktober 1903 i Trondheim, død 27. oktober 1979 i Nice) var en norsk maler og grafiker kjent for sin tolkning av fargene og lyset. Utdannelse. Elev av Eivind Engebretsen og Wilhelm Krogh-Fladmark (1921-24 Statens Håndverks- og Kunstindustriskole), Axel Revold (1924-25 Revolds private malerskole), Per Krohg (1925-26 i Paris) og Revold og Wilhelm Rasmussen (1929-30 Akademiet). Utstillinger. Han er representert med 9 malerier i Nasjonalgalleriet. Også representert i Trondheims kunstsamlinger, Stavanger faste galleri, Bergen Kunstmuseum, Atenum Helsingfors, Utenriksdepartementet (generalkonsulens bolig i New York og ambassadene i Stockholm og Beograd), Nasjonalgalleriet Berlin (bildet entartet og fjernet i nazitiden og en rekke lokale kunstsamlinger. Steen-Johnsen deltok 31 ganger på Statens Høstutstilling, første gang i 1927, siste gang i 1970, og han var formann i Den fase Jury 1939-40, 1946 og 1960-64. Styremedlem i Kunstnerforbundet 1946-1962, hvorav nestformann i 20 år. Kunstanmelder i Aftenposten 1967-72. Vikarprofessor for Axel Revold på Kunstakademiet 1945-56. Motiver. Steen-Johnsen var i 20- og 30-årene preget av sosialrealismen med mange motiver fra arbeidslivet i byen og på bygda. I en serie malerier med sterke og ofte mørke farger skildret han landsbygda, bryllup, gravferd, hesing, vedsjau og pløying -i hovedsak med motiver fra Nord-Østerdal (Holøydalen, Tolga, der han hadde røtter). Arbeidslivet i byen – på trelastlageret, havna, jernbanestasjonen og veiarbeid inngår i denne fasen, som også inneholdt rene naturskildringer fra øvre Telemark og fra Østerdalen. Denne første hovedfasen i hans kunstnerliv ble avsluttet med hans store separatutstilling i Kunstnernes Hus i 1941 som også kan betegnes som hans virkelige gjennombrudd. Etter utstillingen flyttet Steen-Johnsen i eksil og bodde med sin unge familie i en tømmerhytte på fjellet (Holøydalen, Tolga) resten av krigen. Det var her, i sin barndoms rike, og tett på høyfjellsnaturen gjennom alle årstider at han stilmessig tok en ny retning. Målet var å male bilder som gjør at den som ser dem på opplever lyset, været og temperaturen på kroppen. Sunnmørgata (Oslo). Sunnmørgata er ei gate på Grünerløkka i Oslo. Den går et kvartal fra Toftes gate til Valdresgata. Nr 1 er eneste bygning med adresse til gata, en leiegård fra 1900. Bygningene på nordsida er nye blokker, en del av utbygginga av Ringnes-kvartalene. Navnet er etter distriktet Sunnmøre. I området finnes også Nordmørgata, Romsdalsgata og Valdresgata. Giovanni Reggio. Giovanni Leone Reggio (født 12. desember 1888 død 22. desember 1972) var en italiensk seiler som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1936 i Berlin og 1948 i London. Reggio ble olympiske mester i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den italienske båten «Italia» som vant 8-meter klassen foran den norske båten «Silja» og «Germania III» fra Tyskland. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Italia» besto av Reggio, Bruno Bianchi, Luigi De Manincor, Domenico Mordini, Luigi Poggi og Enrico Poggi. Tolv år senere, under OL 1948 i London, kom han på åttende plass i seiling i 8-meter klassen med den italienske båten «Ciocca II». Under sommer-OL 1928 i Amsterdam var han med på den italienske båten «Twins II» som kom på sjuende plass. Luigi De Manincor. Luigi De Manincor (født 14. juli 1910 død 13. februar 1986) var en italiensk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London. De Manincor ble olympiske mester i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den italienske båten «Italia» som vant 8-meter klassen foran den norske båten «Silja» og «Germania III» fra Tyskland. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Italia» besto av De Manincor, Bruno Bianchi, Giovanni Reggio, Domenico Mordini, Luigi Poggi og Enrico Poggi. Tolv år senere, under OL 1948 i London, kom han på fjerde plass i seiling i Starbåtklassen med den italienske båten «Ausonia». Maltesiske euromynter. Euro (€) er den europeiske unionens offisielle valuta, som benyttes i mange av EUs medlemsstater samt enkelte andre stater utenfor unionen. Landene som benytter euroen kalles med et fellesnavn eurosonen. De lavere valørene av euroene utgjøres av mynter, mens de høyere valørene utgjøres av sedler. Euromynten har en felles europeisk side som viser verdien på mynten og en nasjonal side som viser et symbol valgt av medlemsstaten der mynten blir preget. Hver medlemsstat har således en eller flere symboler som er unike for landet. For bilder av den siden myntene alle EU-land har felles og en detaljert beskrivelse av mynten, se artikkelen om euromynter. De maltesiske euromyntene er preget i tre ulike design. De laveste valørene, 1-, 2- og 5-centmynten, viser Mnajdratempelet. 10-, 20- og 50-centmynten viser Maltas riksvåpen, mens de høyeste valørene, 1- og 2-euromynten, avbilder et malteserkors. På alle maltesiske euromynter står landet navn, "MALTA", på både maltesisk og engelsk, samt det årstallet da mynten er preget. 2-euromynten har som kantpreging sifrene 2 og malteserkorset gjentatt 6 ganger om hverandre. Maltas gamla valuta, den maltesiske liren, kan veksles inn hos landets sentralbank frem til 1. februar 2010 for mynt og 31. desember 2018 for sedler. Malta har preget en serie mynter og ingen versjoner av 2-euro jubileumsmynt. Eksterne lenker. Euromynter Domenico Mordini. Domenico Mordini (født 7. april 1898, død 12. mars 1948) var en italiensk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Mordini ble olympiske mester i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den italienske båten «Italia» som vant 8-meter klassen foran den norske båten «Silja» og «Germania III» fra Tyskland. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Italia» besto av Bianchi, Giovanni Reggio, Luigi De Manincor, Bruno Bianchi, Lugi Poggi og Enrico Poggi. Luigi Poggi (seiler). Luigi Mino Poggi (født 11. mars 1906 død 19. april 1972) var en italiensk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London. Poggi ble olympiske mester i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den italienske båten «Italia» som vant 8-meter klassen foran den norske båten «Silja» og «Germania III» fra Tyskland. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Italia» besto av Poggi, Bruno Bianchi, Luigi De Manincor, Domenico Mordini, Giovanni Reggio og Enrico Poggi. Tolv år senere, under OL 1948 i London, kom han på åttende plass i seiling i 8-meter klassen med den italienske båten «Ciocca II». 26. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008. 26. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2008 ble spilt 25. oktober 2008. Før serierunden var det knyttet spenning både til topp og bunn. Randaberg hadde fremdeles mulighetene til å rykke opp til Adeccoligaen, men var avhengig av hjelp fra Viking 2 som allerede hadde rykket ned til 3. divisjon. Kjell-Inge Bråtveit i Randaberg kritiserte før kampen Viking for å stille med ujevne lag, og var redd for at Viking ville stille et svært svakt lag. I tillegg til Viking 2 kunne fire lag fremdeles rykke ned før siste serierunde, og det var totalt to lag som skulle rykke ned på grunn av at Tippeligaen skulle utvides til 16 lag, siden de to beste lagene på 12. plass i de fire 2. divisjonsavdelingene dermed ville beholde plassen. Før siste serieomgang lå Nest-Sotra på denne plassen, men ville sikre seg med seier mot Os som ville rykke ned dersom Fana vant mot Åsane. Ålgård ville kun rykke ned dersom de tapte med mer enn tre mål mot Fløy, Fana slo Åsane og Nest-Sotra slo Os med kun ett mål. Doms- og sanksjonsutvalget har bestemt at Stavanger IF sanksjoneres med tap av to poeng i inneværende sesong for klubbens A-lag for menn for bruk av ikke spilleberettiget spiller i obligatoriske kamper. Klubben ilegges også en bot på 10 000 kroner. Referanser. 26 Enrico Poggi. Enrico Massimo Poggi (født 30. januar 1908 død 16. oktober 1976) var en italiensk seiler som deltok i flere olympiske leker, 1936 i Berlin, 1948 i London og 1952 i Oslo. Poggi ble olympiske mester i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den italienske båten «Italia» som vant 8-meter klassen foran den norske båten «Silja» og «Germania III» fra Tyskland. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Italia» besto av Poggi, Bruno Bianchi, Luigi De Manincor, Domenico Mordini, Luigi Poggi og Giovanni Reggio. Tolv år senere, under OL 1948 i London, kom han på åttende plass i seiling i 6-meter klassen med den italienske båten «Ciocca II» og under sommer-OL 1952 i Oslo ble det en ny åttende plass med samme båt. Nikola Jorgic. Nikola Jorgic er en tidligere serberleder som deltok i Bosniakrigen på 1990-tallet som leder for en serbisk paramilitær gruppe i Dobojregionen. I 1997 ble han dømt til fire ganger livsvarig fengsel av Oberlandesgericht Düsseldorf i Tyskland for folkemord på bosniske muslimer. Dette var den første domfellelsen av en person involvert i folkemordet i Bosnia. Hans anke ble avvist av Bundesgerichtshof (føderal høyesterett) i 1999. Oberlandesgericht Düsseldorf slo fast at Jorgic hadde vært leder for en paramilitær gruppe som hadde terrorisert den lokale muslimske befolkningen, og at gruppen hadde operert med støtte fra serbiske politiske ledere og hadde hatt som formål å drive etnisk rensning av bosniske muslimer. Jorgic hadde bodd i Tyskland fra 1969 til 1992, og oppholdt seg i Tyskland en rekke ganger etter at han begikk forbrytelsene. Han ble arrestert på lufthavnen i Düsseldorf etter at han frivillig reiste inn i landet i 1997. Eleanor Marx. Eleanor Marx, yngste datter av Karl Marx Eleanor Marx (født 16. januar 1855 i London i England, død 31. mars 1898, London) var en britisk oversetter, forfatter og politisk aktivist. Eleanor Marx var yngste datter til Karl Marx. Hun ble kjent med kvinnebedåreren og marxisten Edward Aveling, som var separert, men ikke formeldt skilt fra sin kone. I 1883 ble de to samboere. Eleanore Marx betraktet deres forhold som et papirløst ekteskap, fortsatte Aveling å ha forhold med andre kvinner. De var begge svært opptatt av Henrik Ibsens forfatterskap, og Eleanor oversatte både "En folkefiende" og "Et dukkehjem" til engelsk. Hun opptrådte også selv i rollen som Nora. I 1897 forlot Edvard Aveling Eleanor Marx og etablerte et forhold til en yngre skuespiller. Han kom tilbake til Marx da han fikk alvorlige nyreproblemer. 31.mars 1898 begikk Eleanor Marx selvmord, 43 år gammel, muligens påvirket av samlivsproblemene. Verker. a> med Marx' døtre Jenny, Eleanor og Laura. Oberlandesgericht Düsseldorf. Oberlandesgericht Düsseldorf er en av tre øverste domstoler (se Oberlandesgericht) i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Domstolen har sete i Düsseldorf og er øverste domstol på delstatsnivå for et område med over 4,6 millioner innbyggere. Det er seks landretter underordnet domstolen. Domstolsbygningen i Cecilienallee 3 ble bygget i 1910 og er fredet. Domstolen ble opprettet under navnet "Königliche Oberlandesgericht Düsseldorf" 16. september 1906, og overtok ansvarsområder fra Oberlandesgericht Hamm og Oberlandesgericht Köln. Anthony Terlazzo. Anthony Terlazzo (født 28. juli 1911 død 26. mars 1966) var en amerikansk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Terlazzo ble olympisk mester i vektløfting under OL 1936 i Berlin. Han vant den letteste klassen, fjærvekt opp til 60 kg. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de tre foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen, Paris og Los Angeles. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Terlazzo løftet sammenlagt 312,5 kilo, ny verdensrekord og 7,5 kilo mer enn sølvvinneren. Al-Hakim bi-Amr Allah. al-Hakim bi-amr Allah, Abu Ali al-Mansur (arabisk: الحاكم بأمر الله, bokstavelig «hersker gjennom Guds ordre») var den sjette fatimid-kalifen i Egypt fra 996 til 1021. Hans styre var kjent for flere ting. Han var bare elleve år da han etterfulgte sin far Abu Mansur Nizar al-Aziz som kalif. Denne vellykkede maktoverføringen demonstrerte stor stabilitet i fatimidedynastiet. Han utvidet fatimidenes styre til emiratet Aleppo. Han var viktig som sentral figur i den religiøse sekten drusere, og kanskje var det viktigste med mannen det som mange har kalt hans «eksentrisitet». Al-Hakim har tiltrukket seg interessen blant moderne historikere mer enn noen andre medlemmer av fatimidenes dynasti på grunn av Opphav. Al-Ḥakim ble født i 985. Hans far, kalifen Abu Mansur, hadde to koner. En var en "umm al-walad" (konkubine) som bare er kjent gjennom tittelen "as-Sayyidah al-‘Azīziyyah" eller "al-‘Azīzah" (død 995). Hun var en melkittisk koptisk kristen viss brødre var blitt utnevnt som patriarker i den melkittiske kirken av kalif Abu Mansur. Forskjellige kilder sier at enten en av hennes brødre eller hennes far ble sendt av Abu Mansur som utsending til Sicilia. Al-‘Azīzah er regnet som mor til Sitt al-Mulk, en av de mest kjente kvinnene i islamsk historie som hadde et lidenskapelig forhold til sin halvbror al-Hakim og kan ha fått ham myrdet. Noen, som krønikeforfatteren William av Tyr, hevdet at denne koptiske kvinnen også var mor til kalif al-Hakim, men de fleste historikere avviser dette. William av Tyr gikk så langt som å hevde at al-Ḥakims ødeleggelse av den hellige gravs kirke i 1009 skyldtes hans iver etter å motbevise erting om at han var født kristen av en kristen kvinne. Krønikeforfatteren al-Musabbihi beretter derimot al-Hakims muslimske mor søkte hjelp hos en fengslet islamsk vismann som het ibn al-Washa og ba ham om å be for hennes sønn som hadde blitt syk. Vismannen skrev hele koranen på innsiden av en bolle og bad henne vaske sønnen sin i den. Da al-Hakim kom seg, krevde hun i takknemlighet at vismannen skulle settes fri. Hennes ønske ble innvilget, og vismannen og hans selskap ble satt fri fra fengselet. Veien til makten. Dagen etter fortsatte han og hans nye hoff fra Bilbeis til Kairo. Hans fars legeme ble ført foran ham, båret på en kamel stakk den døde kalifens føtter ut fra båren. De ankom kort tid før kveldsbønnen og hans far ble gravlagt kvelden etterpå ved siden av graven til hans forgjenger al-Muizz. Al-Hakim ble tatt i ed av Barjawan, en «hvit evnukk som Abu Mansur hadde utnevnt til "ustad"-veileder»"Ustad" 'tutor'.". Siden det var uklart om han skulle arve sin fars stilling, var denne vellykkede maktoverføringen en demonstrasjon over stabiliteten i fatimidenes dynasti. Al-Hakims far hadde ment at evnukken Barjawan skulle fungere som regent til han var gammel nok til å herske på egen hånd. Ibn Ammar og qadi Muhammed ibn Numan skulle hjelpe til med å verge den nye kalifen. Istedet tok umiddelvart ibn Ammar, leder for Katamapartiet, embetet "wasita" («sjefsminister») fra Isa ibn Nestorius. På den tiden var embetet "sifara" («utenriksminister») også del av embetet. Ibn Ammar tok så tittelen "Amin ad-Dawla" «den ene betrodde i imperiet». Dette var første gangen begrepet «imperiet» ble knyttet til den fatimidiske stat. Politisk rivalisering og bevegelser. Al-Ḥakims mest innbitte og vedvarende motstander var abbasidenes kalifat i Bagdad som forsøkte å bremse innflytelsen til ismailismen. Denne konkurransen førte til Bagdadmanifestet i 1011 hvor abbasidene hevdet at slektslinjen al-Hakim representerte, ikke stammet legitimt fra Ali. Al-Hakim slet også med qarmatiske herskere i Bahrain, en øy i Persiagulfen samt et territorium i det østlige Arabia. Styret til al-Hakim ble karakterisert av en generell uro. Fatimidenes hær hadde problemer med rivalisering mellom to motstående fraksjoner, tyrkere og berbere. Spenningen vokste mellom kalifen og hans visirer (kalt "wasita"er), og nær slutten på hans styre begynte bevegelsen til druserne å ta form. Dette var en religiøs sekt sentrert rundt al-Hakim. Det var druserne som først henviste til al-Hakim som «hersker på Guds ordre», og det ble sagt at medlemmer av sekten adresserte bønner til al-Hakim som de regnet som «en manifestering av Gud i hans enhet». Al-Hakim grunnla "Dar Al-Hekma" («kunnskapens hus») i 1004 med sitt store offentlige bibliotek. Der ble det undervist i filosofi og astronomi i tillegg til rent islamske studier av koranen og "hadith". Han fullførte moskéen i Kairo som hans far begynte på, Masjid al-Hakim, viss offisielle navn er «Jami‘-u l-Anwar». Moskéen forfalt til ruiner og ble nøye restaurert til sin fordoms prakt for rundt 20 år siden av Mohammed Burhanuddin. Utenrikspolitikk. Al-Ḥakim opprettholdt diplomatiske forbindelser mellom fatimideimperiet og mange forskjellige land. Dyktig diplomati trengtes til å etablere et vennlig, om ikke nøytralt, grunnlag for forbindelser med Østromerriket som hadde som mål å ekspandere tidlig i det 11. århundre. Kanskje var den lengstrekkende diplomatiske utsendingen til al-Hakim til Song-dynastiets Kina. Den egyptiske sjøkapteinen kjent som Domiyat reiste til et buddhistisk pilegrimsmål i Shandong i år 1008. Det var på denne reisen at han skulle gi den kinesiske keiseren Song Zhenzong gaver fra hans herskende kalif al-Hakim. Dette reetablerte diplomatiske forbindelser mellom Egypt og Kina som gikk tapt under kollapsen til Tang-dynastiet i 907. Forhold til andre religiøse grupper. Religionsforskeren Nissim Dana sier at al-Hakims relasjoner til andre monoteistiske religioner kan deles inn i tre separate perioder. Mellom 996 og 1006 ble de fleste av kalifens utøvende funksjoner utført av hans rådgivere. Den sjiamuslimske al Hakim «oppførte seg som de sjiitiske kalifene han etterfulgte og viste en fiendtlig holdning til sunnimuslimer, mens holdninger mot 'bokens folk', jøder og kristne, var relativt tolerant, i bytte mot skatten jizya». Al-Hakim beordret i 1005 en offentliggjøring av forbannelser mot de første tre kalifene (Abu Bakr, Umar og Uthman Ibn Affan) og mot Aisha (Muhammeds kone) for å ha motsatt seg kravet til Muhammeds fetter og svigersønn Ali som hadde krevd posisjonen som kalif til seg selv og hans etterkommere. Grunnleggeren av umajjad-kalifatet, Muawiyah I, og andre blant Muhammeds sahaba ble også bannlyst. Bare to år etterpå gjorde al-Hakim slutt på praksisen. I løpet av denne perioden beordret al-Hakim at inklusjonen av frasen "as-salāh khayr min an-nawm" («bønn er å foretrekke før søvn») som fulgte morgenbønnen skulle stoppes, han så på den som et sunnimuslimsk tillegg. I stedet beordret han at "ḥayyi ‘alā khayr al-‘amal" («kom til de beste dådene») skulle sies etter at bønnene var unnagjort. Han forbød bruken av to bønner, "Salāt at-Tarāwih" og "Salāt ad-Duha", siden de ble antatt å ha blitt formulert av sunnimuslimske vismenn. Hans holdning mot kristne ble fiendtlig innen 1003 da han beordret at en nylig bygget kirke skulle ødelegges og erstattes av en moské. Han gjorde ytterligere to kirker om til moskéer. Han forbød også bruk av vin og til og med rusdrikker som ikke ble laget av druer ("fuqa") for både muslimer og ikke-muslimer. Dette førte til hardere tider for både kristne som brukte vin i sine religiøse riter og jøder som brukte den i deres religiøse fester. Ifølge tradisjonen til kalifatet beordret al-Hakim i 1005 at jøder og kristne skulle følge "ghiyār" («differensieringsloven»), i dette tilfellet "mintaq" eller "zunnar" («belte») og "‘imāmah" («turban»), begge i svart. I tillegg måtte jødene bære et smykke med en kalv av tre og kristne et jernkors. I de offentlige badene måtte jødene erstatte kalven med en bjelle. I tillegg måtte kvinner av Ahl al-Kitab bære to forskjellige fargede sko, en rød og en svart. Disse lovene ble brukt frem til 1014 Al-Hakim engasjerte seg i annen tilfeldig oppførsel i 1005: Han beordret drapet på alle hunder i Egypt og fikk dem dumpet i ørkenen. Han tvang også innbyggerne i Kairo til å arbeide om natten og legge seg om morgenen og straffe alle som ble tatt i å bryte hans ordrer hardt. I likhet med samtidig sjiamuslimsk tenkning, innførte al-Hakim mange andre rigide ordninger ("sijillat") i denne perioden. Disse inkluderte å forby tilgang til offentlige bad med utildekket hofter, forbød kvinner fra å gå med utildekket ansikt offentlig og stenge mange underholdningssteder. Den andre perioden mellom 1007 og 1012 «var der en merkbar tolerant holdning mot sunnimuslimer og mindre fanatisme for sjiislam, mens holdningen med tanke på bokens folk var fiendtlig». Fra 1012 til 1021 ble al-Hakim Mens det er klart at Hamza ibn-Ali var kalifens fremste tilhenger, hevder noen at al-Hakim trodde på egen guddommelighet. Andre forskere er uenige i denne antagelsen om direkte guddommelighet, særlig druserne selv, som bemerker at dens fremste talsmann var ad-Darazi som ifølge noen kilder fikk al-Hakim henrettet for "shirk". Brev viser at ad-Darazi forsøkte å skaffe seg kontroll over "Muwahhidun"-bevegelsen og at påstanden om guddommelighet var et forsøk på å skaffe støtte fra kalifen som istedet fant den kjettersk. Druserne finner denne antagelsen som støtende. De fastholder ad-Darazi som den første frafalne fra sekten, og deres tro rundt al-Hakim er kompleks. Etter typisk ismailisk mønster, plasserer de en opphøyde lærer i den indre sirkel av guddommelig inspirerte personer. For druserne læres det eksoteriske av profeten, det esoteriske av hans hemmelige assistenter og det esoteriske av det esoteriske av imam al-Hakim. Forvirring og sladder fra motstandere av druserne fikk vanligvis være uten rettelser siden læren til sekten er hemmelig og druserne foretrakk taqiyya når uavhengighet var umulig. Eksentrisk oppførsel. Al-Hakim innførte en rekke tilsynelatende impulsive lover, inkludert forbudet av "Mulūkhiyya", en karakteristisk egyptisk matrett, druespising, spising av brønnkarse i tillegg til et forbud mot sjakk. Han forbød fiskere fra å fange fisk som ikke hadde skjell og forbød folk å selge eller spise slik fisk. Han beordret i 1014 kvinner til ikke å gå ut i det hele tatt og beordret skomakerne til ikke å lage kvinnesko. Al-Hakim drepte mange av sine embetsmenn, både høyere og lavere i gradene. Hans veileder Abu al-Qasim Said ibn Said al Fariqi, de fleste av hans visirer, dommere, poeter, leger, badehusinnehavere, kokker, fetter, soldater, jøder, kristne, etteretningsmenn og til og med kuttet av hendene på kvinnelige slaver i sitt eget palass. I noen tilfeller utførte han drapene personlig. Han ødela den hellige gravs kirke i Jerusalem i 1009 som da var under fatimidenes kontroll. Kirken ble senere gjenoppbygget med hjelp fra Østromerriket. Selv om kristne ikke kunne kjøpe slaver, menn eller kvinner, og hadde få andre privilegier, fikk de ri hester på den betingelsen at de red med tresaler og salgjord uten ornamenter. Mot slutten av sitt styre ble han i økende grad uberegnelig og fryktet av sine embetsmenn, soldater og undersåtter. Viktige muslimer og kristne gikk til hans palass mens de kysset bakken og stod ved portene til palasset hans og ba ham om tilgivelse og ba ham om ikke å lytte til rykter som spredte seg. De la frem en petisjon for al-Hakim og han tilgav dem. Koner og barn. Mor til al-Hakims arving, Ali az-Zahir, var "umm al-walad" Amina Ruqayya, datter til den avdøde prinsen Abdu l-Lah, sønn av al-Muizz. Noen ser på henne som den samme kvinne som en forutsigelse fortalt av al-Hamidi snakket om. Den sa at i år «1000 ville al-Hakim velge en foreldreløs jente av god bakgrunn som ble oppfostret av hans far Abu Mansur, og at hun ville bli mor til hans etterfølger». Mens krønikeforfatteren al-Maqrizi hevder at al-Hakims stesøster Sitt al-Mulk var fiendtlig ovenfor Amina, andre kilder sier at hun gav henne og hennes barn ly da de flyktet fra al-Hakims forfølgelse. Noen kilder sier at al-Hakim giftet seg med en "jariya" (ung, kvinnelig tjener) kjent som as-Sayyidah, men historikere er usikre om dette bare er et annet navn på Amina. Ved siden av sin sønn hadde al-Hakim en datter som het Sitt Misr (død 1063) som skal ha vært en generøs beskytter og av edel og god karakter. Død og etterfølgelse. Al-Hakim forsvant i 1021 i en alder av 36 år på en reise til muqattamhøydene på et esel uten vakter. Eselet ble senere funnet nær en brønn som var dekket av blod. Det er antatt at hans søster Sitt al-Mulk leide attentatmenn til å drepe ham etter at hun ble bekymret for dynastiets kontinuitet og de to kranglet om hans oppførsel. Al-Hakim anklaget henne for ekteskapsbrudd, og da bestemte hun seg for å handle før han straffet henne. Druserne tror ikke han ble drept, men at han ble gjemt av Gud og vil komme tilbake som deres mahdi på dommedag. Al-Hakim ble etterfulgt av sin unge sønn, Ali az-Zahir, under regentskapet til hans søster, Sitt al-Mulk. Anwar Mesbah. Anwar Mesbah var en egyptisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Mesbah ble olympisk mester i vektløfting under OL 1936 i Berlin. Han vant den nest letteste klassen, lettvekt opp til 67,5 kg sammen med Robert Fein fra Østerrike. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de tre foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen, Paris og Los Angeles. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Mesbah og Robert Fein løftet sammenlagt 342,5 kilo, ny verdensrekord og 15,5 kilo mer enn bronsevinneren. Luo (folk). Luo (også kalt Jaluo og Joluo) er en etnisk gruppe i Kenya, østlige Uganda og nordlige Tanzania. De snakker språket Luo og er en del av en større etnologisitisk gruppe "Luo", som bosatte seg på et område som i dag omfatter sørlige Sudan, nordlige og østlige Uganda, vestlige Kenya og nordlige Tanzania. Luoene er den tredje største etniske gruppen (12 %) i Kenya, etter kikuyu (20 %) og luhya (14 %). Luo-ene og kikuyu-ene fikk det meste av den politiske makta de første årene etter Kenyas uavhengighet i 1963. Lou-befolkningen i Kenya ble estimert til 3 185 000 i 1994, mens det i Tanzania ble estimert til 280 000 (2001). Deres viktigste utkomme er fisking. Utenfor Luoland arbeider Louene som leiefiskere, landbrukere og arbeidere i byer. De snakker språket luo, som tilhører gruppen nilosahariske språk, som også blir snakket av andre luo-snakkende folk slik som Lango, Acholi, Padhola og Alur (alle fra Uganda). Luoene tok del i Mau Mau-opprøret i likhet med kikuyuene, men det var kikuyuene som fikk flest økonomiske fordeler etter at Kenya hadde blitt uavhengig fra Storbritannia. Siden Oginga Odingas fratredelse som visepresident i 1966, har Louene blitt sett på som motstandere av regjeringen. I valget i desember 2007 var presidentkandidaten Raila Odinga representant fra loufolket. Flere kjente personer, blant annet Barack Obama, er av dette folkeslaget. Jona. Jona (herbaisk: יוֹנָה, "Yônā", «due»; gresk og latin: "Ionas"), en bibelsk figur i "Jonas bok", er den femte av de såkalte små profeter både i Det Gamle Testamentet og i Tanakh. Handlingen i boka er lagt til 700-tallet f.Kr. Boka er mest kjent for sin første del, hvor Jona ble kastet på havet og slukt av en stor fisk. Andre del av boka består av Jona sin profeti til innbyggerne i storbyen Ninive og hvordan dette budskapet ble tatt i mot. I en del norske bibeloversettelser er navnet oversatt med Jonas. Liv og virke. Det er relativt lite vi vet om Jona. Han skal ha virket i Israel under Kong Jeroboam II sin regjeringstid (783-745 f.Kr.) eller muligens rett før dette. Han var sønn av Amittai og bodde i byen Gat-Hefer som lå i Galilea, cirka fem kilometer fra Nasaret. Denne tidlige datering gjør antakelig Jonas bok til den eldste av Bibelens profetiske bøker, selv om Bibelen inneholder andre typer skrifter som er enda eldre. Boka er skrevet i tredje person, noe som tyder på at den er nedskrevet av andre enn profeten selv – muligens på et senere tidspunkt. Budskapet til Ninive. Plottet i boka dreier seg om en befaling Jona får fra Gud: «Stå opp, gå til storbyen Ninive og rop ut over den at jeg har sett ondskapen der!» Jona får således beskjed om en nært forestående dom som Gud skal bringe over byen. Ninive var en storby på denne tiden, med mer enn hundre tusen innbyggere. Byen var hovedstaden i verdensriket Assyria. Assyrerne var kjent for sin store brutalitet i krigføring. Spesielt ble opprørere behandlet ekstremt hardt. Flukten. Bokas mest kjente del er Jona sitt forsøk på å flykte vekk fra Gud. I stedet for å dra østover mot Ninive, valgte Jona å mønstre på et skip som gikk vestover. Imidlertid blåste det opp en storm som truet med å senke skipet. Det ble trukket lodd om hvem som hadde skylden, og loddet falt på Jona. Jona innrømmet overfor de andre på skipet at han var på flukt fra Gud, og at han hadde skyld i stormen. Han ba dem kaste ham på havet, og Jona ble kastet på havet. Der ble Jona slukt av en fisk og lå i dennes mage i tre døgn inntil han ble spyttet ut på stranda. Reaksjonen på budskapet. Etter at fisken spyttet Jona på land, valgte han å dra til Ninive for å formidle budskapet han hadde mottatt. Etter å ha ropt ut budskapet om at Gud skulle dømme Ninive, la Jona seg til rette på en høyde for å se på Guds ødeleggelse av byen. Men til Jonas store irritasjon (!) hørte innbyggerne i Ninive på budskapet, og omvendte seg fra sin onde livsstil. Da ble Jona harm på Gud, fordi Gud likevel ikke ødela byen. Men Gud forklarte da profeten at ethvert menneske er viktig for ham. Litteratur og bildende kunst. For de kristne er fortellingen om Jona sine tre dager i fiskens buk en parallell til de tre dager som gikk mellom Jesu korsfestelse og hans oppstandelse. Siden har Jona og fisken vært et yndet framstilt motiv i kirkelig kunst og undervisning - fra høykirkelige katedraler, som Michelangelos maleri av Jona i det sixtinske kapell, til søndagsskoler. I Koranen er Jona kjent av muslimer som «Yunus». Mange lesere uten teologisk interesse finner også boka interessant, siden den er et lett tilgjengelig eksempel på 2500 år gammel fortellerkunst. Robert Fein. Robert Fein (født 8. desember 1907 i Wien død 2. januar 1975) var en østerriksk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Fein ble olympisk mester i vektløfting under OL 1936 i Berlin. Han vant den nest letteste klassen, lettvekt opp til 67,5 kg sammen med Anwar Mesbah fra Egypt. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de tre foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen, Paris og Los Angeles. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Fein og Anwar Mesbah løftet sammenlagt 342,5 kilo, ny verdensrekord og 15,5 kilo mer enn bronsevinneren. Tor Kvarv. Tor Kvarv (født 6. februar 1953 i Bodø i Nordland) er en norsk avistegner og billedkunstner som arbeider med maleri, tegning og grafikk. Bakgrunn og arbeid. Tor Kvarv begynte som avistegner for Nordlands Framtid i 1976. I dag leverer han bidrag til Finansavisen, Drammens Tidende, Trønderbladet, Altaposten og flere tidsskrifter. Han begynte å arbeide med grafikk, særlig koldnålsradering, på 1980-tallet. Han har siden hatt utstillinger over hele Norge og i utlandet, og ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet og Norsk Kulturråd med to kulepenntegninger i 1977, etter en utstilling han deltok på i Oslo Kunstforening. Kvarv var med på oppstarten av NNBK (Nordnorske Bildende Kunstnere) i 1971. I 2002 utgav journalist Stein Sneve i Avisa Nordland boka "Maleri-tegning-grafikk" om Tor Kvarv og bildene hans. Tor Kvarv bor og arbeider i Bodø. Han har hatt flere elever, deriblant maleren Tone Aaness. Khadr Sayed El Touni. Khadr Sayed El Touni (født 15. mars 1915 død 25. september 1956) var en egyptisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London. El Touni ble olympisk mester i vektløfting under OL 1936 i Berlin. Han vant den tredje letteste klassen, mellomvekt opp til 75,0 kg. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de tre foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen, Paris og Los Angeles. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. El Touni løftet sammenlagt 387,5 kilo, ny verdensrekord og 35,0 kilo mer enn sølvvinneren. Bernkonvensjonen (1906). Bernkonvensjonen av 1906 er en internasjonal avtale fremforhandlet i Bern i Sveits som forbyr bruk av hvit fosfor i produksjon av fyrstikker. Bakgrunnen for avtalen var de omfattende helseskader, særlig i form av fosfornekrose i kjeven som bruk av hvit fosfor forårsaket hos arbeiderne i fyrstikkproduksjon. Louis Hostin. Louis Hostin (født 21. april 1908 død 29. juni 1998) var en fransk vektløfter som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Hostin ble olympisk mester i vektløfting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den nest tyngste klassen, lett tungvekt opp til 82,5 kg. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de to foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen og Paris. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Hostin løftet sammenlagt 365,0 kilo, 5,0 kilo mer enn sølvvinneren. Fire år senere, under 1936 i Berlin løftet han sammenlagt 372,50 kilo i samme vektklasse, ny olympisk rekord og 7,5 kilo mer enn sølvvinneren. Under sommer-OL 1928 i Antwerpen kom han på andre plass bak Sayed Nosseir fra Egypt. Kenyas afrikanske nasjonale union. Kenyas afrikanske nasjonale union (KANU) (engelsk "Kenya African National Union") var et kenyansk politisk parti, dannet i 1960 ved et samarbeid mellom Kenyas afrikanske forbund, Folkets kongressparti og Kenyas frigjøringsbevegelse. KANU styrte landet i nærmere 40 år, fra landet ble selvstendig i 1963 til valget i 2002. Jomo Kenyatta var partileder, og Tom Mboya generalsekretær. Etter Kenyattas død i 1978 ble visepresident Daniel arap Moi valgt til ny partileder. I 2007 ble partiet en del av alliansen Partiet for nasjonal enhet. Josef Manger. Josef Manger (født 26. mai 1913 i Bamberg død 13. mars 1991) var en tysk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Manger ble olympisk mester i vektløfting under OL 1936 i Berlin. Han vant den tyngste klassen, tungvekt over 87,5 kg. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de tre foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen, Paris og Los Angeles. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Manger løftet sammenlagt 410,0 kilo, ny verdensrekord og 7,5 kilo mer enn sølvvinneren. Tom Mboya. Thomas Joseph Odhiambo Mboya (født 15. august 1930, død 5. juli 1969) var en fremtredende kenyansk politiker under Jomo Kenyattas regjering. Han grunnla "Nairobi People's Congress Party", spilte en nøkkelrolle ved grunnleggelsen av Kenyas afrikanske nasjonale union (KANU), og "the Minister of Economic Planning and Development" da han døde. Mboya ble drept ved attentat den 5. juli 1969 i Nairobi. Rasmus Pettersen. Rasmus Kristian Pettersen (født 8. september 1877 i Trondheim, død 24. mai 1957 samme sted), var en norsk turner. Han representerte klubben Trondhjems Turnforening. Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det laget som vant Norges første OL-gull gjennom historien. Det ble først arrangert en kvalifiseringskonkurranse i Oslo, der 21 av de 30 deltakerne kvalifiserte seg til å delta i olympiaden. Eurominnemynter. En østerriksk €100 minnemynt i gull Denne artikkelen dekker kun eurominnemynter i gull og sølv, altså samlemynter. Noen minnemynter i andre metaller er også med (titanium, niobium m.m.) For minnemynter i vanlig sirkulasjon, se 2 euro minnemynt. I eurosonen preges, som en arv etter tradisjonene til de tidligere valutaene, minnemynter i gull og sølv. I motsetning til de vanlige euromyntene er ikke disse utgavene gangbar mynt i hele eurosonen, kun i det landet den ble preget. For eksempel kan ikke en finsk €10 minnemynt benyttes i Nederland. Minnemyntene er da heller ikke tenkt som betalingsmiddel, dette fordi verdien av metallet som er brukt ofte overskrider den pålydende verdien på mynten. Unntaket er Tyskland, hvor en €10 minnemynt i sølv er tilgjengelig i bankene til pålydende verdi. Myntene er likevel som regel ikke funnet i sirkulasjon. Oversikt. Dette er en oversikt over alle minnemynter preget av alle land i eurosonen. Adolf Bjerkreim. Johan Adolf Bjerkreim (født 20. oktober 1887 i Tengesdal i Bjerkreim kommune, død 1963) var en norsk predikant og forfatter. Predikant. Knapt 20 år gammel begynte han å reise litt som predikant for Kinamisjonsforbundet. Han gikk så på Framnes ungdomsskole i Nordheimsund et år før han fortsatte å reise som predikant fra 1908 til 1916. Som predikant opplevde han å få stå i store vekkelser, blant annet på Karmøy, hvor han etter hvert bosatte seg. I denne tiden hadde han også et opphold i USA, noe som ga ham en rekke nye impulser. Fra 1916 reiste han som predikant uten å være tilknyttet noen organisasjon. Forfatter. Samme år ble han også medutgiver av bladet Evangelisten i Kristiansand, da han erstattet Johannes Daasvand, som tidligere hadde vært en av utgiverne, men som det året trakk seg fra ansvaret. Bjerkreim hadde etter hvert fått et navn som forfatter av kristne tekster. Allerede i 1908 hadde han skrevet teksten til sangen "Tak meg, min Jesus, åleine med deg", en sang som fremdeles er mye brukt og har sin plass i "Sangboken". I 1909 kom det første hefte av det som etter hvert skulle bli en rik produksjon av bøker. I de nærmere 40 år han var medutgiver av Evangelisten, skrev han til de aller fleste nummer av bladet, ofte i form av serier som siden ble gitt ut som bøker. Hans bøker er kommet ut i flere opplag, mange også etter hans død. Bjerkreim var ikke redd for å stille spørsmål ved etablerte sannheter og skrev både om spørsmålet «Sabbat eller Søndag» og «Lærer Bibelen Gjenfødelse i Dåpen?». Echinorhinus. "Echinorhinus" er en gruppe haier. Det er den eneste nålevende slekten i familien Echinorhinidae. Begge arter er uvanlige og lite kjente haier. De finnes i kalde tempererte til tropiske hav over hele verden, ned til 900 meters dybde. Begge artene har en kort snute, ingen gattfinne og to ryggfinner uten piggstråler. Begge artene er relativt store haier, med en lengde på henholdsvis 3,1 og 4 meter. De lever av mindre fisk, krabber og blekkspruter. De er ovovivipare. Adam Heinrich von Steinau. Adam Heinrich Graf von Steinau (fødselsår ukjent, død 1712) var en tysk greve, og en saksisk og polsk offiser og feltmarskalk. Han ble 27. august 1699 utnevnt til generalfeltmarskalk i Sachsen. Han tjenestegjorde først for Bayern, og deltok senere som sjef for en brigade i krigen mot Det osmanske riket i Ungarn i årene 1685–1688, samt i krigen mot Frankrike hvor han under hertug Karl V av Lothringen ledet beleiringen av Mainz i 1689. Senere gikk han i tjeneste hos Republikken Venezia og utmerket seg her i republikkens krig mot osmanerne i 1695. Det følgende året gikk han inn i den tyske keiserlige hæren, som under ledelse av kurfyrsten av Sachsen, August den sterke, var i strid mot osmanerne i Ungarn. Som saksisk og polsk feltmarskalk deltok han i Store nordiske krig og vant i juli 1700 med en hovedsakelig saksisk hær et slag ved Riga, men ble selv slått av Karl XII i slaget ved Düna 19. juli 1701, slaget ved Kliszów 19. juli 1702 og slaget ved Pułtusk 1. mai 1703. Han vendte etter dette tilbake til venetiansk tjeneste, men tok etter kort tid avskjed. Han trakk seg tilbake til et herresete i Böhmen hvor han levde resten av livet. Anorthosis Famagusta. Anorthosis Famagusta (gresk: "Ανόρθωση Αμμοχώστου") er en kypriotisk fotball- og volleyballklubb. Klubben holdt opprinnelig til i byen Famagusta, men flyktet etter at Tyrkia invaderte den nordlige delen av Kypros i 1974, og er nå basert i Larnaka. Anorthosis ble stiftet 30. januar 1911 og fotballaget rykket opp i øverste divisjon for første gang i 1933. Klubben ble seriemester første gang i 1950. Anorthosis og byrivalene Nea Salamis hadde begge GSE stadion som hjemmebane. Etter den tyrkiske invasjonen i 1974 flyktet begge klubbene til den sørlige delen av øya. Anorthosis spilte de neste årene på baner i flere byer, før de i 1986 bygde sin egen bane Antonis Papadopoulos stadion i Larnaka. I 2008 utmerket Anorthosis seg med å bli det første laget fra Kypros som nådde gruppespillet i Mesterligaen. Blant annet slo de ut det greske laget Olympiakos med 3-1 sammenlagt i 3. kvalifiserende runde. Skogsfjorden (Karlsøy). Skogsfjorden er en fjord på nordsida av Ringvassøya i Karlsøy kommune i Troms. Den er 5 km lang, fra innløpet mellom Tisneset og Trollvikneset, sørover til Sørkjosen i botn av fjorden. Fjorden ligger på sørsida av Skagøysundet, med Rebbenesøya på nordsida av sundet. Bygda Skogsfjord ligger på østsida av fjorden, og her ligger også gårdane Nygård, Solheim og Nyvoll. Like nord for Skogsfjorden ligger grenda Mikkelvik. Fv302 går langs østsida av fjorden. Fra Mikkelvik går ferge til Bromnes på Rebbenesøya på motsatt side av Skagøysundet, og også til Helgøya og Sør-Grunnfjord. Party of National Unity (Kenya). Party of National Unity er et politisk parti i Kenya, dannet ved samarbeid mellom en rekke partier, blant annet KANU, Narc-Kenya, Ford-Kenya, Ford-People, Democratic Party og Shirikisho. Partiets grunnleggelse ble offentliggjort av president Mwai Kibaki den 16. september 2007. Det stilte opp ved det vanlige valget den 27. desember 2007. Skogsfjorden (Mandal). Skogsfjorden ved Bankebroa. Fra stranda "Lillebanken" ved Furulunden Skogsfjorden er en liten fjord i Mandal kommune i Vest-Agder, på vestsiden av selve byen Mandal. Fjorden deler bysiden med strøkene Sånum (lengst sør) og Skjebstad (i nord). Den har innløp like vest for Sjøsanden innerst i Mannefjorden. Innløpet smalner raskt inn og er bare 30 meter på det smaleste. Her går Bankebroa over fjorden mellom Mandal og Sånum. Området innenfor denne brua heter Sponga. Innenfor Sponga deler fjorden seg i tre. To deler går på hver sin side av Rennes; Runekilen på sørsiden og Skjebstadkilen på nordsiden. Den tredje delen fortsetter nordover og gjennom mot byen. Her ligger det katolske feriestedet "Stella Maris", som tilhører St Ansgar menighet, og innenfor dette starter det 15 meter brede Smalsundet, som også krysses av ei veibru ved Båtservice verft. Innenfor Smalsundet ligger selve Skogsfjorden, som strekker seg 2,5 km fra Halse i Mandal by i øst til fjordbotnen i vest. E39 går langs hele nordsiden av fjorden mellom Mandal og Vestre Skogsfjord. Frøysland ligger også på nordsiden av fjorden, og Sjøllingstad ullvarefabrikk ble anlagt ved en liten elv som renner ut i fjorden lengst inne.. Inkludert Sponga er fjorden totalt litt over 4 kilometer lang. Rally Argentina 2008. Rally Argentina 2008, var den fjerde delkonkuransen i Rally-VM 2008 og det 28. Rally Argentina i rekken. Rallyet foregikk fra 28 til 30. mars 2008 i Córdobaprovinsen. Fartsprøver. Argentina 2008, Rally DS «Neptun». DS «Neptun» (kallesignal JVGR) var et tidligere passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i juni 1890. Skipet var byggnummer 101 ved Joh. C. Tecklenburg i Geestemünde, Tyskland, og kostet 492 214 kroner. Hun var søsterskip til Det Nordenfjeldske Dampskibsselskabs (NFDS) DS «Kong Harald», som ble bygd ved samme verftet. DS «Neptun» gikk i rute mellom Hamburg og Finnmark om vinteren, og i turisttrafikk langs norskekysten om sommeren. I 1919 ble skipet satt inn i fast rotasjon i hurtigruten, men ble trukket ut igjen i 1921. Etter dette gikk hun i rute mellom Hamburg og Bergen frem til 1928, da hun ble solgt til Stavanger for opphugging.. Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Neptun er den ytterste planeten i vårt solsystem. Historie. Etter overleveringen i 1890 ble DS «Neptun» satt inn i rutetrafikk mellom Hamburg i Tyskland og Finnmark. I sommermånedene gikk hun i cruisetrafikk langs norskekysten til Nordkapp i turistruten som Det Bergenske Dampskibsselskab og Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab sammen hadde opprettet i 1883. I 1901 fikk skipet ny donkeykjele (hjelpekjele), og i 1904 ble hun ombygd ved Bergen mekaniske verksted, og skroget ble forlenget med 6 meter. I hurtigruten. I juli 1919 ble DS «Neptun» satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. Hun seilte sammen med rederiets tre andre hurtigruteskip DS «Hera», DS «Midnatsol» og DS «Polarlys». Allerede i oktober 1921 ble skipet tatt ut av hurtigrutetrafikk etter at departementet besluttet å kutte ut en av rundturene. Etter hurtigrute-karrieren. Etter sin korte karriere i hurtigruten returnerte DS «Neptun» til seilingene hun hadde hatt før 1919, rutetrafikk mellom Hamburg og Finnmark. I sommermånedene fortsatte hun i turistruten fra Bergen til Nordkapp. I 1927 ble nyere og mere moderne skip satt inn i Hamburg-ruten, og DS «Neptun» ble tatt ut av trafikk. I mars 1928 ble skipet solgt til Stavanger Skibs-Ophugnings Co. AS i Stavanger og ble senere samme år hugget opp. Skipet. DS «Neptun» var bygd for stamruten Hamburg – Finnmark, men var også innredet for turistcruise i sommermånedene. Skipets tonnasje var ved levering 959 bruttoregistertonn, 597 nettoregistertonn, og lasteevnen var 500 dødvekttonn. Etter ombyggingen i 1904 var tonnasjen 1 097,67 bruttoregistertonn, 679,87 nettoregistertonn, og lasteevnen var 775 dødvekttonn. Volumet på lasterommene var 1 053 m³. Hovedmaskinen var en kullfyrt tresylindret trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 175 psi, levert av H. Pauksch i Landsberg, Tyskland. Oppgitt ytelse var 1 150 ihk (indikerte hestekrefter) og 218 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 12 knop. Skipet var bygd i stål, og i 1907 var hun sertifisert for 399 passasjerer i kystfart, 665 i lokalfart, og 94 i europeisk fart. Om vinteren når DS «Neptun» fungerte som kombinert lasteskip og passasjerskip, hadde skipet 54 køyeplasser fordelt på 38 på 1. plass (1. klasse) akter, og 16 på 2. plass midtskips. 3. plass besto av fellesrom forut på banjerdekk. I sommermånedene var hun et rent passasjerskip, og hadde da 99 køyeplasser og bare 1. plass. Eksterne lenker. Neptun Slaget ved Alalia. Sjøslaget ved Alalia skjedde mellom 540 f.Kr. og 535 f.Kr. utenfor kysten av Korsika mellom den joniske byen Fokaia og en allianse mellom etruskere og karthagere ("punere"). Den karthanske-etruskiske flåten på 120 skip beseiret den greske styrken på 60 skip og den nærliggende kolonien Alalia (nå Aléria) ble overtatt av etruskerne. Korsika ble delt mellom karthagere og etruskere, men Sardinia tok karthagere for seg selv. Bakgrunn. Fønikerne hadde grunnlagt handelsstasjoner i Afrika, Sicilia, Sardinia og på Den iberiske halvøy i løpet av 1100-900 f.Kr. og således skaffet seg handelsmonopol. De hadde en relativ fri hånd i løpet av den tiden da andre sivilisasjoner led under en «mørk tidsalder» i den samme perioden. Etruskerne framsto som en lokal makt i løpet 800-700 f.Kr. og de spredde sin handel til Korsika, Sardinia og Iberia mens de bygde en mektig flåte av krigsskip for å vokte sine interesser. Fønikerne og etruskerne ble både handelspartnere og rivaler, utvekslet varer og hadde opportunistiske hærtokt med hverandre. Situasjonen endret seg da grekerne dukket opp i det vestlige Middelhavet i 750 f.Kr. Stor-Hellas utenfor Hellas. Den greske koloniseringen begynte med grunnleggelsen av Kumae i Italia i 750 f.Kr. og Naxos på Sicilia i 735 f.Kr. I løpet av de neste 100 årene hadde flere greske byer opprettet kolonier langs kysten av disse områdene og dominerte den strategisk viktige Messinastredet. Etruskerne kom i konflikt med grekerne, men var ikke i stand til å hindre prosessen. Selv om koloniseringen ikke skjedde i henhold til en disposisjonsplan hvor flere greske byer handlet samtidig må det ha virket på fønikerne og etruskerne som om det kom en flodbølge av grekere som oversvømmet kysten av Tyrrenhavet. De gresk koloniene som omfattet Sicilia og sørlige Italia ble kjent som "Magna Grecia". De grekerne som levde i dette området levde og oppførte seg stort sett som fra de greske områdene de kom fra og utvidet deres politiske og kommersielle herredømme på kostnad av andre folk i områdene rundt mens de samtidig holdt den jonisk-doriske feiden levende. Koloniseringen førte til økt handelsmuligheter, piratvirksomhet, og konflikter mellom etruskere, fønikere og grekerne i konkurransen for å skaffe seg kontroll over handelen via sjøvegen. Karthansk overherredømme. Karthago skaffet seg overherredømme delvis for å motstå gresk inntrenging i den karthanske sfære. De hadde innledningsvis (750 -650 f.Kr.) ikke gitt motstand til grekerne, men etter at grekerne hadde nådd fram til Iberia en gang etter 638 f.Kr. hadde Karthago stått fram som leder av den fønikiske motstanden. I løpet av 500-tallet f.Kr. etablerte Karthago, hovedsakelig under lederskapet til Magonid-dynastiet, et rike som ville kommersielt dominere den vestlige delen av Middelhavet. De fønikiske byene Motya, Panormus og Solus på Sicilia og den innfødte sicilianske stammen elymere hadde slått seg sammen for å beseire grekerne fra Selinunte (sørkysten av Sicilia) og Rhodos i nærheten av Lilybaeum i 580 f.Kr., den første nedskrevne hendelse på Sicilia. Disse byene forble uavhengige inntil de kom under karthansk herredømme etter 540 f.Kr. Opptakt: Fokaiaske pirater. Fokaiaske grekere fra Lilleasia (dagens Tyrkia) hadde grunnlagt kolonien Massalia på sørkysten av Frankrike rundt 600 f.Kr. mens karthagerne og forsøkt og feilet i å forhindre det. Massalia ble et blomstrende handelssenter og en betydelig rival til Karthago for de spanske markedene og tinnhandelen gjennom Gallia. Fokaiaerne grunnla også en koloni i Alalia på Korsika en gang rundt 562 f.Kr. Da hjembyen Fokaia selv falt under Kyros den store av Persia rundt 562 f.Kr. flyktet de fleste fokaiaere til Alalia, delvis fordi de sto på god fot med de greske koloniene langs Messinastredet og hadde selv blitt gitt tollfri passasje. De grunnla også Elea i sørlige Italia i 540 f.Kr. Fokaiaere hadde greid å etablere deres base på en tid da Karthago var opptatt med å forsvare de karthanske koloniene på Sicilia. Grekerne hadde begynt å trenge seg på de karthanske byene i 580 f.Kr. Samtidig drev karthagerne på med å erobre områder på Sicilia. Byen Tyr i Fønikia møtte persisk makt i Midtøsten og etruskerne var opptatte med utvide sine områder i sør og nord i Italia, begynnelsen på det etruskiske byforbundet. Grekerne begynte å plyndre karthanske og etruskiske handelsskip fra Korsika, noe som fortsatte uforandret i de neste fem årene. I frykt for at grekerne ville true deres kolonier i nordlige Italia og på Sardinia deretter gikk etruskerne og karthagerne sammen for å motsette seg grekerne en gang rundt 540 f.Kr. Det er ikke kjent om karthagerne hadde alliert seg med det etruskiske forbundet eller med enkeltstående etruskiske byer. Slaget. Det er antatt at fokaiske grekerne hadde 60 pentekontere (skip med 48 årer og to ror), ikke triremere som ble berømte i slaget ved Salamis, og den allierte flåten var to ganger så stor, og besto også av pentekontere, ikke biremere som normalt ble benyttet av fønikerne. Detaljer fra slaget er svake, men det er kjent at grekerne hadde drevet den allierte flåten av sted, men hadde tapt bortimot to-tredjedeler av sine egne skip i anstrengelsen. Rambukkene i de overlevende skipenes front hadde blitt ødelagte og da de innså at de ikke ville ha overlevd ytterligere et angrep trakk grekerne seg tilbake til Korsika og søkte deretter tilflukt i Rhegion ved Messinastredets østkyst. Etruskerne og karthagernes tap er ikke kjente. En legende beskriver om hvordan greske fanger ble steinet i hjel ved Caere av etruskerne mens karthagerne bare solgte sine fanger som slaver. Dette slaget er også omtalt som «slaget ved den sardinske sjøen». Virkninger i tiden etter. Korsika kom på etruskiske hender mens Karthago tok Sardinia. Karthago ville slåss i ytterligere to større sjøslag med Massalia, tapte begge, men oppnådde å stenge Gibraltarstredet for gresk skipsfart og således forhindre gresk ekspansjon i Spania i 480 f.Kr. Flere forsøk fra etruskerne på å erobre de greske områdene i sørlige Italia ble slått tilbake av den greske byen Kumae hvor grekerne beseiret en etruskisk invasjon i år 524 f.Kr. Karthago beseiret et forsøk fra den spartanske prinsen Dorieus på å kolonisere i Nord-Afrika en gang rundt 513 f.Kr. og på den vestlige delen av Sicilia en gang rundt 510 f.Kr. Mens Karthago var opptatte på Sardinia etter 509 f.Kr. med å slå ned et opprør fra de innfødte allierte den greske byen Siracusa under Gelon med den greske byen Agrigentum under Theron for å utfordre karthagerne på Sicilia. Det ble bakgrunnen for De sicilianske krigene mellom år 480 f.Kr. og 307 f.Kr. mellom karthagerne og grekere. I henhold til Herodot var det kun etter slaget ved Alalia at de fokaiske grekerne flyttet til Italia hvor de grunnla Elea. Noen forfattere har betraktet det greske nederlaget ved Alalia og den påfølgende uteblivelsen av greske handelsskip ved Gibraltarstredet var det som førte til at sivilisasjonen i Tartessos kollapset i sørlige Spania mens den karthanske tilstedeværelsen forble uberørt. Litteratur. Korsika Johan Edvard Lundström. Johan Edvard Lundström, svensk industrimann og oppfinner Johan Edvard Lundström (1815–1888) svensk industrimann og oppfinner, også kjent som «den svenske fyrstikkindustriens far». Sammen med sin bror Carl Frans Lundström startet han i 1845 Jönköpings Tändsticksfabriks AB. Johan Edvard Lundström videreutviklet sikkerhetsfyrstikken som Gustaf Erik Pasch hadde patentert i 1844. Brødrene Lundström utviklet fabrikken til en verdensledende posisjon innen produksjon av fyrstikker, i 1858 produserte fabbrikken over 12 millioner esker sikkerhetsfyrstikker. Indre Andamsfjorden. Indre Andamsfjorden er en fjord i Karlsøy kommune i Troms. Den er 5,5&km lang, og ligger mellom Rebbenesøya i øst og øya Andammen i vest. Fjorden har innløp fra Grøtøysundet i nord, mellom Andamsneset og Nesholman. Den går deretter sørover til Kobbenasen, hvor den munner ut i Ytre Andamsfjorden. Det er ingen bosetninger ved fjorden. FK BATE Borisov. Futbolnyj Klub BATE Borisov (russisk: "футбольный клуб БАТЭ Борисов") er en hviterussisk fotballklubb fra byen Borisov. Klubbens hjemmebane er Haradskoj stadion («Bystadion») i Borisov. BATE står for «Borisov Automobil-, Traktor- og Elektronikkfabrikk». Klubben ble stiftet i 1973 som Berezina Borisov. Klubben nådde aldri øverste divisjon i Sovjetunionen, men vant likevel flere mesterskap i den hviterussiske sovjetrepublikken. I 1993 skiftet klubben navn til Formalgaut Borisov, og i 1996 til BATE Borisov. Klubben rykket opp i øverste divisjon i Hviterussland foran 1998-sesongen, og ble seriemestre første gang i 1999. I 2008 ble BATE Borisov det første hviterussiske laget som kvalifiserte seg for gruppespillet i Mesterligaen. Ametrin. Ametrin er et sammensatt ord fra navnet på de to kvartstypene ametyst og citrin. Betegnelsen for en to-farge blanding av ametyst (lilla kvarts) og citrin (gul kvarts). Stenen kan også kalles Amecitrin. Fargeskillet skyldes temperaturforskjeller over tid mens kvartsen størknet og krystalliserte seg i magmalaget. Det mest populære kuttet er en rektangulær, fasettslipt stein som er nær 50 prosent ametyst og 50 prosent citrin. Fargene på naturlig ametrin urenhetet i jernet i kvartsen. Noen lilla-gyldne ametrinsteiner er produsert i laboratorium ved å varmebehandle naturlig ametyst. Det finnes også syntetisk ametrin i markedet. Et russisk laboratorium har etterlignet prosessen ved å bruke både varme og bestråling. Forekomster. Paraguay, Bolivia, Brasil og Andesfjellene Farge. Fargene er vanligvis intense og sterke. Kunstig framstilte ametriner kan vise andre fargekombinasjoner. Myter. De to verdener av ametyst og citrin i denne steinen er samlet,og den har derfor en spesiell innvirkning på vår svake sjel. Ametrin gir oss en høy grad av indre harmoni og balanse. Effekten av helbredelse er ikke dokumentert. Grunnfjorden (Hasvik). Grunnfjorden er en fjord på Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 1,5 km nordover til Grunnfjordvatnet i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Kipparfjordneset i vest og Grunnfjordneset i øst. Den er en terskelfjord og er bare 7 meter ved munningen. På det dypeste litt lenger inn er den bare 22 meter. Gården Grunnfjord ligger på østsiden av fjorden. Sammenstøtet i Bender. Sammenstøtet i Bender fant sted, og kom som en følge av at Det osmanske rike ikke lenger ønsket at den svenske kongen med følge skulle oppholde seg i landet. Bakgrunn. Etter tapet i slaget ved Poltava og Kapitulasjonen ved Perevolotsjna sommeren 1709, flyktet Karl XII sammen med restene av sin hær, bare noen hundre svenske soldater og et stort antall kosakker til Det osmanske rike og tok tilhold på slettene rett utenfor byen Bender i dagens Moldova, hvor de ble værende i nærmere fem år. Kampene. Etter hvert fikk det tyrkiske vertskapet nok av sine ubudne gjester, og sammenstøtet i Bender startet offisielt 31. januar 1713 da tyrkisk artilleri startet et bombardement mot den svenske leiren. Den 1. februar gikk de osmanske styrkene til angrep på den svenske leiren for å tvinge den svenske kongen til å reise videre. I Karl XIIs umiddelbare nærhet var det et førtitalls karolinere, og disse holdt en hel dag stand mot mange hundre tyrkere. Kongen skal selv ha vært i nærkamp med sverd mot en osmansk soldat. Under deler av kampen skal kongen ha ligget i vinduet og skutt mot osmanerne fra vinduet i hans soverom. Kampen varte i over syv timer og osmanerne tok etter hvert i bruk artilleri og ildpiler da de første angrepene ble slått tilbake, og dette viste seg å være mer effektivt. Brannpilene satte hustakene i brann og tvang svenskene ut. Kongen ble tatt da han snublet i sine egne sporer og ble tatt til fange av tyrkerne. Kongens livvakt Axel Erik Roos skal ha utmerket seg særlig, og skal ha reddet kongens liv tre ganger. Fangenskap. Karl XII ble etter kampene i Bender holdt i osmansk fangenskap, men kongen og soldatene sluppet fri da nyheten om den svenske seieren i slaget ved Gadebusch en drøy måned tidligere nådde osmanerne. Den svenske kongen startet da planleggingen av tilbakeseieren til Sverige. Trivia. Sammenstøtet kalles på svensk for «"Kalabaliken i Bender"». Ordet «"kalabalik"» er opprinnelig et tyrkisk ord som betyr «folkemengde». På svensk har det fått betydningen: «"forvirring, stor uro, folkeansamling, folketrengsel"» og kom inn i det svenske språket etter dette sammenstøtet. Navnedager i Tsjekkia. I Tsjekkia, er hver dag i året knyttet til et fornavn og folk med disse navnene feirer navnedagen (tsjekkisk: "svátek" eller mer formelt "jmeniny") på de respektive datoene. Tidligere fikk ikke foreldre lov til å velge navn på barna sine fritt. Dette er endret, men det er fortsatt vanlig å velge navn fra navnedagen. Den opprinnelige listen var den romersk-katolske helgenkalenderen, men mange endringer har blitt innført for å reflektere moderne bruk av navnene. For folk i Tsjekkia er navnedagen er vanligvis mindre viktig enn fødselsdagen, men navnedagen feires allikevel ofte med venner og kolleger, og får på denne måten større viktighet. Birger Stuevold Lassen. Birger Stuevold Lassen (født 19. august 1927 i Molde, død 15. desember 2011 i Oslo) var en norsk jurist og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Han har også sittet som konstituert dommer i Høyesterett. Biografi. Lassen vokste opp i Molde, der hans far, Odd Lassen, var advokat. Han tok examen artium i 1946, deretter befalsskolen før han begynte å studere jus. Han ble cand.jur. i 1954. Deretter var han dommerfullmektig i Stavanger før han ble universitetsstipendiat i 1957, universitetslektor i 1961 og dosent i 1971. Han ble professor i 1990. Han var i en periode styreleder for Gyldendal Norsk Forlag. Lassen var særlig kjent for sitt arbeid med immaterialrett. Slaget ved Stäket. Slaget ved Stäket var et mindre slag under Den store nordiske krig. Slaget kom som et ledd i de russiske herjingene langs den svenske Østersjøkysten, da de ville tvinge Sverige til å gå med på fredsforhandlinger, noe de lyktes med til slutt. For å unngå festningen ved Vaxholm ønsket den russiske kommandanten å prøve å nå Stockholm gjennom «bakdøra», det vil si gjennom det trange Baggensstäket ved Saltsjöbaden i Stockholms skjærgård. Svenskene hadde oppdaget russernes interesse for dette sundet, og senket båter fylt med stein på de grunneste og trangeste delene av sundet for å gjøre dette enda vanskeligere å passere. En liten redutt med tre kanoner og 400 mann var utplassert for å forsvare sundet, med fire galeier som forsterkning i nærheten Om morgenen ble de russiske galeiene observert ved innseilingen til Baggensstäket og svenskene var avhengige av å stoppe dem der. Dette ledet til et slag som ble ført både til sjøs og til lands. Det 800-manns store "Södermanlandsregimentet" ble sendt på en 19 km marsj for å komme de svenske styrkene til unnsetning. Russerne landsatte sine styrker på begge sider av sundet. Ankomsten av "Södermanlandsregimentet" gjorde at styrkeforholdet tippet i svensk favør, og etter to timer med noe forvirrede kamper i skogen på øyene omkring, trakk de russiske styrkene seg tilbake til sine fartøyer. På grunn av vanskelige vindforhold, ble den russiske flåten liggende i fjorden utenfor til dagen etter, men reiste videre fra området før en britisk styrke ankom fra Karlskrona. Begge sider hevdet at de vant slaget, uansett så førte det til at de russiske styrkene trakk seg tilbake slik at de ikke lenger truet Stockholm. På den annen side var den russiske styrken alt for liten til å kunne gjennomføre noen invasjon av Stockholm, og angrepet kan nok sees som en del av den russiske taktikken for å få svenskene til forhandlingsbordet. Sunnydale. Sunnydale er en fiktiv by i serien "Buffy, vampyrenes skrekk". Sunnydale ligger i California. Til tross for sitt veldig lyse navn, ligger byen rett over et Hellmouth, noe som betyr at byen er fylt med vampyrer, demoner og andre farlige skapninger. Fotball i Stavanger. Fotball regnes som den mest populære sporten og idretten i Stavanger. Viking Fotballklubb er byens største klubb og er en av norges mest vinnende klubber. Stavanger har i 2011 58 fotballbaner eller områder fotballklubbene kan bruke daglig til trening og kamp for femmer-, sjuer- og elleverfotball. Kommunen disponerer i dag bare tre gressbaner (Stavanger stadion, Lassa grasbane og gressbanen ved ISS). Historie. Den 10. august 1899 ble byens første fotballklubb, Viking Fotballklubb, stiftet. Året etter at Viking ble etablert kom klubben Norrøna, og den første fotballkampen i Stavanger gikk ikke uventet mellom Norrøna og Viking. En kamp som Viking vant 1-0. På begynnelsen av 1900-tallet begrenset imidlertid fotballkampene seg til for det meste bare lokale oppgjør. Stavanger Idrettsforening (SIF) ble stiftet i 1905 og utviklet seg til å bli det dominerende fotballaget både i Stavanger og på Vestlandet frem til 1945, og hadde sin storhetstid i 1920-årene med semifinale i cupen i 1929 og i 1930. Det ble tap i begge semifinalene, som det også ble i 1912 og i 1914. Rogalands første kom fra SIF – Sverre Berg-Johannesen, populært kalt «Vallen». Han spilte 13 landskamper og scoret tre mål. I 1930 spilte Viking sin første cupfinale, men måtte se seg slått med 1-3 av Mjøndalen. Det samme året fikk klubben sine første landslagsspillere, legendariske Bernhard Lund, Reidar Kvammen og Arthur Kvammen. Etter hvert ble Viking og Vidar (grunnlagt 18. april 1906) de beste klubbene i Stavanger, og SIF spilte ikke de øverste divisjonene på lang tid. Vikings første store pokal kom i 1953 da klubben vant sitt første cupmesterskap etter å ha slått Lillestrøm 2-1. a> har vært Vikings trener siden 2007 Viking utviklet seg til å bli et av et av landets beste fotballag gjennom tidene. Klubben innehar førsteplass på maratontabellen regnet fra 1948 og andreplass på maratontabellen regnet fra 1963. Viking har spilt i toppdivisjonen siden den ble etablert, med unntak av to sesonger, 1966-67 og 1987-88. Dette gjør at Viking er laget med aller flest sesonger i toppserien gjennom tidene, med god margin (54 sesonger, mot 2. plass Rosenborgs 41 sesonger). Klubben har til sammen tatt syv seriemesterskap og fem norgesmesterskap. 1970-årene blir regnet som Vikings gullalder: tiåret ble innledet med seriemesterskap i 1972, og denne bragden gjentok Viking i de tre påfølgende årene. I 1974 var klubben også i cupfinalen, men ble slått av Skeid med 1-3. Som en følge av seriemesterskapene ble det også spilt mange europacupkamper i 1970-årene, og høydepunket var da det tyske storlaget FC Köln ble slått 1-0 i 2.runde i Europa-cupen i 1972 på Stavanger Stadion. Gullårene fikk en fantastisk avslutning, i 1979 vant nemlig klubben «The Triple» ved å bli både seriemester, cupmester og cupmester for juniorer. Viking vant serien sist i 1991 og cupen vant Viking senest mot erkerivalene Bryne FK i 2001. Det ble skrevet norgeshistorie den 4. juni 1970 da Mulier ble grunnlagt som den første rene kvinnefotballklubben i landet. Den første tiden fantes det ingen andre klubber med kvinnelag som de kunne spille mot, men de var stort sett så mange på treningene at de kunne spille to lag mot hverandre. Etter hvert kom det til kvinnelag fra andre lokale fotballklubber, og Mulier var pådriver for at det ble innført en egen kretsserie for kvinner fra 1973. Mulier ble kretsmestre i 1974 og 1975. Klubben slet etter hvert med rekruttering både av spillere og trenere, og i løpet av 1977/1978 begynte man å snakke om sammenslåing med en etablert klubb. I desember 1978 møttes representanter fra Mulier og Fotballklubben Vidar til samtaler, og i 1979 meldte Mulier seg kollektivt inn i Vidar og dannet Vidars første kvinnelag. Viking spiller i 2008 i Tippeligaen og er dermed byens beste fotballag, mens SIF er nest best og kjemper med Randaberg om opprykk fra 2. divisjon Avdeling 3 til 1. divisjon. Det er nå klart at SIF spiller i 1.divisjon i fotball for herrer i 2009 etter at de sikret opprykk 25. oktober 2008 etter å ha slått Viking 2, 5-1 mens gruppens andre opprykkskandidat RIL gikk på en smell mot Mandalskamratene og tapte 3-1. Vidar spiller for øyeblikket i 3. divisjon avdeling 12, men kan rykke opp til 2. divisjon. Xander Harris. Alexander LaVelle «Xander» Harris er en figur i serien Buffy, vampyrenes skrekk, spilt av Nicholas Brendon. Han er en av Buffys beste venner. Han er også den svakeste i gjengen, ettersom han ikke har noen spesielle evner. Derfor er det ofte han som blir «jomfruen i nød» når de er ute på oppdrag. Han er heller ikke spesielt smart. Xander bidrar likevel sterkt med humor, et stort hjerte og lojalitet til vennene sine. Paul Rosbaud. Paul Rosbaud (født 18. november 1896 i Graz i Østerrike, død 28. januar 1963 i London, Storbritannia) var hemmelig agent for det britiske M16 i Tyskland under den andre verdenskrig. Han var innrullert i hæren i Østerrike under den første verdenskrigen fra 1915 til 1918. På slutten av krigen ble han tatt som krigsfange av britene. Etter krigen ble han sluppet fri, og i 1920 begynte han å studere i Berlin. I 1938 sørget Rosbaud for at hans jødiske kone og datteren Angela ble sendt til England for å slippe unna det nasjonalsosialistiske regimet. Selv fortsatte han sitt arbeid i Tyskland, og ble i tillegg til at han agent for MI6. Etter krigen flyttet han til England, hvor han bodde resten av livet Kisii (folk). Kisii, også kjent som gusii, er et samfunn i Kisii-distriktet i Nyanza-provinsen, vestlige Kenya. Byen Kisii, lokalt kjent som Bosongo, er hjembyen til kisii-folket. Navnet Bosongo kommer muligens av "Abasongo" (som betyr "de hvite"), som bodde i byen i kolonitiden. Man antar at kisiifolket, i likhet med andre bantu-snakkende grupper, kommer fra Kongo (i dag kjent som Den demokratiske republikken Kongo. Man tror at de migrerte på grunn av overbefolkning, lite mat, interne konflikter og begrensede muligheter for jordbruk. Da disse gruppene migrerte fra Kongo, ble de splittet i ulike grupper, hvor Kisii-folket endte opp i dagens Nyanza-provins i nærheten av Victoriasjøen. Kisii-folket snakker språket kisii, som tilhører språkfamilien bantuspråk. Pablo Daniel Osvaldo. Pablo Daniel Osvaldo (født 12. januar 1986 i Buenos Aires) er en italiensk-argentinsk spiss som for tiden spiller i RCD Espanyol. Spillerkarriere. Osvaldo innehar både italiensk og argentinsk statsborgerskap, men valgte å representere Italia på landslagsnivå etter at Pierluigi Casiraghi tok ham ut på det italienske u21-landslaget i november 2007. Som den tidligere argentinske Fiorentina-legenden Gabriel Batistuta spilte Osvaldo med nummer ni på ryggen i Fiorentina. Han har også kopiert Batistutas målfeiring: Å simulere å skyte med et maskingevær. Etter overgangen til Bologna fikk han utdelt drakt nummer 99. Osvaldo har rukket å score flere viktige mål i sin karriere. Han scoret målet mot Chiles u21-landslag i Toulon-turneringen i 2008, han scoret også målet som sikret Fiorentina Champions League-spill sesongen 2007/2008 etter et spektakulært brassespark i siste spillerunde mot Torino. I tillegg var han mannen som på bortebane gav Fiorentina seieren mot rivalene i Juventus etter et mål på overtid i sesongen 2007/2008. Raymond Suvigny. Raymond Suvigny (født 21. januar 1903, død 26. oktober 1945) var en fransk vektløfter som deltok de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Suvigny ble olympisk mester i vektløfting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den letteste klassen, fjærvekt opp til 60,0 kg. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de to foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen og Paris. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Suvigny løftet sammenlagt 287,5 kilo, 5,0 kilo mer enn sølvvinneren. René Duverger. René Duverger (født 30. januar 1911 død 16. august 1983) var en fransk vektløfter som deltok de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Duverger ble olympisk mester i vektløfting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den nest letteste klassen, fjærvekt opp til 67,5 kg. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de to foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen og Paris. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Suvigny løftet sammenlagt 325,0 kilo, 17,5 kilo mer enn sølvvinneren. Rudolf Ismayr. Rudolf Ismayr (født 14. oktober 1908, død 11. mai 1998) var en tysk vektløfter som deltok de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Ismayr ble olympisk mester i vektløfting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den tredje letteste klassen, mellomvekt opp til 75,0 kg. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de to foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen og Paris. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Suvigny løftet sammenlagt 345,0 kilo, 5,0 kilo mer enn sølvvinneren italienske Carlo Galimberti. Fire år senere, under OL 1936 i Berlin kom han på andre plass i mellomvekt bak Khadr Sayed El Touni fra Egypt. Ismayr avla den olympiske ed for utøverne under Sommer-OL 1936 i Berlin. Daniele Zoratto. Daniele Zoratto (født 15. november 1961 i Esch-sur-Alzette, Luxembourg) er en italiensk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Zoratto spilte på et godt Parma-lag i begynnelsen av 1990-tallet. Han vant blant annet den europeiske supercupen og cupvinnercupen som spiller for Parma. Zoratto fikk en landskamp for Italia, mot Sveits. Etter å ha jobbet noen år som ungdomstrener i Parma overtok han hovedansvaret for Modena F.C i 2006. I februar 2007 ble han sparket til fordel for Bortolo Mutti. I 2008 ble han på ny ansatt som trener i Modena etter at Mutti også ble sparket på grunn av manglende resultater. Paul Marcinkus. thumb Paul Marcinkus (15. januar 1922 i Illinois, død 20. februar 2006 i Sun City, Arizona) var en amerikansk biskop i den romersk katolske kirke. Mellom 1971 og 1989 var han president i Vatikanets bank. Han kom til Italia for første gang i 1950 for å studere, og bgynte å jobbe i Vatikanet tre år senere. Han returnerte til Chicago i USA i 1990. Han bosatte seg i Arizona, og begynte å jobbe som prest. Han døde da han var 84 år gammel. Jaroslav Skobla. Jaroslav Skobla (født 16. april 1899 død 22. november 1959) var en tsjekkoslovakisk vektløfter som deltok de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles og Skobla ble olympisk mester i vektløfting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den tyngste vektklassen, tungvekt over 87,5 kg. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de to foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen og Paris. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Skobla løftet sammenlagt 380,0 kilo, 2,5 kilo mer enn sølvvinneren. Fire år tidligere, under OL 1928 i Amsterdam kom han på tredje plass i tungvekt med sammenlagt 357,5 kilo, 15 kilo mindre enn gullvinneren Josef Straßberger fra Tyskland. Kenyas distrikter. Kenya er inndelt i 71 distrikter ("wilaya"). Dette er en liste over disse, fra slik inndelingen var i 2005. Ytterligere 30 distrikter blir planlagt, og deres navn og hovedsteder er allerede foreslått. Baringo (distrikt). Baringo er et av Kenyas 71 administrative distrikter, og ligger i provinsen Rift Valley. I 1991 hadde distriktet 264 978 innbyggere, og arealet er på 8,646 km². Hovedstaden er Kabarnet. Distriktet er gitt navn etter den lokale Baringo-sjøen. Det drives geotermisk aktivitet der. Det har også blitt funnet fossiler etter mennesker her. Den tidligere kenyanske presidenten Daniel arap Moi bor i Baringo-distriktet. Noen av Kenyas mest berømte løpere kommer fra dette distriktet, hvorav Paul Tergat er den mest kjente. Korčula. Korčula (italiensk "Curzola", latin "Corcyra Nigra", gresk "Korkyra Melaina", gammelslavisk (kirkeslavisk) "Krkar") er ei øy i Adriaterhavet ved kysten av Kroatia. Øya har et areal på 276 km² — med en lengde på 46,8 km og en snittbredde på 7,8 km — og ligger like utenfor kysten av Dalmatia. Folketallet på øya var 16 138 i 2001, og den er dermed den nest mest folkerike øya i Adriaterhavet etter Krk. Den største byen på øya heter også Korčula. Det er en gammel festningsby på østkysten av øya, med et folketall på 5 889 (2001). Geografi. a> på vestsiden av øya er den nest største bosettingen. Øya Korčula hører til den sentrale dalmatiske øygruppa, og mellom øya og halvøya Pelješac ligg Pelješacsundet, som er mellom 900 og 3 000 meter bredt. Korčula er den sjette største øya i Adriatarhavet, de andre fem ligger også i den kroatiske delen. Det høyeste toppene på øya er Klupca (568 m) og Kom (510 m). Klimaet er mildt med en middeltemperatur i januar på 9,8 ºC og i juli på 26,9 ºC. I snitt kommer det ca 1 100 mm nedbør i året. Øya er stort sett dekket av middelhavsflora, og enkelte steder furuskog. Byen Korčula er øyas største, og den eneste som har administrativ status som by (kroatisk:"grad"). De to nest største landsbyene er Vela Luka og Blato. Langs kysten finner vi dessuten landsbyene Lumbarda og Račišċe, og i det indre området Žrnovo, Pupnat, Smokvica og Čara. Øya er administrativt inndelt i byen Korčula og kommunene Vela Luka, Smokvica, Blato and Lumbarda. Hovedveien går langs midten av øya. Ferger går frå Korčula til Orebić på Pelješac-halvøya og til Drvenik på fastlandet (nær Makarska). En annen fergerute går mellom Vela Luka og Split og øya Lastovo. Om sommeren går det også ferger til Italia. I følge folketellingen i 2001 er 96,77% av innbyggerne etniske kroater. Den lokale dialekten blir kalt korzulot, og er en blanding av čakavisk og vulgærlatin. Historie. Øya har en lang historie. Lokale tradisjoner forteller at Antenor, som flyktet frå Troja etter Trojakrigen, var grunnleggeren av byen Korčula. Mer sikkert er det at det finnes flere fornminner fra steinalderen, rundt 6000 til 8000 år siden, på øya. De første innbyggerne historske kilder nevner var stammer av illyrere. På 300-talet f.Kr. grunnla grekere fra Knidos kolonier her, og levde side om side med illyrne. Det første kjente navnet på øya var "Korkyra Melaina", som betyr 'Svart Korfu'. Navnet «svart» kan ha kommet av de mørke furuskogene som dekket mye av øya. Korčula var en del av den romerske provinsen Dalmatia fram til folkevandringstiden. Tidlig på 600-tallet førte en invasjon av avarere fra områdene rundt Donau slavere til området. Da disse «barbarene» begynte å slå seg ned langs kysten søkte den latinske befolkningen i området tilflukt på øyene. Havnen i byen Korčula har vært befestet siden middelalderen. a> sitt påståtte fødested i dagens Korčula. Første gang byen på øya omtales skriftlig er i skriftet De Administrando Imperio av den østromerske keiser Konstantin VII Porphyrogennetos fra midten av 900-tallet. Området var fryktet av handelsmenn på grunn av utstrakt sjørøvervirksomhet, og de første venetianske kjøpmennene betalte årlige skatter til innbyggerne på Korčula for fritt leide. I 925 ble øya, i likhet med resten av Dalmatia, en del av Kroatia under kong Tomislav I, men alt i 927 gikk herredømmet over øya videre til prins Časlav Klonimirović. Han styrte øya til 960. Etter dette var øya en kort tid under Østromerriket, som en del av Serbia. I 998 kom området inn under venetiansk styre, men ble etter kort tid en del av fyrstedømmet Zahumlje. På 1100-tallet ble Korčula erobret av av den venetianske adelsmannen Pepone Zorzi, og for en periode innlemmet i Republikken Venezia. 10. august i 1184 ble vestkysten av øya plyndret av Miroslav og Stracimir, brødre av Stefan I Nemanja av Raška. Øyboerne vendte seg til Republikken Ragusa (Dubrovnik) for å få hjelp, og flåtestyrker fra Ragusa kapret alle galeiene til Stracimir. Under skiftende herskere hadde Korčula likevel en viss grad av selvstyre, særlig når det gjaldt interne saker. "Loven av Korčula" ble utformet i 1214, og er det nest eldste eksempelet på lovgivning hos slaverne, bare Russkaja pravda fra 1000- og 1100-talet i det sentrale Russland er eldre. Denne loven garanterte øya selvstendighet i forhold til herskerne utenfra, fyrstedømmene Raška og Zahumlje og republikkene Venezia og Ragusa. I 1255 erobret Marsilio Zorzi igjen øya for Venezia. I følge en lokal tradisjon ble Marco Polo født på Korčula i 1254, men det finnes ingen bevis for dette. Det er kjent at Marco Polo satt i eit genoansk fengsel og skrev om reisene sine. Igjen i følge den lokale tradisjonen var det da Genoa slo Venezia i Slaget om Curzola i 1298 at Marco Polo ble tatt til fange. Andre mener derimot at han ble tatt til fange under et mindre slag nær Ajazzo i Tyrkia. Folk på Korčula har en årlig festival til minne om slaget, hvor skikkelsen Marco Polo spiller en sentral rolle. Korčula ble en del av Kongedømmet Ungarn etter Zadaravtalen i 1358, men ble overgitt til den første bosnisk-serbiske kongen Stefan Tvrtko I sommeren 1390. Ungarn fikk imidlertid igjen kontroll over øya, til keiser Sigismund, konge av Ungarn og Kroatia, i 1396 ga den til Đurađ II av Zeta. I 1409 var den igjen under venetiansk kontroll, ble så kjøpt av naborepublikken Ragusa og styrt derfra i 1413-1417, før den igjen erklærte seg som del av republikken Venezia i 1420. I 1529 sank folketallet i byen Korčula da den ble rammet av en stor pest. Det er fortsatt mulig å se restene etter hus som ble brent etter å ha huset syke under pesten. a>.I 1571 forsvarte øya seg så tappert mot den osmanske flåten i Slaget ved Lepanto at den ble kalt "Fidelissima" av paven. Fra 1776 etterfulgte Korčula Hvar (Lessina) som det viktigste venetianske arsenalet på kysten av Dalmatia. Da Venezia ble delt mellom Frankrike og Habsburgmonarkiet, som følge av Campoformio-traktaten i 1797, kom Korčula inn under Habsburgmonarkiet. Frankrike invaderte imidlertid øya i 1806, og den ble en del av De illyriske provinsene. De montenegriske styrkene til Peter I Njegš erobret øya ved hjelp av den russiske marinen i 1807, under det som var det andre forsøket hans på å opprette et serbisk imperium. Stormaktene gav derimot øya til Keiserdømmet Østerrike, og den ble en del av den østerrikske kronjorden Dalmatia, og fra 1867 en del av Cisleithania i Østerrike-Ungarn. Under første verdenskrig ble øya lovet bort til Italia i 1915 i London-traktaten, mot at Italia gikk over på den britiske og franske siden i krigen. Øya ble styrt av Italia i 1918–1921, men ble (i likhet med resten av Dalmatia) en del av «Kongedømmet av serbere, kroater, og slovenere»; kalt Kongedømmet Jugoslavia fra 1929. Under aksemaktenes okkupasjon av Jugoslavia i andre verdenskrig ble øya gitt til det fascistiske Italia av den Ustasja-styrte marionettstaten i Kroatia i 1941. I 1943 ble øya okkupert av tyskerne, og til slutt frigjort i 1944. Fra 1945 var den en del av det sosialistiske Jugoslavia. Etter 1991 ble øya en del av det selvstendige Kroatia. Økonomi. Fra middelalderen var det tømmer til skipsbygging og steinbrudd som var de viktigste naturressursene på Korčula. Stein fra øya gikk i hovedsak til Venezia og Dubrovnik, men ble også eksportert så langt som til Wien og Stockholm. I dag er de viktigste næringsveiene på øya turisme og jordbruk, særlig vindyrking. Områdene rundt landsbyene Smokvica og Čar produserer noen av de mest anerkjente vinene i Dalmatia. Eksterne lenker. Korcula Kálmán Hazai. Kálmán Hazai (født 17. juli 1913 i Marosvásárhely død 21. desember 1996 i København) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin, Hazai ble olympisk mester i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Ungarns resultat i finalerunden, 2-2 mot Tyskland, 3-0 over Belgia og 5-0 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det ungarske laget var György Bródy, Márton Homonnay, Olivér Halassy, Jenő Brandi, Mihály Bozsi, János Németh, István Molnár, György Kutasi, Sándor Tarics og Miklós Sárkány. Hazai spilte fem kamper. Insignier. Insignier (flertallsform av "insignium", latin "insigne": emblem, symbol) er tildelte symboler eller gjenstander som kan representere makt, verdighet og/eller status for deres rette bærere. Helter i Telemark. "Helter i Telemark" er en britisk film fra 1965 i regi av Anthony Mann som er basert på Vemork-aksjonen som fant sted i Telemark i 1943, under den andre verdenskrig. Den samme historien var også grunnlaget for den norsk-franske filmen "Kampen om tungtvannet" fra 1948 og inngikk også i TV-miniserien "A Man Called Intrepid" fra 1979. Bomet (distrikt). Bomet er et av Kenyas 71 administrative distrikter, og ligger i provinsen Rift Valley. I 1991 hadde distriktet 382 794 innbyggere, og arealet er på 1 882 km². Hovedstaden er Bomet. Jenő Brandi. Jenő Brandi (født 13. mai 1913 i Budapest død 4. desember 1980 i Budapest) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London. Brandi ble olympisk mester i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Ungarns resultat i finalerunden, 2-2 mot Tyskland, 3-0 over Belgia og 5-0 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det ungarske laget var György Bródy, Kálmán Hazai, Márton Homonnay, Olivér Halassy, Mihály Bozsi, János Németh, István Molnár, György Kutasi, Sándor Tarics, Miklós Sárkány. Brandi spilte seks kamper under vannpoloturnering i Berlin. Tolv år senere, under OL 1948 i London var han med på det ungarske laget som kom på andre plass bak Italia. Brandi spilte tre kamper. Squash (frukt). Squash (også kalt skvåsj, zucchini eller courgette, latinsk navn: "Cucurbita pepo") kan deles inn i sommersquash og vintersquash. Sommersquash er en plante med normalt grønne eller gule frukter, men noen har også andre farger, som er mer sjeldent. De vanligste sortene har frukter med en agurklignende fasong, men andre fasonger forekommer også. Vintersquash har hardere skall, og som regel søtere kjøtt, enn sommersquash. Den kan også lagres betydelig lenger. Vintersquash ligner mer på et gresskar enn sommersquash, som vi er vant med, men de brukes på samme måte. Squash er en ingrediens i den franske grønnsaksretten ratatouille, men passer også bra i wok eller skivet på langs og grillet sammen med halloumiost. Charles Bradlaugh. Charles Bradlaugh (født 26. september 1833, død 30. januar 1891) var en britisk politiker og og en av de mest kjente britiske ateister på 1800-tallet. Bradlaugh grunnla National Secular Society i 1866. Mihály Bozsi. Mihály Bozsi (født 2. mars, 1911 i Budapest død 5. mai 1984 i Budapest) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Bozsi ble olympisk mester i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Ungarns resultat i finalerunden, 2-2 mot Tyskland, 3-0 over Belgia og 5-0 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det ungarske laget var György Bródy, Kálmán Hazai, Márton Homonnay, Olivér Halassy, Jenő Brandi, János Németh, István Molnár, György Kutasi, Sándor Tarics og Miklós Sárkány. Bozsi spilte seks kamper under vannpoloturnering i Berlin. Arnafjorden. Arnafjorden er en fjordarm av Sognefjorden på sørsiden av fjorden i Vik kommune. Den er 8,5 km lang og har en sørvestlig utstrekning. Indre del av fjorden er delt i to fjordarmer, Framfjorden og Indrefjorden. Den lengste av disse er Indrefjorden. Fjorden har innløp mellom Husstavenes i vest og Eitreneset i øst og ligger mellom fjellene Fagerdalsnipi (1245 moh) og Jambueggi (1145 moh). Et stykke inne i fjorden ligger grenden Arnafjord på vestsiden. Her stuper Breidfossen ned til fjorden. Like forbi Arnafjord deler fjorden seg i Framfjorden og Indrefjorden. Framfjorden går innover til bygden Framfjord. Indrefjorden går inn til gårdene Tenne, Frettheim og Åse. Fv92 følger fjorden rundt hele den indre delen og opp til Arnafjord på vestsiden, der veien slutter. Anne Birgitte Fossum. Anne Birgitte Fossum (født 1960) er en norsk siviløkonom og forretningskvinne. Hun var nummer 44 på tidsskriftet "Kapitals" oversikt over Norges hundre mektigste kvinner i 2008. Hun er daglig leder i eiendomsfirmaene Abisco, Urdia, Mittas, Hermus og One of five. Hun er hovedaksjonær i Abisco. Fossum er styreleder i interesseorganisasjonen Norsk Investorforum, fonds- og aksjemeglingsfirmaet Altaria, bedriftsrådgivningsfirmaet Fora og investeringsfirmaet Foinco (siden 2000) og styremedlem i allmennaksjeselskapene Norwegian Property (fra 2007) og Bluewater Insurance. Hun har også styreverv i Heidenreich-konsernet. Fossum er utdannet siviløkonom ("lic.oec.") fra St. Gallen i Sveits i 1984. Hun har tidligere vært Brand Manager i Procter & Gamble i Tyskland. Bondo (distrikt). Bondo er et av Kenyas 71 administrative distrikter, og ligger i provinsen Nyanza. I 1999 hadde distriktet 238 780 innbyggere, og arealet er på 987 km². Hovedstaden er Bondo. Distriktet ble opprettet i 1998, ut fra sørlige deler av Siaya-distriktet. Blant innbyggerne er språkene engelsk og swahili de største, mens den overveiende religionen er kristendom. Den største etniske gruppen i området er luoene. Distriktet er blant de fattigste i Kenya, og 60 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Mens fiskeri utgjør en vesentlig inntektskilde for landsbyene lands Victoriasjøens bredder, livnærer en stor del av befolkningen seg ved subsistenslandbruk. Umoderne landbruksmetoder, næringsfattig jord og uregelmessig nedbør fører til at de små jordbrukene ikke er nok til å brødfø en familie. Familiene er derfor avhengige av å skaffe ekstrainntekter ved småhandel og løsarbeide. Mange barn bidrar til familiens økonomi fremfor å gå på skole. Grunnvannsressursene i Bondo er små, og i flere områder er det ikke mulig å etablere brønner. Befolkningen er derfor avhengig av vann fra Victoriasjøen, små vannløp og regnvann som oppsamles i vannhull. Dette er ofte forurenset vann, hvilket utgjør en vesentlig sunnhetsrisiko. Av alvorlige sykdommer er hiv/aids, malaria, diaré og ånderettssykdommer mest utbredt. Klinikkene i området er få, generelt underbemannet med utilstrekkelig utdannet personale og det er mangel på medisin og utstyr. Ơ. Ơ og ơ ("O" med horn) er den nittende bokstaven i det vietnamesiske alfabetet, mellom ô og p. Hornet representerer at bokstaven skal uttales urundet, og denne bokstaven representerer lyden [ɤ]. I Unicode kodes ơ som følger (koding med vietnamesiske tonemerker er inkludert). O 02.3 DS «Haakon VII». DS «Haakon VII» (kallesignal MDGT) var et tidligere passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i mai 1907. Skipet var byggnummer 125 ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV) i Trondheim og kostet 750 000 kroner. Etter levering ble skipet satt inn i Englandsruten Trondheim – Bergen – Stavanger – Newcastle. I 1922 ble hun satt inn fast rotasjon i hurtigruten om sommeren, og fra 1924 hele året. I 1929 forliste DS «Haakon VII» syd for Florø. 18 mennesker omkom. I 1930 ble skipet bragt flott, kondemnert og hugget opp. Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere. Haakon VII var Norges konge fra 1905 til 1957. Historie. Da DS «Haakon VII» ble levert, var hun et av Norges største og flotteste skip. Etter jomfruturen fra Trondheim til Oslo 7. mai, ble skipet 23. mai satt inn på Englandsruten sammen med DS «Vega», DS «Irma» og DS «Venus» fra Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS). I 1912 ble promenadedekket forlenget ved Ørens mekaniske verksted i Trondheim. Etter utbruddet av første verdenskrig 28. juli 1914 ble Englandsruten en tid innstilt, men var snart igang igjen. 10. april 1916 ble DS «Haakon VII» beskutt av en tysk ubåt, men kom uskadd fra hendelsen. I 1917 og mesteparten av 1918 lå skipet i opplag. Etter den tyske kapitulasjonen i november 1918 ble hun satt inn igjen i Englandsruten. I 1920 var det nedgangstider etter første verdenskrig, og Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab fikk økonomiske vanskeligheter og måtte avvikle ulønnsomme ruter. I oktober 1921 trakk rederiet seg fra Englandsruten, og DS «Haakon VII» ble lagt i opplag i Trondheim. I hurtigruten. I mai 1922 og 1923 ble skipet satt inn i hurtigruten i sommerhalvåret. Inntil DS «Dronning Maud» ble levert i 1925 var DS «Haakon VII» det største hurtigruteskipet. I 1923 var ruteplanen 6 ukentlige seilinger til Kirkenes, en fra Stavanger, en fra Trondheim, og fire fra Bergen. Etter DS «Haakon Jarl»s tragiske forlis 17. juni 1924, ble DS «Haakon VII» satt inn i fast helårlig rotasjon i hurtigruten. I november 1924 assisterte hun DS «Rana» som var grunnstøtt ved Vallersund i Sør-Trøndelag, og slepte henne til Trondheim. I mars 1925 kolliderte hun med et annet dampskip som lå ved kai i Molde. Forliset. 6. oktober 1929 var DS «Haakon VII» på sørgående mellom Florø og Bergen med 74 mennesker ombord. Det var natt, kraftig regnvær og sørøst storm. På broen sto kapteinen, los og los-assistent. I uværet kom skipet ut av kurs, og klokken 22:30 gikk hun for full fart på Melsholmen ved Stavenes i Sogn og Fjordane. Baugen var på tørt land, og skipet begynte å krenge voldsomt mot styrbord. Akterskipet var under vann, og skipet ble liggende med slagside på nesten 90°. Sjøen var grov, og skipet kunne når som helst gli av skjæret og forsvinne i dypet. Båtsmann Anders Andersen fra Brønnøysund greide å bringe 55 mennesker i sikkerhet fra forskipet og over på holmen. De overlevende måtte søke ly på den nakne holmen hele natten før de ble funnet morgenen etter og bragt til Florø. Båtsmann Anders Andersen ble senere tildelt Medaljen for edel dåd i gull. 18 mennesker omkom den natten (ni besetningsmedlemmer og ni passasjerer). DS «Haakon VII» ble liggende på skjæret hele vinteren. Først i april 1930 var værforholdene gode nok til å gjøre et bergingsforsøk. Skipet ble først rettet opp og så bragt flott. Hun ble slept til Bergen og satt i dokk 16. april 1930 ved Bergens Mek. Værksted på Laksevåg. Etter en grundig inspeksjon ble skipet kondemnert. I august 1930 ble vraket solgt til Stavanger Skibs-Ophugnings Co. AS som senere samme år hugde det opp. Skipet. Ved levering var DS «Haakon VII»s tonnasje 1 347,88 bruttoregistertonn, 831,55 nettoregistertonn, og lasteevnen var 1 170 dødvekttonn. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 180 psi, bygd av Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 1 700 ihk (indikerte hestekrefter) og 293 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 14,5 knop. Skipet var innredet for turisttrafikk, og hadde som første hurtigruteskip 1. plass (1. klasse) lugarer og salonger midtskips og 2. plass akter (ulikt andre hurtigruteskip som hadde 1. plass akter). DS «Haakon VII» hadde 144 køyeplasser, og var ved levering rederiets dyreste og største skip. Skipet var bygd i stål, og var sertifisert for 532 passasjerer i kystfart, 918 i lokalfart, og 150 i europeisk fart. Fu Zuoyi. Fu Zuoyi (forenklet kinesisk: 傅作义; tradisjonell kinesisk: 傅作義; pinyin: "Fù Zuòyì"; Wade–Giles: "Fu Tso-yi"; født 2. juni 1895 i Wanrong i provinsen Shanxi i Kina, død 19. april 1974) var en militær leder i Kina. Biografi. Fu begynte sin karriere som offiser i Yen Hsi-shans Shanxiarmé. Han utmerket seg under Nordekspedisjonen, etter at Yen hadde erklært sin tilslutning til Kuomintang, men senere deltok han i det mislykkede kuppet mot Chiang Kai-shek (1929–1930). Tidlig i 1930-årene ble han nært knyttet til Zhang Xueliang og ble guvernør av provinsen Suiyuan og kjempet mot japanske invaderende styrker fra Mandsjukuo inn i provinsen Chahar og mer mer fremgang i Suiyuankampanjen. Under den annen sino-japanske krig innehadde han en rekke kommandoer i Nordkina. Som kommandant for den 7. hærgruppe kjempet han i Operasjon Chahar, Slaget ved Taiyuan og Vinteroffensiven 1939-1940 der han gikk seirende ut av Slaget ved Wuyuan. Han sluttet krigen som kommandant for 12. krigsområde (Jehol, Chahar og Suiyuan). Under den kinesiske borgerkrig kontrollerte Fus 500.000 mann sterke styrker den kritisk viktige Suiyuan-Peiping-korridoren som skilte Mandsjuria fra det egentlige Kina. Etter at kommunistene erobret de mandsjuiske provinser sent i 1948 infiltrerte kommunistene Fus indre krets og presset Fu til å søke en fredelig føsning stilt ovenfor kommunistenes uavvendelige endelige seier. Samtidig ble Fu desillusjonert med Chiang, og dråpen som fikk begeret til å flute over falt i oktober 1948: under den kritisk viktige forsvarsplanleggingen av nærområdet dro Chiang plutselig sin venn, noe som fjorde alle irritert og forfjamset. Det ble senere oppdaget at Chiang Ching-kuo hadde arrestert og nektet å løslate hans nevø Kong Lingkan (孔令侃) i et forsøk på å straffe økonomisk og finansielt kriminelle. Song Meiling skjønte at hennes nevø meget vel kunne bli henrettet for dette, og at Chiang Ching-kuo var ute etter å statuere et eksempel, og tryglet Chiang Kai-shek om å fly med det samme Shanghai for å redde ham. Men da Chiang Kai-shek dro av sted på dette kritiske tidspunkt oppfattet Fu og mange andre militære ledere som at Chiang satte sin egen families velvære høyere enn landets, og at situasjonen var håpløs. Situasjonen ble ikke noe bedre av at kommunistiske agenter, deriblant Fus egen datter og hans mest betrodde sekretær generalmajor General Yan Youwen (阎又文) infiltrerte hans indre kret og presset ham til å overgi seg, samtidig som de innhentet viktig etterretning for kommunistene. Fu innledet hemmelige forhandlinger med Lin Biao, og la til rette hvordan den kvarte million soldater tilhørende garnisonen i Beiping skulle overgi seg. Fus bidrag til Det kinesiske kommunistpartis seier ble belønnet med høye embeder som minister for vannressurser, plass i Det kinesiske folks politisk konsultative konferanse og i regjeringen. Fu var imidlertid ikke i stand til å skjerme sin egen familie under Kulturrevolusjonen. Det gjaldt også hans egen datter, Fu Dongju (傅冬菊), en brennende kommunist som hadde infiltrert Fus indre krets, noe som hadde ført til hans kapitulasjon i 1949. Fu Dongju ble gjenstand for kampsesjoner fra rødegardistenes side under Kulturrevolusjonen. István Molnár. István Molnár (født 5. januar 1913 i Galanta død 1. juli 1983 i Budapest) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Molnár ble olympisk mester i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Ungarns resultat i finalerunden, 2-2 mot Tyskland, 3-0 over Belgia og 5-0 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det ungarske laget var György Bródy, Kálmán Hazai, Márton Homonnay, Olivér Halassy, Jenő Brandi, János Németh, Mihály Bozsi, György Kutasi, Sándor Tarics og Miklós Sárkány. Molnár spilte en kamp under vannpoloturnering i Berlin. Vir. Vir er en øy i Adriaterhavet utenfor kysten av Kroatia. Øya ligger utenfor byen Zadar nord på den dalmatiske kysten. Med et areal på 22,38 km² er øya den 20. største kroatiske adriaterhavsøya, og den åttende største av øyene utenfor Zadar. Øya hadde et innbyggertall på 1 608 i 2001, og var dermed den 15. mest folkerike øya i Kroatia. Det høyeste punktet på øya er 122 meter over havet. Øya ligger ca. 25 kilometer vest for byen Zadar, like sør for øya Pag. Andre naboøyer er Maun, Planik, Olib, Ist, Molat, Sestrunj, Rivanj og Ugljan. Øya har fastlandsfobindelse over en bro fra østsiden av øya til fastlandet ved byen Privlaka, broen var ferdigstillet i 1976. Administrativt hele øya en kommune (Vir) i Zadar fylke. I tillegg til byen Vir ligger landsbyene Torovi og Lozice på øya. Øya har en middeltemperatur på 15°C. Mellom mai og september er temperaturen mellom 25 og 36 °C, og i januar lavest med en middeltemperatur på rundt 6,5°C. Vir blir først nevnt i historiske kilder i Petar Krešimir IVs charter fra 1069, da som "Ueru". Ư. Ư og ư ("U" med horn) er den 26. bokstaven i det vietnamesiske alfabetet, mellom u og v. Hornet markerer at bokstaven skal uttales urundet, slik at ư representerer lyden [ɯ]. I Unicode kodes ư som under, inkludert ư med de forskjellige vietnamesiske tonemerkene. U 02.3 György Kutasi. György Kutasi (født 16. september 1910, død 29. juni 1977 i Melbourne, Australia) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Kutasi ble olympisk mester i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Ungarns resultat i finalerunden, 2-2 mot Tyskland, 3-0 over Belgia og 5-0 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det ungarske laget var György Bródy, Kálmán Hazai, Márton Homonnay, Olivér Halassy, Jenő Brandi, János Németh, Mihály Bozsi, István Molnár, Sándor Tarics og Miklós Sárkány. Kutasi spilte en kamp som målvakt under vannpoloturnering i Berlin. Sándor Tarics. Sándor Tarics (født 23. september 1913) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Tarics ble olympisk mester i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Ungarns resultat i finalerunden, 2-2 mot Tyskland, 3-0 over Belgia og 5-0 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det ungarske laget var György Bródy, Kálmán Hazai, Márton Homonnay, Olivér Halassy, Jenő Brandi, János Németh, Mihály Bozsi, István Molnár, György Kutasi og Miklós Sárkány. Tarics spilte to kamp og scoret to mål under vannpoloturnering i Berlin. Luigi Facta. Luigi Facta (16. november 1861 – 5. november 1930) var en italiensk politiker, journalist og den siste statsministeren i Italia før Benito Mussolini etablerte sin ledelse. Facta ble født i Pinerolo, Piemonte, Italia. Han studerte jus og ble senere journalist. Facta, som var medlem av det Liberalistiske parti, tjenestegjorde som statssekretær i justis- og innenriksdepartement i koalisjonen i mye av sin tid i Parlamentet. Han var også finansminister fra 1910 til 1912 og 1917 til 1924. Ved utbruddet av første verdenskrig, støttet Facta at Italia skulle være nøytralt. Hans sønn ble drept i krigen, og han sa at han var stolt over å gi en sønn til sitt land. Bjørn Stallares vei (Oslo). Bjørn Stallares vei (1–41) er en vei på Sinsen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Trondheimsveien til Sinsenterrassen. Bebyggelsen er en del av Sinsenbyen og består av lamellblokker fra 1930-tallet. Veien har bare nummer på sørsida. Blokkene på nordsida tilhører Trondheimsveien, Knut Alvssons vei og Sinsenterrassen. Mellom Bjørn Stallares vei 13–19 og Båhusveien 20–28 ligger den sentrale lekeplassen i Sinsenbyen, populært kalt «Lekern». Navnet er til minne om Bjørn Stallare, som falt i slaget på Stiklestad. En del av veiene i området har navn som refererer til norsk middelalderhistorie. Šolta. Šolta er ei øy i Adriaterhavet ved kysten av Kroatia. Øya ligger vest for Brač, sør for Split og øst for Drvenik Veli. Havna i landsbyen StomorskaŠolta har et areal på 58,98 km², og et folketall på 1 479 (2001). Den høyeste toppen på Šolta er Vela Straža, som er 238 meter ovre havet.. På nordøstsiden av øya ligge dei store buktene Rogač og Nečujam. I de vestlige delene av det indre Šolta ligger det en jordbruksslette som er om lag 6 km lang og 2 km bred. Næringsveiene på øya er basert på vindyrking, oliven, frukt, fiske og turisme. Flere landsbyar ligger borte fra kysten i innlendet(Grohote, Gornje Selo, Srednje Selo, Donje Selo), mens den største landsbyen Maslinica og Stomorska ligger ved kysten. Maslinica er bare utsatt for nordvestlig vind, og følgelig en god havn for mindre båter.. Eksterne lenker. Solta Artemis Fowl – Operasjon Arktis. Artemis Fowl – Operasjon Arktis (Originaltittel: "Artemis Fowl – The Arctic Incident") er den andre boken i Artemis Fowl-serien. Boken er skrevet av irske Eoin Colfer og er en fantasy ungdomsbok. Handlingen i boken er lagt omtrent et halvt år etter den første boken. Artemis Fowl II har fått vite hvor faren hans er, men trenger hjelp til å få han levende derfra. Samtidig blir det funnet mennesketeknologi i alvenes verden, og Artemis er den første mistenkte. Nederst på sidene er en inskripsjon på kentaurisk med en beskjed til mennesker som greier å tyde skriften. Verset som står i kapittel 9 av boken kan brukes til å omsette teksten, og er også delvis gjengitt på forsiden av boken. Navnedager i Polen. I Polen er det vanlig å feire navnedager (polsk: "imieniny"), og de fleste kalendre inneholder navnene som feires for hver dato. Navnedagsfeiringer i Polen innebærer tradisjonelt at venner og familie samles hjemme hos den som har navnedag til middag, drinker og sosialt samvær, på lignenede måte som fødselsdagsfeiringer. Noen ganger synges sangen "Sto lat" («hundre år»). Både barn og voksne får gaver akkurat som på fødselsdagene. Trikkestall. Trikkestall er et navn og begrep med røtter til de første skinnegående bybaner. Disse var opprinnelig hestetrukket. Navnet trikkestall ble hengende igjen også etter at de ble gjort om til sporvognsremiser, og er i bruk fortsatt i bydeler i Oslo, Bergen og Trondheim om bygningene som dels har fungert som stall og nattelosji for hester og vogner, og siden som endestopp og vedlikeholdssted. Bergens trikkestall på Møhlenpris har fortsatt skinnegang (pr. 2008 er effektiv sporlengde ca 250 meter) og rommer to trikker. Området er nå teknisk museum, mens Trondheim har tatt sine i bruk til et kontorbygg og til en skatepark. Kenyas nasjonalforsamling. Kenyas nasjonalforsamling (engelsk: "National Assembly of Kenya") er Kenyas folkevalgte, lovgivende forsamling. Nasjonalforsamlingen og presidenten utgjør til sammen Kenyas parlament. Nasjonalforsamlingen består av ett kammer med 224 plasser, hvorav 210 velges gjennom flertallsvalg i enkeltmannskretser og 12 utnevnes av landets president. De 12 personene som utnevnes blir nominert av de parlamentariske partiene og det skal ifølge grunnloven legges vekt på jevn kjønnsfordeling. De to siste plassene i forsamlingen tilfaller forsamlingens president og generaladvokaten ("attorney general"), som begge er "ex officio" – tidligere medlemmer av forsamlingen. Nasjonalforsamlingen holder til i hovedstaden Nairobi og forsamlingens president siden september 2008 er Kenneth O. Marende. Større partier i nasjonalforsamlingen. Situasjonen etter valget i 2007. Sinsenterrassen (Oslo). Sinsenterrassen (1–27, 2–20) er en vei på Sinsen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Trondheimsveien til Båhusveien. Brdr. Johnsen oppførte "bygningene Sinsenterrassen" i 1934 som en del av Sinsenbyen som består av lamellblokker fra 1930-tallet. 4 år senere kom navnet på veien. Cuan-Longyan-stelen. Cuan-Longyan-stelen (kinesisk: 爨龙颜碑, pinyin: "Cuan Longyan bei"), også kalt Da Cuan, er en viktig gravstele som ble oppsatt i fylket Luliang i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Den stammer fra 458 under Liu-Song-dynastiet (420-479) under Sørdynastienes tid. Stelen står inne i Zhenyuanpu folkeskole, 14 km sør for fylkessenteret i Zhongshu. Steinstelen minnes den lokale mandarinen Cuan Longyan, og ble gjenoppdaget i 1826 av den høylærde Ruan Yuan, som da var Qing-dynastiets guvernør av Yunnan og Guizhou. Det som gjør denne stelen så viktig, er dens kalligrafi; den er interessant for studiet av utviklingen av kinesisk skrift og skrivekunst. Den benytter regelskrift, men vitner om en overgangsfase i utviklingen av kanselliskrift. Stelen ble beskyttet i 1961 som kulturminne. Stelen er 3.38 meter høy, 1,35 m bred øverst og 1,46 m bred nederst. Den er 25 cm tykk. Toppen er avrundet. Øverst står det "Song Gu Longxiang Jiangjun Hu Zhenman Xiaowei Ningzhou Cishi Nadu Xian Hou Cuan Shijun Zhi Bei" (Tablett for den avdøde herr Cuan, Longxiang-general, militærmandarin, guvernør for prefekturet Ningzhou og overhode for Nadu fylke i Song-dynastiet) skrevet inne i halvbuen, 24 stegn i seks linjer. Lenger nede følger noen illustrasjoner, og en tekst på 24 linjer med 45 tegn i hver linje. Det hele er på 904 tegn. Her beskrives embedsmannens ættetavle og bragder. Bungoma (distrikt). Bungoma er et av Kenyas 71 administrative distrikter, og ligger i provinsen Vestprovinsen. Det har et areal på 2 069 km². I 1999 hadde distriktet 876 491 innbyggere. Hovedstaden er Bungoma. Volvo Ocean Race. Volvo Ocean Race (tidligere Whitbread Round the World Race) er en regatta som har vært holdt siden 1973. Fram til 2005 ble regattaen holdt hvert fjerde år, og deretter hvert tredje år. Regattaen regnes som en av de mest krevende i seilsporten og ruten har i alle løp gått sør om Kapp Horn. Knut Frostad har vært kaptein på to båter, «Innovation Kvaerner» og «Djuice Dragons». Og fra og med 2008–09 regattaen har han vært direktør for Volvo Ocean Race. Knut Alvssons vei (Oslo). Knut Alvssons vei (1–43) er en vei på Sinsen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Trondheimsveien (rundkjøringa ved Mailundveien) til Sinsenterrassen. Bebyggelsen er en del av Sinsenbyen og består av lamellblokker fra 1930-tallet. Veien har bare nummer på sørsida: fire blokker med 5–6 oppganger hver. Blokkene på nordsida samt den siste blokka på sørsida tilhører Trondheimsveien og Sinsenterrassen. Navnet er til minne om Knut Alvsson, som forsøkte å rive Norge løs fra unionen med Danmark i 1501. En del av veiene i området har navn som refererer til norsk middelalderhistorie. Buret (distrikt). Buret er et av Kenyas 71 administrative distrikter, og ligger i provinsen Rift Valley. Det har et areal på 955 km². I 1999 hadde distriktet 316 882 innbyggere. Hovedstaden er Litein. Nordnytt (SVT). Nordnytt er SVTs regionale nyhetsprogram for Norrbottens län. Nordnytt startet høsten 1971. Fram til 5. mars 2001 omfattet Nordnytts dekningsområde også Västerbottens län, men programmet ble delt, og Västerbottensnytt oppstod for å dekke Västerbotten. Sendetidene på hverdager er klokken 17.55 (5 minutter), 19.10 (20 minutter) och 22.15 (15 minutter). På søndager sender Nordnytt to 5 minutter lange sendinger, klokken 17.55 og 21.15. Dessuten produserer man visse lengre programmer, for eksempel. Nordnytts hovedredaksjon ligger i Luleå. Det finnes også en lokalredaksjon i Kiruna, som har egne nyhetssendinger – "Nordnytt Malmfälten" – via Nordnytts nettside. Ansvarlig utgiver og redaksjonssjef er Christer Holmquist. Siloveien (Oslo). Siloveien (2–14) er en vei på Sinsen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Trondheimsveien til Sinsenterrassen. Bebyggelsen er en del av Sinsenbyen fra 1930-tallet. Den utgjøres av ei lang lamellblokk med sju oppganger. Denne ligger på nordsida av veien. Blokkene på sørsida tilhører Sinsenterrassen. Navnet refererer til Sinsen kornsilo (Trondheimsveien 197), som ligger ved sida av. Den er nå ombygd til boliger (Sinsen Panorama). Nordnytt. Nordnytt er NRKs nyhetsprogram for Troms og Finnmark på NRK1. Programmet lages av NRK Troms og Finnmark og sendes fra Tromsø. Programmet sender fra 18.40 til 19.00 mandag til fredag, og mandag til torsdag fra 20.55 til 21.00. Dette er felles for alle NRKs distriktkontorers nyhetssendinger. Oliviero Toscani. Oliviero Toscani under Digital, Life, Design Conference i München i 2008. Oliviero Toscani (født i 1942) er en italiensk fotograf. Han er aller mest kjent for sine kontroversielle kampanjer bkant annet om krig, religion, homofili, AIDS og spiseforstyrrelser. Yamamoto Tsunetomo. Yamamoto Tsunetomo (født i 1659, død i 1719) var samurai hos en lensherre i Japan. Da lensherren døde i 1700 bestemte han seg for å bli buddhistisk prest. Det gjorde han fordi han ikke var fornøyd med lensherrens etterfølger. I 1710 begynte det å komme en ung samurai til Yamamoto, og skrev ned uttalelsene hans. Disse ble gitt ut i form av en bok i 1716. Gustav Schäfer (roer). Gustav Schäfer (født 22. september 1906 i Johanngeorgenstadt død 12. desember 1991 i München) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Schäfer ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han vant gull i singelsculler foran Josef Hasenöhrl fra Østerrike. Lastovo. Lastovo (italiensk "Lagosta", tysk "Augusta", latin "Augusta Insula", gresk: "Ladestanos", illyrisk: "Ladest") er ei øy og en kommune i Dubrovnik-Neretva fylke i Kroatia. Den største landsbyen på øya, som også heter Lastovo, ligger høyt over havet.Kommunen består av 46 øyar i Adriaterhavet med et totalt folketal på 835, der 93 % er etniske kroater. Landarealet i kommunen er ca 56 km². mens øya har et areal på 46,87 km². Den største landsbyen på øya heter også Lastovo. Øya er kjent for arkitekturen frå 1400- og 1500-tallet. Det finnes flere relativt små kirker her, som viser den lange romersk-katolske tradisjonen. Av store kulturelle hendingelser finner vi det årlige «Lastovo Poklad», eller karneval. De naturskjønne omgivelsene trekker til seg mange turister hver sommer. For tida behandler den kroatiske regjeringen et lovforslag som vil gjøre øya og øygruppa om til en naturpark. Geografi. Øya Lastovo hører til de sentrale dalmatiske øyene. Den ligger 13 km sør for Korčula. Andre øyer i denne gruppa er blant annet Vis, Brač, Hvar, Korčula og Mljet. Øya er rundt 9,8 km lang og opp til 5,8 km bred. Øygruppa Lastovo består av 46 øyer, inkludert deistørre øyane Sušac, Prežba og Mrčara. Prežba har forbindelse med fastlandet via en bru ved landsbyen Pasadur. Det går daglig hydrofoiler og ferger fra øya til fastlandet ved Split, som også stoppar ved Korčula og Hvar langs ruta. Landsbyen Lastovo ligg i dei bratte skrentene ovenfor sjøen, noe som er uvanlig sammenlignet med de andre adriatiske øyane, der landsbyene oftest ligger på ved sjøen. Andre landsbyer på øya er blant anna Ubli (også kalt Sveti Petar), Lučica, Zaklopatica, Skrivena Luka og Pasadur. Trass i store branner i 1971 og 1998 er rundt 70 % av Lastovo dekket av skog, stort sett steineik, aleppofuru og middelhavskratt. Både falk og hauk hekker her. i middelalderen ble falkene ofte fanget og sendt til forskjellige steder i Europa, særleg til Napoli. Sjølivet er noe av det rikeste i hele Adriaterhavet, og her finnes hummer, langunster, blekksprut og mange eksklusive fiskearter som sanktpeterfisk og havabbor. Det høyeste punktet på Lastovo er Hum med en høyde på 417 meter over havet. Det er tre andre topper som er høyere enn 400 meter, Pleševo Brdo, Gumanca og Mali Hum, og ytterligere tretten som er høyere enn 200 meter. Bergartene på øya består av kalkstein og dolomitt, og det finnes flere grotter på øya. Kystlinja er bratt, og sjøen rundt øya er dyp. På sørkysten ligger det ei vid bukt ved Skrivena Luka, som gir ly mot den iskalde boravinden og vestavinden. Økonomi. Dyrking av vindruer er en viktig næringsvei på LastovoSom på mange andre middelhavsøyer er de viktigste næringsveiene på Lastovo jordbruk og turisme. Det blir blant annet dyrket vindruer og oliven. Discobolus. a>, med et feilaktig restaurert hode "Discobolus" av Myron ("diskoskasteren" gresk Δισκοβόλος, «Diskobolos») er en berømt romersk marmorstatue, en kopi av en tapt, gresk bronseoriginal. Statuen ble ferdigstilt under høyden av den klassiske perioden, mellom 460 – 450 f. Kr. En diskoskaster er i ferd med å kaste. Øyeblikket fanget i statuen er et eksempel på "rythmos", harmoni og balanse, og er et av de tidligste eksemplene på naturnær anatomisk gjengivelse i skulptur. Myron blir ofte kreditert som den første som behersket denne stilen. Som alltid i gresk klassisk idrett er Discobolus naken. Stillingen han står i sies å være unaturlig for et menneske, og er i dag regnet som heller ineffektiv metode for å kaste diskos. Robert Charpentier. Robert Charpentier (født 4. april 1916 i Issy-les-Moulineaux død 28. oktober 1966) var en fransk syklist som deltok under OL 1936 i Berlin. Charpentier ble olympisk mester i sykling tre ganger under OL 1936 i Berlin. Han vant landeveisrittet over 100 kilometer både individuelt og i lag. Han var også med på det franske laget som vant 4000 meter forfølgelsesritt. Aragonitt. Aragonitt er et kalsiumkarbonat med samme kjemiske sammensetningen som Kalsitt, men er likevel forskjellig. Kalsiumkarbonat forekommer i to krystallformer og navnet er oppkalt i 1797 etter lokalitet, Molina de Aragón, i Spania. Kalsitt har trigonalt krystallsystem mens aragonitt har orthorombisk krystallsystem. Den er tavleformet, prismatisk eller nålformet, ofte med spisse, pyramideformete eller meiselaktige endeflater, og kan danne søyler eller stråleformete aggregater. Det er vanlig med multiple tvillingkrystaller, som har en heksagonal form. Aragonitt er de kalkaktige delene av skallet til ulike mollusker, inklusive koraller. Det er ikke perlemoret som er dannet av dette mineralet. Organisk dannet aragonitt er strukturelt forskjellig fra inorganisk. Det opptrer i evaporitter, i avsetninger fra varme kilder og i grotter, der det kan danne korallaktige aggregater. Disse er kjent som jernblomster. Det finnes også i noen metamorfe og magmatiske bergarter. Aragonitt er vanlig i moderne sedimenter, men pleier bare å opptre i yngre bergarter. Det er fordi mineralet er relativt ustabilt. og over tid omdannes aragonitt til kalsitt. Den ytre formen kan fortsatt være den til aragonitt, men en romboedrisk spalting avslører den nye identiteten. Fargen er gjennomsiktig eller gjennomskinnelig og fargeløs eller hvitaktig krystall med glassaktig glans. Steinen er skjør og brekker lett. Finner man en hel aragonitt, der splintring og brudd ikke er forekommet, er den en vakker krystallstein. Forekomster. Utfelt fra varme kilder,korallrev, perler, snegleskall, eggeskall og skjellskall.(Amygdaloide hulrom). I basalt og som dryppstein i grotter. Observert i Norge i Sulitjelma malmgruver, sammen med zeolittkrystaller. I Oslofjordfeltet ved Dalstjern. Sfærulittiske strålebunter er kjent fra Konnerud mineralgruve i Drammen. I stalaktittform i norske marmorgrotter. På Vikafjellet. Bøverdalen. Dypingdal. Guy Lapébie. Guy Lapébie (født 28. november 1916, død 8. mars 2010) var en fransk syklist som deltok under OL 1936 i Berlin. Lapébie ble olympisk mester i sykling to ganger under OL 1936 i Berlin. Han var med på de franske lagene som vant 4000 meter forfølgelsesritt og lagkonkurransen over 100 kilometer landevei. Han kom på andre plass i 100 kilometer landevei individuelt, bak sin landsmann Robert Charpentier. Hans bror, Roger Lapébie, vant Tour de France i 1937. A Great Day in Harlem. A Great Day in Harlem eller Harlem 1958 er et svarthvitt gruppebilde fra 1958 av 57 jazzmusikere på en gate i Harlem, New York City. Bildet finnes på engelsk wikipedia, men da det ikke er fritt, kan det ikke vises på de prosjektene som henter bilder fra Commons. Se derfor på engelsk wikipedia:. Art Kane, en frilansfotograf som jobbet for magasinet "Esquire", tok bildet rundt klokka 10, sommeren 1958. Musikerne hadde samlet seg på 126th Street, mellom Fifth og Madison Avenue i Harlem. "Esquire" publiserte bildet i januarutgaven i 1959. Jean Bach, en radioprodusent fra New York, gjenfortalte historien bak bildet i sin dokumentarfilm "A Great Day in Harlem" i 1994. Filmen ble i 1995 nominert til Oscar for «Beste dokumentar». Bildet var en viktig brikke i Steven Spielbergs film, "Terminalen". I filmen har Tom Hanks rollen som Viktor Navorski, en person som reiser til USA på jakt etter saxofonisten Benny Golsons autograf, slik at han kan fullføre sin fars samling av autografer fra musikerne på bildet. Planet Waves. "Planet Waves" er Bob Dylan's 14nde studioalbum, utgitt av Asylum Records, (Island Records i Storbritannia) I 1974. Dylan er backet på av The Band, som han begitt seg ut på en stor reunion turné etter utgivelsen (dokumentert på konsertalbumet"Before The Flood".) Til tross for den vellykkede turneen og en mengde publisitet, så ble "Planet Waves" bare middels vellykket. Den fikk et kort opphold på 1. plass på Billboardlisten i USA og kom på 7. plass i Storbritannia. Kritikerne var ikke negative de heller, som de hadde vært med noen av de andre ("Self Portrait" og "Dylan"). Albumet ble opprinnelig kalt "Ceremonies Of The Horsemen", en referanse til sangen «No Limit» fra 1965; utgivelsen ble utsatt to uker fordi Dylan besluttet å endre tittelen i siste øyeblikk. Omslag. Coverbilde er tegnet av Dylan selv. Skrevet på høyre side av cover bildet er setningen, "cast-iron songs & torch ballads", tilsynelatende signalering av Dylans egen oppfatning av albumet. Innspilling. I løpet av sommeren 1973, flyttet Robbie Robertson, gitarist i The Band, til Malibu, ikke langt fra Dylans hjem. Ifølge Robertson er tanken på å samarbeide med Dylan utviklet seg fra en samtale som fant sted en gang etter 28. juli da The Band spilte for hundretusener av mennesker på Sommer-Jam på Watkins Glen i upstate New York. Etter mye diskusjon om den opplevelsen, var tanken på turné igjen: "seemed to really make sense", sa Robertson. «It was a good idea, a kind of step into the past...The other guys in the Band came out [to Malibu] and we went right to work.» Dylan hadde ikke turnert siden 1966, da The Band backet han som The Hawks. Siden da hadde han spilt med The Band på en rekke anledninger, blant annet en nyttårs konsert i 1971/1972, som var den siste gangen Dylan spilte med The Band, og det ble varmt mottatt av publikum. Da Dylan kom til The Band for en øving i Robertsons hjem i september 1973, var han fornøyd med resultatene, det var nok til å fortsette med turneplanene. «We sat down and played for four hours and ran over an incredible number of tunes» minnes Robertson. «Bob would ask us to play certain tunes of ours, and then we would do the same, then we'd think of some that we would particularly like to do.» Det var logisk forretningsfornuftighet å turnére etter nylig utgitt materiale, men det er uklart om dette var det primære motiv bak "Planet Waves". Det er kjent at Dylan dro til New York i oktober for å komponere nye sanger til albumet som var planlagt og spilles inn i november. Dylan hadde allerede hadde tre sanger («Forever Young», «Nobody 'cept you» og «Never Say Goodbye») som han hadde lagd en demo av i juni, og da han vendte tilbake til Malibu etter tjue dager i New York, hadde han seks nye. Fredag, 2. november. Dylan og The Band holder en innspillingsøkt på Village Recorder Studio A i Los Angeles, California. Ingeniør Rob Fraboni husker prosedyren som avslappet og uformell, en mulighet: «to get set up and to get a feel for the studio.» Trommeslager Levon Helm var ikke tilstede, for han var fortsatt på vei til Los Angeles fra østkysten. Allikevel ble innspillingen engasjert i alle tre demoene fra juni, og Dylan og The Band spilte inn komplette tagninger av «Forever Young» og «Nobody 'Cept You». Dylan og The Band møttes igjen på Village Recorder følgende mandag, med Levon Helm tilstede. De gjorde et annet forsøk på «Nobody 'Cept You». Robertson ga opp wah-wah pedalen brukt økten 2. november, og en tilfredsstillende tagning var ferdig og merket for mulig inkludering på albumet. «Forever Young» okkuperte en del av økten, og resultatene ville ikke møte tilfredsstilte ikke Dylan. Det tok tre økter å få den bra, så det skulle vise seg å være den vanskeligste sangen å spille inn. Neste dag, 6. november, spilte Dylan og The Band inn masters av tre sanger til: «Hazel», «Something There Is About You», og «Tough Mama». De møttes igjen to dager senere, den 8. november, de utførte tre tagninger av «Going, Going, Gone» før de spilte inn «On a Night Like This». Sesjonen sluttet med «Forever Young». «We only did one [complete] take of the slow version of 'Forever Young», minnes Fraboni. Dette tar var så riveting, det var så mektig, så umiddelbare, jeg kunne ikke komme over det. Når alle kom ikke egentlig sa noe. Jeg rewound båndet, og spilte den tilbake, og alle lyttet til den fra begynnelse til slutt og deretter når det var over alle slags bare vandret ut av rommet. Det var ingen ytre diskusjon. Alle bare venstre. Det var bare [en venn] og jeg sitter der. Jeg var så overveldet at jeg sa: "La oss gå en tur ". Vi gikk en tur og kom tilbake og jeg sa: "This take was so riveting, it was so powerful, so immediate, I couldn't get over it. When everyone came in nobody really said anything. I rewound the tape and played it back and everybody listened to it from beginning to end and then when it was over everybody sort of just wandered out of the room. There was no outward discussion. Everybody just left. There was just [a friend] and I sitting there. I was so overwhelmed I said, 'Let's go for a walk.' We went for a walk and came back and I said, 'Let's go listen to that again.' We were like one minute or two into it, I was so mesmerized by it again I didn't even notice that Bob had come into the room...So when we were assembling the master reel I was getting ready to put that [take] on the master reel. I didn't even ask. And Bob said, 'What're you doing with that? We're not gonna use that.' And I jumped up and said, 'What do you mean you're not gonna use that? You're crazy! Why?' Well...during the recording...[Dylan's childhood friend] Lou Kemp and this girl came by and she had made a crack to him, 'C'mon, Bob, what! Are you getting mushy in your old age?' It was based on her comment that he wanted to leave [that version] off the record". Fraboni ville forsvare innspillingen, han nektet å gi etter, Dylan revurderte det og tillotr ham å ta den med på albumet. Den 9. november holdt Dylan hva han mente var den siste økten for albumet. Fra Frabonis perspektiv hadde Dylan allerede en perfekt versjon av «Forever Young» fra forrige dag, men Dylan forsøkte fortsatt på en annen versjon, ett akustisk arrangement, som til slutt ble avvist. Dylan fortalte Fraboni den ettermiddagen, «I been carrying this song around in my head for five years and I never wrote it down and now I come to record it I just can't decide how to do it.» Den siste sangen som spilles inn på den 9. ble en ny komposisjon med tittelen «Wedding Song», som Dylan hadde fullført i løpet av øktene. «Nobody 'Cept You» var opprinnelig planlagt som albumets siste sang, men det ville bli utelatt og erstattet med «Wedding Song». Selv om det var nok materiale til å fylle et album, Besluttet Dylan å holde enda en økt. På den 14. ble The Band kalt tilbake for å spille inn to sanger. Den første var et annet arrangement av «Forever Young», denne gangen med Helm på mandolin og Danko på fele. Denne nye versjonen av «Forever Young» ville bli en av de to versjonene på albumet. Den andre sangen som spilles inn på den 14. var «Dirge» (eller «Dirge For Martha» som den var merket på tape boksen). «Bob went out and played the piano while we were mixing [the album]. All of a sudden, he came in and said, 'I'd like to try 'Dirge' on the piano.'...We put up a tape and he said to Robbie, 'Maybe you could play guitar on this.' They did it once, Bob playing piano and singing, and Robbie playing acoustic guitar. The second time was the take» Outtakes. Som de fleste Dylan-albumene, hadde "Planet Waves" noen outtakes, men ikke så mange som noen av hans andre album. Disse er de kjente outtakes. Av disse outtakes er bare «House Of The Rising Sun» og «Nobody 'Cept You» kjent. De resterende fire låtene sirkulerer ikke blant samlere. Den ene originale sangen liggende på cutting room gulvet var også en av de eldste. Opprinnelig demo fra juni, «Nobody 'Cept You» var en enkel, grei sang hvor de forteller løfter om sin kjærlighet og hengivenhet til gjenstand for hans hengivenhet. Dylan hadde tenkt å avslutte "Planet Waves" med «Nobody 'Cept You». Under turneen med The Band, spilte han den under sitt solo-akustiske sett. En innspilling av «Nobody 'Cept You» fra fredag 2. november ble utgitt på "The Bootleg Series Volumene 1-3 (Rare & Unreleased) 1961-1991". Under den første økten avholdt 2 november, jammet Dylan og de fire medlemmene av the band tilstede en instrumental, med tittelen "Crosswind Jamboree". De covret også den tradisjonelle folk-standarden, "House av Rising Sun", som Dylan hadde spilt inn på sitt eget debutalbum. Tatt i betraktning fra Fraboni's kommentarer angående den første økten, er det mulig begge innspillinger var bare oppvarminger. Ettertid. "Planet Waves" var Dylans første «ordentlige» album på tre og et halvt år. Med en planlagt turné for å markedsføre albumet, (hans første siden 1966, og backet av samme band som backet ham da) var mediadekningen enorm. Asylum Records planla å lansere "Planet Waves" samme dag turneen begynte. "Planet Waves" solgte til gull, toppet "Billboard magazine's album diagrammer på grunnlag av forhåndsbestillinger, men innen utgangen av 1974, var det solgt beskjedne 600 000 eksemplarer, og bare 100 000 enheter etter at de første bestillingene ble gjort. Tallene var en overraskelse tatt i betraktning den enorme suksessen til turen, det vil generere $ 92 millioner i billettsalg fra omtrent ti millioner kjøpere. Ellen Willis av "The New Yorker" skrev «"Planet Waves" is unlike all other Dylan albums: it is openly personal... I think the subject of "Planet Waves" is what it appears to be – Dylan's aesthetic and practical dilemma, and his immense emotional debt to Sara». Selv om det meste av "Planet Waves" ble spilt på turné (inkludert en solo, akustisk versjon av uttak, «Nobody 'Cept You»), Etterhvert som turneen fortsatte ble sanger fra "Planet Waves" fjernet fra setlisten. Ved slutten av turneen var bare «Forever Young» igjen. I mellomtiden, ville Dylan og The Band profesjonelt spille inn mange av de showene siden de planla sin neste utgivelse. Bare «Forever Young», «Hazel» og «Tough Mama» har blitt fremført de senere årene. Sporliste. Alle sanger skrevet av Bob Dylan. Dylan (album). "Dylan" er den amerikanske sangeren/låtskriveren Bob Dylans trettende studioalbum, utgitt 19. november 1973 av Columbia Records. Dylan selv hadde ikke noe med utgivelsen å gjøre, kun innspillingene. "Dylan" var satt sammen av outtakes fra "Self Portrait" og "New Morning". Albumet ble gitt ut av Columbia Records som en «cash-in» eller «hevn» for Bob Dylans avskjed med Columbia til fordel for Asylum Records, et plateselskap som hadde kjente artister som John David Souther, Judee Sill, Linda Ronstadt, Joni Mitchell og The Eagles i stallen. Selv om albumet fikk dårlig kritikk, klarte det å nå 17. plass på albumlisten i USA og å selge til gull. Albumet ble ikke like godt mottatt i Storbritannia, og ble hans eneste album som ikke klarte å komme på listene der. Det er hans eneste ikke-samlealbum som ikke har vært utgitt på CD på det nordamerikanske markedet, men det er blitt tilgjengelig i digital utgave på iTunes, både som singel og som en del av ', som er en digital utgivelse av alle albumene hans. Cronaca familiare. "Cronaca familiare" er en italiensk film fra 1962 i regi av den italienske regissøren Valerio Zurlini. Handlingen i filmen er basert på en roman av Vasco Pratolini om to brødre som har vokst opp adskilt, men som gjennforenes ved morens død. Utgitt i USA under tittelen "Family Diary". Arie van Vliet. Arie van Vliet (født 18. mars 1916 i Woerden død 9. juli 2001) var en nederlandsk syklist som deltok under OL 1936 i Berlin. Van Vliet ble olympisk mester i sykling under OL 1936 i Berlin. Han vant temporittet over 1000 meter med tiden 1.12,0 som var ny olympisk rejkord. Han kom pa andre plass i sprinten bak tyske Toni Merkens. Ferraris Formel 1-resultater. Tabellene under viser detaljerte resultater i Formel 1-mesterskapet for Scuderia Ferrari. Den første tabellen viser de som kjørte for fabrikksteamet. Den andre tabellen viser privat påmeldte Scuderia Ferrari-biler siden 1950. Skillet mellom bilene til fabrikksteamet og privatister er viktig i de tidligste årene av Formel 1-mesterskapet. Den tredje tabellen viser team som Ferrari har vært motorleverandør til. Scuderia Ferrari. Merk: Denne tabellen omfatter også bilene til North American Racing Team (NART), ettersom disse i praksis var påmeldt av NART på vegne av Scuderia Ferrari selv. Ferrari som motorleverandør i Formel 1. Denne tabellen viser hvilke team (utenom Scuderia Ferrari) som har brukt Ferrari-motorer i hver enkelt Formel 1-sesong. For detaljerte resultattabeller se artiklene for hvert enkelt team. Toni Merkens. Toni Merkens (født 21. juni 1912 i Köln død 20. juni 1944 i Wildbad) var en tysk syklist som deltok under OL 1936 i Berlin. Merkens ble olympisk mester i sykling under OL 1936 i Berlin. Han vant sprinten med tiden 11,8 sekunder som var ny olympisk rekord, foran Arie van Vliet fra Nederland med samme tid. Ferenc Csik. Ferenc Csik (født 12. desember 1913 død 29. mars 1945) var en ungarsk svømmer som deltok under OL 1936 i Berlin. Csik ble olympisk mester i svømming under OL 1936 i Berlin. Han vant finalen på 100 meter fri med tiden 57,6 foran Masanori Yusa fra Japan som hadde satt ny olympisk rekord i semifinalen med tiden 57,5. Csik var også med på de ungarske laget som kom på tredje plass på 4 x 200 meter fri. Danishmendene. Danishmendene var et tyrkisk dynasti som hersket i det nord-sentrale og østlige Anatolia i de 11. og 12. århundrene. De var opprinnelig sentrert rundt Sivas, Tokat og Niksar, strakte seg så langt vest som Ankara og Kastamonu en stund og så langt sør som Malatya som de erobret i 1103. Tidlig i det 12. århundre var danishmendene rivaler av seldsjukkenes Rum-sultanat som kontrollerte mye av territoriet rundt danishmendenes landområder. De hadde også omfattende kamphandlinger med korsfarerne. Grunnleggeren. Dynastiet ble etablert av Danishmend Gazi som det finnes lite historisk informasjon om og som vanligvis ble skrevet lenge etter hans død. Hans tittel eller navn, "Dānishmand" eller mer nøyaktig "Dāneshmand" (persisk: دانشمند), betyr «lærd mann». Danishmenddynastiets ledere hadde per 1134 også tittelen "malik" («kongen») som ble tillagt dem i anerkjennelse for deres militære suksesser av abbaside-kalifen Al-Mustarshid, selv om beyene («emirene») til danishmendene før 1134 også retrospektivt kan henvises til "malik". Danishmend Gazi selv ble alternativt kalt «Danishmend Taylu». Dynastiet. Danishmendene etablerte seg i Anatolia i etterspillet til slaget ved Manzikert i 1071 hvor seldsjukkene beseiret Østromerriket og erobret det meste av Anatolia. Gazi dro fordel av dynastiske krangler blant seldsjukkene etter at sultan Suleyman I av Rum døde i 1086 til å etablere sitt eget dynasti i det sentrale Anatolia. Hovedstaden var antagelig først etablert i Amasya. Gazis sønn, emir Gazi Gümüshtigin, tok i 1100 Bohemond I av Antiokia til fange, og Bohemond forble i fangenskap frem til 1103. En allianse mellom seldsjukkene og danishmendene beseiret korstoget i 1101. Danishmendene hjalp Mesud I til å bli seldsjukkisk sultan i 1116. Bohemond II av Antiokia ble i 1130 drept i et slag med Gazi Gümüshtigin etter å ha kommet det armenske kongedømmet Kilikia som Gümüshtigin hadde invadert, til unnsetning. Gümüshtigin døde i 1134, og hans sønn og etterfølger Mehmed hadde ikke farens og bestefarens kampånd. Han er renet som den første byggeren av Kayseri som tyrkisk by, til tross for hans relativt korte styre. Da Mehmed døde i 1142, ble danishmendenes landområder delt mellom hans to brødre, Melik Yaghibasan som beholdt tittelen «melik» og hersket fra Sivas, og Ayn el-Devle som hersket fra Malatya. Seldsjukkenes sultan, Kilij Arslan II, angrep i 1155 Melik Yaghibasan som søkte hjelp hos Nur ad-Din, zengidenes emir i Mosul. Men da Nur ad-Din døde i 1174 ble Sivas landområder innlemmet i sultanatet. Fire år senere ble danishmendene i Malatya beseiret og også innlemmet, noe som markerte slutten på danishmendenes styre. Danishmendene i folkediktning. Danishmend Gazi er den sentrale figuren i et romantisk epos, "Danishmendnâme", hvor han feilaktig identifisert med en arabisk kriger, Sidi Battal Gazi, som levde i det 8. århundre. Deres bedrifter er flettet sammen. Nesten alle danishmendenes herskere gikk inn i tradisjonen til tyrkisk folkelitteratur hvor de alle henvises til som «Melik Gazi». Derfor er der «graven til Melik Gazi» i byene Niksar, Bünyan, Kırşehir, langs Zamantı-elva nær borgen av samme navn (Zamantı) og andre steder i Anatolia. Mange av disse er mye besøkte templer og tilhører forskjellige danishmend-herskere. Melikgazi er også navnet på et av de sentrale distriktene i byen Kayseri. Samme enheten i navn kan også gjelde andre bygninger bygget av danishmendene. Utdanning i Zimbabwe. Utdanningssystemet i Zimbabwe kontrolleres av det zimbabwiske utdanningsdepartmentet. Takket være et relativt godt utbygd system er andelen lese- og skrivekyndige i landet på 90,7 %, som er blant de høyeste andelene i Afrika. Siden 1995 har dog andelen gått forsiktig ned, en trend Zimbabwe deler med flere andre afrikanske land. Flertallet av de mer velstående i landet sender barna sine til uavhengige skoler, i motsetning til de fattigere delene av den svarte befolkningen som vanligvis sender barna sine til offentlige skoler. Utdanningen i Zimbabwe ble gjort gratis i 1980, men det er høye utgifter knyttet til skolegangen. Det zimbawiske utdanningsdepartementet har ansvaret for å vedlikeholde og drive de offentlige skolene, men de uavhengige skolene reguleres av regjeringen. Nivåer. Det zimbabwiske utdanningssytemet består av syv år med grunnskole og seks år med videregående skole. Etter dette kan man velge å studere videre ved universitet i Zimbabwe eller i utlandet. Skoleåret går fra januar til desember og er delt opp i tre semestre, hvert separert med én måneds ferie. Totalt består et skoleår av 40 skoleuker. Eksamen avholdes i tredje semester i november, men fag på O- og A-nivå tilbys også i juni. Tett på tre. Tett på tre er en humordramaproduksjon produsert av Seefood TV AS for TV 2 i 2008. Idé, manus og regi er ved Espen Eckbo og Aleksander Herresthal, og Espen Eckbo spiller selv alle hovedrollene. Serien ble sendt første gang høsten 2008. Serien består av seks episoder à 23 minutter, og introduserer 10 helt nye Eckbo-figurer som er utviklet med tanke på denne serien. I tillegg dukker to eldre figurer opp, som tidligere er kjent fra TV 2-nøttene. Sjangermessig fremstår serien som en rekke korte dokumentarer om ulike mellommenneskelige temaer, som kjærlighet, vennskap, familie og samliv. Tre figurer står frem med hver sin lille historie i hver episode. I realiteten er det altså et svært gjennomarbeidet, manusbasert humordrama. Serien ser ut til å være inspirert av kjente, utenlandske dokudrama-parodier med en mørk side, som «Torsk på Tallinn» (SVT, Sverige) og Human Remains (BBC, Storbritannia). Eckbo selv har i intervjuer nevnt NRKs 90-talls dokumentarserie U:Trippel som inspirasjon til den tredoble fortellerstrukturen. «Tett på tre» fikk gjennomgående strålende anmeldelser etter premieren. Første episode ble sett av 515 000 onsdag 22. oktober og 230 000 lørdagen etter. Serien vant Gullruten i 2009 i klassen "Beste manus" og var dessuten nominert til "Beste humorserie" og "Beste skuespiller". Jack Medica. Jack Chapman Medica (født 5. oktober 1914 i Seattle, Washington død 15. april 1985 i Carson City, Nevada) var en amerikansk svømmer som deltok under OL 1936 i Berlin. Medica ble olympisk mester i svømming under OL 1936 i Berlin. Han vant finalen på 400 meter fri med tiden 4.44,5 ny olympisk rekord. Han kom på andre plass på 1500 meter fri bak gullvinneren Noboru Terada fra Japan. Han var også med på det amerikanske laget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri, 11,5 sekunder bak Japan som vant med ny verdensrekord 8.51,5. De andre svømmerne på laget var Ralph Flanagan, John Macionis og Paul Wolf. Noboru Terada. Noboru Terada (født 25. november 1917 død 26. september 1986) var en japansk svømmer som deltok under OL 1936 i Berlin. Terada ble olympisk mester i svømming under OL 1936 i Berlin. Han vant 1500 meter fri med tiden 19.13,7 over tjue sekunder raskere enn sølvvinneren Jack Medica fra USA. Marianne Heien Blystad. Marianne Heien Blystad (født 21. februar 1958) er en norsk siviløkonom og advokat. Hun er partner i advokatfirmaet Nordia, hvor hun har jobbet siden 2005. Hun var nummer 59 på tidsskriftet "Kapitals" oversikt over Norges hundre mektigste kvinner i 2008. Blystad er også daglig leder i transportfirmaet Songa Shipping, investeringsfirmaene Jujobly og Agmably og eiendomsfirmaene Spencer Holding og Smette. Hun er styreleder i bedriftsrådgivningsfirmaet Cerebrum Invest, regnskapsfirmaet Arne Blystad og eiendomsfirmaene Hermanas og Edda Utvikling. Hun er også styremedlem i Aker Philadelphia Shipyard, Awilco Offshore og IT-selskapet SuperOffice, og er medlem av bedriftsforsamlingen i Orkla ASA. Blystad er utdannet siviløkonom fra BI i 1984 og cand. jur. fra Universitetet i Oslo i 2002. Hun har tidligere jobbet i advokatfirmaet Bull & Co (2003–2005), Spencer Finance Corp, Blystad Shipping Inc, Citibank i Oslo (1984–1986) og Eksportfinans (1986–1988). Hun har også vært styremedlem i Eksportfinans. Marianne Heien Blystad bor i Oslo og er gift med investor Arne Blystad. Adolph Kiefer. Adolph Gustav Kiefer (født 27. juni 1918 i Chicago) var en amerikansk svømmer som deltok under OL 1936 i Berlin. Kiefer ble olympisk mester i svømming under OL 1936 i Berlin. Han vant finalen på 100 meter rygg med tiden 1.05,9 ny olympisk rekord og 1,8 sekunder raskere enn sølvvinneren. Kiefer var den første svømmeren som svømte 100 yards under et minutt, det gjorde han som seksten-åring i 1935. Tetsuo Hamuro. Tetsuo Hamuro (født 7. september 1917 død 30. oktober 2005) var en japansk svømmer som deltok under OL 1936 i Berlin. Hamuro ble olympisk mester i svømming under OL 1936 i Berlin. Han vant 200 meter bryst med tiden 2.41,5, ny olympisk rekord og 1,4 sekunder raskere enn sølvvinneren. Shigeo Sugiura. Shigeo Sugiura (født 10. mai 1917 død 10. april 1988) var en japansk svømmer som deltok under OL 1936 i Berlin. Sugiura ble olympisk mester i svømming under OL 1936 i Berlin. Han var med på det japanske laget som vant 4 x 200 meter fri med tiden 8.51,5, ny verdensrekord og 11,5 sekunder raskere enn sølvvinnerne fra USA. De andre på svømmerne på laget var Masanori Yusa, Masaharu Taguchi og Shigeo Arai. Masaharu Taguchi. Masaharu Taguchi (født 9. januar 1916 i Kyoto død 29. juni 1982) var en japansk svømmer som deltok under OL 1936 i Berlin. Taguchi ble olympisk mester i svømming under OL 1936 i Berlin. Han var med på laget som vant 4 x 200 meter fri med tiden 8.51,5, ny verdensrekord og 11,5 sekunder raskere enn sølvvinnerne fra USA. De andre på svømmerne på laget var Masanori Yusa, Shigeo Sugiura og Shigeo Arai. Ytre Andamsfjorden. Ytre Andamsfjorden er en fjord i Karlsøy kommune i Troms. Den ligger mellom Rebbenesøya i vest og øya Andammen i øst, og er 8,5 km lang. Den har innløp mellom Mulneset i vest og Andamsmulen i øst, og midt i innløpet ligger Sandholman. Fjorden går sørover langs vestsida av Andammen til Kobbenasen hvor den møter Indre Andamsfjorden, som kommer sørover langs østsida av Andammen. Andamsfjorden fortsetter et stykke lenger inn på Rebbenesøya. Det er ingen bosetninger langs fjorden. Nord for Ytre Andamsfjorden ligger Grøtøysundet og Grøtøya. Shigeo Arai. Shigeo Arai (født 8. august 1916 i Shizuoka død 19. juli 1944 i Burma) var en japansk svømmer som deltok under OL 1936 i Berlin. Arai ble olympisk mester i svømming under OL 1936 i Berlin. Han var med på det japanske laget som vant 4 x 200 meter fri med tiden 8.51,5, ny verdensrekord og 11,5 sekunder raskere enn sølvvinnerne fra USA. De andre på laget var Masanori Yusa, Shigeo Sugiura og Masaharu Taguchi. Med tiden 58,0 på 100 meter fri kom han på tredje plass, 0,4 sekunder bak gullvinneren Ferenc Csik fra Ungarn. Grunnfjorden (Vannsundet). Grunnfjorden er en fjord på nordøstsida av Ringvassøya i Karlsøy kommune i Troms. Fjorden strekker seg 5,5 km sørover til Grunnfjord i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Brennes i vest og Storneset i øst. Fylkesvei 304 går langs østsida av fjorden, og her ligger de fleste bosetningene ved fjorden. På vestsida er det ikke veiforbindelse. Vestsida er også høy og stiger bratt opp til rundt 300 meter over fjorden. Frei ungdomsskole. Frei ungdomsskole er en ungdomsskole på Freiøya i Kristiansund, Møre og Romsdal. Skolen ble tatt i bruk høsten 1982, og tar i mot elever fra Rensvik, Frei og Bjerkelund barneskoler. I skoleåret 2006-2007 bestod skolen av 287 elever og 35 lærere. Skolen er en av tre ungdomsskoler i Kristiansund. The Bootleg Series Volumes 1-3 (Rare & Unreleased) 1961–1991. "The Bootleg Series Volumes 1–3 (Rare & Unreleased) 1961–1991" er en samleboks av Bob Dylans sanger som tidligere ikke har vært utgitt, også en del sjeldne eller uortodokse innspillinger. Den inneholder rariteter og uutgitt arbeid fra tiden mellom 1961 og 1989. Den ble utgitt i 1991 for å tilfredsstille de enorme forespørslene etter ulovlige utgivelser med Bob Dylan, såkalte «bootlegs». og uutgitt materiale. "The Bootleg Series Volumes 1–3 (Rare & Unreleased) 1961–1991" solgte til gull i USA og nådde 49. plass på listen, og nummer 32 i Storbritannia. __TOC__ Sporliste. Alle sanger er skrevet og komponert av Bob Dylan, bortsett fra hvor annet er anført. Dylan er kreditert som musikalsk arrangør på tradisjonelle sanger. Grunnfjorden (Skagøysundet). Grunnfjorden er en fjord på nordvestsida av Ringvassøya i Karlsøy kommune i Troms. Den blir også kalt Sør-Grunnfjorden for å skille den fra Grunnfjorden ved Vannsundet, som ligger lenger nordøst på Ringvassøya. Fjorden strekker seg 2,5 km sørover til Sør-Grunnfjord i botn av fjorden. Fjorden har innløp fra Skagøysundet mellom Skjelklubben og Tisneset. I tillegg til Sør-Grunnfjord ligger gårdene Solvoll, Bakkejord og Slettvoll på østsida av fjorden. De har veiforbindelse seg i mellom, men ikke til resten av øya. Like øst for Grunnfjorden ligger Skogsfjorden. Sør-Grunnfjord. Sør-Grunnfjord er ei bygd nordvest på Ringvassøya i Karlsøy kommune i Troms. Bygda ligger innerst i Grunnfjorden ved Skagøysundet. Sør-Grunnfjord har ikke veiforbindelse til resten av Ringvassøya. Det går ferge til Mikkelvik i Skogsfjorden og Fv302. Masanori Yusa. Masanori Yusa (født 20. januar 1915 død 8. mars 1975) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Yusa ble olympisk mester i svømming for andre gang under OL 1936 i Berlin. Han var med på det japanske laget som vant 4 x 200 meter fri med tiden 8.51,5, ny verdensrekord og 11,5 sekunder raskere enn sølvvinnerne fra USA. De andre på svømmerne på laget var Masaharu Taguchi, Shigeo Sugiura og Shigeo Arai. Han kom på andre plass på 100 meter fri med tiden 57,9 bak gullvinneren Yusa var også med på det japanske stafettlaget som vant 4 x 200 meter fri fire år tidligere, under OL 1932 i Los Angeles. De vant med tiden 8.58,4 som var ny verdensrekord. Grunnfjorden (Øksnes). Grunnfjorden er en fjordarm av Gavlfjorden på nordøstsida av Langøya i Øksnes kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 1,7 km vestover i myrområdet Stormyra. Fjorden har innløp fra Bussingvika i øst, like sør for Gisløya og nord for gårdene Bustad og Sørvågen. Ved selve fjorden er det ingen bosetninger. Kisii (distrikt). Kisii er et av Kenyas 71 administrative distrikter, og ligger i provinsen Nyanza. Hovedstaden er Kisii. Distriktet har et areal på 649 km². Nida Senff. Dina «Nida» Willemina Jacoba Senff (født 3. april 1920 i Rotterdam død 27. juni 1995 i Amstelveen) var en kvinnelig svømmer fra Nederland som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Senff ble olympisk mester i svømming under OL 1936 i Berlin. Hun vant 100 meter ryggsvømming med tiden 1.18,9 foran sin landsmann Rie Mastenbroek. Senff hadde i forsøksheatet satt ny olympisk rekord med tiden 1,16,6. Grunnfjorden (Tysfjord). Grunnfjorden (lulesamisk: "Rudnávuodna") er en arm av Tysfjorden i Nordland som har innløp fra Hulløysundet mellom Tjårrnes i øst og Fagerneset i vest, og derfra strekker seg omtrent 15 kilometer i sørlig retning til Grunnfjordbotn. Fjorden er smal, fra 1,3 km i innløpet til under 500 meter ved Garvaneset. Mellom Garvaneset og Forneset går en 2,2 km bred og 2,2 km lang bukt i østlig retning til Nes, hvor fjordarmen Pollen (lulesamisk: "Vuohppe") fortsetter ytterligere 820 meter østover. Fra Forneset smalner fjorden gradvis inn igjen de siste 3-4 kilometerne inn til fjordbunnen. I 2011 bodde det tilsammen tre fastboende fordelt på gårdene i Kjerrvika, Lossvika og Råna, som ligger på østsiden, og grenden Gressvik på vestsiden. Gårdene på østsiden har veiforbindelse internt som går nord til Tjårro, men som ikke tilknyttes noe annet veinett. Hurtigbåtanløp i Kjerrvika. Den avfolkede grenden Grunnfjordbotn, syv kilometer sør for Råna, har ingen vei-/rutebåtforbindelser. Teso (distrikt). Teso er et av Kenyas 71 administrative distrikter, og ligger i Vestprovinsen. I 1999 hadde distriktet 181 491 innbyggere, og distriktet har et areal på 559 km². Hovedstaden er Malaba. Grunnfjorden (Hadsel). Grunnfjorden er en fjord på østsiden av Austvågøya i Hadsel kommune i Nordland som strekker seg over 2 kilometer i nordvestlig retning fra sitt innløp øst for Ulvøya i Raftsundet. På østsiden stiger Svartsundtindan 1 050 meter rett opp fra fjorden, og på vestsiden Tverrdalstindan (902 moh.). I fjordbunnen ligger et 70 meter bredt eid mot Grunnfjordvatnet. Det er ingen veiforbindelser i området, og nærmeste bebyggelse er gården Svartsundet like øst for munningen. Northern Lights – Southern Cross. "Northern Lights – Southern Cross" er det syvende albumet fra det kanadisk-amerikanske rockebandet The Band. Dette var det første albumet som ble spilt inn på deres nye studio i California, Shangri-La, og bandets første album med helt nytt materiale siden albumet "Cahoots" fra 1971. Alle åtte sangene er kreditert gitaristen Robbie Robertson. "Northern Lights – Southern Cross" ble spilt inn på et 24-spors miksebord, slik at Garth Hudson kunne legge flere lag av keyboard på flere spor. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Robbie Robertson. Sinsenbyen. Trondheimsveien 163Sinsenbyen er et stort boligområde på Sinsen vest for Gjøvikbanen i bydel Grünerløkka i Oslo. Det blei anlagt i 1935–39 og var den største private utbygginga i Oslo til da. Området avgrenses av Trondheimsveien, Siloveien, Sinsenterrassen, Olaf Schous vei og Konghellegata. Sinsenbyen, som tidligere var jordbrukseiendom, blei bebygd med 45 lamellblokker. De hadde i alt 2562 leiligheter (herav 967 ettroms, 1061 toroms, 500 treroms og 34 større) og 75 næringslokaler. Rundt 10 000 mennesker skal visstnok ha flyttet inn her ved ferdigstillelsen. Blokkene er i all hovedsak i fire eller fem etasjer. Trondheimsveien 163 (bildet) er det viktigste unntaket med åtte etasjer. Her var det blant annet kino, men denne blei nedlagt i 1964. Fasadene er stort sett i rød tegl. Blokkene er bygd i parallelle grupper og følger terrenget. Det blei satt ei minimumsgrense for avstand mellom blokkene på 25 meter, og målet var å få sol i alle leiligheter og flest mulig oppholdsrom. Alle leilighetene hadde kjøkken med elektrisk komfyr, bad og sentralfyring. Hovedarkitekter for prosjektet var Kristofer Lange (regulering) og Thorvald Christian Hauff (bygninger). Utbyggere var murmesterfirmaet Brdr. Johnsen, som hadde kjøpt heile Sinsen gård på om lag 170 mål. De oppførte "Sinsenterrassen" i 1934 og "Schouterrassen" i 1935, disse navnene er nå også gatenavn i området. Total kostnad var 32 millioner kroner. Hideko Maehata. Hideko Maehata (født 20. mai 1914 død 24. februar 1995) var en kvinnelig japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og OL 1936 i Berlin. Maehata ble olympisk mester i svømming under OL 1936 i Berlin. Maehata ble dermed den første japanske kvinnen som vant en olympisk gullmedalje. Hun vant 200 meter brystsvømming med tiden 3.03,6. Hun hadde tidligere satt ny olympisk rekord i de innledende rundene med tiden 3.01,9. Fire år tidligere, under 1932 i Los Angeles, kom hun på andre plass på 200 meter bryst med tiden 3.06,4 bak australske Clare Dennis. Vestre Sandfjorden. Vestre Sandfjorden er en fjord på Vanna i Karlsøy kommune i Troms. Fjorden strekker seg 2,5 km sørøstover til Sandfjordbotnen. Fjorden har innløp mellom Nakkesletta i vest og Solstad i øst. Bortsett fra de veiløse gårdene Solstad og Sandfjord ved innløpet til fjorden er det ingen bosetninger her. Dương Văn Minh. Dương Văn Minh (født 16. februar 1916 i My Tho i Mekongdeltaet, død 8. august 2001 i Pasadena i California) var en general i Sør-Vietnams hær (ARVN) og president i to korte perioder, herunder som Sør-Vietnams siste president. Minh var sjef for ARVN under styret til Ngô Đình Diệm, men ble leder av Sør-Vietnam etter kuppet mot Diệm i 1963, hvor Diệm ble drept. Minhs styre varte bare i tre måneder før han ble avsatt av general Nguyễn Khánh. Minh vendte imidlertid tilbake som Sør-Vietnams siste president28. april 1975 og i den posisjonen kapitulerte ved Saigons fall og erklærte Sør-Vietnam som oppløst 30. april 1975. På grunn av sin høyde (183 cm) fikk han kallenavnet «Store Minh», noe som også skilte han fra generalkollega Trần Văn Minh. Biografi. Minh forlot My Tho og flyttet til Saigon som ung mann for å gå på en fransk elite- og koloniskole hvor også kambodsjaneren Norodom Sihanouk fikk sin utdannelse. I 1940-årene ble han en av bare 50 vietnamesere som ble utnevnt til offiser i den franske kolonihæren. I 1954 gikk han inn i den nye sørvietnamesiske hæren, og slo ned det væpnede opprøret fra den religiøse Hoa Hoa-sekten og knuste narkotikaligaen Binh Xuyen. Dette gjorde at han fikk respekt i USA og ble sendt på videreutdannelse ved "U.S. Command and General Staff College" ved Fort Leavenworth i Kansas, til tross for at han snakket engelsk ganske dårlig. Da han vendte tilbake til Vietnam var han militær rådgiver for Diệm i årene 1962-1963. Da Minh ble underrettet om at de ikke hadde noe imot at den upopulære Diệm ble fjernet, var Minh landets nest høyeste general, og han ledet kuppet mot Diệm 1. november 1963. Dagen etter ble Diệm og broren Ngô Ðình Nhu henrettet av Minhs livvakter. Minh overtok makten som leder av en militærjunta 6. november. Han fikk på denne tiden sterk amerikansk støtte. 30. januar 1964 ble han imidlertid avsatt av general Nguyễn Khánh, som mente Minh ikke hadde nok fokus på kampen mot Vietcong. Minh dro da i eksil til Bangkok, men hadde fortsatt sterk amerikansk støtte blant annet innen CIA, og publiserte i 1968 en artikkel med analyse over situasjonen i Vietnam i det anerkjente utenrikspolitiske tidsskriftet "Foreign Affairs" hvor han tok sterk avstand fra Vietcong og tanken på en koalisjonsregjering med dem. Samme år vendte han tilbake til Vietnam med amerikansk hjelp. Tilbake i Vietnam, ble han en del av opposisjonen til den daværende presidenten Nguyễn Văn Thiệu, som fortsatt hadde amerikansk støtte. Han stilte som motkandidat ved presidentvalget i 1971, men trakk seg da det var klart at valget var arrangert for å sikre Văn Thiệus gjenvalg og det endte med at Văn Thiệu var eneste kandidat. Etter dette holdt Minh en lav profil en periode. Minh ble etter hvert sett på som et eventuelt tredje alternativ for å unngå en militær maktovertakelse fraNord-Vietnam. Dette hadde også sammenheng med at broren Dương Văn Nhut var general i den nord-vietnamesiske hæren. I 1973 offentliggjorde Minh sitt politiske program for Sør-Vietnam, som var et kompromiss mellom Văn Thiệus standpunkter og Vietcongs. Văn Thiệu med amerikansk støtte var imidlertid sterkt imot slike kompromisser. Mot slutten av april 1975 ble det klart at Sør-Vietnam ville tape Vietnamkrigen og Văn Thiệu flyktet til Taiwan og overlot makten til sin visepresident Trần Văn Hương. Văn Hương prøvde forgjeves å få til fredssamtaler med Nord-Vietnam, og da dette mislyktes, overtok han makten til Minh. 28. april ble Minh president og han prøvde å få til fred med Nord-Vietnam. PÅ dette tidspunktet var den militære situasjonen slik at Nord-Vietnam ikke hadde noe å vinne på noen avtale med Minh. Da Saigon falt to dager senere, erklært Minh betingelsesløs overgivelse i en radiotale. Han erklærte i radiotalen at «Republikken Vietnam (Sør-Vietnam)s politikk er politikk for fred og forsoning, med sikte på å spare vårt folks blod. Vi venter her på at Den provisoriske revolusjonære regjeringen til å ta over makten for å hindre meningsløs blodsutgytelse.» Da de nordvietnamesiske styrkene under ledelse av Phạm Xuân Thệ gikk inn i regjeringskontorene, satt Minh med sine nærmeste medarbeidere og ventet på dem. Minh ble løslatt og satt i husarrest i sin bolig for de neste åtte årene. I 1983 fikk han lov til å emigrere til Frankrike, og slo seg ned utenfor Paris, hvor hans to sønner bor i dag. De siste årene bodde han i Pasadena ved Los Angeles mjed sin datter, hvor han døde i en alder av 85 år. Beleiringen av Nikea. Beleiringen av Nikea fant sted fra 14. mai til 19. juni 1097 under det første korstog. Bakgrunn. Nikea som lå på den østlige kystlinjen av innsjøen Askanios, ble erobret fra Østromerriket av seldsjukkene i 1077 og utgjorde hovedstaden i Rum-sultanatet. Folkekorstoget hadde i 1096 plyndret landområdene rundt byen før de ble knust av tyrkerne. Resultatet var at sultan Kilij Arslan I til å begynne med ikke så på den andre bølgen av korsfarere som en trussel. Han etterlot sin familie og sin skattekiste i Nikea og dro østover for å kjempe mot danishmendene og kontrollen over Melitene. Korsfarernes beleiring. Korsfarerne begynte å forlate Konstantinopel på slutten av april 1097. Godfred av Bouillon var den første som ankom ved Nikea, mens Bohemond av Taranto, Bohemonds nevø Tancred, Raimond IV av Toulouse og Robert II av Flandern fulgte ham, sammen med Peter Eremitten og noen av de overlevende fra Folkekorstoget, samt en liten bysantinsk styrke under Manuel Boutoumites. De ankom 6. mai med alvorlig lite mat, men Bohemond sørget for at mat ble fraktet til dem over land og til sjøs. De la byen under beleiring fra 14. mai og tildelte sine styrker forskjellige seksjoner av murene som var godt beskyttet med 200 tårn. Bohemond slo leir på den nordlige siden av byen, Godfred ved den østre og Raimond og Adhemar av Le Puy i sør. Nederlaget til Kilij Arslan. De tyrkiske forsvarerne seilte ut den 16. mai for å angripe dem, men de ble beseiret i en trefning med tapet av 200 menn. Tyrkerne sendte beskjeder til Kilij Arslan og bønnfalt ham om å komme tilbake, og da han innså styrken til korsfarerne, vendte han raskt tilbake. Et fremskutt parti ble beseiret av styrkene under Raimond og Robert av Flandern den 20. mai, og korsfarerhæren beseiret Kilij dagen etter i et feltslag som varte inn i natten. Tapene var store på begge sider, men til slutt trakk sultanen seg tilbake, til tross for at nikeanske tyrkere tryglet ham. Resten av korsfarerne ankom i løpet av mai, mens Robert Curthose (fulgt av Ralf de Guader) og Stefan av Blois ankom i begynnelsen av juni. Imens hadde Raimond og Adhemar bygget et stor beleiringsmaskin som ble rullet frem til Gonatastårnet for å angripe forsvarerne på murene, mens det ble gravet nedenfra. Tårnet ble skadet, men det ble ikke gjort ytterligere fremgang. Byzantinsk ankomst. Østromerrikets keiser, Alexios I Komnenos valgte å ikke følge korsfarerne, men marsjerte ut bak dem og slo leir ved nærliggende Pelecanum. Derfra sendte han båter, rullet over land, for å hjelpe korsfarerne med å stenge av innsjøen Askanios som opp til dette tidspunktet ble brukt av tyrkerne til å forsyne Nikea med mat. Båtene ankom 17. juni under ledelsen til Manuel Boutoumites. Generalen Tatikios ble også sendt med 2000 fotsoldater. Alexios hadde gitt Boutoumites beskjed om i hemmelighet å forhandle om overgivelsen til byen uten korsfarerne. Tatikios fikk instruks om å slutte seg til korsfarerne og gjøre et direkte angrep på murene, mens Boutoumites skulle late som han gjorde det samme. Dette ble gjort for å få det til å se ut som om bysantinerne hadde tatt byen i kamp. Den 19. juni overgav tyrkerne seg til Boutoumites. Da korsfarerne oppdaget hva Alexios hadde gjort, ble de svært sinte siden de håpet å plyndre byen for penger og forsyninger. Boutoumites ble derimot utropt til "dux" av Nikea og forbød korsfarerne å gå inn i grupper større enn 10 menn om gangen. Boutoumites utviste også de tyrkiske generalene. Han regnet med at han ikke kunne stole på dem som på korsfarerne. Generalene forsøkte å ta sine veivisere til fanger på vei for å møte keiseren. Kilij Arslans familie dro til Konstantinopel og ble til slutt løslatt uten løsepenger. Alexios gav korsfarerne penger, hester og andre gaver, men de var ikke fornøyd med dette, siden de trodde de kunne fått mye mer ved å ta byen selv. Boutoumites ville ikke tillate dem å dra før de alle hadde sverget en vasalled til Alexios, dersom de ikke allerede hadde gjort dette i Konstantinopel. Tancred nektet først, som han gjorde tidligere i Konstantinopel, men til slutt gav han etter. Etterspill. Korsfarerne forlot Nikea 26. juni i to kontingenter: Bohemond, Tancred, Robert av Flandern og Tatikios i fremskutt posisjon og Godfred, Baldwin av Boulougne, Stefan og Hugh I av Vermandois bak. Tatikios hadde instruksjoner om å sikre at erobrede byer ble returnert til imperiet. Moralen deres var høy, og Stefan skrev til sin kone Adela at de forventet å være i Jerusalem innen fem uker. 1. juli beseiret de Kilij i slaget ved Dorylaion, og innen oktober nådde de Antiokia. De nådde ikke Jerusalem før to år etter at de forlot Nikea. Litteratur. Nikea Søvngjengeri. Søvngjengeri ("somnambulisme") er en søvnforstyrrelse hvor man i sovende tilstand utfører ting som man normalt skulle være våken for å utføre. Den alminneligste form for søvngjengeri er nettopp at man vandrer omkring. Søvngjengeri er ikke i seg selv farlig, men risikoen for å komme til skade er naturligvis større enn normalt. Jopie Selbach. Johanna «Jopie» Katarina Selbach (født 27. juli 1918 i Haarlem, død 30. april 1998 i Zoetermeer) var en kvinnelig svømmer fra Nederland som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Selbach ble olympisk mester i svømming under OL 1936 i Berlin. Hun var med på det nederlandske laget som vant 4 x 100 meter frisvømming med tiden 4.36,0, ny olympisk rekord og 0,8 sekunder foran sølvvinnerne fra Tyskland. De andre på laget var Tini Wagner, Willy den Ouden og Rie Mastenbroek. Tini Wagner. Catharina «Tini» Wilhelmina Wagner (født 17. desember 1919, død 2. juni 2004) var en svømmer fra Nederland som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Wagner ble olympisk mester under OL 1936 i Berlin. Hun var med på det nederlandske laget som vant 4 x 100 meter fri med tiden 4.36,0, ny olympisk rekord og 0,8 sekunder foran sølvvinnerne fra Tyskland. De andre på laget var Jopie Selbach, Willy den Ouden og Rie Mastenbroek. Olaf Schous vei (Oslo). Olaf Schous vei (1–27, 2–24) er en vei på Sinsen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Sinsenveien (krysset med Konghellegata) til Båhusveien. Veien inngår i Sinsenbyen, og bebyggelsen er lamellblokker fra 1930-tallet. Begynnelsen av gata ligger betraktelig lavere enn parallellgata Schouterrassen. Venstre side av Olaf Schous vei består derfor her av næringslokaler i tre etasjer med plen på taket, og disse utgjør utearealer for området ovenfor. Veien er oppkalt etter grosserer Olaf Fredrik Schou, som bodde på Sinsen gård, eiendommen der Sinsenbyen blei bygd. Rågjengeri. Rågjengeri er rettsstridig å krysse en vei utenfor merket overgang eller på rødt lys. Rågjengeri er en forseelse i en rekke land, og da særlig i forbindelse med kryssing av motorveier. I Norge er det tillatt å krysse veibanen på rødt fotgjengersignal, så lenge dette ikke er til hinder for trafikken. Eddie Taylor. Edward «Eddie» Taylor (født 29. januar 1923, i Benoit, Mississippi, død 25. desember 1985) var en amerikansk bluesmusiker. I 1987 ble han posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame. Eddie Taylor's oppvekst var preget av bluesmusikk. Memphis Minnie var venninne med Eddie's mor, og hun stelte Eddie som liten. Eddie var selvlært som gitarist, med inspirasjonskilder som Charlie Patton, Big Joe Williams, Son House, Tommy McClennan, Robert Johnson og Peetie Wheatstraw. Taylor flyttet til Chicago i 1949, og begynte snart å spille på Maxwell Street. Eddie ble en del av dette bluesmiljøet, sammen med blant andre Eddie Jones, Floyd Jones og Little Walter. Sine første innspillinger gjorde Taylor for VeeJay den 07. februar 1954 ("Steady Pistol"/"Stroll Out West"), men disse ble ikke utgitt. Han var tilbake igjen i platestudioet 18. januar 1955, og spilte inn "Bad Boy"/ "E. T. Blues". Disse innspillingene ble sluppet på VeeJay samme år, som VJ 149. "Bad Boy" har blitt en klassiker. 5. desember 1955 var Taylor tilbake i platestudioet igjen, og resultatet ble singelen "Ride Em On Down"/"Big Town Playboy", som ble en lokal hit. Eddie Taylor fungerte tildels som husgitarist i VeeJay, og var med på innspillinger for artister som John Lee Hooker, Elmore James og Jimmy Reed. Eddie Taylor og Jimmy Reed var barndomsvenner, og Eddie hevdet selv at han lærte Jimmy Reed å spille gitar. De slo seg sammen, og Taylor deltok på mange av Reeds innspillinger for VeeJay. Taylor ga et vesentlig bidrag til Reeds «sound» Eddie Taylor har deltatt på utallige plateinnspillinger. På senere år var han blant annet gitarist på plata "Big Walter Horton With Carey Bell" med Big Walter Horton på Alligator Records fra 1972. Eddie Taylors sønn Eddie Taylor JR er bluesgitarist i Chicago, og stesønnen Larry Taylor er blues trommeslager og sanger. Kona Vera var søster til Detroit bluesmusikerne Eddie Burns og Jimmy Burns. Eddie Taylor døde i Chicago i 1985, og er gravlagt på "The Restvale Cemetry" i Alsip, Illinois. Willy den Ouden. Willemijntje «Willy» den Ouden (født 1. januar 1918 i Rotterdam, død 6. desember 1997 i Rotterdam) var en kvinnelig svømmer fra Nederland som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Den Ouden ble olympisk mester i svømming under OL 1936 i Berlin. Hun var med på det nederlandske laget som vant 4 x 100 meter frisvømming med tiden 4.36,0, ny olympisk rekord og 0,8 sekunder foran sølvvinnerne fra Tyskland. De andre på laget var Jopie Selbach, Tini Wagner og Rie Mastenbroek. Fire år tidligere, under OL 1932 i Los Angeles kom hun på andre plass på 100 meter fri bak amerikanske Helene Madison. Hun var også med på det nederlandske laget som kom på andre plass på 4 x 100 meter frisvømming bak gullvinnerne fra USA. Den 4. februar 1934 ble hun den første kvinnen som svømte 100 yards under et minutt (59,8 sekunder). Schouterrassen (Oslo). Schouterrassen (1–33, 2–36) er ei gate på Sinsen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Båhusveien til Olaf Schous vei og inngår i Sinsenbyen. Navn og historie. Brdr. Johnsen kjøpte grunnen til deres plan om "bygningene Schouterrassen" i 1935 som en del av Sinsenbyen. 3 år senere kom navnet på veien. Dette var oppkalt etter familien Schou, som eide Sinsen gård før Sinsenbyen blei anlagt. Bryggerieier Christian Schou kjøpte Vestre Sinsen gård til brennerivirksomhet i 1834, mens fabrikkeier Halvor Schou bygde en herskapsbolig. Bebyggelse. Bebyggelsen er lamellblokker fra 1930-tallet. Først ligger to lange blokker på hver side (6–7 oppganger hver), deretter følger to mindre tverrliggende blokker på hver side (det siste paret med adresse Olaf Schous vei). Det er romslige parkområder på begge sider, til dels på taket av næringslokaler nederst i Olaf Schous vei. Sandfjorden (Karlsøy). Sandfjorden eller Austre Sandfjorden er en fjord på Vanna i Karlsøy kommune i Troms. Fjorden har innløp fra Stakkengleia, mellom Båtneset i vest og Sandvik i øst, og går 1,5 km sørover til botn av fjorden. Øst for Sandvik går Burøysundet sørøstover til Skipsfjorden. På østsida av sundet ligger Burøya. The Best of The Band. "The Best of The Band" er det første «Greatest Hits»-albumet fra det canadisk-amerikanske rockebandet The Band. Albumet inneholder ti spor hentet fra seks av deres første sju album, ikke medregnet albumene "Before The Flood" og "The Basement Tapes", som begge var sammen med Bob Dylan. Albumet inneholder to spor fra "Music From Big Pink", to fra "The Band", to fra "Stage Fright", to fra "Northern Lights - Southern Cross", ett spor fra "Cahoots", ett fra "Rock of Ages", samt singelen «Twilight» fra 1975. Sporliste. The Bands versjon av sangen «The Night They Drove Old Dixie Down» var også med på et samlealbum utgitt av Capitol Records kalt "The Greatest Music Ever Sold" (Capitol SPRO-8511/8512), som i 1976 ble distribuert til platebutikker som en del av Capitol's «Greatest Music Ever Sold»-kampanje, hvor de promoterte 15 "Best of"-album gitt ut av plateselskapet. Willi Eichhorn. Willi Eichhorn (født 23. august 1908 død 25. mai 1994) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Eichhorn ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han vant gull i toer uten styrmann sammen med Hugo Strauß, foran Danmark sølv og Argentina på bronseplass. Hugo Strauß. Hugo Strauß (født 25. juni 1907 død 1. november 1941) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Strauß ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han vant gull i toer uten styrmann sammen med Willi Eichhorn, foran Danmark sølv og Argentina på tredje plass. Garissa (distrikt). Garissa er et av Kenyas 71 administrative distrikter, og ligger i den nordøstlige provinsen. Distriktet har et areal på 44 952 km², og i 1991 hadde distriktet 329 939 innbyggere. Hovedstaden er Garissa. Artemis Fowl – Evighetskoden. Artemis Fowl – Evighetskoden (originaltittel: "Artemis Fowl – The Eternity Code") er den tredje boken i fantasy ungdomsserien om Artemis Fowl skrevet av irske Eoin Colfer. Artemis Fowl II har laget en kube av teknologien han stjal fra alvene. Kuben kan brukes til det meste innen teknologi, fra å lese av kassetter til å finne overvåkningstråler. Når kuben blir stjålet og Butler hardt skadd finner Artemis ut at han trenger hjelp fra alvene. Francis Amyot. Francis «Frank» Amyot (født 14. september 1904 i Ottawa, Ontario død 21. november 1962) var en canadisk padlere som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Amyot ble olympisk mester i padling under OL 1936 i Berlin. Han vant C-1 1000 meter som ble avviklet 8. august 1936. Det var seks deltakere fra seks nasjoner som stilte i denne klassen. Amyot var den eneste canadiske gullmedaljevinneren under sommer-OL 1936 i Berlin. Tour de France 1994. Tour de France 1994 var den 81. utgaven av Tour de France og ble arrangert fra 2. til 24. juli 1994. Rittet inkluderte to etapper i England. Miguel Indurain vant sammenlagt for fjerde gang. Etappene. 1994 Mentz Ludvig Stenberg. Mentz Ludvig Stenberg (født 31. mai 1874 i Romedal, Norge, død 28. januar 1968 i Oslo, Norge) var stasjonsmester på Myrdal stasjon på Bergensbanen på begynnelsen av 1900-tallet. Stenberg var en av Bergensbanens pionerer og levet og åndet hele sitt liv for denne. Han skrev og fortalte mye om anleggstiden. Før 1905 var han allerede en ivrig amatørfotograf. Han fotograferte også fra miljøet rundt Bergensbanen og tok bl.a. et bilde av sin 6 år gamle datter med ski og snøbriller og fikk laget brevkort av det med tittelen "Den første skiløberske paa Bergensbanen". Kilde. Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer (Universitetsforlaget, 1980) Wok. Wok (eller vokk) (etter det kantonesiske ordet og uttalen for «gryte», pinyin: huò, 鑊,) er en slags tynn, krummet stekepanne der man raskt, og på høy temperatur tilbereder (wokker), for eksempel grønnsaker, nudler eller mindre kjøttbiter. Også den matretten som tilberedes kalles Wok. Den krummede stekepannen og wokteknikken hvor ingrediensene skjæres opp i små biter kom til Kina fra Sentralasia under Tangdynastiets tid. En vanlig forklaring til teknikken er at den er energieffektiv, fordi tilberedningen går raskt. Dette passer bra på steder hvor ved er en mangelvare. Gryten anvendes dog også for mer tidkrevende matretter i Kina. Benoit (Mississippi). Benoit, Mississippi er et lite sted ca 25 miles fra Greenville i Mississippi. Bluesmusikeren Eddie Taylor vokste opp her. Gunerius Andreas Flakstad. Gunerius Andreas Flakstad (født 26. februar 1922) var hoffmarskalk hos kong Olav V fra 1985. Han tok befalsskolen i polititroppene i Sverige i 1945 og fortsatte direkte på Krigsskolen. I 1954 tok han Hærens Stabsskole. Han studerte landmåling ved NTH og var sjef for Forsvarets karttjeneste fra 1964 til 1983. Gunerius Andreas Flakstad ble utnevnt til kommandør av St. Olavs orden i 1991 for fortjenstfullt virke i H. M. Kongens tjeneste. Han var med i styret for Kronprinsesse Märthas minnefond. til 2009. Som pensjonist er Flakstad bosatt i Sandvika i Bærum kommune Woking (mat). Woking (vokking i bokmål eller wokking i bokmål og riksmål) (kinesisk: 炒, pinyin: "chao") er siden Tangdynastiets tid en vanlig matlagingsteknikk i Kina som i nyere tid har vunnet popularitet også i andre deler av verden. Ingrediensene skjæres i små biter som deretter stekes raskt under omrøring og/eller kast i en svært varm krummet stekepanne, eller wok, eventuelt med litt væske tilsatt på slutten. En lignende teknikk, som anvender en enda varmere panne kalles på kinesisk bao (爆). Wokingteknikken kom til Kina fra Sentralasia og tillater matlaging ved bruk av svært lite brensel, en fordel i store deler av Kina. Woking utenfor Kina. Metoden har, trolig fra Kina, spredd seg til omkringliggende områder som Thailand, Korea, Japan, Vietnam, Indonesia og Malaysia. Nasjonale og lokale variasjoner forekommer, for eksempel skjærer man i Kina som regel ingrediensene i like store biter som stekes i forskjellig tid, mens man i Thailand ofte skjærer dem i forskjellige størrelser så de blir klare etter samme tid i woken. Med kinesiske emigranter, og spesielt i takt med Kinas økonomiske frammarsj, har woking blitt betydelig vanligere selv utenfor kinarestauranter. Woking som den vanligvis forekommer i svenske hjem skiller seg fra kinesisk først og fremst i form av betydelig lavere steketemperatur og tilsvarende lenger tilberedningstid. Det samme gjelder i Norge hvor varm mat gjennomgående tilberedes på elektriske komyrer, ikke gass eller annen åpen flamme som gir muligheter for bedre temperaturkontroll. Fattigkirkegården (Stavanger). Fattigkirkegården var en kirkegård som lå i enden av dagens Haakon VIIs gate i Stavanger mot Olavskleiva. Fattigkirkegården ble tatt i bruk i 15. juli 1698. Kirkegården ble utvidet i 1710 da hagen til Kort Høyer ble tatt i bruk. I 1698-1700 satte en opp plankegjerder og i 1699 var stakittgjerdet ferdige. Hvor det var plankegjerde og hvor det var stakittgjerde er uvisst. Kirkegården var i bruk til Lagård gravlund ble opprettet i 1834. Etter at gravlunden ble nedlagt ble det anlagt en åpen plass her – Sankt Olavs plass. På 1850-tallet ble plassen brolagt. Gaten fra øverste på Torget til kirkegården ble fra slutten av 1700-tallet kalt for Kirkegårdsstredet. Den skal også ha blitt kalt Fattigkirkegårdsstredet. De som ikke hadde råd til å bli gravlagt på Stavanger kirkegård, ble gravlagt på Fattigkirkegården. Den ble likevel også brukt av andre. I 1818 kjøpte familien Kielland en del av kirkegården som familiegravsted. Denne delen av kirkegården var i bruk som familiegravsted til 1937. Gravstedet ble flyttet til Ledaal. På 1890-tallet var det ei satirisk vise i bruk om denne spesielle private kirkegården – kalt «Kleiva-visaa». Fattigkirkegården lå på Sankt Oles grunner. På Kirkegården ble det i 1843 funnet rester etter en grunnmurene på en bygning som det har vært gjettet på kunne være en del av Olavsklosteret. Islands (The Band-album). "Islands" er det det kanadisk-amerikanske rockebandet The Bands åttende album, og deres siste studioalbum hvor alle de opprinnelige bandmedlemmene medvirker. Albumet fikk blandet mottagelse, og mange av sporene dateres helt tilbake til 1972. Albumet ble kun ferdigstilt for å fullføre kontrakten bandet hadde med plateselskapet Capitol Records, slik at de kunne gi ut lydsporet til filmen "The Last Waltz" på Warner Bros Records. Sporliste. Alle spor komponert av Robbie Robertson hvis ikke annet er oppgitt. Akustisk fonetikk. Akustisk fonetikk er en gren innenfor fonetikk som studerer de fysiske egenskapene til lyder brukt i menneskets språk. Forskning innom akustisk fonetikk knyter opp akustiske hendelser (dvs de diverse egenskapene til lydbølgene some er involvert i taleproduksjon) med både produksjon av lyd (ellers kalt artikulasjon) og dens persepsjon i hørsel. Tour de France 1993. Tour de France 1993 var den 80. utgaven av Tour de France og ble arrangert fra 3. til 25. juli 1993. Miguel Indurain vant sammenlagt for tredje gang. Etappene. 1993 Feroze Khan. Feroze Khan (urdu: فیروز خان født 9. september 1904 død 21. april 2005) var en indisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Khan ble olympisk mester i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. India vant alle fire kampene i gruppespillet med totalt 26-0. I finalen møtte de Nederland som var vinnere av den andre gruppen. India vant over Nederland med 3-0 i finalen som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere. Khan flyttet til Pakistan på eldre dager og døde en naturlig død 100 år gammel. Torvet (Trondheim). Torvet er det sentrale torget i Trondheim. Torvet er et resultat av Johan Caspar de Cicignons byplan fra 1681. Torvet ligger der Kongens gate og Munkegata krysser hverandre. Historie. Etter en bybrann i 1681, utarbeidet Cicignon den barokke byplanen som Midtbyen i Trondheim fortsatt er regulert etter. Byplanen har brede gater som skulle forhindre brann i å spre seg mellom trebygningene. Mellom Nidaros domkirke og Munkholmen tegnet Cicignon en bred gate med preg av aveny, Munkegata, der det kvadratiske Torvet utgjør et midtpunkt. I 1921 ble det reist en statue over byens grunnlegger Olav Tryggvason på en høy sokkel midt på Torvet. Statuen var laget av Wilhelm Rasmussen og ble avduket 18. september 1921 i forbindelse med Dovrebanens åpning. I forbindelse med Trøndelagsutstillingen i 1930 ble det laget et solur rundt statuen, der sokkelen utgjør «viseren» i soluret. Beskrivelse. Sommergården, som ligger ved Sommerveita, danner den nordøstre avgrensningen av Torvet mens Hornemannsgården danner den sørøstre avgrensningen. Skulpturen Go'dagen, også kalt "Torgkona", fra 1983, av billedhugger Tone Thiis Schjetne står i den sørøstre kanten av Torvet. Kjøpesenteret Trondheim Torg ligger i det sørvestre hjørnet av Torvet. Torget. Internt i Wikipedia er Torget et forum der man kan ta opp spørsmål eller trivielle ting angående Wikipedia. Varg Veum – Din til døden. "Varg Veum – Din til døden" er den tredje filmen i filmserien om detektiven Varg Veum. Filmen er basert på boken med samme navn av den bergenske forfatteren Gunnar Staalesen og ble utgitt direkte på DVD 8. mars 2008. Handling. Varg Veum har fått ett oppdrag om å finne en bil. Det viser seg at bilen er en del av et skilsmisseoppgjør, og solgt av den parten som ikke eide den. Når klienten blir drept og det kommer frem at bilen er blitt brukt i et ran, står Veum midt i dramaet da han begynner å få følelser for den mistenkte. Rolleliste. Din til døden Anthology (The Band-album). "Anthology" er et samlealbum fra det kanadisk-amerikanske rockebandet The Band, utgitt i 1978. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Robbie Robertson, unntatt hvor annet er notert Bondevennen. Bondevennen er et landbruksfagblad som blir gitt ut i Stavanger. Bladet ble stiftet i 1897 og kom med første utgave 15. januar 1898. Det er utgitt uavbrutt og under samme navn siden. Bondevennen er eid av samvirkebedriftene Felleskjøpet Rogaland Agder, Nortura BA og Tine Meieriet Sør BA. Fagbladet kommer ut med ca. 40 utgaver årlig. Tour de France 1992. Tour de France 1992 var den 79. utgaven av Tour de France og ble arrangert fra 4. til 26. juli 1992. Etappene. 1992 Zlarin. Zlarin er en øy i Adriaterhavet utenfor kysten av Kroatia. Den ligger like utenfor byen Šibenik og administrativt tilhører den Šibenik-Knin fylke. Øya har et areal på 8,19 km² og en kystlinje på 18,7 km. Dette gjør den til den tredje største av øyene i skjærgården utenfor Šibenik. Det høyeste punktet på øya kalles Klepac og er 169 meter over havet. Seilregatta utenfor ZlarinDen største bosettingen på øya er landsbyen Zlarin som ligger i en bukt på vestsiden av øya. Øya har 276 fastboende, men om sommeren mangedobles innbyggertallet. De indre delene av øya er ubebodde og skogkledt. Blant trærne som vokser her finner vi fikentre og sypress. Biltrafikk er ikke tillatt på øya. Øya er kjent for sine røde koraller. Hver sommer holdes en festival til ære for koralldykkerne, med lokale folkekostymer og folkedans. Den lokale seilforeningen arrangerer tre regattaer hvert år. Richard Allen. Richard James Allen (født 4. juni 1902 i Nagpur død 1969) var en indisk landhockeyspiller som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Allen ble olympisk mester i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var målvakt på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turneringen, og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. India vant alle fire kampene i gruppespillet med totalt 26–0. I finalen møtte de Nederland, som var vinnere av den andre gruppen. India vant over Nederland med 3–0 i finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere. Allen spilte alle fem kampene som målvakt i landhockeyturneringen. Allen ble olympisk mester to ganger til. Han var med på å forsvare Indias OL-gull i landhockey både under OL 1932 i Los Angeles og OL 1936 i Berlin. Slaget ved Dorylaion. Slaget ved Dorylaion fant sted under det første korstog den 1. juli 1097 mellom korsfarerne og seldsjukkene, nær Dorylaion i Anatolia. Bakgrunn. Korsfarerne hadde forlatt Nikea den 26. juni med dyp mistro mot bysantinerne som tok byen uten deres kjennskap etter en lang beleiringen. For å forenkle forsyningsproblemene delte korsfarerhæren seg opp i to grupper. Den svakeste ble ledet av Bohemond av Taranto, hans nevø Tancred, Robert Curthose, Robert av Flandern og den bysantinske generalen Tatikios i fremskutt posisjon, mens Godfred av Bouillon, hans bror Baldwin av Boulogne, Raimond IV av Toulouse, Stefan og Hugh I av Vermandois bakerst. 29. juni fikk de vite at tyrkerne planla et bakholdsangrep nær Dorylaion. Bohemond oppdaget at hans hær ble skygget av tyrkiske speidere. Den tyrkiske styrken bestod av Kilij Arslan I og hans allierte Hasan av Kappadokia, sammen med hjelp fra danishmendene, ledet av den tyrkiske prinsen Danishmend Gazi, persere og kaukaskiske albanere. Totalt var de ifølge Raimond av Aguilers 150 000 menn. Fulcher av Chartres gir det overdrevne antallet på 360 000. Samtidige tall plasserer denne antallet mellom 25 000-30 000 (6000-8000 ifølge noen nyere anslag. I tillegg til store antall ikke-stridende, bestod Bohemonds styrke antagelig på rundt 10 000, flesteparten til fots. Militære tall fra den tiden impliserer ofte flere infanterister per ridder, derfor virker det sannsynlig at Bohemond hadde med seg rundt 8000 fotsoldater og 2000 kavalerister. Kvelden den 30. juni, etter tre dagers marsj, slo Bohemonds hær leir på en eng på den nordre breddeb av elva Thymbres, nær ruinbyen Dorylaion. Mange forskere tror at dette er stedet til den moderne byen Eskişehir. Slaget. 1. juli var Bohemonds styrke omringet utenfor Dorylaion av Kilij Arslan. Godfred og Raimond hadde dratt bort fra styrken ved Leuce, og den tyrkiske hæren angrep ved daggry og skjøt piler inn i leiren. Angrepet kom totalt overraskende på Bohemonds hær som ikke forventet et så raskt angrep. Bohemonds riddere steg raskt opp, men deres sporadiske motangrep klarte ikke å avskrekke tyrkerne. Tyrkerne red inn i leiren og hugget ned ikke-stridende og fotsoldater uten rustning som ikke var i stand til å løpe fra de tyrkiske hestene og var for desorienterte og panikkslagne til å danne slaglinjer. For å beskytte fotsoldatene og de ikke-stridende beordret Bohemond sine riddere om å stige av hestene og danne en defensiv linje, og med noen problemer samlet fotsoldatene og de ikke-stridende seg i sentrum av leiren. Kvinnene fungerte som vannbærere i slaget. Mens dette dannet en slaglinje og vernet de mer sårbare soldatene og de ikke-stridende, gav det også tyrkerne frie tøyler til å manøvrere på slagmarken. De tyrkiske ridende bueskytterne angrep på sitt vanlige vis, stormet inn, skjøt pilene og trakk seg raskt tilbake før korsfarerne kunne gå til motangrep. Bueskytterne gjorde lite skade mot de tunge rustningene til ridderne, men de påførte hestene og fotsoldatene store antall sårede og døde. Bohemond hadde sendt budbringere til de andre korsfarerhærene og slet nå med å holde ut til hjelpen ankom. Hæren hans ble tvunget bakover mot elva Thymbris bredde. De myrlendte elvebreddene beskyttet korsfarerne fra rytterangrep siden bakken var for myk for hestene, og ridderne dannet en sirkel som beskyttet fotsoldatene og de ikke-stridende fra piler. Men tyrkerne holdt kontinuerlig sine bueskyttere forsynt, og antallet piler tæret hardt på styrken, mer enn 2000 skal ha falt for pilene. Bohemonds riddere var utålmodige. Selv om de hadde fått ordre om å bli stående, brøt jevnlig små grupper ut av rekkene og angrep, bare for å bli slaktet eller tvunget tilbake ettersom de tyrkiske hestene trakk seg utenfor rekkevidden til deres sverd og piler, mens de fremdeles skjøt mot dem med piler og drepte mange av riddernes hester under dem. Selv om riddernes rustning beskyttet dem godt, tyrkerne kalte dem «jernmenn», betydde antallet piler at noen fant ubeskyttede steder og til slutt, etter så mange treff, ville en ridder kollapse av sårene sine. Rett etter middag ankom Godfred med en styrke på 50 riddere og kjempet seg gjennom de tyrkiske linjene for å forsterke Bohemond. I løpet av dagen ankom små grupper med forsterkninger, også fra Raimond, Hugh og Godfred, noen ble drept av tyrkerne, andre kjempet seg inn til Bohemonds leir. Ettersom korsfarernes tap steg, ble tyrkerne mer aggressive, og korsfarerhæren ble tvunget fra de myrlendte breddene av elva og ut i grunt vann. Men korsfarerne holdt ut, og etter rundt syv timers kamper, ankom Raimonds riddere. Det er uklart om Raimond var med dem, eller om de ankom foran Raimond. De satte i gang et intenst overraskelsesangrep tvers over dem tyrkiske flanken som tvang dem bakover i forvirring og lot korsfarerne samle seg. Korsfarerne hadde dannet en slaglinje med Bohemond, Tancred, Robert av Normandie og Stefan på venstre flanke, Raimond og Robert av Flandern i sentrum og Hugh på høyre flanke. De samlet seg mot tyrkerne, proklamerte "hodie omnes divites si Deo placet effecti eritis" («i dag dersom det gleder Gud vil dere alle bli rike»). Selv om intensitet i det normanniske angrepet overrasket tyrkerne, var de ikke i stand til å bringe tyrkerne ut av balanse før en styrke ledet av biskop Adhemar av Le Puy, den pavelige legaten, ankom midt på ettermiddagen, kanskje med Raimond i styrken, beveget seg rundt på slagmarken gjennom beskyttende høyder og over elva, utmanøvrerte bueskytterne på venstre flanke og overrasket tyrkerne i ryggen. Adhemars styrke angrep den tyrkiske leiren og angrep tyrkerne fra baksiden. Tyrkerne ble forskrekket over synet av deres leir i flammer og av utholdenheten og intensiteten til ridderne, siden riddernes rustning beskyttet dem fra piler og til og med mange sverdkutt. De flyktet, forlot sin leir og tvang Kilij Arslan til å trekke seg tilbake fra slagmarken. Etterspill. Korsfarerne ble faktisk rike, i det minste for en kort stund, etter at de erobret Kilij Arslans skatter. Tyrkerne flyktet, og Arslan vendte seg til andre saker i sitt østlige territorium. Korsfarerne fikk marsjere nesten uten motstand gjennom Anatolia på deres vei til Antiokia. Det tok nesten tre måneder å krysse Anatolia i sommervarmen, og i oktober innledet de beleiringen av Antiokia. Den ungarske revolusjonen (1848). a> til en menneskemengde den 15. mars 1848 Den ungarske revolusjonen i 1848 var en av mange revolusjonene som fant sted dette året. Den var nært knyttet til andre revolusjoner i det habsburgske område. Revolusjonen i Ungarn vokste til en krig for uavhengighet fra habsburgsk styre. Mange av lederne og deltakerne, inkludert Lajos Kossuth, István Széchenyi, Sándor Petőfi og József Bem, er blant de mest respekterte nasjonale figurer innen ungarsk historie i dag. Dagen for utbruddet av revolusjonen, 15. mars, er en av Ungarns tre nasjonale helligdager. Liste over utøvere i Vuelta a España 2008. Se også. Utøvere i Vuelta a España 2008 Norea Radio Oslo. Norea Radio Oslo er en kristen radiokanal man finner på frekvensbånd FM 107,7 i Oslo-området. Kanalens visjon er "Å gi mennesker håp for livet og evigheten." For å virkeliggjøre visjonen vil de bruke elektroniske medier til å formidle evangeliet og kristne verdier slik at mennesker blir frelst, får opplæring i den kristne tro, blir Jesu etterfølgere og får hjelp til å leve et meningsfullt og verdig liv. Norea Mediemisjon er en norsk mediemisjonsorganisasjon som eies og drives av Norsk Luthersk Misjonssamband. Norea har drevet radioarbeid siden 1956 og støtter i dag radiomisjon på mange språk rundt om i verden. I Norge sendes programmer på P4 i høytidene og ca. 50 lokalradioer. Dessuten samarbeider man med produksjonsselskapet Lynor A/S om produksjon av kristne TV-program. Dhyan Chand. Dhyan Chand Singh (født 29. august 1905 død 3. desember 1979) var en indisk landhockeyspiller som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Singh ble olympisk mester i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. India vant alle fire kampene i gruppespillet med totalt 26-0. I finalen møtte de Nederland som var vinnere av den andre gruppen. India vant over Nederland med 3-0 i finalen som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere. Singh spilte alle fem kampene og ble toppscorer med 14 mål hvorav to i finalen. Singh ble olympisk mester to ganger til, han var med på de indiske lagene som vant olympisk gull i landhockey både under OL 1932 i Los Angeles og OL 1936 i Berlin. Liste over utøvere i Giro d'Italia 2008. Se også. Utøvere i Giro d'Italia 2008 Dorylaion. Dorylaion var en antikk by i Anatolia. Den er nå i ruiner nær byen Eskişehir i Tyrkia. Byen eksisterte under frygerne, men kan ha vært mye eldre. Den var en romersk handelspost og et bispesete under Østromerriket. Etter slaget ved Manzikert i 1071 ble den tatt av seldsjukkene. Dorylaion var stedet for to slag under korstogene. Under det første korstoget beseiret korsfarerne i 1097 seldsjukkene der, i deres første betydelige seier (se slaget ved Dorylaion). Under det andre korstoget var det stedet for et betydelig nederlag som i realiteten gjorde slutt på det tyske bidraget i korstoget. Den bysantinske keiseren Manuel I Komnenos befestet Dorylaion i 1175, men tyrkerne gjenerobret den i 1176 etter slaget ved Myriokefalon. Horn (diakritisk tegn). Horn (viet. dấu móc) er et diakritisk tegn som brukes på vietnamesisk. Hornet brukes sammen med bokstavene O (Ơ) og U (Ư) og markerer at disse skal ha urundet uttale. På vietnamesisk ansees den ikke som noe diakritisk tegn, istedet ansees bokstavene Ơ og Ư for å være egne bokstaver, og alfabetiseres separat i alfabetet, henholdsvis som den 19. og 26. bokstaven i det vietnamesiske alfabetet. Madeiras historie. Madeiras historie omfatter det som i dag er den sjølstyrte regionen Madeira (Região Autónoma da Madeira), som består av øyene Madeira og Porto Santo og de to ubebodde øygruppene Selvagensøyene og Desertasøyene. Artikkelen omfatter ikke tida før menneskenes ankomst til øyene. Tidligste omtaler. Madeira har ingen urbefolkning. De første menneskene kom med skip og traff på øyene nokså tilfeldig. Enkelte arkeologiske funn kan tyde på at dette har skjedd så langt tilbake som for flere tusen år sia. Det finnes også eldre omtaler i skriftlige kilder, som "kan" vise til Madeira. For eksempel omtaler Plinius «Purpurøyene» med en passende posisjon i forhold til «Lykkeøyene», som var datidas betegnelse på Kanariøyene. Plutark forteller at hærsjefen Quintus Sertorius (d. 72 f.Kr.) hadde hørt historier fra sjøfolk som hadde besøkt noen øyer i Atlanteren, «to i tallet, delt fra hverandre bare ved en smal kanal – og fjernt fra kysten av Afrika». Ptolemeus omtaler øya "Erythia" (den røde øya), som kan ha vært Madeira. Også i mauriske kilder finnes beretninger som kan passe, og etter hvert som sjøfarten på Atlanterhavet økte, kom flere historier om mystiske øyer langt ute. Tidvis knyttes disse til myten om Atlantis eller antakelser om «verdens ende». Ei klassisk romantisk fortelling er den om handelsmannen Robert Machim og hans kjære Anna d'Arfet. De skal ha rømt fra Bristol i 1346. Målet var Frankrike, men en voldsom storm førte dem ut av kurs, og de gikk på grunn på klippene utafor Madeira. Anna døde her, mens Roberts skjebne varierer i ulike varianter av historia. I en utgave forlater han øya på flåte, tas opp av pirater og selges som slave i Marokko. Beretninga hans går fra munn til munn, når det portugisiske hoffet – og inspirerer Zarco (Madeiras første guvernør) til å leite etter øya. Han finner den, og også Annes grav, og – sier legenden – han gir stedet navnet Machico etter Machin. Dette er nå Madeiras nest største by. Som den første sikre skriftlige kilden regnes imidlertid et kart fra Genova i 1351. Her er avmerka både det som kalles «Isola della Lolegname» (den skogkledde øya) og, like ved sida av, «Porto Séo» (altså Porto Santo). Tidlig bosetting. Tidlig på 1400-tallet blei Portugal ei stormakt på havet. Henrik sjøfareren (sønn av kong Johannes 1.) var en av lederne for den rike Kristusordenen, og han fikk denne til å starte en sjømannsskole i Sagres på Algarvekysten. Her blei det blant annet forska på og undervist i kartografi og navigasjon, og flere ekspedisjoner blei sendt ut. Et tidlig resultat var bosetting på Kanariøyene, der det allerede bodde berbere, som blei tatt som slaver. I 1418 blei João Gonçalves (med tilnavnet Zarco, «den enøyde») og Tristão Vaz Teixeira satt til å lede en ekspedisjon til Guinea-kysten i Afrika. De blei tatt av en storm, og endte opp på det de kalte "Ilha da Madeira" («den skogkledde øya)». De valgte imidlertid å søke ly på den mer oversiktlige naboøya, som de kalte "Porto Santo" («den hellige havna»), før de vendte tilbake til hjemlandet. Året etter dro de, sammen med Bartolomeu Perestrello, i ledelsen for en ny ekspedisjon. Denne gangen var målet Madeira. I 1425 blei Madeira og Porto Santo formelt en provins under Portugal. Denne blei delt i tre soner under ledelse av hver sin "kaptein", nemlig Zarco (med base i Câmara de Lobos, og seinere i Funchal), Teixeira (base i Machico) og Perestrello (på Porto Santo). I 1440 blei Machico erklært som hovedstad. Madeira var altså kledd med med mye skog, særlig laurbærtrær. Dette vanskeliggjorde dyrking, og bosetterne satte tidlig i gang med skogrydding, både ved hogst og svære branner. Aska fra brannene gjorde jorda svært fruktbar, og i noen år leverte Madeira hvete til Lisboa. Fortjenesten på denne handelen var imidlertid ikke stor nok, og i 1460 blei de første sukkerroene planta. Sukker var på denne tida en luksusvare i Europa, og den gav høy profitt. Til å arbeide på plantasjene innførte en slaver fra Nord-Afrika. Christofer Columbus var en periode aktiv i sukkerhandelen, og han var gift med Felipa Perestello e Moniz, datter til guvernøren på Porto Santo. I siste halvdel av 1400-tallet blei de første levadaene konstruert, kanaler som sikra vanning av plantasjene og kraft til møllene. I 1497 avvikla kong Manuel 1. systemet med tredeling av provinsen under ledelse av kapteiner. Zarco, som hadde vært en slags overkaptein, og hans etterkommere fikk nå kontrollen over øyene. Hovedstaden blei flytta til Funchal. Sukkerhandel og sjørøveri. Sukkerhandelen var svært lønnsom, og Funchal vokste fort. Ved starten på 1500-tallet hadde byen allerede rundt 5000 innbyggere, slaver inkludert. I 1516 blei katedralen (Sé) i Funchal innvia. Mye av handelen gikk over Flandern, og den dag i dag finnes mye verdifull flamsk kunst i Madeiras museer. Rikdommen førte også til at områdene rundt Madeira blei attraktive for sjørøvere. Myndighetene svarte med å bygge fort og vakttårn, noe som hadde effekt bare til en viss grad. Det følgende hundreåret var øya utsatt for ei rekke alvorlige angrep. I 1566 blei mer enn 300 innbyggere drept da over tusen pirater gjennomført et raid over flere uker. I 1620 tok den britiske sjørøveren John Ward 1200 fanger, som så blei solgt som slaver i Tunisia. På begynnelsen av 1600-tallet fikk sukkerprodusentene på Madeira sterk konkurranse fra Brasil og Vestindia. Flere og flere gikk derfor over til vindyrking. Det tok imidlertid ei tid før dette blei en suksess. En viktig årsak var Portugals økonomiske og politiske forfall på slutten av 1500-tallet, noe som førte til at den spanske kong Filip 2. i 1581 også blei konge av Portugal (som Filip 1.). Under spansk herredømme blei forsvarsverkene på Madeira og Porto Santo forsterka kraftig. Vinhandelen blei derimot motarbeidd, ettersom Spania hadde en hjemlig produksjon å verne. Tømmereksporten økte på denne tida, da det var stort behov for tømmer til skip, blant annet til Den spanske armada. Spanias herredømme over Portugal (og dermed Madeira) varte fram til 1640. Vinhandelen blomstrer. På 1600-tallet blei sukker bytta ut med vinranker på stadig flere steder. Etter hvert utvikla en også teknologi som sikra en stabil kvalitet på vinen, og rundt århundreskiftet var det vi i dag kaller madeiravin et faktum. Den spanske okkupasjonen hadde imidlertid ført til at Nederland og England hadde overtatt mange av de portugisiske markedene. Kong Johan 4. valgte derfor å inngå avtaler med britiske kjøpmenn. Dette var utgangspunktet for opprettelsen av "British Factory" på Madeira i 1658, en samling av handelsmenn som kom til å styre store deler av vinøkonomien på øya. I 1660 vedtok England at all vineksport til britiske kolonier skulle gå via engelsk havn, men i 1663 blei Madeira unntatt fra regelen. Dette medførte at øya fikk nærmest monopol på vinhandel med Nord-Amerika. Forholdet mellom Portugal og England blei styrka av ekteskapet mellom kong Karl 2. og Katerina av Bragança, datter av Johan 4. Karl fikk ved giftermålet Bombay og Tanger som medgift, og ei historie hevder at det opprinnelig var planlagt å ta med Madeira i dette byttet. Handelen på Madeira blomstra igjen. Portugal bygde på ny opp en kraftig marine, som kunne beskytte mot pirater, og på midten av 1700-tallet blei mye av festningsverkene i Funchal revet. For handelsnæringen så alt lyst ut. I 1748 blei imidlertid hovedstaden ramma av et kraftig jordskjelv, som ødela store deler av byen. Sju år seinere blei fastlands-Portugal ramma av jordskjelv. Under gjenoppbygginga tok landets sterke menn noen organisatoriske grep, som også fikk betydning for Madeira. På initiativ fra markien av Pombal (innenriksministeren) blei jesuittene utvist fra riket i 1759. Jesuittene og deres skoler eide store jordområder på Madeira, og disse blei nå solgt til privatpersoner. Dette åpna for utvidelse av vinmarkene. Handelen blomstra fortsatt, men det betydde ikke gode tider for alle øyas innbyggere. Arbeiderprotester forekom, og i 1773 sendte landarbeiderne en klage til kongen, der de krevde bedre betaling. Klagen blei ikke imøtekommet. Under den amerikanske uavhengighetskrigen sank etterspørselen etter vin. Samtidig blei korntrafikken motsatt vei – til Madeira – redusert, noe som førte til både fattigdom og sult blant arbeidere og bønder. Dette stod i kontrast til rikdommen i den britiske befolkninga på øya, som de facto hadde "British Factory" som lokal regjering. Britisk okkupasjon. Det portugisisk-britiske samarbeidet fortsatte og fungerte godt for begge lands handel. Under Napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet var Frankrike og Storbritannia i strid. Britene hadde da periodevis styrker på Madeira for å hindre en mulig fransk invasjon. Da Portugal nekta å delta i Frankrikes blokade av britiske havner, angrep franske styrker under general Jean-Andoche Junot Lisboa i 1807. Britiske styrker blei satt inn for å forsvare Portugal, og kongefamilien blei evakuert til Brasil. Fra 1807 til 1814 hadde britene flere tusen soldater stasjonert på Madeira, i realiteten var øya okkupert. Enda om dette var allierte styrker, var det ikke veldig populært hos lokalbefolkninga. Etter hvert trakk britene deler av styrkene tilbake, og da Napoleon var slått, kom Madeira igjen under portugisisk styre. 1800-tallet – skiftende tider. 1800-tallet var ellers, som så mange andre steder, prega av store ulikheter mellom befolkningsgruppene. Mange av de rike blei stadig rikere, og mange av Madeiras herregårder ("quintas") skriver seg fra denne perioden. For fattigfolk var utviklinga gjerne motsatt, en tendens som blei styrka av krig, uro, naturkatstrofer og epidemier. Napoleonskrigene er nevnt. I 1803 blei Funchal utsatt for en svær flom som ødela store deler av byen og drepte 600. I 1852 tok en koleraepidemi livet av 7000 innbyggere. Det samme året – og igjen i 1873 – gikk det pest i øyas vingårder. Vinhandelen sleit ellers på grunn av økt konkurranse fra Frankrike og Spania. I 1838 blei British Factory avvikla på grunn av nedgang og uår. Det blei nå tatt noen tiltak for å gjøre Madeiras økonomi mindre ensidig avhengig av vindyrkinga. Noen steder gikk en tilbake til sukker, andre steder blei det planta bananer. Håndverk som kurvfletting og broderi blei etter hvert viktige tilleggsnæringer. Nedgangstidene førte til stor utvandring fra Madeira, til de andre portugisiske koloniene, til Venezuela og til Sør-Afrika. Madeira var også til en viss grad merka av uro på portugisisk nasjonsnivå. Under kongefamiliens eksil i Brasil, gjorde hæren statskupp og innført en relativt liberal grunnlov. Da Johan 6. vendte tilbake i 1821, godtok han denne grunnloven. Etter hans død greip imidlertid yngstesønnen Miguel makta og erklærte seg som eneveldig konge. Dette førte til store stridigheter, også militært – og til tider med britisk innblanding, mellom miguelittene og de liberale. I 1831 vendte Miguels eldre bror, den grunnlovsliberale Pedro, som hadde vært det selvstendige Brasils første keiser, tilbake til Europa og krevde trona. I 24. mai 1834 vant de liberale over miguelittene i slaget ved Evora-Monte. Den politiske splittelsen fortsatte imidlertid å prege Portugal ut århundret. Turisme blir en ny hovednæring. Turismen på Madeira regnes å ha oppstått ved at velstående briter besøkte øya på veg til eller fra koloniene. Dette skjedde i økende grad utover andre halvdel av 1800-tallet. I begynnelsen bodde gjestene på private herregårder, men mot århundreskiftet blei de første luksushotellene bygd ("Reid's" i 1891). Turismen hadde også en positiv effekt på næringer som broderi og kurvfletting. Turistene tilhørte i stor grad overklassen. Madeira kunne bare nås med skip, eller etter hvert – de enda mer kostbare – sjøflyene. Det var først med åpninga av flyplassene på 1960-tallet at det blei grunnlag for masseturisme. Madeira under verdenskriger og militærdiktatur. I Portugal vokste den republikanske bevegelsen i styrke rundt 1900. I 1908 blei kong Karl drept i et attentat i Lisboa, og to år etter måtte den siste portugisiske kongen, Manuel 2., dra i eksil. Portugal blei republikk, og Madeira en del av den. Tyskland var i denne tida på frierføtter for å utfordre de britiske privilegiene på Madeira. Dette fikk en rask slutt ved utbruddet av første verdenskrig. Portugal forholdt seg imidlertid nøytral de første krigsåra, men gav i 1916 etter for britiske krav om å konfiskere tyske skip som befant seg i portugisiske havner. Dette førte til at Tyskland erklærte krig. På Madeira blei all tysk eiendom konfiskert. Som gjengjeld blei Funchal flere ganger angrepet fra tyske ubåter. I 1926 førte et statskupp til et militærdiktatur i Portugal. Dette varte – i litt ulike varianter – til et nytt kupp i 1974 gjeninnførte demokratiet (Nellikrevolusjonen). I 1931 vedtok regimet en lov som nærmest gav noen utvalgte plantasjeeiere monopol på all handel. To lokale banker gikk konkurs, og folk tapte sparepengene sine. Dette førte til raseri og streiker. Det lokale militæret gjennomførte et kupp og innsatte general Sousa Dias som Madeiras leder. Tropper fra fastlandet reetablerte imidlertid raskt sentralmaktas herredømme. Salazar-regimet blei aldri populært på Madeira, en følelse som mange mener var gjensidig. Under andre verdenskrig var Portugal (og dermed Madeira) nøytalt. Den hadde derfor stort sett bare indirekte innflytelse på Madeira ved at handel og økonomi blei anstrengt. 2000 briter fra Gibraltar oppholdt seg under krigen på Madeira som flyktninger. Etter nellikrevolusjonen. Etter at Salazar-regimet blei kasta i 1974, fikk Det portugisiske kommunistpartiet (som hadde vært forbudt) og venstresida for øvrig økt tilslutning. På Madeira førte dette til en reaksjon ved at ei høyreekstrem separistgruppe, "Frente de Liberação Madeirense" (den madeiranske frigjøringsfronten), blei etablert. Den utførte flere terrorhandlinger, og den erklærte også Madeira som uavhengig stat. Dette fikk ingen langvarig betydning. I 1976 blei det enighet om å etablere øygruppa som en sjølstyrt politisk region med egen regjering og eget parlament. Alberto João Jardim fra det sosialdemokratiske partiet PSD vant det første lokalvalget, og han er blitt gjenvalgt som president heilt fram til nå. Etter diktaturets avvikling har øyene opplevd i kraftig modernisering både sosialt, økonomisk og infrastrukturmessig. Portugal blei med i EU i 1986, og utviklingsmidler herfra har betydd mye, ikke minst på transportfronten. Til gjengjeld har EU krevd tiltak for frihandel og for at Madeira skal forsøke å bli mest mulig økonomisk uavhengig. Det er oppretta tollfrie industisoner, og det har i de seinere tiåra vært ei massiv utbygging av turistindustrien. Gjenstår å innarbeide. Når, etter dødsfallet til King John VI av Portugal av Portugal, usurper hans sønn Miguel i Portugal beslaglagt kraft fra den rettmessige arving, hans niese Maria II, og proklamert seg selv "Absolutt King", Madeira holdt ut for dronningen under guvernøren José Travassos Valdez inntil Miguel sendt en Expeditionary Force og forsvaret av øya ble overveldet av crushing kraft. Valdez ble tvunget til å flykte til England under beskyttelse av Royal Navy (september 1828). I 1921, det siste østerriksk-ungarske keiseren Charles I ble deportert til Madeira, etter et mislykket coup d'etat. Han døde der ett år senere og er gravlagt i Monte (Funchal). Liste over Gatas Parlament-sanger. Dette er en alfabetisk liste over sanger til Gatas Parlament. Listen inneholder sanger fra musikkalbum, singler, samlealbum, EP-er og soloalbum. J. Jobbe litt mindre og tjene litt mer – Gatas Parlament – Jobbe litt mindre og tjene litt mer Ali Shaukat. Ali Shaukat (født 6. oktober 1897 død 25. februar 1960) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Shaukat ble olympisk mester i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. India vant alle fire kampene i gruppespillet med totalt 26-0. I finalen møtte de Nederland som var vinnere av den andre gruppen. India vant over Nederland med 3-0 i finalen som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere. Shaukat spilte tre kamper og scoret to mål. Sozopolis i Pisidia. Sozopolis i Pisidia, kalt Apollonia under selevkidene, var en antikk by i regionen Pisidia, nå i den asiatiske delen av Tyrkia. Den må ikke forveksles med thrakiske Sozopolis i dagens Bulgaria. Sozopolis er kjent for å være fødestedet til Severos av Antiokia (født rundt 465). Sozopolis er en tittel i den romersk-katolske kirke som i dag er ubesatt. Ikonet av Teotokos av pisidiske Sozopolis har sin opprinnelse i byen, og feires av østlige ortodokse kristne den 3. september. Sozopolis sendte sin biskop og muligens to andre representanter til konsilet i Konstantinopel i 381, og dets biskop deltok i konsilet i Efesos i 431. Noen forskere lokaliserer ruinene til Sozopolis ved Souzon eller ved Uluborlu, men ingen av stedene har blitt gravd ut. Fragmenter av Res Gestae Divi Augusti på gresk har blitt funnet i området. Historikk over europamesterskapsrekorder på 10 000 m. Andre mesterskapsrekorder. 10000 m Krok (diakritisk tegn). Krok (viet. dấu hỏi) er et diakritisk tegn som minner om et lite spørsmålstegn uten prikk, plassert over en vokal. Krok brukes på vietnamesisk for å markere "hỏi"-tonen (lutende-stigende tone). Gennadij Nevelskoj. Gennadij Ivanovitsj Nevelskoj (russisk: Генна́дий Ива́нович Невельско́й, født i Drakino ved Soligalitsj i Kostroma oblast, død i St. Petersburg) var en russisk oppdager og sjøfarer. I 1848 ledet Nevelskoj en ekspedisjon til Russlands fjerne østen, som utforsket områdene ved Sakhalin og munningen av elva Amur. 13. august 1850 grunnla han Nikolajevsk-na-Amure, den første russiske bosetningen i regionen. Russerne kjente ikke til reisene til den japanske sjøfarende Mamiya Rinzo, som utforsket det samme området førti år tidligere, og de tok dermed Nevelskojs rapport som det første beviset på at Sakhalin faktisk var ei øy. De omdøpte Tartabukta til Tartarstredet, og kalte den nordligste og smaleste delen av stredet Nevelskojstredet, til ære for Kaptein Nevelskoj. Pelle Erobreren (film). "Pelle Erobreren" er en dansk-svensk film fra 1987 regissert av Bille August. Filmen vant, som den andre danske film, en Oscar for beste fremmedspråklige film. Manuskriptet er skrevet av Bille August, Per Olov Enquist, Janus Billeskov Jansen og Bjarne Reuter basert på Martin Andersen Nexøs roman "Pelle Erobreren", som handler om Pelle og Lassefar, som kommer til Bornholm fra Skåne som dagleiere. Kulturkanonen. "Pelle Erobreren" er tatt opp i den danske Kulturkanonen. Greatest Hits (The Band). "Greatest Hits" er et samlealbum fra The Band, utgitt i 2000 for å komplementere bandets nyinnspilte utgivelser av gruppens fire første album. I alt er tretten av albumets atten spor fra The Bands fire første album; "Music From Big Pink" (fire), "The Band" (fire), "Stage Fright" (tre) og "Cahoots" (to). Symbian Foundation. Symbian Foundation er en ideell stiftelse som ble opprettet av Nokia, Sony Mobile Communications (tidl. Sony Ericsson), Motorola, NTT DoCoMo, AT&T, LG Electronics, Samsung Electronics, STMicroelectronics, Texas Instruments og Vodafone for å utvikle et fritt operativsystem for mobiltelefoner. Dancer in the Dark. "Dancer in the Dark" er en dansk-svensk-fransk film fra 2000, skrevet og regissert av Lars von Trier. Fred, Frihet & Alt Gratis. "Fred, Frihet & Alt Gratis" er den andre studioutgivelsen fra Gatas Parlament og ble gitt ut i 2004 Nadine Velazquez. Nadine Velazquez (født 20. november 1978) er en amerikansk skuespiller og modell. Nadine ble født i Chicago i Illinois av Puerto Ricansk avstamning. Hun gikk på Notre Dame High School for jenter og har bachelorgrad i markedsføring. Hun var på forsiden av "Stuff Magazine", og kom på #39 i 2006 utgaven av "Maxim Magazine Hot 100 Woman list". Hun fikk rollen som Fernando Sucres kjæreste i TV-serien "Prison Break", men takket nei til fordel for rollen som Catalina i "My Name Is Earl". Hun var en av dommerne i Miss Universe 2008. Nadine er gift med talentspeideren Marc Provissiero. Kimæren fra Arezzo. Kimæren fra Arezzo er en bronsestatue av en kimære, et fabeldyr fra gresk mytologi, som er en av de best kjente eksempler på etruskisk kunst. Den rundt 80 cm høye figuren stammer fra rundt 400-tallet f.Kr. Den ble funnet i 1553 i Arezzo, en gammel etruskisk og romersk by i Toscana i Italia, og den ble deretter innlemmet i samlingen til medicieren, storhertug av Toscana, Cosimo I de' Medici. Den ble gjort offentlig tilgjengelig i Palazzo Vecchio og han plasserte de mindre bronsefigurene fra utgravningen i sitt eget "studiolo" i Palazzo Pitti hvor «storhertugen fant stort behag i å selv rense dem med gullsmedverktøy», slik Benvenuto Cellini beskrev det i sin selvbiografi. Kimæren kan fortsatt bli sett i Firenze, men står nå utskilt på det arkeologiske museumet. I gresk mytologi fortelles det at den monstrøse kimæren, et ildsprutende uhyre bestående av en tredjedel løve, en tredjedel drage og en tredjedel geit, herjet sitt hjemland Lykia inntil den ble felt av den korintiske helten Bellerofon. Denne bronsefiguren ble første oppfattet som en løve av utgraverne i Arezzo på grunn av dens manglende hale, som ellers ville ha hatt form som slange. Det ble snart gjenkjent som en representasjon av kimæren fra mytene og ble sammen med mindre bronsedeler og fragmenter fraktet til Firenze. En del av den nåværende halen ble oppdaget og restaurert, i henhold til Giorgio Vasari. Resten av halen er en restaurering fra 1700-tallet. Kimæren var en av en rekke bronsefigurer som hadde omsorgsfullt blitt gravlagt for trygg bevaring en gang i antikken. De ble oppdaget ved et tilfelle da en grøft ble gravd rett utenfor bymurene i Porta San Laurentino. En bronsereplika står nå på funnstedet. En inskripsjon på dens høyre forlabb er en tekst som har blitt tolket på ulikt vis, men hovedsakelig er det enighet om å stå for "TINSCVIL" ("En gave til Tinia"), noe som viser at bronsen var en votivt objekt (gitt ifølge et løfte) dedikert til den øverste etruskiske gud, Tin eller Tinia. Fåberg stavkirke. Fåberg stavkirke var en stavkirke i Fåberg i Lillehammer som nå er forsvunnet. Det er bevart en portal fra kirken. Portalen. Portalen er av Sogn-Valdres-gruppen, og finnes nå i Universitetets Oldsakssamling i Oslo. Hele overstykket til portalen mangler. Dørens gangjern er enkle, men ring- og låsbeslagene er svært kunstneriske. Disse er lagd på 1300-tallet. Kjente stavkirker. Mange stavkirker er nå tapt, men lever videre i sagn. Listen er veldig omfattende, se liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger. Hof stavkirke. Hof stavkirke var en stavkirke i Hof i Hedmark som nå er forsvunnet. Det er bevart tegninger og/eller oppmåling og/eller portaler fra kirken. Arkeologiske steder og revne stavkirker. Mange stavkirker er nå tapt, men lever videre i sagn. Listen er veldig omfattende, se liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger. Grinaker stavkirke. Grinaker stavkirke var en stavkirke med hevet midtrom på Grinaker, i Gran kommune, som ble revet da Tingelstad kirke sto ferdig i 1866. Kirken av sognekirke for Grinaker sogn. Det er bevart tegninger og/eller oppmåling og/eller portaler fra kirken. Kirken var en lovekirke eller gavekirke. Mellomsøylene i skipet har tidligere gått helt ned til golvet, men er blitt kappet og store buer, eller «tenger» er satt inn, sammen med andreskors. Det var alltid planlagt å benytte kapitalen i Grinaker stavkirke som grunnlag for å få bygge Tingelstad kirke. Til Tingelstad nye kirke ble det følgende overført: De to treskulpturene «Velstanden» og «Rettferdigheten», døpefonten, den ene kirkeklokken, utskjæringen over orgelet, to lysekroner og to messinglampetter, kalk, disk brødeske i sølv, døpefat, messehagel med kristusbilde, en lenestol, og en kiste til sakristiet i Tingelstad kirke. Kirken hadde på andre halvdel av 1600-tallet fått en prekestol, men denne ble flyttet til Bønsnes kirke på Ringerike i 1726, da Grinaker kort tid i forveien hadde fått en ny prekestol med utskåret «fransk løv» som var på moten den gang. Da kirken ble revet ble denne pusset opp og fikk nytt snekkerverk, og står nå i Tingelstad kirke. Trevirke fra kirken ble brukt i konstruksjon av Klokkerlåven (nå en fredet bygning) ved Tingelstad kirke. Altertavlen ble flyttet til Sørum kirke. Kristi himmelfartsdag 10. mai 1866 ble den siste gudtjenesten holdt, da byggingen av Tingelstad kirke var kommet så langt at man trengte så store deler av inventaret i kirken at den ville bli «utjenlig til kirkelige forretninger». Arkeologiske steder og revne stavkirker. Mange stavkirker er nå tapt, men lever videre i sagn. Listen er veldig omfattende, se liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger. Snarum stavkirke. Snarum stavkirke var en stavkirke som nå er forsvunnet. Det er bevart tegninger og/eller oppmåling og/eller portaler fra kirken. Arkeologiske steder og revne stavkirker. Mange stavkirker er nå tapt, men lever videre i sagn. Listen er veldig omfattende, se liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger. Ål stavkirke. Ål stavkirke var en stavkirke med hevet midtrom i Ål kommune som ble revet i 1880. En portal fra kirken er bevart sammen med det malte kortaket. En bevart planke fra kirken har runeinnskriften «Toralf gjorde denne kirke, Geirstein var med og Gunnar, Vidar, Eyvind, Eirik, Gunnar. Nå har jeg ristet alles (navn)». En tilleggstekst lyder «Alf var og (med)». Denne Toralf eller Torolf kan være samme byggmester som nevnes i Torpo stavkirke. Portal. Portalen er av Sogn-Valdres -gruppen, og utmerker seg ved å være teknisk kunstnerisk av høy kvalitet. Hver av sideplankene har nederst et hode fra et udyr som spyr ut en bølgende ranke. Denne setter av grener som gror i sirkler og i bladverket er det små drager. Over portalen angriper to bevingede drager en tredje midtplassert drage. Døråpningen har søyler med små skulpturerte løver øverst og stiliserte løver på kapitelene. På søylene, kapitelene og dragene er det malingsrester i sort, rødt og hvitt. Alle motivene er kjent fra samtidig dekorasjonskunst i Europa. Utformingen har derimot trekk av norsk tradisjon, noe som viser at håndverkerne har vært lokale. Kortaket. Det rikt dekorerte kortaket er bevart og utstilt i Oldsakssamlingen. Taket viser i alt 23 scener fra bibelhistorien, hovedsakelig sentrert rundt Jesu liv og død. Arkeologiske steder og revne stavkirker. Mange stavkirker er nå tapt, men lever videre i sagn. Listen er veldig omfattende, se liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger. Mamiya Rinzo. Mamiya Rinzō (japansk: 間宮 林蔵, 1775 - 13. april 1844) var en japansk oppdager fra slutten av Edo-perioden. Senere i livet ble han en hemmelig agent for Tokugawa-shogunatet. Han er best kjent for sin utforskning og kartlegging av Sakhalin (for japanerne kjent som 樺太 – "Karafuto"), som resulterte i hans oppdagelse av at Sakhalin faktisk var ei øy og ikke knyttet til det asiatiske fastland. Mamiya ble født i 1775 i det som nå er Tsukubamirai i prefekturet Ibaraki. Austad stavkirke. Austad stavkirke var en stavkirke som lå i Austad i Lyngdal kommune, Vest-Agder fylke. Kirken var bygd av eiketømmer, og ble revet før 1803. For få år siden ble det oppdaget at tømmer fra stavkirken var gjenbrukt under byggingen av den nye kirken i 1803. Årringsprøver fra noen av stokkene viste at stavkirken antageligvis var bygd omkring 1160 Arkeologiske steder og revne stavkirker. Mange stavkirker er nå tapt, men lever videre i sagn. Listen er veldig omfattende, se liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger. Hylestad stavkirke. Hylestad stavkirke var en stavkirke i Setesdal som nå er forsvunnet. To portaler fra kirken er bevart i Oldsaksamlingen. Portalene. Portalene med motiv fra sagnet om Sigurd Fåvnesbane sto i den gamle stavkirka som ble revet i 1664. Hylestadportalene overlevde og ble i 1876 en del av Oldsaksamlingen. Kopier av portalene står i våpenhuset i Hylestad kirke. Utsnitt av Hylestadportalene har vært brukt som illustrasjon på 50-kroneseddelen og er i bruk på 1-krone (norsk mynt). Sagnet om Sigurd Fåvnesbane er vist i medaljongrammer på høyre portalplanke. Dette er nokså vanlig i kunst fra middelalderen og er kjent fra manuskripter og malerier, spesielt dekor i engelske og franske tekster fra sent på 1100-tallet. På den venstre portalplanken glir motivene over i hverandre og minner mer om uttrykk som er kjent fra tekstilarbeider, deriblant Osebergteppet. Overstykket i den rundbuete portalen er tapt. Man regner med at portalene er laget en gang rundt 1175. Sagnet sier de kom fra Sirdal. Arkeologiske steder og revne stavkirker. Mange stavkirker er nå tapt, men lever videre i sagn. Listen er veldig omfattende, se liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger. Sauland stavkirke. Sauland stavkirke var en stavkirke i Hjartdal i Telemark som nå er forsvunnet. Det er bevart en portal fra kirken. Portalen. Portalen er av Sogn-Valdres -gruppen, og er nå ved Universitetets Oldsakssamling i Oslo. Komposisjonen er spesiell ved at sideplankene rankestengler ikke har dobbeltkonturer, men er dekorert med en kombinasjon av sikksakk- og tungeborder og perlebånd. Kjente stavkirker. Mange stavkirker er nå tapt, men lever videre i sagn. Listen er veldig omfattende, se liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger. Atrå stavkirke. Atrå stavkirke var en enskipet stavkirke i bygda Atrå, i Tinn kommune i Telemark. Kirken ble innvidd av Hamar-biskop Ragnar omkring 1180. I 1839 ble den revet etter at den nye langkirken Atrå kirke (tegnet av slottsarkitekt Hans Ditlev Franciscus von Linstow) ble oppført i 1836. Flere planker med runeinskripsjoner fra Atrå stavkirke er bevart, og oppbevares i dag på Oldsaksamlingen på Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Portalen. Portalen har nært slektskap til portalen i Nore stavkirke og portalen i Ål stavkirke, og er nå ved Universitetets Oldsakssamling i Oslo. Portalen har et mer provinsielt preg enn portalen fra Ål. Den er datert til perioden 1163 til 1189 på bakgrunn av en veggtile som forteller at kirken ble innviet av biskop Ragnar i Hamar. Kjente stavkirker. Mange stavkirker er nå tapt, men lever videre i sagn. Listen er veldig omfattende, se liste over revne stolpekirker, stavkirker og tilhørende utgravninger. Operaen i Kristiansund. Operaen i Kristiansund er en forening som årlig oppfører operaforestillinger i Festiviteten i Kristiansund. Foreningen har røtter tilbake til begynnelsen av 1900-tallet, og mottar i dag statlige bevilgninger til sin operadrift. Larry LaLonde. Reid Lawrence LaLonde (født 12. september 1968 i Oakland, California), også kalt Ler, er en amerikansk gitarist som er mest kjent fra bandet Primus. Han har også vært aktiv i bandene Possessed, Blind Illusion og No Forcefield. Zhang Yimou. Zhang Yimou ved Hawaii International Film Festival Zhang Yimou (forenklet kinesisk: 张艺谋; tradisjonell kinesisk: 張藝謀; pinyin: "Zhāng Yìmóu", født 14. november 1951 i Xi'an i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk skuespiller, filmfotograf og en av Kinas mest kjente filmregissører. Han regnes som en av den såkalte «femte generasjons» regissører i Folkerepublikken Kina. Han debuterte som regissør i "Hóng Gāoliáng" ("Rødt korn", 1987, etter en roman av Mo Yan). Han er også kjent for å ha regissert kampsportsfilmen Hero med actionstjernen Jet Li i hovedrollen. Han fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 1990 med dramafilmen "Ju Dou - Flammende begjær". I 2008 redigerte Zhang Yimou åpnings- og avslutningsseremoniene for Sommer-OL i Beijing. Kinesisk kirkehistorie fra 1949 til 1976. Fellesfronter, ny familielov og jordbruksreform (1950). Folkerepublikken Kina ble proklamert den 1. oktober 1949. Kommunististenes metodikk for å sikre og fordype sin kontroll i Kina fulgte samme mønster som i Sovjetunionen og i Øst-Europa. Man innbød til å begynne med ikke-kommunister til samarbeide (i det som innenfor kommunistisk strategi gjerne kalles "fellesfronter"), mens partiet målrettet sikret seg kontrollen med nøkkelposisjoner i væpnede styrker, politi og sikkerhetspoliti. Så ble ikke-kommunistiske organisasjoner penetrert og enten overtatt eller søkt splittet innenfra. Man brukte manipulerte valg for å ikke fremstå som nakent diktatorisk. Til å begynne med fratok man ikke bøndene deres land eller forretningsmenn deres bedrifter; det fulgte etter 1955-1956 etter at de som ikke «frivillig» hadde stilt sine eiendommer til statens disposisjon. Kampanjer mot «kontrarevolusjonære» begynte tidlig, og skjøt fart etter 1955 og kostet mange menneskeliv. Tiltakene overfor religiøse grupper fulgte omtrent samme progresjon. Meget tyder på at seieren i 1949 var kommet så brått på kommunistene at de ikke hadde fastlagt sin generelle religionspolitikk. Men det ideologiske fundamentet stod likevel fast og skulle raskt gi seg nedslag i praktisk politikk. Standpunktet er at marxismen er ateistisk og har intet til felles med religionene, men vil veilede dem i kampen mot imperialismen. Den vil ikke tillate forkynnelse utenfor kirker og templer, men vil heller ikke avskaffe trossamfunnene ved dekret. To viktige lover ble vedtatt i 1950. Først kom den nye familielov som på den ene side representerte en forlengst overmoden modernisering (innføring av monogami, forbud mot tvangsekteskap...), men på den annen side skapte en ubalanse og usikkerhet som innebar at samfunnets sosiale stabilitet var rokket på en måte som vanskeliggjorde motstand mot de senere samfunnsomveltinger som skulle foretas. Kort etter kom en stor jordreform, som også hadde elementer av modernisering og tilsiktet ubalanse som tilrettela for lettere innføring av et nytt ideologisk system. Under påskudd av å skape bedre vilkår for jordreformens gjennomføring ble slike distraksjoner som var knyttet til kirkelig virke «midlertidig» suspendert. Det betød at nesten samtlige av kirkene på landet ble stengt, og det var også forbudt med bønnemøter og andakter. Publikasjoner som krenket folkedemokratiet ble forbudte og ødelagte. Kristne skoler fikk fortsette såfremt de fulgte pålagt undervisningsplan for politisk skolering; det kom inn fag som ikke vanligvis undervises på kristne skoler (som "«Religion er opium for folket»"). Kirkelige lærere fikk fortsette, men ikke i noen nøkkelstillinger. Kirkelig eiendom skulle ifølge landreformen kun overtas av staten etter kirkelig samtykke. Disse regler, som ble promulgert i 1950, gjaldt både katolikker og protestanter. I virkeligheten skulle det vise seg at suspensjonene ikke ble opphevet, og mange kirker ble jevnet med jorden. Alle skoler gikk tapt. Ikke-konfiskert kirkelig eiendom ble så kraftig skattelagt slik at det mye av den bare "måtte" selges. Etter at Koreakrigen brøt ut var det forventet at alle skulle yte både pengegaver og klær, og forventningene overfor kirkens folk var særlig høye. Konsekvensene av manglende «giverglede» var at man ble beskyldt for manglende solidarisk patriotisme, og kunne utløse så alvorlige konsekvenser at de fleste av kirkens folk gav etter og dermed ytterligere tappet ned de økonomiske reserver de trengte for å drive sin virksomhet. Misjonærstøtte til Mao. Memorandumet viste at i det minste ett segment av de protestantiske misjonærer trodde fast på koeksistens mellom de kristne kirker og kommunistataten. Den kommunistiske politikk de hadde førstehånds erfaring med syntes å representere en fordelaktig, om enn delikat, atmosfære for fortsatt misjon. Selv om dette var et mindretallsstandpunkt blant misjonærene, og et som ikke ble delt av den katolske misjon som var den dominerende i landet, er den et vesentlig aspekt ved utviklingen. Den er med på å gi noe av bakgrunnen for hvorfor det gikk relativt smertefullt for kommunistene å senere omorganisere protestantene i en regimetro kirke. Men det var også en rekke andre årsaker til dette. Optimisme: Selv om det ikke kan betraktes som en støtte, så var det likevel uttrykk for en begrunnet optimisme at en vesentlig del av de gjenværende protestanter som hadde opplevet den ikke-truende fremferd fra de kommunistiske styrker i løpet av 1950 bestemte seg for å forbi i Kina. Dette var etter og tildels imens det pågikk en storstilt evakuering av protestantiske misjonærer. Noen av dem som ville bli, hadde sikkert rent heroiske motiver (komme hva komme vil), men mange var rett og slett optimister og stolte på god behandlig og gode arbeidsvilkår. Det gjaldt for eksempel amerikanske frelsesarmefolk i Shanghai og en gruppe på 22 amerikanske misjonærer i Chengdu. En av pilotene av det hongkongbaserte lutherske misjonsflyet "St. Paul", som var travelt opptatt med å evakuere misjonærer fra det indre av Kina, meldte at nesten alle de 200 europeiske misjonærene i Chongqing og omegn hadde bestemt seg for å forbli der. Byrået for religiøse anliggender. I januar 1951 følte kommunistpartiet et behov for å opprette et særskilt byrå bemannet med folk med spesialistkompetanse om religionene. Tre motiver var fremtredende: De fleste partikadre var uvitende om religioner, selv om de var fiendtlig innstilte. De manglet bakgrunn for å håndtere komplekse religiøse problemer, og noen av dem var med på «avvik» som klosterraseringer, noe man fryktet bare ville virke kontraproduktivt ved å styrke de troendes motstandsvilje. Man ønsket altså å moderere disse partielementer. For det andre hadde Beijing bestemt at religiøse grupper skulle integreres i folkefrontene, og for å oppnå dette trengtes det kadre med større finesse og innsikt. For det tredje ønsket utenlandske besøkende, særlig buddhister og muslimer, å møte representanter for sine trosfeller. Staten trengte dermed å fremskaffe slike som ville gi besøkerne et fordelaktig inntrykk. Dermed opprettet man Byrået for religiøse anliggender, et særlig byråkratisk hierarki som strakk seg fra Beijing og helt ned til små kommunale enheter på landsbygden. Byrået var formelt et statlig organ, men reelt og konfidensiellt underlagt partiet i den grad at statsapparatet hadde ordre om ikke å legge seg opp i byråets virksomhet. Blant protestantene. De to første ukene av mai 1950 hadde rundt 20 protestantiske kirkeledere tre møter med statsminister Zhou Enlai som munnet ut i et «manifest» godkjent av statsministeren. Det var ført i pennen av Wu Yaozong fra det kinesiske YMCA (KFUM), som hadde vært kommunist i lengre tid. Det er også blitt hevdet at han var hemmelig medlem av det kinesiske kommunistparti med det oppdrag å infiltrere og kontrollere kinesisk protestantisme. Manifestet proklamerte forskjellige kristne gruppers antiimperialistiske patriotisme og fremholdt at de protestantiske kirker måtte være fri fra bånd fra utenlandske imperialister hva gjaldt administrasjon, finanser og forkynnelse. I sin utviklede form ble bevegelsen manifestet lanserte kalt "San Zi Jun Dong". I utlandet oversettes dette blant protestanter som "Tre-Selv-bevegelsen" og blant katolikker vanligvis som "De tre autonomiers bevegelse" eller "Trippelautonomibevegelsen". Wu Yaozong ble en ledende skikkelse i den organiserte strukturen som dette senere på året førte til på protestantisk side, Den kinesiske kristne Tre-Selv patriotiske bevegelses komite («Tre-Selv-kirken») med sete i Shanghai. Alle de forskjellige protestantiske trossamfunn skulle legges inn under denne. Manifestet ble offentliggjort på forsiden av kommunistpartiets offisielle organ "Renmin Ribao" (Folkets Dagblad) den 23. september 1950 med en underskriftsliste med 1 525 navn. Blant dem som undertegnet var nesten samtlige av denominasjonssekretærene (på tre nær) i Det nasjonale kirkeråd, representative kirkeledere, YMCAs og YWCAs sekretærer i Shanghai, 43 fra protestantenes utdannelsesvesen hvorav en rekke fra flere protestantiske universiteter og teologiske seminarer. (Senere sa Tre-Selv-ledere at 400 000 protestanter etterhvert undertegnet manifestet). Tre-Selv-bevegelsen satte i 1950/1951 i gang med å «forene» de protestantiske kirker under den paraply som kommunistpartiet hadde slått opp. Ettersom bevegelsens nøkkelledere ikke hadde sentrale lederposisjoner verken i egne kirker eller i Det nasjonale kirkelige råd, gjaldt det først å vinne kontrollen over disse institusjonene. For eksempel ble Wu Yaozong etter sterkt påtrykk fra kommunistpartiet valgt til viseformann for Det nasjonale kirkelige råd og moderator (leder) for "Church of Christ" i Kina. Deretter ble institusjonene omorganisert. Den 21. april 1951 dannet disse nøkkelpersoner organisasjonen "Den forberedende komite for den kinesiske kristne Motstå Amerika og Hjelp Korea Tre-Selv reformbevegelses komite" for å fortrenge og erstatte de eksisterende protestantiske institusjoner. På denne tiden var helhjertet støtte til Sovjetunionen "de rigeur" blant kinesiske kommunister, og Tre-selv-bevegelsen viste seg som en føyelig samarbeidspartner. I "Tianfeng", bevegelsens offisielle organ, gratulerte man til Stalins fødselsdag, og publiserte en artikkel av sitt rådsmedlem (og senere leder) K. H. Ting som hyllet undertrykkelsen av oppstanden i Ungarn høsten 1956. Blant katolikkene. Det var ingen katolikker med på de nevnte møtene med Zhou Enlai, og det viste seg vanskelig for kommunistene å finne samarbeidspartnere til et tilsvarende prosjekt der. Men i november 1950 var det kommet så langt. Regjeringen hadde funnet en prest, Wang Liangzuo, i Guangyuan nord i det fjerne Sichuan som ville ta et parallelt initiativ. Det ble offentliggjort et katolsk «manifest» som ble tilskrevet ham og ble sagt skulle stamme fra et møte med 500 katolikker. De gikk inn for å «bryte alle bånd med imperialismen og å etablere en selvstyrende, selvfinansierende og selvforkynnende ny kirke». En knapp måned etter kom det et lignende katolsk manifest i Sichuan (Chongqing-dokumentet), som ble sagt å stamme fra generalvikaren fader Shi Mingliang etter et reformmøte med 700 katolikker. "China Mission Bulletin" så på språkføringen og skrev at Vurderingen virker riktig; for eksempel er ikke ordet «likvidere» dagligtale i kirkelige dokumenter "(«Vi må likvidere de elementer i kirken som er beredt til å tjene imperialismen, for å utslette alle spor av imperialisme». Underskrifter ble så innsamlet for å støtte også bevegelsen, som på lignende vis som sitt protestantiske motstykke ble presentert som en patriotisk fornyelsesbevegelse. Religionsfrihetspolitikken i praksis, andre religioner. Også i de andre religioner opprettet regjeringen ved hjelp av sine infiltratører eller medhjelpere lignende patriotiske foreninger, og gjennom dette ble det foretatt forskjellige former for (påtvunget) «frigjøring» fra undertrykkende ordninger. Ettersom man håndhevet et prinsipp om at ikke-troende skulle bli spart for å bli eksponert for religiøse uttrykk, og et prinsippvedtak i kommunistpartiet om religionsfrihet i de dertil approberte og registrerte bygninger, fikk denne politikken en rekke interessante konsekvenser. Protestantiske familiesamlinger i hjemmene ble forbudt, katolske pilegrimsferder og buddhistiske og taoistenes bønneseremonier for døde i hjemmene ble forbudt. Protestantiske pastorer, katolske geistlige og ordenssøstre og buddhistmunker og -nonner ble forbudt å opptre i karakteristisk religiøs/geistlig drakt i offentligheten. Buddhistmunker og -nonner fikk «frihet» til å spise kjøtt og til å gifte seg. Når løftet om sølibat, vegetardiett og religiøs drakt ble avskaffet ble den religiøse symbolikk tømt for innhold og buddhismen svekket. Antallet buddhist- og taoisttempler sank fra 60 000 på 1950-tallet til 8 000 ved utbruddet av kulturrevolusjonen. Muslimske bønder opplevde at de av sin patriotiske forening fikk «frihet» til å oppdrette griser, og straks kom det pålegg fra myndighetene om svineproduksjon. Dette var blant årsakene for hui-kinesernes lokale oppstander i 1952, 1953, og 1958 i Hunan og særlig i Gansu og Ningxia. Undertrykkelse av «kontrarevolusjonære» og «barnemordere» (1951-1952). 1951 ble det første store året for undertrykkelse av «kontrarevolusjonære». Kampanjen hadde som utgangspunkt et regjeringsdekret av 20. februar. Ett mål var å kaste ut de utenlandske misjonærer. Et flertall av de protestantiske var allerede reist, noen av dem før kommunistenes maktovertagelse, ofte fordi de var gifte og hadde ansvar for familier. Men ikke alle: De siste norske protestantiske misjonærer reiste i 1951, blant annet Annie Skau Berntsen. I løpet av 1952 var det bare tilbake en liten håndfull protestantiske misjonærer. De katolske utenlandske prester og søstre var stort sett blitt igjen alle sammen, selv om også endel av dem var blitt utvist. De gjenværende ble meget hardt rammet av de nå tiltagende forfølgelser. En annen grunn til at katolikkene ble hardest rammet, var at oppslutningen om «deres» patriotiske forening var så minimal. Man ville også bryte kirkens bånd med Roma. På den tid var fremdeles den pavelige internuntius i det gamle regimes hovedstad Nanjing, den monegaskiske erkebiskop Antonio Riberi. Han hadde allerede i 1949 bedt om en audiens hos Mao Zedong og ville flytte til Beijing, og hadde ennå ikke fått svar. Han hadde samme år også bedt de utenlandske katolske misjonærer om ikke å forlate sine poster og reise hjem. Etter aksjonene for å opprette en katolsk "San Zi Yun Dong"kirke sendte han i slutten av mars et latinsk skriv til landets biskoper og advarte dem mot dette som et truende skisma. Det utløste en voldsom kampanje. "Renmin Ribao" fremholdt der som "«Ugjendrivelig bevis på Vatikanets støtte til at imperialister intervenerer i forskjellige lands indre anliggender»", det kom (angivelig) en masse protester fra opprørte katolske patrioter mot den pavelige diplomaten med krav om hans utvisning, og "Renbin Ribao" konkluderte senere med at han var "«en løpehund for amerikansk imperialisme og en borger av fyrstedømmet Monaco»". Fra juni 1951 ble erkebiskopen holdt i husarrest, og i november det endelige svar: Utvisning. Det ble igangsatt propagandaangrep mot katolske institusjoner. Først i ildlinjen kom to nonnedrevne hjem for foreldreløse og hittebarn, "De fransiskanske Mariamisjonærer"s barnehjem i Nanjing og et lignende barnehjem drevet av kanadiske søstre i Guangzhou. Folk fikk høre at mange småbarn var blitt myrdet av søstrene. Lignende påstander ble så fremsatt om andre katolske barnehjem landet rundt, og særlig anklagene om nonnene i Shanghai skulle bli en gjenganger i propagandaen opp gjennom årene. Antallet drepte barn i Nanjing var på 2 000, ble det sagt, og søstrene der ble dømt til ti års fengsel. Etter dommen var avsagt ble fem søstre iført sorte kinesiske buksedrakter (de fikk ikke beholde ordensdrakten) og kjørt rundt i byen på lasteplanet av en lastebil; noen folk kastet stener og søppel på dem og én av søstrene, sr. Germaine Gravel, ble så skadet at silblod dekket hele ansiktet hennes. Om nonnene i Nanjing het det også at de hadde begravd barn levende. I Wuchang og andre byer ble det holdt folkemøter som fremsatte beskyldninger mot nonnene der. De amerikanske maryknollmisjonærer i bispedømmet Kaying i nordøstre Guangdong viser i et nøtteskall omslaget i religionspolitikken. Da de kommunistiske styrker jagde bort nasjonalisthæren våren 1949 fryktet men det verste, men de oppførte seg meget korrekt, betalte for det de kjøpte, leverte tilbake hva de lånte, reparerte hva de skadet, og roste til og med prester og søstre for deres innsats for «folket». Misjonærene ble tillitsgfulle og lot seg sjarmere, endret for eksempel uten oppfordring messetidene for at de ikke skulle kollidere med fellesprosjekter og kommunistiske møter. Utover 1950 og særlig ble det gradvis verre; reiserestriksjoner, nekt av innreise for eksempel etter sykebesøk i Hongkong, beslagleggelse av eiendom og bosted (eller de fleste rom i konventene), stadige fiendtligsinnede avhør, husarrest, ryktespredning om presters og søstres spionasje til USAs gunst (dette var under Koreakrigen), kollaborasjon med japanerne under annen verdenskrig, og deres seksuelle utskeielser. Ransakelser der man «fant» både pakke med opium, patroner og våpen, spredning av smedebrosjyrer med karikaturtegninger av presters og nonners forbrytelser, arrestasjoner av ordenssøstre som ble utsatt for seksuell fornedring, fremtvingelse av falske tilståelser. Misjonærenes beslutning om ikke å la seg presse til å be om utreisetillatelse ble omgjort da det ble klart at forfølgelser av kinesiske troende ble verre av misjonærenes standhaftighet. Én søster fikk bare slippe ut av fengsel og reise ut etter å ha undertegnet en tilståelse om de forferdeligste ting inklusive drap av 4 000 småbarn; biskop Francis Xavier Ford ble mishandlet og døde i fengsel i februar 1952 før de rakk å utvirke det de ønsket av tilståelser. I alt ble det holdt rettssaker mot nonner som drev barnehjem på minst 30 steder fra Harbin i nord til Hainan i sør. Mange ble ilagt lange fengselsstraffer (men ble som regel enten utvist, satt i husarrest eller endt til omskoleringsleir). I Ningbo publiserte kommunistpressen en grotesk tegneserie som viste hvordan søstrene der på 99 år hadde «drept mer enn 24 000 foreldreløse barn»: Slaktet, torturert, matet som høns krypende på bakken, likene matet til villhunder. Disse og lignende karikaturserier ble ikke bare trykket lokalt; de ble etterhvert publisert i pressen over hele landet. Søstrene i Chongqing ble under rettssaken anklaget for å ha spist drepte foreldreløse barn. Det ble også gjennomført spionasjerettssaker mot utenlandske katolske prester og biskoper, og avisene skrev oppildnende artikler om de katolske kontrarevolusjonære. Særlig gikk man løs på lekbevegelsen Marialegionen, som Folkets Dagblad beskrev som et reaksjonært fascistisk hemmelig selskap. Samme avis forklarte også at hele den katolske kirke var en terroristorganisasjon, og gav sine lesere inngående beskrivelser om nonner som pisker barn, sulter dem ut og behandler dem som slaver. I utstillinger ble det fremvist bevis mot prestene: Våpner, vitnemål om usedelighet og spionasje, hemmelige rom, radiosendere og så videre. Jesuittordenen ble fremstilt som særlig farlig. Utvisningene av utenlandske katolske biskoper, prester og nonner begynte i 1951, men det tok flere år før alle var arrestert og utvist, endel etter fengselsopphold. (Flere skrev bøker som det de ble utsatt for. Den belgiske pater Dries Van Coillie C.I.C.M. skrev en bok som ble oversatt til femten språk, blant annet norsk: «Hjernevask i Kina». Den beskriver hans tre års lidelser i et fengsel i Beijing.) Status ved utgangen av 1951 var at nuntien og ni andre utenlandske biskoper var blitt utvist, 19 utenlandske og kinesiske biskoper arrestert og fremdeles i fengsel, ca 300 utenlandske og kinesiske prester i fengsel eller arbeidsleirer, og mer enn tusen prester, ordensbrødre og ordenssøstre utvist ofte etter fengselsopphold under ekstremt tøffe vilkår. De kinesiske nonner som ble igjen, fikk en svært hard tilværelde. I Nanjing var det nonner som ble tvunget til å gifte seg med soldater. Marialegionen, grunnlagt i Dublin i 1921, var en katolsk lekbevegelse som gjennomlevde en rask vekst verden over og arbeidet for medlemmenes vekst i fromhet og helligelse. Den kom til Kina få år den kommunistiske seier under borgerkrigen. Den var først ute på katolsk side med å ta avstand fra propagandaen til støtte for Bevegelsen for de tre autonomier. "Folkets Dagblad" beskrev den (5. juli 1951) som "«en internasjonal fascistisk hemmelig organisasjon, et internasjonalt redskap for aggresjon, og Kinas dødsfiende»", og beskyldte medlemmene for spionasje, mord, ildspåsettelse og oppbygging av hemmelige våpenarsenaler. Marialegionen ble først forbudt i Tianjin, og deretter i Beijing, Shanghai, Chongqing og Tianshui (i Gansu), og til slutt i hele landet. Et terrorregime begynte for de unge katolikker som utgjorde hovedmassen av medlemmene. De ble bedt av sikkerhetspolitiet til å undertegne utmeldelser med teksten Men å undertegne noe slikt kunne være som å undertegne sin egen dødsattest. Regjeringsdekretet «Undertrykkelse av kontrarevolusjonære» (23. juli 1950) og den påfølgende utrenskningsordinans (21. februar 1951) foreskrev dødsstraff eller livsvarig fengsel for «opprør mot landet og kontakt med imperialismen». Gutter og piker fra Marialegionen ble utsatt for endeløse forhør. Mange av dem havnet i fengsel. Legionens nasjonale leder, fader Aiden McGrath, ble fengslet. Pater Jean de Leffe S.J. ved Aurorauniversitetets middelskole ble fengslet for å nekte å opplyse for politiet hvem som var medlemmer av Marialegionen. Arrestasjon og fengsling av en rekke andre prester og nonner og to erkebiskoper ble begrunnet med at de hadde organisert eller samarbeidet med Marialegionen; utvisningen av biskop Auguste Gaspais av Jilin ble begrunnet tildels på samme måte. Det ble kunngjort funn av «Marialegionens våpenlagre» i Hangzhou. Kommunistene slet med å få opprettet katolske patriotiske komiteer, og det tok tid både i Beijing og i Shanghai. Trusler måtte til: Ved Fu Jen-universitetet i Beijing fikk de prester som studerte der til å bøye hodet for et bilde av Mao. I Shanghai døde pater Beda Chang (Zheng Boda), en dekanus ved Aurora-universitetet, i fengselscellen. Kommunistene ble indignert over at byens katolikker kalte hans død en hederskrans, fremholdt ham som forbilde og begynte å ære ham som martyr. Motkampanjen, presseoffentligjørelsen av hans angivelige forbrytelser, hadde liten overbevisningskraft blant de troende. Nye krafttak (fra 1953). Annet krafttak mot kirken kom i 1953. I juni 1953 ble syv utenlandske misjonærer arrestert i Shanghai, og de vanlige anklager og beviser (våpen, radioer) ble fremført og fremlagt. Det ble laget en propagandafilm om disse prestenes forbrytelser som ble fremvist landet rundt. I Guangzhou ble de siste utenlandske prestene arrestert og utvist. I det store og hele lyktes ikke kommunistene særlig med å organisere slagkraftige katolske patriotiske foreninger. Generalvikaren av erkebispedømmet Nanjing, Li Weiguang (som var blitt ekskommunisert av Pavestolen) klaget under Folkekongressens første møte i september 1954 over alle de prestene som «ikke oppfylte sine patriotiske plikter». Det samme møte for Folkekongressen promulgerte den 20. september 1954 Folkerepublikkens første konstitusjon. Der var religionsfrihet nedfelt i § 88 som rettigheten «til å tro, og til ikke å tro». Men religionsutøvelsen kunne ikke forenes med «kontrarevolusjonær virksomhet». Hva som var kontrarevolusjonær virksomhet avhang i sin tur av det stadium den sosialistiske revolusjonære omforming av samfunnet var kommet til, og det var det kommunistpartiet som vurderte. Et regjeringsorgan ble opprettet for å håndtere religionene, Byrået for Religiøse Anliggender. Det opererte både sentralt og med avdelinger på provins- og lokalnivå. De forskjellige byråene regulerte religiøs virksomhet i henhold til direktiver fra Den forente front, kommunistpartiets høyeste organ for propaganda. Partiet kunne dermed hevde at det hadde rettslig støtte for sitt arbeide for å omforme religionene etter marxistiske prinsipper. Troen ble ikke utsatt for direkte frontalangrep, men ble gradvis tømt for substans ved en reorientering av aktivt religiøst personell mot rent sosiale oppgaver. I storbyene ble de større kirkene holdt åpne, men utover landet forble de katolske og protestantiske kirker som var «midlertidig» stengt under landreformen lukket. Men bøndene fant sine egne veier rundt forbudet mot religiøs aktivitet. Under Folkekongressens annet møte (juli 1955) meldte kommunistene at de bare i Hebei hadde oppdaget og stengt nær 200 jordhuler og lignende, noen med plass til hundre troende. Her hadde «hemmelige selskap» møttes under dekke av den katolske kirke, ble det hevdet. I Shanghai fengslet myndighetene biskop Ignatius Kung Pin-Mei og det de kalte hans kontrarevolusjonære gruppe høsten 1955, og fulgte opp med en intens propagandakampanje. Anklagene mot biskopen ble flere og flere, men i de troendes ører virket de bare som bekreftelser på hans fryktløshet. En 76-årig prest ble plukket ut til å overta styringen av bispedømmet; katolikkene ignorerte ham. Folk i Shanghai ble bragt til til den tidligere franske "Circle sportif" for å se en antikatolsk utstilling med blant annet poster som viste en nonne som holdt et blødende barn ove kokende vann og vred blod ut av det. Et slikt poster ble satt opp på porten utenfor Kristi Konge-kirken der mange prester var blitt arrestert. Det gjaldt tydelig å motvirke den økende tilstrømning til byens katolske kirker opplevde de første årene; også mange protestanter begynte å oppsøke disse kirkene. Patriotisk-katolsk brudd med Roma (1957). I mars 1957 ble det offentliggjort at katolske patriotiske foreninger var etablert 200 steder i Kina. I juni/juli 1957 møttes deres utsendinger, over 200 av dem, til stiftelseskongress i Beijing av Den kinesiske patriotiske katolske forening. Etter en studiesesjon om Mao Zedongs "Om den riktige behandlinga av motsigelser i folket" (februar 1957) valgte de til sin leder erkebiskop Ignatius Pi Shushi av Shenyang, en mann som hadde sittet i årevis i fengsel og husarrest og hvis motstand var brutt. I Shanghai kritiserte senere pressen noen fremstående lekfolk som hadde deltatt på kongressen, men hadde argumentert for opprettholdelse av nære bånd med Vatikanet. En av dem ble lagt til last at han hadde forsvart nonnene i Shanghai, og beklaget det monumentet som var satt opp ved det tidligere barnehjemmet over de barna som var blitt «myrdet av nonnene». I april 1958 ble de første to bispeordinasjoner uten pavelig mandat utført i Wuhan, av fransiskanerne Bernardine Dong Guangqing (for erkebispedømmet Hankou) og Markus Yuan Wenhua (for bispedømmet Wuchang). Ordinerende biskop var Joseph Li Daonan av Puqi; han hadde først nektet, men etter to ukers tortur gav han etter. Roma reagerte straks og negativt på bispevielsene. Fra patriotisk side er det blitt fremhevet at man hadde henvendt seg til Vatikanet i forkant, slik at dersom Roma hadde samstemt ville det heller ikke blitt noen krise. Men å forestille seg at Roma kunne ha vært velvillig til regimestøttede ordinasjoner i lys av at det samme regime hadde fengslet prester og biskoper, er ikke naturlig. To måneder etter kom det en encyklika fra pave Pius XII, "Ad Apostolicum Principis", som kritiserte fengslingen av mange kirkefolk og fordrivelsen av den pavelige nuntius, fastslo at Pavestolen alene har rett til å foreta bispeutnevnelser, og sa at uhjemlede bispevielser ifølge kirkeloven er et delikt som kan straffes med ekskommunikasjon. Dokumentet sa imidlertid intet om slik ekskommunikasjon i det konkrete tilfellet. Underhånden ble det forklart at det skyldtes at Vatikanet, avskåret fra sikker informasjon, ikke kunne skjelne klart mellom dem som samarbeidet under ekstremt press og dem som eventuelt bare gir etter for egne ambisjoner. Noe annet som var rimelig godt kjent, var den maoistiske kommunismes etterhvert svært effektive bruk av hjernevask. En rekke utviste misjonærer hadde personlig vært utsatt for dette, og kunne på midten av 1950-årene redegjøre for metodene og de resultatene de kunne få. Katolske kirkerettseksperter og andre fagfolk har i etterkant vurdert grundig om bispevielsene i 1957 og de påfølgende år, samt de bispevielser som fant sted i noe mindre dramatiske tider etter kulturrevolusjonen, utløste noen latae sententiae (selvfelt) ekskommunikasjon enten på grunn av manglende pavelig mandat eller et skismatisk sinnelag. Selv om argumentsjonsrekkene kan variere noe, synes det som om det er enighet om at omstendighetene har vært av en slik art at det er vanskelig ennsi umulig å opprettholde en slik formodning. Arrestasjonene under Det store spranget. Tiltakene mot Roma-lojale biskoper og kirkefolk fortsatte. Den 5. februar 1958 ble biskop Dominic Tang Yi-ming (apostolisk administrator for Guangzhou) arrestert. Han ble aldri anklaget for noen konkret forbrytelse, men skulle tilbringe 22 år i fengsel, hvorav syv i isolat. Slikt var ikke enestående, også vanlige lekfolk kunne få slik medfart, både i fengsel og som slaver i tvangsarbeidsleirer. Den siste utenlandske biskopen i Kina, amerikaneren James E. Walsh M.M. ble etter fem års husarrest i Shanghai tatt i fengselsforvaring i oktober 1958, sammenfallende med de massearrestasjoner som fulgte som "Det store spranget"-kampanjen begynte å gå galt og krevde sine syndebukker. Under en offentlig rettssak i Shanghai i oktober ble han dømt til tyve års fengsel («en veteran blant de amerikanske spioner, ledet personlig Kung-Pinmeis klikk av forræderske kontrarevolusjonære», og erkebiskop Kung ble dømt til livsvarig («hovedmannen i klikken»). Den katolske patriotiske forening var under prosessene et redskap for myndighetene, knyttet tiltak og dommer mot Roma-lojale biskoper til kampen mot «USA-imperialismen», og sørget for å fylle noen av de bispestolene som slik ble tomme med patriotiske biskoper. Den nye kirkelige orden på plass (1960-1966). Etter 1960 var alle de viktige slagene mot kirken over, og myndighetene oppviste heller liten interesse i tiden frem til 1966. Dette var en periode som ellers var preget av en stadig mer utviklet personkult rundt Mao Zedong. Den Roma-tro katolske kirke var knekket og hadde ikke lenger noen fungerende strukturer, og en regimetro struktur hadde tatt dens plass og fikk fungere innenfor de rammer de kommunistiske myndigheter fant passende. Lignende kontroll ble fra myndighetene utøvet overfor protestanter, buddhister, taoister og muslimer, men det kan sies at Den katolske kirke fikk særlig røff medfart på grunn av sine bånd til Vatikanet, som i de dager ble betraktet som et redskap for USA-imperialismen. Hva gjaldt protestantene, ble det samme slaget vunnet flere år tidligere. De forskjellige protestantiske konfesjoner og enkeltkirker var opphevet / tvangssamlet i den regimetro Tre-Selv-kirken, og problematiske elementer var i fengsel og arbeidsleirer. Rett nok var det tilkommet en rekke husmenigheter i undergrunnen, men de ble ikke lenger ansett som noen vesentlig trussel selv om de mange steder lokalt kunne bli gjenstand for forfølgelsestiltak. I januar 1962 møttes Den kinesiske patriotiske katolske forening til sin annen nasjonale kongress; møtet fant sted i Beijing og det var 256 deltakere. Imens var et stort antall ytterligere bispevielser funnet sted. Det fastslått at prester og troende måtte godta kommunistpartiets føringer og etter behov underkaste seg indoktrinering og reform ved kroppsarbeid. Kirken i Kina måtte stå imot enhver underordning under Pavestolen. I et pressekommuniké fra konferansen het det at Konferansen formulerte sine fremtidige oppgaver i fem punkter: 1) Full aksept av Det kinesiske kommunistpartis lederskap; 2) Opposisjon mot imperialismen og «To Kina»-[modellen], fortsatt avsløring av Den Hellige Stols og USA-imperialismens manipuleringer, og full virkelliggjøring av kirken som selvbestemmende og selvstyrende; 3) mer politisk indoktrinering og mer [kropps]arbeid ved hvilket fortsatte følelsesmessige bindinger til Den Hellige Stol kan bli utrenset; 4) innrettelse av det religiøse liv i pakt med regjeringens politikk og lover; og 5) opprettelse av en teologisk skole for å trene «prestelig personell og intellektuelle elementer». Som formann for foreningen ble biskop Pi Shushi gjenvalgt. Vatikanske følere. Mellom 1963 og 1965 gjorde Vatikanet sporadiske forsøk på å få Folkerepublikken tillatelse til kinesiske biskopers deltagelse under annet Vatikankonsil, uten hell. Men Pavestolen forble diplomatisk tillitsfull, og pave Paul VI impliserte i sin tale i New York til FN i 1965 støtte til at Folkerepublikken skulle få bli med i Verdensorganisasjonen – dette på et tidspunkt da det ennå var betydelig motstand mot dette, også fra stormaktenes side. Samme år prøvde han å få det kommunistiske regime i tale ved en henvendelse til den kinesiske ambassadør i Bern i Sveits, og før nyttår sendte han også et gratulasjonstelegram og en fredsappell vedrørende Vietnam til Mao Zedong. I 1966 sendte paven et personlig signert brev til Mao Zedong og oppfordret til at Kina intervenerte til fordel for fremmet av en fredsavtale for Vietnam. Andre overtyrer kom han med i 1967, 1970 og 1973, uten kjent gehør. Man merket seg imidlertid at Kinas diplomater anerkjente apostoliske nuntier som "doyens" for det diplomatiske korps i de land der dette var systemet. Kulturrevolusjonen. De "patriotiske" kirkestrukturer på katolsk og protestantisk side fortsatte så på samme vis, men med hver sine undertrykte "«undergrunnskirker/husmenigheter»", frem til 1966, da kulturrevolusjonen brøt inn over landet. Fra slutten av august/tidlig september ble alle landets kirker stengt. Det var i virkeligheten lite rødegardistene trengte å gjøre ytterligere for å bryte ned kirkens strukturer, de var forlengst knust. Men det hindret ikke at rødegardistene ødela alt de kom over i sin kamp mot "«de fire gamle»" (i betydningen "avleggse"): Gammel tenkning, gamle vaner, gammel kultur og gamle sedvaner. De få kirker som fremdeles var åpne, ble så godt som alle angrepet, utplyndret, vandalisert og rensket for sine religiøse symboler. Steinkors, statuer og andre arkitektoniske elementer som vitnet om bygningenes religiøse karakter ble fjernet, holdt vekk elle sprengt vekk. Det gjaldt både katolske og protestantiske kirker; moskeer og buddhisttempler fikk samme medfart. Alt etter størrelse og andre forhold ble de omgjort til fabrikker, lagre eller annet. Nesten alle prester og nonner ble fengslet eller sent til tvangsarbeidsleirer. De siste kjente utenlandske misjonærer i frihet i landet var åtte nonner fra kongregasjonen "Franciscan Missionaries of Mary" som drev en skole for utenlandske diplomaters barn i Beijing. Rødegardistene angrep en tidlig morgen i august 1966 og ramponerte skolen mens søstrene ble innelåst på sine rom. Under to massemøter erklærte myndighetene bygningen for konfiskerrt og søstrerne som uvist, og de ble under væpnet eskorte sendt med tog til Hongkong der én av dem rett etter døde av påkjenningene. I 1970 løslot og utviste myndighetene den siste utenlandske misjonæren, biskop James E. Walsh. Avisene stanset å skrive om religion; til og med anti-religiøse artikler ble det slutt på. Religion skulle ikke lenger være et tema, skulle ikke eksistere. De katolikker og protestanter som hadde ment seg trygge på grunn av sitt samarbeid i de to respektive patriotiske bevegelser, ble nå rammet som om de skulle være store og farlige fiender. Mens en rekke tidligere ledende kommunistledere ble utskjelt som kontrarevolusjonære revisjonister, forrædere, kapitalistveivandrere, forrædere og spioner, ble partilojale patriotiske religiøse ledere uthengt som restene av det føydalistiske overtroiske system og halehenget på den vestlige imperialisme. De ble behengt på daglige offentlige kamp- og selvkritikkmøter med plakater som proklamerte dem som «oksespøkelser og slangeånder». Det som skjedde med den «patriotiske» katolske biskop av Shanghai, Zheng Jiazhu, er et godt eksempel. Han var en fredelig og kompromissvillig prest som ville være alle til lags og var blitt bispeviet i 1960. I 1966 ble han tatt av rødegardistene, som anklaget ham for å være en opprører. Han ble behengt med en tung plakat og tvunget til fots gjennom gatene til almen spott og grove ydmykelser til endeløse daglige kritikksesjoner og offentlige rettssaker. Biskop Wu Guohuan av Hangzhou, som var blitt patriotisk biskop samtidig som Zheng, måtte øve daglig selvkritikk og skrive talløse erklæringer om hvor meget han angret sine feil. Bare på denne måten var det mulig å overleve kulturrevolusjonens verste fase. «Patriotisk» biskop Guo Zeqian av Hanyang ble drevet så til vanvidd at han begikk selvmord; det samme gjorde biskop Zong Huaimo av Yantai (Shandong). Selvmord var likevel sjeldne blant kirkens folk. Mange ble så demoralisert og presset at de valgte andre utveier. Noen brøt offentlig med sine presteløfter og giftet seg, enten frivillig eller under tvang. Da de etter kulturrevolusjonen ble spurt ut om det, bekjente mange at de hadde oppgitt alt håp og var overbevist om at kirken aldri ville gjenoppstå. Noen avsverget også sin tro. Mange biskoper og prester som giftet seg tok seg nonner som hustruer. Dette var i de fleste tilfeller et trekk som hadde til hensikt å fortsette å leve "de facto" sølibatært samtidig som dermed to personer (prest og nonne) slapp ytterligere ubehageligheter fra myndighetenes side, og fordi de dermed kunne sikre disse kvinnene et livsunderhold som de ellers med nokså stor sannsynlighet ville bli berøvet. Disse ekteskapene var rene "pro forma"-arrangementer. På den annen side var det også de som rett og slett ønsket seg et ekteskap. Og det må også sies at enkelte av de «patriotiske» biskoper hele tiden hadde hatt en dragning til slikt samliv; enkelte hadde inngått hemmelige ekteskap selv før kulturrevolusjonen. En biskop i et fjernt nordøstlig bispedømme be fengslet sammen med en gruppe prester og sendt til tvangsarbeidsleir, og de ble meget brutalt herjet med. Til slutt gav biskopen etter og fiftet seg med en eks-nonne som ble presentert for ham, med den visshet at det ville lette mishandlingen av de andre prestene. Etter kulturrevolusjonen ble det klart at mange prester og lekfolk i hans bispedømme hadde stor sympati for det valg han fattet, selv om han selv aldri helt kom over sitt «svik». Forholdene i fengsler og tvangsarbeidsleirer forverret seg også vesentlig. Men det var likevel en fordel for kirkens folk å bli fengslet ellel sendt til leirer for "Omskolering gjennom arbeid" "(láojiào)"; faren for grov mishandling og død var der mindre enn i rødegardistenes vold. Det hendte at kirkefolk ble henrettet i fengsel (som pavetro biskop Li Dehua og «patriotisk» biskop Lei Zhenxia tidlig i 1970), men vanligere var død av mishandling eller utmattelse ute i «friheten». Den regimetro protestantiske Tre-selv-kirken ble også rammet. Den ble forbudt, dens institusjoner og kirkebygninger ble stengt og mange ganger ramponert, og en god del av deres tro tjenere fikk merke utrenskningsterroren på kroppen. Kulturrevolusjonens mest uregjerlige periode var forsåvidt over tidlig på 1970-tallet, og regimet begynte å pleie sitt ansikt utad. Den protestantiske kirkeleder K. H. Ting, som hadde vært en av lederne av den nå "de facto" nedlagte protestantiske bevegelsen, ble fra 1973 gitt anledning til å motta kirkelige besøk fra utlandet og fremstå som en representant for kinesisk protestantisme. Da Lin Biao falt i unåde i 1971 skjedde det en liten endring. Etter påtrykk fra den italienske ambassade ble en messe for diplomater godtatt i Beijing, og snart var også en protestantisk gudstjeneste tillatt i byen. Dette innvarslet dog ikke noen generell oppmykning. Året etter ble de offentlige angrep på religionene, og særlig kristendommen, gjenopptatt. Det skjedde på en merkelig måte. I april 1972 ble et antireligiøst verk av den ateistiske 1700-tallsfilosofen Paul-Henri Holbach trykket, en oversettelse av hans "Théologie Portative, ou Dictionnaire abrégé de la religion chrétienne" (1768). Det var et giftig verk, men sikkert temmelig ubegripelig i en kinesisk kontekst 200 år etter. I mai 1973 utgav man en billedbrosjyre i millionopplag i Shanghai som på nytt gav til beste historien om de imperialismens lakeier mordernonnene, og katolikker ble utkommandert til "de ti tuseners grav", det monumentet som var satt opp for å minnes begivenheten, for at de skulle «lære seg å hate det gamle samfunn». .. Katolsk kirkevekst 1949-1963. Mens den bitre forfølgelsen av den katolske kirke i Folkerepublikken stod på i 1950-årene, opplevde den katolske kirke en vekst uten sidestykke på Taiwan. Misjonsblader omtale det hele som «Taiwanmirakelet»; kirken vokste fra under 10 000 medlemmer i 1945 til 220 501 i 1962. Konversjonene slo alle tidligere rekorder i 1963 med 18 500. Det var mange årsaker til veksten. For det første var det mange katolikker som flyktet til Taiwan fra fastlandet. For det andre var det blant de ikke-kristne flyktningene en rådvillhet som gjorde at mange lette etter nye ankerfester. For det tredje kom det mange kinesiskkyndige misjonærer til Taiwan etter at de var blitt tvunget ut av Folkerepublikken, eller som ble nektet innreise til Folkerepublikken etter mange års forberedelser. For det fjerde distribuerte kirkene amerikansk nødhjelp, og det førte nok til et antall «riskristne». Resultatet ble en katolsk kirke på øya som var svært preget av rike og velutdannede fastlandskinesere. Katolikkene tilhørte i stor grad den urbane elite. Den raske veksten ble fulgt opp av Pavestolen, som i løpet av få år utviklet den kirkelige hierarkiske struktur fra ett apostolisk vikariat (Formosa, utskilt fra det apostoliske vikariat Amoy på fastlandet i 1913, da var det kun 3 000 katolikker på øya) til en kirkeprovins med ett erkebispedømme (Taipeh) og seks bispedømmer (Hsinchu, Hwalien, Kaohsiung, Kiayi, Taichung og Tainan), alt i løpet av perioden 1949-1963. De fikk på to unntak nær kinesiske biskoper. Det kom også utviste biskoper fra Folkerepublikken til Taiwan, og de hadde som regel intet ansvar for de nye bispedømmer. Et viktig og fremtredende unntak var Beijings erkebiskop og kardinal Thomas Tien-Ken-Sin, som i 1959 ble apostolisk adminiatrator i Taipei. Noen fikk andre sentrale oppgaver, som f.eks. Nanjings utviste erkebiskop Paul Yü Pin (senere kardinal). Han ble rektor fra Fu Jen-universitetet. Han stod Kuomintang-regjeringen nær og assisterte den i diplomatiske sammenhenger. Kirkens erfaringer under kommunismen bidro til å styrke den almene antikommunisme blant de kinesiske katolikker. De fleste av de misjonærer som var blitt utvist fra Folkerepublikken og kom til Taiwan hadde historier å fortelle, og det oppstod en hel litteraturgenre av beretninger med titler som "Four Years in a Red Hell". Det kirkelige nettverk gav denne litteraturen en utbredelse blant folk som langt overskred dens litterære kvaliteter. Etter at Folkerepublikken Kina hadde avvist Vatikanets forsøk på å få den apostoliske nuntius akkreditert til det nye regime i Beijing og istedet gav ham husarrest og så utviste ham, var han en kort stund i Hongkong og kom deretter til Taiwan, ettersom de sino-vatikanske forbindelser av 1942 jo i utgangspunktet var med den kinesiske republikk som nå hadde etablert seg på Taiwan. Det var altså fra Vatikanets side ikke snakk om en bortvelgelse av Folkerepublikken til fordel for det gamle regime, men om en videreføring av de allerede etablerte forbindelser etter at en endring var blitt avvist av Mao. En rekke av de kirkelige institusjoner som ble undertrykket i kommunistenes Kina, fikk videreført sine liv på Taiwan. Viktigst blant dem var Fu Jen-universitetet, som opprinnelig hadde holdt til i Beijing. Fu Jen ble gjenopprettet på Taiwan først med en skole i filosofi i 1961. I 1963 åpnet det sitt Hsinchuang-"campus", nå under fellesledelse av kinesisk sekulærgeistlighet, verbitter, søstrene av Det hellige Kors, og jesuittene. Den katolske kirke i Taiwan hadde knyttet mange kontakter med kirken i USA, og spilte en viktig rolle i å vinne økonomisk og politisk støtte for den nasjonalistiske Taiwan-regjeringen. Erkebiskop Yü Pins personlige kontakter med New Yorks kardinal Francis Spellman hadde stor betydning. Kardinal Yü Pin spilte også en viktig rolle da den spanske regjering i 1952 bestemte seg for å gjenopprette dette diplomatiske forbindelser med Taiwan-Kina. Den katolske kirke hadde ingen direkte kampanje mot taiwansk uavhengighet, og i 1950-årene holdt de fleste katolske geistlige seg unna lokalpolitikken. Men regjeringen oppfattet likevel den katolske kirke som en definitivt positiv og velvillig kraft i samfunnet. Uforholdsmessig mange av katolikkene kom fra fastlandet, og hierarkiet var stort sett fastlandskinesisk; få talte taiwansk. Katolikker engasjerte seg i regjeringen på høyt nivå. Nasjonalistregjeringen la aldri skjul på hvor viktig de anså den katolske støtte. Da pave Pius XII døde i 1958 flagget det offentlige på halv stang i tre dager, og Republikken Kina sendte en delegasjon på 53 personer til begravelsen. Den vedvarende kommunistiske undertrykkelse av den katolske kirke på Fastlandet bare økte den katolske anti-kommunistiske standhaftighet på Taiwan. Etter at kommunistene dømte biskop Walsh til tyve års fengsel, samarbeidet katolikker, buddhister, taoister og muslimer om et kjempemessig folkemøte i Taipei i 1960 mot den kommunistiske religionsforfølgelse. Det eneste større unntaket fra den fastlandskinesiske orientering innen kirken var bispedømmet Taichung, der Maryknollmisjonærer hadde ledelsen. Da disse amerikanske misjonærene kom fra fastlandet holdt de fast på sin mer sørkinesiske tilnærming. De lærte seg taiwansk, ikke de nordkinesiske flyktningers offisielle mandarin. Dette førte til anstrengte relasjoner både med fastlandsgeistligheten i andre bispedømmer og med regjeringen. Hen ettersom maryknollerne var antikommunister og ellers holdt seg nøytrale i politiske spørsmål på øye, tolererte Kuomintang-regjeringen deres taiwanske fokus. Regjeringen tillot dem til og med bruk at romaniserte liturgiske og bibelske tekster som de nektet protestantene. Men et mindre antall maryknollprester ble likevel "personae non gratae" på grunn av sin støtte til taiwanerne. Taiwanerne er ikke den eneste minoriteten i den kinesiskdominerte katolske kirke på øya. Det er også minoriteter av malayisk og polynesisk bakgrunn. .. Protestantisk kirkevekst. Den første protestantiske misjon på Taiwan siden den nederlandske på 1600-tallet, var presbyteriansk: Engelske presbyterianere kom til sør på øya i 1865, og kanadiske syv år etter. Politiske tilbakeslag (som da øya ble japansk i 1895) og kraftig vekst blant stammefolkene avvekslet hverandre, og de få protestanter som var på øya i 1949 var preget av dette. En protestantisk misjon var blitt gjenopptatt på 1800-tallet. Engelske presbyteranere misjonerte sør på øya fra 1865, og i 1871 begynte George Leslie Mackay fra den kanadiske presbyteranske kirke i nord. Den kinesiske "«Jesu sanne kirke»" kom i 1926 og virket både blant taiwanere (for det meste kinesere med røtter i det sørlige Fujian) og urbefolkningen. (Kirken hadde 51 952 medlemmer i 2005.) Fra Japan var misjonærer fra "«Hellighetskirken»" kommet i 1929. Da protestantiske misjonærer evakuerte fastlandet etterhvert som kommunistene kom til makt der, var det mange av dem som fulgte med de mange kinesiske nasjonalistene som flyktet over til Taiwan. Slik kom nye gruppper protestanter til øya, og mange flere misjonærer. Det ble også sendt misjonærer direkte fra nye misjonsselskap, særlig fra Nord-Amerika. Størst fremgang blant disse nye grupper var misjonærene fra USAs Southern Baptist Convention. At president Chiang Kai-shek var protestantisk kristen, bidro klart til kristendommens prestisje. Den tredje største kirke på øya (etter den katolske og den presbyterianske) ble "Den lille hjord", som var blitt etablert på Fastlandet i 1926 under Watchman Nees åndelige lederskap. Gruppen har ikke en selvforståelse av å være protestanter, men deler sentrale protestantiske trosmessige karaktertrekk. Den etablerte seg på Taiwan i 1948, vokste til et medlemstall på 70 000 i 1970, og holdt seg siden på omtrent dette nivå. Den fjerde største kristne konfesjon var "Den sanne Jesu kirke", en pentekostal gruppe grunnlagt i Beijing av Paul Wei i 1917. Den hadde som nevnt spredt seg til Taiwan i 1926, vokste til 5 000 medlemmer etter annen verdenskrig og så videre til over 40 000. Det Norske Misjonsselskap (NMS) fikk et nærvær på øya i 1949 da misjonærene Helga Waabenø og Gjertrud Fitje ankom. Men NMS organiserte ikke noen varig misjon der. Norsk Luthersk Misjonssamband begynte sitt offisielle engasjement på Taiwan med Sigrun Omestads ankomst. Sambandets arbeid gikk etterhvert over til å bli en lokal luthersk kirke LCROC (Republikken Kinas lutherske kirke, "Lutheran Church of the Republic of China", 中國信義會, etablert 1985), og norske misjonærer virket i etterhvert en rekke større og mindre byer og landsbyer. Det første synodestyret for NMS ble dannet i 1968, i årene 1978-1992 var kirke og misjon to enheter, men etter 1992 er misjonens arbeid integrert i den nasjonale kirken. Et bibelseminar i Hsinchu startet i 1966, radioarbeid i 1974. LCROC har også samarbeid med en annen luthersk kike, Taiwan Lutherske Kirke, om radioarbeidet. Kina Lutherske Seminar (CLS) er drevet av seks lutherske kirkesamfunn og støttet av åtte misjoner (2007). Det er nå (2007) seks lutherske kirker på Taiwan, hvorav fem er videreføringer av den lutherske kirke i Kina som ble organisert som en «paraply» over de lutherske misjonsorganisasjoners virke på fastlandet. To av dem har særlig entydige norske fødselshjelpere: "Lutheran Church of the Republic of China" har røtter i Norsk Luthersk Misjonssamband, og "China Lutheran Gospel Church" 中華福音信義會 i Den norske evangelisk-lutherske Frikirkes kinamisjon. Selv om den katolske kirke er Taiwans største, er summen av medlemmer av de forskjellige ikke-katolske kirker og grupper høyere. Ifølge en beregning foretatt av Barrett var det i 2000 ca 1,4 millioner kristne på øya (6,3 prosent av befolkningen), hvorav han kategoriserer drøyt én million enten som "«Independents»" (450 000), "«Protestants»" (400 000) eller "«Unaffiliated Christians»" (230 000). Gram Per Person. Gram Per Person er et band fra Bergen. De spiller countrybasert rock. Navnet er et ordspill på Gram Parsons. Medlemmene har tidligere vært aktive i prosjekter som blant annet Ai Phoenix, Datarock, Emmerhoff & The Melancholy Babies, Team Blitzkrieg, Sissy Wish, og Magnet. Monegaskiske euromynter. Euro (€) er den europeiske unionens offisielle valuta, som benyttes i mange av EUs medlemsstater samt enkelte andre stater utenfor unionen. Landene som benytter euroen kalles med et fellesnavn eurosonen. De lavere valørene av euroene utgjøres av mynter, mens de høyere valørene utgjøres av sedler. Euromynten har en felles europeisk side som viser verdien på mynten og en nasjonal side som viser et symbol valgt av medlemsstaten der mynten blir preget. Hver medlemsstat har således en eller flere symboler som er unike for landet. For bilder av den siden myntene alle EU-land har felles og en detaljert beskrivelse av mynten, se artikkelen om euromynter. Monacos første serie hadde fire ulike design. De laveste valørene, 1-, 2- og 5-centmynten, bar Monacos riksvåpen. 10-, 20- og 50-centmynten hadde Monacos segl, mens de høyeste valørene, 1- og 2-euromynten, hadde bilder av fyrstene Rainier III og Albert II. Den første serien ble preget mellom årene 2001 og 2005. Monacos andre serie ble preget i tre ulike design. Anledningen for at Monaco begynte å prege en ny serie var at landets regent, Rainier III av Monaco, døde i 2005. De laveste valørene, 1-, 2- og 5-centmynten, endret ikke design. 10-, 20- og 50-centmynten fikk derimot nytt, fyrst Alberts monogram, og de høyeste valørene, 1- og 2-euromynten, begge prydes av fyrst Albert. Den nye serien ble satt i produksjon i 2006, da fyrst Albert II etterfulgte Rainier III som statsoverhode. Alla mynter, uansett serie, har også av pregingsårstallet og teksten "MONACO". Til forskjell fra mange andre eurolands 2-euromynt har de monegaskiske ingen kanttekst, kun sifrene to og en stjerna, som gjentas seks ganger. Monaco har en separat valutaavtale med EU. I tillegg til de to myntseriene har Monaco også preget en versjon av 2 euro minnemynten. Eksterne lenker. Euromynter Forsfjorden. Forsfjorden er en fjordarm av Kjerkfjorden i Moskenes kommune i Nordland som som strekker seg i overkant av tre kilometer i sørvestlig retning fra innløpet mellom Engelsneset i nord og Veines i sør. Fjorden er omgitt av fjell med høyder på 400 – 800 moh. De høyeste er Brynliskartinden (798 moh.) på vestsiden og Tennestinden på nordøstsiden. Forsfjorden er et populært utgangspunkt for fotturer til Hermannsdalstinden. Med unntak av noen gårder på Tennes, midtveis på sørsiden, og bygden Vindstad, ved innløpet til Bunesfjorden, er fjorden uten bebyggelse. Det er ingen veier langs Forsfjorden, men en hurtigbåtforbindelse fra Reine har fast anløp av Vindstad og den tar også turgåere innover fjorden. Lake-effect. Lake-effect snø" blir dannet om vinteren når kalde, arktiske vinder beveger seg over store strekker med varmere innsjøvann, som sørger for energi som tar opp damp som fryser og blir lagt igjen på breddene som ligger på le. Effekten blir forsterket når de bevegende luftmassene blir løftet opp av den orografiske effekten fra høyder på de leliggende breddene. Dette kan skape smale, men veldig intense snøbyger, som kan avgi snømengder på over 100 mm i timen. Områdene som opplever lake-effect snø blir kalt snøbelter. Dette fenomenet skjer mange steder i verden, men er best kjent fra de befolkede områdene av De store sjøer i Nord-Amerika. Det største snøbeltet i USA ligger mellom Houghton, Michigan og Munising, Michigan, som kan ha opptil 5120 mm med snøfall i året. Store byer, som Buffalo, New York ved Eriesjøen opplever også dette fenomenet. Clinton Charter Township. Clinton Charter Township er en by i Macomb County i den amerikanske staten Michigan. I følge folketellingen i 2000 var folketallet på 95 648, og dermed den niende største byen i Michigan. William Goodsir-Cullen. William «Willie» James Goodsir-Cullen (født 29. mars 1907 i Firozepur død 15. juni 1994 i Wyoming, New South Wales, Australia) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Goodsir-Cullen ble olympisk mester i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. India vant alle fire kampene i gruppespillet med totalt 26-0. I finalen møtte de Nederland som var vinnere av den andre gruppen. India vant over Nederland med 3-0 i finalen som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere. Goodsir-Cullen spilte tre kamper. Leslie Hammond. Leslie Charles Hammond (født 1905 i Madras, død 1955) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932. Hammond ble olympisk mester i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. India vant alle fire kampene i gruppespillet med totalt 26-0. I finalen møtte de Nederland som var vinnere av den andre gruppen. India vant over Nederland med 3-0 i finalen som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere. Hammond spilte tre kamper. Fire år senere, under OL 1932 i Los Angeles var han med på det indisk laget som vant olympisk gull i landhockey, Hammond spilte en kamp. Pasadena. Pasadena er en by i Los Angeles-området i Los Angeles County, California i USA. Byen har rundt 147 000 innbyggere (2005). I Pasadena ble blant annet finalene i VM i fotball 1994 og i VM i fotball for kvinner 1999. I Pasadena ligger California Institute of Technology (Caltech), og det Caltech-eide Jet Propulsion Laboratory som bygger satellitter og romsonder. Pasadena er også hjemstedet til kulturinstitusjoner som Art Center College of Design, American Academy of Dramatical Arts, Norton Simon Museum og The Huntington Library, Art Collections and Botanical Gardens. Geografi. Pasadena ligger i San Gabriel Valley på 263 meters over havet. Byen omgis av Raymond-forkastningen, San Rafael Hills og San Gabriel Mountains. I følge United States Census Bureau, har byen et totalt areal på 60.0 km², 59.8 km² er land og 0.2 km² (0.30%) er vann. Pasadena ligger 16 kilometer nordøst om det sentrale «downtown» i Los Angeles. byen grenser til 10 byer/områder Highland Park, Glendale, South Pasadena, San Marino, Arcadia, Sierra Madre, La Cañada-Flintridge og områdene Eagle Rock og Garvanza som hører til byen Los Angeles, samt Altadena som ikke tilhører noen by, men styres direkte av Los Angeles County. Conradis gate (Oslo). Conradis gate (1a–5d, 2a–8b) er ei gate på Sofienberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går over tre kvartaler fra Rathkes gate til Trondheimsveien. Nummereringa er noe uvant: Like nummer (vestsida) går fra Rathkes gate, mens ulike nummer (østsida) starter ved Trondheimsveien. Bebyggelsen er i all hovedsak eldre leiegårder på fire etasjer. Det er lite næringsvirksomhet. Gata er delvis opparbeidd som gatetun. Gata er oppkalt etter professor i indremedisin Andreas Christian Conradi. Broome Pinniger. Broome Eric Pinniger (født 28. desember 1902 i Saharanpur i India, død ukjent) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932. Pinniger ble olympisk mester i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turneringen som ble spilt i perioden 17. til 26. mai. India vant alle fire kampene i gruppespillet med totalt 26-0. I finalen møtte de Nederland, som var vinnere av den andre gruppen. India vant over Nederland med 3-0 i finalen som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere. Pinniger spilte alle fem kampene og scoret et mål. Fire år senere, under OL 1932 i Los Angeles var han med på det indiske laget forsvarte gullet i landhockey. Pinniger spilte to kamper. A Great Day in Harlem (film). "A Great Day in Harlem" er en timelang amerikansk dokumentarfilm i farger fra 1994 basert på det kjente fotografiet A Great Day in Harlem. Regissør er Jean Bach og i filmen møter man blant andre Dizzy Gillespie, Milt Hinton, Marian McPartland, Art Blakey, Gerry Mulligan, Sonny Rollins, Horace Silver, Bud Freeman og Art Farmer. Quincey Jones forteller historien i filmen, som er en glad feiring av det berømte bildet fra 1958 hvor en rekke jazzmusikere er samlet på et fortau i Harlem. Bildet var tatt for Esquire, og «det som lett kunne blitt en prosaisk talefilm blir i stedet en livlig collage av bilder, lyder og minner.» Filmen inneholder intervjuer, hjemmevideoer av hendelsen og gamle opptak av jazzmusikerne på jobb. Det er også tatt med et intervju med Robert Benton, som på den tiden var kunstnerisk redaktør i Esquire. Filmens lengde er 60 minutter og den er tilgjengelig både på VHS og DVD. Jaipal Singh. Jaipal Singh Munda (født 3. januar 1903 død 20. mars 1970) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Singh ble olympisk mester i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. India vant alle fire kampene i gruppespillet med totalt 26-0. I finalen møtte de Nederland som var vinnere av den andre gruppen. India vant over Nederland med 3-0 i finalen som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere. Singh var lagkaptein på det indiske landhockeylaget. Sayed Yusuf. Sayed Mohamed Yusuf (født 1895 død 8. desember 1979) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Yusuf ble olympisk mester i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. India vant alle fire kampene i gruppespillet med totalt 26-0. I finalen møtte de Nederland som var vinnere av den andre gruppen. India vant over Nederland med 3-0 i finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere. Yusuf spilte fire kamper. Sverdrups gate (Oslo). Sverdrups gate (1a–23, 2a–26) er ei gate på Sofienberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Herslebs gate parallelt med Trondheimsveien, som den imidlertid svinger mot og møter til slutt. Bebyggelsen er i all hovedsak eldre leiegårder på fire etasjer. Det er lite næringsvirksomhet. Leiegården i nr 22 er opprinnelig fra 1898 (arkitekt Karl Høie). Den blei i 1995 modernisert etter økologiske prinsipper (Arkitektkontoret Gasa): gjenbruk, kildesortering, solfangere, bruk av regnvann til toalettspyling m.v. Gata er oppkalt etter professor og eidsvollsmann Georg Sverdrup. Carl-Friedrich Freiherr von Langen. Freiherr von Langen på tyskt frimerke fra 1968 Carl Friedrich Freiherr von Langen (født 25. juli 1887 død 21. august 1934) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Von Langen ble olympisk mester to ganger under OL 1928 i Amsterdam. Han vant både den individuelle dressurkonkurransen med hesten «Draufgänger» og lagkonkurransen. De andre deltakere på dressurlaget var Eugen Freiherr von Lotzbeck på hesten «Caracalla» og Hermann Linkenbach på «Gimpel». Van Langen deltok også i sprangridning med hesten «Falkner», de kom på tjueåttende plass. Skjelderups gate (Oslo). Skjelderups gate (10–16, 13a–17) er ei gate på Sofienberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Trondheimsveien til krysset mellom Rathkes gate og Sofienberggata. Gatas nummerering kan være forvirrende. I løpet av to kvartaler kommer en forbi tre gårder med nummer 17: Rathkes gate, Sverdrups gate og Skjelderups gate. Videre kommer gårdene i Skjelderups gate i rekkefølgen 15, 13, 17. Bebyggelsen er i all hovedsak eldre leiegårder på fire etasjer. Det er lite næringsvirksomhet. Gata er delvis opparbeidd som gatetun. Nr 17 er studentboliger for Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad. Gata er oppkalt etter medisinprofessor Michael Skjelderup. Hermann Linkenbach. Hermann Linkenbach (født 8. april 1889 død 30. juni 1959) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Linkenbach ble olympisk mester under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som vant lagkonkurransen i dressur. Deltakerne på dressurlaget var Carl-Friedrich Freiherr von Langen på hesten «Draufgänger», Eugen Freiherr von Lotzbeck på «Caracalla» og Linkenbach på hesten «Gimpel». Linkenbach kom på sjette plass i den individuelle dressurkonkurransen. Eugen Freiherr von Lotzbeck. Eugen Freiherr von Lotzbeck (født 24. februar 1882 i München død 22. mai 1942 i Assenhausen i Starnberg) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Lotzbeck ble olympisk mester under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som vant lagkonkurransen i dressur. Deltakerne på dressurlaget var Carl-Friedrich Freiherr von Langen på hesten «Draufgänger», Hermann Linkenbach på «Gimpel» og Lotzbeck på hesten «Caracalla». Lotzbeck kom på ellevtee plass i den individuelle dressurkonkurransen. Olle Ljungström. Lars Olof Gustaf «Olle» Ljungström (født 12. august 1961) er en svensk sanger, gitarist og låtskriver. Han begynte sin musikalske karriere i tenårene, som frontfigur i bandet Reeperbahn (1979–84). Reeperbahn utga fem musikkalbum, hvorav den mest solgte platen, "Venuspassagen", i sin tid passerte over 25 000 eksemplarer. Reeperbahn regnes gjerne for å være den mest banebrytende svenske rockegruppa under 1980-tallet sammen med Ebba Grön, Lustans Lakejer og Imperiet. Etter Reeperbahn tok Ljungström en lang pause fra musikken, og gjorde karriere som copywriter i reklamebransjen og som modell, før han i 1992 gjorde comeback, denne gangen som soloartist. Som soloartist har han hittil sluppet syv album, deriblant "Världens Räddaste Man" (1994) og "En Apa Som Liknar Dig" (2000), og senest "Sju" i 2009. Mange svenske artister har nevnt ham som inspirasjonskilde, blant andre musikkgruppa Kents vokalist Joakim Berg. Høsten 2008 utkom hyllestplaten "Andra Sjunger Olle Ljungström", hvor flere kjente svenske artister medvirker med sine tolkninger av Ljungströms sanger. Ljungström har blitt nominert til den svenske musikkprisen Grammis to ganger, først i 1996 som årets tekstforfatter og siden i 2009 som årets mannlige svenske artist. Fanahammeren. Fanahammeren er et tettsted i Fana bydel i Bergen. Stedet ligger innerst i Fanafjorden, i den sørvestlige delen av Bergenshalvøyen. Tettstedet hadde innbyggere pr 1. januar. Fana kirke, en steinkirke fra 1153, og området rundt er valgt til Bergen kommunes Tusenårssted. I området ligger også Hordamuseet, Hordaland Teater, Stend hovedgård, Kirkevoll skole med ca. 600 elever fra første til tiende klasse, og Stend videregående skole for naturbruk og idrettsfag. Historie. Navnet kommer fra områdets stedsnavn «Fane» som senere ble omskrevet til Fana. «Hammaren» har sin opprinnelse i to svært karakteristiske «hammare» eller 8-10 m høye nuter som steg nærmest loddrett opp fra sjøen. Fartøyer kunne legge seg helt inn til «hammarne». En av disse «hammarne» er fortsatt intakt og det er bygd et sjøhus/bolig kloss opp under hammaren. Den andre er delvis sprengt bort da stedet fikk «nyveien» i 1922 (årstall innhugd i rester av hammaren) Fanahammaren var fra gammelt av Fanabygdens landingssted for transport sjøveis. Dette er i vår tid markert ved utallige dunger av ballaststein spesielt i sundet mellom Fanaholmen og hovedbygget med «kaien» som for 100 år siden ble det lokale kooperative foretak. Fana Sparebank (nå hovedsete Nesttun) ble startet på Fanahammaren. Lensmannen bodde på «Lensmannshaugen» (en av Hammarne), på Hammarsæte hvor stedets gårdsbruk også lå. Stedet hadde kongelig skjenkebevilling fra 1500 tallet. Da industrialiseringen kom til stedet omkring 1850, var det på selve Fanahammaren etablert et klyngetun, mens tilflyttere bosatte seg på småjordene mot sør og mot nord. Det fantes også en liten kornmølle på «Hammaren», hvor det senere ble fiskematproduksjon. Stend Mølle rett nord for «Hammaren» ble senere anlagt i elv fra Stendavatnet. Senere ble «Møllen» industrialisert til ulik fabrikkvirksomhet. Wollert Konow fikk anlagt kraftverk med vann fra det samme kraftkilde. Konow fikk også etablert Stend Jordbrukskole (steinstøtte av Konow i «Konow-skiftet»). Mot sør etablerte fam Rosendal spinneri og reperbane samt et mindre kraftverk ved Fanaelvens utløp fra Kalandsvassdraget gjennom Klokkarvannet Denne elven renner forbi Fana kirke med gamle veibuer av stein som er synlig også i dag. Stend Mølle ble etterhvert en stor arbeidsplass: Omkring 1950-1960 arbeidet ca 80 personer med hermetikk, syfabrikk, tareforedling, malingsprodukter, senere elektronisk industri. Rosendal Fabrikker hadde ansatt litt færre. For begge var det etablert egne arbeiderboliger, den største hos Rosendal eller i «Fossen» (Fanafossen). Ansatte ved Stend Jordbruksskole dannet mer av det akademiske miljø på stedet, mens de fleste andre beboere var industriarbeider og småbrukere. Fanahammeren (idag) er bebygd med et stort antall eneboliger anlagt på de tidligere småbrukerjordene. Folketallet for selve Fanahammeren på strekningen mellom tidligere Stend Mølle og Rosendal Fabrikker er ca. 600 personer. George M. McCune. George McAfee «Mac» McCune (født 16. juni 1908 i Pyongyang, daværende Korea, død 5. november 1948) var en koreanskfødt amerikansk lingvist, mest kjent for sammen med Edwin O. Reischauer å ha utviklet romaniseringssystemet McCune-Reischauer, som oversetter koreanske tegn til latinske bokstaver. McCune var sønn av den amerikanske misjonæren "George Shannon McCune". Hans bror "Shannon Boyd-Bailey McCune" (født 1913) var en geograf som blant annet gav ut flere bøker om Korea. Edwin O. Reischauer. Edwin Oldfather Reischauer (født 15. oktober 1910 i Tokyo i Japan, død 1. september 1990) var en japanskfødt amerikansk lærer og ekspert i japansk og østasiatisk historie og kultur. Mellom 1961 og 1966 var han USAs ambassadør i Japan. På sin 75 årsdag uttalte han at hans livsmål i 1931 var å få oppmerksomhet omkring Asia. Levned. Under studiet ved Harvard University var han elev til professor Serge Elisséeff som var den første vestlige som ble uteksaminert fra University of Tokyo. Reischauer mente at skriftspråket Hangul var «kanskje det mest vitenskapelige skriftsystem i vanlig bruk uansett språk». Sammen med George M. McCune utviklet han McCune-Reischauer, som oversetter koreanske tegn til latinske bokstaver. Reischauer var direktør for Harvard-Yenching og president for instituttets "Department of Far Eastern Languages". Han grunnla Harvarduniversitetets Japaninstitutt, som i 1985 til hans ære fikk det nye navnet "Edwin O. Reischauer Institute of Japanese Studies". Under andre verdenskrig arbeidet Reischauer som ekspert i japansk språk for den amerikanske hæren. Han sa selv etter krigen at han hadde bidratt til at Kyoto ikke ble utsatt for atombomba. Mens han var ambassadør i Japan, ble han i 1964 knivstukket av en mentalt forstyrret ungdom. Han fikk blodoverføring, men samtidig hepatitt og klarte aldri å bli helt frisk etter dette. Han døde som en følge av komplikasjoner etter 25 år. František Ventura. František Ventura (født 13. august 1894 i Vysoké Mýto død 1. desember i Praha) var en tsjekkoslovakisk rytter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Venturable olympisk mester under OL 1928 i Amsterdam. Han vant sprangridningskonkurransen med hesten «Eliot». Han fikk null straffepoeng og vant foran en fransk rytter med to straffepoeng og en sveitser med fire. I lagkonkurransen fullførte ikke det tsjekkoslovakiske laget på grunn av at en av deres ryttere ble diskvalifisert i den individuelle konkurransen. Flesland. Flesland er et tettsted i Bergen kommune i Hordaland. Tettstedet ligger i bydelen Ytrebygda, i den vestlige delen av Bergenshalvøyen. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Flesland er mest kjent for Bergen lufthavn, Flesland, som er Nordens femte største flyplass målt i antall passasjerer. Flesland kai er stoppested for hurtigbåter mellom Bergen sentrum og Stord/Haugesund/Stavanger, og for turistruter til blant annet Os og Rosendal. Flesland omfatter grunnkretsen Flesland og vestlige deler av grunnkretsen Liland (flyplassområdet). Harkat Mold. Harkat Mold er en fiktiv figur fra Sagaen om Darren Shan. Harkat er en Småmann som Darren Shan før kalte Venstre, fordi han halter på venstre fot. Småmenn er vesner som Herr Order(Matt Order) putter sjeler inni, og syr sammen til en slags figur så den kan leve. Harkat blir en nær venn av Darren, og de kjemper sammen og hjelper hverandre i alle bøker framover. Darren får vite navnet hans i bok 4 og sannheten om Småmenn. I bok 10 Sjelesjøen får Harkat vite at han en gang var vampyrforræderen, Kurda Smalth. Da Kurda døde og ble en sjel, spurte han herr Order om å bli en av hans småmenn så han kunne hjelpe Darren. Herr Order aksepterte og delte sjelen hans i to, en av dem havnet i sjelesjøen og den andre inni Harkat Mold. Harkat Mold er den eneste småmannen som kan snakke. Næringslivsdagene. Næringslivsdagene er et arrangement i regi av BI-studenter, der kjente næringslivsprofiler besøker skolen og holder foredrag om erfaringer og aktuelle hendelser. Arrangementet går over to dager i mars. På Næringlivsdagene 2008 deltok blant andre Stein Erik Hagen, Jon Fredrik Baksaas, Bjørn Kjos og Elisabeth Grieg. Julio García Fernández. Julio García Fernández (født 31. desember 1894 i Cantabria død 29. juli 1969) var en spansk rytter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Fernández ble olympisk mester under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det spanske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning. Det spanske laget fikk fire straffepoeng, sølvinnerne fra Polen fikk åtte og det svenske laget fikk bronse med ti straffepoeng. Laget besto av José Navarro Morenés på hesten «Zapatazo», José Álvarez de Bohórquez på «Zalamero» og Fernández på hesten «Revistada». Fernández kom på tolfte plass i den individuelle konkurransen i sprangridning med hesten «Revistada». José Álvarez de Bohórquez. José Álvarez de Bohórquez (født 23. mars 1895 i Madrid død 27. februar 1993) var en spansk rytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Álvarez de Bohórquez ble olympisk mester under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det spanske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning. De spanske laget fikk fire straffepoeng, sølvinnerne fra Polen fikk åtte og det svenske laget fikk bronse med ti straffepoeng. Laget besto av José Navarro Morenés på hesten «Zapatazo», Julio García Fernández på «Revistada» og Álvarez de Bohórquez på «Zalamero». Fire år tidligere, under 1924 i Paris, var han med på det spanske laget, med hesten «Acabado», som kom på åttende plass i sprangridning lag. Karl IIIs orden. Karl IIIs orden (spansk: "Orden de Carlos III") er en spansk orden. Den ble innstiftet 19. september 1771 av kong Karl III og bærer hans navn. Under den franske okkupasjonen opphevde Joseph Bonaparte i 1809 "Karl IIIs orden". Den ble gjeninnført i 1814. Den ble opphevet under Spanias 1. republikk i 1873, for så å bli gjeninnført i 1875. I 1931 ble ordenen på nytt opphevet av den republikanske regjeringen, men den ble gjeninnført i 1942 under Francisco Franco.Ordenen tildeles for sivile og militære fortjenester. "Karl IIIs orden" kan tildeles spanske, såvel som utenlandske, borgere. Spanias konge er ordenens stormester. Ordenen administreres fra statsministerens kontor. "Karl IIIs orden" er den høyeste sivile utmerkelse i Spania. Insignier. Ordenstegn for "Karl IIIs orden". Ordenstegnet for "Karl IIIs orden" er et malteserkors i gull med blå emalje og med brede hvite kanter. I hver av korsvinklene er det satt inn en heraldisk lilje. Liljen er heraldisk merke for Huset Bourbon. I Midtmedaljongen finnes en avbildning av ordenens skytshelgen Jomfru Maria stående på en sky. Framstillingen skal symbolisere den ubesmittede unnfangelse. Baksiden har Karl III monogram sammen med ordenens motto: «Virtuti et Merito». Korset er opphengt i ordensbåndet i et ledd bestående av en laurbærkrans. Ordensstjernen er i sølv og har også form av et malteserkors. Den har medaljongen med Jomfru Maria i midten. Ordenskjedet har ledd bestående av borg, Castillas våpenmerke, løve, Leóns våpenmerke, og trofeer. Ordensbåndet er lyst blått med en bred hvit stripe i midten for de lavere grader, lyst blått med smale hvite striper langs kantene for den høyeste graden "kjede". Tildeling. Det er begrensninger på antallet medlemmer som kan utnevnes til hver av de tre øverste gradene. Maksimalt 25 personer kan tildeles kjede. Storkors kan tildeles 100 personer. Det kan utnevnes 200 til kommandør av nummer. Antallet kommandører og riddere er ubegrenset. Begrensningene gjelder ikke utnevnelser innen kongehuset og heller ikke utlendinger. Kjedet tildeles først og fremst utenlandske statsoverhoder og medlemmer av Spanias kongelige familie. Storkors er også blitt tildelt utenlandske regjerende monarkers ektefeller og til den nærmeste i arverekkefølgen. Storkors tildeles spanske borgere såfremt disse har gjort tjeneste som regjeringsmedlem, som formann for et av de to kamrene i Spanias parlament, i konstitusjonsdomstolen eller de øverste domstoler. Etter tre år som innehaver av storkors kan disse også tildeles kjede. Innehavere av storkors av andre spanske ordener kan minimum tre år etter utnevnelse til denne også tildeles storkors av "Karl IIIs orden". Øvrige spanske borgere utnevnes til ordenens laveste grad og kan forfremmes oppover i gradene, for hvert steg etter minimum tre år. Ved en reform av statuttene i 1983 kan kvinner utnevnes til "Karl IIIs orden". Dette hadde tidligere bare skjedd i unntakstilfeller. Kvinner kan nå utnevnes til alle ordenens grader. Tildeling skjer i våre dager etter innstilling fra regjeringen. Norske innehavere. Kong Harald er innehaver av øverste grad av "Karl IIIs orden". Dronning Sonja og kronprins Haakon er innehavere av storkors. Også kong Olav var innehaver av storkors. José Navarro Morenés. José Navarro Morenés (født 8. desember 1897 i Madrid død 13. desember 1974) var en spansk rytter som deltok i flere olympiske leker 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1948 i London. Morenés ble olympisk mester under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det spanske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning. Det spanske laget fikk fire straffepoeng, sølvinnerne fra Polen fikk åtte og det svenske laget fikk bronse med ti straffepoeng. Laget besto av Julio García Fernández på hesten «Revistada», José Álvarez de Bohórquez på «Zalamero» og Morenés på hesten «Zapatazo». Fire år tidligere, under 1924 i Paris, var han med på det spanske laget som kom på åttende plass i sprangridning lag og i den individuelle konkurransen kom han på femte plass med hesten «Zapatazo». Morenés var også med på det spanske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sprangridning under sommer-OL 1948 i London The Family Man. "The Family Man" er en amerikansk dramakomedie fra 2000, regissert av Brett Ratner, med Nicolas Cage og Téa Leoni i hovedrollene. Filmen handler om en mann som opplever hvordan livet hans kunne ha vært dersom han hadde tatt et annerledes valg tretten år tidligere. Filmen har blitt sammenlignet med "It's a Wonderful Life", "A Christmas Carol" og "Mr. Destiny". Handling. Jack Campbell er en singel, velstående bankmann som jobber ved Wall Street, New York City. En morgen våkner han opp i et hus i New Jersey, med en kone han aldri giftet seg med, og to barn. Jack innser at han lever det livet han kunne ha levd dersom han aldri hadde dratt til London og blitt bankmann, men blitt i USA med kjæresten sin. Han ønsker desperat å komme tilbake til sitt liv i New York, men kan ikke endre dette av fri vilje, og må tilpasse seg rollen som familiemann. Etterhvert lykkes han; han blir glad i «barna sine», forelsket i kona si og jobber hardt ved sin nye, kjedelige jobb. Plutselig blir han tilbudt en jobb som bankmann i New York. Hans gamle personlighet som bankmann vil ta imot jobben, mens hans nye personlighet som familiemann forteller ham at det er en dårlig idé, og han beslutter å takke nei til jobben. Idet Jack innser de sanne verdiene i sitt nye vil, blir han sendt tilbake til sitt gamle liv. Desperat etter å komme tilbake til livet som familiemann, glemmer han å avslutte en viktig fusjonshandel, og drar til kona han hadde i drømmen like før hun reiser til Paris. Han forteller henne om hvilken lykkelig familie de kunne hatt sammen, etter hva han husker fra livet som familiemann. Hun går med på å ta en kopp kaffe ved flyplassen. EM i friidrett 1998 – 10 000 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene i øvelsen 10000 meter herrer ved EM i friidrett 1998 i Budapest, Ungarn. Norge var ikke representert i øvelsen. Rekord. Det ble ikke satt ny mesterskapsrekord under konkurransen. Sven Thofelt. Sven Alfred Thofelt (født 19. mai 1904 død 1. februar 1993) var en svensk sportsutøver som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1936 i Berlin og 1948 i London. Thofelt ble olympisk mester i moderne femkamp under OL 1928 i Amsterdam. Han vant konkurransen foran sin landsmenn Bo Lindman. Fire år senere, under OL 1932 i Los Angeles var han med på det svenske fektlaget som kom på andre plass i lagkonkurransen i kårde. Han var også med seksten år senere, under Sommer-OL 1948 i London, på det svenske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i kårde. Brad Bird. Phillip Bradley «Brad» Bird (født 11. september 1957) er en Oscar-belønnet, amerikansk regissør og animasjonsfilmskaper, blant annet av Disney-Pixars kritikerroste CGI-animasjonsfilmer "De utrolige" (2004) og "Rottatouille" (2007). Han har også regissert Warner Bros.-tegnefilmen "Gutten og jernkjempen" (1999) og live-action-filmen ' for Paramount Pictures (2011) Kalenjin. Kalenjin er en etnisk gruppe med nilotisk opphav, bosatt i Great Rift Valley i vestlige Kenya. Kalenjinene har en befolkning på rundt 3 millioner (estimert). Det er flere mindre stammegrupperinger innen kalenjinene: Elgeyo, Endorois, Kipsigis, Marakwet, Nandi, Pokot, Sabaot, Terik og Tugen. Kalenjinene er pastoralister og man tror at folkeslaget migrerte fra Sudan for rundt 2000 år siden. Eduard Pütsep. Eduard Pütsep (født 21. oktober 1898 i Võru fylke i Estland, død 22. august 1960 i Kuusamo i Finland) var en estisk bryter som deltok i flere olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Pütsep ble olympisk mester i bryting under OL 1924 i Paris. Han vant den letteste vektklassen bantamvekt, 58,0 kg, i gresk-romersk stil. I finalen beseiret han svenske Sigfrid Hansson. Pütsep kom på andre plass i verdensmesterskapet i bryting 1922 i Stockholm i vektklassen bantamvekt i gresk-romersk stil. Pastoralisme. Pastoralisme eller pastoralt landbruk er den grenen av landbruk som omfatter landbruksdrift med dyr. Det inkluderer pleie, opprettelse, pasning og bruk av dyr, slik som kveg, kameler, geiter, lamaer, får, og så videre. Denne typen landbruk kan være mobilt, hvor besetningen flyttes ved jakt etter friskt beite og vann. Det finnes mange typer pastoralisme rundt omkring på jorden. Sammensetningen av besetninger, ledelsespraktiser, sosial organisering og andre aksepter av pastoralisme varierer. Mange tradisjonelle praktiser har også måtte tilpasse seg den moderne verdens skiftende betingelser. Eksempler på pastorale sosiale grupper er beduinene, masaiene og navajoene. Uhuru-parken. Uhuru Park er en rekreasjonspark som grenser til de sentrale business-distriktene i Nairobi, Kenya. Den inneholder en kunstig innsjø og et samlingsområde brukt for politiske og religiøse samlinger. Under Moi-regimet ble det i denne parken protestert mot at det ble tatt land fra befolkningen illegalt. Fingerdyr. Fingerdyr (ofte kalt «Aye-aye» eller «Ai-ai») er en art i gruppen halvaper. Den er nattaktiv og veier ca. 2,5 kg. Den er en truet dyreart. Beleiringen av Jerusalem (1099). Beleiringen av Jerusalem fant sted fra 7. juni til 15. juli 1099 under det første korstoget. Korsfarerne stormet og erobret byen fra fatimidene i Egypt. Bakgrunn. Etter den vellykkede beleiringen av Antiokia i juni 1098 forble korsfarerne i det området resten av året. Den pavelige legaten Adhemar av Le Puy var død, og Bohemond I av Antiokia hadde gjort krav på Antiokia for seg selv. Baldwin av Boulogne forble i Edessa som ble erobret tidligere i 1098. Der var uenighet blant prinsene om hva de nå skulle gjøre. Raimond IV av Toulouse forlot Antiokia frustrert for å erobre festningen ved Maarrat al-Numan i beleiringen av Maarat. På slutten av året truet de mindre ridderne og infanteriet med å marsjere til Jerusalem uten dem. Beleiringen av Arqa. På slutten av desember eller tidlig i januar ble Robert av Normandie og Bohemonds nevø, Tancred, med på å bli Raimonds vasaller. Raimond var rik nok til å kompensere dem for deres tjeneste. Godfred av Bouillon, derimot, som nå hadde inntekter fra sin brors territorium i Edessa, nektet å gjøre det samme. 5. januar rev Raimond murene ved Ma'arrat, og den 13. januar begynte han marsjen sørover, barfot og kledd som en pilegrim fulgt av Robert og Tancred. De fortsatte ned langs kysten av Middelhavet og møtte lite motstand, siden lokale muslimske herskere foretrakk å inngå fred og gi forsyninger fremfor å sloss. De lokale sunnimuslimene kan også ha foretrukket korsfarerenes kontroll enn det sjiamuslimske fatimidstyret. Raimond planla å ta Tripoli for seg selv til å sette opp en tilsvarende stat som Bohemonds Antiokia. Men først beleiret han Arqa i nærheten. Imens sluttet Godfred, sammen med Robert II av Flandern som også hadde nektet å bli Raimonds vasall, seg til de resterende korsfarerne ved Latakia og marsjerte sørover i februar. Bohemond marsjerte ut sammen med dem, men dro raskt tilbake til Antiokia. På dette tidspunktet forlot Tancred Raimonds tjeneste og sluttet seg til Godfred på grunn av en ukjent krangel. En annen separat styrke, men som hadde forbindelse til Godfreds, ble ledet av Gaston IV av Béarn. Godfred, Robert, Tancred og Gaston kom frem til Arqa i mars, men beleiringen fortsatte. Situasjonen var spent ikke bare blant de militære lederne, men også blant de geistlige. Siden Adhemars død hadde der ikke vært noen reell leder, og helt siden oppdagelsen av den hellige lanse av Peter Bartolomeus i Antiokia, hadde der vært anklager om bedrageri blant forskjellige geistlige fraksjoner. Til slutt utfordret Arnulf av Chocques Peter til en ildprøve i april. Peter gikk gjennom prøven og døde av sårene sine, og diskrediterte dermed den hellige lansen som falsk, og svekket Raimonds øverste lederskap over korstoget. Ankomsten til den hellige by. Beleiringen av Arqa varte frem til 13. mai da korsfarerne gav opp uten å ha tatt byen. Fatimidene hadde forsøkt å inngå fred på betingelse av at korsfarerne ikke fortsatte mot Jerusalem, men dett ble ignorert. Iftikhar ad-Daula, fatimidenes guvernør i Jerusalem, var klar over korsfarernes intensjoner. Derfor utviste han alle Jerusalems kristne innbyggere. Han forgiftet også alle brønnene i området. Den 13. mai kom korsfarerne frem til Tripoli hvor byens hersker gav dem penger og hester. Ifølge den anonyme krøniken "Gesta Francorum" lovet han også å konvertere til kristendommen dersom korsfarerne lyktes i å ta Jerusalem fra hans fatimidiske fiender. Korsfarerne passerte Beirut den 19. mai, Tyr den 23. og dro inn i landet ved Jaffa. Ramlah ble nådd den 3. juni, men byen var allerede forlatt av innbyggerne. Bispedømmet Ramlah-Lydda ble etablert der i kirken til St Georg (en populær korsfarerhelt) før de fortsatte til Jerusalem. 6. juni sendte Godfred Tancred og Gaston for å ta Betlehem hvor Tancred hever banneret sitt i fødselskirken. 7. juni nådde korsfarerne selve Jerusalem. Mange gråt da de så byen som de hadde reist så langt for å nå. Som med Antiokia la korsfarerne byen under beleiring. Korsfarerne led antagelig mer selv enn innbyggerne i byen under denne beleiringen på grunn av mangel på mat og vann rundt Jerusalem. Byen var godt forberedt. Av de antatte 7000 ridderne som deltok i prinsenes korstog, var det bare 1500 igjen, sammen med ytterligere 12 000 friske fotsoldater (ut av muligens 20 000). Godfred, Robert av Flandern og Robert av Normandie (som nå også hadde forlatt Raimond for å slutte seg til Godfred) beleiret nordmurene så langt sør som Davidstårnet, mens Raimond slo leir på den vestlige siden, fra Davidstårnet til Sionfjellet. Et direkte angrep på murene den 13. juni var mislykket. Uten mat eller vann, døde både menn og dyr raskt av tørst og sult, og korsfarerne visste at tiden ikke var på deres side. Kort tid etter det første angrepet, seilte tilfeldigvis to genovanske galleier inn i havnen ved Jaffa, og korsfarerne kunne forsynes for en kort stund. Korsfarerne begynte også å samle treverk fra Samaria for å bygge beleiringsmaskiner. De hadde fremdeles lite mat og vann, og innen slutten av juni kom nyhetene om at en fatimidisk hær marsjerte nordover fra Egypt. En barfot prosesjon. De stod ovenfor en tilsynelatende umulig oppgave, men deres moral ble hevet av en prest som het Peter Desiderius som hevdet å ha hatt et guddommelig syn hvor Ashemars ånd instruerte dem om å faste i tre dager og så marsjere barfot i prosesjon rundt bymurene. Etter dette skulle byen falle på ni dager, etter det bibelske eksempelet til Josva i beleiringen av Jeriko. De fastet, selv om de allerede sultet, og den 8. juli utførte de prosesjonen hvor de geistlige blåste i trompeter og sang salmer. Hele tiden ble de hånet av forsvarerne i Jerusalem. Prosesjonen stoppet ved Oljeberget, og gudstjenester ble ledet av Peter Eremitten, Arnulf av Chocques og Raimond av Aguilers. Det siste angrepet og massakren. Gjennom beleiringen ble det stadig utført angrep på murne, men alle ble slått tilbake. De genovesiske styrkene ledet av kommandanten Guglielmo Embriaco hadde tidligere tatt fra hverandre skipene som de kom til det hellige land i. Embriaco brukte skipenes treverk og laget beleiringstårn. Disse bl rullet opp til murene om kvelden 14. juli, til garnisonens overraskelse og bekymring. Morgenen 15. juli nådde Godfreds tårn hans seksjon av murene nær den nordøstlige porten, og ifølge "Gesta Francorum" var to flamske riddere fra Tournai, Lethalde og Engelbert, de første som kom seg inn i byen, fulgt av Godfred, hans bror Eustace, Tancred og deres menn. Raimonds tårn ble først stoppet av en grøft, men siden de andre korsfarerne allerede hadde gått inn i byen, overgav muslimene som voktet porten seg til Raimond. Når korsfarerne først hadde brutt seg gjennom de ytre murene og gått inn, drepte de så mange som 40 000 ifølge noen beretningeer, drapene skilte for det meste ikke mellom muslimer og jøder. Selv om mange ble drept, fikk mange også leve ved å enten betale skatt eller bli utvist fra Jerusalem. Mange muslimer søkte tilflukt i Al-Aqsa-moskéen hvor ifølge en beretning i "Gesta Francorum" «...slakten var så stor at våre menn vadet i blod til anklene...» Ifølge Raimond av Aguilers «red menn i blod opp til kneene og tømmene.» De fleste historikere tror i dag at dette var ren, men klassisk middelaldersk, skryt. Krøniken til Ibn al-Qalanisi hevder at de jødiske forsvarerne søkte tilflukt i sine synagoger, men «frankerne brente dem ned over hodene på dem» og drepte alle på innsiden. Korsfarerne omringet den brennende bygningen mens de sang «Kristus, vi tilber deg». Tancred gjorde krav på tempelkvarteret for seg selv og tilbød beskyttelse til noen av muslimene der, men han kunne ikke forhindre at de ble drept i hendene på hans medkorsfarere. Fatimid-guvernøren Iftikhar ad-Daula trakk seg tilbake til Davidstårnet som han snart overgav til Raimond i bytte mot fritt leide for seg selv og livvaktene til Ashkelon. Gesta Francorum hevder at noen klarte å flykte beleiringen helskinnet. Dets anonyme forfatter skrev at «da hedningene hadde blitt overvunnet, tok våre menn store antall, både menn og kvinner, drepte dem eller holdt dem fanger som de ønsket». Senere står det at «[Våre ledere] beordret også alle døde sarasenere skulle kastes utenfor på grunn av den forferdelige stanken siden hele byen var fylt med likene av dem. Dermed drog de levende sarasenerne de døde til utgangene av portene og la dem i hauger som om de var hus. Ingen hverken så eller hørte om en slik slakt av hedninger, for begravelsesbålene var dannet som pyramider, og ingen vet deres antall utenom Gud alene.» Etterspill. Etter massakren ble Godfred av Bouillon den 22. juli gjort til "Advocatus Sancti Sepulchri" («beskytter av den hellige grav»). Han nektet å bli kalt konge i byen hvor Kristus døde, og han sa at han nektet å bære gullkrone i byen hvor Kristus bar en krone av torner. Raimond hadde avslått alle titler, og Godfred overbeviste ham om å oppgi Davidstårnet også. Raimond dro så på en pilegrimsreise, og i hans fravær ble Arnulf av Chocques valgt til den første latinske patriarken den 1. august. Raimond hadde tidligere satt seg i mot dette på grunn av hans støtte til Peter Bartolomeus. Kravene til den greske patriarken ble ignorert. 5. august oppdaget Arnulf relikviet av det sanne kors, etter å ha konsultert seg med byens overlevende innbyggere. Godfred ledet den 12. august en hær med det sanne kors i fronten mot fatimidenes hær i slaget ved Ashkelon. Korsfarerne vant, men etter seieren regnet majoriteten deres pilegrimsløfter for oppfylt, og alle unntatt noen få hundre riddere dro hjem. Deres seier banet vei for kongedømmet Jerusalem. Beleiringen ble raskt legendarisk og i det 12. århundre var den temaet for Chanson de Jérusalem, en betydelig "chanson de geste" i korsfarersyklusen. Nairobi nasjonalpark. Nairobi nasjonalpark ble grunnlagt i 1946, og ligger 8 kilometer utenfor byen Nairobi i Kenya. Parken omfattar et område på rundt 120 km², hovedsakelig savannelandskap. Parkens populasjon av dyr varierer med sesonger og regntider, men det regnes likevel med at det er rundt 80 dyrearter og over 500 fuglearter i parken.| Rally Italia Sardinia 2008. Sebastien Loeb vant på Sardinia Rally Italia Sardinia 2008 var den sjette delkonkurransen i Rally-VM 2008. Rallyet foregikk fra 16–18. mai 2008 på øya Sardinia. Fartsprøver. Italia Sardinia 2008 Det gode håps orden. Ordenstegn for Det gode håps orden Det gode håps orden (afrikaans: "Orde van Goeie Hoop", engelsk: "Order of Good Hope") var en sørafrikansk orden. Den ble innstiftet i februar 1973 og avskaffet i 2002 ved innstiftelsen av et helt nytt ordensvesen i Sør-Afrika. Ordenen var i den tid den eksisterte Sør-Afrikas fornemste utmerkelse. Sør-Afrikas president var ordenens stormester fram til 1985, da han i stedet ble ordenens høye beskytter. Inndeling. Ordenens øverste grad kunne også tildeles med kjede. Graden "storkors med kjede" var reservert for utenlandske statsoverhoder, men kunne også tildeles regjeringssjefer. Øvrige grader kunne tildeles etter et reglement basert på diplomatisk rang. Insignier. Ordenstegnet hadde form av en stjerne med åtte grupper av stråler. Midtmedaljongen var i turkis emalje og bar avbildningen av to hvite duer omgitt av en hvitemaljert bord der ordenens motto «spes bona» var plassert i øvre del og tolv proteablomster i nedre halvdel. Ordensbåndet var grønt med smale gule striper ved kantene. Tildeling. "Det gode håps orden" var tenkt som en diplomatisk orden. På grunn av Sør-Afrikas isolasjon fra internasjonale diplomatiske forbindelser under apartheid-regimet, ble ordenen sparsomt tildelt. Den kunne først tildeles både sørafrikanere og utlendinger for sivile eller militære fortjenester av Sør-Afrika, i særdeleshet i internasjonale forbindelser. Tildeling ble i 1985 begrenset til utlendinger. Etter overgang til flertallsstyre i 1994 ble diplomatiske forbindelser med utlandet utvidet, blant annet gjennom en rekke statsbesøk. Ordenens høyeste klasse ble hyppigere tildelt enn før under president Mandela og hans etterfølger president Thabo Mbeki. "Det gode håps orden" rolle er siden 2002 overtatt av Ordenen O. R. Tambos følgesvenner. Norske innehavere. Kong Harald er innehaver av storkors av "Det gode håps orden". Kambafolket. Kambafolket er en bantu-etnisk gruppe som bor i Østprovinsen i Kenya, fra Nairobi og Tsavo, til Embu i nord. Dette området er kalt "Ukambani". Språket deres kalles kikamba. Medlemmer av kambafolket kalles Mkamba ("entall") eller Akamba ("flertall") eller kun Kamba. Det er uenighet om den er den tredje, fjerde eller femte største etniske gruppa i Kenya. Rally Akropolis 2008. Sebastien Loeb vant i Hellas Rally Akropolis 2008 var den syvende delkonkurransen i Rally-VM 2008. Rallyet foregikk fra 30. mai–1. juni 2008 i Hellas. Fartsprøver. Akropolis 2008, Rally Mugabe Were. Mellitus Mugabe Were (født 1968, død 29. januar 2008) var en kenyansk politiker, tilhørende Orange Democratic Movement (ODM). Han ble valgt inn på Kenyas nasjonalforsamling for å representere valgkretsen Embakasi ved parlamentsvalget avholdt 27. desember 2007. Han ble drept utenfor huset sitt i forstaden Woodley utenfor Nairobi. Were hadde involvert seg politisk i Kenyas politiske krise, ved å forhandle mellom ledere fra ulike etniske grupper og organisert en fredsmarsj like før han døde. Stig Frøland. Stig Sophus Frøland (født 31. juli 1940) er en norsk lege og professor i medisin som har engasjert seg kraftig i kampen mot HIV/AIDS. Biografi. Frøland er utdannet fra Universitetet i Oslo i 1966 og var deretter turnuslege i Kristiansand og Fræna før han ble ansatt ved «Institutt for generell og revmatologisk immunologi» ved Rikshospitalet. Han tok doktorgraden i 1973, og i 1975 ble han assistentlege ved infeksjonsavdelingen på Ullevål sykehus. Fra 1978 til 1988 var han ved Rikshospitalets medisinske avdeling og han ble spesialist i indremedisin og infeksjon i 1980. Han er bror av den avdøde revyartisten Dag Frøland. Frøland ble overlege ved Rikshospitalets AIDS-klinikk i 1980 og sitter i Helsedirektørens rådgivende utvalg for AIDS. Han er bosatt i Oslo. Kong Harald utnevnte i 2012 Frøland til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for innsats innen medisin. Rally Tyrkia 2008. Mikko Hirvonen vant i Tyrkia Rally Tyrkia 2008 var den åttende delkonkurransen i Rally-VM 2008. Rallyet foregikk fra 30.–15. juni 2008 i Tyrkia. Fartsprøver. Tyrkia 2008, Rally DS «Dronning Maud». DS «Dronning Maud» (kallesignal LFDS/LDTR) var et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) 3. juli 1925. Skipet var byggnummer 246 ved Fredrikstad Mekaniske Verksted, og kontraktsummen var 2,35 millioner kroner. DS «Dronning Maud» var bygd spesielt for hurtigruten, og gikk i fast rotasjon fra 1925 til 1940. Under kampene i Norge i 1940 ble skipet rekvirert av forsvaret og benyttet som hospitalskip. Hun ble senket i Gratangen av tyske bombefly 1. mai 1940. Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere. Dronning Maud var Norges dronning fra 1905 til 1938. Historie. I 1920-årene slet Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab med lønnsomheten. Optimistiske ekspansjonsplaner ble lagt på hylla, samtidig som tapsbringende ruter ble avviklet. Rederiet konsentrerte seg om de lønnsomme aktivitetene, blant annet hurtigruten. Etter DS «Haakon Jarl»s tragiske forlis i 1924 bestilte NFDS et nytt skip fra Fredrikstad mekaniske verksted. Dette skipet skulle bli det første, spesialbygde hurtigruteskipet siden DS «Finmarken» fra 1912. Den 3. juli 1925 ble skipet overlevert rederiet og døpt «Dronning Maud». Under en av prøveturene oppnådde skipet 16,25 knop. I hurtigruten. 13. juli ble skipet satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. DS «Dronning Maud» ble hurtigrutens nye flaggskip, en posisjon hun beholdt til DS «Prinsesse Ragnhild» ble satt inn i 1931. I oktober 1929 grunnstøtte DS «Dronning Maud» ved Florø. I 1931 ble hun det første hurtigruteskipet som var utstyrt med radiotelefon ombord. I 1936 ble hurtigruten utvidet til 7 ukentlige avganger, én ukentlig avgang fra Stavanger, én ukentlig avgang fra Trondheim, og fem ukentlige avganger fra Bergen. 1. nyttårsdag 1940 var DS «Dronning Maud» på nordgående over Folda da hun ble kalt opp av det tyske lasteskipet DS «Johan Schultze» som var i havsnød. Skipet hadde mistet propellen og drev mot land. Hele mannskapet på 36 ble reddet ombord i DS «Dronning Maud». Ved angrepet på Norge 9. april 1940 var DS «Dronning Maud» på nordgående ved Sandnessjøen. Hun fortsatte til Kirkenes, men ble snart rekvirert til krigsinnsats av norske myndigheter. Hun førte blant annet avdelinger fra Alta til Sjøvegan. 1. mai ble hun gjort om til hospitalskip og tok ombord et sanitetskompani i Sørreisa. Skipet ble tydelig merket med Røde Kors-merker og flagg og seilte mot Foldvik i Gratangsfjorden. Mens skipet var i ferd med å legge til kai i Foldvik, dukket tre tyske fly opp. De gikk til angrep med mitraljøser og slapp bomber mot skipet. DS «Dronning Maud» ble truffet av to bomber, en ved forluken, og en mellom skorsteinen og broen. Skipet begynte å brenne, og drev på grunn like ved kaien hvor hun veltet over mot babord side. 18 mennesker ble drept, og 31 ble såret. Skipet ble avskrevet som totalvrak,kondemnert og ligger på bunnen utenfor Foldvikbrygger i Gratangen. Skipet. Ved levering var DS «Dronning Maud»s tonnasje 1 489 bruttoregistertonn, 755 nettoregistertonn, og lasteevnen var 570 dødvekttonn. Hun hadde to lasterom, og lasting og lossing foregikk med skipskraner forut og akter. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd av Fredrikstad Mekaniske Verksted. Oppgitt ytelse var 2 000 ihk (indikerte hestekrefter) og 359 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 16,25 knop. I likhet med DS «Haakon VII» var 1. plass (1.klasse) lugarer og salonger plassert midtskips, mens 3. plass var plassert akter. 2. plass var kuttet ut, og skipet var således et to-klasse skip. 1. plass lugarer hadde kaldt og varmt vann innlagt. I tillegg hadde 1. plass lugarer og salonger ventilasjonsanlegg. 3. plass lugarer og salonger var – i forhold til eksisterende hurtigruteskip – både lyse og komfortable. DS «Dronning Maud» var sertifisert for 400 passasjerer i kystfart. David Kimutai Too. David Kimutai Too (født 23. august 1968, død 31. januar 2008) var en kenyansk politiker, tilhørende Orange Democratic Movement (ODM). Han var lærer ved videregående skole og deretter rektor fra Kericho i det sentrale Kenya før han ble valgt inn ved nasjonalforsamlingen ved parlamentsvalget i 2007. Han ble skutt av politimannen Andrew Moache den 31. januar 2008, ved samme tidsrom som opptøyene som fulgte presidentvalget i desember 2007 fant sted. Gutten og jernkjempen. "Gutten og jernkjempen" (originaltittel: "The Iron Giant") er en animert science fiction-film fra 1999 produsert av Warner Bros. Animation, basert på romanen "The Iron Man" av Ted Hughes fra 1968. Brad Bird regisserte filmen, hvor vi finner stemmeskuespillerne Eli Marienthal, Jennifer Aniston, Harry Connick jr., Vin Diesel, Christopher McDonald og John Mahoney i hovedrollene. Handling. Filmen forteller historien om en ensom gutt, Hogarth, som bor sammen med sin enslige mor, som en dag oppdager en jernkjempe som falt ned fra verdensrommet. Hogarth, med hjelp av en beatnik ved navn Dean, må stoppe militærvesenet med en egoistisk FBI-agent fra å finne og ødelegge jernkjempen på grunn av paranoia. "Gutten og jernkjempen" finner sted under den kalde krigen (slutten av 50-årene). Medvirkende. Cloris Leachman, Frank Thomas, Ollie Johnston, M. Emmet Walsh og James Gammon har alle cameo-opptredener. Tsjuktsjerhalvøya. Tsjuktsjerhalvøya i Lengst øst i Russland. Tsjuktsjerhalvøya eller Tsjukotkahalvøya (russisk: Чукотский полуостров – "Tsjukotskij poluostrov"), er ei halvøy i Tsjukotka autonome okrug i Russland, lengst nordøst i Russland og Asia. Østspissen ligger ved Kapp Dezjnjov nær landsbyen Uelen. Halvøya har et areal på 49 000 km², og avgrenses av Tsjuktsjerhavet i nord, Beringstredet i øst, Anadyrbukta i Beringhavet i sør og Anadyrfjellene i vest. Tsjuktsjerfjellene går på langs av halvøya. Halvøya er tynt befolket av tsjuktsjere, jupiker, korjaker, tsjuvanere, evener, jukaghirer, og endel russiske bosettere. De viktigste næringsveiene på halvøya er gruvedrift, blant annet tinn, bly, sink, gull og kull), foruten jakt, reindrift og fiske. Halvøya ligger langs Nordøstpassasjen. De største bosetningene på Tsjuktsjerhalvøya er Providenija (2723 innbyggere), Lavrentija (1333 innb.), Lorino (1236 innb.) og Uelen (rundt 800 innb.). Halvøya består administrativt av to distrikter: "Tsjukotskij" (4541 innb.) i nord, med senter i Lavrentija, og "Providenskij" (4737 innb.) i sør, med senter i Providenija. Gatas Parlaments diskografi. Dette er en liste over hiphop-gruppa Gatas Parlaments musikkutgivelser. Anticimex. Anticimex er en europeisk servicebedrift som arbeider med bekjempelse av skadedyr samt kontroll og konsulenttjenester innen matsikkerhet, brannvern, bygningsinspeksjoner og innemiljø. Anticimex betyr «Mot vegglus». Deres motto er «Forebygge og bevare». I Norge har Anticimex godkjente skadedyrteknikere fra Folkehelseinstituttet som driver forebyggende og aktiv bekjempelse av skadedyr som kan true privathusholdning, bønder og bedrifter. Skadedyr kan være rotter, veggedyr, maur, fluer og annet. Anticimex tilbyr også tjenester innen matvaresikkerhet. Firmaet lager IK-Mat system, gir rådgivning og foretar revisjon / kontroll av restauranter, barnehager, kiosker og dagligvarebutikker for å sikre og dokumentere at lovverket blir fulgt. Firmaet hjelper også med HACCP utvikling for større produksjonsbedrifter som driver med næringsmidler. Anticimex ble etablert i 1934 i Sverige og er nå blitt et internasjonalt selskap med mer enn 1 700 ansatte. Firmaet har kontorer i Sverige, Finland, Danmark, Norge, Tyskland og Nederland. Siden 2012 er firmaet eid av EQT. Forskjellig virksomhet i Norge. Anticimex i Norge har 14 kontorer fordelt i hele landet og har ca. 200 medarbeidere. De er fordelt på områdene: Skadedyr, Matsikkerhet, Brannvern og Boliginspeksjoner. Det kongelige Victoriakjedet. Det kongelige Victoriakjedet (engelsk: "The Royal Victorian Chain") er en britisk kongelig dekorasjon, som ble innstiftet av kong Edvard VII og første gang tildelt i forbindelse med hans kroning 9. august 1902. Utmerkelsen bærer navn av kongens mor, Victoria av Storbritannia. "Det kongelige Victoriakjedet" har kun en klasse. Tildeling skjer ved monarken og er dennes personlige gave. Status. "Det kongelige Victoriakjedet" anføres ofte som en orden, men er egentlig ikke det. Først i 1921 ble det fastsatt forskrifter og etter disse er "Det kongelige Victoriakjedet" det aller høyeste utmerkelsestegn og tegn på monarkens verdsettelse av mottakeren. "Det kongelige Victoriakjedet" er ikke forbundet med "Den kongelige Victoriaordenen". I praksis behandles "Det kongelige Victoriakjedet" likevel som en orden. Insignier. Ordensstripe for "Det kongelige Victoriakjedet". Til tross for at "Det kongelige Victoriakjedet" ikke er formelt forbundet med "Den kongelige Victoriaordenen", gjør det bruk av ordenens insignier, nærmere bestemt korset for storkorsriddere av "Den kongelige Victoriaordenen". Ordensinsigniene for "Det kongelige Victoriakjedet" består dermed av et hvitemaljert malteserkors som i midtmedaljongen bærer dronning Victorias kongelige og keiserlige monogram i hvitt på rødt, med en blå bord der det står innskrevet «Victoria». Medaljongen er kronet av en britisk imperiekrone. Korset er opphengt i kjedet i et ledd som består av Edvard VIIs kronede kongemonogram omgitt av en krans. Kjedet består ellers av ledd som representerer England, ved to Tudorroser, India, ved to lotusblomster, Irland, ved to trekløver og Skottland, ved to tistler. Ordensbåndet er blått med røde og hvite kanter. Tildeling. "Det kongelige Victoriakjedet" tildeles i hovedsak fremmede lands regjerende monarker og statsoverhoder. Det gis også til medlemmer av den britiske kongefamilie. I sjeldne tilfeller tildeles det britiske borgere. Norske innehavere. Kong Harald er innehaver av "Det kongelige Victoriakjedet". Det var også kong Olav og kong Haakon. Stranda Prolog. Stranda Prolog AS er et selskap som utvikler og produserer maskiner og utstyr til fiske- og havbruksindustrien. Selskapet holder til på Averøy i Møre og Romsdal, og har omtrent 30 ansatte. Selskapet ble etablert som en familiebedrift i 1946, og ble i 2004 et aksjeselskap, fortsatt heleid av familien Hoseth. Selskapet leverer tanksystemer, maskiner for frysepakking og ulike pumpesystemer. De leverer hovedsakelig til fiskeoppdrettsfirmaer, både i, og utenfor Norge. I 2006 satte selskapet en ny fiskerensemaskin i produksjon, «Knuro». Maskinen ble utviklet av oppfinner og elektriker Ronny Solberg. Liste over medaljevinnere under Sommer-OL 2008. Liste over medaljevinnerne under Sommer-OL 2008 inneholder samtlige 1 881 medaljevinnerne fra Sommer-OL 2008 i Beijing, Kina. Kina vant flest gull under lekene med 51, mens USA vant flest medaljer med 110. Tilsammen 87 nasjoner vant medaljer, mens 55 nasjoner vant gull. __NOTOC__ Menn. a> tok tre gull under lekene a> tok gull to gull under lekene Kvinner. a> tok to gull under lekene Dinosaur king. Dinosaur King er både et kortspill, anime tv-serie og et DS-spill. Anime. Max Taylor er sønn av paleontologen Dr. Spike Taylor. Etter å ha falt ut av senga tidlig på morgenen og ser en meteor falle ned fra himmelen, setter Max ut på sin ferd i en skog hvor han møter vennene sine Rex Owen og Zoe Drake. De finner en lyn-, vind- og gressstein. Max klarte å aktivere Chomp, slik at den kom ut av kortet. D-teamet møter sine nye fiender i Alpha-gjengen, og resultatet var at D-teamet og Alfa-gjengen ofte kranglet for besittelse av dinosaurer som er aktivert. Seth forsøker å bringe Chomp tilbake til fortiden, men mislykkes, og Seth er sendt inn i fortiden alene. D-teamet må overgi sine dinosaurer til Rex's foreldre, med mange tårer. I den andre serien, Alpha-gjengen og Owen kommer tilbake. Mens foreldrene snakker, er de kidnappet av Gunenco, medlem av Zanjark Space Aliens. Dette fører til at Alpha-gjengen og D-teamet må sette inn styrker mot Zanjark Space Aliens i sitt komplott for å få tak i Cosmos Stenene. Seth returnerer senere som en alliert til Zanjark's romvesen plass. Jark, leder for Zanjark, gir dinosauren kort. Men i episode 75, ser det ut til at Seth har blitt en forræder til Zanjark så han appellerer til D-teamet for å få hjelp, sier at de tvang ham til å hjelpe dem. Men det var egentlig et triks for å få de to Kosmosstenene i D-teamet's kontroll, til tross for at han angrep og tapte mot Zanjark to episoder senere. Andre serie har foreløpig ikke kommet til Norge ennå. Samlekortspill. For å spille Dinosaur King TCG, trenger du 3 forskjellige typer kort. De er Super Move Card, Dinosaur Card og Move Card For å angripe er det stein, saks, papir-regelen. Stein slår saks, saks slår papir, papir slår stein. Dinosaur King DS. Radarparet Max og Rex jobber til daglig på forskningssenteret «D-lab», hvor man nylig har realisert en av ungguttenes største drømmer – å blåse liv i utdødde dinosaurraser. Den nye teknologien lar dem skanne velbevarte fossiler, som i neste øyeblikk forvandles til lys levende dinosaurer med to spesielle egenskaper: de lystrer alltid eierens ordre, og kan oppbevares inne i små pistollignende gjenstander kalt «Dinoshots». Max og Rex er i ekstase over det store fremskrittet, men lykkerusen tar brått slutt. En maktsyk professor ved navn dr. Z får nemlig tak på deler av den nye teknologien, og planlegger å dra nytte av dinosaurenes kraft for å legge verden under sine føtter. Fryktløse, men bevisste, tar guttene opp jakten på den skrullete professoren og hans lakeier, som nå har spredt seg over hele kloden for å lage mest mulig trøbbel på kortest mulig tid. Brede smil og gigantiske svettedråper er vant kost i japanske rollespill. Brede smil og gigantiske svettedråper er vant kost i japanske rollespill. Ferden går fra Asia til Europa, Nord-Amerika og Antarktis, hvor du må hjelpe de fastbeboende med små og store problemer stelt i stand av doktorens vandalske undersåtter. Barn må reddes fra dinosaurenes klør, bortkomne verdigjenstander må bringes tilbake til sine eiere, og uttørkede brønner må fylles med vann. Barnevelder. Barnevelder er en tung hønserase som stammer fra byen Barneveld i provinsen Gelderland i Nederland. Barnevelder er blant annet avlet fram av Rhode Island red (R.I.R.), Wyandotter og flere store asiatiske kamphøns. Den ble avlet frem på 1900-tallet for å legge ekstremt brune egg, og det ble det. Den er en god verper, men den har ingen utpreget rugelyst. Eggene har tykt skall, og det gjør at kyllingene har vanskelig for å komme ut. Rasen kan være kamplysten, og trives derfor ikke under små forhold. De er flinke til å lete etter mat, lette å ale opp, og de vokser forholdsvis raskt. Iblant kan befjæringen komme sent. De begynner å verpe når de er rundt 6-7 måneder gamle. Den er hardfør og tåler kulde godt. Dvergvarianten stammer også fra Nederland. Eggene er mørkebrune med brune flekker, og de veier ca. 60 gram for stor, og 40 gram for dverg. Hanen veier 3,5 kg, og hønen veier 2,5 kg. For dverg veier hanen 1,1 kg og hønen 1 kg. Loch Long. utsyn over Loch Long til Ardentinny. Loch Long er en fjord ("sea loch") i regionen Argyll and Bute på vestkysten av Skottland. Den er en sidearm av Firth of Clyde nordvestover fra nord for utløpet av Clyde. Loch Long har en mindre sidearm på vestsiden som kalles Loch Goil. Historisk sett har fjorden dannet grenselinja mellom Argyll og Dunbartonshire, men etter grenserevisjonene i 1996 ble hele fjorden del av Argyll and Bute. Under andre verdenskrig ble fjorden brukt som et testområde for nye torpedoer, og den inneholder mange skipsvrak. Fjorden er et populært sted for sportsdykking. På østsiden av fjorden ligger Finnart Oil Terminal som er forbundet med Grangemouth-raffineriet via en 90 km lang rørledning. Viktige landsbyer langs fjorden er Arrochar og Cove. Edvard Westerlund. Edvard Westerlund (født 1. februar 1901, død 7. desember 1982) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Westerlund ble olympisk mester i den tredje tyngste vektklassen, mellomvekt (75,0 kg), i bryting gresk-romersk stil under OL 1924 i Paris. I finalen beseiret han sin landsmann Arthur Lindfors. Fire år senere, under OL 1928 i Antwerpen kom han på tredje plass i bryting lettvekt i gresk-romersk stil. Nina Margrethe Gornitzka. Nina Margrethe Gornitzka (født 31. mars 1938) er en norsk sosialantropolog som i 1988 ble valgt til leder for Den norske nasjonalkommisjonen for UNESCO, som hun hadde vært medlem av fra 1982 og nestleder for fra 1984. Hun bor i Oslo. Biografi. Hun ble cand.polit. fra Universitetet i Oslo i 1976. Da hadde hun bak seg 11 år som flyvertinne i SAS fra 1960 til 1971, noe hun brukte som grunnlag for sin hovedfagsoppgave "Flyvertinneyrket – kvinnestatus og serviceroller". Hun var informasjonssekretær ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt mens hun studerte og ble i 1977 daglig leder i Norges almenvitenskapelige forskningsråds sekretariat for kvinneforskning. I 1981 ble hun leder for Rådet for samfunnsvitenskaplig forskning. Hun ble prosjektkoordinator for Alternativ Framtid i 1987 og fagkonsulent i NSVF fra 1989. Eugene C. Pulliam. Eugene Collins Pulliam (født 3. mai 1889 i Kansas, død 23. juni 1975 i Arizona) var en amerikansk aviseier og finansmann. Han var grunnleggeren av, og i lang tid sjef for, Central Newspapers Inc., et stort mediekonsern verdt flere milliarder dollar. Han er morfar til tidligere visepresident Dan Quayle. Bakgrunn. Pulliam ble født i Ulysses i Kansas, som sønn av Irvin og Martha Ellen Collins Pulliam, metodistmisjonærer som reise rundt i byer i det vestre Kansas for å bygge kirker. Familien flyttet ofte, og unge Eugene vokste opp i mange ulike præriebyer. Pulliam fikk sitt første møte med avisindustrien da han begynte å selge aviser på en togstasjon i Chanute i Kansas, seks år gammel. Pulliam startet ved DePauw University i Indiana i 1907, hvor han stiftet en studentavis kalt "DePauw Daily". Senere liv. Han avsluttet utdannelsen sin tidlig og flyttet til Atchison i Kansas, hvor han fikk seg jobb i avisen "Atchison Champion". Han fikk jobbtilbud fra "The Kansas City Star" noen måneder senere og flyttet til Kansas City for å jobbe som reporter i det som da var den største avisen i det nedre Midtvesten. I 1911, da han bare var 23 år gammel, ble han en av de yngste avisredaktørene i landet da han tok over redaktøransvaret i "Atchison Champion". I 1912 giftet han seg med Myrta Smith, som han hadde gått på skole sammen med. Med finansiell drahjelp fra hennes familie, kjøpte han "Atchinson Champion", som da ble den første av i alt 46 aviser hans avisportefølje. Myrta døde i 1917, og Eugene og Myrta hadde da sønnen Eugene Smith Pulliam (1914–1999) sammen. Eugene jr. ble senere utgiver av "Indianapolis Star" og "Indianapolis News" fra 1975 til sin død. Eugene sr. giftet seg med Martha M. Ott og ble far til to døtre, Corrine og Suzanne. Eugene og Martha ble skilt i 1941, og samme år giftet han seg med sin tredje og siste kone, Nina Mason. Pulliams avisimperium inkluderte etterhvert "Franklin (IN) Evening Star", "The Lebanon Reporter", "The Indianapolis Star", "Muncie Star", "Arizona Republic", "Phoenix Gazette", "Indianapolis News" og "Huntington Herald-Press". Han eide også flere radiostasjoner, blant andre WIRE radio i Indiana og KTAR i Arizona. I 1934 samlet Pulliam sine aksjer i Central Newspapers Inc., et holdingselskap som vokste til å bli verdt flere milliarder dollar, med eierinteresser i Indiana, Arizona, Georgia, Oklahoma, Kentucky, Nord-Carolina, New Jersey, Pennsylvania og Massachusetts. Sønnen Eugene S. Pulliam ble med i familieselskapet i 1935 som direktør i radiostasjonen WIRE. Svigersønnen James C. Quayle (som var gift med Pulliams datter, Corrine) ledet flere aviser, blant andre "Arizona Republic". Dattersønnen Dan Quayle, senere USAs visepresident, startet sin karrière i "Huntington Herald-Press". Pulliam var en kjent konservativ person og en aktiv støttespiller for Det republikanske partiet. Han støttet allikevel demokraten Lyndon B. Johnson fremfor Barry Goldwater i presidentvalget i 1964. Pulliam var en stor forkjemper for pressefrihet. Han døde i sitt hjem i Arizona i 1975, 86 år gammel. Henri Deglane. Henri Deglane (født 22. juni 1902 i Tours, død 1975) var en fransk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Deglane ble olympisk mester i bryting under OL 1924 i Paris. Han vant den tyngste vektklassen tungvekt, over 82,5 kg, i gresk-romersk stil. I finalen beseiret han finske Edil Rosenqvist. Den olympiske orden. Ulrich Feldhoff med Den olympiske orden om halsen Den olympiske orden er en utmerkelse som tildeles av Den internasjonale olympiske komité. Den er den høyeste utmerkelse innen den olympiske bevegelser. "Den olympiske orden" ble innstiftet i mai 1975. Ordenen tildeles for fortjenstfull innsats for idrett eller for den olympiske sak og kan tildeles både personer som selv har vært aktive og andre som arbeider med sport. Utnevnelser til "Den olympiske orden" skjer gjennom nominasjoner til Det olympiske ordensråd og etter beslutning av eksekutivkomitéen i IOK. Insignier. Ordenstegnet for "Den olympiske orden" består av et kjede til å bære om halsen. Kjedet har de olympiske ringene foran med olivengrener på sidene. Inndeling. "Den olympiske orden" tildeles i to grader: Gull og sølv. Tidligere fantes det også en tredje grad, bronse, men denne er ikke tildelt etter 1984. Tildeling. "Den olympiske orden" tildeles framtredende idrettsmenn og -kvinner, statsoverhoder og idrettsledere. Ved avslutning av De olympiske leker er det vanlig at arrangementskomitéens leder tildels ordenen i gull, mens øvrige medlemmer kan få ordenen tildelt i sølv. Norske innehavere. Kong Harald og dronning Sonja er innehavere av "Den olympiske orden" i gull. Det er også Gerhard Heiberg. Bjørn Dæhlie er også innehaver av "Den olympiske orden". Idrettslederen Arne B. Mollén fikk tildelingen i 1989. Eksterne lenker. olympiske orden olympiske orden Barneveld. Barneveld er en by og kommune i provinsen Gelderland i Nederland. Byen ble grunnlagt i 1333, og i 2007 hadde byen 51.473 innbyggere. Byen er kjent for museet Nairac og for å avlet fram hønserasen Barnevelder. Byen har også ett kulturhus som heter Veluwehal, med bowlinghall og lignende. Lokalavisen heter Barneveldse krant. Tore Ryssdalsnes. Tore Ryssdalsnes (født 18. april 1970 på Sandane i Gloppen kommune) er en norsk redaktør for LO-tidsskriftet «Aktuell» fra 2005. Bakgrunn. Ryssdalsnes gikk på Firda videregående skole fra 1986 til 1989. Han utdannet seg deretter til lærer ved Høgskulen i Volda. Han tok videre mediefag og mellomfag i norsk. Han startet journalistkarrieren i lokalavisen Firda Tidend, og ble deretter redaksjonssjef i Drammensavisen Fremtiden. Han hadde også en periode i Aftenposten før han i 2003 ble redaksjonssjef i fagforeningstidsskriftet, «Aktuell». Fra 2005 ble han redaktør og daglig leder for det samme magasinet. Kristina Torbergsen. Kristina Torbergsen (født 24. januar 1987 i Skjervøy) ble valgt inn på fylkestinget i Troms høsten 2007 og er i dag fylkesvaraordfører i Troms for Arbeiderpartiet. Hun sitter i plan- og økonomikomiteen. Ved siden av politikken studerer hun medisin. Torbergsen er tidligere leder av AUF i Troms. Cecilie Myrseth. Cecilie Terese Myrseth (27. juli 1984 i Lavangen) er en norsk politiker. Hun ble valgt inn på fylkestinget i Troms for Arbeiderpartiet høsten 2007 og sitter i utdanning- og helsekomiteen. Hun studerer psykologi og har tidligere vært organisatorisk nestleder i EO Norge, samt vært medlem av fylkesstyret til AUF i Troms. Kjetil Flatnese. Kjetil Flatnese (norrøn:"Ketil flatnefr") var en norsk herse som levde på midten av 800-tallet. Han eide land i den nordlige delen av Norge, men vi vet ikke sikkert hvor. Kjetil er kjent som vikinghøvding aktiv på de britiske øyer. Han erobret Hebridene og Man. Noen kilder refererer til ham som «kongen av Sudrøyene», men det finnes ikke bevis for at han selv tok kongenavn. Han hadde blitt utpekt til å herske over disse øyene på vegne av Harald Hårfagre, men da han unnlot å betale skatt ble han erklært fredløs. Mesteparten av hans familie emigrerte etter hvert til Island. Kjetil kan være identisk med den norrøne høvdingen Caittil Find (Kjetil den lyse) som opptrer i irske annaler. Kjetil er omtalt i "Laksdøla saga", "Sagaen om Øyrbyggjene" og "Eirik Raudes saga". Detaljer om hans ættelinje og familie finnes i "Landnåmabok". Kustaa Pihlajamäki. Kustaa Pihlajamäki (født 7. april 1902 død 10. februar 1944) var en finsk bryter som deltok i flere olympiske leker, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Pihlajamäki ble olympisk mester under OL 1924 i Paris. Han vant den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 56,0 kg, i fristil. I finalen beseiret han sin landsmann Kaarlo Mäkinen. Fire år senere, under OL 1928 i Amsterdam kom han på andre plass i bryting fri stil i fjærvekt. Åtte år senere, under OL 1936 i Berlin, vant Pihlajamäki sin andre olympiske gullmedalje. Han vant tittelen i bryting fristil i vektklassen fjærvekt. Ô. Ô og ô ("O" med cirkumfleks) er en bokstav som benyttes på flere språk. På norsk brukes den for å skille homonymer fra hverandre, f.eks. for å skille fôr fra for. Cirkumfleksen brukes ofte i et ord, der lyder har falt bort: I det forestående eksempelet kan man si at cirkumfleksen har erstattet "ð" i det norrøne "fóðr". På vietnamesisk er ô den syttende bokstaven i alfabetet, mellom o og ơ, cirkumfleksen markerer at o-en skal uttales trangere [o] enn o uten cirkumfleks som uttales mer åpent [ɔ]. Ô kan på vietnamesisk kombineres med de fem vietnamesiske tonemerkene. På fransk brukes cirkumfleks primært for å markere at en s har falt ut, f.eks. i ord som "hôpital", "hôtel" og "côte". Ofte får en o med cirkumfleks en litt trangere og lengre uttale enn den ellers ville hatt. På walisisk marker cirkumfleks at vokalen den står over skal ha lang uttale. I Unicode kodes ô som U+00D4 (Ô) og U+00F4 (ô). Unicode-koder for ô med de vietnamesiske tonemerkene er oppgitt i tabellen under. O 04 James C. Quayle. James Cline Quayle (født 25. mai 1921, død 7. juli 2000) var en amerikansk avisutgiver og forretningsmann som eide flere aviser i USA, blant andre "Huntington Herald-Press" i Indiana og "Wickenburg Sun" i Arizona. Han var far til Dan Quayle, visepresident i USA under George H.W. Bush i perioden 1989–1993. James C. Quayle ble født i Joliet i Illinois, og var sønn av Robert H. og Marie Cline Quayle. Han tok utdannelse ved DePauw University i Indiana, og vervet seg til United States Marine Corps etter å ha blitt ferdigutdannet i 1943. Han tjenestegjorde i en avdeling innen luftransporttjenesten under krigføringen i Stillehavet under Andre verdenskrig. Etter krigen giftet han seg med Corrine Pulliam, datter av mediemagnaten Eugene C. Pulliam, og fikk fire barn med henne, deriblant sønnen James Danforth «Dan» Quayle. James C. Quayle kom inn i avisindustrien gjennom sin svigerfar, og kom etterhvert til å eie flere aviser selv også. Han døde i Sun City West i Arizona i 2000, 79 år gammel. Lucien Gaudin. Lucien Gaudin (født 27. september 1886 død 23. september 1934) var en fransk fekter som deltok i flere olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Gaudin ble olympisk mester i fekting to ganger under OL 1924 i Paris. Han var med på de franske lagene som vant lagkonkurransen både i florett og kårde. Fire år senere, under 1928 i Amsterdam vant han både kårde og florett individuelt og han var også med på det franske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i kårde. Gaudin var også med på det franske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i florett under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Folkehøgskoler i Danmark. Dette er en liste over folkehøgskoler i Danmark i 2009. Den første danske folkehøgskolen som ble opprettet var Rødding i Nordslesvig i 1844 etter initiativ fra N.F.S. Grundtvig. På den tiden var det stor diskusjon om omrdets tilhørighet til Danmark, og i tillegg til å være et ledd i kampen for opplysning og det danske språket, var plasseringen av skolen viktig for å demme opp for tyske krav på regionen. Danmark har i dag 79 folkehøgskoler som hvert år tar imot mellom 5 000 og 7 000 elever på del- og helårskurs. Huntington (Indiana). Huntington er en by i staten Indiana, USA. Den er kjent som «Lime City» og fødebyen til den tidligere visepresidenten Dan Quayle, som også har etablert et visepresidentmuseum i byen ("The United States Vice Presidential Museum at the Dan Quayle Center"). Matthias Jakob Schleiden. Portrett av Matthias Jakob Schleiden Matthias Jakob Schleiden (født 5. april 1804 i Hamburg, død 23. juni 1881) var en tysk botaniker og var med på å utforme celleteorien sammen med Theodor Schwann og Rudolf Virchow. Han studerte i jus ved Universitetet i Heidelberg, og praktiserte i Hamburg. Han hobby for botanikk ble etterhvert hans fulltidssyssel. Han ble professor i botanikk ved Universitet i Jena, hvor han studerte ulike plantedeler under mikroskopet. Det var under dette arbeidet han kom fram til at plantene består av celler. Han ble også oppmerksom på cellekjernen, og mente den spilte en viktig rolle i celledelingen. Han var også en av de første biologene som anerkjente Darwins evolusjonsteori. André Labatut. André Labatut (født 18. juli 1891 i Bordeaux, død 1978) var en fransk fekter som deltok i flere olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Labatut ble olympisk mester i fekting to ganger under OL 1924 i Paris. Han var med på de franske lagene som vant lagkonkurransene både i kårde og florett. Fire år tidligere, under OL 1920 i Antwerpen var han med på det franske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i kårde. Sin fjerde olympiske medalje tok han under OL 1928 i Amsterdam, sølv i lagkonkurransen i kårde. Theodor Schwann. Theodor Schwann (født 7. desember 1810 i Neuss ved Rhinen, død 11. januar 1882 i Köln) var en tysk zoolog. Blant hans bidrag til biologien finner vi celleteorien, oppdagelsen av pepsin, oppdagelsen av en spesiell type celler i det perifere nervesystemet (såkalte Scwannske celler), samt at han oppfant begrepet stoffskifte. DePauw University. DePauw University er et privat universitet i Greencastle i Indiana, USA. Kjente elever opp gjennom tidene inkluderer navn som Joseph W. Barr, Albert Beverigde, Eugene C. Pulliam, James C. Quayle, Dan Quayle og James E. Watson. Green Center for the Performing Arts Edward Wright. Edward Wright (døpt 8. oktober 1561, død november 1615) var en engelsk matematiker og kartograf kjent for sin bok "Certaine Errors in Navigation" (1599; 2nd ed., 1610), som for første gang forklarte den matematiske basis til mercators projeksjon og utarbeidet en referansetabell som gav en linear multiplikasjonsskala-faktor som en funksjon av breddegraden, kalkulert for hvert bueminutt opp til en breddegrad 75°. Dette var et essensielt skritt for både å lage og navigere etter Mercatorkart. Wright ble utdannet ved University of Cambridge, og ble deretter stipendiat ("fellow") ved Gonville and Caius College mellom 1587 og 1596. I 1589 innvilget colleget ham permisjon etter at Elizabeth I anmodet ham om å utføre navigasjonsstudier og ekspedisjoner organisert av Jarlen av Cumberland til Asorene for å fange spanske galleoner. Ekspedisjonens rute var grunnlaget for det første kartet som ble utarbeidet etter Wrights projeksjon, som ble publisert i "Certaine Errors" i 1599. Samme år skapte og publiserte Wright det første verdenskart produsert i England og det første verdenskartet som benyttet mercators projeksjon siden Gerhard Mercators originale kart fra 1569. Tidlig på 1600-tallet ble Wright utnevnt som landmåler på New River-prosjektet, som suksessfullt staket ut kursen for en ny menneskeskapt kanal for å bringe rent vann fra Ware i Hertfordshire til Islington i London. På denne tiden underviste også Wright matematikk til britiske sjømenn i handelsflåten, og fra 1608 eller 1609 var han huslærer til sønnen av Jakob I, kronprins Henry Frederick, prins av Wales, inntil dennes død i en alder av 18 år i 1612. Som en dyktig designer av matematiske instrument, Wright laget modeller av en astrolabium, en pantograf og en type armillarsfære for prins Henry. I 1610-utgaven av "Certaine Errors" beskrev han oppfinnelser som sjøring ("sea-ring") som gjorde at sjømenn kunne beregne magnetisk variasjon til kompass, solens høyde og tiden på alle steder der breddegrader var kjent; og et instrument for å finne breddegrad når man ikke var på meridianen ved bruk av høyden på nordstjernen. Bortsett fra et antall andre bøker og hefter oversatte Wright John Napiers 1614-pionerarbeid som introduserte ideen om logaritmer fra latin til engelsk. Dette ble publisert etter Wrights død som "A Description of the Admirable Table of Logarithmes" (1616). Wrights arbeid påvirket blant annet den nederlandske astronomen og matematikeren Willebrord van Rojen Snell; Adriaan Metius geometeren og astronomen fra Holland; og den engelske matematikeren Richard Norwood som kalkulerte lengden av en grad på en storsirkel av jorden ved å benytte en metode foreslått av Wright. Familie og utdannelse. Den yngre sønn til Henry and Margaret Wright, Edward Wright ble født i landsbyen Garveston i Norfolk, East Anglia, og ble døpt der den 8. oktober 1561. Det er mulig at han fulgte i sin eldre bror Thomas'(død i 1579) fotspor og gikk på skole i Hardingham. Familien kom fra små kår, og han ble immatrikulert på Gonville og Caius College, University of Cambridge den 8. desember 1576 som en sizar Sizars var elever med begrensede midler som betalte lavere avgifter og fikk gratis mat og/eller losji og annen assistanse i løpet av studietiden, ofte i bytte mot å utføre arbeid på høyskolene de var innmatrikulert ved. Wright fikk en Bachelor of Arts (BA) i 1580–1581. Han forble student ved Caius og fikk sin Master of Arts (MA) der i 1584, og holdt en posisjon som Fellow mellom 1587 og 1596 På Cambridge var han en nær venn av Robert Devereux, senere den andre Jarl av Essex, og møtte ham for å diskutere sine studier, selv i ukene før Devereux' opprør mot Elizabeth I i 1600–1601. I tillegg ble han kjent med matematikeren Henry Briggs, og soldaten og astrologen Christopher Heydon, som også var Devereux' venn Heydon gjorde senere astronomiske observasjoner med instrumenter Wright laget til ham. Brahma (hønserase). Brahma er en tung hønserase som har ukjent opphav. Noen hevder at rasen stammer fra elven Brahmaputra i India, mens andre mener at rasen stammer fra Kina. Det som er sikkert er at rasen ble utstilt for første gang i USA på midten av 1800-tallet. Den ble populær for godt kjøtt, men også for eggene. Den vokser for sakte til å være økonomisk og er derfor ikke noen spesiell kjøttrase i dag. Den er likevel populær og skårer på sin skjønnhet og sitt trivelige vesen. Hønen er rugevillig, men fordi hun er stor, hender det at eggene knuser under henne. Brahma er en meget stor rase, og noen haneer kan bli 75 cm høye. Det er et mektig syn når en brahmaflokk går fritt på gården. Hanens galing har en dumpere klang, som er en fordel hvis man har nære naboer. Brahma er rolig og sosial. Den er godlynt, men kan virke litt treg og langsom. De er trivelige og blir sjelden aggressive. Dvergvarianten stammer fra England og Tyskland. Eggene er gulbrune til lysebrune og veier 55 gram (35 gram for dverg). Hanen veier 3,5-5 kg og hønen veier 5 kg. For dverg veier hanen 1 kg og hønen veier 900 gram. Daloa. Daloa er en by i Elfenbenskysten. Byen ligger omtrent midt i landet og litt vest for den offisielle hovedstaden Yamoussoukro. Daloa er hovedstaden i departementet med samme navn og i provinsen Haut-Sassandra. Byen er et viktig handelsenter og den eksporterer blant annet kakao, tømmer, kaffe og kolanøtter. Daloa er et katolsk bipesete. Innbyggertallet var i underkant av 230 000 i 2005 og dermed er Daloa den tredje største byen i Elfenbenskysten, etter Abidjan og Bouaké. Innbyggertallet i byen var 60 837 i 1975 og da har befolkningen blitt nesten firedoblet mellom 1975 og 2005. Daloa ble grunnlagt av to afrikanere, Gboto og Dalo, og i 1903 ble byen en fransk militærpost. Gboto tilhørte folkegruppen Bete og Dalo tilhørte gruppen Guro. Det meste av befolkningen i byen tilhører disse to stammene, men det er også mange andre stammer i byen som for eksempel Mossi og Diula. En av de mest kjente personene fra Daloa er musikeren Ernesto Djédjé. Under Borgerkrigen i Elfenbenskysten var det ofte kamper i byen og det påstås at regjeringens tropper foretok en massaker der i okober 2002. Pedro Petrone. Pedro Petrone (født 11. mai 1904 i Montevideo død 13. desember 1964 i Montevideo) var en uruguayansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Petrone ble olympisk mester i fotball to ganger, under OL 1924 i Paris og i 1928 i Antwerpen. Han vant også VM-gull i 1930 for Uruguay, på hjemmebane. Han har også vunnet Copa Amerika to ganger, 1923 og 1924, og han ble toppscorer tre ganger 1923, 1924 og 1927 i Copa Amerika. Han var også toppscorer under OL 1924 i Paris. Petrone fikk kallenavnet «Artillero». DS «Sanct Svithun». DS «Sanct Svithun» (kallesignal LDTS) var et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) 1. juli 1927. Skipet var byggnummer 46 ved verftet "International Shipbuilding & Engineering" i Danzig (nåværende Gdańsk), Polen. DS «Sanct Svithun» gikk i fast rotasjon i hurtigruten fra 1927 til 1943. 30. september 1943 ble hun senket på Stad av britiske fly. 76 mennesker ble reddet, mens 35 nordmenn og 12 tyskere omkom. DS «Sanct Svithun» var oppkalt etter Stavangers skytshelgen St. Svithun. Historie. Etter Det Stavangerske Dampskibsselskabs inntreden i hurtigruten i 1919, ønsket rederiet å erstatte DS «Kong Haakon» med et spesialbygd hurtigruteskip (DS «Kong Haakon» var opprinnelig bygd for kystpostruten). I 1926 bestilte derfor rederiet et nytt skip ved verftet som hadde levert det laveste anbudet: "International Shipbuilding & Engineering", eller "Danziger Werft" i Polen. I hurtigruten. Etter overleveringen i juli 1927, ble skipet satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. I 1931 fikk DS «Sanct Svithun» kjølerom for ferskfisk, og radiotelegraf. Under angrepet på Norge 9. april 1940 var DS «Sanct Svithun» på sitt årlige verkstedopphold mens DS «Kong Haakon» gikk som avløser. Hun slapp derfor uskadd fra krigshandlingene i 1940. Alle hurtigruteavganger ble innstilt etter invasjonen, men sommeren 1940 ble ruten gjenopptatt. Høsten 1941 ble Tromsø nordligste anløpshavn på grunn av faren for angrep nord for Finnmarkskysten. Finnmark ble betjent av den såkalte erstatningsruten som besto av mindre skip og kuttere. Forliset. Vraket av DS «Sanct Svithun» 30. september 1943 var DS «Sanct Svithun» på sørgående fra Ålesund i sørvest sterk kuling. Klokken 18:45 utenfor Stadlandet ble hun angrepet av seks britiske bombefly. Flyene bestrøk skipet med mitraljøser og slapp bomber i den tro at 50 tyske soldater befant seg ombord. De tyske soldatene hadde imidlertid gått av i Ålesund og var på vei sørover med et annet skip. En bombe traff og satte skipet i brann mens kapteinen og losen forsøkte å sette skipet på land. DS «Sanct Svithun» traff land ved Kobbeholmen utenfor Ervik i Selje kommune. Forskipet hang på et skjær mens akterskipet lå under vann. Lokalbefolkningen i Ervik hadde oppdaget hva som var i ferd med å skje, og de ilte til unnsetning. De greide å redde 76 mennesker fra de frådende vannmassene, mens 47 mennesker omkom – 35 nordmenn og 12 tyskere. I dag står det et minnekapell i Ervik, og i klokketårnet henger skipsklokken fra DS «Sanct Svithun». Skipet. Ved levering var DS «Sanct Svithun»s tonnasje 1 376 bruttoregistertonn, 778 nettoregistertonn, og lasteevnen var 734 dødvekttonn. Hovedmaskinen var en kullfyrt Lentz dobbel compound dampmaskin med oppgitt ytelse 1 650 ihk (indikerte hestekrefter) og 242 nhk (nominelle hestekrefter). Toppfarten var 14 knop. Skipet hadde to passasjerklasser: 1. plass og 3. plass. Hun hadde 182 køyeplasser fordelt på 82 på 1. plass og 100 på 3.plass. MTV Live HD. MTV Live HD (også kjent som MTVNHD i Storbritannia og Irland) er en internasjonal 24-timers musikk- og underholdningskanal som drives av Viacoms datterselskap MTV Networks Europe. MTV Live HD er tilgjengelig i Europa, Latin-Amerika, Oceania og Asia. MTV Live HD, verdens første internasjonale HD TV kanal dedikert til musikk tilbyr en blanding av program fra MTV. Kanalens blanding av program inkluderer show produsert av andre internasjonale MTV produksjonsenheter i Sør-Europa, Storbritannia og Latin-Amerika. Kanalen ble lansert 15. september 2008 i noen deler av Europa som MTVNHD (MTV Networks-High Definition) og i noen deler av Latin-Amerika innen utgangen av 2008. Kanalen fortsatte å lansere mye i nye land i hele 2010, inkludert Australia. I Brasil er kanalen stemplet som VH1 HD. 1. juli 2011 byttet MTVNHD navn til MTV Live HD, og endret også logoen. José Nasazzi. José Nasazzi Yarza (født 24. mai 1901 i Montevideo død 17. juni 1968) var en uruguayansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Yarza ble olympisk mester i fotball to ganger, under OL 1924 i Paris og i 1928 i Antwerpen. Han vant også VM-gull i 1930 for Uruguay, på hjemmebane. Han har også vunnnet Copa Amerika tre ganger, 1923, 1924 og 1926. Han var lagkaptein på Uruguay fotballslandslag under VM 1930 i Montevideo og han ble dermed den første som mottok VM-pokalen. Virtual Network Computing. Virtual Network Computing (VNC) er et system som gjør det mulig å fjernoperere en datamaskin over internett. Når man har koblet til en annen maskin ved bruk av VNC opplever man det som å sitte fysisk ved denne maskinen, og bildet som vises på skjermen er hentet fra den andre maskinen. Operatøren kan styre denne med tastatur og mus. VNC bruker protokollen remote framebuffer og klienter og tjenere eksisterer for flere operativsystem. Det er ingen krav om at maskinen man sitter på og den man kobler seg opp til skal ha samme operativsystem. Republikken Ungarns fortjenstorden. Ordenskjede for Republikken Ungarns fortjenstorden. Národní museum, Praha Republikken Ungarns fortjenstorden (ungarsk: "Magyar Köztársasági Érdemrend") er en ungarsk orden. Ordenen ble innstiftet i 1991, men går tilbake til ordenen med samme navn etablert i 1946 og med eldre forgjengere. Det er Ungarns fornemste utmerkelse. Republikkens president er ordenens stormester. Ordenen kan tildeles både ungarske borgere og utlendinger. Opprinnelse og utvikling. "Republikken Ungarns fortjenstorden" er i flere henseende utformet og innrettet etter eldre forbilder. I 1923 ble "Det ungarske fortjenstkors" og "Fortjenstmedaljen" innstiftet. Disse ble i 1935 omdannet til "Den ungarske fortjenstorden" og "Fortjenstkorset". Ordenstegnene for dagens "Republikken Ungarns fortjenstorden" er i hovedtrekk utformet på samme måte som "Den ungarske fortjenstorden" fra 1935. I 1946 ble "Republikken Ungarns fortjenstorden" innstiftet. Denne ble etter kommunistenes maktovertakelse avskaffet i 1949. I 1953 ble "Folkerepublikken Ungarns fortjenstorden" innstiftet. Ordenstegnene for denne ordenen var basert på kommunismens røde stjerne og Folkerepublikken Ungarns riksvåpen. Ved Folkerepublikkens avskaffelse i 1989 ble ordenene den hadde opprettet også gradvis avskaffet, først ved at de kommunistiske symbolene ble fjernet fra ordenstegnene. Nye ordener ble innstiftet i 1991. "Republikken Ungarns fortjenstorden" ble da opprettet ved å gripe tilbake til ordenen innstiftet i 1946. Inndeling. Ordenen er inndelt i en sivil og en militær avdeling. Insignier. Ordensstjerne for "Republikken Ungarns fortjenstorden" Ordenstegnet for "Republikken Ungarns fortjenstorden" er et hvitemaljert georgskors i gull. Korset er i den sivile avdeling omgitt av en smal grønn kant, i den militære av en rød. Midtmedaljongen er rødemaljert, omgitt av en grønnemaljert krans, og prydes av Ungarns riksvåpen. Ordenssjernen har åtte samlinger av stråler og er i gull eller sølv, avhengig av grad. Ordenskjedet er en gullenke uten symbolske elementer. Ordensbåndet er grønt med røde og hvite kanter. Fargene er hentet fra Ungarns flagg. Både ordensbåndet og ordensstripen er besatt med miniatyrversjoner av ordensstjernen. Tildeling. Nominasjoner av ungarske statsborgere skjer gjennom statsministeren. Utenlandske borgere nomineres gjennom utenriksdepartementet. Ordenens høyeste klasse, storkors med kjede, tildeles bare utenlandske statsoverhoder. Det er satt begrensninger på antallet utnevnelser av ungarske borgere. Det kan årlig bare tildeles 15 storkors, 35 kommandørkors med stjerne, 70 kommandørkors, 140 offiserskors og 280 ridderkors. Det er ikke lagt begrensninger på antallet utenlandske utnevnelser. Utnevnelser av ungarske statsborgere til "Republikken Ungarns fortjenstorden" kunngjøres to ganger om året: 15. mai og 20. august. Ekstraordinære utnevnelser kan foretas utenom dette. Tildeling til utlendinger skjer også utenom de to faste utnevnelsesdatoene. Norske innehavere. Kong Harald er innehaver av storkors med kjede av "Republikken Ungarns fortjenstorden". Dronning Sonja er innehaver av storkors. Rebecca St. James. Rebecca St. James i 2007 Rebecca St. James (født Rebecca Jean Smallbone 26. juli 1977 i Sydney) er en australsk artist. Hun begynte å synge kristne sanger i 1994, og er blitt kalt de kristnes svar på Britney Spears. Hun er en av de mest kjente artistene som finnes på det kristne musikkmarkedet. Dorking (hønserase). Dorking er en tung hønserase som stammer fra England. Dorking stammer sannsynlig fra høns som romerne tok med seg til England i 54 f. kr. Den er oppkalt etter et engelsk grevskap. Den er kanskje en av verdens beste hønseraser når det gjelder kjøttproduksjon. Kroppen er stor og fyldig, og det er en av de tyngste rasene som finnes. Kjøttet er hvitt og av høy kvalitet. Dorking er en god verper, og den ruger gjerne fram kyllinger. Dorking er rolig og besindig av natur og lett å temme. Den trives ikke i fuktig og kaldt klima, og den store kammen er spesielt følsom for kulde. Dorking er blitt brukt til å avle fram Faverolles og Sussex. Dvergvarianten stammer også fra England. Eggene er hvite og veier for dverg). Hanen veier og hønen. For dverg veier hanen og hønen Helene Mayer. Helene Mayer (født 20. desember 1910 i Offenbach død 15. oktober 1953) var en tysk fekter som deltok i flere olympiske leker 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Mayer ble olympisk mester i fekting under OL 1928 i Amsterdam. Hun vant den individuelle konkurransen i florett for damer. Åtte år senere, under OL 1936 i Berlin kom hun på andre plass i den individuelle florettkonkurransen. Mayer vant flere tyske og amerikanske mesterskap i florett og hun ble også verdensmester. Yunlong (Dali). Yunlong (rosa) i Dali (gult) Yunlong (kinesisk: 云龙县; pinyin: " Yúnlóng Xiàn") er et fylke i Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Dali. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Yunlong Eryuan. Eryuan (kinesisk: 洱源县; pinyin: " Ěryuán Xiàn") er et fylke i Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Dali. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Eryuan Jianchuan. Jianchuan (rosa) i prefekturet Dali (gult) Jianchuan (kinesisk: 剑川县; pinyin: " Jiànchuān Xiàn") er et fylke i Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Dali. Innbyggerne er for det meste av baifolket. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Tehandelen. Den gamle tehandelsruten mellom Kina og India løper gjennom fylket, og den historiske byen Shaxi var et viktig karavanserai og handelssted på veien. Samferdsel. Kinas riksvei 214 løper gjennom området. Den fører fra Xining i provinsen Qinghai til Jinghong i Yunnan. Eksterne lenker. Jianchuan Heqing (Dali). Heqing (kinesisk: 鹤庆县; pinyin: " Hèqìng Xiàn") er et fylke i Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Dali. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Heqing Binchuan. Binchuan (kinesisk: 宾川县; pinyin: " Bīnchuān Xiàn") er et fylke i Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Dali. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Det neolittiske funnstedet i landsbyen Baiyangcun ("Baiyang cun yizhi", 白羊村遗址) og Konfuciustempelet samt Wutempelet i Zhoucheng ("Zhoucheng Wenmiao he Wumiao", 州城文庙和武庙), sistnevnte viet til Guan Yu og Yue Fei, ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Binchuan Midu. Midu (rosa) i prefekturet Dali (gult) Midu (kinesisk: 弥渡县; pinyin: " Mídù Xiàn") er et fylke i Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Dali. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Jernsøylen fra staten Nanzhao ("Nanzhao tiezhu", 南诏铁柱) ble i 1988 oppført på listen over Folkerepublikken Kinas kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 214 løper gjennom området. Den fører fra Xining i provinsen Qinghai til Jinghong i Yunnan. Referanser. Midu Yongping. Yongping (kinesisk: 永平县; pinyin: " Yǒngpíng Xiàn") er et fylke i Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Dali. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Eksterne lenker. Yongping Xiangyun. Xiangyun (kinesisk: 祥云县; pinyin: " Xiángyún Xiàn") er et fylke i Yunnan i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefektur Dali. I fylket ligger Xiangyun vannkraftverk. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Shuimutempelets pagode ("Shuimu si ta", 水目寺塔) i Shuimu Shan fra året 1606 under Mingdynastiet ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Xiangyun Italiensk kunst. a>. Bemerk likheten i posituren i skulpturen over, som viser renessansens tilknytning til antikken. Italiensk kunst er den kunst som ble utviklet på den italienske halvøy siden forhistorisk tid. Etruskisk kunst var den første organiserte kunstfremstilling i Italia, både egenartet og inspirert av gresk kunst, og under Romerriket var Italia sentrum for en universell enhetlig kunst for Middelhavet og Europa. Under renessansen var noen av verdens fremst kunstnere italienere, og i enkelte perioder var Italia det fremst kunstneriske landet i Europa. Denne artikkelen tjener til å gi en oversikt og lede til utdypende artikler. Etruskere. Etruskiske bronsefigurer, foruten gravkunst i terrakotta og freskomalerier omfatter eksempler på en egenartet og livskraftig sentralitaliensk tradisjon som avtok på den samme tid som Roma begynte å reise sitt rike. Deler av den etruskiske tradisjonen ble opptatt i den romerske. Romerne. Den romerske perioden, slik vi kjenner den, begynte etter punerkrigene og den påfølgende invasjonen av de greske byene i Middelhavet. De hellenistiske stilene i den daværende greske sivilisasjonen ble opptatt og tilpasset den romerske. Pantheons interiør med kuppelen, malt av Giovanni Paolo Panini Den kultiske og dekorative bruken av skulptur og maleriske mosaikkbildene er blitt bevart for ettertiden fra både templer og villaer. I arkitekturen skjedde en ekstraordinær utvikling av byggeteknikker som tillot bygging av monumentale byggekomplekser, blant annet en store kuppelformete sylindere som ved Pantheon i Roma. Maleri og skulptur var preget av gresk kunst, men parret med lokale røtter kom egne bidrag som de store historiske portrettene. Etterhvert som det romerske riket modnet ble andre stiler utviklet, strengere og mindre naturalistiske, stundom mer dramatiske og strengere, spesielt da Romerrikets sentrum flyttet til østlige Italia og deretter til Konstantinopel. Den strengere stilen som brøt med hellenismen ble grunnlaget for middelalderens kristne kunst. I tidlig kristen tid ble den første kristne basilika bygget, Laterankirken (San Giovanni i Laterano), den første katedral i Roma, og dermed pavens sete og Den katolske kirkes fremste katedral. Den gamle Peterskatedralen ("L' antica basilica di San Pietro in Vaticano") er den historiske bygningen som sto før dagens "St. Peters basilika i Vatikanet" (Peterskirken), og som hadde stor arkitekturhistorisk betydning. Den første kristne ikonografi ble utviklet i veggmaleriene i katakombene i Roma. Bysantinere. a> omgitt av prester og soldater. Da Romerriket kollapset rundt år 500-600 ble det først delt i en vestlig del og en østlig, og det romerske riket fortsatte i ytterligere 1000 år under lederskapet av Konstantinopel og Østromerriket. Italia forble under sterk bysantinsk innflytelse inntil år 1000. Bysantinske kunstnere ble brukt på viktige prosjekter over hele Italia, og bysantinsk malestil preget landet opp til 1300-tallet. Merkbare eksempler på bysantinsk kunst i Italia er mosaikkene i basilikaen i San Vitale og andre monumenter i Ravenna, Markuskirken i Venezia, Santa Prassede, en basilika i Roma, og i sørenden av Italia, Sankt Markus’ oratorium i Rossano Calabro og Cattolica di Stilo. Bysantinske freskoer kan bli funnet i Castelseprio. Langobardene. Fasaden til den gamle katedral i Pisa, et av de mest fremstående eksempler på romansk stil i Toscana. Santa Maria sopra Minerva i Roma et er eksempel på italiensk gotikk «Den barbariske kulturen», slik italienerne kaller den, som hersket lengst i Italia var langobardene. Hovedstaden var Pavia i regionen Lombardia (som har navn etter langobardene) i det nordlige Italia. Det meste fra langobardene er forsvunnet i tidens løp. Kirken San Michele Maggiore i Pavia ble reist av langobardene, men brant ned i 1004, men det finnes fortsatt rester av sjeldne arkitektonisk trekk i dag: Cividale del Friuli i nordøstlige Italia med de såkalte "tempietto": et langobardisk hoffkapell fra 700-tallet. Gullsmedproduksjon sto høyt i kurs og teknisk utførelse. Romansk kunst. Da det politiske og økonomiske klimaet i Italia ble bedre kom det en blomstring av kunst i romansk stil. Betegnelsen er oppstått for å skille stilen fra gotisk, og ved at den viderefører trekk for romersk tid. Flere store byggverk var preget i romansk stil, blant annet Sant' Ambrogio i Milano, og kirken San Paolo a Ripa d'Arno i Pisa, og San Miniato al Monte som står på det høyeste punktet i Firenze. Gotisk kunst. Den gotiske perioden markerte en overgang fra middelalderen og til den italienske renessansen, og er karakterisert av stiler og holdninger fostret av påvirkningen fra munkeordnene til dominikanerne og fransiskanerne, grunnlagt av henholdsvis Dominikus (1170–1221) og Frans av Assisi (1181–1226). Tiden var preget av de religiøse stridene innenfor kirken. Fransiskanerne og dominikanerne ble grunnlagt i et forsøk på å svare på disse og føre den romersk-katolske kirken tilbake til det grunnleggende kristendom. Gotisk arkitektur begynte i nordlige Europa og spredde seg sørover til Italia. De første betydningsfulle forsøkene på monumenter i italiensk gotisk stil er den store kirken Basilica di San Francesco (Assisi) som ble fullført i 1253 og er i dag en del av Verdensarven. Lavkirkene har freskomalerier av Cimabue (ca. 1240–1302) og Giotto (1267–1337). I overkirken er det freskoer med scener fra livet til sankt Frans av Giotto og hans samtidige. Cimabue og Giotto er de to første kunstnerne som begynte å bevege seg mot en rolle hvor kunstnerne som skapende enkeltindivider framfor kun kopister av tradisjonelle former. De fikk interesse i å forbedre figurens framstilling. Den bysantinske stilen var urealistisk og kunne bli forbedret ved å gå tilbake til former som ble oppnådd under antikkens Hellas. "Jomfruens bryllup" av Rafael, 1504, Milano. Andre begreper som stundom ble benyttet for å beskrive kunstnerne fra denne perioden er «primitivister» og tidlig renessanse. Renessansen. Det er diskutabelt når renessansen begynte i Italia, men begynnelsen av 1300-tallet er et løst anslag. Gjenoppdagelsen av antikkens greske og romerske kunst og klassikerne førte til en ny entusiasme, bedre proporsjoner, perspektiv og bruk av lys i billedkunsten. Rike familier som Medici og pavedømmet tjente som beskyttere og oppdragsgivere for mange italienske kunstnere, blant annet Leonardo da Vinci, Michelangelo Buonarroti, Donatello, Sandro Botticelli og Rafael. Fokuset for det meste av kunsten forble religiøs. Michelangelo malte Det sixtinske kapell, og skulpturerte hans berømte «Pietà». Leonardo malte "Mona Lisa" og "Nattverden". Rafael malte flere enestående madonnaer. Både Michelangelo og Donatello skulpturerte ulike visjoner av David. I Venezia ble luftig perspektiv utviklet og en bruk av farger som til da manglet sidestykke, blant annet av Giorgione og Tizian. Manierismen. De spedalskes hospital, av Jacopo Pontormo, Galleria dell'Accademia (Firenze).Slik renessansen hadde bevegd seg fra formalistisk beskrivelse til en mer naturlig observasjon av figur, lys og perspektiv, var det påfølgende perioden, manierismen fra cirka 1520 til begynnelsen av 1600-tallet, en periode preget av en bevegelse til former unnfanget og oppfattet av sinnet. Etter at idealene fra renessansen hadde sin effekt på kunstnere som Giulio Romano var de i stand til å introdusere personlige elementer av subjektivitet i deres tolkninger av visuelle former. En del av de fremste kunstnere var Jacopo Pontormo, Andrea del Sarto, Rosso Fiorentino, Giulio Romano, og den mest berømte var Tintoretto. Innenfor arkitektur markerte Andrea Palladio og Bernardo Buontalenti seg. Barokken. Barokken verdsatte dramatikk og detaljer, ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunstformene: Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhoggerkunst. Barokken begynte omkring år 1600 i Roma og spredte seg til resten av Europa. Den var en reaksjon mot de strenge prinsippene om harmoni og nøysom askese i renessansen, og vektla følelser og patos heller enn intellektet og det åndelige slik manierismen tidligere hadde gjort. I overgangen til barokken står verkene til Caravaggio (1571–1610) for seg som et av de mest originale og mest innflytelsesrike kunstnere i enhver tidsepoke. Han gjorde noe helt kontroversielt og nytt ved å male figurer, selv fra klassiske og religiøse emner, i samtidige omgivelser og klær, eller som ordinære mennesker. Det sto i sterk opposisjon til den rådende trend med å idealisere den religiøse og klassiske figur. Eksempler på barokke bygg er blant annet deler av Peterskirken i Roma og Giovanni Lorenzo Bernini som var både billedhugger, arkitekt, maler og scenedekoratør var en typisk og framstående utøver av barokkens stil. Foruten hans arkitektoniske verk med den ellipseformede Petersplassen, fullført i 1667, skulpturerte han «Den hellige Teresas ekstase» (fullført 1652) i Cornaro-kapellet i kirken Santa Maria della Vittoria. Rokokko. Rokokko var sluttenden av den barokke perioden, hovedsakelig i Frankrike, og markerte også slutten på den italienske kunstens enestående hegemoni gjennom flere århundrer i Europa. Den viktigste kunstneren for rokokkostilen i Italia var Giovanni Battista Tiepolo (1696–1770). Impresjonisme og postimpresjonisme. Italia skapte sin egen utgave av impresjonisme, slik de fleste land gjorde. Macchiaioli står for en gruppe kunstnere i Toscana; Giovanni Fattori, Silvestro Lega, Telemaco Signorini og Giuseppe Abbati, som var de første og fungerte før de mer berømte impresjonister som Federico Zandomeneghi og Giuseppe de Nittis. Ekspresjonisme. Den store italienske ekspresjonisten var Amedeo Modigliani (1884 – 1920). Kubisme og futurisme. Futurisme var en bevegelse inspirert av blant annet modernitet, industri og bevegelse. De mest kjente kunstnerne var Marinetti, Boccioni, og Carrà. Metafysisk maleri og surrealisme. Giorgio de Chirico (1888–1978) var den italienske maleren som grunnla den den metafysiske skole eller metafysiske retning innenfor malerkunsten. Retningen øvde en stor påvirkning på surrealistene. Klassisk modernisme. På begynnelsen av 1900-tallet gikk italienske skulptører og malere sammen med resten av Vest-Europa i revitaliseringen av en enklere, sprekere og mindre sentimental klassisk tradisjon som både fant sin plass i kirken som i dekorativ og politisk setting. De ledende skulptører var blant annet Libero Andreotti, Arturo Martini, og Giacomo Manzù. Italiensk «modernisme». Det upresise begrepet «moderne kunst» eller «modernisme» referer til de kunstverker som ble produsert fram til 1970-tallet. Ledende skulptører i Italia fra etterkrigstiden og fram til 2000 var blant annet: Marino Marini, Emilio Greco, Pino Pascali, Mario Ceroli, Giovanni e Arnaldo Pomodoro, Umberto Mastroianni, Ettore Colla, og andre Ledende malere i Italia fra etterkrigstiden og fram til 2000 var blant annet Alberto Savinio, Antonio Donghi, Giorgio Morandi, Alberto Magnelli, Felice Casorati, Roberto Melli, Corrado Cagli, Gianfilippo Usellini, Pietro Annigoni, Renato Guttuso, Lucio Fontana, Giovanni Capogrossi, Enrico Accatino, Fausto Pirandello, Afro Basaldella, Alberto Burri, Mimmo Rotella, Franco Nonnis, Domenico Gnoli, Piero Manzoni, Emilio Tadini, Salvatore Provino, og andre. En viktig kunstbevegelse var Arte povera. Postmodernistisk kunst i Italia. Postmodernistisk kunst er en meget kontroversiell betegnelse som generelt refererer til en tidsepoke etter at modernismen hadde ebbet ut, og hvor epoker og stiler ikke nødvendigvis er atskilte. Postmodernistiske kunstverker var hybride med referanser i alle retninger i kunsthistorien og hvor ingenting var forbudt, selv såkalt «dårlig kunst» og kitsch. Gode eksempler på italiensk postmodernistisk malere er blant annet Mario Schifano, Sandro Chia, Francesco Clemente, Enzo Cucchi, Giulio Paolini, og andre. Figurative malere er blant annet Gianfranco Ferroni, Carlo Maria Mariani, og andre. Italiensk samtidskunst. Venezia-biennalen er en samtidsfestival for moderne kunst og arkitektur som avholdes i den italienske byen Venezia og har stor internasjonal anerkjennelse, også for norske kunstnere. Jingde. Jingde (kinesisk: 旌德县; pinyin: " Jīngdé Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xuancheng. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Den tradisjonelle arkitektur i landsbyen Jiangcun ("Jiangcun gu jianzhuqun", 江村古建筑群) ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Jingde Nanling (Wuhu). Nanling (kinesisk: 南陵县; pinyin: " Nánlíng Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Wuhu. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Kopperbergverkene i Dagongshan og Fenghuangshan ("Dagongshan – Fenghuangshan tongkuang yizhi", 大工山—凤凰山铜矿遗址) og jordhauggravene i Sør-Anhui ("Wannan tudun muqun", 皖南土墩墓群) fra perioden fra Det vestlige Zhoudynasti til Vår- og høstannalenes tid er oppførte på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper også gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Nanling Langxi. Langxi (kinesisk: 郎溪县; pinyin: " Lángxī Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xuancheng. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Langxi Guangde. Guangde (kinesisk: 广德县; pinyin: " Guǎngdé Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Xuancheng. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Base 603. Det kinesiske romprogram har en utskytningsbase i fylket, kalt base 603. Samferdsel. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Guangde Tongling (Tongling). Tongling (kinesisk: 铜陵县; pinyin: " Tónglíng Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Tongling. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Tongling Dongzhi. En gate i Yaodu, i fylket Dongzhi Dongzhi (kinesisk: 东至县; pinyin: " Dōngzhì Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Chizhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kommunikasjoner. Kinas riksvei 206 løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Eksterne lenker. Dongzhi Gjenfødelsesordenen. Gjenfødelsesordenen også kalt Al-Nahda-ordenen (arabisk: "Wisam an-Nahada") er en jordansk orden. Den ble innstiftet av Hussain bin Ali, sjarif og emir av Mekka, konge av Hijaz, trolig i 1917, for belønning av innsats i kampen for å befri Hijaz fra osmansk styre. Ordenen kom til Jordan med det hasjimittiske dynasti og ble i 1925 en jordansk orden. Den ble etter uavhengigheten bekreftet som en jordansk orden i 1948. Insignier. Ordenstegnet for "Gjenfødelsesordenen" består av en dobbel sekstagget stjerne i sølv. Modtmedaljongen er delt i en indre medaljong i gull og en bred ytre bord i rødt. Den røde borden bærer innskriften som angir ordenens navn og grad sammen med årstallet 1334 (tilsvarende 1916). I det indre feltet av gull finnes innskriften «Hussain bin Ali Hans Tjener» og to korslagte jordanske flagg. Ordenstegnet er opphengt i ordensbåndet i et ledd utformet som Jordans flagg med en jordansk kongekrone på toppen. Ordensstjernen er en større utgave av ordenstegnet. Storbånd kan også tildeles i briljanter og ha da en diamant i midten der flaggstengene krysser hverandre, to sirkler av diamanter og diamanter i den ene av stjernene. Ordensbåndet er grønt, hvitt og svart og har en smal rød stripe i midten. Ordenstegnet inngår i Jordans riksvåpen. Tildeling. "Gjenfødelsesordenens" høyeste klasse tildeles vanligvis statsoverhoder. Storoffisergraden tildeles prinser av det kongelige hus, men også andre adelige og statsministre. Tildeling skjer ellers i henhold til mottakerens rang og status. Norske innehavere. Dronning Sonja og kronprins Haakon er innehavere av storbånd (tilsvarende storkors) av "Gjenfødelsesordenen". Kang (Longnan). Kang (kinesisk: 康县; pinyin: " Kāng Xiàn") er et fylke i Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Longnan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Kang Ödön Tersztyánszky. Ödön Tersztyánszky (født 6. mars 1890 død 21. juni 1929) var en ungarsk fekter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Tersztyánszky ble olympisk mester i fekting to ganger under OL 1928 i Amsterdam. Han vant både den individuelle og lagkonkurransen i sabel. Fire år tidligere, under 1924 i Paris var han med på de ungarske fektlagene som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel og tredje plass i florett. Tersztyánszky omkom i en bilulykke utenfor Budapest i 1929. Xihe (Longnan). Xihe (kinesisk: 西和县; pinyin: " Xīhé Xiàn") er et fylke i Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Longnan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Xihe Min (Dingxi). Min (kinesisk: 岷县; pinyin: " Mín Xiàn") er et fylke i Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Dingxi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 212 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og sørover via Nanchong i Sichuan og ender i Chongqing. Eksterne lenker. Min Qingcheng (Qingyang). Qingcheng (kinesisk: 庆城县; pinyin: " Qìngchéng Xiàn") er et fylke i Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qingyang. Eksterne lenker. Qingcheng Heshui. Heshui (kinesisk: 合水县; pinyin: " Héshuǐ Xiàn") er et fylke i Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qingyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 211 løper gjennom området. Den fører fra Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui til Xi'an i provinsen Shaanxi. Eksterne lenker. Heshui Zhengning. Zhengning (kinesisk: 正宁县; pinyin: " Zhèngníng Xiàn") er et fylke i Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qingyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Zhengning Ning. Ning (kinesisk: 宁县; pinyin: " Níng Xiàn") er et fylke i Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qingyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Ningshoutempelets pagode ("Ningshou sita", 凝寿寺塔) (De fem dynastier til Songdynastiet) og Teglsteinspagoden i Xiangle ("Xiangle zhuanta", 湘乐砖塔) (Songdynastiet) ble i 2001 hhv. 2006 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 211 løper gjennom området. Den fører fra Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui til Xi'an i provinsen Shaanxi. Eksterne lenker. Ning Feidong. Feidong (kinesisk: 肥东县; pinyin: " Féidōng Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hefei. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Basen for Den tidligere generalfrontkomite for Kryss-Yangtze-felttoget ("Dujiang zhanyi zong qianwei jiuzhi", 渡江战役总前委旧址) i landsbyen Yaogang er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Eksterne lenker. Feidong Dangshan. Dangshan (kinesisk: 砀山县; pinyin: " Dàngshān Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Suzhou. Det har et areal på 1 193 kvadratkilometer og teller 920 000 innbyggere (2004). Samferdsel. Kinas riksvei 310 går gjennom området. Denne viktige trafikkåren begynner i Lianyungang i Jiangsu, går vestover og ender i Tianshui i provinsen Gansu. Den går innom større byer som Xuzhou, Shangqiu, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an. Eksterne lenker. Dangshan Xiao (Suzhou). Xiao (kinesisk: 萧县; pinyin: " Xiāo Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Suzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Det svært utbredte kinesiske slektsnavnet Xiao stammer fra dette fylket. Samferdsel. Kinas riksvei 311 løper gjennom området. Den begynner i Xuzhou, løper gjennom provinsen Anhui og videre inn i Henan der den ender opp i fylket Xixia. Referanser. Xiao Lingbi. Lingbi (kinesisk: 灵璧县; pinyin: " Língbì Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Suzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Lingbi Philippe Cattiau. Philippe Cattiau (født 28. juli 1892 i Saint-Malo død 17. februar 1962) var en fransk fekter som deltok i flere olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Cattiau ble olympisk mester i fekting under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som vant lagkonkurransen i florett. Han kom på andre plass i den individuelle konkurransen i florett bak landsmannen Roger Ducret. Åtte år senere, under OL 1932 i Los Angeles var han med på de franske lagene som vant både lagkonkurransen i florett og kårde. nt både den Han var også med Han kom på andre plass både i kårde og sabel individuelt. Mengcheng. Mengcheng (kinesisk: 蒙城县; pinyin: " Méngchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Bozhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Stedet for det neolittiske Yuchitempelet ("Yuchisi yizhi", 尉迟寺遗址) fra Dawenkoukulturen og Tusen-Buddha-pagoden i Mengcheng ("Mengcheng Wanfota", 蒙城万佛塔) er oppførte på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Mengcheng Lixin. Lixin (kinesisk: 利辛县; pinyin: " Lìxīn Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Bozhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Lixin Linquan. Linquan (kinesisk: 临泉县; pinyin: " Línquán Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Fuyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Linquan Yingshang. Yingshang (kinesisk: 颍上县; pinyin: " Yǐngshàng Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Fuyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Elven Huaihe, som mange ganger har oversvømmet områdene rundt, danner fylkets sørgrense. Yingshang er et jordbruksområde med dyrking særlig av hvete og ris. Eksterne lenker. Yingshang Lai'an. Lai'an (kinesisk: 来安县; pinyin: " Lái'ān Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Chuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Slagstedet Banta fra den annen sino-japanske krig (半塔保卫战旧址, "Bàntǎ bǎowèi zhàn jiùzhǐ") står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Laian Wuhe. Wuhe (kinesisk: 五河县; pinyin: " Wǔhé Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Bengbu. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 104 løper også gjennom fylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Eksterne lenker. Wuhe Agat. Agat er en halvedelsten. Kalsedon-agat finnes i geodeform. En geode blir ofte delt i to, eller delt i tynne flate skiveavskjær. De er ofte polerte eller lakkerte for å fremheve glans når de kjøpes i markedet. Varianter som på engelsk kalles «gemstone» (smykkestein / juvelstein) brukes til smykker. Varmebehandling kan forbedre gemsteinens farger eller klarhet. Agat er ofte tromlet til runde smykkesteiner. Agat er knyttet med kalsedon, som dannes i gassbobler i vulkansk lava. Båndene er nesten fargeløse med skygninger av hvitt, grått, gråblått, brunt, gult, rosa, rødt eller svart. Når de ligger i flate, parallelle lag, kalles det onyx – et navn som også brukes om kremhvit agat, eller når båndene er svarte og hvite. Sardonyx har bånd med sarder, og i blonde-agat er de lyseblå. Moseagat er ikke båndet, men har moseaktig grønn koloritt, med brun geotitt eller svarte manganoksider i kalsedonen. Kjennetegn: Viser ingen krystallflater. Eventuelle krystaller er pseudomorfer av andre mineraler. Merk. Rosa, grønne, blå, fiolette, røde eller brune agater (agatavskjær) eller tromlede agater i kraftig sterke farger, som man ser til salgs i butikker eller steinmesser, er kunstig farget. Opprinnelig var de blågrå i fargen. De fleste av dem kommer fra basaltforekomster i Brasil. Kalsedon trekker lett til seg kunstig fargestoff. Men ikke alle båndene i en agat er like porøse. Derfor kan man se lysere grålige fargetoner i disse agatene som er steinens opprinnelige og ekte farge. Hippodromen i Moskva. Hippodromen i Moskva (russisk: Центральный Московский ипподром, "Tsentralnyj Moskovskij Ippodrom") er en av Russlands største arenaer for hestesport. Hippodromen brukes både til travsport og til galopp, og har en historie som strekker seg tilbake til 1834. Hippodromen er også et senter for forskning og hesteoppdrett. Hippodromen ligger nordvest for Moskva sentrum i Begovaja-gaten, ikke langt fra metrostasjonen Begovaja. Det er løp på hippodromen hver helg og på onsdagskveldene. Hippodromen ble i utgangspunktet brukt til travløp, men etter at jernbanelinjen vestover ble utvidet i 1930 måtte den gamle galoppbanen (som lå like i nærheten) vike plass. Galopp- og travløpene ble derfor samlokalisert på hippodromen. Sommeren 1950 ble hovedtribunen ødelagt i en brann. Den ble gjenoppbygget i perioden 1951-55 i sosialistisk klassisisme etter tegninger av arkitekten Ivan Zjoltovskij. Baro. Baro er en trøndersk dialektform av mannsnavnet "Bergtor", som har opprinnelse i det norrøne navnet "Bergþórr", dannet av "bjarga", «berge», "bjǫrg", «hjelp» eller "borg", «borg», sammensatt med gudenavnet Tor. Andre varianter av navnet er bl a "Bardo", "Berau" og "Berto". "Baro" er på romanes også et kallenavn som betyr «den store». Navnet "Baro" fins også som etternavn, men har nok ingen sammenheng med bruken som fornavn. Alle som bruker Baro som etternavn (10 personer) bor på Østlandet. Utbredelse. "Baro" er et svært sjeldent navn, med kun 5 navnbærere i Norge i 2009. Alle med Baro oppført som fornavn på Gule Sider på nett bor i Selbu kommune i Sør-Trøndelag. Folketellingene viser 11 personer med navnet i 1801, 17 i 1865 og 8 i 1900, og i alle årene med majoriteten bosatt i Selbu. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Le soldatesse. "Le soldatesse" er en italiensk/fransk/tysk/jugoslavisk film fra 1972 i regi av italieneren Valerio Zurlini. Handlingen er hentet fra andre verdenskrig. Gromguten. Odd Helge «Gromguten» Gravalid er en norsk profesjonell bryter. Han er fra Telemark, og er aktiv i Norges Wrestlingforbund. Han ble norgesmester i 2005. En dokumentar om Gromguten ble vist på NRK i 2007. På HeteSLAG 2009 tapte han en NM-tittelkamp mot Bjørn Sem. Som en forutsetning for tittelkampen, måtte han gå med på å sette navnet sitt på spill. Han tapte, og gikk deretter under navnet Grom Gravalid. Kirkestriden. Kirkestriden i norsk kirkehistorie pågikk i perioden fra 1880-tallet fram til 1930-tallet, med en særlig innholdsfylt periode de første tiårene etter århundreskiftet. Konfliktene som preget kirken gikk primært mellom tilhengere av liberalteologi og mer tradisjonelle, konservative kristne. Særlig i de lavkirkelige legbevegelsene var motstanden mot liberalteologi stor. Konflikten ble særlig tydelig rundt den såkalte professorstriden som endte med grunnleggelsen av Menighetsfakultetet i 1908. Liberalteologi i Norge. Gjennom 1870- og 80-årene vokste moderniteten frem i Norge. I kirkedebatten ble moderne tanker fremmet av menn som Bjørnstjerne Bjørnson og Arne Garborg, som begge kritiserte kirken med drøfting av dogmer og med bibelkritisk innsikt. Samtidig ble også kirkens syn på ekteskap og seksualmoral utfordret av kunstnere, særlig i Kristiania. De sentrale personene her var særlig Christian Krohg og Hans Jæger. Både disse angrepene fra «fritenkere», og den faglige utviklingen innen teologi og religionsvitenskap ble møtt med skepsis i store deler av kirken i Norge. Særlig to personer ble sentrale i debatten som oppstod med fremveksten av disse tankene. Dette var presten J.C. Heuch som senere ble biskop i Kristiansand, og professor ved det teologiske fakultet, Fredrik Petersen. Heuch var en aktiv apologetiker som ville verne Bibelen mot kritikk. Målet med dette var å avsløre denne kritikken som rasjonalistisk vantro. Heuch var konservativ på alle måter, og ville bekjempe den moderne kulturen både ideologisk, politisk og kirkepolitisk. Han var motstander av parlamentarisme og kvinneemansipasjoner. I indrekirkelige spørsmål var han også konservativ, og arbeidet mot kirkedemokrati og også en tid mot fri lekmannsforkynnelse. Petersen tok avstand fra at Bibelen skulle være "verbalinspirert", og knyttet i stedet Bibelens opprinnelse, og med det autoritet, til forfatterne av de ulike skriftene, noe som gjorde bibelkritikk mulig. Han var positiv til de nye vitenskapene, samtidig som han ville verne kirken mot vantro. Også Petersen skrev mye apologetisk litteratur, der han drøftet kristen tro i møte med moderne vitenskap. Petersen ble aldri møtt med forståelse i radikale miljøer i Norge, og han fikk også motstand fra sine kolleger på det teologiske fakultet. Man sier gjerne at den moderne epoken i norsk teologi begynner med et foredrag Petersen hadde på et stiftsmøte i Kristiania i 1880. Foredraget hadde tittelen «Hvorledes bør Kirken møde Nutidens Vantro?», et foredrag som satte tonen for den videre debatten. «Frontlinjene» dannes. Hele kollegiet på det teologiske fakultetet, minus Petersen, stilte seg på konservativ side i debatten som fulgte. Carl Paul Caspari var svært konservativ innen sitt fagfelt, Det gamle testamentet. Han avviste litterærkritikk og kildesondering, som ellers var vanlige metoder i tiden. Historisk-kritisk bibelforskning så han på som rasjonalistiske angrep på Bibelen. Begge professorene i Det nye testamentet, Fredrik Wilhelm Bugge og Sigurd Odland, gikk inn på den konservative siden, noe også Petersens kollega i systematisk teologi, Gisle Johnson, gjorde. Dette overveldende flertallet av professorer i de teologiske disiplinene, gjorde at de aller fleste prestene i Norge også var enige i de konservatives sak, noe de delte med det såkalte «vakte lekfolk». På den vitenskapspositivistiske siden var det i starten tidsskriftene "Nyt norsk Tidsskrift" og "Nyt Tidsskrift", begge med Ernst Sars som en av redaktørene sammen med litteraturtidsskriftet "Samtiden" som var de budbringende fora. I sistnevnte fant man bidragsytere som redaktøren Gerhard Gran og skribentene Bjørnson, Johan Bojer og Fridtjof Nansen. En annen svært viktig person på denne siden av debatten var cand. theol Kristofer Janson, som etter å ha studert teologi i Norge og jobbet på en folkehøyskole her, dro til Minneapolis hvor han ble prest i en unitarisk menighet. Han vendte så tilbake til Norge, og stiftet en unitarisk menighet i Kristiania i 1895. Janson skrev mye, og en del av det han skrev ble møtt med sterk kritikk fra konservativt hold. Den store kirkestriden tar til. Fram til århundreskiftet foregikk striden, i den grad dette kunne kalles en strid og ikke bare var akademiske drøftelser, i spaltene i aviser og tidsskrifter, i diskusjoner i akademiske kretser og i bøker. Dette skulle endre seg, da det i 1902 kom ut en bok som skulle føre striden inn i en ny fase, der den fikk mer konkrete utløp. I 1902 gav J.C Heuch ut boken "Mod Strømmen", og med denne boken startet en ny epoke i kirkestriden. Boken var svært godt skrevet, og kom ut i seks opplag, hele fire av dem kom høsten 1902. Den var henvendt til lekmannskretser, og Heuch uttrykte i boken dyp bekymring for kirken. Han var på dette tidspunktet syk, og regnet med at han snart ville dø, og skrev boken for å kunne dø med god samvittighet for at han hadde gjort alt han kunne i kampen mot liberalteologien. Boken fikk blandet mottagelse. I indremisjonskretser ble boken, som ventet, svært godt mottatt. "Luthersk Kirketiende" var mer blandet i sin vurdering av boken, noe også andre sympatiserende prester var. Aviser, både i Oslo og andre byer, var fulle av teologiske leserinnlegg denne høsten, og alle de teologene som hadde blitt angrepet av Heuch var blant dem som ville skrive i avisene. Ordskiftet i avisene pågikk i tre måneder, og 20. desember rykket Lyder Brun, Christopher Bruun, Jens Gleditsch og Thv. Klaveness ut med en erklæring i avisene der de sa at de følte seg presset til «offentlig at maatte erklære, at vi ikke vedkjender os den Gjengivelse og Fortolkning af vore Udtalelser, som Biskopen i sin Bog har givet, men maa betegne den som ganske feilaktig og misvisende.» Heuch hadde allerede 11. oktober sagt at han ville svare i en bok, heller enn i avisene, og sendte samme dag som denne erklæringen kom på trykk i avisene boken "Svar" til trykkeriet. Boken kom ut med et «Efterskrift», datert 7. januar, som var et svar på erklæringen. I denne boken tok han ikke tilbake noe av det han før hadde hevdet. "Svar" kom ut i tre opplag, som var større enn opplagene den forrige boken kom ut i, så den ble like utbredt og vakte stor oppsikt. Reaksjonene på boken fulgte de samme linjer som etter "Mod Strømmen". Debatten pågikk hele året, og de konservative innkalte i slutten av oktober til et stort «kirkeligt Møde» i Kristiania. Møtet samlet over 600 deltagere, som diskuterte den moderne teologien. Det var stort sett fra konservativ side møtedeltagerne kom, da det var til disse kretsene invitasjonene hadde gått ut. Professorstriden. a> behandlet utnevnelsen av ny professor ved Det teologiske fakultet. Petersen dør. 9. januar 1903 døde Fredrik Petersen, og med det ble det ledig et professorat i systematisk teologi på Det teologiske fakultet. Dette ble begynnelsen på en ny fase i kirkestriden. Det kom fire søknader på stillingen. Søkerne var dr.theol. August Bugge, stipendiat Christian Ihlen, pastor Johannes Ording og amtsskolebestyrer cand.theol. Torleif Homme. Av disse fire, ble de tre første plukket ut til å konkurrere om stillingen. I denne konkurransen trakk Ihlen seg, og Bugge leverte et arbeid som ikke ble bedømt som godt nok. Ording derimot hadde levert et meget godt arbeid. Samtidig fant flertallet i ansettelseskomiteen at Ordings sakramentsyn stod utenfor luthersk lære, noe de mente gjorde han diskvalifisert til jobben. Flertallet av kollegiet på det teologiske fakultet, alle bortsett fra Odland, mente derimot at Ording befant seg innenfor luthersk lære, og gikk inn for å ansette ham. Stillingen skulle besettes i et regjeringsmøte, og før statsrådene ble samlet, pågikk det en protestaksjon i avisene. Aksjonen var organisert av Det norske lutherske Indremissionsselskab, og man tok til ordet for at Ording ikke måtte ansettes i stillingen. Da regjeringen samlet seg for å ta avgjørelsen, 29. februar, falt den ned på at stillingen ikke skulle besettes på dette tidspunktet. Den var for delt i synet på Ording til å kunne ansette ham. Hvem skal være vikar? Neste stridstema i professorstriden var hvordan man skulle organisere vikarundervisning for den ledige stillingen. Regjeringen tok dette i egne hender, og overkjørte kollegiet på det teologiske fakultet. Kirkeminister Hans Nilsen Hauge mente at den beste måten å løse problemet på, var å la Odland undervise i dogmatikk og Ording i etikk. Dette ble det stor debatt om, både i avisene og i Stortinget. Under Stortingsbehandlingen av saken, gjorde Hauge saken til et kabinettspørsmål, og fikk saken vedtatt med 71 mot 45 stemmer. Ording fikk så spørsmål om å undervise i etikk, og svarte umiddelbart nei. Dette grunngav han med «at det Standpunkt, den Retning som jeg i dogmatisk Henseende repræsenterer, officielt stemples som ikke berettiget i vor Kirke og Theologi.» Både Hauge, fakultetet og Odland kom nå med flere forslag til aktuelle kandidater til å ta undervisningen. Odland ville dele den mellom seg og sogneprest Jens Tandberg, mens flertallet av fakultetets professorer ville dele undervisningen mellom Odland og den liberale pastor Jens Gleditsch. Odland så på Gleditsch på linje med Orland, og nektet å godta ham. På dette tidspunktet holdt regjeringen på å gå i oppløsning på grunn av professorsaken og uenighet om Hauges behandling av denne. Fire statsråder truet med å gå av om Odland skulle få eneansvaret for dogmatikk, samtidig som Odland truet med å gå av om Orland ble ansatt. 25. juli la Hauge fram et løsningsforslag for kollegiet på TF. Han foreslo at Ording og Tandberg stod ansvarlige for undervisningen i systematisk teologi, og at begge hadde ansvar både for etikk og dogmatikk. På grunn av sommerferien fikk ikke kollegiet beskjeden før i august, og flertallet sa da at de kunne gå med på dette. Odland var igjen i mindretall, og sa at om dette ble resultatet, kunne ikke han bli i sin stilling på fakultetet. 2. september trakk Tandberg tilbudet sitt om å undervise. Hauge så seg dermed nødt til å lyse ut stillingen på nytt. Som en nødløsning gikk nå Odland med på at Gleditsch stod for undervisningen ut semesteret. Dette vikariatet skulle vise seg å vare ut 1904 og hele 1905. Ording skulle også få deler av lønnen som var tilgjengelig. Dette var ment som en forskningsstøtte, og skulle ikke brukes til undervisning. I praksis ble derimot dogmatikkforelesningenen holdt av Ording. Odland fant seg i dette på grunn av omstendighetene. Professoratet blir besatt. Regjeringen som til slutt avgjorde professorstriden. 17. september ble det besluttet å lyse ut stillingen en gang til. Denne gangen kom det hele åtte søkere. Blant disse var også denne gangen Ording, og Hauge forsøkte å få regjeringen med på å utelate ham fra vurderingen, uten å lykkes. Det ble denne gangen ikke utlyst en konkurranse, men man bad seks sakkyndige, som bestod av tre svenske professorer i teologi, to danske teologer og en finsk professor, om å uttale seg om søkernes vitenskapelige produksjon. Før disse vurderingene kom inn til regjeringen, hadde landet gjennomlevd unionsoppløsningen i 1905, og fått en ny regjering og med det også ny kirkeminister. Den nye kirkeministeren var den konservative prosten Christoffer Knudsen. I desember 1905 var vurderingene fra de sakkyndige klare. Av seks sakkyndige satte fem Ording som den best kvalifiserte, og av disse var det tre som framhevet ham som en med et betydelig fortrinn. De samme tre vurderte ham også spesielt med tanke på konfesjonelle standpunkt, og fant ham klart innenfor luthersk lære. Cand. theol Christian Ihlen kom ut som en klar nummer to, også han med mange rosende ord. Kollegiet på Det teologiske fakultet innstilte igjen Ording til jobben, også denne gang uten Odlands samtykke. Odland gikk inn for Ihlen. 21. desember sluttet så hele det akademiske kollegium seg til flertallet på Det teologiske fakultet, og anbefalte Ording til stillingen. Også nå vakte saken stor debatt i avisene, og også blant Stortingsrepresentantene, og det ble igjen satt igang aksjoner fra konservativt lekmannshold i kirken. Det ble innkalt til et møte i Kristiania for å drøfte saken. Formannen ved Det akademiske kollegium, gikk til det skritt å be de tre sakkyndige som ikke hadde uttalt seg om Ordings konfesjonelle sider om å uttale seg om dette. Han håpet med dette å komme med uangripelige argumenter for Ording. Av de tre gjenværende sakkyndige, sa to at Ording ikke hadde noen problemer med å kunne kalles en luthersk teolog, mens den siste var med avventende. En annen av de markante debattantene på Ordings side, var Bjørnstjerne Bjørnson. Saken skulle ikke opp i statsråd før mot slutten av januar 1906, men kirkeministeren, Christoffer Knudsen, gjorde seg opp sin mening allerede 23. desember. Han informerte da resten av regjeringen om at han mente Ording og Ihlen stod omtrent likt, vitenskapelig sett. Han ville ikke vektlegge uttalelsene fra Det teologiske fakultet eller Det akademiske kollegium. Han mente at Ording stod i strid med luthersk bekjennelse, og derfor ikke kunne ansettes, og gikk derfor for Ihlen, selv om han mente at han var en dårlig foreleser. 27. januar kom saken opp i statsråd. Knudsen innstilte Ihlen til stillingen, men ble nedstemt av seks av de andre statsrådene, deriblant statsministeren. Kongen fulgte så flertallet i regjeringen, og utnevnte Johannes Ording til professor i teologi. Flertallet i regjeringen sa og at de var villige til å ansette Ihling, om begge professorene stod helt likt. Nederlaget førte til at Christoffer Knudsen gikk av som minister i det samme møtet, og Otto Jensen ble ny kirkeminister. Opprettelsen og det første året. a> var en av initiativtagerne til å opprette Menighetsfakultetet. Utnevnelsen av Ording ble møtt med glede i enkelte kretser, men i store kirkelige miljøer, ble utnevnelsen møtt med stor skepsis. Dette ble tydelig med en gang etter utnevnelsen, da Odland øyeblikkelig søkte om avskjed fra sin stilling, og samtidig søkte om permisjon fram til avskjeden var innvilget. Avskjeden ble innvilget i statsråd 13. februar. Tre dager etter utnevnelsen kom møtet det var blitt innkalt til fra konservativt lekmannshold sammen i Kristiania. På dette møtet deltok også blant andre Odland, Ihlen og Christopher Bruun, Lars Dahle. Møtet uttrykte stor bekymring for situasjonen kirken var i. Mange av deltagerne luftet også tanken om å opprette en selvstendig presteskole. Lignende møter ble avholdt flere steder i landet, også disse møtene konkluderte med bekymring og tanker om en selvstendig presteskole. Disse tankene fikk fotfeste i kristne miljøer, og i løpet av 1907 skjedde det mye som gikk i retning av opprettelse av en ny presteskole. En komite under ledelse av sogneprest Hartvig Halvorsen hadde siden slutten av 1906 jobbet for å opprette en slik skole, og i mai 1907, kunne man henvende seg til interesserte geistlige og lekfolk og be dem være med på å underskrive en innbydelse til stiftelsesmøte for skolen som da hadde fått navnet Det teologiske menighetsfakultet. Blant dem som skrev under på innbydelsen, finner man to av biskopene, Gunvald Thorkildsen og Wilhelm Bøckman, jusprofessor Ingstad, hovedlærer ved Det praktisk-teologiske seminar Bernt Støylen, tidligere kirkeminister Christoffer Knudsen og de aller fleste lederne fra indremisjonen. Oppropet ble sendt ut gjennom Norsk Telegrambyrå med 276 underskrifter, og man grunngav ønsket med at man kjente sorg for «den Aandsretning, som er blevet overveiende inden det theologiske Fakultet». 16. oktober 1907 kom man så sammen til et konstituerende møte i Kristiania. Møtet ble ledet av Christoffer Knudsen, og han ble også valgt til leder for Menighetsfakultetets (MF) forstanderskap. Den første styreformannen ble Aug B. Jahnsen som også var redaktør i Luthersk Kirketidende. Det ble bestemt at ingen skulle bli uteksaminert fra fakultetet uten at personen hadde vist både et såkalt kristelig liv og at personen hadde anlegg for prestetjeneste. Det ble også betonet at institusjonen skulle være en vitenskapelig institusjon. Tre lærere ble også ansatt på dette møtet. Disse tre var Odland, som skulle undervise i Det nye testamentet, Peter Hognestad i Det gamle testamentet og Edvard Sverderup i kirkehistorie. Disse skulle begynne undervisningen høsten 1908. Allerede før skolen var startet, hadde Odland også blinket seg ut Ole Hallesby som en potensiell lærer i systematisk teologi. Han ble ansatt fra 1. mai 1909. Spesielt Odland, Hallesby og Sverdrup var svært lavkirkelige og pietistiske,mens Hognestad var mer folkekirkelig anlagt. Første studieår hadde MF 14 studenter, mens noen forelesningsserier hadde hatt 25 personer som fulgte dem. De best besøkte enkeltforelesningene hadde opp mot 70 tilhørere. Menighetsfakultetet får eksamensrett. Fra starten hadde ikke MF eksamensrett, og kandidatene måtte først ta en eksamen på MF, før de gikk opp til embedseksamen på Universitetet. Fram til 1911 avla tre kandidater en slik eksamen, og fikk da vitnemål fra begge institusjonene. I februar 1910 søkte fakultetet om eksamensrett, eventuelt at alle kandidater til kirkelig tjeneste måtte opp til en eksamen for en kirkelig kommisjon, en modell de hentet fra den tyske kirken. Det teologiske fakultet ved Universitetet fikk søknaden for å uttale seg, og sa nei til begge forslagene. Den eneste som var positiv til forslaget var Ihlen, som på dette tidspunktet var ansatt på Universitetet. Av seks biskoper, var alle positive til MFs søknad, og fire av dem ville helst gå for modellen med en eksamenskommisjon. Regjeringen gikk derimot mot forslaget og avviste det. Dette førte til at ti stortingsrepresentanter fremmet et privat lovforslag om å gi Menighetsfakultetet eksamensrett. Dette ble endret under behandlingen, og man endte med et forslag som gikk ut på at kandidater skulle gå opp til eksamen for en kommisjon delvis utnevnt av Det teologiske fakultet og delvis av kongen. Dette ble vedtatt 18. august 1911, og førte til så sterke reaksjoner fra Universitetet, at Det teologiske fakultet frasa seg ansvaret for teologisk embedseksamen. Kollegiet på Det teologiske fakultet så nå ingen annen løsning enn at også MF måtte få eksamensrett, og foreslo dette 28. februar 1913. Dette ble lagt fram for Stortinget som vedtok det samme vår, først for fem år, senere permanent. Forspillet til møtet. Striden mellom de liberale og de konservative kreftene i kirken pågikk videre i diverse former. Det ble dannet ulike organisasjoner for liberale og konservative prester, samtidig som lekmannsbevegelser som Indremisjonsselskapet stod sterkt. Blant de konservative lekfolk var det særlig ett spørsmål som var viktig, og det var hvordan man skulle forholde seg til prester som stod for liberalteologi. Etter som flere av lærerne på Det teologiske fakultet underviste denne teologien, ble også flere nye prester tilhengere av liberalteologi, og spørsmålet ble svært aktuelt for mange. Etter som kommunistiske idéer begynte å få innpass i Norge, ble det etterhvert viktig for mange å finne en felleskirkelig plattform man kunne møte denne og andre utfordringer på. Det første forsøket på en løsning var et møte som ble holdt i Drammen i 1919. I komiteen som stod bak møtet, satt både den liberale professor Lyder Brun og formannen i Menighetsfakultetest forstanderskap Jens Tandberg. Formålet med møtet var at moderate fra begge parter skulle komme sammen for å diskutere saken. Møtet vakte sterke reaksjoner fra konservativt hold. Ole Hallesby advarte sterkt mot det, og Indremisjonsselskapets hovedstyre anbefalte at man overhodet ikke samarbeidet med liberale, slik det ble gjort på dette møtet. Calmeyergatemøtet. Det ble invitert til et møte i et forsamlingshus i Calmeyergate i Oslo. Møtet samlet nesten tusen delegater fra de ulike lavkirkelige organisasjonene i Norge, og man gjorde vedtak som skulle bli viktige for den videre virksomheten i lekmannsnorge. Grunntonen i vedtakene var at man ikke skulle bruke noen medarbeidere i sitt arbeid som stod for det man anså som bibelfiendtlig teologi. Det var også viktig for møtet at tradisjonell kristendom skulle har en sentral plass i skolen. Man vedtok derfor å satse på egen opplæring av lærere til skoleverket, slik at man på den måten kunne sikre at lærere med det man så på som riktig, teologisk forståelse ble utdannet. Man uttrykte også sterk støtte til Menighetsfakultetet. Det viktigste vedtaket på møtet var det som i ettertid har gått under navnet «Calmeyergatelinjen». Den slo fast at man ikke skulle inngå noe form for "frivillig" samarbeid med dem man mente brøt med deres syn på den bibelske autoriteten. I praksis betydde dette at man brøt samarbeidet med mange prester. Vedtaket var et ekko av uttalelsen fra Indremisjonsselskapet i forbindelse med møtet i Drammen. Calmeyergatemøtets virkninger. I første omgang gjorde møtet, og vedtakene som ble gjort der, at frontene i striden ble sterkere. Utover 1920-tallet vokste de frivillige organisasjonenes innflytelse, og da det ble opprettet menighetsråd, ble de fylt opp med folk fra disse organisasjonene. I Hamar og Kristiania ble det innsatt konservative biskoper, før regjeringen i 1923 utnevnte den liberale Jens Gleditsch til biskop i Nidaros bispedømme. Dette gjorde de for å få en læremessig balanse i bispekollegiet. Dette førte imidlertid til stor uro blant bispedømmets, i hovedsak konservative, prester. Studentbevegelsen splittes. I 1899 hadde de kristne studentorganisasjonene slått seg sammen i Norske Studenters Kristelige Forbund (Forbundet). Dette var en organisasjon som i løpet av de neste tjue årene utviklet seg i en radikal og kulturåpen retning, noe som førte til stor uro blant mange av de mer konservative medlemmene. I 1923 ble den svært omdiskuterte teologen Kristian Schjelderup valgt til leder for Forbundet. Han vant et valg mot den mer konservative Ole Hallesby. Gunnvald Kvarstein hadde lenge ønsket å starte en mer evangeliefokusert organisasjon, og allerede på vei hjem fra møtet der Schjelderup ble valgt, startet han å forberede organiseringen av en ny organisasjon. Denne ble i hovedsak dannet av studenter på MF, samt enkelte andre studenter. 12. mars 1924 ble det konstituerende møtet holdt på MF, og Kvarstein ble valgt til formann. Organisasjonen fikk ikke navn før 1. april, da den ble kalt Norges Kristelige Studentlag (Laget). Etterhvert gikk også Norges kristelige Ungdomsforbund (Organisasjonen som i dag er kjent som KFUK/KFUM inn på Calmeyergatelinjen. Dette hadde vært en organisasjon der en del liberale teologer hadde hørt hjemme, men de liberale teologene hadde nå bare Forbundet igjen som «sin» organisasjon. Skillelinjene, med Laget og Forbundet, på to fløyer i kirkenorge, består fremdeles. Striden ebber ut. Utover på 1930-tallet kom den liberale teologien på vikende front, og også de konservative opplevde at Calmeyergatelinjen ikke var lett å følge i praksis. 900-års jubileet for slaget på Stiklestad i 1930 førte og til at fikk en økende følelse av kirkelig enhet, og man så ikke lenger problemstillingene fra Kirkestriden som de mest relevante for kirken. Samtidig skjedde det et paradigmeskifte både på TF og MF. Man ble mer inspirert av Karl Barth og hans teologi, samtidig som man stilte spørsmål med pietismen og mye av legmannskristendommen. Striden mellom de teologiske retningene svant stille, og da andre verdenskrig etterhvert kom, ble kirken igjen samlet i en felles motstandskamp. Kusong. Kusong ("Kusŏng si") er en by i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Byen grenser til Taechon i øst, Kwaksan og Chongju i sør og Chonma i nord. Høyeste punkt er Chongryongfjellet (청룡산, 920 moh). Årlig middeltemperatur er 8,2 °C, i januare minus 9,6 °C og i august 23,3 °C. Årlig regnfall er 1300 mm. 22 prosent av fylket er dyrket mark, mens 64 prosent er skogkledd. Administrativ inndeling. Byen er delt inn i 25 dong (nabolag) og 18 ri (landsby). Chongju. Chongju ("Chŏngju si") er en by i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Chongju ble oppgradert til fra fylkesstatus til by i 1994. Innenfor bygrensene er det stort sett, men det finnes fjellområder i nord. I sør ligger Chongjusletta der de høyeste toppene når 200 moh. Chongju inkluderer også 10 øyer Vesthavet. 40 prosent av arealet er skogkledd. Blant næringslivet er særlig produksjon av kastanjer kjent. Administrativ inndeling. Byen er delt inn i 14 dong (nabolag) og 18 ri (landsby). Andrias Christian Evensen. Andrias Christian Evensen (født 6. desember 1874 på Viðareiði, død 21. oktober 1917 i København) var en færøysk prest, redaktør, forfatter og politiker (SF). Sammen med Jákup Dahl var han blant de første til å utbre færøysk, og da også som kirkespråk fremfor dansk. Han tok examen artium i 1894, og ble cand.theol. i 1901. Sogneprest på Sandur fra 1902, og prost over Færøyene fra april 1917 til sin død i oktober samme år. Fra 1906 var han redaktør i "Føringatíðindi". Evensen var innvalgt på Lagtinget fra Sandoy 1908–1917. Han brøt etterhvert med Sjálvstýrisflokkurin, og var uavhengig representant det sist året på Lagtinget. Sammen med Rasmus Rasmussen og Anton Degn etablerte han forlaget "Hitt føroyska Bókamentafelagið" i 1907. Den kostbare krones orden. Ordenstegn for Den kostbare krones orden Den kostbare krones orden (japansk: 宝冠章) er japansk orden. Ordenene ble innstiftet 4. januar 1888 og var opprinnelig en orden som bare ble tildelt kvinner. Insignier. Ordenstegnene for "Den kostbare krones orden" består av en blåemaljert oval som i midten viser i gull kronen som tidligere ble benyttet av keiserinnen under vårfestivalen. Midtmedaljongen er omgitt av en rødemaljert bord med grønne bambusskudd innenfor to perlerader. Ytterst bærer medaljongen fire grupper av rosa og hvite kirsebærblomster med grønne blader. Ordenstegnet er opphengt i båndet i ledd bestående av ulike "mon", japanske heraldiske merker. Ordensstjernen har fem tagger, hver bestående av fem perlerader, og har en midtmedaljong med en den mytisk fuglen "hō-ō". Ordensbåndet er gult med smale røde striper. Inndeling. "Den kostbare krones orden" er inndelt i åtte grader. Tildeling. De høyere grader av "Den kostbare krones orden" ble kun tildelt kvinnelige medlemmer av den keiserlige familie og adelige. Lavere grader benyttes som en fortjenstorden. Den utdeles forholdsvis sparsomt. Norske innehavere. Dronning Sonja er innehaver av "Den kostbare krones orden". Nurek-demningen. Nurek-demningen er (2008) verdens høyeste kunstige demning, og demmer opp elven Vakhsj i Tadsjikistan. Høyden er 300 meter og lengden 700 meter, og oppdemmingsvolumet 58 millioner m³. Konstruksjonen skjedde 1961–1980. Nurek er en av fem eksisterende (og fire planlagte) oppdemminger av elven. Det er planlagt at Rogun-demningen i samme vassdrag vil bli større. Vannkraftproduksjonen er meget stor, med effekt 3 000 MW, installert fra 1972 til 1979. Reservoaet som demmes opp er 70 km langt og 98 km² i areal. Rogun-demningen. Rogun-demningen er (2008) verdens høyeste kunstige demning, i elven Vakhsj i Tadsjikistan. Høyden er 335 meter, mot 300 meter for den nåværende Nurek-demningen i samme vassdraget. Lengden er 660 meter, og oppdemmingsvolumet 75,5 millioner m³. Rogun blir en av fem eksisterende og fire planlagte oppdemminger av elven. Konstruksjonen begynte allerede i 1976, og selve demningskonstruksjonen var ferdig i 1990, men kraftproduksjonene er ennå ikke (2010) installert. Vannkraftproduksjonen vil bli meget stor, med 3 600 MW installert planlagt effekt og en antatt årsproduksjon som kan bli 13,3 TWh. Grand Dixence. Kart over innsjøen med demningsanlegget. Grand Dixence er (2008) en demning med tre vannkraftverk, og Europas høyeste kunstige demning. Den demmer opp reservoaret Lac des Dix i elven Dixence 17 km sør for byen Sion i Wallis, sørlige Sveits, og gir vannet utløp i Rhône. Vannkraftverkene har en installert kapasitet på 2.100 MW. Demningens høyde er 285 meter – den femte høyeste gravitasjonsdam i verden og den høyeste i Europa. Tykkelsen ved basis er hele 200 meter. Lengden 695 meter, men det normale oppdemmingsvolumet er ikke spesielt stort, mindre enn 50 millioner m³ (0,05 km³), selv om det kan nå 400 millioner m³ (0,4 km³). Toppen av dammen ligger på 2,365 moh. Vannet fra demningen brukes via fire pumpestasjoner til kraftproduksjon i Bieudron-kraftstasjonen pluss tre andre kraftstasjoner, hvor det bringes via 100 km rørtunneler. Gjennom utvidelser fram til 1998 ("Bieudron"-stasjonen) ble produksjonen økt med drøye 1.200 MW. Årlig produseres det 2 TWh elektrisk kraft som selges i 18 kantoner. Anlegget ble bygget fra 1953 til 1961. På toppen er det en restaurant som kan nås via gondolbane eller via en sti i det bratte terrenget på siden av dammen. Innsjøen som er oppdemmet heter Lac des Dix, og har et areal på 3,65 km². Ved maksimal vannfylling er sjøen 227 meter dyp. Innsjøens lengde er 5,3 km, og bredden omlag 600 meter. Det totale nedslagsfelt for vannmengdene er 375 km², inklusive tilførselselver og 35 isbreer. Årlig magasinert vannmengde når omlag 500 millioner m³. Inguri-demningen. Inguri-demningen eller Enguri-demningen er en demning i elven Inguri i Georgia, Kaukasus. Anlegget ligger i den autonome og omstride regionen Abkhasia. Den ble påbegynt i 1961, og ble midlertidig satt i drift i 1978, og endelig fullført i 1987. Inguridemningen har en total høyde på 272 meter. Den er 750 meter lang, og er den største konstruksjonen i Kaukasus. Den har en kapasitet på 1,1 millioner kubikkmeter vann, og vannkraftverket har en kapasitet på 4 500 MW fordelt på fem generatorer, og en produksjon på 3,8 TWt (terrawatttimer), noe som tilsvarer omtrent 46 % av landets totale energiproduksjon per 2007. Apollon fra Veii. Apollon fra Veii er en noe større enn legemsstor etruskisk terrakottastatue fra Veii av guden Apollon, ca 520-550 f.Kr., er preget av det som kalles for den «internasjonale» joniske stil, eller sene etruskiske arkaiske stil. Den ble oppdaget i 1916 og er i dag utstilt i Museo Nazionale Etrusco, det nasjonale etruskiske museet i Roma. Statuen ble sannsynligvis lagt av Vulca fra Veii, den eneste etruskiske kunstneren som kjennes ved navn. Den var en del av statuescene hvor Apollon og Herakles stridet om den cervidiske hind, et hjortedyr som var hellig for Artemis. Statuen sto 12 meter over bakken på tempeltaket som akroterion av Minervahelligdommen i Portonaccio (Veio). Statuen er kledd i en tunika og en kort kappe, og strekker seg mot venstre med den høyre armen utstrekt og bøyd. Den venstrearmen er rettet nedover og kan ha holdt en bue. Vaiont-demningen. Vaiont-demningen, eller Vajont-demningen, er en demning i Italia, 100 km nord for Venezia. Den er bygd 1961 med en høyde på 262 meter og lengde 190 meter. Dette gjør den til verdens femte høyeste eksisterende demning. Anlegget er konstruert og drives av elektrisitetsselskapet Società Adriatica di Elettricità (SADE). 9.oktober 1963 skjedde det et stein- og jordras ned i reservoaret, og det oppstod en 250 meter høy megatsunami. Demningen stod i mot, men fem landsbyer ble vasket bort og minst 1.450 mennesker mistet livet. Helena Patursson. Súsanna Helena Patursson ved fremføringen av skuespillet "Veðurføst" i 1889. Helena Patursson avbildet sammen med andre færøyske forfattere på en frimerkeserie fra 2008. Súsanna Helena Patursson (født 27. august 1864 i Kirkjubøur, død 15. desember 1916 i Kirkjubøur) var en færøysk redaktør, forfatter og kvinnesaksforkjemper. Hun er i dag kjent som Færøyenes første feminist og grunnleggeren av kvinnelitteraturen på Færøyene og på færøysk språk. Hun etablerte Færøyenes første kvinnetidsskrift, "Oyggjarnar", i 1905 og skrev for tidsskriftene "Føringatíðindi" og "Fuglaframi". Det var Paturssons ideer som la grunnlaget for opprettelsen av kvinnesaksforeningen Kvinnufelagið i 1952. Foruten kvinners rettigheter var Patursson en klar sympatisør av Sjálvstýrisflokkurin og selvstyre- og nasjonalbevegelsens arbeid for det færøyske språks fremme. Bakgrunn. Helena Patursson ble født på Kirkjubøargarður som datter av kongsbonde Páll Patursson og Ellen Cathrine Djonesen (Elin Dalsgarð). Helenas fire yngre brødre var Jóannes, Sverri, Sigert, Petur og Gazet. Helena Patursson flyttet siden til København, hvor hun fikk arbeid som advokatsekretær. Allerede i 1889 skrev hun skuespillet "Veðurføst" (Værfast), som var det første skuespill på færøysk, og som drøfter kvinners adgang til å delta i den færøyske nasjonalbevegelsen. I København medvirket hun til at kvinner kunne opptas i Føroyingafelag fra 1896. Hun vendte i 1904 og etablerte i 1905 Færøyenes første kvinnetidsskrift, "Oyggjarnar" («Øyene»). Hun skrev også to selvbiografiske noveller, og skrev for tidsskriftene "Føringatíðindi" og "Fuglaframi". Helena Patursson døde ugift og barnløs i 1916, 52 år gammel. Tidsskriftet "Oyggjarnar". Det var et mål for tidsskriftet å frembringe færøysk lesestoff til kvinner (og menn). Bladet var faktisk det eneste tidsskriftet som utkom noenlunde regelmessig på øyene i årene 1905-08. I 1907 krevde bladet og dets redaktør kvinnelig stemmerett, hvilket senere ble innført i 1915. Freddie Highmore. Alfred Thomas Highmore (født 14. februar 1992 i London, England) er en engelsk skuespiller. Han begynte som skuespiller på TV da han var 7 år gammel. Han er mest kjent for sine roller i "Finding Neverland", "Two Brothers", "Charlie og sjokoladefabrikken" og i "The Spiderwick Chronicles". Tehri-demningen. Tehri-demningen er en demning under bygging nær byen Tehri i delstaten Uttarakhand i India, på elven Bhagirathi som er en bielv til Ganges. Stedet ligger 350 km nordøst for Delhi, i Advaniskogen. Høyden vil bli 261 meter og lengden av dammen 592 – 610 meter. Dette blir en av verdens 5-6 høyeste demninger. Reservoaret er på 42 km². Effekten skal bli om lag 2 000 MW, hvorav 1 000 MW ved demningen og 1 000 MW ved "Tehri pumpekraftverk", mens "Koteshwar-demningen" ved Koteshwar 14 kilometer lengre nede i elva er tilknyttet anlegget som nedre reservoar for pumpekraftverket, og har en separat produksjonskapasitet på 400 MW fordelt på 4 x 100 MW. Total produksjon forventes å bli 6,5 TWh årlig. Anleggsarbeidene startet i 1978, men ble stoppet i 1985 pga protester. Deretter ble det året etter inngått en avtale med Sovjetunionen om bistand til bygging av dammen, som ble fylt med vann første gang i oktober 2005. Produksjonen av kraft startet i september 2006 og var oppe i 1 000 MW i mars 2007. Det har vært protestert mot utbyggingen fordi den legger områder under vann og har en meget høy utbyggingskostnad. Både byen Tehri og 112 landsbyer med 40 – 100 000 innbyggere ble oversvømt, og mye skog er hogget for å skaffe stolper til strømtilførselen. Mange hinduer har også protestert fordi elven Bhagirathi er en (hellig) bielv til Ganges, og demningen reduserer eller tidvis helt stopper vannføringen i denne delen av det hellige vassdraget. Det er dessuten fastslått at området hvor dammen anlegges, har noe seismisk aktivitet. Alvilde. Alvilde kommer fra det norrøne navnet "Alfhildr", dannet av "alfr", «alv», og "hildr", «kamp». Klaksvíkar kommuna. Klaksvíkar kommuna er en kommune på Færøyene. Kommunen omfatter stedene Klaksvík, Árnafjørður, Norðoyri, Ánir, Strond, Svínoy, Trøllanes og Mikladalur. Trøllanes og Mikladalur utgjorde Mikladals kommuna inntil 2005, og er geografisk adskilt fra resten av kommunen ved at de ligger på øya Kalsoy, mens resten av kommunen dekker mesteparten av Borðoy. Svínoy utgjorde Svínoyar kommuna inntil 2009, da også denne ble innlemmet i Klaksvíkar kommuna. 1. januar 2009 hadde Klaksvíkar kommuna 4 927 innbyggere. Gunvá við Keldu (FF) er borgermester fra samme dato. Politikk. Siste kommunestyrevalg ble gjennomført 11. november 2008, og valgte kommunestyre med virkning fra 1. januar 2009. Albatrosh. Albatrosh er et norsk jazzband etablert i 2006 bestående av Eyolf Dale på piano og André Roligheten på saksofon. Duoens musikk baserer seg op på Dale og Rolighetens komposisjoner, med et spill som beskrives med tett og dynamisk. Albatrosh har musikalske referanser fra samtidsmusikk, klassisk musikk og jazz. Albatrosh har spilt en rekke konserter i inn- og utland siden oppstarten, bl.a. på festivaler som Vossajazz, Molde Jazzfestival, DølaJazz, Oslo Jazzfestival, Südtirol Jazz Festival, 12 Points! (Dublin), og North Sea Jazz Festival. Bandets medlemmer har utmerket seg som sentrale aktører innen ung norsk jazz, og begge har bakgrunn fra jazzutdanningene på NTNU og Norges musikkhøgskole. Álvaro Obregón-demningen. Álvaro Obregón-demningen er en demning i delstaten Guanajuato i Mexico som demmer opp den kunstige innsjøen Ouiachic, i nærheten av byen Dolores Hidalgo. Det er elven Río Yaqui som demmes opp av demningen, som har en høyde som er oppgitt til mellom 244 meter og 260 meter og lengde 80 meter. Demningen er således blant verdens 10–12 høyeste. Vannfallet finnes i elven Rio de Mextiquic i fjellkjeden vestlige Sierra Madre, som løper langs vestkysten av Mexico parallelt med Stillehavet. Demningen sørger for flomvern og kraftproduksjon, og innsjøen har blitt en mye besøkt turistattraksjon for naturopplevelser og fiske. Adela av Normandie. Adela av Normandie, også kjent som Adela av Blois og Adela av England (ca 1062 eller 1067 – 8. mars 1137?) var gjennom ekteskap grevinne av Blois, Chartres og Meaux. Hun var datter av William Erobreren og Matilda av Flandern. Hun var også mor til både Stefan, konge av England, og Henrik av Blois, biskop av Winchester. Hennes fødselsdag regnes vanligvis å ha vært mellom 1060 og 1064, men der er bevis som antyder at hun var født etter at hennes far ble konge i England i 1066. Hun var favorittsøsteren til Henrik I av England. De var antagelig de yngste av Williams barn. Hun var en utdannet kvinne med kunnskap om latin. Hun giftet seg med Stefan, greve av Blois, sønn og arving av greven av Blois, en gang mellom 1080 og 1084, antagelig i 1083. Stefan arvet Blois, Chartres og Meaux i 1089 og eide over 300 eiendommer, noe som gjorde ham til en av de rikeste mennene på hans tid. Han var en from og aktet leder. Stefan sluttet seg til det første korstoget sammen med sin svoger, Robert Curthose. Stefans brev til Adela gir et unikt intimt innblikk i opplevelsene til korstogets ledere. Greven av Blois kom hjem til Frankrike i 1100 og hadde med seg flere vognlass med kart, juveler og andre skatter som satte fra seg i Chartres. Men han var under forpliktelse til paven og dro tilbake til Antiokia for å delta i korstoget i 1101. Han ble til slutt drept i et lite gjennomtenkt angrep i slaget ved Ramlah. Adela var regent for hennes ektemann under hans lange fravær som leder i korstoget (1096–1098), og da han kom tilbake i vanære, var det i det minste delvis på grunn av hennes oppfordringer at han dro tilbake til østen for å fullføre sine løfter og se Jerusalem. Hun var igjen regent i 1101 og fortsatte etter hennes ektemanns død på sin andre korsfarerreise i 1102, for deres barn var fremdeles mindreårige. Orderic Vitalis lovpriste henne som en «vis og åndelig kvinne» som styrte trygt hennes ektemanns eiendommer i hans fravær og etter hans død. Hun ansatte veiledere for å utdanne hennes eldste sønner, og fikk hennes yngste sønn Henrik til å avlegge løfter til kirken ved Cluny. Adela kranglet med sin eldste sønn Guillaume og fikk hans yngre bror Teobald til å erstatte ham som arving. Hennes sønn Stefan forlot Blois i 1111 for å slutte seg til sin onkels hoff i England. Adela trakk seg tilbake til Marcigny i 1120. Senere samme år, druknet hennes datter Lucia-Mahaut i vraket til Det hvite skip sammen med hennes ektemann. Hun levde lenge nok til å se sin sønn Stefan ta den engelske tronen, og fikk oppleve at hennes yngste barn, Henrik, ble biskop i Winchester, men hun døde kort tid etterpå. Bodens fästning. Bodens fästning er et festningskompleks bestående av flere større og mindre fort og befestninger rundt Boden, Norrbotten i Sverige. Bodens fästning ble planlagt mot slutten av 1800-tallet og hovedfestningene sto ferdig i 1908, men mange av de tilstøtende festningsverkene ble ikke ferdigstilt før ved begynnelsen av første verdenskrig. Det ble også gjort forbedringer i mellomkrigstiden og under andre verdenskrig. Fortet ble opprinnelig bygget for å motstå eller sinke angrep østfra, under planperioden betydde det russisk angrep gjennom Finland. Det var primært utbyggingen av jernmalmfeltene og jernbaneutbygging knyttet til den som ledet til den økte strategiske betydningen av Nord-Sverige og etableringen av Bodens fästning. Bodens fästning består av fem uavhengige fort sprengt inn i fjellgrunnen i fjellene rundt Boden; Degerberget, Mjösjöberget, Gammelängsberget, Södra Åberget og Rödberget. Åtte befestede sekundære fort ble konstruert mellom fortene for å gi flankestøtte og for å dekke områder som ikke kom innenfor hovedfortenes rekkevide. I tillegg ble 40 bunkere for infanteri bygget for å dekke enda mer av området. Under andre verdenskrig ble det etablert mange stridsvognstillinger, ytterligere bunkere og dekningsrom. Titalls kilometer med pansersperrer ble også lagt ut rundt fortene. Ved slutten av den kalde krigen ble Bodens fästning mindre viktig for Sverige og komplekset ble etterhvert nedlagt. Det siste fortet firte kommando 31. desember 1998. Fuglafjarðar kommuna. Fuglafjarðar kommuna er en kommune på Færøyene. Kommunen omfatter stedene Fuglafjørður og Hellur på Eysturoy. Kommunen ble utskilt fra Eysturoyar prestagjalds kommuna i 1918, og samtidig ble Leirvíkar kommuna utskilt fra denne. 1. januar 2009 hadde Fuglafjarðar kommuna 1 553 innbyggere. Jógvan Poulsen (1854–1941). Jógvan Poulsen (født 19. februar 1854 på Svínáir, død 21. januar 1941 på Strendur) var en færøysk lærer, forfatter og politiker (SB). Han ble født på Svínáir på Eysturoy i 1854, som sønn av Birgithe (født Thomasdatter) og Poul Joensen. Foreldrene kom opprinnelig fra henholdsvis Funningur og Eiði, og Svínáir var enda en ung "niðursetubygd" da de bosatte seg der. Jógvan Poulsen vokste opp i et fattigslig hjem, og tjente etterhvert til livets opphold som tjenestegutt på gården Látrinan på Eiði. I 1874 dro han til Tórshavn for å skaffe seg en utdannelse. Han var utdannet lærer fra Føroya Læraraskúli fra 1876, og var deretter lærer på Strendur, Selatrað, Morskranes og i Skáli. Han sa fra seg stillingen allerede i 1917 grunnet sykdom. Han utgav "Förisk ABC og lesingabók", et læreverk i færøysk, sammen med Christian Ludvig Johannesen i 1891, men dette ble uaktuelt etter kort tid på grunn av V.U. Hammershaimbs rettskrivningsreform. Poulsens "Bibliusøga" fra 1900 ble imidlertid en mye brukt klassiker, ikke minst fordi "Bibelen" ennå ikke var oversatt til færøysk. Han var styremedlem i Føroya Lærarafelag 1898–1903 og 1906–1912, og var medlem av Færøyenes skolestyre ("Føroya skúlastjórn") 1924–1928. Poulsen var kommunestyremedlem i Eysturoyar prestagjalds kommuna, og senere i Sjóvar kommuna, og var borgermester en periode. Han var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1883–1928, og var tilsluttet Sambandsflokkurin fra 1906. Han var Højres kandidat til Folketinget fra Færøyene i 1901, men tapte alle valgkretser unntatt Eysturoy til Jóannes Patursson. Stemmetallet ialt var 356 til Patursson og 199 til Poulsen. Poulsen støttet kongens rett til å selv utpeke sine ministre, uten innblanding fra Folketinget, og ønsket ikke språkstriden som sak i valgkampen. Han forsøkte å fremstille seg selv som den jevne borgers kandidat, og Patursson som storbøndenes kandidat, men dette var bare delvis vellykket grunnet allmennhetens bilde av Højre som embetsmennenes parti. Han ble avbildet på et færøysk frimerke i 2008. Kim Jae-kyu. Kim Jae-kyu (født 6. mars 1926, død 24. mai 1980) var pensjonert generalløytnant i den sørkoreanske hæren og en etterretningsoffiser. Han er nok mest kjent for å ha vært direktør i den sørkoreanske etterretningstjenesten (KCIA), da han samtidig skjøt og drepte president Park Chung-hee 26. oktober 1979. De to hadde vært nære venner i lang tid. Kim ble henrettet for drapet ved hengning 24. mai 1980. Like før han skjøt presidenten skjøt han mot hans livvakt mens han skal ha ropt «버러지 같은 놈!» som betyr omtrent «ditt motbydelege kryp». Filmen "The President’s Last Bang" fra 2005 handler om dette drapet. Hermine. Hermine er den feminine formen av det tyske navnet Hermann som betyr «hærmann», dannet ved å legge til endelsen -ine. "Hermine" har svensk navnedag 12. juli. Niels Christopher Winther. Niels Christopher Winther (født 2. juli 1822 i Tórshavn, død 24. februar 1892 i Hjørring) var en færøysk jurist, politiker og redaktør. Han var født som yngste sønn av snekkeren Niels Christopher Winther; viste tidlig store evner og ble utdannet jurist i København. Han arbeidet som sakfører i Torshavn fra 1849 til 1856, siden i Hjørring til 1868. Winther etablerte og redigerte i 1852 det første tidsskriftet på Færøyene, Færingetidende. Bladet utkom bare med 9 nummer, i perioden fra 13. mai 1852 til 27. juli. Bladet ble stoppet på grunn av hans utilslørte kritikk av monopolhandelen. Winther var medlem av Løgtinget fra 1852 til 1857, valgt først fra Eysturoy krets, og siden fra Norðurstreymoy. Han satt i det danske Folketinget fra 1851 til 1857. Alegranza. Alegranza er en øy i den spanske autonome enheten Kanariøyene som ligger i Atlanterhavet, utenfor Afrikas nordvestkyst. Øya tilhører provinsen Las Palmas og kommunen Teguise på Lanzarote. Øyas areal er på 10,2 km². Øya er ubebodd. Alegranza er den nordligste av øyene som utgjør Kanariøyene og er en del av Chinijoøyene nasjonalpark. Fyret ved Punta Delgada som ligger på den østre delen av Alegranza ble bygd i 1865 og ble et kulturminnesmerke 20. desember 2002. Landskapet på øya domineres av krateret ut utgjør "Caldera de Alegranza". Den er 1,1 kilometer i diameter og 289 moh. Øyas nest øyeste fjell Montana de Lobos er 256 moh. Vulca fra Veii. Vulca fra Veii var en etruskisk kunstner fra byen Veii, og han er den eneste etruskiske kunstneren som er nevnt med navn av antikkens forfattere. Plinius den eldre skriver om Vulca i sitt leksikalske verk "Naturalis Historia"med støtte i sitat fra Marcus Terentius Varro. Han arbeidet for den siste av romerske kongene, Lucius Tarquinius Superbus, som styrte i årene 535 f.Kr. og 510 f.Kr. Vulca var ansvarlig for å lage en statue av Jupiter som sto plassert på innsiden av Jupitertempelet Optimus Maximus på Kapitolhøyden, og muligens også den 1,80 meter høye Apollon fra Veii. Hans statue av Jupiter, som ble lagd i malt terrakotta, hadde et rødt ansikt, og var så berømt at seirende romerske generalene ville male sine egne ansikter røde i løpet av triumfmarsjene gjennom Roma. Plinius den eldre skrev at hans verker var «de fineste bilder av guddommer på denne tiden... mer beundret enn gull» Vulca hadde øyensynlig stor innflytelse på samtiden og han åpnet en skole i skulpturering i leire i nærliggende byer av Roma. Således er det ikke sikkert at alle de arbeider som er tilegnet ham er laget av ham selv. Det var i Veii at han gjorde sine beste arbeider. Foruten Apollon finnes en Hermes hvor bare hodet er igjen av og statue av en kvinne med et barn i armene, kjent som «Kvinne med barn», som antagelig skal skildre Leto (romersk Latona) med den nyfødte Apollon. Hvannasunds kommuna. Hvannasunds kommuna er en kommune på Færøyene. Den omfatter Hvannasund, Norðdepil, Norðtoftir, Múli og Depil på Borðoy og Viðoy. Hvannasunds kommuna ble utskilt fra Viðareiðis kommuna i 1950. 1. januar 2009 hadde Hvannasunds kommuna 438 innbyggere. Politikk. I september 2008 ble det avholdt folkeavstemning om en eventuell innlemmelse i Klaksvíkar kommuna, hvor det viste seg å være et klart flertall imot. Siste kommunestyrevalg ble gjennomført 11. november 2008, og valgte kommunestyre med virkning fra 1. januar 2009. Brynhild Petersen. Brynhild H. Petersen (født 19. april 1917) er fra Mo i Rana. I 1983 mottok hun Rana kommunes kulturpris, og i 2005 ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv «for en mangeårig innsats som tradisjonsbærer og formidler av forskjellige husflidsteknikker». I 1987 gav hun ut boken "Fell-åklær fra Rana-distriktet" sammen med Lillian Erlandsen. Roque del Este. Roque del Este er en øy i den spanske autonome enheten Kanariøyene som ligger i Atlanterhavet, utenfor Afrikas nordvestkyst. Øya tilhører provinsen Las Palmas og kommunen Teguise på Lanzarote. Øyas areal er på 0,06 km². Øya er ubebodd. Øya er en del av Chinijoøyene nasjonalpark. Fríðrikur Petersen. Fríðrikur Petersen avbildet sammen med andre færøyske forfattere på en frimerkeserie fra 2008 Fríðrikur Petersen (født 22. april 1853 på Saltnes, død 26. april 1917 i Frederiksberg) var en færøysk prest, prost, politiker og salmedikter. Han var sønn av en lærer, tok realskolen i Torshavn, studenteksamen i 1875 i Reykjavik og ble i 1880 cand.theol. i København. Han ble samme år prest på Sandoy, senere på Suðuroy før han i 1900 ble prost på Færøyene med tjeneste på Nes på Eysturoy. I 1906 ble han den første formann for det nyopprettede partiet Sambandsflokkurin. Han satt i Løgtinget 1890-91 og 1893-1917. Fra 1894-1902 og 1906-1917 satt han også i Folketinget. Petersen regnes av mange som en av Færøyenes beste diktere, og hans sang "Eg oyggjar veit" fra 1877, som ble utgitt i sangboken "Føriska vysur" i København 1892 var i en periode regnet som øyenes nasjonalsang. Edessa (Mesopotamia). Restene det romerske Edessa finnes i dag som disse søylene ved stedet for borgen Urfa som dominerer bybildet i dagens Şanlı Urfa. Viser stedet Edessa i dagens Tyrkia. Edessa (gresk: Eδεσσα) er det historiske navnet på en syrisk by i det nordlige Mespotamia som ble grunnlagt på nytt på et antikt sted av Selevkos I Nikator. Dagens by er Şanlıurfa. Navnet. I tidlige greske tekster kalles byen Orrha eller Orrhoa som hovedstaden for kongedømmet Osroe, oppkalt etter sin legendariske grunnlegger Osroe, den armenske formen for Khosrau. På grunn av likheten i navnet forbinder folkemytologien i Islam Edessa med Ur som Abraham dro ut fra. Da Selevkos senere grunnla byen på nytt som en militær koloni i 303 f.Kr. og blandet grekerne med dens østlige befolkning, kalte han den Edessa til minne om Edessa, den antikke hovedstaden i Makedonia. Navnet er også nedtegnet som Callirrhoe, og under Antiokos IV Epifanes ble byen kalt Antiokia på Callirhoe av kolonister fra det syriske Antiokia (dagens Antakya i Tyrkia som hadde slått seg ned der. Under Østromerriket het den Justinopolis. Det kurdiske navnet er Riha. Historie. Selevkidmonarkiet disintegrerte under krigene med Parthia (145-129 f.Kr.), og Edessa ble hovedstad i Abgar-dynastiet som grunnla kongedømmet Osroene, også kjent i historien som kongedømmet Edessa. Dette kongedømmet ble etablert av nabateere fra det nordlige Arabia. Det varte i nesten fire århundrer (ca 132 f.Kr. til 214) under 28 herskere som noen ganger kalte seg «konge» på myntene sine. Edessa til å begynne med mer eller mindre et protektorat under Parthia, så under Tigranes av Armenia og fra tiden til Pompeius den store under romerne. Romerne okkuperte Edessa fra 116 til 118 etter at Trajan erobret og plyndret den. Dens sympatier mot partherne førte til at Lucius Verus plyndret byen senere i det 2. århundre. Fra 212 til 214 var kongedømmet en romersk provins. Caracalla ble myrdet i Edessa i 217. Byen ble gjenoppbygd av keiser Justinus I og kalte den Justinopolis etter seg selv. Edessa ble i 609 tatt av sassanidene og snart tatt tilbake av Heraklios, men den gikk tapt til den muslimske hæren under Rashidun-kalifatet under den muslimske erobringen av Syria i 638. Bysantinerne prøvde mange ganger å ta tilbake Edessa, særlig under Romanus I som skaffet seg «Mandylion», eller antikkens portrett av Kristus, fra innbyggerne og overførte den egenhendig til Konstantinopel. Edessa ble i 1031 oppgitt til bysantinerne under Georg Maniakes av dens arabiske guvernør. Den ble tatt tilbake av araberne, og så holdt av bysantinerne, armenerne og seldsjukkene (1087). Korsfarerne etablerte i 1099 grevskapet Edessa der og holdt byen til 1144, da den igjen ble erobret av tyrkere, zengidene, og de fleste av innbyggerne ble slaktet sammen med den latinske erkebiskopen. Byen har etter dette tilhørt sultanene av Aleppo, mongolene, mamelukkene og fra 1517 til 1918 det osmanske riket. Roque del Oeste. Roque del Oeste er en øy i den spanske autonome enheten Kanariøyene som ligger i Atlanterhavet, utenfor Afrikas nordvestkyst. Øya tilhører provinsen Las Palmas og kommunen Teguise på Lanzarote. Øyas areal er på 0,015765 km². Øya er ubebodd. Øya er en del av Chinijoøyene nasjonalpark. Slaget ved Isandlwana. Slaget ved Isandlwana var den første store trefningen under zulukrigen mellom Zuluriket og Det britiske imperiet i Zululand, Sør-Afrika. En zulustyrke bestående av rundt 20 000 mann, for det meste utstyrt med spyd og skjold, utslettet en blanda britisk og afrikansk styrke, utstyrt med moderne geværer og artilleri. Omtrent 850 britiske soldater og 450 afrikanere i britisk tjeneste døde. Bare omtrent 50 europeere kom seg unna, sammen med noen hundre afrikanere. Isandlawna forblir britenes verste nederlag i en kolonikrig mot innfødte styrker. Nederlaget førte til at britene kom til å føre en mer aggressiv politikk i zulukrigen, og ødela kong Cetshwayo kaMpandes håp om fredsforhandlinger. I populærkultur. Slaget har blitt filmatisert to ganger. Første gang i 1964 som "Zulu", og andre gang i 1979 som "Zulu Dawn". Begge filmene er britiske. Fugloyar kommuna. Fugloyar kommuna er en kommune på Færøyene. Kommunen omfatter øya Fugloy, med stedene Hattarvík og Kirkja. Kommunen er Færøyenes østligste og minste regnet i innbyggertall, men dens beliggenhet gjør at kommunen består som selvstendig. 1. januar 2009 hadde Fugloyar kommuna 40 innbyggere, mot 140 i 1960. Nåværende borgermester, Zacharias Zachariasen, har sittet i kommunestyret siden 1984. Fugloyar kommuna ble opprettet da Fugloyar og Svínoyar kommuna ble delt i 1932. Adult Channel. Adult Channel er en britisk TV-kanal som har spesialisert seg på erotiske filmer. Kanalen har sendetid mellom 22.00 og 05.30 hver dag. I Norge kan kanalen sees via Canal Digital og Get. Tonemerke. Et tonemerke er et tegn som brukes i et skriftspråk, for å indikere hvilken tone et gitt ord skal uttales med. Vanligvis er et tonemerke et diakritisk tegn, selv om det også er mulig å indikere det med en egen bokstav, som i zhuang-språket. Latinsk skrift. Det er usikkert hvorvidt latin ble skrevet med tonemerker, og det er få indo-europeiske språk som bruker toner, og det er sjeldent at latinsk skrift skrives med tonemerker. Norsk har to tonelag, men disse markeres ikke i skriftspråket. Selv for afrikanske språk, som skrives med det latinske alfabetet, og er tonespråk med flere toner enn det som brukes på norsk, bruker heller ikke mange tonemerker i sine skriftspråk, selv om det gjøres til en viss grad, i noen slike språk. Tonebokstaver. Andre måter å markere toner på er ved help av nummer og såkalte tonebokstaver. De fleste toner er «konturtoner», det vil si at de begynner i et toneleie, og så skifter til et annet (og muligens til et tredje etter det). På bildet til høyre ser vi at nummer 1 representerer en lav tone, mens nummer 5 representerer en høy tone, nummer 3 er en middels tone, mens 2 og 4 ligger henholdsvis mellom 1 og 3 og 3 og 5 i toneleie. I pinyin kunne tonene markeres på denne måten: 55, 35, 214 og 51, siden disse markerer disse tonenes kontur. Man kan også velge å markere tonene som 1-4, men da vil ikke tallet "beskrive" tonen, den indikerer bare "hvilken" tone som skal brukes, og det er da tilfeldig og et definisjonsspørsmål hvilken tone som får hvilket tall. Tonebokstaver fungerer på samme måte. Vi tar utgangspunkt i bildet til venstre, men her skal vi ikke bruke tall som kan være tilfeldig, og forskjellig fra språk til språk, det er ingen grunn til at 5 skal være den høyeste tonen, den kan like godt være den laveste, og det er ikke mulig at et språk gjør forskjell på 5 toneleier, men kanskje bare 3, og derfor ikke har behov for tallene 1-5. Istedet forestiller vi oss at tonene plasseres på et sett notelinjer. På notelinjer er det alltid den øverste notelinjen som holder den høyeste tonen, mens den laveste holder den laveste. En tonebokstav ser ut som en loddrett strek (|) som plasseres etter den stavelsen den indikerer tonen for, og et lite merke på venstre side indikerer hvilket toneleie tonebokstaven indikerer, f.eks. indikerer ˧ tredje toneleie, mens ˦ indikerer det fjerde. Ved å sette sammen opptil tre tonebokstaver, kan man vise tonens kontur. Den tredje tonen i kinesisk, som markert på bildet, vil skrives som ˨‌˩‌˦. Vi ser hvordan punktene indikerer at tonen begynner på det andre toneleiet, synker ned til det første, før det går opp til det fjerde. Zhuang. Zhuang bruker egne tonebokstaver, for å indikere hvilken tone et ord skal uttales med. Disse tonebokstavene angir ikke hvordan tonen er formet, men er definert til å representere en gitt tone. Disse tonebokstavene plasseres etter den stavelsen de angir tonen for, dvs. at dersom stavelsen slutter med en konsonant, plasseres de etter denne og ikke etter den vokalen som skal uttales slik tonebokstaven indikerer. I 1957, fikk zhuang sin egen, latinske rettskriving, med egne bokstaver for å markere toner. I 1986, endret man disse til andre bokstaver, som til da var uten verdi, for at zhuang lettere skulle la seg skrive på datamaskiner. Hmong og iu mien. Tilsvarende bruker også hmong og iu mien bruker også vanlige bokstaver plassert på slutten av stavelsen for å markere tone. Hmong bruker bokstavene b, m, d, j, v, s, g for å markere tone; siden alle stavelser slutter med vokallyd, er dette uproblematisk, ettersom den konsonanten som følger en vokal alltid markerer tone. For iu mien, er det litt vanskeligere ettersom det er mulig for en stavelse å slutte med konsonantlyd. Iu mien bruker bokstavene v, c, h, x, z til å markere tone – disse bokstavene brukes ikke til å markere et eget fonem. Gresk skrift. I gammelgresk var det mulig, men ikke alltid vanlig å indikere toner. Moderne gresk har ikke toner, og de greske tonemerkene er falt ut av bruk. Thai og laotisk. Thai og laotisk skrift er nært beslektet og bruker nesten identiske tonemerker. (Tonemerkene fra thai er: ่, ้, ๊ og ๋.) Det er flere regler for thai og laotisk skrift om hvordan man bestemmer en stavelses tone, disse tar først utgangspunkt i stavelsens første konsonant, og hvordan denne klassifiseres, og så basert på vokallengde og den siste konsonantens lyd (nasal eller plosiv). De aller fleste ord får tonen sin bestemt ut ifra disse reglene, kun dersom et ord har en slik uttale, at det ikke går an å skrive det slik at den rette tonen kommer frem i følge disse reglene vil man ta i bruk tonemerker. I motsetning til andre skiftspråk sine tonemerker er det ingen bestemt tone som er assosiert med hvert tonemerke. Her òg er det regler, som bestemmer hvilken tone hvert tonemerke gir, disse er beskrevet i detalj her, for både thai og laotisk. Isla de Lobos. Isla de Lobos er en øy i den spanske autonome enheten Kanariøyene som ligger i Atlanterhavet, utenfor Afrikas nordvestkyst. Øya tilhører provinsen Las Palmas og har daglig fergeforbindelse med Fuerteventura. Øyas areal er på 4,58 km² og er ubebodd. Øya fungerte som forsyningsbase for Jean de Béthencourts erobring av Fuerteventura. North Uist. North Uist (Skotsk-gælisk: Uibhist a Tuath) er en øy i Atlanterhavet. Den ligger i øygruppen Hebridene, sentralt blant de vestligste øyene. Administrativt tilhører den regionen Ytre Hebridene (Skotsk-gælisk: "Na h-Eileanan Siar"). Den har et areal på 303 km² (117 sq. miles), og er med det den niende største øya i Skottland. Den er bare litt større enn South Uist. North Uist har landforbindelse med øyen Benbecula via Grimsay, til Berneray og til Baleshare. Med unntak av sørøstsida er øya flat, dekket med torvmyrer, lave åser og små sjøer. Noen av disse sjøene har en blanding av ferskvann og salt sjøvann, som gir grunnlag for komplekse og uvanlige biologiske habitater. I 2001 hadde øya et innbyggertall på 1 217, eller 1 320 om man tar med Baleshare (landfast, men separert ved høyvann). Den største bosettingen på øya er Lochmaddy. Andre større landsbyer er Sollas, Hosta, Tigharry, Hougharry, Paible, Grimsay og Cladach Kirkibost. Blue Hustler. Blue Hustler er en erotisk TV-kanal som er distribuert over hele Europa og Israel via digital-TV eller parabolantenne. Blue Hustler tilbyr mykporno rettet mot det mannlige publikum. Kanalen er søsterkanal med Hustler TV, som har spesialisert seg på hardcoreporno. Slaget ved Sezawa. Slaget ved Sezawa (japansk: 瀬沢の戦い; "Sezawa no Tatakai") ble utkjempet 9. mars 1542, og var et av mange slag Takeda Shingen utkjempa for å få kontroll over Shinano-provinsen i Japan. Her møtte han Ogasawara Nagatoki, Suwa Yorishige, Murakami Yoshikiyo, Kiso Yoshiyasu og Tozawa Yorichikas forente styrker. De hadde samlet en hær på rundt 12 000 mann, men ble beseiret av Shingens 3 000 krigere. Shinanostyrken mistet rundt 3 000 mann mens Shingens styrker mistet rundt 500. Verdenscupen i alpint 2009. Sesongen 2008/09 i verdenscupen i alpint begynte 26. oktober 2008 i Sölden og ble avsluttet 15. mars 2009 i Åre. Det ble kjørt 36 renn for herrer og 35 for damer. Húsa kommuna. Húsa kommuna er en kommune på Færøyene. Den omfatter Húsar og Syðradalur på den sørlige delen av Kalsoy. Kommunen ble utskilt fra Viðareiðis kommuna i 1931. 1. januar 2009 hadde Húsa kommuna 58 innbyggere, mot 140 i 1960. Politikk. Siste kommunestyrevalg ble gjennomført 11. november 2008, og valgte kommunestyre med virkning fra 1. januar 2009. På forhånd innledet kommunen samtaler med Klaksvíkar kommuna med tanke på en sammenslåing, men samtalene ble ikke avsluttet i tide til at kommunen kunne innlemmes fra nyttår. Montaña Clara. Montaña Clara er en øy i den spanske autonome enheten Kanariøyene som ligger i Atlanterhavet, utenfor Afrikas nordvestkyst. Øya tilhører provinsen Las Palmas og kommunen Teguise på Lanzarote. Øyas areal er på 1,48 km². Øya er ubebodd. Øya er en del av Chinijoøyene nasjonalpark. Viking Hardhaus. Viking Hardhaus på Volvo Feltvogn Viking Hardhaus er et kløvermønsteret dekk til militære feltvogner, men var også brukt på sivile terrengbiler. Hardhausdekkene ble levert som standard-dekk på Volvo sin Volvo L-3314, men ble for det meste erstattet av Viking Knobby-dekk på grunn av at Viking Hardhaus ikke egnet seg godt på asfaltert vei. Det finnes enda noen Hardhausdekk å se på norske veier, men disse har vært regummierte flere ganger og har gamle hjulbaner og er derfor trafikkfarlige ved hastigheter over 60 km/t. Hustler TV. Hustler TV er en erotisk amerikansk TV-kanal, som i tillegg til USA også sendes i Mexico. Kanalen er dedikert til å tilby seksuelt materiale med og uten sensur fra Hustler, et av de mest kjente merkevarer innen voksen underholdning. Kanalen eies av LFP Broadcasting, som drives av Michael H. Klein. Kristnisaga. Kristnisaga er sagaen om hvordan kristendommen ble innført på Island. Den står ført opp i "Hauksbók" på sidene som kommer umiddelbart efter Landnåmsboken. På moderne norsk kan denne sagaen kalles for «Kristendomssagaen», idet det islandske eller norrøne ordet «kristni» betyr kristendom. Det antas at det er forfatteren av "Hauksbok" som også har skrevet eller satt sammen "Kristnisaga". Når sagaen begynner, spiller karakterene Torvald, Fredrik, Tangbrand og Olav Tryggvason hovedrollen, men når historien nærmer seg sitt klimaks er det Hjalte, Gissur og lovesigemannen Torgeir som driver hendelsesforløpet framover, slik at kristendommen blir innført på tinget som ny sed og skikk. Efter dette nevnes det også meget om biskopene Gissur og Isleif. Men, alt i alt er dette en saga som må kalles 'knudret', da den inneholder et meget stort personregister og mengder av små detaljer om hva som skjer uten at leseren alltid kan se en klar linje. Sagaen er heller ikke lang, kun rundt 7000 ord. Ikke desto mindre er den viktig da den forteller i stor detalj om hvordan denne betydningsfulle historiske prosessen fant sted; i sagaen er de opplysningene samlet fra tiden da den kristne forkynnelsen begynte, kort tid før år 1000 og fram til året 1118. Det vites ikke nøyaktig hvilke kilder skriveren av sagaen har benyttet. Noen av kildene er nok tapte og antagelig bygger "Kristnisaga" også på muntlig overlevering. Av kjente kilder kan nevnes "Olav Tryggvasons saga", "Gunnlaugs saga" og "Are Frodes bok". Verkets tilblivelsestid er uviss, skjønt det er rimelig å anta at den ble skrevet en gang rundt år 1200. Allround-VM på skøyter 2006. Allround-VM på skøyter 2006 ble arrangert i ishallen i Calgary, Canada 18. og 19. mars 2006. Tittelforsvareren Shani Davis fra USA vant mesterskapet for menn. Cindy Klassen fra Canada vant mesterskapet for kvinner. Sammenlagt. Cindy Klassen ble verdensmester for kvinner Sammenlagt. Shani Davis ble mester for menn VM 2006 JVB Tur. JVB Tur AS er et turbusselskap som ble opprettet 1. januar 1995 som et datterselskap av S Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap (JVB). Turbilvirksomheten var til da drevet som en virksomhet innenfor morselskapet JVB. Selskapet har kontor på Fagernes, men har busser stasjonert også i Oslo, Hønefoss, Dokka og Gol. Héctor Scarone. Héctor Pedro Scarone (født 26. november 1898 i Montevideo død 4. april 1967 i Montevideo) var en uruguayansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Scarone ble olympisk mester i fotball to ganger, under OL 1924 i Paris og i 1928 i Antwerpen. Han vant også VM-gull i 1930 for Uruguay, på hjemmebane. Han har også vunnet Copa Amerika fire ganger, 1917, 1923, 1924 og 1926. Han scoret 31 mål på 52 kamper med Uruguays landslag i perioden 1917–1930. Den hellige lanse. Den hellige lanse er navnet som ble gitt lansen som ble stukket i Jesu side i Johannes' beretning om korsfestelsen. Bibelske referanser. Lansen nevnes bare i "Johannesevangeliet" (Joh 19, 31-37) og ikke i noen av de synoptiske evangelier. Evangeliet sier at romerne planla å brekke føttene på Jesus, en praksis kjent som "crurifragium" som var en metode for å fremskynde døden under korsfestelse. Rett før de gjorde dette, innså de at han allerede var død og at der ikke var noen grunn til å brekke føttene hans. For å være sikker på at han var død, stakk en soldat ham i siden. Ifølge tradisjoner utenfra Bibelen, var denne mannen Longinus. Fenomenet med blod og vann ble regnet som et mirakel av Origenes, selv om vannet kan forklares biologisk av å stikke hull på "pericardial sinus" som fører til "cardiac tamponade". Katolikker ser vanligvis på det med en dypere mening: Det representerer kirken (og mer spesifikt sakramentene dåp og nattverd) som strømmer fra Kristi side, akkurat som Eva ble tatt fra Adams side. Longinus. Navnet på soldaten som stakk Kristus i siden blir ikke oppgitt i Bibelen, men i den eldste kjente referansen til legenden, det apokryfiske Nikodemusevangeliet som ble lagt til et sent manuskript i det 4. århundre, "Pilatus' gjerninger", identifiseres soldaten med en centurion og kalt Logginus eller Longinus. Dette gjør spydets «korrekte» latinske navn til "Lancea Longini". En form av navnet Longinus dukker også opp i en miniatyr i Rabulasevangeliet, konservert i Biblioteca Medicea Laurenziana i Firenze som ble dekorert av en Rabulas i år 586. I miniatyren er navnet "LOGINOS" (ΛΟΓΙΝΟC) skrevet i greske bokstaver over hodet på soldaten som stikker lansen inn i Kristi side. Dette er en av de tidligste nedtegnelsene av navnet, dersom inskripsjonen ikke er et senere tillegg. Novellen "The Spear" av Louis de Wohl (1955) identifiserer ham videre som Gaius Cassius Longinus. Der er en historisk figur som het dette, en av konspiratorene for drapet på Julius Caesar (død 15. mars 44 f.Kr.). En annen Longinus blir kreditert med forfatterskapet for "Om den sublime stilen". Romerske navn hadde liten variasjon, særlig blant medlemmer av samme familie. Vatikanets lanse. Første gang et relikvie preservert som den hellige lanse blir nevnt, er i beretningen til pilegrimen Antoninus av Piacenza rundt 570. Han beskrev de hellige stedene i Jerusalem hvor han så i basilikaen på Sionfjellet «tornekroner som vår Herre ble kronet med og lansen som han ble slått i siden med» Ifølge "Catholic Encyclopedia" bekreftes lansens tilstedeværelse i Jerusalem av Cassiodorus et halvt århundre tidligere og var kjent for Gregorius av Tours. Jerusalem ble i 615 erobret for den persiske kongen Khosrau II. Ifølge "Chronicon Paschale" ble jernstuppen av lansen som hadde blitt brukket av, gitt samme år til Niketas som tok den til Konstantinopel og gav den til kirken Hagia Sofia. Denne lansespissen, bygget inn i et ikon, ble i 1244 gitt til Ludvig IX av Frankrike fra keiser Balduin II. Ludvig la den sammen med relikviet tornekronen i Sainte-Chapelle i Paris. Under den franske revolusjonen ble disse relikviene flyttet til Bibliothèque Nationale og forsvant. Når det gjelder den største delen av spydspissen, hevdet Arculpus at han så den i den hellige gravs kirke rundt 670 i Jerusalem, men den nevnes ikke ellers etter plyndringen i 615. Noen hevder at den større relikvien blitt ført til Konstantinopel en gang rundt det 8. århundre, muligens samtidig som tornekronen. Dens nærvær i Konstantinopel ser uansett ut til å ha blitt klart bekreftet av forskjellige pilegrimer, særlig russisk, og selv om den ble oppbevart i forskjellige kirker, ser det ut til å være mulig å spore den og skille den fra spydspissen. John Mandeville erklærte i 1357 at han hadde sett delene av spydspissen både i Paris og i Konstantinopel, og at den siste var et mye større relikvie enn den første. Relikviet i Konstantinopel falt i hendene på tyrkerne. I 1492 sendte sultan Bayezid II den til Innocent VIII for å oppmuntre paven til å holde sin bror og rival Zizim fengslet. På dette tidspunktet var det stor tvil om dens autentisitet i Roma, som Johann Burchard nedtegner, på grunn av nærværet av den rivaliserende lansen i Paris, biten som hadde blitt separert fra lansen, Nürnberg og Armenia. I midten av det 18. århundre sier Benedikt XIV at han fikk en nøyaktig tegning fra Paris som viste biten og at han sammenlignet den med den større relikvien. Han var overbevist om at de to delene opprinnelig hadde utgjort en spydspiss. Dette relikviet har etter dette aldri forlatt Roma hvor det tas vare på under Peterskirken, selv om den romersk katolske kirken ikke sier noe om dens autentisitet. Lansen i Echmiadzin. Lansen som for tiden er i Echmiadzin i Armenia ble oppdaget under det første korstog. Korsfareren Peter Bartolomeus rapporterte i 1098 at han hadde et syn hvor St Andreas fortalte ham at den hellige lansen var begravd i St Peters katedral i Antiokia. Etter mye graving i katedralen ble det funnet en lanse. Noen middelalderske lærde (Odorico Raynaldi og bollandistene) trodde at denne lansen etterpå falt i hendene på tyrkerne og at det faktisk var denne lansen som Bayazid II sendte til paven og nå er i Vatikanet. Hofburg-spydet. Inskripsjonen på den hellige lanse De tysk-romerske keiserne hadde en egen lanse som ble nevnt på Otto Is tid (912-973). Otto III gav i 1000 Bolesław I av Polen en replika av lansen ved Gnieznokongressen. Henrik IV la i 1084 til et sølvbånd med inskripsjonen «Vår Herres nagle». Dette ble gjort fordi en trodde at dette var lansen til Konstantin den store som inneholdt en nagle fra korsfestelsen. I 1273 ble den for første gang brukt i kroningsseremonien. Rundt 1350 hadde Karl IV lagt en gullarm over den av sølv med inskripsjonen "Lancea et clavus Domini" («lansen og naglen til vår Herre». Sigismund flyttet i 1424 en samling relikvier, inkludert lansen, fra sin hovedstad i Praha til sitt fødested Nürnberg og erklærte at de skulle holdes der for alltid. Denne samlingen ble kalt "Reichskleinodien" («Riksklenodier»). Da den franske revolusjonshæren nærmet seg Nürnberg om våren 1796 besluttet byens byråd seg for å flytte samlingen til Wien slik at den kunne holdes i sikkerhet. Samlingen ble betrodd baron von Hügel som lovet å returnere objektene så fort fred var gjeninnført og sikkerheten til samlingen var sikret. Men det tysk-romerske riket ble offisielt avskaffet i 1806 og von Hügel dro fordel av forvirringen rundt hvem som var dens rettmessige eier og solgte hele samlingen, inkludert lansen, til habsburgerne. Da byrådet oppdaget dette, ba de om å få samlingen tilbake, men ble avslått. Den ble holdt i Schatzkammer i Wien og var kjent som lansen til Sankt Mauritius. Under Anschluss, da Østerrike ble annektert til Tyskland, tok Adolf Hitler lansen. Den ble gitt tilbake til Østerrike av den amerikanske generalen George S. Patton etter andre verdenskrig og ble midlertidig oppbevart ved Kunsthistorisches Museum. For tiden er spydet oppbevart i Schatzkammer. Dr Robert Feather, en engelsk metallurgiker og forfatter, testet lansen i januar 2003. Han fikk tillatelse til ikke bare å undersøke lansen, men også å fjerne det skjøre gull- og sølvlaget som holdt den sammen. Etter Feather og andre akademiske eksperters mening, er det mest sannsynlige opphavet til spydspissen det 7. århundre, kun litt tidligere enn museets eget anslag. Men dr Feather hevdet også i den samme dokumentaren at jernpinnen, lenge hevdet å være en nagle fra korsfestelsen og hamret inn i spydspissen og festet med messingtråder, tilsvarte i lengde og form med en romersk nagle fra det 1. århundre. Andre lanser. En annen lanse har blitt tatt vare på i Krakow i Polen, minst siden det 13. århundret. Men tyske nedtegnelser indikerer at det var en kopi av lansen i Wien. Keiser Henrik II fikk det laget med en liten splint fra den opprinnelige lansen. En annen kopi ble samtidig gitt til den ungarske kongen. Historien fortalt av William av Malmesbury om at Hugo Capet gav den hellige lanse til kong Athelstan av England, ser ut til å skyldes en misforståelse. Moderne legender om lansen. «Skjebnens spyd» er et navn som er gitt til den hellige lanse i forskjellige fortellinger som tillegger den mytisk makt. Mange av disse har sin opprinnelse i nyere tid og flere populære bøker om New Age og konspirasjonsteorier har popularisert legenden om spydet. Trevor Ravenscroft. Trevor Ravenscrofts "The Spear of Destiny" fra 1973 (i tillegg til den senere boken "The Mark of the Beast") hevder at Hitler startet andre verdenskrig for å erobre spydet som han var besatt av. På slutten av krigen kom spydet i hendene på den amerikanske general George Patton. Ifølge legenden ville det å miste spydet resultere i død, og at dette gikk i oppfyllelse da Hitler begikk selvmord. Ravenscroft forsøkte gjentatte ganger å definere de mystiske «kreftene» som legenden sier at spydet tjener. Han mente det skyldtes fiendtlige og onde ånder som han noen ganger henviste til som antikrist, selv om dette er åpent for tolkning. Han henviste faktisk aldri til spydet som kontrollert av ånder, men heller foldet sammen med alle menneskehetens ambisjoner. Til tross for at hans funn ble publisert i et tilforlatelig faktabok, lyktes Ravenscroft i å saksøke James Herbert som han hevdet brøt Ravenscrofts copyright i Herberts roman "The Spear" fra 1978. Howard Buechner. Dr Howard A. Buechner, professor i medisin ved Tulane og senere LSU, skrev to bøker om spydet. Buechner var en pensjonert oberst i den amerikanske hæren som tjente i andre verdenskrig og hadde skrevet en bok om Dachau-massakren. Han hevder at han ble kontaktet av en tidligere u-båtskaptein, pseudonymet «kaptein Wilhelm Bernhart» som hevdet at spydet som for tiden finnes i Wien er falskt. «Bernhart» sier at det ekte spydet ble sendt av Hitler til Antarktis sammen med andre naziskatter under ledelsen til oberst Maximilian Hartmann. Hartmann skal i 1979 ha hentet skattene. Bernhart gav Buechner loggboka fra denne ekspedisjonen i tillegg til bilder av objektene som ble hentet. Han hevdet at skjebnens spyd også ble hentet, det var skjult et eller annet sted i Europa av en hemmelig naziorden. Etter å ha kontaktet de fleste av medlemmene i den påståtte ekspedisjonen og andre involverte, inkludert Hitlerjugend-lederen Arthur Axmann, ble Buechner overbevist om at påstandene var sanne. Kiva. Kiva.org er en frivillig organisasjon som har som mål å samle mennesker gjennom lån for å redusere global fattigdom. Gjennom bruk av Internett og et verdsomspennende nettverk av mikrofinansinstitusjoner lar Kiva enkeltpersoner låne ut ned til 25 amerikanske dollar (ca 150 norske kroner) for å hjelpe til med å finansiere småbedrifter eid og drevet av personer fra lavinntektsgrupper rundt omkring i verden. Lån gjennom Kiva gir 0 % renter til utlånerne (med unntak av valutaendringer ved innløsning av utlånskapital), og Kiva selv krever ikke rente fra lånetakerne. Lånetakerne betaler renter til de lokale mikrofinansinstitusjonene som administrerer enkeltlånene, men Kiva.org hevder at de holder øye med hvor mye renter som blir krevet og at de ikke vil samarbeide med institusjoner som krev urettferdige eller unødig høye renter. Kiva-låntakerne har en historisk tilbakebetalingsrate på 98,99 %. Hvordan virker det? Kiva lar mikrofinansinstitusjoner i hele verden avertere profiler av kvalifiserte lokale entreprenører på Internettsidene deres. Utlånerne er hvem som helst som har et kredittkort eller en PayPal-konto. Utlånerne leser profilene på nettsidene til Kiva og bestemmer seg for én eller flere entreprenører de ønsker å finansiere deler av lånet til. Kiva samler inn lånekapitalen fra disse individuelle utlånerne og overfører lånekapitalen til mikrofinanspartnerene sine, de såkalte "feltpartnarene", som i sin tur distribuerer pengene ut til entreprenørene og administrerer lånene. Etter hvert som lånet blir tilbakebetalt av entreprenøren, overfører feltpartnerene pengene tilbake til Kiva. Når delbetalingene er betalt av lånetaker, kan Kiva-utlånerene velge om de vil trekke kapitalen tilbake igjen, gi de som gave til stiftelsen Kiva eller låne de ut igjen til en annen entreprenør. PayPal tar ikke gebyr for Kiva-transaksjoner. Kiva distribuerer 100 % av lånet til entreprenøren. Utlånerne mottar ikke rente eller annen profitt enn eventuell valutadifferanse ved tilbaketrekking av kapital. Feltpartnerene som administrerer lånet tar renter fra entreprenøren. Begynnelsen. Kiva ble i 2006 kåret blant de beste ideer av the New York Times Magazine. På litt over ett år vokste Kiva raskt til å bli det mest traffikkerte nettstedet i mikrofinans med over 35 000 interne långivere som hadde generert mer enn 3 millioner dollar i lån til tusener av entreprenører i mer enn 25 utviklingsland. Alle lån har hittil hatt en tilbakebetalingrate på 98,99 %. Kiva er organisert og styrt av profesjonelle folk med bakgrunn i mikrofinans og konsumentatferd på internet. Organisasjon og arbeidslag. Med base i Silicon Valley i USA drives Kiva av et lag med erfaring i mikrofinans fra blant annet (Uganda, India, Tanzania, etc) med teknologi fra blant andre (eBay/PayPal, TiVo, Google, MySpace). Kiva er et såkalt 501c3 non profit og forventer å være selvfinansierende ved utløpet av 2008. Utlånere fra Norge har samlet seg i et eget lag, Number of Loans per Member 7.47 Det norske laget er på over utlånslag på Kiva Alfredo Zibechi. Alfredo J. Zibechi (født 30. oktober 1895 død 19. juni 1958) var en uruguayansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Zibechi ble olympisk mester i fotball under OL 1924 i Paris. Han var med på Uruguays lag som vant turneringen. I finalen beseiret de Sveits med 3-0. Han har også vunnet Copa Amerika fire ganger, 1916, 1917, 1920 og 1924. Han spilte 38 kamper med Uruguays landslag i perioden 1915–1924. Ziebechi spilte for Montevideo Wanderers FC frem til 1919, hvoretter han byttet klubb til Nacional. Marilyn Quayle. Marilyn Tucker Quayle (født 29. juli 1949 i Indianapolis) er en amerikansk advokat, forfatter og republikansk politiker. Hun er gift med tidligere visepresident Dan Quayle, og hadde dermed den uoffisielle tittelen som «USAs andredame» (visepresidentens ektefelle) 1989–1993. Da Dan Quayle ble valgt til visepresident i 1988, ble Marilyn tilbudt mannens plass i Senatet av Indianas guvernør, Robert Orr, men hun takket nei. Marilyn har engasjert seg i veldedighetssaker relatert til blant annet brystkreft, hvilket hennes mor døde av i en alder av 56. Marilyn Quayle har vært med på å skrive tre bøker. De to første er krimromaner skrevet sammen med søsteren Nancy Tucker Northcott, mens den siste, "Moments that Matter", er skrevet sammen med ektemannen. I dag jobber hun som advokat i Phoenix, Arizona. Allround-VM på skøyter 2005. Allround-VM på skøyter 2005 ble arrangert i Moskva den 5. og 6. februar 2005. Shani Davis fra USA ble verdensmester for menn, mens Anni Friesinger fra Tyskland ble mester for kvinner. Menn. Shani Davis fra USA ble mester Damer. og Anni Friesinger ble mester VM 2005 Birch Bayh. Birch Evans Bayh II (født 22. januar 1928 i Terre Haute, Indiana) er en tidligere amerikansk demokratisk politiker. Han vant senatsvalget i hjemstaten Indiana i 1962, og var senator i 18 år fra 1963 til 1981, før han til slutt ble slått av republikaneren Dan Quayle i 1980. Bayh forsøkte å bli Demokratenes presidentkandidat ved presidentvalget 1976, men trakk seg etter nedslående resultater i Massachusetts. I de siste årene av sitt yrkesaktive liv gjenopptok han advokatpraksisen. Han bor i dag i Easton i Maryland, sammen med sin kone, Katherine «Kitty» Halpin. Han er far til Evan Bayh, som siden 1999 har vært senator fra Indiana. Evan var også guvernør i perioden 1989–1997. Leon Huybrechts. Léon Huybrechts (født 11. februar 1876 død 2. september 1956) var en belgisk seiler som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Huybrechts ble olympiske mester i seiling under OL 1924 i Paris. Han vant klassen 12-fots jolle. Seksten år tidligere var han med på den belgiske båten «Zut» som kom på andre plass i 6-meters klassen bak den britiske «Dormy». Han var også med under sommer-OL 1920 i Antwerpen, og fikk sølv med båten «Tan-Fe-Pah» som kom på andre og siste plass bak den norske båten «Jo» i 6-meter-klassen, type 1919. Det var kun to båter i denne klassen. Allround-VM på skøyter 2004. Allround-VM på skøyter 2004 ble arrangert i Vikingskipet på Hamar 7 og 8. februar 2004. Chad Hedrick fra USA ble verdensmester for menn, mens Renate Groenewold fra Nederland ble mester for kvinner. Herrer. Chad Hedrick ble mester i herreklassen Damer. Renate Groenewold ble mester i kvinneklassen VM 2004 Tonebokstaver. Tonebokstaver er tegn i det skriftlige spårket som brukes for å markere et språks toner, spesielt konturtoner. De ble utviklet av Yuen Ren Chao, og har siden blitt adaptert for bruk med det internasjonale fonetiske alfabetet. Tonebokstaver består av en loddrett strek (|) med et merke på seg, som markerer hvilket tonelag en stavelse skal ha. Chao delte tonespekteret inn i fem felter (som på bildet), og en merke på den loddrette streken, viser hvilken tone det er snakk om, f.eks. ˥ for den høyeste tonen, eller ˨ for den nest laveste tonen. Fordelen med dette systemet, sammenlignet med f.eks. å markere toner med diakritiske tegn er at man kan kombinere flere tonebokstaver, og visuelt konturtoner. Den tredje tonen, som vi i bildet ser synker fra andre til første toneleie, og så stiger fra første til fjerde toneleie, kan med tonebokstaver skrives slik: ˨‌˩‌˦. En flat tone, som den første tonen i kinesisk (rød linje i bildet), vil skrives med to tonebokstaver: ˥˥. En enkelt tonebokstav brukes for å markere en glottal plosiv, som gjerne inngår i et tonem på flere språk. Ettersom man ikke alltid har hatt mulighet til å skrive tonebokstaver i trykt tekst, har de noen ganger blitt erstattet av tall. Man kan da erstatte ˨ med 2 og ˥ med 5, osv. ˥˥ vil da skrives 55, og ˨‌˩‌˦ som 214. Den eneste ulempen ved å endre tonebokstaver om til tall er at en del språk allerede har en fastsatt transkripsjon, som inneholder tall, som avviker fra dette systemet. Dersom et språk ikke bruker fem toneleier, men bare tre, har man ikke behov for det fulle tonespekteret, men har istedet valgt å bruker bare tre. Til svarende er det heller ikke selv-sagt at alle slike systemer for å skrive ned tonespråk, vil ha valgt 5 til å være det høyeste toneleiet, det kunne like godt vært det laveste. Sånn sett, er fordelen med tonebokstaver at man slipper å forvirring når man fra å være vant til å bruke et transkripsjonssystem for et språk, skal begynne å lese et annet. Charles Coquelin de Lisle. Pierre Coquelin de Lisle (født 19. juli 1900 død 22. juli 1980) var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Coquelin de Lisle ble olympisk mester i skyting under OL 1924 i Paris. Han vant 50 meter rifle liggende med 398 poeng, to mer enn sølvvinneren Marcus Dinwiddie fra USA. Det var 66 deltakere fra nitten nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 23. juni 1924. Evan Bayh. Birch Evans Bayh III (født 26. desember 1955 i Shirkieville), kjent som Evan Bayh (uttales //), er en amerikansk politiker (D). Han var guvernør i Indiana fra 1989 til 1997, og var senator fra 1999 til 2011. Han er kjent som en av de mer sentrumsorienterte demokratene. Han er sønn av Birch Bayh, som var senator fra Indiana 1963–1981. 15. februar 2010 erklærte han at han ikke kom til å stille til gjenvalg i 2010. Han grunnga det med at det var vanskelig å gjennomføre politikk i det offentlige klimaet. Presidentvalget 2008. Bayh samlet inn 10 millioner dollar til sin valgkamp, men trakk seg som kandidat tidlig i 2007, grunnet lav oppslutning på meningsmålingene, og anbefalte velgerne å stemme på Hillary Clinton. Den 26. juni 2008 ble han nevnt som en mulig visepresidentkandidat sammen med Barack Obama (som senere ble presidentkandidat og valgvinner). La Graciosa. La Graciosa er en øy i den spanske autonome enheten Kanariøyene som ligger i Atlanterhavet, utenfor Afrikas nordvestkyst. Øya tilhører provinsen Las Palmas og kommunen Teguise på Lanzarote. Øyas areal er på 29,5 km². Øya har 658 innbyggere og største tettsted er Caleta de Sebo. Øya er en del av Chinijoøyene nasjonalpark. Garage. Garage er en bar med tilholdssted i Bergen (tidligere fantes en avdeling også i Oslo; se nedenfor) med egen konsertavdeling. Bergensavdelingen ble opprettet i 1990 av veteraner i Bergens rockemiljø, hadde fra begynnelsen av rockeprofil og ble på kort tid et av byens mest populære utesteder, særlig blant studenter. På grunn av kommunale regler om åpningstid var barlokalet i flere år delt i to separate avdelinger med forskjellig åpningstid. Oslo-avdelingen ble åpnet i 2004 i lokaler som tidligere tilhørte rockeklubben So What. Denne ble eiet og drevet av Garage i samarbeid med Oslo-utestedet Café Mono. Avdelingen hadde i tillegg til bar og konsertscene uteservering. Oslo-avdelingen stengte i 2010. Garage er utsmykket med Spellemannstatuetter gitt av Spellemannprisvinnere med lokal tilknytning (det samme var avdelingen i Oslo). Liber Linteus. Utdrag fra "Liber Linteus Zagrebiensis". Mumien på det arkeologiske museum i Zagreb. Liber Linteus Zagrabiensis (også mer sjeldent kjent som Liber Agramensis) (latin for "Lerretboken fra Zagreb" eller "Agramboken") er den lengste etruskiske teksten og den eneste bevarte boken på lerret. Den har forblitt bortimot uoversatt på grunn av mangel på kunnskap om etruskisk språk, skjønt noen få ord som synes å bli forstått indikerer at teksten mest sannsynlig handler om en rituell kalender. Bokens materiale ble bevart ettersom den senere ble benyttet for bandasjere en mumie i Ptolemeerdynastiets Egypt. Mumien og manuskriptet er i dag oppbevart i et nedkjølt rom ved det arkeologiske museum i Zagreb i Kroatia. Anskaffelsen av mumien. I 1848 gikk Mihajlo Barić (1791–1859), en mindre kroatisk funksjonær ved det kongelig ungarske ambassadekontor, av fra sin stilling og dro på en reise i flere land, også Egypt. Mens han var i Alexandria kjøpte han en sarkofag som inneholdt en mumie av en kvinne som en suvenir fra sine reiser. Barić viste fram mumien i sitt hjem i Wien, stående oppreist i hjørnet av hans stue. Han fortalte ofte sine besøkende at det var liket til kong Stefan I av Ungarns søster. Ved et tidspunkt fjernet han bandasjeringen og la den til visning i et glasskap skjønt han aldri synes å ha forstått skriftens betydning. Indre undersøkelser. Mumien og dens bandasjer ble undersøkt det samme året av den tyske egyptologen Heinrich Brugsch, som merket seg teksten, men antok at det var egyptiske hieroglyfer. Han foretok ingen ytterligere undersøkelser av teksten før i 1877 da han ved en tilfeldighet snakket med Richard Francis Burton om runer, og innså da at skriften ikke var egyptisk. De forsto teksten store betydning, men konkluderte feilaktig at det var en omskrivning av den egyptiske dødeboken i det arabiske alfabetet. I 1891 ble bandasjeringene flyttet til Wien hvor de nøye ble undersøkt av Jacob Krall, en ekspert på koptisk språk, og som antok at skriften var enten koptisk, lybisk eller karisk. Krall var den første som identifiserte språket som etruskisk og samlet sammen skriften til en helhet. Det var hans arbeid som etablerte at lerretbandasjeringen besto av et manuskript skrevet på etruskisk. Produksjon. Noen lokale guder som blir nevnt i teksten gjør det mulig å plassere produksjonen av "Liber Linteus" til å bli innsnevret innenfor et lite område sørøstlige Toscana i nærheten av innsjøen Trasimeno hvor det lå fire etruskiske byer, dagens Arezzo, Perugia, Chiusi og Cortona. Disse samfunnene ville ha hatt et eller flere templer hvor "Liber Linteus" kan ha blitt skrevet eller satt sammen. Bokens alder er ukjent. Ved å sammenligne størrelse og bokstavenes stil til de som er funnet på andre etruskiske kulturgjenstander er det mulig å anta en tilnærmet dato på rundt 250 f.Kr. Manuskriptet må ha blitt skapt før hele det etruskiske språket forsvant før latin overtok da et slik verk som dette kan kun ha blitt skrevet av en prest eller meget høyt utdannet person som hadde spesiell religiøs kunnskap. Strukturen. Boken er lagt ut i tolv kolonner eller spalter fra høyre til venstre, hvor hver av disse representerer en «side». Det meste av de første tre spaltene mangler, og det er således ikke kjent hvordan boken begynner. Mot slutten av boken er teksten bortimot fullstendig (det er en stripe som mangler som går gjennom hele lengden av boken). Ved slutten av siste side er lerretet blankt og stoffet samtidig intakt, noe som viser at det entydig bokens avslutning. Det er 230 linjer med tekst og med 1200 lesbare ord. Svart blekk har blitt brukt for hovedteksten og rødt blekk for linjer og diakritisk tegn (tegn som antyder bokstavens uttale). I bruk har den blitt foldet ut til en side lå på toppen av en annen som en kodeks heller å bli rullet rundt som en skriftrull. Det er sagt at Julius Cæsar skal foldet sine skroller på en tilsvarende måte når han var på hærtokt. Innhold. Selv om det etruskiske språket er ikke helt forstått er det enkelte ord som kan plukkes ut av teksten som kan gi en antydning til innholdet. Både datoer og navn på guder er funnet gjennomgående i teksten, noe som gir inntrykk av at boken er en religiøs kalender. Slike kalendere er kjent fra den romerske verden, og som ikke bare oppgir datoer på seremonier og prosesjoner, men også ritualer og liturgier som inngår i disse. Det finnes også en samling av ritualer på latin ("Libri Rituales") som er oversatt fra en opprinnelig etruskisk ritual tilsvarende de i Liber Linteus. Teorien at dette er en religiøs tekst, skjønt fortsatt uoversatt, er forsterket av gjentagende ord og fraser som antagelig har liturgisk eller dedikert mening. Noen merkbare formuleringer i Liber Linteus er blant annet en hymnelignende repitisjon av "«ceia hia»" i spalte 7 foruten en variasjon av frasen "«šacnicleri cilθl špureri meθlumeri enaš»" som er funnet gjennomgående i hele teksten. Ut av bruk og anbringelse. Da det etruskiske språket langsomt døde ut kan meningen av "Liber Linteus" ha blitt glemt: først som tekst og deretter som et hellig objekt. Nye kalendere ble skrevet på latin og ny skikker ville ha kommet. Kanskje samfunnet som skrev den, som språket og boken i seg selv, forfalt inn i dunkelhet. I mange år kan boken ha ligget ubemerket og eieren betraktet den som kanskje ikke mer enn en anakronisme uten verdi. På den første århundret f.Kr. hadde Romerriket erobret Egypt. Som grekerne før dem omfavnet romerske beboere visse aspekter av egyptisk kultur, blant annet mumifisering. Så vanlig var denne praksisen på denne tiden at det var en mangel på bandasjer. Prisen på lerret og tøy steg og lik ble inntullet i hva som helst som lå tilgjengelig. En ble funnet inntullet i et tidligere seil. Samfunnet som eide Liber Linteus kan ha tatt muligheten to å gjøre litt penger av å selge noe som de antok hadde ingen annen verdi. I begynnelsen var opphavet og identiteten til mumien ukjent på grunn av den uvanlige måten den var kjøpt og fraktet til Wien. Dette førte til spekulasjoner om mumien hadde en forbindelse til enten "Liber Linteus" eller etruskerne. Men en papyrus som lå begrav sammen med henne beviste at hun var egyptisk og het "Nesi-hensu", hustru av "Paher-hensu", en skredder fra Theben. Henry Bailey. Henry Marvin Bailey (født 24. april 1893 i Colleton County i Sør-Carolina død 1. november 1972 i Colleton County i Sør-Carolina) var en amerikansk pistolskytter som konkurrerte under Sommer-OL 1924 i Paris. Bailey ble olympisk mester i skyting under OL 1924 i Paris. Han vant 25 meter silhuettpistol med 18 poeng, samme poengsum som sølvvinneren Vilhelm Carlberg fra Sverige og finske Lennart Hannelius på tredjeplass. Det var 55 deltakere fra 17 nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 28. juni 1924. Stefano Landi. Stefano Landi (døpt 26. februar 1587 i Roma; død 28. oktober 1639 samme sted) var en italiensk sanger, kapellmester og komponist fra tidligbarokken. Liv og karriere. I 1595, åtte år gammel, ble Stefano Landi opptatt som guttesopran i Collegium Germanicum i Roma. Det er mulig at den italienske komponisten Asprilio Pacelli (1570–1640) var en av lærerne. Landi begynte å studere ved Seminario Romano i 1602. I seminarets bøker nevnes han som komponist av en karnevalpastorale i 1607, og i 1611 er han oppført som organist og sanger, selv om han allerede i 1614 var "maestro di cappella" ved S Maria della Consolazione. Agostino Agazzari var "maestro di cappella" ved Seminario Romano, og kan også ha vært en av Landis lærere. I 1618 var Landi flyttet til Norditalia og publiserte i Venezia en bok med femstemmige madrigaler; han hadde åpenbart fått en post som "maestro di cappella" i Padova. Her skrev han sin første opera, "La morte d'Orfeo", sannsynligvis for en bryllupsfest. Erfaringene fra Padova og Venezia var avgjørende for utviklingen av Landis stil og fra da av hadde han nær kontakt med komponister innen den framtidsrettede venetianske skolen som sto for en musikk som ble unngått i det mer konservative Roma. Landi vendte tilbake til Roma i 1620 og ble der resten av livet. De viktigste arbeidsgiverne hans i Roma gjennom siste del av 1620- og i 1630-årene var familien Borghese, kardinal Maurizio av Savoie og familien Barberini. I 1629 gikk han også inn i pavens kor med halv lønn. Han skrev i 1632 sin mest kjente opera, "Sant'Alessio", for Barberini-familien og var gjennom hele perioden en svært produktiv komponist med messer, ariaer og responsorier, stort sett i den tidligbarokkens "seconda prattica"-stil. Konservative komponister i Roma mislikte dette og fant Palestrinas "prima praticca"-stil mer passende i kirkemusikken. Landis helse forverret seg etter 1636 og han døde i Roma i 1639. Han er gravlagt ved Santa Maria in Vallicella. Musikk og påvirkning. Uvanlig nok er Landis verdslige musikk mer konservativ enn kirkemusikken hans, og den første madrigalboken for fem stemmer og basso continuo er stilistisk nesten identisk med mange samlinger fra sent 1500-tall, bortsett fra generalbassen. Av annen verdslig musikk skrev han strofiske airs, arier og andre sanger med generalbassakkompagnement. Landis to bevarte messer er holdt i den enkle 1500-talls-stilen som til tider ble krevet av motreformasjonen. I noen av motettene, i magnificatet og vespersalmene bruker han den venetianske skoles stil, sannsynligvis takket være årene han bodde i Norditalia. Hans aller mest berømte verk, og en av de viktigste operaene fra tidlig barokktid er "Il Sant'Alessio", en framstilling av 400-tallets Sankt Alexis' liv. Ikke bare er dette den første operaen som ble skrevet over et historisk tema, men den medfølende skildringen av helgenens indre liv og forsøkene på en psykologisk karakteristikk var nytt innen opera. Innimellom scenene er det satt inn komiske og anakronistiske "intermezzi" hentet fra samtidens Roma. Sant'Alessios rolle ligger svært høyt og er skrevet for en kastratsanger. Ved uroppføringen var halvparten av sangerne fra det pavelige kor og flere sopranroller ble sunget av andre "castrati". Orkesteret er moderne; de gamle gambene er erstattet med fioliner, celli, harper, lutter, teorber og cembali. Operaen innledes av canzonas som fungerer som overturer; dette er faktisk de første overturene i operahistorien. Danser og komiske avdelinger avløses av alvorlige arier, resitativer og til og med en madrigalaktig "lament". Inntrykket er en dramatisk mangfoldighet som var svært effektiv, noe som bekreftes hyppige oppsetninger i samtiden. "Sant'Alessio" var en av de første sceniske verk som lyktes i å blande monodiske og polyfone stiltrekk. Allround-VM på skøyter 2003. Allround-VM på skøyter 2003 ble arrangert i Göteborg 8 og 9. februar 2003. Gianni Romme fra Nederland ble verdensmester for menn, mens Cindy Klassen fra Canada ble mester for kvinner. Kvinner. Cindy Klassen ble verdensmester for kvinner VM 2003 Bradninch. Bradninch er en liten by i Devon, England, som ligger i snaue fem km sør for Cullompton. Byen har eksistert siden 600-tallet, og ble i 1666 kraftig rammet av brann (samme år som brannen i London). Sidney Hinds. Sidney Rae Hinds (født 14. mai 1900 Newton, Illinois død 17. februar 1991 i San Antonio, Texas) var en amerikansk skytter som konkurrerte under Sommer-OL 1924 i Paris. Hinds ble olympisk mester i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskytingen med frigevær. Konkurransen ble avviklet 26. og 27. juni og hver deltaker skjøt 10 skudd på en femdelt skive på 400-, 600- og 800 meter og det var 88 deltakere fra 18 nasjoner som deltok i konkurransen. USA skjøt sammenlagt 676 poeng, 30 poeng mer enn sølvvinneren Frankrike. Skytterne på det amerikanske laget var Hinds, Raymond Coulter, Joseph Crockett, Morris Fisher og Walter Stokes. Joseph Crockett. Joseph «Joe» William Crockett (født 16. februar 1905 i Washington, DC død 11. juli 2001 i Englewood, Colorado) var en amerikansk skytter som konkurrerte under Sommer-OL 1924 i Paris. Crockett ble olympisk mester i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskytingen med frigevær. Konkurransen ble avviklet 26. og 27. juni og hver deltaker skjøt 10 skudd på en femdelt skive på 400-, 600- og 800 meter og det var 88 deltakere fra 18 nasjoner som deltok i konkurransen. USA skjøt sammenlagt 676 poeng, 30 poeng mer enn sølvvinneren Frankrike. Skytterne på det amerikanske laget var Crockett, Raymond Coulter, Morris Fisher, Sidney Hinds og Walter Stokes. Gulrotkake. Gulrotkake er en søt kake der raspet gulrot er blandet inn i røren. Gulroten mykner i bakeprosessen og kaken får oftest en myk tett tekstur. Gulroten bidrar til smak, tekstur og utseende på kaken. Øyvind Kolset. Øyvind Kolset (født 19. mars 1971) er en norsk rockemusiker (tangenter og munnspill). Han stiftet gruppen Postgirobygget på 1990-tallet sammen med fire andre. Gruppen ble startet ved studentmiljøet på NTNU i Trondheim. Røre (mat). Røre er en flytende blanding, typisk basert på en eller flere meltyper sammen med væsker som vann, melk eller øl. Egg blir også flittig brukt. Røren blir ofte tilsatt et hevemiddel for å gjøre den mer luftig og svelle når den stekes. Dette kan også oppnås ved å la røren gjære, noe som også kan påvirke smaken. Viskositeten til røren kan spenne fra så stiv at en skei kan stå oppreist i den til så tynn som fløte. Røren varmes opp gjennom steking, baking eller damping, noe som får røren til å stivne. Blandinger med høyere viskositet kalles deig. Cut Off Your Hands. Cut Off Your Hands er et indieband fra New Zealand. Bandet ble dannet i Auckland i New Zealand i 2006 og består av vokalist Nick Johnson, gitarist Michael Ramirez, bassist Phil Hadfield og trommeslager Brent Harris. Historie. Bandet kalte seg opprinnelig Shaky Hands, men ble tvunget til å endre navn for å unngå rettslig oppgjør med et band kalt The Shaky Hands fra Portland i Oregon. Cut Off Your Hands ble i etterkant intervjuet om navneskiftet av den newzealandske tv-kanalen TV3. Cut Off Your Hands opplevde suksess etter å ha utgitt EP-en "Cut Off Your Hands" på Speak 'n' Spell Records i New Zealand og Australia i juli 2006. De har siden spilt Auckland-delen av den populære internasjonale musikkfestivalen Big Day Out i 2007 og 2008, den australske festivalen St Jerome's Laneway Festival og har også turnert på egenhånd og som oppvarmingsband for bl.a. Love is All, We Are Scientists, Ratatat, Bloc Party, the Wombats og de lokale the Datsuns og Shihad. Noen av deres mest kjente sanger, særlig «You and I» og «Expectations», har fått mye spilletid på den newzealandske tv-kanalen Juice TV. I 2007 spilte Cut Off Your Hands gjentatte ganger i Los Angeles, bl. a. på South by Southwest i Austin i Texas og New York. De har også spilt flere ganger i London i Storbritannia. Bandet spilte inn en ny EP i april 2007 og denne ble gitt ut i Australia og New Zealand i juni samme år. EPen, kalt "Blue on Blue", inneholder fire sanger og ble produsert av Bernard Butler i London. Butler har spilt og jobbet med artister som The Libertines, Manic Street Preachers og The Verve. Bandet lanserte sin opprinnelige "Shaky Hands"-EP i oktober 2007 på indieselskapet IAMSOUND Records. Bandet har i 2008 vært oppvarmingsband for Foals på deres turné i Storbritannia. Bandet tilbrakte nyåret 2008 med å spille inn debutalbumet. Røykkvarts. Røykkvarts er en gjennomsiktig eller halvtransparent gulbrun eller grå til nesten svart variant av kvarts. Røykkvarts er et hardt, skinnende mineral bestående av silisium dioksid i krystallform, som er til stede i de fleste bergarter – spesielt sandstein og granitt. Gul sand er ofte kvarts med jernoksid urenheter. Røykkvarts har sekssidige krystaller, med pyramideformete avslutninger. Krystallene er oftest prismatiske, vanligvis med striper på tvers av lengderetningen. Kvarts er en viktig bestanddel i granitter og granittpegmatitter, kvartsitter og mange sandsteiner. Den forekommer ofte i hydroterminale ganger. Brukne røykkvartskrystaller kan ha knivskarpe kanter som lett kan kutte huden. Den må håndteres med forsiktighet. Smykkestein. Fasettslipte stykker av røykkvarts gir vakre smykkesteiner. De kan lett forveksles med citrin i farge. Diamantglans som diamanter har, blir også kalt «adamantinglans». Det er en fabelaktig intens hardt lysende glans på diamantens bruddflate, som er enestående i mineralriket. Funn. Sørli i Nord-Trøndelag. Birkeland, Iveland, Larvik, Porsgrunn, Hurum og Honningsvåg. Nettverksilikat. Kvarts består av silikat SiO2 og forekommer i de fleste bergarter, bare feltspat er vanligere. Det finnes to hovedtyper kvarts, makrokrystalline og kryptokrystalline varianter. De sistnevnte, som er kompakte og består av enkeltkrystaller som ikke en gang kan sees med et vanlig mikroskop, har fellesbetegnelsen. Kalsedon, jaspis, flint, agat og opal variantene. Den første typen består av varianter som er krystallinske eller massive, og disse er skilt ut ved fargeforskjeller som skyldes urenheter eller at de har vært utsatt for radioaktivitet, slik som røykkvarts og Tigerøye er asbest som er omdannet til kvarts med asbeststrukturen i behold pseudomorfose. Mineraler som inneholder uran eller thorium er radioaktive. Refraksjonsseismikk. Indeksen av refraksjonsseismikk er det geometriske forholdet mellom den vinkelen som lyset kommer til krystallen på. Og vinkelen som lyset er bøyd på, når det går inn i et krystall (kalles vinkelen av refraksjonsseismikk). Lover om refraksjonsseismikk kalles Snells Laws og ble fastsatt ved Willebrod Snellius i 1621. (sinus i) / (sinus r) = n) Kvarts, IR: 1,544 - 1,553. Det allrussiske utstillingssenteret. Hovedinngangen til Det allrussiske utstillingssenteret. Det allrussiske utstillingssenteret (russisk: Всероссийский выставочный центр, forkortet ВВЦ) er en messehall i Moskva. Den ligger nord-øst i byen i "Prospekt Mira", like ved metrostasjonen VDNKh. Dagens utstillingssenter åpnet i 1939, etter flere år med usikkerhet. Senteret skulle egentlig ha stått klart i 1937, men Stalin fikk personlig utsatt åpningen. I 1938 ble åpningen utsatt igjen da det ble bestemt at paviljongene ikke passet med landets «ideologiske retning». Under annen verdenskrig var senteret stengt, og det åpnet ikke igjen før i 1954. I etterkrigstiden var senteret vert for over 300 nasjonale og internasjonale utstillinger hvert år, i tillegg til mange konferanser og seminarer. De årlige besøkstallene var på rundt 11 millioner, hvorav 600 000 var utlendinger. I 1989 hadde utstillingssenteret 82 paviljonger på tilsammen 700 000 kvadratmeter. Det allrussiske utstillingssenteret omfatter nå 2 375 000 kvadratmeter med utstillingsplass, hvorav 266 000 kvadratmeter er innendørs, fordelt på omtrent 400 bygninger. Dette gjør at senterets areal er større enn fyrstedømmet Monaco. Senteret er kjent for den 24 meter høye stål-statuen «Arbeideren og Kolkhoz-kvinnen», laget av Vera Mukhina til verdensutstillingen i 1937. Statuen har siden 2003 vært demontert og er under restaurasjon. Aleksej Aleksandrovitsj av Russland. Storhertug Aleksej Aleksandrovitsj Romanov av Russland (født i St. Petersburg 14. januar 1850, død i Paris 14. november 1908) var sjette barn og fjerde sønn av Aleksander II av Russland og hans første ektefelle Maria Aleksandrovna (Marie av Hessen). Forutbestemt til en karriere i marinen startet Aleksej Aleksandrovitsj sin militære opplæring i en alder av 7. Da han var 20 var han utnevnt til løytnant i den Keiserlige russiske marine, og hadde besøkt alle europeiske militærhavner i Russland. I 1871 ble han sendt som goodwill-ambassadør til USA og Japan. I 1883 ble han utnevnt til generaladmiral. Han spilte en betydelig rolle med å utstyre den russiske marinen med nye skip og i moderniseringen av marinehavnene. Etter nederlaget i Slaget ved Tsushima i 1905 ble han avsatt fra sin kommando. Han døde i Paris i 1908. Hevemiddel. Et hevemiddel er et produkt som brukes i røre eller deig for at sluttproduktet skal være lett, luftig og mykt. Hevemiddelet reagerer med fuktighet, varme, syre eller andre faktorer som forårsaker en gassproduksjon (typisk karbondioksid) og noen ganger etanol. Dette blir fanget som bobler i deigen. Når deigen eller røren størkner blir disse boblene igjen. Eksempler på hevemidler er natron, bakepulver, gjær, pottaske, hjortetakksalt og hydrogenperoksid. Egg omtales gjerne også som et hevemiddel; man sikter da ikke til gassproduksjon men til eggedosis med innpiskede luftbobler. «Injeksjon» av gass ser man også brukt i krem på boks. Dinitrogenoksid er boksens drivgass og skaper et skum når den kommer ut av boksen sammen med væsken. Det progressive partiet (London 1888). Det progressive partiet var et kommunalt lokalpolitisk parti i London fylkesting, som utgikk fra det liberale partiet. Partiet ble grunnlagt i 1888 av en gruppe liberale politikere og ledere av arbeiderbevegelsen. Det ble også støttet av Fabian Society, og benyttet Sidney Webb som en av sine rådgivere. Under lokalvalget i november 1888 fikk partiet 70 av 118 representanter. I 1907 mistet partiet makten til det kommunale reformpartiet, som var et konservativt parti under ledelse av Richard Robinson. «Jutlandia». MS «Jutlandia» (lat.: Jylland) var et skip som ble bestilt av og bygget for Det Østasiatiske Kompagni (ØK) av Nakskov Skibsværft i 1934 som et kombinert passasjer- og fraktskip. Etter en utvidet driftstid der det også fungerte som sykehusskip og kongelig yacht ble skipet hugget opp i 1965. Historie. «Jutlandia» ble bestilt av ØK i 1934 for å avløse eldre skip i den daværende linjetrafikken mellom København og Bangkok. Skipet ble bygget mellom 5. januar og 11. august, og seilte på denne ruta fra november 1934 til januar 1940 og deretter igjen 1954 til slutten av 1964. «Jutlandia» var det eneste skip i ØK-flåten som ble designet med Meyer-stavn, og var det andre av foreløpig tre skip med samme navn. Skipets fremdrift ble besørget av to propeller, og marsjfarten var 15 knop. Andre verdenskrig. Raidet 3. mai 1945. «Java» ligger fremst, «Falstria» i midten og «Jutlandia» bakerst. Gården i forgrunnen brant ned ved angrepet Da andre verdenskrig brøt ut i september 1939, var skipet ankommet Rotterdam "en route" mot København. Foreløpig betød det ingen ting, skipet gjorde reisen ferdig pluss en påfølgende tur til Bangkok, før det returnerte til København i januar 1940. Etter ankomsten til København ble skipet stilt til rådighet for den danske regjeringen. Skipet ble sendt til Argentina for at hente en last korn og returnerte til København 31. mars 1940. 1. april ble skipet sendt til Nakskov Skibsværft for periodisk vedlikehold. «Jutlandia» var i tørrdokk, da Tyskland angrep og Danmark 9. april 1940. På grunn av mangel på dieselolje ble «Jutlandia» ikke beslaglagt av tyskerne, men ble lagt i opplag ved Slotø, ved siden av skibsverftet sammen med to andre av ØK's motorskip, «Java» og «Falstria». Alle tre hadde bare en minimal besetning for å ivareta nødvendig vedlikehold. Her ble skipet liggende fram til krigens slutt. Men under et alliert flyangrep 3. mai 1945 ble «Java» senket, mens «Falstria» sprang lekk og kom i brann. «Jutlandia» slapp unna med noen kulehull og en mindre brann i et lasterom. R.A.F. gikk heller ikke helt fri. Jagerpilotene Brett og Boorer fra 144. eskadron ble rammet av flere skudd, og deres Beaufighter NE955N måtte nødlande i Nordsjøen. De fikk et kaldt og langt opphold i redningsflåtene før de ble plukket opp av en dansk fisker. «Jutlandia» var sjødyktig igjen 11. august 1945 og vendte tilbake til rutetrafikk, denne gangen mellom Europa og østkysten av USA. Koreakrigen. Da Koreakrigen brøt ut den 25. juni 1950 gav Danmark tilsagn om å assistere FN med humanitære bidrag til de allierte styrkene i Sør-Korea. Beslutningen var ikke ukomplisert. Stemningen mellom stormaktene var anspent, og Danmark måtte finne en måte å støtte FN på uten å virke aggressiv. Det ble raskt skaffet til veie medisinleveranser, og etter forhandlinger ble det også enighet om at Danmark skule stille med et sykehusskip. Høsten 1950 aksepterte ØK å stille «Jutlandia» til rådighet for den danske regjeringen. Klargjøring. Regjeringen sendte «Jutlandia» til Nakskov Skibsværft og fikk skipet rigget om til et fullt moderne sykehusskip. Skipet fikk fire operasjonssaler, fire sykehusavdelinger med 356 senger, røntgen-, øye- og tannlege samt laboratorier, apotek og flere spesialavdelinger. Der var mange som søkte på stillingene om bord. På et tidspunkt ble det søkt etter 42 sykepleiere, mens det kom inn søknader fra mellom 3 000 og 4 000, hvorav 200 ble innkalt til intervju. Leger og sykepleiere ble innkvartert i lugarene på det meste med fire i hver. En ønsket seg fortrinnsvis å ha med modne mennesker, tatt i betraktning de voldsomme krigsskadene en forberedte seg på. Dette ville en ikke utsette unge mennesker for. Gjennomsnittsalderen ble da også rundt 40 år. Status. Der ble lagt stor vekt på å beholde «Jutlandia» sin sivile status. Som alle andre sykehusskip ble det malt hvitt med røde kors på siden, men i motsetning til det 1½ meter brede grønne båndet, som militære sykehusskip har påmalt langs rekka, hadde «Jutlandia» et rødt bånd. Dansk Røde Kors stod for drift, bemanning og organisasjon av sykehuset. ØK forsynte skipet med besetning, mens den danske stat betalte det hele. «Jutlandia» sin kommandør ble Kai Hammerich. Han hadde avsluttet sin stilling som president i Dansk Røde Kors for å bli med til Korea. Han beholdt sin rang som sjøoffiser for bedre å kunne stå i forbindelse med FN's militære ledelse. Han var også kontaktperson til Røde Kors og den danske stat. Nestkommanderende og sykehussjef var overlege Mogens Winge. Kaptein Christen Kondrup, «Jutlandia» sin mangeårige skipper, ble om bord som skipssjef. Fordi sykehuspersonalet skulle omgås soldater fikk alle om bord til tross for at de var sivilister en passende militær rang. Avgang. 23. januar 1951 ble skipet sendt av sted til Korea. «Jutlandia» seilte under tre flagg; Dannebrog, Røde Kors og FN-flagget. Dagen før avgangen ble skipet besøkt av kong Frederik og dronning Ingrid. Kongen kjente Hammerich godt. Mens han var kronprins, hadde Hammerich vært hans overordnede i Marinen. Kronprinsen hadde oppført seg uansvarlig på en øvelse og innkassert en ørefik Hammerich i belønning. Ved avreisen ble det holdt taler og en høytidsstund, og «Jutlandia» ble fulgt til døra av blant annet utenriksminister, et hornorkester og 10 000 mennesker. Hammerich ønsket folkelig støtte til prosjektet. Han ønsket ikke at «Jutlandia» bare skulle stikke av i nattens mulm og mørke. Skipet dro av sted med en besetning på 97, samt 91 som skulle arbeide ved sykehusavdelingen. Reisa tok 38 dager og gikk først til Japan der «Jutlandia» skulle melde seg til FN's stab. Sykehuset om bord ble benyttet to ganger, skipets skredder måtte operere bort blindtarmen, mens overlege Tage Kjær falt og sprengte akillesen. "...Der er krig her, hard krig, ikke som noen danske aviser skriver: politiaksjon... Jeg venter utholdenhet, besluttsomhet, disiplin og initiativ..." «Jutlandia» begynte sin tjeneste i Busan den 10. mars 1951 vel 200 km fra fronten. Avhengig av krigshandlingene, varierte belegget fra 100 til over 200 sårede. Det ble ansett at «Jutlandia» hadde en høy internasjonalt anerkjent standard. Som følge av dette fikk skipet overført noen av de hardest sårede soldatene. Det viste seg at det var ti ganger så mange kirurgiske pasienter som medisinske. Forskjellen skyldtes blant annet moderne vaksiner. Under første verdenskrig ville forholdet ha vært 50/50. Blant soldatene ble «Jutlandia» populær. Skipet hadde god plass, det var halvparten så mange sengeplasser der som de militære sykehusskipene av samme størrelse hadde. Koreanernes minner om «Jutlandia» er sterkt preget av at det var det eneste sykehusskipet under hele krigen som også behandlet sivile koreanere. Uoffisielt hjalp en lokalbefolkningen på land, og i enkelte tilfeller ble pasienter brakt om bord. Dette gjaldt blant annet mange foreldreløse barn, som førte til at en improviserte en barneavdeling i et hjørne. Den amerikanske kapteinen McKeon hadde etablert et barnesykehus, "Happy Mountains", i utkanten av Busan. Han fikk assistanse av skipets leger. Etter krav fra legene presset Hammerich på overfor FN for at en skulle kunne ta seg av sivile skader, også offisielt. Tillatelsen til dette kom i juli 1951, under forutsetning av at sårede soldater ble prioritert. Dette førte til at en ved enkelte tilfeller måtte sende koreanere i land, selv om de ikke var ferdig behandlet. Sommeren 1951 erfarte en at «Jutlandia» ikke kunne fungere uten klimaanlegg. Løsningen ble at skipet ble sendt til Europa som syketransportskip. Avgangen ble foretatt med 202 pasienter i retning Rotterdam i august 1951. Flere av pasientene hadde psykiske skader ville forlate skipet når det gikk innom en havn. Andre reise. Etter å ha tatt om bord forsyninger i Rotterdam dro «Jutlandia» til sjøs og ankom Busan 13. november. Personalet var stort sett nytt. Mens de fleste pasientene på den første turen hadde behov for nevrokirurgi, ville det bli flest pasienter innenfor lunge- og kraniekirurgi den andre turen. 100 sengeplasser ble avsatt for koreanske militærsykehus og 100 til skulle benyttes til sivile. I begynnelsen var personalet usikre i forhold til koreanerne, men stemningen endret seg raskt. Barna ble raskt like populære hos soldatene som for besetning. Selv om «Jutlandia» hadde plass til 350 pasienter, var belegget maksimalt på 250. Gjennomsnittlig belegg lå mellom 200 og 250. Koreanske leger ble etter hvert benyttet og de fikk undervisning om bord på skipet. Humanitært arbeid var nå blitt legalt og dette fortsatte i land. Mange av personalet valgte å bruke fritiden sin på hjelpearbeid blant de koreanske pasientene. På skipet ble det igangsatt undervisning for barna, blant annet i samarbeid med lokale prester og lærere. Det hele endte med etableringen av en dansk-koreansk vennskapsforening, som fremdeles eksisterer. Blant de kulturelle problemene en måtte løse med de sivile koreanske pasientene var at en i Korea var vant til at mens sykehuset stod for den medisinske behandlingen, var det pasienten selv som skulle sørge for egen forpleining. Dette førte til at når en pasient ble skrevet inn, så flyttet hele familien inn i fotenden av senga. I mange tilfeller ble familien til pasienten dypt fornærmet når en ikke fikk forpleie pasienten selv, en stolte ikke på sykehuspersonalet. Noen pasienter ønsket ikke å få redd senga; det viste seg ofte at de hadde gjemt unna mat under hodeputa. En forventet ikke å få mat hver dag, så mange sørget for egen rasjonering. Danskenes egne skikker når det gjaldt forpleining på sykehussskipet ble til slutt kjent og akseptert. Sykehusskipet fikk ikke sårede krigsfanger om bord, noe en mente kunne være til skade for Røde Kors upartiskhet i konflikten. Noen av legene om bord løste dette ved å arbeide på land på sykehus som tok seg av krigsfanger. 29. mars 1952 dro «Jutlandia» ut på en ny syketransport retning Japan. Skipet fortsatte fra Japan til Danmark 21. april med 194 pasienter. Tredje reise. Før neste avgang fikk «Jutlandia» et nytt vedlikeholdsopphold på Nakskov Skibsværft i august/september 1952, der det ble installert et helikopterdekk, en øyeklinikk og noen britiske ambulansemotorbåter. Det ble også forberedt installasjon av klimaanlegg, som ble ferdigstilt etter at båten hadde returnert til Japan. Avgangen fra Danmark skjedde 20. september 1952 og båten nådde Yokohama 2. november. Den tredje ferden til Korea ble båten stasjonert i Incheon-bukta, vel 40 km fra fronten. Båten kom til stedet 20. november. Båten lå så tett på fronten at besetningen kunne se kanonilden og dermed være forberedt på at det kom sårede. Med et helikopterdekk om bord kunne det gå mindre enn 20 minutter fra en såret soldat ble skutt til han kom under behandling. Men nærheten til fronten betydde også at det kom frontskader til sykehuset, noe som under de hardeste krigshandlingene kunne bety døgnkontinuerlig drift på skipet. I mars 1953 kom det i løpet av 3½ døgn 169 sårede, hvorav 81 var hardt skadde. I hele mars kom det 301 pasienter, hvorav en tredel med helikopter. I noen uker opererte sykehuset på randen av kapasiteten, og det var bare en reduksjon av antall skadde som hindret at det ble kalt ut forsterkninger til skipet fra Danmark. Plasseringen førte til at hjelpen til de sivile på land ble redusert. Men besetningen assisterte i oppbyggingen av en klinikk på land. De siste månedene før våpenhvilen trådte i kraft ble det roligere for «Jutlandia». Det var snakk om at våpenhvileforhandlingene skulle foregå på skipet, men nordkoreanerne avslo forslaget. Våpenhvileavtalen ble framforhandlet i grensebyen Panmunjom, og trådte i kraft 27. juli 1953. Det var ikke lenger behov for «Jutlandia» og skipet ble sendt tilbake til Danmark med en syketransport. Avgangen mot Yokosuka skjedde den den 16. august og skipet ble klargjort for returen til Danmark på et verft i byen. 29. august kastet en loss med 229 pasienter og frigitte krigsfanger. Bare 30 pasienter trengte legebehandling under overfarten. «Jutlandia» gled inn på leden i København 16. oktober 1953 etter 999 dages FN-tjeneste. Under skipets tjenestetid hadde besetning og sykehuspersonale sørget for behandlingen av 4981 sårede allierte soldater fra 24 nasjoner og trolig minst 6000 sivile koreanere. Ingen talte så nøye så antallet kan ha vært betydelig høyere. I tillegg kom et ukjent antall barn. 29 pasienter døde på sykehusskipet. Blant de som fikk behandling på skipet var Sør-Koreas første president, Syngman Rhee. Han gikk til tannlegen. Etter et nytt opphold på Nakskov Skibsværft ble «Jutlandia» for tredje gang satt inn i sin normale tjeneste, linjefart mellom København og Bangkok, for første gang siden 1939. Kongelig yacht. I september 1960 ble «Jutlandia» kongelig yacht. ØK stilte skipet til rådighet for kongen av Thailand og hans følge under det offisielle besøket i Skandinavia av kong Bhumibol og dronning Sirikit. Kongeparet reiste fra København til Oslo, deretter til Stockholm. Deretter bar det på nytt ut i linjefart. Etter tre år ble «Jutlandia» valgt til å seile HKH prinsesse Margrethe på hennes offisielle besøk til det fjerne østen via Genova, Heraklion, Suezkanalen, Aden, Karachi, Sri Lanka, Singapore, Bangkok og Hongkong. Etter retur til København ble linjefarten til Bangkok gjenopptatt. Avmønstring. «Jutlandia» gjorde ferdig sin siste reise fra Bangkok til København den 19. desember 1964, losset lasten og ble pensjonert hos ØK. Skipet ble solgt til en spansk skipshugger. 14. januar 1965 forlot «Jutlandia» København på sin siste reise til Bilbao. Trivia. «23. januar 1951 – 16. oktober 1953. Danmarks bidrag til De Forenede Nationers Enhedskommando under Korea-Krigen. Denne sten fra Korea er givet i taknemmelighed af koreanske veteraner.» Raymond Coulter. Raymond Orville Coulter (født 12. april 1897 i Pike County, Illinois død 23. januar 1965) var en amerikansk skytter som konkurrerte under Sommer-OL 1924 i Paris. Coulter ble olympisk mester i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskytingen med frigevær. Konkurransen ble avviklet 26. og 27. juni og hver deltaker skjøt 10 skudd på en femdelt skive på 400-, 600- og 800 meter og det var 88 deltakere fra 18 nasjoner som deltok i konkurransen. USA skjøt sammenlagt 676 poeng, 30 poeng mer enn sølvvinneren Frankrike. Skytterne på det amerikanske laget var Coulter, Joseph Crockett, Morris Fisher, Sidney Hinds og Walter Stokes. Han var også med på det amerikanske laget som kom på tredje plass løpende hjort enkeltskudd. Emoia caeruleocauda. "Emoia caeruleocauda" er en skink som har en vid utbredelse i det sørøstasiatiske øyriket, og videre utover på øyene i Stillehavet. Det vitenskapelige navnet viser til den blå halen. Arten er knyttet til skog ved havstrender, men kan også vise seg i bebyggelse. Utbredelsen omfatter Borneo, Sulawesi, Sør-Filippinene, Ny Guinea, Salomonøyene, Vanuatu, Marianene, Karolinene og Fiji. Det ser ut til at denne arten har klart å spre fra øy til øy i Stillehavet uten menneskelig hjelp. Slektningene "Emoia cyanura" og "E. impar" har derimot spredd seg som blindpassasjer på båter. Mauvoisin-demningen. Mauvoisin-demningen er en demning i kantonen Valais i Sveits, som demmer opp den kunstige innsjøen Lac de Mauvoisin ved elven Dranse de Bagnes. Høyden på denne buedammen er 250 meter, etter at den ble hevet med 13,5 meter i 1991. Lengden er 520 meter. Demningen ble bygget 1951–1957, og er verdens nest høyeste buedam. Den leverer 128 MW effekt til Fionnay vannkraftverk. London fylkesting. Våpenskjoldet til London fylkesting fra 20. oktober 1914 London fylkesting var det høyeste regjerende organ i grevskapet London fra 1889 til 1965. Det var også det første folkevalgte, lokalstyre som omfattet hele London. Det omfattet det som idag utgjør Indre London, og ble erstattet av Stor-London fylkesting i 1965. London fylkesting var i sin tid det største, viktigste og mest ambisiøse fylkesting noe sted. Fylkestinget ble opprettet som et resultat av "Local Government Act" i 1888, og erstattet av Stor-London fylkesting som følge av "London Government Act" som ble vedtatt i 1963. Historie. På 1800-tallet omfattet City of London Corporation bare en liten del av Londons bykjerne. I 1855 fikk Metropolitan Board of Works en viss politisk makt i bykjernen; dens representanter var imidlertid ikke folkevalgte, men ble utnevnt av embedsmenn i den engelske kirke. Mye av den politiske makten var derfor konsentrert i prestegjeldene og i fylkene Middlesex, Essex, Surrey og Kent. Opprettelsen av London fylkesting i 1889, som en del av gjennomføringen av "Local Government Act" av 1888, ble tvunget frem av en serie med skandaler i Metropolitan Board of Works. Datidens konservative regjering var motstandere av å opprette et sentralisert bystyre for hele London. Dens samarbeid med det liberale unionistpartiet i elektoratet, førte dem likevel til å støtte opprettelsen av institusjonen. Like etter opprettelsen av London fylkesting, foreslo "Royal Commission on the Amalgamation of the City and County of London" en videre sammenslåing med City of London. Dette skjedde ikke, men forslaget ble modifisert og førte i 1900 til dannelsen av 28 administrative distrikter i byen. Et slikt distrikt kalles en Metropolitan borough. Disse distriktene erstattet en rekke tidligere lokale bystyrer. Fylkestinget overtok oppgavene til Metropolitan Board of Works, og fikk i tillegg ansvar for utdannelse, byplanlegging og almennyttige borettslag. Før 1903 ble representanter i fylkestinget valgt inn fra Londons skolestyre, som dermed både satt i skolestyret og i fylkestinget. I 1903 overtok fylkestinget skolestyrets oppgaver, og i 1904 ble Dr C. W. Kimmins utnevnt til utdanningsminister. Ledere av Londons fylkesting. Posten som leder av fylkestinget ble ikke formelt anerkjent før i 1933. Denne tabellen viser også lederne for de politiske majoritets-partiene før dette tidspunktet. Bas (yrke). En bas, (fra lavtysk eller nederlandsk "husfar, herre") er en «gruppeleder» eller «oppdragsleder», er en person som fungerer som en leder over et utstasjonert arbeidslag, for eksempel håndverkere som jobber på kontrakt på en byggeplass. Basen har ikke nødvendighvis personalansvar men skal kun fungere som arbeidslagets leder og skal koordinere arbeidsfordelingen. Basen behøver ikke ha lederansvar ellers i bedriften, men er utpekt som leder kun for oppdraget. Uttrykket er brukt i ord som skytebas og notbas. Umbrisk. Tilnærmet spredning av språk under den italienske jernalder i Italia i løpet av 500-tallet f.Kr. Umbrisk er et utdødd italisk språk som tidligere ble snakket av umbriere i antikkens italienske region Umbria. Språket er nært beslektet med oskisk i Campania. Umbrisk er kjent fra omtrent 30 inskripsjoner datert fra 600-tallet og fram til 100-tallet f.Kr. Den lengste som er bevart er "Iguvine-tavlene" som består av syv bronseplater med notater om religiøse seremonier og vedtekter for prester. Alfabet. Det umbriske alfabet, som andre gammelitaliske alfabeter, ble avledet fra det etruskiske alfabet, og ble skrevet fra høyre til venstre. Umbrisk ble også skrevet på det latinske alfabet. Maarrat al-Numan. Maarat al-Numan (arabisk:معرة النعمان) er en liten vestlig syrisk markedsby ved motorveien mellom Aleppo og Hamah og nær de døde byene i Bara og Serjilla. Byen, kjent som "Arra" for grekerne og "Marre" for korsfarerne har dagens navn som en kombinasjon av det tradisjonelle navnet og dets første muslimske guvernør Al Numan ibn Bashir, en kompanjong av Muhammed. Dagens by har et museum med mosaikker fra de døde byene, en moské med minaret som ble gjenoppbygget etter jordskjelvet i 1170, madrassa Abu al-Farawis fra 1199 og rester av den middelalderske borgen. Byen er også fødested for poeten Abu al-Ala al-Maari (973-1057). Micademningen. Micademningen er en demning som danner en kunstig innsjø i elven Columbia River i British Columbia, Canada. Demningen er 243 meter høy og 792 meter lang. Innsjøen som demmes opp er Kinbasket Lake (tidligere "McNaughton Lake") på 430 km², og installert kapasitet i vannkraftproduksjonen er 1,805 MW. Anlegget var ferdig i 1973. Linn Nystadnes. Linn Nystadnes (født 24. mai 1984) er en norsk musiker, lydtekniker, skuespiller og musikkskribent. __TOC__ Falls Festival. Falls Festival er en musikkfestival som holdes hvert år rundt nyttår i Marion Bay på Tasmania og i Lorne i Victoria i Australia. Festivalen går over tre dager, fra 29. desember til 1. januar hvert år. De største artistene spiller som regel den 30. og 31. desember. Festivalen på Tasmania og festivalen i Victoria arrangeres samtidig og med de samme artistene. Festivalen ble første gang avholdt i Lorne i Victoria i 1993 som en mindre én-dags-konsert, da kjent som Rock Above The Falls. Konserten trakk over 11 000 tilhørere, langt mer enn hva arrangørene hadde forventet. Man gikk derfor raskt i gang med å forhandle med bønder i området om å få bruke av deres grunn til arrangementet. I 1995 ble festivalen for første gang holdt over to dager og i 1996 endret man navnet til "The Falls Festival". Festivalen i 1999 var den første som ble holdt utenfor Lorne, den ble da midlertidig flyttet til Torquay. I 2003 avholdt man for første gang to utgaver samtidig; én i Lorne og én i Marion Bay på Tasmania. De samme artistene spilte på begge utgavene. Artistene som spilte i Lorne 30. desember, spilte i Marion Bay 31. desember og omvendt. Alle etterfølgende festivaler fulgte dette formatet. På grunn av arrangementets lengde bringer publikum ofte med seg telt til festivalen. Mange av artistene som spiller på Fall Festival spiller innen blues – og folksjangeren, men rock, hip hop og elektronika er også representert. Hekkingen fyr. Hekkingen fyr er et innseilingsfyr i Malangen på nordsiden av Senja i Lenvik kommune i Troms. Fyret nås fra sjøen og det er kai for mindre båter. Fyrkommisjonen uttalte i 1840 at det burde opprettes et fyr på Hekkingen og fyret ble tent 24. september 1859 med en fyrlykt levert fra Nes jernverk ved Tvedestrand. Selve fyrbygget er et halvannen etasjes trehus med fyrtårnet i nørdøstgavlen. Hekkingen fyr var opprinnelig en familiestasjon, men ble omgjort til tørnstasjon i 1962. Det ble i den forbindelse også satt opp et radiofyr samt bygget en bolig rett ved fyrhuset. Fyret har en lysvidde på 14,6 nm. I 2000 fredet Riksantikvaren fyret og de tilhørende bygningene. Fyret ble automatisert i 2005 som et av de siste langs kysten. Hekkingen fyr er et av de eldste i Nord-Norge og anses som viktig for innseilingen til Tromsø. Det har målestasjon for Meteorologisk institutt. Alberto Lleras-demningen. Alberto Lleras-demningen med "Guavio vannkraftverk" er en demning i elven Rio Guavio midt i Colombia. Elven renner ut i Orinoco når den når Venezuela. Demningen er oppgitt til 243 - 247 meter høy og 390 meter lang. Installert vannkraftkapasitet er 1189 MW. Liste over periodiske kometer. Periodiske kometer er her definert som kometer som har en omløpsbane på mindre enn 200 år. "eller" som har blitt observert under mer enn en perihelion passasje. (f.eks. Ikeya-Zhang). Merk at uttrykket "periodisk komet" også noen ganger brukes om enhver komet med periodisk bane, også de over 200 år. Periodiske kometer får en permanent nummerprefiks, typisk etter andre perihelionpassasje, derfor finnes det en del unummererte periodiske kometer, slik som 2005 T5 (Broughton). Kometer blir oftest oppkalt etter sine oppdagere men i noen få tilfeller, som for Encke og Crommelin ble de oppkalt etter de som beregnet banene deres. Banene til periodiske kometer er ekstra vanskelige å beregne på grunn av påvirkningen fra alle planetene. Før datamaskinene gjorde sitt inntog kunne noen dedikere en hel karriere til en slik oppgave. Likevel gikk noen kometer tapt fordi kometer også påvirkes av andre ting enn gravitasjon, slik som utslipp av gass og annet materiale. Noen ganger gjentas kometnavn, som f.eks de ni Shoemaker-Levy kometene eller de tjuetre NEAT kometene. IAU systemet skiller mellom dem enten gjennom tallprefiks eller med fullt navn. For eksempel 181P og 192P er begge "Komet Shoemaker-Levy". I litteraturen finner man et uformellt system for periodiske kometer der f.eks 181P og 192P er kjent som henholdsvis Komet Shoemaker-Levy 6 og Komet Shoemaker-Levy 1. Ikke-periodiske Shoemaker-Levy kometer er flettet inn i denne sekvensen. 1991 B1 mellom 2 og 3, 1991 T2 mellom 5 og 6, 1993 K1 og 1994 E2 etter Shoemaker-Levy 9. I astronomisk nomenklatur er tegnet før "/" enten "C" for ikke-periodisk, "P" for periodisk of "D" for en komet som er tapt eller gått i oppløsning (disintegrated). "X" står for en komet som man ikke har greid å beregne en bane for, dette er vanligvis eldre kometer. "A" står for et objekt man trodde var en komet men var noe annet, typisk en småplanet. Noen lister bruker "C" prefiksen for kometer med periode lenger enn rundt 30 år inntil man har fått bekreftet at kometen har returnert. (f.eks vs.). Kishaudemningen. Kishaudemningen er en demning under bygging nær byen Garhwal i delstaten Uttarakhand i India, på elven Tons som er en stor sideelv til Yamuna. Høyden vil bli 236 meter og lengden av dammen 680 meter. Walter Stokes. Walter Raymond Stokes (født 23. mai 1898 i Florida, død 9. juni 1996 i Florida) var en amerikansk skytter som konkurrerte under Sommer-OL 1924 i Paris. Stokes ble olympisk mester i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskytingen med frigevær. Konkurransen ble avviklet 26. og 27. juni og hver deltaker skjøt 10 skudd på en femdelt skive på 400-, 600- og 800 meter og det var 88 deltakere fra 18 nasjoner som deltok i konkurransen. USA skjøt sammenlagt 676 poeng, 30 poeng mer enn sølvvinneren Frankrike. Skytterne på det amerikanske laget var Coulter, Joseph Crockett, Morris Fisher, Sidney Hinds og Walter Stokes. Han var også med på det amerikanske laget som kom på tredje plass løpende hjort enkeltskudd. Kithara. a>, om lag 40-30 f. Kr. Kithara (gresk κιθάρα – i moderne gresk også betegnelsen på gitar) er et klimre- eller strengeinstrument fra den den greske antikken. Hellenerne holdt kitharaen for å være et av de mest fornemme instrumentene og brukte det mye ved festlige anledninger, ikke minst i apollonkulten. Til forskjell fra den enklere lyren ble kithara hovedsakelig brukt av profesjonelle musikere. Også etruskere og romere brukte instrumentet. Historikk. Kitharaen ble utviklet i det 8. til 7. årundrede før vår tidsregning med utgangspunkt i instrumentet "forminx" (φόρμιγξ), som hadde fra fra to til seks strenger. Forminxen var også utgangspunktet for lyren. Eposdikteren Homer betegnet spill på forminx som «kitharis» og «kitharizein». Begge instrumentene var viet guden Apollon. Flere moderne instrumenter synes å stamme fra kitharaen, både når det gjelder navn og spillemåte, spesielt siter. Både for gitar og det luttlignende instrumentet sister er navnene avledet av kithara. Konstruksjon. Kitharaen var bygd rundt en resonanskasse av tre. På sidene satt to ovalt formede klanglegemer som buet seg mot hverandre og i enden var forbundet med en stav, som også tjente som strengeskruer. Fra denne staven løp de fra fem til tolv strengene v-formet over resonanskassa og til strengeholderne i nederste ende av instrumentet. Spillemåte. Kitharisten (κιθαριστής) holdt i de fleste tilfellene instrumentet loddrett foran seg, fiksert mot brystet ved hjelp av et bånd som gikk over venstre håndledd. Strengene ble anslått ved hjelp av et plekter holdt i høyre hånd, mens venstre hånd dempet strengene eller forkortet strengene for å gi dem en høyere grunnsvingning. Mange senere versjoner av instrumentet ble holdt oppe ved hjelp av en skulderstropp. Lyrikeren Sapfo er nært knyttet til musikk, spesielt strengeinstrumenter som kithara og barbitos. Hun var en kvinne av høy sosial status og komponerte sanger som fokuserte på følelser. En gresk mytologisk fortelling hevder at hun gikk opp den bratte siden av fjellet Parnassos, hvor hun ble ønsket velkommen av musene. Hun vandret gjennom laurbærlunden og kom over Apollons hule, hvor hun badet i en kilde og tok Foibos’ plekter for å spille musikk. De hellige nymfene danset mens hun strøk strengene med så mye talent for å frambringe søte, musikalske melodier fra den klangfulle kithara. Gyula Halasy. Gyula Halasy (født 19. juli 1891 død 20. desember 1970) var en ungarsk skytter som konkurrerte under Sommer-OL 1924 i Paris. Halasy ble olympisk mester i skyting under OL 1924 i Paris. Han vant den individuelle skytekonkurransen i trap med 98 poeng, samme som sølvvinneren Konrad Huber fra Finland. Det var 44 deltakere fra 14 nasjoner som deltok i konkurransen som fant sted 8.-10. juli 1924. Grøvudalstinden. Grøvudalstinden er et grensefjell mellom Sunndal kommune i Møre og Romsdal og Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1844 moh og er det 379. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Ramnane. Ramnane er et grensefjell mellom Luster og Stryn kommuner i Sogn og Fjordane som ligger på Jostedalsbreen. Det har en høyde på 1844 meter over havet og er det 379. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Søndre Ramnane er en fjelltopp på 1790 meter over havet på samme fjellet. Dette er den 491. høyeste fjelltoppen i landet. John Boles. John Keith Boles (født 31. januar 1888 i Fort Smith, Arkansas død 16. juli 1952) var en amerikansk skytter som konkurrerte under Sommer-OL 1924 i Paris. Boles ble olympisk mester i skyting under OL 1924 i Paris. Han vant den individuelle skytingen i løpende hjort enkeltskudd med 40 poeng, ett poeng mer enn sølvmedaljevvinneren. Han var også med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i lagskytingen løpende hjort, enkeltskudd. Heimdalshøe. Heimdalshøe er et fjell i Vågå og Nord-Fron kommune i Oppland. Det har en høyde på 1843 meter over havet og er det 381. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet er det høyeste i Nord-Fron kommune. Høgkulen. Høgkulen er en fjelltopp på Mårådalsfjellet i Strynefjellet som ligger i Skjåk kommune i Oppland. Den har en høyde på 1842 meter over havet og er det 384. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Eisteinhovde. Eisteinhovde er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1841 meter over havet og er det 385. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. En fjelltopp vest for Kjenndalsbreen er like høy. Some Kind of Monster (EP). "Some Kind of Monster" er en EP av heavy metal bandet Metallica, utgitt i 2004. EP-en ble utgitt sammen med "Some Kind of Monster"-dokumentaren. Spesialutgivelser av EP-en inneholdt T-skjorte med "Some Kind of Monster"-logo på fremsiden. Konsertopptakene på CD-en er fra Metallicas tidligere singel «The Unnamed Feeling». Tittelen på EP-en er hentet fra studioalbumet "St. Anger" fra 2003. EP-en inneholder også en redigert versjon av tittelsangen «Some Kind of Monster». Versjonen har tyngre gitarer og en lavere skarptromme. Såtbakkollen. Såtbakkollen (1 632 moh.) er et fjell i Trollheimen i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det danner den avrundede sørenden på Tårnmassivet, som også omfatter Tåga, Tårnfjell og Innerdalstårnet. Navnet Såtbakkollen blir ofte (feilaktig) brukt om toppen Tåga (1 840 moh.), 2,5 km lenger nord, da navnet Tåga manglet på eldre kart. Svartnuten. Svartnuten er et fjell i Sel i Oppland. Det har en høyde på 1840 meter over havet og er det 387. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Dag Hammarskjølds vei (Oslo). Dag Hammarskjølds vei (49–59, 42–52b) er den delen av Ring 3 (Store ringvei) i Oslo som går fra Sinsenkrysset til Økern. Nordsida tilhører bydel Bjerke, mens sørsida tilhører bydel Grünerløkka. Veien har motorveipreg, men er ikke skilta motorvei på grunn av for korte av- og påkjøringsramper og liten avstand mellom kjøreretningene. Det er ingen eiendommer som har direkte avkjøring fra veien. Mellom Sinsenkrysset og Sinsenveien finner vi på sørsida villabebyggelsen på Sinsen, mens nordsida er prega av blokker i tilknytning til Aker universitetssykehus. Sørsida videre mot Økern har i all hovedsak næringsbygg (med unntak av noen rekkehus i Lørenvangen). Nordsida utgjøres først av villaer og rekkehus på Refstad, deretter av næringsbygg, samt gamle Løren skole. Det er bare noen få bygninger som har nummer til Dag Hammarskjølds vei. I forbindelse av at Ring 3 skal legges i tunnel mellom Sinsen og Økern, vil Dag Hammarskjølds vei bli redusert til en mer lokal tilbringervei. Veien er oppkalt etter den svenske diplomaten Dag Hammarskjöld, som var generalsekretær i FN. Vinterkrigens sjømilitære operasjoner. Vinterkrigens sjømilitære operasjoner er de militære aktiviteter Finland og Sovjetunionen hadde på og ved Østersjøen under vinterkrigen i 1939-1940. Frank Hughes. Frank H. Hughes (født 14. januar 1881 i Nebraska død 28. juni 1942 Minnesota) var en amerikansk skytter som konkurrerte under Sommer-OL 1924 i Paris. Hughes ble olympisk mester i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskytingen i trap med 363 poeng, tre poeng mer enn sølvmedaljevinnerne fra Canada. Det var 69 deltaker fra tolv nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 6. og 7. juli 1924. Det var lov til å ha seks deltakere på hvert lag men det var kun de fire beste skytternes resultat som ble summert sammen. Deltakerne på det amerikanske laget var Hughes som skjøt 92 poeng, Samuel Sharman (92), William Silkworth (90), Frederick Etchen (89), John Noel (87) og Clarence Platt (74). Hughes kom på tredjeplass i den individuelle konkurransen i trap. Samuel Sharman. Samuel Henry Sharman (født 2. november 1879 i Montana død 30. august 1951 i Los Angeles, California) var en amerikansk skytter som konkurrerte under Sommer-OL 1924 i Paris. Sharman ble olympisk mester i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskytingen i trap med 363 poeng, tre poeng mer enn sølvmedaljevvinnerne fra Canada. Det var 69 deltaker fra tolv nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 6. og 7. juli 1924. Det var lov til å ha seks deltakere på hvert lag men det var kun de fire beste skytternes resultat som ble summert sammen. Deltakerne på det amerikanske laget var Frank Hughes (92), Sharman (92), William Silkworth (90), Frederick Etchen (89), John Noel (87) og Clarence Platt (74). Sharman kom på sjetteplass i den individuelle konkurransen i trap. William Silkworth. William Sylvester Silkworth (født 28. oktober 1884 i New York City død april 1971 i Hempstead, New York) var en amerikansk skytter som konkurrerte under Sommer-OL 1924 i Paris. Silkworth ble olympisk mester i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskytingen i trap med 363 poeng, tre poeng mer enn sølvmedaljevinnerne fra Canada. Det var 69 deltaker fra tolv nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 6. og 7. juli 1924. Det var lov til å ha seks deltakere på hvert lag men det var kun de fire beste skytternes resultat som ble summert sammen. Deltakerne på det amerikanske laget var Frank Hughes som skjøt 92 poeng, Samuel Sharman (92), Silkworth (90), Frederick Etchen (89), John Noel (87) og Clarence Platt (74). Gudrød av Jorvik. a> til å bli konge i Jorvik.Gudrød (gammelnorsk:"Guðroðr"), i engelske annaler Guthfrith eller Guthred (død 24. august 895), var konge over vikingekongedømmet Jorvik fra ca 883 til sin død. Jorvik er dagens York i England, og kongedømmet omfattet på sitt største hele Northumbria. Den første kjente kongen av Jorvik, Halfdan, hadde blitt avsatt og fordrevet i 877. Hvem som overtok makten umidderbart etter ham er ikke kjent. Symeon av Durham skriver i sitt verk om kongene i England, "Historia regum Anglorum et Dacorum", i innførselen for 883 bare: «Guthred, fra slave, ble gjort til konge», I "Historia ecclesiae Dunelmensis (Historien til kirken i Durham)" er han imidlertid mer utførlig. I løpet av denne tiden var [Viking]hæren, og slike av innbyggerne som hadde overlevd, [siden] de var uten konge, utrygge. Den velsignede Cuthbert selv åpenbarte seg i et syn for abbed Eadred [av klosteret i Carlisle]...[og] talte til ham med de følgende ord: «Gå til danenes hær», sa han, «og fortell dem at du kommer som min budbringer. Spør hvor du kan finne en gutt ved navn Guthred, sønn av Hardacnut, som de solgte til en enke. Når du finner ham, og har betalt enken prisen for hans frihet, la ham bli bragt fram foran hele den før nevnte hær; og min vilje og ønske er at han skal bli valgt og utnevnt til konge ved Oswiedune (Oswin's hill), og la armringen bli satt på hans høyre arm» Det er ikke klart om Gudrød var kristen. Gudrøds forhold til klostersamfunnet knyttet til Cuthbert av Lindisfarne, som var en viktig maktfaktor i Bernicia mens Halfdans innflytelse stort sett hadde vært begrenset til Deira eller bare Yorkshire, var imidlertid godt. Han ga land mellom elvene Tyne og Wear, til klostersamfunnet. Dette var land som hadde tilhørt Wearmouth-Jarrow abbedi, og utgjorde kjernen i kirkegodset i Durham. Han lot også abbed Eardred kjøpe land til kirken ved munningen av elven Tees. Symeon forteller at Gudrød møtte en stor invasjon fra skottene, som han beseiret ved hjelp av den hellige Cuthbert. Gudrød døde i 24. august 895 (eller 894), og ble gravlagt i York Minster Crotaler. Crotaler (øverst til høyre) er ofte brukt sammen med andre lignende slagverk. Crotales, noen ganger også kalt for antikke cymbaler, er perkusjonsinstrumenter som består av små, stemte bronse- eller messingplater. Hver på omtrent 10 cm i diameter med en flat overflate på toppen. De er vanligvis spilt ved å slå på dem med en flat hammer, men kan også bli spilt ved å slå to plater sammen som fingercymbaler, eller strøket med en bue, f.eks. fiolinbue. Lyden er som en liten, stemt klokke, kun med en lysere tone og mye lengre resonanstid. Moderne crotales er arrangert kromatisk og en rekkevidde på opp til to oktaver. De er tilgjengelige i sett, vanligvis en oktav, men kan også bli kjøpt hver for seg. Tove Stang Dahl. Tove Stang Dahl (født 9. november 1938, død 11. februar 1993 i Oslo) var en norsk jurist, kriminolog og feminist, professor i kvinnerett ved juridisk fakultet, Universitetet i Oslo fra 1988 til sin død. Hun var cand.jur. fra 1965, og arbeidet siden ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Først, fra 1965 til 1977, ved "Institutt for kriminologi og strafferett", og fra 1977 ved Institutt for offentlig rett. Hun var en sentral person ved opprettelsen av faget kvinnerett ved UiO i 1975, og tre år senere, i 1978, ble hun leder av den nyopprettede "Avdeling for kvinnerett" ved Institutt for offentlig rett. Hun ble utnevnt til professor i kvinnerett i 1988. Hun tok doktorgrad i 1978 med avhandlingen "Barnevern og samfunnsvern", en analyse av barnevernet anno 1900. Hennes barebrytende innsats for faget kvinnerett ble blant annet markert med utgivelsen av de to artikkelsamlingene "Kvinnerett I" og "Kvinnerett II" i 1985, som hun redigerte. Hun skrev en «Innledning til kvinneretten», som er systematisk fremstilling av kvinnerettens verdigrunnlag og metode. Dette arbeidet er oversatt til flere språk. Hun mottok flere priser for sitt arbeid, blant annet ble hun i 1986 æresdoktor ved Københavns Universitet. Hun var styremedlem i Fritt Ord, medlem av "Rådet for humanistisk forskning" i NAVF, og aktiv i oppbyggingen av "kvinnesekretariatet" i NAVF. Hun var datter av Nic. Stang og Ragna Thiis Stang, og gift med Hans Fredrik Dahl. Fred Etchen. Frederick «Fred» Rudolph Etchen (født 25. september 1884 i Coffeyville, Kansas død 6. november 1961) var en amerikansk skytter som konkurrerte under Sommer-OL 1924 i Paris. Etchen ble olympisk mester i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskytingen i trap med 363 poeng, tre poeng mer enn sølvmedaljevinnerne fra Canada. Det var 69 deltaker fra tolv nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 6. og 7. juli 1924. Det var lov til å ha seks deltakere på hvert lag men det var kun de fire beste skytternes resultat som ble summert sammen. Deltakerne på det amerikanske laget var Frank Hughes som skjøt 92 poeng, Samuel Sharman (92), William Silkworth (90), Etchen (89), John Noel (87)" og "Clarence Platt (74). Etchen kom på tjuefjerdeplass i den individuelle konkurransen i trap. John Noel. John Hopkins Noel (født 6. februar 1888 død 4. november 1939 i Nashville, Tennessee) var en amerikansk skytter som konkurrerte under Sommer-OL 1924 i Paris. Noelble olympisk mester i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske laget som vant lagskytingen i trap med 363 poeng, tre poeng mer enn sølvmedaljevinnerne fra Canada. Det var 69 deltaker fra tolv nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 6. og 7. juli 1924. Det var lov til å ha seks deltakere på hvert lag men det var kun de fire beste skytternes resultat som ble summert sammen. Deltakerne på det amerikanske laget var Frank Hughes som skjøt 92 poeng, Samuel Sharman (92), William Silkworth (90), Fred Etchen (89), Noel (87) og Clarence Platt (74). Posietbukta. Posietbukta (russisk: Залив Посьета – "Zaliv Posieta") er ei bukt i den sørvestre delen av Peter den stores bukt, mellom halvøyene "Suslov" og "Gamov". Den er rundt 30 kilometer bred ved innløpet, og rundt 35 kilometer lang. Bukta er en del av Khasanskij distriktet. Kystlinjen er irregulær med mange bukter og nes. Det ligger flere mindre byer rundt bukta, herunder Posiet, Zarubino og Kraskino. Den franske korvetten "Caprice" besøkte bukta i 1852, og kalte den d'Anville. To år senere ble kystlinjen kartlagt av ekspedisjonen til Jevfimij Putjatin, hvor blant annet skonnerten "Vostok" og fregatten "Pallas" deltok. Putjatin oppkalte bukta etter Konstantin Posiet, en av hans partnere. Sovjetunionens bygging av en flystripe og ubåtbase i bukta i juli 1938 provoserte japanerne, og ga støtet til en sovjetisk-japansk grensekonflikt kalt Slaget ved Khasansjøen. Indre Bråkdalshøe. Indre Bråkdalshøe er et fjell i Sel og Dovre kommune i Oppland. Det har en høyde på 1838 meter over havet og er det 390. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Frihavn. En frihavn er et område med havn, større jernbanestasjon eller lufthavn, hvor man får innføre varer fra alle land tollfritt. Frihavnen er et nøye avgrenset område, som anses å ligge utenfor rikets tollgrense. Alt som befinner seg innenfor frihavnens grenser er fritatt fra både tollavgift og alt ettersyn og kontroll fra tollvesenets side. Andre avgifter kan dog legges på varene, som havneavgifter og lignende. Men toll ilegges først når varen føres fra frihavnen til et annet sted innen samme land. Frihavnen støtter på en effektiv måte et lands skipsfart og utenrikshandel, og gjør det mulig å konkurrere med utlandet både gjennom transithandel og gjennom eksport av artikler som benytter utenlandske råvarer. Frihavnsinstitusjonen er gammel. Den første frihavnen var Livorno (1547). Deretter fulgte Genova (1596), Napoli (1633) og Venezia (1661). I Frankrike var Marseille frihavn fra 1669, men ble fratatt denne fordelen av nasjonalkonventet (1792–95). Eggekollene. Eggekollene er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Nordre Eggekollen er den høyeste toppen med en høyde på 1838 meter over havet og han er det 390. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Søndre Eggekollen har en høyde på 1765 meter over havet og er den 556. høyeste fjelltoppen i landet. Lågvasstinden. Lågvasstinden er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1827 meter over havet og er det 414. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Living Proof (sang). «Living proof» er en sang av Bruce Springsteen fra 1992. Den finnes på albumet Lucky Town. Ifølge egne uttalelser fra Springsteen handler sangen om sønnen hans og det å ha barn. Frode Aga. Frode Aga (født 11. september 1955 i Ålvik i Hardanger) er en norsk kokk, mest kjent som TV-kokk i NRK. Først var han kjøkkensjef ved Engebret Cafe i Oslo. Han var kjøkkensjef ved Sunnfjord hotell i Førde da han i 1984 ble kåret til mest elegante fiskerett ved akvakulturmessen i Verona. Så meldte han i 1988 overgang til Hallingstuene på Geilo som han fremdeles driver med sin kone Berit Kongsvik, som han ble kjent med I 1995 ble han (uoffisiell) norgesmester i juging og startet samme året sitt mangeårige engasjement som TV-kokk og historieforteller i Snurrepiperier under ledelse av Kjell Fuglehaug. Mellom 1998 og 2003 var han ofte i Kokkekamp under ledelse av Brita Garden, og i 2002 var han i det 1. Kvelden før kvelden med Kjell Fuglehaug som programleder, og det var under Fuglehaug han i 2004 startet i programmet Fra loft og kjeller. Det var Frode Aga som i episode 3 av Den store fisketuren, reiste til Zimbabwe sammen med Per Ståle Lønning, Steinar Bastesen og Yngve Hågensen. I 2011 ble han nominert til Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris. Han er storebror til kokken Jon Aga (født 1961). Lucky Town. "Lucky Town" er et musikkalbum fra 1992 av den amerikanske artisten Bruce Springsteen, utgitt 31. mars 1992 – samme dag som albumet "Human Touch". Albumet tar opp noen sentrale temaer i Springsteens musikk og enkelte sanger er ment som kommentarer til Springsteens kommersielle suksess som han til tider følte seg ukomfortabel med. Sporliste. Alle sangene er skrevet av Bruce Springsteen. Galleriet (kjøpesenter). Galleriet er et kjøpesenter ved Torgallmenningen i Bergen sentrum. Senteret åpnet i oktober 1988 og et av Bergen Sentrums største kjøpesentre. Senteret har 70 butikker i de fleste bransjer, og flere gode spisesteder fordelt over 7 etasjer. Galleriets særpreg er arkitekturen og tilknytningen til de fem nyklassiske gårdene fra 1923 tegnet av Finn Berner. Inntil Galleriet åpnet stod de fem byggene adskilt, med parkering i bakgården. Stilelementene fra 1920 tallet i både eksteriør og interiør er beholdt i kombinasjon med det moderne og stilrene. Mumij Troll. Mumij Troll (russisk: Мумий Тролль, engelsk: "Mumiy Troll") er et russisk rockeband grunnlagt i 1981 i Vladivostok av lingvisten Ilja Lagutenko. Navnet har ingen mening på russisk, men refererer til Mummitrollet av Tove Jansson. Historie. Gruppen startet som et garasjeband under Sovjetunionens siste år. Forutsetningene for rockemusikk hadde da blitt bedre under glasnostperioden, og bandet lyktes i å gjøre stor suksess i hjemmebyen Vladivostok. Gruppen hadde et opphold da Lagutenko reiste utenlands for å arbeide, men i 1997 ble bandet gjenforent og utga sitt første offisielle album: "Морская" ("Morskaja", som betyr "marin"). Musikkstilen, en melodisk type hardrock, ble meget populær. Syv måneder senere ble bandets andre album, "Ikra" (Икра – «kaviar») utgitt, og også det ble en stor fremgang. Bortsett fra noen singler tok det hele tre år før bandet utga sitt neste album, med mer poporientert musikk. Mumij Troll representerte Russland under Eurovision Song Contest 2001 i København, og ble nummer tolv med sangen «Lady Alpine Blue». Bandet har en betydelig tilhengerskare i Skandinavia og opptrådte på "No Name Fever exhibition for AIDS" i Göteborg 2006. Kløverhuset. Kløverhuset er idag et kjøpesenter i Strandgaten i Bergen Sentrum. Senteret er et av Norges eldste varehus, og har 35 butikker spesialisert på moteklær av høy kvalitet. Historie. Kløverhuset ble grunnlagt 9. mars 1852 av firmaet Joh. Petersen og var da manufakturforretning, garn, en gros & detalj, konfeksjonsfabrikk, trikotasjefabrikk og skjortefabrikk. Etter bergensbrannen i 1916 ble bygårdene Strandgaten 13—15 reist av arkitektene Ingolf Danielsen og Leif Grung og de var ferdig i 1923 og 1935. Strandkaien 10—12 var tegnet av Ingolf Danielsen og var ferdig i 1924. I 1988 ble disse bygningene bygget sammen til kjøpesenteret av arkitekten Heien G. Kahs. Kløverhuset ønsker et eksklusivt preg med motebutikker som gjør senteret til et motehus mer enn et kjøpesenter. Xhibition. Xhibition er et kjøpesenter i Småstrandgaten i Bergen sentrum, lokalisert i den gamle bygningen for hovedpostkontoret i Bergen. Bygget rommer nå 20 000 renoverte kvadratmeter fordelt på fem etasjer, med over 40 butikker og virksomheter i forskjellige bransjer. He (Ma'anshan). He (kinesisk: 和县; pinyin: "Hé Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ma'anshan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Frem til 22. august 2011 var fylket del av det da avskaffede byprefekturet Chaohu (滁州市). Kulturminner. Funnstedet for Hexian Homo erectus ("Hexian yuanren yizhi", 和县猿人遗址) ble i 1988 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Fossilene av disse homo erectus-førmenneskene ble utgravd i Longtandong-hulen i Wanjiashan-fjellet i He fylke i 1980 og 1981. Eksterne lenker. He Qimen. Qimen (kinesisk: 祁门县; pinyin: " Qímén Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Huangshan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Området ble organisert som fylke i 766, under Tangdynastiet. Deler av fjellkjeden Huang Shan ligger innen fylkesgrensen. Kulturminner. Den gamle tribunen i Qimen ("Qimen gu xitai", 祁门古戏台) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Økonomi. I Qimen fylke dyrkes det te, og det svart te som kalles Keemun-te er oppkalt etter Qimen. Eksterne lenker. Qimen Shitai. Shitai (kinesisk: 石台县; pinyin: " Shítái Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Chizhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Deler av fjellkjeden Huang Shan ligger innen fylkesgrensen mot Qimen. Her er naturparken Guniujiang, som skal ha de siste restene av urskog man kan finne i det østlige Kina. Shitai produserer te og silke. Eksterne lenker. Shitai Qingyang (Chizhou). Qingyang (kinesisk: 青阳县; pinyin: " Qīngyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Chizhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Fjellet Jiuhua ("Jǐuhuáshān") ligger i fylket. Det er ett av den kinesiske buddhismes fire hellige fjell. Kommunikasjoner. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Qingyang Changfeng. Changfeng (kinesisk: 长丰县; pinyin: " Chángfēng Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hefei. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Changfeng Pust (album). "Pust" er det "tjueandre albumet" av Bjørn Eidsvåg fra 2008. Det inneholder 12 sanger. Produsent er Anders Engen, mens den er mikset av George Tanderø. Da albumet ble utgitt lød pressemeldingen at Eidsvåg så dette som det tredje albumet i trilogien som før inneholdt Nåde og Tålt. Albumet ble spilt inn i en låve i Ny Hellesund utenfor Kristiansand i juni 2008. Linxia (fylke). Linxia (kinesisk: 临夏县; pinyin: " Línxià Xiàn") er et fylke i Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefekturet Linxia Hui. Referanser. Linxia Kangle. Kangle (kinesisk: 康乐县; pinyin: " Kānglè Xiàn") er et fylke i Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefekturet Linxia Hui. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Kangle Yongjing. Yongjing (kinesisk: 永靖县; pinyin: " Yǒngjìng Xiàn") er et fylke i Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefekturet Linxia Hui. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Binglingsigrottene ("Binglingsi shiku") ble i 1961 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Dinosaurer. I den statlige geoparken i Lujiaxia, fylkets administrasjonssete, er det 1.724 fotavtrykk fra dinosaurer, funnet på den norde bredden av innsjøen Taiji Hu (太极湖). Blant artene som er belagt er sauropoda, theropoda, ornithomimus, ornithopoda, pterosauria og coelurosauria. Samferdsel. Kinas riksvei 213 går gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Eksterne lenker. Yongjing Guanghe. Guanghe (kinesisk: 广河县; pinyin: " Guǎnghé Xiàn") er et fylke i Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i det autonome prefekturet Linxia Hui. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Guanghe Hezheng. Hezheng (kinesisk: 和政县; pinyin: " Hézhèng Xiàn") er et fylke i Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i autonome prefekturet Linxia Hui. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Hezheng Øyrane Torg. Øyrane Torg er et kjøpesenter i bydelen Arna i Bergen. Senteret åpnet i 1994, og har over 40 butikker og virksomheter i forskjellige bransjer, i tillegg til bydelens kommunale servicekontorer. Huachi. Huachi (kinesisk: 华池县; pinyin: " Huáchí Xiàn") er et fylke i Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qingyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Huachi Zhenyuan (Qingyang). Zhenyuan (kinesisk: 镇原县; pinyin: " Zhènyuán Xiàn") er et fylke i Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qingyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Zhenyuan Woyang. Woyang (kinesisk: 涡阳县; pinyin: " Wōyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Bozhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Referanser. Woyang Quanjiao. Quanjiao (kinesisk: 全椒县; pinyin: " Quánjiāo Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Chuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. En museum til minne om bysbarnet Wu Jingzi, en kjent embedsmann og forfatter under Qingdynastiet, befinner seg i fylket. Samferdsel. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender på grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Eksterne lenker. Quanjiao Huaiyuan. Huaiyuan (kinesisk: 怀远县; pinyin: " Huáiyuǎn Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Bengbu. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Huaiyuan Shucheng. Shucheng (kinesisk: 舒城县; pinyin: " Shūchéng Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Lu'an. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 206 løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong. Eksterne lenker. Shucheng Dangtu. Dangtu (kinesisk: 当涂县; pinyin: " Dāngtú Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ma'anshan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Dikteren Li Bais grav ("Li Bai mu", 李白墓) ligger her, og ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Li Bai (701-762) var en av Tang-tidens fremste diktere. Ifølge tradisjonen skal han ha druknet idet han i beruset tilstand forsøkte å omfavne speilbildet av månen i en elv i fylket Dangtu. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Eksterne lenker. Dangtu Fanchang. Fanchang (kinesisk: 繁昌县; pinyin: " Fánchāng Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Wuhu. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Fanchang-keramikkbrennovnene (繁昌窑遗址, "Fánchāng yáo yízhǐ") og Renzidonggrotten (人字洞遗址, "Rénzì dòng yízhǐ") er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Fanchang Knarvik senter. Knarvik senter er et kjøpesenter i kommunesenteret Knarvik i Lindås kommune, 25 km nord for Bergen sentrum. Senteret ble etablert i 1978. I dag har senteret 60 butikker og totalt 100 forskjellige virksomheter fordelt på kvm, inklusive en rekke offentlige og private tjenestefunksjoner, i tillegg til 750 parkeringsplasser. I 2007 hadde senteret en omsetning på 482 millioner kroner. I 2004 fikk senteret glasstak, noe som økte omsetningen betraktelig. Det er også planlagt å utvide senteret med et nytt parkeringshus, med plass til matvarehandel. Knarvik senter markedsfører seg selv som et møtested mellom handel og kultur. På scenen midt i senteret blir det ofte holdt konserter og arrangementer, blant annet i sammenheng med Strilajazz'n. Avisa "Nordhordland" har sine kontorer i Knarvik senter. FK Lutsj-Energija Vladivostok. FC Lutsj-Energija (russisk: Футбольный клуб «Луч-Энергия» Владивосток – "Futbolnyj klub «Lutsj-Energija» Vladivostok") er et russisk fotballag hjemmehørende i Vladivostok. I 2005 vant Lutsj-Energija russisk 1. divisjon og spilte i russisk Premjer-Liga fra 2006 til 2008. De unngikk bare så vidt nedrykk i 2007, og rykte ned i 2008. Klubben het Lutsj før 2003, da navnet ble endret til Lutsj-Energija etter en sponsoravtale med Dalenergo, et kraftdistribusjonsselskap. Historie. Lutsj spilte i den sovjetiske toppdivisjonen i 1958. Klubben spilte i Fjerne Østens regionale turnering av «B-klasse» lag og vant den i 1965, og oppnådde med det opprykk til «A-klassen». Lutsj spilte i denne regionale turneringen til ligaen ble reorganisert i 1972. Fra 1972 til 1991 spilte Lutsj i Østlig sone av den Sovjetiske Andre Liga. Klubbens beste resultat nr. 2 i 1984. I 1992, etter oppløsningen av Sovjetunionen, fikk Lutsj rett til å spille i den Østlige Sone av Russlands 1. divisjon, og vant den turneringen. Lutsj spilte i Premjer-Liga i 1993, men rykket ned etter å ha endt på 15. plass. Lutsj spilte i russisk 1. divisjon fra 1994 til de rykket ned i 1997, og i russisk 2. divisjon fra 1998 til 2003. I 2003 ble Lutsj-Energija nr. 1st i Østre sone og klarte opprykk. Klubben tilbrakte to år i russisk 1. divisjon, før de klarte opprykk til Premjer-Liga i 2005. Komplikasjoner. Laget befinner seg lengst øst i landet, og dette medfører et betydelig problem for bortelagene. Da de spilte hjemmekamp mot FC Zenit Sankt Petersburg, kjørte tre Zenit-fans (Jevgenij Stepanov, Aleksandr Zarajskij og Veronika Davidova) 15 000 km tvers over landet, bare for å oppleve at bilen deres knakk sammen da de kom til Vladivostok, slik at de ikke kunne kjøre hjem igjen. De tok derfor Den transsibirske jernbanen tilbake til Sankt Petersburg, og da de kom hjem ble de belønnet av klubben med en ny bil, den 1. oktober 2006. Igor Akinfejev, CSKA Moskvas målvakt, sa at «de burde spille i den japanske ligaen», etter at laget hans tapte 4-0 etter en syv timers flytur. Jean-Louis Taberd. Jean-Louis Taberd (født i 1794 i Saint-Etienne i Frankrike, død i 1840) var en fransk misjonær tilhørende Det parisiske ytremisjonsselskap, og biskop av Isauropolis, "in partibus infidelium". Virke. Jean-Louis Taberd ble presteviet i Lyon i 1817. Han ble medlem av Det parisiske misjonsselskap (M.E.P.) i 1820, og ble sendt ut som misjonær til Cochinkina, i det som nå er Vietnam. I 1827 ble han utnevnt til apostolisk vikar for Cochinkina, og til biskop av Isauropolis i 1830. Under den vietnamesiske keiser Minh Mangs kristenforfølgelse måtte han flykte fra landet. Jean-Louis Taberd dro først til Penang og deretter til Calcutta, der han med hjelp fra Lord Auckland og The Asiatic Society fikk publisert sin egen "latinsk-vietnamesiske" ordbok i 1838. Han forbedret der på det tidligere offentliggjorte fra Alexandre de Rhodes og Pigneau de Béhaine; sistnevntes vietnamesisk-latinske ordbok fra 1783 hadde han fått i manuskripts form. Han publiserte også Pigneaus ordbok i 1838 under navnet "Dictionarium Anamitico-Latinum". I verket "Cochinkinas geografi" skriver Taberd at Paraceløyene (nå en omstridt øygruppe i Sørkinahavet) var blitt erobret og inkorporert i riket av keiser Gia Long i 1816. Skole. På 1800-tallet ble den fremstående katolske pikeskolen "Institut Taberd" grunnlagt i Saigon av De kristne skolebrødre for å utdanne den vietnamesiske elite. Verker. Kart over Det vietnamesiske rike, i Taberds "Dictionarium Latino-Annamiticum" av 1938. Equal. EQUAL er varemerke for en type kunstig søtstoff som inneholder aspartam, dekstrose og maltodekstrin. Det markedsføres av Merisant, et multinasjonalt selskap som (pr. 2008) også eier NutraSweet og som har hovedkontorer i Chicago i USA, Sveits, Mexico og Australia. I det franskalende Canada er merket kjent som ÉGAL. Hanshan (Ma'anshan). Hanshan (kinesisk: 含山县; pinyin: " Hánshān Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Ma'anshan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Frem til 22. august 2011 var Hanshan del av det da opphevede byprefekturet Chaohu. Kulturminner. Lingjiatan-funnstedet (凌家滩遗址, "Língjiātān yízhǐ") står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Hanshan Wen (Longnan). Wen (kinesisk: 文县; pinyin: " Wén Xiàn") er et fylke i Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Longnan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 212 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og sørover via Nanchong i Sichuan og ender i Chongqing. Referanser. Wen Vera Komissarzjevskaja. Komissarzjevskajas skulptur på hennes grav på Tikhvingravlunden i Sankt Petersburg Vera Fjodorovna Komissarzjevskaja (russisk; Вера Фёдоровна Комиссаржевская, født: i St. Petersburg – død i Tasjkent) var den mest feirede russiske skuespillerinnen rundt overgangen til det 20. århundre. Vera Komissarzjevskaja var datter av Fjodor Komissarzjevskij, en høyt profilert tenor ved Mariinskijteateret, og søster til Theodore Komisarzjevskij, en berømt teaterregissør. Da hun var 19 år gammel giftet hun seg med Greve Muravjov, men beholdt sitt artistnavn inn i ekteskapet. Fra 1896 arbeidet hun ved Det aleksandrinske teater i St. Petersburg. Hennes største triumf var rollen som Nina Zaretsjnaja i premieren på Tsjekhovs "Måken" i 1896. I 1904 dannet Komissarzjevskaja sitt eget teater, som viste seg å bli svært populært blant det russiske aristokrati for å fremme ideene til russisk symbolisme. Teateret ble regissert av Vsevolod Meyerhold i 1906, men hans idiosynkratiske tilnærming førte til at Komissarzjevskaja brøt med han året etter. Veras dødsfall som følge av kopper under en turne i Sentral-Asia sjokkerte mange av hennes beundrere og avstedkom noen gripende tekster fra Aleksander Blok. Et av St. Petersburgs største teatre bærer ennå hennes navn. En biografisk film om henne, "Ja – aktrisa" («Jeg er skuespillerinne»), ble utgitt i Sovjetunionen i 1980, med Natalia Saiko i hovedrollen som Komissarzjevskaja. Nesttunsenteret. Nesttunsenteret er et kjøpesenter i Fana bydel i Bergen, ca 10 km sør for Bergen sentrum. Senteret åpnet i 1996 og har 25 butikker. Det ligger i Nesttun sentrum, kommunesenteret i tidligere Fana kommune, som er et komprimert handels-og serviceområde med i alt 110 virksomheter innen handel, post og bank i tillegg til en rekke private og offentlige servicefunksjoner. Stedet er et trafikknutepunkt, og endestasjon for etappe 1 i utbyggingen av Bybanen i Bergen. Laksevåg senter. Laksevåg senter er et kjøpesenter i Laksevåg bydel, ca. fem minutters kjøring vest for Bergen sentrum. Senteret har 34 butikker i en rekke bransjer fordelt på fem etasjer, og har siden etableringen i 1961 blitt utvidet flere ganger, senest i 2006. Colin Kazim-Richards. Colin Kazim-Richards, også kjent som Colin Kâzım eller Kâzım Kâzım i Tyrkia, (født 26. august 1986 i Leytonstone, London) er en engelskfødt fotballspiller, som spiller for Blackburn Rovers FC på utlån fra den tyrkiske klubben Galatasaray. Kazim-Richards har også kamper for det. Klubbkarriere. Kazim-Richards startet sin profesjonelle fotballkarriere i Bury. Han kom dit som 15 åring, og gjorde det bra på ungdomslaget, noe som førte til at han raskt ble involvert på førstelaget. I sin første sesong (2004–05) for førstelaget imponerte han stort, og spilte tilsammen 37 kamper den sesongen. Som 19-åring ble han solgt til Brighton & Hove Albion, men i sin første sesong slet han benken mye, og da han ikke fikk starte sesongens første kamp i 2006-07 sesongen mot Rotherham, ba han om å bli solgt. 31. august 2006 gikk han til Sheffield United for £150,000 (ca 1,5 mill NOK.) Sheffield United var nyopprykket til Premier League, og det ble dermed et stort steg for Kazim-Richards. Han spilte 27 kamper og scoret et mål, men kunne ikke forhindre at de endte på en 18. plass, og dermed rykket ned. Etter sesongen signerte Kazim-Richards en fireårskontrakt med den tyrkiske storklubben Fenerbahçe, og fikk draktnummer 8. Hans foreløpige høydepunkt i karrieren er målet han scoret i Champions League-kvartfinalen mot Chelsea, kampen endte med 2-1 seier til Fenerbahçe. 3. januar 2011 ble Kazim-Richards klar for Fenerbahces største Rival; Galatasaray. Landslagskarriere. Kazim-Richards er født i Storbritannia, men ettersom hans mor er av tyrkisk-kypriotisk opprinnelse ble han kvalifisert til å spille for det tyrkiske landslaget. Kazim-Richards scoret i sin debut for det tyrkiske under-21 landslaget, mot Sveits 24. mars 2007. 30. april 2007 erklærte Tyrkias landslagstrener Fatih Terim at Kazim-Richards ble å spille for i fremtiden. Han spilte sin første internasjonale kamp på seniornivå i en vennskapskamp mot 5. juni 2007, som forøvrig endte 0-0. I EM 2008 spilte Kazim-Richards en sentral rolle på landslaget, og fikk spille alle fem kampene frem til de røyk ut i semifinalen mot. Sletten senter. Sletten senter er et kjøpesenter i Årstad bydel i Bergen. Senteret var ved etableringen i 1964 det første av sitt slag i Norge, den gang med 19 butikker fordelt på 3 400 kvadratmeter. Senteret ble utvidet og renovert i 2006, og rommer i dag 24 butikker, samt lege, tannlege, kiropraktor, akupunktør og Post i Butikk. Sletten stasjon på Bybanen i Bergen ligger like utenfor senteret. Gullgruven senter. Gullgruven senter er et kjøpesenter i Åsane bydel, ca 10 minutters kjøring nord for Bergen sentrum. Senteret ligger på Nyborg ved E39, i et område med svært mye næringsvirksomhet, og ved Åsane Storsenter og Ikea. Senteret ble bygget i 1979 og bygget om i 2001, og rommer i dag over 20 butikker av forskjellig slag, samt apotek, bank og posttjenester. Fanatorget. Fanatorget er et kjøpesenter i Ytrebygda bydel i Bergen. Senteret ligger i Kokstad-området, og har 16 butikker, samt helsetjenester og kommunale service- og bydelskontorer. Europarådets menneskerettskommissær. Europarådets menneskerettskommissær er en del av Europarådet i Strasbourg i Frankrike, men institusjonen er uavhengig av Europarådets medlemsland og andre institusjoner. Kommissæren ble etablert for å fremme bevisstheten om og respekten for menneskerettighetene i Europarådets 47 medlemsland. Nåværende kommissær er Nils Muižnieks, som i 2012 ble valgt for en seksårsperiode fra og med 1. april 2012. Hans forgjenger, og den første menneskerettskommissæren, var svenske Thomas Hammarberg. Kommissæren velges av Parlamentarikerforsamlingen, og har som oppgave å besøke og vurdere menneskerettssituasjonen i medlemslandene, og å opprettholde en dialog med landenes myndigheter for å utbedre mangler som påpekes i kommissærens rapporter. Kommissæren foretar både jevnlige besøk i hvert enkelt medlemsland, hvoretter følger rapporter, meningsytringer og anbefalinger til myndighetene, samt "ad hoc"-besøk i spesielle tilfeller, som for eksempel etter krigen i Sør-Ossetia 2008. Kommissæren samarbeider med en rekke internasjonale partnere, heriblant EU, FNs menneskerettsråd og ledende NGO-er på menneskerettsområdet, universiteter og tankesmier. Sanmarinske euromynter. Euro (€) er den europeiske unionens offisielle valuta, som benyttes i mange av EUs medlemsstater samt enkelte andre stater utenfor unionen. Landene som benytter euroen kalles med et fellesnavn eurosonen. De lavere valørene av euroene utgjøres av mynter, mens de høyere valørene utgjøres av sedler. Euromynten har en felles europeisk side som viser verdien på mynten og en nasjonal side som viser et symbol valgt av medlemsstaten der mynten blir preget. Hver medlemsstat har således en eller flere symboler som er unike for landet. For bilder av den siden myntene alle EU-land har felles og en detaljert beskrivelse av mynten, se artikkelen om euromynter. Alle sanmarinske euromynter prydes av ulike motiver. 1-centmynten viser det tredje tårnet (Il Montale), 2-centmynten har frihetsstatuen, 5-centmynten har det første tårnet (La Guaita), 10-centmynten San Marinos basilika, 20-centmynten har et portrett av St Marinus (San Marinos grunnlegger) og 50-centmynten av de tre tårnene La Guaita, La Cesta og Il Montale. De høyeste valørene, 1- og 2-euromynten, avbilder San Marinos riksvåpen og San Marinos regjeringsbygg. Dessuten har alle myntene EUs tolv stjerner, årstallet de er preget samt teksten "San Marino". San Marino får bare utgi en mindre mengde mynter (til en verdi av 1,9 millioner euro). Dette gjør dem relativt ettertraktet som samlermynt og de brukes ikke mye som betalingsmiddel. San Marino har en separat valutaavtale med EU. San Marino har preget en serie mynter og fem versjoner av 2 euro minnemynter. Eksterne lenker. Euromynter Kronstad hovedgård. a> bygget i 1805 skal ha vært modell for Kronstad hovedgårds fasade. Kronstad kan sees helt til venstre på Johan Fr. L. Dreiers "Prospect Af Bergen Optaget imod Westen i nerheden af Houkeland" fra 1831 Kronstad Hovedgård er en herregård og herskapsvilla i empirstil beliggende på Kronstadhøyden, Kronstadveien 30, i Årstad bydel i Bergen. På den 7,8 mål store eiendommen ligger det i dag et to-etasjers hovedhus, en vaktmesterbolig med tilhørende uthus og et hagehus. Hagen har flere store bøke- og lindetrærer. Terrenget er delvis terrasert og hagen er omgitt av en høye, hvitkalkete gråsteinsmurer som er tekket med sortglasserte panner. Fra eiendommen er det utsikt mot Bergen sentrum, Store Lungegårdsvann og Fjellsiden. Eldre Historie. Gården "Kronstad", først kalt "Hunsstadir", senere "Honstad" og "Hunstad", ble trolig etablert på 1100-tallet og tilhørte cistercienserklosteret Nonneseter. Gården ble i 1480 solgt til Antoniusbrødrene. Den danske adelsmannen og lensherre for Bergenhus, Vincens Lunge, overtok gården i 1528. Det tidligere Ålrekstadvannnet fikk nå også navnet Lungegårdsvannnet. Gården ble i Lunge familiens eie til Bjørge Juel overtok. Juels datter, Sidsel, ble gift med admiral Bernt Orning, som solgte eiendommen den 1. september 1693 til kapellan i Domkirken, Ove Schrøder. Etter Schrøders død i 1695 ble gården solgt på auksjon til Karen deLange, enke etter den rike kjøpmann Hans Hansen. Enkefruen solgte gården videre 7. januar 1705 til sogneprest i Domkirken, magister Anders Bruun. Fra denne tid ble gården kalt "Cronstad" eller "Kronstad". Anders Bruun døde allerede samme år, og enken solgte gården til handelsmann Henrik Meyer Arntsen, som i 1725 solgte den til kjøpmann Ove Holm. Gården ble forpaktet av fenrik Hans Brandt etter Holms død. Brandt stiftet gjeld på gården og den ble solgt på auksjon til apoteker Peter de Beche. Etter hans død overtok enken, Rebekka von der Lippe. Gården ble forpaktet av Jens Jensen, men i 1760 solgt til Dan Lau. I 1775 kjøpte sønnen Kristoffer Henrik gården. Senere fikk forpakter Jens Jensen anledning til å kjøpe, og han bygde nye hus. Nyere historie. I 1781 ble Kronstad hovedgård kjøpt av kjøpmann og major Christoffer Gerhard Ameln. Stallen og forpakterhuset som står på eiendommen i dag, ble bygget på denne tiden. Etter at Christoffer Gerhard Ameln døde i 1806 og enkefru Karen Ameln døde i 1822, ble eiendommen kjøpt av Henrik Helmer. Han døde samme året og sønnene, Henrik og Jacib overtok og eide Kronstad fram til 1840. Amelns hovedhus kan sees på flere prospekter av Johan F. L. Dreier. De viser husets dominerende posisjon på Kronstadhøyden. Husets er omgitt av de høye hagemurene, lignende de man finner ved Christinegård. Hovedhuset var den gang på en og halv etasje, med et høyt halvvalmet tak og og en hovedfasade preget av en stor buet midtark. I 1840 ble Kronstad kjøpt av konsul og kjøpmann Joachim Friele. Han fikk i 1844 engasjert stadskonduktør Ole Peter Riis Høegh til å ombygge den opprinnelige bygningen fra ca. 1781. Friele var vinimportør og en anekdote fra Anthon Mohr Wiesner forteller at det franske vinslottet Château Margaux skal ha vært modell for fasaden. Huset fikk en ny etasje og ble rikt utstyrt med tempelfront, kraftige hjørnepilastre og fasader som er regelmessig oppdelt av vinduer. Empirebygningens andre etasje er preget av gjenbruket av rokokkodører og listverk fra Amelns tidligere bygning på stedet. Eiendommen ble deretter solgt til vognmann Michael Iversen i 1868. I 1874 overtok Nils Johan Michelsen. Bygningen ble fredet av Riksantikvaren allerede i 1927. Eiendommen var i familien Michelsens eie fram til rundt 1965. Kronstad ble da solgt til Johan Vetlesen som brukte huset som selskapslokale. I 1973 overtok Aktive Krigsdeltakeres Forening. Kronstad var da i forfall og foreningen fikk satt i stand eiendommen. Foreningen Aktive Krigsdeltakeres Forening ble offisielt nedlagt i 2007 og eierskapet ble overlatt til Stiftelsen Kronstad Hovedgård. Kronstad leies i dag ut til en rekke private sosiale arrangementer. Cecilie Naper. Cecilie Naper (født 1954) er førsteamanuensis i litteratursosiologi ved Høgskolen i Oslo, bibliotekarutdanningen. Naper er cand.philol. fra 1981, og har en doktorgrad fra 2007 på avhandlingen "«Bestselgere» i bibliotek og kiosk". Hun har arbeidet som lektor i skolen, i Samlaget 1986-89 og som høyskolelektor / førsteamanuensis ved Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, senere Høgskolen i Oslo, fra 1989. Hennes faglige profil omfatter litteratursosiologi med vekt på norsk litteraturpolitikk, det norske bokmarkedet og norske lesevaner. Hun har sammenlignet «kvinnebøker» i det høylitterære og populærlitterære kretsløpet og konkludert med at «"Persontegning og plot i disse bøkene er likevel ganske likt. Bøkene handler om en ung, sterk og mestrende heltinne – egentlig som 70-tallets kvinneideal – men forskjellen ligger i det kunstneriske".». Slåmotgangen og Vaskegangene. Slåmotgangen (2–6b), Øvre Vaskegang (ingen nummer) og Nedre Vaskegang (1–11, 2–6) er tre små gater i bydel Grünerløkka i Oslo. De ligger i det området som tidligere gikk under navnet Fjerdingen. Slåmotgangen er ei sidegate fra Christian Krohgs gate ned mot Akerselva, og de to Vaskegangene er stikkveier til denne igjen. Øverst i Slåmotgangen er det også en tredje sidevei, men husene i denne har adresse til Christian Krohgs gate. Navnet Slåmotgangen er gammelt og refererer til "Hans Olsen Slaamodt", som hadde gartneri her rundt 1800. Det er mulig det tidligere var en forbindelse over elva i bunnen av gangen, slik at dette før var ei mer trafikkert rute enn dagens blindvei. Vaskegangene viser til at det her var vaskeplasser. Gatene står på kart fra 1710. Gangene har tidligere vært prega av småhus og småindustri. I Nedre Vaskegang 2 ligger ei fabrikkbygning nærmest ute i elva. Byggherre i 1898 var Brødrene Ottesens Eftf Dampchokoladefabrik (arkitekter Ove Ekman og Einar Smith). I de seinere år er området bebygd med flere større boligblokker (ca 130 leiligheter). Oremåler. Oremåler ("Euchoeca nebulata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes i Sør-Norge. Utseende. En ganske liten (vingespenn 18 – 21 mm), slank, mer eller mindre okergul måler. Hannen har smalt fjærformede antenner. Forvingen er "skittent" okergul til hvit (lys med spredte, mørkere skjell) med mer eller mindre tydelige, brunlige tverrstriper. Bakvingen har samme farge, men mangler tverrstripene. Larven er blekgrønn med ganske markerte, hvite børster, med en hvit lengdestripe på hver side av ryggen. Ryggen kan ha mer eller mindre store, mørkt blålige flekker som noen ganger går sammen til en bred ryggstripe. Levevis. Arten finnes i fuktig løvskog og på sumpig mark. Larvene lever på svartor ("Alnus glutinosa"), gråor ("Alnus incana") og noen ganger også på bjørk ("Betula" spp.). De voksne målerne flyr om kvelden og utover natten i juni – juli. Utbredelse. Arten finnes over hele Europa og i Nord-Asia. I Norge er den funnet nord til Sør-Trøndelag. Hasselmåler. Hasselmåler ("Asthena albulata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne lille, hvite arten finnes i Sør-Norge. Utseende. En ganske liten (vingespenn 14 – 19 mm), slank, hvit måler. Den hviler med forvingene holdt rett ut fra kroppen slik at bakvingene også er synlige i hvilestilling. Fra lignende arter skilles den lettest på vingenes rent hvite grunnfarge. Forvingen er snøhvit med fem bølgete, lysbrune tverrbånd, mens bakvingen har tre slike bånd. Begge vingepar har dessuten en rad av brune flekker langs ytterkanten. Larven er slank, blek med store, røde flekker, med ganske lange, mørke børster. Levevis. Arten forekommer i løvskog, hager og parker. Larvene lever på hassel ("Corylus avellana") og agnbøk ("Carpinus betulus"), av og til også på bjørk ("Betula" spp.). De voksne målerne flyr i juni – juli. Utbredelse. Arten finnes over hele Europa. I Norge er den funnet nord til Sør-Trøndelag. Røstvangen gruver. Rester etter det «nye» vaskeriet ved gruvene. Røstvangen gruver ligger midt mellom Kvikne og Tynset i Østerdalen. Gruvedrifta på Røstvangen startet i 1904 og ble drevet sammenhengende helt til de gikk konkurs i 1921. Malmen som ble tatt ut var kobberholdig svovelkis. Røstvangen hadde vaskeri, postkontor, bakeri, forsamlingshus, bolighus, boligbrakker, butikker og noe så uvanlig som en kino(!). I perioden 1904-1909 var det 100 arbeidere ansatt på Røstvangen. I 1909-1915 ble antallet utvidet til 170. Fra 1916-1919 steg det fra 170 til 260, men i perioden 1919-1921 kom nedturen da det begynte å gå tyngre økonomisk. I 1921 var arbeidsstokken på 120. Taubanen 18. februar i 1910 sto taubanen klar til bruk for å frakte malmen ned til Tynset. Den hadde i overkant av 100 kibber og brukte rundt to timer og ti minutter på en tur til Tynset med malm. Hver kibbe kunne ta i overkant av 300kg med malm og nesten 30 personer var i arbeid daglig ved taubanen. Etter at malmen hadde vært lagret på Tynset ble den transportert til Trondheim med Rørosbanen for så å bli sendt til utlandet med skip. Selskapet gikk konkurs i 1921 og var en av de største konkursene i Norge fram til den tiden. Etter konkursen ble alle maskinene fjernet. Mange av husene ble revet eller sprengt, bortsett fra de største bygningene. Noen av disse er i dag «Heim» på Tynset og «Vidarheim» på Tolga. Alle arbeiderne flyttet fra stedet umiddelbart. De fleste reiste ut av distriktet, men noen holdt seg i traktene rundt Røstvangen. Mennonitter. Mennonittene er en protestantisk-anabaptistisk bevegelse, som oppsto på reformasjonstiden på 1500-tallet. I likhet med hutterittene og amishene har de sine røtter i den reformatoriske døperbevegelsen. Mennonitter er oppkalt etter den nederlandsk-frisiske presten Menno Simons. Særpreg. Det som særpreger mennonittene er personlig tro, voksendåp, nektelse av ed og militærtjeneste og krav på ytrings- og religionsfrihet. Den enkelte skal selv av fri vilje velge å tro på Gud og Jesus. Det helt sentrale i mennonittenes tro er Bibelen og spesielt Bergprekenen. Mennonittene er pasifister og ofte engasjert i fredsarbeid. Mennonittene kalles også for fredskirke. Mennonitiske kirker har en ordning hvor de enkelte menighetene har stor grad av selvstendighet (kongregasjonalisme). I motsetning til Amish, som er en atskillelse fra mennonittene, er mennonittene en misjonerende bevegelse. Utbredelse. På grunn av forfølgelsene i Europa emigrert mange av mennonittene til Amerika på 1700-tallet. De fleste mennonitter bor i dag i USA og Canada. I dag finnes det rundt 1,3 millioner mennonitter i verden. I Europa finnes mennonittiske kirker blant annet i Nederland, Tyskland, Sveits og Frankrike. Frem til 1990-tallet fantes mennonittene også i Danmark. I Norge finnes ingen mennonittisk menighet. Jensvoll. Jensvoll ligger i Lier kommune i Buskerud. Er et lite område som tidligere var Statens Planteskole. Tilhørende området er en del boliger og store grøntarealer. Skolen ble ved årtusenskiftet oppgradert med nytt tilbygg og omdøpt til Lier videregåendeskole. Gartnerlinjen og de andre fagene tilknyttet jord- og landbruk har blitt lagt ned til fordel for fag som helse og sosial, allmenn, kokk og tegning. Blikkfang (kunstverk). "Blikkfang" er en skulptur fra 2006 av Jørgen Moe fra Trondheim som står i skolegården til Skaun ungdomsskole. Skulpturen gir assosiasjoner til en fallos, men Jørgen Moe selv sier at han ikke hadde et mannlige lem i tankene da han konstruerte skulpturen. Navnet «Blikkfang» ble valgt etter en navnekonkurranse blant ungdomsskoleelevene. 8. september 2006 foretok ordfører Jon P. Husby en formell innvielse av kunstverket. Heinz (navn). Heinz er et mannsnavn dannet som en kjæleform av det opprinnelig gammelhøytyske navnet "Heinirch" som betyr «hjemmets hersker». Det italienske og franske navnet "Enzo" kan muligens være en form av "Heinz". Utbredelse. Heinz er et svært vanlig navn i Tyskland. I Tyskland var "Heinz" et populært navn på guttebarn født i perioden ca 1910–1960. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Torgersøy fyrstasjon. Torgersøy fyrstasjon ble opprettet som innseilingsfyr til Vallø saltverk på Torgersøya sør for Valløy i Tønsberg kommune i 1851. Det ble omgjort til fyrlampe i 1890 med hvitt lys og en rød sektor. Det første fyret på Torgersøya besto av en fyrbygning i tre og hadde fastboende fyrvokter. Tuftene etter fyrbygningen er bevart. Ved fyrlampen på Torgersøya ble det i 1910 bygd et klokkehus med tåkeklokke og klokketårn i sveitserstil. I tåke og snødrev slo klokka et slag hvert 15. sekund. Tåkeklokka ble automatisert i 1954 og nedlagt i 1983. Klokketårnet på Torgersøya var i ferd med å forfalle, men ble satt i stand i 1992 etter flere års dugnadsarbeid fra foreningen Klokketårnets Venner. Både tårnet og området rundt ble fredet etter lov om kulturminner i 1997, og Klokketårnets Venner samarbeider med Riksantikvaren og Tønsberg kommune om vedlikeholdet. Den afghansk-usbekiske vennskapsbro. Den afghansk-usbekiske vennskapsbro er en vei- og jernbanebro over elven Amu-Darja. Amu-Darja er en grenseelv mellom Afghanistan og Usbekistan. Broen forbinder den nord-afghanske byen Jeyretan med den usbekiske byen Termez. Broen ble bygget av den sovjetiske hær i 1979 for å gi troppene i Afghanistan forsyninger. Dette er den eneste forbindelsen mellom Afghanistan og Usbekistan. Den nærmeste broen over Amu-Darja er ved Kelif, omtrent 120 kilometer vest, som krysser den turkmensk-afghanske grensen. Broen ble stengt i mai 1997 da Taliban-styrker tok kontroll over byen Mazari Sharif. Den ble gjenåpnet 9. desember 2007. Broen er en ca. 800 meter lang fagverksbro, konstruert i stål. Hard Rock Café Stockholm. Hard Rock Café Stockholm er en del av en amerikansk restaurantkjede. Den holder til i den svenske hovedstaden, men det finnes lignende restauranter spredt over hele verden. Hver restaurant har en unik fremtoning, med musikalske klenodier fra verdensberømte artister, samt mange fra landets egne artister. Selve kjeden ble etablert i 1971, mens restauranten i Stockholm ble åpnet 16. april 1985. Restauranten har nylig gjennomgått en oppgradering. Bilder. Klikk på bildene for større versjoner. Eksterne lenker. Stockholm Vollan gård. Vollan gård fra Riksvei 3 Vollan gård er et gammelt gårdsbruk i Kvikne i Tynset kommune i Hedmark. De fleste bygningene stammer fra 1600-tallet. Men arkeologiske funn har vist at det har bodd velstående folk på gården i alle fall siden 1200-tallet. Deler av Vollan er restaurert og omgjort til gårdsmuseum. I det gamle fjøset holder Kvikne Nasjonalparksenter til (åpnet juni 2003). Vollans historie fram til 1835. Navnet Vollan kommer av ordet voll, dvs. slett mark, fra det gammelnorske «vollr». Det har vært bosetting i lang tid på Vollan. Det var kongen som eide Vollan helt til en som het Ola ble eieren i 1633. Etter Ola ble Ragnvald og Jo eierne. Ragnvald hadde halve delen av Vollan og Jo hadde den andre. Ola flyttet til «gammelgården», som var en gammel gård som tilhørte Vollan. I 1635 kom Lorentz Lossius for å få fart på gruvedrifta og etter en kort tid tok han over hele Vollan. I 1640 var Vollan en av de største gårdene på Kvikne. Lossius døde i 1654, og enka giftet seg på nytt med presten Nils Friis. På den tida hadde de mange dyr på gården. I 1666 gikk eiendomsretten til rentemester Müller. Friis, som var kapellan på Kvikne, fikk en ny jobb på Tynset som prest. Christopher Lossius ble ny kapellan på Kvikne. Etter at presten Lossius døde fikk enka Mette gården. Enka Mette likte ikke særlig at Ola hadde «gammelgården», men han hadde krav på den, fordi han hadde fortsatt en liten del av Vollan. Men likevel fikk Mette gården fordi Ola flyttet opp til gruvene til sønnen, så han gav gården til enka Mette. «Nærværende tiids arvelige Ejermand af Gaarden Volden, Anders Pedersen Rambech, her fød til verden 11. ferbruary Anno 1715 og kaldet til sogne præst for Qvichne Menighet den 21. octobris 1763 havner følgende tanker den 30. augusti opsadt anno 1768: Giv naadig gud at volden gaard, som nu oppyntet bliver, sin Eiermand med sine kaard velsignet ophold giver. Velsigne! Folk hver i sin stand, med sundhet, fred og føde, Velsigne! Agre, Eng og vand, lad! Ingen Vandheld Møde. Paa giærder, faar, koe, kalv og hest, guds godheds store gaver, som eiermanden gavner mes blant alt af gud han havner. Saa Schal, O gud! Dit store Navn ei af mig synder glemmes. Saa Længe Liv paa Fødestavn er til, din Lov skal fremmes.!» Denne teksten heter «Aftale med Vorherre.» Da Anders døde, overtok søskenbarnet til Anders sin kone Sofie, fordi Anders og Sofie hadde ikke barn. Han het Christopher Schøller Schielderup og overtok Vollan i 1784. Han var utdannet bergkandidat og hadde bred kunnskap om mange ting. Han var i det praktiske en brukbar mann og gården i hadde på den tiden en svært god buskap. I 1835 «fødde» gården 7 hester, 69 storfe, 83 sauer, 12 geiter og 1 gris. Benedikte. Benedikte og Benedicte er kvinnenavn dannet av mannsnavnet "Benedikt", som har opprinnelse i latinske "benedictus", «velsignet». "Bénédicte" er den franske formen av navnet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Pelagisk fisk. Pelagisk fisk jager fritt i havområdene. Mest kjent er sild, makrell, lodde og brisling. Men også kolmule, hestmakrell, tobis og øyepål er viktige pelagiske fiskeslag. Mesteparten av fisken går direkte til konsum. Pelagisk fisk danner også basis for marint råstoff til fôr-industrien. Horsevik. Horsevik er navnet på gårdsnummer 1 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på sørvestsiden av Hestadfjorden, Fv 421 passerer over gården. Historisk. Første dokumentasjon på bosetting på gården er fra 1590, siden den var i bruk så tidlig, regnes det som sannsynlig at gården var en mellomaldergård. Gården vil da ha hatt bosetning før svartedauden. Før 1640-årene var navnet på gården Grimsvik, navnet stammet fra første bosetter som het Grim. I 1896 startet Karl O. Lien opp landhandel på bruk 5, sønnen Olav tok over denne i 1936. I 1943 ble butikken flyttet til bruk 5. Butikken fikk store skader i et snøskred i 1978 og ble lagt ned året etter. I tilknytning til butikken var det også brevhus, det ble etablert i 1905 og lagt ned i 1970. Postadressen de seneste årene var 6833 Grimsvik. Hard Rock Café Chicago. Hard Rock Café Chicago er en del av en amerikansk restaurantkjede. Den holder til i den amerikanske byen Chicago, men det finnes lignende restauranter spredt over hele verden. Hver restaurant har en unik fremtoning, med musikalske klenodier fra verdensberømte artister, samt mange fra landets egne artister. Selve kjeden ble etablert i 1971, mens restauranten i Chicago ble åpnet 17. juni 1986, og ligger på hjørnet av Clark og Ontario, midt i hjertet av River North nabolaget. De har åpent 364 dager i året. Bilder. Klikk på bildene for større versjoner. Eksterne lenker. Chicago Årnes nedre. Årnes (nedre) er navnet på gårdsnummer 2 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på sørvestsiden av Hestadfjorden, Fv 421 passerer over gården. Historisk. Første spor av bosetting på gården er i en jordebok fra 1598, der står det at Siver bodde på Nedre Årnes. Med grunnlag i tidlig bosetting regnes det som sannsynlig at gården er bebodd før svartedauden, og har lagt øde i perioden 1350-1598. Nedrestrand. Nedrestrand er navnet på gårdsnummer 3 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på sørsiden av Hestadfjorden, Fv 421 passerer over gården. Historisk. Gården blir regnet som en vikingtidsgård. I Bergen Kalvskinn fra mellomalderen står det at Hestadkirken eide gården Strand og i tillegg hadde presten jord på Øvrestrand. Etter svartedauden lå gården øde til ny bruker ble registrert i 1563. Gårdsdriften ved bruk 1 ble lagt ned i 1967 og ble fra den tid drevet sammen med Årnes. Kirkelid. Kirkelid er navnet på gårdsnummer 4 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på sørøstsiden av Hestadfjorden, Fv 421 og Rv 610 passerer over gården. Det har også eksistert to husmannsplasser på gården; "Slentrevik" og "Teigen". Historisk. Gården var i 1626 registrert som bispegods, tidlig bosetting er tegn på at gården har hatt bosetting før svartedauden. Den har da lagt øde i perioden 1350-1626. I 1909 ble det startet opp landhandel på gården, denne ble senere utvidet med bensinstasjon, post og telefonfunksjoner. Øvrestrand. Øvrestrand er navnet på gårdsnummer 5 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på sørvestsiden av Viksdalsvatnet, riksvei 610 passerer over gården. I tillegg har det eksistert følgende husmannsplasser: "Floten" og "Kvia". EM i friidrett 2002 – 10 000 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 10 000 meter herrer ved EM i friidrett 2002 i München, Tyskland. Konkurransen ble avholdt den 7. august 2002. Norge var ikke representert i øvelsen. Rekorder. Det ble ikke satt ny mesterskapsrekord under konkurransen. Tang Jiaxuan. Tang Jiaxuan (kinesisk: 唐家璇, pinyin: "Táng Jiāxuán", født 7. januar 1938 i Zhenjiang i provinsen Jiangsu i Kina) var utenriksminister for Folkerepublikken Kina årene 1998–2003. Han tok sin høyere utdannelse ved Fudanuniversitetet i Shanghai og ved Pekinguniversitetet i Beijing, og ble medlem av Det kinesiske kommunistparti i november 1973. Etter diplomatiske postinger i Japan ble han i 1991 assistent til utenriksministeren, i 1993 viseutenriksminister og så i 1998 utenriksminister. Frem til 2008 forble han medlem av Statsrådet, og var en av dets statsråder. Dessuten var Tang fra 1997 til 2007 medlem av Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti. Annlaug. Annlaug er et kvinnenavn som kommer fra de norrøne ordene "arn" og "laug", som betyr ørn og forlovet Rørstad. Rørstad er navnet på gårdsnummer 6 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på sørsiden av Viksdalsvatnet, riksvei 610 passerer over gården. Historisk. Første registrerte bosetting er i 1590, på grunnlag av tidlig bosetting regnes det som sikkert at gården har vært i drift før svartedauden, og har lagt øde inntil 1590. Rørstadbotnen. Rørstadbotnen er navnet på gårdsnummer 7 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på sørsiden av Viksdalsvatnet, riksvei 610 passerer over gården. Historisk. Rørstadbotnen er regnet som en avlegger av Rørstad og er også regnet som en mellomaldergård. Den har lagt øde etter svartedauden og frem til første bruker er registrert i 1590. I tidlige kilder er gården omtalt som "Botnen", blant annet i jordebøker fra 1600-tallet og i matrikkelen fra 1667. Tåsen skole. Tåsen skole er en barneskole på Tåsen i Bydel Nordre Aker i Oslo. Historie. Kommunestyret i Aker vedtok bygging av Tåsen skole i 1915. Tomt ble kjøpt av Nordre Tåsen gård. Skolen åpnet i 1916 med omkring 200 elever. Skolen er siden bygd ut og bygd om en rekke ganger. I 1927 fikk Tåsen Skole sitt eget. Skolen ble i 1969 gjort om til en kombinert barne- og ungdomsskole, og forble slik til 1997. Med Reform 97 ble skolen omstrukturert til en ren barneskole; Nordberg skole tok da over ungdomsskolen. Byggesak 2007–2010. Tåsen skole er vedtatt totalrehabilitert, og har hatt stor utfordringer med prosessen da skoleeier ønsker å bygge en moderne skole med åpne, fleksible løsninger. Flere lærere truet med å slutte på grunn av uenighet med de nye løsningene. Rektor Eva Kjøge gikk av etter nær åtte år på grunn av byggesaken ved skolen. Hustler. Hustler er et amerikansk pornografisk magasin som utgis hver måned. Hustler ble først utgitt i juli 1974 av Larry Flynt. Magasinet hadde en bra vekst og hadde på det meste et opplag på rundt 3 millioner eksemplarer. I 2008 var opplaget på ca 500 000 eksemplarer. Magasinet var et av de første store magasinene som viste mere detaljer av de kvinnelige kjønnsorganer. Idag er det fremdeles regnet som et hardporno-blad, og viser bruk av sexleketøy, samleier og gruppesex. Med i Hustler-konsernet er også Hustler Casino i Gardena California, og Hustler Hollywood, som er en butikkjede som selger sexprodukter med flaggskipet på Sunset Boulevard i West Hollywood, samt Hustler Club som er en kjede med strippeklubber, og Hustler TV. Stokke AS. Stokke AS er en norsk produsent av barnemøbler og utstyr. De er mest kjent for varemerkene Tripp Trapp® (barnestol) og Stokke Xplory® (barnevogn). Historie. Selskapet ble etablert som «Møller & Stokke» i 1932 av Georg Stokke og Bjarne Møller. I 1944 ble det omgjort fra personlig firma til S. Bjarne Møller solgte seg ut av bedriften i 1955 og selskapet skiftet navn til Stokke Fabrikker A/S. Selskapet er fremdeles heleid av familien Stokke. Historisk har Stokke produsert en lang rekke av møbler for forskjellige behov og forskjellige målgrupper opp gjennom årene, med fokus på ergonomi, særpreg og funksjonalitet. Siden 2006 har Stokke fokusert utelukkende på møbler og utstyr til barn, innenfor produktkategoriene, barnestoler, barnevogner og utstyr til barnerommet. Distribusjon. Stokke AS har hovedkontor på Håhjem, 20 minutter fra Ålesund i Møre og Romsdal. Selskapet er ledet av administrerende direktør Tomas Settevik. Stokke har verdensomspennende distribusjon gjennom utvalgte forhandlere representert i omtrent femti land gjennom spesialforretninger for barn og detaljhandlere. Visjon. Slagordet “Til barnets beste”, er hjørnesteinen i produktinnovasjon, utvikling og produksjon. Hvert Stokke-produkt er utviklet for å stimulere barnets pågående utvikling gjennom evnen til å tilrettelegge for tilknytning og øyekontakt mellom foreldre og barn. Liste over ordførere i Sandsvær. Liste over ordførere i Sandsvær viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Sandsvær kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1837 fram til kommunen ble delt i Ytre Sandsvær kommune og Øvre Sandsvær kommune i 1908. Eksterne lenker. Sandsvær Liste over ordførere i Ytre Sandsvær. Liste over ordførere i Ytre Sandsvær viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Ytre Sandsvær kommune fra opprettelsen av kommunen i 1908 til sammenslåingen med Kongsberg kommune i 1964. Eksterne lenker. Ytre Sandsvær Larry Flynt. Larry Claxton Flynt Jr (født 1. november 1942 i Kentucky) er en forretningsmagnat som har bygd seg opp innen pornografi. Flynt er eier av Larry Flynt Publications (LFP) som har omsetning på ca 300 millioner USD og har hovedkvarter på La Cienega & Wilshire i Los Angeles. Bakgrunn. Flynt startet magasinet Hustler i 1974, og har siden da utvidet med Hustler Casino i Gardena California, Hustler Club som er en kjede med strippeklubber, Hustler TV og Hustler Hollywood som er en butikkjede som selger sexprodukter. Flaggskipet i butikkkjeden ligger på Sunset Boulevard i West Hollywood. Attentat. Han har vært i flere rettssaker ang ytringsfrihet hvor han hevder at den beskytter han ifølge USAs grunnlov. Han sitter i rullestol pga lammelse fra livet og ned, grunnet et attentat 6. mars 1978 hvor han og advokaten ble skutt. Ingen har vært siktet i saken selv om seriemorderen Joseph Paul Franklin har tilstått attentatet. Han sitter på livstid i fengsel for drap. Liste over ordførere i Øvre Sandsvær. Liste over ordførere i Øvre Sandsvær viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Øvre Sandsvær kommune fra opprettelsen av kommunen i 1908 til sammenslåingen med Kongsberg kommune i 1964. Eksterne lenker. Øvre Sandsvær Bestkystfestivalen. Bestkystfestivalen, opprinnelig Vestkystfestivalen, er Norges eneste årlige sjongleringsfestival, og arrangeres i Stavanger i de gamle lokalene til Tou bryggeri rundt august hvert år. Bestkyst 2010 var det tiende arrangementet med dette navnet. Bestkyst arrangeres av Flaks sjongleringsgruppe. Kvitfella Kraftverk. Kvitfella Kraftverk er et vannkraftverk ved Rygg i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Kraftverket ble bygget i 2004, og har en midlere årsproduksjon er på 6,2 GWh. Kraftverket er et elvekraftverk og benytter fallet i Sandselva. Det eies av Kvitfella Kraft AS, bestående av 13 grunneiere på gårdene Sande, Rauset og Ravnestad. Gul kjerrmåler. Gul kjerrmåler ("Hydrelia flammeolaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne lille arten finnes i Sør-Norge. Utseende. En ganske liten (vingespenn 16 – 20 mm), slank, gulaktig måler. Den ligner hasselmåler ("Asthena albulata"), men kan skilles fra denne på at vingenes brungule områder er omtrent like store som de hvite (hos hasselmåleren dominerer den hvite fargen) og at forvingen har en liten, brun flekk. Forvingen er hvit med omtrent seks ganske brede, bølgete, brungule tverrbånd som noen ganger flyter delvis sammen. Midt i vingen er det en liten, brun flekk. Bakvingen er hvit med tre brungule tverrbånd. Larven er lysgrønn med hvite lengdestriper på hver side av ryggen. Levevis. Arten finnes mest i litt fuktig løvskog. Larvene lever på or ("Alnus" spp.), lenger sør i Europa også på naverlønn ("Acer campestre"). De voksne målerne flyr i mai – juli. Utbredelse. Arten lever i Europa og Nord-Asia. I Norge er den funnet nord til Nord-Trøndelag. Langfjorden (Alta). Langfjorden (nordsamisk: "Lákkovuotna") er en fjordarm av Altafjorden i Alta kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 31 km sørvestover til Langfjordbotn. Fjorden har innløp fra Altafjorden mellom Ytternes i nord og bygda Isnestoften i sør. På nordsida i den ytre delen av fjorden ligger de to dype vågene Ytterkoven og Innerkoven. Tvers over fjorden for Innerkoven ligger bygda Storsandnes. Rivarbukt er ei bygd på nordsida av fjorden et stykke lenger inn og ennå lenger inn ligger bygda Tappeluft. Innerst i fjorden ligger bygdene Langfjordbotn og Bognelv. E6 går langs hele sørsida av fjorden, mens Riksvei 882 går langs nordsida ut til Tappeluft. Grå kjerrmåler. Grå kjerrmåler ("Hydrelia sylvata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet på Østlandet og Sørlandet i Norge, dessuten i indre Hordaland. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 20 – 22 mm), slank, lysgrå måler. Oversiden har gjerne en litt silkeaktig glans. Som en del beslektede arter sitter den i hvilestilling med forvingene spredt ut til siden slik at bakvingene også er synlige. Forvingen er gråhvit (hvit med spredte, grå skjell) med to mer eller mindre tydelige, mer eller mindre brunlige tverrbånd. Utenfor det ytterste båndet er det vanligvis en smal, bølgete, mørk tverrstrek. Begge vingepar har en rad av korte, mørke streker langs ytterkantene. Bakvingen har ett brunt tverrbånd og en smal, mørk tverrstrek. Larven er mest blekgrønn på undersiden, rødlilla på ryggen. Levevis. Arten finnes i fuktig løvskog men også på tørrere steder. Larvene lever først og fremst på or ("Alnus" spp.) og pile-arter ("Salix" spp.), men kan også gå på bjørk ("Betula" spp.) og kastanje ("Castaneus sativus"). Det kan se ut som at arten nyter godt av styving av trær som gir mange nye skudd. De voksne målerne flyr i juni – august. Arten er ikke vanlig og er regnet som truet i Storbritannia (). Utbredelse. Arten finnes i hele Europa og i Nord-Asia. I Norge er den funnet langs kysten vestover til Vest-Agder og dessuten i Hordaland. Daniel Boone Homestead. Daniel Boone Homestead er fødestedet til den tidligere amerikanske nybyggeren Daniel Boone, og er idag et museum under styring av Pennsylvania Historical and Museum Commission (PHMC) nær Birdsboro, Berks County, Pennsylvania i USA. Det strekker seg over nesten 2,4 km² og er det største området som PHMC kontrollerer. Langfjorden (Brønnøy). Langfjorden er en fjordarm og den innerste delen av Velfjorden i Brønnøy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 9 km sørover til Tarmaunbotnet og er forholdsvis smal, stort sett mellom 200 og 400 meter bred. Fjorden har innløp mellom Nevernes i vest og Snasodden i øst. Grenda Oppsjøen ligger på vestsida av fjorden. Litt lenger sør ligger Storvika på vestsida og her er fjorden på sitt bredeste, rundt 850 meter. Gården Langfjorden ligger på vestsida nesten helt inne i fjorden. Sør for denne gården ligger Tarmaunbotnet, som har en 180 meter høy fjellvegg på østsida. Liste over ordførere i Kongsvinger. Liste over ordførere i Kongsvinger viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Kongsvinger kommune fra etableringen av bykommunen i 1855. Eksterne lenker. Kongsvinger Donnchadh Ó Corráin. Donnchadh Ó Corráin er en irsk historiker. Han er professor emeritus i middelalderhistorie ved University College Cork. Han har i hovedsak arbeidet med tiden fra kristningen av Irland til og med tidlig middelalder, og har gitt ut bøker om vikingetiden, Irland før normannerne og opphavet til navn i det irske språket. Han er redaktør for tidsskriftet Peritia og direktør for CELT prosjektet ved Universitetet i Cork. Ine. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. William Hartman Woodin. William Hartman Woodin (født 27. mai 1868 i Berwick i Pennsylvania, død 3. mai 1934 i New York) var en amerikansk forretningsmann og republikansk politiker, kjent som landets 51. finansminister under president Franklin D. Roosevelt i perioden mellom 5. mars 1933 til 31. desember 1933. Han ble uteksaminert fra "School of Mines" ved Columbia University i 1890 og innledet sin karriere ved farens selskap "Jackson & Woodin Manufacturing Company", hvor han med årene avanserte til å bli administrerende direktør. Da selskapet så ble kjøpt opp av jernbaneselskapet American Car and Foundry Company ble Woodin visedirektør for sistnevnte. Woodin var republikaner, men bidro med betydelige summer til den demokratiske presidentkandidaten Franklin D. Roosevelt under presidentvalgkampanjen i 1932. Etter at Roosevelt ble valgt som president ble Woodin utnevnt til finansminister, men på grunn av sviktende helse ble han tvunget til å avgå allerede i slutten av året. Hierofani. Hierofani kommer fra gresk og betyr «tilsynekomst av noe hellig». Begrepet hierofani er brukt i religionsvitenskap og sikter til åpenbaring av noe hellig, og handler derfor om å observere noe guddommelig. Begrepet ble brukt av religionshistorikeren Mircea Eliade som term for teofani («tilsynekomst av en gud»). Et eksempel på hierofani er Bibelens fortellinger om da jødene forlot Egypt hvor det hevdes at Moses fremkalte gresshoppesvermer, froskeinvasjon, solformørkelse, omdannet elver til blod og tilkalte en pest. (2.Mos.7-12) Hierofani kan også være tilknyttet ofring, da man får en følelse av guddommelighet under ofringen. Følger av hierofani. Målet av hierofani fra et religiøst perspektiv er å fremme regler, levesett og etikk. Et eksempel kan vi finne i Israels gud som gjennom flere hierofanier gir folket en konklusjon av: «Hvis Israels folk overholdt den pakt eller avtale de hadde gjort med Gud, så skulle det gå dem svært bra. Hvis de imidlertid ikke holdt avtalen skulle det gå dem svært ille.» Dette kan vi frem til i dag se preger det Israelske folks hverdag. Kristendommen. Kristendommen fører hierofani inn på et nytt og mer positivt nivå. Jesus Kristus blir i seg selv ansett som noe skapt av det guddommelige, og gjør mennesket i seg selv hellig. En annen side er at man også får det endelige og avsluttende offeret, som er Kristus død. Kristus gjør mennesket guddommelig gjennom idealiseringen av fattigdomsidealet og lidelsen, til tross for splittelsen om Jesus var en velgjører eller en dommer. Etter Jesus død. På pinsedagen kommer den hellige ånd til verden, og helliggjør disiplene. Dette gjør så disiplene blant annet kan tale i tunger og å ha helbredende kraft. Noe som vil endre deres status radikalt, til hellige menn med nærhet til Jesus. Altså vil disiplene i seg selv utøve indirekte-hierofani. Reformasjonen. Etter reformasjonen kommer et behov for en hellighetsfølelse. Da klostervesenet blir innført tar det over som en ny hierofanisk kultur. Som man gjennom bønn, nøysomhet og godhet åpenbarer man det hellige. Dersom man oppnår godhet på et spesielt høyt nivå kan man få helgenstatus. Liste over ordførere i Vinger. Liste over ordførere i Vinger viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Vinger fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til etableringen av storkommunen Kongsvinger i 1964. Eksterne lenker. Vinger Liste over ordførere i Brandval. Liste over ordførere i Brandval viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Brandval kommune fra etableringen av kommunen i 1868 til etableringen av storkommunen Kongsvinger i 1964. Eksterne lenker. Brandval José Napoleón Duarte. José Napoleón Duarte (født 23. november 1925, død 24. februar 1990), var en salvadoransk politiker. Han var president i El Salvador fra 1. juni 1984 til 1. juni 1989. Duarte hadde også en karriere bak seg som både borgermester i San Salvador og senere som en leder i "Junta Revolucionaria de Gobierno", før han ble president. I cancelliraadens dage. Fra manuskriptet til "I cancelliraadens dage". "I Cancelliraadens dage", med undertittelen "Interiører og skildringer fra Oplandene" er en roman av den norske forfatteren Tryggve Andersen (1866–1920), utgitt i 1897. Romanens handling er lagt til forfatterens hjembygd Ringsaker, anno ca. 1800-10, og handlingen bygger for en stor del på sagn og historier som forfatteren var blitt fortalt av sin mor som var født Krogvig på storgarden Kråkvik i Ringsaker. Faren var lensmann i Ringsaker og ble senere fogd i Sunnhordland før han vendte tilbake til Hedmarken som embetsmann. Romanen omtales som «den mest indtrengende kulturhistoriske roman» i norsk litteratur, og den tematiserer forholdet mellom embetsklassen og bondeklassen. Andersen lar hovedpersonen, "cancelliråd Weydahl", ta parti for bøndene. I forkant av skriveprosessen hadde Andersen foretatt studier i offentlige arkiv, rettsprotokoller og kallsbøker. Nettum (1967) peker på at romanen egentlig ikke er en roman, men snarere en novellesamling: «"De ti "interiører og skildringer" kan leses som frittstående fortellinger, men de har en indre sammenheng som ikke bare er skapt av miljøet og tiden"». De ti fortellingene skildrer ulike personer og miljøer i bygdesamfunnet. Fortellingene er strukturert rundt kansellirådens ankomst til bygda i første fortelling, og hans sykeleie og dødsfall i siste fortelling. Francis Bull og Edvard Beyer har begge karakterisert Tryggve Andersen som eneren blant norske stilister med hovedverket "I Cancelliraadens dage" som juvelen i hans kvantitativt beskjedne produksjon. 1907-utgaven av romanen ble illustrert av Lars Jorde. Romanen regnes som et høydepunkt i Andersens forfatterskap, og ble i 1967 inkludert i verket Norges nasjonallitteratur. Høsten 2011 vil RingsakerOperaen sette opp en nyskrevet tre akters opera bygd på Andersens roman. Librettoen er skrevet av Morten Jostad og musikken komponert av Ragnar Søderlind. Philip Neame. Neame (midten), brigader John Combe (venstre) og generalmajor Michael Gambier-Parry (høyre) etter å ha blitt tatt til fange i Nord-Afrika Sir Philip Neame (født 12. desember 1888 død 28. april 1978) var en britisk skytter som konkurrerte under Sommer-OL 1924 i Paris. Neame ble olympisk mester i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det britiske laget som vant lagskytingen "100 meter løpende hjort, dobbeltskudd". De vant med 263 poeng, en poeng mer enn sølvmedaljevvinnerne fra Norge. Det var 25 deltakere fra sju nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 3. juli 1924 på skytearenaen i Versailles. Det var fire deltakere på hvert lag og de skjøt 10 x 2 skudd hver og høyeste score for hver enkelt skytter var 100, altså 400 for et lag. Deltakerne på det britiske laget var Neame, Cyril Mackworth-Praed, Herbert Perry og Allen Whitty. Neame ble tildelt Victoriakorset, den høyeste utmerkelsen for tapperhet for britiske soldater, for sin innsats under første verdenskrig. Cyril Mackworth-Praed. Cyril Winthrop Mackworth-Praed (født 21. september 1891 død 30. juni 1974) var en britisk skytter som konkurrerte under Sommer-OL 1924 i Paris. Mackworth-Praed ble olympisk mester i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det britiske laget som vant lagskytingen "100 meter løpende hjort, dobbeltskudd". De vant med 263 poeng, en poeng mer enn sølvmedaljevvinnerne fra Norge. Det var 25 deltakere fra sju nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 3. juli 1924 på skytearenaen i Versailles. Det var fire deltakere på hvert lag og de skjøt 10 x 2 skudd hver og høyeste score for hver enkelt skytter var 100, altså 400 for et lag. Deltakerne på det britiske laget var Mackworth-Praed, Philip Neame, Herbert Perry og Allen Whitty. Mackworth-Praed kom på andre plass i både i den individuelle konkurransen, 100 meter løpende hjort, dobbeltskudd og enkeltskudd. Frilansjournalistene/NJ. Frilansjournalistene/NJ er en egen seksjon i Norsk Journalistlag. Herbert Perry. Herbert Spencer Perry (født 23. januar 1894 død 20. juli 1966) var en britisk skytter som konkurrerte under Sommer-OL 1924 i Paris. Perry ble olympisk mester i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det britiske laget som vant lagskytingen "100 meter løpende hjort, dobbeltskudd". De vant med 263 poeng, en poeng mer enn sølvmedaljevvinnerne fra Norge. Det var 25 deltakere fra sju nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 3. juli 1924 på skytearenaen i Versailles. Det var fire deltakere på hvert lag og de skjøt 10 x 2 skudd hver og høyeste score for hver enkelt skytter var 100, altså 400 for et lag. Deltakerne på det britiske laget var Perry, Cyril Mackworth-Praed, Philip Neame og Allen Whitty. Perry kom på trettende plass i den individuelle konkurransen, 100 meter løpende hjort, dobbeltskudd. Allen Whitty. Allen Whitty (født 5. mai 1867 død 22. juli 1949) var en britisk skytter som konkurrerte under Sommer-OL 1924 i Paris. Whitty ble olympisk mester i skyting under OL 1924 i Paris. Han var med på det britiske laget som vant lagskytingen "100 meter løpende hjort, dobbeltskudd". De vant med 263 poeng, en poeng mer enn sølvmedaljevvinnerne fra Norge. Det var 25 deltakere fra sju nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 3. juli 1924 på skytearenaen i Versailles. Det var fire deltakere på hvert lag og de skjøt 10 x 2 skudd hver og høyeste score for hver enkelt skytter var 100, altså 400 for et lag. Deltakerne på det britiske laget var Whitty, Cyril Mackworth-Praed, Philip Neame og Herbert Perry. Whitty kom på attende plass i den individuelle konkurransen, 100 meter løpende hjort, dobbeltskudd. Robin Reed. Robin Reed (født 20. oktober 1899 i Arkansas, død 20. desember 1978) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Reed ble olympisk mester i bryting under OL 1924 i Paris. Han vant den nest letteste vektklassen, fjærvekt opp til 61,0 kg, i fristil. I finalen vant han over sin sin landsmann Chester Newton. Canadahemlokk. Canadahemlokk eller Østamerikansk hemlokk (vitenskapelig navn "Tsuga canadensis") er en art av bartrær innenfor hemlokkslekten i furufamilien. Den er en av fire arter som vokser i Nord-Amerika. I USA kalles den "Eastern Hemlock" Fra britton & Brown, 1913. Den hengende parkvarianten "Tsuga canadensis var. sargentii". Trærne er middelsstore, gjerne 20-35 meter høye, sjelden inntil 53 meter. Den har konisk eller uregelmessig bred trekrone, og gråbrun, skjellaktig bark med lyse furer. Stammen er oftest ugrenet, men kan også være delt i noen kraftige hovedgrener nederst. Diameteren på stammen kan nå 1,5 meter. Nålene er inntil 2 cm lange, og kjennes spesielt på at undersiden av bladene har spalteåpninger i smale bånd under. Dessuten er de festet til grenene med korte stilker. Nålene blir smalere ut mot spissen, og på oversiden av grenene står det flere blad som vender undersiden opp. De står i to rader på flere plan, og har ulik lengde. Hannblomstene sitter i bladhjørnene og er kuleformet, gulgrønne, og har en lengde på inntil 3-4 mm. Hunnblomstene finnes på grenene og peker oppover – de er kongleaktige, og lyst grønne. Konglene er ca 2 cm lange, og henger på grenene i store antall. De modnes på et år og faller ned neste år. Konglene er eggformet. Treet kan bli over 500 år gammelt, og tåler skygge. Arten vokser fra 600 til 1800 moh. fra Minnesota, Wisconsin, Quebec og Nova Scotia i nord, via Appalachene nedover til Georgia, Kentucky og Alabama. Det er nasjonaltreet i Pennsylvania. Den overlapper i sør med "Carolinahemlokk (Tsuga caroliniana)". I Norge er arten sjelden, og alltid spredd gjennom planting eller spredning fra hager. Gøtu kommuna. Gøtu kommuna var en kommune på Færøyene. Den omfattet de nærliggende stedene Norðragøta (eller Gøta), Syðrugøta, Gøtugjógv og Gøtueiði. Kommunen ble slått sammen med Leirvík i 2009, og danner i dag Eysturkommuna. Russell Vis. Russell Vis (født 22. juni 1900, død 1. april 1990) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Vis ble olympisk mester i bryting under OL 1924 i Paris. Han vant den tredje letteste vektklassen, lettvekt opp til 66,0 kg, i fristil. I finalen beseiret han Volmar Wikström fra Finland. Húsavíkar kommuna. Húsavíkar kommuna er en kommune på Færøyene. Den omfatter stedene Húsavík, Skarvanes og Dalur på den sørligste delen av Sandoy. Kommunen ble utskilt fra Sands kommuna i 1928. 1. januar 2009 hadde Húsavíkar kommuna 125 innbyggere, mot 201 i 1960. Hermann Gehri. Hermann Gehri (født 26. juli 1899, død 25. november 1979) var en sveitsisk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Gehri ble olympisk mester i bryting under OL 1924 i Paris. Han vant den fjerde letteste vektklassen, weltervekt opp til 72,0 kg, i fristil. Det var sju vektklasser i fristil og seks i den gresk-romerske stilen. I finalen beseiret han Eino Leino fra Finland. Vestamerikansk hemlokk. Vestamerikansk hemlokk (vitenskapelig navn "Tsuga heterophylla") er en art av bartrær innenfor hemlokkslekten i furufamilien. Den er en av fire arter som vokser i Nord-Amerika. I USA kalles den "Western Hemlock". Den kraftige parkvarianten "Tsuga heterophylla var. pendula". Trærne er middels store til store, gjerne 30-60 meter høye, sjelden inntil 78 meter. Den har konisk trekrone og brun, furete bark. Arten kjennes på at den har en «nikkende» øvre krone eller toppskudd, som henger litt ned. Stammen er oftest ugrenet, og mangler etter hvert grener i den nedre halvdelen etter som treet blir eldre. Unge trær har en bred konisk krone, eldre trær blir mer sylindriske. Diameteren på stammen kan nå 2,5 meter. Nålene er inntil 2 cm lange, og kjennes spesielt på at undersiden av bladene har spalteåpninger i to smale, hvite bånd på hver side av en tynn, grønn midtribbe. Nålenes overside er mørkegrønne. Konglene er 1,5-3 cm lange, smale og med sprikende skjell. Treet kan bli over 1200 år gammelt, og tåler skygge godt. Arten vokser fra 600 til 1800 moh. fra Alaska (Kenai) i nord, via Rocky Mountains sørover til Idaho, British Columbia, Utah, Montana og California. Den er nasjonaltreet i delstaten Washington i USA. I Norge er arten ganske sjelden, men har spredd seg en del gjennom planting eller spredning fra hager. Vi finner den i Ås (Akershus), i Vest-Agder og oppover kysten til Sør-Trøndelag, samt i Beiarn i Nordland. Fritz Hagmann. Fritz Hagmann (født 28. mars 1901, død 14. desember 1974) var en sveitsisk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Hagmann ble olympisk mester i bryting under OL 1924 i Paris. Han vant den tredje tyngste vektklassen, mellomvekt opp til 79,0 kg, i fristil. Det var sju vektklasser i fristil og seks i den gresk-romerske stilen. I finalen beseiret han Pierre Ollivier fra Belgia. John Spellman. John Spellman (født 14. juni 1899, død 1. august 1966) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Spellman ble olympisk mester i bryting under OL 1924 i Paris. Han vant den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 87,0 kg, i fristil. Det var sju vektklasser i fristil og seks i den gresk-romerske stilen. I finalen beseiret han Rudolf Svensson fra Sverige. Harry Steel. Harry Steel (født 18. april 1899 død 8. oktober 1971) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Steel ble olympisk mester i bryting under OL 1924 i Paris. Han vant den tyngste vektklassen, tungvekt over 87,0 kg, i fristil. Det var sju vektklasser i fristil og seks i den gresk-romerske stilen. I finalen beseiret han Henri Wernli fra Sveits. Fjellhemlokk. Fjellhemlokk (vitenskapelig navn "Tsuga mertensiana") er en art av bartrær innenfor hemlokkslekten i furufamilien. Den er en av fire arter som vokser i Nord-Amerika. I USA kalles den "Mountain Hemlock" Trærne er middelsstore, gjerne 20-40 meter høye, sjelden inntil 59 meter. Den har smalt konisk eller uregelmessig trekrone og grå, skjellaktig tynn og lett oppløselig bark. Stammen er oftest ugrenet, men kan også være delt i noen hovedgrener. Diameteren på stammen kan nå 2 meter. Nålene er inntil 2,5 cm lange, og både oversiden og undersiden av bladene har spalteåpninger i smale hvit-aktige bånd. Nålene står til alle kanter på kvistene. Treet kjennes ellers på at konglene er større enn hos noen annen hemlokkart, opp til 8 cm lange og avlange. Arten overlapper men vokser høyere enn Vestamerikansk hemlokk "(Tsuga heterophylla)", vanligvis på 1500-3500 moh., bare i nord i Alaska og nordlige Canada finner vi den på ca. 1000 moh. Arten vokser helst på vestsiden av fjellene, ofte mindre enn 100 km fra Stillehavet. Den går sør til California, og skillet mellom de to underartene går ved Oregon. I Norge er arten ganske sjelden, og alltid spredd gjennom planting eller spredning fra hager. Den er også plantet ut i det øvrige Norden samt i det nordligste Storbritannia. Colombias herrelandslag i fotball. Colombias herrelandslag i fotball spiller internasjonale kamper, og representerer Colombias fotballforbund som ble stiftet i 1924. De ble medlem av det søramerikanske fotballforbundet CONMEBOL i 1936. Første offisielle landskamp ble spilt 10. februar 1938 i Panama by, da de tapte 1-3 mot. Største seier gjennom tidene er 5-0 mot henholdsvis Argentina (1993), Uruguay (2004) og Peru (2005). Største tap kom i kampen mot Brasil i 1957 (0-9 i Lima). Colombia har deltatt i fire VM-sluttspill (åttendedelsfinale i 1990) og i 18 Copa America (vinner i 2001). Det høyeste de har nådd på FIFA-rankingen er femteplass i desember 1996, mens det laveste er 41. plass i november 2003. Landslagskaptein er Mario Yepes. Lagets kallenavn er «Los Cafeteros» (direkte oversatt: «de som lager kaffe»). Historie. Colombia deltok ikke i kvalifiseringsrundene til VM mellom 1930 til 1954, men de var aktive likevel. Blant annet vant de mesterskapet i Sentralamerika i 1946, og senere også i 1970. Colombia deltok først i VM-kvalifiseringen til mesterskapet i 1958, men uten suksess. Colombia spilte uavgjort 1-1 mot i Bogota, og tapte 0-1 i Montevideo. Senere tapte de mot Paraguays herrelandslag i fotball 2-3 i Bogota og deretter 0-3 i Asuncion. Dette gjorde at Colombia endte på sisteplass i CONMEBOLs kvalifiseringsgruppe 3, med bare 1 poeng. VM 1962. Under kvalifiseringen til fotball-VM i 1962 beseiret de over to kamper, og var dermed klar for selve sluttspillet i Chile. I Chile 1962 tapte Colombia 1-2 for Uruguay i sin åpningskamp. Den neste kampen endte sensasjonelt 4-4 mot Sovjetunionen. Dette var en av de store overraskelsene i sluttspillet. Sovjet hadde en av verdens beste keepere gjennom tidene på laget, nemlig den store Lev Yashin. Den siste kampen endte med stortap 0-5 mot Jugoslavia. Dermed var Colombia ute av sluttspillet. Frem til neste VM-sluttspill. I kvalifiseringen til fotball-VM 1966 endte Colombia sist i sin gruppe, etter og. Kvalifiseringen til fotball-VM 1970 gikk ikke noe særlig bedre. I kvaliken til fotball-VM 1974 endte de på andreplass, bare bak Uruguay på målforskjell. I Copa America 1975 kom de helt til finalen, der de tapte 0-2 for Peru. Til fotball-VM 1990 fikk Sør-Amerika 3 sikre plasser, samt én kvalifiseringsmulighet. fikk den ene plassen, som regjerende mester fra 1986. De ni gjenværende landene ble delt opp i 3 grupper, der de to vinnerne med best poengsum ble direkte kvalifisert. Det ble og Uruguay. Gruppevinneren med dårligst poengsum måtte spille kvalifiseringskamp mot gruppevinneren fra Oseania. spilte i denne gruppen av politiske grunner, og endte foran både og. Dermed kvalifiserte Colombia seg til VM 1990 ved å slå Israel (1-0 i Barranquilla og 0-0 i Israel). Dette var første gang siden 1962 at laget kvalifiserte seg til selve sluttspillet. VM i Italia 1990. Colombias åpningskamp mot de Forente Arabiske Emirater ble vunnet 2-0, før de tapte 0-1 mot Jugoslavia. De fikk plass i åttenedelsfinalen etter den dramatiske 1-1 kampen mot, som senere kom til å vinne dette sluttspillet. Colombia var det eneste laget Tyskland ikke klarte å vinne over på veien mot VM-tittelen. I åttenedelsfinalen møtte de, i en kamp som gikk til ekstraomganger etter 0-0. Keeper René Higuita var sterkt delaktig til 0-2 tapet da han mistet ballen til Roger Milla rett utenfor 16-meteren. Han prøvde å drible som bakerste mann, men Milla lot seg ikke lure og satte ballen i det tomme målet. Milla scoret to ganger for Kamerun, før Colombia scoret trøstemålet i det 115. minuttet. Dermed endte kampen 1-2. VM i USA 1994. Colombia reiste til USA med stor selvtillit etter en strålende kvalifisering, blant annet da de vant 5-0 borte mot Argentina i Buenos Aires. 1. august 1993, Barranquilla, Colombia - Colombia 0 - 0 Paraguay 1. august 1993, Lima, Peru - Peru 0 - 1 Argentina 8. august 1993, Asunción, Paraguay - Paraguay 1 - 3 Argentina 8. august 1993, Lima, Peru - Peru 0 - 1 Colombia 15. august 1993, Asunción, Paraguay - Paraguay 2 - 1 Peru 18. august 1993, Barranquilla, Colombia - Colombia 2 - 1 Argentina 22. august 1993, Buenos Aires, Argentina - Argentina 2 - 1 Peru 22. august 1993, Asunción, Paraguay - Paraguay 1 - 1 Colombia 29. august 1993, Buenos Aires, Argentina - Argentina 0 - 0 Paraguay 29. august 1993, Barranquilla, Colombia - Colombia 4 - 0 Peru 5. september 1993, Lima, Peru - Peru 2 - 2 Paraguay 5. september 1993, Buenos Aires, Argentina - Argentina 0 - 5 Colombia Colombia ble direkte kvalifisert. Argentina spilte kvalifisering mot vinner fra Oseania og Nord-Amerika. Gruppespill: Romania vs Colombia 3-1 (18. juni 1994) Kampen mellom Colombia og Romania var den første kampen for begge lagene i gruppespillet. Romania tok ledelsen allerede etter 16 minutter, i deres første angrep. Raducioiu driblet 3 colombianske forsvarere for han skjøt et lavt skudd rett i mål. Etter en halvtime scoret Gheorghe Hagi, da han så at Cordoba var ute av posisjon og sendte en duppball over hodet på ham. Valencia scoret for Colombia i det 43. minutt, da han headet inn en corner fra Perez. I andreomgang scoret Raducioiu nok en gang for Romania, og dermed endte kampen 1-3. Gruppespill: USA vs Colombia 2-1 (22. juni 1994) Denne kampen er kjent fordi Andrés Escobar scoret selvmål da han skulle klarere en krossball, men sendte ballen bak egen keeper. Escobar ble skutt ned og drept i byen Medellín, som en direkte konsekvens da han returnerte til hjemlandet etter VM. USA scoret også mål i det 56. minutt takket være Earnue Stewart. Gruppespill: Colombia vs Sveits 2-0 (26. juni 1994) Kampen ble spilt foran 83 401 tilskuere på Stanford Stadium i San Francisco. Like før pause scoret Gaviria for Colombia. Like før dommer Mikkelsen (fra Danmark) blåste av kampen, scoret Colombia igjen, denne gangen med Alvarez. Selv om Colombia vant kampen, klarte de ikke å kvalifisere seg for cuprundene i dette verdensmesterskapet. VM i Frankrike 1998. Colombia begynte kvalifiseringen bra, og endte på 3. plass med 28 poeng, bare 2 poeng bak Argentina som vant gruppen. Ni lag konkurrerte om 4 plasser (av 32). I tillegg hadde Brasil allerede kvalifisert seg som regjerende mester. De ble trukket i sluttspillgruppe sammen med Tunisia, England og Romania. Argentina, Paraguay, Colombia og Chile kvalifiserte seg. I åpningskampen ga lille Adrian Ilie (Valencia) Romania ledelsen etter 44 minutter, etter han chippet inn et skudd fra 15 meter over den colombianske keeperen Farid Mondragon. Stillingen ble stående til dommeren blåste av kampen. Colombias andre kamp var mot Tunisia. Lenge sto det uavgjort 0-0, men syv minutter før slutt scoret Leider Preciado og sikret Colombia 1-0 seier. Dette var en kamp der laget hadde «kniven på strupen» for å ha sjanse å gå videre til cupspillet. England trengte bare uavgjort for å gå videre til cupspillet. Darren Anderton scoret etter 20 minutter, og David Beckham skrudde inn et frispark fra 30 meter ni minutter senere. Dette betydde at Colombia var ute av VM allerede etter gruppespillet. Dyreassistert terapi. Dyreassistert terapi (DAT) er en type terapi der dyr deltar som del av behandlingen. DAT foregår som et hjelpemiddel i en større terapi med det formål å forbedre fysiske, sosiale, emosjonelle eller kognitive ferdigheter hos pasienten. DAT bidrar også til læring og motivasjon for deltakerne. Et forsøk i Norge fant at mennesker med psykiske lidelser hadde utbytte av å jobbe med husdyr i landbruket. Dette ga bedret selvfølelse, tro på egen mestring og redusert angst. Dette supplerer undersøkelser som viser at kjæledyr har gunstig psykisk innvirkning. DAT har imidlertid også møtt kritikk. Spesifikt har forskere ved Emory University kritisert tidligere undersøkelser som er gjort av terapi med delfiner. Forskerne fant at undersøkelsene var feilaktig utført og at det ikke kunne føres bevis for noen langvarig effekt av delfinterapi. Norsk organisasjon for dyreassistert terapi (NODAT) er en ideell humanitær organisasjon som har som formål å legge til rette for dyreassistert terapi i Norge. NODAT er den første organisasjonen for DAT i Norge. Organisasjonen har som mål å få dette tilbudet ut til flest mulig i Norge og tilbyr derfor omfattende kursing til frivillige, som finansieres av offentlige og private bidrag. Senter for etter- og videreutdanning på UMB tilbyr teorikurs i dyreassistert terapi. Dette gjøres i samarbeid med en privat bedrift, Antrozoologisenteret (enkeltmannsforetak). Richard Owen. Richard Owen på sine eldre dager Richard Owen (født 20. juli 1804 i Lancaster, død 18. desember 1892 i Richmond Park, London) var en engelsk biolog og paleontolog. Han arbeidet også med komparativ anatomi. Liv. Owen ble født i Lancaster og fikk utdanningen sin ved Lancaster Royal Grammar School. I 1820 ble han lærling hos en lokal kirurg og apoteker, og i 1824 gikk han videre til å studere medisin ved universitetet i Edinburgh. Året etter forlot han universitetet, og fullførte medisinutdanningen sin ved St. Bartholomew's Hospital i London, hvor han møtte den dyktige kirurgen John Abernethy. Videre førte han en vanlig profesjonell karriere, men alltid med en dragning mot anatomisk forskning. Abernethy fikk ham til å akseptere en stilling som assistent til konservator William Clift ved museet til "the Royal College of Surgeons". Dette yrket fikk ham fort til å gi opp tanken på legepraksis; i stedet vidde han livet sitt til vitenskapelig arbeide. Noe av det viktigste tidlige arbeidet hans var katalogiseringen av Hunter-samlingen, hvor han tilegnet seg særdeles gode kunnskaper om komparativ anatomi. I 1836 ble han utnevnt til Huntersk professor, og i 1849 avløste han Clift som konservator. Denne stillingen holdt han til 1856, da han ble ansvarlig for de naturhistoriske samlingene ved the British Museum. Her brukte han mye energi på å få stelt i stand et naturhistorisk nasjonalmuseum, noe han til slutt fikk til: Det ble bygd et nytt museum, spesielt for de naturhistoriske samlingene, i South Kensington. Dette sto ferdig i 1884, da Owen ble slått til ridder av Baths orden, for så å pensjonere seg. I slutten av karrieren ble han ofte beskyldt for ikke å kreditere andre mennesker sitt arbeid, og ofte også for å hevde at det var hans eget. Den kanskje groveste saken fant sted i 1844, da han hevdet eneansvar for materiale i en artikkel om belemnitter; materiale Chaning Pearce tydelig allerede hadde presentert for the Geological Society noen år tidligere. Som følge av disse beskyldningene mistet han plassen sin i rådene til the Zoological Society og the Royal Society. Owen hadde en tendens til å støtte ortodokse vitenskapsmenn og de rådende forholdene. Han er kjent for sin motstand mot Darwins evolusjonsteori, og brukte store deler av slutten av sin kariære i disputt med Thomas Huxley, Darwins ivrigste støttespiller. Selv om denne konservative elitismen til slutt brakte ham i vannry som vitenskapsmann, tiltrakk han seg en rekke mektige venner fra eliten. Kongefamilien ga ham en hytte i Richmond Park, og Robert Peel satte ham på the Civil List. Arbeid. Under arbeidet med Hunter-samlingene var Owen opptatt ikke bare av de innsamlede materialene, men også med disseksjon av ferskere eksemplarer. Han fikk privilegiet av å undersøke alle dyrene som døde i anlegget til det zoologiske selskapet, og da disse begynte å publisere vitenskapelige tekster i 1831 var Owen en av de ivrigste bidragsyterne på anatomifeltet fra starten av. Den første minneverdige publikasjonen hans kom i 1832, og tok for seg perlebåter ("Nautilus"); primitive blekkspruter med spiralsnodde skall. Senere ble han bl.a. den første til å beskrive svampen venusbeger ("Euplectella", 1841, 1857) og den parasittiske rundormen "Trichina spiralis". Systematikken han innførte for bl.a. brachiopoder og blekkspruter (Cephalopoda) ble også brukt i lang tid senere. Det er likevel for arbeidet med utdødde dyr Owen gjorde seg mest bemerket. Blant annet var det han som lanserte begrepet «dinosaurus» i 1848. Da Charles Darwin kom tilbake fra reisen sin med "Beagle", var det Owen som fikk i oppgave å katalogisere fossilene han hadde funnet i Sør-Amerika. Owens oppdagelser av at dette materialet dreide seg om utdødde kjempeformer av bl.a. nålevende dovendyr, beltedyr og gnagere var en viktig del av grunnlaget for Darwins lære om utviklingen. Owen trudde derimot aldri på utviklingslæren selv. Owen var også rådgiver for billedhuggeren Benjamin Waterhouse Hawkins i forbindelse med utformingen av dinosaurene som er stilt ut i Crystal Palace i London; Crystal Palace-dinosaurene. Santos Urdinarán. Santos «Vasquito» Urdinarán (født 30. mars 1900 i Montevideo død 14. juli 1979 i Montevideo) var en uruguayansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Urdinarán ble olympisk mester i fotball to ganger, under OL 1924 i Paris og i 1928 i Antwerpen. Han vant også VM-gull i 1930 for Uruguay, på hjemmebane, men han spilte ikke i VM-finalen. Han har også vunnet Copa Amerika tre ganger, 1923, 1924 og 1926. Urdinarán spilte 20 kamper for Uruguays landslag og scoret 2 mål. Guglielmo Embriaco. Guglielmo Embriaco (født ca 1040) var en genovesisk handelsmann og militærleder som hjalp korsfarerstatene i etterspillet av første korstog. Embriaco ble antagelig født sent i 1030-årene, men ble ikke berømt før han og hans bror, Primo di Castello gikk i land ved Jaffa i juni 1099 med en skvadron galeier. Ifølge "Annales" til Caffaro di Rustico hadde han to skip, Raimond av Aguilers hevder det var seks eller ni. Ekspedisjonen var et privat foretak. Han og Primo marsjerte til å begynne med sørover mot Ashkelon, men en fatimidisk hær fra Egypt tvang dem til å marsjere inn i landet mot beleiringen av Jerusalem som pågikk. Tømmeret fra deres demonterte skip ble konvertert til beleiringstårn som var avgjørende i erobringen av byen den 15. juli. Embriaco hjalp til i erobringen av Jaffe, og med 200-300 menn ved slaget ved Ashkelon den 12. august, hvor han ledet en marineavdeling til sjøs. Embriaco og hans bror dro tilbake til Genova med brev fra Godfred av Bouillon og Daimbert av Pisa, henholdsvis beskytteren av den hellige grav og den latinske patriark i Jerusalem, som beskrev korstogets suksess og det påtrengende behovet for forsterkninger. De ankom i Genova 24. desember. Embriaco fikk tittelen "consul exercitus Ianuensium" («konsul av den genovesiske hær») fra Compagna og ble sendt tilbake med en flåte på 26 eller 27 galeier, fire eller seks lasteskip og tre til fire tusen menn. Han la til land med den nye pavelige legaten, kardinal-biskopen av Ostia, om bord den 1. august 1100. Da han kom frem til det hellige land, møtte han kong Baldwin I i Laodikea, og sammen planla de et felttog for den neste våren. Han overvintret i Laodikea og utkjempet mange trefninger med sarasenerne- Han dro fra Laodikea i mars 1101, unngikk en stor egyptisk flåte nær Haifa og gikk i land ved Jaffa ved påsketider. Han fulgte Baldwin derfra til Jerusalem for å feire påske og besøke elva Jordan. Genoveserne ble lovet en tredjedel av byttet i felttoget, og de dro mot Arsuf som falt etter tre dager den 9. mai. Caesarea holdt ut til 17. mai. Tusen arabiske handelsmenn som ble tatt til fange i moskéen betalte løsepenger til genoveserne. Embriaco dro tilbake til Genova i juli etter å ha inngått en avtale med Tancred. Han møtte en bysantinsk flåte ved de joniske øyer og gikk i land ved Korfo for å sende utsendinger til Konstantinopel. Han kom hjem til Genova i triumf i oktober. I februar 1102 ble han valgt til konsul, men det er det siste nedtegnede sporet etter ham. Antonio Urdinarán. Antonio Urdinarán (født 10. oktober 1898 død 8. juni 1961) var en uruguayansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Urdinarán ble olympisk mester i fotball under OL 1924 i Paris. Han har også vunnet Copa Amerika tre ganger, 1916, 1917 og 1920. Urdinarán spilte 17 kamper for Uruguays landslag i perioden 1916 til 1923 og scoret 2 mål. Dahurialerk. Dahurialerk eller gmelinilerk ("Larix dahurica", "Larix gmelinii" eller "Larix cajenderi") er en art av bartrær i lerkeslekta innenfor furufamilien. En underart, eller muligens selvstendig art, er "Larix olgensis". Bestand i Kolyma-regionen, nordøstre Sibir. Treet blir 10-30 meter, i sjeldne tilfeller drøye 40 meter høyt. Stammen kan bli 1 meter i diameter, og trekronen er bred konisk. Den har dimorfe (kjønns-spesifikke) skudd, og små kongler med 15-25 skjell. Nålene er inntil 2,5 cm lange og lysegrønne, men blir gule og felles om høsten. Arten er fra Sibir og er meget hardfør i vårt kalde klima. Den har små kongler, og skjellene på konglene er rette. Trærne kan bli over 900 år gamle. i Asia vokser arten i det østre Sibir, nordlige Kina, Nord-Korea og Mongolia. Den vokser i høyden 50-1.200 moh. På Taimyrhalvøya vokser den helt opp til 72° 30' N ved Ary-Mas (102° 27' E), og er således verdens mest nordgående treslag. Pedro Arispe. Pedro Arispe (født 30. september 1900, død 4. mai 1960) var en uruguayansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Arispe ble olympisk mester i fotball to ganger, under OL 1924 i Paris og i 1928 i Antwerpen. Han har også vunnet Copa Amerika en gang, 1924. Arispe spilte 19 kamper for Uruguays landslag i perioden 1924 til 1929. Han var assisterende trener for landslaget under VM 1930 i Montevideo. Spesielt viktig verneområde. Spesielt viktig verneområde (engelsk: Special Area of Conservation) er en status for verneområder definert av Europakommisjonen. De er definert i kommisonens «habitatsdirektiv» (Habitats Directive (92/43/EEC)), og også kjent som "Direktivet om bevaringen av naturlige habitater og av vill fauna og flora" (Directive on the Conservation of Natural Habitats and of Wild Fauna and Flora). Verneområdene skal beskytte de 220 habitatene og rundt 1000 artene som er oppført i direktivets tillegg I og II som å være i «Europeisk interesse» i følge direktivets kriterier. Emicho av Leiningen. Emicho av Leiningen (må ikke forveksles med biskop Emicho av Leiningen) var greve i Rhinland sent i det 11. århundre og leder for det «tyske korstog» i 1096. Den opprinnelige tanken med det første korstog som ble forkynt av pave Urban II ved konsilet i Clermont i 1095, hadde allerede vendt seg til en mye annerledes folkebevegelse ledet av Peter Eremitten. Peters forkynning av korstoget spredte seg mye raskere enn den offisielle versjonen i Urbans kall. Peters versjon som antagelig involverte Jesu hjemkomst, hadde innflytelse på Emicho som spredte sin egen fortelling om at Kristus hadde vist seg for ham. Kristus lovet å krone ham til keiser og ville hjelpe ham med å konvertere jødene i Europa, dersom Emicho ville slutte seg til korstoget. Dette gjorde han, og i første halvdel av 1096 samlet han en hær som ankom Speyer i mai. Emicho, eller hans tilhengere i separate grupper, dro også til Worms, Mainz, Köln, Trier og Metz hvor de med tvang konverterte de jødiske samfunnene og massakrerte de som nektet. 800 jøder ble drept bare i Worms. Peter Eremittens gjeng massakrerte i tillegg samfunn i andre byer. Emicho var tydeligvis motivert av grådighet, siden han trengte penger til å finansiere hæren sin, og de jødiske samfunnene ver kjent for å være rike. Det ser også ut til at han følte at jødene var like store fiender av Kristus som muslimer i Syria, men jødene var mer kjent for ham og nærmere hjemmet. Jødene i byene langs Rhinen forsøkte først å betale Emicho for å få ham til å dra bort, men selv om han aksepterte deres penger, konverterte eller drepte han dem. Som en av korsfarerne forklarte en jødisk rabbi: «Dere er barna av de som drepte objektet for vår frelse og hang ham på et tre; og han selv har sagt: «Der vil komme en dag da mine barn vil komme og hevne mitt blod».» Det ble sagt at i noen samfunn skal mødre ha drept sine egne barn for å unngå den uunngåelige slakten. De kristne biskopene i byene forsøkte ofte å beskytte sine jødiske undersåtter, men lyktes ikke alltid. Emichos hær trakk til seg mange merkelige tilhengere, inkludert en gruppe som tilbad en and de trodde var fylt av den hellige ånd. Hæren fortsatte ned langs Rhinen til de nådde Donau som de fulgte til Ungarn. Her gikk de tom for penger og mat og begynte å plyndre de ungarske landområdene. Store deler av hæren ble drept av ungarerne. Resten delte seg opp for å slutte seg til andre korsfarerhærer, og Emicho dro tilbake til sin familie, hvor han ble refset for ikke å ha fullført sitt løfte om å erobre Jerusalem. Kjærlighet uten strømper. Tittelbladet til førsteutgaven av Johan Hermann Wessels "Kiærlighed uden Strømper" fra 1772. "Kjærlighet uten strømper" (opprinnelig "Kierlighed uden Strømper") er en komedie av den norske forfatteren Johan Herman Wessel, utgitt i 1772. Stykket er en parodisk behandling av den klassisistiske dramatikkens regler for tragediens form og innhold. Handlingen foregår i løpet av et døgn, og hovedpersonene er alle enkle håndverkere. Heltinnen "Grete" får et varsel om at hun må gifte seg i løpet av dagen. Ettersom hennes elskede "Johan von Ehrenpreis" er bortreist (han er skredder, og er reist for å bøte en majors bukser), vender hun seg til den tidligere kjæresten "Mads". Johan vender tilbake, men mangler strømper, og kan derfor ikke gifte seg. Johan stjeler Mads' strømper, og blir utskjelt av Mads – hvoretter Johan tar sitt eget liv. Deretter tar alle livet av seg. I stykkets epilog, trer Merkur ned fra Gudeverden, og gjør karakterene levende igjen. Deretter synger de og danser. «Jo galere, jo bedre», later til å være hovedinnholdet i epilogen. Den komiske effekten kommer særlig til uttrykk i misforholdet mellom replikkenes og formens høystil, og det trivielle innholdet. Også den overdådige musikken i stykket, skrevet i arier av italieneren Scalabrini, bidrar til å skape en komisk effekt når den sammenstilles med den absurde og trivielle handlingen. Scalibrini selv var uvitende om stykkets innhold. Teksten er i aleksandrinske rim. Stykket ble utgitt i september 1772, ble oppført på en amatørscene i desember samme år, og hadde premiere på Det Kongelige Theater i mars 1773. Som følge av parodiseringen av samtidens konvensjonelle franske tragedie, ble det vanskelig for Det Kongelige Theater å oppføre franske tragedier i kjølvannet av skuespillets oppføring. Som en kuriositet våget ikke teatret å oppføre Corneilles "La Cid". Wessel hadde rett og slett ledd ihjel den franske tragedien. I tillegg til dette slo stykket godt an rent språkmessig, og datidens unge lot det gå sport i å prate dansk-norsk i hverdagen. Når det gjelder publikums mottakelse av stykket, og dens parodiske form, var det en vanlig antakelse i samtiden at Wessel parodierte den franske tragedien ut av forakt for den, og at han rettet skarp kritikk mot konvensjonene. Men i moderne tid har man gått ut i fra at Wessel parodierte tragedien nettopp ut av kjærlighet for den. Navnet på karakteren "Johan von Ehrenpreis" kan ses som et stikk mot Johan Nordahl Brun, som med sitt skuespill, "Zarine" (1772), vant en tragediekonkurranse. Noe Wessel antakeligvis syntes var ganske absurd, da stykket til Brun ikke var særlig godt. Alfredo Ghierra. Alfredo Ghierra (født 31. august 1891 død 16. november 1973) var en uruguayansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Ghierra ble olympisk mester i fotball under OL 1924 i Paris. Han var med på Uruguays landslag som vant fotballturneringen. De beseiret Nederland med 2-1 i semifinalen og i finlen som ble spilt 9. juni 1924, vant de over Sveits med 3-0. José Naya. José Naya (født 25. juli 1896 død 29. januar 1977) var en uruguayansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Naya ble olympisk mester i fotball under OL 1924 i Paris. Han var med på Uruguays landslag som vant fotballturneringen. De beseiret Nederland med 2-1 i semifinalen og i finalen som ble spilt 9. juni 1924, vant de over Sveits med 3-0. Humberto Tomasina. Humberto Tomasina (født 12. september 1898 død 12. juni 1981) var en uruguayansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Tomasina ble olympisk mester i fotball under OL 1924 i Paris. Han var med på Uruguays landslag som vant fotballturneringen. De beseiret Nederland med 2-1 i semifinalen, og i finalen som ble spilt 9. juni 1924, vant de over Sveits med 3-0. José Vidal. José Vidal (født 15. desember 1896 død 3. juli 1974) var en uruguayansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Vidal ble olympisk mester i fotball under OL 1924 i Paris. Han var med på Uruguays landslag som vant fotballturneringen. De beseiret Nederland med 2-1 i semifinalen og i finlen som ble spilt 9. juni 1924, vant de over Sveits med 3-0. Østamerikansk tuja. Østamerikansk tuja (latin: "Thuja occidentalis") er en av to arter av tujaslekten som vokser i Nord-Amerika, og den er også spredt i Norge. Arten er svært giftig. Denne eviggrønne arten blir 5-20 meter høy, og er tett greinet med tett dekkende bladverk, grenene peker oppover. Kronen er smalt kjegleformet. Tujabladene er eviggrønne og skjellaktige, og skjellbladene er lagt i fire rader langsetter kvistene. Toppskuddet er opprett, og dette skiller den fra vanlig sypress. Ovenfra ser skuddene mørkt grønne ut, men nedenfra lysegrønne. Bladene har en sterkt aromatisk lukt. Bladene er rik på vitamin C, og ble brukt av indianere og tidlige europeiske pionerer som kur for skjørbuk. De er mat for flere forskjellige dyr, som larver og forskjellige sorter sommerfugler. Hannkonglene er små og lite iøynefallende og sitter på tuppene av kvistene. Hunnkonglene er i begynnelsen lite iøynefallende, men vokser til omtrent 1-1,2 cm med 6-12 overlappende, tynne, læraktige skjell. Hannblomstene er gulbrune og kuleformete, kunnblomstene er nesten usynlige. Arten kommer fra det østlige Nord-Amerika. I Norge er den alltid forvillet fra hager og parker, men synes også å spre seg spesielt i Østfold, ved Moss, Halden, og i Oslo, Ringsaker, Bergen (Hordaland), Balestrand (Sogn og Fjordane), og Snåsa (Nord-Trøndelag). Ángel Romano. Alfredo Ángel Romano (født 2. august 1894 død 22. august 1972) var en uruguayansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Romano ble olympisk mester i fotball under OL 1924 i Paris. Han var med på Uruguays landslag som vant fotballturneringen. De beseiret Nederland med 2-1 i semifinalen og i finlen som ble spilt 9. juni 1924, vant de over Sveits med 3-0. Romano spilte 68 kamper for Uruguays landslag i perioden 1911 til 1927 og han scoret 28 mål. Han deltok i Copa América åtte ganger og var med på å vinne cupen fem ganger; 1916, 1917, 1920, 1924 og 1926. Kjempetuja. Kjempetuja (latin: "Thuja plicata") er en av to arter av tujaslekten som vokser i Nord-Amerika, og den er også spredt i Norge. I USA kalles den «Western Redcedar». Arten er giftig Arten blir 40-60 meter høy og kjegleformet, og er tettgreinet med tett dekkende bladverk. Greinene brer seg ut vannrett, i ett plan. Skuddene er flate, og bladene skjellaktige. Bladene er 3 mm lange, blankt grønne på oversiden og gråhvite eller blåhvite under med grønn kant. De ligger tett inntil kvistene. Konglene er ganske store, opp til 2 cm lange. Ofte er det tre par med fertile (frøbærende) kongleskjell. Barken er rødbrun, grov og furet, og løsner i langsgående strimler. Stammen er ofte svært tykk nederst. Den er også normalt svært forgrenet med store, massive gaffeldelinger av stammen langt nede ved bakken. Et viktig kjennetegn mot andre tujaarter er at kjempetuja har rett toppskudd, fruktpreget lukt, og avlange, eggformede kongler. Hannblomstene er noen mm store, og er plassert helt ytterst opå grenene. Hunnblomstene er kongleaktige og litt større, men også de har en nesten usynlig blomsterstand. Arten kommer fra det vestlige Nord-Amerika. I Norge er den alltid forvillet fra hager og parker, men synes også å spre seg spesielt på vestlandet, ved Karmøy, Bergen, Ulvik og Kvinnherad (Hordaland), og Balestrand (Sogn og Fjordane). Wollert August Hvide. Wollert August Hvide (født 7. mai 1930 på Minde i Bergen) var en norsk skipsreder. Han vokste opp på Onarheim under den 2dre verdenskrig. Etter handelsgymnasiumi Bergen utdannet han seg til dispasjør og tok cand.disp. i 1953. Han arbeidet flere år i rederier og meglerkontorer i Norge, London og USA, og i 1960 opprettet han sitt eget firma, Hvide & Schøtt. I 1970 startet han Seatrans sammen med Bjarne Kyrkjebø og ble daglig leder for rederiet som ble bygget opp til å omfatte 27 skip med virksomhet innen transport av kjemikalier og papir så vel som linjefart i Nordsjøen og en stab på knapt 500 seilende og 75 i administrasjonen på land. Han var gift med Kerstin Margrethe Hvide (født Kerstin M. Magnus den 24. September 1931) og hadde 5 sønner of en datter. Hvide hadde en rekke styreverv i næringslivet, blant annet i Det Bergenske Dampskibsselskab, Mjellem & Karlsen Verft og andre. Han var formann i Bergens Rederiforening i 1982-83, styremedlem i Skipsfartens Arbeidsgiverforening og medlem av hovedstyret og sentralstyret i Norges Rederiforbund. I 1989 ble han ridder 1. klasse av St. Olavs orden for fortjeneste av norsk skipsfart. Det armenske kongedømmet Kilikia. Det armenske kongedømmet Kilikia (klassisk armensk: Կիլիկիոյ Հայկական Թագաւորութիւն), må ikke forveksles med kongedømmet Armenia i antikken), var en stat dannet i middelalderen av armenske flyktninger som flyktet fra seldsjukkenes invasjon av Armenia. Det lå ved Iskenderunbukta i Middelhavet i det som i dag er det sørlige Tyrkia. Kongdeømmet forble uavhengig fra rundt 1078 til 1375. Kilikia ble grunnlagt av rubenide-dynastiet, en sidegren av det større bagratid-dynastiet som ved forskjellige tidspunkt satt på tronen i Armenia og Georgia. Hovedstaden var Sis. Kilikia var en sterk alliert av de europeiske korsfarerne og så på seg selv som kristendommens bastion i øst. Det fungerte også som samlingspunkt for armensk nasjonalisme og kultur, siden Armenia var under fremmed okkupasjon på denne tiden. Kong Levon av Armenia hjalp til med å bygge opp Kilikias økonomi og handel, etter hvert som handelen med europeiske handelsmenn vokste. Betydelige byer og festninger i kongedømmet inkluderte havnen Korikos, Lampron, Partzerpert, Vahka (dagens Feke), Hromkla, Tarsus, Anazarbe, Til Hamdoun, Mamistra (dagens Misis), Adana og havnen Aias som fungerte som en vestlig terminal mot øst. Pisanerne, genoveserne og venezianerne etablerte kolonier i Aias gjennom avtaler med det armenske Kilikia i det 13. århundret. Marco Polo dro for eksempel ut på sin reise til Kina fra Aias i 1271. Tidlige armenske forbindelser med Kilikia. I en kort stund i det 1. århundre f.Kr. klarte det mektige kongedømmet Armenia å erobre en stor region i Levanten, inkludert området Kilikia. Etter en blodig strid i 83 f.Kr. om tronen i Syria som ble styrt av selevkidene, bestemte de hellenske syrerne seg for å velge den armenske herskeren Tigranes den store som beskytter for deres kongedømme og tilbød ham tronen i Syria. Tigranes erobret så Fønikia og Kilikia og gjorde effektivt slutt på selevkidriket, selv om noen få byer holdt ut og ser ut til å ha anerkjent gutten Selevkos VII Kybiosaktes som den legitime kongen under hans styre. Den sørlige grensen til hans rike nådde så langt som Ptolemais (dagens Akko). Mange av innbyggerne i de erobrede byene ble sendt til hans nye metropol Tigranakert. På sitt største strakte hans imperium seg fra de pontiske alpene (i dagens nord-østlige Tyrkia) til Mesopotamia, og fra Det kaspiske hav til Middelhavet. Tigranes invaderte tydeligvis så langt som Ekbatana og tok tittelen kongenes konge som til og med de parthiske kongene ikke tok på den tiden. Fra tidspunktet for hans erobringer, er noen armenske bosetninger antatt å ha blitt værende i regionen Kilikia. Armensk massemigrasjon til Kilikia under bysantinerne. Kilikia ble gjenerobret fra araberne av den bysantinske keiseren Nikeforos II rundt 965. Han utviste muslimene som bodde der, og kristne fra Syria og Armenia ble oppmuntret til å slå seg ned i regionen. Keiser Basil II (976-1025) forsøkte å ekspandere inn i armensk Vaspurakan i øst og det arabiske Syria mot sør. Resultatet av bysantinernes militære felttog var at armenerne spredte seg inn i Kappadokia og østover fra Kilikia inn i de fjellrike områdene i det nordlige Syria og Mesopotamia. Den armenske migrasjonen økte med den formelle annekteringen av det utvidede Armenia til Østromerriket i 1045 og seldsjukkenes erobring 19 år senere, som førte til to nye migrasjonsbølger. Etter fallet til bagratidenes Armenia, og i de påfølgende århundrene, klarte ikke den armenske staten å reetablere seg og sin uavhengighet. Den forble under styret til tyrkiske stammer. Grunnleggingen av det armenske kongedømmet Kilikia. Armenerne kom for å tjene bysantinerne som militære offiserer og guvernører. De ble gitt kontroll over viktige byer på Østromerrikets østlige grense. Da den keiserlige makten i regionen ble svekket i de kaotiske årene etter slaget ved Manzikert, grep noen av dem muligheten til å etablere seg som suverene herrer, mens andre forble i det minste i navnet lojale mot imperiet. Den mest vellykkede av disse tidlige armenske krigsherrene var Filaretos Brakamios, en tidligere general under Romanos IV Diogenes. Mellom 1078 og 1085 bygget Filaretos et fyrstedømme som strakte seg fra Malatia i nord til Antiokia i sør, og fra Kilikia i vest til Edessa i øst. Han inviterte mange armenske adelsmenn til å slå seg ned på sitt territorium og gav dem land og festninger. Staten som Filaretos hadde skapt begynte å smuldre opp allerede før hans død i 1090, og etter hans død falt riket hans fra hverandre og ble til flere små lokale fyrstedømmer. En av disse prinsene var Ruben som hadde nære bånd med den siste armenske kongen, Gagik II. Han trodde at han aldri ville kunne gjeninnsette bagratikongedømmet, derfor gjorde han opprør mot Østromerriket i Kilikia. Han samlet mange andre armenske landeiere og adelsmenn. Dermed ble grunnlaget for det uavhengige armenske fyrstedømmet Kilikia, og det fremtidige kongedømmet, lagt under Rubens lederskap og hans etterkommere som ble kalt rubenidene. Med unntak av Gigh Vasil og Konstantin var disse armenske herrene fremmedgjort fra de fleste av sine armenske medborgere og mislikt av syriske kristne fordi de enten var gresk ortodokse eller hadde offisielle titler som den bysantinske keiseren hadde gitt dem. Det første korstog og rubenidenes fyrstedømme. a> mottar underkastelsen til armenerne i Edessa. Armenerne og korsfarerne var delvis allierte, delvis rivaler i de neste to århundrene. Til slutt dukket det opp en form for sentralisert styresmakt i området med fremveksten til rubenideprinsene. I det 12. århundre var de det nærmeste man kom et herskende dynasti, og de konkurrerte med bysantinerne om makten over regionen. Prins Levon I integrerte de kilikiske kystbyene i det armenske fyrstedømmet og konsoliderte dermed armensk kommersielt lederskap i regionen. Han ble til slutt beseiret av keiser Johannes II i 1137 som fremdeles regnet Kilikia som en bysantinsk provins. Levon ble fengslet sammen med flere andre familiemedlemmer. Han døde i fengsel tre år senere. Levons sønn og etterfølger, Thoros II, ble også fengslet, men flyktet i 1141. Han dro tilbake for å lede kampen mot bysantinerne. Til å begynne med lyktes han, men til slutt underkastet han seg keiser Manuel I i 1158. Kilikia hadde blitt så betydelig i løpet av disse årene at lederen for den armenske kirken i 1151 overførte sitt sete til Hromkla. Rubenideprinsene fortsatte å styre Kilikia. Kongedømmet Kilikia. Festningen Korikos i det armenske Kilikia, bygget ca i det 13. århundre. Kong Leon I startet sitt styre som prins Leon II i 1187. Han ble en av de viktigste figurene i den armenske kilikiske staten. Under sin regjeringstid måtte han ta seg av herskerne i Konya, Aleppo og Damaskus. Dermed integrerte han nye landområder i Kilikia og doblet fyrstedømmet ved Middelhavskysten. Han la også ned mye krefter i å styrke statens militære makt. Saladin av Egypt svekket på denne tiden korsfarerne og tvang europeerne til å sette i gang nok et korstog. Prins Leon trakk fordel av situasjonen ved å forbedre sine relasjoner til europeerne. Takket være støtten han fikk av den tysk-romerske keiser (Fredrik Barbarossa og hans sønn Henrik VI), klarte han å heve fyrstedømmets status til kongedømme. Prins Leon klarte i 1198 å sikre seg tronen og ble den første kongen av det armenske Kilikia som kong Leon I. Tronen gikk senere til det rivaliserende Hetumid-dynastiet gjennom Leons datter, Zabel. Da hun ble dronning, ble hennes første ektemann forgiftet i 1225 av Konstantin av Baberon som så i 1226 tvang henne til å gifte seg med Konstantins sønn, som ble medhersker Hetoum I. Mongolriket ekspanderte raskt fra Asia under styret til Zabel og Hetoum og hadde nådd Midtøsten. Mogolene erobret raskt Mesopotamia, Bagdad og Syria i sin fremrykning mot Egypt. Mongolenes erobringer var katastrofale for Armenia, men dette var ikke tilfellet i Kilikia, siden Hetoum valgte å legge Kilikia under mongolsk autoritet ved å sende sin bror Sempad til mongolenes hoff i 1247 for å forhandle om en allianse. Felttog med mongolene. Hetoum og hans styrker kjempet under det mongolske banneret til Hulagu i erobringen av det muslimske Syria og erobringen av Aleppo og Damaskus i 1259-1260. Mynt i det armenske kongedømmet Kilikia, ca. 1080-1375. Mamelukklederen Baibars beordret i 1266 Hetoum I til å oppgi sin lojalitet til mongolene, istedet akseptere mamelukkenes overherredømme og gi tilbake til mamelukkene territoriene og festningene som Hetoum hadde skaffet seg gjennom sin underkastelse for mongolene. Etter disse truslene dro Hetoum I til det mongolske hoffet til Il-Khan i Persia for å skaffe seg militær støtte. Men i hans fravær marsjerte mamelukkene mot Kilikia, ledet av Mansur II og kommandanten Qalawun, og beseiret armenerne i katastrofen ved Mari. Hetoums sønn Thoros ble drept og Hetoums sønn, Levon ble tatt til fange sammen med titusenvis av armenske soldater. Hetoum betalte en høy løsepenge for sin sønn ved å betale en stor pengesum og overføre mange festninger. Kort tid etter rystet det store jordskjelvet i Kilikia i 1268 landet ytterligere. Hetoum abdiserte i 1269 til fordel for sin sønn Levon II som ble tvunget til å betale store årlige skatter til mamelukkene. Men selv med skattene, fortsatte mamelukkene å angripe Kilikia med noen få års mellomrom. Våpenhvile med mamelukkene (1281-1295). Etter nederlaget til mongolene og armenerne under Möngke Temur i 1281 mot mamelukkene i det andre slaget ved Homs, ble en våpenhvile påtvunget Armenia av mamelukkene. Videre måtte armenerne signere en 10 års våpenhvile i 1285 etter en kraftig offensiv av Qalawun. Denne avtalen overførte mange armenske festninger til mamelukkene, forbød armenerne å gjenoppbygge sine defensive befestninger, påbød dem å betale en skatt på en million dirhamer og tvang dem til å handle med mamelukkene, og på denne måten omgå handelsblokkaden innført av paven. Mamelukkene fortsatte derimot å raide Kilikia ved tallrike anledninger. Kilikia ble i 1292 invadert av Khalil, den mamelukkiske sultanen i Egypt, som hadde erobret restene av kongedømmet Jerusalem i Akko året før. Hromkla ble plyndret, noe som tvang den hellige stol til å flytte til Sis. Hetoum II ble tvunget til å oppgi Behesni, Marash og Tel Hamdoun til tyrkerne. Hetoum II var mer kirkens mann enn statsmann, men måtte stadig bidra i de politiske tumultene til Kilikia. Han abdiserte i 1293 til fordel for sin bror Thoros III og trakk seg for første gang tilbake til klosteret i Mamistra. Felttog med mongolene (1299-1303). Sommeren 1299 var Hetoum II tilbake og stod ovenfor trusler om angrep fra mamelukkene. Han sendte en beskjed til mongolkhanen i Persia, Mahmud Ghazan for å få hans støtte. Ghazan marsjerte med sine styrker mot Syria og sendte brev til frankerne på Kypros (kongen av Kypros og lederne for Tempelridderordenen, Malteserordenen og Den tyske orden) der han inviterte dem til å komme og slutte seg til hans angrep på mamelukkene i Syria. Mongolene lyktes i å ta Aleppo hvor kong Hetoum sluttet seg til dem. Hans styrker inkluderte noen tempelriddere og maltesere fra kongedømmet Armenia som deltok i resten av offensiven De samlede styrkene beseiret så mamelukkene i slaget ved Wadi al-Khazandar, den 23. eller 24. desember 1299. Hovedstyrken av den mongolske hæren måtte så trekke seg tilbake, antagelig fordi hestene deres trengte beitemark. I deres fravær, samlet de egyptiske mamelukkene seg, og tok tilbake området i mai 1300. a> til å følge Kutlushka i angrepet på Damaskus i 1303. Mongolene forsøkte å ta tilbake Syria, denne gang med en større armé (rundt 80 000 soldater) sammen med armenerne, men de ble beseiret ved Homs den 30. mars 1303 og i det avgjørende slaget ved Shaqhab, sør for Damas, 21. april 1303. Det regnes som den siste betydelige mongolske invasjonen av Syria. Da den mongolske lederen Ghazan døde den 10. mai 1304, ble drømmen om en rask gjenerobring av det hellige land ødelagt. Hetoum II abdiserte igjen, denne gang til fordel for sin nevø, Levon III, og ble fransiskanermunk. I 1307 ble Hetoum II, Levon III og hele hans følge myrdet av Bilarghu, mongolenes representant i Kilikia og nylig konvertitt til islam, mens de besøkte Bilarghus leir rett utenfor Anazarbus. Religiøs forbrødring med Roma. Det ble proklamert en union i 1198 mellom Roma og den armenske kirke av den armenske katholikos av Sis, Gregor VI. Men dette ble ikke fulgt opp i gjerninger, siden de lokale geistlige og befolkningen var sterkt i mot en slik union. Tallrike romersk-katolske misjonærer ble også sendt til Kilikia for å hjelpe til med forbrødringen med begrensede resultater. Fransiskanerne fikk ansvaret for denne misjoneringen. Selveste Johannes av Montecorvino ankom Kilikia i 1288. Den armenske kongen Hetoum II ville selv bli fransiskanermunk da han abdiserte. Den armenske historikeren Nerses Balientes var fransiskaner og medlem av enhetsbevegelsen som talte for forening med den latinske kirken. Lenge etter kongedømmets fall, i 1441, proklamerte igjen den armenske katholikos Gregor IX Musabekiantes unionen mellom de armenske og latinske kirkene ved konsilet i Firenze, men dette ble møtt av et armensk skille under Kirakos I Virapetsi som innsatte katholikosens sete i Edjmiatzin og marginaliserte Sis. Kultur og samfunn. Kontakten med korsfarere fra Vest-Europa, særlig Frankrike, førte til viktige nye innflytelser på armensk kultur. Den kilikiske adelen adopterte ivrig mange sider av vest-europeisk liv, inkludert ridderskap, klesmoter og bruk av franske kristne navn. Den lingvistiske innflytelsen var så stor at to nye bokstaver (Ֆ ֆ = «f» og Օ օ = «o») ble lagt til det armenske alfabetet. Strukturen i det kilikiske samfunnet ble mer likt den vestlige føydalismen enn det tradisjonelle nakharar-systemet i Armenia hvor kongen kun var «fremst blant likemenn» i adelen. På andre områder var det fiendskap mot de nye trendene. Fremfor alt var den jevne armener sterkt imot konvertering til romersk-katolisismen eller gresk-ortodoksien. Den kilikiske perioden produserte også viktige eksempler på armensk kunst, mest kjent er de illustrerte manuskriptene til Thoros Roslin som arbeidet i Hromkla i det 13. århundre. Nedgang med lusignan-dynastiet. Hetoumidene hersket over Kilikia frem til mordet på Levon IV i 1341. Til tross for hans allianse med det kristne kongedømmet Kypros, var Levon IV ikke i stand til å stå i mot angrepene til de egyptiske mamelukkene. Hans fetter, Guy Lusignan, ble i 1341 valgt til konge. Lusignan-dynastiet var av fransk opprinnelse og hadde allerede et fotfeste i området, på øya Kypros. Det hadde allerede vært nære forbindelser mellom lusignanene på Kypros og armenerne. Men da de prolatinske lusignanene tok makten, forsøkte de å innføre katolisismen og europeisk livsførsel. Det armenske lederskapet aksepterte stort sett dette, men bøndene motsatte seg endringene. Til slutt førte dette til uro. Sent i det 14. århundret ble Kilikia invadert av mamelukker. Sis' fall i april 1375 gjorde slutt på kongedømmet. Dets siste konge, Levon V, fikk fritt leide og døde i eksil i Paris i 1393 etter at han forgjeves hadde mant til et nytt korstog. Tittelen ble gjort krav på av hans fetter, Jakob I av Kypros, og han forente den med titlene til Kypros og Jerusalem. På denne måten sluttet det helt uavhengige armenske området i Middelalderen etter tre århundrer med suverenitet og blomstring. Tittelen ble beholdt gjennom århundrene til moderne tid av huset Savoy. Spredningen av den armenske befolkningen i Kilikia. a> bodde det en betydelig armensk befolkning i Kilikia. Selv om de egyptiske mamelukkene hadde overtatt Kilikia, klarte de ikke å holde området. Tyrkiske stammer presser seg til slutt frem og etablerte seg der, noe som førte til Timur Lenks erobring av Kilikia. Resultatet var at 30 000 velstående armenere forlot Kilikia og slo seg ned på Kypros som fortsatte å være under fransk styre til 1489. Bare den lavere klassen av armenerne ble værende i Kilikia og opprettholdt dermed det armenske fotfestet i regionen frem til folkemordet på armenerne i 1915. Deres etterkommere er nå spredt i den armenske diaspora og setet i Kilikia holder nå til i Antelias i Libanon. Eksterne lenker. Kilikia CBBC Channel. CBBC (Children's BBC) er en britisk TV-kanal, eid av BBC. Den retter seg mot barn mellom fire og tolv år. Den deler sendeplass med BBC Three, og sender derfor fra klokken 07.00 til 19.00. De første sendingene gikk på luften 11. februar 2002 som et supplement til barneprogrammene på BBC One og BBC Two. Søsterkanalen CBeebies retter seg mot enda yngre barn. Commodore Cochran. Commodore Shelton Cochran (født 20. januar 1902 i Mississippi død 3. januar 1969 i San Francisco, California) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Cochran ble olympisk mester under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 400 meter med tiden 3.16,0, ny verdensrekord og en sekund raskere enn Sveriges lag som kom på andre plass. De andre løperne på laget var Alan Helffrich, Oliver MacDonald og William Stevenson. Mazda RX-7. Mazda RX-7 er en japansk sportsbil som ble produsert fra 1978 til 2002. I Mazda RX-7 sitter det Wankelmotor. Modellene FC og FD er mye brukt i drifting, spesielt i Japan. Amyloidosis. Amyloidosis eller amyloidose er en sykdom der en spesiell type proteiner samler seg opp i organene i kroppen. De skadelige stoffene som fører til at proteinene samler seg opp blir kalt for amyloid. De vanligste årsakene til amyloidosis er revmatiske sykdommer som leddgikt, i tillegg kan enkelte kreft-sykdommer gi amyloidosis. Symptomene er ofte svært forskjellige fra den ene pasienten til den andre, og kan forårsake skader både i nyrer, lever, milt, hjerte og i huden. Pasienter som ikke blir behandlet risikerer å dø innen ett til to år. Men med intens behandling kan det økes til opptil 5 år. De finnes mennesker som er blitt helbredet av amyloidosis, men de fleste risikerer å dø av den. CBeebies. CBeebies er en britisk TV-kanal, eid av BBC. kanalen retter seg mot barn under fire år. Den sender fra 06.00 til 19.00. Den deler sendeplass med BBC Four, som sender om kvelden og deler av natta. Kanalen ble startet 11. februar 2002 og sender i dag et tre-timers radioprogram ("CBeebies Radio") på radiokanalen BBC 7 i tillegg til sendetiden på TV-kanalen. Alan Helffrich. Alan Boone Helffrich (født 7. august 1900, død 3. februar 1994) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Helffrich ble olympisk mester under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 400 meter med tiden 3.16,0, ny verdensrekord og en sekund raskere enn Sveriges lag som kom på andre plass. De andre løperne på laget var Commodore Cochran, Oliver MacDonald og William Stevenson. Sierravrifuru. Utbredelsen av underartene "Contorta" (grønt), "Latifolia" (rødt) og "Murrayana" (blått). Sierravrifuru (latin: "Pinus contorta" ssp. "murrayana") er en underart av kystvrifuru i furuslekten og furufamilien. Sierravrifurua vokser vilt i vestre deler av Nord-Amerika, langs fjellkjedene Cascade Range og Sierra Nevada fra Washington i nord til California og nordvestligste Mexico i sør. Treet blir opp til 50 m høyt, og har lang og smal trekrone som har svak kjegleform. Nålene er inntil 5-10 cm lange og greinene sitter lengre nedover stammen enn på vanlig furu. Konglene er litt skjeve og 3-7 cm lange. Som en art innenfor vrifuru har den glattere og mer grå bark enn furu, som løsner i små flak. Arten finnes neppe i Norge. Oliver MacDonald. Joseph Oliver MacDonald (født 20. februar 1904 død 14. april, 1973 i New Jersey) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. MacDonald ble olympisk mester under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 400 meter med tiden 3.16,0, ny verdensrekord og en sekund raskere enn Sveriges lag som kom på andre plass. De andre løperne på laget var Commodore Cochran, Alan Helffrich og William Stevenson. Bente Rathe. Bente Rathe (født 1954) er en norsk siviløkonom og selvstendig næringsdrivende. Hun var nummer 93 på tidsskriftet "Kapitals" oversikt over Norges hundre mektigste kvinner i 2008. Rathe er styreleder i Midtnorsk Topplederforum og kraftselskapet Ecohz (tidligere Enviro Energi) og styremedlem i Nedre Romerike Vannverk, Norsk Hydro (siden 2007), Kongsberg Automotive Holding, IT-bedriften Powel ASA og Svenska Handelsbanken (siden 2004). Rathe er utdannet siviløkonom og har en MBA fra University of Denver. Hun har tidligere vært økonomidirektør i E.A.Smith, medlem av konsernledelsen i Forenede Forsikring (Gjensidige Nor). Hun har også vært styreleder i det statlige oljeselskapet Petoro (2002–2007) og styremedlem i Statoil (1999–2001). Bente Rathe er bosatt i Trondheim. William Stevenson. William Edwards Stevenson (født 25. oktober 1900 i Chicago, Illinois død 2. april 1985 i Florida) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Stevenson ble olympisk mester under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 400 meter med tiden 3.16,0, ny verdensrekord og en sekund raskere enn Sveriges lag som kom på andre plass. De andre løperne på laget var Commodore Cochran, Alan Helffrich og Oliver MacDonald. Stevenson løp siste etappen. Taepodong-1. Profil av Taepodong-1 og 2, samt Rodang-missilet. Taepodong-1 er en nordkoreansk tretrinns ballistisk missil og forgjengeren til missilen Taepodong-2. Taepodong-serien er basert på den internasjonalt kjente Scud-missilen som blant annet ble benyttet av Irak under Gulfkrigen og plass til en nyttelast på mellom 700-1000 kg. Taepodong-1 kan både benyttes til våpenlast, samt for å sende satellitter ut i jordbane. 31. august 1998 offentliggjorde Nord-Korea at en hadde sendt opp satellitten Kwangmyŏngsŏng ved hjelp av en Taepodong-1, fra rakettoppskytningsbasen Musudan-ri i Kilchu på østkysten. Vestlige kilder fortalte aldri at satellitten var sendt til jordbane, trolig fordi tredje trinn ikke fungerte og satellitten falt i sjøen. Andre kilder mener oppskytningen var en suksess, deriblant nordkoreanske. Taepodong-2. Profil av Taepodong-1 og 2, samt Rodang-missilet. Kart som viser prøveskytningen av Taepodong-2 i 2006. Taepodong-2 (TD-2) er en nordkoreansk tretrinns ballistisk missil og etterfølger til missilen Taepodong-1. Missilens egenskaper er lite kjent utenfor Nord-Korea, men en antar at at missilen har en rekkevidde på 4500 km. Taepodong-serien er basert på den internasjonalt kjente Scud-missilen som blant annet ble benyttet av Irak under Gulfkrigen og plass til en nyttelast på mellom 700-1000 kg. Dette gjør at missilen kan bevæpnes med kjerne-, biologiske eller kjemiske våpen, foruten vanlige konvensjonelle våpen. Taepodong-2 kan også benyttes for å sende opp satellitter. Det ble prøveskutt med Taepodong-2 5. juli 2006 fra rakettoppskytningsbasen Musudan-ri i Kilchu på østkysten, men den havarerte etter 35-40 sekunder og styrtet i havet. Men prøveskytningen skape en internasjonal krise, fordi både USA og Japan tidligere hadde varslet sanksjoner mot Nord-Korea dersom landets rakettvåpenprogoam ikke ble lagt på is. FNs sikkerhetsråd vedtok en resolusjon 15. juli 2006 som krever at Nord-Korea stanser utviklingen av sitt rakettprogram og Taepodong-2. Dunkleosteus terrelli. Dunkleosteus terrelli er en prehistorisk fiskeart som levde for 400 millioner år siden (under perioden Devon. Den kunne bli opp til 6 meter lang, og veide cirka 1 tonn. De fleste arkeologiske funn har bestått av hoder med lite indikasjoner på hvordan bakkroppen har sett ut. Man har derfor sluttet at bakkroppen har vært vesentlig bløtere med hensyn til skjelett, skjell eller panser. Funnene er stort sett gjort rundt de områder som utgjorde kysten av Nord-atlanteren på den tid. Den hadde, i følge dataanimerte rekonstruksjoner ett sterkere bitt enn noen annen fisk som noensinne har levd, og kunne bite en hai i to med ett enkelt bitt. Dunkleosteus terrelli kunne bite fra seg fire ganger kraftigere enn Tyrannosaurus rex og åpne og lukke kjeven på brøkdeler av et sekund. Dunkleosteus hadde ikke tenner, men sakseformede kjever som var en del av skallet den hadde på hodet. Dette førte til at den kunne bite alt den jagde på i to. Tyrkisk furu. Tyrkisk furu ("Pinus brutia") er en art i furuslekten innenfor furufamilien. Den tyrkiske furua vokser vilt i Tyrkia, Hellas, Bulgaria, Irak, Syria, Libanon, Kypros, Krimhalvøya og Kaukasus. Arten blir 20-35 meter høy, med en diameter inntil 1-2 meter. Nålene kan bli 15 cm lange, sitter i par på to, og er grønne eller gulgrønne. Konglene er harde og inntil 11 cm lange. Arten har egne varianter for Krimhalvøya og Kaukasus (1 variant og 1 underart). Tyrkisk furu er nært beslektet med aleppofuru. Underarter og varianter. Enkelte forskere anser "P. b. ssp eldarica" – "eldarfuru – som en egen art, "Pinus eldarica". Klisjé. En klisjé er oftest, og i overført betydning, en forslitt og mye brukt uttrykksmåte. At noe betegnes som en klisjé kan tidvis være ment nedsettende, men er i utgangspunktet kun beskrivende. Begrepet stammer fra trykkerikunsten der en klisjé er en trykkplate som brukes for å gjenskape eller mangfoldiggjøre for eksempel bilder. Originalen overføres fotografisk til trykkplaten som har et lysømfintlig belegg. Ved etsning eller utvasking dannes det forhøyninger som speilvendt tilsvarer motivet som ønskes gjenskapt. I blytypenes dager ble støpeformene (klisjeene) for landsomfattende annonser sendt fra klisjéanstalt til avisenes typografavdeling for støping før de ble plassert på trykkpressen. I dagligtale brukes for øvrig klisjé også om andre konkrete og abstrakte forhold for å angi at det ikke er tale om originaliteter, typisk; «Filmen var full av klisjeer». Som klisjeer kan forøvrig regnes alle former for standardformularer, inklusive ferdigtekstede hilsnings- og gratulasjonskort. Liste over 2Pac-sanger. Dette er en liste over sanger som er laget av 2Pac. Listen er ikke komplett. 11. serierunde i Premier League 2008/09. 11. serierunde i Premier League 2008/09 begynte 1. november med Everton – Fulham 13:45. Det bel spilt seks kamper klokka 16:00. og Tottenham – Liverpool avslutta dagen 18:30. 2. november 17:00 ble spilt Bolton mot Manchester City. Runden ble avslutta 3. november 21.00 med Newcastle – Aston Villa. Blind vold. Blind vold er umotivert vold, ofte utført mot et tilfeldig offer. Ormehamfuru. Ormehamfuru (vitenskapelig navn "Pinus heldreichii" eller "Pinus leucodermis") er en furuart. Denne balkanske furua vokser vilt i Bosnia, Montenegro, Serbia, Bulgaria, Makedonia, Albania, Hellas, og på et lite område i det sørlige Italia. Arten blir 20-35 meter høy, med en diameter inntil 2 meter. Nålene kan bli 10 cm lange, sitter i par og er grønne. Konglene er harde og inntil 9 cm lange. De har tynne skjell, og før modningen er de blå-purpur-fargede. Barken er furete med små skjold av barkskjell, brungrå eller mattgrå i fargen. Arten kan trolig bli 1300 år gammel. Den vokser på 900-2.500 moh. Trærne tåler temperaturer ned til -45°C og er populære hage- og parktrær. Økosofi. Økosofi er Arne Næss sin filosofi. Den bygger på filosofi og økologi. Ordet betyr naturvisdom. Økosofien bygger på teknikker fra andre filosofer, og er roten til mange miljøbevegelser i Norge. I samarbeid med George Session lanserte Arne Næss den «Den Dypøkologiske Platform», som danner grunnlaget for en hel bevegelse. Breda (Nederland). a>) har 97 meter høyt tårn Breda er en kommune og by i Nederland i provinsen Noord-Brabant sør i landet. Navnet Breda kommer fra «Brede Aa» og refererer til stedet der elvene Mark og Aa renner i sammen. Breda er den niende største byen i Nederland med omtrent 170 000 innbyggere. Historie. Breda var en festningsby av strategisk betydning i Nederland. I det 11. århundre, var Breda en direkte kopi av den tysk-romerske rike, de tidligste kjente mannen var Henry av Brunesheim (1080–1125). I 1350, ble festningsbyen solgt til John II av Wassenaar (d. 1377). I 1403 ble arvingen, Johanna av Polanen (1392–1445), gift Engelbert I av Nassau (1370–1442). Breda forble en del av Baroniet Breda før den ble slokket av franske revolusjonære styrker i 1795. Utleveringen av Breda, av Diego Velázquez. Byen Breda fått en kommunalt system i 1252, etter at Breda hadde rettighetene til å bygge beskyttelse med murvegger og romerske stilporter. I det 15. århundre vokste byens velferd raskt. En stor kirke ble bygd i Brabantine med gotisk stil og 97 meter høyt tårn, kalt Grote Kerk (Domkirke) eller Onze Lieve Vrouwe Kerk. Byen ble gjenoppbygd i 1532 av Henry III av Nassau-Breda. Økonomi. Breda har mye industri, blant annet av mat og drikke. Fabrikker som lager brus, sjokolade og lignende holder til her. Det er også en fabrikk som lager sukker. Den nye jernbanestasjonen i Breda åpnet i 2008. Transport. Byen har jernbanestasjon med mange avganger til ulike destinasjoner i Nederland. Byen har ikke flyplass fordi det er kort vei til Amsterdam lufthavn, Schiphol. Silkefuru. Silkefuru er en art i furuslekten innenfor furufamilien. Den vokser i fjellene på Balkan i Makedonia, Serbia, Bulgaria, Albania, og på et lite område i det nordligste Hellas. Arten blir 30–40 meter høy, med en diameter inntil 1,5 meter. Nålene kan bli 11 cm lange, sitter i klaser på fem, og er grønne. Konglene er harde og inntil 16–20 cm lange. De har frø med tynne vinger, og spres enten med vinden eller med nøttekråke. Barken er furete med små skjold av barkskjell, brungrå eller mattgrå i fargen. Arten vokser i høyereliggende strøk, og tåler temperaturer ned til -45°C. Den er en populær hage- og parkart. Presidentvalget i USA 1980. Presidentvalget i USA 1980 var det 49. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 4. november 1980, og valgte Ronald Reagan og George H.W. Bush som henholdsvis president og visepresident for perioden 1981–1985. Det demokratiske partis sittende president og visepresident, Jimmy Carter og Walter Mondale, tapte stort. Carters valgnederlag ble det største for en sittende amerikansk president på 48 år. Uavhengige John B. Anderson, som ønsket et moderat republikansk alternativ til Reagan, fikk 6,6 prosent av stemmene. __NOTOC__ Nominasjoner og primærvalg. Sittende president, Jimmy Carter, var Demokratenes opplagte favoritt, men han møtte motstand. Våren og sommeren 1979 hadde det vært stor inflasjon, og deler av landet opplevde til tider strømbrudd. Gisselkrisen i Iran var også ydmykende for presidenten. Meningsmålinger viste liten støtte til Carter som president. Edward Kennedy, bror av den avdøde presidenten John F. Kennedy, meldte sitt kandidatur for Det demokratiske parti. Kennedys kandidatur hadde blitt ventet lenge. Mange forventet at han skulle forsøke i 1968, men han hadde ikke gjort dette. En bilulykke med det som latet til å være tvilsomme omstendigheter, gjorde sitt til at han heller ikke stilte i 1972. Han stilte heller ikke i 1976, da partiet endte opp med svært mange kandidater. Det endte opp med at Carter vant 37 stater, Kennedy vant 12, mens California-guvernør Jerry Brown vant Michigan. Kennedy fikk en betydelig tilslutning, men Carter vant med 63,6 prosent av delegatenes stemmer under partiets landsmøte i New York. Hos Det republikanske parti vant Ronald Reagan overlegent med nærmere 60 prosent av stemmene og 44 stater. Reagan hadde også stilt som kandidat i 1976, men tapte et svært tett løp mot Gerald Ford. George H.W. Bush, som senere ble Reagans visepresidentkandidat, fikk 24 prosent oppslutning, og vant seks stater samt Washington, D.C. John B. Anderson fra Illinois fikk 1,5 millioner stemmer (13 prosent), men ingen stater. Han valgte til slutt å stille som uavhengig kandidat. På Det republikanske partis landsmøte i Detroit ble Reagan formelt valgt til presidentkandidat, mens Bush ble valgt til visepresidentkandidat. Moniermagasin. Moniermagasin er en type ammunisjonsbunker med hvelvet murkonstruksjon i lettarmert betong. Byggemåten, en lett skallkonstruksjon av armert betong, ble utviklet av en fransk gartner, Joseph Monier, som også anerkjennes som en av opphavsmennene bak armert betong. Magasinet ble hovedsakelig brukt for oppbevaring av ammunisjon og våpen og ble oppført sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Moniermagasinene var typiske for opprustningen av det norske Forsvaret i tiden før 1905 og har som sådan både antikvarisk og militærhistorisk betydning. Denne typen magasin finnes ved de fleste norske festningsanlegg bygget før krigen. En del av dem er fredet, bla. de som finnes på Brettingen fort (1898), Kvarven fort (1898–99) og Rauøy fort (1930-tallet). Moniermagasinene har en høy kulturminneverdi i europeisk sammenheng ettersom de fleste tilsvarende magasin utenfor Norges grenser er borte. Rushtid. Rushtid i New Yorks undergrunnsbane. Rushtrafikk på en vei i Paris. Trengsel i rushtrafikken i Tokyo. Rushtid er en beskrivelse av den tiden av dagen da flest mennesker reiser til og fra arbeid, skole og lignende daglige gjøremål, også kalt rushtrafikk. Tidsrommet er kjennetegnet ved sterkt økende trafikk på veier og i kollektivtrafikken, og denne trafikken overstiger som oftest kapasiteten, som igjen resulterer i kø og trengsel. Rushtiden inntreffer to ganger hver dag; om morgenen og om ettermiddagen, i retning til et sentrum og i retning fra. I kollektivtrafikken i og rundt de største byene settes det ofte inn egne rushtidsavganger som bare kjører så lenge rushtiden varer, mens det for tog og t-bane gjerne kjøres lengre tog med ekstra vogner. Rushtiden inntreffer to ganger daglig, mandag til og med fredag. "Morgenrushet" varer normalt fra 07:00 til 09:00 og "ettermiddagsrushet" varer normalt fra 15:00 til 18:00. Morgenrushet er mer konsentrert enn ettermiddagsrushet, ettersom skoler avslutter dagen tidligere enn de fleste arbeidsplasser og trafikken blir dermed fordelt over en lengre periode. Men det er som oftest flere som reiser i ettermiddagsrushet fordi en gjerne kombinerer ulike gjøremål på vei fra jobb eller skole, som innkjøp og lignende. Rushtrafikken varierer sterkt fra sted til sted, men mange lokale forskjeller. Den tredje rushtiden mange referer til beskriver trafikken som midt på dagen tar seg litt opp på grunn av lunch-tiden. En tilsvarende tiltagende trafikk skjer også på lørdag mellom 11:00 og 15:00. Ascrib Islands. Ascrib Islands er en liten øygruppe nordvest for Skye i Hebridene i Skottland. Den ligger i nord i de indre Hebridene. Administrativt tilhører den regionen Highland. De største øyer og holmer i Ascrib Islands er South Ascrib, Eilean Garave, Sgeir a’ Chapuill, Sgeir a’ Chuain, Eilean Creagach og Eilean Losal. Det høyeste punktet ligger på South Ascrib, 41 meter over havet. Sammen med øya Isay og Loch Dunvegan ble øyene i 17. mars 2005 erklært for et Spesielt viktig verneområde (Special Area of Conservation) på grunn av bestanden av nise ("Phocoena phocoena") og Steinkobbe ("Phoca vitulina"). Øyene er i privat eie, eier siden slutten av 1990-tallet er Peter Garth Palumbo. Japansk rødfuru. Japansk rødfuru (latin: "Pinus densiflora" eller "Pinus leucodermis") er en art i furuslekten innenfor furufamilien. Denne østlige furua vokser vilt i Japan, Korea, deler av nordøstlige Kina, og på et lite område i det østlige Russland. I Japan går den også under navnet "Akamatsu" eller "Mematsu". Den dyrkes der både for tømmeret og som park- og hagetre. I avlen har man rendyrket varianter som er ekstra små "(Oculus Draconis)", hengende "(Pendula)", og mangegrenet "(Umbraculifera)". Arten blir 20-35 meter høy, med en diameter inntil 1 meter. Om høsten blir den gul. Nålene kan bli 12 cm lange, sitter i par på to, og er grønne. Konglene er 4-7 cm lange. De har tynne skjell, og før modningen er de blå-purpur-fargede. Barken er furete med små skjold av barkskjell, brungrå eller mattgrå i fargen. Arten kan bli trolig 1.300 år gammel. Den vokser på 900-2.500 moh. trærne tåler temperaturer end til -45°C, og er populære hage- og parktrær. Presidentvalget i USA 1976. Presidentvalget i USA 1976 var det 48. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 2. november 1976, og valgte Jimmy Carter og Walter Mondale som henholdsvis president og visepresident for perioden 1977–1981. Den sittende presidenten, Gerald Ford, hadde blitt visepresident etter at Spiro Agnew trakk seg i 1973, og ble president etter at Richard Nixon trakk seg etter Watergate-skandalen i 1974. Presidentvalget i 1976 ble Fords eneste, og dette tapte han med svært knapp margin til Carter. Ford var derfor den eneste presidenten som aldri hadde blitt valgt, hverken som visepresident eller president. Fords visepresidentkandidat, Bob Dole, stilte selv som presidentkandidat i 1996. Jimmy Carter, peanøttbonde og daværende guvernør i Georgia, var relativt ukjent i nasjonal sammenheng, men forstod betydningen av å delta tidlig i Det demokratiske partis nye nominasjonsprosess med primærvalg i mange stater. Ford var tynget av økonomisk stagnasjon, og måtte betale en politisk pris for sin benådning av Nixon. Carter var den første presidenten valgt fra Deep South siden Zachary Taylor i 1848 og den første presidenten herfra siden Andrew Johnson. Ingen presidentkandidat fra Det demokratiske parti etter 1976 har greid å oppnå eller tangere Carters oppslutning i Sørstatene. Ford er den tapende kandidaten som har funnet flest stater i noe amerikansk presidentvalg, og så langt den siste som har vunnet over halvparten, men allikevel ikke vunnet valget. Trevlebarkfuru. Trevlebarkfuru (latin: "Pinus bungeana") er en art i furuslekten innenfor furufamilien. Denne østlige furua vokser vilt kun i det nordøstlige og sentrale Kina. Arten blir 15-25 meter høy, og vokser sakte. Barken er spesielt kjennelig – den faller av i skjellaktige flak, og avslører da lysere underbark slik at stammen veksler i brunt, grått, rødaktig og gult når den utsettes for dagslys. Løvkronen er bred og opprett, og grenene peker oppover. Nålene kan bli 6-9 cm lange, og sitter i klaser hvor de spriker ut fra hverandre. Konglene er eggeformede, 4-7 cm lange, og 3-5 cm brede. Frøene er inntil 8 mm lange, har en rudimentær vinge, og spres med nøttekråken. Arten kan bli trolig 1 000 år gammel. Den er populær som hage- og parktrær, og ble introdusert i Europa og Nord-Amerika i 1846. Sankt Oles grunner. Sankt Oles grunner er et område mellom Kleiva og Vågen i Stavanger. Mellom Utstein klosters eiendommer på 1600- og 1700-tallet er det en del tomter i Stavanger, som ble regnskapsført under navnet sankt Oles grunner. Etter reformasjonen var Utstein klosters gods eid av kongen. I 1665 solgte kongen Utstein klosters gods sammen med sankt Oles klosters grunner. Eiendommene fulgte samlet med klostergodset til 1799. 14. januar 1799 solgte eieren av Ustein kloster Johan Garmann sankt Oles grunner i Stavanger til Peder Klow. Sankt Oles grunner skilte da lag med resten av klostergodset og ble en samling av eiendommer eid av personer i Stavanger. Grunneieren fikk en årlig avgift – grunnleie – som en kan sammenlikne med dagens festeavgift. Det var 25 eiendommer som hørte til sankt Oles grunner like etter 1633, 23 i 1719, 37 i 1766, 34 i 1799 og 23 midt på 1800-tallet. Økningen skyldes at større eiendommer har blitt delt opp for å få plass til flere hus, eller at flere på hver eiendom har delt på utgiftene med grunnleien. Den senere reduksjonen kan komme av at eierne etter hvert har solgt rettene til grunnleien. Det ble innkrevd grunnleie av sankt Oles grunner så seint som i 1937 – av Bekkegata 2 og Øvre Strandgate 22. Hvem som eide Sankt Oles grunner før reformasjonen er uvisst, men det har trolig vært et godssamlingen fra middelalderen. Den kan ha tilhørt et prebende knyttet til Olavsstuka i Domkirken eller Olavsklosteret i Stavanger. Fagforeningen for kvinnelige fyrstikkarbeidere (London 1888–1903). Fagforeningen for kvinnelige fyrstikkarbeidere (engelsk: "Union of Women Match Makers") var Englands første fagforening for ufaglærte arbeidere. Fagforeningen ble opprettet den 27. juli 1888 i kjølvannet av fyrstikkpikenes streik i London i 1888, som ble organisert av sosialisten Annie Besant i samarbeid med Herbert Burrows. Streiken førte til arbeidernes første seier over arbeidsgiverne i Englands historie. Penger fra streikefondet, sammen med penger som var blitt innsamlet fra "Princess Theatre", gjorde det mulig å holde liv i foreningen. Under innvielsesmøtet ble foreningens regler, forskrifter og valgordninger av sekretær og kasserer vedtatt etter rådgivning fra Clementina Black fra "Women's Trade Union League". Annie Besant ble valgt til fagforeningens første sekretær, mens Herbert Burrows ble utnevnt til foreningens kasserer. I oktober 1888 økte fagforeningens medlemsmasse til 666 medlemmer, etter at kvinner som hadde deltatt i arbeidet med å plukke humle vendte tilbake. I slutten av 1888 forandret fagforeningen sitt regelverk. Samtidig skiftet den navn til "Fyrstikkarbeidernes farforening" "(Matchmakers Union)", og ble åpen for både kvinner og menn. I 1889 sendte foreningen sine første delegater til Trade Union Congress. Andreas Peter Bernstorff. Andreas Peter Bernstorff (født 28. august 1735 i Hannover i Tyskland, død 21. juni 1797) var en dansk greve og utenriksminister i Danmark-Norge 1773–1780 og 1784–1797. Slekt. A. P. Bernstorff tilhørte den adelige slekten Bernstorff, som stammet fra Hannover i Tyskland. Faren var den rike godseieren Andreas Gottlieb, friherre Bernstorff, som var bror av den danske utenriksministeren Johan Hartvig Ernst Bernstorff (1712–1772). Moren var født von Weitersheim. Selv var han gift to ganger, med to søstre. Han var først gift med Henriette Frederikke Stolberg (1747–1782), søster av Christian og Friedrich Leopold Stolberg. Med henne fikk han seks sønner og tre døtre. I 1783 giftet han seg igjen med søsteren Augusta Louise Stolberg, og fikk enda en sønn. En av sønnene var utenriksminister Christian Bernstorff (1769–1835). Læreår. Som gutt hadde A. P. Bernstorff generalsuperintendenten i Celle, Johann Friedrich Jacobi, som lærer. Det var imidlertid onkelen, som i 1751 var gått i dansk tjeneste, som oppdaget guttens evner og rådet ham til å velge en løpebane som statsmann. Han studerte i Leipzig, Göttingen og Genève, og foretok lengre reiser i Italia, Frankrike og Nederland. Under studiene og på reisene ble han kjent med flere av sin tids berømte menn, som dikteren Gellert i Leipzig, historikeren Achenwall i Göttingen, den senere franske finansministeren Necker i Genève, og hertugen av Choiseul og forfatteren Barthélemy i Italia. I England ble han særlig imponert av det moderne jordbruket. Minnet om dette skulle siden få stor betydning for gjerningen som statsmann, ettersom Bernstorff skulle bli en varm tilhenger av landboreformene. I dansk statstjeneste. Som ung ble Bernstorff oppfordret til å gå inn i statstjenesten i hjemstaten Hannover, men ambisjonene fikk ham til å følge onkelens eksempel og gå i dansk tjeneste. Alt i 1755 ble han utnevnt til dansk kammerjunker, og etter studie- og reiseårene fikk han i 1759, 24 år gammel, en stilling ved Tyske Kancelli i København. Her sto han under onkelens oppsyn, men ved siden av ble han i 1760 deputert i det vestindisk-guineiske Rente og Generaltoldkammer. Kort tid senere ble han deputert i General-Landøkonomi- og Kommercekollegiet, og i 1766 ble han dessuten deputert i Rentekammeret. I tillegg ble han i 1767 medlem av Overskattedirektionen, som var et slags finansdepartement. I 1770 kom Struensee til makten i Danmark, og A. P. Bernstorff falt i unåde sammen med onkelen. Derfor forlot han statstjenesten og København samme år. Etter Struensees fall i 1772 lot han seg overtale til å vende tilbake i dansk tjeneste, og ble førstedeputert i Finanskollegiet, Økonomi- og Kommercekollegiet og Bergværksdirektoiret. Første periode som utenriksminister. I april 1773 kom over i den stillingen hvor han særlig kom til å gjøre seg gjeldende, som utenriksminister. Samtidig ble han medlem av geheimestatsrådet, altså den dansk-norske regjeringen. Hans første gjerning som utenriksminister ble å bringe i orden i forholdet til hertugdømmet Holstein-Gottorp. Den danske kongen hadde nemlig lenge ligget i strid med Gottorp-familien. Denne striden lyktes det endelig å få en ende på ved Makeskiftetraktaten av 1. juni 1773, som ble inngått med den nye hertugen av Holstein Gottorp, den senere tsar Paul av Russland. Resultatet var at kongen kom i full besittelse av Hertugdømmene. I tillegg inngikk Russland en allianse med Danmark-Norge 12. august 1773. Disse spørsmålene var imidlertid nærmest ferdigforhandlet da Bernstorff ble utenriksminister, og æren for disse bedriftene tilfalt snarere A. P. Bernstorffs onkel. Gottorp-striden hadde vært et stadig uromoment i forholdet mellom Danmark-Norge og Sverige. Når dette spørsmålet var ordnet, og Danmark-Norge dessuten hadde fått en allianse med Sverige, mente Bernstorff at man kunne se med ro på forholdet til Sverige. Han anså imidlertid stadig Sverige for å være en fiendtlig stat, og dette førte også til at han så med skepsis på Sveriges allierte Frankrike, mens han næret vennskap for Frankrikes motstander England. Under den amerikanske revolusjonskrigen ble riktignok forholdet til England spent, fordi England hindret det nøytrale Danmark-Norges handel, men Bernstorff håpet å kunne løse konfliktene uten at det kom til brudd. Overfor Russland, som hadde et vennskapelig forhold til England, foreslo han i 1778 et nøytralitetsforbund, men dette ble avvist av keiserinne Katarina. Samtidig avviste Bernstorff Sveriges forslag om et væpnet nøytralitetsforbund, for han mente et slikt forbund ville føre til brudd med England. 1779–80 oppfordret England Danmark-Norge og Russland til å gå med i en trippelallianse rettet mot Frankrike og Spania. Bernstorff var postitiv til idéen, men Guldberg mente det var altfor risikabelt. Forslaget ble dessuten avvist av Russland, som fjernet seg fra England og foreslo et nøytralitetsforbund mellom de nøytrale maktene. Dette var det samme forslaget som Bernstorff hadde lagt frem i 1778. Samtidig som Bernstorff innså at forbundet var rettet mot England, kunne ikke Danmark-Norge nekte å slutte seg til det. Dette skjedde 9. juli 1780, men bare noen dager tidligere hadde Bernstorff kommet til enighet med England ved å inngå en særavtale 4. juli. Budskapet om avtalen ble mottatt med vrede i Russland, og av frykt for Russland fikk arveprins Fredrik og Guldberg Bernstorff til å gå av som utenriksminister 13. november 1780. Andre periode som utenriksminister. Bernstorff trakk seg nå tilbake til godsene sine i Holsten og Mecklenburg, men etter at Guldberg hadde mistet makten og arveprins Frederik selv hadde overtatt styringen i 1784, ble han kalt tilbake til stillingen som utenriksminister, og kom til å beholde den inntil sin død. I denne perioden ble han en varm tilhenger av landboreformene, som skulle avskaffe livegenskapet i Danmark. Disse reformene skyldtes først og fremst Reventlow og Colbjørnsen, men Bernstorff bidro ved å forsvare dem i geheimestadsrådet. I 1787 hadde Bernstorff samtaler med kong Gustav III av Sverige, som ville at Danmark-Norge skulle slutte seg sammen med Sverige mot Russland. Bernstorff fremholdt at Danmark-Norge på grunn av alliansen med Russland ville bli nødt til å gå til krig mot Sverige dersom Gustav III angrep. Da Gustav III likevel gikk til krig, ble derfor Danmark-Norge trukket med i den såkalte tyttebærkrigen. Selv om Danmark-Norge var alliert med Russland, ønsket ikke Bernstorff at Russland skulle erobre land på Sveriges bekostning. Han sørget derfor for at Danmark-Norges hjelp i krigen ble så liten som mulig. Dessuten vakte krigen stor motvilje hos Prøyssen og England, slik at Danmark-Norge trakk seg ut av krigen i 1789. Bernstorff ble dermed enda mindre populær i Russland. Etter den franske revolusjon i 1789 ble det store utenrikspolitiske spørsmålet hvordan Danmark-Norge skulle stille seg til det revolusjonære Frankrike. Bernstorff hadde ingen sympati for revolusjonen, men han mente heller ikke at andre stater hadde rett til å blande seg i Frankrikes indre anliggender. For ham var det viktigst å holde Danmark-Norge utenfor den krigen som brøt ut mellom Frankrike på den ene siden og England, Prøyssen og Østerrike på den andre. Denne kursen holdt han urokkelig fast på, selv om de allierte statene flere ganger inntrengende oppfordret Danmark-Norge til å bidra. Krigen førte også til at forholdet til Sverige ble endret, da Sverige også hadde interesse av å holde seg utenfor krigen. 27. mars 1794 ble det inngått et væpnet nøytralitetsforbund mellom Danmark-Norge og Sverige, slik at de to statene holdt felles flåter i sjøen for å beskytte handelen. Når det gjaldt nøytraliteten, hadde Bernstorff helt klart folkemeningen med seg, og han ble da også svært populær. For eksempel samlet handelsmennene i Bergen sammen 3000 riksdaler til et Bernstorffs legat for trengende handelsmenn, på hans fødselsdag 28. juli 1794. I Kristiansund fikk den nye borgerskolen navnet «den bernstorffske stiftelse». Da Bernstorff døde i 1797, ble det landesorg. Han ble etterfulgt som utenriksminister av sønnen Christian Bernstorff. American Independent Party. American Independent Party er et paleokonservativt politisk parti i USA, opprinnelig stiftet av Bill Shearer og hans kone i California i 1967. Partiet anses allikevel ofte for å være etterfølgeren av Dixiekratene. Partiets beste resultat er fra presidentvalget i USA 1968, hvor partiets kandidat George Wallace oppnådde 9,9 millioner stemmer, 13,5 prosent oppslutning, samt vant 5 stater, noe som gav ham 46 valgmannsstemmer. Foran presidentvalget i USA 2008 ble partiet splittet i striden om hvem som skulle være partiets presidentkandidat, og eksisterer derfor i praksis som to ulike fraksjoner. På nasjonalt nivå er partiet en del av Konstitusjonspartiet. Presidentvalget i USA 1968. Presidentvalget i USA 1968 var det 46. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 5. november 1968, og valgte Richard Nixon og Spiro Agnew som henholdsvis president og visepresident for perioden 1969–1973. Den sittende presidenten, Lyndon B. Johnson, som hadde vunnet en overlegen seier fire år tidligere, stilte ikke til gjenvalg. Bakteppet for valget var preget av drapet på borgerrettighetsaktivisten Martin Luther King jr. og de påfølgende raseopptøyene over hele landet, drapet på presidentkandidaten Robert F. Kennedy, demonstrasjoner mot Vietnamkrigen på universiteter og colleger samt voldelige sammenstøt mellom politiet og krigsmotstandere under Det demokratiske partis landsmøte. Visepresident Hubert Humphrey stilte som Det demokratiske partis presidentkandidat, men tapte mot Richard Nixon fra Det republikanske parti, hvis valgløfter gjaldt å gjeninnføre lov og orden i byene samt slå ned på opptøyer og kriminalitet. Valget markerte den endelige slutten for koalisjonen av interessegrupper som støttet New Deal og fra 1930-årene stemte på demokratiske presidentkandidater. En tredje kandidat, George Wallace, fikk også et sterkt resultat i valget. Idet Wallace var imot føderal innblanding i Sørstatene for å få slutt på raseskillet i skolen, fikk han svært høy oppslutning der. Ingen tredje kandidat har fått alle valgmannsstemmene fra en delstat siden. IPNV (Infeksiøs pankreas nekrose virus). Infeksiøs pankreas nekrose virus, IPNV, er det første fiskepatogene virus som ble isolert fra cellekultur, beskrevet i 1958. IPNV rammer først og fremst salmonider i Norge (atlantisk laks, sjøørret og sjørøye). Viruset forårsaker infeksiøs pankreas nekrose, IPN. Sykdommen er kjent helt tilbake til 1941, da som enteritt (tarmbetennelse) på bekkerøye i Canada. IPN er påvist over store deler av verden, og i Norge har sykdommen vært et stort problem helt siden 1985. I 2001 anslo man at de økonomiske tapene, som følge av IPN, lå mellom 350–400 millioner NOK per år bare i Norge. I 2010 ble det påvist 198 IPN-utbrudd på forskjellige lokaliteter i Norge, en nedgang fra 2009 på 223 rapporterte tilfeller. I 2008 kom det en ny fiskehelseforskrift for meldepliktige sykdommer hvor de gamle listene over gruppe A-, B- og C-sykdommer ble erstattet av liste 1, 2 og 3. IPN ble da fjernet fra denne listen, og som følge av dette har IPN ikke vært en meldepliktig sykdom siden 2008. Derfor kan antall registrerte tilfeller av sykdomsutbrudd i Norge være noe underrapportert sammenlignet med tidligere år. Beskrivelse. IPNV er et akvatisk birnavirus og tilhører familien "Birnaviridae". Inndelingen av akvatiske birnavirus har utviklet seg fra å omfatte 3 serotyper (amerikansk "VR 299" og to europeiske, "Sp" og "Ab"), til to adskilte serogrupper, A og B. Serogruppe A inneholder ni serotyper av viruset som blir kalt IPNV. I Norge er serotype Sp den vanligste varianten av IPNV. Serogruppe B omfatter isolater fra skalldyr og blir ikke omtalt som IPNV, men i stedet som akvatisk birnavirus. En infeksjon med IPNV fører ikke nødvendigvis til sykdom eller død hos laks. Viruset kan ligge latent i fisken under hele livssyklusen. Det er kun juvenil fisk som lakseyngel, men også og postsmolt 7–12 uker etter at den er blitt satt ut i sjøvann, som angripes av IPNV. Dette kommer av at fiskens immunsystem ikke er fullt utviklet på dette stadiet, og er mer utsatt for stress som ved bakterieangrep, PD, gjellebetennelse og endringer i miljø. Man antar at IPNV spres både horisontalt og vertikalt. Det kommer seg trolig inn i fiskens blodbaner via fordøyelseskanalen og gjeller ved horisontal smitte. Ved vertikal smitte befinner viruset seg enten inne i sædcellen eller rognkornet, eller på overflaten av disse. Det mistenkes at IPNV kan komme seg inn i egg hos atlantisk laks via spermier. Man har påvist vertikal smitte fra foreldre til avkom hos bekkerøye og regnbueørret. Dette er imidlertid mer usikkert med laks. Det finnes i dag ingen effektive vaksiner mot IPNV, selv om de til en viss grad har greid å redusere dødeligheten. Nye vaksiner som stadig utvikles viser en positiv trend mot å få en effektiv vaksine mot sykdommen. Det finnes lavvirulente og høyvirulente stammer av IPNV med ulik evne til å fremkalle sykdom. Disse lavvirulente og høyvirulente stammene forekommer i blanding med varierende dominans. Man kan derfor ha tilfeller hvor opptil 90 % av fisken kan dø, til ingen dødelighet i det hele tatt. IPNV et et svært lite vertsspesifikt virus, noe som betyr at hele 32 familier av fisk er blitt infisert (blant annet piggvar, kveite, torsk og ål), i tillegg til blekksprut, snegler (blant annet kamskjell), skjell og krepsdyr, både i ferskvann og i saltvann. Disse artene utvikler ikke sykdom, men er bærere av viruset. Oppbygning. Viruset er ca 60 nm i diameter og ikosaedrisk symmetrisk, med et nakent kapsid uten en ytre membran, som gjør at den svært robust mot ytre påkjenning. Det kan tåle uttørking og overleve i både fersk og sjøvann for lengre perioder. Dessuten tåler det høy temperatur og resistent mot lav pH. Den er også svært resistent mot UV-lys. Dens genom består av en dobbelt trådet RNA med to genomiske segmenter, A og B. Disse to segmentene koder for fem virusproteiner VP1-VP5. Genomsegmentet A koder for ett polyprotein som igjen koder for fire virusproteiner. Et av disse virusproteinene er enzymet VP4 (NS-protease) som klipper opp polyproteinet til de mindre bitene preVP2, VP3 og VP5. Kapsidproteinene preVP2 og VP3 er strukturproteiner mens VP4 og VP5 er ikke-strukturproteiner. I løpet av en infeksjonssyklus blir preVP2 og VP3 hovedsakelig produsert ved spalting av polyproteinet ved hjelp av NS-proteasen, mens den videre bearbeidingen av preVP2 til VP2 antagelig blir utført av proteaser i vertscellen. Genomsegment B koder for den RNA-avhengige RNA-polymerasen VP1, som er ansvarlig for replikasjon av virusgenomet under en infeksjonssyklus. VP1 finnes i to former inne i kapsidet; kovalent bundet til hvert genomsegment VPg, og som i fri form. Man tror at VPg virker som en egen primer under in vitro RNA syntese. Virulens og patogenitet. Viruset spres i blodet og etablerer seg i bukspyttkjertel, lever, milt og nyrer og forårsaker nekroser i den eksokrine delen av bukspyttkjertelen ved en infeksjon hos laks. Viruset ødelegger cellene som produserer fordøyelsesenzymer i bukspyttkjertelen, og til tross for at fisken har god appetitt, vil de avmagres fordi evnen til å fordøye fett og protein reduseres. Det er to virusproteiner som man antar spiller en viktig rolle for IPNV virulens og patogenitet, VP2 og VP5. VP2 er eksponert på utsiden av kapsidet og man antar at det spiller en viktig rolle ved bindingen til vertsceller ved en infeksjon. I all hovedsak er det også VP2 som bærer epitopene. Epitoper er områder på hvor antistoffer kan binde sine respektive bindingseter. Epitopene hos VP2 induserer produksjon av nøytraliserende antistoffer hos vertsorganismen, og dermed med på å bestemme virusets serotype ved immunologiske tester. Forskjeller i aminosyresekvensene i proteinet avgjør om viruset blir høy-virulent eller lav-virulent. Det er TAT-varianten av VP2 som er kjent for å gi høy dødelighet. Dette proteinet har treonin (T), alanin (A) og treonin (T) som aminosyrer på plass nummer 217, 221 og 247. Mens for lavvirulente varianter er det PAT-varianten som gir lav eller ingen dødelighet. VP5 viser seg å motarbeide forsvarsmekanismer som utløser apoptose (programmert celledød) før nekrose i verten. Dette gjør den ved å innvirke på det cellulære genet som koder for ”selvmord” i den tidlige replikasjonsfasen, og kan dermed forsterke reproduksjonen av viruset. Synlige tegn hos fisken ved utbrudd av IPN er hos yngel tap av appetitt, drifting rundt i karet, svekket svømmeevne og sviming. Hos parr er tegnene de samme, men de får en mørkere pigmentering i skinnet, og en akutt nedsatt appetitt. Gule tråder av oppløst mukos-assosiert vev hengende ut fra gatt er også et kjennetegn. Blødninger på buken og ved finnebasis, samt bleke gjeller og utspilte øyne (exophthalmos) er typiske tegn. Omfattende punktblødninger forekommer også, samt tom tarm og væskeansamling i bukhulen (ascites). Avmagrede individer kan indikere IPNV. Ved mikroskopi kan man se forandringer i pankreas hvor nekrotiske områder fremstår som lyse og strukturløse. Hos yngel og settefisk er ofte leveren blek som følge av leverskade. Påvisningsmetoder for IPNV. I dag er det utviklet flere ulike metoder for påvisning av IPNV. De fleste foregår på laboratorier, men det er også utviklet test-kit som en enkelt kan bruke på lokaliteten. Histopatologi og immunhistokjemi. Mistanken om IPNV kan underbygges ved bruk av histopatologi, men kan med sikkerhet blir diagnostisert og bekreftet ved immunhistokjemi. Histopatologi. Histopatologi er en metode for å finne sykdommer ved visuelle undersøkelser av laksens vev. Dette gjøres hovedsakelig ved å studere vevsprøver i mikroskop for å finne skader, deformiteter og andre sykdomstegn hos laks. Dette kan gi indikasjoner på hvilken sykdom det kan være, eller om skade i vevsstrukturen skyldes ytre påvirkning. Typiske histopatologiske endringer ved IPN er degenerasjon og nekrose av eksokrin pankreas (bukspyttkjertel) og fokale levernekroser. Immunhistokjemi. Immunhistokjemi er en måte å identifisere og lokalisere antigene strukturer i vev fra laks. Metoden påviser virus i formalinfiksert vev ved at det anvendes en spesiell innfargingsmetode som utnytter den spesifikke bindingen mellom antigen som ligger i snittet, og antistoff som påføres. Prinsippet likner ELISA hvor antigen er festet til vevsnittet og påvises med et merket antistoff. Immunmerking av histologiske seksjoner hvor man bruker polyklonale antistoffer er en vanlig bekreftende test for IPN. Identifikasjon og påvisning av virus ved bruk av serologi. Serologi er metoder hvor man bruker en spesifikk antigen-antistoffreaksjon for å bestemme og identifisere et spesielt antigen til en fremmed organisme. De mest brukte testene for virusidentifisering ved hjelp av serologi er ELISA testen, nøytraliseringstesten, immunflouresens testen og co-agglutinasjonstest. Elisa-testen. Elisa-testen bruker et polyklonalt antistoff for å fange viruset man ønsker. Det fangede viruset blir gjenkjent av et sekundært antistoff fra en annen art, eller et monoklonalt antistoff. Dette blir i en rekkefølge gjenkjent av et tredje antistoff som er forent med et enzym som produserer en fargereaksjon. Man får dermed utslag ved fargeforandring om viruset er tilstede i prøven man tester. Nøytraliseringstesten. Nøytraliseringstesten går ut på å identifisere viruset ved å bruke spesifikke antistoffer. Det er to måter å utføre testen på. Den ene går ut på å variere konsentrasjonen av virus mot en konstant mengde av antiserum. Denne testen gir svar innen fire dager. Den andre metoden er å variere på konsentrasjonen av antiserum mot en konstant mengde virus. Denne reaksjonen er tregere, og det krever at konsentrasjonen av titreringsvæske av virus er forhåndsbestemt. Immunfluoresenstesten. Immunflouresenstesten er utført ved å fiksere virus infiserte celler, og inkubere de sammen med et polyklonalt eller monoklonalt antistoff til IPN-viruset. Et sekundært antistoff sammen med en farge som floureserer ved en spesifikk bølgelengde av synlig lys, er da brukt for å visualisere virus antigenet. Co-agglutinasjonstesten. Co-agglutinasjonstesten er en hurtigtest som blir brukt for å påvise IPNV i salmonider der en har mistanke om smitte. Testen er en co-agglutinasjons test der antigen fra infisert vev som er tatt fra laks reagerer med antistoff-besatte Staphylococcus aureus. Testene kan ikke brukes for å påvise eventuelle bærere siden de ofte har et mye lavere virus nivå en testen krever for og reagere. Påvisning av agglutinasjon observeres som forklumpning av partikler i serumet som det testes i. Virusisolering i cellekulturer. Har en påvist IPNV for eksempel med en Co-agglutinasjonstest kan en gå videre og dyrke frem viruset på diverse cellekulturer. Dyrkingen foregår på kjente cellelinjer fra fisk. De mest brukte cellekulturene er BF-2, CHSE-214 og RTG-2. Om virus vokser frem på cellekulturen vil en i løpet av 48 timer kunne observere sprengte celler (CPE) i lysmikroskop. Om cellekulturen inneholder små mengder virus tyder dette på at fisken er bærer av viruset. Noen eksakte grenseverdier for når fisken er bærer eller har utbrudd, finnes ikke. Om det ikke påvises noe virus ved dyrkingen i cellekulturen er fisken enten fri for virus eller en frisk smittebærer. Virusidentifisering ved bruk av PCR. Identifisering av IPNV ved hjelp av PCR-teknikker blir i dag mye brukt. Denne metoden er mer følsom enn virusisolering og gir dermed økt sannsynlighet for påvisning. PCR går ut på å danne mange kopier av en spesifikk nukleotidsekvens "in vitro". En bruker kjente målsekvenser (DNA-templatsekvens) som er karakteristiske (spesifikke) for organismen en ønsker å påvise, og finnes de i prøven, vil de bli mangedoblet. PCR foregår ved økning og senkning av temperaturen til en prøvemiks i flere sykluser. Når temperaturen heves til rundt 95 °C vil DNA-heliksen bli denaturert, dvs. at det går fra dsDNA til ssDNA fordi hydrogenbindingene mellom nukleotidene i spiralen brytes og åpner seg. Etter dette senkes temperaturen til rundt 50 °C (40-70°C) slik at primerne og probene skal binde seg til sine respektive områder. Størrelsen på en primer er normalt 20-30 baser, og hvor høy temperaturen i dette trinnet kan være er avhengig av størrelsen; for at en primer skal kunne feste seg, må temperaturen være under smeltepunktet til primeren(vanligvis ca. 5ºC under). Smeltepunktet varierer med størrelsen slik at store primere har høyt smeltepunkt. Primere er korte fragmenter av DNA som ved PCR blir brukes til å indusere syntese av DNA. Til hver PCR trengs det to primere, en som er komplementær til starten av genet (forward) og en til slutten (reverse). Primerne bestemmer start og stopp for kopieringen og lager enkeltrådede DNA-sekvenser. En probe er et modifisert DNA oligonukleotid og den vil øke spesifisiteten til forsøket da den binder seg kun til 100 % komplementært DNA. Etter at primerne og probene er bundet seg til DNA-tråden økes temperaturen til 72 °C slik at en får aktivert Taq-polymeraser (enzym) som fyller inn nukleotider. Taq binder seg til primerne og setter sammen DNA-nukleotider slik at vi får dannet en DNA-heliks. Taq-polymerase (fra bakterien "Thermus aqaticus") er mer termostabil da bruk av en standard DNA-polymerase ville ført til denaturering sammen med DNAet under første oppvarming til 95 °C. Syklusen gjentas flere ganger og en får dannet millioner av kopier. Før RNA kan brukes til PCR undersøkelser må RNAet omskrives til cDNA. Dette skjer ved hjelp av enzymet revers transkriptase som bruker isolert mRNA for å lage en enkel DNA-tråd. Etter at PCR-reaksjonene er ferdige, kan man kjøre gel-elektroforese på DNA`et man har fått dannet. DNA-elektroforese. Gel-elektroforese er en biokjemisk teknikk der man ved bruk av elektrisk felt kan separere DNA-molekyler fra hverandre på lengden. Jo mindre partiklene er, jo lenger vil de vandre mot plusspolen. Med denne teknikken kan man separere DNA-molekyler med størrelser fra noen hundre nukleotider opp til over 10 000 nukleotider. Elektroforesen foregår i en gel, agarose, et polysakkarid isolert fra alger. Denne gelen blir nedsenket i en tank som er fylt opp med en buffer som leder elektrisitet. I gelen er det små brønner der man appliserer DNA-fragmentene. Fosfatgruppa i DNA-trådene bærer et negativt ladd oksygenatom som gir molekylet en negativ ladning. I en elektrisk strøm vil derfor DNA-molekylet bevege seg mot den positive polen i elektroforese kammeret. DNA-fragmentene beveger seg gjennom porene i agarosegelen ved ”slangebevegelser”, hvor de mindre fragmentene vandrer fortere og lengre enn de lengre fragmentene over en viss tid. Slik blir DNA-fragmentene separert etter størrelse. Denne prosessen foregår først ved 50 volt i 5 min. og deretter ved 100 volt i 45 min. Etter elekroforesen må DNA-trådene farges for å bli synlige. Man legger da agarosegelen i en løsning med etidiumbromid (EtBr). EtBr vil binde seg inne i DNA-molekylet, mellom to basepar, og dermed strekke ut hele DNA-spiralen. Ved UV-belysning vil så DNA-båndene kunne ses med øyet. For å finne størrelsen av DNA-fragmentene i en prøve, kjører man samtidig en markør som består av DNA-fragmenter med kjent størrelse. Ved hjelp av en standardkurve av den kjente markøren, kan de ukjente DNA-fragmentenes størrelse beregnes. Real-Time PCR. I molekylærbiologi er Real-time polymerase chain reaction, også kalt kvalitativ real-time PCR (qPCR), en laboratorieteknikk basert på polymerase kjede reaksjon som blir brukt til å amplifisere og samtidig kvantifisere et "target DNA-molekyl". Metoden tillater både deteksjon og kvantifikasjon av en spesifikk sekvens i en DNA prøve. Real-Time PCR har større sensitivitet en vanlig PCR og en trenger veldig lite RNA for å kjøre forsøket, i tillegg vil en ved Real-Time PCR undersøkelser kvantifisere produktet for hver syklus av PCR reaksjonen. For å kvantifisere produktet blir det i de fleste tilfeller brukt en probe. Denne proben vil fluorisere når den binder seg til komplementær DNA når PCR reaksjonen oppformeres. Når reaksjonen er ferdig leses fluorescensen av spektrofluorometrisk og en kan da se hvor mange sykluser som må til før det er påviselige mengder produkt i prøven. En av fordelene med denne typen PCR er at det blir mulig å kvantifisere små konsentrasjoner av mRNA og en kan kvantifisere relativ genekspresjon ved en gitt tid eller i en gitt celle eller vevstype. Real-Time PCR kan brukes til flere ulike analyser og prøver. Noen av disse testene er screening av rogn i settefiskanlegg for å finne eventuelle smittebærende eller infisert rogn. screening av fisk som skal brukes til avl for å detektere sykdom eller finne fisk som viser immunitet, finne ut hvordan genene blir uttrykt eller hvordan forekomsten av potensielle sykdomsutbrudd skjer blant vill og oppdrettet fisk. I oppdrettsnæringen er Real-time PCR brukt hovedsakelig til å fastslå virussmitte hos fisk som er tilsynelatende frisk. Real-time PCR kan derfor sees på som et viktig profylaktisk tiltak for å unngå å avle på IPNV infisert fisk. Profylaktiske tiltak mot IPNV. Profylaktiske tiltak betyr forebyggende tiltak. Dette er ting man gjør for å hindre sykdomsutbrudd og sykdomsspredning. Graden av gode profylaktiske tiltak vil være med å bidra til utelukkingen av en del sykdommer, som IPN. Gode profylaktiske tiltak kan være med på å gi oss en enklere vei til diagnosebestemmelse, da vi kan utelukke enkelte faser i prosessen. • Hygiene og desinfeksjon er to av de viktige profylaktiske tiltakene, det er viktig med klare skiller på rene og skitne soner, og hvilket utstyr man bruker hvor. Dette for å forhindre smitte mellom kar, soner og lokaler. Desinfeksjon av utstyr går også inn i dette. Man flytter ikke rundt på utstyr uten en grundig desinfeksjon først. • PCR- screening av rogn og stamfisk, for å forhindre smitte fra stamfisk, via rognen og til anlegget. Dette for å sjekke om stamfisken har IPN viruset i seg. Stamfisk med IPNV smitte blir ikke brukt som stamfisk. • Desinfeksjon av rogn blir gjort i tilfelle rognen får viruset på seg i strykebua. Rogna kan bli smittet ved dårlig desinfeksjon av batchene eller utstyr i strykebua. • Genforedlet fisk er et tiltak. Fiskens gener blir nøye valgt ut, slik at laksestammer som viser resistens mot IPNV blir valgt til videre avlsarbeid. • Ved kjøp av rogn fra mer enn en rognprodusent må adskilte kar brukes for å forhindre smitte mellom batchene. • Det er og viktig å la fisken være ustresset. Dette betyr at man må la fisken/yngelen ha stabile forhold, både temperatur, vannkvalitet og miljømessig. Store variasjoner i dette er ikke bra for stressnivået til fisken. Skadedyrbekjemping er et tiltak mot stress. • IPNV kan også smitte gjennom fòr som ikke har blitt korrekt bearbeidet og kontrollert hos produsent. Nøye kontroll kan forebygge og utelukke smitte fra fòr. Paleokonservatisme. Paleokonservatisme er en retning innenfor amerikansk konservatisme. Retningen oppstod i USA i 1970- og 1980-årene som en reaksjon på nykonservatismen. Paleokonservative anser seg for å tilhøre en mer «klassisk» og autentisk konservativ tradisjon enn de nykonservative. Blant nykonservative fra 1950- og 1960-årene finnes endel synspunkter som ligger tett opptil de paleokonservative, men de skiller seg klart ut i synspunktet på krigføringspolitikk og økonomisk politikk. Det største, rendyrkede paleokonservative partiet i USA i dag er Konstitusjonspartiet. Begrepet ble første gang brukt i sin nåværende betydning av professor Paul Gottfried i 1980-årene, men hadde tidligere blitt brukt om konservative og tradisjonalistiske katolikker og sørstatsfolk som ble antikommunister under den kalde krigen. Paleokonservatismen vektlegger tradisjon, en begrenset statsmakt, sivilsamfunnet, antikolonialisme, antiføderalisme og kritikk av storkapitalens makt i nærings- og samfunnsliv, sammen med en religiøs, regional, nasjonal og vestlig identitet. Paleokonservative er særlig uenige i de nykonservatives støtte til militær intervensjon, innvandring, kvotering og utviklingshjelp. De kritiserer også offentlige velferdsordninger og europeisk sosialdemokrati. Paleokonservative tanker har især blitt utviklet gjennom Rockford Institutes "A Magazine of American Culture". Pat Buchanan ble sterkt påvirket av artikler herfra, og bidro til opprettelsen av nok et paleokonservativt tidsskrift, "The American Conservative". Norske Tekstilkunstnere. Norske Tekstilkunstnere (NTK) er en interesseorganisasjon for billedkunstnere som arbeider med tekstil, det være seg gjennom direkte bruk av tekstile materialer, teknikker og uttrykk, eller som forholder seg til problemstillinger knyttet til det tekstile mediet. NTK driver galleriet SOFT galleri i Oslo og er utgiver av fagtidsskriftet SOFT magasin. Historie og virksomhet. NTK ble opprettet i 1977 og er en landsomfattende organisasjon og en av de 20 organisasjonene som har vært med i Norske billedkunstnere fra starten. Organisasjonen har rundt 200 medlemmer og kaller seg «kunstnerstyrt». Elias Katz. Elias Katz (født 22. juni 1901 død 24. desember 1947) var en finsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Katz ble olympisk mester under OL 1924 i Paris. Han var med på det finske laget som vant lagkonkurransen 3000 meter. De andre løperne på laget var Paavo Nurmi og Ville Ritola. Katz kom på andre plass på 3000 meter hinder bak Ville Ritola. Katz ble drept ved et terroristangrepp nær Gaza. Otterå. Otterå er en gård i Austevoll i Hordaland. Beliggenhet. Gården er lokalisert på østsiden av Huftarøy i Austevoll kommune i Midthordland. Gården ligger ved sjøen med utsikt over mot Tysnes. Gården ligger mellom nabogårdene "Såtendal" og "Brekke". Utenfor østre bruk ligger et nes som blir kalt Oteråneset, og utenfor der går det mye båttrafikk. Postadressen er 5396 Vestre Vinnesvåg, og går nesten forbi gården. Gården består av vestre og østre bruk som i dag regnes som to forskjellige gårder med samme navn. I området er det i dag mange hytter og fritidsboliger. Østre bruk. Gården har vært i bruk siden rundt 1600. Navnet (Otterå, Otteraano, Oteråni og liknende skrivemåter) henspeiler på elva som renner gjennom dalen, og der det nok har vært oter i eldre tide. Første gang gården er nevnt er i 1590, men da lå den øde. I 1610 er den ryddet, men brukes av "ødegaardsmænd", så det var nok karrige forhold. Selveiende brukere har det vært kontinuerlige siden 1799, da ble Lars Knutsson eier og bruker. Han hadde giftet seg med Ildrid Jonsdotter Haukanes som hadde arvet gården etter sin far. Før 1766 hørte gården for det meste under større gods i Sunnhordland, selveid i kortere perioder. Første del av 1600-tallet var det adelsmannen Aksel Mowatt som eide Otterå, fra 1660-årene er baron Ludvig Rosenkrantz eier. I første del av 1700-tallet er det storbønder i Fitjar som står som eiere, før Ivar Nilsson Haukanes kjøpte gården i 1766. Siciliansk gran. Siciliansk gran (latin: "Abies nebrodensis") er et eviggrønt bartre i edelgranslekten, som er hjemmehørende i fjellområdet Nebrodi på det nordøstlige Sicilia. Det er et av verdens sjeldneste treslag med bare 21 eksamplarer igjen av arten. Treet blir inntil 15-25 meter høyt og har en diameter på maksimalt 1 meter. Treet trives best fra 1,400 moh. og opp til 1.600 meters høyde. Nålene er flate og 2-2,5 cm lange, og har to hvitgrønne streker bestående av åpninger på undersiden. Konglene kan bli 16 cm lange og ha inntil 150 skjell. Svært nære slektninger er vanlig edelgran "(Abies albaregis)", som vokser videre nordover i Italia og på Balkan. Men edelgrana har mer glisne greiner og nåler enn siciliansk edelgran. Noen anser likevel den sicilianske edelgrana som en variant av vanlig edelgran – "A. alba" var. "nebrodensis". Ei vinterreise. "Ei vinterreise" er en roman av den norske forfatteren Ragnar Hovland, utgitt i 2001. Romanen forteller to historier parallelt: Den ene er en vestlandsk «road novel», den andre halvparten er dagboksliknende tekster om forfatterens egen tarmkreftdiagnose. I fiksjonsdelen av bok er legpredikanten "Lindemann" jeg-forteller. Han reiser på leting etter ungdomskjæresten "Johanna", i en bil kjørt av råneren og barndomkameraten "Tomas". De to mennene tar også med tenåringsjenta "Liv" på reisen, hun er på flukt fra foreldren. Litteraturkritikeren Tom Egil Hverven karakteriserer hovedpersonene slik: «"Lindemann ligger nær den ene typen helter i Hovlands univers: melankolske og feilbarlige menn som vil de fleste vel, men ikke får helt til verken å elske seg selv eller andre. De er ingen handlingens menn, men de forteller gjerne. Tomas i Dalen er den motsatte varianten: kynikeren, som vel kjenner til livets alvor, men som stort sett gir «jamt faen» i alvoret, og gjerne med nettopp de ordene. Det er derfor som det skal være, at Tomas i Dalen sitter brautende ved rattet og Lindemann er en nokså taus passasjer i bilen; ut og inn av ferger, opp og ned i Vestlandets fjell for å finne den elskede Johanna."». Litteraturkritikeren Ivar Bakke har karakterisert dagboksdelen av boka slik: «"Likevel leser en på en annen måte når det blir klart at forfatteren faktisk beskriver sitt eget møte med denne fryktede sykdommen. Det er på en nøktern, stillferdig mann vi møter, som av og til tar små stikkveier over i det humoristiske og melankolske, to sider ved i tilværelsen som ligger så nært opp til hverandre. Men frykten for det verst tenkelige ligger hele tiden under, dette er ikke vakker litteratur om døden fra en som er ferdig med livet."». Boken fikk Nynorsk litteraturpris og Kritikerprisen, og ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år. Small Isles. Small Islands (skotsk gælisk: Na h-Eileanan Tarsainn) er en liten øygruppe innenfor de indre Hebridene, i Atlanterhavet vest for Skottland. Øygruppa ligger sør for øya Skye, og nord for øyene Coll og Mull og nordvest av Skottlands vestligste punkt Ardnamurchan. Administrativt tilhører den regionen Highland. Det gæliske navnet "Na h-Eileanan Tarsainn" oversettes til engelsk som «cross islands», og refererer til at øyene ligger mellom Morar på fastlandet og Uist. Øyene har et samlet areal på 157 km². Den største øya i øygruppa er Rúm som er 108 km², så følger Eigg, Canna, Muck, Sanday og Hyskeir. Eigg og Muck ligger nærmest fastlandet, vest for disse Rúm og lengst vest Canna og Sanday som har landforbindelse med hverandre. Hyskeir ligger vel 10 km sørvest for Canna, og regnes ikke alltid med til øygruppen. Alle øyene unntatt Hyskeir er bebodde, med et samlet innbyggertall på 131 i 2001. Eigg har det største innbyggertallet med 67. Det høyeste punktet på øyene er fjellet Askival på Rùm, 812 meter over havet. Historisk sett tilhørte Canna, Rúm og Muck grevskapet Argyll, mens Eigg var del av Inverness-shire. Edward Braddock. General Edward Braddock (født januar 1695 – død 13. juli 1755) var en britisk soldat og øverstkommanderende for Nord-Amerika under starten av Den franske og indianske krig (1754–1763). Emoia cyanura. "Emoia cyanura" er en skink, som lever på øyene i Stillehavet fra Bismarckøyene helt til Polynesia. Denne skinken har spredd seg med menneskelig hjelp, og kan etablere levedyktige populasjoner selv på små atoller med et areal ned til ett hektar. Utbredelsen omfatter Fiji, Samoa, Admiralty Islands, Loyautéøyene, Vanuatu, Salomonøyene, New Britain, Tonga, Wallis, Niue, Tuvalu, Tokelau, Cookøyene, Fransk Polynesia, Pitcairn, Kiribati, Marshalløyene, Karolinene, Marianene, Hawaii, Påskeøya og Clipperton. Nyere forsking viser at skinkene som er blitt kalt "Emoia cyanura", egentlig er to arter, som har nesten overlappende utbredelse, men som skiller seg fra hverandre både biokjemisk, morfologisk og økologisk. Den andre arten har fått navnet "Emoia impar". En tommelfingerregel for å skille dem er at "E. cyanura" som regel har grønn hale, mens "E. impar" som regel har blå hale. Bulgarsk gran. Bulgarsk gran (latin: "Abies borisiiregis" eller "Abies pardei") er et eviggrønt bartre innenfor edelgranslekten, som er hjemmehørende i fjellområdene på Balkan, dvs Bulgaria, Hellas, Albania, makedonia, og Serbia. Treet blir inntil 40-55 meter høyt og har en diameter på maksimalt 1,5 meter. Treet trives best fra 800 moh. og opp til 1.800 meters høyde, og med regnfall over 1 000 mm per år. Nålene er flate og 2-3,5 cm lange, og har to hvitgrønne streker bestående av åpninger på undersiden. Konglene kan bli 20 cm lange og er svært avlange. De kan ha inntil 200 skjell. Konglene er tette, men åpnes ved modning og slipper frøene ut. Treet har sitt navn etter tsar Boris III av Bulgaria, det ble oppdaget som art under hans regjeringsperiode. Svært nære slektninger er vanlig edelgran "(Abies albaregis)" mot nord, gresk gran "(Abies cephalonica)" mot sør, og nordmannsedelgran "[Abies nordmanniana]" mot øst. Noen anser den bulgarske edelgrana som en variant av vanlig edelgran – "Abies alba" var. "acutifolia". Tyske Kancelli. Tyske Kancelli var et regjeringskontor i Danmark-Norges administrasjon. Det ble opprettet i 1523, da kong Frederik I opprettholdt det gamle kanselli han hadde hatt som hertug, ved siden av det eldre danske kanselliet. Det fikk sitt navn av det at dets forvaltningsspråk var tysk, mens det gamle danske kanselliet senere ble kalt Danske Kancelli. På den ene siden var Tyske Kancelli den Danmark-Norges sentrale utenrikspolitiske myndighet, på den annen side var det også forvaltningsinstans for de landene som hørte innunder den danske kronen, men ikke til selve kongeriket Danmark, altså hertugdømmene. Denne siste avdelingen ble tradisjonelt kalt Tyske Kancellis Indenrigske Afdeling. I 1770 ble utenrikssakene utskilt i et eget departement. I forbindelse med oppløsningen av Det tyske rike i 1806 skiftet kanselliet navn til Slesvig-Holstenske Kancelli, og etter Lauenborgs innlemmelse i det danske monarkiet i 1816 til Slesvig-Holsten-Lauenborgske Kancelli. Ved systemskiftet i 1849 ble kanselliet opphevet. Den innenrikspolitiske avdelingens oppgaver ble fra 1851/52 ivaretatt av ministeriene for Slesvig på den ene siden og Holsten og Lauenborg på den andre. Gresk gran. Gresk gran (latin: "Abies cephalonica") er et eviggrønt bartre innenfor edelgranslekten, som er hjemmehørende i fjellområdene på Peloponnes og på øya Kefallonia i Hellas. Treet blir inntil 25-40 meter høyt og har en diameter på maksimalt 1 meter. Treet trives best fra 900 moh. og opp til 1.700 meters høyde, og må ha et regnfall på mer enn 1 000 mm per år. Nålene er flate og 2-3 cm lange, og har to hvitgrønne streker bestående av åpninger på undersiden. Konglene kan bli 20 cm lange og er svært avlange. De kan ha 150-200 skjell. Konglene er i likhet med hos bulgarsk gran helt tette, men åpnes ved modning og slipper frøene ut. Svært nære slektninger er vanlig edelgran "(Abies albaregis)" mot nord, bulgarsk gran "(Abies borsiiregis)" mot nordøst, og nordmannsedelgran "(Abies nordmanniana)" mot øst. Arten brukes mye i hager og parker. Den ble tidligere hogget for tømmerbruk og bygningsmateriale, men er i dag for lite utbredt til at denne hogsten kan lønne seg. Slotthø. Slotthø er et grensefjell mellom Sunndal og Nesset kommuner i Møre og Romsdal. Den høyeste toppen er Nordre Slotthø som har en høyde på 1837 moh og som er det 395. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. De andre toppene er Søndre Slotthø (1833 moh) og Østre Slotthø (1747 moh). Østre Slotthø ligger bare i Sunndal kommune. Slovakiske euromynter. Euro (€) er den europeiske unionens offisielle valuta, som benyttes i mange av EUs medlemsstater samt enkelte andre stater utenfor unionen. Landene som benytter euroen kalles med et fellesnavn eurosonen. De lavere valørene av euroene utgjøres av mynter, mens de høyere valørene utgjøres av sedler. Euromynten har en felles europeisk side som viser verdien på mynten og en nasjonal side som viser et symbol valgt av medlemsstaten der mynten blir preget. Hver medlemsstat har således en eller flere symboler som er unike for landet. For bilder av den siden myntene alle EU-land har felles og en detaljert beskrivelse av mynten, se artikkelen om euromynter. De slovakiske euromyntene har av tre ulike utformninger. De laveste valørene, 1-, 2- og 5-centmynten, viser fjelltoppen Kriváň og er utformet av Drahomír Zobek. 10-, 20- og 50-centmynten viser Bratislavas slott og er utformet av Ján Černaj og Pavol Károly, mens de høyeste valørene, 1- og 2-euromynten, bærer Slovakias riksvåpen og er utformet av Ivan Řehák. På alle slovakiske euromynter står det Slovakia på slovakisk ("Slovensko") samt det årstall mynten preges. Slovakia har hittil hverken preget noen serier med mynter eller noen versjoner av 2 euro minnemynt. Slovakia slutter seg til eurosonen 1 januar 2009, etter at eurolandenes finansministre nå har gitt grønt lys. Se artikkelen om eurosonen, for mer informasjon om eurosonens utvidelse. Eksterne lenker. Euromynter Tyrsenere. Italia med merking av områdene til den etruskiske sivilisasjonen. "Tyrrhenian Sea" er Tyrrenhavet, og referer muligens til etruskerne eller det ukjente folket tyrsenere. Egeerhavet mellom Hellas til venstre og Anatolia (dagens Tyrkia) til høyre. Øya Limnos ligger blant de nordligste øyene. Tyrsenere (attisk gresk Τυρρήνιοι, "Tyrrēnioi"; jonisk gresk Τυρσήνιοι, "Tyrsēnioi"; eller dorisk gresk Τυρσάνιοι, "Tyrsānioi") er en betegnelse som greske forfattere benyttet for å referere til folkeslag som ikke var greske. De tidligste referanser. Opprinnelsen til navnet er usikker. Det er kun kjent fra greske forfattere, men begrepet er i seg selv øyensynlig ikke av gresk opprinnelse. Det har blitt koblet til "tursis", også et «middelhavslån» som kom inn gresk, i betydning «tårn». Direkte koblinger med "Tusci", den latinske betegnelsen for etruskere, fra "Turs-ci" har også vært forsøkt. Se også den etruskiske guddom Turan, og ordet "tyrann". Den tidligste eksempel i litteraturen er funnet hos Hesiod og den homeriske hymnen til Dionysos. Hos Hesiod står det::"«Og de (sønnene til Kirke) hersket over de berømte tyrsenere, svært langt unna i bortgjemt sted av de hellige øyer»". Den homeriske hymne til Dionysos har tyrsenske pirater grepet Dionysos: "«Straks kom de raskt over den musserende sjøen tyrsenianske pirater på et godt dekket skip — en elendig skjebne ført dem»". Mulig identifikasjon med etruskerne. Senere, på 500-tallet til 400-tallet f.Kr., ble navnet spesielt referert til etruskerne, og fra disse er Tyrrenhavet oppkalt etter, i henhold til Strabo. Hos Pindar opptrer "tyrsanoi" gruppert sammen med karthagerne som en trussel mot Magna Graecia: "«Jeg trygler deg innstendig, sønn av Kronos, gi den gunst at krigsropene til karthagerne og etruskerne blir holdt i taushet hjemme, nå når de har sett at deres arroganse har ført til jamring for deres skip utenfor Kumae»". Navnet er også attestert i et fragment av Sofokles. Navnet ble i økende grad assosiert med den greske folkegruppen pelasgere. Herodot plasserer dem i Krestonia i Trakia som naboer til pelasgerne. Tilsvarende nevner Thukydid dem sammen med pelasgerne og knytter dem til pirater fra den greske øya Limnos, og med den førgreske befolkningen i Attika. Limnos forble relativt frittstående for gresk innflytelse opp til hellenistisk tid, og interessant nok ble språket på øya – lemnisk – på 500-tallet f.Kr. beskrevet som et språk meget likt etruskisk. Det har ført til en forutsetning om en «tyrsensk språkgruppe» som besto av etruskisk, lemnisk og raetisk. Det er derfor bevis at det faktisk var en minst en lingvistisk tilknytning mellom lemnoriene og etruskerne. Omstendighetene rundt dette er omdiskutert; en flertall av forskerne, i det minste i Italia, vil tilskrive de egeriske tyrsenere til den etruskiske ekspansjonen i årene mellom 700-tallet og 500-tallet f.Kr., og således plassere etruskernes hjemland i Italia og Alpene spesielt på grunn av deres tilknytning til den raetiske befolkningen der. En hypotese som forbinder tyrsenerne med etruskerne fastslår at etruskerne stammet i det minste delvis fra innvandring på 1100-tallet f.Kr. fra Egeerhavet og Anatolia og hevdet seg over den italiske villanovakulturen hvor noen forskere hevder en tilknytning eller i det minste bevis for nær kontakt mellom de anatoliske språkene og etruskisk. Tilslutningen til den siste oppfatningen peker på legenden om den lydiske opprinnelsen til etruskerne slik det er blitt referert av Herodot, og utsagnet til Titus Livius at raetiske befolkningen var etruskere fordrevet opp i fjellene av invaderende gallere. Kritikere av denne teorien peker på det meget spinkle beviset som knytter etruskerne lingvistisk til indoeuropeere, foruten også til Anatolia, og for Dionysios fra Halikarnassos som besluttet å argumentere mot en etruskisk-lydisk slektskap. Imidlertid ble det indoeuropeiske lydiske språket først dokument en tid etter at tyrsenske utvandrere etter sigende skal ha dratt til Italia. Det var også et antall språk som ikke var indoeuropiske i antikkens Anatolia, eksempelvis hurrittisk og hattisk, som er antatt å hatt sin opprinnelse fra før den indoeuropeiske tilstedeværelsen i Anatolia, og noen forskere har foreslått at disse språkene kan ha vært beslektet med etruskisk og andre tyrsenske språk. Det har også en viss interesse at grekerne selv snakket om et tidligere folk og deres språk og substrat ble absorbert inn lydisk og dannet den ene av tre stammer eller folk som utgjorde dette folket. Recent Songs. "Recent Songs" er Leonard Cohens sjette studioalbum, utgitt i 1979. Det ble lansert på CD i 1990. Sanginformasjon. Bortsett fra «Humbled in Love» og «Un Canadien errant» har han fremført alle live. Bruabottmillom. Bruabottmillom er et fjell i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1837 moh og er det 395. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Mjogsjøhøi. Mjogsjøhøi er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Nordre Mjogsjøhøi er den høyeste toppen med en høyde på 1837 meter over havet og han er det 395. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. De andre fjelltoppene på fjellet er Sørøstre Mjogsjøhøi (1832 moh) og Østre Mjogsjøhøi (1680 moh). Liste over ordførere i Hedrum. Liste over ordførere i Hedrum viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Hedrum kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til opprettelsen av storkommunen Larvik 1988. x Søkte om og ble innvilget fritak Kilder. Hedrum Hånosi. Hånosi er et fjell i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1836 meter over havet og er det 398. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Borgulfsen. «Borgulfsen» (først kjent som "Nattredaksjonen)" var et underholdningsprogram i NRK Radio med programlederne Knut Borge og Torkjell Berulfsen (herav navnet). Programmet ble sendt på fredagskvelden fra kl. 23.00 til kl. 01.00. Programmet bestod av flere faste innslag, herunder "Riksgåtto" og "Upper Ten". Sistnevnte var en ranking hvor de mest profilerte personer i media ble behørig kommentert for sine bravader i uken som var gått. Carl I. Hagen (FrP) var en hyppig gjest på denne listen («Carl I. – Carl Ivar altså») sammen med andre kjente personligheter. Programmet ble sendt i perioden 1982 (Nattredaksjonen) fram til januar 1997. Mange følte et savn da det siste programmet ble sendt i 1997. Programlederne har også dukket opp i påskesammenheng som "Borgulfsæter Fjellstue" etter 1997. "Borgulfsen" ble sendt i reprise på NRK Gull (DAB-kanal) høsten og vinteren 2008/2009. Duoen var også programledere for TV-programmet "Borgulfsens betasuppe". Grytkollen. Grytkollen er et grensefjell mellom Sunndal kommune i Møre og Romsdal og Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Det har en høyde på 1836 moh og er det 398. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Skarttind. Skarttind er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1834 meter over havet og er det 400. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Store Jukleeggi er like høy. Store Jukleeggi. Store Jukleeggi er et fjell i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1834 meter over havet og er det 400. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Formel 1-sesongen 1994. Formel 1-sesongen 1994 var det 45. Formel 1 verdensmesterskapet arrangert av FIA. Det startet 27. mars og ble avsluttet 13. november, totalt ble det kjørt seksten Formel 1-løp. Sesongen er husket som den mest tragiske og kontroversielle sesongen på 90-tallet, om ikke i sportens historie. 1994 var en av de jevneste sesongene i historien, med at Michael Schumacher vant med et poeng foran Damon Hill, etter en kontroversiell krasj i sesongens siste løp på Adelaide. Men sesongen er hovedsakelig husket for den tragiske døden til tre ganger verdensmester Ayrton Senna og østerrikeren Roland Ratzenberger under San Marinos Grand Prix. Ernst Linder. Ernst Linder (født 25. april 1868 i Pojo død 14. april 1943) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Linder ble olympisk mester under OL 1924 i Paris. Han vant den individuelle konkurransen i dressur med hesten «Piccolomino» med 276,4 poeng foran landsmannen Bertil Sandström på «Sabel» med 275,8. SOFT galleri. SOFT galleri er Norske Tekstilkunstneres galleri. SOFT galleri har utstillinger med både medlemmer av Norske tekstilkunstnere og andre relevante kunstnere. Nuken. Nuken er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1833 meter over havet og er det 402. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Incheons undergrunnsbane. Incheons undergrunnsbane er en undergrunnsbane i den sørkoreanske byen Incheon i provinsen med samme navn, på vestkysten av Koreahalvøya, vest for Seoul. Banen ble åpnet for trafikk 6. oktober 1999 og er knyttet til Seouls undergrunnsbane ved Bupyeong undergrunnsstasjon. Incheons undergrunnsbane består foreløpig en linje med 29 stasjoner fordelt på 29,4 km og opereres av Incheon Metro (tidligere Incheon Rapid Transit Corporation). To nye linjer er under bygging og vil åpne etappevis fra 2014. Banen er i drift mellom 5:30 og 01:00, med fire og et halvt minutters frekvens i rushtiden, ellers åtte og et halvt minutters frekvens. Prisen starter på 1150 won for 10 km, deretter 100 won for hver nye 5 km. En oppnår en rabatt på 100 won ved bruk av egne kort, som T-money (inkludert Seoul Citypass), Upass og KB; ungdom får en større rabatt. Barn kjører for halv pris, mens pensjonister og kandikapede kjører gratis. AREX krever egen billett. Hvert tog består av åtte vogner, og operatørselskapet disponerer tilsammen 25 togsett, hvorav fire er reserve. Hver dag foretas 312 avganger, og daglig passasjertall for denne banen er 220 000 (desember 2010) Linje 1 (lyseblå). Prøvedrift på linje 1 startet i mars 1999 etter seks års byggearbeider og ble det fjerde undergrunnsbanesystemet i Sør-Korea etter Seoul, Busan og Daegu. Linje 1 løper nord-sør, og fra den nordlige Gyeyang undergrunnsstasjon til International Business District undergrunnsstasjon i sør tar en normal tur 54 minutter. Fra Gyeyang undergrunnsstasjon er det mulig med overgang til AREX som er flytoget mellom Seoul og flyplassene Gimpo- og Incheon internasjonale lufthavn. Bare de to nordligste stasjonene, Gyeyang og Gyulhyeon ligger over bakken. Ved Gyulhyeon ligger undergrunnsbanens eneste togdepot med administrasjon og verksteder. Bupyeong stasjon er et overgangspunkt til Korail og det øvrige jernbanenettet i landet, men også til Seouls undergrunnsbane linje 1. Etter siste utvidelse er linje 1 29,4 km lang, hvorav 1,7 km på bakkenivå. Utvidelser. Incheons undergrunnsbane er den lyseblå vertikale linja til venstre på kartet. Den stiplede linja lengst i sør er en nå åpnet utvidelse. Det øvrige viser Seouls undergrunnsbane. Linje 2. Den fremtidige linje 2 er planlagt å ha 30 stasjoner og skal gå fra Oryu undergrunnsstasjon i Seo-gu til Incheon store park. Denne linja vil også gå nord-sør. Det blir overgang til linje 1 ved Incheon City Hall undergrunnsstasjon til Korail ved Juan undergrunnsstasjon og AREX ved Geomam undergrunnsstasjon. Planen er å åpne banen i flere etapper, den første i 2012 (28,9 km, 24 stasjoner) og 2016 (35,8 km, 30 stasjoner). Linje 3. Den fremtidige linje 3 er planlagt som en halvveis ringbane, med overgang til Korail ved Dowon undergrunnsstasjon og Incheons undergrunnsbane linje 1 ved Dongmak undergrunnsstasjon. Planlagt åpning skjer i etapper mellom 2014 og 2019 og samlet banelengde blir 39,3 km. Horrungen. Horrungen er et fjell på grensa mellom kommunene Skjåk og Lom i Oppland, i den sørøstre del av Reinheimen nasjonalpark. Fjellet har en høyde på 1832 meter over havet og er det 405. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. SOFT magasin. SOFT magasin er et tidsskrift utgitt av Norske Tekstilkunstnere. SOFT magasin tar opp ulike temaer innen tekstilkunst, og gir en oversikt over hva som har skjedd på tekstilarenaen i den aktuelle perioden, med fokus på nasjonale og internasjonale kunstproduksjoner. Magasinet kom i trykte utgaver fra 2003, fra desember 2011 som nettmagasin. Liste over ordførere i Lardal. Liste over ordførere i Lardal viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Lardal kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1837. Kilder. Lardal Sheopur (distrikt). Sheopur (hindi: श्योपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Sheopur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 888 i 2011 mot 929 i 2001. Morena (distrikt). Morena (hindi: मुरैना जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Morena. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 825 i 2011 mot 837 i 2001. Bhind (distrikt). Bhind (hindi: भिंड) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Bhind. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 835 i 2011 mot 832 i 2001. Gwalior (distrikt). Gwalior (hindi: ग्वालियर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Gwalior. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 832 i 2011 mot 853 i 2001. Datia (distrikt). Datia (hindi: दतिया जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Datia. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 852 i 2011 mot 874 i 2001. Alphonse Gemuseus. Alphonse Gemuseus (født 8. mai 1898 død ?) var en sveitsisk rytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Gemuseus ble olympisk mester under OL 1924 i Paris. Han vant den individuelle konkurransen i sprangridning med hesten «Lucette» foran italienske Tommaso Lequio di Assaba på «Trebecco». Han var også med på det sveitsiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i dressur bak gullvinnerne fra Sverige. Fire år senere, under OL 1928 i Amsterdam kom han på åttende plass både i den individuelle og lagkonkurransen i sprangridning med hesten «Lucette». Axel Ståhle. Axel Ståhle (født 1. februar 1891 død 21. november 1987) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Ståhle ble olympisk mester under OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning med 42,25 prikker foran Sveits med 50. Rytterne og hestene på laget var Åge Lundström på hesten «Anvers», Ståhle på «Cecil» og Åke Thelning på hesten «Loke». Ståhle kom på sjuende plass i den individuelle konkurransen i sprangridning med hesten «Cecil». Åke Thelning. Åke Thelning (født 24. oktober 1892, død 16. februar 1979) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Thelning ble olympisk mester under OL 1924 i Paris. Han var med på det svenske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning med 42,25 prikker foran Sveits med 50. Rytterne og hestene på laget var Åge Lundström på hesten «Anvers», Axel Ståhle på «Cecil» og Thelning på «Loke». Thelning kom på sjette plass i den individuelle konkurransen i sprangridning med hesten «Loke». EM i friidrett 2006 – 10 000 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 10 000 meter herrer ved EM i friidrett 2006 i Göteborg, Sverige. Konkurransen ble avholdt den 8. august 2006. Norge var ikke representert i øvelsen. Rekorder. Det ble ikke satt ny mesterskapsrekord under konkurransen. Russlirundhøe. Russlirundhøe er et fjell i Vågå kommune i Oppland. Det har en høyde på 1831 meter over havet og er det 408. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Carlos Humberto Romero. Carlos Humberto Romero (født 29. februar 1924 i Chalatenango i El Salvador). Romero vant presidentvalget i 1977 og var president i El Salvador fra 1. juli 1977 til 15. oktober 1979, da han ble avsatt ved et statskupp. Kjenndalskruna. Kjenndalskruna er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1830 meter over havet og er det 410. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet ligger øst for Kjenndalsbreen ved Jostedalsbreen. Barbara Iliff. Barbara Stephanie Boyd Iliff (født 26. desember 1927) var fra 1982 assisterende kabinettsekretær på Det kongelige slott. Biografi. Iliff var sjef for British Troops in Egypt's Welfare Library i 1944-1945. Hun har også praksis som pasientombud fra sykehus i London. Siden tok hun magistergrad i moderne historie og statsvitenskap fra Dublin University i 1967 og var deretter med i redaksjonen av Encyclopaedia Britannica før hun i 1971 ble ansatt i Utenriksdepartementet i Norge som «ikke flyttepliktig», en jobb hun hadde til 1982, da hun begynte som assisterende kabinettsekretær. en kvinne blant menn. Iliff ble den eneste kvinne i et svært mannsdomintert miljø på Slottet. Men hun betydde mye for driften av hoffet, som ikke hadde noen kvinner som var med i de daglige vurderingene. Hun ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjenstfullt virke i H.M. Kongens tjeneste i 1989. Iliff er bosatt i Oslo. Storvasshornet. Storvasshornet er et fjell i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Det er en del av fjellmassivet Skorene, og har en høyde på ca. 1650 moh. Storvasshornet er et karakteristisk fjell som reiser seg bratt opp over sørenden av Dyrdalen. For bilde, se Foto.no ("Storvasshornet" av Anders Relling). Storebotteggi. Storebotteggi er et fjell i Vang og Hemsedal kommune i Oppland. Det har en høyde på 1829 meter over havet og er det 412. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Ultimate Fighting Championship. __NOTOC__ Ultimate Fighting Championship (UFC'") er en organisasjon som som arrangerer mixed martial arts-kamper. Den ble opprettet i USA i 1993. De første arrangementene var turneringer med 8 utøvere hvor en måtte beseire tre motstandere i løpet av en kveld for å vinne. Senere har de beveget seg vekk fra turneringsformatet og har nå i stedet faste mesterskap som skifter hender i tittelkamper. Den første nordmann som konkurrerte i UFC var Dan Evensen fra Arendal, som gikk to kamper i 2008 med tap på begge. Nummer to var John Olav Einemo, som hadde sin første kamp 11. juni 2011, og den andre og siste 28. januar året etter, begge med tap. I april 2012 debuterte Simeon Thoresen og vant som første nordmann en kamp i UFC. Leirungshøi. Leirungshøi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1825 meter over havet og er det 418. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Islam og korstogene. Korstogenes hensikt var å befri Det Hellige Land fra muslimsk okkupasjon. Korsfarerne befant seg dermed i kamp mot muslimske hærførere. Denne artikkelen oppsummerer hvordan de muslimske lederne forholdt seg til korstogene. De muslimske statsdannelsene viste stor politisk ustabilitet i motsetning til korsfarerstatene som i flere tilfeller varte i århundrer uten skifte i maktstruktur og med et sammenhengende dynasti. To årsaker peker seg ut; Når en hersker døde var det som oftest kamp blant etterkommerne om arven for det første. Når en hærfører gikk på gjentatte nederlag mot inntrengerne vil soldatene anse at han ikke lenger hadde Allahs velsignelse og forlate ham eller utlevere ham til en mektigere emir. De to unntakene til regelen var Rum-sultanatet som, bortsett fra det første sjokkartede møtet mellom korsfarere og muslimer, holdt en avstand til konfliktene, samt Mamelukk-sultanatet som organiserte seg i en form spesielt egnet for å motstå skifte av sultan. De muslimske statsdannelsene var generelt splittet og rivaliserende. Intern splid hindret dem fra å alliere seg mot korsfarerne, noe som igjen sikret korstogenes relative suksess. I noen tilfeller inngikk til og med muslimske fyrstedømmer allianse med normannerne mot sine muslimske naboer. Anatolia. Denne første kontakten mellom korsfarere og den islamske verden skjedde i Anatolia. Under det første korstoget var Anatolia dominert av to dynastier, seldsjukkene og danishmendene. Det seldsjukkiske sultanatet Rum. Seldsjukkene er tyrkere som hadde forlatt Turkestan ved slutten av 10. århundre av mangel på beiteland for opphold av en voksende befolkning. De slo seg ned i Iran, underlagt Ghaznavide-sultanene som da kontrollerte kalifatet i Bagdad. Da Ghaznavidene var opptatt med erobringen av India i 1038, benyttet seldsjukken Toghrül anledningen til opprør. Han slo ghaznavide-sultanen Ma’sûd i slaget ved Dandanakan 1040 og tok selv sultan-tittelen. I 1050 fullførte han erobringen av Iran og i 1055 behersket han kalifatet. Da borgerkriger rystet Østromerriket mellom 1057 og 1081 invaderte seldsjukkene Armenia og tok kontrol over byer og festninger under ledelse av Alp Arslan, andre sultan og nevø av Tughrül Beg. Keiseren Romanos IV Diogenes prøvde å ta tilbake Armenia, men ble slått i Slaget ved Manzikert 19. august 1071. De forskjellene pretendentene til keisertronen benyttet seg av tyrkiske hjelpestyrker, og ga dem rett til å slå seg ned i Anatolia. Slik fikk en ung seldjsukk Suleyman bin Kutalmish seg tildelt land og grunnla Rum-sultanatet i 1073. I 1081 erobret han Nikea, noen få mil fra Bysants, dit han flyttet hovedstaden sin. I 1086 gikk Suleyman til krig mot sin fetter Tutuch som kontrollerte Syria, og ble drept. Denne krigene skapte et varig hat mellom de nære slektene, og selv korstogene kunne ikke lege denne konflikten. Rum-sultanatet møtte korsfarerne første framstøt, og måtte vike. Nikea ble inntatt slik at sultanen måtte flytte hovedsete til Konya (eller Iconium). Kilij Arslan I prøvde deretter å knekke korsfarerne ved overrumling i Slaget ved Dorylaion, men ble slått. Så prøvde han brent jords taktikk, men uten å kunne stoppe korstoget. Flere hjelpekorstog forsøkte å krysse Anatolia i 1100 og i 1101 og ble massakrert av Kilij Arslan. Keiser Alexios I Komnenos benyttet seg av korsfarernes framgang, og tok tilbake den vestlige delen av Rum-sultanatet, men sultanatet fortsatte å være et hinder for korsfarerne. Det andre korstoget, ledet av Konrad III av Det tysk-romerske rike ble grundig slått i Slaget ved Dorylaeum 1147, mens det tredje korstoget, ledet av Fredrik Barbarossa tok Konya etter beleiring 20. mai 1190. De neste korstogene foretrakk å reise sjøveien til Det Hellige Land framfor landeveien gjennom Anatolia. Rum-sultanatet ble latt i fred og varte helt til 1307. Danishmendene. Dette emiratet ble også dannet av tyrkere som hadde fulgt seldsjukkenes ekspansjon. Kanskje hadde de bidratt til borgerkrigen som raste i Østromerriket mellom 1057 og 1081 og fått tildelt land i det østlige Anatolia av en av tronpretendentene. En annen mulighet er at de fikk land mellom 1086 og 1092, da Rum-sultanatet befant seg uten ledelse etter Suleyman bin Kutalmish' død. De samtidige kildene nevner danishmendene første gang i 1095. De var da den viktigste rivalen til Rum-sultanatet. Da seldsjukk-sultanene Kilij Arslan kom for sent til å redde Nikea fra korsfarerne i 1097, var det fordi han lå i forhandlinger med Danishmend Gazi om byen Malatya. De sluttet fred og kjempet sammen i Slaget ved Dorylaion 1097, og deretter i kampen mot hjelpekorstogene 1100, men alliansen ble brutt kort etter. I fortsettelsen var de fjernt fra begivenhetene, var sjelden i kamp med korsfarerne (unntatt med fyrstedømmet Antiokia), men angrep seldsjukkene slik at Alexios Komnenos kunne sikre seg deler av Rum-sultanatet og slik at armenerne kunne slå seg ned i Kilikia. Deres viktigste mål forble Malatya, holdt av Gabriel av Malatya og vasall av Grevskapet Edessa. I 1100 fanget de Bohemond av Tarento, fyrste av Antiokia, som var kommet det beleirede Malatya til unnsetning. De gjeninntok byen i 1103. Danishmenidenes emirat varte til 1168, da de ble beseiret av seldsjukkene. Fatimide-kalifatet. Fatimidene var seldsjukkenes motsetning. Seldsjukkene støttet og beskyttet kalifen i Bagdad, av sunni-tradisjonen og Profetens etterfølger, mens fadimidene av sjia-tradisjon erobret Nord-Afrika fra abbasidene og fikk seg deretter erklært kalifer i opposisjon til abbasidene religiøse hegemoni. I 10. århundre kontrollerte de Syrias middelhavskyst, men seldsjukkene tok det fra dem i løpet av 11. århundre. Senere lå de i strid om Syria. I 1098 benyttet fatimidene seg av at seldsjukkene bekjempet korsfarerne og beleiret Antiokia, til å gjenerobre det vestlige Syria inkludert Jerusalem. De sendte til og med tilbud til korsfarerne om allianse for å gjenerobre Antiokia, men korsfarerne nektet. Korsfarernes mål var Jerusalem, og den byen ville ikke fatimidene oppgi. I tiåret som fulgte nederlaget i 1099 forsøkte egypterne flere ganger å invadere Kongeriket Jerusalem uten å lykkes. Deretter henfalt fatimide-kalifatet til dekadanse, og vesirene gjorde opprør for å ta makten. Fra 1160 intervenerte både Nur ad-Dins styrker og Kongedømmet Jerusalem i Egypt, til støtte for ulike pretendenter til vesiratet. Normannerne hadde først framgang og kunne underlegge seg Egypt som protektorat, men tapte deretter for et opprør som satte Shirkuh, en av Nur ad-Dins generaler, til vesir. Saladin, hans nevø og etterfølger, avskaffet kalifatet og erklærte seg uavhengig av Nur ad-Din, som døde kort tid etter. Ajjubide-dynastiet. Maktkampene i fatimide-kalifatet hadde frembragt en intervensjon ved Shirkuh, i tjeneste for Nur ad-Din og normannerne, og gitt ham seieren. Shirkuh døde kort tid etter, og etterlot makten til sin nevø Saladin. Saladin markerte avstand til Nur ad-Din og erklærte seg sultan. Nur ad-Dins død forhindret væpnet konfrontasjon, og Saladin tok på seg oppgaven å forene muslimene. Hans største triumf var slaget ved Hattin og gjenerobringen av Jerusalem i 1187, men etter hans død sloss sønnen hans om arvefølgene. Saladins bror Al-Adel tok makten i Egypt 1198 og fjernet de øvrige arvingene. Ajjubidene holdt Egypt fram til 1250. De hadde en velvillig innstilling til normannerne utenom selve korstogene. I 1250 ble sultanen Turanshah avsatt og kvalt av sin egen mamelukk-garde. Mamelukk-staten. Det mamelukkiske soldat-fellesskapet myrdet den siste Ajjubide-sultanen. Makten over Egypt benyttet de til å gjenerobre Midtøsten fra normannerne. Den største motstanden møtte de i den mongolske invasjonen fra 1260, men også denne slo de tilbake. I 1291 tok de Akko, korsfarernes siste befestning, og forente Midtøsten under sitt overherredømme. Syria. Syria 1146. Østromerriket fiolett, korsfarerstatene rosa, zengidenes område grønt Aleppo. Byen Aleppo var først underlagt Rum-sultanatet, og ble i 1086 erobret av Tutuş, emiren av Damaskus, som deretter erklærte seg seldsjukksik sultan av Syria. Da han døde ble emiratene Damaskus og Aleppo delt mellom to sønner som hatet hverandre. Rivaliseringen mellom de to emiratene varte lenge etter at Tutuş' etterkommere var borte. Alliert med Mosul var emiratet underlagt zengide-dynastiet, ble deretter et maktsenter for Nur ad-Din, før det kom under Saladins kontroll. Etter Saladins død ble Aleppo igjen et selvstendig emirat, noen ganger undelagt Egypt, men til slutt knust av den mongolske invasjonen i 1260. Antiokia. I 1085 var Antiokias guvernør Philaretos Brakhamios, av armensk opprinnelse. Formelt tilhørte byen Østromerriket, men han opptrådte som en uavhengig prins. Byen ble erobret i 1085 av Rum-sultanen Süleyman, men han ble igjen drept året etter av den syriske seldsjukken Tutush, og byen Antiokia ble forlenet fra seldsjukk-sulatnen Malik Shah til en offiser, Yâghî Siyân. Etter Malik Shahs død, manøvrerte Yâghî Siyân slik at han var på vennskapelig fot med Tutush, deretter med sønnen hans, Ridwan av Aleppo. Yâghî Siyân var den første av de syriske emirene som møtte korsfarerenes framrykning. Damaskus. Damaskus var forlenet i 1078 fra seldsjukk-sultanen Malik Shah til hans bror Tutuş. Tutuş erobret deretter Aleppo og erklærte seg seldsjukkisk sultan over Syria. Ved hans død ble emiratene hans delt mellom to sønner som hatet hverandre. Rivaliseringen mellom de to emiratene varte lenge etter at Tutuş' etterkommere var borte. Damaskus var lenge alliert med kongedømmet Jerusalem mot zengide-dynastiet, men oppførselen til korsfarerne i det andre korstoget som beleiret Damaskus, snudde holdningen. Byen vendte seg da til Nur ad-Din, og gikk deretter under Saladins kontroll da Nur ad-Din var borte. Etter Saladins død ble Damaskus et eget emirat, av og til underlagt Egypt, men til slutt knust av mongolene i 1260. Homs. Homs var et mindre emirat, en vasallstat av emiratet Aleppo. Emirene av Homs var i begynnelsen av 12. århundre innbitte motstandere av normannerne. Under trusselen av Zengis erobringer underla emiren av Homs seg emiratet Damaskus i 1129. Han døde kort tid etter, og hans mindreårige sønner avsto Homs til Damaskus i bytte mot Palmyra. Mamelukken Mu’în al-Dîn Unur overtok byen og forsvarte den angrep fra Østromerriket, fra prinsene av Antiokia og fra Zengi. Gjennom diplomati ga Zengi opp kravet på byen. Homs fulgte deretter Aleppos skjebne, helt til Saladin sendte en nevø for å innta byen. Denne nevøen førte byen videre til sine etterkommere, fram til mongolenes erobring i 1260. Siden ble Homs integrert i mamelukk-riket. Jerusalem. Gjennom 11. århundre var Jerusalem en del av fatimide-kalifatet. En av seldsjukk-sultanen Alp Arslans generaler erobret byen i 1071. Byen ble deretter overlatt til Artukidene. Fatimidene benyttet seg av seldsjukkenes kamp om Antiokia til å overta Jerusalem, men bare for en kortere periode, da korsfarerne tok byen 15. juli 1099. Mosul. Mosul er en by i det nordlige Mesopotamia som kontrollerer veiforbindelsen mot Syria. Da Grevskapet Edessa ble opprettet i 1098 kom byen under direkte trussel fra normannerne. Etter nederlagene til både Fakhr al-Mulk Radwan og Abu Nasr Shams al-Muluk Duqaq tok atabegen Kerboga ledelsen for den muslimske motstanden mot korsfarerene. Han håpet samtidig å vinne herredømmet over større deler av Syria, men led nederlag ved Antiokia. Etter hans død i 1102 ble Mosul offer for arvefølgestrid som for en stund vendte interessen bort fra korstogene. For seldsjukkene var byen av strategisk betydning som base for angrep på normannerne. Den første seldsjukk-atabegen var Zengi som erobret grevskapet Edessa mellom 1144 og 1146, mens han samtidig begynte den politiske samlingsprosessen av Syria. Ved hans død ble riket delt mellom sønnene slik at Mosuls område ikke hadde felles grense med noen av korsfarerstatene. Under Saladin hadde byen bare en underordnet rolle i bekjempelsen av korsfarerne. Tripoli. I 10. århundre var Tripoli en del av det egyptiske fatimide-kalifatet. Da seldsjukkene erobret Syria og tok over Palestina, benyttet kadien i Tripoli, Abû Tâlib, anledningen til å erklære byen selvstendig 1070. Hans styre innledet en praksis som balanserende makt mellom fatimidene og seldsjukkene. Byen var så godt befestet at den kunne motstå angrep fra den ene mens motstanderne sendte en armé til unnsetning. Abû Tâlib og etterfølgerne hans forsøkte ikke å utvide fyrstedømmet, men nøyde seg med kadi-tittelen mens de gjorde Tripoli til en rik og kultivert by, berømt for sin skole og for et bibliotek med mer enn 100.000 bind. Dette fungerte helt til korsfarerne ankom og begynte kolonisering av landet. Korsfarerne som var mest opptatt av Jerusalem, var uenige om hvordan de skulle forholde seg til Tripoli. En av lederne, Raimond de Saint-Gilles, var fast bestemt på å skaffe seg et fyrstedømme med Tripoli som hovedsete. Han innledet en beleiring i 1102 som først i 1109 nådde målet, og Grevskapet Tripoli ble opprettet. Abbaside-kalifatet i Bagdad. Abbaside-kalifen, islams øverste religiøse autoritet, holdt til i Bagdad, på avstand fra begivenhetene. Kalifen utøvde ingen politisk myndighet fra midten av 9. århundre. Makten lå hos seldsjukkene fra midten av 11. århundre til slutten av 12. århundre, deretter hos Khwarezmid-imperiet. Makten var imidlertid hele tiden bestridt, og vi ser Zengi intervenere på vegne av kalifatet når han ikke kjemper mor normannerne. Den mongolske invasjonen i 1258 satte sluttstrek for abbaside-kalifatet i Bagdad. Institusjone ble likevel gjenopprettet i Egypt under mamelukkenes beskyttelse. Kalifen hadde en uomstridt religiøs autoritet og hadde ofte en meglerrolle i konflikter mellom muslimer. I 1250 avsetter og myrder amelukkene den siste ajjubide-sultanen i Egypt, og hans fetter emiren av Damaskus, erklærte dem krig for å hevne seg. For å unngå at de to leirene skulle svekke hverandre gjensidig stilt overfor kong Ludvig som da oppholdt seg i Det Hellige Land, ga kalifen ordre om å stifte fred. De stridende adlød da ordren. Raetisk. Raetisk er utdødd språk, antagelig beslektet med etruskisk, som ble snakket i den østlige delen av Alpene. Raetisk er meget tåkelagt språk i antikken som en gang ble snakket i provinsen Raetia i den østlige delen av Alpene i Europa i nord og vest for antikkens venetiske språk. Raetisk er sparsommelig dokumentert i inskripsjoner i ulike nordlige variasjoner av det etruskiske alfabetet, noe som har gitt spillerom for spekulasjoner om språkets opprinnelse. __TOC__ For en forskningshistorie, se "Schumacher" (1992) og "Schumacher" (1998) og "Morandi" (1999) for utgaver inskripsjonene. Alle forskere fra nyere tid har lagt vekt på en forbindelse med etruskisk, se "Rix" (1998), "Schumacher" (1998). Basert på denne informasjonen raetiske inskripsjoner er det klart at raetisk er beslektet med etruskisk. Faktisk er den vanlige klassifikasjonen av de to språkene, eller dialektene av hverandre, å bli gruppert med lemnisk (fra øya Limnos i Egeerhavet) i en større tyrsensk språkfamilie. Dette er i seg selv blitt sett på som en isolert familie som ikke er påvist beslektet med noen annen kjent språkfamilie, hvilket betyr at raetisk ikke var et indoeuropeisk språk. Raetisk døde ut på 200-tallet etter at de som snakket det ble assimilert og gått opp i latin (fra sør) og germansk (fra nord). Mange inskripsjoner er kjente, men de fleste av dem er gjentagelser og korte løfter eller ofringer. Navnet på den venetiske gudinnen "Reitia" har tidligere blitt knyttet til denne folket, men de to er nå antatt å ikke ha noe med hverandre å gjøre. Styggehøe. Styggehøe er et fjell i Vågå og Nord-Fron kommune i Oppland. Det har en høyde på 1825 meter over havet og er det 418. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Troitse-Sergijeva Lavra. Troitse-Sergijeva Lavra (russisk: Тро́ице-Се́ргиева Ла́вра, som løselig kan oversettes med: «Treenighetsklosteret til den hellige Sergius») er det viktigste klosteret i Russland, og det spirituelle senter for Den russisk-ortodokse kirke. Klosteret ligger i byen Sergijev Posad, rundt 70 km nordøst for Moskva ved veien til Jaroslavl. 1300-tallet. Klosteret ble grunnlagt i 1345 av en av de mest høyaktede russiske helgenene, Sergius av Radonezj, som bygget en trekirke på Makovetsåsen til ære for Den hellige treenighet. Klostersamfunnets tidlige utvikling er godt dokumentert gjennom beretningene om St. Sergius og hans disipler. a>. I 1355 innførte Sergius et stiftelsesdokument som krevde bygging av tilstøtende bygninger, så som et refektorium, et kjøkken, og et bakeri. Dette dokumentet ble en modell for Sergius' mange tilhengere, som grunnla over 400 klostre over hele Russland, herunder de berømte Solovki, Kirillov, og Simonovklostrene. St. Sergius støttet Dmitrij Donskoj i hans kamp mot tatarene og sendte to av sine munker, Peresvet og Osljabja, for å delta i Slaget ved Kulikovo (1380). Da slaget brøt ut døde Peresvet i kamp mann-mot-mann mot en tatarisk bogatyr. Klosteret ble herjet av brann da en tatarisk enhet plyndret området i 1408. 1400-tallet. St. Sergius ble erklært som skytshelgen for den russiske staten i 1422. Samme år ble den første steinkatedralen bygget av et lag av serbiske munker som hadde funnet tilflukt i klosteret etter Slaget ved Kosovo. St. Sergius' relikvier kan fremdeles ses i denne katedralen, som er dedikert til Den hellige treenighet. De største ikonmalerne i middelalderens Russland, Andrej Rubljov og Daniil Tsjornyj, ble tilkalt for å dekorere katedralen med freskoer. Moskovittiske kongelige ble tradisjonelt døpt i denne katedralen, og de holdt også sine takksigelsesdags-gudstjenester her. I 1476 inviterte Ivan III flere håndverksmestere fra Pskov for å bygge Den hellige ånds kirke. Denne sjarmerende bygningen er en av de få gjenværende eksemplene på en russisk kirke toppet av et klokketårn. Interiøret inneholder det tidligste tilfellet av bruk av glaserte fliser for dekorasjon. Tidlig på 1500-tallet bygde Vasilij III Nikon-annekset og Serapionteltet, hvor flere av Sergius' disipler ble holdt fengslet. 1500-tallet. Det tok 26 år å bygge den seks-søylede Maria Himmelfarts katedral, som ble bestilt av Ivan den grusomme i 1559. Katedralen er mye større enn sin modell og 'navnebror' i Kreml i Moskva. Katedralens storslåtte ikonostasis fra 1500- til 1700-tallet viser Simon Usjakovs mesterverk. De innvendige veggene ble malt i fiolette og blå fresker av et mesterlag fra Jaroslavl i 1684. Krypten inneholder gravstedene til Boris Godunov, hans familie og flere patriarker fra 1900-tallet. Etterhvert som klosteret vokste til å bli en av de mest velstående landeierne i Russland, ble skogene hvor det lå hugget ned og en landsby (eller posad) vokste frem nær klosterets murer. Den utviklet seg gradvis til den nåværende byen Sergijev Posad. Klosteret selv var et kjent senter for krønikeskriving og ikonmaling. Like overfor klosterets murer ble St. Paraskevas kloster etablert, hvorav St. Paraskevas kirke (1547), Introduksjonskirken (1547), og et 1600-talls kapell over St. Paraskevas brønn fremdeles er synlige. 1600-tallet. På 1550-talle ble en trepalisade som omringet klosteret erstattet av en 1,5 km lang steinmur, med tolv vakttårn. Dette hjalp klosteret i å motstå en 16 måneder lang polsk-litauisk beleiring i 1608–1610. Et kanonkulehull i katedralporten er bevart som en påminnelse om Władysław IVs avbrutte beleiring i 1618. På slutten av 1600-tallet, da den unge Peter I to ganger fant tilflukt fra sine fiender i klosteret, hadde mange nye bygninger kommet til. Blant disse var et lite barokkpalass for patriarkene, bemerket for sitt luksuriøse interiør, og et kongelig palass, med fasader malt i sjakkbrettmønster. St. Sergius' refektorium, med et areal på 510 kvadratmeter og også malt i et iøynefallende sjakkbrettmønster, var på den tid den største hallen i Russland. Den femkuplede kirken til Johannes Døperen (1693–1699) var bestilt av Stroganov-familien og bygget over en av portene. Andre 1600-tallsbygninger er munkenes celler, et sykehus toppet med en teltformet kirke, og et kapell bygget over en hellig brønn oppdaget i 1644. 1700- og 1800-tallet. I 1744 ga keiserinne Elisabeth klosteret verdighet som "lavra". Metropolitanen av Moskva var heretter også lavraens erkemandritt. Elisabeth var spesielt betatt av Treenigheten, og gikk hvert år til fots fra Moskva til klosteret. Hennes hemmelige ektefelle Aleksej Razumovskij fulgte henne på disse reisene, og bestilte en barokkirke til Jomfruen av Smolensk, den siste større helligdommen som ble bygget i lavraen. Et annet tegn på Elisabeths hengivenhet for klosteret er et hvitt og blått barokt klokketårn, som med en høyde på 88 meter var en av de høyeste bygningene som var bygget i Russland frem til da. Arkitektene var Ivan Mitsjurin og Dmitrij Ukhtomskij. Gjennom hele 1800-tallet beholdt lavraen sin status som Russlands rikeste kloster. Et seminar grunnlagt i 1742 ble erstattet av et eklesiastisk akademi i 1814. Klosteret kunne fremvise en utsøkt samling av manuskripter og bøker. Middelaldersamlingene i lavraens sakristi tiltrakk seg tusenvis av besøkende. I Sergijev Posad hadde klosteret flere skiter, hvorav en er gravstedet til de konservative filosofene Konstantin Leontjev og Vasilij Rozanov. 1900-tallet. Utsyn mot klosteret i dag. Etter den russiske revolusjon i 1917 ble lavraen i 1920 stengt av den sovjetiske regjeringen. Klosterets bygninger ble tildelt forskjellige offentlige institusjoner, eller ble erklært som museer. I 1930 ble klosterklokkene, herunder Tsar-klokken på 65 tonn, ødelagt. Pavel Florenskij og hans tilhengere klarte såvidt å hindre myndighetene i å stjele og selge sakristisamlingen, men alt i alt gikk mange verdifulle gjenstander tapt eller ble overført til andre samlinger. I 1945, som følge av Josef Stalins midlertidige toleranse overfor kirken under andre verdenskrig, ble lavraen returnert til den russisk-ortodokse kirke. Den 16. april 1946 ble det igjen holdt gudstjenester i Maria himmelfarts katedral. Lavraen fortsatte som sete for patriarkatet Moskva til 1983, da patriarken fikk tillatelse til å bosette seg i Danilovklosteret i Moskva. Etter dette fortsatte klosteret som det fremste senteret for religiøs utdannelse. Viktige restaureringsarbeider ble utført på 1960- og 1970-tallet. I 1993 ble Troitse-Sergijeva Lavra oppført på FNs verdensarvliste. Øyvind Bjorvatn. Øyvind Bjorvatn (født 26. april 1931 i Herefoss i Aust-Agder) er en norsk lektor, forfatter og politiker for Venstre og Det Liberale Folkepartiet. Han var formann i DLF fra 1982 til 1986. Han tok lærerskoleeksamen i Kristiansand i 1954 og ble cand. philol. i 1962. Fra 1954 arbeidet han på diverse skoler fram til 1965. I 1956 overtok han odelsgarden Berge i Holt. Fra 1974 til 1988 jobba han igjen som lektor på videregående skoler i Arendal og Tvedestrand. Bjorvatn satt i kommunestyret i Tvedestrand fra 1963 til 1971. Ved stortingsvalget 1965 ble han valgt inn for Venstre i Aust-Agder og satt i to perioder. Ved splittinga av Venstre i 1972 gikk han over til Det Nye Folkepartiet, senere Det Liberale Folkepartiet. Han var organisatorisk nestformann for det nye partiet fra 1972 til 1974, og formann fra 1982 til 1986. Bjorvatn har gitt ut flere lokalhistoriske bøker, og var formann i Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand i en årrekke. I 2003 fikk han Aust-Agder fylkes kulturpris for sitt lokalhistoriske forfatterskap. La Factoría. La Factoría var en berømt reggaetongruppe fra Panama. Gruppen var blant annet kjent for sin blanding av reggae, R&B, house og hip-hop. Noen av deres kjente slagere var "Perdóname", "Todavía" og "No lastimes más mi corazón". Gruppen ble oppløst i mai 2008. Jack Beresford. Jack Beresford (født 1. januar 1899 død 3. desember 1977) var en britisk roer som deltok i flere olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Beresford ble olympisk mester i roing første gang under OL 1924 i Paris da han vant konkurransen i singlesculler. Fire år tidligere, under 1920 i Antwerpen, kom han på andre plass i singlesculler bak amerikaneren John B. Kelly senior. Beresford vant olympiske medaljer i fem olympiske leker i perioden 1920–1936, tre gull- og to sølvmedaljer. Beresford var kommandør av Order of the British Empire. Megaforce Records. Megaforce Records er plateselskap som spesialiserer seg innen heavy metal og rock sjangeren. «Megaforce Records» begynte i 1982 med Metallica, ettersom ingen andre plateselskaper ville gi bandet en platekontrakt. Siden den gang har selskapet vært med å gi ut mange musikkalbum fra både rock og metal verdenen. Megaforce blir distribuert i USA gjennom Sony BMG Music Entertainment/RED Distribution. Megaforce har distribusjonsnettverk gjennom MRI Associated Labels, som er Megaforce sitt søsterselskap. Band. Noen av bandene som har eller har hatt platekontrakt med Megaforce er: Metallica, Anthrax, Testament, S.O.D., King's X, Warren Haynes, The Disco Biscuits, Ministry, Bad Brains, Rose Hill Drive, Less Than Jake, Mushroomhead, og The Black Crowes. Finnmarkgata (Oslo). Finnmarkgata (27 og 49, 40–48) er ei gate på Tøyen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den er en fortsettelse av Kjølberggata og går fra Økernveien til Trondheimsveien like ved Carl Berners plass. Gata er en del av ring 2 (riksvei 161). Første del av gata har på vestsida blant annet Munchmuseet og parkeringsplassen ved dette. På østsida ligger friområdene Caltexløkka og Tøyenparken med Tøyenbadet. Ei av bygningene her er "Bellevue" (Finnmarkgata 27), våningshuset fra den tidligere eiendommen til professor Niels Treschow. Huset er fra 1812. Det har vært blindeskole og tuberkuloselasarett. Nå er det barnehage. Resten av Finnmarkgata betsår av en rekke teglsteins boligblokker fra like etter andre verdenskrig. Disse er bygd etter plantegninger basert på en stor boligundersøkelse som Selskabet for Oslo Byes Vel gjennomførte under krigen. De var første ledd i virkeliggjøringa av en reguleringsplan som gjorde Finnmarkgata til en del av ei ringgate i indre Oslo. De fleste av blokkene har adresse til tverrgatene Sofienberggata og Helgesens gate, men nord for Telavåggata ligger ei lang blokk med adresse Finnmarkgata 40–48. Frederick Sheffield. Frederick Sheffield (født 26. februar 1902 død 8. mai 1971) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Sheffield ble olympisk mester i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den amerikanske åtteren som vant gull foran Canada sølv og Italia på bronseplass. Deltakerne på den amerikanske åtteren besto av Sheffield, Leonard Carpenter, Howard Kingsbury, Alfred Lindley, John Miller, James Rockefeller, Benjamin Spock, Alfred Wilson og Laurence Stoddard som var styrmann. Stereolupe. B – Galileisk teleskop ("roterende objektivholder") C – Vender for valg av forstørrelse F – Feltlinser eller kollektivlinser ("Relay lenses") Stereolupe med innebygget over- og underlys. En stereolupe, eller et stereomikroskop, er et optisk hjelpemiddel for å kunne se detaljer som er for små å se med det blotte øye, men samtidig for store til å kunne observeres i et vanlig mikroskop. Ofte kalles denne en disseksjonslupe, siden den benyttes for å tillage preparater. En stereolupe kan kalles en «omvendt kikkert» eller en «nærkikkert» og forstørrer vanligvis mellom 5 til 75 ganger. Ofte skjer det i 4 "trinn": f.eks 6x, 12x, 25x, 50x, men det finnes også (dyre) stereomikroskop med variabel zoomfunksjon. Vanligvis er stereolupen montert på et kort bordstativ, men f.eks. for å studere herbariumsark er det ofte nødvendig med montering på en lang arm. Det finnes også stereoluper med spesiell utforming for medisinsk observasjon og kirurgi. Det som skiller en stereolupe fra et mikroskop er de to objektivene, et sett linser for hvert øye, slik at en kan se tre dimensjoner (stereoskopisk eller et «stereo-bilde»). Et mikroskop har i utgangspunktet bare ett sett linser (en lysgang), men ofte er det to øyelinser, men bare ett objektiv. Det vil si at begge øyne ser på samme bilde, som da blir et flatt bilde (ikke-tre-dimmensjonalt eller et «mono-bilde»). Et vanlig mikroskop forstørrer vanligvis flere ganger, vanligvis omtrent 400 ganger, eller opp til 1000 ganger. Det gir svært liten dybdeskarphet og passer alt som er smått eller tynt. En stereolupe forstørrer vanligvis bare 20 ganger, noe som gir bedre oversikt og større dybdeskarphet. Stereoluper har mindre egenforstørrelse enn vanlige lysmikroskop, opp til 50 – 75 ganger, men rimelige typer har en fast forstørrelse på 20 ganger. Enkelte stereoluper har zoom og kan varieres mellom 30-50 ganger forstørrelse. De er egnet til å studere større objekter, som mineraler, frø, plantedeler, insekter og andre organismer. En stereolupe fungerer både med gjenomlysning (underlys) og påfallende lys. Noen modeller har innebygget lampe, enten en glødelampe, halogenlampe eller LED. Det finnes enkle stereoluper, uten innebygget belysning. En vanlig skrivebordslampe fungerer vanligvis godt. Men stereoluper kan ha innebygget lampe for påfallende belysning (overlys), og dyrere modeller med en underliggende lampe i tillegg for gjennomlysning (underlys). Med LED-lamper, som bruker lite energi, er det mulig å bruke batteri i stede for nettspenning, noe som gjør det enkelt å ta med seg stereolupen ut i felten (naturen). Kuma-Manytsjkanalen. Kuma-Manytsjkanalen (russisk: Кумо-Манычский канал – "Kumo-Manytsjskij kanal") er en irrigasjonskanal som forsyner Kuma-Manytsjsenkningen. Den forbinder elva Kuma, som renner mot Det kaspiske hav, med elvs Manytsj, ei sideelv til elva Don som renner til Azovhavet og dermed Svartehavet. I juni 2007 foreslo lederne i Kasakhstan at Russland burde bygge en mye dypere kanal (kalt Eurasiakanalen) langs den samme traseen, som kunne ta tyngre skipstrafikk mellom Det kaspiske hav og Svartehavet. Kasakhstans vitenskapsakademi har startet en gjennomgang av forskjellige traseer. Ramkhamhaeng. Kong Ramkhamhaeng (ca. 1239–1317) (พ่อขุนรามคำแหงมหาราช) var den tredje kongen av Phra Ruang-dynastiet, av Sukhotai-kongedømmet (forgjenger av dagens Thailand) fra 1277 til 1317. Han anerkjennes som oppfinneren av thai-skriften; det skriftsystemet han laget, er også forløperen til laotisk skrift. Det var også Ramkhamhaeng som etablerte theravada buddhisme som kongerikets statsreligion.. Liv og styre. Ramkhamhaengs foreldrene var prins Bang Klang Hao, som regjerte som kong Sri Indraditya, og dronning Sueang, selv om en legende sier at foreldrene hans var trollkjerringen Kangli og en fisker. Da han var 19, deltok han i farens vellykkede invasjon av Sukhothai og vant det fra Khmerriket og grunnla det uavhengige Sukhothai-kongedømmet. Det var hans rolle i denne krigen som gav ham navnet «Phra Ramkhamhaeng» – Rama den modige. Da faren hans døde, besteg Ramkhamhaengs bror Ban Muang tronen, mens Ramkhamhaeng styrte byen Si Sat Chanalai. Som konge, utvidet Ramkhamhaeng Sukhotai-kongedømmet så langt som til Lampang, Phrae og Nan i nord, Phitsanulok og Vientiane i øst, Mon i vest, helt til Bengalbukten i nordvest og Nakhon Si Thammarat i sør. Ramkhamhaeng anerkjennes som den som oppfant thai-skriften, som er basert på sanskrit, pali, grantha og khmer skrift. Thai-skriften ansees vanligvis som forgjengeren til laotisk skrift som ligner veldig på thai-skriften. Hvilken skrift som kom først, eller som mest ligner den originale er vanskelig å slå fast, ettersom det meste av skriftlig materiale om Thailands historie ble ødelagt da burmeserne brente ned Ayutthaya i 1767. Grunnen til at Ramkhamhaeng laget en egen thai skrift, var fordi han ønsket at thai-folket skulle være fri fra khmer og mon (burmesisk) innflytelse. Han nyter stor respekt, selv 800 år etter at han levde, og thaiene anser ham for å være kongen som introduserte det opplyste eneveldet som har preget Thailand siden den gang. Ramkhamhaengs sønn Pho Khun Loethai besteg tronen etter sin far. Ramkhamhaeng universitetet er oppkalt etter kong Ramkhamhaeng, til minne om alle hans bidrag til Thailands kultur. Ramkhamhaeng-inskripsjonen. Kopi av Ramkhamhaeng-inksripsjonen i Sukhotai historiske park Det meste av Ramkhamhaengs biografi over, kommer fra den såkalte Ramkhamhaeng-inskripsjonen fra steinen på bildet, som nå står i Thailands nasjonalmuseum i Bangkok. Steinen ansees for å være den eldste inskripsjonen som bruker thai-skriften. Det aller meste av Thailands skrevne historie ble ødelagt da burmeserne brente ned Ayutthaya på 1700-tallet, og vi vet derfor lite om landets historie før dette. Ifølge den offisielle historien, ble steinen funnet i 1833 av kong Mongkut (som på daværende tidspunkt var en novise munk) i Wat Mahathat. Hvorvidt steinen er ekte, har blitt utfordret. Piriya Krairiksh, ved Thai Khadi Research Institute, mener at steinens vokalbruk bærer preg av europeiske skriftspråk, og han har foreslått at steinen ble fabrikkert av noen i løpet av kong Rama IVs regjeringstid, eller rett før. Skulle steinen være falsk, vil det bety at mye av Sukhotai-periodens historie må skrives om. Det som har skapt debatt er at inskripsjonen på steinen ikke bruker under- eller overskrevne vokaler, bare for- og etterskrevne vokaler, noe som var ukjent i regionen på denne tiden. Dette gjorde at den originale thai-skriften skilte seg veldig ut fra andre skrifter i regionen, og dette virker derfor mistenkelig, særlig når man vet at dagens thai-skrift bruker vokal-tegn som en nesten identiske med de tegnene som brukes sammen i khmer-skriften. Det er fremdeles uenighet om hvorvidt steinen er ekte. Steinen skiller seg ut blant samtidige skrifter, ettersom det ikke er noen andre skrifter fra perioden som nevner Ramkhamhaengs navn. Noen forfattere hevder at hele inskripsjonen er en forfalskning fra 1800-tallet, andre at de første 17 linjene er ekte, andre at steinen ble laget senere i Sukhotai-perioden, og noen holder på ideen om at inskripsjonen er ekte og stammer fra den tidsperioden man hevder den stammer fra. Inskripsjonen og det bildet det gir av Sukhotai er fremdeles en essensiell del av thai nasjonalfølelse, og å sette for sterke spørsmålstegn ved den, kan ansees for å være majestetsfornærmelse. Alvhild Hedstein. Alvhild Hedstein (født 28. september 1966 på Eidsvoll) er en norsk naturforvalter og politiker (V). Hedstein var elev ved Den lutherske skole i Oslo 1973–1982 og ved Kristelig Gymnasiums naturfaglinje 1982–1985. Hun studerte til cand.agric. med naturforvaltning og ressursøkonomi ved Norges landbrukshøyskole (NLH) 1988–1993 samt ex.phil. og matematikk ved Universitetet i Oslo 1986–1987. Hun har senere arbeidet blant annet som førstekonsulent i Miljøverndepartementet 1993–1996, overingeniør i Statens forurensningstilsyn 1996–1997, fagleder i Bellona 1999–2001 samt direktør i Stiftelsen Miljømerking siden 2001. Hedstein var politisk rådgiver for Lars Sponheim i Landbruksdepartementet 2001–2004. Hun har også vært nestleder i Oslo Venstre og varamedlem til partiets sentralstyre i flere perioder. I perioden 2005–2009 var hun 1. vararepresentant til Stortinget for Venstre i Oslo, og har periodevis møtt for Odd Einar Dørum og Trine Skei Grande. Fra 2009 er hun 2. vararepresentant. HK CSKA Moskva. HK CSKA Moskva er et ishockeylag fra Moskva i Russland. De spiller i Kontinental Hockey League. Klubben ble grunnlagt i 1946, og er den mestvinnende russiske ishockeyklubben gjennom tidene med 32 sovjetiske og russiske seriemesterskap og 20 europacuptriumfer. CSKA Moskva var i Sovjetunionen en del av CSKA-systemet, og var assosiert med Den sovjetiske hæren. På Vossevangen der vil eg bu. «På Vossevangen der vil eg bu» er et dikt som først ble skrevet på dansk av Carsten Hauch i 1861. Det ble senere oversatt til norsk av Hulda Garborg. Vossevangen er sentrum i Voss kommune i Hordaland fylke. Diktet ble tonesatt av Niels Peter Hillebrandt i 1876. Sangen «På Vossevangen der vil eg bu» er brukt endel til sangleker. I Donald Duck-historien "Eggemysteriet" møter man Firkantfolket. Firkantfolket har i den norske oversettelsen lært å sette pris på alt som har med Voss å gjøre. Blant annet synger de «På Vossevangen der vil eg bu», i stedet for sørstatssangen «Dixie» som de gjorde i den amerikanske originalutgaven. Spurvehøyden. Spurvehøyden (russisk: Воробьёвы го́ры; i perioden 1935–1999 Leninhøyden [russisk: Ле́нинские го́ры]) er et høydedrag i Moskva i Russland. Spurvehøyden ligger på Moskvaelvens høyre bredd, og er et av Moskvas høyeste punkter. Spurvehøyden har en høyde på 220 meter over havet, noe som tilsvarer 60-70 meter over elven. Fra observasjonsplattformen på Spurvehøyden har man god oversikt over byen. Plattformen legger ved toppen av en bakke 85 meter over elven. Der ser man ned på Luzjniki Stadion like over elven, og ved siden av stadionet er Novodevitsjij-klosteret med sine barokk-tårn. Ikke langt fra observasjonsplattformen er den kjente broen Metromost, en t-banebro med to nivåer. Andre kjente landemerker på Spurvehøyden er Statsuniversitetet i Moskva, Treenighetskirken og Europas tredje høyeste bolighus. Repparfjorden. Repparfjorden (nordsamisk "Riehppovuotna") er en fjord i Kvalsund (Fálesnuorri) kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 13 km sørøstover til Oldernes i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Tappen i sørvest og bygda Klubbukt (Klubbogohppi) i nordøst, og ligger like sørøst for Kvaløya (Fálá) ved Kvalsundet og tettstedet Kvalsund (Ráhkkerávju). Bygda Halsen (Čeavahaš) ligger like ved Tappen, og like sørøst for Tappen ligger bygda Slettelv. Bygda Oldervik ligger på østsida litt innover fjorden. På sørvestside, et godt stykke inn i fjorden ligger Fægfjord (Veaigesvuotna). Fjorden er 127 meter på det dypeste, som er midt i fjorden like innenfor munningen. Det samiske navnet er vanskelig å forstå ut i fra moderne samisk (den gamle sjøsamiske dialekten i området er utdødd) men det antas av mange å bety "skarsfjord", som på moderne samisk vil bli riehpp"i"vuotna. Riksvei 94 går langs hele sørvestsida av fjorden, mens Fv134 går langs nordøstsida. Stoppelfjorden. Stoppelfjorden er en fjord på vestsida av Rolvsøya i Måsøy kommune i Finnmark. Fjorden er 2 km lang, fra innløpet mellom Stoppelfjordnæringen og Knarrkjerringa, til Stoppelfjordskjæret i botn av fjorden. Fjorden har en største dybde på 36 meter helt ytterst i fjorden. Molvikodden går utover i fjorden på nordsida. Nord for Molvikodden ligger Stoppelfjordmolvika. Badderfjorden. Badderfjorden (nordsamisk "Báttárvuotna") er en fjordarm av Kvænangen i Kvænangen kommune i Troms. Fjorden er 5 km lang, fra innløpet mellom Steinnes og Nordnes, østover til bygda Badderen, som fjorden er oppkalt etter, i botn av fjorden. Andre bygder langs fjorden er Undereidet på nordsida og Sekkemo på sørsida. Vest for Nordnes ligger Storstraumen like ved Sørstraumen der E6 krysser Kvænangen. E6 fortsetter videre langs sørsida og østsida av fjorden. Burfjorden. Burfjorden (nordsamisk "Buvrovuotna") er en fjordarm av Kvænangen i Kvænangen kommune i Troms. Fjorden strekker seg 8 km sørover til bygda Burfjord i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Slettneset i sørvest og Storengneset i nordøst. Nord for Storengneset går Lille Altafjorden østover til Alteidet. Storeng er ei lita bygd på østsida av fjorden ved innløpet. Buktenes er ei bygd på vestsida nesten heilt innerst i fjorden. E6 går langs hele østsida av fjorden, mens Fv363 går langs vestsida. Subalternoffiser. En subalternoffiser er en militær offiser av lavere grad. Begrepet brukes normalt om grader under kaptein, og dekker således de forskjellige formene for løytnant, sekondløytnant og premierløytnant, samt kornett og fenrik og iblant også kadett. Begrepet er mest kjent fra infanteriet og kavaleriet. Seilduksgata (Oslo). Seilduksgata (1–31, 2a–32) er ei gate på Grünerløkka i Oslo. Den går fra Fossveien like ved Akerselva til Københavngata. Herfra «fortsetter» den inn på fabrikkområdet til Freia. Gata starter ved hovedporten til den gamle Christiania Seildugsfabrik (nå Kunsthøgskolen i Oslo), derav navnet. Gata består i stor grad av klassisk leiegårdsbebyggelse fra tiåra rundt 1900. Den utgjør sørgrensa av parken Birkelunden, og mange av gårdene inngår i verneområdet Birkelunden kulturmiljø. Nr 30–32 er Dælenenga idrettsplass. På sørsida av gata her ligger noen tomter (25–31) med noe nyere bygninger med småindustri og annen næringsvirksomhet. Den er nå omregulert til boliger, en sak som har vakt noe strid. I nr 17 (på hjørnet av Thorvald Meyers gate) lå Biorama kino fra 1913 og i rundt 20 år. Schleppegrells gate (Oslo). Schleppegrells gate (1–17b, 2a–32b) er ei gate på Grünerløkka, og 100 meter inn på Dælenenga, i Oslo. Den går fra Markveien (krysset med Øvrefoss) til Fagerheimgata. Herfra «fortsetter» den som Malmøgata. Gata består i stor grad av klassisk leiegårdsbebyggelse fra tiåra rundt 1900. Den utgjør nordgrensa av parken Birkelunden, og mange av gårdene inngår i verneområdet Birkelunden kulturmiljø. Nr 32 er en del av boligkvartalet Fagerheimen fra 1932 (arkitekter Henrik Nissen d.y. og Gunnar Brynning). Bygninga var opprinnelig Grünerløkka Folkets hus. Da den blei solgt av Folkets Hus-bevegelsen, skifta den navn til Grünerløkkas hus. Her holder tegnspråkteateret Teater Manu til. Gata har navn etter den norskfødte danske generalmajor Friderich Adolph Schleppegrell. Arturo Armando Molina. Arturo Armando Molina (født 6. august 1927 i San Salvador i El Salvador). Molina var offiser og fra 1. juli 1972 til 1. juli 1977 var han president i El Salvador. Fidel Sánchez Hernández. Fidel Sánchez Hernández, født 6. august 1927 i El Divisadero i El Salvador og døde 28. februar 2003 etter et hjerteinfarkt. Fidel Sánchez Hernández var general og fra 1. juli 1967 til 1. juli 1972 var han president i El Salvador. Grünerstubben (Oslo). Grünerstubben er en kort gatestubb på Grünerløkka i Oslo. Den går over et kvartal fra Markveien til Steenstrups gate, rett bak Paulus kirke. Bebyggelsen er leiegårder fra tiåra før 1900, og disse inngår i verneområdet Birkelunden kulturmiljø. Det er imidlertid ingen gårder som har adresse til Grünerstubben Julio Adalberto Rivera Carballo. Julio Adalberto Rivera Carballo (født 2. september 1921 i Zacatecoluca i El Salvador, død 29. juli 1973). Julio Adalberto Rivera Carballo var offiser og deltok i et militært statskupp i El Salvador i 1961. Fra 1. juli 1962 til 1. juli 1967 var han president i El Salvador for partiet Partido de Conciliación Nacional. Senere, i perioden 1968 til 1973, fungerte Carballo som ambassadør for El Salvador til USA, såvel som til FN. Presidentvalget i USA 1972. a>, som utpekte McGovern til å lede «"Food for Peace"»-programmet i 1961 Sargent Shriver (midten) sammen med John F. Kennedy i 1961 Presidentvalget i USA 1972 var det 47. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 7. november 1972, og gjenvalgte Richard Nixon og Spiro Agnew som henholdsvis president og visepresident for perioden 1973–1977. Imidlertid ble ingen av de to sittende ut hele perioden grunnet korrupsjonsanklager og Watergate-skandalen. Vietnamkrigen var det viktigste stridsemnet, og krigsmotstanderen George McGovern seilet etterhvert opp som Demokratenes kandidat, med fredspolitikeren Sargent Shriver som visepresidentkandidat. Shriver og Agnew var ubeskrevede blad i nasjonal sammenheng da de gikk inn i valgkampen. Både McGovern og Shriver hadde bånd til avdøde John F. Kennedy, som Nixon tapte mot ved valget i 1960. Valgkampen i 1972 er senere omtalt som svært personlig og skitten. Demokratene. Tidligere visepresident Hubert Humphrey fra Minnesota forsøkte nok en gang å bli president, etter at han hadde tapt presidentvalget mot Nixon i 1968, og denne gangen under mer strukturerte former enn i 1968, da Robert F. Kennedy ble drept, og Humphrey senere ble valgt til Demokratenes kandidat på partiets kaotiske landsmøte. Sammenlagt vant Humphrey flest stemmer (4,1 millioner), men George McGovern, vietnamkrigsmotstanderen fra Sør-Dakota, vant desidert flest stater (21), mot Humphreys 5. Senator Henry M. Jackson fra Washington vant 7 stater, Guvernør George Wallace fra Alabama vant 6, mens Shirley Chisholm fra New York vant 3 stater. Edmund Muskie, som var Humphreys visepresidentkandidat i 1968, var på forhånd omtalt som en potensiell vinner. Han vant etterhvert 5 stater, og var således langt unna en seier. Primærvalg. Visepresidentkandidaten ble valgt på Demokratenes landsmøte, og vinneren av en svært splittet avstemning var Thomas F. Eagleton. Mange støttet heller Nixon enn McGovern (eller nektet å støtte McGovern av forskjellige grunner), og det ble derfor mange proteststemmer. Det ble en stund etter landsmøtet oppdaget at Eagleton hadde vært gjennom elektrosjokkterapi for depresjon, og han ble like etter byttet ut. Reubin Aksew, guvernør i Florida, var en potensiell kandidat, men McGovern valgte til slutt Sargent Shriver. Shriver var en tidligere ambassadør til Frankrike, og var svoger til Kennedy-brødrene. Republikanerne. Richard Nixon var Republikanernes opplagte kandidat, og han vant hver eneste av de 50 statene. Utfordrerne var John M. Ashbrook og Pete McCloskey, men de hadde ikke en sjanse mot Nixons oppslutning på 87 prosent. Spiro Agnew ble gjenvalgt som partiets visepresidentkandidat på Republikanernes landsmøte i Miami Beach, Florida, med 1 345 av de 1 348 stemmene. Valgkamp. Nixon hadde selv fått føle hva det ville si å bli svertet av negative slagord i valgkampen i 1960, med reklamer hvor en alvorlig Nixon ble suppelert med påskriften «Ville De kjøpt bruktbil av denne mannen?». Derfor var han avhengig å svartmale McGovern så mye han klarte, og beskylte raskt McGovern for å være en radikal aktivist og kommunistvenn som ville sørge for fri tilgang på abort og rusmidler som LSD. Den 25. april 1972 vant McGovern primværvalget i Massachusetts, og journalisen Robert «Bob» Novak ringte demokratiske politikere over hele landet som var enige i Novaks påstand om at fagforeningsfolk som stemte på McGovern ikke skjønte hva de stod for. Den 17, april 1972 kom Novak med uttalelser som kom fra en demokratisk senator han hadde snakket med om McGovern. Senatoren skal ha sagt at «folket ikke vet at McGovern er for amnesti, [selvbestemt] abort og legalisering av mykere narkotiske stoffer.» Uttalelsene ble stående, og McGovern ble kjent som «"the candidate of amnesty, abortion and acid".» Watergate-komplekset, hvor Demokratenes valgkamphovedkvarter lå Novak ble beskylt for å ha funnet opp hele samtalen, hvorpå Novak inviterer senatoren ut til lunch, og senatoren får spørsmål om han vil la navnet sitt offentliggjøres, men fikk avslag. De 15. juli 2005 avkreftet Novak at den uindifiserte senatoren var Thomas F. Eagleton, den tilsidesatte visepresidentkandidaten, og at han akter å fremdeles holde senatoren anonym. Innbrudd i Watergate. Omstendighetene rundt innbruddet i Watergate, Demokratenes valgkamphovedkvarter, i Washington D.C., ble ikke klarlagt før etter at valget var over, og var det som førte til Nixons avgang som president den 9. august 1974. Selve innbruddet forekom 17. juni 1972, da en sikkerhetsvakt ved navn Frank Wills så at flere låser på ulike dører i bygget var teipet over. Wills tok av teipen, og tenkte ikke mer over det, før han oppdaget at låsene var blitt teipet over igjen. Han ringte politiet, og fem menn inne i bygget ble arrestert. De fem mennene var Virgilio González, Bernard Barker, James W. McCord jr., Eugenio Martínez og Frank Sturgis. De hadde alle tilknytning til CIA og FBI, og de ble alle siktet for innbrudd og ulovlig avlytting. Etterforskningen av innbruddet og eventuelle forbindelser til Nixon og hans stab, pågikk frem til 1974. Valgresultat. (a) Roger MacBride fra Virginia skulle ha stemt på vinneren av statens valgmannskollegium, Nixon, men stemte heller på Libertarianernes kandidat, Hospers. (b) Stemmefeil i to valgkretser i Arizona førte til at Nixon og Jenness fikk flest stemmer. Noen kilder oppgir ikke disse ekstra stemmene for Jenness. Eusebio Rodolfo Cordón Cea. Julio Adalberto Rivera Carballo (født 16. desember 1899 i Sonsonate, El Salvador, død 9. januar 1966 i Mejicanos, El Salvador). Fra 25. januar 1962 til 1. juli 1962 var han provisorisk president i El Salvador. Presidentvalget i USA 1964. Presidentvalget i USA 1964 var det 45. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 3. november 1964, og valgte Lyndon B. Johnson og Hubert Humphrey som henholdsvis president og visepresident for perioden 1965–1969. Visepresident Johnson ble president etter attentatet mot John F. Kennedy i 1963, og stilte som presidentkandidat selv i 1964, med Hubert Humphrey som visepresidentkandidat. Republikanernes erkekonservative Barry Goldwater stilte opp som Johnsons hovedrival, men Johnsons første problem var å vinne i eget parti. Pat Brown fikk egentlig flere stemmer enn Johnson i primærvalgene. Avdøde Kennedys bror, justisministeren Robert F. Kennedy, var motstander av Johnson, men fikk ikke forhindret Johnsons kandidatur verken i 1960 eller 1964. Thorleif Petersen. Thorleif Petersen (født 6. juli 1884 i Trondheim, død 22. februar 1948 samme sted), var en norsk turner. Han representerte klubben Trondhjems Turnforening. Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det laget som vant Norges første OL-gull gjennom historien. Det ble først arrangert en kvalifiseringskonkurranse i Oslo, der 21 av de 30 deltakerne kvalifiserte seg til å delta i olympiaden. Ved det niende nasjonale stevnet i turn som ble arrangert i 1918 vant han gull i «enmannsturn» sammen flere andre fra Trondhjems Turnforening. Det første offisielle NM ble imidlertid ikke arrangert før i 1920. Ved siden av idretten var Thorleif slakter. Han var en av syv brødre, som alle drev med turn i perioden 1890-1920. De andre seks var Fredrik, Bernhard, Sverre, Trygve, Rasmus og Otto Petersen. Phop Phra. Phop Phra er et fylke i Thailand. Den ligger i provinsen Tak. Den ligger i sørvestlige delen av provinsen provinsen Takk. Det er et lite fylke som ble opprettet i 1977 og har tre kommuner: Pho Phra, Chong Khaep og Khiri Rat. På karensk het området opprinnelig Pho Pha, som betyr myrlendt område, men navnet ble siden forandret. Namtok Pha Charoen nasjonslpark ligger i fylket. Den er kjent for Pha Charoen, en foss med 97 små avsatser. Den viktigste elva i Phop Phra er Moei. Langs motorveien Mae Sot-Umphang Highway ligger flykningeleiren Ban Um Piam. Der bor Karen-flyktninger fra Burma. De ble flyttet fra leiren i Mae Sot like ved grensa mellom Thailand and Burma, da denne er utsatt for geriljaangrep fra Democratic Karen Buddhist Army fra Burma. Antonia Grunenberg. Antonia Grunenberg (født 2. mai 1944 i Dresden) har siden 1998 vært professor i statsvitenskap ved Carl von Ossietzky Universität Oldenburg. Hennes sentrale forskningsområder er politisk teori og politisk kultur, særlig Hannah Arendts liv og verk, og hun regnes som en av de fremste Hannah Arendt-ekspertene. Hun er grunnlegger og leder for Hannah Arendt-senteret og arkivet ved universitetet i Oldenburg. Grunenberg studerte sosiologi, filosofi og germanistikk i Tübingen, Frankfurt am Main og Berlin. Hun tok doktorgraden i filosofi i 1975 ved Freie Universität Berlin og habiliterte seg (oppnådde professorkompetanse) i statsvitenskap i 1986. Hun sitter i styret for Hannah Arendt-prisen og er medlem av det vitenskapelige fagrådet for Haus der Geschichte i Bonn. Videre er hun medlem av den vitenskapelige fagkommisjonen for Stiftung zur Aufarbeitung der SED-Diktatur, og av en rekke andre komitéer og råd. Manfred Funke. Manfred Funke (født 1939 i Recklinghausen, død 20. september 2010 i Datteln) var professor emeritus i statsvitenskap ved Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Bonn. Han forsket innen bl.a. politisk teori og internasjonal politikk. Funke gikk av med pensjon i 2004. Antislaveriselskapet. Antislaveriselskapet, Norsk Avdeling, til beskyttelse av menneskerettighetene ble dannet i Oslo 25. april 1967. Det er et «søsterselskap» til det britiske Anti-Slavery International som er verdens eldste aktive menneskerettighetsorganisasjon og har sete i London. Gjennom alle år siden starten har organisasjonen hatt et nært samarbeid med den britiske organisasjonen, som utvilsomt har virket motiverende for dannelse av stadig nye menneskerettighetsorganisasjoner. Antislaveriselskapet har kontakt med FN og andre internasjonale menneskeretts- og hjelpeorganisasjoner. Stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold er nå leder for Antislaveriselskapet. Verden våkner. Verden begynner nå å våkne til erkjennelsen av at historien om onkel Toms hytte ikke bare er noe som hører fortiden til; at den brutale virkelighet fortsatt rammer millioner av mennesker over hele verden. At individer og folkegrupper på alle kontinenter fortsatt blir undertrykt og utpint, solgt som slaver og utnyttet i tvangsarbeid som gjeldsslaver eller misbrukt i sexindustrien, uten muligheter til noen gang å bli fri. Det er et tankekors at denne kampen mot slaveriet har større aktualitet enn noensinne. Troverdige beregninger viser at ca 200 millioner mennesker fortsatt lever i slaveri eller i slavelignende kår, selv etter at FN samlet seg om Menneskerettighetserklæringen i 1948 som en målsetting for alle verdens nasjoner. Antislaveriselskapet i Norge. Antislaveriselskapet Norge, er en frivillig organisasjon, der styremedlemmene uten vederlag og med svært begrensede midler til rådighet, arbeider for menneskerettighetene, slik de er nedfelt i FNs Menneskerettighetserklæring. Til tross for liten offentlig støtte til selskapet, har vi sett nødvendigheten av å fortsette vårt arbeid. Antislaveriselskapet har arbeidet med opplysningskampanje om barnearbeid i Brasil, har støttet SERP (Society for the Empowerment of Rural Poor) i Nepal, har oversatt og distribuert Kevin Bales bok "Det nye slaveriet". De siste par årene har selskapet ved hjelp av Norad finansiert flere foredragsturneer som fotojournalist Håkon Lislerud har gjort til høyskoler omkring i landet med temaet menneskehandel. Cathy Ryen. Cathrine Ryen Sannæs (født 16. september 1964) er en norsk sanger fra Arendal, bedre kjent som Cathy Ryen. Cathy Ryen sang i bandet Fatal i en årrekke, bandet ga ut flere musikkassetter lokalt i Arendal. Hun turnerte også med Dag Spantell allerede som 15-åring. Hun ga ut musikkalbumet "Vind fra vest" sammen med Lars Børke (1947–2007) i 1982. Hun deltok i Melodi Grand Prix 1983 med sangen «Lengsel», som kom på sjette plass, og i Melodi Grand Prix 1984 med sangen «Jeanne d'Arc», som kom på åttende plass. Hun har vært med på flere samlealbum med julesangen «Feliz Navidad». Ryen er gift og bor på Hisøy, rett utenfor Arendal. Tidligere var hun daglig leder i en motorsykkelbutikk. Fredrik Stang Lund. Fredrik Stang Lund (født 17. november 1859 i Kristiania, død 13. juni 1922 i Stockholm) var en norsk advokat og statsråd for Venstre. 14. oktober 1895 ble han utnevnt til statsråd både for revisjonsdepartementet og finansdepartementet i Francis Hagerups første regjering. Han ble avløst fra finansministerposten allerede etter to uker, men fortsatte som revisjonsminister frem til november 1896. Deretter var han medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm til 1. august 1897, da han ble utnevnt til arbeidsminister. Denne posten hadde han frem til regjeringens fall 16. februar 1898. Stang Lund var ordfører i Oslo fra 1. januar 1895 til han 14. oktober ble utnevnt til statsråd. Stang Lund tok juridisk embetseksamen i 1881 og studerte formuerett i Berlin, Paris og München. Han ble høyesterettsadvokat i 1885 og gikk i kompaniskap med advokat Einar Løchen i 1889 etter å ha drevet eget firma siden 1886. Brødrene Herman Lund og Jens Michael Lund ble opptatt som kompanjonger i henholdsvis 1891 og 1910. Stang Lund ble fast ekstraordinær høyesterettsassessor i 1898, men etter bare noen måneder gikk han tilbake til sin advokatvirksomhet. Han var med å stifte Den norske Saksførerforening i 1908 og var formann i foreningens hovedstyre 1916–1922. Som forsvarer i store straffesaker ble hans navn kjent over hele landet. Blant annet forsvarte han Christian Krohg som ble anmeldt for krenkelse av sedeligheten etter utrgivelsen av roman «Albertine». Viktig var også Stang Lunds arbeid i flere komiteer som forberedte lovarbeider, blant annet foreldelsesloven av 1896. Senere ble han også formann for komitéen som utarbeidet forslag til lov om utilbørlig konkurranse. Han ble i 1896 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var sønn av sogneprest Jens Michael Lund og Laura Stang (datter av advokat og statsminister Frederik Stang og søster av advokat og senere statsminister Emil Stang). Han ble i 1892 gift med Ingeborg Nicoline Midelfart. Årlid. Årlid er navnet på gårdsnummer 8 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på vestsiden av Viksdalsvatnet, riksvei 610 passerer over gården. Den grenser mot Rørstad og Rørstadbotnen i vest, og i øst mot Årteig. Utmarksområdene i sør grenser mot Høyanger. I tillegg er det registrert en husmannsplass, "Elvebakken". Historisk. Årlid blir nevnt i kilder fra 1600-tallet, der det står at gården har ligget øde. Gården har da vært en middelaldergård, som har blitt lagt øde etter svartedauden. I manntallet fra 1701 bodde stodderfogden Ola Jonsson på gården. Karen (stat). Karen (stat) markert på kart over Burma Karen (stat) er en administrativ enhet i Burma. Den kalles også Kayin. Karen grenser til Thailand i øst og til Mon i vest og sør. Hovedstaden er Hpa-An. Karen vil gjerne opprette egen stat, adskilt fra Burma. Det er derfor ufred mellom de lokale og de sentrale myndighetene. De lokale karenere har opprettet et politisk parti, Karen National Union og en hær, Karen National Liberation Army. Mange karenere ser på disse gruppene som deres rette myndigheter. Religion. Karenere i Burma er enten kristne, buddhister eller animister. De fleste kristne karenere er baptister. José María Lemus. José María Lemus (født 22. juli 1911, død i 1993). Den 14. september 1956 ble han president i El Salvador, et embete han hadde frem til 26. oktober 1960 da han ble avsatt ved et kupp. Óscar Osorio. Óscar Osorio (født 14. desember 1910 i Sonsonate, El Salvador, død 6. mars 1969 i Houston, USA). Fra 14. september 1950 til 14. september 1956 var han president i El Salvador. Bryggerigangen Bluesband. Bryggerigangen Bluesband (etablert 1978 i Oslo) med bassisten Hans Marius Stormoen, gitaristene Bent Patey og Tom Gjertsen, samt trommeslager Jan Lie var i over tyve år et av landets mest markante utøvere av blues på norsk og engelsk sprog. Navnet kom seg av "Bryggerigangen borettslag". Komposisjonen "Tannverken til Jan Lie" var flere uker på Norsktoppen. Nils Petter Nyrén spilte tidvis gitar (1991). Under et comeback het de bare Bryggerigangen (1997), og ved neste comeback (2005) var Espen Moen trommeslager. Stodderfogd. Stodderfogd er betegnelsen på en tjenestemann som i tidligere tider hadde visse kontrolloppgaver i bygdesamfunnet, først og fremst å føre tilsyn med tiggere, omstreifere, tatere og personer som av ulike grunner var kommet i drift, ikke hadde fast bopæl og opptrådte flokkvis. I hverdagstale ble han ofte omtalt som "ståtarkonge", men tittelen kunne variere alt etter hvilke oppgaver som var mest fremherskende på det enkelte sted. Noe steder ble han eksempelvis kalt "hundafut", fordi en av hans oppgaver var å holde bygdene fri for løshunder samt hindre at de forstyrret gudstjenesten. Betegnelsene "fantefut" og "fantejeger" har også vært i bruk. Sosial funksjon. Ordet "stodder" skriver seg fra et gammelt dansk ord for "stakkar" – altså "stavkar", vandringsmann med stav. Stodderfogden er en forløper for ordningen med bygdevektere. Vervet som stodderfogd var ikke lønnet og var generelt lavt ansett. Han måtte tigge kost og losji og livnærte seg som regel ved håndverksarbeid og småhandel. Ofte gikk vervet til tidligere straffedømte, i noen tilfeller kunne vervet inngå som en del av straffen. Dermed var stodderfogden ikke bare lavt ansett blant folk flest, men også av dem som stod lavere enn ham selv på den sosiale rangstigen. Vervet som stodderfogd var derfor ikke alltid ufarlig. Beretningene om blodige slagsmål der stodderogden var involvert, er flere. Det ble etter hvert vanlig å hyre notoriske voldsmenn til oppgaven, da evne til å slå fra seg og spre frykt blant tatere og omstreifergrupper ble ansett som et viktig kompetansekrav. Uttrykket "ståtarkonge" var i seg selv uttrykk for en nedverdigende holdning, som viste til hans klovnaktige uniform. Hans kone ble kalt "dronning", barna "prins" eller "prinsesse". Karakteristisk for stoddefogdens uniform var den høye hatten som gjorde ham synlig både blant folk og fant. I tillegg bar han et enkelt våpen, som regel en oksetamp med blylodd i enden, en egen stav eller til nød en sabel. Et eksempel på en ståtarstav finnes i dag utstilt på Sunnfjord Museum. Stodderfogdens oppgaver. Stodderfogden skulle forpasse alle reisende uten fast bopæl fra sitt distrikt over til nabodistriktet, der de ble behandlet på samme måte. Stodderfogden var således et av de mest synlige uttrykk for storsamfunnets undertrykkelse av folk som var falt utenfor. En gang i året skulle stodderfogden gjøre opp regnskap over hvor mange betlere, tigfgere og omstreifere som fantes i hans distrikt. Dette skjedde i forbindelse med de årlige fantejaktene, som ved et kongelig påbud i 1643 fikk en organisert form. Bygdas menn samlet seg da for regulær klappjakt på tatere og omstreifere. Fantene ble enten sendt ut av distriktet, internert eller skutt ned for fote. "De ble drevne ud af sine Huler som var de Ræve", skrev prosten på Toten etter en vellykket fantejakt i 1711. Fantejaktene pågikk som en fast, landsomfattende ordning i minst hundre år. Men mange steder fortsatte de i en mer uoffisiell form lenge etter at ordningen formelt opphørte. Særlig i Trøndelag og i indre østlandsbygder var fantejakter populære. Fra 1907 er en storstilt fantejakt med mer enn tusen menn dokumentert fra Flå i Gauldal. Stoddderfogden hadde ikke bare repressive funksjoner. Han var pålagt å vise særlig hensyn overfor kvinner og barn blant omstreiferfølgene og sørge for at alle fikk husly og kost innen de ble sendt ut av bygda. Stodderfogden skulle også tre inn som beskytter av kvinner og barn på gårdene når husbonden måtte være vekke i lengre perioder av gangen på grunn av arbeid. De han skulle beskytte dem mot, var nettopp reisende folk som trengte seg inn på gårdene for å finne husly og mat. Historikk. Første gang vi hører om stodderfogden er i 1596 i et brev fra fra Bergen lagting, der det heter at vekteren skal føre "grandgivelig Tilsyn" med at ingen gikk omkring og betlet. I 1698 hører vi om en svensk tater som er tilsatt som stodderfogd på Sunnmøre. Han omtales som særlig iherdig i tjenesten, idet han kledde seg ut som tater og blandet seg med taterfølgene for å avsløre deres tilholdssteder. Da han pensjonerte seg, krevde allmuen at hans sønn skulle overta. Ved innføring av formannskapsloven i 1837 var en av merkesakene at alle bygder skulle ha sine egne bygdevektere. Nå ble det vanlig med fantefuter i alle kommuner. Med fattigloven av 1845 ble de statlige kontrollfunksjonene med betlere og omstreifere drastisk utvidet og som endret bygdevekterens rolle. Han ble nå et mellomledd mellom det statlige embetsverket og den enkelte kommune, og med det lokale herredsstyre eller fattigstyre som arbeidsgiver. Bygdevekterens sosiale posisjon steg tilsvarende, men helt opp til moderne tid ser vi at bygdevekterne aldri helt ble kvitt det sosialt nedverdigende stemplet som fra gammelt av hadde heftet ved stodderfogdene. I realiteten var de moderne bygdevekterne også en videreføring av den tidligere ordningen med stodderfogder. Det ser vi bl.a. av en instruks for bygdevekteren i Nedre Stjørdal fra 1870, der det heter at "Bygdevægterne ere ansatte for at hindre Omstreiferes Indtrængen i Bygden". Den siste ståtarkonge abdiserte først på slutten av 1930-tallet. Under krigen hører vi imidlertid om bygdevektere som driver jakt på tatere i Trøndelag. I Nedre Stjørdal kommunestyre gjorde man så sent som 15. august 1930 vedtak om ansette flere bygdevektere i den uttalte hensikt å trappe opp jakten på tatere. I 1921 vedtok Sør Odal herredsstyre med 8 mot 5 stemmer at det "ikke lenger" skulle være tillatt å skyte fantene. Foranledningen var at bygdevekteren hadde bedt om tillatelse til å gjenoppta den gamle praksisen med å skyte tatere. "Det greieste ville være at skyde dem", uttalte bygdevekter Ihler i sin henstilling til herredsstyret. Great Star of Africa. Great Star of Africa eller Cullinan I er verdens nest største diamant på 530,2 carat (106,04 g). Den er den største av ni diamanter som ble slipt da man delte den 3 106,75 carat (621,35 g) tunge Cullinandiamanten. Edelstenen er montert i spiret til de britiske kronjuvelene. Cullinan I var tidligere den største slipte edelstenen, inntil diamanten Golden Jubilee ble funnet i 1985. Årteig. Årteig er navnet på gårdsnummer 9 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på sørsiden av Viksdalsvatnet, riksvei 610 passerer over gården. Den grenser mot Årlid i vest, og Sandene i øst. Utmarksområdene i sør grenser mot Høyanger. Historisk. I Bergen Kalvskinn står det at presten ved Vikskyrkja hadde 5 lauper smør i gården, gården var da bebodd i middelalderen. Den har lagt øde etter svartedauden, i jordebok fra 1590 er det registrert ny bosetting. Gården er ikke delt i flere bruk, men i en periode i 1640-årene og i perioden 1696–1712 var bruket delt i to. Huan (Qingyang). Huan (kinesisk: 环县; pinyin: " Huán Xiàn") er et fylke i Gansu i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Qingyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 211 løper gjennom området. Den fører fra Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui til Xi'an i provinsen Shaanxi. Eksterne lenker. Huan Sandene. Sandene er navnet på gårdsnummer 10 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på sørsiden av Viksdalsvatnet, riksvei 610 passerer over gården. Den grenser mot Årteig i vest, og Tormodset i øst. Utmarksområdene i sør grenser mot Høyanger. Gården er ikke delt i flere bruk. Historisk. Gården er nevnt i 1626 som ødejord, dette viser at gården har eksistert i mellomalderen og blitt lagt øde etter svartedauden. Huoqiu. Huoqiu (kinesisk: 霍邱县; pinyin: " Huòqiū Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Lu'an. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Slekten Lis familieresidens ("Li shi zhuangyuan", 李氏庄园) står på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Huoqiu Golden Jubilee. Golden Jubilee er i dag verdens største slipte diamant. Stenen på 545,67 karat kommer fra "Premier Mine" i Sørafrika der den ble funnet av Gabi Tolkowsky. Gabi solgte stenen til De Beers, mens den nåværende eier er Bhumibol Adulyadej. Rådiamanten ble først kallt «Ukjent Brun» og ble regnet for å være stygg og uegnet som edelsten. Den ble sendt til sliping, og til alles overraskelse fremkom en gulbrun edelsten med brannrosa glans. Le ragazze di San Frediano (film). "Le ragazze di San Frediano" er en italiensk film fra 1955, og den første spillefilmen i regi av den italienske regissøren Valerio Zurlini. Filmen er basert på den italienske forfatteren Vasco Pratolinis roman fra 1949 med samme navn. Utgitt i USA under tittelen "The Girls of San Frediano" og i Tyskland under tittelen "Die Mädchen von San Frediano". Hilde Skancke Pedersen. Hilde Skancke Pedersen, født 1953 i Hammerfest, er bildekunstner, forfatter, designer og scenograf. Skancke Pedersen mottok diplom fra Byggeskikkprisen i 2001 for utsmykking av Sametinget. Kunstneren er representert i antologiene "Circum polaris" fra Cappelen 1997 og "Texere", forfatterstudentenes antologi, Universitetet i Tromsø 1997 og "Der veiene tar til" på Orkana forlag 1999. Hilde Skancke Pedersen har skrevet tekster til performance- og danseforestillinger. Teaterstykket "Vardøger – Vaigasat" ble oppført på Festspillene i Nord-Norge i 1999 og 2001. Kristin Ytreberg. Kristin Ytreberg født 5. januar 1945 er en norsk billedkunstner. Ytreberg er utdannet ved Norges Tekniske Høgskole (Arkitektavdelingen) i 1969 og Statens Kunstakademi i Oslo i 1989. Hun har hatt flere separatutstillinger og deltatt på mange gruppe- og kollektivutstillinger i inn og utland. Liv Glaser. Liv Glaser (født 23. september 1935 i Oslo) er en norsk pianist og musikkprofessor, kjent fra en rekke internasjonale musikkutgivelser og konserter. Bakgrunn og arbeid. Liv Glaser er datter av de klassiske musikerne Ernst Glaser som var konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester og pianisten Kari Marie Aarvold. Hun er halvsøster av den kjente cellisten Ernst Simon Glaser som er solocellist i Den norske Operas orkester. Hun studerte meget under Robert Riefling, i Paris under Marcel Ciampi og Vlado Perlmutter, og Lev Oborin ved Moskvakonservatoriet. Hun har dessuten studert under den ungarske Ilona Kabos og den tyske Wilhelm Kempff. Glaser debuterte 1960 og var sentral ved Festspillene i Bergen 1962. Hun ga ut fem Mozart-plater som resultat av et fordypningsprosjekt under Paul Badura-Skoda, videre ved Cornell University, der hun fordypet seg under Malcolm Bilson i hammerklaver (1990). Hun tiltrådte som amanuensis ved Norges Musikkhøgskole da denne startet i 1973, og ble professor samme sted i 1994. Liv Glaser er mor til ungdomsbokforfatteren Charlotte Glaser Munch (født 1972). Salvador Castaneda Castro. Salvador Castaneda Castro (født 6. august 1888 i Chalchuapa, El Salvador, død 5. mars 1965 i San Salvador, El Salvador) var president i El Salvador fra 1. mars 1945 til 14. desember 1948. Khmer-skrift. Khmer-skrift (kambodsjansk skrift) (khm. អក្ខរក្រមខេមរភាសា "âkkhârâkrâm khémârâ phéasa" mer uformelt អក្សរខ្មែរ "aksar khmer") er den skriften som brukes for å skrive khmer, Kambodsjas offisielle språk. Man antar at khmerskrift har utviklet seg fra den indiske granthaskriften. Den eldste inskripsjonen som bruker khmerskrift, er fra 611 e.Kr. og befinner seg i Angkor Borei, sør for Phnom Penh. Siden da har skriften gått gjennom flere faser frem til den siste versjonen, den såkalte Angkor-skriften fra ca. 1702. Khmer-skrift er en abugida, der vokaler ikke er egne bokstaver, men skrives som et lite tillegg til en konsonant. Khmer-skrift har færre vokaltegn enn khmer språket har vokallyder. Derfor finnes det to utgaver av hver konsonant (de såkalte a- og o-seriene) og en vokal uttales forskjellig, avhenging av hvilken serie konsonanten den står til tilhører. I tillegg finnes det såkalte uavhengige vokaler, som ikke trenger å skrives sammen med en konsonant, men kan stå alene. Uavhengige vokaler brukes kun i begynnelsen av et ord; hvis en stavelse begynner med konsonantlyd, kan konsonanten brukes til å bære et vokaltegn. Konsonanter. Khmer-skrift har 35 konsonanter, men moderne khmer bruker bare 33. Som en abugida, har alle konsonanter en tilhørende vokallyd som skal uttales med den, med mindre et vokaltegn har blitt skrevet sammen med konsonanten. I tillegg, dersom en konsonant har en etterfølgende konsonantlyd, skrives den andre konsonanten som et tillegg under den første konsonanten. Dette gjør at den første konsonantens vokal ikke skal uttales. De fleste slike konsonanter skrives under konsonanten de følger, og ser ut som en liten versjon av konsonanten med samme lyd. I noentilfeller, har en slik under-konsonant deler av seg også foran eller bak den konsonanten den følger. Det at en konsonant er skrevet under en annen betyr ikke at de skal leses sammen: I mange tilfeller er det slik at den konsonanten som er skrevet i full størrelse er siste lyd i en stavelse, mens den under-skrevne konsonanten er første lyd i neste stavelse. Her er khmer konsonantene gjengitt i alfabetisk rekkefølge, både i hovedform, og i underskrevet form (ovalen representerer konsonantens plassering). Vokalen i navnet (a eller o) avgjør hvilken serie konsonanten tilhører (a- og o-serien), dette har betydning for hvilken vokal et vokaltegn har, når den skrives sammen med konsonanten. De to konsonantene som ikke lenger brukes, men som fremdeles er i alfabetet, er merket med en stjerne (*). I tillegg har man laget tre konsonanter for å representere lyder som ikke finnes på khmer, men som brukes i lånord (primært fra fransk og thai). Disse er alle laget av konsonanten ហ (h) med en underskrevet konsonant, med unntak av ប៉ (p), som består av ប (b) med et diakritisk tegn, som konverterer en konsonant fra o-serien til en fra a-serien, mens ប allerede tilhører a-serien. ហ្គ, ហ្វ og ហ្ស tilhører alle a-serien, men kan konverteres til o-serien ved å legge til det diakritiske tegnet x៊. Vokaler. Som nevnt finnes det to typer vokaler: avhengige og uavhengige. Avhengige vokaler må stå sammen med en konsonant, mens en uavhengig vokal ikke trenger å skrives sammen med en konsonant. Uavhengige vokaler brukes kun til å skrive vokallyder som opptrer i begynnelsen av en stavelse. Vokallyder som følger en konsonantlyd i en stavelse, skrives med avhengige vokaler. Uavhengige vokaler. Uavhengige vokaler er egne bokstaver, som ikke trenger å skrives sammen med en konsonant. De brukes bare for å skrive en vokallyd som opptrer i begynnelsen av en stavelse. Avhengige vokaler. Den vanligste måten å representere vokaler på i khmerskrift er ikke med egne vokalbokstaver, men med å bruke avhengige vokaler. Disse er diakritiske tegn, som må skrives sammen med en konsonant. Tegnet kan skrives over, under, foran eller bak konsonanten, eller som en kombinasjon, med elementer i flere posisjoner. I alle tilfeller, skal vokalen uttales "etter" konsonanten den står sammen med. I denne tabellen har vokalene blitt kombinert med konsonanten រ, slik at man kan se hvordan en vokal forholder seg til en konsonant. Merk at der det faller seg naturlig, hekter vokalen seg fast på konsonanten og blir en ligatur; spesielt vokalen -ា hekter seg lett fast i den foregående konsonanten. Diakritiske tegn. Flere diakritiske tegn brukes i khmer-skrift. I denne tabellen er de gjengitt sammen med en strek (—), slik at de ska vises skikkelig og man kan se hvordan de forholder seg til konsonantene. Tegnsetting og andre tegn. Khmer-skrift har adoptert en del tegnsetting fra latinsk skrift, slik som ?, !, anførselstegn og parenteser, men har også sin egen tegnsetting som forklares i denne tabellen. Tall. Khmer-skrift har sitt eget titallssystem. Det er mulig å bruke arabiske tall sammen med khmer-skrift, men dette er uvanlig: Det vanligste er å bruke khmer-skriftens egne tall. Dette er det samme tallsettet som senere ble adoptert og brukes sammen med thai-skrift (selv om de kan se noe forskjellige ut i khmer- og thai-skrift). Etter modell av fransk, brukes også romertall sammen med khmer-skrift – hovedsakelig for ordenstall. Tastatur. Tastatur for å skrive khmerskrift Khmer-skrift skrives på et «modifisert Qwerty-tastatur», dette betyr at khmer-bokstavene, og vokalene er lagt til den tasten på et amerikansk qwerty-tastatur, der den latinske bokstaven har samme fonetiske verdi som seg selv. F.eks. er bokstaven ល (lo) på den samme tasten som L. På J-knappen har Khmer-tastaturet knappen «្»: Denne gjør at den neste konsonanten man skriver vil bli underskrevet den forstående konsonanten, ikke som et uavhengig tegn. Ettersom mellomrom brukes sjelden i khmerskrift, fungerer mellomromstasten bare hvis man holder nede shift-knappen – ellers har den ingen funksjon. Legg merke til at alle sammensatte vokaler er på samme knapp: f.eks. ោ har begge komponentene på o-knappen. I motsetning til håndskrift, der man først ville skrevet េ og så ា, henholdsvis før og etter konsonanten (noe som kan være mulig på en datamaskin, avhengig av støtte), kan man skrive hele den sammensatte vokalen med ett enkelt trykk. Dette trykket kommer etter den konsonanten den sammensatte vokalen skrives om. Også vokaler som ikke er sammensatt, skrives "etter" den konsonanten de hører til, uavhengig av posisjonen de er i. Selv េ, som står "foran" den konsonanten den hører til, skrives "etter" denne, men vises likevel i rett posisjon. (Avhengig av systemet på datamaskinen, kan det være mulig å skrive en foran-skrevet vokal "før" den konsonanten den hører til, med det samme resultatet.) I motsetning til andre tastaturer fra sør-øst Asia, har khmer-tastaturet mange taster som er kombinert levende og dødtaster (sammenlignet med tastaturet for thai og laotisk skrift, der taster vanligvis er enten levende eller døde). Dette fordi khmer-tastaturet i sin nåværende utforming, først ble tatt i bruk sammen med datamaskiner, som gjør det mulig å kombinere levende og døde taster, sammenlignet med en skrivemaskin, der en tast må være enten levende eller død for begge funksjonene den har. Det fantes skrivemaskiner for å skrive khmer, men disse var veldig vanskelige å bruke. For det første har khmer-skriftens bokstaver veldig varierende bredde (sammenlign រ og ​ណ), noe som gjør at noen bokstaver gjerne vil få et rart utseende, ettersom alle skal passe inn i et felt på en viss bredde. Andre problemer er at alle bokstavene i khmer-skriften kan komme i to former: vanlig og underskrevet. I tillegg til at hver konsonant-lyd representeres av to bokstaver – en i a- og en i o-serien. For å kunne skrive khmer, måtte altså hver konsonant ha to taster: En for den vanlige formen, og en for den underskrevne. Dette resulterte i skrivemaskiner med to «magasin» med typer, og ettersom man trengte tastene i henholdsvis det ene eller andre magasinet, måtte man rotere disse mellom dem. Dette gjorde jobben med å skrive khmer på en skrivemaskin nokså tung, ettersom typene ikke var sortert etter bruk, og man kunne i et ord ha bruk for typer fra begge magasin. Sånn sett, er det først ma datamaskinens inntog at man får et reelt alternativ til å skrive for hånd, ettersom en datamaskin lettere kan håndtere bokstaver med forskjellig bredde, og fordi det er mulig å bruke kombinasjonstaster (្) som gjør at man ikke trenger egne taster for underskrevne konsonanter. Unicode. I Unicode kodes khmerskrift som vist i denne tabellen. Merk at alle vokaler og diakritiske tegn (U+17B7-U+17D1, U+17D3 og U+17DD), er skrevet sammen med en strek (-) (slik at de skal vises), og at denne "ikke" inngår i kodingen av khmerskrift eller det aktuelle diakritiske tegnet. Funan (Fuyang). Funan (kinesisk: 阜南县; pinyin: " Fùnán Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Fuyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Funan Shou. Byport i Shous gamle bymur Shou (kinesisk: 寿县; pinyin: " Shòu Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Lu'an. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Selve byen har offisiell status som nasjonal kulturell by. Historie. Shou, tidligere kjent under navnene Shouchun (壽春) og Shouyang (壽陽), var den fjerde hovedstad for oldtidsstaten Chu fra 241 f.Kr., etter at staten Qins hær hadde rasert den tidligere hovedstad Chen (陳/陈). Kong You av Chu ble begravd i Shou fylke, men hans grav ble plyndret og ødelagt av krigsherrer i 1930-årene. Fra Qin-dynastiets tid og frem til De tre rikers tid var fylket understilt kommanderiet Jiujiang (九江郡). Shou var også stedet der Yuan Shu (De tre riker) ble kronet. Under Jin-dynastiet ble Slaget ved elven Fei utkjempet innen fylkesgrensene. Shou fikk nasjonalt ry for sin pottemakerkunst under Sui- og Tang-dynastiene. Fylket frembragte også en rekke statsministre og andre ledende embedsmenn. Under Taipingopprøret under Qing-dynastiet ble Chen Yucheng tatt til fange i Shou. Kulturminner. Quebeiirrigasjonsdiket ("Quebei", 芍陂) – også kjent som "Anfengdiket" ("Anfeng tang", 安丰塘) -, restene etter Chu-byen Shouchun ("Shouchun cheng yizhi", 寿春城遗址) fra De stridende rikers tid og Shous gamle bymur ("Shouxian gu chengqiang", 寿县古城墙) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Shou Huoshan. a>, er særegen for denne delen av Anhui Fozilingreservoarets (佛子岭水库) demning i fylket Huoshan Huoshan (kinesisk: 霍山县; pinyin: " Huòshān Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Lu'an. Befolkningen var på innbyggere i 1999. I dette fylket ligger Foziling-demningen. Samferdsel. Kinas riksvei 105 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Beijing, løper sørover og ender ved kysten i Zhuhai i provinsen Guangdong. Den går innom større byer som Tianjin, Dezhou, Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou. Eksterne lenker. Huoshan Wuhu (Wuhu). Wuhu (kinesisk: 芜湖县; pinyin: " Wúhú Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Wuhu. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Wuhu Ravn Ånundsson. Ravn Ånundsson (norrønt: "Hrafn Ønundarson") er en av de tre hovedpersonene i Gunnlaug Ormstunges saga Han presenteres som en svenskættet skald, og som en respektløs og hevngjerrig person. Når Ravn møter Gunnlaug Ormstunge, drar de til kong Olav og sier hvert sitt kvad til kongen. Ravn blir fornærma da Gunnlaug mener at Ravn sitt kvad ikke er godt nok. Ravn blir med dette Gunnlaugs rival. Som hevn reiser Ravn til Island og gifter seg med Helga, Gunnlaugs trolovede. Ravn blir utfordra av Gunnlaug til holmgang. Han får sin fot hugget av, og bryter lovnaden han gir Gunnlaug om å ikke skade henne. Ravn dør i holmgangen. Emmali. Emmali Schürch startet EMMALI Studie- og yrkesveiledning i 1990. Emmali Schürch, som blant annet har arbeidet i skolen, så at de unge hadde et stort behov for hjelp ved valg av utdanning, og at mange følte at de ikke fikk den hjelpen de trengte. Det var på grunnlag av dette at hun dro til Sveits for å videreutdanne seg innen yrkesveiledning, og deretter kom tilbake til Norge hvor hun startet sitt eget yrkesveiledningskonsept, EMMALI Studie- og yrkesveiledning i 1990. I helhet går konseptet ut på å finne forslag til utdanninger som matcher med personens interesser, verdier, personlighet og evner. Dette blir kartlagt gjennom grundig samtale, tester og analyser. EMMALI utviklet seg raskt til å bli et franchisesystem, med kontorer i ulike deler av landet. Alle kontorene følger samme konsept, og veilederne får grunding opplæring i EMMALI- konseptet før de begynner å veilede. Veilederne i EMMALI har universitets- eller høyskoleutdanning, variert arbeidserfaring og går gjennom kontinuerlig faglig oppdatering. Firmaet ble gjort om til AS i 2007, og samtidig ble navnet gjort om til EMMALI Studie- og karrierevalg. EMMALI gir karriereveiledning til ungdom og voksne opp mot 60 år. Paul is dead. «Paul is dead» er navnet på en myte om at Paul McCartney døde i en bilulykke og ble erstattet av en dobbeltgjenger som lignet veldig på ham, og fikk plastisk kirurgi for å bli prikk lik Paul. Alt dette ble angivelig gjort, og skjult for publikum, for at The Beatles ikke skulle tape penger. Forskjellige teorier. Paul McCartney, mange år etter hans angivelige død (Live 8-konserten 2005). Det hevdes at man finner spor om McCartneys angivelige død hvis man spiller mange av sangene som The Beatles har laget baklengs, samt at spor er skjult på flere av coverne. Den mest kjente historien om hans angivelige død er at han døde onsdag 9. november 1966, klokken fem. Dette skal ha skjedd mens Paul McCartney jobbet med Beatles albumet "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band". Han skal ha stormet ut av studio under innspillingen og kjørt avgårde med sin Austin-Healey som han angivelig skal ha krasjet i en lyktestolpe med. En «begravelse» ble holdt senere, noe man kan se på coveret til albumet "Abbey Road", der medlemmene av Beatles sine klær gir hint. John Lennon har kun på seg hvite klær, som en prest. Ringo Starr har på seg en svart dress, også prestelignende. Paul McCartney hadde på seg en blå dress, gikk uten sko og gikk ikke på samme måte som de andre. George Harrison gikk i en blå oladress som en graver. De som tror på denne myten mener at Paul McCartney ble byttet ut med enten William Shears Campbell, Billy Shears (Navnet på lederen av "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band"), William Sheppard (Basert på inspirasjoenen til sangen «The Continuing Story of Bungalow Bill» eller en annen kombinasjon av navnene. Kommentar fra Paul. Som en endelig kommentar til denne konspirasjonsteorien har Paul McCartney sagt «Anyway all of the things that have been, that have made these rumours, to my mind have very ordinary, logical explanations. To the people’s minds who prefer to think of them as rumours, then I am not going to interfere, I am not going to spoil that fantasy. You can think of it like that if you like. However, if the end result, the conclusion you reach is that I am dead, then you are wrong, because I am very much alive, I am alive and living in Scotland». "(norsk:«Uansett alle tingene som har hendt og som er grunnen til disse ryktene, har dette i følge meg en helt ordinær og logisk forklaring. Enkelte foretrekker å se på dette som rykter, og jeg vil ikke hindre dem i det og ødelegge denne fantasien. Tenk på det på den måten om du vil. Men dersom resultatet blir at du konkluderer med at jeg er død, da tar du feil, fordi jeg er i aller høyeste grad levende. Jeg lever, og bor i Skottland.»)" Ji Pengfei. Ji Pengfei, 1952 i Berlin Ji Pengfei (kinesisk: 姬鵬飛, født 2. februar 1910 i Linyi i prefekturet Yuncheng i provinsen Shanxi i Kina, død 10. februar 2000) var en politiker i Folkerepublikken Kina. Han var landets ambassadør i DDR fra 1950 til 1955, og Kinas utenriksminister fra 1974 til 1976. Ji Pengfei fortsatte som et ledende medlem av kommunistpartiet, med høy anseelse også etter Kulturrevolusjonen. Da hans sønn ble arrestert og stilt for retten for korrupsjon, begikk han i en alder av 91 år selvmord ved å drikke gift. Uavhengige bygninger. En uavhengig bygning er uavhengig fra nesten alle typer av infrastruktur (iallfall i teori). Noen av de typene av infrastruktur som husene skal være uavhengig fra er elektrisitet og vanntilførsel, kloakksystemer, kommunikasjonssystemer å av og til offentlige veinett. En av fordelene med denne typen bygg er at det er mye mindre miljøforurensning, økt sikkerhet og lave vedlikeholdsutgifter. Et annen fordel med uavhengig bygning er at vist det er en naturkatastrofe så kan du klare deg veldig enkelt i den bygningen. Byråsjef. Byråsjef er tittelen til lederen for et departementskontor eller for et kontor i en større statsinstitusjon. Byråsjefen er underordnet ekspedisjonssjefen og eventuell avdelingsdirektør eller underdirektør i den hierarkiske oppbygningen av departementene. Etter en omorganisering i forvaltningen er tittelen i liten grad i bruk. Byråsjef er en embetsstilling som innebærer at man utnevnes av Kongen i statsråd. Aktiv solenergi. Aktiv solenergi-teknologi er brukt for å konvertere solenergi til varme, føre luftbevegelsen for ventilasjon eller kjøling, eller lagre varme for fremtidig bruk. Aktiv solenergi bruker elektrisk eller mekanisk utstyr som pumper og vifter, for å øke brukbar varme i et system. Innsamling av solenergi og utnyttelse av systemer som ikke bruker ekstern energi, som solenergipeis, er klassifisert som passiv solenergi-teknologi. Solare varmtvannsystemer, unntatt de som er basert på thermosiphon, bruker pumper eller vifter for å sirkulere vann, en frostvæske blanding eller luft gjennom solfangere, og er derfor klassifisert under aktiv solenergi-teknologi. Solfangere kan være «non-concentrating» eller «flat-plate» eller av andre design. Mest solar-thermal samlere har fast montering, men kan ha en høyere ytelse dersom de spore banen av solen i himmelen. Passiv solenergi-systemer krever ingen ekstra energi for å operere og har derfor null driftskostnader, avgir ingen drivhusgasser i drift, og kan ha lave vedlikeholdskostnader, passiv solenergi-teknologi skal bli gitt full behandling. Solar teknologi-sammenligning. Aktiv solar-thermal, via små pumper og vifter, kan ha betydelig høyere solar-besparelses fraksjoner enn passiv solenergi-teknologi på grunn av kraftig forbedret varmeoverføring og transport. En interessant hybrid metode er å bruke solcellepanel for å drive pumper eller vifter. En dataanalyse, ved hjelp av termodynamikk og varmeoverførings-programvare, kan brukes til å sammenligne resultatene av ulike aktive og passive solar thermal strategier. Null Energi Bygning. En null energi bygning (“Zero Energy Building” – ZEB) eller “net zero” energi bygningen er et generelt begrep brukt på en bygning med en netto energiforbruk på null over et typisk år. Dette kan måles på ulike måter (knyttet til kostnader, energi, eller karbon-utslipp), og uavhengig av hvilken definisjon som brukes, ulike synspunkter er tatt på den relative betydningen av kraftproduksjonen og ENØK for å oppnå energi balanse. Selv om null-energi bygninger fortsatt er sjedne i vestlige land, har de stadig betydning og popularitet. En null-energi tilnærming bli lansert som en mulig løsning på en vidt spekter av problemer, inkludert å redusere karbon-utslipp, og redusere avhengighet av fossilt brensel. De fleste ZEB definisjoner inkluderer ikke utslipp generert i konstruksjonen fase av bygningen, eller energi knittet til strukturen. Grieg Arkitekter. Grieg Arkitekter er et av Norges eldste arkitektkontorer. Per Grieg startet sin arkitektvirksomhet i Bergen i 1922. Halfdan B. Grieg drev virksomheten videre frem til 1987. Andreas Grieg og Lorentz Grieg overtok virksomheten i 1987, og er idag kontorets eiere og ledere. Per Grieg fikk Houens fonds diplom i 1961 for sitt arbeide med Sundt varemagasin i Bergen. Samme året fikk også Halfdan B. Grieg Houens fonds diplom for boliganlegget Strimmelen i Landåslien/Natlandsveien. Katarinahjemmet. Sankta Katarinahjemmet er et katolsk nonnekloster som ble grunnlagt i 1928 og ligger sentralt på Majorstuen i Oslo. Søstrene er kontemplative dominikanerinner, og kommuniteten består av 12 søstre i alderen 27 til 86 år. To er noviser (2012). Klosteret har ansvar for et gjestehus, et studenthjem og Rosahjemmet, hvor de leier ut møtelokale. I gjestehuset er det plass til 18 gjester, som tilbys overnatting, frokost og aftens. De driver også et studenthjem hvor søstrene tilbyr hybler for unge kvinner. Det er til enhver tid fra 14-18 beboere ved studenthjemmet, som alle får full kost og losji. Kvinnene er gjerne studenter ved gymnas, universitet eller høyskoler, men tidvis tar klosteret også i mot unge kvinner som ønsker å ta del i klosterets liv ved å jobbe som volontør ved klosteret. Søstrene leier også ut møtelokale, hvor gruppene som kommer tilbys middag og andre forfriskninger. Li Zhaoxing. Li Zhaoxing (kinesisk: 李肇星, pinyin: "Lǐ Zhàoxīng", født 20. oktober 1940 i Jiaonan, Qingdao, Shandong i Kina) var utenriksminister for Folkerepublikken Kina under årene 2003-2007. Han fikk sin slutteksamen fra Pekinguniversitetet i 1964. Han virket som dillomat i Afrika til han ble assisterende utenriksminister i 1990. Deretter ble han viseutenriksminister i 1995, ambassadør til USA i 1998 og utenriksminister i 2003. Philippine Women's University. Philippine Women's University (PWU) er en høyere læreanstalt for kvinner, grunnlagt i 1919. Det ligger i bydelen Malate i Manila. Det begynte som "Philippine Women's College" og oppnådde universitetsstatus i 1932. Med dette var det først ute som universitet for kvinner i Asia. Birkelunden kulturmiljø. Birkelunden kulturmiljø er et freda område på Grünerløkka i Oslo. Det er det første bykulturmiljøet i Norge som er blitt freda. Området omfatter femten kvartaler med i alt 139 bygårder, Paulus kirke, Grünerløkka skole og parken Birkelunden. I ei pressemelding i samband med fredningsvedtaket, som blei fatta i statsråd 28. april 2006, skreiv Miljøverndepartementet blant annet: «Birkelunden kulturmiljø er svært interessant i byplanhistorisk sammenheng. Området ble bygget ut som boligområde for arbeiderklassen i forbindelse med industrialiseringen og den sterke byveksten i andre halvdel av 1800-tallet. Bymiljøet fremstår helhetlig etter som eiendomsforholdene på den tid gjorde det mulig å planlegge hele området under ett. Fredningsområdet er typisk for murgårdsbebyggelsen fra denne perioden, og bygningsmiljøet har beholdt mye av sitt opprinnelige preg med hensyn til hovedstruktur og bygningsdetaljer. Fredningen skal sikre at helheten og sammenhengen i kulturmiljøet bevares.» Fredninga er i hovedsak etter kulturminneloven § 20. Alle utvendige arealer i området og eksteriøret til alle bygninger og andre faste konstruksjoner er freda. Dette omfatter også portrom, gårdsrom, murer, trapper, gateløp og -dekker, parker med videre. I en del av gårdene er også innvendig trapperom med dører osv freda etter kulturminneloven § 15. Dette gjelder gårdene merka med stjerne i lista over. Fredningsbestemmelsene regulerer fysiske endringer i området strengt, og det meste som måtte ønskes gjort, krever dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten (i hovedsak Oslo kommune). Tilbakeføring til eldre utseende kan, om dette kan dokumenteres, vanligvis utføres etter tillatelse. Ved vedlikehold kreves det at en i så stor grad som mulig bruker opprinnelige materialer og metoder. Eiendommene i området er klassifisert i to grupper (A og B), og det foreligger veiledende normer for hvor strengt vernebestemmelsene bør tolkes, f.eks når det gjelder loftsvinduer, balkonger og bruksendringer, på de to typene. Det er også en del nyere bygg i området (oppført etter andre verdenskrig, merka med # i lista over), der bestemmelsene er mer lempelige. Det har vært uttrykt en del skepsis til vernebestemmelsene, særlig fra gårdeiere på grunn av høyere vedlikeholdskostnader og redusert råderett over eiendommen. Huang Hua. Huang Hua (kinesisk: 黄华; pinyin: "Huáng Huá", opprinnelig navn "Wang Rumei"; født 25. januar 1913 i Ci i Hebei i Kina, død 24. november 2010) var Folkerepublikken Kinas utenriksminister under årene 1976 til 1982. Tidligere hadde han vært landets ambassadør til Ghana, så Egypt og så Canada. Huang steg opp til høydene i det kinesiske politiske system i egenskap av tolk. Han oversatte fra engelsk for Mao Zedong i tiden etter kommunistenes maktovertagelse i 1949. Hans diplomatiske karriere begynte i 1950-årene. Han medvirket i 1953 ved våpenstillstandsforhandlinene under Koreakrigen og ved de første kontakter med USA i Warszawa i 1958, og Kinas opptakelse i FN i 1971. Mirror's Edge. Mirror's Edge er et FPS spill som utvikles av det svenske spillstudioet EA Digital Illusions CE. Du spiller som Faith, en kvinnelig innbygger i en dystopisk storby. Målet med spillet er å komme seg rundt omkring i byen gjennom å utøve parkour. Selv om spillet baserer seg på løping og hopping, inneholder det litt vold. Spillet ble utgitt til Xbox 360 og Playstation 3 den 11. november 2008. Spillet ble utgitt til PC 13. januar 2009. Qian Qichen. Qian Qichen (kinesisk: 钱其琛, pinyin: "Qián Qíchēn"; født 5. januar 1928 i bydistriktet Jiading i Shanghai i Kina) er en kinesisk politiker og ledende kommunist. Han var Folkerepublikken Kinas utenriksminister fra april 1988 til mars 1998. Qian ble medlem av Det kinesiske kommunistparti i 1942. Etter endt utdannelse i 1955 tjenestegjorde han som diplomat i Moskva og andre steder. Han var en tid kinesisk ambassadør i Guinea. Han var viseutenriksminister 1982–1988, og ble så utenriksminister. Han var vise-statsminister for Kina fra 1993 til han gikk i pensjon i 2003. Kapillarlengde. I fluidmekanikk er kapillarlengde en typisk eller karakteristisk lengdeskala for en væske når væsken utsettes både for tyngdekraft og overflatespenning. Kapillarlengden er definert som formula_1, der formula_2 er tyngdens akselerasjon, formula_3 er væskens massetetthet og formula_4 er væskens overflatespenning. På lengdeskalaer mindre enn kapillarlengden vil kapillarkreftene dominere. Det betyr at en væskedråpe på en flate vil være formet som en del av en kuleflate når dråpen er mindre enn kapillarlengden. Denne formen er løsningen av Young-Laplace ligning uten gravitasjonskrefter. På lengdeskalaer som er større enn kapillarlengden, dominerer tyngdekraften. Derfor vil store dråper på en flate ikke bli høye og runde, men i stedet bli flate og vide. Eksempel. (a) En vanndråpe, hvis utstrekning er mindre enn formula_5, har tilnærmet form som toppen av en kule. (b) En stor dråpe med utstrekning større enn formula_5 blir flat på grunn av tyngdekraften. For rent vann ved romtemperatur og 1 atm trykk gjelder som gir kapillarlengden formula_10 2,73 mm. Herrens motstandsarmé. Herrens motstandsarmé (engelsk: "Lord's Resistance Army" eller "LRA"), også kjent som Herrens armé (engelsk: "Lord's Army") fra 1987–1987 og Ugandas folks demokratiske kristne armé (engelsk: "Uganda People's Democratic Christian Army", "UPDCA") fra 1988–1992, er en kristen paramilitær opprørsgruppe opprinnelig fra den nordlige delen av Uganda, etablert i 1987. Gruppen er innblandet i et væpnet opprør mot den ugandiske regjeringen – i en konflikt som nå har blitt en av Afrikas mest langvarige. Gruppen ledes av Joseph Kony, som hevder att han er ett åndemedium og, som vil opprette en stat som baseres på hans unike tolkning av Bibelen. Gruppen har dog aldri gjort noe ut av sine politiske mål. LRA var fra starten en lokal gruppe i nordlige Uganda, men fra 1994 fikk gruppen støtte av regjeringen i Sudan. LRA har blitt anklaget for omfattende brudd på menneskerettigheter, deriblant kidnapping av sivile, bruk av barnesoldater og et antall massakrer. Den internasjonale domstolen sendte i 2005 ut arrestordre på flere av lederne i LRA for krigsforbrytelser. I mars 2010 la Human Rights Watch frem bevis for at medlemmer av Herrens motstandsarmé i desember 2009 utførte en massakre med minst 321 døde i Makombo-regionen i det nordøstlige Kongo. LRAs tidigere historie (1987 til 1994). I januar 1987 gjorde Joseph Kony sitt første framtreden som åndemedium. Få la merke til det, ettersom mange medier sa at de var ledere for en hellig krig som framsto på denne tiden. Disse var inspirerte av åndemediet Alice Auma, som på starten hadde noen store framganger med sin bevegelse Holy Spirit Movement. Kony opprettet i 1987 en militær styrke, gjennom å ta opp små enheter fra frigjøringsgruppen "Uganda People's Democratic Army", tross voldsom konkurranse med andre opprørsgrupper. Mot slutten av 1987 gikk han sammen med UPDA om å angripe provinsen Gulu. Han forrådte dog UPDA senere, og angrep deres hovedkvarter. Dette var hevn for UPDAs forsøk på å stjele mat som ble levert av Konys medarbeidere. På dette tidepunktet endret Kony navnet på sin gruppe til "The Lord's Army" («Herrens armé»). I juni 1988, når det ble tydelig at UPDA skulle bli med på en fredsplan med NRA, skrev Kony ett brev til en NRA-offiser og bad om et møte. Før samtalen ble han angrepet av regjeringsstyrker. Det har blitt trodd at dette var på grunn av kommunikasjonsproblem mellom ulike NRA-enheter. Sluttresultatet var at Konys forsøk på å delta i samtaler med regjeringen aldri ble fullstendig undersøkt. Et lite opprør (juni 1988 til mars 1994). I juni 1988 var det kamper mellom "UPDA" og "NRA". Året før hadde regjeringen beseiret "Holy Spirit Movement". Dette gjorde at LRA nå var den eneste gjenværende opprørsgruppen av betydning som var igjen i Acholiland. Den tidigere befalhaveren Odong Latek fra UPDA og en del av hans soldater ville ikke akseptere fredsforhandlingene og slo seg til LRA. Latek fikk mye innflytelse innenfor organisasjonen. Innen det hadde LRAs styrker vanligvis utført angrep i en korsformet formasjon med utvalgte personer som mål. Taktikken endret seg, og består nå i første grad av overraskende angrep mot sivile mål, som byer. Disse angrepene utføres av ca. 15 mann som deler seg i grupper ned til tre–seks mann, for å skilles etter angrepet. LRA utfører også innimellom store angrep for å understreke regjeringens mål om å beskytte befolkningen. Pit. Pit er en karakter i Super Smash Bros. Brawl. Han kommer med i spillet på andre bane. Han ligner en engel. Han er en gutt. Pit kan fly. Nordisk Nettverk for Avantgardestudier. Nordisk Nettverk for Avantgardestudier er et nordisk forskningsnettverk som er støttet av Nordforsk 2004–2009, og har status "Nordic Research Gem" 2008. Nordisk Nettverk for Avantgardestudier har til mål å styrke og koordinere mindre og spredte nasjonale forskningsmiljøer innad i de nordiske landene, fremme utveksling av kunnskap og undersøke likheter og forskjeller mellom de nordiske avantgardene. Nettverket arrangerer en årlig konferanse, og innenfor rammene av det nordiske nettverket skal det utarbeides en 4-binds verk om De nordiske avantgarders kulturhistorie. Tania Ørum, Københavns universitet, leder nettverket, Per Bäckström, Universitetet i Tromsø og Bodil Børset, NTNU, er koordinatorer for Norge. Det nordiske forskningsnettverket er en videreutvikling av det danske forskningsnettverket «Avantgardernes genkomst og aktualitet» som ble støttet av Det humanistiske Forskningsråd 2001–2004. Det nordiske nettverket har også stått sentralt i etableringen av et europeisk forskningsnettverk, European Network for Avant-Garde and Modernism Studies (EAM), der den første konferanse ble avholdt i Gent, Belgia i mai 2008. Innenfor EAM har det nordiske nettverket en viktig oppgave med å synliggjøre nordisk avantgardeforskning internasjonalt. Patrick Henry. Patrick Henry (født 29. mai 1736, død 6. juni 1799) var en amerikansk politiker og patriot. Han var guvernør i Virginia i to perioder; 1776-1779 og 1784-1786. Under den amerikanske uavhengighetskrigen oppfordret han, i det som senere har blitt en velkjent tale, militsen i Virginia til å innlede et militært angrep på de britiske troppene. Talen ble holdt i Saint John's Church i Richmond, Virginia i 1775, og sluttet med ordene "Give me Liberty, or give me Death!". Kapitulasjonen ved Perevolotsjna. Kapitulasjonen ved Perevolotsjna (Переволочна) var den svenske hærens kapitulasjon til Russland umiddelbart etter slaget ved Poltava under Den store nordiske krig. Bakgrunn. Etter nederlaget ved Poltava ønsket Karl XII å ta hæren over elven Vorskla sør for Poltava for å søke tilflukt innen tatarkontrollert område. Ved en feil passerte den svenske hæren det aktuelle vadestedet og rykket videre fram rundt 5 km til byen Perevolotsjna. Kapitulasjonen. Ved Perevolotsjna sørget Adam Ludwig Lewenhaupt for at Karl XII og andre høyere befalingsmenn fikk krysset Dnjepr for å flykte videre mot osmansk kontrollert område, og eventuelt komme seg videre til Polen. Karl XII ønsket at Lewenhaupt skulle bli med over Dnjepr, men ble etter eget ønske igjen for å holde befalet over hæren, med sikte på å ta den over Vorskla og inn på tatarområdet i henhold til den opprinnelige planen. På morgenen 1. juli ankom imidlertid den russiske styrken, ledet av fyrst Aleksandr Mensjikov, med rundt 9 000 mann, hovedsakelig kavaleri. Lewenhaupt ønsket ikke strid med russerne, og etter rådslagning med det de øvrige høyere offiserene kapitulerte de overfor russerne. Resultatet av kapitulasjonen. Det styrketapet Sverige led gjennom denne kapitulasjonen var en viktig årsak til at Russland vant i Den store nordiske krigen. Adam Ludwig Lewenhaupt ble satt i russisk fangenskap, hvor han døde i 1719. Karl XII gjorde ingen forsøk på å få ham frigitt, og slo seg til i den osmanskkontrollerte byen Bender, noe som etter hvert ledet fram til sammenstøtet i Bender. Se også. Perevolotsjna Hurley 18. Hurley 18 er en liten havseiler på 18 fot som ble produsert i England på 1960-70 tallet. Masten er laget så en person kan ta den opp og ned selv. Hurley 18 finnes i flere utgaver, noen har to kjøler for å kunne stå støtt når tidevannet gikk opp og ned i England, noen har jernkjøl og noen har ferrosementkjøl. Dette er robuste båter som tåler mye, både av vær og kraftig bruk. Gunvor Mjelva. Gunvor Mjelva (født 1902 i Drammen, død 1988) var en norsk sangerinne (sopran), opprinnelig pianist. Hun debuterte i Universitetets aula i 1932 og opptrådte på alle store scener i Skandinavia. Hun hadde også oppgaver i England og USA som konsert- og oratoriesanger. Mjelva hadde flere operaroller, blant annet Euridice i "Orfeus" og Micaela i "Carmen". Hun ble meget benyttet som romansesanger og ble berømmet for sin sikre intonasjon, varme stemme og inderlige innfølingsevne. Gunvor Mjelva virket som sangpedagog, og hun organiserte og drev korvirksomhet i Drammen og i Oslo. Litteratur. Astrid Haavardsholm: "Gunvor Mjelva – sanger og sangpedagog", i "Jeg kunne det da jeg dro hjemmefra", Oslo Musikklærerforening gjennom hundre år 1905 – 2005,Oslo: Norsk Musikforlag AS, 2005, s 194 – 201. Pop rap. Pop rap er en form for hip hop med pop-inspirerte tekster. Denne formen for hip hop ble populær ettersom den hadde radiovennlige tekster. Tone Loc og DJ Jazzy Jeff & The Fresh Prince var blant de første pop-rapperene. Skjervøy Kunstgress. Skjervøy kunstgress er et idrettsanlegg på Skjervøy. Kunstgresset sto ferdig i 1996 og var da en av de mest moderne kunstgressbanene i Nord-Norge. Siden da har kunstgresset sunket i kvalitet. Ingen fornyelser til nyere variant av kunstgress har gjort banen til et umoderne kunstgressanlegg. Sommeren 2012 skal det endelig etter mange år med luftslottplaner realiseres et nytt kunstgressanlegg på gressbanen like ved den nåværende banen. Om vinteren har Skjervøy Kunstgress blitt brukt som skøytebane under ledelse av Skjervøy Skøyteklubb. Banen har vært arena for to Nord-norske mesterskap i sprint (2006 og 2012) samt et nord-norsk mesterskap i allround (2008). 28/9-96 Skjervøy – Sortland IL 7-0 24/5-97 Skjervøy – Alta IF 3-0 27/9-97 Skjervøy – Tromsdalen UIL 3-0 19/8-00 Skjervøy – Karnes IL 6-2 27/5-01 Skjervøy – Hammerfest FK 5-1 13/6-01 Skjervøy – Glimt 1-1 1-3 e.e.o. 20/8-05 Skjervøy – Ishavsbyen FK 5-1 30/6-06 Skjervøy – Nordreisa IL 8-1 16/9-06 Skjervøy – Lyngen/Karnes IL 7-0 28/4/07 Skjervøy – Salangen IF 6-1 12/5-08 Skjervøy – Tromsø IL 0-2 Transylvania (koloni). Transylvania var i en kort periode en koloni i det som idag er delstaten Kentucky i USA. Kolonien ble grunnlagt i 1775 av Richard Henderson fra Nord-Carolina, som kjøpte landområdet fra cherokeeindianerne. Transylvanias mest kjente innbygger var den amerikanske nybyggeren Daniel Boone, som ble leid inn av Henderson for å lage Wilderness Road gjennom Cumberland Gap og inn i det sentrale Kentucky, hvor han grunnla koloniens hovedstad Boonesborough. Transylvanias eksistens opphørte etter at Virginia ugyldiggjorde Hendersons kjøp i 1776. John Miller (roer). John Lester Miller (født 5. juni 1903 død 1. august 1965) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Miller ble olympisk mester i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den amerikanske åtteren som vant gull foran Canada sølv og Italia på bronseplass. Deltakerne på den amerikanske åtteren besto av Miller, Frederick Sheffield, Leonard Carpenter, Howard Kingsbury, Alfred Lindley, James Rockefeller, Benjamin Spock, Alfred Wilson og Laurence Stoddard (styrmann). Licking (elv). Licking River er et omtrent 515 km langt elvetilløp til Ohio River, nordøst i Kentucky i USA. Elven og dens bielver drenerer store deler av det nordøstlige Kentucky, mellom vannskillene til Kentucky River i vest og Big Sandy River i øst.Elvas nedslagsfelt er på 9 935 km² (3 707 kvadrat-miles). Leonard Carpenter. Leonard Griswold Carpenter (født 28. juli 1902 død 15. mai 1994) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Carpenter ble olympisk mester i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den amerikanske åtteren som vant gull foran Canada sølv og Italia på bronseplass. Deltakerne på den amerikanske åtteren besto av Carpenter, Frederick Sheffield, Howard Kingsbury, Alfred Lindley, John Miller, James Rockefeller, Benjamin Spock, Alfred Wilson og Laurence Stoddard (styrmann). Alfred Wilson. Alfred Mayo Wilson (født 31. desember 1903 død 27. oktober 1989) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Wilson ble olympisk mester i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den amerikanske åtteren som vant gull foran Canada sølv og Italia på bronseplass. Deltakerne på den amerikanske åtteren besto av Wilson, Frederick Sheffield, Leonard Carpenter, Howard Kingsbury, Alfred Lindley, John Miller, James Rockefeller, Benjamin Spock og Laurence Stoddard (styrmann). Howard Kingsbury. Howard Thayer Kingsbury, Jr. (født 11. september 1904 død 27. oktober1991) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Kingsbury ble olympisk mester i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den amerikanske åtteren som vant gull foran Canada sølv og Italia på bronseplass. Deltakerne på den amerikanske åtteren besto av Kingsbury, Frederick Sheffield, Leonard Carpenter, Alfred Lindley, John Miller, James Rockefeller, Benjamin Spock, Alfred Wilson og Laurence Stoddard (styrmann). Daniil Tsjornyj. Daniil Tsjornyj (russisk: Даниил Чёрный) (ca 1360 – 1430) var en russisk ikonmaler. Sammen med sin kompanjong Andrej Rublev og andre malere arbeidet Daniil Tsjornyj på Maria Himmelfarts katedral i Vladimir (1408) og Treenighetskatedalen i Troitse-Sergijeva Lavra i Sergijev Posad (1420s). Noen av ikonene til disse katedralene antas å ha blitt malt av Daniil Tsjornyj. Ikonene fra Maria Himmelfarts-katedralen er nå utstilt i Tretjakovgalleriet i Moskva og Det russiske museum i St. Petersburg. Alfred Lindley. Alfred «Al» Damon Lindley (født 20. januar 1904 død 1951) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Lindley ble olympisk mester i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den amerikanske åtteren som vant gull foran Canada sølv og Italia på bronseplass. Deltakerne på den amerikanske åtteren besto av Lindley, Frederick Sheffield, Leonard Carpenter, Howard Kingsbury, John Miller, James Rockefeller, Benjamin Spock, Alfred Wilson og Laurence Stoddard (styrmann). Adam Ludwig Lewenhaupt. Adam Ludwig Lewenhaupt (født 15. april 1659, død 12. februar 1719) var en svensk general og greve. Lewenhaupt mistet sin foreldre da han var ni år, men vokste opp hos Per Brahe d.y.. Han ble utdannet ved Lunds universitet og i Uppsala. Han skulle egentlig bli diplomat men gikk i stedet inn i det militære. Han tjenestegjorde i utlandet i noen år, før han vendte tilbake til Sverige. Da den store nordiske krig brøt ut, ble han satt til å ledet et nyformet infanteriregiment. Han var en av de få svenske kommandantene som hadde suksess mot de russiske styrkene i det området, mens Karl XII førte krig i Polen og Sachsen. I 1704 vant han slaget ved Jakobstadt og året etter vant han slaget ved Gemauerthof og ble da utnevnt til guvernør i Riga. I 1708 ble han beordret til å marsjere østover med en forsyningskolonne for å støtte opp under Karl XIIs invasjon av Russland. Dette førte til at han ledet de svenske styrkene i slaget ved Lesnaja samme år, hvor han ble slått og måtte forlate forsyningene. Året etter var han igjen ved kongen hær, og Lewenhaupt ledet infanteriet under det katastrofale slaget ved Poltava og senere sto han for kapitulasjonen ved Perevolotsjna noen dager etter. Han døde i russisk krigsfangenskap i 1719, og Karl XII gjorde ingen forsøk på å få ham frigitt. James Rockefeller. James Stillman Rockefeller (født 8. juni 1902 død 10. august 2004) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Rockefeller ble olympisk mester i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den amerikanske åtteren som vant gull foran Canada sølv og Italia på bronseplass. Deltakerne på den amerikanske åtteren besto av Rockefeller, Frederick Sheffield, Leonard Carpenter, Howard Kingsbury, Alfred Lindley, John Miller, Benjamin Spock, Alfred Wilson og Laurence Stoddard (styrmann). San Marinos Grand Prix 2003. San Marinos Grand Prix 2003 var et Formel 1-løp arrangert den 20. april 2003 på Autodromo Enzo e Dino Ferrari i Italia. Det var det fjerde løpet i Formel 1-sesongen 2003. Løpet. 2003 San Marino Copa América 2004. Copa América 2004 var den 41. Copa América-turneringen som ble avholdt. Den ble spilt i Peru i tidsrommet 6. juli – 25. juli, og arrangert av CONMEBOL. Vinneren av Copa América 2004 ble Brasil, som dermed ble første landslag noensinne som har vært både verdensmester og mester av denne turneringen samtidig. Det er ingen kvalifisering for sluttspillet i denne turneringen. Alle ti landene fra Sør-Amerika deltar, i tillegg til to inviterte lag (og). Gruppespill. Lagene ble delt inn i tre grupper med 4 lag i hver. CONMEBOL sto for oppsettet av gruppene, etter en offentlig loddtrekning. Hvert lag spilte én kamp mot alle de 3 andre lagene i gruppen. 3 poeng for seier, 1 for uavgjort og 0 for tap. De lagene som endte på første- og andreplass avanserte direkte til kvartfinalen. I tillegg avanserte de to beste lagene som endte på tredjeplass i sin gruppe. Alle tidspunkter som er oppgitt er lokale tider. Beste tredjeplass i gruppespillet. (beste tredjeplass) og (nest-beste tredjeplass) kvalifiserte seg for kvartfinalen. Semifinaler. Uruguay vs Brasil endte 3-5 på straffesparkkonkurranse. Bronsefinale. 24. juli i Lima, Peru. Finale. 25. juli i Lima, Peru. Mål Argentina: Kily González (straffe 20), César Delgado (87). Straffekonk: González, Juan Pablo Sorin. Bommet: D'Alessandro og Heinze. Mål Brasil: Luisão (45), Adriano (93). Straffekonk: Adriano, Edu, Diego, Juan. Brasil ble kåret til vinner av Copa América 2004. Statistikk. P=poeng, K=kamper, V=vunnet, U=uavgjort, T=Tap, MF/MM=Mål for/mot, +/-=målforskjell, % av MP=prosent av mulige poeng. Kringvarp Føroya. Kringvarp Føroya (KVF, norsk: "Færøyenes kringkastning") er en offentlig finansiert allmennkringkaster på Færøyene. Kringvarp Føroya ble stiftet gjennom sammenslåingen av fjernsynskanalen Sjónvarp Føroya og radiokanalen Útvarp Føroya den 1. januar 2005. Kringvarp Føroya er derfor aktiv innen både fjernsyn, radio og nye medier. Kringvarp Føroya har sitt hovedkvarter i Tórshavn, i bygningene Sjónvarp Føroya fikk oppført i 1990. Historie. Útvarp Føroya startet sine sendinger i 1957. Den første fjernsynsmasten ble vedtatt utbygd av Lagtinget i 1969, men Sjónvarp Føroya ble ikke stiftet som selskap før i 1981. Fasilitetene i Tórshavn stod ferdige i 1983, og de første regulære sendingene begynte 1. september 1984. Fjernsynet og radioens historie på Færøyene er derfor den korteste i Europa. Daværende kulturminister Jógvan á Lakjuni besluttet i 2004 å slå sammen de to institusjonene for å spare på kostnadene knyttet til administrasjon og drift. Som følge av dette har den samlede kringkastningsavgiften blitt redusert, samtidig som verdens eneste færøyskspråklige allmennkringkaster har fått et bredere tilbud. Etter sammenslåingen har både Útvarp Føroya og Sjónvarp Føroya beholdt sine kanalnavn, selv om konsernet bak altså heter Kringvarp Føroya og egenproduserte programmer på Sjónvarp Føroya ofte krediteres Kringvarp Føroya. Den mest fremtredne egenproduksjonen hos fjernsynskanalen er fortsatt "Dagur og vika", og radiokanalen har fortsatt sine egne "Útvarpstíðindini". I 2008 ble nåværende direktør, Annika M. Jacobsen, ansatt da Jógvan Jespersen gikk av 1. april. Sjónvarp Føroya. Sjónvarp Føroya ("Færøyenes fjernsyn", SvF) er en TV-kanal på Færøyene, grunnlagt som selskap i 1981. Første program kunne sendes 1. april 1984, og regulære sendinger startet i september samme år. Etter færøysk lov har SvF som mål å sende en tredjedel av sine program på det offisielle språket, færøysk. De resterende programmene er ofte fra Danmarks Radio. Utenlandske langfilmer og TV-serier har som oftest færøysk undertekst. Det finnes kun en annen TV-kanal i landet, den kristne og privateide Iktus. Kanalen inngår fra 1. januar 2005 i mediakonsernet Kringvarp Føroya sammen med radiostasjonen Útvarp Føroya. Benjamin Spock. Dr. Spock og barnebarnet Susannah i 1967 Benjamin McLane Spock (født 2. mai 1903, død 15. mars 1998) var en amerikansk barnelege, professor i pediatri ved Case Western Reserve University fra 1955 til 1967 og roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Han involverte seg også politisk, og var presidentkandidat under valget i 1972, for det lille People's Party. Han gav ut flere populærmedisinske bøker, mest kjent er bestselgeren "The Common Sense Book of Baby and Child Care" som ble utgitt i 1946. Boken kom ut på norsk i 1952, med tittelen "Barnet – Sunn fornuft i barnestell og oppdragelse". Boken hadde et revolusjonerende budskap til foreldre: "Du vet mer enn du tror". Og for Spock var det viktig å fremheve at "Foreldre skal også leve." Spock ble olympisk mester i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den amerikanske åtteren som vant gull foran Canada sølv og Italia på bronseplass. Deltakerne på den amerikanske åtteren besto av Spock, Frederick Sheffield, Leonard Carpenter, Howard Kingsbury, Alfred Lindley, John Miller, James Rockefeller, Alfred Wilson og Laurence Stoddard (styrmann). Arbeid. Spock underviste i barnesykdommer ved Cornelluniversitetet i New York før han i 1942 ble rådgiver i barnepsykologi i New Yorks helseråd. Han var da allerede godt kjent i USA for sine friske radiokåserier om barnoppdragelse. Gjennom arbeidet forsto Spock at amerikanske foreldre trengte enkel, lettfattelig opplysing om barnestell og hvordan barn utvikler seg. Han mente det var nødvendig å gi foreldre troen tilbake på at de kunne oppdra barn. I fire år arbeidet han i lag med kona Jane på boken "Barnet – Sunn fornuft i barnestell og oppdragelse" som på tolv år kom ut i mer enn elleve millioner eksemplar. I boken nøyer seg ikke Spock bare med å fortelle hva en burde gjøre, men hvorfor man burde gjøre det. Boken tok ikke bare opp de viktigste problemene i barnestellet – forfatteren hadde òg et våkent øye for smådetaljene som ofte gav foreldre mer uro enn sjukdom og kosthold. I 1947 vart Spock leder av The Child Health Institute i Rochester, Minnesota, og i 1951 vart han professor, først i Pittsburgh, siden i Cleveland. Før Spocks tid var den gjeldende læren at oppdragelse skulle fokusere på disiplin og at småbarn ikke skulle skjemmes bort. Spock oppmuntret foreldre til å vise mer kjærlighet ovenfor sine barn og oppdra dem mer individuelt. Han registrerte også at samvittighetsfulle foreldre oftere fikk problemer fordi de var for ettergivende enn fordi de var for strenge. I senere utgaver av boken gav han derfor uttrykk for et syn der han la vekt på at foreldre måtte ta hensyn til sine egne behov. Derfor anbefalte Spock mødrene til å amme til faste tider – ikke av hensyn til barnet, men fordi plan og struktur kan gjøre det lettere for moren å få tid til andre gjøremål. Spock sine råd er enkle: Få barnet til å sove lenger og til å trives i sin seng om morgonen. Slå av strømmen hver gong romtemperaturen stiger over tjue grader celsius, så blir ikke barnet så lett forkjølet. Ikke mas på barn som spiser lite; mas gir ikke matlyst. Noen av rådene til Spock har gått ut på dato. Spesielt rådet om å la spedbarnet sove på magen. Senere forsking har vist at barn som sover på magen lettere kan bli utsatt for krybbedød. Laurence Stoddard. Laurence Ralph Stoddard (født 22. desember 1903 død 26. januar 1997) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Stoddard ble olympisk mester i roing under OL 1924 i Paris. Han var styrmann på den amerikanske åtteren som vant gull foran Canada sølv og Italia på bronseplass. Roerne på den amerikanske åtteren var Howard Kingsbury, Frederick Sheffield, Leonard Carpenter, Alfred Lindley, John Miller, James Rockefeller, Benjamin Spock og Alfred Wilson. Asiatiske småkatter. Asiatiske småkatter er en gruppe med mindre kattedyr som stammer fra Asia og tilhører kattefamilien. Disse kattene kalles også baykattlinjen. Tidligere var "P. marmorata" eneste art i denne slekten, men nyere genetisk forskning viser at også "P. badia" og "P. temminckii" hører hjemme her. Disse var tidligere plassert i en egen slekt kalt "Catopuma". Fylogeni. Fylogeni etter Johnson m. fl., 2006. Fosfolipid. Fosfolipider er oppbygd av et polart hode og en hydrofob hale, slik at hodet er vannløselig, og halen fettløselig. Fosfolipider er en gruppe fettstoffer, som sammen med nøytrale lipider er de to vanligste lipidene (fettstoffene) i menneskekroppen. Fosfolipider er bygd opp av et hydrofilt hode og en hydrofob hale. Fosfolipidene er en viktig bestanddel i cellemembranens struktur. Fosfolipider i cellemembranen. Det vanligste bruksområdet for fosfolipider i kroppen er ved oppbyggingen av cellemembraner. Cellemembranen er oppbygd av fosfolipider hvor de polare delene vendes ut, mens de hydrofobe delene vendes innover. På den måten blir permeabiliteten (hva som slippes igjennom) for molekyler veldig liten. Det polare hodet slipper igjennom polare molekyler, hvilket stoppes av de hydrofobe (upolare) delene. Upolare molekyler stoppes allerede ved hodet. En membran av fosfolipider kan forstørres ved å endre pH samt tilsette et sterkt organisk løsningsmiddel. Det endrede pH-et løser de polare delene av fosfolipiden, altså hodet, og det organiske løsemiddelet kan benyttes til å løse de hydrofobe halene. Dess flere dobbelbindinger som finnes i halen, dess mykere blir den, og dess lavere blir smeltepunktet. Kjemisk struktur. Fosfolipider er fosfatester av glyserol. De er estrer med to molekyler; fettsyre og en molekyl fosforsyre. Fosforsyren har dessuten dannet ester med ytterligere en alkoholgruppe, som vanligvis også inneholder en aminogruppe. Gerard Damiano. Gerard Damiano (født 4. august 1928, død 25. oktober 2008) var en amerikansk filmregissør- og produsent som nesten bare befattet seg med pornografiske filmer. Han er mest kjent for å ha regissert den omtalte pornofilmen "Deep Throat" fra 1972. Damiano ble født i Bronx, New York City, av katolske foreldre av italiensk herkomst. Hans far døde da Gerard var seks år. Da han ble 17 år vervet han seg til Marinen for fire år. Etter det studerte han i en periode røntgenteknologi under G.I. Bill-programmet før han åpnet en frisørsalong i New York. Damiano kom inn i filmbransjen som medhjelper på diverse lavbudsjettskrekkfilmer på 1960-tallet. I 1969 debuterte han som regissør med den relativt ukjente dramafilmen "We All Go Down", og i 1970 lagde han sin første pornofilm, "Teenie Tulip". To år etter det lagde han den meget omtalte "Deep Throat", som skulle vise seg å bli en av filmhistoriense mest innbringende, uansett sjanger. Både reelt og symbolsk traff filmen mirakuløst – eller katastrofalt – midt i det kulturelle, politiske og sosiologiske stormsentrum i USA på denne tiden. Filmen var produsert av Louis «Butchie» Peraino, og det meste av produksjonskostnadene på USD 22 500 kom fra hans far og hans onkel som begge var innlemmede medlemmer av den kriminelle Colombo-familien. Filmen ble distribuert gjennom et mafianettverk. Under innspillingen ble det opptrådt svært bestemt, og til tider voldelig, mot den kvinnelige skuespilleren, for å få henne til å gå med på alle de pornografiske handlinger som man ønsket. Hans mest kjente pornofilmer utover denne er "The Devil in Miss Jones" (1973) og den sadomasochistiske klassikeren "The Story of Joanna" (1975). Han regisserte sin siste pornofilm i 1994, "Naked Goddess 2". Han var også produsent og hadde manus på en rekke av de pornofilmene han regisserte, samt noen mindre birolleopptredner. Han giftet seg med pornostjernen Paula Morton i 1975, og fikk to barn med henne. Damiano døde i Miami grunnet senvirkningene av et hjerneslag han hadde hatt en måned tidligere. Han ble 80 år gammel. Han er også kjent under navn som Jerry Damiano, D. Furred, Jerry Gerard, Albert Gork og Al Gork. Plassen (sted). Plassen er et sted sør i Trysil kommune i Hedmark. Stedet ligger i området Søre Trysil, ved Trysilelva, mellom Nybergsund og svenskegrensen. I Plassen er det nærbutikk, barnehage, samfunnshus og barneskole. Barneskolen, Søre Trysil skole, hadde skoleåret 2008/2009 13 elever fordelt på sju trinn. Barnehagen har 16 plasser. Rett ved barnehagen og skolen ligger Søre Trysil samfunnshus. Plassen kirke er fra 1907. Fylkesvei 26 går gjennom Plassen. Ved sentrum går veien på bro over Trysilelva. Canna. Canna (skotsk gælisk: "Eilean Chanaigh" eller "Canaigh") er en liten øy på vestkysten av Skottland. Den er den vestligste og tredje største øya i øygruppen Small Isles i indre Hebridene. Den har landforbindelse med den mindre øya Sanday, og disse to øyene regnes som ett lokalsamfunn. Selv om store deler av kysten av øya er bratt, har den relativt godt jordbruksland, og har vært bebodd siden neolittisk tid. Det er flere synlige fornminner fra forskjellige perioder i øyas historie. Canna har vært eid av klosteret på Iona og av forskjellige klaner. På 1800-tallet hadde øya en befolkning på flere hundre mennesker, men folketallet falt drastisk etter tvangsfordrivelsene kjent som «Highland Clearance». Ved siste offisielle folketelling i 2001 var antallet fastboende nede i 6 personer, men har tatt seg opp de siste årene til 21 personer i 2010. Øya ble i 1936 kjøpt av John Lorne Campbell, som bosatte seg på øya og utøvde et aktivt og idealistisk eierskap. Han var også en ivrig folkorist; han og hans kone Margareth Fay Shaw arbeidet aktivt for å kartlegge og bevare gæliske sanger og fortellinger. Deres hjem "Canna House" huser en av verdens fineste samlinger av skotsk-gæliske sanger og tekster. I 1981 ga Campbell øya til National Trust for Scotland (NTS). NTS eier og driver øya i dag. NTS har aktivt arbeidet for å beholde bosetting på øya, blant annet gjennom en kampanje i 2006 med formål å få familier til å flytte til Canna. Canna og Sanday har et rikt fugleliv, særlig hekkebestanden av toppskarv har vært regnet som viktig. Det har vært en markert nedgang i fuglebestanden de siste tiårene, noe man tror skyldes en stor bestand av rotter som plyndret reir. Rottebestanden ble utryddet under et stort prosjekt i regi av NTS og Royal Zoological Society of Scotland, avsluttet i 2006. Geografi. Nordsiden av øya med klippesøylen "Iorcail" Beliggenhet. Canna er den tredje største og den vestligste av øyene i øygruppa Small Isles i de Indre Hebridene. Øya har landforbindelse med den mindre naboøya Sanday ved en bro, og over sandbanker ved lavvann. Canna ligger vest for Rúm, som er den største øya i Small Isles, nesten ti ganger større enn Canna. Sørøst for Rúm ligger den nest største øya Eigg, og Muck, som er den fjerde største, om lag halvparten så stor som Canna. Small Isles ligger sør for Skye og nord for øyene Coll og Mull. Vest for øygruppa ligger et åpent havstykke kjent som Sea of Hebrides, mellom Canna og South Uist i de Ytre Hebridene. Canna er den 46. største øya i Skottland. Areal og geologi. Canna er ca 7 km lang i retning øst vest, og ca 1,5 km bred nord sør. Sanday ligger like sør for østenden av øya. Canna har et areal på 11,48 km² (13,51 km² med Sanday). Bebyggelsen er konsentrert på sørøstdelen av øya mot Sanday. Her er det også en naturlig god havn. Det høyeste punktet på øya er "Càrn a' Ghaill" øst på øya som er 210 meter over havet, på vestsiden ligger "Ceann Creag-airige" som er 149 moh. Midt på øya er det en grunn dal tvers over øya. Med unntak av sørsida er kysten av Canna bratt med mange klipper, også frittstående klippesøyler helt eller delvis omgitt av sjøvann (engelsk «stack»). Kjente klippeformasjoner er søylene Iorcail, Dùn Beag og Dùn Mòr, og Compass Hill lengst øst på øya. Compass Hill har sitt navn fordi den er dannet av tuff med så høyt jerninnhold at det kan påvirke kompassene i skip som seiler forbi. Berggrunnen på øya er i hovedsak basalt lavastein. Sør for øya, mellom Canna og Hyskeir ligger skjærene Humla og An-Stèid. Dyreliv. Canna er kjent for sitt rike fugleliv, og har siden 1938 vært et verneområde for fugl. 150 arter har vært observert på øya og 71 har hekket der. 14 forskjellige arter hekker fast på Canna ang Sanday, med en samlet bestand på ca 15 000 fugler (se tabell under). Hekkekolonien av toppskarv regnes som den viktigste; tidligere representerte den 2 % av bestanden i Europa, og er i dag den nest største i Skottland. Det er også store hekkekolonier av lomvi, alke og lunde. Rovfugler som musvåk og havørn forekommer også på Canna. Det er flere sjeldne sommerfuglarter på øya, noe som ble kartlagt av John Lorne Campbell. Til sammen er 280 arter av sommerfugler eller møll registrert på Canna. Det er også en forekomst av småskogmus (Apodemus sylvaticus) på øya, en rase som ble bragt dit i norrøn tid. Utenfor øya er det mulig å se både gulflankedelfin og andre mindre hval-arter. Kveg av rasen «Highland Cattle» på Canna Husdyr tilknyttet gårdsdriften på øya er først og fremst kveg av rasen «Highland cattle» og sau. På grunn av de bratte klippene er gjerding og vedlikehold av gjerder avgjørende for at dyr skal kunne beite trygt. Det drives også med høns i mindre målestokk, for selvforsyning av egg. Brunrotter truet fuglebestand. a> truet fuglelivet på Canna, og et prosjekt ble gjennomført for å utrydde rottestammen med gift. Flere fuglebestander har opplevd en dramatisk nedgang. Havlirebestanden ble redusert fra rundt 3000 i 1972 til å nesten være utryddet i 2004. Skarvebestanden har blitt halvert de siste ti årene, og bestanden av alke er redusert til en fjerdedel av hva den har vært. Årsaken til dette ble antatt å være en voldsom økning av bestanden av brunrotte på øya. Brunrotten hadde blitt utilsiktet importert til Canna for flere hundre år siden, men tidligere har bestanden vært holdt i sjakk av strenge vintre og aktiv jakt med rottegift og feller på de bebodde delene av øya hvor rottene søkte seg vinterstid. Bestanden økte imidlertid dramatisk fra slutten av 1900-tallet, sannsynligvis som følge av mildere vintre. Bestanden ble anslått til å kunne være så høy som 10 000 individer, og rottene drev utstrakt rov mot hekkende fugler. Det ble vurdert som nødvendig å utrydde bestanden ved hjelp av rottegift, og for at dette ikke skulle utrydde bestanden av småskogmus ble en forplantningsdyktig bestand på 150 skogmus fjernet fra øya av Royal Zoological Society of Scotland. Disse ble så satt ut igjen da rottene var antatt fjernet mot slutten av 2006. Utryddelsen av brunrotter kostet £500 000. Historie. "Uamh Rìgh Lochlainn" - den norske kongens grav. Dette er et av de synlige spor fra norrøn tid på Canna. Regionens tidlige historie. Canna ligger i et område hvor kildene til tidlig historie er sparsomme. I tidlig historisk tid dominerte det irsk-skotske kongedømmet Dalriada områdene på begge sidene av North Channel, sundet som skiller øyene Irland og Storbritannia. På den skotske siden var senteret for Dalriada regionen i dag kjent som Argyll og Bute, fra 700-tallet sentrert rundt Oban. Om Small Isles og Canna var del av dette kongedømmet, er i følge Alex Woolf usikkert. De ytre Hebridene og de nordlige av de indre Hebridene var under norrøn kontroll fra 800-tallet. Graden av gælisk innflytelse i området rundt Canna under prosessen kjent som opprinnelsen til kongedømmet Alba er ikke kjent. Hebridene var åpenbart kristnet før vikingene kom, men om kristendommen vedvarte på øyene gjennom norrøn tid, er usikkert. Det kan ha vært en gælisk befolkning som levde på øyene under norrønt styre, og som både overleverte kristne tradisjoner og bidro til kristningen av de norrøne innflytterne. Det er også mulig at øyene ble gjenkristnet i takt med kristningen av de norrøne på Irland og i Northumbria. I likhet med de andre øyene i Hebridene kom Canna under norsk suzerenitet fra 1100-tallet. Fra 1300-tallet ble det norske styret erstattet av «the Lordship of the Isles». Canna var kirkegods fra til reformasjonen, og det er ikke sannsynlig at Canna noen gang var direkte del av klan MacDonalds territorium. Fornminner. Canna har vært bebodd siden neolittisk tid, det er flere gamle fornminner på øya. Sørvest på øya ligger et sted kjent som "Sgorr nam Ban-naomha", «de hellige kvinnenes gressbakke». Dette er et sted som bare er tilgjengelig fra sjøen i godt vær, men det er tydelige spor etter tidlige bygninger, med rester av en mur rundt. På 1800-tallet trodde folk at stedet hadde en helbredende kilde, og at nonner hadde hatt tilhold her. Tre steiner med innrissede kors ble funnet innenfor murene i 1994. Det er et keltisk høykors som fortsatt står i nærheten av kirken i A'Cill, sannsynligvis på sitt opprinnelige sted. Toppen og den ene sidearmen er borte, og den gjenværende strukturen er 2,11 meter høy. Dette korset er rikt dekorert med figurer. Det er også funnet noe som sannsynligvis er nederste del av enda et keltisk kors, datert til 900-tallet, med figurer som tyder på norrøn innflytelse. Motivet har blitt sammenlignet med motiv fra vognen som ble funnet ved Osebergskipet, og kan forestille "Gunnar i ormegården" fra sagnet om Sigurd Fåvnesbane. På øya finnes et tidlig gravsted, som i følge lokale tradisjoner tilhørte en vikingekonge. Graven er kjent som "Uamh Rìgh Lochlainn", (graven til kongen av Norge). Det er sikkert at ingen konge med herredømme over Norge kan være gravlagt på Canna, men dersom det er en grav (det har ikke vært gjort arkeologiske undersøkelser) kan den meget vel ha tilhørt en norrøn eller norrøn-gælisk stormann. Dette er en rektangulær struktur, ca 2x10 meter, på et gressdekket framspring under klippene. Øst på Canna ligger ruinene av en mindre borg fra 1600-tallet, kjent som An Coroghon (Coroghon Castle). Den ligger på toppen av den ca 30 meter høye bratt klippen "Dùn Mòr", nord for fergeleiet i A' Chill. Klippen har flat topp, og er omgitt av vann på tre sider, og forbundet med land over smal rygg. Borgen ble beskrevet i 1772 som I følge tradisjonen ble denne borgen brukt som fengsel, hvor en sjalu ektemann holdt sin hustru innesperret på slutten av 1600-tallet. Campbell har knyttet denne tradisjonen til Donald MacDonald fra Clanranald, og hans hustru Marion MacLeod. Omtale av Canna i tidlige kilder. Small Isles fra Blaeus skotske atlas fra 1654, Canna øverst (vest er opp) Canna har blitt foreslått som et mulig sted for klosteret "Hinba", grunnlagt av Columba av Iona på 500-tallet, andre lokaliteter er imidlertid mer sannsynlige. I 1203 var øya med sikkerhet eid av klosteret på Iona, det er sannsynlig at Iona har eid øya mye tidligere, kanskje allerede fra 600-tallet. Det er ikke noen skriftlige kilder fra norrøn tid, med stedsnavn som «Sanday» viser med tydelighet et norrønt nærvær. Canna er ikke nevnt i dokumentasjon om klan Macruaris eiendommer i Small Isles fra 1200- og 1300-tallet, noe som tyder på at øya fortsatt var eid av Iona. I 1428 henvendte abbeden av Iona seg til paven for å be om at Cannas innbyggere fikk pavelig beskyttelse gjennom ekskommunikasjon av folk som krenket øya, og skrev Donald Monro beskrev i 1549 øya (som han kaller «Kannay») som Eiendommene til Iona-klosteret etter Reformasjonen i Skottland i 1560, og Canna kom i Clanranalds eie. På slutten av 1500-tallet heter det at Canna ble «brent med ild» (engelsk:«burned with fire» under en feide mellom Clanranald og klan Maclean. Etter jakobittenes opprør i 1745 kom et engelsk marinefartøy til Canna 3. april 1746. Mannskapet forlangte 20 kyr, som øyboerne pliktskyldigst gav dem. Skipet ble imidlertid liggende i fire dager siden det ikke var vind, og mannskapet klaget over at dyrene de hadde slaktet begynte å lukte. De krevde 20 nye kyr. Det mente den lokale fogden ("Bailie") var urettferdig, og han klaget til en av skipets offiserer, hvorpå offiseren Fjorten dager senere, 18. april, fortelles det at «Kong Georgs menn» «jaget Cannas kvinner», som måtte gjemme seg for dem i bortgjemte grotter og under klipper. En gravid kvinne døde etter å ha blitt jaget av 12 menn. Den skotske poeten Alasdair MacMhaighstir Alasdair var "bailie" på Canna fra 1749 til 1751. 1800-tallet. Canna House, ekteparet Campbells hjem som i dag huser en samling av gæliske sanger og dikt. Ved begynnelsen av 1800-tallet kom Clanranald i økonomiske problemer og solgte det meste av jorden de hadde kontrollert, inkludert Canna. En hel industri med dyrking og brenning av tare for framstilling av soda vokste fram på de skotske øyene ved begynnelsen av 1800-tallet. Canna hadde på denne tiden sin høyeste befolkning noen gang, med over 421 mennesker registrert i 1821. Denne tareindustrien var imidlertid en boble som sprakk, og etter dette solgte Clanranald til Donald MacNeil i 1827. Bortgangen fra det gamle klansystemet og nye eieres søken etter profitt førte til at øyboerne som leide jord på Canna, i likhet med i områdene rundt, ble utsatt for en rekke tildels brutale tvangsflyttinger og utkastelser. Disse prosessene er kjent som «the Higland Clearance». Canna ble «ryddet» i 1851, og mange hus ble brent. Kombinert med uår og nedgang i tareindustrien førte dette til at folketallet sank dramatisk. Mange emigrerte til Canada og USA, eller flyttet til dårligere gårder på Sanday. I 1881 solgte MacNeil øya til Robert Thom, en skipsreder fra Glasgow. Hans familie eide øya fram til 1936. John Lorne Campbell og NTS. 1936 ble øya kjøpt av den skotske folkloristen John Lorne Campbell og hans kone Margareth Fay Shaw Campbell. Campbell var en ivrig samler av sanger og dikt fra den skotskgæliske tradisjon, og deres hjem "Canna House" huser i dag en stor samling av tekster og lydopptak samlet av Campbell. Han var også utdannet innen jordbruk, og vektla en økologisk og bærekraftig drift av øya. John døde i 1994, mens Margareth bodde i Canna House til hun døde i 2004, 101 år gammel. John og Margareth Campbell ga øya vederlagsfritt til stiftelsen National Trust for Scotland i 1982, siden da har stiftelsen drevet øya. NTS administrerte øya fra et kontor i Inverness fram til 2010 da Stewart Connor ble ansatt som residerende bestyrer. Folketall. Det finnes opptegnelser over folketallet helt tilbake til 1500-tallet, de tidligste for Canna og Sanday under ett. Bebyggelsen på Canna er konsentrert rundt landsbyen A' Chill sørøst på øya, hvor landforbindelsen til Sanday er. I alle praktiske henseender er Canna og Sanday sammen ett lokalsamfunn, og innbyggertall for Canna inkluderer normalt også husstandene på Sanday. Ved folketellingen i 1991 ble Sandayboerne også offisielt oppført som hjemmehørende på Canna (20 innbyggere i 6 hustander), mens det i 1981 og 2001 ble skilt mellom de to øyene. Ved siste offisielle folketelling i 2001 hadde øya et folketall på 6 (12 med Sanday).. I 2006 hadde de to øyene en samlet befolkning på 16. I 2010 var folketallet oppe i 20. Befolkningsveksten de siste årene skyldes en kampanje fra NTS for å bevare bosetting og levende lokalmiljø på Canna og Sanday. I oktober 2006 gikk NTS ut i media og søkte etter familier som kunne tenke seg å bosette seg på øya. Den var en global annonsering som fikk stor oppmerksomhet og respons. Det kom over 400 svar på utlysningen, fra så forskjellige plasser som Sverige, Tyskland, India og Dubai. To familier ble utvalgt, den første ankom Canna sommeren 2007 og den andre i begynnelsen av 2008. Infrastruktur. Den gamle gangbroen som ble ødelagt av uvær. Den nye broa er midt på panoramabildet nedenfor. Det er daglig fergeforbindelse med Mallaig på fastlandet, fergen anløper også de andre bosatte øyene i Small Isles, Eigg, Muck og Rùm. I 2005 ble det også bygget en kai som gjør det enklere å få kjøretøy på land. Fergen kan ta biler i tillegg til passasjerer, men besøkende får likevel ikke lov til å ta med bil uten spesiell tillatelse fra NTS. Den gamle gangbroen av tre som forbandt Canna og Sanday, ble ødelagt av uvær i januar 2005. En ny kjørebro mellom øyene sto ferdig i 2006. Veiene på øya er private, og beboerne er fritatt fra å betale veiavgift. Øya har elektrisitetsforsyning gjennom tre dieseldrevne generatorer. Strømforsyningen er avslått mellom midnatt og klokken 6 om morgenen. Alternative strømforsyningsilder har vært utredet, uten at noen mer tilfredsstillende løsninger er funnet. Det er også et knøttlite postkontor og en rød telefonkiosk. Øya har bredbånd, men ikke mobildekning. Øya har ikke egen butikk. Ett enkelt lokalt frimerke ble utgitt i 1958 av John Lorne Campbell, daværende "Laird of Canna". Frimerket viser Compass Hill og to havlirer. Bruk av frimerket er frivillig, og alle inntekter fra salget går til "Shipwrecked Mariners Society". Frimerket selges kun på øyas lokale postkontor, og brukes av turister som ønsker å sende post fra øya. Bygninger. Den presbyterianske kirken, på fokemunne kjent som «Rocket Church» (rakettkirken) Det er rundt 20 bygninger til sammen på øyene. Skolen ligger på Sanday, og etter å ha vært nede i én elev er elevtallet nå fire. Befolkningen på Canna har tradisjonelt vært katolske. Kirken som blir brukt av øyboerne, ligger på Canna. Denne kirken er fra rundt 1770 og kalles "Cill Chaluim-chille" (Columbas kapell). Det er også to andre kirker på øyene. "St. Columbas presbyterianske kirke" ble bygget på Canna i 1913 av den daværende eieren av øya, Alan Thom. Den er sjelden i bruk i dag. Kirken på Sanday mens den var under oppussing."Eaglais naoimh eamoin" (St. Edwards kirke) ligger på Sanday. Den ble bygget i 1889. Denne kirken ble avvigslet i 1963, og ble renovert og gjort om til et studiesenter for gæliske språk. Senteret ble åpnet 5. juni 2001 av Prinsesse Anne av Storbritannia, til en kostnad av 860 000 £. Bygget ble aldri tatt i bruk som senter, og NTS hevder at bygningen aldri ble vind- eller vanntett etter renovasjonen. Det er en liten restaurant, the «Gilla Brighde», på øya. Den ble åpnet i 2010, etter at den tidligere kaféen «Harbour View Tea Room» hadde vært stengt siden 2008. Gjestegården «Tighard» ligger på Canna, den har tre gjesterom og kapasitet for inntil seks gjester. Nei til oppdrettslaks. I 2010 ønsket John Fredriksens selskap Marine Harvest å etablere et anlegg for oppdrettslaks ved Canna. Det planlagte anlegget skulle ha seks heltidsarbeidsplasser, og ytterligere to deltidsansatte. NTS hadde lenge arbeidet for å skaffe flere arbeidsplasser til øya, men valgte å la beboerne selv bestemme om de skulle akseptere dette forslaget. Øyboerne takket nei, etter en avstemming hvor resultatet ble åtte stemmer mot og sju stemmer for. «Med en så knapp margin er det klart at øya var splittet. Majoriteten forsto at prosjektet godt kunne føre med seg en viss økonomisk velstand og bærekraftighet, men fant det vanskelig å forene dette med de miljømessige konsekvensene,» uttalte en talsmann for øyboerforeningen Canna Community Association etterpå. Tretjakovgalleriet. Det statlige Tretjakovgalleriet (russisk: Государственная Третьяковская Галерея (ГТГ) – "Gosudarstvennaja Tretjakovskaja Galereja (GTG)"), er et kunstgalleri i Moskva i Russland. Med nærmere 140 000 verker er det ved siden av Eremitasjen i St. Petersburg verdens største samling av russisk kunst. Galleriets historie starter i 1856 da den moskovittiske handelsmannen og industrimagnaten Pavel Mikhailovitsj Tretjakov (1832–98) begynte å anskaffe arbeider av datidens russiske kunstnere, med det formål å opprette en samling som senere kunne vokse til et museum av nasjonal kunst. I 1892 skjenket Tretjakov sin da allerede berømte samling til den russiske nasjon. Fasaden på galleriets bygning ble tegnet av maleren Viktor Vasnjetsov i en besynderlig russisk eventyrstil. Det ble bygget i 1902-04 sør for Kreml. I løpet av 1900-tallet ekspanderte galleriet til flere nærliggende bygninger, blant annet Nikolaikirken i Tolmatsji fra 1600-tallet. Samlingene omfatter over 130 000 gjenstander, som spenner fra "Theotokos av Vladimir" og Andrej Rublevs "Treenighet" til den monumentale "Komposisjon VII" av Vasilij Kandinskij og "Svart firkant" av Kazimir Malevitsj. I 1977 holdt galleriet en betydelig del av George Costakis-samlingen. I 1985 ble Tretjakovgalleriet administrativt slått sammen med et galleri for samtidskunst, som holdt til i en stor moderne bygning like sør for Krimbrua. Denne grenen av museet inneholder en samling skulpturer innen sosialistisk realisme, herunder høydepunkter som Jevgenij Vutsjetitsj' ikoniske statue av «Jern-Felix» (som ble fjernet fra Lubjankaplassen i 1991), skulpturen «Smi!» som forestiller en naken arbeider som smir et sverd, og «Unge Russland»-monumentet. Like ved ligger også Zurab Tseretelis 86 meter høye statuen av Peter den store, en av verdens høyeste statuer. Meksikansk sypress. Meksikansk sypress (latin: "Cupressus lusitanica" eller "Callitropsis lusitanica") er en art av bartrær innenfor sypresslekten (alternativt gullsypresslekten) i sypressfamilien "(Cupressaceae)". Arten kalles også «Mexican White cedar» i USA, og «Teotlate» eller «Tlazlcan» i Mexico. Meksikansk sypress er eviggrønn og inntil 40 meter høy. Kroneformen er konisk eller konisk-eggeformet. Stammens diameter kan bli godt over en meter. Arten har lysegrønne eller mørkegrønne, skjellaktige blader på 2-5 mm. De vokser i tette kvaster, og skuddene er ikke flate med avrundet. Den kan forveksles med nutkasypress, men har kongler som først er grønne og deretter brungrå, og mangler nutkasypressens markerte pigg eller spiss ytterst på kongleskjellene. Konglene er 1-2 cm lange og har 4-10 skjell. Hannkonglene er 3-5 mm lange og sprer pollen i februar-mars. Formeringen skjer enten ved vindspredning av frøene, eller konglene unnlater å åpne seg før en skogbrann dreper modertreet og lar konglen være igjen som grunnlag for pionervekst på brannområdet. Trevirket er tørkeresistent, vokser raskt, og har betydning som tømmer. Arten vokser naturlig på 1 200 – 3 000 moh. i Mexico og langs fastlandseidet av hele Mellom-Amerika. Den er plantet ut i høyereliggende strøk i Colombia, Bolivia, New Zealand og andre steder. Varianter. har bladverk i tredimensjonale kvaststråler, med små skudd i to plan. Den vokser i lavereliggende regnskogsområder. Navnet "lusitanica' (som betyr "fra Portugal") refererer til den første taksonomiske klassifikasjonen av Miller i 1768. I 1634 ble noen planter tatt med fra Mexico til et kloster i Buçaco nær Coimbra i Portugal. De ble først klassifisert da de var om lag 130 år gamle på stedet. Antonie Beijnen. Antonie «Teun» Christiaan Beijnen (født 13. juni 1899 i Ophemert død 13. juli 1949 i Beusichem) var en nederlandsk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Beijnen ble olympisk mester i roing under OL 1924 i Paris. Han vant toer uten styrmann sammen med Willy Rösingh foran en fransk båt. Jimmy Greenhoff. James «Jimmy» Greenhoff (født 19. juni 1946 i Barnsley, West Riding of Yorkshire) er en tidligere engelsk fotballspiller og manager. Jimmy Greenhoff starta karrieren som lærling i Leeds United i juni 1961. I 1963 ble han profesjonell. I august 1968 gikk han til Birmingham City for 70 000 britiske pund, men bare et år senere forlot han Birmingham til fordel for Stoke City. Overgangssummen var på 100 000 pund. Mens han var i Stoke vant han Ligacupen i 1972. Han scora 76 mål på 274 ligakamper for Stoke før han gikk til Manchester United for 120 000 pund i november 1976. I 1977 vant han FA-cupen med United sammen med broren Brian Greenhoff. I 1979 vant han prisen som årets spiller som supporterne hadde valgt. Han spilte 123 ligakamper og scora 36 mål. I 1980 tok han turen til Crewe Alexandra. I mars 1981 gikk han til Toronto Blizzard, men han returnerte tilbake til England i august og til Port Vale. Greenhoff gikk til Rochdale i mars 1983 hvor han var spillende manager til mars 1984. Etter dette vendte han tilbake til Port Vale som trener. Willy Rösingh. Wilhelm «Willy» Hermann Conrad Enno Rösingh (født 2. desember 1900 i Amsterdam død 5. juni 1976 i Amsterdam) var en nederlandsk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Beijnen ble olympisk mester i roing under OL 1924 i Paris. Han vant toer uten styrmann sammen med Antonie Beijnen foran en fransk båt. Saharasypress. Saharasypress (latin: "Cupressus dupreziana") er en art av bartrær innenfor sypresslekten i sypressfamilien "(Cupressaceae)". Arten er meget sjelden og vokser kun i fjennområdet Tassili n'Ajjer i Algerie, hvor den vokser flere hundre km unna andre trær. Det er bare 233 individer igjen. Saharasypress er eviggrønn og inntil 22 meter høy, og omkretsen ved foten inntil 12 meter. Trærne kan bli 2 000 år gamle, men formerer seg lite på grunn av ørkenspredningen som pågår. Trolig på grunn av den sterke isolasjonen og de vanskelige vokseforholdene gjennom tusener av år, har arten utviklet ukjønnet formering hvor frøene vokser fram utelukkende av det genetiske materialet i den hannlige pollen. Arten har blågrønne eller mørkegrønne, skjellaktige blader med blåskimmer, og med hvit stripe under. Den har emr blåakrig bladverk enn den ellers ganske like vanlig sypress "(Cupressus sempervirens)". Skuddene er flate og vokser i étt plan. Også konglene er mindre enn hos sypress, saharasypressen har kongler som er inntil 2,5 cm lange. Marokkansk sypress "(Cupressus atlantica)" er svært lik saharasypressen, og regnes oftest som en variant. Den regnes derimot av svært mange forskere som en egen art. Transkonduktans. Transkonduktans er en egenskap ved enkelte elektroniske komponenter. Ordet konduktans (ledningsevne) er det motsatte av resistans (motstand) og "transkonduktans" er forholdet mellom utgangssignalet og inngangsignalet til en komponent når signalet inn er en spenning og signalet ut er en strøm. Forsterkningsforholdet får derfor enheten A/V (Ampere/Volt), som er dimensjonen for konduktans og som måles i Siemens (S) eller Mho (Ω-1). For forsterkere brukes ikke betegnelsen Siemens, men A/V. Forsterkeren omtales som en transkonduktansforsterker. Transresistans. Transresistans er en egenskap ved enkelte elektroniske komponenter. Ordet resistans (motstand) er det motsatte av konduktans (ledningsevne), og "transresistans" er forholdet mellom utgangssignalet og inngangsignalet til en komponent når signalet inn er en strøm og signalet ut er en spenning. Forsterkningsforholdet får enheten V/A (Volt/Ampere), som er dimensjonen for resistans og som måles i Ohm (Ω). For forsterkere brukes ikke betegnelsen Ohm, men V/A. Forsterkeren omtales som en transresistansforsterker. Thorleif Røhn. Thorleif (Torleiv) Bugge Røhn (født 23. juli 1881 i Oslo, død 20. september 1963 samme sted), var en norsk turner. I 1900 var han kadett. Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det laget som vant Norges første OL-gull gjennom historien. Det ble først arrangert en kvalifiseringskonkurranse i Oslo, der 21 av de 30 deltakerne kvalifiserte seg til å delta i olympiaden. Thelma Ritter. Thelma Ritter (født 14. februar 1902, død 5. februar 1969) var en amerikansk Tony Award-vinnende skuespillerinne. Hun var kjent for sine mange komiske biroller, og ble nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle seks ganger, men vant aldri prisen. Ritter døde 66 år gammel av hjerteinfarkt. Barndom. Thelma Ritter ble født 14. februar 1902 i Brooklyn i New York. Da hun gikk på videregående skole spilte hun i skolens teaterstykker. Hun tok deretter skuespillerutdannelse på American Academy of Dramatic Arts. Karriere. I 1926 hadde Ritter sin debut på Broadway i teaterstykket "The Shelf". I 1931 spilte hun i Broadway-teaterstykket "In Times Square". Hun tok en pause fra skuespillerkarrieren da hun ble mor, men på begynnelsen av 1940-tallet begynte hun å jobbe på radio. Ritter hadde sin filmdebut som 45-åring i "Mirakelet på Manhattan" fra 1947. Hun gjorde seg bemerket i en ukreditert rolle som en frustert mor som tar kontakt med julenissen for å finne en passende julegave til sønnen sin. Hennes andre rolle var i Joseph L. Mankiewiczs "Min mann eller din". Igjen var hun ukreditert, men gjorde seg også i denne filmen bemerket. Mankiewicz husket Ritter og sørget for at hun fikk rollen som tjenestepiken til hovedrolleinnehaver Bette Davis i "Alt om Eva" fra 1950. Ritter ble kritikerrost for rolletolkningen sin og ble nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle og Golden Globe, noe som økte populariteten hennes. Året etter ble hun på nytt nominert til Oscar og Golden Globe for innsatsen i Mitchell Leisens' komedie "To må man være" (1951), med Gene Tierney, John Lund og Miriam Hopkins i hovedrollene. De to neste årene ble hun også nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle, for "Med sang i hjertet" (1952) og "Lommetyven" (1953). I 1954 var Ritter selv vertinne for den 26. Oscar-utdelingen, i samspann med Bob Hope. Samme året hadde Alfred Hitchcocks "Vinduet mot bakgården" premiere og Ritter hadde rollen som hovedrolleinnehaver James Stewarts hjemmehjelp. Utover 1950-tallet spilte Ritter i en rekke filmer, i tillegg til gjesteroller i TV-serier. I 1959 spilte hun rollen som Doris Days tjenestepike i "Kryss på linjen" og ble igjen nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle. Året etter spilte hun sammen med Clark Gable, Marilyn Monroe og Montgomery Clift i "Uten feste". Gable døde kort tid etter at innspillingen var fullført og Monroe døde to år senere. Dermed ble filmen den siste fullførte for dem begge. I 1963 ble Ritter nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle for sjette og siste gang for "Birdman of Alcatraz". Den kortvokste og dyprøstede Ritter ble først og fremst kjent som en glimrende karakterskuespiller, kjent for sin komikk og morsomme replikker. Hun ble som regel gitt rollen som den ironiske hushjelpen som så gjennom sjefens selvgodhet, og ikke var redd for å si ifra om nettopp det. Men i tillegg var hun veldig beskyttende og hverken stolte på eller tolererte tullinger eller svindlere. Ritters usentimentale og hardkokte fatalisme kunne også brukes på andre måter. Hun gjorde også ikke-komiske roller, for eksempel i filmen "Lommetyven" fra 1953. Privatliv. I 1927 giftet Ritter seg med Joseph Moran som hun fikk to barn sammen med. Ekteskapet varte frem til hennes død. Kort tid etter å deltatt på "The Jerry Lewis Show" i 1968 fikk Ritter et hjerteinfarkt. Hun døde ni dager før 67-årsdagen sin. Kristiligi Fólkaflokkurin. Kristiligi Fólkaflokkurin, Føroya Framburðs- og Fiskivinnuflokkur (KrFFF, "Kristelige Folkepartiet, Færøyenes Fremskritts- og Fiskeriparti"), oftest bare Kristiligi Fólkaflokkurin (KrF), var et kristendemokratisk parti på Færøyene som stilte til valg 1958–1998. Partiet var tuftet på en økonomisk konservativ, sosialkonservativ og separatistisk politikk. Historie. Partiet ble stiftet som Framburðsflokkurin ("Fremskrittspartiet") i 1954 eller 1955 av utbrytere fra Fólkaflokkurin, og stilte for første gang til valg til Lagtinget i 1958. Kjartan Mohr, som i utgangspunktet var uavhengig representant, var imidlertid tilsluttet partiet (og var dets formann) fra 1955, og partiet beholdt Mohr som sitt eneste lagtingsmedlem frem til han gikk av i 1978. Partiet slo seg sammen med Fiskivinnuflokkurin ("Fiskeripartiet") og skiftet navn til «Framburðs- og Fiskivinnuflokkurin» i 1978, og fikk Juul Jacobsen innvalgt på Lagtinget samme år. Partiet skiftet videre til navnet «Kristiligi Fólkaflokkurin, Føroya Framburðs- og Fiskivinnuflokkur» i 1984. Partiet ble fra da av vanligvis omtalt som «Kristiligi Fólkaflokkurin», forkortet «KrF» eller «KrFFF». Samme år ble Jacobsen avløst av Tordur Niclasen på Lagtinget. I 1986 brøt en gruppe rundt Adolf Hansen ut av partiet for å stifte Framsóknarflokkurin. Fra lagtingsvalget 1988 hadde partiet to representanter på Lagtinget, Tordur Niclasen og Niels Pauli Danielsen. Kristiligi Fólkaflokkurin opplevde nok en splittelse i 1992, da to av partiets lagtingsmedlemmer meldte seg ut og stiftet Miðflokkurin. Ved lagtingsvalget 1994 ble dermed partiets lagtingsgruppe fullstendig fornyet, med Lasse Klein og Jákup Olsen som innvalgte representanter frem til 1998. Siste gang partiet stilte til valg var i 1998, da partiet mistet det meste av sin gjenværende oppslutning og alle sine mandater, og omkring år 2000 gikk de gjenværende delene av partiet i oppløsning. Partiet var med i flere av Færøyenes regjeringer, men hadde aldri statsministeren. Partiet har hatt to ministre, nemlig Niels Pauli Danielsen som sosial- og kommunalminister 1985–1988 og Tordur Niclasen som sosial- og helseminister i 1989. Dessuten var partiet støtteparti for Hákun Djurhuus' regjering, «Selvstyreregjeringen», 1963–1967. Stortoppen. Stortoppen er et fjell i Fauske kommune i Nordland. Det har en høyde på 1822 meter over havet og er det 423. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Koldedalsbreen. Koldedalsbreen er en isbre i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger like vest for innsjøen Tyin mellom Koldedalstinden i nord og Breidkvamsnosi i sør. Like sør for breen ligger en fjelltopp uten navn med en høyde på 1822 meter over havet. Denne fjelltoppen er den 423. høyeste i landet av fjellene med en primærfaktor på minst 50 meter. Fegervollkollen. Fegervollkollen er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1822 moh og er det 423. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Søramerikanske småkatter. Søramerikanske småkatter ("Oncifelis") var en gruppe mindre kattedyr, men de tre artene har siden blitt flyttet inn i gruppen amerikanske flekkede småkatter ("Leopardus"). Marokkansk sypress. Marokkansk sypress (latin: "Cupressus atlantica") er en art av bartrær innenfor sypresslekten i sypressfamilien "(Cupressaceae)". Den regnes også av mange forskere som en variant av saharasypress – "Cupressus dupreziana" var. "atlantica". Arten vokser i Atlasfjellene i det sørvestlige Marokko, sør for Marrakech. Den har blitt sjelden, men ikke så truet som den meget utrydningstruede saharasypressen. Men reproduksjonen er lav, fordi geiter overgresser området og holder nyveksten nede. Marokkansk sypress er eviggrønn og inntil 20 meter høy, og bli over 1 000 år gamle. Den har, i motsetning til saharasypressen, kjønnet formering slik de fleste frøplanter har. Arten er svært lik saharasypress – den har blågrønne eller mørkegrønne, skjellaktige blader med blåskimmer, og med hvit stripe under. Den har mer blåakrig bladverk enn vanlig sypress "(Cupressus sempervirens)". Skuddene er flate og vokser i étt plan. Også konglene er mindre enn hos sypress, både marokkansk sypress og saharasypress har kongler som er inntil 2,5 cm lange. Bjørn Henrik Wernberg. Bjørn Henrik Wernberg født 20. juni 1946 i Nybergsund, Trysil. Er tidligere ansvarlig redaktør i (Våler Nærradio). Han tok redaktørposten etter Roy Egil Lerudsmoen. Wernberg er bosatt i Våler i Solør. Wernberg har også vært et kjent ansikt i fotballmiljøet i Våler. Rundhøi. Rundhøi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1822 meter over havet og er det 423. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Freden i Fredrikshamn. Minnesten over freden i Fredrikshamn Freden i Fredrikshamn var en fredsavtale mellom Sverige og Det russiske keiserdømmet, undertegnet den 17. september 1809. Fredsavtalen avsluttet Finskekrigen og både forhandlinger og undertegnelse skjedde i den nåværende finske byen Fredrikshamn (Hamina). Russland ble representert ved Nikoláj Rumjántsev og David Alopaeus (Russlands ambassadør til Stockholm), mens Sverige ble representert ved general Kurt von Stedingk, tidligere svensk ambassadør til St. Petersburg og oberst Anders Fredrik Skjöldebrand. I henhold til avtalen måtte Sverige avgi deler av landskapet Lappland og Västerbotten (øst for Torne älv og Muonio älv), Åland og alle landskap øst for disse. De avgitte områdene kom til å bli Storfyrstedømmet Finland, og ble i 1812 tillagt Viborgs län som Russland hadde erobret på 1700-tallet. Sammen med Borgå lantdag og Aleksander Is ed danner Freden i Fredrikshamn grunnstenene for det selvstyrte Storfyrstedømmet Finland med dets egen administrasjon og institusjoner og la derved et grunnlag for den utviklingen som ledet til vitalisering av finsk kultur, til like rettigheter for det finske språket og endelig i 1917 til Finlands selvstendighet. Traktaten fikk en referanse til tsar Aleksanders løfte om å beholde gamle lover og privilegier i Finland men avtalen ga ingen formelle garantier vedrørende innbyggernes juridiske stilling da de russiske forhandlerne avviste det, og de svenske forhandlerne var ikke i en posisjon til å kreve noe. Tilsvarende passasjer var vanlig i fredsavtaler, men det var også gjengs kutyme at de ble ignorert. Under russifiseringsperioden 90 år etter hevdet den russiske regjeringen at avtalen ikke ble brutt og at ingen utenforstående makt derfor kunne intervenere, saken involverte kun tsaren som hadde gitt det opprinnelige løftet. Under forhandlingene forsøkte de svenske utsendingene å sikre Åland for Sverige. Storfjellet (Rauma Norddal). Storfjellet er et fjell i Rauma og Norddal kommuner i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 759 moh og er det 570. høyeste fjellet i landet av fjellen med primærfaktor på minst 50 meter. Édouard Candeveau. Edouard Candeveau (født 11. februar 1898, død i november 1989) var en sveitsisk roer som deltok i flere olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Candeveau ble olympisk mester i roing under OL 1924 i Paris. Han vant toer med styrmann sammen med Alfred Felber og Émile Lachapelle som var styrmann. Fire år tidligere, under OL 1920 i Antwerpen var han med på den svetsiske båten som kom på tredje plass i toer med styrmann. Japans Grand Prix 2000. Japans Grand Prix 2000 var et Formel 1-løp arrangert den 8. oktober 2000 på Suzuka Circuit i Japan. Det var det sekstende i Formel 1-sesongen 2000. Løpet ble vunnet av Michael Schumacher, som dermed sikret seg sitt tredje verdensmesterskap og det første førermesterskapet til en Ferrari-fører siden Jody Scheckter i. Løpet. 2000 Bhutansypress. Bhutansypress (latin: "Cupressus cashmeriana") er en art av bartrær innenfor sypresslekten i sypressfamilien "(Cupressaceae)". Arten vokser i Himalaya i Bhutan og den tilstøtende delstaten Arunachal Pradesh i India. her trives den mellom 1.250 og 2.800 moh. Den har blitt sjelden, og er moderat utrydningstruet. Bhutansypressen er nasjonaltreet i Bhutan, og et vanlig prydtre rundt tempeler og andre religiøse steder. Bhutansypress er eviggrønn og normalt 25-45 meter høy, men inntil 90 meter høy i sjeldne tilfeller. Den er trolig Asias høyeste tre. Diameteren kan bli 3 meter ved foten. Den har glågrønne eller grå-blågrønne, flate og sterkt nedover-hengende skudd, med flate, skjellaktige dekkende nålevekster. Nålene er normalt 2 mm lange, men inntil 5 mm på enkeltskudd og 8 mm på unge skudd. Konglene er eggeformede, 2 cm lange, og har 8-12 skjell. De er først mørkegrønne, men modnes over 2 år og blir mørkebrune. 12. serierunde i Premier League 2008/09. 12. serierunde i Premier League 2008/09 begynte 8. november 13:45 med både Arsenal – Manchester United og Wigan – Stoke. 16:00 ble det spilt tre kamper og Liverpool – West Bromwich spilte 18:30. 9. november var det fire kamper; en kamp 14:30, to kamper 16:00 og en kamp 17:00. Bleia. Bleia er et fjell i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane på Filefjell i nærheten av Borlaug. Det har en høyde på 1821 meter over havet og er det 427. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet er en del av Bleia naturreservat. Østre Bleia er en annen topp på fjellet med en høyde på 1776 moh. Dette er det 523. høyeste fjellet i Norge. Alfred Felber. Alfred Felber (født 19. september 1886, død 1967) var en sveitsisk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Felber ble olympisk mester i roing under OL 1924 i Paris. Han vant toer med styrmann sammen med Édouard Candeveau og Émile Lachapelle som var styrmann. Fire år tidligere, under OL 1920 i Antwerpen var han med på den svetsiske båten som kom på tredje plass i toer med styrmann. Chengsypress. Chengsypress (latin: "Cupressus chengiana") er en art av bartrær innenfor sypresslekten i sypressfamilien "(Cupressaceae)". Chengsypress er sjelden, den er ganske utrydningstruet "("vulnerable")", og vokser kun i Kina. Yunnansypress. Yunnansypress (latin: "Cupressus duclouxiana") er en art av bartrær innenfor sypresslekten i sypressfamilien "(Cupressaceae)". Yunnansypress er sjelden, den er ganske utrydningstruet "("vulnerable")", og vokser kun i tempererte, fuktige skogshabitater i Kina. Disse habitatene er på retrett og artens habitater forsvinner. Trærne finnes nede i de dype elvekløftene der elvene Yangtse, Yalong (?), Lankong (Mekong) Nu renner i Yunnan, Sichuan og østre Tibet i det sørvestlige Kina, med en konsentrasjon i den nordvestlige del av provinsen Yunnan. Høgbrothøgdi. Høgbrothøgdi er et fjell i Vang kommune i Oppland. Det har en høyde på 1821 meter over havet og er det 427. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Tibetansk sypress. Tibetansk sypress (latin: "Cupressus gigantea") er en art av bartrær innenfor sypresslekten i sypressfamilien "(Cupressaceae)". Chengsypress er sjelden, den er ganske utrydningstruet "("vulnerable")", og vokser kun i skogshabitater i høyereliggende strøk av Himalaya – i det sørvestlige Kina. Habitatene er på retrett og artens habitater forsvinner. Darryl F. Zanuck. Darryl Francis Zanuck (født 5. september 1902, død 22. desember 1979) var en amerikansk Oscar-vinnende filmprodusent, manusforfatter, regissør og studiosjef. Han var med på å stifte Twentieth Century Pictures, som senere kjøpte Fox Film Corporation og dermed ble The Twentieth Century-Fox Film Corporation. Zanuck døde 77 år gammel av lungebetennelse. Biografi. Darryl Francis Zanuck ble født 5. september 1902 i Wahoo i Nebraska, som sønn av Frank Zanuck og Louise Torpin. Faren hans var ansett på et hotell og var av nederlandsk og tysk avstamming. Familienavnet er nederlandsk. Da Zanuck var seks år gammel flyttet han og moren til Los Angeles, siden det varme klimaet var mer fordelaktig for helsen hennes. Da han var åtte år gammel fikk Zanuck sin første filmrolle som statist, men faren hans godtok ikke dette og sørget for at sønnen reiste tilbake til Nebraska. I 1917, da han var 14 år gammel, lurte han en rekrutteringsoffiser og vervet seg til United States Army, der han tjenestegjorde med Nasjonalgarden for Nebraska i Frankrike. Da Zanuck vendte tilbake til USA hadde han flere ulike deltidsjobber, mens han prøvde å få jobb som skribent. Han fikk til slutt jobb som manusforfatter, og solgte sin første fortelling i 1922 til William Russell og hans andre til Irving Thalberg. Deretter jobbet han for Mack Sennett. Zanuck brukte denne erfaringen da han ble ansatt hos Warner Bros. og hadde stor suksess med historiene han skrev for Rin Tin Tin. Han skrev også over 40 filmmanus, både under eget navn og under pseudonym, fra 1924 til 1929. Zanuck tok spranget inn i ledelsen i 1929 og ble produksjonsjef i 1931. I 1933 sluttet Zanuck hos Warner Bros. og stiftet Twentieth Century Pictures sammen med Joseph Schenck og William Goetz. De gav ut filmene sine gjennom United Artists. I 1935 kjøpte de Fox Film Corporation og ble dermed The Twentieth Century-Fox Film Corporation. Zanuck var visepresident i det nye filmselskapet og benyttet seg av en intervensjonistisk lederstil, ettersom han involverte seg tett i redigeringen og produksjonen. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han igjen for United States Army. I 1946 uttalte Zanuck: «Fjernsynet vil ikke klare å holde på noe marked som de overtar mer enn i seks måneder. Folk blir fort lei av å stirre på en treboks hver eneste kveld.» På 1950-tallet trakk han ut av 20th Century Fox for å fokusere på uavhengige produksjoner i Europa. I 1956 ble Zanuck separert fra konen Virginia Fox, som han hadde giftet seg med i 1924. Ekteparet ble imidlertid aldri skilt. Etter separasjonen inkluderte han ofte sine daværende kjærester i produksjonene sine, blant andre den franske sangerinnen Juliette Gréco. I 1962 returnerte Zanuck til 20th Century Fox, da han erstattet Spyros Skouras etter en krangel i forbindelse med lanseringen av "Den lengste dagen". Studioet slet med å fullføre filmingen av "Cleopatra", og han satte sin sønn, Richard D. Zanuck, som sjefsprodusent. Zanuck ble involvert i en maktkamp med styret i 20th Century Fox og hans sønn i 1969. I mai 1971 ble han til slutt tvunget ut av filmselskapet. Zanuck døde 22. desember 1979 i Palm Springs i California av lungebetennelse. Han er begravet på Westwood Village Memorial Park Cemetery i Los Angeles. Den dag i dag blir alle filmer på 20th Century Fox-området vist i Zanuck Theater. Stamåhjulet. Stamåhjulet er et fjell i Skjåk kommune i Oppland. Det har en høyde på 1821 meter over havet og er det 427. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Kjøsnesfjorden. Kjøsnesfjorden er en innlandsfjord som ligger i Jølster kommune i Sogn og Fjordane og er en del av Jølstravannet. Fjorden inneholder grønnfarget brevann fra Grovabreen sørvest for Jostedalsbreen, og vannet renner gjennom fjorden og blander seg med Jølstravannet. Rasfare. Kjøsnesfjorden har stupbratte og høye fjell på begge kanter, og er svært utsatt for steinras. Riksvei 5 ligger på nordsiden av fjorden, den har ofte blitt stengt grunnet ras og rasfare. I 2004 gikk det rundt 30 ras på en og samme kveld som stengte flere biler inne på strekningen. Etter denne ulykken ble "«Aksjonsgruppa for Rassikring av Kjøsnesfjorden»" opprettet. I 2009 fikk NGI i oppdrag å drive skredvarsling innerst i Kjøsnesfjorden, oppdraget ble gitt av Veidekke i tilknytning til byggeanlegget ved Lunde. Kraftverk. I fjellområdet rundt Kjøsnesfjorden er det planlagt bygging av kraftverk. Planene har vært omstridde da området ligger tett inn på Jostedalsbreen nasjonalpark. Verkamannafylkingin. Verkamannafylkingin (VMF, "Arbeidsmannsfylkingen") var et venstreorientert politisk parti på Færøyene. Det var dannet av misfornøyde Javnaðarflokkurin-velgere fra fagbevegelsen. Det var representert i Lagtinget mellom lagtingsvalgene i 1994 og 1998. Ingeborg Vinther fra Verkamannafylkingin var det første kvinnelige lagtingsmedlemmet valgt inn fra Suðuroy. __NOTOC__ Historie. Partiet fikk over 2 400 stemmer i 1994, noe som holdt til tre mandater, og Verkamannafylkingin ble Lagtingets femte største parti, og hadde da tatt igjen veletablerte partier som Sjálvstýrisflokkurin. Partiet fikk regjeringsmakt i en koalisjon bestående av fire partier, med Edmund Joensen (SB) som statsminister, hvor Verkamannafylkingins minister Óli Jacobsen fikk ansvar for handel, ressurser, arbeid, landbruk, trygghet og justis. Jacobsen ble erstattet av Axel H. Nolsøe fra desember 1995. Ved regjeringsskiftet i juni 1996 ble statsministeren den samme, og Nolsøes departement ble innskrenket til å omfatte saker relaterte til sosial, helse, arbeid, trygghet og justis. Kristian Magnussen tok over som minister mellom oktober 1996 og mars 1998, og ble avløst av Óli Jacobsen, som satt igjen fra mars til mai 1998. Himalayasypress. Himalayasypress eller "vestlig Himalayasypress" (latin: "Cupressus torulosa") er en art av bartrær innenfor sypresslekten i sypressfamilien "(Cupressaceae)". Chengsypress er sjelden, den er ikke særlig utrydningstruet. Den vokser på 300-1.800 moh. i skogshabitater i Himalaya – i det sørvestlige Kina og nordlige Vietnam. Habitatene er på retrett og artens habitater forsvinner. Émile Lachapelle. Emile Henri Lachapelle (født 12. september 1905 død, februar 1988) var en sveitsisk roer og seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1948 i London. Lachapelle ble olympisk mester i roing under OL 1924 i Paris. Han var styrmann på den svetsiske båten som vant klassen toer med styrmann. Roere var Édouard Candeveau og Alfred Felber. (Noen kilder oppgir at han også var styrmann på den svetsiske båten som vant klassen firer med styrmann). Tjuefire år senere, under OL 1948 i London var han med på den svetsiske båten «Ylliam VII» som kom på sjuende plass i 6-meter klassen Dordinakken. Dordinakken eller Dordinakkan er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1820 moh og er det 431. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Dørkampen. Dørkampen er et fjell i Skjåk kommune i Oppland. Det har en høyde på 1820 meter over havet og er det 431. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Like ved ligger Østre Dørkampen som er en meter lavere. Charles Eley. Charles Ryves Maxwell Eley (født 16. september 1902 død 15. januar 1983) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Eley ble olympisk mester i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den britisk båten som vant firer uten styrmann. De andre roerne var Terence Sanders, Robert Morrison og James MacNabb Bohrsbreen. Bohrsbreen er en brearm av Jostedalsbreen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger på vestsiden av breen, like vest for Lodalskåpa. Kehilla. Kehilla eller kehillah (hebraisk: קהילה, «samfunn») er et jødisk samfunn. I mellomkrigstidens Europa hadde alle landsbyer eller byer med jødisk befolkning en offentlig organisasjon, noen ganger flere. Resultatet av spredningen krigen førte til, var at større samlinger kan ha hatt mer enn et samfunn som hver var sentrert rundt en synagoge, der de forskjellige samfunnene sammen gav tjenestene som tidligere ble drevet av "kehilla" som et overoppsyn for "mikvé" (fellesbad), "gemach" (lånefond) og "kasjrut" (kosher-mat). Historisk bruk. Historisk hadde en "kehilla" autoritet som kvasistyresmakt for både det jødiske samfunnet og dets forhold til samfunnet til ikke-jødene. Folk sluttet seg til "kehilla" som medlemmer. Skattene til den polske styresmakten var på den tiden samlet sammen fra dets medlemmer av valgte forvaltere. Forvalterne var videre ansvarlige for driften av ting som utdannelse som dets medlemmer trengte for et jødisk liv. I minst noen tilfeller utnevnte også forvalterne rabbien James MacNabb. James Alexander MacNabb (født 26. desember 1901 død 6. april 1990) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. MacNabb ble olympisk mester i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den britisk båten som vant firer uten styrmann foran Canada. De andre roerne var Charles Eley, Terence Sanders og Robert Morrison. Raudebergnuten. Raudebergnuten er det høyeste fjellet på Raudbergskarvet. Det ligger på grensen mellom Lærdal kommune i Sogn og Fjordane og Ål og Hemsedal kommuner i Buskerud. Fjellet har en høyde på 1818 meter over havet og er det 435. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Virginia Fox. Virginia Fox (født 19. april 1902, død 14. oktober 1982) var en amerikansk skuespillerinne i stumfilmer. Biografi. Virginia Fox ble født 19. april 1902 i Wheeling i Vest-Virginia. Hun var datter av William Fox, som stiftet Fox Film Corporation i 1915. Hun hadde sin filmdebut i 1915 da hun spilte i "Gussle's Backward Way", med Sydney Chaplin i hovedrollen. Hun spilte i tre andre filmer med Chaplin i hovedrollen samme året. Hun spilte også i ti filmer sammen med Buster Keaton. I 1924 spilte hun inn sin siste film, "The Lion and the Souse", og giftet seg med filmprodusenten, manusforfatteren og regissøren Darryl F. Zanuck. De fikk barna Darrilyn, Susan og Richard sammen. Ekteparet ble separert i 1956, men skilte seg aldri. Fox døde 14. oktober 1982 i Palm Springs i California av lungeemfysem og blodpropp. Hun er begravet på Westwood Village Memorial Park Cemetery i Los Angeles. Terence Sanders. Terence Robert Beaumont Sanders (født 2. juni 1901, død 6. april 1985) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Sanders ble olympisk mester i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den britisk båten som vant firer uten styrmann. De andre roerne var Charles Eley, Robert Morrison og James MacNabb Robert Morrison (roer). Robert Erskine Morrison (født 26. mars 1902 død 19. februar 1980) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Morrison ble olympisk mester i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den britisk båten som vant firer uten styrmann. De andre roerne var Charles Eley, Terence Sanders og James MacNabb Kongskrona. Kongskrona er den høyeste av de to toppene på Vinnufjellet. Den andre toppen er Dronningkrona. Toppene ligger like ovenfor Sunndalsøra, som ligger i sørvest. I nord ligger Innerdalen. Med en høyde på 1818 moh over havet er fjellet den 435. høyeste toppen i Norge av fjellene med en primærfaktor på minst 50 meter. Toppen av fjellet er egentlig isbreen Vinnufonna eller Vinnubreen. J. Edward Roush. John Edward Roush (født 12. september 1920, død 26. mars 2004) var en amerikansk advokat og demokratisk politiker. Han ble født i Barnsdall i Oklahoma, og var bosatt i Huntington i Indiana fra han fullførte Huntington High School i 1938. Han var utdannet jurist fra Indiana University fra 1949 og senere privatpraktiserende advokat. Roush tjenestegjorde også i United States Army i årene 1942–1946 og 1950–1952. Ved Huntington College var han styremedlem 1958–1960 og 1981–1987 samt fungerende rektor i 1989. Sitt første folkevalgte verv hadde han som medlem av delstatsforsamlingen i Indiana 1949–1950. Senere var han offentlig anklager i Huntington County 1954–1958, før han var innvalgt i Representantenes hus i Kongressen for Indianas 5. distrikt 1959–1969. I 1968 stilte han til valg i Indianas 4. distrikt, men tapte mot den sittende republikanske representanten E. Ross Adair. Roush var innvalgt for distriktet 1971–1977, men tapte i 1976 mot Dan Quayle, som senere ble senator og visepresident. Roush var blant initiativtagerne til nødnummeret (911) som blir brukt i USA i dag. Etter tiden i Kongressen var Roush avdelingsdirektør i Environmental Protection Agency 1977–1979. Etter forslag fra Mark Souder har Huntington-reservoaret blitt omdøpt til J. Edward Roush Lake. Han døde i Huntington i 2004, og er gravlagt ved Pilgrim's Rest Cemetery i samme by. Vinnufjellet. Vinnufjellet er et fjellmassiv i Sunndal kommune i Møre og Romsdal som består av de to toppene Dronningkrona (1816 moh) og Kongskrona (1818 moh) Hope Powell. Hope Powell (født 8. desember 1966 i Lewisham, London) er sjef for den engelske kvinnelandslaget i fotball. Hun er lett gjenkjennelig med sin dreadlocks hårfrisyre. Hun er for øvrig søster til trommisen i bandet Dirty Pretty Things, Gary Powell. Som spiller fikk Powell 66 landskamper for Englands kvinnelandslag, stort sett som offensiv midtbanespiller. Til sammen scoret hun 35 mål, noe som betyr at hun scoret i 53 prosent av kampene hun spilte. Hun debuterte på landslaget som 16-åring, og spilte bl.a. i VM i fotball for kvinner 1995. Dette var landets første VM-opptreden. Hun ble etterhvert også vise-kaptein for landslaget. Som klubbspiller spilte hun for Millwall Lionesses L.F.C. i 9 år. Hun vant FA-cupen 3 ganger, blant annet da hun var kaptein for Charlton Athletic L.F.C. da klubben vant «The Double» (liga og cup) i 1996. Hun var den første landslagssjefen for Englands kvinnelandslag som ble ansatt på heltid. Dette skjedde i 1998. Hun har ledet England til EM-sluttspillet i 2001, og til kvartfinalen i EM-sluttspillet i 2005, samt til VM i 2007. I tillegg å lede Englands seniorlandslag, har hun også ansvaret for alle lagene fra U-15 og helt opp til U-21 landslaget. I 2002 ble Powell utnevnt til offiser av Order of the British Empire og i dronningens fødselsdagsliste for 2010 ble hun forfremmet til kommandør for fortjenester av idrett. I 2003 ble hun inkludert i Engelsk fotballs Hall of Fame på grunnlag av sitt store talent. Powell innehar trenerlisens klasse A, og ble i 2003 den første kvinnen som fikk UEFAs profflisens, den høyeste trenerutmerkelsen som finnes. Nevinnomyssk-kanalen. Nevinnomyssk-kanalen (russisk: Невинномысский канал – "Nevinnomysskij kanal") er en irrigasjonskanal i Stavropol kraj i Russland. Den fører vann fra elva Kuban til elva Jegorlyk, som drenerer til elva Manytsj. Byggingen av kanalen ble påbegynt i 1936, men ble avbrutt av andre verdenskrig. Arbeidet startet opp igjen i 1944 og i 1948 ble Nevinnomyssk-kanalen tatt i bruk. Kanalen er 49,2 km lang, og er beregnet til en maksimal vannføring på 75 m³/sek. Kanalen begynner med en dam over Kuban i byen Nevinnomyssk. Langs kanalen ligger to vannkraftverk – "Svistukhinskaja" og "Sengilejevskaja". Dronningkrona. Dronningkrona er en av to topper på Vinnufjellet i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Den andre toppen er Kongskrona, som er to meter høyere. Dronningkrona er med en høyde på 1816 moh den 438. høyeste fjelltoppen i Norge av fjellene med en primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet ligger ved Sunndalsfjorden og Sunndalsøra. Svaneridderen. Svaneridderen er en middelaldersk fortelling om en mystisk redningsmann som kommer i en båt trukket av en svane for å forsvare en jomfru. Hans eneste betingelse er at han ikke kan avsløre navnet sitt. I dag er fortellingen best kjent som den til Lohengrin, sønn av gralridderen Percival. Versjonen om Lohengrin utgjør plottet i Richard Wagners opera med samme navn som er basert på den middelalderske tyske romansen Parzifal av Wolfram von Eschenbach. Fortellingen om svaneridderen ble opprinnelig knyttet til familien til Godfred av Bouillon, erobreren av Jerusalem i 1099, i den franske "chansons de geste" kjent som «korstogssyklusen». Den andre versjonen av denne fortellingen er antatt å ha blitt skrevet av den normanniske trouvère Jean Renart. I Brabant er navnet på svaneridderen "Helias". Finndalshorungen. Finndalshorungen er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1815 meter over havet og er det 440. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. En av de vestlige toppene på Hallingskarvet er like høy. Norge under første verdenskrig. a> var Norges statsminister under hele første verdenskrig Under første verdenskrig 1914–1918 var Norge nøytralt, og måtte gå en ofte vanskelig balansegang mellom de krigførende maktenes krav og sine egne forpliktelser som nøytral stat. Selv om landet ikke deltok i krigen, led Norge likevel stor skade på menneskeliv og materiell gjennom senkningene av norske handelsskip. Over 2000 nordmenn omkom på havet under krigen. Gjennom hele krigen ble landet styrt av statsminister Gunnar Knudsen. Norge i årene før krigen. Norge var først blitt selvstendig i 1905, men selv i de følgende årene hadde landet ikke egentlig ført noen selvstendig utenrikspolitikk. Først og fremst ønsket man å sikre Norges selvstendighet og unngå utenrikspolitiske vanskeligheter. For eksempel besluttet den norske regjeringen å holde seg utenfor Nordsjøtraktaten, enda denne direkte angikk Norges interesser. Men under den andre Marokkokrisen i 1911 ble det klart at også det avsidesliggende Norge kunne komme til å bli trukket inn i storpolitikken. Da Storbritannias finansminister Lloyd George under krisen rettet en kraftig advarsel mot Tyskland, trakk den tyske høysjøflåten seg uventet inn i de norske fjordene. Disse hendelsene gjorde det klart at Norges nøytralitet kunne komme til å bli krenket dersom det brøt ut krig. Dessuten ble det klart at man kunne risikere at tilførselen fra utlandet kunne bli avbrutt. Norge var nemlig svært avhengig av tilførsler fra utlandet, særlig av korn og kull. Det norske militæret redegjorde derfor for nødvendigheten av en opprustning av det norske forsvaret. I de siste årene før krigsutbruddet ble det også drevet en del agitasjon i pressen for en styrkning av forsvaret. Stortinget bevilget penger til kjøp av to nye panserskip, og våren 1914 ble tjenestetiden for de vernepliktige utvidet fra et halvt til ett år. Selv om enkelte stemmer advarte mot en kommende krig mellom stormaktene i Europa, var stemningen blant folk flest optimistisk helt frem til bare noen dager før krigsutbruddet. Også statsminister Gunnar Knudsen, som hadde dannet sin andre regjering i 1913, mente at den utenrikspolitiske himmelen var skyfri, slik han fremholdt i en berømt tale i februar 1914. Og da krigen først brøt ut, mente de fleste at den umulig kunne komme til å vare lenge. Sommeren 1914 ble lenge husket for det gode været. Samtidig var det 100 år siden riksforsamlingen på Eidsvoll, et jubileum som ble feiret med en stor utstilling på Frogner i Kristiania. I juli var det stor regatta på Kristianiafjorden. Panikken. Den østerrikske tronfølgeeren ble myrdet 28. juni 1914, men denne begivenheten vakte ikke synderlig bekymring i Norge. Først etter Østerrike-Ungarns krigserklæring til Serbia 28. juli begynte man å merke panikken. Fra 31. juli var det stor uro på børsene, og kornprisene skjøt voldsomt i været. Store menneskemengder sto utenfor Norges Bank i Kristiania for å veksle inn sedler i gull. Det ble hamstret mat og andre varer i butikkene. Norges nøytralitet. Når det gjaldt forholdet til de krigførende maktene, var det selvsagt at Norge skulle være nøytralt. Sverige og Danmark hadde samme holdning. Alt 29. juli tok den svenske ambassadøren i Kristiania, Fredrik Ramel, initiativ til et svensk-norsk samarbeid, som ledet til en felles norsk og svensk nøytralitetserklæring av 8. august 1914. Senere kom Danmark med i samarbeidet, som førte til trekongemøtet i Malmö i desember 1914. I løpet av krigen skulle det flere ganger bli arrangert møter mellom de tre landenes konger og utenriksministre. Regjeringens foranstaltninger. I slutten av juli 1914 var statsminister Gunnar Knudsen på seiltur, og rakk ikke tilbake til hovedstaden før sent 2. august. Regjeringens første foranstaltninger ble derfor tatt uten ham i statsrådet 2. august. Da lot regjeringen nøytralitetsvernet innkalle, og man la grunnlaget for regjeringens økonomiske politikk under krigen. For å få orden i pengeforholdene under panikken ble Norges Banks seddelinnløsning stanset 4. august. Dessuten ble det innført en måneds moratorium for pengekrav. For å sikre statsfinansene ble det opptatt to dyre statslån i Storbritannia og i USA. For å sikre tilførselen av forsyninger ble det innført utførselsforbud for en rekke varer, og det ble gitt anledning til å innføre maksmimalpriser. En provianteringskommisjon ble nedsatt for å lede provianteringspolitikken. Denne kommisjonen innførte maksimalpriser på varer som korn, mais, kaffe, sukker, kull, koks, olje og bensin. Maksimalprisene ble imidlertid avskaffet etter at panikken hadde lagt seg utover høsten 1914. Det ble også opprettet en arbeidsledighetskomité, fordi man fryktet arbeidsledighet, men denne frykten viste seg å være ubegrunnet. Norge var helt avhengig av skipsforbindelsen med utlandet. Ved krigsutbruddet gikk imidlertid alle norske skip i havn, fordi det ble risikabelt å seile, og det var for dyrt å forsikre skipene mot krigsskader. Regjeringen nedsatte derfor en krigsforsikringskomité, som foreslo en gjensidig, men tvungen forsikring av norske skip. Krigsforsikringen ble opprettet ved lov av 21. august 1914, og førte til at norske skip snart kunne gå ut igjen og opprettholde skipsforbindelsen til Norge gjennom hele krigen. Regjeringen innkalte straks Stortinget, som kom sammen 8. august og ble sittende i noen uker for å godkjenne regjeringens forslag til foranstaltninger. I pressen ble det tatt til orde for å danne en samlingsregjering i stedet for Knudsens Venstre-regjering, men dette ble avvist av Venstre. Norges forhold til de krigførende maktene. De krigførende og de nøytrale statene i Europa Etter hvert som krigen trakk i langdrag, ble det vanskeligere for Norge å forholde seg fullstendig nøytralt. Norge var nemlig avhengig av tilførsler fra både Tyskland og Storbritannia, og ønsket å handle med begge to. Samtidig var de i de krigførende maktenes interesse at Norge handlet så lite som mulig med motparten. I begynnelsen av 1915 innførte Tyskland sin sperring av Nordsjøen, mens Storbritannia på sin side innførte blokade av Tyskland. Dermed kom kontrabandebestemmelsene og folkeretten til å stå sentralt. Hvilke varer kunne norske skip i egenskap av nøytrale frakte fritt omkring på havene? Storbritannia, som kontrollerte havene, var tilbøyelig til å hevde en temmelig bred definisjon av hva som var kontrabande, til protester fra Norge og andre nøytrale land. Storbritannias blokade førte i praksis til at Norge ble helt avhengig av vestmaktene, siden det var de som kunne skaffe de fleste av de varene Norge trengte. For å få importere varer fra vestmaktene, måtte norske firmaer gå med på betingelser om ikke å selge til Tyskland. Disse uoffisielle avtalene ble kalt "bransjeavtalene". Ordningen førte til at Norge ble forsynt med varer, men var til stor skade for forholdet til Tyskland, selv om regjeringen formelt ikke hadde noe med dem å gjøre. Fiskepolitikken. Vestmaktenes blokade førte til matmangel i Tyskland. Tyskerne var derfor meget interesserte i å kjøpe norsk fisk. I det første krigsåret kjøpte de all den fisk de kom over i Norge, slik at det ble høykonjunktur for det norske fisket. Men Storbritannia forsøkte snart å hindre dette salget, først og fremst ved å true med å stanse tilførselen av kull og olje. De norske myndighetene gikk da med på å la britene kjøpe fisken i stedet for tyskerne. Våren 1916 kjøpte de opp 70–80 % av den norske produksjonen. Men i lengden ønsket ikke britene å kjøpe fisk de ikke trengte til markedspriser. 5. august måtte Norge gå med på en hemmelig fiskeavtale, som krevde at den norske regjeringen innførte eksportforbud for norsk fisk. Til gjengjeld skulle Storbritannia kjøpe all norsk fiskeproduksjon til faste priser. Da avtalen lekket ut, vakte den stor forbitrelse i Tyskland. Kobbereksporten og kullforbudet. I tillegg til fisk ønsket Tyskland å kjøpe norsk kobberkis og svovelkis, som de trengte til ammunisjonsfabrikkene sine. Samtidig var Norge helt avhengig av raffinert kobber, og markedet for dette var kontrollert av Storbritannia. Norge måtte derfor i august 1916 gå med på kobberavtalen og etter uenighet om ordlyden i denne avtalen Rio Tinto-avtalen av oktober 1916. Norge innførte eksportforbud for kobberkis og svovelkis, og for å dekke importen av raffinert kobber måtte norsk kis selges gjennom det britisk-spanske selskapet Rio Tinto. Avtalen stred mot løfter Norge tidligere hadde gitt Tyskland, og førte til en rekke diplomatiske vanskeligheter. 2. januar 1917 innførte Storbritannia forbud mot eksport av kull til Norge, en vare Norge var helt avhengig av. På omtrent samme tid innførte tyskerne sin uinnskrenkede ubåtkrig, og det så ut som om forholdet til Tyskland ville bli kraftig forverret. Men 23. januar 1917 lyktes det å inngå en handelsavtale med Tyskland, samtidig som Norge 14. februar ga etter for Storbritannias krav. Dermed ble kullforbudet opphevet 17. februar. Spionasje. Forholdet til Tyskland ble også forsuret av flere store spionsaker, som også bidro til å vende opinionen mot sentralmaktene. Den største av disse var Rautenfels-affæren i 1917, da det ble oppdaget et stort bombelager på Grünerløkka i Kristiania, og den tyske diplomatkureren baron von Rautenfels ble avslørt som ansvarlig. Tyske agenter ble mistenkt for å spionere på tyske handelsskip eller for regelrett sabotasje. Tysk etterretningstjenste brukte det nøytrale Norge som en kanal for spioner og meldinger inn og ut av Storbritannia. Ved flere anledninger ble også nordmenn rekruttert som spion, det mest kjent tilfellet var maleren Alfred Hagn. Tyskerne hadde også agenter som holdt øye med skipstraffikken i norske havner, særlig etter at Tyskland erklærte ubegrenset ubåtkrig i 1917. Britene hadde imidlertid også agenter i Norge, som førte kontroll med norske firmaer. Den norske handelsflåten og den uinnskrenkede ubåtkrigen. Alt den første krigshøsten gikk norske handelsskip tapt. I 1914 ble åtte norske dampskip senket av miner, og 28 mennesker omkom. Enkelte handelsskip ble også stanset av tyskerne og senket. Etter at Tyskland innførte blokade mot vestmaktene, ble flere skip senket ved direkte angrep. I 1915 ble ni dampskip minesprengt, mens 24 damp- og motorskip og 25 seilskip ble senket. I 1916 ble enda flere senket, slik at 135 skip var gått tapt og 144 mennesker var omkommet innen august 1916. Etter den norske fiskeavtalen med Storbritannia i august 1916 foretok forøvrig Tyskland represalier mot Norge ved å senke elleve skip utenfor kysten av Nord-Norge med ubåter. Disse senkningene vakte stor forargelse både i Norge og i andre nøytrale land. Norge protesterte overfor Tyskland med den såkalte ubåtresolusjonen av 13. oktober 1916. Utover høsten dette året steg antallet senkede skip betraktelig. Ubåtsenkningene var et forvarsel om det som skulle komme. 31. januar 1917 erklærte Tyskland uinnskrenket ubåtkrig overfor alle skip i et område som blant annet besto av farvannet mellom Norge, Færøyene og England. Våren 1917 led skipsfarten enorme tap, for eksempel ble 68 norske skip senket bare i april. De britiske myndighetene bestemte da at all trafikk til og fra Norge skulle gå i konvoi, beskyttet av britiske militærskip. På denne måten gikk skipstapene etter hvert tilbake. Men under første verdenskrig ble i alt 1 162 nordmenn drept, mens 943 forsvant sporløst på sjøen. Dyrtid og rasjonering. a> ses foran ytterst til høyre. Alt fra 1914 førte krigen til at prisene steg på en rekke varer, på grunn av mangelfull tilførsel og dyre fraktepriser. Det ble dyrtid, selv om myndighetene forsøkte å håndheve maksimalpriser. Utover 1916 begynte varemangelen virkelig å gjøre seg gjeldende, og det ble særlig ille under kullforbudet i januar 1917. Da beslagla provianteringsrådet alle private butikkers beholdninger av kull, og det ble innført innskrenkninger på butikkenes åpningstider. I februar ble det rasjonering på olje. Brenselssituasjonen bedret seg utover sommeren, men samtidig ble matsituasjonen verre. Norge begynte å kjøpe tilbake noe av den fisken som ble solgt til Storbritannia. Varemangelen førte til at det i april 1917 ble det opprettet et eget industriforsyningsdepartement, som i løpet av få måneder sørget for sterkere statlig kontroll med og sentralisering av forsyningene. Av frykt for matmangel ble ble Amerikakommisjonen, med Fridtjof Nansen som leder, oppnevnt i juni 1917, for å forsøke å forhandle frem en avtale om forsyninger med USA. Mens forhandlingene pågikk, ble det forberedt rasjonering av korn og mel fra 1. februar 1918. I Amerika trakk forhandlingene i langdrag. USA var nemlig kommet med i krigen på vestmaktenes side i 1917, og ønsket ikke å selge Norge råvarer som kunne komme Tyskland til gode. Norge oppga da nærmest hele nøytralitetslinjen, og i april 1918 undertegnet Nansen en avtale som skaffet landet store leveranser av korn, mais, sukker, kaffe, olje, kobber, jernmalm, kjøtt, mot at Norges leveranser til sentralmaktene ble begrenset, og Norge skaffet de allierte råvarer som nitrater, aluminium, sink, svovelkis, trelast og papir. På denne måten ble matmangelen unngått, og rasjoneringen ble mindre merkbar. Styrkning av statsmakten. Verdenskrigen førte i Norge til en styrkning av statsmakten, ved at staten kom til å gripe inn på mange områder som tidligere var blitt overlatt til private. Dette gjaldt først og fremst sikringen av forsyningene og skipsfarten. Dessuten ble det innført maksimalpriser, rasjonering og husleiereguleringer. Under krigen kom dessuten begynnelsen på alkoholforbudet, som skulle bli et viktig stridstema på 1920-tallet. Jobbetiden. Etter hvert som krigen trakk i langdrag, ble det klart at de nøytrale landene kunne ha visse fordeler av krigen. For Norges vedkommende gjaldt det først og fremst de høye fraktprisene, som skyldtes en skrikende mangel på skipstonnasje på verdensmarkedet. Man så en første antydning til jobbetid tidlig i 1915, fulgt av en stille periode om sommeren, før jobbetiden virkelig tok seg opp utover høsten 1915 og vinteren 1915–1916. Det ble dannet en mengde aksjeselskaper, samtidig som frakt- og skipsprisene bare steg. Spekulasjon i skipsaksjer grep om seg, og mange tjente seg rike i en fei. Også industrien gikk godt i disse årene. Mange virksomheter ble opprettet og gamle utvidet. Selv om det var gode tider i industrien, førte imidlertid dyrtiden til at det ble vanskeligere tider for dem som hadde faste lønninger, slik som embetsmenn og funksjonærer. De høye fraktene og tonnasjeprisene, samt stigningen i skipsaksjenes kurs, fortsatte gjennom 1916 og 1917, og fortsatte ut i 1918. Da det utpå høsten 1918 ble klart at krigen ville ta slutt, sank imidlertid kursene på få dager. Ekspansjonsperioden i industrien var over i 1917, bremset av den store råvaremangelen. Fisket ble hemmet av mangelen på olje. Miljøet som var skapt av jobbetiden eksisterte imidlertid helt til 1920, da nedgangstidene nådde Norge. Politikk. Gunnar Knudsen satt som statsminister under hele krigen, og hadde hele tiden Nils Claus Ihlen som utenriksminister. Det ble holdt en slags borgfred mellom partiene for å unngå stridigheter i en vanskelig tid for landet, men regjeringens kritikk var likevel omstridt. Flere av regjeringsmedlemmene var upopulære, særlig Lars Abrahamsen, som var tilhenger av alkoholforbud, målmannen Jørgen Løvland og provianteringsminister Oddmund Vik. Vik måtte da også gå av i 1917. Under krisen i forbindelse med kullforbudet var kritikken mot regjeringen og dens utenrikspolitikk særlig sterk. Det ble da besluttet å opprette en egen utenrikskomité, hvor alle partier skulle være representert, men slik at Venstre fikk flertall. Det ble flere ganger foreslått at det skulle dannes en samlingsregjering av alle partiene i stedet for Venstre-regjeringen, men forslagene ble hver gang avvist av Venstre. Midt under krigen, i 1915, ble det holdt stortingsvalg. Venstre gikk da litt frem, mens Høyre og Arbeiderpartiet gikk noe tilbake. Dermed ble Gunnar Knudsens regjering sittende. Arbeiderbevegelsen. Dyrtiden førte til misnøye blant arbeiderne, og arbeidskampen våren 1916 førte til storlockout, som igjen nær hadde ført til generalstreik. På grunn av de gode tidene var det mindre uro i det følgende året, men mot slutten av krigen vokste den sosiale uroen omkring på arbeidsplassen. I 1917 og i 1918 var det store demonstrasjoner mot dyrtiden i Kristiania. Etter februarrevolusjonen og oktoberrevolusjonen i Russland ble mange arbeidere påvirket i radikal retning. I april 1918 var det arbeideropptøyer i Sulitjelma, hvor soldater fra Trondheim måtte gjenopprette ro og orden. I Kirkenes var det i flere måneder et regelrett arbeiderdiktatur under et råd med fire medlemmer. På Arbeiderpartiets landsmøte i påsken 1918 fikk den revolusjonære opposisjonen flertall, og Kyrre Grepp ble valgt til leder. Opinionen i Norge. Selv om Norge offisielt var nøytralt, holdt mange nordmenn med den ene eller den andre av de krigførende maktene. I handels- og skipsfartsmiljøene langs kysten, blant yngre akademikere hadde man ofte i utgangspunktet sympati for Storbritannia, mens eldre akademikere, embetsmenn og offiserer gjerne var knyttet til Tyskland. Flertallet blant befolkningen var nok ententevennlige, særlig fordi man anså Tyskland som den angripende part i krigen. Den tyske ubåtkrigen, de mange senkningene av norske handelsskip og de store spionsakene førte også til at mange nordmenn ble ententevennlige, selv om episoder slik som det britiske kullforbudet kunne føre til svingninger i stemningen. Blant de intellektuelle var Christen Collin en ivrig forkjemper for ententens sak, mens Sigurd Ibsen, Fredrik Paasche, Hjalmar Christensen og Nils Kjær var tyskvennlige. Hvalbiar kommuna. Hvalbiar kommuna er en kommune på Færøyene. Den omfatter stedene Hvalba og Sandvík lengst nord på Suðuroy, og dessuten den ubebodde øya Lítla Dímun, hvor grunnen eies av innbyggere i Hvalba. Kommunen ble utskilt fra Suðuroyar prestagjalds kommuna i 1878. 1. januar 2009 hadde Hvalbiar kommuna 733 innbyggere, mot 829 i 1960. Politikk. Siste kommunestyrevalg ble avholdt i november 2008, og valgte kommunestyre med virkning fra 1. januar 2009. Emile Albrecht. Emile Albrecht (født 1897, død 11. februar 1927) var en sveitsisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Albrecht ble olympisk mester i roing under OL 1924 i Paris. Han var han med på den svetsiske båten som vant firer med styrmann foran Frankrike. Roerne var Albrecht, Alfred Probst, Eugen Sigg, Hans Walter og Émile Lachapelle som var styrmann (noen kilder oppgir Walter Lossli som styrmann). Albrecht var også med på den svetsiske båten som kom på tredjeplass i firer uten styrmann. Møhlenpris idrettsplass. Møhlenpris idrettsplass er en idrettsplass som ble tatt i bruk for første gang i 1899. Det ble bygd en ny kunstgressbane i mai 2005. Da det skulle legges ny kunstgressbane så manglet det cirka fire meter i det ene hjørnet for at banen skulle få alle de fire hjørnene som den egentlig skal ha. Skulle banen blitt fullverdig, ville den ha kommet i konflikt med både en gate og et fortau som ligger på utsiden av idrettsanlegget. Idrettsplassen er hjemmebane for Sportsklubben Djerv. Trivia. Aage Johansen satte uoffisiell verdensrekord på 5000 meter her den 11. februar 1940, med tiden 8.14,8. Det var Ivar Ballangrud som hadde den offisielle rekorden på 8.17,2 satt på Frogner den 18. januar 1936. Den neste offisielle verdensrekorden på 5000 meter var det Åke Seyffarth som sto for da han løp inn til 8.13,7 i Davos den 3. februar 1941. Valget i Tower Hamlets til Londons skolestyre i 1888. Valget i Tower Hamlets til Londons skolestyre i 1888 ble avholdt i valgkretsen Tower Hamlets den 26. november 1888. 11 kandidater stilte til valg. Valgkretsen sendte 5 representanter til Londons skolestyre, som ble konstituert den 17. januar 1889. Alfred Probst. Alfred Probst (født 1894) var en sveitsisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Probst ble olympisk mester i roing under OL 1924 i Paris. Han var han med på den svetsiske båten som vant firer med styrmann foran Frankrike. Roerne var Probst, Emile Albrecht, Eugen Sigg, Hans Walter og Émile Lachapelle som var styrmann (noen kilder oppgir Walter Lossli som styrmann). Albrecht var også med på den svetsiske båten som kom på tredje plass i firer uten styrmann. Ogden L. Mills. Ogden Livingston Mills, Jr. (født 23. august 1884 i Newport, død 11. oktober 1937 i New York) var en amerikansk advokat og republikansk politiker, kjent som landets 50. finansminister under president Herbert Hoover i perioden mellom 13. februar 1932 til 4. mars 1933. Biografi. Mills var jurist fra Harvard Law School i 1907. Året etter begynte han på sin karriere som advokat i New York. Han var delegat til republikanernes partimøter i henholdsvis 1912, 1916 og 1920. I perioden 1914-1917 var han delstatssenator i New York, før han deltok i siste fase av første verdenskrig som kaptein i US Army. I perioden 1921 til 1927 satt han i representantenes hus, før han ble utnevnt til stedfortredende finansminister av president Calvin Coolidge, underlagt daværende finansminister Andrew W. Mellon. I 1932 ble han valgt til finansminister av president Herbert Hoover etter at Mellon trakk seg for å bli ambassadør i Storbritannia. Etter at Mills forlot embedet i 1933 ble han en kritiker av Franklin D. Roosevelts New Deal og fremførte sitt syn på dette i de to bøkene "What of Tomorrow" (1935) og "The Seventeen Million" (1937). Han var også direktør i selskaper som Lackawanna Steel Company, Mergenthaler Linotype Company og Atchison, Topeka and Santa Fe Railway. Livingston Mills døde av et hjerteinfarkt den 11. oktober 1937 i New York og ble begravet ved Hyde Park. Tahir ibn Husayn. Tahir ibn Husayn (arabisk, persisk: طاهر بن حسين) (død 822) var general og guvernør under abbasid-kalifatet. Spesifikt tjente han under al Mamun og ledet hærene som beseiret al-Amin og gjorde al-Mamun til kalif. Etterpå ble Tahir utnevnt til guvernør i Persia. Tahir erklærte seg i 822 uavhengig fra abbasidenes imperium ved å unnlate å nevne al-Mamun under en fredagsbønn. Men han døde samme natt, og al-Mamun utnevnte Tahirs sønn til å fortsette i farens stilling. Dette etablerte tahiridenes dynasti som hersket over en delvis autonom stat i det østlige Persia. Tahir gav den kristne teologen Teodor Abu Qurrah (død ca 830) i oppdrag å oversette den pseudo-aristoteliske De virtutibus animae til arabisk fra gresk. Eugen Sigg. Eugen Sigg-Bächthold (født 1898, død ukjent) var en sveitsisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Sigg ble olympisk mester i roing under OL 1924 i Paris. Han var han med på den svetsiske båten som vant firer med styrmann foran Frankrike. Roerne var Sigg, Emile Albrecht, Alfred Probst, Hans Walter og Émile Lachapelle som var styrmann (noen kilder oppgir Walter Lossli som styrmann). Albrecht var også med på den svetsiske båten som kom på tredje plass i firer uten styrmann. Nanbudo. Nanbudo er en type kampsport ble vist offisielt for første gang i 1978 i Frankrike. Denne kampsporten driver med en blanding av selvforsvar og meditasjon. Hovedkontoret til Nanbudo ligger i Sveits, men har også medlemmer over hele verden. Til Norge kom Nanbudo i 1981. Indisk skrift. Begrepet indisk skrift blir hovedsakelig brukt om skriftsystemer som stammer fra brahmi-skrift, som er et gammelt indisk skriftsystem. En breiere tolkning av begrepet omfatter alle skriftsystemer som blir brukt for å skrive indiske språk. Mindre brukte skriftsystemer som stammer fra brahmi-skrift er blant annet "sarada-skrift", som tidligere ble brukt for å skrive kasjmirsk, og er fremdeles brukes i astrologien, "grantha-skrift", som noen tamiler bruker for å skrive sanskrit. Rio Tinto Group. Rio Tinto Group er et multnasjonalt gruveselskap, grunnlagt i 1873. Både selskapet og navnet stammer fra Syd-Spania, hvor det helt siden antikken hadde vært gruver ved elva Río Tinto (spansk for «den røde elven»). I 1873 gikk N M Rothschild & Sons fra London og de Rothschild Frères fra Paris og andre investorer sammen om å kjøpe de ulønnsomme gruvene av den spanske regjeringen. De nye eierne omdannet selskapet og gjorde det til en lønnsom bedrift. Fra 1877 til 1891 var Rio Tinto verdens ledende kobberprodusent. I 2008 besluttet Oljefondet (Norges Bank) å trekke alle sine investeringer fra selskapet grunnet miljøkriminalitet i Indonesia. Talha av Khorasan. Talha ibn Tahir (طلحة بن طاهر) (død 828) var tahiridenes guvernør i Khorasan fra 822 til han døde i 828. Tahir ibn Husayn døde i 822 etter at han hadde tatt kontroll over Khorasan året før. Ifølge noen beretninger ville kalifen al-Mamun først erstatte ham med Talhas bror, Abdullah bin Tahir, men siden Abdullah var opptatt med opprørere i Al-Jazeira, ble Talha bekreftet som guvernør i det østlige Persia i stedet. Talhas styre er mest kjent for hans felttog i Sistan, en annen provins under hans styre, mot de lokale kharijitene som ble ledet av Hamza ibn Adharak. Kampene mellom de to fortsatte frem til 828 da både Hamza og Talha døde. Talha ble etterfulgt i sin stilling av sin bror Abdullah. Hwang Jang-yop. Hwang Jang-yop (født 17. februar 1923 i Kangdong i Sør-Pyongan i daværende Korea, død 10. oktober 2010 i Seoul, Sør-Korea) var en nordkoreansk politiker, og den foreløpig mest fremstående nordkoreanske avhopper til Sør-Korea. Hwang valgte å hoppe av til Sør-Korea i 1997. Han ble ved avhoppingen ansett som den ledende ideologen for juche-politikken i landet. Bakgrunn. Han tok eksamen på Pyongyang Commercial School i 1941, og dro deretter til Tokyo i 1942 for å studere jus ved Chuo University. Han sluttet etter to år og returnerte til Pyongyang, der han ble matematikklærer. Han meldte seg inn i Koreas arbeiderparti i 1946 og fra 1949 til 1953 ble han sendt til Moskva for å studere ved Statsuniversitetet i Moskva. Der traff han kvinnen som senere ble hans kone, Pak Sung-ok. Etter å ha returnert til Nord-Korea ble han studieleder i filosofi ved Kim Il-sung-universitetet i Pyongyang. I april 1965 ble han en del av universitetets ledelse. I 1972 ble han formann i «Den øverste folkeforsamlingen», noe han var i 11 år. I 1983 ble han fjernet fra forsamlingen og hans anseelse sank, selv om han hadde vært Kim Jong-il's lærer ved universitetet. Kim kritiserte Hwang, særlig for hans interesse for de kinesiske økonomiske reformene. Hoppet av. Hwang hoppet av etter et besøk i Tokyo i 1997 ved å spasere inn i den sørkoreanske ambassaden i Beijing, sammen med Kim Duk-hong som ledet et nordkoreansk selskap. Myndighetene i Pyongyang truet med gjengjeldelse, mens politiet i Beijing stengte av området rundt ambassaden. Tre dager senere ble den nordkoreanske avhopperen Ri Han-yong som var nevø av Kim Jong-il og hans elskerinne Song Hye-rim skutt utenfor sitt hjem i Bundang i Gyeonggi av ukjente gjerningsmenn, mistenkt å være nordkoreanske spesialstyrker. Den sørkoreanske statsministeren Lee Soo-sung beskrev attentatet som en gjengjeldelse for Hwang's avhopp. Noen dager senere ble Kim Jong-il sitert av Radio Pyongyang som fortalte «Cowards, leave if you want to. We will defend the red flag of revolution to the end», en melding som på en måte var en aksept for at Hwang hadde valgt å forlate Nord-Korea. Kinesiske myndigheter tillot etter flere uker Hwang å reise til Sør-Korea via Filippinene. Etter avhoppingen ble det gjort kjent at hans kone hadde tatt sitt eget liv, mens en av døtrene døde i en bilulykke. Hans to andre barn, en datter og en sønn, såvel som barnebarn skal ha blitt sendt til arbeidsleir. Regimekritiker. Etter å ha ankommet Seoul ble Hwang en kritiker av det nordkoreanske regimet, og har publisert over 12 bøker, mange som kritiserer Kim Jong-il og beskriver han som en sviker av juche som bygger et føydalistisk samfunn istedet for sosialismen. Hwang har benyttet sin posisjon som leder av Gjenforeningsinstituttet for å spre sitt budskap. Under Solskinnspolitikken til tidligere president Kim Dae-jung ble Hwang marginalisert. Han ble fjernet som leder av instituttet i november 2000, noe som førte til at han anklaget sørkoreanske myndigheter for å ville få han til å tie stille for ikke å forstyrre tilnærmingen til Nord-Korea. Han skal ha mottatt hundrevis av dødstrusler fra Nord-Korea. Hwang var en bidragsyter til "Daily NK", en nettavis etablert av nordkoreanske avhoppere i Sør-Korea, der han blant annet har beskrevet sine følelser rundt avhoppingen. Han var også leder av Committee for Democratization of North Korea. I april 2010 offentliggjorde den sørkoreanske etterretningstjenesten National Intelligence Service at en hadde arreatert to nordkoreanske agenter som en mener hadde blitt sendt til Sør-Korea for å ta livet av Hwang. De to skulle ha trent i seks år på oppdraget og kom inn i Sør-Korea under dekke av å være avhoppere, men dette ble oppdaget av sørkoreanske myndigheter. De to hevdet at de skulle få assistanse fra nordkoreanske sympatisører i Sør-Kore, men de oppgav ingen navn. Hwang kommenterte drapsførsøket slik; «Death is just death. There is no difference from dying of old age or being killed by Kim Jong-il» I juni 2010 ble de to nordkoreanerne dømt til 10 års fengsel. Død. Hwang ble funnet død i sitt hjem om morgenen 10. oktober 2010. De første rapportene sier at han døde av hjerteinfarkt. Liste over ordførere i Borre. Liste over ordførere i Borre viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Borre kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til sammenslåingen med Horten kommune 1. januar 1988. Referanser. Borre Lille Altafjorden. Lille Altafjorden (nordsamisk "Duikkašvuotna") er en fjordarm av Kvænangen i Kvænangen kommune i Troms. Fjorden strekker seg 3,5 km østover til Alteidet i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Låvan i nord og Storengneset i sør. Bortsett fra bygda Alteidet, er de eneste bosetningene ved fjorden Låvan og Laslett på nordsida av fjorden. Fra Alteidet er det rundt 7 km over til botn av Langfjorden i Alta kommune. E6 går langs sørsida av fjorden. Bergen Trial Team. Bergen Trial Team (BTT) er en trial-klubb i Bergen, stiftet 8. juni 1989. Klubben er tilknyttet Norges Idrettsforbund og Norges Motorsportforbund. BTT har i 2008 ca 80 medlemmer. Klubbens treningsområde og klubbhus ligger på Kokstad. Øksfjorden (Loppa). Øksfjorden (nordsamisk "Akšovuotna") er en fjord i Loppa kommune i Finnmark. Fjorden er 23 km lang. Den har innløp mellom Øksfjordklubben i vest og Ystnesholmen i øst, og går først sørover, deretter østover til Øksfjordbotn. Tettstedet Øksfjord ligger på østsida like innenfor munningen. Herfra går det ferge over fjorden til Sirineset på andre sida. Det går også ferge ut fjorden og videre til Bergsfjord og Hasvik. Ved Sirineset går også den lille fjordarmen Tverrfjorden vestover. Den ytterste halvdelen av Øksfjorden går sørover, men etter å ha passert Arnnes og Bardineset svinger den nitti grader østover. Her går Øksfjordtunnelen langs nordsida av fjorden. Innerst i fjorden ligger Øksfjordbotn. Riksvei 882 går langs nord- og østsida av fjorden ut til Øksfjord. Videre ut fjorden går Fv73, mens Fv77 går ut langs vestsida fra Sirineset. Frode Rasmussen. Frode Rasmussen (født 27. august 1943 i Bergen) er en norsk skuespiller og sceneinstruktør som har hatt sitt virke ved en rekke norske teatre. I en periode har han også vært teatersjef. Rasmussen er kjent som en eminent Dario Fo-tolker og har markert seg innenfor absurd teater. Debut og tidlige år. Rasmussen debuterte som skuespiller-elev i 1966 ved Trøndelag teater, og slo igjennom i 1971 som konferansier i musikalen "Cabaret". Han var i perioden 1972-73 ansatt ved Nationaltheatret, deretter ved Hålogaland teater (1973–80). På Hålogaland teater spilte han tittelrollen i "Peer Gynt" i 1975 og vakte oppsikt på grunn av sin fysiske, teatralske tolkning av rollen. Trøndelag teater 1980 - 1988. Rasmussen vendte tilbake til Trøndelag teater i 1980 og var der til 1988. Blant hans store klassikerroller ved Trøndelag teater kan en nevne Shakespeares "Hamlet" (1972) og "Richard III" (1982), begge i Stein Winges regi, samt Ibsen-roller som Gregers Werle i "Vildanden" og Helmer i "Et dukkehjem". Han vakte også oppsikt i Terje Mærlis modernistiske oppsetning av "Jeppe på Bjerget" i 1983, og som homofil fange i Martin Shermans konsentrasjonsleirdrama "Skeiv", i samspill med Ola B. Johannessen. I Yannis Houvardas nyekspresjonistiske oppsetning av Frank Wedekinds "Lulu" i 1985 spilte han dr. Schön. Han ble landskjent som Norges første betydelige Dario Fo-fortolker med enmannsforestillingen "Herre Jemini, gjøglerne kommer" i 1981, også vist i Fjernsynsteatret i 1983. Fjernsynsteatret viste også hans fremføring av Terje Nordbys enmannsdrama "Krabbemannen" i 1986. Den Nationale Scene 1988 - (). Etter Trøndelag teater har Rasmussen vært en rekke år ved Den Nationale Scene. I 1991 spilte han rollen som Agamemnon i Aiskhylos' "Orestien" ved Festspillene i Bergen. I 1994 hadde han tittelrollen som "Don Juan". I 1996 hadde han hele 14 roller som Ludvig Holberg og persongalleriet rundt ham i Morten Jostads forestilling "Reisefeber". Bergen Komediateater. I 1996 var Rasmussen teatersjef ved Bergen Komediateater (som han også var med på å opprette/gjenåpne). Der var han iscenesetter av en folkelig, grovkomisk og gjøgleglad "Jeppe på Bjerget" med Helge Jordal som Jeppe. Teatret hadde en viss suksess med denne forestillingen, men utover året ble det klart at teatret hadde havnet i store økonomiske problemer. Forholdene ved teatret medførte tildels hard kritikk mot Rasmussen, og flere av skuespillerne beskyldte ham for bevisst å ha ført dem bak lyset. Nordland Teater 1996 - 2000. Rasmussen fratrådte sin stilling som teatersjef ved Bergen Komediateater og ble året etter sjef for det kriserammede Nordland Teater. Han medvirket også som skuespiller ved teatret og spilte blant annet hovedrollen som Petter Dass i "Til Helgeland – en reise med Petter Dass". I 1998 måtte han overta regien på en oppsetning av Hamsuns "Benoni og Rosa", et stykke som han allerede hadde en rolle i. Hans inntreden som sjef ved teatret hjalp imidlertid ikke på den økonomiske situasjonen, og høsten 1999 økte kritikken mot ham for manglende økonomistyring da det ble kjent at teatret slet med et underskudd på 3,2 millioner kroner. Han sluttet som sjef ved teatret i 2000. Logen Teater. Våren 2000 var han aktuell i rollen som Ole Bulls tjener på Logen Teater i Bergen. I 2001 var han aktuell med "Herre Jemini, gjøglerne kommer", 20 år etter at han først gang spilte rollen. De fire monologene i stykket "Gjøglerens fødsel", "Zannis sult", "Lasarus oppstandelse" og "Voldtekten", var alle hentet fra Fos monologsamling "Mistero Buffo". Riksteatret. I 2005 var Rasmussen ved Riksteatret aktuell i Ibsens "Gjengangere", og i 2007 med forestillingen "Jeppes Vertshus", en tolkning av Ludvig Holbergs klassiker "Jeppe på Berget". Forestillingen ble satt opp både i Bergen og på Møre. Den Nationale Scene 2009 - (). Januar 2009 var Rasmussen igjen aktuell på DNS i Bergen i stykket "Krøniker fra den gamle by", et stykke hvor han selv spilte alle de 25 forskjellige rolleskikkelsene. Stykket er skrevet av Hans Wiers-Jenssen og handler om forskjellige byoriginaler. Stykket skulle opprinnelig ha vært satt opp på Den Nationale Scene i Bergen i april 2008, men da Rasmussen fikk hjerneblødning måtte stykket utsettes. Film og TV. Rasmussen har oftest hatt biroller på film og debuterte her i 1974 i den ukjente amerikanske dramafilmen "Summer Run". Hans norske debut var i komedien "Kosmetikkrevolusjonen" fra 1977. Han har ellers hatt fremtredende biroller i filmer som blant annet "Søsken på Guds jord" (1983), "Nattseilere" (1986), "Farlig farvann" (1995) og "Insomnia" (1997). Han har også medvirket i noen TV-produksjoner, blant annet krimserien "Rygg i rand, to i spann" fra 1993, hvor han hadde en av hovedrollene. Personlige forhold. Rasmussen vakte medieoppsikt da han på en reise i Thailand i 2005 innledet et forhold til den 42 år yngre Mali Tongsuk (f. 1986). Paret giftet seg i 2006 og fikk sitt første barn sammen i 2007. Øksfjorden (Lødingen). Øksfjorden er en fjordarm av Vestfjorden i Lødingen kommune i Nordland som strekker seg i underkant av 24 kilometer i nordøstlig retning fra innløpet mellom Kalvhovudet i vest og Kolsvikholmen, sør for Øksnes, i øst. Medregnet Vestpollen er den totale lengden 26,5 km og avstanden fra fjordbunnen til Møysalen er i luftlinje på rundt 3,5 km. Det er den sørvestligste av fjordene på Hinnøya. Den indre delen er vernet som landskapsvernområde mens Vestpollen er vernet som nasjonalpark. Bebyggelsen langs fjorden er i hovedsak konsentrert rundt Øksnes og Øksneshavn ved innløpet på østsiden samt Svartskardet og Kvannkjosen på vestsiden. Ellers spredt gårdsbebyggelse. E10 krysser fjorden ved Husjordøya via to bruer over Auster- og Vesterstraumen. Den delen av fjorden som ligger nord for europaveien heter Innerfjorden. Peter Hurford. St Albans katedral, hvor Hurford var organist i 20 år Peter Hurford er en britisk organist, født på St Cecilias dag (22. november) 1930 i Minehead, Somerset. Han studerte både musikk og jus ved Jesus College i Cambridge og gikk ut med to grader. Deretter skaffet han seg et misunnelsesverdig omdømme for musikalsk kunnskap og orgelspill. Han er best kjent for sine tolkninger av Bach, han har spilt inn alle Bachs orgelverker for Decca og BBC Radio 3. Hans ekspertise omfatter også opptak av den romantiske litteraturen for orgel, utførelser som er spesielt notable på grunn av hans vektlegging av stilistiske detaljer. Hans spillestil er kjent for ren artikulasjon, et vakkert uttrykk og en forståelse for rette tempi. Hurford ble utnevnt til organist og ansvarlig for koret ved St Albans katedral i 1958 og utførte tjenesten med stor omhu i nøyaktig tjue år. Han fikk idéen om en orgelkonkurranse i 1963, dels for å feire det nye Harrison & Harrison orgelet designet av Ralph Downes og ham selv. Dette vågestykket lyktes hovedsakelig fordi den unge Hurfords renomme vokste hurtig både i Storbritannia og i andre land som et resultat av hans forfriskende meninger om autentisk spillestil. Dette har vokst til St Albans International Organ Festival, en verdenskjent festival for orgelmusikk med konkurranser som inkluderer mange av de store navnene i moderne orgelmusikk, blant andre Dame Gillian Weir, David Sanger, Thomas Trotter og Kevin Bowyer. Han holder et antall æresdoktorater og ble utnevnt til Honorary Fellow av Jesus College i 2006. Han har også blitt utnevnt til offiser av Order of the British Empire. Han har skrevet en bok: "Making Music on the Organ" (1998, Oxford University Press, ISBN 0-19-816207-3) og gitt ut en del kormusikk for den anglikanske liturgi, mye av det er gitt ut av ledende utgivere som Novello og Oxford University Press. Hans "Litany to the Holy Spirit" til en berømt tekst av Robert Herrick er en ypperlig mininatyr og en klassiker i sjangeren, den synges over hele verden. Louis Kuehn. Louis Edward «Hap» Kuehn (født 2. april 1901 død 30. mars 1981) var en amerikansk stupere som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Kuehn ble olympisk mester i stuping under OL 1920 i Antwerpen. Han vant tre meter svikstup foran to landsmenn. Det var fjorten deltakere fra ni nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 27. august 1920. Mercators projeksjon. Mercators projeksjon er en projeksjonsmetode som er vanlig forekommende, eksempelvis på verdens- og sjøkart. Den bevarer retninger korrekt. Ettersom en kompasskurs mellom to punkt på kart av dette slaget bygger en rett linje (loxodrom), anvendes de ofte for sjøkart. Det er dog ikke korteste veien. Den kortseste veien er en geodetisk linje som er nesten det samme som en storsirkel. Lengdeskalaen er variabel og minsker med avstanden til polene. Metoden for projeksjonen kan beskrives på følgende måte: Om en sylinder antas omsluttet av en sfære avbildes et punkt på sfæren på sylinderuten (kartet) der sfærens forlengede radie (den radien som svarer til punktet på sfæren) skjærer sylinderuten. Mercators projeksjon er altså en sylinderprojeksjon. Projeksjonsmetoden ble oppfunnet av Gerhard Mercator. David F. Houston. David Franklin Houston (født 17. februar 1866 i Monroe, død 2. september 1940) var en amerikansk statsviter, forretningsmann og demokratisk politiker, kjent som landets 5. jordbruksminister og senere landets 48. finansminister under president Woodrow Wilson i perioden mellom 1913 til 1921. Biografi. Houston ble uteksaminert fra College of South Carolina i 1887 og fortsatte med videre studier innenfor statsvitenskap ved Harvard University. Han underviste siden statsvitenskap ved University of Texas, hvor han avanserte til å bli fakultetens dekanus. I perioden mellom 1902 til 1905 var han rektor for "Agricultural and Mechanical College of Texas" (som nå heter Texas A&M University). I perioden 1905 til 1908 var han rektor for University of Texas i Austin og deretter kansler for Washington University in St. Louis i perioden 1908 til 1913. Han tjenestegjorde som USAs landbruksminister i perioden 1913 til 1920 og deretter som finansminister i perioden 1920 til 1921, begge embeter under president Woodrow Wilson. Under sin tid som landbruksminister fikk han igjennom flere lover gjennom kongressen, som blant andre Smith-Lever Act, Farm Loan Act og Warehouse Act. Som finansminister fikk han flere vanskelige problemstillinger å takle på grunnlag av at landet kom rett fra første verdenskrig, og Houston gikk av som minister ved Wilsons avgang. Etter den politiske karrieren var han i næringslivets tjeneste, blant annet som administrerende direktør for "Bell Telephone Securities" og visedirektør for AT&T. Berdalseken. Berdalseken er et fjell i Årdal og Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Den høyeste toppen er Store Berdalseken med en høyde på 1814 meter over havet og den er det 442. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. En annen topp er Vestre Berdalseken på 1800 meter over havet, som er den 473. høyeste fjelltoppen i landet. Clarence Pinkston. Clarence Elmer «Bud» Pinkston (født 1. februar 1900 Wichita, Kansas, død 18. november 1961) var en amerikansk stupere som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Pinkston ble olympisk mester i stuping under OL 1920 i Antwerpen. Han vant tårnstup foran svenske Erik Adlerz. Det var fjorten deltakere fra seks nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 28. og 29. august 1920. Han kom på andre plass i tre meter sviktstup bak landsmannen Louis Kuehn. Fire år senere under OL 1924 i Paris kom han på tredje plass i både 3 meter sviktstup og 10 meter tårnstup. Storskredfjellet i Stryn. Storskredfjellet er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1814 meter over havet og er det 442. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Vestre Storskredfjellet er en annen fjelltopp med en høyde på 1742 moh. Dette er den 607. høyeste fjelltoppen i Norge. Slaget ved Pilsen. Slaget ved Pilsen foregikk ved Pilsen i Tyskland fra 1743 til 1745, krigen varte i nesten to år. Ludvig II av Østerrike ledet sarcherne i krigen, Ludvig var ikke den eneste som ledet sarcherne, men han ledet sammen med Henrik III av Spania. Østerrike og Spania kjempet på samme side mot tyskerne. Ludvig og Henrik klarte å komme seg helt inn til Pilsen, hvor tyskerne klarte å kjempe tilbake og holde fienden unna. Slaget ved Pilsen fikk navnet grunnet at det endte i Pilsen, som idag er byen Köpfing like ved Rhinen i Tyskland. Georg Heinrich von Görtz. Georg Heinrich von Görtz, friherre "von Schlitz" (født 1668 i Franken, død 19. februar 1719 (henrettet i Stockholm) var en tysk statsmann i svensk tjeneste og var Karl XIIs fremste minister i årene 1716–1718. Da Karl XII kom hjem til Stralsund fra Det osmanske riket, var Görtz som øverste representant for hertugdømmet Holstein-Gottorp, en av de første som fikk besøke kongen. Han fikk etter hvert stor tillit til Görtz økonomiske forståelse og i realiteten ble Görtz Sveriges riksforstander. Gjennom dette fikk Görtz store fullmakter og han etablerte en en krigsøkonomi (noe som i sin samtid imidlertid var et ukjent begrep), gjennom å tilegne et total statlig kontroll over all handel og eksport. Görtz fikk orden på den svenske statens finanser, men ble også en lagelig syndebukk å rette oppmerksomheten mot etter Karl XIIs død. Han ble da arrestert etter ordre fra Ulrika Eleonora og henrettet 19. februar 1719. Bakgrunn. Georg Heinrich von Görtz ble født i Franken i 1668 og vokste opp i Schlitz ved Fulda som sønn av en offiser. Han studerte noen år ved universitetet i Jena, hvor han fikk stukket ut et øye i en fektekamp. I 30 års alderen fikk han tjeneste som kammerherre hos hertugen av Holstein-Gottorp, som på dette tidspunktet var en av Sveriges allierte. Hertugen ble imidlertid drept fire år senere i slaget ved Kliszów i 1702. Som en takk for at Görtz siden vendte tilbake til enken med hertugens lik, fikk han en plass i Holstein-Gottorps regjering. Dette embetet skjøttet imidlertid Görtz svært bra og ble snart hertugdømmets ledende politiker. Hans politiske mål var å forsvare hertugdømmet mot Danmark. For å sikre dette, forhandlet han – til tross for sin allianse med Sverige, med Russland, Polen og Preussen som var Sveriges fiender i store nordiske krig. Da Karl XII var i Bender, forsøkte Görtz få et møte med den svenske kongen. Men på grunn av sykdom kom han ikke lenger enn til Wien. Men da Karl XII ankom Stralsund i desember 1714, var Görtz en av de første som fikk treffe ham. Görtz søkte hjelp fra Karl XII til å forsvare hertugdømmet og styrke forbindelsene mellom ham og hans søstersønn i Holstein-Gottorp som Görtz gjerne så som en tronfølger til den ugifte og barnløse Karl XII. Karl XII var i begynnelsen skeptisk til Görtz, men da han kunne legge fram konkrete planer om hvordan Sverige kunne finansiere en ny hær, endret kongen holdning. I svensk tjeneste. Karl XII (til venstre) og Görtz (til høyre) I desember 1715 overtok Görtz store deler av Sveriges finanspolitikk. Men det fantes dem i den politiske toppen som ikke var fornøyde med Görtz. De hessiske politikerne med Frederik av Hessen i spissen så på Görtz som en trussel da han representerte Holstein-Gottorp, hvor Karl XIIs søstersønn var. Han var en kandidat til den svensk tronen og av den grunn var han en trussel mot at Frederik av Hessen (senere Frederik I) skulle få makten. Görtz innførte snart beskatning av for eksempel parykker og tobakk, noe som var svært lite populært blant deler av befolkningen. Også pengevesenet ble reformert, da kobber og sølvmynter ble inndratt og erstattet av nødmynter. Disse tiltakene brakte landets finanser i orden. Imidlertid sparket kongen selv ben under denne politikken var at han lot preget flere nødmynter enn hva det var dekning for og utover Görtz' råd, noe som førte til inflasjon og en allmenn misnøye. Men Karl XII lovet at alle nødmynter skulle bli skiftet ut etter krigen, noe som ikke skjedde. I 1716 dro Karl XII atter ut i felt, denne gangen mot Norge. Det har i ettertid vært spekulert om Görtz lurte kongen ut på dette felttoget, siden Norge var dansk område, men det har ikke vist seg å være historisk holdbart. Karl XII ble skutt den 30. november 1718 i Fredrikshald. Arrestasjon og henrettelse. Den 2. desember ble Görtz arrestert av Fredrik av Hessen i Tanums prestegård i dagens Tanumshede. Han ble ført av 300 gardister til Stockholm. Den 9. februar ble han dømt til døden av en jury som alle var blant de som mislikte Görtz. Dommen ble framstilt av den kongelige kommisjonen hvor han ble anklaget for å ha utsatt undersåttene for lidelser og lagt til rette for krig. Han ble halshogget 19. februar på rettestedet ved Hammarbyhöjden. Hans døde kropp ble begravet i den frosne jorden, noe som i sin samtid ble ansett som svært nedverdigende. Ved Karl XIIs begravelse lette Görtz' trofaste venner opp liket av ham og fraktet dette til Hamburg i en reiseveske. Fra Hamburg ble liket fraktet videre til hans hjemby Schlitz i Hessen. På gravsteinen står følgende innskrift, som Görtz selv dikterte før sin død: "Mors regis fides in regem mors mea" (latin: «Troskap mot min konge ble min død»). Görtz og ettertiden. Det er svært ulike oppfatninger i ettertid om Görtz. Bildet av baronen har nesten alltid vært dårlig. Senere forskning av Görtz har imidlertid fått fram et mer positiv bilde av ham. Hans finansielle disposisjoner har vist seg å ha vært svært viktige for de siste årene av stormaktstiden. Men allerede på Gustav IIIs tid begynte bildet av Görtz å ble mer positivt. Gustav III selv var en beundrer av baronen. Men siden på 1800-tallet var historieskriverne svært negative mot ham, og brukte ham som en syndebukk for stormaktstidens fall. Jøkelfjorden. Jøkelfjorden (nordsamisk: "Jiehkervuotna") er en fjordarm av Kvænangen i Kvænangen kommune i Troms. Fjorden strekker seg 17 km nordøstover til Nerisen ved Øksfjordjøkelen i botn av fjorden. Øksfjordjøkelen er den eneste isbreen i fastlands-Europa som kalver direkte i sjøen. Isbreens flate er på 41 km2, og isbreens høyeste punkt er 1204 moh.. Den ligger innerst i Jøkelfjord, og er et imponerende skue fra sjøen. Isbreen kan også sees fra bilvei i Jøkelfjord i Kvænangen, men opplevelsen blir større fra båtripa under breen. Kalvingen skjer hyppigst i perioden mars til juni. Det arrangeres også vandreturer opp på breen. Fjorden har innløp mellom Nevernes i nordvest og Jøkelfjordklubben i sørøst. Bygda Jøkelfjord (samisk: "Gulpenjárga") ligger på sørsida et stykke inn i fjorden. Tvers over på andre sida går fjordarmen Tverrfjorden nordover. Litt nord for Jøkelfjordeidet ligger gården Saltnes og herfra og innover er det ingen flere bosetninger. Den innerste delen av fjorden kalles Isfjorden. Ved innløpet til Isfjorden går vika Skalsa nordover mot Skalsavatnet. Moderne havbruk er representert i Kvænangen ved bedriften Jøkelfjord Laks. Fv365 går langs deler av sørsida av fjorden. Dyringshøi. Dyringshøi er et fjell i Skjåk kommune i Oppland. Det har en høyde på 1814 meter over havet og er det 442. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Isfjorden (Kvænangen). Isfjorden (nordsamisk "Jiehkkebahta") er den innerste delen av Jøkelfjorden i Kvænangen kommune i Troms. Fjorden strekker seg 4 km nordover til Nerisen ved Øksfjordjøkulen i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Salsaneset i vest og Sjolmen i øst. Det er ingen bosetninger ved fjorden. To høye fjell ligger på hver sin side av fjorden, Skalsatind (1010 moh) på vestsida og Fjelltindnasen (1041 moh) på østsida. Storvasskollan. Storvasskollan er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1813 moh og er det 445. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Abdullah bin Tahir. Abdullah ibn Tahir (arabisk: عبد الله بن طاهر الخراساني) (ca 798–844/5) var tahiridenes guvernør i Khorasan fra 828 til han døde. Han er kanskje den mest kjente av tahiridene. Abdullahs tidlige karriere var i tjeneste hos hans far Tahir ibn Husayn med å pasifisere landområdene til kalifatet etter borgerkrigen mellom al-Amin og al-Mamun. Han etterfulgte senere sin far som guvernør i Al-Jazira, og fikk oppdraget med å beseire opprøreren Nasr bin Shabath, og overbeviste Nasr til å overgi seg mellom 824 og 826. Han ble så sendt til Egypt hvor han lyktes i å gjøre slutt på et opprør ledet av Abdullah ibn al-Sari. Han tok også Aleksandria tilbake, som ble tatt av andalusiske muslimske flyktninger syv år tidligere. Etter at de ble slått tilbake, dro flyktningene til Østromerrikets Kreta og etablerte muslimsk styre der for første gang. Abdullah ble gjort til guvernør i Khorasan etter hans brors død i 828, men han ankom Neyshabur først i 830. I mellomtiden var han opptatt med å bekjempe flere opprør. En kort stund i 829 fikk han i oppgave å stoppe khurramittenes Babak, men fikk så nye ordrer av kalifen om å dra til Khorasan og stoppe kharijitene. Abdullahs bror Ali fungerte som vise-guvernør av Khorasan til han var klar til å slå seg ned i Neyshabur. Under hans styre som guvernør var Abdullah opptatt med saker både i de østlige og vestlige delene av sine territorier. I øst styrket han samanidene, hans vasaller i Transoxiana. Samanidene var viktige siden de kontrollerte handelen mellom Sentral-Asia og det sentrale kalifatet, inkludert handelen med tyrkiske slaver. Alidenes Muhammad ibn al-Qasim gjorde opprør i Juzjan i øst i 834, men Abdullahs styrker klarte til slutt å ta ham til fange. Imens kom Abdullah i konflikt med den lokale herskeren i Tabaristan i vest, Mazyar bin Qarin. Som hersker av de østlige delene krevde Abdullah Tabaristan som et avhengig område og insisterte på at skatten som Mazyar skyldte kalifen skulle passere gjennom ham. Mazyar hadde derimot som mål å utvide sitt rike og ønsket frihet fra tahiridenes innflytelse. Derfor nektet han å akseptere dette og krevde at han skulle få betale sin skatt direkte til kalifen. I denne maktkampen hadde Mazyar støtte av Afshin som det ble påstått å ha ønske om å kontrollere tahiridenes land selv. Abdullah klarte å vende kalifen mot Mazyar, og ble beordret i 839 om å stoppe Mazyar. Mazyar hadde nylig konvertert til islam, men var avhengig av zoroastrismens tilhengere i provinsen. Han ble til slutt tatt til fange, sendt til Irak og henrettet. Tahiridenes kontroll over Tabaristan var dermed sikret frem til alavidenes opprør i 864. Abdullah døde i Nayshabur, enten på slutten av 844 eller i 845. Han ble etterfulgt av sin sønn Tahir. Bakkebyfjorden. Bakkebyfjorden er en fjordarm av Reisafjorden i Nordreisa kommune i Troms. Fjorden strekker seg 3 km vestover til bygda Bakkeby i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Seljeholmen i nord og Bonnikaholmen i sør. Det ligger flere gårdsbruk på nordsida av fjorden, blant annet Ytre Bakkeby. Riksvei 866 går langs nordsida av fjorden. Den østerrikske statstraktat. Den Østrrikske Statstraktat ("Österreichischer Staatsvertrag") eller Østerrikske Uavhengighetstraktat grunnla Østerrike som en selvstendig stat. Den ble underskrevet 15. mai 1955 i Wien på Schloss Belvedere mellom de allierte okkupasjonsmaktenes utenriksministre (Antoine Pinay for Frankrike, Harold Macmillan for Storbritannia, John Foster Dulles for USA og Vjatsjeslav Molotov for Sovjetunionen) og Østerrikes regjering. Den trådte offisielt i kraft 27. juli 1955. Traktatens fulle tittel var «Traktat for gjenetableringen av et selvstendig og demokratisk Østerrike, underskrevet i Wien 15 maj 1955» (tysk: "Staatsvertrag betreffend die Wiederherstellung eines unabhängigen und demokratischen Österreich, gegeben zu Wien am 15. Mai 1955"). Statstraktat Sauda museum. Sauda museum er en lokal museumsenhet som holder til i et tidligere butikklokale ved rådhuset i Sauda sentrum. Grunnstammen i den samlinga som er stilt ut er ei samling som ei tidligere kulturminnenemnd administrerte. Eiendomsretten til denne samlinga blei overført til Ryfylkemuseet gjennom vedtak i Sauda kommunestyre i 1984. Samlinga er seinere tilført nye gjenstander. Det er Sauda kommune som betaler for drifta av museet. Aileen Riggin. Aileen Riggin Soule (født 2. mai 1906 Newport, Rhode Island, død 17. oktober 2002 i Honolulu, Hawaii) var en amerikansk kvinnelig svømmere og stupere som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Soule ble olympisk mester i stuping under OL 1920 i Antwerpen. Hun vant tre meter svikstup foran tre landsmenn. Det var fire deltakere alle fra USA som deltok i konkurransen som ble avviklet 29. august 1920. Fire år senere, under OL 1924 i Paris kom hun på andre plass i 3 meter sviktstup og hun kom på tredje plass i damenes 100 meter ryggsim. Frakfjorden. Frakfjorden er en fjord i Loppa kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 8,5 km sørover til Frakkfjordbotn. Fjorden har innløp mellom Kjærnes i sørvest og Meurtan i nordøst, sør for øya Loppa. Det ligger et par bosetninger ved fjorden, som Langstrand, Toften og Innerbukt på østsida og Neset og Skavnakk på vestsida. Ingen av disse har veiforbindelse til resten av kommunen. Seterfjellet. Seterfjellet er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1812 moh og er det 446. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. De andre toppene på fjellet er Søndre Seterfjellet (1759 moh) og Nordvestre Seterfjellet (1757 moh). Athlone Stadium. Athlone Stadium et et fotballstadion i Athlone på Cape Flats i Cape Town, Sør-Afrika. Stadionet er hjemmebanen til fotballklubbene Ajax Cape Town og Santos Cape Town. Det har en kapasitet på 30 000 tilskuere og ble bygget i 1972. Stadionet blir ombygget og oppgradert for å være hovedtreningsbane i Cape Town under VM i fotball 2010. Denne utbyggingen er planlagt å koste 297 millioner Rand. Sulefjellet. Sulefjellet er et fjell i Vang kommune i Oppland. Det har en høyde på 1812 meter over havet og er det 446. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Tyske euromynter. Euro (€) er den europeiske unionens offisielle valuta, som benyttes i mange av EUs medlemsstater samt enkelte andre stater utenfor unionen. Landene som benytter euroen kalles med et fellesnavn eurosonen. De lavere valørene av euroene utgjøres av mynter, mens de høyere valørene utgjøres av sedler. Euromynten har en felles europeisk side som viser verdien på mynten og en nasjonal side som viser et symbol valgt av medlemsstaten der mynten blir preget. Hver medlemsstat har således en eller flere symboler som er unike for landet. For bilder av den siden myntene alle EU-land har felles og en detaljert beskrivelse av mynten, se artikkelen om euromynter. De tyske euromyntene har tre ulike design. De laveste valørene, 1-, 2- og 5-centmynten, avbilder et eikeblad. 10-, 20- og 50-centmynten har Brandenburger Tor på den nasjonale siden, mens de høyeste valørene, 1- og 2-euromynten, viser den tyske våpenørnen. Alle myntene viser EUs tolv stjerner samt det årstallet mynten ble preget. De tyske 2 euromyntene har dessuten en tekst på kanten: "EINIGKEIT UND RECHT UND FREIHEIT", som betyr "Enighet og rettferdighet og frihet" og er Tysklands nasjonalmotto. Tysklands gamle valuta, den tyske marken, kan veksles inn hos landets sentralbank til ubegrenset tid. Tyskland har preget en serie mynter og flere versjoner av 2 euro minnemynt. Arvid Wallman. Arvid Håkan C. Wallman (født 3. februar 1901 død 25. oktober 1982) var en svensk stuper som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Wallman ble olympisk mester i stuping under OL 1920 i Antwerpen. Han vant tre meter svikstup foran tre landsmenn. Det var tjueto deltakere fra elleve nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet i perioden 22. til 25. august 1920. Fire år senere, under 1924 i Paris kom han på åttende plass i høyt stup. Lyftingfonnkollen. Lyftingfonnkollen er et fjell i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Det har en høyde på 1811 meter over havet og er det 449. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Tahir II av Khorasan. Tahir bin 'Abd-Allah (død 862) var tahiridenes guvernør av Khorasan fra 845 til 862. Mens hans far Abdullah bin Tahir hersket, ble Tahir sendt ut på steppene i nord for å holde oghuz-tyrkerne i sjakk. Han fikk antagelig assistanse fra samanidene i dette oppdraget. Da Abdullah døde i 844, utnevnte opprinnelig kalifen al-Wathiq en annen tahiride, Ishaq bin Musab, som hans etterfølger i Khorasan, men omgjorde så sin beslutning og bekreftet Tahir som guvernør. Der var uro i noen av de ytre provinsene under hans styre. Sistan gikk for eksempel tapt for tahiridene da Salih bin al-Nadr drev ut Tahirs guvernør og tok makten der selv. Tahir døde i 862, og hans testament sa at hans unge sønn Muhammed skulle etterfølge ham som guvernør. Dette ble bekreftet av kalifen. Hushjelp. Hushjelp og arbeidsgiver – illustrasjon fra 1906. En hushjelp eller tjenestepike er en kvinnelig tjener som utfører typisk husarbeid – lager mat, vasker og steller tøy, holder rent og lignende – og ofte også tar hånd om barn, dyr og innkjøp av dagligvarer. En hushjelp som særlig arbeider med stuer og soverom, kalles også stuepike. Hushjelpen i Norge. Storbonden og andre i overklassen hadde alltid tjenestefolk i huset, men etterhvert som borgerskapet vokste frem og ble mektigere og rikere, ville de også ha tjenestefolk. I 1870-årene arbeidet en stor del av Norges kvinner som hushjelp, hovedsakelig i byene, og hushjelpen var en selvfølge i et borgerlig hjem. Etterhvert fikk kvinnene flere muligheter til lønnet arbeid utenfor hjemmene. Rundt 1900 ble det mangel på hushjelper. Likevel fantes det så sent som i 1930 kvinnelige tjenere (inkludert hushjelper) i Norge, men i 1960 var der bare. I 2008 er det en utenlandsk, voksen, ofte velutdannet kvinne som er den nye hushjelpen i Norge. Stefanie Clausen. Anna Stefanie Nanna Fryland Clausen (født 1. april 1900 i København, død 2. august 1981 i Karlebo) var en dansk stuper, som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Clausen ble olympisk mester i stuping under OL 1920 i Antwerpen. Hun vant 10 meter tårnstup. Det var femten deltakere fra seks nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet i perioden 24. til 29. august 1920. Eumeces. "Eumeces" er en slekt av skinker med fire arter i Nord-Afrika og Sørvest-Asia. Tidligere ble omtrent 50 arter med en vid utbredelse på den nordlige halvkule regnet til denne slekten, men det resulterte i at slekten ble polyfyletisk. Den gamle slekten er derfor nå delt i fire slekter som er ment å utgjøre naturlige grupper. Enkelte herpetologer plasserer de fire førstnevnte artene i slekten "Novoeumeces", og bruker i stedet navnet "Eumeces" på den store gruppen som her kalles "Plestiodon". De to andre slektene som ble skilt ut fra "Eumeces" er "Eurylepis" og "Mesoscincus". En analyse av mitokondrielt DNA publisert i 2008, viser at den nordafrikanske "Scincopus fasciatus" hører til midt i "Eumeces" i snever betydning. Den er tilpasset et liv i ørkenen, men er søsterarten til algerskinken. Artene i slekten "Scincus", som lever i ørkenene i Nord-Afrika og Midtøsten, er også nært beslektet med "Eumeces". Liste over ordførere i Andebu. Liste over ordførere i Andebu viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Andebu kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1837. Referanser. Andebu Arktisk Råds urfolkssekretariat. Arktisk Råds urfolkssekretariat, på engelsk "Arctic Council Indigenous Peoples Secretariat" (forkortet IPS), er et sekretariat for internasjonale urfolksorganisasjoner som har permanent deltakerstatus i Arktisk Råd. IPS opptrer ikke på vegne av urfolkene eller deres organisasjoner, men bistår organisasjonene. A.H. Albut. Alfred Harold «Alf» Albut var den første fulltidsansatte sekretæren i Newton Heath (betegnelsen manager var ikke i bruk i United før i 1914 da Jack Robson ble manager). Han ble sekretær i 1892 og var i den jobben til James West overtok i 1900. Torghattfestivalen. Gatemarsjgalla gjennom Storgata i 2007 Torghattfestivalen er en festival for janitsjarkorps, brassband, storband og trommekorps som arrangeres av Brønnøysund Musikkorps (BMK) rundt St. Hans annet hvert år i Brønnøysund (odde årstall), første gang i 1986, neste gang i 2011. Det deltar normalt rundt 600 musikere fordelt på 18-20 korps, i tillegg til BMKs egne medlemmer. Alle medlemmer av BMK bidrar i ulike roller ved arrangementet, og inntektene er et viktig grunnlag for korpsets drift. Historie. Torghattfestivalen ble arrangert første gang i 1986, deretter i 1987 og hvert andre år siden. Bortsett fra i 1989, da forberedelsene kom seint i gang, samt i 2009 kanskje påvirket av finanskrisen, har festivalen vært arrangert med ca. 600 tilreisende deltakere, begrenset av kapasitet for overnatting og bespisning. Vikesaksa. Vikesaksa er et fjell i kommunen Nesset i Møre og Romsdal, fjellet ligger nær kommunegrensen mot Sunndal. Det har en høyde på 1809 moh og er det 452. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet reiser seg bratt opp fra Eikesdalsvatnet på vestsiden. På den andre siden ligger enden av Øksendalen. Toppen kan nås fra nord uten store vankeligheter. Blåskavlen. Blåskavlen er en isbre, ca. 5 km², i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Det høyeste punktet på breen ligger ca. 1760 meter over havet. Vest for hovedbreen ligger en fjelltopp på 1809 meter over havet som også kalles Blåskavlen, og dette er det 452. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Det er også det høyeste punktet i Aurland. Svartefjellet. Svartefjellet er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1809 meter over havet og er det 452. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Sørsamisk fonologi. Sørsamisk fonologi, eller sørsamisk lydlære, er grammatikken til språklydene i sørsamisk. Suprasegmental fonologi. En suprasegmental fonologisk prosess er en prosess som involverer mer enn ett segment, dvs. mer enn én lyd. Omlyd. Sørsamisk (og umesamisk) skiller seg fra de andre samiske språka ved at de ikke har stadieveksling. Derimot har sørsamisk omlyd, noe som vil si at rotvokalen varierer etter vokalen i bøyingssuffikset. For eksempel er det omlyd før komitativendinga "-ine", slik at "gåetie" «hus» heter "gøøtine" i komitativ. Sørsamisk har 7 ulike omlydsrekker med 6 ulike kontekster. Viss man fyller inn med substantiv, får man denne tabellen (rad A, B, F har substantiva "klihtie jeptsie buvrie sjiellie gaevlie gåetie njueslie", mens rad C, E viser substantiva "ærhtjoe bahtjoe rånhtjoe bearkoe baarmoe råafoe"). Ekstern lenke. For å se sørsamisk tekst som lydskrift, gjør følgende: Gå til, lim eller skriv inn tekst, kryss av for Transkriber under, og trykk Send skjema. Resultatet er den samme teksten på IPA-lydskrift. Røykeskardhøi. Røykeskardhøi er et fjell i Skjåk kommune i Oppland og Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1808 meter over havet og er det 455. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Liste over ordførere i Norge 2007–2011. Ordfører etter parti ved periodens start. Liste over ordførere i Norge 2007–2011 er en sorterbar liste over norske ordførere med kommuneinformasjon for perioden 2007–2011. Muhammed av Khorasan. Muhammed bin Tahir (død ca 890) var den siste tahiride-guvernøren av Khorasan og hersket fra 862 til 873. Guvernør av Khorasan. Da Muhammeds far, Tahir II døde i 862, ønsket kalifen å erstatte ham med Muhammed bin Abdullah, men etter at han avslo, utnevnte kalifen Muhammed som guvernør. Men kalifen gav ikke Muhammed de andre titlene som vanligvis ble reservert tahiridenes guvernør i Khorasan, som de militære guvernørtitlene i Irak og Bagdad, men gav dem istedet til Muhammed bin Abdullah. Muhammed var fremdeles svært ung og uerfaren da han ble guvernør. Kun to år etter at han etterfulgte sin far gikk Tabaristan tapt i et opprør fra alavidene, og tahiridene klarte ikke å ta provinsen tilbake. Saffaridenes emir i Sistan, Yaqub bin Laith as-Saffar, tok i 867 Herat og fengslet dens tahiridiske guvernør. En hær ble sendt under samanidenes Ibrahim ibn Ilyas for å stoppe Yaqub, men ble beseiret. Etter dette ble Muhammed tvunget til å inngå forlik. I løpet av denne tiden forsøkte Muhammed også å skaffe seg embetene i vest som ble gitt til Muhammed bin Abdullah. Etter at Abdullah døde i 867 hadde hans bror Ubaydallah bin Abdullah tatt over embetene. Muhammed sendte sin onkel Sulayman bin Abdullah som sin representant i Irak, og Sulayman klarte å skaffe embetene på Ubaydallahs bekostning, selv om han til slutt mistet dem. Svakheten til Muhammeds styre i Khorasan førte til at tahiridenes styre der tok slutt. Saffaridenes Yaqub marsjerte i 873 mot Muhammeds hovedstad, Neyshabur. Muhammed nektet å flykte og ble tatt til fange av saffaridene. I tre år forble han fanget, men ble satt fri av kalifens styrker etter at saffaridene ble beseiret i slaget ved Dair al-Aqul i 876. Etter at han ble satt fri, gav kalifen ham guvernørskapet i Khorasan igjen, men Muhammed fikk aldri tilbake sin autoritet i området. Flere anti-saffaridiske partisaner i Khorasan, som Ahmad al-Khujistani og Rafi ibn Laith, plasserte Muhammeds navn i områder som de klarte å kontrollere, men Muhammed utøvde aldri reell autoritet der. Senere liv. Etter at han ble satt fri av kalifen, slo Muhammed seg ned i Bagdad ig forsøkte derfra å få tilbake embetene som ble holdt av Ubaydallah bin Abdullah. Denne konflikten mellom de to tahiridene fortsatte i flere år. Saffaridenes Yaqub døde i 879 og ble etterfulgt av sin bror Amr bin Laith. Amr inngikk en avtale med kalifen og erstattet Muhammed i Khorasan. Som guvernør i Khorasan hadde Amr nå retten som formelt tilhørte tahiridene til å nominere sine representanter i embetene i vesten. Hans valg falt på Ubadydallah. Amr brukte også sin innflytelse til å få Muhammed arrestert for påstanden om at han støttet Khujistani, selv om der er lite bevis som støtter dette. Muhammed ble igjen kalifens yndling da freden mellom kalifatet og saffaridene tok slutt rundt 884. Han ble utnevnt til guvernør i Bagdad i stedet for Ubaydallah og fikk tilbake tittelen guvernør av Khorasan, men som før klarte han aldri å reetablere sitt styre i provinsen. Han døde rundt 890. Enkeltdistanse-NM på skøyter 2009. Enkeltdistanse-NM på skøyter 2009 ble avholdt i Vikingskipet på Hamar 1.-2. november 2008. Hedmark Skøytekrets var arrangør av mesterskapet. 500 meter ble bare gått en gang, og norske mestre på 5 000 meter kvinner og 10 000 meter menn ble kåret under NM allround 2009 på Gol. Eksterne lenker. Skøyter Kardialkeramikk-kulturen. Kardialkeramikk-kulturen eller cardium-keramikk-kulturen (engelsk "Cardium Pottery", "Printed-Cardium Pottery" eller "Cardial Ware") referer til en neolittisk dekorativ stil ved fremstilling av steintøy og keramikk. Navnet kommer fra å dekorere keramikken ved å prege eller trykke den med hjerteskjell (latinsk navn "Cardium edulis"), en saltvannsmusling. Etterhvert som kulturen utviklet seg tenderte den til å praktisere andre metoder for å dekorere keramikken, men beholdt sine generelle, kulturelle trekk og sin måte å produsere keramikk på; ikke kunstferdig, preget, og aldri malt. Denne keramikkstilen har gitt sitt navn til hovedkulturen i middelhavslandenes neolittiske tid: kardialkeramikk-kulturen som etterhvert bredte seg fra de vestlige regionene i Balkan og fra kysten i Levanten, som området Byblos, til de østlige kystene av Spania, og påvirket selv så langt unna som til Atlanterhavskysten. Middelhavslandenes neolittiske kultur. Det er vanskelig å avgjøre og bestemme hva som er den ytterste opprinnelsen til kardialkeramikk-kulturen ettersom mulige forgjengere har blitt funnet i det neolittiske folket i Thessalia i dagens Hellas (fra tiden "før" Sesklo) og i Byblos i dagens Libanon. De første medlemmene av denne betydningsfulle kulturen ble lokalisert i langs østkysten av Adriaterhavet i de første århundrene av 6000-tallet f.Kr., boende i grotter og framstilte keramikk. Dette er karakteristisk for "subneolittiske folk": jegere og samlere som kom i kontakt med jordbrukskulturer, men ønsket ikke å oppgi sitt tradisjonelle levevis. Se dybdeartikkel, "Den fruktbare halvmåne". Kun senere ville disse adriatiske folkene tilpasse seg det neolittiske leveviset helt og holdent ved å bygge landsbyer, så og høste korn, og gjete geiter, sauer og kyr. Det var i denne andre fase at kardialkeramikk-kulturen kan identifiseres. Blant de mest karakteristiske trekkene ved kulturen var deres store navigasjonsevner, demonstrert av funn av levninger fra fiskesorter som kan kun bli fisket på åpnet hav. Deres sjøfartskunnskaper var øyensynlig nødvendig for å kunne kolonisere store deler av kysten langs Middelhavet. Den første vesentlige forflytningen skjedde mot sørlige Italia, bosatte seg først i Apulia og senere i andre områder sør på den italienske halvøya, bosatte seg hovedsakelig i grotter. Gradvis spredde de seg mot Latium, Toscana, Korsika og Liguria og enkelte tilfeller så langt unna som til kysten av Provence. Allerede på 5000-tallet f.Kr. hadde kulturen spredt seg til sørlige Frankrike og østlige Spania. Med noen unntak har arkeologiske spor vist at dette var hovedsakelig en prosess av akkulturasjon, tilpasning mellom kulturene til de innfødte folkene i disse områdene enn en massiv innvandring. Bortenfor kystområdene ekspanderte kulturen nordover langs Rhônedalen og vestover ved å følge elven Ebro. Enda lengre vest synes det som om kulturens påvirkning var begrenset, skjønt den spilte uten tvil en rolle i en meget langsom utvikling av de første neolittiske kulturene i områdene langs Atlanterhavet. Steinganggraver (engelsk "long barrow") og andre megalittmonumenter i nordvestlige Europa har hyppig arkeologiske levninger av keramikk og andre kulturgjenstander fra denne påvirkningen. På denne tiden var nordlige Italia også bosatt av folk fra denne kulturen som kom direkte fra Balkan, men over land. Etterhvert som denne ekspansjonen ebbet ut begynte middelhavskulturene utvikle seg lokalt. I vest er de vanligvis beskrevet som "epi-kardialkeramikk-kultur" mens den i nordlige Italia utviklet seg til en kultur kalt for Bocca Quadratta. Langs Adriaterhavet på Balkan er det tre beslektede kulturer, Hvar, Lisicici og Butmir, skilt av område. Befolkningsstatistikk. Det er sannsynlig at de folkeslag som kom ut av denne ekspansjonen og koloniseringsprosessen ble assimilert og gikk opp i de stedegne folkene ble opprinnelsen til en del historiske folkeslag eller kulturer som iberere og ligurere, og kanskje også etruskere. Genetisk tilknytning til middelhavsregionens mannlige Y-gen, arveanlegget, i haplotype E3b, som er langt mer vanlig i middelhavsregionen etter den neolittiske tiden, er funnet i en liten prosent i de områder som ble nådd av denne sjøfarende kulturen. Blant baskere og naboer til baskerne i regionen Pasiega i Cantabria (Spania) ved Atlanterhavskysten er det henholdsvis betydelige 10 prosent og 40 prosent andel av deres befolkning som har dette arvemønsteret. Sørsamisk morfologi. Sørsamisk morfologi, eller bøyingsverket i sørsamisk, er en typisk representant for bøyingsverket i uralske språk. Språket har mange grammatiske kategorier som blir uttrykt morfologisk, og bøyingsverket er agglutinerende. Substantiv. Sørsamisk har 8 kasus, 3 grammatiske, 3 lokale og 2 andre adverbiale. Substantivmorfologien er relativt konservativ, f.eks. skiller sørsamisk mellom akkusativ "-m" og genitiv "-n"; dette skillet er forsvunnet både i nordsamisk (der begge disse kasusa mangler ending) og i finsk, der suffiksa for akkusativ og genitiv har falt sammen til "-n". Derimot finner man de samme suffiksa i den andre enden av den uralske språkfamilien. Akkusativ "-m" og genitiv "-n" fins i marisk, og akkusativ "-m" og genitiv ' i nenetsisk. Sørsamiske substantiv kan deles inn i klasser etter hvilken form stammen har, såkalte stammeklasser. Det grunnleggende skillet går mellom likestava og ulikestava substantiv. Likestava substantiv. Likestava substantiv kan ende på "-ie" ("guelie" «fisk»), på "-a" ("maana" «barn»), på "-oe" ("aaltoe" «simle») eller på "-e" ("niejte" «jente»). Denne vokalen kalles "stammevokalen". Stammevokalen gjennomgår ulike endringer for de ulike kasusendingene. Stammevokalen er uforandra i nominativ entall, akkusativ entall og genitiv entall. For alle andre enn "-e" er den også uforandra for nominativ, komitativ og genitiv flertall, i disse kasusa faller "-e" bort. For alle andre kasus i flertall, for essiv, og for komitativ entall, faller alle stammevokalene bort, bortsett fra "-oe", som blir redusert til "-0". Den siste gruppa av kasus er lokalkasusa illativ, inessiv og elativ entall, der "-oe" blir forkorta til "-o" og de andre blir forkorta til "-e". Unntaket er illativ entall for "-ie"-substantiv. Som eneste stammeklasse har -ie-substantiva et eget kasussuffiks, "-an" (med omlyd) i illativ entall, og foran dette suffikset faller stammevokalen "-ie" bort. Dette er vist i tabellen under, der = betyr «stammevokalen er uforandra», 0 betyr «stammevokalen er fjerna» og >e, >o betyr «stammevokalen er endra til e, o». Adjektiv. Sørsamiske adjektiv kan stå foran og modifisere et substantiv, som "attributt", det kan vere "predikativ", eller det kan bli brukt som "substantiv". I det første tilfellet har adjektivet en egen attributtform. For noen adjektiv er attributt- og predikativformene identiske. I det andre tilfellet har adjektivet ei predikativform. Det er denne forma som står i ordboka, og det er den som danner utgangspunkt for kasus-, numerus- og gradbøying. I det tredje tilfellet blir adjektivet bøyd som et substantiv. Adjektiv med identisk attributt- og predikativform er f.eks. "røøpses" «rød», "onne" «liten» og "gieltegs" «spennende». Adjektiv med forskjellige attributt- og predikativformer er f.eks. "galmes" «kald» (attr. "galme") og "garres" «hard» (attr. "garre"). Det er en tendens i språket til at attributtforma tar over som predikativform. Adjektiv i sørsamisk er relativt dårlig utforska. Verb. Sørsamiske verb blir bøyd i person, tempus, numerus og modus. Verba har de samme stammeklassetypene som substantiva. Person- og tempusbøying. sg. du. pl. sg. du. pl. 1 båatam båetien båetebe 1 böötim böötimen böötimh 2 båatah båeteden båetede 2 böötih böötiden böötidh 3 båata båetiejægan båetieh 3 bööti böötigan böötiejin sg. du. pl. sg. du. pl. 1 dåeredem dåerieden dåeriedibie 1 dåeriedim dåeriedimen dåeriedimh 2 dåeredh dåeriedidien dåeriedidie 2 dåeriedih dåeriediden dåeriedidh 3 dåerede dåeriedægan dåeriedieh 3 dåeriedi dåeriedigan dåeriedin Hjelpeverbet "leah". sg. du. pl. sg. du. pl. 1 leam lean libie 1 lim limen limh 2 leah lidien lidie 2 lih liden lidh 3 lea lægan leah 3 lij ligan lin Nektelsesverbet. sg. du. pl. sg. du. pl. 1 im ean ibie 1 idtjim idtjimen idtjimh 2 ih idien idie 2 idtjih idtjiden idtjidh 3 ij eakan eah 3 idtji idtjigan idtjin Postposisjonar. inni utafor foran bak mellom ved sida av i nærheten av →• «ill» sijse gåajkoe uvte duakan giske bealese gietskese • «ine» sisnie luvnie åvtesne dueksesne gaskesne bealesne gietskesne •→ «ela» sistie luvhtie åvteste duekeste gaskeste bealeste (-) Grammatisk kategori. En grammatisk kategori er ei mengde (et sett) med grammatiske trekk som gjensidig utelukker (står i komplementær distribusjon til) hverandre. Norske substantiv bøyes for eksempel i den grammatiske kategorien bestemthet, der et substantiv enten kan være i bestemt eller ubestemt form, men ikke begge deler (altså gjensidig utestenging). De grammatiske trekka tilfører ord en betydning (f.eks. vil trekket "entall" si at referenten er ett enkelt individ). Grammatiske kategorier kan deles inn i to grupper. Inherente grammatiske kategorier uttrykker egenskaper ved ordet sjøl, mens relasjonelle grammatiske kategorier uttrykker egenskaper ved andre ord. Et eksempel på en inherent grammatisk kategori er tempus ved verb (det er verbet sjøl som er presens eller preteritum), mens genus ved adjektiv er en relasjonell grammatisk kategori (det er ikke adjektivet sjøl som er hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn, men substantivet det står til). Estadio El Campín. Nemesio Camacho «El Campín» Stadion er den største stadion i Bogota, Colombia. Det er hjemmebanen til Independiente Santa Fe og Millonarios, samt landslagsarena for Colombias herrelandslag i fotball, sammen med Barranquillas Estadio Metropolitano. Stadion er oppkalt etter Nemesio Camacho, som var tidligere leder for det den gang eksisterende gatebilsystemet i Bogota. Han var også faren til Luis Camacho, som tilbudte landområdet der stadion ligger i dag. Navnet Campin er en forenkling av «camping», siden det lå en campingplass her tidligere. Stadion har en kapasitet på 48 600 sitteplasser, og ble bl.a. brukt til finalearena for Copa América 2001, da Colombia ble kåret til mester av Sør-Amerika. Historie. Jorge Eliécer Gaitán, den gang borgermester i Bogota, fikk ideen til å bygge stadion i 1934. Dette sammenfalt med byens 400-årsjubileum. Dermed kunne man også arrangere «Bolivarian games» der i 1938. Inntil da hadde den eneste store fotballbanen vært «La Merced», som var relativt liten i denne sammenhengen. Like etter borgermesterens forslag om å bygge stadion, ble byen tilbudt landområder av byrådsmedlem Luis Camacho. Til det første profesjonelle colombianske mesterskapet i 1948 var stadionkapasiteten 23 500 sitteplasser. Siden har den vært ombygd en rekke ganger, og toppkapasiteten var 62 500 i 1968. Siden den gang har det blitt færre plasser på grunn av mange ombygninger og nye krav fra FIFA. Den første fotballkampen som ble spilt her var landskampen mellom Colombia og 10. august 1938. Millionarios har spilt på «El Campin» siden 1938 og Santa Fe siden 1951. Landslaget bruker stadion regelmessig, og er kanskje mest kjent for finalekampen i Copa América i 2001, da ble slått. Arenaen kan være en av flere internasjonale stadioner som muligens skal forbys av FIFA til landskamper fordi den ligger over 2500 meter over havet. Det foreligger en midlertidig konsesjon mens man behandler saken. Knutens. Knutens er et punkband av totninger i Oslo. Bandet består av Simen Lindviksmoen (vokal og bass), Håkon Schjønsby (gitar), Lars Petter Lunden (gitar), Kjetil Nordengen (gitar) og Terje Engesveen (slagverk). Bandet ble dannet i 2002 på Amatøren på Sogn studentby. Bandet arrangerer blant annet Skaugstockfestivalen på Toten hvert år. I 2006 vant Knutens Universitas sin årlige konkurranse Demoboks, som kårer Oslos beste studentband. I anmeldelsen skrev Universitas-journalisten om Knutens, "En av suksessformlene deres er at de skriver tekster hvor det ikke er rom for tvil eller tolkninger. Og viktigst av alt: enderim!" Sørsamisk-norsk ordbok. "Sørsamisk-norsk ordbok" ("Åarjelsaemien-daaroen baakoegærja") er ei ordbok skrevet av Knut Bergsland og Lajla Mattson Magga. Boka kom ut i 1993 på Iđut. Den er, sammen med Sydsamisk-svensk-sydsamisk ordbok fra 2007, den eneste ordboka som er publisert med en normert sørsamisk rettskriving. Den viktigste kilden for denne ordboka er Gustav Hasselbrinks trebinds ordbok "Südsamisches Wörterbuch", men den har også henta materiale fra alle andre tilgjengelige kilder, Halász og Lagercranz sine tekster, og framfor alt Bergsland sine egne tekster. Sørsamisk-norsk ordbok er deskriptiv heller enn normativ på den måten at i valget mellom to dialektformer fører ordboka opp begge formene. Grunnfjorden (Skjervøy). Grunnfjorden er en fjord på sørsiden av Arnøya i Skjervøy kommune i Troms. Fjorden strekker seg 2 km nordover til Sjøvollan. Fjorden har innløp fra Kågsundet mellom Draugneset og Stakenes. På vestsida av fjorden ligger bygda Arnøyhamnn. Fv347 går rundt hele fjorden. Sørsamisk syntaks. Sørsamisk syntaks er læra om hvordan sørsamisk setter ordformer sammen til større strukturer. Det er denne delen av sørsamisk grammatikk som skiller seg mest fra det man finner i de andre samiske språka. Nominalfraser. Som i de fleste uralske språk, er sørsamiske nominalfraser av typen "(Determinativ) – (Kvantor) – (Adjektiv) – Substantiv". Som i alle samiske språk har adjektivet en egen attributtform når det står i samme frase som et substantiv (jf. artikkelen om sørsamisk morfologi). Determinativene kongruerer med substantivet i kasus, til forskjell fra f.eks. nordsamisk, som bare har delvis kongruens. I sørsamisk står altså determinativen i samme kasus som substantivet, mens nordsamiske determinativer bare kongruerer i halvparten av kasusa, og står i genitiv foran de andre. Til forskjell fra andre uralske språk står sørsamiske substantiv i flertall etter kvantorer. På sørsamisk heter det således "gøøkte niejth" «to jenter» (der "niejth" er nominativ flertall. I andre uralske språk står substantivet i entall, og kasus er bestemt av kvantoren. På nordsamisk heter det "guokte nieidda" (genitiv entall), på finsk "kaksi tyttöä" (partitiv entall), og i ungarsk "kettő lány" (nominativ entall). Pre- og postposisjonsfraser. Noen postposisjoner, som "sisnie" «i», kan bare bøyes i de adverbiale kasusa, mens andre kan bøyes i flere. Postposisjonsfrasene minner om substantivfraser (som også har ei genitivfrase foran seg, men postposisjonsfrasene kan ikke bli modifisert av adjektiv på den måten substantivfraser kan. Når de kombinerte pre- og postposisjonene opptrer som preposisjoner, i preposisjonsfraser, tar de komplementa sine i akkusativ eller (i flertall også) nominativ, fordelinga av nomininativ og akkusativ følger de samme reglene som for objektet til verb. Eksempler på preposisjoner er "rastah" «tvers over», "allkesth" «langs etter» og "lihke" «ved sida av». Noen preposisjoner, som "bijre", har ulik betydning alt etter om de er pre- eller postposisjoner: Som preposisjon betyr "bijre" «rundt», som postposisjon betyr det «om» ("saemiej bijre" «om samene»). Verb og objekt. I sørsamisk står objektet i akkusativ hvis det er entallsobjekt. Hvis det er et flertallsobjekt, står det i akkusativ når det referer til noe kjent og/eller avgrensa, og i nominativ når det referer til noe ukjent og/eller uavgrensa. Ordstillinga i sørsamisk er SOV, dvs. objektet står foran verbet. Hvis det er flere verb (finitt hjelpeverb pluss infinitt hovedverb, er ordstillinga "SHOV" (subjekt – hjelpeverb – objekt – verb) Komplekse verbaler. Det sørsamiske verbalsystemet har, som de andre samiske og østersjøfinske språka, et tempussystem som minner om systemet i de nordgermanske språka. Subjektsløse setninger. Sørsamisk har ikke formelle subjekter av den typen man finner i norsk, verken "det regner" eller "Det kom en mann i går". Tilsvarende setninger er uten subjekt på sørsamisk. Hvis verbet står i første eller andre person, kan subjektet bli utelatt. Albert White. Albert «Al» Cosad White (født 14. mai 1895 død 8. juli 1982) var en amerikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. White ble olympisk mester i stuping to ganger under OL 1924 i Paris. Han vant både tre meter svikstup og 10 meter tårnstup. DS «Mira». DS «Mira» (kallesignal JVHN / LELV) var et tidligere passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i juni 1891. Skipet var byggnummer 219 ved verftet A. & J. Inglis i Glasgow, Skottland, og kontraktsummen 557 155 kroner. Skipet gikk som turistskip om sommeren, og som lasteskip om vinteren fra 1891 til 1928. I perioden 1928 til 1941 seilte DS «Mira» i hurtigruten. I mars 1941 ble hun senket av britiske krigsskip i Lofoten. 4 mennesker omkom, og 3 av de sårede døde senere av skadene de pådro seg. Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Mira er en stjerne i stjernebildet Hvalfisken (også kalt "Hvalen"). Historie. I 1883 startet Det Bergenske Dampskibsselskab og Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i samarbeid en turistrute fra Trondheim til Nordkapp. DS «Mira» ble bygget som turistskip, og etter overleveringen i juni 1891 ble hun satt inn på Nordkapp-ruten. I likhet med BDS' andre turistskip ble DS «Mira» brukt i godstrafikk om vinteren. I 1903 ble skipet satt inn på turistruten Hamburg – Fjordane – Trondheim. I 1905 ble hun avløst av DS «Irma» i denne ruten, og DS «Mira» ble satt inn på flere av rederiets skipsruter. I juli 1906 ble skipet utleid som kongeskip i forbindelse med kroningen og kroningsferden til Kong Haakon VII og Dronning Maud. Hun var hvitmalt for anledningen, og besøkte mange av kystbyene på kroningsferden fra Trondheim til Oslo. I juli 1907 ble hun ombygget og forlenget med 6,16 meter ved Stavanger Støberi & Dok. DS «Mira» fortsatte i fraktruter om vinteren og i turisttrafikk om sommeren fram til 1928 da hun ble ombygd og modernisert for hurtigrutetrafikk. I hurtigruten. Etter ombyggingen ble DS «Mira» i 1928 satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. I 1931 fikk hun installert radiotelefoni og kjøleanlegg. I 1936 ble hurtigruten utvidet til daglige seilinger, og Det Bergenske Dampskibsselskab besluttet å kontrahere et nytt skip. Ved overleveringen av DS «Nordstjernen» i juli 1937 ble DS «Mira» tatt ut av hurtigruten, men fortsatte som avløserskip. Fra september 1939 gikk hun i rute mellom Newcastle og Bergen. Underveis til Bergen ble hun angrepet av tyske bombefly og var nær ved å bli truffet flere ganger (dette skjedde mens Norge fortsatt var nøytral i krigen). Under angrepet på Norge 9. april 1940 lå DS «Mira» i Bergen. Hun ble rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten, og tatt i bruk som losjiskip i Bergen. Først i februar 1941 ble skipet returnert til rederiet. Knappheten på skipstonnasje gjorde at hun straks ble satt inn i hurtigruten. 4. mars 1941 var skipet på sin andre rundtur, og var på sørgående gjennom Tjeldsundet da hun dumpet midt oppi det første Lofotraidet. Den britiske jageren HMS «Bedouin» skjøt et varselskudd for DS «Mira»s baug. En tysk offiser ombord på DS «Mira» tvang kapteinen til å prøve å unnslippe. HMS «Bedouin» begynte nå å beskyte skipet, og første skudd traff like under skorsteinen. DS «Mira» mistet farten, og besetning og passasjerer gikk fra borde mens skipet begynte å synke. 4 mennesker omkom under senkningen, mens 3 av de sårede døde senere av skadene de pådro seg. Skipet. DS «Mira»s tonnasje var ved levering 998 bruttoregistertonn og 579 nettoregistertonn. Etter ombyggingen i 1907 var tonnasjen 1 112,11 bruttoregistertonn, 684,93 nettoregistertonn, og lasteevnen var 850 dødvekttonn. Etter ombyggingen i 1928 var skipet på 1 152 bruttoregistertonn. Ved levering var lasterommenes totale volum 1 273 m³, og i 1932 var volumet 921 m³. Hovedmaskinen og kjelen var plassert midtskips, og var en Inglis trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 160 psi. Oppgitt ytelse 1 450 ihk (indikerte hestekrefter) og 250 nhk (nominelle hestekrefter). Toppfarten på prøveturen var 12,35 knop. I turistskip-rollen sommerstid hadde DS «Mira» mellom 84 og 96 køyeplasser på 1. plass (1. klasse). 2. plass var kun tilgjengelig om vinteren, og da var køyekapasiteten 39 på 1. plass og 16 på 2. plass. Skipet var bygd i stål, og var i 1907 sertifisert for 396 passasjerer i kystfart, 680 i lokalfart, og 112 i europeisk fart. I 1928 ble innredningen fornyet, og lugarer og salonger ble utvidet. Midtskiphuset ble kledd inn, og broen ble plassert over. Dicheirotrichus gustavii. "Dicheirotrichus gustavii" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Dicheirotrichus gustavii" finnes i nord til De britiske øyer, Norden og Baltiske land i Europa, østover i Asia til Sibir og nord-vest i Kina. Den er registrert fra Norge. Utseende. "Dicheirotrichus gustavii" er 5,2-7,5 mm lang og er gult og svart farget i et broket mønster. Den mangler den korte (avkortede) skutullarstrimlen på dekkvingene. Dekkvingene har også fin kort hårbekledning. (Krever forstørrelse for å se). Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. Levevis. "Dicheirotrichus gustavii" er vanligst i vegetasjonen nær havstrender. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Grunnfjorden (Torsken). Grunnfjorden er en fjord på vestsiden av øya Senja i Torsken kommune i Troms. Fjorden strekker seg 3,5 km østover til Grunnfarnesbotn. Fjorden har innløp fra Andfjorden mellom Nattmonneset og Blankhola. På nordsida av fjorden ligger bygda Grunnfarnes. Fylkesvei 232 går på nordsiden av fjorden. Mitsubishi Space Star. Mitsubishi Space Star er en bilmodell som ble produsert av Mitsubishi Motors på NedCar fabrikken i Nederland. Modellen er primært solgt på det europeiske markedet. Bilen er bygget på samme plattform som Mitsubishi Carisma og Volvo S40, den ble produsert fra 1998 til 2005. Space Star er kun produsert i en generasjon, den hadde en liten ansiktsløftning i 2002. I 2001 gjennomgikk modellen EuroNCAP sin krasjtest, den fikk der tre stjerner for passasjerenes sikkerhet og to stjerner for sikkerheten til fotgjengere. Den rimeligste utgaven ble levert med en 1.3 L bensinmotor som ga 80-84 HK. Den ble også levert med en 1.6 L med 97 HK og fra 2003 en 1.8 L med 112 HK. En toppmodell med 1.8 L GDI-motor som gav 121 HK ble levert til 2002. I 2002 kom også en 1.9 L DI-D dieselmotor på 101 HK, og i 2003 1.9 L DI-D S på 115 HK. Alle motorutgavene var firesylindrede rekkemotorer. Karl-Gustav Gjertsen. Karl-Gustav Gjertsen (født 10. november 1953 i Flakstad i Lofoten) er en norsk billedkunstner, illustratør og forfatter. Han har særlig arbeidet med skulptur og grafikk, og kunsten hans er ofte preget av humor og ordspill. Karl-Gustav Gjertsen er utdannet ved Statens høgskole for kunsthåndverk og design i Bergen (1971–1975) og har lærerutdanning fra Statens Yrkespedagogiske Høyskole (1983–1984). Han debuterte på Høstutstillingen i 1975 og er innkjøpt av blant annet Norsk Kulturråd og Riksgalleriet. Han har utsmykket flere offentlig bygg. Han har dessuten gitt ut bøker med illustrasjoner laget som linoleumssnitt. Karl-Gustav Gjertsen har også hatt kunstelever. Karl Gustav Gjertsen har også flere ganger deltatt i NRKs nordnorske underholdningsprogram "Du skal høre mye". Han bor og arbeider i Narvik. Haplogruppe. Haplogruppe fra «ἁπλο-» (gresk "haplo-": enkel eller enkelt (i motsetningen til dobbelt)) + «gruppe», er innenfor forskningen av molekylærevolusjon en gruppe av tilsvarende haplotyper som deler en felles stamfar med en enkel nukleotid polymorfisk (SNP) mutasjon. Ettersom en haplogruppe består av tilsvarende haplotyper er dette hva som gjør det mulig å forutsi en haplogruppe fra haplotyper. En SNP-test bekrefter en haplogruppe. Haplogrupper blir gitt bokstaver i alfabetet, og en forbedring består av et tilleggstall og bokstavkombinasjoner, eksempel R1b1 eller R1a. Y-kromosom og mitokondrielt DNA-haplogruppe har ulike haplogruppebetegnelser. Haplogrupper vedrører datering nedarvelse som går tilbake tusener av år I menneskelig genetikk er haplogrupper oftest studert som Y-kromosom (Y-DNA)-haplogrupper og mitokondrielt DNA (mtDNA)-haplogrupper, begge kan bli brukt for definere befolkningens arveanlegg. Y-DNA blir gitt videre kun langs den mannlige linje mens mtDNA blir gitt videre kun langs den kvinnelige linje. Eduardo Lara. Eduardo Lara Lozano, født 4. september 1959 i Pradera (Valle del Cauca), Colombia, er midlertidig sjef for Colombias herrelandslag i fotball, og ble tilsatt i sin stilling 19. september 2008. Han fikk jobben å lede landslaget i de to VM-kvalifiseringskampene (til Fotball-VM 2010) mot og. Han overtok etter at Jorge Luis Pinto fikk sparken av det colombianske forbundet. Han har tidligere vært ansvarlig for Colombias ungdomslandslag på alle nivå, en jobb han fikk etter Reynaldo Rueda fikk opprykk til seniorlandslaget. Lara satser på hard disiplin blant sine spillere, og har mange ganger utelatt spillere for å bryte lagreglene. Et eksempel er Dayro Moreno og fire andre spillere på U-17 landslaget som skulle til U-17 verdensmesterskapet i Korea, men ble utelatt fra troppen på grunn av drikking. Han ledet Colombias U-20 landslag til å vinne den sør-amerikanske kvalifiseringen til verdensmesterskapet i 2005, der de tapte kvartfinalen mot Argentina (som senere ble mester). I 2007 klarte ikke hans U-20 landslag å kvalifisere seg til VM, men det gjorde derimot U-17 landslaget etter at de endte på andreplass i den søramerikanske kvalifiseringen. Stig Morten Hammersborg. Stig Morten Hammersborg (født 12. mars 1968 i Sande i Vestfold) er anestesilege ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen. To barn. Hammersborg er utdannet ved Universitetet i Bergen og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han forsker ved Universitetet i Bergen på hypotermi og har stilling som overlege ved Haukeland Universitetssykehus. (nedkjøling og væskehomeostase). Publikasjoner. 1.Repeated magnetic resonance imaging and cerebral performance after cardiac arrest-A pilot study. Resuscitation 2011;Volum 82.(5) s. 549-555. Heradstveit, Bård Einar; Larsson, Elna-Marie; Skeidsvoll, Håvard; Hammersborg, Stig Morten; Wentzel-Larsen, Tore; Guttormsen, Anne Berit; Heltne, Jon-Kenneth. 1.Isolation of interstitial fluid in skin during volume expansion: evaluation of a method in pigs. American Journal of Physiology. Heart and Circulatory Physiology 2010;Volum 299.(5) s. H1546-H1553. Brekke, Hege Kristin; Oveland, Eystein; Kolmannskog, Odd; Hammersborg, Stig Morten; Wiig, Helge; Husby, Paul; Tenstad, Olav; Nedrebø, Torbjørn. 2.ISOLATION AND IDENTIFICATION OF INFLAMMATORY SPECIFIC PROTEINS IN INTERSTITIAL FLUID IN SKIN DURING ACUTE OVERHYDRATION. Intensive Care Medicine 2010;Volum 36. s. S407-S407. Brekke, Hege Kristin; Oveland, Eystein; Tenstad, Olav; Hammersborg, Stig Morten; Kolmannskog, Odd; Wiig, Helge; Husby, Paul; Nedrebø, Torbjørn. 3.Capillary leakage in post-cardiac arrest survivors during therapeutic hypothermia – a prospective, randomised study. Scandinavian journal of trauma, resuscitation and emergency medicine 2010;Volum 18. Heradstveit, Bård Einar; Guttormsen, Anne Berit; Langørgen, Jørund; Hammersborg, Stig Morten; Wentzel-Larsen, Tore; Fanebust, Rune; Larsson, Elna-Marie; Heltne, Jon-Kenneth. Demaratus korinteren. Demaratus korinteren var far av Lucius Tarquinius Priscus, Romas femte konge, og bestefar av Lucius Tarquinius Superbus, Romas syvende og siste konge. Liv. Demaratus var en adelsmann fra Korint som kom til Italia fra Hellas som flyktning i år 655 f.Kr. Han bosatte seg i den etruskiske byen Tarquinii og giftet seg med en etruskisk kvinne. De fikk to sønner, den ene var Lucomo (Lucius) og den andre var Aruns II. Aruns døde før sin far og etterlot en gravid kvinne. Demaratus viste derimot ikke at han hadde en framtidig sønnesønn og etterlot ingenting til ham i sitt testamente. Sønnesønnen het Egerius «Den trengende», tilnavnet hadde sin opprinnelse i at han var fattig (grunnet at han ikke arvet noe). Egerius ble far til Tarquinius Collatinus, ektefelle til den legendariske Lucretia. Demaratus’ opprinnelige navn var Lucumo, men endret det da han kom til Italia og senere bosatte seg i Roma. I henhold til Tacitus lærte han etruskerne lese- og skrivekyndighet og ble kjent som «Demaratus korinteren». Da Demaratus kom fra Hellas hadde han all sin rikdom med seg og introduserte gresk kultur og gresk keramikk for etruskerne og romerne. Det er antatt at han fraktet med seg keramikkhåndverkere fra Korint. Disse keramikere ble ansvarlig for utviklingen av gresk keramikk på vestkysten av Italia. Det var greske keramikere i Tarquinii og i den greske handelsstasjonen Gravisca, havnebyen til Tarquinii. I henhold til den greske reisende Pausanias var det enten hans sønn eller sønnesønn som var den første utlending som besøkte Olympia og gjorde en ofring. Jorge Luis Pinto. Bilde fra stadion til Alajuelense fra Costa Rica, som Pinto har ledet til ligamesterskap flere ganger Jorge Luis Pinto (født 16. desember, 1952 i San Gil, Santander) var inntil september 2008 sjef for Colombias herrelandslag i fotball. Han har tidligere vært landslagssjef for, uten noe særlig suksess. Han returnerte til hjemlandet for å trene det nyopprykkede laget Corporación Nuevo Cúcuta Deportivo, som han ledet til sitt første seriemesterskap noensinne. Kort tid etter (januar 2007) ble han utnevnt til ny landslagssjef for Colombia. I kvalifiseringen til VM i fotball 2010 fikk Colombia en av sine beste starter noensinne med 10 av 16 mulige poeng, og hadde en solid 3. plass på tabellen. Opinionen snudde seg imidlertid mot Pinto etter to dårlige forestillinger mot henholdsvis og, samt minnet om svært dårlige resultater i Copa América 2007. I det sistnevnte sluttspillet tapte laget 0-5 mot og 2-4 mot, og røk dermed ut før cuprundene. Pinto er en omstridt person, og har for eksempel uttalt at homofile ikke burde spille fotball ettersom dette er en «mannfolksport». Vestlige italovestlige språk. Vestlige italovestlige språk er en av to undergrupper av italovestlige språk. Den andre er østlige italovestlige språk. EM i friidrett 2006 – Spydkast herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast herrer ved EM i friidrett 2006 i Göteborg, Sverige med 24 deltagere. Kvalifiseringen ble avholdt den 7. august og finalen den 9. august 2006. Andreas Thorkildsen og Ronny Nilsen representerte Norge. Andreas Thorkildsen ble europamester, mens Ronny Nilsen ikke kvalifiserte seg til finalen. Better Than You. Better than You er det femte sporet på Metallicas syvende studioalbum, og ble gitt ut som den fjerde singlen fra CD-en. Sangen vant en Grammy i 1998 for Best Metal Performance; som ble bandets fjerde pris i denne kategorien. Under skriveprosessen av sangen fikk den arbeidstittelen "Better". Sangtekst. Teksten i sangen kan bli sett på som et ironisk syn på arroganse. En kan også tyde det dit hen at teksten handler om en person som er besatt av tanker på å være bedre enn alle andre. Sandlandsfjorden. Sandlandsfjorden (også kalt "Søre Bergsfjorden") er en fjord på vestsida av øya Silda i Loppa kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 11 km sørover til Marøya i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Marholmen i sørvest og Avløysinga i nordøst. Det er bare bosetninger på vestsida av fjorden og her ligger blant annet bygda Sandland. På østsida av Silda ligger Bergsfjorden. Fv72 går langs vestsida av fjorden. Reinfjorden. Reinfjorden (nordsamisk "Boazovuotna") er en fjordarm av Kvænangen i Kvænangen kommune i Troms. Fjorden strekker seg 2,5 km nordover til gården Fjordbotn i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Reinfjordneset i vest og Innerneset i øst. Bygda Reinfjord ligger på østsida av fjorden. Ingen av bosetningene ved fjorden har veiforbindelse til resten av kommunen. Indre Lokkarfjorden. Indre Lokkarfjorden (nordsamisk: "Siskkit Rohkalvuotna") er en fjord på sørsida av Stjernsundet i Alta kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 2,56 km sørvestover til botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Indre Lokkarfjordneset i vest og Tungsjøneset i øst. Gården Sommarbukt ligger på østsida av fjorden. Ytre Lokkarfjorden. Ytre Lokkarfjorden (nordsamisk: " Oiggut Rohkalvuotna ") er en fjord på sørsida av Stjernsundet i Alta kommune i Finnmark. Fjorden strekkr seg 1,5 km sørover til botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Siiggánjárga i øst og Ytre Lokkarfjordneset i vest. Litt lengre øst ligger Indre Lokkarfjorden. Det ligger et par isolerte bosetninger innerst i fjorden. Tabaristan. Tabaristan er en gammel region i Iran som nå tilsvarer provinsene Mazandaran og Golestan. Den strakk seg langsetter sørøst- og sørkysten til Kaspihavet og dekket et område på rundt 500 x 70 km. På grunn av sin beliggenhet, hinsides ugjennomntrengelige fjell som skilte området fra det øvrige Iran, kunne Tabaristans herskerdynasti utvikle en stor grad av selvstyre. Dette gjaldt ikke minst ziyaridene (sijaridene), som hersket fra 928 til 1090 evt. Området tilhørte i lang tid mederne, et folk som var nært beslektet med perserne. De tilhørte, gjennom et vennskapsforbund med Kyros II, akamenidenes verdensrike, som Kyros etablerte i år 570 fvt. Tabaristan delte i stor grad skjebne med naboprovinsen Gilan i vest. I perioden 1723–1736 lå begge under Russland. I 1921 omfattet Den iranske sovjetrepublikk både Gilan og Tabaristan. Revsbotn. Revsbotn (nordsamisk "Jáhkovuotna") er en fjord langs kommunegrensa mellom Kvalsund og Måsøy i Finnmark. Fjorden strekker seg 20 km sørøstover til bygda Kokelv i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Sauneset i nord og Kråkefjellneset i sør. De største bosetningene ligger langs nordøstsida av fjorden. Slåtten er ei bygd innerst i Slåttenbukta på nordøstsida. Litt lengre inn i fjorden stikker Kvalnesklubben ut i fjorden og inn forbi her ligger den lille fjordarmen Lillefjorden og grenda Lillefjord. På sørvestsida ligger bygdene Bekkarbukt og Revsneshamn ytterst i fjorden. Disse har veiforbindelse seg i mellom, men ikke til resten av kommunen. Fjorden er 230 meter på det dypeste, like sør for Slåttenbukta. Riksvei 889 går langs den indre delen av nordøstsida av fjorden ut til Slåtten. Oksfjorden. Oksfjorden (nordsamisk "Ákšvuotna") er en fjordarm på østsida av Reisafjorden i Nordreisa kommune i Troms. Fjorden strekker seg 5 km østover til Oksfjordbotn. Fjorden har innløp mellom Årneset i nord og Klubben i sør. Like sørvest for Klubben går Straumfjorden sørover. Bygdene Arneng og Hamn ligger på nordsida av fjorden. På sørsida er det bare spredte boetninger. E6 går langs sørsida av fjorden inn til Oksfjordbotn, mens Fv359 går langs nordsida. Lillian Lydersen. Lillian Lydersen (født 18. oktober 1945) er en norsk skuespiller, sceneinstruktør og dramaturg. Lydersen debuterte som skuespiller på 1960-tallet og har på scenen hatt oppdrag både som skuespiller, instruktør og dramaturg. Hun filmdebuterte i 1969 via en birolle i den aller første filmen om "Olsen-Banden" og har utovert dette hatt biroller i filmer som blant annet "Balladen om mestertyven Ole Høiland" (1970) og "Bør Børson II" (1976). I TV-sammenheng har hun medvriket i krimserien "Nitimemordet" (1975), samt to gjesteopptredener i komiserien "Mot i brøstet" ("Hokus Pokus" 1993, og "Reklamens makt" 1994). I 2008 var hun og Jo Skjønberg teaterinstruktører i Thor Bekkaviks dokumentarfilm "Prøvetid". Filmen handler i fire nylig løslatte kriminelle som møtes på Vardeteateret for å skrive og sette opp et teaterstykke. Far Cry 2. Far Cry 2 er et spill til PC, Xbox 360 og PlayStation 3. Det er utviklet av Ubisoft Montreal og utgitt av Ubisoft. Spillet bruker den nye spillmotoren Dunia og ble utgitt 24. oktober 2008. Ullern (Sør-Odal). Ullern, eller Ulleren, er et sogn i Sør-Odal i Hedmark. Ullern er også en skolekrets. Ullern kirke er sognets kirke. Ullern består av den nedre delen av Sør-Odal på begge sider av Glåma mellom Nes i vest og Strøm og Oppstad i nordøst. Nordsida av elva (utenom Korsmo) kalles "Kjerkesia" etter kirkas beliggenhet, mens sørsida kalles "Disisia" etter gardene Disen (uttales "disi"). Sognet deles inn i 19 garder i Sør-Odal. Navnet uttales "ullarn" og det blir i sammenhenger skrevet "Uller-" (Ullerenga, Ullermoen osv.). I Ullern ligger barneskolene Ullern, Disenå og Korsmo. Copa América 2001. Copa América 2001 var den 40. Copa América-turneringen som ble avholdt. Den ble spilt i Colombia i tidsrommet 11. juli – 29. juli, og arrangert av CONMEBOL. Vinneren av Copa América 2001 ble Colombia, som dermed innfridde på hjemmebane. Det er ingen kvalifisering for sluttspillet i denne turneringen. Alle ti landene fra Sør-Amerika deltar, i tillegg til to inviterte lag (og). Før turneringen ble det avholdt tre møter i CONMEBOL angående sikkerheten i Colombia. Dermed kansellerte de turneringen, og dermed tilbød Venezuela seg å arrangere turneringen istedet, men i siste minutt ombestemte CONMEBOL seg og Colombia fikk likevel arrangere Copa América. la inn protest på denne avgjørelsen, og hevdet at flere av deres spillere hadde mottatt drapstrusler fra terroristgrupper i Colombia. Argentina valgte derfor å trekke seg fra turneringen, til fansen store skuffelse. Likevel syntes befolkningen i Argentina at grunnlaget var gyldig, og dermed skapte det ikke noe særlig bråk internt i landet. Avgjørelsen ble imidlertid kritisert i Colombia og andre deltakerland. trakk seg også av samme grunn, og avbrøt treningsleiren slik at spillerne kunne returnere til sine respektive klubber. Kanadierne var redd for at deres sikkerhet var truet, med tanke på at de hadde vunnet over Colombia året før i «CONCACAFs Gold Cup» år 2000. Fordi at Canada og Argentina trakk seg, ble og invitert henholdsvis 6. juli og 10. juli. Invitasjonen til Honduras kom i siste liten, og de ankom med såvidt nok spillere 13. juli i et fly som var rekvirert fra Colombias flyvåpen. Dette var etter at turneringen var startet, og bare noen få timer før de skulle spille første kamp. Honduras erstattet Argentina, og de slo Brasil i kvartfinalen. Dette ble også feiret stort i Argentina, på grunn av den store rivaliseringen mellom Argentina og Brasil. Det ble trykket t-skjorter i Argentina med påskriften: «Vi lånte våre skjorter til Honduras for å slå Brasil», ettersom Honduras og Argentina har tilnærmet like drakter. Gruppespill. Lagene ble delt inn i tre grupper med 4 lag i hver. CONMEBOL sto for oppsettet av gruppene, etter en offentlig loddtrekning. Hvert lag spilte én kamp mot alle de 3 andre lagene i gruppen. 3 poeng for seier, 1 for uavgjort og 0 for tap. De lagene som endte på første- og andreplass avanserte direkte til kvartfinalen. I tillegg avanserte de to beste lagene som endte på tredjeplass i sin gruppe. Alle tidspunkter som er oppgitt er lokale tider. Beste tredjeplass i gruppespillet. (beste tredjeplass) og (nest-beste tredjeplass) kvalifiserte seg for kvartfinalen. Kvartfinaler. 22. juli 2001 23. juli 2001 Semifinaler. 25. juli 2001 26. juli 2001 Bronsefinale. 28. juli 2001 Finale. 29. juli 2001 Statistikk. P=poeng, K=kamper, V=vunnet, U=uavgjort, T=Tap, MF/MM=Mål for/mot, +/-=målforskjell, % av MP=prosent av mulige poeng. Gerhard Dörfler. Gerhard Dörfler (født 29. mai 1955 i Deutsch-Griffen i Kärnten) er en østerriksk politiker (BZÖ). Han ble 23. oktober 2008 valgt til guvernør i delstaten Kärnten, etter at hans forgjenger, partifellen Jörg Haider, omkom i en bilulykke. Han var fra 2004 til Haiders død viseguvernør i Jörg Haiders tredje regjering. Utdannelse og yrke. Gerhard Dörfler utdannet seg i 1970 til bankfunksjonær, og arbeidet fra 1976 til 1985 som filialleder i Volksbank Ossiach. Fra 1985 til 1998 var han forretningsfører for bryggeriet Villacher Brauereis depot i Feldkirchen. Fra 1999 til 2001 var han så direktør for bryggeriet Schleppe Brauerei i Klagenfurt. Politisk karrière. I Jörg Haiders tredje regjering (fra 2004) ble Dörfler utnevnt til minister og viseguvernør, og fikk ansvaret for turisme, samferdsel og familie. Da Jörg Haider omkom i en bilulykke 11. oktober 2008 overtok han som fungerende guvernør. 23. oktober samme år ble han valgt til guvernør av Kärntens landdag, med 19 av 36 stemmer. Dörfler blir dermed trolig toppkandidat for BZÖ ved delstatsvalget i Kärnten, som skal finne sted senest i mars 2009. Schleppe Brauerei. Schleppe Brauerei er et bryggeri i Klagenfurt, hovedstaden i den østerrikske delstaten Kärnten. Bryggeriet ble grunnlagt i 1607, og har siden 1993 vært en del av konsernet Vereinigte Kärntner Brauereien. Firmaet har ca. 50 ansatte. Hovedproduktet er ølmerket "Schleppe Märzen", men bryggeriet lager også en rekke andre øltyper. Selskapet selger sine produkter hovedsakelig i Kärnten, Øst-Tirol, Wien og Italia. Vereinigte Kärntner Brauereien. Vereinigte Kärntner Brauereien AG (Kärntens forente bryggerier) er et tradisjonsrikt bryggerikonsern i den østerrikske delstaten Kärnten. Det omfatter bryggeriene "Villacher Brauerei" i Villach, "Schleppe Brauerei" i Klagenfurt og "Piestinger Brauerei" i Markt Piesting, i tillegg til enkelte andre datterselskaper. Villacher Brauerei sin historie går tilbake til 1738, mens Schleppe Brauerei, som ble en del av konsernet i 1993, ble grunnlagt i 1607. Piestinger Brauerei ble grunnlagt i 1824. Lillefjorden. Lillefjorden (nordsamisk: "Vuotkevuotna") er en fjordarm av Revsbotn i Måsøy kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg fire kilometer sørøstover til gården Lillefjord i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Kvalneset i nordvest og Brottneset i sørøst. Jordholmen ligger midt i innløpet til fjorden. Lillefjorden er 65 meter på det dypeste, like sør for Kvalneset. Riksvei 889 går langs nordøstsiden av fjorden. Emi Maeda. Emi Maeda (f. 1973, Tokyo, Japan) er en harpist og noise-musiker, som har samarbeidet med norske artister, så som Alog, eller med Lia, en "visual artist" fra Østerrike. Hun begynte a spille harpe in 1991. I 1996 reiser hun til Storbritannia der hun studerer ved Barbican, London, før hun i 1999 flytter til Helsingfors, Finland. Der studerer hun til 2001 komposisjon, arrangement og "live electronics" ved Sibelius-akademiet. Hun har deltatt på en rekke festivaler: "Larm", "Avanto Media Arts Festival", "Generator.x-turen", "Interferenze New Arts Festival" (Italia), Madeiradig 2006. Kvalfjorden. Kvalfjorden (nordsamisk: "Fállevuotna") er en fjord på nordsiden av Kvaløya i Hammerfest kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg tre kilometer vestover til Vesterbotn. Fjorden har innløp mellom Brattneset i nord og Kvalfjordneset i sør. Innerst i fjorden deler den seg i de to vikene Vesterbotn og Pollen. I begge disse ligger det enkelte hus. Fjorden er 88 meter på det dypeste, like vest for Kvalfjordneset. Fv391 går langs deler av fjorden på vestsiden. Ytre Torskefjorden. Ytre Torskefjorden eller Instefjorden (nordsamisk: "Olggut Dorskavuotna") er en fjord på østsiden av Kvaløya i Kvalsund kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg to kilometer vestover til Torskefjorddalen i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Oterhaugen i nord og Storneset i sør. Fjorden er 62 meter på det dypeste, helt ytterst i fjorden. Det er ingen bosetninger ved fjorden. Hulan. Hulan (kinesisk: 呼兰区, pinyin: "Hūlán Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Harbin i den kinesiske provins Heilongjiang. Bydistriktet har et areal på 2 197 km² og hadde ca. 620 000 innbyggere i 2004. Xiangfang. Xiangfang (kinesisk: 香坊区, pinyin: "Xiāngfáng Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Harbin i den kinesiske provins Heilongjiang. Bydistriktet har et areal på 339,5 km² og teller ca. 724 100 innbyggere (2004). Daowai. Daowai (kinesisk: 道外区; pinyin: "Dàowài Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Harbin i den kinesiske provins Heilongjiang. Bydistriktet har et areal på 256,6 km² og teller ca. 689 000 innbyggere (2004). Pingfang. Pingfang (kinesisk: 平房区, pinyin: "Píngfáng Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Harbin i den kinesiske provins Heilongjiang. Bydistriktet har et areal på 94 km² og teller ca. 160 000 innbyggere (2004). Songbei. Songbei (kinesisk: 松北区, pinyin: "Sōngběi Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Harbin i den kinesiske provins Heilongjiang. Bydistriktet har et areal på 736,3 km² og teller ca. 160 000 innbyggere (2004). Acheng. Acheng (kinesisk: 阿城区, pinyin: "Āchéng Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Harbin i den kinesiske provins Heilongjiang med 658 157 innbyggere. (1999) Kulturminner. Shangjing Huiningfu (金上京会宁府遗址, "Jīn Shàngjīng Huìníng fǔ yízhǐ"), som var den første (1115–1153) hovedstaden for Jin-dynastiet, og klipperelieffene i Yagou av menneskefigurer (亚沟石刻, "Yagōu shí kè"), gjort av jursjenerne, ble i 1982 hhv. 1988 oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Samferdsel. Kinas riksvei 301 går fra Suifenhe via blant annet Mudanjiang, Harbin og Qiqihar til Manzhouli i Indre Mongolia. Si (Suzhou). Si (kinesisk: 泗县; pinyin: " Sì Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Suzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Skomuseum. Det kinesiske skomuseum, opprettet i 1990, befinner seg i fylket. Samferdsel. Kinas riksvei 104 løper også gjennom fylket. Den begynner i Beijing, løper sørover via Dezhou og så til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou. Referanser. Si Fengyang. Fengyang (kinesisk: 凤阳县; pinyin: " Fèngyáng Xiàn") er et fylke i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Chuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Historie. I en periode lå en av Ming-dynastiets hovedsteder her. Etter at Zhu Yuanzhang kom på tronen la han sin hovedstad til Nanjing, og valgte Linhao (dagens "Fengyang") som sin Zhongdu («midtre hovedstad»). Zhongdu ble bygd fra det annet år (1369) til det åttende år av Hongwu-keiserens regjering. Byen rakk ikke å utvikle seg til noe reelt politisk senter, men noen av at de arkitektoniske konsepter, som hvordan keiserpalasset ble orientert og innrettet, skulle få stor innflytelse på bygningsplanene for Den forbudte by og området rundt i Beijing. Zhongdu var en av de mest storslagne bykonstruksjonene i sin tid i Kina. Den tok inn i seg kunstneriske tradisjoner fra Song-dynastiet og Yuan-dynastiet, og skulle legge følringer for den nye stil som ble toeneangivende under Ming-dynastiet og Qing-dynastiet. Kulturminner. Keiserbyen og steinskulpturene ved gravene fra Ming-dynastiets midtre hovedstad ("Ming zhongdu huang gucheng ji Huangling shike", 明中都皇故城及皇陵石刻) ble i 1982 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Fengyang Det kinesiske kommunistpartis historie. Det kinesiske kommunistpartis historie strekker seg fra tidlig på 1900-tallet og har gjjennomgått en rekke kursskifter fra et sovjetiskstyrt klassisk kommunistparti til et nasjonalistisk parti med stor vekt på kinesisk økonomisk vekst og nasjonal harmoni, strengt overvåket av partiet. Partiets tilblivelse. Marxistisk tankegods begynte å spre seg for alvor i Kina etter Fjerde mai-bevegelsen i 1919, en reformbevegelse som utgikk fra noen av universitetene i Beijing og spredte seg endel i kulturelle og akademiske kretser. En drivkraft for bevegelsen var utilfredshet med de reguleringer som angikk Kina i Versaillestraktaten etter første verdenskrig. Ledelsen for denne bevegelsen var ikke enhetlig; blant dem var det flere tendenser, hvorav en var kommunistisk (både bolsjeviskisk og anarkistisk), og etterhvert beveget også noen andre av lederskikkelsene over i russisk-inspirert marxisme. I juni kom Kominternagenten Gregory Vojtinskij til Kina der han møtte Li Dazhao og andre reformvenner. Han finansierte grunnleggelsen av den sosialistiske ungdomsliga. Det fantes flere uformelle kommunistiske grupper i Kina fra 1920 av, og likeså var det grupper blant kinesere utenlands. Det kinesiske kommunistiske parti ble opprinnelig grunnlagt av Chen Duxiu og Li Dazhao i samband med et møte i Den franske konsesjon i Shanghai i 1921, og var vel da å betrakte snarere som en studiekrets og et uformelt nettverk. Et mer reelt startpunkt enn sluttsamlingen nær Shanghai (selve grunnleggelsesvedtaket fant sted 31. juli 1921 en båt på Nanhusjøen i fylket Jiaxing sør for byen etter at delegatene i hui og hast rømte den franske konsesjon), var den første partikongressen i Shanghai som ble avholdt i juli 1921. De 53 menn som der var forsamlet ble enige om det formelle partinavnet "Zhōngguó Gòngchǎn Dǎng" (Det kinesiske kommunistparti), og alle andre navn som var i bruk blant kommunistiske smågrupper ble oppgitt. Nøkkelpersonene var Li Dazhao, Chen Duxiu, Chen Gongbo, Tan Pingshan, Zhang Guotao, He Mengxiong, Lou Zhanglong og Deng Zhongxia. Mao Zedong var tilstede ved denne første kongressen som en av de to representantene fra en kommunistisk gruppe i Hunan. Blant de øvrige som var tilstede kan nevnes Dong Biwu, Li Hanjun, Li Da, Chen Tanqiu, Liu Renjing, Zhou Fohai, He Shuheng, Deng Enming og to representanter fra Komintern, M. Nikolajevski og Henk Sneevliet (sistnevnte også kjent under navnet "Maring"). Ikke tilstede på dette tidlige tidspunkt var fremtidige kommunistledere som Li Lisan, Zhou Enlai og Qu Qiubai. Chen Duxiu ble partiets leder (generalsekretær). Første borgerkrigsperiode – første enhetsperiode (1922 – 1927). I august 1922 sammenkalte overraskende Sneevliet/Maring til møte i sentralkomiteen og foreslo at partiets medlemmer meldte seg inn i Kuomintang (KMT, Det kinesiske nasjonalistpartiet) med den begrunnelse at det ville være lettere å omforme dette partiet fra innsiden enn å parallelt forsåke å duplisere dets suksess. Ifølge Chen Duxiu motsatte Li Dazhao, Cai Heshen og Gao Yuhan seg forslaget, hvorpå Maring påkalte Kominterns overordnede myndighet og tvang Det kinesiske kommunistparti til å tilslutte seg hans beslutning. Under ledelse av Komintern ble partiet reorganisert etter leninistiske rettesnorer i 1923, forut for Nordekspedisjonen. Men partiet hadde ingen høy stjerne: Karl Radek, en av de fem stiftende ledere av Komintern, sa i november 1922 at Det kinesiske kommunistparti ikke nøt noe særlig godt omdømme i Moskva. Det var videre delt i to leirer, ledet av Deng Zhongxia og Li Dazhao etter den mer moderate "borgerlige nasjonale revolusjons" modell, og Zhang Guotao, Lou Zhanglong, He Mengxiong og Chen Duxio på den sterkt anti-imperialistiske side. Kominterns rolle kan ikke overtvurderes. Mikhail Markovitsj Borodin forhandlet med Sun Yat-sen og Wang Jingwei om KMTs reorganisering i 1923 KMT og inkorporeringen av KKP i det utvidede KMT. Borodin og general Vasilij Bljukher (kjent som "Galen") samarbeidet med Chiang Kai-shek om grunnleggelsen av militærakademiet i Whampoa. Og det var KKPs avhengighet av Komintern-lederskap som var den første indikasjon på at den første forente front 1923-27 var sårbar. Nordekspedisjonen (1926–1927) ledet av KMT og med KKPs medvirkning lyktes i å styrte krigsherrenes regjering i Beijing. Andre borgerkrigsperiode – Den kinesiske sovjetrepublikk (1927 – 1937). I 1927, rett før revolusjonens endelige seier ble KKP og KMT splittet. Det skjedde etter at KMT nye leder, Chiang Kai-shek, slo inn på en skarpere polirikk overfor kommunistene, som han var overbevist om infiltrerte KMT. En omfattende massaker rammet kommunistpartiet, først i Shanghai. En svært stor andel av medlemsmassen ble drept. Den eneste større fraksjon som kom noenlunde intakt fra massakrene var den gruppen som etablerte den kinesiske sovjetrepublikk i noen fjerntliggende eller vanskelige tilgjengelige områder. Mao Zedong tilhørte denne grupperingen, som særlig søkte støtte i bondebefolkningen. Etter en rekke angrep fra KMT-hæren bestemte kommunistene seg for å oppgi sine baser i Jiangxiprovinsen, og de la ut på Den lange marsjen (1934–1935) på leting etter en ny base. Under Den lange marsjen gjenomgikk partiledelsen sin politikk og gav Otto Braun skylden for sine militære nederlag. Han var en tysk rådgiver sendt av Komintern. Etter at de slo seg til i Yan’an ble det kinesiske ledere som Mao Zedong og Zhu De som fikk utfolde sin makt; Komintern og Sovjetunionen mistet kontrollen over den kinesiske kommunisme. Den første gang den vestlige verden fikk et omfattende bilde av Det kinesiske kommunistparti var gjennom den kommunistvennlige forfatteren Edgar Snows "Red Star Over China". Den sino-japanske krig – annen enhetsperiode (1937-1945). Under den annen sino-japanske krig (1937–1945) var KKP og KMT midlertidig allierte med hverandre mot den felles fiende. De kinesiske arbeideres og bønders røde armé ble til hærgrupper innunder den nasjonale hær, og Den kinesiske sovjetrepublikk endret navn til en spesiell administrativ region. Området var "de facto" uavhengig av Kuomintang-Kina. På åtte år vokste de KKP-kontrollerte militære styrker fra drøye ti tusen til én million. Det anses vanligvis at uten den japanske invasjonen ville ikke kommunistpartiet ha utviklet seg så raskt. Men årsaken til dette er det diskusjon om. Noen beskylder kommunistene for å overlate mesteparten av kampene mot japanerne til Kuomintang, mens de selv i det stille bygde opp sin slagkraft. Andre mener derimot at kommunistenes vellykkede gerijlataktikk mot japanerne førte til. En veldig prestisjegevinst for og tilstrømning til kommunistene. Dette spørsmålet er fortsatt omdiskutert (2008). Tredje borgerkrigsperiode (1946-1949). Etter 1946 og feilslåtte forhandlinger mellom KMT og KKP startet borgerkrigen opp igjen. Til tross for innledende militære gjennombrudd for KMT, ble de til slutt beseiret og tvunget til å trekke seg tilbake til Hainan og Taiwan, to store øyer utenfor den kinesiske kyst. Noe senere måtte de oppgi også Hainan. Under krigen støttet USA Kuomintang og Sovjetunionen srøttet KKP, men begge med begrenset støtte. Under den sino-kinesiske krig og den tredje borgerkrigsperiode presenterte kommunistpartiet seg som moderate hva gjaldt deres kommunistiske ideologi, og benyttet «demokrati» som sitt fremste slagord. Både USA (Dixie Mission) og Sovjetunionen lurte på om KKP var et ekte kommunistparti eller ikke. Kuomintangs nederlag ryddet vei for den kinesiske kommunistiske revolusjon og Mao Zedongs proklamasjon av Folkerepublikken Kina i Beijing den 1. oktober 1949. Som statsbærende parti. Den kinesiske kommunistpartis ideologi har gjennomgått utvikling og en rekke endringer siden partiet ble stiftet. Maos revolusjon som førte til opprettelsen av Folkerepublikken var i navnet basert på marxismen-leninismen med fokus på landsbygda og basert på Kinas sosiale situasjon den gang. Under 1960- og 1970-årene kom det til ideologisk brudd mellom KKP og kommunistpartiene i Sovjetunionen (under Nikita Khrusjtsjev) og flere av de østeuropeiske land. Siden da dominerte Maos bonderevolusjonsvisjon og såkalte «vedvarende revolusjon under proletariatets diktatur», som stipulerte at klassefiender fremdeles fantes selv om den sosialistiske revolusjon til synes var fullbragt. Dette åpnet for "Kulturrevolusjonen". Denne fusjonen ble kjent innenlands som "Mao Zedong-tenkning", eller som maoisme utenfor Kina. Den representerte en muskuløs form for kommunisme som stod i opposisjon til Sovjetunionens "marxismerevisjonisme". Få år etter Mao Zedongs død i 1976 kom med Deng Xiaopings ledelse et kursskifte som fikk slagord som "Sosialisme med kinesiske særtrekk" og en kinesisk økonomisk reform. Man reverserte noen av Maos mer venstreekstreme standpunkter; Deng mente at sosialisme og markedsøkonomi ikke var uforenelige størrelser. Man fastholdt på partiets politiske overherredømme. Den nye økonomiske politikken genererte betydelig økonomisk vekst. Men ideologien selv kom i konflikt med begge fløyene innen partiet, både med maoistene og med progressive liberalere, en konflikt som toppet seg i forbindelse med Tiananmenprotestene i 1989. Før disse protestene ble slått ned, ble kommunistpartiets reformvennlige generalsekretær, Zhao Ziyang, fjernet fra sin post og satt i husarrest. Dengs visjon for økonomisk fremgang og en ny sosialistisk markedsmodell nedfelte seg i etterkant i partiets nye konstitusjon av 1997 som "Deng Xiaoping-teori". «Den tredje generasjon» av ledere under Jiang Zemin, Zhu Rongji og andre fortsatte for det meste Dengs progressive økonomiske program samtidig som de støttet opp under den kinesiske nasjonalisme som tiltok i 1990-årene. Nationalistiske strømninger hadde også vokst seg sterke i den grad at de var blitt et slags uoffisielt ideologisk grunnlag for partiets styringsdoktrine. Som del av Jiangs arv ratifiserte KKP "De tre representasjoner" som del av 2003-revisjonen av partikonstitusjonen som en "ideologisk rettesnor", og som mobiliserte partiet til å støtte og representere «avanserte produksjonsmidler, den kinesiske kulturs fremgang, og folkets grunnleggende interesser». Det finnes forskjellige tolkninger av "De tre representasjoner". Ikke minst har denne politikken innebåret at partimedlemmskap er blitt oppnåelig også for private forretningsfolk, bedriftseiere og elementer fra «småborgerskapet». Den nærmest altoverskyggende fokusering på økonomisk vekst gjorde at en rette alvorlige sosiale problemer fikk utvikle seg uten virksomme mottiltak. Kommunistpartiets ledere av «fjerde generasjon» kom med Hu Jintao og Wen Jiabao til makt i 2003. De forsøkte å reversere en slik trend ved å frembringe en ny og integrert ideologi som ivaretok både sosiale og økonomiske anliggender. Denne nye ideologien ble kjent som bestrebelsene for å skape et «harmonisk samfunn» ved hjelp av «det vitenskapelige utviklingskonsept». Partiets grep om statsmakten avtok gradvis i takt med den økonomiske liberalisering. Utviklingen av KKPs ideologi har gjennomgått en rekke skjellsettende endringer slik at den ikke lenger ligner synderlig på grunnleggernes prinsipper og intensjoner. Noen anser at den store grad av økonomisk liberalisering som er pågått siden 1970-årene innebærer at KKP er gått over til å fremme økonomisk neoliberalisme. KKPs nåværende linje (2008) avvises skarpt som kapitalisme av de fleste kommunister, særlig av antirevisjonister og av tilhengerne av Det kinesiske nye venstre innen KKP selv. Det kinesiske kommunistparti står for et tradisjonelt ettpartistyre; selv om det finnes andre partier i Kina er de alle pliktige til å rapportere til og la seg koordinere at kommunistpartiets forende arbeidsfrontsdepartement. De opererer ikke som opposisjonspartier eller som selvstendige størrelser. Siden 1980-årene, som dets troskap mot klassisk marxistisk ideologi er blitt svekket, har partiet i økende grad støttet seg på kinesisk nasjonalisme. Skiftet fra sosialisme til nasjonalisme har behaget KKPs tidligere motstander og fiende, Kuomintang (KMT), noe som har bidratt til et bedre klima mellom de to partiene fra om lag 2003. Carolinahemlokk. Carolinahemlokk (vitenskapelig navn "Tsuga caroliniana") er en art av bartrær innenfor hemlokkslekten i furufamilien. Den er en av fire arter som vokser i Nord-Amerika. I USA kalles den "Carolina Hemlock" Trærne er middelsstore, gjerne 20-30 meter høye, sjelden inntil 35 meter. Den har kompakt konisk eller pyramideformet trekrone, som er inntil 8 meter bred. barken er tjukk og rød-brun. Greinene er store, og enten horisontalt utstående eller svakt nedoverbøyde. Diameteren på stammen kan nå 1,15 meter. Nålene er inntil 2 cm lange, og peker til alle kanter. De har avrundet spiss, og lukter mandarin om de knuses. De er mørkegrønne øverst og har to hvite bånd av spalteåpninger på undersiden. Konglene er grønne og 2-4 cm lange, de åpner seg i løpet av et halvår og blir da lyst brune. Et insekt som kalles Hemlock woolly adelgid "(Adelges tsugae)" truer bestanden, som nå er avgrenset til Appalachene i sørvestre Virginia, Nord-Carolina og Sør-Carolina, østlige tennessee, og det nordøstligste Georgia. Den overlapper i sør med "Canadaahemlokk (Tsuga canadensis)" i fjellkjeden. Kjerrmålere. Kjerrmålere ("Hydrelia "spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). De er små, spinkle målere som hviler med vingene vidt spredte, slik at begge vingepar er synlige i hvilestilling. Vingenes grunnfarge er lys med mer eller mindre tydelige, mørkere tverrbånd. Larvene lever mest på ulike busker og løvtrær. Av rundt 65 beskrevne arter forekommer bare to, gul kjerrmåler ("Hydrelia flammeolaria") og grå kjerrmåler ("Hydrelia sylvata") i Europa, begge også i Norge. Taiwanhemlokk. Taiwanhemlokk (vitenskapelig navn "Tsuga chinensis") er en art av bartrær innenfor hemlokkslekten i furufamilien. Den er en av tre arter som vokser i Asia. I USA kalles den også for «Chinese Hemlock», og i Kina «Tieshan». Treet er varierende og har flere mer eller mindre anerkjente varianter i Taiwan og Kina. Trærne er middelsstore, gjerne 40-50 meter høye, sjelden inntil 55 meter. Den har en stor. pyramideformet trekrone. Barken er svart-brun og trevler seg i lengderetningen, med ispett av lys brungul bark sammen med det mørkt svartbrune. Nydannet ytterbark kan også være rødaktig. Greinene er først gul-grå-aktige, deretter gråbrune. Nålene er inntil 1-2,7 cm lange, og sitter i to rader. De har avrundet spiss, og er mørkegrønne øverst med to grågrønne bånd av spalteåpninger på undersiden. Konglene er grønne og 1,5-2,5 cm lange, de åpner seg gjennom modningen og blir da lyst brune. Åmdals Verk. Åmdals-Verk Gruver er et museum for arbeiderkultur og gruvedrift i Vest-Telemark. Museet ligger i Skafså i Tokke kommune, ved veien mellom Vrådal og Dalen, og er en del av Vest-Telemark Museum. Historien om kobberverket i Åmdal går tilbake til 1540, da kong Norge sendte tyske bergmenn til Telemark for å starte gruvedrift. Det første bergverket ble kalt Moisesberg. Malmgangene på Åmdals Verk ble funnet i 1689. Åmdals Verk kobberverk har en komplisert historie med drift, stillstand og skiftende eierinteresser. Gruvene var "hjartet" i ei urbanisert fjellbygd der gruvearbeiderens hverdag var avhengig av gode malmforekomster og politiske forhold ute i Europa. Museumsbygget er en rekonstruksjon av verkets gamle skeidehus. Her er tegninger, bilder, kart, bøker og ulik reiskap fra kobberverkets historie. Videre er det modeller av gamle bygningar og arbeidssituasjonar som gir godt innsyn i driften gjennom 400 år. Omviserne tar gjestene med på en spennende gruvevandring som viser synker, strosser og forholdene gruvearbeiderne jobbet under. Åmdals Verk Gruver er også et lokalt geologisenter. Gruveområdet er omkranset av flott natur, turstier og er rikt på mineraler. Mottok Telemark fylkeskommunes kulturpris 1993. Eik (navn). Eik er et islandsk og færøysk kvinnenavn med opprinnelse i norrøne "eik", «eik». Eik er også et dansk og estisk mannsnavn. Den estisk formen er en kortform av "Henrik". Eik er også brukt som etternavn, og ble derfor fram til 1980-tallet ikke tillatt å gi som fornavn til norske barn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Vatikanske euromynter. Euro (€) er den europeiske unionens offisielle valuta, som benyttes i mange av EUs medlemsstater samt enkelte andre stater utenfor unionen. Landene som benytter euroen kalles med et fellesnavn eurosonen. Vatikanstaten er ikke medlem i EU, og regnes dermed ikke som medlem av eurosonen, men de har likevel innført euro med godkjennelse fra EU. De lavere valørene av euroene utgjøres av mynter, mens de høyere valørene utgjøres av sedler. Euromynten har en felles europeisk side som viser verdien på mynten og en nasjonal side som viser et symbol valgt av medlemsstaten der mynten blir preget. Hver medlemsstat har således en eller flere symboler som er unike for landet. For bilder av den siden myntene alle EU-land har felles og en detaljert beskrivelse av mynten, se artikkelen om euromynter. Vatikanstaten har preget tre ulike serier, og hver serie har én og samme design. Den første serien viser et portrett av pave Johannes Paul II. Når Johannes Paul II døde tidlig i april 2005 begynte Vatikanstaten å prege en ny serie mynter. Den andre serien viser camerlengoens riksvåpen, som er en markering av den da ledige pavestolen. Når Vatikanstaten så fikk en ny pave i midten av april 2005 ga man ut en tredje serie, denne gang med portrettet av den nye paven Benedictus XVI. Alle mynter, uansett serie, viser også av pregingsårstallet og teksten "CITTÀ DEL VATICANO". Til forskjell fra mange andre eurolands 2-euromynt har de vatikanske ingen kanttekst, kun sifrene to og en stjerne, som gjentas seks ganger. Vatikanstaten får kun prege en mindre mengde mynter (til en verdi av en million euro). Dette gjør dem relativt ettertraktet som samlemynt og de brukes lite som betalingsmiddel. Vatikanstaten har en separat valutaavtale med EU. Vatikanstaten har preget tre serier mynter og fem versjoner av 2 euro jubileumsmynt. Eksterne lenker. Euromynter Per Bäckström. Per Bäckström på restaurang Kappeli, Helsingfors, mai 2010. Per Bäckström, (født 1959), er en svensk filosofie doktor og professor i litteraturvitenskap, Karlstads universitet, som har jobbet som førsteamanuensis ved Institutt for Kultur og Litteratur ved Universitetet i Tromsø 1996–2010. Han leder medlemskommisjonen for "Europeisk Nettverk for Avantgarde- og Modernismestudier" (EAM), og er koordinator for Norge i Nordisk Nettverk for Avantgardestudier. Han har vært virksom som litteraturanmelder ved "Göteborgs-Tidningen" (GT) og "Nordvästra Skånes Tidningar" (NST), og har publisert flere studier av Bruno K. Öijer, Henri Michaux, Gunnar Ekelöf, Mikhail Bakhtin, intermedialitet, avantgarde og neoavantgarde. I den senere tid jobber han på en prosjekt om den nordiske neoavantgarden og Öyvind Fahlströms tverrestetiske kunstnerskap. Privat vei. Privat vei er en type vei som tilhører privatpersoner, firma eller private veilag. Eieren er selv ansvarlig for bygging, drift og vedlikehold av veien. I Sverige blir ⅔ av veinettet eid og vedlikeholdt av private veifirmaer, selv om staten er med på å administrere mange av disse veiene. Liberalisme og private veier. Privatdrevne motorveier og andre ulike veier blir ofte høyt verdsatt og fremmet av liberalister i Norge og ellers i verden. De fremmer privatisering av statseide veier, med ulike argumenter for det, bl.a at statlig eide veier har sett en kraftig oppblomstring av ulykker, med døden til følge. Mens private veier til sammenligning har visst seg å være mer sikre. David Friedman, sønnen til Milton Friedman, favoriserer også fullstendig private veier, som kommer til utrykk i hans Anarko-kapitalistiske magnum opus: The Machinery of Freedom Fotobiologi. Fotobiologi er læren om lysets virkning i biologien. Den omfatter både medisinsk behandling, diagnostikk og lyseffekter i miljøet. Forstavelsen foto- betyr lys (av gr. fos), men man bruker begrepet om hele det optiske spektrum; fra ultrafiolett til infrarødt. Fotomedisin. Fotomedisin er læren om lysets virkning i medisinsk sammenheng. Den omfatter både medisinsk behandling og diagnostikk. Kjente bruksområder er lysbehandling av gulsott hos nyfødte, UV-behandling av hudlidelser og fluorescens-diagnostikk. Tormodset. Tormodset er navnet på gårdsnummer 11 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på sørsiden av Viksdalsvatnet, riksvei 610 passerer over gården. Den grenser mot Sandene i vest, og Hestebeit i øst. Utmarksområdene i sør grenser mot Høyanger. Gården er inndelt i følgende bruk. Historisk. Gården finnes i skatteliste fra 1598, at det er bruker på gården så tidlig tyder på at gården har eksistert før svartedauden. Endingen på navnet (-set) stammer fra vikingtiden. Tormodset var ikke eid av brukeren før i 1758, før denne tid var brukerne leilendinger. På slutten av 1500-tallet var det Rosenkrantzslekten som eide gården, men det var flere eierskifter på 16- og 1700-tallet. Hestebeit. Hestebeit er navnet på gårdsnummer 12 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på sørsiden av Viksdalsvatnet, riksvei 610 passerer over gården. Den grenser mot Tormodset i vest, og Espeset i øst. Utmarksområdene i sør grenser mot Høyanger. Historisk. Gården finnes i en skatteliste fra 1656. Før denne tid har gården blitt brukt som beiteområde for hesten til Nes-gården på nordsiden av Viksdalsvatnet, dette forklarer også navnet på gården. Hestebeit er ikke delt i flere bruk, men det har eksistert to husmannsplasser i tilknytning til gården; "Kviehågjen" og "Hågjen/Hestehågjen". Sophiauniversitetet. Sophiauniversitetet (japansk: 上智大学, "Jōchi daigaku") er et privat universitet i Japan, med hovedcampus i bydelen Yotsuya i Tokyos Chiyodadistrikt. I 1906 gav pave Pius X jesuittordenen i oppdrag å etablere et universitet i Tokyo, og tre jesuitter dro to år etter til Japan med dette for øye. Sophiauniversitetet ble så grunnlagt i 1913. Det har vokst fra et ganske lite lærested til et stort og velrenommert universitet med over 11 000 studerende fordelt på fire universitetsområder i Tokyoområdet. Universitetets navn kommer fra det greske "sofia" som betyr "visdom". Det japanske "Jōchi daigaku" betyr ordrett «Universitet for høyere visdom». Skolen ble først offentlig anerkjent som universitet i 1928, men kan trekke trådene helt tilbake til St. Frans Xavier kom til Japan i 1549. Xavier uttrykte da et håp om en dag å kunne grunnlegge et universitet i Japans hovedstad. En statue av Frans Xavier står foran hovedbygningen på Ichigayacampusen. Per Vollestad. Per Vollestad (født 1959) er en norsk sanger (baryton) fra Hole, kjent internasjonalt fra utgivelser og konserter. Vollestad debuterte som romansesanger (1986) og ved Den Norske Opera (1987). Siden har han gjestet operaene i Milano, Brussel, Wien, Antwerpen, Gent, Innsbruck og Tokyo. Han har studert ved Statens Operahøgskole, og ble den første Ph.D. uteksaminert fra Norges Musikkhøgskole (2002). De fleste av hans utgivelser er med pianisten Sigmund Hjelset, og han har flere i samarbeid med Helge Iberg. Vollestad synger og spiller gitar i gruppa "Gutta på skauen" sammen med Svein Olav Blindheim og Fredrik Øie Jensen. Endre. Endre er et mannsnavn dannet som en kortform av "Endride", en variant av "Eindride", som har opprinnelse i urnordiske "*aina", «alene, en», og norrøne "ríða", «ri», "ráða", «regjere, råde», "reiða", «svinge», "ráð", «råd». Endre er også en ungarsk form av "Andreas", som er avledet av det greske ordet "andrós" som er genetivformen av "anér", «mann». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Oncolex. Oncolex.no er et gratis nettbasert oppslagsverk om diagnostikk og behandling av kreft. Nettsiden er utarbeidet av Oslo universitetssykehus HF, med finansiering fra Helse Sør-Øst RHF. Målet med nettsiden er å gi norsk helsepersonell – og andre – tilgang på informasjon om kreft. Informasjon som til enhver tid er utviklet og oppdatert i samarbeid med de fremste ekspertene på sitt fagområde. Nettsiden er rikt illustrert med tegninger, foto, animasjoner og video. Oncolex.no ble lansert 26. april 2006 og ble ferdigstilt 17. april 2009. Ansvarlig redaktør er professor Håvard E. Danielsen, Instituttsjef, Institutt for medisinsk informatikk ved Rikshospitalet HF. Innhold. Oncolex.no inneholder bakgrunnsstoff om de ulike krefttypene, beskrivelser av prosedyrer innen diagnostikk, kirurgi, medikamentell behandling, strålebehandling og støttebehandling, pasientinformasjon og Nasjonalt Register for Medikamentell Kreftbehandling. I Disappear. I Disappear er en sang og single av det amerikanske heavy metal bandet Metallica. Sangen ble innspilt som en del av soundtracket til. Dette er også den siste sangen hvor Jason Newsted spiller bass, siden han valgte å forlate bandet året etter. Oppdagelsen av sangen på fildelsnettverket, Napster var med på å engasjere Metallica og spesielt da trommeslager Lars Ulrich i kampen mot ulovlig nedlastning. Denne oppdagelsen var også med på å få problemene med filnedlastning frem i lyset. Dette ledet til massesanksjoner mot Napster, og som til slutt var med på å få det originale Napster prosjektet til å gå under. Musikkvideo. I musikkvideoen til sangen spiller bandmedlemmene roller fra forskjellige actionfilmer. James Hetfield kjører i en bil ned gatene i San Francisco med en vannbølge etter seg som i filmen fra thrilleren Bullitt fra 1968. En kan se gitarist Kirk Hammett bli jagd gjennom ørkenen av et fly (North by Northwest), og bassist Jason Newstead slite seg opp trapper, imens hundrevis av mennesker går mot han, som i filmen Brazil. Nære slutten av filmen kan man også se Lars Ulrich hoppe ut av vinduet på en skyskraper, noe som skal være en referanse til den første Die Hard filmen. Videoen ble regissert av Wayne Isham. Simon Kenton. Simon Kenton (født 3. april 1755, død 29. april 1836) var en kjent amerikansk nybygger, med nære tilknytninger til Daniel Boone, Simon Girty og Spencer Records. Han var speider for shawneene i 1774, under konflikten mellom de innfødte og europeiske nybyggere som senere ble kjent som Dunmores krig. I 1777 reddet han livet til sin venn og nybyggerkompanjong Daniel Boone i Boonesborough. Året etter ble Kenton selv reddet fra tortur og død av Simon Girty. Kenton deltok i den kjente ekspedisjonen til George Rogers Clark i 1778 for å erobre Fort Sackville, og kjempet også med Anthony Wayne i den nordvestlige indianerkrigen i 1793-94. Han flyttet siden til Urbana, Ohio i 1810, hvor han ble brigadegeneral i den lokale militsen. Han tjente også under den britisk-amerikanske krig i 1812 og i Slaget ved Thames River i 1813. Vågen i Viksdalen. Vågen er navnet på gårdsnummer 49 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på nordsiden av Viksdalsvatnet, fylkesvei 421 går inn til gården. Det er også registrert to husmannsplasser på gården; "Kyrevikja" og "Kråa" En serie uheldige hendelser. "En serie uheldige hendelser" er en amerikansk eventyrfilm fra 2004, og er basert på bokserien Den Onde Greven av Lemony Snicket. Brad Silberling regisserte filmen. Rollen som den onde greven, som var den viktigste rollen i filmen, ble spilt av Jim Carrey. Emily Browning og Liam Aiken har også sentrale roller i filmen. De spiller Violet Baudelaire og Klaus Baudelaire. Rollen som Sunny Baudelaire er delt mellom Kara og Shelby Hoffman. Pierre Joseph Georges Pigneau. Pierre Joseph Georges Pigneau (født 2. november 1741 i Origny-en-Thiérache i Picardie i Frankrike, død 9. oktober 1799 i Qui Nhon i Vietnam), også kjent som "Pigneau de Béhaine" eller "Pierre Pigneaux", eller på vietnamesisk "Bá Đa Lộc", var en fransk katolsk misjonær, biskop og politiker, best kjent for sin rolle i å assistere Nguyen Anh (senere keiser Gia Long) med å etablere Nguyen-dynastiet i Vietnam etter Tay Sơn-dynastiet. Han tilhørte Det parisiske ytremisjonsselskap. Keiser Gia Longs hyllest til avdøde biskop Pigneau de Behaine av 8. desember 1799 Pigneau de Béhaine bidro til forbedringene av den moderne skrivemåte av vietnamesisk med sin "annamittisk-latinske ordbok" av 1783, som i manuskripts form ble overlatt til msgr. Jean-Louis Taberd som i 1838 publiserte sin vietnamesisk-latinsk/latinsk-vietnamesiske ordbok, i Serampore i India. Forberedelser. Pierre Pigneau vokste opp i Origny-en-Thiérache i det som nå er departementet Aisne nord i Frankrike, der hans mors familie bodde. Hans fars familie eide et lite gods ved navn Béhaine, i den nærliggende kommunen Marle. Senere skulle Pigneau tilføye «de Béhaine» som "particule" til sitt navn, men det var ikke slik at familien var adelig. Pigneau de Behaine ble skolert som misjonær ved "Séminaire des Missions Étrangères" i Paris og så sendt ut av Det parisiske ytremisjonsselskap. Han seilte ut fra Frankrike fra havnebyen Lorient i desember 1765, med Østasia som mål. Han kom til den franske kolonibesittelsen Pondicherry i India den 21. juni 1766. Pigneau var kommet til Asia rett før burmeserne erobret byen Ayutthaya i Siam. Dermed kunne ikke veien gå videre dit, som opprinnelig planlagt. Istedet ble han sendt til den portugisiske byen Macao i Sørkina. Etter et par måneders venting på skipsleilighet i Macao, kom Pigneau seg med et kinesisk skip og seilte til den lille kystbyen Ha Tien i Cochinkina nær grensen til Kambodsja. Denne byen var i sin tid oppstått som et tilfluktssted for ming-lojale kinesere som ikke kunne tenke seg å bo i Qing-dynastiets Kina, og nå hadde de katolske misjonærene der flyktninger som hadde blitt fortrengt av burmeserne latt komme dit også. Pater Pigneau ankom der i mars 1767. Rektor i Vietnam og Pondicherry 1767-1774. I Ha Tien ble pater Pigneau rektor for De hellige englers seminar, det seminaret som Det parisiske ytremisjonsselskap hadde etablert i Asia, opprinnelig i kongedømmet Ayutthaya i Siam, men som måtte flyttes da burmeserne invaderte i 1765. Pater Pigneau ble dermed ansvarlig for utdannelsen av en flokk på ca 40 prestekandidater; hankinesere, siamesere og vietnamesere. Fra Pigneau de Béhaines 1773-manuskript til sin annamittisk-latinske ordbok. I 1768 ble misjonærene fengslet i tre måneder. De var uforvarende blitt innblandet i en lokal konflikt. En siamesisk prins på flukt hadde tatt seg til seminaret og gjemt seg der. siamesiske myndigheter beklaget seg til den lokale hersker, Mac Thien Tu, og han tok affære. Pigneau ble lagt i "cangue", en slags gapestokk, en ca fire kilos tre- og jernramme festet rundt hans lemmer. Etterpå fikk hans slektninger i Frankrike høre om det hele. De oppfordret ham om å komme hjem fra Asia, men pater Pigneau ville ikke. Hans misjonærgjerning, sa han, var viktigere enn utsiktene til et konfortabelt liv. I 1769 ble skolen angrepet av kinesiske og kambodsjanske sjørøvere, som drepte flere av studentene og brente ned hele anlegget. De overlevende måtte flykte; det var i desember samme år. Pater Pigneau og de andre tok seg på en lang sjøreise ned gjennom Malakkastredet og østover til Pondicherry. Der gjenopprettet de prestekollegiet, i Virampatnam, noen få kilometer fra selve Pondicherry. Mens han var i Pondicherry fortsatte pater Pigneau å forbedre seg i kinesisk og vietnamesisk, og ble etterhvert svært god på begge språk. I 1773 sammenstilte han, med hjelp fra åtte vietnamesere, i manuskripts form en vietnamesisk-latinsk ordbok, og med dette verket kan man si at han fulgte i pater Alexandre de Rhodes's fotspor ved utviklingen av det latinsk-baserte skriftspråk for vietnamesisk. Dette verket, "Dictionarium Anamitico-Latinum", skulle bli publisert i 1838 av msgr. Jean-Louis Taberd. Apostolisk vikar 1774. Pigneau de Behaine ble utnevnt til biskop og til apostolisk vikar av Cochinkina den 24. februar 1774. Bispevielsen fant sted i São Tomé nær Madras. Etterpå dro han til Macao for å rekruttere flere hjelpere til sitt virke før han returnerte for å gjenoppta sin misjonsgjerning i Vietnam. Før han dro fra Macao, rakk han å utgi og trykke en katekisme på vietnamesisk. Den fikk en innledning på kinesisk, hovedteksten var på vietnamesisk trykket med den latinskbaserte vietnamesiske skrift kjent som "quoc ngu", og med en oversettelse til latin. Han sendte også et eksemplar til Roma. Tilbake til Vietnam 1775. Han forlot Macao den 1. mars 1775, og nådde Ha Tien senere samme måned, og begynte straks å gjenoppta misjonsarbeidet. I 1775-76 forsøkte Pigneau å misjonere stiengfolket, en minoritetsgruppe som levde i innlandet nord for Saigon, men det gikk ikke så bra med misjonærene han sendte ut. De ble syke, eller returnerte etter kort tid. Møte med Nguyen Anh 1777. Msgr. Pigneau de Behaines bispesegl. I 1777 angrep Tay Son-brødrene Saigon og ryddet av veien nesten hele det lokale Nguyen-dynastiet. Men den femtenårige sønnen Nguyen Anh klarte å flykte til landets sørligste deler. Han søkte tilflukt i Pigneaus seminar fra september til oktober, da de begge måtte flykte til øya Pulo Panjang i Siambukten. Fra biskop Pigneaus side var det nå politiske overlegninger som ble de bestemmende; på denne måten knyttet han sin og misjonens skjebne til Nguyen-dynastiets politiske fremtidsutsikter. Man kan si at fra nå av handlet han mer som en politiker enn som en ren misjonær. Militært engasjement for Nguyen Anh 1780-1786. I november 1777 klarte Nguyen Anh å gjenerobre Saigon, og i 1778 forfulgte han de retirerende Tay Son så langt som til Binh Thuan. I Kambodsja brøt det ut et pro-cochinkinesisk opprør mot landets pro-siamesiske kong Ang Non. I 1780 intervenerte cochinkinesiske styrker, og biskop Pigneau hjalp dem med å skaffe seg våpen fra portugiserne. Biskopen ble snart anklaget av portugiserne for å produsere våpen for cochinkineserne på egen hånd, særlig granater, som var et nytt våpen i Sørøstasia. Pigneau de Behaine organiserte også at tre portugisiske krigsskip ble stilt til Nguyen Anhs tjeneste. Den franske eventyrer Manuel assisterte biskopen i hans virksomhet. I 1782 ledet Tay Son en ny offensiv mot det sørlige Vietnam. Manuel døde i kam,p på et av sine krigsskip på Saigonelva i kamp mot Tay Son-styrkene. Dette nederlaget var viktig, og føyde seg inn i en rekke av flere tilbakeslag. Nguyen Anh måtte trekke seg tilbake til øya Phu Quoc. I oktober 1782 snudde lykken, og Nguyen Anh og Pigneau vendte tilbake til Saigon. I mars 1783 ble Nguyen igjen beseiret, og igjen satte Nguyen Anh og Pigneau seil for Phu Quoc. Men der var de ikke trygge, og de måtte flykte fra øy til øy for forfølgerne inntil de til slutt nådde frem til Siam. Pigneau de Behaine besøkte det siamesiske hoff i Bangkok sent i 1783. Nguyen Anh kom også dit i februar 1784, og der rekrutterte han en hær som han ville føre tilbake til Vietnam. Imidlertid ned den siamesiske flåte et stort nederlag mot Tay Son på Mekongfloden i januar 1785. Igjen søkte Nguyen Anh tilflukt hos det siamesiske hoff, og igjen bad han om deres assistanse. Han gjorde også sitt ytterste fore å sikre seg assistanse fra europeiske makter, og bad derfor Pigneau om å prøve å sikre ham fransk støtte. Han lovet å la Pigneau ta med seg hans sønn prins Canh. Pigneau prøvde så i sin tur å skaffe assistanse fra det spanske Manila, men den gruppen dominikanere han sendte av sted ble tatt til fange av Tay Son. Fra Pondicherry (han var på vei til Frankrike) sendte han også en bønn om hjelp til det portugisiske senat i Macao. Dette initiativet førte etterhvert til at det ble undertegnet en alliansetraktat mellom Nguyen Anh og portugiserne den 18. desember 1786 i Bangkok. Sendeferd til Frankrike 1785-1787. Sendeferden biskop Pigneau ledet var kommet til Pondicherry i februar 1785. Den franske administrasjon i Pondicherry, ledet av interim-guvernør Coutenceau des Algrains, etterfølger av Marquis de Bussy-Castelnau, og støttet av kaptein Bruni d'Entrecasteaux, var sterkt imot å intervenere i Sørvietnam. De kunne ikke begripe hvordan det kunne være i fransk nasjonal interesse. I juli 1786 fikk Pigneau lov til å reise videre til Frankrike fore å ta opp saken direkte med det franske hoff. Da dette ble kjent i Roma ble forehavendet skarpt fordømt av de spanske fransiskanere. Pigneau satset da på portugisisk hjelp. Følget forlot Pondicherry med kurs mot Frankrike i juli 1786. og i februar 1787 var de fremme. Sammen med barneprinsen Canh kom Pigneau samme måned til Ludvig XVI's hoff i Versailles, Pigneau hadde vanskelig for å vinne støtte for noen fransk ekspedisjon for å sette Nguyen Anh på tronen. Dette skyldtes ikke minst at Frankrikes finanser ikke var så sterke den gang, bare kort før den franske revolusjon. Pigneau fikk hjelp fra Pierre Poivre, som fra før av hadde arbeidet for franske interesser i Vietnam. Etterhvert klarte han å interessere og besnære noen militære nøkkelpersoner med sine nøyaktige planer for hvordan man måtte føre krig i Indokina og om hva slags krigsmateriell og forsyninger de måtte føre med seg. Han forklarte hvordan Frankrike ville bli i stand til å «de kinesiske hav og [den sørøstasiatiske] øygruppen». Pigneaus gruppe hadde møter med komg Ludvig XVI, marineminister de Castries og utenriksminister Montmorin den 5. eller 6. mai 1787. Prins Canh gjorde så sterkt et inntrykk i hoffet at den berømte frisøren Léonard kreerte en hårfrisyre i hans ære: «"au prince de Cochinchine"». Han ble portrettert av hoffmaleren Maupérin (maleriet er nå i "Séminaire des Missions Étrangères" i Paris). Prins Canh lekte også med Ludvig XVIs sønn, Louis-Joseph, som var omtrent jevnaldrende. I november ble Pigneaus pågåenhet kronet med hell. Den 21. november 1787 ble Versaillestraktaten mellom Frankrike og Cochinkina i Nguyen Anhs navn. Fire fregatter, 1650 fullt utstyrte franske soldater og 250 indiske sepoyer ble lovet, i bytte mot Pulo Condore og havnerettigheter i Tourane (Da Nang). De Fresne ble utsett som ekspedisjonens leder. Den franske regjering var i alvorlig pengeknipe, og situasjonen ble forverret med utbruddet av borgerkrig i Holland. Den franske entusiasme for Pigneaus planer dalte. Noe få dager etter at traktaten var undertegnet sendte utenriksministeren den 2. desember 1787 instruksjoner til guvernøren av Pondicherry, Thomas Conway, der det het at han overlot utførelsen av traktatsløftene til guvernørens egen dømmekraft, og skrev i klartekst at han var fristilt til «ikke å gjennomføre ekspedisjonen, eller til å utsette den, etter som han selv mente» Ludvig XVI sa imidlertid til Pigneau at Conway var blitt utnevnt til guvernør av Pondicherry bare for å få ham vekk fra Europa. Retur til Vietnam 1787-1789. a> (til venstre) inntok en ledende rolle i Nguyen Anhs flåtestyrker. Gruppen forlot Frankrike i desember 1787 om bord skipet "Dryade", kommandert av M. de Kersaint og ledsaget av "Pandour", kommandert av M. de Préville. De gikk i land i Pondicherry og måtte være der fra mai 1788 til juli 1789. "Dryade" fikk ordre fra Conway om å fortsette til Poulo Condor fort å møte Nguyen Anh og gi ham 1.000 musketter kjøpt i Frankrike. Fader Paul Nghi, en vietnamesisk tilhenger av msgr. Pigneau, ble med. Men Pigneau fant etterhvert ut at guvernøren av Pondicherry ikke var villig til å oppfylle resten av avtalen. Det kongelige råd støttet Conway i oktober 1788, men det dobbeltspillet fikk ikke Pigneau vite om før i april. Pigneau så seg nødsaget til å bruke av midler han hadde innsamlet i Frankrike for å rekruttere franske frivillige: "Jeg skal gjøre revolusjon i Cochinkina på egen hånd". Han avviste et engelsk tilbud om støtte, og samlet inn mer pengestøtte fra franske handelsmenn i området. Til slutt lot Conway ham bruke to skip; "Méduse", kommandert av François Étienne de Rosily-Mesros, og en annen fregatt. Pigneau klarte å utstyre ytterligere to skip med våpen og ammunisjon; han kalte skipene "Long" («"Dragen"», kommandert av Jean-Baptiste Chaigneau), og "Phụng" («"Føniksen"», kommandert av Philippe Vannier), og bemannet dem med frivillige og desertører. Jean-Marie Dayot deserterte fra "Pandour" og fikk ansvaret for forsyninger, våpen og ammunisjon på hans nye skip, "St. Esprit". Rosily, som hadde ført "Méduse", deserterte med 120 av sine menn, og fikk ansvaret for rekruttering. Pigneaus ekspedisjonssatyrke stevnet mot Vietnam den 18. juni 1789 og ankom i Vung Tau den 24. juli 1789. Krig mot Tay Son-dynastiet 1789-1799. Den utenlandske kontingent hjalp med å konsolidere Sørvietnam og modernisere landets hær, marine og befestninger. Olivier de Puymanel, en tidligere offiser på "Dryade" som hadde desertert på Poulo Condor, bygget i 1790 Saigons citadell og i 1793 citadellet i Dien Khanh, begge etter Vaubans prinsipper. Han drillet også vietnameserne i moderne bruk av artilleri, og implementerte europeiske infanterimetoder i Nguyen Phuc Anhs vietnamesiske hær. I 1792 kommanderte Olivier de Puymanel en styrke på 600 mann som var blitt trent etter europeiske teknikker. Puymanel skal også ha trent de 50 000 mann i Nguyens hær. Franske bomber ble benyttet ved beleiringen av Qui-Nhon i 1793. Franske marineoffiserer som Jean-Marie Dayot og Jean-Baptiste Chaigneau drillet flåtestyrkene. I 1792 var det blitt dannet en stor flåte med ti europeiske krigsskip og 15 fregatter. I 1792 angrep Dayot den strategisk viktige havnebyen Qui Nhon, banet veien for de cochinkinesiske skip som så nedkjempet Tay Son-flåten. I 1793 ledet Dayot et raid som ødela 60 Tay Son-galleoner. Fra 1794 deltok Pigneau på alle felttogene sammen med den unge prins Canh. Han organiserte forsvaret av Dien Khanh som ble beleiret av numerisk sterkt overlegne Tay Son-styrker i 1794. Død. Det tok lange og harde kamper før Qui Nhon falt i 1799. Pigneau døde der av dysenteri den 9. oktober samme år. De siste årene av sitt liv hadde han vært rådgiver og "de facto" utenriksminister for Nguyen Anh. Han ble begravet i Saigon med fulle militære æresbevisninger. Ngguyen Anhs gravhilsning beskrev ham som «den mest strålende utlending som noen sinne hadde trådt frem for Cochinkinas hoff». Pigneau de Behaine ble gravlagt den 16. desember 1799 i nærvær av kronprinsen, alle hoffets mandarin, en kongelig livgarde på 12.000 mann, og skare på 40.000 sørgende. Norsk forening for fotobiologi og fotomedisin (NOFFOF). Norsk forening for fotobiologi og fotomedisin – NOFFOF har påtatt seg et ansvar for å informere om fotobiologi og fotomedisin på et vitenskapelig eller popularisert nivå etter behov. NOFFOF skal arbeide for tverrfaglig kontakt og kan starte prosjekter på egenhånd. NOFFOFs historie. Opprettelsen av en norsk forening innen fotobiologi og fotomedisin ble først diskutert under et kurs i fotodermatologi i 1982 arrangert av Per Thune på Ullevål sykehus. Det ble snart opprettet en foreløpig styringsgruppe, og foreningens intensjon ble bekjentgjort i et brev til universitetene 22. april 1982. Styringsgruppa besto av: Inge Romslo, Per Thune, Terje Christensen, Gunnar Saxebøl, Anders Johnsson, Gunnar Volden og Sverre Sandberg. Johan Moan fungerte som sekretær. NOFFOF ble stiftet på et konstituerende møte ved Regionsykehuset i Trondheim, 9. mai 1983. Man diskuterte statutter, kontingent og valg. Etablering. Det ble laget informasjonsmateriell om NOFFOF som ble sendt til alle læresteder og forskningsinstitusjoner som kunne ha potensielle interesserte. Offentlige myndigheter ble også gjort kjent med foreningens eksistens. Totalt fikk 140 instanser informasjon om NOFFOF, samtidig som styret tok kontakt med den internasjonale fotobiologiforeningen, AIP, for å komme i kontakt med andre mulige medlemmer i Norden. I 1983/84 hadde foreningen 30 medlemmer. Medlemstallene har variert mye over tid og har stort sett ligget mellom 30 og 80. Det var ett møte pr. år de første årene. Møtene og andre aktiviteter er fremstilt i tabell. Samarbeidsgruppa for UV-forskning. Samarbeidsgruppa for UV-forskning ble stiftet etter initiativ fra Olav Hilmar Iversen og Wenche Marie Olsen 22. november 1989 og ble innlemmet som en del av NOFFOF 22. november 1991. Deretter holdt foreningen lenge to møter per år, ett UV-rettet og ett om generell fotobiologi. De siste årene har ett møte per år igjen blitt praksis. Et møte nummer to har kun vært aktuelt i de tilfeller hvor man har samarbeidet med andre institusjoner om et tema eller et undervisningsopplegg. Arrangementer. Foreningen har vært aktiv innen kurs og opplæringstiltak, og flere av medlemmene har arbeidet med universitetskurs og etterutdanning i fotobiologi. Særlig har etterutdanningskurs i ikke-ioniserende stråling ved NTNU fungert som samlinger for NOFFOF-medlemmer på begge sider av kateteret. Flere av de faglige møtene og årsmøtene har vært lagt samtidig med videreutdanningskursene i Trondheim. Det største arrangementet NOFFOF har stått bak, er den niende europeiske fotobiologikongress på Lillehammer i 2001. Planleggingen av et internasjonalt arrangement i regi av NOFFOF startet allerede i 1990 da NOFFOF la fram forslag på styremøtet i AIP om å legge den tolvte kongressen i AIP i 1994 til Lillehammer. Planene ble lagt tilside dengang, og neste forsøk på å gjøre en innsats internasjonalt skjedde noen år senere da NOFFOF ble forespurt av ESP (European Society for Photobiology) om å arrangere kongress i 1997. Denne forespørselen førte heller ikke frem, men under ESP-kongressen i 1997 (Stresa, Italia) ble det stiftet en kongressgruppe med tanke på arrangement i 2001. NOFFOFs planer ble godtatt, og foreningen ble utropt som lokal arrangør på ESPs generalforsamling i Granada i 1999. All informasjon om kongressen finnes på http://esp.nrpa.no/. I 2002 arrangerte NOFFOF en nordisk workshop om UV i samarbeid med ESP og Statens strålevern. Man har også hatt fellesarrangementer med andre ideelle foreninger, som for eksempel et symposium i 1998 sammen med Norsk Fjellmedisinske Forum. Claude Rimingtons minnepris. Claude Rimington var en engelsk professor med familietilknytning til Norge. Han var en pionér i fotobiologi, bla med en rekke tidlige arbeider rundt porfyriner og fotosensibilisering av husdyr. Etter at han var blitt pensjonist, flyttet han til Norge. Rimington ble kontaktet av Radiumhospitalet i 1983, og gjenopptok sitt forskningsarbeid der som pensjonist. Han ble utropt som æresmedlem av foreningen i 1984. Claude Rimington døde 9. august 1993, og NOFFOF underskrev kondolanseprotokollen ved en seremoni i Universitets kirke i London. Samtidig ble familien tilskrevet om beslutningen om å opprette en minnepris som skulle gå til fotobiologer eller fotomedisinere med tilknytning til Norge. Prisen skulle bestå av en gave av varig verdi og et diplom. Den har senere blitt delt ut til ti forskere som har gjort seg bemerket innen fagfeltet. Se tabellen for en oversikt. Internasjonale tilknytninger. NOFFOF er medlem av AIP (nå International Union of Photobiology (IUPB)) siden 1985, og flere av foreningens medlemmer sto bak initiativet om å danne ESP (stiftet i Grenoble 1986). Ulike medlemmer har vært med i styrer og råd, spesielt i europeisk sammenheng, og ellers ved etableringen av internasjonale møter om fotostabilitet av legemidler. Kristian Berg var i tiden 2007 – 2009 leder av ESP. Han har vært NOFFOF-medlem siden 1989 og styremedlem i flere år. Dagens styre. Leder er Pål K. Selbo, sekretær Marianne Lilletvedt og kasserer Odrun A. Gederaas. Sigmund Hjelset. Sigmund Andreas Hjelset (født 1949) fra Molde er en norsk pianist innen klassisk og jazz, og professor i akkompagnement ved Norges Musikkhøgskole. Under oppveksten i Molde deltok han i lyrikk-kveldene under Moldejazz, som akkompagnatør sammen med gitaristen Alf Cranner (1966). Derpå studerte han ved Bergen lærerhøgskole (1968–71), London Conservatory of Music (1971–76) og New England Conservatory (1978–79). Debuten var i Universitetets Aula (1975), støttet av Rikskonsertene. Han har jobbet ved Nord-norsk Musikkonservatorium (1977–78) før han fikk jobb ved Norges Musikkhøgskole som amanuensis i akkompagnement og klaverlære (1979–2004) og professor (2004–), det siste som resultat av et forskerprosjekt om Christian Sinding. Han har gitt ut syv plater med baritoneren Per Vollestad, og den senere tid gitt flere konserter med japanerne Megumi Isaka og Akie Amou. To ganger ble han nominert til Spellemannprisen. Maysville (Kentucky). Maysville er en by og fylkessete i Mason County, Kentucky, USA. I 2000 var befolkningen på 8 993 personer. Hestad (gård). Hestad er navnet på gårdsnummer 50 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på nordsiden av Viksdalsvatnet og Hestadfjorden, riksvei 610 passer over gården. Det er også registrert følgende husmannsplasser; "Øyna" under bruk 1 og "Okla" under bruk 5 Historisk. Hestad er regnet blant de eldste gårdene i Gaular, det er gjort flere funn som er tegn på dette. Plasseringen av stavkirke på gården i første halvdel av 1300-tallet er også et tegn på at gården var en av de bedre. Kirken lå på samme sted som Hestad kapell gjør idag. Gården er dokumentert i Bergen Kalvskinn der det står at Hestadpresten er eier av 17 lauper smør i gården. Hestad er en av fire gårder i Viksdalen som ikke ble lagt øde etter svartedauden. Annet. I 1971 ble det vedtatt landskapsvernområde ved Hestad kapell. Arealet er 35 dekar, og formålet er å verne det spesielle landskapet som ramme rundt et kulturminne. Kapellet ligger på tangen som deler Viksdalsvatnet og Hestadfjorden. Området ble senere oppkjøpt av den norske stat. 13. serierunde i Premier League 2008/09. 13. serierunde i Premier League 2008/09 begynte 15. november 13:45 med kampen Bolton – Liverpool. Klokka 16:00 ble det spilt seks kamper, og 18:30 spilte West Bromwich mot Chelsea. 16. november spilte Everton – Middlesbrough 14:30 og Hull – Manchester City 17:00. Saint-Martin-de-Londres. Saint-Martin-de-Londres er en kommune i departementet Hérault i regionen Languedoc-Roussillon sør i Frankrike. Sherman Cárdenas. Sherman Andrés Cárdenas Estupiñán (født 7. august 1989) er en colombiansk fotballspiller. Han regnes som et av Colombias største fotballtalenter. Han spiller for Atlético Bucaramanga. James West. James West var den andre fulltidsansatte sekretæren i Manchester United (betegnelsen manager ble først brukt i United i 1914). Han var sekretær fra 1900 til 1903. Han var også i Lincoln City fra 1897 til 1900. John J. Bentley. John James Bentley (født juni 1860 i Chapeltown, Lancashire – død september 1918 samme sted) var en engelsk fotballspiller, manager og sekretær. Han var også president i The Football League og visepresident i The Football Association. Han spilte for Turton FC fra 1878 til 1885. Han var senere trener for samme klubb. Mellom 1894 og 1910 var han president i Football League. Han var også sekretær i Bolton Wanderers. Fra 1912 til 1914 var han den fjerde fulltidsansatte sekretæren i Manchester United. Han var gift og hadde tre barn. Han døde i september 1918, 58 år gammel. John Robson. John «Jack» Robson (født våren 1854 i Gainford – død 11. januar 1922 i Hull) var en engelsk fotballtrener og sekretær. Han var sekretær i Middlesbrough FC (1899 – 1905), Crystal Palace FC (1905 – 1907) og Brighton and Hove Albion (1908 – 1914). Han var den første som hadde betegnelsen manager i Manchester United. Han var manager mellom 1914 og 1921 og assisterende manager fram til sin død. Han vant FA Charity Shield med Brighton i 1910. Han døde av lungebetennelse 11. januar 1922, 68 år gammel. DS «Jonia». DS «Jonia» var et tysk dampskip på 3 102 bruttoregistertonn bygget i Rostock. Det hadde tidligere gått under navnet «Elbrus». Senkingen. Båten ble senket under andre verdenskrig av en torpedo 11. april 1940. Skipet var da på vei fra Bremen i Tyskland til Oslo med krigsmateriell, soldater og 150 hester. Det var den britiske ubåten «Triad» som stod bak torpederingen, og de sendte avgårde kun en torpedo. Det ble organisert tauing av båten for å berge lasten, men ved inngangen til Larviksfjorden gikk de på et skjær og kom seg ikke videre. Lysbombedropp fra engelske fly gjorde at bergingen måtte utsettes. Lederbåten i konvoien fant «Jonia» igjen morgenen etter angrepet; den fløt da fortsatt. To mann ble plassert om bord på «Jonia», som like etter fikk slagside og sank i løpet av 40 sekunder. Vraket. Vraket etter «Jonia» ble etter grundig research funnet av Gudmund Olsen i 1987. Det ligger på 40–70 meters dyp i Svenneskaten, en nautisk mil vest for Svenner fyr. Det finnes fortsatt rester etter lasten, men mye er i dårlig forfatning. Vraket var lenge et mål for dykkere helt frem til en amatørdykker omkom. Polyklorerte bifenyler. Polyklorerte bifenyler eller PCB er en gruppe industrikjemikalier som ble utviklet på 1920-tallet. På grunn av sine enestående egenskaper ble det brukt i en rekke produkter som skulle gjøre hverdagen enklere i velstandsøkningen etter siste verdenskrig. Disse produktene, som omfattet selvkopierende papir, elektronisk utstyr, byggprodukter og annet, avga PCB til omgivelsene mens de var i bruk. Når de ble kastet, utgjorde de en varig forurensningskilde. Kjemi. Kjemisk består PCB-forbindelser av to aromatiske ringer som kan ha 1-10 kloratomer koblet til seg. Jo flere kloratomer, desto mer toksisk er den. PCB-forbindelser er fettløselige hvilket innebærer at de anrikes i kroppens fettvev. Skadevirkninger. På seksti- og syttitallet ble de første skadevirkningene synlige på dyr. Senere er det kartlagt alvorlige konsekvenser også for menneskers helse. Derfor bedømmes PCB som en av verdens farligste miljøgifter, og i Norge står stoffet på listen over prioriterte miljøgifter der utslippene skal stanses innen år 2005. PCB er akutt giftig for marine organismer. PCB kan resultere i svekket immunforsvar hos mennesker, skade nervesystemet, forårsake leverkreft, skade forplantningsevnen på fosteret samt ha en negativ innvirkning på menneskets læringsevne og utvikling. Egenskaper. PCB er en gruppe syntetiske klorforbindelser. De er giftige og tungt nedbrytbare. Det har vært forbudt i Norge siden 1980. PCB-molekylet kan fraktes gjennom vann og luft, men det binder seg først og fremst til fettvev. Ettersom PCB binder seg til fett, vil konsentrasjonen i et levende individ være større enn i dets omgivelser. En fisk inneholder altså mer PCB enn vannet den svømmer i. PCB har stor motstandskraft mot biologisk eller kjemisk nedbrytning. Når miljøgiften er tilført omgivelsene, brytes den svært langsomt ned av naturlige prosesser. PCB vandrer gjennom næringskjeden, ved at rovdyret "samler opp" PCB-innholdet fra byttedyrene sine. Selen får derfor høyere konsentrasjoner enn fisken den spiser. Inntak av animalsk fett kombinert med lang levetid (som hos mennesker og isbjørn) gir mulighet for oppkonsentrering av PCB. Inntak av animalsk fett er den viktigste PCB-kilden hos mennesker. I tillegg kan man få i seg PCB gjennom huden (ved berøring av PCB-holdig materiale) og via åndedrettet. Den som puster inn forurenset luft, virker som en luftrenser: Luften man puster ut igjen, er renset for PCB. Konsekvenser. Man regner med at det er produsert om lag 2 millioner tonn PCB i forrige århundre. En del av dette er forbrent på forsvarlig vis, en del er i produkter som omgir oss, mens resten har havnet i kretsløpet. Resultatet er at dyr og mennesker vil bli eksponert for disse stoffene i generasjoner fremover. Nylig forskning henviser at noen typer solkrem inneholder Siloksaner. Når solkrem er brukt under bading, vaskes siloksanene bort fra huden, og blir skyldt bort i bølgene. Dette fører til at disse miljøgiftene havner i næringskildene som alger, som forårsaker en miljøgiftig næringskjede. Falsens gate (Oslo). Falsens gate (16a–24b, 25–33) er ei gate på Grünerløkka i Oslo. Den går fra Seilduksgata til Sannergata. Fram til Schleppegrells gate ligger Dælenenga idrettsfelt på østsida av Falsens gate, som her delvis er en kombinasjon av gangveg og lekeareal for Grünerløkka skole. Vestsida består (foruten skolen) av leiegårdsbebyggelse fra slutten av 1800-tallet, og dette er en del av verneområdet Birkelunden kulturmiljø. Kvartalene videre fram til Sannergata er også leiegårder. Gata er oppkalt etter eidsvollsmannen Christian Magnus Falsen. Ticket Travel Group. Ticket er det største privat- og forretningsreisebyrået i Sverige, og det nest største privatreisebyrået i Norge. Ticket har også forretningsreisebyrå i Norge og ticket.dk i Danmark. Bedriftens mål er å bli den største reiseaktøren i Norden. Salget i Norden skjer gjennom ca 90 butikker/kontor, via telefon og internett. Tickets salg ugjør ca 5,0 milliarder SEK på årsbasis og hele konsernet har ca 470 ansatte. Ticketaksjen var notert på NASDAQ OMX Nordic Exchange Stockholm AB, Small Cap. I mars 2010 ble Ticket kjøpt opp av Braganza AS og tatt av børs. Nissens gate (Oslo). Nissens gate (1–5) er ei gate på Grünerløkka i Oslo. Den går ett kvartal fra Toftes gate til Falsens gate på sørsida av Grünerløkka skole. Sørsida av gata består av leiegårdsbebyggelse fra slutten av 1800-tallet. Den er en del av verneområdet Birkelunden kulturmiljø. Gata er oppkalt etter statsråd og teolog Rasmus Tønder Nissen. Bluesasylet. Bluesasylet (startet 3. januar 2004) er et norsk radioprogram på NRK viet til blues og jazz. Det starter med at programlederne Knut Reiersrud og Knut Borge ønsker hverandre velkommen. De spiller deltablues, country blues, storby- og storbandblues, urblues, bluesrock og jazz. Så er det konkurranser og telefonintervju. 4chan. 4chan er et engelskspråklig bildeforum basert på den japanske futuba channel. Forumet ble lansert 1. oktober 2003 og brukes primært til posting av bilder og diskusjoner relatert til manga og anime. De fleste brukerne velger å være anonyme. Leddvedtungemåler. Leddvedtungemåler ("Trichopteryx polycommata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes langs kysten nord til Hordaland i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 24 – 28 mm), slank, gråbrun måler. Den kan kjennes på vingenes brune tverrbånd og den lille bakvingen, som hos hannen har en ekstra, tungeformet lobe. Forvingen er lyst brungrå, med en smal, mørkbrun tverrstripe nær roten. I midten av vingen er det to mørkbrune tverrbånd som løper sammen i vingens bakerste halvdel. Nær vingespissen er det en dobbel, brun flekk. Noen ganger er hele forvingens ytterkant mørkere, andre ganger er den mørkere fargen begrenset til den forannevnte flekken og en diffus flekk ved bakhjørnet. Bakvingen er lysgrå med lange hårfrynser langs kanten. Hos hannen har den en ekstra, tungeformet lobe. Larven er naken, blekgrønn med smale, hvite lengdestriper. Levevis. Arten lever i varm, litt rikere løvskog. Larvens næringsplanter er leddved ("Lonicera xylosteum"), liguster ("Ligustrum vulgare") og ask ("Fraxinus excelsior"). De voksne målerne flyr om natten i mars – april. Arten overvintrer som puppe. Utbredelse. Leddvedtungemåleren er utbredt i Europa. I Norge er den funnet nord til Hordaland og den nordlige delen av Oppland. Den er ikke vanlig og er blant annet en prioritert art for vernetiltak i Storbritannia. Steenstrups gate (Oslo). Steenstrups gate (1–25, 2–24) er ei gate på Grünerløkka i Oslo. Den går fra Grüners gate til Schleppegrells gate. Østsida av gata består i all hovedsak av klassisk leiegårdsbebyggelse fra 1880- og 1890-tallet, og de to øverste kvartalene her (nord for Seilduksgata) inngår i verneområdet Birkelunden kulturmiljø. Sør for Seilduksgata er også vestsida leiegårder, men lenger nord er her det tidligere industriområdet til Christiania Seildugsfabrik, nå Kunsthøgskolen i Oslo. Lengst nord ligger nr 20, Foss videregående skole fra 1900. Gata er oppkalt etter Peter Severin Steenstrup, som grunnla Akers mekaniske verksted. Han eide ei løkke omtrent der gata ligger. Danmarks gamle Folkeviser. Danmarks gamle Folkeviser (forkortet DgF) er en vitenskapelig utgave av danske ballader. Det var Svend Grundtvig som tok initiativ til å gi ut disse gamle visene med alle sine varianter. Hans motto for utgaven var: «Alt hva der er, som det er». Skjemteballadene er likevel ikke tatt med. Utgaven ble et mønster for tilsvarende bokverk. Francis James Child brukte Svend Grundtvigs prinsipper da han gav ut The English and Scottish Popular Ballads. Første bind av DgF kom ut i 1853 og verket ble avsluttet med bind XII, et registerbind som kom ut i 1976. I alt inneholder DgF 539 balladetyper med sine varianter og med fyldige innledninger til hver type. Etter at Svend Grundtvig døde i 1883, tok Axel Olrik og senere H. Grüner-Nielsen, Karl-Ivar Hildeman, Erik Dal og Iørn Piø over. Thorkild Knudsen, Svend Nielsen og Nils Schørring tok seg av melodimaterialet. Danmarks gamle Folkeviser inneholder også en rekke varianter fra andre nordiske land. Sophus Bugge var en god venn av Sven Grundtvig, og mange av hans oppskrifter fra Telemark er trykt som varianter i DgF. Når man viser til danske ballader, er det vanlig å bruke numrene i denne utgaven, og før TSB katalogen kom ut, var det vanlig å bruke DgF-numre for å identifisere nordiske balladetyper. DgF 95 svarer til den norske visa De to søstre. Villemann og Magnhild svarer til DgF 40. denne typologiseringen var likevel mangelfull fordi en del nordiske ballader, for eksempel den norske Åsmund Frægdegjæva, ikke hadde paralleller i Danmark og derfor ikke hadde DgF-nummer. Bobby Morley. Bob (eller Bobby) Morley (født 20. desember 1984, Kyneton, Victoria, Australia) er en australsk skuespiller. Han spiller blant annet i Home and Away. Leander. Leander er et mannsnavn med opprinnelse i det greske navnet "Λέανδρος" ("Leandros"). Det første navneleddet har usikker betydning, men kan være dannet av greske "leon", «løve», "leōs", «folk», eller et ord som betyr «glede». Det siste navneleddet er dannet av "andros", genitiv av "aner", «mann». Leander har dansk navnedag 27. februar etter den hellige biskop Leander i Sevilla i Spania (død ca 600). I Norge har Leander tidligere hatt navnedag på skuddårsdagen, 29. februar Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Estadio Metropolitano. Estadio Metropolitano Roberto Melendez er en flerbruksstadion med bare sitteplasser, lokalisert i den colombianske byen Barranquilla. Den er tegnet av José Francisco Ramos. Dette er hjemmebanen til det lokale fotballaget Atlético Junior, og har 60 000 plasser, noe som gjør den til Columbias største stadionanlegg. Den ble bygget til Columbias mislykkede forsøk på å få arrangere VM i fotball 1986. Det arrangementet gikk til Mexico istedet. Banen ble innviet med en fotballkamp mellom og Atlético Junior i 1986, i en kamp Uruguay vant 2-1. Banen ble opprinnelig bare kalt Estadio Metropolitano, men fikk også navnet Robert Melendez i 1991, for å ære den store colombianske fotballspilleren med samme navn. Dette var offisiell landslagsarena for Colombia frem til 2006. I 2001 undergikk den store renovasjonsarbeider i sammenheng med fotballturneringen Copa América, der den ble brukt som arena for Gruppe A mellom 11. juli og 17. juli. Hjemmelaget og senere mester, Colombia, spilte sine kamper på denne stadion. Shakira har opptrådt på denne stadion, og Carlos Valderrama spilte sin avskjedskamp her 1. februar 2004. Frøydis Ree Wekre. Frøydis Ree Wekre (født 3. juli 1941) er en norsk musiker (horn), kjent internasjonalt. Hun var datter av musikere, utøver av piano mellom fire og seks, deretter av fiolin, og 2. fiolinist i NRKs juniororkester. Hennes hovedinstrument horn startet hun med i 1958, og debuterte tre år senere i en konsert med Oslo Filharmoniske Orkester (1961). Utdannet i Oslo hos Rolf Antonsen, samt utlandene Sverige, Russland (med Vitaly Boujanovsky) og USA. Utnevnt til professor i horn og kammermusikk ved Norges Musikkhøgskole (1984), Fast stilling som alternerende solohornist i Oslo Filharmoniske Orkester (1962–90). Komposisjonen «Hornlokk» av Sigurd Berge ble tilegnet henne, og hun har representert Norge i den skandinaviske konkurransen Kontrapunkt. Liste over ordførere i Åsgårdstrand. Liste over ordførere i Åsgårdstrand viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Åsgårdstrand kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til sammenslåingen med Borre i 1965. Referanser. Åsgårdstrand Sigurd Berge. Sigurd Berge (født 1. juli 1929, død 1. februar 2002) var en norsk komponist og musikkpedagog, kjent internasjonalt og med Arne Nordheim, en av pionerene innen elektronisk musikk. Oppvokst på Vinstra tok han landsgymnaset (1949), ett år i Tysklandsbrigaden (1950), to år ved Oslo lærerhøgskole, før han ble lærer ved Bjølsen skole (1952) og ved Sagene lærerhøgskole der han innførte den praktisk-estetiske studieretningen (1961). Han studerte komposisjon ved Musikkonservatoriet i Oslo under Finn Mortensen ((1959–60), med videre fordypning i elmusikk, i Stockholm, København og Utrecht. Han debuterte 1959. Senere virket han ved Høgskolen i Oslo. Utover å ha blitt fremført i over tyve land, har han skapt mediaoppslag, blant annet da musikerne i Oslo Filharmoniske Orkester nektet å fremføre deler av «B for orkester» der musikantene skulle klappe i hendene, banke på fiolinlokket, mumle med og nynne Han søkte å forene ulike kunstarter gjennom samarbeid med blant annet Jan Erik Vold og Irma Salo Jæger. Han var i ledelsen av Ny Musikk og forsøkte blant annet å samarbeide med ungdomsmiljøet i Club 7 (1968), og var også artist med nevnte Mortensen og "Ny Musikk-ensemblet" ved Kongsberg Jazzfestival (1975, 1984). Han var leder av Norsk Komponistforening (1985-88). Bjørketungemåler. Bjørketungemåler ("Trichopteryx carpinata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet over hele Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 26 – 31 mm), slank, grå måler. Forvingenes farge er ganske variabel, ofte ensfarget lysgrå men den kan også ha markerte tegninger. Ofte har den to doble, mørkere tverrbånd rundt som går mer eller mindre parallelt rundt midten av vingen, disse kan også være løpt sammen til ett, bredt bånd. Det kan også være smalere, mørke tverrbånd ved roten og langs ytterkanten av vingen. Bakvingen er liten og gråhvit. Larven er naken, grønn med smale, hvite lengdestriper. Levevis. Arten lever i løvskog. Larvene kan finnes på mange ulike busker og løvtrær, blant andre bjørk ("Betula" spp.), vivendel ("Lonicera periclymemum") og selje ("Salix caprea"). Arten overvintrer som puppe og de voksne målerne flyr om natten i april – mai. Utbredelse. Arten finnes i hele Europa og i Nord-Asia. I Norge er den funnet spredt over hele landet. Estadio Atanasio Girardot. Estadio Atanasio Girardot er en flerbruksstadion i Medellín, Colombia. Dette er hjemmebanen til de lokale fotballagene Atlético Nacional og Independiente Medellín. Stadion var klar til bruk i 1953 og har en maksimumskapasitet på 53 000. Det ble spilt kamper i gruppespillet i Copa América 2001 på denne stadion. Stadion er oppkalt etter Atanasio Girardot (1791–1813), en colombiansk revolusjonær leder som kjempet ved siden av Simón Bolívar. John Lorne Campbell. John Lorne Campbell (født 1. oktober 1906 i Argyllshire i Skottland, død 25. april 1996 i Fiesole i Italia) var en skotsk historiker og folklorist. Han er særlig kjent for sitt arbeid med skotsk-gæliske sanger og poesi. Campbell hadde sin utdannelse fra Cargilfield, Rugby og St John's College ved universitetet i Oxford. Han hadde sin hovedutdanning innen naturvitenskap og landbruk (Bachelor of Arts 1929, Master of Arts 1932), men studerte også skotsk historie og gælisk språk og kultur. I 1932 dro han på studiereise til Nova Scotia i Canada. Her var det mange bosettinger etablert av emigranter fra Highlandregionen i Skottland på 1700- og 1800-tallet. Campbell skulle studere på hvilken måte bosettingsmønstre og jordbruksmetoder hadde blitt bevart fra Skottland til Canada. Han ble imidlertid vel så opptatt av hvordan språk og kultur hadde blitt muntlig overlevert, det var flere bosetninger på Nova Scotia som helt eller delvis var gælisktalende. Både kulturtradisjonene blant skotske emigranter i Canada, og ikke minst den muntlige overleveringen av sanger og fortellinger skulle bli viktige områder i hans arbeid. Han skrev bøker og artikler om kanadisk gælisk, han ble en pioner inennfor bruk av lydopptak for å bevare muntlige tradisjoner. a>, Campbells hjem i nesten 50 år. Under et besøk på South Uist i 1934 traff Campbell Margaret Fay Shaw, en amerikanske musiker og fotograf som bodde i Glendale. De giftet seg året etter, og kom til å samarbeide tett i innsamling og bevaring av gælisk tradisjonsmateriale. I 1938 kjøpte ekteparet øya Canna i Small Isles i Hebridene. Eiendommen ble drevet etter økologiske prinsipper. I mai 1981 ga Campbell eiendommen til National Trust for Scotland, som fortsatt eier og driver øya. Den avvigslede kirken "St. Edwards kapell" har siden blitt gjort om til et studiesenter for gælisk språk, som åpnet i 2001. Her er 1500 Gæliske folkesanger og folkeeventyr innsamlet av Campbell bevart. John Lorne Campbell døde i 1996 under en reise i Italia. Han ble først gravlagt der, men hans levninger ble så ført tilbake til Canna og gravlagt der i 2006. Dick Eve. Richmond Cavill «Dick» Eve (født 19. mars 1901 død 13. mars 1969) var en australsk stupere som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Eve ble olympisk mester i stuping under OL 1924 i Paris. Han vant høyde stup foran John Jansson fra Sverige. Det var tjurfem deltakere fra ti nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 14. og 15. juli.. Han kom på femte plass i 3 meter sviktstup. Caroline Smith. Caroline Smith (født 21. juli 1906 død 10. november 1994) var en amerikansk kvinnelig stupere som deltok i de olympiske leker 1924. Smith ble olympisk mester i stuping under OL 1924 i Paris. Hun vant 10 meter tårnstup foran sin landsmann Elizabeth Becker. Det var elleve deltakere fra seks nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 19. og 20. juli 1924. Elizabeth Becker. Elizabeth «Betty» Anna Becker-Pinkston (født 6. mars 1903 i Philadelphia, Pennsylvania død 5. april 1989 Detroit, Michigan) var en amerikansk kvinnelig stupere som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Antwerpen. Becker ble olympisk mester i stuping under OL 1924 i Paris. Hun vant 3 meter svikstup foran sin landsmann Aileen Riggin. Hun kom på andre plass i 10 meter tårnstup bak Caroline Smith også hun fra USA. Det var 17 deltakere fra sju nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 17. og 18. juli. Fire år senere, under OL 1928 i Amsterdam vant hun konkurransen i 10 meter tårnstup. Gry Mølleskog. Gry Mølleskog (født 27. januar 1962) er en norsk næringslivsleder og hoffmedarbeider, som fra 1. september 2012 er sjef for det kongelige sekretariat ved Det kongelige hoff i Oslo. Mølleskog var seniorpartner i selskapet Korn/Ferry International AS i Oslo. Hun har vært Senior Vice President og ledet avdelingen for de kabinansatte i flyselskapet SAS, og var fra 2004 til 2006 stabssjef for kronprinsparets stab ved Det kongelige hoff. Mølleskog har hatt en rekke styre- og styrelederverv. Hun er for tiden styreleder i Norsk Folkemuseum, samt styremedlem i SAS AB og Norwegian Property ASA. Hun har tidligere bl.a. vært styreleder i Oslo Sporvognsdrift/Oslotrikken, hun har vært nestleder i styret til Hurtigruten Group, vært medlem av styret i Posten Norge og Kronprinsparets humanitære fond. Hun har også vært styremedlem i DnB NOR Finans. Kongen utnevnte i 2006 Mølleskog til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. I 2004 ble hun utnevnt til storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden og storoffiser av den portugisiske Fortjenstordenen. Hun har også mottatt en spansk fortjenstorden. Sinnssykt forelsket. "Sinnssykt forelsket" (originalens tittel: "Hur kär får man bli?") er en ungdomsroman fra 2007 som er skrevet av den svenske forfatteren Katarina von Bredow. Boka handler om forelskelse, venner og familie, sett fra en jentes ståsted. Boka ble kåret til beste ungdomsroman i Sverige i 2004. Katarina von Bredow. Katarina von Bredow (født Petra Lindén 16. februar 1967 i Aneby) er en svensk forfatter. Hun ga ut sin første roman allerede som 17-åring. Hun har fått pris for beste ungdomsroman i 2004. Katarina von Bredow skriver romaner for ungdommer i tenårene. Bøkene handler ofte om problematisk kjærlighet, eksempelvis som i debutboken "Syskonkärlek" hvor hun skildrer et kjærlighetsforhold mellom to søsken. Hun skriver åpent om tenåringers følelser og seksualitet. Et annet motiv er den grusomme skoleverden og feigheten som gjør at ingen stiller opp for de som blir mobbet. Von Bredow vokste opp i Småland, men gikk et år på kunstskole i Stockholm. Femten år gammel flyttet hun sammen med journalisten Einar von Bredow og de giftet seg da hun fylte 18 år. I tre år bodde de sammen i Spania. I år 2000 ble de skilt etter 15 års ekteskap og hun flyttet ut på landet sør for Rydaholm hvor hun ble kjent med Kjell Andersson som hun nå har to sønner sammen med. Tempe (Trondheim). Tempe er en bydel i Trondheim kommune. Tempe har en kirke, et butikksenter og tre høyblokker, samt en lavblokk på fire etasjer. Til sammen er det ca 450 leiligheter. Boligene eies av Frost Dan Coats. Daniel «Dan» Ray Coats (født 16. mai 1943 i Michigan) er en amerikansk diplomat og republikansk senator som representerer delstaten Indiana. Han gikk ut fra Jackson High School i 1961, og er utdannet jurist fra Indiana University fra 1971. Fra 1976 til 1980 jobbet Coats for Dan Quayle, og ble valgt inn i Representantenes hus i Kongressen i 1981, etter at Quayle ble senator. Coats ble oppnevnt til ny senator fra Indiana i 1988, da Quayle ble visepresident. Coats satt i Senatet inntil 1999. Han stilte på ny til valg i 2010, og vant senatorsetet for en ny periode. Coats skal ha vært en av George W. Bush' toppkandidater for ny forsvarsminister, en jobb som til slutt ble gitt til Donald Rumsfeld. Coats var USAs ambassadør til Tyskland mellom 15. august 2001 og 28. februar 2005. Putsj. "PUTSJ" er et miljømagasin for ungdom, som gis ut av Natur og Ungdom. "Putsj" betyr «opprør», og bladet handler om aktivisme, miljøvern og kultur. Bladet har siden 2000 erstattet det tidligere "Natur og Samfunn". Putsj består også av et nettmagasin, og podcasten putsjkast som ble startet i 2012. Bladet kommer ut fire ganger i året, i et opplag på ca.. Alle Natur og Ungdoms medlemmer får bladet gratis, men det er også mulig å være abonnent. Nettmagasinet oppdateres daglig, mens Putsjkast kommer annenhver uke. Papirredaktør Åshild Lappegård Lahn, nettredaktør Vilde Blix Huseby og grafisk designer Ingvild Wollstad utgjør den faste redaksjonen. Ellers lages bladet av frivillige og idealistiske fotografer, journalister og illutratører. Den røde 1. maj-gruppe. Den røde 1. maj-gruppe var en venstreorientert politisk gruppe på Færøyene rundt 1980. Gruppen var en av arrangørene bak en demonstrasjon mot NATO i 1980, og var redde for at Færøyene skulle bli en front eller et angrepsmål i en eventuell krig mellom USA og Sovjetunionen. Gruppen avla i denne forbindelse Danmarks forsvarsminister et besøk, hvor de argumenterte for å fjerne militære installasjoner på øyene, samt å gjøre Færøyene til en demilitarisert sone. Dette førte ikke frem, og på sensommeren 1986 saboteret gruppen militært kommunikasjonsutstyr på øyene, som protest mot at den danske regjeringen ikke tok deres mening alvorlig nok. På et møte i Vágur på Suðuroy i 1980 ble det dessuten hevdet at NATO hadde utstasjonert ca. 100 militære i Mjørkadalur (utenfor Tórshavn på Streymoy) i tilfelle færøyingene demonsterte. Lossi. Lossi er en gammel tradisjon og fungerer som å gå julebukk. Lossi feires på Vestlandet fra Sokndal til Stavanger. Barn kler seg ut går og synger fra dør til dør og får godteri. Dette gjøres 12. desember da denne natten ble regnet som den lengste. Den opprinnelige hensikten var å skremme bort onde ånder. Ioneladning. Ioneladning er den elektriske ladning som oppstår når et molekyl splittes i ioner, der hver del enten gir fra seg eller opptar en eller flere elektroner, og derved får en netto ladning. Det ionet som gir fra seg elektroner får en positiv ladning, det som mottar elektroner får en negativ ladning, proporsjonalt med antall elektroner som blir overført. Kommunistiski Flokkur Føroya. Kommunistiski Flokkur Føroya ("Færøyenes Kommunistiske Parti", KFF) var et kommunistisk, marxist-leninistisk politisk parti på Færøyene. Partiet hadde nære koblinger til Danmarks Kommunistiske Parti (DKP), men var ikke en del av dette. En gruppe kommunister hadde begynt å organisere seg i 1974, og dette ble den direkte foranledningen til stiftelsesmøtet i KFF i Tórshavn 14.–15. juni 1975. Partiet støttet fullt opp omkring Sovjetunionens politiske linje og mottok også økonomisk støtte derfra. Historie. Den første egentlige organiseringen av færøyske kommunister skjedde i Oyggjaframi – Føroyskir Sosialistar, opprinnelig stiftet av færøyske studenter i Danmark i 1962. Etterhvert ble Oyggjaframi etablert som en lokal gruppe i Tórshavn, og denne brøt med resten av Oyggjaframi – Føroyskir Sosialistar en gang i 1970-årene. I 1974 hadde noen kommunister riktignok organisert seg utenfor Oyggjaframi og nedsatt en arbeidsgruppe, men det var først i 1975 at Kommunistiski Flokkur Føroya ble en realitet. Ifølge Egon Thomsen hadde det også vært kommunister i Tjóðveldisflokkurin. Stiftelsesmøtet hadde 15 deltagere, vedtok lover og program og nedsatte et sentralstyre. Arbeideren Egon Thomsen fra Suðuroy ble formann, læreren Ragnar Magnussen ble kasserer, læreren Tórður Jóansson ble partisekretær, mens André Niclasen redigerte partiavisen "Tíðin" («Tiden»), som partiet utgav i årene 1975–1978. Antageligvis ville ikke KFF ha vært i stand til å gi ut partiavisen uten støtten fra Sovjetunionen og Den tyske demokratiske republikk (DDR). Kommunistiski Flokkur Føroya søkte i juli 1975 kontakt med Danmarks Kommunistiske Parti (DKP), og høsten samme år deltok representanter fra KFF på landsmøtet til Norges Kommunistiske Parti (NKP). KFF og DKP var uavhengig av hverandre, men DKP forpliktet seg til å representere KFF i rent færøyske anliggender som fiskerigrenser, utenrikspolitikk og NATO- og EF-spørsmål i Folketinget. Partiene ble også enige om at enhver dansk innblanding i færøyske anliggender, inkludert militær tilstedeværelse, måtte opphøre, men selvstendighetsspørsmålet ble ikke drøftet. De færøyske kommunistene synes ikke å ha vært hverken tallrike eller innflytelsesrike på Færøyene. Tordur Jóansson forlot øyene for å studere engelsk i Glasgow i Skottland i 1981, og KFF opphørte å eksistere samme år. Jóansson var etter alt å dømme partiets teoretiske drivkraft, og han var også partiets siste formann. Noen kommunister samlet seg senere i kretsen rundt den kommunistiske avisen "Fríu Føroyar", som ble utgitt i perioden 1983–1993. Odacantha melanura. "Odacantha melanura" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Lebiinae i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Odacantha melanura" finnes i Europa, østover i Asia til Russland. Utseende. "Odacantha melanura" er mellom 6,5-7,5 millimeter lang. Halsskjoldet (ponotum) er smalere enn hodet. Den er mørk grønn, metallisk, mens dekkvingene er røde. Dekkvingene er kortere enn bakkroppen og har en stor svart eller mørk flekk bakerst ved spissen. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Levevis. "Odacantha melanura" finnes ofte i vegetasjonen i nærheten av strender med leire. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Inghild. Inghild er et kvinnenavn som kommer fra de norrøne ordene "ing" og "hildr" som betyr henholdsvis «stamfar» eller «stammor» og «strid». Frælsisfylkingin. Frælsisfylkingin ("Frihetsfylkingen") var et politisk parti på Færøyene. Partiet stilte til valg under lagtingsvalget i 1994, men fikk bare 1,9 prosent av stemmene, og dermed ingen mandater i Lagtinget. Seduto alla sua destra. "Seduto alla sua destra" er en italiensk biografisk dramafilm fra 1968 i regi av den italienske regissøren Valerio Zurlini. Handlingen i filmen bygger på historien om den kongolesiske opprørslederen Patrice Lumumba. Kjent i USA under tittelen "Black Jesus", i Storbritannia under tittelen "Out of Darkness" og i Tyskland under tittelen "Töten war ihr Job". Þráinn Bertelsson. Þráinn (Thrainn) Bertelsson (født 1944 på Island) er en islandsk alltingsrepresentant, filmskaper, journalist og en pioner innenfor islandsk film. Oppvekst. Bertelssons barndom var vanskelig og kummerlig. Etter videregående studerte han filosofi og psykologi, først på college i Dublin og deretter ved Universitetet i d'Aix-Marsaille i Frankrike. I 1977 gjorde han seg ferdig med sin filmutdanning i Sverige og flyttet dermed tilbake til Island for å lage film. Arbeid. Bertelsson skrev, regisserte og produserte syv spillefilmer de åtte årene han var aktiv (1981–1989). Han er kanskje best kjent for den såkalte «Lif»-trilogien sin ("Nytt lif" 1983), "Dalalif" (1984), og "Loggulif" (1985). For filmen "Magnus" ble han nominert til to europeiske filmpriser i kategorien beste film og beste manus. I tillegg vant filmen den islandske «DV»-kulturprisen. Filmen er en form for komedie. I mange av filmene sine tar Bertelsson opp temaer som er relativt triste, men hvor komikken likevel ligger på lur. Bertelsson var den første til å få «livstidspris» av det islandske parlamentet. I de senere år har Bertelsson hovedsakelig fokusert på å skrive bøker. Han har også en fast spalte i den islandske avisen "Fréttablaðið", og hans biografi "Myself & I" (2004) har solgt over 20 000 eksemplarer på Island. I tillegg skrev han detektivromanen "Valkyrjur" i 2005. Eksterne lenker. Thrainn Bertelsson Thrainn Bertelsson Cymindis vaporariorum. "Cymindis vaporariorum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Lebiinae i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Cymindis vaporariorum" finnes i Europa. Den er også registrert fra Norge. Den synes å være vanligere i nord enn i sør, i Europa. Utseende. "Cymindis vaporariorum" er omtrent 8-9,6 millimeter lang. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. Dekkvingene har også fin kort hårbekledning. (Krever forstørrelse for å se). Dekkvingenes bakerste spiss er tverr og ikke avrundet, og de er lysere på farge nær halskjoldet (ponotum). De andre nordiske artene i slekten har kun en liten lysere flekk ved skuldrene. Levevis. "Cymindis vaporariorum" finnes på vegetasjonsfattige steder med sand og grus. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Julia Flavius. Julia Flavius eller Flavia Julia Titi (17. september 64 – 91) var datteren til den romerske keiseren Titus og hans andre og siste kone Marcia Furnella. Julias foreldrene ble skilt mens hun fremdeles var et spedbarn fordi morens familie hadde forbindelser med den romerske keiseren Neros fiender. Julia ble født i Roma og ble oppdratt der av sin far. Titus prøvde å gifte Julia bort til sin bror Domitian, men han ønsket ikke å gifte seg med Julia fordi han var forelsket i Domitia Longina (som senere ble hans kone). Hun giftet seg derfor i stedet med sin fetter Titus Flavius Sabinus som var hennes tremenning på farssiden. Sabinus var konsul for Romerriket i 82. Selv om både hun og Dominitan nå var gift så innledet de et forhold. Julia fikk aldri noen barn, fordi hun døde under en abort. Det gikk rykter om at hun var tvunget til å ta denne aborten, selv om det er usannsynlig. Hun ble kremert og asken hennes ble senere blandet av en gammel barnepike med Domitians aske. Dag Viljen Poleszynski. Dag Viljen Poleszynski (født 19. september 1946) er en norsk forsker som har vært aktiv innen flere fagområder. Han er utdannet cand.scient. i ernæringsfysiologi ved Universitetet i Oslo og dr.philos. i 1999 ved Universitetet i Tromsø, med avhandlingen "Skolemedisin og alternativ medisin – konkurranse eller samarbeid", avlagt ved Institutt for sosiologi. Han er utdannet bedriftsøkonom fra BI (1969), studerte språk og samfunnsfag ved Universitetet i Genève (1969–70) og siviløkonom med en MS 1971 og en MBA 1972 fra University of Wisconsin. Poleszynski har blant annet arbeidet med politisk økonomi, freds- og utviklingsforskning, energi, økologi og som ernæringsterapeut. Han har vært ansatt i Handelsdepartementet, Institutt for Fredsforskning (PRIO) og som daglig leder i filmdistribusjonsselskapet Fram Film. Poleszynski har bidratt til produksjon av mer enn 42 bøker og har skrevet over 850 artikler innenfor flere fagområder. Fra 2002 til våren 2010 var han fagredaktør i livsstilsmagasinet "Mat&helse". Han har også vært faglig medarbeider i "Nordisk Tidsskrift for Biologisk Medisin". Fra 2001 til 2003 var han professor II i ernæringsfysiologi ved Høgskolen i Harstad. Høgskolen nedla professoratet på grunn av saksbehandlingsfeil fra Høgskolens side i forbindelse med ansettelsen. Alle som ansettes som professorer, skal bedømmes som professorkompetent av en ekstern fagkommisjon, men dette ble ikke gjort før i 2003, etter at Poleszynski hadde fungert i stillingen i mer enn et halvt år. Pga. uenighet om de formelle krav til stillingen valgte høgskolens rektor og direktør ikke å utlyse kurset som Poleszynski på oppdrag fra Høgskolen hadde utarbeidet og var leder for. Kommisjonen fant at Poleszynski ikke var professorkompetent, selv om et mindretall mente han var professorkompetent. Fagkommisjonens leder mente at en professorstilling krevde godkjente arbeider tilsvarende tre doktorgrader og mente at Poleszynski ikke innfridde dette kravet fullt ut. Et slikt krav viste seg å være strengere enn vanlig praksis, som tilsa at man hadde fullført et arbeid tilsvarende to doktorgrader. Et av kommisjonsmedlemmene mente at dette kravet var oppfylt, og Poleszynski fikk derfor beholde sin tittel. Han fikk hjelp av Utdanningsforbundets advokat til å bringe saken inn for Utdannings- og forskningsdepartementet, som etter noen måneder avgjorde at Høgskolen i Harstad hadde lov til å avslutte kurset og dermed kunne si opp den opprinnelige femårskontrakten med Poleszynski. Sommeren 2010 opprettet han Stiftelsen vitenskap & fornuft (SVOF), som begynte å utgi Helsemagasinet vitenskap & fornuft (VOF) i september 2010 (www.vof.no). Han fikk med seg samtlige faste medarbeidere fra Mat & helse unntatt ansvarlig redaktør og fire spaltister. Magasinets redaksjon består av Dag Viljen Poleszynski (ansv. red.), Iver Mysterud (red.), Anne Lene Johnsen (red.), Kenn Hallstensen og Johnny Laupsa-Borge (fagjournalister.) Legene Stig Bruset og Sofie Hexeberg er faste spaltister. VOF kommer ut 8 ganger per år. Poleszynski mottok Brobyggerprisen av organisasjonen Fritt Helsevalg 7. oktober 2011 for sitt arbeid med å ta til orde for et helhetlig perspektiv på sykdom og helse i Norge. Flatskjerm. Flatskjerm er en relativt flat skjerm eller monitor (ca 2 cm til ca 15 cm) og brukes som oftest til datamaskiner og TV. Tradisjonelle skjermer har bilderør som gjør dem ofte en halv meter tykke eller mer, mens flatskjermer har enten LCD eller plasmateknologi som gjør dem mye smalere. Vi deler derfor flatskjermene opp i plasmaskjermer og LCD-skjermer. Framsóknarflokkurin. Framsóknarflokkurin ("Fremskrittspartiet") var et politisk parti på Færøyene. Partiet ble dannet da en gruppe rundt Adolf Hansen brøt ut fra Kristiligi Fólkaflokkurin i 1986. Framsóknarflokkurin stilte til valg for første og siste gang ved lagtingsvalget på Færøyene 1988, og fikk ingen representasjon. Allikevel ble Karolina Petersen fra Framsóknarflokkurin sosial- og kommunalminister i Atli Dams femte regjering fra 1988 til 1989. Panagaeus cruxmajor. "Panagaeus cruxmajor" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Panagaeinae i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Panagaeus cruxmajor" finnes i Europa, østover til Asia til Kaukasus. I Nord-Afrika og Midtøsten, øst til Irak. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Panagaeus cruxmajor" er mellom 7,5-9 millimeter lang. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. Dekkvingene er svarte med fire store rød-orange flekker, Disse danner et mørkt kors på dekkvingene, noe som har gitt billens dens navn. Dekkvingene har også fin kort hårbekledning. (Krever forstørrelse for å se). Levevis. "Panagaeus cruxmajor" er ikke spesielt vanlig, den finnes på fuktige vegetasjonsrike enger, gjerne i nærheten av vann, langs havstrender og lignende. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. DS «Irma». DS «Irma» (kallesignal MCHD / LDTP) var et tidligere passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i april 1905. Skipet var byggnummer 510 ved det britiske verftet "Sir Raylton Dixon & Company" i Middlesbrough, og kontraktsummen var 570 684 kroner. Skipet gikk i Englandsruten mellom Trondheim, Vestlandet og Newcastle, og også i turisttrafikk i vestlandsfjordene om sommeren. DS «Irma» gikk i fast rotasjon i hurtigruten fra 1931 til 1944. I februar 1944 ble hun senket av 2 norske torpedobåter ved Hestskjær fyr i Møre og Romsdal. 61 mennesker omkom. Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Irma er en asteroide som ble oppdaget i 1877. Historie. Etter overleveringen i april 1905 ble skipet satt inn på Englandsruten Trondheim – Bergen – Stavanger – Newcastle, og erstattet DS «Mira». Denne ruten var et samarbeidsprosjekt mellom Det Bergenske Dampskibsselskab og Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i Trondheim. I utlandet markedsførte rederiene seg som "B & N Line Royal Mail LTD". I sommermånedene ble DS «Irma» også satt inn på turistruten fra mellom-Europa til vestlandsfjordene. I oktober 1921 trakk Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab seg ut av Englandsruten, og samtidig trakk BDS DS «Irma» ut av ruten. Istedet ble skipet satt inn som turistskip i sommermånedene. Sommeren 1923 ble DS «Irma» satt inn på turistruten til Svalbard, og mellom 1927 og 1931 gikk hun i Hamburgruten. I hurtigruten. 9. juli 1931 ble DS «Irma» satt inn i fast rotasjon i hurtigruten som erstatning for DS «Hera» som forliste 17. mars samme år. I 1932 ble passasjerbekvemmeligheten oppgradert og modernisert. I 1937 hadde hun en mindre grunnstøting ved Kabelvåg i Lofoten. Under angrepet på Norge 9. april 1940 var DS «Irma» i hurtigrutetrafikk, men slapp uskadd fra krigshandlingene. Etter invasjonen ble alle hurtigruteavganger innstilt, men sommeren 1940 startet DS «Irma» opp igjen seilingene i hurtigruten. Kvelden 13. februar 1944 var DS «Irma» på nordgående mellom Molde og Kristiansund. Like sør for Hestskjær fyr passerte hun lasteskipet DS «Henry» som også var på vei nordover. To norske torpedobåter stasjonert på Shetland lå ved Averøy og ventet på en tysk konvoi. DS «Irma» var utstyrt med luftvernkanoner, og torpedobåtene antok at DS «Irma» og lasteskipet DS «Henry» var en del av konvoien de ventet på. Like nord for Hestskjær fyr ble hun angrepet av de to norske torpedobåtene. DS «Irma» ble truffet av to torpedoer og brakk i to og sank i løpet av få minutter. DS «Henry» ilte til unnsetning. Ikke lenge etter ble også DS «Henry» truffet av to torpedoer og sank. 61 mennesker fra DS «Irma», og 4 fra DS «Henry» omkom. Bare 25 overlevde det tragiske forliset. 16. september 2002 avduket Kong Harald V et minnesmerke i Sveggen i Averøy kommune. Steinskulpturen «Stille rom» av kunstneren Geir Stormoen står med utsikt til stedet DS «Irma» og DS «Henry» ble senket, og på en bronseplate står navnene på de som omkom. Skipet. DS «Irma»s tonnasje var ved levering 1 322,36 bruttoregistertonn, 760,58 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 920 dødvekttonn. Hun var bygd som et kombinert gods- og passasjerskip med 2 gjennomgående dekk og lasterom forut og akter. Lasterommenes totale volum i 1911 var 1 573 m³, og i 1940 hadde skipet 738 m³ kjølerom. Lasting og lossing foregikk med skipskraner ved lastelukene. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 175 psi, bygd av J. Dickinson & Sons. Oppgitt ytelse var 1 800 ihk (indikerte hestekrefter) og 245 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 13,5 knop. Ved levering hadde DS «Irma» 92 køyeplasser på 1. plass (1.klasse), 10 på 2. plass, og 45 på 3. plass. Hun var i 1907 sertifisert for 144 passasjerer i europeisk fart. Etter ombyggingen i 1932 ble DS «Irma» et to-klasseskip med 39 køyeplasser på 1. plass, og 48 på 3. plass (2. plass ble kuttet ut). I 1933 fikk DS «Irma» installert kjøleanlegg. I 1938 fikk hun peileapparat, og i 1939 ekkolodd. John Chapman. John Albert Chapman (født 1882 – død 31. desember 1948) var en engelsk fotballtrener. Han var den sjette manageren i Manchester United. Han overtok etter en syk John Robson i oktober 1921 og var manager fram til 8. oktober 1926 da han fikk sparken. United mottok et telegram fra FA samme dag. Telegrammet lød: "Som følge av utilbørlig opptreden i stillingen som manager for Deres klubb, utestenges Hr. J.A. Chapman fra all deltakelse innen fotball- og fotballedelse for resten av inneværende sesong." Da United fikk denne beskjeden løste de han fra alle plikter og Chapman flytta til Skottland for godt. Heffalompen. Heffalompen (engelsk: Heffalump) er en elefantlignende fantasivesen i fortellingene om Ole Brumm av A.A. Milne. Heffalompen nevnes i "Winnie-the-Pooh" (1926) og "The House at Pooh Corner" (1928). Sener kunne man se Heffalompen i tegnefilmene "The New Adventures of Winnie the Pooh" (1988–1991), "Ole Brumm og Heffalompen" (engelsk:Pooh's Heffalump Movie) (2005) og "Ole Brumms Heffalompen Halloween" (2005). Anuppur (distrikt). Anuppur (hindi: अनूपपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Anuppur. Anuppur distrikt ble skilt ut fra Shahdol i 2003. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 943 i 2011 mot 977 i 2001. Shahdol (distrikt). Shahdol (hindi: शहडोल जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Shahdol. Anuppur distrikt ble skilt ut fra Shahdol i 2003. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 946 i 2011 mot 969 i 2001. Straumfjorden (Nordreisa). Straumfjorden (nordsamisk "Siidavuotna") er en fjordarm av Reisafjorden i Nordreisa kommune i Troms. Fjorden strekker seg 9 km sørover til Loppevollen i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Sørnesodden i vest og Øyra i øst via et smalt sund som kalles Straumen. Bygda Straumfjordnes ligger på østsida av dette sundet. Det er ellers bosetninger langs begge sidene av fjorden. E6 går langs østsida av fjorden, mens Fv355 går langs vestsida. Clarence Hilditch. Clarence "Lal" Hilditch (født 2. juli 1894 i Hartford, Cheshire – død 31. oktober 1977) var en engelsk fotballspiller og spillende manager. Han er den eneste som har vært spillende manager i Manchester United. Han begynte karrieren Hartford. Videre spilte han i Witton Albion og Altrincham. Etter dette spilte han 322 kamper i Manchester United. 8. oktober 1926 tok han over United som spillende manager etter at John Chapman hadde fått sparken. Han var manager til 13. april 1927. Han fortsatte å spille i United til 20. januar 1932. Han døde 83 år gammel i 1977. HTC Touch. HTC Touch (P3450), også kjent som "HTC Elf", er en Windows Mobile-basert telefon fra HTC. Den var en av de aller første smarttelefonene med trykkfølsom skjerm. Den kom ut i juni 2007, og solgte over en million eksemplarer de fem første månedene, og enda en million i løpet av de seks neste. Den har blant annet et to megapixel kamera, WLAN og kommer med et minnekort på én gigabyte. Touch Mardavij. Mardavij (persisk: مرداویج, død 935) var grunnleggeren av ziyaridene som lyktes i å beseire abbasidenes hær først i Hamadan (sentralt i den vestre delen av Iran) og endelig i Kashan og Isfahan (de sentrale byene i landet). 2. desember 931 ankom Mardavij Isfahan, erklærte seg emir eller konge av Iran og gjorde Isfahan til hovedstad i hans kongedømme. Den eksakte fødselsdatoen til Mardavij er ukjent, men det er spekulert i om han var født rundt 890 da Amr Laith Saffar (879-901) og Nasr I av samanidene hersket i henholdsvis Seistan og Khorasan. Noen beretninger sier at han ble født i Daylaman (i det nordvestre Iran) eller et eller annet sted i Mazandaran (også kjent som Tabaristan på den tiden). Der finnes noen bevis som indikerer at ziyaridene tilhørte Arghich-klanen som opprinnelig bodde i Gilan. Mardavij var sønn av Ziyar og barnebarn av Vardanshah Gili, en høvding i Argich-klanen. Medlemmer av denne klanen var for det meste kjent for å være krigere (persisk: "dellavar"). Navnet Mardavij betyr «en mann som kjemper modig». Religionen til Ziyar og hans familie er uvisst. Zoroastrismen, inkludert heterodokse grener som mazdakittene, zurvanittene og gayomardiske, var fremdeles populære på hans tid. Men Mardavij var kjent for å ha sympatier for zoroastrikere og kan ha praktisert religionen. Noen forskere indikerer at Mardavij adopterte ismailisme. Han uttrykte sine ønsker om å få gjenopprettet Perserriket og zoroastrismen etter å ha kastet ut araberne og islam. Rundt 913 sluttet Mardavij seg til hæren til Asfar Shiruyeh. Asfar var innfødt i Larijan og hengiven zoroastriker. han hevdet å være etterkommer av Shiruyeh (også kalt Kavadh II), sønn og etterkommer av Khosrau II eller fra Shahrbaraz, en sassanidisk general og tronraner av den sassanidiske tronen for en kort tid som ble etterfulgte av dronning Pourandokht, datter av Khosrau II av Persia. Asfar var general i tjeneste hos alavidene som styrte Tabaristan på den tiden. Under abbasidenes kalifat bodde alavidene i de fjellrike områdene til Daylam og forsøkte å motstå innflytelsen i Iran til abbasidenes kalifer. Senere dro Asfar fordel av et opprør i samanidenes hær og tok makten i Gurgan (dagens Golestan) i det nordlige Iran. Asfar tok også Amol, Ghazvin, Zanjan og byen Rayy og utnevnte Mardavij som guvernør i Zanjan. På grunn av Asfars økende uberegnelige oppførsel, dukket det opp mektig motstand mot ham i 927, og året etter sluttet Mardavij seg til denne motstanden, beseiret Asfar og tok over Asfars landområder. På dette tidspunktet grunnla Mardavij offisielt ziyaridenes dynasti. Kort tid etter satte Mardavij sammen en hær for å møte abbasidenes kalif, først i Hammadan og Kashan og til slutt i Isfahan. Da Mardavij hadde kommet frem til Isfahan, erklærte han sitt mål med styret og ba iranerne om å hjelpe ham med å gjenopplive Perserriket og dets zoroastriske tradisjoner. I februar 932, etter et opphold i tradisjonen på mer enn tre århundrer, feiret Mardavij og hans hoff sadeh, en midvinterfeiring, i Isfahan og mange iranere deltok. Bare fire år etter at han gikk inn i Isfahan og kort tid før høytiden nowruz, ble Mardavij i 935 myrdet av sine tyrkiske slaver, Tuzun og Bajkam som flyktet til Bagdad. Etter mordet på ham, tok familien Buwayhid, kommandanter i Mardavijs tjeneste, over hans landområder i det sentrale og sørlige Iran, mens Mardavijs bror Vushmgir etterfulgte ham i det nordlige Iran. Europris. Europris er en norsk non-food/dagligvarekjede. Europris har 180 butikker, som er lokalisert over store deler av Norge. I tillegg driver Europris fem butikker på Island. Kjeden driver et engros-/sentrallager som distribuerer varene til Europris-butikkene. Både sentrallageret og hovedkontoret er lokalisert i Fredrikstad. Gründeren bak kjeden er Wiggo Erichsen. Europris åpnet sin første butikk i 1992, denne ligger i Støperigården på Storhaug i Stavanger. Nå har Erichsen solgt seg ut av Europris. Europris' butikkdrift er bygd opp rundt både franchise- og egeneide butikker. Straumsfjorden (Troms). Straumsfjorden er en fjord (egentlig et sund) på sørsida av Kvaløya i Tromsø og Balsfjord kommuner i Troms. Fjorden strekker seg 18 km østover fra Malangen til Balsfjorden. I vest starter fjorden mellom Kvalnes i nordvest og Gamnes i sørøst. Mjelde er ei bygd på nordsida av fjorden like øst for Kvalnes. Lenger øst går Vollbukta nordover til bygda Straumsbukta. Tvers over fjorden for Vollbukta ligger bygda Vollstad på andre sida. Ryøya er ei øy som ligger midt i fjorden i den østre delen. På nordsida av øya går Storstraumen eller Rystraumen og på sørsida går Litjestraumen. Like øst for denne øya ligger Vikran på sørsida, og herfra går det ferge over fjorden til Larseng på nordsida lengst øst i fjorden. Fergesambandet er en del av Riksvei 858. Litt lenger nordøst ligger byen Tromsø. Fv286 går langs sørsida av fjorden, mens Fv54 går langs nordsida. Shivpuri (distrikt). Shivpuri (hindi: शिवपुरी जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Shivpuri. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 889 i 2011 mot 907 i 2001. Tikamgarh (distrikt). Tikamgarh (hindi: टीकमगढ़ जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Tikamgarh. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 886 i 2011 mot 916 i 2001. Straumfjorden (Steigen). Straumfjorden er en fjordarm i Steigen som går av den sørlige delen av Sagfjorden. Fjorden strekker seg 4,5 kilometer i sør-sørøstlig retning fra innløpet mellom Hamnberget i vest og Sirines i øst og inn mot Straumfjordvatnet i fjordbunnen. Ved innløpet er det 1,9 km fra vestsiden til østsiden, med en dybde på 45 på det meste. Fjorden smalner inn til ca. 30 meter ved bygden Store Straumfjorden, som ligger ca. 2,5 km inn i fjorden. Fv 835 krysser fjorden fra bygda. Sørvest for brua er dybdene mellom 10-25 meter. Bredden innover er på 100-500 meter. I bunnen av fjorden ligger utløpet til en ca. 140 meter lang, og ca. 30 meter bred, «elv» som skiller fjorden fra Straumfjordvatnet. Straumfjorden (Bø). Straumfjorden er en fjord på vestsida av Langøya i Bø kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 2 km østover til Straumsjøen. Fjorden har innløp mellom Flaskforet i nord og Leiskjæret i sør. Ytterst i fjorden ligger Kremmarholman og Skjerdingen, mens Vikanøya ligger litt lenger inne. Nord for Vikanøya ligger gården Vikan. I ytterdelen av Straumfjorden lå tidligere undervannsskjæret Nittingskallen, som var til hinder for skipstrafikken inn til Straumsjøen. Skjæret ble sprengt og fjernet i 2008. Straumfjorden (Sortland). Straumfjorden er to fjordarmer av Eidsfjorden i Sortland og Hadsel kommuner i Vesterålen. Den østligste fjordarmen, Indre Straumfjorden, strekker seg 1,2 km sørøstover til Gåsneset. Den har innløp mellom Ytternesan i sørvest og Innerneset i nordøst. Bygda Indre Straumfjord ligger på østsida av fjorden. Den vestligste fjordarmen, Ytre Straumfjorden, har innløp mellom Ytternesan i nordøst og Pollholmen i sørvest, og strekker seg 1,0 km sørover til Sørbogen. Kommunegrensa mellom Sortland og Hadsel går i Ytre Straumfjorden. Fylkesvei 885 går langs Straumfjorden. Chris Drury. Christopher Drury (født 20. august 1976 i Trumbull, Connecticut i USA) er en amerikansk ishockeyspiller. Karriere. Drury startet sin karriere i skolelaget Boston University der han gjorde det bra. I 1998 vant han Hobey Baker Award som går til USAs beste collegespiller. Samme år ble han drafted av Colorado Avalanche, der han gjorde 44 poeng fordelt på 20 mål og 24 pasninger, derfor fikk han Calder Trophy. Tre år senere vant han en Stanley Cup-seier med Colorado Avalanche. I 2002 byttet Colorado Avalanche bort Drury til Calgary Flames. I 2003 flyttet han igjen og denne gang til Buffalo Sabres der det gikk mye bedre. En Presidents Trophy, to Stanley Cup Semifinaler og flere mål enn Drury noensinne har gjort før. Etter to år i Buffalo flyttet Drury til New York Rangers. Drury har gjort 35 sluttspillmål hvorav 12 har vært matchavgjørende. Han fikk også delta i de Olympiske leker i 2002 der USA tapte mot Canada i finalen. Vushmgir. Vushmgir (?-967, persisk: وشمگير) var hersker av ziyaridene (935-967). Han var sønn av Ziyar. Vushmgir betyr «vaktel-fanger» i de lokale kaspiske iranske dialektene. Vushmgirs bror, Mardavij, ble i 935 myrdet av sine tyrkiske styrker. Mange av tyrkerne hoppet da av, noen gikk in i tjenesten til byidiske Hasan, mens andre reiste til kalifen i Bagdad. Hasan dro fordel av denne situasjonen ved å ta Isfahan fra ziyaridene. Men de dailamittiske og gilittiske styrkene lovet støttet til Vushmgir som var i Ray. Samme år beseiret han en samandehær, i tillegg til den dailamittiske Makan som sammen hadde invadert Tabaristan. Vushmgir tok så Gurgan fra samanidenes kontroll. Vushmgir bestemte seg snart for å anerkjenne samanidenes overherredømme, og i 936 gav han også Gurgan til Makan. Han vendte seg mot Hasan og tok tilbake Isfahan i 938. I 939 eller 940 angrep den samanidiske guvernøren Abu Ali Gurgan. Vushmgir sendte Makan hjelp, men byen falt etter en lang beleiring. Abu Ali møtte så Vushmgir på slagmarkeb ved Ray og beseiret ham og drepte Makan i prosessen. Vushmgir flyktet til Tabaristan, men stod der ovenfor et opprør fra hans guvernør av Sari, al-Hasan ibn al-Fairuzan, som var en fetter av Makan og gav ziyaridene skylden for hans død. Vushmgir beseiret ham, men al-Hasan overbeviste Abu Ali om å invadere Tabaristan. Vushmgir ble tvunget til å anerkjenne samanidenes autoritet igjen. Hasan la byrde til ziyaridenes problemer med å ta Isfahan tilbake i 940. Da Abu Ali dro til samanidenes Khorasan, tok Vushmgir tilbake kontrollen over Ray. Han mistet den så for godt i 943 til al-Hasan som tidligere hadde okkupert Gurgan. Vushmgir flyktet til bavandidene i fjellene i det østlige Tabaristan, så til hoffet til samanidenes Nuh I. Al-Hasan allierte seg i mellomtiden med Hasan, men da Abu Ali tok Ray fra buyidene i 945, anerkjente han samanidenes autoritet. Vushmgir erobret likevel Gurgan med samanidenes støtte i 945, men klarte ikke å holde fast på sitt styre der. Det var først i 947 at han klarte å ta Gurgan og Tabaristan fra al-Hasan med hjelp fra en stor samanidisk hær. Hasan som siden buyidenes innmarsj i Bagdad i 945 hadde brukt tittelen "Rukn al-Daula", invaderte i 948 Tabaristan og Gurgan og tok dem fra Vushmgir. Mens al-Hasan støttet buyidenes, støttet Vushmgir seg på sine samanidenes allierte. Tabaristan og Gurgan gikk fra hersker til hersker frem til 955 da Hasan lovet å la Vushmgir være i fred i Tabaristan i henhold til en avtale med samanidene. Fred mellom de to sidene varte derimot ikke lenge. Vushmgir okkuperte for en kort stund Ray som var Rukn al-Daulas hovedstad, i 958. Buyidene slo tilbake, tok midlertidig Gurgan i 960, tok så både Tabaristan og Gurgan for en kort tid i 962. Han kan også ha tatt Tabaristan og Gurgan i 966, men klarte ikke å holde på dem lenge. Vushmgir ble drept av et villsvin under en jakt i 967, kort tid etter at en samanidisk hær hadde kommet til et felles felttog mot buyidene. Han ble etterfulgt av sin eldste sønn Bisutun, selv om den samanidiske hæren forsøkte å sette en annen sønn, Qabus, ved makten. En tredje sønn døde før ham i 964 i kampene over Hausan. Zotero. Zotero er et gratis program for å samle inn, sitere og håndtere litteraturreferanser og bibliografier. Zotero er utviklet som en utvidelse til nettleseren Firefox. Hensikten med utviklingen av programmet er å overflødiggjøre dyre applikasjoner (som ProCite, Reference Manager og EndNote) som opprinnelig ble utviklet før nettet gjorde det lettere å dele å utveksle kryssreferanser og bibliografier. Hvis Zotero-tillegget er installert i nettleseren, vil det automatisk oppdage om nettsiden inneholder strukturert bibliografisk informasjon, slik at denne kan lagres. Hvis ønsket, kan også en kopi av nettsiden slik den så ut ved besøket lagres. Nettsteder som Amazon.com, Google Scholar, Google Books, og Wikipedia har støtte for slik strukturert bibliografisk informasjon. Referanser lagret i Zotero kan eksporteres i forskjellige stilmaler og vises som bibliografier i publikasjoner. Zotero er utviklet av Center for History and New Media ved George Mason University i USA. Navnet på applikasjonen er hentet fra albansk og betyr "å mestre". Kveldssang for Blakken. Kveldssang for Blakken (Fola, fola Blakken) er en norsk barnesang. Den ble publisert i Nordahl Rolfsens "Læsebog for Folkeskolen" i 1892. Senere ble en melodisamling laget til leseboken og komponisten Edvard Grieg ble bedt om å lage melodier til noen av diktene i den. Totalt skrev han melodier til syv sanger, og dessuten arrangementer for trestemt barnekor. Notene ble utgitt i samlingen "Barnlige Sange", op. 61. Kveldssang for Blakken ble for første gang fremført av Nina Grieg, Edvards kone, i København i 1895. I 2005 ble barnekoret Toneklang nektet å synge den under en konsert i Fredrikstad domkirke. Den er en av flere sanger som har blitt parafrasert i barnesangen Jeg og du og vi to. "Fola Fola Blakken" er også navnet på Egil Børre Johnsens biografi om Nordahl Rolfsen fra 2003 (Dreyer forlag). Sangteksten. Fola, fola, Blakken! Nå er Blakken god og trett, Blakken skal bli god og mett. Å fola, fola, Blakken! Uff, den leie bakken og den lange, stygge hei! Den var riktig dryg for deg, du gamle, gamle Blakken. Far, han kastet frakken. Blakken kan ei kaste sin, Svetter i det gamle skinn, den snille, snille Blakken! Snart skal Blakken sove! Ikke mere slit idag, ikke mere selegnag, og ikke mere tråve! Fola, fola, Blakken! Går du inn i stallen din, kommer vesle gutten inn og klapper deg på nakken. Ser du gutten smile? Hører du det bud han har? Han skal hilse deg fra far: imorgen skal du hvile. Drøm om det, du Blakken. Bare ete, bare stå, Kanskje rundt på tunet gå med veslegutt på nakken. Fortjenstordenen (Portugal). Fortjenstordenen (portugisisk: "Ordem do Mérito") er en portugisisk orden. Ordenen har sitt opphav i "Ordenen for gode gjerninger" ("Ordem de Benemerência"), opprinnelig innstiftet i 1927 som "Ordenen for offentlig utdanning og gode gjerninger" ("Ordem de Benemerência e Instrução Pública"). I 1986 ble "Fortjenstordenen" organisert som selvstendig orden for belønning av fortjenstfull samfunnsnyttig innsats i både statlig og privat sfære. Ordenen regnes som en av Portugals sivile fortjenstordener og rangerer etter Frihetsordenen, men før Ordenen for offentlig utdanning. Republikkens president er ordenens stormester. Inndeling. Til ordenen hører også en fortjenstmedalje. Insignier. Den portugisiske "Fortjenstordenens" ordenstegn består av et blåemaljert malteserkors som er omgitt av en bred bord i gull. Midtmedaljongen er blå innerst der det er plassert en stjerne i gull. Utenfor dette finnes en hvitemaljert bord der inskripsjonen «BEM MERECER» er skrevet i gullbokstaver. Ordenskorset er opphengt i ordensbåndet i en laurbærkrans i gull. Ordensstjernen er en større versjon av ordenskorset. Ordensbåndet er svart med en bred gul stripe i midten. Tildeling. Det er satt begrensninger på antallet utnevnelser til "Fortjenstordenen". Etter disse begrensningene kan det maksimalt utnevnes 60 portugisiske innehavere av storkors, 200 storoffiserer, 600 kommandører og 900 offiserer. Også utlendinger kan tildeles "Fortjenstordenen". Disse omfattes ikke av begrensningene. Ordenen kan også tildeles ikke-kommersielle institusjoner. Norske innehavere. Dronning Sonja, prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid er innehavere av storkors av "Fortjenstordenen". Bisutun. Bisutun (død 977) var hersker over ziyaridene mellom 967 og 977. Han var den eldste sønnen til Vushmgir. Bisutun var guvernør av Tabaristan, mens hans far levde. Da Vushmgir døde i 967 under en jakt, dro han til Gurgan for å ta makten. Hans tiltredelse ble utfordret av en samanidisk hær som ankom kort tid før Vushmgirs død for å delta i et felles felttog mot buyidenes Rukn al-Daula. Hærens kommandant støttet Bisutuns bror Qabus som hersker for ziyaridene. Bisutun vendte seg så til Rukn al-Daula, og anerkjente hans overherredømme i et forsøk på å skaffe seg støtte. Samanidenes hær forlot snart Gurgan og dro tilbake til Khorasan, men Qabus fant støtte hos al-Hasan ibn al-Fairuzan som hersket i Semnan på den tiden. Bisutun klarte til slutt å erobre både Gurgan og Semnan, noe som tvang Qabus til å oppgi sitt krav. I resten av hans styre opprettholdt Bisutun gode relasjoner med buyidene. Han giftet seg med en datter av Adud al-Daula, den eldste sønnen til Rukn al-Daula, og i 971 bekreftet kalif al-Muti som var en buyidisk marionett, Bisutun med tittelen "Zahir al-Daula". Bisutun vendte også sin oppmerksomhet mot sin vestlige grense. Han løslot alidenes al-Hasan al-Thair som hans far hadde fengslet, og gav ham penger slik at han kunne fortrenge herskeren av kystbyen Roudsar i Gilan, Abu Muhammad al-Nasir. Men al-Hasan al-Thair ble beseiret og drept av Abu Muhammed. Hans sønn Abu al-Hasan Ali kastet til slutt ut Abu Muhammed fra Roudsar, antagelig med Bisutuns støtte, og han anerkjente ziyariden som sin herre. Bisutun døde i 977. Etter en kort maktkamp, etterfulgte hans bror Qabus ham. Chhatarpur (distrikt). Chhatarpur (hindi: छतरपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Chhatarpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 894 i 2011 mot 917 i 2001. Panna (distrikt). Panna (hindi: पन्ना जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Panna. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 910 i 2011 mot 932 i 2001. Sagar (distrikt). Sagar (hindi: सागर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Sagar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 925 i 2011 mot 931 i 2001. Damoh (distrikt). Damoh (hindi: दमोह ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Damoh. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 931 i 2011 mot 935 i 2001. Besant Hill School. Besant Hill School of Happy Valley, tidligere kalt Happey Valley School, er en amerikansk privat kostskole for begge kjønn, og dagskole i Ojai, California. Skolen har ca. 100 studenter og omkring 35 ansatte, som alle bor på eller i nærheten av skolen. Skolen ble opprinnelig foreslått opprettet av Annie Besant, Guido Ferrando, Aldous Huxley, Jiddu Krishnamurti og Rosalind Rajagopal på 2.0 km² med land som Annie Besant kjøpte i 1927. Skolen ble åpnet høsten 1946 under navnet "Happey Valley School". I juli 2006 ble den omdøpt til "Besant Hill School of Happy Valley" til minne om Annie Besant. Satna (distrikt). Satna (hindi: सतना जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Satna. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 907 i 2011 mot 931 i 2001. Rewa (distrikt). Rewa (hindi: रीवा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Rewa. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 883 i 2011 mot 926 i 2001. Umaria (distrikt). Umaria (hindi: उमरिया जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Umaria. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 946 i 2011 mot 959 i 2001. Skistadbygget. Skistadbygget ligger på Strømsø i Drammen, er byens høyeste boligblokk med sine 15 etasjer og 46,50 meter og byens nest høyeste bygning etter Sykehuset Buskeruds høyblokk. Skistadbygget rommer 70 leiligheter i etasjene 2-15 mens første etasje rommer Drammen Taxis sentralbord. Bygget er oppkalt etter den tidligere eieren av tomten bygget står på, kjøpmannen Skistad. Bygget ble reist i 1970 av betong og kledd i hvite aluminiumsplater. Huset har adresse Bjørnstjerne Bjørnsonsgate 21, med innkjøringen fra Tordenskioldsgate. Sidhi (distrikt). Sidhi (Hindi: सिधी जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Sidhi. I mai 2008 ble 3 tehsiler (Devsar, Chitrangi og Singrauli) skilt ut som et eget distrikt. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 910 i 2011 mot 952 i 2001. Aulos. Aulos (klassisk gresk αυλός flertall αυλοί, "auloi", eller latin "tibia" (flertall "tibiæ") er et treblåseinstrument fra antikken. Navnet betyr «rør», «pipe» og er egentlig et samlenavn for en rekke blåseinstrument. Ulike former for samme type instrument ble karakterisert som aulos, blant annet en enkeltfløyte uten munnstykke kalt "monaulos" (μόναυλος, fra μόνος «enkelt»), og en enkeltfløyte som ble holdt horisontalt som en moderne fløyte, kalt "plagiaulos" (πλαγίαυλος, fra πλᾰγιος «sidevegs»), men den vanligste formen var en rørbladfløyte. Arkeologiske funn og andre bevis tyder på at den oftest var et dobbeltrør, omtrent som en obo, men enklere utgaver med enkelt rør som en type klarinett kan ikke bli utelukkes. Selv om den tidvis ble dyrket i aristokratiske kretser, omtrent som med lyren, med nok fritid til øve, var det fra slutten av 400-tallet f.Kr. at aulos ble hovedsakelig assosiert med profesjonelle musikere, som oftest slaver. Aulos fulgte en rekke greske aktiviteter: den var med ved ofringer, drama, og selv brytekamper, for lengdehopp, diskoskasting, seilerens dans på triremen. Platon assosierte fløyten med ekstatiske Dionysos-kulter og korybantene (væpnete dansere som dyrket den frygiske gudinnen Kybele med musikk og dans). I sine skrifter forbød Platon aulos i boken "Republikken", men introduserte den på nytt i "Lovene". Historie. Doble rørbladpiper av samme type som aulos har også blitt funnet i andre antikke kulturer enn den greske. Fra kongegravene i byen Ur i Sumer, datert til rundt 2500 f.Kr., er det funnet et eksemplar av en liten sølvfløyte med doble piper. Fra det førgreske Egypt finnes det veggmalerier med kvinner som spiller aulos og grekerne selv hadde oppfatningen om at aulos var et importert instrument fra Midtøsten. I den minoriske sivilisasjonen ble dette instrumentet benyttet, men forsvant sammen med kulturens nedgang. Omkring år 700 f.Kr. ble instrumentet spredt til Hellas og de greske øyene, og synes å ha blitt et meget populært instrument som ble spilt i mange samfunnsklasser. Grekerne selv var overbevist om at instrumentet kom fra Frygia, og denne koblingen er gjenspeilt i mytologien hvor instrumentet skal ha blitt oppdaget av satyrene Marsyas og Hyagnis, begge deler frygiske navn. Disse skal ha utfordret Apollon til kappleik i musikk, en kamp som Apollon vant da han i egenskap som lyrespiller kunne traktere instrumentet opp og ned, noe som er fullt mulig med en auloi. I henhold til moderne forskning er det ikke usannsynlig at instrumentet kan ha vandret denne vegen fra Lilleasia og til greske kulturområdet. Det er usikkert når instrumentet nådde romersk kulturområde, men det fantes flere greske kolonier i særlige i sørlige Italia slik at kulturutvekslingen kan ha skjedd tidlig, og da sannsynligvis først til den etruskiske kulturen, som romerne fikk det videre fra eller direkte fra grekerne. Under hele den romerske perioden finnes auloi avbildet på veggmalerier og vaser i Italia, og i Pompeii finnes et instrument av meget høy klasse som er bevart fra vulkanutbruddet i år 79 e.Kr.. Selv i de romerske provinser utenfor Italia har det blitt funnet spor av instrumentet, blant annet i Mook i dagens Nederland. I senantikk tid falt aulos ut av bruk og finnes deretter mest avbildet i kunst som har den hensikt å etterligne antikkens maleri eller skulptur. I folkemusikken overlevde dog ulike varianter av auloi fra til vår tid, først og fremst på Sardinia og Lilleasia. Tempeleiner. Tempeleiner (latin: "Juniperus rigida") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser i Korea, Kina og sørøstre Russland opp til 2.200 moh. Nærbilde av løvverk med umodne kongler. Treet blir 5-16 m høyt og diameteren inntil 50 cm. Barken er matt gråbrun. Den er en spissnålet einerbusk med mellomgrønne, inntil 2,3 cm lange nåler og ett enslig blåhvit bånd av spalteåpninger under bladene. Nålene sitter i grupper av 3. Den er særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer. Konglene starter som en slags bærliknende, grønne knopper, og modner over 18 måneder til brune, purpurbrune eller purpurblå kongler på inntil 8 mm diameter. Frøene er fuglespredd. Treet plantes mye rundt templer og som bonsaitre. Neemuch (distrikt). Neemuch (hindi: नीमच जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Neemuch. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 918 i 2011 mot 931 i 2001. Azorisk einer. Asorisk einer (latin: "Juniperus brevifolia") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser på Asorene. Treet blir 2-6 m høyt og diameteren inntil 50 cm. Den er en spiss-nålet einerbusk med mellom- eller mørkegrønne, tette og inntil 1,1 cm lange nåler (tre i gruppen) og to hvite bånd av spalteåpninger under bladene. Den er særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer. Konglene starter som en slags bær-liknende, grønne knopper, og modner over 18 måneder til rødbrune eller oransje-røde kongler. Frøene er fuglespredd. Skråninga. "Skråninga" er en roman av den norske forfatteren Carl Frode Tiller. Romanen utkom i 2001 og var hans debut. Romanen har blitt beskrevet som «en svart og brutal fortelling om fatal omsorgssvikt, og den fortelles i et rått og levende språk». Hovedpersonen, som forteller i første person, er en ung mann som befinner seg i en psykiatrisk institusjon. Den navnløse jeg-fortelleren forteller om en oppvekst preget av farens alkoholisme og morens overvekt, og foreldrenes innebyrdes hat og krangel. Hovedpersonens tragedie i hjemmet forplanter seg: selv om han kommer i fosterhjem, er han fremdeles mobbeoffer i skolegården. Historien fortelles i ettertid, som en del av hovedpersonens terapi – og historien beveger seg fram mot de grufulle hendelsene som førte ham inn på asylet. Nationens kritiker Lillian Vatnøy peker på at «Tiller benytter en repetitiv teknikk som fungerer svært godt – han nærmer seg de samme episodene flere steder i teksten, og for hver gang gjentas brokker av den forrige gjengivelsen, samtidig som nye elementer føyes til. Dette gir teksten en enorm spenning: for hver gang vi leser om de forskjellige episodene, kommer vi nærmere og nærmere det som egentlig skjedde». For romanen ble Tiller tildelt Tarjei Vesaas debutantpris, Aschehougs debutantpris og P2-lytternes romanpris. Boka ble nominert til Brageprisen; og ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år. Romanen er dramatisert, og ble satt opp på Det Norske Teatret i 2004 og på Nord-Trøndelag Teater i 2008. Mandsaur (distrikt). Mandsaur (hindi: मंदसौर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Mandsaur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 921 i 2011 mot 946 i 2001. Kanarieiner. Kanarieiner (latin: "Juniperus cedrus") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser på Kanariøyene og Madeira. Den er truet av utryddelse. Treet blir 5-20 m høyt og sjeldent inntil 25 meter. Den er en spiss-nålet einerbusk med mellom- eller mørkegrønne, tette og inntil 2,3 cm lange nåler (tre i gruppen) og to hvite bånd av spalteåpninger under bladene. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer. Konglene starter som en slags bær-liknende, grønne knopper, og modner over 18 måneder til rødbrune eller oransje-røde kongler. Frøene er fuglespredd. Hånådalstind. Hånådalstind er et fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal, på grensa til Reinheimen nasjonalpark. Det har en høyde på 1806 meter over havet og er det 457. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Taiwansk einer. Taiwansk einer eller «Chinese Prickly Juniper» (latin: "Juniperus formosana") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser på Taiwan og i Kina. Den er ikke på noen måte truet av utryddelse. Treet har spisse nåler og to hvite bånd av spalteåpninger under bladene. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer. Holhøi. Holhøi er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1806 meter over havet og er det 457. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Ratlam (distrikt). Ratlam (hindi: रतलाम जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Ratlam. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 931 i 2011 mot 957 i 2001. Sagfjorden (Salangen). Sjøvegan og Sagfjorden sett fra Høgfjell Sagfjorden er en fjordarm av Salangen i Salangen kommune i Troms. Fjorden strekker seg 7 km sørøstover til Sjøvegan i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Langeneset ved Salangsverket i nord og Revholmen i sør. Øyene Lamøya, Finnøya og Storøya ligger i innløpet til fjorden. Øst for Storøya ligger bygdene Indregård og Skårvik. Bygda Dalen ligger vest i fjorden, og inn mot bunnen av fjorden finner man bygdene Sommerset, Otterå og Laberg. Riksvei 84 går langs nordøstsida av fjorden, mens Fv152 går på sørvestsida. Ryukyueiner. Ryukyueiner ("Juniperus lutchuensis") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser på Ryukyuøyene mellom Japan og Taiwan. Treet blir inntil 1–3 meter høyt. Den er en spiss-nålet einerbusk med mellom- eller mørkegrønne, tette og inntil 1,4 cm lange nåler (tre i gruppen) og to hvite bånd av spalteåpninger under bladene. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer. Konglene starter som en slags bær-liknende, grønne knopper, og modner over 18 måneder til purpur-brune kongler. Frøene er fuglespredd. Raudbergsnuten. Raudbergsnuten er et fjell i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1805 meter over havet og er det 459. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. En annen topp er Sørøstre Raudbergsnuten (1688 moh) som er det 810. høyeste fjellet i Norge. Ujjain (distrikt). Ujjain (hindi: उज्जैन जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Ujjain. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 919 i 2011 mot 938 i 2001. Vesldalstinden. Vesldalstinden er et fjell i Skjåk kommune i Oppland. Det har en høyde på 1805 meter over havet og er det 459. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Vestlig einer. "For den amerikanske «Western Juniper», se: Juniperus occidentalis." Vestlig einer eller Portugisisk einer (latin: "Juniperus oxycedrus" eller "Juniperus navicularis") er en art av bartrær som tilhører einerslekten "Juniperus" i sypressfamilien. Den vokser i landene rundt hele Middelhavet østover til Iran. Den har flere geografiske underarter og varianter, kalles også «Prickly Cedar», «Cade Juniper», «Spanish Cedar» og, på fransk, «Cade» eller «cade Juniper». Treet blir fra 2-3 meter og inntil maksimalt 10-15 meter høyt. Den er en spiss-nålet einerbusk med grågrønne, blågrønne eller mørkegrønne og inntil 2 cm lange nåler (tre i gruppen) og to hvite bånd av spalteåpninger under bladene. Den er oftest særbu, med hann- og hunnblomster på separate individer. Konglene starter som en slags bær-liknende, grønne knopper, og modner over 18 måneder til puoransje-rød-rosa kongler. Frøene er fuglespredd. Arten går opp til 1.600 moh. Shajapur (distrikt). Shajapur (hindi: शाजापुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Shajapur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 913 i 2011 mot 936 i 2001. Osmín Aguirre y Salinas. Osmín Aguirre y Salinas (født 24. desember 1889 i San Miguel, død 14. juli 1977 i San Salvador) var en salvadoransk politiker. Fra 21. oktober 1944 til 1. mars 1945 var han provisorisk president i El Salvador. Salinas var offiser i den salvadoranske hæren og deltok i to militærkupp i El Salvador. Det første i 1931 da general Maximiliano Hernández Martínez tok makten. Det andre i 1944 da han selv overtok styret i landet. Tystigbreen. Tystigbreen er en isbre i Stryn kommune i Sogn og Fjordane like nord for Jostedalsbreen. Den har et areal på 21 km² og er den 19. største breen i landet utenom Svalbard. Stryn sommerskisenter ligger på circa 1000 meters høyde på Tystigbreen og har heiser som tar en opp til 1600 meter over havet. I vestenden av breen stikker fjelltoppen Nuken opp av isen og opp til 1833 meter over havet. Dewas (distrikt). Dewas (hindi: देवास ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Dewas. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 907 i 2011 mot 930 i 2001. Sagfjorden (Hamarøy og Steigen). Sagfjorden (lulesamisk: "Rivtagvuodna") er en fjordarm av Vestfjorden som strekker seg om lag tre mil i østlig retning mellom Hamarøy og Steigen kommuner i Nordland fra Nordhamran på Engeløya til Tømmerneset. Fjorden har forbindelse til Vestfjorden via tre sund; Økssundet i nord (9,6 km), Skagstadsundet i midten (13 km) og Flagsundet som går fra Skjettenfjorden som det sørligste (16 km). Sagfjordens geografi. Sagfjorden er omtrent 10 km bred mellom Dyping og Finnøya og smalner gradvis inn til ca. 1,3 km i Hopen nord for Langosen. Ved Veggfjellan går fjorden i en bue og fortsetter sørover inn til fjordbunnen ved Tømmerneset. Dybden varierer fra over 600 meter ved Økssundet til rundt 200 m ved Veggfjellan. Bolsøygalten er et skjær omtrent midt mellom Nes og Dyping. Nord og nordvest for skjæret er havet forholdsvis grunt, med en del støvelhav i et over 30 km² stort område mellom øyene sør for Finnøya og Ness. Viker og oser. Fra sørvest til sørøst ligger Dypingpollen (Dyping-Mortensstrand), Skranstadosen (Mortenstrand-Skranstad) og Forsbukta. Fra nordvest til Tømmerneset ligger Karlsøybotn (Håkonhals-Karlsøy), Straumsnesvika (Straumsnesøya-Innhavet) og Hopen (innenfor Langosen, mot Tømmerneset), hvor Sagelva har sitt utløp. Bosetninger. Innhavet ligger i nordøstkanten av Sagfjorden. Langs sørsiden av fjorden og langs Finnøy-kysten er det en spredt befolkning. Bogøy ligger på østsiden av Flagsundet og sørvestenden av Skjettenfjorden, mens Skutvik ligger på sørøstsiden av Økssundet. Vesltverråtinden. Vesltverråtinden er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1805 meter over havet og er det 459. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Hoggbeitet. Hoggbeitet er et fjell i Sel kommune i Oppland. Det har en høyde på 1805 meter over havet og er det 459. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Høgtangan. Høgtangan er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1805 moh og er det 459. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Sagfjorden (Sørfold). Sagfjorden er en fjordarm av Sørfolda i Sørfold kommune i Nordland som strekker seg nesten 11 kilometer fra sundet Revsfjorden, øst for Prestmåsøya, til bunnen av Groosen. Fra innløpet, som ligger mellom Seglvikneset i nord og Revsnesodden i sør, går fjorden i nordøstlig retning til Movika, før den svinger sørøstover til Lappvika og deretter nordøstover til utløpet av Groelva. Den helt indre delen omtales også som Sagfjordbotn. Mellom Lappvika og Sagfjordbotn går pollarmen Botnfjorden av i sørlig retning. Fjorden er omgitt av fjell som når 800-1 000 meters høyde, med Middagstinden, Multindan og Durmålstindan som de høyeste på nordsiden og Husbyviktinden som høyest på sørsiden. Gården i Movika har vært fraflyttet siden 1950-tallet. Den avfolkede grenden Sagfjordbotn anløpes sommerstid av hurtigbåtruten på Nordfolda. Jakt-, fiske- og rekreasjonsområde. Lokal vei, uten videre forbindelse, til Gro- og Tennvatnet. Kulturminner fra kystsamisk bosetning fra 1500-tallet. Nord-Norges første vassag ble bygd ved Sagelva, som har utløp vest for Lappvika, i 1609. Haukefjellet. Haukefjellet er et fjell i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane og Hemsedal kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1804 meter over havet og er det 466. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Nonsnibba. Nonsnibba er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1803 meter over havet og er det 468. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Vibeke Falk. Vibeke Falk (født Fashmer Mowinckel den 27. september 1918, død 9. oktober 2011) var en norsk skuespillerinne som blant annet huskes fra rollen som Anna Reinche i den norske filmklassikeren "Gjest Baardsen" fra 1939. Falk scenedebuterte i 1938 på Søilen Teater. I perioden 1939-42 var hun ansatt ved Nationalteatret, og ved Trøndelag teater i 1952-53 og igjen i 1958-60. I perioden 1960-68 var hun ved Den Nationale Scene og etter det frilans. I løpet av karrieren markerte hun seg særlig som en sikker komedie- og lystspillkunstner, men også i andre karaktertyper, som f.eks. den evige og håpløst forelskede jomfruen Lilly Miller i O'Neills "Skjønne ungdom", og som bestemoren i Sławomir Mrożeks "Tango", begge på Den Nationale Scene. Etter filmdebuten i "Gjest Baardsen" (1939) ble hun en populær skuespiller i svensk 1940-tallsfilm, med ledende roller i "Nygifta" (1941), "Klockan på Rönneberga" (1944) og "Bröder emellan" (1946). Fra slutten av 1970-årene ble hun flittig benyttet som birolleskuespiller i blant annet "Julia Julia" (1981), "Adjø solidaritet" (1985), "Viva Villaveien!" (1989) og "Kristin Lavransdatter" (1995). Falk har også deltatt i noen TV-produksjoner slik som i krimserien "Nitimemordet" (1975) og i episoden «Tryggere kan ingen være» fra komiserien "Fleksnes". I 2001 hadde hun en birolle i serien "Nini - den stille uke". Vibeke Falk var 1937–1950 gift med skuespilleren Lauritz Falk. Hun var svigermor til sin 9 år eldre kollega Stein Grieg Halvorsen og mormor til komikeren Stein Johan Grieg Halvorsen. Indias historie. Indias historie startet med Indussivilisasjonen som spredte seg og blomstret i den nordvestlige delen av det indiske subkontinent fra ca 3300 til 1300 f.Kr. Harappan-perioden varte fra 2600-1900 f.Kr. Denne sivilisasjonen i bronsealderen kollapset på begynnelsen til det andre millenniet f.Kr. og ble fulgt av jernalderens vediske periode som strakte seg over store deler av Indus-Gangessletten og som så fremveksten til betydelige kongedømmer kjent som Mahajanapadas. I et av disse kongedømmene ble Magadha, Mahavira og Siddharta Gautama født i det 6. århundre f.Kr. som spredte deres shramanske filosofier blant massene. Senere hersket etterfølgende imperier og kongedømmer over regionen og beriket dets kultur, fra akamenidenes Perserriket rundt 543 f.Kr. til Aleksander den store i 326 f.Kr. Det indo-greske kongedømmet, grunnlagt av Demetrios I av Baktria, inkluderte Gandhara og Punjab fra 184 f.Kr. Det nådde sin største utstrekning under Menander I og etablerte den grecobuddhistiske perioden med fremgang i handel og kultur. Subkontinentet ble forent under Mauryariket i de 4. og 3. århundre f.Kr. Det ble fragmentert med forskjellige deler styrt av tallrike mellomkongedømmer i de neste ti århundrene. Dets nordlige regioner ble igjen forent i det 4. århundre og forble forent i to århundrer etterpå, under Guptariket. Denne perioden med hinduistisk religiøs og intellektuell gjenfødelse, er kjent blant dets beundrere som «Indias gullalder». Samtidig, og i flere århundrer etterpå, opplevde det sørlige India sin egen gullalder under styret til Chalukyas, Cholas, Pallavas og Pandyas. I denne perioden spredte indisk sivilisasjon, administrasjon, kultur og religion (hinduisme og buddhisme) seg til store deler av Sørøst-Asia. Islam ankom på subkontinentet i 712 da den arabiske generalen Muhammed bin Qasim erobret Sindh og Multan i det sørlige Punjab, og satte scenen for flere etterfølgende islamske invasjoner mellom de 10. og 15. århundrene fra Sentral-Asia. Dette førte til etableringen av muslimske riker på det indiske subkontinentet, inkludert Ghaznavidriket, Ghorideriket, Sultanatet Delhi og Mogulriket. Mogulenes styre skulle styre det meste av de nordlige delene av subkontinentet. Herskerne introduserte kunst og arkitektur fra Midtøsten til India. I tillegg til mogulene, blomstret samtidig flere uavhengige hinduistiske kongedømmer som Marathariket, Vijayanagarariket og forskjellige Rajputkongedømmer i det vestlige og sørlige India. Mogulriket led en gradvis nedgang tidlig i det 18. århundre som gav muligheter for afghanere, balucher og sikher til å utøve kontroll over store områder i nordvest frem til British East India Company skaffet seg herredømmet over Sør-Asia. I fra midten av det 18. århundre og over i det neste århundret ble India gradvis annektert av British East India Company. Misnøye med selskapets styre førte til den første indiske uavhengighetskrigen. Etter denne ble India direkte administrert av den britiske trone og var vitne til en periode med rask utvikling av infrastruktur og økonomisk nedgang. En nasjonal kamp for uavhengighet ble i første halvdel av det 20. århundre satt i gang av Indias Nasjonale Kongress, og ble senere fulgt av det muslimske forbund. Subkontinentet fikk uavhengighet fra Storbritannia i 1947 etter å ha blitt delt i landene India og Pakistan. Pakistans østlige del ble nasjonen Bangladesh i 1971. Steinalderen. Isolerte rester av "Homo erectus" i Hathnora i Narmadadalen i Sentral-India indikerer at India kan ha vært bebodd minst siden epoken mellompleistocen, et sted mellom 200 000 og 500 000 år siden. Mesolitikum i India dekket et tidsrom på rundt 25 000 år som startet for rundt 30 000 år siden. Moderne mennesker ser ut til å ha slått seg ned på subkontinentet mot slutten av forrige istid, eller for rundt 12 000 år siden. De første bekreftede permanente bosetningene dukket opp for 9000 år siden i Bhimbetka i dagens Madhya Pradesh. Tidlig neolittisk kultur i Sør-Asia er representert i Mehrgarhfunnene (7000 f.Kr. og fremover) i dagens Baluchistan i Pakistan. Spor etter en neolittisk kultur har blitt funnet nedsenket i Khambatbukta, karbondatert til 7500 f.Kr. Sene neolittiske kulturer dukket opp i Indusregionen mellom 6000 og 2000 f.Kr. og i det sørlige India mellom 2800 og 1200 f.Kr. Regionen som nå er landet Pakistan har vært bebodd kontinuerlig i minst to millioner år. Den antikke historien i regionen inkluderer noen av Sør-Asias eldste bosetninger og noen av dets betydelige sivilisasjoner. Det tidligste arkeologiske funnet i Pakistan er paleolittiske funnet av hominider i Soandalen. Landsbylivet startet med det neolittiske Mehrgarh, mens den første bysivilisasjonen i regionen var Indussivilisasjonen med betydelige utgravingsfelter ved Mohenjo Daro og Harappa. Bronsealderen. Et kart over Pakistan som viser historiske steder. Bronsealderen på det indiske subkontinentet begynte rundt 3300 f.Kr. og startet med Indussivilisasjonen. Innbyggerne i Indusdalen, harapperene, utviklet nye teknikker i metallurgi og produserte kobber, Bronse, bly og tinn. Indussivilisasjonen som blomstret fra rundt 2600 f.Kr. til 1900 f.Kr. markerte begynnelsen på bykultur. Sivilisasjonen inkluderte bysentre som Harappa og Mohenjo-Daro i dagens Pakistan og Dholavira og Lothal i dagens India. Den var sentrert rundt Indus og dens bielver og strakte seg inn i Ghaggar-Hakra-dalen, Ganges-Yamuna Doab, Gujarat og det nordlige Afghanistan. Sivilisasjonen er kjent for sine byer bygget av murstein, dreneringssystemer langs veiene og hus med flere etasjer. Det er antatt av noen at geologiske forstyrrelser og klimaendringer førte til en gradvis avskoging som til slutt kan ha bidratt til sivilisasjonens nedgang. Nedgangen inkluderte også et sammenbrudd av bylivet og bruk av typiske bytrekk som skrift og segl. Vediske periode. Den vediske kulturen er den indoariske kulturen som assosieres med de hinduistiske hellige tekstene i Veda-samlingene. Veda-samlingene er noen av de eldste tekstene som fremdeles eksisterer. Denne perioden varte fra rundt 1500 f.Kr. til 500 f.Kr. I løpet av denne tiden ble grunnlaget for mye av indiske språk, kultur og viktigst, religion, lagt ned. Men tidsangivelsen er satt under tvil av noen nasjonale indiske historikere som setter starten til 3000 f.Kr. De første 500 årene (1500-1000 f.Kr.) hører strengt tatt til bronsealderen og de neste 500 årene (1000-500 f.Kr.) Mange forskere i dag påstår at det skjedde en indoariansk migrasjon inn i India og foreslår at tidlige indoariansk-språklige stammer migrerte inn i de nordvestlige regionene av det indiske subkontinentet tidlig i det 2. millenniet f.Kr. Noen forskere påstår at disse indoarianske stammene hadde sin opprinnelse i Sentral-Asia og Afghanistan og at de migrerte østover inn i India og vestover inn i Mesopotamia og til slutt assimilerte seg med de innfødte mens de spredte sitt språk og sin kultur. Dette har møtt motstand av tilhengere av ut av India-teorien som hevder at arianerne var innfødte i det indiske subkontinentet. Tidlige vediske samfunn bestod av stort sett pastorale grupper hvor den sene harappiske urbaniseringen av ukjente grunner ble oppgitt. Etter Rigveda ble den arianske samfunnet i økende grad agrikulturelt og var sosialt organisert rundt de fire Varnas. I tillegg til å være de prinsipielle tekstene til hinduismen (vedaene), skal eposene (Ramayana og Mahabharata) ha hatt sitt første opphav i denne perioden. Tidlig indoariansk nærvær korresponderer antagelig delvis til okerfargede vaser i arkeologiske funn. Kongedømmet Kuru korresponderer med kulturene som brukte svart og rød keramikk og gråfarget keramikk og begynnelsen av jernalderen i det nordvestlige India rundt 1000 f.Kr., omtrent samtidig med samlingen Atharvaveda, den første indiske teksten som nevner jern (som "śyāma ayas", bokstavelig «svart metall»). Gråfarget keramikk-kulturen som strakte seg over mye av det nordlige India, var ledende fra 1100 til 600 f.Kr. Denne senere perioden korresponderer med en endring i synet på det dominerende stammesystemet mot etableringen av kongedømmer kalt "Mahajanapadas". Mahajanapadas. a>, men der var et antall mindre kongedømmer langs bredden og lengden av India. I den sene vedatiden hadde et antall små kongedømmer eller bystater dekket subkontinentet, mange nevnt under vedisk, tidlig buddhistisk og jainalitteratur så langt tilbake som 1000 f.Kr. Innen 500 f.Kr. strakte seksten monarkier og republikker kjent som "Mahajanapadas" — Kasi, Kosala, Anga, Magadha, Vajji (eller Vriji), Malla, Chedi, Vatsa (eller Vamsa), Kuru, Panchala, Machcha (eller Matsya), Surasena, Assaka, Avanti, Gandhara, Kamboja — seg over Indus-Ganges-slettene fra dagens Afghanistan til Bengal og Maharastra. Denne perioden var den andre betydelige urbaniseringen etter Induskulturen. Mange mindre klaner nevnt i tidlig litteratur ser ut til å ha vært til stede i resten av subkontinentet. Noen av disse kongene var arvelige. Andre sier at det ble valgt herskere. Det dannede språket på den tiden var sanskrit, mens dialektene til den generelle befolkningen i det nordlige India ble henvist til som prakriter. Mange av de seksten kongedømmene hadde samlet seg til fire store innen 500/400 f.Kr., på Siddharta Gautamas tid. Disse fire var Vatsa, Avanti, Kosala og Magadha. Hinduistiske ritualer var komplisert og utført av presteklassen. Det er antatt at Upanishadene, sene vediske tekster som for det meste tok for seg begynnende filosofi, ble samlet i den sene vediske tiden og i begynnelsen av denne perioden til "Mahajanapadas". Upanishadene hadde betydelig effekt på indisk filosofi og var samtidige med utviklingen av buddhisme og jainisme, noe som antyder en intellektuell gullalder i denne perioden. Det er antatt at Siddharta Gautama i 537 f.Kr. skaffet seg «opplysningen», og ble kjent som Buddha. Omtrent samtidig spredte Mahavira, den 24. jain Tirthankara ifølge jainene, en lignende teologi som senere ble kjent som jainisme. Men ortodokse jainer mener den stammer fra før all kjent tid. Vedaene er antatt å ha dokumentert noen få jain tirthankarer og en asketisk orden som ligner sramana-bevegelsen. Buddhas lære og jainisme hadde doktriner som hellet mot asketisme og ble forkynt i prakrit som hjalp dem til å skaffe seg aksept blant massene. De har hatt innflytelse på praksis som hinduisme og indiske åndelige ordener assosieres med, særlig vegetarianisme som forbyr slakting av dyr og ahimsa (ikke-vold). Mens det geografiske nedslagsfeltet for jainismen var begrenset til India, spredte buddhistiske nonner og munker til slutt Buddhas lære til Sentral-Asia, Øst-Asia, Tibet, Sri Lanka og Sørøst-Asia. Persiske og greske invasjoner. Mye av det nordvestlige indiske subkontinentet (dagens østlige Asfghanistan og Pakistan) kom under styret til det persiske akamenideimperiet i ca 520 f.Kr. under styret til Dareios den store, og ble værende under akamenidenes styre i to århundrer etterpå. Aleksander den store erobret i 334 f.Kr. Lilleasia og akamenideimperiet og nådde det nordvestlige grenseområdet til det indiske subkontinentet. Der beseiret han kong Puru i slaget ved Hydaspeselven nær dagens Jhelum i Pakistan, og erobret store deler av Punjab. Men Aleksanders styrker nektet å gå videre forbi Hydaspes (Beas), elva nær dagens Jalandhar i Punjab. De persiske og greske invasjonene hadde viktige konsekvenser for indisk sivilisasjon. De politiske systemene til perserne skulle ha innflytelse på fremtidige styreformer på subkontinentet, inkludert administrasjonen til Mauryan-dynastiet. I tillegg ble regionen Gandhara, eller dagens østlige Afghanistan og nordvestre Pakistan, en smeltedigel for indisk, persisk, sentral-asiatisk og gresk kultur som førte til fremveksten av en hybridekultur, greco-buddhismen, som varte frem til det 5. århundre og hadde innflytelse på den kunstneriske utviklingen til Mahayana-buddhismen. Magadhariket. Blant de seksten Mahajanapadas vokste kongedømmet Magadha frem under et antall dynastier. Ifølge tradisjonen grunnla Haryanka-dynastiet Magadhariket i 684 f.Kr. og hadde sin hovedstad i Rajagriha, senere Pataliputra, nær dagens Patna. Dette dynastiet ble etterfulgt av Shishunaga-dynastiet som senere ble kastet av Nanda-dynastiet i 424 f.Kr. Nandaene ble fulgt av Maurya-dynastiet. Maurya-dynastiet. Kart som viser Mauryariket på det største, lyseblått viser vennligsinnede områder. Chandragupta Maurya, en general i eksil, grunnla i 321 f.Kr. under beskyttelse av Chanakya Maurya-dyanstiet etter å ha kastet den regjerende kong Dhana Nanda. Det meste av subkontinentet var forent under en eneste styresmakt for første gang under mauryanernes styre. Mayrya-imperiet under Chandragupta erobret ikke bare det meste av det indiske subkontinentet, men skjøv også grensene sine inn i Persia og Sentral-Asia ved å erobre Gandhara-regionen. Chandragupta Maurya krediteres for å ha spredt jainisme i den sørlige indiske regionen. Chandragupta ble etterfulgt av sinn sønn Bindusara som ekspanderte kongedømmet over det meste av dagens India, med unntak av Kalinga og områdene helt øst og sør. Disse kan ha vært skattepliktige stater. Bindusaras kongedømme ble arvet av hans sønn Ashoka den store som til å begynne med forsøkte å utvide sitt kongedømme. I etterspillet til ødeleggelsene som invasjonen av Kalinga førte til, avskaffet han blodbadet og fulgte en politikk med ikke-vold eller ahimsa etter å ha konvertert til buddhisme. Ashokas eddikt er det eldste preserverte historiske dokumentet i India, og fra Ashokas tid ble det mulig å datere dynastiene omtrentlig. Maurya-dynastiet under Ashoka var ansvarlig for å spre buddhistiske ideal i hele Øst-Asia, og endret fundamentalt historien og utviklingen av hele Asia. Ashokas barnebarn Samprati adopterte jainisme og hjalp til med å spre den. Magadha-dynastier etter Maurya. Sunga-dynastiet ble etablert i 185 f.Kr., rundt femti år etter Ashokas død da kongen Brihadratha, den siste Maurya-herskeren, ble myrdet av øverstkommandanten til Mauryas væpnede styrker, Pusyamitra Sunga. Kanva-dynastiet erstattet sungaene og hersket i den østlige delen av India fra 71 f.Kr. til 26 f.Kr. Den sørlige makten feide bort både kanvaene og sungaene i 30 f.Kr. Etter Kanva-dynastiets sammenbrudd, erstattet Satavahana fra kongedømmet Andhra kongedømmet Magadha som den mektigste indiske stat. Tidlige mellomkongedømmer, gullalderen. Mellomperioden var en tid med betydelig kulturell utvikling. Satavahana, også kjent som andhraene, var et dynasti som hersket i det sørlige og sentrale India fra rundt 230 f.Kr. Stakarni, den sjette herskeren i Satavahana-dynastiet, beseiret sungaene i Nord-India. Gautamiputra Stakarni var en annen kjent hersker i dynastiet. Kongedømmet Kuninda var en liten stat i Himalaya som overlevde fra rundt 2. århundre f.Kr. til omtrent det 3. århundre. Kushanriket invaderte det nordvestlige India rundt midten av det 1. århundre f.Kr. fra Sentral-Asia og grunnla et imperium som strakte seg fra Peshawar til midten av Ganges og kanskje så langt som til Bengalbukta. Det inkluderte også antikkens Bactria (i dagens nordlige Afghanistan) og sørlige Tadsjikistan. De vestlige satraper (35-405) var sakaherskere i det vestlige og sentrale India. De var etterkommere av indoskytherne og samtidige med kushanene som hersket over den nordlige delen av det indiske subkontinentet og satavahanaene som hersket i Sentral-India. Forskjellige riker som kongedømmet Pandyan, tidlige Cholas, Chera-dynastiet, Kadamba-dynastiet, vestlige Ganga-dynastiet, pallavaene og Chalukya-dynastiet dominerte de sørlige delene av den indiske halvøya i forskjellige tidsperioder. Flere sørlige kongedømmer dannet imperier over havet i Sørøst-Asia. Kongedømmene kriget med hverandre og Deccan-stater om herredømmet i sør. Kalabhras, et buddhistisk kongedømme, avbrøt for en kort tid det vanlige herredømmet til cholaene, cheraene og pandyanene i sør. Nordvestlige hybridkulturer. a> (205–171 f.Kr.) som bærer skallen til en elefant, symbol på hans erobringer i India. De nordvestlige hybridkulturene i subkontinentet inkluderte "indogrekerne", "indoskytherne", "indopartherne" og "indosassanidene". Det indo-greske kongedømmet ble grunnlagt da den greco-bactrianske kong Demetrios invaderte regionen i 180 f.Kr.. Det strakte seg over dagens Afghanistan og Pakistan og varte i nesten to århundrer. Det ble styrt av mer enn 30 greske konger som avløste hverandre og som ofte var i konflikt med hverandre. Indoskytherne var en gren av de indoeuropeiske sakaene (skythere) som migrerte fra det sørlige Sibir inn i Bactria, videre til Sogdiana, Kashmir, Arachosia, Gandhara og til slutt inn i India. Deres kongedømme varte fra midten av det 2. århundre f.Kr. til det 1. århundre e.Kr. Et annet kongedømme, indoparthernes (også kjent som pahlavaene) fikk kontroll over det meste av dagens Afghanistan og det nordlige Pakistan etter å ha kjemper mot mange lokale herskere som Kujula Kadfises, hersker over Kushan, i Gandhara-regionen. Sassanidene i Persia som var samtidige med guptaene, ekspanderte inn i regionen som i dag er Pakistan, hvor blandingen av indiske og persiske kulturer fødte den indosassanidiske kulturen. Romersk handel med India. Den romerske handelen med India startet rundt år 1 i Augustus' styre og etter hans erobring av Egypt som frem til dette var Indias største handelspartner i vest. Disse handelsrutene og havnene er beskrevet i detalj i "Periplus Maris Erythraei" fra det 1. århundre. Gupta-dynastiet. Gupta-dynastiet forente det nordlige India i de 4. og 5. århundrene. I denne perioden, kjent som Indias gullalder av hinduistisk renessanse, nådde hinduistisk kultur, vitenskap og politisk administrasjon nye høyder. Chandragupta I, Samudragupta og Chandragupta II var de mest kjente herskerne i Gupta-dynastiet. Vediske Puranas er også antatt å ha skrevet rundt denne perioden. Imperiet tok slutt med hunernes angrep fra Sentral-Asia. Etter Guptarikets sammenbrudd i det 6. århundre, ble India igjen styrt av tallrike regionale kongedømmer. En mindre linje av Guptaklanen fortsatte å styre Magadha etter imperiets desintegrasjon. Disse guptaene ble til slutt kastet ut av Vardhana-kongen Harsha som etablerte et imperium i første halvdel av det 7. århundre. Hvitehunerne som ser ut til å ha vært del av hefthalittgruppen, etablerte seg i Afghanistan innen første halvdel av det 5. århundre og hadde sin hovedstad i Bamiyan. De var ansvarlige for Gupta-dynastiets fall og gjorde dermed slutt på det historikerne regner som en gullalder i det nordlige India. Men mye av Deccan og det sørlige India var stort sett upåvirket av endringene i nord. Sene mellomkongedømmer, klassisk tid. Den klassiske tidsalder i India begynte med gjenfødelsen i nord under Harshas erobringer rundt det 7. århundre, og tok slutt med Vijayanagararikets fall i sør på grunn av trykk fra invasjoner i nord i det 13. århundre. Denne perioden produserte noe av Indias flotteste kunst, regnet som et kjennetegn ved klassisk utvikling, og utviklingen av hovedretningenes system, åndelig og filosofisk, som fortsatte å være i hinduisme, buddhisme og jainisme. Kong Harsha av Kannauj lyktes i å forene det nordlige India under hans styre i det 7. århundre, etter kollapsen til Gupta-dynastiet. Hans kongedømme kollapset etter hans død. Fra det 7. til det 9. århundre kjempet tre dynastier om kontrollen i det nordlige India: pratiharaene i Malwa og senere Kannauj, palaene i Bengal og rashtrakutaene i Deccan. Sena-dynastiet skulle senere ta kontroll over kongedømmet Pala, og pratiharaene ble fragmentert i forskjellige stater. Disse var de første av rajputene, en rekke kongedømmer som klarte å overleve i en eller annen form i nesten et årtusen frem til indisk uavhengighet fra britene. Det første kjente Rajput-kongedømmet dukket opp i Rajasthan i det 6. århundre, og mindre rajput-dynastier hersket senere over store deler av det nordlige India. En rajput fra Chauhan-dynastiet, Prithviraj Chauhan, var kjent for blodige konflikter mot det voksende islamske sultanatet. Shahi-dynastiet hersket over deler av det østlige Afghanistan, nordlige Pakistan og Kashmir fra midten av det 7. århundre til tidlig i det 11. århundre. Mens det nordlige konseptet av panindisk imperium kollapset på slutten av Harshas imperium, flyttet idealet seg sørover. Chalukyariket hersket over deler av det sørlige og sentrale India fra 550 til 750 fra Badami, Karnataka og igjen fra 970 til 1190 fra Kalyani, Karnataka. Pallavaene av Kanchi var deres samtidige lenger sør. Med Chalukyarikets nedgang, delte deres føydalherrer Hoysalas av Halebidu, Kakatiya av Warangal, Seuna Yadavas av Devagiri og en sørlig gren av Kalachuri det enorme Chalukyariket mellom seg rundt midten av det 12. århundre. Senere under mellomperioden dukket kongedømmet Chola opp i det nordlige Tamil Nadu og kongedømmet Chera opp i Kerala. Innen 1343 hadde alle disse kongedømmene opphørt å eksistere og gav rom for Vijayanagarariket. Sørlige indiske kongedømmer på denne tiden ekspanderte sin innflytelse så langt som til Indonesia og kontrollerte enorme oversjøiske imperier i Sørøst-Asia. Havnene i det sørlige India var involvert i handelen i Indiahavet, for det meste i handelen med krydder, med Romerriket i vest og Sørøst-Asia i øst. Litteratur på lokale språk og spektakulær arkitektur blomstret frem til begynnelsen av det 14. århundre da sultanen i Delhis sørlige felttog utmattet disse kongedømmene. Det hinduistiske Vijayanagar-dynastiet kom i konflikt med islamsk styre (kongedømmet Bahmani), og kollisjonen mellom de to systemene førte til en sammenblanding av innfødt og fremmed kultur som etterlot seg varig kulturell innflytelse på hverandre. Vijaynagarriket opplevde til slutt nedgang på grunn av trykket fra det første sulatanatet i Delhi som hadde klart å etablere seg i nord, sentrert rundt byen Delhi på den tiden. De islamske sultanatene. Etter den arabiske invasjonen av Indias gamle vestlige nabo, Persia, var styrkene i området ivrige etter å invadere India som var den rikeste klassiske sivilisasjonen med blomstrende internasjonal handel og de eneste kjente diamantgruvene i verden. Etter motstand i noen få århundre fra forskjellig nordindiske kongedømmer, ble det etablert et kortlivet islams imperium (sultanat) og spredte seg tvers over det nordlige subkontinentet over en periode på noen århundrer. Men før de tyrkiske invasjonene, hadde muslimske handelssamfunn blomstret langs kysten i Sør-India, særlig i Kerala hvor de ankom i små antall, hovedsakelig fra den arabiske halvøy gjennom handelsforbindelser i Indiahavet. Men dette markerte introduksjonen av en abrahamsk religion fra Midtøsten i Sør-Indias hinduistiske kultur, ofte i ren form. Senere blomstret sultanatet Bahmani og Deccan-sultanatene i sør. Delhi-sultanatet. Arabere, tyrkere og afghanere invaderte i de 12. og 13. århundrene deler av det nordlige India og etablerte sultanatet Delhi i begynnelsen av det 13. århundre i områder som rajputene tidligere holdt. Det etterfølgende mamelukk-dynastiet i Delhi klarte å erobre store deler av det nordlige India, omtrent tilsvarende guptaenes områder, mens Khiljiriket klarte å erobre det meste av det sentrale India, men mislyktes til slutt i å erobre og forene det meste av subkontinentet. Sultanatet deltok i en periode med indisk kulturell renessanse. Den resulterende «indomuslimske» kulturfusjonen etterlot seg varige synkretistiske monumenter i arkitektur, musikk, litteratur, religion og klesdrakter. Det er antatt at språket urdu (som bokstavelig betyr «horde» eller «leir» i forskjellige tyrkiske dialekter) ble født under Delhi-sultanatets periode som et resultat av blanding av de lokale sanskritspråklige prakrittene med persisk-, tyrkisk- og arabiskspråklige immigranter under muslimenes herskere. Delhi-sultanatet er det eneste indomuslimske imperiet som fremmet et krav om å sette en av de få kvinnelige herskerne på tronen i India, Razia Sultan (1236–1240). En tyrkomongolsk erobrer, Timur Lenk, begynte en reise som startet i 1398 for å invadere sultan Nasir-u Din Mehmud av Tughlaq-dynastiet i den nordindiske byen Delhi. Sultanens hær ble beseiret den 17. desember 1398. Timur gikk inn i Delhi og byen ble plyndret, ødelagt og etterlatt i ruiner. Mogulriket. Babur, en timuridisk etterkommer av Timur Lenk og Dsjengis Khan, feide i 1526 gjennom Khyberpasset og etablerte Mogulriket som varte i over 200 år. Mogul-dynastiet hersket over det meste av det indiske subkontinentet innen 1600. Det gikk inn i en svak nedgang etter 1707 og ble til slutt beseiret under uavhengighetskrigen i 1857, også kalt det indiske opprøret i 1857. Denne perioden markerte store sosiale endringer siden den hinduistiske majoriteten ble hersket over av mogul-keiserne. Noen av disse viste religiøs toleranse og beskyttet liberalt den hinduistiske kulturen, mens noen ødela historiske templer og innførte skatter for ikke-muslimer. Under nedgangen til Mogulriket som på sin høyde okkuperte et område som var litt større enn Mauryariket i antikken, steg flere mindre imperier frem og fylte maktvakuumet eller bidro selv til dets nedgang. Mogulene var kanskje det rikeste dynastiet som noen gang har eksistert. Nadir Shah beseiret i 1739 mogulenes hær i det store slaget ved Karnal. Etter denne seieren erobret og plyndret Nadir Delhi, og tok med seg mange skatter, inkludert påfugltronen. Under Mogulepoken bestod de dominerende politiske kreftene av Mogulriket og dets skattepliktige områder, og senere de fremadskridende statene som etterfulgte dem, inkludert Maratha-konføderasjonen som kjempet mot et stadig svakere dynasti. Mens mogulene ofte brukte brutale taktikker for å underlegge seg sitt imperium, hadde de en integrasjonspolitikk med den indiske kulturen som gjorde at de lyktes hvor sultanatet i Delhi sviktet. Akbar den store var særlig kjent for dette. Akbar erklærte «amari» eller ikke-slakting av dyr i jainismens høytider. Han fjernet "jazia"-skatten for ikke-muslimer. Mogul-keiserne giftet seg med lokale kongelige, allierte seg med lokale maharajaer og forsøkte å fusjonere sin tyrko-persiske kultur med gamle indiske stilarter og skapte unike indosarasenisk akitektur. Det var erosjonen til denne tradisjonen sammen med økende brutalitet og sentralisering som spilte en stor rolle i deres fall etter Aurangzeb som i motsetning til tidligere keisere, innførte relativt ikke-pluralistisk politikk på den generelle befolkningen som ofte hisset opp den hinduistiske majoriteten i befolkningen. Regionale kongedømmer etter Mogulriket. Tiden etter Mogulriket ble dominert av fremveksten til Marathas herredømme ettersom andre små regionale stater (for det meste skattepliktige stater) vokste frem, men også av den økende aktiviteten til europeiske makter. Kongedømmet Maratha ble grunnlagt og konsolidert av Shivaji. Det hadde innen det 18. århundre forvandlet seg til Maratha-riket under styret til peshwaene. Imperiet strakte seg i 1760 praktisk talt over hele subkontinentet. Denne ekspansjonen tok slutt med nederlaget for en afghansk hær ledet av Ahmed Shah Abdali i det tredje slaget ved Panipat i 1761. Den siste peshwa, Baji Rao II, ble beseiret i den tredje anglo-marathiske krig. Mysore var et kongedømme i det sørlige India som ble grunnlagt rundt 1400 av Wodeyar-dynastiet. Styret til wodeyarene ble avbrutt av Hyder Ali og hans sønn Tippu Sultan. Under deres styre utkjempet Mysore en rekke kriger, noen ganger mot de samlede styrkene til britene og Maratha, men for det meste mot britene med noe hjelp eller løfter om hjelp fra Frankrike. Hyderabad ble grunnlagt av Qutb Shahi-dynastiet til Golconda i 1591. Etter et kort mogulstyre, tok Asif Jah, en embetsmann fra mogulene, kontroll over Hyderabad og erklærte seg selv Nizam-al-Mulk av Huderabad i 1724. Det ble styrt av en arvelig nizam fra 1724 til 1948. Både Mysore og Hyderabad ble fyrstedømmer i det britiske India. Kongedømmet Punjabi, styrt av tilhengere av religionen sikhisme, var en politisk enhet som styrte regionen i dagens Punjab. Dette var blant de siste områdene i subkontinentet som ble erobret av britene. De anglo-sikhiske kriger markerte fallet til sikhenes imperium. Rundt det 18. århundre ble dagens Nepal dannet av gurkha-herskerne, og sjahene og ranaene opprettholdt svært strengt deres nasjonale identitet og integritet. Kolonitiden. Vasco da Gamas lyktes i å finne en sjøvei til India i 1498, og dette la grunnlaget for direkte indisk-europeisk handel. Portugiserne satte snart opp handelsstasjoner i Goa, Daman, Diu og Bombay. De neste som ankom var nederlenderne, britene, som satte opp en handelsstasjon i Surat på vestkysten, i 1619 og franskmennene. De interne konfliktene blant de indiske kongedømmene gav muligheter til europeiske handelsmenn til å gradvis etablere politisk innflytelse og skaffe seg landområder. Selv om disse kontinentale europeiske maktene kom til å kontrollere forskjellige regioner i det sørlige og østlige India i løpet av det neste århundret, skulle de til slutt miste alle sine territorier i India til britene, med unntak av de franske utpostene i Pondicherry og Chandernagore, den nederlandske havnen Travancore og de portugisiske koloniene Goa, Daman og Diu. Britiske Raj. British East India Company fikk tillatelse av den mogulske keiseren Jahangir i 1617 til å handle i India. Gradvis førte deres økende innflytelse til at den "dejure" mogulske keiseren Farrukh Siyar gav dem "dastaks" eller tillatelser til tollfri handel i Bengal i 1717. Nawaben av Bengal Siraj Ud Daulah, "de facto" hersker over den bengalske provinsen, motsatte seg britenes forsøk på å bruke disse tillatelsene. Dette førte til slaget ved Plassey i 1757 hvor «hæren» til East India Company, ledet av Robert Clive, beseiret nawabens styrker. Dette var det første politiske fotfestet med territorielle implikasjoner som britene skaffet seg i India. Clive ble utnevnt til selskapets første «guvernør av Bengal» i 1757. Etter slaget ved Buxar i 1764 skaffet selskapet seg sivile administrasjonsrettigheter i Bengal fra mogulkeiseren Shah Alam II. Det markerte begynnelsen av det formelle styret som til slutt skulle sluke det meste av India og utrydde mogulsk styre og dynastiet i løpet av et århundre. East India Company monopoliserte handelen i Bengal. De introduserte et skattesystem kalt permanent bosetning som introduserte en føydalaktig struktur i Bengal. Innen 1850-årene kontrollerte East India Company det meste av det indiske subkontinentet som inkluderte dagens Pakistan og Bangladesh. Deres politikk ble noen ganger oppsummert som splitt og hersk, dro fordel av fiendskap mellom forskjellige fyrstestater og sosiale og politiske grupper. Under Britisk Raj var hungersnød i India, ofte på grunn av styresmaktens politikk, noen av de verste som er nedtegnet, inkludert den store hungersnøden i 1876-78 hvor mellom 6,1 og 10,3 millioner mennesker døde og hungersnøden i 1899-1900 hvor mellom 1,25 og 10 millioner mennesker døde. Den første betydelige bevegelsen mot selskapets harde styre resulterte i det indiske opprøret i 1857, også kjent som «det indiske mytteriet», «Sepoy-mytteriet» eller «den første uavhengighetskrigen». Etter et år med tumulter og styrking av East India Company sine styrker med forsterkninger av britiske soldater, slo britene ned opprøret. Den nominelle lederen for opprøret, den siste mogulkeiseren Bahadur Shah Zafar ble sendt i eksil i Burma, hans barn ble halshugget og mogulenes linje avskaffet. I etterspillet ble all makt overført fra selskapet til den britiske tronen som begynte å administrere det meste av India som en koloni. Selskapets landområder ble direkte kontrollert og resten gjennom herskere av det som ble kalt fyrstestatene. Den indiske uavhengighetsbevegelsen. Det første steget mot indisk uavhengighet og demokrati etter vestlig stil ble tatt med utnevnelsen av indiske rådgivere under den britiske visekongen, og med etableringen etterpå av provinsielle råd med indiske medlemmer, ble rådgivernes deltagelse utvidet til lovgivende råd. Fra 1920 startet ledere som Mahatma Gandhi massebevegelser for å arbeide mot Britisk Raj. Revolusjonær aktivitet mot det britiske styret fant også sted i hele det indiske subkontinentet. Disse bevegelsene lyktes i å skaffe subkontinentet uavhengighet i 1947. Uavhengighet og deling. Sammen med ønsket om uavhengighet, hadde også spenninger mellom hinduer og muslimer utviklet seg over årene. Muslimene hadde alltid vært en minoritet, og muligheten for en eksklusivt hinduistisk regjering, gjorde dem urolige. De hadde like stor mistro til hinduenes styre som de var i å motstå Raj. Mahatma Gandhi entret scenen i 1915 og kalte til enhet mellom de to gruppene i et forbløffende lederskap som til slutt ville føre landet til uavhengighet. Påvirkningen Gandhi hadde på India og hans evne til å skaffe uavhengighet gjennom en totalt ikke-voldelig massebevegelse gjorde ham til en av de mest bemerkelsesverdige lederne verden har sett. Han ledet gjennom eksempel, bar hjemmespunnet tøy for å svekke britenes tekstilindustri og organiserte en marsj til sjøen, hvor demonstrantene laget sitt eget salt i protest mot britenes monopol. Inderne gav ham navnet Mahatma, eller «stor sjel», først foreslått av den bengaliske poeten Rabindranath Tagore. Britene lovet at de ville forlate India innen 1947. De britiske indiske territoriene ble uavhengige i 1947 etter å ha blitt delt i Unionen India og Dominionen Pakistan. Etter delingen av provinsene Punjab og Bengal, brøt det ut opptøyer mellom sikher, hinduer og muslimer flere steder i India, inkludert Punjab, Bengal og Delhi, noe som førte til rundt 500 000 døde. Denne perioden så også en av de største massemigrasjonene som er kjent i moderne historie. Totalt 12 millioner hinduer, sikher og muslimer flyttet mellom de nyopprettede nasjonene India og Pakistan. Storenosa. Storenosa er en topp på Jostedalsbreen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Han har en høyde på 1803 meter over havet og er den 468. høyeste fjelltoppen i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Østre Storenosa er en annen fjelltopp på fjellet med en høyde på 1786 meter over havet. Dette er den 499. høyeste fjelltoppen i landet sammen med Strandanibba og Midtre Finnan som er like høye. DS «Prinsesse Ragnhild». DS «Prinsesse Ragnhild» (kallesignal LKDN / LEQG) var et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i november 1931. Skipet var byggnummer 268 ved Fredrikstad Mekaniske Verksted og kontraktsummen var 1,47 millioner kroner. DS «Prinsesse Ragnhild» gikk i fast rotasjon i hurtigruten i perioden 1931 til 1940. 23. oktober 1940 underveis fra Bodø til Stamsund ble skroget flerret opp av en eksplosjon. Skipet sank i løpet av få minutter, og omkring 300 mennesker omkom, rundt 150 ble reddet. Årsaken til forliset ble aldri klarlagt. Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere og kongelige. Prinsesse Ragnhild er Kong Harald Vs søster. Historie. Etter DS «Haakon VII»s forlis besluttet Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab i 1930 å kontrahere et nytt hurtigruteskip. Kontrakten gikk til Fredrikstad mekaniske verksted (FMV), men på grunn av en streik ble skipet overlevert først 23. november 1931, et halvt år forsinket. I hurtigruten. Etter overleveringen ble DS «Prinsesse Ragnhild» satt inn i fast rotasjon i hurtigruten i desember 1931. 6. mars 1932 grunnstøtte hun ved Kiberg i nærheten av Vardø, og kapteinen valgte å strandsette skipet (sette skipet på land) på grunn av store lekkasjer. Hun ble senere trukket av grunnen og slept til Trondheim for reparasjon. I mars 1934 var Kronprins Olav og Kronprinsesse Märtha med skipet på en rundtur Trondheim – Kirkenes. Under angrepet på Norge 9. april 1940 lå DS «Prinsesse Ragnhild» i Ålesund havn. Alle hurtigruteavganger ble innstilt, og skipet gikk inn i Hjørundfjorden for å søke dekning under bratte fjellsider. Tyske fly angrep flere ganger, men lyktes ikke i å treffe skipet. I juli kom hurtigruten i gang igjen, og DS «Prinsesse Ragnhild» fortsatte i fast rotasjon. 23. oktober 1940 var skipet på nordgående og forlot Bodø klokken 10:30 på vei til Stamsund med omkring 450 mennesker ombord. Skipet hadde i tillegg til besetningen på 50, 75 norske passasjerer og anslagsvis 330 tyske soldater ombord. Omkring klokken 11:20 ved øyen Landegode ble hun rammet av en eksplosjon som rev i stykker bunnen på skroget, og i løpet av 8 – 10 minutter sank skipet. Fraktefartøyet MK «Batnfjord» var i nærheten, og reddet 142 mennesker, hvorav 79 var nordmenn. Fiskeskøyten «Gangerolf» kom også til og plukket opp 14 overlevende. Årsaken til forliset er aldri blitt fastslått. Vraket ble funnet på omkring 300 meters dyp utenfor Mjeldvika i mars 2000 av en miniubåt fra KNM «Tyr». Skipsklokken ble tatt opp og restaurert ved Ramsund orlogsstasjon. 22. oktober 2000 ble det avduket en minnebauta over DS «Prinsesse Ragnhild» på kaien i Bodø. Skipet. Ved levering var DS «Prinsesse Ragnhild»s tonnasje 1 590 bruttoregistertonn, 869 nettoregistertonn, og lasteevnen var 570 dødvekttonn. Hovedmaskinen var en kullfyrt firesylindret dobbel compound dampmaskin (også kalt "dampmotor") bygd av Fredrikstad mekaniske verksted. Oppgitt ytelse var 2 500 ihk (indikerte hestekrefter), noe som ga en toppfart på 16,5 knop. DS «Prinsesse Ragnhild» var det første norske skipet med ekkolodd, og også det første hurtigruteskipet med kjølerom. Skipet var et toklasse-skip med 1. og 3. plass. 1. plass (1. klasse) lå midtskips og hadde 99 køyeplasser, mens 3. plass lå akter og hadde 108 køyeplasser. Skipet var sertifisert for 400 passasjerer i kystfart. Eksterne lenker. Prinsesse Ragnhild MC5. MC5 (Motor City Five) var et amerikansk hard rock-band som ble dannet i Lincoln Park i Michigan i 1964 og var aktive fram til 1972. Bandet spilte og blues-rock, psychedelic rock, rock and roll og garage rock. Bandets sympatier og bånd til ytre venstre i politikken og tekster som gikk mot det etablerte samfunnet ble en prototype for den senere punken. Bandet bestod av Wayne Kramer og Fred «Sonic» Smith på gitar Michael Davis på bassgitar, Dennis Thompson på trommer og Rob Tyner som vokalist. MC5 hadde en lovende start på karrieren, noe som gjorde at de kom på framsiden av "Rolling Stone" i 1968, før debuttplaten var innspilt. De fikk fort et rykte som et energisk liveband, og en av deres konserter ble tatt opp og utgitt som den kritikerroste platen "Kick Out The Jams". Bandets karriere var kort, men kun få år etter at de ble oppløst, ble MC5 ofte oppgitt som ett av de viktigste amerikanske hardrockbandene fra denne perioden: de tre albumene de gav ut blir regnet som klassikere, og sangen «Kick Out The Jams» blir jevnlig spilt inn på nytt av andre band. De tidlige årene. MC5s opphav kan bli sporet tilbake til vennskapet mellom gitaristene Wayne Kramer og Fred Smith, som hadde vært venner siden tenårene. De var begge fan av R&Bmusikk, blues, Chuck Berry, Dick Dale, Ventures og det som senere skulle få navnet garage rock. Begge to dannet sine egne band (Smith's Vibrationes og Kramer's Bounty Hunters). Da de andre medlemmene etterhvert sluttet på grunn av college eller arbeid, ble de mest engasjerte medlemmene igjen og slo seg sammen. De ble populære nok i Detroit til at medlemmene kunne slutte i deltidsjobbene de hadde ved siden av bandet, og leve av bandet. Kramer mente de trengte en manager, noe som førte ham til Rob Derminer, som var noen år eldre enn de andre, og var tungt inne i hipstermiljøet i Detroit, og byens røde politiske miljø. Derminer kom egentlig på audition i bandet som bassist, men man innså fort at han var bedre som vokalist. Han levde ikke opp til standardene for frontfigurer i band på denne tiden, men han hadde en vinnende scenepersonlighet og en kraftig barytonstemme som gav assosiasjoner til soul- og gospelmusikk. Derminer tok navnet Rob Tyner, og kom opp med navnet MC5 for bandet. MC5 skulle reflektere at bandet kom fra Detroit, da det var en forkortelse for Motor City Five, noe som svakt minnet om navnene på kjente motorsportarrangement som var populære på den tiden. Smith og Kramers økende interesse for frijazz ble også merkbar i musikken, gitaristene var inspirerte av artister som Albert Ayler, Archie Shepp, Sun Ra og John Coltranes siste periode, og de prøvde å imitere den musikken de hørte på. MC5 var og oppvarmingsband på noen konserter av Sun Ra i Midtvesten. Kramer og Smith var også lett inspirerte av Sonny Sharrock, en av de få elektriske gitaristene som drev med frijazz, og de utviklet til slutt en spesiell stil, der de utfylte hverandre på en måte man ikke hadde hørt før. Kramers soloer var preget av tung bruk av vibrato, mens Smiths rytmer var preget av en eksplosiv energi. Under John Sinclairs ledelse, ble MC5 snart involvert i venstrevridd politikk. Sinclair var aktiv i White Panther Party og i tidsskriftet "Fifth Estate". I starten av karrieren hadde MC5 et provoserende sceneshow, der de kom på scenen bærende på uladde rifler, og når konserten nådde sitt høydepunkt ville en skjult skarpskytter «skyte» Tyner. Bandmedlemmene brukte alle LSD og marihuana. Suksess i Detroit. Ved å spille nesten hver kveld i Detroit, fikk MC5 fort et rykte for sitt høyenergiske show og store fanskare som fulgte med dem, og de solgjte jevnlig ut saler som tok tusen tilskuere og mer. Rockeskribenten Robert Bixby sammenlignet MC5s musikk med «en katastrofisk naturkraft som bandet såvidt klarte å kontrollere», mens Don McLeese noterte seg at MC5-fansen sammenlignet følelsen etter en konsert med det man opplevde etter gatekamper eller en orgie. Debuttsingelen ble utgitt på Trans-Love Energies tidlig i 1968, og bestod av to originalsanger: «Borderline» og «Looking at You». Førstepressingen av platen ble utsolgt i løpet av noen få uker, og ved årsskiftet hadde man solgt flere tusen eksemplarer av singelen. Samme sommer dro MC5 på turne på østkysten av USA, noe som ble en stor suksess for bandet. Ofte fikk de mer oppmerksomhet enn mer kjente band de skulle varme opp for. McLeese skriver at når de varmet opp for Big Brother and the Holding Company krevde publikum jevnlig mange ekstranummer av MC5, og i en serie konserter fikk MC5 mye mer respons enn stjernebandet Cream. Denne turneen på østkysten var også bakgrunnen for at de kom på coveret av "Rolling Stone", og ble lovprist inne i bladet, og den fikk dem også i kontakt med den radikale gruppen Up Against the Wall Motherfuckers. MC5 ble det ledende bandet i en fremvoksende hardrockscene, og fungerte som mentorer for andre band fra det sørøstlige Michigan som The Stooges og Up, og store plateselskaper viste interesse for bandet. I heftet som følger med en nyutgave av The Stooges' debuttalbum blir det fortalt at Danny Fields fra Elektra Records kom til Detroit for å se MC5. Av Kramer ble han anbefalt å se Stooges, og ble så imponert at han endte opp med å gi platekontrakt til begge bandene i september 1968. De ble med dette de første hardrockgruppene som fikk kontrakt med Elektra. Kick out the Jams. MC5 fikk nasjonal oppmerksomhet med sitt første album "Kick Out the Jams". Platen ble tatt opp live 30. og 31. oktober 1968 i Grande Ballroom i Detroit. Et live debutalbum var, da som nå, helt uvanlig, men sjefene i Elektra, Jac Holzman og plateprodusenten og lydteknikeren Bruce Botnick, innså at MC5 var på sitt beste når de spilte for et publikum. Den første sangen, en versjon av R&B standarden «Ramblin' Rose» har vokal av Kramer før Tyner kommer og blir med gruppen på scenen. Platen inneholder sanger som protopunkklassikerne «Kick Out the Jams» og «Rama Lama Fa Fa Fa», sangen «Starship» (Som blir delkreditert Sun Ra, fordi teksten delvis kommer fra et dikt av Sun Ra.), og en utvidet versjon av John Lee Hookers «Motor City is Burning» hvor Tyning lovpriser rollen Black Panther-skarpskyttere spilte i opptøyene i Detroit i 1967. Platen blir oftest regnet som et av de beste rock and roll opptak. Kritikeren Mark Deming kaller det et av de mest energiske konsertalbum som noen gang er lagd. Albumet skapte noen kontroverser på grunn av tittelsporet, der man roper ut «Kick out the jams, motherfuckers!» (I følge Kramer gjorde man dette om til «Kick out the jams, brothers and sisters!» på singelen som ble sendt til radiostasjoner.) og på grunn av Sinclairs skriftlige kommentarer i coveret. Albumet ble sluppet i januar 1969, og ble møtt med blanede kritikker, men solgte svært bra. Raskt hadde det solgt over 100 000 eksemplarer, og lå flere uker på hitlisten "Billboard Hot 100". Bandet skapte også politiske kontroverser, ved å opptre rett før det brøt ut opptøyer i sammenheng med Det demokratiske partis landsmøte i Chicago i 1968. Konserten er også bemerkelsesverdig på grunn av hvor lenge MC5 spilte. I et interjuv som er med i dokumentaren "Get Up, Stand Up", sier Kramer at mange band egentlig skulle spille på en dagslang konsert, men bare MC5 spilte til slutt. Av de andre som skulle spille, sier Kramer, møtte bare Neil Young opp, men på grunn av at det var kaos rundt landsmøtet, kom han seg aldri på scenen. I følge Kramer, var bandet på denne tiden politisk påvikret av Fred Hamptons «interkommunalisme» og Black Panthers. Hudson's, en butikkjede med base i Detroit, nektet å ta inn "Lick Out The Jams" på grunn av grov språkbruk på platen. MC5 svarte med å sette inn en helsides annonse i magasinet "Fifth Estate". Annonsen inneholdt ordene «Fuck Hudson's!» og logoen til bandets plateselskap, Elektra. Som svar på dette, trakk Hudson's alle plater fra Elektra fra sine butikker. Dette var et tungt slag for Elektra, da deres avdeling for klassisk musikk, Nonesuch Records, bare kunne drives på grunn av overskuddet de tjente på populærmusikk, og Hudson's stod for en stor andel av dette salget. Elektra avsluttet på grunn av dette kontrakten med bandet. MC5 skrev så under en kontrakt med Atlantic Records, som ironisk nok var en del av Warner Music Group, samme selskap som også Elektra var en del av. Back in the USA. Det andre albumet "Back in the USA" ble produsert av den framtidige mentoren ti Bruce Springsteen, Jon Landau. Ablumet ble nærmest prototypen på punk, med korte, raske, sinte rockesanger. Bandet hørtes radikalt annerledes ut fra forrige plate, og McLeese skriver at bortsett fra Tyners vokal var de «knapt gjenkjennelige som det samme bandet». Det andre albumet var også produsert svært annerledes enn det første. Bandet hørtes nå mer kompakte og noe avgrenset ut, i deres uttrykk, sammenlignet med forrige plate. Bandmedlemmene sa senere at Landau formet mye i produksjonen for å få det slik han likte det. Mottagelsen var også nå blandet og salget gikk moderat. Heller ikke turneene ble så godt mottatt som tidligere. Dette skyltes delvis at bandet var svært slitne av et fullpakket turneprogram og økende narkotikabruk. Bandet hadde og blitt uvenner med Sinclair, og gjorde seg bemerket med sitt fravær da det i desember 1971 ble arrangert en marsj til støtte for Sinclair som satt fengslet for å ha hatt marihuana. High Time. Gruppens tredje album, "High Time", ville også vise seg å være viktig for 1970-årenes hard-rockband som Aerosmith og Kiss. Albumet ble dårlig promotert, og det solgte elendig, men platen var den som fikk best anmeldelser da den kom ut av alle bandets plater. MC5 hadde på denne platen selv kontroll over mye av det kreative, og var veldig fornøyde med resultatet. På platen opplevde man at bandet prøvde seg på lengre, mer eksperimentelle stykker, som «Future/Now» og den Sun-Rainspirerte «Skunk (Sonically Speaking)». Slutten av karrieren. Både "Back in the USA" og "High Time" påførte Atlantic Records tap, noe som førte til at selskapet droppet bandet. 13. februar 1972, forlot Michael Davis bandet. Han var da avhengig av heroin, og ble bortimot tvunget til å slutte av de andre. De resterende medlemmene spilte inn tre nye sanger – «Gold», «Train Music» og «Inside Out» – i London kort tid etter. Disse sangene ble spilt inn til lydsporet ti filmen "Gold". Dette skulle bli bandets siste opptak Bandet haltet videre en stund til, etterhvert redusert til kun Kramer og Smith som turnerte og spilte sammen med lokale band, på konserter der de spilte like my R&B-covere som originalt MC%-materiale. MC5 kom igjen sammen for en avskjedskonsert på nyttårsaften 1972/73 på Grande Ballroom. Dette var et konsertlokale som de bare noen år tidligere hadde fylt med over tusen ivrige fans. Denne gangen kom det bare noen få dusin, og en skuffet Kramer forlot scenen etter bare noen få sanger. Bandet ble oppløst kort tid etter dette. Etter oppløsningen. Fred «Sonic» Smith dannet en ny gruppe som han kalte Sonic's Rendezvous Band, giftet seg med sangeren Patti Smith og trakk seg så tilbake fra musikken for å konsentrere seg om familien sin. Han døde i 1994. Wayne Kramer gjorde enkelte opptredener som studiomusiker på andre artisters plater før han ble arrestert for brudd på narkotikalovgivningen. I fengselet ble han uventet gjenforenet med MC5-bassisten Michael Davis, som også satt fengslet for narkotikakriminalitet. Etter at han slapp ut av fengsel, jobbet Kramer med vanlige jobber en stund, og konsentrerte seg om å slutt med narkotika. På begynnelsen av 1990-tallet vendte han tilbake til musikken, og slapp flere plater som ble godt mottatt. Tyner ble en suksessfull produsent, manager og pr-mann i Detroit. Han gav ut kritikerfavorittene Blood Brothers i 1990, og døde i 1991. Gjenforening. I 2003 opptrådte de tre gjenlevende medlemmene av MC5, Kramer, bassisten Michael Davis og trommeslageren Dennis Thompson, sammen under navnet MC5 på klubben «100 Club» i London. Fred «Sonic» Smiths plass ble tatt over av Nicke Andersson fra det svenske bandet Hellacopters. (Andersson er også kjent under artistnavnene Nicke Royale og Nick Royale.) Koringen ble gjort av David Vanian fra The Damned, Lemmy fra Motörhead, Ian Astbury fra The Cult, og sangerinnen Kate O'Brien, i tillegg til at Charles Moore og Buzzy Jones spilte messingblåsere, slik som e gjorde på "High Time". I 2004 dro bandet på en omfattende verdensturne, under navnet DKT/MC5. Som på konserten på «100 Club», var det invitert flere gjester som hjalp bandet på scenen. Dette var folk som Mark Arm fra Mudhoney, Nicke Royale fra The Hellacopters, Evan Dando fra The Lemonheads, Marshall Crenshaw, Lisa Kekuala fra The Bellrays og andre. Fra februar 2005 har Handsome Dick Manitoba sunget hovedvokal for bandet. Coverversjoner og hyllester. MC5 er et band som har blitt covret mye, og dette er en oversikt over noen av versjonene som har blitt gjort av MC5-låter. Litteratur. McLeese, Don, "The MC5's Kick Out the Jams (33 1/3)"; Continuum International Publishing Group, 2005; ISBN 0826416608; ISBN 978-0826416605 Blåbergi. Blåbergi er et fjell i Hol kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1802 meter over havet og er det 470. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Boy Charlton. Andrew Murray Charlton kjent som Boy Charlton (født 12. august 1907 død 10. desember 1975 i Sydney) var en australsk svømmer som deltok i flere olympiske leker, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles Charlton ble olympisk mester under OL 1924 i Paris. Han vant 1500 meter frisvømming med tiden 20.05,06 ny verdensrekord og nesten 35 sekunder raskere en sølvvinneren Arne Borg fra Sverige. Han kom på tredje plass på 400 meter fri bak Johnny Weissmuller og Arne Borg og han var også med på det australske laget som tok sølv på 4 x 200 meter fri. Fire år senere, under OL 1928 i Amsterdam kom han på andre plass både på 400 og 1500 meter fri. Tverrfjorden (Hammerfest). Tverrfjorden (nordsamisk: "Doaresvuotna ") er en fjordarm av Jøfjorden på øya Seiland i Hammerfest kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 2 km nordøstover til den veiløse bygdda Tverrfjord i botn av fjorden. Fjorden har innløp ved Gammelværneset. Den er 60 meter på det dypeste, rundt halvveis inn i fjorden. Fjorden er omgitt av høye og bratte fjell. På nordsida ligger den 589 meter høye Veggen, mens Huefjellet litt sør for fjorden stiger til 721 meter over havet. Finnshalspiggen. Finnshalspiggen er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1800 meter over havet og er det 473. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. En av de nordlige toppene på Nibba, Nordre Trolla, Vestre Berdalseken og Vestre Kalskråtind er like høye. Midtre Torskefjorden. Midtre Torskefjorden eller Mellafjorden (nordsamisk: "Gaska-Dorskavuotna") er en fjord på østsiden av Kvaløya i Kvalsund kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg én kilometer vestover til gården i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Kalvikneset i nord og Holmeneset i sør. Den er 68 meter på det dypeste, helt ytterst i fjorden. Tverrfjorden (Loppa). Tverrfjorden (nordsamisk: "Doaresvuotna") er en fjordarm av Øksfjorden i Loppa kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 2 km sørvestover til Tverrfjordbotn. Fjorden har innløp mellom Sirineset i nord og Tverrfjordneset i sør. Fra Sirineset går det ferge over til Øksfjord på andre sida av Øksfjorden. På nordsida av fjorden ligger den lille bygda Sletta. Det ligger også spredte bosetninger på sørsida. Indre Torskefjorden. Indre Torskefjorden eller Storfjorden (nordsamisk: "Uhca Dorskavutona") er en fjord på østsiden av Kvaløya i Kvalsund kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 700 meter vestover til munningen av Indrefjordelva i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Ytreneset i nord og Indreneset i sør. Fjorden er 66 meter på det dypeste, midt i fjorden. Russifiseringen av Finland. «Angrepet», maleri av Eetu Isto, olje på lerret, 1899 - symbol på perioden med russifisering i Finland, den russiske ørnen angriper den finske jomfruen med lovboken i hendene Nordre Tverrfjorden. Nordre Tverrfjorden (nordsamisk: "Sámevuotna") er en fjordarm av Langfjorden i Loppa kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 2 km østover til botn av fjorden og her starter Nordre Tverrfjorddalen. Fjorden har innløp mellom Sloppelandet i nord og Snappen i sør. Det er ingen bosetninger ved fjorden, som er omgitt av høye fjell. På sørsida ligger toppene på over 1000 meter over havet. Robert Skelton. Robert D. Skelton (født 25. juni 1903 død 25. juni 1977 i Houston, Texas) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Skelton ble olympisk mester i svømming under OL 1924 i Paris. Han vant 200 meter bryst med tiden 2.56,6. I de innledende rundene satte han ny olympisk rekord med 2.56,0. Tverrfjorden (Kvænangen). Tverrfjorden (nordsamisk: "Uhcavuonaš") er en fjordarm av Jøkelfjorden i Kvænangen kommune i Troms. Fjorden strekker seg 2 km nordover. Fjorden har innløp mellom Uhcavuonasnjarga i sørvest og Sommarsetneset i nordøst. Det er ingen bosetninger ved fjorden, men sør for innløpet ligger bygda Jøkelfjord på sørsida av Jøkelfjorden. Rypefjorden. Rypefjorden (nordsamisk: "Lávževuotna") er en fjord på Kvaløya i Hammerfest kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 1,6 km østover til tettstedet Rypefjord i enden av fjorden, like sør for selve Hammerfest. Fjorden har innløp mellom Rypeklubben i nord og Finnøya i sør. Helt inne i fjorden går en liten vik sørover kalt Indrefjorden. Fjorden er 137 meter på det dypeste helt ytterst i fjorden. Riksvei 93 går langs østsiden av fjorden. Skingen. Skingen er ei øy i Flatanger i Nord-Trøndelag, ca. 10 km nord for kommunesenteret Lauvsnes. Øya er fortsatt bebodd. Ralph Breyer. Ralph Theodore Breyer (født 24. februar 1904 død 9. mai 1991 Los Angeles, California) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Breyer ble olympisk mester i svømming under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 200 meter fri med tiden 9.53,4, ny verdensrekord og nesten ni sekunder raskere enn sølvvinneren Australia. Det var totalt femtisyv svømmere fra tretten nasjoner som deltok i stafetten som ble avviklet 18. og 20. juli. Svømmerne på det amerikanske laget var Breyer, James O'Connor, Harrison Glancy og Johnny Weissmuller. Harrison Glancy. Harrison Smith «Harry» Glancy (født 17. september 1904 død 22. september 2002 New Orleans, Louisiana) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Glancy ble olympisk mester i svømming under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 200 meter fri med tiden 9.53,4, ny verdensrekord og nesten ni sekunder raskere enn sølvvinneren Australia. Det var totalt femtisju svømmere fra tretten nasjoner som deltok i stafetten som ble avviklet 18. og 20. juli. Svømmerne på det amerikanske laget var Glancy, James O'Connor, Ralph Breyer og Johnny Weissmuller. Japan Tobacco. Japan Tobacco Inc. (日本たばこ産業株式会社, Nihon Tabako Sangyō) er et tobakksselskap med hovedkvarter i Tokyo i Japan. Selskapet er en del av Nikkei 225-indeksen. Historie. Selskapet har sin opprinnelse i 1898. Det ble et aksjeselskap i 1949 som Japan Tobacco and Salt Public Corporation. Japan Tobacco var et statlig monopol til 1985, da det ble et offentlig selskap. To tredeler av selskapet var eid av det japanske finansdepartementet fram til juni 2004. Den japanske statens andel er nå 50 prosent. R.J. Reynolds er ei avdeling av Japan Tobacco. I 1999 ble de to selskapene enige om internasjonal produksjon, markedsføring og salg av konsernets sigaretter. Blant annet Camel, Salem, og Winston. Japan Tobacco opererer også innen matvarer, legemidler, prosjektering og i eiendom. I april 2007 kjøpte Japan Tobacco opp selskapet Gallaher Group plc, i noe som er den største overtakelsen i japansk historie. Marked. Japan Tobacco kontrollerer 66,4% av sigarett-markedet i Japan og vil søke etter flere selskapsovertakelser fra 2009. Conrad Langaard AS driver med salg og distribusjon av Japan Tobaccos produkter i Norge. Noen av produktene er Camel, Salem, Benson & Hedges og Level. Conrad Langaard AS sysselsatte 48 årsverk i 2007 og omsatte for 236 millioner kroner. CL er eid av Olav Thon Gruppen. James O'Connor. James Wallace «Wally» O'Connor (født 25. april 1905 død 11. januar 1950) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. O'Connor ble olympisk mester i svømming under OL 1924 i Paris. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 200 meter fri med tiden 9.53,4, ny verdensrekord og nesten ni sekunder raskere enn sølvvinneren Australia. Det var totalt femtisju svømmere fra tretten nasjoner som deltok i stafetten som ble avviklet 18. og 20. juli. Svømmerne på det amerikanske laget var O'Connor, Harrison Glancy, Ralph Breyer og Johnny Weissmuller. O'Connor spilte på det amerikanske vannpololaget i fire olympiske leker; OL 1924 i Paris han spilte en kamp, laget kom på tredje plass, OL 1928 i Amsterdam spilte han to kamper og scoret et mål, OL 1932 i Los Angeles spilte han i alle fire kampene og laget tok bronse og under OL 1936 i Berlin spilte han i alle tre kampene. O'Connor bar det amerikanske flagget under åpningsseremonien OL 1936 i Berlin. Aléria. Strandsone mellom Ghisonaccia og Aléria. Aléria (gresk Ἀλαλίη, Alaliē og latin Aleria) er en kommune i det franske departementet Haute-Corse på Korsika. Det omfatter det punkt som ligger lengst øst i Frankrike. Administrasjon. Aléria deler kantonen Moïta-Verde med 13 andre kommuner: Moïta, Ampriani, Campi, Canale-di-Verde, Chiatra, Linguizzetta, Matra, Pianello, Pietra-di-Verde, Tallone, Tox, Zalana og Zuani. Geografi. left kart som viser Aléria. Aléria er 70 kilometer sør for Bastia på motorvegen "Route" N198 i midten av Plaine Orientale, også kalt for Plaine d'Aléria, den østmidtre kystsletten som er vendt mot Italia. Den omfatter en rekke landsbyer og monumenter. Det meste av øyas øvrige områder er fjell. Den østlige kystlinjen er delt av en rekke innsjøer, skjønt ikke alle, som renner ut i Tyrrenhavet, levningene av et antikt system av laguner bak strandsperringer. Korsikanerne referer til dem som Étang, «basseng», skjønt de fleste er større enn noe vanlig basseng. Sumpland er også omfattende på kysten noe som har ført til at de fleste byene ble bygget inne i landet. Malaria har historisk sett vært et problem i nærheten av sumpene på østlige Korsika. Strandsperringene er i dag attraktive for rekreasjon. Elven Tavignano går inn i kommunen fra nordvest og ender i Tyrrenhavet. Dets landområder omfatter et delta, sumper i sør og den uforbundete étang de Diane i nord. I vest er étang de Terre Rosse en innsjø og et reservoar benyttet for å irrigere sletten. Korsika hadde en stedegen befolkning i neolittisk tid og i bronsealderen, men østkysten ble etterhvert kolonisert og befolket av en rekke sjømakter: grekerne, etruskerne, karthagere, og endelig romere. De bygget alle på en étang som de benyttet som havn. "Alaliē" (jonisk dialekt) ble plassert mellom den sørlige enden av den 3,5 km lange Ētang de Diane og elven Tavignanu (i antikken kalt for "Rhotanos"), delvis i innlandet, men kontrollerte hele området, inkludert munningen av elven. Stedet er delvis okkupert av landsbyen Cateraggio (korsikansk "U Cateraghju") ved korsveien mellom vegene N200 og N198. N200 følger Vallé du Tavignano inn i innlandsfjellene til Corte. Da etruskerne overtok området etter at grekerne ble tvunget til å oppgi det bosatte de seg lengre sør langs N198 i nabolaget til landsbyen Aléria, i dag hovedsakelig et arkeologisk sted på andre siden av elven fra Cateraggio hvor besøkende og akademikere er innkvartert. Fortsatt sør for dette lå den etruskiske nekropolis, i dag Casabianda. Aléria har sitt navn fra den romerske byen som ble plassert der etter at etruskerne var blitt beseiret. Hele distriktet er imidlertid langt videre ved å følge den korsikanske skikk med å omfatte en del fjell og del strender i hvert distrikt. Den omfatter jordbrukslandene i Teppe Rosse i vest, hele Étang de Diane og Plage de Padulone 3 km øst for Cateraggio, en tidligere strandsperring. Siden 1975 har en rekke lover skapt naturreservatet Casabianda-Aléria på 1 748 hektar mellom munningen av Tavignanu og Étang d'Urbinu som 5 km i sør. Reservatet i sør var i begynnelsen tatt fra eiendommene til fengselet Casabianda i 1951. Dette ble opprettet i 1880 i et da ugjestmildt og befolkningstomt område som myndighetene håpet at fangene kunne gjøre om til jordbruksjord. Det omfattet over 1800 hektar, men på grunn av høy dødelighet feilet jordbrukseksperimentet. Økonomi. L'étang de Diane består av 600 hektar; i det omfatter île des Pêcheurs («Fiskerens øy») en stor hang av østersskjell som har hopet seg opp siden romersk tid da skalldyr og saltet østers ble eksportert til Roma. Et selskap har gjenopptatt med suksess produksjonen av bløtdyr av ulike slag ved étang. Resten av kommunen kultiverer vin på 408 hektar, men også sitrusfrukter. Det er sted for naturister ved Riva Bella. Arkeologi. Flere hundre arkeologiske steder på Korsika tilbyr et innblikk til en øy som har vært bosatt sammenhengende siden rundt 6500 f.Kr. og har aldri vært isolert. Om en befolkning kunne komme til Korsika kunne den opprettholde kontakter og spesielt handel med andre steder i Middelhavet. Den stedegne og innfødte befolkningen på Korsika kan derfor ha kommet fra en hvilken som helst sted til de korsikanske kystene. De ulike arkeologiske museene på øya oppbevarer et stort utvalg av kulturgjenstander fra neolittisk tid, kobberalderen, bronsealderen og jernalderen. Kun i jernalderen, fra rundt år 700 f.Kr., har det vært mulig for historikerne å skille mellom de stedegne og innfødte befolkningen fra tidligere befolkninger og til nyere innvandrere. Selv om det ikke var noen urban befolkning fra tiden før den greske kolonien er det høyst usannsynlig at Aléria var ubebodd. Et tilfeldig funnsted av en søppeldynge fra oldtiden ble gjort på et sted kalt for Terrina omtrent 2 km fra Étang de Diane og som har gitt en del informasjon om befolkningen som var her i tiden fra før romerne. Dyngen ble utgravd i tiden 1975–1981 hvor det ble funnet fire nivåer og stedet ble navngitt etter det nivået som ble antatt å være den mest betydningsfulle, «Terrina IV». «Terrina IV» omfatter midt-neolittisk kultur som i dominerende grad hadde kyr og griser, i kontrast til resten av øya som holdt seg hovedsakelig med geiter og sauer og sådde mer korn. Kobberalderen, omtrentlig 3500-3000 f.Kr. kom i en enkel og grei overgang. Befolkningen på stedet produserte arsenikkholdig kobber og kobbervarer, imidlertid har en egenartet sylindersk smeltedigel blitt avdekket helt ut til hele Egeerhavet og i Levanten, og vinduet ender der Den synlige oldtidsbeboelsen ved Aléria går tilbake til jernalderen og er i overensstemmelse med historien. Selv om ruiner på høydedrag ble bemerket av Prosper Mérimée i 1839 ble de ikke utforsket før 1955 av Jean Jehass og Jean-Paul Boucher. I 1958 hadde forskerne avdekket et forum i den romerske byen Aleria, først bosatt i løpet av det første 100-tallet e.Kr. En førromersk, etruskisk nekropolis ble deretter oppdaget 500 meter lenger sør (i Casabianda) som inneholdt mer enn 200 graver. Den ble utgravd i 1960–1981. Nekropols ble brukt i tiden fra 500-tallet og fram til 200-tallet f.Kr. og ble forlatt eller oppgitt i forbindelsen med dannelsen av den romerske byen som bygget sin kirkegård i nord. Ingen kulturgjenstander som er blitt identifisert som etruskiske har blitt funnet som fra tiden "før" 500-tallet f.Kr. Det betyr at etruskerne var mest sannsynlig inntrengere på den tiden. Systematiske utgravningen siden 1955 har avslørt langtrekkende kontakter på 500-tallet ved keramikkskår i søppeldynger som er joniske, fønikiske, fra Rhodos og attisk greske steintøy med svartfigurer. Undersøkelsene av nekropolis i Casabiandas graver som i sin tid ble hogget ut av fjellet har avslørt gravgjenstander fra sen arkaisk tid og framfor som omfatter kostbar kunst, smykker, våpen, metallarbeider, bronse- og keramikkplater og disker, attiske kopper, rhyton (drikkekar), særegne kratére som har blitt dekorert av meget dyktige attiske vasemalere Flyttbare kulturgjenstander som er funnet i Aléria blir vist fram i Musée Jérôme Carcopino innenfor Fort Matra i landsbyen Aléria. Førromersk tid. I henhold til Herodot, tyve år før Fokaia i Jonia ble forlatt, det vil si i år 566 f.Kr., koloniserte fokaierne det vestlige Middelhavet og grunnla byen Alaliē på kysten av "Cyrnus" (Korsika). Diodorus Siculus sier at byen ble navngitt "Calaris", noe som muligens er en korrupsjon av Alaliē, eller en forveksling med Calaris på Sardinia. De historiske omstendigheter etterlater ingen tvil at Calaris var Aleria. Diodorus forteller at Aleria hadde en «stor, vakker havn kalt Syracusium», at "Calaris" og en annen by, "Nicaea", var på den, og at Nicaea var blitt bygget av etruskerne. Syracusium kan kun være Étang de Diane, en innsjø som gikk ut Tyrrenhavet. Ettersom Aleria og Nicaea var handelsrivaler synes det usannsynlig at etruskerne ville ha tillatt de greske fokaierne tilgang til Étang de Diane. Nicaea er blitt alminnelig akseptert med distriktet La Marana lengre nord hvor romerne senere bygget en by, Mariana, ved Étang de Biguglia, som var en bedre havn. Diodorus sier at byene på Korsika var styrt av fokaierne og at de sistnevnte tok slaver, harpiks, voks, og honning fra dem. Alaliē var et "emporium" eller markedsplass. Av de innfødte som fokaierne la inn under seg sier Diodorus kun at de var «barbarer hvis språk var svært merkelig og vanskelig å forstå», og de var mer enn 30 000 i antall. Hjembyen Fokaia var den første byen i Jonia som ble beleiret av hæren til Kyros den store, kommandert av Harpagus, i 546 f.Kr. Etter å ha forhandlet fram våpenhvile tok fokaierne sine skip og oppga byen til Harpagus som lot dem seile. Da de ble nektet å bosette seg på småøyene Oenussae i området Khios besluttet de å seile til Alaliē, men gjorde først et overraskende angrep på Fokaia, henrettet hele den persiske garnisonen som var der. Etter denne suksessen flyttet halvparten tilbake til Fokaia, mens den andre halvparten bosatte seg i nærhet av Alaliē. På Korsika var disse så brysomme for etruskerne og for karthagerne på Sardinia at de to sjømaktene gikk sammen om å kombinere sin flåte på 120 skip for å jage dem vekk. Men denne flåten ble presset tilbake av de 60 greske skipene i slaget ved Alalia som Herodot beskriver som en «cadmeiansk» seier, hans ekvivalent til en Pyrrhosseier, ettersom grekerne tapte 40 skip som sank og de gjenværende 20 var så hardt skadd at de ikke lenger var krigsdyktige. Ute av stand til å forsvare seg dro de gjenværende fokaierne avsted til Rhegium og således oppga Alaliē. Etruskerne tok tallrike fanger og henrettet dem. Likene lot de ligge hvor de lå inntil orakelet forlangte en skikkelig gravleggelse. Ettersom karthagerne ikke da var interessert i Korsika okkuperte etruskerne Alaliē og tok over styringen av øya som de holdt inntil romerne tok den fra dem. Romersk. Etruskerne og kanskje andre folk okkuperte Alalia. Det er ingen bevis på annen påvirkning på øya eller fra den opprinnelige stedegne befolkningen. Østkysten var ganske enkelt for ugjestmild for dem. På den andre siden av havet oppsto en ny makt som med tiden kom til å dominere hele øya og fikk en varig innflytelse som endringen av språket; Romerriket. Alaliē ble okkupert av romerne i løpet av første punerkrig i 259 f.Kr. Den romerske forfatteren Florus sier at Lucius Cornelius Scipio ødela stedet og renset regionen for karthagere mens Plinius den eldre legger til at Lucius Cornelius Sulla lenge etter anla to kolonier, "Aleria" og "Mariana". Øyensynlig hadde etruskerne på Korsika fortsatt samarbeidet med karthagerne. Ikke inkludert etruskerne ble øya delt inn i 32 stater. Etruskerne fortsatte benytte nekropolis. Senere må den etruskiske befolkningen ha blitt assimilert inn i den nye romerske befolkningen parallelt med den samme prosessen i Italia. Det etruskiske språket forsvant og det må ha skjedd omtrent samtidig som øya begynte å bruke latin, først som administrasjonsspråk, deretter som morsmål. I løpet av slutten av den romerske republikken besluttet romerne å bygget en betydelig marinebase ved kysten av Étang de Diane. Begynnende i år 80 f.Kr. under Sulla som diktator bygde de byen på en odde ved Aléria og kalte den for Aleria. Byen steg til fremståenhet under keiser Augustus og ble provinshovedstaden på Korsika. Betydelige marineflåter var stasjonert ved étang. Klaudios Ptolemaios nevner den, men sier lite, nevner kun «Aleria Colonia», elven Rotanus og havnen Diana. Han lister «de innfødte raser» som er bosatt på øya, men deres geografiske koordinater stemmer ikke med Aleria. Muligens var den romerske byen ikke å betrakte som en av disse. I den senere Romerriket forfalt havnen og byen. Den kom seg aldri fra en katastrofal brann i år 410 og i 465 ble byen herjet av vandalene. I tiden etter ble den til en liten landsby uten interesse for noen større makt. Disse hendelsene må ha markert slutten på dens klassiske oldtid. Byen ble begravd bit for bit av Tavignano og Tagnone, noe som også frambrakte de dødelige sumpene. Regionen ble underlagt et kristent sogn. Middelalderen og moderne tid. Det er en del bevis for at Korsika ble konvertert til kristendommen på slutten av 500-tallet. Gregor I den store skrev i år 597 til biskop Peter of Alaria og ba ham konvertere frafalne og kristne enda flere hedninger fra å dyrke trær og steiner. Paven sent noe penger for biskopkapper. I år 610 ble Aleria imidlertid uten en biskop (se artikkel Ajaccio). På 1200-tallet ble Aleria av interesse for Republikken Genova. På denne tiden var det latinske språket ikke lenger talt, men utviklet seg til "Corsu" eller "Lingua Corsa", det vil korsikansk, parallelt med utviklingen til de andre romanske språk. Aleria var setet for en biskop helt fram til den franske revolusjon. Ved slutten av Ancien-regimet bodde ikke biskopen lengre i Aléria, men i Cervione. Kommunen Aléria ble skapt i 1824, men den begynte ikke å våkne til liv før etter 1945 etter at de allierte, hovedsakelig amerikanere, hadde gått inn for fjerne malaria i 1944. En organisasjon, SOMIVAC (Société d'aménagement pour la mise en valeur de la Corse), ble dannet i 1957 for oppvekke jordbruket over hele den østlige sletten ved statlig støtte. Organisasjonen hadde stor suksess i å utvikle regionen. Samtidig kom et omfattende arkeologisk arbeid i gang i 1955. YouPorn. YouPorn.com er en pornografisk videodelingsside på Internett som ble lansert i 2006. YouPorn har oppnådd stor popularitet og ifølge Kvasirs toppliste over søkeord ligger «youporn» på andreplass blant søkeordene. YouPorn er ifølge Alexa, som rangerer nettsted etter popularitet, blant de 50 mest besøkte nettstedene i Norge. Også i andre land er YouPorn en svært populær nettside. I Singapore er nettsiden sammen med det konkurrerende nettstedet Redtube blitt blokkert for brukerne. Innhold. YouPorn.com er en videodelingsside der folk kan laste opp pornografiske videofilmer. Filmene blir katalogisert og er søkbare etter søkeord og flere kriterier. Som mange andre videosider kreves det at man har installert en Flash plug-in i nettleseren for å se filmene. Det er ikke offentlig kjent hvem som eier og drifter nettstedet, men journalister har spekulert i at det er en tysk mann som står bak. IP-adressen til nettsiden ble sporet til Dallas i USA. Sametingsrådet. Sametingsrådet er Sametingets styrende råd. Rådet har fem medlemmer som velges av og blant Sametingets representanter. Rådet fungerer som Sametingets «regjering», og står for den daglige politiske virksomheten. Rådet møtes 10-12 ganger per år, og har anledning til å fremme saker for Sametingets plenum. Sametingsrådet (2007 – 2009) består av president Egil Olli, visepresident Marianne Balto Henriksen, rådsmedlem Vibeke Larsen, rådsmedlem Hilde Anita Nyvoll og rådsmedlem Jørn Are Gaski. Sametingsrådet (2009–2013) består av president Egil Olli, visepresident Láilá Susanne Vars, rådsmedlem Vibeke Larsen, rådsmedlem Marianne Balto Henriksen og rådsmedlem Ellinor Marita Jåma. Sametingsrådet skal fremme innstillinger overfor plenum i saker som gjelder fordeling av Sametingets budsjett, tiltak til påfølgende års statsbudsjett, Sametingets årsmelding, hovedretningslinjer for Sametingets tilskuddsordninger og andre saker som etter en selvstendig vurdering i Sametingsrådet bør fremmes. I tillegg fremmer Sametingsrådet meldinger på ulike politikkområder etter behov, og har på en rekke områder også anledning til å fatte endelig vedtak. Staal Jørpeland Idrettslag. Staal Jørpeland Idrettslag (stiftet 1919) er et idrettslag fra Jørpeland like utenfor Stavanger, som driver med fotball, friidrett og håndball. Fotball. A-laget spiller i 2012 i 3. divisjon. Hjemmedraktene er grønne og svarte, mens bortedrakten er hvit. De spiller hjemmekampene på Jørpeland stadion. Trener for laget er den tidligere Bryne-spilleren Hallgeir Hinna. Toronto Granites. Toronto Granites var et canadisk amatørishockeylag fra Toronto i Ontario. Laget vant Allan Cup, det canadiske mesterskapet for amatørlag, sesongene 1921/22 og 1922/23. Toronto Granites ble tatt ut til å representere Canada under vinter-OL 1924 i Chamonix. Under vinter-OL i Chamonix vant laget sine tre kamper i gruppespillet sammenlagt med hele 85-0; Tsjekkoslovakia 30-0, Sverige 22-0 og Sveits 33-0. I semifinalen beseiret de Storbritannia med 19-2 og i finalen USA med 6-1. Canada ble dermed olympiske mestere i ishockey for andre gang, første gang var under sommer-OL 1920 i Antwerpen. De ble også verdensmestere ettersom OL-turneringen i ishockey også var det andre verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag (Torono Granites) var Cyril Slater, Reginald Smith, Harry Watson, Harold McMunn, Dunc Munro, Beattie Ramsay, Jack Cameron, Ernie Collett og Albert McCaffery, trener Frank Rankin. Cyril Slater. Cyril Seely Slater (født 27. mars 1897 i Montreal død ?) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix. Slater ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på Toronto Granites som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant turneringen overlegent, de vant alle fem kampene. De vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 85-0; Tsjekkoslovakia 30-0, Sverige 22-0 og Sveits 33-0. I semifinalen beseiret de Storbritannia med 19-2 og i finalen USA med 6-1. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag (Torono Granites) var Slater, Reginald Smith, Harry Watson, Harold McMunn, Dunc Munro, Beattie Ramsay, Jack Cameron, Ernie Collett og Albert McCaffery. Albert McCaffery. Albert John «Bert» McCaffery (født 11. april 1894 død 15. april 1955) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix. McCaffery ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på Toronto Granites som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant turneringen overlegent, de vant alle fem kampene. De vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 85-0; Tsjekkoslovakia 30-0, Sverige 22-0 og Sveits 33-0. I semifinalen beseiret de Storbritannia med 19-2 og i finalen USA med 6-1. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag (Torono Granites) var Cyril Slater, Reginald Smith, Harry Watson, Harold McMunn, Dunc Munro, Beattie Ramsay, Jack Cameron og Ernie Collett. Dunc Munro. Duncan Brown «Dunc» Munro (født 19. januar 1901 i Moray i Skottland død 4. januar 1958) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix. Munro ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på Toronto Granites som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant turneringen overlegent, de vant alle fem kampene. De vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 85-0; Tsjekkoslovakia 30-0, Sverige 22-0 og Sveits 33-0. I semifinalen beseiret de Storbritannia med 19-2 og i finalen USA med 6-1. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag (Torono Granites) var Munro, Cyril Slater, Reginald Smith, Harry Watson, Harold McMunn, Albert McCaffery, Beattie Ramsay, Jack Cameron og Ernie Collett. Munro spilte fire kamper i turneringen og scoret atten mål. Harry Watson. Harold Ellis «Moose» Watson (født 14. juli 1898 død 11. september 1957) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix. Watson ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på Toronto Granites som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant turneringen overlegent, de vant alle fem kampene. De vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 85-0; Tsjekkoslovakia 30-0, Sverige 22-0 og Sveits 33-0. I semifinalen beseiret de Storbritannia med 19-2 og i finalen USA med 6-1. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag (Torono Granites) var Watson, Cyril Slater, Reginald Smith, Dunc Munro, Harold McMunn, Albert McCaffery, Beattie Ramsay, Jack Cameron og Ernie Collett. Watson spilte alle fem kampene i turneringen og scoret trettisju mål. Channichthyidae. Isfisker («hvitblodet» fisk) er en familie (Channichthyidae) av fisk som lever i iskalde farvann rundt Antarktis og sydspissen av Sør-Amerika. De har gjennomsiktig blod fordi det mangler hemoglobin og har inaktive erytrocytter. Der er femten kjente arter i denne familien. Ståle Kyllingstad (1960). Ståle Kyllingstad (født 29. juli 1960 Klepp) er en norsk gründer. Han er konsernsjef i IKM Gruppen som holder til på Sola ved Stavanger, som leverer utstyr og tjenester til oljenæringen. Han er fremdeles bosatt i Klepp, kommunen hvor han vokste opp i som bondesønn. Han er utdannet petroleumsingeniør. Han er gift og har tre barn. Den 30. oktober 2006 vant Kyllingstad «Ernst & Young Entrepreneur Of The Year 2006», Region Sørvest som medførte at han gikk videre til landsfinalen 29. november samme år hvor han også vant den nasjonale «Entrepreneur Of The Year» og prisen for «beste vekstskaper i handel».bi.no Den 18. juni 2008 under Acta-krisen gikk Kyllingstad inn sammen med tre andre lokale investorer, Tore Lie, og far og sønn Arvid og Roar Høiland, inn med 70 millioner kroner for å redde Fred Anton Ingebrigtsen fra konkurs. VladiROCKstok. VladiROCKstok '96 var den første store internasjonale musikkfestivalen i Vladivostok i Russland, og fant sted 21. september 1996. Festivalen ble grunnlagt av produsentpartnerne David Poritzky og Dan Gotham, som sto i spissen for en stab på over 100 russiske og internasjonale frivillige. Blant de øvrige partnerne for festivalen var medlemmer av produksjonsteamet for "Bumbershoot-festivalen i Seattle (USA), og Vladivostoks "New Wave Radio". Ni band opptrådte på festivalen, herunder de russiske headline-bandene DDT og Akvarium, og Seattle-bandene Goodness og the Supersuckers. Over 7500 fans var tilstede på festivalen på Vladivostoks Dynamo Stadion. Wu Xueqian. Wu Xueqian (kinesisk: 吴学谦; pinyin: "Wú Xuéqiān", født 9. desember 1921 i Shanghai, død 4. april 2008) var Folkerepublikken Kinas utenriksminister fra 1982 til 1988. Han ble medlem av Det kinesiske kommunistparti i 1939. Etter tiden som utenriksminister (1982–88) fortsatte han som medlem av Politbyrået for det kinesiske kommunistparti (1987–1992). Norgesserien 1938–39. Norgesserien 1938–39 var den andre sesongen av den norske eliteserien i fotball. Ligaen bestod av åtte distrikter der hver distriktsvinner gikk til kvartfinalen i sluttspillet. I distriktene hvor det var flere avdelinger spilte avdelingsvinnerne mot hverandre i innledende sluttspillkamper om hvem som skulle spille kvartfinalen. Alle lag som endte sist i sin avdeling rykket ned. Fredrikstad vant Norgesserien 1938–39 etter 2-1 seieren over Skeid. Inge Brigt Aarbakke. thumb Inge Brigt Aarbakke (født 1959 i Stavanger) er en norsk mangemillionær, gründer av industrieventyret Aarbakke Group i Time, og vinneren av Norwegian Grand Prix for Class 1 offshore i 2008. Selskapet Aarbakke AS produserer brønnboringsutstyr for oljeindustrien. Bedriften på Bryne holder til i et moderne industribygg fra 2003. Her er kantine, resepsjon, kontorlokaler i to etasjer, spa og treningsenter, garderober/toalett, produksjons- og montasjehall samt lager. Produksjonshallen er på 4000 kvadratmeter og inneholder i underkant av tretti maskiner. Historie. Bedriftens historie begynte i 1918 da bestefaren Aarbakke, startet med hesteskoproduksjon. Denne produksjonen fortsatte helt frem til 1981, da Inge Brigt Aarbakke investerte i sin første CNC-maskin. I 1988 kjøpte han opp "Jær Mek", en annen mekanisk bedrift på Jæren, som kort tid etter ble innlemmet i Aarbakke AS. Etter flere fusjoner ble Aarbakke AS kjøpt opp av Weatherford, som er et amerikansk oljeserviceselskap. Aarbakke forsøkte flere ganger å kjøpe tilbake firmaet, noe som først lyktes da det i 2000 ble besluttet at produksjonen skulle flyttes til Skottland. «Da jeg sa at jeg skulle investere for en halv million kroner i appelsintrær, trodde folk jeg var blitt gal. Men i 2004 ble det skrevet 124 artikler om oss i blad og tidsskrift, og appelsintrærne var nevnt i alle. Da er ikke 500.000 kroner mye. Og for meg er det ikke viktig hvorfor folk husker oss, de kan godt huske oss for appelsintrær, sier Inge Brigt Aarbakke.» Den 16. september 2008 ble det også media blest rundt Aarbakke og hans bedrift da han åpnet en velværeavdeling til 15 millioner kroner. Design og planlegging er utført av et tysk firma som vanligvis tar slike oppdrag for nye, internasjonale hoteller. Nå har de utstyrt jærfabrikken med varme i fliselagte benker, dusjer med fossefall og steamdusj med stjernehimmel. Her er også treningsstudio med vekter, tredemøller og spinningsykler. Alle oppvarmingsapparatene har skjerm for treningsvideoer eller hundrevis av TV-kanaler. Det skal kjøres felles trimturer og det skal ansettes både instruktør og massør. Alle ansatte – og ektefellene deres – får eget skap. Og myke badekåper og badehåndklær skal bli et naturlig tilbehør til kjeledressene på fabrikken. De ansatte må bare holde eget badetøy. Velværeavdelingen ble åpnet samtidig med det 5000 kvadratmeter store nye fabrikklokalet. Til åpningen hadde mann skaffet landslagstrener for Håndballlandslaget for kvinner, Marit Breivik. Norwegian Grand Prix i offshore 2008. Den 20. juli 2008 kjørte og vant Aarbakke sitt andre race sammen med Jørn Tandberg i den norske båten Jotun. Båten passerte Victory 7 (De forente arabiske emirater) etter 12 av 17 runder, og Jotun-båten holdt ledelsen helt til mål. Tandberg vant også i Arendal i 2006. Jotun vant med tiden 00.57.47,20, det var hele 13,3 sekunder foran Victory 7. Victory 1 kom på 3. plass. Under forbikjøringen var det kontakt mellom båtene. I 250 kilometer i timen. Fotball. Aarbakke er fra Bryne og har i flere år vært aktiv sponsor for Bryne Fotballklubb. I verkstedet hos Aarbkke AS er det også en storskjerm på 20 kvadratmeter, hvor det presenteres informasjon fortløpende, og man viser fotballkampene til Bryne. Innvendig i fabrikken er alt i Brynes farger, rødt og hvitt, og de store kranene er kalt opp etter «kjente» Brynespillere. National Museum of the Philippines. The National Museum of the Philippines er et museum i Manila på Filippinene. Det ble opprettet i 1901 under navnet "Insular Museum of Ethnology, Natural History and Commerce", og er det offisielle museum for filippinsk naturhistorie og etnografi. Det ligger ved Rizal Park og nær den historiske bykjernen Intramuros in Manila. Hovedbygningen fra 1918 var tegnet av den da allerede avdøde amerikanske arkitekten Daniel Burnham, og den var opprinnelig møtested for den filippinske kongress. Det opprinnelige museet ble stygt skadet under annen verdenskrig, og museet var i lite egnede lokaler frem til at kongressbygningen ble renovert og overdratt til museet i 1990-årene. Bygningen har samlinger av kunst og naturvitenskaper, og huser andre støttetjenester; den nærliggende tidligere finansbygningen huser avdelingene for antropologi og arkeologi og er kjent som "The Museum of the Filipino People". Daniel Burnham. Daniel Hudson Burnham (født 4. september 1846 i Henderson i New York i USA, død 1. juni 1912 i Heidelberg i Tyskland) var en amerikansk arkitekt og byplanlegger. Han virket for det meste i Chicago og er særlig kjent for sine skyskrapere. Han og hans arkitektfirma, "Burnham and Root", tegnet en av de første amerikanske skyskrapere: Frimurertempelbygningen i Chicago. Blant hans mest berømte bygninger var Flatiron Building i New York City og Union Station i Washington DC. Som byplanlegger planla han hvordan den raskt voksende Chicago skulle utvikle seg, og han var også med på å utforme byer som Cleveland, San Francisco og Washington DC. Hans plan for Manila ble bare satt ut i livet i de aller nederste bydeler, langs "Dewey Boulevard" (nå: "Roxas Boulevard"). Han tegnet også flere bygninger i Manila. Han planla dessuten den filippinske fjellbyen Baguio City, som ble de amerikanske koloniherrers tilholdssted når sommervarmen i Manila ble for trykkende. Planen ble tildels virkeliggjort. Burnham Park i byen er oppkalt etter ham. Eksterne lenker. Burnham, Daniel Burnham, Daniel Burnham, Daniel Burnham, Daniel Burnham, Daniel De forente nasjoners monetære og finansielle konferanse. De Forente Nasjoners monetære og finansielle konferanse, alment omtalt som Bretton Woods-konferansen, var en samling av 730 delegater fra alle de 44 allierte stater i Mount Washington Hotel, i Bretton Woods i New Hampshire i USA, for å bestemme hvordan den internasjonale monetære og finansielle orden skulle reguleres etter Annen Verdenskrig var avsluttet. Konferansen fant sted fra 1. juli til 22. juli 1944, da man undertegnet avtaler som gav støtet til opprettelsen av Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD), The General Agreement on Tariffs and Trade (GATT) og Det internasjonale pengefondet (IMF). Et annet resultat av konferansen var Bretton Woods-systemet for håndtering av konversjoner mellom valutaene. Dette systemet stod ved lag til tidlig i 1970-årene. Et av de viktigste og mest omstridte vedtakene ved konferansen som også verdt å merke seg er Norges sterke bidrag ved konferansen som var forslaget om likvidering (nedleggelse) av Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS), banken som hadde muliggjort og hjulpet nazistene med forflytting av krigsransutbytte og annet. Flere av bankens tidligere styremedlemmer ble senere dømt ved krigsrettsaken i Nürnberg. Likvidering av banken ble til sist faktisk også vedtatt, med sterk støtte fra USA og Roosevelt-administrasjonen, men senere uthalt og forhindret av president Harry S. Truman. Guna (distrikt). Guna (hindi: गुना जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Guna. Ashoknagar distrikt ble skilt ut fra Guna i 2003. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 901 i 2011 mot 930 i 2001. Ashoknagar (distrikt). Ashoknagar (hindi: अशोकनगर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Ashoknagar. Ashoknagar distrikt ble skilt ut fra Guna i 2003. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 914 i 2011 mot 932 i 2001. Klagenemnda for håndverkertjenester på fast eiendom. Klagenemnda for håndverkertjenester på fast eiendom (kortnavn Håndverkerklagenemnda) er en norsk klagenemnd lansert 3. oktober 2008 som et samarbeid mellom Forbrukerrådet og ni bransjeorganisasjoner i Næringslivets Hovedorganisasjon. Nemnden behandler alle former for tvist mellom forbrukere og håndverkere, herunder dårlig utført håndverksarbeid, fortolkning av avtaler og uenighet om pris og tidsbruk. Klagen skal behandles innen tre måneder etter at den er mottatt av nemnden. Behandling i nemnden er gratis for forbrukeren. Øvrefoss (Oslo). Øvrefoss (1–9, 2a–14c) er ei gate på Grünerløkka i Oslo. Den går fra Steenstrups gate ved Foss videregående skole til krysset mellom Thorvald Meyers gate og Sannergata. Den går skrått og avviker derved fra den normale rettlinja kvartalstrukturen på Grünerløkka. Gata består i stor grad av klassisk leiegårdsbebyggelse fra tiåra rundt 1900, men nr 9 er av nyere dato (1993). Gårdene på sørøstsida (ulike nummer) inngår i verneområdet Birkelunden kulturmiljø. På nordvestsida ligger blant annet nr 10, som sammen med Sannergata 5 og Øvrefoss 6 og 8 utgjør et funkis-prega leilighetskompleks fra 1930-tallet. Gata har navn etter gården Øvre Foss, som lå her ved Akerselva. Hovedhuset var inntil det blei revet i 1912, overlærerbolig på skolen. Frits Thaulow har malt stedet under navnet «Gammelt herresete på Grünerløkken 1882». Edvard Munch har også malt gården. Seljetungemåler. Seljetungemåler ("Pterapherapteryx sexalata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). I Norge er den funnet på Østlandet, Sørlandet og i Sogn og Fjordane. Utseende. En ganske liten (vingespenn 18 – 23 mm), slank, grå måler. Forvingen er grå med tre hvite tverrbånd, hvert av disse med en lysbrun stripe i midten. Langs ytterkanten går den en smal, hvit, siksak-tverrstripe. Bakvingen er silkeaktig lysgrå. Larven er naken, blekgrønn med hvite lengdestriper. Levevis. Arten finnes i løvskog, skogkanter og sumpete områder. Larvene lever på selje ("Salix caprea") og andre arter i vier-slekten ("Salix" spp.), av og til også på osp ("Populus tremula"). De voksne målerne flyr i juni – juli. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa og i Nord-Asia. I Norge er den funnet langs kysten vestover til Vest-Agder og dessuten i indre deler av Sogn og Fjordane. Tale (navn). Tale og Thale er kvinnenavn. Formen "Tale" er opprinnelig dannet som en lavtysk form av "Adelheid" fra helgenbetegnelsen "Sünt Ale" (St. Adelheid). Navnet "Adelheid" har opprinnelse i gammelhøytyske "adal", «adelig», og "heit", «type, sort». "Thale" er en nyere variant av navnet. Utbredelse. "Tale" og "Thale" er nokså vanlige navn i Norge men er lite brukt i andre land. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Harald Kihle. Harald Olai Kihle (født 3. juli 1905 i Borre, død 2. august 1997) var en norsk grafiker og maler. Han er kjent for sine skildringer av Telemarks natur og folkeliv. Malerier og tresnitt som gjengir personer og hester er typiske for Kihle. Han står blant annet bak altertavlen i Grunge kirke i Vinje. Som ung gikk han i malerlære i Horten, i 1925 hadde han aftensundervisning ved Ola Abrahamssons malerskole i Oslo. Han var elev under Eivind Nielsen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1926–1929 med korreksjon av Henrik Sørensen 1927–1929. Fra 1932 til 1933 var han elev ved Statens kunstakademi under Axel Revold og Per Krohg. I 1938 hadde han opphold hos Marcel Gromaire i Paris. Han mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1947. I Horten har Leif Preus startet opp Kihlegalleriet, et galleri grunnlagt på Kihles arbeider. Johan Stumpf. Johan Leopold Stumpf (født 19. mai 1880 i Kristiansand, død 24. august 1944 i Texas) var en norsk turner. Han representerte klubben Kristiansand Turnforening. Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det laget som vant Norges første OL-gull gjennom historien. Det ble først arrangert en kvalifiseringskonkurranse i Oslo, der 21 av de 30 deltakerne kvalifiserte seg til å delta i olympiaden. Stumpf var slaktersvenn, og var sønn av den tsjekkiske slakteren og pølsemakeren Leopold Ladislav Stumpf som hadde flyttet til Norge. Selv om turnøvelsene ble avholdt 22. – 23. april var han ikke tilbake i Kristiansand før 15. mai. De ble først møtt av 10 000 mennesker i Christiania (Oslo), og da han ankom Kristiansand med dampskipet «Ryfylke» ble han på nytt feiret med faner og tale av turnforeningens formann. I tillegg til turn har han et NM-gull fra 1897 i spydkast. Sannergata (Oslo). Sannergata (1–29c, 2–38c) er ei gate i Oslo. Den går gjennom strøkene Grünerløkka og Dælenenga, og er en del av hovedtrafikkåra fra Alexander Kiellands plass til Carl Berners plass og Sinsenkrysset. Gata er en fortsettelse av Waldemar Thranes gate fra Sannerbrua over Akerselva. Den går til Fagerheimgata, like ved der denne krysser ring 2. Navnet er etter Sannergården som lå på sørsiden av Sannergata der Thorvald Meyers gate krysser nå. I området ved Sannergata er det for øvrig funnet ei grav fra ca 2000 år før vår tidsregning, med både ei flintøks og ei stridsøks av stein. Sannergata har også en bussholdeplass som betjenes av busslinjene 21 (Aker Brygge – Helsfyr T) og 33 (Filipstad – Ellingsrudåsen T). Fra elva til Toftes gate. På denne strekninga utgjør Sannergata grensa mellom bydelene Grünerløkka (på sørsida) og Sagene (på nordsida). På nordsida ligger først nedre del av parkområdet Mølleparken, deretter nr 2–4, som er et nybygg for NAV (opprinnelig Rikstrygdeverkets hovedkontor; ferdig 2002; arkitekter Anker & Hølaas og N1 Arkitekter). Deretter følger nr 6, som er en del av det nye bolig- og forretningskomplekset Ringnes park på det tidligere bryggeriområdet (under oppføring 2008). På sørsida ligger nr 1b, Paulus sykehjem. Videre nr 3 og 5, som er et næringsbygg og et leilighetskompleks i funkisstil. Så en del eldre leiegårder, blant annet "Sagenes arbeiderboliger" (Toftes gate 25). Øst for Toftes gate. Resten av gata ligger begge sider i bydel Grünerløkka. Bebyggelsen varierer mellom klassiske leiegårder fra slutten av 1800-tallet og nyere bygg. Nr 12 er Salemkirken fra 1983; arkitekt Odd Kjellhov (arkitektfirma Jarle Berg). Her lå tidligere et forsamlingshus med samme navn fra 1918. På tomta til nr 14 var det brakker for tyske soldater under andre verdenskrig. Disse blei stående til 1970-tallet. Nå er det her et større parkeringshus blant annet for Valdresgata borettslag, som ligger på nordsida. Nr 32 er en del av boligkomplekset "Sannerterrassen", 155 kommunale leiligheter som blei bygd på 1930-tallet. Anlegget blei solgt til private investorer i 2006. Thale. "Thale" er en norsk film fra 2012, regissert av Aleksander Nordaas og med Silje Reinåmo i hovedrollen. Aleksander Nordaas' fantasythriller «Thale» var plukket ut til å avslutte Bergen Filmfest 9. februar 2012. Derved fikk filmen sin verdenspremiere i Bergen. Filmen hadde besøkende på norske kinoer. Handling. To åstedsvaskere oppdager en skjult inngang til en kjeller i en hytte. Kjelleren skjuler en hemmelighet enkelte vil gå langt for å bevare... Grønn tungemåler. Grønn tungemåler ("Acasis viretata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet nord til Sør-Trøndelag i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 21 – 26 mm), slank, grågrønn måler. Den grønne fargen blekner fort og eldre eksemplarer ser gjerne gulaktige ut. Forvingen er gulaktig olivengrønn, i midten med et bredt, grått tverrbånd som har bølgete inner- og ytterkanter. Langs vingens ytterkant går det en hvit bord avbrutt av små, svarte dobbeltflekker, dette er et karakteristisk kjennetegn. Bakvingen er ganske liten med lange hårfrynser, silkeaktig gråhvit. Larven er naken, brungul, langs ryggen med en smal, rødbrun lengdestripe, med forkanten av hvert ledd med en trekantet, mørkbrun flekk og ved bakkanten med to firkantede, mørkbrune flekker. Det er også mørkbrune flekker langs kroppssidene. Levevis. Arten lever i løvskog, hager og parker. Larvene kan finnes på ulike busker og løvtrær, blant andre kristtorn ("Ilex aquifolium"), bergflette ("Hedera helix"), rogn ("Sorbus aucuparia") og trollhegg ("Frangula alnus"). De voksne målerne flyr i april – juni. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa og i Nord-Asia. I Norge er den funnet nord til Sør-Trøndelag. Aya. Aya kan også være et mannsnavn, en variant av franske "Bayard", «rødbrun». Utbredelse. Navnet "Aya" er vanlig blant yngre kvinner i Japan. Navnet "Aya" er også vanlig i Israel. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Granmåler. Granmåler ("Malacodea regelaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne sjeldne arten, som har kortvingede hunner, er kjent fra 13 lokaliteter i det østlige Norge. Arten er avhengig av gammel granskog og er truet av moderne skogbruk. Utseende. En middelsstor (hannens vingespenn 25 – 31 mm), slank, lysgrå måler. Hunnen har sterkt reduserte vinger og kan ikke fly. Hannen er ensfarget lysgrå uten slående fargetegninger. Vingene, som er store i forhold til kroppen, er spinkle og ganske tynt skjellkledte, slik at de er delvis gjennomsiktige. Larven er naken, brun med hvite lengdestriper. Levevis. Arten er avhengig av gammel granskog, og larvene lever på bar av gran ("Picea abies"). Moderne skogbruk kan være en trussel for denne arten ved at gjenværende områder av gammel granskog blir fragmentert slik at denne lite mobile arten (hunnene kan ikke fly) vanskelig kan spre seg mellom dem. Hannene flyr i april. Utbredelse. Arten er kjent fra Skandinavia, det nordlige Russland og Nord-Asia. I Norge er granmåleren funnet på 13 ulike lokaliteter fra Tinn i Telemark i sør til Rana i Nordland i nord, alle i landets østlige deler. Den er listet som direkte truet (EN) på den siste norske rødlisten fra 2006 (). Karen Black. Karen Black (født 1. juli 1939 i Park Ridge i Illinois) er en amerikansk film- og teater-skuespiller. Black studerte ved Northwestern University i Evanston, Illinois i to år, før hun flyttet til New York hvor hun deltok i en rekke såkalte Off Broadway-produksjoner. Blacks første oppsetning på Broadway kom i 1965 og hun fikk gode anmeldelser. Hennes filmdebut var i 1960, men hennes første filmrolle av betydninng var i "You're a Big Boy Now", regissert av Francis Ford Coppola fra 1966. Black fikk sitt filmgjennombrudd i filmen "Easy Rider" fra 1969. Etter dette ble hun nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle i 1970 for sin innsats i "Five Easy Pieces" og medvirket i Alfred Hitchcocks siste film, "Arven". Totalt har hun vært med i mer enn 100 filmer, og en av de som har fått mest oppmerksomhet de siste årene har vært "House of 1000 Corpses". Black har fått Golden Globe for sin innsats i "Five Easy Pieces" og "Den store Gatsby". Lena Liepe. Lena Liepe (født 1962), er doktor i kunstvitenskap ved Lunds universitet, jobber som professor i kunsthistorie ved seksjon Kunsthistorie, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk på Universitetet i Oslo Tidigere førsteamanuensis i kunstvitenskap, Universitetet i Tromsø 1996–2007 (fra 2004 professor). Forskningsområde: Middelalderens billedkunst og arkitektur i Norden og Nord-Europa; Kunstteori og -metode; Genusperspektiv på middelalderens billedkunst; Islandsk middelaldersbokmåleri. Seljedvergmåler. Seljedvergmåler ("Eupithecia tenuiata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia") og er funnet nord til Nordland i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 14 – 17 mm), slank, grå måler. Som andre dvergmålere ("Eupithecia" spp.) hviler den med vingene bredt spredte. Begge vingepar er nokså mørkt grå, forvingen med to smale, mørke tverrstriper og en liten, svart flekk midt i vingen. Larven er kort og trinn, blek med gråsvarte lengdestriper. Levevis. Larvene lever i hannblomster (gåsunger) av selje ("Salix caprea"), der de spiser pollen tidlig på våren. De voksne målerne flyr i juni – juli. Utbredelse. Arten er funnet over hele Europa. I Norge er seljedvergmåleren funnet nord til det sørlige Nordland. Lønnedvergmåler. Lønnedvergmåler ("Eupithecia inturbata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia") og er funnet på Sørlandet og Østlandet i Norge. Utseende. En ganske liten (vingespenn 13 – 17 mm, en av de minste norske målerne), slank, grå måler. Som andre dvergmålere (slekten "Eupithecia") hviler den med vingene vidt spredte. Begge vingepar er lyst grå, forvingen med mer eller mindre tydelige, lysere og mørkere tverrbånd, uten en svart flekk i midten. Larven er grønn med en diffus, rødlilla strek langs ryggen. Levevis. Larvene lever på blomster og frukter av spisslønn ("Acer platanoides") og naverlønn ("Acer campestre"). De voksne målerne flyr om natten i juli – august og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten finnes i det meste av Europa. I Norge er den funnet langs kysten vetover til Vest-Agder. Naryn (by). Naryn er en gammel garnisonsby i det sentrale Kirgisistan i Sentral-Asia. Byen ligger på 2050 moh, rundt 100 km (i luftlinje) sør for innsjøen Issyk-kul. Den strekker seg 15 km langs begge sider av elva Naryn, som renner i en malerisk kløft gjennom byen. Naryn er administrativt senter for Naryn oblast, og har 52 300 innbyggere (2008). I området rundt Naryn ligger foruten dalføret til elva Naryn også mange dype daler gjennom røde fjell. Fra Naryn går hovedveien gjennom det sentralkirgisiske høylandet over Torugartpasset (3752 moh) til Kina. Denne trafikkveien er en av greinene til den gamle Silkeveien, og er i dag den viktigste forbindelsen fra Kirgisistan til Kashgar i Xinjiang og videre til det sentrale Kina. Hyperacusis. Hyperacusis (hyperakusis) er en tilstand der øret blir overømfintlig for lyder. Vanlig medisinsk definisjon er "en reaksjon overfor lyd i ørets hørselsbaner". Lyd er vibrasjoner overført gjennom luft/vann og treffer øret og trommehinna i det indre øre. Her forsterkes lyden i en faktor på 1:46 før lydbølgene går inn i sneglehuset hvor nervetråder omdanner vibrasjon til elektriske signaler. Disse signalene sendes så opp i hjernens hørselssenter og de-kodes til forståelig lyd. (dvs lyder som er innlært over lang tid). Hørselsnerven består av omtrent 30 000 fibre som frakter lydimpulser til det sentrale nervesystemet. En forandring i overføringene kan forårsake en (plutselig) tilstand der alle lyder føles meget høye. Dette kan skje hos både normalthørende og personer med hørselstap. Hos hørselshemmede er det nerver i sneglehuset som "dør" og ikke greier å omdanne vibrasjon til elektriske signaler. Ved overfølsomhet (hyperacusis) er nervene i høy beredskap og resulterer ofte i et for høyt inn-nivå på lyd. Ofte vil personer med hyperacusis leve i frykt for å bli utsatt for (uønsket) lyd. Dette er en tilstand som omtales som fonofobi (frykt for lyd). Personer med overfølsom hørsel vil naturlignok ikke oppsøke områder hvor lyd oppfattes ubehagelig høyt. Lyd som oppfattes for høy blir forvrengt. Slik forvrenging av lyd vil også inntreffe hos (sterkt) hørselshemmede hvis lydnivået blir for høyt (recruitement). Hyperacusis kan behandles ved terapi samt bærbare lyd-generatorer. Behandling må skje i samråd med ønh-lege, audiograf eller audiopedagog. Trollbærdvergmåler. Trollbærdvergmåler ("Eupithecia immundata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia") og er funnet på Sørlandet og Østlandet i Norge. Den er sjelden. Utseende. En liten (vingespenn 17 – 20 mm), slank, grå måler. Som andre dvergmålere (slekten "Eupithecia") hviler den med vingene vidt spredte. Den er litt større med litt bredere vinger enn mange lignende arter. Nyklekte individer har en litt gulaktig silkeglans. Vingene er lysgrå uten noen form for markerte tegninger, også uten en mørk flekk i forvingen. Larven er gulhvit. Levevis. Arten lever i fuktige skoger der det vokser trollbær ("Actaea spicata"). Larvene utvikler seg i bærene og arten er avhengig av at planten utvikler bær hvert år, noe som i Norden bare skjer i relativt varme og frostfrie områder. De voksne målerne flyr om natten (i overskyet vær også om ettermiddagen) i juni – juli. Utbredelse. Arten finnes i Norden og i høyereliggende områder av Mellom-Europa, og i Øst-Europa østover til den sørlige delen av Uralfjellene. I Norge er den funnet ved Oslofjorden og på Sørlandet. Den er listet som Nær truet (NT) på den norske rødlisten fra 2006. Arten trues av avvirkning av skogene der den holder til, fordi trollbær ved uthogging av skogen blir mer utsatt for frost og dermed ikke klarer å sette bær hvert år (). Gunnar Breivik (næringslivsleder). Gunnar Åsmund Breivik (født 20. august 1958) er en norsk sivilingeniør. Han er direktør i StatoilHydro med ansvar for helse, miljø og sikkerhet. Breivik er utdannet sivilingeniør i kjemi fra NTH i 1981 og var ansatt i Phillips Petroleum frem til 1985, da han begynte i Norsk Hydro. Han var blant annet plattformsjef og feltsjef før han i 2001 overtok som HMS-direktør i driftsorganisasjonen i Hydro Olje & Energi. Han fortsatte i tilsvarende stilling etter fusjonen med Statoil i oktober 2007. En kort periode i november 2008 var han konstituert direktør for konsernstaber og administrasjon i StatoilHydro. Nicolai Dirdal. Nicolai Edland Dirdal (født 21. februar 1896 på Mosterøy, død 26. august 1991 i Oslo) var en norsk pianist og pedagog. Han virket som meget ung fast i Mosterøy kirke (1905–1920), studerte hos domorganist Karl Svendsen i Stavanger domkirke (1907–18) samt med Dagmar Walle Hansen. Derpå studerte han i Leipzig (1920–21), ble engasjert som lærer ved Musikkonservatoriet i Oslo, der han også tok organisteksamen (1923). Han virket der inntil 1970 og fortsatte med egen privat praksis. Dirdal veiledet tjuefem til debutkonsert og 450 elever til bestått lærereksamen. Blant hans elever finner man de kjente Kjell Bækkelund, Liv Glaser og Einar Steen-Nøkleberg. Ellers ledet han Oslo Musikklærerforbund (1946–52) og Norsk Musikklæreres Landsforbund (1952–76), hvor igjennom han forestod syv musikkpedagogiske kurs ved Romerike Folkehøgskole. Han etablerte Nordisk Musikkpedagogisk Union (1953) som han ledet (1959–62), og var redaktør i "Norsk Musikktidsskrift" (utgitt 1964-1980). Fylkessete. Fylkessete (engelsk: "county seat") er betegnelsen på et administrasjonssenter for et fylke. Begrepet brukes mye for fylker i USA. Marimjelledvergmåler. Marimjelledvergmåler ("Eupithecia plumbeolata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere og er funnet nord til Nordland i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 14 – 17 mm), slank, lysgrå måler. Som andre arter i slekten dvergmålere ("Eupithecia" spp.) hviler den med vingene vidt spredte. Vingene har ingen tydelige tegninger, heller ikke antydning til noen mørk flekk i forvingen. Larven er grågul med to røde ryggstriper. Levevis. Denne artens larver lever på blomster og frukter av marimjelle, engkall og då. De voksne målerne flyr i mai – juni. Utbredelse. Arten finnes i hele Europa og i Nord-Asia. I Norge er den funnet over hele landet. Aral Karakum. Aral Karakum er en ørken som ligger nordøst for Aralsjøen i Kasakhstan. Den grenser i sør til elva Syr-Darja. Den har et areal på 40 000 km². Området er relativt flatt og har en høyde som varierer fra 55 til 118 meter over havet. Sanddynene kan bli opp til 25 meter høye. Området er tørt og de uttørkede elveleiene fører som regel bare vann under snøsmeltinga om våren. Midlere årsnedbør ligger rundt 120 mm. Vinteren varer fra midten av november til midten av mars, med varierende skydekke og ofte tåke. Middeltemperaturen om ettermiddagen er fra 5 til 10 minusgrader, og om natta ned mot −25 ºC. Den laveste temperaturen som er målt er −42 ºC. Når som helst om vinteren kan en likevel få perioder med mildvær. Nedbøren kommer stort sett i form av snø om vinteren og snødekket varer vanligvis fra midten av desember til slutten av mars. Snølaget blir vanligvis ikke mer enn 15 cm dypt, men i snørike vintre kan det bli opp mot 30 cm. Sommeren varer fra mai til midten av september og er varm og ofte overskyet. Temperaturen om ettermiddagen ligger normalt rundt 30-35 ºC, men temperaturer opp til 43 ºC har vært registrert. Om natta faller temperaturen til 15-18 ºC. Om sommeren får en ofte tørre vinder og støvstormer som løfter sand og støv opp i lufta. Området har noe vegetasjon, hovedsakelig i form av gress, som blir benyttet til sauedrift. Andrew W. Mellon. Andrew William Mellon (født 24. mars 1855 i Pittsburgh i Pennsylvania, død 27. august 1937 i Southampton, Long Island i New York) var en amerikansk bankier, kunstsamler, filantrop og republikansk politiker, kjent som landets 49. finansminister under presidentene Warren G. Harding, Calvin Coolidge og Herbert Hoover i perioden mellom 4. mars 1921 til 12. februar 1932. Biografi. Mellon ble uteksaminert ved "Western University of Pennsylvania" (nåværende University of Pittsburgh i 1873 og begynte å arbeide i farens bankselskap T. Mellon & Sons som han fikk eierskap over i 1882. Selskapet ble under ledelse av Mellon en investeringsbank som investerte i en rekke ulike bransjer innenfor olje, stål, shipping og konstruksjon. Selskapet under ledelse av Andrew W. Mellon bidro til å bygge opp store industrier innenfor områdene aluminium, silisiumkarbid og koks. Et eksempel var finansieringshjelp til Charles Martin Hall, som var grunnleggeren av Aluminum Company of America. Som følge av dette ble Mellon en av de fire rikeste i USA sammen med blant andre John D. Rockefeller og Henry Ford. Finansminister. I 1921 ble Mellon utnevnt til finansminister av daværende president Warren G. Harding, som søkte etter en presis og nøyaktig gjennomgang av skattesystemet, justeringer av krigsskatter og stiftelsen av en føderalt budsjettsystem. Mellons handlemåter ble sterkt kritisert under den store depresjonen på grunn av hans holdninger mot å låne ut kontanter til banker, samt og gi ut ytterligere kontanter til sirkulasjon. I denne perioden var han også mye i utlandet hvor han forandlet frem nedbetalinger av europeisk krigsgjeld fra første verdenskrig, noe som gjorde at president Herbert Hoover tok imot flere og flere råd fra Mellons undersekretær Ogden L. Mills. I februar 1932 forlot han stillingen sin til fordel Mills og for en ambassadørstilling i Storbritannia, en stilling han kun hadde i ett år, før han trakk seg tilbake til privatlivet. Mellon praktiserte sin filantropi under hele hans karriere, og gav bort store deler av formuen sin til støtte for kunst og forskning. I 1937 gav han blant annet bort finansiell støtte til byggingen av National Gallery of Art, og ga i tillegg bort store deler av sin personlige kunstsamling til museet. Mellon døde den 27. august 1937 i Southampton i Long Island, og ble begravet ved Washington National Cathedral. Reimar Riefling. Reimar Riefling (født 4. desember 1898, død 1981) var en norsk pianist, pedagog og musikkjournalist, og kritiker i VG. Riefling studerte i Oslo og Leipzig, og virket som pedagog, først i Hannover i seks år, før han returnerte til Oslo (1933). Der ledet han "Rieflings klaverinstitutt" sammen med broren Robert Riefling, samtidig som han hadde konserter i Norden og i Tyskland. Han startet sitt journalistvirke i 1935, og avsluttet i VG der han startet 1948. Han skrev meget fra utlandet. Som pedagog i Oslo ledet han over tredve elever frem til debut, flere ble vinnere av "Ungdommens pianomestring". Den senere tid var han ved den svenske Ingesund Folkliga Musikskole. Riefling var internasjonal dommer, blant annet ved Chopin-konkurransen i Warszawa og ved Prinsesse Astrids musikkpris. Videre var han styremedlem i Fartein Valen-selskapet, Norsk Teater- og Musikkritikerforening, samt Nordstrand Musikk-selskap. Litteratur. Harald Glattre: "Med kritikerblikk og ørets autoritet", i "Jeg kunne det da jeg dro hjemmefra", Oslo Musikklærerforening gjennom hundre år 1905 – 2005, Oslo: Norsk Musikforlag AS, 2005, s 178 – 193. i Store Norske Leksikon Franklin MacVeagh. Franklin MacVeagh (født 22. november 1837 i Chester County, død 6. juli 1934 i Chicago) var en amerikansk bankmann og republikansk politiker, kjent som landets 45. finansminister under presidenten William Howard Taft i perioden mellom 8. mars 1909 til 5. mars 1913. MacVeagh ble uteksaminert fra Yale University i 1862, hvor han var medlem av det hemmelige selskapet Skull and Bones. Etter dette arbeidet han som bankdirektør "Commercial National Bank of Chicago" i Chicago, en stilling han hadde i 29 år. I 1909 takket han ja til å gå inn i stillingen som landets finansminister etter å ha blitt forespurt av daværende president William Howard Taft. Under hans periode som finansminister omorganiserte han finansdepartementet gjennom en nedbemanning på rundt 450 stillinger. Franklin MacVeagh avtrådte sin stilling samtidig som Howard Taft i 1913, og overlot vervet til William Gibbs McAdoo. MacVeaghs storebror Wayne MacVeagh tjenestegjorde for øvrig som justisminister under presidenten James A. Garfield i 1881. Franklin MacVeagh døde den 6. juli 1934 i Chicago. Gunnar Breivik (professor). Gunnar Breivik (født 8. april 1943) er en professor i samfunnsvitenskapelige fag ved Norges idrettshøgskole. Han er tidligere rektor ved skolen. Breivik har jobbet med idrettsfilosofiske og etiske spørsmål, og har studert fysisk aktivitet i befolkningen, ekstremsport og menneskets tilpasning til ekstreme stress-situasjoner. Han er opptatt av barn og ungdoms oppvekstsituasjon med tanke på utfordringer og fysisk aktivitet og har i en årrekke argumentert mot en samfunnsutvikling som skaper stillesittende og passive mennesker. Han har utdannelse innen teologi, filosofi og idrett samt studieopphold i Tübingen og Berkeley. Gunnar Breivik har skrevet en rekke artikler og utga i 2001 boken "Sug i magen og livskvalitet". Han har også utigtt boka "Friluftsliv fra Fridtjof Nansen til våre dager" (1999) sammen med Haakon Løvmo. Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening. Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) har som formål å fremme de autoriserte regnskapsføreres faglige, økonomiske og sosiale interesser gjennom myndighets-, kvalitets-, kompetanse- og relasjonsarbeid. Foreningen er lokalisert i Oslo. Foreningen ble stiftet i 1969 under navnet Norske Regnskapsbyråers Forening. László Kovács (filmfotograf). László Kovács (uttalesˈlaːsloː ˈkovaːʧ) (født 14. mai 1933 i Cece, Ungarn, død 22. juli 2007 i Beverly Hills, California) var en ungarskfødt filmfotograf. László Kovács studerte i årene 1952 til 1956 film ved Akademiet for drama og film i Budapest. Sammen med kameraten Vilmos Zsigmond filmet han i hemmelighet begivenhetene under oppstanden i 1956. I november samme år smuglet han ut de 9 100 meter lange opptakene over til Østerrike hvor han fikk dem fremkalt og reiste i mars 1957 til USA for å selge dette materialet. På dette tidspunktet hadde imidlertid materialet mistet sin aktualitet, men ble brukt i 1961 i en dokumentarfilm ved Walter Cronkite på CBS. I USA ble han naturalisert til amerikansk statsborger i 1963. I USA fikk han sitt gjennombrudd med filmen "Easy Rider" i 1969 og året etter da han filmet den prisbelønnede filmen "Five Easy Pieces". NTNU Samfunnsforskning. NTNU Samfunnsforskning AS er et av Norges største samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutt, og driver forskning innen en rekke samfunnsvitenskapelige felt. NTNU Samfunnsforskning AS har hovedkontor på Dragvoll i Trondheim, men har også avdelinger på Gløshaugen og i Statens hus i Trondheim. Instituttet er heleid av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) ved NTNU. I tillegg til FoU-aktiviteten som gjennomføres i avdelingene, har selskapet det administrative ansvaret for eksternt finansierte prosjekter som ansatte ved NTNU har det faglige ansvaret for. Historie. Stiftelsen Allforsk ble etablert i 1988. Denne ble i 2004 omdannet til aksjeselskap og skiftet navn til NTNU Samfunnsforskning AS. I/P-omformer. En I/P-omformer (strøm-til-luft-omformer) er en reguleringsventil som brukes for å konvertere elektrisk strøm til trykk. I/P-omformeren kan brukes i en ventil som skal stenges/åpnes ved hjelp av trykkluft. Beatmaker. Beatmaker er en person som produserer hip-hopinstrumentaler/-beats. Dette gjøres enten via en sampler (Akai MPC, SP-1200 etc.), eller ved bruk av programvare. Leslie M. Shaw. Leslie Mortimer Shaw (født 2. november 1848 i Morristown, død 28. mars 1932 i Washington, D.C.) var en amerikansk bankmann, advokat og republikansk politiker, kjent som landets 43. finansminister under presidenten Theodore Roosevelt i perioden mellom 1. februar 1902 til 3. mars 1907. Shaw var guvernør i Iowa i perioden 1898 til 1902, og ble så forespurt av president Theodore Roosevelt om å stille som finansminister. Hans utnevnelse til Roosevelts kabinett kom som en belønning for at han hadde anbefalt gullstandarden under kampanjen i 1896, og fire år senere hadde vært en tilhenger av Theodore Roosevelt under hans presidentkampanje. Som finansminister kjøpte Shaw tilbake statsobligasjoner fra handelsbankene. Han bidro også til med handlinger som skulle få til en valuta som kunne motsvare markedets behov. Statsmaktens innblanding i pengemarkedet var på sitt høyeste nivå i USAs historie da Shaw var finansminister. Etter tiden som minister arbeidet han som bankmann i New York, før han døde i Washington, D.C. den 28. mars 1932 i en alder av 83 år. Institutt for klinisk odontologi (UiB). Institutt for klinisk odontologi (IKO) ved Universitetet i Bergen ble etablert som et eget institutt fra 1. januar 2008 i forbindelse med sammenslåingen av Det odontologiske og Det medisinske fakultet og er et av åtte institutt på Det medisinsk-odontologiske fakultet. Ved instituttet er det ansatt 18 professorer og 13 førsteamanuenser i heltids- eller deltidsstillinger. Inkludert administrasjonen og teknisk personell er det totalt 47 årsverk i faste stillinger. Med midlertidig tilsatte og eksternt finansierte prosjekter utføres det samlet omkring 60 årsverk ved instituttet. Instituttet er lokalisert i Årstadveien 17 og 21. Institutt for klinisk odontologi består av 12 seksjoner og 2 sentre. Instituttet har som målsetting å være en ledende institusjon for forskning, utdanning og formidling innen det odontologiske fagfelt. Instituttet har som målsetting å utdanne 48 tannleger og 21 tannpleiere årlig. IKO tilbyr spesialistutdanning (videreutdanning) av tannleger, et kvalifiseringsprogram for tannleger utenfor EU-området og deltar i et engelskspråklig mastergradsprogram som koordineres av Senter for internasjonal helse. IKOs forskning er vinklet mot translasjonsforskning med utgangspunkt i kliniske problemstillinger. Forskningen er spisset gjennom 5 sterke forskningsgrupper. Forskning og utdanning ved IKO foregår i samvirke med andre institutt ved Det medisinsk-odontologiske fakultet og Odontologisk klinikk. Fra IKO utgår årlig omkring 50 vitenskapelige publikasjoner og 5 doktorgradsavhandlinger. Instituttet har forskningsprosjekter finansiert av Norges forskningsråd, Helse Vest og Fylkestannlegen. IKO veileder rundt 30 Phd-kandidater i den organiserte forskerutdanningen på Det medisinsk-odontologiske fakultet. Eksterne lenker. Klinisk odontologi Jabbsaft Booking. Jabbsaft Booking er et management som booker konserter for bandene Hopalong Knut, Gatas Parlament og deres samarbeidsprosjekt Samvirkelaget. I tillegg jobber de også med bandene The Hærmætti Tysland Band, Northern Star Groove Alliance og Samuel Tramp. Navnet Jabbsaft skriver seg fra en låt av ska-bandet Hopalong Knut. Etymologisk dreier det seg om to forklaringer; enten som et oppnavn på noen som snakker/jabber veldig mye (En/ei Jabbsaft), eller om en drikk som kan få noen til å snakke usammenhengende og veldig mye. I 2008 jobbet Jabbsaft Booking mest med Gatas Parlament + Supa Sayed og deres turné i tilknytning til plateutgivelsen "Kidsa Har Alltid Rett". Hakodate. Hakodate (japansk: 函館市 – "Hakodate-shi") er en by i Japan. Den ligger på øya og prefekturet Hokkaidō og er senter i Oshima subprefektur. Innbyggertall: 287 691 (est. mars 2008). Byområdet har et areal på 677,77 km². Hakodate ble grunnlagt i 1454. Den fikk bystatus 1. august 1922. Byen unnslapp de fleste ødeleggelsene under andre verdenskrig, men var mål for to allierte bomberaid, 14. og 15. juli 1945. Rundt 400 hus ble ødelagt og 400 passasjerer omkom da fergen Aomori-Hakodate ble angrepet. 1. desember 2004 ble Hakodate slått sammen med fire omkringliggende kommuner, og byen ble med dette nesten doblet i størrelse. Hakodate ligger midt på Kamedahalvøya. Ytterst på halvøya ligger Hakodatefjellet, med en berømt utsikt mot byen, spesielt nattestid. Erling. Mannsnavnet Erling er av norrøn opprinnelse, og betyr trolig jarlesønn eller jarleætling. Den norrøne formen av navnet var "Erlingr". Utbredelse. "Erling" er et vanlig navn i Norge og Danmark, og er også brukt i resten av Norden. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Erling i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. "Erling" var et populært mannsnavn i Norge på 1300-tallet. Navnet var dessuten spesielt utbredt som navn på guttebarn født i Norge ca 1895–1935. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Tor Erling Staff. Tor Erling Staff (født 22. februar 1933 i Oslo) er en norsk jurist. Han har vært høyesterettsadvokat siden 1967, og har også gjort seg bemerket i samfunnsdebatten. Utdanning. Staff ble cand.jur. i 1958 og er senere også utdannet i USA. Staff var formann i Det Norske Studentersamfund i 1956, og var redaktør for jubileumsboka som ble utgitt i forbindelse med Studentersamfundets 150-års jubileum i 1963. Han ble høyesterettsadvokat i 1967, og var direktør for Den norske Forleggerforening i perioden 1966 til 1970. Virke som advokat. Staff har vært forsvarer for en rekke klienter tiltalt for de fleste typer forbrytelser, herunder seksuallovbrudd og seksualisert vold, voldtekt, narkotika. To ganger har han løst gisselsituasjoner ved selv å møte væpnede gisseltakere. Høsten 2005 ble Staff omtalt i mediene i forbindelse med en sak om korrupsjon som impliserte Staffs klient John Sandstrøm direkte og Staff selv indirekte. Den 11. januar 2008 erklærte Staff at han skal forsvare «Lommemannen», som ble tatt på morgenen samme dag. Den 1. mai 2008 ble det kjent at Staff ikke lenger er Lommemannens forsvarer. Markante utspill. Staff har ofte påtatt seg rollen som motstander av det som er politisk korrekt. Dette har ført til at han har blitt kritisert for sin frittalenhet vedrørende brennbare temaer, men også til at mange har oppfattet ham som aktuell i samfunnsdebatten. I 1996 uttalte Staff på TV-programmet "M": "«Om en mor i forhold til en urolig sønn hjelper ham med å onanere ham, jeg tror ikke det er så veldig galt. Men bevare meg vel, jeg er høyesterettsadvokat og dette er i strid med straffeloven, det er ikke det. Men dette er høyttenkning om hvordan dette kunne være.»" Uttalelsen bidro til at aksjonsgruppa «Barna i våre hjerter» igangsatte underskriftskampanjen «Stopp Staff» i 1996 og 3 154 underskrifter ble samlet inn til støtte for et krav om at han burde trekke seg fra stillingen sin. Staff kommenterte et vedtak i Arbeiderpartiet om å gå inn for å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester i april 2007, med å si «"Jeg synes det er forferdelig. Det gjør prostitusjon til et foraktfullt yrke - i stedet for et ærefullt"». I april 2007 uttalte Staff: «"Slik jeg har lært å kjenne min klient, og jeg vet hvor inderlig gjerne han vil ut av dette livet, så beklager jeg at han mislykkes i sitt alvorlige forsøk på å ta sitt eget liv"», noe som resulterte i at Staff ble innklagd for Advokatforeningens etiske utvalg. I november 2007 vakte Staff igjen oppsikt da han i boken «Om lov, liv og død» av Håvard Rem sier at «"Hvis den dømte etter loven skulle hatt 17 års fengsel, bør mannen som drepte kona på grunn av familiens ære få to års strafferabatt"». Da Staff ble intervjuet om uttalelsen fortsatte han med å si at «"En vesentlig årsak til kriminalitet i dagens Norge, er at far er blitt dyttet bort fra barna"». Etter å ha blitt «Lommemannens» forsvarer i januar 2008 uttalte Staff bl.a om ofrene i saken at «"dette er ganske beskjedne handlinger. Det er ikke all verden. Disse vil ikke ha tatt skade av dette"», noe som resulterte i massiv kritikk fra mange hold. Den 1. mai 2008 ble det kjent at Staff ikke lenger var Lommemannens forsvarer. Da han ble spurt om sitt syn på Incestsaken i Amstetten, nevnte han at den siktede har sympatiske trekk, og at barna ble holdt i en «helt grei, liten lavtaket leilighet, med atskillig omhu for hygge». Familie. 22. juni 2005 inngikk han registrert partnerskap med en mann. Han har tidligere vært gift og har to barn. En av hans sønner, Trygve Staff, er ansatt ved samme advokatkontor. Guðný Halldórsdóttir. Guðný Halldórsdóttir (født 23. januar 1954) er en islandsk filmskaper. Tidlig karriere. Halldórsdóttir arbeidet i starten av sin karriere som manusforfatter og produsent. Hun studerte ved London International Film School i perioden 1981–1983 og hadde klart sitt første manus, Skilaboð til Söndru, som ble filmatisert like etter. Hun produserte Ágúst Guðmundssons Gullsandur i 1984, før hun gikk i gang med å skrive og produsere Þórhildur Þorleifsdóttirs komedie Stella í orlofi. Sammen med ektemann og produsent, Halldór Þorgeirsson, driver Guðný produksjonsselskapet Umbi Film. Her produseres i hovedsak alle hennes filmprosjekter. Humor eller alvor. Sammen med den islandske filmskaperen Þráinn Bertelsson, blir Halldórsdóttir ofte ansett som en av filmkomediens viktigste bidragsytere under 80-tallet. Ikke minst refereres det til den ekstremt populære nyttårsrevyen Áramótaskaup når det kommer til Guðnýs humoristiske kvaliteter. Programmet som består av satiriske sketsjer rundt årets hendelser, politikere og alt som måtte være aktuelt, fikk hun regissere to ganger. Allikevel skal hun ha påpekt at det er de alvorlige filmene hun er ute etter å lage – "”filmer som beskriver mennesker”". Filmer av enklere underholdningspreg er ofte nødvendig for finansiering av mer ambisiøse prosjekter, ettersom studier viser at komediene ofte får høyere besøkstall på kino, enn kunstnerisk motiverte filmer. Far og datter. Halldórsdóttir er datter av forfatteren Halldór Laxness. Da hun var ansatt i islandsk TV, inngikk hun et samarbeid med sin kollega, Hrafn Gunnlaugsson, og adapterte en av farens fortellinger om til kortfilmen Lilja. Hun har senere laget film av hans verker Kristnihald undir Jökli og Ungfrúin góða og húsið. Begge filmene har vunnet priser, både i hjemlandet og internasjonalt. Laxness døde i 1997, men Guðný skal ha uttalt at å jobbe med sin fars litteratur og å kunne diskutere verkene under selve prosessen, var som å ha en bruksanvisning til å lage film. Hun skal også ha uttalt at mye av hennes interesse for å jobbe med farens verker, lå i tekstenes feministiske tilstedeværelse, hvor kvinnen og hennes agenda ofte er i sentrum. Eksterne lenker. Gudny Halldorsdottir EnterCard. EnterCard Norge AS er et finansselskap som utsteder kredittkort i det norske markedet. Selskapet håndterer ca 800 000 kredittkort i Norge og er den største tilbyder av kredittkort i landet. EnterCard utsteder en bred portefølje av kredittkort på vegne av partnere, i tillegg til sitt eget kredittkort. Selskapet er lokalisert i Oslo og Trondheim. EnterCard Norge AS har søsterselskaper i Sverige og Danmark. Totalt håndterer EnterCard 1,5 millioner kredittkort i det nordiske markedet. Eiere. EnterCard Norge AS er eid av Swedbank (60%) og Barclays (40%). Swedbank er en ledende bankgruppe i Sverige med 16 000 ansatte som betjener 8,8 millioner privatkunder og 441 000 bedriftskunder. I Sverige har gruppen mer enn 470 filialer og man samarbeider med over 60 lokale sparebanker. Swedbank sin historie strekker seg tilbake til 1820, da den første sparebanken ble startet i Sverige. Utover hjemmemarkedet er gruppen representert i Norge, Danmark, Finland, Luxemburg, Russland, USA, Japan og Kina. Administrerende direktør og konsernsjef for Swedbank er Michael Wolf. Barclays Bank har hatt virksomhet innen bank og finans i over 300 år og har over 14 millioner privatkunder i Storbritannia. Barclays kredittkortselskap, BarclayCard, opererer i Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Spania, Italia, Hellas, Portugal, Irland, USA og Sør-Afrika og er en av de største kredittkortutstederne i Europa. Barclays Bank er hovedsponsor til FA Premier League. Bankens hovedkvarter ligger i Canary Wharf i Docklands, London. Historie. EnterCard Norge AS ble etablert i 1999. I 2003 solgte de daværende eierne SpareBank 1-gruppen og Terra-Gruppen til FöreningsSparbanken AB, senere kjent som Swedbank. I 2005 solgte Terragruppen Swedbank 50% av sine aksjer til Barclays og startet med dette et joint venture. Rolf Kåre Karlsen. Rolf Kåre Karlsen (født 16. juni 1911, død 4. august 1982) var en norsk organist, pianist, cembalist, pedagog, dirigent og komponist, mest kjent for sin iver for gammel musikk. Karlsen studerte orgel med Arild Sandvold fra tolvårsalderen og fram til organisteksamen i 1931. Examen artium avla han i 1930 ved Fagerborg gymnas. Organist i Høvik kirke, Ris kirke, Trefoldighetskirken i Oslo, senere utnevnt til domkantor i Oslo domkirke hvor han tiltrådte i 1966 og virket fram til 1982. Han var lærer på Musikkonservatoriet i Oslo og senere amanuensis ved Norges musikkhøgskole fram til 1981. Han fremmet interessen for og kunnskapen om barokkens kor- og orgelmusikk og middelalderens vokale kirkemusikk, blant annet influert av et seminar ved Schola Cantorum i Basel i Sveits (1951). Samtidig etablerte han "Musica Sacra", et samfunn til kirkemusikalsk fornyelse, sammen med Per Lønning og Egil Hovland (1952). Karlsen var dirigent for NRKs kammerkor. Fra 1937 til 1966 var han knyttet til Oslo Filharmoniske Orkester som fast utøver på piano, celesta, cembalo og orgel. Han var også en mye benyttet orgelkonsulent i såvel Norge som Sverige. Han er far til komponisten Kjell Mørk Karlsen og fløytisten Harald Karlsen. Helge Fæhn. Helge Fæhn (født 13. desember 1918 i Skien, død 21. oktober 2008 i Sandvika) var en norsk professor og doktor i teologi. Biografi. Fæhn ble cand.theol. fra Universitetet i Oslo i 1945. Han fortsatte som stipendiat ved Det teologiske fakultet og tok sin doktorgrad i 1957. I en periode var han prest i Nes i Akershus, men ble så professor i norsk kirkehistorie fra 1974 til 1986 og var deretter seniorforsker til han gikk av med pensjon. Han var medlem av Det Norske Videnskapsakademi og Societas Liturgica. I 1989 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for sin faglige innsats. Faglige interesser. Liturgihistorie var Fæhns sterke interesse og han ble en av Nordens fremste forskere på dette feltet. Han ga ut en rekke publikasjoner om emnet, de spenner fra middelalderen til vår tid, men han var særlig opptatt av tiden etter reformasjonen. Han var også engasjert i reformarbeidet av Den norske kirkes gudstjenesteliv og var medlem av Liturgikommisjonen fra 1965, fra 1980 til 1984 var han også leder for kommisjonen, som sluttførte arbeidet i hans tid som leder. Deretter ble han Kirkedepartementets rådgiver for utgivelsen av de nye liturgiske bøkene. Han var også departementets liturgiske konsulent for kirkebygg og kirkeutsmykking. Rolf Bækkelund. Rolf Bækkelund (født 30. mai 1925 i Oslo) er en norsk dirigent og fiolinist, bror av pianisten Kjell Bækkelund. Han var klassekamerat med skulptøren Knut Steen. Med sin bror turnerte han som meget ung, og opptrådte solo på Theatercafeen såvel som i duett på Olympen (restaurant) og Nationaltheatret, blant annet for Kong Haakon og hans kone. Han studerte i hjembyen under Alf Haug, Øivin Fjeldstad og Ernst Glaser hvorpå han reiste til Praha (1948) og Det statlige musikkonservatorium og Akademiet for musikkunst der nede, og også stiftet familie. Han returnerte som leder for musikketaten i Molde og leder av det prisbelønte Molde Janitsjar (1957–61) dernest i Gjøvik (1962–) der han revitaliserte Gjøvik byorkester, frembrakte en musikkskole (1972), lokal kammermusikk-forening og kommunal kvartett, en "sinfonietta" (1990). Nasjonalt sett var han lærer i orkesterledelse ved Østlandets musikkonservatorium og Norges musikkhøgskole og mye brukt som hoveddirigent i Norden, Tyskland og Tsjekkoslovakia. Landbruk i Rogaland. Landbruk i Rogaland er viktig i nasjonal sammenheng og med omtrent sysselsatte er Rogaland det største jordbruksfylket i landet. Rogaland har også størst produksjon i landssammenheng innenfor en rekke områder som for eksempel storfekjøtt, svinekjøtt, fårekjøtt, melk, tomater og egg. Gode klimatiske forhold, et aktivt fagmiljø og lange tradisjoner er grunner for det. I fylket er det gårdsbruk. Hovedproduksjonene er melk og kjøttproduksjon på storfe, gris og sau. I tillegg har man og en vesentlig produksjon innen fjørfehold og grønnsakproduksjon. Fylket er også et viktig fiskerifylke, både med fiskerimottak i Egersund og på fiskeoppdrett. Egersund er landets største fiskemottak. Godt og vel 368.000 tonn fisk og skalldyr ble ilandført i Rogaland i 2001, til en verdi av nærmere 500 millioner kroner. Marine Harvest har flere oppdrettsanlegg i Ryfylket og har på Hundsnes i Hjelmeland et slakteri for oppdrettslaks og kveite. Kveita vokser opp på Hjelmeland og selges under det velrenommerte merket Sterling White Halibut. Det flate og frodige Jæren har lenge vært sentralt i jordbruk og det var her man først startet med jordbruk etter forrige istid. Jordbruksarealet er ca dekar der omtrent halvparten blir brukt til gressproduksjon for høsting og vel dekar er innmarksbeite. Cirka dekar blir brukt til grønnsakproduksjon på friland og til potetdyrking. Vel dekar blir brukt til hovedsakelig korn, men og noen oljevekster. Dette utgjør omtrent av hele jordbruksarealet i Norge. Det er liten tvil om at det er Jæren som er fylkets viktigste jordbruksområdet, og rundt av den totale jordbruksproduksjonen i fylket blir utført i de åtte jærkommunene. Resten er ganske likt fordelt mellom de andre regionene i fylket med ca i Ryfylke og i Nord-Rogaland og om lag i Dalane. Innen tomatdyrking har Rogaland mer enn 80 prosent av landets veksthusareal. Landbruket i Rogaland har omtrent årsverk som er direkte knyttet til primærproduksjon. Dette legger grunnlaget for en verdiskapning på hele 2,5 til 3 milliarder kroner. I tillegg kommer verdiskapningen tilknyttet foredlingsvirksomhet slik som meieri, slakteri og liknede på omtrent 14 milliarder kroner. Dette fører til at landbruket i fylket er den største næringsgrenene etter oljeindustrien. Dyrehold. Rogaland står for ca av melkeproduksjonen og ca av eggproduksjonen i landet. Totalt innenfor dyrehold står man for av landsgjennomsnittet. Innen planteproduksjonen er fylket også viktig av agurkene i Norge kommer fra Rogaland. Randaberg kommune er store på persilleproduksjon, noe kommunen nesten har hele landets produksjon av. Sven Brun. Sven Brun (født 20. november 1812 i Bergen, død 2. mai 1894 i Oslo) var den første sokneprest i Trefoldighet menighet i Oslo. Han ble utnevnt den 22. mars 1858 og betjente embetet gjennom 36 år. Gjentatte ganger unnslo han seg å komme på valg til biskop. Den nyopprettede menighet trengte ham, og han valgte å bli i tjenesten der til sin død. Etter embetseksamen (1836) hadde Sven Brun virket en tid i sin fødeby dels som privatlærer, dels som personellkapellan hos sin far, stiftsprost Christen Brun, inntil han i 1849 ble utnevnt til residerende kapellan i Store Næs, Øvre Romerike. Herfra kom han i 1851 til hovedstaden som tredjeprest ved Vår Frelsers kirke inntil han overtok Trefoldighet menighet. Hans navn er uadskillelig knyttet til arbeidet for kirkelig reform og misjon. Ved de frivillige kirkemøter og store misjonsmøter var han gjennom en hel menneskealder stadig å se på dirigentplassen, og fellesnordiske misjonsmøter hedret ham med samme verv. Som mangeårig medlem av kommunestyret, gjorde han en særlig innsats for allmueskolen. Han ble utnevnt ridder av St. Olavs Orden og senere forfremmet til kommandør av 1. klasse. Han ble også hedret med den svenske Nordstjerneordenen. Sven Bruns gate i Oslo sentrum er oppkalt ett ham. Han var gift med Johanne Marie Widing (1811–1887). Ivar Benum. Ivar Benum (født 22. mai 1913, død 16. desember 1993 i Bergen) var en norsk teolog, musiker, pedagog, kjent som initiativtager til Griegakademiet sammen med Gunnar Sævig. Født på Helgeland, flyttet han med sin folkehøgskolefar og familien til Tromsø. Etter examen artium (1932) studerte han til cand.theol. (1938), studerte klaverspill (debut i Universitetets Aula 1938), før han ble engasjert ved Nesna lærerhøgskole. Under den andre verdenskrig var han i Uppsala og ved den norske skolen i Skottland. Han var den første rektor ved Bergen lærerhøgskole (1953–79) og det var dennes musikklinje som ble det senere så kjente Griegakademi. Benum var formann i Kammermusikk-foreningen, spilte ofte i kringkastingen, startet landslaget "Musikk i skolen", samt var en av initiativtakerne til Rikskonsertene. Ragnar Bragason. Ragnar Bragason (født 15. september, 1971) er en islandsk filmskaper. Biografi. Ragnar Bragason kommer fra en stor familie og vokste opp på landet. Fra han var 16 år jobbet han på sjøen og brukte tiden til å skrive for ikke å kjede seg. Han studerte film i gymnaset ved produsenten Anna G Magnúsdottir og tok et 3 måneders workshop ved New York Film Academy. Da han kom hjem til Island startet han å lage små dokumentarer og personportretter som han senere solgte til TV. Hans debutspillefilm ble finansiert gjennom filmfondets årlige manuskonkurranse. Manuset hadde tittelen Fíaskó, men nykomlingen Bragason skal ha uttalt at det var resten av bidragene som var en fiasko – "Filmmanusene her er dårlige. Dette manuset er bra." Filmen Börn var Islands bidrag til beste fremmedspråklige film under Oscarutdelingen. Bragason har i tillegg til film og TV, jobbet med et uttall musikkvideoer, musikkrelaterte dokumentarer og reklamefilm. Priser og anerkjennelse. Bragasons spillefilmdebut, "Fíaskó", mottok i 2000 juryprisen på Cairo filmfestival i tillegg til Islandsk kulturpris. Filmen var del av det offisielle utvalget på filmfestivaler som 2001 Toronto Filmfestival, Mannheim, Pusan, Göteborg, Raindance og flere. Hans andre film, "Börn", har høstet stor internasjonal interesse og mottok prisen for beste regi på Transilvania filmfestival i Romania i 2007, juryprisen på Courmayeur Noir filmfestival i Italia i 2006, og ble nominert til en rekke Eddapriser under den islandske filmprisutdelingen samme året. "Börn" ble listet som en av de 10 beste filmene i 2006 av nettstedet European-films.net og var del av det offisielle utvalget på blant annet San Sebastian filmfestival og Rotterdam filmfestival. Ragnars arbeid har blitt nominert til 19 Eddapriser og har vunnet 7 ganger. Han har også vunnet priser for sitt arbeid med reklamefilm og musikkvideo og har blant annet blitt vist på kanaler som MTV og VH1. Eksterne lenker. Ragnar Bragason Stor kongledvergmåler. Stor kongledvergmåler ("Eupithecia abietaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere og er funnet nord til Nordland i Norge. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 20 – 23 mm), slank, gråbrun måler. Den er en av de største av dvergmålerne ("Eupithecia" spp.) og er også mer kontrastrikt tegnet enn de fleste andre artene i denne slekten. Forvingen er lyst brun, ved roten vanligvis med et halvsirkelformet, perlekjede-aktig brunt tverrbånd. Litt innenfor midten av vingen er det en ganske stor, oval til rund, svart flekk. Midt i vingen er det et jevnbredt, kurvet, svartkantet tverrbånd, selve båndet er vanligvis litt blekere enn resten av vingen. Dette båndet er kantet med doble, hvite striper både på inner- og yttersiden, og fortsetter på bakvingen. Vingens ytre del er lysbrun med en hvit siksak-tverrstripe. Bakvingen er farget omtrent som forvingen. Levevis. Denne arten lever i barskog. Larven utvikler seg i umodne (grønne) kongler av gran, edelgran og furu. Den oppholder seg inne i konglen men røper seg ved silketråder på overflaten og ved at ekskrementer (frass) drysser ut. De voksne målerne flyr i juni – juli. Utbredelse. Arten finnes i Europa og i Sibir. I Norge er den funnet nord til det sørlige Nordland. Ágúst Guðmundsson. Ágúst Guðmundsson (født 29. juni 1947 i Reykjavík) er en islandsk filmregissør. Biografi. Han studerte film på den nasjonale filmskolen i London, og ble uteksaminert i 1977. Guðmundssons første spillefilm, "Land og sønner" ble en enorm publikumssuksess på Island. Halvparten av Islands befolkning (240 000) så filmen. "Land og sønner" er kalt den første profesjonelle islandske langfilmen. "Land og sønner" tar opp tema om urbanisering, og forskjeller på by og land speilet gjennom bøndenes problemer i Island under depresjonen på 1930-tallet. Migrasjonen fra livet på landet til bylivet i Reykjavík fremstilles romantisert, og filmen benytter lange tagninger og lange partier uten dialog. De tre mest sette Islandske filmene per i dag stammer fra startfasen til Islandsk film. Ágúst Guðmundsson har regien på to av de, Land og synir(1980) og Með allt á hreinu, den tredje Óðal feðranna (1980) er det Hrafn Gunnlaugsson som står bak. Guðmundsson har skapt filmer innen flere sjangere: historisk drama ("Útlaginn"), musikal ("Með allt á hreinu") og politisk satire ("Gullsandur"). I 1999 ble "Dansinn" nominert til Amanda-prisen som beste nordiske spillefilm. Guðmundsson har tidligere jobbet for islandsk TV. Nå er han direktør i BÍL, føderasjonen av islandske artister. Eksterne lenker. Agust Gudmundsson Jan Eilef Rivelsrud. Jan Eilef Rivelsrud (født 5. januar 1940) er en norsk forretningsmann. Han er styreleder i Rica Hotels AS. Rivelsrud grunnla i 1975 hotellkjeden Rica sammen med sin svoger prins Carl Bernadotte. Kong Harald utnevnte i 2006 Rivelsrud til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sitt arbeid med å bygge opp Rica-kjeden. Per Rønnevig. Per Rønnevig (født21. august 1944) er en norsk seilskute- og skoleskipsforkjemper. Rønnevig er styreleder i stiftelsen Seilskipet Christian Radich. Kong Harald utnevnte 24. oktober 2006 Rønnevig til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for norske skoleskip». Bernhard Christian Jenssen. B. Christian Jenssen (født 30. november 1936) er en norsk næringslivsleder som i en periode fra 1989 var direktør for Nationaltheatret. Etter eksamen artium i 1956 tok han befalsskolen for feltartilleriet før han begynte på Bedriftsøkonomisk Institutt. Etter eksamen derfra begynte han i 1968 som disponent i Morgenbladet. Han har også vært disponent i Autoriserte Reklamebyråers Forening og i Norsk Telegrambyrå fra 1980 til 1989. Etter tiden på Nationaltheatret ble han leder i Asker Næringsråd, en stilling han hadde i 10 år til han gikk av med pensjon i 2006. I den stillingen var det en viktig oppgave å kjempe for ny E-18 gjennom Asker kommune. Svein Simonsen. Svein Simonsen (født 11. januar 1936 i Tromsø) er en norsk medisiner. Han er tidligere seksjonsoverlege ved Hjertemedisinsk avdeling ved Rikshospitalet. Simonsen avla i 1960 medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen. I 1978 tok han den medisinske doktorgrad ved Universitetet i Oslo. Etter endt utdannelse arbeidet Simonsen fram til 1970 som lege ved ulike fylkeskommunale sykehus. Han begynte i 1970 ved Rikshospitalet i Oslo, der han begynte å spesialisere seg i hjertemedisin. I resten av sitt virke som lege har Simonsen viet seg til hjertesykdommer. Han har vært en ledende skikkelse innen hjertetransplantasjoner i Norge. Simonsen utførte, sammen med Tor Frøysaker, Odd Geiran og Harald Lindberg, i 1983 den første hjertetransplantasjonen i Norden. Simonsen ble i 2006 av kongen utnevnt til utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats innen kardiologi. David Cook. David Roland Cook (født 20. desember 1982 i Houston, Texas) er en amerikansk rockemusiker, låtskriver, og vokalist. Han ble først kjent for å vinne syvende sesong av American Idol 21. mai 2008. Bakgrunn. Han ble født i Houston Texas av foreldrene Beth (født Frye) og Stan Cook. Han er den mellomste av tre brødre, Adam er den eldste og Andrew er den yngste. Han vokste opp iBlue Springs, Missouri, men bor nå i Tulsa, Oklahoma. Han fikk sin første gitar som tolvåring, en Fender Stratocaster. Han deltok på flere musikaler mens han gikk på skolen, og var også med i "Blue Springs South High School National Forensics League". Han var en ivrig baseballspiller i skoletiden, og da han mistet interessen for sport tok musikken over mer av interessene hans. Han fikk et stipend for teater for å gå på University of Central Missouri, men ga opp teater etter to semester. Han gikk ut av skolen i 2006 med utdannelse innen grafisk design. Musikkarrière. Han var vokalist i bandet "Axium" fra 1999 til 2006. Bandet startet han sammen med trommeslager Bobby Kerr i sitt første år på High School. Bandet ble valgt til det beste bandet i Kansas City i 2004. Etter oppløsningen av bandet flyttet så til Tulsa for å jobbe videre med musikk. Han ble der med i bandet "Midwest Kings" hvor han spilte gitar, bassgitar og sang bakgrunnsvokal. Han spilte inn en EP med bandet i 2006; "Incoherent with Desire to Move On". Han ga så ut et soloalbum med tittel "Analog Heart" samme år, hvor han også designet albumomslaget. American Idol. David var med på prøvesynging for American Idol i Omaha, Nebraska, hvor han sang Bon Jovis «Livin' on a Prayer». Han hadde egentlig ikke tenkt å prøvesynge, men var der for sin yngre bror Andrew. Han kom ikke videre, og ba David om å prøvesynge. Han gikk videre til Hollywood, hvor han sang «(Everything I Do) I Do It for You» av Bryan Adams, mens han spilte gitar. Andre sangen var «I'll Be» av Edwin McCain. Den hvite Gibson Les Paul gitaren hans har «AC» skrevet med store sorte bokstaver, noe han har sagt er for brødrene Adam og Andrew (Cook). Etter uke 12 hadde han et oransje armbånd til støtte for en 7 år gammel fan med leukemi (Lindsey Rose). David vant den syvende sesongen av American Idol 21. mai 2008, med 56% av stemmene, 12 millioner flere enn David Archuleta som kom på andreplass. Vinnersangen het «The Time of My Life». David slo flere Billboard rekorder etter American Idol. Han hadde blant annet elleve sanger på Hot 100 på en gang, og slo Miley Cyrus sin rekord fra 2006 (6 sanger på en gang). Davids første single «The Time of My Life» debuterte som #3 på lista. Paulus' plass (Oslo). Paulus' plass (1–5, 2–6) er en beplantet plass på Grünerløkka i Oslo. Den er 4,4 dekar stor og omkranser Paulus kirke. Paulus' plass er også betegnelsen på to kvartallange gater, ei på hver side av kirka, mellom Markveien og Thorvald Meyers gate. I parken ligger Paulus kirke med adresse Thorvald Meyers gate 31, oppført 1889–92, arkitekt Henrik Bull. Bak kirka er det en liten lekeplass. Foran kirka, på andre sida av Thorvald Meyers gate, ligger parken Birkelunden. Paulus' plass inngår i verneområdet Birkelunden kulturmiljø. DS «Lofoten». DS «Lofoten» (kallesignal LKGQ / LDTQ) var et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS), Stokmarknes, i februar 1932. Skipet var byggnummer 269 ved Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV), og kontraktsummen var 1,3 millioner kroner. Skipet gikk i fast rotasjon i hurtigruten i perioden 1932 til 1964, bare avbrutt av verkstedopphold. I 1963 ble skipet omdøpt DS «Vågan» da rederiets nyeste skip (MS «Lofoten») skulle overta navnet. I 1964 ble DS «Vågan» solgt til et kypriotisk rederi og omdøpt til DS «Kypros». Etter ombygging ble skipet satt inn på ruten Pireus (Hellas) – Limassol (Kypros) – Haifa (Israel). I 1966 brøt det ut brann ombord, og skipet ble totalskadet. Vraket ble hugget opp senere samme år. Bakgrunn. I 1930 besluttet Vesteraalens Dampskibsselskab å kontrahere et nytt hurtigruteskip for å erstatte den aldrende DS «Vesteraalen». Etter en anbudsrunde fikk Fredrikstad mekaniske verksted kontrakten høsten 1930, og leveringsdato var satt til 15. juni 1931. En arbeidskonflikt ved verftet forsinket byggingen, og først 17. februar 1932 var skipet klart for prøveturen. 19. februar ble DS «Lofoten» døpt og overlevert rederiet. I hurtigruten. 24. februar 1932, la DS «Lofoten» ut fra Bergen på sin første rundtur i hurtigruten med kaptein Alf Korneliussen på broen. Da skipet anløp Svolvær klokken 01:30 var kaien full av mennesker som ville ta det nye skipet i øyesyn. Ved det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 lå DS «Lofoten» ved Bergens mekaniske verksted for sitt årlige ettersyn. Hun slapp derfor uskadd fra krigshandlingene, og i juli 1940 fortsatte skipet i fast rotasjon i hurtigruten. I februar 1941 ble skipet rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten for å frakte Reichsführer-SS Heinrich Himmler og Reichskommissar Josef Terboven til Kirkenes og tilbake flere ganger. 12. september 1941 på sørgående ble DS «Lofoten» angrepet av en uidentifisert ubåt utenfor Syltefjorden i Finnmark. Ubåten beskjøt skipet med kanon, men DS «Lofoten» ga full fart forover og greide å unnslippe uskadd. Etter dette ble Finnmarkskysten ansett som altfor utrygg for større skip, og hurtigrutens nordligste anløp ble Tromsø. Strekningen Tromsø – Kirkenes ble de neste fem årene betjent av mindre fartøyer i den såkalte «erstatningsruten». I oktober 1941 ble DS «Lofoten» utsatt for et torpedoangrep fra en uidentifisert ubåt i Saltenfjorden sør for Bodø. 1 torpedo traff, men til alt hell var det en blindgjenger som ikke eksploderte. I slutten av oktober 1944 ble skipet atter en gang rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten. DS «Lofoten» ble denne gangen satt inn under tvangsevakueringen av sårede og sivile fra Finnmark. Etter den tyske kapitulasjonen i mai 1945 var DS «Lofoten» ett av bare tre hurtigruteskip som fortsatt var i drift. Skipet var preget av krigsårene med minimalt vedlikehold, og i august 1945 fikk hun et etterlengtet verkstedopphold ved Bergen mekaniske verksted i Laksevåg. 25. januar 1948 grunnstøtte DS «Lofoten» ved Kjelvik i Nordkapp kommune. Skipet kom seg av grunnen ved egen hjelp, men roret hadde kilt seg. Hun ble slept til Honningsvåg av en tråler, og derfra til Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV) for oppgradering og modernisering. Innredningen ble bygd om, hun fikk oljefyrt kjele, og radar ble installert. I 1949 var DS «Lofoten» tilbake i hurtigruten. Tidlig om morgenen 11. januar 1956 kjørte skipet inn i kaia i Trondheim og ødela havnevesenets vaktskur. Hun kom seg løs for egen maskin og uskadet. (Hendelsen ble omtalt i Ukeadressa uke 03 i 2009.) I februar 1958 var skipet ved Akers mekaniske verksted i Oslo for oppgradering. Brannvarslingsutstyr ble installert, salongene ble pusset opp, og skipet fikk to nye hjelpemotorer og hydraulisk dekksmaskineri. I april samme år var arbeidet fullført, og skipet gikk tilbake i hurtigrutetrafikk. I desember 1963 var Vesteraalens Dampskibsselskabs nye hurtigruteskip under bygging, og det ble besluttet at nybygget skulle døpes «Lofoten». Gamle DS «Lofoten» ble omdøpt til DS «Vågan», men fortsatte i hurtigruten frem til nye MS «Nordnorge» ble levert. 14. mai 1964 ankom DS «Vågan» Bergen for siste gang som hurtigrute. Etter hurtigrute-karrieren. 23. mai 1964 ble DS «Vågan» solgt til det kypriotiske rederiet "Troodos Shipping & Trading", og omdøpt til DS «Kypros». Skipet ble ombygget med strømlinjeformet skorstein og utfallende stevn, og satt inn i rutetrafikk mellom Pireus i Hellas, Limassol på Kypros, og Haifa i Israel. 10. november 1966 brøt det ut brann ombord mens skipet var på vei inn til Haifa. DS «Kypros» ble satt på grunn omkring 200 meter fra land og evakuert uten at noen kom til skade. Skipet ble erklært totalvrak, og ble hugget opp i Haifa senere samme år. Skipet. Ved levering var DS «Lofotens»s tonnasje 1 571 bruttoregistertonn, 915 nettoregistertonn, og lasteevnen var 760 dødvekttonn. Hun hadde 2 lasterom som begge var kjølerom tiltenkt ferskfisk-transport. Kapasiteten på kjølerommene var totalt 3 000 fiskekasser. Skipet hadde også et lasterom i akterskipet. Lasting og lossing foregikk med en skipskran ved lastelukene. Kjøretøy kunne lastes på fremdekket. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd ved Fredrikstad mekaniske verksted. Ytelsen var 2 200 ihk (indikerte hestekrefter) og 359 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 17,25 knop. I 1948 ble kjelene ombygd til oljefyring. DS «Lofoten» var et toklasse-skip med 1. og 3. plass (klasse) og to gjennomgående dekk. 1. plass lå midtskips og hadde 70 køyeplasser. 3. plass lå akter. Alle lugarene hadde innlagt vann. Eksterne lenker. Lofoten 2 United (andre betydninger). __NOTOC__ Fotballklubber. Flere fotballklubber, særlig i Storbritannia. Betegnelse «"united"» («forente») henspiller på at klubben er en sammenslåing av to eller flere tidligere klubber. Fredrik Vilhelm von Buxhoevden. Fredrik Vilhelm von Buxhoevden (russisk: Федор Федорович Буксгевден) (født i Saaremaa, død ved Kullamaa) var en tysk adelsmann og russisk general og greve, mest kjent for sin ledelse av de russiske styrkene under finskekrigen 1808-1809. Bakgrunn. Fredrik Vilhelm von Buxhoevden nedstammet fra en gammel tysk baltisk slekt fra Livland, opprinnelig fra Niedersachsen, hvor blant andre Albert av Riga var en fjern slektning. Buxhoevden fikk stilling i Den keiserlige russiske hær allerede i 1764 og deltok fremgangsrikt i den Den russisk-tyrkiske krig (1768-1774). I 1770 ble han utnevnt til fenrik ved fortifikasjonstroppene. Etter å ha giftet seg «fornemt» steg han raskt i gradene, ble oberst i 1783 og generalmajor i 1789. Under Den russisk-svenske krig (1788–1790) kommanderte Buxhoevden en brigade og unnsatte Viborg og Fredrikshamn og han deltok også i det første slaget ved Svensksund den 24. august 1789. I den russisk-polske krig tjenestegjorde han i 1793-1794 som divisjonsgeneral og ble etter den fremgangsrike krigen militærguvernør i det erobrede Warszawa. Han ble også adlet som greve i Pommern, samme tittel fikk han også året etter i Russland. Karrieren fortsatte med utnevnelser til generalløytnant og overkommandant i St. Petersburg i 1797, men allerede året etter falt han i unåde hos tsar Paul I og måtte trekke seg tilbake til sine gods, hvor han var guvernør for det russiske Guvernementet Livland en periode i 1803–1807. Napoleonskrigene. Etter tsar Paul Is død ble Buxhoevden av den nye tsaren Aleksander I gjeninntatt i tjeneste og deltok i Napoleonskrigene. I 1805 hadde han kommando over de alliertes venstre flanke i det viktige slaget ved Austerlitz. Høsten året etter ble han øverstkommanderende i Østpreussen men etter noen mindre vellykkede slag ble han erstattet av general Bennigsen. Etterfølgeren tapte imidlertid i det viktige slaget ved Friedland i juni 1807 og ved det fikk Buxhoevden tilbake sin tidligere kommando. Finskekrigen. Før angrepet på den finske delen av Sverige fikk Buxhoevden stillingen som øverstkommanderende, noe av grunnen kan ha vært hans relativt vellykkede kommando i Østpreussen hvor han viste diplomatiske evner. Den innledende fremrykkingen i finskekrigen gikk raskt, Åbo ble inntatt av hovedstyrken etter en måned, i mars 1808 og Buxhoevden etablerte sitt militære hovedkvarter og sitt sivile administrasjonssenter der, mens beleiringen av festningen Sveaborg lyktes for russerne. I diktet «Landshövdingen» av Johan Ludvig Runeberg skildres møtet mellom Buxhoevden og landshövdingen Wibelius. Utover våren og sommeren gikk de svenske styrkene til motangrep og en presset Buxhoevden inngikk en våpenhvileavtale i Lohteå i den 29. september 1808, noe som vakte stor misnøye i St. Petersburg. Etter våpenhvilens opphør fortsatte kampene og Buxhoevden bekreftet i november Konvensjonen i Olkijoki, samme måned fikk han avskjed grunnet sykdom. Kommandoen over de russiske styrkene i Finland ble overtatt av general Bogdan von Knorring. Etter Freden i Fredrikshamn ble Buxhoevden utnevnt til generalguvernør i Storfyrstedømmet Finland og hans ettermæle i stillingen var at han var rettvis og edelmodig. Han døde i 1811 på sitt gods i Lode i dagens Estland. Logojet. Logojet er vanligvis et passasjerfly med heldekkende reklame malt på flyet. Når et fly utstyres med heldekkende reklame, vanligvis for en konsumvare eller et produkt, f.eks et tjenesteytende firmas produkt blir flyets ordinære bemaling «livery» med selskapets navn og logo fjernet fra skroget,og flyet blir malt eller påsatt decaler med et reklamebudskap. Logojet kan også være reklame for et sportslig eller kulturelt arrangement. Også flyselskapet selv kan benytte seg av logojet som egenreklame til å promotere egne ruter til til feriesteder o.l. I Norge er det i forste rekke Norwegian som har logojets i sin flåte. Bildene eller tegningene på en logojet blir fremstilt ved hjelp av laserskrivere som skriver på meterbrede selvklebende papir eller transparent folie. Maksim Afinogenov. Maksim Sergejevitsj Afinogenov (russisk: Максим Сергеевич Афиногенов; født 5. september 1979 i Moskva) er en russisk ishockeyspiller. Han har siden 1999–00-sesongen spilt for Buffalo Sabres i National Hockey League (NHL). Karriere. Maksim Afinogenov var en forward for HC Dynamo Moskva i den russiske ligaen i fire sesonger. Han ble drafted som nummer 69 av Buffalo Sabres i 1997 utgaven av NHL Entry Draft og deretter spilte han 15 kamper på én sesong (1999–2000) med sitt lag i American Hockey League, Rochester Americans. Tidlig i 2002-03 sesongen, led han av en hjernerystelse, og spilte bare 35 kamper. Han lagde sitt første hat-rick den 31. desember 2003 i HSBC Arena. Hans beste sesong hittil var i 2005-06, da han lagde 22 mål og 73 poeng. Afinogenov er kjent som en av de raskeste skøyteløperen i National Hockey League. Afinogenov var på det russiske laget som vant bronsemedalje i Salt Lake City og spilte for Russland igjen i 2006 da det ble 4 plass i Vinter-OL i Torino, Italia i 2006. Under 2004-05 NHL lockout, spilte Afinogenov igjen for HC Dynamo Moskva, og returnerte deretter til Buffalo Sabres når NHL ble gjenopptatt i 2005. Dhar (distrikt). Dhar (hindi: धार जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Dhar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 913 i 2011 mot 943 i 2001. Indore (distrikt). Indore (hindi: इन्दौर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Indore. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 892 i 2011 mot 908 i 2001. Khargone (distrikt). Khargone (hindi: खरगोन ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Khargone. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 931 i 2011 mot 962 i 2001. Barwani (distrikt). Barwani (hindi: बडवानी जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Barwani. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 940 i 2011 mot 970 i 2001. Rajgarh (distrikt). Rajgarh (hindi: राजगढ़ जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Rajgarh. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 916 i 2011 mot 938 i 2001. Lord Lyon King of Arms. Thomas Innes, Lord Lyon 1945-69 Lord Lyon King of Arms er statsheraldiker og den lavest rangerte riksembedsmann i Skottland. Han er den skotske offisielle faginstans med ansvar for å regulere heraldikken i Skottland. Han er dommer for Lyon Court, den eldste heraldiske domstol som fortsatt er i funksjon. Lord Lyon King of Arms tildeler nye våpenskjold til personer eller organisasjoner, og bekrefter krav på eksisterende våpenskjold ut i fra stamtavler. Han er også ansvarlig for skotske offisielle statsseremonier. Løvhyttefest. a> bærer og rister de fire slagene. Løvhyttefest (hebraisk סֻכּוֹת "sukkót" eller סוּכּוֹת "sukkōt") er en jødisk høytid som varer i syv dager fra den 15. tisjré. Høytiden er delvis en innhøstingsfest og dels til minne om israelittenes opphold i ødemarken etter flukten fra Egypt da de bygde seg hytter av løv og kvist til midlertidig husly. Dessuten er det i glede over "Toráen". Sukkáen, eller løvhytten. Sentralt under løvhyttefesten står "sukkáen", eller hytten. Det er en liten, ikke permanent hytte oppført særskilt for festen og revet ned når festen er over. I rabbanittisk jødedom er det et krav at taket skal være glissent nok til at man kan se stjernene gjennom taket når man sitter i hytten. Det er betraktet som "misvá" å spise sine måltider i hytten under festen. Luláben, eller palmegreinen. En "luláb" er strengt sagt en palmegrein, men ordet blir også benyttet om bunten som inneholder en palmegrein, to pil- eller seljekvister og tre greiner av myrte. Disse, sammen med sitrusfrukten "etróg" (cedrat), utgjør «de fire slagene». Det er en "misvá" å holde disse fire slagene i hendene og riste dem mot de fire himmelretningene, og dessuten holde dem opp-ned under løvhyttefesten. Løvhyttefesten i Det gamle Testamente. Det finnes omfattende referanser til løvhyttefesten i "Det gamle testamente". I de eldre tekstkalendrene finnes det påbud om å feire en innhøstingsfest (Tredje Mosebok 23:16; Andre Mosebok 34:22), og i yngre tekster finnes det omfattende instruksjoner for hvordan disse festene skal gjennomføres (Tredje Mosebok 23:33-43; Fjerde Mosebok 29:12-38; Femte Mosebok 16:13-15; Esekiels bok 45:25). Også i den fortellende teksten (Nehemjas bok 8:13-18) gjøres det rede for teksten. I Første Kongebok 8; Andre Krønikebok 5; Esras bok 3:1-4 og Sakarjas bok 14:16 blir løvhyttefesten benyttes som innvielsesfest for tempel eller alter. Det er kun i den greske Septuagintaversjonen av "Salme 29" at løvhyttefesten blir nevnt eksplisitt. Men innholdsmessig stemmer den godt overens med "Salme 81". I senere lesetradisjon ble Salme 113-118 – det såkalte «Egyptiske hallel» – lest i forbindelse med løvhyttefesten, men man vet ikke hvor gammel denne tradisjonen er. Det hevdes av forskere at folk bodde i løvhytter under innhøstningen i de gamle jordbruksområdene i Israel Det ble i denne sammenheng feiret en innhøstningsfest som trolig er svært gammel. Men denne tradisjonen synes å ha blitt vesentlig endret ca 500 f. Kr. av Nehemja og de andre hjemvendte fra eksilet i Babylon. Dette tyder på at tradisjonen med å bygge løvhytter i Jerusalem, og å minnes flukten fra Egypt under denne festen fikk sin form i denne perioden. Før dette hadde sannsynligvis festen en noe annen karakter. Taylor Hicks. Taylor Reuben Hicks (født 7. oktober 1976) er en amerikansk sanger kjent for å ha vunnet den femte sesongen av American Idol i 2006. Utdannelse. Taylor ble uteksaminert fra "Hoover High School" i 1995. Han spilte baseball, fotball og basketball mens han gikk på High School. Han studerte så handel og journalistikk på Auburn University, men gikk lei og sluttet etter tre år. Musikkkarrière. Taylor begynte som profesjonell musiker i slutten av tenårene, og turnerte rundt i sørøst-delen av USA i en årrekke. Han ga ut to musikkalbum under denne tiden på eget forlag. American Idol. Taylor prøvesang for American Idol i Las Vegas Nevada 10. oktober 2005. Han gikk videre med Simon Cowell sin stemme mot seg. 10. mai 2006 ble det klart at Taylor var blant de siste tre i finalen sammen med Katharine McPhee og Elliott Yamin. Han vant finalen 24. mai 2006, med McPhee på andreplass. Finalen ble sett av 200 millioner TV-seere. I en alder av 29 år var han den eldste som har vunnet American Idol. Det selvtitulerte debutalbumet han ga ut etter Idol solgte til platinaplate, med over 700 000 solgte eksemplarer. Olderfjorden (Kvænangen). Olderfjorden (nordsamisk "Dorskevuotna") er en fjordarm av Kvæangen i Kvænangen kommune i Troms. Fjorden strekker seg 4,5 km nordøstover til Olderfjord i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Coangagáddi i nord og Nersokkodden i sør. Like utenfor Olderfjorden ligger den lille bygda Bukta. Det går vei mellom de to bygdene, men de er uten veiforbindelse til resten av kommunen. Fjorden er omgitt av høye fjell. På nordsida ligger Nakkefjellet (748 moh) og Sukkertoppen (714 moh). På sørsida ligger Middagsfjellet (392 moh) og Nærsokk (526 moh). Vidisha (distrikt). Vidisha (hindi: विदिशा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Vidisha. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 922 i 2011 mot 943 i 2001. Bhopal (distrikt). Bhopal (hindi: भोपाल जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Bhopal. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 916 i 2011 mot 925 i 2001. Sehore (distrikt). Sehore (hindi: सीहोर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Sehore. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 906 i 2011 mot 927 i 2001. Raisen (distrikt). Raisen (hindi: रायसेन जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Raisen. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 927 i 2011 mot 936 i 2001. Betul (distrikt). Betul (hindi: बैतूल जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Betul. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 949 i 2011 mot 969 i 2001. Nordfjorden (Malangen). Nordfjorden er en fjordarm av Malangen i Balsfjord og Målselv kommuner i Troms. Fjorden strekker seg 19 km sørvestover til Nordfjordbotn i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Sandsneset i nord og Målsnesodden i sør. Vest for Målsnesodden går Målselvfjorden sørover. Mens Nordfjorden går mot øst fra Målsnes går fjordarmen Aursfjorden sørover langs østsiden av Målsneset. På nordsida av fjorden ligger bygdene Nordbynes og Meistervik, mens Hamnvåg ligger på sørsida. Mellom Mestervik og Laneset svinger fjorden sørover til Nordfjordbotn. På sørsida av Laneset ligger vågen Stålvikbotn. Riksvei 858 går langs nordøstsida av den indre delen av fjorden til Oldervik. Herfra og videre ut fjorden går Fv286. På sørsida går Fv184 Det liberale unionistpartiet. Det liberale unionistpartiet var et britisk politisk parti som i 1886 brøt ut av det liberale partiet. Partiet samarbeidet i flere saker med det konservative partiet. I 1912 slo det seg sammen med de konservative, og opprettet Det konservative og unionistpartiet. Partiets fremtredende ledere var Lord Hartington og Joseph Chamberlain. Storbritannia Storsalen. Storsalen er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1799 moh og er det 478. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. En annen fjelltopp på fjellet er Nordre Storsalen på 1720 moh. Dette er den 675. høyeste fjelltoppen i landet. Smiukampen. Smiukampen er et fjell i Smiubelgen i Rondane i Sel kommune i Oppland. Det har en høyde på 1799 meter over havet og er det 478. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Nordre Svarthammaren. Nordre Svarthammaren er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1798 moh og er det 480. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Harda (distrikt). Harda (hindi: हरदा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Harda. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 921 i 2011 mot 925 i 2001. Hoshangabad (distrikt). Hoshangabad (hindi: होशंगाबाद जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Hoshangabad. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 911 i 2011 mot 927 i 2001. Katni (distrikt). Katni (hindi: कटनी जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Katni. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 934 i 2011 mot 952 i 2001. Jabalpur (distrikt). Jabalpur (hindi: जबलपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Jabalpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 916 i 2011 mot 931 i 2001. Narsinghpur (distrikt). Narsinghpur (hindi: नरसिंहपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Narsinghpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 900 i 2011 mot 917 i 2001. Veslekjølen. Veslekjølen er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1798 meter over havet og er det 480. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Nordre Svarthammaren er like høyt. Nordre Veslekjølen er en annen topp på fjellet med en høyde på 1688 moh. Lebiinae. Lebiinae er en delgruppe (underfamilie) av billene i familiegruppen løpebiller. En særpreget delgruppe er fiolinbillene. Det kommunale reformpartiet (London 1906). Det kommunale reformpartiet var et kommunalt lokalpolitisk parti i London fylkesting som var alliert med det det konservative partiet. Partiet stilte til valg i fylkestinget såvel som i de regjerende organer innenfor hver enkelt metropolitan borough fra 1906 til 1945. Partiet ble dannet i 1906 for å overvinne kontrollen over Londons fylkesting, som siden 1889 hadde vært styrt av det progressive partiet og Labour Party. En sentral kommunal refomkomité ble dannet i september 1906, og den nye organisasjonen absorberte det moderate partiet, som tidligere hadde vært i opposisjon til de progressive. Partiet absorberte også lokale partier i de enkelte borough-byrådene som hadde opponert mot de som de kalte «det progressive sosialistpartiet». Partiet ble aktivt støttet av London Municipal Society, hvis formål var å «bevare og fremme det eksisterende systemets effektivitet og økonomiske funksjon hos Londons regjering». Foreningen drev valgkamp for partiets kandidater, som de håpet ville redusere fylkets gjeld og «overvinne den økende fremmarsj av sosialisme under den progressivebeskyttelse. Breitinden. Breitinden er et fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Det ligger på vestsiden av Romsdalen som del av fjellmassivet Trolltindene, helt nord i Reinheimen nasjonalpark. Fjellet har en høyde på 1797 moh og er det 482. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Regentdiamanten. Regentdiamanten er en 410 carat (82 g) uslepen diamant som ble funnet av en slave i i Golkondagruvene i India i 1698. Diamanten er senere delt og slipt, og den har tilhørt Ludvig XV, Ludvig XVI og Napoleon Bonaparte. Siden 1887 har den vært utstilt i Louvre i et gresk diadem som ble laget for Eugenie av Frankrike, og den tilhører de franske kronregalier. Akvariefisk. Akvariefisk er fisk som blir holdt i private akvarier. De fleste av disse er ferskvannsfisk, men det fins òg brakk- og saltvanns-akvarister. Som regel blir akvariefisk valgt ut ifra farger, mønster og form, men mange akvarister er òg opptatte av adferden. Valg av akvariefisk. Når man velger ut fisk til et akvarium er det ei rekke faktorer man bør ta hensyn til. For det første må fiskene trives i noenlunde de samme fysiske føresetningene, det vil si temperatur, mineral- og saltinnhald, osv. Man bør òg ta hensyn til om man er i stand til å dekke næringsbehovet til fisken; mange arter krever levende fôr for å trives eller overleve. En tredje faktor er økologien til de enkelte fiskeartene; det er for eksempel lurt å sørge for at de ikke konkurrerer om de samme områda i akvariet ved å velge noen bunnfisk og noen overflatearter. Det kan òg væra en fordel å ikke holde aggressive rovfisk sammen med små tetraer. En faktor mange glemmer er plassbehovet til fisken. Det er dyreplageri å holde for stor fisk i for små akvarium. Hvor mye plass hver enkelt fisk må ha, varierer fra art til art; små fisk er naturlig nok vanligvis mindre plasskrevende enn store. Svartdalskollen. Svartdalskollen er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1796 meter over havet og er det 483. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Licininae. Licininae er en delgruppe (underfamilie) av billene i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Aztekisk mat. Aztekisk mat var konsentrert om mais; en grønnsak som var viktig for hele det aztekiske samfunnet og spilte en viktig rolle i aztekisk mytologi. Som med hvete i Europa og ris i Øst-Asia ble ikke måltidet ansett som fullstendig uten mais. Den forekom i utallige varianter som varierte i farge, konsistens, størrelse og status og ble spist i form av tortillas, tamales eller "atole", maisvelling. De to uunnværlige ingrediensene i det aztekiske kjøkkenet var salt og chilipepper, og den vanligste definisjonen av en aztekisk faste var å avstå fra disse to smakforsterkerne. Andre viktige matvarer var bønner og diverse vekster som amaranter og Salvia hispanica (chia). Kombinasjonen av mais og disse sørget for at aztekerne hadde et balansert kosthold uten større mangler av vitaminer og mineraler. En prosess som kalles nixtamalisering (røring av mais i kalkholdig vann) bidro også til å drastisk øke næringsverdien i basismaten. Vann, maisvelling og pulque, den fermenterte saften av agave, var de vanligste drikkene, men det fantes også mange forskjellige alkoholholdige drikker laget av honning, kaktus og forskjellige frukter. Det var en drikke for fyrster, krigere og adelsmenn som ble smaksatt med chili, honning og en lang rekke ulike krydder og urter. I det aztekiske kostholdet inngikk en stor variasjon av dyr: som kalkun og diverse fugler, leguaner, axolotlar (Ambystoma mexicanum, en art av salamander), reker, fisk og en rekke forskjellige insekter, larver og insektegg. Man spiste også mange ulike typer sopp, som den parasittiske "huitlacochen" som vokser på maiskolber. Squash var svært populært og den fantes i mange ulike varianter. Tomater ble ofte blandet med chili i sauser eller ble brukt som fyll til tamales, men sortene var svært ulike de som er populære rundt om i verden idag. Matlaging. Den vanligste formen for matlagning var koking i leirkrukker med to håndtak som ble kalt "xoctli" på nahuatl, som oversatt til spansk ble "olla" ("gryte"). "Ollaen" ble fylt med mat og varmet over bål. Den kunne også benyttes til dampkoking ved at man tok litt vann på "olla" og så la små tamales pakket i mais på små fikener i midten av "ollaen". Det finnes flere henvisinger til steking i spanske krøniker, men den eneste beskrivelsen av aztekisk steking ser ut til å være en type tilberedning som ble gjort med sirup istedenfor matfett. Det støttes av det faktum at det ikke finnes noen bevis på at det har forekommet utvinning av vegetabiliske oljer i noen skala av betydning og at kokekar som passer for steking ikke har blitt funnet av arkeologer. Tortillas, tamales, gryter og tilhørende sauser var de vanligste rettene. Chili og salt var mye brukte ingredienser, og de enkleste måltidene kunne bestå av bare tortillas som ble dyppet i chili som hadde blitt støtt i en morter med litt vann. Maisdeig kunne også brukes til å fylles med kjøtt, og noen ganger hel kalkun, før den ble tilberedt. I større aztekiske byer forekom det gateutsalg som solgte mat av alle mulige slag. Utover råvarer og ferdig mat, solgtes alle tenkelige typer av atole, enten for å slukke tørsten eller som et raskt måltid i flytende form. Måltider. Aztekiske menn sitter til bords; bilde fra Florentinerkodeksen. De fleste kilder beskriver to måltider per dag, men det finnes vitnemål som peker i retning av at arbeidere spiste tre måltider: et ved morgengry, et rundt klokken 9 på morgenen og et ca. tre på ettermiddagen. Dette er svært likt mønsteret i samtidens Europa, men det er uklart om inntak av "atolli", maisvelling, kan betraktes som et måltid. En porsjon av de tjukkere variantene av "atolli" kunne lett gi et like stort kaloriinntak som i flere tortillas, og man vet at "atolli" ble drukket daglig av de fleste aztekere. Det finnes mange fortellinger om aztekiske festmåltider og de seremoniene og tradisjonene som inngikk i disse. Før måltidene delte tjenere ut velduftende tobakksrør, og noen ganger også blomster som gjestene skulle gni i ansiktet og på hender og hals. Før måltidet startet slapp hver person en liten bit mat ned på bakken som en offergave til gudinnen Tlaltecuhtli. Ettersom aztekerne bygde sitt samhold på militarisme, gjenspeilet bordskikken i noen tilfeller de bevegelsene krigerne gjorde på slagmarken. Tobakksrørene og blomstene ble overrakt fra tjenerens venstre hånd til gjestens høyre hånd, og fatet som tilhørte gjesten ble overrakt fra venstre hånd til høyre. Dette var en imitasjon av hvordan en kriger tok imot pilene som hørte til hans "atlatl" (en type kastetre) og skjold. Blomstene som ble delt ut fikk ulike navn etter hvordan de ble utlevert; «sverdblomster» gikk fra venstre til høyre hånd, og «skjoldblomster» gikk fra høyre til venstre hånd. Når man spiste hvilte den ene sausskålen i høyre håndflate, og tortillas eller tamales (som ble servert fra kurver) ble holdt i venstre hånd. Måltidet ble avsluttet med at en sjokoladedrikk ble servert. Menn og kvinner var adskilte ved fester, og kildene er uklare i forhold til om det var bare menn som drakk sjokoladedrikk. Kvinner drakk trolig "posolli" (maisvelling kokt på finmalt mais) eller en form for pulque. En rik vert tok ofte imot sine gjester i et rom som så ut som en åpen hage. Festlighetene startet ved midnatt, og noen drakk sjokolade og spiste hallusinogen sopp slik at de kunne fortelle om sine syner til de andre gjestene. Rett før daggry begynte man å synge, og man utførte et ildsoffer som ble begravd nede på den åpne gårdsplassen, alt for å sikre at verdens barn skulle få en god fremtid. Ved daggry ble restene av tobakksrørene utdelt, enten til de gamle og fattige som hadde blitt invitert for å bevitne festen, eller til tjenerne. Det aztekisk synet på verden var gjennomsyret av en sober dualisme, og festene var ikke noe unntak. På slutten av festen fikk verten en streng påminnelse fra de eldre deltakerne om sin egen dødelighet og at han ikke skulle la seg styre av overmot. Matvarer. En slags kake bakt av reker og alger Kvinner pleide å blåse på maisen så den ikke skulle være redd for ilden Den aztekiske basismaten var mais, bønner, squash og enkelte andre ingredienser som chilipepper og tomat, som fortsatt er et kjennetegn for moderne mexikansk mat. Man fanget acocil, en liten og vanlig reke som forekom i sjøen Texcoco og spirulina, en cyanobakterie, som man formet til kaker som var rike på flavonoider. Selv om den aztekiske maten stort sett var vegetarisk, spiste man en mengde ulike insekter som gresshopper og magueylarver, etc. Insekter inneholder mer proteiner enn vanlig kjøtt, og visse sorter anses idag som en delikatesse i visse deler av Mexico. Kornslag. Mais var den absolutt viktigste basismaten for aztekerne. Mais ble spist ved så godt som hvert måltid i alle samfunnsklasser og spilte en sentral rolle i aztekisk mytologi. Til noen av de første europeerne som kom i kontakt med aztekerne ble den beskrevet som «dyrebar, vårt kjøtt, våre ben». Mais forekom i en mengde forskjellige utgaver som varierte i størrelse, form og farge; gul, rødaktig, hvit med fargerike renner, svart (med eller uten hvite flekker) og en variant med blå dekkblad som ble ansett for å ha særskilt høy status. En metode som kalles nixtamalisering ble benyttet over alt i Amerika der mais forekom. Ordet kommer fra nahuatlspråket og er en sammensetning av "nextli" ("aske") og "tamalli" ("maisdeig") og benyttes den dag i dag. Tørkede maiskorn bløtlegges og kokes i en alkalisk løsning (oftest kalkholdig vann). Dette gjør at fruktveggen rundt maiskornene slipper og gjør maisen lettere å male. Nixtamaliseringen forvandler maisen fra en forholdsvis enkel kilde for kullhydrater til en betydelig mer sammensatt næringspakke; den øker mengden av kalsium, jern, kopper og zink som tilkommer gjennom vannet eller kokekaret og niacin, riboflavin og ekstra protein som allerede finnes i maisen, men som den menneskelige fordøyelsen ikke kan fordøye, blir tilgjengelig. Tilveksten av mycotoxin er en annen fordel med nixtamaliseringen. Om den behandlede maisen får gjære i noen dager frigjøres flere stoffer, slik som aminosyrer som lysin og tryptofan. I kombinasjon med bønner, grønnsaker, frukt, chili og salt kan nixtamalisert mais utgjøre en næringsmessig komplett diett uten behov for animalisk protein. Drikke. Mange forskjellige alkoholholdige drikker ble brygget på mais, honning, ananas, kaktusfrukter og andre planter. Den vanligste var ixtac octli, som ble laget av saften fra agave, og er idag kjent under navnet pulque. Den ble drukket i alle samfunnsklasser, men mange innenfor aristokratiet anså det for å være en altfor folkelig drikk, og unngikk den helst. Alkohol ble tolerert, også for barn i visse sammenhenger, men ikke beruselse. Straffen for dette kunne være svært streng, og spesielt for eliten. En vanlig arbeider ble ved første overtredelse straffet ved at man rev ned huset hans og isolerte ham fra resten av samfunnet for at han skulle leve som et dyr. Og brøt man regelen en gang til risikerte man dødsstraff. En adelsmann fortjente ingen andre sjanse og kunne bli henrettet allerede ved første tegn på manglende måtehold. Å bli full ble mer akseptert når det gjaldt eldre mennesker, men opplysninger om den eksakte alderen varierer fra den ene kilden til den andre. Disse normene forhindret allikevel ikke enkelttragedier der adelsmenn ble alkoholikere som drakk seg til fattigdom, elendighet og en tidlig død. En av Sahagúns informanter fortalte en sørgelig historie om en tidligere tlacateccatl, en general og befalingsmann over 8 000 menn. Atolli. "Atolli", maisvelling, utgjorde en betydelig andel av det daglige kaloriintaket. Oppskriften på den vanligste formen for "atolli" var åtte deler vann og seks deler mais med kalk som ble kokt til den var myk. Blandningen ble så malt og kokt igjen til den tyknet. Det fantes mange varianter av "atolli": en blandning med 1/10 agavesirup kaltes "nequatolli"; la man til chili støtt med salt og tomat fikk man "iztac atolli"; lot man maisdeigen surne i 4-5 dager og så blandet i fersk deig med chili og salt fikk man "xocoatolli". Bønner, bakte tortillas der man skar av kantene, ristet mais, chia, amarant og honning kunne også tilsettes og det fantes i tillegg "pinolli", malt ristet mais som man bar med seg som reiseniste i en pose som ble blandet med vann for å lage seg et hurtigmåltid. Kakao. Kakao hadde en høy symbolsk verdi og var et luksuprodukt som ble importert fra langt utenfor det aztekiske rikes grenser. Det finnes ingen detaljerte beskrivelser av framstilling av faste former av sjokolade, men det finnes et stort antall antydninger som peker på at det kunde inntas i annet enn i flytende form. Kakaobønner var en av de mest verdifulle handelsvarene og kunne benyttes som valuta, selv om det var av relativt lav verdi; 80-100 bønner var verdt en mindre mantel eller en kano full med ferskvann om man bodde i de saltere delene av sjøene rundt hovedstaden Tenogtitlan. På tross av det, så var det vanlig at bønner ble forfalsket ved at man fylte tomme skall med jord eller leire. Kakao ble først og fremst konsumert som "xocolatl" ("bittert vann", opprinnelse til ordet sjokolade) og var en drikk for krigere og adelsmenn. Den ble sett på som å være et potent berusningsmiddel som man drakk med stort alvor og er beskrevet av spanjolen Sahagun som noe man "ikke drakk ubetenksomt". Sjokolade fantes i mange forskjellige varianter hvorav de fleste innebar at man blandet varmt eller lunkent vann med ristede og malte kakaobønner, mais og en eller flere av en lang rekke smakstilsetninger som chili, honning, vanilje og en mengde forskjellige krydder. Ingrediensene ble blandet og vispet med en spesiell pinne eller luftet ved at man helte sjokoladen mellom to kar flere ganger. Dersom kakaoen var av høy kvalitet, fikk man en skumtopp. Denne kunne skrapes av og legges til side slik at man kunne få mer skum som senere ble plassert oppå drikkekaret før det ble servert. Faste. Den grunnleggende definisjonen for den aztekiske fasten var å avstå fra salt og chili og alle medlemmer i det aztekiske samfunn deltok i større eller mindre grad. Det fantes ingen prinsipielle unntak, noe som sjokkerte de første europeerne som kom til Amerika. Til tross for at fasten var vanlig i Europa, var små barn, syke, gamle, reisende og de aller fattigste unntatt fra fastebestemmelsene. Før den store seremonien som ble feiret hvert 52. år fastet visse prester i et helt år, andre prester i 80 dager og fyrster 8 dager. Allmuen deltok, men var ikke underkastet like strenge krav. Det fantes også en mer eller mindre permanent gruppe fastere i Tehuacan. Utover diverse asketiske øvelser, som å sove med en sten som hodepute, fastet disse i perioder på 4 år og spiste kun en tortilla på ca. 50 g per dag. Det eneste unntaket var at de hver tyvende dag fikk spise hva de ville. Til og med herskere som Moctezuma II var tvunget til å slå av på den ellers så ekstravagante livsstilen, og mange gjorde det med stor hengivelse og anstrengelse. Moctezuma avsto i perioder fra både luksus og sex og spiste kun brød bakt av amarant og en sort ugress (en vekstfamilie hvor blant annet quinoa inngår) i stedet for mais. Drikkesjokolade ble erstattet med vann blandet med tørkede og malte bønner. Dette kan sammenlignes med de fleste europeiske adelsmenn og prester som til tross for at de fulgte den religiøse lovens bokstav ved å erstatte kjøtt, melkeprodukter og egg med fisk, sjelden slo av på mengden med krydder eller andre godsaker. Kannibalisme. Aztekerne praktiserte en form for rituell kannibalisme. I tempeler beliggende på toppen av høye pyramider ble det utført menneskeoffer, som regel krigsfanger. De ble drept ved at man skar ut hjertet av kroppen. Den livløse kroppen ble deretter kastet utfor den bratte pyramiden og partert. Små biter ble delt ut til medlemmer av eliten, som for en stor del besto av krigere och prester. Kjøttet ble spist i en stuing kun smaksatt med salt sammen med en tortilla, men uten den ellers alltid forekommende chilien. Sent på 1970-tallet la antropologen Michael Harner frem en teori om at aztekerne hade praktisert organisert massekannibalisme for å kompensere for en hypotetisk mangel på protein i kosten. Idéen fikk en viss spredning blant forskere, men har senere vist seg å være lite trolig og i stor grad basert på grunnløse spekulasjoner angående matvaner, jordbruk og demografi. Midtfonntinden. Midtfonntinden er et fjell i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Den har en høyde på 1795 moh og er det 484. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Småkoppegga. Småkoppegga er et fjell i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Nordre Småkoppegga er den høyeste toppen. Den har en høyde på 1794 moh og er det 485. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Søndre Småkoppegga er en mindre topp som er 1721 moh. Anthiinae (Carabidae). Anthiinae er en delgruppe (underfamilie) av billene i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World. André Gorz. André Gorz (født i februar 1923 i Wien, død 22. september 2007) var en filosof fra Østerrike. Han emigrerte til Frankrike i 1949, og vanket ofte i det samme miljøet som forfatteren og filosofen Jean-Paul Sartre. Han er blant annet kjent for å ha vært med på å grunnlegge nyhetsmagasinet "Le Nouvel Observateur" Han debuterte som forfatter i 1957. Den første boken hans var en selvbiografi som het "Svikeren". Etter det tok skrivingen hans en mer politisk retning. Den siste boken hans kom ut på fransk i 2006, og var ett kjærlighetsbrev til kona si. Den kom ut i Norge i 2008 ("Brev til D.", Pax Forlag). Skarfjellet i Sunndal. Skarfjellet er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det ligger like ovenfor Innerdalen og er den nordligste toppen på Trolla, der Store Trolla (1850 moh) er det høyeste fjellet. Fjellet er et populært klatrefjell. På 60-tallet var Skarfjellet en populær tumleplass for kjente norske klatrere som Arne Næss, Ralph Høibakk og andre. Spesielt Høibakk klatret i tillegg til Olavsruta (først klatret av Olav Opdøhl i 1955) også flere andre ruter. Høibakk var den ledende i norsk klatring på 60-tallet. Norsk Tindeklub var med og bidro sammen med familien Opdøhl på 60-tallet til at Innerdalen ble vernet. Dindori (distrikt). Dindori (hindi: दिन्डोरी जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Dindori. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 970 i 2011 mot 990 i 2001. Mandla (distrikt). Mandla (hindi: मंडला जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Mandla. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 965 i 2011 mot 981 i 2001. Chhindwara (distrikt). Chhindwara (hindi: छिन्दवाड़ा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Chhindwara. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 950 i 2011 mot 958 i 2001. Seoni (distrikt). Seoni (hindi: सिवनी जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Seoni. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 954 i 2011 mot 977 i 2001. Balaghat (distrikt). Balaghat (hindi: बालाघाट ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Balaghat. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 961 i 2011 mot 968 i 2001. Skarfjellet i Rauma. Skarfjellet er et fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1723 moh og er det 665. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Matthew Stover. Matthew Woodring Stover (født i 1962 i Chicago, USA) er en amerikansk forfatter. Han er sannsynligvis mest kjent fordi han har skrevet 3 noveller til Star Wars. En fjerde novelle om Star Wars skal etter planen komme ut i 2011. Ellers så skriver han mest Science fiction-bøker. Kyrkjedørsnuten. Kyrkjedørsnuten er et fjell i kommunene Hol i Buskerud og Ulvik i Hordaland. Det har en høyde på 1790 meter over havet og er det 491. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Meksikansk douglasgran. Douglasgran (vitenskapelig navn "Pseudotsuga lindleyana" eller "Pseudotsuga macrolepis") tilhører douglasgranslekten innenfor furufamilien (Pinaceae). Noen forskere mener den er en variant av vanlig douglasgran, med betegnelsen "Pseudotsuga menziesii" subsp. "glaucescens", men den avviker en del i både utseende og økologisk, og slektskapsforholdet med douglasgran er ikke avgjort. Arten blir 25-30 meter høy, sjeldent 40 meter. Diameteren er 60-80 cm, sjeldent inntil 125 cm. barken er ganske tynn, grå på unge individer og purpur-grå på eldre. trekronen er åpen, tynn og sparsom, med litt hengende smågrener. Nålene er grågrønne, peker forover langs kvisten, og kan være litt utoverbøyd ved spissen. De 1-3 cm lange nålene har to grågrønne bånd av spalteåpninger på den ene siden. Nålene har lite lukt. Konglene er purpurrøde og grønne, mer brunaktige når de er helt modne. De kan bli 4-7 cm lange, eggeformet, og har ganske lukkede skjell. Arten vokser opp til 3 000 moh. Den overlapper med blå douglasgran "(Pseudotsuga menziesii var. glauca)" i de sørlige Rocky Mountains, og vosker nedover fjellkjedene i Mexico. Den går sørover til Oaxaca. Trolig vokser også douglasgran-varianten "Pseudotsuga menziesii" vr. "glauca" i samme området, helt ned til midtre Mesoci. Marcia Furnella. Marcia Furnella var den romerske keiseren Titus' kone. Hun levde i det 1. århundret men det er ukjent nøyaktig hvilke år hun levde. Tidlig liv. Marcia ble født inn i en meget rik og innflytelsesrik familie i Roma. Hun var datter av Quintus Marcius Barea Sura og etterfølger av den romerske kongen Ancus Marcius. Man vet lite om hennes liv, bortsett fra hennes ekteskap til Titus. Hennes far var en god venn av Vespasian (Titus' far) og det er sagt at det var faren som fikk henne giftet bort til Titus ved hjelp av hans gode forhold til Vespasian. Hennes onkel var den romerske senatoren Quintus Marcius Barea Servilius Soranus. Hennes kusine var den velstående kvinnen Marcia Servilia Sorana, og dermed hører hun også til i Serviliaslekten. Familien og Nero. Titus og Marcia skilte seg i år 65, mens Marcia bar på deres datter Julia Flavius. Grunnen til at de ble skilt var fordi Marcias familie var gode venner med Neros fiender, og det ble sagt at familien var med på å planlegge et plott imot ham. Titus syntes at det derfor var lurt å bryte kontakten med sin kone og ta seg av datteren selv. Midtre Skårene. Midtre Skårene er et fjell i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1789 moh og er det 495. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Europavei 961. Europavei 961 går mellom Tripoli og Gythio i Hellas. Veiens lengde er rundt 100 km. Nihkevárri. Nihkevárri er et fjell i Narvik kommune i Nordland. Det har en høyde på 1788 meter over havet og er det 496. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Europavei 962. Europavei 962 går mellom Thiva og Elefsina i Hellas. Veiens lengde er rundt 50 km. Reginald Smith. Reginald «Hooley» Smith (født 7. januar 1903 i Toronto død 24. august 1963) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix. Smith ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på Toronto Granites som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant turneringen overlegent, de vant alle fem kampene. De vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 85-0; Tsjekkoslovakia 30-0, Sverige 22-0 og Sveits 33-0. I semifinalen beseiret de Storbritannia med 19-2 og i finalen USA med 6-1. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag (Torono Granites) var Smith, Cyril Slater, Harry Watson, Harold McMunn, Dunc Munro, Beattie Ramsay, Jack Cameron, Ernie Collett og Albert McCaffery. Ernie Collett. Ernest «Ernie» John Collett (født 3. mars 1895 i York County, Ontario død 21. desember 1951) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix. Collett ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på Toronto Granites som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant turneringen overlegent, de vant alle fem kampene. De vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 85-0; Tsjekkoslovakia 30-0, Sverige 22-0 og Sveits 33-0. I semifinalen beseiret de Storbritannia med 19-2 og i finalen USA med 6-1. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag (Torono Granites) var Collett, Cyril Slater, Harry Watson, Harold McMunn, Dunc Munro, Beattie Ramsay, Jack Cameron, Reginald Smith og Albert McCaffery. Harold McMunn. Harold Edgar McMunn (født 6. oktober 1902, død 1963) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix. McMunn ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på Toronto Granites som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant turneringen overlegent, de vant alle fem kampene. De vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 85-0; Tsjekkoslovakia 30-0, Sverige 22-0 og Sveits 33-0. I semifinalen beseiret de Storbritannia med 19-2 og i finalen USA med 6-1. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag (Torono Granites) var McMunn, Cyril Slater, Harry Watson, Ernie Collett, Dunc Munro, Beattie Ramsay, Jack Cameron, Reginald Smith og Albert McCaffery. Einar Gauslaa. Einar Gauslaa (født 21. januar 1915, død 1995) var redaktør i Agderposten, Aust-Agders største avis, i mer enn 30 år, fra 1946 til 1978. Før dette var han journalist i samme avis. Han var den som brakte nyheten om det tyske lasteskipet "Rio de Janeiro" fram i nyhetene 8. april 1940. Skipet ble torpedert av en polsk ubåt og forliste utenfor Lillesand. Soldatene fortalte at de var på vei til Bergen. Han ble i 1980 tildelt Aust-Agder fylkes kulturpris for sitt arbeid som journalist og redaktør. Einar Gauslaa er far til tidligere redaktør i Agderposten, Stein Gauslaa. Europavei 853. Europavei 853 går mellom grensen mot Albania og Ioannina i Hellas. Veiens lengde er rundt 60 km. Finnan. Finnan er et fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1786 meter over havet og er det 499. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Beattie Ramsay. William Beattie Ramsay (født 12. desember 1895 død 30. september 1952) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix. Ramsay ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på Toronto Granites som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant turneringen overlegent, de vant alle fem kampene. De vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 85-0; Tsjekkoslovakia 30-0, Sverige 22-0 og Sveits 33-0. I semifinalen beseiret de Storbritannia med 19-2 og i finalen USA med 6-1. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag (Torono Granites) var Collett, Cyril Slater, Harry Watson, Harold McMunn, Dunc Munro, Ernie Collett, Jack Cameron, Reginald Smith og Albert McCaffery. Jack Cameron. Jack A. Cameron (født 3. desember 1902 død 28. desember 1981) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix. Cameron ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på Toronto Granites som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant turneringen overlegent, de vant alle fem kampene. De vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 85-0; Tsjekkoslovakia 30-0, Sverige 22-0 og Sveits 33-0. I semifinalen beseiret de Storbritannia med 19-2 og i finalen USA med 6-1. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag (Torono Granites) var Cameron, Cyril Slater, Harry Watson, Harold McMunn, Dunc Munro, Ernie Collett, Beattie Ramsay, Reginald Smith og Albert McCaffery. Strandanibba. Strandanibba er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1786 meter over havet og er det 499. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. DS «Nordnorge». DS «Nordnorge» var et tidligere passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Ofotens Dampskibsselskab (ODS), Narvik, i januar 1924. Skipet var byggnummer 186 ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV), og kontraktsummen var 900 000 kroner. Skipet gikk i kystrute mellom Narvik og Trondheim frem til 1936 da hun ble satt inn i hurtigruten. I mai 1940 ble DS «Nordnorge» rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten og brukt til troppetransport nordover. Hun ble senket ved kaien på Hemnesberget av britiske jagere 10. mai 1940. Historie. 1. september 1922 besluttet Ofotens Dampskibsselskab å bygge et nytt kombinert passasjer- og lasteskip. Etter en anbudsrunde ble en kontrakt verd 900 000 kroner signert med Trondhjems Mekaniske Værksted 9. september 1922. Under byggingen ble plantegningene modifisert, slik at kjøpesummen kom opp i 980 000 kroner. På et styremøte i rederiet 22. mars 1923 ble det planlagte navnet «Solstrålen» forkastet, og det ble bestemt at skipet skulle hete «Nordnorge». 12. september 1923 ble skipet sjøsatt og døpt av Sigrid Øiseth, datteren til Narviks ordfører. 17. januar 1924 ble DS «Nordnorge» overlevert Ofotens Dampskibsselskab, og skipet ble satt inn på ruten Narvik – Bodø – Sandnessjøen – Brønnøysund – Trondheim. I 1935 arbeidet Samferdselsdepartementet med planer om en syvende ukentlig hurtigruteavgang. Ofotens Dampskibsselskab tilbød seg å sette inn DS «Nordnorge» på betingelse av at Narvik (som til da ikke hadde hatt hurtigruteanløp) fikk ett ukentlig anløp. I 1936 ble det klart at skipet skulle inn i hurtigruten, og hun ble sendt til Trondhjems Mekaniske Værksted for ombygging og oppgradering. DS «Nordnorge» ble forlenget med 6,1 meter (20 fot), og fikk med det større lasterom og 3. plass (3. klasse) avdeling. Kjølerom, radiotelefoni og ekkolodd ble også installert. En ny bro ble bygget på dekket over den gamle. I hurtigruten. 1. november 1936 var avtalen signert, og nyoppgraderte DS «Nordnorge» ble satt inn i fast rotasjon mellom Trondheim og Kirkenes. Ofotens Dampskibsselskab var for første gang et hurtigruterederi. Det var nå 14 skip i fast rotasjon, og seilingsmønsteret var 1 ukentlig avgang fra Stavanger, 5 ukentlige avganger fra Bergen, og 1 ukentlig avgang fra Trondheim. DS «Nordnorge» betjente avgangene fra Trondheim. Under angrepet på Norge 9. april 1940 lå skipet ved Trondhjems Mekaniske Værksted for sitt årlige verkstedopphold. Da de tyske styrkene inntok Trondheim la de beslag i skipet og erstattet den norske besetningen med tysk mannskap. Skipet ble bestykket med en liten kanon og mitraljøser. Den 8. mai seilte DS «Nordnorge» ut Trondheimsfjorden under tysk flagg med tyske alpejegere og marinesoldater ombord. De norske myndighetene fryktet at disse styrkene skulle utføre et bakholdsangrep på de norske styrkene i Nord-Norge, og underrettet sine allierte om situasjonen. Da skipet ankom Hemnesberget kom det til kamp mellom britiske styrker som var stasjonert der. Tyskerne greide å sette i land mesteparten av soldatene og forsyningene før skipet ble angrepet av de britiske jagerne HMS «Calcutta» og HMS «Zulu» som kom til. De senket DS «Nordnorge» på dypt vann like ved kaien på Hemnesberget. Skipet. DS «Nordnorge»s tonnasje var ved levering 873 bruttoregistertonn og 448 nettoregistertonn. Etter ombyggingen i 1936 var tonnasjen 991 bruttoregistertonn og 566 nettoregistertonn. Lasting og lossing foregikk med skipskraner ved lastelukene, og skipet kunne også ta med personbiler. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 1 010 ihk (indikerte hestekrefter), noe som ga en toppfart på 13 knop. Til forskjell fra de nye hurtigruteskipene som var toklasse-skip, hadde DS «Nordnorge» 3 klasser. 1. plass lå akter, 2. plass midtskips, og 3. plass forut. Ved ombyggingen i 1936 ble 3. plass flyttet midtskips. DS «Nordnorge» var sertifisert for 270 passasjerer i liten kystfart. Eksterne lenker. Nordnorge 1 Ctenodactylinae. Ctenodactylinae er en delgruppe (underfamilie) av billene i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Kjølen i Lesja. Kjølen er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Vestre Kjølen er den høyeste toppen. Den har en høyde på 1784 meter over havet og er det 502. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Østre Kjølen er en annen topp. Den har en høyde på 1755 meter over havet og er det 585. høyeste fjellet i Norge. Fossafjellet. Fossafjellet er et fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1783 meter over havet og er det 505. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Sport i Stavanger. a> er landets eldste travbane hvor det fremdeles kjøres travløp. Stavanger stadion var byens største fotballstadion og Vikings hjemmebane fra 1917, men på tidlig 2000-tall kom det konkrete planer om å flytte og bygge et nytt fotballstadion. 1. mai 2004 ble Viking Stadion åpnet og hyllet som landets fineste fotballstadion. Den offisielle publikumsrekorden på Stavanger stadion er 18 892 fra semifinalen mellom Viking og Odd 4. oktober 1959, og er fremdeles Vikings publikumsrekord da Viking Stadion kun har en total tilskuerkapasitet på 16 600. Det finnes planer om å bygge ut stadion på grunn av kapasitetsmangel og økt publikumsinteresse. NFF har kommet med en forespørsel om Viking og Stavanger vil være med på en eventuell søknad om EM i fotball i 2016 (Norge og Sverige). Uefa krever minimum 30 000 sitteplasser for en EM-arena. Styreleder i Viking, Ole Rugland, utelukker ikke en utvidelse av arenaen uansett. Arkitekten har sagt at det er mulig å utvide stadion, og nå må man bare se på infrastruktur og ikke minst prisen for en stadionutvidelse. På Tjensvoll rett ved E39 og Tjensvollkrysset ligger det flere idrettsanlegg, blant annet ishallen Siddishallen som er Stavanger Oilers hjemmebane og Stavanger Turnhall hvor Stavanger Turnforening har holdt til siden de flyttet fra Stavanger gamle turnhall i 1980. Stavanger Idrettshall ligger også i området, litt sør for Ishallen. Viking Håndball spiller sine hjemmekamper i Storhallen i Stavanger Idrettshall. Idrettshallen var også en av hallene som ble brukt under EM i håndball 2008 for menn. Stavanger Idrettshall brukes også til innebandy og er arena for Innebandyturneringen Stavanger Open. Stavanger Idrettshall er også hjemmebanen til Stavanger bordtennisklubb. Nærmere sentrum ligger Stavanger Svømmestadion Gamlingen som er et oppvarmet friluftsbasseng på Våland, beliggende i nærheten av Mosvatnet. Gamlingen er utstyrt med 25 meters basseng, barnebasseng, varmekulper, trimrom og badstue og har åpent hele året. Like ved Olavskleviå i Sentrum ligger Stavanger svømmehall som ble bygget i 1971. Svømmehallen har et 25 meters basseng med stupetårn, et barnebasseng samt badstue og solarium. Anlegget ble stengt en periode i 2007 da det viste seg at isolasjonsmassen som inneholdt asbest hadde løsnet etter sprengningsarbeider i Olav Kyrresgate rundt rådhuset. Svømmehallen ble stengt frem til 1. september 2007. Forus Travbane ligger ved Forus tett inntil kommunegrensen til Sandnes. Banen ble åpnet 6. juni 1920, og er dermed landets eldste travbane hvor det fremdeles kjøres travløp. I 1985 gikk banen gjennom en kraftig modernisering. Siden det har Forus-banen også vært kjent som landets raskeste travbane. Det finnes flere mindre haller og idrettsbaner i kommunen. Det har de senere år blitt bygget flere skateanlegg, blant annet Bekkefaret skateanlegg som inneholder en streetbane med en flate på 45 x 9/14 meter, to quarterpipes og to funboxer, og Tasta skateanlegg som har halfpipe, miniramp med spine, en stor streetbane med en asfaltflate på 50 x 20 m og asfaltert voll med diverse utstyr. Fredrik Austbø er en av byens store skateboardere og snøbrettkjører. Han ble tatt ut i den norske troppen til OL i Torino, hvor han deltok i halfpipe. Lisen Ugland Bergshaven. Lisen Ugland Bergshaven, født 4. november 1919 i Grimstad, og kjent som en av byens kulturpersonligheter i siste halvdel av 1900-tallet. Hennes foreldre var Sara «Sarita» Ugland og skipsreder Johan Milmar Ugland, som i mellomkrigsårene stiftet Uglands Rederi. Hun begynte å studere jus på Universitetet i Oslo, men avsluttet studiene etter å ha truffet bakermester Bjarne Bergshaven som hun giftet seg med. Selv ble hun sekretær for sine brødre i rederiet og interiørarkitekt for skipene. Hun var i 25 år styreleder for Ibsenhuset og Grimstad bymuseum, og har tatt en rekke initiativ for kulturminnevern og kulturformidlingsprosjekter i Grimstad Hun fikk i 1987 Aust-Agder fylkes kulturpris og i 2002 ble hun hedret med Grimstad kommunes kulturpris. Herma Szabo. Herma Szabo (født 22. februar 1902 8 Wien død 7. mai 1986 i Rottenmann) var en østerriksk kunstløper som deltok i de olympiske leker 1924 i Chamonix. Szabo ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1924 i Chamonix. Hun vant single damer foran amerikanske Beatrix Loughran. Det var åtte deltakere fra seks nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 29. og 29.. Szabo er Østerrikes mest fremgangsrike kunstløper og hun er en av fire kvinnelige kunstløpere som har vunnet verdensmesterskapet fem ganger. De andre er Sonja Henie, Carol Heiss og Michelle Kwan. Løvtrær. Ask er et ganske vanlig løvtre i Norge. Osp er dominant og sprer seg raskt. Den karakteristiske stammen er ofte grågrønn og glatt. Bøk er varmekjært og vokser naturlig bare i Sør-Norge. Gammel bøk i Ringve botaniske hage i Trondheim Løvtrær eller lauvtrær er en ikke-systematisk, tallrik gruppe av trær som tilhører gruppen frøplanter og som er dekkfrøede. Løvtrærne er ingen biologisk gruppe, men en mengde arter av dekkfrøede planter som har noen felles egenskaper. De har forvedet stamme og flate blader som i tempererte strøk nesten alltid felles etter vekstsesongen. Man kan forenklet si at løvtrær er forvedete dekkfrøede planter som er høyere enn busker, og som ikke er bartrær. Den vitenskapelige forskjellen mellom løvtrær og bartrær er at sistnevnte utgjør en egen systematisk gruppe av nakenfrøinger, og at bartrærne dessuten ofte (men ikke alltid) er eviggrønne og har barnåler i stedet for blader. Løvtrærne er ulike arter frøplanter (blomsterplanter) fordelt på de to store gruppene magnoliaplanter og egentlige tofrøbladede planter. Den kanskje mest korrekte fellesbetegnelsen vi kan finne for løvtrær, er «dekkfrøede vedplanter». Denne definisjonen avgrenser dem bl.a mot bambus, palmer, konglepalmer og trebregner. Grovt sett kan vi si at løvtrærne vokser i lavere høyder og i varmere klima enn bartrærne. Løvtrær omfatter både varmekjære og tropiske arter, og utgjør også artene i tropisk regnskog. I Norge vokser løvtrærne over hele landet, bjørka går høyest av alle norske treslag (1.320 moh. i Jotunheimen), og den går lengst nord. Økologi og egenskaper. Løvtrærne har flate blader for fotosyntese, og om vinteren trekkes klorofyllet i bladene inn i stammen eller røttene, og trærne i tempererte og kalde strøk reduserer kraftig sine livsfunksjoner. Samtidig slutter vann å strømme gjennom treets ledningskar. Knoppene og løvfallet på bakken begrenser vanntapet sterkt vinterstid. Karene deles gjerne inn i ringporete, spredtporete og semi-ringporete løvtrær. Løvtrærne blir ikke like gamle og høye som bartrærne, men eik kan bli svært gammel og ha stor diameter ved bakken – over 3 meter for et individ i Ullensvang i Hordaland. Om våren og sommeren blomstrer løvtrærne som andre blomsterplanter, og blomstene visner på samme vis. Fruktlegemene utvikles og treet sprer sine frø gjennom vind- eller dyrespredning. Om høsten, når det grønne klorofyllet trekkes inn i stammen, kommer de andre fargestoffene i bladet klarere fram i gult, oransje og rødt. Løvtrær har en svært viktig biologisk funksjon. Den gir habitat får en rekke dyre- og fuglearter, og gjennom forråtnelsen gir den grunnlag for en rekke åtseletende insekter, moser og sopp. Ca 700 billearter holder til i norsk skog, derav 35% er bare i løvskog og 20% bare i barskog, mens 40% kan finnes begge steder. Mange arter av lav vokser på løvtrær. Løvskog gir mer lys og har derfor ofte flere plantearter enn barskog. Av Norges antatt 33-60 000 arter av planter, dyr og insekter, antas det at 2/3 holder til i skog – herav kanskje halvparten av de 3 000 truede artene våre. Løv fra løvtrær har vært brukt som dyrefôr i landbruket i årtusener. Avskoging og uttynning av urskog har tappet biotoper, også i Norge. Hvitryggspetten er eksempel på en fugleart som nesten helt har forsvunnet fra Østlandet og Trøndelag på grunn av forringelse av løvskogen. Løvtrær i Norge. Av Norges antatt 180 arter og krysninger av naturlige og forvillede trær, regner man med at 37 er bartrær og drøye 140 er løvtrær – svært mange av dem busker. I tillegg har vi 716 arter av trær som er plantet men enda ikke forvillet, og svært mange av disse er løvtrær i botaniske hager, parker og private hager. Økonomisk har løvtrærne atskillig mindre verdi enn bartrærne i Norge, og dette gjelder også internasjonalt. Løvtrær egner seg først og fremst som edeltre og materiale for særlig utsatte gjenstander som gulv, møbler, fyrstikker, linjaler, blyanter, årer og ulike andre gjenstander. Løvtrær brukes sjelden i papirindustri eller til bygningsmateriale i større omfang. Fra 1600-tallet og framover var derimot norsk eik et ettertraktet skipstømmer i Nederland og England, og eikeskogene på Sørlandet ble nesten helt utryddet gjennom hogst. Løvtrærnes systematikk. "For en mer systematisk oversikt over løvtrær, se: Karplanter" "For en mer detaljert beskrivelse, se artiklene om de enkelte familier og slekter." Løvtrærne er en kunstig gruppe av trær, og består av familier underordnet ulike, ikke-beslektede grupper av dekkfrøbladede blomsterplanter. Taksogrupperingen av bartrærne er nedenfor gjengitt med basis i internasjonal taksonomi – The Angiosperm Phylogeny Group og APG II-systemet fra 2003 med 83 ordener og 461 familier av karplanter – og det nyeste nordiske standardverket med 5 klasser og 155 familier av planter i Norden. Nedenfor gjengis hovedgruppene av løvtrær med noen vanlige arter, herav alle arter som vokser i Norge. Hovednavn som er satt i kursiv angir familier, slekter eller arter som utelukkende vokser naturlig utenfor Norden og som i 2007 ikke inngår i de 155 familiene i det nordiske standardverket. Trær med navn i kursiv kan dog være plantet ut og gjenstående i Norge, men forviller seg sjelden. Landkodene for nordisk utbredelse er: d Danmark. f Finland. i Island. n Norge. sv Svalbard. s Sverige. Helene Engelmann. Helene Engelmann (senere Jaroschka født 9. februar 1898 i Wien død 1. august 1985 i Wien) var en østerriksk kunstløper som deltok i de olympiske leker 1924 i Chamonix. Engelmann ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1924 i Chamonix. Hun vant parløp sammen med Alfred Berger. Det var ni par fra sju nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 31. januar 1924. Universitetet i Herat. Universitetet i Herāt (farsi:دانشگاه هرات) ligger i Herat by i Herat-provinsen i det vestlige Afghanistan. Universitetet ble etablert i 1988 og dagens rektor er Dr. Mohammad Naim Assad. Historikk over europamesterskapsrekorder i spydkast. Dette er en liste over utviklingen av mesterskaprekorder for spydkast ved europamesterskapet i friidrett utendørs. __TOC__ Andre mesterskapsrekorder. Spydkast Rhysodinae. Rhysodinae er en delgruppe (underfamilie) av billene i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Alfred Berger. Alfred Berger (født 25. august 1894 død 11. juni 1966) var en østerriksk kunstløper som deltok i de olympiske leker 1924 i Chamonix. Berger ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han vant parløp sammen med Helene Engelmann. Det var ni par fra sju nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 31. januar 1924. Londons skolestyre. Bygningen som huset London skolestyre på 1870-tallet. Bygningen ble revet i 1929 Londons skolestyre var en institusjon og en lokal regjering, som utformet Londons skolepolitikk. Sammen med London fylkesting utgjorde den i 1889 den første folkevalgte regjering i Indre London. Institusjonen ble slått sammen med resten av fylkestinget i 1902. "Elementary Education Act 1870" sørget for utdannelse av hele befolkningen i England og Wales. Det ble opprettet skolestyrer, med myndighet til å bygge og drive skoler på steder med utilstrekkelig mange frivillige skoler. De hadde også myndighet til å gjennomføre tvungen skolegang. På de fleste steder var skolestyrene fordelt på "borough distrikter" eller verdslige sogn. I London omfattet skolestyret det område som dekket Metropolitan Board of Works, og som idag utgjør Indre London. Mellom 1870 og 1902 var London skolestyre den største forsørger av utdanning i London. Lenge etter at institusjonen ble opphevet, var dens infrastruktur og politikk en viktig modell i Londons skolestystem. Geografisk fordeling av medlemmer. London skolestyre hadde 49 medlemmer, fordelt på 10 bydeler eller valgkretser. Lambeth ble senere delt opp i Lambeth Øst og Lambeth Vest. Valgsystemet. Skolestyrets valgsystem introduserte en rekke nye innovasjoner. Under valget i 1870 ble det for første gang i større skala foretatt hemmelige valg i Storbritannia. For det andre ble kumulering innført. For det tredje hadde kvinner stemmerett, og en rekke kvinner ble innvalgt. Blant annet ble Elizabeth Garrett Anderson innvalgt i 1870. Skolestyrets arbeid. Skolestyrets opprinnelige hensikt var å sørge for skolegang til Londons fattigste barn, som i begynnelsen talte i overkant av 100,000. Skolestyret sørget for bygging av mer enn 400 skoler, og innførte i 1871 obligatorisk skolegang for barn mellom 5 og 13 år. På slutten av 1880-tallet hadde skolestyret sørget for skoleplasser til mer enn 350,000 barn. Kjente medlemmer. En rekke kjente personer var medlemmer av skolestyret, deriblant vitenskapsmannen Thomas Huxley, Helen Taylor, som var stedatteren til John Stuart Mill, og skolestyrets første formann John Laird Mair Lawrence. Charles Reed og William Henry Smith, som senere ble innvalgt i underhuset, var også medlemmer av skolestyret. Nevnes kan også de politiske aktivistene Benjamin Waugh og Annie Besant. Nedleggelse. Grunnet kostnader og et økende byråkrati, ble skolestyrene nedlagte gjennom "Education Act of 1902" og erstattet av lokale utdanningsinstitusjoner. I 1904 ble oppgavene til London skolestyre overtatt av London fylkesting. I 1965 ble deretter skolepolitikken overtatt av "Inner London Education Authority" innenfor Stor-London fylkesting. Etter nedleggelsen av Stor-London fylkesting i 1990, er oppgavene blitt videreført av de lokale skolestyrene i Indre London. Kabuls medisinske universitet. Kabuls medisinske universitet i 2006 Kabuls medisinske universitet (tidligere kjent som "Kabuls medisinske fakultet") ligger på universitetsområdet til Universitetet i Kabul i Afghanistan. Det medisinske instituttet ble opprinnelig drevet i samarbeid med tyrkiske og franske sponsorer. KMF ble et eget autonomt universitet i 2005. Undervisningsspråket er dari, men de fleste medisinske uttrykk er skrevet på enten arabisk, gresk, engelsk eller fransk. Totalt er det mer en 17 medisinske skoler i Afghanistan, men KMU og skolene ved Universitetet i Nangarhar er de ledende medisinske skolene i landet. Eksterne lenker. Afghanistan Boxbury Beat. Boxbury Beat var et synthband som ga ut singelen «Never along with you» på EMI i 1985. Bandet hadde sitt utspring fra Zap Zap Music som hadde følgende medlemmer: Einar Øverenget, Helge Hellebust, Kent Maurstad og Iver Erling Årva. Da singelen ble utgitt hadde Iver Erling Årva forlatt bandet. Det ble med denne ene singelen, men i mars 2009 bidro Boxbury Beat med "Thunder and lightning" på cd`n, en samle-cd som inneholder ikke utgitt synthmusikk fra Norge på 80-tallet, Denis Vaucher. Denis Vaucher (født 18. februar 1898 Bern død 24. februar 1993 i Bern) var en sveitsisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Chamonix. Vaucher ble olympisk mester under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han var lagkaptein på det sveitsiske laget som vant militært patruljeløp. Det var seks lag som deltok i konkurransen som ble avviklet 31. januar 1924 men det var kun fire lag som fullførte. De andre på laget var Alfred Aufdenblatten, Alphonse Julen og Anton Julen. Pterostichinae. Pterostichinae er en delgruppe (underfamilie) av billene i familiegruppen løpebiller. Pterostichinae er en stor slekt med mange vanlige nordiske arter, flere er registret fra Norge. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har minst to børstepunkt (stive hårbørster). Brystskjoldet har en børste (stivt hår) ved bakhjørnet. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Ashbergdiamanten. Ashbergdiamanten er en ravfarget, puteformet diamant som veier 102.48 karat, var tidligere del av Russlands kronjuveler. Diamanten er antatt å stamme fra Sørafrika, på grunn av sine karakteristika. Alphonse Julen. Alphonse Julen (født 20. februar 1899, død ?) var en sveitsisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Chamonix. Julen ble olympisk mester under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han var med på det sveitsiske laget som vant militært patruljeløp. Det var seks lag som deltok i konkurransen som ble avviklet 31. januar 1924 men det var kun fire lag som fullførte. De andre på laget var Alfred Aufdenblatten, Denis Vaucher og Anton Julen. Alfred Aufdenblatten. Alfred Aufdenblatten (født 12. november 1897 i Zermatt død 17. juni 1975 i Zermatt) var en sveitsisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Chamonix. Aufdenblatten ble olympisk mester under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han var med på det sveitsiske laget som vant militært patruljeløp. Det var seks lag som deltok i konkurransen som ble avviklet 31. januar 1924 men det var kun fire lag som fullførte. De andre på laget var Alphonse Julen, Denis Vaucher og Anton Julen. Halfdan Wilhelmsen. Halfdan Wilhelmsen (født 11. mars 1864 i Tønsberg, død 18. november 1923 i Kristiania) var en norsk skipsreder og visekonsul. Etter gjennomført handelsgymnas var han ansatt ved megler- og rederkontorer i England, Tyskland og Frankrike. Fra 1887 ble han medeier i sin fars firma, Wilh. Wilhelmsen. Han opparbeidet dette til Nordens største rederi og var blant pionérene i overgangen fra seilskip til dampskip. Han var britisk og dansk visekonsul i Tønsberg. I 1909 var han med å stifte Norges Rederforbund. Halfdan Wilhelmsen var Norges delegert blant annet ved fredskonferansen i Paris 1919 og ved statslånsforhandlingene i USA. Han ble i 1915 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han er også ridder av den danske Dannebrogordenen og den franske Æreslegionen. Halfdan Wilhelmsens allé i Tønsberg er oppkalt etter ham. Han var sønn av skipsreder Morten Wilhelm Wilhelmsen (Wilh. Wilhelmsen) og hustru Catharina Fredrikke Lorentzen. Han ble i 1891 gift med Ragnhild Oppen fra Larvik. Han døde etter et kort sykeleie i 1923. Ginema thomasi. "Ginema thomasi" er en bille, den eneste arten i slekten "Ginema". Den er samtidig eneste art i delgruppen (underfamilien) Gineminae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. "Ginema thomasi" er registret fra Bolivia i Sør-Amerika. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Storhøi i Jotunheimen. Storhøi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1780 meter over havet og er det 508. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Universitetet i Balkh. Universitetet i Balkh (persisk:دانشگاه بلخ) ligger i Mazar-e Sharif, hovedstaden i Balkh-provinsen, i det nordlige Afghanistan. Universitetet ble etablert i 1986 og har om lag 4000 studenter. Det er det nest største universitetet i Afghanistan etter Universitetet i Kabul. Blant fakultetene er medisin, ingeniørvitenskap, økonomi, journalistikk, litteratur, juss og vitenskap. Referanser. Balkh Afghanistan Trihøene. Trihøene er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Den har en høyde på 1 728 meter over havet og er det 648. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Storhøe ved Fokstugu. Storhøe er et fjell i Dovre kommune i Oppland. Den har en høyde på 1708 meter over havet og er det 719. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Dryptinae. Dryptinae er en delgruppe (underfamilie) av billene i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling. Oversikten har med de europeiske artene. Systematikken følger Carabidae of the World. Orthogoniinae. Orthogoniinae er en delgruppe (underfamilie) av billene i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Crater of Diamonds State Park. Besøkende på leting etter diamanter. Crater of Diamonds State Park er et amerikansk friluftsområde i Arkansas som ligger i nærheten av Murfreesboro i Pike County (Arkansas). Det inneholder det eneste sted med diamanter i verden som ligger åpent tilgjengelig for publikum. Crater of Diamonds State Park er på 3,69 km² (eller 911 akre) som ligger på en erodert lamproitt vulkanrør. Parken er åpent for offentligheten og for en betalt billett kan besøkende selv lete etter diamanter og andre edelsteiner. Til nå har besøkende funnet mer enn 600 diamanter hver år i alle farger og graderinger. Over 29 000 diamanter har blitt funnet i krateret siden det ble en statlig friluftspark. Besøkende kan beholde hver edelstein som de finner uansett dens verdi. I 1924 ble en diamant kalt «Uncle Sam» funnet på 8,05 g (40,23 karat), og det er den største som noen gang er oppdaget i Nord-Amerika. I 1975 fant W. W. Johnson det som har blitt døpt «Amarillo Starlight» på 3,27 g (16,37 karat) og er den største siden 1972. Senest er fra 2011 fant Beth Gilbertson det som ble døpt «Illusion Diamond», den tredje største siden 1972 og den største på rundt 30 år. Den var på 1,73 mg eller 8,66 karat. I tillegg til diamanter kan besøkende også finne delvis kostbare edelsteiner som ametyst, agat, og jaspis og tilnærmelsesvis 40 andre mineraler som granat, kvarts, barytt, og kalsitt. Fleskedalsnosi. Fleskedalsnosi er et fjell i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1780 meter over havet og er det 508. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. William Fiske. William Meade Lindsley «Billy» Fiske III (født 4. juni 1911 død 17. august 1940) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i St. Moritz og 1932 i Lake Placid. Fiske ble olympisk mester i bobsleigh under Vinter-OL 1924 i Chamonix. Han var fører på det amerikanske laget som vant femmerbob foran et annet amerikansk lag. Det var tjuetre lag, med fem mann på hvert lag, fra fjorten nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 18. februar 1928. De andre på laget var Clifford Gray, Geoffrey Mason, Richard Parke og Nion Tocker. Fire år senere, under Vinter-OL 1932 i Lake Placid, var han fører på firerboben som vant olympisk gull. Fiske var pilot og omkom under andre verdenskrig. Singrauli (distrikt). Singrauli (hindi: सिंगरौली जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Baidhan. Distriktet ble dannet i mai 2008 ved at 3 tehsiler (Devsar, Chitrangi og Singrauli) ble skilt ut fra Sidhi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 921 i 2011 mot 955 i 2001. Panagaeinae. Panagaeinae er en delgruppe (underfamilie) av billene i familiegruppen løpebiller. En art er registret fra Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World. Nordbotn. Nordbotn er «hovedgården» på Fjellværøy i Hitra i Sør-Trøndelag. Det er også navnet på kirkestedet der Nordbotn kapell ligger. Stedet ligger vakkert til med en naturlig havn, og kapellet er plassert på en høyde der det er godt synlig fra sjøen. Nordbotn var fram til slutten av 1980-tallet handelssted. Første halvdel av 1900-tallet fantes det både bakeri, butikk, skipsmottak og postkontor på stedet. Clifford Grey. Clifford Grey (født 5. januar 1887 i Birmingham død 25. september 1941 i Ipswich) var en britisk filmskuespiller og komponist. Geoffrey Mason. Geoffrey Travers Mason (født 13. mai 1902 i Philadelphia, Pennsylvania død 5. januar 1987 i Rumford, Rhode Island) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928. Mason ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han var med på det amerikanske laget som vant femmerbob foran et annet amerikansk lag. Det var tjuetre lag, med fem mann på hvert lag, fra fjorten nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 18. februar 1928. De andre på laget var Clifford Gray, William Fiske, Richard Parke og Nion Tocker. Suletinden. Suletinden er et fjell i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1780 meter over havet og er det 508. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. På toppen av fjellet går grensen mellom Lærdal kommune og Vang kommune i Oppland. Richard Parke. Richard Averell Parke (født 13. desember 1893 død 23. august 1950) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928. Parke ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han var med på det amerikanske laget som vant femmerbob foran et annet amerikansk lag. Det var tjuetre lag, med fem mann på hvert lag, fra fjorten nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 18. februar 1928. De andre på laget var Clifford Gray, William Fiske, Geoffrey Mason og Nion Tocker. Digervarden. Digervarden er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1780 meter over havet og er det 508. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. John Griffin Carlisle. John Griffin Carlisle (født 5. september 1834 i Kenton County, død 31. juli 1910 i New York) var en amerikansk demokratisk politiker og advokat kjent som landets 53. finansminister under presidentene Grover Cleveland og William McKinley i perioden mellom 1893 til 1897. Carlisle var sammen med Cleveland en av lederne bak partiets konservative fløy som ble kalt "Bourbon Democrats". Carlisle innledet sin offentlige karriere som advokat i Covington under John W. Stevenson, før han gikk inn i politikken og delstatens forsamling "Kentucky General Assembly". Han ble viseguvernør i Kentucky i perioden 1871 til 1875, og ble siden utnevnt til representantenes hus i 1877 hvor han satt til 1889 (som talsmann av de siste seks årene). Som en ledende Bourbon Democrat kom navnet hans ofte opp i spekulasjoner rundt presidentembetet, men han tapte kampen om presidentkandidaturet på partimøtene både i 1880 og 1884 for henholdsvis Winfield Scott Hancock og Grover Cleveland. I 1890 ble Carlisle utnevnt til USAs senat da senator James B. Beck avgikk med døden. Han takket for øvrig nei da hans navn igjen skulle bli aktuelt som en mulig presidentkandidat på partimøtet i 1892. Året etter forlot han senatet til fordel for stillingen som finansminister tilbudt av president Cleveland. Hans tid som finansminister ble preget av den verste økonomiske krisen i landets historie til da, som utartet med panikken i 1893 ("Panic of 1893"). Hans synspunkter mot en binding av valutaen i sølv og mot en senkning av tollsatser kostet støtte blant agrare demokrater, og Carlisles politiske karriere sluttet etter hans periode som finansminister. Han var likevel motstander til demokratenes presidentkandidat William Jennings Bryan under presidentvalget i 1896, og støttet istedet utbryterpartiet National Democratic Party og deres presidentkandidat John M. Palmer, som i motsetning til Bryan var en sterk tilhenger av gullstandarden. Etter perioden som minister flyttet Carlisle til New York, hvor han arbeidet som advokat frem til sin død den 31. juli 1910. Platyninae. Platyninae er en delgruppe (underfamilie) av billene i familiegruppen løpebiller. Flere arter er registret fra Norge. Stor-London fylkesting. Stor-London fylkesting (engelsk: "Greater London Council") var den øverste lokale regjering i London fra 1965 til 1986. Dens ansvarsområde var Stor-London, og erstattet London fylkesting som omfattet Indre London. Fylkestinget ble opprettet gjennom "Local Government Act 1985". I dag ivaretas en del av oppgavene gjennom den folkevalgte Londonforsamlingen. Nion Tocker. Nion Robert Tocker, Sr. (født 21. august 1885 i Sacramento, California død 22. april 1950 i San Francisco, California) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928. Tocker ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han var med på det amerikanske laget som vant femmerbob foran et annet amerikansk lag. Det var tjuetre lag, med fem mann på hvert lag, fra fjorten nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 18. februar 1928. De andre på laget var Clifford Gray, William Fiske, Geoffrey Mason og Richard Parke. Hiawata! Hiawata! er et band fra Oslo, bestående av Tore Løchstøer Hauge, Are Volmert Sørensen, Johan Rogge Loennecken, Einar Stubhaug og Håkon Hagen. Kenneth Ishak fra Beezewax har produsert den kritikkerroste EP-en "Blacks on Blondes" fra 2008, og albumet "These Boys and This Band is All I Know". De spilte på Månefestivalen09, 08 og Øyafestivalen 07. 26 mars 2009 ble singelen «Valley Boys» B-listet på P3. I forbindelse singelslippet ble en digital-singel hvor andre band covret Hiawata!-sanger gitt bort gratis. Blant disse bandene var Harrys Gym feat. I Was A King, Dylan Mondegreen, Ingeborg Selnes, My Little Pony, Monzano og The Little Hands of Asphalt. Fredrikstad-duoen Munn Til Munn Metoden fikk også et lite gjennombrudd og radiospilling med sine remixer av bl.a. «Valley Boys». Mattilsynet og Helsedirektoratets "Nøkkelhullsmerke" brukte «Valley Boys» i sin landsomfattende tv-reklame høsten 2009. Tore Løchstøer Hauge og Kenneth Ishak har dannet bandet Heyerdahl sammen med Magne Mostue Nilsen fra Accidents Never Happen og Mattis With kjent fra klubbkonseptet Lot Lot. Are Volmert Sørensen er også med i Ingeborg Selnes band, mens Einar Stubhaug fronter kultbandet Nomber 5s. Billedkunstner Erick Ellectrick har laget alt av det originale coverart for hånd. Tredjealbumet "Backs to the Future" ble gitt ut 7 februar 2011. Albumet ble spilt inn i Harrys Gym Recording Studio og har med bidrag fra bla. Anne Lise Frøkedal og Kenneth Ishak. Både Dagbladet og Aftenposten ga albumet 5 av 6 i sine anmeldelser, mens Musikknyheter.no ga albumet 9 av 10. Kulturrådet tok med albumet som en del av innkjøpsordningen for musikk mars 2011. Mehøi. Mehøi er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Selve Mehøi har en høyde på 1742 meter over havet, mens Østre Mehøi har en høyde på 1780 meter over havet. Dette er det 508. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Civita di Bagnoregio. Panorama av Civita di Bagnoregio. Civita di Bagnoregio er en by i provinsen Viterbo i sentrale Italia, en "frazione" i kommunen Bagnoregio, 2 km vest for denne og ligger omtrent 145 km nord for Roma. Byen ble grunnlagt av etruskerne for over 2400 år siden og befolkningen har siden minsket til kun 15 beboere i løpet av 1900-tallet. På 2000-tallet har byen opplevd å bli en attraksjon for turister, hovedsakelig grunnet den amerikanske reiseskribenten Rick Steves som gjorde byen populær på 1990-tallet og kaller den for sin italienske favorittby i fjellene. Byen er kjent for sin synbare posisjon på toppen av et platå på en skjør vulkansk tuff med utsyn over elvedalen Tiber, og den er stadig fare for å bli ødelagt da kanter faller av og får bygningene på platået til å smuldre sammen. Per 2004 er det planer for å styrke platået med stålstenger for å hindre ytterligere geologisk ødeleggelse. Byen er også beundret for sin arkitektur og hvor noe er flere tusen år gammelt. Civita di Bagnoregio skylder mye av sin uendrede tilstand til sin relativt isolerte posisjon: byen var i stand til motstå det meste av modernisering foruten også ødeleggelser som kom med to verdenskriger på 1900-tallet. Byen ble plassert på Verdens monumentfond for overvåkingslisten for 2006 over de hundre mest utsatte steder, grunnet truslene fra erosjon og uregulert turisme. Charles Delahay. Charles Delahay (født 1905, død 17. mars 1973) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Delahay ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på "Varsity Blues ishockeylag" som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant turneringen overlegent. De var direktkvalifisert til finalerunden som besto av fire lag. Canada vant alle sine tre kampene med sammenlagt 38-0; Sverige 11-0, Storbritannia 14-0 og Sveits 13-0. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag var Delahay, Frank Fisher, Louis Hudson, Norbert Mueller, Herbert Plaxton, Hugh Plaxton, Roger Plaxton, John Porter, Frank Sullivan, Joseph Sullivan, Ross Taylor, David Trottier. Frank Fisher. Franklyn Wood «Frank» Fisher (født 16. mai 1907 død 23. april 1983) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Fisher ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på "Varsity Blues ishockeylag" som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant turneringen overlegent. De var direktkvalifisert til finalerunden som besto av fire lag. Canada vant alle sine tre kampene med sammenlagt 38-0; Sverige 11-0, Storbritannia 14-0 og Sveits 13-0. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag var Fisher, Charles Delahay, Louis Hudson, Norbert Mueller, Herbert Plaxton, Hugh Plaxton, Roger Plaxton, John Porter, Frank Sullivan, Joseph Sullivan, Ross Taylor, David Trottier. Louis Hudson. Louis Henry Dewey Hudson (født 16. mai 1898 død 24. juni 1975) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Hudson ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på "Varsity Blues ishockeylag" som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant turneringen overlegent. De var direktkvalifisert til finalerunden som besto av fire lag. Canada vant alle sine tre kampene med sammenlagt 38-0; Sverige 11-0, Storbritannia 14-0 og Sveits 13-0. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag var Hudson, Charles Delahay, Frank Fisher, Norbert Mueller, Herbert Plaxton, Hugh Plaxton, Roger Plaxton, John Porter, Frank Sullivan, Joseph Sullivan, Ross Taylor, David Trottier. William Windom. William Windom (født 10. mai 1827 i Belmont County i Ohio, død 29. januar 1891 i New York) var en amerikansk republikansk politiker, kjent som landets 33. og 39. finansminister under presidentene James Garfield og Chester A. Arthur i perioden mellom 8. mars 1881 til 13. november 1881, og under president Benjamin Harrison i perioden mellom 7. mars 1889 til 29. januar 1891. Windom flyttet til Minnesotaterritoriet i 1855, og etter at Minnesota hadde blitt en delstat, ble han utnevnt til representantenes hus i perioden fra 1859 til 1869. I 1870 ble han utnevnt til USAs senat på grunn av at daværende senator Daniel S. Norton avgikk med døden. Han forlot stillingen i januar 1871 etter at Ozora P. Stearns ble valgt inn til resten av Nortons mandatperiode. Windom ble for øvrig innvalgt for en hel mandatperiode og kom derfor tilbake til senatet i mars samme år. Etter to år i denne posisjonen ble han i mars 1881 utnevnt til landets finansminister av daværende president James Garfield, før han i september fortsatte i samme stilling under kabinettet til etterfølgeren Chester A. Arthur på grunn av mordet på Garfield. Windom gikk av som finansminister i november 1881 og dro tilbake til senatet hvor han fikk sin tredje periode som senator. Denne perioden sluttet i mars 1883 etter at han ikke lyktes i å bli omvalgt, og stillingen gikk dermed til Dwight M. Sabin. Windom flyttet deretter til New York hvor han arbeidet som advokat, før han i 1889 igjen ble utnevnt til finansminister av president Benjamin Harrison. Han hadde denne stillingen frem til sin død den 29. januar 1891. Norbert Mueller. Norbert Edward «Stuffy» Mueller (født 14. februar 1906 død 6. juli 1956) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Mueller ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på "Varsity Blues ishockeylag" som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant turneringen overlegent. De var direktkvalifisert til finalerunden som besto av fire lag. Canada vant alle sine tre kampene med sammenlagt 38-0; Sverige 11-0, Storbritannia 14-0 og Sveits 13-0. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag var Mueller, Charles Delahay, Frank Fisher, Louis Hudson, Herbert Plaxton, Hugh Plaxton, Roger Plaxton, John Porter, Frank Sullivan, Joseph Sullivan, Ross Taylor, David Trottier. Herbert Plaxton. Herbert Alfred Wellington Plaxton (født 22. april 1901 død 7. november 1970) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Plaxton ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på "Varsity Blues ishockeylag" som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant turneringen overlegent. De var direktkvalifisert til finalerunden som besto av fire lag. Canada vant alle sine tre kampene med sammenlagt 38-0; Sverige 11-0, Storbritannia 14-0 og Sveits 13-0. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag var Herbert Plaxton, Charles Delahay, Frank Fisher, Louis Hudson, Norbert Mueller, Hugh Plaxton, Roger Plaxton, John Porter, Frank Sullivan, Joseph Sullivan, Ross Taylor, David Trottier. Hugh Plaxton. Hugh John Plaxton (født 16. mai 1904 død 11. november 1982) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Plaxton ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på "Varsity Blues ishockeylag" som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant turneringen overlegent. De var direktkvalifisert til finalerunden som besto av fire lag. Canada vant alle sine tre kampene med sammenlagt 38-0; Sverige 11-0, Storbritannia 14-0 og Sveits 13-0. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag var Hugh Plaxton, Charles Delahay, Frank Fisher, Louis Hudson, Norbert Mueller, Herbert Plaxton, Roger Plaxton, John Porter, Frank Sullivan, Joseph Sullivan, Ross Taylor, David Trottier. Roger Plaxton. Roger Hayward Alan Plaxton (født 2. juni 1904 død 20. desember 1963) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Plaxton ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på "Varsity Blues ishockeylag" som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant turneringen overlegent. De var direktkvalifisert til finalerunden som besto av fire lag. Canada vant alle sine tre kampene med sammenlagt 38-0; Sverige 11-0, Storbritannia 14-0 og Sveits 13-0. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag var Roger Plaxton, Charles Delahay, Frank Fisher, Louis Hudson, Norbert Mueller, Herbert Plaxton, Hugh Plaxton, John Porter, Frank Sullivan, Joseph Sullivan, Ross Taylor, David Trottier. John Porter. John Chester «Red» Porter (født 21. januar 1904, død ukjent) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Porter ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på "Varsity Blues ishockeylag" som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant turneringen overlegent. De var direktkvalifisert til finalerunden som besto av fire lag. Canada vant alle sine tre kampene med sammenlagt 38–0; Sverige 11–0, Storbritannia 14–0 og Sveits 13–0. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag var Porter, Charles Delahay, Frank Fisher, Louis Hudson, Norbert Mueller, Herbert Plaxton, Hugh Plaxton, Roger Plaxton, Frank Sullivan, Joseph Sullivan, Ross Taylor, David Trottier. Lord of the Isles. Lord of the Isles (skotsk gælisk: "Triath nan Eilean" eller "Rí Innse Gall"), oversatt «Herre over øyene» er i dag en tittel i den skotske adelskalender. Tittelen innehas av tronarvingen til den britiske trone, for tiden prins Charles. Historisk sett ble tittelen brukt om en rekke av norrøn-gæliske herskere på øyene og vestkysten av Skottland i middelalderen. Selv om disse herskerne i navnet var vasaller under kongen av Norge (før Perthtraktaten i 1265) og siden kongen av Skottland, var disse øyherskerne i praksis mer eller mindre selvstendige. De kontrollerte på det meste et territorium som besto av Hebridene, Skye, Ross, Knoydart, Ardnamurchan og Kintyrehaløya. På høyden av sin makt var øyherrene de største landeierne og mektigste adelsmennene på de britiske øyer nest etter kongene av Skottland og England. Frank Sullivan. Frank Gerald Sullivan (født 26. juli 1898 død 8. januar 1989) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Sullivan ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på "Varsity Blues ishockeylag" som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant turneringen overlegent. De var direktkvalifisert til finalerunden som besto av fire lag. Canada vant alle sine tre kampene med sammenlagt 38-0; Sverige 11-0, Storbritannia 14-0 og Sveits 13-0. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag var Frank Sullivan, Charles Delahay, Frank Fisher, Louis Hudson, Norbert Mueller, Herbert Plaxton, Hugh Plaxton, Roger Plaxton, John Porter, Joseph Sullivan, Ross Taylor, David Trottier. Isfjorden (fjord i Rauma). Isfjorden er den innerste fjordarmen av Romsdalsfjorden i Rauma kommune i Romsdal. Fjorden strekker seg 6,5 km østover til bygda Isfjorden i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Åndalsnes i sør og Uraneset i nord. Elva Isa munner ut i fjorden ved bygda Isfjorden. Riksvei 64 går på begge sider av fjorden. Joseph Sullivan. Joseph «Joe» Albert Taylor Sullivan (født 8. januar 1901 i Toronto, Ontario død 30. september 1988) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Sullivan ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han var målvakt på "Varsity Blues ishockeylag" som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant turneringen overlegent. De var direktkvalifisert til finalerunden som besto av fire lag. Canada vant alle sine tre kampene med sammenlagt 38-0; Sverige 11-0, Storbritannia 14-0 og Sveits 13-0. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag var Joseph Sullivan, Charles Delahay, Frank Fisher, Louis Hudson, Norbert Mueller, Herbert Plaxton, Hugh Plaxton, Roger Plaxton, John Porter, Frank Sullivan, Ross Taylor, David Trottier. Ross Taylor. Ross Croft Taylor (født 26. april 1902 død 1984) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Taylor ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på "Varsity Blues ishockeylag" som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant turneringen overlegent. De var direktkvalifisert til finalerunden som besto av fire lag. Canada vant alle sine tre kampene med sammenlagt 38-0; Sverige 11-0, Storbritannia 14-0 og Sveits 13-0. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag var Taylor, Charles Delahay, Frank Fisher, Louis Hudson, Norbert Mueller, Herbert Plaxton, Hugh Plaxton, Roger Plaxton, John Porter, Frank Sullivan, Joseph Sullivan og David Trottier. Daniel Manning. Daniel Manning (født 16. mai 1831 i Albany, død 24. desember 1887) var en amerikansk demokratisk politiker, journalist og forretningsmann kjent som landets 37. finansminister under presidenten Grover Cleveland i perioden mellom 1893 til 1897. Manning begynte sin karriere som journalist allerede da han var elleve år gammel i avisen "Atlas" i hjembyen Albany, før han i 1856 gikk over til "Argus". For den avisen ble han i 1865 sjefredaktør og i 1873 ble han avisens hovedeier. Manning ble siden ordfører for delstatens New Yorks demokratiske parti i perioden 1881 til 1884, før han i 1885 ble utnevnt til landets finansminister av president Grover Cleveland. Daniel Manning forble finansminister til april 1887, da han gikk av på grunn av sviktende helse. Han døde som følge av dette den 24. desember 1887 i hjembyen Albany i en alder av 56 år. David Trottier. David "Dave" Trottier (født 25. juni 1906, død 13. november 1956) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Trottier ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på "Varsity Blues ishockeylag" som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant turneringen overlegent. De var direktkvalifisert til finalerunden som besto av fire lag. Canada vant alle sine tre kampene med sammenlagt 38-0; Sverige 11-0, Storbritannia 14-0 og Sveits 13-0. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag var Trottier, Charles Delahay, Frank Fisher, Louis Hudson, Norbert Mueller, Herbert Plaxton, Hugh Plaxton, Roger Plaxton, John Porter, Frank Sullivan, Joseph Sullivan og Ross Taylor. Sigve Brekke. Sigve Brekke (født 1959) er en norsk bedriftsleder og tidligere politiker, opprinnelig fra Nore og Uvdal i Buskerud. Han er fra 2008 øverste sjef for Telenor i Asia, stasjonert i Bangkok. Siden høsten 2010 er han også administrerende direktør i Telenors indiske selskap Uninor. Brekke var på 1980-tallet generalsekretær i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF), under Turid Birkelands lederperiode. Han har vært statssekretær i Forsvarsdepartementet fra 1995 til 1996, har jobbet ved FFI, og har forsket ved Harvard University – "John F. Kennedy School of Government". Sigve Brekke startet ved Telenors Singapore-kontor i 1999, og ble administrerende direktør for det majoritetseide, thailandske teleselskapet DTAC i 2002. Setring. Fra en geitestøl i Aurlandsdalen. Setring eller seterdrift (også med -æ-) er bruk av fjellbeiter eller skogsbeite som ligger så langt fra gården(e) at buskapen ikke kan drives frem og tilbake på én dag (jf. støl). Hensikten med setring er å utnytte beiteareal over et større område, og i områder som ikke gir mulighet til fast bosetning. Setra ligger vanligvis høyere i landskapet enn gården(e) den hører til. Seterdrift har vært viktig i mange fjellområder, f.eks. i Norge, Alpene, Dinariske alper, Pyreneene, Schwarzwald og Vogesene. Størst utbredelse og betydning har den hatt i Alpene. Betydningen sank fra begynnelsen av 1800-tallet, da bedre transportmuligheter gjorde at melkeproduksjon fra seterdrift ble utkonkurrert fra lavlandsområder. Seterdrift bør skilles fra begrepet transhumans, som betyr at husdyr drives mellom vinterbeite i fjellet og sommerbeite – vanligvis i lavereliggende strøk. Seterdrift er først og fremst knyttet til melkekyr og geiter. Men også andre dyr kunne taes med til setra. Flere høydetrinn. I landskap med store høydeforskjeller hadde hver gård ofte flere setrer på ulike høydenivåer. Disse ble brukt på forskjellige tider av året og/eller til forskjellige dyr. De høyeste setrene ble bare brukt en kort periode på høysommeren, de andre i perioden(e) før og etter. Dette resulterte i en optimal utnyttelse av de ulike høyderegionene, i og med at vegetasjonsperioden med økende høyde begynner senere og varer kortere. Et setersystem med tre høydetrinn var ikke uvanlig i Norge og Alpene. Vårsetra lå gjerne under tregrensen, i Norge i bjørkebeltet. I enkelte tilfeller kunne vårsetra ligge lavere enn selve gården. I Alpene forekom også setersystemer med flere høydetrinn, unntaksvis opptil 30 (i Valais). Ulike dyreslag. Setrer ble brukt til mange ulike dyreslag. De fleste setrer ble brukt til melkekyr, og ysting var en viktig måte å nyttiggjøre setrene og konservere melken på. Det fantes også setrer uten foredling av melk. Fordelen med seterdrift var i slike tilfeller at buskapen kunne økes utover det nivået som dalbeitene alene hadde tillatt. Seterdrift ga dessuten (uansett dyreslag) en friskere buskap, siden fjellvegetasjonen ofte er av høyere kvalitet og buskapen fikk styrket sin fysikk. Blant andre dyr som ble brakt til seters, er Bygninger. Setrer omfatter også enkle bygninger som ble brukt til sesongbosted og til ysting. Bygningene ble sjelden bebodd av hele bondefamilier, men av enkelte familiemedlemmer og hadde en mye enklere standard enn gårdene. Om det fantes fjøs på setra, var veldig variabelt i ulike områder. Norske setrer hadde ofte fjøs, mens fjøs var fraværende fra setrene f.eks. i de tysktalende Alpene. I dag har infrastrukturen til de gjenværende setrene blitt betydelig modernisert. Melka transporteres nå ofte med bil fra setra til meieriet. Eierformer. Eierstrukturene for setrer var og er veldig mangfoldige. Norske setrer var i privateie, dvs. hver gård hadde sin(e) egen(e) seter(e), men setrene lå ofte samlet i setergrender, og beitearealene var felles. Denne eierformen forekommer også i Alpene, men er heller unntaket. Her er setrene oftere allmenninger eller eies av interessentskaper, dvs. setrene er fra gammelt av felles for "alle" bønder i en eller flere landsbyer, eller for de av bøndene som har kjøpt andelsrettigheter. Driftsformer. Felles setrer (allmenninger eller interessentskaper) kan ha en felles driftsform, dvs. driften overlates mot betaling til spesialiserte ystere og gjetere (budeier eller sveisere). Denne driftsformen ble utviklet i Sveits på 1200-tallet og fikk sitt gjennombrudd i Alpene med innføringen av ysting basert på løpe, siden denne forutsetter mer melk enn en enkelt buskap produserer. Alternativt beholdt hver familie ansvaret for sin egen buskap (inkl. gjeting og ysting), slik at det kunne oppstå regelrette seterlandsbyer. Reglementering og rettigheter. På fellessetrer i Alpene oppstod det komplekse og detaljerte regelverk om bøndenes rettigheter og plikter. Reglene varierte sterkt mellom ulike deler av Alpene, men hadde flere fellestrekk: Antallet dyr var nøyaktig reglementert, likeså når og hvor lenge buskapen kunne være på setrene. Slike regler skulle forhindre under- og overbeite og klarte dermed å unngå at setrene ble utsatt for allmenningens tragedie. (Underbeite fører til spredningen av beite-ugress, overbeite ødelegger vegetasjonen.) I tillegg var bøndene forpliktet til dugnadsarbeid: Viktige gjøremål var fjerningen av stein etter vinterens/vårens steinras; fjerning av høytvoksende ugress som spredte seg og ble unngått av buskapen; såing av gress på erosjonsarealer; vedlikehold av seterbygningene, stier og gjerder. Andre regler garanterte retten til å drive feet på lavereliggende, private beiter ved plutselig snøfall på setra. Motsatt kunne landsbybefolkningen ved katastrofer i dalen søke tilflukt på setra. Mange av reglene stammer fra den tidlige middelalderen og gjelder i store trekk fremdeles, selv om de fleste nå har mistet sin betydning. Arbeidsfordeling. Stell av melkekyr var tradisjonelt kvinnearbeid i Norge, og budeia var spesialisten innen dette arbeidet. Det var ofte et yngre kvinnelig familiemedlem som fikk ansvaret for arbeidet på setra. Hun melket og stelte kyrne; og hun foredlet melka til smør og ost. På fellessetre med felles driftsform ble derimot ystingen (og driften ellers) overtatt av menn (sveisere). Tradisjoner. Dagen da buskapen blir drevet til eller fra setra ("bufardagen"; i de tysktalende Alpene "Almauftrieb" resp. "Almabtrieb", eller "Alpfahrt"), markeres ofte som en stor festdag. Andre festdager var knyttet til dugnadsarbeidet. I Alpene er det vanlig med ulike former for velsignelse for setrene, delvis med klart førkristne elementer. I enkelte dalstrøk inneholder velsignelsen et løfte om å gi én dags osteproduksjon til landsbyens fattige. Det var knyttet mange folkelige forestillinger til den tradisjonelle seterdriften. I Norge er dette fremfor alt haugefolket og de underjordiske. I Alpene forekommer mange fortellinger om dverger som lærte bort ystingens hemmelighet til menneskene. Seterbruk i norrøne bosetninger. Det kan se ut som setring som driftsform i jordbruket ble tatt med fra Norge til nye norrøne bosetninger på Island, Grønland og Færøyene. På Island var det i norrøn tid setrer over hele øya kort tid etter landnåmet. Seterdrift på Shetland og Orknøyene hører vi ikke om, men på Grønland var den av stor betydning for den norrøne bosetningen. På Færøyene forsvant seterdriften allerede i løpet av 1200-tallet, trolig på bakgrunn av en omlegging av jordbruket i retning mer sauehold for produksjon av vadmel og ull som eksportvarer til Norge. På færøysk kalte man setrene "ærgi", et ord fra gammelirsk med betydning «sommerbeite for kyr». Dagens situasjon. Setrenes blomstringstid var i middelalderen og frem til begynnelsen av 1900-tallet, da det ble grunnlagt større ysterier i dalene. Disse kunne produsere osten billigere enn setrene, noe som skapte en alvorlig konkurranse. Situasjonen ble forverret ytterligere på 1960-tallet, da arbeidskraft ble dyrere, mens produkt- og transportpriser sank. Inntil da hadde arbeidskraft vært billig og produkt- og transportpriser høye. Den arbeidsintensive seterdriften hadde dermed mistet sine tidligere fordeler. Det fulgte en til dels drastisk nedgang. I deler av de sydlige Alpene ble mer enn 60 % av setrene lagt ned. Andre deler av Alpene har klart å bevare mange setrer, best står det til med seterdriften i Tirol, der bare rundt 10 % av setrene ble avviklet. Setrene som er igjen, har blitt betydelig modernisert. De fleste har fått veiforbindelse, slik at det har blitt mulig for budeia/sveiseren å dagpendle til og fra setra, og å frakte melken til dalen til videre foredling. Dugnadsinnsatsen har blitt redusert eller avskaffet. Også driftsformene med flere høydetrinn har blitt forenklet eller avskaffet. Andelen av ungkyr har økt på bekostning av melkekyr. Setrenes betydning for landskapsbildet. Det varierte landskapsbilde i mange fjellområder med veksel mellom skog og artsrike gresslier skyldes i stor grad seterdrift. Uten seterdrift hadde den subalpine høydesonen vært dominert av nokså artsfattige skoger. Ofte har seterdriften også ført til at tregrensen sank (i Alpene med opptil 400 høydemeter). Nedleggelsen av setrer har derfor stor betydning for kulturlandskapet. Uten beiting gror de åpne beiteområdene igjen, og artsrike enger viker for artsfattig buskas. I bratt terreng øker også erosjonsfaren, siden kortbeitet gress er mer motstandsdyktig mot store nedbørsmengder. For å bevare kulturlandskapet i fjellene, mottar seterdrift nå i mange land økonomisk støtte. Pierre Brunet. Pierre Brunet (født 28. juni 1902 i Paris død 27. juli 1991 i Boyne City, Michigan) var en fransk kunstløper som deltok i flere olympiske leker 1924 i Chamonix, 1928 i St. Moritz og 1932 i Lake Placid Brunet ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han vant parløp sammen med Andrée Joly. Det var tjueseks deltakere, tretten par, fra ti nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 19. februar. Fire år senere, under vinter-OL 1932 i Lake Placid vant paret sin andre olympiske tittel. Brunet og Joly giftet seg i 1929. Murlo. Murlo er en kommune i provinsen Siena i den italienske regionen Toscana i det sentrale Italia. Den ligger omtrent 70 km sør for Firenze og omtrent 20 km sør for Siena. Per 31. desember 2004 hadde kommunen en befolkning på 2116 og et areal på 115 km². Kommunen Murlo inneholder "frazioni" (underavdelinger, hovedsakelig landsbyer og grender) Casciano, Vescovado, Bagnaia, Befa, Casanova, Fontazzi, Lupompesi, Miniera di Murlo, Montepescini, Poggiobrucoli, og Poggiolodoli. Murlo grenser til følgende kommuner: Buonconvento, Civitella Paganico, Montalcino, Monteroni d'Arbia, Monticiano, Sovicille. Høydeåsen Poggio Civitate var en bosetning i oldtiden og blir i dag undersøkt av arkeologiske utgravninger. Nyere analyser viser at DNA fra enkeltindivider fra Murlo var nærmere beslektet med de fra Anatolia enn de fra andre steder i Italia, noe som støtter hva den antikke historikeren Herodot skrev om at etruskerne opprinnelig kom fra Lydia. Andrée Joly. Andrée Brunet (født Andrée Joly 16. september 1901 i Paris, død 30. mars 1993 i Boyne City, Michigan) var en fransk kunstløper som deltok i flere olympiske leker, 1924 i Chamonix, 1928 i St. Moritz og 1932 i Lake Placid Joly ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Hun vant parløp sammen med Pierre Brunet. Det var tjueseks deltakere, tretten par, fra ti nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 19. februar. Fire år senere, under vinter-OL 1932 i Lake Placid vant paret sin andre olympiske tittel. Pierre Brunet og Andrée Joly giftet seg i 1929. Jennison Heaton. Jennison Heaton (født 16. april 1904, død 6. august 1971 i California) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928. Heaton ble olympisk mester under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han vant konkurransen i skeleton foran sin bror John Heaton. Han var også fører på den amerikanske femmerboben USA I som kom på andre plass bak USA II. Longsha. Longsha (kinesisk: 龙沙区, pinyin: "Lóngshā Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Qiqihar i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det dekker et areal på 283 km² og har ca. 300 000 innbyggere. Jianhua. Jianhua (kinesisk: 建华区; pinyin: "Jiànhuá Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Qiqihar i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det dekker et areal på 81 km² og har ca. 220 000 innbyggere. Tiefeng. Tiefeng (kinesisk: 铁锋区; pinyin: "Tiěfēng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Qiqihar i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det dekker et areal på 695 km² og har ca. 300 000 innbyggere. Ang'angxi. Ang'angxi (kinesisk: 昂昂溪区; pinyin: "Áng'ángxī Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Qiqihar i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det dekker et areal på 623 km² og har ca. 90 000 innbyggere. Administrative enheter. Storkommunen Shuishiying for mandsjuene (水师营满族镇) Nianzishan. Nianzishan (kinesisk: 碾子山区; pinyin: "Niǎnzishān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Qiqihar i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det dekker et areal på 290 km² og har ca. 80 000 innbyggere. Nianzishan ligger langs elven Yalu, ca 80 km vest for Qiqihars sentrumsbebyggelse. Meilisi Daur. Meilisi Daur (kinesisk: 梅里斯达斡尔族区; pinyin: "Méilǐsī dáwò'ěrzú Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Qiqihar i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Det dekker et areal på 1 948 km² og har ca. 170 000 innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 301 går fra Suifenhe via blant annet Mudanjiang, Harbin og Qiqihar til Manzhouli i Indre Mongolia. Xingshan (Hegang). Xingshan (Xìngshān Qū 兴山区) er et bydistrikt i byprefekturet Hegang i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina med et areal på 27 km² og 50 000 innbyggere. Xiangyang (Hegang). Xiangyang (向阳区|, "Xiàngyáng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Hegang i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina med et areal på 8,2 km² og ca. 100 000 innbyggere (2004). Gongnong. Gongnong ("Gōngnóng Qū" 工农区) er et bydistrikt i byprefekturet Hegang i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina med et areal på 11 km² og 170 000 innbyggere (2004). Nanshan (Hegang). Nanshan ("Nánshān Qū" 南山区) er et bydistrikt i byprefekturet Hegang i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina med et areal på 30 km² og 130 000 innbyggere (2004). Xing'an (Hegang). Xing'an ("Xīng'ān Qū" 兴安区) er et bydistrikt i byprefekturet Hegang i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina med et areal på 27 km² und 150 000 innbyggere. Samferdsel. Kinas riksvei 201 fører gjennom området. Den begynner i Hegang i provinsen Heilongjiang og fører via blant annet Mudanjiang og Dandong sør til Liaodonghalvøya til Lüshunkou/Dalian. Bikubesong. "Murboligen i Odda" er skildra i "Bikubesong". " Bikubesong" er en roman, eventuelt en novellesamling, av den norske forfatteren Frode Grytten, utgitt i 1999. Flere anmeldere omtaler boka som en kollektivroman. Gjennom 24 fortellinger eller kapitler skildres beboerne i arbeiderboligen "Murboligen" i industribygda Odda. Fortellingene er til dels formet etter muntlig fortellertradisjon, og skildrer "typer" med definerte roller eller karaktertrekk: partisekretæren, «skuggeboksaren», «han som pleier for sin dødssjuke mor», den overvektige «Prinsessa av Burundi», den tidligere fotballhelten og «fittetjuven». Noen av fortellingene er i første person; andre er i tredje person. Tema i novellene er blant annet kjærlighet, utroskap, politikk, løgn, brustne drømmer, kidnapping og svigerforeldre. Dagbladets anmelder Kåre Bulie har karakterisert boka som «det beste av den typen store, realistiske fortellinger som ofte slår an hos norske boklesere, og et høydepunkt i den vestlandske tradisjonen for melankolsk humor». Boken fikk Brageprisen, ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris, og ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år. Romanen er dramatisert, og ble satt opp på Det Norske Teatret høsten 2003 . Forestillingen ble også framført i Odda. Teknisk forfatter. Teknisk forfatter (engelsk: "Technical Writer" eller "Technical Author") er en yrkestittel som brukes av personer som utarbeider teknisk dokumentasjon og bruksanvisninger. Arbeidet omfatter utvikling, organisering og vedlikehold av informasjon som skal formidles til brukere av tekniske produkter. Informasjonen omfatter normalt instrukser for bruk, installasjon og vedlikehold av produktene. Utarbeidelse av bruksanvisninger. Tekniske forfattere spiller en viktig rolle i produksjonsbedrifter, og spesielt i de bedriftene som lager tekniske produkter for profesjonelt eller alment bruk. Produktet kan være en barbermaskin, en DVD-opptaker eller en truck, uansett er det nødvendig med en bruksanvisning som forklarer brukeren hvordan produktet skal benyttes riktig, sikkert og effektivt. En slik bruksanvisning kan således være stor og omfattende, eller kanskje ganske liten – dette avhenger av produktets kompleksitet. Barbermaskinen er muligens enkel å bruke, mens DVD-opptakeren tilbyr en rekke avanserte funksjoner som krever detaljerte forklaringer. Trucken er kanskje fysisk større, men der settes det krav til sertifisering hos vedkommende som skal kjøre den. Utformingen av bruksanvisninger er forøvrig beskrevet i en rekke nasjonale og internasjonale standarder. Disse standardene setter spesielt krav til innhold, men også i en viss grad til organisering og utførelse. On-line hjelp. For de fleste som utarbeider dataprogrammer er on-line hjelp en viktig funksjon. Mange foretrekker å la programvareutviklerne skrive hjelpetekstene, mens andre mener at de som utvikler programvare heller skal konsentrere seg om det, og la en teknisk forfatter også skrive produktets on-line hjelp. Ved bruk av riktig verktøy kan forfatterens hjelpetekster utgjøre en effektivt kontekst sensitiv hjelpefunksjon, og samtidig automatisk publiseres til PDF i bokformat (såkalt "parallellpublisering"). Således slipper produsenten at flere personer i organisasjonen bruker tid til å skrive om de samme emnene. Tekniske manualer. Tekniske manualer omfatter normalt all nødvendig informasjon om installasjon, igangsettelse og vedlikehold av produktet. Her må produsenten først definere hvem som skal utføre disse oppgavene, og dernest utarbeide håndbøkene for denne målgruppen. Når du kjøper en vaskemaskin får du gjerne med et lite hefte som forklarer hvordan maskinen skal settes på plass, og hvilke brytere du skal trykke på for å vaske sokkene dine. Du får derimot ikke noen bok som forklarer hvordan du skal reparere vaskemaskinen hvis den går i stykker. Den manualen går kun til forhandleren og autoriserte reparatører. På samme måte får du kun et lite hefte som forklarer hvordan du skal bruke bilen din – bilens produsent forutsetter jo at du har sertifikat – mens den omfattende dokumentasjonen som gjelder reparasjon kun går til forhandleren og bilverkstedet. Som teknisk forfatter hos produsenten er det du som utarbeider alle disse manualene, dog i nært samarbeide med produktutviklere og andre eksperter. Din oppgave er å samle informasjonen, gjøre den konsistent og helhetlig, sammen med produktsjef sortere hvilken informasjon som må være med i manualene, og dernest organisere og utarbeide nødvendig tekst og tegninger. Verktøy for tekniske forfattere. Tekniske forfattere benytter seg normalt av avanserte verktøy for tekstbehandling, publisering, illustrering og bildebehandling. Standard verktøy for kontorstøtte vil i liten grad tilby den funksjonaliteten som er ønskelig. Typiske verktøy er således Adobe FrameMaker, BroadVision Quicksilver (tidligere "Interleaf") og forskjellige XML editorer. Det finnes også en rekke andre spesialiserte verktøy på markedet. Knut Ring. Knut Morten Ring (født 10.juni 1961) er en norsk lokalpolitiker fra Arbeiderpartiet i Ørland kommune, Sør-Trøndelag. Knut Ring har vært aktiv politiker siden 1987, kom inn i kommunestyret første gang ved kommunevalget i 1995, og var ordfører i Ørland kommune i perioden 1999-2003, og er varaordfører 2007-11. I det sivile liv arbeider han i AOF Midt-Norge. Dokumentør. Dokumentør er en yrkestittel som brukes av personer som utvikler, skriver og vedlikholder bruksanvisninger. Dælenenggata (Oslo). Dælenenggata (1b–41d, 4–40f) er ei gate i bydel Grünerløkka Oslo. Den går fra Trondheimsveien (ved Carl Berners plass) til Christies gate. Den fortsetter så som gangsti over Hallénparken, før den blir til Biermanns gate. Ved Fagerheimgata er Dælenenggata delt i to, og det er stengt for biltrafikk i begge retninger. Dælenenga var i si tid et stort område. På 1700-tallet var dette delte i fire gårder: En omtrent der Lakkegata skole nå ligger, Nedre Dælenenga (nå ca Sofienberg), Mellom-Dælenenga (nå ca Rodeløkka) og Øvre Dælenenga (nå ca Rosenhoff). Dælenenggata løper altså sentralt i dette området, derav navnet. Ved graving i området her er det funnet noen spor etter boplasser fra steinalderen. Bebyggelsen i gata er svært variert. Det er både klassiske leiegårder fra rundt 1900, teglsteinsblokker fra tida før andre verdenskrig (bl.a Ringgaten byggeselskap), og også noen nyere boligblokker. Dertil kommer en del næringsbygg av varierende alder. Ved nr 20 (nå ny blokk) hadde Fellesmeieriet sitt anlegg i Oslo fram til 1977. Nr 26 (fra 1968) er oppført for Statens bibliotekhøgskole. Seinere har Musikkhøgskolen holdt til her noen år. Nr 40 er en del av boligkomplekset "Sannerterrassen", 155 kommunale leiligheter som blei bygd på 1930-tallet. Anlegget blei solgt til private investorer i 2006. Fra 1955 til 1961 gikk det trikk i Dælenenggata. Walter Jon Williams. Walter Jon Williams (født 15. oktober 1953 i Minnesota, USA) er en amerikansk science fiction-forfatter. Han bor nå i delstaten New Mexico, og debuterte som forfatter i 1986. Sean Williams (forfatter). Sean Williams (født 23. mai 1967) er en forfatter fra Australia. Han er mest kjent for å ha skrevet science fiction og fantastisk litteratur. Han har også vært medskribent til tre av bøkene om "Star Wars". Han er medlem av den amerikanske forfatterforeningen SFWA. Hans Barliens gate (Oslo). Hans Barliens gate (1a–1f, 2–4c) er ei sidegate (blindvei) til Dælenenggata i Oslo. Den er oppkalt etter bondelederen Hans Barlien. Opprinnelig var den regulert som en del av Ole Bulls gate, som ligger på motsatt side av Ring 2. Den felles gata hadde i si tid navnet "Henrik Heftyes gade". Gata består av leiegårder i tegl fra 1930-tallet Fagerheimgata (Oslo). Fagerheimgata (9a–31, 2–24) er ei gate i Oslo. Den starter ved Dælenenega idrettspark i krysset mellom Schleppegrells gate og Malmøgata, krysser (ring 2) og går etter et lite stykke bilmessig over i Mailundveien. For myke trafikanter fortsetter den som gang- og sykkelsti opp Torshovdalen, og tidligere blei den igjen gate lenger opp på Torshov. Her blei den imidlertid i 1999 omdøpt til Jolly Kramer-Johansens gate. Der gata nå krysser ring 2, lå i si tid løkka Fagerheim, som har gitt gata navn. Like ved lå løkka Thorseng, og Fagerheimgata 16 er det opprinnelige løkkehuset fra 1863. Oslos ordfører Rolf Stranger bodde her. I dag holder "Aksept støttesenter for hiv-berørte" til her. Ellers er det meste av bebyggelsen langs gata leiegårder (mye i tegl), bygd fra rundt 1930 og framover. Nord for ring 2 ligger et tennisanlegg på østsida. I parkanlegget her står en gutteskulptur av Odd Hilt (oppsatt 1962). Fagerheimgata sør for ring 2 tilhører bydel Grünerløkka. På nordsida utgjør den grensa mellom Grünerløkka og bydel Sagene. Tille. Tille er et kvinnenavn dannet som en kjæleform av navn basert på "-hild", som "Matilde" og "Otilie". Navneleddet "-hild" har opprinnelse i norrøne "hildr" og gammelhøytyske "hiltja", som begge betyr «strid». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Les Amants du Pont-Neuf. Les Amants du Pont Neuf ("De elskende på Pont-Neuf") er en fransk romantisk dramafilm fra 1991. Handling. Oscarbelønnede Juliette Binoche spiller rollen som den hjemløse kunstnerinnen Michele, som holder på å miste synet. Hun forelsker seg i uteliggeren og ildslukeren Alex, portrettert av den franske skuespilleren Denis Lavant. Paret skaper seg et hjem og en egen verden på broen Pont-Neuf, som er avstengt for renovering. Deres forhold er en intensiv hyllest til livet og kjærligheten, men grenser samtidig til det fortærende. Historien svever mellom eventyret og realisme. En historie om mennesker på siden av samfunnet. Priser. Juliette Binoche fikk prisen «Best Actress» fra European Film Awards for sin deltakelse i filmen. Eksterne lenker. på Internet Movie Database Five Easy Pieces. "Five Easy Pieces" er en film fra 1970, skrevet av Carole Eastman (under navnet Adrien Joyce) og regissert av Bob Rafelson. Den forteller historien om Bobby Dupea (spilt av Jack Nicholson), e tidligere pianist fra en overklassefamilie som har brutt over tvers og arbeider på en borerigg i stedet. Filmen ble nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle (Jack Nicholson), Oscar for beste kvinnelige birolle (Karen Black), Oscar for beste film og Oscar for beste originalmanus. I 2000 ble det besluttet at "Five Easy Pieces" ble utvalgt for spesiell arkivering i "United States National Film Registry" av Library of Congress med begrunnelsen om at filmen var «culturally, historically, or aesthetically significant» («kulturell, historisk eller estetisk viktig»). Andre filmmakere, som Lars von Trier, Joel and Ethan Coen, Ingmar Bergman og de prisvinnende forfatterne Cormac McCarthy og William Gaddis har uttrykt denne filmens betydning og beundring for den. Kjent scene. Filmens mest kjente scene er på en veikro hvor Bobby (Jack Nicholson) prøver å få servitøren (Lorna Thayer) til å gi ham ristet brød til frokosten, noe som ikke står på menyen. På tross av alle appeller til logikk og fornuft, holder hun fast på stedets regler, som som ender med at Bobby bestiller «a chicken salad sandwich on wheat toast, no mayonnaise, no butter, no lettuce», og legger til at servitøren kan «hold the chicken … between your knees.» Da servitøren opprørt ber dem gå, feier Bobby alle glassene på bordet ned på gulvet med en rask bevegelse med armen. Scenen er en ironisk metafor for den opprørske, frisinnede ungdomskulturen på slutten av 1960-tallet og tidlig 1970-tall, noe som er et sentralt tema i filmen. Oslorapporten. Oslorapporten var en av de mest spektakulære lekkasjene i militær etterretning under andre verdenskrig. Rapporten ble skrevet av den tyske ingeniøren Hans Ferdinand Mayer under en forretningsreise til Oslo i november 1939 og beskrev en rekke tyske våpensystemer, både eksisterende og fremtidige. Mayer postet rapporten i to anonyme brev til den britiske ambassaden i Oslo og de ble derfra sendt videre til MI6 i London for videre analyse. Oslorapporten ga britene et godt grunnlag for å utvikle mottiltak mot våpensystemene som ble beskrevet, særlig overfor tyske radar og navigasjonssystemer og ga derved et viktig bidrag til britisk seier i Slaget om Storbritannia. Bakgrunn. Hans Ferdinand Mayer fikk doktorgrad i fysikk fra universitetet i Heidelberg i 1920. Etter to år som forskningsassistent ved universitetet begynte han i 1922 i firmaet Siemens AG hvor han ble interessert i telekommunikasjon og ble sjef for Siemens forskningslaboratorier innen feltet i 1936. I sin stilling hadde han kontakter over hele Europa og USA og hadde tilgang til en stor mengde informasjon om utvikling av elektronikk i Tyskland, særlig innen militær sektor. Etter den tyske invasjonen av Polen i september 1939 bestemte Mayer seg for å avsløre så mye som mulig av militære hemmeligheter til britene for å bidra til å slå Nazi-Tyskland. Han ordnet en forretningsreise til skandinavia sent på høsten 1939, kom til Oslo 30. oktober og tok inn på Hotel Bristol. Mayer lånte en skrivemaskin fra hotellet og skrev ned rapporten på syv sider i to separate brev, over to dager. Han sendte den første delen den 1. november, hvor han ba den britiske militærattachéen sørge for at BBC World Service endret introduksjonen til sin sending på tysk, dersom man ønsket å motta rapporten. Introduksjonen ble endret og Mayer sendte den andre delen av rapporten og et radiorør tilhørende en prototype på en nærhetstennsats. Mayer skrev også et brev til sin mangeårige britiske venn Henry Cobden Turner, hvor han bad han om å kommunisere med han via deres felles venn, danske Niels Holmblad. Denne indirekte kommunikasjonsveien var nødvendig da Tyskland og Storbritannia var i krig, mens Danmark høsten 1939 fremdeles var nøytralt. Mayer fortsatte reisen til Danmark hvor han møtte Holmblad og anmodet han om å formidle informasjon til Turner, noe Holmblad aksepterte. Da Danmark ble invadert av Tyskland den 9. april 1940 ble det imidlertid umulig å kommunisere via Danmark. Britisk reaksjon. Tysk radiorør fra andre verdenskrig (ikke identisk med det som nevnes i artikkelen) Den 4. november 1939 mottok kommandør Hector Boyes, marineattaché ved den britiske ambassaden i Oslo et anonymt brev som tilbød en hemmelig rapport om teknisk utvikling i Tyskland. Det eneste han måtte gjøre for å motta rapporten var å få BBC Wold Service til å endre annonsering av sendingen på tysk til «Hullo, hier ist London», noe som ble gjort. En uke senere fikk han en pakke med et radiorør og en maskinskrevet rapport. Mens Jones tok Oslorapporten alvorlig så mente det britiske admiralitetet at den var «for god til å være sann» og derfor måtte være en snedig felle fra det tyske Abwehr. Et ekstra argument fra de som tvilte på rapporten var at ingen enkeltperson kunne ha så bred viten om våpensystemer som rapporten indikerte. Bakgrunnen for dette var at i Storbritannia og USA var samarbeidet forsvarsgrenene mellom dårlig og det var kjent at tyskerne hadde samme problem. Oslorapporten var imidlertid sterkt fokusert på elektronikk og flere større tyske firma var tungt involvert i prosjekter for alle tre våpengrener, enkelte vitenskapsmenn i disse firmaene ville derfor ha en slik bred oversikt. Rapportens innhold. Den originale maskinskrevne rapporten var på 7 sider. Den ble skrevet ned på ny av de britiske mottakerne, med et antall kopier med blåpapir for videre distribusjon. Den originale versjonen er ikke tilgjengelig og versjonen på tysk som Imperial War Museum besitter er en av kopiene og mangler de skissene som originalrapporten hadde. Seksjonsnummereringen er ifølge originalrapporten. 1. Ju 88 programmet. Produksjonen av Junkers Ju 88 lette bombefly er angitt til å være rundt 5 000 i måneden, med mellom 25-30 tusen anslått produsert innen april 1940. Dette anslaget var en overdrivelse både med hensyn til antall produsert pr. måned og totalt antall produsert. 2. Hangarskipet «Franken». Rapporten fastslår at den tyske marines første hangarskip bygges i Kiel og var anslått å være ferdig i april 1940. Hangarskipet ble referert til med navnet «Franken» mens skipets egentlige navn var «Graf Zeppelin». Skipet ble aldri ferdigstilt. 3. Fjernstyrte glidefly. Denne seksjonen beskriver fjernstyrte glidefly med 3 meter vingespenn og 3 meter lengde, med en eksplosiv ladning og utstyrt med høydemåler som skulle holde glideflyet 3 meter over vannflaten, med rakettmotor som fremdriftskilde. Denne beskrivelsen tilsvarer den mislykkede Blohm & Voss BV 143 og er også notabel da forskningsfeltet Peenemünde her nevnes for første gang. 4. Autopilot. Her beskriver Mayer kort et annet fjernstyrt system, denne gangen for et fly og ikke et missil. 5. Fjernstyrte prosjektiler. Tysk missil A4, mer kjent som V2, kopi ved museet i Peenemünde, den tyske utviklingen av missiler ble omtalt i Oslorapporten Det tyske ordet "Geschoss" ble brukt i denne seksjonen, på tysk kan det også bety artillerigranat, men den tyske teksten viser klart at det her var ment missil. Dette kommer også frem ved at det nevnes at prosjektilet er svært ustabilt når det avfyres, dette i motsetning til artillerigranater som stabiliseres enten ved rotasjon eller ved halefinner. Størrelsen ble nevnt, med et kaliber på 80 cm (31 tommer) ble sett på med mistenksomhet, selv så sent som i 1943 konsentrerte britiske utviklere av missiler seg om faste drivmidler og med diametre på rundt 3 tommer (76 mm). Et missil med ti ganger større diameter med fast drivstoff syntes usannsynlig. Den ene viktige informasjonsdelen som manglet i rapporten var at missilene ble drevet med flytende brennstoff. Missilet som ble nevnt var A8, et større missil som aldri ble satt i serieproduksjon 6. Rechlin. Rechlin er en liten by ved innsjøen Müritz nord for Berlin. Mayer bemerket at Luftwaffes laboratorier og forskningssenter var der og at det var «et nyttig angrepspunkt» for britiske bombefly. 7. Metoder for angrep på bunkere. Mayer skriver at under den tyske invasjonen av Polen i 1939 ble polske bunkere angrepet med røykgranater som tvang forsvarerne dypere inn i bunkerne hvoretter soldater med flammekastere angrep under dekke av røyken. Avsløringen av denne taktikken som Wehrmacht benyttet var kanskje den delen av rapporten som var minst oppsiktsvekkende. 8. Utstyr for varsling av luftangrep. Skisse av antenne for det tyske radarsystemet Freya Mayer nevner at det britiske RAFs angrep på Wilhelmshaven i september 1939 ble oppdaget mens flyene var 120 km fra den tyske kysten ved hjelp av radar. Han ga også de tekniske karakteristikkene for de tyske radarvarslingssystemene; styrke, pulslengde og rekkevidde ble beskrevet relativt inngående sammen med mottiltak som kunne utnytte radarsystemenes svakheter. Mayer hadde imidlertid ikke kunnskap om systemets mest sentrale funksjon, nemlig bølgelengden. Mayer beskriver også hvordan radarsystem ble installert på Ju 88 bombefly, det første tilfellet av luftbåren radar og igjen angir han april 1940 som tidsfrist for installasjonen på flyene. Han beskriver også et tilsvarende annet system som var under utvikling og som hadde en bølgelengde på 50 cm. Denne seksjonen av rapporten avslører Mayers kunnskap om radarteknologi. Radarsystemet han avslørte var kjent av britene og ble benyttet i Storbritannias Chain Home radarvarslingskjede. Avsløringene om detaljene i systemet ga britene muligheten for å finne et enkelt motmiddel som de kalte Window, lange remser med aluminiumsfolie beregnet på å reflektere de tyske radarsignalene. Det viste seg at 50 cm bølgelengde var standard for alle tyske defensive radarsett noe som gjorde at «Window» effektivt blendet de under hele andre verdenskrig. 9. Avstandsmåler for fly. Mayer beskrev et systemt som ble utviklet ved Rechlin for å hjelpe tyske bombefly ved navigering til deres mål, systemet brukte en enkel radiosending for å nøyaktig bestemme flyets avstand fra senderen. Dette var den såkalte X-Gerät (X-innretningen) som var basert på mellomkrigstidens blindlandingssystem fra firmaet Lorenz som var installert ved mange tyske flyplasser. Mayer anga bølgelengden til 6 meter. 10. Torpedoer. Slagskipet «Royal Oak» ble senket av en type torpedo beskrevet i Oslorapporten, på dette bildet fører fartøyet norsk flagg på halv stang da det tar avdøde dronning Maud tilbake til Norge Mayer beskrev to nye typer torpedoer i den tyske flåten, Kriegsmarine. Den første var beregnet på å brukes på distanser inntil 10 kilometer. Den var ment å styres mot en konvoi med et langbølge radiosett, når torpedoen var noen hundre meter fra konvoien ville styringen overtas av to akustiske mottakere i fronten på torpedoen. Den andre torpedotypen (angitt som samme type som ble brukt til å senke slagskipet «Royal Oak» i september 1939) ble beskrevet som å ha en magnetisk tennsats konstruert for å merke forskjellene i jordens magnetfelt som et skip laget, for så å detonere under skipet. Mayer beskrev det generelle prinsippet for tennsatsen og foreslo at en kunne beskytte seg mot det ved å generere et passende magnetisk felt, et mottiltak britene også valgte, såkalt degaussing. Elektriske tennsatser for bomber og granater. Den siste delen av rapporten beskriver hvordan mekaniske tennsatser for artillerigranater ble utfaset til fordel for elektriske tennsatser og nevner at alle bomber allerede hadde elektriske tennsatser. Mayer beskriver tennsatser for bomber og tidsbestemte elektriske tennsatser. Mayer nevner også en ide for en nærhetstennsats (en tennsats som detonerer en gitt avstand fra målet). Tennsatsen han beskrev ble påvirket av visse fysiske forhold (engelsk, changes in partial capacitances), noe som i realiteten viste seg å være upraktisk. Han nevner både bruk av tennsatser for luftskyts og for anti-personell granater, noe som senere ble tatt i bruk av de allierte. Mayer konkluderte med å nevne at tennsatser ble produsert av Rheinmetall i Sömmerda, Thüringen. Avsløring av rapporten og forfatteren. Denne delen av foredraget fikk pressens interesse og ble bredt dekket. Jones avslørte noe av rapportens innhold men holdt tilbake mange detaljer for å kunne teste den som eventuelt hevdet å ha skrevet den. Men hverken Henry Cobden Turner eller Mayer hørte om foredraget på det tidspunktet. Ved et tilfelle så befant både Turner og Jones seg ombord på passasjerskipet RMS «Queen Mary» i 1953 og delte også bord hvor de fant at de hadde mye felles og Jones inviterte Turner på middag til sin klubb i London. Middagen ble holdt 15. desember 1953 hvorpå en av Jones venner, Frederick Norman ved King's College London, utbryter «Oslo»! Turner og Norman forteller Jones at Turner hadde hørt fra sin gamle tyske venn, Hans Ferdinand Mayer, ved krigens begynnelse, i et brev fra Oslo. Når Jones ble kjent med Mayers bakgrunn og stilling ved Siemens bestemte Jones seg for å ta kontakt med Mayer, med Turner som mellommann. Mayer døde i 1980 uten å ha blitt offentlig anerkjent som mannen bak Oslorapporten. Jones påfølgende bok, som ble publisert i 1989, avslørte forfatterens identitet. Lars Tuset. Lars Tuset (født 30. desember 1966 i Trondheim) er norsk matematiker og forsker innenfor kvantegrupper, operatoralgebraer og ikkekommutative geometri. Tuset ble sivilingeniør i fysikk ved NTNU i 1990 og tok doktorgraden samme sted i 1995. Han var postdoktor i Roma 1996-97 ved Universitet II under John Roberts; postdoktor i Irland ved UCC under Gerard Murphy. Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo 1999-2005. Professor ved Høgskolen i Oslo fra 2005 Bibliografi. Muger, Michael and Tuset, Lars. 2008. Monoids, embedding functors and quantum groups. International journal of mathematics 19 (1): 93-123 Sverre Kilde. Sverre Kilde (født 26. juli 1934, død 1995) var en norsk major som etter 13 år i ulike stillinger innen Røde Kors ble spesialrådgiver for FNs høykommissær for flyktninger fra 23. juli 1989. Biografi. Etter realartium i 1953 begynte Kilde på Artilleriets befalsskole. I 1957 fullførte han Krigsskolen, siden tok han Hærens Stabsskole. I 1969 tok han Master Degree i Public and International Affairs. Han hadde tjeneste som offiser både i tropp og stab i Hærens Transportkorps, Brigaden i Nord-Norge, Forsvarets Forskningsinstitutt og ved Hærstaben. I 1972 søkte han avskjed fra Forsvaret og begynte i jobb som «Director of disaster preparedness» i Det internasjonale Røde Kors i Genève, en stilling han hadde i ti år. Da kom han tilbake til Norge og ble sjef for utenlandsavdelingen i Norges Røde Kors fra 1982 til 1985. Da gikk turen tilbake til Genève, hvor han ble «Relief Coordination Officer» i UNDRO, «United Nations Disaster Relief Organization» Co-ordinator's Office. Denne jobben hadde han i tre år før han ble spesialrådgiver for Høykommissæren for flyktninger i 1989. I sin internasjonale tjeneste hadde han i perioden 1962 til 1972 oppdrag i Kongo, Nigeria, Kambodsja, India og Bangladesh. Han var gjeste-professor ved University of Pittsburg i USA 1968-1969 og ble Mellon Fellow samme sted. Sverre Kilde var ridder av Den tunisiske republikk og innehaver av Norges Røde Kors hederstegn. Sverre Kilde var fra 1987 gift med den finske legen Rauni-Leena Luukanen-Kilde. Ørnulf Gulbransen. Ørnulf Gulbransen (født 19. desember 1916, død 20. februar 2004) var en norsk fløytist og pedagog, kjent som en av landets ledende etter den andre verdenskrig. Han debuterte 1938 etter å ha gått i lære hos Hans Stenseth, Aksel Andersen og Per Wang. Det fulgte en tid med jobb i Øivind Berghs "Bristolorkester" og ensemblet ved Nationaltheatret, samtidig med at han var lærer ved Barratt Due Musikkinstitutt. Gulbransen ble ansatt ved Musikkonservatoriet i Oslo i 1941, og hadde to studieopphold hos den franske Marcel Moyse i Paris (1946) og i Vermont (1955), hvilket brakte ham til universitetet derover som professor (1959) og endatil solistarbeide ved plateinnspillinger fra "Music of Marlboro"-festivalen (1964), under direksjon av Pablo Casals som senere fikk Gulbransen med på en rekke turer blant annet til Midtøsten. Han ble i 1973 den første professor i fløytespill ved Norges Musikkhøgskole der han virket inntil 1984. Ellers hadde han gjesteengasjement ved Ingesund musikkhøgskole i Arvika og konservatoriet i København, og var instruktør for "Canadian Youth Orchestra" (1974–91). Videre ledet han Den Norske Blåsekvintett (1955–72) og var fast tilsatt i Oslo Filharmoniske Orkester (1941–70) som fløytist, fra 1955 som solofløytist og fra 1958 medlem av det nyopprettede Filharmoniens kammerorkester som ble ledet av konsertmester Ernst Glaser. Blant Gulbransens elever rager Alf Andersen (1928-1962), Per Øien, Torkil Bye og Tom Ottar Andreassen høyt. Jan Kleppe. Jan Oddvar Kleppe (født 13. mai 1947 på Askøy ved Bergen) er en norsk matematiker. Han har vært professor ved Høgskolen i Oslo siden 1997. Kleppe ble cand.real. ved Universitetet i Oslo 1973. I 1982 ble han dr.philos samme sted, med avhandlingen «Deformations of graded algebras and projective schemes of nests. Applications to the Hilbert scheme of curves in 3-space». Han var timelærer ved Universitetet i Oslo 1970-72, Vitenskapelig assistent ved Universitetet i Oslo 1972-79; NAVF-stipendiat 1979, Høgskolelektor ved Oslo ingeniørhøgskole 1980-82, førsteamanuensis 1982-97 og professor ved Høgskolen i Oslo fra 1997. Han var leder for eksamenskommisjonen under Ingeniørutdanningsrådet 1989-1996. Han var medlem av skolestyret (Skole og oppvekstutvalget) i Nesodden kommune 1979-83; 1987-95. Kleppe hovedarbeidsområde er Hilbert-skjemaer av projektive kurver i n-rommet (særlig n < 5), deformasjons-teorier, liering (liaison) og projektive romkurver. Han forsker også innen (Ko)homologi, lokal kohomologi og minimale resolusjoner av idealer og Klassifikasjon i kodimensjon minst 3, blant annet av artinske Gorenstein-algebraer. Gorensteinliering. Hilbert-skjemaer av flater i 4-rommet. Randy Jackson. Randall Darius «Randy» Jackson (født 23. juni 1956 i Baton Rouge, Louisiana) er en amerikansk bassist, vokalist, plateprodusent og manager, men best kjent som dommer i American Idol. Privatliv. Randy Jackson har vært gift to ganger, første gang med Elizabeth Jackson. Paret har ett barn (Taylor) sammen og ble skilt i 1990. Han giftet seg på nytt i 1995 med Erika Riker, og de har to barn, Zoe og Jordan. I 2003 tok Randy gastric bypass operasjon, og gikk ned over 45 kilo. Han har diabetes 2. Musikkarrière. Han har spilt sammen med Carlos Santana og Jerry Garcia. Fra 1986 til 1987 var han med i bandet Journey. På slutten av 1990-tallet flyttet han til Italia og spilte inn et musikkalbum med Zucchero. Randy var bassist på flere av sporene på Tracy Chapmans album "Matters of the Heart" (1992). Han spiller også bassgitar på Bruce Springsteens hit «Human Touch». Han har spilt og produsert album for artister som Mariah Carey *NSYNC, Whitney Houston, Céline Dion, Fergie og Madonna (han spiller bassgitar på «Like a Prayer»). Randy har vært studiomusiker for Aretha Franklin, Roger Waters, Bruce Springsteen, George Michael, Blue Öyster Cult, Herbie Hancock, Richard Marx, Billy Joel, Bon Jovi, Michael Bolton, og Bob Dylan. Han har også arbeidet 8 år som visepresident A&R hos Columbia Records, og fire år hos MCA Records. Siden 2002 har han vært en av tre faste dommere i American Idol, sammen med Paula Abdul og Simon Cowell. America's Best Dance Crew. Randy Jackson er også lederprodusenten av America's Best Dance Crew, og originaltittelen for programmet var egentlig "Randy Jackson Presents America's Best Dance Crew". I 2011 mottar han Living Legend of Hip Hop Award ved World Hip Hop Dance Championships, grunnet hans medvirkning til spredningen av hiphopdans. Chaim Potok. Chaim Potok (født 17. februar 1929 i USA, døde av kreft 23. juli 2002) var en amerikansk roman-forfatter og rabbiner. De fleste bøkene hans tar utgangspunkt i det askenasisk-ortodokse miljøet i New York. I Norge er Chaim Potok mes kjent for romanen "My Name is Asher Lev" som kom ut på engelsk i 1972. På norsk ble den gitt ut av Aschehoug forlag i 1973 under navnet "Mitt navn er Asher Lev". Edom. Edom var et kongerike i Midtøsten som eksisterte i det siste årtusen f.Kr. Kongeriket gikk under i år 126 f.Kr. Landet hadde sterkt varierende grenser, men lå i den sørlige delen av nåværende Jordan og Israel ned mot Akababukten. Edom var også betegnelsen på det semittiske folkeslaget som bodde i landet. Folket ble etter hvert assimilert med andre folkeslag i regionen. Historie. Kongeriket Edom(i rødt) ved dets største utstrekning, ca. 600 f.Kr. Edomittene erobret antakelig landområdet som senere ble kjent som Edom mellom år 1400 og 1300 f.Kr. Første kjente omtale av landet er i en liste av farao Sethos den første fra ca år 1215 f.Kr. hvor betegnelsen Se’ir er brukt. Kong David av Israel erobret Edom ca år 1000 f.Kr. Deretter var forholdet mellom Juda (den sørlige delen av Israel) og Edom svært vekslende. Edom frigjorde seg for godt fra Juda under Kong Jorams regjeringstid 847-845 f.Kr. Da Jerusalem ble erobret og ødelagt av babylonerne i 587 f.Kr. benyttet edomittene sjansen til å ta hevn over israelittene. Denne hevnen er opphavet til en hel bok i Bibelen, nemlig profeten Obadja. Etter Jerusalems erobring ble edomittene trengt nordover og vestover av arabiske stammer. De slo seg da ned rundt byen Hebron. Judas makkabeeren erobret Edom ca år 163 f.Kr. I år 125 f.Kr. tvang Johannes Hyrkanus edomittene til å konvertere til jødedommen gjennom å bli omskåret. Etter dette ble edomittene assimilert med det jødiske folket og vi hører ikke mer om edomittene som et eget folkeslag. Navnet på området levde imidlertid videre en stund under sitt greske navn «Idumea» Økonomi. Edom bestod for det meste av små landsbyer uten en sterk hovedstad. Økonomien var derfor basert mye på husdyrhold. Landet lå strategisk til for handel, siden karavaner mellom Egypt og Midtøsten gikk gjennom landet. Byen Esjon-Geber, som ligger i nærheten av dagens Eliat, var en havneby ved Rødehavet som dannet utgangspunkt for handel via havet. Blant annet bygde kong Salomo skip i Esjon-Geber og derfra dro de til det legendariske landet Ofir. University of California har foretatt utgravinger ved Khirbat en-Nahas som på arabisk betyr «kobber-ruiner». Disse utgravingene viste at det var omfattende gruvedrift i Edom i hvert i fall i deler av det siste årtusen før f.Kr. Etymologi. Vi vet ikke hva edomittene selv kalte landet sitt. Navnet «Edom» er den hebraiske betegnelsen på kongeriket. Navnet betyr «rød» og kommer fra Bibelens fortelling om da edomittenes stamfar ble født: «Den som kom først, var rød, og lodden som en fell over hele kroppen. Ham gav de navnet Esau.» I tillegg bruker Bibelen den egyptiske betegnelsen «Se’ir» på det samme landområdet. Assyrerne kalte landet for «Udumu». På ugarittisk mener man at «Udm» er navnet på det samme landet. I romersk tid var kongeriket gått under, men området var sammen med nabostaten Moab kjent under den greske navneformen «Idumea» Kilder til kunnskap. Det meste av vår kunnskap om Edom kommer fra kilder som er knyttet til deres fiender eller erobrere. I Bibelen er Edom nevnt 127 ganger, og det er vår viktigste kilde til kunnskap om kongeriket. Ut over Bibelen har Edom inntil nylig kun vært kjent gjennom et fåtall innskrifter på egyptisk, assyrisk og ugarittisk. Moseloven påla israelittene å ha et godt forhold til sine naboer: «Du skal ikke ha uvilje mot edomittene, for de er dine brødre.» I praksis var derimot naboforholdet sterkt betent med en rekke gjensidige erobringstokter. Etter Jerusalems erobring i 587 f.Kr. skrev profeten Obadja en dramatisk domsprofeti over Edom. Lignende profetier finnes hos flere av de bibelske profeter. Selv om faktaopplysningene i Bibelen (navn på konger, byer, o.l.) nok er korrekte, så er det likevel ingen objektiv eller fullstendig fremstilling av Edom som finnes der. Kun det som er relevant i forhold til israelittenes egen historie er tatt med, og da med et jødisk perspektiv. De senere år har imidlertid flere arkeologiske utgravinger begynt å kaste nytt lys over edomittenes samfunn. Det er derfor sannsynlig at vår kunnskap om andre deler av Edoms historie og samfunnsliv (enn det som omtales i Bibelen) vil øke i årene som kommer. Kevin Zegers. Kevin Joseph Zegers (født 19. september 1984 i Woodstock i Ontario) er en kanadisk skuespiller og modell. Han begynte som skuespiller i en alder av 6 år. I 1993 spilte Zegers med Michael J. Fox i komedien "Life With Mikey". Han dukket også opp i TV-serien X-Files. Han var også med på Cannes Film Festival i 2006. Akseltrykk. Forbudsskilt 18, i dette tilfelle en begrensning på 3 tonn akseltrykk på gjeldende vei. Akseltrykk er den vekten som en aksling med hjulpar bærer. En bil med fire hjul som veier 20 tonn og hvor vekten er helt jevnt fordelt, vil altså ha et akseltrykk på 10 tonn. Akseltrykk er en dimensjonerende faktor ved bygging av veier og bruer for veitrafikken, og skinnetype og banelegeme for jernbane. Slitasje på underlaget øker dramatisk med akseltrykket, og blir estimert til å være proporsjonalt med akseltrykket i fjerde potens. Det betyr at å doble akseltrykket vil øke slitasjen på underlaget 2×2×2×2 = 16 ganger I Europa er akseltrykk på jernbanen fra 10 til 25 tonn. I USA kan det være så høyt som 40 tonn. I Norge tillates 10 tonn akseltrykk på de beste veiene. I Norge er det også vanlig at tillatt akseltrykk reduseres på grunn av skader fra telehiv. Utviklingen på vei- og brostandarden i Norge har medført at tillatt akseltrykk har økt med tiden: På slutten av 1950-tallet var fremdeles tillatt maksimaltrykk 2 tonn. Etter storskala opprustning av bruene på andre halvdel av 1960-tallet og 1970-tallet hadde nesten hele riksveinettet 8 tonn akseltrykk. De første riksveiene med 10 tonn akseltrykk kom i 1971. Ved slutten av 1999 hadde 95 prosent av riksveiene 10 tonn tillatt. Baudotkode. Papirremse med hull som representerer Baudot kode Baudotkoden, oppfunnet av Émile Baudot er et tegnsett som kom forut for EBCDIC og ASCII, og den originale forløperen for International Telegraph Alphabet No 2 (ITA2), som ble brukt som tegnsett for fjernskriver inntil ASCII kom. Hvert tegn i alfabetet er representert av en serie med bit, som sendes over en kommunikasjonskanal slik som en telegrafline eller radiosignal. Historie. Baudot oppfant sin originale kode i 1870, og patenterte den i 1874. Det var en 5-bit kode, med like av- og på-intervaller, som tillot telegrafoverføringene å sende det romerske alfabetet med tegnsetting og kontrollsignaler. Koden ble lagt inn ved hjelp av et tastatur med fem tangenter av piano-type, hvor man plasserte to fingre fra venstre hånd, og tre fra høyre på tangentene. Når tangentene ble trykket ned, ble de låst i nedre stilling. En elektrisk kontakt sveipet over tangentene og leste hvilke som var trykket ned. Tangenten representerte direkte koden og dermed de elektriske signalene som ble sendt. Når tangenten var avlest ble de igjen frigjort og en var klar for neste tegn, noe som ofte ble angitt ved hjelp av et lite «klikk», også kjent som rytmesignal – "cadence signal" – for å informere operatøren om status. Operatøren måtte holde en jevn rytme, og normal hastighet var omtrent 30 ord per minutt. Baudotkoden ble til International Telegraph Alphabet No. 1 (ITA1), og er ikke lenger i bruk. Murraykode CCITT-2. I 1901 ble Baudotkoden modifisert av Donald Murray (1865 – 1945), påvirket av hans utvikling av et skrivemaskin-lignende tastatur. Siden det ikke lenger var noen direkte samsvar mellom operatørens håndbevegelser og bit'ene som ble overført, så var det ikke lenger nødvendig å arrangere koden på en slik måte operatøren ikke ble lett utmattet. Murray kunne heller fokusere på å lage koden slik at slitasjen på maskineriet ble minst mulig, ved å la de mest brukte tegnene ha minst mulig behov for å slå hull i papirremsene. Murraykoden introduserte også det som senere ble kjent som foramt-effektorer, eller kontrolltegn, slik som CR (vognretur) og LF (linjeskift) kodene. Noen få av Baudots koder ble flyttet til posisjoner hvor de har blitt liggendes siden, slik som NULL eller BLANK og DEL koden. NULL/BLANK ble brukt som en tomgangskode når ingen meldinger ble sendt. Murraysystemet brukte en tastatur-perforator, som tillot en operatør å lage hull i en papirremse, og en remse-sender som ble brukt til å sende en melding fra papirremsen med hull. På den mottakende siden ble en skrivemekanisme brukt for å skrive på en papirremse, og en re-performator kunne brukes for å lage en perforert papirremse som kopi av meldingen. Western Union. Murrays kode ble brukt av Western Union fram til 1950-tallet, med noen endringer som blant annet involverte å fjerne noen tegn samt tilføye enkelte kontrolltegn. Et tegn for mellomrom, et tegn, BEL, for å gi mottakeren et hørbart varselsignal, og WRU (Who aRe yoU - hvem er du) -koden ble introdusert. Sistnevnte kode sørget for at mottakermaskinen sendte en identifikasjonskode tilbake til senderen. ITA2. Rundt 1930, ble International Telegraphy Alphabet No. 2 (ITA2) introdusert av CCITT (nå ITU) som en internasjonal standard, basert på koden som ble brukt av Western Union, med noen få endringer. USA standardiserte på en versjon av ITA2 som ble kalt "American Teletypewriter code" (USTTY), som var basis for 5-bit teletype-koder frem til 7-bit ASCII debuterte i 1963. ITA2 er fremdeles i bruk i noen typer teksttelefoner for døve og i noen amatørradio-applikasjoner som radioteletype ("RTTY"), og blir ofte feilaktig referert til som «Baudotkode», da den er betraktelig forskjellig fra Baudots originale kode. Baudots opprinnelige kode ble utviklet for å bli sendt fra et manuelt tastatur, og det ble aldri utviklet noe teleprinterutstyr som brukte den opprinnelige formen. Detaljer. Denne tabellen forutsetter at området kalt «1» av Baudot og Murray er til høyre, og minst signifikant. Den reelle rekkefølgen under overføringen varierte avhengig av produsent. Tabell over ITA2 kodepunkter (heksadesimal) I ITA2 blir tegn uttrykt som fem bits. ITA2 bruker to kode-subsett, «letter shift» (LTRS) og «figure shift» (FIGS). FIGS-tegnet (11011) signaliserer at påfølgende kode skal tolkes i FIGS settet, inntil det blir resatt av LTRS (11111) tegnet. «ENQuiry» vil trigge den andre maskinens tilbakesvar, da det betyr «Hvem er du?». CR er vognretur, LF er linjeskift, BEL er klokketegnet som ringte i en liten bjelle, ofte for å varsle om at det var en innkommende melding på vei, SP er mellomrom, og NUL er null-tegnet (blank tape). OBS: Den binære konverteringen av kodepunktene er ofte vist i motsatt rekkefølge, (antageligvis) avhengig av fra hvilken side du ser på papirremsen. Merk videre at kontrolltegnene ble valgt slik at de enten var symmetriske eller i brukbare par slik at om man satt inn en papirremse opp-ned, så skapte det ikke problemer med utstyret og man kunne derfor dechiffrere utskriften uten problemer. Av den grunn er FIGS (11011), LTRS (11111) og mellomrom (00100) synmmetriske og umulige å forbytte, mens CR (01000) og LF (00010), som oftest brukt parvis, ville resultere i det samme ved en utskrift selv om pairremsen ble satt inn feil vei. LTRS kunne også brukes til å skrive over tegn som skulle slettes (på samme måte som DEL i 7-bits ASCII). Sekvensen "RYRYRY..." brukes ofte i testmeldinger og ved starten av hver transmisjon. Siden R er 01010 og Y er 10101, så vil denne sekvensen stresse mange av de mekaniske komponentene i en teleprinter til det ytterste. I tillegg så ble finjustering av mottakeren i sin tid gjort ved å bruke to fargede lys (ett for hver tone), ved at når sekvensen "RYRYRY..." produserte "010101010101010101010101010101...", så glødet disse lysene like sterkt når justeringen var korrekt. Implementering av Baudotkoden i De Forente Stater (USA) kan ha forskjeller i bruken av ENQ, + og f, g og h på FIGS laget. Tabellen som er vist representerer den offisielle ITA2 koden. Den russiske versjonen av Baudotkoden (MKT-2) brukte tre skift-moduser. I tillegg til de to som brukes i ITA2, så blir Kyrilliske bokstaver modus aktivert ved å bruke tegnet (00000). Da antallet tegn i det Kyrilliske alfabetet er høyere enn i det latinske, så ble tegnene !, &, £ og BEL-tegnet utelatt og erstattet med kyrilliske tegn. Braddock-ekspedisjonen. Braddock-ekspedisjonen var en mislykket britisk forsøk på å erobre det franske Fort Duquesne sommeren 1755 under den franske og indianske krig. Ekspedisjonen fikk sitt navn fra general Edward Braddock, som ledet de britiske styrkene og døde i forbindelse med forsøket. Braddocks nederlag skjedde i det såkalte slaget ved Monongahela, og var et kraftig tilbakeslag for britene i den tidlige fasen av krigen med Frankrike. Beslutningsanalyse. Beslutningsanalyse omfatter teoriene og metodene for å velge mellom alternative handlinger. Analysen kan deles i fire hoveddeler: i) den matematiske teori for hvordan beslutninger kan taes (ofte kalt nytteanalyse, eng. "utility- analysis"), ii) eksperimentelle metoder for å observere hvordan beslutninger taes, iii) in-situ observasjoner av beslutninger, og iv) filosofiske og etiske aspekter ved det å ta beslutninger. Nytteanalyse. De matematiske teoriene for nytteanalyse ble først utviklet av John von Neuman (1903–1957) og Oscar Morgenstern (1902–1977). Praktiske anvendelser av nytteanalysen finnes i mange utgaver, men den boken som først gjorde nytteanalyse tilgjengelig for vanlige beslutningstagere var Keeney and Raiffas Decisions with multiple objectives. I Norge er beslutningsteorien særlig utviklet av Fred Wenstøp I nytteanalysen utvikles metoder for å sammenligne verdier som er uttrykt i ulike enheter, som for eksempel kroner og grad av moralsk tilfredsstillelse. Nytteanalysen opererer i sin anvendte form med fem steg: i) dannelse av et målhierarki og ulike alternativ for å nå målet, ii) utvikling av en konsekvenstabell der det redegjøres for konsekvensene av ulike alternativer, iii) etablering av overganger mellom konsekvenser (målt f. eks. i kr.) og nytter (målt på en skala fra 0 til 1) – ofte i form av primærnyttefunksjoner; iv) valg av preferanser, eller vekter for enkeltmål og til slutt v) en beregning av den samlede nytte for hvert enkelt alternativ. Rabin (2000) og Safra og Segal (2008) har kritisert nytteteorien og viser at et lavt nivå av risikoaversjon i forhold til valg med små konsekvenser fører til høye, og absurde, nivåer av riskaversjon i forhold til valg med store konsekvenser. Eksperimentell beslutningsanalyse. Ved eksperimentell beslutningsanalyse settes det gjerne opp et spill der deltagerne kan samhandle eller konkurrere om et gode, oftest et mindre pengebeløp. Et typisk eksperiment vil være et der deltagerne kan velge å bidra til en fellesskapskasse eller ikke. Ved avslutning av spillet ganges beløpet i fellesskapskassen med f.eks 2 og deles likt mellom deltagerne, også til de som ikke har bidratt. De som ikke bidrar vil derfor tjene på å ikke bidra dersom de øvrige bidrar. Et resultat av en slik undersøkelse viser for eksempel at personer som tilhører en moderne økonomi føler skyld hvis de blir oppdaget, mens personer som tilhører tradisjonelle økonomier (familieorienterte økonomier) blir sinte hvis de blir oppdaget. Den eksperimentell beslutningsanalysen søker altså a beskrive hvordan folk velger og hvorfor de velger som de gjør. In-situ observasjoner av beslutninger. Ved in-situ observasjoner av beslutninger ser man på hvordan beslutninger faktisk taes under virkelige omstendigheter. Under slik betingelser kan beslutningene inkludere store konsekvenser (i motsetning til eksperimentelle undersøkelser der konsekvensene vanligvis er små). Beslutningene kan inkludere egen og andres død som konsekvens. Bygging av atomkraft illustrerer ett problem ved slike beslutninger, sannsynlighetene som er involvert kan være svært små, ofte slik at det ikke finnes materiale for å fastlegge dem, men de mulige konsekvensene kan være enorme. Beslutningsanalyse med små og store konsekvenser følger derfor ofte separate metoder. Etiske aspekter ved beslutninger. Beslutninger kan være rasjonelle eller ikke- rasjonelle og de kan være høyverdige eller ikke høyverdige. Det er vanskelig å definere hva en rasjonell beslutning er, men et krav er ofte at de er konsistente og bestandig over noen tid. Uttrykket "velfunderte forestillinger" og "velfunderte preferanser" er ofte knyttet til rasjonelle beslutninger. Kahneman og Tversky har studert hvorfor folk ikke er rasjonelle. En høyverdig beslutning er om mulig vanskeligere å definere enn en rasjonell beslutning. Uttrykket "Corporate responsibility" er ofte brukt om kriterier som sikrer høyverdighet innen forretningslivet. Hippokrates ed – selv om den nå kan virke gammeldags- kan bidra til å sikre høyverdige beslutninger innen helse. Rebecca Boone. Rebecca (Bryan) Boone (født 9. juni 1739, død 18. mars 1813) var en amerikansk nybygger og kona til den velkjente nybyggeren Daniel Boone. Libertyskipet SS "Rebecca Boone" fra andre verdenskrig ble oppkalt etter henne. Den siste mohikaner. "Den siste mohikaner" (engelsk originaltittel: "The Last of the Mohicans") er en roman som er skrevet av den amerikanske forfatteren James Fenimore Cooper og ble utgitt første gang i 1826 på engelsk. Romanen ble raskt en av de mest populære engelskspråklige bøkene på den tiden, og den bidro sterkt til at Cooper ble en av USAs første verdensberømte forfattere. Anmelderne kritiserte boken tidlig for dens narrative feil, og i ettertid har bokens lengde og meget formelle språk gjort at den har fått mindre appell for alminnelige lesere. "Den siste mohikaner" regnes likevel i nyere tid for å være en viktig del av USAs litterære arv. Boken er andre del av en trilogien "Lærstrømpe". Historien foregår i 1757, midt under den franske og indianske krig, da Frankrike og Storbritannia kjempet om kontrollen over Nord-Amerika. De europeiske makter inngikk ulike allianser med de innfødte, ofte med tragiske konsekvenser for de involverte parter. Mohikanerne tilhørte algonkin-nasjonen, som var alliert med franskmennene. Ottar E. Akre. Ottar Edvardsen Akre (født 19. mai 1896 i Ytre Rendal, død 29. oktober 1992 i Oslo), var en norsk trekkspiller, komponist og pedagog, kjent fra flere innspillinger og besetninger. Han betalte seksten kroner for sitt første trekkspill som åtteåring (1904), var nær ved å omkomme under et fallende tømmerlass (1909) og flyttet raskt, blant annet til rallar-arbeide ved Dovrebanen og Rørosbanen, såvel som til Volda og Tyssedal der han også var kinomaskinist (1918). Han studerte under Johan Elsmo på Jømna (1910) og i Kristiania spilte han konsert i Logen, der også kongeparet var tilstede. I denne tiden var han også engasjert ved Circus Norbech som elektriker, men begynte å studere til elektroingeniør som han fortsatte i USA der han oppholdt seg 1922-28. I USA studerte han ved "Wilberg school of music", tidvis ved musikkonservatoriet i Fargo, Nord-Dakota (1927). Etter retur til Norge i 1928, var han tilsatt i Carl M. Iversens musikkhandler og aktiv pedagog, blant annet lærer for det som etterhvert ble landets ypperste musikere som Toralf Tollefsen, Oddvar Nygaard, Rolf Syversen, Alf Blyverket, Arnt Haugen og Arnstein Johansen. Han var lærer ved Musikkonservatoriet i Oslo (1940–46). Han ledet flere orkestre, eksempelvis Aakre Trio med Oscar Skau gitar og Eugen Martinsen/Amund Friestad fiolin (1929), en besetning som virket ved hovedstadens utesteder som Røde Mølle, Grandkjelleren og Original Pilsen. Den ble som Tip Top Band (kvartett) og Akres kvintett etterhvert allment kjent gjennom kringkastingen (han hadde et eget ukentlig radioprogram i flere år) og plateutgivelser med blant annet Jens Book-Jensen. Det femte instrument var et utvidet klokkespill. Akre var første som spilte på et elektrisk trekkspill (solovox, 1946; kordovox). Videre grunnla han Oslo Trekkspillklubb (1945) som han dirigerte til 1975. Han skrev den norske teksten til «When It's Springtime in the Rockies»: «Det blir atter sol og sommer». Akres samling er å finne ved Rendalen Bygdemuseum. Ottar E. Akres Ærespris har vært utdelt to ganger årlig siden 1992 til unge lovende. Midt-Tromshallen. Midt-Tromshallen i Troms er en innendørs fotballhall hvor det også kan drives andre sportsaktiviteter og arrangementer. Den ble åpnet 1. februar 1997, og ligger idyllisk til ca. 6 km fra Finnsnes sentrum like ved Finnfjordbotn Vidaregåande Skole. På dagtid brukes hallen bl.a. av Finnfjordbotn Vidaregåande skole til gymundervisning. Tilfangetakelsen og redningen av Jemima Boone. "The rescue of Jemima Boone and Betsey and Fanny Callaway, kidnapped by Indians in July 1776" (1877) Tilfangetakelsen og redningen av Jemima Boone og Callaway-jentene er en kjent hendelse fra Kentuckys tidlige historie, og muligens den mest kjente hendelsen fra den amerikanske nybyggeren Daniel Boones liv. Forfatteren James Fenimore Cooper omgjorde historien til skjønnlitterær form i den klassiske boken "Den siste mohikaner" fra 1826. Etter utbruddet av Den amerikanske uavhengighetskrigen i 1775, økte volden mellom indianerne og nybyggerne i Kentucky. Urfolkene, hovedsakelig shawneer nord for elven Ohio, stormet flere bosetninger i Kentucky, i håp om å drive vekk immigrantene, som ble ansett for å være uvedkommende. Enkeltstående nybyggere og jegere ble de primære angrepsmålene, noe som førte til at mange besluttet å forlate Kentucky. Ved slutten av våren 1776, var det færre enn 200 amerikanere igjen i Kentucky; de gjenværende befant seg hovedsakelig ved de befestede områdene Boonesborough, Harrodsburg og Logan's Station. Søndag 14. juli 1776, ble tre tenåringsjenter fra Boonesborough tatt til fange av krigere mens de befant seg i en kano som fløt i Kentucky River. Jentene var Jemima, datter av Daniel Boone, og Elizabeth og Frances, døtre av oberst Richard Callaway. Krigergruppen bestod av indianere, to cherokeer og tre shawneer, og var ledet av cherokeenes sjef Hengende Mage. Et redningsmannskap ble raskt satt sammen av Boone, mens jentene i mellomtiden ble fraktet nordover av krigerne, mot shawneenes byer på andre siden av elven Ohio. Den tredje morgenen, mens indianerne dannet et frokostbål, dukket redningsmennene opp. Et skytedrama oppstod, noe som førte til både skader og to (senere) dødsfall hos indianerne, som trakk seg ut av området og etterlot jentene til redningsmannskapet. Jemima giftet seg senere med Flanders Callaway, som deltok i redningsaksjonen. Elizabeth Callaway giftet seg med Samuel Henderson, og Frances med John Holder. Episoden medførte at nybyggerne i området fra nå av var tilbakeholdne med å bevege seg langt fra det bevoktede fortet. Norsk Sameråd. Norsk Sameråd ble etablert i 1964 som et rådgivende organ for norske myndigheter i samiske spørsmål og saker. Rådet besto av 18 medlemmer oppnevnt etter forslag fra samiske organisasjoner. Rådet hadde en egen administrasjon lokalisert i Karasjok. Norsk Sameråd erstattet daværende Samisk råd for Finnmark. Norsk Sameråd var rådgiver overfor statlig, fylkeskommunale og kommunale myndigheter. I 1975 ble rådet også øverste tilsynsmyndighet for nyopprettede Utviklingsfondet for de samiske bosettingsområdene, og rådet rapporterte årlig til Regjeringen om fondets aktivitet. Norsk Samerråd ble lagt ned i 1989, og erstattet av Sametinget. Rådets administrasjon ble overført Sametinget. Samisk selvbestemmelse. Alta-konflikten ble foranledningen for å samordne og koordinere alle samiske saker fra 1980 i (daværende) Kommunal- og arbeidsdepartementet. Samtidig ble det besluttet at årsmeldingene fra Norsk Sameråd skulle legges fram for Stortinget, sammen med årsmeldingen fra Samisk Utviklingsfond. Norsk Sameråd fikk overført myndighet til fordele statlige midler til samiske organisasjoner, næringer og annet. Bob Rafelson. Robert «Bob» Rafelson (født 21. februar 1933 i New York City) er en amerikansk filmregissør, manusforfatter og produsent. Han er særlig kjent for å ha regissert og være medforfatter på filmen "Five Easy Pieces" med skuespillere som Jack Nicholson ogKaren Black, samt for å ha stått bak popgrupper og TV-serier som The Monkees. Rafelson er sønn av en hattehandler og hans fetter er dramatikeren Samson Raphaelson. Rafelson og Nicholson har samarbeidet i mer enn tretti år og de har sammen stått for filmer som "Head" med the Monkees, i 1968, og deretter "Five Easy Pieces". I de følgende årene regisserte Rafelson Nicholson i ytterligere fire filmer: "The King of Marvin Gardens" (1972), "Postmannen ringer alltid to ganger" (1981), "Man Trouble" (1992) og "Blood and Wine" (1996). Rafelson har også laget filmversjoner av forfattere som James M. Cain, Raymond Chandler og Dashiell Hammett. Samisk Utviklingsfond. Samisk utviklingsfond (SUF) ble etablert i 1975 av norske myndigheter for å fremme tiltak av særlig kulturell, sosial og økonomisk betydning for den samiske befolkning og det samiske bosettingsområdet. Fondet ble styrt og forvaltet av Norsk Sameråd. Etterhvert ble det etablert et eget fagråd for fondet, kalt Samisk næringsråd. Fondet og dets administrasjon ble overført Sametinget i 1989. Ordningen er formelt sett ikke et fond, men utgjør i dag en del av Sametingets økonomiske virkemiddelordning. De økonomiske rammene for ordningen fastsettes årlig i Sametingets budsjett. Formål. Gjennom ordningen ytes tilskudd etter søknad til næringsbaserte prosjekter, bedrifts- og produktutviklingstiltak, markedsføringstiltak, investeringer og næringsetablering. Det gis også tilskudd til samiske utmarksnæringer og kompetansehevingstiltak innen utmarksnæringer og tradisjonelle samiske næringer. Virkeområde (SUF-området). Sør-Varanger, Unjarga – Nesseby, Deatnu – Tana, Gamvik, Gratangen, Hamarøy, Lebesby, Karasjohka – Karasjok, Porsanger Porsángu Porsanki, Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Loppa, Alta, Guovdageaidnu – Kautokeino, Kvænangen, Gáivuotna – Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Sørreisa, Lavangen, Skånland, Tromsø, Evenes, Tysfjord og Narvik. I tillegg er den samiske befolkningen på Senja og i Lenvik kommune omfattet av ordningen. Det samme gjelder for den samiske befolkningen i sørsameområdet, som gjelder fra kommunene Rana og Rødøy i Nordland fylke og sørover, hele Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker, samt [Engerdal] kommune i Hedmark fylke. I enkelte kommuner er det bare deler av kommunen som er innenfor ordningens virkeområde. Det gjelder kommunene Alta, Evenes, Hamarøy, Lebesby, Måsøy, Narvik, Nordkapp, Sørreisa, Sør-Varanger og Tromsø. Karakum. Sentral-Asia med Silkeveien og Karakum-ørkenen. Karakum, også skrevet "Kara-Kum" og "Gara Gum" («Svart sand») (turkmensk: "Garagum", usbekisk: "Qoraqum", russisk: Каракумы – "Karakumy") er en ørken i Sentral-Asia. Karakum har er areal på 400 000 km². Sammen med Kysylkum-ørkenen («Rød Sand») i nordøst utgjør Karakum storparten av den sentrale delen av Turansenkningen. Karakum ligger vest for elva Amu-Darja, og nesten hele ørkenen ligger i Turkmenistan, med unntak av det nordlige randområdet som ligger i Usbekistan. Ørkenen utgjør over 70 prosent av Turkmenistans totale areal. Lengst sør i denne ekstremt tørre regionen går den 1445 km lange Karakumkanalen, som er det lengste irrigasjonsprosjektet i verden til nå. Byggingen av kanalen begynte i 1950. Historie. Den sørøstlige delen av Karakum var engang hjemland for en tidlig sivilisasjon, som foreløpig bare er kjent som Oasekulturen. Denne uavhengige kulturen oppsto på 3000-tallet f.kr., samtidig med sivilisasjonene ved Nilen, i Mesopotamia og Indusdalen. Rundt 1700 f.kr. forsvant Oasekulturen av foreløpig ukjente årsaker. Etter dette begynte sannsynligvis en migrasjon fra området mot Mesopotamia. Senere, lenge etter at Oasekulturen hadde forsvunnet, gikk Silkeveien gjennom Karakum. Oasebyen Merv var en viktig mellomstasjon på denne handelsruten under antikken og middelalderen. Fysisk geografi. Karakum utgjør den sørvestlige delen av lavlandet i Turansenkningen, som strekker seg mellom de lave høydedragene i Det kasakhiske høyland i nord, høyfjellene i Pamir og Hindu Kush i øst, de seismisk aktive foldefjellene i Kopet Dag i sør og Det kaspiske hav i vest. På grunn av den kontinentale beliggenheten er Karakum ekstremt tørr. Avhengig av berggrunnens sammensetning finner man her harde kalkørkener og enkeltstående bergklipper. Den største delen av området består dog av sandørken, som til tross for navnet («Svart sand») ikke er svart. Den består av materialer fra Amu Darjas elvedal og fra erodert lokal sandstein. Sanden finnes som bølgende sanddekker i stedet for høye dyner. Erosjon fra vind er dominerende i området. Klima. Regionen har et utpreget kontinentalt klima. Om sommeren ligger middeltemperaturen på mellom 27 °C og 32 °C. Med høye temperaturer midt på dagen og skyfri himmel kan temperaturen i sanden bli opptil 70 °C. På grunn av heten forekommer ofte stormer om ettermiddagene. Vinteren er for det meste kald, med middeltemperaturer i januar mellom -6 °C og +5 °C, avhengig av varigheten på frostperiodene og det minimale snødekket, som bare ligger på bakken noen få uker. Mesteparten av nedbøren faller om våren og tidlig på sommeren, og den gjennomsnittlige årsnedbøren ligger mellom 100 og 150 mm. Flora og fauna. Floraen i Karakum består hovedsakelig av steppevegetasjon med forskjellige gressarter. Varig høyere vegetasjon er ikke mulig, på grunn av det tørre klimaet, de høye sommertemperaturene, de kalde vintrene, og den uregelmessige nedbøren. Av dyreliv finnes her karakaler, brilleslanger, gekkoer og den opptil 1,6 meter lange ørkenvaranen. Naturressurser. I Karakum finnes betydelige forekomster av olje og gass. Integrerte operasjoner. I olje og gass industrien er Integrerte Operasjoner (IO) et samlebegrep for nye driftsformer, arbeidsprosesser og metoder som blir gjort mulig ved å ta i bruk nyvinninger innen IKT. Innhold. Et hovedfokus har vært bruken av samhandlingsrom, det vil si rom med kontinuerlige videokonferanser mellom land og offshore plattform og høyhastighets forbindelse for deling av data. Dette gjør det mulig å flytte flere arbeidsoppgaver fra plattformen til kontorer på land. Det blir også mulig å la f.eks eksperter på geologi stå tilgjengelig for flere plattformer samtidig eller at den landbaserte supporten overtas av en avdeling et annet sted på kloden under nattskiftet, slik at ingen på land går nattskift. Bruken av samhandlingsrom tvinger fram nye arbeidsprosesser, som sammen med IKT er det andre hovedfokuset i IO. Verktøy som videokonferanser og 3D-visualisering brukes også til å skape nye samarbeidsformer med team som er mer tverrfaglige enn tidligere. En typisk teknisk løsning er at visualiseringen tilpasses hver enkelt i gruppen, med fokus på geologiske strukturer i en versjon og brønnbaner i en annen. IO trekkes også fram som en måte å integrere og koordinere underleverandører og samarbeidspartnere inn i offshore-operasjonene. Motivasjonen for IO er i hovedsak innsparinger gjennom at færre jobber offshore og en effektivisering i arbeidsprosessene. Landbaserte kontor styrker også rekrutteringen til industrien og gjør det lettere å holde på eldre arbeidskraft. Oljeindustriens landsforening anslo at 300 milliarder kroner kunne spares inn på norsk sokkel ved bruk av integrerte operasjoner I beslutningsstøtte spiller også bedre datainnsamling på plattformen en rolle, for eksempel med sanntids målinger i borehullet mens man borrer. Båndbredden har her tidligere vært svært lav, noe som også har begrenset hvor mange instrumenter man kunne ha langs brønnbanen. Parallelt med datainnsamling og visualisering utvikles det også mer avanserte simuleringer av brønn og fjellformasjoner, både i sanntid og over lengre tidsperioder. Kritikk. Det har blitt rettet kritikk mot sikkerhetsaspektet ved nedbemanning på plattformene, om erfaring går tapt når arbeidsstokken krympes og om kjennskap til plattformen kan bygges opp fra land. En utfordring er å tilpasse HMS rutiner til IO. Andre ankepunkt er at den økte integrasjonen gjør virksomhetskritiske IT-systemer mer sårbare for angrep utenfra og at samhandlingsrom medfører en mer byråkratisk arbeidshverdag. Navn. Navn og eksakt innhold varierer mellom bedrifter. Shell har brukt begrepet Smart Fields som opprinnelig henviste til fjernstyrte brønnventiler. BP har brukt Field og the Future. eField og IField er andre ord, mens 'Integrerte operasjoner' er det foretrukne navnet hos StatoilHydro og Oljeindustriens Landsforening. Master of Science. Master of Science (M.Sc. el. MS) er en tittel og akademisk grad som først ble tatt i bruk i England, men som nå brukes i flere land, inkludert Norge. Graden ble i utgangspunktet gitt for studier i naturvitenskapelige fag, men benyttes nå for mange studieprogrammer uavhengig av fagtilhørighet. Et studieprogram som gir "Master of Science"-graden krever som regel ett til to års studier utover bachelorutdanning og kan innebære at man skriver en lengre forskningsbasert avhandling. Norge. I Norge er "Master of Science" ofte den offisielle oversettelsen av tittelen for mastergrader i teknologi eller naturvitenskap. Det var også tidligere vanlig for de med sivilingeniør, cand.scient. og tilsvarende høyere grad å oversette disse til "Master of Science" selv om dette var uoffisielt. I dag er dette problematisk, da mastergraden siden innføring av kvalitetsreformen har vært beskyttet og det da kreves at man har fått sin tidligere utdannelse godkjent som minst likeverdig for å bruke tittelen. Se også. Master of Arts The Organ. The Organ var et kanadisk indie pop band som ble stiftet i 2001 i Vancouver, British Columbia. Bandet ble oppløst 7. desember 2006. Kontroll- og konstitusjonskomiteen (sametinget). Kontroll- og konstitusjonskomiteen (sametinget) fører parlamentarisk kontroll og tilsyn med Sametingets virksomhet og den virksomhet som finansieres via Sametingets budsjett, i tråd med Sametingets arbeids- og forretningsorden. Komitéen har fem medlemmer, og ledervervet gis normalt til det største partiet i opposisjon. Komiéen behandler Sametingets og underliggende organers årsregnskap, samt beretninger og rapporter vedrørende Sametinges virksomhet fra Riksrevisjonen. Komiéen behandler også saker som gjelder parlamentets organisering og Sametingets arbeids- og forretningsorden. Historikk over europamesterskapsrekorder på 100 m. Dette er en liste over utviklingen av mesterskaprekorden for 100 meter ved europamesterskapet i friidrett utendørs. Andre mesterskapsrekorder. 00100 m Oscar Skau. Oscar Skau var en norsk gitarist, gitarmaker og noteforlegger. Han er mest kjent fra den første plateinnspillingen Columbia Records gjorde i Norge, der han spilte banjo i Ottar E. Akres trio (1928). Han ledet selv "Skaus kvintett", sammen med trekkspillerne Toralf Tollefsen og Rolf Syversen. Kvintetten ga ut flere plater på Polydor, Sonora og Telefunken. Han utviklet Skau-gitaren som ble produsert av Hansen & Christiansen Strengeinstrumentfabrikk i Fredrikstad, senere flyttet til Oddvar Hasle og Alf Heder i Sørum. Disse ble brukt av datidens jazz- og rockeartister som Per Elvis Granberg, Rocke-Pelle, Jan Berger og Roald Stensby, såvel som Robert Normann. Videre tok han del i utviklingen av elektriske forsterkere for gitarer, og lanserte sammen med Birger Sparbo sin egen Skau-Telrad (for "Telefonradio") gitarforsterker, også produsert av Hasle og Heder. Under andre verdenskrig underholdt han på Amerikabåtene. Etter en tid der han arbeidet i Carl M. Iversens musikkforretning, skapte han sin egen "Oscar Skau Musikkhandel og Forlag" beliggende i Waldemar Thranes gate. Der ga man blant annet ut slagerne "Nordlandsnetter" og "Blåveispiken". Imogen Heap. Imogen Heap (født 9. desember 1977) er en engelsk singer-songwriter fra Romford, London. Hun er mest kjent for sin deltagelse i Frou Frou og hennes soloplate "Speak for Yourself" som kom i 2005. Hun skrev, produserte og mikset platen selv, og ble nominert til to Grammypriser for den. Pee Dee (elv). Pee Dee River er en av de lengste elvene i Nord-Carolina og Sør-Carolina. Den begynner i nærheten av Brushy Mountains, nordvest i Nord-Carolina, som den 320 km lange "Yadkin River", og blir til Pee Dee River ved sammenløpet med "Uwharrie River". Elven renner videre inn i Sør-Carolina nær Cheraw, som er ved fallinjen hvor den blir til den 370 km lange "Great Pee Dee River". Yadkin County er oppkalt etter den øvre tilførselselven. Total lengde er 690 km, hvorav 320 km i Nord-Carolina (Yadkin River) og 370 km i Sør-Carolina. Arealet av nedslagsfeltet er 7 221 kvadrat-miles, eller om lag 19 350 km². Allerede i 1990 bodde det 1,2 millioner mennesker langs vassdraget. Mocksville. Mocksville er en by og fylkessete i Davie County, Nord-Carolina, USA. Byen hadde 4 178 innbyggere ved folketellingen i 2000. Allround-VM på skøyter 1968, menn. Allround-VM på skøyter 1968, menn ble arrangert i Göteborg 24. og 25. februar 1968. Fred Anton Maier fra Norge ble verdensmester. Kilder. VM 1968 Formel 1-sesongen 1993. Formel 1-sesongen 1993 var det 44. Formel 1 verdensmesterskapet arrangert av FIA. Det startet 14. mars og ble avsluttet 7. november, totalt ble det kjørt seksten Formel 1-løp. James Fenimore Cooper. James Fenimore Cooper (født 15. september 1789, død 14. september 1851) var en produktiv og populær amerikansk forfatter på begynnelsen av 1800-tallet. Han huskes primært som en romanforfatter som skrev en lang rekke sjøfortellinger den historiske romantrilogien "Lærstrømpe", som omhandlet nybyggeren Natty Bumppo. Blant hans mest kjente verker er romanen "Den siste mohikaner", som av mange blir ansett som hans største bragd. Hotel Bristol. Hotel Bristol er et hotell i sentrum av Oslo. Hotellet åpnet i 1920 og eies idag av Olav Thon. I 1939 ble Oslorapporten skrevet av Hans Ferdinand Mayer under hans opphold på hotellet. Thon-gruppen eier også et hotell i Bergen med samme navn. Dette ligger til Torgallmenningen. Bristol Eva Gustavson. Eva Gustavson Lagreid (født 18. februar 1917 i Horten, død 10. februar 2009 i San Pedro i California) var en norsk operasanger som sang mezzosopran. Hun var datter av fiolinisten og dirigenten Oscar Gustavson og ble selv utdannet danser, sanger og akrobat. Under den andre verdenskrig mottok hun stipend som muliggjorde studier ved Operaen i Stockholm, og hun debuterte da i 1946. Oppmuntret av sin veileder Kirsten Flagstad studerte hun etter krigen stemmebruk i Milano, og fikk etterhvert innpass i en rekke europeiske forestillinger av hennes signaturrolle som sigøyneren Carmen, først ved Nationaltheatret (1948), deretter ved operaen i Liege. Av andre veiledere nevnes Signe Amundsen, Bokken Lasson og Andrjeva von Skilondz Soffi Schonning. Hun ble utpekt av Arturo Toscanini til rollen som den egyptiske "Amneris" i Aida (1949) og flyttet til vestkysten (1955) der hun ble professor i sang ved University of Southern California (1957–73). Gustavson sang under Igor Stravinskij i sin tid. Hun bodde i San Pedro i Los Angeles. Sphere of Thousand Sunsets. "Sphere of Thousand Sunsets" (utgitt 2006) er en demo og senere debutalbumet til det tyske symfonisk black metal / gotisk metal-bandet Sariola. Eva Prytz. Eva Prytz (født 1917, død 1987) var en norsk operasanger (sopran) fra Drammen, regnet blant Nordens fremste. Etter studier under blant annet den svenske Andrejeva von Skilondz, debuterte hun som Zephyr (1946). Senere var hun ved Stockholmsoperaen 1946-66, og hadde roller i London, Paris, Haag og Amsterdam. Blant hennes tallrike operaroller kan nevnes Susanna, Donna Anna, Pamina, Gilda, Violetta, Mimi, Rosina, Eurydike, Den Kloke, Ariel (Stormen) og Den Blinde (Aniara). Sykdom avkortet karrieren. Barlindåsen (Rælingen). Barlindåsen er Østmarkas høyeste punkt med sine 398 moh. Åsen ligger nær Ramstadslottet (394 moh) innenfor Ramstadslottet naturreservat. Barlindåsen er bevokst med relativt tett skog og utsikten er derfor minimal. Fra Ramstadslottet er det imidlertid god utsikt sørover i marka. Senter for Fornybar Energi. SFFE har aktiviteter innen både vannkraft, solceller, vindkraft og bioenergi. Senter for fornybar energi (SFFE; "engelsk: Centre for Renewable Energy"), er et virtuelt senter som eies av NTNU, SINTEF, IFE og UiO. SFFE ble etablert i 2004 og var først et samlende organ for SINTEF og NTNU. IFE og UiO ble medeiere i henholdsvis 2005 og 2011. Målet til SFFE er å øke kvalitet, effektivitet og omfang av undervisning, forskning, utvikling og innovasjon innen fornybar energi i Norge. SFFE jobber for å koordinere kompetanse, forskning og utdanning ved eierinstitusjonene. Nettverket internt i eierinstitusjonene omfattet over 400 vitenskapelige ansatte (inkludert doktorgradsstudenter) innen fornybar energi i 2010. Nåværende leder av senteret er Gabriella Tranell (førsteamanuensis ved Institutt for materialteknologi, NTNU). SFFEs eiere representerer til sammen norges største ressurs på forskning på fornybar energi, og har aktiviteter innen blant annet bølgeenergi, småskala vannkraft, vindenergi, solenergi, biomasse, avfallsenergi, hydrogenteknologi, saltkraft og varmepumper. Senteret vil fremme kunnskapsutvikling, implementering og utnyttelse av fornybare energikilder og energiteknologier. Allround-VM på skøyter 1969, menn. Allround-VM på skøyter 1969, menn ble arrangert i Deventer 15 og 16. februar 1969. Dag Fornæss fra Norge ble verdensmester. Kilder. VM 1969 Allround-VM på skøyter 1970, menn. Allround-VM på skøyter 1970, menn ble arrangert i Oslo 14 og 15. februar 1970. Ard Schenk fra Nederland ble verdensmester. Eksterne lenker. VM 1970 DS «Prins Olav». DS «Prins Olav» (kallesignal WPJG / LFSQ / LCVM) var et tidligere britisk kongeskip og senere et norsk turist- og hurtigruteskip som ble overlevert Royal Navy som HMY (His Majestys Yacht) «Alexandra» i mai 1908. Skipet ble bygd ved verftet A. & J. Inglis i Glasgow, Skottland. Fra 1908 til 1925 var hun kongeskip for Kong Edward VII og Dronning Alexandra av Storbritannia, og senere Kong Georg V. Etter første verdenskrig ble skipet lagt ut for salg. I 1925 kjøpte Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) skipet for 660 000 kroner og døpte det om til DS «Prins Olav». Skipet ble bygd om og gikk i turisttrafikk både i Norge og i utlandet. I 1936 ble skipet totalt ombygd, og i 1937 ble DS «Prins Olav» satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. I juli 1940 ble DS «Prins Olav» og DS «Ariadne» senket av tyske bombefly i nærheten av Røst i Lofoten. 8 mennesker fra DS «Ariadne» og 1 fra DS «Prins Olav» omkom. Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere og kongelige. Prins Olav var i 1925 Norges tronearving. Historie. Det britiske kongeskipet HMY «Victoria and Albert III» fra 1899 var stort og tungmanøvrert, derfor bestilte Kong Edvard VII en ny yacht hos verftet A. & J. Inglis Ltd. i Glasgow i 1907. I mai 1908 ble skipet overlevert og døpt HMY «Alexandra». Skipet var oppkalt etter den britiske Dronning Alexandra, mor til Norges Dronning Maud. Royal Navy stilte med mannskap, og sto for driften av skipet. Etter første verdenskrig var skipet lite brukt, og HMY «Alexandra» ble lagt ut for salg. I 1925 kjøpte Det Nordenfjeldske Dampskibsselskap skipet og døpte henne om til DS «Prins Olav». Det luksuriøse skipet la ut fra Bergen i juli 1925 på sitt første Nordkapp-cruise (bildene). I 1926 ble innredningen bygd om ved Fredrikstad Mekaniske Verksted for å øke passasjerkapasiteten, men de kongelige lugarene og salongene ble ikke rørt. Ombyggingen kostet 1,25 millioner kroner og var fullført i juli 1926. DS «Prins Olav» seilte på cruise til Middelhavet, Karibien og Svalbard. Etter børskrakket i 1929 forsvant mesteparten av luksuscruise-markedet. Rederiet begynte å vurdere en ombygging til hurtigruteskip, og i 1936 gjorde de alvor av planene. DS «Prins Olav» ble ombygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV), og NFDS' eget Nordre Verft. I 1937 var skipet ferdig ombygd, og utseendet var totalt forandret. Klipper-baugen var borte, og dekkshusene var nye. Dampturbinene var skiftet ut med en konvensjonell dampmaskin. Denne ombyggingen kostet 3,75 millioner kroner. I hurtigruten. I 1937 erstattet hun gamle DS «Erling Jarl» fra 1895 i hurtigruten, og ble det nye flaggskipet. 25. september 1937 grunnstøtte hun ved Brønnøysund, og ble trukket av grunnen av bergingsbåten «Parat». Under angrepet på Norge 9. april 1940 var DS «Prins Olav» på sørgående til Harstad. Skipet ble rekvirert av de norske myndighetene og brukt som troppeskip under mobiliseringen. Gråmalt transporterte hun tropper fra Lofoten til Sørreisa og fra Kirkenes til Gratangen. 7. juni 1940 lå skipet i Hammerfest og bunkret drivstoff. Klokken 23:00 forlot hun Kågsund sammen med Det Bergenske Dampskibsselskabs (BDS) hurtigruteskip DS «Ariadne» i et forsøk på å komme seg til Storbritannia. Klokken 22:30 9. juni 1940 ble de to skipene oppdaget av 6 tyske bombefly som gikk til angrep. DS «Ariadne» ble senket først, selv om hun var merket som hospitalskip. DS «Prins Olav» gjorde unnvikende manøvrer, men ble til slutt truffet av to bomber i akterskipet. Ikke lenge etter sank det brennende vraket. 1 person omkom, mens alle de resterende ombord ble plukket opp av den britiske jageren HMS «Arrow». Skipet. Ved levering var HMY «Alexandra»s tonnasje 1 728 bruttoregistertonn. Etter ombyggingen i 1926 var tonnasjen 2 113 bruttoregistertonn, og etter ombyggingen i 1937 var den 2 147, 1 135 nettoregistertonn, og lasteevnen var 650 dødvekttonn. Hovedmaskinen var 3 Parson TU dampturbiner med total ytelse 4 500 ihk (indikerte hestekrefter) og 807 nhk (nominelle hestekrefter). Turbinene drev 3 propeller, og ga skipet en toppfart på 18,8 knop. I 1937 ble turbinene erstattet med en dobbel compound dampmaskin (også kalt "dampmotor") bygd ved Fredrikstad mekaniske verksted. Oppgitt ytelse var 3 500 ihk og 391 nhk, noe som ga en toppfart på 17 knop. Etter ombyggingen i 1925 hadde DS «Prins Olav» 100 køyeplasser. Etter ombyggingen til hurtigruteskip i 1937 var hun sertifisert for 450 passasjerer i liten kystfart. DS «Prins Olav» var nå et toklasse-skip med 95 køyeplasser på 1. plass (1. klasse) og 145 på 3. plass. Skipets lengde var nå 86,6 meter. Sanday (Hebridene). Sanday (skotsk gælisk: Sandaigh) er øy i øygruppen Small Isles i indre Hebridene på vestkysten av Skottland. Med en størrelse på 2,03 km² er den den femte største øya i øygruppa. Det høyeste punktet på øya er "Tallabric" på 59 meter over havet. Skolen på SandayDet er mulig å gå fra Sanday til den større naboøya Canna ved fjære sjø. Det er også broforbindelse mellom øyene, fram til 2005 over en gangbro av tre og siden 2006 over en mer solid kjørebro. Sanday hadde ved siste offisielle folketelling 6 innbyggere fordelt på tre husstander. Som lokalsamfunn fungerer imidlertid Sanday og Canna i alle praktiske henseender som en enhet. Skolen ligger f.eks. på Sanday, mens kirken som er i jevnlig bruk av øyboerne ligger på Canna. Folketallet på de to øyene har økt siden 2001. St. Edwards kapell på Sanday ble bygget i 1889, men har vært avvigslet siden 1963. Kirkebygget er nå gjort om til et studiesenter for gæliske språk. Senteret ble åpnet 5. juni 2001 av Prinsesse Anne av Storbritannia. "For mer informasjon om historie og lokalsamfunn, se artikkelen om Canna." Allround-VM på skøyter 1971, menn. Allround-VM på skøyter 1971, menn ble arrangert i Göteborg 13 og 14. februar 1971. Ard Schenk fra Nederland ble verdensmester. Kilder. VM 1971 Rolf Christensen. Rolf Christensen (født 4. august 1894, død 18. mai 1962) var en norsk skuespiller og regissør som særlig markerte seg innen operetter, lystspill og farser. Christensen scenedebuterte i 1918 ved Trondhjems nationale Scene og var fra 1922 til 1935 ved Den Nationale Scene. Fra 1935 var han ansatt ved Centralteatret, både som skuespiller og regissør. Hoveddelen av hans virke både som skuespiller og regissør var innen operetter, lystspil og farser. Ett av unntakene var hans dramatiske hovedrolle i Toralf Sandøs oppsetning av Victor Borgs "Jeg drepte!", som han spilte på Centralteatret i 1941 og gjentok på film året etter. Han filmdebuterte i 1921 med en birolle i "Markens grøde", en filmatisering av Hamsuns kjente roman. Han spilte hovedrollen i "Jeg drepte!" og har ellers hatt biroller i filmer som "Pan" (1922), "De vergeløse" (1938), "Tørres Snørtevold" (1940) og "Kasserer Jensen" (1954). Christensen stiftet Norsk Sceneinstruktørforening og var foreningens første formann. Carl Andersen. Carl C. Andersen (født 9. mars 1879 i Odense, død 12. september 1967) var en dansk turner. Han representerte klubben "HG" i København. Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det danske laget som vant sølv i lagkonkurransen i turn, bak det norske laget. To år senere, under OL 1908 i London, var han med og fikk 4. plass. Her vant Sverige, foran Norge og Finland. Carl er far til Greta Andersen, som vant OL-gull i svømming i 1948. Malcolm Glazers oppkjøp av Manchester United. Manchester United ble børsnotert i 1990 og utover i tiåret opplevde klubben stor sportslig- og økonomisk suksess. I tillegg ble fotball generelt mer populært i England, som en direkte følge av FA Premier League og TV-avtalen med Sky. Dette førte til at verdien på selskapet økte voldsomt. Verdien var såpass høy at det ble regnet som usannsynlig med en fiendtlig overtakelse. Likevel klarte Malcolm Glazer via sitt selskap Red Football Ltd. å få kontroll over klubben i juni 2005. Selskapet ble straks tatt av børs. Økte aksjeandelen. Glazer hadde eid aksjer i klubben siden 2003, muligens tidligere. 26. september 2003 ble det rapportert at han hadde økt andelen sin til 3,17 %. Dermed overskred han grensen på 3%, som betød at ledelsen i selskapet måtte informeres. Det hadde allerede vært mange spekulasjoner om muligheten for at noen skulle forsøke å overta klubben, enten Glazer eller andre interessenter. By 20 October, he had increased his shareholding to 8.93%, 29. november samme året ble det rapportert at han nå eide 15 % av aksjene og hadde møtt David Gill, Manchester Uniteds direktør, for å forklare ambisjonene bak oppkjøpet. 12. februar 2004 økte Glazer askjeposten til 16,31% og påfølgende dag rapporterte Financial Times at han hadde hatt møter med Commerzbank om en eventuell overtakelse. Samme dag steg aksjekursen med 5%, og dermed var klubben verdt £741 millioner. Glazer økte sin eierandel til 19% i juni 2004, men han var fremdeles ikke den største aksjeeieren. Oppkjøpene fortsatte, og i oktober 2004 eide han 30%. Da denne grensen ble nådd måtte han gi et formelt bud på å overta klubben. Fikk kontroll. 12. mai 2005 fikk han en avtale med aksjeeierne J.P. McManus og John Magnier om å kjøpe deres aksjepost på tilsammen 28,7%. Dermed eide han i underkant av 57%. Han fikk deretter kontroll over aksjene til den skotske gruveeieren Harry Dobson, som hadde den tredje største aksjeposten, og dermed var summen 62%. Bare timer senere hadde han sikret seg 9,8% til, og kontrollerte nå 71,8% av klubben. 16. mai 2005 økte Glazer sin andel til 75%, og hadde da mulighet til å avslutte klubbens status som allment aksjeselskap, og fjernet selskapet fra London børsen 22. juni. 14. juni 2005 fikk han kontroll på 97,3% av aksjene, noe som er nok til å ha full kontroll. 28. juli passerte han grensen på 98%, som betød at han har rett å kjøpe ut alle gjenværende aksjeeiere. Verdien på klubben var nærmere £800 millioner. Fremtiden. Glazer-familiens intensjoner for overtakelsen av klubben er fortsatt uklare, men det er allment kjent at de ønsker å øke markedsverdien i USA, Asia og Afrika, hvor United allerede er et kjent merkenavn og har en solid fanbase. Som et resultat av Glazers overtakelse, dannet en liten gruppe Manchester United-supportere en ny klubb, kalt FC United of Manchester, som ble tatt opp i North West Counties Leagues 2. divisjon, hele 6 opprykk fra fotballigaen. De har nå sikret opprykk i alle sine tre første sesonger, to av dem som vinner av ligaen sin. Manchester United har fortsatt å blomstre etter overtakelsen, og i 2005-06 sesongen ble Old Traffords kapasitet økt. I tillegg fikk klubben i april 2006 ny hovedsponsor fra USA, American International Group (AIG), som eier store deler av et hedgefond som hjalp Glazer å finansiere oppkjøpet av klubben. TV-inntektene har økt i alle turneringer United deltar i, samt at klubben har skrevet under en stor kontrakt med Nike. Dette til tross for mange supporteres frykt for at klubbens gjeld skulle gjøre den insolvent. I tillegg tok Glazer straks tak for å beholde administrerende direktør David Gill og manager Sir Alex Ferguson. Dette bygget på duoens hittil store suksess som ledere i klubben. I 2006 kom Malcolm Glazer med sterke indikasjoner på at han (og familien) hadde langsiktige mål for eierskapet sitt, og inkluderte sine to sønner Kevin og Edward, sammen med datteren Darcie Glazer som styremedlemmer. Refinansiering. I juni 2006 annonserte klubben informasjon om en refinansieringspakke. Gjelden som Glazer pådro seg da han finansierte klubben ble nå delt mellom klubben og Glazer-familien. Klubben fikk dermed rundt £256 millioner i gjeld, som er sikret i klubbens verdier. Summen er ca £660 millioner, som det betales £62 millioner i rente for hvert år. Klubben meddelte at «verdien i selskapet hadde økt det siste året, og derfor ønsket låneinstitusjoner å investere i klubben... Dette representerer god foretningssans, og sikrer Sir Alex Ferguson nok midler til å være konkurransedyktig på overgangsmarkedet for fotballspillere.» Manchester United Supporters Trust responderte med at «pengesummen som skal tilbakebetales er enorm. Rentene er én ting, men hva med selve gjelden på £660 millioner? Det er vanskelig å se hvordan dette skal tilbakebetales uten at billettprisene stiger markant. Vi har alltid hatt en mistanke om at det er supporterne som må betale for et lån Glazer tok for å overta klubben.» Lånebetingelsene Glazer godtok gjør at klubben vil bli overtatt av 3 store hedgefond i 2010 hvis han ikke klarer å betale avdragene. Disse fondene er Citadel, Och-Ziff Capital Group og Perry Capital. Gråhøi i Øystre Sildre. Gråhøi er et fjell i Øystre Slidre kommune i Oppland. Det har en høyde på 1779 meter over havet og er det 514. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Agnete (skuespill). "Agnete " er et skuespill av den norske forfatteren Amalie Skram, utgitt i 1893. Stykket kan i flere henseende minne om Ibsens "Et dukkehjem". Hovedpersonen "Agnete Lindemann", som har blitt beskrevet som «kanskje den mest sympatiske av Amalie Skrams kvinneskikkelser», har en blandet fortid: hun er av god familie, vakker, og skilt fra en mann som senere gikk konkurs og derfor ikke kunne yte bidrag. For å overleve stjeler hun, ved å naske fra venner, arrangere falske innsamlinger og lignende. Hun forelsker seg i "Rikard Berg", advokaten som førte skilsmissesaken for henne, og de blir gift etter at han har tvilt seg fram til et ja. Hun ønsker å leve et «"sant liv"» overfor ham, og bekjenner sin uærlighet i fortiden. Han klarer ikke å akseptere dette, og ekteskapet går i stykker. Hun står ulykkelig og ribbet tilbake, og «"reiser til min fetter i Nordfjord for å bli hans husbestyrerinne"». Edvard Beyer skriver at «"Stykket utmerker seg ikke ved stor originalitet. Litt klosset er det i det tekniske også. Men Agnete er et levende lite menneske, tegnet med ømhet og varme. Hennes kjærlighetsdrøm og stillferdige kvinneskjebne griper"». Gråhø. Gråhø, Gråhøe, Gråhøi eller Gråhøa er et navn som blir brukt om flere fjell i Norge. Ofte blir flire av disse variantene benyttet om det samme fjellet. The Filson Historical Society. The Filson Historical Society (opprinnelig Filson Club) er en historisk forening i området Old Louisville i Louisville, Kentucky. Organisasjonen ble grunnlagt i 1884 og navngitt etter den tidlige oppdageren John Filson fra Kentucky; forfatteren av "The Discovery, Settlement, and Present State of Kentucke", som inneholdt et av de første kartene av delstaten. Filsons utfyllende samling fokuserer på Kentucky, Upland South og Ohio River Valley. Foreningen er i besittelse av en stor samling av manuskripter, samt et bibliotek med sjeldne bøker, tidsskrifter, kart og annet publisert materiale. Filson har også et lite museum. En av museets mest spesielle besittelser er en del av en trestamme av amerikansk bøk, med den utskårede skriften «D. Boon kilt a bar 1803». Næringspark. En næringspark er et område regulert til næringsformål, der flere bedrifter holder til. Bedriftene kan utnytte samlokaliseringen med felles støttefunksjoner slik som kantine og verksted eller investering i infrastruktur som ellers ikke hadde vært mulig. Et eksempel på dette er byggingen av Risavika Gas Centre og infrastrukturen rundt dette i Energiparken i Sola kommune. Bedriftene drar også gjerne nytte av hverandre ved samlokaliseringen ved samarbeid eller salg av varer og tjenester til hverandre. Stiftelse. Det er ikke uvanlig at næringsparker oppstår som følge av omorganisering eller nedleggelse av en større bedrift der deler av bedriften fisjoneres ut i småselskaper. Eksempler på dette er Elkem Aluminium Mosjøen som på 1990-tallet outsourcet og rasjonaliserte driften med det resultat at antall arbeidsplasser i bedriften ble redusert fra 1 200 i 1990 til 400 i 2005. Dette avfødte Mosjøen Næringspark med 35 bedrifter som selger nå outsourcede varer og tjenester inn mot Elkem, men som står på flere ben ved at det også har andre kunder lokalt og nasjonalt. Lignende situasjoner finner man i nevnte Energiparken med bakgrunn i et tidligere Shell-raffineri og i næringsparker startet opp i samarbeid med Hydro industri og næringsparker. Disse utnytter typisk ledige lokaler, infrastruktur og kompetanse ved aluminiumsverk med redusert produksjon. Spesielt i forbindelse med kompetansen som en større hjørnesteinsbedrift etterlater seg, brukar man gjerne teorien om næringsklynger. F.eks etablering av en næringsklynge med tema biomasse etter nedbemanning i Norske Skog Follum. Næringsparker kan også være et kommunalt virkemiddel for oppstart av nye næringsvirksomhet. Dette gjenspegles for eksempel i Mosjøen Næringspark som har kommunen som medeier og tilrettelegging og støtte av nye bedrifter i sine vedtekter. Allround-VM på skøyter 1972, menn. Allround-VM på skøyter 1972, menn ble arrangert på Bislett stadion i Oslo 19 og 20. februar 1972. Ard Schenk fra Nederland ble verdensmester. Kilde. VM 1972 Gråhøe i Rondane. Store Gråhøi er et fjell i Sel og Dovre kommune i Oppland. Det har en høyde på 1751 meter over havet og er det 590. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Gråhøa i Sunndal. Gråhøa er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1706 moh og er det 732. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Sørøstre Gråhøa er en annen topp på fjellet med en høyde på 1699 moh. Dette er det 764. høyeste fjellet i landet. Harrodsburg. Harrodsburg er en by og fylkessete i Mercer County, Kentucky, USA. Ved folketellingen i 2000 var det 8 014 innbyggere i byen, som har et flateinnhold på 13,7 km². Harrodsburg er Kentuckys eldste by. Historie. Harrodsburg ble grunnlagt i 1774 av James Harrod, og ble til å begynne med kalt "Harrod's Town" eller "Harrodstown". Bosetningen ble forlatt som følge av angrep fra indianere i Dunmores krig samme år, men ble igjen bosatt i 1775, nominelt som en del av den foreslåtte kolonien Transylvania. Harrodsburg var åsted for mange kamper mot indianere under den amerikanske uavhengighetskrigen. Gråhøe på Dovre. Gråhøe er et fjell i Dovre kommune i Oppland. Det har en høyde på 1666 meter over havet og er det 904. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Williamsburg (Virginia). Williamsburg er en by på Virginiahalvøya i Hampton Roads, sørøst i Virginia. Ved folketellingen i 2000 var det 11 998 innbyggere. Williamsburg grenser til James City og York, og er en kreisfri by. Askival. Askival er det høyeste fjellet på øya Rùm i Skottland. Det har en høyde på 812 meter over havet. Fjellet har også en primærfaktor på 812 meter, og er det 33. høyeste fjellet sortert etter primærfaktor i Storbritannia. Etter britisk klassifisering er fjellet i gruppene Marilyn og Corbett. Rùm ligger på vestkysten av Skottland, i øygruppen Small Isles som er del av de indre Hebridene. Askival ligger sørøst på øya, ca 5 kilometer sør for landsbyen Kinloch. Sørvest for Askival ligger den noe lavere toppen Ainshval (778 moh.). Fred (roman). "Fred " er en roman av den norske forfatteren Arne Garborg, utgitt i 1892. Hovedmotivet i boka er bonden "Enok Hove"s religiøse grublerier. Presset fra hans egen ætte- og gårdsbevissthet sammen med de sosiale og økonomiske vilkårene i tiden fører ham inn i en ødeleggende manisk-depressiv galskap som støter bort alle rundt ham: sønnene, foster-sønnen og kona. Handlingen er lagt til forfatterens hjemtrakter Jæren, og kan sees som en nærmest naturalistisk skildring av de sosiale og økonomiske forholdene som rammet bøndene under det store hamskiftet. Som kontraster til Enok Hove opptrer thranitteren "Torkjell Tualand" og den frie livsfilosofen tateren "Fante-Tomas". Hovedpersonens selvmord i bokas siste del er et ekko og en bearbeidelse av forfatterens egen opplevelse av at faren "Eivind Aadneson" hengte seg i 1870, da Arne var 19 år gammel. Enok Hoves to sønner "Paulus (Paal) Hove" og "Gunnar Hove" finnes i flere av forfatterens to bøker: Paal i "Læraren", "Den burtkomne faderen" og "Heimkomin son"; Gunnar i "Den burtkomne faderen". Prosadiktet i åpningskapitlet, om havet, landskapet og folket, har blitt beskrevet som et høydepunkt i Garborgs forfatterskap. Romanen er tatt med i tre ulike utvalg som representerer versjoner av Norges litterære kanon, og åpningssiden blir ofte dratt frem som et eksempel på litterært mesterskap. Allround-VM på skøyter 1973, menn. Allround-VM på skøyter 1973, menn ble arrangert i Deventer 17 og 18. februar 1973. Göran Claeson fra Sverige ble verdensmester. Kilde. VM 1973 Jay O'Brien. Jay James O'Brien (født 22. februar 1883, død 5. april 1940) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1928 i St. Moritz og 1932 i Lake Placid. O'Brien ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han var med på det amerikanske laget som vant firerbob foran et annet amerikansk lag. Konkurransen ble avviklet 14. og 15. februar 1928. De andre på laget var William Fiske, Edward Eagan og Clifford Gray. Fire år tidligere, under vinter-OL 1928 i St. Moritz var O'Brien med på den amerikanske femmerboben som kom på andre plass bak et annet amerikansk lag. Dominionen Pakistan. Dominionen Pakistan var en føderal enhet som ble etablert i 1947 som resultat av delingen av India i to suverene dominioner: Unionen India og Dominionen Pakistan som inkluderte dagens Pakistan og Bangladesh. Dominionen var tiltenkt som hjemland for muslimene på det indiske subkontinentet av britene. Dominionen ble Den islamske republikk Pakistan i 1956 og Folkerepublikken Bangladesh ble en uavhengig stat i 1971. Etableringen. Dominionen Pakistan ble opprettet den 14. august 1947 i henhold til den indiske uavhengighetserklæringen i 1947 som skapte de uavhengige dominionene Pakistan og Unionen India. Erklæringen fikk kongelig sanksjon den 18. juli 1947. Monarken i Pakistan ble representert av generalguvernøren som unikt nok ikke var en seremoniell figur, men som hadde svært stor utøvende makt. Den første generalguvernøren i Pakistan var Mohammed Ali Jinnah, president i det muslimske forbund. Etter at britene gav uavhengighet til dominionene i India i midten av august 1947, sluttet de to nasjonene seg til det britiske samveldet som selvstyrende dominioner. Delingen førte til utvandringen av millioner av muslimer fra forskjellige deler av India til Pakistan og utvandringen av ikke-muslimer fra Pakistan til India. På «subkontinentet som helhet, forlot rundt 14 millioner mennesker sine hjem og dro ut på alle mulige vis, med fly, tog og langs veiene, i biler og lastebiler, i busser og oksekjerrer, men først og fremst til fots, for å søke tilflukt hos sine egne». Territorium. Dominionen Pakistan var en føderasjon av fem regioner eller provinser: Øst-Bengal (som senere ble Bangladesh), Vest-Punjab, Balutsjistan, Sind og Nordvestlige Grenseprovinsen. I tillegg sluttet fyrstestatene som var frie til å velge hvilket land de skulle slutte seg til, og som var geografisk tilknyttet Pakistan seg til føderasjonen. Disse inkluderte fyrstestatene Bhawalpur, Khayrpur, Swat, Dir, Hunza, Chitral, Makran og Khanatet Kalat. Radcliffe-linjen. Den kontroversielle Radcliffe-linjen, som ikke ble publisert før 17. august 1947, spesifiserte grensen som skilte India og Pakistan. Radcliffes grensekommisjon forsøkte å dele regioner med muslimsk majoritet i nordøst og nordvest fra resten av India som hadde en hinduistisk majoritet. Dette førte til deling av to provinser som ikke hadde en enhetlig majoritet, Bengal og Punjab. Den vestlige delen av Punjab ble Vest-Pakistan og den østlige delen ble den indiske staten Punjab. Bengal ble på lignende vis delt inn i Øst-Bengal (i Pakistan) og Vest-Bengal (i India). Konflikter og disputter. Delingen etterlot Punjab og Bengal, to av de største provinsene, delt mellom India og Pakistan. I den første tiden etter uavhengigheten migrerte millioner av mennesker over den nye grensen, og mer enn 100 000 døde i bølgen av voldeligheter. I Punjab alene, «i et område som målte 320 km ganger 240 km, omtrent på størrelsen med Skottland, med rundt 17 000 byer og landsbyer, trakk 5 millioner muslimer fra øst til vest, og 5 millioner hinduer og sikher trakk i den motsatte retningen. Mange av dem kom aldri frem til sine mål». Mange av dem ble slaktet av den motsatte siden, noen sultet i hjel eller døde av utmattelse, mens andre fikk «kolera, dysenteri og alle de andre sykdommene som påvirker underernærte flyktninger over alt», noe som gav næring til en voldelig reaksjon blant befolkningene i de nydannede nasjonene. Disputter vokste frem over flere fyrstestater med muslimsk majoritet, inkludert Jammu og Kashmir, hvis herskere hadde valgt å slutte seg til India til tross for store protester og krav om en uavhengig stat eller tilslutning til Pakistan. Disputter og territorielle konflikter førte til den indo-pakistanske krig i 1947 som endte med at Pakistan fikk kontroll over rundt en tredjedel av staten. Peter Nicolay Motzfeldt. Peter Nicolay Motzfeldt (ca 1660 – ca 1732) var Generalmajor i den dansk-norske hær tidlig på 1700-tallet og sjef for Nordenfjeldske Dragonregiment. Familie. Motzfeldt ble født inn i familien Motzfeldt i Danmark i 1660, antagelig København, siden hans far Peter Motzfeldt var bosatt der. Han ble gift i Jylland i Danmark med Kirstine Hansdatter Schade eller Calundborg. Hun var datter av rektor i Roskilde, Hans Pedersen Schade eller Calundborg og Bodil Danclefsdotter. Motzfeldt ble gift for andre gang med Anne Sophie von Mühlheim. Han fikk sønnen Peter Jakob Motzfeldt (1699 – 14. mars 1791) som også ble Generalmajor. Motzfeldt døde i Danmark i 1732. Karriere. Motzfeldt ble utnevnt til Oberst 17. mai 1713 Det er usikkert når han kom til Norge. Det virker som om han som mange andre dansker på den tiden kom i embeds medfør, i det han fra 5. august 1718 til 10. april 1730 var sjef for Nordenfjeldske Dragonregiment, som man antar hadde hovedsete i Trondheim. Han var da Generalmajor. Hubert Stevens. John Hubert Stevens (født 7. mars 1890, død 26. november 1950) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid. Stevens ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han vant toerbob sammen med Curtis Stevens foran et sveitsisk lag. Konkurransen ble avviklet i 9. og 10. februar 1932. Ebbsfleet United FC. Ebbsfleet United FC, tidligere "Gravesend & Northfleet Football Club", er en engelsk fotballklubb, stiftet i 1908. Hjemmekampene til Ebbsfleet spilles på Stonebridge Road, i Northfleet. Klubben ble til etter at Northfleet United og Gravesend United ble slått sammen i 1946. I 2008 ble klubben oppkjøpt av MyFootballClub. MyFootballclub er ett nytt konsept i fotballen, der det ikke lenger er en eier eller styreformann som styrer over klubben. Eierne er derimot medlemmene i Myfootballclub, der medlemmene stemmer over viktige beslutninger som har med klubben og gjøre som spillerkjøp etc. Curtis Stevens. Curtis Paul Stevens (født 1. juni 1898, død 15. mai 1979 i Lake Placid, New York) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid. Stevens ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han vant toerbob sammen med Hubert Stevens foran et sveitsisk lag. Konkurransen ble avviklet i 9. og 10. februar 1932. Maisen Marit Bonnevie. Maisen Marit Bonnevie (født 24. desember 1948) er en norsk kultursjef ved Det kongelige hoff. Hun har vært ansvarlig for utviklingen av «åpent slott», som har åpnet Slottet i Oslo og andre statlige kongelige eiendommer for publikum, og for annen kulturformidling gjennom utstillinger og konserter. Bonnevie har mottatt en rekke ordener og andre utmerkelse i sitt virke for kongehuset. Kongen utnevnte 19. desember 2006 Bonnevie til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fortjenstfullt virke i Kongefamiliens tjeneste». Hun er også innehaver av Kongehusets 100-årsmedalje og Kong Olav Vs 100-årsmedalje. I august 1998 ble hun av Estlands president tildelt 3. klasse av Den hvite stjernes orden. William Duborgh Jensen. William Duborgh Jensen (født 10. mai 1935) er en norsk designer. Under merkenavnet "William" var han en ledende moteskaper og klesdesigner i Oslo gjennom mange år, med en rekke fremstående kunder. Flere yngre klesdesignere gikk i lære hos William før de slo igjennom med egne merkenavn, deriblant Kjell Torheim og Eva Lie. Kongen utnevnte i februar 2006 Jensen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for sin rolle innen utviklingen av norsk design». Unionen India. thumb Unionen India, noen ganger kjent som Dominionen India, var en uavhengig stat som eksisterte mellom 15. august 1947 og 26. januar 1950. Da det britiske styret i India tok slutt i 1947, ble det opprettet to dominioner som skulle erstatte det: Unionen India og Dominionen Pakistan. Disse statene ble opprettet gjennom den indiske uavhengighetserklæringen i 1947 og sanksjonert av det britiske parlamentet, og de eksisterte frem til innføringen av deres individuelle konstitusjoner. I Indias tilfelle skjedde dette 26. januar 1950 da Republikken India ble født. Jawaharlal Nehru hadde embetet som statsminister (og regjeringssjef) av Unionen India i denne perioden. Delingen av India. Siden britene gav uavhengighet til sine dominioner i India i midten av august 1947, sluttet de to nasjonene seg til det britiske samveldet som selvstyrende dominioner. Delingen av India etterlot Punjab og Bengal, to av de største provinsene, delt mellom India og Pakistan. I den første tiden etter uavhengigheten migrerte millioner av mennesker over den nye grensen, og mer enn 100 000 døde i strømmen av voldeligheter. Delingen resulterte i spenninger knyttet til Kashmir som førte til den indo-pakistanske krig i 1947. Edmund Harris Utne. Edmund Harris Utne (født 1. oktober 1942) er en norsk næringslivsleder. Han er fjerdegenerasjons eier av Hotell Ullensvang. Kongen utnevnte i 2006 Utne til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for sin mangeårige innsats for norsk reiseliv». Bjørn Lyder Aarseth. Bjørn Lyder Aarseth (født 11. mai 1926) er en norsk museumsmann. Han var førstekonservator ved Norsk Folkemuseum i Oslo. Aarseth vokste opp i Kautokeino. I sitt virke har han særlig vært opptatt av samisk kultur og samfunnsliv. Han har vært lærer og rektor ved skoler i samiske områder. Aarseth har virket i museumssektoren og har vært museumslektor ved Tromsø Museum og senere førstekonservator for den samiske avdelingen ved Norsk Folkemuseum. Han har også vært aktiv i Norsk Kulturråd. Aarseth er forfatter av en rekke publikasjoner om samiske forhold. Utmerkelser. Kongen utnevnte i 2006 Aarseth til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for samisk kultur». Aarseth er æresmedlem av Oslo Sámiid Searvi. Netlog. Netlog (tidligere kjent som Facebox og Bingbox) er et belgisk nettsamfunn, som har spesialisert seg på Europeisk ungdom. Siden ble grunnlagt i 2004 i Gent av Lorenz Bogaert og Toon Coppens. Sommeren 2008 hadde nettsamfunnet 37 millioner registrerte brukere, i 19 språk. På netlog, kan medlemmer lage sin egen profil, utvide sitt sosiale nettverk, publisere musikklister, dele videoer, blogge og bli med i grupper. Gruppene kan være både felles og private. Allround-VM på skøyter 1974, menn. Allround-VM på skøyter 1974, menn ble arrangert i Inzell 9 og 10. februar 1974. Sten Stensen fra Norge ble verdensmester. Kilder. VM 1974 Guptariket. thumb Guptariket (hindi: गुप्त राजवंश) ble styrt av medlemmer fra gupta-dynastiet fra rundt 280 til 550 og dekket det meste av Nord-India, deler av det østlige Pakistan og det som nå er det vestlige India og Bangladesh. Hovedstaden til guptaene var Pataliputra, dagens Patna i den indiske staten Bihar. Freden og fremgangen som ble skapt under lederskapet til guptaene sikret fremskritt i kunst og vitenskap. Historikere plasserer gupta-dynastiet sammen med Han-dynastiet, Tang-dynastiet og Romerriket som eksempel på en klassisk sivilisasjon. Tidspunktet for Guptariket henvises til av noen forskere som Indias gullalder i vitenskap, matematikk, astronomi, religion og indisk filsosofi Guptariket vokser frem. Guptaenes opphav er skjult i mørket. Den kinesiske reisende Hieun-Tsang sier at det første beviset for Guptariket er i Magadha. Han kom til India i 672 og hørte om maharaja Sri-Gupta som bygget et tempel for kinesiske pilegrimer nær Mrigasikhavana. Hieun-Tsang sier at datoen for denne hendelsen var rundt 500 år tidligere. Dette stemmer ikke med andre kilder, og derfor kan en anta at Hieun-Tsang beregning var ren gjetning. Svært nylig hevdet noen forskere å ha forbundet guptaene med herskere nevnt i "Bhagwatam". Men disse tingene er stort sett omstridt, og idéen ser ut til å være politisk motivert og for å fremme salget av bøker skrevet og fremmet av noen entiteter. Den mest sannsynlige datoen for styret til Sri-Gupta er ca 240-280. Hans etterfølger Ghatotkacha hersket sannsynligvis fra ca 280-319. I motsetning til sin etterfølger, blir han også henvist til i en inskripsjon som «Maharaja». Guptaene etablerte i begynnelsen av det 5. århundret sitt styre over noen få små indiske kongedømmer i Magadha og rundt dagens Uttar Pradesh. Ghatotkacha hadde en sønn som het Chandragupta I som ikke må forveksles med Chandragupta Maurya (340-293 f.Kr.), grunnleggeren av Mauryariket. Chandra Gupta giftet seg med en lichchhavi, den viktigste makten i Magadha. Med en medgift fra kongedømmet Magadha erobret han mye av Magadha, Prayaga og Saketa. Han erablerte et rike som strakte seg fra Ganges til Prayaga (dagens Allahabad) innen 321. Samudragupta etterfulgte sin far i 335 og hersket i rundt 45 år til han døde i 380. Han tok kongedømmene Shichchhatra og Padmavati tidlig i sitt styre. Han angrep så stammene Malwa, Yaudheyas, Arjunayanas og Madura i området. Da han døde i 380, hadde han innlemmet over 20 kongedømmer i sitt rike. Hans styre strakte seg fra Himalaya til selven Narmada og fra Brahmaputra til Yamuna. Han gav seg selv titlene «kongenes konge» og «verdens monark». Han regnes som "Napoleon fra India". Han utførte "Ashwamedha yajna" (ofring av hester) for å understreke viktigheten i sine erobringer. Samudragupta var ikke bare en svært dyktig militærleder, men også en stor beskytter av kunst og litteratur. Viktige lærde som var til stede ved hans hoff var Harishena, Vasubandhu og Asanga. Han var selv en poet og musiker, og han var en fast troende i hinduismen. Han var kjent for å ha tilbedt Vishnu. I tillegg var han tolerant overfor andre religioner og tillot Sri Lankas buddhistiske konge å bygge et kloster i Bodh Gaya. Chandragupta II. Chandragupta II, maktens sol ("Vikramaditya"), hersket fra 380 til 413. Hans datter Prabhavatigupta giftet seg med Rudrasena II, Vakataka-kongen av Deccan. Denne datteren ble tvunget til å gifte seg etter sin fars ønske. Chandragupta II var bare marginalt mindre suksessrik enn sin far. Han utvidet riket vestover, beseiret Sakaenes vestlige satraper i Malwa, Gujarat og Saurashtra i et felttog som varte frem til 409, men hans hovedmotstander Rudrasimha III ble beseiret i 395. Han knuste de bengalske høvdingdømmene. Dette utvidet hans kontroll fra kyst til kyst, etablerte en andre (handels) hovedstad i Ujjain og var høydepunktet i riket. Til tross for opprettelsen av imperiet gjennom krig, huskes styret for dets svært innflytelsesrike hinduistiske stilarter innen kunst, kultur og vitenskap, særlig under styret til Chandragupta II. Noen utmerkede verk av hinduistisk kunst som panelene i Dashavatara-tempelet i Deogarh illustrerer storslagenheten i guptaenes kunst. Fremfor alt var det syntesen av hellige og seksuelle elementer som gav guptakunsten sitt særskilte preg. Under denne perioden støttet guptaene også blomstrende buddhistiske og jainistiske kulturer, og av denne grunn var der også en ikke-hinduistisk lang kunstperiode. Buddhistisk kunst fra denne perioden skulle bli innflytelsesrik i det meste av det østlige og sørøstlige Asia. Mye av fremgangen ble nedtegnet av den kinesiske vitenskapsmannen og reisende Fa-hien i hans dagbok. Hoffet til Chandragupta ble enda mer respektabelt av det faktum at det ble velsignet med "Navaratna" (ni juveler), en gruppe på ni som utmerket seg i litterær kunst. Blant disse mennene var den udødelige Kalidasa viss verk overskygget verkene til mange andre litterære genier, ikke bare i sin egen tidsalder, men i tidene som skulle komme. Kalidasa var særlig kjent for sin utforsking av "sringara" (erotiske) element i sine vers. Guptarikets nedgang. Chandragupta II ble etterfulgt av sin sønn Kumaragupta II. Han hersket frem til 455, kjent som "Mahendraditya". Mot slutten av sitt styre, vokste makten til en stamme frem i Narmada-dalen, pushyamitras som skulle true imperiet. Skandagupta regnes vanligvis som den siste av de store herskerne. Han beseiret trusselen fra pushyamitra, men stod så ovenfor de invaderende heftalittene eller «hvitehunerne», kjent i India som Huna, fra nordvest. Han slo tilbake et angrep fra "Huna" rundt 477. Men krigene tæret på rikets ressurser og bidro til dets nedgang. Skandragupta døde i 487 og ble etterfulgt av sin sønn, Narasimhagupta "Baladitya". Militær organisering. Guptaene kunne ikke ha oppnådd sin suksess gjennom bruk av våpenmakt uten et effektiv militærsystem. De beste beretningene om dette kommer ikke fra inderne selv, men fra kinesiske og vestlige observatører. Men et samtidig indisk dokument som blir regnet som en militær klassiker fra den tiden, "Siva-Dhanur-veda", gir noe innsikt i militærsystemet til guptaene. Som de indiske kongene før dem, ser det ut til at guptaene la stor vekt på bueskyttere til fots, og buen var det dominerende våpenet i deres hær. Hinduenes versjon av langbuen bestod av metall, eller mer vanlig bambus, som skjøt en lang bambuspil med metallhode. I motsetning til komposittbuen til de vestlige og sentral-asiatiske fiendene, var buene laget på denne måten midre påvirket av de fuktige forholdene som var vanligst i regionen. Den indiske langbuen hadde rykte som et mektig våpen som var i stand til å skyte på langt hold med kraftig penetrering og gav et godt middel mot invaderende ridende bueskyttere. Jernskaft ble brukt mot krigselefanter, og ildpiler var også del av bueskytterens arsenal. Buene av stål var mindre vanlige enn de av bambus og ble først og fremst funnet i hendene på adelsmenn. Bueskyttere ble ofte beskyttet av infanteri utstyrt med skjold, kastespyd og langsverd. Guptaene hadde også kunnskap om beleiringsmaskiner som katapulter og andre sofistikerte krigsmaskiner. Det ser ut til at guptaene visste liten interesse for bruk av ridende bueskyttere, til tross for det faktum at disse krigerne var hovedkomponenten i rekkene til deres skythiske, parthiske og heftalittiske ("Huna") fiender. Men guptahærene var antagelig mer disiplinerte. Dyktige kommandanter som Samudragupta og Chandragupta II ville antagelig ha forstått behovet for kombinasjonstaktikker og skikkelig logistisk organisering. Guptaenes militære suksess kom antagelig fra koordinert bruk av elefanter, tungt kavaleri og bueskyttere til fots både mot indiske kongedømmer og fremmede arméer som invaderte fra nordvest. Guptaene hadde også en marine som gjorde at de kontrollerte farvannene i regionen. Guptarikets fall i møtet med slakten til "Huna" skyldtes ikke direkte defekter i guptahæren som tross alt hadde beseiret disse folkene innledningsvis under Skandragupta. Mer sannsynlig er det at intern oppløsning svekket evnen til å motstå fremmed invasjon slik det samtidig skjedde i Vest-Europa og Kina. Huna invasjonene og imperiets fall. Narasimhagupta (467-473) ble fulgt av Kumaragupta II (473-476) og Buddhagupta (476-495?). I 480-årene brøt den heftalittiske kong Toramana gjennom guptaenes forsvar i nordvest, og mye av imperiet ble overkjørt av "Huna" innen 500. Imperiet falt fra hverandre under angrepene fra Toramana og hans etterfølger, Mihirakula. Hunaene erobret flere provinser i imperiet, inkludert Malwa og Gujarat, mens Thanesar brøt ut under lokale dynastier. Inskripsjoner tyder på at guptaene fortsatte å kjempe mot hunaene selv om makten deres var mye mindre, og alliert med de uavhengige kongedømmene klarte de å drive ut hunaene fra det meste av det nordlige India innen 530-årene. Dynastirekken i det 6. århundre er ikke helt tydelig, men den siste anerkjente herskeren i dynastiets hovedlinje var Vishnugupta som hersket fra 540 til 550. Arven etter Guptariket. Lærde fra denne perioden inkluderte Aryabhatta som det er antatt å ha kommet opp med konseptet null, formulerte teorien om at jorden beveger seg rundt solen og studerte solformørkelser og måneformørkelser, og Kalidasa som var en stor skuespillforfatter og skrev stykker som Shakuntala som skal ha inspirert Johann Wolfgang von Goethe, og markerte høydepunktet i sanskritlitteraturen. Guptariket regnes av mange historikere som den «klassiske alder» i hinduistisk og buddhistisk kunst og litteratur. Herskerne i Guptariket var sterke tilhengere av utvikling i kunst, arkitektur, vitenskap og litteratur. Guptaene sirkulerte et stort antall gullmynter, kalt dinarer, med deres inskripsjoner. Denne perioden er også veldig rik på sanskritt-litteratur. Flere viktige verk ble satt sammen av velkjente forfattere som "Mrichchakatika" av Shudraka sammen med "Shakuntala", "Kumarasambhava" og "Meghduta" av Kalidasa og andre. "Panchatantra", dyrefablene av Vishnu Sharma og 13 skuespill av Bhasa ble også skrevet i denne perioden. Gupta-dynastiet etterlot seg et effektivt administrativt system. I fredstid var guptaenes system desentralisert hvor kun skatter fløt inn i hovedstaden Pataliputra. Men i krigstid omstrukturerte styresmakten seg og bekjempet invasjonsstyrken. Systemet var snart borte i kampene mot Huna. Hinduismen så en krystallisering av sine komponenter: betydelige sekteriske guddommer, tilbedelse og tempelets viktighet. Utdannelse inkluderte grammatikk, komposisjon, logikk, metafysikk, matematikk, medisin og astronomi. Disse fagene ble svært spesialiserte og nådde et avansert nivå. Det indiske tallsystemet, dvs titallsystemet som brukes i dag, som noen ganger feilaktig tilskrives araberne som tok det fra India til Europa hvor det erstattet romertallene, er en indisk oppfinnelse fra denne perioden. I medisin var guptaene kjent for sin etablering og beskyttelse av gratis sykehus. Og selv om fremgang i fysiologi og biologi ble hindret av religiøse innvendinger mot kontakt med døde legemer som forhindret dissekering og anatomi, var indiske leger utmerkede i bruk av medisiner, keisersnitt, beinbrudd og hudtransplantasjon. Indiske medisinske fremskritt ble snart adoptert i de arabiske og vestlige verdenene. William Cockburn. William «Bill» Cockburn (født 1. mars 1902 i Toronto, død 21. mars 1975) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Cockburn ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på "Winnipeg Hockey Club" som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant ishockeyturneringen som besto av fire lag og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA sølv og Tyskland bronse. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag var Cockburn, Clifford Crowley, Albert Duncanson, George Garbutt, Roy Hinkel, Victor Lindquist, Norman Malloy, Walter Monson, Kenneth Moore, Romeo Rivers, Harold Simpson, Hugh Sutherland, Stanley Wagner og Aliston Wise. Cockburn var målvakt og spilte fem kamper. Clifford Crowley. Clifford Thomas Crowley (født 13. juni 1906, død 27. april 1948) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Crowley ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på "Winnipeg Hockey Club" som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant ishockeyturneringen som besto av fire lag og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA sølv og Tyskland bronse. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag var Crowley, William Cockburn, Albert Duncanson, George Garbutt, Roy Hinkel, Victor Lindquist, Norman Malloy, Walter Monson, Kenneth Moore, Romeo Rivers, Harold Simpson, Hugh Sutherland, Stanley Wagner og Aliston Wise. Crowley spilte en kamp i OL-turneringen. Manchester Uniteds lagkapteiner. Tittelen Klubbkaptein for Manchester United innebærer at det er en valgt fotballspiller som skal lede laget ute på banen. Det er tradisjonelt en eldre og erfaren spiller, eller en spiller med høy påvirkningskraft for spillet. Et av ansvarsområdene er å være med i midtsirkelen før kampen, da dommeren kaster mynt om hvem som skal spille på hvilken banehalvdel og hvem som skal begynne med ballen. I fotballreglene står det ingenting om kapteinens ansvar utover dette, men dommeren snakker av og til med dem om den generelle oppførselen på banen, hvis han f.eks. synes «tenningsnivået» er for høyt. De respektive kapteinene gir deretter beskjeden videre til sine lagkamerater. Kapteinen har tradisjonelt fått delegert arbeidsoppgaver av manageren, og det er forbundet med stor ære å bli utnevnt til lagkaptein. Skulle kapteinen bli skadet, syk eller utelatt fra lagoppstillingen, er det vise-kapteinen som overtar ansvaret ute på banen. Kapteinen skal formidle managerens beskjeder til de andre spillerne på banen. Det er viktig at manager og kaptein har et godt forhold for at dette skal fungere optimalt. Andre personlige egenskaper som tradisjonelt har vært viktige er utholdenhet, taktisk kløkt, evne til å motivere andre, samt å bli godt likt og respektert av både spillerne og fansen. Albert Duncanson. Albert Gordon Duncanson (født 2. november 1911, død 24. mars 2000) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Duncanson ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på "Winnipeg Hockey Club" som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant ishockeyturneringen som besto av fire lag og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA sølv og Tyskland bronse. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag var Duncanson, William Cockburn, Clifford Crowley, George Garbutt, Roy Hinkel, Victor Lindquist, Norman Malloy, Walter Monson, Kenneth Moore, Romeo Rivers, Harold Simpson, Hugh Sutherland, Stanley Wagner og Aliston Wise. Duncanson spilte en kamp og scoret et mål. George Garbutt. George Frederick Garbutt (født 18. juni 1903, død 21. september 1967) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Garbutt ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på "Winnipeg Hockey Club" som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant ishockeyturneringen som besto av fire lag og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA sølv og Tyskland bronse. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag var Garbutt, William Cockburn, Clifford Crowley, Albert Duncanson, Roy Hinkel, Victor Lindquist, Norman Malloy, Walter Monson, Kenneth Moore, Romeo Rivers, Harold Simpson, Hugh Sutherland, Stanley Wagner og Aliston Wise. Garbutt spilte en kamp og scoret et mål. Roy Hinkel. Roy Hinkel (født 22. august 1905, død 6. oktober 1981) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Hinkel ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på "Winnipeg Hockey Club" som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant ishockeyturneringen som besto av fire lag og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA sølv og Tyskland bronse. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag var Hinkel, William Cockburn, Clifford Crowley, Albert Duncanson, George Garbutt, Victor Lindquist, Norman Malloy, Walter Monson, Kenneth Moore, Romeo Rivers, Harold Simpson, Hugh Sutherland, Stanley Wagner og Aliston Wise. Hinkel spilte alle seks kampene og scoret to mål. Chris Daughtry. Christopher Adam Daughtry (født 26. desember 1979 i Roanoke Rapids, North Carolina er en amerikansk singer-songwriter, kjent etter å ha deltatt i den femte sesongen av American Idol. American Idol. Chris prøvesang for American Idol i Denver, Colorado med sangen «The Letter» av The Boxtops. Han gikk videre, mot Simon Cowell sin stemme, Paula Abdul og Randy Jackson stemte for. Han kom på fjerdeplass i konkurransen og ble eliminert 10. mai 2006. Etter American Idol. Chris fikk platekontrakt med RCA Records etter American Idol, og han startet opp bandet "Daughtry" med seg selv som vokalist. Debutalbumet "Daughtry" ble sluppet 21. november 2006 solgte over 1 million eksemplarer på 5 uker, som er det raskest selgende debutalbum for en rockeartist i historien. Musikkalbumet kom på første plass på Billboard Top 200 etter 9 uker. Det er den fjerde mestselgende i albumet i American Idol historien etter Kelly Clarkson, Carrie Underwood, og Clay Aiken. Albumet solgte mer enn 4,6 millioner eksemplarer, mer enn vinneren av American Idol samme sesong (Taylor Hicks). Billbord kåret albumet til det mestselgende musikkalbum i USA i 2007. Tagged. Tagged er et nettsamfunn grunnlagt av de to Harvard elevene Greg Tseng og Johann Schleier-Smith. Tagged ble lansert i oktober 2004 av Tagged Inc. som er privateid. Målgruppen til nettsiden var i utgangspunktet Amerikansk ungdom, spesielt high school studenter Men har siden åpnet for brukere i hele verden fra 13år og oppover. Siden tilrettelegger for at brukerne kan lage profiler, sende meldinger, gi kommentarer, «poste» artikler, status, søke bilder, se videoer, spille spill, gi «gaver», chatte og å utvikle sitt sosiale nettverk. Juli 2008, hevder nettsiden å ha 70 millioner registrerte brukere. Noe som gjør nettsamfunnet til et av verdens største. Victor Lindquist. Victor «Vic» Carl Lindquist (født 22. mars 1908 i Ontario, død 30. november 1983) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Lindquist ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på "Winnipeg Hockey Club" som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant ishockeyturneringen som besto av fire lag og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA sølv og Tyskland bronse. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag var Lindquist, William Cockburn, Clifford Crowley, Albert Duncanson, George Garbutt, Roy Hinkel, Norman Malloy, Walter Monson, Kenneth Moore, Romeo Rivers, Harold Simpson, Hugh Sutherland, Stanley Wagner og Aliston Wise. Lindquist spilte fem kamper og scoret tre mål. Han var trener for det svenske ishockeylandslaget under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Norman Malloy. Norman Joseph Malloy (født 27. september 1913 i Kinkoro i Ontario, død ukjent) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Malloy ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på "Winnipeg Hockey Club" som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant ishockeyturneringen som besto av fire lag og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA sølv og Tyskland bronse. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag var Malloy, William Cockburn, Clifford Crowley, Albert Duncanson, George Garbutt, Victor Lindquist, Roy Hinkel, Walter Monson, Kenneth Moore, Romeo Rivers, Harold Simpson, Hugh Sutherland, Stanley Wagner og Aliston Wise. Malloy spilte fem kamper og scoret tre mål. Per-Erik Hallin. Per-Erik Hallin (født 7. januar 1950) er en svensk pianist og sanger. Hallin har stort sett arbeidet med kristen sang og musikk, særlig gospel-musikk. Han har ikke så mange egne utgivelser, men har deltatt som medvirkende artist i en rekke produksjoner. Hallin har spilt og sunget sammen med Elvis Presley i 1974. Hallin deltok i det svenske Melodifestivalen (Melodi Grand Prix) i 1984 og 1985. Han har sunget og spilt med musikere og artister som Carola Häggkvist, Ted Gärdestad, Alex Acuña, Bill Maxwell, Per Lindvall, Hadley Hockensmith, Ingemar Olsson, Frank Ådahl och Nathan East. Han har også gitt den svenske stemmen til Donald Duck (Kalle Anka) svensk på film. Utmerkelser. I 2006 fikk han Artur Erikson-stipendiet med begrunnelsen "«…För ett allsidigt konstnärskap, som tar sig uttryck i ett innerligt sätt att bära ett budskap och en förmåga att skapa närhet till sin publik.»" Diskografi. Hallin har medvirket på en rekke produksjoner. Walter Monson. Walter George «Wally» Monson (født 29. november 1909 i Winnipeg, død 9. januar 1988) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Monson ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på "Winnipeg Hockey Club" som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant ishockeyturneringen som besto av fire lag og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA sølv og Tyskland bronse. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag var Monson, William Cockburn, Clifford Crowley, Albert Duncanson, George Garbutt, Victor Lindquist, Roy Hinkel, Norman Malloy, Kenneth Moore, Romeo Rivers, Harold Simpson, Hugh Sutherland, Stanley Wagner og Aliston Wise. Monson spilte alle seks kampene og scoret sju mål. Kenneth Moore. Kenneth Strath Moore (født 1899 i Balcarres i Saskatchewan, død desember 1982 i Winnipeg i Manitoba) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Moore ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på "Winnipeg Hockey Club" som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant ishockeyturneringen som besto av fire lag og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA sølv og Tyskland bronse. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag var Moore, William Cockburn, Clifford Crowley, Albert Duncanson, George Garbutt, Victor Lindquist, Roy Hinkel, Norman Malloy, Walter Monson, Romeo Rivers, Harold Simpson, Hugh Sutherland, Stanley Wagner og Aliston Wise. Moore spilte en kamp og scoret et mål. Romeo Rivers. Romeo N. Rivers (født 28. mars 1907 i Winnipeg, død 4. mai 1986) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Rivers ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på "Winnipeg Hockey Club" som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant ishockeyturneringen som besto av fire lag og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA sølv og Tyskland bronse. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag var Rivers, William Cockburn, Clifford Crowley, Albert Duncanson, George Garbutt, Victor Lindquist, Roy Hinkel, Norman Malloy, Walter Monson, Kenneth Moore, Harold Simpson, Hugh Sutherland, Stanley Wagner og Aliston Wise. Rivers spilte alle seks kampene og scoret fem mål. Tone Aaness. Tone Aaness (født 19. mars 1973 i Oslo) er en norsk billedkunstner. Hun arbeider særlig med maleri, men også tegning og skulptur. Tone Aaness var elev hos maleren, tegneren og grafikeren Tor Kvarv i perioden 1999 til 2004. Hun studerte seinere klassisk, figurativ kunst i Firenze i Italia. Kunsten hennes inneholder ofte surrealistiske motiver og tekster, for eksempel egne dikt eller filosofiske sitater. Aaness bor i Bodø i Nordland og har atelier i sentrum av byen. Tone Aaness har også studert norsk, historie og russisk. Hun underviser i norsk ved Bodin videregående skole. Erik Lassen. Erik Lassen (født 4. juli 1924, død 8. februar 2004) var en norsk skuespiller og regissør som kanskje huskes best fra rollen som Hjalmar i den norske komiserien "Pilen flyttebyrå" (1987). Lassen filmdebuterte i 1949 via en liten birolle i "Svendsen går videre". Han hadde oftest komiske roller og hadde sentrale biroller i filmkomedier som "Lån meg din kone" (1958), "Operasjon Løvsprett" (1962), "Operasjon sjøsprøyt" (1964), "Nydelige nelliker" (1964) og "På stigende kurs" (1987). Han hadde også noen bidrag i dramatiske filmer, slik som "Vildanden" (1963). Lassen hadde også noen regioppdrag, slik som NRK-Fjernsynsteatrets "Festival i Venedig" (1968), som han også medvirket i, og komiserien "Kontorsjef Tangen" (1966). Han hadde også regi på dialogen i den kjente animasjonsfilmen "Flåklypa Grand Prix". Lassen hadde sin siste TV-opptreden i thrillerserien "Marerittet" fra 1989. George Ramsay. George Burrell Ramsay (født 1. mars 1855 i Glasgow – død 7. oktober 1935 i Llandrindod Wells) var en skotsk sekretær/manager for Aston Villa i deres mest suksessfylte periode. Han spilte i Aston Villa fra 1874 til 1882 før han to år etter, i 1884, ble manager. Han var det helt til 1926. Da hadde han vært tilknytta klubben i over 50 år. Uten Ramsay ville trolig ikke Aston Villa ikke vært der dem er i dag. Under Ramsay vant Aston Villa både serien og FA-cupen seks ganger. Etter at han ga seg gikk det dårligere med Villa og de rykka etter hvert ned. Han døde i 1935 og på gravsteinen står det "Founder of Aston Villa". Harold Simpson. Charles Harold «Hack» Simpson (født 7. desember 1909 i Winnipeg i Manitoba, død mars 1978 i Montréal i Québec) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Simpson ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på "Winnipeg Hockey Club" som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant ishockeyturneringen som besto av fire lag og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA sølv og Tyskland bronse. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag var Simpson, William Cockburn, Clifford Crowley, Albert Duncanson, George Garbutt, Victor Lindquist, Roy Hinkel, Norman Malloy, Walter Monson, Kenneth Moore, Romeo Rivers, Hugh Sutherland, Stanley Wagner og Aliston Wise. Simpson, kjent som «Hack» spilte fem kamper og scoret seks mål. Hugh Sutherland. Hugh Robert Sutherland (født 2. februar 1907 i Winnipeg, død 9. september 1990) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Sutherland ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på "Winnipeg Hockey Club" som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant ishockeyturneringen som besto av fire lag og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA sølv og Tyskland bronse. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag var Sutherland, William Cockburn, Clifford Crowley, Albert Duncanson, George Garbutt, Victor Lindquist, Roy Hinkel, Norman Malloy, Walter Monson, Kenneth Moore, Romeo Rivers, Harold Simpson, Stanley Wagner og Aliston Wise. Sutherland spilte alle seks kampene og scoret et mål. W. J. Smith. W. J. Smith var sekretær/komitemedlem i Aston Villa fra august 1926 til mai 1934. Smith var den andre og siste sekretæren i Aston Villa. Jimmy McMullan tok over etter ham og var den første som hadde betegnelsen manager. Oscar Torp – en politisk biografi. "Oscar Torp – en politisk biografi" er en biografi over statsministeren Oscar Torp fra Arbeiderpartiet. Boken er debutboken til historikeren og forfatteren Hans Olav Lahlum. Boken har 560 sider, hvorav 395 sider tekst og 165 sider noter, litteraturliste, appendiks o.l. Forfatteren har skrevet etter det han selv kaller "totempo-metoden," der han legger vekt på å gjøre hovedteksten enklest mulig å lese for allmennlesere, mens hensynet til ekspertlesere er ivaretatt gjennom utfyllende detaljer og drøftinger i utvidede sluttnoter. Fullprisutgaven kom i to opplag på til sammen 2500, mens en pocketversjon ble utgitt våren 2008. Etter å ha lest boken valgte tidligere partisekretær Haakon Lie Lahlum som sin biograf sommeren 2007 – selv om han åpent kritiserte Lahlums positive omtale av Høyre-formann C.J. Hambros krigsinnsats. En annen partiveteran, tidligere partiformann Reiulf Steen, ga senere boken en overstrømmende anmeldelse i fagtidsskriftet Prosa. Stanley Wagner. Stanley W. Wagner (født 2. mars 1908, død 11. oktober 2002) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Wagner ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på "Winnipeg Hockey Club" som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant ishockeyturneringen som besto av fire lag og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA sølv og Tyskland bronse. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag var Wagner, William Cockburn, Clifford Crowley, Albert Duncanson, George Garbutt, Roy Hinkel, Victor Lindquist, Norman Malloy, Walter Monson, Kenneth Moore, Romeo Rivers, Harold Simpson, Hugh Sutherland og Aliston Wise. Wagner var målvakt og spilte en kamp. Alston Wise. Joseph Alston Wise (født 29. oktober 1904, død 23. september 1984) var en canadisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Wise ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han spilte på "Winnipeg Hockey Club" som representerte Canada under OL-turneringen. Det canadiske laget vant ishockeyturneringen som besto av fire lag og alle lagene møttes to ganger. Det var to meget jevne kamper mellom USA og Canada, den første vant Canada med 2-1 etter forlengning og den andre sluttet uavgjort 2-2. Canada vant sitt fjerde strake olympiske gull i ishockey foran USA sølv og Tyskland bronse. Den fjerde olympiske turneringen i ishockey var også det sjette verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Canadas OL-lag var Wise, William Cockburn, Clifford Crowley, Albert Duncanson, George Garbutt, Roy Hinkel, Victor Lindquist, Norman Malloy, Walter Monson, Kenneth Moore, Romeo Rivers, Harold Simpson, Hugh Sutherland og Stanley Wagner. Wise spilte fem kamper og scoret to mål. Artur Erikson. Artur Erikson egentlig Per Artur Eriksson (født 5. mars 1918 i Skutskär, døde 10. august 2000 i Gagnef) var en svensk sanger, pianist, pastor og evangelist i daværende Svenska Missionsförbundet. Erikson var en respektert sanger og skrev selv flere av sine sanger og melodier. Det var kristne, såkalte "åndlige sanger" som Erikson sang, men han sang også profane sanger, blant annet Dan Anderssons viser. Sangforfatter og komponist. Artur Erikson har gitt tekst til flere sanger og komponert melodier. Diskografi. Artur Erikson har spilt inn en lang rekke album, de fleste er utgitt på hans egne plateselskap "Solist". Erikson var den første svenske artist som fikk gullplate med albumet "När den evigt klara morgon gryr", senere enda en gullplate med albumet "O, store Gud". Faverolle. Faverolle er en tung hønserase som stammer fra byen Faverolles sørvest for Paris i Frankrike. Faverolle har mange gode egenskaper, og franskmennene er veldig stolte over den. Den er en utmerket verper, også om vinteren. Den er mest kjent som kjøttrase. Kjøttet er hvitt og av høy kvalitet. I Frankrike finnes en egen matrett som lages av Faverolle, den blir kalt "«petit poussin»". Hønen ruger sjeldent, men kyllingene er hardføre og vokser fort. På den laksefargete varianten er det mulig å se kjønnet allerede når kyllingene er daggamle, selv om det krever litt erfaring: Hanekyllingene er mørkere enn hønekyllingene. Rasen har et rolig og hyggelig lynne, og den er lett å temme. Den er saktmodig og uaffisert av det som skjer rundt den. Faverolle er ikke flygedyktig, som også gjør den lett å holde inngjerdet. Den har litt spesielt utseende med dens fyldige skjegg, som gjør at den ligner litt på en ugle. Dvergvarianten ble avlet fram i Tyskland i 1920-årene. Eggene er gulbrune og veier 55-60 gram. Hanen veier 3,5–4 kg og hønen veier 2,8–3,5 kg. For dvergvarianten er eggene gulaktige og veier 38 gram. Hanen veier 1 kg og hønen 900 gram. Jimmy McMullan. Jimmy McMullan (født 26. mars 1895 i Denny, Stirlingshire, død 28. oktober 1964) var en skotsk fotballspiller og -manager. Han spilte 16 kamper for. Han begynte sin spillerkarriere med juniorlaget til Denny Hibernian i 1911 før han neste år spilte for Third Lanark i den skotske ligaen. Året etter gikk han til Partick Thistle. Han spilte åtte sesonger i Thistle, men spilte ikke finalen i den skotske cupen da de vant i 1921. Senere spilte han også i Manchester City. Han spilte to FA-cupfinaler med City, men tapte begge to. I sesongen 1927/28 vant Manchester City 2. divisjon. I mai 1933 ble han spillende manager for Oldham Athletic etter å ha spilt 242 ligakamper for Manchester City. I 1934 ble han den første manageren for Aston Villa. Han var i Villa til 1935, før han ble manager i Notts County (1936–1937) og Sheffield Wednesday (1937–1939). Jimmy McMullan var kaptein for det berømte skotske landslaget «Wembley Wizards» som slo 5–1 på Wembley i 1928. Karl Schäfer. Karl Schäfer (født 17. mai 1909 i Wien, død 23. april 1976 i Wien) var en østerriksk kunstløper som deltok i flere olympiske leker, 1928 i St. Moritz, 1928 i Amsterdam, 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Schäfer ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1932 i Lake Placid. Han vant single herrer foran Gillis Grafström fra Sverige. Fire år senere, under OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen vant han sin andre olympiske tittel. I 1928 deltok han i både sommer- og vinter-OL, som svømmer i Amsterdam og han kom på fjerde plass i kunstløp i St. Moritz. Bordkledning. En bordkledning er en kledning på vegger i hus, laget av stående eller liggende bord festet til veggens bærende konstruksjon. Vanligvis betegner ordet kledningen på veggens utside, men det kan også brukes om kledninger på innervegger, selv om disse oftere kalles panel. Underlaget kan være skjelettkonstruksjoner som bindingsverk eller reisverk, eller en massiv vegg av lafteverk. I en bygning med skjelettkonstruksjon er en ytre "værhud" nødvendig hvis både konstruksjonen og rommet innenfor trenger beskyttelse mot værpåkjenninger. Laftevegger gir i seg selv godt vern mot ytre klima, men også slike massive trekonstruksjoner har ofte fått en ytre værhud. For begge konstruksjonstyper har bordkledning vært det vanlige i Norge. Selv om bordkledninger i utgangspunktet var teknisk motivert, fikk de også en estetisk funksjon som i mange tilfeller var vel så viktig. Bordkledningen kan være "liggende" eller "stående". Tradisjonelt har liggende kledning vært det vanlige på Vestlandet. Det skyldes trolig at mange uthus ble oppført i lette konstruksjoner av stavverk eller grindverk med bærende "stolper" i ytterveggene. Vestlandske laftehus fikk ofte en forsterkning av stående "opplengere" utenpå tømmeret. På et underlag av vertikalt tømmer er det naturlig med horisontal kledning. I et værhardt klima ga den liggende kledningen best vern mot slagregn, fordi kledningen var "sulagt", det vil si at underkanten av hvert bord dekker overkanten av det underliggende bordet. På Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge har stående kledning vært det vanlige fordi underlaget som oftest var en laftevegg av liggende tømmer. Stående kledning er som regel «tømmermannspanel» av "over- og underliggere", men «låvepanel» forekommer også, med bordene oppsatt kant-i-kant i samme plan, enten for å gi en luftig kledning, eller for å få veggen til å se ut som en murvegg. På 1800-tallet ble det vanlig å bruke "pløyde bord" med not og fjær til bordkledning. Alle disse typene av bordkledning forekommer i mange varianter, med og uten profiler av forskjellige typer, og med telgjet, saget eller høvlet overflate. Materialer og festemidler. I Norge ble neste bare furu eller gran brukt til bordkledning, sjelden løvtrevirke. Bord til kledning, taktekking eller båtbygging ble i middelalderen laget ved å kløyve en tømmerstokk og telgje hver halvdel til ett, unntaksvis flere bord. Overflaten kunne bli jevnet ut med skavjern ("skjøve") eller høvel. På 1500-tallet kom oppgangssager drevet med vannkraft i bruk, og omtrent samtidig store håndsager egnet for kløyving av tømmer. Oppgangssager førte til at bord ble mye billigere, og til at det ble mer vanlig å bordkle husene. Bord skåret på oppgangssag får en karakteristisk overflate med rifler på tvers. Omkring 1840 kom de første "sirkelsagene", og i 1859 de første sagbrukene drevet med dampkraft. Disse ga støtet til en masseproduksjon som gjorde kledningsbord mye rimeligere enn tidligere. Etterhvert kunne sagbrukene også levere maskinhøvlede bord, ferdig pløyd og profilert. Bordene ble i eldre tid festet til underlaget med trenagler gjennom hull boret med "naver". Allerede i middelalderen ble spiker tatt i bruk, men spiker var relativt dyrere så lenge de måtte smis for hånd. Industriell fremstilling av spiker begynte allerede på 1700-tallet, men masseproduksjon kom for alvor med etableringen av Christiania Spigerverk i 1853. Spiker ble til å begynne med smidd, senere klipt fra emner av flattjern. "Trådspiker" kom på markedet mot slutten av 1800-årene. De ble laget maskinelt av ståltråd med firkantet eller rundt tverrsnitt og er jevntykke i hele lengden, i motsetning til smidd og klipt spiker, som smalner mot spissen. Rolf Teigen. Rolf Teigen (født 30. januar 1972 i Kristiansand) er en norsk fotballtrener, som er trener for Grorud Idrettslag. Teigen kom til Bryne FK 1. november 2007. I de obligatoriske seriekampene fikk han 10 seire, 9 uavgjort, og 19 tap som sjef. Den 19. mai 2009 ga klubben en pressemelding hvor Teigen og hans assistent Mathias Haugaasen hadde blitt oppsagt. Han har tidligere vært trener fem sesonger i Groruddalen Ballklubb. Der førte han laget fra bunnen av 3. divisjon til toppen av 2. divisjon. Teigen har også en fortid som spiller og trener i FK Vigør. Teigen er ansatt hos Norsk Toppfotballsenter og begynte allerede under VM i Sør-Afrika 2010 sin analyse av Portugal med tanke på de kommende kvalifiseringskampene mot stjernegalleriet høsten 2010 og. DS «Nordstjernen». DS «Nordstjernen» var et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i juni 1937. Skipet var byggnummer 282 ved Fredrikstad mekaniske verksted og kostet litt over 1,9 millioner kroner. DS «Nordstjernen» gikk i fast rotasjon i hurtigruten i perioden 1937 til 1954. I september 1954 grunnstøtte hun i Raftsundet og sank. 5 mennesker omkom. Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Nordstjernen er en stjerne i stjernebildet Lille bjørn. Historie. 25. februar 1936 vedtok Stortinget en ny seksårskontrakt for hurtigruten som innebar daglige anløp nord for Trondheim. Dette forutsatte en hurtigruteflåte på 14 skip, og et årlig tilskudd på 192 000 kroner for hvert skip. Det Bergenske Dampskibsselskab hadde forpliktet seg til å bygge et nytt hurtigruteskip, og i mars 1936 gikk byggekontrakten til Fredrikstad mekaniske verksted. Skipet ble overlevert 15. juni 1937 og døpt «Nordstjernen». I hurtigruten. 21. juni 1937 ble DS «Nordstjernen» satt inn i fast rotasjon i hurtigruten, og avløste DS «Mira» fra 1891. DS «Mira» fortsatte imidlertid som avløserskip og reserveskip til hun ble senket i 1941. Kort tid etter angrepet på Norge 9. april 1940 ble DS «Nordstjernen» rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten for å ligge som losjiskip for norske krigsfanger ved Marineholmen i Bergen sammen med rekvirert kystruteskip DS «Mørejarl». Krigsfangene ble 16. april 1940 overført til rekvirerte passasjerskip DS «Jupiter» og TS «Leda» som lå ved Eidsvågneset. Etter invasjonen ble alle hurtigruteavganger innstilt, men da hurtigruten kom i gang igjen i juli 1940, fortsatte «Nordstjernen» i fast rotasjon. 20. september 1944 ble hun rekvirert av den tyske marinen, og brukt til å frakte sårede soldater fra Nord-Norge under evakueringen av Finnmark. 31. mai 1945 ble skipet returnert til rederiet, og 17. juli samme år var hun tilbake i hurtigrutetrafikk. De gjenværende hurtigruteskipene bar preg av manglende vedlikehold i krigsårene. 4. november 1945 ble DS «Nordstjernen» satt i dokk, og returnerte ikke til hurtigruten før i februar 1946. Høsten 1947 ble hun sendt til Bergen mekaniske verksted for oppgradering. DS «Lyra» ble satt inn som avløser mens DS «Nordstjernen» fikk bygd om kjelene til oljefyring, og fikk installert radar. I desember 1947 var hun tilbake i hurtigruten. 21. september 1948 grunnstøtte skipet ved Brønnøysund og fikk en 4 meter flenge i skroget. Hun ble reparert ved Rosenberg Mekaniske Verksted i Stavanger og var snart tilbake i trafikk. 22. september 1954 var DS «Nordstjernen» på nordgående fra Svolvær til Stokmarknes med 204 passasjerer ombord. I det trange Raftsundet kom skipet ut av kurs, og klokken 02:10 grunnstøtte hun på styrbord side. Bunnen ble revet opp, og skipet tok inn mye vann. Lasterommene og innredningen ble fylt med vann, og til slutt trengte vannet inn i kjelerommet. Skipet var i ferd med å synke da kjelene eksploderte. Etter 20 minutter sank DS «Nordstjernen» og ble liggende på 80 meters dyp. Fem mennesker omkom. Etter forliset kontraherte Det Bergenske Dampskibsselskab et nytt skip for å erstatte DS «Nordstjernen». Dette skipet ble overlevert i 1956, og går fortsatt i hurtigruten. Navnet er MS «Nordstjernen». Skipet. DS «Nordstjernens»s tonnasje var ved levering 1 919 bruttoregistertonn, 1 063 nettoregistertonn, og lasteevnen var 535 dødvekttonn. Skipet hadde lasterom forut og akter, og begge hadde kjølerom for transport av fersk fisk. Hovedmaskinen var en kullfyrt firesylindret dobbel compound dampmaskin (såkalt "dampmotor") utviklet og bygd ved Fredrikstad mekaniske verksted. Oppgitt ytelse var 2 545 ihk (indikerte hestekrefter) og 313 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 16 knop. Skipets bunkerskapasitet rakk til en rundtur Bergen – Kirkenes – Bergen uten etterfylling. I 1947 ble kjelen ombygd for oljefyring. DS «Nordstjernen» var sertifisert for 590 passasjerer i kystfart, og hadde 157 køyeplasser. 1. plass (1. klasse) lå midtskips og hadde 65 køyeplasser og en stor salong med utsikt fremover. 3. plass lå akter og hadde 92 køyeplasser. DS «Nordstjernen» var et toklasse-skip, og 2. plass eksisterte ikke. Alle lugarene hadde innlagt varmt og kaldt vann. Da Italia-skipene (MS «Erling Jarl», MS «Midnatsol», MS «Vesterålen» og MS «Sanct Svithun») ble kontrahert i 1947, var DS «Nordstjernen» utgangspunkt for konstruksjonen. Eksterne lenker. Nordstjernen Ekstraomgang. Ekstraomganger brukes i idrett for å avgjøre en konkurranse hvor det er uavgjort mellom to lag eller utøvere etter ordinær tid. Fotball. Ekstraomgang i fotball spilles når det står uavgjort i en cupkamp etter full tid og kampen forlenges for å få en avgjørelse. Hver av de to ekstraomgangene varer 15 minutter. Hvis det fortsatt står uavgjort, skal kampen avgjøres med straffesparkkonkurranse. Edward Schultheiss. Edward Tobias Schultheiss (født 13. september 1976) er en norsk skuespiller fra Drammen. Han er blant annet kjent som rollen «Kim» i TV-serien "Himmelblå". Schultheiss drev tidligere en pølsekiosk på hjemstedet Lunde, men solgte denne i 2012 for å satse på karrieren. Våren 2010 var Schultheiss deltaker i innslaget Camp Senkveld i TV 2-programmet "Senkveld med Thomas og Harald". Stenhousemuir FC. Stenhousemuir Football Club er en skotsk fotballklubb fra småbyen Larbert i regionen Falkirk. Klubben spiller i 2010/11-sesongen i Scottish Second Division (nivå 3). Klubbens hjemmebane er Ochilview Park (uttales Okilvju). Banedekket er for øvrig kunstgress, noe som er meget uvanlig i Skottland. Sesongen 2010/2011 deler Stenhousemuir sin hjemmebane med tredjedivisjonslaget East Stirlingshire FC. Historie. Klubben ble stiftet i 1884, og tok i bruk Ochilview Park som hjemmebane i 1890. I 1921 ble Stenhousemuir valgt inn i Division 2 i Scottish Football League. Klubben ble værende i 2. divisjon helt til ligaen ble omorganisert til tre divisjoner i 1975, og de rykket ned i nye Second Division (nivå 3). Da ligaen ble omorganisert til fire divisjoner i 1994, holdt Stenhousemuir seg på nivå 3. I 1996 vant Stenhousemuir sitt første større trofé, da de vant Challenge Cup, en cup for lagene på nivå 2, 3 og 4. De slo Dundee United 5-4 på straffespark etter 0-0 etter ekstraomganger. Stenhousemuir rykket ned i Third Division i 1998, men rykket opp igjen året etter. Siden 2004 har klubben igjen spilt i Third Division. Norsk supporterklubb. Stenhousemuir FC har en norsk supporterklubb som heter Stenhousemuir F.C. Supporters Club Norway, stiftet nyttårsaften 1992. Supporterklubben og noen av medlemmene eier i dag 5 % av aksjene i Stenhousemuir FC. Eksterne lenker. Skottland Skottland Christopher Lambert. Christopher Lambert (født 29. mars 1957) er en amerikansk født fransk skuespiller som fikk sitt store gjennombrudd i 1986 som hovedrolleinnehaver i den britisk-amerikanske kultfilmen "Highlander" og dens oppfølgere. Bakgrunn. Lambert ble født i New York der faren var fransk diplomat for FN. Da han var to år flyttet familien til Genève i Sveits og bodde der inntil han og familien returnerte til Paris da han var 16 år. Karriere. Lambert filmdebuterte i 1979 via en liten birolle i den franske filmen "Ciao, les mecs". På begynnelsen av 1980-tallet medvirket han i en del relativt ukjente franske filmer før han i 1984 fikk hovedrollen som Tarzan i den britiske eventyrfilmen '. Året etter hadde han en sentral rolle i den franske dramathrilleren "Subway" før han i 1986 vakte stor oppsikt i rollen som Connor MacLeod i den britisk-amerikanske fantasy-filmen "Highlander". Han hadde også samme rolle i to oppfølgere på 1990-tallet samt TV-serien. Han ble i 1986 tildelt César du cinéma for sine prestasjoner i "Subway". Personlige forhold. Lambert var gift med Diane Lane fra 1988 til 1994 og har en datter sammen med henne (f. 1993). Han regnes som en nær venn av Mario van Peebles og Sean Connery. Kamphøns. Kamphøns er en gruppe hønsefugler som ales opp spesielt med tanke på hanekamper, en blodsport som er forbudt i de fleste industriland. Kamphøns er typisk fugler med en høyreist holdning og en muskuløs og kraftig kropp, med forholdsvis lite hode. De har liten eller ingen kam. Indiske kamphøns, Asil og moderne engelske kamphøns er eksempler på kamphønsraser. Halvor Birch. Halvor Birch (født 21. februar 1885 i Horsens, død 5. juli 1962 i København) var en dansk turner. Han representerte klubben "HG" i København. Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det danske laget som vant sølv i lagkonkurransen i turn, bak det norske laget. To år senere, under OL 1908 i London, var han med og fikk 4. plass. Her vant Sverige, foran Norge og Finland. Under Sommer-OL 1920 var han turleder for det danske laget som vant gull i lagkonkurransen (fritt system). Indiske kamphøns. Indiske kamphøns er en tung hønserase som stammer fra England. Indiske kamphøns er framavlet av de indiske rasene Asil og Malayer. Rasen kommer fra Cornwall, og derfor heter den Cornish på engelsk. Rasen har kraftig kroppsbygning og har blitt brukt til framavling av den verdenskjente kyllingproduksjonsrasen Broiler. Hønene er ingen storverpere, men verper greit nok til kamphøns å være. De er ofte gode rugere og omsorgsmødre. Det er mulig at eggene av og til er dårlig frødd. Indiske kamphøns er tunge og muskuløse, og de trenger mye plass for at musklene skal utvikles ordentlig. Befjæringen er hard og ligger tett inntil kroppen. Den har kraftig bein og står bredbeint, og at den har et ørneaktig blikk gjør at den inngyter respekt. Til tross for navn og utseende er ikke indiske kamphøns mer stridslystne enn andre raser, men som oftest går de seirende ut av en kamp. Dvergvarianten stammer også fra England. Eggene er brunlige og veier 50 gram. Hanen veier 3,5–4,5 kg og hønen 2–3 kg. For dvergvarianten er eggene lysebrune og veier 30 gram. Hanen veier 1 kg og hønen 850 gram. Säkerhets- och integritetsskyddsnämnden. Säkerhets- och integritetsskyddsnämnden er en svensk statlig nevnd som sorterer under Justitiedepartementet. Nevnden utøver tilsyn over myndighetenes anvendelse av hemmelige tvangsmidler og kvalifiserte beskyttede identiteter og lignende virksomhet. Nevnden skal også utøve tilsyn over Säkerhetspolisens behandling av personopplysninger. Nevnden ledes av et styre og en kontorsjef. Nevndens formann er Sigurd Heuman (desember 2009). Ivan Brown. Ivan Elmore Brown (født 17. april 1908, død 22. mai 1963) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Brown ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han vant toerbob sammen med Alan Washbond foran et sveitsisk lag. Konkurransen ble avviklet i 14. og 15. februar 1936. Alan Washbond. Alan M. Washbond (født 14. oktober 1899 død, 30. juli 1965) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Brown ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han vant toerbob sammen med Ivan Brown foran et sveitsisk lag. Konkurransen ble avviklet i 14. og 15. februar 1936. Jersey Kjempe. Jersey Kjempe er en tung hønserase som stammer fra New Jersey. Jersey Kjempe ble avlet fram av brødrene Black på slutten av 1800-tallet i New Jersey. Målet var å få frem verdens største hønserase. Jersey Kjempe vokser veldig sent, og hanene begynner ikke få den rette størrelsen og tyngden før andre året. Dette innebærer at man må være forsiktig før man velger avlsdyr, da man bare skal avle på de største dyrene for at rasen ikke skal «krympe». Rasen er veldig rolig, men også aktiv og nysgjerrig. Den blir lett veldig tam, og sinte haner er heller sjeldne. Hønene kan finne på å ruge, men er ikke så veldig egnet til det på grunn av sin tyngde. Rasen kan minne om Australorp, og forvekslinger kan skje. Noen viktige forskjeller finnes: Jersey Kjempe skal ha gule fotsåler, mens Australorps har rosa/hvite fotsåler. Videre er rygglinja på en Jersey Kjempe helt rett, mens Australorp har bøyd rygglinje. Rasen finnes ikke som dverg. Vekt: Hane 5–5,9 kg. Høne 3,6–4,9 kg. Eggene er brune, og minstevekt for rugeegg er 60 g, idealvekt 66 g. Pierre Musy. Pierre Musy (født 25. august 1910, død 21. november 1990) var en sveitsisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Musy ble olympisk mester i bobsleigh under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han vant firerbob sammen med Arnold Gartmann, Charles Bouvier og Joseph Beerli foran et annet sveitsisk lag. Konkurransen ble avviklet i 11. og 12. februar 1936. Arnold Gartmann. Arnold «Noldi» Gartmann (født 20. november 1904, død 4. juni 1980) var en sveitsisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Gartmann ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han vant firerbob sammen med Pierre Musy, Charles Bouvier og Joseph Beerli foran et annet sveitsisk lag. Konkurransen ble avviklet 11. og 12. februar 1936. Charles Bouvier. Charles Bouvier (født 24. august 1898, død 1964) var en sveitsisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Bouvier ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han vant firerbob sammen med Pierre Musy, Arnold Gartmann og Joseph Beerli foran et annet sveitsisk lag. Konkurransen ble avviklet i 11. og 12. februar 1936. Harald Bukdahl. Harald Bukdahl (født 28. januar 1884 i Ødis, død 12. desember 1951) var en dansk turner. Han representerte klubben "Polyteknisk Gymnastikforening". Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det danske laget som vant sølv i lagkonkurransen i turn, bak det norske laget. Joseph Beerli. Joseph Beerli (født 22. desember 1901 død 1967) var en sveitsisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Beerli ble olympisk mester i bobsleigh under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han vant firerbob sammen med Pierre Musy, Arnold Gartmann og Charles Bouvier foran et annet sveitsisk lag. Konkurransen ble avviklet i 11. og 12. februar 1936. Beerli kom på andre plass i toerbob sammen med Fritz Feierabend bak amerikanske Ivan Brown og Alan Washbond Andrés Ignacio Menéndez. Andrés Ignacio Menéndez (født 1. februar 1879 i Santa Ana, El Salvador, død 7. juni 1962). Fra 29. august 1934 til 1. mars 1935 og fra 9. mai 1944 til 20. oktober 1944 var han provisorisk president i El Salvador. Etter militærkuppet ledet av oberst Osmín Aguirre y Salinas i oktober 1944 havnet Menéndez i eksil i Guatemala. Mitsubishi Colt. Mitsubishi Colt er en bil som i dag blir produsert av Mitsubishi Motors på NedCar fabrikken i Nederland. Colt-navnet ble første gang tatt i bruk på en serie småbiler på 1960-tallet, det ble videre brukt på eksportversjonen av Mitsubishi Mirage kombi på 80- og 90-tallet. Colt-navnet ble også brukt av Chrysler Corporation, Mitsubishis samarbeidspartner gjennom flere år, da de importerte andre generasjons Mitsubishi Galant som Dodge Colt og Plymouth Colt til det amerikanske markedet. 1960 -tallet. Mitsubishi Colt 1000 fra 60-tallet Mitsubishi introduserte Colt-navnet i 1962 på "Colt 600". Bilen ble levert med en "NE35A" 594 cm3 luftkjølt, tosylindret rekkemotor. På dette tidspunkt eksisterte ikke Mitsubishi Motors, og bilene ble produsert av firmaet Mitsubishi Heavy Industries. "Colt 1000" ble introdusert i 1963, etterfulgt av "Colt 800" og "Colt 1500" i 1965 og "Colt 1100" i 1966 1980 og -90 tallet. Colt-navnet ble i denne perioden brukt på kombiutgaven av Mitsubishi Mirage i de fleste land bilen ble eksportert til, også i Norge. 2003. I 2003 ble en ny Colt lansert av Mitsubishi i Japan. Den var designet av Olivier Boulay og bygd på samme plattform som Smart Forfour. En europisk modell ble satt i produksjon på NedCar-fabrikken i Nederland året etter. Den ble levert med bensinmotorer i størrelsene 1,1, 1,3, 1,5 og 1,5 turbo, senere kom den også med en 1,5 DI-D turbodieselmotor med ladeluftkjøler produsert av Mercedes-Benz. Standard girkasseen var 5-trinns manuell, på motoralternativene 1,3, 1,5 og 1,5 DI-D var det også mulig å velge en 6-trinns automatgirkasse (AMT) med elektrisk clutch. Colt Plus. I 2004 ble modellen Colt Plus lansert i Japan. Dette var en lenger utgave av standard Colt. I mars 2007 ble Colt Plus lansert i Taiwan. Denne hadde mange likhetstrekk med Japan-modellen, men ble levert med en annen motor. Den hadde en 1,6L SOHC motor, og var den eneste av Colt Plus som ble levert med denne motoren. CZC. Colt CZC (coupé cabriolet) ble sluppet i forbindelse med Geneva Motor Show i mars 2005, og bilen kom på markedet i 2006. Bilen er en 2+2-seter med sammenleggbar hardtop og ble levert med en 1,5L turbomotor og en 1,5L MPI innsprøytningsmotor. Bilen ble utviklet av Mitsubishi og Pininfarina under ledelse av Ken Okuyama, den ble delvis bygd i Nederland og montert ferdig hos Pininfarina i Torino, Italia. Ralliart Version-R. 30. mai 2006 lanserte Mitsubishi en ny Colt Ralliart Version-R i Japan. Den ble levert med 4G15 motor med MIVEC og turbolader, ved 6.000  o/min leverte den 153 HK og på 3.500 o/min hadde den et dreiemoment på 210 Nm. Motoren er den samme som er brukt i den europeiske Colt CZT, men yter litt mer. Bilen ble også levert med et stivere chassis og Recaro bøtteseter fra Lancer Evolution VIII MR. Mitsubishi Colt MIEV. I 2006 ble Colt MIEV vist for første gang. MIEV er forkortelse for Mitsubishi In wheel motor Electric Vehicle, bilen var en ny type bil med en elektrisk motor på hvert hjul. Utviklingen av Mitusbishis MIEV-teknologi ble annonsert i mai 2006 da Mitsubishi viste fram en ren el-versjon av Colt. Testbilen var produsert med to 20 kW «in wheel»-motorer, disse hadde et moment på 600 Nm på hvert av bakhjulene. Colt MIEV hadde en toppfart på 150 t og kunne kjøre en distanse på 150 km på en ladning. 2009 Facelift / ClearTech. Mitsubishi lanserte i 2009 en ny Colt. Modellen hadde fått et nytt design på front og hekk. Fronten ble designet med såkalt «jetfighter-grill», designet på denne har likhetstrekk til Mitsubishi Lancer Sports Sedan som ble lansert i 2007. 2010 modellen av Mitsubishi Outlander og Mitsubishi ASX fikk også samme design på front. I 2009 kom også Colt ClearTech som var en modell med ekstra fokus på utslipp og miljø. Bilen ble levert med Auto Stop & Go (AS&G) system. Funksjonen til systemet er å stanse motoren når bilen ikke er i bevegelse, som i stans ved lyskryss. Når clutch blir trådd inn for å sette bilen i gir, starter motor på ny. ClearTech-navnet ble av Mitsubishi også benyttet på flere modeller, der det ble satt fokus på miljø. Kaj Gnudtzmann. Kaj Svane Gnudtzmann (født 1. mai 1880 i København, død 22. september 1948 samme sted) var en dansk turner. Han representerte klubben "Polyteknisk Gymnastikforening". Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det danske laget som vant sølv i lagkonkurransen i turn, bak det norske laget. Wilhelm Wilhelmsen (1872–1955). Wilhelm Wilhelmsen (født 11. mars 1872 i Tønsberg, død 11. mai 1955 i Oslo) var en norsk sjøkaptein og skipsreder. Etter skippereksamen 1892 var han til sjøs frem til 1901 og året etter avla han dispasjøreksamen. På denne tiden ble han også medeier i sin fars firma, Wilh. Wilhelmsen. Han ble i 1937 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden og forfremmet til kommandør med stjerne i 1945. Han var også innehaver av den belgiske Leopold-orden, den franske Æreslegionen og den svenske Nordstjerneordenen. Han var æresmedlem i Det Norske Videnskaps-Akademi. Han var sønn av skipsreder Morten Wilhelm Wilhelmsen (Wilh. Wilhelmsen) og hustru Catharine Fredrikke Lorentzen. Han ble i 1904 gift med Engelke Julie Engelhart, datter av amtmann Thomas von Westen Engelhart. Wilhelmsen deltok under sommer-OL for Norge i 1928 i Amsterdam med 4. plass i seiling, 8-metersklassen. Knud Holm. Knud Olaf Holm (født 2. januar 1887 i København, død 28. mai 1972 samme sted) var en dansk turner. Han representerte klubben "Polyteknisk Gymnastikforening". Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det danske laget som vant sølv i lagkonkurransen i turn, bak det norske laget. To år senere, under OL 1908 i London, var han med og fikk 4. plass. Her vant Sverige, foran Norge og Finland. Knud er bror til Poul Holm og Aage Holm, som begge har deltatt i OL. Peter von Hahn. Peter von Hahn (russisk: Pyotr Aleksejevitsj Gan, Пётр Алексеевич Ган, født 1789, død 1873 i Stavropol) var en russisk offiser av tysk, adelig herkomst. Peter von Hahn nedstammet fra grevene Hahn von Rottenstern-Hahn i Basedow, Mecklenburg, som emigrerte til Russland på 1700-tallet. Slekten settes i sammenheng med korsfarerne. Han var sønn av general-løytnant Alexis Gustavovitsj von Hahn og grevinne Elizabeth Maksimovna von Prosen. Som kaptein i beredent artilleri, giftet han seg i 1830 med den 16 år gamle Helena de Fadeyev. Hun var datteren til prinsesse Yelena Dolgoruki (1789–1860) og Andrej Mikhailovitsj Fadeyev (1789–1867), som var tsarfamiliens rådgiver i Kaukasus, guvernør i Saratov og senere i Tbilisi. Vera Fadeyev, som var den yngre søsteren til Helena de Fadeyev, giftet seg senere med Julius Witte. Sammen fikk de sønnen Sergej Juljevitsj Witte, som ble russisk finansminister, og deretter statsminister under Tsar Nikolaj II av Russland. Like etter vielsen, ble den unge kapteinen Peter von Hahn innkalt til tjeneste for å delta i slå ned novemberoppstanden i Polen i 1831. Samtidig ble hans kone sendt til Jekaterinoslav i hjertet av Ukraina, hvor hun fødte datteren Helena Petrovna kl 23:22 den 11. august 1831 (30. juli ifølge russisk juliansk kalender). I 1832 fikk hun deretter datteren Sasha, i 1835 datteren Vera, og i 1840 sønnen Leonid. Da den militære aksjonen i Polen var avsluttet, møtte han Madame Hahn og «Lolo» (som var hennes kjælenavn på datteren Helena) i det sørlige Russland, hvor han som medlem av tsarens kadett-korps ledet flere militære angrep mot fjell-stammene i Kaukasus. I 1843 døde hans kone Helena Hahn, 28 år gammel, og kapteinen Peter innså snart at militær-leirene i det sørlige Russland var et svært uegnet bosted for små piker. Han fikk derfor eskortert Helena Petrovna og Vera til besteforeldrenes hjem. En kort tid før 1848 pensjonerte oberst Hahn seg, og trakk seg tilbake fra de væpnede styrkene. Han var bosatt i nærheten av St. Petersburg, da hans yngste datter Helena Petrovna den 7. juli 1849 giftet seg med Nikifor Vasiljevitsj Blavatsky, som var viseguvernør i Jerevan. Ekteskapet varte bare i tre måneder, og Helena Petrovna rømte fra sin ektemann. Hennes bestefar sendte henne tilbake til faren Peter von Hahn, men hun lyktes å rømme på nytt sammen med en båtkaptein, og «etterlot hennes far rasende ved dokkene i Odessa». Helena Petrovna kontaktet deretter ikke hennes familie før ti år var gått. Like etterpå giftet Peter von Hahn seg på nytt med Baronesse von Lange. Sammen fikk de datteren Liza. Baronessen døde noen få år senere, og Peter bodde i 1858 i St. Petersburg, da Helena Petrovna igjen dukket opp. Hennes søster Vera bodde i den lille landsbyen Rugodevo. Peter von Hahn døde i 1873 i Stavropol, hvor han også ble begravet. Siesta (brus). Siesta er en norsk brus produsert av Grans bryggeri. Brusen har appelsinsmak og kommer i to varianter: en med sukker og en med kunstig søtningsstoffer, uten sukker. Libonectes. "Libonectes Morgani" var et utrolig dyr med lang hals og glisende tanngard som levde for 75 millioner år siden. Byttedyr innenfor dyrets rekkevidde unnslapp sjelden. Libonectes var en kjøtteter som levde i havet i Sen- Kritt perioden i Mesozoikum. Dyret var et stort havkrypdyr som sannsynligvis levde av stimer av fisk og blekksprut. Dette havmonsteret var i gruppen Sauropterygia reptil som tilhører pleisosaur ordenen. Havkrypdyret likner veldig mye på Elasmosaurus og kommer fra svaneøglefamilien. Rester (fossiler) av havkrypdyret er funnet i Texas og Kansas, USA. Libonectes betyr 'Sørvestdykker' og dens vitenskapelige navn er Libonectes-arter. Formen. Libonectes lengde kunne bli mellom 7-14 meter lang. Dens vekt kunne bli så mye som 5-8 tonn. De store øynene vendte framover og ga Libonectes godt stereoskopisk syn som oppdaget byttedyr og vurderte avstander. Hver kjeve hadde mindst 36 lange, skarpe tenner som sto skrått utover. Når kjeften lukket seg, gikk tennene i hverandre og stengte fisk og blekksprut inne i munnen, men dyrene ble ikke spiddet. Den lange halsen var satt sammen av 62 virvler og utgjorde nesten halve dyrets lengde. Store deler av halsen var svært bøyelig, men ned mot roten var den stivere. Dette hjalp trolig Libonectes å holde strømlinjeformene når den satte opp farten i vannet. Krypdyret svelget steiner, mest sannsynlig for å stabilisere vekten i vannet. De fire muskuløse finnene drev krypdyret raskt gjennom vannet. De kan også ha fungert som ror til å styre seg fram med. I den bakre enden hadde Libonectes en veldig kort hale. Falkonett. Falkonett var en lett, finkalibret kanon som ble utviklet i middelalderen. Den var særlig mye brukt på 1600-tallet for å forsvare fyrskip. Prosjektilene veide omtrent 1 kg, og falkonetten kunne også skyte kardesker. Indias sentralbank. Indias sentralbank (engelsk "The Reserve Bank of India (RBI)"; hindu भारतीय रिज़र्व बैंक) er Indias sentralbank, og ble grunnlagt 1. april 1935. Senere plasserte banken hovedkontoret sitt i Bombay (Mumbai). Banken var først privateid, deretter nasjonalisert i 1949, og er i dag fullstendig kontrollert av Indias regjering. Ledelsen i Indias sentralbank består av styret ("central board") under ledelse av direktøren ("governor"), som pr januar 2012 er Duvvuri Subbarao. RBI har 22 filialer rundt om i India. Eksterne lenker. Sentralbank, Indias Ramnefjellet. Ramnefjellet er et fjell i Lodalen i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1779 meter over havet og er det 514. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet er mest kjent for rasulykkene i Loen i 1905 og 1936. Med kun 30 års mellomrom raste deler av fjellsiden i Loenvatnet og tok henholdsvis 61 og 74 menneskeliv. I fjellsiden kan man fortsatt se de lysere feltene. Det er fortsatt fare for at deler av fjellsiden kan rase, men Loenvatnet i rasområdet er fylt med masse fra de to foregående rasene, slik at det ikke er forventet at den kan medføre tilsvarende flodbølger. John Kilpatrick. John Kilpatrick (født 7. juli 1917 i Bootle, død 18. desember 1989) var en britisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Kilpatrick ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han spilte på det britiske laget som vant ishockeyturneringen foran Canada og USA. Storbritannia la grunnen til OL-gullet da de i sin semifinalegruppe beseiret Canada med 2-1. Resultat tok de med seg til finalerunden som besto av fire lag. Storbritannia slo Tsjekkoslovakia med 5-0 og de spilte uavgjort 0-0 i siste kampen mot USA og var dermed olympiske og verdensmestere i ishockey for første og eneste gang. Den femte olympiske turneringen i ishockey var også det tiende verdensmesterskapet og det tjueførste europamesterskapet i ishockey. Spillerne på det britiske laget var Kilpatrick, Alexander Archer, James Borland, Edgar Brenchley, James Chappell, John Coward, Gordon Dailley, John Davey, Carl Erhardt, James Foster, Archibald Stinchcombe og Robert Wyman. Kilpatrick spilte kun en kamp i turneringen, mot Sverige, som de vant med 1-0. Wherever I May Roam. Wherever I May Roam er det femte sporet på Metallica sitt studioalbum fra 1991; Metallica. Sangen ble også utgitt som den femte singleen fra albumet. Sangen er populær blant bandets fans og blir spilt ved de fleste av bandets konserter. Sangen ble også spilt under S&M konserten i California. Musikken. Sangen starter med at hovedriffet i sangen blir spilt av en enkel sitar, noe som vedvarer helt til trommene og den andre elektrisk gitaren kommer inn. I tillegg til sitar blir det også brukt en tolv-strenger bassgitar i sangen, spilt av daværende bassist Jason Newsted. Sangtekst. Vokalist James Hetfield og trommeslager Lars Ulrich skrev denne sangen om livet på «veien». Den handler i hovedtrekk om mennesker som ikke klarer å finne ut hvor han/hun hører hjemme, siden personen konstant er på reise, en vandrer. Når Metallica var på verdensturne i de seine 80-åra arbeidet de på «Metallica». De spilte opp mot 200 konserter på en turne, mellom hver gang de var hjemme. Denne sangen reflekterer mye av det bandmedlemmene føler når de har vært veldig lenge borte fra hjemplassen sin. Listeplasseringer. Selv om singleen var det femte som ble sluppet fra albumet klarte den fremdeles og komme på hitlistene i flere land. I USA var «Wherever I May Roam», den femte av Metallicas singler som kom på Billboard Hot 100 listen. Sikkilsdalshøa. Sikkilsdalshøa er et fjell i Nord-Fron kommune i Oppland. Det har en høyde på 1778 meter over havet og er det 516. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Bunkefjorden. Bunkefjorden er en fjordarm av Selfjorden på Senja i Tranøy kommune i Troms. Fjorden strekker seg 3 km sørøstover til bygda Rødsand i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Fiskeneset i vest og Dyrneset i øst. Lengst øst i fjorden ligger gårdene Laberg, Stordalen og Bunkan, som har gitt navn til fjorden. Skaget. Skaget er et fjell i Øystre Slidre kommune i Oppland. Det har en høyde på 1686 meter over havet og er det 822. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Alonso de Montúfar. Alonso de Montúfar O.P. (f. 1489 i Loja – d. 1572 i Mexico by) var erkebiskop av Mexico mellom 1551 og 1572. Etter at Juan de Zumárraga døde ble Montúfar utnevnt til erkebiskop av Carols I av Spania. Montúfar ble vigslet i 1553 og kom ikke til Mexico by før i juni 1554, 6 år etter Zumárragas bortgang. Samuel Barber. Samuel Osborne Barber II (født 9. mars 1910, død 23. januar 1981) var en komponist fra USA. Han skrev musikk for orkester, opera, kor og piano. Man finner også komposisjoner for orgel i hans verkfortegnelse. Biografi. Barber var født i West Chester, Pennsylvania. Han var sønn av Marguerite McLeod og Samuel LeRoy Barber. Allerede som liten gutt ble Barber svært interessert i musikk, og det var tydelig at han hadde både musikalsk talent og ferdighet. Han skrev sin første komposisjon bare sju år gammel og prøvde å skrive opera da han var 10 år. Han ble organist 12 år gammel, da han var 14, begynte han på Curtis Institute, et konservatorium hvor han studerte piano, komposisjon og stemmebruk. Hans familie var en irsk-amerikansk velutdannet og sosial familie som utmerket seg i sitt miljø. Faren var lege, moren var pianist, Tanten, Louise Homer, var en ledende kontraalt på Metropolitan Opera og onkelen, Sidney Homer komponerte også. Louise blir sagt å ha hatt innflytelse på hans interesse for stemmebruk. Gjennom henne hadde han tilgang til mange store sangere og sanger. Denne bakgrunn gjorde at Barber valgte å studere stemmebruk på konservatoriet. Allerede som tenåring begynte Barber å komponere. På konservatoriet på denne tiden møtte han Gian Carlo Menotti, som ble hans partner i livet og som delte hans yrkesvalg. Barber ble favorittelev hos konservatoriets grunnlegger, Mary Louise Bok. Gjennom henne ble han kjent med familien som gjennom hele livet gav ut hans komposisjoner, Schirmerfamilien. 18 år gammel vant han Joseph H. Bearns Prize fra Columbia University for sin fiolinsonate (den er nå tapt eller ødelagt av komponisten). Allerede hans komposisjoner i ungdomstiden gjorde ham kjent blant de som var opptatt av klassisk musikk. Mange av hans komposisjoner var bestilt eller fremført av berømte musikere som Vladimir Horowitz, Eleanor Steber, Raya Garbousova, John Browning, Leontyne Price, Pierre Bernac, Francis Poulenc og Dietrich Fischer-Dieskau. Han var bare 28 år gammel da hans "Adagio for Strings" ble fremført av NBC Symphony Orchestra under ledelse av Arturo Toscanini i 1938 sammen med hans første «essay for orchestra». Adagioen hadde blitt arrangert fra den langsomme satsen i Barbers strykekvartett op.11. Toscanini hadde bare svært sjelden fremført musikk av amerikanske komponister før dette (et unntak var Howard Hansons andre symfoni, som han dirigerte i 1933). Ved slutten av første øvelse sa Toscanini: «Semplice e bella» («enkelt og vakkert»). Barber tjenestegjorde i Army Air Corps i andre verdenskrig, hvor han fikk bestilling på å skrive sin andre symfoni, et verk han senere ikke vedkjente seg, men som fikk nytt liv i en innspilling på Vox av New Zealand Symphony Orchestra dirigert av Andrew Schenck). Den var komponert i 1943 og hadde opprinnelig tittelen "Symphony Dedicated to the Air Forces". Premieren var tidlig i 1944 med Serge Koussevitsky og Boston Symphony Orchestra. Han reviderte symfonien i 1947, men ødela notene i 1964. Den ble rekonstruert fra de enkelte instrumentalstemmene. Barber tilbrakte mange år i isolasjon etter at hans tredje opera "Antony and Cleopatra" (som han mente hadde noe av det beste av hans musikk) fikk dårlig mottakelse. Den var skrevet for og hadde premiere ved åpningen av Metropolitan Opera 16. september 1966. Men selv etter dette tilbakeslaget fortsatte han å skrive musikk til han var nesten 70 år gammel. Hans musikk fra de senere år ble omtalt som reflekterende og kontemplativ, men uten den morbiditet som andre komponister ofte har vist når de visste at de hadde et begrenset tidsrom igjen å leve. Hans "Third Essay for Orchestra" (1978) ble det siste store verket hans og kritikerne vurderte det til å ha all kraft og fantasi som kjennetegnet hans tidligere verker. Barber døde av kreft i 1981 i New York City i en alder av 70. Han ble begravet på Oaklands gravplass i sin hjemby West Chester, Pennsylvania. Heder og priser. Barber var president for International Music Council of UNESCO, hvor han gjorde mye for å bringe i fokus og bedre de internasjonale forholdene for musikk. Han var også en av de første komponister fra USA som besøkte Russland (Sovjetunionen på den tiden). Han var også aktiv i komponistenes felttog mot ASCAP for å hjelpe komponister til å øke andelen av royalties de får fra sine komposisjoner. Han fikk flere hedersbevisninger og priser, inkludert Rome Prize (den amerikanske versjon av Prix de Rome), to Pulitzere. Han ble også innvalgt i American Academy of Arts and Letters. Orkestermusikk. Barber både spilte og studerte musikken til Johann Sebastian Bach. Han var også tilhenger av Johannes Brahms, av ham lærte han hvordan han skulle uttrykke dype førelser i små moduler av svært ladede musikalske uttrykk. ("Cello Sonata", 1932). I 1933, etter å ha lest diktet "Prometheus Unbound" av Percy Bysshe Shelley, komponerte Barber tonediktet "Music for a Scene from Shelley". I 1935 ble verket fremført for første gang i Carnegie Hall, og dette var første gangen komponisten hørte et av sine orkesterverker bli fremført offentlig. Barbers komposisjonsstil har blitt hyllet for sin musikalske logikk, for arkitekturen og for melodiene og den direkte emosjonelle appellen, slik det fremgår i ouvertyren til "The School for Scandal" (1931) og "Music for a Scene from Shelley" (1933). Disse karaktertrekk kjennetegnet hans musikk så lenge han levde. Gjennom suksessen til overtyren til "The School for Scandal" (1931), "Music for a Scene from Shelley" (1933), "Adagio for Strings" (1938); (First) "Symphony in One Movement" (1936), (First) "Essay for Orchestra" (1937) og "Violin Concerto" (1939), fikk Barber verdens fremste dirigenter til å fremføre sin musikk — Eugene Ormandy, Dimitri Mitropoulos, Bruno Walter, Charles Münch, George Szell, Artur Rodzinski, Leopold Stokowski og Thomas Schippers. Hans komposisjoner ville senere inkludere polytonalitet ("Second Symphony", 1944), atonalitet ("Medea", 1946; "Prayers of Kierkegaard", 1954), tolvtoneteknikk ("Nocturne", 1959 og "Piano Sonata", 1949), og også jazz ("Excursions", 1944; "A Hand of Bridge", 1959). Blant hans fineste verker er hans fire konserter, en for hver av instrumentene Violin (1939), Cello (1945) and Piano (1962), og også den neoklassiske "Capricorn Concerto" for fløyte, obo, trompet og strykeorkester. Alle disse verkene gir mye både til solistene og publikum, de er virtuose og svært vakkert skrevet, ofte på samme tid. De siste tre har uten grunn blitt oversett til de siste årene, da det har vært en gjenoppvåkning av interesse for de ekspressive mulighetene i disse mesterstykkene. Piano. Etter at han hadde studert piano selv, komponerte Barber mange pianostykker. I 1942-44 skrev han hva han kalte bagateller for fire pianoer, "Excursions". Disse var hans første bruk av amerikansk musikk. Hans bruk av elementer som boogie-woogie, blues, cowboy sanger og «hoedown» er ikke typiske for Barbers klassiske og forfinede musikk. I 1949 skrev han sin populære "Piano Sonata". Nocturne for Piano (Hommage to John Field), Opus 33, er en annen anerkjent komposisjon for dette instrumentet. Orgel. Barber er notert med to komposisjoner for orgel: "Wondrous Love, Variations on a shape note hymn", opus 34, 1959 og "Toccata Festiva" for orgel og orkester, opus 36, 1960. Men hans berømte "Adagio for Strings" er arrangert for orgel. Opera. Gian Carlo Menotti, som Barber hadde møtt på Curtis, skrev librettoen til Barbers opera, "Vanessa." Her var tittelrollen opprinnelig skrevet for Sena Jurinac, som senere avslo tilbudet. Barbers vakre barytonstemme og stemmebruk var mer enn nok for å imponere Rudolf Bing. I 1956 sang stemmen til "Vanessa" for ham. Impresarioen ble så forbløffet at han godtok og produserte verket umiddelbart og i 1958 fikk den Pulitzer Prize og fikk anerkjennelse som den første amerikanske "grand" opera. Menotti skrev også librettoen for Barbers kammeropera "A Hand of Bridge". Barbers "Antony and Cleopatra" ble bestilt for å åpne det nye Metropolitan Opera House i Lincoln Center i 1966. Den omhyggelige produksjonen av Franco Zeffirelli ble forfulgt av en rekke teknologiske ulykker, det overskygget Barbers musikk, som de fleste kritikere sa var ukarakteristisk veik og lite original. I de senere år har en revidert versjon fått en viss suksess. Sang. Med en bakgrunn dypt rotfestet i sang, han hadde selv studert med Emilio de Gogorza, var Barbers kjærlighet til poesi og hans dype kunnskap om menneskets stemme et godt grunnlag for hans komposisjoner for sang. Hans mest kjente verk er ' (til tekst av James Agee) og "Dover Beach" (til en victoriansk tekst av Matthew Arnold), gjorde stor suksess og ga ham ry som en av de beste komponister i denne sjangeren i det 20. århundre. Som en honnør for hans store påvirkning på amerikansk musikk fikk han 19. oktober 1974 den prestisjefylte University of Pennsylvania Glee Club Award of Merit. Denne prisen ble opprettet i 1964 "to bring a declaration of appreciation to an individual each year that has made a significant contribution to the world of music and helped to create a climate in which our talents may find valid expression." I september 1992 spilte sopranen Cheryl Studer, baritonen Thomas Hampson og den eminente Samuel Barber pianisten John Browning sammen med Emerson String Quartet på Deutsche Grammophon (katalog 435 867-2) inn de komplette sangene til Samuel Barber (med unntak av "Knoxville: Summer of 1915") i Brahms-Saal i det berømte Musikverein i Wien i Østerrike. Innspillingen har blitt en klassiker i amerikansk sang innspilt på plate. Notable komposisjoner. For en full liste av verk med opusnummer og noen uten, se Liste over komposisjoner av Samuel Barber Veslebotnskarvet. Veslebotnskarvet er et fjell i Hemsedal kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1778 meter over havet og er det 516. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Indre Selfjorden. Indre Selfjorden er den innerste delen av Selfjorden i Tranøy og Torsken kommuner i Troms. Fjorden strekker seg 6 km nordøstover til Selfjordbotn. Fjorden har innløp mellom Salbergneset i nord og Lomsneset i sør. Bortsett fra et par hus innerst i fjorden er det ingen bosetninger langs fjorden. Fjordsidene er ellers bratte og høye. På nordsida ligger Salberget (708 moh) og Kvænan (796 moh). På sørsida ligger Luten (739 moh), Grinda (875 moh), Hatten (639 moh) og Lomstinden (756 moh). Gråhyrnerene. Gråhyrneran er et fjell i Ål kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1778 meter over havet og er det 516. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. John Coward. John «Red» Coward (født 28. oktober 1910, død 1989) var en britisk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Familien emigrerte til Ontario i Canada der Coward lærte seg å spille ishockey. Han returnerte til England i 1935. Coward ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han spilte på det britiske laget som vant ishockeyturneringen foran Canada og USA. Storbritannia la grunnen til OL-gullet da de i sin semifinalegruppe beseiret Canada med 2-1. Resultat tok de med seg til finalerunden som besto av fire lag. Storbritannia slo Tsjekkoslovakia med 5-0 og de spilte uavgjort 0-0 i siste kampen mot USA og var dermed olympiske og verdensmestere i ishockey for første og eneste gang. Den femte olympiske turneringen i ishockey var også det tiende verdensmesterskapet og det tjueførste europamesterskapet i ishockey. Spillerne på det britiske laget var Coward, Alexander Archer, James Borland, Edgar Brenchley, James Chappell, Gordon Dailley, John Davey, Carl Erhardt, James Foster, John Kilpatrick, Archibald Stinchcombe og Robert Wyman. Coward spilte seks kamper og scoret et mål Indias bankvesen. Indias bankvesen har lang historie. I "Manu Smriti" er det regler for innlåning av penger samt retningslinjer for renter. Det moderne bankvesenet ble imidlertid grunnlagt av Det britiske Ostindiske kompani. Det første bankaksje-selskapet, The General Bank of India, ble grunnlagt i 1786. Senere ble også Bank of Hindustan grunnlagt, som overlevde som bank frem til 1906, samt Bengal Bank. Selskapet selv grunnla Bank of Bengal i 1809, ettersom den første bengalske banken gikk konkurs, og Bank of Bombay i 1840, etterfulgt av Bank of Madras i 1943. I 1920 fusjonerte disse bankene, og dannet Imperial Bank of India. Ved en ny lov i det selvstendige India ble Imperial Bank nasjonalisert sammen en rekke andre banker. I 1969 ble en ytterligere bølge av nasjonalisering av banker gjennomført, da 14 større banker ble ekspropriert av den indiske regjeringen. Den siste bølgen av nasjonalisering kom i 1980, da 6 banker ble overtatt av staten. Noen private banker har imidlertid overlevd den sosialistiske politikken som ble ført under Kongresspartiets hegemoni-periode, og ytterligere andre har etterhvert blitt grunnlagt. Til tross for dette er den indiske staten dominerende innen banksektoren. Herbert Bamlett. Herbert Bamlett (født 1. mars 1882 i Gateshead, Tyne and Wear – død oktober 1941) var en engelsk fotballtrener og fotballdommer. I 1914 ble han den yngste dommeren som hadde dømt en finale i FA-cupen. Han var 32 år da han dømte mellom Liverpool og Burnley. Samme år ble han manager for Oldham Athletic hvor han var til 1921. I 1921 tok han over Wigan Borough hvor han var til 1923. Han var så manager for Middlesbrough Fra 1923 til 1926. Etter en pause ble han manager for Manchester United i 1927 hvor han var til han måtte gå av i 1931. Karrieren til Bamlett i United var ikke så bra man hadde håpet. United var nær ved å rykke ned i hans første hele sesong, og sesongen etter ble det 12. plass. Men i 1930 bar det nedover på tabellen igjen, denne gangen endte sesongen på 17. plass. Manchester United var på vei inn i en dårlig periode med økonomiske problemer. Utover høsten 1930 og inn i året 1931 gikk det bare verre og verre. United rykka ned etter å ha sett tre negative rekorder; bare syv seire, hele 27 tap og ikke mindre enn 115 baklengsmål. 5. april 1931 måtte Herbert Bamlett pakke sakene og dra fra United. Som dommer dømte han altså FA-cupfinalen i 1914, men fem år tidligere, 6. mars 1909, dømte han 4. rundekampen i FA-cupen mellom Burnley og Manchester United. Banen var full av is og hard, og det snødde i tillegg. Men Bamlett satte i gang kampen og Burnley tok ledelsen tidlig. Men et stykke ut i andre omgang hadde han skifta mening på grunn av vær- og spilleforhold. Bamlett var så kald at han knapt klarte å blåse i fløyta, så han gav fløyta til United-kaptein Charlie Roberts som blåste av kampen 18. minutter før full tid. Kampen ble spilt igjen fire dager senere og United vant 3–2. Senere vant Manchester United cupen etter at de slo Bristol City 1–0 i finalen. Dette var Uniteds første FA-cupmesterskap og de hadde kanskje ikke vunnet det hvis Bamlett ikke hadde gjort som han gjorde. Eidepollen. Eidepollen er en fjord i Tranøy kommune i Troms. Fjorden ligger på nordsida av Stonglandet, sør på øya Senja, og strekker seg 6 km nordøstover til Stonglandseidet i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom fyrene Dragøyskjær i nord og Halsvær i sør. Bygdene Dragøya og Frovåg ligger på nordsida ved innløpet til fjorden, mens Hals ligger på sørsida. Innover i fjorden er det bare spredte bosetninger før fjordbotnen. Ved eidet i botn av fjorden og som fjorden er oppkalt etter, er det bare 350 meter over til Tranøyfjorden på den andre sida. Reppdalstangen. Reppedalstangen er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1778 moh og er det 516. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. The Misanthrope. "The Misanthrope" (utgitt 2007) er en dokumentarfilm av Darkthrone-medlem Ted Skjellum som omhandler det norske black metal-miljøet. Sammen med filmen følger også med en CD, spesielt laget for DVDen av Skjellum. Den eneste kinoen som viste filmen var Frogner Kino i Oslo, 6. april 2007. Om filmen. Filmen omhandler blant annet Grutle Kjellson (fra Enslaved), og musikken er fra bandene Breeze Noir, Enslaved, Gallhammer, Virus, Darkthrone. Andre som også er med i filmen er Fenriz, Cato, Apollyon, Jack Wolfskin, Knut, Peter Beste. James Chappell. James William Chappell (født 3. mars 1915 i Huddersfield i England, død 3. april 1915 i Pinellas County i Florida) var en britisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen og 1948 i London. Familien emigrerte til Ontario i Canada da han var 10 år og Chappell lærte seg å spille ishockey. Han returnerte til England i 1935. Chappell ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han spilte på det britiske laget som vant ishockeyturneringen foran Canada og USA. Storbritannia la grunnlaget for OL-gullet da de i sin semifinalegruppe beseiret Canada med 2-1. Resultat tok de med seg til finalerunden som besto av fire lag. Storbritannia slo Tsjekkoslovakia med 5-0 og laget spilte uavgjort 0-0 i siste kampen mot USA og var dermed olympiske og verdensmestere i ishockey for første og eneste gang. Den femte olympiske turneringen i ishockey var også det tiende verdensmesterskapet og det tjueførste europamesterskapet i ishockey. Spillerne på det britiske laget var Chappell, Alexander Archer, James Borland, Edgar Brenchley, John Coward, Gordon Dailley, John Davey, Carl Erhardt, James Foster, John Kilpatrick, Archibald Stinchcombe og Robert Wyman. Chappell spilte seks kamper og scoret to mål Orovilledemningen. Orovilledemningen er en demning som danner en kunstig innsjø i elven Feather River i Butte County (California), USA. Jordfyllingsdemningen er 235 meter høy og 2 317 meter lang. Innsjøen som demmes opp er Lake Oroville på 64 km², og installert kapasitet i vannkraftproduksjonen er 780 MW som utnyttes i Edward C. Hyatt vannkraftverk. Anlegget var ferdig i 1968 og ligger ved foten av Sierra Nevada, hvor det bidrar til å forebygge flom. Anlegget forsyner også midt- og sør-California med drikkevann James Borland. James Andrew Borland (født 25. mars 1925 i Manchester i England, død 1938 i Canada) var en britisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Familien emigrerte til Canada og Borland lærte seg å spille ishockey i Montreal. Han returnerte til England i 1933. Borland ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han spilte på det britiske laget som vant ishockeyturneringen foran Canada og USA. Storbritannia la grunnen til OL-gullet da de i sin semifinalegruppe beseiret Canada med 2-1. Resultat tok de med seg til finalerunden som besto av fire lag. Storbritannia slo Tsjekkoslovakia med 5-0 og de spilte uavgjort 0-0 i siste kampen mot USA og var dermed olympiske og verdensmestere i ishockey for første og eneste gang. Den femte olympiske turneringen i ishockey var også det tiende verdensmesterskapet og det tjueførste europamesterskapet i ishockey. Spillerne på det britiske laget var Borland, Alexander Archer, James Chappell, Edgar Brenchley, John Coward, Gordon Dailley, John Davey, Carl Erhardt, James Foster, John Kilpatrick, Archibald Stinchcombe og Robert Wyman. Borland spilte tre kamper i OL-turneringen. Fort Peck-demningen. Fort Peck-demningen med utsyn vestover. Fort Peck-demningen er en demning som danner en kunstig innsjø i elven Missouri River ved byen Fort Peck i det nordøstlige Montana, USA. Den er en av de seks store demningene langs elven. Demningen er 75 meter høy og 6.409 meter lang. Jordfyllingens volum på 96 millioner m³ gjør den til verdens nest største jordfyllingsdam, etter Tarbelademningen i Pakistan. Innsjøen som demmes opp er Fort Peck-sjøen "(Fort Peck Lake)" som er den femte største kunstige sjøen i USA, på 23,6 mill m³. Reservoaret er 216 km langt og har et areal på 64 km². Installert kapasitet i vannkraftproduksjonen er 185 MW. Årsproduksjonen er 2.2 TWh, og anlegget forsyner også området med drikkevann. Anlegget var ferdig i 1957 men ble godkjent allerede i 1933 av president Franklin D. Roosevelt. Ain't My Bitch. Ain't My Bitch er det første sporet fra studioalbumet Load (1996) av Metallica. Sangen ble gitt ut som singel nummer to etter Until It Sleeps. Sangtekst. Sangen i seg selv handler om egoisme og det og ikke ha noen form for omtanke for andres menneskers problemer. Singlen fikk en del mediaoppmerksomhet på grunn av det noe vågale bruken av ordet «bitch». James Hetfield forklarer derimot i et intervju at «Bitch» i sangen ikke referer til en kvinneskikkelse, men fungerer heller som en metafor for et problem, noe som gir sangen en veldig annen mening. Live. Under utgivelsen av Load ble sangen et stempel på setlisten til bandet, og ble spilt ofte under Metallicas Poor Touring Me verdensturne. Som mange av de andre sangene fra Load/ReLoad æraen til Metallica mistet også denne sangen noe av sin vitalitet etter en stund. Den ble for siste gang spilt 1998, i Wellington i New Zealand. Listeplasseringer. Sangen gjorde det langt dårligere enn sin forgjenger, «Until It Sleeps». «Ain't My Bitch» debuterte kun på Billboard sin Modern Rock Tracks liste, hvor den fikk en topposisjon på nummer 15. Scott Duncan. Adam Scott Mattewson Duncan (født 2. november 1888 i Dumbarton – død 3. oktober 1976) var en skotsk fotballspiller og trener. Trenerkarriere. Sommeren 1923 ble han oppnevnt som sekretær/manager for Hamilton Academical. Han forlot dem i 1925 til fordel for sin tidligere klubb som spiller Cowdenbeath. Der var han fram til 1932 da han kom til Manchester United. Det gikk ikke allverdens i United. På siste spilledag i 1933/34 lå United på nest siste plass i 2. divisjon. Så langt nede hadde klubben aldri vært. Men United vant kampen borte mot Millwall som lå et poeng over, og det ble Millwall og Lincoln City som måtte ta veien ned i 3. divisjon. To sesonger senere vant United 2. divisjon, men klubben rykka ned igjen etter sesongen. Han ba om å forlate United 14 kamper ut i sesongen 1937/38. Han tok over Ipswich Town, som da ikke en gang var i ligasystemet. På slutten av sesongen 1938/39 ble Ipswich valgt inn i Football League. Duncan var i klubben i 18 år før han trakk seg tilbake til Skottland og bodde der til han døde i 1976, 87 år gammel. Indian Railways. Indian Railways er Indias statseide jernbaneselskap og ble grunnlagt i 1951. Selskapet inngår i det indiske jernbanedepartementet og står i hovedsak for driften av den indiske jernbanen. Selskapet er tilnærmet enerådende på skinnegående trafikk i India, og transporterer hvert år rundt 5 milliarder passasjerer. Den indiske jernbanen gir jobb til mer enn 1,6 millioner arbeidere. Cochitidemningen. Cochitidemningen er en jordfyllingsdemning som danner en kunstig innsjø i Rio Grande i Sandoval County i New Mexico, USA. Den lgger om lag 80 km nord for Albuquerque. Det er Hæren som vedlikeholder denne demningen og flere andre på Rio Grande. Demningen er 77 meter høy og 8.852 meter lang. Selve jordfyllingen har et volum på 50,2 mill m³, som er blant de 15 største i verden. Innsjøen som demmes opp er Cochiti Lake på 62 mill m³, som er viktig for rekreasjon i den tørre og nedbørfattige staten New Mexico. Det er ikke installert kapasitet for vannkraftproduksjonen, formålet med dammen er flomkontroll, drikkevann og rekreasjon. Anlegget var ferdig i 1973 men ble arbeidet startet i 1965. Det oversvømmet områder som tilhørte Pueblo-indianerne av Cochiti-stammen, og i 2001 vant de en erstatningssak for amerikanske domstoler. Vennisfjellet. Vennisfjellet er et fjell i Vang kommune i Oppland. Det har en høyde på 1776 meter over havet og er det 523. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Nordre Vennisfjellet er en annen topp på fjellet med en høyde på 1665 meter over havet. Dette er den 914. høyeste fjelltoppen i landet. Nordvestre Vennisfjellet har en høyde på 1660 meter over havet og er ett av flere fjell som deler 944. plassen på listen over de høyeste fjelltoppene i landet. Aust-Agder kraftverk. Aust-Agder kraftverk (AAK) var et kraftselskap som ble etablert av Aust-Agder fylkesting som et interkommunalt selskap av kommunene i Aust-Agder i 1919 med oppgave å skaffe elektrisk kraft. Selskapet er i dag en del av Agder Energi. Historie. Fylkestinget vedtok i 1919 også å kjøpe Høgefoss kraftverk av Ragnvald Blakstad. For å finansiere kjøpet og den nødvendige utbyggingen av lavspentnett i fylket ble det opptatt et lån på 25 millioner kroner. I 1919 hadde allerede om lag 12 000 av innbyggerne i landkommunene i Aust-Agder elektrisitet, enten fra egne mindre kraftverk, eller fra Arendal kommunale elektrisitetsverk. I de økonomiske nedgangstidene i mellomkrigstiden ble kraftverket kostbart for kommunene i Aust-Agder. Prisene på kraft var lave, og ikke tilstrekkelig til å forrente det store lånet som var tatt opp. Gjeldsforhandlingene i 1938 sikret et videre liv for AAK. I 1950- og 60-årene sto AAK for flere store utbygginger, bl.a. Dynjanfoss kraftstasjon. I 1957 regnet man hele Aust-Agder fylke for elektrifisert. Selskapet skiftet etter fusjon med Arendal kommunale elektrisitetsverk om lag år 1998 navn til "Aust-Agder Energi", og ble i år 2000 en del Agder Energi. Kilder. Jubileumshefte: Aust-Agder kraftverk gjennom 75 år. Edgar Brenchley. Edgar «Chirp» Brenchley (født 10. februar 1912 i Sittingbourne i England, død mars 1975 i Canada) var en britisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen og 1948 i London. Familien emigrerte til Niagara Falls i Ontario da han var barn, og Brenchley lærte seg å spille ishockey. Brenchley ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han spilte på det britiske laget som vant ishockeyturneringen foran Canada og USA. Storbritannia la grunnen til OL-gullet da de i sin semifinalegruppe beseiret Canada med 2-1. Resultat tok de med seg til finalerunden som besto av fire lag. Storbritannia slo Tsjekkoslovakia med 5-0 og de spilte uavgjort 0-0 i siste kampen mot USA og var dermed olympiske og verdensmestere i ishockey for første og eneste gang. Den femte olympiske turneringen i ishockey var også det tiende verdensmesterskapet og det tjueførste europamesterskapet i ishockey. Spillerne på det britiske laget var Brenchley, James Chappell, Alexander Archer, James Borland, John Coward, Gordon Dailley, John Davey, Carl Erhardt, James Foster, John Kilpatrick, Archibald Stinchcombe og Robert Wyman. Brenchley spilte alle sju kampene og han scoret det eneste målet i kampen mot Sverige 1-0 og det avgjørende 2-1 målet mot Canada da det kun var 90 sekunder igjen av kampen. Illvassnosi. Illvassnosi er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1776 meter over havet og er det 523. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Garrisondemningen. Utsikt over Lake Sakakawea og dammen. Garrisondemningen er en jordfyllingsdemning som danner en kunstig innsjø i Missouri River i det sentrale Nord-Dakota, USA. Den er den største dammen på Missouri, og ligger nær grensen til Montana. Det er Hæren som vedlikeholder demningen. Demningen er 64 meter høy og 3 400 meter lang. Selve jordfyllingen har et volum på 50,8 mill m³, som er blant de 15 største i verden. Innsjøen som demmes opp er Lake Sakakawea på 15 800 mill m³. Den er 286 km lang, har et areal på 1 240 km², og ligger 554 moh. Den er USAs tredje største menneskeskapte innsjø, etter Lake Mead og Lake Powell. Installert kapasitet er 515 – 614 MW, men produksjonen utgjør normalt bare om lag 230 MW, nok til noen hundre tusen kunder. Anlegget var ferdig i 1954 men ble arbeidet startet i 1947. Viktige fiskeslag økonomisk sett er "Sander vitreus vitreus", gjedde og stør. Alexander Archer. Alexander «Sandy» Archer (født 1. mai 1910 i London død, 29. juli 1997) var en britisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Familien emigrerte til Winnipeg i Manitoba da han var 3 år og Archer lærte seg å spille ishockey. Archer ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han spilte på det britiske laget som vant ishockeyturneringen foran Canada og USA. Storbritannia la grunnen til OL-gullet da de i sin semifinalegruppe beseiret Canada med 2-1. Resultat tok de med seg til finalerunden som besto av fire lag. Storbritannia slo Tsjekkoslovakia med 5-0 og de spilte uavgjort 0-0 i siste kampen mot USA og var dermed olympiske og verdensmestere i ishockey for første og eneste gang. Den femte olympiske turneringen i ishockey var også det tiende verdensmesterskapet og det tjueførste europamesterskapet i ishockey. Spillerne på det britiske laget var Archer, James Chappell, Edgar Brenchley, James Borland, John Coward, Gordon Dailley, John Davey, Carl Erhardt, James Foster, John Kilpatrick, Archibald Stinchcombe og Robert Wyman. Archer spilte alle sju kampene og han scoret to mål. Archer spilte totalt 24 kamper for landslaget og scoret fjorten mål og ti assists. San Luis-demningen. Dam og pumpehus for kraftproduksjon. San Luis-demningen eller B. F. Sisk-demningen er en jordfyllingsdemning som ikke ligger ved noen elv, men tar utgangspunkt i den lille San Luis Creek, en sideelv til San Joaquin River. Det er en oppsamlingsdam for det sentrale California, USA. Demningen er 93 meter høy. Selve jordfyllingen har et volum på 59,4 mill m³, som er blant de 15 største i verden. Installert kapasitet i det nærliggende William R. Gianelli vannkraftverk er 424 MW, og produksjonen dekker kostnadene ved demningen. Anlegget var ferdig i 1967. Ahrensburgkulturen. Ahrensburgkulturen er navnet på en senpaleolittisk reinsdyrjegerkultur fra dagens Nord-Tyskland. Det er likheter med de eldste steinalderfunn i Norge, den såkalte Fosnakulturen, samt Hensebackakulturen i Sverige. Ahrensburgkulturen settes også i forbindelse med steinalderkulturen fra Doggerland som i dag utgjør de grunne delene av Nordsjøen med navngivende Doggerbank som aller grunnest. Ahrensburgkulturen dateres til siste del av istiden (ca. 10 500–9000 f.Kr.). Funnstedene ligger i det sydøstlige Holstein, og kulturen har navn etter et funnsted, landssbyen Ahrensburg som ligger i en tunneldal nær Hamburg. Utgravingene ble foretatt av Alfred Rust i 1930-årene. Folkene levde i et tundralandskap ved foten av isbreen, og en regner med at Ahrensburgkulturen var en videreutvikling av Hamburgkulturen. Bydeler i Québec by. Québec, hovedstaden i den kanadiske regionen ved samme navn, er delt opp i åtte bydeler eller "arrondissements". Nåværende. Québecs åtte bydeler er delt videre inn i 36 "quarties" («strøk»), som siden 2005 har vært nummerert istedenfor navngitt. Tidligere. Tidligere ble Québec delt inn i administrative distrikt, kalt "quartiers". Tidligere byer. Tidligere byer blir fortsatt referert til ved sine tidligere navn selv om deres administrative strukturer ikke lenger eksisterer. Denne listen inkluderer byen som ble slått sammen i 2002. De er ikke bydeler, men mange kan ses på som strøk. Oahedemningen. Demningen ses her nær bunnen av bildet. Oahedemningen er en jordfyllingsdemning som ligger ved Missouri River i Sør-Dakota, like nord for byen Pierre, i USA. Den demmer opp innsjøen Lake Oahe (Oahesjøen) på 610 km², som er den fjerde største menneskeskapte innsjøen i USA. Anlegget ligger 130 km ovenfor Big Bend-demningen som skaper Lake Sharpe (Sharpesjøen) Demningen er 75 meter høy. Selve jordfyllingen har et volum på 70,3 mill m³, som er den åttende største i verden. Installert kapasitet er 786 MW fordelt på syv turbiner à 112 MW, og demningen sørger også for drikkevann og flomkontroll. Anlegget var ferdig i 1967 og vedlikeholdes av Hæren. Anlegget oversvømmet områder som tilhørte Cheyenne-indianerne. Gordon Dailley. Gordon «Don» Debenham Dailley (født 24. juli 1911 i Canada, død 3. mai 1989) var en ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Dailley flyttet til England i 1933. Dailley ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han spilte på det britiske laget som vant ishockeyturneringen foran Canada og USA. Storbritannia la grunnen til OL-gullet da de i sin semifinalegruppe beseiret Canada med 2-1. Resultat tok de med seg til finalerunden som besto av fire lag. Storbritannia slo Tsjekkoslovakia med 5-0 og de spilte uavgjort 0-0 i siste kampen mot USA og var dermed olympiske og verdensmestere i ishockey for første og eneste gang. Den femte olympiske turneringen i ishockey var også det tiende verdensmesterskapet og det tjueførste europamesterskapet i ishockey. Spillerne på det britiske laget var Dailley, Alexander Archer, James Chappell, Edgar Brenchley, James Borland, John Coward, John Davey, Carl Erhardt, James Foster, John Kilpatrick, Archibald Stinchcombe og Robert Wyman. Dailley var militær og deltok både i andre verdenskrigen og Koreakrigen i 1955 ble han oberst. Terramarekulturen. Terramarekulturen er en betegnelse på bronsealderkultur i Italia og Dalmatia fra tiden mellom 1500-1100 f.Kr. Den har sitt navn fra restene av «svart jord» ("terremare" eller "terramara") i bosetningenes jordhauger. Bakgrunn. Kulturen er representert i en rekke arkeologiske funn, en antatt å være gravliknende, men kun etterlatenskaper av menneskelig bosetninger, analogt til hauger av sjøskjell eller kjøkkenmøddinger, og disse haugene med «svart jord» ble brukt av senere bønder som gjødsel. Kulturen er funnet hovedsakelig i nordlige Italia, i Podalen, i grannelaget av dagens Modena, Mantua og Parma. Et sammendrag av de tidlige resultatene fra disse svarte møddinghaugene ble publisert av Munro i "Lake Dwellings" i 1890, men egentlig vitenskapelige undersøkelser begynte først med utgravningen av terramare ved Fontanellato i provinsen Parma i 1889. Fra denne undersøkelsen og påfølgende forskning har man kommet til en del konklusjoner om kulturen. Bosetninger på påler. Terramarekulturen, til tross for lokale ulikheter, er i sin typiske form en bosetning, trapesformet, bygget på pæler på tørt land og beskyttet av en festningsvoll av jord som ble forsterket på innsiden med avstivninger, og omgitt av en vid vollgrav fylt med rennende vann. I størrelse kunne bosetningene dekke 20 hektar. Øst- og vestsidene var parallelle, og to veger i rett vinkler delte bosetningen opp i fore kvartaler. På utsiden av festningsvollen var det en eller to gravlunder. Spor etter brenning tyder på at når levninger ble kastet ned under pæleverket og disse ble for store ble hele bosetningen brent ned og en ny bygget på toppen av asken. Opprinnelsen til denne type bosetning er ikke sikker, men en sannsynlig antagelse er at de ikke ble bygget for å unngå oversvømmelser, men representerte en utvikling av pælebygning. Bronsealderkultur. De levninger som har blitt oppdaget kan bli sammenfattet kort: Steinobjekter er fåtallige. Av bronse, det viktigste materialet, er det funnet økser, dolker, sverd, barberkniver og andre typer kniver, foruten også mindre objekter som sigder, nåler, låsepinner, brystnåler og brosjer, og annet. Det er også funnet gjenstander av bein og tre, foruten keramikk, både enkle og forseggjorte. Små leirfigurer av hovedsakelig dyremotiv, men menneskefigurer har blitt funnet ved Castellazzo, og er av stor interesse ved å være de tidligste spor av figurativ kunst som er funnet i Italia. Terramarefolkenes sysselsetting sammenlignet med deres neolittiske forgjengere kan bli bestemt med en viss sikkerhet: de var fortsatt jegere, men hadde tamdyr. De var ganske dyktige metallarbeidere, støpte bronse i former av stein og leire. De kultiverte også jorden og produserte bønner, vinranker, hvete og lin. I henhold til professor W. Ridgeway i hans bok "Who were the Romans?" (side 16) og "Early Age of Greece" (i. 496) var begravelser jordfesting, men nøyere undersøkelser har vist at gravene består av både jordfesting og kremasjon. De kremerte levningene ble plassert i beinhus, men praktisk talt ingen objekter er blitt funnet i urner, og antagelig ble kremasjon en skikk som ble praktisert ved et senere tidspunkt. Forskningsdebatt. Det har vært avvikende meninger til opprinnelsen og den etniske bakgrunnen til terramarefolkene. Brizio i hans "Epoca Preistorica" fremmet teorien at de var de opprinnelige ibero-ligurere som ved en tidligere periode begynte å reise pælebygning. Hvorfor denne praksisen kom i gang er vanskelig å se. En del terremare-kulturer er opplagt ikke bygget med den hensikt å unngå oversvømmelse eller flom da de sto på en åsrygg. Festningsvollene og vollgravene var til forsvar mot fiender, ikke mot oversvømmelser, og da Brizio ikke introduserer et nytt invaderende folkeslag før lenge etter terramare-perioden, er det vanskelig å se hvorfor ibero-ligurere skulle oppgi deres ubeskyttede hyttebosetninger og begynne med omfangsrike festningsverk. Det er andre vanskeligheter av tilsvarende karakter. Luigi Pigorini anser at terramarefolkene var folk som bygde pæleverk på innsjøer og som hadde kommet inn i nordlige Italia fra sentrale Europa og Donaudalen mot slutten av steinalderen og begynnelsen av bronsealderen, og førte med seg en bygningstradisjon som fikk dem til bygge pæleverk på tørt land. Disse var indoeuropeere som snakket indoeuropeiske språk. Disse folkene kaller han "Italici" (italikere) og som han tilskriver villanovakulturen. Nyere forskning har derimot tilskrevet villanovakulturen til et før-etruskisk folk som "ikke" snakket et indoeuropeiske språk. Det er antatt at terremarekulturen kan ha vært en tidlig manifestasjon av italikerne. One (sang). One ble gitt ut som tredje og siste single fra studioalbumet "...And Justice for All" fra 1988. Sangen vant bandet deres første Grammy for «Best Metal Performance» i 1990. Sangen ble også bandets første Topp 40 single i USA, da den nådde #35 på Billboard Hot 100 lista. Sangen. «One» ble skrevet i november 1987 av Metallicas hovedkomponister – gitarist/vokalist James Hetfield og trommeslager Lars Ulrich. Sangen ble gitt ut som den andre singlen fra albumet (etter "Harvester of Sorrow" i USA og "...And Justice for All" i Europa) I de 20 første sekundene av sangen er det en serie av lyd effekter med krig som tema. Man kan høre lyden av granater, maskingevær og helikoptre. Introen til sangen består hovedsakelig av et rent gitar spill av James Hetfield, før Kirk Hammett fortsetter og avslutter introen med en mindre gitarsolo. Etter at trommene kommer inn i sangen øker farten. Farten vedvarer helt til refrenget hvor gitarlyden blir forvrengt. Halvveis gjennom sangen kommer det en solo til fra gitarist Hammett. Rett før teksten i sangen forsvinner så blir gitarlyden igjen forvrengt, og sangen blir gradvis mer tung. Mot slutten av sangen blir det igjen spilt en solo, og en dobbel solo fra Hammett og Hetfield. Konsept. Temaet I sangen bygger på Dalton Trumbo sin roman fra 1939 Johnny Got his Gun. Den er basert på historien om en soldat som har fått kroppen sin totalskadet da han ble truffet av et tysk artillerigranat under den første verdenskrig. Armene, bena, øynene, munnen og ørene var borte og kan hverken snakke, høre eller se – likevel fungerte mannens hjerne, og han ble da en fange i sin egen kropp. Live fremførelse. «One» er av favoritt av mange Metallica fans og er derfor en del av bandets vanlige setliste. Sangen blir som de fleste andre av Metallicas sanger spilt med gitarene stemt en halvtone ned, noe som har vært en vane for bandet siden de lagde albumet "Metallica". Før bandet fremfører sangen er det vanlig at fyrverkeri og lydeffekter skal simulere en livet i en skyttergrav, akkurat som på albumversjonen. Sangen ble også spilt på S&M albumet, med San Francisco symfoniorkester. Musikkvideo. «One» var den første sangen til Metallica som fikk sin egen musikkvideo. Videoen, som ble regissert av Bill Hope og Michael Salomon, debuterte på MTV, 10. januar 1989. Videoen inneholder klipp fra filmen "Johnny Got His Gun", som også sangen er basert på. Filmen er nesten kun svart/hvitt, med unntak av noen filmklipp fra begynnelsen av filmen, og fra drømmene til hovedkarakteren i filmen. Videoen viser også bandet som spillet sangen i et varehus eller lignende. Metallica måtte kjøpe rettighetene til filmen om de skulle ha den i musikkvideoen, siden de hadde bestemt seg for å bruke blant annet lydspor fra filmen, og at klippene fra nevnte film var såpass lange og omfattende. Tre forskjellige versjoner ble laget av musikkvideoen. Den første versjonen brukte albumversjonen som mal med mange klipp fra "Johnny Got His Gun". Den andre versjonen var bare en forkortet versjon av den første, og den tredje versjonen viser bare bandet som spiller sangen i varehuset. Videoen fokuserer også som mange andre metal-musikkvideoer på spilleevnen til de individuelle bandmedlemmene. I videoen kan man se flere sekvenser av Kirk Hammet og James Hetfield som spiller gitar. En kan også se Lars Ulrich og Jason Newsted spille på trommer og bass i filmen. Chief Joseph-demningen. Kart med dette anlegget inntegnet. Chief Joseph-demningen er en vannkraftdam som ligger i Columbia River i staten Washington i USA, 877 km fra elvemunningen og 2,4 km ovenfor byen Bridgeport i Washington. Den ligger ikke langt nedenfor Grand Coulee-demningen, og er etter denne USAs nest største vannkraftverk med en installert effekt på 2 620 MW. Dammen demmer opp innsjøen Rufus Woods Lake som er 82 km lang. Demningen er 75 meter høy og 1 817 meter lang. Dammen kan ikke lagre særlige mengder vann, det er vannet som slippes fra Grand Coulee som når demningen som driver elvekraftverket. Anlegget var ferdig i 1958 og hadde videre ferdigstilte byggetrinn i 1973 og 1979. Kraftverket vedlikeholdes av Hæren, og det stopper enhver videre vandring av laks i elven. Demningen er oppkalt etter indianerhøvdingen Chief Joseph av stammen Nez Perce. Richard Arès. Richard Arès (7. januar 1910 – 9. august 1989) var en quebecisk humanist og skribent. Arès ble født i Marieville i Québec av Georges Arès og Dorila Théberge. Han ble ordinært til jesuittprest i 1944. Fra 1974 til 1975 var han president for Académie I av Royal Society of Canada. I 1979 ble Arès utnevnt til offiser av Order of Canada «for den viktige rollen han har spilt i kulturlivet blant sine medborgere». Grand Coulee-demningen. Kart med dette anlegget inntegnet. Grand Coulee-demningen er en vannkraftdam som ligger i Columbia River ved tettstedet Grand Coulee i Grant County i staten Washington, USA ca. 950 km fra elvemunningen. Den ligger 71 km ovenfor Chief Joseph-demningen, og er USAs suverent største kraftverk med en installert effekt på 6 809 MW, nesten tre ganger større enn Chief Joseph. Anlegget har 33 turbiner. Dammen demmer opp innsjøen Franklin D. Roosevelt Lake som fra den kanadiske grensen og nedover til demningen er 90 km lang og har et areal på 320 km². Den er 168 meter høy og 1 586 meter lang. Reservoarets volum er inntil 11,9 millioner m³ og det er det sjette største i USA. Dammen slipper vann videre nedover til Chief Joseph, hvor det også produseres kraft. Anlegget var ferdig i 1941 og vedlikeholdes av den føderale regjeringen. Det ble bygget for kraftproduksjon og vanningsformål. Demningen var viktig for industrialiseringen av Washington og Oregon, og kraften ble brukt til produksjonen av kjernefysisk materiale ved Hanford Site – som inngikk i det topphemmelige Manhattanprosjektet under den andre verdenskrig. I forbindelse med åpningen komponerte artisten Woody Guthrie blant annet sangen "Grand Coulee Dam". Hélène Alarie. Hélène Alarie (født 6. juni 1941 i La Pocatière i Québec) var medlem av det kanadiske Underhuset fra 1997 til 2000. Alarie har gjennom karrieren jobbet med undervisning, politikk og landbruk. Alarie ble valgt fra valgdistriktet Louis-Hébert for Bloc Québécois-partiet i parlamentsvalget 1997 og ble dermed medlem av Canadas 36. parlament. I sin periode i parlamentet deltok hun hovedsakelig i komiteer om landbruk. Hun tapte valget i 2000 til kandidaten Hélène Scherrer fra Liberal Party of Canada. DS «Ariadne». DS «Ariadne» (kallesignal LHTP / LDNJ) var et kombinert passasjer- og lasteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i mars 1930. Skipet var byggnummer 303 ved Nylands mekaniske verksted i Oslo. Hun ble satt inn på ruten Trondheim – Bergen – Rotterdam. I desember 1939 ble skipet satt inn i hurtigruten mellom Bergen og Kirkenes. I juni 1940 ble DS «Ariadne» senket av tyske fly i nærheten av Røst i Lofoten. 8 mennesker omkom. Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Ariadne er en asteroide som ble oppdaget i 1857. Historie. Etter overleveringen ble skipet satt inn på ruten hun var bygd for, Rotterdam-ruten. 5. desember 1939 ble DS «Ariadne» satt inn i regulær hurtigrutetrafikk. Under angrepet på Norge 9. april 1940 var skipet i Nord-Norge, og ble rekvirert av de norske myndighetene. Hun ble benyttet til troppetransporter i forsvaret av Nord-Norge, og senere som hospitalskip. 8. juni seilte hun vestover med 54 mennesker ombord, for å prøve å ta seg over Norskehavet til allierte havner. Hun fikk følge av Det Nordenfjeldske Dampskibsselskabs (NFDS) DS «Prins Olav», et annet hurtigruteskip som hadde unnsluppet krigshandlingene. Klokken 22:30 9. juni 1940 omkring 80 nautiske mil vest av Røst, ble de to skipene oppdaget av 6 tyske bombefly. Flyene gikk til angrep, og bestrøk skipene med maskingeværsalver og slapp bomber. DS «Ariadne» ble truffet først, selv om hun var merket som hospitalskip. DS «Prins Olav» gjorde unnvikende manøvrer, men ble til slutt truffet av to bomber i akterskipet. Begge skipene sank, og 1 person fra DS «Prins Olav» omkom, mens 8 mennesker fra DS «Ariadne» mistet livet. Alle de resterende ble plukket opp noen timer senere av den britiske jageren HMS «Arrow». Skipet. DS «Ariadne»s tonnasje var ved levering 2 029 bruttoregistertonn, 1 138 nettoregistertonn, og lasteevnen var 2 000 dødvekttonn. Skipet hadde lasterom forut og akter, og lasterommenes totalvolum var 2 059 m³ hvorav 1 252 m³ var kjølerom. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd ved Nylands mekaniske verksted. Oppgitt ytelse var 2 140 ihk (indikerte hestekrefter) og 366 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 14,5 knop. Skipet hadde tre passasjerklasser. 1. plass hadde 64 køyeplasser og lå midtskips. 2. plass hadde 40 køyeplasser og lå akter, mens 3. plass hadde 10 køyeplasser og lå forut. Eksterne lenker. Ariadne John Davey. John Gerald «Gerry» Davey (født 5. september 1914 i Barking i England, død 12. februar 1977 i Orange County i Florida) var en britisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Familien flyttet til i Canada da han var barn og han lærte seg å spille ishockey i Port Arthur i Ontario. Han kom tilbake til England i 1931, som 16-åring, sammen med sin mor. Davey ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han spilte på det britiske laget som vant ishockeyturneringen foran Canada og USA. Storbritannia la grunnlaget for OL-gullet da de i sin semifinalegruppe beseiret Canada med 2-1. Resultat tok de med seg til finalerunden som besto av fire lag. Storbritannia slo Tsjekkoslovakia med 5-0 og de spilte uavgjort 0-0 i siste kampen mot USA og var dermed olympiske og verdensmestere i ishockey for første og eneste gang. Den femte olympiske turneringen i ishockey var også det tiende verdensmesterskapet og det tjueførste europamesterskapet i ishockey. Spillerne på det britiske laget var Davey, Gordon Dailley, Alexander Archer, James Chappell, Edgar Brenchley, James Borland, John Coward, Carl Erhardt, James Foster, John Kilpatrick, Archibald Stinchcombe og Robert Wyman. Davey scoret det første målet i den viktige kampen mot Canada som endte 2-1. Davey har scoret totalt 43 mål for landslaget. 16 Days in Afghanistan. "16 Days in Afghanistan" er en dokumentarfilm laget i Afghanistan som omhandler afghansk-amerikaneren Anwar Hajhers reise til Afghanistan etter 25 år. Filmen ble regissert av Mithaq Kazimi og er den første dokumentaren av en afghansk-amerikaner som har blitt laget i disse områdene siden Talibans fall. Musikken er laget av Ahmad Shah Hassan. Archibald Stinchcombe. Archibald «Archie» Stinchcombe (født 17. november 1912 nær Barnsley i Yorkshire, død 4. november 1994) var en britisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen og 1948 i London. Stinchcombe ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han spilte på det britiske laget som vant ishockeyturneringen foran Canada og USA. Storbritannia la grunnen til OL-gullet da de i sin semifinalegruppe beseiret Canada med 2-1. Resultat tok de med seg til finalerunden som besto av fire lag. Storbritannia slo Tsjekkoslovakia med 5-0 og de spilte uavgjort 0-0 i siste kampen mot USA og var dermed olympiske og verdensmestere i ishockey for første og eneste gang. Den femte olympiske turneringen i ishockey var også det tiende verdensmesterskapet og det tjueførste europamesterskapet i ishockey. Spillerne på det britiske laget var Stinchcombe, Edgar Brenchley, James Chappell, Alexander Archer, James Borland, John Coward, Gordon Dailley, John Davey, Carl Erhardt, James Foster, John Kilpatrick og Robert Wyman. Diamond Valley Lake-demningen. Utsikt over Diamond Valley Lake. Diamond Valley Lake-demningen er egentlig flere jord-/steinfyllingsdammer som danner en kunstig innsjø – Diamond Valley Lake i det sørlige California, USA. Den ligger ikke langt øst for Los Angeles. Selve jordfyllingen har et volum på 84,5 mill m³, som er den 5. største i verden og den nest største demningskonstruksjonen i USA. Innsjøen som demmes opp er på 1 mill m³ og arealet 18 km², og er viktig for rekreasjon i denne tørre og nedbørfattige delen av California. Det er ikke installert kapasitet for vannkraftproduksjonen, formålet med dammen er drikkevann og rekreasjon. Anlegget var ferdig i 2000. Kotal-e Salang. Kotal-e Salang eller Salangpasset (3878 moh) er et stort fjellpass som forbinder det nordlige Afghanistan med Kabul-provinsen, med videre forbindelser til det sørlige Afghanistan og Pakistan. Det ligger rett øst for Kushanpasset, og begge var av stor betydning i tidligere tider da de var de mest direkte forbindelsene mellom Kabul-regionen og det nordlige Afghanistan eller Tokharistan. Passet krysser Hindu Kush-fjellene. Salangtunnelen, som ble bygget av russerne, går under det i en høyde av 3400 meter. Det forbinder Charikar og Kabul med Mazwr-e Sharif og Termez. Creeping Death. Creeping Death er et spor fra Metallicas andre studioalbum; Ride the Lightning. Det er det syvende sporet på CD-en, og ble også gitt ut som en EP single i 1984 som promosjon for musikkalbumet. EP-en hadde en B-side med coversangene Blitzkrieg og Am I Evil?. Opprinnelse. Den originale versjonen av sangen ble egentlig skrevet av gitarist Kirk Hammett sitt forrige band; Exodus. Da het sangen «Die By His Hand», siden det gjentatte ganger ble sunget i sangen. James Hetfield synger istedet «Die By My Hand» i versjonen som er på "Ride the Lightning", siden sangen skal være i perspektiv fra den siste av de ti landeplagene; døden. Sangtekst. Teksten i sangen er skrevet fra perspektivet til Gud i Andre Mosebok, den siste av de ti landeplagene. Sangen beskriver hvordan Gud lot langeplagene herje i det gamle Egypt. Landeplagene som blir nevnt i teksten er blant annet: "...,darkness three days long" som referer til den niende av de ti plagene, som sier at solen vil bli stengt ute i tre dager. Live. Under tidligere fremførelser av sangen kunne man høre Cliff Burton – bandets tidligere bassist – hyle støttevokalen under det tredje refrenget og broen. Når Jason Newsted spilte med bandet var det vanlig at han alene sang det tredje refrenget under konsertfremførelser, så vel som det første ordet i hver eneste linje i teksten. Sangen har helt siden den ble laget vært en del av Metallica sitt live-set. Det er også den Metallica sangen som har blitt spilt flest ganger live. A- og B-side. A-side og B-side er det originale navnet på de to sidene på 7-tommer vinyl-platene singler ble gitt ut på fra 1950-årene til 1990-årene. Uttrykket sies å ha kommet fram ved at plateprodusentene la hovedsangen på A-siden, og så la en mindre populær sang på B-siden. Ofte var B-sider sanger som ikke kom med på albumet A-siden kom fra, blant annet fordi de var ansett som dårligere, eller at det ikke var plass nok på albumet. Etter at singlene har begynt å komme ut på CD har singlene inneholdt mer en to sanger, der sang 1. tjener som A-side. Selv om man nå til dags ikke fysisk snur platen kalles fortsatt resten av sangene på plata for «B-sider». I mer moderne tid har det blitt vanlig at grupper og artister gir ut B-sider som ikke før har blitt utgitt før på en egen CD. Doble A-sider. En dobbel A-side er en single som har to sanger som kommer inn på hitlistene samtidig. Dette uttrykket ble innført etter at The Beatles-sangene «Day Tripper» og «We Can Work It Out» kom inn på den amerikanske Billboard lista samtidig. The Beatles ville ikke ofre noen av sangene til fordel for den andre, og oppfant derfor denne ordningen. Siden de fleste single-lister, som for eksempel den amerikanske Billboard-listen, baserer seg på både radiotid så vel som platesalg, kan to «sider» fra samme singel komme inn på hitlistene samtidig. Sveits under Paralympiske sommerleker 2008. Sveits sendte en tropp på 26 utøvere (17 menn, 9 kvinner) til å delta i Paralympiske sommerleker 2008 i Beijing. Det fastsatte målet var å vinne minst 11 medaljer og komme blant topp 50 nasjoner på medaljestatistikken. Sveits deltok i 6 grener: bueskyting, friidrett, sykling, skyting, svømming og rullestoltennis. Robert Wyman. James Robert Wyman (født 27. april 1909 i West Ham i London, død 1978) var en britisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Wyman ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han spilte på det britiske laget som vant ishockeyturneringen foran Canada og USA. Storbritannia la grunnen til OL-gullet da de i sin semifinalegruppe beseiret Canada med 2-1. Resultat tok de med seg til finalerunden som besto av fire lag. Storbritannia slo Tsjekkoslovakia med 5-0 og de spilte uavgjort 0-0 i siste kampen mot USA og var dermed olympiske og verdensmestere i ishockey for første og eneste gang. Den femte olympiske turneringen i ishockey var også det tiende verdensmesterskapet og det tjueførste europamesterskapet i ishockey. Spillerne på det britiske laget var Wyman, Alexander Archer, James Chappell, Edgar Brenchley, James Borland, John Coward, Gordon Dailley, John Davey, Carl Erhardt, James Foster, John Kilpatrick og Archibald Stinchcombe. Miscodera arctica. "Miscodera arctica" er en bille og den eneste i slekten "Miscodera", i delgruppen (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Miscodera arctica" er vanlig og utbredt i hele Europa, østover til Japan. Den finnes i Nord-Amerika. Utseende. "Miscodera arctica" er under 8 millimeter lang og har metallglans. Brystskjoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Levevis. "Miscodera arctica" er en nordlig art. Den er ganske vanlig og finnes i tilknytning til skog og på fjellet. Sjeldent kan den finnes på lyngmarker. Larvene lever som predatore. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. GN Store Nord. GN Store Nord A/S er et dansk selskap som produserer høreapparater, audiologisk utstyr og tilbehør til telesektoren i form av «headsets». Firmaet het opprinnelig Det Store Nordiske Telegraf-Selskab og var Carl Frederik Tietgens uten tvil største prosjekt, men endte også som en av hans største skuffelser. Tietgen fikk bygget telegraflinjer fra Danmark til Kina i et selskap med en aksjekapital på kr. 27 millioner, som den gangen var større enn nasjonalbankens. Tietgen innlot seg på en omfattende haussespekulasjon, som ført til Svend Petersens betalingsstans. Denne betalingsstansen førte til mangel på tillit til telegrafaksjene som Privatbanken eide et stort antall av som følge av spekulasjonen. Privatbankens aksjer i Store Nordiske ble til Tietgens store irritasjon solgt til den franske banken Banque Parisienne. Det Store Nordiske Telegraf-Selskab. Det Store Nordiske Telegraf-Selskabs hovedsete på Kongens Nytorv, bygget i 1893. Det Store Nordiske Telegraf-Selskab ble opprettet i 1869 som følge av en konsesjonsavtale som Tietgen fikk med den russiske tsar. Den ga selskapet enerett på (og plikt til) å opprette og drive telegraflinjer i Russland. Dette åpnet for et stort pionérarbeid med å etablere forbindelser over de enorme strekningene fra Europa til Russlands fjerne østen. Selve anleggsarbeidet i Russland ble foretatt av den russiske regjering, som allerede på det tidspunkt hadde trukket kabler et godt stykke inn i Sibir, men som ville ha en samarbeidspartner til å dekke Kina og Japan før det var fornuftig å fortsette Russlandslinjen helt øst til Vladivostok. Store Nordiske ble derfor nødt til å anlegge og drive egne telegraflinjer i Asia, og skulle samtidig hjelpe russerne med drift, vedlikehold, teknisk assistanse, utdannelse, m.v. De følgende år utvidet man telegrafnettet kraftig i Europa, hvor selskapet fikk dekket Kristiania, London og Paris, samt i Østen hvor det opererte langs Kinas kyst fra Hongkong til Shanghai og videre til Japan hvor selskapet åpnet sin første stasjon i Nagasaki i 1871. De to områdene ble koblet sammen av Russlandslinjen, som også fikk utvidet kapasitet. Ut over selve linjeetableringen ble det åpnet telegrafstasjoner og kontorer mange steder. I 1897 begynte man å forhandle om å få etablere en forbindelse fra Skottland over Færøyene, Island og Grønland til USA. Kabelen ble åpnet i 1906, dog uten den siste strekningen til USA, som først kom langt senere. Tross dette ble forbindelsen over Nord-Atlanteren en bemerkelsesverdig utvidelse, ikke minst når man tenker på hvor vanskelig det tidligere hadde vært å kommunisere mellom fastlandet og mennesker i de områdene Flere kriger og konflikter på begynnelsen av 1900-tallet fikk innflytelse på selskapets drift. Dels første verdenskrig, men i enda høyere grad Den russiske revolusjon. Revolusjonen endret grenser for land og regioner, samt administrasjonsstrukturer, men det førte samlet sett til et økt behov for telegrafi, og det lyktes selskapet å forlenge sin konsesjonsavtale i 1921. Avtalen ble underskrevet av Lenin. 1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet ble selskapets glansperiode, hvor det gjennom investeringer og samarbeidsavtaler ble nærmest verdensomspennende. Men på 1930-tallet begynte den trådløse radioen å gjøre innhogg i kabeltelegrafien, og helt galt gikk det under andre verdenskrig, hvor stort sett alle kabelforbindelser ble ødelagt. Selv om deler av nettet ble utbedret etter krigen var tidene annerledes, og GN måtte innstille seg på at en epoke var forbi. Nå valgte selskapet å satse bredere ved å investere i forskjellige selskaper og sektorer. Batterifabrikken "S Hellesen" var den første investering som ga bud om de nye tidene, selv om det skjedde allerede i 1939. I de følgende årtier balanserte selskapet mellom telesektoren og andre industrier. Teleseksjonen videreførte og moderniserte de opprinnelige forretningsområder, men dette var en tid med statsmonopoler som gjorde det vanskelig å gjøre forretninger. På industrisiden investerte man i selskaper som det nåværende Lauritz Knudsen, som produserer el-artikler. Radiotelefonprodusenten Storno ble dannet i 1947; navnet var dannet ut fra "STORe NOrdiske". Man hadde også "Telematic" som produserte telefoner, "Elmi" som produserte måleutstyr, "Danavox" som produserer høreapparater, og flere andre. GN Store Nord. De halvdårlige tider kulminerte i 1986, da Det Store Nordiske Telegraf-Selskab endret navn til GN Store Nord og foretok en opprydding i sine forretningsområder og strategier. Et av de mest kjente steder GN involverte seg var i 1991 i "DMT Dansk MobilTelefoni", da det fikk overdratt en GSM-lisens, og selskapet ble bedre kjent som mobiltelefonselskapet "Sonofon". Det ble startet sammen med andre investorer, men GN hadde aksjemajoriteten. Sammen med oppblomstringen innenfor datakommunikasjon og telefoni, og med Jørgen Lindegaard som en karismatisk konsernsjef, stormet GN frem på slutten av 1990-tallet, og i 2000 solgte det selskapet Sonofon til det norske "Telenor" for 13,1 milliarder kr. Man besluttet å satse en stor del av denne summen på datterselskapet NetTest, som hadde utviklet seg sterkt fra det gamle Elmi og som på denne tidspunktet ble sett på som GNs fremtidige gullegg. Man satset stort ved bl.a. å la NetTest kjøpe det franske "Photonetics" for 9,1 milliarder kr., og det lyse synet på fremtiden ble avspeilet i aksjekursen, som ble femdoblet på ett år. Nedturen ble like så dramatisk, da ledelsen mildt sagt hadde feilvurdert markedsutviklingen på NetTests produkter, og i 2001 satte selskapet dansk rekord i underskudd med et minus på 9,6 milliader kroner, som følge av både drift og avskrivninger og med et etterfølgende kursfall som tilsvarte de tidligere årenes stigning. Det meste av Sonofon-fortjenesten forsvant på den måten i løpet av et år, og aksjonærerne raste både i mediene og på generalforsamlingen. I de følgende års turbulens og nedtur solgte man de fleste datterselskapene, og flyttet fra Tietgens gamle hovedkvarter fra 1893 på Kongens Nytorv. Heretter konsentrerer GN Store Nord seg om to kjerneområder: "GN ReSound" som fremstiller høreapparater og "GN NetCom" som fremstiller «headsets» til bl.a. mobiltelefoner. Den 2. obtober 2006 meddelte GN Store Nord at de hadde inngått avtale om å selge "GN ReSound" samt det mindre "GN Otometrics", som fremstiller audiologisk måleutstyr, til det sveitsiske "Sonova" (tidligere "Phonak"). Handelen ble imidlertid annullert etter at den ble underkjent av de tyske konkurransemyndighetene (Bundeskartellamt). GN har siden meddelt at de beholder høreapparatfirmaene innenfor gruppen. Børsteløper. Antennens andre til sjette ledd med lange børster (stive hår) som er dobbelt så lange som andre leddets lengde. Dette skiller denne slekten fra resten av løpebillene. Børsteløper er en av billene i delgruppen (underfamilien) børsteløpere (Loricerinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. Børsteløper er vanlig og utbredt i Europa, østover til Mongolia. Utseende. Børsteløper er mellom 6-8,5 millimeter lang. Antennens andre til sjette ledd med lange børster (stive hår) som er dobbelt så lange som andre leddets lengde. Dette skiller denne slekten fra resten av løpebillene. Kroppen har messingglans. Hver av dekkvingene har 12 lengdestrimler. Levevis. Børsteløper finnes på steder med litt skygge og fuktighet. Larvene lever som rovdyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Sjøkabel for kommunikasjon. En sjøkabel er en kabel som er forlagt i sjøen. De første sjøkabler ble lagt for telegrafforbindelser. Senere er det lagt sjøkabler for for kommunikasjon og for elektrisk energioverføring. Sjøkabelen legges ut av spesialskip som kan ha hele kabellengden kveilet opp ombord slik at en ikke får skjøter i sjøen. Kablene graves gjerne ned minst en meter i sjøbunnen for at den skal ligge stille og være beskyttet ved ankring. En utlagt sjøkabel er lite tilgjengelig og reparasjonstiden er lang, gjerne flere måneder opp til ett år. Kablene må derfor utformes slik at de tåler de mekaniske og korrosjonsmessige forholdene på sjøbunnen over lang tid uten vedlikehold. Likestrømskabler må også angis på sjøkart da de med sitt sterke magnetfelt kan forstyrre magetiske skipskompass. Mens kommunikajonskabler kan strekke seg over store avstander som kryssing av Atlanterhavet, er en vekselstrømskabel begrenset til ca 70 km. Avstanden kan økes noe ut over dette, men det vil da trenges omfattende kompensasjonsutstyr i endene og eventuelt underveis. Dersom energien overføres som likestrøm kan distansen økes, men omformerutstyret i begge ender er kostbart. Telegrafkabel. Allerede i 1811 sendte tyskeren Samuel Thomas Soemmering elektriske signaler gjennom en leder som var forlagt i Isar ved München. Disse tidlige forsøkene strandet for en stor del grunnet mangel på en egnet elektrisk isolering av lederen. Helt siden av den elektrischen Telegraphen hadde en lett etter egnede mtoder for å lage en sjøkabel og en rekke metoder var forsøkt. Det var først da Werner von Siemens fant opp en gutaperka-presse i 1847 at en fant metoder for en god isolering av undervannskabler. I 1850 ble den første sjøkable lagt ut mellom Dover og Calais, men allerede under overføring av det første telegrammet oppsto det et kabelbrudd. Et år etter ble det lagt en armert sjøkable lagt mellom Storbritannia og Frankrike. Denne hadde en holdbarhet som førte til at det ble lagt flere sjøkabler, men ikke alltid med særlig levetid. Forsøk, som for eksempel ved legging av en kabel i Middelhavet mellom Algeri og Sardinia feilet ved at en ikke hadde egnet utrustning på utleggingsskipet. Ett eksempel var mangel på en egnet kabelbrems ved utlegging på større dyp slik at en kunne kontrollere kabelens utrulling fra kabeltrommelene ombord. En slik ble først tilgjengelig da Werner Siemens oppfant en brems med dynamometer. Optisk kommunikasjonskabel. Ved inngangen til 1980-årene var utviklngen av optiske kommunikasjonskabler kommet dithen at det engelske teletilsynet i 1980 la den første fiberoptiske forbindelsen i Loch Fyne i Skottland. I 1984 kom den første forbindelsen fra Storbritannia til Isle of Wight, i 1986 gjennom Ärmelkanalen. I 1988 kom TAT-8 som den første transatlantiske optiske forbindelsen i drift og fra midten av 1990-årene har Internets kapasitetsbehov for datatrafikk økt slik at kobberkabler i praksis er helt utdatert. Noen eksempler på sjøkabelforbindelser. Kabelleggingsutstyr ombord på «Oceanic Viking» Kommuner i Zimbabwe. Distriktene i Zimbabwe er delt opp i 1200 kommuner. Alle kommunene er listet under etter distrikt. Dictionarium Annamiticum Lusitanum et Latinum. Forsiden til "Dictionarium Annamiticum Lusitanum et Latinum". a>' "Dictionarium Annamiticum Lusitanum et Latinum". "Dictionarium Annamiticum Lusitanum et Latinum" er en trespråklig vietnamesisk–portugisisk–latinsk ordbok skrevet av den franske jesuitten og misjonæren, pater Alexandre de Rhodes etter 12 år i Vietnam, og utgitt av "Propaganda Fide" i Roma i 1651 da Rhodes besøkte Europa. "Dictionarium Annamiticum Lusitanum et Latinum" var i sin tur inspirert av to tidligere verker, som siden er gått tapt: en vietnamesisk-portugisisk ordbok av Gasparal de Amoral og en portugisisk-vietnamesisk ordbok av Antoine Barbosa. Ordboken inkorporerer en kort gjennomgang av vietnamesisk grammatikk ("Brevis Declaratio") og en kodifisering av noen tidsaktuelle uttalelser. Ordboken etablerte Quốc ngữ, det vietnamesiske alfabet, som så ble perfeksjonert ytterligere av senere katolske misjonærer og som fremdeles er i alminnelig bruk. Monsignore Pigneau de Béhaine bidro til disse forbedringene med sin "annamittisk-latinske ordbok" av 1783, som i manuskripts form ble overlatt til msgr. Jean-Louis Taberd som i 1838 publiserte sin vietnamesisk-latinsk/latinsk-vietnamesiske ordbok. I virkeligheten fortsatte man å utgi kristen litteratur enten ved hjelp av latinsk skrift eller den tradisjonelle vietnamesiske Chữ Nôm fremfor på den enklere alfabetiske Quốc ngữ for de påfølgende 200 år. Quốc ngữ skulle ikke få sitt gjennombrudd før etter den franske invasjon i 1861 og opprettelsen av Fransk Indokina. Noter. a> skapte "Dictionarium Annamiticum Lusitanum et Latinum". Hans Ferdinand Mayer. Hans Ferdinand Mayer (født 23. oktober 1895 i Pforzheim, død 18. oktober 1980 i München) var en tysk fysiker og elektrotekniker. Han er kanskje mest kjent som forfatteren av Oslorapporten som avslørte tyske tekniske hemmeligheter overfor de allierte ved begynnelsen av andre verdenskrig. Studier og karriere. Mayer studerte matematikk, fysikk og astronomi ved høyskolene i Karlsruhe og Heidelberg. I 1920 promoverte han med arbeidet "Über das Verhalten von Molekülen gegenüber freien langsamen Elektronen" («Om innvirkningen på molekyler av frie, langsomme elektroner»). Hans veileder var Nobelprisvinneren Philipp Lenard. I 1922 ble han ansatt i Berlin-firmaet Siemens & Halske AG. I 1926 startet han et samarbeid med Karl Küpfmüller. De to vitenskapsmennene forsket på mulighetene for støyfri overføring av informasjon i kabelforbindelser over store avstander. I 1936 overtok Mayer ledelsen av forskningsavdelingen i Siemens & Halske. I 1943 ble han av politiske grunner (lytting til «fiendtlig radio» og kritikk av nazi-regimet) dømt til fangenskap i konsentrasjonsleir, hvor han ble værende til krigens slutt. I 1946 dro Mayer til USA, hvor han ble i 4 år. Der bedrev han forskning for det amerikanske luftforsvaret (US Air Force) i Dayton, Ohio, og underviste ved Cornell University i Ithaca i staten New York, som professor i kommunikasjonsteknologi. I 1950 dro han tilbake til Tyskland. Der hadde han ledelsen av forskningsavdelingen for kommunikasjonsteknologi ved Siemens & Halske AG i München fram til 1962. Oslorapporten. Mayer var opphavsmannen til Oslorapporten, en rapport om den militære forskningen i Det tredje rike, som i 1939 ble overlevert til det britiske konsulatet i Oslo og som han undertegnet med «en tysk vitenskapsmann, som er vennlig innstilt overfor dere». Først i 1977 avslørte han for sin egen familie at han hadde skrevet Oslorapporten. I samsvar med hans eget ønske ble dette først offentliggjort etter hans egen og hans kones død. Institut Taberd. Institut Taberd var en katolsk pikeskole, grunnlagt i Saigon i Vietnam i 1874 (noen kilder mener 1875). Den ble grunnlagt av den franske viseadmiral Jules Krantz og drevet av skoleordenen De kristne skolebrødre, og var opprinnelig beregnet på fransk-vietnamesere (mestiser). Etterhvert ble den åpnet for den vietnamesiske elite generelt. Skolen var oppkalt etter den franske misjonsbiskop Jean-Louis Taberd, som var apostolisk vikar for Cochinkina fra 1827 til 1840, og som hadde gjort en viktig innsats for vietnamesisk skriftspråk. Inatituttet var bare en av en rekke skoler i Vietnam som ble oppkalt etter denne biskopen. Sandøyfjorden (Sørøya). Sandøyfjorden (nordsamisk: "Sáttovuotna") er en fjord på nordsiden av Sørøya i Hammerfest kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 15 km sørover til Straumen i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Stålet i vest og Skarvnæringen i øst. Den er oppkalt etter Sandøya som ligger midt i fjorden og her ligger det enkelte hus på østsiden av øya. På østsiden av fjorden, øst for Sandøya ligger gårdsbrukene Skarvfjord og Hønsby. Skarvfjord ligger ved innløpet til den lille fjordarmen Skarvfjorden. Vest for Sandøy ligger de dype vågene Ytre og Indre Reppa. Den indre delen av Sandøyfjorden blir kalt Sandøybotn. Her finner en også flere småbruk. Koppardal ligger i en våg på vestsiden, og lengst inn i fjorden finner en Fiskenes, Oterurda, Mebotn og Storely. Straumen er en smal våg som strekker seg helt inn til enden av fjorden. Her ligger også den lille fjordarmen Båtsfjorden. Fjorden er 165 meter på det dypeste, like nord for Sandøya. James Foster. James Foster (født 3. september 1906 i Glasgow i Skottland, død 4. januar 1969) var en britisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Familien flyttet til i Canada i 1912 da han var barn og han lærte seg å spille ishockey i Winnipeg i Manitoba. Foster flyttet til London i 1935. Foster ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han var målvakt på det britiske laget som vant ishockeyturneringen foran Canada og USA. Storbritannia la grunnen til OL-gullet da de i sin semifinalegruppe beseiret Canada med 2-1. Resultat tok de med seg til finalerunden som besto av fire lag. Storbritannia slo Tsjekkoslovakia med 5-0 og de spilte uavgjort 0-0 i siste kampen mot USA og var dermed olympiske og verdensmestere i ishockey for første og eneste gang. Den femte olympiske turneringen i ishockey var også det tiende verdensmesterskapet og det tjueførste europamesterskapet i ishockey. Spillerne på det britiske laget var Foster, Gordon Dailley, Alexander Archer, James Chappell, Edgar Brenchley, James Borland, John Coward, Carl Erhardt, John Davey, John Kilpatrick, Archibald Stinchcombe og Robert Wyman. Foster spilte alle sju kampene som målvakt og slipte inn kun fire baklengsmål i hele turneringen. Carl Erhardt. Carl Alfred Erhardt (født 15. februar 1897 i Beckenham, død 3. mai 1988) var en britisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Erhardt lærte seg å spille ishockey i Sveits og Tyskland, og ikke i Canada som de andre på det britiske OL-laget. Erhardt ble olympisk- og verdensmester i ishockey under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han var målvakt på det britiske laget som vant ishockeyturneringen foran Canada og USA. Storbritannia la grunnen til OL-gullet da de i sin semifinalegruppe beseiret Canada med 2-1. Resultat tok de med seg til finalerunden som besto av fire lag. Storbritannia slo Tsjekkoslovakia med 5-0 og de spilte uavgjort 0-0 i siste kampen mot USA og var dermed olympiske og verdensmestere i ishockey for første og eneste gang. Den femte olympiske turneringen i ishockey var også det tiende verdensmesterskapet og det tjueførste europamesterskapet i ishockey. Spillerne på det britiske laget var Erhardt, James Foster, Gordon Dailley, Alexander Archer, James Chappell, Edgar Brenchley, James Borland, John Coward, John Davey, John Kilpatrick, Archibald Stinchcombe og Robert Wyman. Erhardt spilte alle sju kampene som målvakt og det ble kun tre baklengsmål i hele turneringen. landslaget. Han var 39 år da han ble olympisk mester og er den eldste ishockeyspilleren som har vunnet en olympisk gullmedalje. Blåfjellet (Stranda). Blåfjellet er det høyeste fjellet i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1775 moh og er det 527. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet er ikke spesielt vanskelig å bestige, enklest kanskje fra Grinddalssetra/Grinddalen via Kupevannet. Maxi Herber. Maxi Herber (født 8. oktober 1920 i München, død 20. oktober 2006 i Garmisch-Partenkirchen) var en tysk kunstløper som deltok i de olympiske leker 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Herber ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Hun vant parløp sammen med Ernst Baier. Maxi Herber og Ernst Baier giftet seg i 1940. Blåfjellet (Lierne). Blåfjellet er et fjell i Lierne kommune i Nord-Trøndelag. Det har en høyde på 1 283 meter over havet og er det 14. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Eric Roberts. Eric Anthony Roberts (født 18. april 1956 i Biloxi i Mississippi) er en amerikansk skuespiller. Hans første film var "King of the Gypsies" (1978), som han fikk en Golden Globe-nominasjon, for beste skuespillerdebut. Han ble nominert til både "Golden globe" og "Academy Award" for sin støtterolle i "Runaway Train" (1985). I løpet av 1990- og 2000-årene jobbet han med drama-filmer og TV-serier. Eric er bror til Julia Roberts og Lisa Roberts Gillan, og faren til Emma Roberts. Ernst Baier. Ernst Baier (født 27. september 1905, død 8. juli 2001 i Garmisch-Partenkirchen) var en tysk kunstløper som deltok i de olympiske leker 1932 i Lake Placid og 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Baier ble olympisk mester i kunstløp under vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Han vant parløp sammen med Maxi Herber og han kom på andre plass i single herrer bak Karl Schäfer fra Østerrike. Maxi Herber og Ernst Baier, som vant fem strake verdensmesterskap i parløp 1936–1939, giftet seg i 1940. Blåfjellet i Sunndal. Blåfjellet er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1716 moh og er det 692. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Herman Ek. "Herman Ek" er en roman av den norske forfatteren Hans E. Kinck. Romanen ble først utgitt i to bind: "Sus – den yngstes ungdom" (1896) og "Hugormen" (1898); og senere utgitt samlet under tittelen "Herman Ek" i 1923. Romanens handling er lagt til Setesdalen, og romanen skildrer kulturkonflikten mellom embetsstanden og bøndene, personifisert i hovedpersonen "Herman Ek"s livsvei og psykologiske brytninger. Herman, som har lånt sitt navn fra en person i Hans Jægers roman "Fra Kristiania-Bohemen", er sønn av en sakfører av embetsmannsklassen, og en skipperdatter. Konflikten mellom foreldrene – faren dannet og vennlig; moren utemmet, stivsindig og sjalu på sønnen – setter bestemmende og ødeleggende preg på Hermans karakter. Hans oppvekst splittes mellom farens høykultur, bøndenes frie liv preget av en skremmende villskap og et forvirrende studentliv i Kristiania. Han vender hjem til dalen, gifter seg med bondejenta "Margit" og slår seg opp som brukseier. Hans opprinnelige tillit til bøndene svikter, og ekteskapet går i stykker når Margit står på bøndenes side. Herman blir deretter "Hugormen" i romanens tittel og «hevner seg» på bygda ved å introdusere industrialisering og omfattende skogsdrifter som ødelegger det opprinnelige kultur- og naturmiljøet. Kinck så selv romanen som "idédiktning", som et bilde mellom den gamle og den nye tid. Litteraturhistorikeren Rolf Nyboe Nettum mener imidlertid, i "Norges litteraturhistorie" (1975) at «"Den sosiale konflikt speiler nok tiden, men er for individualisert til å kunne fengsle. Det er som psykologisk roman Hugormen får tak på leseren"» Grånosi i Luster. Grånosi er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1775 meter over havet og er det 527. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Grånosi i Lærdal. Grånosi er et fjell i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1721 meter over havet og er det 670. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Tindefjellene. Tindefjellene er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Vestre Tindefjell har en høyde på 1775 meter over havet og er det 527. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Horgefjorden (Austevoll). Horgefjorden er en liten fjord i Austevoll kommune. Den strekker seg ca 4,5 km østover mellom øyene Horgo, som fjorden er oppkalt etter, i sør, Stora Kalsøy i nord og Hundvåko i øst. Fjorden har innløp mellom Stangesneset på Stora Kalsøy i nord og holmen Sverslingen i sør. Kalsviki er en vik i fjorden på nordsiden på Stora Kalsøy, rett sør for grenden Bakkasund. Mellom Stora Kalsøy og Hundvåko ligger sundet Navøyosen, som blir krysset av en 370 meter lang bro. Nord for Navøyosen ligger Korsfjorden. Marstein fyr ligger nordvest for innløpet til Horgefjorden. Peter Hessler. Peter Hessler (kinesisk navn: 何伟, pinyin: "Hé Wěi", født 14. juni 1968) er en amerikansk forfatter og journalist. Han er for tiden Beijingkorrespondent for "The New Yorker" og bidragsyter til "National Geographic". Han er best kjent for sine tre bøker om Kina: "River Town: Two Years on the Yangtze" (2001), om hans opplevelser de to årene han var fredskorpsvolontør som underviste i engelsk i Fuling i Kina, "Oracle Bones: A Journey Between China's Past and Present" (2006), og "Country Driving: A Journey Through China from Farm to Factory" (2010). Peter Hessler vokste opp i Columbia i Missouri. Bertil Uggla. Bertil Gustafsson Uggla (født 19. august 1890, død 29. september 1945) var en svensk sportsutøver som deltok i flere olympiske leker, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Uggla kom på delt tredje plass i stavsprang under OL 1912 i Stockholm. Han hoppet 3,80 samme høyde som William Happenny og Frank Murphy. Harry Babcock vant gull på 3,95 foran sine landsmenn Marc Wright og Frank Nelson som begge hoppet 3,85. Han deltok i fekting i de tre påfølgende lekene. Under OL 1924 i Paris kom han å tredje plass i moderne femkamp bak sine landsmenn Bo Lindman og Gustaf Dyrssen. Schönefeld (Leipzig). Schönefeld er den nordøstre delen av byen Leipzig. I administrativ sammenheng omfatter området bydelen Schönefeld-Ost og deler av bydelen Schönefeld-Abtnaundorf. Man finner stedsnavnet «Schonenuelt» for første gang fra 1270, og det betegner en liten landsby. Området utviklet seg i løpet av siste halvdel av det 19. århundre til et en arbeiderforstad. I 1915 ble området en bydel av Leipzig. Entremet. Entremet (eller entremets, fra førfransk entremet, bokstavelig oversatt "mellom serveringer") er en mindre mellomrett. På fransk og engelsk er det også synonym for en dessert eller en annen søt rett. Fra starten var det en form for mellomrett som skulle underholde med sitt utseende og var veldig vanlig i overklassens måltider i middelalderens og tidlig moderne Europa. Fra starten besto en entremet ofte av eksempelvis frumenty (en type av hvetegrøt som ble spist som tillbehør til kjøtt som ble farget og smaksatt med dyre og eksotiske krydder). Under senmiddelalderen ble entremeten utviklet til enormt innviklede og storslagne kreasjoner, som gigantiske modeller av borger og slott med musikere, vinfontener og ulike former for mat i ulike scener. Mot slutten av middelalderen hadde entremeten på mange steder i Europa opphørt å være noe spiselig, og gikk over til å bli ren dekorasjon. Historikk. a>; Ilustrasjon fra "Grandes Chronique", sent 1300-tallet. Retter som er en form for underholdning finns helt tilbake til det Romerske riket. Den romerske forfatteren Petronius beskrev i Satyricon en helstekt kanin som ble pyntet sånn at den skulle se ut som den mytologiske hesten Pegasus. Den tidigeste detaljerte beskrivelsen av en entremet er fra ca 1300-tallet, i en av de tidige versionen av Le Viandier, en veldig inflytelserik middelalder kokebok. Den gir instruksjon om hvordan man lager en relativt enkel rett; kokt og senere stekt kyllinglever med malt ingefer, kanel, vin, verjus (saften av Det som er typisk for de tidigste entremeterne er at fokus var ikke så mye på smak, men at de skulle ha klare, fine farger. Ethel Lackie. Ethel Minnie Lackie (senere "Watkins" født 10. februar 1907 i Chicago i Illinois, død 15. desember i 1979 i California) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Lackie ble olympisk mester i svømming to ganger under OL 1924 i Paris. Hun vant 100 meter fri for damer og hun var også med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 100 meter fri med tiden 4.58,8, ny verdensrekord og atten sekunder raskere enn sølvvinneren Storbritannia. Svømmerne på det amerikanske laget var Lackie, Euphrasia Donnelly, Gertrude Ederle og Mariechen Wehselau Euphrasia Donnelly. Euphrasia «Fraze» Donnelly (senere "Bungard" født 6. juni 1906, død 1963) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Donnelly ble olympisk mester i svømming under OL 1924 i Paris. Hun var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 100 meter fri med tiden 4.58,8, ny verdensrekord og atten sekunder raskere enn sølvvinneren Storbritannia. Svømmerne på det amerikanske laget var Ethel Lackie, Euphrasia Donnelly, Gertrude Ederle og Mariechen Wehselau Blåtinden på Sunnmøre. Blåtinden er et fjell i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1664 moh og er det 922. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. MS «Hadsel». MS «Hadsel» (kallesignal LKNQ) var et tidligere lokalruteskip og hurtigruteskip som ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS), Stokmarknes, i oktober 1940. Skipet var byggnummer 80 ved Moss Værft & Dokk. Etter kort tid i lokalruter i Lofoten og Vesterålen, ble MS «Hadsel» i april 1941 leid inn av Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i Trondheim, og satt inn i hurtigrutetrafikk mellom Trondheim og Kirkenes. I 1950 gikk hun sin siste ordinære rundtur i hurtigruten, og ble satt inn i igjen lokaltrafikk i Lofoten og Vesterålen. I januar 1958 grunnstøtte hun og sank ved Nakkmean i Lofoten. Ingen mennesker omkom. MS «Hadsel» var det første motorskipet i ordinær hurtigrutetrafikk. Historie. I 1939 kontraherte Vesteraalens Dampskibsselskab et nytt lokalruteskip for Lofoten og Vesterålen. Byggekontrakten gikk til Moss Værft & Dokk, og i oktober 1940 ble nybygget døpt «Hadsel» og overlevert rederiet. Hun ble satt inn på lokalruter i Lofoten og Vesterålen vinteren 1940/1941. I hurtigruten. I hurtigruten var det skipsmangel etter at flere hurtigruteskip var gått tapt i krigshandlinger. I april 1941 ble MS «Hadsel» leid ut til Trondheimsrederiet Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab og satt inn i fast rotasjon i hurtigruten mellom Trondheim og Kirkenes. Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen sommeren 1941 ble skipstrafikken på Finnmarkskysten utsatt for stadig hyppigere angrep. Hurtigruteskipene DS «Vesteraalen» og DS «Richard With» ble senket, mens DS «Lofoten» unnslapp et ubåt-angrep med nød og neppe. Høsten 1941 ble Tromsø nordligste anløp for hurtigruten; strekningen Tromsø – Kirkenes ble trafikkert av mindre fartøyer, den såkalte erstatningsruten. Etter at leiekontrakten med Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab løp ut, fortsatte skipet i hurtigruten for Vesteraalens Dampskibsselskab, inntil drivstoffmangel tvang skipet i opplag i Mosjøen høsten 1944. Etterkrigsårene. Etter den tyske kapitulasjonen i mai 1945 ble hun satt inn igjen i hurtigruten, og 15. november 1945 var MS «Hadsel» det første hurtigruteskipet som ankom Kirkenes etter krigen. 26. april 1946 ble skipet tatt ut av fast rotasjon i hurtigruten, men fortsatte som reserve- og avløserskip. I sommermånedene 1949 og 1950 gikk hun i rute mellom Mosjøen og Honningsvåg. 31. mars 1950 forlot hun Bergen for siste gang som hurtigruteskip, og ble erstattet av det nybygde Italia-skipet MS «Vesterålen». Etter hurtigrute-karrieren. MS «Hadsel» ble nå benyttet til oppgaven hun var bygd for, nemlig lokalruter mellom Lofoten og Vesterålen. Hun hadde noen småkollisjoner og grunnstøtinger frem til 1958, men ingen av alvorlig karakter. 19. januar 1958 forlot hun Mølnarodden på vei til Bodø med post og passasjerer. Like etter avgang i sterk strøm grunnstøtte hun ved Nakkmean utenfor Reine i Lofoten. Skipsbunnen under maskinrommet ble revet opp, og hun begynte å ta inn vann. De 20 passasjerene og besetningen på 26 gikk i livbåtene, og ble vitne til at MS «Hadsel» gled av skjæret og sank på 40 meters dyp. Ingen mennesker omkom i forliset. Skipet. Ved levering var MS «Hadsel»s tonnasje 406 bruttoregistertonn og 198 nettoregistertonn. Skipet hadde to gjennomgående dekk og to lasterom, ett forut og ett akter. Hovedmotoren var en sekssylindret MAN 4-takts dieselmotor med oppgitt ytelse 540 hestekrefter (bhk), noe som ga en toppfart på 12 knop. Maskinrommet var plassert midtskips, og propellen hadde vribare blader av typen Ka-Me-Wa. Mariechen Wehselau. Mariechen M. Wehselau (senere "Jackson" født 15. april 1906 i Honolulu på Hawaii, død juli 1992 i Honolulu på Hawaii) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Wehselau ble olympisk mester i svømming under OL 1924 i Paris. Hun var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 100 meter fri med tiden 4.58,8, ny verdensrekord og mer enn atten sekunder raskere enn sølvvinneren Storbritannia. Svømmerne på det amerikanske laget var Wehselau, Euphrasia Donnelly, Gertrude Ederle og Ethel Lackie. Wehselau kom på andre plass på 100 meter fri bak Ethel Lackie. Børn av tiden. "Børn av Tiden" og "Segelfoss by" er en dobbeltroman av den norske forfatteren Knut Hamsun, utgitt henholdsvis i 1913 og 1915. Handlingen er lagt til den fiktive kystbygda "Segelfoss" et sted i Nordland og skildrer dens utvikling fra gård/grend i 1870, gjennom «"den moderne tids"» utvikling fram til å være et bysamfunn i romanens nåtid, med avis, sakfører og industri. Romanen skildrer den nye tids inntog og bysamfunnets mentalitet med en overdådig, bitende humor som tidvis kan ta overhånd. De forskjellige posisjonene og rollene i romanen fylles av et bredt spekter av personer. På Segelfoss gods sitter brukeieren "løytnant Willatz Holmsen III", hans tyskfødte hustru "Adelheid" og sønnen "Willatz Holmsen IV". Løytnanten representerer den vikende patriarkalske herskerkulturen, den rotløse kunstnersjelen Willatz IV evner ikke å føre arven fra faren videre. Holmsens motpol er eventyreren og oppkomlingen "Tobias Holmengraa" en fattiglus fra utværet som «"er to hundrede aar yngre"», og kommer hjem med penger tjent i Mexico. Tobias «spekulerer», og setter i gang industri. Kjøpmannen "Theodor på Bua" utvikler landhandelen og representerer hamskiftet og overgangen fra naturalhusholdning til den nye tid med kjøpesmør, ferdige river og økseskaft fra fabrikken. Forfatterens talsperson er "telegrafist Baardsen", en undergangsdømt vandrerskikkelse med cellospill og alkohol, som tar livet av seg mot slutten av romanen. Hamsun gjør narr av den nye arbeiderklassen og oppfinnelser som hermetikk: «Man ville ta sin død av latter over den som enda holdt saltmat. Det var i all rimelighets navn mat i dåser å få, dåsemat. Den var ferdig og kokt, den var også tygget, den var rede til å legges i en klut og gjøre menneskeheten en tåte av...Hva skulle munnen med tenner mer? Pyntetenner hang jo på snor i tannmakerens butikk, og til selve dåsematen trengtes bare en skje.» Verst går det likevel utover middelklassen – presten, sakføreren, legen, avisredaktøren og hotellverten: «De har så syke hender, de kunne bare sitte og ingenting gjøre med dem...de satt og skrev.» Akkurat slik Hamsun selv «satt og skrev». "Segelfoss by" ble Hamsuns første store suksess på det norske bokmarkedet, og Edvard Beyer peker på at romanen både kronologisk og tematisk står midt i Hamsuns forfatterskap. Bøkene ble skrevet i en tid da forfatteren hadde passert 50 år, og hadde bosatt seg som bonde på Hamarøy. Romanen følger opp den nordlandske folkelivsskildringen fra "Sværmere", "Benoni" og "Rosa", med forsterket kritikk av den nye tid. Forfatteren vender tilbake til Segelfoss i siste del av Landstryker-trilogien. Burhanpur (distrikt). Burhanpur (hindi: बुरहानपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Burhanpur. Distriktet ble dannet da de tre tehsilene Nepanagar, Burhanpur og Khaknar ble skilt ut fra Khandwa i 2003. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 921 i 2011 mot 934 i 2001. Martha Norelius. Martha Norelius (født 20. januar 1908 i Stockholm i Sverige, død 23. september 1955 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Norelius ble olympisk mester i svømming under OL 1924 i Paris. Hun vant 400 meter fri for damer med tiden 6.02,2, ny olympisk rekord. Fire år senere, under OL 1928 i Amsterdam vant hun både 400 meter fri for damer med ny verdensrekord 5.42,8 og hun var også med på laget som vant 4 x 100 meter fri for damer med 4.47,6 som var ny verdensrekord. De andre på laget var Adelaide Lambert, Eleanor Garatti og Albina Osipowich. Khandwa (distrikt). Khandwa (hindi: खांडवा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Khandwa. Distriktet består etterat Burhanpur ble skilt ut i 2003 av de tre tehsilene Khandwa, Pandhana og Harsud. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 931 i 2011 mot 946 i 2001. Sybil Bauer. Sybil Bauer (født 18. september 1903 i Chicago i Illinois, død 31. januar 1927) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Hennes foreldre var innvandrere fra Norge, Johanna og Carl Bauer. Bauer ble olympisk mester i svømming under OL 1924 i Paris. Hun vant 100 meter rygg med tiden 1.23,2, ny olympisk rekord og fire sekunder raskere enn sølvvinneren Phyllis Harding fra Storbritannia. I perioden 1921 til 1926 satte hun tjuetre verdensrekorder. Hun døde av kreft kun 23 år gammel. Hun var forlovet med den fremtidige tv-stjernen Ed Sullivan. Blåtinden i Målselv. Blåtinden er et fjell i Målselv kommune i Troms. Det har en høyde på 1378 meter over og en primærfaktor på 1180 meter. Romersk handel med India. Romersk handel med India foregikk i begynnelsen med karavaner via Anatolia og Persia, men riktignok i svært liten skal i forhold til senere tide, og senere gjennom sørlige handelsruter via Rødehavet og Indiahavet fra Augustus' tid. Den sørlige handelen startet med Augustus sin erobring av Egypt. Etter å ha utvidet Romerriket til den øvre Nilen, støtte romerne på den kriger- og handelsnasjonen Aksum som lå ved Rødehavet i dagens Etiopia. Aksum hadde handlet med India og Egypt i flere århundrer. Bruken av monsun-vindene som gjorde reisen tryggere enn den lange og farlige reisen langs kysten, ble utforsket av det sjøfrende kongedømmet Aksum og etterpå lært av romerne. Romerne hadde gode forbindelser med Aksum og brukte i mange tilfeller Aksums egne fartøyer. Ruten hjalp til med å forsterke handelen mellom India og Roma at romerske politikere klaget over handelslekkasjen av spesier for å tekkes romerske koner, og den sørlige ruten overflødiggjorde handelsrutene over land. Romerne handlet med Damirika (dagens sørlige India), sikret handel med de sjøfarende tamilske kongedømmene Chola, Pandyan og Chera-dynastiet og etablerte handelsavtaler som fortsatte lenge etter Vestromerrikets fall. De varte også lenger enn Østromerrikets tap av havnene i Egypt og Rødehavet (ca 639-645 under presset for jihad og islam. Havnene ble brukt for å sikre handelen mellom India og den gresk-romerske verden siden ptolemei-dynastiet. En gang etter at kommunikasjonen mellom Aksum og Østromerriket brøt sammen i det 7. århundre, begynte det kristne kongedømmet Aksum å svekkes sakte og ble ukjent i den vestlige kulturen, men det overlevde til tross for press fra muslimske krefter frem til det 11. århundre da det ble omstrukturert i en dynastisk krangel. Bakgrunn. a> kontrollerte handelsnettverkene til India før etableringen av romerne i Egypt. Selevkide-dynastiet kontrollerte et utviklet nettverk i handelen med India som tidligere eksisterte under det persiske akamenide-dynastiet. Det gresk ptolemei-dynastiet kontrollerte den vestlige og nordlige enden av andre handelsruter til det sørlige Arabia og India, hadde begynt å utnytte handelsmulighetene med India før romerne involverte seg, men ifølge historikeren Strabo kunne ikke handelsvolumet i handelen mellom India og Hellas sammenlignes med den senere indisk-romerske handelen. Ptolemei-dynastiet hadde utviklet handel med India ved å bruker havner i Rødehavet. Med etableringer av det romerske Egypt, tok romerne over og videreutviklet den allerede eksisterende handelen ved å bruke disse havnene. Etableringen. Utskiftningen av grekerne med romerne som administratorer for Middelhavsbassenget førte til styrking av den direkte maritime handelen med Østen og eliminering av skatter som tidligere ble tatt ut av mellommenn i forskjellige land langs handelsrutene. Strabos bemerkninger om den enorme økningen i handelen etter den romerske annekteringen av Egypt, indikerer at monsunen var kjent og brukt i handelen i hans tid. Romerske havner. De tre viktigste romerske havnene som var involvert i den østlige handelen var Arsinoe, Berenike og Myos Hormos. Arsinoe var et av de tidligste handelssentrene, men ble snart overskygget av de mer tilgjengelige Myos Hormos og Berenike. Arsinoe. Beliggenheten til de egyptiske rødehavshavnene, inkludert Alexandria og Berenike. Ptolemei-dynastiet utnyttet den strategiske plasseringen til Alexandria til å sikre handelen med India. Handelens gang med øst ser ut til å ha begynt med havnen Arsinoe, så dagens Suwz. Varene fra handelen med Øst-Afrika ble satt i land ved en av de tre viktigste romerske havnene, Arsinoe, Berenike eller Muos Hormos. Romerne rensket kanalen som gikk fra Nilen til havnesenteret Arsinoe ved Rødehavet som hadde grodd igjen. Dette var et av de mange tiltakene den romerske administrasjonen foretok for å lede så mye som mulig av handelen gjennom sjørutene. Arsinoe ble til slutt overskygget av Myos Hormos. Navigeringen til de nordlige havnene som Arsinoe, ble vanskelig i forhold til Myos Hermos på runn av de nordlige vindene i Suezbukta Reiser il disse nordlige havnene innebar også andre vansker som skjær, rev og forræderske havstrømmer.. Myos Hormos og Berenike. Myos Hormos og Berenike ser ut til å ha vært viktige antikke handelshavner, antagelig brukt av faraos handelsmenn i antikkens Egypt og ptolemeienes dynasti før området kom under romersk kontroll. Plasseringen til Berenike har blitt forbundet med funnet til Belzoni (1818) av ruiner nær Ras Banas i det sørlige Egypt. Men den presise plasseringen til Myos Hormos er omstridt. Lengdegraden og breddegraden som blir oppgitt i Klaudios Ptolemaios' "Geographia", peker mot Abu Sha'ar, mens beretninger i klassisk litteratur og satellittbilder indikerer en mulig identifisering med Quesir el-Quadim i enden av en befestet vei fra Koptos ved Nilen. Quesir el-Quadim har videre blitt assosiert med Myos Hormos etter utgravningen av el-Zerqa, halvveis langs ruten, som har avslørt ostrakon, noe som har ført til den konklusjonen at havnen i enden av denne veien må ha vært Myos Hormos. Indiske havner. I India var havnene Barbaricum (dagens Karachi), Barygaza, Muziris, Korkai, Kaveripattinam og Arikamedu på den sørlige tuppen av India var de viktigste sentrene i denne handelen. "Periplus Maris Erythraei" beskrev at gresk-romerske handelsmenn solgte «tynne klær, linstoff, topas, korall, styraks, virak, glassbeholdere, sølv- og gulltallerker og litt vin» i Barbaricum i bytte mot «costus, bdellium, lycium, nardus, turkis, lapis lazuli, bomullsklær, silkegarn og fargestoffet indigo.» I Barygaza kjøpte de hvete, ris, sesamolje, bomull og klær. Muziris. Muziris en en tapt havneby i den sørlige indiske staten Kerala som var et betydelig handelssenter i Tamilakkam mellom kongedømmet Chera og Romerriket. Store mengder mynter og tallrike amforaer er funnet i byen Pattanam har ført til fornyet arkeologisk interesse i å finne den sannsynlige plasseringen på denne byen. Arikamedu. "Periplus Maris Erythraei" nevner en markedsplass som het Poduke (kap 60), som G.W.B. Huntingford identifiserte som muligens Arikamedi i Tamil Nadu, et tidlig Chola handelssenter (nå del av Ariyankuppam), rundt 3 km fra dagens Pondicherry. Huntingford bemerker videre at romersk keramikk ble funnet ved Arikamedu i 1937, og arkeologiske utgravninger mellom 1944 og 1949 viste at det var «en handelsstasjon hvor romerskproduserte varer ble importert i første halvdel av det 1. århundre». Kulturell utveksling. Den romersk-indiske handelen førte også til flere kulturelle utvekslinger som hadde varig effekt for begge sivilisasjonen. Det etiopiske kongedømmet Aksum deltok i handelsnettverket og ble påvirket av både romersk kultur og indisk arkitektur. Spor av indisk innflytelse er synlig i romerske arbeider i sølv og elfenben, eller i egyptisk bomulls- og silkefabrikker som ble brukt til salg i Europa. Det indiske nærværet i Alexandria kan ha hatt innflytelse på kulturen, men det er lite som vites om graden av denne innflytelsen. Klemens av Alexandria nevner Buddha i sine nedtegnelser og andre indiske religioner blir nevnt i tekster fra denne perioden. Kristne og jødiske bosettere fra Roma fortsatte å leve i India lenge etter den bilaterale handelen sank. Store mengder med romerske mynter har blitt funnet i India, og særlig i de travle maritime handelssentrene i sør. Tamilakkam-kongene utga romerske mynter i sitt eget navn etter å ha endret ansiktene for å vise deres eget herredømme. Handelsmennene blir nevnt i tamilsk sangam-litteratur i India. Et eksempel er «de vakkert bygde skipene til Yavanas kom med gull og returnerte med pepper, og Muziris ble fylt med bråket». Nedgang og etterspill. Etter de romersk-persiske kriger ble områder under Østromerriket erobret av Khosrau I fra det persiske sassanide-dynastiet. Araberne, ledet av Amr bin al-As, gikk inn i Egypt sent i 639 eller tidlig i 640. Denne fremrykningen markerte begynnelsen på den muslimske erobringen av Egypt og fallet til havner som Alexandria som ble brukt til å sikre handelen med India av den gresk-romerske verden siden ptolemeiene. Nedgangen i handelen gjorde at det antikke tamilske landet vendte seg til Sørøst-Asia for internasjonal handel hvor det hadde innflytelse på innfødte kulturer i større grad enn inntrykkene som det etterlot seg i Roma. De osmanske tyrkerne erobret Konstantinopel i det 5. århundre (1453), noe som markerte begynnelsen på tyrkisk kontroll over de mest direkte handelsrutene mellom Europa og Asia. Osmanerne skar til å begynne med av den østlige handelen fra Europa, noe som igjen førte til europeernes forsøk på å finne en sjøvei rundt Afrika og satte i gang oppdagelsestiden og fremveksten av merkantilisme og kolonialisme. Imens, innen det tidlige 17. århundre, klarte republikken Venezia å inngå ufordelaktige betingelser med osmanerne, og reetablerte for en tid sitt eget herredømme over den østlige handelen som i lengre tid hadde fortsatt innenfor de islamske landene gjennom arabiske mellommenn langs de gamle handelsrutene, men til en mye høyere pris for silke og krydder. Venezianerne hadde hatt en skattefri avtale med bysantinerne, noe som praktisk talt etablerte deres egen uavhengighet og grunnlaget for bystatens velstand og innflytelse i høy- og senmiddelalderen. Lucy Morton. Lucille «Lucy» Morton (senere "Heaton" født 23. februar 1898 i Cheshire, død 26. august 1980 i Blackpool) var en britisk svømmer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Morton ble olympisk mester i svømming under OL 1924 i Paris. Hun vant 200 meter bryst med tiden 3.33,2. Våren. "Våren" er en roman fra 1914, av den norske forfatteren Sigrid Undset. Romanens hovedpersoner er det unge paret "Rose Wegener" og "Torkild Christensen". De gifter seg, stifter et hjem, men kommer fra hverandre da de mister sitt første barn. De skilles på en fredelig og dannet måte. Da de møtes etter flere år, gjenopptar de forholdet. Romanen ble tatt med i 1967-utgaven av Norges nasjonallitteratur som det eneste verket fra Undsets forfatterskap. Litteraturhistorikeren Liv Bliksrud skriver at romanen «"er blant Undsets mest belærende og moraliserende"», med sin sterke vektlegging av ekteskapets betydning. Allround-VM på skøyter 1975, menn. Allround-VM på skøyter 1975, menn ble arrangert på Bislett stadion i Oslo 8 og 9. februar 1975. Harm Kuipers fra Nederland ble verdensmester. Kilde. VM 1975 Vincent Richards. Vincent «Vinnie» Richards (født 30. mars 1903 i Yonkers i New York, død 28. september 1959) var en amerikansk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Richards ble olympisk mester i tennis to ganger under OL 1924 i Paris. Han vant både single- og doubleturneringen. I singlefinalen beseiret han Henri Cochet fra Frankrike. I double vant han sammen med Francis Hunter og han tok sølv i mixeddouble i par med Marion Jessup. Brotherhood of Nod. Brotherhood of Nod er en fiktiv organisasjon, som finnes i dataspillet "Command & Conquer". Broderskapets formål er å nedkjempe GDI og spre tiberiums utbredelse på jorden. NOD er hierarkisk bygd opp rundt lederen Kane, som muligens den bibelske skikkelsen Caine, som i følge bibelen drepte sin bor Abel og deretter ble dømt til evig liv, og vandret "i landet Nod" etter dommen. Kane dukket første gang opp som NODs leder i det første command and conquerspillet fra 1995, og ledet NOD gjennom den verdensomspennende krigen som i command and conquer-universet varte fra 1995 til 1998. På slutten av denne krigen ble NODs hovedtempel i Sarajevo bombet av GDIs ione-kanon, og Kane var antatt død til han dukket opp omigjen i oppfølgeren tiberium-sun, hvis handling foregår på 2030-tallet. Også denne gangen ble det en verdensomspennende krig, som NOD tapte. Kane dukket like fullt opp igjen i command & conquer 3, tjue år senere. Dette, kombinert med at Kane dreper Stalin på slutten av Red Alert 1 hvis handling foregår på 1950-tallet (etter at Einstein har dratt tilbake i tid og forandret verdenshistorien gjennom å drepe Hitler) styrker teorien om at Kane faktisk er den bibelske Caine. "As long as man has had breath the Brotherhood has existed. For from the beginning – when man's struggle was with nature, not knowing where he might sleep, how he would eat, or whether he would survive to see the light of dawn – there have always been those who would lord over others. People who believe that they, by some unseen right, are granted power over others, and would push others down so they might climb, are the greatest threat to mankind's existence. For many years has one man or one race prospered on the sweat and work of others." "Such injustices are not just a sin against mankind, but also a sin against God. The Brotherhood had its beginnings with the first downtrodden who looked for a better way. These oppressed sought a path that would allow them to gather fruits of life and achieve enough resources and wealth that they and their families could survive and advance with the rest of mankind" På tross av dette er NOD hierarkisk organisert rundt Kane, i hvert fall det man ser av NODs aktiviteter i spillene. I Command and conquer 1, 2, og 3 erobrer NOD store landområder, men vi får aldri noe innblikk i hvordan NOD organiserer de okkuperte områdene, og kunnskapen om NOD på andre områder enn det militære er derfor liten. NOD sine tilhengere ser – i likhet med Kane selv – på Kane som en guddommelig karakter som vil lede menneskeheten framover. Mot slutten av den første tiberiums-krigen bygger Kane et tempel til seg selv i Sarajevo. Dette tempelet blir ødelagt, men blir bygget opp igjen et sted i Afrika under den andre tiberiums-krigen. I den tredje tiberiums-krigen finnes det mange templer, men Kane selv bor i "temple prime" som er det gjennoppbygde original-tempelet i Sarajevo. I tillegg til å fungere som oppholdssted for Kane, og NODs militære administrasjon, er det her NODs forskere bygger atomvåpen. I den tredje tiberiums-krigen finnes det også en annen type religiøs bygning "secret shrine" som gjør at spilleren kan verve selvmordstropper, og utvikle tibeirum-infusion. I "secret shrine" gjennomfører NOD sine selvmordstropper hellige ritualer før man sender dem ut på oppdrag, og det finnes et tilsvarende religiøst rituale rundt inntak av "tiberium infusion". NOD opererer med lette og raske styrker, hvilket appellerer spilleren til å drive en "hit and run" taktikk mot de langt sterkere, men samtidig mye tregere GDI-styrkene. Mot slutten av den første tiberiums-krigen utvikler de en stealth-tank, som kan snike seg usett bak fiendens linjer. I den andre og tredje tiberiums-krigen blir denne stealth-teknologien videreutviklet, og overført til mennesker, fly, og tiberiums-harvesterne også. For å videre kompensere for sin svakere militære stilling, bruker NOD forbudte våpen, slik som fks atomvåpen, biologiske og kjemiske bomber, samt tiberiumsbasert våpen. I andre og tredje tiberiums-krig blir også bruken av cyborgere mer utbredt. NOD rekrutterer leiesoldater hos andre grupperinger, men har i tillegg sine egne styrker – "Black hand" som er bedre utstyrt enn de andre. "Black Hand" er i tillegg Kanes livvakter, og de følger et sett med regide regler, som man aldri får innblikk i i spillene. I Command and conquer 3 kan man spille med Black Hand i Skirmish, og i enkelte av oppdragene. Black Hand er her utstyrt med mitraljøser og flammekastere, og de bruker ikke stealth-teknologi. Hvorvidt dette er på grunn av religiøse eller etiske grunner er uklart. Black Hands leder "broder Marcius" kritiserer på starten av spillet Kane for å ha gått bort fra NODs lære, blitt "innpure". NOD har i andre tiberiums-krig tilgang på utenomjordisk teknologi gjennom blant annet ett Scrin-romskip som har kræsjet på jorden. Det er usikkert om de også hadde dette under den første tiberiums-krigen, men dette kan i så fall forklare hvordan de klarte å utvikle stealth-teknologi, en teknologi som GDI aldri har klart å kopiere. NOD mener at tiberium bør brukes for å utvikle økonomi og velstand i fattige land. I løpet av spillene utvikler NOD stadig bedre måter å høste tiberium på, nye måter å spre tiberium på, og nye måter å beskytte seg mot de negative effektene av tiberium på dyr og mennesker. I den tredje tiberiums-krigen blir en teknologi kaldt "tiberium infusion" utviklet, og dette gjør NODs tropper immune mot tiberiums-stråling. NOD tjener alle sine penger på tiberiums-innhøsting. I den første tiberiumskrigen gjorde dette at de kunne kjøpe store mengder våpen fra forhandlere som samtidig var hovedleverandører til GDI. Det førte til en stor skandale i GDI og FN da våpenleverandørene som solgte til NOD ble avslørt. NODs sin doktrine appellerer til ekstremister både på høyre og venstresiden, samt andre varianter av religøs fundamentalisme. Disse gruppene introduseres (i hvert fall under og før den første tiberiumskrigen) for NOD gjennom at NOD støtter disse gruppene finansielt i bytte mot små tjenester av forskjellig slag. Herfra blir de gradvis introdusert til NODs filosofi og religion. I tilleggg blir en del av deres leiesoldater gradvis inkludert i selve religionen. Overgangen fra å jobbe for NOD, og være et NOD-medlem er dermed glidende. Et selv-reproduserende radioaktivt stoff som kommer til jorden med en meteor i 1995. Er muligens importert til jorden av romvesnene "Scrin" som kommer til jorden for å høste tiberium i command and conquer 3. Eksistensen av ubemannede vrakrester av Scrin-romskip som blir funnet på jorden under den andre tiberiums-krigen, og som har vært observert (og muligens forskes på av NODs forskere) under dne første tiberiumskrigen støtter opp om denne hypotesen. Tiberium er giftig for mennesker og dyr, og fører til død, sykdom, eller i enkelte tilfeller mutasjoner. Disse mutasjonene kan av og til være positive, slik som fks å gi den muterte økt styrke eller hurtighet, og de har en tendens til å føre til økt motstandsdyktighet mot tiberium. NOD ønsker å forene verden under sin egen religion. I tillegg ønsker de å tilpasse menneskene til tiberium, å utvikle "homo tiberius". – en mennesketype som er immun mot, og lever av tiberium, og har en tiberiums-basert metabolisme. NOD er ifølge NOD selv en flere tusen år gammel organisasjon, og dette støttes av funn som hovedkarakteren "Havoc" gjør i spillet "Renegade". Hvorvidt Kane har ledet organisasjonen gjennom alle disse årene er usikkert. Det fjerde og siste spillet i serien kommer til å komme ut i løpet av 2010. På traileren til dette spillet ser vi at Kane inngår et samarbeid med GDI (etter å ha tilbrakt de siste 20 årene i et tårn som romvesnene "Scrin" bygget i en av de røde sonene på slutten av den tredje tiberiumskrigen) for å stoppe framveksten av tiberium, som på dette tidspunktet (2070) dekker jordkloden, og er en trussel mot menneskehetens overlevelse. På dette tidspunktet har tiberium mutert og blitt gradvis mer aggressivt flere ganger siden den førte tiberiumskrigen, og det ser ut til at Kane til slutt gir opp målsetningen om å tilpasse menneskeheten til tiberium. Det kan også være at Kane har skiftet synspunkt på tiberium som følge av ny informasjon som han har lært i Scrin-tårnet. GDI er NODS hovedfiender. GDI ser på NOD som ondskapsfulle terrorister, mens NOD ser på GDI som undertrykkere av de fattige landene/områdene av verden. I første tiberiums-krig er dette "den tredje verden", mens i andre og tredje tiberiums-krig er det de såkaldt "gule sonene" der befolkningen sliter med tiberium, men som fortsatt er beboelige, i motsetning til de "røde sonene" der tiberium har gjort det umulig å leve for mennesker. De blå sonene der GDI holder til er små beskyttede områder av verden med høye murer rundt, som er nesten, eller helt frie for tiberium. GDI anerkjenner ikke NOD som en ordentlig myndighet eller religion, men mener at de er en "kvasi-statlig", "kvasi-relgiøs" terroristorganisasjon. Francis Hunter. Francis «Frank» Townsend Hunter (født 28. juni 1894 i New York, død 2. desember 1981 i Palm Beach i Florida) var en amerikansk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Hunter ble olympisk mester i tennis under OL 1924 i Paris. Han vant doubleturneringen sammen med Vincent Richards. Benjamin Logan. Benjamin Logan (født ca. 1742, død 11. desember 1802) var en amerikansk nybygger, soldat og politiker fra Shelby County, Kentucky. Som oberst for militsen i Kentucky County, Virginia under den amerikanske uavhengighetskrigen, var han nestkommanderende for militsen i Kentucky. Logan var en pådriver for å gjøre Kentucky til en stat. CVC Capital Partners. CVC Capital Partners er et av verdens største investeringsselskaper, med samlede verdier på 46 milliarder dollar (2007). Selskapets virksomhet omhandler i all vesentlighet såkalt "private equity", og siden oppstarten i 1981 er det gjort over 250 investeringer. CVC Capital Partners har 18 filialer i Europa, Asia og USA. Richard Callaway. Richard Callaway (født ca. 1724, død 8. mars 1780) var en tidlig amerikansk nybygger i det som dag er delstaten Kentucky i USA. Sammen med Daniel Boone deltok han i 1775 med å lage Wilderness Road inn til det sentrale Kentucky, og ble dermed en av grunnleggerne av Boonesborough. Han deltok også i organiseringen knyttet til den kortlevde kolonien Transylvania. Hazel Hotchkiss Wightman. Hazel Hotchkiss Wightman (født 20. desember 1886 i California, død 5. desember 1974 i Massachusetts) var en amerikansk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Wightman ble olympisk mester i tennis to ganger under OL 1924 i Paris. Han vant både double- og mixesdoubleturneringen. I double vant han sammen med Helen Wills og i mixeddouble i par med Richard Norris Williams. Wrightman har vunnet amerikanske mesterskapen i tennis flere ganger både i single og double. Hun vant også doubleturneringen i Wimbledon i 1924. Presidentvalget i USA 1960. Presidentvalget i USA 1964 var det 44. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 8. november 1960, og valgte John F. Kennedy og Lyndon B. Johnson som henholdsvis president og visepresident for perioden 1961–1965. Visepresident Johnson ble president etter attentatet mot John F. Kennedy i 1963, og stilte som presidentkandidat selv i 1964. Kennedys motstander på fra Republikanerne var Richard Nixon, visepresident under Dwight D. Eisenhower siden 1953. Valget mellom den erfarne Nixon og karismatiske Kennedy ble svært jevnt: Kennedy fikk litt over 100 000 flere stemmer enn Nixon, men fikk 4 færre stater. De 22 statene Kennedy vant, holdt allikevel til valgseier med 303 mot 219 valgmannsstemmer. Kennedy fremstod i valgkampen som en reformator og forkjemper for like rettigheter, mens Nixon fremstod som en kandidat som representerte stabilitet og erfaring. Nixon og Logde brukte parolen «"They understand what peace demands"» om seg selv. Nixon ledet lenge på meningsmålingene, men tapte til slutt også selve valget. Valgkampen var den første hvor de to hovedkandidatene møttes til TV-duell. TV-seerne kåret Kennedy til vinner, og radiolytterne mente Nixon vant debattene. Dette kan forklares med kontrasten mellom en ung og frisk Kennedy, og en eldre og usminket Nixon. Andrea Fischbacher. Andrea Fischbacher (født 14. oktober 1985) er en østerriksk alpinist. Hun ble født i Schwarzach im Pongau. Fischbacher viste tidlig at hun var et talent i alpint, og slo gjennom for fult da hun vant Super-G under junior-VM i 2004. Hun måtte imidlertid dele gullmedaljen med italienske Nadia Fanchini. Året etter, under junior-VM i 2005, tok hun en søt hevn da hun slo Fanchini med ni hundredeler og tok gullmedaljen i Super-G. Fischbacher har også vært god i Europacupen i alpint og hun vant sammenlagt i 2005. I tillegg har hun tre europacupseire. Hun debuterte i verdenscupen i alpint den 11. mars 2004 i Sestriere. På samme sted tok hun sin første verdenscupseier da hun vant Super-G den 10. februar 2008. Men atter en gang ble det delt førsteplass, denne gangen sammen med sveitsiske Fabienne Suter. Fischbacher representerte også Østerrike under Vinter-OL 2006, og hennes beste plassering der var 13. plass i Super-G. I 07 fikk hun sin beste sammenlagtplassering i verdenscupen: 13. plass. Under VM i alpint 2009 tok hun bronse i Super-G, fire tideler bak gullvinner Lindsey Vonn. I Vinter-OL 2010 vant Fischbacher gull i super-G, i tillegg fikk hun fjerdeplass i utfor. Richard Norris Williams. Richard «Dick» Norris Williams II (født 29. januar 1891 i Genève i Sveits, död 2. juni 1968 i Philadelphia i Pennsylvania) var en amerikansk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Norris ble olympisk mester i tennis under OL 1924 i Paris. Han vant mixed double-turneringen med Hazel Hotchkiss Wightman. Norris har vunnet amerikanske mesterskapen i tennis både i single og double. Hun vant også doubleturneringen i Wimbledon i 1920. Rôles d'Oléron. Rôles d'Oléron (reglene fra Oléron) var den første formelle formuleringen av maritime lover i det nordvestre Europa. Reglene ble kunngjort av Eleanora av Aquitaine på øya Oléron rundt 1160 og var basert på lovene vedrørende maritime forhold slik de ble praktisert i det vestlige delen av Middelhavet på den tiden. Engelske myndigheter mente at reglene ble kunngjort av Rikard I av England, mens man idag anser at det var hans mor, Eleanor av Akvitanien som sto bak. Reglene ble etterhvert også publisert på engelsk og hadde en stor innflytelse på videre utvikling av maritim rett. I Norge og Norden kan blant annet bakgrunnen for sjøforklaring trekkes til reglene fra Oléron. Allround-VM på skøyter 1976, menn. Allround-VM på skøyter 1976, menn ble arrangert på Thialf stadion i Heerenveen, Nederland 28 og 29. februar 1976. Piet Kleine fra Nederland ble verdensmester. Kilde. VM 1976 Post Danmark. Post Danmark A/S er et dansk postselskap som har sin historie tilbake til 1624. Selskapet eies av den danske stat (77 %), investeringsselskapet CVC Capital Partners (22 %) og de ansatte (3 %). Selskapet har omkring 21 000 ansatte og hovedkontor i København. 1. april 2008 ble det kunngjort en intensjonsavtale om å slå selskapet sammen med Posten Sverige til Posten Norden. William Russell (Virginia). General William Russell (født 1735, død 14. januar 1793) var offiser under den amerikanske uavhengighetskrigen og en tidlig nybygger i den sørvestlige delen av Virginia. Både Russell County (Virginia) og Russellville (Kentucky) er oppkalt etter ham, mens Russell County (Kentucky), er oppkalt etter hans sønn, William Russell III. Indias parlament. Indias parlament, eller Sansad (sanskrit for «hus»), er Indias føderale og lovgivende forsamling. Det er delt inn i to kamre, Rajya Sabha (overhuset) og Lok Sabha (underhuset). Det første valget til Sansad fant sted i 1951. Endringer i grunnloven krever 2/3-majoritet i begge kamrene, samt sanksjon av Indias president. Indias regjering er parlamentarisk ansvarlig ovenfor Lok Sabha. August Güttinger. August Güttinger (født 10. juli 1892, død 1970) var en sveitsisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Han ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1924 i Paris. Han vant skranke og i tauklatring kom han på tredje plass. Han var også med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass lagkonkurransen i mangekampe. Fire år senere, under OL 1928 i Paris tok han sin andre gullmedalje, han var med på det sveitsiske laget som vant lagkonkurranse i mangekamp. Formel 1-sesongen 1992. Formel 1-sesongen 1992 var det 43. Formel 1 verdensmesterskapet arrangert av FIA. Det startet 1. mars og ble avsluttet 8. november, totalt ble det kjørt seksten Formel 1-løp. Balaklava (Moss). Balaklava er en gate i boligområdet Orkerød på Jeløy i Moss. Gaten er, i likhet med boligområdet Malakoff, oppkalt etter stedsnavn kjent fra Krimkrigen. Det opprinnelige Balaklava var en by på Krim-halvøya hvor det i oktober 1854 stod et slag mellom britiske og russiske styrker. I dag er Balaklava en del av den ukrainske byen Sevastopol. Gaten Balaklava i Moss fikk sitt navn stadfestet i 1948 til minne om den britiske seier over russerne under Krimkrigen. Gaten omgis av boliger primært bygget i etterkrigsårene. Indias president. Indias president (engelsk: "President of India", hindi:; Rashtrapati'", som betyr «Rikets herre» på sanskrit) er statsoverhode i Republikken India, samt øverstkommanderende for Indias forsvar. Til tross for artikkel 53 i Grunnloven, som sier at presidenten kan utøve sin myndighet direkte, utøves med visse unntak all myndighet som tilhører presidenten i stedet av den sittende regjeringen med statsministeren i spissen. Valgmåte. Presidenten velges av medlemmene i det indiske parlamentet (Lok Sabha og Rajya Sabha) så vel som av de lovgivende delstatsforsamlingene ("Vidhan Sabha"). Valgperioden er fem år. Sittende president har lov til å stille til gjenvalg. Det brukes en formel for å fordele stemmer slik at det oppnås en balanse mellom befolkningen i hver delstat og antall stemmer som representanter i den tilhørende delstatsforsamlingen kan gi, og en likeverdig balanse mellom medlemmer av delstatsforsamlingene og parlamentsmedlemmer. Dersom ingen kandidat får et flertall av stemmene finnes det et system som gjør at tapende kandidater elimineres fra konkurransen og stemmer for dem blir overført til andre kandidater, inntil en kandidat får et flertall. Visepresidenten velges ved en direkte avstemning der alle representanter (valgte og nominerte) i Lok Sabha og Rajya Sabha deltar. Embedsboliger. Indias president holder til i Rashtrapati Bhavan (som betyr «Presidentens hus» på sanskrit) i New Delhi. Presidentens andre offisielle embedsboliger er The Retreat Building i Chharabra ved Shimla og Rashtrapati Nilayam («Presidentens hus») i Hyderabad. Sittende president. Indias trettende og nåværende president er Pranab Mukherjee. Mukherjee ble tatt i ed 25. juli 2012, og overtok etter Pratibha Patil som var Indias første kvinnelige president. Presidentperioden hans avsluttes 25. juli 2017. Jelena Fadejeva. Jelena Andrejevna Fadejeva (russisk: Елена Андреевна Фадеева, født 23. januar 1814 i godset Dolgorukov, i landsbyen Rzjisjtsjevo, i Kiev oblast, død 24. juni 1842 i Odessa) var en russisk forfatterinne av adelig herkomst. Hun tilhørte adelen Dolgorukov, som nedstammet fra dynastiet Rurik. Helena var datter av Andrej Mikhailovitsj Fadejev – guvernør i Saratov og senere i Tbilisi, og fyrstinne Jelena Dolgorukaja, som begge var prominente skikkelser i Russlands opplysningstid. Som romanforfatterinne skrev hun et dusin med noveller under pseudonymet «Zenaida R.», og ble beskrevet av Vissarion Belinskij som «den russiske George Sand». I den proto-feministiske novellen "Teofanija Abbiadzjio" var Jelena forut for sin tid i å tale og skrive om kvinners rett til utdannelse. Hun var Russlands første forfatter som argumenterte for kvinnesak. I 1830 giftet hun seg med Peter von Hahn, en tysk offiser i russisk tjeneste. Jelena døde den 24. juni 1842 i Odessa av tuberkulose. OSI Karate. OSI Karate er karategruppen til OSI (Oslostudentenes Idrettsklubb). OSI Karate trener den tradisjonelle stilarten Tani-ha Shito-ryu, og er tilknyttet stilartsorganisasjonen Kofukan. Karategruppen er en av de første kampsportgruppene som ble stiftet i OSI, og er også en av de eldste karateklubbene i Norge. I dag har OSI karate ca. 30 medlemmer, hvorav 75 % er nåværende studenter ved Universitetet i Oslo. Klubben drives av og for studenter, med unntak av noen av instruktørene, blant annet hovedinstruktørene John Ytterhaug (6.dan) og Viggo A. Holmsen (4.dan). De trener både tradisjonell og konkurransekarate. Historie. Opp gjennom årene fikk stadig nye idretter innpass i OSI og i 1968 startet man med karatetrening. OSI var da et av de få stedene man trente karate i Norge. Judogruppa var i 1968 en stor og veletablert gruppe, og her fantes også enkelte som hadde trent karate. Blant disse var Reidar Eknes som hadde trent karate i 4 år i England. Sammen med han startet om lag 10 personer å trene karate regelmessig. I løpet av de neste tre årene økte medlemstallet med rundt 10 personer i året, og i 1971 ble karategruppa skilt fra judogruppa og opprettet som egen gruppe. I perioden 1972 til 1975 økte antall medlemmer eksplosivt fra 40 til 200. OSI arrangerte i 1972 den første treningsleiren i karate i Norge under ledelse av Rune Hagen. I 1974 ble karate organisert i Norges Karateforbund. Flere av OSI sine medlemmer var aktivt med på dette. Karl Martin Gleditsch ble klubbens første norgesmester da det nystiftede forbundet arrangerte sitt første NM. Samme året arrangerte karategruppa Blinderncup for første gang, med 20 deltagere. Dette arrangementet ble en av Norges mest tradisjonsrike konkurranser. I 1976 kom Geir Henriksen til klubben som instruktør, og han begynte straks å bygge opp et konkurranselag med de som var villige til å satse. De mest ivrige trente 20 timer i uken i flere år. Dette ga resultater. I de neste ti årene vant OSI Karate 4 gull, 2 sølv og en bronse i lag i NM. Videre vant medlemmene nesten 20 gull i NM individuelt, og omtrent like mange sølv- og bronsemedaljer. De største medaljesankerne ved siden av Geir var Morten Halvorsen og Rikke Opsahl som vant tre gull på rad. Geir har etter at han sluttet som instruktør i OSI høstet mange suksesser i sin nåværende klubb Mizuchi, som er Norges beste konkurranseklubb. Morten Halvorsen var kaptein på det norske landslaget i mange år, og var også instruktør i OSI. I 1978 reiste en gruppe fra OSI til England for å trene med Bob Lord og Bob Aikman. Slik knyttet gruppen mer faste kontakter med Kofukan. I 1978 reiste også drøyt 10 personer, de fleste fra OSI, til Belgia for å delta i Euro-Cup. OSI hadde også besøk av Suzuki to ganger; i slutten av 1979 og i juni 1980. Ved besøket i 1980 kom også Master Tani til Oslo, der over 200 deltakere var med på en ukes trening i Blindernhallen. I 1979 hentet gruppa inn Bob Aikman som instruktør på heltid. Fokus ble nå flyttet fra konkurransetrening til mer tradisjonell karatetrening med vekt på grunntrening og et bredt spekter av teknikker. Bob Aikman var en svært inspirerende instruktør, og gruppas størrelse holdt seg jevnt rundt 200 medlemmer. Gruppa hadde nå 20-25 treningstimer i uken, og partiinndeling etter beltegrad. I tillegg var det egne treninger for konkurranseutøvere. Gary Freestone, som kom til Norge med Aikman og overtatt etter han som hovedinstruktør i 1982, døde sommeren 1985 i en motorsykkelulykke. John Ytterhaug overtok som hovedinstruktør sammen med Morten Halvorsen og Øystein Graf. For første gang siden karategruppa ble startet var treneransvaret hos personer som hadde startet sin egen karatekarriere i OSI. Våren 1985 arrangerte Norges Karateforbund EM i Ekeberghallen der mange av OSI sine medlemmer var med som funksjonærer. Året etter fortsatte man suksessen med en landskamp mot Japan, som hittil er den eneste som er blitt arrangert mot moderlandet for karate. I 1987 hentet gruppa igjen nye trenerimpulser fra utlandet. Kenny Johnson flyttet til Norge fra England og giftet seg med Anita Myhren, en av Norges beste konkurranseutøvere gjennom tidene, med blant annet sølv i VM. Kenny instruerte i OSI til midten av 90-tallet. Etter det har John Ytterhaug hatt hovedansvaret for treningen sammen med Viggo Holmsen, som også har vært en drivende kraft for sosiale aktiviteter. Dagens instruktører rekrutteres fra klubbens egne medlemmer. To ganger i året arrangerer OSI Karate treningshelg med Keiji Tomiyama. Gruppen deltar også jevnlig på andre treningsleire i regi av Kofukan. Presidentvalget i USA 1956. Presidentvalget i USA 1956 var det 43. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 6. november 1956, og gjenvalgte Dwight D. Eisenhower og Richard Nixon som henholdsvis president og visepresident for perioden 1957–1961. Eisenhower og Stevenson møttes nok en gang som motstandere i et amerikansk presidentvalg, og denne gang ble Eisenhowers valgskred enda større enn i 1952. Stiften. Stiften er et meget vanlig turnmoment. Det er omtrent som forlengs salto, bare at man er nær bakken med henda etter 180° rotasjon. Denne «dytten» hjelper deg med å komme rundt. Dersom man utfører den samme bevegelsen bakover, kalles det en flikkflakk. 2. Fra håndstående til å stå i bru 3. Fra å stå i bru til stående Dette kan fortsette rundt og rundt. Når du først har lært det er det ikke så komplisert. Det som er så smart med stiften er at det ser utrolig bra ut (for de som ikke kan å turne), og det ser langt vanskeligere ut enn hva det faktisk er. Leon Štukelj. Leon Štukelj (født 12. november 1898 i Novo Mesto i nåværende Slovenia, død 8. november 1999) var en sportsutøver som konkurrerte for Jugoslavia og som deltok i flere olympiske leker 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Turnkarriére. Han er en berømt person i slovensk sportshistorie, som en av få slovenske sportsutøvere som har greid å nå verdenstoppen i sin sport. Štukelj var i verdenstoppen i turn fra VM i Ljubljana i 1922 til sitt siste OL i 1936 i Berlin, der han avsluttet sin turnkarriere. Han fikk til sammen åtte gull, seks sølv og seks bronse i sine 20 internasjonale mesterskap. Stukelj ble i 1907 med i ungdoms- og idrettsorganisasjonen Sokol i hjembyen Novo Mesto. Det var her han fikk sin interesse for turn. Etter videregående skole og juridisk fakultet etablerte han sin egen juridisk praksis og begynte som dommer. Han bodde der fortsatt da han deltok i sine første VM i 1922 og 1926, og olympiaden i Paris i 1924. I 1927 flyttet han til Maribor, og det var mens han bodde her at han deltok i OL 1928 og 1936, samt VM 1930 og 1931. Štukelj ble olympisk mester i turn to ganger under sommer-OL 1924 i Paris. Han vant svingstang og mangekamp. Fire år senere, under OL 1928 i Amsterdam tok han sin tredje gullmedalje i turn, han vant konkurransen i ringer. han kom på tredje plass i mangekamp både individuelt og i lag. I VM-sammenheng har han ti medaljer fra tre VM. Han deltok i sitt første VM i 1922, der han vant tre gull- og to sølvmedaljer. Neste VM var i 1926 i Lyon, der vant han gull i ringer og svingstang, samt sølv i lagkonkurransen og bronse i skranke. Hans siste VM var i 1930, der han vant én medalje; bronse i svingstang. Etter turnkarrieren. Štukelj var ikke tilhenger av det kommunistiske Jugoslavia som ble etablert etter andre verdenskrig. Han ble derfor arrestert og satt i fengsel, men senere satt fri igjen, men da fratatt lisensen til å jobbe som dommer. Han jobbet derfor som advokathjelp resten av sitt yrkesaktive liv. Štukelj ble presentert under åpningsseremonien til sommer-OL 1996 i Atlanta, som den eldste nålevende OL-gullvinneren. Han fikk håndhilse på Bill Clinton, som da var president i USA. Han fikk også æren av å dele ut medaljene til vinnerne av mennenes lagkonkurranse i turn. I 1997 ble han oppført på International Gymnastics Hall of Fame. Hans 100-årsdag ble behørig markert i Novo Mesto. Han møtte verdenspressen på slottet Otočec, sammen bl.a. IOC-president Juan Antonio Samaranch, og både Slovenias president og statsminister var representert. På pressekonferansen var også flere andre kjente turnere til stede; bl.a. Yuri Chechi, Adrienn Varga og Valeri Belenki. Senere på dagen gikk de gjennom Novo Mesto, og flere tusen personer fulgte marsjen. Dagen ble avsluttet med en oppvisning om kvelden, i turnhallen som bærer Leon Stukeljs navn. Dolejnski Museum åpnet også en egen utstilling som viste bilder og utmerkelser fra Stukeljs liv. Denne utstillingen varte til 5. september året etter. I forbindelse med Stukeljs 100-årsdag ble det 12. november 1998 utgitt tre slovenske frimerker med bilde av ham som motiv. De tre frimerkene var pålydende til sammen 100 slovenske Tolar. I hjembyen hans, Novo Mesto, ble disse også utgitt som førstedagsstempel. Štukelj trente regelmessig fram til like før sin død. Han døde om morgenen 8. november på et sykehus i Maribor, av hjertestans, kun fire dager før sin 101-årsdag. Allround-VM på skøyter 1977, menn. Allround-VM på skøyter 1977, menn ble arrangert på Thialf stadion i Heerenveen, Nederland 12. og 13. februar 1977. Eric Heiden fra USA ble verdensmester og tok sin første allround-verdensmestertittel. På grunn av for varmt vær, så ble mesterskapet flyttet fra Davos, Sveits og til Heerenveen helgen etter opprinnelig mesterskapshelg som skulle vært 5. og 6. februar 1977. Eksterne lenker. VM 1977 Frank Kriz. Frank J. Kriz (født 26. mars 1894 i New York, død 1970) var en amerikansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1924. Kriz ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1924 i Paris. Han vant hopp foran to turnere fra Tsjekkoslovakia. Francesco Martino. Francesco Martino (født 14. juli 1900, død 10. oktober 1965) var en italiensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Martino ble olympisk mester i turn to ganger under 1924 i Paris. Han vant konkurransen i ringer og han var også med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp. Josef Wilhelm. Josef Wilhelm (født 1892, død 1956) var en sveitsisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1924. Wilhelm ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1924 i Paris. Han vant konkurransen på bøylehest foran to landsmenn. Han var også med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass lagkonkurransen i mangekamp. Graham Taylor. Graham Taylor (født 15. september 1944 i Worksop, Nottinghamshire) er en tidligere, engelsk fotballtrener og -spiller. Han jobber nå i BBC Radio Five Live. Taylor er offiser av Order of the British Empire. Spiller. Taylor spilte for to klubber i karrieren; Fra 1962 til 1968 i Grimsby Town og i Lincoln City fra 1968 til 1972. Han spilte 189 kamper for Grimsby og scora to mål, og for Lincoln spilte han 150 kamper og scora ett mål. Han måtte legge opp i 1972 på grunn av en hofteskade. Lincoln City. Han ble den yngste manageren i ligaen da han overtok Lincoln i desember 1972, 28 år gammel. Han tok klubben til 1. plass i 4. divisjon i 1976. Lincoln City satte rekord i ligaen for flest seire, færrest tap og flest poeng. Watford FC. Watfords nye eier, Elton John, henta Taylor i 1977 da han var 32 år. Han hadde suksess og førte klubben fra 4. divisjon til 1. divisjon på bare fem år. Han tok til og med laget til tredje runde i UEFA-cupen etter å ha blitt nummer to i ligaen (1982/83) i lagets første sesong i den øverste divisjonen. Under hans ledelse kom klubben også helt til FA-cupfinalen i 1984, men tapte 0–2 for Everton. I Taylors siste sesong, sesongen 1986/87, ble Watford til slutt nummer ni i ligaen og kom til semifinalen i FA-cupen hvor laget tapte mot Tottenham. Aston Villa. I juni 1987 forlot Taylor jobben som manager i Watford og tok over Aston Villa som hadde rykka ned til andre divisjon sesongen før. Han første sesong endte med opprykk til første divisjon. I hans tredje sesong endte Villa på andreplass i ligaen. På grunn av suksessen han hadde hatt, tok han over etter Sir Bobby Robson, som hadde gitt seg etter tapet mot i semifinalen i fotball-VM 1990. Fotball-EM 1992. Da Taylor overtok jobben var det mange som var skeptiske siden han ikke hadde vunnet noen store troféer. Han hadde tatt to forskjellige klubber til andreplass i ligaen og kommet til en FA-cupfinale. Til tross for uroen, tapte England bare én av de første 23 kampene under Taylor. Tapet kom på Wembley mot Tyskland. Dog, England slet i kvalifiseringa til EM. I ei gruppe med blant annet, og klarte England bare to ganger 1–1 mot Irland og to ganger 1–0-seire mot Tyrkia. Det var bare et seint mål av Gary Lineker mot Polen som gjorde at laget kom til mesterskapet på bekostning av Irland. I mesterskapet kom England i gruppe med, og vertsnasjonen. De to første kampene ble spilt mot Frankrike og Danmark, og begge endte 0–0. Det betød at laget måtte vinne mot Sverige for å komme til semifinalen. Det ble også tydelig at Taylors forhold til Lineker gjorde at lagmoralen ikke var så bra. I Englands kamp mot Sverige ble resultatet tap 1–2, og Taylor bytta ut Lineker i det som ble hans siste kamp for landslaget. Mange synes det ikke det var så bra av Taylor å bytte ut Lineker da England trengte mål. VM-kvalifisering 1994. Taylors forhold til pressen var ikke det beste, og etter at England hadde tapt 0–1 for i den første kampen etter EM, avbildet avisa The Sun Taylor som en «spansk løk». England kom i gruppe 2 med, Polen, Tyrkia og. England ble regna som favoritter i gruppa sammen med Nederland. England begynte hjemme på Wembley mot Norge. England tok ledelsen ganske tidlig i andre omgang, men Kjetil Rekdals flotte mål gjorde at kampen endte 1–1. Etter å ha slått Tyrkia og lille San Marino 6–0 trodde man at man var tilbake på sporet igjen. I april 1993 spilte England hjemme mot Nederland og tok ledelsen 2–0 etter 24 minutter. Gleden ble ikke så stor etter at Paul Gascoigne ble skadd. Dennis Bergkamp scora like før pause for Nederland. Hjemmelaget fortsatte å kontrollere kampen og så ut til å vinne, noe som ville gjort det vanskelig for nederlenderne å kvalifisere seg etter at de hadde tapt for Norge og bare spilt uavgjort mot Polen. Men fire minutter før slutt fikk Nederland straffe og kampen endte 2–2. De neste kampene var mot Polen og Norge. Kampen mot Polen endte 1–1 og kampen borte mot Norge endte 0–2. Etter kampen mot Norge hvor England bare hadde hatt en eneste avslutning mot mål kom pressen opp med overskrifter som «NORSE MANURE» og «OSLO RANS». Med VM-plassen hengende i en tynn tråd spilte England i en trelagsturnering i USA. Der tapte de 0–2 mot og 1–2-tap mot Tyskland. Det ble 1–1 mot. England slo Polen 3–0 og håpet kom tilbake. Men i neste kamp tapte England 0–2 i Nederland. England vant siste kamp 7–1 borte mot San Marino, men Nederland vant i Polen og det ble Norge og Nederland som kom til VM i USA. Han forlot jobben 24. november 1993. Wolverhampton Wanderers. Sir Jack Hayward oppnevnte Taylor til manager i Wolves i mars 1994 etter Graham Turner. Taylor var blitt en ganske upopulær figur i England. Men han tok Wolves opp til fjerdeplass i 1. divisjon, som var lagets høyeste plassering på over et tiår. 4. plassen gav playoff, men Bolton slo Wolves i det møtet. Laget kom også til kvartfinalen i FA-cupen. 1994/95-sesongen ble den eneste, hele sesongen i Wolverhampton. Neste sesong begynte dårlig og han ga seg etter stort press. Tilbake til Watford. I februar 1996 hadde Elton John kjøpt klubben for andre gang, og for andre gang ble Taylor oppnevnt til manager i Watford. Watford vant 2. divisjon i første forsøk. Neste sesong vant klubben playoff-finalen mot Bolton 2–0. Sesongen i Premier League endte med nedrykk. Neste sesong begynte med 15 strake kamper uten tap og tabelltopp. Men Watford avslutta sesongen på niendeplass og Taylor ga seg på grunn av manglende motivasjon. Da var han den tredje manageren som hadde ledet sine lag i over 1000 ligakamper i England. Aston Villa-retur. Graham Taylor gjorde comeback i februar 2002. Men han ga seg etter neste sesong etter at Villa hadde endt på 16. plass. Som spiller. Grimsby Town Lincoln City Som manager. Lincoln City Watford Albert Séguin. Albert Séguin (født 1891, død 1979) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1924 i Paris. Séguin ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1924 i Paris. Han vant hopp og han kom på andre plass i tauklatring. Han var også med å det franske laget som kom på tredje plass i mangekamp. Saturday Night Live. "Saturday Night Live" er et amerikansk direktesendt TV-program som har gått på NBC siden 1975. Mye av showet består av en rekke sketsjer som parodierer amerikansk kultur og politikk. Hver episode ledes av en kjent person. Sketsjene i programmet har gitt opphav til flere filmer, blant annet "The Blues Brothers" (1980) og "Wayne's World" (1992). Både John Belushi, Dan Aykroyd og Chevy Chase fikk sitt gjennombrudd her. De spilte sketsjer fra 1975 til 1979. Programmet har gjennom årenes løp mottatt en rekke priser, blant annet 32 Emmy og tre Writers Guild of America. Bedřich Šupčík. Bedřich Šupčík (født 22. oktober 1898 i Wien, død 11. juli 1957 i Písek) var en tsjekkoslovakisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Šupčík ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1924 i Paris. Han vant konkurransen i tauklatring foran Albert Seguin fra Frankrike og i mangekampen kom han på tredje plass. Fire år senere, under 1928 i Amsterdam, var han med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sveits. Han deltok også under verdensmesterskapet i turn 1926 i Lyon, der han vant gull i lagkonkurransen og bronse i ringer. Alberto Zorrilla. Victoriano Alberto Zorilla (født 11. februar 1906, død 23. april 1983) var en argentinsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Zorilla ble olympisk mester under OL 1928 i Amsterdam. Han vant 400 meter fri med tiden 5.01,6, ny olympisk rekord, foran australske Boy Charlton og Arne Borg fra Sverige. På 1500 meter fri kom han på femteplass og på 100 meter fri ble han nummer sju. Han var flaggbærer for Argentina under Sommer-OL 1932. Allround-VM på skøyter 1978, menn. Allround-VM på skøyter 1978, menn ble arrangert på Västra Frölunda i Göteborg, Sverige 25 og 26. februar 1978. Eric Heiden fra USA ble verdensmester. Kilde. VM 1978 George Kojac. George Harold Kojac (født 2. mars 1910 i New York, død 28. mai 1996 i Parsippany i New Jersey) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Kojac ble olympisk mester i svømming to ganger under OL 1928 i Amsterdam. Han vant 100 meter bryst med tiden 1.08,2, ny verdensrekord, foran to landsmenn. Han var også med på det amerikanske laget som vant stafetten på 4 x 200 meter fri. På 100 meter fri kom han på fjerde plass. Alexia av Hellas og Danmark. Prinsesse Alexia av Hellas og Danmark Prinsesse Alexia av Hellas og Danmark (født 10. juli 1965) er den eldste datter og barn av kong Konstantin II av Hellas og hans kone dronning Anne-Marie (født prinsesse Anne-Marie Dagmar Ingrid av Danmark, yngste barn til Fredrik IX av Danmark og Ingrid av Sverige. Prinsessen ble født på Mon Repos, Korfu i Hellas, i samme hus som Philip, hertug av Edinburgh ble født. Fra fødselen og til fødselen av hennes yngre bror Pavlos, var hun arving til den greske tronen, og Hellas var på den tiden fortsatt et fungerende monarki. Arvefølgeloven i Hellas fulgte ikke de saliske prinsipper, men hadde store likhetstrekk med arvefølgelovene i Storbritannia og Spania. Familien bor nå i Puerto Calero på Lanzarote, Kanariøyene i et hus tegnet av Quintana selv. Conservapedia. Conservapedia er et engelskspråklig wikibasert internettleksikon. Artiklene i leksikonet er skrevet ut fra et sosialkonservativt, høyreorientert og kristentkonservativt synspunkt. Det ble startet i 2006 av advokat og historielærer Andrew Schlafly, sønn av den konservative aktivisten og Eagle Forum-grunnlegger Phyllis Schlafly. Andrew Schlafly uttalte at han startet Conservapedia fordi han anså at Wikipedia hadde en liberal, antikristen og antiamerikansk slagside. Yoshiyuki Tsuruta. Yoshiyuki Tsuruta (født 1. november 1903 i Kagoshima i Japan, død 24. juli 1986) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Tsuruta ble olympisk mester i svømming under OL 1928 i Amsterdam. Han vant 200 meter bryst med tiden 2.48,8, ny verdensrekord, og nesten to sekunder raskere enn sølvvinneren Erich Rademacher fra Tyskland. Fire år senere, under OL 1932 i Los Angeles, vant han pånytt 200 meter bryst med tiden 2.45,4 foran sin landsmann Reizo Koike. Allround-VM på skøyter 1979, menn. Allround-VM på skøyter 1979, menn ble arrangert på Bislett stadion i Oslo, Norge 10. februar og 11. februar 1979. Eric Heiden fra USA ble verdensmester. Kilde. VM 1979 Maura. Maura er et tettsted i Nannestad kommune i Akershus. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger 12 kilometer nord for Oslo lufthavn, Gardermoen og seks kilometer nord for kommunesenteret Teigebyen. Maura er et sted med økende tilflytting ettersom Gardermoen ikke ligger langt unna. Holkebylia er stedet som har blitt raskest utbyggd de siste 10 årene. Det er et strøk hvor husene fort øker i verdi. Sport. Bjerke IL er navnet på det lokale idrettslaget i Maura. Fotballlaget Bjerke IL ligger i dag i 3. divisjon, men vil neste sesong spille i 4. divisjon. Det er imidlertid langrenn og skiskyting som er de store idrettene i Maura. I dag har Bjerke IL et av de største anleggene i Norge på skiskyttersiden, større enn Holmenkollen. På skiskytterstadioen til Bjerke er det nå lagt asfalt. Mange kjente og gode skiløpere har gjennom tidene kommet fra Maura i Nannestad. Løpere som Bjørn Dæhlie, Anette Bøe og Lars Erik Eriksen har alle sammen gått for klubben Bjerke IL. Regjeringen i Zimbabwe. Regjeringen i Zimbabwe er den utøvende makten i Zimbabwe bestående av utvalgte ministre. Det har siden 1987 vært presidenten som har ledet regjeringen. Regjeringen består av to visepresidenter, 31 regjeringsministre og ti provinsielle guvernører. Forhold til ministerrådet. Etter det politiske forhandlingene i Zimbabwe i september 2008 ble det bestemt at regjeringen vil beholde sin struktur, men at man i tillegg vil opprette et ministerråd som skal bestå av 31 ministre. Mens regjeringen vil bli ledet av presidenten, vil ministerrådet ledes av statsministeren. Anno Domini (Tormentor-album). "Anno Domini" (utgitt 1988) er debutalbumet til det ungarske black metal-bandet Tormentor. Albumet regnes som en av grunnstegnene til black metal-sjangeren. Albumet ble første gang selvutgitt som demo. Men ble i 1995 gjennutgitt av Nocturnal Art. Beitbridge. Beitbridge er en grenseby i provinsen Matabeleland South i Zimbabwe. Navnet viser også til grenseposten og broa som krysser Limpopoelva, som utgjør den politiske grensa mellom Sør-Afrika og Zimbabwe. Bakgrunn. Byen ligger rett nord for Limpopoelva, om lag 1 km fra Alfred Beit-broa som går over Limpopoelva og forbinder Sør-Afrika med Zimbabwe. Hovedveiene leder fra grensa 321 km nordvest til Bulawayo og 585 km nordøst til Harare via Masvingo. Ifølge statistikk fra 2002 har byen et innbyggertall på 22 387. Grenseovergangen i Beitbridge er den travleste veigrenseposten i det sørlige Afrika og blant de travleste i grensepostene i verden. Byen. Om lag 2570 av husene i Beitbridge tilhører de mer velstående delene av byen, hvor hovedsakelig ansatte i myndighetene og privat sektor bor. Den fattigere delen av Beitbridge består av rundt 3000 hus. Husene i den velstående delen er for det meste to- eller treroms mursteinshus, mens husene i de fattigere delene er blant de verste gjørmehusene i landet. Gjennomsnittsinntekten i underklassene i byen er sterkt varierende. Dette kommer av at mange ikke tar med seg familien sin til Beitbridge, men gjerne bor sammen med flere andre. Barer og fotballøkker er stort sett de eneste rekreasjonelle fasilitetene i de fattige delene av byen. Broa. Broa er oppkalt etter Alfred Beit, grunnleggeren av diamantselskaper De Beers. Broa ble bygget i 1929 til en kostnad på 220 000 dollar. Broa ble finansiert av Deit Railways Trust og South African Railways. Ei ny bro ble bygget i 1995. 24. november 1995 ble den nye broa offisielt åpnet. Broa ble bygget av den zimbabwiske regjeringen, som drar nytte av bompengeinntektene. Den nye broa har mye større kapasitet enn den gamle, som nå bare er for togtrafikk. Utvikling. På den sørafrikanske siden av grensa forbinder motorveien N1 grenseovergangen med de økonomiske sentrene Pretoria (463 km) og Johannesburg (521 km). Nærmeste by er Musina (16 km). På den zimbabwiske siden av grenseovergange deler veien seg i to. Veien A6 som går til Bulawayo, mens R1 går til Masvingo. En jernbane går også gjennom denne grenseovergangen, side ved side med veien, og deler seg i et spor til Bulawayo og et spor til Gweru via Rutenga. Stadion. Dulibadzimu stadion, en liten sportsarena, ble valgt av ZANU-PF til å arrangere den årlige nasjonale feiringen av Robert Mugabes fødselsdag lørdag 23. februar 2008. Mugabe hadde 21. februar, to dager før, fylt 84. Migranter. Byen krysses av mange zimbabwere som flykter til Sør-Afrika. Dem som krysser grenseovergangen lovlig utgjør bare en brøkdel av dem som krysser den ulovlig. Mange drister seg over Limpopoelva, hvor det finnes en rekke krokodiller, og tar seg på illegalt vis inn i Sør-Afrika. Grenseovergangen krysses også av zimbabwere som på daglig basis drar inn til Musina for å kjøpe varer som er vanskelige å få tak i i Zimbabwe. 7th Day of Doom. "7th Day of Doom" (utgitt 1987) er demoen til det ungarske black metal-bandet Tormentor. Verdenscupen i langrenn 2008/09. Verdenscupen i langrenn 2008/09 startet i Gällivare den 22. november 2008 og den ble avsluttet i Falun den 22. mars 2009. Eksterne lenker. 09 MS «Ragnvald Jarl» (1930). MS «Ragnvald Jarl» (kallesignal LKNC) var et tidligere passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert rederiet "Dampskibsselskab paa Bornholm af 1866" som MS «Bornholm» i mars 1930. Skipet var byggnummer 570 ved verftet Burmeister & Wain i København, Danmark. Fra 1930 til 1940 gikk hun i rute mellom København og Rønne på Bornholm. I 1940 ble skipet solgt til Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) og omdøpt MS «Ragnvald Jarl». Etter omfattende ombygging ved Fredrikstad mekaniske verft ble skipet satt inn i fast rotasjon i hurtigruten mellom Trondheim og Tromsø. I 1956 ble det nybygde hurtigruteskipet MS «Ragnvald Jarl» levert, og gamle «Ragnvald Jarl» ble omdøpt til MS «Harald Jarl». Senere samme år ble skipet solgt til det tyske rederiet "Lübeck Linie AG" og omdøpt MS «Nordland». I 1970 ble hun solgt til det finske rederiet "Oy Carelia Lines" og omdøpt MS «Suvetar». I 1974 ble skipet slept til Spania for opphugging. Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere og kongelige. Ragnvald Orknøyjarl regjerte på Orknøyene i perioden 1129 – 1158. Ragnvald Mørejarl regjerte på Nordvestlandet i perioden 830 – 892. Historie. Etter overleveringen 22. mars 1930 ble MS «Bornholm» satt inn i fast rute mellom København og Rønne på Bornholm. Her gikk hun frem til 30. august 1940 da Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab i Trondheim kjøpte henne. Skipet ble omdøpt til MS «Ragnvald Jarl» og ble sendt til Fredrikstad mekaniske verksted for å bygges om til hurtigrutetjeneste. Da MS «Ragnvald Jarl» var ferdig ombygget i oktober 1942 hadde skipet kostet rederiet 2 millioner 995 tusen kroner. Passasjerkapasiteten og lugarkapasiteten var økt, og broen var innbygd. I hurtigruten. I løpet av de første krigsårene ble flere hurtigruteskip senket, og MS «Ragnvald Jarl» var et kjærkomment tilskudd til hurtigruteflåten. 30. oktober 1942 ble skipet satt inn i fast rotasjon i hurtigruten, som på dette tidspunktet hadde Tromsø som nordligste anløp. 21. september 1944 ble MS «Ragnvald Jarl» rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten og brukt til troppetransporter og som hospitalskip. Da Tyskland kapitulerte i mai 1945 lå skipet på verksted, og ble straks tilbakelevert til rederiet. I juli 1945 kom hurtigruten i gang igjen, og MS «Ragnvald Jarl» fortsatte i fast rotasjon. I 1947 ble skipet utleid til Fiskeridepartementet som arrangerte en tur til Lofotfisket med utenlandske politikere og diplomater ombord. I februar 1956 måtte skipet gi fra seg navnet til det nye hurtigruteskipet som var under bygging i Danmark, og ble omdøpt til MS «Harald Jarl». Etter hurtigrute-karrieren. Den 26. juli 1956 ble skipet solgt til det tyske rederiet "Lübeck Linie AG" for 3 millioner kroner, og ble omdøpt til MS «Nordland». Skipet ble bygget om til cruiseskip ved Flenderwerft i Lübeck før hun begynte i sommerrute mellom Bornholm og Lübeck. I tillegg ble MS «Nordland» brukt i cruisetrafikk i Østersjøen og langs norskekysten. I 1958 gikk hun i ruten Helsingborg – København – Travemünde. I 1970 ble skipet solgt til det finske rederiet "Carelia Lines" i Helsingfors og omdøpt MS «Suvetar». I april 1974 kjøpte spanske opphuggere skipet, og slepte henne til Bilbao der hun senere samme år ble hugd opp. Skipet. I løpet av sin 44-årige karriere ble skipet ombygd og modernisert flere ganger. Hovedmotoren varte hele skipets levetid, og var en sekssylindret 4-takts EV DM Dieselmotor bygd av Burmeister & Wain i København. Oppgitt ytelse var 1 600 hestekrefter, noe som ga en toppfart på 14 knop. Som MS «Bornholm». Ved levering i 1930 var MS «Bornholm»s tonnasje 1 350 bruttoregistertonn, 804 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 570 dødvekttonn. Hun var sertifisert for 170 passasjerer og hadde åpen bro. Som MS «Ragnvald Jarl». Etter ombyggingen i 1942 var MS «Ragnvald Jarl»s tonnasje 1 789 bruttoregistertonn, 992 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 570 dødvekttonn. Hun hadde lasterom forut og akter, og lasting og lossing foregikk med skipskraner ved lastelukene. Hun var nå sertifisert for 540 passasjerer i liten kystfart, og hadde fått overbygg over broen. Overbygget var utvidet, og en stor 3. plass (3. klasse) salong var bygd på akterskipet. Som MS «Nordland». Etter ombyggingen i 1956 var MS «Nordland»s tonnasje 1 808 bruttoregistertonn. Hun var sertifisert for 470 passasjerer, og hadde 170 køyeplasser. Skipet var nå hvitmalt og hadde fått utvidet overbygget midtskips, samt fått en lavere og mer moderne skorstein. Queen of the South FC. Queen of the South Football Club er en fotballklubb fra byen Dumfries i regionen Dumfries and Galloway sørvest i Skottland. Klubben spiller i 2008/09-sesongen i Scottish First Division (nivå 2). Klubbens hjemmebane er Palmerston Park. Den lokale poeten David Dunbar kalte Dumfries for «Queen of the South» i en tale da han i 1857 stilte til valg til det britiske parlamentet, og dette festet seg som et kjælenavn på byen. Historie. a>, Queen of the Souths hjemmebane Queen of the South FC ble stiftet i 1919 og tok i bruk Palmerston Park som sin hjemmebane. Klubben spilte i regionale turneringer før de i 1923 ble valgt inn i den nye Division 3 i Scottish Football League. Etter 3. plass første sesong ble de nummer 2 i 1925 og rykket opp i Division 2. I 1933 rykket Queen of the South opp i øverste divisjon. Klubben gjorde en meget sterk debut da de slo Celtic 3-2 i første kamp og ble nummer 4 (av 20 lag) den første sesongen. Dette er til dags dato klubbens beste sesong i ligaen. De holdt seg i øverste divisjon fram til 1959, med unntak av én sesong (1950/51). Siste gang klubben rykket ned fra øverste divisjon, var i 1964. I 1975 ble de nummer 2 i 2. divisjon, og ville normalt ha rykket opp, men på grunn av at ligaen ble omorganisert til tre divisjoner, ble de værende på nivå 2, i nye First Division. I 1979 rykket Queen of the South ned i Second Division (nivå 3). Etter flere opp- og nedrykk lå klubben igjen på nivå 3 etter at ligaen i 1994 ble omorganisert til fire divisjoner. Siden 2002 har klubben spilt i First Division (nivå 2). Våren 2008 nådde Queen of the South for første gang finalen i FA-cupen, der de tapte 2-3 mot Rangers. Dette kvalifiserte dem for europacup-spill for første gang. Det ble imidlertid tap 2-4 sammenlagt mot danske FC Nordsjælland i 2. kvalifiserende runde i UEFA-cupen. Trivia. Queen of the Souths eldste spiller gjennom tidene er Ally MacLeod. Klubben manglet spillere til en reservelagskamp mot St. Mirren i april 1992, og Queens 61 år gamle manager Ally MacLeod registrerte seg som spiller og spilte hele kampen. Han scoret også Queen of the Souths eneste mål, på straffespark. St Mirren vant imidlertid kampen 7-1. Queen of the South blir humoristisk kalt den eneste britiske fotballklubben som er nevnt i Bibelen. I Lukasevangeliet 11:31 heter det, i engelsk oversettelse: "«The queen of the South will rise up at the judgment with the men of this generation and condemn them, for she came from the ends of the earth to hear the wisdom of Solomon, and behold, something greater than Solomon is here.»" (På norsk: "«Dronningen fra landet i sør skal stå fram i dommen sammen med mennene i denne slekt og dømme dem. For hun kom helt fra jordens ytterste grenser for å lytte til Salomos visdom – og her er mer enn Salomo!»") Dronningen det vises til, er Dronningen av Saba. Black and Speed Metál. "Black and Speed Metál" (utgitt 1989) er et split album mellom de fire ungarske heavy metal-bandene Trepán, Tormentor, Diktátor og Aromic. Cowboys from Hell. "Cowboys from Hell" er Pantera sitt femte album, og deres første album hos Atco Records, utgitt den 24. juli 1990. Det var også deres første album med kommersiell suksess, og viste frem bandets hakkete rytmer og dissonante vokal til verden for første gang. Albuminformasjon. "Cowboys from Hell" er sett på som Panteras "offisielle" debut av de fleste band, inkludert dem selv, da de la sine glam-dager bak seg, og begynte å spille en type musikk som var tydelig orientert mot groove metal. Albumet var tilgjengelig på kassett, CD, vinyl, samt en versjon i begrenset opplag (samme album men i en avlang boks). Like etter utgivelsen ble en logo for bandet laget. Logoen består av bokstavene CFH i et rundt design, som er initialene for tittelen på dette albumet. Phil Anselmo har denne logoen tatovert på siden av hodet, med en ring av piggtråd rundt. Mange tilhengere av Pantera bruker også denne logoen som motiv for en tatovering. Sangen «Cowboys from Hell» kan bli funnet på "Guitar Hero"-spillet for PlayStation 2. Sangen «Domination» har blitt covret av det finske bandet Apocalyptica, og kan bli funnet på deres andre album, "Inquisition Symphony". Bullet For My Valentine laget en coverversjon av «Domination», og gav den ut som b-side på singelen sin, "Tears Don't Fall". Mottagelse. På Billboard Music Charts sin Top Heatseekers havnet "Cowboys from Hell" på 27. plass. "Along with Vulgar Display of Power, Pantera's first album is not only considered one of the band's best, but is also one of the defining albums of early '90s metal. The band's chemistry really begins to gel with collective symmetry here, as a pre-Dimebag Darrell (he was known as Diamond Darrell back then) rips the strings of his axe like a rabid weasel, frontman Phil Anselmo following in kind with chaotic vocal utterances, and the rhythm section of Vinnie Paul and Rex Brown keeping the rhythms in check and the whole mess glued together with low end prowess." "Pantera's breakthrough album, Cowboys from Hell, is largely driven by the band's powerful rhythm section and guitarist Diamond Darrell unbelievably forceful riffing, which skittered around the downbeats to produce unexpected rhythmic phrases and accents, as well as his inventive soloing." Albumet ble rangert som nummer 11 i Guitar World sin utgivelse i oktober, 2006, på listen deres over de 100 beste gitaralbum noensinne. Albumet ble rangert som det 85. beste heavy metal-albumet noensinne av. The Sick Years. "The Sick Years" (utgitt 2000) er et konsertalbum fra det ungarske black metal-bandet Tormentor. Albumet inneholder 12 konsertlåter, sammen med 6 låter fra underprosjektene Abstract og Daemons Fog. Valdresgata (Oslo). Valdresgata (1a–25d, 2–16e) er ei gate i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Sannergata til Holsts gate, og er delvis gangvei. Gata går av fra Sannergata ved Salemkirken. På østsida bak denne ligger Valdresgata borettslag (nr 1–25, ulike nummer), som består av 196 leiligheter i tre større og ni mindre lavblokker (oppført 1979–81, arkitekt F.S. Platou as). Før dette var tomta bebygd med brakker fra andre verdenskrig (revet 1972), som forsvaret hadde disponert i etterkrigstida (stabsmusikken, feltprestkorpset m.v). Den første nye bebyggelsesplanen for området tilsa to høyblokker på hhv 21 og 15 etasjer. Nord for borettslaget ligger Hallénparken. På vestsida av Valdresgata ligger boliger. Noen er leiegårder fra slutten av 1800-tallet, men det er også en del fra tida etter 2000, idet første del av utbygginga på Ringnes Bryggeris gamle tomt skjedde på lagerarealer her. Navnet er etter dalføret Valdres. I området er det flere gater som har navn etter norske distrikter. Allround-VM på skøyter 1980, menn. Allround-VM på skøyter 1980, menn ble arrangert på Thialf stadion i Heerenveen, Nederland 1 og 2. mars 1980. Hilbert van der Duim fra Nederland ble verdensmester. Kilde. VM 1980 Anne Applebaum. Anne Applebaum, eller Anne Elizabeth Applebaum (født 25. juli 1964 i Washington, DC i USA) er amerikansk forfatter og Pulitzer-prisvinnende skribent som har skrevet mye om kommunismen og utviklingen av det sivile samfunn i Sentral- og Øst-Europa. Forfatterskap. Applebaums første bok, "Between East and West", ble tildelt Adolph Bentinck-prisen i 1996. Hennes andre bok, «Gulag», ble publisert i 2003 og ble hedret med Pulitzer-prisen for sakprosa i 2004 Det er hennes siste bok "Gulag", som ble oversatt i 2005, som har gjort henne mest kjent i Norge. Recipe Ferrum. "Recipe Ferrum" (utgitt 2001) er det andre studioalbumet til det ungarske black metal-bandet Tormentor. Dette albumet omhandler kun ungarske folkeminne, og er delt opp i de tre hovedtemaene fortid, nåtid og avstraffelse. Skate (videospill). Skate er et videospill, produsert av EA Games, som kom ut i 2007. Spillet er kun utgitt til Xbox 360 og Playstation 3. Det har også kommet et spill i samme serien med navn "Skate It" til Wii og DS som handlingsmessig tar mellom Skate og oppfølgeren Skate 2. Sametingspresident. Sametingspresident er betegnelsen på den øverste politiske lederen i Sametinget og den høyeste tillitsvalgte blant samene i Norge. Valg av sametingspresident. Sametinget baserer sin virksomhet på parlamentarismen, og sametingspresidenten blir den som som oppnår flest stemmer blant flertallet i Sametingets plenum. Både sametingspresidenten og de resterende fire medlemmer av Sametingsrådet må selv være representanter i Sametingets plenum, og velges samlet. Både sametingspresidenten og øvrige medlemmer av Sametingsrådet deltar ordinært i Sametingets komitéer og i Sametingets plenum i den politiske behandlingen av sakene. Sametingspresidentens makt. Sametingspresidentens makt og myndighet avledes av at presidenten er den øverste formelle lederen for Sametinget, og presidentens formelle makt er definert indirekte av sameloven og direkte av Sametingets arbeidsorden. Mye av Sametingets formelle og uformelle makt er fremdeles under utarbeidelse. Noe av presidentens myndighet er et resultat av etablert praksis etablert siden åpningen av det første Sametinget i 1989. Sametingspresidenten myndighet omfatter blant annet daglig styring av Sametingsrådet og Sametingets administrasjon. Tony Hawk's Project 8. Tony Hawk's Project 8 (også kjent som Tony Hawk's Pro Skater 8) er et skateboardspill til konsollene Playstation 2, Playstation 3, Playstation Portable, Xbox og Xbox 360 som ble sluppet i 2006-2007. Stockholmgata (Oslo). Stockholmgata (13b–33, 6–26b) er ei gate på Dælenenga i Oslo. Den starter inne på fabrikkområdet til Freia og går til gangveien langs Christian Michelsens gate (ring 2). Bebyggelsen er blanda. I nedre del er det en del næringslokaler av ulik alder. En del av dette blir nå (2008) ombygd til eller erstatta med boliger, og det foreligger planer om ytterligere omdanning. Det er også en del eldre boliggårder, noen leiegårder fra slutten av 1800-tallet, andre fra mellomkrigstida. Stockholmgata 12 og Marstrandgata 8 var tidligere produksjonslokaler for Nidar-Bergene sjokoladefabrikk. Nå er dette tilhold for Black Box Teater og annen kulturvirksomhet. Det er flere gater i området med navn etter svenske og danske byer. Stockholmgata het tidligere "Henrik Wergelands Gade". GUN. "Gun" er et videospill der handlingen utspiller seg i ville vesten, som er utviklet av Neversoft. Spillet er gitt ut av Activision til Xbox, Xbox 360, GameCube, PC, PSP og PlayStation 2. Túpac Amaru II. José Gabriel Túpac Amaru, født José Gabriel Condorcanqui (19. mars 1742, Tinta, Cusco-regionen i Peru – henretta 18. mai 1781 i Cusco) var en peruaner av indiansk avstamning som ledet et av de største indianske opprørene på 1700-tallet – Sierra-opprøret – mot det spanske kolonistyret i Perú, i 1780 til 1781. Til tross for at opprøret mislyktes ble han senere en mytisk person i den peruanske selvstendighetskampen og i indianernes kamp for rettigheter, og en inspirasjon for mange i Peru. Algerskink. Algerskink er en skink. Den er vanlig i områder med middelhavsklima i Marokko, Melilla, og nordvestre Algerie. Karakteristisk for arten er at den som regel har smale oransje, eller røde, tverrstriper. Jerry Only. Jerry Only (født Gerald Caiafa 21. april 1959 i Lodi i New Jersey) er bassisten og nå vokalist for horror-punk bandet The Misfits. Han hadde også en semi-suksessfull fribryting-karriere. Han har også fått kreditt for å ha laget hårstilen Devilock. Malmøgata (Oslo). Malmøgata (1–7) er ei gate på Dælenenga i Oslo. Den går fra Gøteborggata til Fagerheimgata, der den fortsetter som Schleppegrells gate. På sørsida av gata ligger Freia sjokoladefabrikk og Dælenenga idrettsplass. På nordsida ligger næringseiendommer av ulik alder og størrelse. Det foreligger planer om å omforme dette til boliger. Nr 3 blei oppført i 1933 til fabrikken "Ben og Fett as", som dreiv produksjon av beinmel og andre bein- og fettprodukter. Fra 1995 har det vært moske her. Det neste kvartalet tilhører Nidar-Bergenes gamle sjokoladefabrikk. I nr 5 lå inntil 1957 Rapp motorfabrikk. Det er flere gater i området med navn etter svenske og danske byer. Malmøgata het tidligere "Gamborgs Gade". Periplus Maris Erythraei. Navn, ruter og steder i "Periplus Maris Erythraei". "Periplus Maris Erythraei" («rundreise i Rødehavet») er en gresk nedtegnelse om en rundreise som beskriver navigering og handelsmuligheter fra romerske egyptiske havner som Berenike langs kysten av Rødehavet og andre langs Nordøst-Afrika og India. Teksten har blitt tilskrevet flere forskjellige tidspunkt mellom det 1. og det 3. århundret e.Kr., men det mest aksepterte tidspunktet er midten av det 1. århundret. Forfatteren er ukjent, men det er tydelig at det er en førstehånds beskrivelse av noen som kjenner til området er nesten unikt i å kunne gi nøyaktig innsikt i hva den antikke verden visste om landene rundt Indiahavet. Selv om "Erythraeihavet" (gresk: "Ερυθρά Θάλασσα") bokstavelig betyr «Rødehavet», inkluderte det for grekerne Indiahavet og Persiagulfen. Oversikt. Kart fra 1597 av Abraham Ortelius som viser stedene i "Periplus Maris Erythraei". I mange tilfeller er beskrivelsen av stedene nøyaktige nok til å identifisere deres plassering i dag. For andre er der betydelig debatt. For eksempel er et «Rhapta» nevnt som markedet lengst ned langs kysten av Afrika som tilhørte «Azania», men der er minst fem steder som passer beskrivelsen fra Tanga sør til Rufijideltaet. Beskrivelsen av den indiske kysten nevner Ganges tydelig, men etter dette er det noe forvirrende, nevner Kina som den «store innlandsbyen Thina» som er kilde for råsilke. Et annet interessant trekk i "Periplus" er at noen av ordene beskriver handelsvarer som en ikke ser noe annet sted i antikkens litteratur, derfor kan vi bare gjette om hva de kan bety. "Periplus" beskriver også hvordan Hippalus først oppdaget den direkte ruten fra Rødehavet til det sørlige India. Teksten stammer fra et bysantinsk manuskript fra det 10. århundre som er tatt vare på i samlingene til universitetsbiblioteket i Heidelberg (CPG 398: 40v-54v) og en kopi fra det 14. eller 15. århundre i British Museum (B.M. Add 19391 9r-12r). I manuskriptet fra det 10. århundre, er teksten tillagt Arrian, antagelig ikke av en dypere årsak enn at manuskriptet stod ved siden av "Periplus Pontus Euxini" som er skrevet av ham. "Periplus" ble første gang publisert i en modern utgave av Sigismund Gelenius i 1553. Tidspunkt og forfatterskap. Eb historisk analyse publisert av Schoff i 1912 snevret inn tidspunktet for teksten til år 60. Selv om det å snevre inn tidspunktet fra 1912 til et eneste år rundt 2000 år tidligere kan regnes som utrolig etter dagens standard, stemmer likevel år 60 godt med dagens anslag på en tid rundt midten av det første århundre. Schoff gir i tillegg en historisk analyse på tekstens opprinnelige forfatter og lander på den konkluasjon at forfatteren må ha vært en «greker i Egypt og romersk undersått». Etter Schoffs kalkulasjoner ville dette være på tiden til Tiberius Claudius Balbilus som tilfeldigvis også var egyptisk greker. Schoff fortsetter med å bemerke at forfatteren ikke kunne ha vært en «svært utdannet mann» siden det «er beviselig fra hans jevnlige forveksling av greske og latinske ord og hans klønete og noen ganger ugrammatikalske sammensetninger». På grunn av «fraværet av beretning om reisen opp Nilen og gjennom ørkenen fra Koptos», foretrekker Schoff å plassere forfatterens hjemsted i «Berenike fremfor Alexandria». Schoff er uklar om hvilket «Berenike» han henviser til, og det finnes flere steder som het Berenike. En merkelig ting som Schoff merker seg mens han oversetter fra den opprinnelige greske versjonen er at «teksten er så vag og usikker at [forfatteren] ser ut til å sitere noen andre, med mindre mye av denne delen av verket har gått tapt i kopieringen». Opone (Somalia). I antikken opererte Opone som nødhavn for handelsmenn fra Fønikia, Egypt, Hellas, Persia, Jemen, Nabataia, Azania, Romerriket og andre steder siden det hadde en strategisk plassering langs kystruten fra Azania til Rødehavet. Handelsmenn fra så langt borte fra som Indonesia og Malaysia passerte Opone og handlet krydder, silke og andre varer, før de dro sørover mot Azanaia eller nordover til Jemen eller Egypt på handelsruter som strakte seg over Indiahavets utkanter. Så tidlig som år 50 var Opone velkjent som senter for kanelhandelen, sammen med handel av kryddernellik og annet krydder, elfenben, eksotiske dyr og røkelse. Tidlig Chera og tidlige Pandyan kongedømmer (India). Kongedømmet Chera mistet havnebyen Muziris, i tillegg til tidlige Pandyan-kongedømmer nevnes i "Periplus" som betydelige handelssenter for pepper og annet krydder, metallarbeid og halvedle steiner, mellom Damirica og Romerriket. Den vidt aksepterte teorien hevder at det er Musiri, opp elven Kaveri, nær den antikke hovedstaden til kongedømmet Chera, Karur i Tamil Nadu. Romerske mynter og amforaer er funnet i store mengder sammen med Chera-romerske felles mynter. Salemstål, antimon og bly i Egypt bekrefter også at dette er en enda eldre havn. Distansen mellom Musirir og sjøen er rundt 500 stadier som "Periplus" beretter. Den andre kontroversielle teorien hevder at mengdene av mynter og skår av amforaer som er funnet i byen Pattanam, tilsier at dette er en sannsynlig plassering for denne mytiske havnebyen. I dag kalles dette stedet Kodungalloor. Wilhelm Peters (zoolog). Wilhelm Karl Hartwich Peters (født 22. april 1815 i Koldenbüttel i hertugdømmet Slesvig, død 20. april 1883) var en tysk naturforsker og oppdagelsesreisende. Mefisto (svensk band). Mefisto er et svensk black metal-band som startet i 1984. Bandet regnes som en grunnlegger av black metal-sjangeren. Navnet Mefisto er en kortform av Mefistofeles, som er en av Satans demoner i kristen demonologi. Marstrandgata (Oslo). Marstrandgata (1–15, 2–8) er ei gate på Dælenenga i Oslo. Den går fra Gøteborggata til Fagerheimgata, det siste stykket som gangsti. Bebyggelsen er blanda. Det er en del næringslokaler av ulik alder. Mye av dette var tidligere produksjonslokaler for Nidar-Bergene sjokoladefabrikk. Nr. 8 er nå tilhold for Black Box Teater. Nr. 6 er fra høsten 2009 tilholdssted for Nav-kontoret i bydel Grünerløkka. På noen tomter blir det nå (2008) bygd boliger, og det foreligger planer om ytterligere omdanning av området. Det er også en del eldre boliggårder langs gata. Det er flere gater i området med navn etter svenske og danske byer. Devilock. Devilock er en spesiell frisyre som Jerry Only har fått kreditten for å ha oppfunnet. Sierra-opprøret. Sierra-opprøet eller Túpac Amaru IIs opprør var et av de største av de fjorten indianske bondeopprørene mot det spanske kolonistyret i Perú på slutten av 1700-tallet, særlig mot Bourbon-husets reformer. Opprørets start var markert av tilfangetagelsen og mordet på guvernør Antonio de Arriaga i 1780. Túpac Amaru erklærte så opprøret for startet og dro så mot Cusco med en hær på 6000 indianere. Etter et tungt nederlag reorganiserte Túpac Amaru hæren sin, som nå besto av 20000 mann. De spanske visekongene i Lima og Buenos Aires organiserte deretter styrker for å slå ned opprøret, og etter enkelte suksesser, som slaget ved Sangarará, ble opprøret slått ned. Riktignok støttet mange mestizoer spanjolene etter dette, fordi Túpac Amaru brente ned kirka lojalistene gjemte seg i. Túpac Amaru II ble tatt til fange i 1781 og henrettet etter å ha sett henrettelsene familien sin og noen av kapteinene sine. Men de indianske opprørene fortsatte, ledet av broren Diego Christobal Túpac Amaru III. Samtidig ble det forbudt å identifisere seg som "inka." I 1782 ble det våpenhvile, som senere ble brutt, og Diego ble forvist fra Perú. Selv om dette opprøret ikke var en suksess, så inspirerte den mange indianere og mestizoer i området rundt. Drømmen om å gjenopprette et inkarike ble knust for alltid, men den spanske regjeringa innvilga riktignok også noen av opprørernes mål, som å avskaffe corregidor-systemet. På omtrent samme tid som Túpac Amaru IIs opprør var det også flere andre store indianeropprør i Andesområdet; Tomás Catari i Nord-Perú (1779–1781), Túpac Katari i Øvre Perú, som beleiret La Paz for 100 dager i 1781 med rundt 40 000 mann, og Bartolina Sisa, Túpac Kataris kone, i 1782. Otto Bache. "De sammensvorne ridere fra Finderup etter mordet på Erik Klipping, 1286" malt av Otto Bache i 1882. Otto Bache (født 21. august 1839, død 28. juni 1927) var en svært produktiv dansk illustratør og kunstmaler. Utdannelse. Allerede som 11 åring ble Otto Bache tatt opp som student ved Kunstakademiet i København. Her ble han blant annet elev av den meget dyktige, nærmest frankofile professor Wilhelm Marstrand. I 1857 ble Bache, som avgangsbevis, kreert med akademiets store sølvmedalje. Studiereiser. I 1866 mottok Bache "Akademiets Rejseunderstøttelse", og bega seg avsted til Paris. Hans læremester, professor Marstrand hadde allerede introdusert Bache for ideene om kolorering som rådet her. Bache ble da også i høy grad påvirket av det rådende kunstnermiljøet i Paris, og utviklet sitt maleriske foredrag i samme retning som dem. Hos Bache er det tydelige fremskritt å spore etter oppholdet i Paris i de kraftig utførte malerier "Karreheste" og "Franske Omnibusheste i Stald" (1867–68). Han fortsatte studiereisen til Italia, og straks han kom hjem i 1868 giftet han seg med Clara Charlotte Elise Haagensen. Arbeider. Otto Bache valgte først å konsentrere seg om motiver fra dyrenes verden, men malte dessuten en rekke portretter og mindre figurbilder. Senere viet han seg til større historiske komposisjoner. For norske lesere er han nok likevel mest kjent som ukebladsillustratør gjennom det danske "Illustreret Tidende". Baches malerier røper sund og energisk utførelse og sans for gode fargevirkninger, hvor det kraftige fargene med suksess ble kombinert med detaljer av utsøkt finhet. Bache døde i sitt 89. år, sommeren 1927 og fant sin siste hvile på Holmens kirkegård. University of Bath. Universitetet i Bath (engelsk: "University of Bath") er et universitet i Bath, England. Det ble grunnlagt (fikk sitt Royal Charter) i 1966, og er derfor et av de nyeste såkalte «tradisjonelle» universitetene i Storbritannia. University of Bath har i dag 13 218 studenter, og er dermed et forholdsvis lite universitet. Universitetet i Bath regnes som et av Storbritannias beste universiteter, til tross for å være relativt nytt i forhold til de andre toppuniversitetene. Det er rangert som nummer 9 i The Guardian University Guide, 9 i The Telegraph University League Table, 13 i The Times Good University Guide og 10 i The Sunday Times University Guide. Universitetet har aldri vært utenfor topp 20 på noen av de ledende rankinglistene. Universitetet i Bath er nasjonalt rangert som nummer 1 innen finans, arkitektur og idrettsvitenskap, 4 innen business, 5 innen psykologi, 8 for sivilingeniørstudier og nummer 4 for matematikk. I tillegg plasserer The Complete University Guide publisert av The Independent Bath som nummer 6 i "Who's In the Top Ten in their Subjects?", med 20 av 26 tilbudte fag blant Storbritannias 10 beste. Universitetet i Bath er kanskje mest kjent for sin School of Management, som i følge Financial Times tilhører verdenseliten av handelshøyskoler. Blant annet har universitetets MBA den sjette høyeste ansettelsesprosenten i verden, og skolen er rangert som nummer 4 i Storbritannia for forskningskvalitet. MBA-studenter fra Bath har i følge QS-rankingen Europas 4. høyeste gjennomsnittslønn etter endte studier. I følge The Guardian har University of Bath de tredje høyeste inntakskravene blant handelshøyskoler i Storbritannia. Bath er også kjent for å ha tilgang til flere sportsfasiliteter enn noe annet britisk universitet, først og fremst på grunn av sportsanlegget Sports Training Village, som åpnet i 2004. Anlegget inneholder blant annet treningsstudio, 8 innendørs tennisbaner, 16 flerbruksbaner til volleyball etc., 3 basketballbaner, innendørs og utendørs løpebaner, et av landets få 50-meters svømmebasseng, friidrettshall, kampsportdojo, fekte- og luftpistolsal og en startbane for bob/aking, samt møterom, konferansesaler og fysioterapifasiliteter. Anlegget er omgitt av 8 gressbaner til fotball, rugby eller lacrosse, 8 tennisbaner og 2 claycourts og 2 kunstgressbaner til fotball eller bandy. 1.5 km fra campus ligger universitetets Sulis Club, med ytterligere 3 cricketbaner, 2 fotballbaner og 2 rugbybaner. Campus grenser direkte til en 18-hulls golfbane. Universitetet er svært populært blant studentene, og har i snitt 10 søkere per plass. 25% av studentene kommer fra privatskoler, til tross for at disse skolene kun underviser 7% av Storbritannias elever. Bath har blant annet blitt kritisert for å ikke gjøre nok for å tiltrekke seg flinke studenter fra familier med lavere inntekter, i likhet med universitetene i blant annet Bristol, Cambridge, Durham, Nottingham, Oxford, St. Andrews og Warwick. Universitetet har derfor innført flere stipendordninger for studenter fra lavinntektsfamilier. University of Bath (Claverton Down Campus). Túpac Katari. Túpac Katari, også Túpaj Katari (Catari/Qatari), født Julián Apasa (ca. 1750-15. november 1781) var en aymara-indiansk opprør i det spanskstyrte Bolivia i 1780-åra. Navnet "Túpac Katari" tok han for å hedre to andre opprørsledere: Tomás Katari og Túpac Amaru II. I 1781 beleiret han og kona Bartolina Sisa (og senere også Andrés Túpac Amaru, Túpac Amarus nevø) La Paz i 184 dager, fra mars til juni og fra august til oktober, med en hær på rundt 40 000 mann. I april ble Túpac Katari tatt til fange, og beleiringen ble senere brutt av kolonitropper fra Lima og Buenos Aires. Túpac Katari ble så torturert og henretta, men forblir en helt blant indianske grupper i Bolivia, for eksempel er en boloviansk gerriljagruppe oppkalt etter ham. Trinnvis. TrinnVis er en elektronisk assistent som er utviklet for legekontor og legevakter. Assistenten er utgitt i vesjonene "TrinnVis Datasikkerhet" og "TrinnVis Kvalitetsarbeid". TrinnVis-programmene er utviklet av Snedig Design, Arriba programutvikling og allmennlegene Janecke Thesen og Regin Hjertholm. Nervevev. Nervevev er en vevstype som finnes i sanseorganene og i nervesystemet. Det oppfatter forskjellige påvirkninger og sender signaler rundt i kroppen. Nervevev består av to typer celler: nerveceller som sender beskjeder og gliaceller som isolerer og støtter nervecellene. Romersk kunst. Ektepar fra Pompeii, romersk veggmaleri, "Paquius Proculus og hans hustru". Napoli. Portrett av Gnæus Domitius Corbulo, romersk general, i marmor. Roma Romersk kunst omfatter de visuelle kunster som ble skapt i antikkens Roma og i områdene underlagt Romerriket. De betydelige former for romersk kunst var arkitektur, maleri, skulptur og mosaikkbilder. I tillegg eksisterte metallarbeid, myntpreging, og smykker, elfenbensutskjæringer, glasstatuetter, keramikk og bokillustrasjoner som ble betraktet som mindre kunstformer. Bygd på etruskisk og gresk kunst. Mens det tradisjonelle synet på romerske kunstnere er at de ofte lånte fra, og kopierte, foregående greske kunstnere (mye av den greske skulpturene som er kjent i dag er i form av romerske marmorkopier), har nyere analyser og forskningsarbeid indikert at romersk kunst er en meget kreativ pastisj som støttet seg tungt på greske forbilder, men omfattet også en tidligere tradisjon av etruskisk, stedegen italisk, og selv egyptisk visuell kultur. Stilistisk eklektisisme og praktisk tilnærming er kjennetegn på det meste av romersk kunst. Påvirkning fra etruskisk kunst var merkbar i romersk kunst og kultur allerede fra før de siste etruskiske byene ble underlagt Roma. Etruskerne hadde en egen kunstoppfatning hvor forfedrekult hadde en framtredende plass, og den etruskiske kunsten gjenga historiske personer med økende realisme uten at den fulgte grekerne inn i naturalismen. Den etruskiske kunstoppfatningen ble en viktig fundament som den tidlige romerske kunsten bygde videre på. I løpet av 100-tallet f.Kr. ble den hellenistiske kultursfæren innlemmet i Romerriket. Innledningsvis skjedde det gjennom at romerske provinsguvernører røvet eller kjøpte opp enorme mengder gresk kunst i de erobrede områdene. Greske kunstnere kom i større skarer til Italia og den greske kunsten ble således tillempet til å utfolde seg i romersk tjeneste. Definisjon av romersk kunst. Det har vært hevdet at romersk kunst, med unntak av romersk arkitektur, har bygd på figurativ kunst fra tidligere tider i en slik grad at den ikke har noen egen karakter. Det har alltid vært vanskelig å finne en samlende definisjon av romersk kunst som favner over hele det veldige Romerriket. Hverken geografiske, kronologiske, etniske eller stilistiske er tilfredsstillende. Romersk litteratur kan bli definert lingvistisk etter språk, selv om mesteparten ble skrevet av forfattere som ikke var etniske romere. Romersk kunst kan forsøksvis defineres som all kunst produsert på romersk territorium, men en geografisk definisjon omfavner ikke stilistisk forskjellige verker. En definisjon langs etniske retningslinjer i det multietniske Romerriket hvor "Pax Romana" tillot fri flyt av mennesker og kunstnere fra ulike hjørner av riket. Statuer hogget i Athen ble sendt til Roma og keiserportretter ble sendt fra Roma til rikets ytterkanter. Politisk historie gir liten grad av skillelinjer av stilistisk betydning. Markante forskjeller som grov realisme og forfinet gresk klassisisme ble praktisert på samme tid. Innen romerriket ble det skapt et politisk og økonomisk rammeverk hvori den kreative aktiviteten kunne blomstre i henhold romersk smak og temperament. Materialene og teknikkene var ikke ukjente for greske kunstnere, men det var romersk patroner og romersk kunstmarked som dannet og fremmet romersk kunst. Det er likevel mulig å identifisere noen romerske elementer og romerske dyder i romersk kunst. Kanskje først og fremst i portrettene fra den sene republikanske perioden hvor eksempelvis en romersk kvinne blir portrettert med sitt overlegne uttrykk av verdighet og tyngde ved siden av sin uskjønne ektemann. De patrisisk portrett er ikke bare av eldre menn, men av forretningsmannen som en aktet eldre, selve "pater familias". Figurene på relieffrisen "Ara Pacis Augustæ" fra 13-9 f.Kr., alteret for den augustianske fred, er tilsvarende romersk alvorstung og realistisk til tross for den komplekse allegorien som er innebygget. På den motsatte enden av alvorsportrettene finnes triumfene over romersk seirer og makt, virkeliggjort i triumfbuen som reiser seg uten noen egentlig praktisk betydning. Den første bevarte triumfbue har sin opprinnelse hos Augustus, mens den første som er nevnt i kildene er fra andre århundre f.Kr. etter krigene mot punere (Karthago). Titusbuen fra år 81 e.Kr. er kanskje et av de beste eksempler; den er bygget i betong og dekket av marmor, og reflekterer en romersk disiplinert orden. Den tapte gullalder. Plinius den eldre, den mest betydningsfulle historiker for kunstartene i antikkens Roma, har skrevet at bortimot alle former for kunst — skulptur, landskap, portrettmaleri, selv sjangremaleri — var avansert i gresk tid, og i en del tilfeller, langt mer avansert enn i Roma. Selv om svært lite gjenstår av gresk vegg- og portrettkunst, vitner særlig gresk skulptur og vasemaleri om dette. Disse formene ble ikke overgått av romerske kunstnere i elegant formgivning eller utførelse. Som et annet eksempel på den «tapte gullalder» pekte Plinius ut "Peiraikos", «hvis kunstneriske dyktighet er overgått av svært få... Han malte barbersalonger og skomakernes staller, esler, grønnsaker, og slik, og av den grunn kom til å bli kalt for "«maleren av de vulgære emner»"; dog er disse verker alle sammen frydfulle, og de ble solgt til høyere priser enn de største malerier fra andre kunstnere». Greske forgjengere i romersk kunst var legendariske. På midten av 400-tallet f.Kr. var de mest berømte greske kunstnerene "Polygnotos", bemerket for sine veggmalerier, og "Apollodoros", den som oppfant chiaroscuro («lys-dunkel»-maleri). Utviklingen av realistiske teknikker er tilskrevet Zeuxis og Parrhasius, som i henhold til greske legender, en gang skal ha konkurrert i illusjonisme, og således demonstrert sine talenter og "bravura", historiens tidligste beskrivelser av trompe-l'œil-maleri. Øyets «bedrag er frydefullt» skrev den greske forfatteren Philostratus den yngre på slutten av 200-tallet e.Kr. «å konfrontere objektene som ikke eksisterer som om de eksisterte...». En detalje fra jaktscene av en tiger, romersk mosaikk fra Catania, Sicilia. I skulptur var "Skopas", "Praxiteles", "Phidias", og "Lysippos" de fremste skulptører. Det synes som om romerske kunstnere hadde store mengder antikk gresk kunst å kopiere fra ettersom kunsthandel var livlig over hele Romerriket, og mye av den greske kunstarven fant sin veg inn romersk kunst gjennom bøker og undervisning. Det er kjent at antikke greske avhandlinger om kunstene eksisterte i romersk tid, men har siden gått tapt. Mange romerske kunstnere kom fra de greske koloniene og provinsene. Det høye antallet romerske kopier av gresk kunst er også vitnemål for den høye vurdering og aktelse som romeske kunstnere hadde for gresk kunst, og kanskje for dens sjeldne og høye kvalitet. Romerne benyttet mange metoder og kunstformer — som høye og lave relieffer, frittstående statuer, bronsestøping, vasedekorasjon, mosaikk, kamé, kunstsmykker og metallarbeid, gravskulptur, perspektivtegning, karikatur, sjangre- og portrettmaleri, landskapsmaleri, arkitektonisk skulptur, og trompe-l'œil-maleri — som alt ble utviklet eller forfinet av greske kunstnere. Et unntak er den greske byste, portrett som ikke omfattet skuldrene. Den tradisjonelle byste med hode og skuldre kan ha vært en etruskisk eller tidlig romersk form. «Isaks offer», en del av relieffpanalet til "sarcophagus" til Junius Bassus, tidlig kristent motiv fra359 e.Kr. Vatikanmuseene, Roma. Bortimot hver eneste kunstneriske teknikk og metode som ble benyttet av renessansekunstnere 1900 år senere hadde blitt først demonstrert av antikkens greske kunstnere, med unntaket av oljemaleri og matematisk nøyaktig perspektiv. Mens greske kunstnere var meget aktet i samfunnet er derimot de fleste romerske kunstnere anonyme og betraktet som kun håndverkere. Det er ingen nedtegnelser, som i antikkens Hellas, om de store mestrene i romersk kunst, og praktisk talt ingen signerte verker. Hvor grekerne dyrket estetiske kvaliteter i høyverdig kunst og skrev omfattende om estetisk teori, var romersk kunst mer dekorativ og noe som antydet eierens rikdom og samfunnsstatus, og tilsynelatende ikke et emne for lærde og filosofer. Grunnet at romerske byer var generelt langt større enn de greske bystatene i befolkningsantall og makt var de romerske byene, spesielt antikkens Roma, langt mindre provinsiell og hadde et mer utstrakt og pluralistisk holdning. Romersk kultur tok til seg og assimilerte mange kulturer og var hovedsakelig tolerante overfor folk og deres kultur som ble erobret. Romersk kunst ble bestilt, utstilt, og eid i langt større kvantitet, og tilpasset til langt større bruk enn i gresk tid. Rike romere var mer materialistiske, de dekorerte sine vegger med kunst, sine hjem med dekorative objekter og seg selv med vakre og kostbare smykker. Kunstsamlinger. Plinius den eldre erklærte at de malerier som ble plyndret fra de greske templene på Sicilia i år 211 f.Kr. var begynnelsen på jaget etter gresk kunst for romerne. Slike malerier som først ble plassert i offentlige bygninger som trofeer på erobringer. Allerede i løpet av 100-tallet f.Kr. dukket private kunstsamlere opp. En romer skal ha betalt hele 36 000 "denarii" for et bilde fra 300-tallet f.Kr. En enorm sum sammenlignet med at en slave kostet 500 og fri arbeider kostet 250 i året. Samlemanien etter gresk og hellenistiske mestre fra rike romere stimulerte et behov for kopier for de som ikke kunne skaffe seg originaler. Retorikeren Quintilianus foraktet kopistene som «bastarder» og Seneca den yngre pekte på at det var en forskjell mellom fortidens guddommelig inspirerte kunstnere og hans egen samtids kunstneriske kopister. Utsnitt av bysantinsk mosaikk fra 600-tallet eller senere, Saloniki.En forklaring på at samtidens romerske kunst ble mindre verdsatt framfor den tidligere opphøyde status som grekerne ga sine kunstnere kan være at holdningen til kunstnerne og deres kunst tjente andre og nye hensikter. Kunst som var dedikert til gudene i en helligdom måtte nødvendigvis ha mistet mye av sine religiøse betydning straks de ble fjernet og plassert som dekorasjon i private romerske hjem. Den nærmeste okkulte aura som omga tidligere kunstnere var noe romerske kunstnere ikke kunne håpe på å oppnå når de skapte luksusgjenstander, samleobjekter og statusobjekter for det romerske adelsskapet. Billedkunst ble således redusert, og både Cicero og Seneca anså at maleri ikke var en del av de frie kunstarter. Tidlig kristen og bysantinsk kunst. I den første kristne perioden av det sene romerske keiserriket, i tiden 350-500 e.Kr. blomstret veggmaleri, mosaikkdekorasjon av takflater og gulv foruten gravskulptur, mens skulptur i legemsstørrelse og panelmaleri døde ut, antagelig av religiøse grunner. Da keiser Konstantin den store (272-337) flyttet keiserrikets hovedstad til Bysants (deretter omdøpt til Konstantinopel) tok romersk kunst til seg i stadig større grad østlige, orientalske påvirkninger og framsto i Østromerrikets bysantinske formspråk. Da Roma ble plyndret og herjet av barberere på 400-tallet flyttet kunstnere ut og fant oppdragsgivere i den østlige hovedstaden. Den store kirken Hagia Sofia i Konstantinopel sysselsatte rundt 10 000 arbeidere og kunstnere, det siste store utbrudd av romersk kunst og engangseksperiment som aldri ble videreført i bysantinsk arkitektur, under keiser Justinian I den store (527-565), som også ga ordre om å skape de berømte mosaikker i Ravenna. Maleri. Poseidon og Amfitrite. Romersk fresko fra ca 45-79 e. Kr. Vår kunnskap om antikk romersk maleri støtter seg hovedsakelig på levninger av kunstgjenstander fra Pompeii og Herculaenum, og særlig på veggmaleri som ble bevart for ettertiden ved vulkanutbruddet fra Vesuv i år 79 e.Kr. Ingenting er blitt bevart av greske malerier som ble importert til Roma i løpet av 300- og 400-tallet, eller av maleri gjort på treverk i Italia i løpet av den samme perioden. Sammenlagt er de malerier som ble skapt i løpet av nær 900 år er det kun de som ble skapt innenfor en rekkevidde av rundt 200 år av romersk historie som er blitt bevart for ettertiden – det aller meste er gått tapt. Det meste av disse veggmalerier ble gjort ved hjelp av metoden "secco" («tørr»), men en del freskomalerier eksisterte også i romersk tid. Det er bevislig fra mosaikker og noen få inskripsjoner at en del romerske malerier var tilpasninger eller rene kopier av tidligere greske verker. Imidlertid, et ytterligere lag av forvirring er det faktum at inskripsjonen kan være nedtegnelser av navnene av innvandrende greske kunstnere fra romersk tid, og ikke fra antikke greske originaler, som ble kopiert. Mangfoldighet i emner. Romersk fresko fra Pompeii som skildrer en erotisk scene mellom mann og kvinne. Hellenistiske motiv som fra gresk mytologi i klassisistisk form var vanlig under hele den romerske epoken, mens erotiske motiv og portretter og landskapsbilder er å betrakte som egenartet romersk. Romersk maleri rommer mange ulike stiler og veksling i moteretninger og var mangfoldige i sine emnevalg: dyreliv, stilleben, scener fra hverdagslivet, portretter og en del mytologiske emner. I løpet av den hellenistiske tiden ble gledene på landet langt fra storbyenes urbane mas og dyrket gledene i landlivets fred (noe som fikk gjennomslag i litteraturen, se "pastorale romanser og hyrdediktning"), og ble i maleriet representert med scener av hyrder, gjetere, landsens templer, landskap med fjell og bondehus. Erotiske scener er også relativt vanlige. I den senere keiserriket, etter år 200 e.Kr., ble tidlige kristne tema blandet med hedensk billedspråk på veggene i katakombene. Den tyske arkeologen August Mau har forsøkt seg på å skille mellom fire epoker innenfor romersk veggmaleri, det som kalles for de pompeiske stilene: "den første stilen" var den strukturelle; "den andre" var den arkitektoniske; "den tredje" var en reaksjon på de foregående og tillot større figurativ og fargerik dekorasjon; og "den fjerde" var den såkalte intrikate stil som fungerte som en syntese mellom den andre stilens illusjonisme og den tredje stilens figurative preg. Landskap og "vistas". Den viktigste nyvinning i romersk maleri sammenlignet med gresk var utviklingen av landskapsmaleriet, spesielt ved å benytte perspektiv, da luftperspektiv for å gjenskape illusjon av rom, en malerisk teknikk som var mulig gjennom den avanserte og ofte tidkrevende freskoteknikken. Riktig matematisk perspektiv ble dog først utviklet rundt 1500 år senere. Overflatestrukturer, skyggelegging og fargelegging er godt utført, men skala og romfølelse er fortsatt ikke gjengitt riktig. "Vista" er romersk begrep som referer til et fjernt syn, eller utsyn. Noen landskapsmalerier var rene naturbilder, særlig hager med blomster og trær, mens andre var arkitektoniske utsyn ("vistas") som avbildet urbane bygninger. Andre landskap viste episoder fra mytologien, den mest berømte demonstrerte scener fra "Odysseen". Stilleben. Romersk stilleben er ofte plassert i illusjonistiske nisjer eller hyller og avbilder mangfoldige hverdagsobjekter som frukt, levende og døde dyr, sjømat og skalldyr. Eksempler på temaet av glasskrukken fylt med vann er dyktig malt og tjente senere som modeller for det samme emnet av kunstnere under renessansen og barokken. Portretter. Romersk-egyptisk gravportrett av en kvinne. Plinius den eldre klagde ofte over nedgangen i den romerske portrettkunsten: «Malingen av portretter som pleide å bli overført gjennom tidsaldrene med nøyaktig likhet av folk har helt forsvunnet... latskap har ødelagt kunstartene». a>") av den keiserlige familie, ca 200 e.Kr. I Hellas og i Roma ble veggmalerier ikke betraktet som en høyverdig kunstart. De mest prestisjebetonte kunstformene foruten skulptur var maleri på treplate, tavle eller pergamentrull, det vil si tempera eller enkaustikk. Beklageligvis ettersom trevare er et forgjengelig materiale er det svært få eksempler av slike malerier som har overlevd, hovedsakelig "Septimius Severus-tondoen" (italiensk "Tondo severiano") fra rundt 200 e.Kr. og de velkjente "Fayyum-portrettene" på romersk-egyptiske sarkofagene. Portrettene ble plassert på mumienes kister og viste hodet, eller hodet og den øvre delen av brystet, sett forfra. Bakgrunnen var alltid i monokrome farger, stundom med dekorative elementer. I henhold til den kunstneriske tradisjon er bildene opplagt avledet mer fra den gresk-romerske tradisjonen enn den egyptiske. De er usedvanlig realistiske, skjønt de varierer meget i kunstnerisk kvalitet og kan indikere at tilsvarende kunst var omfattende i andre sammenhenger, men som ikke har blitt bevart for ettertiden. Noen få portretter ble malt på glass og medaljer fra den senere keiserriket har blitt bevart, vanligvis som myntportretter, noen som også er blitt betraktet som meget realistiske. Sjangrescener. Romerske sjangrescener har vanligvis avbildet romere i hverdagsliv og fritid. De omfatter spill, musikk og i seksuelle omgang i ulike variasjoner. En del scener avbilder både guder og gudinner i deres hverdagsliv. Triumfmalerier. Disse maleriene har forsvunnet helt, men det er sannsynlig at de påvirket komposisjonen av historiske relieffer som ble utskåret på militære "sarcophagus"; Titusbuen, og Trajansøylen. Dette beviser betydningen av landskapsmaleriet som stundom tenderte mot perspektivgjengivelse. Den italienske arkeologen Ranuccio har beskrevet det eldste maleriet som ble funnet i Roma på en grav på Esquilinhøyden: «Den beskriver en historisk scene på en ren bakgrunn, malt i fire pålagte seksjoner. Flere figurer er identifisert, som Marcus Fannius og Marcus Fabius. Disse er større enn de andre figurene... I en andre sone til venstre er en by innsirklet med en krenelert mur med firkantede tagger, i fronten er en stor kriger utstyrt med et ovalt skjold og fjærkledd hjelm; når ham en mann i en kort tunika, bevæpnet med et spyd... Rundt disse to er det mindre soldater i korte tunikaer, bevæpnet med spyd. I den nedre sonen foregår et slag hvor en kriger med en ovalt skjold og en fjærkledd hjelm er vist større enn de andre og hvis våpen synes å vise at disse var antagelig samnitter.» Denne episoden er vanskelig å presisere. En av Ranuccios hypoteser er at den referer til en seier som konsul Fabius Maximus Rullianus fikk i løpet av den andre krigen mot samnittene i år 326 f.Kr. (se "Samnitterkrigene"). Presentasjonen av figurene med størrelser som var proporsjonert i henhold til deres betydning er et typisk romersk trekk, og gjenfinnes også i plebeiiske relieffer. Dette maleriet ble utført i triumfmaleriets begynnelse, og antagelig gjort i løpet av begynnelsen av 200-tallet f.Kr. for å dekorere graven. Mosaikk. Detalj fra den mektige Alekandermosaikken i Pompeii. En mosaikk er en dekorativ komposisjon av små fargebiter (tessera) av porselen, stein eller glass som festes på et hardt underlag med kitt eller sement slik at bitene dannet et mønster eller et bilde. Til tross for at mosaikker er kjent de fleste kulturer og eldste er mer enn 5000 år gamle gjorde romerne mosaikkbilder til egen kunstart. Selve ordet mosaikk kommer fra latin, "opus musivium" som betyr arbeid viet til musene. Pan og en hamadryad, mosaikk avdekket i Pompeii.Både i Italia og i de romerske provinsene var mosaikkbilder meget populære, og foruten av rene dekorasjoner på gulv og vegger besto de av hovedsakelig fortolkninger av kjente malerier, eksempelvis "Alekandermosaikken" i Casa del Fauno ved Pompeii som gjenga slaget ved Issus eller Gaugamela. Det ble konstruert mellom 200- og 100-tallet f.Kr. etter et tidlig gresk maleri fra 300-tallet f.Kr. som ble bestilt av en av Aleksander den stores generaler. Andre motiver var landskap og portretter, rammet inn av dekorative elementer og motiver. Et annet bilde fra Pompeii kjennes kun som referanse som ble gjort av Helana, datter av en romersk-egypter ved navn Timon, og hun er en av flere kvinnelige kunstnere som nevnes, og er uansett en av de aller første profesjonelle kvinnelige kunstnere som er nevnt med navn (ingen fra antikkens Hellas nevnes). Mosaikken ble utført med en utsøkt begrenset fargepalett, kun fire farger – svart, hvitt, rødt og gult, og med deres mellomliggende graderinger. Meget vakre arbeid ble fortsatt utført så sent på 400-tallet e.Kr., eksempelvis "Føniksmosaikken" i Antiochia. Mosaikk fortsatte å være et viktig billedmedium inn i den kristne kunsten, spesielt i øst. Romersk skulptur. a>e trekk, og fremstår således som et selvstendig romersk verk. Augustus i dekorert panser og i visjonær gresk positur, Vatikanmuseene, Roma Tradisjonell romersk skulptur er delt i fem kategorier: portrett, historisk relieff, gravrelieffer, sarkofagi, og kopier av antikke greske verker. Romersk skulptur var i stor grad påvirket av greske eksempler, spesielt greske bronsestatuer. Det er kun takket være romerske kopier at en kunnskap av greske originaler er blitt videreført til ettertiden. Et eksempel på dette finnes British Museum hvor en intakt romersk kopi fra 100-tallet e.Kr. av Venus er utstilt mens en tilsvarende gresk original fra 400-tallet f.Kr. i Louvre mangler armene. Romersk rytterstatue i bronse av Marcus Aurelius, Kapitolmuseene (Musei Capitolini), Roma. Romerne hadde begynt å samle på greske skulpturer allerede på 200-tallet f.Kr., og da Hellas ble underlagt Romerriket som provinsen Achaea i år 146 f.Kr. var strømmen av greske statuer til Roma økende. Bare helligdommen i Delfi skal ha blitt bestjålet med over 500 statuer. I et brev fra Cicero til en venn i Athen bønnfalt om flere statuer da han bygde nytt hus på landet i nærheten av dagens Frascati og trengte dekorasjon. I motsetningen til hva tidligere arkeologer trodde var disse skulpturene store polykrome (mangefargede) terrakottabilder, men den malte overflaten på mange av dem har blitt slitt vekk i årenes løp. Romerne var bortimot uten sidestykke i sin bruk av et mangfold av materialer, som marmor og porfyr, brukt både for maleri og for skulptur, ikke bare av estetiske grunner, men også av økonomiske. Det som framfor alt skiller romersk billedkunst fra gresk er forfedredyrkelsen. Det er antagelig en arv fra etruskerne som gjorde at romerne i høyere grad avbildet seg selv, ofte sammen med sine forfedre. Når de underla seg den greske kunsten ble den greske formen tilpasset en romersk sammenheng som førte fram til den romerske, realistiske portrettkunsten. Embetsmenn lot seg gjerne avbilde i den romerske embetsdrakten, togaen, sammen med byster av fedre og forfedre. Den nakne atletiske greske ynglingen kunne ikke anvendes på ærefulle, eldre romerske generaler og andre helter. Isteden skapte kunstnere en tilpasset hybridform, en panserstatue stående i gresk positur. Det vil si at den romerske herskeren er ikledd romersk rustning som dekoreres med fortellende relieffer. De romerske statuene var, som de hellenistiske, masseproduserte og den samme statue kunne tjene ulike herskere. Portrettet ble spesialbestilt, og hodene på statuene ble ganske enkelt byttet med nye herskere. De dekorative elementene ble tatt opp i den private kunsten og ble videreført i keramikk og metallarbeider. Parallelt med denne skulpturtradisjonen ble en kvinnelig portrettkunst tilvirket som anvendte seg av referanser fra den romerske dikterkunsten til eksempelvis Horatius og Vergil. Akkurat som i dag kunne man stundom følge den romerske kvinnemotene veksle fra det ene året til det andre. Portrett. a>, som den øverste religiøse leder. Portrettskulpturen fra den republikanske tiden tenderte til å være mer beskjeden, realistisk og naturalistisk sammenlignet med de tidligste verkene fra keiserriket da portrettene i den ytre anatomiske form kunne være realistiske, men fungerte i en propagandahensikt i positur, utrustning, og attributter. Ettersom de fleste keisere fra Augustus ble guddommeliggjort er deres avbildninger til dels idealisert. Romerne ble avbildet som krigere eller heroiske eventyrere i gresk ånd. I tjeneste hos de romerske herskerne avspeilet den romerske kunsten både herskernes personlige smak og den allmenne stiltrendene. Eksempelvis ble Augustus' "Ara Pacis" fra år 9 f.Kr. avbildet i den strenge, gresk klassisismens prosesjoner for gi den romerske fredens velsignelser en allegorisk og verdig form. Omkring årene 50-75 e.Kr. skjedde en stilforandring da Egypt ble en ny inspirasjonskilde. Motiv fra Nilen og den egyptiske mytologien fikk til sammen med en ny livlig fargeskala erstatte den klassiske enkeltheten. Innen portrettkunsten ble idealiseringen erstattet av påtagelig realisme uten forskjønnelse. Med keiser Hadrian omkring 120 e.Kr. kom klassisismen tilbake med alvorstung tone i billedkunsten. Hadrian var en stor beundrer av den greske kunsten og forlot sin residens til fordel for Athen. Han anla også helskjegg som de greske filosofene. Med Marcus Aurelius omkring 180 e.Kr. hadde klassisismen i skulpturen igjen blitt erstattet av en ny stil som ble viktig for den offisielle propagandakunsten og i den private gravkunsten: marmorens konkrete egenskaper ble løftet fram gjennom blankpolering, fine, manierte detaljer skapte vakre lys- og skyggeeffekter, og relieffens dybde ble kunstferdig variert slik at det oppsto romillusjoner og maleriske effekter. Historiske relieff. Mens greske skulptører tradisjonelt illustrerte militære bedrifter ved å benytte seg av mytologiske allegorier benyttet romerne en mer direkte dokumentarisk stil. Romerske relieffer av slag- og kampscener, som på Trajansøylen, ble skapt for ære og glorifisere Romas makt og styrke, men gir også førstehåndsrepresentasjon av militære drakter og militært utstyr. Trajansøylen nedtegner de ulike krigene, de dakiske krigene, som ble ført av keiser Trajan mot Dakia, dagens Romania. Trajansøylen er det fremste eksempel på romersk historisk relieff og et av de største kunstneriske skatter fra antikken. Bedriften bak søylen er uovertruffen: 30 meter høy (eller 38 meter om den store sokkelen medregnes), sjakten gjort i 20 marmorbiter som hver veier 40 tonn med en diameter på 4 meter. Frisen som går i spiraler rundt sjakten 23 ganger er 190 meter lang. Inni sjakten er det en spiraltrapp på 185 trappetrinn som gir adgang til en utsiktsplattform på toppen. Det som interesser her er slagscenene hvor et mylder av mennesker er gjengitt individuelt, over 2 500 av dem, men også landskap, dyr, skip og andre elementer i en jevn og ubrutt visuell fortelling — i sin helhet en antikk forgjenger til en moderne dokumentarfilm. Søylen overlevde ødelegge da den ble omgjort som grunnlag for en kristen skulptur. I løpet av den kristne tiden etter år 300 e.Kr. fortsatte dekorasjoner av dørpanaler og sarkofagi, men skulptur i fullstørrelse døde ut og var ikke et viktig element i de tidlige kirkene Arkitektur. Det er innenfor arkitekturen at romersk kunst gjorde sine største nyvinninger og overgikk grekerne. Ettersom Romerriket strakte seg over et så stort område og omfattet så mange urbaniserte arealer, utviklet romerske ingeniører metoder for å bygge byer i stor skala, blant annet ved bruk av sement og betong. Denne nye støpemasse ble oppfunnet på republikansk tid, besto av ulike mindre stein, bruddstein, teglfragmenter som ble bundet sammen ved hjelp av kalk, og dette avviklet tidligere tiders byggteknikk med klinverk eller soltørket tegl. Den romerske arkitekturen kan beskrives som konstruktiv mer avansert enn den greske. Hvor grekerne stablet steinblokker i sin representasjonsarkitektur og kun perifert benyttet hvelv og buer, gjenfinnes disse elementene overalt i den romerske arkitekturen. Både betongen og hvelvet var forutsetninger for romernes raske gjennomføring av den infrastruktur som ingen annen sivilisasjon tidligere hadde hatt muligheter for. Store og massive bygninger som Pantheon og Colosseum kunne aldri ha blitt konstruert med tidligere materialer og metoder. Selv om betong hadde vært oppfunnet og tilgjengelig i tusener av år, tidligst i Midtøsten, utvidet romerne dens bruk fra befestningsverker til deres mest imponerende bygninger og monumenter, og utnyttet materialets styrke og lave kostnader. Betongen ble dekket med mørtel, og forblending av stein eller marmor. Dekorative flerfargede og forgylte skulpturer ble stundom lagt på for å skape en blendende effekt av makt og rikdom. På grunn av disse metodene er romersk kjent for sin bestandighet og hvor mange bygninger fortsatt står, og en del er fortsatt i bruk, hovedsakelig bygninger som ble omgjort til kirker i løpet av den kristne tiden. Mange ruiner er derimot plyndret for sin marmor og er etterlatt med sin betongstøpemasse ubeskyttet, noe som reduserer konstruksjonens opprinnelige størrelse og storslagenhet, eksempelvis som med Basilika Konstantin, den største og siste basilika i Forum Romanum, Roma. a>.I løpet av den republikanske tiden kombinerte romersk arkitektur greske og etruskiske elementer, og skapte nyvinninger som det runde tempel og rundbuen. Etterhvert som den romerske makt vokste i tidlige empiret jevnet de første keiserne hele slum og sumper for å bygge store palasser på Palatinerhøyden og andre nærliggende områder som krevde avanserte ingeniørmetoder og planlegging i stor skala. Romerske bygninger ble deretter bygget i kommersielle, politiske og sosiale grupperinger kalt for et "forum", hvor Julius Cæsar var den første og flere andre kom senere, og hvor Forum Romanum er den mest berømte. Den største arena i Romerriket, Colosseum, ble fullført i år 80 e.Kr. og lå i enden av forum. Areanaen kunne romme over 50 000 tilskuere, hadde forheng for å gi skygge mot sollyset og kunne sette opp storslagne forestillinger med gladiatorer og teaterkriger. Dette mesterverket innenfor romersk arkitektur viser og sammenfatter romersk ingeniørkunsts effektivitet og den innlemmer alle tre arkitektoniske ordener — dorisk, jonisk og korintisk. Mindre feiret, men like betydningsfull for iallfall de fleste romerske borgere var den femetasjes "insula" eller boligblokker, som huset tusener av romere. Ruinene av Basilika Konstantin i Forum Romanum i Roma. Bygningens nordlige midtgang er alt som er igjen av denne en gang så imponerende reisning. Det var i løpet av regimet til keiserne Trajan (98-117 e.Kr.) og Hadrian (117-138 e.Kr.) at Romerriket nådde sitt høydepunkt og Roma selv sto på toppen av sin kunstneriske storhet — oppnådd gjennom mektige byggeprogram av monumenter, forsamlingsbygg, hageanlegg, akvedukter, badeanlegg, palasser, paviljonger, sarkofagi, og templer. Romernes bruk av buen, betong, hvelving som tillot konstruksjonen av hvelvet tak og bygging av offentlige rom og komplekser, blant annet palasser, offentlig bad og basilikaer av det som karakteriseres som «Gullalderen». Framstående eksempler av kupler er Pantheon, Diocletianus’ bad, og Caracallas bad. Pantheon, som var dedikert de planetariske guder, er det best bevarte tempel fra antikk tid med et intakt tak som har et åpent «øye» i midten. Takets høyde er nøyaktig lik interiørets diameter og skaper en inngjerding av det som den store norske eksperten på oldtidens arkitektur, Hans Peter L'Orange, kaller for «det kosmiske rom», og det «mest betydningsfulle monument i hele den romerske keisertidsarkitektur». Selve bygningskroppen, den kuppelkronede sylinderen, er reist i betong med teglforskalling, "opus testaceum". Den fullkomne, halvkuleformede kuppelen er på typisk romersk vis bygget inn i et avstrebende betongmassiv slik at kun den øverste kalott kommer til syne på utsiden og resten er skjult i bygningen. På forsiden er en søylefasade og en tempelfront som skjuler bygningskroppen. Konstantinbuen sett fra "Via Triumphalis" Disse grandiose bygningene tjente senere som inspirasjon og modeller for den italienske renessansen, eksempelvis ved Filippo Brunelleschi. Ved regimet til Konstantin den store (306-337 e.Kr.), kom Romas siste store bygningsprogram i gang, blant annet reisningen av Konstantinbuen i nærheten av Colosseum, som resirkulerte en del stein fra forumet i nærheten for å skape en eklektisk stilblanding. Romerske akvedukter, også basert på buen, var vanlige over hele Romerriket og helt nødvendig for å forflytte vann til store urbane områder. Deres stående murerhåndverk er blitt stående som imponerende bedrifter, eksempelvis Pont du Gard med tre buerader, og akvedukten i Segovia, som tjener som tause vitnemål for deres kvalitet og konstruksjon. Nordfjorden (Sørøya). Nordfjorden er en fjordarm av Galtefjorden på Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 2,5 km sørøstover til Storbukta i botn av fjorden. Den har innløp mellom Seineset i sørvest og Skammelvika i nordøst. På sørsida av fjorden ligger Seinesbukta og Storbukta. Fjorden er 110 meter på det dypeste, like øst for Seineset. Det er ingen bosetning ved fjorden. Slettebakken skole. Slettebakken skole er en kommunal barneskole på Slettebakken i Årstad bydel i Bergen. Skolen ble bygget i flere trinn, og stod ferdig til bruk 24. august 1957. Den eldste delen rommer i dag den engelskspråklige privatskolen International School of Bergen (ISB). Øvrebø barnehage er også på skoleområdet. Slettebakken skole er baseskole for morsmålslærere. Skolen har plass til 400 elever (650 med ISB). Historikk. Skolen ble gradvis bygget ut i årene 1955-57, men var allerede fra starten av sterkt overbefolket. I rekordåret 1965 hadde skolen 53 lærere og 1 350 elever fordelt på 55 klasser og 20 klasserom. Elever. Slettebakken skole har skoleåret 2009/10 ca. 300 elever. Elevene tilhører basisgrupper. Alle har sin kontaktlærer som holder kontakten med hjemmet. Skolen satser de nærmeste årene på å gi elevene et godt skolemiljø. En ønsker å fremme lesing og skriving, matematikk, fysisk fostring og et godt samarbeid med hjemmene. Skolens bygninger. Storskolebygget er i 2 etasjer pluss kjelleretasje. I øverste etasje er disse trinnene plassert: 5. trinn, 6. trinn og 7. trinn. I denne etasjen finnes også skolebibliotek, datarom for elevene samt arbeidsrom for lærere. I 1. etasje er 1. trinn. SFO disponerer 1. trinn sine lokaler etter skoletid. I samme etasje er det også kontorer for helsesøster og skolelege. I kjelleren er 4.trinn, heimkunnskap og SFO-base med kontor for SFO-leder. Mellombygget i kjelleren er musikkrom og kunst-og håndverkavdeling. I første etasje holder 2. og 3. trinn til. Gymnastikksalen. Skolen har egen gymnastikksal. Den benyttes av skolen og ISB. Idrettsseksjonen benytter den på kveldstid. Administrasjonsbygget. I dette bygget er skolens administrasjon i første etasje. Rådgiver har også sitt kontor i tilknytning til skolens administrasjon. I tillegg er det to konferanserom og et personalrom. Olavskoret. Olavskoret var et guttekor og et mannskor i Bergen domkirke, grunnlagt i 1994 av korets dirigent Asbjørn Flåm som er bosatt i Sogn og Fjordane. Koret er nå nedlagt. Korets oppgang og nedgang. Olavskoret ble grunnlagt av dirigenten Asbjørn Flåm i 1994. Koret har siden den tid hatt øvinger i Bergen domkirke med Flåm som dirigent. Øvingen var satt til hver mandag, det vil si at dirigenten kjørte 15 mil hver mandag til Bergen fra Sunnfjord. Koret hadde to avdelinger, gutte-stemmene og manns-stemmene. De hadde hver sin øving i kirken, men var sammen på konserter. Sangkoret startet opp med noen gutter fra Bergen, og noen år etter ble Førde guttekor grunnlagt av den samme dirigenten. Størrelsen på korene har gått veldig opp og ned. I begynnelsen hadde Førde-guttene få medlemmer, og da hjalp Olavskoret til med konserter i Sogn og Fjordane, noen år ett var det omvendt. Størrelsen på koret har variert mellom 7 – 20 medlemmer, medregnet manns-stemmene. Koret har deltatt på en rekke konserter og gudstjenester i Bergen domkirke, og av og til konserter i Grieghallen. Olavskoret har også deltatt i andre konserter med andre guttekor i Norge og litt i utlandet i forbindelse med turer med koret. Koret har blant annet vært i Førde, Stavanger, Trondheim, og Oslo, samt England. I 2007–2008 var det planlagt tur til Danmark og Tyskland, men dette ble ikke noe av grunnet nedleggelsen. De spilte også inn et album med Göran Fristorp i Oktober 2003, som het Pie Jesu. Nedleggelse. I november 2008 ble Olavskoret nedlagt samtidig som organist Magnar Mangersnes fylte 70 år, og han ble dermed nektet å fortsette som domkantor i Bergen domkirke av Den norske kirke. Den siste konserten med koret var 1 november 2008 med også hjelp fra Førde guttekor og fra Olavskorets manns-stemmer. Koret var før det ble nedlagt Bergens eneste guttekor, men etter nedleggelsen ble det startet et nytt kor i Grieghallen med dirigent Håkon Matti Skrede som dirigent, og de fleste av guttene fra Olavskoret gikk over til det nye koret. Martin Olsen (Oslogjengen). Martin Olsen (født 13. januar 1920 i Drammen, død 30. mars 1979) var en norsk motstandsmann under annen verdenskrig. Han var blant annet løytnant i Kompani Linge. Oppvekst og tiden før krigen. Olsen var sønn av sjøkaptein Andreas Olsen og Olga Ekeland. Han vokste opp på Tangen i Drammen. Etter treårig teknisk aftenskole begynte Olsen å studere ved et tysk universitet for å bli ingeniør i mekanikk. Etter Tysklands overfall på Norge kom han seg hjem. Martin Olsen ble opptatt i Kompani Linge 2. mai 1941. Krigsinnsats. Han var en av tolv kjernemedlemmer i Oslogjengen, og var spesielt sentral i «Operasjon Goldfinch» og «Operasjon Chaffinch» under andre verdenskrig. Han mottok Krigskorset, Norges høyeste utmerkelse, for sin innsats. Olsen instruerte blant annet Milorg-folk i området mellom Hønefoss, Oslofjorden, Skien og Kongsberg. I Moss senket Tor Stenersen og Olsen et 2000 tonns lasteskip ved kai. 11. desember 1943 satt Tor Stenersen og Martin Olsen i en dekkleilighet i Drammensveien 117 i Oslo. En tidligere medarbeider i Milorgs Sentralledelse (SL) hadde i avhør hos Gestapo latt seg presse til å avsløre at et møte skulle holdes et sted i Halvdan Svartes gate i Oslo. Tyskerne valgte å starte ransakingen i krysset Halvdan Svartes gate og Drammensveien 117, akkurat der hvor Milorg-karene satt. Et skuddrama fant sted. Olsen kom seg unna med en skuddskade i den ene leggen. Tor Stenersen ble ble trolig truffet i bakhodet og brakt til Aker sykehus av en Schnellkommando-bil. Tor Stenersen ble flyttet til Akershus festning og døde etter et fluktforsøk der. Martin Olsen fikk 18. februar 1944 beskjed om at han måtte senke et skip i Skiensfjorden på to dagers varsel. Olsen og hans gode lokale kontakter organiserte og tilrettela alt på denne korte tiden. Båten de skulle sprenge skulle frakte tungtvann fra Vemork til Tyskland, men aksjonen i Skien kunne avblåses. Tidlig 20. februar 1944 var allerede tungtvannet sunket til bunns i Tinnsjøen. På slutten av krigsårene, sent i mars 1945, ble Martin Olsen igjen overført til Oslogjengen etter å ha deltatt i både «Chaffinch» og «Goldfinch» og vært en del av rekognoseringspatruljen til baseplanen «ELG». I «ELG» var Olsen nestkommanderende. Gunnar Sønsteby og Martin Olsen ledet raidet den 2. mai 1945 mot Jonas Lies departement og Justisdepartementet, og sikret en lastebil full med dokumentarisk bevismateriale. Olsen tok Jonas Lies paradeuniform som privat krigsbytte. Idrettsmann. Martin Olsen var en fremragende langrennsløper og spilte allerede som 17-år gammel på Drafns A-lag i fotball. I perioden 1949–1953 spilte Olsen 35 eliteseriekamper for Lyn. Han spilte dessuten 11 landskamper for Norge i bandy og ble norgesmester for Drafn i 1938. Tiden etter krigen. Martin Olsen giftet seg etter krigen med Stella Dybwad. Hennes storesøster var gift med Per Gram, en slektning av Gregers Gram. Sønnen Ola Dybwad Olsen hadde en karriere i ski- og fotballklubben Lyn og på Norges herrelandslag i fotball. Olsen tok eksamen ved Krigsskolen etter andre verdenskrig, og fra 1946 og fremover hadde han mange ledende stillinger innen privat næringsliv, blant annet i Shell-konsernet. I sine siste ti leveår gjorde han det skarpt som internasjonal finansmegler. Skjevdeling. Når et ekteskap opphører på grunn av skilsmisse eller død skal ektefellene som hovedregel dele det de eier. Et viktig unntak fra dette utgangspunktet følger av ekteskapsloven § 59. Regelen innebærer at verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Reglene om skjevdeling reduserer behovet for å avtale særeie, men det er viktig at man merker seg at det er relativt strenge krav til dokumentasjon for at midlene fortsatt er i behold. Du kan lese mer utfyllende om skjevdeling på http://www.jusinfo.no/index.php?site=default/721/1870/1899 Det andre slaget om Changsha. Slaget om Changsha (6. september til 8. oktober 1941) var Japans andre forsøk på å ta byen Changsha, hovedstaden i Hunan-provinsen i Kina under den andre kinesisk-japanske krig. Changsha Changsha Changsha Stranraer FC. Stranraer Football Club er en halvprofesjonell fotballklubb fra byen Stranraer i regionen Dumfries and Galloway sørvest i Skottland. Klubben spiller i 2008/09-sesongen i Second Division (nivå 3). Klubbens hjemmebane er Stair Park. Historie. Stranraer FC ble stiftet i 1870, og er dermed den tredje eldste av klubbene som i dag er med i Scottish Football League. De ble imidlertid ikke valgt inn i ligaen før i 1949, noe som kanskje delvis skyldes Stranraers relativt isolerte beliggenhet ute ved kysten i sørvest. I tiårene før de ble medlem i den profesjonelle ligaen spilte de i Southern Counties League, Scottish Combination, Scottish Alliance og South of Scotland League. Stranraer tok i bruk Stair Park som sin hjemmebane i 1907. Klubben ble nasjonalt kjent da de tapte knepent 0-1 hjemme mot Rangers i FA-cupen i januar 1948, foran et rekordstort publikum. Året etter ble de valgt inn i C Division (nivå 3) i Scottish Football League. Denne divisjonen besto for det meste av reservelagene til klubbene i de to øverste divisjonene, samt noen få førstelag. Stranraer og de fire andre førstelagene i C Division ble valgt inn som fulle medlemmer i ligaen (nivå 2) da C Division ble nedlagt i 1955. Stranraer har hatt beskjeden suksess i ligaen. Da ligaen ble omorganisert til tre divisjoner i 1975, rykket Stranraer ned i nye Second Division (nivå 3). I 1994 vant de divisjonen og rykket opp i First division, samtidig med at ligaen ble omorganisert til fire divisjoner. Noen opp- og nedrykk senere havnet klubben i 2003 for første gang i Third Division (nivå 4). De hevet seg imidlertid igjen, og nådde på nytt First Division i 2005. For tredje gang siden 1994 fikk de en enkelt sesong på nivå 2 før de rykket ned igjen, og klubben falt like fort til Third Division som de var kommet opp. Våren 2008 rykket de på nytt opp i Second Division. Dermed spilte Stranraer høsten 2008 i en ny divisjon for syvende sesong på rad. Stranraers eneste større trofé kom i 1997, da de vant Challenge Cup, en cup for lagene på nivå 2, 3 og 4. De slo St. Johnstone 1-0 i finalen. Misologi. Misologi (fra gresk: "miso" («hat») og "logia" («lære» eller «viten»)) er en frykt for eller mistro til fornuft eller logikk. Den kan ytre seg som et hat mot diskusjon, debatt eller endog tale. Misologi blir av og til definert som anti-intellektualisme. I Platons «Faidon» sammenligner Sokrates misologi med misantropi. Akkurat som noen kan elske og stole på alle mennesker, men som etter å ha blitt bedratt av ett enkelt menneske kan ende opp med å mistro hele menneskeheten, kan noen som stoler på fornuften eller logikken utvikle en mistro til den når man blir klar over at den kan brukes til å støtte ethvert standpunkt. I teksten kommer Sokrates med en advarsel til Faidon om farene ved misologien. Ifølge Platon kan man beskytte seg mot den ved å velge sine argumenter med omhu og først etter å ha studert en problemstilling nøye, slik at man ikke blir motbevist eller tatt i usannheter senere. Den norske kunstneren Matias Faldbakken har vist en interesse for både misologi og misantropi i sin kunst. I oktober 2008 rev han en mengde bøker ut av hyllene i Deichmanske bibliotek i Oslo, hvor de ble liggende i hauger i forbindelse med et kunstprosjekt. Faldbakken uttalte om prosjektet at «"bakgrunnen for kunstverket var min interesse for begrepet misologi [...]. Jeg kom over en sammenlikning mellom begrepene misantropi og misologi, noe jeg synes var interessant i forhold til mitt eget arbeid, som består av både (misantropisk) tekstproduksjon, samt billedproduksjon som ofte handler om fortrengning av språk og rasjonalitet."» Førde guttekor. Føre guttekor er et guttekor i Førde med dirigent Asbjørn Flåm. I dag har koret rundt 20 medlemmer, men antall korister har variert veldig. Korets dirigent er Asbjørn Flåm, og det er også han som har grunnlagt det. Koret har øvinger i Førde kyrkje hver torsdag. Inntil Olavskoret i Bergen (1994) ble nedlagt i 2008 har disse to korene samarbeidet godt med hverandre, fordi Olavskoret hadde samme dirigent. Felleseie. Felleseie er betegnelsen på ekteskapslovens (Lov av 4. juli 1991 nr. 47) normalordning for formuesordningen mellom ektefeller. Det er den formuen som skal deles mellom ektefellene når ekteskapet opphører ved skillsmisse/separasjon eller død. Felleseie betyr ikke det samme som sameie. Ekteskapet medfører ingen endringer med hensyn til hva ektefellene eier. Et formuesobjekt kan således være eiet fullt ut av den ene ektefellen og likevel være felleseie. Den ektefellen som eier eiendelen vil da også ha rett til å beholde den, men dersom eiendelen er felleseie, skal verdien av den deles likt ved ekteskapet opphør. Felleseie er standardordningen ved inngåelse av ekteskap og det kreves i utgangspunktet ingen spesiell avtale om dette. Dersom partene ikke ønsker en slik ordning, må der settes opp ektepakt om særeie. Lovgiver har flere ganger vurdert å erstatte begrepet felleseie fordi det er misvisende. Det kunne for eksempel vært erstattet med begreper som delingsformue eller lignende. Man har imidlertid valgt å beholde begrepet først og fremst fordi det er så innarbeidet i den juridiske terminologi. Særeie. Særeie er ekteskapslovens (Lov av 4 juli 1991 nr. 47) betegnelse på formue som er unntatt fra likedeling ved ekteskapets opphør. Formue som er særeie står i motsetning til formue som er felleseie, men er ikke en motsetning til sameie. Ektefeller kan godt eie en eiendel i sameie og samtidig kan begge to ha særeie. Ved en avtale om særeie (ektepakt) kan ektefellene avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling. En avtale om særeie kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. Det er formkrav for at en avtale om særeie skal være gyldig. Den må inngås ved ektepakt, dvs en avtale mellom ektefellene som fyller særlige krav til vitnepåtegninger mv. En vanlig og unødvendig feil som gjøres er at en ektefelle overfører egne eiendeler til den annen ektefelles særeie for å unngå pågang eller risiko for pågang fra egne kreditorer. Dette er imidlertid ikke nødvendig å benytte særeieinstituttet for å oppnå vern mot egne kreditorer. Man kan i stedet gjøre en ektepakt hvor eiendelene overføres til den annen ektefellens eneeie. Eiendelene vil da fortsatt være felleseie (betyr ikke sameie), noe som medfører at eiendelene skal deles likt ved ekteskapets opphør. I noen tilfeller kan det allikevel være aktuelt å gjøre en gave fra den ene ektefellen til den andres særeie, dette gjelder de tilfeller hvor ektefellen som gir gaven har gjeldsproblemer denne ikke antar å kunne løse innen sin død. I slike tilfeller vil felleseie deles ved død, og kreditorene vil da kunne gjøre sine krav gjeldende mot dødsboet, ved særeie er den muligheten avskåret, med mindre kreditorene kan kreve omstøtelse. Syltefjorden (Vanylven). Syltefjorden er en sidefjord til Vanylvsfjorden i Vanylven kommune på Sunnmøre. Fjorden er rundt 6,5 km lang og en kilometer bred. Den har innløp mellom Slagneset og Fiskå og går først østover og så i sørlig retning. Innerst i fjorden ligger gården Sylte, som fjorden er oppkalt etter. Største dyp i fjorden er 104 meter. Riksvei 61 går på begge sider av fjorden. Atommakt. Kart som viser stater med atomvåpen. En atommakt er en stat som har atomvåpen. Verdens første atommakt var Amerikas forente stater, som sammen med Russland (tidligere Sovjetunionen), Storbritannia, Frankrike og Kina blir regnet som internasjonalt godkjente atommakter ifølge ikkespredningsavtalen om atomvåpen. To land som ikke har skrevet under på avtalen, India og Pakistan, har senere utviklet atomvåpen, og utført prøvesprengninger på egenhånd. Selv om de har nektet for det, har det lenge vært en utbredt oppfatning at Israel har atomvåpen. Norge leverte i 1959 tungtvann til Israel. I 1986 ga en tidligere israelsk tekniker, Mordechai Vanunu, et intervju til "The Sunday Times", der han kom med detaljerte opplysninger og bilde fra et israelsk atomanlegg. Ifølge Vanunu hadde Israel på det tidspunktet nok plutonium til å produsere 100 kjernefysiske bomber. I en tale ved et besøk til Tyskland i 2006 tok Israels statsminister, Ehud Olmert, med Israel i en oppramsing av land som har kjernefysiske våpen. Israel har ikke skrevet under på ikkespredningsavtalen, og det er heller ikke kjent at Israel har utført prøvespreninger. Nord-Korea sprengte i 2006 sin første atombombe. I slutten av mai 2009 gjennomførte Nord-Korea en ny underjordisk atomprøvesprengning. Landet må derfor regnes som en atommakt. Nord-Korea har heller ikke skrevet under på ikkespredningsavtalen. Volvo PV 444. Volvo PV 444, ofte bare omtalt som "PV", var en svensk personbil som ble produsert av Volvo fra 1947 til 1957. Designen var inspirert av amerikanske biler fra samme periode, hovedsakelig Pontiac fra begynnelsen av 1940-talet. Volvo PV ble konstruert av Helmer Petterson og Erik Jern. Tre prototyper ble produsert sommeren 1947, hvorav en ble presentert for første gang 1. september 1944 i Kungliga Tennishallen i Stockholm (148 437 besøkende på ti dager), men produksjonen kom i gang først etter andre verdenskrig. De første bilene ble levert i februar 1947 og det året ble det produsert 1 920 eksemplarer av PV 444. Utsalgsprisen i Sverige var satt til 4 800 svenske kroner, samme pris som Volvos første bil, Volvo ÖV4 som ble lansert 17 år tidligere. PV 444 ble produsert i 196 005 eksemplarer. Pia-Camilla Tømmernes. Pia-Camilla Tømmernes (født 17. mai 1976 i Asker) er en norsk saksofonist. Hun arbeider frilans og komponerer og arrangerer musikk. Tømmernes står blant annet bak Frost, Duo Conseptions og Pias Trio. Sigurd Kvåle. Sigurd Kvåle (født i Sogndal 7. mars 1902; død 10. juni 1962) var en norsk lærer og forfatter. Kvåle var sønn av en skomaker, og gikk to år på Sogndal Folkehøgskule, deretter Stord lærarhøgskule, hvor han tok eksamen i 1924. Fra 1945 bodde han i Rælingen. Hans forfatterskap når høyest i novellene, og tematikken i forfatterskapet gjelder blant annet bygdesamfunnet i mellomkrigstida, menneskesinnet og sosial utstøting. Sentralafrikansk tid. Sentralafrikansk tid eller Central Africa Time (CAT) er en tidssone som brukes i det sentrale og sørlige Afrika. Sonen ligger to timer foran UTC (UTC+2), som er det samme som sørafrikansk standardtid og Østeuropeisk tid. Da denne tidssonen ligger nær ekvator er dagens lengde omtrent den samme hele året, så man går ikke over til sommertid i sommerhalvåret. Sørafrikansk standardtid. Sørafrikansk standardtid eller South African Standard Time (SAST) er en tidssone som brukes i Sør-Afrika, Swaziland og Lesotho. Tidssonen ligger to timer foran UTC (UTC+2) og er det samme som Sentralafrikansk tid. Man benytter seg ikke av sommertid, da alle områder vest for 22,5° Ø opplever spareeffekten av sommertid året rundt på grunn av sin plassering i det som geografisk sett burde vært UTC+1. Av den grunn står sola opp og ned ganske sent i Cape Town sammenlignet med resten av Sør-Afrika. Nordfjord (Båtsfjord). Nordfjord er ei bygd i Båtsfjord kommune i Finnmark. Den ligger innerst i Nordfjorden, en fjordarm på vestsida av Syltefjorden, nordøst på Varangerhalvøya. Nordfjord var tidligere et handelssted i kommunen, og hadde både butikk, skole og eget postkontor. Norges høyeste postnummer, 9992 Syltefjord, forsvant da stedet ble fraflyttet i 1989. I dag benyttes stedet mest til turisme og rekreasjon. Fuglefjellet Syltefjordstauran nås lettest herifra - til fots eller med båt. Tongchang. Tongchang ("Tongch'ang kun") er ett fylke i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Fylket grenser til Pyoktong og Chagang-fylket Usi i nord, Unsan og Songwon i øst, Taechon i sør og Changsong og Taegwan i vest. Pinandokfjellene skjærer gjennom fylket i nord og øst og bidrar med fylkets høyeste punkt, Tanpungdoksan (단풍덕산, 1159 moh). Changsongelva renner igjennom fra nordvest mot sørøst retning Taedongelva. Årlig middeltemperatur ligger på 7 °C, januar -10 °C og i august 22,8 °C. Årlig regnfall ligger rundt 1440 mm. 80 prosent av arealet er skogkledd. Næringslivet domineres av gruvedrift, og den første gullgruva ble åpnet i Taeyu-dong i 1896 av et fransk selskap. I tillegg drives sølv og apatitt. Tongchang er det fylket i provinsen med minst dyrkbar mark, bare 6,5 prosent er kultuvert, men er for tørt for risproduksjon. Derimot dyrkes det en del mais. Fylket huser flere mindre vannkraftverk. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 16 ri (landsby). Taegwan. Taegwan ("Taegwan kun") er ett fylke i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Fylket grenser til Tongchang i øst, Kusong og Taechon i sør, Chonma i vest og Changsong og Sakchu i nord. Fylket ble etablert i 1952 etter en fradeling fra fylket Sakchu. Fylkets grenseområder er fjellrikt, med Kangnamfjellene i nord og Chonmafjellene i vest. Taeryongelva (대령강) deler fylket i to. Klimaet er relativt fuktig med 1300 mm årlig nedbør. Middeltemperaturen er 7 °C, fra -11,2 °C i januar og 22,5 °C i august. 83 prosent av arealet består av skog, 8,5 prosent er kultuvert, der det meste benyttes til produksjon av mais. Det drives skogsdrift, samt innhøsting av ville urter og villfrukt. Regionens største sagbruk ligger i Taegwan, som blant annet produserer tømmer til gruvedriften og anleggsarbeid. Ved Taeryongelva ligger flere vannkraftverk. Gruvedriften omfatter gull og grafitt. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 22 ri (landsby). Yomju. Yomju ("Yŏmju kun") er ett fylke i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Fylkene Ryongchon ligger i nord Pihyon, Tongrim mot øst og Cholsan i sør. I vest ligger Vesthavet. Fylket ble etablert i 1952 ved fradelinger fra Cholsan og Ryongchon. 54 prosent av fylket er kultivert. Regionen Nord-Pyongan er landets nest viktigste risprodusent. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 22 ri (landsby). Unsan (Nord-Pyongan). Unsan ("Unsan kun") er ett fylke i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Fylket grenser til Hyangsan i øst, Kujang og Nyongbyon i sør, Tongchang og Taechon i vest, samt Huichon og Songwon i Chagang-provinsen. Kuryongelva (구룡강) har formet en stor dal og innsjø midt i fylket. Innsjøen mottar vann fra flere andre elver, som Uhyonelva, Choyangelva, Yonghungelva og Pungsanchon. Middeltemperaturen ligger på 8,2 °C, i januar -10,2 °C og i august 23,8 °C. Klimaet er relativt vått, med et gjennomsnittlig regnfall i løpet av et år på 1400 mm. 73 prosent av arealet er skog, 15,5 prosent er kultivert. 70 prosent av det kultiverte arealet benyttes til husdyrhold, avlinger med mais, soyabønner, søtpoteter, ulike grønnsaker og ris. Langs fjellene Kubongfjellet finnes flere graver fra Goguryeoperioden. En grav er antatt å være den til Gojoseonherskeren Wiman. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 27 ri (landsby). Unjon. Unjon ("Unjŏn kun") er ett fylke i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Fylket grenser til Taechon i nord, Pakchon i øst og sørøst og Chongju i nord. I sør grenser fylket til Vesthavet. Unjon ble etablert som eget fylke i 1952 fra deler av fylkene Pakchon og Chongju. Terrenget i fylket er relativt flatt og lavt, med fjell i vest og sletteland i sør og øst. Høyeste fjelltopp Mogufjellet (414 moh). Den største sletta er Unjonsletta på 150 km², formet av den 40 km lange elva Changpochon, som renner inn i Taeryongelva. Langs kysten ligger flere øyer, deriblant Unmudo og Hoesungdo. Middeltemperaturen ligger på 9,1 °C, i januar -7.3 °C og i august 23.7 °C. Klimaet er noe våtere enn vanlig er i Nord-Korea, med 1230 mm nedbør per år. 40 prosent av arealet består av skog. 40 prosent av arealet er kultuvert, med en stor risproduksjon, sammen med mais, soyabønner, havre og bygg. Unjon har også provinsens største fruktproduksjon. Blant husdyrholdet er det svin som dominerer. Ellers drives noe fiske og gruvedrift. Blant videreforedlede produkter er fiskeprodukter og soyasaus, foruten keramikk. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 25 ri (landsby). Uiju. Utsyn over Uiju fra Kina. Grensen følger et gammelt og nå gjengrodd elveløp slik at hele det synlige området, på begge sider av nåværende elveløp, er nordkoreansk. Uiju ("Uiju kun") er ett fylke i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Fylket grenser til Sakchu og Kusŏng i øst, Sŏnch'ŏn og Ch'ŏlsan i sør, Ryongch'ŏn og Sinŭiju i vest, mens fylket grenser til Kina i nord. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), to rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 17 ri (landsby). Tongrim. Tongrim ("Tongrim kun") er ett fylke i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Fylket grenser til Pihyon og Chonma i nord, Sonchon i øst, Cholsan i sørvest og Yomju i vest. I sør ligger Vesthavet. Fylket er preget av et relativt flatt landskap der Munsufjellet er høyeste topp med sine 736 moh beliggende i nord. I Tongrim ligger Chongchonelva med ulike sideelver, deriblant Maryongelva. Årlig middeltemperatur er 8,8 °C; januar -8,7 °C, og august 24 °C. Gjennomsittlig årsnedbør er 1000 mm. 60 prosent av terrenget er dekt med skog, mens 26 prosent av arealet er kultuvert. Mye av den dyrkbare marka har god irrigasjon til avlinger som ris, mais, hvete, bygg og tobakk. I tillegg drives en del akvakultur, gruvedrift og fabrikker som blant annet produserer pumper. Pyonguilinja som går mellom går mellom Sinuiju og Pyongyang passerer gjennom Tongrim. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), to rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 20 ri (landsby). Taechon. Taechon ("T'aech'ŏn kun") er ett fylke i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Fylket grenser til Taegwan og Tongchang i nord, Unsan og Nyongbyon i øst, Pakchon og Unjon i sør og Kusong i vest. Pinandokfjellene ligger i øst, med Paegundokfjellet (백운덕산, 868 moh) og fylkets høyeste topp, Samgakfjellet (삼각산, 936 moh). Taeryongelva renner gjennom fylket sammen med flere sideelver som Chonbangelva og Changsongelva. Middeltemperaturen er 8,5 °C, fra januar på -10 °C til august på 23,8 °C. Årlig gjennomsnittlig nedbør er 1338 mm. 64 prosent av arealet er skog, 30 prosent er kultuvert. Landbruket produserer mais, ris, tobakk og grønnsaker. Blant dyreholdet dominerer silkeormer, harer, kyr og svin. Silla-tempelet Yanghwasa står fremdeles i Taechon. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 21 ri (landsby). Sonchon. Sonchon ("Sŏnch'ŏn kun") er ett fylke i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Fylket grenser til Chonma i nord, Kusong og Kwaksan i øst, Tongrim i vest og i sør mot Vesthavet. Sonchon ble reorganisert i 1952, da deler av fylket ble fradelt for å bli en del av det nye fylket Tongrim. Terrenget varierer fra sletter til fjell. Fylket inkluderer også flere øyer langs kysten. Høyeste punkt er Kainbong (가인봉, 535 moh), som utgjør kilden til Tongraeelva. Årlig gjennomsnittlig middeltemperatur er 8.5 °C, fra januar -9,2 °C til august med 23,6 °C. Årlig nedbør er i gjennomsnitt 1192 mm. Høyeste fjelltopp på øya Sinmido er Unjongfjellet med 532 moh. 45 prosent av fylket er skogkledd. Den lokale økonomien er avhengig av landbruket med blant annet husdyrhold, samt fiske og diverse produksjon. Landbruket gir større avlinger av ris, mais, soyabønne og tobakk. Fabrikkene i fylket produserer jernvarer, keramikk og tobakksprodukter. Området var i sentrum for den første protestantiske misjoneringen i Korea, og over 50 kirker ble bygd. I tillegg fantes 13 buddisttempler i fylket. Både kirker og templer ble ødelagt etter etableringen av Nord-Korea i 1948. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) 24 ri (landsby). Sindo. Sindo ("Sindo kun") er ett fylke i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Fylket ligger på flere øyer ved utløpet av Yaluelva, der den største øya er Pidansom. Sindo ble etablert som eget fylke i 1991. Før dette var fylket en del av Ryongchon, bortsett fra en kort periode som eget fylke i 1967. I nord og vest grenser fylket til Kina. I sør ligger Vesthavet og øya Ryongchon. Mye av fylket er blitt til ved landgjenvinning. Arkipelagoet som utgjør Sindo har fast tilknytning til fastlandet. Øya Pidansom er Nord-Koreas vestligste punkt, og ble etablert i 1958 ved fyllinger mellom flere av de mindre øyene i området. I tillegg finnes øyene Ssarisom, Kanunsom (가는섬), og Munbakto i fylket. Viktigste lokale ressurs er produksjonen av takrør, men fiskerier og tradisjonelt landbruk drives også. Takrørene sendes til fabrikker i Sinuiju. Fra havet høstes blant annet østers. Fylket har ingen jernbaneforbindelse og lite med vei. Det er en bussforbindelse fra Sindo til Pidan havn, og båtforbindelse til Sinuiju og Yongampo. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), to rodongjagu (arbeiderdistrikt) og en ri (landsby). Sakchu. Sakchu ("Sakchu kun") er ett fylke i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Fylket ligger ved Yaluelva på grensa til Kina i nord. I Nord-Korea grenser fylket til Changsong i øst, Chonma og Taegwan i sør og Uiju i vest. Kangnamfjellene reiser seg i sørvest med Munfjellet (1046 moh) som høyeste topp. Terrenget er forøvrig tilsvarende kupert og bare 13 prosent av fylket er kultivert, mens 80 prosent er skogkledd. Årlig middeltemperatur er 8,1 °C, og varierer fra -10,1 °C i januar til 23,4 °C i august. Lokal økonomi er avhengig av husdyr, der svinehold er viktigst. Blant landbruksproduktene som dominerer er ris, soyabønner, søtpoteter, gochupepper og frukt. Supung-demningen er en kunstig innsjø for et stort vannkraftverk i Yaluelva. Pyongbuklinja er eneste jernbanelinje som passerer gjennom fylket, men også Yaluelva benyttes for transport av passasjerer og gods. Blant utdanningsinstitusjonene i fylket er Supung Industrial College, Sakchu Industrial College og Supung Specialized College of Electricity (수풍전기단과대학). Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), seks rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 18 ri (landsby). Pyoktong. Pyoktong ("Pyŏktong kun") er ett fylke i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Fylket ligger dalen som blir skapt av Yaluelva på grensa til Kina. Fylket grenser til Tongchang i sør, Changsong i vest og Usi øst. Fylket ble fradelt Usi og Chagang-provinsen og ble et eget fylke beligende i provinsen Nord-Pyongan etter en reorganisering av det lokale styret i 1952. Terrenget er bratt og kupert med to store fjellkjender som går gjennom hele fylket; Kangnamfjellene og Pinandokfjellene. Høyeste punkt er Piraebong med sine 1470 moh. Fylket har flere mindre elver, som er viktige for å transportere tømmer, samt vannkraftproduksjon. Årlig middeltemperatur ligger på 7,1 °C, fra januar på -12,5 °C til august med 23,0 °C. Klimaet er relativt tørt med et årlig regnfall på 992 mm. 7 prosent av terrenget er kultivert, 80 prosent består av skog. Skogsdrift er da også viktigste lokale levevei, foruten landbruksproduksjon av mais, soyabønner, søtpoteter, gochupepper og humle. Av husdyrhold er det sauedrift som dominerer og fylket er landets nest viktigste sauefylke. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 19 ri (landsby). Pihyon. Pihyon ("P'ihyŏn kun") er ett fylke i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Fylket grenser til Uiju i nord, Chonma i øst, Yomju og Tongrim i sør og Ryongchon og Sinuiju i vest. Fylket ble etablert som egen administrativ enhet i 1952 med nye reorganiseringer i 1954, 1958, 1961, 1963, 1967 og 1978. I vest er fylket flatt, mens det blir stadig mer kupert mot øst mot Munsufjellene, med Munsufjellet (문수산, 736 moh) som høyeste topp. Største elv er Samgyochon (삼교천) som er en sideelv til Yaluelva. Årlig middeltemperatur er 8,5 °C, og varierer fra -9,5 °C i januar og 23,6 °C i august. Årlig regnfall ligger på 1065 mm. Skog dekker 57 prosent av fylket og det er furuskogen som dominerer. En tredel av arealet er kultuvert. Fylket er kjent for sine svin, og fylket er landets tredje viktigste sauefylke. Ut over dette produseres ris, mais, soyabønner og søtpoteter samt at fylket er regionens nest største peanøttprodusent. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), to rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 21 ri (landsby). Pakchon. Pakchon ("Pakch'ŏn kun") er ett fylke i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Fylket grenser i nord til Taechon, i øst og sørøst til Nyongbyon og i vest til Unjon. I sør grenser fylket til Chongchonelva ved Anju og Mudok i Sør-Pyonganprovinsen. I 1952 ble fire mindre områder fra Pakchon fradelt og lagt til Unjon. Pakchon består av kupert terreng, som ligger relativt lavt med høyeste topp som ligger 300 moh. Pakchonsletta brer seg over 100 km² langs Taeryongelva og Chongchonelva. Middeltemperatyren ligger på 8,8 °C, fra -9,6 °C i januar til 23,9 °C i august. Årlig nedbør ligger i gjennomsnitt på 1274 mm hvert år. Halvparten av terrenget er kultivert, mens en tredel består av skog. Fylket er et senter for risproduksjon i regionen, men bidrar også med avlinger av mais soyabønner, bygg og hvete. I 1991 ble det avslørt at Nord-Korea hadde bygd et anlegg for atomvåpen i fylket. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 20 ri (landsby). Kwaksan. Kwaksan ("Kwaksan kun") er ett fylke i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Fylket grenser til Vesthavet i sør, Kusong i nord, Chongju i øst og Sonchon i vest. Fylket huser flere mindre elver, deriblant Tongraeelva, Sasongelva og Sachonelva (사천강). Inkludert innenfor grensene er også 15 mindre øyer langs kysten som tilsammen utgjør 67 km². Årlig middeltemperatur ligger på 9,2 °C, og varierer fra -8,2 °C til 23,7 °C i henholdsvis januar og august. Årlig regnfall utgjør 1380 mm. Skog utgjør litt mindre enn halve fylket, mens en tredel av fylket er dyrket mark, hvorav det meste går med til risproduksjon. Andre landbruksavlinger er mais, epler og pærer. I tillegg produseres det silkeormer, samt at det drives med kveg og fiske. Fylket ligger ved Pyonguilinja som er landets viktigste jernbaneforbindelse, og knytter sammen Pyongyang og Sinuiju. I fylket finnes en steinpagode som er fem etasjer høy og dateres fra Goryeoperioden og en steinfestning (Rŭngsan (릉산성)) fra 996 laget etter ordre fra general Seo Hui. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 19 ri (landsby). Kujang. Kujang ("Kujang kun") er ett fylke i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Fylket ble etablert i 1952 etter en fradeling fra Nyongbyon, og grenser til Nyongbyon i vest Hyangsan og Unsan i nord, Nyongwon i øst og Kaechon og Tokchon i sør. I øst dominerer Myohyangfjellene med Kalbong (칼봉, 1530 moh) som høyeste punkt. Midt i fylket renner Chongchonelva. Årlig middeltemperatur ligger på 8,4 °C, og varierer fra januar på -10,4 °C og august med 24,2 °C. Gjennomsnittlig regn utgjør 1300 mm. 17 prosent av arealet er dyrket, 74 prosent består av skog. I tillegg til lokalt landbruk, dominerer gruvedrift samt enkelte fabrikker som blant annet produserer sement og jernbanevogner. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), fem rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 22 ri (landsby). Hyangsan. Hyangsan ("Hyangsan kun") er ett fylke i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Fylket ble etablert etter en fradeling fra Nyongbyon etter andre verdenskrig. Myohangfjellene ved fylkesgrensa er utviklet til et turistområde med flere severdigheter. 77 prosent av fylket er skogkledd. Viktigste landbruksproduksjon er mais, ris og soyabønner, men det drives også produksjon av epler og pærer. I fylket finner en International Friendship Exhibition. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 20 ri (landsby). Chonma. Chonma ("Ch'ŏnma kun") er ett fylke i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Fylket grenser til Kusong og Taegwan i øst, Sonchon og Tongrim i sør, Uiju og Pihyon i vest og Sakchu i nord. Fylket ble etablert i 1952 etter fradelinger fra Kusong og Uiju. Fylket ligger i dalen som Yaluelva danner mot grensa til Kina. Klimaet er kontinentalt med varme somre og kalde vintre, og middeltemperaturen ligger på 8,7 °C, og varierer fra -10,7 °C i januar til 22,6 °C i august. Gjennomsnittlig årlig regn utgjør 1260 mm. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 20 ri (landsby). Cholsan. Cholsan ("Ch'ŏlsan kun") er ett fylke i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Fylket ligger på Cholsanhalvøya, som strekker seg ut i Vesthavet. Fylket grenser til Yomju og Tongrim i nord. Terrenget er lavt og for det meste under 300 moh, høyeste fjell er Yondaefjellet er 393 moh. Største øy utenfor kysten er Kado med Yondaebong som høyeste fjelltopp, 335 moh. I tillegg finnes 27 andre øyer utenfor kysten, flere av den er ikke befolket. Fylket har Nord-Pyongans varmeste vintrer der årlig middeltemperatur ligger på 8,9 °C, fra -7,9 °C i januar til 24 °C i august. Årlig nedbør utgjør 900 mm. 46 prosent av arealet er skogkledd, mens 40 prosent er kultivert. I fylket ligger Sohae rakettskytefelt. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), to rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 25 ri (landsby). Changsong. Changsong ("Ch'angsŏng kun") er ett fylke i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Fylket grenser til Pyoktong i øst, Tongchang og Taegwan i sør, Sakchu i vest og i nord mot Kina og grenseelva Yaluelva. Terrenget er fjellrikt og kupert. Høyeste fjell er Piraefjellet, 1470 moh. Middeltemperaturen ligger på 7,3 °C, fra -11,6 °C i januar til 22 °C i august. Årlig nedbør utgjør 1000 mm. 80 prosent av arealet er skogkledd, mens bare 6,1 prosent er kultuvert. Blant lansbruksproduktene fra fylket er mais, ris, peanøtter, gochupepper, søtpotet og frukt. Fylket er Nord-Pyongan viktigste fylke for sauehold. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 21 ri (landsby). Ryongchon. Ryongchon ("Ryongch'ŏn kun") er ett fylke i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Fylket ligger ved munningen av Yaluelva på grensa til Kina. Fylkessenteret er "Ryongchŏn-ŭp", vel 20 km fra den kinesiske grensa. Gjennom fylket går Pyonguilinja mellom Beijing og Pyongyang, og den er landets travleste jernbanelinje, som krysser grensa i Sinŭiju i Nord-Korea og Dandong i Kina. Fylket er et senter for kjemisk og metallurgisk industri. 22. april 2004 ble byen Ryongchŏn-ŭp rammet av en jernbaneulykke etter at et tog med eksplosiv last eksploderte ved jernbanestasjonen, med medførende dødsfall og ødeleggelser, bedre kjent som Ryongchonulykka. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), tre rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 19 ri (landsby). Nyongbyon. Nyongbyon eller Yeongbyeon ("Nyŏngbyŏn/Yŏngbyŏn kun") er ett fylke i provinsen Nord-Pyongan i Nord-Korea. Atomforskningsanlegget Yongbyon atomforskningssenter, som er en viktig del i Nord-Koreas atom- og rakettprogram er lokalisert til dette fylket. Nord-Korea har etter en rask og hemmeligholdt byggeprosess i 2010 ferdigstilt et anlegg for anrikelse av uran her. Det kan omfatte så meget som 2000 sentrifuger. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), en rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 26 ri (landsby). Hydalsberget. Hydalsberget er et fjell i Hemsedal kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1775 meter over havet og er det 527. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Tythøa. Tythøa er et fjell i Oppdal i Sør-Trøndelag. Det har en høyde på 1 773 meter over havet og er det 532. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Allround-VM på skøyter 1981, menn. Allround-VM på skøyter 1981, menn ble arrangert på Bislett stadion i Oslo, Norge 14 og 15. februar 1981. Amund Martin Sjøbrend fra Norge ble verdensmester. Kilder. VM 1981 Raudbekkollen. Raudbekkjekollen er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1773 moh og er det 532. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Skardalseggi. Skardalseggi er et fjell i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Selve Skardalseggi har en høyde på 1716 meter over havet, mens Søndre Skardalseggi er høyere med en høyde på 1773 meter over havet. Sistnevnte er det 532. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter, mens selve Skardalseggi er det 692. høyeste fjellet. Monroe Beardsley. Monroe Curtis Beardsley (født 10. desember 1915, død 18. september 1985) var en amerikansk professor i kunst- og litteraturteori. Han var utdannet ved Yale University, og arbeidet hovedsakelig ved Swarthmore College, Pennsylvania og Temple University, Florida. Beardsleys hovedverk, «Aesthetics: Problems in the Philosophy of Criticism» (1958), gjorde estetikk til en sentral del av anglo-amerikansk analytisk filosofi. Med denne boken hevdet Beardsley at kunstverket må leses fra et eget estetisk perspektiv for at dets verdi skal kunne fullbyrdes. Sauhøi. Sauhøi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1773 meter over havet og er det 532. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Allround-VM på skøyter 1982, menn. Allround-VM på skøyter 1982, menn ble arrangert i Assen, Nederland 20 og 21. februar 1982. Hilbert van der Duim fra Nederland ble verdensmester. Kilder. VM 1982 Midtstolhyrna. Midtstolhyrna er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Den høyeste toppen er Midtstolhyrna som har en høyde på 1771 meter over havet og som er det 536. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. De andre toppene er Sørvestre Midtstolhyrna (1706 moh og 732. høyeste fjellet i landet) og Nordre Midtstolhyrna (1663 moh og 928. høyeste fjellet i landet). Coquimbo (by). Coquimbo er en havneby og hovedstaden i Elqui-provinsen i Coquimbo-regionen i Chile. Coquimbo ligger i en dal 10 km sør for La Serena. Sammen med sistnevnte by utgjør Coquimbo Gran La Serena med mer enn 400 000 innbyggere. Gjennomsnittstemperaturen i byen ligger rundt 14° C og det faller generelt lite nedbør. Den naturlige havna i Coquimbo ble tatt over av Pedro de Valdivia fra Spania i 1550. Gull- og kobberindustrien i regionen ledet til byens rolle som havneby rundt 1840 og mange europeere, spesielt fra England, slo seg ned i Coquimbo. Coquimbo fikk bystatus i 1867. Byen går for tiden gjennom en urbaniseringsprosess som ble satt igang av ordføreren Pedro Velasquez. Byen vokser kraftig og registrerte en befolkningsvekst på 32,8 % fra 1992 til 2002. Befolkningen var i 2002 på 154 316 innbyggere, medregnet de 8720 innbyggerne som bor på landet utenfor byen har kommunen et innbyggertall på 163 036. Turismen er i sin spede fase. Den nyter godt av de mange besøkende til strendene i byene i sør, som Guanaqueros og Tongoy. Havnen er fortsatt viktig, og særlig frukt og kobber ekspoteres fra regionen. Vin dyrkes også her. Doyle Wolfgang von Frankenstein. Doyle Wolfgang von Frankenstein (født Paul Caiafa 15. september 1964 i Lodi, New Jersey) er en amerikansk gitarist – kanskje mest kjent for sitt materiale i horror-punk bandet The Misfits. Liv og karriere. Doyle, som er lillebroren til Misfits-bassisten, Jerry Only, var egentlig roadie for bandet mens han lærte å spille gitar av sin bror og Glenn Danzig. Han startet i bandet i oktober 1980 da han var 16 år gammel. Doyle ble bandets tredje gitarist etter at han overtok for Bobby Steele. Som Glenn og Only fikk Doyle fram «imaget» sitt med deres velkjente Devilock. Jerry og Doyle ville finansiere bandet ved å jobbe i faren's butikk. Vulueggi. Vulueggi er et fjell i Reinheimen i Skjåk kommune i Oppland. Den høyeste toppen er Midtre Vulueggi, som har en høyde på 1 771 meter over havet og er det 536. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. De andre toppene er Nordre Vulueggi (1 760 moh) og Søndre Vulueggi (1 709 moh). Brechin City FC. Brechin City Football Club er en skotsk fotballklubb fra byen Brechin i Angus. Klubben spiller i 2011/12-sesongen i Second Division (nivå 3). Klubbens hjemmebane er Glebe Park. Historie. Brechin City ble stiftet i 1906, da de to lokale lagene Brechin Harp og Brechin Hearts slo seg sammen. Klubben ble valgt inn i den nye Division 3 i Scottish Football League i 1923. Da divisjonen kollapset i 1926 på grunn av dårlig økonomi, mistet Brechin City ligastatusen, men de ble valgt inn i Division 2 i 1929. Klubben hadde svært begrenset suksess de første årene, med en 10. plass (av 18 lag) i 2. divisjon sesongen 1938/39 som den beste plasseringen før krigen. Da ligaen kom i gang igjen etter 2. verdenskrig i 1946, var Brechin City plassert i den nye C Division (nivå 3), som etter hvert kom til å bli dominert av reservelagene til klubbene i de to øverste divisjonene. Etter at C Division ble utvidet til to avdelinger og med flere reservelag i 1949, var Brechin City det eneste førstelaget som klarte å vinne en avdeling og rykke opp, noe som skjedde i 1954. C Division ble for øvrig nedlagt året etter, og de fem gjenværende førstelagene i divisjonen ble alle valgt inn igjen som fulle medlemmer i ligaen (nivå 2). Brechin City ble for øvrig sist i divisjonen i alle klubbens tre debutsesonger som fullverdig medlem av ligaen, i 1923/24, 1929/30 og 1954/55. (C Division ble i mindre grad regnet som en offisiell del av ligaen.) Siste halvdel av 1950-tallet ble Brechin Citys beste periode i ligaen, med 5. plass (av 19 lag) i 2. divisjon i 1959 som beste sesong. Deretter gikk det dårligere med klubben igjen, og de ble sist i divisjonen og dermed ligaen 7 ganger mellom 1960 og 1975. Da ligaen ble omorganisert til tre divisjoner i 1975, rykket Brechin City ned i nye Second Division (nivå 3). Klubben rykket opp og ned mellom nivå 3 og 2 flere ganger på 1980- og 1990-tallet. De ble sist i First Division (nivå 2) i 1994 og rykket ned i Second Division igjen, samtidig med at ligaen ble omstrukturert til fire divisjoner. Året etter rykket de så ned i Third Division for første gang. De neste sesongene ble det flere opp- og nedrykk. Brechin City rykket foreløpig siste gang ned fra nivå 2 i 2006. Ekstern lenke. Skottland Ferdinand Carl Maria Wedel-Jarlsberg. Ferdinand Carl Maria Wedel-Jarlsberg (født 1. desember 1781 i Napoli, død 16. april 1857 i Kristiania) var en norsk offiser og baron. Han var kornett fra 1790 og dansk premierløytnant fra 1801. Han tjenestegjorde ved Københavns forsvar og ble rittmester i 1804, kammerjunker i 1809. I 1814 ble han innvilget avskjed for å bli major i det norske kavaleri samme år. Wedel-Jarlsberg var kommandant på Akershus fra 1819, generaladjutant og sjef for Kavaleribrigaden fra 1823, generalmajor og førsteadjutant hos Kongen fra 1833. I 1836 ble han øverstkommanderende over den norske armé og i 1839 øverste kammerherre. Som kommandant på Akershus hadde han en sentral rolle i Torgslaget 17. mai 1829. Han var overordentlig gesandt til Russland 1843 og sjef for kong Oscars norske hoffstat fra 1844 til 1857. Han ble innvilget avskjed som general i 1850. Ved opprettelsen av St. Olavs Orden i 1847 ble han tildelt storkors. Han var også innehaver Borgerdådsmedaljen i gull. Wedel-Jarlsberg var ridder av Serafimerordenen og ble utnevnt til storkorskommandør av Sverdordenen. Han var sønn av Frederik Anton Wedel Jarlsberg (1748–1811), greve til Jarlsberg og dansk-norsk diplomat, og Catharina Storm (1756–1802). Foreldrene ble separert i 1797. Urdvassnutene. Urdvassnutene er et fjell i Aurland kommune i Sogn og Fjordane og Hol kommune i Buskerud. Nordre Urdvassnuten har en høyde på 1771 meter over havet og er det 536. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. En annen topp er Søndre Urdvassnuten (1756 moh). Austin Clapp. Austin Rhone Clapp (født 8. november 1910 i New Hampshire, død 22. desember 1971 i Santa Clara i California) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Clapp ble olympisk mester i svømming under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det amerikanske laget som vant stafetten på 4 x 200 meter fri med tiden 9.36,2 ny verdensrekord og over fem sekunder raskere enn sølvvinnerne fra Japan. De andre på laget var Walter Laufer, George Kojac og Johnny Weissmuller. Han kom på femte plass på 400 meter fri. Fire år senere, under OL 1932 i Los Angeles, var han med på det amerikanske vannpololaget som kom på tredje plass. DS «Sigurd Jarl». DS «Sigurd Jarl» (kallesignal LKSZ) var et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i juli 1942. Skipet var byggnummer 303 ved Fredrikstad mekaniske verksted, og kontraktssumen var 2 millioner 557 tusen kroner. DS «Sigurd Jarl» gikk inn i hurtigrutetrafikk i juli 1942, men etter bare 4 måneder ble skipet rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten og brukt til velferdsskip for tyske soldater. I 1944 ble hun levert tilbake til rederiet, og gikk i fast rotasjon i hurtigruten frem til 1960 da hun ble solgt til et kinesisk rederi. I 1991 ble skipet slettet fra Lloyd's Register. Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere og kongelige. Sigurd Håkonsson Ladejarl regjerte i Trøndelag i perioden 917 – 962. Historie. I 1939 kontraherte Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab et nytt hurtiggående lasteskip som var tiltenkt rederiets godslinje mellom Skandinavia og Middelhavet. Byggingen hadde allerede startet da rederiet besluttet at skipet istedet skulle bygges som hurtigruteskip. Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde mistet flere skip i krigshandlingene i 1940, og selv om rederiet kjøpte MS «Ragnvald Jarl» sommeren 1940, var det mangel på hurtigruteskip. Overbygget og innredningen ble forandret, mens skrog og maskineri forble uforandret. Leveringsdato var satt til mai 1941, men på grunn av knapphet på byggematerialer, ble ikke skipet ferdig før juli 1942. I hurtigruten. Etter overleveringen i juli 1942 ble DS «Sigurd Jarl» satt inn i fast rotasjon i hurtigruten (som på dette tidspunktet hadde Tromsø som nordligste anløp). Allerede i november 1942 ble skipet rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten for å brukes som velferdsskip for soldatene. I september 1944 ble skipet returnert til rederiet, som satte henne inn i hurtigrutetrafikk igjen. 2. oktober 1945 ble det oppdaget skade på kjelen, og DS «Sigurd Jarl» måtte på verksted. 17. november samme år var hun tilbake i ruten. 30. mai 1946 var skipet ferdig med oppgraderingsarbeid etter et 3 ukers verkstedopphold i Trondheim. Hun var nå sertifisert for 650 passasjerer og hadde fått økt køyekapasiteten. 4. november 1947 på sørgående grunnstøtte DS «Sigurd Jarl» i nærheten av Florø. Skipet kom seg av grunnen ved egen hjelp og gikk til Bergen. Skadene var såpass alvorlige at hun ble sendt til Fredrikstad mekaniske verksted for reparasjoner. Samtidig ble kjelene bygd om til oljefyring, og flere lugarer ble bygd. Rederiet leide inn DS «Christiania» som erstatningsskip mens DS «Sigurd Jarl» var på verksted. 24. mars 1948 var skipet tilbake i hurtigruten etter verkstedoppholdet. 19. august 1950 grunnstøtte hun ved Bygnes i nærheten av Sortland i Vesterålen. Rederiets hurtigruteskip MS «Erling Jarl» kom til, og forsøkte å trekke henne av grunnen – uten hell. Etter tre dager på sandbanken ble hun trukket løs av bergningsbåtene «Parat» og «Uller», før hun ble slept til Fredrikstad for reparasjon. 5. juni 1957 kolliderte «Sigurd Jarl» med fraktefartøy «Ueland» i Stigfjorden ved Lurøy. «Ueland» sank raskt og en mann omkom. I 1956 var DS «Sigurd Jarl» og 10 år eldre DS «Lofoten» hurtigruteflåtens eneste gjenværende dampskip. De nye motorskipene var raskere, selv om ingen kunne måle seg med DS «Sigurd Jarl»s lastekapasitet. I 1958 kontraherte Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab et nytt hurtigruteskip ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Dette skipet ble overlevert i juni 1960 som MS «Harald Jarl», og erstattet DS «Sigurd Jarl». Ikke lenge etter fant rederiet kjøpere til den pensjonerte DS «Sigurd Jarl». I juni 1960 kjøpte "China Ocean Shipping Company" skipet, og døpte henne om til «Xin Hua» med hjemmehavn Guangzhou. I 1991 ble skipet strøket fra Lloyds skipsregister. Skipet. Ved levering var DS «Sigurd Jarl»s tonnasje 2 235 bruttoregistertonn, 1 329 nettoregistertonn, og lasteevnen var 1 200 dødvekttonn. Skipet hadde store lasterom forut og akter, og lasting og lossing foregikk med skipskraner ved lastelukene. Hovedmaskinen var plassert midtskips og var en dobbel compound dampmaskin (såkalt "dampmotor") utviklet og bygd ved Fredrikstad mekaniske verksted. Oppgitt ytelse var 1 800 ihk (indikerte hestekrefter) og 239 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga skipet en toppfart på 14 knop. Til å begynne med var kjelene kullfyrte, men de ble ombygd til oljefyring i 1947. Ved levering hadde 1. plass (1. klasse) 63 køyeplasser, og 3. plass 120 køyeplasser. Etter ombyggingen i 1946 var køyekapasiteten økt til 205; 1. plass hadde 69 køyeplasser, og 3. plass hadde 136. Skipet var nå sertifisert for 650 passasjerer i liten kystfart. 1. plass lå i fremre del av overbygget med spisesalong på A-dekket og utkikkssalong på salongdekket, begge med utsikt fremover. 3. plass var plassert akter, og var helt adskilt fra 1. plass. Under hele sin tid i hurtigruten var DS «Sigurd Jarl» flåtens største skip. Pat Morita. Noriyuki «Pat» Morita (født 28. juni 1932 i Isleton i California, død 24. november 2005 i Las Vegas i Nevada) var en amerikansk skuespiller best kjent for sine rolle som "Arnold" i TV-showet "Happy Days" og Mr. Miyagi i "Karate Kid"-filmene. I 1984 ble han Oscar-nominert for beste mannlige birolle i filmen "The Karate Kid". Fremstekåpa. Fremstekåpa er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1771 meter over havet og er det 536. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Amandusfestivalen. Amandusfestivalen, også kalt Amandus, er en nasjonal filmfestival for ungdom under 20 år. Det er Norges største og viktigste festival av sitt slag. Festivalen avholdes årlig i Lillehammer uken før påske, og ungdom kommer fra hele Norge for å delta på kurs og verksteder, og for å vise frem egne filmer. Festivalen varer i tre dager og består av kurs, seminarer og visning av filmer laget av og for ungdom. Under festivalen er det særlig møtet mellom den profesjonelle filmbransjen og de ungefilmskaperene som står i sentrum. En viktig del av festivalen er film- og manuskonkurransen der unge filmskapere under 20 år konkurrerer om å vinne Amandusprisen i tilsammen ni kategorier. Vinnerne av konkurransen belønnes med Amandusprisen under en festforestilling i Maihaugsalen på Lillehammer, som også blir vist på NRK3. Amandus arrangerer også årlig en filmkonkurranse og en manuskonkurranse. De innsendte filmene nomineres innenfor kategorier som fiksjon, animasjon, dokumentar, ekstremsport og musikkvideo, juniorprisen deles ut til den beste filmen lagd av ungdom under 15 år. I tillegg kåres det en fagpris som går til en person som utmerker seg innenfor sitt felt. Hvilken fagfunksjon som er under vurdering varierer fra år til år. Vinnerene kåres under et stort prisutdelingsshow, som i flere år ble sendt på NRK3 og på NRKnettTV. "Vi opplever at Amandusfestivalen er mer aktuell og etterspurt enn noen gang. Kinoen er fortsatt den ultimate visningsarenaen for film, og Amandusfesivalen er den viktigste fysiske arenaen og konkurransen for ungdom som lager film i Norge. Her blir de I tillegg til å møte hverandre, bli kjent med film og fjernsynsstudenter, og få råd og veiledning fra profesjonelle fagfolk fra film- og tvbransjen. I en tid hvor det er let å henvise til digitale møteplasser og distribusjon, mener vi det er ekstra viktig med en fysisk møteplass for de unge, hvor de kan oppleve nettopp dette. –utdrag fra strategiplanen for Amandusfestivalen 2011-2015." Historien. Amandusfestival og videokonkurranse ble startet av Statens filmsentral på midten av 1980 tallet. Festivalen fikk navnet Amandus, og fikk en løs tilknyttning til Den norske filmfestivalen i Haugesund i 1987. Dette blir regnet som fødeåret til Amandus. I 1993 fulgte Amandus med Statens filmsentral i det sammensluttede Norsk filminstitutt. Fra 1994 – 1998 var Amandus et samarbeidsprosjekt mellom Ringve videregående skole i Trondheim og Norsk filminstitutt. Elevene ved skolen var ansvarlige for gjennomføringen av arrangementet som en del av valgfag i mediekunnskap. Arrangementet vokste seg større med økt deltagelse og et bredere tilbud av aktiviteter. I 1999 ønsket Norsk Filminstitutt å knytte Amandus til film- og fjernsynsutdanningsmiljøet på Lillehammer. Fra dette året var festivalen et samarbeid mellom Norsk filminstitutt, Høgskolen på Lillehammer ved Filmskolen og fjernsynsutdanningen og Lillehammer kino. Lillehammer kommune og Opplands fylkeskommune bidro praktisk og økonomisk. I de senere årene har Amandus også fått verdifull støtte fra Film og Kino. En rekke private selskap har også bidratt med tjenester og verdier i form av reiser, kurs og lignende. I 2005 ønsket Norsk filminstitutt å gi Amandus en klarere regional forankring, uten at det skulle gå utover den nasjonale profilen. Det var også vesentlig å ta vare på den etablerte nettverkskompetansen hos aktører på ulike forvaltningsnivåer. Norsk filminstitutt, Lillehammer kommune, Oppland fylkeskommune og Høgskolen i Lillehammer gikk dermed sammen om å etablere stiftelsen Amandusfestivalen. Stiftelsen ble formellt godkjent i 2006, og en ny æra i festivalen begynte. I løpet av et kvart århundre har festivalen hatt en stadig økning i antall bidrag innsendt til de ulike konkurransene. Stadig flere miljøer knytter seg opp mot festivalen. Mens de første filmene hovedsakelig ble laget av filminteressert ungdom på fritiden, blir i dag en overveiende del av bidragene produsert i skoletiden. I 1887 deltok 30 filmer i konkurransen. På nittitallet steg deltagelsen jevnt og trutt til 106 filmer i 1999. Etter milleniumsskiftet og etter festivalen flyttet til Lillehammer eksploderte det virkelig. I de senere årene har 200-300 filmer og manus årlig meldt seg på konkurransene. Når en tenker på hvor mange arbeidstimer som ligger bak en enkelt film, og at det i snitt er ti personer innvolvert per produksjon, får man et godt bilde av omfanget med aktiviteter som skjer over hele landet i løpet av et år. Den sterke økningen skyldes dels etablering av medie- og kommunikasjonslinjene i videregående skoler, billigere og enklere opptaks- og redigeringsutstyr, satsning på film gjennom Den kulturelle skolesekken, og den kjennsgjerning at Amanuds har befestet seg som den viktigste arenaen for unge filmskapere. De fremste katalysatorene i denne prosessen er entusiastiske lærere rundt om i landet. En rekke sentrale personer fra filmbransjen og det politiske liv har gjennom årene stilt opp på Amandus, som prisutdelere, seminarholdere og støttespillere. Og de har vært begeistret for det de har sett. Da Kathleen Kennedy delte ut pris i 2000 fremhold hun blant annet at ”Ingen steder i verden har en lignede festival. Amandus vil bli en modell for filmfestivaler over hele verden.” Ulrik Imtiaz Rolfsen, regissør av blant annet Izzat og Taxi, og vinner av Amandusprisen i 1990, foredragsholder og prisutdeler i 2006 sier at: ”Det var det som ga meg startsskuddet, (for ikke å si et spark i ræva) til å begynne med film”. Det er ikke tvil om at å delta eller vinne en Amanduspris tildlig i karrieren, har satt spor i hos flere profilerte filmskapere. Amandustalent. Amandustalent er festivalens største satsning på talentutvikling. I samarbeid med Østnorsk filmsenter og de andre regionale filmsenterene og medieverksteder arrangeres Amandustalent. Amandustalent har av noen blitt kalt "Ungdomslandslaget i film". Her får 18 ungdom som har gjort seg bemerket på grunn av sitt talent komme til Lillehammer og lage film i samarbeid og med veiledning fra noen av Norges beste filmarbeidere fra ulike fagfelt. Tidligere vinnere av Amandusprisen. Manuskonkurransen: Generasjon Y – Anne Marte Stange Smedbye Ekstremsport: A real gangster dont wear pants Juryens fagpris: Lyd: Polfareren Lars Ankervold Publikumsprisen: Snøkulen – Christer Steffensen, Anette Høysæther, Audun Wermundsen, Tora Døskeland Manus: Kontrakaos – Erik Ivar Sæther Dokumentar: Stiv kuling – Vår Anna Guldvåg, Jenny Tenmann, Emil Fuglerud Musikkvideo: Divine, A beautiful day – Alexander Zarate Frez, Marius Hamm, Andrea Hamm Lystad Junior: Varmt – Edvard G. Dillner Fiksjon: Udyr – Thomas Kadim og Alexander Kadim Publikumsprisen: Det kan skje den beste – Stina Strand Animasjon: Snowmen – Tommy V. Flaaten og Markus V. Flaaten Dvoteds Fagpris: Sykle rundt i gata – Lars Bakke Krogvig Ekstremsport: Ta til gatene – Anders Stai Fougner Manuskonkurransen: Håpet som aldri slukner – Ina Bjørnson Dvoteds fagpris: Regi: I tykt og tynt – Erika Calmeyer Fiksjon: I tykt og tynt – Erika Calmeyer Publikumspris: I tykt og tynt – Erika Calmeyer Dokumentar: Et liv uten rytme – Marianne Braastad Animasjon: Looking for a hand out – Adrian Kaxrud Musikkvideo: Pimpadellic – Svik – Julie Lium Ekstremsport: Camp Snowfilm Bjorli – Oppland Filmverksted Manuskonkurransen: The father – Annette Barstad Animasjon: Verste fiende – Ole Andre Bech Junior: Hevnen – Malin Thorsrud, Martin Julseth. Ida Tvenge, Stine Sundgot, Thorine Slette Fiksjon: Robin – Eirik Sæther Stordahl, Kaisa Milch, Morten Bekkevold, Torfinn Rønning Sanderud Dokumentar: Lui – Sondre Selbæk, Adrian Souyris Strumse, Niklas Shahin Nikman Publikumpris: Engel fra helvetet – Yrjan Sundfør Rodrigues, Tina Cecilie Nygaard, Margit Bøhn, Jenny Kleven, Magnus Sannerus Mjørud, Caroline Hauer DVoteds fagpris: Beste klipp. Lost combat: Jonas B. Ingebretsen Manuskonkurransen: Tagget på nett – Matias Winge Dokumentar: Neste stopp:Olle – Pernille Wester, Kaia Kolssgård, Rinde Dahl og Caroline Beckmann Tema: Svarte penger, hvite løgner: Dilemma – Kristoffer Klakegg, Erik Ringdal, Labinot Ljimani og Jakob Jutrem Junior: Tiny ninja movie – Jan-Henrik Hansen Animasjon: Bestefar – Johanne Hoffart og Ingvild Oxås Henriksen Fiksjon: Hobby – Stian Halvorsen, Audun Fjellheim, Matias L`Abèe- Lund og Peder Brattrud Manuskonkurransen: Den andre rasen – Eirik Sæther Stordahl Fiksjon: Dybdeskarphet – Mathias Eriksen, Mathias Rygh, Bård Fargstad, Ellen Samdal og Helene Offer-Ohlsen Junior: Åke og eurytmien – Ida Solheim, Rebecca Korten og Matja K. Dagestad Animasjon: Den lille røde sauen – Andrea Fritsvold, Hanne Fosaa Eriksen, Hans Jørgen Werner, Marcus Janson, Tore Askildsen Esasyet: Ja – Silje Halstensen, Carina Busch, Lisa Pedersen, Hanne Alstad og Anniken Jeremiassen KOM-prisen: En tid for valg – Sigbjørn Holte Junior: Supersau – Simon Barmann- Jensen Animasjon: Makt i media og meg – Kyrill Dementjev Fiksjon: Carpe Epistola – Kim Lenschow Andersen Beste essayfilm: Gullfisken – Camilla Lothe Beste sett av naboen-film: Svensk slakter tar pause – Kari Enger Syrstad Junior: Smil – Kaia Linnea Dahle Nyhus Animasjon: Helge –død eller levende – Morten Haslerud og Thor Ivar Amundsen Åpen klasse: Glasurgenerasjonen – Kristine Marion Jaklin, Kine Moxness Sandes og Silje Charlotte Solstad Beste drama: Oskar – Dag Åstein, Anders R.Stein og Aleksander Skofterød Beste eksperimentfilm: Det rablet for meg – Emilio Snachueza, Reidar Nævdal, Ingrid Spildo, Simen Storås, Atle Begge Beste manus: Tema mobiltelefon: Netcom MNS – Hanne Forsberg Beste film i sidekonkurranse: På fire hjul: Anna Hauge Nordnes og Ida Bjerke Gabrielsen Animasjon: The origin of the pøls – Linda Gjørv Åpen klasse: Super Ari – Mads Mobæk Junior: Snop – 6.klasse Sødorp Skole Fiksjon: Kjells verden – Preben Hareide Dokumentar – Vaktmesteren – Lars Åndheim Manuskonkurransen: To tomater – Kine Moxness Sandnes Animasjon: I have a dream – Sogn Videregående Skole v/ Julian Brustad Åpen klasse: Kampen om tilværelsen – Ungdom i Sandnes v/ Katie Hetland Junior: Fra Amandus til Camera Zizanio – Ungdom i Lillehammer v/ Ole Thomas Hatlehoel Fiksjon: Date – Ungdom i Spikkestad v/ Ole Kristian Solbakken Dokumentar: Det fargerike fellesskap – Sogn Videregående Skole v/ Lasse Engeland Manuskonkurransen: Fantasivennen – Linn Kullberg Knutsen Beste grøsser: Zalo – Hyam El Jarroudi, Mastaneh Moradi, Annette Giske og Joachim Eikevik Åpen klasse: Da-da-deep down – Renate Fossum, Pål Odden, Trine Danielsen Animasjon: Tall-erken – Marte Høiby Hoff, Kristine Gumpen Håp og Kjærlighet: Drømmende sexy – Kristine Drilen, Marianne Røst, Ingvild Sjøbak Dokumentar: Kyssing – Ola Braadland, Kristin Pettersen, Kai Lyche, Erlend Vangensteen Juniorklassen: Tagging, fra vugge til grav – Jonas Johansen, Ole Thomas Hatlehol, Ron Andre Juul Stangvik Dokumentar 10-14 år: 1-2 Cha cha cha – Karoline Oppdal Dokumentar 15-19 år: Pupper – Gunhild Enger Animasjon 10-14 år: Anorexia – Kaia Linnea Dahle Nyhus Animasjon 15-19 år: Livet på kjøkkenbenken – Christian Teigen Fiksjon 10-14 år: Gaute på Bjerget – Torfinn Iversen Fiksjon 15-19 år: Music:Response – Egil Olsen Manuskonkurransen: Alltid i rute – Karianne Pedersen Hunderfossen Familieparks spesialpris for beste animasjonsfilm: Anorexia – Kaia Linnea Dahle Nyhus Animasjon 10-14 år: Romeo og Julie – Sandnes Skole, Stokmarksnes Animasjon 15-19 år: Go`morgen – Ross Halsvik Fiksjon 10-14 år: Miss Blondie – Medieverkstedet i Kautokeino Fiksjon 15-19 år: Sjakkmatt – Karl-Magnus Forberg Dokumentar 10-14 år: Kunsten å slakte en hane – Simon Dale Nyhus Dokumentar 15-19 år: Storørretten – Vevelstad Gård Fritidssenter Manuskonkurransen: Sminkemasken – Marie Langøren Bye og Asgeir Riseth Ivo Caprinos spesialpris for beste animasjonsfilm: Meteorstrike – Sverre Mollan Fiksjon 10-14 år: IndianerJonas – Steinerskolen Nesodden Fiksjon 15-19 år: Lillebjørn – et raaskinn – Fagerborg Videregående Skole Animasjon 10-14 år: Herman og eplet – Sandnes Skole, Vesterålen Animasjon 15-19 år: Vænna på vidda – Elisabeth Berg Dokumentar 10-14 år: Let`s twist – Vevelstad Gård Fritidssenter Dokumentar 15-19 år: Fra gress til melk – Raymond Lind Manuskriptkonkurransen: Game Over – Ringve Media v/ Christoffer Nicholson Juryens Ærespris: Zerpentarium – Ringve Media v/ Christoffer Nicholson Fiksjon 10-14 år: Kontaktannonsen – Cecilie Stand, Marianne Helsvig Fiksjon 15-19 år: Killerpigs – Espen Østenvik, Trygve Sørli, Guro Roisbu Animasjon 10-14 år: Snille jenter dreper ikke – Runar Vollan Animasjon 15-19 år: Siste stikk – Siri Beate Natvik Dokumentar 10-14 år: Trondheim i dag – kvinner og forfengelighet – Tore Rimestad og Marianne Røst Dokumentar 15-19 år: Prosjektuke 1997 – Erik Sunde, Bjørn Hermansen, Espen Myhr, Beate Wuttudal, Eivind Eid Dokumentar 10-14 år: Kval-i-tet – Jørgen Rasmussen Dokumentar 15-19 år: Voldsdokumentar – Ungdomsredaksjonen Søndre Holmlia Fritidssenter Fiksjon 10-14 år: Slanker`n Snorre – Evje Ungdomsskole v/ Irene Falck Jensen Fiksjon 15-19 år: Stein gal – Stein Inge pedersen, Blackout Video Animasjon 10-14 år: Musene i monsterland – Frogner Barnefilmklubb Animasjon 15-19 år: Kyllingen Turik med det gode hjertet – Hans Jørgen Sandnes Animasjon 10-14 år: Bånnkall Gård – eller mannen i stubben – Vestli Skole Animasjon 15-19 år: Legobanken – Harald Kvande Fiksjon 10-14 år: Demonene i Berghalla – Tore Kristian Svendsen Fiksjon 15-19 år: Uflaks – Kolbjørn Larssen Dokumentar/Reportasje 10-14 år: Arbeidsuka 1994 – Tonje Robertsen og Marianne Frydelund Dokumentar/reportasje 15-19 år: Kong Kannibal – Lillestrøm Videregående Skole Beste fiksjon 10-14 år: Poltergeistet – et filmatisk mareritt – Nylund Fritidsklubb v/ Thomas Dahl Beste fiksjon 15-19 år: Bryllupsgjesten – Ulstein Videregående skole v/ Dagfinn Olav Bye Beste musikkvideo: Spark – Akershus Kultursenter v/ Mailie Natasha Genabel Beste dokumentar/reportasje: Tae-Kwon Do – Ringe Videregående Skole Beste animasjon 10-14 år: Terjes Weekend – David Monrad-Krohn Beste animasjon 15-19 år: Et ketchupproblem – Mariann Vaksvik-Skjold Beste animasjonsfilm 10-14 år: Fiskekrigen – Loddefjord Barnefilmklubb Beste fiksjonsfilm 15-18 år: 1977 – Kjartan Gjeldvold, Per Fredrik Tingastad og Christian Mona Beste dokumentarfilm 15-18 år: Fremmedhat – Petter Jørgensen, Pia Almaas, Thomas Olsen Beste fiksjonsfilm 10-14 år – De mystiske konglene – 4. Klasse Grunerløkka Skole Beste fiksjonsfilm 15-18 år: Selgere uønsket – Videogruppa Uklårt Beste dokumentarfilm: Øya vår – Torfinn Bakkum Flø Beste animasjonsfilm: Heissommer – 10-12 åringene på animasjonsfilmsverkstedet på kortfilmfestivalen i Grimstad 1991 Ungdommens problemer – Christopher Johnsen, Arnfinn Moe, Rune Enoksen The Match – Mikkel S. Eriksen Slaget ved Kringom,1612 – Sel Ungdomsskole 1990: Tema: Den voksne verden sett med dine øyne Ensom Verden – Videoverkstedet for unge flyktninger i Oslo Stresskoffert – John Hilmar Holberg, Raymond Kirkenes, Kenneth Hovd Mr. Metikk i FN – 6.klasse ved Norheimsund Barneskule Animasjon 10-13 år: En fantastisk reise i framtiden – Kristian Angell-Jacobsen Animasjon 14-17 år: Endag i lille hermans liv – Benjamin Westerfjell Fiksjon 14-17 år: Verdens herligste – John Andreas Andersen Fiksjon 18-20 år: Visions – Geir Rynning Under 20 år: Planeten, Fiksjon – John Andreas Andersen, Geir Harley Andreassen m.fl. Under 14 år: Bare en drøm, Fiksjon – Mona Johansen m.fl. Animasjon: Isslottet – Nina Nordbø, Maria Sivland Walter Laufer. Walter Laufer (født 5. juli 1906 i Cincinnati i Ohio, død 1. september 1984 i Cincinnati i Ohio) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Laufer ble olympisk mester i svømming under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det amerikanske laget som vant stafetten på 4 x 200 meter fri med tiden 9.36,2 ny verdensrekord og over fem sekunder raskere enn sølvvinnerne fra Japan. De andre på laget var Austin Clapp, George Kojac og Johnny Weissmuller. Laufer kom på andre plass på 100 meter rygg og på femte plass på 100 meter fri. Erik Klem. Erik Walter Klem (født 25. juli 1886 i Tikøb, død 28. april 1965 i København) var en dansk turner. Han representerte klubben "Gymnastik- og Svømmeforeningen Hermes" i Frederiksberg. Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det danske laget som vant sølv i lagkonkurransen i turn, bak det norske laget. Han var bror til Harald Klem. Chongnam. Chongnam ("Ch'ŏngnam gu") er et distrikt i provinsen Sør-Pyongan i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Distriktet er delt inn i ni dong (nabolag) og ti ri (landsby). Tukchang. Tukchang ("Tŭkjang-chigu") er et distrikt i provinsen Sør-Pyongan i Nord-Korea. Tukchang ble etablert som eget administrativt område etter en utskillelse fra Pukchang i 1995. Administrativ inndeling. Distriktet er delt inn i ni dong (nabolag). Ungok. Ungok ("Ungok-chigu") er et distrikt i provinsen Sør-Pyongan i Nord-Korea. Ungok ble etablert som eget administrativt område etter en utskillelse fra Anju i 1997. Administrativ inndeling. Distriktet er delt inn i ett rodongjagu (arbeiderdistrikt) og åtte ri (landsby). Rankonosi. Rankonosi er et fjell i Vang kommune i Oppland. Det har en høyde på 1771 meter over havet og er det 536. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Nordvestre Rankonosi er en annen topp på fjellet. Det har en høyde på 1704 meter over havet, som er det 742. høyeste i landet. Harald Klem. Harald Robert Severin Klem (født 21. juni 1884 i Tikøb, død 24. juli 1954 i København) var en dansk turner og svømmer. Han representerte klubben "Gymnastik- og Svømmeforeningen Hermes" i Frederiksberg. Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det danske laget som vant sølv i lagkonkurransen i turn, bak det norske laget. To år senere, under OL 1908 i London, var han med og fikk 4. plass i lagkonkurransen i turn. Her vant Sverige, foran Norge og Finland. I denne olympiaden deltok han også i svømming. Han var bror til Erik Klem. Albina Osipowich. Albina Lucy Charlotte Osipowich (født 26. februar 1911, død 6. juni 1964) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Osipowich ble olympisk mester i svømming to ganger under OL 1928 i Amsterdam. Hun vant 100 meter fri med ny verdensrekor 1,11,0 foran Eleanor Garatti. Hun var også med på det amerikanske laget som vant stafetten på 4 x 100 meter fri med tiden 4.47,6 ny verdensrekord og femten sekunder raskere enn sølvvinnerne fra Storbritannia. De andre på laget var Eleanor Garatti, Adelaide Lambert og Martha Norelius. Adelaide Lambert. Adelaide T. Lambert (senere "Ballard" født 27. oktober 1907, død 17. april 1996 i Bremerton i Washington) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Lambert ble olympisk mester i svømming under OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det amerikanske laget som vant stafetten på 4 x 100 meter fri med tiden 4.47,6 ny verdensrekord og femten sekunder raskere enn sølvvinnerne fra Storbritannia. De andre på laget var Albina Osipowich, Eleanor Garatti og Martha Norelius. Punitaqui. Punitaqui er en kommune i Limarí-provinsen i regionen Coquimbo i Chile. Kommunen har et areal på totalt 1339 km² og en befolkning på 9539 innbyggere (2002). To tredjedeler av kommunes innbyggere bor i rurale områder. Det viktigste tettstedet i kommunen er Punitaqui, som ligger 33 km sør for Ovalle, hovedstaden i provinsen. I Punitaqui finnes en stor hovedgate kalt Caupolicán som går gjennom nesten hele tettstedet fra nord til sør. Tettstedet Punitaqui består av tre deler: «Gamlebyen», sentrum og områdene langs Caupolicán og «Den nye byen», nær Mina de los Mantos. Punitaqui har opplevd flere store katastrofer gjennom historien, fra lange tørkeperioder til jordskjelvet som i 1997 førte til store materielle skader og flere dødsfall i kommunen. Økonomi. Økonomien i kommuene baserer seg i stor grad på dyrking av druer (vid), som brukes i produksjonen av pisco, en mye drukket likør i Chile. Tidligere var også gruvedrift en viktig inntektskilde; her ligger Chiles største gruve, som tidligere hørte til selskapet Compañía Minera Tamaya, i dag Compañía Minera Punitaqui. Ommane. Ommane er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1771 meter over havet og er det 536. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Haldalsnuten. Haldalsnuten er et fjell i Ål kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1770 meter over havet og er det 542. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Río Hurtado. Río Hurtado er en kommune i den nordlige delen av Limarí-provinsen i regionen Coquimbo i Chile. Kommunen ligger i Hurtado-dalen, om lag 400 kilometer nord for Santiago de Chile. Kommunen har et areal på 2180,9 km² og strekker seg cirka 160 km langs en grønn dal, sør for Atacamaørkenen. Landbruket er viktigste inntektskilde. Økonomien er særlig spesielt basert på produksjon av frukt og oppaling av kveg. Et av tettstedene i kommunen er Serón og økonomien her er hovedsakelig basert på drueproduksjon. Strokken. Strokken er et fjell i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Søndre Stokken har en høyde på 1770 meter over havet og er det 542. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Eleanor Garatti. Eleanor A. Garatti (senere "Saville" født 12. juni 1909, død 9. september 1998 i Orinda i California) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Garatti ble olympisk mester i svømming under OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på det amerikanske laget som vant stafetten på 4 x 100 meter fri med tiden 4.47,6 ny verdensrekord og femten sekunder raskere enn sølvvinnerne fra Storbritannia. De andre på laget var Albina Osipowich, Adelaide Lambert og Martha Norelius. Garatti kom på andre plass på 100 meter fri bak Albina Osipowich. Fire år senere, under OL 1932 i Los Angeles vant hun en ny gullmedalje på 4 x 100 meter fri sammen med Josephine McKim, Helen Johns og Helene Madison. Hun tok en bronse på 100 meter fri. Allround-VM på skøyter 1983, menn. Allround-VM på skøyter 1983, menn ble arrangert på Bislett stadion i Oslo, Norge 12 og 13. februar 1983. Rolf Falk-Larssen fra Norge ble verdensmester. Falk-Larssen vant de tre første distansene og trengte etter daværende regler bare å fullføre 10000 m for å bli verdensmester. Tomas Gustafson fikk best sammenlagt poengsum, men ble bare nr 2 i mesterskapet. Kilder. VM 1983 Tariq Aziz. Tariq Aziz (arabisk: طارق عزيز‎; "Ṭāriq ʿAzīz"; syriansk: ܜܪܩ ܥܙܝܙ, født 1936 i Tell Keppe i Irak, opprinnelig navn ميخائيل يوحنا "Mīḫāʾīl Yūḥannā") var tidligere utenriksminister i Irak og viseministerpresident. Han var som kaldeisk-katolsk det eneste kristne medlem av Saddam Husseins styre i Irak. Han var en av Saddam Husseins mest fortrolige medarbeidere, de var sammen i Baathpartiet fra 1950-årene, da partiet ennå var forbudt. Han ble informasjonsminister i 1974, og i 1977 ble han medlem av det revolusjonære kommandoråd. Saddam Hussein utnevnte i 1979 Aziz til en av de tre viseministerpresidenter. I 1980 ble han av en iraner utsatt for et håndgranatattentat, som han overlevde. I 1983, under Irak-Iran krigen, ble han utnevnt til utenriksminister. Denne post forlot han i 1991, men fortsatte som viseministerpresident helt til 2003, da Saddam Husseins styre falt etter Invasjonen av Irak. I denne periode ble han mest kjent som Iraks ansikt utad. En tid gikk det rykter om at han var blitt drept. Han avkreftet disse ved å innkalle til pressekonferanse. Siden overga han seg selv til amerikanerne og ble 24. april 2003 ble satt i Camp Cropper, et fengsel i Bagdad. I oktober 2010 ble han dømt til døden av det irakiske rettsvesen. Nordfjorden (Stjernøya). Nordfjorden (nordsamisk: " Nuortavuotna") er en fjord på Stjernøya i Hasvik kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 2,5 km sørover til vika Purka i botn av fjorden. Den har innløp mellom Pipstokken i vest og Finnkjerka i øst. Midt i fjorden ligger Eggholmen. Det er ingen bosetninger ved fjorden. Nordfjellet (700 moh) ligger på vestsida av fjorden, og på østsiden ligger Smalfjordfjellet (562 moh). Pastisje. Pastisj er et uttrykk fra kunstverdenen om en stilistisk kopi eller etterligning, laget i en epokes stilart, men gjort i en senere tid. De romerske håndverkerne som laget kopier av gresk antikke forbilder, for eksempel, laget pastisjer, selv om senere tider også kan spore andre kulturers innflytelse i produktene deres. Mange av de klassiske verk innen alle kunstgrener har fått sine pastisjer. For å lage en «god» pastisj, måtte den som laget den, sette seg grundig inn i den tids tenke- og følemåte som hørte til originalverket. Marie Braun. Maria «Marie» Johanna Philipsen-Braun (født 22. juni 1911 i Rotterdam, død 23. juni,1982 i Gouda) var en nederlandsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Braun var datter av svømmetreneren Ma Braun. Marie, også kjent som "Zus Braun" (ned. Søster Braun) tok sitt første svømmediplom (nederlandsk svømmeknapp) da hun var tre år gammel. Den første internasjonale seieren kom i 1927 under EM i Bologna da hun tok gull på 400 meter fri. I øvelsen 100 meter rygg tok hun sølv, kun passert av Willie den Turk og som del av det nederlandske stafettlaget tok hun sølv på 4 x 100 meter fri. Den største seieren kom da Braun ble olympisk mester i svømming under OL 1928 i Amsterdam. Hun vant 100 meter rygg for damer med tiden 1.22,0, og hun hadde i de innledende rundene satt ny verdensrekord med 1.21,6. Braun var dermed den første nederlandske kvinnen som tok individuelt OL-gull. Hun kom på andre plass bak Martha Norelius på 400 meter fri. I 1931 tok hun tre EM-titler under mesterskapet i Paris, og forventningene til hennes deltagelse i OL i Los Angeles var store. Dagen før hun skulle stille opp i finalen ble hun stukket av et insekt og innlagt på sykehuset. Etter dette avsluttet Braun idrettskarrieren sin, etter i tillegg til ovennevnte seire å ha vært nederlandsk mester fjorten ganger og ha satt seks verdensrekorder. Nordfjorden (Sørfold). Nordfjorden er en kort fjordarm av Tørrfjorden i Sørfold kommune i Nordland som strekker seg litt over to kilometer i nordøstlig retning fra Trengsel bru til Nordfjordelvas utløp ved Nerigardsøyra. Mellom Torkelsengkollen og Trengselkollen ligger Trengselet, et forholdsvis smalt sund som gir forbindelse mellom Tørrfjorden og Nordfjorden. Sundet krysses av E6 over den 179 meter lange Trengsel bru. Utløpet til en av jernbanetunnelene til den planlagte Polarbanen er godt synlig på østsiden. Deler av traséen til Fv617 går langs sørøstsiden av Nordfjorden og fortsetter langs deler av Nordfjordelva via grenden Nordfjord til Lakshol, innfallsporten til Rago nasjonalpark. Selve fjorden er ubebodd men det ligger en campingplass på en holme i den indre del av fjorden. Veiløs gård på nordvestsiden. I fjordbunnen ligger et lite naturreservat som utgjør Nerigardsøyra, en «halvøy» bygd opp av elvesedimenter. Hilde Schrader. Hildegard «Hilde» Schrader (født 4. januar 1910 død 23. mars 1966) var en tysk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Schrader ble olympisk mester i svømming under OL 1928 i Amsterdam. Hun vant 200 meter bryst for damer med tiden 3.12,6. Dawid Kręt. Dawid Kręt (født 2. august 1988) i Płońsk, er en polsk fotballspiller. Han er keeper for den polske klubben Lech Poznań. Karriere. Dawid begynte å spille fotball først da han var 14 år, han begynte da i klubben "Tęcza 34 Płońsk" for senere å bli flyttet til juniorlaget til Amica Wronki. Amica Wronki slo seg senere sammen med Lech Poznan og fikk det nye navnet "KKS Lech Poznań SSA". Allround-VM på skøyter 1984, menn. Allround-VM på skøyter 1984, menn ble arrangert på Västra Frölunda i Göteborg, Sverige 25 og 26. februar 1984. Oleg Bozjev fra Sovjetunionen ble verdensmester. Kilder. VM 1984 Praxiteles. Praxiteles (gammelgresk: Πραξιτέλης, fra Athen, sønn av Kefisodotos den eldre, var den mest kjente av de greske billedhoggerne i det fjerde hundreåret f. Kr. Han var den første som fremstilte den nakne kvinnekroppen i naturlig størrelse. Hans verker i original er gått tapt, men han er av de mest kopierte av de romerske håndverkerne som laget pastisjer av gresk kunst. Han var også kjent nok til at han ble skrevet om av samtidige forfattere, inklusive Plinius den eldre. Noen av statuene ble også avbildet på myntformer, der myntene fortsatt eksisterer. Noen forfattere har hevdet at der har vært to med samme navn. Den greske navneskikken lot ofte et navn gå igjen med to generasjoners mellomrom, slik at en forestiller seg at det var den første Praxiteles (og samtidige til Fidias) som startet skulpteringen, mens det var sønnesønnen som laget de vakreste statuene. Teorien lar seg ikke bekrefte. Praxiteles skulle i følge samtidige kilder ha brukt kurtisanen Phryne fra Thespiai som modell. Dette har ført til spekulasjoner som har gitt kunstneriske utslag som maleri av Jean-Léon Gérôme, komisk opera av Camille Saint-Saëns og skyggeteaterforestilling av Charles Maurice Donnay. Det regnes for sikkert at han ikke var virksom under regimet til Alexander den store, som ellers nok ville ha engasjert ham. Plinius den eldres tidfesting omkring 364 f.Kr. refererer trolig til ett av hans mere kjente verk. Disse punktene vil få en kjenner til å vurdere om figuren er en Praxiteles-kopi, men gir ingen konklusiv sikkerhet for det. Ekstremværet Ulrik. Ekstremværet Ulrik var et ekstremvær som rammet det vestlige og nordlige Norge 25. – 26. oktober 2008. Stormhistorie. Ulrik oppsto som et stormsenter øst for Færøyene i nest siste uke av oktober. Det beveget seg 25. oktober vestover og traff natt til 26. oktober det nordvestlige Norge. På kysten fra Kråkenes til Rørvik var vinden oppe i sørvest sterkt storm til orkan 30-37 m/s. Kysten av Vestlandet sør for Ytterøyana fikk vind oppe i full storm, 25 m/s. Områdene fra Lindesnes og øst mot Sverige fikk liten storm, men enkelte steder fikk vind på grensen til full storm. I morgentimene 26. oktober beveget stormen seg nordover fra Trøndelag til Nordland og minket til sterk kuling før den løste seg opp. Forberedelser og skader. Meteorologisk Institutt sendte klokken 19 lørdag 25. oktober ut et varsel om ekstremvær for det nordvestlige Norge, inkludert Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Trøndelag. Ingen personer mistet livet, men Ulrik førte til noe materielle skader. Flere steder, inkludert Sogn og Fjordane, Nordmøre og Romsdal ble det meldt om trær som hadde blåst over ende og en rekke veier og ferjesamband ble stengt, inkludert fylkesvei 422 mellom Osen bru og Hjelmeland i Gaula kommune som måtte stenges etter at elva gikk over sine bredder. Måløybrua måtte også stenges. Trafikken over Sotrabrua i Bergen måtte lørdag kveld bli regulert. Riksvei 551 ved Furubergfossen bru måtte stenges grunnet oversvømmelser og riksvei 55 ble holdt stengt på Sognefjellet på grunn av de dårlige værforholdene. Riksvei 51 ble stengt over Valdresflye, og forble stengt utover søndag formiddag. Ferjesambandene mellom Fedje og Sævrøy, Kjelkenes og Smørhamn, Masvold og Duesund og Askvold, Gjervik og Fure ble innstilt og Color Line måtte kansellere flere avganger mellom Kristiansand og Hirtshals. Henry Hansen. Henry Hansen (født 16. mars 1902 i Glostrup, død 28. mars 1985 i Gentofte) var en dansk syklist som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Hansen ble olympisk mester i sykkel to ganger under OL 1928 i Amsterdam. Han vant det individuelle landeveisrittet over 168 kilometer den 7. august og han var også med på det danske laget som vant lagkonkurransen. De andre på laget var Orla Jørgensen og Leo Nielsen. Fire år senere, under OL 1932 i Los Angeles tok det danske laget sølv i landeveisrittet, syklistene på laget var Hansen, Frode Sörensen og Leo Nielsen. Krzysztof Kotorowski. Krzysztof Kotorowski (født 12. september 1976) i Poznan, er en polsk fotballspiller. Han er keeper for den polske klubben Lech Poznań. Karriere. Krzysztof spiller for Lech Poznań, men ble mest kjent i tiden hos Dyskobolia Grodzisk. Han har pr i dag scoret 3 mål som keeper i Orange Ekstraklasa. Orla Jørgensen. Orla Jørgensen (født 25. mai 1904, død 29. juni 1947) var en dansk syklist som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Jørgensen ble olympisk mester i sykkel under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det danske laget som lagkonkurransen landeveisritt over 168 kilometer. De andre på laget var Leo Nielsen og Henry Hansen. Eivinn Berg. Eivinn Berg (født 31. juli 1931 i Sandefjord) er en norsk diplomat og tidligere ambassadør. Biografi. Berg tok eksamen ved Norges Handelshøyskole i 1956 og begynte deretter på Utenriksdepartementets aspirantkurs. Han var så attaché og visekonsul ved Norges generalkonsulat i Chicago fra 1957 til 1960. Deretter fulgte tre år som sekretær i UDs handelspolitiske avdeling. Fra 1963 var han første ambassadesekretær ved Norges faste delegasjon til det europeiske frihandelsforbund (EFTA), GATT og FNs særorganisasjoner i Genève. Han fikk permisjon fra UD for å være avdelingssjef i EFTA fra 1966 til 1968, deretter ble han byråsjef i UD i to år før han ble ambassaderåd ved den norske ambassaden i Brussel og Norges faste delegasjon til Det europeiske fellesskap (EF), en stilling han hadde fra 1970 til 1973. I denne perioden deltok han i forhandlingene med EF om medlemskap, men da folkeavstemningen i 1972 om medlemskap i EF ikke førte til at Norge søkte medlemskap, deltok han i forhandlingene om Frihandelsavtalen Norge – EF. Fra 1973 var Berg direktør i Norges Rederforbund med ansvar for internasjonale spørsmål. Men i 1978 kom han tilbake til UD, først to år i utenriksøkonomisk avdeling, så ble han ekspedisjonssjef i 1980. Fra 1981 til 1984 var han statssekretær i UD, deretter ble han utnevnt til ambassadør og fast norsk representant til NATO i 1984. I 1988 ble han så ambassadør og fast norsk representant til EF. Jacek Kadziński. Jacek Kadziński (født 25. juni 1983) er en polsk fotballspiller. Han er forsvarsspiller for den polske klubben Lech Poznań. Han er sønn av tidligere Lech Poznań spiller Andrzej Kadziński. Leo Nielsen. Carl Leo Holger Nielsen (født 5. mars 1909, død 15. juni 1968) var en dansk syklist som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Nielsen ble olympisk mester i sykkel under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det danske laget som lagkonkurransen landeveisritt over 168 kilometer. De andre på laget var Orla Jørgensen og Henry Hansen. Fire år senere, under OL 1932 i Los Angeles var med på det danske laget, Nielsen, Frode Sörensen og Henry Hansen, som kom på andre plass i landeveisrittet over 100 kilometer bak Italia. Itella. Itellas hovedkontor ligger i Helsingfors. Konserndirektør er Jukka Alho og styreformann er Arto Hiltunen. I 2011 hadde Itella Corporation 27 500 ansatte i gjennomsnitt. Varemerker. Itella yter service til sine bedriftskunder globalt under Itella-merket og til sine forbrukerkunder i Finland under Posti-merket. Fra februar 2011 ble Finland det første landet i verden som mottar alle brev, publikasjoner, pakker og direktereklame gjennom karbonnøytral, og miljøvennlig levering av Posti. Willy Hansen. Willy Falck Hansen (født 4. april 1906, død, 18. mars 1978) var en dansk syklist som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Nielsen ble olympisk mester i sykkel under OL 1928 i Amsterdam. Han vant 1000 meter tempo bane og han kom på tredje plass i sprint. Fire år tidligere, under lekene i 1924 i Paris, kom han på andre plass i tandem sammen med Edmund Hansen. Alfred University. Alfred University er et privat universitet i Alfred i delstaten New York, USA. Det ble grunnlagt i 1836 av baptister, men fra 1948er det tilknyttet SUNY gjennom utdanningstilbudet innenfor keramikk, mens resten av studiene er private og uavhengige. Lærestedet må ikke forveksles med SUNY sitt teknologi-college i tettstedet Alfred. Ved universitetet var det 2 300 studenter og 164 vitenskaplige ansatte i 2006. Studiene gis opp til mastergradnivå. Pål Bøttger Kjærnes. Pål Bøttger Kjærnes ("Pål Pot Pamparius") Pål Bøttger Kjærnes (født 18. juni 1969), også kjent som Pål Pot Pamparius eller L.Ron Bøttger er en norsk gitarist, og pianist, og er en av grunnleggerne av det norske bandet Turboneger. Kjærnes vokste opp på Kolbotn i Oppegård kommune, sørøst for Oslo. Han er utdannet filmklipper ved universitetet i Auckland på New Zealand og har jobbet med TV, bl.a. på serien "Fear Factor", "Tjukkholmen" og "Hvem kan slå Ylvis". I 1997 åpnet han pizzaboden Pamparius sammen med en venn på Kolbotn, og Turboneger har gjort denne kjent gjennom sangen «The Age Of Pamparius». Han fikk en brist i nakken under en konsert i Los Angeles i desember 2004, og måtte derfor gå med støttekrage store deler av 2005. På scenen har han og de andre medlemmene i bandet forlatt dongeri kostymet, men han har på seg skinnklær og en forgylt tyskerhjelm. Manuel Arboleda. Manuel Santos Arboleda Sánchez (født 2. august 1977 i Buenaventura) er en colombiansk fotballspiller som spiller i polske Lech Poznań. Han uttalte nylig at han er interessert i å bli polsk statsborger, for så å spille på det Brooklyn Law School. Brooklyn Law School er et privat universitet i Brooklyn i New York, USA. Det ble grunnlagt i 1901 av William Payson Richardson og Norman P. Heffley. Lærestedet var den første jusutdanning på Long Island, og ligger på 250 Joralemon Street, Brooklyn. Ved universitetet var det om lag 500 studenter og 68 professorer pluss innleide vitenskaplige ansatte i 2006. Studiene gis opp til mastergradnivå og har rimelig god rangering. Det tilbys også kurs i Business Administration, byplanlegging, og andre administrasjonsfag. Nordfjorden (Bodø). Nordfjorden er en fjordarm av Mistfjorden i Bodø kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 4,5 km nordøstover. Den har innløp mellom Bukklemmen i nord og Steinodden i sør. Fjorden er omgitt av bratte og høye fjell, hvorav flere stiger bratt opp til over 900 meter over havet. Den høyeste er Kjerringtinden innerst i fjorden på 959 meter over havet. Det er ingen bosetning ved fjorden. Brooklyn College. Brooklyn College er et kommunalt breddeuniversitet i Brooklyn i New York, USA. Det ble grunnlagt i 1930 av New Yorks byråd. Lærestedet er et "liberal arts"-spesialisert college som rangeres meget høyt i USA. Lærestedet inkluderer også "Conservatory of Music at Brooklyn College". Ved universitetet var det om lag 15 400 studenter og 963 vitenskapelig ansatte, hvorav nesten halvparten på deltid, i 2006. Studiene gis opp til doktorgradsnivå og har meget god rangering. Historikeren Donald Kagan har studert ved Brooklyn College. Allen Ginsberg underviste der fra 1986 til 1997. Mistfjorden (Hemne). Mistfjorden er en fjordarm av Trondheimsleia i Hemne kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 3,5 km sørøstover til Vågsetra i botn av fjorden. Den har innløp mellom Almlia i vest og Lauvbukta i øst. Fjorden er på sitt dypeste ca 50m dyp. Det ligger flere hytter langs østsiden av fjorden, og en campingplass ved Lauvbukta. Riksvei 680 går langs vestsida av fjorden. Cazenovia College. Cazenovia College er et privat, uavhengig lavere grads universitet i tettstedet Cazenovia utenfor Syracuse i New York, USA. Det ble grunnlagt i 1824 av metodister. Lærestedet er et "liberal arts"-spesialisert college siden 1982, og rangeres høyt i USA. Ved universitetet var det om lag 1000 studenter og 141 vitenskaplige ansatte, hvorav nesten halvparten på deltid, i 2006. I 2008 var skolepengene. Studiene gis opp til bachelorgradsnivå og har meget god rangering. Zlatko Tanevski. Zlatko Tanevski (født 3. august 1983) er en makedonsk fotballspiller og spiller for øyeblikket i polske Lech Poznań Han spilte tidligere for Cementarnica Skopje og Vardarze Skopje. Han var også tidligere med på det aldersbestemte landslaget til Mistfjorden (Bodø). Mistfjorden er en fjord i Bodø kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 18 km østover til botn av Nordfjorden. Den har innløp ved Misterøya i vest. Like innenfor innløpet ligger bygda Festvåg på sørsida. Herfra går det ferge over fjorden til Stegberget på nordsida som en del av Riksvei 834. Litt øst for Festvåg ligger gården Litle, men herfra og innover er det ingen flere bosetninger. Et stykke inn i fjorden går Sørfjorden sørover. Lenger øst går fjordarmen Nordfjorden inn til botn av fjorden. Disse fjordarmene har bratte og høye fjell rundt seg og flere stiger bratt opp til over 900 meter over havet. Ånsvikfjellet er det høyeste av de på østsiden av fjorden med 1005 meter over havet. VM i svømming 1973. VM i svømming 1973. Det første verdensmesterskapaet i svømming ble arrangert i Beograd i Jugoslavia i perioden 31. august til 9. september 1973. Union University. Union University er et privat, uavhengig universitetssystem i delstatshovedstaden Albany i New York, USA. Det ble grunnlagt i 1873 som sammenslutning mellom en gruppe private, uavhengige læresteder og colleges i delstaten New York. Ved universitetssystemet var det om lag 6 000 studenter og 500 vitenskaplige ansatte i 2006. USAs 21. president, Chester A. Arthur, studerte her før han tiltrådte sin embetsstilling som tollfullmektig og senere tolldirektør i New York. Grzegorz Wojtkowiak. Grzegorz Wojtkowiak (født 26. januar 1984 i Kostrzyn nad Odrą) er en polsk fotballspiller og spiller for øyeblikket i tyske 1860 München. Han fikk sin debut på det polske landslaget den 10. september 2008, i kampen mot Sestertius. Sestertier fra en gang etter 211 f.Kr Sestertius var en mynt i antikkens Roma. Under den romerske republikk var den en liten sølvmynt som ble utstedt svært sjelden. Under Romerriket var den en stor mynt laget av messing. Navnet "sestertius" betyr «2 ½», myntens opprinnelige verdi i aser og er en kombinasjon av "semis" («halv») og "tertius" («tredje»), dermed «den halve tredje». En lignende språklig konstruksjon eksisterer i dansk med 20-tallsystemet halvtreds (50), tres (60), halvfjerds (70), firs (80) og halvfems (90). Sestertiusen ble intodusert ca 211 f.Kr. som en liten sølvmynt med verdien en fjerdedel av en denarius (og dermed en hundredel av en aureus). En sølvdenarius var ment å veie rundt 4,5 gram med verdi av ti aser, med sølvsestertiusen på to og en halv aser. I praksis hadde myntene vanligvis mindre vekt. Da denariusen ble revaluert til seksten aser på grunn av den gradvise reduksjonen i størrelsen på den pålydende verdien av bronse, ble sestertiusen i henhold til dette revaluert til fire aser, fremdeles lik en fjerdedel av en denarius. Den ble produsert sporadisk, langt sjeldnere enn denariusen til og med 44. f.Kr. I eller rundt 23 f.Kr. ble den pålydende verdien av sestertiusen introdusert som den store messingmynten i myntreformen til Augustus. Sestertiusen ble produsert som den største verdien av messingmyntene frem til sent i det 3. århundre. De fleste ble preget i myntfabrikken i Roma. Denne produksjonen ble fra 64 supplert av myntfabrikken i Lyon ("Lugdunum") under styret til Nero (54-68) og Vespasian (69-79). Messingsestertiusen veide vanligvis mellom 25 og 28 gram, var rundt 32-34 mm i diameter og rundt 4 mm tykk. Forskjellen mellom bronse og messing var viktig for romerne. Navnet deres for messing var "orichalcum", noen ganger stavet "aurichalcum" (som lignet ordet for gullmynt, aureus), og betyr «gullkobber» på grunn av dets skinnende, gull-lignende utseende da myntene var nye. Orichalcum ble regnet, gjennom vekt, å være verdt rundt det dobbelte av bronse. Derfor var den halve sestertiusen, dupondius, rundt samme størrelse og vekt som en bronseas, men var verdt to aser. Sestertiusene fortsatte å bli preget frem til det tredje århundret da der var en merkbar svekkelse i kvaliteten på metallet som ble brukt og pregingen selv om portrettene forble gode. Senere keisere var i stadig større grad avhengige av å smelte ned eldre sestertiuser, en prosess som førte til at sink-komponenten gradvis gikk tapt siden den ble brunnet bort i de høye temperaturene som trengtes for å smelte kobber (sink smelter ved 420°C, mens kobber smelter ved 1085°C). Svinnet ble kompensert med bronse og til og med bly. Senere sestertiuser hadde en tendens til å være mørkere i utseende som et resultat og var laget av råere tilberedte metallstykker (se bildet av hostilianen). Den gradvise inflasjonen som skyldtes devalueringen av sølvmyntene betydde at kjøpekraften til sestertiusen og mindre verdier som dupondius og as ble gradvis redusert. I det første århundret ble dagligdagse vekslepenger dominert av dupondius og as, men i det andre århundret da inflasjonen begynte å merkes, ble sesteriusen de dominerende vekslepengene. I det tredje århundret inneholdt sølvmyntene mindre og mindre sølv og mer og mer kobber og bronse. Innen 260-årene og 270-årene var den viktigste enheten den doble denariusen, antoninianus, men da var nesten alle disse små myntene av bronse. Selv om disse myntene teoretisk sett var verdt åtte sestertiuser, var den gjennomsnittlige sestertiusen verdt langt mer på grunn av metallet de inneholdt. Noen av de siste sestertiusene ble preget av Aurelian (270-275). Da den ble redusert i størrelse og kvalitet, ble den doble sesteriusen preget av Trajan Decius (249-251) og senere i større kvantitet av herskeren i utbryterregimet i vest, Postumus (259-268), som ofte brukte gamle sestertiuser til å prege sitt bilde over det gamle. Den doble sestertiusen skilte seg fra sesteriusen av den strålende kronen som keiseren bar, en metode som ble brukt for å skille dupondius fra as og antoninianus fra denarius. Til slutt måtte det uunngåelige skje. Mange sestertiuser ble trukket tilbake av staten for å smelte dem ned for å lage antoninianus, selv om dette gjorde at inflasjonen ble verre og verre. I myntreformene i det fjerde århundre spilte sestertiusen ingen rolle og gikk over i historien. United States Merchant Marine Academy. United States Merchant Marine Academy (USMMA) er et føderalt, militært tjeneste-orientert universitet for USAs handelsflåte og marine,i Kings Point i New York, USA. Det ble opprettet i 1942. Ved universitetet var det 910 lavere grads studenter og 250 vitenskapelig og militære undervisningsansatte i 2007. Studiene gis opp til bachelorgradsnivå. Det undervises i maritime fag, havrett og ulike administrasjonsfag. Myos Hormos. Myos Hormos var en havn i Rødehavet som ble bygget av ptolemeiene rundt det 3. århundre f.Kr. Etter nylige utgravninger David Peacock og Lucy Blue ved Universitetet i Southampton, antas det at den lå ved dagens Quseir al-Quadim i Egypt. Nordfjorden (Gildeskål). Nordfjorden er en fjord i Gildeskål kommune i Nordland. Fjorden er en fortsettelse av Beiarkjeften, en fjordarm av Saltfjorden, og ligger på østsida av Sandhornøya. Fjorden strekker seg 8 km sørover til Røssnesodden i botn av fjorden. Sør for Røssnesodden går Holmsundfjorden videre sørover, mens Beiarfjorden går østover. Fjorden har innløp mellom Mulnesodden i vest og Rønneset i øst. På vestsida av fjorden ligger bygdene Ertenvåg og Nygård. Fv474 ligger på østsida av fjorden, mens Fv472 går på vestsida. Nordfjorden (Meløy). Nordfjorden er den innerste delen av Holandsfjorden, som igjen er en arm av Skardsfjorden i Meløy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 10 km østover til Kilvik i botn av fjorden. Den har innløp mellom Brasethaugen i vest og Otervikhaugen i øst. Bygda Holand ligger på nordsida av fjorden, like innenfor innløpet. Navnet Nordfjorden har ingen lokal forankring. Hos de innfødte brukes navnet Holandsfjorden om denne fjorden, og selve bygda Holand ligger jo også her. Riksvei 17 går langs nordsida av fjorden. Tomasz Bandrowski. Tomasz Bandrowski (født 18. september i Zabrze) er en polsk fotballspiller og spiller i polske Jagiellonia Białystok Han debuterte første gang på 6. September 2008 mot Slovenia. VM i svømming 1975. VM i svømming 1975. Det andre verdensmesterskapet i svømming ble arrangert i Cali i Colombia i periofen 19. til 27. juli 1975. Det var 682 deltakere. Voynich-manuskriptet. En illustrert side fra Voynich-manuskriptet Voynich-manuskriptet er et mystisk, illustrert skrift, hvis alder, opprinnelse og forfatter er ukjent. Det er en kodeks av pergament, hvor hverken alfabet eller språk er kjent. Av den grunn er det blitt karakterisert som «verdens mest mystiske manuskript». Man antar det er laget en gang mellom 1450 og 1520. Manuskriptets navn kommer fra en av dets eiere, Wilfrid Michael Voynich, som kjøpte det i 1912 av jesuittene i Frascati, en by nær Roma. For tiden er manuskriptet eid av biblioteket Beinecke Rare Book and Manuscript Library ved Yale University og blir formelt referert til som «Beinecke MS 408». Den første faksimileutgave ble utgitt i 2005. Det er generelt antatt å være en form for kodeskrift og teksten har blitt gransket av mange amatører og profesjonelle kryptografer, inkludert amerikanske og britiske kodebrytere fra både den første som den andre verdenskrig. Likevel har alle forsøk på å bryte koden ikke ført til noe gjennombrudd, og således gitt manuskriptet dets berømmelse. Mystikken rundt manuskriptet har gitt vekst til allmenn fantasi og flere forfattere har benyttet det som emne for fantasifulle teorier og romaner. Det har også blitt foreslått rikt antall mulige forfattere av manuskriptet. Manuskriptet har fra 1969 vært tatt vare på av biblioteket ved Yale-universitetet. I 2009 gjorde forskere ved Universitet i Arizona karbondatering (C14) av manuskriptets pergament som de med 95 prosent sikkerhet kunne fastslå var fra mellom 1404 og 1438. I tillegg har forskningsinstituttet McCrone Research Institute i Chicago avdekket at mye av blekket ikke var lagt til lenge etter, noe som bekrefter at manuskriptet faktisk er et autentisk dokument fra middelalderen. Merk at disse resultatene har fortsatt ikke blitt offisielt utgitt. Nordfjorden (Rødøy). Nordfjorden er en fjordarm av Melfjorden i Rødøy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 11 km nordøstover til Nordfjordbotnen under Svartisen. Fjorden har innløp mellom Nordfjordneset i øst og Nordfjordnebba i vest. Bortsett fra gården Årnes på østsida ytterst i fjorden er det ingen bosetninger langs fjorden. Fjordsidene er høye på begge sider av fjorden, rundt 500-700 meter ytterst og blir deretter gradvis høyere innover i fjorden. Innerst i fjorden stuper fjellsida fra 1179 meter og nesten rett ned i fjorden. Nordfjordbreen på Svartisen ligger tett inntil stupet. Twitter. Twitter er et amerikansk gratis nettsamfunn og en mikrobloggingtjeneste som lar brukerne sende og lese andre brukeres oppdateringer (på engelsk kalt "tweets"), som er tekstbaserte meldinger bestående av inntil 140 tegn. I november 2008 ble det anslått at Twitter hadde 4-5 millioner registrerte brukerkontoer.. Tjenesten øker raskt i verdensomspennende popularitet med over 500 millioner aktive brukere per 2012, og genererer over 340 millioner tweets daglig i håndtering av over 1600 millioner søk per dag. Oppdateringene vises på brukerens profilside og mottas av andre brukere som har valgt å abonnere på nettopp denne brukerens meldinger. De fleste brukere velger at oppdateringene sine skal være åpne til å leses for alle, men det er også mulig å begrense mottakerne. Brukere kan lese motta oppdateringene på nettsiden til Twitter, via SMS, RSS, e-post eller ved hjelp av egne programmer. Twitter begynte som et forsknings- og utviklingsprosjekt hos selskapet "Obvious" i San Francisco i mars 2006 og ble først kun benyttet innad i selskapet. Det ble lansert for allmennheten i oktober 2006. Twitter bruker språkplattformer på engelsk og japansk; japanerne var i 2008 den nest mest flittige brukernasjonen for tjenesten. Det skal være om lag 20 000 nordmenn som bruker Twitter. Ordet twitter betyr "kvitring", som i "fuglekvitring". Nordfjorden (Svalbard). Nordfjorden er en arm av Isfjorden på Spitsbergen i øygruppa Svalbard. Den har en munning som er 17 km bred, og går nordover. Ved Kapp Wærn deler den seg i den lange og smale Dicksonfjorden og den korte brede Ekmanfjorden. Til botn av av Dicksonfjorden er den rundt 48 km lang. Boheman fuglereservat ligger vest for munningen av Nordfjorden. Nordfjorden (Risør). Nordfjorden er en del av Søndeledfjorden i gamle Søndeled kommune (no Risør kommune) i Aust-Agder. Den ligger på nordsida av øya Barmen, som ligger like nordvest for Risør. Nordfjorden er litt over 7 km lang og fortsetter videre som Søndeledfjorden vestover og inn til Søndeled, og som Rødsfjorden ned til Sørfjorden som går på sørsida av Barmen. Sørsida av fjorden, eller nordsida av Barmen, er ei relativt rett kyststrekning, men på nordsida av fjorden er det langt flere bukter og viker. De største av disse er Kjødvika og Sivikkilen. VM i svømming 1978. VN i svømming 1978. Det tredje verdensmesterskapet i svømming ble arrangert i Vest-Berlin i perioden 20. til 28. august 1978. Kløv (mineralogi). Kløv eller spalting er innenfor mineralogien et uttrykk som blir brukt til å beskrive hvordan en krystall eller mineralklump kan dele (kløyve) seg med jevne glatte flater i bestemte retninger. Noen mineraler er mer spaltbare enn andre, foreksempel glimmer som har et veldig tydelig fint kløv på tvers av krystallen. Kløv må ikke forveksles med brudd som beskriver et minerals evne til å dele seg i andre retninger enn kløvretningene. Rødsfjorden (Risør). Rødsfjorden er en del av Søndeledfjorden i Risør kommune. Den ligger vest for øya Barmen og er rundt 2,5 km lang. Fjorden strekker seg fra øya Frøyna og Nordfjorden i nord til innløpet av Sørfjorden. Nordfjorden og Sørfjorden er også deler av Søndeledfjorden, og ligger henholdsvis nord og sør for Barmen. Østerfjorden. Østerfjorden er den østlige delen av Søndeledfjorden i Risør kommune. Den strekker seg fra Flatholmane i vest til innløpet av Nordfjorden, en annen del av Søndeledfjorden som går på nordsida av øya Barmen. Østerfjorden grenser til øyene Vardøya og Risøya i sør og inneholder buktene Vindvikbukta og Sandvikbukta på kysten i nord. Østerfjorden er rundt 4 km lang. Rødsfjorden (Nærøy). Rødsfjorden er en fjord i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 4 km sørover til gården Rød i botn av fjorden. Fjorden har innløp fra Risværfjorden mellom Båfjordstranda i vest og Rødneset i øst. Fv525 går langs de indre delene av fjorden. Rødsfjorden. Rødsfjorden er navnet på to fjorder i Norge Risværfjorden (Nærøy). Risværfjorden er en fjord i Nærøy og Leka kommuner i Nord-Trøndelag. Fjorden ligger mellom Vikna og øya Leka og strekker seg 13 km østover til Liternes på fastlandet. Fjorden starter øst for Kvaløya i Vikna og er oppkalt etter øygruppa Risvær som ligger på sørsida av fjorden. Sør for Risvær ligger Eiterfjorden, mens Lekafjorden går nordøstover sør for Leka. VM i svømming 1982. VM i svømming 1982. Det fjerde verdensmesterskapet i svømming ble arrangert Guayaquil i perioden 29. juli til 8. august 1982. De Dødes dag. "La Catrina", en av de mest berømte figurene på De Dødes dag. De Dødes dag (På spansk: Día de los Muertos) er en meksikansk feiring som gjennomføres den 1. og 2. november. Dagens feiring er en blanding av prekolumbiansk kulturer og de katolske alle sjelers dag og allehelgensdag. Det er en festdag både i Mexico og Sentral-Amerika samt store deler av USA hvor det befinner seg mange meksikanere og sentralamerikanere. Opprinnelsen for feiringen av de dødes dag i Mexico kommer fra før de spanske conquistadorene ankom kontinentet. Det er registrert feiringer fra aztekere, mayaere, purépechaer, nahuaer og totonacaer. Tegn tyder på at feiringene har foregått i flere tusen år. Tidligere var det vanlig å beholde hodeskaller som trofeer og vise dem frem under ritualer som symboliserte døden og gjenfødelsen. Før den spanske erobringen, ble feiringen utført i juni og juli. Etter at katolisismen fikk innpass, ble feiringen flyttet til oktober/november slik at det passet sammen med alle sjelers dag. Feiringen er skrevet inn på UNESCOs liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv. Alloa Athletic FC. Alloa Athletic Football Club er en skotsk fotballklubb fra småbyen Alloa i Clackmannanshire. Klubben spiller i 2008/09-sesongen i Second Division (nivå 3). Klubbens hjemmebane er Recreation Park. Historie. Klubben ble stiftet i 1878 under navnet Clackmannan County Football Club. Året etter skiftet de navn til Alloa Association Football Club, og i 1883 til Alloa Athletic Football Club. Klubben tok i bruk Recreation Park som sin hjemmebane i 1895, og spilte i flere ligaer før de i 1921 ble valgt inn i Division 2 i Scottish Football League. Klubben markerte seg umiddelbart, og vant divisjonen i sin første sesong. De rykket imidlertid ned igjen etter bare én sesong i Division 1. I 1939 rykket Alloa Athletic opp i øverste divisjon for andre gang. Denne gangen ble oppholdet i øverste divisjon enda kortere enn første gang, siden ligaen ble innstilt etter 5 serierunder på grunn av utbruddet av 2. verdenskrig. Alloa Athletic lå på 15. plass (av 20 lag) da serien ble avbrutt. Da ligaen kom i gang igjen i 1946, ble klubben plassert på nivå 2. Der ble klubben værende helt til ligaen ble omstrukturert til tre divisjoner i 1975, og de rykket ned i nye Second Division (nivå 3). De neste årene rykket Alloa Athletic flere ganger opp og ned mellom nivå 2 og 3. Da ligaen ble omstrukturert til fire divisjoner i 1994, rykket klubben ned i nye Third Division (nivå 4). Flere opp- og nedrykk fulgte, og klubben rykket foreløpig siste gang ned fra nivå 2 i 2003. Alloa Athletics eneste større trofé kom i 2000, da de vant Challenge Cup, en cup for lagene på nivå 2, 3 og 4. De slo Inverness Caledonian Thistle 5-4 på straffespark, etter 4-4 etter ekstraomganger. Risværfjorden (Rødøy). Risværfjorden er en fjord i Rødøy kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom Risøyvær i vest og Selsøyvær i øst og er rundt 5&nsp;km lang. Fjorden er en fortsettelse av Nesøyfjorden som ligger lenger sør ved Nesøya. Roger Beaufrand. Roger Beaufrand (født 25. september 1908 nær Paris, død 14. mars 2007) var en fransk syklist som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Beaufrand ble olympisk mester i sykkel under OL 1928 i Amsterdam, han vant sprinten i banesykling. Skjelfjorden. Skjelfjorden er en fjordarm på sørsiden av Flakstadøya i Flakstad kommune i Lofoten. Fjorden strekker seg 7 kilometer nordover av Vestfjorden fra innløpet mellom Vindnesskaftet i øst og Stor-Grimsholmen i vest til Skjelfjordeidet. Den helt indre del av fjorden heter Osen. Midt i innløpet ligger øya Kunna, på østsiden Sautinden (794 moh.), Stjerntinden (934 moh.) og Tønåsheia (769 moh.) mens på vestsiden ligger Blåfjellkammen (482 moh.). Fv803 knytter grendene Indre og Ytre Skjelfjord på østsiden av fjorden til E10. Kommunal vei fortsetter sørover langs hele fjorden. Kommunal vei (ca. 2 km) til gårdene på Vestersida. 2. verdenskrig - Norges Scapa Flow. I april 1940 kom mange av de britiske krigsskipene som ble skadet i sjøslagene i Narvik til Skjelfjorden og brukte den som reparasjonshavn. En improvisert flåtebase ble opprettet i en måned med tredve skip på det meste. Da dette ble oppdaget av tyske styrker ble det satt i gang en omfattende luftbombing. Skjelfjorden blir i enkelte sammenhenger omtalt som «Norges Scapa Flow». Fem britiske soldater omkom i bombingen. Minnesmerke avduket i august 2010. Rester etter kanonstillinger, fangeleir og kaianlegg ved Ytre Skjelfjord. Bembidion pallidipenne. "Bembidion pallidipenne" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion pallidipenne" finnes nord i Europa, østover til Russland og Hviterussland. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion pallidipenne" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion pallidipenne" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bembidion lunatum. "Bembidion lunatum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion lunatum" finnes i nesten hele Europa, østover til Kirgisistan og Kasakhstan i Asia. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion lunatum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion lunatum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bembidion quadrimaculatum. "Bembidion quadrimaculatum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion quadrimaculatum" finnes i hele Europa, østover til India i Asia. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion quadrimaculatum" er mellom 2,8-3,5 millimeter lang, med en ganske slank og litt flat kroppsform. Dekkvingene har fire lysere flekker, to foran og to bak. Brystskjoldet (pronotum) har bakkantet tannformet utdratt og er helt glatt uten en fin nettaktig struktur. (Krever god forstørrelse). Hodet har noen panne fårer somkonvergerer og i framkanten nesten møtes. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion quadrimaculatum" er ganske vanlig og alminnelig på flere ulike leveområder. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bembidion tibiale. "Bembidion tibiale" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion tibiale" finnes i nesten hele Europa, østover til Aserbajdsjan og Armenia i Asia. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion tibiale" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion tibiale" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bembidion argenteolum. "Bembidion argenteolum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion argenteolum" finnes i nesten hele Europa, østover til Moldova og Kasakhstan i Asia. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion argenteolum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion argenteolum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bembidion litorale. "Bembidion litorale" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion litorale" finnes i nesten hele Europa, østover til Kasakhstan i Asia. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion litorale" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion litorale" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bembidion velox. "Bembidion velox" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion velox" finnes i nesten hele Europa, østover til Kasakhstan og Kina i Asia. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion velox" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion velox" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bembidion assimile. "Bembidion assimile" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion assimile" finnes i nesten hele Europa, østover til Japan i Asia, samt i Marokko i Nord-Afrika. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion assimile" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion assimile" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bembidion minimum. "Bembidion minimum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion minimum" finnes i nesten hele Europa, østover til Kasakhstan i Asia. Den finnes også i Tunis, Algerie og Marokko i Nord-Afrika. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion minimum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion minimum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bembidion dentellum. "Bembidion dentellum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion dentellum" finnes i nesten hele Europa, østover til Hviterussland og Russland. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion dentellum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se). Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion dentellum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Amurbukta. Amurbukta (russisk: Аму́рский зали́в "Amurskij zaliv") er ei bukt i den innerste og nordligste delen av Peter den stores bukt på nordkysten av Japanhavet. Den er rundt 65 kilometer lang, mellom 9 og 20 kilometer bred, og opptil 20 meter dyp. Om vinteren, fra slutten av desember til midt i mars, er Amurbukta frosset over, men isdekket er tynt. På østsida av bukta ligger havnebyen Vladivostok. Ussuribukta. Ussuribukta (russisk: Уссурийский залив – "Ussurijskij zaliv") er ei bukt i den innerste og nordligste delen av Peter den stores bukt på nordkysten av Japanhavet. Den er rundt 67 kilometer lang. Bredden ved munningen er rundt 55 kilometer, og dybden er mellom 51 og 69 meter. Om vinteren, fra slutten av desember til midt i mars, er Amurbukta frosset over, men isdekket er tynt. På vestsida av bukta ligger havnebyen Vladivostok, og på østsiden ligger byen Bolsjoj Kamen. På vestsida av bukta, rundt 20 km nordøst for sentrum av Vladivostok, ligger Sjamora, med Vladivostoks største og mest populære badestrand. Klanten. Klanten er et fjell i Vang kommune i Oppland. Det har en høyde på 1769 meter over havet og er det 544. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Nord-Saulo. Nord-Saulo er et fjell på grensen mellom Saltdal kommune i Nordland og Sverige. Det har en høyde på 1768 meter over havet og er det 545. høyeste fjellet i Norge av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Rangåhøgda. Rangåhøgda er et fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1768 moh og er det 545. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Tverreggi. Tverreggi er et fjell i Skjåk kommune i Oppland. Det har en høyde på 1768 meter over havet og er det 545. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Liaflui. Liaflui er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1768 meter over havet og er det 545. høgaste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Șerban Foarță. Șerban Nicolae Foarță (født 8. iuli 1942, Turnu Severin, Romania) er en rumensk dikter, oversetter, journalist, litteraturkritiker, teaterdirektør, universitetsprofessor og forfatter. Studerte rumensk og tysk ved universitetet i Timișoara mellom 1960 og 1965. Han fikk en doktorgrad fra samme universitet i 1978 med en avhandling om den rumenske dikteren Ion Barbu. Medlem av den rumenske forfatterforeningen siden 1970. Mottaker av et studiestipend til Paris (1991–1992) gitt av det franske kulturdepartementet. Mange rumenere husker ham som tekstforfatter for den rumenske rockegruppen Phoenix. Søndre Kjølhaugen. Søndre Kjølhaugen er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1768 meter over havet og er det 545. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Stjørnfjorden. Utsikt utover Sørfjorden mot Stjørnfjorden Stjørnfjorden er en fjordarm av Trondheimsfjorden i Bjugn, Ørland og Rissa kommuner i Sør-Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Jektvikan i nordvest og Bakstein i sørøst. Fjorden strekker seg 20 km nordøstover til stedet Nordfjorden i enden av fjordarmen med samme navn. Stjørnfjorden deler seg innerst i to armer, i nevnte Nordfjorden og Sørfjorden. Like innenfor innløpet ligger bygda Austrått på nordsida. Litt lenger innover ligger tettstedet Høybakken. På sørsiden av fjorden ligger Fevåg. Råkvåghalvøya deler den indre delen av fjorden i to deler, Nordfjorden og Sørfjorden. Råkvåg ligger ved starten av Nordfjorden, mens tettstedet Sørfjorden ligger innerst i fjorden med samme navn. Rv718 går langs sørsida av fjorden, mens Fv231 går langs deler av nordsida. Jacques Piccard. Jacques Piccard (født 28. juli 1922 i Brussel i Belgia, død 1. november 2008 i La Tour-de-Peilz i Sveits) var en sveitsisk oceanograf, dyphavsforsker, oppdagelsesreisende og ingeniør. Han er kjent for å ha utviklet undervannsfartøyer som ble benyttet for å utforske havstrømmene. Han var en av de to personer som så langt (2010) har vært på havets dypeste punkt, 10 916 meter nede i Challengerdypet i Marianergropen. Sammen med den amerikanske løytnant Don Walsh, tok han seg dit den 23. januar 1960 i undervannsfartøyet USS «Trieste». Bragden ble i sin samtid dels ansett som ledd i det teknologiske kappløpet mellom supermaktene USA og Sovjetunionen. Han var sønn av forskeren Auguste Piccard og far til psykiater Bertrand Piccard. Korsfjorden (Hordaland). Korsfjorden er en fjord vest i Hordaland, som med forgreninger ligger i Sund, Austevoll, Os og Bergen kommuner. Navnet kommer av at fjordarmene danner et kors. Fjorden går i østlig retning fra Nordsjøen og den vestligste delen er i egentlig forstand et sund som skiller Austevoll i sør fra Sotra i nord, før den mot øst forgrener seg i fire. Noenlunde rett øst går den over i Lysefjorden, og mot nordøst går Fanafjorden, som begge skjærer inn i Bergenshalvøya. Mot nord går Korsfjorden over i Raunefjorden og mot syd strekker en fjordarm seg ca 12 km ned mellom Austevoll og fastlandet til Bjørnafjorden. Korsfjorden er omkring 16 km lang, til bunnen av Fanafjorden er det ca. 24 km. Fjorden har innløp mellom Marstein fyr i sør og holmen Tekslo i nord. På sydsiden ligger øyene Stora Kalsøy, Hundvåko og Store Skorpa og Varden. Øst for Varden ligger det nordlige innløpet til Bjørnafjorden. På nordsiden ligger Toftøya og øya Sotra. Mellom Toftøya og Sotra går Austefjorden 8 km nordover. Øst for Sotra fortsetter Raunefjorden nordover. Krokenes vest for Krokeide skiller Lysefjorden i sør fra Fanafjorden på nordsida. Krossfjorden (Rogaland). a> sett fra gården Vormestrand på østsiden av fjorden. Krossfjorden er en fellesbetegnelse for fjordene Vindafjorden, Yrkefjorden og Sandeidsfjorden nord i Rogaland. Navnet kommer av fjordsystemets korsformede fasong. Korsfjorden (Alta). Korsfjorden (nordsamisk: "Fielvuotna") er en fjord i Alta kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 11 km østover til Elvestrand i botn av fjorden. Den har innløp mellom Klubben i nord og bygda Storekorsnes i sør. Vest for Storekorsnes ligger innløpet til Altafjorden, som går sørover til Alta. Det ligger også to andre bygder ved fjorden, Korsfjord på nordsida og Nyvoll tvers over fjorden på sørsida. Mellom disse to bygdene går det et fergesamband som er en del av fylkesvei 19. Riksvei 883 går langs sørsida av fjorden. Korsfjorden (Sør-Trøndelag). Korsfjorden er en del av Trondheimsfjorden i Orkdal, Trondheim og Rissa kommuner i Sør-Trøndelag. Fjorden ligger der hvor Flakkfjorden går videre østover og Orkdalsfjorden går sørover. Fjorden er rundt 4 km lang. Kommunegrensene mellom de tre kommunene møtes midt i Korsfjorden. Fjorden starter i vest mellom Rødbergneset i nord og Geitaneset i sør. I øst ender fjorden omtrent mellom Trongen i nord og Rye i sør. Bygda Stadsbygd ligger i Rissa på nordsida av fjorden. Amandus. "Amandus" har norsk og dansk navnedag 26. oktober. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. John Henry Sununu. John Henry Sununu (født 2. juli 1939 i Havanna på Cuba) er en amerikansk republikansk politiker og programleder. Han var guvernør i delstaten New Hampshire 1983–1989 og stabssjef i Det hvite hus 1989-1991. Han er far til senator John E. Sununu. Sununu studerte ved Massachusetts Institute of Technology. Han avla i 1961 sin grunneksamen, 1963 master og 1966 doktorseeksamen. Under sin siste mandatsperiode som guvernør var han ordfører for National Governors' Association 1987–1988. Som stabssjef anbefalte han at presidenten nominerte David Souter til USAs høyesterett, noe som også skjedde. Sununu var en av programlederne for debattprogrammet "Crossfire" på CNN 1992–1998. Sununu er en fremstående arabisk-amerikaner av libanesisk maronittisk bakgrunn. Han mottok Najeeb Halaby-priset for offentlig tjeneste i 2006 av enkedronning Noor av Jordan (opprinnelig Lisa Halaby). Fänrik Ståls sägner. Vignett til utgivelse av verket i 1886 Fänrik Ståls sägner, finsk Vänrikki Stoolin tarinat, er et episk dikt skrevet av den finlandssvenske dikteren Johan Ludvig Runeberg, Finlands nasjonalpoet. Diktet beskriver hendelser i Finskekrigen 1808–09 og ble utgitt i to deler i 1848 og 1860. Det første kapittelet i diktet ble også Finlands nasjonalsang. Diktet ble skrevet i revolusjonsåret 1848 og formet finsk identitet og nasjonalfølelse. Diktet ble ansett å ha en slik påvirkningskraft at det under russifiseringen og vinterkrigen ble delt ut gratis for å heve moralen. Fänrik Ståls sägner beskriver både virkelige og fiktive hendelser og en rekke offiserer og soldater som kjempet i den svensk-russiske krigen i 1808–09, hvor Sverige mistet sine østlige provinser som kom til å danne Storfyrstedømmet Finland underlagt Russland. Av svenske generaler som omtales er Wilhelm Mauritz Klingspor, Johan August Sandels, Karl Nathanael af Klercker, Carl Johan Adlercreutz og Georg Carl von Döbeln. Verket formet ettertidens syn på mange av de som ble omtalt, som viseadmiral Carl Olof Cronstedt, kommandant på Sveaborg festning ved Helsingfors. Cronstedt overga festningen i 1808, noe som av mange ble sett på som en svikefull handling. Den russiske generalen Jakov Kulnev blir derimot positivt beskrevet, som modig og ridderlig. Den mest berømte skikkelsen i diktet er imidlertid den enkle men heroiske soldaten Sven Dufva. En rød tråd gjennom verket er sorgen og bitterheten over at Sverige ved nederlaget mot Russland ble delt. Stabssjef i Det hvite hus. Stabssjefen i Det hvite hus (eng.: "White House Chief of Staff") er den høyeste stillingen innen Executive Office of the President of the United States (EOP), USAs presidents stab. Stabssjefen har ansvar blant annet for presidentens program og avgjør hvem som skal innvilges møte med presidenten. Stabssjefens oppgaver tillå tidligere av presidentens sekretærer. I 1946 innførte man stillingen "Assistant to the president" (presidentens assistent), og i 1961 kom stabssjefsstillingen. Stabssjefen avlastes (2009) av to assisterende stabssjefer. 9. januar 2012 ble det kunngjort at Jacob Lew overtar som stabssjef. Air China. Air China (forenklet kinesisk: 中国国际航空公司; pinyin: "Zhōngguó Guójì Hángkōng Gōngsī",forkortet 国航) er Kinas andre største flyselskap, etter China Southern Airlines. Flyskapet er statseid og kommersielt, og det eneste flyselskapet som har landets flagg på samtlige fly. Det ble etablert i 1988, som et av de seks selskaper som ble opprettet etter at CAAC ble oppløst som flyselskap. Selskapet bruker Beijings internasjonale lufthavn som hovedknutepunkt. I 2006 fløy 33,97 millioner passasjerer med selskapet. Mens 2010 tallet var nærmest det dobbelte på over 60 millioner passasjerer. Air China har ett stort rutenettverk fra hovedsakelig Beijing, men har også endel flyvninger fra Shanghai til for eksempel Milano, Frankfurt og Sydney. Selskapet har også flyvninger til Stockholm og skal ifølge flere fra flymiljøet og internettforumer ha vært i kontakt med Oslo Lufthavn Gardermoen om en murlig rute mellom atageligvis Oslo-Beijing. Air China har en Codeshare avtale bla. med SAS. Air China ble i desember 2007 medlem av flyselskap-sammenslutningen Star Alliance. Daan van Dijk. Daniël «Daan» van Dijk (født 10. mai 1907 i Haag, død 22. november 1986 i Haag) var en nederlandsk syklist som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Van Dijks viktigste resultat var den olympiske gullmedaljen i sykkel under OL 1928 i Amsterdam, der han vant tandemkonkurransen i banesykling sammen med Bernard Leene foran et britisk par. Da han fikk sitt første barn i 1937 la han opp som aktiv syklist, men fortsatte som jurymedlem. Under annen verdenskrig ble gullsykkelen fra 1928 tatt i bruk av ham og hustruen som transportmiddel når de dro på matauk i området Westland. Da en tysk soldat forsøkte å stoppe dem, greide de å unnkomme med en sprint. Tandemsykkelen befinner seg nå i sportsmuseet som ligger i Olympisk Stadion i Amsterdam. Etter hans død i 1986 ble en gate i bydelen Amsterdam-Noord oppkalt etter ham. Tenifer. Tenifer er et patentert navn på resultatet av en herdningsprosess av stål. Behandlingen brukes blant annet på sleide og løp på GLOCK pistoler, først brukt på pistolen GLOCK 17. Teniferbehandlingen trenger 3-10 mikrometer inn i stålet og forsegler dette, og forhindrer opptak av oksygen, noe som gjør stålet bedre motstandsdyktig mot rust enn rustfritt stål. Stålet oppnår en hardhet på 64 på Rockwell skalaen (ISO 6508-1), som tilsvarer 722 Brinell. Bernard Leene. Bernhardus Petrus (Bernard) Leene (født 14. februar 1903 i Haag, Zuid-Holland, død 24. november 1988 samme sted) var en nederlandsk syklist som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Leene var en av fire brødre som drev med sykling. Den eldste av dem, Gerard, var en del av den internasjonale sprinteliten i 1920-årene da også Piet Moeskops var meget sterk på banesykling. Bernard var den av brødrene som ble best kjent, takket være sin suksess under OL 1928 i Amsterdam. Han ble olympisk mester i sykkel da han vant tandemkonkurransen i banesykling sammen med Daan van Dijk foran et britisk par. Etter seieren syklet de en seiersrunde rundt OL-stadionen og i mangel av en blomsterbukett plukket han da en neve gress som han vinket til publikum med. I 1925 tok han bronse under verdensmesterskapet i sprint, og åtte år etter den første olympiske medaljen tok han sølv i tandem sammen med Hendrik Ooms under OL 1936 i Berlin. Leene og van Dijks "gulltandem" befinner seg nå i sportsmuseet som ligger i Olympisk Stadion i Amsterdam. Mark Begich. Mark P. Begich (født 31. mars 1962 i Anchorage i Alaska i USA) er en amerikansk politiker tilhørende Det demokratiske parti, og er tidligere borgermester i Anchorage, største by i Alaska. Han stilte i 2008 til valg til det amerikanske senat, og slo republikaneren Ted Stevens. Begich har markert seg med forslag for økonomisering med energi for å få ned energiforbruket, som ledd i en kamp mot global oppvarming. Steve Pearce. Stevan Edward Pearce (født 24. august 1947 i Lamesa i Texas i USA) er en amerikansk politiker fra Det republikanske parti. Han ble kongressmann i 2003 for et distrikt i New Mexico, og der er han assisterende innpisker for sitt parti. Han stiller til valg som senator for valgperioden som begynner i 2009. Malaysia Airlines. Malaysia Airlines (MAS) er et flyselskap basert i Malaysia. Det er det nasjonale flyselskapet i Malaysia. Flyselskapet ble grunnlagt i 1947 som Malayan Airlines. Så fikk det navnet Malaysia-Singapore Airlines, før det splittet opp til Singapore Airlines og Malaysia Airlines. Se også. Firefly, MASWings Sametingets arbeidsorden. Sametingets arbeidsorden er et internt reglement for Sametingets arbeid. Arbeidsordenen har sin hjemmel i samelovens §2-14, der det heter at «Sametinget gir bestemmelser om sammenkalling og arbeidsordningen i Sametinget». Grunnregler og forretningsorden. Sametingets arbeidsorden består av to ulike deler: grunnregeler og forretningsorden. Grunnreglene omhandler Sametingets konstituering, parlamentariske organisering, valg, forhandlinger og saksgang og saksbehandling i parlamentet. Endringer i grunnreglene krever flertallsvedtak i to påfølgende sameting. Forretningsorden regulerer den daglige politiske virksomheten i plenum og andre organer. Den består av regler for den løpende politiske saksbehandlingen, møteavvikling og avstemming. Forretningsorden regulerer også virksomhet og ansvarsområder til de ulike deler av den politiske organisasjonen. Forretningsorden kan endres av flertallet i Sametingets plenum. Eugen Mack. Eugen Mack (født 21. september 1907, død 29. oktober 1978) var en sveitsisk turner som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Mack ble olympisk mester i turn to ganger under OL 1928 i Amsterdam. Han vant den individuelle konkurransen i hopp og han var med på det sveitssike laget som vant lagkonkurransen i mangekamp. Han kom på tredje plass i svingstang. Åtte år senere, under OL 1936 i Berlin vant han fire sølvmedaljer og en bronse, tre individuelle sølv og et i lag; hopp, bøylehest og mangekamp både individuelt og i lag. Han kom på tredje plass i frittstående. I VM-sammenheng har han hele 9 medaljer. Under VM 1934 vant han hele 5 gullmedaljer; i lagkonkurranse og individuell mangekamp, samt i bøylehest, hopp og skranke. I tillegg fikk han sølv i frittstående og ringer. I neste VM, i Praha i 1938, ble det 4 medaljer; gull i hopp, sølv i frittstående og lagkonkurransen, og bronse i den individuelle mangekampen. Von Willebrants faktor. von Willebrants faktor (vWF) dannes i karveggens endothelceller og i blodplater (trombocytter). vWF er "limet" mellom sårkanten i skadet vev og aktiverte blodplater (se Hemostase). I tillegg er den transportfaktor for FvIII, og sørger for at denne ikke blir offer for fibrinolysen i blodbanen. Ladislav Vácha. Ladislav Vácha (født 21. mars 1899, død 28. juni 1943) var en tsjekkoslovakisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Vácha ble olympisk mester i turn under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han vant konkurransen i skranke og kom på andre plass i ringer bak Leon Štukelj fra Jugoslavia. Han var også med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på andre plass i mangekamp. Fire år tidligere, under OL 1924 i Paris kom han på tredje plass i både tauklatring og ringer. Vijayanagarariket. Vijayanagarariket kannada: ವಿಜಯನಗರ ಸಾಮ್ರಾಜ್ಯ, telugu: విజయనగర సామ్రాజ్యము) var et sørindisk imperium som hadde sitt maktsentrum på Deccan-platået. Det ble etablert av Harihara I og hans bror Bukka Raya I i 1336 og varte frem til 1646, men dets makt avtok etter et betydelig militærnederlag i 1565 for Deccan-sultanatene. Riket er oppkalt etter hovedstaden Vijayanagara. De imponerende ruinene etter dette rundt dagens Hampi er nå del av Verdensarven i dagens Karnataka i India. Nedtegnelsene til middelalderske europeiske reisende som Domingo Paes, Fernao Nuniz og Niccolò Da Conti og litteraturen på lokale språk gir viktig informasjon om dets historie. Arkeologiske utgravninger ved Vijayanagara har vist imperiets makt og rikdom. Arven etter riket inkluderer mange monumenter spredt over det sørlige India, hvor det mest velkjente er gruppen ved Hampi. De tidligere byggetradisjonene i Sør-India kom sammen i stilarten Vijayanagara-arkitektur. Mennesker med ulik tro og ulike lokale språk bodde side om side, og denne blandingen inspirerte arkitektoniske fremskritt i hinduistisk tempelbygging, først i Deccan og senere i dravidisk stil som brukte lokal granitt. Sekulære kongelige strukturer viser innflytelse fra arkitekturen i nordlige deccanske sultanatet. Effektiv administrasjon og omfattende oversjøisk handel førte med seg ny teknologi som systemer for irrigasjon. Rikets beskyttere sørget for at kunst og litteratur ble ført til nye høyder i språkene kannada, telugu, tamilsk og sanskritt, mens karnatisk musikk utviklet seg til dens nåværende form. Vijayanagarariket skapte en epoke i sørindisk historie som overgikk regionalismen ved å fremme hinduisme som en forenende faktor. Historie. Det har blitt foreslått forskjellige teorier med tanke på Vijayanagararikets opprinnelse. Noen hevder at Harihara I og Bukka Raya I, grunnleggerne av riket, var teluguere som først hadde forbindelse med kongedømmet Kakatiya som tok kontroll over de nordlige delene av Hoysalariket under dets nedgang. Andre historikere foreslår at de var kannadaere og kommandanter i hæren til Hoysalariket som var stasjonert i Tungabhadra for å vokte regionen mot muslimske invasjoner fra Nord-India. Historikerne er derimot enige om at grunnleggerne fikk støtte fra og ble inspirert av Vidyaranya, en helgen ved klosteret Sringeri, til å kjempe mot den muslimske invasjonen i Sør-India. Nedtegnelser av utenlandske reisende under den sene middelalderepoken kombinert med nylige utgravninger i fyrstedømmet Vijayanagara har avdekket mye informasjon om rikets historie, befestninger, vitenskapelige utvikling og arkitektoniske innovasjoner. Før Vijayanagarariket vokste frem på begynnelsen av det 14. århundret, hadde hindukongedømmene i Deccan, Seuna Yavadas av Devagirij, Kakatiya-dynastiet i Warangal, Kongedømmet Pandya i Madurai og det lille kongedømmet Kampili gjentatte ganger blitt invadert av muslimene fra nord. Innen 1336 hadde de alle blitt beseiret av Alla-ud-din Khilji og Muhammad bin Tughluq, sultaner av Delhi. Hoysalariket var det eneste hinduistiske kongedømmet igjen i veien til den muslimske invasjonen. Etter at Veera Ballala III av Hoysala døde i et slag mot sultanen av Madurai i 1343, slo Hoysalariket seg sammen med det voksende Vijayanagarariket. I de to første tiårene etter grunnleggelsen av riket, fikk Harihara I kontroll over det meste av området sør for Tungabhadra-elva og fikk tittelen "Purvapaschima Samudradhishavara" («herre over de østlige og vestlige sjøer»). Bukka Raya I, etterfølger av Harihara I, beseiret innen 1374 høvdingdømmet Arkot, Reddy-dynastiet i Kondavidu, sultanen av Madurai og fikk kontroll over Goa i vest og doaben i Tungabhadra-Krishna-elva. Øya Lanka betalte skatt, og ambassadører ble utvekslet med Ming-dynastiet i Kina. Den opprinnelige hovedstaden var i fyrstedømmet Anegondi på den nordlige breddeb av Tungabhadra i dagens Karnataka. Den ble senere flytter til Vijayanagara i nærheten på den sørlige bredden under styret til Bukka Raya I. Harihara II, den andre sønnen til Bukka Raya I, konsoliderte ytterligere kongedømmet bortenfor elva Krishna og førte hele det sørlige India under sitt styre. Den neste herskeren, Deva Raya I, lyktes mot Gajapatis i Orissa og satte i gang viktige befestninger og irrigasjon. Deva Raya II (kalt "Gajabetekara") inntok tronen i 1424 og var muligens den dyktigste i sangama-dynastiets herskere. Han stanset opprørske fødalherrer i tillegg til Zamorin av Calicut og Quilon i sør. Han invaderte øya Lanka og ble overherre for konge i Burma ved Pegu og Tanasserim. Riket opplevde nedgang sent i det 15. århundre frem til alvorlige forsøk i 1485 fra kommandanten Saluva Narasimha Deva Raya og i 1491 av generalen Tuluva Narasa Nayaka på å rekonsolidere riket. Etter nesten to tiår med konflikter med lokale høvdinger, kom riket til slutt under styret til Krishnadevaraya, sønnen til Tuluva Narasa Nayaka. I de følgende tiårene dominerte Vijayanagarariket hele det sørlige India og bekjempet invasjoner fra fem etablerte Deccan-sultanater. Riket nådde sin topp under styret til Krishnadevaraya da Vijayanagarahærene seiret kontinuerlig. Riket annekterte områder som tidligere var under sultanatene og territoriene i det østlige Deccan, inkludert Kalinga, mens de samtidig opprettholdt kontroll over alle sine undersåtter i sør. Mange viktige monumenter ble enten fullført eller satt i gang under Krishnadevaraya. Krishnadevaraya ble fulgt av Achyuta Raya i 1530 og i 1542 av Sadashiva Raya, mens den reelle makten lå hos Aliya Rama Raya, svigersønnen til Krishnadevaraya, hvis forhold med Deccan-sultanene som allierte seg mot ham har blitt debatert. Aliya Rama Rayan ble i 1565 tatt til fange og drept i slaget ved Talikota mot en allianse av Deccan-sultanatene etter en tilsynelatende enkel seier for Vijayanagaras hærer, noe som skapte kaos og forvirring i rekkene som så ble nesten fullstendig omringet. Sultanatets hærer plyndret senere Hampi og reduserte den til ruiner slik den fortsatt er. Den ble aldri tatt tilbake. Tirumala Raya, den eneste overlevende kommandanten, forlot Vijayanagara og dro til Penukonda med store skatter på ryggen til 550 elefanter. Imperiet gikk inn i en sakte nedgang regionalt, selv om handelen med portugiserne fortsatte, og britene fikk et landområde for å etablere Madras. Tirumala Deva Raya ble etterfulgt av sin sønn Sriranga I og senere fulgt av Venkata II som gjorde Chandragiri til sin hovedstad, slo tilbake invasjonen til sultanatet Bahmani og reddet Penukonda fra å bli erobret. Hans etterfølger, Ramadeva, tok makten og hersket til 1632. Venkata III ble konge da Ramadeva døde og hersket i rundt ti år, da Vellore ble hovedstad. Riket ble til slutt erobret av sultanatene Bijapur og Golkonda. De største føydalstatene til Vijayanagar, Mysore, Keladi Nayaka, nayakene i Madurai, nayakene i Tanjore, Nayakas av Chitradurga og kongedømmet Nayak i Gingee, erklærte seg uavhengige og fortsatte å ha en betydelig påvirkning på historien i det sørlige India i de kommende århundrene. Disse Nayaka-rikene varte til det 18. århundret mens kongedømmet Mysore forble en fyrstestat til den indiske uavhengighetserklæringen i 1947, selv om de kom under Britisk India i 1799 etter at Tipu Sultan døde. Styret. Herskerne i Vijayanagarariket videreførte de velfungerende administrative metodene som ble utviklet av deres forgjengere, kongedømmene Hoysala, Kakatiya og Pandya, brukt til å styre deres territorier og forandret kun der det var nødvendig. Kongen var øverste leder hjulpet av et kabinett med ministre ("Pradhana") ledet av statsministeren ("Mahapradhana"). Andre viktige titler nedtegnet i inskripsjoner var utenriksminister ("Karyakartha" eller "Rayaswami") og de imperielle offiserene ("Adhikari"). Alle viktige ministre og offiserer måtte ha militær trening. Et sekretariat nær kongens slott hadde skribenter og offiserer som vedlikeholdt nedtegnelser som var gjort offisielle ved å bruke vokssegl trykket med kongens ring. På lavere administrative nivå styrte føydale landherrer ("Goudas") bokførere ("Karanikas" eller "Karnam") og vakter ("Kavalu"). Palassets administrasjon var delt inn i 72 departementer ("Niyogas"). Hvert av disse hadde flere kvinnelige tjenere som var valgt ut for sin ungdom og skjønnhet. Disse var opplært til å ta seg av mindre administrative saker og å tjene adelsmenn som kurtisaner eller konkubiner. Noen av disse var importert eller tatt i slag. Riket var delt inn i fem hovedprovinser ("Rajya"), hver under en kommandant ("Dandanayaka" eller "Dandanatha") og ledet av en guvernør, ofte fra kongefamilien som brukte de innfødte språkene av administrative årsaker. En "Tajya" ble delt inn i regioner ("Vishaya", "Vente" eller "Kottam"), ytterligere delt inn i grevskaper ("Sime" eller "Nadu") som igjen ble delt inn i kommuner ("Kampana" eller "Sthala"). Familier arvet styret over deres respektive territorier og betalte skatt til riket, mens noen områder som Keladi og Madurai, ble direkte underlagt en kommandant. På slagmarken ledet kongens kommandanter styrkene. Rikets krigsstrategi involverte sjelden massive invasjoner. Det var mer vanlig å bruke metoder i liten skala som angrep på og ødeleggelse av individuelle festninger. Riket var blant de første i India som brukte langtrekkende artilleri som vanligvis ble bemannet av utenlandske skyttere. Skyttere fra dagens Turkmenistan ble regnet som de beste. Hærstyrkene var av to typer. Kongens personlige hær ble direkte rekruttert av riket, mens den føydale hæren ble rekruttert under hvert enkelt føydalområde. Kong Krishnadevarayas personlige hær bestod av 100 000 infanterister, 20 000 kavalerister og over 900 krigselefanter. Dette antallet var bare en del av hæren som totalt bestod av over 1,1 millioner soldater. Dette tallet varierte siden en hær på to millioner også har blitt nedtegnet sammen med eksistensen til en marine slik det blir bevist gjennom bruken av begrepet "Navigadaprabhu" (kommandant av marinen). Hæren rekrutterte fra alle samfunnsklasser, støttet av innsamlingen av ytterligere føydale skatter fra føydalherrene, og bestod av bueskyttere og musketerer som quiltede tunikaer, skjoldmenn med sverd og poignarder i sine belter og soldater som bar så store skjold at det ikke var nødvendig med rustning. Hestene og elfantene hadde fulle rustninger og elefantene hadde kniver som var festet til støttennene for å gjøre maksimal skade i kamp. Hovedstaden var fullstendig avhengig av vannforsyningssystemer som ble bygget for å lede og lagre vann slik at den fikk en jevn forsyning året rundt. Restene av disse hydrauliske systemene har gitt historikerne et innblikk i det dominerende vanndistribueringsmerodene som var i bruk på den tiden i Sør-Indias halvtørre regioner. Samtidige inskripsjoner og notater fra utenlandske reisende beskriver hvor store tankene som ble bygget av arbeidere var. Utgravninger har avdekket restene av et godt sammensatt vanndistribueringssystem som kun eksisterte innenfor det kongelige kvarteret og de store tempelkompleksene, noe som antyder at det kun ble brukt av de kongelige og for spesielle seremonier, med sofistikerte kanaler som brukte tyngdekraft og heverter for å transportere vann gjennom rørledninger. De eneste strukturene som minner om offentlige vannverk er restene av store vanntanker som samlet det årlige monsunvannet og så tørket opp om sommeren med unntak av noen få kilder. I de fruktbare landbruksområdene nær elva Tungabhadra ble det gravet ut kanaler for å lede elvevannet inn i irrigasjonstanker. Disse kanalene hadde sluser som ble åpnet og stengt for å kontrollere vanntilførselen. I andre områder oppmuntret administrasjonen byggingen av brønner. Store tanker i hovedstaden ble laget under kongelig beskyttelse mens mindre tanker ble finansiert av velstående individer for å skaffe seg sosial og religiøs fordel. Økonomi. Rikets økonomi var stort sett avhengig av landbruk. Korn ("jowar"), bomull og belgvekster vokste i halvtørre regioner, mens sukkerrør, ris og hvete trivdes i områder med mye regn. Betel-blader, areca (til tygging) og kokosnøtter ble først og fremst dyrket for å selges, og bomullsproduksjon i stor skala forsynte vevesentrene i rikets livlige tekstilindustri. Krydder som gurkemeie, pepper, kardemomme og ingefær vokste i den avsidesliggende Malnadregionens høyder og ble transportert til byen for å handles. Rikets hovedstad var et blomstrende forretningssenter som inkluderte et voksende marked i store mengder edelsteiner og gull. Utstrakt tempelbygging gav arbeid til tusenvis av steinhuggere, skultører og andre dyktige håndverkere. Landeierskap var viktig. De fleste av dyrkerne leide jorden de dyrket og fikk retten til delvis eierskap av jorden over tid. Skattepolitikken som oppmuntret til de avlingene som trengtes, og skatten ble bestemt etter hvordan jorden ble brukt. Et eksempel er tilgjengeligheten av kronblader av roser på det daglige markedet som var viktig for parfymeprodusentene, derfor fikk de som kultiverte roser en lavere skatt. saltproduksjonen ble kontrollert på lignende vis. Produksjonen av ghi (renset smør) som ble solgt som en spiselig olje og brukt som drivstoff i lamper, gav profitt. Eksport til Kina økte og inkluderte bomull, krydder, juveler, halvedelsteiner, elfenben, horn fra neshorn, ibenholt, rav, koraller og aromatiske produkter som parfymer. Store fartøy fra Kina avla jevnlige besøk, noen ledet av den kinesiske admiralen Cheng Ho, og førte kinesiske produkter til rikets 300 havner, store og små, ved Arabiahavet og Bengalbukta. Havnene Mangalore, Honavar, Bhatkal, Barkur, Cochin, Cannanore, Machilipatnam og Dharmadam var de viktigste. Da handelsfartøyene la til, ble handelsvarene tatt inn i offisiell arrest og det ble lagt skatter på alle varene som ble solgt. Sikkerheten til handelsvarene ble garantert av administrasjonens embetsmenn. Handelsmnn av mange nasjonaliteter (arabere, persere, guserater, khorasanere) slo seg til i Calicut, tiltrukket av den blomstrende handelen. Skipsbyggingen hadde gode tider og la kjøl skip på 1000–1200 "bahares" (vekt) uten dekk ved å sy hele skroget med tau istedet for å feste dem med nagler. Skip seilte til havnene til Aden og Mekka i Rødehavet med varer som ble solgt så langt borte som Venezia. Rikets fremste eksportartikler var pepper, ingefær, kanel, kardemomme, kirsebærplommer, tamarind-tømmer, anafistula, edelsteiner og halvedelsteiner, perler, musk, ambra, aloe, bomullsklær og porselen. Bomullsgarn ble fraktet til Burma og indigo til Persia. Den viktigste importen fra Palestina var kobber, kvikksølv, sinober, korall, saffran, farget "velvet", rosevann, kniver, farget "camlet", gull og sølv. Persiske hester ble importert til Cannanore før en to ukers reise på land til hovedstaden. Silke ankom fra Kina og sukker fra Bengal. På østkysten kom varer fra Golkonda hvor det ble produsert ris, hirse, belgvekster og tobakk i stor skala. Fargeavlingene indigo og "oldenlandia umbellata" ble produsert for vevindustrien. Machilipatnam var en mineralrik region og var innfallsporten for jern av høy kvalitet og ståleksport. Diamantgruver var aktive i Kollur-regionen. Bomullsvevindustrien produserte to typer bomull, vanlig kaliko og musselin (brunt, bleket eller farget). Klær påtrykt fargede mønster laget av innfødte teknikker ble eksportert til Java og den fjerne østen. Golkonda spesialiserte seg i vanlig bomull og Pulicat i trykk. Den viktigste importen på østkysten var buntmetall, kamfer, porselen, silke og luksusvarer. Samfunn. Det meste av informasjonen som finnes om samfunnet i Vijayanagarariket stammer fra nedtegnelsene til utenlandske besøkende og fra funn forskere har gjort i området. Det indiske kastesystemet dominerte og ble strengt fulgt, hvor hver kaste var representert av et lokalt eldsteråd. Disse eldste satte reglene og regulativene som ble innført med hjelp av kongelige dekreter. Kasteløse var del av kastesystemet, og disse samfunnene var representert av ledere ("Kaivadadavaru"). De muslimske samfunnene var representert av deres egen gruppe langs kysten i Karnataka. Men kastesystemet forhindret derimot ikke personer som utmerket seg fra å bli forfremmet til høyere embeter i hæren og administrasjonen. I det sivile liv nøt brahminene høy respekt gjennom kastesystemet. Med unntak av noen få som valgte militære karrierer, konsentrerte de fleste brahminene seg om religiøse og litterære saker. Deres separasjon fra materiell velstand og makt, gjorde dem til ideelle dommere i lokale rettssaker, og deres nærvær i hver eneste by og landsby var en kalkulert investering utført av adelen og aristokratiet for å opprettholde orden. Men populariteten til lavkastelærde som Molla og Kanakadasa, og deres verk, inkludert Vemana og Sarvajna, er en indikasjon på graden av sosial flyktighet i samfunnet. Praksisen med enkebrenning ("sati") var vanlig, men frivillig, og for det meste praktisert blant de øverste klassene. Over femti inskripsjoner som fortalte om dette har blitt oppdaget i fyrstedømmet Vijayanagara alene. Disse inskripsjonene kalles "satikal" (sati-stein) eller "sati-virakal" (sati heltestein). "Satikals" minnet kvinnens død hvor enken gikk inn i begravelsesbålet, mens "sati-virakals" ble laget for en kvinne som utførte "sati" etter hennes manns heroiske død. I begge tilfeller ble kvinnen hevet til halvgud og proklamert med skulpturen av en sol og halvmåne på steinen. De sosio-religiøse bevegelsene i de tidligere århundrene, som lingayatisme, gav drivkraft til fleksible sosiale normer som kvinner var forventet å følge. På denne tiden hadde sørindiske kvinner krysset de fleste barrierer og var aktivt involvert i saker som tidligere ble regnet som mennenes monopol, som administrasjon, forretning, handel og involvering i kunst. Tirumalamba Devi som skrev "Varadambika Parinayam" og Gangadevi som skrev "Madhuravijayam", var blant de kjente kvinnelige poetene far denne epoken. Tidlige Telugu-kvinnelige poeter som Tallapaka Timmakka og Atukuri Molla ble populære under denne perioden. Hoffet til nayakene av Tanjore beskyttet flere kvinnelige poeter. Devadasi-systemet eksisterte, i likhet med legalisert prostitusjon som ble regulert til noen få gater i hver by. Populariteten til haremer blant kongelige menn er velkjent fra nedtegnelsene. Høyerestående menn bar "petha" eller "kulavi", en høy turban laget av silke og dekorert med gull. Som i de fleste indiske samfunn, ble smykker brukt av menn og kvinner, og nedtegnelser beskriver bruken av ankelbånd, armbånd, ringer, halssmykker og øreringer av forskjellige typer. Under feiringer pyntet menn og kvinner seg med blomstergirlandere og brukte parfymer laget av rosevann, "musk", desmerdyr eller sandeltre. I sterk kontrast til vanlige folk som levde beskjedent, var livene til rikets konger og dronninger fullt av seremoniell prakt i hoffet. Dronningene og prinsessene hadde tallrike tjenere som var overdådig kledt og pyntet med smykker, deres daglige plikt var lett. Fysisk trening var populært blant menn, og bryting var en viktige mannlig sport og underholdning. Selv kvinnelige brytere er nevnt i nedtegnelsene. Gymnasier har blitt oppdaget i kongelige kvarterer, og nedtegnelser snakker om jevnlig fysisk trening for kommandanter og deres arméer i fredstid. Kongelige palasser og markedsplasser hadde spesielle arenaer hvor kongelige og vanlige mennesker kunne more seg med å se kamper som hanekamper, kamper mellom sauer og brytekamper mellom kvinner. Utgravinger i byen Vijayanagaras bygrense har avslørt eksistensen til forskjellige samfunnsbaserte aktiviteter i form av inngravering av kampesteiner, steinplattformer og tempelgulv, noe som antyder at dette var steder for vanlig sosial interaksjon. Noen av disse lekene er i bruk fremdeles, mens andre ennå ikke er identifisert. Religion. Riket ble bygget for å beskytte hinduistisk dharma fra de voldsomme angrepene til Mogulriket og Deccan-sultanatene, men kongene i Vijayanagara var tolerante overfor alle religioner og sekter slik nedtegnelsene til de utenlandske besøkende viser. Kongene brukte titler som "Gobrahamana Pratipalanacharya" («kyrnes beskytter») og "Hindurayasuratrana" («opprettholder av hinduistisk tro») som vitner om deres intensjon med å beskytte hinduismen. Rikets grunnleggere, Harihara I og Bukka Raya I, var hengivne tilbedere av Shiva, men gav støtte til vaishnava-ordenen i Sringeri med Vidyarana som deres beskyttelseshelgen, og brukte "varaha" (villsvinet, en avatar av Vishnu) som deres emblem. Den senere Saluva- og Tuluva- kongene var vaishnavaer av tro, men tilbad Virupaksha (Shiva) i Hampi og Venkateshwara (Vishnu) i Tirupati. Et verk på sanskrit, "Jambavati Kalyanam" av kong Krishnadevaraya, kalte Virupaksha "Karnata Rajya Raksha Mani" («beskyttende juvel av Karnatariket»). Kongene beskyttet helgenene i dvaita-ordenen (dualitisk filosofi) til Madhvacharya i Udupi. Bhakti-bevegelsen var aktiv på denne tiden, og involverte velkjente haridasaer (beundrerhelgener). Som Virashaiva-bevegelsen i det 12. århundre, presenterte denne bevegelsen en annen sterk beundringsstrøm som gjennomsyret livene til millioner av mennesker. Haridasaene representerte to grupper, "Vyasakuta" og "Dasakuta". I den første ble det krevd at en kunne vedaene, upanishadene og andre "darshanas", mens "Dasakuta" kun fremførte budskapet til Madhvacharya gjennom kannada-språket til folket i form av beundringssanger ("Devaranamas" og "Kirthanas"). Filosofien til Madhvacharya ble spredt av viktige disipler som Naraharitirtha, Jayatirtha, Vyasatirtha, Sripadaraya, Vadirajatirtha og andre. Vyasatirtha, "guruen" (lærer) av Vadirajatirtha, Purandaradasa (karnatisk musikk sin far ), og Kanakadasa fikk kong Krishnadevarayas beundring. Kongen regnet helgenen som sin "Kuladevata" (familieguddom) og æret ham i sine nedtegnelser. På denne tiden komponerte en annen stor komponist av tidlig karnatisk musikk, Annamacharya, hundrevis av "kirthanas" på telugu ved Tirupati i dagens Andhra Pradesh Nederlaget til jains vestlige ganga-dynasti for Cholas tidlig i det 11. århundre og fremveksten til tilhengerne av vaishnava-hinduismen og virashaivismen i det 12. århundre ble speilt av minkende interesse i jainisme. To viktige sentrum for jainistisk tilbedelse i territoriet til Vijayanagara var Shravanabelagola og Kambadahalli. Islamsk kontakt med Sør-India begynte så tidlig som i det 7. århundre som et resultat av handelen mellom de sørlige kongedømmene og arabiske land. Jumma-moskéer eksisterte i Rashtrakutariket innen det 10. århundre, og mange moskéer blomstret ved Malabarkysten innen begynnelsen av det 14. århundre. Muslimske nybyggere giftet seg med lokale kvinner. Deres barn ble kjent som Mappillas ("Moplahs") og var aktivt involvert i hestehandel og bemanning av skipsflåter. Interaksjonene mellom Vijayanagarariket og sultanatet Bahamani-sultanatet i nord økte nærværet til muslimene i sør. Introduksjonen av kristendom begynte så tidlig som i det 8. århundre slik det blir vist i funn av kobberplater med inskripsjoner om landgaver til de kristne i Malabar. Kristne reisende skrev om hvor sjeldne kristne var i Sør-India i middelalderen og fremmet tiltrekningen av misjonærer. Ankomsten til portugiserne i det 15. århundre og deres handelsforbindelser, spredningen av troen av Francis Xavier (1545) og senere nærværet til nederlandske bosetninger fremmet kristendommens vekst i sør. DS «Christiania». DS «Christiania» (kallesignal HKJS / LDCQ) var et tidligere passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Oslo-rederiet Christiania Kystdampskibsselskab (Bertrand Heyerdahl) i juli 1895. Skipet var byggnummer 54 ved "Helsingørs Jernskibs og Maskinbyggeri" i Danmark. Etter et forlis i 1898 kjøpte Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) vraket i 1899. Skipet ble reparert, og satt inn i kysttrafikk. I 1944 ble DS «Christiania» satt inn i hurtigrutetrafikk. Vinteren 1947/1948 ble DS «Christiania» utleid til Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) og gikk i hurtigruten mens DS «Sigurd Jarl» var på verksted. I 1952 ble DS «Christiania» solgt til skotske opphuggere. Historie. I 1898 grunnstøtte DS «Christiania» utenfor Åna-Sira og fikk store bunnskader. Skipet ble slept inn til Åna-Sira hvor hun etter nærmere undersøkelser ble kondemnert og overtatt av forsikringsselskapet. Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) kjøpte vraket i 1899 for 280 000 kroner. Skipet ble hevet og slept til Nylands mekaniske verksted i Oslo hvor hun ble reparert og modifisert. Etter reparasjonen ble hun satt inn på kystpostruten Bergen – Oslo. 17. februar 1926 grunnstøtte DS «Christiania» utenfor Jomfruland og sank. Skipet ble hevet og slept til Stavanger, hvor hun ble reparert og ombygd ved rederiets eget verksted. Etter reparasjonen fortsatte hun i kystpostruten mellom Bergen og Oslo. I hurtigruten. I Bergen den 20. april 1944 ble Det Stavangerske Dampskibsselskabs hurtigruteskip DS «Kong Haakon» (som var omdøpt til DS «Kong Sverre» etter krav fra Quisling-regjeringen) sterkt skadet av en kraftig eksplosjon i det nederlandske ammunisjonsskipet DS «Voorbode» som lå ved Festningskaien. DS «Christiania» ble satt inn i hurtigruten som erstatning for DS «Kong Haakon» fra 20. april 1944. 19. oktober 1944 ble DS «Christiania» sterkt skadet av en magnetisk mine i Åramsundet på Sunnmøre, og ble lagt i opplag i Hjørundfjorden til krigen var slutt. I 1945 ble hun reparert og satt inn i hurtigrutetrafikk igjen. I mai 1946 var DS «Kong Haakon» ferdig reparert, og DS «Christiania» ble tatt ut av hurtigruten. Fra 11. november 1947 til 24. mars 1948 var Det Nordenfjeldske Dampskibsselskabs hurtigruteskip DS «Sigurd Jarl» på verksted etter en grunnstøting nær Florø. For å oppfylle forpliktelsene sine i hurtigruten, leide rederiet inn DS «Christiania» som erstatning. Dette ble skipets siste opptreden i hurtigruten. Etter hurtigrute-karrieren. Etter 1948 lå DS «Christiania» mye i opplag i Stavanger. I november 1952 ble skipet solgt til opphuggerselskapet "Michael Brecken & Company" i Granton, Skottland. Skipet. Ved levering var DS «Christiania»s tonnasje 646 bruttoregistertonn og 371 nettoregistertonn. Etter reparasjonen og ombyggingen i 1899 var tonnasjen 656,5 bruttoregistertonn og 353,58 nettoregistertonn. I 1927 ble skipet igjen ombygd, og tonnasjen var nå 727 bruttoregistertonn og 375 nettoregistertonn. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 170 psi, bygd av "Helsingørs Jernskibs og Maskinbyggeri". Oppgitt ytelse var 1100 ihk (indikerte hestekrefter) og 153 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 13 knop. Ved levering hadde DS «Christiania» to skorsteiner, men den ene ble fjernet under reparasjonen i 1899. Skipet var bygd i stål, og var i 1907 sertifisert for 250 passasjerer i kystfart, og 350 i lokalfart. István Énekes. István Énekes (født 20. februar 1911 i Budapest, død 2. januar 1940 i Budapest) var en ungarsk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Énekes ble olympisk mester i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han vant gull i den letteste klassen, fluevekt (50,8 kg), i finalen beseiret han mexikanske Francisco Cabañas. Det var tolv boksere fra tolv nasjoner som stilte i den letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 9. til 13. august 1932. Ross County FC. Ross County Football Club er en skotsk fotballklubb fra byen Dingwall i Highland. Klubben spiller fra 2008/09-sesongen i Scottish First Division (nivå 2). Klubbens hjemmebane er Victoria Park. Klubben rykket opp i Skotsk Premier League etter 2011/2012-sesongen. Historie. Ross County ble stiftet i 1929 og ble medlem av Highland League. Klubben gjorde det relativt bra, og vant ligaen tre ganger, i 1967, 1991 og 1992. De gjorde seg også bemerket i den skotske FA-cupen, og slo ut lag fra Scottish Football League åtte ganger. Da Scottish Football League ble omstrukturert til fire divisjoner i 1994, ble det to ledige plasser i ligaen. Sammen med den sammenslåtte klubben Inverness Caledonian Thistle, også med bakgrunn fra Highland League, ble Ross County valgt inn i den profesjonelle ligaen. Ross County har hatt framgang i ligaen. De vant Third Division (nivå 4) i 1999 og rykket videre opp til First Division året etter. Etter en sesong tilbake i Second Division er klubben igjen i First Division fra høsten 2008. Klubbens første større trofé kom i 2006/07, da de vant Challenge Cup, en cup for lagene på nivå 2, 3 og 4. De slo Clyde 5-4 på straffespark, etter 1-1 etter ekstraomganger. I sesongen 2011/12 vant de Scottish First Division og rykket opp i Skotsk Premier League. Francisco Cabañas. Francisco Cabañas Prado (født 22. januar 1912, død 26. januar 2002) var en mexikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Cabañas vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i den letteste klassen, fluevekt (50,8 kg), i finalen tapte han til ungarske István Énekes. Det var tolv boksere fra tolv nasjoner som stilte i den letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 9. til 13. august 1932. Horace Gwynne. Horace «Lefty» Gwynne (født 5. oktober 1913 i Toronto, død 16. april 2001) var en canadisk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Gwynne ble olympisk mester i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han vant gull i den nest letteste klassen, bantamvekt (54,0 kg), i finalen beseiret han tyske Hans Ziglarski. Det var ti boksere fra ti nasjoner som stilte i den nest letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 9. til 13. august 1932. Oleg Bozjev. Oleg Felevitsj Bozjev (russisk: Олег Фелевич Божьев) (født 25. august 1961 i Moskva, Sovjetunionen) er en tidligere skøyteløper. Han ble verdensmester på skøyter i 1984. I 1985, 1986 og i 1987 vant han sølv under VM på skøyter. Under Vinter OL i 1984 vant han bronse på 1500m. Carmelo Robledo. Carmelo Ambrosio Robledo (født 13. juli 1912, død ca. 1981) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Robledo ble olympisk mester i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han vant gull i den tredje letteste klassen, fjærvekt (57,2 kg), i finalen beseiret han tyske Josef Schleinkofer. Det var ti boksere fra ti nasjoner som stilte i vektklassen fjærvekt som ble avviklet i perioden 9. til 13. august 1932. Bembidion lampros. "Bembidion lampros" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion lampros" finnes i nesten hele Europa, østover til Kasakhstan i Asia. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion lampros" er mellom 3-4,5 millimeter lang, med en ganske slank og litt flat kroppsform. Dekkvingene er ensfarget uten lysere flekker. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion lampros" er svært vanlig på dyrket mark, på åpne enger som er fattig vegetasjon, veikanter med mer. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Lawrence Stevens. Lawrence Stevens (født 25. februar 1913, død 17. august 1989) var en sørafrikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Stevens ble olympisk mester i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han vant gull i vektklassen, lettvekt (61,2 kg), i finalen beseiret han svenske Thure Ahlqvist. Det var tretten boksere fra tretten nasjoner som stilte i klassen lettvekt som ble avviklet i perioden 9. til 13. august 1932. Bembidion properans. "Bembidion properans" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion properans" finnes i nesten hele Europa, østover til Usbekistan i Asia. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion properans" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion properans" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Edward Flynn. Edward L. Flynn (født 25. oktober 1909, død 14. oktober 1982) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Stevens ble olympisk mester i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han vant gull i vektklassen, weltervekt (66,7 kg), i finalen beseiret han tyske Erich Campe. Det var 16 boksere fra 16 nasjoner som stilte i klassen weltervekt som ble avviklet i perioden 9. til 13. august 1932. Wilton Persons. Wilton Burton Persons (født 19. januar 1896, død 1977) var en amerikansk statstjenestemann og generalmajor. Han var presidentens assistent ("Assistant to the President") under USAs president Dwight D. Eisenhower 1958–1961. Han var den siste stabssjefen i Det hvite hus med tittelen assistent; tittelen "Chief of Staff" kom i bruk fra og med Persons' etterfølgere. Persons ble uteksaminert i 1916 fra Auburn University. Han gjorde karriere USAs hær og ble i 1944 forfremmet til generalmajor. Persons deltok i både første og andre verdenskrig. Presidentens assistent Sherman Adams gikk av i 1958 på grunn av en skandale og ble etterfulgt av Persons. Bembidion obliquum. "Bembidion obliquum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion obliquum" finnes i nesten hele Europa, østover til Iran og Russland i Asia. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion obliquum" er mellom 3-4,5 millimeter lang, med en ganske slank og litt flat kroppsform. Dekkvingene har flere lysere flekker, som danner noe som ligner to tverrbånd. Antenneleddene mørke. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion obliquum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Islip (Oxfordshire). Islip (uttales /ˈaɪslɪp/) er en landsby i distriktet Cherwell i Oxfordshire i England. Den ligger i den vestlige utkanten av myrlandskapet Otmoor, ved elvene Ray og Cherwell. Kidlington ligger rett øst for Islip, mens Bicester ligger omkring en mil mot nordvest. Landsbyen har en rik historie. Man finner rester av en romano-britisk villa der, Edvard Bekjenneren ble født der omkring år 1004, og under den engelske borgerkrig var det en trefning der den 15. april 1645. I 1920-årene bodde Robert Graves og Nancy Nicholson i Islip, og Graves beskriver deres liv der i "Goodbye to All That". Islip stasjon ble åpnet i 1850 og betjente London and North Western Railways linje fra Bletchley til Oxford. Linjen ble nedlagt i 1967, og stasjonen ble senere revet. I 1987 ble det så åpnet en linje mellom Oxford og Bicester, og man begynte bygging av en ny stasjon som sto ferdig i 1989. Det har senere blitt vurdert å gjenåpne linjen mellom Bicester og Bletchley for å få en sammenhengende linje fra Oxford til Bedford. Allround-VM på skøyter 1985, menn. Allround-VM på skøyter 1985, menn ble arrangert på Hamar stadion i Hamar, Norge 16 og 17. februar 1985. Hein Vergeer fra Nederland ble verdensmester. Kilde. VM 1985 Carmen Barth. Carmine R. DiBartholomeo (kjent som Carmen Barth, født 13. september 1912 i Ohio, død 18. september 1985 i Lorain i Ohio) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Barth ble olympisk mester i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han vant gull i vektklassen, mellomvekt (72,6 kg), i finalen beseiret han argentinske Amado Azar. Det var ti boksere fra ti nasjoner som stilte i klassen mellomvekt som ble avviklet i perioden 9. til 13. august 1932. Bembidion semipunctatum. "Bembidion semipunctatum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion semipunctatum" finnes i nesten hele Europa, østover til Tyrkia og Japan i Asia. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion semipunctatum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion semipunctatum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Dorgefossen. Dorgefossen er Sirdal kommunes tusenårssted. Den er en foss som ligger i Sira-vassdraget mellom Omlid og Tjørhom. Elva er regulert, og det er ikke noe krav om minstevannføring. Derfor er fossen mer som et juv å betrakte, da vannet tas inn i rør ved dammen på Handeland. Men Sira-Kvina Kraftselskap slipper igjennom 2,5 millioner kubikkmeter av hensyn til landskapsbilde og friluftsinteresser. Det er mulig å bade i jettegryter i elveløpet, men uten forvarsel kan det slippes vann fra dammen, og etter et slikt slipp, vil vannet være kaldere enn normalt. I juvet ble det tidligere drevet ekstremsportsaktiviteter. I 2006 omkom en mann da han satte seg fast under vandring i juvet. Ved Dorgefossen har Sirdal kommune bygget ut en rasteplass med toalett, informasjonstavler og sitteplasser både under tak og i friluft. Dorga bro på Riksvei 468 fører over fossen. David Carstens. David Daniel Carstens (født 1913, død 6. august 1955) var en sørafrikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Carstens ble olympisk mester i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han vant gull i den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt (79,4 kg), i finalen beseiret han italienske Gino Rossi. Det var åtte boksere fra åtte nasjoner som stilte i klassen lett tungvekt som ble avviklet i perioden 10. til 13. august 1932. Flytchiffer. RC4 er et av de mest brukte flytchiffer designene Innen kryptografi er et flytchiffer (flytkryptogram) et symmetrisk nøkkelchiffer hvor klartekst bits kombineres med pseudovilkårlig bit strømmer, vanligvis ved hjelp av en eksklusiv disjunksjon operasjon. I en flytchiffer blir klartekst kryptert en og en bit om gangen. Allround-VM på skøyter 1986, menn. Allround-VM på skøyter 1986, menn ble arrangert på Eisstadion Inzell i Inzell, Tyskland 15 og 16. februar 1986. Hein Vergeer fra Nederland ble verdensmester. Kilder. VM 1986 Bembidion varium. "Bembidion varium" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion varium" finnes i nesten hele Europa og Asia, østover til Kina. Den finnes også i Tunis i Nord-Afrika. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion varium" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion varium" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Jack Watson (presidentrådgiver). Jack H. Watson (født 24. oktober 1938 i El Paso i Texas i USA) er en amerikansk politiker og jurist. Watson avla sin grunneksamen ved Vanderbilt University og juristeksamen ved Harvard Law School. Han tjenestegjorde under USAs president Jimmy Carter som presidentens rådgiver, kabinettsekreterær og Stabssjef i Det hvite hus. Etter Carters nederlag i presidentvalget i USA 1980 arbeidet han i advokatselskapet "Long, Aldridge & Norman" i Atlanta. Watson var en av Monsantos toppjurister ("Chief Legal Strategist") 1998–2000. Kapurthala. Kapurthala (punjabi: ਕਪੂਰਥਲਾ) er en by 20 km fra Jalandhar, i den nord-indiske delstaten Punjab og er dett administrative senteret for Kapurthala-distriktet. Byen – som tidligere var hovedstad i fyrstestaten Kapurthala i Britisk India – er kjent for sine palasser, moskéer, templer og hager. I 2001 hadde byen 84 361 innbyggere. I tidligere tider var Kapurthala kjent som "«The Paris of Punjab»" på grunn av fransk innflytelse på arkitektur i de viktigste palassene og bygningene, de brede gatene og godt koordinerte utforming av mange boliger – plassert i midten av store plen- og hageanlegg. I 1986 ble en fabrikk for produksjon av jernbane-materiell – "Rail Coach Factory (RCF)" – etablert i byen. I 2005 åpnet delstaten en underholdnings- og utdanningspark i Kapurthala, kalt Pushpa Gujral Science City. Dette er et av landets største, levende tekniske museumer, og har en rekke simulatorer, utstillinger og arrangementsarenaer. Historie - Fyrstestaten Kapurthala. Byens historie går tilbake til kongedømmet Rajasthan på 1000-tallet, og det lokale kongehuset skrev seg fra Nawab Jassa Singh Ahluwalia – en samtidig av Nadir Shah. På det største hersket byen over begge sidene av elven Sutlej. Under Den første Sikh-krigen mot britene (1845–1846) ble området delt opp, men senere samlet under Det indiske opprøret i 1857. Raja Jagatjit Singh overtok tronen i 1877, og deltok med tropper under Tirah-felttoget i Khyberpasset i 1897–98. Han hersket helt til sin død i 1949. Kapurthala hadde som fyrstestat i regionen Punjab et areal på ca. 1689 km². I 1901 hadde fyrstestaten Kapurthala en befolkning på 314 341. Geografi. Kapurthala ligger på 31.38 ° N 75.38 ° E, ca 20 km (12 mi) fra Jalandhar. Den gjennomsnittlige høyden er 225 meter (740 ft). Demografi. Ifølge den indiske folketellingen i 2001 hadde Kapurthala en befolkning på 84 361. Menn og kvinner utgjør i henholdsvis 55% og 45% av befolkningen. Kapurthala har en gjennomsnittlig lese- og skrivekyndighet på 65% som er høyere enn landsgjennomsnittet på 59,5%. Leseferdigheten blant menn er på 79,02%, men 68,29% av kvinner kan lese og skrive. Ca. 11% av Kapurthalas befolkningen er under 6 år. Transport. Kapurthala er knyttet med de viktigste transportveiene i Punjab og Nord-India. Byen ligger ca. 20 km sørvest for sin nærmeste nabobyen Jalandhar som er et hovedvei- og jernbaneknutepunkt i Punjab-regionen. Den nærmeste internasjonale flyplassen ligger ca 66 kilometer i byen Amritsar. Utdanning. De viktigste høyskolene i Kapurthala er; NJSA Government College (også kjent som Randhir College og Hindu Kanya College (kun for jenter). Det finnes mange ungdoms- og videregående skoler i Kapurthala. De viktigste av disse skolene er Sainik School, Anand Offentlig Sr Sec. School, Bawa Lalvani Public School, MGN Public School, Little Angels Co-Ed School, Kendriya Vidyalaya (også kalt «Central School»), Kapurthala Public High School og Christ King Convent School. Skolene under høyskole nivå består som regel av både ungdomsskole og videregående skole. Bembidion deletum. "Bembidion deletum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion deletum" finnes i nesten hele Europa, østover til Kasakhstan i Asia. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion deletum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion deletum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Santiago Lovell. Santiago Alberto Lovell (født 23. april 1912 i Buenos Aires, død 16. mars 1966) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Lovell ble olympisk mester i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han vant gull i den tyngste klassen, tungvekt (over 79,4 kg), i finalen beseiret han italienske Luigi Rovati. Det var seks boksere seks nasjoner som stilte i tungvektsklasse som ble avviklet i perioden 10. til 13. august 1932. Lovells yngre bror Guillermo Lovell ble sølvmedaljevinnere i boksing under OL 1936 i Berlin. Bembidion stephensii. "Bembidion stephensii" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion stephensii" finnes i nesten hele Europa, østover til Tyrkia i Asia. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion stephensii" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion stephensii" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Hans Ziglarski. Hans Ziglarski (født 16. oktober 1905, død 12. februar 1975) var en tysk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Ziglarski vant en sølvmedalje i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i den nest letteste klassen, bantamvekt (54,0 kg), i finalen tapte han til canadiske Horace Gwynne. Det var ti boksere fra ti nasjoner som stilte i den nest letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 9. til 13. august 1932. Bembidion femoratum. "Bembidion femoratum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion femoratum" finnes i nesten hele Europa, østover til Tyrkia og Aserbajdsjan i Asia. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion femoratum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion femoratum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. DS «Skjerstad». DS «Skjerstad» var et tidligere passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert det svenske rederiet Hallands Ångbåts Aktiebolag i Halmstad i juni 1925. Skipet var byggnummer 252 ved det tyske verftet "Schiffswerft von Henry Koch" i Lübeck og ble døpt DS «Hansa». Skipet ble satt i rute mellom Sveriges vestkyst og Lübeck i Tyskland. I 1940 kjøpte Det Nordlandske Dampskibsselskab (NDS) i Bodø skipet og omdøpte henne DS «Skjerstad». Skipet ble satt inn i godsrute mellom Bergen og Tromsø, men ble i 1942 rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten. Etter krigen var det stor mangel på skip, og DS «Skjerstad» ble i 1945 bygd om og satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. I 1958 ble skipet tatt ut av hurtigruten, og ble i 1959 solgt til Panama. I 1971 var hun hotellskip i Cape Haiti på Haiti. I 1982 ble skipet slettet fra skipsregistrene. Historie. Etter overleveringen i juni 1925 ble DS «Hansa» satt inn i kombinert frakt- og passasjerrute mellom Sveriges vestkyst og Lübeck i Tyskland. 27. desember 1940 kjøpte Det Nordlandske Dampskibsselskab skipet for å erstatte gamle DS «Skjærstad», som ble senket i mai 1940. Kjøpet ble godkjent av den tyske okkupasjonsmakten, men rederiet fikk ingen garantier om at skipet ikke ville bli rekvirert. Kjøpesummen var 675 000 svenske kroner, og skipet ble overhalt ved Fredrikstad mekaniske verksted og omdøpt DS «Skjerstad». Hun gikk deretter inn i godsruten mellom Bergen og Tromsø. 13. september 1941 plukket hun opp 18 overlevende fra hurtigruteskipet DS «Barøy» som ble senket i Vestfjorden av britiske fly. 9. april 1942 lå skipet i Trondheim da hun ble rekvirert av Reichskommisar Josef Terboven for å frakte 498 arresterte lærere til en fangeleir i Kirkenes (lærerne hadde nektet å flette inn nazi-ideologi i undervisningen). Skipet var bare sertifisert for 250 passasjerer, men lærerne ble stuet ombord sammen med 53 tyske vaktsoldater og en NS-lege. Lærerne ankom Kirkenes utmattet og utsultet 17 døgn senere. I 1945 ble skipet ombygd og forlenget ved Pusnes mekaniske verksted i Arendal for 710 000 kroner. I hurtigruten. Etter andre verdenskrig var det stor mangel på skip. Ofotens Dampskibsselskab (ODS) hadde ingen skip å sette inn i hurtigruten. Samferdselsdepartementet henvendte seg til Det Nordlandske Dampskibsselskab og tilbød rederiet en hurtigrutekontrakt med DS «Skjerstad». Kontrakten ble underskrevet, og 19. november 1945 ble Det Nordlandske Dampskibsselskab for første gang hurtigruterederi da DS «Skjerstad» gikk fra Bergen på nordgående. 3. juli 1946 grunnstøtte skipet ved Grinna fyr på Folda i tåke. Passasjerene ble evakuert, og skipet måtte på et 3 måneders verkstedopphold for å repareres. Rederiet satte inn DS «Saltdal» fra 1884 som erstatning. 26. januar 1948 lå DS «Skjerstad» ved kai på Trondhjems Mekaniske Værksted etter å ha fått installert oljefyring i kjelene. DS «Yrjar» fra Fosen Aktie-Dampskibsselskab la til på utsiden av DS «Skjerstad», og begynte plutselig å krenge innover. Begge skipene sank, og DS «Skjerstad» ble liggende med babord side på bunnen med litt av overbygningen og skroget over vann. Skipet ble hevet og reparert, og ble levert tilbake til rederiet i juli 1948. Sommeren 1952 gjentok en del av de arresterte lærerne turen fra 1942, denne gangen som turister. I 1950 fikk Det Nordlandske Dampskibsselskab fast konsesjon i hurtigruten på betingelse av at DS «Skjerstad» ble skiftet ut med et raskere og mer egnet skip. Rederiet hadde konkrete planer om et nybygg noe mindre enn Italia-skipene, men styret vegret seg for å kontrahere et nytt skip. I oktober 1958 mistet derfor Det Nordlandske Dampskibsselskab sin plass i hurtigruten, og DS «Skjerstad» ble trukket ut av ruten. Etter hurtigrute-karrieren. I september 1959 ble skipet kjøpt av det Panama-registrerte rederiet "Holiday Cruise Lines" i Florida og omdøpt DS «Holiday». Kjøpesummen var 600 000 kroner, og hun ble satt inn i trafikk mellom Miami og Karibien. I 1965 ble hun stoppet av USAs kystvakt på grunn av store mangler i forhold til regelverket. Skipet ble sendt til et verft for oppgradering. Mens DS «Holiday» ble oppgradert, gikk eierselskapet konkurs, og skipet ble overtatt av verftet. Hun ble senere solgt til ukjente eiere og brukt som hotell- og forlystelsesskip i Cape Haiti på Haiti. I 1982 var skipet strøket fra Lloyds skipsregister. Skipet. Ved levering var DS «Hansa»s tonnasje 762 bruttoregistertonn og 388 nettoregistertonn. Etter ombyggingen og forlengingen med 3,2 meter i 1945 var tonnasjen 930 bruttoregistertonn og 524 nettoregistertonn. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin levert av "Lübecker Maschinenbau Gesellschaft". Oppgitt ytelse var 817 ihk (indikerte hestekrefter) og 148 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 12,5 knop. I desember 1947 ble kjelen ombygd til oljefyring ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV). Ved levering var skipet sertifisert for 250 passasjerer i liten kystfart. 1. plass (1. klasse) lugarer lå midtskips, 2. plass akter, og 3. plass forut. Eksterne lenker. Skjerstad Josef Schleinkofer. Josef Schleinkofer (født 19. mars 1910, død 1984) var en tysk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Schleinkofer vant en sølvmedalje i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i den tredje letteste klassen, fjærvekt (57,2 kg), i finalen tapte han til argentinske Carmelo Robledo. Det var ti boksere fra ti nasjoner som stilte i fjærvektsklassen som ble avviklet i perioden 9. til 13. august 1932. Thure Ahlqvist. Thure Johan Ahlqvist (født 20. april 1907, død 20. mars 1983) var en svensk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Ahlqvist vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i vektklassen, lettvekt (61,2 kg), i finalen tapte han til sørafrikanske Lawrence Stevens. Det var tretten boksere fra tretten nasjoner som stilte i klassen lettvekt som ble avviklet i perioden 9. til 13. august 1932. Bembidion tetracolum. "Bembidion tetracolum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion tetracolum" finnes i nesten hele Europa, østover til Tyrkia i Asia. Den finnes i Tunis og Marokko i Nord-Afrika. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion tetracolum" er mellom 5-6 millimeter lang, med en ganske slank og litt flat kroppsform. Dekkvingene har fire lysere flekker, to foran og to bak. Brystskjoldet (pronotum) er helt glatt uten en fin nettaktig struktur. (Krever god forstørrelse). Hodet har noen svake panne fårer som ikke konvergerer i framkanten. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion tetracolum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Mack McLarty. Thomas F. «Mack» McLarty (født 14. juni 1946 i Hope i Arkansas i USA) er en amerikansk politiker og forretningsmann. Han var stabssjef i Det hvite hus 1993–1994 under USAs president Bill Clinton. McLarty avla i 1969 sin grunneksamen ved University of Arkansas. Han var ordfører for Det demokratiske partiet i delstaten Arkansas 1974–1976. Han kjenner Bill Clinton fra barnehagealder. McLarty er direktør i konsulentselskapet "Kissinger McLarty Associates" som han grunnla i 1999 sammen med Henry Kissinger. Mildred Ella Didrikson Zaharias. Mildred Ella «Babe» Didrikson Zaharias (født 26. juni 1911 i Port Arthur i Texas, USA, død 27. september 1956 i Galveston i Texas) er i Guiness Book of Records omtalt som den mest allsidige kvinnelige idrettsutøver gjennom tidene. Hun har blitt berømt både i friidrett, basketball, bowling og golf. Zaharias' foreldre, Ole og Hannah, var begge norske, og tre av hennes seks søsken var født i Norge. Hun endret etternavn fra Didriksen til Didrikson. Som friidrettsutøver deltok hun i OL 1932 i Los Angeles og vant to gull (80 meter hekk og spydkast) og én sølvmedalje (høyde). I 1935 begynte hun å spille golf, og vant blant annet 41 turneringer på LPGA-touren. Hun har også skrevet en selvbiografi som heter "This Life I've led". I 1975 kom det ut en film om livet hennes. Erich Campe. Erich Campe (født 1. februar 1912, død 5. mai 1977) var en tysk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Campe vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i vektklassen, weltervekt (66,7 kg), i finalen tapte han til amerikanske Edward Flynn. Det var 16 boksere fra 16 nasjoner som stilte i klassen weltervekt som ble avviklet i perioden 9. til 13. august 1932. Campe var tysk mester i weltervekt 1932 og 1934. Bembidion guttula. "Bembidion guttula" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion guttula" finnes i nesten hele Europa, østover til Kasakhstan i Asia. Den finnes i Marokko i Nord-Afrika. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion guttula" er mellom 2,8-3,5 millimeter lang, med en ganske slank og litt flat kroppsform. Dekkvingene mørke, ofte blålig svart. På sidene bakerst (spissen) en lysere flekk. Brystskjoldets bakhjørner litt avrundet. Hodet har noen parallelle panne fårer som ikke møtes i framkanten. finnes langs strender eller steder med leire. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion guttula" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Amado Azar. Amado Azar (født 31. desember 1913, død 1971) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Azar vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i vektklassen, mellomvekt (72,6 kg), i finalen tapte han til amerikanske Carmen Barth. Det var ti boksere fra ti nasjoner som stilte i klassen mellomvekt som ble avviklet i perioden 9. til 13. august 1932. Vetldalseggi. Vetldalseggi er et fjell i Reinheimen i Skjåk kommune i Oppland. Det har en høyde på 1767 meter over havet og er det 550. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Gino Rossi. Gino Rossi (født 29. mai 1908, dødsdato ukjent) var en italiensk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Rossi vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt (79,4 kg), i finalen tapte han til sørafrikanske David Carstens. Det var åtte boksere fra åtte nasjoner som stilte i klassen lett tungvekt som ble avviklet i perioden 10. til 13. august 1932. Kaldvellkinn. Kaldvellkinn er et fjell i Oppdal i Sør-Trøndelag. Den har en høyde på 1 767 meter over havet og er det 550. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Bembidion mannerheimii. "Bembidion mannerheimii" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion mannerheimii" finnes i nesten hele Europa, østover til Hviterussland. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion mannerheimii" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion mannerheimii" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Stillingskrig. Stillingskrig eller skyttergravskrig er en type krigføring der soldatene på begge sider ligger i statiske befestninger. Denne typen krigføring var mest karakteristisk for krigføringen under 1. verdenskrig, og da særlig på Vestfronten. Den er også blitt brukt under den amerikanske borgerkrigen på 1860-tallet. Luigi Rovati. Luigi Rovati (født 24. november 1904, død 8. mars 1989) var en italiensk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Rovati vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i den tyngste klassen, tungvekt (over 79,4 kg). I finalen tapte han for argentinske Santiago Lovell. Det var seks boksere fra seks nasjoner som stilte i tungvektsklassen som ble avviklet i perioden 10. til 13. august 1932. Lovells yngre bror Guillermo Lovell ble sølvmedaljevinner i boksing under OL 1936 i Berlin. Muldalsegga. Muldalsegga er et fjell i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1766 moh og er det 553. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Simlenosi. Simlenosi er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1766 meter over havet og er det 553. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Bembidion bipunctatum. "Bembidion bipunctatum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion bipunctatum" finnes i nesten hele Europa, østover til Kirgisistan og Tyrkia i Asia. Den finnes i Marokko i Nord-Afrika, og er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion bipunctatum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion bipunctatum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Democrates. Democrates (gresk Δημοκράτης) var en filosof knyttet til Pythagoras (død ca 500 f.Kr.), opptatt av at absolutt ingenting er kjent. En samling av moralmaksimer eller en form for ordtak kalt "Gylne setninger" (gresk γνῶμαι χρυσαῖ) har blitt bevart under hans navn. De er skrevet på jonisk gresk, noe som har fått noen forskere til å anta at de ble skrevet svært tidlig, mens andre har sluttet at det mer sannsynlig at de ble skrevet senere, på samme tid som Julius Cæsar, skjønt ingen sikker konklusjon kan bli trukket i mangel av bevis. En del av disse setningene ble sitert av Johannes Stobaeus, ca år 500 e.Kr., og de er også funnet i en del manuskripter under navnet «Democritus». Det er mulig at utsagnene til Democrates har sin opprinnelse i en originalsamling av Democrates’ utsagn, men noe forskere mener at det var en annen og en ukjent Democrates som har blitt forvekslet med den mer kjente Democritus: Democritus’ gylne utsagn viser få tegn på hans tekniske ordvalg. Robert Hedin. Gunnar Robert «Robban» Hedin (født 2. februar 1966 i Ystad i Sverige) er en svensk tidligere merittert håndballspiller. Fra 2008 er Hedin trener for det norske herrelandslaget i håndball. Han har spilt håndball på toppnivå i Sverige, Sveits, Spania, Tyskland og Norge og har 196 landskamper for Sverige med hele 325 mål i det svenske landslagets storhetsperiode på 1990-tallet. Det har også blitt en del medaljer på ham: Gullmedalje fra EM 1994, sølvmedaljer fra OL i 1992 og 1996 og VM i 1997, samt bronsemedaljer fra VM i 1993 og 1995. Robert Hedin kom til jobben som landslagstrener fra en jobb som trener for det tyske bundesligalaget MT Melsungen som han trente fra 2007 til 2009. Fra november 2011 og ut sesongen 2011/2012 er han samtidig hovedtrener for den danske håndballklubben Aalborg Håndbold. Robert Hedin har ledet Norge under både VM og EM i håndball. Grensevarden. Grensevarden er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger på ryggen av Jostedalsbreen like øst for kommunegrensen til Jølster. Toppen har en høyde på 1766 meter over havet og er det 553. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Bembidion doris. "Bembidion doris" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion doris" finnes i nesten hele Europa, østover til Hviterussland. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion doris" er mellom 3-3,6 millimeter lang, med en ganske slank og litt flat kroppsform. Dekkvingene mørke, ofte blålig svart. På sidene bakerst (spissen) en lysere flekk. Brystskjoldets bakhjørner rettvinklet. Hodet har noen panne fårer som møtes i framkanten. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion doris" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Gråvåhø. Gråvåhø er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1765 meter over havet og er det 556. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Robert Lewandowski. Robert Lewandowski (født 21. august 1988 i Warszawa i Masoviske voivodskap) er en polsk fotballspiller og spiller for den tyske klubben Borussia Dortmund. Lewandowski begynte karrieren i Partyzant Leszno. Som tenåring fikk han prøvd seg på forskjellige lag uten at det ble vellykket. I 2005 kom han inn på 2. laget til Legia Warszawa som 17-åring. I 2006/07 sesongen ble han solgt til 3. divisjonsklubben "Znicz Pruszków", der han ble toppscoreren i ligaen med 15 mål og var hovedpersonen som førte til at laget rykket opp i 2. divisjon, neste sesong var han toppscorer i 2. divisjon med 21 mål. Han fikk sin debut hos Lech Poznań i en kvalifikasjonskamp til UEFA-cupen mot FK Khazar Lenkoran fra Aserbajdsjan, han scoret faktisk sitt første mål under debutkampen og det ble det eneste målet i kampen (Khazar 0:1 Lech). Hans debut i Ekstraklasa kom 8. august 2008. Han debuterte første gang på 10. september 2008 og scoret mot San Marino. Lewandowski hadde fra tidligere bare 1 kamp på Gjenoppbyggingen av Afghanistan. Etter mer enn to tiår med konflikter har gjenoppbyggingen av Afghanistan blitt satt igang. Gjenoppbyggingen går sakte fremover, men forhindres stadig av pågående konflikter. Det er blitt satt i gang mer enn 14 000 gjenoppbyggingsprosjekter i Afghanistan, som f. eks. Kajaki-demningen. Mange av disse prosjektene blir overvåket av de regionale gjenoppbyggingsteamene. Verdensbankens bidrag er det multilaterale fondet Afghanistan Reconstruction Trust Fund (ARTF), som ble oppretter i mai 2002. Det blir finansiert av 24 internasjonale giverland og hadde i 2007 brukt mer enn 1,37 milliarder amerikanske dollar. Omkring 30 milliarder dollar har blitt gitt av det internasjonale samfunnet til gjenoppbyggingen av landet, det meste fra USA. I 2002 ga verdenssamfunnet 4 milliarder dollar under Tokyokonferansen, fulgt av ytterligere 4 milliarder i 2004. I februar 2006 ble 10,5 milliarder dollar gitt til Afghanistan under Londonkonferansen og 11 milliarder ble gitt av USA tidlig i 2007. Et av de største utviklingsmålene er ferdigstillingen av ringveien - en serie motorveier som skal forbinde de største byene i Afghanistan. Samerett. Samerett er betegnelsen på den samlede rettstilstanden til samer, det samiske samfunnet og det samiske folket, slik det reguleres av nasjonale, samiske og internasjonale rettskilder. Samene er anerkjent som urfolk og minoritet i Norge, og berøres derfor av flere særskilte rettskilder. Sentrale bestemmelser. I 1987 vedtok Stortinget Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven), som innebar opprettelse av et eget parlament for samene i Norge, Sametinget. Vedtaket ble fattet på grunnlag av Samerettsutvalgets utredninger om samenes kulturelle og politiske rettigheter. Grunnloven § 110a. Stortinget vedtok i 1988 å tilføye en særskilt bestemmelse i grunnloven som regulerer samiske rettigheter i Norge. Grunnlovens §110a slår fast at "Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv." ILO (Den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen) vedtok i 1989 konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater, en grundig revisjon og endring av konvensjon nr. 107. fra 1957, også den om urfolks rettigheter. Norge ble det første land som ratifiserte ILO konvensjon nr. 169 i 1990, og anerkjente dermed samene i Norge som urfolk. Nye regelverk. I løpet av 2000-tallet har det kommet en rekke nye utkast, erklæringer og regelverk innenfor sameretten. Finnmarksloven (17. juni 2005 nr. 85), FNs erklæring om urfolks rettigheter (september 2007), konsultasjonsavtalen mellom Regjeringen og Sametinget (2005), Samerettsutvalget 2 (NOU 2007:13) og kystfiskelagets innstilling til nordisk samekonvensjon (2005). Vargebreen. Vargebreen er et fjell i Hol kommune i Buskerud. Den har en høyde på 1764 meter over havet og er det 558. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. 14. serierunde i Premier League 2008/09. 14. serierunde i Premier League 2008/09 begynte 22. november med seks kamper 16:00 og Aston Villa – Manchester United 18:30. 23. november spilte Tottenham mot Blackburn 14:30 og Sunderland mot West Ham 17:00. Runden ble avslutta 24. november med Wigan mot Everton 21:00. Bembidion aeneum. "Bembidion aeneum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion aeneum" finnes i Europa og Sentral-Asia. I Europa har den en todelt utbredelse, i nord-vest i landene rundt Nordsjøen og Atlanterhavet, inkludert Skandinavia. Det andre området er i sør-øst, mellom den Kaspiske hav og Romania. Den er registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion aeneum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform, 3,5-4,5 millimeter lang. Kroppen er mørk bronsefarget. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion aeneum" lever i vegetasjonen, særlig langs elvebredder med fuktig leireholdig grunn, men kan også finnes langs veiskråninger, innsjøer. Den kan også forekomme et stykke fra vann, i kulturlandskapet. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Republikken Polens fortjenstorden. Ordenstegn for Republikken Polens fortjenstorden. Republikken Polens fortjenstorden (polsk: "Order Zasługi Rzeczypospolitej Polskiej") er en polsk orden. Ordenen ble innstiftet under Folkerepublikken Polen i 1974, men ble i 1990 reformert som følge av kommunistregimets fall. Republikken Polens fortjenstorden kan tildeles polske borgere, såvel som utlendinger. Den rangerer etter Uavhengighetskorsets orden som den sjette og siste av Polens fem ordener. Republikken Polens president er stormester. Bakgrunn og utvikling. Ordenen ble opprinnelig innstiftet 10. april 1974 under navnet Folkerepublikken Polens fortjenstorden. Den var tenkt som en erstatning for Den hvite ørns orden, en orden som den polske regjeringen i eksil fortsatte å tildele fra sin base i London og som med sin bakgrunn var ideologisk uakseptabel for makthaverne. Folkerepublikkens regjering avsluttet i 1960 tildeling av Den hvite ørns orden. I 1990 ble ordenens navn endret til Republikken Polens fortjenstorden i tråd med de politisk-ideologiske endringer som følge av at kommunistpartiet Det polske forente arbeiderparti måtte gi fra seg makten. Insignier. Ordensstjernen for Republikken Polens fortjenstorden. Republikken Polens fortjenstorden ordenstegn består av et kors med fem armer. Korsarmene er røde med hvite kanter, fargene fra Polens flagg. Mellom korsarmene finnes det stråler i gull. En kronet hvit heraldisk ørn, lik den som finnes i Polens riksvåpen, er plassert midt i ordenstegnet. Ordenstegnet er oppheng i ordensbåndet i et ledd der initialene RP, for «Rzeczpospolitą Polską», er preget inn i en oval, som på sidene har et sett stråler. Ordensstjernen har fem tagger i sølv og stråler i gull. Midtmedaljongen i ordensstjernen har den polske ørnen i en rød midtmedaljong som er omgitt en en bord i gull. Ordensbåndet ble i 1992 endret til mørk blått. Det var tidligere himmelblått, en farge som ble ansett å være for lik fargen i ordensbåndet til Den hvite ørns orden. Tildeling. Både polske borgere og utlendinger kan tildeles Republikken Polens fortjenstorden. Ordenen er særlig innrettet med tanke på diplomatisk ordensutveksling. Den har i dette henseende erstattet tildeling av Ordenen Polonia Restituta. Utdeling av ordener skjer vanligvis 3. mai og 11. november, begge nasjonaldager. Norske innehavere. En rekke nordmenn er tildelt Republikken Polens fortjenstorden. Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit er begge innehavere av storkors av Republikken Polens fortjenstorden. Sigurd Frisvold og Ulf Erik Husebø er innehavere av kommandørgraden. Også Kristin Krohn Devold er tildelt Republikken Polens fortjenstorden. Dorga bro. Dorga bro er en 57 meter lang hvelvbro over Dorgefossen i Sira på riksvei 468 i Sirdal kommune. Den har et spenn på 21,5 meter og ble bygget i 1919. I 1972, i forbindelse med kraftutbyggingen, ble den oppgradert og utvidet med nesten to meters veibredde. Dette skjedde ved at man støpte en betonghvelving under steinhvelvet. Selv om den ble betydelig bredere, oppleves den som smal når to kjøretøyer møtes, og biler stopper som regel for å la møtende trafikk komme forbi. Dorga bro erstattet en tidligere bro som lå 300 meter lenger oppe. Det var en såkalt skottlagsbro. Brokarene etter den står igjen som et kulturminne, og Sirdal kommune har planer (2008) om å restaurere den. Men vandaler har veltet steiner fra brukarene ned i elveløpet, og det blir en kostbar sak å få dem opp igjen. Store Liahovden. Store Liahovden er et fjell i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1764 meter over havet og er det 558. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Sandgrovegga. Sandgrovegga er et fjell i Nesset og Rauma kommuner i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1764 moh og er det 558. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Nordre Svarthaugen. Nordre Svarthaugen er et fjell i Skjåk kommune i Oppland. Det har en høyde på 1764 meter over havet og er det 558. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Dawid Kucharski. Dawid Kucharski (født 19. november 1984 i Kosztryn) er en polsk fotballspiller. Han er forsvarsspiller for den polske klubben Lech Poznań. Sammen med Lukasz Fabianski, Grzegorz Wojtkowiak og Dariusz Dudka er han blant fotballtalentene fra landsbyen Kostrzyn nad Odrą. Bembidion andreae. "Bembidion andreae" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion andreae" finnes i nesten hele Europa og Midtøsten. Den er ikke registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion andreae" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion andreae" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Reinstindene. Reinstindene er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1763 meter over havet og er det 562. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Den høyeste toppen ligger egentlig litt vest for selve Reinstinden. Frank Brewin. Frank Gerald Singlehurst Brewin (født 21. oktober 1909 i Pune i India, død 21. april 1976) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932. Brewin ble olympisk mester i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. India vant begge sine kamper, de vant over Japan med 11-1 og over USA med 24-1. De tok dermed sitt andre strake olympiske gull i landhockey. Stiganosi. Stiganosi er et fjell i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1761 meter over havet og er det 565. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet ligger mellom Nærøyfjorden i vest og Aurlandsfjorden i øst. Haldalshøgdi. Haldalshøgdi er et fjell i Hol kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1760 meter over havet og er det 566. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Masud Minhas. Masud Ali Khan Minhas (født 1911 i Sarikue i India, død på slutten av 1930-tallet i Chennai i India) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Minhas ble olympisk mester i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. India vant begge sine kamper, de vant over Japan med 11-1 og over USA med 24-1. De tok dermed sitt andre strake olympiske gull i landhockey. Minhas spilte en kamp i OL-turneringen. Han døde av tuberkulose på slutten av 1930-tallet. Gurmit Singh Kullar. Gurmit Singh Kullar (født 1907 Jullundur, død 4. februar 1992 i Punjab i India) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932. Singh Kullar ble olympisk mester i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. India vant begge sine kamper, de vant over Japan med 11-1 og over USA med 24-1. De tok dermed sitt andre strake olympiske gull i landhockey. Singh Kullar spilte begge kampene i OL-turneringen og scoret åtte mål. Bembidion articulatus. "Bembidion articulatus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion articulatus" finnes i Europa. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion articulatus" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion articulatus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Dundee FC. Dundee Football Club er en fotballklubb fra byen Dundee i Skottland. Klubben spiller i 13-sesongen i Skotsk Premier League, hvor klubben ble etter sin 2. plass i First Division tilbudt den ledige plassen etter at Rangers FC gikk konkurs. Klubbens hjemmebane er Dens Park. Uvanlig nok for en by på Dundees størrelse, har byen to profesjonelle fotballag, Dundee FC og Dundee United. De to klubbenes baner ligger bare noen hundre meter fra hverandre, og er de to fotballbanene i verden som ligger nærmest hverandre. Historie. Dundee FC ble stiftet i 1893 da Our Boys FC og East End FC slo seg sammen. Klubben ble valgt inn i Scottish Football League (Division 1) samme år. De gjorde det bra i ligaen, men deres første store høydepunkt kom i 1910, da de vant den skotske FA-cupen. Dundee slo Clyde 2-1 i tredje finalekamp etter to uavgjorte kamper. I motsetning til engelske The Football League holdt ligaen i Skottland det gående gjennom 1. verdenskrig (dog med bare én divisjon). Men klubbenes økonomi var dårlig i krigsårene, og i 1917 ble Dundee, Aberdeen og Raith Rovers bedt om å trekke seg fra ligaen for å begrense reisekostnadene til de andre klubbene. Alle tre klubbene kom med igjen i 1919. Dundee holdt seg i 1. divisjon til 1938, da de rykket ned. Fra 1947 var de tilbake igjen i øverste divisjon. De neste tre tiårene ble klubbens mest suksessrike. Dundee ble ligamestre i 1962 og vant ligacupen i 1952 (3-2 over Rangers), 1953 (2-0 over Kilmarnock) og 1974 (1-0 over Celtic). Dundee rykket ned i First division (nivå 2) i 1976, og i årene siden har klubben hatt mindre suksess. Klubben har vekslet mellom øverste og nest øverste divisjon, men har ikke oppnådd de helt store resultatene. I 2003 nådde de imidlertid cupfinalen, men tapte 0-1 mot Rangers. I november samme året ble klubben satt under administrasjon, med enorme 23 millioner pund i gjeld. Det var reell fare for at klubben kunne gå konkurs, men dette ble avverget. Dundee rykket ned fra øverste divisjon foreløpig siste gang i 2005. Den 1. november 2010 ble klubben igjen satt under administrasjon, da den ble truet av konkurs. Klubben ble tvunget til alvorlige grep og 15. oktober sparket klubben manager Gordon Chisholm og hele ni spillere. Administrator Bryan Jackson uttalte: "Jeg tror at denne klubben, som har en stolt og kjent historie, utkjemper sin tøffeste kamp noensinne". Dundee FC ble trukket 25 poeng av Scottish Football League for at klubben gikk inn i administrasjon for andre gang på under sju år. Denne poengstraffen kom i tillegg til at klubben ikke fikk lov til å signere nye spillere så lenge de er under administrasjon. Sławomir Peszko. Sławomir Peszko (født 19. februar, 1985 i Jedlicze) er en polsk fotballspiller og spiller i den engelske Championshipklubben Wolverhampton Wanderers FC. Han er på ett års utlån, med opsjon på permanent avtale, fra FC Køln. Korean Air. Korean Air er et flyselskap basert i Sør-Korea. Det er det største flyselskapet i landet. Grunnlagt i 1962. De har 128 fly i flåten. Flyselskapet har 116 destinasjoner over hele verda. De er også medlem av SkyTeam, som grunnla Sky Team. Selskapet er det største i HELE Korea etter fulgt av Asiana Airlines som er medlem av Star Alliance. Korean Air fly også til Oslo Lufthavn Gardemon med Cargo fly B747. Codeshare-avtaler. Air China, Air France-KLM, Air Algérie, Alaska Airlines, China Airlines, China Eastern Airlines, China Southern Airlines, Continental Airlines, Czech Airlines, Delta Air Lines, Garuda Indonesia, Hawaiian Airlines, Japan Airlines, Kenya Airways, LAN Airlines, Malaysia Airlines, Northwest Airlines, Shanghai Airlines, Uzbekistan Airlines, Vietnam Airlines. Test Drive Unlimited. Test Drive Unlimited (ofte forkortet til TDU) er ett MMOG (Massive Multiplayer Online Game) bilspill, utviklet av Eden Games, utgitt 5.september 2006 av utgiveren Atari. Spillet finnes til PC, Playstation 2, PSP og Xbox 360. Test Drive Unlimited tar handling på Hawaii, rettere sagt øya Oahu, og er pakket med over 95 kjøretøy – hovedsakelig biler, men også motorsykler. Du kan spille single player eller multiplayer (tilgang til internett). Kjør fritt rundt på over 1000 miles med åpen vei, eller kjør løp og ta forskjellige oppdrag for å tjene penger. Hernan Rengifo. Hernan Rengifo (født 18. april 1983) er en peruansk angrepsspiller som for øyeblikket spiller for KKS Lech Poznań SSA og det. Han ble kalt "Charapa" (Skilpadden) i sin forrige klubb San Martín, og i Lech Poznań blir han kalt "Renifer" (Reinsdyret). Berberskink. Berberskink er en skink med vid utbredelse i Nord-Afrika og Vest-Asia. Den finnes i middelhavsvegetasjon, steppe, halvørken, og ganske høyt til fjells, men unngår de ekstreme ørkenområdene i Sahara og Arabia. Utbredelsen strekker seg fra det østlige Algerie og Tunisia, langs kysten i Libya og Egypt til Sinai. Videre finnes berberskinken i Israel, Libanon, Syria, Tyrkia, Kypros, Irak, Jordan, nordlige Saudi-Arabia, Georgia, Armenia, Aserbajdsjan, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan, Iran, Afghanistan, Pakistan, og nordvestre India. Den er også funnet i det sørlige Dagestan, så utbredelsen omfatter så vidt Russland og Europa. I Nordvest-Afrika erstattes den av algerskink, som av og til er blitt regnet som en underart av berberskink. Ragnar Christensen. Ragnar Christensen (født 1. mai 1969 på Sandane i Gloppen kommune) er en norsk journalist og redaktør. Christensen er oppvokst på Vereide i Gloppen kommune. Han gikk på Firda videregående skole fra 1985 til 1989, med et avbrekk som utvekslingsstudent i Alabama, USA. Han dro tilbake til USA etter endt militærtjeneste, og studerte radio- og TV-journalistikk ved University of Florida i Gainesville. Tilbake i Norge ble han journalist i lokalavisen Firda Tidend, før han 1993 ble ansatt i NRK Sogn og Fjordane i Førde. Han arbeidet også i NRK Hordaland før han i 2001 ble ansatt som vaktsjef for nyhetene ved NRK Rogaland. Oktober 2008 tok han over for Turid Borgen som distriktsredaktør ved samme sted. Christensen har to barn. Han er bosatt i Sandnes. Middagsnibba. Middagsnibba er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1759 meter over havet og er det 570. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Garuda Indonesia. Garuda Indonesia er Indonesias nasjonale flyselskap, oppkalt etter den mytiske Garuda-fuglen. Flyselskapet har hovedsete i Jakarta på Soekarno-Hatta internasjonale lufthavn, og har baser på Ngurah Rai internasjonale lufthavn (Bali), Sultan Hasanuddin internasjonale lufthavn (Makassar), Juanda internasjonale lufthavn (Surabaya), Polonia internasjonale lufthavn (Medan) og Sepinggan internasjonale lufthavn (Balikpapan). De flyr til destinasjoner i Sørøst- og Øst-Asia, Midtøsten og Australia. De hadde tidligere også destinasjoner i Europa, men er fra og med juni 2008 bannlyst fra det europeiske luftrommet, sammen med alle andre indonesiske flyselskap. Garuda Indonesia er heleid av staten, og hadde per mars 2007 6 285 ansatte. William Sullivan. William Patrick Sullivan (født 1910 i Lonavla i India, død 1981) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932. Sullivan ble olympisk mester i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. India vant begge sine kamper, de vant over Japan med 11-1 og over USA med 24-1. De tok dermed sitt andre strake olympiske gull i landhockey. Sullivan spilte en kamp i OL-turneringen. Arthur Hind. Arthur Charles Hind (født 1905 i Delhi i India) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932. Hind ble olympisk mester i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var målvakt på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. India vant begge sine kamper, de vant over Japan med 11-1 og over USA med 24-1. De tok dermed sitt andre strake olympiske gull i landhockey. Hind spilte en kamp som målvakt i OL-turneringen. Uistøyene. Uistøyene (engelsk: "The Uists") er en fellesbenevnelse på de to store øyene, North og South Uist i Hebridene på vestkysten av Skottland. De to Uistøyene er forbundet over fyllingsbroer via øyene Benbecula og Grimsay. Begrepet kan også utvides til gjelde alle øyene rundt North og South Uist, altså alle øyene i de ytre Hebridene mellom Sound of Harris i nord og Sound of Barra i sør. Bebodde øyer innenfor dette området er (skotsk gælisk navn i parentes): Eriskay (Èirisgeigh), South Uist (Uibhist a Deas), Benbecula (Beinn nam Faoghla), Flodda (Eilean Fhlodaigh), Grimsay (Griomasaigh), North Uist (Uibhist a Tuath), Baleshare (Am Baile Sear) og Berneray (Beàrnaraigh). Samuel K. Skinner. Samuel Knox Skinner (født 10. juni 1938 i Chicago i USA) er en amerikansk republikansk politiker, jurist og forretningsmann. Han tjenestegjorde som USAs transportminister 1989–1991 og som stabssjef i Det hvite hus 1991-1992 under USAs president George H.W. Bush. Skinner avla i 1960 sin grunneksamen ved University of Illinois. Han tjenestegjorde så i US Army og avla i 1966 sin juristeksamen ved DePaul University. Foruten sin politiske karriere har han arbeidet for IBM på 1960-tallet og fikk i 1967 selskapets utmerkelse "Outstanding Salesman of the Year". Han er far till statstjenestemannen Thomas V. Skinner og Fox News-journalisten Jane Skinner. Richard Carr. Richard John Carr (født 1911 i Jha-Jha i India) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932. Carr ble olympisk mester i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. India vant begge sine kamper, de vant over Japan med 11-1 og over USA med 24-1. De tok dermed sitt andre strake olympiske gull i landhockey. Carr spilte en kamp i OL-turneringen og scoret et mål. Såthornet. Såthornet er et fjell i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1759 moh og er det 570. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Lal Bokhari. S. Lal Shah Bokhari (født 1906 i Lyallpur i India, død 22. juli 1959) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932. Bokhari ble olympisk mester i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. India vant begge sine kamper, de vant over Japan med 11-1 og over USA med 24-1. De tok dermed sitt andre strake olympiske gull i landhockey. Bokhari spilte begge kampene i OL-turneringen. Muhammad Aslam. Sardar Muhammad Aslam Baggra (født 1910 i Lyallpur i India) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932. Aslam ble olympisk mester i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. India vant begge sine kamper, de vant over Japan med 11-1 og over USA med 24-1. De tok dermed sitt andre strake olympiske gull i landhockey. Aslam spilte en kamp i OL-turneringen. Vestre Hestlægerhøy. Vestre Hestlægerhøy er et fjell i Lom og Vågå kommune i Oppland. Det har en høyde på 1758 meter over havet og er det 574. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Vangsen. Vangsen er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 757 meter over havet og er det 575. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Østdalsnuten. Østdalsnuten er en topp på Jostedalsbreen i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Den har en høyde på 1757 meter over havet og er det 575. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Toppen ligger i den nordøstlige delen av breen. Bukkeskinnshjellene. Bukkeskinnshjellene er et fjell i Ulvik kommune i Hordaland. Det har en høyde på 1757 meter over havet og er det 575. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Carlyle Tapsell. Carlyle Carrol Tapsell (født 24. juli 1909 i Adra i India) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 og 1936 i Berlin. Tapsell ble olympisk mester i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. India vant begge sine kamper, de vant over Japan med 11-1 og over USA med 24-1. De tok dermed sitt andre strake olympiske gull i landhockey. Tapsell spilte begge kampene i OL-turneringen som back. Fire år senere, under 1936 i Berlin, ble han på nytt olympisk mester i landhockey. India vant sitt tredje strake gull. Det var ti lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 20-0. I semifinalen slo de Frankrike med 10-0 og i finalen Tyskland med 8-1. Tapsell spilte fire kamper som back. Donatella Versace. Donnatella Versace (født 2. mai 1955 i Italia) er en italiensk motedesigner. Hun driver moteselskapet Versace, som opprinnelig ble startet av hennes bror Gianni Versace. Tidlig liv. Donatella ble født i den italienske byen Reggio di Calabria. Donatella er den yngste av tre barn. Senere var hun, som sin bror, designstudent i Firenze. Donatella ble fort en del av moteindustrien ved å følge i sin brors fotspor. På 1980 tallet ga Gianni Versace ut en parfyme dedisert til søsteren, kalt "blonde", og gav henne sin egen linje i selskapet kalt "Versus". Versace. Donatella er blitt kjent for å benytte kjente mennesker framfor supermodeller for å fronte sin design. Donatella viste seg snart å være en PR-gigant innen Versace og ble snart kjent over hele Europa. Den 15. juli 1997 i Miami ble Gianni skutt og drept av Andrew Cunanan. Familien dro til et hemmelig resort i Karibia. Det ble holdt begravelse og minnestund for Gianni. Ett år og tre dager etter brorens død gjennomførte Donatella sin første motevisning for Versace på Hôtel Ritz i Paris. Denne og de kommende visningene ble suksesser og Donatella ble verdensberømt. Familie. Donatella har barna Allegra og Daniel med sin tidligere ektemann, den amerikanske modellen Paul Beck. Sea Patrol. Sea Patrol er en australsk action-/dramaserie som er satt ombord på en patruljebåt, HMAS «Hammersley». Serien fokuserer på skipet, livet til besetningsmedlemmene ombord og deres jobb med å beskytte de australske lovene til havs. Den første sesongen fikk sin debut 5. juli 2007 på den Australske TV-kanalen Nine Network, som investert 15 millioner $ (til den første sesongen) av serien, noe som gjør den til en av Australias dyreste TV-serie noen sine. Serien blir sendt på film- og familiekanalen Hallmark Channel her i Norden. Men selv om serien hadde premiere den 5. juli 2007 i Australia, skulle det ta et halvt år før den skulle få sin debut her i Norge, nærmere bestemt den 8. januar 2008 kl: 20:00. Den andre sesongen av Sea Patrol (Sea Patrol II), ble vist for første gang den 31. mars 2008 i Australia, og ble avsluttet i juni 2008. Produsentene av showet, Hal og Di McElroy, håper å se minst seks sesonger av serie og har en ti-års plan for serien. De er nå ferdig med fjerde sesong av serien, som fikk sin premiere på Nine Network den 14 april 2010. Denne serien er med hensikt ikke en etterfølge av serien som gikk i 1979, Patrol Boat. I Norge vises serien på Hallmark Channel. Hovedrollene. De som er merket som gul er forsatt med, mens de som er blå er ikke lengre med i serien. Skip. I den første sesongen brukte produsentene tre patruljebåter, utseendemessig var to av båtene helt like. HMAS «Hammersley» (PTF 202) & (PTF 205). HMAS «Hammersley» (PTF 202) ble brukt til å filme i Sydney, og er den båten som vises mest, i tillegg er det denne båten som vises på introen i den første sesongen. Produsentene ville få oss seere til å tro at de kun brukte en patruljebåt under innspillingen mens de i realiteten brukte to… For PTF 205 ble nemlig brukt som utstyrsskip, hvor skuespillerne hvilte mens de ventet med å bli filmet ombord på PTF 202. Men noen av scenene under dekk er filmet fra PTF 205, ettersom det krevde mindre flyting av utstyr, og rett og slett fordi inventaret på begge båtene var så å si helt likt. Men all filming som ble gjort på dekk ble filmet fra PTF 202, slik at seerne ikke skulle få mistanke om at de brukte to båter under innspillingen. Men i episode 9, ble HMAS Hammersley (PTF 205) omdøpt til HMAS «Kingston», rett og slett fordi episoden inneholdt momenter hvor det trengtes to patruljebåter. En annet patruljebåt (HMAS Ipswich) ble brukt i seks uker med å filme Dunk Island i Queensland dette er øya som får navne Bright Island i sesong.1. Når den første sesongen ble filmet, ble det spådd at senere sesonger ville bli filmet fra en nyere patruljebåt. Den andre sesongen gjorde produsentene spekulasjonene om til virkelighet, og det nye skipet blir innvilget, med navne HMAS «Hammersley», med nummer 82. Det er dette skipet som blir brukt under de påfølgende sesongene. Roop Singh. Roop Singh Bais (født 8. september 1910, død 16. desember 1977) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 og 1936 i Berlin. Singh ble olympisk mester i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. India vant begge sine kamper, de vant over Japan med 11-1 og over USA med 24-1. De tok dermed sitt andre strake olympiske gull i landhockey. Fire år senere, under 1936 i Berlin, ble han på nytt olympisk mester i landhockey. India vant sitt tredje strake gull. Det var ti lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 20-0. I semifinalen slo de Frankrike med 10-0 og i finalen Tyskland med 8-1. Storløypfjellet. Storløypfjellet er et grensefjell mellom Rauma og Norddal kommuner i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1756 moh og er det 580. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. En annen topp er Vestre Storløypet på 1716 moh med en primærfaktor på 110 meter. Dette er det 692. høyeste fjellet i Norge. Sayed Jaffar. Sayed Mohammad Jaffar Shah (født 1911 i Shergarh i nåværende Punjab i Pakistan, død 21. mars 1937 i Lahore) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 og 1936 i Berlin. Jaffar ble olympisk mester i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. India vant begge sine kamper, de vant over Japan med 11-1 og over USA med 24-1. De tok dermed sitt andre strake olympiske gull i landhockey. Jaffar spilte begge kampene i OL-turneringen som forward. Fire år senere, under 1936 i Berlin, ble han på nytt olympisk mester i landhockey. India vant sitt tredje strake gull. Det var ti lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 20-0. I semifinalen slo de Frankrike med 10-0 og i finalen Tyskland med 8-1. Jaffar spilte alle fem kampene i OL-turneringen som forward. Manchester Uniteds historie (1986–1999). Stretford End, før den store ombyggingen av stadion Old Trafford etter ombygning, men før kvadrantene i hjørnene ble bygd Manchester Uniteds historie fra 1986-1999 handler om de første 13 årene i Sir Alex Fergusons regjeringstid som manager for klubben. Dette var den mest suksessfylte perioden i klubbens historie. Atkinson sparket, Ferguson inn. Ron Atkinson hadde vært manager for Manchester United siden 1981, og denne perioden var ga to seiere i FA-cupen. Det viktigste for klubben var likevel ligamesterskapet. Det ble forventet at man skulle være med og kjempe om denne tittelen hvert eneste år, spesielt ut fra ambisjonsnivået på overgangsmarkedet. Styret i klubben, med Martin Edwards i spissen, hadde gitt Atkinson mye tid og økonomiske midler. Sesongen 1985-86 ble det forventet ligagull, og det startet veldig da klubben vant sine 10 første kamper. De lå 10 poeng foran nærmeste utfordrer, og var klar for sitt første gull på 19 år. Utover sesongen ble dette rotet bort og man endte på en uakseptabel 4.plass, og dermed var styrets tålmodighet slutt. Ron Atkinson skriver i sin selvbiografi «Big Ron», at klubben hadde arbeidet aktivt med å hente Ferguson fra Aberdeen siden sommeren 1986. Verken Ferguson eller Edwards har kommentert dette offentlig noensinne. Atkinson fikk iallfall sparken om morgenen 6. november 1986, og to timer senere var Edwards på vei til Aberdeen for å hente Ferguson i et privatfly. Senere på ettermiddagen ble det avholdt pressekonferanse for å presentere den nye manageren. Ferguson sier selv i boken «6 years at United», at ingen manager i hele verden kan være forberedt på en slik utfordring. Det tok ham 3-4 år å skjønne politikken, kravene, presset og forventningene i og rundt klubben. Den første perioden ble brukt til å analysere klubben, samt å ta tak i noe av ukulturen blant spillerne. Det var et utbredt problem med drikking, og spillere som Paul McGrath, Norman Whiteside og Bryan Robson ble irettesatt for dette ved flere anledninger. I tillegg var snittalderen i laget høy, det var mange skader og formsvikt i viktige perioder var en gjenganger. Sesongen 1986-87 var en sesong der man brukte tid på å kartlegge fremtiden, ved å la alle spillerne få en sjanse til å vise seg frem. Ingen nye spillere ble handlet inn før etter sesongen. Klubben endte på 11. plass i ligaen, og røk tidlig ut av cupene. Da sommeren kom ble Viv Anderson hentet fra Arsenal. Dette var en forsvarsklippe som hadde vært den første fargede på. I tilleg handlet man inn den fryktede angriperen fra Celtic. Han hadde scoret 99 mål på 145 kamper for den skotske klubben. Da høsten kom var det fortsatt problemer med forsvarsspillet, og dermed hentet man Steve Bruce fra Norwich City. Dette er midtstopperen som blir betegnet av mange som «den beste fotballspilleren i England som aldri har fått en landskamp». Tilsammen hadde klubben nå brukt £1,9 millioner på et par måneder, og det skulle vise seg å bli en positiv sesong. Klubben endte på andreplass bak Liverpool, forsvaret spilte mye bedre og McClair scoret mål «på bestilling». Han endte opp med 24 ligamål den sesongen, og ble den første siden George Best til å score mer enn 20 ligamål. Ferguson er en manager som har en mening om det meste innen klubbens sfære, og hadde fra dag én full bestemmelsesrett innen en rekke anliggender som ikke er tradisjonelt er forbundet med en managers oppgaver. Han tok tak i Uniteds ungdomsprogram og speidernettverk, som i grove trekk hadde levert alt for lite kvalitetsspillere siden den gangen Sir Matt Busby var manager. Treningsmetoder, rekreasjon, kosthold, taktikk og psykologi er områder hvor Ferguson satte mye fokus, og har stadig hentet medarbeidere som hadde dette som ekspertområder. Klubben brukte også mye tid på å lære fra andre klubber som lå langt foran United på disse områdene. Ajax i Nederland var én av disse klubbene man hentet lærdom fra. Ferguson fikk nesten sparken. Sommeren 1988 var det på tide å hente ny keeper, og da hentet Ferguson sin gamle elev i Aberdeen, Jim Leighton. Det viktigste kjøpet denne sommeren var nok likevel Mark Hughes. Dette var en av de hederlige unntakene i klubbens juniorakademi. Han var en råsterk angrepsspiller som hadde gjort stor suksess under Atkinson, men etter eget ønske blitt solgt til utlandet og FC Barcelona. Suksessen uteble, og nå klarte klubben å hente ham tilbake. Forventningene til Hughes og McClair i angrepet var enorme, men samspillet mellom dem var ikke optimalt selv om de var glimrende individuelle spillere. Både fansen og styret var enige om at Ferguson måtte få tid å bygge opp laget, men da klubben endte på 11. plass i sesongen 1988-89 begynte kritikken å hagle fra supporterne. Martin Edwards og resten av styret så imidlertid hvilken jobb Ferguson la til grunne, og hadde fortsatt full tillit. Dette viste seg også da det skulle fordeles økonomiske midler til spillerkjøp. Sommeren 1989 handlet klubben inn en rekke kostbare spillere: Mike Phelan, senere assisterende manager for Ferguson, og den gang kaptein for Norwich. Gary Pallister satte ny overgangsrekord da han kom fra Middelsbrough. Neil Webb var en av stjernespillerne på både England og Nottingham Forest. Danny Wallace var storscorer for Southampton FC og Paul Ince var West Ham Uniteds «sorte juvel». En slik satsning hadde man aldri noensinne gjort i Manchester United, og nå ble forventingene siktet inn mot ligagull. Sesongen startet da også glimrende med 4-1 seier hjemme på Old Trafford mot selveste Arsenal. Sesongen videre var en katastrofe, og laget var ikke langt fra nedrykksstreken. Det var tydelig man trengte tid på å bli samspilte. På Fergusons treårsdag som manager hengte fansen opp en banner på Old Trafford med følgende tekst: «Three years of excuses; Ta-ra Fergie». I FA-cupen haltet laget seg videre etter en mirakuløs 1-0 seier borte mot Nottingham Forest. Det var forventet at Ferguson skulle få sparken hvis laget tapte denne kampen. I samtlige runder ble United trukket til å spille på bortebane, men det kom seg videre og nådde selveste finalen på Wembley. Der møtte man Crystal Palace, og det ble en forrykende forestilling med 3 mål til hvert av lagene. Omkampen ble vunnet 1-0 etter mål av Lee Martin. Dette regnes som det store vendepunktet for Manchester United under Ferguson-perioden. Vant cupvinnercupen, men mislyktes i ligaen. I 1990-91 fikk endelig engelske lag lov å delta i Europacupene igjen. United stilte opp i cupvinnercupen, og gikk helt til finalen i Rotterdam mot Barcelona. Dette var et lag med stjerner som Robson, McClair, Sharpe, Hughes og Pallister. United spilte bra og vant 2-1 etter 2 mål av Hughes, «den hjemvendte sønn». Tittelen var for øvrig Fergusons andre i denne cupen, etter han også vant med Aberdeen i 1983. I tillegg nådde United ligacupfinalen på Wembley, men denne ble tapt for Sheffield Wednesday, der tidligere United-manager Ron Atkinson nå var sjef. I ligaen endte United på en sjetteplass, men det var glemt, fansen var i ekstase og kunne samtidig se konturene av et virkelig storlag. Manchester United og Leeds United kjempet hardt om ligagullet i den siste sesongen før FA Premier League skulle innføres. United ledet lenge, men snublet som vanlig mot slutten av sesongen da det gjaldt som mest. Nå var det gått 25 år siden man sist vant ligaen, og fansen var sønderknuste. Likevel var det en optimisme man ikke hadde oppevd på mange år, fordi man visste at laget virkelig var godt nok til å vinne. En liten trøst var at klubben for første gang noensinne vant ligacupfinalen mot Nottingham Forest på Wembley, etter et mål av McClair. Cantona gjorde forskjellen. Den store forskjellen kom høsten 1992 da Dion Dublin, den nyinnkjøpte angrepsspilleren, brakk foten. Laget hadde dermed et prekært behov for en ny spiss, og løsningen var særdeles overraskende for alle som fulgte engelsk fotball på denne tiden. Ferguson hadde kjøpt Eric Cantona av erkerivalen Leeds United. Deres manager Howard Wilkinson hadde kommet på kant med den «arrogante» franskmannen, og United fikk en «gavepakke» for £1,2 millioner. Dette regnes stadig som klubbens beste kjøp gjennom tidene. Cantona blir, selv 11 år etter han la opp, fremdeles hyllet på hver eneste kamp United spiller. Før Cantona ankom hadde United store problemer med angrepsspillet, og i midten av november lå klubben på 11. plass i ligaen, etter 5 uavgjorte kamper på rad samt tap mot Wimbledon og Everton. Med Cantona falt brikkene på plass, og med hans briljante overblikk, pasninger, innflytelse, innsats og mål vokste lagets selvtillit. Ryan Giggs var det nye stjerneskuddet og etablerte seg på laget i en alder av 17 år på venstrekanten. Han spilte så bra at han ble kåret til Årets unge spiller denne sesongen. På høyresiden spilte vekselvis Lee Sharpe og Andrej Kanchelskis. På midtbanen spilte en strålende Paul Ince. Midtstopperne Steve Bruce og Gary Pallister var nå så samspilt at laget bare slapp inn 31 mål på 42 kamper. Pallister spilte så bra at han ble kåret til Årets spiller av de andre spillerne i ligaen. I toppen kjempet man side om side med Norwich City og Aston Villa, men i realiteten var United overlegne og vant til slutt med hele 10 poeng. United feiret ligagull da Blackburn Rovers ble slått 3-1 på Old Trafford. United hadde vunnet allerede kvelden før, da konkurrentene feilet. Kaptein Steve Bruce har i intervjuer sagt at spillerne feiret til langt på natt før Blackburn-kampen. Lettelsen av å vinne ligaen etter 26 år var enorm. Senere ble United-spillerne hyllet av hundretusener langs veiene da de kjørte gjennom byen i en åpen to-etasjers buss. Tidenes juniorlag. Alex Ferguson snakket stadig vekk om de fantastiske juniorspillerne som snart banket på døren til A-laget. Laget besto av spillere som brødrene Gary Neville og Phil Neville, Nicky Butt, Keith Gillespie, Paul Scholes, David Beckham og Simon Davies. Ryan Giggs var allerede etablert på førstelaget. Ingen manager i England har noensinne klart å få frem et slik lag. Tilsammen har disse spillerne 505 landskamper for sine respektive landslag (pr. 2. november 2008). I tillegg fikk Pat McGibbon 7 landskamper for og Ben Thornley fikk tre U-21 landskamper for England. Den som fikk minst suksess var George Switzer, som bare fikk en håndfull kamper for Darlington FC. På engelsk ble denne generasjonen spillere kalt «Fergies fledglings», og sammenlignet med «Busby Babes» som døde i flyulykken i München i 1958. Disse juniorlagspillerne ble forsiktig matchet fra og med 1993 (Giggs var unntaket, og debuterte allerede i 1991). Vant «The Double» for andre gang. Den regjerende ligamesteren trengte en erstatning for aldrende og skadeplagede Bryan Robson på midtbanen, og handlet inn Nottingham Forests unge midtbanemotor, Roy Keane. På dette tidspunktet var han tidenes dyreste fotballspiller i England. Sesongen 1993-94 ble en parademarsj mot nok et ligagull, men denne gangen ble det seier i FA-cupen også. Chelsea ble slått 4-0 på Wembley, blant annet etter 2 straffemål av Cantona. Ved én av straffene kom motspiller Dennis Wise bort til Cantona og veddet 100 pund på at han kom til å bomme. Cantona svarte med å brette opp kragen på spillertrøyen og doble veddemålet. Uniteds lag i 1993-94 blir ofte nominert som en av de beste årgangene gjennom tidene. Etter 2-1 seieren over Aston Villa i august, ledet laget ligaen helt til mai. Så overlegne var United at ved nyttår ledet de med 16 poeng på neste lag. Noe av ledelsen ble etterhvert «spist opp», etter en merkelig måned i mars da Cantona ble utvist i to kamper på rad, mot Arsenal og Swindon. Til slutt vant United med 8 poeng mer enn Blackburn Rovers. Årets spiller blant spillerne ble Eric Cantona. Men i Europa manglet suksessen, og det skulle gå mange år ennå. Cantona ble utestengt etter slåsskamp med tilskuer. Sesongen 1994-95 blir husket for Cantonas «kung-fu spark» mot Crystal Palace-supporteren Matthew Simmons. Dette skjedde 25. januar 1995, da Cantona ble utvist for andre gang på noen dager, og ble kraftig hetset mens han gikk langs sidelinjen mot garderoben. Simmons hadde løpt ned fra 13. rad for å være med på hetsingen. Cantona ble så provosert at han sparket Simmons og det brøt ut slåsskamp mellom spiller og supporter. Dette var selvsagt helt utilgivelig, og media frotset. Klubben suspenderte Cantona ut sesongen, mens FA svarte med å suspendere ham i 8 måneder. I tillegg sa FIFA at han var utestengt fra alle organisert fotballkamper i hele verden i disse 8 månedene, noe som knuste ryktene om at han var på vei til Inter Milan i Italia. Cantona var sønderknust og ville legge opp som fotballspiller, men kom på bedre tanker da Ferguson reiste til Frankrike for å overtale ham til å satse videre. Han ble dømt til samfunnstraff og fikk samtidig £20 000 i bot for oppførselen. United slet med angrepsspillet i 1994-95, men kjøpte inn Andy Cole fra Newcastle United for rekordsummen £7 millioner pluss Keith Gillespie, verdsatt til £1 million. Dette skjedde i januar, bare rett før Cantonas utestengning. På de gjenværende 18 kampene scoret Cole 12 mål, blant annet 5 i en kamp mot Ipswich Town da United vant 9-0. Uten Cantona gikk det dårligere, og man tapte til slutt ligagullet til Blackburn Rovers. Gullet ble avgjort siste spilledag, og da tapte Blackburn borte mot Liverpool. Alt United hadde behøvd å gjøre, var å slå West Ham på Upton Park. Det sto 1-1 da minutter gjensto. West Ham hadde et massivt press mot seg. United sendte frem alle spillerne utenom keeper. Andy Cole fikk ballen og skjøt i mål, trodde alle, men ballen hadde aldri vært inne. Dermed ebbet kampen ut med uavgjort, og Blackburn ble mester istedet. I FA-cupen spilte United seg til nok en finalekamp på Wembley, men også der ble det tap, denne gangen mot Everton. Store forandringer: ungguttene inn og Cantona tilbake. Ferguson skjønte at laget hans måtte fornyes, og løsningen fant han i sin egen spillerstall, nemlig de lovende juniorene. Mark Hughes, Paul Ince og Andrej Kanchelskis ble solgt unna for tilsammen £14 millioner, etter hver sin disput med Ferguson. Sesongen åpnet med 1-3 tap mot Aston Villa, det var da fotballkommentator Alan Hansens berømte utsagt kom: «man kan ikke vinne noe med bare unger på laget». Laget hadde fremdeles noen rutinerte spillere, som Bruce og Pallister, men det var først da Cantona kom tilbake mot Liverpool i oktober, at laget fant den positive flyten. Etter 1-3 tap mot Leeds i julen, lå United hele 10 poeng bak Newcastle United. Denne våren tok Cantona virkelig ansvar. Hvis man ser på resultatlisten den våren, kan det virke som United vant alle kampene 1-0 etter mål av Cantona. Newcastle ble tatt igjen, og United vant ligaen med 4 poeng. I FA-cup finalen ventet selveste erkerivalen Liverpool. Også denne kampen vant United 1-0, etter mål av Cantona, som også ble kåret til årets spiller blant journalistene. Så kom Solskjær. Sommeren 1996 var det Europamesterskap i fotball i England, og Ferguson var veldig imponert over Karel Poborsky, som han hentet til klubben etter sluttspillet. Ole Gunnar Solskjær, Ronny Johnsen, Raymond van der Gouw og Jordi Cruyff ble også innkjøpt. Steve Bruce la opp denne sommeren. Nok en gang endte det med ligaseier, denne gangen med Solskjær som klubbens toppscorer, men det største sjokket var da lagkaptein Cantona valgte å legge opp etter sesongen. Han var bare 30 år, men valgte bort fotball til fordel for skuespillerkarriere. Klubben mistet sin kreative kraft, og derfor ble Teddy Sheringham kjøpt. Han skulle fungere som bindeledd mellom midtbane og angrep. Den norske landslagskapteinen Henning Berg ble også handlet inn fra rivalen Blackburn Rovers. Han ble dermed verdens dyreste forsvarsspiller. I sesongen 1997-98 ble Arsenal både liga- og FA-cupmester i Arsene Wenger første fulle sesong som manager. 1. mars 1997 ledet United med 11 poeng i ligaen, men dette ble effektivt «spist opp» i løpet av våren. Arsenal ble dermed det andre engelske laget, etter Manchester United, som hadde vunnet «The Double». United røk ut i kvartfinalen mot Monaco i UEFA Champions League. The Treble. Nå måtte United ta opp kampen mot Arsenal, og kjøpte bl.a. inn Aston Villa-spilleren Dwight Yorke, som opprinnelig kom fra Trinidad & Tobago. Plutselig satt Ferguson med 4 kvalitetsangripere som alle hadde funnet sin favorittparner: Yorke/Cole og Sheringham/Solskjær. Dette skulle vise seg å fungere utmerket. I tillegg ble PSV Eindhovens forsvarskjempe Jaap Stam innkjøpt. Laget virket komplett, og denne sesongen skulle bli legendarisk på alle måter. Selve høstsesongen var turbulent, slik den ofte har vært under Fergusons tid i United, men etter hvert løsnet det. I Europacupen hadde laget spilt seg videre fra gruppespillet, og i cuprundene var det duket for italienere. Først ble Inter Milan overvunnet, før det daværende beste europeiske fotballaget, Juventus fra Torino, sto på andre banehalvdelen. Det endte dårlig, og med kun 1-1 på hjemmebane, måtte United helst vinne i Italia. United hadde aldri tidligere vunnet i Italia, men denne fantastiske kvelden ble Juventus slått 3-2, anført av en strålende opplagt kaptein Roy Keane. Han og Scholes ble dessverre suspendert til selve finalen. I løpet av noen få dager i mai 1999 vant United ligamesterskapet, (etter 2-1 seier over Tottenham Hotspur på Old Trafford), FA-cupen (seier over Newcastle United) og UEFA Champions League. Europacupfinalen sies å være den mest dramatiske gjennom alle tider. Motstander Bayern München ledet hele kampen. Helt til United presset oppover på overtid. Desperat prøvde laget å få en utligning, og keeper Peter Schmeichel ble sendt oppover ved en cornersituasjon. Dette forvirret motstanderne, og Sheringham var frempå med tåa. Dermed sto det 1-1. München-spillerne var helt ferdige, og så ut til å ta utligningen tungt. Fergusons lag var virkelig frempå disse minuttene. Innbytter Solskjær skaffet et hjørnespark. Dette var det siste som skulle skje i kampen. Corneren ble slått, og Sheringham fikk luggen på den. Det ble en miss som var på vei utenfor, men der var nordmannen frempå igjen. Dermed eksploderte den røde delen av stadion (Nou Camp i Barcelona). Ferguson hadde oppnådd det umulige, å vinne «The Treble» – alle de tre store trofeene på én sesong. 12. juni 1999 ble Alex Ferguson slått til ridder av Dronning Elisabeth II. Han uttalte da følgende: «I am delighted and honoured. I see this as an honour not just for me but for the people who have supported me through my life and made me what I am.» Chain Home. Et tårn tilhørende Chain Home ved solnedgang Chain Home var kodenavnet for en serie av radarstasjoner plassert ved kysten av Storbritannia og bygget rett før og under andre verdenskrig. Systemet besto av to ulike typer radarstasjoner. Chain Home eller AMES Type 1 (Air Ministry Experimental Station) ga varsling om fly på lang avstand. Chain Home Low eller AMES Type 2 hadde kortere rekkevidde, men kunne oppdage fly som fløy lavt. Chain Home var en sentral del av det såkalte Dowdingsystemet og bidro sterkt til at Tyskland ikke klarte å slå ut det britiske flyvåpnet RAF under Slaget om Storbritannia i 1940. Reinstinden i Lom. Reinstinden er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1756 meter over havet og er det 580. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Reinstinden på Nordmøre. Reinstinden er et grensefjell mellom Sunndal og Nesset kommuner i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1706 moh og er det 732. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Turistforeningshytten Reinsvassbu, som drives av Molde og Romsdal Turistforening ligger nær fjellet. MS «Barøy». MS «Barøy» var et tidligere passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Ofotens Dampskibsselskab (ODS), Narvik, i februar 1952. Skipet var byggnummer 244 ved Trondhjems Mekaniske Værksted, og kjøpesummen var 4,3 millioner kroner. Umiddelbart etter overleveringen leide Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) skipet, og satte henne inn i hurtigrutetrafikk. Etter at leieavtalen løp ut i mars 1952, ble MS «Barøy» satt inn på ruten Mosjøen – Narvik – Hammerfest. Høsten 1953 ble skipet igjen satt inn i hurtigruten, denne gangen i regi av Ofotens Dampskibsselskab. MS «Barøy» fortsatte i hurtigruten fram til rederiets nybygde hurtigruteskip MS «Nordnorge» ble overlevert i 1964. I 1966 ble skipet solgt til Gilbertøyene i Stillehavet for å brukes som skoleskip under navnet MS «Teraka». I 1973 fikk skipet et maskinhavari og ble kondemnert og senket. Bakgrunn. Ofotens Dampskibsselskab hadde kommet med i hurtigruten i 1936 med DS «Nordnorge», men i løpet av andre verdenskrig ble to av rederiets hurtigruteskip senket. Da det etter krigen skulle deles ut nye hurtigrute-konsesjoner, hadde ikke rederiet noe skip å sette inn, og det ble istedet Det Nordlandske Dampskibsselskab (NDS) som med DS «Skjerstad» fikk kontrakten. Ofotens Dampskibsselskab forsøkte å få konsesjon til å bygge et femte Italia-skip, men fikk avslag fra Samferdselsdepartementet. I 1940 var Nordlandsbanen ferdig fram til Mosjøen, og kystruteselskapene i Nord-Norge ble enige om å opprette en lokal «hurtigrute» fra Mosjøen til Hammerfest. Ofotens Dampskibsselskab bestilte derfor et kombinert laste- og passasjerskip ved Trondhjems Mekaniske Værksted 4. juni 1946. Byggingen ble sterkt forsinket på grunn av mangel på byggematerialer, og først i mars 1951 ble skipet sjøsatt. Den 21. februar var skipet ferdig, og ble overlevert rederiet og døpt MS «Barøy». Kontraktsummen var 2,3 millioner kroner, men totalsummen ble til slutt 4,3 millioner kroner. I hurtigruten. Det Bergenske Dampskibsselskab manglet hurtigruteskip etter at passasjer-sertifikatet til gamle DS «Polarlys» løp ut i oktober 1951. Nye MS «Polarlys» var under bygging, og i mellomtiden måtte rederiet leie inn skip for å oppfylle hurtigrutekontrakten med staten. MS «Barøy» ble utleid til BDS og satt inn i hurtigrutetrafikk straks etter levering. Hun gikk noen rundturer inntil leiekontraktens utløp i april 1952. Skipet ble så satt inn på ruten hun var bygd for, nemlig Mosjøen – Hammerfest. Sommeren 1953 fikk Ofotens Dampskibsselskab forespørsel fra Samferdselsdepartementet om å sette inn MS «Barøy» i hurtigruten. Rederiet sa seg villig, selv om det bare var på midlertidig basis. Den 4. september 1953 gikk MS «Barøy» nordover fra Bergen på sin første regulære rundtur for Ofotens Dampskibsselskab. Hun ble det 14. skipet i hurtigruten, og muliggjorde dermed daglige avganger fra Bergen. 13. mai 1954 ble MS «Barøy» det siste hurtigruteskipet som anløp Narvik og Lødingen, siden seilingene gjennom Tjeldsundet ble avviklet. Skipet var på grunn av sin beskjedne størrelse ikke spesielt godt egnet til hurtigrutetrafikk. I desember 1955 ble hun derfor sendt til Bergen mekaniske verksted i Laksevåg for å forlenges og oppgraderes. MS «Salten» vikarierte for MS «Barøy» fram til april 1956 da hun var ferdig ombygd. Hun var nå 9 meter lengre, hadde 25% større lasterom og hadde fått utvidet køyekapasiteten. 16. august 1960 sviktet hydraulikksystemet til de vribare propellbladene, slik at skipet grunnstøtte i Honningsvåg havn. MS «Barøy» måtte tas ut av ruten og sendes på verksted for reparasjon. I 1958 ble det klart at Det Nordlandske Dampskibsselskab ikke kom til å oppfylle klausulen i kontrakten om å erstatte DS «Skjerstad» med et nytt hurtigruteskip. Rederiet mistet sin plass i hurtigruten, og Ofotens Dampskibsselskab intensiverte anstrengelsene sine for å få konsesjon på et nytt hurtigruteskip. Da hurtigrutekontraktene ble fornyet 1. januar 1963 fikk rederiet lønn for strevet, og fikk konsesjon på å bygge en erstatning for MS «Barøy». Dette skipet ble overlevert 8. juni 1964, og ble døpt MS «Nordnorge». 11. juni samme år ble MS «Barøy» erstattet av MS «Nordnorge», og besetningen ble overført til det nye skipet. MS «Barøy»s «midlertidige» tjeneste i hurtigruten hadde vart i 11 år. Etter hurtigrute-karrieren. MS «Barøy» ble ikke arbeidsløs lenge. I juni 1964 ble hun leid ut til skipsreder Eilertsen i Oslo, og satt i trafikk over Skagerrak på handleturer. I august ble hun kjøpt av Birger Svendsen & Sønner AS i Fredrikstad og utleid til skipsreder Fredriksen, fortsatt for bruk i Skagerrak. I 1965 ble skipet tatt tilbake av Ofotens Dampskibsselskab på grunn av manglende betaling. I oktober 1966 kjøpte myndighetene på Gilbertøyene skipet for 92 000 pund for å bruke henne som skoleskip (Gilbertøyene var på den tiden underlagt Storbritannia, men ble i 1971 en del av staten Kiribati). Hun ble ominnredet ved et britisk verft og omdøpt til MS «Teraka» før hun seilte til Stillehavet. I juni 1973 fikk MS «Teraka» maskinhavari og ble kondemnert. 19. juni samme år ble hun senket ved Betio fyr ved Tarawa-atollen på Gilbertøyene. Skipet. MS «Barøy»s tonnasje var ved levering 700 bruttoregistertonn og 344 nettoregistertonn. Etter ombyggingen i 1956 var tonnasjen 860 bruttoregistertonn, 629 nettoregisteretonn, og lasteevnen var 420 dødvekttonn. Skipet hadde lasterom forut og akter, og lasting og lossing foregikk med skipskraner ved lastelukene. På fremdekket var det plass til 4 personbiler. Hovedmaskinen var en sekssylindret Atlas Polar totakts dieselmotor med ytelse 870 hestekrefter, noe som ga en toppfart på 14 knop. Hun var sertifisert for 250 passasjerer i liten kystfart og hadde 50 køyeplasser. Etter ombyggingen i 1956 ble køyekapasiteten økt til 92, og 1. plass (1. klasse) fikk bedre og større salonger. Også lasterommene ble utvidet i 1956. Johan Gabriel Oxenstierna (sportsutøver). Johan Gabriel Oxenstierna af Korsholm och Wasa (født 28. august 1899 i Stockholm, død 18. juli 1995 i Täby) var en svensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Oxenstierna ble olympisk mester i moderne femkamp under OL 1932 i Los Angeles. Han vant konkurransen foran sin landsmenn Bo Lindman. Grauballemannen. Grauballemannen er levningene av en person som i 1952 ble funnet i en torvmyr i Danmark. Han er naturlig mumifisert på grunn av mangel på oksygen i nedbrytingen. Han var i tredveårene da han døde, men hadde mistet flere tenner og hatt mye tannverk på grunn av karies og tannkjøttbetennelse. Visdomstennene var ennå ikke brutt frem. Han led også av begynnende leddgikt i ryggen. Strupen var skåret over på ham med et 15 cm langt snitt. I tillegg var venstre skinnebein skadet, og skallen knust av et kraftig slag mot høyre tinning. Det er usikkert om disse skadene var påført før eller etter døden. Innvollene avslørte at hans siste måltid, som tilfellet var også med andre danske myrlik, hadde bestått av en grøt av bygg, hvete og frø fra urter. I tillegg hadde han spist kjøtt, kanskje av svin, og grøten hadde inneholdt bittesmå beinsplinter. I likhet med Tollundmannen inneholdt hans siste måltid rikelig med sporer fra rustsopp, som hadde angrepet byggen. I motsetning til andre myrlik inneholder Grauballemannen sporer fra meldrøye i slik mengde at han må ha vært i koma da han ble henrettet. Det er ukjent om han ble servert meldrøye-infisert mat med overlegg, slik at han skulle slippe å være ved bevissthet når han ble drept, eller om hele lokalbefolkningen har vært forgiftet med meldrøye, slik at de kan ha gått løs på ham som et resultat av hallusinasjoner. RollerCoaster Tycoon 2. Rollercoaster Tycoon 2 er ett strategi-spill som kom ut på markedet i 2002, og som fortsetter der Rollercoaster Tycoon slutter. Den som spiller spillet blir eieren av ett uutforsket område der man skal bygge verdens mest spennende og morsomme fornøyelsespark, og tiltrekke seg mest mulig publikum. Louis Larsen. Louis Edmund Larsen (født 10. januar 1874 i København, død 26. mai 1950 i Hellerup) var en dansk turner. Han representerte klubben "Kjøbenhavns Gymnastikforening". Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det danske laget som vant sølv i lagkonkurransen i turn, bak det norske laget. Hestebottnuten. Hestebottnuten er et fjell i Ål kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1756 meter over havet og er det 580. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Jens Lorentzen. Jens Lorentzen (født 1882, død 1931) var en dansk turner. Han representerte klubben "Kjøbenhavns Gymnastikforening". Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det danske laget som vant sølv i lagkonkurransen i turn, bak det norske laget. Nuorttasávllo. Nuorttasávllo er et fjell i Saltdal kommune i Nordland. Det har en høyde på 1756 meter over havet og er det 580. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Østdalsnosi. Østdalsnosi er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1755 meter over havet og er det 585. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Carl de la Sablière. Carl de la Sablière (født 26. april 1895 i Quimper, død 20. oktober 1979 i Gouesnac'h) var en fransk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Sablière ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den franske båten «l'Aile VI» som vant 8-meter klassen foran den nederlandske båten «Hollandia» og «Sylvia» fra Sverige. Mannskapet på «l'Aile VI» var Donatien Bouché, Carl de la Sablière, André Derrien, Virginie Hériot, André Lesauvage og Jean Lesieur. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. AV-OG-TIL. AV-OG-TIL (tidligere Alkokutt) er en kampanjeorganisasjon som arbeider for alkoholfrie soner. Gjennom aktiviteter og kampanjer bidrar organisasjonen til å sette fokus på situasjoner der alkohol kan føre til skade eller skape utrygghet. Bak AV-OG-TIL står politiske partier, offentlige virksomheter, faglige og frivillige organisasjoner. AV-OG-TIL sine medlemmer er langt ifra enige om alt, men én ting har de felles – alle ønsker å redusere de uønskede følgende av alkohol for samfunnet og bidra til bedre alkovett i hverdagen. Styreleder i AV-OG-TIL (2012-2013) er Stig Søderstrøm fra Norges Røde Kors. Daglig leder er Kari Randen. Virginie Hériot. Virginie Hériot (født 25. juli 1890 i Le Vésinet, død 28. august 1932 i Arcachon) var en fransk kvinnelig seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Hériot ble olympisk mester i seiling under Sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hun var med på den franske båten «l'Aile VI» som vant 8-meter klassen foran den nederlandske båten «Hollandia» og «Sylvia» fra Sverige. Mannskapet på «l'Aile VI» var Donatien Bouché, Carl de la Sablière, André Derrien, Virginie Hériot, André Lesauvage og Jean Lesieur. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Nystugguhøa. Nystugguhøa er et fjell i Oppdal i Sør-Trøndelag. Det har en høyde på 1 754 meter over havet og er det 588. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. André Derrien. André Derrien (født 31. juli 1895, død ukjent) var en fransk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Derrien ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den franske båten «l'Aile VI» som vant 8-meter klassen foran den nederlandske båten «Hollandia» og «Sylvia» fra Sverige. Mannskapet på «l'Aile VI» var Donatien Bouché, Carl de la Sablière, André Derrien, Virginie Hériot, André Lesauvage og Jean Lesieur. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Clyde FC. Clyde Football Club er en skotsk fotballklubb fra byen Cumbernauld i North Lanarkshire. Klubben spiller i 2009/10-sesongen i Second Division (nivå 3) etter å ha rykket ned fra Scottish Football League First Division sesongen før. Klubbens hjemmebane er Broadwood Stadium. Selv om klubben i dag holder til i Cumbernauld, hører den tradisjonelt hjemme i byen Rutherglen i South Lanarkshire, ved den sørøstlige delen av Glasgow. Historie. Clyde FC ble stiftet i 1877 og tok fra starten av i bruk banen Barrowfield Park i Bridgeton sørøst i Glasgow. Klubben ble valgt inn i Scottish Football League i 1891. I 1898 flyttet klubben til Shawfield Stadium i Rutherglen, der de ble værende i nesten 90 år. Clyde gjorde det tidvis godt i ligaen, med 3. plass (av 18 lag) som det beste i 1909 og 1912. Med unntak av noen spredte sesonger i 2. divisjon, holdt de seg stort sett på øverste nivå mellom 1907 og 1975. Høydepunktene kom imidlertid i form av cupmesterskap. De vant cupen i 1939 (4-0 over Motherwell), 1955 (1-0 over Celtic) og 1958 (1-0 over Hibernian). Da ligaen ble omstrukturert til tre divisjoner i 1975, rykket Clyde foreløpig siste gang ned fra øverste divisjon. De neste årene vekslet de mellom nivå 2 og 3. Da ligaen ble omstrukturert til fire divisjoner i 1994, rykket Clyde ned i Second Division (nivå 3). Men de hevet seg igjen, og har siden 2001 spilt i First Division. I 2004 var Clyde ett poeng unna å vinne divisjonen og rykke opp i Premier League. Dårlig økonomi i klubben gjorde at de måtte selge hjemmebanen Shawfield Stadium til Greyhound Racing Association (GRA) i 1935. Clyde leide imidlertid banen og fortsatte å bruke den som hjemmebane. I 1986 planla GRA å bygge om anlegget, og Clyde ble tvunget til å flytte. Fra 1986 til 1991 brukte de Partick Thistles bane Firhill Stadium, og fra 1991 til 1994 Hamilton Academicals bane Douglas Park. I februar 1994 åpnet Clyde sin nye hjemmebane Broadwood Stadium i Cumbernauld. Gjerdinghøi. Gjerdinghøi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1754 meter over havet og er det 588. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Donatien Bouché. Donatien Bouché (født 10. mai 1882, død 1965) var en fransk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Bouché ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den franske båten «l'Aile VI» som vant 8-meter klassen foran den nederlandske båten «Hollandia» og «Sylvia» fra Sverige. Mannskapet på «l'Aile VI» var Donatien Bouché, Carl de la Sablière, André Derrien, Virginie Hériot, André Lesauvage og Jean Lesieur. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. André Lesauvage. André Lesauvage (født 25. desember 1890, død 1971) var en fransk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Lesauvage ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den franske båten «l'Aile VI» som vant 8-meter klassen foran den nederlandske båten «Hollandia» og «Sylvia» fra Sverige. Mannskapet på «l'Aile VI» var Donatien Bouché, Carl de la Sablière, André Derrien, Virginie Hériot, André Lesauvage og Jean Lesieur. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Kveita. Kveita er et fjell i Lyngen kommune i Troms. Det har en høyde på 1751 meter over havet og er det 590. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. China Airlines. China Airlines (kinesisk: 中華航空公司, pinyin: "Zhōnghuá Hángkōng gōngsī") er det nasjonale flyselskapet i Taiwan. Tilbyr ruter til Sørøst-Asia, Europa, noen øyer i Stillehavet, USA, og nordlige og vestlige Asia. De bruker flytypene: Airbus A330, Airbus A340, Boeing 737, Boeing 747, og Embraer E190. De har Airbus A350 i bestilling, som leveres fra 2015. Ulykker. Et computer-bilde av Flight 611 før den ble revet i biter. Codeshare-avtaler. Kina Sven Thorell. Sven Gustav Thorell (født 18. februar 1888 i Stockholm, død 29. april 1974 i Stockholm) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Thorell ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han vant 12 fots jolle foran Henrik Robert fra Norge. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Fire år senere, under 1932 i Los Angeles kom han på niende plass i olympiajolle. Ertandemningen. Ertandemningen er en demning langt nede i elven Yalong i Kina, en sideelv til Chang Jiang i provinsen Sichuan. Demningen er en buedam som er 240 – 245 meter høy og 710 meter lang, og har installert seks generatorer med en vannkraftkapasitet på 6 x 550 MW, ialt 3 300 MW som gjør den til verdens 13. kraftigste vannkraftverk. Utbygger er Ertan Hydopower Development Corp Ltd. Total årlig kraftproduksjon er 17 TWh, som tilsvarer om lag 15 % av hele Norges kraftproduksjon. Demningen ble påbegynt i september 1991 og stod ferdig 26. desember 1999. De største demningene i Yalong-elva blir Jinping 2 (4 800 MW), Jinping 1 (3 600 MW), Ertandemningen (3 300 MW) og Guandidemningen (2 400 MW). I alt vil tolv demninger ha en samlet kapasitet på 22 800 MW, litt mer enn De tre kløfters demning med sine 22 300 MW. La Clusaz. La Clusaz er en kommune i departementet Haute-Savoie i regionen Rhône-Alpes sør-øst i Frankrike ved grensen mot Sveits. La Clusaz er et kjent skisted og blir derfor besøkt av mange turister. Langrennsløperen Vincent Vittoz og seileren Philippe Monnet kommer fra dette stedet. Shuibuya-demningen. Shuibuya-demningen er en demning i elven Qingjiang i fylket Badong i det autonome prefekturet Enshi. Det ligger helt sør i provinsen Hubei i det sentrale Kina, i en sideelv til Chang Jiang. Demningen er 233 meter høy og 608 meter lang, og er en betongdekket steinfyllingsdam (CFRD), den høyeste slike i verden (2011). Vannkraftverket har en installert vannkraftkapasitet på 1.600 – 1.840 MW, noe som gjør anlegget til et av verdens 35. kraftigste vannkraftverk. I elven Qingjiang er det 3 større kraftverk – Shuibuya-demningen, Geheyan-demningen og Gaobazhou-demningen. Longtan-demningen. Longtan-demningen er en demning under bygging i elven Hongshui i Kina, en sideelv til Perlefloden i provinsen Guangxi. Dammen har en skipssluse for 300 tonn store fartøyer. Arbeidet startet 1. juli 2001, og skulle etter planen være ferdig i desember 2009. Demningen blir 192-216 meter høy og 849 meter lang, og er en såkalt gravitasjons-fyllingsdam i betong (RCC). Demningen brukes også til flomkontroll, navigasjon og vannforsyning. Den får en installert vannkraftkapasitet på MW som gjør den til et av verdens kraftigste vannkraftverk. Over tid skal effekten økes til MW fordelt på 9 like store turbiner, og produksjonen er planlagt å nå 18,7 TWh. Xiaowandemningen. Xiaowan-demningen er en demning under utbygging i elven Lanchang (Mekong) i provinsen Yunnan i Kina. Demningen får en installert vannkraftkapasitet på 4 200 MW fordelt på 6 x 700 MW generatorer, som gjør den til en av verdens 10. kraftigste vannkraftverk. Det blir en buedam og høyden som planlegges oppgis fra 258 til 292 meter, og blir blant de ti høyeste i verden. Uybyggingen startet 1, januar 2002, og skal etter planene være ferdigstilt i desember 2012. De store demningene i elven (Mekong) på kinesisk side er Xiaowan (4 200 MW, ferdig 2013), Nuozhadu (5 000 MW, ferdig 2017), Jinghong-demningen (1 750 MW, ferdig 2010), Manwan (1 750 MW, ferdig 2008), Dachaoshan (1 350 MW, ferdig 2003), og Gongguoqiao (750 MW, ferdig 2008). Xiaolangdi-demningen. Xiaolangdi-anlegget er to demninger tilknyttet elven Huang He, 40 km nord for byen Luoyang i Henan-provinsen, i det nordlige Kina. Formålet med anlegget er å demme opp "Xiaolangdi-reservoaret", som skal gi vann til byene Jiyuan og Luoyang, sørge for irrigasjon til landbruket, og tilby flomkontroll i Henan. Demningen er 154 meter høy og 1.317 meter bred. Typebetegnelsen på anlegget er "Wanjiazhai II", men ligger langt fra "Wanjiazhai I"-anlegget. Wanjiazhai 1 (Wanjiazhai-demningen) fra 2000 har en installert kapasitet på 1 224 MW og ble påbegynt i 1994. Erik Anker (seiler). Erik Anker (født 15. oktober 1903 i Halden, død 16. august 1994 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1928. Anker ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den norske båten «Norna» som vant 6 meter-klassen foran den danske båten «Hi-Hi» og «Tutti V» fra Estland. Mannskapet på «Norna» var Kronprins Olav, Johan Anker, Erik Anker og Håkon Bryhn. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Gjærbakst. Brød og finere hvetebakst blir bakt med gjær for at produktene skal bli saftige og holdbare. Gjær og gjæring. Gjær er levende gjærsopper som er svært følsomme for ulike temperaturer. Mellom 25° og 38° er gjærsoppene mest virksomme. Ved temperaturer mellom 50° og 60° dør de. Gjær er å få som frisk gjær og som tørrgjær. Frisk gjær oppløses i deigvæsken, tørrgjær blandes direkte i melet. Gjærsoppene produserer karbondioksid, som får deigen til å heve seg. Væske og fett. Væsken som brukes til gjærbakst, kalles "deigvæske". Lett- eller skummetmelk gir et saftig brød med myk skorpe. Vann gir et litt luftig brød med hard skorpe. "Fett" som matolje eller margarin brukes for at brødet skal bli saftig og holdbart. Mel. Smaken og konsistensen på brødet avhenger av hva slags mel man bruker. Siktet mel gir et lyst og porøst brød. Sammalt mel gir et grovt og mer kompakt brød med mer kostfiber. Pete Desjardins. Ulise Joseph «Pete» Desjardins (født 10. april 1907 i Manitoba i Canada, død 6. mai 1985) var en amerikansk stupere som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Desjardins ble olympisk mester i stuping to ganger under OL 1928 i Amsterdam. Han vant både tre meter svikstup og 10 meter tårnstup. Fire år tidligere, under OL 1924 i Paris kom han på andre plass i 3 meter sviktstup bak sin landsmann Albert White. Peterhead FC. Peterhead Football Club er en skotsk fotballklubb fra byen Peterhead i Aberdeenshire. Klubben spiller i 2008/09-sesongen i Second Division (nivå 3). Klubbens hjemmebane er Balmoor Stadium. Peterhead FC ble stiftet i 1890. De ble etter hvert medlem i Highland League, og vant ligaen fem ganger, i 1947, 1949, 1950, 1989 og 1999. I 1997 flyttet klubben fra Recreation Park til sin nye hjemmebane Balmoor Stadium. Sammen med Elgin City ble Peterhead i 2000 valgt inn i Scottish Football League (nivå 4). Klubben har etablert seg i den profesjonelle ligaen, og rykket i 2005 opp i Second Division (nivå 3). Helen Meany. Helen Meany (senere "Gravis" født 15. desember 1904 i New York, død 21. juli 1991) var en amerikansk kvinnelig stupere som deltok flere olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Meany ble olympisk mester i stuping under OL 1928 i Amsterdam. Hun vant tre meter svikstup foran to landsmenn. Fire år tidligere, under OL 1924 i Paris kom hun på femte plass i 10 meter tårnstup. Ruger GP100. Ruger GP100 er en serie med revolvere laget av Sturm, Ruger i USA. Revolveren kom i produksjon i 1985. De tar alle seks patroner og er konstruert i stål. De produseres i kaliber .357 Magnum (.38 Special kan brukes i alle.357 Magnum revolvere), med både rustfri og blånert finish. Tranøyfjorden. Tranøyfjorden er en fjord i Tranøy og Dyrøy kommune i Troms. Fjorden strekker seg 25 km nordover fra Vågsfjorden, mellom Dyrøya og Senja til Kampevoll i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Stangneset på halvøya Stonglandet i vest og Hagenes på sørspissen av Dyrøya i øst. Fjorden går nordover mellom Stonglandet og Dyrøya. Nord for Dyrøya går Solbergfjorden østover. Øya Tranøy, som kommunen og fjorden er oppkalt etter, ligger et stykke nord for Dyrøya. Herfra og inn til botn av fjorden kalles den Tranøybotn. Ved nordenden av Stonglandet ligger Stonglandseidet. Her det bare 350 meter over til Eidepollen på vestsida. Det er ikke så mange bosetninger ved fjorden, men på vestsida ligger bygdene Vassvik og Jøvik. Riksvei 860 går langs store deler av vestsida på Senja. Langs fjorden ved Stonglandet går Fv223. Anne Jonsdotter. Anne Jonsdatter (ca. 1602–1673) var godseier på Helgeland. Hennes foreldre er ikke kjent. Det er påstått at hun kom fra adelslekta Benkestokk på Meløy, men det er neppe riktig. Det er mer sannsynlig at faren var innvandret skotte, Jon Sinclair, som bodde på Tjøtta, men det er også kun en spekulasjon. Anne Jonsdatter ble i 1624 gift med Petter Jakobson Falk som var fut på Helgeland. Fra futegarden på Nord-Herøy og senere fra garden Tjøtta samlet de seg et stort jordegods. Da hun ble enke ca 1643 var samlet landskyld på 47 våg, men hun fortsette godssamlingen og i 1660 eide hun gårder med en samla landskyld på 56 våg. Om lag 90 bønder var leilendinger på godset. Som enke var hun også verge for kirkene på Tjøtta, Herøy og Dolstad, og hun eide ei jekt som ble brukt til å frakte tørrfisk til Bergen. Anne og Petter Falk fikk 9 barn, blant dem Maren Pettersdatter Falk som ble mor til dikterpresten Petter Dass. Lauvknubben. Lauvknubben er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1749 meter over havet og er det 594. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Solbergfjorden. Solbergfjorden er en fjord på sørøstsida av Senja i Troms. Den ligger i kommunene Tranøy, Dyrøy, Lenvik og Sørreisa. Fjorden strekker seg 27 km nordøstover til Tømmervika i Sørreisa. I vest starter fjorden mellom Tranøya i nord og Dyrøya i sør. I vest grenser fjorden til Tranøyfjorden som går sørover til Vågsfjorden. I øst går Reisfjorden sørover til tettstedet Sørreisa, mens Finnfjorden går nordover til Finnsnes og Gisundet på østsida av Senja. De største bosetningene langs fjorden er bygdene Skatvik, Solberg, Vangsvika, Rubbestad og Russestad på Senja. På fastlandet på sørsida av fjorden ligger bygdene Espenes og Forstrand i Dyrøy. På nordsida av fjorden går Fv231 og Fv227 og på sørsida går Fv211 og Fv212. Lengst øst i fjorden går Riksvei 86. Grjothovden. Grjothovden er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1748 meter over havet og er det 597. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Reisfjorden. F «Bognes» til kai ved Sørreisa Reisfjorden er en fjordarm av Solbergfjorden i Sørreisa kommune i Troms. Fjorden strekker seg 6 km østover til tettstedet Sørreisa i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Grunnreisa i nordøst og Håkjerringneset i sørvest. Det ligger bosetninger langs hele fjorden. Vest for Sørreisa ligger Smørsgård og Skøelv og nord for Sørreisa ligger Gottersjord, Djupvåg og Grunnreisa. Riksvei 86 går langs sør- og østsida av fjorden, mens Fv211 går langs vestsida. Flakavassnutene. Flakavassnutene er et fjell i Ulvik kommune i Hordaland. Det har en høyde på 1746 meter over havet og er det 600. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. En annen topp er Sørøstre Flakavassnuten på 1686 moh. Den er den 822. høyeste fjellet i Norge. EgyptAir. EgyptAir (arabisk: مصر للطيرا) er det nasjonale flyselskapet i Egypt. Selskapet har sin hovedbase på Kairo internasjonale lufthavn. Selskapet eies av den egyptiske staten og flyr passasjer og frakt til mer enn 70 destinasjoner i Europa, Afrika, Midtøsten, Asia og Nord-Amerika. EgyptAir er Afrikas nest største flyselskap etter Ethiopian Airlines og ble medlem i Star Alliance den 11. juli 2008, som det første fra Midtøsten. EgyptAir starter flyvninger til Oslo lufthavn Gardermoen den 25. september 2009. EgyptAir Holding Company. a> fra EgyptAir med eldre design. Flåte. EgyptAir opererer en flåte med en snittalder på 7,6 år og som består av disse flyene (november 2008) Codeshare-avtaler. EgyptAir har codeshare-avtaler med disse selskapene Merk: Denne listen inkluderer Star Alliance (SA) partnere. EgyptAir ble medlem i Star Alliance 11. juli 2008. SilkAir. SilkAir er et flyselskap basert i Singapore. SilkAir er et datterselskap til Singapore Airlines. De flyr ruter til Kina, Sørøst-Asia, og Sør-Asia. Flyselskapet ble grunnlagt i 1989 som Tradewinds. Flyselskapet har base på Singapore Changi Airport. Heidalsmuen. Heidalsmuen er et fjell i Sel kommune i Oppland. Det har en høyde på 1745 meter over havet og er det 602. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Finnfjorden (Lenvik). Finnfjorden er en fjord i Sørreisa og Lenvik kommune i Troms. Den ligger på sørøstsida av Senja mellom Solbergfjorden i sør og Gisundet. Den er 7 km lang, fra sørvest til Finnfjordbotn i nordøst. Fjorden har i sør innløp mellom Nordhamnodden i vest og Galteneset i øst. Byen Finnsnes ligger på nordsida av fjorden. Øst for Finnsnes ligger Finnfjordbotn og Finnfjord smelteverk. Videre sørover langs østsida av fjorden ligger bygda Øyjord, innenfor Finnfjordøya, og ved det sørlige innløpet bygda Hemmingsjord. Vest for Finnsnes går Gisundet nordover til Malangen. Vest for Finnfjorden ligger Laksfjorden. Fylkesvei 86 går langs øst- og nordsida av fjorden. Louisiana (Ny-Spania). Louisiana merket med grønt på et kart over dagens delstater i USA Louisiana var navnet på et administrativt distrikt i Ny-Spania fra 1764 til 1803 som omfattet territoriet vest for Mississippi-elven, samt New Orleans. Området, bestående av det som idag kalles for Louisiana-kjøpet, ble overrakt til franskmennene i 1803 før det noen dager senere ble USAs eiendom. Veslfjellet. Veslfjellet er et fjell i Vågå kommune i Oppland. Det har en høyde på 1743 meter over havet og er det 604. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Sveinkollen. Sveinkollen er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1743 meter over havet og er det 604. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Laksfjorden. Silsand og Gisundbrua med Laksfjorden i bakgrunnen Laksfjorden er en fjordarm av Finnfjorden i Lenvik kommune i Troms. Fjorden strekker seg 3,5 km vestover til Islandsbotn på Senja. Fjorden har innløp mellom byen Finnsnes i nordøst og Laksneset i sørvest. Nordover fra Finnsnes går Gisundet på østsida av Senja. Silsand og Laukhella ligger på nordsida av fjorden, mens man langs sørsida finner bygdene Vågan og Vassjord. Fylkesvei 86 krysser Gisundet over Gisundbrua mellom Finnsnes og Silsand. Innerst i fjorden går fylkesvei 860, mens Fv227 følger sørsida. Kurt Leucht. Kurt Leucht (født 31. mars 1903, død 2. november 1974) var en tysk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Leucht ble olympisk mester i bryting under OL 1924 i Paris. Han vant den letteste vektklassen bantamvekt, 58,0 kg, i gresk-romersk stil. Det var seks vektklasser i den gresk-romerske og sju i fri stil. Lista Idrettslag. Lista idrettslag er et idrettslag som er lokalisert i Vanse og driver med turn og friidrett. Idrettslaget hadde også eget fotballlag fram til 1975. John James Audubon. John James Audubon (født 26. april 1785, død 27. januar 1851) var en amerikansk ornitolog, naturhistoriker, jeger og maler. Han malte, katalogiserte og beskrev Nord-Amerikas fugler i boken Birds of America. Yangdok. Yangdok ("Yangtŏk kun") er ett fylke i provinsen Sør-Pyongan i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 18 ri (landsby). Unsan (Sør-Pyongan). Unsan ("Ŭnsan kun") er ett fylke i provinsen Sør-Pyongan i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), fem rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 16 ri (landsby). Taedong (Sør-Pyongan). Taedong ("Taetong kun") er ett fylke i provinsen Sør-Pyongan i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), ett rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 21 ri (landsby). Taehung. Taehung ("Taehŭng kun") er ett fylke i provinsen Sør-Pyongan i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), ett rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 16 ri (landsby). Sukchon. Sukchon ("Sukch'ŏn kun") er ett fylke i provinsen Sør-Pyongan i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), ett rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 20 ri (landsby). Songchon. Songchon ("Sŏngch'ŏn kun") er ett fylke i provinsen Sør-Pyongan i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), tre rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 20 ri (landsby). Sinyang (Sør-Pyongan). Sinyang ("Sinyang kun") er ett fylke i provinsen Sør-Pyongan i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), ett rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 16 ri (landsby). Pyongwon. Pyongwon ("P'yŏngwŏn kun") er ett fylke i provinsen Sør-Pyongan i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), to rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 29 ri (landsby). Pukchang. Pukchang ("Pukch'ang kun") er ett fylke i provinsen Sør-Pyongan i Nord-Korea. I dette fylket ligger landets største kraftverk – Pukchang kullkraftverk – med en installert produksjonseffekt på inntil 1.600 MW. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), ni rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 20 ri (landsby). Onchon. Onchon ("Onch'ŏn kun") er ett fylke i provinsen Sør-Pyongan i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), fem rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 14 ri (landsby). Masseringsnosi. Masseringsnosi er et fjell i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1742 meter over havet og er det 607. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Nyongwon. Nyongwon ("Nyŏngwŏn kun") er ett fylke i provinsen Sør-Pyongan i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), ett rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 23 ri (landsby). Mundok. Mundeok ("Muntŏk kun") er ett fylke i provinsen Sør-Pyongan i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), ett rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 21 ri (landsby). Maengsan. Maengsan ("Maengsan kun") er ett fylke i provinsen Sør-Pyongan i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 24 ri (landsby). Hoechang. Hoechang ("Hoechang kun") er ett fylke i provinsen Sør-Pyongan i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby), fire rodongjagu (arbeiderdistrikt) og 16 ri (landsby). Chungsan. Chungsan ("Jŭngsan kun") er ett fylke i provinsen Sør-Pyongan i Nord-Korea. Administrativ inndeling. Fylket er delt inn i en ŭp (småby) og 17 ri (landsby). Yalong (elv). Yalong (kinesisk 雅砻江; pinyin: "Yǎlóng jiāng", W.-G.: "Ya-lung Chiang") er en elv i Folkerepublikken Kina, som renner ut i Jinsha Jiang (som lenger nede kalles Chang Jiang) i provinsen Sichuan, langs grensen til naboprovinsen Yunnan i vest. Elven er 1.323 km lang, og kilden er i sørvestre Qinghai, på det store Tibetplatået. Det er betydelig vannkraftproduksjon i elven knyttet til oppdemming for flomkontrollformål. De største demningene i Yalong-elva blir Jinping 2 (4 800 M), Jinping 1 (3 600 MW), Ertandemningen (3 300 MW), Guandidemningen (2 400 MW), og Tongzilin (600 MW, innen 2015). I alt vil 12 demninger ha en samlet kapasitet på 22 800 MW, litt mer enn totalytelsen av De tre kløfters demning i hovedelva Chaing Jiang med sine 22 300 MW. Atle Neteland. Atle Neteland (født 29. september 1951) er administrerende direktør i Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK). Han er bror til Dagfinn Neteland og Johannes D. Neteland. Han er utdannet sivilingeniør og har ledet BKK siden 1992. Før det var han administrerende direktør i Akershus Energiverk. Atle Neteland vokste opp i Norheimsund og bor i dag i Bergen. Voldemar Väli. Voldemar Väli (født 10. januar 1903 i Kuressaare, død 13. april 1997) var en estisk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Väli ble olympisk mester i bryting under OL 1928 i Amsterdam. Han vant den nest letteste vektklassen fjærvekt, 62,0 kg, i gresk-romersk stil. Det var seks vektklasser i den gresk-romerske og sju i fri stil. Åtte år senere, under OL 1936 i Berlin kom han på tredje plass i bryting gresk-romersk stil i lettvekt. Gezhoubademningen. a> til venstre og Gezhoubademningen til høyre. Gezhoubademningen (kinesisk: 长江葛洲坝水利枢纽工程, pinyin: "Chángjiāng Gězhōubà shuǐlì shūniǔ gōngchéng") er en demning i elven Chang Jiang i Kina, og er lokalisert i forstedene til storbyen Yichang, omtrent midt i elvens løp i Hubei-provinsen, rett nedenfor der elven Huangbo tømmer seg i Chang Jiang. Dammen ligger 40 km nedenfor De tre kløfters demning og står i samband med denne hva angår regulering av elva. Den ellers om lag 300 meter brede elven når opp i hele 2 200 meters bredde langs damkanten, som er 2 595 meter bred og 47 meter høy. Dammen har en installert kapasitet på 2 715 MW, og turbinene produserer inntil 14,1 TWh. Målet er å nå en kapasitet på 3 115 MW og produsere 17 TWh elektrisk kraft årlig. Vannreservoarets totalvolum er på opptil 1,58 km³. Skip på opp til 10 000 tonn kan passere slusene. Byggearbeidene startet 30. desember 1970, og var avsluttet 10. desember 1988. Storbreen. Storbreen er en isbre i Norddal kommune på Sunnmøre. Det høyeste punktet på breen er circa 1330 meter over havet, men den er omkranset av høye fjell. I sør ligger en fjelltopp på 1741 meter over havet, som er den 610. høyeste fjelltoppen i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Storbreen har den lengste måleserien av en isbres massebalanse i verden, som startet i 1949 og har pågått helt frem til i dag. Lajos Keresztes. Lajos Keresztes (født 30. april 1900, død 9. august 1978 i Budapest) var en ungarsk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Keresztes ble olympisk mester i bryting under OL 1928 i Amsterdam. Han vant den tredje letteste vektklassen lettvekt, 67,5 kg, i gresk-romersk stil. Det var seks vektklasser i den gresk-romerske og sju i fri stil. Fire år tidligere, under OL 1924 i Paris kom han på andre plass i bryting gresk-romersk stil i lettvekt bak finske Oskari Friman. Dana Ashbrook. Dana Ashbrook (født 24. mai 1967) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent fra rollen som Bobby Briggs i den amerikanske kult TV-serien "Twin Peaks". Ashbrook ble født i San Diego, California. Hans mor er lærer og hans far direktør ved et departement for drama på collage. Han er bror til forfatteren Taylor Ashbrook og skuespillerinnen Daphne Ashbrook. Karriere. Ashbrook filmdebuterte 11 år gammel i 1978 via en liten birolle i skrekkkomedien "Attack of the Killer Tomatoes". Hans TV-debut kom i 1986 da han hadde en gjesteopptreden i dektetivserien "Cagney & Lacey" og året etter to gjesteopptredener i såpeserien "Knots Landing". I 1988 hadde en han større rolle i zombie-komedien "Return of the Living Dead Part II", og medvirket på slutten av 1980-tallet i flere skrekkkomedier slik som blant annet "Waxwork" (1988) og Girlfriend from Hell (1990). Etter "Twin Peaks" og oppfølgerfilmen ', portretterte han i 1992 Clyde Barrow i TV-filmen "Bonnie & Clyde: The True Story" og hadde i 1995 en sentral rolle i sciencefiction- og TV-filmen "W.E.I.R.D. World". I 1997 fikk han hovedrollen som Gary McDermott i den kortlivede tv-serien "Crisis Center". Han har etter millenniumskiftet medvirket i relativt ukjente filmer, men en kan merke seg filmtitler som "Angels Don't Sleep Here" (2001) og "The Last Place on Earth" (2002). I perioden 2002-03 hadde han rollen som Rich Rinaldi i tv-serien "Dawson's Creek", og i 2007 rollen som Tony i den amerikanske krigsdramaserien "The Kill Point". Høggøymen. Høggøymen er et fjell i Skjåk kommune i Oppland. Det har en høyde på 1741 meter over havet og er det 610. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. En annen topp på fjellet er Østre Høggøymen på 1722 meter over havet. Dette er det 668. høyeste fjellet i landet. Oddmund Ulrik Gravseth. Oddmund Ulrik Gravseth er allmennpraktiserende lege og spesialist i allmennmedisin i Raufoss i Vestre Toten Kommune. Han er født 12. november 1937. Han har medisinsk embedseksamen fra Universitetet i Oslo fra 1965 og i 1985 ble han spesialist i allmennmedisin. Gravseth har hatt legepraksis sammenhengende i 40 år fra 1967 til september 2007. Han drev kontoret Torvet Legekontor som et enlegekontor i Raufoss sentrum med sin kone Gerd som sykepleier. Han ble 20. november 2007 tildelt H.M.Kongens fortjenstmedalje i sølv ved en seremoni på Raufoss da ordfører i Vestre Toten, Stein Knutsen, tildelte ham medaljen. Nibbi. Nibbi er et fjell i Hemsedal kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1741 meter over havet og er det 610. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Skurvefjellet. Skurvefjellet er et fjell i Hemsedal kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1741 meter over havet og er det 610. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Väinö Kokkinen. Väinö Kokkinen (født 25. november 1899, død 27. august 1967) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Kokkinen ble olympisk mester i bryting under OL 1928 i Amsterdam. Han vant den tredje tyngste vektklassen mellomvekt, 75,0 kg, i gresk-romersk stil. Det var seks vektklasser i den gresk-romerske og sju i fri stil. Fire år senere, under OL 1932 i Los Angeles vant han sin andre olympiske tittel i bryting gresk-romersk stil i mellomvekt (79,0 kg). Kokkinen har vunnet et gull (1930) og fire sølvmedaljer i europamesterskapet i bryting og han har vunnet flere finske mesterskap. Ibrahim Moustafa. Ibrahim Moustafa (født 1904, død 11. oktober 1968) var en egyptisk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Moustafa ble olympisk mester i bryting under OL 1928 i Amsterdam. Han vant den nest tyngste vektklassen lett tungvekt, 82,5 kg, i gresk-romersk stil. Det var seks vektklasser i den gresk-romerske og sju i fri stil. Skarvhøi. Skarvhøi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1741 meter over havet og er det 610. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Even Saxlund. Even Saxlund (født 10. juni 1811 i Stange, død 6. august 1902) var en norsk jurist, politiker og embetsmann. Saxlund tok juridisk embetseksamen 1835, jobbet i Justisdepartementet fra 1836 til 1838. Fra august 1838 var han konstituert fogd og sorenskriver i Øst-Finnmark (utnevnt fra 6. mai 1840). Saxlund ble valgt til Stortinget for Finmarkens Amt fra 1845 hvor han satt i 3 perioder fram til 1853. Han ble 18. september 1852 utnevnt til byfogd i Fredrikshald Han ble igjen valgt inn på Stortinget men nå for Fredrikshald bykrets i nye 3 perioder (1854-1856, 1857-1858, og 1862-1864). På Stortinget var Saxlund blant annet engasjert i en kommisjon som behandlet Samenes rettigheter. Saxlund var høiesteretsassessor fra 1864 til 1894, og var blant annet medlem av riksretten over ministeriet Selmer i 1884. Saxlund var gift tre ganger, hans siste ektefelle (gift 1856), Edle Michaline Michelet (1833–1905) var bror til en annen stortingsrepresentant, nemlig Carl Johan Michelet. Faksfjorden. Faksfjorden er en fjord på østsida av Vågsfjorden i Dyrøy kommune i Troms. Fjorden er 6 km lang, og starter i vest mellom Hagenes på Dyrøya i nordvest og Gjeskenesodden i sørøst. Øst for Dyrøya går Dyrøysundet nordover til Solbergfjorden. På vestsida av Dyrøya går Tranøyfjorden nordover. Bygda Faksfjord ligger i det nordøstlige hjørnet av fjorden, innerst i Faksfjordvika. Pålsfjorden er ei lita vik i det sørøstlige hjørnet og innerst i vika ligger gården Sørfjorden. Fv211 går langs nord- og østsida av fjorden. Mugnetindene. Mugnetindene er et fjell i Vang kommune i Oppland. Det har en høyde på 1740 meter over havet og er det 616. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Straumbotn (Ibestad). Straumbotn er en fjord på Andørja i Ibestad kommune i Troms. Fjorden er 8 km lang og går fra innløpet fra Vågsfjorden i nord, sørøstover til gården med samme namn i botn av fjorden. Innløpet fra Vågsfjorden er gjennom det smale sundet Straumen, som ligger mellom bygdene Straumen i øst og Åndervåg i vest. Innover i fjorden ligger flere gårdsbruk, hovedsakelig på østsida. Fjorden er omgitt av høye fjell. På østsida ligger Vasskartinden (1140 moh), og på vestsida Åtinden (1108 moh). Fylkesvei 132 går over Straumen ved innløpet til fjorden i nord. Det går en kommunal vei langs østsida av fjorden. Innløpet til fjorden har begrenset seilingshøyde på grunn av broen. Dybden er bare 2,3 meter ved høyvann på revet innafor broen. Høyeste høyvann i fjorden er på nivå med Vågsfjordens nivå når denne har fellt i 30 minutter. Laveste lavvann er likeså på samme nivå som Vågsfjordens nivå når sistnevnte har flødd i 30 minutter. Fjorden har en egen torskestamme som gyter om forsommeren og veier sjelden mer enn 2 kg. Likeså er det påvist sild full av rogn i juli måned. Ellers finner en normal fauna i fjorden. Knipenborg. Knipenborg er et fjell i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Den høyeste toppen er Midtre Knipenborg som har en høyde på 1740 meter over havet og som er det 616. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. De andre toppene er Østre Knipenborg (1728 moh) og Vestre Knipenborg (1660 moh). Kaarlo Mäkinen. Kaarlo Mäkinen (født 14. mai 1892, død 11. mai 1980) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Mäkinen ble olympisk mester i bryting under OL 1928 i Amsterdam. Han vant den letteste vektklassen bantamvekt, 56,0 kg, i fristil. Det var seks vektklasser i den gresk-romerske og sju i fri stil. Fire år tidligere, under OL 1924 i Paris kom han på andre plass i bryting fristil bantamvekt bak sin landsmenn Kustaa Pihlajamäki. Kvernhusfjellet. Kvernhusfjellet er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1740 meter over havet og er det 616. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Snøggeknosi. Snøggeknosi er et fjell i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1739 meter over havet og er det 622. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Arvo Haavisto. Arvo Haavisto (født 7. januar 1900, død 22. april 1977) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Haavisto ble olympisk mester i bryting under OL 1928 i Amsterdam. Han vant vektklassen weltervekt, 72,0 kg, i fristil. Det var seks vektklasser i den gresk-romerske og sju i fri stil. Fire år tidligere, under OL 1924 i Paris kom han på tredje plass i bryting fristil lettvekt bak amerikaneren Russell Vis sin landsmenn Volmari Wikström. Xiangjiaba-demningen. Xiangjiaba-demningen er en demning med vannkraftverk som er under bygging i elven Chang Jiang (øverst heter den Jinsha) i det sørvestre Kina,nær grensen mellom Yunnan og Sichuan. Dammen vil gi en installert vannkraftkapasitet på 8 turbiner på 800 MW hver, ialt 6.400 MW. Dette blir Kinas fjerde strøste demning og vil bli verdens femte kraftigste vannkraftverk. Anlegget ble påbegynt 26. november 2006, men senere midlertidig stoppet, og skal etter planen stå ferdig i 2015. Den står i samband med den planlagte Xiluodu-demningen, som foreløpig er utsatt av miljøhensyn. Valverde (Santa Cruz de Tenerife). Valverde er en kommune og by på øya El Hierro, som er den del av den spanske øya Kanariøyene. Valverde ligger nordøst på øya og er den ene av to kommuner på øya. 4 914 innbyggere (2007) Byen er øyas hovedstad og ligger på 571 moh. Valverde er den minste kanariske hovedstaden og den eneste som ikke ligger ved havet. Wudongde-demningen. Wudongde-demningen er en demning som skal konstrueres i elven Chang Jiang (øverst heter den Jinsha) i det sørvestre Kina, elven renner gjennom provinsene Yunnan og Sichuan. Dammen vil gi en installert vannkraftkapasitet på 10 eller 12 turbiner på 725 MW hver, ialt 7 000 – 8 700 MW. Dette blir verdens fjerde kraftigste vannkraftverk. Demningen spenner over elven der den renner mellom fylkene Huidong og Luquan i henholdsvis Sichuan og Yunnan. Anlegget skal bli påbegynt i 2009, og vil stå ferdig i 2015. Det er fortsatt (2010) under planlegging. Gjuvkampen. Gjuvkampen er et fjell i Skjåk kommune i Oppland. Det har en høyde på 1739 meter over havet og er det 622. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Allie Morrison. Allie Morrison (født 29. juni 1904, død 18. april 1966) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Morrison ble olympisk mester i bryting under OL 1928 i Amsterdam. Han vant den nest letteste vektklassen fjærvekt, 61,0 kg, i fristil foran finske Kustaa Pihlajamäki. Det var seks vektklasser i den gresk-romerske og sju i fri stil. Kutch (distrikt). Kutch (gujarati: કચ્છ જિલ્લો) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Bhuj. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 913 i 2011 mot 922 i 2001. George W. Bushs regjering. George W. Bushs regjering var den føderale regjeringen i USA fra 2001 til 2009, under ledelse av president George W. Bush. Regjeringsperioden begynte 20. januar 2001 og sluttet 20. januar 2009. Perioden var preget av terrorangrepet 11. september 2001, den påfølgende krigen mot terror og finanskrisen 2007–2008. Presidenten la ned veto mot fire lovforslag. Regjeringen bestod blant annet av personer som hadde vært prominente medlemmer av tidligere regjeringer, blant andre Colin Powell (utenriksminister 2001–2005), Donald Rumsfeld (forsvarsminister 2001–2006) og Robert Gates (forsvarsminister 2006–). Det eneste ikke-republikanske medlemmet i regjeringen var Norman Mineta (transportminister 2001–2006). Første regjeringsperiode. Regjeringens første periode begynte 20. januar 2001 etter presidentvalget i 2000 og tok slutt 20. januar 2005 etter presidentvalget i 2004. På den første dagen i embetet tok Bush initiativ til å blokkere føderal finansiering av utenlandske grupper som tilbød rådgivning og annen assistanse til kvinner som vurderte abort. Åtte måneder inn i regjeringsperioden ble landet angrepet av al-Qaida og Bush gikk til krig i Afghanistan. Krigen i Irak fulgte i 2003. Andre regjeringsperiode. Bush sverges inn i sin andre regjeringsperiode Regjeringens andre periode begynte 20. januar 2005 etter presidentvalget i 2004 og tok slutt 20. januar 20. januar 2009 etter presidentvalget i 2008. På agendaen i denne perioden var reform av den føderale skattelovgivningen, trygdesystemet og det offentlige skolevesenet. Medlemmer. Bush, George W. Store Kongsnuten. Store Kongsnuten er et fjell i Ulvik kommune i Hordaland. Det har en høyde på 1738 meter over havet og er det 626. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Geheyan-demningen. Geheyan-demningen er en demning i elven Qingjiang (Xiangjiang) i Kina,en sideelv til Chang Jiang i provinsen Hubei. Arbeidet på anlegget begynte i 1987, og slusene kan ta skip på opptil 300 tonn. I 1998 bidro sammen til å avgrense omfanget av en flom i Chang Jiang (Yangtze) betydelig. Det er installert vannkraftproduksjon i demningen med 1.240 MW effekt, fordelt på 4 like store francisturbiner. I elven Qingjiang er det 3 større kraftverk – Shuibuya-demningen, Geheyan-demningen og Gaobazhou-demningen. Anlegget er en bue-gravitasjonsdam som er 157 meter høy. Osvald Käpp. Osvald Käpp (født 17. februar 1905 i Tallinn, død 22. desember 1995 i New York) var en estisk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Käpp ble olympisk mester i bryting under OL 1928 i Amsterdam. Han vant den tredje letteste vektklassen lettvekt, 66,0 kg, i fristil. Det var seks vektklasser i den gresk-romerske og sju i fri stil. Banaskantha (distrikt). Banaskantha (gujarati: બનાસકાંઠા જિલ્લો) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Palanpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 890 i 2011 mot 907 i 2001. Goupitan-demningen. Goupitan-demningen er en demning i elven Wujiang i Kina, en sideelv til Chang Jiang i provinsen Guizhou. Arbeidet på anlegget begynte 8. november 2003, og skal sluttføres i 2011. Det er installert vannkraftproduksjon i demningen, med 6 turbiner hver på 500 MW, ialt 3 000 MW effekt. Demningen er 232,5 meter høy, og 557 meter lang. Den er en betong buedam. reservoaret har et areal på 93,29 km². Hindnubben. Hindnubben er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1737 meter over havet og er det 627. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Gaobazhou-demningen. Gaobazhou-demningen er en demning i elven Qingjiang i Kina, en sideelv til Chang Jiang i provinsen Guizhou. Det er installert vannkraftproduksjon i demningen. Effekt installert er ca 300 MW. I elven Qingjiang er det 3 større kraftverk – Shuibuya-demningen, Geheyan-demningen og Gaobazhou-demningen. Demningen er en betong gravitasjonsdam av typen RCC. Dammen er 57 meter høy og 440 meter lang. Den gir også flomkontroll og navigasjon med skip. Såld (redskap). Såld er en innretning for mekanisk filtrering av partikler fra væsker eller løsmasser. Såld har en rekke anvendelsesområder. Arkeologer benytter det for å finne små gjenstander i sand, jord eller mudder. Murere benytter det for å finsile pussesand. Såld brukes for å skille ut borekutt fra boreslam ved brønnboring i for eksempel Nordsjøen. Gullgravere benytter også samme teknikk når de vasker etter gull i elveslam. Filtreringen fungerer ved at et finmasket nett beveges hurtig frem og tilbake i horisontalplanet, og lar små partikler eller væske slippe igjennom, mens større partikler skilles ut. Nuozhadudemningen. Nuozhadu-demningen er en demning som skal konstrueres i elven Lanchang (Mekong) i det sørvestre Kina, provinsen Yunnan. Dammen vil gi en installert vannkraftkapasitet på 9 turbiner på 650 MW hver, ialt 5,850 MW. Dette blir blant verdens ti kraftigste vannkraftverk. Anlegget ble påbegynt i 2006, og vil stå ferdig i 2015. Jordfyllingsdammen skal bli 261 meter høy og 608 meter lang, og få en fallhøyde (rated head) på 187 meter. Norske Norconsult deltar som rådgivere for prosjektet. De store demningene i elven (Mekong) på kinesisk side er Xiaowan (4 200 MW, ferdig 2013), Nuozhadu (5 000 MW, ferdig 2017), Jinghong-demningen (1 750 MW, ferdig 2010), Manwan (1 750 MW, ferdig 2008), Dachaoshan (1 350 MW, ferdig 2003), og Gongguoqiao (750 MW, ferdig 2008). Patan (distrikt). Patan (gujarati: પાટણ જિલ્લો) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Patan. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 884 i 2011 mot 865 i 2001. Thure Sjöstedt. Thure Sigvard Sjöstedt (født 28. august 1903, død 2. mai 1956) var en svensk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Sjöstedt ble olympisk mester i bryting under OL 1928 i Amsterdam. Han vant den nest tyngste vektklassen lett tungvekt, 87,0 kg, i fristil. Det var seks vektklasser i den gresk-romerske og sju i fristil. Fire år senere, under OL 1932 i Los Angeles kom han på andre plass i bryting fristil lett tungvekt bak Peter Mehringer fra USA. Dunfermline Athletic FC. Dunfermline Athletic Football Club er en skotsk fotballklubb fra byen Dunfermline i Fife. Klubben spilte i Skotsk Premier League 2011–2012 etter å ha vunnet Scottish First Division sesongen før, men rykket ned i First Division. Klubbens hjemmebane er East End Park. Historie. Dunfermline Athletic ble stiftet i 1885, og klubben tok i bruk East End Park som sin hjemmebane. Klubben ble valgt inn i Scottish Football League (Division 2) i 1912. Dunfermline Athletic holdt seg i 2. divisjon fram til 1927, med unntak av årene 1915–1921, da 2. divisjon var innstilt på grunn av første verdenskrig. De rykket første gang opp i øverste divisjon i 1927, men klarte bare to sesonger før de rykket ned igjen. Først etter opprykket til øverste divisjon i 1958 greide Dunfermline Athletic å etablere seg blant de beste. 1960-tallet ble klubbens beste periode. I ligaen ble de nummer 3 (av 18 lag) i 1965 og 1969, men dette ble overgått av cupmesterskapene i 1961 (2-0 mot Celtic) og 1968 (3-1 over Heart of Midlothian). Etter nedrykket i 1972 fulgte en dårligere periode. Klubben kom opp igjen etter bare én sesong i 2. divisjon, men da ligaen ble omstrukturert til tre divisjoner i 1975, rykket Dunfermline Athletic igjen ned i nye First Division (nivå 2). Året etter fulgte et nytt nedrykk, og de neste ti årene vekslet klubben mellom nivå 2 og 3. I 1987 var de tilbake igjen i øverste divisjon, men de greide ikke å etablere seg i toppen. Fra 2000 fulgte noen relativt stabile sesonger i øverste divisjon, som kulminerte med 4. plass (av 12 lag) i Premier League i 2004, cupfinale i 2004 og 2007, og ligacupfinale i 2006. Dunfermline Athletic rykket imidlertid ned i First Division i 2007. 2011-2012 sesongen i skotsk Premier League. Rangering: 1. poeng, 2. målforskjell, 3. antall scorede mål. Eksterne lenker. Skottland Skottland Breidtelnebba. Breidtelnebba er et grensefjell mellom Sunndal og Nesset kommuner i Møre og Romsdal. Den har en høyde på 1735 moh og er det 628. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Boredekksarbeider. En Boredekksarbeider er en som arbeider på boredekket på en borerigg (til lands eller til vanns), og utfører de arbeidsoppgavene og håndterer de verktøy som inngår i boring og undersøkelser av borehull (brønner). Typiske oppgaver er å koble på nye rør etterhvert som brønnen blir dypere, eller å koble av rør når man skal trekke borestrengen ut av brønnen. Være på shaker og passe på mudvekt og vedlikedholde slam-silene og gi beskjed ved forandringer av mudvekt til pumperom som justerer vekta til det den skal være. Et arbeidslag på boredekk består som oftest 3 boredekksarbeidere, en tårnmann, en boreassistent, en borer, og en boresjef. Mehsana (distrikt). Mehsana (gujarati: મહેસાણા જિલ્લો) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Mehsana. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 845 i 2011 mot 801 i 2001. Manwandemningen. Manwandemningen er en demning i elven Lanchang (Mekong) i det sørvestre Kina, vest i provinsen Yunnan. Dammen vil gi en installert vannkraftkapasitet på 1 750 MW. Den ble bygd som joint venture med Thailand, og skulle forsyne blant annet Bangkok med kraft. Anlegget ble ferdig i 2008. Demningen er 132 meter høy. De store demningene i elven (Mekong) på kinesisk side er Xiaowan (4 200 MW, ferdig 2013), Nuozhadu (5 000 MW, ferdig 2017), Jinghong-demningen (1 750 MW, ferdig 2010), Manwan (1 750 MW, ferdig 2008), Dachaoshan (1 350 MW, ferdig 2003), og Gongguoqiao (750 MW, ferdig 2008). Skarvanfjellet. Skarvanfjellet er et fjell i Hemsedal kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1735 meter over havet og er det 628. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Berresvart. Berresvart er et norsk firma som designer og produserer refleksprodukter for voksne. Reflekskonkurransen 2005, arrangert av Trygg Trafikk, Sparebank1 og Norsk Form, ønsket å sette fokus på refleksbruk hos voksne. Mari Lilleberre og Britt Svartdals bidrag var et refleksskjerf som gikk til topps i konkurransen. På bakgrunn av denne konkurransen ble Berresvart etablert. Straumsbotn (Kvæfjord). Straumsbotn er en liten fjord i Kvæfjord kommune i Troms. Den er en fortsettelse av Kvæfjorden, og er 3,5 km lang. Fjorden har innløp mellom sundet Straumen mellom Straumen og Lamhagan, og går sørover til gården Solheim i botn av fjorden. Det ligger flere gårdsbruk langs østsida av fjorden, Rydningen, Kristligflata, Vonheim, Solheim, Voklarstranda, Lavollen, Storli og Solheim igjen. Mellom disse gårdane går Fv14 langs hele østsida. Bortsett fra i den ytterste delen av fjorden er det nesten ingen bosetninger på vestsida. I den innerste delen er det litt hyttebebyggelse på vestsida. Sabarkantha (distrikt). Sabarkantha (gujarati: સાબરકાંઠા જિલ્લો) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Himmatnagar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 899 i 2011 mot 879 i 2001. Breidfonntinden. Breidfonntind er et fjell i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1736 moh og er det 627. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Liujiaxiademningen. Liujiaxiademningen (kinesisk: 刘家峡水坝, pinyin: "Liújiāxiá Dàbà") er en demning i den øvre del av elven Huang He i Kina, og demmer opp elven i fylket Yongjing i det autonome prefektur Linxia Hui i provinsen Gansu. Dammen har en skipssluse for 300 tonn store fartøyer. Demningen er konstruert for å kontrollere flomutviklingen i Den gule flod, og for å produsere elektrisk kraft. Elven Tao munner ut i Den gule flod 1,5 km ovenfor demningen. Denne gravitasjonsdemningen er 147 meter høy og 204 meter lang (brutto 840 meter), og reservoaret som den skaper, kalles Liujiaxiareservoaret (刘家峡水库, pinyin: "Liújiāxiá Shuǐkù"). Gandhinagar (distrikt). Gandhinagar (gujarati: ગાંધીનગર જિલ્લો) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Gandhinagar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 847 i 2011 mot 813 i 2001. Laxiwa-demningen. Laxiwa-demningen er en demning under bygging i elven Huang He i Kina, og demmer opp elven i provinsen Qinghai i den nordvestre delen av landet. Dammen får 6 generatorer med effekt 700 MW hver, til sammen 4 200 MW installert effekt. Dette blir en 250 meter høy buedam. Byggingen startet 18. april 2006 og skal være ferdig i 2010. Malin Schavenius. Malin Schavenius (født 17. desember 1979 i Sarpsborg) er en norsk sanger og artist. Hun debuterte på scenen som 12-åring med hovedrollen i musikalen Annie i Sarpsborg i 1992. Hun debuterte profesjonelt med Trollmannen fra Oz på Det Norske teatret i 1996. Hun har gått to år på Bårdar Akademiet (1998–2000). Har deltatt i Melodi Grand Prix 2004 med sangen «Sunshine» og i Melodi Grand Prix 2007 med sangen «Under stjernene». Malin Schavenius startet Villekulla barne og ungdomsteater i Sarpsborg 12 januar 2011. Hun fungerer som eier og daglig leder. Musikaler. Hun var artist på Wallmans salonger Oslo i perioden 2000-2002. Hun har også vært artist på VG-s sommerturne i 2005, 2006 og 2008. Har vært med i bl.a Beat for Beat, TV2 sitt 10 årsjubileum, Tommys Popshow og Hotel Cæsar. Høsten 2008 deltok hun i Grease på TVNorge, hvor hun tilslutt endte på en 3. plass. Der sang hun bl.a «I will always love you». Juni 2011 ga hun ut singelen "drømmen om morrada`n" skrevet av Egil Monn-Iversen og Harald Tusberg. Sonbong. Sonbong ("Sŏnbong kun", tidligere "Unggi") er et fylke i den nordkoreanske provinsen Rason. Fylket ligger nordøst i Nord-Korea, på grensa til Kina og Russland Ahmedabad (distrikt). Ahmedabad (gujarati: અમદાવાદ જિલ્લો) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Ahmedabad. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 859 i 2011 mot 836 i 2001. Jinping vannkraftverk. Med sin høyde på 300 meter blir Jinping 1 antakelig verdens tredje høyeste demning. De største demningene i Yalong-elva blir Jinping 2 (MW), Jinping 1 (MW), Ertandemningen (MW) og Guandidemningen (MW). I alt vil tolv demninger ha en samlet kapasitet på MW, litt mer enn De tre kløfters demning med sine MW. Rajin. Rajin ("Rajin-guyŏk") er et distrikt i den nordkoreanske provinsen Rason. Guandidemningen. Guandidemningen er en demning under bygging i elven Yalong i Kina, en sideelv til Chang Jiang i provinsen Sichuan. Anlegget får en installert vannkraftkapasitet på fire ganger 600 MW, i alt 2 400 MW. Arbeidet startet 11. november 2007, det ble installeret turbiner fra 2010, og kraftverket skal etter planene være ferdig i 2012. Dette er en såkalt RCC betong gravitasjonsdam, som er 168 meter høy. Den skal bare brukes til kraftproduksjon. Utbygger er Ertan Hydropower Development Co Ltd. Banqiaodemningen. Kart som viser Banqiaodemningens plassering Banqiaodemningen (forenklet kinesisk: 板桥水库大坝; tradisjonell kinesisk: 板橋水庫大壩; pinyin: "Bǎnqiáo Shuǐkù Dàbà") i provinsen Henan i Kina er blant de 63 demningene i provinsen som under tyfonen Nina i 1975 ikke lyktes i å holde vannmengdene ute, og brøt sammen. Den ble bygd 118 meter høy tidlig på 1950-tallet, og gjenoppbygget i 1993. Demningen ligger på elven Ru som renner ut i Huai He. Det antas at minst 160.000 mennesker døde av direkte skader samt sykdommer i kjølvannet av tyfonen. Surendranagar (distrikt). Surendranagar (gujarati: સુરેન્દ્રનગર જિલ્લો) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Surendranagar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 889 i 2011 mot 886 i 2001. Rajkot (distrikt). Rajkot (gujarati: રાજકોટ જિલ્લો) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Rajkot. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 854 i 2011, det samme som i 2001. Torvbakkgata (Oslo). Torvbakkgata (1–9, 2a–12) er ei gate på Grünerløkka i Oslo. Den er et kvartal lang og går fra Øvre gate til Markveien. Ved Øvre gate går det ei trapp ned til en gangvei langs Akerselva. Navnet er gammelt og skriver seg fra en torvbakke ned mot elva. Gata het lenge "Torgbakkgata", fordi opprinnelsen var feiltolka, men i 1981 blei det gamle navnet tatt i bruk igjen. Gata ligger innafor det området som kalles Ny York, men det er lite gammel bebyggelse igjen. Nr 2 (som også har fasade mot Øvre gate og Korsgata) og nr 10 utgjør Torvbakkgata borettslag fra 1986. Nr 9 var et bevaringsverdig hus, reist i 1857 – like før kommuneutvidelse og innføring av murtvang. Huset brant i 1991, og det er nå erstatta av et nytt bygg (barnehage) i liknende stil. Punta de la Orchilla. Punta de la Orchilla med fyret i bakgrunnen. Punta de la Orchilla eller Cabo de Orchilla er det vestligste punktet på øya El Hierro, Kanariøyene. Frem til Christofer Columbus' oppdagelse av den nye verden i 1492, var Punta de la Orchilla det vestligste kjente stedet for europeerne. I 1634 ble dette stedet angitt som nullmeridianen av franskmennene. Denne nullmeridianen var en av de mest brukte, inntil den ble erstattet av den engelske byen Greenwich i 1884 under en konferanse i Washington D.C.. Baihetan-demningen. Baihetan-demningen (白鹤滩大坝; pinyin: "Báihètān Dàbà") er en demning som er planlagt i elven Jinsha som er det øvre elveløpet i Chang Jiang (Yangtze), i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Demningen, som spenner over elven fra i fylket Qiaojia i Yunnan til fylket Ningnan i Sichuan, vil føre til at et meget stort område langs elven blir lagt under vann. Demningen skulle bli påbegynt i 2009 og ventes å stå ferdig i 2015. Det er (2010) fortsatt under planlegging. Dammen skal få 14 generatorer hver på 1 000 MW, med en samlet installert effekt på 14 000 MW – det blir verdens tredje kraftigste vannkraftverk bare overgått av De tre kløfters demning og Itaipu-demningen. Enkelte kilder har omtalt 18 generatorer hver på 725 MW, ialt 13 050 MW totaleffekt. Jamnagar (distrikt). Jamnagar (gujarati: જામનગર જિલ્લો) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Jamnagar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 898 i 2011, det samme som i 2001. Xiluodu-demningen. Xiluodu-demningener en demning under utbygging i elven Jinsha som renner ut i Chang Jiang (Yangtze), i provinsen Sichuan i Kina. Det blir en 278 meter høy buedam. Den vil stå i samband med Xiangjiaba-demningen. Den ble utsatt i 2005 på grunn av mangel på miljøutredninger, men arbeidet med demningen ble igangsatt 25. desember 2005. Planen er at den skal stå ferdig i 2015 med en installert effekt på 12.600 – 13.860 MW, og blir verdens fjerde kraftigste vannkraftverk. Guangdong vannkraftstasjon. Guangdong vannkraftstasjon er en vannkraftstasjon tilknyttet en demning i provinsen Guangdong i det sørlige Kina. Anlegget er fra 1993, og har en installert vannkraftkapasitet på 8 turbiner på 300 MW hver, ialt 2.400 MW. Kraften er med på å betjene Hongkongs elektrisitetsbehov. Anlegget opereres av kraft-selskapet China Light & Power. Porbandar (distrikt). Porbandar (gujarati: પોરબંદર જિલ્લો) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Porbandar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 894 i 2011 mot 898 i 2001. Etter Rubicon. "Etter Rubicon" er en norsk politisk thriller- og dramafilm fra 1987. Filmen hadde premiere på norsk kino 10. september 1987. Filmen er klassifisert som thriller/drama, har en spilletid på 93 minutter, og anbefalt aldersgrense på 15 år. Handling. Under en militærøvelse utenfor kysten av Nordland og Troms blir to gutter på fisketur funnet syke, med uforklarlige symptomer. Kort tid etter innlegging på sykehus, dør de. Doktor Hoff (Sverre Anker Ousdal) og lensmann Berntsen (Toralv Maurstad) blir på samme tid sendt ut til tankbåten «Rubicon» som har meldt om en eller annen nødsituasjon, men de finner skipet tomt for folk. Politiet konfiskerer likene til de to guttene, og hele saken er omgitt med hemmelighold, noe som får doktor Hoff til å starte undersøkelser på egen hånd. Dermed blir han dratt inn i et politisk spill som viser seg å være livsfarlig. Produksjon. Filmen ble spilt inn i Svolvær i Lofoten, i Nyksund i Vesterålen og i studioene til Norsk Film AS på Jar i Bærum. Arthur Johansen og Leidulv Risan skrev manus, mens Leidulv Risan var regissør. Geir Bøhren og Bent Åserud stod for musikken. Junagadh (distrikt). Junagadh (gujarati: જુનાગઢ જિલ્લો) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Junagadh. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 904 i 2011 mot 903 i 2001. Amreli (distrikt). Amreli (gujarati: અમરેલી જિલ્લો) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Amreli. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 879 i 2011 mot 892 i 2001. Bhavnagar (distrikt). Bhavnagar (gujarati: ભાવનગર જિલ્લો) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Bhavnagar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 885 i 2011 mot 881 i 2001. Hauduken. Hauduken er et fjell i Nesset og Rauma kommune i Møre og Romsdal. Det har to topper med en høyde på 1734 meter over havet og er det 631. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Anand (distrikt). Anand (gujarati: આણંદ જિલ્લો) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Anand. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 877 i 2011 mot 849 i 2001. Kvæfjorden. Kvæfjorden sett fra Kvæfjord kirke Kvæfjorden (nordsam: Giehtavuotna) er en fjord i Kvæfjord kommune i Troms. Den er 17 km lang, og går i sørøstlig retning, fra innløpet mellom Gavlen på Gapøya i vest og Bremnes i øst, inn til bygda Straumen innerst i fjorden. Fra Straumen, som er et smalt sund med tidevannsstrøm, går en fjordarm med brakkvann, Straumsbotn, videre mot sørøst. Fjorden er en forlengelse av havarmen Andfjorden mellom Andøya og Senja. Der Andfjorden går over i Kvæfjorden, Toppsundet og Kasfjorden, mellom Kinnaksla og Grøtavær er den 14 km bred, og smalner deretter av. Fjorden begynner her i sørlig retning, men svinger så mot sørøst mellom Røkenes og Elde. Vest for Gapøya går Godfjorden sørover. Ytterst på østsida av fjorden ligger bygda Bremnes, og noe lenger inn ligger Utstrand. Vest for Kvæøya går Gullesfjorden mot sør og langt innover Hinnøya, mens Kvæfjorden snur mot sørøst og går inn mellom Kvæøya og Hinnøya, hvor den kalles Bygdesundet. På Hinnøysida ligger tettstedet Borkenes, som er Kvæfjords kommunesenter. Herfra går det ferge over fjorden til Hokland på Kvæøya. Fv1 går langs nordøstsida av fjorden, mens og går langs den indre delen av fjorden. Grishk-demningen. Grishkdemningen er en demning i elven Helmand i provinsen Helmand i det sørlige Afghanistan. Demningen er ca 200 meter bred, og brukes til irrigasjon, flomkontroll og elektrisitetsproduksjon. Korsgata (Oslo). Korsgata (5–31b, 12a–32) er ei gate på Grünerløkka i Oslo. Den går fra Nedre gate til Toftes gate ved Schous plass. Herfra fortsetter den som Rathkes gate fram til Sofienbergparken. Opprinnelig var dette også en del av Korsgata, men i 1874 fikk den eget navn. De første kvartalene ligger innafor det området som kalles Ny York, men det er lite av den eldste bebyggelsen igjen. Nr 16 er et lite trehus fra ca 1850, som er bevart og rehabilitert, og som nå benyttes som grendehus for området. I bakgården til nr 5 bygges i 2008 ei seksetasjes boligblokk i moderne formspråk (arkitekt Reiulf Ramstad). Korsgata 12 og 18 er Korsgata borettslag fra 1985. Radiostasjonen Radiorakel starta opp i 1981 i en kjeller i Korsgata. Nr 14, som nå er revet, var okkupert en periode på 1980-tallet. Bebyggelsen er ellers variert. På hjørnet av Markveien (nr 57 til denne) ligger det tidligere Grünerløkka hybelhus, et kommunalt losjihus for menn (tildelt arkitekturprisen Houens fonds diplom i 1923), nå kontorer for bydelsadministrasjonen. Det siste kvartalet har parken Schous plass (med filial av Deichmanske bibliotek) på nordsida og det tidligere Schous bryggeri på sørsida. Ved overgangen til Rathkes gate var det tidligere en dam der Torshovbekken rant. Den var skøytebane om vinteren, inntil den blei fylt igjen da parken på Schous plass blei anlagt i 1887. Kheda (distrikt). Kheda (gujarati: ખેડા જિલ્લો) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Kheda. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 887 i 2011 mot 876 i 2001. Kajakidemningen. Kajaki-demningen er en demning i provinsen Helmand i Afghanistan, langt sør i landet. Det er en kombinert irrigasjons- og kraftproduksjonsdam, bygget i 1953. Høyden er 100 meter, lengden 270 meter og reservoaret har et største volum på 1,2 km³ (1 200 millioner m³). 90 km nord for Kandahar skaffer demningen rislingsvanning og gjør 1 800 km² tidligere ørkenområde fruktbart for dyrking. Total installert vannkrafteffekt er to ganger 16,5 MW, totalt 33 MW. En tredje turbin på 51 MW er allerede installert og har økt dagens produksjon til 86 MW. I framtiden skal nye prosjekter øke kapasiteten til nærmere 150 MW. Installasjonen av nye urbiner og generatorer i 2008 krevde eskortering med 4 000 soldater gjennom en fem dager lang transportetappe i denne krigsherjede provinsen. Saxotech Online. "SAXOTECH Online" er et publiseringssystem for nettaviser, distribuert av danske Saxotech. Systemet selges både som stand alone og som en pakkeløsning, sammen med avisproduksjonssystemet SAXOTECH Mediaware Center. Det er tett integrasjon mellom delsystemene, basert på RESTful web services. Artikler produsert i SAXOTECH Mediaware Center utveksles dermed enkelt med SAXOTECH Online og vice versa. All bearbeiding av innhold skjer i SAXOTECH Mediaware Center, uavhengig om den aktuelle artikkelen skal publiseres til print, web, tablet eller mobil. SAXOTECH Online, tidligere Publicus, er opprinnelig et norskutviklet system, og er i dag ett av verdens mest utbredte publiseringssystemer til mediebransjen og betjener pr. mars 2012 over 1600 nettsteder. Jo Andreas Gundersen. Jo Andreas «JoA» Gundersen (født 17. oktober 1980) er norsk fotballspiller som spiller for Skeid Fotball. Opprinnelig fra Bækkelaget SK, men har fra juniornivå vært i Skeid så godt som hele sin karriere, med unntak av to sesonger i Oslo Øst. Gundersen var blant annet med på å vinne junior-NM to år på rad med Skeid i 1998 og 1999. Han ble i 2008 utpekt som kaptein for Arild Stavrums menn og ledet Skeid-skuta til opprykk i Adeccoligaen. Gundersen ble også kåret til årets spiller i Skeid for 2008-sesongen. Almatti-demningen. Almatti-demningen er en demning nær byen Bijapur i delstaten Karnataka i India, på elven Krishna. Den har en installert kratfverkseffekt på 290 MW. Anlegget ble ferdigstilt i 2005, og er privat. Liste over øyer i Skottland. Denne listen over øyer i Skottland inneholder først og fremst en oppføring over alle øyer innenfor Skottlands grenser som er større enn 0,4 km² og eller er bebodde. Det vi her vil referere til «fastlandet» i Skottland er også del av en øy, nordenden av øya Storbritannia. Med «øy» forstår vi her «et landområde som er mindre enn et kontinent og større enn en stein eller et skjær, og som er helt omgitt av vann ved normal vannstand». En øy kan altså ha landforbindelse med andre øyer ved lavvann, eller via menneskeskapte konstruksjoner som broer og veilfyllinger og fortsatt være en separat øy. Skottland har over 790 øyer utenfor kysten av fastlandet, de fleste av disse ligger innenfor fire hovedgrupper Shetland, Orknøyene og Hebridene, som igjen deles i de indre og ytre Hebridene. Det er også mindre grupper av øyer i fjordene Firth of Clyde, Firth of Forth, Firth of Lorne og Solway Firth, og mange mindre øyer i de mange innsjøene i Skottland, blant dem Loch Lomond and Loch Maree. Mellom mange av disse er farvannet grunt, og flere øyer har landforbindelse seg imellom ved lavvann. Andre er forbundet ved veifyllinger over havnivå eller over broer. I noen av sundene mellom øyene kan det være sterke tidevannsstrømmer. Tidevannet i Corryvreckan mellom Jura og Scarba er en av de sterkeste malstrømmene i verden. Andre sterke tidevannsstrømmer finnes i Pentland Firth mellom fastlandet og Orknøyene og mellom Scarba og Lunga. Øyene har forskjellig geologi og geomorfologi. Noen øyer som Skye og Mull fjellrike mens andre som Tiree og Sanday er relativt flate og lavtliggende. Mange har grunnfjell av gneis fra Arkeikum som er over 3 milliarder år gammel. Andre, som shapinsay og andre øyer i Orknøyene, er formet av sandstein av typen Old Red Sandstone som er ca 400 millioner år gammel, mens andre igjen, som f.eks. Rùm, er formet av mer nylige vulkaner fra Tertiærtiden. Den største øya er Lewis og Harris som har et flatemål på 2 179 kvadratkilometer, og det er til sammen 200 øyer som er større enn 0,4 km². Av de gjenværende er det flere, slik som Staffa og Flannan Isles som har blitt kjente på tross av liten størrelse. I følge folketellingen i 2001 var 97 skotske øyer bebodde. Mange øyer som tidligere har vært bebodde, som Mingulay, Noss og St. Kilda-øyene har blitt fraflyttet i løpet av det siste hundreåret. I dag er det bare 14 øyer som har en befolkning over 1 000 mennesker og 45 som har mer enn 100 innbyggere. Mellom 1991 og 2001 falt folketallet for øyene totalt med 3 prosent, selv om det var 35 øyer hvor folketallet faktisk økte på nittitallet. Det totale antallet innbyggere på de skotske øyene var i 2001 på 99 739. Kulturen på øyene har blitt påvirket av etterfølgende innflytelse fra keltisk-, norrønt- og engelsk-talende grupper, og dette avspeiles i navnene øyene i dag er kjent under. De fleste av øyene i Hebridene har navn av skotsk gælisk opphav, mens de nordlige øyene i Orknøyene og på Shetland gjerne har norrøne navn som er anglifisert (eller gælifisert). Noen få av navnene har navn med brytonisk eller tilogmed før-keltisk opphav. Noe som kjennetegner det moderne øylivet er at det er svært liten kriminalitet, og de regnes som blant de tryggeste stedene å bo innenfor Storbritannia. Rockall er en ubebodd øy (skjær) i Nord-Atlanterhavet, 350 km vest for Ytre Hebridene. Den ble annektert av Storbritannia i 1955, og tilordnet den skotske hebridiske øya Harris. I 1972 ble den erklært som del av Storbritannia gjennom "Island of Rockall Act". Eierskapet til Rockall er likevel omstridt da Danmark (på vegne av Færøyene), Irland, Island og Storbritannia alle krever rettigheter til havbunnen utenfor skjæret. Større øyer. Dette er en liste over skotske øyer som har et areal større enn 0,4 km² og/eller er bebodde. «Gruppe»-inndelingen, som i de fleste tilfeller gir en bedre beskrivelse av geografisk lokalisering enn administrativ tilhørighet eller lignende, er basert på Haswell-Smith (2004). De viktigste grupperingene er: Firth of Clyde, Islay, Slate Islands, Mull, Small Isles, Skye, Lewis og Harris, Uist og Barra, St. Kilda, Orknøyene, Shetland og Firth of Forth. I noen få tilfeller, hvor øyer ikke tilhører noen av disse områdene, er administrativt distrikt eller andre beskrivende navn brukt. "F" betyr ferskvannsøyer (øy i innsjø). a> ved Kirkabister Ness på Shetland Referanser og fotnoter. Skottland Austerfjorden. Austerfjorden er en fjordarm av Gullesfjorden i Kvæfjord kommune i Troms. Den strekker seg 6 km sørover til Botnjorda i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Limneset i nord og Hella i sør. Refsnes ligger på nordøstsida like innenfor innløpet. Herfra går det ferge over til Flesnes på vestsida av Gullesfjorden. Fra Revsnes går fjorden stort sett rett sørover. På østsida ligger også bygda Melåa. Fv104 går langs østsida av fjorden. Amaravathi-demningen. Amaravathi-demningen er en demning for flomkontroll og irrigasjon nær byen Udumalaipettai i distriktet Coimbatore, delstaten Tamil Nadu i India. Demningen er plassert på elven Amaravathi. Høyden er 27 meter og reservoaret som demmes opp er på 9,31 km². Anlegget ligger i Indira Gandhi Nasjonalpark og har sjeldne forekomster av sumpkrokodille i reservoaret. Installert vannkrafteffekt er kun 4 MW. Anlegget ble ferdigstilt i 1957. Kasfjorden. Kasfjorden er en fjord i Harstad kommune i Troms. Den strekker seg 6,5 km sørøstover til bygda Kasfjord i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Indre Elgsnes i nord og Bremnes i Kvæfjord kommune i sør. Bare den ytre, sørlige delen av fjorden hører til Kvæfjord. Bygda Skjærstad ligger på vestsida rundt halvveis inn i fjorden. Østsida av fjorden er en bratt fjellvegg som stiger rett opp til Elgen på 534 moh ytterst i fjorden. Keipen ligger lenger inn i fjorden på 496 moh og er minst like bratt. Mellom disse to fjellene ligger Aunskaret. Fv1 går langs vestsida av fjorden. Fosseken. Fosseken er et fjell i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Selve Fosseken har en høyde på 1693 moh, mens Nordvestre Fosseken er høyere med en høyde på 1734 meter over havet. Sistnevnte er det 631. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter, mens Fosseken er det 788. høyeste. Espen Bjervig. Espen Bjervig (født 30. juni 1972) er en tidligere norsk langrennsløper som konkurrerte i verdenscupen fra 1995 til 2004. Bjervigs fremste meritt i verdenscupen er seieren på 15 km klassisk i januar 1999 i Otepää i Estland. Bjervig deltok i ett internasjonalt mesterskap, VM 1999, der han var med på det norske stafettlaget som tok sølv. Individuelt var hans beste resultat åttendeplassen på 10 km klassisk. Bjervig jobber idag som sportssjef for Ski-VM i Oslo i 2011. Bembidion atrocaeruleum. "Bembidion atrocaeruleum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion atrocaeruleum" finnes i nesten hele Europa. Den er ikke registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion atrocaeruleum" er en liten løpebille, 4,5-5,5 mm lang. Den er blå-svart blank (metallisk), med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion atrocaeruleum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Jeff Lindsay. Jeff Lindsay er pseudonymet til den amerikanske forfatteren Jeffry P. Freundlich (født 14. juli 1952). Han bor sammen med sine kone, Hilary Hemingway, i Cape Coral Florida, som er niesen til forfatteren Ernest Hemingway. Lindsay er best kjent for sin romanserie om seriemorderen Dexter Morgan, som ble adaptert til TV-serien Dexter. Supphellenipa. Supphellenipa er et fjell i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1731 meter over havet og er det 639. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Baglihar-demningen. Baglihar-demningen er en demning for flomkontroll og irrigasjon i delstaten Jammu og Kashmir i India, på elven Chenab. Konstruksjonen av anlegget var omstridt på grunn av Indusavtalen om vannfordeling i elven mellom Pakistan og India. I 2007 ble det enighet om å redusere oppdemmingen noe. Installert vannkrafteffekt er 690 MW. Anlegget ble ferdigstilt i 2004 (trinn 1, 450 MW) og oktober 2008 med trinn 2. Håkodalshøa. Håkodalshøa er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1733 moh og er det 637. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Bansagar-demningen. Bansagar-demningen er en demning for flomkontroll og irrigasjon nær byen Shahdol i delstaten Madhya Pradesh i India, på elven Son. Reservoaret er på 5,41 km³. Demningen er 67 meter høy og 1.020 meter lang. Installert vannkrafteffekt er 425 MW. Anlegget ble ferdigstilt i 2006, etter 28 års arbeider. 250.000 mennesker måtet flytte på grunn av oppdemmingen. Jostein Hasselgård. Jostein Hasselgård (født 24. mars 1979 i Fredrikstad) er en norsk artist, lærer og musiker. Han lærte å spille piano som seksåring, og det var ved flygelet han sang balladen "I'm Not Afraid To Move On" da han representerte Norge i Eurovision Song Contest 2003 i Riga, Latvia. Han fikk maksimale tolv poeng fra Sverige, Irland og Island, og endte på fjerdeplass. Han har spilt i bandet Hasselgård, sammen med Tore J. Skauen (trommer), Markus L. Johnsen (gitar) og Magnus Westgaard (bassgitar). Bandet gav ut sitt første album "A Few Words" i 2006. Pr 2010 synger han i vokalgruppa Pust Slingsbyvarden. Slingsbyvarden er et fjell i Jølster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1731 meter over havet og er det 639. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Bargi-demningen. Bargi-demningen er en demning for flomkontroll og irrigasjon nær byen Shahdol i delstaten Madhya Pradesh i India, på elven Narmada. Reservoaret er på 267,97 km². Demningen er 70 meter høy og 5.357 meter lang. Installert vannkrafteffekt er 105 MW. Anlegget ble ferdigstilt i 1988, etter 15 års arbeider. Det har vært meget sterke protester mot utbyggingen, som gir en oversvømming som førte til flytting av minst 114.000 personer, mens det ikke er blitt gitt kompensasjon for tap av land, fiskemuligheter eller drikkevann. Lavangsfjorden. Lavangsfjorden er en fjordarm på østsida av Tjeldsundet langs fylkesgrensa mellom Troms og Nordland og kommunane Tjeldsund og Skånland. Fjorden strekker seg rundt 5 km sørøstover til bygda Lavangen, som har gitt navn til fjorden. Fjorden har innløp mellom Evenskjer i nord og Fjelldal i sør. Øst i fjorden går bukta Trøsen innover. Riksvei 824 går langs sør- og østsida av fjorden, mens Fv115 går på nordsida. Altnaharra. Altnaharra er en liten grend i Sutherland i høylandsregionen av nordlige Skottland. Grenden ligger ved vegen A836, rett ved forbindelse med B873. De nærmeste landsbyene er Lairg og Tongue. De innsjøer (lochs) som er i området er blant annet Loch Naver og Loch Eriboll. Navnet Altnaharra er avledet fra skotsk-gælisk "Allt-na-h-Aire" i betydningen «Se-på-strømmen», og har sitt navn etter strømmen som flyter gjennom grenden. Altnaharra er kjent for sitt "Altnaharra Hotel" som ble åpnet i 1820 og ble raskt et populært sted for engelskmenn som besøkte i de nærliggende innsjøene. I dag er hotellet også populært sted for fjellklatrere: Ben Hope og Ben Klibreck er de to fjell som ligger nærmest. Noe annet som har gjort stedet kjent er den meteorologiske værstasjonen. Dens nordlige breddegrad og innlandsplassering gjør at det hyppige nevnes på da daglige værmeldingene for ekstremt vær i Storbritannia. Den 30. desember 1995 ble den laveste temperaturen værrekord for i Storbritannia målt her: −27.2 °C. Det er likt en tilsvarende måling ved Braemar i Grampian-fjellene den 11. februar 1895 og 10. januar 1982. Stolmakergata (Oslo). Stolmakergata (8–12, 9a–19g) er ei gate på Grünerløkka i Oslo. Den går over et kvartal fra Øvre gate til Markveien. Gata kan imidlertid sies å starte inne på en gårdsplass på vestsida av Øvre gate, og her ligger det vesentligste av bebyggelsen med nummer til Stolmakergata, nemlig borettslaget med samme navn. Dette blei bygd i 1985 og inneholder drøyt 100 leiligheter (arkitekt Truls Thorenfeldt). Gata ligger innafor det området som kalles Ny York. Det er to hus igjen av den gamle bebyggelsen. Tømmerbygninga i nr 8 er fra 1858 og var på den tid et av bydelens største hus. Rehabiliteringa av gården fikk i 1993 Arkitekturvernprisen. Nr 17 er annet mindre trehus. Ved sida av, på hjørnet mot Markveien, ligger nr 19, som er Grünerløkkas eldste gjenværende murhus. Dette blei i 2004 renovert etter en brann. Samtidig blei det bygd et moderne hus mellom nr 17 og 19, og dette blei knytta sammen med bakbygninger og et trehus i Markveien 55 (arkitekt Richard Engelbrektson). Bhakra-demningen. Bhakra-demningen, også kjent som "Bhakra-Nangal", er en demning i elva Sutlej nær byen Nangal i delstaten Himachal Pradesh på grensen til Punjab i det nordlige India. Den er bygget som en gravitasjonsdemning i betong. Reservoaret "Gobind Sagar" er på 166 km². Demningen er 226 meter høy og 520 meter lang, og er en av verdens største gravitasjonsdemninger. Kraftverket i demningen har en installert effekt på 1 325 MW. Anlegget ble ferdigstilt i 1963, etter 18 års arbeid. Noe lenger ned i elva ligger den mindre Nangal-demningen, som fører vann fra reservoaret til store irrigasjonskanaler, som gir kunstig vanning til 40 000 km² dyrket mark over store deler av det nordlige India. Fåbergstølsnosi. Fåbergstølsnosi er en fjelltopp på Jostedalsbreen i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Den har en høyde på 1730 meter over havet og er det 641. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Toppen ligger på østsiden av Jostedalsbreen. Murerpils. Murerpils eller murer'n ("uttale: murærn") er en folkelig betegnelse i Norge på brune 0,7 l ølflasker av glass som nå er gått ut av produksjon. Opprinnelsen er uttrykket "murer", antakelig fra dansk, som betød 0,7 l bayerøl. Det het seg at bayerøl var «anbefalt av 400 norske murere», og var tidligere den mest solgte ølsorten. Uttrykket ble siden overført til helflaskene med pilsnerøl; murerpils er idag en mer utbredt betegnelse og uttrykket murer er mer knyttet til selve flaskestørrelsen. Tidligere inneholdt en halvflaske øl 0,35 l, og en helflaske var på 0,7 l (så også for vin). Ølflaskene var brune og spesielt 0,7 l flasken var spesielt lange flasker av glass (som alle ølflasker). Det tilskrives en enkelt yrkesgruppe at før de startet dagens dont satte de til livs en murer, formodentlig for å få en myk start på dagen. Hvorvidt dette medfører virkelighet kan diskuteres, men betegnelsen har lenge vedheftet de lange ølflaskene. Navnet var også utbredt i bryggeribransjen. Ofte var flaskene som kom tilbake til bryggeriet for vasking tilsmurt med mørtel. Arbeiderne på flaskevaskeriet sa da gjerne "her kommer det en murer" før flaskene da ble sendt videre til spesialbehandling. På 1990-tallet fikk mureren konkurranse av 1,25 l-flasker i brun plast, som av enkelte omtales som "murerpils". Tidlig på 2000-tallet var plastflaskene og boksøl i ferd med å utkonkurrere mureren, og i dag er den helt ute av produksjon. Det bemerkes forøvrig at mens mureren forsøkt erstattet av en større flaske, har småpilsen krympet noe og er nå på 0,33 l. Vinflaskene har derimot vokst litt, og er på 0,75 l for helflasker og 0,375 l for halvflasker. Parambikulam-demningen. Parambikulam-demningen er en gravitasjonsdam i betong i distriktet Palakkad i delstaten Kerala i det sørlige India, på elven Parambikulam. Demningens volum er på 69 millioner m³, som er 10.størst i verden. Vannet kommer fra nabostaten Tamil Nadu, men avtaleverket for vannjusteringen er omstridt og forsinket. Farakka-demningen. Farakka-demningen er en barriere i betong i området Murshidibad i delstaten West Bengal i det østlige India, bare 10 km fra grensen til Bangladesh. Barrieren demmer opp elven Ganges for å lede vann inn i sidearmen Hoogly i tørkeperiodene. Demningen er verdens lengste. På demningen er det vei og jernbanelinje som binder de to elvebreddene sammen. I Bangladesh har demningen blitt kritisert, det hevdes at den er skadelig for økologien i berørte områder av landet ved at grunnvannet blir mer saltholdig, farbarheten på elven blir også redusert i tørkeperioder. Fiskere i Bangladesh angir også at deres fangster har blitt redusert grunnet etableringen av demningen. Ved demningen ligger også Farakka kullkraftverk på 1.600 MW. Ole Beich. Ole Beich (født 1955 i Esbjerg, død 1991) var en dansk gitarist. Han spilte både gitar og bass med flere danske band før han dro til Los Angeles, der han var bassist i bandene L.A. Guns og Guns N' Roses. Både Axl Rose og Michael Jagosz var vokalister for L.A. Guns mens Ole Beich spilte i bandet. Beich spilte på en Guns N' Roses-konsert tidlig i 1985 før han forlot bandet. Beich døde i 1991, etter en drukningsulykke i København. Hirakud-demningen. Hirakud-demningen er en jordfyllingsdam i betong, med to kraftverk beliggende hnhv 15 og 30 km fra byen Sambalpur i delstaten Orissa i det østlige India. Den ble vedtatt igangsatt i 1946, arbeidene påbegynt 1948, og ferdig konstruert i 1956. Reservoaret er 55 km langt langs elven Mahanadi. Installert effekt er 275,5 – 307,5 MW. Det fordeler seg på to vannkraftverk Demningen er verdens største jordfyllingsdam. Jordfyllingsdelene mellom to høyder er 3.600 meter lang, pluss en 1.200 meter lang betongdel. Men totalt har demningsanlegget en lengde på hele 26 kilometer inklusive et venstre dike på 9.837 meter, og høyre dike på 10.759 meter. Høyden er 61 meter. Reservoaret som demmes opp er et av de største i Asia, med et areal på 743 km² ved optimal fylling. Omlag 22.000 familier måtte flytte da demningen ble anlagt. Det utnyttes et nedslagsfelt på 83.400 km². Stirling Albion FC. Stirling Albion Football Club er en skotsk fotballklubb fra byen Stirling i regionen med samme navn. Klubben spiller i 2011/12-sesongen i Scottish League Second Division (nivå 3). Klubbens hjemmebane er Forthbank Stadium, som nå bærer sponsornavnet Doubletree Dunblane Stadium. Historie. Stirling Albion ble stiftet i 1945 etter at byens tidligere ligaklubb King's Park FC hadde opphørt under 2. verdenskrig. King's Parks bane Forthbank Park ble delvis ødelagt da den ble truffet av ei enkelt bombe fra et Luftwaffe-fly natt til 20. juli 1940. Sammen med beskyldninger om økonomiske uregelmessigheter i klubben, førte dette til at klubben innstilte aktiviteten for godt. King's Parks direktør Tom Ferguson var sterkt delaktig i arbeidet med å starte en ny fotballklubb i byen, og kjøpte blant annet området der den nye klubben bygde sin hjemmebane, Annfield Park. Stirling Albion ble valgt inn i den nye C Division (nivå 3) i 1946. Våren 1947 vant de divisjonen og ble valgt inn i B Division. De rykket første gang opp i øverste divisjon i 1949. Fram til 1960 fikk Stirling Albion rykte på seg for å være for gode for 2. divisjon men samtidig ikke riktig gode nok til å etablere seg i 1. divisjon, og dermed oppsto kjælenavnet The Yo-Yos – jojoene. En periode fantes det et ordtak i Skottland om at noe eller noen gikk «opp og ned som Stirling Albion». Etter som tidene har forandret seg, har imidlertid det gamle kjælenavnet gått i glemmeboka hos klubbens yngre tilhengere, som nå kaller klubben The Binos eller Beanos. På 1960-tallet ble klubben mer stabil, dog på et lavere nivå, selv om de likevel fikk noen sesonger i øverste divisjon. De rykket ned fra øverste divisjon siste gang i 1968. Da ligaen ble omorganisert til tre divisjoner i 1975, rykket Stirling Albion ned i nye Second Division (nivå 3). De neste drøye 15 årene spilte klubben på nivå 2 og 3, dog uten like hyppige skift som de hadde hatt i de første årene. I 1983 holdt Stirling Albion på å gå konkurs, og for å redde klubben, solgte de Annfield Park til Stirling kommune. Klubben leide så banen av kommunen og fortsatte å bruke den som hjemmebane. I 1987 la kommunen kunstgress på banen, og Stirling Albion ble den første ligaklubben i Skottland som spilte på kunstgress. Kunstgresset var dårlig likt av motstanderlagene, og det skotske fotballforbundet ga de andre lagene lov til å nekte å spille cupkamper på det. Dermed ble alle Stirling Albions hjemmekamper i cupen spilt borte de neste fem årene. Da prøveperioden på tre år utløp, bestemte fotballforbundet at Stirling Albion måtte fjerne kunstgresset senest etter to nye år. I stedet for å oppruste Annfield Park, bestemte klubben og kommunen seg for å bygge et nytt stadion i utkanten av byen. Stirling Albion spilte sin siste kamp på Annfield Park våren 1992, og leide så Stenhousemuirs bane Ochilview Park en knapp sesong fram til den nye banen Forthbank Stadium kunne tas i bruk i april 1993. I 2002 rykket Stirling Albion for første gang ned i Third Division (nivå 4). Men de dårlige tidene ble endelig snudd, og i 2007 var klubben tilbake på nest høyeste nivå. Det ble imidlertid med én sesong i First Division, og fra høsten 2008 spilte Stirling Albion igjen på nivå 3, men rykket opp til Scottish League First Division (nivå 2) som vinnere av Second Division i 2009/2010-sesongen. Sesongen 2010/2011 i førstedivisjon gikk imidlertid ikke så bra, og fra høsten 2011 spiller Stirling Albion igjen i Second Division (nivår 3). Storskavlen. Storskavelen er en isbre i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Det høyeste punktet på breen har en høyde på 1729 meter over havet og er den 644. høyeste fjelltoppen i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Idukki-demningen. Idukki-demningen er en buedam i betong 15 km fra byen Sambalpur i delstaten Kerala i det sørlige India, ferdig konstruert i 1975. Reservoaret er på 60 km² i elven Periyar. Dammen driftes av delstaten. Demningen er en av de største buedammene i Asia, med sin høyde på 168 meter. Det produseres elektrisk kraft fra dammen, med en installert vannkrafteffekt på totalt 780 MW. Seismisk geologisk aktivitet har vært observert siden 1975, og vekker bekymring. Ernst Kyburz. Ernst Kyburz (født 14. august 1898, død 16. oktober 1983) var en sveitsisk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Kyburz ble olympisk mester i bryting under OL 1928 i Amsterdam. Han vant den tredje tyngste vektklassen mellomvekt, 79,0 kg, i fristil. Det var seks vektklasser i den gresk-romerske og sju i fristil. Mark Frost. Mark Frost (født 25. november 1953) er en amerikansk forfatter, manusforfatter, film – og TV-produsent. Han slo igjennom som manusforfatter på krimserien "Hill Street Blues" på 1980-tallet og gjorde seg på 1990-tallet bemerket som medskaper og manusforfatter på kultserien "Twin Peaks". I 2005 hadde han manus på superheltfilmen "Fantastic Four". Frost er sønn av skuespilleren Warren Frost, og bror av forfatteren Scott Frost og skuespillerinnen Lindsay Frost. Han studerte skuespill, regi og script ved Carnegie Tech i Pittsburgh. Frost debuterte som manusforfatter i 1974 på en episode av "The Six Million Dollar Man". I perioden 1982-84 hadde han manus på 17 episoder av "Hill Street Blues" og i 1987 på skrekkfilmen "The Believers" med Martin Sheen i hovedrollen. Hans karriere nådde nye høyder i 1990-91 da han sammen med David Lynch skapte den amerikanske kultserien "Twin Peaks" og filmen ', som han også var executive producer og manusforfatter på. Sammen med Lynch gjorde han også situasjonskomedien "On the Air" fra 1992. Han har eller gjort seg bemerket med både manus og regi på filmen "Storyville" (1992), og manus på "Fantastic Four" (2005). Frost har blitt nominert til Emmy tre ganger. Først i 1984 for "Hill Street Blues", deretter for "Twin Peaks" i 1990 og for filmen "Storyville" i 1992. Frost har også et forfatterskap bak seg og i 1993 publiserte han sin første roman, "The List of Seven". I 1995 kom hans andre bok "The Six Messiahs", og etter det fulgte "Before I Wake" (1997) og "The Greatest Game Ever Played" (2002). Sistnevnte bok ble filmatisert i 2005 med ham selv som manusforfatter. Ramnabergnuten. Ramnabergnuten er et fjell i Eidfjord kommune i Hordaland. Det har en høyde på 1729 meter over havet og er det 644. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Pyongyang TV-tårn. Pyongyang TV-tårn er et frittstående betongtårn med en observasjonsplattform vel 150 moh, beliggende i Pyongyang, Nord-Korea. Tårnet ble åpnet i april 1967 og ligger på Moanhøyden i bydelen Moranbong. Kupen. Kupen er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1728 meter over havet og er det 648. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Indirasagar-demningen. Indirasagar-demningen, også kjent som "Gosikhurd-demningen", er en demning med vannkraftverk under utbygging i delstaten Madhya Pradesh i det vestlig-sentrale India, påbegynt i 1992 og innviet i 1998. Reservoaret er plassert på elven Narmada. Lengden er 653 meter og høyden 92 meter. Installert effekt vil bli 1 000 MW (8 ganger 125 MW-turbiner). Statsminister Indira Gandhi la grunnsteinen ned i 1984. Reservoaret blir på 9 740 millioner m³. Demningen bidrar ikke bare med elektrisk kraft, men også med irrigasjon for jordbruket, og drikkevann til en rekke landsbyer i det sentrale Madhya Pradesh. Jawai-demningen. Jawai-demningen er en demning i delstaten Rajasthan i det vestre India, påbegynt i 1946. Reservoaret er plassert på elven Jawai, en sideelv til Luni. Høyden er 20 meter, og vannet forsyner byen Jodhpur. Dette er en ren vannreguleringsdam, som ikke produserer elektrisk kraft. Reservoaret inneholder viktige dyrearter som trane, Sarustrane, jomfrutrane, knoppnebband "(Sarkidiornis melanotos)", flekknebband "(Anas poecilorhyncha)" og krokodille. Merrahøi. Merrahøi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Den høyeste toppen heter Store Merrahøi og har en høyde på 1727 meter over havet og er det 653. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Vestre Merrahøi er en annen topp med en høyde på 1699 moh. Dette er det 764. høyeste fjellet i landet. Denne toppen ligger på grensen mellom Lom og Luster kommune i Sogn og Fjordane. Leirvasshøi. Leirvasshøi eller Leirvasshøe er et fjell i Skjåk kommune i Oppland. Det har en høyde på 1727 meter over havet og er det 653. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Franco Riccardi. Franco Riccardi (født 13. juni 1905 i Milano, død 24. mai 1969) var en italiensk fekter som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Riccardi ble olympisk mester i fekting under OL 1928 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i kårde. Åtte år senere, under 1936 i Berlin vant han både den individuelle og lagkonkurransen i kårde. Kolkewadi-demningen. Kolkewadi-demningen er en demning nær Konkan-kysten nær byen Chiplun i delstaten Maharashtra i det vestre India, ferdigstilt i 1975. Høyden er 66 meter, og lengden 497 meter, og elven som demmes opp er Vashishti. Produksjonsanlegget for elektrisk kraft er forbundet prosjektmessig med Koyna-demningen, som i sum er et av de største oppdemmingsprosjektene i India. Anlegget drives av delstaten. Grjotkopphornet. Grjotkopphornet er et fjell i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1726 moh og er det 657. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Koyna-demningen. Koyna-demningen er en demning nær Konkan-kysten nær byen Chiplun i delstaten Maharashtra i det vestre India, ferdigstilt i 1963. Høyden er 85-103 meter, og lengden 808 meter, og elven som demmes opp er Koyna. Det demmes opp 2,8 mrd m³ vann. Produksjonsanlegget for elektrisk kraft er forbundet prosjektmessig med Kolkewadi-demningen, og i sum er de to utbyggingene blant de største oppdemmingsprosjektene i India. Anlegget gir vann til den vestre delen av delstaten og drives av delstatens vannkraftselskap. Installert vannkrafteffekt er hele 1 920 MW. Nonsfjellkollen. Nonsfjellkollen er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1726 moh og er det 657. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Raudhøa. Raudhøa er et fjell i Oppdal i Sør-Trøndelag. Det har en høyde på 1725 meter over havet og er det 661. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Linganamakki-demningen. Linganamakki-demningen er en demning i Sagara-distriktet i delstaten Karnataka i det sørlige India. Demningen ble ferdigstilt i i 1964 og er 2 400 meter lang. Den demmer opp elven Sharavathi omtrent 6 km fra Jog Falls og danner reservoaret Badhra som dekker et område på ca 300 km² og demmer opp 4,37 millioner m³ vann. Reservoaret får tilsig hovedsakelig fra regnvann, men også fra Chakra og Savahaklu reservoarene som er tilknyttet med en kanal. Produksjonsanlegget for elektrisitet har en installert vannkrafteffekt på 55 MW. Madikheda-demningen. Madikheda-demningen er en demning i Shivpuri-distriktet i delstaten Madhya Pradesh i det sentrale India, ferdigstilt i 2008 etter 30 års arbeider. Dammens lengde er 1.070 meter og høyden 62 meter, og elven som demmes opp er Sindh. Produksjonsanlegget for elektrisitet har en installert vannkrafteffekt på 60 MW. Det er 10 sluser i demningen, og 13 landsbyer ble påvirket av utbyggingen. Anlegget drives av delstaten. Giancarlo Cornaggia-Medici. Giancarlo Cornaggia-Medici (født 16. desember 1904 i Milano, død 3. november 1970) var en italiensk fekter som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Cornaggia-Medici ble olympisk mester i fekting under OL 1928 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i kårde. Fire år senere, under OL 1932 i Los Angeles vant han den individuelle konkurransen i kårde og kom på andre plass i lagkonkurransen. Sin tredje olympiske gullmedalje fikk han under OL 1936 i Berlin med det italienske laget i kårde og en bronse individuelt. Grindene. Grindene er et fjell i Vang kommune i Oppland. Det har en høyde på 1724 meter over havet og er det 663. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Maithon-demningen. Maithon-demningen er en demning 48 km fra Dhanbad i delstaten Jharkhand i det sentrale India, ferdigstilt i 2008 etter 30 års arbeider. Dammens lengde er 5 000 meter og høyden 55 meter, og elven som demmes opp er Barakar. Reservoaret utgjør 65 km². Produksjonsanlegget for elektrisk kraft har en installert vannkrafteffekt på 60 MW. Anlegget har underjordisk kraftstasjon og turbiner, en av de første slike i denne delen av Asia. Forøvrig er flomvern den primære oppgaven til demningen. Det finnes dessuten et Maithon kullkraftverk i området. Ungdomsgruppen i Kreftforeningen. Ungdomsgruppen i Kreftforeningen (UG) er en selvstendig, landsdekkende organisasjon drevet på frivillig basis av unge som selv har opplevd kreftsykdom. Foreningen ble opprettet i Bergen i 1983. UG sine medlemmer består av mennesker som har eller har hatt kreft, familiemedlemmer og venner. Hovedmedlemmene er mellom 15 og 35 år. Det er ca 1654 medlemmer i UG (pr. 2008). Foreningen er medlem av paraplyorganisasjonen Unge funksjonshemmede og er en av de tolv pasientforeningene tilknyttet Kreftforeningen. Formål og virksomhet. UG har i 2011, 14 fylkesgrupper, (der Troms og Finnmark fungerer som en egen gruppe) som arrangerer faglige og sosiale aktiviteter for medlemmene. UG driver en landsdekkende besøkstjeneste hvor ungdom oppsøker kreftsyk ungdom på sykehusene, og arrangerer U-Go Helsereiser, sommerleire, og ulike kurs for ungdom med kreft og deres pårørende. Det arrangeres egne kurs for de som deltar i besøkstjenesten. Medlemsbladet "Luggen" kommer ut fire ganger i året og sendes til medlemmer og støttemedlemmer. UG arranger også ukeslange "U-Go helsereiser" to ganger i året (høst og vinter) for deltakere som har eller har hatt kreft. Besøkstjenesten. UGs besøkstjeneste er et supplement til den medisinske behandling, du kan få besøk av en som tidligere har vært syk men som nå er frisk. Besøkeren kan dele sin egen erfaring med deg hvis det er det du vil. Ellers så kan det hende at du bare har lyst til å ha noen andre å snakke med……, besøkerne har selvfølgelig taushetsplikt. T.D. Jakes. Thomas Dexter «T.D.» Jakes Sr. (født 9. juni 1957) er en amerikansk pastor ved menigheten The Potter's House, en kirke med 30 000 medlemmer i Dallas, Texas. Bakgrunn. Thomas Dexter Jakes ble født i South Charleston, West Virginia Allerede som barn var han kjent i sitt nabolag som «bibelgutten». Han ble fortalt at han aldri ville være i stand til å preke på grunn av at han lespet. Jakes ble pastor kort tid etter sin fars død, og startet sin egen menighet i Montgomery, West Virginia i 1979. Han ble fulltids pastor fra 1982, og i løpet av de første ti årene vokste menigheten til over 1000 personer. I en alder av 38, i 1995, ble Jakes tv-pastor., og året etter, i 1996 stiftet han The Potter's House in Dallas, Texas. Kirken bestod først av rundt 50 familier som flyttet med han. I løpet av 12 år vokste menigheten til over 30 000 medlemmer. Srisailam-demningen. Srisailam-demningen er en demning ved den hellige byen Srisailam i distriktet Kurnool innen delstaten Andhra Pradesh i det sørøstlige India, 232 km sør for Hyderabad. Denne RCC betong-gravitasjonsdammens lengde er 512 meter og høyden 241 meter, og elven som demmes opp er Krishna. Produksjonsanlegget for elektrisk kraft har installert vannkraftverk både på venstre- og høyrebredden av elva. Effekten installert er henholdsvis 900 MW og 770 MW, med total produksjonskapasitet på 1 670 MW, som gjør dette til Indias fjerde kraftigste vannkraftverk. Anlegget sørger også for flomkontroll, irrigasjon og vannforsyning. Giulio Gaudini. Giulio Gaudini (født 28. oktober 1904, død 6. januar 1948) var en italiensk fekter som deltok i flere olympiske leker, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Gaudini ble olympisk mester i fekting under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i florett og han kom på tredje plass individuelt. Åtte år senere, under OL 1936 i Berlin vant han både den individuelle og lagkonkurransen i florett og fikk en sølvmedalje med det italienske sabellaget. I Los Angeles OL 1932 ble det tre sølvmedaljer, to i lag og et individuelt. Solaiyar-demningen. Solaiyar-dammen og reservoaret den demmer opp. Solaiyar-demningen er en demning 15 km fra byen Valparai i Coimbatore-distriktet delstaten Tamil Nadu i det sørlige India. Dammens lengde er 20 000 meter og den er den nest største steinfyllingsdammen i Asia. Elven som demmes opp er Aliyar. Overskuddsvannet ledes inn i nabostaten Kerala, hvor det iht avtale mellom delstatene forsyner Parambikulam-demningen. Lavangen (fjord). Lavangen innover mot Tennevoll sett fra Skavneskollen Lavangen (nordsamisk: "Loabákvuotna") er en fjord i Lavangen og Salangen kommune i Troms. Fjorden er 16 km lang, og går i sørøstlig retning fra innløpet ved Lavangnes til Tennevoll i botn av fjorden. Kommunegrensa mellom Lavangen og Salangen følger den ytterste delen av fjorden. På sørsiden av fjorden, omtrent halvveis inn fra innløpet, ligger bygda Keiprød. Videre innover fjorden, hvor de fleste bosetningene ligger, ligger Hestnes, Røkenes og Låternes på sørsiden, og på nordsiden ligger Rød, Soløy, Å og Hesjevik. Ved Soløy ligger Lavangen kirke. Helt innerst i fjorden ligger tettstedet Tennevoll, kommunesenteret i Lavangen, og i dalen som løper sørøstover opp fra Tennevoll ligger den markasamiske bygda Spansdalen (nordsamisk: "Ruŋgu"). Spansdalselva renner ut i fjorden ved Tennevoll. Riksveg 84 går langs østsida av den innerste delen av fjorden og videre opp Spansdalen der den møter E6 ved Fossbakken. Fv141 går langs hele sørvestsida av fjorden. Sprongeggi. Sprongeggi eller Sprangdalseggi er et fjell i Skjåk kommune i Oppland. Den har en høyde på 1723 meter over havet og er det 665. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Løksefjorden. Løksefjorden er en fjordarm av Salangen i Salangen kommune i Troms. Fjorden strekker seg 2,5 km nordøstover til Løksebotn i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Løkseneset i vest og Kleivan i øst. Bygda Løksa, som fjorden er oppkalt etter, ligger like øst for Løkseneset. Bygda Medby ligger øst for Kleivan ved Salangsverket. Riksvei 848 går langs nordsida av fjorden, mens Riksvei 84 går langs sørøstsida. Maradalsryggen. Maradalsryggen er en fjellrygg mellom Luster og Årdal kommuner i Sogn og Fjordane. Det høyeste punktet på ryggen har en høyde på 1723 meter over havet og er det 665. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Håstarren. Håstarren er et fjell i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Den har en høyde på 1722 meter over havet og er det 668. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Salangen (fjord). Salangen (nordsamisk "Siellakvuotna") er en fjord i Salangen og Ibestad kommuner i Troms. Fjorden strekker seg 30 km botn av Sagfjorden. Den ytterste delen av fjorden, som går på sørsida av øya Andørja, blir vanligvis regnet som en del av Astafjorden. Fjorden har innløp mellom bygdene Lavangsnes på fastlandet og Kråkrø på Andørja. På nordsiden av fjorden ligger bygda Furnes og herfra svinger Mjøssundet nordover på østsida av Andørja. Mjøsundbrua krysser sundet over til fastlandet. På sørsida av fjorden ligger bygdene Håkavik og Rotvik. Øst for Rotvik går Sagfjorden sørøstover og inn til bygda Laberg og kommunesenteret Sjøvegan. Bygda Medby ligger på østsida av Salangen og herfra går Løksefjorden nordøstover inn til Løksebotn. Riksvei 848 går langs nordsida av fjorden, mens Riksvei 84 går langs østsida. På sørsida går Fv152 og Fv141. Simlepiggen. Simlepiggen er et fjell i Sel kommune i Oppland. Den har en høyde på 1721 meter over havet og er det 670. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Ali Dara. Ali Iqtidar Shah Dara (født 1. april 1915, død 16. januar 1981) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1948 i London. Tapsell ble olympisk mester i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. India vant sitt tredje strake gull. Det var ti lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 20-0. I semifinalen slo de Frankrike med 10-0 og i finalen Tyskland med 8-1. Dara spilte to kamper i OL-turneringen. Tolv år senere, under OL 1948 i London, spilte han sju kamper. India kom på fjerde plass i landhockeyturneringen. Lionel Emmett. Lionel Charles R. Emmett (født 8. januar 1913, død august 1996) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Emmett ble olympisk mester i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. India vant sitt tredje strake gull. Det var ti lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 20-0. I semifinalen slo de Frankrike med 10-0 og i finalen Tyskland med 8-1. Emmett spilte en kamp i OL-turneringen. Elverum Flyklubb Seil. Elverum Flyklubb Seil (EFKS), er Norges største seilflyklubb. På initiativ av Lei Erik Johansen ble klubben startet i 1980. Klubben er lokalisert ved Elverum flyplass, en flyplass som ligger på Starmoen øst for Elverum sentrum i Elverum kommune i Hedmark. Even Thorsen. Even Thorsen (1778–1867) var en norsk bonde og matros, men er også kjent for å være en av representantene på Eidsvoll under grunnlovsskrivningen i 1814. Han vokste opp på småbruket Bjornes i Østre Moland ved Arendal, i fattige kår. Tidlig i livet drog han også til sjøs, da som matros. Under Napoleonskrigen satt han som krigsfange i England fra 1807. Etter hjemkomsten i 1810 var han i orlogstjeneste, noe han var frem til grunnlovsskrivningen. I Riksforsamlingen 1814. 36 år gammel ble Even Thorsen valgt inn i Riksforsamlingen, hvor han representerte Søe-Deffensionen (Sjødefensjonen); i tillegg hadde Thorsen sympati for Selvstendighetspartiet. I debattene holdt han seg i bakgrunnen, men var sammen med Peder Johnsen om å legge frem en erklæring om verneplikten. Even Thorsen underskrev på Grunnloven "med ført Pæn", som betydde at navnet hans ble skrevet mens han selv holdt på pennen. Han var den eneste av Eidsvollmennene som verken kunne lese eller skrive. Senere virke. Etter 1814 fortsatte han i sjøforsvaret. Som voksen bodde han med sin familie på et småbruk i Flosta. Thorsen ble etterhvert arbeidsufør, og Stortinget bevilget ham i 1857 en årlig pensjon. Tre år før sin død ble han invitert til Grunnlovens 50-års jubileum, men han var så skrøpelig at han ikke deltok. I 1867 døde han, 89 år gammel. I NRK-serien "1814", fra 175-års jubileet, var Even Thorsen en av hovedpersonene. Peter Fernandes. Paul Peter Fernandes (født 15. september 1916, død 24. januar 1981) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Fernandes ble olympisk mester i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. India vant sitt tredje strake gull. Det var ti lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 20-0. I semifinalen slo de Frankrike med 10-0 og i finalen Tyskland med 8-1. Fernandes spilte to kamper i OL-turneringen. Joseph Galibardy. Joseph «Joe» Deville Thomas Galibardy (født 10. januar 1915, død 17. mai 2011) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Galibardy ble olympisk mester i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. India vant sitt tredje strake gull. Det var ti lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 20-0. I semifinalen slo de Frankrike med 10-0 og i finalen Tyskland med 8-1. Galibardy spilte alle fem kampene i OL-turneringen. Ranjitsagar-demningen. Ranjitsagar-demningen eller Theindammen er et vannkraftprosjekt 8 km ovenfor "Madhopur Headworks" nær byen Pathankot i delstaten Punjab i det vestlige India, ferdig konstruert i 1975. Den ble utvidet i år 2000. Reservoaret er på 60 km² i elven Ravi. Jordfyllingsdammen konstrueres av delstaten, og er den høyeste i India – den er stort sett 76-122 meter høy, men 160 meter på det høyeste. Det produseres elektrisk kraft fra dammen med en effekt på 600 MW (4 x 150 MW). Verdensbanken har deltatt i finansieringen. Earnest Goodsir-Cullen. Earnest John Goodsir-Cullen (født 15. juli 1912, død desember 1993) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Goodsir-Cullen ble olympisk mester i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. India vant sitt tredje strake gull. Det var ti lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 20-0. I semifinalen slo de Frankrike med 10-0 og i finalen Tyskland med 8-1. Goodsir-Cullen spilte alle fem kampene i OL-turneringen. Hans eldre bror William ble olympisk mester i landhockey under OL 1928 i Antwerpen. Mohammed Hussain. Sayed Mohammed Hussain (født 1. oktober 1911, død 28. februar 1977) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Hussain ble olympisk mester i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. India vant sitt tredje strake gull. Det var ti lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 20-0. I semifinalen slo de Frankrike med 10-0 og i finalen Tyskland med 8-1. Hussain spilte fire kamper i OL-turneringen. Ahmed Khan. Ahmed Sher Khan (født 1. november 1912, død 13. mars 1967) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Khan ble olympisk mester i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. India vant sitt tredje strake gull. Det var ti lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 20-0. I semifinalen slo de Frankrike med 10-0 og i finalen Tyskland med 8-1. Khan spilte en kamp i OL-turneringen. Perunchani-demningen. Perunchani-demningen er en irrigasjonsdemning i distriktet Kanyakumari i delstaten Tamil Nadu i det vestlige India. Dammen ligger 42 km fra Nagercoil og 10 km fra småbyen Kulasekhram. Reservoaret ligger i elven Paralayar. Demningen er 373 meter lang. Grovfjorden. Grovfjorden (nordsamisk: "Roabavuotna") er en fjord i Skånland kommune i Troms. Fjorden strekker seg 9 km sørøstover til bygda Laberget i botn av fjorden. Fjorden er delt i to av et smalt sund midtveis inn i fjorden, hvor tettstedet Grov ligger på østsida. Fjorden har innløp mellom gårdene Fornes i vest og Strete i øst. Bortsett fra disse er det ingen bosetninger i den ytre delen av fjorden. Ved Grov krysser Riksvei 825 fjorden og fortsetter videre ut fjorden på østsida. I den indre delen av fjorden ligger bygdene Marskaret og Laberget på sørsida av fjorden, samt flere gårdsbruk på nordøstsida. I tillegg til Rv825 går Riksvei 829 langs østsida av fjorden nord til Grov. På vestsida av den indre delen går Fv114. Refleks Leksikon. Refleks Leksikon er et norsk leksikon i fire bind, som ble utgitt i 1972 av Cappelen forlag. Redaktør var Waldemar Brøgger. Leksikonets undertittel var «Det moderne leksikon for hjem og skole». Ahsan Khan. Ahsan Mohammed Khan (født 7. april 1916, død ukjent) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Khan ble olympisk mester i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. India vant sitt tredje strake gull. Det var ti lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 20-0. I semifinalen slo de Frankrike med 10-0 og i finalen Tyskland med 8-1. Khan spilte en kamp i OL-turneringen. Mirza Masood. Mirza Nasir-ud-din Masood (født 23. november 1908, død 19. september 1991) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Masood ble olympisk mester i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. India vant sitt tredje strake gull. Det var ti lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 20-0. I semifinalen slo de Frankrike med 10-0 og i finalen Tyskland med 8-1. Masood spilte en kamp i OL-turneringen. Nagarjunasagar-demningen. Nagarjuna Sagar-demningen er en betongdam i småbyen Nagarjuna Sagar, som ligger mellom Guntur og Hyderabad i distriktet Nalgonda i delstaten Andhra Pradesh i det sentrale India. Dammen ble ferdig i 1969 og er en av de største i Asia. Grunnstenen ble lagt ned av statsminister Jawaharlal Nehru i 1955. Den er verdens høyeste betongdam. Reservoaret på 11.472 millioner m³ og 285 km² er det tredje største menneskeskapte vannmagasinet i verden, og ligger i elven Krishna. Demningen er 124 meter høy og 979 meter lang, men total lengde inklusive jordfylling og overflomsdam er 4.764 meter. Demningen var en av de første vannkraftdammene i hele India. Installert effekt er 816 MW. Verdensbanken deltok i finansieringen. Cyril Michie. Cyril James Michie (født 20. august 1900, død 1966) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Michie ble olympisk mester i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var målvakt på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. India vant sitt tredje strake gull. Det var ti lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 20-0. I semifinalen slo de Frankrike med 10-0 og i finalen Tyskland med 8-1. Michie spilte en kamp som målvakt i OL-turneringen. Baboo Nimal. Baburao Narasappa «Baboo» Nimal (født 15. mars 1908, død 21. februar 1998) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Nimal ble olympisk mester i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. India vant sitt tredje strake gull. Det var ti lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 20-0. I semifinalen slo de Frankrike med 10-0 og i finalen Tyskland med 8-1. Nimal spilte tre kamper som back i OL-turneringen. Joseph Phillips. Joseph «Joe» Phillips (født 24. mars 1911, død 1986) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Phillips ble olympisk mester i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. India vant sitt tredje strake gull. Det var ti lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 20-0. I semifinalen slo de Frankrike med 10-0 og i finalen Tyskland med 8-1. Phillips spilte en kamp som back i OL-turneringen. Shabban Shahab-ud-Din. Shabban Shahab-ud-Din (født 8. november 1909, død 6. januar 1983) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Shahab-ud-Din ble olympisk mester i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. India vant sitt tredje strake gull. Det var ti lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 20-0. I semifinalen slo de Frankrike med 10-0 og i finalen Tyskland med 8-1. Shahab-ud-Din spilte fire kamper i OL-turneringen. Garewal Singh. Garewal Gurcharan Singh (født 4. mai 1911, død 7. februar 1949) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Singh ble olympisk mester i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. India vant sitt tredje strake gull. Det var ti lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 20-0. I semifinalen slo de Frankrike med 10-0 og i finalen Tyskland med 8-1. Singh spilte en kamp som back i OL-turneringen. Richard Degener. Richard Kempster Degener (født 14. mars 1912, død 24. august 1995) var en amerikansk stupere som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Degener ble olympisk mester i stuping under OL 1936 i Berlin. Han vant både tre meter sviktstup foran to landsmenn. Fire år tidligere, under OL 1932 i Los Angeles kom han på tredje plass i 3 meter sviktstup. Michael Galitzen. Michael Riley Galitzen også kjent som Mickey Riley (født 6. september 1909 i Los Angeles i California, død 6. juni 1959 i Hollywood California) var en amerikansk stuper som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Galitzen ble olympisk mester i stuping under OL 1932 i Los Angeles. Han vant tre meter sviktstup foran to landsmenn og han kom på andre plass i 10 meter tårnstup bak Harold Smith. Fire år tidligere, under OL 1928 i Amsterdam kom han på andre plass i 3 meter sviktstup bak Pete Desjardins og på tredje i tårnstup. Georgia Coleman. Georgia Coleman (født 23. januar 1912 i Idaho, død 14. september 1940) var en amerikansk kvinnelig stupere som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Coleman ble olympisk mester i stuping under OL 1932 i Los Angeles. Hun vant tre meter sviktstup foran to landsmenn og hun kom på andre plass i 10 meter tårnstup bak Dorothy Poynton. Fire år tidligere, under OL 1928 i Amsterdam kom hun på andre plass i 10 meter tårnstup bak Elizabeth Becker og på tredje i 3 meter sviktstup. Sherilyn Fenn. Sherilyn Fenn (født 1. februar 1965) er en amerikansk skuespillerinne som huskes best fra rollen som riksmannsdatteren Audrey Horne i kultserien "Twin Peaks". Sherilyn ble født i Detroit og kommer fra en musikalsk familie. Hennes mor, Arlene Quatro, spiller keyboard og hennes far, Leo Fenn, har vært involvert i flere større musikkartisters virke. Hennes bestefar var en jazzmusiker og hennes tante er den kjente kvinnelige rockeartisten Suzi Quatro. Familien hennes slo seg ned i Los Angeles da hun var 17 år. Karriere. Fenn filmdebuterte i 1984 via en liten birolle i komedien "The Wild Life" og hadde samme år sin TV-debut i TV-filmen "Silence of the Heart". Hun hadde utover 1980-tallet notable biroller i filmer som "Thrashin'" (1986), "The Wraith" (1986) og "Zombie High" (1987). Hun hadde sin første hoverolle i den erotiske filmen "Two Moon Junction" fra 1988, og i 1990 hovedrollen i kjærlighetsthrilleren '. Det kan også nevnes at hun på 1980-tallet hadden en gjesteopptreden i komiserien "Cheers" (1985) og to gjesteopptredener i "21 Jump Street" i 1987 og 1990. Fenn ble internasjonalt kjent da hun i 1990 og 1991 spilte rollen som den småslemme riksmannsdatteren Audrey Horne i kultserien "Twin Peaks", som i løpet av 30 episoder vokste til og fikk en langt mer sympatisk karakter. Hun hadde etter denne serien en forholdsvis kortlivet stjernekarriere. Like etter spilte hun sentrale roller i filmer som "Ruby" (1992), "Of Mice and Men" (1992) og i 1993 hovedrollen i filmen "Boxing Helena". Hun hadde samme år en sentral birolle i den romantiske komedien "Three of Hearts" (1993). Hun var på denne tiden på høyden av sin karriere og ble ansett som en av de største sexsymboler i USA og stilte opp nesten naken på forsiden av "Playboy". I 1995 spilte hun rollen som Elizabeth Taylor i TV-filmen '. På slutten av 1990-tallet var karrieren på hell og har etter det hatt en langt mer anonym tilværelse innen film og TV-verdenen. Hun var på denne tiden med i en rekke relativt ukjente filmer før hun i på tampen av tiåret returnerte til TV. I 2002 hadde hun noen gjesteopptredener i serien "Dawson's Creek" og i 2003-2004 en fast rolle i ungdomsserien "Boston Public" I 2006-07 hadde Fenn fast rolle i serien "Gilmore Girls". Priser og nominasjoner. I 1990 ble Fenn nominert til en Emmy og i 1991 til en Golden Globe. Begge for sin deltakelse i "Twin Peaks". Private forhold. Sherilyn Fenn var gift med musikeren Toulouse Holliday fra 1994 til 1997 og har en sønn sammen med ham (f. 1993). I 2007 fikk hun sitt andre barn sammen med Dylan Stewart. Fierza-demningen. Fierza-demningen er en demning med vannkraftstasjon i elva Drin i det nordøstlige Albania. Reservoaret har fire kinesiske turbiner med installert vannkrafteffekt er 500 MW. Anlegget ble påbegynt i 1971 ferdigstilt i 1978–1980, og er den øverste av kraftstasjonene i elva. Tre vannkraftverk på elva Drin står for 95% av Albanias kraftproduksjon. Disse er: Fierza (1980, 500 MW), Komani (1986, 600 MW) og Vau i Dejes (1973, 110 MW). Bare det serbiske anlegget ved Jernporten er større enn de to førstnevnte blant vannkraftverkene på Balkan, målt etter produksjonskapasitet. I Drin er også Ashta-demningen (50 MW) under bygging, mens Skavica-demningen (350 MW) i øvre Drin er under planlegging. Demningen er 152 – 167 meter høy, og dette er en steinfyllingsdam. Komani-demningen. Bilde av demningen sett fra ferje på Komansjøen. Komani-demningen er en demning med vannkraftstasjon i elva Drin i det nordøstlige Albania. Reservoaret har fire franske turbiner med installert totaleffekt på 600 MW. Anlegget ble ferdigstilt i 1986, og er den største av kraftstasjonene i elva. Demningen demmer opp et reservoar, den kunstige Komanisjøen, i en vill og dyp kalksteins-elvedal. Tre vannkraftverk på elva Drin står for 95% av Albanias kraftproduksjon. Disse er: Fierza (1980, 500 MW), Komani (1986, 600 MW) og Vau i Dejes (1973, 110 MW). Bare det serbiske anlegget ved Jernporten er større enn de to førstnevnte blant vannkraftverkene på Balkan, målt etter produksjonskapasitet. I Drin er også Ashta-demningen (50 MW) under bygging, mens Skavica-demningen (350 MW) i øvre Drin er under planlegging. Demningen er 133 meter høy, og dette er en steinfyllingsdam. Vau i Dejës-demningen. Vau i Dejës-demningen, også kjent under navnet "Qyrsaq-demningen", er en demning med et vannkraftverk i elva Drin i det nordøstlige Albania. Verket har fire turbiner med installert effekt på 62 MW hver, ialt 110 MW. Anlegget ble ferdigstilt i 1973. Det er siden oppgradert til 260 MW, men er det minste vannkratverket i elva Drin. Tre vannkraftverk på elva Drin står for 95 % av Albanias kraftproduksjon. Disse er: Fierza (1980, 500 MW), Komani (1986, 600 MW) og Vau i Dejes (1973, 110 MW). Bare det serbiske anlegget ved Jernporten er større enn de to førstnevnte blant vannkraftverkene på Balkan, målt etter produksjonskapasitet. I Drin er også Ashta-demningen (50 MW) under bygging, mens Skavica-demningen (350 MW) i øvre Drin er under planlegging. Demningen er 46 meter høy. Den er en såkalt jordfyllingsdam. Capanda-demningen. Capanda-demningen er en demning med vannkraftstasjon i elva Kwanza på grensen mellom provinsene Malanje og Kwanza-Norte i det nordlige Angola. Reservoaret har 4 turbiner med installert vannkrafteffekt på 520 MW. Anlegget er statlig. Demningen er 110 meter høy og 1.203 meter lang, og er en såkalt RCC betong gravitasjonsdam. Utbyggingsstedet ble prosjektert tidlig på 1980-tallet og bygging startet i 1985, og demningen stod ferdig vårem 1992. Men samme år i november ble den okkupert av UNITA fram til desember 1994. Den 110 meter lange dammen ble skadet og ikke påbegynt igjen før 1998. Anlegget ble angrepet på ny borgerkrigene i 1999, og påbegynt igjen i januar 2000. Fyllingen av magasinet startet i 2002. Dagens produksjonsanlegg stod ferdig rehabilitert med to enheter i juni 2004 og de to siste i juni 2007. Anlegget er landets største ingeniørprosjekt noensinne, og gir kraft til hovedstaden Luanda via en 220 kV-linje. Alicura-demningen. Alicura-demningen er en vannkraftstasjon i elva Limay i provinsen Neuquen, landskapet Patagonia i det sørlige Argentina, 100 km fra byen San Carlos de Bariloche. Anlegget ligger på grensen til provinsen Río Negro. Reservoaret er på 67.5 km², og har turbiner med installert vannkraftproduksjon, total effekt er 1 020 MW og produksjonen per år er på omlag 2 360 GWh. Reservoarets vannspeil ligger 705 meter over havet og reguleringshøyde er 5 meter. Midlere dybde i reservoaret er 48,4 og største dybde er 110 meter. Reservoaret har et største volum på 327 millioner m³ vannmasser. Nedbørsområdet er 67,5 km². Anlegget ble ferdigstilt i 1985. Det er den første av ialt 5 demninger i elven Limay. I tillegg til kraftproduksjon brukes reservoaret også til lakseoppdrett. Arroyito-demningen. thumb Arroyito-demningen er en vannkraftstasjon i elva Limay i provinsen Neuquen, landskapet Patagonia i det sørlige Argentina. Den ligger på grensen mellom provinsene Neuquén og Río Negro. Reservoarets areal er på mellom 38,6 km² og maksimalt 42,3 km², med et største vannvolum på 300 millioner m³. Kraftverket har turbiner med installert vannkraftproduksjon på 128 MW. Årsproduksjonen er ca 560 GWh. Anlegget ble ferdigstilt i 1985. Det er den første av ialt 5 demninger i elven Limay, og er 26 meter høy og 3.500 meter lang. Dette reservoaret fungerer også som avlastningsbasseng for El Chocon-demningens reservoar som ligger ovenfor (1.200 MW). El Chocón-demningen. El Chocón-demningen er en vannkraftstasjon i elva Limay i Patagonia i det sørlige Argentina. Det ligger i provinsen Neuquén, på grensen til provinsen Río Negro. Om lag 80 km nedenfor demningen renner Limay-elva sammen med elva Neuquen. Kraftverket har turbiner med installert vannkrafteffekt på 1 200 MW. Det er den største vannkraftstasjonen i Patagonia. Årsproduksjonen er ca 2 700 GWh. Anlegget ble ferdigstilt i 1973. Det er den første av ialt 5 demninger i elven Limay, og er 71–86 meter høy og 2 540 meter lang. Anlegget ble privatisert i 1993. Reservoaret som skapes har et areal på hele 816–830 km² areal (inntil 83 000 hektar). Cerros Colorados-demningene. Cerros Colorados-demningene er et system av integrerte vannkraftstasjoner i elva Neuquén i provinsen av samme navn, nordøst i Patagonia i det vestlige Argentina. Anlegget ble ferdigstilt i 1980, etter elleve års arbeider. Anlegget ble privatisert i 1993 og overtatt av amerikanske Duke Energy. Det er to hovedstasjoner som produserer kraft i komplekset, men også El Chocon-demningen er tilknyttet det. Reservoaret er på 816 km², og har turbiner med installert vannkraftproduksjon på 1.200 MW. Det er den største vannkraftstasjonen i Patagonia. Årsproduksjonen er ca 2,700 GWh. Det er den første av ialt 5 demninger i elven Limay, og er 71 meter høy og 2.500 meter lang. Sandfjorden (Hammerfest). Sandfjorden er en arm av Langstrandfjorden på Sørøya i Hammerfest kommune i Finnmark. Fjorden er rundt 1 km lang, fra innløpet mellom Gamnes i vest og Værfjellodden til Svartbotn. Fjorden er svært grunn, for det meste mellom 2 og 3 meter dyp. El Carrizal-demningen. El Carrizal-demningen er en vannkraftstasjon i elva Tunuyán nord i provinsen Mendoza i det vestlgie Argentina, ovenfor byen Rivadavia. Reservoaret er på 31.5 km², og har turbiner med installert vannkraftproduksjon på 17 MW. Anlegget ble ferdigstilt i 1971. Demningen brukes også til irrigasjon i et ellers tørt landskap. Piedra del Águila-demningen. Piedra del Águila-demningen er en vannkraftstasjon i elva Limay i provinsen Neuquén, Patagonia i det vestlige Argentina. Anlegget ligger på grensen til provinsen Río Negro. Reservoaret er på 305 km², og kraftverket har fire francisturbiner med installert vannkrafteffekt på inntil 1 400 MW. Årlig produksjon er på inntil 5.000 GWh elektrisk kraft. Anlegget ble ferdigstilt i 1991, men vannkraftproduksjonen startet først i 1994. Det er den andre av ialt fem demninger i elven Limay. Volumet på det oppdemmede vannmagasient er 12,5 millioner m³. Sandfjorden (Hasvik). Sandfjorden er en fjord på nordsida av Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Den er 5 km lang, fra innløpet mellom Trombåk og Åfjordnæringen, sørøstover til Nordsandfjorddalen. Fjorden er 9 km bred ved munningen. Innerst i fjorden ligger fjordarmene Sørsandfjorden og Nordsandfjorden. Sandfjorden er på det meste 36 meter dyp. Det er ingen bosetning ved fjorden. Pichi Picún Leufú-demningen. Pichi Picún Leufú-demningen er en vannkraftstasjon nær byen Piedra del Águila i elva Limay i provinsen Neuquén (region Comahue), Patagonia i det sørlige Argentina. Anlegget ligger på grensen til provinsen Río Negro, og ialt 230 km fra provinshovedstaden Neuquén. Reservoarets areal er på 19 km², og kraftverket har turbiner med installert vannkraftproduksjon på 260 MW. Midlere årsproduksjon er på 1.080 GWh. Anlegget ble ferdigstilt i 1991. Det er den tredje av ialt 5 demninger i elven Limay. Det oppdemmede volumet er 197 millioner m³ på det maksimale. "Anlegget må ikke forveksles med Piedra del Aguilla-demningen som ligger i nærheten." Los Molinos-demningen. Los Molinos-demningen er en buedam med vannkraftstasjon nær byen Piedra del Águila i elva Los Molinos i provinsen Córdoba i det nordlige Argentina. Buedammen er 60 meter høy og 240 meter lang. Reservoaret er på 24,5 km², og har turbiner med installert vannkraftproduksjon på 148 MW. Anlegget ble ferdigstilt i 1953. Det oppdemmede vannvolumet er 399 millioner m³ på det maksimale. Los Quiroga-demningen. Los Quiroga-demningen er en demning med vannkraftstasjon nær byen La Banda i elva Dulce i provinsen Santiago del Estero i det nordlige Argentina. Jordfyllingsdammen er 7 meter høy og 390 meter lang, men inklusive brutto jordvoller er den 1.200 meter lang Reservoaret er på 24,5 km², og har turbiner med installert vannkraftproduksjon på 148 MW. Anlegget ble ferdigstilt i 1956, med kraftproduksjon fra 1963. Det oppdemmede volumet er 399 millioner m³ på det maksimale. Quebrada de Ullum-demningen. Quebrada de Ullum-demningen er en demning med vannkraftstasjon 18 km ovenfor byen San Juan i elva San Juan midt i provinsen San Juan i det vestlige Argentina. Anlegget ligger på grensen mellom departementene Ullum og Zonda. Det er plassert i Tulúmdalen, som strekker seg rett vest-øst 20-100 km vest for provinshovedstaden San Juan, og er utbygget med ialt tre demninger. Jordfyllingsdammen er 7 meter høy og 1,200 meter lang. Reservoaret er på 32 km², og har et oppdemmet vannvolum på inntil 440 millioner m³. Irrigasjonen dekker et areal på 80.000 hektar (800 km²). Kraftstasjonen har turbiner med installert vannkraftkapasitet på 41 MW. Inklusive kraftstasjonene "Ullum I" og "Ullum II" vil anlegget totalt produsere nesten 400 GWh elektrisk kraft årlig. Utbyggingen skjedde fra 1969 til 1988. Salto Grande-demningen. Satellittoto av reservoaret sett fra vest mot øst (høyre billedkant ligger lengst sør). Byene som utgjøret hvitt felt midt i bildet er argentinske Concordia og i øst byen Salto på andre side av elva. Salto Grande-demningen er en grensedemning med vannkraftstasjon ved byen Concordia i elva Uruguay i det nordøstlige Argentina, på grensen til Uruguay. I sistnevnte land er den plassert ved byen Salto i fylket Salto, hvor den har separat vannkraftstasjon ved tettstedet Parque Jose Luis. Jordfyllingsdammen er 7 meter høy og 1 200 meter lang Reservoaret er på 783 km², og kraftstasjonene har 14 turbiner med installert vannkraftproduksjon på 1 890 MW. Anlegget ble ferdigstilt i 1979, med kraftproduksjon fra 1982. Det er vei og jernbane mellom de to landene oppå demningen. Det produseres årlig 3,6 TWh elektrisk kraft, som fordeles mellom Argentina og Uruguay. Båtsfjorden (Sørøya). Båtsfjorden (nordsamisk: "Beassevuotna") er en arm av Sandøyfjorden på Sørøya i Hammerfest kommune i Finnmark. Den er 1,6 km lang, fra innløpet mellom Storsandvikholmen og Båtsfjordneset, sørøstover til gården Båtsfjord i botn av fjorden. Fjorden er 34 meter på det dypeste. Øvre gate (Oslo). Øvre gate (2–2b, 5a–7) er ei gate på Grünerløkka i Oslo. Den går fra Nordre gate til Torvbakkgata. Gata ligger innafor det området som kalles Ny York, og det er noen få hus igjen av den eldste bebyggelsen. Vestsida utgjøres i stor grad av Stolmakergata borettslag fra 1985. Et av husene her (Nordre gate 5) er en kopi av et eldre hus som brant i 1981. Øvre gate nr 5 er et eldre næringsbygg i mur, mens nr 7 er fra tida før murtvangen. I bakgården her lå Christiania Kunst- og Metalstøberi, hvor flere av byens kjente monumenter er støpt (Tordenskiold, Abel, Holberg m.fl.). Det første kvartalet på østsida av gata er gamle hus. Nr 2b var opprinnelig en leiegård i tre i to etasjer. Huset var også brukt som den første skolen i strøket (1858–61). Det blei renovert i 1990 (arkitekt Jostein Bjørndal), og det er nå bolig. De neste kvartalene utgjøres av de nyere borettslaga Korsgata og Torvbakkgata. I enden av gata går ei trapp ned til gangstien langs Akerselva. Øvre gate. – og en rekke sammensetninger, som f.eks Øvre Slottsgate Blæsen. Spadser et Blæse-Ensembelet ble stiftet i 1974 og er Kristiansands eneste studentorkester. Orkesteret holder til på Gimlemoen bygg 20. Blæsen består av både musikalske og umusikalske studenter og blir leid inn ved både offentlige og private arrangementer. Musikalsk sett er Blæsen i en egen klasse med musikk som skal virke gjenkjennelig for den jevne hører. Styret i organisasjonen blir kalt «Det runde bord» og har all makt i orkesteret. Styret består av Schjæf, Sous Schjæf, Merc. Fond, Per Rec, Rec. Mus og Dirigang. Nedre gate (Oslo). Nedre gate (1–7, 8) er ei gate på Grünerløkka i Oslo. Den går fra Nordre gate til Akerselva, der den fortsetter som ei gangbru over til Østre Elvebakke. På vestsida av gata ligger også ei annen gangbru over elva, til gårdene ved Brenneriveien. Gata ligger innafor det området som kalles Ny York, men det er ingen hus igjen av den eldste bebyggelsen. Østsida utgjøres delvis grad av «baksida» på Stolmakergata borettslag fra 1985. Ellers ligger det i hovedsak eldre næringsbygg til gata. Mange er renovert, og dagens bruk er boliger, kontorer og selskaps- og konsertlokaler («Fabrikken»). Nr 5 er fra 1899 (arkitekter Ove Ekman og Einar Smith). Nr 7 er fra 1896 (samme arkitekter). Her var det tekstilproduksjon (as Indigo) fram til 1934. Under andre verdenskrig hadde motstandsbevegelsen bilverksted i bygget. Nr 8 er også fra 1899, arkitekt var O.B.T. Johnsen. Bygninga var opprinnelig lager, men blei i 1918 tatt i bruk som tobakksfabrikk. Seinere har det hovedsakelig vært kontorer, og bygget er i 2008 under ombygging til leiligheter. Nedre gate. Se også tallrike kombinasjonsnavn, som f.eks Nedre Vollgate. Søndre gate (Oslo). Søndre gate (1, 2–12b) er den sørligste gata på Grünerløkka i Oslo. Den går fra Akerselva til Thorvald Meyers gate. På sørsida av gata ligger parkdraget langs Akerselva. Nr 1 ligger ved Theodor Kittelsens plass og er et minigolfanlegg. Nordsida utgjøres av to kvartaler med leiegårder fra slutten av 1800-tallet, hovedsakelig boliger med forretninger/kafeer i første etasje. Den staselige "Nesleingården" (Markveien 67, oppført 1896, arkitekt Christian Reuter) hadde opprinnelig adresse Søndre gate 4. Bakken fra Markveien ned til elva var tidligere kjent som "Jødebakken". Kvartalet her ligger innafor det området som kalles Ny York, men det er ingen hus igjen av den eldste bebyggelsen. Søndre gate. Se også ulike sammensetninger, som f.eks Søndre Tollbugate. Henrik III av Det tysk-romerske rike. Henrik III (29. oktober 1017 – 5. oktober 1056), kalt den svarte eller den fromme, var et medlem av det saliske dynasti av de tysk-romerske keiserne. Han var eldste sønn Konrad II av Tyskland og Gisela av Schwaben, og faren gjorde ham til hertug av Bayern (som Henrik VI i 1026, etter Henrik Vs død. Da faren ble kronet til tysk-romersk keiser på første påskedag 1028, ble Henrik valgt og kronet til konge av Tyskland i Aachen-katedralen av Pilgrim, erkebiskop av Köln. Etter at Herman IV, hertug av Schwaben døde i 1038, ga faren det hertugdømmet til ham i tillegg til kongeriket Burgund, som Konrad arvet i 1033. Da faren døde den 4. juni 1039 ble Henrik enehersker av kongeriket, og i 1046 ble han kronet til keiser av pave Klemens II i Roma. Han ble i 1036 gift med Knut den stores datter Gunhild av Danmark. Sammen fikk de datteren Beatrix. Obadja. Obadja er den fjerde av de såkalte små profeter både i Det Gamle Testamentet og i Tanakh. Boka er den korteste boka i Det gamle testamente og utgjør kun 21 vers. Temaet for boka er en domsprofeti over Edom. I noen norske oversettelser brukes navnet «Obadias», som er den greske formen av navnet. Budskapet. Boka er skrevet kort tid etter en fiendtlig erobring av Jerusalem. Ved denne erobringen benyttet edomittene anledningen til å berike seg selv ved å plyndre jødiske hjem. Dessuten ble jødiske flyktninger tatt til fange og overlevert til fienden. Boka er et anklageskrift mot Edom for dette og er skrevet i en meget dramatisk tone. Som en straff for edomittenes handlinger under denne erobringen, profeterer Obadja at Gud vil utslette Edom som nasjon. Videre profeterte Obadja at jødene en dag skal få lov å vende tilbake til Jerusalem. Profeten. Vi vet svært lite om Obadja som person. Boka gir ingen opplysninger om hans familiebakgrunn eller bosted. Navnet betyr «Herrens tjener» og var et mye brukt navn i Bibelen. Hvorvidt profeten Obadja er en av de som omtales andre steder i Bibelen med samme navn er dog lite trolig. Josefus hevdet imidlertid at Obadja var kong Akabs slottshøvding. Talmud hevdet at Obadja var en edomittisk proselytt. Men begge disse to siste opplysningene anses som lite trolig av mange forskere. Kunnskapen om Obadjas person forblir dermed i stor grad usikker. Datering av boka. Man vet ikke med sikkerhet når Obadja levde. Man kjenner til to erobringer av Jerusalem som kan passe med profetiens innhold. Dette kan hjelpe til med å tidfeste boka. Den første erobringen skjedde ved arabere og filistere under Kong Jorams regjeringstid ca 850 f.Kr. Hvis denne dateringen er korrekt, er Obadja den eldste av de profetiske bøkene i Det gamle testamente. Imidlertid er det et mindretall av forskere som støtter denne tidlige datering av boka. Den andre erobringen som kan passe med bokas innhold, skjedde ved babylonerne i 587 f.Kr. Bokas innhold har mange likhetstrekk med profeten Jeremia sine domsord over Edom. Dette brukes ofte som argument for at det er den samme hendelse som beskrives av de to profetene. Boka er i så fall forfattet en gang på 500-tallet f.Kr. Arne Hendriksen. Arne Olav Weiglin Hendriksen (født 1. januar 1911 i Berlin, død 5. november 1996 i Täby) var en norsk-svensk keramiker kjent som «Den syngende pottemaker» og ansett som en av landets ledende smørtenorer i sin tid. Han var utdannet keramiker med talent for sang. Etter studier med Karl Aagaard Østvig debuterte han i Kristiania (1938) og ble engasjert til "Olav Liljekrantz" ved Nationaltheatret (1940). Han virket under Sverre Jordan ved Den Nationale Scene i Bergen (1942–46), bosatte seg i nabolandet, der han hadde firti roller ved Stockholmsoperaen (1947–64) Han var til tider ved Norsk Operaselskap, og gjorde stor suksess som hovedpersonen i Videre var han ansatt på deltid i flere oppsetninger på Den Norske Opera inntil sin pensjonering (1964) gjerne som syngende aldrende sjarmør men også som instruktør Også Volksoper i Wien ble gjestet, og han turnerte ellers USA. Han hadde endatil en rolle i filmen "Trollflöjten" (1975). Mest kjent, sånn totalt sett, var han kanskje for sine flere fremføringer som "Don José" i Carmen. Han var sønn av maleren Ulrik Hendriksen. Og, han var gift med Anne Margrethe, som var Ole Bulls barnebarn. Sammen fikk de operamannen Knut Hendriksen (1944). Molvær gard. Molvær gard er en tidligere amtmannsgard på Sula i Møre og Romsdal. Molværgaard var på 1700-tallet hovedsete for familien Lillienskiold og Solgaard, amtmenn over Sunnmøre. Gården brant ned på 1800-tallet og funn fra branntomten bevitner ved flere funn storheten ved det som må ha vært en herregård, for den tiden ganske stor. Gården hadde flere bygninger: våningshus, skolehus, kjøkkenhus, og Tingstove (skriverstove). To danske konger har besøkt gården. Sissel (Sidsel) Kaas, enken til Lillienskiold som var fra den danske høyadelen, bodde lengst på Molvær. Ligne claire. Ligne claire (fransk for klar eller rein linje) er en betegnelse på den reine tegnestilen og linjeføringa som har vært typisk for mange serier i den fransk-belgiske serietradisjonen. Hergé var den som mer eller mindre skapte stilen med sin serie "Tintin". Begrepet blei skapt på 1970-tallet da Hergés stil fikk en renessanse blant franske og belgiske tegnere. Hergé-skolen består foruten Tintin av serier som "Blake og Mortimer (Edgar P. Jacobs), "Yoko Tsuno" (Roger Leloup), "Barelli" (Bob de Moor). Conoco. Conoco ble grunnlagt 25. november 1875, av Isaac E. Blake. Navnet bedriften fikk den gang var Continental Oil and Transportation Co., men ble senere forkortet til Conoco. Conocos første Jet-bensinstasjon åpnet i 1989. Conoco var en nøkkelleverandør til USAs myndigheter i andre verdenskrig. Ledet av Leonard F. Mccollum vokste Conoco fra et regionalt selskap til et internasjonalt selskap. I 1981 ble Conoco et datterselskap av tidligere konkurrent DuPont. Dette varte fram til 1997. Ulrik Hendriksen. Ulrik Adolph Hendriksen (født 7. mars 1891 i Faaborg, død i januar 1960) var en dansk-norsk kunstmaler, Han studerte i hovedsak restaureringsteknikk ved Kunstakademiet i Berlin (1909–11), og flyttet til Norge (1914) og var assistent til Emmanuel Vigeland (1915), samt meget opptatt med kirkelig konservering frem til utbruddet av den andre verdenskrig. En stor fotoutstilling over norsk dekorativ malekunst sammenfattet dette arbeidet (1952). Som maler debuterte han blant annet ved Høstutstillingen (1919) og hadde etterhvert fast atelier. Han hadde maleriutstillinger i København, Roma og Paris (Verdensutstillingen, 1937), og er representert i Nasjonalgalleriet med "Alken". Var medstifter av Unge Kunstneres Samfund (1921) og satt i styret for Bildende Kunstneres Styre, hvorigjennom han forestod viktige kunstpolitiske bidrag. Han var far til kunstneren Egil Weiglin (f. 1917) og operasangeren Arne Hendriksen (f. 1911). Ulrik Hendriksens minnestipend deles ut årlig. Sivile vernepliktiges tillitsmannsutvalg. Sivile vernpliktiges tillitsmannsutvalg (SVTU) er et landsomfattende utvalg bestående av sivilarbeidernes regionale tillitsmenn. SVTU representerer sivilarbeiderne i Norge. SVTU jobber for å bedre tjenesten til de som velger sivil verneplikt. SVTU ledes av hovedtillitsvalgt for siviliarbeiderne i Norge. Organisasjon. Tillitsmennene samles seks ganger i året til møter i Sivile vernepliktiges tillitsmannsutvalg (SVTU). De valgte tillitsmennene eller representantene for tillitsmennene er i tillegg medlemmer av Samarbeidsutvalget (SAU) – som også består av representanter fra departementet, Siviltjenesten og velferdssekretæren. Hver av disse distriktene velger en tillitsmann for de sivile vernepliktige. Blant distriktstillitsmennene skal det også velges en hovedtillitsmann og en varahovedtillitsmann. Norsk Operaselskap. Norsk Operaselskap A/S (etablert 1950 i Oslo, nedlagt 1958) ble startet av brødrene Brunvoll med det formål å ha et fast sted, samt drive omreisende. Kunstnerisk leder var operasangeren Jonas Brunvoll i samarbeid med den ungarske dirigenten Istvan Pajor, og impressario og administrativ leder var Gunnar Brunvoll. Allerede første året mottok man statlig bevilning på 15 000 kroner. De samarbeide med Ny Norsk Ballett (1953). Den stedfaste virksomheten ble innrullert i det nystartede Den Norske Opera (1958), og den ambulerende gjennom Riksoperaen. Susanne Klatten. Susanne Hanna Ursula Klatten (født 28. april 1962 i Bad Homburg vor der Höhe) er en en av arvingene til familien Quandt og med sine eierandeler i BMW AG (12,5 prosent), i kjemi-, maling- og legemiddelkonsernet Altana (50,1 prosent) og i vindturbinprodusenten Nordex AG (20 prosent) har hun en anslått formue på 13,2 milliarder dollar, noe som gjør henne til Tysklands rikeste kvinne. Hun er også styremedlem i BMW. Bakgrunn. Klatten er datter av Herbert Quandt og hans tredje kone Johanna. Da faren døde i 1982, arvet hun sammen med sin mor og broren Stefan hele Quandtfamilien formue. Karriere. Etter abitur arbeidet hun i årene 1981 til 1983 som praktikant i reklamebyrået Young & Rubicam i Frankfurt am Main. Deretter studerte hun bedriftsøkonomi ved University of Buckingham i England. Etter en praksisperiode i Deutschen Bank tok hun MBA ved IMD i Lausanne i Sveits. Under pseudonymet "Susanne Kant" arbeidet hun deretter som praktikant ved et BMW-anlegg i Regensburg, hvor hun ble kjent med sin kommende ektemann Jan Klatten som hun giftet seg med i 1990. I 1993 ble den 31 år gamle Klatten styremedlem i Altana og i 1997 gikk hun sammen med broren inn i ledelsen av BMW. Siden 2005 har hun vært medlem av rådet for Technische Universität München. Hun er en av de største økonomiske bidragsyterne til CDU. Hun har mottatt både Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden ("Bundesverdienstkreuz") og Den bayerske fortjenstorden ("Bayerischer Verdienstorden"). Privatliv. Susanne Klatten bor sammen med sin ektemann og tre barn München. I 2007/2008 ble hun utsatt for pengeutpresning, som hun selv var med på å avsløre i samarbeid med politiet. Hun får i denne saken sterk støtte fra familien. Hun omtales som en beskjeden person som alltid har holdt en lav medieprofil. Fransk-belgiske tegneserier. Fransk-belgiske tegneserier er tegneserier fra Belgia og Frankrike. Siden Frankrike og 40% av Belgia (Vallonia, samt flertallet av innbyggerne i Brussel) deler det franske språket, utgjør de to landa et enhetlig marked for tegneserier og annen skriftlig kultur. Både Frankrike og Belgia har en lang tradisjon innen tegneserier, kjent som BDs, en forkortelse for "bande dessinée", det franske ordet for tegneserie. De flamske tegneseriene er påvirka av de franskspråklige, men har likevel utvikla en distinkt stil. Mange andre europeiske tegneserier, særlig de italienske, har blitt påvirka av de fransk-belgiske. Sjøl om Sveits bidrar mindre til den totale mengden av tegneserier, så kan det nevnes at en franskspråklig sveitser, Rodolphe Töpffer, av enkelte har blitt trukket fram som tegneserieformens far. Dette valget er imidlertid kontroverielt. Historie. I de første tiåra av 1900-tallet fantes ikke tegneserier som sjølstendige publikasjoner. Tegneseriene blei publisert i aviser, ukeblader og månedlige publikasjoner. Den katolske kirke lagde og distribuerte dessuten "sunne og korrekte" blader til barna. En av de første som markerte seg som tegneserieskaper i denne regionen var den belgiske tegneren og avismannen Hergé. Han skapte tegneseriefiguren Tintin. Den første historien, "Tintin i Sovjetunionen", blei publisert i et supplement til en belgisk avis i 1929 og kom ut som tegneseriealbum året etter. Denne historien var temmelig forskjellig fra den Tintin vi møter i seinere album, stilen var på dette tidspunktet naiv og enkel. Særlig det andre albumet, "Tintin i Kongo", har blitt kritisert for rasistiske og kolonialistiske innslag, inklusivt en nærmest karikaturaktige skildring av ikke-europeere. Det må pekes på at Hergé seinere har tatt avstand fra disse første Tintin-historiene. Utover 1930-tallet ga vallonske ungdomsblader plass til tegneserier skapt av lokale tegneserieskapere. Jijé og en rekke andre tegneserieskapere fikk sin debut før andre verdenskrig. Det belgiske forlaget Dupuis starta i 1938 tegneseriemagasinet Spirou. Bladets hovedtegneserie var den nye serien "Sprint", som på originalspråket bar navnet "Spirou" (fransk for "ekorn"). Det var det den franske tegneserieskaperen Robert Velter som fikk ansvaret for den nye serien. Resten av bladet besto de første åra i all hovedsak av amerikanske tegneserier. Jijé begynte året etter også å jobbe for det nye bladet og var tilknytta det fram til sin død 1980. Jijé kom til å bli en sentral inspirator for en rekke tegneserieskapere de neste tiåra (Marcinelle-skolen). Andre verdenskrig satt en stopper for denne importen av amerikanske tegneserier. Dette skapte nye muligheter for europeiske tegneserieskapere. Til å begynne med fortsatte tegneserieskapere som Jijé i "Spirou" og Edgar P. Jacobs i "Bravo" uferdige amerikanske historier av "Supermann" og "Lyn Gordon". Ved å etterligne stilen og fortellerteknikken i disse historiene, forbedra de samtidig sine egne kunnskaper om åssen man lager tegneserier. Mange av de mest kjente fransk-belgiske tegneserieskaperne starta sine karrierer i denne perioden. Eksempler er André Franquin, Peyo, Albert Uderzo, Willy Vandersteen og Jacques Martin. Etter krigen kom ikke amerikanske tegneserier tilbake i samme omfang som tidligere. Enkelte av tegneserieskaperne som klarte å fortsette å publisere under okkupasjonen blei etter krigens slutt anklagd for å være kollaboratører. Blant disse var blant annet Hergé. I likhet med de fleste andre klarte han å reinvaske seg fra anklagene. Deretter skapte han i 1950 Studio Hergé, der han fungerte som en slags mentor for andre tegnere. Blant de som var tilknytta studioet var Bob de Moor, Jacques Martin, Roger Leloup og Edgar P. Jacobs. Alle disse var påvirka av ligne claire, en stil som sto i sterk kontrast til Marcinelle-skolen, en tegnestil som særlig var assosiert med magasinet Spirou og tegnere som Peyo, Franquin ogh Morris. Mange andre blader overlevde ikke krigen: "Le Petit Vingtième" hadde forsvunnet, "Le Journal de Mickey" kom først tilbake i 1952. Bladene Spirou og Tintin kom til å bli de mest populære på 1950-tallet. Med en rekke utgivere til stede, inklusive Dargaud og Dupuis, hadde markedet for nasjonale tegneserier nådd en klassisk æra. Samtidig gikk de katolske bledene tilbake i popularitet ettersom samfunnet gradvis blei sekularisert. Perioden etter 1968 har vært prega av framveksten av egne tegneserier for voksne. Manchester Uniteds historie (1999-). Manchester Uniteds historie fra 1999 handler om perioden etter seieren i UEFA Champions League i 1999. Det ble 3 seiere i ligaen, før man fikk økt konkurranse fra Arsenal, og etterhvert pengesterke Chelsea. Ferguson bygde et helt nytt lag i denne perioden, og kronet verket med en ny seier i Champions League i 2008. Overlegne i England, men slet med å gjenskape suksessen i Europa. Manchester United hadde vunnet UEFA Champions League i mai 1999, men etter sesongen mistet man den storvokste keeperkjempen Peter Schmeichel til portugisisk fotball, fordi han mente kampprogrammet i England var for tøft for ryggen hans, samtidig som han ønsket andre utfordringer. Erstatteren som ble kjøpt inn var australieneren Mark Bosnich, men dette skulle bare bli en av mange keepere i årene som fulgte. Også italieneren Massimo Taibi ble kjøpt dette året, men han fikk bare fire kamper, og vil for alltid bli husket for en kjempetabbe. Den allsidige venstrebacken Mikael Silvestre ble hentet fra Inter Milan og midtbanespilleren Quinton Fortune ble kjøpt fra Atlético Madrid. Grunnstammen i laget var fortsatt ung, derfor ville Sir Alex Ferguson bare gjøre minimale utskiftninger. Under sesongoppkjøringen var det god stemning og laget reiste til både Australia, Hongkong og Kina. Det største sjokket kom da United kunngjorde at de ville trekke seg fra denne sesongens FA-cup, for å delta i FIFAs verdensmesterskap for klubblag i januar. Mens United koste seg i 35 varmegrader i Brasil, med 3 kamper man åpenbart ikke tok helt alvorlig, måtte de andre lagene spille et knallhardt kampprogram i minusgrader hjemme i England. Verdensmesterskapet endte med uavgjort (1-1) mot Rayos del Necaxa, tap mot Vasco da Gama (1-3) og 2-0 seier mot South Melbourne. Selve ligasesongen begynte bra og laget var ubeseiret frem til Chelsea knuste United 5-0 på Stamford Bridge i oktober. Dette var én av tre kamper som endte med tap. Mot vårparten virket United veldig friske, etter Brasil-turen, og West Ham United ble nedsablet med 7-1. Til slutt endte man opp med 91 poeng, mens Arsenal fikk 73 poeng. Ren utklassing. Eneste kjøpet sommeren 2000 var franskmannen Fabien Barthez, som nettopp hadde vunnet Europamesterskapet i fotball 2000, og bare to år tidligere blitt verdensmester. United ville opprinnelig kjøpe Ruud Van Nistelrooy denne sommeren, men han besto ikke legetesten på grunn av kneproblemer. Dette skulle vise seg smart fordi Nistelrooy skadet seg kort tid etterpå, og var ute av spill i lange tider. De fleste bookmakere hadde United som favoritt denne sesongen, og innen juletider stanset man alle veddemål på dette. 25. februar 2001 kom høydepunktet, da Arsenal ble slått 6-1 hjemme på Old Trafford. I FA-cupen røk laget ut for West Ham United i 4. runde, og i UEFA Champions League ble det tap for Bayern München i kvartfinalen. Dette var laget de hadde slått i finalen i 1999, da Solskjær ble matchvinner. Sir Alex Ferguson ble den første manageren noensinne som har vunnet ligaen tre ganger på rad, selv om 3 lag har klart denne bragden tidligere (Arsenal, Huddersfield og Liverpool). Årets største konkurrent var Arsenal, men United endte hele ti poeng foran dem. Stadige rekorder på overgangsmarkedet. Sommeren 2001 brøt United overgangsrekorden to ganger, først med Ruud Van Nistelrooy og deretter med Juan Sebastian Veron, for henholdsvis £19 millioner og £28 millioner. Utover høsten var det mye bråk internt i klubben, spesielt da Jaap Stam ga ut boken «Head to head». I boken nevnte han hvordan Manchester United og Sir Alex Ferguson brøt internasjonale fotballregler da de kjøpte ham fra PSV Eindhoven sommeren 1998. Ferguson har tidligere påstått at Stam ikke ble solgt til italienske SS Lazio på grunnlag av boken, men på grunn av at han hadde mistet noe hurtighet etter en operasjon. Dette var noe pressen nektet å godta, og mente å vite at han regelrett hadde fått sparken etter påstandene i boken. Den franske verdens- og europamesteren Laurent Blanc ble kjøpt inn som erstatter umiddelbart. Dette ble en av de få sesongene der United ikke vant en eneste tittel, og endte på 3. plass bak Arsenal og Liverpool. Første gangen siden 1991 at klubben ikke fikk 2. plass eller bedre. I Champions League gikk det veldig bra, men laget hadde litt uflaks da de røk ut på bortemålsregelen i semifinalen mot tyske Bayer Leverkusen. Ferguson hadde sommeren 2001 kunngjort at han ønsket å gi seg som manager etter denne sesongen. Det ble utrolig mye spekulasjoner og avisskriverier om dette temaet. Ferguson har senere innrømmet at dette påvirket både ham selv og spillerstallen denne sesongen. I februar 2002 ble det avholdt pressekonferanse der han fortalte at han hadde signert en ny treårskontrakt med klubben. Denne har senere blitt fornyet flere ganger. Arsenal kollapset, United vant ligaen. Sommeren 2002 satte Manchester United ny britisk overgangsrekord igjen, da klubben kjøpte 24-åringen Rio Ferdinand for rundt £29 millioner. I tillegg signerte man Diego Forlan, en angriper som ikke skulle score på de første 27 kampene sine. 2 år senere ble han solgt og ble toppscorer i hele Europa med Villarreal CF. Arsenal hadde styringen hele denne sesongen også, spesielt ettersom United på høsten tapte mot Bolton, Leeds, Manchester City og Middlesbrough. Denne sesongen hadde Ferguson latt 7 spillere opereres for skader. Dette skulle vise seg å være et genialt trekk. I løpet av jula så det ut til at lykken skulle snu, da både Liverpool og Arsenal ble beseiret. Ferguson prøvde å fortelle spillerne at de var gode nok til å vinne ligaen, men det så ut som Arsenal skulle stikke av med seieren. Den dagen United tapte ligacupfinalen mot Liverpool, ledet Arsenal ligaen med 8 poeng. Men United var virkelig i form. Fra 2. juledag og helt frem til 3. mai, spilte United 17 kamper på rad uten å tape. Arsenal kollapset og United kom seg opp på førsteplass like før ligaavslutningen. Ruud van Nistelrooy hadde da scoret hele 43 ganger, inkludert 12 mål på 7 viktige kamper i innspurten. Selv ikke episoden der Ferguson sparket en fotballstøvel i ansiktet på David Beckham, med alt avisskriveri som fulgte, og etter hvert ledet til Beckhams overgang til Real Madrid påfølgende sommer, så ut til å distrahere United fra ligainnspurten. Dette har blitt omtalt som Uniteds mest imponerende ligaseier gjennom tidene. Det var samtidig Fergusons 8. ligamesterskap på 17 år i klubben. Dette var også en periode med mye krangel i avisene mellom de to managerne Ferguson og Wenger. I England kaller man dette for «mind games», et spill der Ferguson omtales som meget dyktig. Til slutt vant United med 5 poeng foran sin rival. United kjøpte stortalentet Cristiano Ronaldo. Den tradisjonsrike årlige kampen spilles på nye Wembley. Manchester United tar æresrunde på Wembley etter de vant Community Shield. Sommeren 2003 spilte Manchester United en treningskamp mot Sporting Lisboa i Portugal. Det var én spiller som utmerket seg såpass at United-spillere spurte manager Ferguson om klubben ikke kunne kjøpe ham. Spilleren var Cristiano Ronaldo, og var bare 18 år. United hadde hatt ham under oppsikt i flere år allerede, og klubber som AC Milan og Juventus var også interessert. Ferguson handlet raskt, og gutten kostet ca. 135 millioner kroner. Ronaldo gikk fra en ukelønn på 3000 kroner til over 300 000 i uken hos United. United hadde akkurat solgt David Beckham til Real Madrid og var derfor i nød for en høyrekantspiller, en rolle Ronaldo etterhvert skulle fylle glimrende. Ferguson ga Ronaldo drakt nr. 7, og han tok dermed opp arven etter store spillere som Best, Robson, Cantona og Beckham. Ronaldo selv ønsket ikke denne drakten, men turte ikke å krangle med Ferguson. Ronaldo debuterte som innbytter i 4-0 seieren mot Bolton i august, han spilte så bra at publikum virkelig sperret opp øynene. Dette var noe man ikke hadde sett siden George Bests dager, med en slik teknikk og hurtighet. Men Ronaldo var veldig egosentrisk i spillet sitt, og trengte flere år på å utvikle seg til å bli en lagspiller. 4 år uten uten seier i ligaen: Pengesterke Chelsea ble for tøffe, mens Ferguson bygger nytt lag. Keeper ble byttet også denne sesongen, og nå var det klart for amerikanske Tim Howard, etter at Roy Carroll ikke hadde levert varene som ble forventet. 22. september 2003 var det klart for en ny skandale da Rio Ferdinand ikke møtte opp til en dopingtest. Laget fikk merke dette da han ble utestengt fra alt spill de fire siste månedene av sesongen (åtte måneder tilsammen). Dette var dagen etter United-spillerne hadde slåss med Arsenal-spillerne i spillertunellen på Old Trafford, etter en 0-0 kamp. Flere spillere ble bøtelagt, og det haglet med beskyldninger i media, blant annet at spillerne kastet pizza på hverandre. United hadde lange perioder med kun seiere denne sesongen, men gikk på forsmedelige tap mot lag som Southampton, Fulham, Chelsea, Wolves, Middlesbrough, Manchester City (hele 1-4), Portsmouth, Liverpool og Blackburn. 9 tap ble alt for mye i en sesong som huskes best fordi Arsenal ikke tapte en eneste kamp. Dette hadde aldri blitt gjort tidligere. Henry, Ljungberg, Vieira, Pirez og Bergkamp var helt uslåelige. United endte på 3. plass, hele 15 poeng bak. I FA-cupen gikk det bedre, og United nådde finalen på Millennium Stadium etter seier mot Arsenal i semifinalen. Manchester United vant som forventet mot Millwall i finalen. Det ble 3-0 etter mål av Ronaldo og 2 av Van Nistelrooy. Så kom Wayne Rooney. Stort show før kampen, som minnet litt om åpningssermonier for Olympiader Situasjonen da Drogba ble utvist for å ha slått til Vidic Stadion, sett fra United-fansens side. United-spillerne blir overøst med glitter mens de stiller opp til lagbilde. Ferguson så nå at laget hans manglet viktige brikker, spesielt fremover som støtte til Van Nistelrooy. Han kjøpte derfor Louis Saha fra Fulham, Alan Smith fra Leeds United og den unge stjernen Wayne Rooney. I tillegg kjøpte klubben venstrebacken Gabriel Heinze. Forventningene var enorme til Wayne Rooney, som hadde debutert og scoret for Everton allerede som 16-åring. Han debuterte for United mot Fenerbahçe i UEFA Champions League, og scoret hat-trick. I ligaen ble han toppscorer for United med 11 mål, og ble kåret til Årets unge spiller. Roman Abramovitsj hadde kjøpt Chelsea i juni 2003, og hadde sprøytet inn enorme pengesummer i ny spillerstall. Manager José Mourinho hadde på vårparten vunnet Champions League med FC Porto, men ble fristet av Chelsea, der han skulle få kjøpe de spillerne han selv ønsket, uavhengig av pris. Tidligere manager Claudio Ranieri fikk ikke til å samspille stjernene, og hadde derfor fått sparken til fordel for Mourinho. 2004-05 var sesongen da Chelsea var helt overlegne i engelsk Premier League. United endte hele 18 poeng bak, på 3. plass. I FA-cupen var det klart for ny finale, denne gangen mot Arsenal. United rundspilte London-klubben, og Ferdinand fikk bl.a. en scoring feilaktig annullert. Kampen ebbet utrolig nok ut med 0-0, og Arsenal vant på straffesparkkonkurranse. I Champions League røk United ut mot AC Milan i kvartfinalen. Sommeren 2005 kjøpte United to keepere: Edwin van der Sar og Ben Foster. Sistnevnte var et kjøp for fremtiden, mens van der Sar var en meget merittert keeper, som hadde over 100 landskamper for. Fra PSV Eindhoven kom den meget løpssterke midtbanespilleren Park Ji-sung, fra Sør-Korea. Denne høsten var preget av stor uro internt i klubben, da kaptein Roy Keane gikk offentlig ut og kritiserte lagkameratene for at de ikke tok nok ansvar under kampene. Dette skjedde på grunnlag av dårlige resultater. Dette var noe Ferguson likte svært dårlig, og 18. november 2005 kom sjokknyheten at Keane hadde avsluttet kontrakten med United med umiddelbar virkning. En uke senere døde en av klubbens beste spillere gjennom tidene, nemlig George Best. United røk ut av Champions League allerede i gruppespillet, etter skuffende tap mot Benfica og Lille. I ligaen tapte man 1-4 mot Middlesbrough i oktober. Chelsea var nok en gang overlegne, og United måtte ta til takke med seier i den engelske ligacupen, etter 4-0 i finalen mot Wigan Athletic. United hadde store problemer med forsvarsspillet, og i januar kjøpte man midtstopper Nemanja Vidic og venstreback Patrice Evra. Ingen av disse spillerne markerte seg det første halve året, men ble likevel viktige brikker i laget i årevis etterpå. Sommerens storkjøp i 2006 kom fra Tottenham Hotspur og het Michael Carrick. United skulle nå endelig ta opp kampen mot Chelsea. Rooney og Ronaldo hadde utviklet seg til å bli lagspillere, og forsvaret spilte stadig bedre, spesielt på grunn av samspillet mellom Ferdinand og Vidic. Dette ble likevel Ronaldos store sesong, da han ble kåret til både Årets spiller og årets unge spiller blant de andre spillerne i FA Premier League, samt årets spiller blant journalistene. Han scoret hele 17 ligamål fra sin posisjon som venstreving, og ble månedens spiller både i november og desember. I januar til mars hentet Ferguson inn Henrik Larsson på lån. Dette hadde en umiddelbar effekt både på banen og i garderoben. Klubben ønsket å beholde ham etter utlånsperioden, men han ønsket å reise hjem til familien i Sverige. United klarte å holde unna for Chelsea denne sesongen, og vant dermed ligaen igjen, etter tre sesonger uten ligaseier. En etterlengtet seier. I FA-cupen ble det imidlertid 0-1 tap mot Chelsea på den nyåpnede Wembley Stadium. I Europacupen ble det semifinaletap mot AC Milan, etter at United vant hjemmekampen 3-2. På bortebane ble det et skuffende 0-3 tap. Dominans i Europa. Etter sesongen gjorde United flere storkjøp, da de umiddelbart hentet inn Nani, Anderson Luís de Abreu Oliveira, Owen Hargreaves i tillegg til låneavtalen om Carlos Tévez. Sesongen 2007-08 ble en stor opptur med seier i både ligaen og Champions League. Nok en gang ble det Cristiano Ronaldos store sesong. Han ble igjen kåret til årets spiller, både blant spillere og journalister. I tillegg ble han toppscorer med 31 ligamål, og med 42 mål tilsammen. Dette var helt sensasjonelt med tanke på at han spiller på høyrevingen. Også i Champions League finalen mot Chelsea (i Moskva) scoret han. Kampen endte 1-1, men United vant på straffesparkkonkurranse, selv etter at Ronaldo hadde bommet på sin. United vant dermed sin 3. europacupfinale. Oppkjøringen til sesongen 2008-09 ble blant annet brukt i Sør-Afrika og Nigeria, Carlos Queiroz ble ny manager for og dermed erstattet av reservelagstrener Mike Phelan. Sommeren var også dominert av transfersagaen om Dimitar Berbatov. United fikk til slutt tilslag på Tottenham-spilleren for £30,75 millioner. Sesongen startet med seier i Community Shield på Wembley, etter seier på straffesparkkonkurranse mot Portsmouth FC. Men videre ble det tap i Supercupen mot russiske Zenith St. Petersburg i Monaco. I ligaen ble var Liverpool blitt den sterkeste konkurrenten, og United lå dårlig an etter bare noen måneder. I julen fikk imidlertid Liverpool problemer, mens United startet sin seiersrekke på 11 kamper. Mange mente at laget hadde fått en stor vitamininnsprøytning da klubben vant verdensmesterskapet for klubblag i desember. Dette var en turnering som ble arrangert av FIFA, og som ble spilt i Japan. Denne perioden var for øvrig en stor suksess også defensivt, da keeper Edwin van der Sar ikke slapp inn ligamål på 1311 minutter (ny rekord). Det var med stor selvtillit United tok i mot gullrival Liverpool på Old Trafford 14. mars, og laget tok tidlig ledelsen. Men etterhvert ble Manchester-klubben fullstendig utspilt og tapte 1-4, noe som ble fulgt opp med 0-2 tap mot Fulham en uke senere. United ble tatt igjen av Liverpool i ligaen hvis de tapte poeng i de neste kampene, og de så lenge slik ut, både mot Aston Villa og mot Sunderland. Disse kampene skulle dramatisk nok bli avgjort på overtid av debutanten Federico Macheda, som bare hadde spilt for reservelaget tidligere. Han skulle altså gi United 4 poeng alene. Uten disse poengene ville United tapt ligagullet på målforskjell mot Liverpool. Unggutten hadde imidlertid ikke nok kamper for å få sin egen gullmedalje. I FA-cupen røk United dramatisk ut på straffekonk mot Everton i Semi-finalen på Wembley, mens Ligacupen ble hentet hjem allerede i mars, etter 4-1 mot Tottenham på samme bane. I Champions League ble det hele sesongen snakket om at ingen tidligere hadde forsvart tittelen. I sluttspillet ble José Mourinhos Inter Milan slått, mens Porto forsvant i kvartfinalen. I semifinalen møtte United for første gang et engelsk lag på engelsk jord, da Arsenal ble slått 1-0 hjemme og 3-1 borte. Igjen var det duket for finale, denne gangen i Roma mot FC Barcelona. Selve kampen ble en skuffelse. United dominerte de første 10 minuttene, men deretter hadde den katalanske klubben kontroll ut kampen, og vant fortjent 2-0. 2011/2012-sesongen. Foran denne sesongen var Alex Ferguson uvanlig aktiv på overgangsmarkedet. Ashley Young, Phil Jones og David de Gea ble kjøpt inn, mens både Wes Brown og John O'Shea ble solgt til Sunderland. Gabriel Obertan forsvant til Newcastle. Ferguson måtte bygge opp et nesten nytt lag, for i tillegg til spillerne som ble solgt, la veteranene Edwin van der Sar, Paul Scholes og Gary Neville opp. Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UiO). Helga Engs hus på Blindern Det utdanningsvitenskapelige fakultet, også kalt UV-fakultetet eller UV, er et av åtte fakulteter ved Universitetet i Oslo. Fakultetet driver flerfaglig forskning og tilbyr utdanning i fagområder som har å gjøre med utdanning. Det består av Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS), Institutt for spesialpedagogikk (ISP), Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI), samt senteret InterMedia. ILS holder til i Fysikkbygningen og ZEB-bygningen, mens PFI og ISP sammen med fakultetets administrasjon holder til i Helga Engs hus. Fakultetets historie. Fakultetets historie går tilbake til 1. januar 1996, da tre institutt og et senter blei samla i et felles fakultet. Virksomheten på feltet er likevel langt eldre. I 1907 blei Pedagogisk seminar etablert og dette utvikla seg seinere til Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling. Pedagogisk forskingsinstitutt blei grunnlagt i 1938, da Helga Eng blei utnevnt til den første professor i pedagogikk. Institutt for spesialpedagogikk har sitt opphav i Statens spesiallærerhøgskole, som fra starten i 1961 var en sjølvstendig institusjon, og først i 1990 blei underlagt Universitetet i Oslo. Senteret InterMedia blei etablert i 1998. Samisk råd for Finnmark. Samisk råd for Finnmark ble etablert 1953 av Finnmark fylkeskommune. Rådet hadde fem medlemmer og en samisk konsulent i fylkeskommunen fungerte som sekretær for rådet. Rådet drev oppsøkende og rådgivende virksomhet blant samene, og noe informasjonsvirksomhet om samene utad i samfunnet. Samepolitiker (Ap) og pedagog Per Fokstad var leder under hele rådets levetid (1953–1964). Samisk råd for Finnmark ble erstattet av Norsk Sameråd i 1964. Ragnar Ulfung. Ragnar Sigurd Ulfung (født 28. februar 1927 i Oslo) er en norsk operasanger (tenor), internasjonalt kjent. Han begynte som niåring i Olavsguttene, der han ble solist (1943). Etter studier debuterte han ved Det Nye Teater (1952). Dernest jobbet han i Italia under Angelo Minghetti (1954–55), ved Stora Teatern i Göteborg (1955–58) og siden hadde han tretti viktige roller ved Stockholmsoperaen (1958–84). Han ble kjent i rollen som Gustav III, Riccardo i "Maskeballet", av ham oppført over 130 ganger. Utover oppdrag i Norden gjestet han Metropolitan-operaen i New York (1972), samt tilfeldig ved sentrale scener verden over. "Sangernes pris" deles ut av Norsk Operasangerforbund og Den Norske Opera hver nyttårsaften i hans navn. Bosatt i London. Verdi NTNU. Verdi NTNU er en studentorganisasjon i Trondheim som ble stiftet 1. mai 2004. Verdis visjon er: «å skape et levende finansmiljø ved NTNU». Verdi består av et styre og tre undergrupper som er Veldedighetsfondet, Arrangement og Web. Totalt er det, pr. 3. november 2008, 33 aktive medlemmer som er involvert i driften av organisasjonen og totalt er det 309 registrerte medlemmer. Veldedighetsfondet i Verdi forvalter organisasjonens penger ved å investere på Oslo Børs. Hvert år gir Verdi deler av overskuddet sitt til veldedige formål. Det arrangeres også foredrag med kjente personligheter fra næringslivet og tidligere har blant annet Svein Gjedrem, Harald Magnus Andreassen og Peter Hermanrud holdt foredrag i regi av Verdi NTNU. Ruger Mark. Ruger Mark er en halvautomatisk pistol fra den amerikanske våpenprodusenten Sturm, Ruger. Mark I. Sturm, Rugers første pistol var «Standard Model» fra 1949 i kaliber .22 Long Rifle. Pistolen var basert på den japanske "Baby Nambu", og var en umiddelbar salgssuksess. De første pistolene fra 1949 til 1951 hadde en ørn i sølv med rød bakgrunn, men Bill Ruger endret bakgrunnen til sort da vennen og kompanjongen Alex Sturm døde. I desember 1950 kom en versjon med tykkere løp (bull-barrel), og den fikk navnet «Mark I». Mark II. I 1982 ble «Mark I» erstattet av den oppgraderte «Mark II». Forskjellen er en innretning for å holde sleiden i bakre stilling etter siste skudd, samt 10-patroners magasiner, kontra de gamle som tok 9 patroner. Man kan også på den nye modellen åpne og sjekke om det er patron i kammeret når sikringen er på. Mark II kom med flere løpslengder; 4,75" og 6" lettvektsløp, samt 4", 5,5", 6,875" og 10" bull-barrels og 5.25" og 6.875" heavy tapered barrels. Pistolene med bull-barrel og heavy tapered barrels er sportsmodeller med justerbare baksikter og et høyere og bredere frontsikte som er underkuttet for å redusere refleksjoner. Det ble også produsert en variant med navnet «22/45», med ramme i polymer og endret grepsvinkel. Mark II ble tatt ut av produksjon i 2004. Mark III. «Mark III» kom i 2004 og erstattet den tidligere Mark II. Pistolen var igjen oppgradert og denne gangen var det lagt til mulighet for å se om det var patron i kammeret uten å åpne våpenet, magasinutløseren ble flyttet fra bunnen av grepet til bak avtrekkerbøylen, Weaverskinne på alle modeller med justerbare baksikter, magasinsikring for å hindre våpenet til å bli avfyrt uten magasin, intern lås, og kortere «ører» på sluttstykket. Det ble også produsert en «22/45 Mark III». Rupiah Banda. Rupiah Bwezani Banda (født 13. februar 1937) var Zambias 4de president. Han ble innsatt som president 29. juni 2008 etter at hans forgjenger Levy Mwanawasa først fikk slag og siden døde i august. Banda var på denne tiden visepresident. Banda vant med knapp margin valget i slutten av oktober 2008, og ble dermed innsatt som Zambias 4. president. Horror-punk. Horror punk er en musikksjanger som er preget av hodeskaller og lignende. The Misfits er en av de første Horror-punk-bandene. Strøm (sogn). Strøm er et sogn i Sør-Odal i Hedmark. På garden Strøm i Strøm ligger Strøm kirke. Sognet ligger på begge sider av Glåma mellom Vinger i øst og Ullern og Oppstad i vest og strekker seg også nordover langs Storsjøen til Mo. Det deles inn i 65 garder i Sør-Odal og dekker omtrent to tredeler av kommunens areal. Strøm var også navnet på den tidligere kommunen som besto av Sør- og Nord-Odal. Navnet kommer fra prestegarden Strøm som igjen har fått navnet sitt fra strømmen i Strømsfossen som ligger i Glåma. Garden er i gamle dokumenter nevnt med navnet "Kirkestrøm" for å skille den fra de to andre Strøm-gardene som nå heter Melstrøm og Øverstrøm. På gammalnorsk ble navnet skrevet "Straumr". I dag uttales det rett ut "strømm". I Strøm ligger administrasjonssentret Skarnes, jernbanestasjonene Skarnes, Sander og Galterud og de to barneskolene Slåstad og Sander. Gatefotball. Gatefotball, eller Street Fotball, er fotball bare uten regler og mindre spillere. I gatefotball er det 1 Keeper (Målvakt) og 3-4 Utespillere. For å spille trenger du 2 mål, 2 lag, og 1 ball. Grímsey. Grímsey er en liten øy 40 km nord for Island, direkte på Polarsirkelen. Øya er 105 meter høy, 4,7 km lang og 1,7 km bred. Grímsey ligger 39,4 km nord for Flatey i Skjálfandi. Grímsey utgjør kommunen ("hreppur") Grímseyjarhreppur. Øya utgjør 5,3 km² og er det nordligst bosatte området på Island med et folketall på 102 (2005). Hovednæringen er fiske. Øya og båtforbindelse til Dalvík på selve Island og har i tillegg en 1200 meter lang flystripe med regelmessige flyruter til Akureyri. Polarsirkelen går bare 600 meter fra nordspissen av øya, mens bygda ligger på sørvestkysten. Den høyeste temperaturen som er målt på Grimsey, er 26 °C, mer enn én grad over varmerekorden i Reykjavík. Loch Maree. Loch Maree (skotsk gælisk: "loch Ma-ruibhe") er en innsjø vest i Ross-shire i Skottland. Den ligger like innenfor fjorden Loch Ewe på Skottlands vestkyst. Med en lengde på ca 20 km og en største bredde på 4 km er den den fjerde største innsjøen i Skottland, og den største nord for Loch Ness. Den har et overflateareal på 26,8 km², og dypden er i gjennomsnitt 38 meter og 114 meter på det dypeste. Volumet er anslått til 1,09 kubikk-kilometer. Innsjøen har fem større, skogkledte øyer, og om lag 25 mindre øyer. Den største øya er Isle Maree med restene av et kapell og en kirkegård, og er regnet som et sannsynlig tilholdssteden for eremitten Máel Ruba på 700-tallet. Innsjøen ble et ramsarområde i 1994. Historikk over europamesterskapsrekorder på 200 m. Dette er en liste over utviklingen av mesterskaprekorden for 200 meter ved europamesterskapet i friidrett utendørs. Andre mesterskapsrekorder. 00200 m Måne for livets stebarn. Måne for livets stebarn er et skuespill av den amerikanske nobelprisvinneren Eugene O'Neill. Det er skrevet i 1943, fikk tittelen "A Moon for the Misbegotten" og ble hans siste drama. Stykket er oversatt til norsk av Kjell Askildsen. Handling. Handlingen er lagt til Connecticut i 1923, tidlig i september og dreier seg om tre skikkelser. Handlingen settes i gang av at Tyrone i en fyllekule truer med å selge jorda og kaste Hogan ut av gården. Hogan setter da i gang en serie hendelser hvor han vil dra nytte av at det er en gjensidig tiltrekning mellom Josie og Tyrone. Stykket kan sees på som en videreføring av Lang dags ferd mot natt. Jim Tyrone er en eldre versjon av Jamie Tyrone i "Lang dags ferd mot natt". Begge rollene er basert på Eugene O'Neills eldre bror Jamie. Det hele starter med at Mike, en av Tyrones tre sønner, forlater gården. Og det hele slutter med at Jamie forlater gården, helt tydelig for å dø av sin alkoholisme. Historikk. Stykket hadde verdenspremiere på Hartmann Theatre i Columbus, Ohio i 1947. Det er satt opp på Broadway i New York fem ganger, første gang i 1957, deretter i 1973, 1984, 2000 og 2007. "Måne for livets stebarn" ble satt opp på Oslo Nye Teater, Centralteatret i Oslo høsten 2008 med Kjetil Bang-Hansen som instruktør, Svein Tindberg som James Tyrone, Marika Enstad som Josie og Toralv Maurstad soom den slu faren, Hogan. Stykket ble også spilt på samme teater i 1975. Da spilte Maurstad Tyrone. Med seg hadde han Liv Ullmann som Josie og Espen Skjønberg som Hogan. Det er også spilt på Rogaland Teater i 2004. Nina Ellen Ødegård vant da Heddaprisen 2005 for sin tolkning av Josie. Aina. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Corryvreckan. a>. Jura øverst og Scarba øverst til høyre. Corryvreckan (engelsk Gulf of Corryvreckan eller Straits of Corryvreckan, skotsk gælisk Coirebhreacain) er et sund mellom øyene Jura og Scarba i de indre Hebridene på vestkysten av Skottland. Sundet er kjent for sin sterke malstrøm. Navnet kommer av det gæliske «Coirebhreacain» som betyr «gryte med flekkete vann». Sterke havstrømmer fra Atlanterhavet og en særegen undersjøisk topografi gjør i fellesskap at det dannes sterke tidevannsstrømmer i Corryvreckan. Når tidevannet kommer fra Firth of Lorne inn i det smale farvannet mellom Jura og Scarba får det en hastighet opp mot 8,5 knop (16 t), og landskapet på havbunnen inneholder formasjoner, blant annet en dypt hull og en pyramideformet basaltsøyle som stiger fra 70 til 29 meter under havoverflaten. Dette gjør at det dannes malstrøm, stående bølger og andre strømfenomener på overflaten. Malstrømmen i Corryvreckan står på nordsiden av sundet, og er den tredje sterkeste i verden. Nasjonalt register for leddproteser. Nasjonalt Register for Leddproteser driver fortløpende innsamling av data fra hele Norge om leddproteser, hoftebrudd og korsbåndsskader. Nasjonalt Register for Leddproteser startet å registrere innsetting av hofteleddsproteser i 1987. Registreringen er senere utvidet til å omfatte innsetting av alle typer leddproteser (1994), korsbåndsskader (2004) og brudd i hoften (2005). Årsak til at registrene ble startet var ønsket om å gi pasienter best mulig behandling. Registrene gir en unik mulighet til å studere forskjeller i resultat mellom protesemerker og operasjonsmetoder, og på den måten sikre at produkter og prosedyrer med dårlig resultat ikke brukes. Registeret produserer forskningsrapporter av høy kvalitet, og i 2002 ble Nasjonalt Register for Leddproteser utnevnt til kompetansesenter av Helse- og omsorgsdepartementet. Alle registrene eies av Norsk ortopedisk forening, mens driften er tillagt Ortopedisk klinikk, Haukeland Universitetssjukehus. Driften av leddregisteret og hoftebruddregisteret finansieres av Helse Vest RHF og Helse Bergen HF, mens korsbåndsregisteret finansieres av Helse Sør-Øst RHF. George Herbert, 5. jarl av Carnarvon. George Edward Stanhope Molyneux Herbert, 5. jarl av Carnarvon (født 26. juni 1866 på Highclere Castle i Hampshire, død 5. april 1923 i Kairo, Egypt) var en britisk adelsmann som finansierte utgravningene i Kongenes dal i Egypt, hvor den britiske egyptologen Howard Carter i 1922 fant faraoen Tutankhamons grav. George Herbert ble utdannet fra Eton og Trinity College i Cambridge og arvet sin adelstittel i 1890. Han var både en ivrige hesteoppdretter, og racerbilkjører, men ble livsvarig skadet i en racerbilutlykke i Tyskland i 1901. Lord Carnarvon døde året etter at graven var funnet av et infisert myggstikk med påfølgende lungebetennelse. At Carnarvon og flere andre som deltok i utgravningene døde kort tid etter at graven ble funnet har bidratt til en forestilling om at det lå en forbannelse over dalen. John B. Anderson. John Bayard Anderson (født 15. februar 1922) er advokat og tidligere medlem av kongressen i USA. I 1980 var han uavhengig kandidat til presidentvalget i USA og oppnådde 6,6 prosent av stemmene. Platon. Platon (gresk: Πλάτων, "Plátōn"; født ca. 427 f.Kr., død ca. 347 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger. Han var elev av Sokrates og grunnleggeren av Akademiet i Athen der Aristoteles var elev. Biografi. Platon ble født i Athen eller Egina i mai eller desember 427 f.Kr.. Han ble oppdratt i en forholdsvis velstående familie. Hans far het "Ariston", hans mor "Perictione". Hans familie påberopte seg å avstamme fra antikkens "athenske konger", og han skal ha vært i slekt med den prominente politikeren Kritias, men på hvilken måte er omstridt. I følge senere hellenistiske beretninger av Diogenes Laertios var Platons fødenavn "Aristocles", men hans brytetrener, "Ariston fra Argos", kalte ham «Platon», som betyr «bred», angivelig på grunn av hans robuste kroppsfigur. Diogenes nevner alternative måter Platon kan ha fått navnet sitt på; av vidden på sin veltalenhet ("platutês") eller fordi pannen hans var veldig bred ("platus"). Ifølge Dicaearchus skal Platon ha deltatt i brytekamper i de isthmiske leker. Hans evne til å lære og hans dyktighet var så utmerket at antikkens grekere erklærte at han var sønn av Apollon, og fortalte historier om hvordan bier hadde satt seg på leppene hans da han var barn, noe som var en en profeti om de honningsøte talegaver han skulle komme til å vise. Platon ble elev av Sokrates i sin ungdom, og skal etter eget utsagn ha overvært rettssaken mot sin læremester, men ikke selve henrettelsen. Han var dypt berørt av byens behandling av Sokrates, og mange av hans tidlige arbeider er opptegnelser av minner om læreren. Mye tyder på at hensikten med mange av hans etiske skrifter var å skape et samfunn der tilsvarende urett ikke skulle forekomme. De tolv første årene etter Sokrates' død, gjennomførte han omfattende reiser i Italia, Sicilia, Egypt og Cyrene, på sin søken etter kunnskap. Etter at Platon hadde returnert til Athen som 40-åring, grunnla han en av de tidligste organiserte skoler i den vestlige sivilisasjon, et "akademeia" (akademi). Noen mener at ordet "akademeia" kommer av at skolen var lokalisert i en have i utkanten av Athen som var oppkalt etter "Akademos", en sagnhelt som ble dyrket som en guddom (Robinson, Arch. Graec. I i 16). Andre sier imidlertid at ordet kommer fra navnet på den tidligere eieren av landstykket skolen var lokalisert på, "Akademus". Akademiet var virksomt til 529, da det ble stengt av den øst-romerske keiser Justinus I, som betraktet det som en trussel mot kristendommens utbredelse. Mange intellektuelle ble utdannet ved akademiet, den mest fremtredende av disse er Aristoteles. Platon var sterkt påvirket av en rekke tidligere filosofer. Blant andre skal pythagoreerne, med sin forestilling om tallenes harmoni, ha vært forbilder til Platons forestilling om formene. Og Anaxagoras, som lærte opp Sokrates og hevdet at sinnet, eller fornuften, gjennomsyrer alt. Også Parmenides, som mente at verden er en uforandelig, evig, sammenhengende enhet, kan ha hatt innflytelse på Platons konsept sjelen. Filosofi. Platon i sitt akademeia, av Carl Johan Wahlbom. Ettersom Platon skrev dialoger og ikke doktriner, er det vanskelig å kunne tillegge ham spesifikke standpunkter på bakgrunn av det han har latt karakterene i sine skrevne dialoger uttale, men det er allikevel meningsfullt å snakke om Platons filosofi. En gruppe forskere mener at det finnes en utvikling i Platons forfatterskap, og at man således kan si at Platon skifter mening underveis. En annen gruppe mener at man ikke kan bør snakke om en meningsforandring, men snarere at Platon behandler lignende emner på ulike måter i de forskjellige dialogene, men at man ikke kan tillegge ham en meningsforandring. I dialogene opptrer mange ulike personer fra datidens Athen. Sokrates er en sentral skikkelse i mange av dem, og vi møter også en del kjente sofister. Platon var en motstander av sofistenes syn på filosofi (sammen med blant annet Sokrates og Aristoteles), da han mente i motsetning til dem at det fantes allmenngyldige etisk-politiske normer. Platon brukte nemlig sin lære om "det gode" som "idé" (gresk: "idea"), dette skulle nemlig sees på som et prinsipielt forsvar for en objektiv etikk. Platons dualistiske verdensbilde åpner for tanken om at i tillegg til den materielle verden vi omgir oss med og kan sanse, eksisterer det en idéverden. Idéene er mønstre for alle ting som finnes i tingverdenen. Alle båter tar del i idéen båt og alle elefanter tar del i idéen elefant. Idéene er uforandelige og evige, mens vi gjennom sansene kan oppleve en foranderlig og materiell verden, som fremstår som etterligninger av disse idéene. I denne tingverdenen får vi antakelser om de foranderlige individuelle tingene; båtene MS «Mosvik», SS «Norway» og «The World». I idéverdenen får vi viten om båtens uforandelige idé, hva som gjør en båt til en båt. Platon hevder at denne innsikten til idéverdenen er medfødt hos mennesket. Vi kommer fra idéverdenen når vi fødes, livet blir da en midlertidig tilværelse i den materielle sanseverdenen, før vi tilbakevender til idéverdenen når vi dør. Platon helliggjør idéverdenen ved å introdusere det godes ide, som er idéenes idé. Dette er alle idéers prinsipp, opprinnelse og er et idéal. Det godes idé fremstår som en treenighet av det skjønne, det sanne og det gode. Han fortsetter rangeringen av etterlignelser; idéene, tingene og etterligningen av tingene (mimesis). Analogiene. For å illustrere den dualistiske idélæren, bruker Platon tre analogier i dialogen "Staten" som skal fremvise dette. Samfunnssyn. Platon hadde et komplekst samfunnssyn. I dialogen "Staten" gis det en detaljert beskrivelse av idealstaten (gresk: "Kallipolis"), og han kommer også med en grundig beskrivelse av det utdanningssystemet som er nødvendig for at en slik stat kan realiseres. Prinsippet med dette, er at i motsetning til Sokrates, mente Platon at ikke alle kan oppnå erkjennelsesfasen, altså kunne ikke alle få klar innsikt (gresk: "episteme") i idéverdenen. De andre ville da leve med ubekreftede meninger og overflatiske sanseerfaringer (gresk: "doxa"). Dermed må noen "eksperter" ta ansvaret for å føre de andre på rett vei til kunnskap og den godes idé, og ekspertene skulle komme fra skolesystemet. Sosiale klasser. Platon mente ikke å undertrykke noen, men heller plassere dem hvor de "hører hjemme". Samfunnet og fellesskapet (gresk: "polis") måtte nemlig prioriteres foran det private livet (gresk: "oikos"), og ved å inntre i sin stilling, ville nemlig alle folk ha sjansen til å gjennomføre sin dygd i livet. Dygd kan bety å virke på sitt beste, og det er således kun mulig for en borger å virke på sitt beste når han er tildelt den riktige plasseringen i samfunnet. Det var kun en kombinasjon av alle dydgene som ville gjøre samfunnet rettferdig. Platon gir seg også litt selvkritikk ved et slikt samfunn ved å frykte Kvinnesyn. Platon gjorde ingen forskjeller mellom kvinner og menn her, da hans syn på det biologiske- og det kulturelle feltet var knyttet til hans syn på fellesskapet og det private. Platon synes at de biologiske ulikhetene var "irrelevante" når det kommer til spørsmålet om å gjøre det beste for fellesskapet. Slik kan Platon bli sett på som en tidlig kvinnesaksforkjemper, og det betydde at enhver person kunne innta en stilling som eksempelvis jurist, så lenge man er kvalifisert til det. Dette skapte selvsagt en del reaksjoner i datidens Athen, fordi han gikk i mot all tradisjonell skikk og syn på kvinner i hans samfunn. Det finnes også kritikk av Platon i dette tilfellet, da han fryktet den kvinnelige kraften til å få barn og forming av slekt. Dette ville sette det private livet fremfor det offentlige, og slikt hører ikke hjemme i et idéalsamfunn ("egoisme"). Kunstsyn. Selv om Platon utøvde kunst i former som dikt og ordkunst, var han sterkt skeptiskt til det hvis man ser på saken fra en politisk filosofisk perspektiv. Poenget var nemlig slik at idéene var helhetlige, det gode og det vakre er sammenvevde som ideer. Kunst kunne så ikke skilles fra hverandre, altså kan man ikke skille estetikk fra etikk, kunst måtte ta hensyn til idéene som en helhet (det må inkludere alt). Ifølge idélæren var det idéene som representerer virkeligheten, ting i sanseverdenen var kun kopier avspeilinger av idéene. Dermed vil kunst være «kopier av kopier», da de er baserte på ting i sanseverdenen. Platon mente derfor at kunst skulle være inspirert av idéene alene, og enhver kunstner kunne ikke få til dette. Kunstnerne var nemlig ikke intellegente nok, da de mangler en sann innsikt i idélæren som kun filosofer hadde (ifølge utdanningsløpet). Dermed måtte man sette streng sensur på hvilke kunstformer som var akseptable, og kun ved et slikt opplegg kunne man akseptere kunst som var best for samfunnet. Bibliografi. Platons verker har opp gjennom tidene blitt delt inn på flere forskjellige måter. Rundt Jesu fødsel finner vi skriftene ordnet i tetralogier eller grupper på fire. Diogenes Laertios gir æren for dette til Thrasyllos fra Alexandria, en filosof og astrolog ved hoffet til Tiberius. I 1579 kom Henri Estiennes utgave av "corpus Platonicum", som kom til å forbli den autorative utgaven gjennom mer enn to hundre år. Ut fra den latiniserte formen av Estienne kalles utgaven gjerne Stephanus-utgaven, og alle nye vitenskapelige utgivelser av Platons verker har et Stephanus-nummer i margen som refererer til sidetall og avsnitt. I inndelingene under er verkene er markert med (1) hvis det ikke hersker enighet om hvorvidt Platon er verkets forfatter, med (2) hvis de fleste forskere på området mener at Platon ikke er verkets forfatter. Umarkerte verker antas å komme fra Platons hånd. Tetralogiene. Bak inndelingen i tetralogier ligger en tanke om hvilken rekkefølge det er hensiktsmessig å lese dialogene. Det er likevel ikke alltid like tydelig hvilke prinsipper som er lagt til grunn for inndelingen. En kronologisk inndeling. Platons dialoger deles ofte også inn kronologisk, men det har til nå vært umulig å rekonstruere en absolutt kronologi, så en del forskere er sterkt kritiske til å omtale dialogene i kronologiske vendinger. National Scenic Area. a> er et av 40 områder i Skottland med status National Scenic Area National Scenic Area (NSA) er et område i Skottland som er definert som et viktig verneområde på grunn av vakker natur. National Scenic Area tilsvarer Area of Outstanding Natural Beauty som er i bruk i England, Wales og Nord-Irland. NSA-områdene administreres av Scottish Natural Heritage. Det er pr 2008 40 slike verneområder i Skottland. De dekker et totalt landareal på 10 05 km² og et marint areal på 3 579 km². Øye for øye. Begrepet øye for øye, mye brukt sammen med begrepet «tann for tann», (hebraisk: עין תחת עין) er et sitat fra Andre Mosebok: 21:23–27 der en person som har tatt et øye av en annen i en kamp skal gi fra seg sitt eget øye som kompensasjon. Semir Štilić. Semir Štilić (født 8. oktober, 1987 i Sarajevo) er en bosnisk fotballspiller som spiller for den polske klubben Lech Poznań. KKS Lech Poznań. Den 11. juni 2008 signerte Semir en fireårskontrakt med Lech Poznań. Før han kom til Lech ble han koblet til en del andre store europeiske klubber, blant disse Dinamo Zagreb, Arsenal FC, Eintracht Frankfurt og Trabzonspor. Gjennom den raske og talentfulle spillestilen sin blir han ofte sammenlignet med Luka Modrić. Tilbake i Bosnia ble han nominert som beste spiller i den bosniske ligaen, allerede som 20-åring. Semir scoret første gang for Lech i en kvalifiseringskamp til UEFA-cupen mot aserbajdsjanske "FK Khazar Lenkoran". Ekteskap i swahilikulturen. Tradisjonell seng og skjermar i Emmerson & Green Hotel i Zanzibar. Ekteskapet er en svært viktig del av swahilikulturen. Det regulerer samliv, seksualitet og status, og blir sett på som en obligatorisk del av livet for en swahili. Som i andre kulturer er tradisjonene under utvikling og det er ikke alt som er slik det var før. Det er også stor variasjon mellom ulike deler av den swahiliske kulturen. All swahilisk ekteskapstradisjon har likevel det islamske grunnlaget til felles. Sharialovene og Koranen med Muhammed som forbilde gir spesifikke signaler for hvorledes en muslim skal leve, også når det gjelder ekteskapet. Det er ikke før en har giftet seg at en går over til å bli ein skikkeleg voksen mann eller kvinne. Giftemålet kan sies å være den siste overgangsriten for å bli voksen, sjølv om en også i ettertid må vise at en er fruktbar og får barn. Skuleggen. Skuleggen er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1721 meter over havet og er det 670. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Illstigegga. Illstigegga er et fjell i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Østre Illstigegga har en høyde på 1720 moh og er det 675. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Vestre Illstigegga er en annen topp på fjellet. Dette rekker 1679 moh og er den 858. høyeste fjellet i Norge. Liaberget. Liaberget er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1720 meter over havet og er det 675. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Det høyeste punktet ligger litt vest for selve Liaberget. Breidkvamsnosi. Breidkvamsnosi er et fjell i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1720 meter over havet og er det 675. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Sjøvdøla. Sjøvdøla er et fjell i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1719 moh og er det 681. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Junior Eurovision Song Contest 2006. Junior Eurovision Song Contest 2006 var den 4. Junior Eurovision Song Contest for unge sangere fra åtte til femten år. Den 2. desember 2006 ble konkurransen sendt direkte fra Sala Polivalenǎ, Bucharest, Romania. TVR vant rettighetene av å arrangere konkurransen mot blant anna AVRO (Nederland). Konkurransen ble vunnet av Tolmachevy Twins som sang «Vesenniy Jazz». Egentlig skulle 16 land delta, men et uspesifisert land trakk seg senere. Showet ble sendt direkte i Andorra og Bosnia-Hercegovina, mens Australia sendte showet 1. januar 2007. HRT fra Kroatia kunngjorde at de ville trekke seg fra 2007-utgaven og fremtidige konkurranser, ellers ville de ha fått en bot fra EBU siden de ikke viste årets arrangement direkte og ikke kringkastet det på et nasjonalt tilgjengelig nettverk. 12 poeng. Under er en liste over alle land som fikk 12 poeng. Storebottskarvet. Storebottskarvet er et fjell i Ål og Hemsedal kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1719 meter over havet og er det 681. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Mønin. Mønin er et fjell i Hol kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1719 meter over havet og er det 681. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Hans Schöchlin. Hans W. Schöchlin (født 6. mars 1893, død 3. juni 1978) var en sveitsisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Schöchlin ble olympisk mester i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han vant toer med styrmann sammen med Karl Schöchlin og Hans Bourquin som var styrmann. Karl Schöchlin. Karl F. Schöchlin (født 13. juni 1894, død 7. november 1974) var en sveitsisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Schöchlin ble olympisk mester i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han vant toer med styrmann sammen med Hans Schöchlin og Hans Bourquin som var styrmann. Junior Eurovision Song Contest 2007. Junior Eurovision Song Contest 2007 var den 5. Junior Eurovision Song Contest. Den ble avholdt i Ahoy Rotterdam, Rotterdam, Nederland den 8. desember. Nederland ble valgt som arrangør av konkurransen 13. juli 2006 av Den europeiske kringkastingsunion (EBU) og Rotterdam ble valgt 11. september 2006. Algemene Vereniging Radio Omroep (AVRO) vant over Hrvatska radiotelevizija (HRT) fra Kroatia (som ikke ble med) og Cyprus Broadcasting Corporation (CyBC) fra Kypros. Kypros ble valgt som arrangør neste år. Budsjettet var på 2 000 000 britiske pund (16 600 000 norske kroner). Hviterussland vant med ett poeng over Armenia. Det var Hviterusslands andre seier, den første var i 2005. Etter seieren var Hviterussland Junior Eurovision's beste land, den første med 2 seiere og den eneste så langt. Landet ble trukket sist ut til å fremføre, det samme skjedde i 2005. 12 poeng. Under er en liste over alle land som fikk 12 poeng. Vollsetskåla. Vollsetskåla er et grensefjell mellom Stryn kommune i Sogn og Fjordane og Stranda kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1719 moh og er det 681. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Farsund by. Farsund by er kommunesenteret i Farsund kommune, og en by i Vest-Agder med innbyggere per 1. januar. Farsund by vokste opp ved det farbare sundet, derav navnet Farsund. På 1500 og 1600-tallet ble Farsund ofte besøkt av utenlandske handelsskip som søkte ly i havnen, eller som måtte inn og få reparert skader som var pådratt rundt de værharde stedene Lista og Lindesnes. Etterhvert ble handel stadig viktigere. Hollandsk hummereksport var en viktig næring. Men det var først mot slutten av 1700-tallet at Farsund vokste fram som en handels- og sjøfartsby, som var godt kjent ute i resten av verden. Mye av æren for Farsunds fremgang på den tiden var Jochum Brinch Lund, og han regnes da også som Farsund bys grunnlegger (bystatus i 1795). Lund bodde i bygget som i dag huser Nordea Bank, og de fire trærne han hadde i hagen pryder i dag byvåpenet. Han bygget også paleet Husan, Sørlandets vakreste trebygning, og som i dag huser byens rådhus og er innbyggernes storstue. Sjøfartsbyen Farsund var viden kjent, med skip på alle verdenshavene. Farsund var i mellomkrigstiden verdens største sjøfartsby, målt i tonnasje pr. innbygger. I dag framstår Farsund som en sørlandsby med hvite trehus, sveitservillaer og murhus i jugendstil. Farsund gjestehavn er flere år på rad kåret til landets beste gjestehavn. Hans Bourquin. Hans Bourquin (født 16. oktober 1914, død 1998) var en sveitsisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Bourquin ble olympisk mester i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var styrmann på båten som vant toer med styrmann, roerne var Hans Schöchlin og Karl Schöchlin. Junior Eurovision Song Contest 2008. Junior Eurovision Song Contest 2008 eller JESC 2008 var den 6. Junior Eurovision Song Contest og ble arrangert i Limassol i Kypros 22. november 2008. 15 land deltok i konkurransen dette året. Israel, og Bosnia-Hercegovina skulle delta, men de trakk seg før fristen. Polen hadde planer om å delta, men de gjorde ikke det. Aserbajdsjan skulle debutere og trakk seg etter fristen og måtte betale til EBU. Det er første gang det ble ingen debuter. Det er også første gang en fantasi-sang vinner i Eurovision historien. Arrangør. Kypros ble valgt til arrangør av konkurransen, i konkurranse med Portugal, Serbia, Sverige og Ukraina. Resultater. Startlista ble trukket i tidlig oktober. Alle land får 12 poeng i starten av stemmegivinga. Ukraina skal ikke sende finalen direkte, fordi det er Holodomor-dagen der. Kvitegga. Kvitegga eller "Kviteggja" (1717 moh) er et fjell som ligger på Sunnmøre. Fjellet strekker seg mellom den befolkede Nebbedalen i øst og fjelldalen Kjellstaddalen i vest. Selve toppen danner grensen mellom kommunene Stranda og Ørsta. Kvitegga er med god margin det høyeste fjellet i Sunnmørsalpene, men høyden vil variere fra år til år siden toppen av fjellet er dekket av en isbre. I 2008 viste måling med gps 1708moh med 1m feilmargin. Høyden på fast fjell er ikke kjent. Fjellet har et trigonometrisk punkt på 1691m som ikke er fjellets høyeste punkt. Målt etter primærfaktor er fjellet det 10. høyeste i landet. Fjellet Hornindalsrokken ligger rett vest for Kvitegga. Xilinx. Xilinx () er verdens største utvikler og produsent av FPGA (field-programmable gate array). Selskapet ble grunnlagt i 1984. De har 2 hovedkategorier av FPGAer: Virtex og Spartan, hvor Virtex er høy-ytelseskategorien. Xiaolin Showdown. Xiaolin Showdown. Xiaolin Showdown er en amerikansk tegnefilm-serie på 52 episoder fordelt på tre sesonger. Serien ble laget av Christy Hui og første gang vist i 2003. Serien handler om fire Xiaolin munker som – ved hjelp av elementet sitt – skal samle alle de magiske gjenstandene, kalt Sheng Gong Wu, som den første Xiaolin munken, Dashi, gjemte over hele kloden for å beskytte verden fra ondskap etter at han hadde sperret den onde Heylin heksen Wuya inne i en kinesisk puslespilleske. De fire munkene – kinesiske Omi, den japanske, data – geniet Kimiko Tohomiko, brasilianske, street smarte Raimundo Pedrosa og kung fu cowboyen Clay Bailey fra Texas – har fått tildelt hvert sitt element som de trener på å bruke i harmoni med deres element Sheng Gong Wu. Sisiliekruna. Sisiliekruna er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Den høyeste toppen er Nordre Siliekruna som har en høyde på 1717 meter over havet og som er det 687. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. En annen topp er Søndre Sisilekruna (1716 moh) og like sørvest for fjellet ligger en topp på 1702 moh. John Lander. John Gerard Heath Lander (født 7. september 1907, død 25. desember 1941) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Lander ble olympisk mester i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han vant firer uten styrmann sammen med Edward Vaughan Bevan, Richard Beesly og Michael Warriner. Den britiske båten vant med tiden 6.36,0 en sekund raskere en sølvvinnerne fra USA. Michael Warriner. Michael Henry Warriner (født 3. desember 1908, død 7. april 1986) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Warriner ble olympisk mester i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han vant firer uten styrmann sammen med Edward Vaughan Bevan, Richard Beesly og John Lander. Den britiske båten vant med tiden 6.36,0 en sekund raskere en sølvvinnerne fra USA. Edward Vaughan Bevan. Edward Vaughan Bevan (født 3. november 1907, død 22. februar 1988) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Bevan ble olympisk mester i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han vant firer uten styrmann sammen med Richard Beesly, John Lander og Michael Warriner. Den britiske båten vant med tiden 6.36,0 en sekund raskere en sølvvinnerne fra USA. Richard Beesly. Richard Beesly (født 27. juli 1907, død 28. mars 1965) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Beesly ble olympisk mester i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han vant firer uten styrmann sammen med Edward Vaughan Bevan, John Lander og Michael Warriner. Den britiske båten vant med tiden 6.36,0 en sekund raskere en sølvvinnerne fra USA. Sidsel Walstad. Sidsel Walstad (født 1972 i Levanger) er en norsk harpist. Hun er utdannet ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium, Indiana University i og Norges Musikkhøgskole. Hun er ansatt som soloharpenist i Kringkastingsorkestret. Hnoss. Hnoss/Noss («klenodium») er datteren til Frøya og Od. Hun hadde en søster, Gersemi/Gjerseme («dyrbarhet»). Hnoss er brunette i motsetning til sin søster som er blond. Funafuti. Funafuti er en korallatoll i øystaten Tuvalu, og regnes som landets hovedstad. Regjeringen sitter i byen/bydelen Vaiaku på Fongafale. Ved folketellingen i 2002 var innbyggertallet 4 492, noe som gjør Funafuti til landets mest folkerike atoll. Det er en smal landstripe mellom 20 og 400 meter bred som omringer en stor lagune, 18 km lang og 14 km bred. Med sine 275 km² er den Tuvalus klart største lagune. Landarealet for de over 30 øyene og holmene utgjør totalt 2,4 km², mindre enn 1 % av atollens samlede areal. Den mest berømte bygningen er kirken. Blant andre severdigheter er restene av et amerikansk fly som krasjet på Funafuti under andre verdenskrig, da amerikanske styrker brukte rullebanen på Funafuti under forsvaret av Gilbertøyene og Marshalløyene. USA gjorde krav på Funafuti en gang på 1800-tallet, inntil man inngikk en vennskapsavtale i 1979, som trådte i kraft i 1983. Den største øya er Fongafale, der det finnes fire byer, en av disse er Vaiaku, der Tuvalus regjering og parlamentet "Fale I Fono" har sitt sete. Fongafale og Vaiaku omtales iblant som Tuvalus hovedstad, men offisielt er hele atollen Funafuti hovedstad i landet. Atollen har også en internasjonal flyplass, Funafuti internasjonale lufthavn. Øvrige Funafuti. Inkludert halvøya Tengako i nord Funafuti naturvernområde. I juni 1996 ble det opprettet et naturvernområdet langs revets vestre rand. Det består av seks øyer, og arealet oppgis til 33 km², som tilsvarer 20 % av Funafutis areal. Landarealet til de seks øyene er 8 hektar (0,08 km²). Funafutis øyer. Det er minst 30 øyer i atollen. Den største er Fongafale, fulgt av Funafala. Minst tre av øyene er bebodd, hovedøyen Fongafale i øst, Funafala i sør og Amatuku i nord. Passiv transport. Passiv transport er transport av stoffer gjennom en cellemembran ved hjelp av kanalproteiner – som passivt, uten bruk av energi, former en «kanal» gjennom membranen – heller enn bærerproteiner – som aktivt, med forbruk av energi, «bærer» et molekyl gjennom membranen. Passiv transport omfatter blant annet diffusjon og osmose. Diffusjon gjennom lipidlaget. Fettløselige stoffer løser seg i fosfolipidlaget og diffunderer gjennom. Diffusjonen skjer alltid med stoffets konsentrasjonsgradient. Kjønnshormoner, fettsyrer og oksygen er blant de stoffene som kan passere membranen på denne måten. Diffusjon gjennom vannfylte proteinkanaler. Ioner er vannløselige og kan derfor ikke passere fosfolipidlaget. De diffunderer gjennom væskefylte ionekanaler i cellemembranen. Transporten er passiv dersom det skjer med stoffets konsentrasjonsgradient. De ulike ionekanalene slipper bestemte ioner gjennom, og en ionekanal som lar for eksempel bare natriumioner passere, blir derfor kalt en natriumkanal. Binding til transportproteiner. En spesifikk type molekyl bindes til transportproteiner i cellemembranen, som så endrer form og dermed frakter molekylet over på andre siden. Dette skiller seg fra diffusjon ved å være spesifikk og ha begrenset kapasitet. Denne prosessen ligner aktiv transport, men skiller seg fra den ved at prosessen går uten tilførsel av energi. Blant de viktigste transportproteinene finner vi dem som frakter glukose og aminosyrer over cellemembranen. Osmose. Vann kan diffundere både gjennom fosfolipidlaget og gjennom vannfylte proteinkanaler. Vannmolekylene er polare, men små, derfor kan de bevege seg mellom fosfolipidlaget. I tillegg har cellemembranen vannfylte proteinkanaler (akvaporiner) som slipper vann gjennom. Osmose er diffusjon av vann gjennom en semipermeabel membran fra et område med en løsning med høy konsentrasjon av vann til et område med en løsing av lav vannkonsentrasjon. Over tid vil dermed områdene på begge sider av membranen ha lik konsentrasjon av stoff som kan gå gjennom denne. Større molekyler kan derimot bli stengt ute. Cellevegger er eksempel på halvgjennomtrengelige membraner der osmose forekommer. Henry Pearce. Henry Robert «Bobby» Pearce (født 30. september 1905 i Sydney i Australia, død 20. mai 1976 i Toronto i Canada) var en australsk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Pearce ble olympisk mester i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han vant singelsculler foran amerikaneren Kenneth Myers. Fire år senere, under OL 1932 i Los Angeles vant han sin andre olympiske gullmedalje i singelsculler denne gangen foran William Miller fra USA. Palais du Luxembourg. Palais du Luxembourg er et palass i Paris' 6. arrondissement, og ligger i parken Jardin du Luxembourg. Palasset huser i dag senatet, men ble opprinnelig oppført for dronning Maria av Medici av Salomon de Brosse. Utsmykningen ble utført av Nicolas Poussin og Philippe de Champaigne. Da palasset ble ferdig, hadde imidlertid Maria av Medici blitt bannlyst. Eksterne lenker. Luxembourg Knut Espen Solberg. Knut Espen Solberg (født 12. juli 1973) er en norsk oppdagelsesreisende, forsker og sivilingeniør. Han er kjent for å ha vært involvert i prosjektene "I Roald Amundsens fotspor - 100 år etter" og "Smeltende Arktis". Prosjektene har resultert i tv-serier og to bøker. I tillegg til å belyse konsekvensene klimaforandringen har på befolkningen i Arktis, har han kartlagt nordboerenes/vikingenes fangstplasser på Nordgrønland. Harare internasjonale lufthavn. Harare internasjonale lufthavn er hovedflyplassen i Harare, Zimbabwe. Flyplassen drives av Civil Aviation Authority of Zimbabwe og er hovedbasen til Air Zimbabwe. Rullebanen er med sine 4 725 m en av de lengste i Afrika. Master of Puppets (sang). «Master of Puppets» er den første singelen fra Metallicas tredje studioalbum fra 1986 med samme navn. Sangen har en lang instrumental del som starter etter ca. tre og et halv minutt inne i sporet. På B-siden av den originale «Master of Puppets» singlen er sporet «Welcome Home (Sanatarium)». Tekst. I et intervju forklarer frontmann James Hetfield at sangen i hovedsak handler om narkotika. Hvordan ting fort kan forandre seg rundt deg, og om hvordan narkotikaen plutselig kontrollerer deg istedenfor at du kontrollerer narkotikaen. Linjen «Chop your breakfast on a mirror» er en referanse til det å gjøre klar kokain. Priser. Sangen har blitt rangert som den tredje beste Heavy metal sangen noensinne av VH1. I mars 2005 rangerte Q Magazine «Master of Puppets» som nummer 1 på sin liste over 100 Greatest Guitar Tracks. Sangen ble rangert som nummer #2 i Martin Popoffs bok "The Top 500 Heavy Metal Songs of All Time". Popoffs kom frem til dette resultatet ved å la over 18 000 musikere, metal-fans og journalister sende inn sine favorittsanger. Den ble nylig kåret til å ha tidenes beste riff av Total Guitar. I Rolling Stone sin liste over de 100 beste gitar sangene kom «Master of Puppets» på en 33. plass. Dahod (distrikt). Dahod (gujarati: દાહોદ જિલ્લો) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Dahod. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 937 i 2011 mot 967 i 2001. Vadodara (distrikt). Vadodara (gujarati: વડોદરા જિલ્લો) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Vadodara. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 894 i 2011 mot 886 i 2001. Narmada (distrikt). Narmada (gujarati: નર્મદા જિલ્લો) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Rajpipla. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 937 i 2011 mot 945 i 2001. Bharuch (distrikt). Bharuch (gujarati: ભરૂચ જિલ્લો) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Bharuch. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 914 i 2011 mot 918 i 2001. Surat (distrikt). Surat (gujarati: સુરત જિલ્લો) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Surat. Distriktet ble 2. oktober 2007 delt i to. Tehsilene Vyara, Songadh, Valod, Ucchal og Nizar ble overført til et nytt distrikt, Tapi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 836 i 2011 mot 859 i 2001. Dang (distrikt). Dang (gujarati: ડાંગ જિલ્લો) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Ahwa. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 963 i 2011 mot 974 i 2001. Bruno Müller. Bruno Müller (født 11. oktober 1902, død 1975) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Müller ble olympisk mester i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han vant toer uten styrmann sammen med Kurt Moeschter. Navsari (distrikt). Navsari (gujarati: નવસારી જિલ્લો) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Navsari. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 921 i 2011 mot 915 i 2001. Valsad (distrikt). Valsad (gujarati: વલસાડ જિલ્લો) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Valsad. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 926 i 2011 mot 933 i 2001. Kurt Moeschter. Kurt Moeschter (født 23. mars 1903, død 26. juni 1959) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Moeschter ble olympisk mester i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han vant toer uten styrmann sammen med Bruno Müller. Charles McIlvaine. Charles Joseph McIlvaine (født 6. august 1903, død 30. januar 1975 i Broward County i Florida) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. McIlvaine ble olympisk mester i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han vant dobbeltsculler sammen med Paul Costello. Panchmahal (distrikt). Panchmahal (gujarati: પંચમહાલ જિલ્લો) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Godhra. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 923 i 2011 mot 935 i 2001. Dubrovnik lufthavn. Interior view of the existing terminal ATC tower at Dubrovnik Airport Dubrovnik lufthavn, også kalt Čilipi lufthavn, er en internasjonal lufthavn i Dubrovnik, Kroatia. Flyplassen ligger ca. 15.5 km utenfor Dubrovnik sentrum, i bydelen Čilipi. Dubrovnik Airlines har sin hovedbase her. Jura (Skottland). Jura (engelsk: Isle of Jura, gælisk: Diùra) er en øy i Atlanterhavet, på vestkysten av Skottland i øygruppen indre Hebridene. Navnet kommer av norrønt "dyr-ey", Dyrøy. Administrativt tilhører øya den skotske regionen Argyll and Bute. Nærmere lokalisert ligger Jura vest for fastlandet ved Kintyre og Inveray, nordøst for Islay og sør for Firth of Lorn og øya Mull. Rett nord for Jura ligger den lille øya Scarba, og i sundet mellom øyene oppstår en sterk tidevannsstrøm kjent som Corryvreckan. Øya er definert som National Scenic Area. Øya har et areal på 365,43 km², og er med det den åttende største øya i Skottland (den femte største i Hebridene). Øya er fjell-lendt, og det høyeste punktet er Beinn an Òir (gælisk for «fjell av gull») som er 785 meter over havet. Det er et av tre fjell som i fellesskap er kjente som "Paps of Jura", de andre to er Beinn Shiantaidh (755 moh.) og Beinn a' Chaolais (734 moh.). Fjorden Loch Tarbert deler nesten øya i to midt på. I 2001 hadde Jura en befolkning på 188 innbyggere fordelt på 89 husstander. De aller fleste av innbyggerne bor i landsbyen Craighouse på østkysten. Her ligger øyas eneste hotell, butikk og kirke, og her ligger også destilleriet som produserer single malt whisky-merket Isle of Jura. George Orwell bodde på Jura de tre siste årene av sitt liv, og her fullførte han romanen 1984 i 1947-48. Giovanni Delise. Giovanni Delise (født 1. november 1907, død 19. mai 1947) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Delise ble olympisk mester i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han vant firer med styrmann sammen med Valerio Perentin, Giliante D'Este, Nicolò Vittori og Renato Petronio som var styrmann. Den italienske båten vant med tiden 6.47,8 over femten sekunder raskere en sølvvinnerne fra Sveits. Valerio Perentin. Valerio Perentin (født 12. juli 1909, død 7. januar 1998) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Perentin ble olympisk mester i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han vant firer med styrmann sammen med Giliante D'Este, Nicolò Vittori, Giovanni Delise og Renato Petronio som var styrmann. Den italienske båten vant med tiden 6.47,8 over femten sekunder raskere en sølvvinnerne fra Sveits. Nicolò Vittori. Nicolò Vittori (født 13. mars 1909, død 26. mai 1988) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Vittori ble olympisk mester i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han vant firer med styrmann sammen med Valerio Perentin, Giliante D'Este, Giovanni Delise og Renato Petronio som var styrmann. Den italienske båten vant med tiden 6.47,8 over femten sekunder raskere en sølvvinnerne fra Sveits. Giliante D'Este. Giliante D'Este (født 23. mars 1910, død 24. april 1996) var en italiensk roer som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. D'Este ble olympisk mester i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han vant firer med styrmann sammen med Valerio Perentin, Nicolò Vittori, Giovanni Delise og Renato Petronio som var styrmann. Den italienske båten vant med tiden 6.47,8 over femten sekunder raskere en sølvvinnerne fra Sveits. Fire år senere, under OL 1932 i Los Angeles kom han på tredje plass i roing firer uten styrmann. Jean-Paul van Poppel. Jean-Paul van Poppel (født 30. september 1962 i Tilburg, Noord-Brabant) er en tidligere nederlandsk syklist. Han var en sprinter og har etappeseire i alle tre Grand Tours. Etter den aktive karrieren har han vært leder for kvinnelag, og var i 2009-2010 sportsdirektør i Cervélo TestTeam. Fra 2011-sesongen er han sportsdirektør i Vacansoleil-DCM. Bettino Craxi. Benedetto Craxi, bedre kjent som Bettino (født 24. februar 1934 i Milano i Italia, død 19. januar 2000 i Hammamet i Tunisia), var en italiensk politiker for det italienske sosialistpartiet. Han var statsminister to ganger, fra 4. august 1983 til 1. august 1986 og fra 1. august 1986 til 17. april 1987. Da han ble dømt for korrupsjon, flyktet han til Tunisia, den 5. mai 1994. Seks år senere døde han i Hammamet. Renato Petronio. Renato Petronio (født 5. februar 1891, død 9. april 1976) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Petronio ble olympisk mester i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var styrmann på den italienske båten som vant firer med styrmann. Roere var Valerio Perentin, Giliante D'Este, Nicolò Vittori og Giovanni Delise. Den italienske båten vant med tiden 6.47,8 over femten sekunder raskere en sølvvinnerne fra Sveits. IJ (bokstav). IJ og ij er en digraf sammensatt av bokstavene "i" og "j" og er mye brukt i nederlandsk. Den blir noen ganger ansett som en ligatur, eller til og med en egen bokstav – selv om den i de fleste fonter vises som "i" og "j" med knepen avstand. En grunn til at den oppfattes som en ligatur er at i situasjoner der et ord skal skrives med stor bokstav, vil både i og j være en stor bokstav, f.eks. skal begge bokstavene i navnet til elven IJ være store. En "ij" i skrevet nederlandsk uttales som regel som diftongen. I Standard nederlandsk, og de fleste nederlandske dialekter, kan diftongen staves som både "ij" og "ei". Dette kan skape forvirring hos skoleelever og de må gjerne studere lister av ord med "ei" og "ij". For å skille mellom disse, kalles "ij" ofte for "lang ij" («lang "ij"») og "ei" for "korte ei" («kort "ei"») eller bare "E - I". Navnet "Lange ij" kommer nok av at den strekker seg ned under linjen når den skrives, ikke av uttalen ettersom begge lydene uttales likt. Endel navn, spesielt innen sport, skrives ofte internasjonalt med "y" i stedet for "ij". Noen eksempler er fotballspillerne Johan Cruyff og Ruud van Nistelrooy. Da klubben var blitt en gjenganger i europacupene på 70-tallet, skiftet Fotballklubben "Feijenoord" fra Rotterdam offisielt navn til Feyenoord, mens bydelen som har gitt navn til klubben, fortsatt heter Feijenoord. Referanser. I 20 Hijra (transperson). På det indiske subkontinent regnes en hijra (hindi: हिजड़ा, urdu: حجڑا) å tilhøre «det tredje kjønn», hverken mann eller kvinne. De fleste er biologisk mann eller har uklare kjønnskarakteristika, men noen er kvinner. Hijraer omtaler seg selv og kler seg vanligvis som kvinner. Tour de France 1991. Tour de France 1991 var den 78. utgaven av Tour de France og ble arrangert fra 6. til 28. juli 1991. Miguel Indurain tok sammenlagtseieren. Etappene. 1991 Marvin Stalder. Marvin Frederick Stalder (født 9. desember 1905, død 2. september 1982) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Stalder ble olympisk mester i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en britisk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne Marvin Stalder, John Brinck, Francis Frederick, William Thompson, William Dally, James Workman, Hubert A. Caldwell, Peter Donlon og Donald Blessing som var styrmann. John Brinck. John Manning Brinck (født 16. september 1908, død 19. mai 1934) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Brinck ble olympisk mester i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en britisk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne Marvin Stalder, John Brinck, Francis Frederick, William Thompson, William Dally, James Workman, Hubert A. Caldwell, Peter Donlon og Donald Blessing som var styrmann. Francis Frederick. Francis Harland Frederick (født 28. februar 1907, død 2. mai 1968) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Frederick ble olympisk mester i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en britisk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne Marvin Stalder, John Brinck, Francis Frederick, William Thompson, William Dally, James Workman, Hubert A. Caldwell, Peter Donlon og Donald Blessing som var styrmann. William Thompson (roer). William G. Thompson (født 19. juli 1908, død 8. februar 1956) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Thompson ble olympisk mester i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en britisk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne Marvin Stalder, John Brinck, Francis Frederick, William Thompson, William Dally, James Workman, Hubert A. Caldwell, Peter Donlon og Donald Blessing som var styrmann. Tapi (distrikt). Tapi (gujarati: તાપી જિલ્લો) er et distrikt i den indiske delstaten Madhya Pradesh. Distriktets hovedstad er Vyara. Distriktet ble opprettet 2. oktober 2007. Tehsilene Vyara, Songadh, Valod, Ucchal og Nizar ble overført fra distriktet Surat. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 944 i 2011 mot 951 i 2001. William Dally. William Morris Dally (født 22. februar 1908, død 30. mai 1996) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Dally ble olympisk mester i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en britisk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne Marvin Stalder, John Brinck, Francis Frederick, William Thompson, William Dally, James Workman, Hubert A. Caldwell, Peter Donlon og Donald Blessing som var styrmann. Flatey i Skjálfandi. Flatey (Flatøy på norsk) er ei øy i bukta Skjálfandi nord på Island. Øya ligger om lag 8,7 km fra Húsavík. Det høyeste punktet på øya ligger bare 20 meter over havet, noe som har gitt øya sitt navn. Den er 2,5 km lang og 1,7 km bred, og er den femte største øya rundt Island. Folketallet på Flatey nådde en topp i 1942 da det bodde 120 mennesker på øya. Da andre tettsteder og byer begynte å vokse, klarte ikke flatey å konkurrere med dem, og folk begynte å flytte fra øya. I 1967 var det ingen innbyggere igjen.I dag kommer islendingene stort sett til Flatey om sommeren, og mange turister besøker øya. Skjálfandi er en god fiskeplass, spesielt etter torsk og rognkjeks. Jordsmonnet er godt, så innbyggerne drev med både fiske og jordbruk. Alle hus hadde ei melkeku, noen sauer og høner. Det er bare få bygninger på øya. Den viktigste er skolehuset som ble bygd i 1929, ei gammel kirke som ble stengt i 1884, et fyr fra 1913, som ble gjenoppbygd i 1963 og en radiotelegraf fra 1931. Den gamle kirka ble erstattet av en ny i 1960. Den nye kirka ble flyttet fra Brettingsstaðir i Flateyjardalur og bygd opp igjen her. Det rike fuglelivet trekker til seg mange turister. Av de 37 fugleartene på Island kan man finne 30 på Flatey i hekkesesongen, blant annet lundefugl, terne, småspove og heilo. Don't Tread on Me. Don't Tread on Me er den sjette sporet på Metallicas selvtitulerte album fra 1991. Tittelen er hentet fra den Den amerikanske revolusjon. På Gadsden-flagget er ordene "Don't Tread On Me" skrevet på en gul bakgrunn med en klapperslange, som forøvrig er avbildet på fremsiden av albumet "Metallica". Introen til sangen er tatt fra skuespillet og filmen West Side Story. Teksten referer også til Patrick Henrys berømte sitat "give me liberty or give me death", med sanglinjen "liberty or death, what we so proudly hail." Sangen har aldri blitt spilt live, som kan noe å gjøre med at vokalist James Hetfield har avslørt i et intervju med Playboy Magazine at han ikke har så mye til overs for sangen. I intervjuet sier Hetfield "There are some songs on there I don't like. 'Don't Tread on Me', probably not one of my favorite songs musically." Sangen klatret til nummer 21 på Billboard Mainstream Rock Tracks i USA selv om sangen aldri ble utgitt som single der. Invertert pendel. En tegning av en invertert pendel på en vogn. Stangen har ingen masse. Vognens masse og pendelens masse er M og m. Stangen har lengde l. En invertert pendel er en pendel som har massen høyere enn sitt vippepunkt. Mens en vanlig pendel er stabil når massen henger rett ned, vil en invertert pendel være ustabil av natur, og trenger dermed påvirkning av ytre krefter for å beholde sin stabilitet. Denne påvirkningen kan enten være i form av moment tilført vippepunktet, eller horisontal bevegelse av vippepunktet. Den inverterte pendel er en vanlig regneoppgave innen reguleringsteknikk og kybernetikk. Noen eksempler på inverterte pendler i den virkelige verden er det personlige fremkomstmiddelet Segway, raketter, eller motorsykler. James Workman. James Adam Workman (født 30. april 1908, død 15. oktober 1983) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Workman ble olympisk mester i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en britisk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne Marvin Stalder, John Brinck, Francis Frederick, William Thompson, William Dally, James Workman, Hubert A. Caldwell, Peter Donlon og Donald Blessing som var styrmann. Hubert A. Caldwell. Hubert Augustus Caldwell (født 26. desember 1907, død 9. august 1972) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Caldwell ble olympisk mester i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en britisk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne Marvin Stalder, John Brinck, Francis Frederick, William Thompson, William Dally, James Workman, Hubert A. Caldwell, Peter Donlon og Donald Blessing som var styrmann. Tredje kjønn. Begrepet det tredje kjønn benyttes om mennesker som ikke anses eller anser seg for å være mann eller kvinne og om den sosiale kategorien som eksisterer i land som anerkjenner tre eller flere kjønn. Begrepet har blant annet blitt brukt for å beskrive hijraene i India, Bangladesh og Pakistan, fa'afafina og lignende grupper i Polynesia og edsvorne jomfruer på Balkan, og brukes også av mange mennesker som tilhører disse gruppene. Nepal er det første land i verden som har anerkjent det tredje kjønn. Peter Donlon. Peter Dwight Donlon (født 16. desember 1906, død 14. desember 1979) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Donlon ble olympisk mester i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en britisk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne Marvin Stalder, John Brinck, Francis Frederick, William Thompson, William Dally, James Workman, Hubert A. Caldwell, Peter Donlon og Donald Blessing som var styrmann. Second Coming. "Second Coming" er det andre albumet til det britiske bandet The Stone Roses. Albumet kom ut i 1994, 5 år etter bandets første album "The Stone Roses". Albumet fikk ikke så gode kritikker som det første albumet. Innspillingen begynte i 1992, men platen kom ikke ut før desember 1994. Donald Blessing. Donald F. Blessing (født 26. desember 1905, død 4. juli 2000) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Blessing ble olympisk mester i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var styrmann på den amerikanske åtteren som vant foran en britisk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var Marvin Stalder, John Brinck, Francis Frederick, William Thompson, William Dally, James Workman, Hubert A. Caldwell, Peter Donlon og Donald Blessing som var styrmann. Cameron Meyer. Cameron Meyer (født 11. januar 1988 i Viveash) er en australsk syklist. Meyer ble juniorverdensmester i banesykling i 2006 i individuell forfølgelse, lagforfølgelse og madison. I 2008 fikk han bronse i U23-klassen i temporittet under VM, og klarte en fjerdeplass i poengrittet under OL i Beijing. I 2009 ble han verdensmester i banesykling, i poengrittet. Året etter vant han også poengrittet og ble verdensmester i lagforfølgelse og madison. I 2009-sesongen ble han profesjonell for Garmin-Slipstream. Incheon internasjonale lufthavn. Incheon internasjonale lufthavn er den største flyplassen i Sør-Korea og en av de største i Asia. Den har hvert år 2006 blitt kåret til verdens beste flyplass og har mottatt en fem-stjernes rangering av Skytrax, som er en prestisjefull utmerkelse flyplassen bare deler med to andre; Hongkong internasjonale lufthavn og Singapore Changi Airport. Flyplassen ligger 30 minutters reise øst for Seoul og er hovedflyplass for de sørkoreanske flyselskapene Korean Air, Asiana Airlines og Polar Air Cargo. Incheon Tiger Airways, som er et nyetablert datterselskap av Tiger Airways i Singapore ønsker å benytte flyplassen som sin base. Den åpnet 29. mars 2001 og erstattet Gimpo internasjonale lufthavn, som nå bare benyttes for innenlandske flygninger samt flygninger til Tokyo internasjonale lufthavn (Haneda) og Shanghai Hongqiao internasjonale lufthavn. Flyplassen er en hub for internasjonale sivile flygninger og godstransport i Øst-Asia. Sikkerhetstiltakene på flyplassen er hypermoderne og rettet både mot terror og sykdomsspredning. Fasilitetene gjør at Incheon internasjonale lufthavn anses som Asias teknologisk mest avanserte flyplass. Flyplassen er Asias sjette travleste målt etter antall passasjerer, og den femte travleste målt etter godsmengde og den ellevte travleste målt etter antall internasjonale passasjerer. Overblikk. Incheon internasjonale lufthavn ligger vest for den sørkoreanske byen Incheon, på øya Yeongjong-Yongyu på landets vestkyst. Øya var tidligere delt i de to øyene Yeongjong og Yongyu, men fyllinger mellom øyene gjør at de nå framstår som en. Flyplassen er knyttet til fastlandet av Incheon International Airport Expressway, og en del av denne utgjør Yeongjongbrua, og den nybygde Incheonbrua som korter ned reisetiden til Songdo sør for Incheon by med vel en time. Motorveien svinger innom Gimpo og forbinder dermed den internasjonale flyplassen med største nasjonale flyplassen. Flyplassen har ulike bussforbindelser til Seoul og mange større byer i Sør-Korea. I tillegg finnes andre transportmuligheter som ferge mellom Yeongjong og Incheon og en egen limousintjeneste fra Seoul. Jernbaneforbindelsen AREX har også forbindelse med Gimpo internasjonale lufthavn og med Seouls undergrunnsbane, Linje 5, som åpnet 23. mars 2007, og en videre forlengelse til Seoul stasjon åpnet i desember 2010. Flyplassen fikk utmerkelsen «Best in Service Award in Class» på 1st International Conference on Airport Quality and Service av IATA og ACI og rangert på andre plass i «Best Airport Worldwide» etter Hongkong internasjonale lufthavn, foran Singapore Changi lufthavn. Flyplassen ble også rangert som nummer en i verden av Airports Council International. Incheon internasjonale lufthavn kan ta imot passasjerer fra 44 fly samtidig. Historie. Fly fra Korean Air takser ut. Fly fra Orient Thai Airlines på Incheon. Etter OL i Seoul i 1988 opplevde Sør-Korea en sterk vekst i internasjonal flytrafikk. I 1990 var det klart at Gimpo internasjonale lufthavn ikke hadde kapasitet nok for en videre vekst. Arbeidene med den nye flyplassen startet i november 1992. Flyplassen ble plassert på vestkysten, og bygd på et gjenvunnet område mellom de to øyene Yeongjong og Youngyu. Byggearbeidene tok åtte år, og i tillegg kom en periode på seks måneder til nødvendige tester. Den offisielle åpningen var i mars 2001. Flyplassen er konstruert for å kunne utvides senere, og andre utbyggingsetappe er under veis. Ved åpningen av flyplassen startet en rekke problemer, i stor grad knyttet til bagasjehåndteringssystemet. Problemene ble oppdaget under testingen før åpningen, men en klarte ikke å utbedre manglene før åpningen. Dette betød at baggasjehåndteringen var delvis manuell den første måneden etter åpningen. Når problemene først ble løst, fungerte flyplassen etter planen. Som en følge av Terrorangrepet 11. september 2001 ble sikkerhetssystemet på flyplassen oppgradert, sammen med medisinsk utstyr for å håndtere ulike epidemier. Utstyret gjør at flyplassen i dag anses som en av de mest avanserte i verden, og den mest avanserte i Asia. Trafikken på flyplassen har økt sterkt. I 2002 ble det klart at flyplasskapasiteten ville være nådd i 2006, noe som førte til at en i februar 2002 vedtok å starte arbeidene med en utvidelse av flyplassen. Arbeidene skulle etter planen være ferdige i desember 2008, men på grunn av OL i Beijing, modifiserte en byggearbeidene, slik at konstruksjonsarbeidet kunne avsluttes i juli 2008. Incheon internasjonale lufthavn er en av flyplassene som er oppgradert for å kunne ta imot den nye flytypen Airbus A380. Den første testturen ble foretatt 15. november 2006 og da ble alt utstyr, deriblant dokkingportene for flytypen ble testet og godkjent. Blant de kommende utbyggingspanene er at byen Incheon og logistikkselskapet Hanjin Corporation (morselskapet til Korean Air) skal bygge et ni etasjers sykehus nær flyplassen. Avtalen ble signert 10. januar 2008 og det nye sykehuset, "Yeongjong Medical Center" skal være ferdig i 2011 og skal være både lokalsykehus og mesisinsk senter for de 30 000 turistene som hvert år trenger medisinsk oppfølging i landet. Kjelkevarden. Kjelkevarden er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 717 meter over havet og er det 687. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Leif Lampater. Leif Lampater (født 22. desember 1982 i Waiblingen, Tyskland) er en tysk syklist. Leif Lampater har syklet aktivt siden han var 15 år og er hovedsakelig på banesyklist. Hans kanskje største prestasjon er fjerdeplassen på 4000 meter forfølgelsesritt på bane for lag, under OL i 2004. 26 ganger har han startet i seksdagersritt, noe som har endt med fire seire. Vinteren 2008-2009 er han Erik Zabels parkamerat i flere av seksdagersrittene under Zabels avskjedsturne. Deres første resultat ble en andreplass i Amsterdam. Zabel og Lampater var også parkamerater under seksdagersritt i 2007-2008. Fokstuguhøe. Fokstuguhøe er et fjell i Dovre kommune i Oppland. Det har en høyde på 1716 meter over havet og er det 692. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Flemming Rasmussen. Flemming «Razz» Rasmussen (født 1958) er en dansk lydtekniker, plateprodusent og eier av Sweet Silence Studios i København i Danmark. Liv og karriere. Rasmussen har hovedsakelig arbeidet med heavy metal-musikk gjennom sin karriere, og er mest kjent fra sitt arbeide som lydtekniker og produsent på de tre første studioalbumene til gruppen Metallica: "Ride the Lightning" (1984), "Master of Puppets" (1986) og "...And Justice for All" (1988). Flemming fikk mye ros for arbeidet med de to første av de tre platene, men fikk tung kritikk for sitt arbeide på "...And Justice for All". Dette var også de siste arbeidet han gjorde med bandet. Han produserte Morbid Angel, Covenant, Blind Guardians album, "Imaginations from the Other Side", "The Forgotten Tales", Artillerys "By Inheritance" album og Ensiferums "Iron", blant mange andre. Rasmussen vant en Grammy for å ha produsert Metallicas «One» i 1989. I 1994 fikk han en dansk Grammy som årets produsent for Sort Sols album "Glamourpuss". Nylig har Flemming arbeidet med Evile på deres debutalbum fra 2007 og Tantara på deres debutalbum "Based On Evil" fra 2012. Lærdalseinaren. Lærdalseinaren er et fjell i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1716 meter over havet og er det 692. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fa'afafine. Fa'afafine (flertall fa'afafina) (staves også faafafine, fafafige, fafafine og feilstaves fafafini) er et tredje kjønn som er genuint for samoisk kultur. En fa'afafine er en biologisk mann som er oppdratt som en jente og kvinne. Ordet fa'afafine inneholder det kausative prefikset «fa'a», som betyr «oppførsel som» og ordet «fafine» som betyr «kvinne». Det finnes beslektede begreper i andre polynesiske språk som tonganske «faka'leiti», maoriske «whakawahine», hawaiiske «mahu wahine», tahitiske «mahu vahine» og rarotonganske «akava’ine». Tucurui-demningen. Tucurui har verdens største vannkraftavrenning. Tucuruí er en demning og et vannkraftverk i Tocantins-elven i det sentrale Brasil. Navnet kommer av en liten by som måtte flyttes da dammen ble konstruert. Installert effekt for vannkraftproduksjon er 8.370 MW, fordelt på 24 turbinstasjoner – den fjerde største vannkraftytelsen i verden. Arbeidet med dammen ble påbegynt i 1976, og etter første byggetrinn var ytelsen på 4.240 MW. Med 120,000 m³/s har Tucurui verdens sterkeste avrenning fra en vannkraftanlegg. Dammen er 78 meter høy og 11 000 meter lang. Selve damfyllingen er på 85 millioner m³, tredje størst i verden. Det er selskapet Eletronorte som opererer og vedlikeholder demningen og vannkraftanlegget. Filmen "Smaragdskogen" ble tatt opp ved demningsanlegget. Det har vært protester mot utbyggingen, som ga en oversvømming som førte til flytting av minst 32.000 personer, mens 100.000 fikk redusert vannkvalitet eller andre negative følger. Historikk over europamesterskapsrekorder på 400 m. Dette er en liste over utviklingen av mesterskaprekorden for 400 meter ved europamesterskapet i friidrett utendørs. Andre mesterskapsrekorder. 00400 m Opptaksbreen. Opptaksbreen er en brearm av Jostedalsbreen i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Like vest for breen ligger en fjelltopp med en høyde på 1716 meter over havet. Dette er det 692. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Petralona. Petralona (gresk: Πετράλωνα) er en bydel sørvest for sentrum av Athen, Hellas' hovedstad. Beliggenhet. Bydelen Petralona ligger i Athen kommune og grenser mot øst til Filopapposhøyden og bydelen Koukaki, mot syd til kommunen Kallithea og mot sydvest til kommunen Tavros. Mot nordvest ligger bydelene Rouf, Gazi og videre Votanikos, mot nord Kerameikos og mot nordøst Thiseio og videre Athens agora. Petralona deles gjerne i Ano (Øvre) Petralona i øst mot Filopapposhøyden og Kato (Nedre) Petralona vest for den gamle metrolinjen (ISAP). Djupeskardnosi. Djupeskardnosi er et fjell i Hol kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1715 meter over havet og er det 699. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Campos Novos-demningen. Bilde av demningen når reservoaret er fylt opp. Campos Novos-demningen er en demning og et vannkraftverk i Rio Canoas i Santa Catarina-provinsen i det sørlige Brasil. Den stod ferdig i 2006 etter fem års bygging, og var da 202 meter høy som er en imponerende dimensjon for en betongkledd steinfyllingsdam. Demningen er 592 meter lang og demmer opp 25,9 km². Installert effekt for vannkraftproduksjon er 880 MW fordelt på tre turbiner. Arbeidet med dammen ble påbegynt i 2001, men 20. juni 2006 ble det en brist i demningen og vann rant ut. I 2007 ble demningen fullt rekonstruert og satt i drift igjen. Det er selskapet Enercan som opererer og vedlikeholder demningen og vannkraftanlegget. Eksterne lenker. http://www.enercan.com.br/site/pdf/enercan_caracteriticas_uhe.pdf [Enercan] – tekniske spesifikasjoner (PDF). Evile. Evile er et thrash metal band fra Huddersfield, Storbritannia. Debutalbumet deres, "Enter the Grave", ble produsert av Flemming Rasmussen ved Sweet Silence Studios i København, Danmark og ble gitt ut over hele verden i 2007 av Earache Records. Bandets første kritikk var utelukkende positiv fra musikkbladet Kerrang! som sa at bandet alene gjenopplivet hele sjangeren. Bandet holder fortsatt til i Huddersfield, England. Det har blitt bekreftet av Flemming Rasmussen også skal jobbe med Eviles andre studioalbum, som har planlagt utgivelsesdato, i midten av 2009, og at bandet skriver nytt materiale til den nye plata. Air Koryo. Air Koryo – Korean Airways (tidligere "Chosŏn Minhang" (조선민항), kortform Air Koryo) er Nord-Koreas statlige flyselskap. Air Koryo driver internasjonale flygninger mellom den nordkoreanske hovedstaden Pyongyang og Beijing to ganger hver uke, samt charterflygninger til andre destinasjoner i Asia, Afrika og Europa. Flyselskapet holder til ved Sunan internasjonale lufthavn (FNJ) som ligger nord for Pyongyang. Hovedkontoret ligger i Sunan-distriktet i Pyongyang, og selskapet har filialkontorer i Beijing, Shenyang, Macao, Bangkok, Berlin, Moskva, Hongkong, Singapore og Tokyo. Air Koryo er ett av 92 flyselskap som etter en beslutning hos EU-kommisjonen har forbud mot å fly innenfor EU. Flyselskapet er også kjent for å være det eneste med en stjerne av skytrax. Selskapet ble etablert i 1954 og fløy første gang 21. september 1955 under navnet "Chosonminhang Korean Airways" (CAAK) og ble etablert for å erstatte det felles koreansk-sovjetiske som ble etablert i 1950. CAAK begynte å fly med sovjetiske fly som Lisunov Li-2, Antonov An-2 og Iljusjin Il-12. Iljusjin Il-14 og Iljusjin Il-18 kom til på 1960-tallet. I 1975 ble jetfly tatt i bruk, først med Tupolev Tu-154, som fløy mellom Pyongyang og Praha, Øst-Berlin og Moskva. På grunn av begrenset rekkevidde måtte flyet mellomlande i Irkutsk og Novosibirsk. Tu-154, Tu-134 og An-24 ble levert for å starte innenlandske flygninger. Flere Tu-154 ble levert i begynnelsen av 1980-tallet og de første Iljusjin Il-62 ble levert i 1982, noe som gjorde at selskapet kulle tilby non-stopflygninger til Moskva. På samme tid gikk det ruter til Sofia og Beograd. Slutten av den kalde krigen mot slutten av 1990-tallet betød en sterk reduksjon i selskapets internasjonale operasjoner. CAAK ble til Air Koryo i 1993, samme år som selskapet bestilte tre Iljusjin Il-76 godsfly for flygninger til Kina og Russland. Selskapet kjøpte nylig to nye Tupolev Tu-204 for å bytte ut sine eldre fly på internasjonale ruter. Med sine nye Tu-204 kan selskapet også fly til Europa og Moskva. Skræmetindene. Skræmetindane er et fjell i Vang kommune i Oppland. Det har en høyde på 1714 meter over havet og er det 700. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Høgalmebreen. Høgalmebreen er en brearm av Myklebustbreen på grensen mellom kommuene Jølster og Stryn i Sogn og Fjordane. Det høyeste punktet på breen er 1712 meter over havet, og denne fjelltoppen er den 701. høyeste i landet av fjellene med en primærfaktor på minst 50 meter. Itaparica-demningen. Itaparica-demningen (portugisisk: "Usina Hidrelétrica de Itaparica") er en demning og et vannkraftverk i elven São Francisco i det nordøstre Brasil. Anlegget ligger på grensen mellom delstatene Pernambuco og Bahia, og ligger rett ovenfor Pãulo Afonso IV-demningen. Det er et av fem større vannkraftverk i elva. Den ble planlagt av statsselskapet Eletrobras på 1970-tallet, og stod ferdig i 1993 etter fjorten års bygging med flere opphold. Ialt 40 000 mennesker ble flyttet som følge av utbyggingen, og Verdensbanken kritiserte en rekke forhold rundt denne flyttingen. Installert effekt for vannkraftproduksjon er 1 500 MW. Rasekatt. Rasekatter, slik man forestiller seg de mange ulike katterasene i dag, oppsto først sent på 1800-tallet. Per definisjon er en rasekatt et avkom med stamtavle, etter foreldre av samme rase som også har stamtavle. Da det i 1871 ble avholdt katteutstilling i Crystal Palace i London ble det vist fram 25 klasser med katter, men svært få var "rasekatter" slik vi kjenner dem i dag. Europeisk korthår og perser var med, samt en tidlig variant av burmeser. Man kan derfor konkludere med at rasekatter er et resultat av den økte velstanden som oppsto i Europa på 1800-tallet, i likhet med de mange hunderasene som ble skapt på denne tiden. Rasekatter ferdes normalt ikke fritt omkring, fordi mange av dem er svært kostbare. Om de får lov blir imidlertid rasekattene ofte like dyktige jegere som huskattene, selv om flere av rasene også har fysiske hindringer for å kunne bli det. Norsk skogkatt er et eksempel på en rasekatt som passer godt til nordisk fauna og klima. Om den for ferdes fritt blir den en svært god jeger. Rasekattforbund. Internasjonalt finnes det er rekke rasekattforbund, hvorav de mest dominerende er Cat Fanciers' Association (CFA), Fédération Internationale Féline (FIFe), The International Cat Association (TICA) og World Cat Federation (WCF). I Norge er det Norske Rasekattklubbers Riksforbund (NRR) som organiserer flertallet av de lokale rasekattklubbene. NRR anerkjenner omkring 40 katteraser, men antallet må på ingen måte forveksles med en komplett liste over alle rasekatter. Andre forbund kan anerkjenne andre katteraser. NRR er tilsluttet FIFé, som kun er ett av flere internasjonale topporganer som organiserer nasjonale rasekattforbund. Fløtatinden. Fløtatinden eller Trondskjortetinden er et fjell i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Toppen er en populær skidestinasjon. Fjellet ligger ovenfor Eikesdalsvannet og en har utsikt mot Mardalsfossen i sør og Skjorta i nord. Ilha Solteira-demningen. Ilha Solteira-demningen er en demning og et vannkraftverk i Urubupunga-utbyggingen, i elven Paraná i det sørøstre Brasil. Anlegget ligger i delstaten Sao Paulo, og forsyner kraft til storbyene Sao Paulo, Rio de Janeiro og Belo Horizonte. Installert kapasitet er 20 x 160 MW = 3.440 MW totalt, det 12.kraftigste kraftanlegget i verden i 2007. Den stod ferdig i 1980 etter konstruksjon siden 1967. Reservoaret er 150 km langt, 1230 km² i areal og har et største volum på 21.2 km³. Dammen er ialt 6.200 meter lang og 76 meter høy. Avrenningen er maksimalt 40 000 m³/sek. Tre vannkraftanlegg er forbundet med hverandre i Paraná – Ilha Solteira, llha Ceca, og Jupia. Knekten. Knekten er et fjell i Fauske kommune i Nordland. Det har en høyde på 1711 meter over havet og er det 704. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Bjarnarey. Bjarnarey er ei av øyene i øygruppa Vestmannaeyjar ved Island og ligger like sør for Elliðaey. Øya har et areal på 0,32 km². På det høyeste er øya 161 moh. Storsola. Storsola er et fjell i Sylan i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Det har en høyde på 1711 meter over havet og er det 704. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Elliðaey. Elliðaey (iblant skrevet Ellirey) er den tredje største av øyene i Vestmannaeyjar-øygruppen. Den måler 0,45 km². Øya er kjent for store hekkekolonier med sjøfugl. På øya ligger det ei stor jakthytte som ble bygd i 1953. Den er mye brukt i forbindelse med jakt på lundefugl og eggsanking. Skipedalshyrna. Skipedalshyrna er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1710 meter over havet og er det 711. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Hanbok. Hanbok (eller Chosŏn-ot i Nord-Korea) er Koreas nasjonaldrakt. Den er karakterisert ved sine livlige farger og enkle linjer uten lommer. Selv om ordet direkte oversatt betyr «koreanske klær», referer begrepet ofte til Joseon-dynastiets semi-formelle eller formelle klesdrakt som ble benyttet i tradisjonelle festivaler eller høytider. Kvinnens hanbok består av en "chima", som betyr et skjørt og "jeogori" som referer til en jakke. I kombinasjon heter de "chima jeogori". Mannens hanbok består av "jeogori" og vide bukser som kalles "baji". Koreas tre kongedømmer. Kongelig bekledning under de tre kongedømmer. Noen av basiselementene i dagens hanbok, skjorta "jeogori", buksa "baji" og skjørtet "chima" ble trolig båret svært tidlig, men det var ikke før perioden tre kongedømmer (57 BC – AD 668) at den todelte drakten ble utviklet. Korte og trange bukser og trang livlang jakke ble båret av både kvinner og menn tidlig i perioden, noe blant annet gamle tegninger fra gravkamre og hulemalerier viser. Basisstrukturen er beholdt relativt uendret fram til i dag. Mot slutten av perioden hadde kvinner innenfor adelen begynt å bære lange skjørt og jakker med lange armer, bundet til brystet, mens menn av adelen begynte å bære vide bukser bundet inn ved anklene og smale jakker, vide ved hånden, med belte ved livet. I denne perioden ble silkedrakter fra Tang-Kina tatt i bruk av kongen og høyere embetsmenn. Denne tradisjonen ender med Gwanbok, som er de tradisjonelle klærene til offentlige tjenestemenn i det før-moderne Korea. Goryeo-perioden. Da Goryeo-dynastiet (918–1392) signerte en fredsavtale Det mongolske riket, og Goryeo-konger giftet seg med mongulske dronninger, adopterte hoffet og embetsmenn mongolske klesskikker. Som et resultyat av denne innflytelsen ble chima-skjørtet og jeogori kortet av ved livet og knyttet til brystet med et langt og bredt bånd istedet for et belte, mens armene ble noe avrundet. Joseon-perioden. "Heuk dallyeongpo" sent 18. århundre I Joseon-dynastiet ble kvinnedraktens "jeogori" gradvis mindre. I det 16. århundre var "jeogori" posete og rakk til nedenfor livet, men mot slutten av Joseon-dynastiet i det 19. århundre var "jeogori" blitt så kort at den ikke dekket brystet, så "heoritti" ble istedet benyttet foran brystet. Mot slutten av det 19. århundre introduserte Daewongun "Magoja", som er en manchuinspirert jakke, til Korea, som ofte blir båret sammen med hanbok i dag. "Chima" var et stort skjørt og "jeogori" var kort og tettsittende fram til slutten av Joseon-perioden. Undertøy som ble båret under "chima" var "darisokgot", "soksokgot", "dansokgot" og "gojengi", for å framheve den ønskede siluetten. Fordi "jeogori" var så kort, ble det naturlig å bruke "heorimari", som fungerte som et korsett. Tøyet var hvitt lin, og syntes under "jeogori". Overklassen brukte hanbok av tettvevd nettelduk laget av nesle, eller andre stoffer som var tettvevd, eller silke. Folk flest ble begrenset av loven og av ressurstilgangen til å i beste fall bruke bomull. Overklassen bar klær med varierende farger, men sterke farger ble vanligvis brukt av barn og jenter, mens mindre fargerike klær ble benyttet av middelaldrende menn og kvinner. Folk flest kunne til spesielle anledninger bruke svake farger, for eksempel rosa, svakt grønn, grå eller trekull-fargede klær. Når koreanere gikk utendørs brukte de yttertøyet "durumagi", som nådde til knærne. Anledinger. Hanbok er klassifisert etter bruken; hverdagsklær, seremonielle klær eller spesielle klær. Seremonielle klær ble båret under formelle anledninger, som barnets første budsdag, et bryllup eller en gravferd. Spesielle klær ble laget for shamaner og tjenestemenn. Hanbok for embedsmenn. "Gwanbok" er en koreansk term som referer til formelle klær som tjenestemenn i statsadministrasjonen benyttet. Det begynte med silkeklær i Sillaperioden og varte til Joseonperioden. Det var flere typer "gwanbok" avhengig av status, rang og yrke som for eksempel "jobok", "jebok", "sangbok", "gongbok", "yungbok" og "gunbok". "Jobok" var "gwanbok" som ble båret til spesielle anledninger som nasjonale festivaler eller offentliggjøring av kongelige dekreter. "Jebok" var "gwanbok" for et rituale kalt for "jesa". "Sangbok" ble båret til daglig bruk, mens "gongbok" ble båret av offiserer som var på audiens til kongen. "Yungbok" ble brukt i militære henseender. Parykk. Både menn og kvinner bar håret oppsatt i fletter fram til de ble gift, da håret ble knyttet i en knute. Mannens knute ble kalt for "sangtu" (상투) og satt på toppen av hodet og kvinnensble satt opp i en ball i nakken. Kvinner med høy sosial status og "gisaeng" bar parykk ("gache"). Som i vesten var parykkene finere jo større og høyere de var. En lang pinne eller "binyeo" (비녀), ble skøvet gjennom knuten både for å feste håret, men også som dekorasjon. Materialet og lengden på pinnen varierte etter bærerens status og klasse. Kvinner bar en "jokduri" på brullupet og en "ayam" for å holde varmen. Menn bar en hatt "gat", som også varierte etter klasse og status. Ved bryllup. Moderne hanbok for barn består vanligvis av to eller tre tøystykker som kan settes på på en enkel måte. De blir produsert av billigere materiale siden de bare blir brukt noen få ganger i åretunder høytider som Chuseok og Seolnal. Barn blir også påsatt hanbok på deres første bursdag, "dol". VM i svømming 1986. VM i svømming 1986. Det femte verdensmesterskapet i svømming ble arrangert i Madrid i perioden 13. til 23. august 1986. Halirrhothios. Halirrothios (gresk "Ἁλιρρόθιος" var Poseidon og nymfen Eurytes sønn, som prøvde å voldta Alkippe, Ares' datter. Hennes far drepte ham imidlertid, etter å ha tatt ham på fersk gjerning ved kilden ved Asklepios' tempel ved foten av Akropolis. Poseidon krevde at Ares måtte straffes og således opprettet de tolv olympiske guder den første domstolen for en mordsak på Areopagos. Ares ble frikjent. Roland Grapow. Roland Grapow (født 30. august, 1959 i Hamburg, Tyskland) er profesionel gitarist. Roland ble kjent musiker i hans tid med Power metal bandet, Helloween, som han spilte med i 13 år etter å ha erstattet en av grunnleggermedlemmene til bandet, Kai Hansen. Grapow spilte gitar på albumene Pink Bubbles Go Ape, Chameleon, Master of the Rings, The Time of the Oath, High Live, Better Than Raw, Metal Jukebox og The Dark Ride. I hans tid med Helloween startet Roalnd også sitt eget soloprosjekt. Deres første utgivelse, The Four Seasons of Life inneholdt medlemmene fra Helloween på instrumenter, imens Grapow selv utførte vokal. På deres andre album, Kaleidoscope, benyttet Grapow seg av medlemmer fra Yngwie Malmsteens band. I 2001 ble Roland og bandmedlem Uli Kusch sparket fra bandet grunnet musikalske og personlige forskjeller. Masterplan, som tidligere var deres side-prosjekt ble nå deres fulltids-jobb. Roland Grapow er nå produsent og hovedlåtskriver for Masterplan. Bjørntoppen. Bjørntoppen er et fjell i Saltdal kommune i Nordland. Det har en høyde på 1 709 meter over havet og er det 714. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Steegga. Steegga er et fjell i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1709 moh og er det 714. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. China Southern Airlines. China Southern Airlines (kinesisk: 中国南方航空公司; pinyin: "Zhōngguó Nánfāng Hángkōng Gōngsī") er et kinesisk luftfartsselskap med hovedkvarter i Guangzhou i provinsen Guangdong. Det ble opprettet i 1989, som et av de seks selskaper som ble opprettet etter at CAAC ble oppløst som flyselskap. Guangzhou Baiyun internasjonale lufthavn og Beijing internasjonale lufthavn blir benyttet som hovedknutepunkter, men en rekke andre større kinesiske lufthavner er også utviklet som knutepunkter. Selskapet har Kinas og samtidig Asias største luftflåte, og er Asias største flyselskap målt etter antall passasjerer (2010). China Southern Airlines vekst har vært formidabel. Selskapet kjøpte Zhongyuan Airlines i august 2000. I januar 2003 absorberte det China Northern Airlines og dette selskapets underselskaper Beiya Airlines og China Northern Swan, og samme år også China Xinjiang Airlines. I november 2004 ervervet det også holdingselskapet som eide China Northern og China Xinjiang. VM i svømming 1991. VM i svømming. Det sjette verdensmesterskapet i svømming ble arrangert i Perth i Australia i perioden 3. til 13. januar 1991. Gluggevardnosi. Gluggevardnosi er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Den har en høyde på 1709 meter over havet og er det 714. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Søndre Gluggevardnosi er en annen fjelltopp på fjellet med en høyde på 1657 meter over havet. Dette er den 969. høyeste fjelltoppen i landet. Flere fjelltopper er like høye. Skarvsenden. Skarvsenden er et fjell i Hol kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1709 meter over havet og er det 714. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Sveidalsnosi. Sveidalsnosi er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1708 meter over havet og er det 719. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Puerto del Rosario. Puerto del Rosario er en kommune og by på øyen Fuerteventura, som er en del av den spanske øygruppen Kanariøyene. Puerto del Rosario har siden 1835 vært øyas hovedstad. Kommunen har 28 357 innbyggere og et areal på 289,95 km². Alvsnosi. Alvsnosi er et fjell i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1708 meter over havet og er det 719. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Rundeggi. Rundeggi er et fjell på nordøstsiden av Jostedalsbreen i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1708 meter over havet og er det 719. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Øyvind Kleiveland. Øyvind Olav Kleiveland (født 20. juli 1971 på Osterøy) er en norsk pastor og forfatter. Liv og virke. Kleiveland er født og oppvokst på Osterøy. Han var aktiv innen friidrettsøvelsene kulestøt og diskoskast som ungdoms- og juniorutøver, og er per 2008 fortsatt innehaver av Osterøy ILs lagsrekorder i disse øvelsene. Han er utdannet livvakt og arbeidet som vekter før han ble journalist for avisen Magazinet, og senere i sammenslutningen Dagen Magazinet. I forbindelse med at Magazinet den 10. januar 2006 trykket 12 karikaturtegninger av Muhammed fra Jyllands-Posten i Danmark, ble Kleiveland brukt som livvakt for redaktør Vebjørn Selbekk, som ble utsatt for trusler. Høsten 2008 ble han engasjert som ungdomspastor i den lokale pinsemenigheten Regnbuen Kristne Fellesskap i Lørenskog. «Jesus for Europe» og forfatterskap. Kleiveland er etablereren av misjonsforeningen «"Jesus for Europe"». Foreningen ledes av Øyvind Kleiveland, og har mest aktivitet i Polen. Gjennom foreningen har Kleiveland gitt ut flere bøker, der salgsintektene har gått til foreningen. I 2002 gav han ut boka «Å følge jesus i det 21. århundret – En guide til frimodig kristen livsstil». Boken har forord av Jan-Aage Torp. I 2003 kom resultatet av hans andre forfatterskap, «Helbredelse gjennom århundrene», på eget forlag, der han presenterer en rekke kilder som omhandler helbredelser og tegn på under fra år 100 og frem til det 21 århundre. «Ikke vent til søndag» er tittelen på boken han publiserte i 2008. Omsundet. Omsundet er navnet på sundet som går i mellom øyene Nordlandet og Frei i Kristiansund kommune. Over sundet går broen Omsundbrua. Kommunegrensen mellom kommunene Frei og Kristiansund gikk ved dette sundet før sammenslåingen. Omsundet er også benyttet som navn på et geografisk område på Freiøya, området regnes da fra Rensvik gård langs Omsundveien til byggefeltene ved det gamle rådhuset. Deler av Kvalvikveien blir også medregnet. Foruten rådhuset, som fortsatt innehar noen kommunale funksjoner, finnes bl.a. Frei helsestasjon, Freihallen, Frei ungdomsskole og Omsundet kunstgressbane her. De tettbebygde områdene blir av SSB regnet som en del av tettstedet Rensvik. Dvergugle. Dvergugle ("Glaucidium capense") er en art av ugler i familien egentlige ugler. Den er funnet i Angola, Botswana, Kongo, Kenya, Malawi, Namibia, Somalia, Sør-Afrika, Swaziland, Tanzania, Uganda og Zambia. Det er en liten ugle uten synlige ører. Det er noen forskjeller i størrelse etter kjønn, hunnene blir større. Arten er mest funnet i skogland og skoger. Den lever også i mer åpne områder som åpne savanner og elver. Den lever hovedsakelig av insekter, men kan også ta småfugl. Gimpo internasjonale lufthavn. Gimpo internasjonale lufthavn (eller bare Gimpo lufthavn, tidligere Kimpo internasjonale lufthavn), ligger helt vest i byen Seoul, hovedstad i Sør-Korea. Flyplassen var byen og omlandets viktigste internasjonale flyplass inntil den ble erstattet av Incheon internasjonale lufthavn 29. mars 2001. Gimpo brukes i dag til innenrikstrafikk, samt noen få internasjonale ruter, og er i dag landets nest største flyplass. Innenriksflygninger. Flygninger til Daegu ble flyttet til Incheon internasjonale lufthavn. Historie. Avgangsterminalen på Gimpo internasjonale lufthavn. Flyplassen hadde sin spede begynnelse på en rullebane bygd av de japanske okkupasjonsstyrkene mellom 1939 og 1942. Flyplassen spilte en viktig rolle under Koreakrigen og ble i 1958 internasjonal lufthavn for den sørkoreanske hovedstaden. Siden da har Gimpo vokst til å bli en viktig flyplass, og hadde en innenriksterminal og to utenriksterminaler, før de internasjonale flygningene ble flyttet til Incheon. Gimpo har i dag to rullebaner, to passasjerterminaler og en godsterminal. Flyplassen ligger sør for elva Han i den vestre delen av Seoul. Navnet er det samme som den nærliggende byen Gimpo, som flyplassen var en del av. I mange år gikk Gimpolinja til flyplassen, men denne jernbanestrekningen er i dag nedlagt. På 1990-tallet ble Seouls undergrunnsbane forlenget for å betjene Gimpo. Jernbaneforbindelsen AREX knytter Incheon internasjonale lufthavn og Gimpo internasjonale lufthavn sammen med Seoul sentrum. Fritz Wedel Jarlsberg. Fredrik «Fritz» Hartvig Herman Wedel Jarlsberg (født 7. juli 1855 i Kristiania, død 27. juli 1942 i Lisboa) var en norsk jurist og diplomat. Wedel Jarlsberg gjorde karrière i det norsk-svenske diplomatiet og spilte en sentral rolle under unionsoppløsningen i 1905. Han har blitt stående som Norges mest betydningsfulle diplomat i første tredel av 1900-tallet, og ble tilbudt stillingen som utenriksminister tre ganger, og var også tiltenkt stillingen ytterligere to ganger. Wedel Jarlsberg var døpt Fredrik, men ble kalt Fritz, og brukte dessuten slektens barontittel, til tross for at adelstitler ble avskaffet i Norge før han ble født (tittelen var ikke avskaffet i Danmark). Bakgrunn. Han var sønn av hoffmarskalk Frederik (Fritz) Joachim Wedel Jarlsberg og Juliane Cathrine Wilhelmine Wedel Jarlsberg. Han ble gift første gang i 1883 med Alice Thekla Louise von Wagner (1861–1913) og andre gang i 1916 med baronesse Mary von André, f. Palmer (1859–1941). Han tok juridisk embetseksamen i 1879 og hadde en lang karriere i utenrikstjenesten. Han var sekretær i Utenriksdepartementet i Stockholm 1882, konstituert legasjonssekretær i Wien 1885, året etter i London der han i 1889 ble konstituert chargé d'affaires. Deretter var han sendemann (ambassadør) i Madrid 1891, Lisboa fra 1902 og København i 1905. Fra 1906 var han sendemann i Madrid og Lisboa (til 1921) og Paris (til 1930). I 1929 solgte Wedel Jarlsberg sin eiendom Skaugum til kronprins Olav for kr. 120 000. Det var lenge antatt at Skaugum var en bryllupsgave til kronprinsparet, men i 2009 ble det avdekket at Kong Haakon måtte betale for overdragelsen. Taksten var på kr. 550 000. Det vil si at kongen fikk kjøpt eiendommen for ca en 1/4 av hva den var verdt, og at 3/4 av verdien var en gave. Unionsoppløsningen. Etter 7. juni-vedtaket i 1905 stilte Wedel Jarlsberg seg til regjeringen Michelsens disposisjon og fungerte som regjeringens utsending i København. Under Karlstadforhandlingene arbeidet han for at stormaktene skulle være klare til å gripe inn hvis det skulle komme til brudd i forhandlingene. Senere var han Norges forhandlingsleder i København i forbindelse med valget av prins Carl til Norges konge. For innsatsen var Wedel Jarlsberg lovet posten som utenriksminister, men Løvland fortsatte i stillingen. Svalbardtraktaten. Wedel Jarlsberg var forhandlingsleder i Paris ved utarbeidelse av Svalbardtraktaten (Paristraktaten) av 1920 som ga Norge suverenitet over Svalbard. Wedel Jarlsberg Land på Svalbard er oppkalt etter ham. Utmerkelser. Wedel Jarlsberg ble i 1892 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1896 og i 1904 mottok han storkors, i 1925 utvidet til storkors med kjede. Han var innehaver av Kroningsmedaljen 1906 og Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930. Dagligvarehandelen. Dagligvarehandelen er en frittstående ukeavis for dagligvarebransjen og distribueres til alle landets dagligvareforretninger og kjedekontorer samt kiosker og bensinstasjoner med dagligvarer i sortimentet. Lesere er ledere og mellomledere hos leverandører, agenter og kjedekontorer i dagligvarebransjen, samt PR- og informasjonsrådgivere og reklame- og formidlingsbyråer. Nettutgaven "www.dagligvarehandelen.com" er et verktøy for alle leverandører av produkter og tjenester til dagligvarebransjen. Målgruppen er alle som driver butikk, enten de er selvstendige, ansatte eller franchisetakere. Dagligvarehandelen er et av Nordens best leste fagtidsskrifter. Utgiver er Trade Press AS, og redaktørene er Arne Giverholt og Stian Vasvik. Daglig leder er Reidar Molthe. Publikasjoner. Hvem er hvem gir en oversikt over hovedkontorer og kjeder i de sentrale grupperingene i dagligvare detalj i Norge og Norden, samt de viktigste aktørene i kiosk, – bensin og servicemarkedet. Her finner man adresser, telefonnummer etc. samt aktuelle kontaktpersoner i de ulike kjedene. Hvem er hvem benyttes som oppslagsverk i alle ledd i bransjen. Temanumre tar opp aktuelle saker i bransjen og varierer fra år til år. De distribueres sammen med Dagligvarehandelen til alle dagligvareforretninger, kjedekontorer samt kiosker og bensinstasjoner med dagligvarer i sortimentet. Vampyr (maleri). Vampyr er et maleri av Edvard Munch, laget i 1893/1894. Maleriet ble laget i 4 eksemplarer, og ideen fikk Munch da han malte en rødhåret kvinne i sitt atelier, og en bekjent (Adolf Paul) kom på besøk. Munch ba Paul om å knele foran kvinnen og lene hodet mot henne. Motivet skal ha bakgrunn i Munchs angst og splittelsen mellom hore og madonna, også kjent fra maleriet Madonna. Det fjerde og siste maleriet av Vampyr ble lagt for salg på Sotheby's i New York, og gikk under hammeren 3. november 2008. Minstepris var 30 millioner amerikanske dollar (ca 200 millioner norske kroner). Sluttprisen ble 258 millioner norske kroner, noe som var ny rekord. Kenneth Huszagh. Kenneth Arthur «Ken» Huszagh (født 3. september 1891 død 11. januar 1950) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Huszagh vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri bak Australia. Huszagh kom på tredje plass på 100 meter fri bak Duke Kahanamoku og Cecil Healy. Carabidae of the World. a> har ofte markerte lengderiller på dekkvingene, antennene og beina er slanke og lange. Сarabidae of the World er et nettsted om løpebiller (Carabidae). Innholdet er delt i fire områder, ett forum, ett bibliotek, ett fotogalleri og en database. Сarabidae of the World ble tilgjengelig på internett den 1. januar 2008, og er søkbar og åpen for alle. Datamaterialet er lagt inn i databasen av taksonomiske eksperter. Det er flere måter å søke på, fra søk på én art til slekter og større grupper. Det kan også søkes på en rekke andre måter, blant annet på enkelt land eller landområder. i biblioteket kan en søke ut artikler på enkelte delgrupper, tema, forfattere, årstall med mer. Også fotogalleriet har søkefunksjon. Løpebiller er en meget artsrik gruppe av biller, de utgjør omtrent 30 000 arter i verden. I Norge er det registrert omtrent 260 arter. Warren Frost. Warren Frost (født 25. mai 1929) er en amerikansk skuespiller som har hatt notable roller i kjente TV-serier som "Twin Peaks", "Matlock", "The Larry Sanders Show", og "Seinfeld". Han er far til filmprodusenten Mark Frost ("Twin Peaks"), skuespillerinnen Lindsay Frost og forfatteren Scott Frost. Frost TV-debuterte i 1957 via en gjesterolle i serien "The Gray Ghost", og filmdebuterte året etter i sciencefictiongrøsseren "War of the Colossal Beast". Han hadde sin siste filmrolle i 1992 og sin siste TV-opptreden i 1998 ("Seinfeld"). Hans skuespillerkarriere har for det meste vært innen TV, og i mindre grad på film. Trivia. Han tjenestegjorde i U.S. Navy under Andre verdenskrig. Striptease. Striptease (kalles også stripping) er en form for erotisk underholdning, ofte i form av dans, ofte akkompagnert av musikk. Betalte utøvere opptrer blant annet på strippeklubber og andre skjenkesteder(nattklubber, barer, puber) og i private lukkede selskaper. Det kan foregå på en scene, eller utøveren kan utføre en dans for et enkelt publikumsmedlem mot ekstrabetaling. En del utøvere benytter en vertikal svingstang (som har de samme egenskapene som stolpene som benyttes i «poledancing»). Stangen er montert loddrett på en scene og gir utøveren mulighet til å utføre til dels akrobatiske øvelser. Flertallet av profesjonelle utøvere er kvinner. På fritida, kan striptease også utføres av mosjonister – eller som en persons bidrag til seksuelt forspill. Terminologi. I dagligtale så er en «stripper», en utøver (mann eller kvinne) som får betaling for å opptre. (Ordet «stripperske» eksisterer.) John Hatfield. John Gatenby «Jack» Hatfield (født 15. august 1893 i West Yorkshire, død 30. mars 1965) var en britisk svømmer og vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Hatfield vant to olympiske sølvmedaljer i svømming under OL 1912 i Stockholm. Han kom på andre plass både på 400 og 1500 meter fri. Han var også med på det britiske laget som kom på tredje plass på 4 x 200 meter fri. Han deltok som svømmer under OL 1920 i Antwerpen og OL 1924 i Paris og som vannpolospiller i Amsterdam OL 1928. Duffy (sanger). Aimée Anne Duffy (født 23. juni 1984 i Gwynedd), best kjent under artistnavnet Duffy, er en walisisk singer-songwriter som hovedsakelig synger soul. Biografi. Duffy er født i Gwynedd i det nordvestlige Wales. 15 år gammel begynte hun å synge i lokale band. I 2003 ble hun invitert til å delta i et lokalt TV-show, der deltakerne konkurrerte. I 2004 spilte hun inn sin første plate, en EP på walisisk. I 2007 fikk hun platekontrakt, og hun opptrådte i forskjellige TV-programmer på BBC. Albumet "Rockferry" kom ut i mars 2008, men allerede månedene før dette var singlene «Rockferry» og «Mercy» gitt ut, og særlig sistnevnte ble en stor hit. Albumet ble godt mottatt, og solgte 700 000 eksemplarer i Storbritannia i løpet av tre måneder. Platene hennes solgte også bra i USA etter at «Mercy» ble brukt i filmen '. Linda Lovelace. Linda Susan Boreman (født 10. januar 1949 død 22. april 2002), best kjent under navnet «Linda Lovelace» var en amerikansk pornostjerne. Hun ble kjent for sin hovedrolle i pornofilmen Deep Throat (1972), hvor hun viser sin egenskap med å ta penis langt ned i halsen. Filmen var en enorm suksess og antageligvis den mestselgende pornofilm i historien. Linda hevdet i ettertid i flere bøker at hun ble tvunget til å delta i pornofilmer av sin første ektemann. Hun var fra 1980 og frem til hun døde i en bilulykke i 2002 engasjert i kampen mot pornografi. Thomas Battersby. Thomas Sydney Battersby (født 18. november 1887, død ukjent) var en britisk svømmer som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Battersby vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1908 i London. Han kom på andre plass på 1500 meter fri bak sin landsman Henry Taylor. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm var han med på det britiske laget som kom på tredje plass på 4 x 200 meter fri. Percy Courtman. Percy Courtman (født 14. mai 1888, død 2. juni 1917) var en britisk svømmer som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Courtman vant en olympiske bronsemedalje i svømming under OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass på 400 meter bryst, bak tyske Walter Bathe og Thor Henning fra Sverige. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm kom han på fjerde plass på 200 meter bryst. Courtman døde i Frankrike under første verdenskrig i 1915. Storebottnosi. Storebottnosi er et fjell i Hemsedal kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1707 meter over havet og er det 727. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Oddny Aleksandersen. Oddny Ballo Aleksandersen (født 5. februar 1942 i Vadsø) er en politiker og tidligere statsråd for Arbeiderpartiet. Hun var administrasjonsminister 1992–1993 i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering, fylkesvaraordfører og konstituert fylkesordfører i Finnmark 1983–1987, og personlig rådgiver i Justisdepartementet 1981. Som fylkesordfører bidrog hun til innføring av flere varige virkemidler i Finnmark, blant dem avskriving av studielån. Aleksandersen er utdannet cand.mag. med storfag i statsvitenskap fra Universitetet i Tromsø, norsk og historie grunnfag fra Norges lærerhøgkole i Trondheim og lærerutdanning fra Lærerskolen på Nesna. Hun startet sin yrkeskarriere som lærer i Kirkenes, deretter fulgte flere år som programsekretær ved NRK Finnmark. Etter perioden som statsråd gikk hun tilbake til sin stilling som rådgiver innen videreutdanningsfeltet ved Universitet i Tromsø. David Yonggi Cho. David Yonggi Cho (født 14. februar 1936) er tidligere ledende pastor og grunnlegger av menigheten "Yoido Full Gospel Church" i Sør-Korea. Dagens ledende pastor er Yonghoon Lee. Meleinsnibba. Meleinsnibba er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1706 meter over havet og er det 732. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Otto Fahr. Otto Fahr (født 19. august 1892 i Stuttgart, død 28. februar 1969 i Stuttgart) var en tysk svømmer som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Fahr vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1912 i Stockholm. Han kom på andre plass på 100 meter rygg bak amerikanske Harry Hebner. Hans landsmann Paul Kellner kom på tredje plass. Paul Kellner. Paul Kellner (født 6. juni 1890 i Spandau, død 3. april 1972 i Berlin) var en tysk svømmer som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Kellner vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass på 100 meter rygg bak amerikanske Harry Hebner og sin landsmann Otto Fahr. Jack Nance. Jack Nance (født 21. desember 1943, død 30. desember 1996) var en amerikansk skuespiller som ble mest kjent for sin medvirkning på flere av David Lynchs produksjoner. Blant dem filmene "Eraserhead", "Blue Velvet" og kultserien "Twin Peaks". Nance ble født i Boston, men vokste opp i Dallas. Han møtte filmregissøren David Lynch på 1970-tallet, noe som førte ham inn i overnevnte filmer. Nance filmdebuterte i 1970 ien liten birolle i den relativt ukjente filmen "Fools". Han hadde etter det biroller i filmer som "Eraserhead" (1977), "Dune" (1984), "Blue Velvet" (1986), "Barfly" (1987) og The Hot Spot (1990), før han i 1990 fikk rollen som Pete Martell i den omtalte TV-serien "Twin Peaks". Han hadde sin siste filmopptreden "Lost Highway" fra 1997. Personlige forhold. Jack var gift med skuespillerinnen Catherine E. Coulson (kjent som «The Log Lady» i serien "Twin Peaks") fra 1968 til 1976. Og med skuespillerinnen Nancee Kellee fra mai 1991 og til hennes selvmord høsten 1991. Nance ble funnet død under mystiske omstendigheter den 30. desember 1996. Han var påvirket av alkohol og kom vistnok i krangel med noen latinere kvelden før han ble funnet død. Andre tviler på at denne slåsskampen fant sted. Det hersker uklarhet rundt hans dødsfall. Wilhelm Lützow. Wilhelm «Willy» Lützow (født 19. mai 1892, død 1916) var en tysk svømmer som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Lützow vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1912 i Stockholm. Han kom på andre plass på 200 meter bryst bak sin landsmann Walter Bathe. Alle tre medaljene på distansen gikk til Tyskland, Kurt Malisch tok bronse. Kurt Malisch. Paul Kurt Malisch (født 15. juni 1881, død 9. april 1970) var en tysk svømmer som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Malisch vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass på 200 meter bryst bak sine landsmenn Walter Bathe og Wilhelm Lützow. Malisch kom på fjerde plass på 400 meter bryst. Wally Dressel. Wally Dressel (født 3. juni 1893, død ukjent) var en tysk kvinnelig svømmer som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Dressel vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1912 i Stockholm. Hun var med på det tyske laget som kom på andre plass på 4 x 100 meter fri bak det britiske laget. De andre på laget var Grete Rosenberg, Louise Otto og Hermine Stindt. Grete Rosenberg. Margareta «Grete» Rosenberg (født 7. oktober 1896, død 5. februar 1979) var en tysk kvinnelig svømmer som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Rosenberg vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1912 i Stockholm. Hun var med på det tyske laget som kom på andre plass på 4 x 100 meter fri bak det britiske laget. De andre på laget var Wally Dressel, Louise Otto og Hermine Stindt. Rosenberg kom på fjerde plass på 100 meter fri. Knatthøin. Knatthøin er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1706 meter over havet og er det 732. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Louise Otto. Louise Otto (født 30. august 1896, død ukjent) var en tysk kvinnelig svømmer som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Otto vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1912 i Stockholm. Hun var med på det tyske laget som kom på andre plass på 4 x 100 meter fri bak det britiske laget. De andre på laget var Wally Dressel, Grete Rosenberg og Hermine Stindt. Hermine Stindt. Hermine Stindt (født 3. januar 1888, død 19. februar 1974) var en tysk kvinnelig svømmer som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Stindt vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1912 i Stockholm. Hun var med på det tyske laget som kom på andre plass på 4 x 100 meter fri bak det britiske laget. De andre på laget var Wally Dressel, Grete Rosenberg og Louise Otto. Holedalsfjellet. Holedalsfjellet er et grensefjell mellom Stryn kommune i Sogn og Fjordane og Stranda kommune på Sunnmøre. Det har en høyde på 1 705 moh og er det 738. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Voice of Korea. Voice of Korea (chosŏn'gŭl: 조선의 소리) er den internasjonale kringkasteren til de nordkoreanske myndighetene. Kanalen distribuerer sendinger på språkene koreansk, kinesisk, spansk, tysk, engelsk, fransk, russisk, japansk og arabisk. Fram til 2002 var kanalen kjent som "Radio Pyongyang". Voice of Korea sender på kortbølge samt noen lavere frekvenser som kan mottas på AMradio ment for naboland. Noen frekvenser er langt unna de som landet har fått allokert gjennom ITU-avtaler, noe som gjør at sendingene kan bli forstyrret av andre på samme frekvens. Det sendes også via Thaicom 5-satellitten. Voice of Korea har ingen kjenningsmelodi som sendes mellom programmene, slik mange andre kringkastere har for å hjelpe lytterne å finne kanalen. Istedet starter sendingen med de første strofene av Sangen for General Kim Il-sung hver hele time. Deretter følger en muntlig presentasjon av kanalen og den nordkoreanske nasjonalsangen. Deretter følger en nyhetsbulletin, som er hentet fra Korean Central News Agency. De første nyhetene handler om landets ledelse og deres daglige gjøremål, besøk eller taler. Voice of Korea sender ellers historier og meldinger om livet og hva Kim Il-sung og Kim Jong-il har oppnådd, samt hyllninger til de samme fra utlendinger, samt programmer om koreansk kultur, historie, musikk og lignende. I 2006 startet Voice of Korea å sende på samme frekvens som Lincolnshire Poacher nummerstasjon, trolig for å hindre stasjonens sendinger til Nord-Korea, eller bare for å irritere stasjonens operatører. Korean Central News Agency. Korean Central News Agency (KCNA) er det statlige nyhetsbyrået i Nord-Korea. Det ble etablert 5. desember 1946 og har hovedkontor i landets hovedstad, Pyongyang. KCNA publiserer nyheter på koreansk, engelsk, spansk og russisk. KCNA er den viktigste nyhetsformidleren i Nord-Korea og videreformidler nyheter til alle media i landet, inkludert aviser, radio og TV (via Korean Central Television). Siden desember 1996 har KCNA publisert utvalgte artikler på eget nettsted, lokalisert på en japansk server. 1. januar pleier byrået å sende ut en fellesleder fra de tre viktigste papiravisene i landet, foruten Rodong Sinmun, folkearmeens avis Joson Inmingun og partiets ungdomsorganisasjons avis Chongnyon Jonwi. I 2006 handlet denne om et krav om tilbaketrekning av amerikanske styrker fra Sør-Korea. Redaksjonelle emner. Sørkoreanske myndigheter blir vanligvis refert til som en amerikansk marionettregjering, mens USA stort sett blir refert til som krigshissere og krigsforbrytere. Korean Central Television. Korean Central Television (KCTV) er den statlige kringkasteren i Nord-Korea. Hovedkontoret ligger i Pyongyang. KCTV den eneste kilden for TV-nyheter i landet. Siden det bare finnes 1,2 millioner fjernsyn i landet er spredningen av programmene begrenset. De fjernsynsskjermene som finnes, eies stort sett bare av byboere. KCTV ble etablert 3. mars 1963 som "Central TV Broadcasting System". Kringkasteren anses som nordkoreanske myndigheters offisielle kanal, og innholdet som myndighetenes offisielle holdninger og meninger. Via satellitten Thaicom 5 er programmene tilgjengelig i andre deler av verden. KCTV sender 5,5 timer mandag til lørdag fra 17:00 til 22:30, og 13,5 timer på søndag fra 09:00 om morgenen til 22:30. På viktige høytids- og merkedager følges sendetidspunktene som på søndager, med utvidede sendinger. KCTV er dominert av statlig propaganda, som fokuserer på Koreas arbeiderparti, Den koreanske folkearméen og landets lederes gjøren og laden. Viktige emner er nye konstruksjonsarbeid, historietimer, de to lederne Kim Jong-il og Kim Il-sung og juchepolitikken. Som med mye annen propaganda er en ikke så nøye med om hva som sies er riktig eller ikke, og fakta blir ofte endret til myndighetenes fordel. Nordkoreanske kringkastere benytter PAL-formatet. Siden april 1974 er det sendt i farger og siden 1999 via satellitt. Acta Lapponica. Acta Lapponica er et tidsskrift om samisk kultur, utgitt av Nordiska museet siden 1938. I tillegg til kultur tar tidsskriftet opp tema rundt samisk religion og arkeologi. Ernst Manker publiserte det sentrale verket sitt om samiske trommer i Acta Lapponica. Fødalsnosi. Fødalsnosi er et fjell i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1705 meter over havet og er det 738. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Bjørnbakknosi. Bjørnbakknosi er et fjell i Hemsedal kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1705 meter over havet og er det 738. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Margarete Adler. Margarete «Grete» Adler (født 13. februar 1896, død 10. april 1990) var en østerriksk kvinnelig svømmer som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1924 i Paris. Adler vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1912 i Stockholm. Hun var med på det østerrikske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter fri bak Storbritannia og Tyskland. De andre på laget var Klara Milch, Josephine Sticker og Berta Zahourek. Det var fire lag som deltok på stafetten. Tolv år senere, under OL 1924 i Paris, deltok Adler på 10 meter tårnstup men ble utslått i første runden. Bjørnegga. Bjørnegga er et fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1704 meter over havet og er det 742. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Klara Milch. Klara Milch (født 24. mai 1891, død ukjent) var en østerriksk kvinnelig svømmer som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Milch vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1912 i Stockholm. Hun var med på det østerrikske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter fri bak Storbritannia og Tyskland. De andre på laget var Margarete Adler, Josephine Sticker og Berta Zahourek. Det var fire lag som deltok på stafetten. Josephine Sticker. Josephine Sticker (født 7. juli 1894, død ukjent) var en østerriksk kvinnelig svømmer som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Sticker vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1912 i Stockholm. Hun var med på det østerrikske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter fri bak Storbritannia og Tyskland. De andre på laget var Margarete Adler, Klara Milch og Berta Zahourek. Det var fire lag som deltok på stafetten. Storskredfjell i Stranda. Storskredfjell er et fjell i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1704 moh og er det 742. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Justaucorps. a> og har sko med høye, røde hæler. a>s "Book of Pirates" fra 1903. Justaucorps (uttales omtrent "djyst'o'kor"), skrives også "just-au-corps", "justeaucorps" og "justacorps" (fransk for «tett inntil kroppen»), er en type knelang, ettersittende frakk eller livkjole med oppslag på ermene, en rekke knapper og vide skjøter. Slike frakker ble båret som del av den europeiske herremoten mot slutten av 1600-tallet og gjennom store deler av 1700-tallet og ble typisk for mannsdrakten i barokken og rokkokoen. Smalere justaucorpser kom på 1700-tallet og ble på fransk kalt "frac". Betegnelsen "kjole", og tidligere også "kjol", er gamle danske og norske navn på tilsvarende mannsplagg. En uniformsfrakk, gjerne av fargerikt stoff og med lange skjøter bak, kunne derfor bli kalt "våpenkjole". Justaucorpsene endret seg på 1800-tallet og utviklet seg til blant annet svarte livkjoler (i gallaantrekket «kjole og hvitt»), diplomatfrakker og side kofter i skandinaviske og andre bondedrakter. Betegnelsen "justaucorps" brukes i moderne fransk også om tettsittende turndrakter og trikoter. Historikk. Justaucorpser ble først og fremst båret av herrer i aristokratiet, men plagget var også typisk for de fargerike uniformene på 1600- og 1700-tallet, en tid da militær og sivil herremote påvirket hverandre gjensidig. Justaucorpsene var frakker eller lange jakker som satt stramt ned til livet og var utstyrt med vide frakkeskjøter. De manglet krage, men hadde ofte lommer med store slag, ermer med enorme mansjetter eller ermelinninger, også kalt oppslag, og dekorbånd langs kanter og rundt knappehull. De tidlige justaucorpsene var gjerne lukket foran med en én, tett knapperad, men frakkene ble siden ofte båret åpne med knappene som pynt på brede rabatter (frontstykker). Rabattene og oppslagene på uniformsfrakker var oftest i en annen farge enn hovedfargen ellers; det samme gjaldt oppbrettene, det vil si den nedre delen av jakkeslagene som var brettet opp i trekanter, slik at fôret syntes. Fargene markerte regimenttilhørighet og liknende. Mot slutten av 1700-tallet endret justaucorpsene seg til smalere, ensfargede plagg som på fransk ble kalt "frac". Fornemme damer kunne ha «feminiserte» justaucorpser og andre mannsplagg som del av sin ridedrakt. Arvtakere. Justacorpser ble båret sammen med lange, ofte rikt dekorerte vester og culottes, trange knebukser. Disse klesplaggene endret gradvis snitt, og etter at knebuksene ble erstattet av langbukser omkring 1800, utviklet antrekket seg til tidlige varianter av dagens herredresser med jakke, vest og bukser i samme stoff. De fargerike justaucorpsene er også opphavet til de svarte snippkjolene som i dag brukes som formelt gallaantrekk i vestlig herremote. Ytterligere en variant er de side, ofte lyse koftene som ble båret som stasplagg ("helgekofter") av bønder i Skandinavia og andre steder. Denne bondedrakten bestod av frakk, vest, knebukser og tjukke strømper, og hadde klare forbilder i fransk herremote på 1700-tallet. Side kofter inngår fortsatt som tradisjonelt mannsplagg i folkedraktene i flere land. Justaucorpsene er beholdt urørt i den historiske rokokkodrakten som en kan se i bruk blant uniformert tjenerskap ved adelige herskapshus, ærverdige hoteller og andre steder. Blå og røde justaucorpser var for eksempel lenge gallaantrekk for lakeiene ved det norske slottet. I dag bærer de norske lakeiene kjole og hvitt ved festlige anledninger. Arne Langeland. Arne Lodvar Langeland (født 24. november 1928 på Nøtterøy) er en norsk ambassadør og tidligere direktør i Norges Eksportråd. Biografi. Langeland tok juridisk embetseksamen i 1952. I 1954 begynte han i utenrikstjenesten. Han var plassert i Paris, Ankara og Genève, hvor han var amassaderåd fra 1965 etter to år som byråsjef i Utenriksdepartementet. Fra 1970 drev han privat forretningsvirksomhet og virket som advokat til han i 1976 ble visegeneralskeretær i EFTA i 1976. Han ble så ekspedisjonssjef i Handelsdepartementet i 1968 og departementsråd samme sted i 1981. Men i 1982 ble han direktør i Norges Eksportråd for en seksårsperiode. I 1988 ble han Norges ambassadør i Paris, en stilling han hadde til 1993. Fra 1994 til 1996 var han så ambassadør i den Haag. Fra 1997 til 2001 var han ekstraordinær lagdommer i Borgarting lagmannsrett. Heder. I 1988 ble han kommandør av St. Olavs Orden for sitt arbeid til fremme av norsk eksport. Han innehar en rekke utenlandske ordner. Somrungnebba. Somrungnebba er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1704 moh og er det 742. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Tarven. Tarven er et fjell i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 703 meter over havet og er det 746. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Grandevassegga. Grandevasseggen er et fjell i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1703 moh og er det 746. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Georg Gerstacker. Georg Gerstacker (født 3. juni 1889, død 21. desember 1949) var en tysk bryter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Gerstäcker vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1912 i Stockholm. Han kom på andre plass i klassen fjærvekt i gresk-romersk stil bak finske Kaarlo Koskelo Merratind. Merratind er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Den har en høyde på 1702 meter over havet og er det 749. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Firth of Lorn. Kart over Firth of Lorn Firth of Lorn (også omtalt som Firth of Lorne, skotsk gælisk: An Linne Latharnach) er et havområde på vestkysten av Skottland. Det ligger mellom øya Mull i nord og øyene Jura, Scarba og Slate Islands og fastlandet ved Oban i sør. Navnet "firth" er ofte ekvivalent med fjord, Firth of Lorne går imidlertid over i flere sidearmer hvorav den vestligste er Sound of Mull slik at den per definisjon er et sund og ikke en fjord. Firth of Lorn er om lag 25 km lang, og har en bredde mellom 5 og 10 km. I nordøst forgreiner Firth of Lorn seg i fjordene Loch Linnhe, Lynn of Lorne og Loch Etive. Det er også flere mindre sidefjorder både på Mull og på fastlandet, samt flere mindre sund mellom øyene i sør. Det mest kjente av disse sundene er Corryvreckan mellom Jura og Scarba. Otto Lasanen. Otto Abraham Lasanen (født 14. april 1891, død 25. juli 1958) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Lasanen vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass i klassen fjærvekt i gresk-romersk stil bak finske Kaarlo Koskelo og Georg Gerstacker fra Tyskland. Gustaf Malmström. Gustaf Hjalmar Malmström (født 4. juli 1884, død 24. desember 1970) var en svensk bryter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Malmström vant en olympisk sølvmedalje i klassen lettvekt i bryting gresk-romersk stil under OL 1912 i Stockholm bak finske Emil Väre. Fire år tidligere, under OL 1908 i London kom han på femte plass i bryting i lettvekt gresk-romersk stil. Edvin Matiasson. Edvin Mattiasson (født 16. april 1890, død 15. mars 1975) var en svensk bryter som deltok i de olympiske leker OL 1912 i Stockholm. Mattiasson vant en olympisk bronsemedalje i klassen lettvekt i bryting gresk-romersk stil under OL 1912 i Stockholm bak finske Emil Väre og Gustaf Malmström fra Sverige. Bembidion biguttatum. "Bembidion biguttatum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion biguttatum" finnes sør i Europa, fra Kanariøyene i vest til Israel og Kirgisistan i øst. Den er ikke registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion biguttatum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion biguttatum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. John R. Steelman. John Roy Steelman (født 23. juni 1900 i Thornton i Arkansas i USA, død 14. juli 1999 i Naples i Florida) var en amerikansk statstjenestemann, konsulent og publisist. Som presidentens assistent ("Assistant to the President") ledet han Det hvite hus' stab under USAs president Harry S. Truman 1946–1953. Steelman avla i 1922 sin grunneksamen ved Henderson Brown College i Arkadelphia i Arkansas. Han avla i 1924 sin master vid Vanderbilt University og i 1928 doktorseksamen ved University of North Carolina. Han var siden frem til 1934 professor i sosiologi og nasjonaløkonomi ved Alabama College. Han innehadde deretter i ti år forskjellige tjenester innen USAs arbeidsmarkedsdepartement. Steelman arbeidet 1944–1945 som public relations-konsulent i New York. Han ble først i 1945 medarbeider for president Truman og etter å ha vært sjef for "Office of War Mobilization and Reconversion" ble han presidentens assistent. Etter tiden i Det hvite hus var Steelman konsulent og publisist. Steelman var av svensk herkomst. Han nedrstammet fra slekten Steelman i kolonien Nya Sverige. Lee Sharpe. Lee Stuart Sharpe (født 27. mai 1971 i Halesowen, West Midlands) er en engelsk tidligere fotballspiller. Den tidligere venstrevingen er mest kjent for sin tid hos Manchester United. Han ble i 1991 kåret til PFA Young Player of the Year. Han spilte åtte landskamper for. Han startet karrieren hos Torquay der han i følge «legenden» ble observert av en utkledd Alex Ferguson som ikke ville lage noe oppstyr. Ferguson bestemte seg der og da for at han skulle ha med seg Sharpe tilbake til Manchester. Sharpe og Ryan Giggs ble tidlig på 1990-tallet gjenstand for en noe hysterisk sammenligning med George Best, spesielt på grunn av at både Sharpe og Giggs hadde fans blant ung-pikene som ellers ikke var så veldig interessert i fotball. Dessuten spilte de på hver sin kant som vinger, og var teknisk gode. Sharpe var med på å vinne den første utgaven av FA Premier League, men fikk på grunn av skader større og større problemer med å spille seg inn på laget. I 1996 forlot han Manchester United, men hadde aldri noe større suksess i andre klubber. Lee Sharpe la opp som profesjonell spiller i 2003 og har siden den gang jobbet i TV. W. Marvin Watson. William Marvin Watson (født 6. juni 1924 i Oakhurst i Texas i USA) er en amerikansk demokratisk politiker, statstjenestemann og forretningsmann. Han var stabssjef i Det hvite hus 1965–1968 og postminister (generalpostmester) 1968–1969 under president Lyndon B. Johnson. Watson studerte ved Baylor University og deltok i andre verdenskrig. Han arbeidet for Johnsons vellykkede senatskampanje under kongressvalget 1948. Watson var en av president Johnsons nærmeste medarbeidere i Det hvite hus og han har sammen med Sherwin Markman skrevet en memoarbok om tiden med Johnson. Boken, som utkom 2004, heter "Chief of Staff: Lyndon Johnson and His Presidency". Etter at Johnson forlot Det hvite hus arbeidet Watson for Occidental Petroleum. Watson var rektor ved Dallas Baptist University 1979–1987. Han var lenge styreleder i World Impact, en organisasjon som i 2005 gav sin administrasjonsbygning navnet "W. Marvin and Marian B. Watson Administration Building". Administrative inndelinger i Oppland. Oppland er og har vært delt inn i en rekke ulike områder til å administrere ulike funksjoner. Oppland H.R. Haldeman. Harry Robbins «Bob» Haldeman (født 27. oktober 1926 i Los Angeles i California i USA, død 12. november 1993 i Santa Barbara i California) var en amerikansk politisk rådgiver, statstjenestemann og forretningsmann. Som stabssjef i Det hvite hus under USAs president Richard Nixon 1969–1973 var han en av de sentrale skikkelser i Watergateaffæren som fikk sin begynnelse med et innbrudd i demokratenes hovedkvarter i kontorbygget Watergate i 1972. Haldemans rolle i hemmeligholdelsen av skandalen førte til hans avgang og 18 måneder i fengsel. Biografi. Hans far Harry F. Haldeman var en formuende forretningsmann som donerte penger til republikanerne. Familien Haldeman var medlemmer av trossamfunnet Kristen Vitenskap. Bob Haldeman studerte ved University of Redlands, University of Southern California og University of California at Los Angeles. Under studietiden ved UCLA ble han kjent med John Ehrlichman. Deres vennskap viste seg å bli langvarig og de var senere begge blant Nixons nærmeste medarbeidere. Haldeman gjorde karriere innen reklamebransjen i det ledende selskapet J. Walter Thompson. Haldeman arbeidet for Nixons visepresidentkampanje før presidentvalget i USA 1956 og presidentkampanje før presidentvalget i USA 1960. Haldeman var kampanjesjef for Nixons guvernørskampanje i California i 1962. Nixon tapte det valget mot Pat Brown. Haldeman spilte en viktig rolle i Nixons kampanje fremfor presidentvalget i USA 1968, spesielt med oppgaven å forme kandidatens image. Haldeman skrev dagbok under sin tid i Det hvite hus. Haldemans dagbøker ble publisert i 1994 etter hans død: "The Haldeman Diaries". I Det hvite hus ble Haldeman og Ehrlichman kjente som "Berlinmuren" ("The Berlin Wall"), ettersom de begrenset andres tilgang til presidenten og de begge var tysk-amerikanere. Haldeman skrev sammen med Joseph DiMona memoarboken "The Ends of Power" (1978). I boken tar han på seg ansvaret for å ha skapt atmosfæren som gjorde Watergateaffæren mulig. Etter Haldemans død gav Nixon ut en uttalelse der han blant annet konstaterte: "«I have known Bob Haldeman to be a man of rare intelligence, strength, integrity and courage...»" («Jeg har kjent Bob Haldeman som en mann av sjelden intelligens, styrke, integritet og mot...») Kenneth Duberstein. Kenneth M. Duberstein (født 21. april 1944 i Brooklyn i New York City i USA) er en amerikansk politiker og forretningsmann. Han tjenestegjorde som stabssjef i Det hvite hus 1988–1989 under USAs president Ronald Reagan. Duberstein avla i 1965 sin grunneksamen ved Franklin and Marshall College. Han avla siden 1966 sin master ved American University. Duberstein arbeidet som medarbeider av senator Jacob K. Javits innen han tjenestegjorde som assisterende visearbeidsmarkedsminister ("Deputy Under Secretary of Labor") under president Gerald Ford. Duberstein var assisterende stabsjef innen han i 1988 etterfulgte Det hvite hus' stabssjef Howard Baker for det som gjenstod av Reagans andre mandatperiode. Duberstein er styremedlem i Boeing samt flere andre selskap og organisasjoner. Francis Xavier Ford. Francis Xavier Ford (født 11. januar 1892 i Brooklyn i USA, død 21. februar 1952) var en katolsk kinamisjonær og biskop i Kina. Han ble presteviet som medlem av misjonsordenen Maryknoll den 5. desember 1917 og ble sendt til Kina i 1918 i den første misjonærgruppen som hans orden sendte dit. Han grunnla i 1921 "Maryknoll Seminary for Chinese Boys" i Yangjiang, og året etter grunnla han det første oversjøiske konventet for kongregasjonens misjonsøstre. Han ble utnevnt til apostolisk prefekt for Kaying (Meixian) i nordøstlige Guangdong den 28. april 1929. Den 21. september 1935 ble han bispeviet. Under den andre sino-japanske krig og annen verdenskrig forble han på sin post istedet for å evakuere, selv om området etterhvert kom på japanske hender. Etter kommunistenes utropelse av Folkerepublikken Kina i oktober 1949 og Folkets Frigjøringshærs ankomst til det nordøstre Guangdong noe senere, var deres omgang med den katolske kirke og misjonærer til å begynne med respektfull og korrekt. Men det tok ikke lang tid før en antikristen kampanje og etterhvert forfølgelser tok til. Utenlandske misjonærer ble beskyldt for seksuelle overgrep, brudd på valutalovene, samarbeid med japanerne og for spionasje – amerikanerne ble forsømt som agenter for amerikansk imperialisme. Prester og søstre måtte søke om tillatelse for å bevege seg rundt om i sine distrikter, og dette ble mer og mer nektet dem. Kinesiske katolikker som hjalp dem etter at deres eiendeler langt på vei var konfiskert, ble utsatt for ubehageligheter og av og til harde straffer. I desember 1950 ble de første Maryknoll-prester og -søstre arrestert og deportert. Katedralen i Kaying ble stengt, og det ble bestemt at det ikke var lov å feire jul. Han ble som biskop i Kaying arrestert av de kinesiske kommunister den 23. desember 1950 og anklaget for spionasje. Fire måneder etter ble han kjent skyldig i spionasje. Han ble hele tiden utsatt for ydmykende behandling og offentlige avstraffelser med slag på veien til fengselet i Guangzhou. Han døde i fangenskap der den 21. februar 1952, noe som først ble holdt hemmeliog og ikke ble kjent for utenverdenen før i september i 1952. Leirfallsgata (Oslo). Leirfallsgata (5–11, 6–10c) er ei gate på Grünerløkka i Oslo. Den går over et kvartal fra Markveien til Thorvald Meyers gate. I vest butter gata mot "Grünerløkka sykehjem". Den gikk tidligere heilt fram til Akerselva, og navnet skriver seg fra en bakke ned mot elva, der det har gått leirras. Bebyggelsen er i hovedsak leiegårder fra siste tredjedel av 1800-tallet, men nr 11 er et nytt bolibygg fra 1988 (Leirfallsgata borettslag). På hjørnet av Thorvald Meyers gate (nr 85 til denne) ligger en svær leiegård som blei oppført for "Selskabet til Opførelse af Arbeiderboliger" i 1871. Arkitekt var Wilhelm von Hanno. Gården hadde opprinnelig 96 leiligheter, men dette blei rundt 1980 renovert ned til 32. Sykemelding. Sykemelding eller Sykmelding (ukjent hva som er korrekt skrivemåte på bokmål) er et dokument som kun kan skrives ut av lege, kiropraktor eller manuellterapeut for en viss periode. Sykemelding er noe man er berettiget i form av at man i en kortere eller lengre periode ikke er skikket eller i psykisk eller fysisk form til å arbeide. Hvis man ikke kan gå tilbake til sitt eksisterende arbeide etter sykemeldingen har man rett til støtte til utdannelse slik at man kan få en tilsvarende arbeid innen et annet arbeidsfelt. Dette kalles attføring. Hvis en person har gått på sykemelding i minst et år og sykdommen kan være permanent vil man kunne bli overført til arbeidsavklaringspenger (AAP) og senere søke uføretrygd. Rathkes gate (Oslo). Rathkes gate (1a–17b, 2–20) ligger på Sofienberg og Rodeløkka i Oslo. Den er oppkalt etter Universitetets første professor i naturhistorie, Jens Rathke, og er en fortsettelse av Korsgata. Opprinnelig bar den dette navnet helt bort til Sofienbergparken. Gata går fra Schous plass, gjennom leiegårdsbebyggelsen på Sofienberg (delvis som gatetun) bort til parken, som den deler i to østenfor Sofienberg kirke. Fra Helgesens gate går Rathkes gate som en blindvei/gangsti mellom Rodeløkka trygdebolig og Sofienberghjemmet til Rodes plass. Leiegårdene er i all hovedsak fra slutten på 1800-tallet. Sofienberg kirke i Rathkes gate 18. Sofienberg kirke fra 1877 har gatenummer 18. Arkitekt var Jacob Nordan. Like nord for Sofienberg kirke, med nummer 20, ligger en gammel jødisk gravlund. Istvan Pajor. István Pajor (født 1911, død 1963) var en ungarsk-norsk pianist og dirigent, kjent som kunstnerisk leder for norske ensembler i 1950-tallet. Han var utdannet ved Franz Liszt-akademiet og universitetet i Budapest. Pajor kom til Norge 1947 som medlem i et danseorkester ved Hotel Bristol i Oslo og ble raskt politisk flyktning. Han ble kunstnerisk leder og kapellmester for operaensemblet Don Pasquale (1949), Norsk Operaselskap (1950) og den nystartede Den Norske Opera og dets ensembler og kor (1958). Han var også lærer ved Musikkonservatoriet i Oslo og fikk norsk statsborgerskap i 1955. Yma Sumac. Yma Sumac (quechua: "Ima sumaq" «Hvor vakkert», også "Imma Sumack" eller "Ima Sumack"; egentlig "Zoila Augusta Emperatriz Chavarri del Castillo "; født 10. september 1922 i Ichocán i Cajamarca i Peru, død 1. november 2008 i Silver Lake i Los Angeles i USA) var en peruansk sangerinne. Hun hadde et stemmeomfang som gjorde at hun kunne synge rent over hele fire og en halv oktav, i ung alder til og med seks oktaver, dvs fra de dypere altnoter til høye pipestemmer. Hun ble oppdaget i sin hjemby Ichocán i Andene, der hun sang folkesanger, og ble sendt for studier i Lima. I Peru opptrådte hun både for publikum og i radio. Hun ble med i Moisés Vivancos dansegruppe "Compania Peruana de Arte" og giftet seg med ham i 1942. "Compania Peruana de Arte" var et ensemble som bestod av 46 indianske dansere, sangere og musikanter. På denne tiden benyttet hun kunstnernavnet "Imma Sumack". I 1943 spilte hun inn folkemusikk i Argentina. I 1946 flyttet hun til USA, og fra nå opptrådte hun bare i mindre ensembler, i "Inca Taky Trio", med sin mann med gitar og sin kusine Cholita Rivero som kontraalt og seg selv som sopran. I USA endret hun sitt kunstnernavn til "Yma Sumac". I 1954 opptrådte hun i filmen «Secret of the Incas», i 1957 i filmen «Omar Khayyam». Sommeren 1955 ble hun amerikansk statsborger. I 1957 ble Ymo Sumac og Moisés Vivanco skilt. De forsonte og giftet seg igjen samme år, men skilte seg for godt i 1965. I 1961 dro Yma Sumac og den opprinnelige "Inca Taky Trio" på verdensturne, og den skulle vare i fem år. De opptrådte i 40 byer i Sovjetunionen og deretter rundt om i Europa, Asia og Latin-Amerika. I 1998 ble hennes musikk brukt i spillefilmen The Big Lebowski. I mai 2006 ble hun tildelt hjemlandets ordensutmerkelse Orden El Sol del Perú. Kuriosa. i 1950-årene oppstod det historier i USA om at hun var en inkaprinsesse, og at hun gjennom morslinjen nedstammet fra den store inkahøvdingen Atahualpa. En historie som ble fabrikkert tidlig på femtitallet mens hun opptrådte i New York City gikk ut på at hun var en jødinne ved navn Amy Camus—"Yma Sumac" baklengs—og født i Brooklyn eller Canada. Jonas Brunvoll. Jonas Brunvoll (1920–1982) var en norsk operasanger (bass) og skuespiller. Han var fra Bærum og sønn av Arbeiderbladets annonsesjef. Han fikk sin operadebut arrangert av broren, impressario Gunnar Brunvoll, som han senere etablerte Norsk Operaselskap sammen med (1950). Der var han kunstnerisk leder. Som skuespiller virket han ved Riksteatret, og han spilte i filmene "Døden i gatene" (1970), Anja Breiens "Arven" (1979) og "Rallarblod" (1979). Han var gift med ballettdanser Grete Brunvoll, og derigjennom far til danseren og skuespilleren Bente Brunvoll (født 1954) og pianostemmeren Kim Brunvoll (født 1951). Latours katalog. "Latours katalog" er en roman av den norske forfatteren Nikolaj Frobenius, utgitt i 1996. Romanens hovedperson er "Latour ", en person som skal ha levd, og virket som Marki de Sades tjener. Lite eller intet er imidlertid kjent om Latours liv, og dette er følgelig fiksjon fra forfatterens side. Latour er unnfanget ved en voldtekt, og vokste opp med en stygg og forhatt mor. Han er selv også stygg, og dertil født uten evne til å føle smerte. Anmelderen Øystein Rottem skrev at forfatteren ved dette lar ham «"tjene som et overdimensjonert og grotesk symbol på den ufølsomhet overfor menneskelige lidelser som romanen tematiserer"». Boken har vært nominert til den internasjonale Aristeion-prisen, og ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år. Taebaekfjellene. Taebaekfjellene er en fjellkjeden som følger Koreahalvøyas østkyst. Taebaekfjellene er en fjellkjede som går langs østkysten av den koreanske halvøy. Hwangnyongfjellet (1268 moh) i Nord-Korea anses som fjellkjedens nordligste punkt, mens den sørkoreanske byen Busan utgjør kjedens sørligste punkt. Taebaekfjellene er 500 km lang og har en gjennomsnittlig høyde på 1000 moh. Blant de høyeste fjelltoppene er Kumgangsan (1638 moh), Seoraksan (1708 moh) og Odaesan (1563 moh). I øst faller fjellkjeden bratt ned i havet, mens det i vest er mer utjevnet fall. Sør-Koreas største elver har sine kilder i fjellkjeden, som Hanelva og Nakdongelva. Økonomisk er fjellkjeden av betydning for sine gruver, der det utvinnes jern, kull, wolfram og kalkstein. Mange av de mindre bratte partiene av fjellene er skogkledd. Nakdongelva. Nakdongelva (i Nord-Korea Rakdong) er den lengste elva i Sør-Korea og renner blant annet gjennom storbyene Daegu og Busan. Kilden ligger i Taebaekfjellene og elva renner derfra sørover mot Koreastredet. Selve kilden er der elvene Cheolamcheon og Hwangjicheon møtes i Dongjeom-dong, i fylket Taebaek i Gangwonprovinsen. Elvas bredde varierer fra noen få meter ved kilden til flere hundre meter ved utløpet i sør. Sammen med sideelvene er elva svært viktig for vanntilførselen til landbruket i Nord- og Sør-Gyeongsang. De sørlige delene av elva ble benyttet som FN-styrkenes siste forsvarslinje under Koreakrigen. Meijiang. Meijiang (kinesisk: 梅江区; pinyin: "Méijiāng Qū") er et bydistrikt i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det ligger under byprefekturet Meizhou, og er hovedsete for dette bydistriktet. Tidligere var Meijiang en del av fylket Mei, som i dag kun omfatter områdene utenfor bykjernen. I byen ligger Meixian kullkraftverk på 600 MW effekt. Eksterne lenker. Meijiang Babben Lavik. Helene Margrethe «Babben» Lavik (Johnsen) (født 24. september 1924 i Fana, død 8. januar 2005 i Oslo) var en norsk pianist og pedagog, kjent som spesialist i hørelære. Hun var datter av Nanna Lavik og redaktør Johs. Lavik (Dagen). Etter studier under Ivar Johnsen og Robert Riefling debuterte hun i Universitetets Aula (1956). Ved Rieflings Klaverinstitutt ble hun gehørspedagog. Hun var solist med Bergen Filharmoniske Orkester og Oslo Filharmoniske Orkester. Hun jobbet ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo (1962–93) inntil pensjonering, som fast ansatt siden 1970, og etter hvert som førsteamanuensis. Ellers underviste hun også tidvis ved Bergen Musikkonservatorium. Lavik var gift med journalist og redaktør Torstein Meidell Johnsen. Oslo Games. Oslo Games er en årlig rullebrettkonkurranse i Oslo Oslo Games er Norges første profesjonelle skateboardkonkurranse og ble designet av den profesjonelle skateren Henning Braaten. Konkurransen ble arrangert første gang 2–5. juli 2008. NM i skating. NM er ei årlig rullebrett-konkurranse som holdes i flere byer i Norge. NORB NM er Norges største nasjonale skateboardarrangement, med størst oppmerksomhet fra deltakere, publikum og presse. NM var for første gang i 1989 i Stavanger da skating ble tillatt etter en tids forbud i Norge. I 2008 vann Gustav Tønnesen senior (over 16) og Herman Stene junior (under 16). I 2009 blir NM i Fysak Hallen i Bergen i begynnelsen av August. Åneby stasjon. Åneby stasjon er en jernbanestasjon på Gjøvikbanen ved Nittedal i Akershus fylke. Stasjonen ble opprettet i 1905 som et stoppested tre år etter Gjøvikbanens åpning i 1902. I 1945 ble stoppestedet oppgradert til stasjon, og i 1972 ble fjernstyringen ferdigstilt og bemanningen fjernet. Stasjonen fremstår i dag som ubetjent uten billettautomater. Herman Stene. Herman Stene (født 27. april 1993 i Larvik) er en norsk rullebrettkjører. Herman er sponset av The Shop, DC Shoes, Element skateboard, Thunder trucks, spitfire wheels og Volcom clothing. Kjelstad nedre. Kjelstad (nedre) er navnet på gårdsnummer 51 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på nordsiden av Hestadfjorden, riksvei 610 passer over gården. Den grenser mot Hestad i øst, Skudal og Skudalsnes i vest, i nord mot kommunegrensen til Førde kommune. Historisk. Gården finnes nevnt i en jordebok fra 1610, der det står at "Thierestad" betaler et geiteskinn i frelse, i jordebok fra 1615 står det også at "Sivert Thierestad" betaler samme skatt til kongen det året. At "Thierestad" er synonymt med "Kjelstad" står skrevet i jordebok ti år senere. Ut fra disse opplysningene regnes gården som en middelaldergård. Forstavelsen i navnet Kjelstad er hentet fra mannsnavnet Kjetil, dette er sannsynlig navnet på første bruker. Endingen -stad var også vanlig, og navnet regnes tilbake til mellom år 600 og 800. Thierestad-navnet som også har blitt brukt på gården kan komme av at brukerne har hatt tjærebrenning som tilleggsnæring. Gustav Tønnesen. Gustav Tønnesen (født 1991 i Egersund) er en norsk rullebrettkjører. Gustav skater "Regular" og er sponset av Altamont, Shit, Vox, Hubba, Venture, Session skateshop. Han har egen pro model hos Shit og vært med i flere skateboardfilmer. I 2004 vant han NM junior. I 2008 vant han NM i senior. Året før fikk han også andre plass bak Henning Braaten. Han har også vunnet juniorklasen flere ganger. I 2009 vant han nm i senior.Han har også vunnet NM i 2010. Isabella Fortelt. Isabella er en dansk virksomhet, som produserer fortelt til campingvogner, samt en rekke tilbehør til disse. Virksomheten ble grunnlagt i Vejle i 1957 av Søren Odgaard. Han var blant de første til at markedsføre camping i Danmark. I dag er Isabella representert med datterselskaper i Norge, Storbritannia, Tyskland og Nederland. Utover dette eksporteres til Sverige, Østerrike, Frankrike, Belgia, Italia, Luxembourg, Portugal, Polen, Australia og Sveits. Ivar Johnsen. Ivar Ludvig Johnsen (født 6. februar 1908 i Trondheim, død 1978) var en norsk pianist, i sin tid ansett som en av de ledende i landet. Han gikk under tilnavnet «A-moll-Johnsen» i Sverige etter en rekke konserter. Etter skolering hos Olga Glomsås og Carl Finberg, bar det til Oslo. Han var som syttenåring med i NRKs nystartede radioorkester (1925). Han gikk i lære hos Nils Larsen, studerte med Edwin Fischer i Tyskland og med spanieren Riera i Paris. Noen måneder studerte han også musikk i London. Debuterte 1928, fremførte Stravinskijs aller seneste verker "Capriccio for klaver og orkester" fra 1929 ­med Oslo-Filharmonien under Olav Kiellands ledelse den 1. oktober i 1931, fikk sitt gjennombrudd (1936) og spilte Darius Milhauds klaverkonsert under Albert Wolff (1938). Han ble innvalgt i Departementets midlertidige konsultative råd i kunstneriske spørsmål (1940). Han virket ved Musikkonservatoriet i Oslo der han var lærer for en rekke musikanter som ble sentrale utøvere på piano, som Juel Aarum, Ruth Kinnerød, Kåre Siem, Åse Johanne Knarvik, Sigurd Jansen, Marit Melby, Finn Ludt, Arne Dørumsgaard, Bjørn Strandvold, Unni Røskaft, Babben Lavik, Eline Nygaard, Eva Knardahl og Trygve Madsen. Johnsen var etter Nils Larsens død også fast pianist i "Arve Arvesens Trio" som turnerte også England. Inntil 2000 ble stipender "Ivar og Lilla Johnsens" legat utdelt til unge håpefulle, senere gikk dette inn i Trondheims Stipendiefond. Bernhard Sports Invitational. Bernhard Sports Invitational (BSI) er ei årlig rullebrettkonkurranse i Oslo basert på street skating. Konkurransen har vært årlig siden 2000. Bernhard Sports byr opp landets beste streetskater til battle i Oslo sentrum. 3 spots skal skates 1 time hver, busser med tilskuere henger på slep for ikke å gå glip av en ollie, 4 dommere overskuer det hele. I 2007 vann Hamar skateren Erik Johnsen og i 2008 Øyvind Nissen. Kamil. "Kamil" har tsjekkisk navnedag 3. mars og polske navnedager 18. juli og 25. september. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Erik Johnsen (skater). Erik Johnsen er en norsk rullebrettkjører fra Kråkstad. Erik vant Bernhard Sports Invitational i Oslo i 2007. Erik er sponset av altamont clothing, fallen shoes, Zero skateboards, thunder trucks og spitfire wheels Michael Sommer. Michael Sommer (født 3 september 1988) er en rullebrettkjører fra Kristiansand. Han startet skatingen da han var 10 år gammel. Nå er Michael sommer blitt proff skateboarder, og er blant skatemiljøet kjent for sine særdeles bra 360 flips. Michael har deltatt i tre norske skatefilmer: Delta Charlie (2007) og Delta Charlie 2 (2009) og Delta Charie 3 (2010). Har og blitt med på den norske skatefilmen Monsson Torben. Torben er en opprinnelig dansk form av mannsnavnet "Thorbern", en dansk kortform av "Thorbernus", som er en latinisert form av det skandinaviske navnet "Torbjørn". Opprinnelsen til navnet er det norrøne gudenavnet "Þórr" (Tor) og "bjǫrn", «bjørn». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Aprepitant. Aprepitant er et kjemisk stoff som tilhører en gruppe legemidler som kalles substans P antagonister (SPA). Det utøver sin effekt ved å virke på neurokinin 1 reseptoren. Aprepitant er produsert av Merck & Co under merkenavnet Emend for forebygging av akutt og forsinket kjemoterapi-indusert kvalme og brekninger (CINV). Det ble godkjent av norske myndigheter i 2004. I august 2008 godkjente norske myndigheter, fosaprepitant, en intravenøs form av aprepitant, som har merkenavnet Ivemend. Copa América 1999. Copa América 1999 var den 39. Copa América-turneringen som ble avholdt. Den ble spilt i Paraguay i tidsrommet 29. juni – 18. juli, og arrangert av CONMEBOL. Vinneren av Copa América 1999 ble Brasil. Det er ingen kvalifisering for sluttspillet i denne turneringen. Alle ti landene fra Sør-Amerika deltar, i tillegg til to inviterte lag (og). Gruppespill. Lagene ble delt inn i tre grupper med 4 lag i hver. CONMEBOL sto for oppsettet av gruppene, etter en offentlig loddtrekning. Hvert lag spilte én kamp mot alle de 3 andre lagene i gruppen. 3 poeng for seier, 1 for uavgjort og 0 for tap. De lagene som endte på første- og andreplass avanserte direkte til kvartfinalen. I tillegg avanserte de to beste lagene som endte på tredjeplass i sin gruppe. Alle tidspunkter som er oppgitt er lokale tider. Beste tredjeplass i gruppespillet. (beste 3. plass) og (nest beste 3. plass) kvalifiserte seg for kvartfinalen. Kvartfinaler. 10. juli 1999 11. juli 1999 Semifinaler. 13. juli 1999 14. juli 1999 Bronsefinale. 17. juli 1999 Finale. 18. juli 1999 Statistikk. P=poeng, K=kamper, V=vunnet, U=uavgjort, T=Tap, MF/MM=Mål for/mot, +/-=målforskjell, % av MP=prosent av mulige poeng. Hellebust. Hellebust er navnet på gårdsnummer 26 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på østsiden av Viksdalsvatnet ved Vikja, sentrum i Viksdalen. Det har etter 1950 blitt delt fra flere bruksnummer som blir brukt til boligformål, særlig i området langs Viksdalsvatner til boligfeltet "Hellebustneset". Hellebust har hatt flere husmannsplasser; "Gamletuften", "Landet", og "Bøen" under bruk 1, "Nesabøen" under bruk 2. Historisk. Navnet har sin opprinnelse i "Helgabustad" som betyr "det hellige bostedet", dette kan bety at gården har vært arena for offerhandlinger i førkristen tid. Gården er nevnt i Bergen Kalvskinn som en viktig del av lokalkirkegodset, presten forvaltet 13 lauper smør i gården. Etter svartedauden har gården hatt en ødetid, ny bosetning finnes fra 1563. Gården blir på ny en sentral gård i Viksdalen og blir nevnt som lensmannsgård, en funksjon den hadde til 1650-tallet. Sentrum. De fleste sentrumsfunskjonene i Vikja holder til på Hellebustgården. I 1880 ble det startet landhandel på det som senere ble brukene 11 og 12. Butikken ble startet av Janik Hov og Rognald Hellebust, i perioden 1916–40 drev sønnen Lorentz Hellebust. I 1949 tok Lorentz' sønn Leiv og konen Aslaug over og bygde nytt butikkbygg, de startet også opp bensinstasjon. I 1997 ble butikken kjøpt av Henny Råheim og den ble drevet videre under navnet "Viksdalen Handel". Viksdalen Handel flyttet inn i nye lokaler i 2008, lokalene er eid av innbyggerene i Viksdalen. I 1909 ble det bygget postkontor av eier av brukene 9, 13 og 16. På slutten av 1990-tallet ble kontoret nedlagt og det ble post i butikk funksjon ved Viksdalen Handel. I de gamle postlokalene ble det startet opp frisørsalong. I huset på bruk 6 "Reinehuset" ble det startet handelsvirksomhet i 1925, det ble også startet bakeri i kjelleren på huset. Bakeriet ble senere flyttet til nytt hus på andre siden av riksveien, det ble nedlagt i 1954. I Reinehuset har det også blitt drevet kiosk. I 1922 fikk indremisjonen fri grunn til bygging av bedehus i Viksdalen, fra før fantes bare Viksdalen kirke og Hestad kapell som religiøse forsamlingshus. Bedehuset ble bygd på dugnad, og ble ferdigstilt i 1925. I 1987–88 ble det bygd et flerbrukshus nær bedehuset. I dette huset finnes barnehage, bibliotek, legekontor, helsestasjon og bank. Det har også en periode vært kiosk og turistinformasjon ved bygget. Oval. En oval med symmetri om to akser. En oval (fra latin "ovum" = egg) er en figur formet som et egg eller en ellipse. Ovalen kan være todimensjonal eller tredimensjonal. Til forskjell fra kurver i matematikken er en oval ikke veldefinert, og kan ikke nødvendigvis tegnes ved hjelp av formler. Det som kjennetegner todimensjonale ovaler, er at de har jevne, konvekse kurver og er symmetriske om minst en akse. Tredimensjonale ovaler kan uttrykkes som legemer dannet ved rotasjon av en todimensjonal oval om (den lengste) symmetriaksen. Paul André Solberg. Paul André Solberg (født 30. juni 1980) er en norsk spydkaster. Han har representert Halden IL, IL Norna-Salhus og IK Tjalve. Hans personlige rekord er 76,87 meter, noe som plasserer ham på 8. plass på Norgesstatistikken gjennom alle tider (ny spydtype, altså etter 1986). Rekorden blei satt 18. mai 2002 i Magglingen, Sveits. Han er seinere blitt stipendiat ved seksjon for coaching og psykologi på Norges Idrettshøgskole. I 2012 giftet han seg med sleggekasteren Mona Holm Solberg. Cosopt. Cosopt er et medikament for å senke trykket i øyet til normale nivåer, og er en behandling for glaukom (grønn stær). Cosopt er en kombinasjon av to kjemikalier: "dorzolamide hydroklorid" og "timolol maleate". Medikamentet ble godkjent av Statens Legemiddelverk (SLV) i 1997, og er levert av Merck, Sharp and Dohme (MSD). Håvard F. Johansen. Håvard Rochman Fagerlund Johansen (født 23. januar 1968 i Fredrikstad) er en norsk skoleleder og tidligere spydkaster. Han representerte klubbene Fredrikstad IF og SK Vidar. Biografi. Johansen, som er født i Fredrikstad (f. 1968), er sønn av Liv F. Johansen og Oddvar Johansen. Han har en søster, Heid F. Fridriksson (f. 1964). Han gikk på Nøkleby Skole (barneskole) og Cicignon Ungdomsskole før han gikk videre på Christiandslund videregående skole. Johansen er utdannet lektor med hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo. Utover dette har han sin utdanning fra Norges Idrettshøgskole og University of Washington, Seattle. Fra 1989 til 1996 var han ansatt ved Olympiatoppen. I 1995/96 var han ansatt som lærer ved Bjerke videregående skole i Oslo. Han ble deretter ansatt som friidrettsansvarlig ved WANG Toppidrett i Oslo. Fra 1997 har han vært toppidrettssjef ved skolen. I dag har han denne stillingen WANG Toppidretts skoler i Oslo, Østfold, Rogaland og Vestfold. Johansens har en allsidig idrettslig bakgrunn. Fra senioralder var spyd hans idrett. Han er tre ganger norsk mester og representerte bl.a. Norge i EM i Helsingfors i 1994. Hans personlige rekord i spydkast er 78,38 meter, noe som plasserer ham som nummer 6. på Norgesstatistikken gjennom alle tider. Rekorden ble satt 24. juli 1994 på Byrkjelo. Øistein Sommerfeldt. Øistein Sommerfeldt (født 25. november 1919 i Oslo, død 7. januar 1994) var en norsk pianist og komponist, kjent som en av de ledende innen sin tids samtidsmusikk og således en av de mest spilte. Etter examen artium fra reallinjen begynte han studier i sosialøkonomi. Han studerte komponering og instrumentasjon ved Musikkonservatoriet i Oslo med eksamen i kordirigering og kapellmester i (1947), med Fartein Valen en tid, og med den verdenskjente Nadia Boulanger i Paris. Han var god venn med Arne Dørumsgaard og Finn Mortensen, med hvem han arrangerte sin komponistdebut i Universitetets Aula (1954). av minimalistisk norsk folkemusikk med ikke få religiøse overtoner, ikke ulikt Klaus Egge, Harald Sæverud, David Monrad Johansen og Geirr Tveitt. Sommerfeldt satt på styret til Norsk Komponistforening og Rikskonsertene. Han var en ofte brukt ekspertkommentator i aviser og kringkasting. Under psevdonymet Robert Hunter skrev han noveller for Allers. Et hjerneslag (1988) avkortet hans komponistvirke, men han fortsatte som journalist i VG der han virket Sturle Sæbø. Sturle Sæbø (født 21.april 1970) er en tidligere norsk spydkaster. Han har representert IL Norna-Salhus. Hans personlige rekord er 75,33 meter, noe som plasserer ham på 10. plass på Norgesstatistikken gjennom alle tider (ny spydtype, altså etter 1986). Rekorden blei satt 13.juni 1998 i Karlstad. Referanser. Sæbø, Sturle Sæbø, Sturle Hellebustfossen i Viksdalen. Hellebustfossen er en foss i bygden Viksdalen i Gaular, Sogn og Fjordane. Den ligger litt øst for Viksdalsvatnet og er synlig fra broen i Viksdalen sentrum (riksvei 13). Gårdsbrukene ved Hellebust har brukt vannkraften i fossen til kverner, sagbruk og en stampe. Rester av konstruksjonene kan fortsatt sees fra broen. Fossen er en del av det vernede Gaularvassdraget Pål Berntsen. Pål Berntsen (født 9.januar 1960) er en tidligere norsk spydkaster. Han har representert Kisa IL. Hans personlige rekord er 75,02 meter, noe som plasserer ham på 11. plass på Norgesstatistikken gjennom alle tider (ny spydtype, altså etter 1986). Rekorden blei satt 16.august 1992 i Mosjøen. Referanser. Berntsen, Pål Berntsen, Pål Nils Thomas Fearnley. Nils Thomas Fearnley (født 7.mars 1971) er en tidligere norsk spydkaster. Han har representert IK Tjalve og Hakadal IL. Hans personlige rekord er 74,58 meter, noe som plasserer ham på 12. plass på Norgesstatistikken gjennom alle tider (ny spydtype, altså etter 1986). Rekorden blei satt 19.mai 1995 i Tucson. Referanser. Fearnley, Nils Thomas Fearnley, Nils Thomas Tore Haukedalen. Tore Haukedalen (født 20.juli 1975) er en tidligere norsk spydkaster. Han har representert Årdalstangen IL. Hans personlige rekord er 73,15 meter, noe som plasserer ham på 15. plass på Norgesstatistikken gjennom alle tider (ny spydtype, altså etter 1986). Rekorden blei satt 15.juli 1998 i Årdalstangen. Referanser. Haukedalen, Tore Haukedalen, Tore Mathias Lilleheim. Mathias Lilleheim (født 24.februar 1959) er en tidligere norsk spydkaster. Han har representert Stryn TIL og SK Vidar. Hans personlige rekord er 74,26 meter, noe som plasserer ham på 15. plass på Norgesstatistikken gjennom alle tider (ny spydtype, altså etter 1986). Rekorden blei satt 14.august 1988 i Byrkjelo. Han hadde 80,24 meter med det gamle spydet. Referanser. Lilleheim, Mathias Lilleheim, Mathias Reidar Lorentzen. Reidar Lorentzen (født 22. september 1956 i Hammerfest) er en tidligere norsk spydkaster. Han har representert IK Tjalve. Hans personlige rekord er 80,06 meter, noe som plasserer ham på 4. plass på Norgesstatistikken gjennom alle tider (ny spydtype, altså etter 1986) kun slått av Thorkildsen, Fagernes og Nilsen. Rekorden blei satt 14. august 1988 i Byrkjelo. Han hadde 88,54 meter med det gamle spydet; tredje best i Norge etter Terje Pedersen og Per Erling Olsen. Lorentzen deltok i spydkast under OL i Los Angeles i 1984, og ble utslått i kvalifiseringen. Reidar Lorentzen er sønn av Annemarie Lorentzen og bror av Harald Lorentzen. Arne Os. Arne Os (født 6. april 1946) er en tidligere norsk spydkaster. Han har representert IL Tyrving. Han hadde 80.30 meter med det gamle spydet, noe som plasserer ham på 11. plass på Norgesstatistikken (med gammel spydtype, altså før 1986) gjennom alle tider. Rekorden blei satt 24. mai 1969 i Hønefoss. Referanser. Os, Arne Os, Arne Os, Arne Estadio Defensores del Chaco. Estadio Defensores del Chaco er en flerbruksstadion i Asunción, Paraguay. Den blir for det meste brukt til fotballkamper. Stadion hadde en gang i tiden kapasitet på over 50 000 tilskuere, men har gjennom årene blitt ombygd flere ganger, for å tilfredsstille internasjonale krav, og har nå kapasitet til ca. 36 000 mennesker. Oversikt. Stadion ble åpnet i 1917, og dens første navn var «Estadio de Puerto Sajonia» fordi den lå i Sajonia-distriktet i Asunción. Etter at vant gull i 1924, bestemte fotballforbundet i Paraguay at stadion skulle hete «Uruguay» for å hedre «nabolandet». Senere ble stadion omdøpt tilbake til Estadio Puerto Sajonia. Gjennom Chacokrigen ble stadion brukt som depot for krigsmateriell og som møteplass for troppene. etter krigen ble stadion døpt til nåværende navn «Defensores del Chaco» (forsvarerne av Chaco), til ære for de seirende troppene som deltok i Chacokrigen mellom Paraguay og Bolivia. Stadion gjennomgikk renovasjoner i 1939, 1996 og 2007. Stadion er ikke eid av et lokalt fotballag, og blir hovedsakelig brukt til landskamper eller internasjonale kamper i turneringer som Copa Libertadores og Copa América. Det ble spilt kamper her under Copa América 1999, inkludert finalen da vant over. Den gangen hadde stadion en kapasitet på 48 000. Eksterne lenker. Defensores del Chaco Kysthospitalet i Hagavik. Kysthospitalet i Hagavik (KiH) er et spesialsykehus innen elektiv (planlagt) ortopedisk kirurgi. Sykehuset har siden 2002 vært en del av Ortopedisk klinikk i Helse Bergen. Sykehuset ligger på Hagavik i Os i Hordaland. Sykehuset er en forsknings- og undervisningsavdeling under Universitetet i Bergen, med ansvar for utdanning av leger og sykepleiepersonell innen sine spesialiteter. Sykehuset har i særlig grad kompetanse innen ryggkirurgi og tyngre protesekirurgi, og mottar hovedtyngden av denne pasientkategorien i Helse Vest. Den hvite pest. På slutten av 1800-tallet var tuberkulose den viktigste dødsårsak i Norge. Tuberkulose var en kjent sykdom allerede på 1600-tallet, men økte i hyppighet fra første halvdel av 1800-tallet med kulminasjon like før århundreskiftet. Denne kulminasjon må sees i sammenheng med den industrielle revolusjon, fortetning av boliger og dårlige sanitære og sosiale forhold. Tuberkulosen artet seg dels som lungesykdom; dels som generell infeksjonssykdom med lokalisasjon til skjelett, nyrer, lymfekjertler, hud, tarm, og i noen tilfeller som «miliærtuberkulose» – en raskt dødelig tilstand med spredning til hele kroppen. Behandling. Lungetuberkulosen var den formen som resulterte i flest dødsfall, og var også den mest smittsomme. Dråpeinfeksjon var den vanligste spredemåten, men det forekom også spredning med infisert melk fra tuberkuløse dyr. I 1890-årene døde over 6 000 mennesker årlig av ulike former for tuberkulose; de fleste barn og unge mennesker. Dette utgjorde ca 20 % av alle dødsfall. Mange flere var smittet og syke og opplevde stigmatisering og sosial isolasjon. Årsaken til den tuberkuløse sykdommen var påvist av Robert Koch i 1882 med oppdagelsen av tuberkelbasillen, men det fantes ingen kurativ medikamentell behandling. Det var imidlertid erfaring for at lungesyke skulle behandles i sanatorier lokalisert i fjellterreng, mens andre former, og da spesielt den fryktede halskjerteltuberkulosen (skrofulose), bedre kunne behandles i kystmiljø. Behandlingen var basert på sunt kosthold, bad i saltvann, spesiell lysterapi (Finsen lys) og frisk sjøluft. Senere tilkom drenasje av svuller og fysioterapi. Planlegging av kysthospital på Vestlandet. Under en studiereise i Europa i 1887, fikk bergenseren dr. Sigvard Madsen idéen til et kysthospital på Vestlandet. Sammen med kjøpmann Harald Irgens, pastor Wilhelm Holt, apoteker Johan Lothe og dr. Claus Hansen, planla han utbygging av et kysthospital og startet innsamling av midler for å realisere dette. Det ble innen februar 1890 samlet inn 10 000 kroner i private midler samtidig som Brendevinsamlaget og Sparebanken i Bergen bidro med henholdsvis 10 000 og 2 000 kroner. Av klimatiske årsaker falt stedsvalget på Hovlandsviken i Os. Åpning - De første pasientene. I 1893 sto det første hospitalet ferdig. Det første året fikk 21 voksne og 14 barn behandling. Behandlingen besto i bading i utendørsbasseng, dusj, kraftig kost og «et sunt regime i det hele». Sykehuset var primært et allment sykehus for tuberkuløse pasienter og rekonvalesenter, med hovedvekt på de tuberkuløse. Men av de første 35 pasientene var det bare 4 som hadde halskjerteltuberkulose. De resterende hadde ben- og leddtuberkulose, eller andre sykdommer som bronkitt og anemi. I følge statuttene hadde pasienter med halskjerteltuberkulose fortrinnsrett. Dette førte raskt til at rekonvalesenter ikke lenger kunne tas i mot. Mange av pasientene med tuberkuløs sykdom ble ikke utskrevet fra hospitalet i live, men døde etter langvarige sykehusopphold. Etter hvert økte antallet alvorlig syke som ble innlagt og behovet for utvidelse ble åpenbart. Legene. Den første tiden var det dr. Sigvard Madsen og dr Olav Lothe fra Bergen som uten lønn hadde tilsyn med pasientene en gang hver 14. dag. Først i 1898 fikk hospitalet fast ansatt overlege: Herman Gerhard Gade. Han kom fra en ressurssterk familie i Bergen, og var bror av Fredrik Georg Gade som i 1912 ved donasjon skapte Gades Institutt, et patologisk anatomisk senter i Bergen. Herman Gerhard Gade gjennomførte legestudier i Kristiania og hadde studieopphold i Tyskland. Hans hovedinteresse var barnesykdommer. I 1902 bosatte han seg permanent ved Kysthospitalet i Hagevik og fortsatte i stillingen som overlege helt til 1946. Et barnehospital. Gade mente at hospitalet måtte være en behandlingsinstitusjon for barn med alle varianter av tuberkulose. Han anså sykehuset komplett ubrukbart for dette formål, og fikk derfor gjennomført utbygginger både i 1900, 1907 og 1912. Etter den første verdenskrig var det stadig en økning av pasienter med ben- og leddtuberkulose, og det måtte en større utvidelse til for å skaffe behandlingsplass til disse. Med innsamlede private midler og støtte fra Nasjonalforeningen mot tuberkulose, ble en ny moderne bygning ført opp i tillegg til de gamle trebygninger. Ved åpningen i 1926 framsto tuberkulosehospitalet som et av de mest moderne i Europa, med flere operasjonsstuer, apparatur for røntgendiagnostikk og moderne lysbehandling. Siden lyset var ansett som en viktig faktor i behandlingen, lå alle sykerom vendt mot sør og sørvest. Et av de mest moderne sykehus i Europa. Det var først og fremst dr. Gade som var ansvarlig for det kysthospitalet som fungerte fra 1926 som et av de store sykehus for tuberkulose i Europa. Overlege Gade var en stor personlighet og hadde en enorm arbeidskapasitet. Han bygde opp et stort medisinsk bibliotek med litteratur fra røntgenologi, medisin, nevrologi og indremedisin. Han behersket flere språk slik at han kunne nyttiggjøre seg denne litteratursamlingen. I lang tid førte han selv sykehusets journaler, selv om han etter hvert fikk hjelp av assistent- og reserveleger. I den tiden Gade var overlege planla han, og fikk bygget, et parkanlegg omkring hospitalet med beplantning av eksotiske trær og planter som fortsatt står. Overlege Gade var hovedpersonen i utviklingen av sykehuset og eiendommen, men han hadde mange dyktige medarbeidere. Bl.a. Lars O. Askvik som var kasserer og forvalter ved hospitalet fra 1910 til 1958, og Einar Olsen som var leder for styret fra 1927 til 1953. Oversykepleierne Maren Vagle, Petra Sørensen, Jenny Smørdal, Ragnhild Thue og Oline Indrebø var spesielt viktige for den faglige og menneskelige utviklingen. Røntgenundersøkelse. Wilhelm Conrad Røntgen sin oppdagelse av røntgenstrålene i 1895 er en milepæl i sykdomsdiagnostikk. De første årene ble røntgenundersøkelser spesielt nyttig ved diagnostisering av ben- og leddlidelser. Allerede i 1908 fikk sykehuset som et av de første i Norge egen røntgenavdeling. Tuberkulosen bekjempes. Halskjerteltuberkulose, eller skrofulose, var på retur fremover mot 30-årene, mens det var en økning i pasienter med ben- og leddtuberkulose. Behandling av pasienter med tuberkulose i skjelett ble derfor hospitalets hovedaktivitet. Etter hvert avtok dødeligheten av tuberkulose i Norge fra ca 6500 årlig i 1896 til omkring 1500 i 1946. Fra slutten av 40 årene ble det tatt i bruk moderne kjemoterapi/antibiotika, og en fikk etterhvert kontroll over «den hvite pest». Det sto klart for Herman G. Gade at tuberkulosen var på retur og at hospitalet måtte få andre arbeidsoppgaver i fremtiden. Han uttalte således i et avskjedsintervju med en avis: «På sikt må Kysthospitalets arbeid gå i retning mot ortopedisk kirurgi og det må adjungeres Universitetet.» Etter at dr. Gade sluttet i 1946 fikk hospitalet gradvis en annen funksjon. En overgang. Gade fortsatte som overlege til etter den andre verdenskrig, delvis av frykt for at hospitalet skulle få en overlege med nazistisk ideologi. I 1946 overtok dr. Hermann Thrap-Meyer. Han var spesialist i tuberkuløse ben- og leddlidelser og i ortopedisk kirurgi. Thrap-Meyer hadde praktisert ved 3 andre kysthospital i landet, og han satte sin prestisje inn på at Kysthospitalet i Hagevik skulle bli et sykehus for ortopedisk-kirurgiske pasienter, slik Kysthospitalet ved Stavern hadde blitt. Sykehuset søkte derfor i 1948 om autorisasjon for ortopedisk-kirurgisk behandling av også ikke-tuberkuløse pasienter. Det kom imidlertid ikke noe svar fra departementet, og etter hvert var det ingen ventelister for tuberkuløse pasienter. Thrap-Meyer kom i konflikt med styret på dette området. Han mente at styret fortsatt så på sykehuset som hovedsakelig for tuberkuløse pasienter, og at han fikk for liten støtte. Fra styremøteprotokoll: «Styret kan ikke anbefale at Kysthospitalet i Hagevik overgår til hospital for generell ortopedisk kirurgi». Men de støttet tanken om at et begrenset antall slike pasienter kunne få plass. Konflikten tilspisset seg da sykehuset etter hvert også tok i mot pasienter med lungetuberkulose, og medførte at overlege Thrap-Meyer sa opp sin stilling i 1953. Lungetuberkulose. Sykehuset var nå i en vanskelig omstillingsperiode. I 1951 var det på tale å legge ned sykehuset, evt. å overføre det til Bergen kommune. Imidlertid var staten interessert i å opprettholde Kysthospitalet i Hagevik, og det ble oppført funksjonærboliger og opprettet en fast stilling for spesialist i lungesykdommer og lungetuberkulose. Lungespesialisten dr. Eilert Eilertsen hadde denne stillingen fra 1956 til 1972. Medikamentell behandling av lungetuberkulose – og senere kirurgisk behandling – førte hos mange til full helbredelse, men fram til 1970 hadde sykehuset en betydelig mengde barn med kjerteltuberkulose i brystet til behandling. Eilertsen sa opp sin stilling da de 5 siste barna med primærtuberkulose ble utskrevet 26. februar 1972. Ortopedisk kirurgi. I 1954 overtok dr. Otto Brinchmann-Hansen som administrerende overlege etter Thrap-Meyer, men fortsatt var problemstillingen angående videre drift uklar. Sykehuset fortsatte delvis som et tuberkulosesykehus, men etter hvert var det vanskelig å fylle sengene. I 1966 var det 20 ledige senger ved sykehuset, mens det var skjedd en betydelig forandring i sykdoms-panoramaet. Tuberkuløse pasienter utgjorde dette året bare ca 20 % av pasientene mens det var 80 % pasienter med ortopedisk sykdom ved sykehuset. Det var klart at tiden som tuberkulosesykehus var over. I 1962 fikk Kysthospitalet forespørsel fra Helsedirektøren om hvordan sykehusets overlege og styre stilte seg til en fremtidig organisering av ortopedisk kirurgi i Bergen og Hordaland. Dette på grunn av at Haukeland Sykehus planla å opprette en slik avdeling. Styret og overlegen svarte at det var behov for ortopedisk kompetanse både ved Haukeland og Kysthospitalet i Hagevik, og videre at det lå klart for å starte denne virksomheten ved Kysthospitalet. Det ble ikke gjort noe formelt vedtak om lokalisering av ortopedisk kirurgi til Kysthospitalet den gang, men Sosialdepartementet valgte å se virksomheten ved Kysthospitalet som en interimløsning før den kunne overtas av Haukeland Sykehus. Det drog imidlertid i langdrag med utbygging av Haukeland Sykehus. I den foreløpige helseplan for Hordaland fylke ble det vedtatt at: «Kysthospitalet er i drift som ortopedisk sjukehus for heile vestlandsregionen og som sjukehus for barnetuberkulose, bein- og leddtuberkulose for eit enno vidare distrikt. Fylkesutvalet reknar difor med at Kysthospitalet vert klassifisert som sjukehus tillagt særskilte oppgåver slik som nevnt i sjukehuslova §4 og at driftsutgiftene og trygdekasserefusjon difor vert dekte av Staten.» Det var klart at skulle sykehuset fortsette måtte det til en betydelig renovasjon av de eldre bygg. Nedrivning av de gamle trebygninger startet i 1971 og nybygg med moderne lokaliteter for operasjon, røntgen, kjøkken, fysioterapi og laboratorium sto ferdig i 1973-74. Kysthospitalet i Hagevik var nå etablert som spesialsykehus i ortopedisk kirurgi med 100 sengeplasser, og var blitt en del av det fylkeskommunale helsetilbudet. Fortsatt var imidlertid sykehuset eid av stiftelsen og ble først overdratt til fylket som gave i 1976. Otto H. Brinchmann-Hansen. Brinchmann-Hansen overtok som administrerende overlege etter Thrap-Meyer i 1954. Han hadde bred utdannelse i ortopedisk kirurgi, var spesialist i ledd- og beintuberkulose og hadde også betydelig utdannelse i røntgenologi. Fram til tidlig på 70-tallet hadde han nærmest eneansvar for all elektiv ortopedisk kirurgi nord for Sandnes og sør for Trondheim. Han var i tillegg lærer for medisinerstudentene, og hadde konsulentoppdrag ved Nevrologisk avdeling, Haukeland sykehus, og ved Polioinstituttet. Han behersket et bredt spekter av den totale elektive ortopedi og var en dyktig kliniker og kirurg. Også i hans tid var det uro om sykehuset med flere forslag om omorganisering og mulig nedleggelse. Tidlig på 70-tallet ble det tilsatt enda en spesialist i ortopedisk kirurgi: overlege Milan Rait, og senere på 70-tallet overlege Ole Dankert Lunde. En tid fremover var det fortsatt få ortopediske kirurger ved regionsykehuset på Vestlandet. Antallet økte først da det ble opprettet egen seksjon (senere avdeling) for ortopedisk kirurgi ved Haukeland sykehus på slutten av 70-tallet. Overlege Otto H. Brinchmann-Hansen fikk være med på en pionertid i utviklingen av den elektive ortopediske kirurgi med innføring av ny teknologi for bruddbehandling og osteofiksasjon, samt en milepæl i endoprotese-kirurgien: bruken av beinsement. Han var imidlertid hovedsakelig en eksponent for den ortodokse ortopediske kirurgi. Einar Sudmann. I 1978 ble dr. med. Einar Sudmann ansatt ved sykehuset som administrerende overlege, og dosent – senere professor – ved Universitetet i Bergen. Striden om Kysthospitalets eksistens fortsatte også i hans tid som administrerende overlege. Fram til 1993 ble det i alt 4 ganger (1979, 1982, 1986, 1993) fremmet forslag om omorganisering eller nedleggelse av ortopedisk kirurgisk virksomhet ved Kysthospitalet i Hagevik. Forslagene ble hver gang avslått av Fylkestinget. Siden 1993 har det vært mer ro om hospitalets virksomhet og fremtid. Professor Sudmann var aktiv i forskning og undervisning. Han hadde således fram til 2001 hovedansvaret for «Vossakurset», et obligatorisk kurs i bruddbehandling for alle kirurger. Han har mange publikasjoner både innenfor basalforskning og klinisk forskning. Professor Sudmann er æresmedlem i Norsk Kirurgisk Forening og i Norsk ortopedisk forening. I 1993 sluttet dr.med. Einar Sudmann som administrerende overlege og gikk tilbake til vanlig overlegevirksomhet og professorstilling ved universitetet. Barneortopedi. Frem til midt på 90-tallet hadde sykehuset hele spekteret av elektiv ortopedisk kirurgi, unntatt skoliosebehandling, som først ble sendt til Sophies Mindes Hospital i Oslo og senere overtatt av Haukeland Sykehus. Barneortopedisk virksomhet ble vedtatt overført Ortopedisk avdeling Haukeland sykehus i 1982, da nye behandlingsmetoder resulterte i kortere liggetid og derav kun ca. 50% utnyttelse av barneortopedisk post. Samtidig hadde Haukeland Sykehus, Kirurgisk avdeling underbelegg på sin barneortopediske post. Vedtaket var vanskelig å få gjennomført grunnet manglende ressurser ved Haukeland Sykehus, men i løpet av 90-årene har barneortopedisk service blitt overført trinnvis. Kysthospitalet i Hagevik begrenser nå sin barneortopediske virksomhet til å ta hånd om de pasienter som har vært behandlet ved sykehuset tidligere, og tar bare unntaksvis inn nye barn. Ole Dankert Lunde. Fra 1993 til 2004 ledet Ole Dankert Lunde den ortopedisk kirurgiske avdeling som ved slutten av perioden besto av 9 overleger og 4 assistentleger. Han fikk i 2006 Kongens Fortjenstmedalje i gull. Administrasjon. Kysthospitalet hadde fra starten en administrerende overlege som hadde underlagt forvalter og senere forvalter og økonomisjef. I 1988 ble administrasjonsordningen forandret, i det Kysthospitalet fikk sin første direktør: Siri Kraft Nygaard. I 1993 ble Svein-Erik Aasebø ansatt som direktør, og spilte en viktig rolle for sykehusets positive utvikling i årene etter. Fra 1. januar 2002 har sykehuset vært den del av Ortopedisk klinikk i Helse Bergen, med Svein-Erik Aasebø som klinikkdirektør det første året og Lars-Oddvar Arnestad som klinikkdirektør fra 2003. Fra oktober 2004 har Dr. med. Kari Indrekvam vært avdelingsoverlege, og fra 2006 også Sjukehussjef ved Kysthospitalet i Hagevik. Vettre. Vettre er et tettsted i Asker kommune, beliggende nær Oslofjorden. Vettre er kanskje mest kjent for Konglungen og Hvalstrand. Ved Leangbukta finnes en stor båthavn og et senter hvor de fleste båtforhandlerne er representert. Thon Hotel Vettre ligger like ved sjøen og Leangbukta. Fra hotellet kan man spasere langs kyststien, ned mot Konglungen, forbi Jan Herman Linges hus og hele veien til Vollen, eller andre veien forbi Hvalstrand. Varingskollen holdeplass. Varingskollen holdeplass er en holdeplass på Gjøvikbanen ved Nittedal i Akershus fylke. Holdeplassen ble opprettet i 1932 under navnet Løvstad, men byttet til det nåværende navnet 31. mai 1964. Holdeplassen er ubetjent og har ikke billettautomater. Den ligger i umiddelbar nærhet til Varingskollen skisenter. Nils Larsen (pianist). Nils Larsen (født 7. juni 1888 i Kristiania, død 5. november 1937) var en norsk pianist, komponist og pedagog, kjent som en av landets ledende i tiden før den andre verdenskrig og viktig eksponent for den norske klaverstil. Som ung gikk han i lære hos Martin Knutzen (1906–09) og debuterte som komponist med fire stykker (1908) og pianist i Logen (1909). I Berlin lærte han av da Motta og Ganz (1910–14), i USA oppholdt han seg (1919–20), og med fiolinisten Leif Halvorsen turnerte han landet med meget suksess, inntil sin siste konsert (1924). Denne tidlige tiden avstedkom et fåtall komposisjoner, mindre stykker, som Han var også tilknyttet Oslo Filharmoniske Orkester og drev "Nils Larsens klaverskole" i Parkveien 75. Han førte over førti elever frem til debut. Blant elevene finner vi Robert Levin, Robert Riefling, Tore Sinding, Elisabeth Reiss, Eline Nygaard, Kristian Hauger, Sølvi Wang, Gunvor Mjelva, Ester Skogsrud, Ruth Lagesen, Ingebjørg Gresvik, Hans Solum, Kåre Siem, Klaus Egge og Ivar Johnsen. Etter hans tidlige bortgang ble ansvaret for klaverskolen overtatt av hans tidligere elev Ingebjørg Gresvik. Kartleser. Kartleser (engelsk: "co driver") brukes om den personen som leser noter (veibeskrivelse) for en rallyfører. Norske rallyførere i WRC har brukt utenlandske kartlesere på grunn av bedre tilgjengelighet på erfarne kartlesere internasjonalt. Petter Solberg kjører med Phil Mills fra Wales, Eyvind Brynhildsen kjører med Denis Giraudet fra Frankrike og Thomas Schie kjørte med Göran Bergsten fra Sverige. Norske kartlesere av internasjonalt format er Ola Fløene (kartleser for Andreas Mikkelsen), Ole Kristian Unnerud (kartleser for Mads Østberg) og Cato Menkerud (kartleser for Henning Solberg). Forsøk til Norges naturlige historie. "Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie," "forestillende dette Kongeriges Luft, Grund, Fielde, Vande, Væxter, Metaller, Mineralier, Steen-Arter, Dyr, Fugle, Fiske og omsider Indbyggernes Naturel, samt Sædvaner og Levemaade" er en bok av Erik Pontoppidan, utgitt i København 1752–53. Verket, som er i to bind på henholdsvis 338 og 464 sider, er et av de tidligste, og også mest omfattende arbeider innen opplysningstidens topografiske litteratur i Norge. Pontoppidan var på denne tiden biskop i Bergen. Det var helt i tråd med tidsånden i opplysningstiden å bedrive denne type "nasjonaløkonomiske" og topografiske studier, og Pontoppidan oppfordret også sine underordnede prester om å skrive tilsvarende skrifter. Verket var banebrytende og sjangerdannende, med en allsidig presentasjon landskap og naturfenomen. Hovedvekten lå på en grundig, systematisk oversikt over landets naturrikdommer, og en påfølgende beskrivelse av hvordan det norske næringslivet kan nyttiggjøre seg disse. Pontoppidan ble med dette verket «den første» innen en lang rekke fags «vitenskapshistorie» på norsk: den første geolog, den første ornitolog, den første til å samle og nedskrive sagn, den første "nasjonaløkonom", osv. Ettertiden vil også bemerke forfatterens tilbøyelighet til å skildre fenomen som vi i dag avviser som fantasi og overtro, særlig sjøormen. Verket ble utgitt på tysk ("Versuch einer natürlichen Geschichte Norwegens") i Flesburg 1753-59 og på engelsk ("The Natural History of Norway") i London 1755. Ola Fløene. Ola Fløene (født 1. februar 1969) er kartleser for rallyfører Andreas Mikkelsen, de kjører for tiden Ford Focus WRC driftet av Ramsport. Mikkelsen og Fløene deltar i Rally-NM og WRC, de endte opp som nummer to i NM 2008 bak Mads Østberg, etter en regnefeil av Fløene. De er aktuelle for flere team i 2009, blant andre Citroen, Subaru og Ford. Årets Ølhund. Årets Ølhund er en årlig utmerkelse gitt av Bryggeriforeningen i Norge til en person som på uegennyttig grunnlag har gjort norsk øl store tjenester. Blant mottakerne finner man stort sett folk fra Oslo og Nord-Norge. Premien er en hundefigur i keramikk, utført av Dagny Hald. Tilsvarende priser finnes i flere land, blant annet i Danmark og Storbritannia. Prisen må ikke forveksles med «Årets Ølkaill» fra E. C. Dahls Bryggeri, utdelt blant annet i 2003 til Terje Tysland. En annen pris er også «Mackølets venners stipend», utdelt siden 1988. Royal Irish Regiment. Royal Irish Regiment (RIR), offisielt kalt The Royal Irish Regiment (27th (Inniskilling) 83rd and 87th and Ulster Defence Regiment) forkortet R IRISH, er et regiment i den britiske hæren. Regimentet har sine hjemmebaser i Nord-Irland og rekrutterer frivillige, både fra Nord-Irland og fra republikken Irland. Det ble etablert i 1992, men har en forgjenger i avdelingen ved Royal Irish Regiment, som fantes fra 1684 til 1922. Regimentet har ikke ansvar for den daglige sikkerheten i Nord-Irland. Dette er det politiet som har, Police Service of Northern Ireland (PSNI). Devotio moderna. Devotio moderna var en religiøs kristelig bevegelse innen den katolske kirke i Senmiddelalderen. Den kan betraktes både som en kristelig reform- og bevegelse, og som en bevegelse som fremmet kristen mystikk. Den blomstret i et Europa der humanismen begynte å gjøre seg gjeldende, og kan sies å inngå som en del av den humanistiske orientering: Ved studium av kristendommens eldste tekster skulle man muliggjøre et inderligere forhold til Gud. "Devotio moderna" ville at den kristne skulle utvikle en mer personlig holdning til troen. Bevegelsens opprinnelse er knyttet til Geert Groote (1340–1384) fra Deventer. Fra hans virke utsprang i første omgang Brødrene av det felles liv. Brødrene av det felles liv gikk i sin forkynnelse inn for en fornyelse av det prestelige liv og kamp mot geistlig korrupsjon og forfall, og en renselse av den folkelige fromhet som i mangt var påvirket av overdrivelser og overtro. En kvinnelig gren, "Søstrene av det felles liv", oppstod også raskt. Både brødrene og søstrene dannet kommuniteter der de delte bord og eiendom, men uten å avlegge klosterløfter. Deres praktiske hovedoppgaver var å ta seg av studenter og å bedre det alminnelige folks levekår. Etter Grootes død ble Florens Radewijns' bevegelsens sentrale skikkelse. Han grunnla Windesheimerkorherrene, en gruppering innen Augustinerkorherrenes fellesskap. Disse korherrenes konvent lå i Windesheim, ca to kilometer sør for Zwolle. Det ble innviet av biskopen av Utrecht den 17. oktober 1387 og ble meget sterkt og innflytelsesrikt under prioren Johann Vos av Heusden (1391–1424). I Zwolle tilkom et nytt fellesskap på Agnietenberg. Det viktigste verk som utgikk fra "Devotio moderna" er "Imitatio Christi" av Thomas a Kempis (1370–1451). Han var kommet til kapittelskolen for Brødrene av det felles liv i Deventer allerede som 13-åring, og der kommet under positiv innflytelse fra Florens Radewijns. "Imitatio Christi" bla raskt, og forble i århundrer, den aller mest utbredte og leste skrift i den katolske verden, etter Bibelen. Boken var også populær blant protestantene. "Devotio moderna" hadde særlig stor utbredelse på 1300-tallet og 1400-tallet i det nederlandske og nederrhinsk-westfalske område. Også Erasmus av Rotterdam var tiltrukket av denne bevegelsen. "Devotio moderna" utgjorde også en ingrediens i ved det kulturelle og religiøse klima hvori lutherdommen og kalvinismen vokste frem. Bevegelsens innflytelse vedvarte også en tid etter den protestantiske reform, og var dermed også med på å legge grunnlaget for den katolske reform. Den eksisterte videre i de katolske områder i Nederlandene (som for eksempel i Flandern) og Nordtyskland, og gjorde seg også gjeldende i England. Stiftelsen Prosjekt Haiti. Stiftelsen Prosjekt Haiti er en norsk humanitær bistandsorganisasjon. SPH ble opprettet i år 2000 av Ingvill Konradsen Ceide, Luc Edwin Ceide og Nina Bønå. SPH driver skolen "Petit Troll" for fattige barn i Port-au-Prince, Haiti. Skolen Petit Troll har 95 elever fra førskole til og med sjette klasse, og støtter 14 elever på ungdomsskole. Skolen har 17 ansatte, tilbyr gratis skolemåltid, ungdomsklubb med data og et kvinnenettverk med lese- og skriveopplæring Stiftelsen arrangerer også sommerleir drevet av frivillig ungdom fra Skandinavia og utveksling av studenter og profesjonelle fra Norge og Haiti. Det hele finansieres gjennom private gaver, fadderprogram og dugnad. Crêpe. En stabel crêpes i en café. De søteste crêpene serveres med frukt, syltetøy/marmelade (fr: confiture) og krem eller crème fraîche til. Usøtet blir de servert med kjøttpålegg, bacon, røkt laks osv. De kan spises i rull eller brettet i en trekant (ofte som take-away), eller med kniv og gaffel og servert på en tallerken. En variant som er kjent er Crêpe Suzette der røren helles på en varm panne, sukres og overhelles med cognac som antennes slik at flamberingen karamelliserer en del av sukkeret før det hele serveres. Vallø saltverk. Gammelt kart over Valløy med saltverket, kirken og hovedgården Vallø saltverk (offisielt Det kongelige norske saltverk) var en bedrift for utvinning av salt fra sjøvann ved saltkoking, beliggende på halvøya Valløy i nåværende Tønsberg kommune. Saltverket ble opprettet i 1739 og nedlagt i 1861. Tyskeren Joachim Fridrich von Beust fikk den 30. april 1739 kontrakt på å anlegge et nytt saltverk på Valløy til erstatning for et lite anlegg på Narverød. Det var et stort byggeprosjekt, og for å få teglstein nok ble det anlagt et teglverk på Heimdal. Det ble bygget to store graderhus, hvert av dem var ca. 600 meter langt og 10 meter høyt. Det første gradérhuset kom i drift i 1744, og begge var i full drift fra 1751. I bygningsmassen inngikk også forvalterbolig, bokholdergård og kirke. Innen 1820 var det oppført over 70 bygninger, inkludert boliger. Von Beust var direktør for saltverket fra etableringen og frem til 1758. Den første saltforvalteren var Christian Gottlieb Crell fra Eisenach, men etter overbergamtets inspeksjon i 1761 ble han avsatt grunnet manko i saltbeholdningen og saltverkets dårlige forfatning. Kruttmaler Johan Michael Preuss fra Kongsberg ble ansatt som ny forvalter, men i 1776 ble også han avsatt. Hans etterfølger ble Jacob Lerche, og med ham inntrådte en stor forandring i verkets drift. Under hans ledelse ble produksjonen mangedoblet. Valløsaltet var i de første tretti år for svakt til salting av fisk, men det var godt egnet til smørsalting. Bøndene i Norge ville ikke kjøpe annet enn spansk og fransk salt, og det største markedet for saltet var i Sør-Sverige og i Danmark. Omsetningen innenlands bedret seg etter at saltets styrke ble forbedret gjennom tilsetting av engelsk steinsalt i 1770-årene. Ved etableringen av verket var hensikten å danne et interesseselskap med private investorer. Det var imidlertid ikke mulig å få dette i stand. Innskyterne ble innløst, og verket tilhørte deretter i sin helhet kongen. Kong Fredrik V besøkte Vallø saltverk i 1749. I 1813 ble Vallø saltverk pantsatt til den danske auditør Steen Andersen Bille som samme år overdro sitt pant til Peter Wilhelm Berg i Göteborg. Den norske stat overtok driften av verket etter freden i 1814. Etter realisasjon av konkursboet etter Berg, fikk saltverket lokalt eierskap i 1819 ved kjøpmennene Carl Stoltenberg og Niels Otto Bull og apoteker N. J. Conradi i Tønsberg. 1820-årene var vanskelige tider for saltverket, blant annet fordi innførselstollen på engelsk og lüneburgsk salt ble kraftig redusert. I 1831 forlangte staten, som den største kreditor, auksjon over saltverket. De nye eiere ble det sveitsiske handelshuset Blumer & Tschudy i Kristiania. Saltverket ble satt i gang igjen med tre kontorbetjenter, åtte saltmestere, 101 faste arbeidere og en del dagarbeidere. Saltproduksjonen ved verket var betydelig frem til 1840, men senere gikk den sterkt tilbake. I 1849 ble det ene gradérhus revet ned og i 1853 opphørte saltproduksjonen helt. Blumer & Tschudy oppga sitt bo 1861. Losartan. Losartan (Cozaar®) er en angiotensin II-reseptorantagonist utviklet av Merck & Co. for behandling av hypertensjon (høyt blodtrykk). Den er tilgjengelig som tablett og kommer i ulike styrker. Losartan er et reseptbelagt legemiddel. Gia Long. Gia Long, "Nguyễn Phúc Ánh" (født 1762 i Vietnam, død 14. februar 1820) var den første keiseren av Nguyen-dynastiet i Vietnam. Han etterfulgte Tây Sơn-dynastiet og samlet landet. Han regjerte fra 31. mai 1802 til sin død under keisernavnet Gia Long og gjorde Huế til hovedstad. Den franske biskopen Pigneaux de Behaine støttet Nguyễn Ánhs kamp og sikret ham støtte ved Ludvig XVIs hoff og franskmennene lovet militær støtte om de fikk handelsfordeler etterpå. Men da Den franske revolusjon brøt ut i 1789 falt denne avtalen sammen, men Pigneaux reiste til de franske besittelsene i Puducherry i India og fikk militær støtte derfra til Nguyễn Ánh. Blant annet deltok franske marinefartøyer da Nguyễn Ánh inntok Quy Nhon i 1792. Senere deltok franskmenn i utbyggingen av befestningene i Saigon. Etter keiser Quang Trungs død ble tidligere Tây Sơn-dynastiet ustabilt og de gjenværende brødrene begynte å bekjempe hverandre og mot de folkene som støttet Nguyễn Huệs sønn Nguyễn Ánh. Han reiste fra sin base i Saigon i 1799 og erobret Tây Sơn-dynastiets sterke militære støttepunkt Quy Nhon. I 1801 inntok hans styrker Phú Xuân, Tây Sơn-dynastiets hovedstad. Nguyễn Ánh vant tilslutt krigen året etter i 1802, da han beseiret Thăng Long i Hanoi og henrettet Nguyễn Huệs sønn, Nguyễn Quang Toản, sammen med store deler av Tây Sơn-dynastiets maktelite. Nguyễn Ánh inntok tronen og kalte seg keiser Gia Long. "Gia" er etter Gia Định, det gamle navnet for Saigon; "Long" etter Thăng Long, det gamle navnet for Hanoi. Slik ville han symbolisere samlingen av landet. Keiser Gia Định innledet slik Nguyễn-dynastiet som varte fram til keiser Bảo Đại abdiserte i 1945. Han hadde en mer tolerant holdning mot katolisismen enn sin etterfølger, selv om han personlig forble hengiven konfucianer. Changwon. Fra et buddisttempel i Changwon. Changwon ("Changweon-si") er en by i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. Changwon ligger vel 40 km vest for Busan og utgjør storbyområdet "Ma-Chang-Jin" med vel 1,2 millioner innbyggere. 1. juli 2010 ble byen slått sammen med nabobyene Jinhae og Masan. Byen er relativt ny, og planlagt fra grunnen av. Den ble etablert i 1974 som ny regionhovedstad og et senter der folk både skulle bo og arbeide. Flere større selskap, blant annet de sørkoreanske chaebolene har plassert fabrikker i byen, deriblant Samsung, GM-Daewoo og LG Electronics. I 1991 åpnet Changwon National University og har vel 15 000 studenter på ulike nivå. Byen er et lokalt senter i Sør-Gyeongsang for arkeologi, og flere forskningsinstutusjoner ligger i byen, deriblant "Gyeongnam Institute of Cultural Properties" og "Changwon National Research Institute of Cultural Heritage". Næringsliv. Byens to store kjøpesentere er Lotte og Daedong. I Changwon ligger utstillings- og konferansekomplekset "Changwon Exhibition Convention Center" (CECO). I byens senter finnes mange parker, hager og friluftsområder, noe som skal fjerne en del av storbyfølelsen en finner i andre, større byer som for eksempel den nærliggende Busan. Blant annet har "Yongji Park" en liten innsjø med en jetfontene, der det arrangeres laserlysshow om kvelden. "Junamreservoaret" er et viktig våtmarksområde for fugler i nærheten, og er det største i landet. Om vinteren kan en observere mellom 30 000 og 40 000 fugler i reservoaret. Hvert år arrangeres en fuglekikkerfestival. Hver vår blomstrer asaliaen i skråningene rundt byen en kort periode, et fenomen som feires med en todagers festival. I nabobyen Jinhae, som også er en havneby, arrangeres en treblomstfestival. Byen er hjem for tre fotballklubber; topplaget Gyeongnam FC som spiller i landets elitedivisjon K-League, Changwon City FC som spiller i National League og Changwon United som spiller i K3 League. Byens slagord er «Young City Changwon». Administrativ inndeling. Byen er inndelt i fem gu (distrikt), to eup (småby) og seks myeon (bydel). Jinhae og Masan ble 1. juli 2010 slått sammen med Changwon. Jinhae er ett av Changwon nye gu, mens Masan er delt opp i to, henholdsvis Masan-Hoiwon-gu og Masan-Happho-gu. Vasskalven. Vasskalven er en øy uten broforbindelse som ligger rett nord for øya Hvasser i Tjøme kommune. Det ligger en rekke sommerboliger på øya, som tidligere hadde fastboende. Det er skrevet en egen bok om Vasskalven, redigert av personer i Vasskalven vel. Estadio General Pablo Rojas. General Pablo Rojas er et fotballstadion i området Barrio Obrero i Asunción, Paraguay. Det er hjemmebanen til klubblaget Cerro Porteño, og er oppkalt etter den tidligere klubbpresidenten Pablo Rojas. Stadionet ble brukt under Copa América 1999, som hovedbane for og. Stadionet har verken undervarme eller løpebane rundt, men det har flomlys. Like bak den ene svingen finnes det en treningsbane. Kallenavnet på banen, «Olla», betyr kjelen. Banen ble bygget på midten av 1970-tallet, men ble renovert i 1992. En ny renovering er under planlegging og kan forventes å være ferdig til 2012, da klubblaget Cerro fyller 100 år. Etter plantegningene skal det bygges en ekstra høyde rundt hele banen, samt tak over langsidene. Setene på stadionet er laget i samme farge som klubbfargene deres. Referanser. General Pablo Rojas Energiselskapet Buskerud. EB (Energiselskapet Buskerud) er et energikonsern som eies av Buskerud fylkeskommune gjennom Vardar AS og Drammen kommune med 50 prosent eierandel hver. EBs hovedkontor ligger i Drammen K-League. K-League (eller Korea Professional Football League, koreansk: K-리그) er Sør-Koreas øverste fotballdivisjon og består av 14 klubber. Bak ligaen står Sør-Koreas fotballforbund. K-League ble etablert i 1983 som den "koreanske superligaen" med fem klubber; Hallelujah, Daewoo, POSCO, Yukong og Kookmin Bank. Hallelujah vant den første serien med ett poeng mer enn Daewoo. I 1994 ble ligaen endret og byttet navn til K-League. Siden starten har antall klubber økt fra fem til 14 og bare tre lag fra starten er tilbake; Daewoo, POSCO og Yukong Elephants. Kookmin Bank forlot ligaen i 1984 og Hallelujah året etter. Struktur. I dag er K-League den eneste profesjonelle fotballigaen i Sør-Korea og består av tilsammen 14 klubber. Nivået under K-League heter Korea National League (tidigere "K2 League") og ble etablert i 2003. Det tredje nivået heter Challengers League. Det finnes ikke noe offisielt system for å rykke opp eller ned fra de ulike ligaene, men siden 2006 har vinnerne av National League blitt flyttet til K-League dersom lagene oppfyller visse kriterier. Goyang Kookmin Bank og Ulsan Mipo som vant National League i 2006 og 2007, takket begge nei til å bli flyttet til K-League. Sesongen. En sesong i K-League starter i mars eller april og pågår til november/desember. Antall kamper og klubber, samt spillesystem, har variert men fra 2008 spiller alle klubber en vanlig sesong der alle lag møter de andre lagene to ganger, tilsammen 26 kamper per sesong per klubb. Dette avsluttes med et sluttspill der de seks beste lagene deltar. I de første to kampene i sluttspillet spiller laget på tredje plass mot sjette plass, og fjerde plass mot femte plass. Vinnerne møter deretter hverandres og skal spille mot laget på andre plass. Vinneren her spiller to finalekamper mot laget på første plass. Vinneren i K-League får spille i AFC Champions League kommende sesong. Deltagende klubber i 2009-sesongen. Mange av klubbene eies av de sørkoreanske industrikonglomeratene, chaeboler, noe som merkes godt på klubbenes navn. Lagene har ut over dette tatt lokale stedsnavn i et forsøk på å bli mer folkeliggjort. For eksempel har Daewoo har byttet navn over de siste årene til Daewoo Royals, Busan Daewoo Royals, Busan I'cons og sist Busan I'Park. Flere K-League-lag har flyttet på seg, men flyttingen LG stod bak i 2003 skapte ekstra store kontroverser da det ble besluttet å flytte "Anyang LG Cheetahs" fra Anyang til Seoul World Cup Stadium og bytte navn til FC Seoul. Etter sesongen 2005 fortalte SK at de skulle flytte Bucheon SK til Jeju og bytte navn til Jeju United FC. Vinnere. "Seongnam Ilhwa Chunma" har vunnet sesongen sju ganger, som er flest mesterskap av alle. DPR Korea League. DPR Korea League (기술혁신대회, 공화국선수권 축구대회) er Nord-Koreas øverste fotballdivisjon. Ligaen ble etablert på 1960-tallet og består i dag av 15 lag. Ligaen er ikke profesjonell, og ligaen finansieres ved at lagene mottar statsstipend. Landet er lite villig til å følge de internasjonale reglene for spilleroverganger og spillere fra landet tillates ikke overganger til lag i Asian Football Confederation. Loch Linnhe. a>. Den innerste delen av Loch Linnhe (merket med en firkant på karten) kalles på gælisk "An Linne Dhubh". Loch Linnhe er en fjord (engelsk:«Sealoch») på vestkysten av Skottland. Fjordmunningen er ved øya Lismore der Sound of Mull og Firth of Lorn møtes, og den strekker seg fra Lismore i nordøstlig retning helt inn til Fort William. Sundet som ligger sørøst for Lismore kalles Lynn of Lorne. På skotsk gælisk kalles delen av fjorden utenfor Corran for "Linne Sheileach" mens den innerste delen fra Corran Narrows til Fort William kalles "An Linne Dhubh". Utsikt mot Loch Linnhe fra sluseanlegget "Neptune's Staircase" Like sørøst for Fort William renner elven Lochy ut i fjorden. Ved Corpach nordvest for byen starter den kaledonske kanal med sluseanlegget kjent som "Neptune's Staircase". Kanalen går tvers gjennom Skottland over blant annet Loch Ness til den når Nordsjøen på østkysten ved Inverness. Loch Linnhe har flere sidearmer. Innerst i fjorden ved Fort William går armen Loch Eil videre i rett vinkel. Like sørvest for Corran Narrowas ved Ballachulish går fjordarmen Loch Leven østover til Kinlochleven. Det er flere øyer i fjorden, de største er Lismore og Shuna. Storfjorden (Vestvågøy). Storfjorden, også Storfjordpollen, er navnet på den innerste delen av Finnstadpollen i Vestvågøy kommune i Lofoten. Pollen strekker seg rundt 2 kilometer nordover til bygda Storfjord. Forbindelse til Finnstadpollen er gjennom det korte sundet Straumen som går mellom Finnstadneset og Apenes. Gårdene ved Harteigen ligger på østsiden, langs fylkesvei 840, mens Skogset og Finnstad ligger på vestsiden, langs fylkesvei 837. Ernst Tiburzy. Ernst Tiburzy (26. desember 1911 – 14. november 2004) var en tysk Volkssturm-Bataljonsleder. Han om mottok Jernkorsets Ridderkors for at han ødela 5 eller 9 sovjetiske T-34 stridsvogner alene med en Panzerfaust under kampene i Königsberg 10. februar 1945. Han er en av kun 4 Volkssturm-medlemmer som mottok Jernkorset. Storfjord (Vestvågøy). Storfjord er ei bygd i Vestvågøy kommune i Nordland. Den ligger innerst i Storfjorden, rundt 10 kilometer øst for kommunesenteret Leknes. Fylkesvei 815 går gjennom bygda fra øst til vest, mens fylkesvei 840 går herfra og sørover langs fjorden. Det ligger en campingplass i bygda. I 2008 ble det etablert et munkekloster fra Cistercienserordenen på Storfjord gård. Berit Heir Bunkan. Berit Heir Bunkan (født 17. juli 1929) er en norsk fysioterapeut. Hun er professor emeritus ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Bunkan fullførte i 1949 utdanning som fysioterapeut. Hun er også utdannet magister i psykologi. I 2003 avla hun dr.philos.-graden ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo. Hun har vært førsteamanuensis og seniorforsker ved Høgskolen i Oslo. I sitt virke har Bunkan særlig arbeidet med psykomotorisk fysioterapi. Bunkan regnes som den som har utarbeidet det praktiske og teoretiske grunnlag for metoden og kroppsundersøkelse i psykomotorisk fysioterapi. Hun skrev den første læreboken i dette fagområdet og er også forfatter av en rekke andre faglige arbeider innen fysioterapi. Kongen utnevnte i 2005 Bunkan til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes banebrytende innsats innen fysioterapifaget». Anne Grete Honerød. Anne Grete Honerød (født 27. august 1955) er en norsk museumsbestyrer. Hun er direktør ved Baroniet Rosendal og styremedlem i Den Weis-Rosenkronske Stiftelse. Honerød ble ansatt som bestyrer ved Baroniet Rosendal i 1980 og har senere ledet arbeidet med å bevare og utvikle dette kulturminnesmerket. Kongen utnevnte 24. november 2005 Honerød til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes samfunnsgavnlige virke.» Reidar Nedrebø. Reidar Nedrebø (født 13. juni 1956) er en norsk museumsmann. Han er økonomisjef ved Baroniet Rosendal. Nedrebø har vært ansatt ved Baroniet Rosendal siden 1980-tallet og har, sammen med sin kone, museumsdirektør Anne Grete Honerød, ledet arbeidet med å bevare og utvikle dette kulturminnesmerket. Kongen utnevnte 24. november 2005 Nedrebø til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans samfunnsgavnlige virke.» Stortingsvalget 1924. Stortingsvalget 1924 ble holdt i Norge tirsdag 21. oktober 1924. Johan Ludwig Mowinckels første regjering, som hadde tiltrådt i juli 1924, fortsatte etter valget. Det var en mindretallsregjering utgått fra Venstre. Lars Takla. Lars Arne Takla (født 10. januar 1944 i Odda) er en norsk næringslivsleder. Han har særlig vært aktiv i petroleumssektoren. Takla er utdannet fra Norges tekniske høgskole i Trondheim. Fra 1971 til 1977 arbeidet han ved Norzink i Odda. Deretter begynte han i 1977 i oljeselskapet Phillips, der han arbeidet med forskning, som driftsingeniør, og etter hvert sjef for Phillips' aluminiumsfluoridfabrikk. Fra 1985 til 1989 var Takla feltdirektør. Han ble deretter administrerende direktør for ConocoPhillips Norge. Takla er nå styreleder i Noreco. Han var sentral i arbeidet for restrukturering av Ekofisk-feltet. Kongen utnevnte 11. november 2005 Takla til kommandør av St. Olavs Orden «for hans innsats for norsk petroleumsvirksomhet.» Greenock Morton FC. Greenock Morton Football Club (ofte bare kalt Morton) er en skotsk fotballklubb fra byen Greenock i Inverclyde. Klubben spiller i 2010/2011-sesongen i Scottish First Division (nivå 2). Klubbens hjemmebane er Cappielow Park. Historie. Klubben ble stiftet i 1874 som Morton Football Club, og tok byens navn med i klubbnavnet i 1994 for å markere klubbens tilknytning til byen. Opprinnelsen til navnet Morton er i dag usikker, men det antas at klubben enten er oppkalt etter området Morton Terrace, der klubbens første medlemmer bodde, eller etter James Morton, en av Greenocks forretningsmenn. Morton har brukt Cappielow Park som sin hjemmebane siden 1879, med unntak av sesongen 1882/1883, da de spilte på Ladyburn Park. De to langsidene bærer navnene Grandstand og Cowshed End. The Cowshed End er fortsatt ståtribune, noe som i dag er et særsyn på skotske stadioner i de to øverste nivåene. Klubben ble valgt inn i Scottish Football League i 1893, som en av klubbene i den nyopprettede Division 2. I 1900 ble de valgt inn i Division 1. (Det eksisterte ikke noe automatisk opp- og nedrykk på den tida.) Mortons beste periode i ligaen var i årene rundt første verdenskrig. På de seks sesongene fra høsten 1913 til våren 1919 ble klubben ikke dårligere enn nummer 4, og i 1911 ble de nummer 2 (av 20 lag). I 1922 ble Morton cupmestre, med 1-0 over Rangers i finalen. De holdt seg i øverste divisjon til 1927. Da serien startet opp igjen etter andre verdenskrig, ble Morton plassert i øverste divisjon, til tross for at de hadde ligget trygt plassert i 2. divisjon da krigen brøt ut. Etter en god første sesong (6. plass av 16 lag) og cupfinaledeltakelse i 1948 (0-1 mot Rangers) gikk det dårligere etter hvert, og fra 1952 lå klubben fast på nivå 2. I 1963/1964 nådde de ligacupfinalen (0-5 mot Rangers), og fra 1967 fulgte en ny relativt stabil periode i øverste divisjon. Men da ligaen ble omstrukturert til tre divisjoner i 1975, rykket Morton ned igjen i nye First Division (nivå 2). De neste årene vekslet klubben mellom Premier Division og First Division. Da ligaen i 1994 ble omstrukturert til fire divisjoner, rykket klubben (nå med navnet Greenock Morton) for første gang ned i Second Division (nivå 3). Etter noen nye sesonger i First Division, sendte to påfølgende nedrykk klubben ned i Third Division. De siste årene har klubben imidlertid spilt seg opp igjen, og fra 2007 spiller Greenock Morton igjen i First Division. Yvan Delporte. Yvan Delporte (født 24. juni 1928, død 5. mars 2007) var en belgisk tegneserieskaper og sjefredaktør for tegneseriebladet Spirou fra 1955 til 1968, en periode som av mange har blitt regna som gullalderen for fransk-belgiske tegneserier. Delporte blei først ansatt som tegneassistent i Spirou i 1945. Etterhvert fikk han lov til å skrive manus til korte tegneserier. Delporte kom med ideer og skreiv manus til en rekke klassiske tegneserier. Han hjalp blant annet Peyo med smurfene og Franquin med Viggo. Delporte døde i Brussel den 5. mars 2007. Andreas Haavoll. Andreas Haavoll (født 1869, død 1958) var en journalist, født i Ørsta på Sunnmøre. Etter å ha bestått mellomskoleeksamen på Hambros skole i Bergen, startet han i 1888 på Hamar Lærerskole. Han tok eksamen i 1890. I årene 1890-93 var han ansatt ved Sandsvær Sparebank i Kongsberg. Ved siden av denne jobben underviste han ved en privatskole i Evju i Sandsvær. I denne tiden begynte han å skrive for Kongsberg Blad. I årene som følgte var han lærer i Ulefoss, Eidskog og Langesund. I Langesund var han med å grunnlegge Brevikposten, og leverte journalistisk stoff til avisen i perioden 1897–99. I 1899 fikk han post som lærer i Kristiansund. Der ble han involvert i en målstrid. Som ihuget nynorskforkjemper møtte han sterk motbør. Riksmålsmannen «Jonas Hestnes og hans disiplar [laga] pipesjau åt meg i tre heile dagar», sa han siden om dette. 1910 flyttet han til hovedstaden, da han gikk inn som medeier og forretningsfører for nynorskavisen Den 17de Mai. Da redaktøren Rasmus Steinsvik dødde i 1913, ble Haavoll redaktør. I årene fram til 1917 hadde han denne stillingen, periodevis alene, periodevis sammen med andre. Han trakk seg så ut av dette tiltaket. Haavoll var ansvarlig utgiver av Norsk Barneblad fra 1912. Fra 1916 heilt fram til 1956 var han redaktør for bladet. De to første årene delte han stillingen med Arne Falk, årene 1949–54 med Øyvind Dybvad. Nesten hele denne tiden drev han Norsk Barneblads Forlag, som gav ut mange barnebøker på nynorsk. Haavoll var aktivt med i de fleste nynorsk-tiltak i Oslo. Etterhvert ble han utnevnt til æresmedlem i Noregs Mållag, og i Det Norske Samlaget. I sin tid, (1913), var han blant grunnleggerne av Det Norske Teatret. Han var bosatt på Stabekk i Asker i Akershus. Storfjorden (Ørsta). Storfjorden er en fjord i Ørsta kommune i Møre og Romsdal. Dette er den innerste delen av Hjørundfjorden, og er 11 km lang. Fjorden begynner mellom Hustadneset og Stålbergneset, hvor Norangsfjorden tar av mot øst, og går inn til bygda Bjørke i fjordbotnen. Fjorden ligger i fjellområdet Sunnmørsalpene, med fjell på over 1500 moh på begge sider. Med unntak av den isolerte bygda Skår på vestsida er den ytre delen av fjorden ubebodd. Langs den indre delen av fjorden ligger på østsida bygdene Viddal og Leira, mens bygda Finnes ligger på vestsida. Fv41 går fra Viddal og inn fjorden til Bjørke og videre opp Skjåstaddalen. Borgundseinaren. Borgundseinaren er et fjell i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 702 meter over havet og er det 749. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Voksi-posen. Voksi-posen er en norskdesignet barnepose som kom på markedet i 1985. Posen har vunnet flere priser og har vært markedsledene på det norske markedet siden slutten av 1980-tallet. Historie. Fra starten i 1985 ble den produsert av firmaet Ullkorga i Rindal som eies av Voksi-pose-konseptskaperen og gründeren Bodil Korshamn. Fra 2007 overtok barnestolprodusenten HTS Hans Torgersen & Sønn i Buskerud over produksjonen, som settes ut til Estland. Priser. I 2005 vant posen prisen Klassikerprisen for god design som gis av Norsk Designråd. Posen har vunnet flere andre priser som årets bedrift i hjemkommunen Rindal (1991), Orkideprisen i februar 1993, KJERRINGA mot strømmen i 1993, Møre og Romsdal Fylkeskommunes likestillingspris i 1994, ST-prisen, Norsk Designråds Merket for God Design i 2006, Landbruksdepartementets 100 års jubileumspris, "Norges beste barneprodukt" i 2006. Vesle Jukleggi. Vesle Jukleggi er et fjell i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane og Hemsedal kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1701 meter over havet og er det 753. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Gnomugle. Gnomugle er en liten ugleart. Voksne individer er 15-17 cm i total lengde og er grå i fargen. Denne uglen har en rundt hvitt flekkete hode, svakt definert ansikts-plate, og mørke bryst, vinger og hale, sistnevnte ganske lang i forhold til andre ugler. Øynene er gule. Fuglen har to svarte flekker i nakken skissert i hvitt på baksiden av hodet, som ser ut som øyne. Den har sitt habitat på åpent skogland og i fjellene i det vestlige Nord-Amerika. I Oregon og Washington er de kjent for å ha reir og finne mat i tett, sammenhengende skog, til tross for en rekke populære publikasjoner opplyser det motsatte. Storfjorden (Romsdal). Utsikt fra Molde mot Storfjorden, som ligger bortenfor øyene midt i bildet, fra midten og mot høyre. Storfjorden er en del av Romsdalsfjorden, og ligger mellom Molde og Vestnes kommuner i Møre og Romsdal. Fjorden er en fortsettelse av Midfjorden i vest og ligger sør for Moldefjorden. I øst går Karlsøyfjorden videre østover på nordsida av øya Sekken. Romsdalsfjorden fortsetter sørover på vestsida av Sekken. Fjorden starter i vest, like øst for Tautra, mellom Heggeneset ved Nord-Heggdal i Midsund kommune i nord og Leirvågen i Vestnes i sør. Herfra strekker fjorden seg rundt 12 km østover og går så over i Karlsøyfjorden på nordsida av Sekken. Fjorden krysses av et fergesamband på E39 mellom Molde og Furneset Storfjorden (Brønnøy). Storfjorden er en fjordarm av Velfjorden i Brønnøy kommune i Nordland. Den strekker seg 9,5 km nordover. Fjorden har innløp mellom Røyrvikodden i vest og Kiknesodden i øst. Det ligger et par veiløse gårdar i den ytre delen av fjorden, på vestsida ligger Gavlen og på østsida ligger Fagerlia, Solvang og Engelsneset. De to sistnevnte ligger ved Spølodden og herfra går fjordarmen Lislfjorden østover. Storfjorden fortsetter nordover til gården med samme navn i botn av fjorden. EasyPeasy. EasyPeasy (tidligere Ubuntu Eee) er en Linux-distribusjon for nett-PCer basert på Ubuntu. EasyPeasy er et selvstendig prosjekt for å lage en distribusjon basert på Ubuntu, som er optimalisert for å kjøre på nett-PCer. Distribusjonen skiller seg fra Ubuntu ved å bruke grensesnittet Netbook Remix, og ved å velge godt kjent programvare med lukket kildekode fremfor eventuelle alternativer med åpen kildekode når funksjonaliteten kan være bedre (for eksempel Skype i stedet for Ekiga og Picasa i stedet for F-Spot). Distribusjonen inkluderer både proprietær og fri programvare. Selve prosjektet er lisensiert under GNU General Public License v3. Historie. EasyPeasy ble startet av Jon Ramvi i desember 2007. Det startet som et skript som modifiserte en vanlig Ubuntu-installasjon til å støtte maskiner i Asus EEE-serien. I juni 2008 ble prosjektet utvidet til å være en egen Linux-distribusjon og Ubuntu Eee 8.04 ble sluppet. 5. september fulgte versjon 8.04.1. Den tok i bruk en ny Linux-kjerne, og ble levert med et nytt brukergrensesnitt (Netbook Remix) og Flash 10. EasyPeasy har blitt lasted ned over 1 million ganger fra hovedkilden. I tillegg er operativsystemet lastet ned fra Bittorrent og andre kilder. Varemerkeproblemer. 10. september 2008 klaget Canonical på prosjektets bruk av deres merkenavn Ubuntu. Videre krenket URL-en og logoen Canonicals rettigheter. Det ble deretter kunngjort at Ubuntu Eee skulle skifte navn til ION, men dette navnet kunne heller ikke brukes fordi det var et uregistrert varemerke. Navnet ble til slutt EasyPeasy, og første versjon under dette navnet ble sluppet 5. januar 2009. Yeniceoba. Yeniceoba (kurdisk: "Yîncov") er en kommune i provinsen Konya i Tyrkia. Det ligger i distriktet Cihanbeyli og er administrative hovedby for et av distriktets underdistrikt, med samme navn som stedet. Kommunen hadde 7301 innbyggere i slutten av 2011. Avstand fra Yeniceoba til Konya (sentrale Anatolia) er 130 km. Flertallet av befolkningen er kurdere. Ordfører er İlyas Kara, som tiltrådte 29. mars 2009, tilhører den tyrkiske partiet "Adalet ve Kalkınma Partisi" (AKP). Gråhodeugle. Gråhodeugle ("Glaucidium tephronotum") er en art av ugle i "Strigidae"-familien. Den er observert i Kamerun, Kongo, Elfenbenskysten, Gabon, Ghana, Kenya, Liberia, Rwanda, Sierra Leone og Uganda. Knut Kristofersen. Knut Kristofersen (født 27. oktober 1949 på Raufoss) er en norsk forfatter og oversetter bosatt i Grimstad. Kristofersen er utdannet lektor innen sosiologi, sosialpedagogikk og historie. Han grunnla Veslestua skole i Strømmen, en kommunal alternativ skole for skoletrøtte elever. Han var rektor på skolen fra opprettelsen i 1977 frem til 2003. Han har oversatt tegneserien Fantomet fra 1985 til 1995. Boken "Hitlers bursdag" handler om onkelen Knut som ble drept kun 11 år gammel av en tysk panservogn på Adolf Hitlers fødselsdag i 1940. Boken "Den musikalske bøddel" ble oversatt til svensk og ble gitt ut under tittelen "Heydrich, Förintelsens arkitekt" på Albert Bonniers Forlag i 2009. Samme bok ble oversatt til dansk og gitt ut under tittelen "Heydrich. Det tredje riges bøddel" på People's Press Forlag i 2010. Volksunie. Volksunie (VU) var et belgisk sentrumsparti, danna av flamske nasjonalister med bakgrunn i "Christelijke Vlaamse Volksunie". Partiet var opprinnelig framgangsrikt og erobra 1961 fem mandater i Representathuset og to i senatet. I seinere valg fortsatte velgerstøtten å vokse og i valget 1978 fikk partiet 11 prosent av stemmene og 21 parlamentarikere. I løpet av 1970-tallet beslutta imidlertid VU å oppgi sin nasjonalistiske kurs og i stedet akseptere den føderalistiske oppdelinga av Belgia. Partiet blei med i koalisjonsregeringa under Leo Tindemans. Dette fikk partiets nasjonalistiske høyrefløy til å forlate partiet og danne Vlaams Blok, et parti som ved valget 1991 blei større enn VU. I 2001 blei VU delt i to, – det separatistiske Nieuw-Vlaamse Alliantie og det føderalistiske Spirit. Copa América 1997. Copa América 1997 var den 38. Copa América-turneringen som ble avholdt. Den ble spilt i Bolivia i tidsrommet 11. juni – 29. juni, og arrangert av CONMEBOL. Vinneren av Copa América 1997 ble. Det er ingen kvalifisering for sluttspillet i denne turneringen. Alle ti landene fra Sør-Amerika deltar, i tillegg til to inviterte lag (og). Gruppespill. Lagene ble delt inn i tre grupper med 4 lag i hver. CONMEBOL sto for oppsettet av gruppene, etter en offentlig loddtrekning. Hvert lag spilte én kamp mot alle de 3 andre lagene i gruppen. 3 poeng for seier, 1 for uavgjort og 0 for tap. De lagene som endte på første- og andreplass avanserte direkte til kvartfinalen. I tillegg avanserte de to beste lagene som endte på tredjeplass i sin gruppe. Alle tidspunkter som er oppgitt er lokale tider. Beste tredjeplass i gruppespillet. (beste 3. plass) og (nest beste 3. plass) kvalifiserte seg til kvartfinalen. Kvartfinaler. 21. juni 1997 22. juni 1997 Semi-finals. 25. juni 1997 26. juni 1997 Bronsefinale. 26. juni 1997 Finale. 29. juni 1997 Statistikk. P=poeng, K=kamper, V=vunnet, U=uavgjort, T=Tap, MF/MM=Mål for/mot, +/-=målforskjell, % av MP=prosent av mulige poeng. Martin Klein. Martin Klein (russisk: Мартин Кляйн [Martin Kljajn]; født 12. september 1884 i Tarvastu, død 11. februar 1947 samme sted) var en estisk bryter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Klein vant en olympisk sølvmedalje i klassen mellomvekt i bryting gresk-romersk stil under OL 1912 i Stockholm bak Claes Johansson fra Sverige. Klein beseiret Alfred Asikainen i semifinalen, en kamp som varte i 11 timer og 40 minutter. Klein var utmattet etter kampen og orket ikke å stille i finalen dagen etter mot Claes Johansson. Alfred Asikainen. Alfred Johan «Alpo» Asikainen (født 2. november 1888, død 7. januar 1942) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Asikainen vant en olympisk bronsemedalje i klassen mellomvekt i bryting gresk-romersk stil under OL 1912 i Stockholm bak svenske Claes Johansson og Martin Klein fra Russland. Asikainen tapte semifinalen, en kamp som varte i 11 timer og 40 minutter, til Martin Klein. Den fjerde nattevakt. "Den fjerde nattevakt" er en roman av den norske forfatteren Johan Falkberget, utgitt i 1923. Romanen var forfatterens gjennombruddsroman, regnes som et av hans hovedverk, og inngår i flere utvalg av Norges litterære kanon. Handlingen er lagt til Røros i årene fra 1807 og fremover. Hovedpersonene er presten "Benjamin Sigismund", hans kone "Katrine", klokkeren "Ol-Kanelesa", bergmannshustruen "Gunhild Bonde" og hennes ektemann "David Finne". Benjamin kommer til Bergstaden i begynnelsen av romanen og etablerer seg raskt som en avholdt prest. Klokkeren, spillemannen og smeden Ol-Kanelesa («"Ole Korneliussen"») blir hans mentor. Utviklingen av hans karakter og kristentro til å være en prest for arbeiderne og bøndene er et av to hovedtema i romanen. Det andre tema er at Benjamin og Gunhild innleder et ødeleggende kjærlighetsforhold som fører til Katrines sammenbrudd og død, Davids selvmord og de to elskendes anger, lidelse og lutring. Romanens tittel henspiller på at Jesus kom gående på sjøen, mot disiplene "i den fjerde nattevakt", i nødens stund. Per Amdam skriver i "Norges litteraturhistorie" (1975) at «"Lidelsen omskaper, lutrer og frigjør Benjamin og Gunhild – som ol-Kanelesa – så de fremstår som hele personligheter, identiske med sine beste egenskaper [...] Slik blir også Benjamin en representant for mennesker i dets storhet og svakhet"». Romanen er dramatisert for teateret av Carl Fredrik Engelstad, og ble først satt opp på Det Norske Teatret i 1956. Béla Varga. Béla Varga (født 2. juni 1888, død 4. april 1969) var en ungarsk bryter som deltok under OL 1912 i Stockholm og OL 1924 i Paris. Varga vant en olympisk bronsemedalje i klassen lett tungvekt i bryting gresk-romersk stil under OL 1912 i Stockholm bak sølvvinnerne Ivar Böhling og Anders Ahlgren. Dommerne gav begge finalistene sølvmedaljer ettersom ingen av bryterne klarte å vinne finalen. Nieuw-Vlaamse Alliantie. Nieuw-Vlaamse Alliantie («Ny-flamsk allianse», N-VA) er et nasjonalistisk flamsk sentrum-høyreparti, ble stiftet høsten 2001 som et resultat av splittelsen av sentrumspartiet "Volksunie" («Folkeunionen») til N-VA og VlaamsProgressieven. Partiet jobber for en fredelig oppløsning av Belgia og vil innføre lover som tvinger de fransktalende innbyggerne i Flandern til å lære seg flamsk (nederlandsk). N-VA inngikk valgteknisk samarbeide med CD&V i 2004 og 2007m og oppnådde framgang ved parlamentsvalget i juni 2007 da det fikk fem seter i representantkammeret og to senatsplasser. Ved valget i 2010 fikk N-VA 27 seter i nasjonalforsamlingen, og ble dermed det største partiet. Dette var første gang i belgisk politikk at et av de andre partiene utenom de tradisjonelle partiene i Belgia har dominert resultatet av et belgisk valg. Johan Olin. Johan Fredrik «John» Olin (født 30. juni 1883, død 3. desember 1928) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Olin vant en olympisk mester sølvmedalje i klassen tungvekt i bryting gresk-romersk stil under OL 1912 i Stockholm bak sin landsmann Yrjö Saarela. VlaamsProgressieven. VlaamsProgressieven er et venstreliberalt belgisk parti, grunnlagt da "Volksunie" ble splittet og oppløst i 2001. Partiet het SPIRIT fram til 19. april 2008. Når SPIRIT besluttet å inngå valgteknisk samarbeid med Socialistische Partij Anders, valgte den liberale delen av partiet å hoppe av og over til Vlaamse Liberalen en Democraten. Fantommating. a> U87 kondensatormikrofon som bruker fantommating. Fantommating (Fantomspenning) er en måte å strømforsyne mikrofoner som brukes i lydstudioer eller i målesystemer på. En elektrisk likespenning legges i to faser i mikrofonkabelen fra utstyret som mottar mikrofonsignalet. Spenningen kan, men må ikke, benyttes av mikrofonen som strømforsyning for en forforsterker som da er innebygd i mikrofonen. Normerte spenningsverdier for fantomspenning er 12, 24 og 48 V. Spenningen kan også benyttes som polarisasjonsspenning for en kondensatormikrofon. Kobling for fantommating. Inngående side er mot mikrofonen, utgående mot annen elektronikk – typisk en miksepult. "R1" = "R2" og er 680, 1200 og 6810 Ohm for spenningene 12, 24 og 48 V. "C1" = "C2" og typisk 1uF, "C3" er typisk 100uF. Mikrofonkabelen må ha tre ledere, der en av dem er jord, som kan være kabelens skjerm. Spenningens minus kobles til jord. Spenningens pluss kobles til begge de to andre lederne (som kalles A og B her i det videre) over to like store motstander. Signalet fra mikrofonen påføres "mellom" lederne A og B som et differensielt signal i kapselen. Dette fremkommer ved å bruke en balansert transformator eller ved å balansere signalet i en forsterkerkobling. Fantomspenningen kan ikke ses i det differensielle signalet, derav navnet. Motstandsverdiene er normert til 680, 1200 og 6810 Ohm for spenningene 12, 24 og 48 V. I nyere tid er fantomspenning bare brukt i XLR-kabler (standard studiokabler for mikrofoner og mellom apparater). XLR definerer pluggen, ikke kabelen. Bruk av fantommating er vanlig for kondensatormikrofoner. Disse trenger en intern forforsterker for å senke impedansnivået på mikrofonkapselens signal før det forlater mikrofonen, og vanligvis også for å gi en spenningsforsterkning. Dynamiske mikrofoner, som har en oftest godt ledende spole, blir ikke forstyrret av fantomspenningen, siden det ikke er noen likespenning "mellom" A og B. En kan altså koble andre mikrofontyper til et system med fantomspenning. Dette er viktig for fleksibilitet i studioarbeid. Motstandsverdiene kan avvike relativt mye fra normen (20%) men må være innbyrdes svært like i verdi. Likedan er det i mikrofonen selv; der må belastningen være svært lik for lederne A og B. Avvik fra disse reglene fører til at svingninger i forsterkerens strømforbruk legges til som signal "mellom" A og B. Dette vil helst skje hvis fantomspenningen endrer verdi; særlig på grunn av strømforsyningens reservoar-kondensatorer (fagslang: "elektrolyttene"). Sagt på en annen måte: Systemet er ikke følsomt for endringer i fantomspenningen selv hvis de to grenene er like. En eneste spenning for fantommating lages ofte sentralt i utstyret, ofte i miksepulten, og kan brukes av et stort antall mikrofoner. Motstandsparet er imidlertid individuelt for hver mikrofon. Vanligvis kan også fantomspenningen slås på og av etter behov, også individuelt for hver kanal. Historie. Fantommating ble først tatt i bruk i telefonteknikken. I 1964 ble den for første kjente gang tatt i bruk for kondensatormikrofoner. Spenning for slike mikrofoner var først spesifisert av fransk radio, som brukte pluss til jord og 9-12 V spenning. I 1966 presenterte det tyske firmaet Neumann GmbH en ny type transistorisert mikrofon til Norsk Rikskringkasting, NRK, med modellnummer KM84. NRK hadde spesifisert fantomspenning som forsyningsmetode til mikrofonens innebygde forforsterker. Siden nødlysspenningen hos NRK da var 48 V ble dette spenningsnivået valgt for de nye mikrofonene. Dette var svært vellykket og er opphavet til fantomspenning som forsyningsmetode, og 48 V som spenningsnivå. Dette ble standard i verden, etterhvert i DIN 45596, senere i IEC 61938 som gjelder nå. Opprinnelig var 12 V også tatt med i normen, og 24 V-normen kom endel senere. Sistnevnte ble imidlertid nesten aldri tatt i bruk av studio-utstyrs-industrien. Mikrofonen KM84 (KM = KleinMikrophon = Liten mikrofon) ble en suksess og er enda i salg (2008)(etter 42 år!). Søren Marinus Jensen. Søren Marinus Jensen (født 5. mai 1879, død 6. januar 1965) var en dansk bryter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm, han deltok også i Ekstralekene 1906 i Athen. Jensen kom på tredje plass i klassen tungvekt i bryting gresk-romersk stil både under OL 1908 i London og OL 1912 i Stockholm. I Ekstralekene 1906 i Athen vant han bryting både tungvekt og åpen klasse. Inkluderende arbeidsliv. Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010 – 31. desember 2013 (IA-avtalen) ble inngått mellom Regjeringen ved arbeidsministeren og arbeidsgiverorganisasjonene ved NHO, KS, Arbeidsgiverforeningen Spekter, HSH og staten som arbeidsgiver ved fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren, og arbeidstakerorganisasjonene ved LO, Unio, YS og Akademikerne 24. februar 2010. Avtalen erstattet tidligere avtaler fra 2001 og 2005. IA-samarbeidet er et virkemiddel for å oppnå overordnede mål i sysselsettings-, arbeidsmiljø- og inkluderingspolitikken. Samarbeidet skal utfylle og forsterke andre generelle virkemidler av juridisk og/eller økonomisk karakter. Gjennom samarbeidet skal de ulike partene aktivt bidra til at den enkelte arbeidsplass kan delta i et forpliktende løft for å nå de felles målene. Mål for samarbeidet. IA-avtalens overordnete mål er å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Det er spesifisert tre delmål på nasjonalt nivå. Avtalen fra 2010 vektlegger i større grad enn tidligere det systematiske forebyggende -arbeidet i virksomhetene. Bakgrunn. Begrepet inkluderende arbeidsliv (IA) ble første gang brukt i Sandmanutvalgets utredning fra 2000, Sykefravær og uførepensjonering. Et inkluderende arbeidsliv. Utvalget ble nedsatt for å utrede den kraftige veksten i sykefravær og uførepensjonering på slutten av 1990-tallet. IA ble lansert som et samlende begrep for de ulike tiltakene som utvalget anbefalte for å møte disse utfordringene. Nasjonalt partssamarbeid. Sandmanutvalgets rapport dannet grunnlaget for forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, dvs. myndighetene, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. I 2001 resulterte disse i intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, også kalt IA-avtalen. Avtalen har blitt forlenget flere ganger, og den nåværende gjelder for perioden 2010-2013. Intensjonsavtalen er et stort samarbeidsprosjekt der partene går sammen for å møte utfordringene norsk arbeidsliv står overfor. Nasjonale tiltak. Partene i intensjonsavtalen har iverksatt ulike tiltak for å nå målet om et mer inkluderende arbeidsliv. Det mest omfattende grepet er opprettelsen av NAV Arbeidslivssenter i hvert fylke. Arbeidslivssentrene inngår samarbeidsavtaler med interesserte virksomheter, som dermed får status som IA-virksomheter. Disse forplikter seg til å gjøre en ekstra innsats for å bli mer inkluderende, og får støtte til sitt IA-arbeid fra Arbeidslivssenterets rådgivere, samt tilgang til spesielle støtteordninger fra NAV. Lederskap/medarbeiderskap. Arbeidsplassen formes i stor grad gjennom lederskap. Derfor er det ledelsens ansvar å skape gode rammebetingelser for en inkluderende arbeidsplass. Forankring og engasjement helt opp på øverste nivå i en virksomhet er helt avgjørende for å lykkes med IA-arbeidet. Den andre hovedaktøren er de ansatte selv, som plikter å medvirke konstruktivt i utviklingen av arbeidsplassen. Det er derfor avgjørende at IA-arbeidet er forankret i partssamarbeidet. Tillitsvalgte og verneombud er sentrale aktører som bidrar til å legitimere og forankre IA-arbeidet i hele organisasjonen. I tillegg finnes det mange andre aktører og gode hjelpere, som for eksempel bedriftshelsetjenesten, leger og NAV. For å lykkes krever IA-arbeidet et konstruktivt samarbeid, tillit og dialog mellom alle disse aktørene. Steven Hooker. Steven Hooker (født 16. juli 1982 i Melbourne) er en australsk stavhopper. Hans mor er Erica Hooker, som deltok i lengde i OL 1972 i München, og hans far er 800 meter-løperen Bill Hooker. Hookers gjennombrudd kom da han ble nummer fire i junior-VM i 2000. Han deltok i OL 2004 og VM 2005 uten å kvalifisere seg til finalen. Den første internasjonale triumfen kom under Samveldelekene 2006, der han tok gull etter å ha gått over 5,80. Han deltok også i VM 2007 i Osaka, der han ble nummer ni i finalen etter et hopp på 5,76. Under innendørs-VM 2008 tok han bronse etter å ha klart 5,80. Før OL 2008 gikk han for første gang over 6 meter, og var blant gullfavorittene i Beijing. Han innfridde de store forventningene og hoppet 5,96 i finalen, et resultat som holdt til gull. I innendørssesongen 2008 forbedret han sin personlige rekord til 6,06 i et stevne i Boston. Dette er det nest høyeste noen har hoppet innendørs etter Sergej Bubka Før VM 2009 skadet Hooker seg, og det var lenge usikkert om han ville være i stand til å delta. Til tross for smerter gjorde han ett hopp i kvalifiseringen på 5,65, noe som holdt til finaleplass. I finalen hoppet han først på 5,85, der han rev i første forsøk. Han sparte de neste forsøkene til 5,90, en høyde han gikk over i første forsøk. Ingen andre klarte denne høyden, og dermed sikret han seg VM-tittelen. Edmund Thormählen. Edmund Gustaf Thormählen (født 21. juli 1865, død 13. november 1946) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Thormählen vant en olympisk sølvmedalje under OL 1908 i London med den svenske båten «Vinga» som kom på andre plass bak den britiske båten «Cobweb» i 8 meter-klassen. Mannskapet på «Vinga»; Thormählen, Carl Hellström, Erik Wallerius, Erik Sandberg og Harald Wallin. Sørlandssenteret. Sørlandssenteret er et kjøpesenter lokalisert i næringsområdet Sørlandsparken i Kristiansand. Senteret ble oppført i 1985 og er modernisert og utvidet i 1995 og 2008. Senteret eies i dag av Vital Forsikring ASA. Senteret har et salgsareal på ca. 55 000 m², 130 butikker og 3 000 parkeringsplasser. I 2008 ble det kjent at Vital forsikring ASA og Olav Thon Eiendomsselskap ASA, som eier senteret Thon Sørlandsparken, danner et nytt selskap som skal eie og videreutvikle selskapenes eksisterende eiendommer i Sørlandsparken som etter utbygging vil utgjøre én, sammenhengende enhet. Det planlagte senteret vil få et areal på 107 000 m² og vil drives under navnet Sørlandssenteret. Eric Sandberg. Eric G. Sandberg (født 19. desember 1884, død 8. desember 1966) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Sandberg vant en olympisk sølvmedalje under OL 1908 i London med den svenske båten «Vinga» som kom på andre plass bak den britiske båten «Cobweb» i 8 meter-klassen. Mannskapet på «Vinga» var Sandberg, Carl Hellström, Edmund Thormählen, Erik Wallerius og Harald Wallin. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm var han med på den svenske båten «Kerstin» som kom på tredje plass i 6 meter-klassen. Etter to seilaser hadde de begge svenske båtene «Kerstin» og «Sass» en poeng hver. «Kerstin» vant skilleracet som ble avholdt 22. juli. Seks båter fra fem nasjoner deltok i 6 meter-klassen og seilasene ble avviklet utenfor kysten til Nynäshamn. Ari Kristinsson. Ari Kristinsson (født 16. april 1951) er islandsk manusforfatter og filmprodusent. Biografi. Han fullførte studiene sine på Islands kunstuniversitet i 1979. Deretter dro han til California for å fortsette kunststudiene sine. Som regissør var hans første film barnefilmen "Pappírs-Pési" (eng. "Adventures of Paper Peter") i 1990, men det ble dessverre en økonomisk katastrofe for Kristinsson. I tillegg har han laget en rekke filmer for fjernsyn bla.: "Enginn venjulegur drengur" (eng. "The Football Kid", "The Old Doll" og dokumentarserien "The Sixties". Han er nok mest kjent for å ha stått for filmingen av både Friðrik Þór Friðrikssons film "Börn náttúrunnar" (1991) og Þráinn Bertelsson sin komedie "Magnús" (1989). Hans nyeste film han har regissert er "Duggholufólkið" som kom ut i 2007. The Global Fund to Fight AIDS, Tuberculosis and Malaria. The Global Fund to Fight AIDS, Tuberculosis and Malaria, ofte bare kalt «The Global Fund» ble etablert i januar 2002 for å dramatisk øke finansieringen av bekjempelse av de tre epidemiske sykdommene aids, tuberkulose og malaria. The Global Fund er den største internasjonale bidragsyter til helseprogram mot malaria og tuberkulose og bidrar med 20 % av alle midler for å bekjempe hiv/aids. Fondet anser at takket være dets innsats i 136 land så har 1,9 millioner menneskeliv blitt reddet pr. juni 2007, fondets totale bidrag siden starten er 11,3 milliarder US dollar. Bidragsytere til The Global Fund er for størstedelen vestlige land, men noen større stiftelser, som Bill & Melinda Gates Foundation har også gitt betydelige bidrag. Korrupsjonsmistanke. I januar 2011 kom det frem opplysninger om at fondet var blitt utsatt for korrupsjon og svindel. I prosjekter som ble ettergått hadde det blitt avdekket av to tredjedeler av bistandsmidlene forsvant i korrupsjon. Flere giverland frøs derfor sine overføringer til fondet. Steen Herschend. Stehen Steensen Herschend (født 12. november 1888, død 3. august 1976) var en dansk seiler som deltok under OL 1912 i Stockholm. Herschend vant en olympisk sølvmedalje med den danske båten «Nurdug II» som kom på andre plass i 6 meter-klassen bak den franske båten «Mac Miche». Mannskapet på båten besto av Herschend, Hans Meulengracht-Madsen og Sven Thomsen. «Nurdug II» vant den første seilasen 20. juli foran «Mac Miche» og den 21. juli vant «Mac Miche» foran «Nurdug II». I skilleracet som ble avholdt 22. juli, seiret den franske båten. Seks båter fra fem nasjoner deltok i 6 meter-klassen. Hans Meulengracht-Madsen. Hans Meulengracht-Madsen (født 9. september 1885, død 7. oktober 1966) var en dansk seiler som deltok under OL 1912 i Stockholm. Meulengracht-Madsen vant en olympisk sølvmedalje med den danske båten «Nurdug II» som kom på andre plass i 6 meter-klassen bak den franske båten «Mac Miche». Mannskapet på båten besto av Meulengracht-Madsen, Steen Herschend og Sven Thomsen. «Nurdug II» vant den første seilasen 20. juli foran «Mac Miche» og den 21. juli vant «Mac Miche» foran «Nurdug II». I skilleracet som ble avholdt 22. juli, seiret den franske båten. Seks båter fra fem nasjoner deltok i 6 meter-klassen. Michael Horse. Michael Horse (født 1951 på Yaqui reservasjonen nær Tucson i Arizona) er en amerikansk skuespiller, maler og juvelhandler som i 1990 fikk oppmerksomhet for sin rolle som Deputy Hawk i den amerikanske kultserien "Twin Peaks". Horse ble født Michael Heinrich nær Tucson i Arizona, men vokste opp i Los Angeles. Horse er av indiansk avstamning med en blanding av Yaqui-Mescalero Apache-Zuni indianer. Han har i tillegg svenske og spanske aner. Michael filmdebutere i 1981 med en sentral rolle i "The Legend of the Lone Ranger". Utover 1980-tallet gjorde han seg bemerket som hovedrolleinnehaver i den relativt ukjente westernfilmen "The Avenging" (1982), samt biroller i flere mindre kjente filmer. Han hadde i samme periode også noen gjesteopptredener i TV-serier som "Knight Rider" og "Amazing Stories" før han i 1990 fikk rollen som Deputy Hawk i den amerikanske kultserien "Twin Peaks". På 1990-tallet hadde han roller i filmer som blant annet "Passenger 57" (1992), Tv-serieversjonen av "The Untouchables" (1993) og "North of 60" (1995–97). Han har på 1990-tallet og 2000-tallet hatt gjesteopptredener i flere internasjonalt kjente TV-serier. Horse var i 2008 aktuell i den videoproduserte spillefilmen "Turok: Son of Stone". Michael er gift med Sandra Horse. Copa América 1995. Copa América 1995 var den 37. Copa América-turneringen som ble avholdt. Den ble spilt i Uruguay i tidsrommet 5. juli – 22. juli, og arrangert av CONMEBOL. Vinneren av Copa América 1995 ble Uruguay, som dermed innfridde på hjemmebane. Det er ingen kvalifisering for sluttspillet i denne turneringen. Alle ti landene fra Sør-Amerika deltar, i tillegg til to inviterte lag (og). USA var den store overraskelsen i denne turneringen, spesielt da de vant over regjerende mester med 3-0, og dermed vant gruppen sin. Deretter ble Mexico slått på straffesparkkonkurranse i kvartfinalen, før de tapte mot i semifinalen. I bronsefinalen tapte de 1-4 mot, noe som ga dem 4. plass i turneringen til slutt. I denne versjonen av turneringen ble det ikke spilt ekstraomganger i sluttspillkampene, hvis en kamp endte uavgjort etter 90 minutter gikk man istedet rett til straffesparkkonkurranse. Gruppespill. Lagene ble delt inn i tre grupper med 4 lag i hver. CONMEBOL sto for oppsettet av gruppene, etter en offentlig loddtrekning. Hvert lag spilte én kamp mot alle de 3 andre lagene i gruppen. 3 poeng for seier, 1 for uavgjort og 0 for tap. De lagene som endte på første- og andreplass avanserte direkte til kvartfinalen. I tillegg avanserte de to beste lagene som endte på tredjeplass i sin gruppe. Alle tidspunkter som er oppgitt er lokale tider. Beste tredjeplass i gruppespillet. (beste 3. plass) og (nest beste 3. plass) kvalifiserte seg for kvartfinalen. Statistikk. P=poeng, K=kamper, V=vunnet, U=uavgjort, T=Tap, MF/MM=Mål for/mot, +/-=målforskjell, % av MP=prosent av mulige poeng. Sven Thomsen. Sven Bernth Thomsen (født 7. september 1884, død 14. november 1968) var en dansk seiler som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Thomsen vant en olympisk sølvmedalje med den danske båten «Nurdug II» som kom på andre plass i 6 meter-klassen bak den franske båten «Mac Miche». Mannskapet på båten besto av Thomsen, Steen Herschend og Hans Meulengracht-Madsen. «Nurdug II» vant den første seilasen 20. juli foran «Mac Miche» og den 21. juli vant «Mac Miche» foran «Nurdug II». I skilleracet som ble avholdt 22. juli, seiret den franske båten. Seks båter fra fem nasjoner deltok i 6 meter-klassen. Vest-Agder fylkes kulturpris. Vest-Agder fylkeskommunes kulturpris er en pris som er blitt delt ut siden 1981. Den består av et pengebeløp og et kunstverk av kunstneren Tone Svaland Holberg. Pengebeløpet var i 2006 på 50 000 kroner. Mottakere. Kulturpris Prince William-sundet. Prince William-sundet (engelsk: Prince William Sound) ligger i USA, utenfor kysten av Alaska. Den største havnen i sundet er Valdez oljeterminal. Andre bosetninger i sundet er Cordova og Whittier. Sundet ble navngitt av George Vancouver i 1778. Han navnga sundet etter daværende Prins William, senere Kong William IV. I 1964 ble området rammet av et voldsomt jordskjelv (Langfredagsjordskjelvet i Alaska), som forårsaket en stor tsunami. Denne drepte flere Chugachindianere i kystbyen Chenega. Tsunamien rammet også byen Valdez og en rekke andre bosetninger. Exxon Valdez-forliset. Exxon Valdez-forliset fant sted i Prince William-sundet 24. mars 1989. Otto Aust. Otto Aust (født 25. juli 1892, død 12. oktober 1943) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Aust vant en olympisk bronsemedalje med den svenske båten «Kerstin» som kom på tredje plass i 6 meter-klassen bak den franske båten «Mac Miche» og «Nurdug II» fra Danmark. Etter to seilaser hadde de begge svenske båtene «Kerstin» og «Sass» en poeng hver. «Kerstin» vant skilleracet som ble avholdt 22. juli. Seks båter fra fem nasjoner deltok i 6 meter-klassen og seilasene ble avviklet utenfor kysten til Nynäshamn. Harald Sandberg. Harald Sandberg (født 22. oktober 1883, død 28. november 1940) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Sandberg vant en olympisk bronsemedalje med den svenske båten «Kerstin» som kom på tredje plass i 6 meter-klassen bak den franske båten «Mac Miche» og «Nurdug II» fra Danmark. Etter to seilaser hadde de begge svenske båtene «Kerstin» og «Sass» en poeng hver. «Kerstin» vant skilleracet som ble avholdt 22. juli. Seks båter fra fem nasjoner deltok i 6 meter-klassen og seilasene ble avviklet utenfor kysten til Nynäshamn. Vlaamse Liberalen en Democraten. Vlaamse Liberalen en Democraten («Flamske Liberale og Demokrater», VLD) er et flamsk liberalt politisk parti. Partiet fikk sitt nåværende navn i 1992. Før dette het partiet "Partij voor Vrijheid en Vooruitgang" (PVV). Partiet blei danna i 1970 da det daværende belgiske liberale partiet blei delt i et flamsk og et franskspråklig parti. Fram til da hadde de liberale kjempa for enhetsstaten. Politisk var VLD tidlig på 1990-tallet et ideologisk frimarkedsparti, men har seinere bevega seg mot sentrum. Lars Møller Ibsen. Lars Møller Ibsen (født 1780 i København, død 1846 i Oslo) var en norsk kjøpmann og senere musiker og komponist. Han virket som sang- og musikklærer ved Oslo katedralskole, i 1821 opprettet han et syngeinstitutt i Oslo. I 1829 ble han syngemester ved Christiania Theater. Ibsen skrev musikk til blant annet "Mens nordhavet bruser" (C.N. Schwach) og "Hvor herligt er mit fødeland" (S.O. Wolff). Han var også skuespiller og opptrådte i Det Dramatiske Selskab. Fyrstikkguten. Fyrstikkguten er en novelle som er skrevet av Frode Grytten. Den er en del av novellesamlinga "Langdistansesvømmer" som Grytten publiserte i 1990. Skreikampen. Skreikampen er det høyeste fjellet i Eidsvoll kommune, 698 moh. Kampen ligger helt nord i kommunen ved Mjøsa, i Feiring. Naturlige utgangspunkt for bestigning, er Øverbygda i nord-Feiring. Skreikampen setter sitt preg på landskapet med sin bratte fjellvegg ned mot Mjøsa. Fra toppen av kampen og ned til bunnen av Mjøsa er det over 1000 høydemeter. Skreikampen har utsikt mot blant annet Hedemarken, Mjøsa, Rondane og Trysilfjellet i nordøst. Toppen preges mye snaufjell med få trær. Skreikampen har den eneste sjø – fjell gradienten i Akershus og er i stor kontrast til det ellers så milde og flate romerikslandskapet.Toppen er flittig besøkt av både Romerikinger og Totninger. Bengt Heymann. Bengt Heyman (født 26. august 1883, død 3. juni 1942) var en svensk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Heyman vant en olympisk sølvmedalje under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den svenske båten «Sans Atout» som kom på andre plass bak den norske båten «Taifun» i 8 meter-klassen. Mannskapet på båten besto av Edmund Thormählen, Bengt Heymann, Herbert Westmark, Alvar Thiel, Emil Henriques og Nils Westermark. Det var sju båter i 8 meter-klassen, to finske, to russiske, to svenske og en norsk. Den norske båten «Taifun» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 22. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Sans Atout» og den finske båten «Lucky Girl» hadde tre poeng hver etter to seilaser. «Sans Atout» vant skilleracet som ble avholdt 22. juli. Det Kongelige Danske Musikkonservatorium. Det Kgl. Danske Musikkonservatorium Det Kongelige Danske Musikkonservatorium (DKDM) (engelsk: The Royal Danish Academy of Music) er et dansk musikkonservatorium som ble grunnlagt i 1867. Inntil 1902 het det "Københavns Musikkonservatorium". Fra 1949 har den danske stat stått for driften. Herbert Westmark. Herbert Westermark (født 30. august 1891, død 29. oktober 1981) var en svensk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Westermark vant en olympisk sølvmedalje under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den svenske båten «Sans Atout» som kom på andre plass bak den norske båten «Taifun» i 8 meter-klassen. Mannskapet på båten besto av Edmund Thormählen, Bengt Heymann, Herbert Westmark, Alvar Thiel, Emil Henriques og Nils Westermark. Det var sju båter i 8 meter-klassen, to finske, to russiske, to svenske og en norsk. Den norske båten «Taifun» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 22. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Sans Atout» og den finske båten «Lucky Girl» hadde tre poeng hver etter to seilaser. «Sans Atout» vant skilleracet som ble avholdt 22. juli. Loch Leven (Highland). Loch Leven lokalisert i Skottland Loch Leven er en fjordarm på vestkysten av Skottland. Den går i østlig retning fra Loch Linnhe ved Ballachulish til fjordbunnen ved landsbyen Kinlochleven, og har en lengde på om lag 14 kilometer. I bredde varierer den fra 200 til 1800 meter. Landsbyen Glencoe ligger på sørsida av fjorden. Det er sju mindre øyer i den vestlige delen av fjorden. Noen av disse er steinete og dekket av røsslyng, mens andre er dekket av gress. I 1975 ble det bygget en bro over fjorden ved Ballachulish, og veien nordover til Fort William som tidligere gikk rundt fjordarmen og gjennom Kinlochleven går nå over denne brua. Under brua i fjordmunningen kan tidevannstrømmen bli svært sterk, og nå hastigheter over sju knop. Fjorden er likevel farbar også for større båter helt inn til Kinlochleven, og ble benyttet av skip som fraktet bauksitt til smelteverket der stengte i 2000. Alvar Thiel. Alvar Thiel (født 23. februar 1893, død 1. oktober 1973) var en svensk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Thiel vant en olympisk sølvmedalje under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den svenske båten «Sans Atout» som kom på andre plass bak den norske båten «Taifun» i 8 meter-klassen. Mannskapet på båten besto av Edmund Thormählen, Bengt Heymann, Herbert Westmark, Alvar Thiel, Emil Henriques og Nils Westermark. Det var sju båter i 8 meter-klassen, to finske, to russiske, to svenske og en norsk. Den norske båten «Taifun» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 22. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Sans Atout» og den finske båten «Lucky Girl» hadde tre poeng hver etter to seilaser. «Sans Atout» vant skilleracet som ble avholdt 22. juli. Jinju. Jinju ("Jinju-si") er en by i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. Junju ble beleiret i 1592 og 1593 av japanske styrker under Imjinkrigen. I dag har byen også et militært innslag ved at det sørkoreanske luftforsvarets utdannings og treningskommando ligger der. Blant attraksjonene er Jinju slott, Jinju National Museum og Daepyeong, som er et førhistorisk museum. Kultur. Blant byens kulturelle hendelser er Jinju Namgang lanternefestival i oktober hvert år som varer i 10 dager. Under festivalen settes lanterner i Namelva for å minnes ånden til de 70.000 soldatene som ofret livet i kamp mot japanske styrker i Imjinkrigen (1592–1598). Av andre festivaler er Nongaefestivalen, Korean Drama Festival, Gaecheon Arts Festival og Jinju National Bullfighting Contest. Befolkning. Jinju er en relativt liten by etter koreansk standard med sin befolkning på i underkant av 350.000 innbyggere. Årlig befolkningsvekst er 0,4 prosent årlig siden 1995. Folk mellom 20 og 29 representerer 17,5 prosent av befolkningen, og rettferdiggjør byens rykte som studentby. Personer eldre enn 65 år utgjør 7,6 prosent av befolkningen, noe høyere enn samme for hele regionen (6,8 prosent). Mat. Jinju har flere særpredede matretter som reflekter lokal smak. Den kanskje best kjente er Jinju bibimbap, som skiller seg fra den som spises i det øvrige landet med at den inneholder "yukhoe", laget av rått storfekjøtt og enorme mengder med sesamolje. Kjent er også grillet ål fra Namelva ("minmul jangeo"), fanget lokalt og servert i enhver restaurant med utsikt mot elva. For å sprite opp maten benyttes et lokalt pepper ("ttaengcho") til variasjoner av den koreanske sideretten "pajeon" som smaker best med en bolle av den lokale risvinen, makkeolli. Silke. Jinju har produsert kvalitetssilke i mange år, som en følge av gode naturlige ressuraer som rent vann og lokal kunnskap. Silkefabrikker i Jinju sørger for 70 prosent av landets silkeproduksjon. Utdanning. Jinju er kjent som studentby og han vise til tre nasjonale universiteter; Jinju National University, Chinju National University of Education og Gyeongsang National University. De betjener først og fremst Sør- og Nord-Gyeongsang. Entrepenørskap. Jinju er en av flere entrepenørbyer, pekt ut av de sørkoreanske myndighetene. Dette har ført til at byen har fått tilgang til nye bedrifter innenfor biologi og teknologi. Fra 1. desember 2000 sørget nasjonale myndigheter for 5 milliarder won fram til 2004 til invesreringer innenfor biologi og kjemiske materialer. Innenfor investeringsprogrammet finnes 618 bedrifter med 11 806 ansatte, et lokalt industrikompleks og fire mindre komplekser. Administrativ inndeling. Utsikt over Namgang i Jinju. Byen er inndelt i en eup (småby) og 15 myeon (bydel) og 21 dong disse er videre inndelt i 123 ri (landsby). Nils Westermark. Nils Westermark (født 9. september 1892, død 24. januar 1980) var en svensk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Westermark vant en olympisk sølvmedalje under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den svenske båten «Sans Atout» som kom på andre plass bak den norske båten «Taifun» i 8 meter-klassen. Mannskapet på båten besto av Edmund Thormählen, Bengt Heymann, Herbert Westmark, Alvar Thiel, Emil Henriques og Nils Westermark. Det var sju båter i 8 meter-klassen, to finske, to russiske, to svenske og en norsk. Den norske båten «Taifun» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 22. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Sans Atout» og den finske båten «Lucky Girl» hadde tre poeng hver etter to seilaser. «Sans Atout» vant skilleracet som ble avholdt 22. juli. Jinhae. Jinhae ("Jinhae-si") var en by i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. 1. juli 2010 ble byen slått sammen med nabobyene Changwon og Masan. Byen ligger ved sørkysten av Sør-Korea og er kjent for sin årlige festival i anledning kirsebærtreblomstringen. Jinhae ble utviklet som en marinebase av den japanske marinen under Japans kolonialisering av Korea. I dag har den sørkoreanske marinen overtatt anleggene. Marinen og tilstøtende næringer som skipsverft er viktig for byens økonomi. Av annen virksomhet har byen en kjemisk gjødselfabrikk og et petrokjemisk anlegg for plastproduksjon. Gimhae. Gimhae ("Gimhae-si") er en by i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. Gimhae er sete for den store Gimhae Kim-klanen, som er en av Kim-familiene i landet. Gimhae Kims hevder å nedstamme fra det tidligere kongehuset Geumgwan Gaya, som hadde sitt sete i Gimhae I byen holder fotballaget Gimhae FC til, som spiller i landets nest øverste divisjon, Korea National League. Klima. Nærheten til den sørlige kysten på koreahalvøya gjør klimaet solrikt og mild, sammenlignet med hovedstadsområdet. Klimaet er det varmeste i landet, og den årlige middeltemperaturen ligger på 15℃, mens det i gjennomsnitt faller 1200 mm regn, motsvarende et landsgjennomsnitt på 1274 mm. Lufthavn. Gimhae internasjonale lufthavn ligger øst for byen og har en årlig passasjermengde på 9,17 millioner. Jernbane. Gimhae har to jernbanestasjoner ved Gyeongjeonlinja; Hallimjeong stasjon (한림정역) og Jinyeong stasjon (진영역). Busan-Gimhae Light Rail Transit som etter planen skal åpne i 2010 vil knytte byens sentrum til Busans undergrunnsbane via Gimhae lufthavn. Nærmeste KTX-stasjon fra Gimhae er Gupo stasjon i Busan. Blomstrende industri. Gimhae har store områder for blomsterproduksjon, og sammen med Busan drives storstilt produksjon og eksport av blomster. Administrativ inndeling. Byen er inndelt i en eup (småby) og sju myeon (bydel) og ni dong disse er videre inndelt i 79 ri (landsby) og 20 dong. Emil Henriques. Emil Henriques (født 19. desember 1883, død 19. november 1957) var en svensk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Henriques vant en olympisk sølvmedalje under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den svenske båten «Sans Atout» som kom på andre plass bak den norske båten «Taifun» i 8 meter-klassen. Mannskapet på båten besto av Edmund Thormählen, Bengt Heymann, Herbert Westmark, Alvar Thiel, Emil Henriques og Nils Westermark. Det var sju båter i 8 meter-klassen, to finske, to russiske, to svenske og en norsk. Den norske båten «Taifun» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 22. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Sans Atout» og den finske båten «Lucky Girl» hadde tre poeng hver etter to seilaser. «Sans Atout» vant skilleracet som ble avholdt 22. juli. Professor Lochmanns gate (Oslo). Professor Lochmanns gate (2a–6b) er ei gate på Sofienberg i Oslo. Den er oppkalt etter professor i hygiene og farmakologi Ernst Ferdinand Lochmann. Vedtatt i 1896 som "Lochmanns gate" og endret til "Professor Lochmanns gate" i 1952. Gata dekker over to kvartal med gatetun fra Kirkegårdsgata til Skjelderups gate. Det er bare noen få gårder på vestsida av det første kvartalet som har nummer til Professor Lochmanns gate. Bebyggelsen er i hovedsak leiegårder fra slutten av 1800-tallet. Arthur Ahnger. Arthur Ahnger (født 28. februar 1886, død 7. desember 1940) var en finsk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Ahnger vant en olympisk bronsemedalje under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den finske båten «Lucky Girl» som kom på tredje plass, bak den norske båten «Taifun» og «Sans Atout» fra Sverige, i 8 meter-klassen. Mannskapet på båten besto av Gunnar Tallberg, Emil Lindh, Bertil Tallberg, Arthur Ahnger og Georg Westling. Det var sju båter i 8 meter-klassen, to finske, to russiske, to svenske og en norsk. Den norske båten «Taifun» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 22. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Lucky Girl» og den svenske båten «Sans Atout» hadde tre poeng hver etter to seilaser. «Lucky Girl» tapte skilleracet som ble avholdt 22. juli. Bertil Tallberg. Bertil Tallberg (født 17. september 1883, død 20. april 1963) var en finsk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Tallberg vant en olympisk bronsemedalje under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den finske båten «Lucky Girl» som kom på tredje plass, bak den norske båten «Taifun» og «Sans Atout» fra Sverige, i 8 meter-klassen. Mannskapet på båten besto av Gunnar Tallberg, Emil Lindh, Bertil Tallberg, Arthur Ahnger og Georg Westling. Det var sju båter i 8 meter-klassen, to finske, to russiske, to svenske og en norsk. Den norske båten «Taifun» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 22. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Lucky Girl» og den svenske båten «Sans Atout» hadde tre poeng hver etter to seilaser. «Lucky Girl» tapte skilleracet som ble avholdt 22. juli. Gunnar Tallberg. Gunnar Tallberg (født 23. desember, 1881, død 27. august 1931) var en finsk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Tallberg vant en olympisk bronsemedalje under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den finske båten «Lucky Girl» som kom på tredje plass, bak den norske båten «Taifun» og «Sans Atout» fra Sverige, i 8 meter-klassen. Mannskapet på båten besto av Gunnar Tallberg, Emil Lindh, Bertil Tallberg, Arthur Ahnger og Georg Westling. Det var sju båter i 8 meter-klassen, to finske, to russiske, to svenske og en norsk. Den norske båten «Taifun» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 22. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Lucky Girl» og den svenske båten «Sans Atout» hadde tre poeng hver etter to seilaser. «Lucky Girl» tapte skilleracet som ble avholdt 22. juli. Frydens gate (Oslo). Frydens gate (1a–5d, 2a–4c) er ei gate ved Carl Berners plass i Oslo. Den går fra Trondheimsveien opp en bakke til Grenseveien, men uten mulighet for utkjøring i denne. Gata var tidligere en del av Frydenbergveien, som vi finner igjen litt lenger oppe i Grenseveien. Begge er oppkalt etter Frydenberg gård (tidligere Søndre Hasle). Hovedhuset står ennå i Frydenbergveien 37. På et bykart fra 1797 ligger den eneste vegen i området (utenom Trondheimsveien) der Frydens gate nå går. Dette har sannsynligvis vært en allé opp til gårdene Hasle og Frydenberg. Det står fortsatt gamle trær oppover langs gata. Gårdene på begge sider av Frydens gate er teglsteinskledte eller pussa blokker fra 1930-tallet. Panssarilaiva Ilmarinen. «Ilmarinen» var et panserskip tilhørende den finske marinen, etter britisk klassifikasjon var det et kystforsvarsskip. «Ilmarinen» var flaggskipet i den finske marinen og ble bygget ved Crichton-Vulcan i Åbo i årene 1929-1934. «Ilmarinen» og «Väinämöinen» var to av de mest kompakte artilleriskip noensinne bygget. Fartøyene ble konstruert av det nederlandske selskapet NV Ingenieurskantoor voor Scheepsbouw og ble optimalisert for operasjoner mellom øyene i Østersjøen. Fartøyenes beskjedne dypgående ga skipene dårlig sjødyktighet på åpent hav, de la seg til hver side, noe som var ubehagelig men ikke farlig. «Ilmarinen» og søsterskipet deltok i Vinterkrigen, ved krigens start lå fartøyene ved Åland for å beskytte øyene mot angrep. Gjennom vinteren lå så fartøyene ved Åbo og ga byen beskyttelse mot flyangrep med sine luftvernkanoner. Under fortsettelseskrigen ble «Ilmarinen» og «Väinämöinen» fem ganger brukt for å beskyte den sovjetiske basen på Hangö. Under Unternehmen Nordwind, det tyske angrepet på de estiske øyene Saaremaa og Hiiumaa den 13. september 1941 deltok begge fartøyene i en tysk marinestyrke som ledd i en avledningsmanøver. På vei tilbake fra oppdraget seilte «Ilmarinen» inn i et minefelt og skipet sank på 7 minutter. 271 av besetningen omkom, bare 132 mann overlevde, med finsk svart humor ble de overlevende senere kjent som Ilmarisen uimaseura, «Ilmarinen»s svømmelag. «Ilmarinen»s forlis er til nå det største tap den finske marinen har lidt. Plestiodon. "Plestiodon" er en slekt av skinker med mange arter. De er utbredt i Amerika fra Sør-Canada til Honduras, på Bermuda, og i Øst-Asia fra Kurilene, Japan og Korea til Thailand, Kambodsja og Vietnam. Tidligere ble omtrent 50 skinker med en vid utbredelse på den nordlige halvkule regnet til slekten "Eumeces", men det resulterte i at slekten ble polyfyletisk. Den gamle slekten er derfor nå delt i fire slekter som utgjør naturlige grupper. Den største gruppen kalles her "Plestiodon", men en kan fortsatt ofte se navnet "Eumeces" brukt på dem. De to andre slektene som ble skilt ut fra "Eumeces" er "Eurylepis" og "Mesoscincus". Floridasandskink ("Plestiodon reynoldsi") ble tidligere regnet til den monotypiske slekten "Neoseps". Sandhornet. Sandhornet er et fjell på Sandhornøya i Gildeskål kommune i Nordland. Fjellet er 993 meter høyt og fra toppen kan man se nesten hele Salten på en klar dag. Sandhornet er også et godt synlig landemerke i Bodø. Det fins flere ruter for å bestige Sandhornet. Den anbefalte og oppmerkede ruta for de som ikke er lokalkjente starter i Horsdal. Umami. Umami er den femte smak ved siden av surt, søtt, salt og bittert. Smaksstoffene i proteiner fra kjøtt og alger, som består av aminosyrene glutamat og inosinat, gir denne smaken. MSG er umamismak i konsentrert form. Cantiere del Pardo. Cantiere del Pardo Srl. er et Italiensk seilbåtverft som produserer kjølbåter av merket Grand Soleil. De produserer ca. 200 båter per år. Selskapet eier også franske Dufour Yachts. I Norge importeres båtene av Briz AS. Historie. I 1974 verftets første båt lansert: Grand Soleil 34 tegnet av franske Groupe Finot. I 1987 tegnet argentineren German Frèrs sin første båt for verftet, og fra 1992 var det New Zealenderen Bruce Farr som stå for linjene. Grand Soleil 46.3 fra 1997 markerte starten på J&J konstruerte Grand Soleilbåter før de i 2000 gikk inn på IMS scenen med Grand Soleil 40 tegnet av Massimo Paperini. I 2004 fikk Botin & Carkeek slippe til og konstruerte Grand Soleil 37 som viste seg å gjøre det bra på regattabanene i Europa. Regattabåtene 42 R og 56 R vant alle regattaer i 2003 som de deltok i. Grand Solieil 54 fra 2007 er konstruert av Luca Brenta. Produksjon. Verftet legger stor vekt på designet av båtene, og har klart å holde de ulike konstruktører til et felles design slik at båtene har mye av det samme uttrykk. Båtene vakuum støpes i vinylester og sandwich laminat med en galvanisert stålramme til å ta opp rigg- og kjølkrefter på samme måte som X-båter. Simon Olaus Wolff. Simon Olaus Wolff (født 10. oktober 1796 i Snåsa, død 11. desember 1859 i Sauherad) var en norsk prest og dikter. Han skrev blant annet diktet «Hvor herligt er mit fødeland» som ble satt melodi til av Lars Møller Ibsen, samt flere nasjonale fortellinger, som «Hardangerne» og «Brudstykker af en Thellemarks-Vandring» (1822). Han var også tegner og akvarellmaler. Wolff vokste opp i Trøndelag, Hardanger og Bergen. Han tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1818. Han studerte senere ved Det Kongelige Frederiks Universitet og ble teologisk kandidat i 1825. Samme år ble han utnevnt til sogneprest i Mo i Telemark. I 1833 ble han forflyttet til Aurskog og i 1840 kom han til Sauherad, hvor levde frem til sin død. Som dikter skrev han også en del små avhandlinger om litterære og politiske emner. Waldemar Björksten. Waldemar Björksten (født 12. august 1873 i Viborg, død 31. mai 1933 i Viborg) var en finsk seiler som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Björksten vant en olympisk sølvmedalje under OL 1912 i Stockholm med den finske båten «Nina» som kom på andre plass, bak den svenske båten «Kitty» i 10 meter-klassen. Mannskapet besto av Waldemar Björksten, Bror Brenner, Emil Lindh, Harry Wahl, Jacob Björnström, Allan Franck og Adolf Pekkalainen. Det var fire båter i 10 meter-klassen, to svenske, en finsk og en russisk. Den svenske båten «Kitty» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Nina» og den russiske båten «Gallia II» hadde fire poeng hver etter de to seilasene, «Nina» vant skilleracet. Football Alliance. The Football Alliance var en forening av fotballklubber fra England, som dannet en egen liga som eksisterte i 3 sesonger, fra 1889-90 til 1891-92. Ligaen ble grunnlagt av 12 klubber, og var en rival til The Football League, som hadde startet i 1888-89. Begge disse ligaene hadde 12 medlemmer. Football Alliance dekket et tilsvarende område som Football League; Midlands til Nord-vest England, men også videre øst til Sheffield, Grimsby og Sunderland. Sheffield Wednesday ble den første ligamesteren. På slutten av Alliances første sesong droppet Stoke City ut av Football League og ble istedet akseptert som nye medlemmer i Football Alliance. De ble innlemmet påfølgende sesong sammen med Darwen FC, som hadde droppet ut av samme liga. Dette gjorte at ligaen nå hadde 14 medlemmer. I 1892 ble det bestemt at man skulle slå sammen de to ligaene, og dermed ble Football League videreført med 1. og 2. divisjon. Den laveste divisjonen inneholdt de fleste Alliance-klubbene, bortsett fra de 3 beste som fikk delta i den øverste. Medlemsklubber. 1 Opprykk til Football Leagues 1. divisjon 2 Rykket ned til Football Leagues 2. divisjon Bror Brenner. Bror Benediktus Bernhard Brenner (født 17. juli 1885 i Viborg, død 17. april 1923 i Viborg) var en finsk seiler som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Brenner vant en olympisk sølvmedalje under OL 1912 i Stockholm med den finske båten «Nina» som kom på andre plass, bak den svenske båten «Kitty» i 10 meter-klassen. Mannskapet besto av Waldemar Björksten, Bror Brenner, Emil Lindh, Harry Wahl, Jacob Björnström, Allan Franck og Adolf Pekkalainen. Det var fire båter i 10 meter-klassen, to svenske, en finsk og en russisk. Den svenske båten «Kitty» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Nina» og den russiske båten «Gallia II» hadde fire poeng hver etter de to seilasene, «Nina» vant skilleracet. Bagnsfjorden. Bagnsfjorden er den ytterste delen av Osafjorden, som igjen er en fjordarm av Eidfjorden i Hardangerfjorden i Ulvik kommune i Hordaland. Fjorden strekker seg 4 km nordøstover til innløpet av Ulvikafjorden. Fjorden har innløp mellom Bruravik og Bagnsnes, som fjorden er oppkalt etter. Fra Bruravik går det ferge sørover, over Eidfjorden, til Brimnes. Allan Franck. Allan Gunthard Franck (født 17. september 1888 i Viborg, død 28. mai 1963 i Borgå) var en finsk seiler som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Brenner vant en olympisk sølvmedalje under OL 1912 i Stockholm med den finske båten «Nina» som kom på andre plass, bak den svenske båten «Kitty» i 10 meter-klassen. Mannskapet besto av Waldemar Björksten, Bror Brenner, Emil Lindh, Harry Wahl, Jacob Björnström, Allan Franck og Adolf Pekkalainen. Det var fire båter i 10 meter-klassen, to svenske, en finsk og en russisk. Den svenske båten «Kitty» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Nina» og den russiske båten «Gallia II» hadde fire poeng hver etter de to seilasene, «Nina» vant skilleracet. Emil Lindh. Emil Alexander Lindh (født 15. april 1867 i Helsingfors, død 3. september 1937 i Helsingfors) var en finsk seiler som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Lindh vant en olympisk sølvmedalje under OL 1912 i Stockholm med den finske båten «Nina» som kom på andre plass, bak den svenske båten «Kitty» i 10 meter-klassen. Mannskapet besto av Waldemar Björksten, Bror Brenner, Emil Lindh, Harry Wahl, Jacob Björnström, Allan Franck og Adolf Pekkalainen. Det var fire båter i 10 meter-klassen, to svenske, en finsk og en russisk. Den svenske båten «Kitty» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Nina» og den russiske båten «Gallia II» hadde fire poeng hver etter de to seilasene, «Nina» vant skilleracet. Scarba. Scarba er en øy på vestkysten av Skottland. Administrativt er den del av regionen Argyll and Bute. Scarba ligger i de indre Hebridene, like nord for Jura. Øst for Scarba ligger Slate Islands og fastlandet (egentlig øya Storbritannia), og nord og vest for øya ligger Firth of Lorn. Scarba er formet er formet som en rund og forholdsvis bratt haug. Den har et areal på 14,74 km², og øyas høyeste punkt er "Cruach Scarba" som er 449 meter over havet. I klassifiseringssystemet for fjell på de britiske øyer er Cruach Scarba en marilyn. Scarba har ikke hatt fast bosetting siden 1960-tallet, men det ligger noe bebyggelse ved "Kilmory Lodge" på østsiden av øya. Øya er dekket av lyng-vegetasjon, og brukes til beitemark. Det er en stor bestand av hjort på øya. Sundet mellom Scarba og Jura kalles Corryvreckan, her danner sterk tidevannsstrøm den tredje sterkeste malstrømmen i verden. Scarba, den mindre naboøya Lunga og holmene kjent som Garvellachs utgjør tilsammen verneområdet "Scarba, Lunga and the Garvellachs National Scenic Area." Kåre Bremer. Kåre Bremer (født 17. januar 1948) er rektor ved Stockholms universitet. Han har doktorgrad i botanikk fra 1976. Før den tid arbeidet han deltid som både universitetslektor og forskerassistent ved "Institutionen för botanik", fra 1976 fikk han fast ansettelse og i 1979 ble han dosent. Fra 1980 til 1989 jobbet han ved Naturhistoriska riksmuseet i Stockholm, avbrutt av en periode som "Research Associate and B. A. Krukoff Curator of African Botany" ved Missouri Botanical Garden. I 1989 ble Bremer professor i systematisk botanikk ved Uppsala universitet, hvor han var prefekt og dekanus fra 1992 til 1999. Etter å ha vært hovedsekretær for naturvitenskap og teknikkvitenskap ved Vetenskapsrådet (VR) fra 2001 til og med 2003, forlot han i januar 2004 Uppsala universitet for å bli rektor ved Stockholms universitet 1. februar samme år. Bremer er medlem av Kungliga Vetenskapsakademien (KVA) og Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala. Fra 1998 er han også "Foreign Member of the Linnean Society of London". Han er gift med professor Birgitta Bremer, FD, hun er også aktiv forsker i botanikk. To vekster bærer hans navn, nemlig "Athanasia bremeri" som finnes i Sør-Afrika, og "Pseudoblepharispermum bremeri", som finnes i Etiopia. I juni 2006 fikk han Konungens medalj i 12:e storleken i serafimerordenens band. Adolf Pekkalainen. Johan Anders «Juho Aarne» Pekkalainen (født 20. mai 1895 i Viborg, død 19. mars 1958 i Åbo) var en finsk seiler som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Pekkalainen vant en olympisk sølvmedalje under OL 1912 i Stockholm med den finske båten «Nina» som kom på andre plass, bak den svenske båten «Kitty» i 10 meter-klassen. Mannskapet besto av Waldemar Björksten, Bror Brenner, Erik Lindh, Harry Wahl, Jacob Björnström og Allan Franck. Det var fire båter i 10 meter-klassen, to svenske, en finsk og en russisk. Den svenske båten «Kitty» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Nina» og den russiske båten «Gallia II» hadde fire poeng hver etter de to seilasene, «Nina» vant skilleracet. Jacob Björnström. Jacob Carl Gustaf Herman Björnström (født 14. desember 1881 i Trångsund, død 17. juli 1935 i Enare) var en finsk seiler som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Björnström vant en olympisk sølvmedalje under OL 1912 i Stockholm med den finske båten «Nina» som kom på andre plass, bak den svenske båten «Kitty» i 10 meter-klassen. Mannskapet besto av Waldemar Björksten, Bror Brenner, Emil Lindh, Harry Wahl, Jacob Björnström, Allan Franck og Adolf Pekkalainen. Det var fire båter i 10 meter-klassen, to svenske, en finsk og en russisk. Den svenske båten «Kitty» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Nina» og den russiske båten «Gallia II» hadde fire poeng hver etter de to seilasene, «Nina» vant skilleracet. Ivar Ramvi. Ivar Ramvi (født 10. august 1925) var kirkerådsdirektør fra 1974 til 1978. Han var deretter prost i Sandnes og Jæren prosti til han gikk av med pensjon i 1992. Siljustøl museum. Siljustøl museum i bydelen Ytrebygda i Bergen er en del av komponisthjemmet til Harald Sæverud og konen Marie Hvoslef. I 1984 ble deler av huset og eiendommen rundt testamentert til stiftelsen Marie Hvoslef og Harald Sæveruds stiftelse til fremme for norsk musikk og billedkunst. Stiftelsen skal sikre at «Siljustøl skal beholde sin sjarme som støl». Hovedbygningen fra 1939 er tegnet av arkitekt Ludolf Eide Parr i samarbeid med Sæverud. Komponisthjemmet og omkringliggende naturområde ble fredet av Riksantikvaren i 2005. Museum. Siljustøl museum ble offisielt åpnet som museum i forbindelse med komponistens 100-årsdag i 1997. Museets formål er blant annet å fremme kjennskap til Harald Sæveruds liv og musikk. På museet kan man se komponistens arbeidsværelse, flygel og personlige eiendeler i den stand og tilstand han forlot det da han døde i 1992. Museet består av både selve bygningen og turområdet rundt som inspirerte Sæverud musikalsk. Deler av bygningen er i privat eie, men selve museet og eiendommen forøvrig er åpen for publikum, og forvaltes i dag av Kunstmuseene i Bergen. Museet arrangerer også konserter. Harry Wahl. Harry August Wahl (født 17. juli 1869 i Fredrikshamn, død 31. juli 1940 i Viborg) var en finsk seiler som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Wahl vant en olympisk sølvmedalje under OL 1912 i Stockholm med den finske båten «Nina» som kom på andre plass, bak den svenske båten «Kitty» i 10 meter-klassen. Mannskapet besto av Waldemar Björksten, Bror Brenner, Emil Lindh, Harry Wahl, Jacob Björnström, Allan Franck og Adolf Pekkalainen. Det var fire båter i 10 meter-klassen, to svenske, en finsk og en russisk. Den svenske båten «Kitty» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Nina» og den russiske båten «Gallia II» hadde fire poeng hver etter de to seilasene, «Nina» vant skilleracet. Komposittvideo. RCA-kontakt, som vanligvis blir brukt på forbrukerutstyr Komposittvideo er en betegnelse for et sammensatt, analogt videosignal som inneholder komponenter av farge-, lysintensitet- og synkroniseringsinformasjon. Signalet transporteres i ett trådpar og benyttes blant annet for å transportere videosignaler mellom opptaksutstyr og skjerm/mottager. Til denne forbindelsen benyttes oftest gule RCA-kontakter og plugger. Transportmetoden var først utviklet for svart/hvitt TV, men ble senere utvidet til også å kunne transportere fargesignaler. Dette ble gjort ved å utnytte ubrukt (eller lite utnyttet) plass i det transporterte frekvensspekteret. På denne måten kunne også et gammelt svart/hvitt fjernsyn motta fargefjernsynssignaler uten å bli forstyrret av fargene. Som en bieffekt av dette kunne høyfrekvent svart/hvitt-informasjon av og til dukke opp som farger på fargemottagere. Komposittvideo blir noen ganger kalt CVBS, som kan bety «Color, Video, Blank og Sync»; «Composite Video Baseband Signal»; «Composite Video Burst Signal» eller «Composite Video with Burst and Sync». Signalet er vanligvis i et standardformat som NTSC, PAL eller SECAM. Det er en sammensetning av tre kildesignaler kalt Y, U og V (sammen kalt YUV) og synkroniseringspulser. Y representerer bildets lysstyrke, eller luminans, og synkroniseringen så det alene kan vises som et svart-hvittbilde. U og V representerer fargetoner og metning. De blir først mikset med to ortogonale (uavhengige) faser av en bærebølge slik at de sammen utgjør et signal kalt krominans. Y og UV blir deretter kombinert til et signal. Siden Y er et basisbåndsignal og UV er mikset med en bærebølge, blir dette det samme som frekvensdelt multipleksing. Komposittvideo kan enkelt bli sendt på forskjellige kringkastingskanaler ved å modulere det på en bærebølge. Flere hjemmevideoformater bruker også kompositt for bilde; Laserdisc lagrer bilde som et rent komposittsignal mens VHS bruker en noe modifisert versjon. Avspillerne lar brukeren velge mellom enten å bruke signalet direkte eller å modulere det inn på en bærebølge slik at det kan brukes på TV-ens antenneinngang. Ren komposittvideo blir ofte overført med en gul RCA-kontakt. BNC-kontakter og bedre koaksialkabler blir ofte brukt på profesjonelt utstyr. I Europa brukes ofte SCART istedenfor RCA. Eldre apparater som kobles til TV-en, som videspillere, spillkonsoller og datamaskiner fra 1980-årene, bruker ofte komposittvideo. Dersom TV-mottakeren mangler tilkobling for komposittvideo, kan signalet kan bli modulert inn på en bærebølge og gjøres om til en radiofrekvens (RF), Dette gjøres med en ekstern boks som kalles RF-modulator og signalet fra denne kobles til antenneinngangen på TV. I Nord-Amerika brukes ofte kanal tre og fire og i Europa kanal 36. En del apparater, som videospillere, har slike innebygd. Det er ingen grunn til å gå veien om antennesignal (RF) dersom enhetene har tilkoblinger for komposittvideo eller S-Video. Sam Nujoma. Samuel Daniel Shafiishuna Nujoma (født 12. mai 1929 i Ongandjera, Sørvest-Afrika var den første presidenten i Namibia. Han ledet også Namibias frigjøringsbevegelse SWAPO (South-West Africa People's Organisation) fra slutten av 1950-tallet frem til frigjøringen i 1990. Han ble innsatt som president 21. mars 1990 og ble gjenvalgt under presidentvalget i 1994 og i 1999. Han gikk av i 2005 etter at hans tredje periode var over. St. Johnstone FC. St. Johnstone Football Club er en skotsk fotballklubb fra byen Perth i regionen Perth and Kinross. Klubben spiller i Skotsk Premier League 2009–2010 etter å ha rykket opp fra Scottish First Division etter den foregående sesongen. Klubbens hjemmebane er McDiarmid Park. Historie. St. Johnstone FC regner offisielt stiftelsesåret sitt til 1884, da noen medlemmer av St. Johnstone Cricket Club begynte å spille fotball etter at cricketsesongen var over. Men nyere undersøkelser har vist at det offisielle stiftelsesmøtet til fotballklubben ble holdt først 24. februar 1885, og klubbens første kamp ble spilt 7. mars samme år. Navnet St. Johnstone kommer av Perths skytshelgen Johannes Døperen, på engelsk St. John. Perth er St. Johns by (på skotsk «St. John's toun»), og dermed ble navnet St. Johnstone. Klubben tok i bruk Recreation Ground som sin hjemmebane i 1885. I 1911 ble de valgt inn i Scottish Football League (Division 2). St. Johnstone var ute av ligaen mellom 1915 og 1921, da Division 2 var innstilt under og etter 1. verdenskrig. Etter at divisjonen kom i gang igjen, gjorde klubben det bedre, og i 1924 rykket de for første gang opp i Division 1. I desember samme år flyttet klubben til Muirton Park. Med unntak av to sesonger ble St. Johnstone værende i øverste divisjon fram til 2. verdenskrig brøt ut, med 5. plass (av 20 lag) som beste plassering i 1933 og 1935. Da ligaen kom i gang igjen etter krigen, ble klubben plassert på nivå 2, og de ble værende på det nivået til 1960. Fra 1963 fulgte en ny stabil periode i øverste divisjon, med 3. plass (av 18 lag) i 1971 og finale i ligacupen høsten 1969 (0-1 mot Celtic) som høydepunkter. Fra 1976 fulgte en ny periode i lavere divisjoner. St. Johnstone rykket for første gang ned i Second Division (nivå 3) i 1985, men klubben kom tilbake og nådde øverste divisjon igjen i 1990. I mellomtiden hadde klubben flyttet til McDiarmid Park i 1989. Etter fire sesonger i Premier Division og nye tre sesonger i First Division, kom klubbens beste periode i nyere tid fra og med opprykket i 1997. St. Johnstone ble nummer 3 (av 10 lag) i Premier League i 1999, og nådde igjen ligacupfinalen høsten samme år (1-2 mot Rangers). Siden 2002 har St. Johnstone igjen spilt i First Division (nivå 2). Trivia. St. Johnstone er den ene av bare to klubber som har spilt i Scottish Football League som har bokstaven J i navnet, og den eneste klubben som fremdeles eksisterer. Den andre klubben var Johnstone FC, som spilte i Division 2 i 1912-1915 og 1921-1925, og i Division 3 i 1925-1926. De to klubbene spilte i samme divisjon til 1924. Det var ingen forbindelse mellom de to klubbene – Johnstone FC var fra byen Johnstone i Renfrewshire. Inneværende sesong. Rangering: 1. poeng, 2. målforskjell, 3. antall scorede mål. Eksterne lenker. Skottland Skottland Bembidion bruxellense. "Bembidion bruxellense" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion bruxellense" finnes i nesten hele Europa, østover i Asia, til Kirgisistan og vest i Sibir. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion bruxellense" er en liten løpebille, 4-5,2 mm lang. Den har en ganske slank og litt flat kroppsform. Den er svart, men har fire diffuse brun-orange flekker på dekkvingene, to foran og to bak. Den kan skilles fra alle andre nordiske arter med fire flekker på dekkvingene, ved at den på brystskjoldet (pronotum) har en svært fin nettmønstret overflate. (Krever god forstørrelse). Hodet har noen svake panne fårer som ikke konvergerer i framkanten. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se). Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion bruxellense" lever der det er leireholdig grunn, i kulturlandskapet, der det er sparsom vegetasjon. Men helst nær vann, som langs elvebredder. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Margaret Johansen. Margaret Johansen (født 4. april 1923 i Skien) er en norsk forfatter og feminist, bosatt i Oslo. Hun er særlig kjent for boka "Du kan da ikke bare gå..." om voldtekt og mishandling i ekteskap, som også er dramatisert og filmet, og for novellen «Firmafesten», som setter menns adferd i relieff. Hun vokste opp i Skien, og flyttet til Oslo i 1941. Her arbeidet hun 25 år i reklamebransjen. Hun debuterte i 1965 med novellen «Et teknisk geni» i antologien "13 noveller for film", og i 1971 med novellesamlingen "Om kvinner". I forfatterskapet har hun vært opptatt av kvinners liv og rettigheter, ogs også av kvinnemishandling. Sammen med Sonja Lid, Nina Karin Monsen, Gerd Brantenberg og Gunnel Malmstrøm var hun med i Tverrlitterært Kvinneforum fra 1978 til 1991. Hun er en akiv skribent og debattant. Bøker. Hun har også fått flere skuespill oppført ved Det frie teater og andre scener. Meksikansk vin. Kart over vin og vindrueproduksjon i Mexico Meksikansk vin produseres hovedsakelig i delstatene Baja California, Coahuila, Querétaro, Aguascalientes, Zacatecas og Nuevo León. Mesteparten av produksjonen foregår i vindistriktet Guadalupe i nord i kommunen Ensenada, som befinner seg i Baja California. Guadalupe er et bra vinområde på grunn av stedets ideelle klima. Det foregår også noe produksjon av vindruer i delstatene Sonora, Baja California Sur, Durango, Chihuahua, San Luis Potosí, Guanajuato og Hidalgo. a>, et berømt sted for vinproduksjon i Mexico. Vindruer. Druer fra Guadalupedalen, Ensenada, Baja California i MexicoDruer fra Guadalupedalen, Ensenada, Baja California i Mexico Meksikanske vinprodusenter. En flaske av L.A. Cetto Petite Sirah 2006 Utmerkelser i 2008. Don Luis Cetto Terra 2004, L.A. Cetto – Sølvmedalje L.A.Cetto Boutique Sangiovese 2004, L.A. Cetto – Søvlmedalje L.A. Cetto Nebbiolo Reserva Privada 2003, L.A. Cetto – Sølvmedalje Don Luis Viognier 2007, L.A. Cetto – Gullmedalje Casa Madero Chardonnay 2007, Casa Madero – Gullmedalje L.A. Cetto Nebbiolo Reserva Privada 2003, L.A. Cetto – Bronsemedalje L.A.Cetto Boutique Sangiovese 2004, L.A. Cetto – Mención Honorifica Casa Madero Shiraz 2006, Casa Madero – Sølvmedalje Casa Madero Semillón 2007, Casa Madero – Sølvmedalje Casa Madero Chardonnay 2007, Casa Madero – Bronsemedalje Casa Madero Semillón 2007, Casa Madero – Mención Honorifica Monte Xanic Chardonnay 2005, Monte Xanic – Bronsemedalje Monte Xanic Chenin-Colombard 2006, Monte Xanic – Bronsemedalje Monte Xanic Sauvignon Blanc 2006, Monte Xanic – Bronsemedalje Casa Madero Semillón 2007, Casa Madero – Gullmedalje L.A. Cetto Petite Syrah 2006, L.A. Cetto – Gullmedalje Casa Madero Chenin Blanc 2007, Casa Madero – Sølvmedalje Chateau Camou Gran Vino Tinto 2004, Chateau Camou – Sølvmedalje Chateau Camou Gran Vino Tinto Merlot 2004, Chateau Camou – Sølvmedalje Chateau Domecq Cosecha Seleccionada 2005, Domecq – Sølvmedalje Monte Xanic Cabernet Sauvignon-Merlot 2005, Monte Xanic – Sølvmedalje Monte Xanic Chardonnay 2005, Monte Xanic – Sølvmedalje Santo Tomás Único Cabernet-Merlot Gran Reserva 2004 – Sølvmedalje L.A. Cetto Nebbiolo Reserva Privada 2003, L.A. Cetto – Sølvmedalje Monte Xanic Chardonnay 2005, Monte Xanic – Bronsemedalje Los Angeles International Wine Competition (69 edición, Los Angeles, Estados Unidos) Viña de Liceaga Merlot Gran Reserva, Viña de Liceaga – Sølvmedalje Viña Kristel Sauvignon Blanc 2006, Monte Xanic – Bronsemedalje Monte Xanic Chardonnay 2005, Monte Xanic – Bronsemedalje Monte Xanic Merlot 2004, Monte Xanic – Sølvmedalje Casa Madero Chenin Blanc 2007, Casa Madero – Sølvmedalje Casa Madero Semillón 2007, Casa Madero – Gullmedalje Ojos Negros Syrah 2006, San Rafael – Sølvmedalje Beiarfjorden. Beiarfjorden er en fjordarm av Nordfjorden i Gildeskål kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 19 km østover til Tverrvika i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Røssnesodden i nord og Framnes i sør. Fjorden strekker seg østover fra Sandhornøya. Nordfjorden kommer fra nord, mens Holmsundfjorden går sørover langs østsida av øyen. Litt lenger øst ligger Skålsvika på nordsiden og Ytre og Indre Kjelling på sørsiden. Her blir fjorden smalere og blir kalt Kjellingsundet. Riksveg 17 krysser sundet via den 662 meter lange Kjellingstraumen bro. Ca. 3 kilometer øst for brua krysser fjorden kommunegrensen til Beiarn kommune. På østsiden av kommunegrensen ligger øyen Evja midt i fjorden. To smale sund går på hver side av øyen, Kroksundet på nordsiden og Evjeosen på sørsiden. Øst for øyen går fjorden gjennom det smale Ferjesundet. Herfra går fjorden sørøstover til Breidvika, før fjorden går østover igjen. På nordsiden av fjorden, litt lenger inne ligg Øynes og her svinger fjorden sørover og inn til bunnen av fjorden. Beiarelva munner her ut i fjorden. Riksvei 813 går langs vestsiden helt innerst i fjorden. Slate Islands. a> med de største av Slate Islands avmerket. Slate Islands er en øygruppe i Firth of Lorn på vestkysten av Skottland. Øygruppen er del av de indre Hebridene, og ligger nært det skotske fastlandet sør for Oban, nordøst for Jura og sørøst for Isle of Mull. De viktigste øyene er Seil, Easdale, Luing, Lunga, Shuna, Torsay og Belnahua. Øyene Scarba og Kerrera som ligger henholdsvis i sørvest og nordøst regnes normalt ikke med til gruppen. Luing er den største av øyene med et areal på 14,4 km², med knapp margin større enn Seil på 14,1 km². Seil har imidlertid øygruppens høyeste punkt med "Meall Chaise" på 146 meter over havet. Fem av øyene var bebodd i følge siste folketelling med et samlet folketall på 838. Det høyeste folketallet var på Seil med 560 innbyggere i 2001. Luing hadde 212 innbyggere, Easdale 58, Lunga 7 og på Shuna var det én registrert innbygger i 2001. Berggrunnen består av skifer («slate islands» er engelsk for «Skiferøyene»), og steinbrudd med produksjon av skiferheller var en viktig næring fra 1630 til midten av 1900-tallet. Gustáv Husák. Gustáv Husák (i midten) i 1971 på et DDR-besøk Gustáv Husák (10. januar, 1913 – 18. november, 1991) var en slovakisk politiker, president i Tsjekkoslovakia og en mangeårig kommunistisk leder av Tsjekkoslovakia og av det tsjekkiske kommunistpartiet på 1970- og 80-tallet. Hans styre er kjent som normaliseringsperioden i tsjekksisk historie. Gustav Trolle. Gustav Eriksson Trolle (født ca. 1488 – død 1535), sønn av Erik Trolle. Erkebiskop av Uppsala i to perioder forut for reformasjonen i Sverige. "Se også Stockholms blodbad". Bembidion dauricum. "Bembidion dauricum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion dauricum" finnes i nord Europa, østover til Mongolia i Asia. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion dauricum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion dauricum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Per Bergman. Per H. Bergman (født 15. mai 1886, død 18. oktober 1950) var en svensk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Bergman vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den svensk båten «Erna Signe» som kom på andre plass i 12 meter-klassen bak den norske båten «Magda IX». Mannskapet på «Erna Signe» var; Per Bergman, Dick Bergström, Kurt Bergström, Hugo Clason, Folke Johnson, Sigurd Kander, Nils Lamby, Erik Lindqvist, Nils Persson og Richard Sällström. Det var tre båter i 12 meter-klassen, en svensk, en finsk og en norsk. Den norske båten «Magda IX» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Erna Signe» kom på andre plass og den finske «Heatherbell» tok bronse etter å ha kommet sist i begge seilasene. Beiarkjeften. Beiarkjeften er en fjordarm på sørsiden av Saltfjorden i Gildeskål og Bodø kommuner i Nordland. Fjorden strekker seg 5,5 km sørover mellom Sandhornøya i øst og Straumsøya til Nordfjorden som går videre sørover på østsida av øyen. Fjorden har innløp mellom Skårneset i vest og Rotodden i øst. Grenden Alsvik ligger like sør for Skårsneset på vestsiden. På den andre siden av fjorden går Ytre Sundan østover på sørsiden av Straumøya. Fjorden ender i sør mellom Mulnesodden i vest og Rønneset i øst. Dick Bergström. Dick Bergström (født 15. februar 1886, død 17. august 1952) var en svensk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Bergström vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den svensk båten «Erna Signe» som kom på andre plass i 12 meter-klassen bak den norske båten «Magda IX». Mannskapet på «Erna Signe» var; Per Bergman, Dick Bergström, Kurt Bergström, Hugo Clason, Folke Johnson, Sigurd Kander, Nils Lamby, Erik Lindqvist, Nils Persson og Richard Sällström. Det var tre båter i 12 meter-klassen, en svensk, en finsk og en norsk. Den norske båten «Magda IX» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Erna Signe» kom på andre plass og den finske «Heatherbell» tok bronse etter å ha kommet sist i begge seilasene. Kurt Bergström. Kurt J. Bergström (født 23. juli 1891, død 20. november 1955) var en svensk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Bergström vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den svensk båten «Erna Signe» som kom på andre plass i 12 meter-klassen bak den norske båten «Magda IX». Mannskapet på «Erna Signe» var; Per Bergman, Dick Bergström, Kurt Bergström, Hugo Clason, Folke Johnson, Sigurd Kander, Nils Lamby, Erik Lindqvist, Nils Persson og Richard Sällström. Det var tre båter i 12 meter-klassen, en svensk, en finsk og en norsk. Den norske båten «Magda IX» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Erna Signe» kom på andre plass og den finske «Heatherbell» tok bronse etter å ha kommet sist i begge seilasene. Hugo Clason. Hugo Clason (født 2. juni 1865, død 21. januar 1935) var en svensk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Clason vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den svensk båten «Erna Signe» som kom på andre plass i 12 meter-klassen bak den norske båten «Magda IX». Mannskapet på «Erna Signe» var; Per Bergman, Dick Bergström, Kurt Bergström, Hugo Clason, Folke Johnson, Sigurd Kander, Nils Lamby, Erik Lindqvist, Nils Persson og Richard Sällström. Det var tre båter i 12 meter-klassen, en svensk, en finsk og en norsk. Den norske båten «Magda IX» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Erna Signe» kom på andre plass og den finske «Heatherbell» tok bronse etter å ha kommet sist i begge seilasene. Folke Johnson. Folke Johnson (født 15. juni 1887, død 20. februar 1962) var en svensk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Johnson vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den svensk båten «Erna Signe» som kom på andre plass i 12 meter-klassen bak den norske båten «Magda IX». Mannskapet på «Erna Signe» var; Per Bergman, Dick Bergström, Kurt Bergström, Hugo Clason, Folke Johnson, Sigurd Kander, Nils Lamby, Erik Lindqvist, Nils Persson og Richard Sällström. Det var tre båter i 12 meter-klassen, en svensk, en finsk og en norsk. Den norske båten «Magda IX» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Erna Signe» kom på andre plass og den finske «Heatherbell» tok bronse etter å ha kommet sist i begge seilasene. Sigurd Kander. Sigurd Kander (født 29. januar 1890, død ukjent) var en svensk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Kander vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den svensk båten «Erna Signe» som kom på andre plass i 12 meter-klassen bak den norske båten «Magda IX». Mannskapet på «Erna Signe» var; Per Bergman, Dick Bergström, Kurt Bergström, Hugo Clason, Folke Johnson, Sigurd Kander, Nils Lamby, Erik Lindqvist, Nils Persson og Richard Sällström. Det var tre båter i 12 meter-klassen, en svensk, en finsk og en norsk. Den norske båten «Magda IX» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Erna Signe» kom på andre plass og den finske «Heatherbell» tok bronse etter å ha kommet sist i begge seilasene. Nils Lamby. Nils Iwan Lamby (født 29. oktober 1885, død 15. januar 1970) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Lamby vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den svensk båten «Erna Signe» som kom på andre plass i 12 meter-klassen bak den norske båten «Magda IX». Mannskapet på «Erna Signe» var; Per Bergman, Dick Bergström, Kurt Bergström, Hugo Clason, Folke Johnson, Sigurd Kander, Nils Lamby, Erik Lindqvist, Nils Persson og Richard Sällström. Det var tre båter i 12 meter-klassen, en svensk, en finsk og en norsk. Den norske båten «Magda IX» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Erna Signe» kom på andre plass og den finske «Heatherbell» tok bronse etter å ha kommet sist i begge seilasene. Bembidion difficile. "Bembidion difficile" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion difficile" finnes nord i Europa, den har en oppdelt utbredelse og finnes i «Korea» og Kirgisistan i Asia. Den er også registrert fra Norge Utseende. "Bembidion difficile" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion difficile" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Såta i Luster. Såta er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1701 meter over havet og er det 753. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Erik Lindqvist. Erik J. Lindqvist (født 20. mai 1886, død 17. september 1934) var en svensk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Lindqvist vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den svensk båten «Erna Signe» som kom på andre plass i 12 meter-klassen bak den norske båten «Magda IX». Mannskapet på «Erna Signe» var; Per Bergman, Dick Bergström, Kurt Bergström, Hugo Clason, Folke Johnson, Sigurd Kander, Nils Lamby, Erik Lindqvist, Nils Persson og Richard Sällström. Det var tre båter i 12 meter-klassen, en svensk, en finsk og en norsk. Den norske båten «Magda IX» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Erna Signe» kom på andre plass og den finske «Heatherbell» tok bronse etter å ha kommet sist i begge seilasene. Nils Persson (seiler). Nils Persson (født 11. februar 1879, død 4. februar 1941) var en svensk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Persson vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den svensk båten «Erna Signe» som kom på andre plass i 12 meter-klassen bak den norske båten «Magda IX». Mannskapet på «Erna Signe» var; Per Bergman, Dick Bergström, Kurt Bergström, Hugo Clason, Folke Johnson, Sigurd Kander, Nils Lamby, Erik Lindqvist, Nils Persson og Richard Sällström. Det var tre båter i 12 meter-klassen, en svensk, en finsk og en norsk. Den norske båten «Magda IX» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Erna Signe» kom på andre plass og den finske «Heatherbell» tok bronse etter å ha kommet sist i begge seilasene. Richard Sällström. Richard Sällström (født 15. desember 1870, død 19. februar 1951) var en svensk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Sällström vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den svensk båten «Erna Signe» som kom på andre plass i 12 meter-klassen bak den norske båten «Magda IX». Mannskapet på «Erna Signe» var; Per Bergman, Dick Bergström, Kurt Bergström, Hugo Clason, Folke Johnson, Sigurd Kander, Nils Lamby, Erik Lindqvist, Nils Persson og Richard Sällström. Det var tre båter i 12 meter-klassen, en svensk, en finsk og en norsk. Den norske båten «Magda IX» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. «Erna Signe» kom på andre plass og den finske «Heatherbell» tok bronse etter å ha kommet sist i begge seilasene. Winnie Holsten. Winnie Holsten (født 1951) er en norsk barnevernspedagog og forfatter. Hun debuterte som forfatter i antologien "Prosadebut" (1991) og med den egne samlingen "Øyeblikket klaffer aldri" (1995). Samlingen ble av anmelderen Svein Johs Ottesen (Aftenposten, 21.11.95) oppsummert å handle om «kvinner som lengter efter kjærligheten, efter tilknytning, andre menneskers nærvær, men som når det kommer til stykket opplever en angst i seg nok til at de ikke våger spranget». Max Alfthan. Max Ferdinand Alfthan (født 11. februar 1892, død 30. mai 1960) var en finsk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Alfthan vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den finske båten «Heatherbell» som kom på tredje og siste plass i 12 meter-klassen bak den norske båten «Magda IX» og «Erna Signe» fra Sverige. Mannskapet på «Heatherbell» var; Max Alfthan, Erik Hartvall, Jarl Hulldén, Sigurd Juslén, Ernst Krogius, Eino Sandelin og Johan Silén. Det var tre båter i 12 meter-klassen, en svensk, en finsk og en norsk. Den norske båten «Magda IX» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Den svenske båten «Erna Signe» kom på andre plass og den finske «Heatherbell» kom på tredje og siste plass etter å ha kommet sist i begge seilasene. Peggy Lipton. Peggy Lipton (født 30. august 1946) er en amerikansk skuespillerinne som er mest kjent fra rollen som den unge detektiven Julie Barnes i 1960- og 1970-tallsserien "The Mod Squad", og som Norma Jennings i den amerikanske kultserien "Twin Peaks". Lipton ble født i New York City og er datter av kunstneren Rita Hetta og forretningsadvokat Harold Lipton. Hennes besteforeldre på farssiden var russiske jøder og hennes Dublin-fødte mor var også jødisk. Hun har to brødre, hvorpå den ene, Robert Lipton, også er skuespiller. Peggy var i en periode kjent som Peggy Lipton Jones. Karriere. Lipton TV-debuterte i 1965 i "The John Forsythe Show" og hadde sin filmdebut i 1968 via en liten birolle i "Blue". Etter en rekke gjesteroller i forskjellige TV-serier spilte hun fra 1968 til 1971 rollen som detektiven Julie Barnes i "The Mod Squad". En rolle som i 1971 innbrakte henne en Golden Globe. Etter det la hun opp skuespillerkarrieren for å stifte familie, men returnerte på slutten av 1980-tallet, blant annet i Charles Bronson-filmen ' (1988). Fra 1990 til 1991 spilte Lipton rollen som Norma Jennings i den amerikanske kultserien "Twin Peaks". Samme rolle hadde hun også i filmoppfølgeren ' (1992). Hun har etter "Twin Peaks" hatt flere gjesteopptredener i ulike am. TV-serier, mest notabelt i dramakomedien "Pupular" i 2000, hvor hun deltok i fire episoder, og i thrillerserien "Alias" (2004). Hun har også hatt noen filmbiroller, blant dem i "The Postman" fra 1997. Lipton hadde sin foreløpige siste TV-opptreden i 2007 via en gjesterolle i serien "Rules of Engagement". Hennes hittil siste filmopptreden var i den relativt ukjente "Jackpot" fra 2001. Priser og nominasjoner. I 1971 vant Lipton en Golden Globe for sin rolle i "The Mod Squad". Hun ble for samme rolle nominert til ytterligere tre Golden Globes og fire Emmy-priser. I 2002 ble Lipton av bladet TV Guide kåret som den femte sexyeste stjerne gjennom tiden. Personlige forhold. Peggy var i perioden 1974 til 1990 gift med musikkprodusenten Quincy Jones. De fikk to barn sammen, motestylisten Kidada Jones og skuespillerinnen Rashida Jones. Peggy var i en periode på 1970-tallet sammen med Elvis. I 2005 utgav Peggy Lipton sine memoarer, "Breathing Out". Såta i Hemsedal. Såta er et fjell i Hemsedal kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1696 meter over havet og er det 779. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Erik Hartvall. Knut Erik «Pekka» Hartvall (født 18. februar 1875, død ukjent) var en finsk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Hartvall vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den finske båten «Heatherbell» som kom på tredje og siste plass i 12 meter-klassen bak den norske båten «Magda IX» og «Erna Signe» fra Sverige. Mannskapet på «Heatherbell» var; Max Alfthan, Erik Hartvall, Jarl Hulldén, Sigurd Juslén, Ernst Krogius, Eino Sandelin og Johan Silén. Det var tre båter i 12 meter-klassen, en svensk, en finsk og en norsk. Den norske båten «Magda IX» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Den svenske båten «Erna Signe» kom på andre plass og den finske «Heatherbell» kom på tredje og siste plass etter å ha kommet sist i begge seilasene. Kefisodotos den eldre. Eirene med barnet Plutos på armen, ca 370 f.Kr. Kefisodotos den eldre (gresk: Κηφισόδοτος, virksom rundt 400 f.Kr. – ca. 360 f.Kr.), far til Praxiteles og bestefar til Kefisodotos den yngre. Han var trolig Praxiteles' far og lærer. Han laget nesten utelukkende guder i stein og marmor og var kanskje den første som skapte kunst av de ni musene. Et kjent verk av ham var Eirene, fredens gudinne, som bærer barnet Plutos, rikdommens gud, på armen. Statuen sto en gang sto på agora i Athen, og er siden gått tapt, men en romersk kopi blir oppbevart ved Glyptothek i München, Tyskland (se illustrasjon til høyre). Kefisodotos gjorde også, som sin sønn, en figur av Hermes som bar barnet Dionysos, om ikke faktisk antikkens kritikere har gjort to verker av ett. Han skapte flere for byen Megalopolis som ble grunnlagt en gang rundt 370 f.Kr. Jarl Hulldén. Jarl «Viking» Hulldén (født 26. desember 1885, død 1913) var en finsk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Hulldén vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den finske båten «Heatherbell» som kom på tredje og siste plass i 12 meter-klassen bak den norske båten «Magda IX» og «Erna Signe» fra Sverige. Mannskapet på «Heatherbell» var; Max Alfthan, Erik Hartvall, Jarl Hulldén, Sigurd Juslén, Ernst Krogius, Eino Sandelin og Johan Silén. Det var tre båter i 12 meter-klassen, en svensk, en finsk og en norsk. Den norske båten «Magda IX» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Den svenske båten «Erna Signe» kom på andre plass og den finske «Heatherbell» kom på tredje og siste plass etter å ha kommet sist i begge seilasene. Sigurd Juslén. Sigurd Ludvig Juslén (født 25. november 1885, død 4. april 1954) var en finsk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Hulldén vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den finske båten «Heatherbell» som kom på tredje plass og siste plass i 12 meter-klassen bak den norske båten «Magda IX» og «Erna Signe» fra Sverige. Mannskapet på «Heatherbell» var; Max Alfthan, Erik Hartvall, Jarl Hulldén, Sigurd Juslén, Ernst Krogius, Eino Sandelin og Johan Silén. Det var tre båter i 12 meter-klassen, en svensk, en finsk og en norsk. Den norske båten «Magda IX» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Den svenske båten «Erna Signe» kom på andre plass og den finske «Heatherbell» kom på tredje og siste plass etter å ha kommet sist i begge seilasene. Ernst Krogius. Ernst Edvard Krogius (født 6. juni 1865, død 21. september 1955) var en finsk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Krogius vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den finske båten «Heatherbell» som kom på tredje og siste plass i 12 meter-klassen bak den norske båten «Magda IX» og «Erna Signe» fra Sverige. Mannskapet på «Heatherbell» var; Max Alfthan, Erik Hartvall, Jarl Hulldén, Sigurd Juslén, Ernst Krogius, Eino Sandelin og Johan Silén. Det var tre båter i 12 meter-klassen, en svensk, en finsk og en norsk. Den norske båten «Magda IX» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Den svenske båten «Erna Signe» kom på andre plass og den finske «Heatherbell» kom på tredje og siste plass etter å ha kommet sist i begge seilasene. Eino Sandelin. Eino Kauno Sandelin (født 16. desember 1864, død 15. oktober 1937) var en finsk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Sandelin vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den finske båten «Heatherbell» som kom på tredje og siste plass i 12 meter-klassen bak den norske båten «Magda IX» og «Erna Signe» fra Sverige. Mannskapet på «Heatherbell» var; Max Alfthan, Erik Hartvall, Jarl Hulldén, Sigurd Juslén, Ernst Krogius, Eino Sandelin og Johan Silén. Det var tre båter i 12 meter-klassen, en svensk, en finsk og en norsk. Den norske båten «Magda IX» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Den svenske båten «Erna Signe» kom på andre plass og den finske «Heatherbell» kom på tredje og siste plass etter å ha kommet sist i begge seilasene. Johan Silén. Johan Fredrik Silén (født 19. juni 1869, død 3. oktober 1949) var en finsk seiler som deltok i OL 1912 i Stockholm. Silén vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den finske båten «Heatherbell» som kom på tredje og siste plass i 12 meter-klassen bak den norske båten «Magda IX» og «Erna Signe» fra Sverige. Mannskapet på «Heatherbell» var; Max Alfthan, Erik Hartvall, Jarl Hulldén, Sigurd Juslén, Ernst Krogius, Eino Sandelin og Johan Silén. Det var tre båter i 12 meter-klassen, en svensk, en finsk og en norsk. Den norske båten «Magda IX» vant begge seilasene som ble avviklet 20. og 21. juli utenfor kysten ved Nynäshamn. Den svenske båten «Erna Signe» kom på andre plass og den finske «Heatherbell» kom på tredje og siste plass etter å ha kommet sist i begge seilasene. Ove Liavaag. Ove Liavaag (født 29. mai 1938, død 2007) overtok etter Erik Willoch som luftfartsdirektør i 1990 og hadde stillingen i 10 år. Han er sivilingeniør fra Norges Tekniske Høyskole i 1961 og tok deretter en Master of engineering ved University of California, Berkeley i 1965. Han ble ansatt i Vegdirektoratet og ble direktør der i 1975. I 1978 ble han veisjef i Oppland, en stilling han hadde til 1981, da han ble teknisk direktør i Luftfartsverket. Han tok Forsvarets Høgskole i 1984-1985, og han studerte også samfunnsplanlegging i Sverige. Liavaag ble etterfulgt av Randi Flesland i stillingen som luftfartsdirektør i 2000. Opheim. Opheim er ei bygd som ligger i nordsiden av Hallingdal i Ål kommune. Vegen slynger seg i hårnålssvinger opp til bygda fra Torpo, og det meste av bygda ligger i bratt sørhelling. Stedene Åsegarden og Haugo ligger sør-østvendt. Elva Lya renner gjennom bygda og ut i Hallingdalelva ved Torpo. Lya utnyttes til kraftproduksjon. Næringen i bygda er mest landbruk, med endel skogsdrift og hytteutleie. Til bygda hører setrene nordover i retning Hemsedal, blant annet Helsingset, Langeset, Nystølane og Opheimstølane.På Opheimsstølane drives det fortsatt med aktiv stølsdrift. Opheim skytebane er hjemmearena for Uppheim Skyttarlag. I bygda ligger også Opheim grendehus. Eirene (gresk gudinne). Eirene, eller Irene (gresk: Εἰρήνη, «fred»; den romerske ekvivalenten var Pax), en av horaiene («timene»), tre gudinner som kontrollerte dagliglivet. Hun var derfor en datter av Zevs og Themis, og en søster av Eunomia og Dike. Eirene var selve personifiseringen av freden, og ble avbildet i kunsten som en vakker ung kvinne som bar en cornucopia (symbol på mat), septer og en fakkel eller en rhyton (drikkekar). Med sin slekt er hennes fred uttrykt i den tilsvarende makt (Zevs), i rettferdige lover (Themis), og rettslig pålegg og rettferdighet sammen med sine søstre Eunomia og Dike. Et kjent verk av Kefisodotos den eldre (ca 370 f.Kr.) viser Eirene som bærer barnet Plutos, rikdommens Gud, på armen. Statuen sto en gang sto på agora i Athen, og er siden gått tapt, men en romersk kopi blir oppbevart ved Glyptothek i München, Tyskland (se illustrasjon til høyre). Eirene er også tittelen på komedien "Freden" (rundt 421 f.Kr.) av Aristofanes. Det kvinnelige fornavnet Irene og det tilsvarende mannlige fornavnet, som hos Ireneus av Lyon, kommer fra denne gudinnen. Skarvfjorden. Skarvfjorden er en fjordarm av Sandøyfjorden på Sørøya i Hammerfest kommune i Finnmark. Fjorden er 1,5 km lang, fra innløpet mellom Tjeldklubben og Skarvfjordholmen, østover til fiskeværet Skarvfjord i fjordbotnen. På nordsida av fjorden ligger gården Sæter. Skarvfjordens største dybde er bare 13 meter. Gustaf-Adolf Boltenstern. Gustaf Adolf Boltenstern (født 1. april 1861 i Helsingborg i Sverige, død 9. oktober 1935) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Boltenstern vant en olympisk sølvmedalje under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han kom på andre plass i dressurkonkurransen med hesten «Neptun», bak sin landsmann Carl Bonde på «Emperor». Hans von Blixen-Finecke. Baron Hans Gustaf von Blixen-Finecke (født 25. juli 1886 i Skurup, død 26. september 1917) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Blixen-Finecke vant en olympisk bronsemedalje under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass i dressurkonkurransen med hesten «Maggie» bak sine landsmenn Carl Bonde på «Emperor» og Gustaf-Adolf Boltenstern på «Neptun». Gurdaspur (distrikt). Gurdaspur (punjabi: ਗੁਰਦਾਸਪੁਰ ਜ਼ਿਲਾ) er et distrikt i den indiske delstaten Punjab. Distriktets hovedstad er Gurdaspur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 824 i 2011 mot 789 i 2001. Amritsar (distrikt). Amritsar (punjabi: ਅੰਮ੍ਰਿਤਸਰ ਜ਼ਿਲਾ) er et distrikt i den indiske delstaten Punjab. Distriktets hovedstad er Amritsar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 824 i 2011 mot 792 i 2001. Ludvík Svoboda. Ludvík Svoboda (født 25. november 1895 i landsbyen Hroznatín i Mähren, død 20. september 1979 i Praha) var en tsjekkoslovakisk nasjonalhelt som sloss i begge verdenskriger og senere ble president i Tsjekkoslovakia. Bakgrunn. Under første verdenskrig var Svoboda offiser i Den østerrikske-ungarske hæren, men deserterte fra denne på Østfronten og kjempet i De tsjekkoslovakiske legionene for Ententemaktene i Russland. Han deltok i slagene ved Zboróv i juli 1917 og Bakhmach i mars 1918. Da krigen sluttet, marsjerte han med de øvrige tsjekkoslovakiske legionærene fra Sibir og gjennom Den russiske borgerkrigen tilbake til Tsjekkoslovakia, kalt «den sibirske anabasis». Etter krigen arbeidet han på farens eiendom hjemme i Mähren, til han gikk inn i den nyetablerte tsjekkoslovakiske hæren i 1922. Som yrkesoffiser underviste han blant annet i årene 1931-1934 i ungarsk ved krigsskolen. I 1934 ble han oberst og sjef for 3. infanteriregiment i Kroměříž. Andre verdenskrig. Etter Münchenavtalen og den tyske innlemmelsen av Sudetenland i Det stortyske rike i 1938, var han med på å danne en tsjekkisk motstandsgruppe med navn Obrana národa («Nasjonens forsvar»). Det er blitt antatt at han på samme tid etablerte kontakt med den sovjetiske etterretningen. Etter den tyske okkupasjonen av hele Tsjekkoslovakia, flyktet han i juni 1939 til Polen og dannet en første tsjekkisk militær enhet i Kraków, men ble tatt i sovjetisk forvaring da Sovjetunionen etter Hitler-Stalin-pakten okkuperte det østlige Polen. Han skal ha reddet livet da han ba sive sovjetiske fangevoktere om å ring et spesielt nummer i Moskva for å få fastslått hvem han var. Svoboda på en oppstilling 14. april 1943 i Sovjetunionen Etter utbruddet av Operasjon Barbarossa ble Svoboda sjef for de tsjekkoslovakiske militære enhetene på Østfronten. De var først i opplæring i Buzuluk ved Uralfjellene. Disse var i sine første kamper mot de tyske styrkene i mars 1943 i slaget om Sokolovo i Ukraina. Svoboda hadde da graden av brigadegeneral og kommando over en styrke på mann. De deltok også i Slaget om Kiev. Svoboda ledet også styrkene ved slaget om Duklapasset i Karpatene høsten 1944 da hans styrker, etter harde kamper, klarte å nå den tsjekkoslovakiske grensen for første gang. Svobodas personlige egenskaper, lederskap og personlige mot ble satt svært høyt av hans overordnede, feltmarskalk Ivan Konev. Med støtte fra eksilregjeringen til Klement Gottwald og det sovjetiske statsapparatet ble han general i august 1945. Etterkrigstiden. Byste av general Ludvík Svoboda Under Praha-offensiven ble det meste av Tsjekkoslovakia okkupert av den røde arme og av de tsjekkiske styrkene under Svobodas kommando. Svoboda ble tatt i mot som en helt fra Østfronten, og ble utnevnt til forsvarsminister i Klement Gottwalds regjering. Sovjetunionen var etter frigjøringen populært i Tsjekkoslovakia og ved valgene i 1946 fikk Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet 38 % av stemmene. I forbindelse med den kommunistiske maktovertakelsen i 1948, nektet Svoboda å sende ut soldater for å stanse den kommunistiske, væpnede militsen som tok makten i gatene. Den til da «upolitiske» regjeringsmedlemmet Svoboda meldte seg inn i kommunistpartiet og hadde de facto vært en «trojansk hest» under maktovertakelsen. I 1950 måtte Svoboda gå av som forsvarminister og forlate hæren, etter press fra Josef Stalin. Han ble imidlertid i første omgang visestatsminister, men måtte allerede i 1951 forlate også denne stillingen. I utrenskningene som fulgte ble han fengslet, og «anbefalt» å begå selvmord for å bevare æren, men ble tilslutt løslatt, men fratatt alle posisjoner. Etter Stalins død og Nikita Khrusjtsjov maktovertakelse i Sovjetunionen, ble han tatt tilbake i det offentlig liv etter personlig anmodning av Khrusjtsjov som hadde møtt Svoboda under krigen. Svoboda ble da sjef for krigsskolen. I 1946 ble han tildelt den jugoslaviske folkehelt-ordenen, 25. november 1965 ble han tildelt både Helt av Sovjetunionen og Helt av Tsjekkoslovakia, den siste fikk han også i 1970 og 1975. I 1970 fikk han Lenins fredspris. Prahavåren og tiden etter. Etter at Antonín Novotný ble avsatt og med dette innledet Prahavåren, ble Svoboda 30. mars 1968 valgt til ny president etter anbefaling fra førstesekretæren i kommunistpartiet Alexander Dubček. Han var en akseptabel kandidat både for tsjekkerne og slovakerne, og nøt stor folkelig popularitet, både som krigshelt og som offer for Stalins utrenskninger. Som president godtok Svoboda de reformer som Dubček drev igjennom under Prahavåren. Men hans krigserfaringer fra to verdenskriger gjorde at han satte ut ordre om ikke å gå til motangrep da styrkene fra Warszawapakten invaderte landet i august. Til tross for påbud fra Leonid Brezjnev nektet han å utpeke en såkalt bonde-arbeider-regjering og fikk Sovjetunionen til å løslate Dubček og regjeringsmedlemmene som hadde blitt bortført til Sovjetunionen. I dette truet han, krigshelten og Helt av Sovjetunionen, med å skyte seg i hodet i Brezjnevs nærvær om de ikke ble løslatt. Men han kunne uansett ikke forhindre okkupasjonen eller at de såkalte Moskvaprotokollene ble undertegnet, som innebær en de facto kapitulering og at det såkalte midlertidige troppenærværet ble permanent, og stoppe de politiske reformprosessene. Svoboda overlevde utrenskningene av de reformvillige kommunistene, og måtte akseptere innstramningene av menneskerettighetene i landet. han blidro til å kneble den kritiske pressen og fjerningen av Dubček i april 1969. Selv forsvarte han at ved å bli på sin post, kunne han bidra til å begrense skadevirkningene. Etter å ha stått imot gjentatte forsøk på å fjerne ham fra Gustáv Husáks regime, ble han tvunget til å trekke seg i 1975 gjennom en lovendring. Uansett var han på dette tidspunktet svekket av helsemessige problemer. Kapurthala (distrikt). Kapurthala (punjabi: ਕਪੂਰਥਲਾ ਜ਼ਿਲਾ) er et distrikt i den indiske delstaten Punjab. Distriktets hovedstad er Kapurthala. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 872 i 2011 mot 785 i 2001. Jalandhar (distrikt). Jalandhar (punjabi: ਜਲੰਧਰ ਜ਼ਿਲਾ) er et distrikt i den indiske delstaten Punjab. Distriktets hovedstad er Jalandhar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 874 i 2011 mot 806 i 2001. Antonín Novotný. Antonín Novotný (10. desember 1904–28. januar 1975) var president i Tsjekkoslovakia fra 1957 til 1968 og generalsekretær i Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet fra 1953 til 1968. Han var født i Letňany, nå del av Praha. Antonín Novotný ble medlem av kommunistpartiet i 1921. Som følge av sitt arbeid i undergrunnsbevegelsen under andre verdenskrig, ble han arrestert i 1941 og satt i Mauthausen konsentrasjonsleir hvor han tjenestegjorde som Kapo, fram til han ble løslatt av amerikanske styrker 5. mai 1945. Han gjorde karriere i kommunistpartiet etter krigen, og ble utnevnt til førstesekretær (generalsekretær)i 1951, men trakk seg fra stillingen. Men da Rudolf Slánský ble presset ut av denne stillingen to år senere, etterfulgte Novotný ham, og ble i realiteten øverste politiske leder i Tsjekkoslovakia da president Klement Gottwald døde samme år. Han ble gjenvalgt i 1958 og 1964, og fra 1957 var han i tillegg president i landet etter at president Antonín Zápotocký døde dette året. Mens Zápotocký og statsminister Viliam Široký ønsket et mer liberalt styre, kunne Novotný utmanøvrere disse da han hadde Sovjetunionens støtte. Hans strenge, autoritære regime møtte stadig større folkelig motstand, men han holdt på makten helt fram til januar 1968, da han ble tvunget til å trekke seg og Alexander Dubček overtok som partisekretær. Statsminister Jozef Lenárt fungerte noen få dager som president, før stillingen ble overtatt av Ludvík Svoboda. Dette utløste Prahavåren. Garvellachs. Motiv fra Garvellachs.Garvellachs (skotsk gælisk: Garbh Eileaich, også kjent på engelsk som Isles of the Sea) er en liten gruppe øyer i de indre Hebridene på vestkysten av Skottland. Administrativt tilhører øyene regionen Argyll and Bute. Øyene ligger i Firth of Lorn, vest for øya Lunga og nordvest for Scarba. Garvellachs ligger som en rad av mindre øyer, og består fra sørvest mot nordøst av Eileach an Naoimh, A' Chùli, Garbh Eileach og Dùn Channuill. Garbh Eilach er den største av øyene, og er 1,42 km². PÅ denne øya ligger også øygruppas høyeste punkt, 110 meter over havet. Både på Garbh Eilach og Dùn Channuill ligger ruiner av gamle befestninger. På Eileach an Naoimh ligger ruiner av et kloster og et kapell bygget like etter år 1000. Fornminnene på øya administreres i dag av Historic Scotland. Midthøa. Midthøa er et fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1700 moh og er det 755. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Hoshiarpur (distrikt). Hoshiarpur (punjabi: ਹੁਸ਼ਿਆਰਪੁਰ ਜਿਲ੍ਹਾ) er et distrikt i den indiske delstaten Punjab. Distriktets hovedstad er Hoshiarpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 859 i 2011 mot 812 i 2001. Jozef Lenárt. Jozef Lenárt (3. april 1923 i Liptovská Porúbka, Slovakia – 11. februar 2004 i Praha) var en slovakisk politiker, som var statsminister i Tsjekkoslovakia fra 1963 til 1968. Han fungerte også som president i Tsjekkoslovakia noen få dager i 1968. Fremste Høghornet. Fremste Høghornet er et fjell i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 700 moh og er det 755. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Shahid Bhagat Singh Nagar (distrikt). Shahid Bhagat Singh Nagar tidligere Nawanshahr (punjabi: ਸ਼ਹੀਦ ਭਗਤ ਸਿੰਘ ਨਗਰ) er et distrikt i den indiske delstaten Punjab. Distriktets hovedstad er Nawanshahr. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 879 i 2011 mot 808 i 2001. Viliam Široký. Viliam Široký (31. mai 1902 – 6. oktober 1971) var en prominent tsjekkoslovakisk politiker. Han var statsminister fra 1953 til 1963 og fungerte også som president etter Antonín Zápotocký fra 13. november til 19. november 1957. Han var også leder av Slovakias Kommunistiske Parti fra 1945 til 1954. I henhold til den franske historikeren Muriel Blaive var han etnisk ungarer. Rupnagar (distrikt). Rupnagar (punjabi: ਰੂਪਨਗਰ ਜ਼ਿਲਾ) er et distrikt i den indiske delstaten Punjab. Distriktets hovedstad er Rupnagar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 866 i 2011 mot 799 i 2001. Syrtbyttnosi. Syrtbyttnosi er et fjell i Skjåk kommune i Oppland. Det har en høyde på 1700 meter over havet og er det 755. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Ljøtebotnberget. Ljøtebotnberget er et fjell i Hol kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1700 meter over havet og er det 755. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fatehgarh Sahib (distrikt). Fatehgarh Sahib (punjabi: ਫਤਹਿਗੜ੍ਹ ਸਾਹਿਬ ਜ਼ਿਲਾ, hindi: फ़तेगढ़ साहिब ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Punjab. Distriktets hovedstad er Fatehgarh Sahib. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 843 i 2011 mot 766 i 2001. Antonín Zápotocký. Statue av Antonín Zápotocký i hans fødeby Zákolany Antonín Zápotocký (født 19. desember 1884, død 13. november 1957) var statsminister i Tsjekkoslovakia fra 1948 til 1953 og president i Tsjekkoslovakia fra 1953 til 1957. Han var født i Zákolany, nær Kladno u Bøhmen, som da lå i Østerrike-Ungarn, nå i Tsjekkia. Hans var var Ladislav Zápotocký, en av grunnleggerne av det tsjekkiske sosialdemokrtiske partiet (ČSSD), sammen med Josef Boleslav Pecka-Strahovský og Josef Hybeš. Han var delegat for venstresiden i ČSSD under Kominterns andre kongress som ble holdt i Petrograd 19. juli til 7. august 1920. Sammen med Bohumír Šmeral grunnlag han Det Tsjekkiske Kommunistpartiet (KSČ)da det brøt ut av ČSSD i 1921. Han var generalsekretær i ČSSD fra 1922 til 1925. I 1940 ble han sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen der han ble kapo. Han ble løslatt i 1945 men nederlandske myndigheter forlangte ham utlevert på grunn av mistanke om delaktighet i henrettelsen av nederlandske borgere. Fra 18. juni til 18. juli 1946 var han president i den konstituerende nasjonalforsamlingen. Han ble statsminister 15. juni 1948 og erstattet da Klement Gottwald som ble president. 14. mars 1953, kort etter at han vendte tilbake fra Stalins begravelse, døde Gottwald, og ble etterfulgt av som president av Zápotocký. Han holdt denne stillingen inntil han døde i Praha i 1957. Skardkollen. Skardkollen er et fjell i Oppdal i Sør-Trøndelag. Det har en høyde på 1700 meter over havet og er det 755. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Ludhiana (distrikt). Ludhiana (punjabi: ਲੁਧਿਆਣਾ ਜ਼ਿਲਾ) er et distrikt i den indiske delstaten Punjab. Distriktets hovedstad er Ludhiana. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 865 i 2011 mot 817 i 2001. Moga (distrikt). Moga (punjabi: ਮੋਗਾ ਜ਼ਿਲਾ) er et distrikt i den indiske delstaten Punjab. Distriktets hovedstad er Moga. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 863 i 2011 mot 818 i 2001. Klement Gottwald. Klement Gottwald (født 23. november 1896 i Dědice (Vyškov), Syd-Mähren i Østerrike-Ungarn (nå Den tsjekkiske republikk), død 14. mars, 1953) var en tsjekkoslovakisk politiker og mangeårig leder av Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet, statsminister og president i Tsjekkoslovakia. Blåfjorden. Blåfjorden er ei brei bukt på nordøstsida av Edgeøya på Svalbard. Den er rundt 32 km bred, mellom Kapp Pechuel Lösche i nord og Stonepynten i sør. Navnet kommer av blåfargen på Edgeøyjøkulen på sørsida av bukta. Skillefjorden. Skillefjorden (nordsamisk: "Skirvi") er en grein av Altafjorden i Alta kommune i Finnmark. Den er 4,5 km lang, og går østover fra innløpet mellom Johkaluokta og Ytre Skillefjordneset til bygda Fjordbukta innerst i fjorden. Gården Jorva ligger på nordsida innerst i fjorden og Skillefjordnes ligger på sørsida lengst ute. Riksvei 883 går langs fjorden på begge sider. Svartfigurvaser. a>», ca. 540 f.Kr. Funnet i Toscanella, Cabinet des Médailles, BNF (Paris), De Ridder n°254 Svartfigurvaser (gresk 'μελανόμορφα, "melanomorpha") var en gresk teknikk og stil på antikkens greske keramikk hvor dekorasjonen framstår som svarte silhuetter på en rød bakgrunn. Stilen har sin opprinnelse i Korint i løpet av 600-tallet f.Kr. og ble introdusert til Attika omtrent en generasjon senere. Andre betydningsfulle keramikkverksteder som framstilte svartfigurvaser var i Sparta, Athen, og i østlige Hellas. Teknikken blomstret inntil den ble bortimot erstattet av en mer avansert teknikk med rødfigurvaser rundt 530 f.Kr., skjønt det finnes senere eksempler på svartfigurer. Framstillingsmetoder. Vaser i Attika ble lagd fra en blek jernrik leire som fikk en oransje eller rødaktig farge da den ble brent. Korint og andre verksteder hadde en kremhvit reservefarge. Formgivningen ble skisset ut i omriss, deretter fylt ut med foredlet leire som maling. Detaljer kunne bli lagt på med en graveringsverktøy ved å ripe gjennom malingslaget til leiren under. Vasen ville deretter bli brent i brenneovn på en temperatur på rundt 800°C, hvor den følgende oksydering forvandlet vasen til rødoransje farge. Temperaturen ble deretter økt til omtrent 950°C med ovnens ventilasjon stengt og grønt tre ble lagt på for å fjerne oksygen. Vasen ble deretter gitt en helt svart farge. Det siste stadiet krevde at ventilasjonen ble åpnet igjen for slippe oksygen til ovnen noe som skapte en nedkjølingseffekt. Vasen fikk deretter tilbake sin rødaktige farge på grunn av fornyet oksydering mens den nå sintringslaget med maling forble glinsende svart farge som ble skapt i andre stadium. Bortsett fra svart kunne andre farger bli benyttet ved å modifisere karakterstikken på den leiren som ble benyttet for å male vasen. Det mest vanlige var en gulaktig hvitefarge utvinnet fra en renset jernfri leire, og purpuraktig rødfarge utvinnet fra den samme rensete leiren for å skape svarte områder blandet med oker (rød jernoksyd) og vann. Stiler og emner. Scene fra en svartfigur amphora fra Athen (500-tallet f.Kr., i dag i Louvre. I Korint ble svartfigurvaser først benyttet for å avbilde dyrefriser inntil midten av 500-tallet f.Kr. da malere i Athen utviklet en sofistikert stil med fortellende dekorasjon som avbildet emner som slagscener, mytiske vesener og legendariske episoder. Svartfigurvaser avbildet figurer i silhuett, men hadde ikke et vidt kunstnerisk omfang grunnet begrensningen i graveringsverktøy. Kun noen få malere er kjent med navn, skjønt mange svartfigurvaser har blitt gruppert sammen på grunnlag av malestil og at de synes å være verker av bestemte individer eller arbeidsgrupper. De mest berømte navngitte maleren er Exekias, en vasemaler fra 500-tallet f.Kr. som er best kjent for sine slagscener. Smalfjorden (Hasvik). Smalfjorden (nordsamisk: "Geaccevuotna") er en fjord på Stjernøya i Hasvik kommune i Finnmark. Den er 3,5 km lang, og går fra innløpet mellom Svartskog og Lille Kjerringfjordneset sørover til Smalfjordbotn. På vestsiden av fjorden ligger Smalfjordfjellet (562 moh), og på østsiden ligger Lille Kjerringfjordfjellet (900 moh). Det finnes ingen bosetning langs fjorden. Vicente Gómez. Vicente Gómez, født i Honduras, var en salvadoransk politiker. Fra 1. februar til 15. februar 1854 var han konstituert president i El Salvador. Maud Olofsson. Maud Elisabeth Olofsson (født 9. august 1955 i Arnäsvall) er en svensk politiker. Hun var leder for Centerpartiet fra 2001 til 2011, næringsminister fra 2006 til 2011 og visestatsminister fra 2006 til 2010 i regjeringen Reinfeldt. Lorenzo Zepeda. Lorenzo Zepeda var en salvadoransk politiker. Fra 1. februar til 7. februar 1858 var han konstituert president i El Salvador. Sherman Adams. Llewelyn Sherman Adams (født 8. januar 1899 i East Dover i Vermont i USA, død 27. oktober 1986 i Hanover i New Hampshire) var en amerikansk republikansk politiker og forretningsmann. Han var den 77. guvernøren i delstaten New Hampshire 1949–1953. Som presidentens assistent ("Assistant to the President") ledet han Det hvite hus' stab under USAs president Dwight D. Eisenhower 1953-1958. Han ble nødt til å fratre fra Det hvite hus etter at det ble avslørt at han hadde tatt imot en vikunjapelskappe og et orientalsk teppe av en tekstilprodusent i Boston hvis forretninger var under granskning av de føderale myndigheter. Adams tjenestegjorde under første verdenskrig i US Marines. Han avla i 1920 sin grunneksamen ved Dartmouth College. Han gjorde deretter karriere innen papirindustrien og bankvesenet. Adams var representant i "New Hampshire House of Representatives", underhuset i delstatens lovgivende forsamling, 1941–1944, de to siste årene som ordfører. Han var deretter representant i Den amerikanske kongressen 1945–1947. Han var kandidat i republikanernes primærvalg forut for guvernørvalg i New Hampshire i 1946, men tapte mot embetsinnehaveren Charles M. Dale. Han representerte deretter den amerikanske celluloseindustriens interesser i New York og vant i 1948 års guvernørvalg i New Hampshire. Han ble gjenvalgt i 1950. Adams hadde en svært sentral rolle i Det hvite hus under Eisenhowers første embetsperiode og begynnelsen av den andre. Journalisten Jack Anderson rapporterte i 1958 om gaver som Adams hadde fått av tekstilprodusenten Bernard Goldfine. Skandalen som førte til Adams' avgang ble kjent som "The Overcoat Affair". Michael Medved har skildret Adams' maktstilling i Det hvite hus i boken "The Shadow Presidents: The Secret History of the Chief Executives and Their Top Aides" (1979). Leon Panetta. Leon Edward Panetta (født 28. juni 1938 i Monterey i California i USA) er en amerikansk politiker, statstjenestemann og professor. Han var utsending til USAs representanthus 1977–1993, sjef for Office of Management and Budget 1993-1994 og stabssjef i Det hvite hus 1994-1997 under USAs president Bill Clinton. Panetta var direktør for CIA fra 13. februar 2009 til han overtok som amerikansk forvarsminister 1. juli 2011. Han er professor i statsvitenskap ved Santa Clara University. Han er også direktør for Panetta Institute som han selv har grunnlagt. Panetta er sønn av en katolsk innvandrer fra Italia. Han gikk først på katolske skoler i Monterey og senere i en offentlig high school. Han avla i 1960 sin grunneksamen og i 1963 sin juristeksamen ved Santa Clara University. Etter studietiden tjenestegjorde Panetta i US Army. Han innledet i 1966 sin politiske karriere som medarbeider for senator Thomas Kuchel. Han var deretter medarbeider for helse-, utdannelses- og sosialminister Robert Finch 1969–1970. Panetta var medarbeider for borgermesteren i New York City John Lindsay 1970-1971, før han i 1971 skiftet parti fra republikanerne til demokratene. Panetta arbeidet deretter som advokat i hjembyen Monterey i advokatkontoret "Panetta, Thompson & Panetta" frem til 1976. I Representantenes hus avanserte Panetta til ordfører for budsjettkomiteen 1989-1993. Som stabssjef spilte han en sentral rolle i forhandlingene som ledet til statsbudsjettet i 1996, et budsjett som innebar et viktig steg i retning av budsjettbalanse. Panetta deltok i arbeidet til Iraq Study Group som i desember 2006 offentliggjorde sine anbefalinger for en ny strategi i Irakkrigen. Barack Obamas regjering. Barack Obamas regjering er den sittende regjeringen i USA, under ledelse av president Barack Obama og visepresident Joe Biden. Regjeringsperioden begynte klokken 12 den 20. januar 2009 og slutter klokken 12 den 20. januar 2013. Innledende periode. Det påtroppende og avtroppende presidentekteparet Obama ble valgt ved presidentvalget 4. november 2008. Det formelle valget fant imidlertid sted da Valgmannskollegiet møttes 15. desember 2008. Kongressen attesterte valget 8. januar 2009. Arbeidsgruppen som arbeidet med forberedelsene til Obamas innsettelse 20. januar 2009 ble ledet av John Podesta, som begynte sitt arbeid lenge før valget. Før valget holdt arbeidsgruppen til ved "Center for American Progress" i Washington, DC. Gruppen var delt i fire prosjekter, som igjen ble delt i et dusin underprosjekter. Den avtroppende Bush-regjeringen rekrutterte Andrew Card, tidligere stabssjef i Det hvite hus, for å lede regjeringens støtte til Obamas arbeidsgruppe. Obama trakk seg fra Senatet 16. november 2008, ettersom han ikke kan inneha dette embetet når han innsettes som president. Biden trakk seg som senator 15. januar 2009, men som USAs visepresident er han formelt president i Senatet. 5. november 2008 fikk Rahm Emanuel jobben som stabssjef for Obama. Pete Rouse ble utnevnt til visestabssjef, mens David Axelrod, Valerie Jarrett og John Podesta ble utnevnt til seniorrådgivere. Robert Gibbs ble utnevnt til pressesekretær, mens Greg Craig ble juridisk rådgiver og Ron Klain stabssjef til visepresidenten. Flere av disse er senere byttet ut (se oppdatert liste nedenfor). I overensstemmelse med amerikansk praksis igangsatte Obama bakgrunnssjekk av flere kandidater til sitt kabinett. Blant de nominerte til kabinettet var Hillary Clinton (utenriksminister), Robert Gates (forsvarsminister), Timothy Geithner (finansminister), Tom Daschle (helse- og sosialminister), Steven Chu (energiminister), Eric Holder (justisminister) og Janet Napolitano (sikkerhetsminister). Alle kandidater til kabinettet må godkjennes av Senatet, med unntak av Gates, som allerede ble godkjent som forsvarsminister i George W. Bushs regjering. De fleste av disse nominerte fikk sin godkjenning i løpet av kort tid etter Obamas tiltredelse, men ikke alle. Bill Richardson var nominert til handelsminister, men trakk seg fra utnevnelsesprosessen fordi han var under etterforskning for korrupsjon av en føderal storjury på dette tidspunktet. Senere måtte Tom Daschle trekke seg fra nominasjonen som helse- og omsorgsminister på grunn av skattesnusk, og Judd Gregg trakk seg fra nominasjonen som handelsminister på grunn av uenigheter med Obama om den føderale redningspakken i forbindelse med finanskrisen. Innsettelsen og ministerutnevnelser. Innsettelsen av Obama som president fant sted 20. januar 2009 etter bestemmelsene i den amerikanske grunnloven. Den tradisjonelle amerikanske innsettelsesseremonien markerte begynnelsen på Obamas første periode som president, samt Joe Bidens første periode som visepresident. Temaet for innsettelsen var «En frihetens gjenfødelse», som også markerte at det var 200 år siden Abraham Lincolns fødsel. Obama signerte formelt papirene for sine regjeringsnominasjoner en time etter innsettelsen, og Senatet godkjente seks av Obamas ministerutnevnelser senere på innsettelsesdagen. Politikk. Obama startet regjeringsperioden med å beordre Guantanamobukten fangeleir på Cuba stengt. Den første politiske beslutningen i Obama-regjeringen ble gjort av stabssjef Rahm Emanuel, som beordret at alle planlagte nye føderale forskrifter skulle utsettes til den nye regjeringen hadde fått tid til å gjennomgå dem. Obama gav deretter muntlig instruks, gjennom forsvarsminister Gates, til de militære påtalemyndigheter om å begjære en utsettelse på 120 dager i rettsprosessene ved Guantanamobukten fangeleir på Cuba. En av disse begjæringene ble senere avvist av den militære dommeren oberst James Pohl. På regjeringens tredje dag, utstedte Obama fire presidentdekreter som markerte et klart skille fra den forrige regjeringens politikk. Et dekret beordret Guantanamobukten fangeleir stengt innen et år (noe som pr. august 2011 fortsatt ikke er gjennomført), mens et annet formelt gjorde tortur ulovlig ved å fastslå at det er Hærens feltmanual som skal være retningslinje for avhør av terrormistenkte, i stedet for CIAs «forsterkede» avhørsmetoder. Medlemmer. a>, men takket ja til å fortsette i Obamas regjering. Han er nå erstattet av Leon Panetta. Eksterne lenker. Obama Muktsar (distrikt). Muktsar (punjabi: ਮੁਕਤਸਰ ਜ਼ਿਲਾ) er et distrikt i den indiske delstaten Punjab. Distriktets hovedstad er Muktsar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 830 i 2011 mot 811 i 2001. Valgmann. En valgmann er en person som av en organisasjon, valgkrets eller lignende velges med det eneste formål å representere dem i et valg til en annen organisasjon. Det handler om en form for indirekte valg. Eksempel: I USA velges ikke presidenten direkte av folket. I det som brukar kallas presidentvalg velger folket egentlig valgmenn til et valgmannskollegium, som i sin tur stemmer frem en president. Et annet eksempel: før 1997 valgtes stiftsfullmäktige i Svenska kyrkan og medlemmene til kirkemøtet av valgmenn som utsågs av menighetene etter kirkevalget. Faridkot (distrikt). Faridkot (punjabi: ਫਰੀਦਕੋਟ ਜ਼ਿਲਾ) er et distrikt i den indiske delstaten Punjab. Distriktets hovedstad er Faridkot. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 851 i 2011 mot 812 i 2001. Verden forsvinner. " Verden forsvinner" er en roman av den norske forfatteren Liv Køltzow, Romanen foregår i Oslo i 1989, og har av en kritiker blitt karakterisert som en «midtlivskriseroman» Hovedpersonen "Nina Blindheim" er en lege i 40-årene med en forsømt forfatterdrøm. I løpet av romanen opplever hun en krise i ekteskapet, at en nær venn dør, og at hun på ny må forholde seg til sin kunstnerside, hvorvidt hun skal ta opp igjen de sider av seg selv hun levde ut da hun som ung skrev to bøker. I bakgrunnen speiles handlingen i rapporter om Berlinmurens fall. Dagbladets kritiker Øystein Rottem skrev at boken er «en klok kvinnes og en moden forfatters verk - en kvinne med dyp innsikt i menneskelige relasjoner, og en forfatter som behersker sine litterære virkemidler til fulle. [...] et høydepunkt i et forfatterskap med en sterk indre sammenheng, et forfatterskap der en uklar lengsel gjøres til gjenstand for en krystallklar analyse». Litteraturkritikeren Ivar Bakke ser det som en generasjonsroman for 68-generasjonen: «dette er gjenkjennelses-litteratur for mange lesere. Den har begynt å se seg tilbake, den første generasjon som tross hindringer opplevde at verden lå åpen. Det var opp til dem selv å velge sine liv; hvem, hvor og hva de skulle bli. [...] "Etterhvert som livet går og vi skjønner at vi har valgt, ønsker vi alltid at vi hadde gjort noe annet" - konstaterer Stefan i Køltzows bok». Boken fikk Brageprisen, og ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år. Verksgata (Oslo). Verksgata (9–15, 20a–30b) er ei gate på Rodeløkka i Oslo. Den har navn etter et teglverk, som tidligere lå der Freias fabrikkområde er nå. Gata starta opprinnelig i Trondheimsveien med omtrent det som i dag er Vardøgata. Nå starter den i Tromsøgata, men den første biten regnes gjerne for å tilhøre Snippen. Vi ender derfor med å si at Verksgata begynner på Rodes plass. Herfra går den til Gøteborggata, før den fortsetter inn på Freia-området til Johan Throne Holsts plass. Før fabrikkområdet blei bygd igjen, fortsatte den fram til Københavngata. Verksgata 15 er en trevilla, som ligger skjult bak leiegårder og nye blokker inne på området mellom Langgata og Fjellgata. Øvrige gårder som har nummer til Verksgata, er to leiegårder fra slutten av 1800-tallet, henholdsvis på hjørnet av Karlstadgata og Gøteborggata. I tillegg har et par ubebygde tomter og en del av Freia nummer til gata. "Verksgata borettslag" (fra 1983, 76 leiligheter) har adresse Fjellgata 1 og 2, men fasader mot Verksgata. I nr. 14 hadde Sofienberg menighet prestebolig. Seinere blei huset benytta som gamlehjem. Det blei revet da Sofienberghjemmet skulle bygges på 1960-tallet. Det gikk tidligere trikk i Verksgata. Den kom opp Rathkes gate og fortsatte gjennom dagens Freia. Paul Lorck Eidem. Paul «Pussy» Lorck Eidem (født 22. oktober 1909, død 24. september 1992) var en norsk forfatter og journalist, tegner og friluftsmann, kjent fra flere utgivelser. Han var oppvokst på Bastø guttehjem der stefaren var daglig leder. Hans tegnetalent brakte ham inn til byen (1921) der han etterhvert med Harald Damsleth drev plakat-tegnerskole med elever som Knut Yran. Blant reklameplakatene nevnes Solo! (1935) og norsk jernbane. Han var ivrig sportsfisker, med i Oslo Sportsfiskeklubb, samt ølorientert amatørkokk som forfattet kokebok og ledet kokkeprogram om norsk fjellmat med Odd Grythe (1961). Han drev også reklamebyrået "BryhnEidem AS", som forfattet flere reklametekster for øl. Lewis og Harris. Lewis og Harris (engelsk: Lewis and Harris, skotsk gælisk: Leòdhas agus na Hearadh er Skottlands største øy, og den tredje største øya i de britiske øyer etter Storbritannia og Irland. Den har et areal på 2 179 km². Øya ligger nordvest i øygruppen Hebridene på vestkysten av Skottland. Lewis og Harris lokalisert i de ytre Hebridene. Lewis markert i rødt Den nordlige delen av øya kalles Lewis og den sørlige Harris. De to delene omtales til vanlig som to forskjellige øyer ("Isle of Lewis" og "Isle of Harris"), selv om de etter geografisk definisjon er to deler av samme øy. Hele øya har ikke noe felles navn, verken på engelsk eller gælisk. "The Long Island" har blitt brukt, (skotsk gælisk: "an t-Eilean Fada"), men dette er et navn som normalt brukes om hele øyrekka i de ytre Hebridene. Øya i sin helhet omtales også noen ganger bare som "Isle of Lewis". Grensen mellom Lewis og Harris går fra fjorden Loch Resort på vestsiden til fjorden Loch Seaforth på østsiden. Skillet gå altså ikke der hvor øya er smalest, ved Tarbert på Harris. Harris består for en stor del av fjelllandsskap, mens Lewis har et flatere landskap. Det høyeste punktet på øya er Clisham som er 799 meter over havet. Administrativt tilhører øya Ytre Hebridene (skotsk gælisk "Na h-Eileanan Siar", engelsk "Western Isles / Outer Hebrides"). Tidligere var Harris del av Inverness-shire mens Lewis var del av Ross and Cromarty. Lewis og Harris brukes også som fellesbetegnelse på alle øyene nord i de ytre Hebridene. Til denne øygruppa hører da foruten Lewis og Harris de bebodde øyene (Store) Bernera (gælisk:"Beàrnaraigh Ùig", engelsk: "Great Bernera") og Scalpay (gælisk: "Sgalpaigh"), og de nå ubebodde øyene Taransay (gælisk:"Tarasaigh") og Scarp (gælisk:"An Sgarp"). Teglverksgata (Oslo). Teglverksgata (1–11, 2–10) er ei gate på Rodeløkka i Oslo. Navnet er etter et teglverk, som lå der Freia har fabrikkområde nå. Gata starter ved Helgesens gate, passerer Karlstadgata og fortsetter inn på Freia-området. Nr 2, som dekker vestsida av heile det første kvartalet, er gammel industribebyggelse (bygd 1884–1920), som i dag i stor grad disponeres av småbedrifter innen kulturfeltet. Det foreligger planer om om- og nybygging til boliger, men disse er foreløpig (2008) ikke godkjent. På andre sida av gata ligger et par leiegårder fra slutten av 1800-tallet. Neste kvartal, innover mot Freia, er allerede transformert til boliger. Det er bygd flere nye blokker, og en del eldre industri (Oslo Baand- og Lidsefabrik) er gjort om til boliger. Over gata går det her en freda inngangsportal til sjokoladefabrikkområdet. Denne portalen er nå inngangsparti til boligene i gamle Freiafabrikken. Hakadal stasjon. Hakadal stasjon er en jernbanestasjon på Gjøvikbanen ved Nittedal i Akershus fylke. Stasjonen ble opprettet i 1900 under navnet Hakedal, men skiftet til Hakadal i 1922. Stasjonen ble fjernstyrt i 1971, men var fremdeles betjent for ekspedering av reisende og gods. I 1991 ble stasjonen fullt automatisert, og fremstår i dag som ubetjent. Venterommet på stasjonen er åpent på hverdager kl 05.45–11.05 i perioden 1. oktober–1. mai. Medmenneske. "Medmenneske" er en roman av den norske forfatteren Olav Duun, utgitt i 1929. Romanen regnes som et høydepunkt i forfatterskapet. Romanen var den første i en trilogi, og ble fulgt av "Ragnhild" (1931) og "Siste leveåre" (1933). Spenningen mellom den onde "Didrik Dale", den kuede sønnen "Håkon" og den gode svigerdattera "Ragnhild" topper seg når Ragnhild dreper svigerfaren, mest for å spare Håkon fra byrden ved å gjøre det. Konklusjonen er likevel bitter: "Det vonde drep du ikkje med øks". Duun omarbeidet selv stykket til scenebruk på Det Norske Teatret, med Lars Tvinde i rolle som Didrik Dale. Medmenneske (tv-serie) ble sendt av Fjernsynsteatret i 1981, med Espen Skjønberg som Didrik. Rodes plass (Oslo). Rodes plass er en plass på Rodeløkka i Oslo. Den er oppkalt etter stiftsprost Frederik Rode, som hadde en eiendom i området på 1850-tallet. Plassen ligger der Rathkes gate, Karlstadgata, Verksgata, Langgata og Snippen møtes. Bebyggelsen rundt er svært variert: små trehus, eldre leiegård, leiegård i funkis og moderne institusjonsbygg. Det er imidlertid ingen eiendommer som har adresse til den. Åshild Thorrud. Åshild Kaldahl Thorrud (født 15. februar 1986) er en norsk fotballspiller. Hun har vært kaptein og visekaptein på Kattem Idrettslags damelag. Kattem IL har spilt i Toppserien siden 2005, med unntak av 2006-sesongen. Kaldahl Thorrud fullførte sin mastergrad i kommunikasjonsteknologi ved NTNU juni 2011. Masteroppgaven var for Trådløse Trondheim og har tittelen "Design av løsning for automatisk måleravlesning av strøm (AMS) basert på Wi-Fi". Løsningen benytter strømmålere fra Kamstrup og baserer seg på standarden DLMS/COSEM. Snobgod. Snobgod er et band fra Harstad som startet opp i 1999, og har gjort tallrike konserter i Harstad. Musikken er en blanding mellom blues og pop-rock, men de kan av og til være vanskelig å sette i bås. De har blant annet vært supportband for svenske Bjørn Rosenstrøm og Briskeby. I 2004 ble deres låt "Doesn't matter" spilt på Nrk P3. Snobgod driver i 2008 innspilling i eget studio i Stavanger. Release teknikk. Release teknikk er en danseteknikk, som mer presist beskrives som en anti-teknikk, fordi det grunnleggende prinsippet er å bruke kroppens naturlige kanaler for bevegelse og funksjoner for å tre inn i dansens bevegelse – i motsetning til andre formelle danseteknikker som i stor grad oppmuntrer til «forvrengning» av kroppens naturlige bevegelse eller normale «mekanikk». Release teknikken fokuserer på manglende spenning, og bruker pusten i samspill med bevegelsen. Den setter med andre ord kroppens anatomi og avspenningsteknikk i fokus. Teknikken kom som en reaksjon på den klassiske balletten for ca.100 år siden. I stedet for å 'oppheve' tyngdekraften – som i balletten – blir den utnyttet fullt ut, slik at man kan bruke hele kroppen på en dynamisk måte. Man skal bruke minst mulig energi til mest mulig bevegelse. Lunga (Firth of Lorn). Lunga er en øy i øygruppen Slate Islands i Hebridene på vestkysten av Skottland. Den er den vestligste av de større øyene i Slate Islands, og ligger i Firth of Lorn like nord for Scarba og vest for Luing. Vest for Lunga ligger holmene kjent som Garvellachs. Navnet Lunga kommer av norrønt "Langr-øy", langskip-øya. Andre stedsnavn på øya har gælisk opphav. Øya er 2,54 km² og den fjerde største av Slate øyene etter Luing, Seil og Shuna. Med til øya regnes holmene "Fiola an Droma", "Eilean Iosal", "Fiona Meadhonach" og "Rubha Fiola", selv om disse er omflødd ved (høyt) høyvann. Det høyeste punktet på Lunga er "Bidean na h-Iolaire" (gælisk for «Ørnetoppen») som er 98 meter over havet. Rundt Lunga ligger flere mindre holmer og skjær, blant dem Belnahua, Eilean Dubh Mor og Fladda i nordvest, og "Guirasdeal" i sørvest. Det urene farvannet og sterk tidevannsstrøm gjør farvannet rundt Lunga vanskelig å navigere. Mellom Lunga og Scarba er en sterk tidevannsstrøm kjent som "Bealach a' Choin Ghlais" (den gråe hundens pass), hvor strømmen kan ha hastigheter opp mot åtte knop. Strømmen kalles også "lille Corryvreckan" etter den større malstrømmen Corryvreckan mellom Scarba og Jura. Det er bebyggelse både på østsiden av selve Lunga og på Rubha Fiola, den eneste faste bosettingen er tilknyttet et aktivitetssenter på Rubha Fiola. Det høyeste folketallet som er registrert på øya er 29 innbyggere i 1794, folketallet gikk ned utover 1800-tallet og øya hadde ikke fast bosetting på 60 og 70-tallet. Ved folketellingen i 2001 var det registrert 7 innbyggere på Lunga. Tomm Murstad. Tomm Murstads sjøleir for barn i Oslofjorden. Tomm Murstad, sr. (født 2. juli 1915 i Fredrikstad, død 19. januar 2001) var en norsk reklamemann og idrettsmann, kjent for sine utmerkede resultater i flere grener (hopp, alpint, vannski). Med tilnavnet Onkel Tomm etablerte han flere idrettsskoler for barn. Oppvokst på Vinderen i Oslo ble Tomm Murstad som ung skitrener i Alpene såvel som i USA der han også var akrobat med egen fremvisning på Madison Square Garden og "Treasure Island" utenfor San Francisco. Han etablerte verdens første barneskiskole på Øvreseter (1934) der de kongelige har gått. Samme stedet finner man i dag utebarhenget "Onkel Tomms hytte" (etablert 1990). Murstad var olympiatrener for den norske alpinisten Stein Eriksen. Han etablerte "Tomm Murstads sjøleir" på Høyerholmen i 1960, og dette er fortsatt et tilbud til barn i alderen 7-16 år. "Tommleplassene" er utebarnehager i Tryvannsåsen ved Holmenkollen, navngitt etter ham. Ellers drev han klesbutikk i Majorstuen. Til hans åttiårsdag ga Skiforeningen utstillingen "Gi barna sjansen" dedikert Murstad. Hans siste skioppvisning var åpningen av Interskikongressen (1999). Hans sønn (Tomm Murstad junior, f. 1943) driver videre i samme geskjeft. Hamilton Jordan. William "Hamilton" McWhorter Jordan (født 21. september 1944 i Charlotte i North Carolina i USA, død 20. mai 2008 i Atlanta i Georgia) var en amerikansk politiker, statstjenestemann, idrettsleder, memoarforfatter og forretningsmann. Han tjenestegjorde 1979–1980 som stabssjef i Det hvite hus under USAs president Jimmy Carter. Han er også kjenu for å ha startet tennisens ATP-turnering. Jordan ble født i Charlotte i North Carolina men vokste opp i Albany i Georgia. Han avla i 1967 sin grunneksamen i statsvitenskap vid University of Georgia. Han var en viktig strateg i Carters valgkampanje før presidentvalget i USA 1976. Visejustisminister Benjamin Civiletti fikk i 1978 i oppdrag å utrede informasjonen om Jordans påståtte kokainbruk på den kjente nattklubben Studio 54 i New York. FBI-agenter intervjuet alle innlandede og den uavhengige spesialanklageren Arthur Christy sammenstilte i 1979-1980 i stillhet en rapport som kom frem til at troverdige vitnemål og tilstrekkelige bevis ikke forelå i saken Hamilton Jordan. Civiletti har kommentert opplysningene om Jordans kokainbruk: "«We found out that the people who said they had such information were bums.»" Behovet for en uavhengig spesialanklager i USA hadde oppstått som resultat av Watergateaffæren. Christys utredning av Hamilton Jordan var den første saken som ble undersøkt etter tt den nye lov om spesialanklagerehadde trådt i kraft. Jordan var i 1986 kandidat ved demokratenes primærvalg før senatsvalget i Georgia. Wyche Fowler vant primærvalget og ble deretter innvalgt til USAs senat. Som sjef for Association of Tennis Professionals (ATP) var Jordan med på å starte ATP-turneringen i tennis i 1990. Dette førte til at han ble kåret til "Sports Executive of the Year". I presidentvalget i USA 1992 støttet Jordan Ross Perot. Han var med i Perots kampanjestab. Jordan er kjent for sin kamp mot lymfom, melanom og prostatakreft. Hans memoarbok om politikken og kreften, "No Such Thing as a Bad Day", utkom i 2000. Jordan har skrevet boken "Crisis" om sin rolle i de hemmelige forhandlingene under gisselkrisen i Iran. Fruitcake. Fruitcake AS er et norsk medieselskap som ble startet i 2001. Selskapet produserer digitale historier og har blant annet produsert Forfall med Kristopher Schau for NRK. I dag er firmaet er rent designbyrå. I 2006 Flyttet Fruitcake til Galleberg Godshus i Sande i Vestfold. I 2010 skiftet Fruitcake navn til Handverk. Hage i Viksdalen. Hage er navnet på gårdsnummer 44 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på nordsiden av Viksdalsvatnet, Fv 421 fra Vikja til Roska passerer over gården. Historisk. Hage finnes i kilden "tiendepengskatten" fra 1520, den er en av fire gårder i Viksdalen som finnes i denne kilden dette året. Gården har da hatt bosetning etter svartedauden til liks med de tre andre gårdene. Bruket er også dokumentert i en jordebok fra 1463. I kilder fra 15- og 1600-tallet finnes Hage nevnt med betegnelsen "Ødebust", et av brukene på gården har da hatt en ødetid. I Bergen Kalvskinn fra første halvdel av 1300-tallet står det at kirken i Vikja hadde jordeiendom i "Haghauælli", dette viser at det var bosetning på gården før 1350. "Kongsteigen" ble i forbindelse med krongodssalget i 1662 en del av Svanøygodset, det gikk senere inn i et av hovedbrukene igjen. I 1846 fikk husmannen Bernt Gjertsson bygsle plassen Kongsteigen. Maria Hage var jordmor i Viksdalen og bosatt på Hage. Hun fikk Kongens fortjenstmedalje i sølv. Howard Baker. Howard Henry Baker, Jr. (født 15. november 1925 i Huntsville i Tennessee i USA) er en amerikansk republikansk politiker. Han var utsending til USAs senat fra Tennessee 1967–1985, stabssjef i Det hvite hus 1987–1988 og USAs ambassadør i Japan 2001–2005. Baker er kjent for sine evner som megler og ble derfor kalt «The Great Conciliator» ("«Den store mekler»") under sin tid i senatet. Han studerte ved Tulane University i New Orleans og The University of the South i Sewanee. Han tjenestegjorde i USAs flåte 1943–1946 og avla i 1949 sin juristeksamen ved University of Tennessee College of Law. Han innledet deretter sin karriere som advokat i Tennessee. Han tapte suppleringsvalget i 1964 til USAs senat mot Ross Bass. Bass tapte to år senere demokratenes primærvalg mot guvernør Frank G. Clement. Republikanerne i Tennessee nominerte Baker på nytt til senatet og i dette andre forsøketbeseiret han guvernør Clement. Baker ble gjenvalgt to ganger, i 1972 og i 1978. Han var minoritetsleder i senatet i 1977–1981 og majoritetsleder 1981-1985. I 1984 ble han tildelt Presidential Medal of Freedom. Baker etterfulgte Donald Regan i 1987 som stabssjef i Det hvite hus. Relasjonene mellom et hvite hus og senatet hadde ikke vært de beste under Regans tid og USAs president Ronald Reagan ble ansett å ville forbedre atmosfæren ved å utse Baker til ny stabsjef. Baker selv hadde stilt seg kritisk til Donald Regans maktutøvelse og ville ha en jevnere maktbalanse mellom Det hvite hus og USAs kongress. Baker ble det påfølgende år etterfulgt av Kenneth Duberstein. Baker tjenestegjorde også under George W. Bushs første mandatperiode som ambassadør. Han har vært gift med døtre til to fremtredende republikanske politikere. Hans første hustru Joy, som døde av kreft, var datter av Everett Dirksen, mangeårig minoritetsleder i Senatet. Baker giftet seg på nytt i 1996, med Nancy Landon Kassebaum som er datter av Alf Landon, republikanernes presidentkandidat i presidentvalget i USA 1936. Nancy Landon Kassebaum Baker er også selv en fremtredende republikansk politiker; hun var representant til USAs senat fra Kansas 1978-1997. Preben. Preben er et opprinnelig dansk mannsnavn dannet av det gammeldanske navnet "Pridbjørn" som er avledet av det sorbiske navnet "Pritbor". Navnet er dannet av slaviske "prid", «først», og "bor", «kamp». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Maria Hage. Maria Hage (1868–1956) var jordmor i bygden Viksdalen i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Hun var bosatt på gården Hage på nordsiden av Viksdalsvatnet. Hage kom til Viksdalen i 1897 og tok over jordmorstillingen etter Maria Gjerland. Før denne tiden var det "hjelpekoner" som bistod rundt fødsel. I begynnelsen av hennes tid som jordmor dekket hun området Viksdalen og Haukedalen, men rundt 1915 ble Haukedalen gjort om til eget distrikt. I følge kilden var det ingen fødende som døde på barselssengen i perioden Hage var jordmor. Hun ble også brukt dersom det var sykdomstilfeller, da enten ved hjemmebeøk hos pasient eller at pasienten kom til Hagegården. Det var billigere og enklere å bruke Hage, enn å dra til Sande for å oppsøke lege. Hun tok seg av de enkleste ting, men kontaktet legen dersom det var alvorlig. Hage var i besittelse av et koppeapparat som hun brukte til å tappe blod fra steder der folk hadde vondt, hun hadde også et lite medisinlager av nafta, jod og andre desinfiserende stoffer som hun solgte. Hage ble avløst fra stillingen i 1933 da datteren Jenny overtok. 21. mars 1933 ble Maria Hage hedret med Kongens fortjenstmedalje i sølv for sin lange innsats. Open VLD. Open VLD er navnet på en valgallianse av flamske politiske partier (VLD, Vivant og Liberaal Appèl) som deltok ved parlamentsvalget i 2007. Valerian I. Caesar Publius Licinus Valerianus Pious (ca. 200 – 260), kjent som Valerian, var romersk keiser i åra 253 – 260. Før han blei keiser, var han hærfører for den romerske hæren i Gallia. I 253 førte han sin hær til Italia med det formål å beskytte den sittende keiser Trebonianus Gallus mot Aemilianus, som militæret hadde utnevnt til ny keiser. Etter at Trebonianus Gallus og Aemilianus begge var døde i maktkampen, blei Valerian akseptert som rikets nye keiser, og Valerians sønn Gallienus blei innsatt som medregent. I 260 blei Valerian tatt til fange av sassanidene under et felttog. Han døde i deres fangenskap. Thor Schyberg. Thor Bjørn Schyberg (født 26. april 1901, død 10. november 1991) var en norsk reklametegner, i sin tid ansett som en av de beste i sitt slag her til lands. Han studerte ved Handelsgymnaset (1919) og var en av de første elevene ved den nyåpnede Reklameskolen på Kristiania Børs (1918), deretter stenograf, korrespondent og en av de første i landet med stillingstittel reklamesjef hos Stormbull A/S (1923). Samtidig var han lærer ved Oslo Reklameskole (tilsatt 1923, senere styremedlem i femti år). I april 1933 ble han invitert av Walter Fürst til stiftelsesmøtet til Nasjonal Samling. Fürst hadde sett for seg Schyberg i rollen som bevegelsens propagandasjef, men allerede tre dager etter møtet meldte Schyberg at han ikke hadde tillit til partiets fører. Han etablerte og ledet Bessegg, fabrikant av barberblad i 35 år, i likhet med firmaet Ekspressreklame A/S (landets første innen direkte reklame), og var medlem i direksjonen for Forenede Annonsebyråer A/S (1938–71). Han var æresmedlem i Oslo Markedsføringsforening, samt mangeårig formann i Norsk og Nordisk Reklameforbund, tok initiativet til eget institutt i reklame og salg ved Norges Handelshøyskole (1936), såvel som lignende ved Norges Markedshøyskole. Ellers var han i styre og stell for Nansenhjelpen, Nasjonalhjelpen for krigens ofre og Det norske Flykningeråd. Schybergs store samling av plakater og annet materiell, er overlatt Universitetsbiblioteket og Handelshøyskolen BI Biblioteket. Selv skrev han sammen med byråkollega Paul Lorck Eidem en bok om reklamens historie i Norge, og bidro også til NRK-serien "Alle tiders reklame" (fire episoder). Elnes holdeplass. Elnes holdeplass er en tidligere holdeplass på Gjøvikbanen ved Nittedal i Akershus fylke. Holdeplassen ble opprettet i 1932 men har siden 11. mai 2006 ikke blitt brukt som stoppested. Da banen ble bygd mellom 1895 og 1902 var stor aktivitet på på Elnes. Nord for stoppestedet ligger en bred morenerygg. NSB anla et sandtak her og sand ble tatt ut for hele strekningen fra Grefsen til Kutjern, en strekning på omtrent 85 km. Soveromskultur. Soveromskultur (engelsk: "Bedroom culture") er et begrep innen barnemedieforskning som er med på å forklare medienes rolle i barns læringsprosess. Begrepet stammer fra en stor britisk undersøkelse kalt "Children and their changing media environment" gjort mellom 1997 – 1999. Resultater fra undersøkelsen viser at økende velstand, endrede samværsmønster i familien, reduksjon av størrelse på familier, ny ungdomskultur og et stadig større forbruksmarked er faktorer som ligger til grunn for at mediene kommer inn i huset. Soverommene til europeiske barn er jevnt over godt utstyrt med bøker, radio, tv, videospill og spillmaskiner koblet til tv og PC, dette gjør soverommet til et viktig sted for fritid og læring hos barnet. Uttrykket "soveromskultur" (bedroom culture) har vanligvis vært brukt om tenåringers forbrukskultur, spesielt jenter og deres søken etter personlig identitet. (McRobbie & Garber 1986) Dagens soveromskultur viser til at barn og unge mennesker tilbringer store deler av fritiden hjemme, oftest sammen med medier, i økende grad skjermbaserte, og de oppholder seg på soverommet fremfor i familiestuen. Barn med mye mediautstyr oppholder seg oftere på rommet sitt enn de med mindre utstyr. Tenåringer tilbringer med tid på soverommet enn de yngre og jenter tilbringer mer tid enn gutter på soverommet sitt. Fort Stanwix-avtalen. Fort Stanwix-avtalen var en traktat mellom indianere og ledere av Det britiske imperiet. Den ble signert i 1768 på Fort Stanwix, i det som er dagens Rome i New York. Avtalen ble forhandlet frem av Oliver Wolcott og representanter fra irokeserne. Formålet med forhandlingene var å endre på grenselinjen mellom indianernes landområder og de britiske bosetningene, som var fastsatt i den kongelige proklamasjon av 1763. Britiske myndigheter håpet at en ny grenselinje ville gi en slutt på de voldsomme grensekrigene, som begynte å bli både kostbare og til bryderi. Indianerne håpet at en ny, permanent linje skulle forhindre britisk ekspansjon vestover. Den endelige traktaten ble underskrevet den 5. november med én signatarmakt for hver av de seks nasjonene og under oppsyn av representanter fra New Jersey, Virginia og Pennsylvania i tillegg til tilsynshavende William Johnson. Indianerne mottok £10 460 pund, 7 shilling og 3 pence sterling. Traktaten etablerte en «eiendomslinje» som flyttet den tidligere avtalte grenselinjen lenger vest. Irokeserne hadde i retur sagt fra seg området som omfattet Kentucky i Virginia til britene. Problemer oppstod da indianere som var bosatt i eller brukte Kentucky-området — hovedsakelig shawneer, delawarer og cherokeer — motsatte seg avtalen ettersom de ikke hadde spilt noen rolle i forhandlingene. Slik endte Fort Stanwix-traktaten opp med å forverre fiendtligheten langs elven Ohio. Dette førte til en ny runde med uroligheter som kulminerte i Lord Dunmores krig i 1773. Traktaten satte også en sluttstrek ved en landfeide mellom de seks nasjonene og Penn-familien, som grunnla Pennsylvania. På grunn av store uenigheter ble det likevel ikke fullstendig enighet om grenselinjen før fem år senere. Siste del av «eiendomslinjen» i Pennsylvania, den såkalte «Purchase Line», ble fastsatt i 1773 av representanter fra de seks nasjonene og Pennsylvania under et møte på et sted kalt Canoe Place ved sammenløpet av West Branch Susquehanna River og Cush Cushion Creek i det som er dagens Cherry Tree. Fort Stanwix-traktaten kom som et resultat av at befolkningsvekst og økonomisk utvikling førte investorers og landspekulanters øyne mot områdene vest for Appalachene. Krav fra nybyggere og spekulanter førte til at britiske myndigheter snart presset irokeserne og cherokeene til å avstå fra enkelte av sine landområder. De var ikke lenger i stand til å stå imot kolonistene, og innså at de stod mellom å gi etter eller kjempe tilbake. De var svekket etter den siste tidens krigføring, og valgte derfor å overgi flere landområder. I 1768 sa irokeserne fra seg retten til Ohio Valley, i et forsøk på å styre de engelske bosetningene vekk fra sitt eget hjemland. Gaularmarknaden. Gaularmarknaden er et årlig arrangement på Sande i Sunnfjord i Gaular kommune. Gaularmarknaden blir holdt hvert år i begynnelsen av september, og ble arrangert første gang i 1981. Arrangør er Gaular Idrettslag, som har dette som en viktig inntektskilde for driften. Arrangementet består av salgsmesse, tivoli, konserter med aktuelle artister og andre aktiviteter. David Healy. David Jonathan Healy (født 5. august 1979 i Killyleagh) er en profesjonell fotballspiller fra Nord-Irland. Healy startet sin karriere i Manchester United og har gjennom sin karriere spilt i en rekke klubber i de øvre divisjoner. Healy har spilt angrep for Ipswich Town på utlån fra Sunderland AFC, og har siden januar 2011 spilt for Scottish Premier League-klubben Rangers FC. Per Søilen. Per Søilen (født 1936) er en norsk friluftsmann, mest kjent som mangeårig leder for Norges Jeger- og Fiskerforbund og for flere bøker om friluftsliv. Han ble tilsatt som reisesekretær i forbundet (1959), ble omskolert til viltkonsulent før han ble generalsekretær (1972), senere informasjonssjef (1988) og vikarierende generalsekretær inntil sin pensjonering (2000). Liten kongledvergmåler. Liten kongledvergmåler ("Eupithecia analoga") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere og er funnet spredt over hele Norge. Utseende. En liten (vingespenn 17 – 21 mm), slank, gråbrun måler. Den er svært lik på stor kongledvergmåler ("Eupithecia abietaria"), men er litt mindre og vingenes mørke tegninger er mørkbrune, ikke svarte, særleg er dette tydelig med forvingens mørke flekk. Forvingen har et ganske bredt, brunt, halvsirkelformet tverrbånd ved roten. Litt innenfor midten av vingen har den en oval, sjokoladebrun flekk. Forvingens tverrbånd i midten er mindre markert enn hos stor kongledvergmåler. Forvingens ytterkant er brun med en hvit siksak-tverrstripe. Larven er rosaaktig grå, med spredte, små, svarte flekker. Levevis. Arten finnes i barskog. Larvene lever på gran og furu, i alle fall av og til i galler danner av bartrelus (Adelgidae). Utbredelse. Arten er bare kjent fra Europa. I Norge er den funnet spredt over hele landet nord til Finnmark, men det er få funn på Vestlandet. Revebjelledvergmåler. Revebjelledvergmåler ("Eupithecia pulchellata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere og er funnet på Sør- og Vestlandet i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 18 – 22 mm), slank, brokete farget måler. Den er en av få dvergmålere (slekten "Eupithecia") som er lett å kjenne igjen, på den brokete fargen og særlig på forvingens to okergule tverrbånd. De ligner sterkt på torskemunndvergmåler ("Eupithecia linariata"), men er noe lysere på farge enn denne og kan kjennes på at forvingens brede, mørke tverrbånd har en markert knekk ca. 1/3 fra forkanten. Forvingen er, innenfra og utover, farget slik: ved roten mørk grå, deretter et bredt, okergult tverrbånd, deretter et jevnbredt, hvitkantet, mørkgrått tverrbånd, deretter hvitgult, så et uregelmessig, brunlig okergult tverrbånd (vanligvis noe mørkere på farge enn det lenger inne i vingen), deretter en hvit siksak-tverrstripe og ytterst grå. Bakvingen er farget omtrent som forvingen. Levevis. Arten er knyttet til revebjelle ("Digitalis purpurea"), der larvene utvikler seg i blomstene. Man finner arten i veikanter, på beitemark, hogstflater og andre steder der revebjellen vokser. Larvene lever av pollenbærere og frøemner inne i blomstene. Arten overvintrer som puppe, av og til to ganger. De voksne målerne flyr i mai – juli. Utbredelse. Arten har en ganske begrenset utbredelse, som følger næringsplanten. Den finnes på den Iberiske halvøy, i Mellom-Europa og de sørlige delene av Nord-Europa. I Norge er den funnet i Telemark, Vest-Agder og over hele Vestlandet. Staffa. Staffa (skotsk gælisk: Stafa) er en øy i Hebridene på vestkysten av Skottland. Navnet kommer fra norrønt "Stav-øy", et navn den fikk på grunn av de mange karakteristiske søyleformasjonene av basalt på øya. Staffa ligger i de indre Hebridene, 10 km vest for Isle of Mull. Den har et areal på 0,33 km², og det høyeste punktet på øya ligger 42 meter over havet. Øya er berømt for sine spektakulære geologiske formasjoner, først og fremst grotten Fingal's Cave. Den ble gjort kjent på slutten av 1700-tallet etter et besøk av den britiske naturforskeren sir Joseph Banks. Han og hans reiseselskap lot seg imponere av basaltsøylene på øya, og i særdeleshet av grotten som Banks ga navnet "Fingal's Cave". Deres besøk ble etterfulgt av mange prominente personer, blant dem dronning Victoria og komponisten Felix Mendelsohn. Mendelsohns ouvertyre "Die Hebriden" brakte ytterligere berømmelse til øya. Øya eies og ivaretas i dag av National Trust for Scotland. Geologi. I førhistorisk tid var Staffa dekket av en iskappe som spredte seg fra Skottland forbi de ytre Hebridene og ut i Atlanterhavet. Etter at isen trakk seg tilbake for siste gang for omkring 20 000 år siden var havnivået om lag 125 meter lavere enn i dag. Det er komplisert å estimere hvor kystlinjene gikk etter forrige istid, men det er grunn til å tro at Staffa var en større øy like utenfor kysten av Skottland, som på det tidspunkt inkluderte det som i dag er øya Mull, Iona og Treshnish Islands. Et stadig stigende havnivå har siden den gang isolert den lille øya. Den er av vulkansk opphav, og består av et fundament av tuff under finkornet basalt fra tertiærtiden, med et tredje lag av basalt lava uten krystallinsk struktur på toppen. Den langsomme avkjølingen av det andre laget har resultert i de spesielle mønstret av basaltsøyler som kan studeres i de mange grottene på øya. Disse søylene har i hovedsak heksagonal form, men kan ha mellom tre og tolv kanter. Lignende formasjoner finnes på Giant's Causeway på Irland, på øya Ulva og ved Ardmeanach på øya Mull. Geografi. Staffa ligger 10 kilometer vest for Mull, og 9 km nordøst for Iona. Andre naboøyer er i øst er Ulva, Little Colonsay og Gometra. Øya er om lag en kilometer lang i nord-sør retning, og en halv km bred. Kystlinjen er bratt og forrevet, med mange grotter som er gravd ut av regn, strøm og bølger. Det vokser litt gress på toppen av øya, og det er en ferskvannskilde der. På østkysten ligger grottene "Goat Cave" og "Clamshell Cave". Den siste er 10 meter høy, ca 6 meter bred og går nærmere 45 meter innover. Like ved Clamshell Cave ligger det lille skjæret "Am Buachaille" (fra gælisk for «gjeteren», et fløskjær med svært spesielle delvis liggende basaltsøyler. Av andre skjær rundt øya kan nevnes "Eilean Dubh" i nordvest. På sørvestkysten ligger grottene "Boat Cave" og "Mackinnons grotte" (oppkalt etter en abbed på Iona fra 1400-tallet). Det er mulig å nå disse grottene fra bukten "Port an Fhasgaidh" ved lavvann. I 1945 eksploderte en mine ved inngangen til Boat Cave, og spor av denne eksplosjonen er fortsatt synlige på klippeveggen. Mackinnons grotte har en lengde på 107 meter, noe som gjør den til den 79nde lengste sjøgrotten i Europa og Nord-Amerika. Den mest kjente severdigheten på Staffa er Fingal's Cave. Det er en stor sjøgrotte sør på øya, om lag 25 meter høy og 70 meter lang. Veggene inne i grotten er dekket av hektagonale søyler av basalt. Disse klippeveggene, som gjerne kalles «kolonnaden», inspirerte Felix Mendelsohn til å skrive ouvertyren "Die Hebriden", som også er kjent som Fingal's Cave eller på tysk "Fingalshöle". Ouvertyren hadde premiere i London i 1830. Grottens opprinnelige navn på gælisk var "An Uamh Bhin" (den musikalske grotten), men den ble senere omdøpt og oppkalt etter den legendariske irske krigeren Fionn mac Cumhaill (Finn MacCool) fra 200-tallet. Eierskap og beboere. Lite er kjent om Staffa i tidlige tider, det er ingen skriftlige kilder som nevner navnet. Den sikreste indikasjonen på at øya lokalt har vært kjent under dette navnet siden middelalderen er at den sveitsiske byen Stäfa skal ha fått sitt navn av en munk fra Iona som en oppkalling. Staffa var eid av klan MacQarry (som også eide Ulva og hadde eiendommer på Mull) fram til 1777. I 1772 levde det en enkelt familie på Staffa, som hadde et magert utkomme fra den skrinne jorda. Ved begynnelsen av 1800-tallet hadde denne familien forlatt, tilsynelatende på grunn av de sterke vinterstormene. Øya har ikke vært bebodd siden. I 1800 var øya eid av "Colin MacDonald" fra Lochboisdale på South Uist. I løpet av 1900-tallet hadde øya flere private eiere, blant dem "Alastair de Watteville" so, skrev en bok om øya. I 1986 ble øya gitt til National Trust for Scotland av "Jock Elliot jr.", som en kreativ måte å markere sin kone Eleanors 60-årsdag. Et takknemlig NTS ga Eleanor Elliot ærestittelen «Steward of Staffa». Fingal's Cave med sine karakteristiske basaltformasjoner. John Podesta. John David Podesta (født 15. januar 1949 i Chicago i USA) er en amerikansk jurist, statstjenestemann og politisk aktivist. Han er leder av tankesmien Center for American Progress og gjesteprofessor ved Georgetown University Law Center. Podesta var stabssjef i Det hvite hus under USAs president Bill Clinton 1998–2001. Podesta har arbeiderklassebakgrunn. Faren var fabrikkarbeider av italiensk herkomst. Moren Mary Podesta, kjent som "Mama Podesta", var kjent for sin matlaging på forskjellige tilstelninger i Det demokratiske partis regi i Washington, D.C. under en lengre tid. Hun var av gresk herkomst, var lenge hjemmeværende husmor og senere avdelingssjef i "Bankers Life and Casualty Co." i Chicago innen hun flyttet til Washington. Podesta avla i 1971 sin grunneksamen ved Knox College i Galesburg i Illinois. Han avla senere sin juristeksamen ved Georgetown University Law Center og innledet i 1976 sin karriere som advokat. Sammen med broren Tony Podesta grunnla han i 1988 public relations-firmaety "Podesta Associates" (senere "Podesta Group"). Før Podesta ble Clintons stabsjef var han assistererende stabsjef og stabssekretær ("Staff Secretary"). Podesta var Clintons fjerde og siste stabsjef. Podesta grunnla i 2003 den demokratiske tankesmien Center for American Progress. Boersvineblom. Boersvineblom ("Senecio inaequidens") er en opptil 60 cm høy plante med gule, prestekragelignende blomster. Den hører naturlig hjemme i høylandet i Sør-Afrika, men er ikke kommet med på svartelisten i Norge, til tross for at den har vært observert i landet siden 1995. Boersvineblomen er giftig for dyr og mennesker, og beitedyr unngår den til vanlig. Likevel er det meldt om at beitedyr har dødd etter å ha spist planten. Spredning til Europa. Boersvineblom kom til Europa gjennom import av saueull og ble første gang oppdaget i Belgia i 1922. Den har siden 1980 spredt seg massivt på industriområder og langs veikanter i Tyskland. I 1995 ble planten funnet på et jernbanespor i Oslo. Siden er den påvist i flere kommuner, blant annet på industriområdet Lundevågen i Farsund kommune, hvor botaniker Oddvar Pedersen oppdaget en forekomst på flere dekar i september 2008. Nærmere seks tonn ble luket bort og destruert ved brenning i oktober. Torskemunndvergmåler. Torskemunndvergmåler ("Eupithecia linariata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere og er funnet nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 16 – 18 mm), slank, brokete farget måler. Den kan kjennes fra andre arter, bortsett fra revebjelledvergmåler ("Eupithecia pulchellata"), på fargen. Fra revebjelledvergmåleren kjennes den på at den er noe mindre, mørkere, og at forvingens mørke tverrbånd mangler en markert knekk, men er nokså jevnt buet. Forvingen er ved roten grå i den fremste del, hvit bakerst. Deretter følger et oker-brunt (virker mer brunt enn gult) tverrbånd, et bredt, hvitkantet, mørkegrått tverrbånd som er nokså jevnt buet, et nytt okerbrunt tverrbånd, en smal, hvit tverrstripe, og ytterst er vingen grå. Bakvingen er farget omtrent som forvingen. Larven er grønngul med brune tverrflekker på ryggen. Levevis. Denne arten har larver som utvikler seg i blomster og frøkapsler på torskemunn ("Linaria vulgaris") og løvemunn ("Antirrhinum" spp.). De voksne målerne flyr i juli – august. Utbredelse. Torskemunndvergmåleren lever over hele Europa og i Nord-Asia. I Norge er den funnet nord til Møre og Romsdal, men er uvanlig på Vestlandet, der den lignende arten revebjelledvergmåler er vanligst. Liste over Namibias presidenter. Denne oversikten presenterer en liste over Namibias presidenter siden den tidligere tyske, britiske, og til sist sørafrikanske kolonien South West Africa ble uavhengig 21. mars 1990. Namibias presidenter. Namibia Jupiter (litteraturmagasin). Jupiter er et norsk litteraturmagasin som fokuserer på upubliserte tekster av både etablerte og ukjente forfattere. Første utgave kom i oktober 2008, og magasinet utgis annenhver måned. Ansvarlig utgiver er Thor Lanesskog. Redaktører er Harald Kjøge Rønning og forfatteren Øystein Wingaard Wolf. Idrettslaget Trond. Idrettslaget Trond er et idrettslag fra bydelen Rosenborg i Trondheim. Det er en foreldredrevet bydelsklubb med nedslagsfelt Lerkendal, Singsaker, Bakklandet, Rosenborg, Bakkaunet, Møllenberg og Buran. Det er 450 aktive medlemmer innenfor fotball, håndball og innebandy. Fotballagene trener og spiller kamper på Rosenborgbanen, som ligger i hjertet av Rosenborg-området. Den kjente toppspilleren Odd Iversen startet sin karriere i Trond, før han gikk til Rosenborg i 1964. Historie. Den 9. mai 1920 ble Sportsklubben Sport stiftet. Det var en guttegjeng fra Pappenheim, med Olav Graven i spissen, som startet klubben. I 1924 ble klubben innmeldt i AIF (Arbeidernes Idrettsforbund). I 1929 ble det splittelse i AIF, og de politiske stridighetene spredte seg til Sportsklubben Sport. I januar 1930 ble klubben delt i to: Sportsklubben Sport og Sportsklubben Djerv. Fram til krigen drev to klubbene parallelt. Det ble drevet godt på friidretts-siden med blant annet høydehopper og landslagsdeltager Odd Benjaminsen. Begge klubbene stilte fotball-lag og deltok i øverste klasse i enkelte år. Videre gjorde klubbene seg bemerket i ski, sykkel og svømming. De hadde også medlemmer som drev med boksing, bryting og orientering. I 1948 vedtok begge klubbene sammenslåing med navnet Djerv/Sport. I februar 1951 fikk klubben navnet Trond. Fotballmessig ble det en suksess da de spilte kvalifisering til 2. divisjon i 1950, selv om det ble et knepent tap. I 1953 tapte Trond 2-3 for Vito i semifinalen i junior-NM. I etterkrigsårene ble klubben representert i orientering, sykkel, bandy, boksing, gangsport og håndball for dame og herre. I dag driver klubben håndball-, fotball- og innebandyavdeling. Fotball er den største aktiviteten i Trond. Det stilles guttelag i alle klasser opp til miljølag på juniornivå. I jenter stilles det lag i alle klasser frem til og med 16 år. Protopunk. Protopunk refererer til en gruppe band som gjorde seg kjent mot slutten av 1960-tallet og fram til punk rocken var en selvstendig sjanger rundt midten på 70-tallet. Protopunk er et begrep som ble innført i ettertid, noe som gjør at ingen av bandene som opererte innen denne sjangeren ble kalt for protopunkband mens de spilte. Det var heller ingen musikalsk enhet blant dem man nå omtaler som protopunkband. Det som kjennetegnet protopunkbandene, var at de hadde en provokativ holdning som ikke passet inn i hovedkulturen, men heller ikke i motkulturen på denne tiden. Tematisk bevegde de seg ofte i tabuområder, og de var klar over, og spilte på, rollen som utenfor de etablerte normene. Musikalsk var bandene preget av å være «nedstrippet», selv om de ikke alltid hadde den agresiviteten man kjenner fra senere punk. Viktige protopunkartister. Velvet Underground blir ofte regnet som det første protopunkbandet. Andre viktige band var MC5, The Stooges og New York Dolls og Television. Viktige soloartister var blant annet Patti Smith og Richard Hell. New York Dolls under en konsert i 2006. Walter Q. Gresham. Walter Quintin Gresham (født 17. mars 1832 i Lanesville, død 28. mai 1895 i Washington, DC) var en amerikansk republikansk og senere en demokratisk politiker og general kjent som landets 35. finansminister under presidenten Chester A. Arthur i perioden mellom 5. september 1884 til 30. oktober samme år, samt som landets 33. utenriksminister under presidenten Grover Cleveland i perioden mellom 7. mars 1893 til 28. mai 1895. USAs postminister fra 3. april 1883 til 4. september 1884. Biografi. Gresham innledet sin karriere som advokat i 1854, og allerede to år senere deltok han i republikanernes aller første presidentkampanje. Han giftet seg i 1858 med Matilda McGrain. I 1860 ble han innvalgt til "Indiana House of Representatives", som er underhuset av delstatens lovforsamling. Han deltok så i den amerikanske borgerkrigen og ble såret og lammet under Slaget ved Atlanta i 1864 som gjorde at Gresham ikke lenger var kapabel til aktiv tjeneste under graden brigadegeneral. Etter krigen arbeidet han som advokat i New Albany før han i 1869 ble utnevnt som dommer for United States District Court i Indiana av president Ulysses S. Grant. I 1883 fikk han tildelt vervet som USAs postminister, eller generalpostmester ("Postmaster General"), som var øverste sjef for det amerikanske postverket United States Postal Service, i Chester A. Arthurs kabinett. Under hans periode som postminister ble Gresham i Oregon oppkalt etter han. I september 1884 ble han utnevnt til etterfølger av Charles J. Folger som landets finansminister, men avgikk allerede i oktober samme år på grunn av at president Arthur istedet gav han stillingen som dommer i den føderal apelldomstolen United States Court of Appeals. Etter en lengre politisk karriere som republikaner (han var presidentkandidat under republikanernes partimøter både i 1884 og 1888) mistet han tiltro til partiets leder og politikk, og gikk over til det demokratiske partiet. Her gav han sin støtte til Grover Cleveland under presidentvalget i 1892, og tjenestegjorde som landets utenriksminister i perioden 1893–1895 under Clevelands kabinett. Gresham døde under embetet den 28. mai 1895 i Washington, DC, og ble senere gravlagt på Æresgravlunden i Arlington. Flekkdvergmåler. Flekkdvergmåler ("Eupithecia irriguata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere og er funnet på Østlandet og Sørlandet i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 18 – 20 mm), slank, brunhvit måler, noen ganger kontrastrikt tegnet, andre ganger nesten ensfarget. Den kan kjennes på forvingens mørke flekk, som er smal og nærmest stavformet. Forvingen er brunhvit med tre mer eller mindre tydelige, brune tverrbånd. Det ytterste av disse er vanligvis ganske markert, de to innerste ofte bare synlige som flekker ved vingens fremkant. Litt innenfor midten er det en svart tverrflekk som er smal, omtrent stavformet. Larven er grønn med røde flekker. Levevis. Arten finnes i skog, skogkanter og kratt med innslag av eik ("Quercus" spp.). Larvene utvikler seg på eikas unge blader. De voksne målerne flyr i april – juni. Utbredelse. Arten finnes i den vestlige delen av Europa og i Nord-Afrika. I Norge er arten registrert i Østfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Europarekorder i friidrett. Dette er listen over europarekorder i friidrett. Lunéville. Lunéville er en by og kommune i departementet Meurthe-et-Moselle i regionen Lorraine øst i Frankrike. Lunéville er sous-préfecture (underprefektur) i departementet. Byen ligger ved elva Meurthe. Historie. Lunévilletraktaten ble signert her 9. februar 1801 mellom Frankrike og Habsburgmonarkiet av Grev Ludwig von Cobenzl og Joseph Bonaparte. Fride. Fride er et kvinnelig fornavn med norrøn opprinnelse. Fride betyr fred eller fager. Den mer vanlige versjonen av Fride er Frida. I november 2008 var det 449 kvinner som har Fride som første fornavn. Det var 347 kvinner som har Fride som eneste fornavn. Indiaugle. Indiauglen (Glaucidium radiatum) er en art av ugle som er funnet i India. Arten er ofte funnet i små grupper som lever i forskjellige typer skog i India. Axio. Axio Consulting AS er et norsk uavhengig konsulentselskap som tilbyr tjenester innen informasjonsteknologi. Selskapet ble grunnlagt i 1999 og er heleid av de ansatte. Axio Consulting har kontorer i Oslo sentrum. Tjenesteområder. Axio Consulting tilbyr tjenester innen program- og prosjektledelse, lean/agile management (Scrum), testledelse, ERP rådgivning, virksomhetsarkitektur og migrering/konvertering. Markedsliberalisme. Markedsliberalisme er et begrep innen liberal ideologi med to distinkte betydninger. Spesielt i USA blir begrepet brukt som et synonym for klassisk liberalisme. Markedsliberalisme forstås her som en politisk ideologi som kombinerer markedsøkonomi med personlig frihet og menneskerettigheter. Markedsliberalisme blir da en motsetning til sosialliberalisme, som også støtter personlig frihet og menneskerettigheter, men som støtter en mer blandet økonomi med flere offentlige tjenester. I Europa og annensteds blir begrepet ofte brukt som et synonym for økonomisk liberalisme, altså en politikk som støtter de økonomiske aspektene ved liberalismen, uten at den nødvendigvis inkluderer de øvrige aspektene ved ideologien. Barry Watson (skuespiller). Michael Barrett «Barry» Watson (født 23. april 1974 i Traverse City i Michigan i USA) er en amerikansk skuespiller, kjent for sine roller som Matt Camden i "Den syvende himmel" (7th Heaven), som Brian Davis i "What About Brian", Todd i "Samantha Who?" og Tim i "The boogeyman" Han fikk også en seks måneders kontrakt med serien "I gode og onde dager" da han var femten år gammel. Knut Rom. Knut Rom (født 30. april 1916 i Trondheim, død 1989) var en norsk jurist, mest kjent som generalsekretær i Norges Jeger- og Fiskerforbund. Han ble cand.jur. (1941) og dommerfullmektig ved byfogden i Oslo, da han også ble sentral i Oslomarkas Fiskeadministrasjon (1943). Deretter antok han arbeidet som generalsekretær i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) (1951–1970), hvorpå han tok vervet som sekretær for Oslo og Omland Friluftsråd og World Wildlife Fund. Senere ble han med i Statens friluftsråd, i Minkutvalget, Rovviltutvalget, var formann i Mjøsautvalget, skrev kommentaren til jaktloven (1953), styremedlem i Akvarieselskapet, samt Rådet i Snarøy stiftelse. Han skrev meget og var innehaver av hedersmerke i gull fra de danske jegerforeninger, Finlands Alm. Jägareförebund, Svenska Jägareförbund, og sogar æresmedlem av NJFF. U. Pihl videregående skole. U. Pihl videregående skole er en fylkeskommunal videregående skole på Ulset i Åsane bydel i Bergen. Utdanningsprogrammene er arbeidstrening, idrettsfag og studiespesialisering. Historikk. Skolen ble først åpnet på Nykirkealmenningen på Nordnes i Bergen i 1848. Skolen ble først startet som en pikeskole hvor unge jenter kunne lære huslige sysler, men også lesing, skriving og regning. I 1865 overtok Ulrike Eleonora Pihl skolen etter sin tante Madame Henriette Meyer. I 1988 overtok Universitetet bygningen, og skolen ble flyttet til Åsane. Medieglobalisering. Medieglobalisering vil si at langt flere mennesker enn tidligere får tilgang til kunnskap, informasjon og underholdning. Internett bidrar i stor grad til denne formen for globalisering. For barn vil globale medier være som råstoff i barns identitetsdanning. Ca 50 TV-kanaler spesielt rettet mot barn ble introdusert i siste halvdel av 1990-tallet. Mange av disse ble distribuert internasjonalt, blant annet Cartoon Network, Disney Channel og Fox Kids, og blir ofte omtalt som «global children´s television channels» (Tingstad.V. 2006). Fordelen ved globaliseringsprosessene kan være mer rettferdighet, mindre fattigdom mer kunnskap og demokrati for alle mennesker på kloden. På den andre siden er svært mange mennesker, både i de fattige og de velstående delene av verden fortsatt forhindret fra å nyte godt av de materielle ressursene som andre tar for gitt. Ikke bare de livsnødvendighetene slik som mat, hus, klær og medisiner, men også tilgang til informasjon, kunnskap og underholdning. (Tingstad.V. 2006). William Gibbs McAdoo. William Gibbs McAdoo (født 31. oktober 1863 i Marietta i Georgia, død 1. februar 1941 i Washington, DC) var en amerikansk demokratisk politiker og advokat kjent som landets 46. finansminister under presidenten Woodrow Wilson i perioden mellom 6. mars 1913 til 15. desember 1918. Biografi. McAdoo ble født i Marietta i Georgia men flyttet 14 år gammel i 1877 til Knoxville etter at hans far ble professor ved University of Tennessee. McAdoo avla sin eksamen ved samme universitet og innledet sin karriere som advokat i Tennessee, før han senere dro til New York og grunnla finansforetaket "Pemberton & McAdoo" sammen med Francis R. Pemberton, sønn av generalen John C. Pemberton. Rundt århundreskiftet i 1900 tok han på seg oppgaven med prosjektet for å bygge en jernbanetunnel fra Manhattan til New Jersey under Hudsonelva. Da tunnelen ble åpnet i 1908 var McAdoo blitt administrerende direktør for jernbaneselskapet "Hudson and Manhattan Railroad Company", og uttalte at hans motto var "Let the Public be Pleased". McAdoo ble utnevnt til landets finansminister i 1913 av president Woodrow Wilson etter at han hadde arbeidet for Wilsons presidentkampanje i 1912. Året etter i 1914 giftet McAdoo seg med Wilsons datter Eleanor Randolph Wilson i det hvite hus, to år etter hans første kone Sarah Houston Fleming døde. Han var finansminister under en svak økonomisk kriseperiode på grunn av utbruddet av første verdenskrig, og et av grepene han blir husket for var å stenge New York Stock Exchange i fire måneder for å lette på krisen, samt holde landet på gullstandarden. Da USA gikk inn i krigen i 1917 ble jernbanestiftelsen United States Railroad Administration opprettet for å holde orden på transportsystemet under krigstiden. McAdoo forlot embetet i finansdepartementet for å bli leder av denne stiftelsen, en stilling han hadde til november 1919. Etter dette fokuserte han på sin advokatpraksis, hvor han også var hovedrådgiver for grunnleggerne av United Artists. Han var for øvrig en av demokratenes valgte presidentkandidater både i 1920 og i 1924, mot henholdsvis James Cox og John W. Davis, som han tapte imot begge ganger til tross for at han begge ganger ledet under det første valget på partimøtene. I 1933 ble McAdoo valgt til USAs senat fra California, en posisjon han hadde til 1938. McAdoo døde av hjerteinfarkt den 1. februar 1941 i Washington, DC etter innvielsen av Franklin D. Roosevelt, og ble senere gravlagt på Æresgravlunden i Arlington. Vannassen. Vannassen er en liten innsjø i Stavanger kommune med friområde og parkområde rundt, plassert ved Åsen mellom Hetland og Hillevåg. Vannassen var vannverk for Hetland kommune på begynnelsen av 1900-tallet. Historie. Opprinnelig var Vannassen bare et lite tjern omgitt av myr områder og lynghei. Dette tjernet lå på gården Auglend (som området fremdels heter), men på 1800-tallet ble området nord og øst for tjernet kjøpt opp av gårdsbrukene Sandvik og Blidensol. Helmik Jonassen Sandvik brukte vann fra tjernet til å male korn i et lite kvernhus. I 1915 kjøpte Hetland kommune tjernet og området omkring for å bygge et vannverk. Tjernet ble dermed demmet opp og gravd ut, og utgjorde i alt 23 dekar. Vanntilførselen ble regulert fra noen kummer i en betongplatting på østsiden av vannet. Noen av disse står fremdels. Fra kummene ble vannet ført i rør til selve vannverket som sto i skråningen like nedenfor. Vannverkstjernet viste seg i ettertid å være en dårlig investering for Hetland kommune. Vannet smakte dårlig, og vannverket ble nedlagt. Bruk i dag. I dag er Vannassen et yndet friområde med turløype og parkområde som ligger på Kristianslyst i Hillevåg bydel, og det er et fint parkanlegg rundt vannet. Her er det fint å ta med småbarn, for det finnes en stor lekeplass ved vannet i tillegg til flere benker og gressletter. Løypa rundt vannet er belyst, og det er offentlig tursti fra Vannasen og ned mot Mariero. Det er skog rund hele vannet som strekker seg fra Auglendsdalveien parallelt med E39 i vest til boligfeltene ved Kristianlyst skole. I sør er gatene Auglendsdalen, Håvollveien og Rundvollen. I nord grenser området til bebyggelsen i Solåsveien. Vassåsveien avgrenser parkområdet mot en stor åpen grusplass, hvor omreisende sirkus ofte setter opp telt. Det har blitt en tradisjon for beboerne i området å feire Sankthans aften her, med bål og festligheter. Hvert år pleier også russen på Nord-Jæren å ha flere feiringer her. Joshua Bolten. Joshua Brewster Bolten (født 16. august 1954) var en amerikansk embetsmann som fra 14. april 2006 har vært stabssjef i Det hvite hus fremtil 20. januar 2009 da Rahm Emanuel overtok. Han var sjef for Office of Management and Budget 2003-2006. Hans far Seymour arbeidet for CIA og moren Analouise underviste i historie ved George Washington University. Bolten avla sin grunneksamen ved Princeton University og juristeksamen ved Stanford Law School. Joshua Bolten ble professor ved Princeton University's School Woodrow Wilson i september 2009. Der underviser han studenter i nasjonalbudsjett, internasjonal handel og finansiell regulering. Bolten er nåværende også medlem i styret og co-leder for Clinton Bush Haiti Fond. Bolten er bassist i bandet "The Compassionates". George B. Cortelyou. George Bruce Cortelyou (født 26. juli 1862 i New York, død 23. oktober 1940 i Long Island, New York) var en amerikansk republikansk politiker, kjent som landets 44. finansminister under president Theodore Roosevelt i perioden mellom 4. mars 1907 til 7. mars 1909. Biografi. Cortelyou studerte jus ved både Georgetown University og "Columbian University" (hvor sistnevnte nå har blitt George Washington University). Etter dette begynte han som lærer, hvor han senere også tok kurs innenfor stenografi. I 1891 ble han utnevnt til sekretær til sjefsinspektøren for post i New York, og året etter ble han forfremmet til en tilsvarende stilling i Washington, DC. I 1895 ble han leid inn av president Grover Cleveland som kontorsjef på grunnlag av anbefalinger fra postmaster general Wilson S. Bissell. Cleveland anbefalte ham også videre i denne stillingen til sin etterfølger William McKinley. Den 6. september 1901 ble Cortelyou vitne til attentatet mot McKinley utført av Leon Czolgosz. Den etterfølgende presidenten Theodore Roosevelt profesjonaliserte administrasjonen av Det hvite hus, og Cortelyou utviklet prosedyrer og regler som veiledet protokollen i Det hvite hus. Han ble også kreditert for å ha etablert en kommunikasjonslinje mellom presidentens kontor og pressen, som gav journalister større handlerom, holdt pressekonferanser om viktige nyheter og gav ut presseskriv i tillegg til å informere presidenten. Postminister og finansminister. I februar 1903 ble Cartelyou utnevnt til landets første sekretær av United States Department of Commerce and Labor, en stilling han hadde frem til juni 1904. Et år etter dette fikk han tildelt vervet som generalpostmester (Postmaster General), som var øverste sjef for det amerikanske postverket United States Postal Service. I 1907 ble han av Roosevelt utnevnt til finansminister i finansdepartementet, en stilling han hadde frem til 1909. I denne perioden var han også formann i Republican National Committee, hvor han arbeidet for renomineringen av Roosevelt. Som finansminister fikk han alle problemene fra panikken i 1907 etter forgjengeren Leslie M. Shaw. Cartelyous grep for å dempe denne krisen var å sette store mengder av statens verdier i nasjonale banker og oppkjøp av statsobligasjoner. For å forhindre ytterligere krise utarbeidet han en mer elastisk pengekurs og anbefalte grunnleggelse av et sentralbanksystem. Gjennom Aldrich-Vreeland Act i 1908 ble det opprettet en kommisjon som ledet fram til opprettelsen av Federal Reserve i 1913. Etter tiden som finansminister gikk han inn privat næringsliv som president for "Consolidated Gas Company". Cartelyou døde den 23. oktober 1940 i Long Island City, New York. Lee H. Hamilton. Lee Herbert Hamilton (født 30. april 1931 i Daytona Beach i Florida i USA) er en amerikansk politiker og tidligere kongressrepresentant med en fartstid på 34 år i Den amerikanske kongressen. Han var viseformann for 11-kommisjonen, og er medlem i presidentens Homeland Security Advisory Council. Vera Reff. Veronica «Vera Reff» Hartmann Johansson (født 1919 på Lillestrøm, død 1985) var en norsk forfatter og journalist, mest kjent for sin førtiårige kjendisspalte i Aftenposten, "Veronica på strøket". Oppvokst på Nøtterøy startet hun i Aftenposten (1945) etter å ha mislyktes i et forsøk på å få jobb i Tønsberg Blad. Hennes intervju foregikk på Anden Etage eller Grillen. Ifølge språkprofessor Finn-Erik Vinje ble begrepet kjendis først tatt i bruk i A-magasinet av Reff (8. juni 1968). Hennes kanskje mest provoserende intervju ble gjort med den svenske skøyteløper Sven Låftman. Reff lansere i sin tid ideen Gunder-metoden i et intervju hun gjorde med den norske Gunder Gundersen. Hun var gift med jazzjournalisten Syver Reff, de var begge profesjonelt interessenter innen hesteveddeløp. Hun mottok også prisen Årets Ølhund. Norges Sosiale Forum. Norges Sosiale Forum er en del av en internasjonal bevegelse som arbeider for en rettferdig verden og mot en nyliberal verdensøkonomi. Norges Sosiale Forum kalles også for Globaliseringskonferansen og er en norsk avlegger av Verdens Sosiale Forum og Europas Sosiale Forum. Bak Globaliseringskonferansen står organisasjoner som har tilsluttet seg plattformen for Norges Sosiale Forum. Konferansens årsmøte velger et styre som er ansvarlig for gjennomføringen av Globaliseringskonferansen. Þórhildur Þorleifsdóttir. Þórhildur Þorleifsdóttir (født 25. mars 1945) er islandsk, tidligere ballerinadanser og filmregissør. Biografi. Hun studerte først ved Londons Royal Ballet School og deretter ved Royal Academy of Dancing. Da hun vendte hjem til Island satte hun opp egne teatherstykker for den islandske operaen bl.a. "Othello", "Nibelungenringen", "Don Giovanni" og "Tryllefløyten". I 1986 regisserte hun sin første film, komedien "Stella í orlofi" (eng. "The Icelandic Shock Station"). Den omhandler en svensk alkoholiker som ankommer Island for å få bukt på problemet sitt. I tillegg har hun regissert en rekke TV-programmer for statens TV-kanal. Seminole (indianerstamme). Seminole er en nordamerikansk indianerstamme. Indianerstammen holdt opprinnelig til i den amerikanske delstaten Florida, men holder nå til i både Florida og Oklahoma. Stammen er organisert og føderalt anerkjent i Florida og Oklahoma. Seminole-indianerne i Florida er kjent for omfattende næringsvirksomhet, som fikk sin første suksess ved etableringen av en «"tax-free"» tobakksforretning i 1977, muliggjort av stammesuvereniteten. Dette ble etterfulgt av en omfattende bingovirksomhet på indianerreservatet, som utviklet seg til det første av mange store kasinoer på amerikanske indianerreservater. Seminole-stammen i Florida eier i dag blant annet den internasjonale Hard Rock Cafe-kjeden. Presidentvalget i USA 1952. Presidentvalget i USA 1952 var det 42. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 4. november 1952, og valgte Dwight D. Eisenhower og Richard Nixon som henholdsvis president og visepresident for perioden 1953–1957. Eisenhower var svært populær fra sin tid som general i Andre verdenskrig. Den sittende presidenten, Harry S. Truman, bestemte seg for å ikke stille til gjenvalg. Demokratene stilte dermed med Illinois-guvernøren Adlai Stevenson som sin presidentkandidat. Stevenson var kjent som en intellektuell og velformulert taler fra sin hjemstat, men folkehelten Eisenhower vant til slutt valget, og avsluttet en periode på 20 sammenhengende år med demokrater i Det hvite hus. Dixiekratene. Fordelingen av valgmannstemmer ved presidentvalget i 1948. The States’ Rights Democratic Party, kalt Dixiekratene (engelsk: "Dixiecrats"), var et antiføderalistisk og sosialkonservativt politisk parti i USA som støttet raseadskillelse. Partinavnet er avledet av betegnelsen "dixie". Partiet ble til ved en splittelse i Det demokratiske parti i Sørstatene, direkte utløst av president Harry S. Trumans forsøk på oppheve raseadskillelse. I 1948 stilte derfor Dixiekratene med guvernør Strom Thurmond som egen presidentkandidat. Dixiekratene vant Louisiana, Mississippi, Alabama og Sør-Carolina, og fikk i tillegg en valgmannsstemme i Tennessee, men Truman ble allikevel den klare vinneren, etterfulgt av Thomas E. Dewey fra Det republikanske parti. Etter valget gikk Dixiekratene raskt i oppløsning, slik at partiet fikk liten betydning på kort sikt. På lengre sikt fikk partiet imidlertid stor betydning, ettersom det svekket Det demokratiske partis enerådende posisjon i Sørstatene. American Independent Party er i stor grad ansett som Dixiekratenes etterfølger. Magnhild Mathisen. Magnhild Ingeborg Mathisen (født 13. desember 1953) er en norsk samisk politiker og lærer fra Varangerbotn. Hun representerer Arbeiderpartiet, og har sittet fem perioder på sametinget, fra 1998 til 2009. Hun var innvalgt for området Varanger. Mathisen har også vært kommunestyremedlem i Nesseby kommune. Hun har vært lærer i 20 år, men er i dag organisasjonssekretær og daglig leder i Sámiid Duodji. I tillegg er hun bl.a. medlem i Statens naturforvaltningsråd og leder i helse- og sosialstyret i Nesseby kommune. Gunn-Britt Retter. Gunn-Britt Retter (født 31. mai 1971) er en norsk samisk politiker fra Nesseby i Finnmark. Hun har vært sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund siden 2005, gjenvalgt i 2009. Hun er i tillegg organisatorisk nestleder i Norske Samers Riksforbund og arbeider som leder av arktisk miljøavdeling i Samerådet. Hun er leder for Unjárgga Sámiid Searvi (Nesseby Sameforening). Som utdanning har hun Master of Arts in Bilingual Studies fra University of Wales. Firozpur (distrikt). Firozpur (punjabi: ਫਿਰੋਜ਼ਪੁਰ ਜ਼ਿਲਾ) er et distrikt i den indiske delstaten Punjab. Distriktets hovedstad er Firozpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 846 i 2011 mot 822 i 2001. Bathinda (distrikt). Bathinda (punjabi: ਬਠਿੰਡਾ ਜ਼ਿਲ੍ਹਾ) er et distrikt i den indiske delstaten Punjab. Distriktets hovedstad er Bathinda. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 854 i 2011 mot 785 i 2001. Mansa (distrikt). Mansa (punjabi: ਮਾਨਸਾ ਜ਼ਿਲਾ) er et distrikt i den indiske delstaten Punjab. Distriktets hovedstad er Mansa. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 831 i 2011 mot 782 i 2001. Sangrur (distrikt). Sangrur (punjabi: ਸੰਗਰੂਰ) er et distrikt i den indiske delstaten Punjab. Distriktets hovedstad er Sangrur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 835 i 2011 mot 784 i 2001. Patiala (distrikt). Patiala (punjabi: ਪਟਿਆਲਾ ਜ਼ਿਲਾ) er et distrikt i den indiske delstaten Punjab. Distriktets hovedstad er Patiala. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 835 i 2011 mot 776 i 2001. Château-Salins. Château-Salins (tysk: "Salzburgen") er en kommune i departementet Moselle i regionen Moselle øst i Frankrike. Den er "sous-préfecture" (underprefektur) i departementet. Château-Salins er senter i området Saulnois, som produserar salt. Både byen og området har tatt navn etter saltproduksjonen. Historie. Château-Salins ble først navngitt i 1346 som Chastelsalins. Etter den franske revolusjon ble byen en kort periode kalt Salines Libres. Fra 1800 til 1871 hørte Château-Salins til departementet Meurthe-et-Moselle, og fra 1871 til slutten av første verdenskrig var byen en del av Tyskland. Da byen igjen ble fransk i 1919 ble byen en del av departementet Moselle. Marianne Balto Henriksen. Marianne Balto Henriksen (født 23. desember 1955) er en norsk sametingspolitiker, som representerer Arbeiderpartiet. Hun er én av fem medlemmer i Sametingsrådet, som er Sametingets styrende råd. Ved Sametingsvalget 2009 ble hun stemt inn på Sametinget for perioden 2009-13, men 25. februar 2010 besluttet Sametingets plenumsmøte at sametingsrådets medlemmer skal tre ut av Sametingets plenum, og bli erstattet av sine varamedlemmer. Mariann Wollmann Magga overtok da Balto Henriksens plass som sametingsrepresentant. Hun var sametingsrepresentant i perioden 2005-2009, og satt da som leder i Sametingets Nærings- og kulturkomite. Hun var visepresident i Sametinget fra 2007 til 2009. Før hun ble valgt inn på Sametinget har hun bl.a. vært banksjef for Sparebanken Nord-Norges filial i Tana, og hun har drevet eget regnskapsfirma i 13 år. Hun er ugift og har tre barn. Presidentvalget i USA 1948. Presidentvalget i USA 1948 var det 41. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 2. november 1948, og valgte Harry S. Truman og Alben W. Barkley fra Det demokratiske parti som henholdsvis president og visepresident for perioden 1949–1953. Truman hadde vært president siden Franklin D. Roosevelts død i 1945, og møtte den samme som han og Roosevelt møtte i presidentvalget i 1944, Det republikanske partis guvernør Thomas E. Dewey fra New York. På tross av at Dixiekratene og Det progressive parti brøt ut av Det demokratiske parti i Sørstatene, klarte Truman å vinne valget med god margin, selv om hans nederlag var spådd i forveien. Ellers vant Dixiekratenes Strom Thurmond fire av Sørstatene. Det progressive partis kandidat var tidligere visepresident Henry A. Wallace, som ikke vant noen stater. Valgseieren bekreftet Det demokratiske partis rolle som majoritetsparti i USA, et bilde som ikke ble endret før de konservatives samling i 1968. De antiføderalistiske Dixiekratene skulle på lengre sikt svekke Det demokratiske partis enerådende posisjon i Sørstatene, og fant sin etterfølger i George Wallace' lignende bevegelse. Europas Sosiale Forum. Europas Sosiale Forum (ESF) er en årlig konferanse arrangert av anti--globaliseringsbevegelsen. Målet er å gi sosiale bevegelser, fagforeninger, NGOer, flyktninger, fredsbevegelsen, den anti-imperialistiske bevegelsen og miljøbevegelsen i Europa et sted å samles for å diskutere større europeiske og globale temaer. ESF er en avlegger av Verdens Sosiale Forum. 17 – 21 September 2008 ble ESF arrangert i Malmö i Sverige, et arrangement som hadde 13 000 deltagere. ESF i Malmö var det femte i rekken. I 1.-4. juli 2010 ble ESF arrangert i Istanbul i Tyrkia. Dette var det sjette ESF. Darres gate (Oslo). Darres gate (1a–3, 2–40) er ei gate ved Alexander Kiellands plass på Ila i Oslo. Den går fra Maridalsveien og ned til Akerselva. Gata har navn etter major Niels Stockfleth Darre. Det første kvartalet har leiegårder fra slutten av 1800-tallet på begge sider. Deretter følger et industribygg (Jordan børstefabrikk fra ca 1900) på nordsida. Det har nå nr. 20–24, men var opprinnelig nr. 4. For øvrig er eldre bebyggelse revet og erstatta av boligskomplekset Waldemars hage (som også er adressen til blokkene på sørsida). Byggetrinn 1 var ferdig i 2005, mens byggetrinn 2 (mellom Darres gate og Waldemar Thranes gate, som ligger på et høyere nivå) er under bygging og ventes klart i 2010. Det var en periode på 2000-tallet bru over elva i enden av Darres gate. United States Progressive Party (1948). United States Progressive Party, eller "De forente staters progressive parti", var et politisk parti i USA, og eksisterte i perioden 1948–1955. Det var en utbryterfraksjon fra Det demokratiske parti, og baserte i all hovedsak sine idéer på Demokratenes og tilsvarende parti fra valget i 1912 (og senere 1924-partiet), da Theodore Roosevelt kom på andreplass. Det ideologiske grunnlaget for partiet var progressivisme og nynasjonalisme. Partiet hadde ved valget i 1948 tidligere landbruksminister, næringsminister og visepresident under Franklin D. Roosevelt, Henry A. Wallace, som sin presidentkandidat. Rabod Wilhelm von Kröcher. Rabod Wilhelm von Kröcher (født 30. juni 1880, død 25. desember 1945) var en tysk rytter som deltok under i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Kröcher vant en olympisk sølvmedalje under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han kom på andre plass i sprangridningskonkurransen med hesten «Dohna», bak gullvinneren Jean Cariou på «Mignon» fra Frankrike. Hauchs gate (Oslo). Hauchs gate (1–9v, 2a–6b) er ei gate ved Alexander Kiellands plass på Ila i Oslo. Den går fra Maridalsveien og ned mot Akerselva. Etter et kort stykke dreier den nitti grader og går så nordover parallelt med Maridalsveien. Den ender i ei trapp som går opp til Waldemar Thranes gate, som ligger på et høyere nivå. En fortsettelse av den første gatebiten ender i en gangsti langs Akerselva like ved Åmodt bru. Gata har navn etter dikteren Johannes Carsten Hauch. Deler av gata består av leiegårder fra slutten av 1800-tallet. For øvrig er den prega av de to nye boligskompleksene Schultzehaugen (adresse 9a–9v) og Waldemars hage (byggetrinn 1, som også har dette til adresse, ferdig 2005). Galtefjorden. Galtefjorden (nordsamisk: "Gálltavuotna") er en fjord på nordsida av Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Fjorden er 14 km lang, og går fra innløpet mellom Skarvnæringen i vest og Presten i øst, sørover til bygda Børstrand innerst i fjorden. Det dypeste punktet i fjorden, mellom Innervoksen og Skarvskjer, er 202 meter. På østsida av fjorden ligger Flatøya, og herfra går Jektefjorden mot nordøst. Galtefjorden har mange bukter og viker. Lengst sør deler fjorden seg i tre mindre fjordarmer. Lengst vest ligger Dønnesfjorden, deretter Børfjorden som fortsetter rett sørover, og Nordfjorden som går mot sørøst. Det er bosetning i Dønnesfjorden, som har veiforbindelse til kommunesenteret Hasvik lenger sør på øya, og i den veiløse Børfjorden. Resten av fjorden er ubebodd. Waldemars hage (Oslo). Waldemars hage er et boligprosjekt (og en adresse) ved Alexander Kiellands plass i Oslo. Første byggetrinn ligger mellom Hauchs gate og Akerselva. Oppgangene her hadde opprinnelig adresse til gatene de ligger til, men det blei seinere endra til Waldemars hage 1–6 (løpende, ikke alternerende sider). Byggetrinnet består av ei stor seks etasjers «lavblokk» i vinkel med seks tårn med ytterligere fem etasjer. Det var om lag 230 leiligheter ved ferdigstillelsen, men tallet har økt en del på grunn av seksjonering. Andre byggetrinn er under bygging og planlegges ferdig 2010 med om lag 260 leiligheter. Blokkene ligger mellom mellom Darres gate og Waldemar Thranes gate. Den siste ligger på et høyere nivå, slik at det stort sett er tårnene som vil rage opp over denne. Navnet Waldemars hage henspiller på nærheten til Waldemar Thranes gate, og er aktivt brukt av utbyggerne som en merkevare. Emanuel de Blomaert de Soye. Emmanuel de Blommaert de Soye (født 15. oktober 1875, død 12. april 1944 i Gembloux) var en belgisk rytter som deltok under i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Blommaert vant en olympisk bronsemedalje under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass i sprangridningskonkurransen med hesten «Clomore», bak gullvinneren Jean Cariou på «Mignon» fra Frankrike og tyske Rabod Wilhelm von Kröcher på «Dohna». Blommaert var også med på det belgiske laget som kom på sjette plass i lagkonkurransen. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen kom han på 11. plass i dressur med hesten «Grizzly». GP2. GP2 (GP2 Series) ble etablert av Bernie Ecclestone og Flavio Briatore i 2005 etter at Formel 3000 ble lagt ned, og blir av mange betraktet som den viktigste rekrutteringsklassen for Formel 1. Selv om det ikke er noen automatikk i det, endte vinnerene av serien de 3 første sesongene alle opp i Formel 1 påfølgende sesong. For å holde kostnadene nede må alle lag benytte chassis, motor og dekk fra samme leverandører. I tillegg arrangeres løpene stort sett sammen med de europeiske Formel 1-løpene, og drar da nytte av infrastruktur og fasiliteter som allerede er på plass, samtidig som det er enkelt for Formel 1-teamene å holde seg oppdatert på førere som utmerker seg. GP2 bilene. GP2 bilene som benyttes av alle teamene er bygd opp med chassis fra Dallara, motorer fra Renault/Mecachrome og dekk fra Pirelli. Kurt Wallander. Kurt Wallander er en litterær figur i en serie krimromaner skrevet av Henning Mankell. Kurt Wallander er en politietterforsker fra Ystad som i bøkene løser ulike mordgåter. Han er en skilt middelaldrende mann som i blant får besøk av sin datter. Han elsker operamusikk og hører ofte på det. Han lever ikke særlig sunt og helsen hans har begynt å skrante. Han besøker i blant sin gamle far som bor på landet og livnærer seg av å male. Flere av bøkene har blitt filmatisert som TV-serier og langfilmer og Wallander har da blitt spilt av Rolf Lassgård. I filmserien som ble påbegynt i 2005 og som produseres av bl.a. TV4, med "Wallander - Før frosten" som første film, spilles Wallander av Krister Henriksson. Allikevel spilte Rolf Lassgård igjen Wallander i filmene "Steget efter (film)", "Brandvägg (film)" og "Pyramiden (film)". Disse inngikk ikke i samme serie som Krister Henrikssons filmer, og er produsert bl.a. av SVT. Jan Guillou lånte inn Kurt Wallander i den tiende Hamilton-boken "En medborgare höjd över varje misstanke" (1995). Guillou og Mankell skrev sammen TV-serien Talismanen (der helten heter Wallton som en ordlek på deras respektive romanhelter Wallander og Hamilton) og her forekommer også Kurt Wallander, nå spilt av Lennart Jähkel. I den britiske versjonen blir Kurt Wallander spilt av Kenneth Branagh. Det var Branagh selv som bad om å få spille rollen, siden han liker bøkene. Lappvik. Lappvik, Lappohja på finsk er et tettsted i det sørlige Finland, øst for Hangö og en del av Hangö kommune. Lappvik har om lag 700 innbyggere. Stedet er mye besøkt om sommeren grunnet idyllisk beliggenhet mot Finskebukten. De eldste skriftlige beretninger om Lappvik er fra 1549. Da Finland kom under Russland som Storfyrstedømmet Finland fikk Lappvik etterhvert økt betydning, passasjerskip på vei til kontinentet anløp stedet og den russiske tsarfamilien var ofte der om sommeren. Under første verdenskrig anla den russiske marinen en base i Lappvik. Under forhandlingene før vinterkrigen krevde Sovjetunionen Lappvik som ankerplass. Under begynnelsen av fortsettelseskrigen i 1941 ble Lappvik nesten totalt ødelagt og gjenoppbyggingen tok mange år. Eduard von Lütcken. Eduard von Lütcken (født 26. oktober 1882, død 15. september 1914) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Lütcken vant en olympisk sølvmedalje under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i feltritt, bak Sverige. Det tyske laget i feltritt var Friedrich von Rochow på hesten «Idealist», Richard von Schaesberg på «Grundsee», von Lütcken på «Blue Boy» og Carl von Moers på hesten «May-Queen». Carl von Moers. Carl von Moers (født 9. desember 1871, død 26. mai 1957) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Moers vant en olympisk sølvmedalje under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i feltritt, bak Sverige. Det tyske laget i feltritt var Friedrich von Rochow på hesten «Idealist», Richard von Schaesberg på «Grundsee», Eduard von Lütcken på «Blue Boy» og von Moers på hesten «May-Queen». I den individuelle konkurransen i feltritt kom han på femtende plass og i dressur ble han nummer tolv med hesten «New Bank». Richard von Schaesberg. Richard Ferdinand Maximilian Ignatius Joseph Valentin Hubertus Maria Graf von Schaesberg-Tannheim (født 7. januar 1884, død 20. september 1953) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Schaesberg vant en olympisk sølvmedalje under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i feltritt, bak Sverige. Det tyske laget i feltritt var Friedrich von Rochow på hesten «Idealist», von Schaesberg på «Grundsee», Eduard von Lütcken på «Blue Boy» og Carl von Moers på hesten «May-Queen». Friedrich von Rochow. Friedrich Leopold Harry von Rochow (født 12. august 1881, død 7. august 1945) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Rochow vant to olympiske sølvmedaljer under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han kom på andre plass i feltritt både individuelt, bak svenske Axel Nordlander på «Lady Artist» og i lag. Det tyske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i feltritt, bak Sverige, var von Rochow på hesten «Idealist», Richard von Schaesberg på «Grundsee», Eduard von Lütcken på «Blue Boy» og Carl von Moers på hesten «May-Queen». I den individuelle konkurransen i feltritt kom han på femtende plass og i dressur ble han nummer tolv med hesten «New Bank». Philip Sclater. Philip Lutley Sclater (4. november 1829 – 27. juni 1913) var en engelsk jurist og zoolog. Sclater ble født i Tangier Park, Hampshire, der hans far William Lutley Sclater hadde et hus på landet. Han vokste opp på Haddington House, og her fikk han en interesse for fugler. Han ble utdannet på Twyford og gikk senere til Winchester College og senere Christ Church ved Universitetet i Oxford, der han studerte vitenskapelig ornitologi under "Hugh Edwin Strickland". I 1851 begynte han å studere jus og ble inntatt på et stipendiat ved Corpus Christi College. I 1856 besøkte han Amerika og han besøkte Lake Superior og øvre St. Croix og padlet ned Mississippi og skrev om det i "Illustrerte Reiser". I Philadelphia møtte han Baird, Cassin og Leidy ved Academy of Natural Sciences. I 1858 publiserte han et dokument i Proceedings av Linnean Society, der han satte opp seks zoologiske regioner som han kalte Palaearktisk, Aethiopisk, indisk, Australasiatisk, Nearktisk og Neotropisk. Disse zoogeografiske regionene er fortsatt i bruk. Han har også utviklet teorien om Lemuria i løpet av 1864, og forklarte zoologiske tilfeldigheter knytter Madagaskar til India. I 1874 ble han privatsekretær for sin bror George Sclater-Booth, (senere Lord). Han ble tilbudt en fast stilling i sivil tjeneste, men han avviste. I 1875 ble han president i Britisk forbund for framtidig forskning, som han startet i 1847 som et medlem. Sclater var grunnlegger og redaktør av "The Ibis", tidsskriftet til den britiske ornitologiunion. Han var sekretær for zoologisamfunnet i London fra 1860 til 1903. I 1901 beskrev han drøvtyggeren okapi for vestlige forskere selv om han aldri sett en levende. Hans kontor på 11 Hanover Square ble et møtested for alle zoologer i London. Reisende og fastboende delte notater med ham, og han korresponderte med tusener. Hans samling av fugler vokste til ni tusen og disse overført han til "British Museum" i 1886. Omtrent på samme tid ble museet utvidet med samlinger av Gould, Salvin og Godman, Hume, og andre til å bli den største i verden. Blant Sclaters viktigere bøker er "Eksotisk ornitonologi" (1866–69) og "Nomenclator Avium" (1873) begge med Osbert Salvin, "Argentine Ornithology" (1888–89) med W.H. Hudson, og "The Book of Antelopes" (1894–1900) med Oldfield Thomas. Hans eldste sønn, William Lutley Sclater, var også ornitolog. Kutikula. a>, er et sterkt organisk materiale. Den døde hudstripen ved negleroten, mellom neglen og huden, omtales som kutikula (cuticle). Kutikula er et fleksibelt, men ofte hardt organisk materiale. Kutikula finnes hos planter og dyr, særlig hos rundormer og leddyrene, der det inngår i det ytre skjelettet. Hos mennesker. Kutikula finnes flere steder på et menneske, og er «døde hudceller». Det finnes i overhuden (Epidermis), ved hårroten som beskyttelse av hårsekken og ved negleroten. Hos planter. Hos planter er kutikula det voksaktig belegget som bladets hudceller produserer. Hos virvelløse dyr. Kutikula finnes særlig hos leddyr og rundormer, der det inngår i det ytre skjelettet. Det ytre skjelettet er lagdelt og skiftes ut når dyret vokser. Antall slike hudskift varierer mellom organismene. Bernie Ecclestone. Bernard Charles «Bernie» Ecclestone (født 28. oktober 1930 nær Bungay (Suffolk), England) er president og administrerende direktør i Formula One Management og Formula One Administration, og omtales gjerne som eieren av Formel 1. Han er også medeier i den engelske fotballklubben Queens Park Rangers. Selv om Ecclestone har bakgrunn som racerfører i lavere klasser, og uten hell forsøkte å kvalifisere seg selv til løpene i Monaco og Storbritannia i 1958, var det som manager for Stuart Lewis-Evans og Jochen Rindt han startet sitt engasjement i Formel 1. I løpet av årene hadda Ecclestone eierinteresser i flere lag, før han i 1958 kjøpte han Brabham-teamet som han drev i 15 år. Som team-eier ble han medlem av Formula One Constructors Association. Ecclestones kontroll over Formel 1 er hovedsakelig finansiell, noe som skyldes hans evne til å få på plass gode tv-avtaler på slutten av 70-tallet. Gjennom Concorde-avtalen kontrollerer han og selskapene hans administrasjonen og logistikken rundt hvert enkelt Formel 1-løp. Kontroversiellt utspill. Sommeren 2009 mottok Ecclestone kritikk etter at han i et intervju med The Times hadde kommet med rosende omtale av Adolf Hitler. «Han var en mann som fikk ting gjort», sa Ecclestone i intervjuet, og la ellers til at var en tilhenger av fast og sterkt lederskap og at han foretrakk totalitære regimer foran demokratiske. Han mente også at vesten gjorde en grov feil da de kvittet seg med Iraks president Saddam Hussein. Ephraim Graham. Ephraim Foster Graham (født 10. august 1888, død 23. desember 1962) var en amerikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Graham vant en olympisk bronsemedalje under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i feltritt, bak Sverige og Tyskland. Det amerikanske laget i feltritt var Ben Lear på hesten «Poppy», John Montgomery på «Deceive», Guy Henry på «Chiswell» og Graham på hesten «Connie». I den individuelle konkurransen i feltritt kom han på tolvte plass. Lyman J. Gage. Lyman Judson Gage (født 28. juni 1836 i DeRuyter i New York, død 26. januar 1927 i San Diego) var en amerikansk bankmann og republikansk politiker, kjent som landets 42. finansminister under presidentene William McKinley og Theodore Roosevelt i perioden mellom 6. mars 1897 til 31. januar 1902. Gage innledet sin karriere innenfor bankbransjen som banktjenestemann i Chicago, og med årene avanserte han til å bli administrerende direktør for "First National Bank of Chicago". I 1892 ble han styreformann for verdensutstillingen i Chicago, som for øvrig gikk under navnet "World Columbian Exposition", og bidro i markant til finansieringen av utstillingen. I 1884 støttet Gage presidentkandidaturet til den demokratiske politikeren Grover Cleveland, og ble dermed oppfattet som en demokrat til tross for at han delegat til republikanernes partimøte i 1880. Etter å ha blitt innvalgt som landets president for andre gang i 1892, tilbød Cleveland han embetet som finansminister, men Gage takket nei. Da demokratene under presidentvalget i 1896 førte en kampanje for sølv som erstatning for gullstandarden gikk han for alvor inn som republikaner, og arbeidet effektivt for valgkampanjen til William McKinley. Gage ble utnevnt til finansminister under kabinettet til McKinley i 1897 og spilte senere en sentral rolle bak loven om gullstandarden, Gold Standard Act, noe som førte til at forslaget om bimetall ble kastet. Etter mordet på McKinley i 1901 fikk Gage fortsatt tillit som finansminister av påfølgende president Theodore Roosevelt. Han gikk av som minister i 1902 og dro tilbake til bankbransjen hvor han ble direktør for "United States Trust Company" i New York i perioden 1902 til 1906 før han til slutt trakk seg tilbake fra offentligheten. Lyman Judson Gage døde 26. januar 1927 i San Diego, og ble senere gravlagt ved Rosehill Cemetery i Chicago. Guy Henry. Guy Vernor Henry jr. (født 26. desember 1875, død 29. november 1967) var en amerikansk rytter som deltok i De olympiske leker i 1912 i Stockholm. Graham vant en olympisk bronsemedalje under Sommer-OL i 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i feltritt, bak Sverige og Tyskland. Det amerikanske laget i feltritt var Ben Lear på hesten «Poppy», John Montgomery på «Deceive», Henry på «Chiswell» og Ephraim Graham på hesten «Connie». I den individuelle konkurransen i feltritt kom han på ellevte plass og på trettende plass i dressur. Han var også med på det amerikanske laget som kom på fjerde plass i lagkonkurransen i sprangridning. Stakkestad. Stakkestad er område som ligger nord for Førre. Navnet Stakkestad kommer fra en gård, og har gitt navn til området. Stakkestad grenser mot Førre i sør, kommunene Haugesund i vest, og Sveio kommune i nord. Øst for Stakkestad ligger området Våg. Navnet Stakke/ Stakk kan ha forbindelse med det norrøne "stakkr" som betyr høystakk eller kan være betegnelse på et skjørtelignende klesplagg der opprinnelse ordet er skinn. Stakkestad er i dag mest kjent for Stakkastadvatnet som er hovedvannkilden for Haugesund kommune og Tysvær kommune. Området er også kjent for Valhest. Valhest er det høyeste stedet i Tysvær, og er yndet turmål for skoleelever og andre turgåere. Ordføreren i Tysvær i dag er Harald Stakkestad som er født og oppvokst på Stakkestad gård. Krabi lufthavn. Krabi lufthavn er en flyplass som betjener Krabi i Thailand og ligger ca. 7 km utenfor sentrum. Pantaleo Corvino. Pantaleo Corvino (født 1. januar 1950 i Vernole, Italia) er en italiensk sportsdirektør, som for tiden er ansatt i Fiorentina. Corvino har en fortid i blant annet Vernole, Scorrano og Casarano før han fikk jobb i Lecce. Det var i Lecce han begynte å opparbeide seg et ry som en god talentspeider, og Lecce var en klubb hvor det stadig dukket opp nye talenter så lenge han var der. Sommeren 2005 fikk Corvino tilbud om jobb som sportsdirektør i Fiorentina, og har siden vært ansatt der. Corvino har blant annet vært involvert i å oppdage eller hente Valerij Bojinov, Mirko Vucinic, Javier Ernesto Chevantón, Cristian Daniel Ledesma, Pablo Daniel Osvaldo, Zdravko Kuzmanović. John Montgomery. John Carter Montgomery (født 22. november 1881, død 7. juni 1948) var en amerikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Montgomery vant en olympisk bronsemedalje under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i feltritt, bak Sverige og Tyskland. Det amerikanske laget i feltritt var Ben Lear på hesten «Poppy», Montgomery på «Deceive», Guy Henry på «Chiswell» og Ephraim Graham på hesten «Connie». I den individuelle konkurransen i feltritt kom han på niende plass og på tiende plass i dressur. Han var også med på det amerikanske laget som kom på fjerde plass i lagkonkurransen i sprangridning. Fire år senere, under sommer-OL 1920 i Antwerpen, vant han en bronsemedalje i polo. Langstrandfjorden. Langstrandfjorden er en fjord på Sørøya i Hammerfest kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 4,5 km nordvestover til Værbotn innerst i fjorden. Den har innløp mellom Værfjellodden i nordøst og Odden i sørvest. Like ved Værfjellodden går sidefjorden Sandfjorden nordover. Ved Odden i sør går Kuvika sørvestover. Innover i fjorden ligger bygda Langfjorden på østsida av fjorden. Det dypeste punktet i fjorden er 60 meter mellom Kråkneset og Gamneset. Ben Lear. Benjamin Lear (født 12. mai 1879 i Hamilton i Ontario i Canada, død 2. november 1966) var en amerikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Lear vant en olympisk bronsemedalje under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i feltritt, bak Sverige og Tyskland. Det amerikanske laget i feltritt var Lear på hesten «Poppy», John Montgomery på «Deceive», Guy Henry på «Chiswell» og Ephraim Graham på hesten «Connie». I den individuelle konkurransen i feltritt kom han på sjuende plass. Han var også med på det amerikanske laget som kom på fjerde plass i lagkonkurransen i sprangridning. Charles Foster. Charles William Foster Jr. (født 12. april 1828 i Tiffin, død 9. januar 1904 i Springfield) var en amerikansk bankmann og republikansk politiker, kjent som Ohios 35. guvernør i perioden 12. januar 1880 til 14. januar 1884 og landets 40. finansminister under presidenten Benjamin Harrison i perioden mellom 25. februar 1891 til 6. mars 1893. Foster ble født i Tiffin, men vokste opp i den vestre delen av Seneca County i småbyen Rome. Denne byen ble sammenslått med nabobyen Risdon i 1854 under navnet Fostoria til ære for Foster, som ble valgt til den nye byens første borgermester. I 1870 ble Foster valgt inn i representantenes hus, hvor han tjenestegjorde mellom 1871 til 1879. Han tapte omvalget i 1878, men ble valgt som guvernør i Ohio i 1880, en posisjon han hadde gjennom to terminer til 1884. I 1891 ble Foster utnevnt til finansminister av Benjamin Harrison etter at hans forgjenger William Windom hadde avgått ved døden. Han forble i denne stillingen frem til slutten av Harrison sin periode var over før han selv gikk av. Charles Foster døde den 9. januar 1904 i Springfield og ble gravlagt i sin hjemby Fostoria. Bernard Meyer. Bernard Meyer var en fransk rytter som deltok under OL 1912 i Stockholm. Meyer vant en olympisk sølvmedalje under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Sverige. Det franske laget besto av Michel Dufourt på hesten «Amazone», Jean Cariou på «Mignon», Meyer på «Allons-y» og Albert Seigner på hesten «Cocotte». Pierre Dufour d'Astafort. Pierre Dufour d'Astafort var en fransk rytter som deltok under OL 1912 i Stockholm. Dufourt vant en olympisk sølvmedalje under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Sverige. Det franske laget besto av Dufourt på hesten «Amazone», Jean Cariou på «Mignon», Bernard Meyer på «Allons-y» og Albert Seigner på hesten «Cocotte». Albert Seigner. Albert Seigner var en fransk rytter som deltok under OL 1912 i Stockholm. Seigner vant en olympisk sølvmedalje under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Sverige. Det franske laget besto av Michel Dufourt på hesten «Amazone», Jean Cariou på «Mignon», Bernard Meyer på «Allons-y» og Seigner på hesten «Cocotte». Bembidion fellmanni. "Bembidion fellmanni" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion fellmanni" finnes i nesten hele Europa, østover til Kirgisistan. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion fellmanni" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion fellmanni" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Lasse Hallström. Lasse Hallström (født 2. juni 1946) er en svensk filmregissør. Av hans mest kjente filmer finner vi blant annet "What´s Eating Gilbert Grape?", "Mitt liv som hund" og "Chocolat". Hallström har vært nominert til Oscar 3 ganger. Biografi. Det var faren, en amatørfilmskaper, som inspirerte Hallström til å jobbe med film, og allerede som tiåring lagde han en ti minutter lang thriller-film kalt «The Ghost Thief». I 1970 begynte han i lære som fjernsynsprodusent, og det var på denne tiden han ble spurt om å lage musikkvideoer for den svenske pop-gruppa ABBA, noe som ifølge dem selv bidro til gruppas popularitet. Dette resulterte også i filmen ' fra 1977. Hans første lange spillefilm "En kille og en tjej" kom ut i 1975, men det var først i 1985 med filmen "Mitt liv som hund" at han fikk internasjonal oppmerksomhet for sitt arbeide. Filmen skaffet ham en Oscarnominasjon for Beste regi og Beste adapterte manus. Suksessen førte til tilbud om å lage film i USA, og i 1993 regisserte han Johnny Depp og Leonardo DiCaprio i "What's Eating Gilbert Grape?". Filmen ble også et gjennombrudd for di Caprio som skuespiller. I 1999 ble han igjen nominert til Oscar, denne gangen for Beste Film med "Ciderhusreglerna", en adapsjon av John Irvings bok. Nominasjonen ble fulgt opp året etter med "Chocolat" med Johnny Depp og Juliette Binoche. Georg de Laval. Patrik Georg Fabian de Laval (født 16. april 1883, død 10. mars 1970) var en svensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker, 1912 i Stockholm. De Laval vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass i lagskytingen 50 meter militærpistol bak USA. De Laval kom på tredje plass i moderne femkamp bak sine landsmenn Gösta Lilliehöök og Gösta Åsbrink. Belgias politiske system. Belgia er et føderalt, parlamentarisk og representativt demokrati med en konstitusjonell monark som statsoverhode og en statsminister som regjeringssjef i et flerpartisystem. Utøvende makt ligger hos regjeringa. Den føderale lovgivende makta ligger både hos regjeringa og parlamentets to kamre, Senatet og Representantkammeret. Føderasjonen består av kulturelle og politiske samfunn, territorielle regioner, samt språksamfunn. Føderalisme. Belgias politiske institusjoner er komplekst sammensatte. Bakgrunnen for dette er behovet for å representere de viktigste kulturelle og politiske samfunnene. Særlig viktig her er motsetninga mellom landets to dominerende språkgrupper, de flamsktalende og de franskspråklige. Språklige og regionale motsetninger har vært hovedkonflikten i belgisk politikk de siste tiåra. Konflikten har vært så sentral at de mest sentrale politiske partiene har blitt delt i to. Før desentraliseringa starta på 1970-tallet, var den belgiske staten smidd etter fransk, napoleonsk merke, med en sterk sentralmakt. Den første større revisjonen kom i 1970, da det blei etablert tre kulturelle fellesskap (en flamsk, en fransk og en tysk) basert på språktilhørighet. I forbindelse med den andre reformen i 1980 fikk disse fellesskapene større ansvarsområder. Samtidig blei Flandern og Vallonia etablert som to særskilte regioner med geografisk styringsansvar. Den tredje reformen av 1988–1989 etablerte regionen Brussel som en tredje region, og de tre regionenes ansvarsområde blei igjen økt. En fjerde reform under statsminister Jean-Luc Dehaene i 1993 økte igjen regionenes og fellesskapenes ansvarsområder. Den belgiske konstitusjonens ordlyd definerte nå Belgia som en "føderal stat", og det blei innført direktevalg til regionenes og fellesskapenes parlament. De første valgene blei holdt den 21. mai 1995. Den føderale regjeringa. Den utøvende makta består av ministre og statssekretærer. Formelt sett blir ministrene utnevnt av kongen, men må ha Representantkammerets tillitt. I henhold til Belgias grunnlov må antallet flamsk- og fransktalende ministre være likt. Regjeringer i Belgia er nesten alltid koalisjoner. Siden 1919 har det bare vært "en" ettpartiregjering av betydning, i åra 1950-1954, da kristeligdemokratene satt med flertallet aleine. Ofte har det blitt danna overtallige regjeringer, altså med flere regjeringspartnere enn det som trengs for å oppnå flertall i parlamentet. Dette har sin bakgrunn i den sterke spilittelsen mellom ulike samfunnsgrupper i det belgiske samfunnet. Opprinnelig var religiøse og ideologiske skillelinjer viktigst. Det var en katolsk, en sosialistisk og en liberalistisk "pillar" eller "søyle". Etterhvert har imidlertid språkkonflikten splitta disse "søylene". Forhandlinger mellom de partipolitiske elitene preger systemet, tidligere hovedsakelig innenfor en konsosiert struktur, i dag også med utgangspunkt i de føderale politiske institusjonene. Regioner og samfunn. Det spesielle ved nedbygginga av den en gang så sterke sentralmakta i Belgia er at makta ikke bare flyttes nedover til mindre territorielle enheter, men også til språklig og kulturelt definerte fellesskap. Belgia er dermed et av få eksempler på land med elementer av "ikke-territoriell" føderalisme. Institusjonelt har dette ført til opprettelsen av tre regionforsamlinger (Flandern, Vallonia og Brussel) og to språkfellesskap (fransk og tysk). Oppgavene til det flamske språkfellesskapet ivaretas av den flamske regionforsamlinga. Det er direkte valg til de tre regionforsamlingene, og partisammensetningen i de enkelte regionforsamlingene avgjør sammensettinga av regionregjeringa. Språkforsamlingene i Vallonia og Brussel er valgt av regionforsamlingene, mens den tyske er direkte valgt. Lovgivende makt. Den lovgivende makta er delt mellom nasjonalt/føderalt nivå og samfunnene og regionene, avhengig av kompetanseområde. Det føderale parlamentet består altså av Senatet og Representantkammeret. Kammeret har 150 direkte valgte medlemmer, mens Senatet har 71 medlemmer, delvis direkte valgt, delvis indirekte valgt eller utpekt. Representantene velges hvert fjerde år med mindre det blir holdt nyvalg tidligere. Representantkammeret er, i likhet med de fleste underhus i moderne demokratier, det politisk sentrale. Regjeringa innsettes etter vedtak her og kan kastes gjennom et konstruktivt mistillitsforslag. Hver av de fem komponentene i det føderale parlamentet (Det flamske samfunn, det franskspråklige samfunn, det tyskspråklige samfunn, regionen Vallonia og regionen Brussel) har sitt eget direkte valgte råd eller parlament. Domstolene. Det juridiske systemet er basert på "Civil law" med opprinnelse i Code Napoléon. Domstolene har imidlertid spilt liten rolle i belgisk politikk og de har tradisjonelt ikke vurdert den konstitusjonelle holdbarheten av nye lover. Det har blitt overlatt til egne juridiske organer å vurdere dette før parlamentet behandler nye lovforslag. Valgordning. Den belgiske valgordninga er basert på forholdstallsvalg etter d'Hondts metode. Det er 11 valgdistrikter og en sperregrense på 5 prosent innen hvert distrikt. Partier. Etter 1970 har de mest sentrale politiske partiene blitt delt i to. De tre sentrale politiske familiene er de liberale, kristeligdemokratene og sosialistene. I tillegg har det dukka opp – og forsvunnet – flere partier for økt regionalt sjølstyre. Kristeligdemokratene var lenge dominerende i belgisk politikk. Fra 1944 fram til 1999 var det bare noen få år de ikke satt med regjeringsmakta. Fram til 1968 var kristeligdemokratene et helhetlig parti, CVP-PSC. Etter dette blei partiet splitta og kristeligdemokratene er i dag representert av Christen Democratisch en Vlaams i Flandern og Centre démocrate humaniste i Vallonia. Førstnevnte parti har i hele etterkrigstida vært det største av de to og har kontrollert nasjonale politiske nøkkelposisjoner. Sosialistene blei splitta etter språkgrenser i 1978. Parti Socialiste representerer den franskspråklige delen av Belgia, mens Socialisten en Progressieven Anders er det flamske sosialdemokratiske partiet. Førstnevnte har inntil nylig vært det største partiet Vallonia og har henta støtte fra arbeiderklassen og fra "ikke-praktiserende katolikker". Politisk har det vært mer tradisjonelt sosialistisk enn det flamske søsterpartiet. De liberale har vært den tredje, og minste, av de ideologiske hovedfamiliene i belgisk politikk. De liberale kjempa lenge for enhetsstaten, men blei splitta i 1970 etter at den flamske fløyen brøyt ut og danna et eget parti. I dag er de liberale representert med det flamske Vlaamse Liberalen en Democraten og det franskspråklige Mouvement Réformateur. I tillegg til de tre hovedgruppene av partier, finnes det også en rekke regionale/språklige partier. Det første av disse var Volksunie. Til å begynne med var dette partiet for separatisme, men gikk i løpet av 1970-tallet over til å støtte føderalisme. Dette fikk partiets nasjonalistiske høyrefløy til å forlate partiet og danne Vlaams Blok, et parti som ved valget 1991 blei større enn VU. I 2001 blei VU delt i to, – det separatistiske Nieuw-Vlaamse Alliantie og det føderalistiske Spirit. Nieuw-Vlaamse Alliantie (N-VA) jobber for en fredelig oppløsning av Belgia og har vært knytta til de flamske kristeligdemokratene (CD&V) i et valgteknisk samarbeid. Spirit, som seinere har skifta navn til VlaamsProgressieven, har på sin side inngått valgteknisk samarbeid med Socialisten en Progressieven Anders, noe som har fått den liberale delen av partiet å hoppe av og over til det flamske liberale partiet (VLD). Vlaams Blok var tilhengere av uavhengighet for Flandern og var en ledende kraft i den militante flamske bevegelsen. I 2004 blei partiet dømt for å bidra til rasisme. I stedet for å ta kampen mot det de oppfattet som en politisk dom valgte partiets ledere å legge ned partiet og opprette Vlaams Belang som et nytt parti som beholdt det gamle partiets program, med unntak av de delene som utgjorde grunnlaget for dommen mot det. I Vallonia har Front National hatt en viss suksess med antiimmigrantpolitikk. Belgia har også fått grønne partier. To slike partier, ett for hver region, sprang ut av miljøbevegelsen på 1970-tallet. Groen! (tidligere AGALEV) er det grønne partiet i den flamske delen av Belgia, mens Ecolo er søsterpartiet i den franskspråklige delen av landet. Bembidion gilvipes. "Bembidion gilvipes" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion gilvipes" finnes i Mellom-Europa, østover i Asia. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion gilvipes" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Den er 2,5-3 millimeter lang og skinnende blank (metallisk). Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion gilvipes" lever langs elvebredder og i fuktig skog med mose og blant råttnende organisk materiale. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Alexandro Munro. Alexander Munro (født 30. november 1870, død ukjent) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Munro vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget "Metropolitan Police "K" Division" som kom på tredje plass. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm var han med på det britiske laget "City of London Police" som tapte finalen til "Stockholm politiet". Joseph Dowler. Joseph Dowler (født 1. februar 1879, død 13. februar 1931) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Dowler vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget "Metropolitan Police "K" Division" som kom på tredje plass. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm var han med på det britiske laget "City of London Police" som tapte finalen til "Stockholm politiet". Mathias Hynes. Mathias Hynes (født 21. januar 1883, død 9. mars 1926) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Hynes vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget "City of London Police" som tapte finalen til "Stockholm politiet". Walter Chaffe. Walter Chaffe (født 2. april 1870, død 22. april 1918) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Chaffe vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget "Metropolitan Police "K" Division" som kom på tredje plass. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm var han med på det britiske laget "City of London Police" som tapte finalen til "Stockholm politiet". Slaget ved Doggerbank (1915). Slaget ved Doggerbank var et sjøslag som ble utkjempet ved Doggerbank i Nordsjøen den 24. januar 1915 under den første verdenskrig, mellom skvadroner fra den britiske flåten og Den tyske keiserlige flåte. Britene hadde fanget opp tysk radiokommunikasjon og hadde derigjennom fått kjennskap til hvor denne flåten befant seg. Da de ankom området fant de den tyske styrken der som forventet. Den større og raskere britiske styrken overrasket den tyske styrken som flyktet fra området, men ble tatt igjen av britene som beskjøt tyskerne med langtrekkende skyts. Den tyske motilden rammet og påførte det britiske flaggskipet store skader, noe som førte til at dette ble satt ut av aktiv tjeneste i lang tid etterpå. Kommunikasjonsvansker mellom de britiske fartøyene førte til at angrepet ved en feil ble avbrutt og de gjenværende tyske fartøyene klarte å komme seg unna og til havn. Siden de britiske tapene var langt mindre enn de tyske, sto britene fram som vinnere av slaget. Den tunge tyske krysseren SMS «Blücher» ble senket under slaget. Erfaringene fra slaget gjorde at begge parter endret både utstyr og handlingsprosedyrer som svar på de vanskelighetene de opplevde under slaget. Doggerbank Mohali (distrikt). Mohali eller Sahibzada Ajit Singh Nagar (punjabi: ਮੋਹਾਲੀ ਜ਼ਿਲਾ) er et distrikt i den indiske delstaten Punjab. Distriktets hovedstad er Mohali. Distriktet ble dannet i april 2006 av deler av Rupnagar og Patiala. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 842 i 2011 mot 785 i 2001. Bembidion grapii. "Bembidion grapii" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion grapii" finnes nord i Europa, østover i Asia. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion grapii" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion grapii" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Marie Kleivdal Kristiansen. Marie Kleivdal Kristiansen (født 15. april 1982) er en er en norsk flermedial kunstner (video, bildekunst). Hun er bosatt i London. Kristiansen kommer opprinnelig fra Ås i Akershus Hun er utdannet ved "Oslo fotokunst skole" i Oslo, Glasgow school of art and design (2004–2005), og Central St. Martins School of art and design 2005-2007, som er en del av University of the Arts London. Hun har stilt ut på bla. Ålesund kunstforening 2008, Seperatutstilling galleri A i januar 2008, Scope art fair London oktober 2008. Paul Berth. Paul Ludvig Laurits Berth (født 7. april 1890 i København, død 9. november 1969 i Gentofte) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Berth vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Norge med 7-0 og de slo Nederland med 4-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 2-4. Berth spilte alle tre kampene i OL-turneringen. Han spilte totalt 26 kamper med det danske landslaget og 14 som lagkaptein i perioden 1911–1922. Hjalmar Christoffersen. Hjalmar Johan Christoffersen (født 1. desember 1889 i København, død 28. desember 1966 i København) var en dansk fotballspiller som spilte for Boldklubben Frem og som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Christoffersen vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Norge med 7-0 og de slo Nederland med 4-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 2-4. Christoffersen spilte en kamp i OL-turneringen. Tarn Taran (distrikt). Tarn Taran (punjabi: ਤਰਨ ਤਾਰਨ ਸਾਹਿਬ, hindi: तरन तारन साहिब) er et distrikt i den indiske delstaten Punjab. Distriktets hovedstad er Tarn Taran. Distriktet ble dannet i 2006. Det er videre administrativt oppdelt i Tarn Taran, Khadoor Sahib og Patti, som tilsammen har 493 landsbyer. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 819 i 2011 mot 784 i 2001. Emil Jørgensen. Emil Ludvig Peter Jørgensen (født 7. februar 1882 i Gentofte, død 23. mars 1947 i Gentofte) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Jørgensen vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Norge med 7-0 og de slo Nederland med 4-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 2-4. Jørgensen spilte to kamper i OL-turneringen og scoret ett mål. Mølen naturreservat. Mølen sett fra nordvest mot sørøst. Til venstre sees noen små holmer umiddelbart ut fra nordspissen av øya, mens selve Mølen er skogkledt. Mølen naturreservat er et naturreservat i Hurum kommune i Buskerud, som utgjør øya Mølen. Arealet er 184 dekar, og reservatet ble opprettet 9. desember 1977. Mølen naturreservat er unikt for sin botaniske artsrikdom. Dette skyldes både det uvanlig varme klimaet og det faktum at øya steg opp av havet først for 5 000 år siden, og derfor har mye kalkstein over de dypere lagene som her er grunnfjell. Det er innslag av blant annet misteltein og andre sjeldne arter som lodnefiol og fingerlerkespore. Det kan være så mye som 400 plantearter på øya. Det er mye varmekjær lauvskog på øya med blant annet alm og lind, kombinert med et stort antall plantearter som trives i det varme klimaet. Av arter kan ellers nevnes sandrundbelg, slyngsøtvier, mørkkongslys, fuglevikke, øyentrøst, grøftesoleie, skaftmelde, strandmelde, linbendel, bergmynte, harekløver, strandkål, en stor bestand av lintorskemunn, samt dunkjempe, engforglemmegei, og en art av nattlysslekten. På østsiden av øya er det en stor koloni av sjøfugl, mens vestkysten har mye strandeng med kystnære markblomster. Det er en koloni av steinkobbe "(Phoca vitulina)" på Mølen og Tofteholmene litt lengre nord. Av fuglearter kan nevnes gråmåke og ærfugl i nord og øst, siland, gravand og storskarv. Sommerfugler krysser daglig over fra Hurumhalvøya sommerstid. Mølen har også mye fin rullesteinstrand med rullestein fra hele Østlandet som isen har avsatt her. Rahm Emanuel. Rahm Emanuel (født 29. november 1959 i Chicago i USA) er en amerikansk politiker fra Det demokratiske partiet. Han har siden 2003 vært representant for Illinois i Representantenes Hus i USA. 5. november 2008 ble Rahm Emanuel tilbudt stillingen som stabssjef i Det hvite hus av Barack Obama og takket ja til jobben dagen etterpå. Han tiltrådte 20. januar 2009, men trakk seg fra vervet i oktober 2010 for å stille som borgermesterkandidat i Chicago etter at Richard M. Daley gikk av med pensjon. Han ble valgt til borgermester 22. februar, og innsverget 16. mai 2011. Bakgrunn. Familiens opprinnelige navn var Auerbach, men familien skiftet etternavn fra Auerbach til Emanuel i 1933, etter fornavnet til Rahms onkel Emanuel Auerbach, som ble drept av arabere. Foreldrene møttes i Chicago i 1950-årene. Hans far, Benjamin Emanuel (født Benjamin Auerbach), er en barnelege født i Jerusalem; han var i sin tid med i Irgun, en militant sionistisk organisasjon aktiv under Det britiske Palestinamandatets tid. Hans mor, Martha Smulevitz, arbeidet som røntgentekniker og var datter av en lokal fagforeningsleder. Hun ble borgerrettsaktivist og var på et tidspunkt også eier av en rock-and-roll-klubb i Chicago-området. Rahm Emanuel har to brødre, Ezekiel og Ari, og en adoptivsøster; Shoshanna. Under gulfkrigen i 1991 var Emanuel tilknyttet den israelske hæren som sivil frivillig. Emanuels kone, Amy Rule, konverterte til jødedommen før de ble gift. De er begge medlemmer av Anshe Sholom B'nai Israel, en moderne ortodoks menighet. Paret har tre barn: sønnen Zachariah og døtrene Ilana og Leah. Rahm Emanuel har grunneksamen fra "Sarah Lawrence College" i Yonkers i New York i 1981 og mastereksamen i språk fra Northwestern University i 1985. Karakteren Josh Lyman i serien The West Wing skal være basert på Emanuel. Politisk karriere. Emanuel begynte sitt politiske engasjement i rettighetsarbeid i Chicago. Emanuel arbeidet for demokraten Paul Simons kampanje før senatorvalgene i 1984, og ble den nasjonale valgkampdirektøren for demokratenes kampanjekomite for kongressvalgene i 1988. Han har også arbeidet for borgermester Richard M. Daley i Chicago, og var deretter ansvarlig for kampanjekassen som "Director of Finance" i Bill Clintons kampanje i presidentvalget i USA 1992. Han arbeidet som rådgiver for president Clinton fra 1993 til 1998. Da Oslo-avtalen mellom Israel og PLO ble undertegnet utenfor Det hvite hus i 1993, var Emanuel ansvarlig for hele seremonien, inkludert koreografien av det berømte håndtrykket mellom Israels statsminister Yitzhak Rabin og PLO-leder Yassir Arafat. Etter perioden som rådgiver for Clinton, arbeidet Emanuel i investeringsbanken Wasserstein fra 1999 til 2002. Banken ble i 2001 en del av Dresdner Kleinwort-konsernet. Kongressmedlemmet Rod Blagojevich valgte i 2002 å stille til valg som guvernør i Illinois. Blagojevich ble ny guvernør i januar 2003 og Emanuel etterfulgte ham som medlem i Representantenes Hus. Som leder for "Democratic Congressional Campaign Committee" (DCCC) ledet Emanuel demokratenes vellykkede kampanje i kongressvalget i USA 2006 til den del som gjaldt Representantenes Hus. Politisk ståsted og innflytelse. Rahm Emanuel regnes som en sterk Israel-venn, og har kritisert president George W. Bush for at han ikke er israelvennlig nok. Da det ble klart at Obama ville utnevne ham til stabssjef, omtalte den israelske avisen "Maariv" ham som «vår mann i Det hvite hus». Den siste delen av kommentaren ble oppfattet som rasistisk mot arabere, og Rahm Emanuel bad selv om unnskyldning på vegne av sin familie for farens uttalelser. Ivar Lykke (fotballspiller). Ivar-Lykke Seidelin-Nielsen (født 7. mars 1889 i Frederiksberg i København, død 9. januar 1955 i Frederiksberg i København) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Lykke vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Norge med 7-0 og de slo Nederland med 4-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 2-4. Lykke spilte en kamp i OL-turneringen. Barnala (distrikt). Barnala (punjabi: ਬਰਨਾਲਾ ਜ਼ਿਲਾ) er et distrikt i den indiske delstaten Punjab. Distriktets hovedstad er Barnala. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 847 i 2011 mot 792 i 2001. Allround-VM på skøyter 1987, menn. Allround-VM på skøyter 1987, menn ble arrangert på Thialf stadion i Heerenveen, Nederland 14 og 15. februar 1987. Nikolaj Guljajev fra Sovjetunionen ble verdensmester. Sammenlagt. VM ble arrangert på Thialf stadion Kilder. VM 1987 Mølen (øy). Mølen sett fra nordvest mot sørøst. Til venstre sees noen små holmer umiddelbart ut fra nordspissen av øya, mens selve Mølen er skogkledt. Mølen er ei øy i Oslofjorden som tilhører Hurum kommune i Buskerud. Øya ligger like sør for Hurumlandet og utgjør østlig begrensning av havområdet Breiangen. Sør og sørvest for Mølen ligger Horten. Øya er orientert i lengderetningen sør-nord. Mølens areal er ca 200 dekar (0,2 km²), og øya er kommunalt regulert som friområde. Hele Mølen eksklusive et fortøyningsområde på ca 30 dekar med bryggeanlegg i sørvest, er dessuten siden 1977 regulert som naturvernområde – Mølen naturreservat. Naturen her har en sjeldent temperert kystøkologi med ørlige og i norsk forstand sjeldne plantearter. Mølen sett fra nord med Horten i bakgrunnen. Mølen har brygge for båtoppankring, og et mindre område i vest for oppslagning av telt, Største delen av øya er derimot vernet og med bruksforbud, her er det mulig å benytte et turstinett men ikke slå opp telt eller campe. Mølens historiske betydning kan ses av gravhaugen fra bronsealderen – den ligger midt oppe på øya og står i forbindelse med strategisk plasserte brondsrøyser inne på Hurumlandet og i vestfold. Mølen kan ha vært senter eller kanskje kultsted i et lokalt sjørike i denne delen av Oslofjorden. Mølen har et meget rikt fugleliv med barskog på østsiden, og lauvskog med mange plantearter på vestsiden, blant annet misteltein. Vernet av øya er basert på både flora og fugleliv. Poul Nielsen. Niels Poul «Tist» Nielsen (født 25. desember 1891 i København, død 9. august 1962 i København) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Nielsen vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Norge med 7-0 og de slo Nederland med 4-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 2-4. Nielsen spilte en kamp i OL-turneringen, semifinalen mot Nederland og han scoret et mål. Han debuterte på det danske landslaget i 1910 kun 18 år og 131 dager gammel. Han scoret hele 58 mål på sine 38 kamper i landslaget. Sophus Hansen. Sophus Peter Hansen (født 16. november 1889 i København, død 19. februar 1962 i København) var en dansk fotballspiller og fotballdommer i sin aktive karriere som spilte for Boldklubben Frem og deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Hansen vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han var målvakt på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Norge med 7-0 og de slo Nederland med 4-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 2-4. Han debuterte på det danske landslaget i 1911 og han spilte totalt 31 kamper på landslaget. Blåkors Ungdom. Blåkors Ungdom er ungdomsorganisasjonen til den felleskristne organisasjonen Blå Kors. Blåkors Ungdoms medlemmer ønsker å leve et liv uten rusmidler, men velger likevel å ikke ha så veldig mye fokus på alkohol og narkotika, da de mener det øker lysten til å prøve, i stedet for å virke forebyggende. Organisasjonen har 24 lokallag fordelt på åtte fylker. Speidere. Blåkors Ungdom har fem speidergrupper med til sammen ca. 250 speidere, som er organisert i Norges Speiderforbund. Speideraktivitetene er inndelt i fire områder; livskvalitet, friluftsliv, ferdigheter og samfunnsengasjement. Anthon Olsen. Ole Anthon Olsen (født 14. september 1889 i København, død 17. mars 1972 i Gentofte) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Olsen vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Norge med 7-0 og de slo Nederland med 4-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 2-4. Olsen spilte alle tre kampene i OL-turneringen og scoret sju mål. Han spilte totalt 16 kamper på landslaget og scoret 14 mål. Gravdalsryggen. Gravdalsryggen er et fjell i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1700 meter over havet og er det 755. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Axel Petersen. Axel Karl Petersen (født 10. desember 1887 i København, død 20. desember 1968 i København) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Petersen vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andre plass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Norge med 7-0 og de slo Nederland med 4-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 2-4. Petersen spilte en kamp i OL-turneringen, mot Norge. Han spilte totalt kun to kamper på landslaget. Galdene. Galdene er et fjell i Hol kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1700 meter over havet og er det 755. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Axel Thufason. Martin Axel Thufason (født 11. november 1889 i København, død 25. desember 1962 i Glostrup) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Thufason vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Norge med 7-0 og de slo Nederland med 4-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 2-4. Thufason spilte en kamp i OL-turneringen, finalen. Han spilte totalt kun to kamper på landslaget. Galdane. Galdane er en husmannsplass langs gamleveien fra Lærdalsøyri mot Borgund. Stedet er en gård som er rimelig bra bevart fra eldre tid, med laftehus, store steinmurer og bygninger som hørte til drift av gård på gammelt vis. Lendet er svært bratt, slik at man kan se hele stedet nede fra veien. Plassen ligger på motsatt side av elven i forhold til veien. Der er bygd ut stopp for de som vil se stedet. Lokalene blir i dag brukt til forskjellige, lokale kulturaktiviteter. Her kommer vinteren. «Her kommer vinteren» er en av de mest kjente låtene på plata "Frelst!" utgitt av den norske gruppa Jokke & Valentinerne i 1991 (Sonet i 1991). På denne plata, som var bandets fjerde, beskriver Joachim Nielsen på en halvsarkastisk måte blant annet hvordan vinteren kan befri norske mennesker fra samfunnsmessige og medieskapte krav om positivitet, sommerglede og optimisme. De som gjør seg til talsmann for en slik holdning omtaler Nielsen som «Peanøtthjerneforbundet». Søndre Sul. Søndre Sul er et fjell i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1700 meter over havet og er det 755. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Kvigtinden. Kvigtinden (samisk: Voenjelensnjurhtjie) er et fjell på grensa mellom Grane og Hattfjelldal kommuner i Nordland, midt i Børgefjell nasjonalpark. Det er det høyeste fjellet i nasjonalparken, men med sine 1699 meter over havet kommer det langt ned på lista over de høyeste fjell i Norge. Sortert etter primærfaktor kommer det på en 29. plass med 1160 meter. Flyulykken i Mexico by 2008. Politimenn på ulykkesstedet, med skadde bygninger i bakgrunnen Meksikansk politi vokter området. Bak dem kan det skimtes forbrendte bilvrak. Flyulykken i Mexico by 2008 inntraff den 4. november klokken 18:40 lokal tid da et småfly av typen Learjet 45 styrtet i Mexico by. Om bord på flyet var Mexicos innenriksminister Juan Camilo Mouriño samt tolv andre mennesker. Småflyet styrtet i den travle hovedgaten Avenida Reforma og det begynte å ta fyr i en rekke biler. Flystyrten har frem til den 5. november kostet 13 menneskeliv og 40 er skadet. Mouriño har vært med på å lede regjeringens kamp mot narkotikahandelen og like etter hendelsen ble det rettet mistanker om at flystyrten kunne ha vært utløst av en terroraksjon, men dette ble ikke bekreftet. Det ble umiddelbart satt igang en omfattende etterforskning for å få klarhet i årsaken til ulykken. Flyet tok av fra San Luis Potosí og var på vei mot Mexico by internasjonale lufthavn da det styrtet. Karin Moe. Karin Helga Moe (født 3. desember 1945) er en norsk forfatter og litteraturkritiker, bosatt i Veavågen på Karmøy. Moe skriver dikt, prosa og sjangeroverskridende tekster; hun er blitt beskrevet som «den forfatteren som i størst grad synes å realisere en avantgardistisk praksis som overskrider så vel sosiale som estetiske grenser.» Hun mottok Mads Wiel Nygaards legat for 1990, og har også mottatt Dalgards kritikarpris. Gipsplate. Gipsplater produseres både for utvendig og innvendig bruk. Platene består av en gipskjerne som er omsluttet av kartong. Gips er et dødt materiale som ikke krymper eller sveller ved varierende luftfuktighet. De egner seg derfor godt som underlag for tapeter, fliser og maling. Platene er lette å bearbeide (kappe og forme), Gipsplater leveres i mange formater. 90 eller 120 cm bredde og lengder fra 240 til 360 cm. Gipsplater leveres i tykkelser fr 6mm til 15 mm. Gips er et naturprodukt og det tilsettes ikke limstoffer i produksjonen av platene. Gipsplater er derfor et svært miljøvennlig produkt. Gipsplater finnes i mange varianter. Det er egne plater til høye brannbelastninger og det er egne gipsplater til våtrom humidboard. Gips har også den egenskapen at det får bart stål til å ruste. Man må derfor bare bruke skruer eller spiker som er spesielt beregna på festing av gipsplater, eller galvaniserte produkter. Gipsplater til utvendig bruk (GU-x) er 9mm tykke. Gipskjernen er tilsatt voks, og pappen rundt er også behandlet for å tåle fukt. De har ved riktig montering vindtettings- og avstivingseffekt som kreves i forskiftene, og er i tillegg brannbestandige. GU-x plater må aldri brukes innvendig. Behandlinga av pappen for at den skal tåle fukt, vil gjøre det vanskelig å få lim eller maling til å sitte. De mest vanlige bruksområdene for innvendige gipsplater (13mm tykke) er som underlag for flislegging på våtrom, og som skillevegger mellom boenheter i rekkehus, der det både stilles krav om brannmotstand, og gode lydegenskaper. Gipsplater på vegg og i tak skal skrues med egnede skruer. Ved oppfukting lar gipsplater seg forme til krumme flater, og de beholder den nye formen når de tørker. I Norge har Norgips produsert gipsplater siden 1965 (Drammen), og i 1990 startet Gyproc en fabrikk i Fredrikstad. Graveggi. Graveggi er et fjell i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1699 moh og er det 764. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Sørøstre Graveggi er en annen topp med en høyde på 1660 moh, som er den 944. høyeste fjelltoppen i landet. Airdrieonians FC. Airdrieonians Football Club var en skotsk fotballklubb fra byen Airdrie i North Lanarkshire. Klubben gikk konkurs i 2002 og ble etterfulgt av den nye klubben Airdrie United. Airdrieonians' siste hjemmebane var Excelsior Stadium (også kalt New Broomfield). Historie. Airdrieonians ble stiftet i 1878 som Excelsior Football Club. To år etter skiftet klubben navn til Airdrieonians Football Club. I 1892 tok klubben i bruk Broomfield Park som hjemmebane, og to år etter ble de valgt inn i Scottish Football League (Division 2). De rykket opp i Division 1 i 1903, og etablerte seg raskt i divisjonen. Klubbens beste periode var mellom 1922 og 1926, da de ble nummer 2 i ligaen fire år på rad. I 1924 vant de også cupen, med 2-0 mot Hibernian i finalen. I mai 1925 dro for øvrig Airdrieonians til Norge og Sverige, og spilte til sammen 5 kamper mot lokale lag. Airdrieonians rykket ned i Division 2 i 1936. Med unntak av et par sesonger spilte klubben fast i øverste divisjon igjen mellom 1950 og 1973, men med mer beskjedne plasseringer enn de hadde på midten av 1920-tallet. Etter nedrykket i 1973 fikk klubben bare noen spredte sesonger i øverste divisjon. De nådde imidlertid cupfinalen i 1975 (1-3 mot Celtic), og igjen i 1992 (1-2 mot Rangers) og 1995 (0-1 mot Celtic). Airdrieonians rykket ned fra Premier Division (nivå 1) siste gang i 1993. Klubben flyttet i 1994 fra Broomfield Park, og leide Clydes bane Broadwood Stadium i Cumbernauld mens de planla og bygde et nytt stadion. Airdrieonians' nye bane Excelsior Stadium ble tatt i bruk i 1998. Våren 2002 gikk Airdrieonians konkurs på grunn av stor gjeld. Dette var første gang siden Third Lanark i 1967 at en skotsk ligaklubb gikk konkurs. En av klubbens tilhengere, Jim Ballantyne, stiftet raskt en ny klubb, Airdrie United, med siktemål å overta ligaplassen til den konkursrammede klubben. Men ligaen valgte i stedet inn Gretna FC. Til slutt kjøpte Airdrie Uniteds eiere opp ligaklubben Clydebank FC, flyttet hele klubben til Airdrie og omdøpte den til Airdrie United. Nye Airdrie United tok over Clydebanks plass i ligaen og startet i Second Division (nivå 3) høsten 2002, mens Clydebank FC ble nystartet på lavere, regionalt nivå året etter. Bolhovdskarvet. Bolhovdskarvet er et fjell i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1699 meter over havet og er det 764. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Juan Camilo Mouriño. Juan Camilo Mouriño (født 1. august 1971, død 4. november 2008) var Mexicos innenriksminister og representerte partiet Partido Acción Nacional. Han var innenriksminister fra den 16. januar 2008 og frem til han ble drept i en flystyrt i Mexico by den 4. november samme år. Sponghøi. Sponghøi er et fjell i Skjåk kommune i Oppland. Det har en høyde på 1698 meter over havet og er det 773. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Tsar-Russland. Det russiske tsardømmet (russisk Царство Русское – "Tsarstvo Russkoje") er det offisielle navnet på den russiske staten i tiden fra da Ivan IV tok tittelen tsar (keiser) i 1547 til Peter den store grunnla Det russiske keiserdømmet i 1721. Opphav. På 1500-tallet hadde den russiske herskeren stått opp som en mektig, autokratisk person, en tsar. Med dette viste han at han så på seg selv på lik linje med keiseren av Østromerriket eller den mongolske khanen. Etter Ivan III giftet seg med Sofia Paleologa, niesen til den siste keiseren av Østromerriket, tok hoffet i Moskva opp østromerske skikker, ritualer, titler og emblemer, som den tohodede ørnen, som fremdeles er en del av det russiske riksvåpenet. Ivan den grusomme. Under Ivan IV (regjerte 1533–1584) fikk tsaren ubegrenset makt. Ivan IV ble kronet til tsar og dermed anerkjent av kirken som keiser. Theofilos av Pskov hevdet at siden Konstantinopel hadde falt til Det osmanske riket i 1453 var den russiske tsaren den eneste rettmessige ortodokse herskeren og at Moskva var «Det tredje Roma», siden han var den siste etterfølgeren til Roma og Konstantinopel, senter for kristendom i tidligere perioder. Denne tanken var en del av selvbildet til Russland de neste århundrene. Ivan IV tok tsarens autokratiske makt til nye høyder og han ble kjent som den grusomme (russisk "gorznyj", «tordnende»). Ivan viste farene ved å la en mentalt ustabil person styre en stat, og selv om han tilsynelatende var intelligent og handlekraftig, led han av paranoia og depresjoner, og han ble kjent for sine ekstremt voldelige handlinger. Ivan IV ble storfyrste av Moskva i 1533, bare tre år gammel, og tok over tronen i 1547. Kroningen av Ivan som tsar var inspirert av de omstendelige kroningsprosessene av de østromerske keiserne. Assistert av en gruppe bojarar, startet Ivan en rekke nyttige reformer. I 1550-årene innførte han en ny lovsamling, omorganiserte militæret og det lokale styret. Russland var stadig i kriger og erobret stadig nye landområder. Ivan slo og annekterte Kazan-khanatet ved Volga i 1552 og senere Astrakhan-khanatet, der Volga munner ut i Kaspihavet. Disse seierne omformet Russland til den multietniske og multireligiøse staten den fortsatt er i dag. Tsaren kontrollerte nå områdene langs hele Volga og fikk tilgang til Sentral-Asia. Utvidelsen nordvestover mot Østersjøen viste seg å bli langt vanskeligere. I 1558 invaderte Ivan Livland og havnet således ut i en 25 år lang krig mot Det polsk-litauiske samveldet, Sverige og Danmark-Norge. Trass i noe suksess, ble Ivans styrker presset tilbake og nasjonen klarte ikke å befeste posisjonen ved Østersjøen. Samtidig prøvde Devlet I Giray av Krim-khanatet å utnytte denne krigen, og samla sammen så mange som 120 000 ryttere som han raserte Moskva-regionen med frem til slaget ved Molodi, som sette en stopper for disse invasjonene. I tiårene etter ble likevel de sørlige grenseområdene stadig plyndret av Nogajhorden og Krim-khanatet, som tok de lokale innbyggerne med seg som slaver. Disse krigene slet på Russland. Opritsjnina og urotiden. Sent i 1550-årene utviklet Ivan en fiendtlig holdning til rådgiverne sine, regjeringen og bojarene. I 1565 valgte han å dele Russland i to deler: hans private domene (eller opritsjnina) og et offentlig område (eller zemsjtsjina). Ivan valgte seg ut de mest velstående og viktigste distriktene i Russland som sitt eget domene, og her gikk han til angrep på bojarene, handelsmennene og også vanlige folk, tok livet av enkelte og konfiskerte landområdene og eiendelene deres. Slik begynte et tiår med terror i Russland som enda med massakren i Novgorod i 1570. Som følge av denne politikken brøt Ivan ned den økonomiske og politiske makten til de fremste bojarfamiliene, og slik ødela han personene som hadde bygd opp Russland og som var best i stand til å styre landet. Handelen forsvant og bøndene, som ble møtt med økte skatter og voldstrusler, valgte å flytte fra Russland. I 1572 avskaffet Ivan omsider praksisen med opritsjninaen, men politikken hadde ført landet ut i uføre. Ivans politikk la derfor grunnlaget for perioden i russisk historie kjent som Den store urotiden. Ivan IV ble etterfulgt av sønnen Fjodor, som var mentalt tilbakestående. Det egentlige styret hadde derfor Fjodors svoger, bojaren Boris Godunov, som er kjent for å ha avskaffet Jurijdagen, den eneste gongen i året da livegne kunne flytte fra en landeier til en annen. Den kanskje viktigste hendelsen under Fjodor var opprettelsen av patriarkatet i Moskva i 1589, som skapte den helt selvstendige og fraskilte russisk-ortodokse kirken. I 1598 døde Fjodor uten arvinger og gjorde med det slutt på Rurik-dynastiet. Boris Godunov kalte så inn til en "Zemskij Sobor", en nasjonalforsamling av bojarer, kirkeledere og borgerlige, som utropte ham til tsar, selv om forskjellige bojarfraksjoner nektet å anerkjenne denne avgjørelsen. Feilslåtte avlinger førte til den russiske hungersnøden i 1601-1603 og i denne perioden dukket en mann opp som hevdet å være Tsarevitsj Demetrius, Ivan IVs sønn som døde i 1591. Denne tronpretendenten ble kjent som Falske Dmitrij I. Han fikk støtte i Polen og marsjerte til Moskva, samlet støtte hos bojarene og andre personer på veien. Historikere mener at Godunov trolig hadde klart seg gjennom denne krisen om han ikke hadde dødd i 1605. Den falske Dimitrij I kom til Moskva og ble kronet til tsar samme år, etterfulgt av mordet på Tsar Fjodor II, Godunovs sønn. Russland gikk så inn i en periode der kaos fremdeles hersket, en periode kjens som "Den store urotiden" (Смутное Время). Hverken bojarer eller andre borgere klarte å ta fra tsaren makten, blant annet fordi bojarene kjempet seg i mellom for å ta over trona og fordi fiendtlige styrker okkuperte Kreml. I urotiden oppstod det en borgerkrig, som ble gjort verre av at forskjellige bojarfraksjoner kjempet seg i mellom om å ta over tronen, at Polen og Sverige blandet seg inn, og en særdeles stor misnøye hos folket. Falske Dimitrij I og den polske garnisonen hans ble styrtet og en bojar, Vasilij Sjujskij ble utropt til tsar i 1606. I et forsøk på å holde på tronen allierte Sjujskij seg med svenskene og startet den ingermanlandske krigen med Sverige. Falske Dimitrij II allierte seg med Polen og slo seg ned utenfor Moskvas bymurer der han sette opp et falskt hoff i landsbyen Tusjino. I 1609 blandet Polen seg offisielt inn i affærene til Russland, fanget Sjujskij og okkuperte Kreml. En gruppe russiske bojarer signerte i 1610 en fredsavtale og anerkjente Władysław IV Vasa, sønn av den polske kongen Sigismund III Vasa, som tsar. I 1611 dukket Falske Dmitrij III opp i de svenskokkuperte områdene, men ble raskt pågrepet og henrettet. Det polske nærværet startet en ny patriotisme hos russerne og en frivillig hær, finansiert av handelsmennene Stroganov og velsignet av den ortodokse kirken, ble dannet i Nizhnij Novgorod og under ledelse av fyrst Dmitrij Pozjarskij og Kuzma Minin drev den russiske hæren polakkene ut av Kreml. I 1614 erklærte en zemskij sobor bojaren Mikhail Romanov som tsar, og startet med det den 300 år lange regjeringstiden til Romanov-familien. Romanov. De store fiendene til Russland, Polen og Sverige, havnet på denne tiden i krig med hverandre, noe som gav Russland mulighet til å slutte fred med Sverige i 1617. Den polsk-moskovittiske krigen sluttet med Deulinoavtalen i 1618, og Polen og Litauen fikk tilbake kontrollen over områder, inkludert Smolensk, som Storhertugdømmet Litauen hadde tapt i 1509. De første Romanov-tsarene var svake herskere. Under Mikhail var de statlege affærene styrt av faren, Filaret, som i 1619 ble patriark i den ortodokse kirken. Senere støttet Mikhails sønn, Aleksej (r. 1645-1676) seg til bojaren Boris Morozov, som styrte landet for ham. Morozov misbrukte sin posisjon og utnyttet folket, og i 1648 ble han bortvist av Aleksej etter saltopprøret i Moskva. Etter Smolenskkrigen, et mislykket forsøk på å ta tilbake Smolensk fra Polen i 1632, sluttet Russland fred med Polen i 1634. Den polske kongen Wladyslaw IV, sønn og etterkommer av Sigismund III Vasa som bojarene hadde valg til tsar av Russland under urotiden, sa fra seg alle krav til tittelen i fredsavtalen. Lovendringene i 1649. Autokratiet overlevde urotiden med svake og korrupte tsarer på grunn av myndighetenes sterke, sentrale byråkrati. På 1600-tallet ble byråkratiet kraftig utvidet og tallet på departement ("prikazy"; entall "prikaz") økte fra 22 i 1613 til 80 rundt 1650. Ofte dekket departementene overlappende og motstridende områder, men sentralmyndighetene klarte slik å få kontroll over og regulere alle samfunnsgrupper, samt handel, produksjon og til og med den ortodokse kirken. Sobornoje Ulozjenije, en omfattende lovsamling, ble innført i 1649. På denne tiden hadde bojarene slått seg sammen med den nye eliten og dannet et nytt adelskap kalt dvorjanstvo. Både den gamle og nye adelen hadde obligatorisk tjeneste i statsapparatet, hovedsakelig i militæret på grunn av stadige kriger langs grensene i syd og vest, og angrep fra nomadene. Til gjengjeld fikk adelen land og bønder. Staten sanksjonerte fullt ut livegenskap og bønder som rømte ble statsflyktninger. Godseierne hadde fullstendig kontroll over bøndene sine. Bønder som levde på statseid land ble ikke regnet som livegne. De ble organisert i kommuner som var ansvarlege for skatter og andre forpliktelser. Som de livegne bøndene måtte disse statsbøndene holde seg til landområdene de hadde fått. Handelsmenn og håndverkere fra middelklassen ble skattlagt, og som de livegne bøndene hadde de ikke lov å flytte på seg. Den nye loven med økte skatter og reguleringer førte til at misnøyen som hadde ulmet siden urotiden ble skjerpet. I 1650- og 1660-årene økte talet på bønder som rømte dramatisk. Et populært område som mange rømte til var området rundt elva Don, der don-kosakkene holdt til. Et stort opprør fant sted i Volga-regionen i 1670 og 1671. Stenka Razin, en kosakk fra Don-regionen, ledet et opprør som førte sammen rike kosakker og livegne bønder på flukt. Det uventede opprøret sveipet oppover Volgadalen og truet selve Moskva. Troppene til tsaren klarte til slutt å slå tilbake opprørerne etter at de hadde okkupert store byer langs Volga. Razin ble offentlig torturert og henrettet. Tilegnelsen av Ukraina. Russland fortsatte å vokse utover 1600-tallet. I sydvest tok de østlege område av Ukraina, som hadde vært under polsk-litauisk styre. Zaporozjia-kosakkane, krigere som levde i grenseområdene mellom Polen, Russland og krim-tatarene, hadde tjenestegjort i den polske hæren som leiesoldater, men ble forble selvstendige og gjorde flere opprør mot polakkene. I 1648 slo bøndene i Ukraina seg sammen med kosakkene under Khmelnytskij-opprøret, på grunn av undertrykkingen fra polakkene. I starten var ukrainerne allierte med krim-tatarene, som bidro til å styrte det polske styret. Polakkene overtalte tatarene til å skifte side, og ukrainerne trengte da militær støtte for å holde på posisjonen sin. I 1654 tilbød den ukrainske lederen Bogdan Khmelnytskij Ukraina som et protektorat under den russiske tsaren Aleksej I. Aleksej tok i mot tilbudet, som ble ratifisert med Perejaslav-traktaten. Dette førte til krig mellom Russland og Polen. Andrusovo-traktaten, som gjorde slutt på krigen i 1667, delte Ukraina langs elva Dnepr, den vestlege delen kalt Ukraina på den høyre bredden ble underlagt Polen, og de østlige delene, eller Ukraina på den venstre bredden ble det kosakkiske Hetmanatet, et selvstyrt område underlagt tsaren. Raskol - det russiske skismaet. Da Russland utvidet sine områder sydvestover fikk dette uante konsekvenser. De fleste ukrainerne var ortodokse, men de nære kontaktene til de romersk-katolske og den polske motreformasjonen, førte dem i kontakt med vestlege intellektuelle strømninger. Den russisk-ortodokse kirken oppdaget at isolasjonen deres fra Konstantinopel hadde ført til liturgiske variasjoner og praksiser. Den russisk-ortodokse patriarken Nikon ønsket å føre de russiske tekstene i samsvar med de opprinnelige gresk tekstene, men møtte hard motstand hos mange russere som så på dette som utenlandsk inntrenging eller til og med djevelens verk. Da den ortodokse kirken tvang gjennom reformene oppstod det et skisma i 1667. De som ikke aksepterte reformene ble kalt de gammeltroende. Disse ble offisielt erklært for kjettere og ble forfulgt av både kirken og staten. Den fremste personen av de gammeltroende, erkepresten Abbacum, ble brent på stake. Delingen ble så permanent, og mange handelsmenn og bønder slo seg sammen med de gammeltroende. Tsaren følte også innflytelsen fra Ukraina og vesten, og gjennom Kiev kom nye impulser innen barokken i arkitektur, litteratur og kunst. Andre mer direkte kanaler til vesten gjorde at den internasjonale handelen økte og flere utlendinger kom til Russland. Tsaren fattet interesse for den mer avanserte teknologien i vesten, særlig innen militært utstyr. Mot slutten av 1600-talet hadde innflytelsen fra Ukraina, Polen og Vest-Europa tatt over for den russiske kulturen og banet vei for mer radikale endringer. Erobringen av Sibir. Russland utvidet landområdet sitt østover og møtte relativt lite motstand. I 1581 leide handelsfamilien Stroganov, som dreiv med pelshandel, kosakklederen Jermak Timofejevitsj, for å føre en ekspedisjon inn i de vestlige delene av Sibir. Jermak slo Sibir-khanatet og erklærte områdene vest for Ob og Irtysj for russiske. Fra baser som Mangazeja presset handelsmenn og utforskere på østover fra Ob til Jenisej, så videre til Lena og helt til kysten av Stillehavet. I 1648 åpnet kosakken Semjon Dezjnov en passasje mellom Amerika og Asia. På midten av 1600-talet nådde russerne elven Amur, i utkanten av Det kinesiske keiserriket. Etter en periode med strid med Qing-dynastiet sluttet Russland fred med Kina i 1689. Med Nertsjinsk-traktaten avsto Russland sine krav på Amurdalen, men fikk tilgang til områdene øst for Bajkalsjøen og handelsruten til Beijing. Freden med Kina skjedde samtidig med at russerne nådde Stillehavet på midten av 1600-tallet. Vilhelm Wolfhagen. Vilhelm «Wolle» Wolfhagen (født 11. november 1889 i København, død 5. juli 1958 i Frederikshavn) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Wolfhagen vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Frankrike II med 9-0 og de slo Frankrike I med hele 17-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 0-2. Wolfhagen scoret åtte mål i OL-turneringen, fire i den første kampen og fire i semifinalen. Wolfhagen vant sin andre olympiske sølvmedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Norge med 7-0 og de slo Nederland med 4-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 2-4. Wolfhagen scoret ett mål i OL-turneringen. Wolfhagen spilte totalt 18 kamper på det danske landslaget i perioden 1908–1911 og scoret 14 mål. Jektefjorden. Jektefjorden er en arm av Galtefjorden på Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Den er 1,4 km lang, og går i nordøstlig retning fra innløpet sør for Flatøya til fjordbotnen. Fjordens største dybde er 14 meter, men ved innløpet er den bare 4 meter dyp. Det er ingen bosetning ved Jektefjorden. Franz Gockel. Franz Gockel (født 30. desember 1925 i Niederense, død 22. november 2005 i Rhynern ved Hamm) var en tysk soldat som overlevde D-dagen (6. juni 1944). Senere i livet er Gockel kjent for sitt langvarige arbeid for forsoning mellom de tidligere krigsmotstanderne. For denne fredsinnsatsen er han tildelt Bundesverdienstkreuz. Etter krigen tok Gockel opp igjen arbeidet som taktekker i familiebedriften. Levnetsløp. Gockel, hvis far også het Franz Gockel, var eldste sønn i en taktekkerfamilie med syv barn. I Rhynern begynte han som 14-åring i taktekkerlære. I 1943 ble han innkalt til militæret og ble etter rekruttskole beordret til Normandie. Glockel var maskingeværskytter i 726. Infanteriregiment i 352. Infanteridivisjon på det avsnittet som de allierte betegnet som Omaha Beach under landgangen på D-dagen. Motstandsrede 62 lå mellom avsnittene "Easy Red" og "Fox Green" ved Colleville-sur-Mer. Sammen med Gockel var Hans Warnecke, Heinrich Severloh og ytterligere to tyske soldater. Disse overlevde og ble tatt til fange av amerikanerne. Ca kl 14.00 fikk Glockel et skudd i den venstre hånden og ble stridsudyktig. Han tok seg frem til kompanibunkeren i Colleville og ble overført til et lasarett i Balleroy, deretter tilbake til Tyskland. Franz Gockel fortrengte sine opplevelser i Normandie, gikk tilbake til taktekkerarbeidet og fullførte i 1950 sin utdannelse som taktekkemester. 18 år senere overtok han familiebedriften og bygde denne videre ut. Han hadde en rekke verv, bl.a. som «Obermeister» – leder for det lokale håndverkerlauget. For å bearbeide sine inntrykk fra krigen, reiste Franz Gockel i 1958 tilbake til Normandie og kontaktet en fransk familie som han kjente fra tjenestetiden. De ønsket ham hjertelig velkommen! I Colleville ble han også mottatt av borgermesteren. dette ledet til at Gockel engasjerte seg i et arbeid for tysk-fransk og tysk-amerikansk forsoning. Med invitasjon fra flere amerikanske veteranforeninger reiste han en rekke ganger til USA og hadde brevutveksling med tidligere amerikanske GI som overlevde landgangen på Omaha Beach. Nesten hvert eneste år deltok han i minnefeiringen den 6. juni i Normandie. For sitt utrettelige arbeide ble Gockel utnevnt til æresborger av Colleville og mottok det tyske Bundesverdienstkreuz for sitt arbeide samt flere europeiske utmerkelser. I en rekke produksjoner for ZDF fortalte han om sine opplevelser kort tid før han døde. Hans helse forverret seg i 2005 og han døde i en alder av 79 år i november av diabetes. Skorpetindene. Skorpetinden er et fjell i Hol kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1698 meter over havet og er det 773. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Lille Kvalfjorden. Lille Kvalfjorden (nordsamisk: "Geavlavuotna") er en fjord på Stjernøya i Alta kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 2 km sørover til gården Lille Kvalfjord ved fjordbotnen. Den har innløp mellom Stokkandnes i nordvest og Torbenes i sørøst. Fjorden har ikke vegforbindelse til resten av øya. Store Kvalfjorden. Store Kvalfjorden (nordsamisk: "Bossovuotna") er en fjord på Stjernøya i Alta kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 2,5 km sørvestover til bygda Store Kvalfjord i fjordbotnen. Den har innløp mellom Nordmannsnes i vest og Lille Mjånes i øst. På østsida av fjorden ligger gården Bia. Charles Buchwald. Charles von Buchwald (født 22. oktober 1880 i Bjerringbro, død 19. november 1951 i Hørsholm) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Buchwald vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andre plass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Frankrike II med 9-0 og de slo Frankrike I med hele 17-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 0-2. Buchwald spilte alle tre kampene i OL-turneringen. Buchwald vant sin andre olympiske sølvmedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andre plass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Norge med 7-0 og de slo Nederland med 4-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 2-4. Buchwald spilte alle tre kampene i turneringen. Buchwald spilte også på det danske laget som vant fotballturnering under Ekstralekene 1906 i Athen. Lille Kjerringfjorden. Lille Kjerringfjorden (nordsamisk: "Unna Várjevuonaš") er en fjord på Stjernøya i Hasvik kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 4 km sørover til Kjerringfjordbotn. Den har innløp mellom Lille Kjerringfjordneset i vest og Store Kjerringfjordneset i øst. Det er ingen bosetning ved fjorden. Lille Kjerringfjordfjellet ligger på vestsida av fjorden og har en høyde på 900 moh, mens Store Kjerringfjordfjellet på østsida er på 751 moh. Store Kjerringfjorden. Store Kjerringfjorden (nordsamisk: "Stuora Várjevuotna") er en fjord på Stjernøya i Alta kommune i Finnmark. Den strekker seg 7,5 km sørover til Store Kjerringfjordbotn, fra innløpet mellom Store Kjerringfjordneset i vest og Vardenes i øst. Det er ingen bosetninger ved fjorden. På vestsida ligger Store Kjerringfjordfjellet med fjelltoppen Kjerringa på 950 moh. På østsida er Láttovarri det høyeste fjellet med 710 moh. Vivakulen. Vivakulen er en brearm på nordøstsiden av Jostedalsbreen i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det høyete punktet ligger på 1696 meter over havet og dette er den 779. høyeste fjelltoppen i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Harald Hansen. Harald Hansen (født 14. mars 1884 i København, død 10. mai 1927 i Aarhus) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Hansen vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Frankrike II med 9-0 og slo Frankrike I med hele 17-1 i semifinalen. I finalen tapte Danmark til Storbritannia med 0-2. Hansen spilte alle tre kampene i OL-turneringen. Hansen vant sin andre olympiske sølvmedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andre plass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Norge med 7-0 og slo Nederland med 4-1 i semifinalen. I finalen ble det tap for Storbritannia med 2-4. Hansen spilte alle tre kampene i turneringen og scoret ett mål mot Nederland. Verneområder i Østfold. Verneområder i Østfold er ei liste over naturverneområder, vernetype, vernedato og verneomfang (målt i dekar) som finnes i Østfold fylke. Lista er sortert alfabetisk innenfor hver kommune, mens kommunerekkefølgen er i henhold til kommunenummerene. Noter. Flere av verneområdene går på tvers av kommunegrensene og opptrer derfor flere enn en gang i listen. Noen av verneområdene går også på tvers av fylkesgrensene og kan derfor opptre på andre fylkeslister enn denne. Vernearealet som er oppgitt gjelder for hele det verna området, også når områdene går på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Arealet kan derfor ikke uten videre legges sammen for hver enkelt kommune eller fylket som sådan. Islandsk film. Islandsk film referer til de filmer som blir innspilt på Island, på islandsk språk, av islandske regissører eller på andre måter er knyttet til filmproduksjonen på Island. Island har en kort filmhistorie i forhold til andre nordiske land, men er ikke den minste nasjonen når det kommer til antall filmer produsert per innbygger. Island produserer gjennomsnittlig tre filmer hvert år, som er mye med tanke på at øya har knapt 304 000 innbyggere. I de senere år har islandsk film fått flere priser på filmfestivaler, blant annet Den islandske filmfestivalen, Cannes-festivalen og flere andre. Regissører som Friðrik Þór Friðriksson, Þráinn Bertelsson, Hrafn Gunnlaugsson, Ágúst Guðmundsson og Kristín Jóhannesdóttir har oppnådd suksess med sine filmer og vunnet priser på slike festivaler. Pionertiden. Den islandske filmhistorien begynte forsiktig i 1906 med en tre minutter lang dokumentar som ble filmet på Island av dansken Alfred Lind. Samme året fikk Island sin første kino i Reykjavik. Senere lagde svensken Victor Sjøstrøm filmen "Berg-Ejvind och hans hustru" i 1918. Denne filmen var basert på et manus av den islandske forfatteren Jóhann Sigurjónsson. Filmen ble filmet i Sverige, men Norden ble oppmerksomme på den islandske filmkulturen. Det kom ikke noen langfilm fra Island før i 1979, men det var allikevel en rekke kortfilmer som var produsert før dette. En av disse var blant annet Islands første lydfilm med tale "Milli fjalls og fjöru" (1949). Filmen ble laget av gamle filmruller fra 1924 og restaurert av Loftur Guðmundsson, Oscar Gíslason og Ásgeir Long. Ekspandering og utfordringer. En av de viktigste aktørene i islandsk film, Friðrik Þór Friðriksson, fotografert i 2007 På slutten av 1970-tallet skjedde det en del forandringer i den islandske filmindustrien. For eksempel ble den første filmfestivalen på Island arrangert i 1978, der to av Islands viktigste regissører; Friðrik Þór Friðriksson og Hrafn Gunnlaugsson fikk for første gang vise frem sine egne filmer. I 1979 ble det islandske filmfondet opprettet, fondet hadde et budsjett på 300 000 islandske kroner. Filmfondet har et drøyt dusin ansatte, og er et av de viktigste organene i islandsk film. Det øverste styret består av fem personer og velges for en fire års periode. Hvilke filmer som skal få produksjonssubsidier bestemmes av et råd på tre personer. Disse tre ansettes for ett år av gangen. Direktøren og det øverste styret har dermed ingen reell makt, men kan hjelpe med å samle inn ekstra bidrag til filmen for regissøren. Flere av de som har sittet i styret har også selv laget film og TV-programmer senere. Knútur Hallsson, Guðbrandur Gíslason, Þorsteinn Jónsson og Bryndís Schram er noen av dem. På begynnelsen av 1980-tallet oppstod det imidlertid noen problemer. Året startet med den store kassasuksessen "Land og synir" (1980) av Ágúst Guðmundsson. Den solgte 110 000 billetter og skapte en stor økning av produksjonen av film på Island. Hele 27 filmer ble laget i løpet av 1980-tallet, men ingen av dem nådde opp til den suksessen som "Land og synir" hadde. Det skyldtes først og fremst av at fjernsynet ble populært og fjernsynet ble en større eller like stor attraksjon som kino. I tillegg til dette ble filmfondets subsidier halvert. Situasjonen bedret seg noe da man innførte moms på kinobilletter i 1984, dette førte til at filmfondet fikk en fast inntekt. I 1986 bedret man filmtilbudet ytterligere med en ny TV-kanal (Stöð 2) som skulle vise TV-filmer og dokumentarer. Dermed kunne islandske regissører lage lavbudsjettsfilmer og likevel få dem vist. For å skape ytterligere inntekter på kino, måtte man betale dobbelt så mye for å se en islandsk film enn for en utenlandsk film. På 1980-tallet utga Hrafn Gunnlaugsson en trilogi av historiske filmer med tema fra islandsk middelalder som fikk en del internasjonal oppmerksomhet, blant annet for filmenes uglamorøse og «skitne realisme». Den første var "Hrafninn flýgur" ("Ravnen flyr", 1984), deretter "Í skugga hrafnsins" ("Ravnens skygge", 1988) og til sist "Hvíti víkingurinn" ("Den hvite viking", 1991). Filmene har siden fått forlenget liv på DVD. Komediene redder dagen. 1980-tallet var på ingen måte et godt tiår for islandsk film, men det var allikevel én sjanger som klarte å trekke et akseptabelt publikum, komedien. Folkekomediene var langt billigere å produsere enn andre typer sjangerfilmer. Man kan si at folkekomediene talte direkte til den islandske folkesjelen. Filmen "Magnús" (1989) er ingen typisk folkekomedie, men den tar allikevel opp mange av de temaene som gjør islandsk film særegent, deriblant kjærligheten til naturen, søken etter det overnaturlige, motsetningene mellom storbyen og landsbygda og personlig gransking. Av de mer typiske folkekomediene finnes "Gullsanur" (1984) av Ágúst Guðmundsson og "Stella í orlofi" (1986) av Guðný Halldórsdóttir. Barnefilm. I likhet med Norge har man også på Island satt av et viss antall prosenter av filmfondets budsjett spesielt for barnefilmer. Ingen av barnefilmene til dags dato har blitt noen store suksesser, men det hindrer ikke en jevn tilstrømming av slike filmer på Island. Noen av Islands mest kjente regissører har også lagd barnefilmer, blant annet: Þráinn Bertelssons "Jón Oddur og Jón Bjarni" (1981), Þorsteinn Jónssons "Punktur, punktur, komma, strik" (1981), Hrafn Gunnlaugssons "Hin helgu vé" (1993) og Friðrik Þór Friðrikssons "Bíódagar" (1994). Kjennetegn. Et kjennetegn som går igjen i islandsk film er skillet mellom by og land. Filmene fra tiden 1980-1990 dekker et bredt spekter av handlinger, men de aller fleste kretser rundt det moderne og det tradisjonelle ved hjelp av forskjeller mellom by og land. Nostalgi og savn etter det landlige tradisjonelle livet går igjen i mange filmer. Dette kan forklares av den unormalt raske urbaniseringen og moderniseringen Island gikk igjennom fra begynnelsen av 1970-tallet og tiden etter. Fra år 2000 har tendensen blitt å fokusere det moderne urbane livet, uten å blande inn nostalgien til det tradisjonelle. Fremtiden. På tross av overraskende stor suksess internasjonalt på 90-tallet sliter nå den islandske filmindustrien. Allerede i finansfasen får de fleste islandske regissører problemer. De fleste islandske spillefilmer har sjelden mer enn 20 prosent sponsing fra islandsk filmfond, de resterende 80 prosent dekkes inn av lokale investorer, utenlandske koprodusenter og investorer og Nordisk Film og TV-fond. Med en stadig hardere konkurranse om pengene ender islandske regissører ofte opp igjen med smuler. Mange på kontinentet har rett og slett sett seg lei av å ta mesteparten av risikoen og la Island få all æren for filmene. I tillegg har Finanskrisen 2007–2008 ført til store kutt i den islandske kultursektoren. Islands nåværende ekstremt dårlige finansielle situasjon skaper stor usikkerhet rundt fremtiden for islandsk film. Kolnosi. Kolnosi er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1696 meter over havet og er det 779. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Anafi. Anafi (gresk Ανάφη "Anáfi") er en øy i Hellas som hører til Kykladene i Egeerhavet. I 2001 hadde øya 273 innbyggere. Den ligger sør for øya Anydros. Øya har stort sett vært ukjent for turister i lang tid, men i de siste åra har den blitt et populær turiststed. Anafi er en svært liten øy med bratte klipper som gir flott utsyn over sjøen og vakre solnedganger. Historie. I følge gresk mytologi fikk øya navnet sitt fordi den dukket opp fra dypet for å gi argonautene en tilfluktssted under en kraftig storm. En annen forklaring kan være at navnet kommer av det ikke finnes slanger på øya («An Ofis» betyr «uten slanger»). På øya står klosteret Panagia Kalamiotisa og det er ruiner av et tempel bygd for guden Apollon ("Apollo Aegletus"). Ruiner kan også bli funnet ved Kasteli, og de fleste funn som statuer er nå plassert i det arkeologiske museum i Chora i et ekstremt lite rom for antikke levninger. Geografi. Anafi er en øy for å ta fotturer på. Via gamle stier og rundt bratte fjell kan man gå til den andre siden av øya. De mest populære badestrendene er Klisidi og Roukounas. En halvøya på den østlige siden av øya er dominert av en monolittisk topp, Kalamos, blant de høyeste i Middelhavet på 584 meter. På toppen av denne fjellmassen står kirken Kalamiotissa, gjenoppbygd etter et jordskjelv på 1950-tallet. Reisen til og fra Anafi kan kun skje ved båt, og ettersom det er blitt lagt til stadig flere stoppesteder underveis vil turen ta bortimot 19 timer. Austerdalsfjellet. Austerdalsfjellet er et fjell ved Jostedalsbreen i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1695 meter over havet og er det 782. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet ligger like øst for Austerdalsbreen. Nils Middelboe. Nils Middelboe (født 5. oktober 1887 Skåne i Sverige, død 21. september 1976 i Frederiksberg) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Middelboe vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andre plass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Frankrike II med 9-0 og de slo Frankrike I med hele 17-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 0-2. Middelboe scoret det første målet i den første kampen og ble dermed den første danske målscoreren i en offisiell landskamp. Middelboe vant sin andre olympiske sølvmedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andre plass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Norge med 7-0 og de slo Nederland med 4-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 2-4. Middelboe spilte totalt 15 kamper på landslaget og scoret 7 mål. Han var den første ikke-britiske spilleren som spilte på Chelsea FC i 1913. Han var også dansk mester i friidrett, i tresteg og 4 x 100 meter stafett. Han satte to danske rekord 2.05,20 på 800 meter og 13,29 i tresteg Uttarkashi (distrikt). Uttarkashi (hindi: उत्तरकाशी जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttarakhand. Distriktets hovedstad er Uttarkashi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 915 i 2011 mot 942 i 2001. Lars Marius Furu. Lars Marius Brelin Furu (født 10. september 1969, død 4. november 2008) var en norsk siviløkonom, finansanalytiker og bedriftsleder. Furu var finansanalytiker og partner i Fondsfinans, og jobbet også tidligere i ABG Securities, Elkem og Handelsbanken. I StarMines vurdering av beste nordiske analytikere i 2005 ble han rangert helt øverst. Furu ble administrerende direktør i Wega Mining fra oppstarten i mars 2006, og hadde stillingen frem til sin død. Furu var styreleder i Simple Mines og styremedlem i Nussir ASA. Furu var utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Chamoli (distrikt). Chamoli (hindi: चमोली ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttarakhand. Distriktets hovedstad er Gopeshwar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 889 i 2011 mot 935 i 2001. Oskar Nørland. Niels Christian Oskar Nørland (født som Niels Christian Oskar Nielsen men endret etternavnet i 1914) (født 4. oktober 1882 i Roskilde, død 18. mai 1941 i Frederiksberg i København) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Nielsen vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andre plass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Frankrike II med 9-0 og de slo Frankrike I med hele 17-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 0-2. Nielsen spilte to kamper i OL-turneringen. Nielsen vant sin andre olympiske sølvmedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andre plass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Norge med 7-0 og de slo Nederland med 4-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 2-4. Nielsen spilte to kamper i turneringen. Nielsen spilte også på det danske laget som vant fotballturnering under Ekstralekene 1906 i Athen. Han spilte totalt 14 landskamper i perioden 1908–1916 og scoret ingen mål. Botnkrona. Botnkrona sett fra toppen av Grytfoten. Botnkrona (1072) er den nordligste og høyeste toppen i fjellrekka De syv søstre i Alstahaug kommune i Nordland. Den har en primærfaktor på 1072 meter og en sekundærfaktor på ca. 24 kilometer. Nabotoppen sør for Botnkrona er Grytfoten (1019). På aksla mellom Grytfoten og Botnkrona ligger Breimovatnet som tidligere var drikkevannskilden til Sandnessjøen. Ved foten av Botnkrona ligger Fjelsåsdammen som er et populært turmål. Vanskelighetsgrad. Botnkrona regnes for å være den av De Syv Søstre som er vanskeligst å bestige. Dette begrenser seg imidlertid til det siste stykket mot toppen, som likevel ikke er brattere enn at personer med relativt liten fjellerfaring lett kommer seg opp på sommerstid. På vinterstid bør man være fjellvant og ha godt utstyr. Ruter. Toppen av Botnkrona kan nåes på flere måter. Den raskeste ruten er fra kraftstasjonen på Breimo ca. 4 km. sør for Sandnessjøen. Derfra er det merket rute til toppen. En normalt trent person kan gå til toppen på 2-3 timer og ned igjen på 1 time på en tørr sommerdag etter denne ruten. En alternativ rute er å ta til høyre der stien skiller seg ved foten av Grytfoten (skiltet), for å gå denne først og så Botnkrona etterpå. Denne turen bør man beregne 4-5 timer på siden man må langt ned på baksiden og så opp igjen. Et tredje alternativ er å gå opp anleggsveien fra Sundøya til Horva-senderen, og derfra sørover til man kommer til Botnkrona. Denne ruten ble merket sommeren 2008. Sandnessjøen sett fra toppen av Botnkrona. Middalsnosi. Middalsnosi er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 694 meter over havet og er det 785. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Alvah Meyer. Alvah T. Meyer (født 18. juli 1888 i New York, død 19. desember 1939 i Tucson i Arizona) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Meyer vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han kom på andre plass på 100 meter bak sin landsmann Ralph Craig. Han deltok også på 200 meter, men kom ikke til finalen. Komagfjorden (Hammerfest). Komagfjorden er en fjord på Sørøya i Hammerfest kommune i Finnmark. Fjorden er 1,5 km lang, og går fra innløpet mellom Gåshopen og Komagfjordneset nordover til Komagfjordbotn. Største dybde i fjorden er 33 meter. Det er ingen bosetning ved fjorden. Oksedalshøi. Oksedalshøi er et fjell i Vang kommune i Oppland. Det har en høyde på 1694 meter over havet og er det 785. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Sankt Pål. Sankt Pål er et fjell i Ulvik kommune i Hordaland. Det har en høyde på 1694 meter over havet og er det 785. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Komagfjorden (Alta). Komagfjorden (nordsamisk "Gámavuotna") er en fjord i Alta kommune i Finnmark. Fjorden er to kilometer lang, og går fra innløpet mellom Nordnes og Sørnes østover til fjordbotnen og bygda Komagfjord, som er den største bosetningen i fjorden. Det ligger også mindre bosetninger langs begge sider av fjorden. Fv19 går langs nordsida av fjorden. Dyranosi. Dyranosi er et fjell i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1693 meter over havet og er det 788. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Donald Lippincott. Donald Fithian «Don» Lippincott (født 16. november 1893, død 9. januar 1963) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Lippincott vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han kom på andre plass på 200 meter bak sin landsmann Ralph Craig. Han kom på tredje plass på 100 meter bak sine landsmenn Ralph Craig og Alvah Meyer. Martinus Grov. Bertil Martinus Grov (født 3. november 1974 i Førde) er en norsk bueskytter, og medlem av Førde Bogeskyttarklubb. Han ble nummer 4 i OL i Barcelona i 1992 og nummer 15 i OL 1996 i Atlanta. I OL i 2000 ble han slått ut i 32-delsfinalen. Martinus Grov har en rekke stående rekorder innenfor norsk bueskyting. Martinus Grov ble norgesmester i "recurve" i 1993, 1994, 1996 og 1998. Grov kommer fra Førde i Sogn og Fjordane fylke. I 1993 ble Grov tildelt Karolineprisen, som er en pris for fremragende prestasjoner blant elever i videregående skole i Norge. Sandøyfjorden (Tvedestrand). Sandøyfjorden er en fjord i Tvedestrand kommune i Aust-Agder. Den ligger mellom Askerøya i nord og Sandøya i sør. Innløpet er i øst og fjorden strekker seg 6 km vestover mot Snaresund, hvor den krysses av ei 40 meter lang bru på Fv109 over til Borøy. Mellom Borøy og Sandøya ligger Hagefjorden, som munner ut i Sandøyfjorden. The Unforgiven. The Unforgiven er den tredje singelen fra musikkalbumet "Metallica" (1991) av Metallica. Singlen ble utgitt i samme år som albumet og er en av bandets roligste sanger. Sangen har etter hvert blitt del av en trilogi som også inneholder sangene «The Unforgiven II» fra "ReLoad" og «The Unforgiven 3» fra "Death Magnetic". Begge de andre delene bygger på historien til den første sangen og handler også om tilgivelse. Musikken. Sangen skiller seg ut fra bandets tidligere ballader ved at sangen har roligere, mer melodisk refreng og tyngre vers, med blant annet forvrengte gitarer. I sanger som «Fade to Black» og «One» har refrenget ofte vært tyngre og hatt lettere vers. Valthornet som kan høres i begynnelsen av sangen er tatt fra en westernfilm. Hornlyden er spilt av baklengs for å skjule hvilken film lyden er tatt fra, avslørte vokalist James Hetfield i dokumentaren '. Selv om bandet aldri har avslørt akkurat hvilken film sangen er tatt fra, er det en populær teori om at hornlyden er tatt fra musikkstykket "The Showdown" som ble laget av Ennio Morricone til Clint Eastwood sin film For a Few Dollars More fra 1965. Live. «The Unforgiven» ble spilt på de aller fleste av konsertene Metallica spilte på deres "Nowhere Else to Roam" verdensturne som varte fra 1991–1993. Den ble spilt igjen på verdensturneen i 2003, "Madly in Anger with the World Tour". Den ble også spilt på E"scape from the Studio '06" og "Sick of the Studio Tour" i 2007. Metallica og Michael Kamen arbeidet lenge for å gjøre «The Unforgiven» en del av S&M setlisten, men fant ingen måte å forene sangen med klassisk musikk. Live-versjonen av sangen har også to soloer. Den ene som er med i studioversjonen og en ekstra mot slutten av sangen. Listeplassering. Sangen ble bandets tredje Topp 40 hit på den amerikanske Billboard Hot 100 lista. Sverige var det eneste landet i Skandinavia hvor singlen kom på hitlistene. Musikkvideo. Videoen til «The Unforgiven» ble regissert av Matt Mahurin, som også regisserte videoen til deres fremtidige single, King Nothing. Videoen har to versjoner. Den normale versjonen har samme lengde som albumversjonen av sangen. Den andre versjonen er på ca. 15 minutter, og har en lang video etter den musikalske introen. Videoen hadde premiere 19. november på MTV. Skedsmokorset Spillforening. Skedsmokorset Spillforening, forkortet SKSF er en forening for ungdom med interesse for rollespill, brettspill, kortspill og andre typer spill med base på Skedsmokorset i Akershus. Foreningen ble stiftet 23. oktober 2001, og er medlem av Hyperion – N4F og Skedsmokorset Kulturforum Foreningen ble i 2009 tildelt Johannes H. Bergs minnepris. Kazan-katedralen (Moskva). Kazan-katedralen er en russisk-ortodoks kirke som ligger i det nordøstlige hjørnet av Den røde plass i Moskva. Dagens kirkebygg er en rekonstruksjon av den opprinnelige kirken, som ble ødelagt på ordre av Josef Stalin i 1936. Den opprinnelige Kazan-katedralen. Den opprinnelige Kazan-katedralen, tegning fra 1882 Den opprinnelige katedralen ble påbegynte på tidlig 1630-tall for å markere Moskvas frigjøring fra polakkene, etter at de polske okkupantene var blitt fordrevet ut av en russisk hær av frivillige under Den store urotiden. Etter å ha jaget polakkene fra Moskva i 1612 mente fyrst Dmitrij Pozjarskij at suksessen skyldtes ikonet «Vår Frue av Kazan», som han hadde bedt til ved flere anledninger. Av private midler sørget Pozjarskij for å få satt opp en trekirke viet til jomfruen fra Kazan på Den røde plass i Moskva. Etter at denne mindre kirken var blitt ødelagt i en brann i 1632 beordret tsaren kirken gjenoppbygget i stein. Den nye bygningen ble innviet i oktober 1636. Senere ble katedralen sentrum for det russiske skismaet, da dens sogneprest, erkeprest Avvakum, la kimen til det som skulle bli de gammeltroende. Under Det russiske keiserdømmet ble det foretatt omfattende renovasjoner av katedralen, og disse ødela det opprinnelige designet. I perioden 1929–32 forsøkte man å rekonstruere den opprinnelige katedralen under ledelse av Pjotr Baranovskij, selv om ikke alle var enig i at den nye rekonstruksjonen var nøyaktig. I 1936 ble Den røde plass ombygd med tanke på militærparader, og Stalin gav ordre om at plassen måtte renskes for kirker. Baranovskij gjorde sitt beste for å få reddet Kazan-katedralen, men måtte gi tapt. Han greide imidlertid å redde en annen av plassens kirker, Vasilijkatedralen. Gjenoppbyggingen. Etter Sovjetunionens fall ble Kazan-katedralen den første av kirkene som kommunistene rev som ble fullstendig gjenoppbygget. Gjenoppbyggingen (1990–93) var basert på detaljerte målinger og fotografier av den opprinnelige katedralen, noe som Baranovskij hadde sørget for å få gjort før rivningen i 1936. Dønnesfjorden. Dønnesfjorden er en fjord på Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Den er 5 km lang, fra innløpet mellom Indre Veines og Børfjordnæringen, til fjordbotnen sørvest i Dønnesfjordbotn. Største dybde i fjorden er 144 meter, ved innløpet. Det ligger fire øyer i fjorden, Nordøya, Midtøya, Vesterøya og Sauøya. De ligger tett inntil hverandre og de tre første er bundet sammen med landtunger. På Nordøya ligger fiskeværet Dønnesfjord og Dønnesfjord kirke. Børfjorden. Børfjorden eller Børrfjorden er en arm av Galtefjorden på Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Største dybde en er 108 meter. Den er 5 km lang, fra innløpet mellom Børrfjordnæringen og Seineset, sørover til Storvatnet i fjordbotnen. Vest for Børrfjordnæringen ligger Dønnesfjorden, mens Nordfjorden ligger øst for Seineset. Bygda Børstrand ligger på øassida av fjorden. Fjorden har ikke veiforbindelse med resten av øya, men det går vei mellom bygdene i fjorden. Politisk TV-reklame. Politisk TV-reklame er TV-reklame rettet mot massemarkedet for å promovere politiske synspunkter, saker, partier eller kandidater blant velgere, fortrinnsvis for å få gjennomslag i enkeltsaker eller vinne politiske valg. Politisk TV-reklame er tilnærmet uregulert for eksempel i USA, Canada, Tyskland, Finland og Nederland, mens en rekke land har reguleringer av ulik art, primært for å hindre pengedominans i den politiske debatt. Det er klare regler for pengebruk og reklamens grenser i Storbritannia og mange land i EU. I USA har kandidatene en plikt til å stå ved sine reklamer, og i tråd med loven "Bipartisan Campaign Reform Act (BCRA)" avslutter de gjerne reklamene med sitt eget navn og ordene "I approve this message". Man kan derimot fritt få «uavhengige»tredjeparter til å lage TV-reklamer som støtter eller advarer mot en spesiell kandidat. TV-reklame brukes i USA også i stadig større grad i primæralgkampene. Med Youtubes framvekst ble valgkampen i 2008 også preget av anonyme, både positive og negative videoer som fikk stor seeroppslutning. Politisk reklameforbud i Norge. I Norge er det totalforbud mot politisk TV-reklame. Det har vært diskutert jevnlig hvorvidt det norske forbudet bør oppheves eller erstattes av andre reguleringer. Begrunnelsen for det norske totalforbud mot politisk TV-reklame er tredelt: Reklameformen anses for å ville forflate og fordumme det politiske ordskifte; bruk av reklame er dyrt, og gir ressursterke aktører en udemokratisk fordel i tillegg til å bevirke en uheldig ”pengespiral” blant politiske aktører. I tillegg er TV-mediets bruk av levende bilder ansett for å ha en sterk påvirkningskraft. Motargumentene mot totalforbudet er at både dyre og fordummende politiske reklamer er tillatt i alle andre medier enn TV, og at det ikke finnes noen dokumentasjon på at TV-mediet stiller i en særklasse hva gjelder påvirkningskraft. Politisk reklame er tillatt på Internett, også i filmform, og de partier som er mot politisk TV-reklame har selv ofte reklamefilmer på sine hjemmesider. Til dette kommer at redaksjonell dekning alltid innebærer en viss filtrering av budskap, mens TV-reklame tillater partiene å fremme sitt budskap ufiltrert og upåvirket av redaksjonell bearbeiding. Totalforbudet mot politisk TV-reklame ble underkjent av den europeiske menneskerettsdomstol i desember 2008, i en sak der Rogaland Pensjonistparti hadde sendt reklame på lokal-tv stasjonen TV Vest. Regjeringen har ikke tatt noe initiativ til en norsk lovendring, fordi den mener dommen ikke pålegger Norge å gjøre noe med det norske forbudet. Dette er omstridt både politisk og faglig, flere debattanter mener Norge etter dommen plikter å finne andre måter å regulere politisk tv-reklame på enn ved totalforbud. Bruk og virkning. Den viktigste strategien for stadig gjentatte reklame-filmer i nasjonale kanaler, er å forsøke å sikre at et budskap eller en kandidat huskes av velgerne, f.eks den aktuelle kandidatens fortrinn eller motkandidatens svakheter. I amerikansk, politisk reklame (under) vises ofte reklamefilmene utallige ganger gjennom valgkampen, og spesielt gode eller slående innslag blir ofte vist i redaksjonelle sendinger som nyhetssaker i seg selv, og blir slik gjentatt gratis for et større publikum. Ronald Reagans film «The Bear» og Barack Obamas tale «Yes we can» er gode eksempel på politiske TV-innslag som fikk stor gjentakelse og spredning både i betalte og ubetalte sendeflater. I Russland under president Vladimir Putin og Italia under Silvio Berlusconi har det vært en hårfin grense mellom reklame og redaksjonell dekning – den politiske innflytelsen over TV-stasjonene har vært så stor at reklame-filmer eller sterkt positive innslag har vært presentert i nyhetssendinger eller andre program. Ellers er ofte taler holdt under politiske partiers landsmøter eller konvent så vellykkede at de distribueres til TV-kanaler eller som video i reklameøyemed. En annen versjon av politisk reklame er pressgruppers bruk av betalt TV-tid for å fremme enkeltsaker og enkeltbudskap. Amerikanske National Rifle Association er eksempel på en organisasjon som har brukt politisk TV-reklame hyppig for å fremme en fri våpenlovgivning. Politisk TV-reklame i USA. President Dwight D. Eisenhower var den første som tok i bruk TV-reklame, i valgkampene i 1952 og 1956. Han produserte førti små filmsnutter på 20 sekunder hver – "Eisenhower Answers America" – hvor han svarte på spørsmål fra «vanlige» amerikanere. I 1952 var det om å gjøre å spille på Eisenhowers fortid som krigshelt. Reklamene fra 1956 viste vanlige velgere som spurte Eisenhower politiske spørsmål, og han svarte kort og direkte i et enkelt språk. Negativ PR ble lansert av kandidaten John F. Kennedy i valgkampen mot visepresident Richard M. Nixon i 1960., hvor Kennedy produserte hele 200 ulike valgfilmer beregnet på ulike målgrupper. Her ble Nixons manglende initiativrikdom illustrert ved å vise et TV-intervju med president Eisenhower som avkreftet at Nixon tok særlige mye initiativ i Det hvite hus. Nixons egne TV-reklamer var mer tradisjonelle og mindre innovative, de viste kandidaten som snakket til TV-seerne uten noen mer avanserte effekter. han forsøkte også uten hell å knyttet seg til den meget populære presidenten Eisenhower, uten synlig hell. 1960-tallet var preget av frykten for atomkrig i USA, og president Lyndon B. Johnson var meget avansert i sine valgkampstrategier med utstrakt bruk av svært negativ PR mot den republikanske motkandidaten Barry Goldwater. Filmen "The Daisy Gril" var særlig kontroversiell, med sitt fokus på atomfrykten. I 1964 brakte også Johnson negativ PR til nye høyder ved å vise en TV-reklame som hevdet at Ku Klux Klan støttet Goldwaters kandidatur. Johnson var forøvrig opphavet til begrepet «make him deny it». Men Johnson fremmet også sitt eget budskap, med for eksempel TV-reklame som pekte på «The Great Society» og opphevelsen av raseskillet i Sørstatene i 1964. Goldwater selv var mer tradisjonell, men brukte blant annet TV-personligheter til å fremføre støttende budskap i TV. TV-reklamens utvikling under Nixon og Carter. I 1968-valget vant Nixon presidentvalget mot demokratenes norskættede kandidat Hubert Humphrey. Demokraten Humphrey sendte kreative, men lite hardtslående reklamer. Nixon brukte noe sterkere virkemidler med appell til patriotisme i den pågående Vietnamkrigen. I 1972-valget vant Nixon en av tidenes største seier i et presidentvalg, mot demokratenes svært liberale kandidat George McGovern. Nixon førte denne gangen en serie svært negative og nådeløse TV-reklamer som fremstilte McGovern som veik og liberal. Samtidig ble Nixon selv fremstilt som både statsmann og mer menneskelig enn tidligere. McGovern forsøkte å klistre Nixons kampanje til lovbrudd, men virkemidlene i TV-reklamen var kjedelige med for mye tekst og for lite effektfulle virkemidler. I 1976 vant demokratene tilbake presidentembetet ved den TV-vante sørstatskandidaten Jimmy Carter. Et nytt grep var å la vanlig velgere intervjues i stort antall med et budskap som passet kandidaten, som tilsynelatende objektive intervjuer. I oppgjøret med sittende president Gerald Ford, som overtok presidentembetet etter at Watergatesaken felte Nixon, fremsto den yngre, TV-vante Carter som et friskt pust, med det doble slagordet – «Carter. A leader, for a change». Reagan-revolusjonen i TV. Valget i 1980 ga et knusende nederlag for Carter i møtet med naturtalentet Ronald Reagan. Reagans kampanjer brakte TV-reklame til nye høyder, hvor de helt indirekte virkemidler ble introdusert for første gang. Den mest legendariske TV-reklamen – «the Bear» fra 1984 – viste en bjørn som lusket rundt i Amerikas skoger, og henspilte indirekte på trusselen fra Sovjetunionen. Nå ble TV-reklamene mer sublime og indirekte, budskapet ble ikke dyttet på TV-seeren men overlot mer til publikums egen fantasi og tenking. men også Reagan profilerte mer direkte budskap, med appell til nasjonalfølelse og patriotisme. I 1984-valget vant Reagan en knusende seier over Walter Mondale – Demokratenes kandidat seiret bare i to delstater og fikk 13 valgmannstemmer. I 1988 vant visepresident George H.W. Bush en komfortabel seier over demokratenes kandidat fra Massachusetts – den liberale Michael Dukakis. Dette var en av de første valgkampene hvor en kandidat brukte reklamefilmer som systematisk listet opp hvordan motkandidaten hadde stemt imot militære bevilgninger og mot styrking av USAs forsvar. Bushs «Tank ad» slo hardt mot Dukakis. Og enda mer hardtslående var republikanernes reklamefilm "Weekend Passes", hvor partiets valgkampstrateg Lee Atwater framstilte Dukakis som en politiker som gjerne ga drapsdømte fanger – som afroamerikaneren Willie Horton – helgeperm fra fengsel. Dukakis forsøkte å slå negativt tilbake, men ofte mws litt for mange og perifere temaer som færre velgere var opptatt av. Bli kjent med Bill Clinton. Bill Clintons hovedstyrke i valgkampen mot Bush i 1992, var det gryende ønsket om forandring etter 12 år med republikansk styre, og etter at den kalde krigen var over. Clinton benyttet mange av hovedgrepene i politisk reklame – han presenterte seg som kandidat, menneske og som ung fornyer. De økonomiske problemene var i fokus – og han la fram sin økonomiske kriseplan gjennom politisk TV-reklame. mest kjent ble kanskje angrepet på Bush' brutte skatteløfte, hvor sitatet «Read my Lips» ble hyppig gjentatt av Clinton-kampanjen. I denne kampanjen disponerte forøvrig milliardæren Henry Ross Perot store summer til bruk på TV-reklame, men hans budskap ble ofte fremført ganske tradisjonelt. I 1996 vant Clinton en solid seier over republikanernes aldrende kandidat, krigshelten Bob Dole. Her våget blant annet Clinton å foreslå våpenkontroll i en valgkamp, men la igjen hovedvekten på økonomien. Dole selv satset på å fremstille seg som en trygg, konservativ krigshelt, allerede i primærvalgkampen mot partifellen Lamar Alexander, uten at det appellerte sterkt nok. Bush og Rove - negativ PR igjen. Valget av George W. Bush jr. i 2000 foran visepresident Al Gore ble mest kjent for valgthrilleren i Florida, men mindre kjent for Gores problemer med å bygge en egen profil og plattform i valgkampen. Han ville vinne uten Clintons hjelp, men profilerte seg gjerne som en arvtaker etter Kennedy, og som menneskelig og en alminnelig amerikaner. 2004-valgkampen mellom Bush og John Kerry ble bitter, ikke minst da Bush' rådgiver Karl Rove tidlig bestemte seg for å angripe Kerrys sterkeste punkt – hans heltedåder i Vietnamkrigen. Disse ble effektivt angrepet og stilt i tvil gjennom kampanjen «Swift-boat Veterans for Truth», hvor angivelige objektive og upartiske medsoldater stilte spørsmålstegn ved Kerrys egentlige bragder. Reklamene angrep også Kerrys vitnemål mot tidligere soldaters overgrep i Vietnamkrigen. Sterkest effekt fikk derimot en improvisert reklame som harsellerte med Kerrys personlighet – han drev den «europeiske» sporten windsurfing og dette visste Bush-kampanjen å gjenta for at Kerry skulle framstå som en uamerikansk, elitistisk vinglepetter fjernt fra vanlige amerikaneres liv. Reklamen «kerry flip-flop» ble en stor suksess, mens «Wolves Ad» også slo hardt mot Kerry. Obama - den politiske tale som reklame. I 2008 tok presidentkandidat John McCain opp Reagans legendariske «The Bear» – og satte denne inn i nytt perspektiv etter Russlands invasjon av Georgia. Budskapet var det samme – vær på vakt mot den ytre fienden fra øst. Ellers gjentok republikanerne et tricks fra Bush' kampanjer – tilsynelatende objektive organisasjoner ble opprettet for å angripe Barack Obamas forbindelser med terroristen William Ayers. Den mest legendariske TV-snutten fra denne valgkampen var derimot ikke en betalt reklame, men Obamas nederlagstale etter tapet i primærvalget i New Hampshire, hvor hans mantra «Yes we Can» skapte stor begeistring og la grunnlaget både for senere TV-reklamer og en egen musikkvideo. men den uerfarne Obama måtte også bruke ressurser på å gjøre seg selv og sin politikk bedre kjent for de store, skeptiske velgermassene. I starten ble han godt hjulpet av en frivillig støttespillers lav-budsjettfilm «Obama Girl». Det betalte, plagiate svaret «Giuliani Girl» ble ikke like vellykket. Politisk TV-reklame i Tyskland. Tyskland har hatt adgang til politisk reklame i TV ii store deler av etterkrigstiden. Innslagene er generelt mer saklige og mindre «negative» enn de amerikanske, det legges vekt på å vise vanlige folks begrunnelser for å stemme på partiet, kombinert med kandidatens taler og budskap. Både SPD og CDU sendte betalte innslag siden 1950-tallet. De første årene var temaet dominert av den kalde krigen. Den legendariske CDU-filmen "Keine Experimente" («Ingen eksperimenter») fra 1957 hadde et sterkt budskap om aktsomhet mot den kommunistiske faren fra øst, med Konrad Adenauer som frihetens vokter. Fra 1965er det derimot Willy Brandt som er den store lederskikkelsen i SPDs valgfilmer – i fire valgkamper på rad. På 1980-tallet gikk Vest-Tyskland inn i Kohl-æraen, og CDU-filmene ble igjen mer lederfokuserte. Dette fulgte også SPD opp så lenge de hadde klare lederskikkelser, som Helmut Schmidt. De mindre partiene FDP og Die Grünen kastet seg også på reklamefilmbølgen på denne tiden. Filmene gjorde valgfilmenegradvis mer rkeative og mindre person- og budskapsfokuserte. De Grønne startet med TV-reklame i 1980, med sterkt fokus på miljøbudskapet. Etter Tysklands samling oppstod nye småpartier som alltid fokuserte mindre på ledskikkelsene enn på selve det politiske budskapet – PDS, Die Linke og Piratpartiet, samt de nynazistiske CBV, FAP og NPD. Sistnevnte partier fikk slippe til i TV med reklamefilmer som balanserte nøye på grensen mot Tysklands strenge lovgivning mot rasistiske partier. Det konservative partiet Republikaner foretrakk derimot typiske monolog-innslag med partileder Franz Schönhuber, som appellerte mer til partiets eldre velgere. Paul Wei. Paul Wei (kinesisk: 魏保羅 pinyin: "Wèi Bǎoluó", født 1877 i Rongcheng i Hebei i Kina, død 29. oktober 1919) var en kinesisk forretningsmann og kristen religiøs leder og stifter av Den sanne Jesu kirke. Han var først med i London Missionary Society i Kina men sluttet seg etter en tid til syvendedagsadventistene. En helbredelse fra alvorlig sykdom, etter forbønn og håndspåleggelse ved en eldste fra Apostolic Faith Mission ved navn Sheng-Min Xin (新聖民), bestemte han seg for så å slutte seg til den kirken. Under ledelse av den Norsk-amerikanske misjonær "Berntsen" ble hans føtter vasket, noe som gjorde et uutslettelig inntrykk på ham. Han hadde en kraftig religiøs erfaring under bønn i en kirke i Beijing (åndsdåp) og begynte å tale i tunger. I 1917 fikk han en inngivelse om å knele ned og be i en stor elv, og hørte da en kraftig stemme: «Du skal døpes med ansiktet nedover». Det skjedde, og han hadde da erfaring av syndenes forlatelse. Etter 39 dagers faste fikk han den inngivelsen at han skulle stifte en kirke som skulle hete "Den sanne Jesu kirke" (kinesisk: 真[Zhēn] 耶[Yē] 穌[sū] 教[Jiào] 會[Huì]), og den skulle rette opp alle andre kristne trossamfunns feiltakelser og etterhvert nå frem til fullkommenhet. Etter å ha opprettet denne kirken, forkynte han i to år, inntil sin død i 1919. Han ble begravet i sin hjemby. Hans sønn Isaac Wei fortsatte misjonsarbeidet i det nordlige Kina. Watchman Nee. Watchman Nee eller Ni Tuosheng (kinesisk: 倪柝声; pinyin: "Ní Tuòshēng", født 4. november 1903 i Shantou i Guangdong i Kina, død 30. november 1972 i provinsen Anhui) var predikant i Shanghai der han var leder for menigheten Den lille hjord. Han tilbrakte lange perioder av sitt liv i kinesiske fengsler på grunn av sin kristne tro. Watchman Nees bestefar var kinesisk pastor og forkynner i den presbyterianske kirke, og faren var embedsmann i det keiserlige tollvesen. Familien stammet fra Fuzhou i Fujian, og da Watchman var seks år gammel flyttet den hjem dit. Fra midten av av 1920-årene ble Nee en effektiv forkynner preget blant annet av Brødresamfunnet (som for eksempel deres premillenniarisme og av Hellighetstradisjonen (dens vekt på Den hellige ånd). Hans evangeliske møter var som regel ikke så store, og ble holdt i private hjem. Men han fikk svært mange tilhengere. Antagonisme mot misjonene og mot utenlandske kristne preget ofte hans virke. Han ble bare sjelden invitert til etablerte menigheter, og det ble til at hans tilhengere organiserte seg på egen hånd og ble sterkt misjonerende grupper som etterhvert ble et trossamfunn på nasjonalt plan med hovedkvarter i Shanghai. Gruppen ble undertrykt i 1950-årene som ledd i det kinesiske kommunistpartis religionspolitikk. Watchman Nee ble fengslet som kontrarevolusjonær, og døde i fengsel i 1972. Andrew Card. Andrew Hill Card, jr. (født 10. mai 1947 i Holbrook i Massachusetts i USA) er en amerikansk republikansk politiker og forretningsmann. Han tjenestegjorde som USAs transportminister 1992–1993 under USAs president George H.W. Bush og som stabssjef i Det hvite hus 2001–2006 under George W. Bush. Han har vært styremedlem i Union Pacific Railroad siden 2006. Card studerte ved University of South Carolina, United States Merchant Marine Academy och Harvard University. Han var representant i "Massachusetts House of Representatives", underhuset i delstatens lovstiftende kammer, 1975–1983. Han forsøkte forgjeves å bli republikanenes kandidat til guvernørvalget i Massachusetts i 1982. Card var assisterende stabssjef i Det hvite hus 1989–1992. Som transportminister koordinerte han den føderale hjelpeinnsats etter Orkanen Andrew. Card var administrerende direktør for "American Automobile Manufacturers Association" 1993-1998. Cards hustru Kathleene er metodistpastor. Paret har tre voksne barn. Den Nye Opera. Den Nye Opera (NYOP) i Bergen er en stiftelse som ble etablert i 2005 gjennom et samarbeid mellom Bergen Filharmoniske Orkester, Den Nationale Scene, Grieghallen AS og Festspillene i Bergen. I 2007 ble også Opera Vest innlemmet i stiftelsen, som har som formål å være regional opera for Vestlandet. I tillegg til profesjonell operavirksomhet skal Den Nye Opera også gi et musikkpedagogisk tilbud tilrettelagt for barn og ungdom. Virksomheten støttes av Kultur- og kirkedepartementet, Norsk Kulturråd, Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, samt flere fond, foreninger og private støttespillere. Skoleprosjekter. Den Nye Opera driver flere prosjekter for barn og unge i skolen i samarbeid med BIT20 Ensemble. Lille Lerresfjorden. Lille Lerresfjorden (nordsamisk "Uhca Liidnavuonas") er en fjord i Alta og kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 2,5 km nordøstover til bygda Lille Lerresfjord i fjordbotnen. Den har innløp mellom Vargneset i vest og Linnes i aust. Sør for Linnes går Store Lerresfjorden østover. I tillegg til bygda i botn av fjorden ligger bygda Laukeng på østsida. Fv19 går langs østsida av fjorden. Grunnkretsen Lille Lerresfjord hadde 26 innbyggere i 2012 Store Lerresfjorden. Store Lerresfjorden (nordsamisk "Stuora Liidnavuotna") er en fjord i Alta kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 66 km østover til Elvegarden i fjordbotnen. Den har innløp mellom Linnes i nord og Sommarneset i sør. Vest for Linnes går Lille Lerresfjorden nordøstover. Store Lerresfjord er ei bygd på sørsida av fjorden. Marivika er en gård tvers over fjorden på nordsida. Fv19 går langs begge sider av fjorden. Les Aspin. Leslie «Les» Aspin jr. (født 21. juli 1938 i Milwaukee i Wisconsin i USA, død 21. mai 1995 i Washington DC) var en amerikansk kongressmann for Det demokratiske parti fra 1971 til 1993 og USAs forsvarsminister under president Bill Clinton fra 21. januar 1993 til 3. februar 1994. Levned. Aspin studerte ved Yale University där han tok sin B.A.-eksamen i historie i 1960. Deretter dro han til Oxford i England med Rhodes-stipend. Ved Oxford avla han 1962 M.A. i nasjonaløkonomi. Deretter gjennomførte han doktorstudier ved Massachusetts Institute of Technology, med doktorgrad i 1966. Aspin var offiser i US Army 1966-1968. Da arbeidet han som systemanalytiker i USAs forsvarsdepartement. Innen han ble innvalgt til Kongressen i 1970 var han aktiv i delstatspolitikken i Wisconsin og underviste nasjonaløkonomi ved Marquette University. Aspin ble innvalgt i representantenes hus i Washington sammenlagt tolv ganger. Forsvarsminister. Straks etter at Aspin tiltrådte som forsvarsminister tok han opp de farer som man stod overfor etter Den kalde krigen: Usikkerhet knyttet til om reformene i det tidligere Sovjetunionen ville lykkes; faren for at terrorister eller terroriststater skulle få tak i atomvåpen; sannsynligheten for flere regionale konflikter verden rundt. Han var også opptatt av de almene politiske konsekvenser en nødvendig omlegging av amerikansk forsvarspolitikk kunne få i lys av den nye sikkerhetspolitiske virkelighet. Straks etter at han tiltrådte fikk han også hjerteproblemer. Han tilbrakte flere dager på sykehus i februar 1993. En måned etter var han tilbake på sykehuset for å få en pacemaker. Tilbake på arbeidet måtte han med en gang ta fatt i spørsmålet om homoseksuelle i de væpnede styrker. Han lovet en rask avklaring, men det viste seg å bli svært vanskelig. I desember 1993 klarte Aspin å introdusere nye retningslinjer som innebar at militæret ikke skulle spørre etter seksuell orientering, og homofile ikke skulle gå ut med den. Den nye retningslinjen ble kalt "don't ask, don't tell". I april 1993 kunngjorde han en revisjon av grensedragningene for kvinners innsatsområder innen de væpnede styrker, slik at de kom enda nærmere oppgaver som kunne bringe flere av dem til innsats i stridssoner eller direkte kampsituasjoner. I Midtøsten forble Irak et problem. I juni 1993 avfyrte to skip fra den amerikanske flåte tomahawkraketter mot den irakiske sikkerhetstjenestes hovedkvarter i Bagdad. Det var etter at man mente å ha avdekket beviser om attentatplaner mot tidligere president George H.W. Bush under et besøk han hadde avlagt i Kuwait. Aspin beskrev angrepet som et "vekkerop" til Saddam Hussein. Krisen i Bosnia ble stadig mer alvorlig, og det var Aspins holdning at man fra amerikansk side ikke skulle sette inn bakkestyrker for å gripe inn i borgerkrigen. Derimot var han mer åpen for bruk av høyteknologiske våpen som krysserraketter. Da Clinton-regjeringen senere forordnet flydropp av humanitær hjelp, var det mot Aspins anbefaling. Likeledes hadde han frarådet den begrensede aksjon som president Clinton beordret i Haiti. (Aksjonen ble lansert, men avbrutt før den ankom Haiti.) Siste leveår. Aspin gikk av fra forsvarsdepartementet av personlige grunner og vendte tilbake til universitetsverdenen med undervisningsoppdrag ved Marquette University. Men han ble snart etter ordfører for det rådgivende organet "The President's Foreign Intelligence Advisory Board". Aspin døde av slag i mai 1995. Torjus. Torjus er et norsk mannsnavn dannet som en variant av "Torjuls", en dialektform av "Torgjuls" som igjen er en variant av "Torgils". Dette navnet har opprinnelse i det norrøne gudenavnet "Þórr" (Tor) og enten norrøne "gísl", «gissel», norrøne og langonardiske "gísil", «pilskaft», eller norrøne "geisli", «stråle, skaft». Utbredelse. "Torjus" er lite brukt utenfor Norge. Navnet er i Norge mest brukt i Agder og Rogaland. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Strekdvergmåler. Strekdvergmåler ("Eupithecia exiguata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere og er funnet nord til Hordaland i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 18 – 22 mm), slank, grå måler. Den kan kjennes på at forvingene er noe tilspissede og på at den har oppbrutte, svarte streker langs lengdeårene. Forvingen er lyst grå med mange, mer eller mindre tydelige, tverrbånd. Litt utenfor midten har den et, vanligvis tydelig, tverrbånd som har en skarp, vinkelformet innskjæring (spissen vender innover) nær forkanten, utenfor dette båndet et dobbelt, gråhvitt tverrbånd. Vingens ytre del er grå med en smal, hvit tverrstripe. Bakvingen er gråhvit. Larven er lang og slank, naken, grønn med en smal, rød sidestripe. Levevis. Arten finnes i skogkanter, hekker, hager og parker. Larvene kan finnes på en rekke forskjellige busker og løvtrær, blant andre slåpetorn, hegg, hagtorn, berberis og rips. De voksne målerne flyr i mai – juni. Utbredelse. Arten finnes i Europa, unntatt lengst i sør, og i Nord-Asia. I Norge finnes arten på Østlandet, Sørlandet og på Vestlandet nord til Hordaland. Willy Flock. Willy Flock (født 17. mai 1939 i Oslo) er en norsk forfatter, lærer og politiker, bosatt i Hamar. Flock er cand. philol. med fransk hovedfag, historie og norsk. I 1966-67 underviste han ved Tvedestrand realskole og gymnas, og fra 1969 har han vært lektor ved Ajer videregående skole, Hamar. Flock skriver dikt, romaner og noveller. Han debuterte i 1978 med diktsamlingen "Høyt over byens tak". Flock deltok i etableringen av Hedmark forfatterlag i 1985, og har vært lagets leder ett år. Han har siden debuten gitt ut ytterligere fem diktsamlinger (hvorav én er gjendiktning), tre novellesamlinger og tre romaner. "Notater fra klasserommet", som han skrev sammen med Rolf Fredheim i 2007, var Flocks første utgivelse på syv år. Vendelrotdvergmåler. Vendelrotdvergmåler ("Eupithecia valerianata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere og er funnet spredt nord til Nordland i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 16 – 20 mm), slank, lysbrun måler. Denne arten har ingen tydelige tegninger, vingene er lyst gulaktig brune med utydelige tverrbånd. Vingenes varme fargetone skiller den fra mange, men ikke alle, andre dvergmålere. Larven er lang og slank, naken, lysgrønn med mørkere grønne lengdestriper. Levevis. Arten er knyttet til vendelrot ("Valeriana" spp.), der larvene lever på blomster og frøemner. De voksne målerne flyr i juni – juli og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten er bare kjent fra Mellom- og Nord-Europa. I Norge er den funnet spredt nord til det nordlige Nordland, men på Østlandet er den bare kjent fra Østfold og Akershus. Marselis' gate (Oslo). Marselis' gate (1b–25b, 24–26) er ei gate på Grünerløkka i Oslo. Den går et kvartal fra Grüners gate til Bergverksgata. Opprinnelig var den regulert fra Nordre gate, og den går som gangsti gjennom Grünerhagen. Park og ballplass her har nummer til gata. Nr 24 er den tidligere kornsiloen på Nedre Foss mølle. Denne var i bruk som silo fra 1953 til 1990. Seinere er den ombygd til studentboliger (Grünerløkka studenthus) (226 boenheter, ombygging ved HRTB arkitekter). På tomta nr 26 stod det tidligere en leiegård med grunnmur rett i Akerselva. Gården gikk tidvis under samme betegnelse som parken like ved, "Kuba". Det var boligkrakk i Oslo rundt århundreskiftet, og det kan spores i det faktum at de to sist bygde gårdene har færre etasjer enn de to første. Visavis disse gårdene ligger Kuba park. Gata er oppkalt etter to hollandske brødre som hadde framtredende posisjoner her til lands rundt 1650, postdirektør og bergråd Selius Marselis og bergverksspesialist Gabriel Marselis. Sissel Lange-Nielsen. Sissel Lange-Nielsen (født 27. januar 1931 i Kristiansund) er en norsk forfatter, litteraturkritiker og journalist, bosatt i Oslo. Hun er gift med pensjonert lagmann Trygve Lange-Nielsen. Hun vokste opp i Trondheim, og debuterte i 1959 med romanen "Såmannen". Hun har skrevet en lang rekke historiske romaner, blant annet trilogien "Under fiskens tegn" (1978–82) om katarene og et firebindsverk om Mediciene (1985–91). Selvbiografien "Et forfatterliv" utkom i 2006. Sissel Lange-Nielsen var i mange år litteraturkritiker i Aftenposten. Hun har hatt en rekke verv i kulturelle og humanitære organisasjoner, som Det norske Akademi for Sprog og Litteratur, Barnekunstmuseet, PEN-klubben og Den norske forfatterforening. Hun har også vært medlem av den norske komiteen som velger ut kandidater til Nordisk Råds Litteraturpris og av Kringkastingsrådet. Hun har vært aktiv i Riksmålsforbundet og redigert forbundets blad "Ordet". Hun mottok Riksmålsprisen i 1982 og Mads Wiel Nygaards legat i 1971. Arvedvergmåler. Arvedvergmåler ("Eupithecia pygmaeata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere og er funnet spredt over hele Norge. Utseende. En liten (vingespenn 14 – 18 mm), middels slank, brun måler. Denne arten er en av de minste målerne og kan kjennes på den beskjedne kroppsstørrelsen, på at den er noe mer tettbygd enn de fleste andre dvergmålere og på at fargen er relativt mørk brun. Vingene er nesten ensfargede, uten mørke flekker men med utydelige, lyse tverrbånd. Larven er nokså tett kledt med oppstående, lyse hår, lyst gulbrun med tre brune lengdestriper på ryggen. Levevis. Larven lever på ulike arve- og stjerneblom-arter ("Stellaria" spp. og "Cerastium" spp.) og arten kan finnes i mange ulike habitater der disse vokser, både myrlendte områder og tørrere områder som for eksempel sanddyner. De voksne målerne flyr i mai – juni. Utbredelse. Arten er vidt utbredt og finnes i hele Europa og videre østover til Stillehavet, og i store deler av Nord-Amerika så langt sør som Colorado. I Norge er den funnet over hele landet. Tormod. Tormod er et mannsnavn med opprinnelse i det norrøne navnet "Þormóðr". Navnet kan være sammensatt av det norrøne gudenavnet "Þórr" (Tor) og "móðr", «humør, mot», eller være dannet av det norrøne adjektivet "þormóðr", «modig». Utbredelse. "Tormod" er blant de vanligste mannsnavnene funnet i norske runeinskripsjoner fra vikingtiden. Det funnet fire runeinskripsjoner med dette navnet i Norge, Bohuslän og Jämtland. Navnet ble skrevet ("þormoþr") eller ("þurmuþr"). "Tormod" er vanligst i Norge. Andre former av navnet er noe brukt på Færøyene og Island og i Danmark. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Polardvergmåler. Polardvergmåler ("Eupithecia fennoscandica") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere og er bare kjent fra Finnmark i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 17 – 21 mm), slank, ensfarget gråbrun måler. Den mangler helt slående kjennetegn og man må sannsynligvis undersøke kjønnsorganene for å bestemme arten sikkert. Den totale mangelen på vingetegninger kan i seg selv være et godt kjennetegn, men den ligner på slitte eksemplarer av andre arter. Vingene er mørk blygrå, av og til med brunskjær, med utydelige lyse tverrbånd som gir den et litt brokete utseende. Larven er mørkt rosabrun med mørkbrune tegninger på ryggen. Levevis. Arten finnes på den subpolare tundraen. Larvene lever i blomster og frøkapsler av fjelltjæreblom ("Viscaria alpina") og smeller ("Silene" spp.). De fleste kjente funnstedene er i sørvendte, grusete skråninger. Larvene utvikler seg svært raskt, ved 20° C tar utviklingen bare 7 – 9 døgn. De voksne målerne flyr om natten (midnattssol) tidlig på sommeren, gjerne så snart snøen har smeltet. I gråvær kan de også fly på dagtid. De besøker blomster av fjelltjæreblom, trolig ikke bare for å legge egg men også for å suge nektar (). Utbredelse. Denne sannsynligvis ganske sjeldne arten ble beskrevet blant annet fra Alta i 1949. Det er bare kjent ganske få funn av den, fra de nordligste delene av Norge, Sverige, Finland,Russland (inkludert den asiatiske delen) og Mongolia. Det er også mulig at den forekommer i det nordlige Nord-Amerika. I Norge er den funnet på to lokaliteter i Alta kommune og én i Tana kommune i Finnmark. Den er listet som sårbar (VU) i den norske rødlisten. Oddbjørn Sjøvold. Oddbjørn Sjøvold (født 1947 i Steinkjær) er norsk professor i Innendørs klima og sanitasjon. Han tok doktorgraden ved Norges Tekniske Høgskole (nå NTNU) i 1978 med avhandlingen " Undersøkelse av strømningsforholdene i avløpsnettet for utvikling av dimensjonskriterier". Sjøvold har arbeidet flere år i det private næringsliv som forsker (1981–89), som daglig leder (1987-88, 1991-95). Han ble professor i sanitasjon ved NTNU (1996–2004) og er professor ved Høgskolen i Oslo fra 2002. Hans forskningsfelt er innen sanitasjon, innendørs klima, og energiøkonomisering. Sjøvold etablerte i 2002 bachelorgraden i Energi og miljø ved Høgskolen i Oslo, og i 2007 mastergraden i Energi og miljø i bygg. Knut Store. Knut Store (født 1962) er en norsk, samisk politiker, som var sametingsrepresentant for Arbeiderpartiet i perioden 2005–2009. Han ble også gjenvalgt for perioden 2009-2013. Store sitter også i kommunestyret og formannskapet i Nesseby kommune, og er gruppeleder i Arbeiderpartiet. Han er samboer og har tre barn. Jánoš Trosten. Jánoš Trosten (født 1963) er en norsk, samisk politiker, som representerer Ofelaš («Veiviser»), og var sametingsrepresentant fra 2001 til 2009. Han ble valgt inn på Sametinget i perioden 2001-05, for Norske Samers Riksforbund, og satt da i Nærings- og kulturkomiteen. Fra 1998 til 2001 var han partileder for NSR. Han ble valgt inn på nytt i 2005, for ei samlingsliste av Norske Samers Riksforbund (NSR) og Samefolkets parti for perioden 2005-2009. I løpet av denne perioden oppsto uenighet med NSR, og etablerte overgangslista Klar samisk røst (Čielga sámi jietna) i 2006. Til sametingsvalgene i 2009 stilte han som kandidat på lista Ofelaš. Her var han førstekandidat ved Sametingsvalget 2009, men ble ikke valgt inn på Sametinget for perioden 2009-13. Han er gift og har to barn. Allround-VM på skøyter 1908, menn. Allround-VM på skøyter 1908, menn ble arrangert på Davos Eisstadion i Davos, Sveits 8 og 9. februar 1908. Oscar Mathisen fra Norge ble verdensmester. Kilder. VM 1908 Allround-VM på skøyter 1909, menn. Allround-VM på skøyter 1909, menn ble arrangert på Gamle Frogner stadion i Kristiania, Norge 27 og 28. februar 1909. Oscar Mathisen fra Norge ble verdensmester. Kilder. VM 1909 George W. Casey jr.. George William Casey jr. (født 21. juli 1948 i Sendai i Japan) er en amerikansk armégeneral. Han har siden 10. april 2007 vært stabssjef for US Army, etter general Peter Schoomaker, og dermed med i Joint Chiefs of Staff. Han har tidligere tjenestegjort som visestabschef i US Army. Fra juli 2004 hadde general Casey overkommandoen over den multinasjonale styrken i Irak, og ble avløst i 2007 av general David H. Petraeus. Caseys far var generalmajor George William Casey som falt i kamp under Vietnamkrigen. Casey tok en fil.cand. i internasjonale relasjoner ved "Edmund A. Walsh School of Foreign Service" ved Georgetown University och en fra "Graduate School of International Studies" ved University of Denver. Han ble senere skolert ved ROTC. Han var assisterende divisjonskommandant (manøverkrigføring), senere assisterende divisjonskommandant (forsyninger), 1st Armored Division (1AD) i Tyskland og tjenestegjorde under Operation Joint Endeavor i Bosnia og Hercegovina fra juli 1996 til august 1997. Han ble basert i Slavonski Brod i Kroatia. Han hadde senere kommando over hele 1st Armored Division fram juli 1999 til juli 2001. General Casey har også tjenestegjort som "Director of Strategic Plans and Policy", J-5, ved forsvarets overkommando fra oktober 2001 til januar 2003 och så "Director of The Joint Staff" i Washington, D.C. fra januar til oktober 2003. Karl Georg Høyer. Karl Georg Høyer (født 1946 i Kristiansand) er en norsk professor i teknologi, design og miljø. Høyer tok doktorgraden i samfunnsvitenskap ved Roskilde universitet på avhandlingen "Sustainable mobility – the concept and its implications". Han var forskningsstipendiat ved Oslo arkitekt- og designskole 1974-78, Førsteamanuensis i miljøplanlegging ved Høgskulen i Sogn 1978-81, Rektor samme sted 1981 – '85, direktør for Vestlandsforskning 1987 – '91; forskningsleder for miljø- og samfunnsgruppa ved Vestlandsforskning 1991 – 2005 og fra 2005 professor og forskningsleder ved Høgskolen i Oslo. Han er også leder for Aksjon mot Atomkraft, en organisasjon som er imot innføring av kjernekraft i Norge. Faglig profil. Høyer forsker innen bærekraftig utvikling, bærekraftig byplanlegging, mobilitet og transport, og energi og miljø. Høyer var med på å stifte «Concerned Scientists, Norge» i 2008, en organisasjon som bidrar til debatten om bærekraftig utvikling og global oppvarming. Han er talsmann for bruk av «føre-var»-prinsippet i miljøforvaltning. Høyer er en meget benyttet foreleser og debattant innen miljø, energi og bærekraftig utvikling. Edmund Muskie. Edmund Sixtus «Ed» Muskie (født 28. mars 1914, død 26. mars 1996) var en amerikansk politiker (det demokratiske partiet). Han var guvernør i Maine fra 1955 til 1959, og senator fra Maine fra 1959 til 1980. Muskie ble samtlige ganger valgt med stor margin. Han var formann i Senatets budsjettkomité fra 1975 til 1980, og var utenriksminister under President Jimmy Carter fra 1980 til 1981. Muskie var Hubert Humphreys visepresidentkandidat ved presidentvalget i 1968, men de tapte med liten margin mot Richard Nixon og Spiro Agnew. Muskie forøskte seg som presidentkandidat foran presidentvalget i 1972, men lyktes ikke i å nomineres av partiet. Han er den eneste polsk-amerikaneren som har blitt nominert som visepresidentkandidat. Marmordvergmåler. Marmordvergmåler ("Eupithecia venosata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere og er funnet over det meste av Norge. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 21 – 24 mm), slank, lysgrå måler. I motsetning til de fleste andre dvergmålere ("Eupithecia" spp.) er denne arten lett å kjenne igjen på grunn av vingenes nettmønster. Forvingen er lysgrå med fire skarpt markerte, svarte tverrstriper. Den innerste tverrstripen er enkel og halvsirkelformet buet. Den andre tverrstripen er enkel og svart nærmest fremkanten, men går lenger bak i vingen over i en dobbel, hvit tverrlinje med en markert knekk. Tverrlinje nummer tre er enkel, svart, mindre markert mot bakkanten. Tverrlinje nummer fire er i hele sin lengde kantet på utsiden med en bred, dobbel, hvit tverrlinje. I vingenes bakerste halvdel er tverrlinje nummer to til fire forbundet med 2-3 smale, svarte lengdelinjer slik at det dannes et karakteristisk rutenett. Bakvingen er gråhvit med 4-5 mer eller mindre tydelige, buede, mørkere tverrlinjer. Larven er blekt rosaaktig grå, mørkere på ryggen, med spredte, oppstående børster. Levevis. Larven utvikler seg i frøkapsler på planter i nellikfamilien (Caryophyllaceae), særlig engsmelle ("Silene vulgaris") og strandsmelle ("Silene maritima"). Denne arten finner man helst på litt varme, åpne lokaliteter, gjerne ved sjøen. den er vidt utbredt men sjelden tallrik. De voksne målerne flyr i juli – august. Utbredelse. Arten forekommer i Nord-Afrika, hele Europa og i det nordlige Asia. I Norge er arten funnet over hele landet. Anglo-cherokee-krigen. Anglo-Cherokee-krigen (1758–1761) eller cherokee-opprøret var en konflikt mellom Storbritannias styrker i Nord-Amerika og cherokee-indianere under den franske og indianske krig. Britene og cherokeene var formelt sett allierte før krigens utbrudd, men partene begynte etterhvert å mistenke hverandre for svik. Mot slutten av 1750-tallet økte spenningen mellom britiske nybyggere og cherokeene gradvis. Under det andre året av den franske og indianske krig, søkte britene hjelp hos cherokeene mot sine franske fiender og deres allierte indianere. De sa seg villige til dette, under forutsetning at britene bygget fort i cherokeenes territorier, slik at de kunne forsvare seg selv mot de kommende krigsmotstanderne. Fortene som ble bygget var Fort Loudoun ved munningen av elven Tellico på Little Tennessee, Fort Prince George nær Keowee, og Fort Dobbs vest i Nord-Carolina. Etter at dette var gjort, stilte cherokeene opp med 400 krigere, klare til kamp. Krigene befant seg i det vestlige Virginia under ledelse av Ostenaco, mens en annen stor gruppe angrep Fort Toulouse i det som er dagens Alabama, under ledelse av Oconostota og Attakullakulla. Cherokeene deltok senere i erobringen av Fort Duquesne i 1758. De følte likevel ikke at deres bidrag ble verdsatt, og Attakullakulla beordret sine krigere hjem igjen. Senere hjalp en gruppe cherokee-krigere ledet av Moytoy av Citico til under virginianske troppers angrep på shawneene fra Ohio Country. Ekspedisjonen gikk derimot ikke som planlagt, og det endre med at cherokeer og virginianere angrep hverandre. Denne kampen vant virginianerne, og omtrent 20 cherokeer ble drept i prosessen. Flere av cherokeenes ledere ønsket seg fred, men hevnangrep på enkelte ytterlige bosetninger skjedde likevel med jevne mellomrom. Cherokeene erklærte til slutt åpen krig mot britene i 1759; de sloss som uavhengige og ikke som allierte med franskmennene. Guvernøren i Sør-Carolina, William Henry Lyttelton, reiste siden en hær på 1 100 mann og marsjerte inn i cherokeenes indre territorium. En fredsavtale ble raskt inngått, og to av cherokeenes krigere — anklaget for mord på hvite nybyggere — ble overlevert for henrettelse. 29 høvdinger ble gitt som gisler, og tatt til fange ved Fort Prince George. Lyttleton dro tilbake til Charleston, men det var fortsatt mye sinne i cherokeenes leir, noe som medførte ytterligere angrep mot britenes bosetninger nærmere 1760. I februar 1760 angrep cherokeene Fort Prince George i et forsøk på å redde gislene; fortets kommandør ble drept, mens hans erstatter så til at alle gislene ble drept og at angrepet ble avfeid. Fort Ninety Six ble også angrepet, men også her klarte man å motstå beleiring. Mindre poster i Sør-Carolinas bakland havnet derimot i cherokeenes hender, noe som førte til at guvernør Lyttleton ba om hjelp til britenes kommandør i Nord-Amerika, Jeffrey Amherst. Han sendte Archibald Montgomerie med en tropp på 1 200 mann til Sør-Carolina. Montgomeries felttog raserte deler av cherokeenes land kalt for «Lower Towns», inkludert Keowee, men endte med nederlag ved Echoee-passet, da Montgomerie forsøkte å entre det såkalte «Middle Towns». Senere i 1760 erobret cherokeene Fort Loudon, representert ved de såkalte «Overhill Cherokee». In 1761 ble Montgomerie erstattet av James Grant, som førte en hær på 2 600 mann, den største styrken som noen har entret de sørlige Appalachene, til kamp mot cherokeene. Hæren beveget seg gjennom Lower Towns, beseiret cherokeene ved Echoee-passet, og fortsatte med å jevne omtrent 15 bosetninger i Middle Towns, mens de brente åkre på veien. I september 1761 skrev cherokeene under på en fredstraktat med Sør-Carolina, og sa dermed fra seg mesteparten av sine østlige landområder. I november samme år skrev de også under en tilsvarende traktat med Virginia. Løytnant Henry Timberlake, sersjant Thomas Sumter, en afrikansk slave og en oversetter reiste opp i «Overhill»-området med en kopi av traktaten; Timberlakes reisekart og -dagbok, som senere ble publisert i 1765, inneholder en nøyaktig beskrivelse av cherokeenes kultur. Mennene tok senere med seg en cherokee-delegasjon til London i 1762-1763; indianerne besøkte blant annet Tower of London, møtte Oliver Goldsmith, tiltrakk seg store folkemengder, og hadde et møte med kong Georg III. Under turen døde oversetteren William Shorey, noe som gjorde kommunikasjonen tilnærmet umulig. Belgias representantkammer. Representantkammeret er ett av to kamre i Belgias føderale parlament. Det andre kammeret er Senatet. Representantkammeret er Belgias "underhus". Representantkammeret har 150 direkte valgte medlemmer, som velges hvert fjerde år med mindre det blir holdt nyvalg tidligere. Representantkammeret er, i likhet med de fleste underhus i moderne demokratier, det politisk sentrale. Regjeringa innsettes etter vedtak her og kan kastes gjennom et konstruktivt mistillitsforslag. Dette innebærer at Representantkammeret ikke kan felle en regjering uten å stable en ny på beina. Representantene bestemmer budsjettet og kan spørre ut ministrene. Lover vedtas av representantene, men endringer kan foreslås av Senatet. De to kamrene er likestilte i konstitusjonelle spørsmål, to tredjedels flertall kreves da i begge kamre. Representantkammeret Se Meg. Se meg er en norsk musikal som handler om ungdom og deres utfordringer i ungdoms- og tenåringstiden. Historien. Vi møter seks hovedpersoner som hver sliter med sine ting i livet. Steven er en tøffing som har havnet i ei klemme med kriminelle. Maria har en alkoholisert mor som hun forsøker å skjule fra sine omgivelser. Lucas er andre generasjons innvandrer som sliter med at foreldrene ikke godtar hans kjærlighet til noen andre en den de vil gifte ham bort med. Robyn er ei jente som sliter med overbeskyttende foreldre og dette fører til at hun rømmer hjemmefra. Elise har en mor som kun er opptatt av sin nye samboer og føler seg forlatt av de hun har nærmest og Tobias er en gutt som oppdager at hans legning ikke står til hans homofobe fars vilje. Disse karakterene og deres venner og familier brettes brutalt ut for publikum og vi følger dem i en kort periode og får oppleve hvordan disse ungdommene ønsker å bli sett av de som står dem nærmest. Fakta. Se Meg er skrevet av Kim Stidahl og Eivind Woxen i 2007 og ble fremført første gang på Bruvollen i Blaker av Blaker ungdomslags teatergruppe i 2008. Stykket ble også foreslått av Norsk Teateråd som Norges bidrag til Teaterfestivalen Mondial du Théâtre i Monaco 2009. Lindedvergmåler. Lindedvergmåler ("Eupithecia egenaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere og er funnet på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 21 – 24 mm), slank, lysgrå måler. Vingene er lysgrå med utydelige, lysere tverrbånd. Midt i forvingen er det en smal, tverrstrek-formet svart flekk. Larven er lang, tynn og lysgrønn. Levevis. Larvene lever på blomster av lind ("Tilia" spp.) og arten finnes der hvor disse trærne vokser. De voksne målerne flyr i mai – juni. Utbredelse. Lindedvergmåleren finnes i Europa, bortsett fra de nordøstligste delene. I Norge forekommer den bare rundt Oslofjorden og på Sørlandet. Allround-VM på skøyter 1910, menn. Allround-VM på skøyter 1910, menn ble arrangert i Helsingfors, Finland 5 og 6. mars 1910. Nikolaj Strunnikov fra Russland ble verdensmester. Kilder. VM 1910 Chiayi. Chiayi (kinesisk: 嘉義市) er en by i Taiwan i Republikken Kina. Den ble kalt "Kagi" under årene under Japan. Belgias senat. Senatet er ett av to kamre i Belgias føderale parlament. Det andre kammeret er Representantkammeret. Senatet er Belgias "overhus". Senatet kan forslå endringer i lover vedtatt av Representantkammeret. De to kamrene er likestilte i konstitusjonelle spørsmål, to tredjedels flertall kreves da i begge kamre. Senatet har 71 medlemmer. 40 av disse velges direkte, samtidig med valget til Representantkammeret. De tre regionene, Flandern, Vallonia og Brussel fungerer da som valgkretser. 21 utpekes av de tre språkforsamlingene blant deres medlemmer, mens ytterligere 10 koopteres av henholdsvis de flamsk- og franskspråklige representantene (valgte og utpekte) i Senatet. Senatet Ulrikke. Ulrikke er et kvinnenavn dannet som en feminin form av "Ulrik", som har opprinnelse i høgtyske "ôd", «odel, arv», og "rich", «mektig». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Gøran. Gøran er en norsk skrivemåte av det svenske mannsnavnet Göran, som er en nyere variant av "Örjan". Dette er igjen en nyere skrivemåte av "Örian", den gammelsvenske formen av "Jurian", som er en lavtysk form av "Georg". Opprinnelsen til dette navnet er greske "Γεώργιος", «Jeórjos», dannet av jeorjós («jorddyrker, bonde»), som er utviklet fra "Γη" «ji» (jord) og "έργο" «ergo» (arbeid). Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Torje. Torje er et norsk mannsnavn, en dialektform av "Torgeir", som har opprinnelse i det norrøne gudenavnet Þórr (Tor) og "geirr", «spyd». Torje er også et rumensk etternavn. Utbredelse. "Torje" er lite brukt utenfor Norge. I Norge er navnet nokså sjeldent og mest vanlig i Agder og Rogaland. Kjente personer med navnet. Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. Hatlestad i Viksdalen. Hatlestad er navnet på gårdsnummer 45 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger brattlendt til på nordsiden av Viksdalsvatnet, Fv 421 fra Vikja til Roska passerer over gården. En liten del av gården grenser mot Viksdalsvatnet, nabogårder er Hage og Nes. Det har også eksistert husmannsplasser under Hatlestad; "Korngjerdet" og "Blombakken". Historisk. Gården finnes nevnt i skatteliste fra 1603, siden den ble tatt i bruk såpass tidlig er det sannsynlig at gården har hatt bosetning i mellomalderen, den har så etter svartedauden hatt en ødetid på ca 250 år. Endingen på gårdsnavnet ("-stad") forteller at gården har eksistert i vikingtiden. Annet. I Viksdalsdialekten blir gården kalt for "Halstad". Allround-VM på skøyter 1911, menn. Allround-VM på skøyter 1911, menn ble arrangert på Øen stadion i Trondhjem 25. og 26. februar 1911. Denne skøytearenaen ved Nidelven tilhørte Trondhjems Skøiteklub. Den 24 år gamle Nikolaj Strunnikov ("Николай Струнников") fra Russland ble verdensmester. Kilder. VM 1911 Allround-VM på skøyter 1912, menn. Allround-VM på skøyter 1912, menn ble arrangert på Gamle Frogner stadion i Kristiania, Norge 17 og 18. februar 1912. Oscar Mathisen fra Norge ble verdensmester. Kilder. VM 1912 Wulffmorgenthaler. Wullfmorgenthaler er en sammenslåing av navnene på den kreative duoen Mikael Wulff og Anders Morgenthaler. Det er også navnene på en tegneserie og en satirisk TV-serie, som duoen er opphavsmennene til. Tegneserien "Wulffmorgenthaler". Tegneserien er ikke egentlig en tegneserie, da hver stripe bare består av en enkelt tegning. Tegningene ble opprinnelig vist på Danmarks Radios hjemmeside i en årrekke og har fra høsten 2008 vært å lese på Aftenpostens nettsider. Tegneserien kjennetegnes med en til dels grovkornet humor. For eksempeI bruker Wulffmorgenthaler kroppsvæsker i rikt monn, i motsetning til de fleste andre tegneserier som kun antyder disse. Dette kan få serien til å fremstå som vulgær. Både flodhesten Dolph og Tukangutten har sin opprinnelse i tegneserien. Tukangutten er 28 prosent fugl. Det lages for øvrig en animasjonskortfilm på grunnlag av tegneserien. Filmen skal vises på MTV Europe. TV-programmet "Wulffmorgenthaler". Programmet består av en rekke «crazy comedy»-innslag, bundet sammen av programleder Mikael Wulff, tegneren Anders Morgenthaler og deres to faste gjester i studiet, ekornet Margit og flodhesten Dolph. Kulissene er bygget opp så de minner om gamle program på barne-TV, og dialogen mellom Wulff og Morgenthaler er til tider svært langsom. Men det er nettopp her serien henter sine humoristiske øyeblikk, ved å skifte gir fra det kjedsommelige til psykopatisk baseball-kølle-bruk ved flodhesten, til det nærmest groteske «Krejme Lokalteater» eller til den merkverdige Tukangutten. Allround-VM på skøyter 1913, menn. Allround-VM på skøyter 1913, menn ble arrangert i Helsingfors, Finland 1 og 2. mars 1913. Oscar Mathisen fra Norge ble verdensmester. Kilder. VM 1913 Bsider. Bsider er en samling dramatikk av Johan Harstad, utgitt i 2008. Boken består av fire skuespill, som med unntak av det mer klassiske skuespillet Washingtin fokuserer på monologen fremfor dialogen. inneholder 21 dagbokslignende monologer av forskjellig lengde, Grader av hvitt består utelukkende av fire monologer fra den kvinnelige hovedpersonen, mens monologene i Krasnoyarsk veksler mellom tre karakterer som aldri snakker direkte til hverandre. Dette stykket inneholder også tolv kortprosatekster, i tillegg til at de tre monologbaserte stykkene også er mulig å lese som tilnærmet vanlig prosa. Krasnoyarsk (skuespill). "Krasnoyarsk" er et monologdrevet skuespill av Johan Harstad som også inneholder tolv rene kortprosatekster. Det ble første gang vist som eksamensforestilling på Det Norske Teater i desember 2008 under tittelen "Krasnoyarsk: Dagdraumnasjonen". Medvirkende var Frank Kjosås («Kreuzberg»), Ragnhild Hilt («Antropologen»), Unn Vibeke Hol («Den Andre Antropologen»), Caisa Strømmen Røstad («Midorimatic»), The Younger Brother Boys (Band), Koreografien var ved Ingri Fiksdal, scenografi og produsent ved Monica Nestvold, mens Miriam Prestøy Lie hadde regien. Skuespillets offisielle urpremiere fant sted på Café Teatret i København den 23. januar 2010 under tittelen "Krasnoyarsk: I begyndelsen var historien..." Medvirkende der var Tammi Øst («Kreuzberg»), Olaf Johannesen («Antropologen», Martin Greis («Den Andre antropologen»). Scenografi var ved Rikke Juellund, og regien var ved Line Poulsen. Dansk oversettelse ble gjort av Das Beckwerk. Handling. En antropolog utstyrt med telt, GPS og radiomarkør tråler områdene mellom Russland og Kina på jakt etter liv i kjølvannet av en verdensomspennende katastrofe som har tilintetgjort alle kontinentalplatene med unntak av Eurasia. Underveis møter han en annen person, en kvinne i besittelse av en samling rapporter fra et lite antall av verdens tidligere innbyggere, tilsynelatende nedtegnet like før verdens undergang. Samtidig er en av de øvrige forskerne fra overlevelsesbasen på Krasnoyarsk sendt ut for å finne denne antropologen som plutselig har sluttet å sende rapporter tilbake til dem. Allround-VM på skøyter 1914, menn. Allround-VM på skøyter 1914, menn ble arrangert på Frogner stadion i Kristiania, Norge 14 og 15. februar 1914. Oscar Mathisen fra Norge ble verdensmester. Kilder. VM 1914 Iskander (missil). Missilet produseres i to versjoner; Iskander-M for de russiske væpnede styrker med en rekkevidde på 400 km og Iskander-E, eksportversjon med en rekkevidde på 280 km. Eksportversjonen er spesielt designet for å tilfredsstille Missile Technology Control Regime. I november 2008 uttalte den russiske presidenten Dmitrij Medvedev at Russland ville utplassere Iskandermissiler i Kaliningrad som et mottrekk mot USA og NATOs planer om etablering av et «rakettskjold» i Polen og Tsjekkia. Nes i Viksdalen. Nes er navnet på gårdsnummer 46 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på nordsiden av Viksdalsvatnet, Fv 421 fra Vikja til Roska passerer over gården. Bruksinndeling. I tillegg har det vært registrert følgende husmannsplasser; "Geilen" under bruk 3, "Neshaugen" (også kalt "Ingerhaug") under bruk 1. Bosetning. Arkeologer regner med at det finnes to "primærområder" i Viksdalen, dette er stedene der det sannsynlig var første bosetning i dalen. Nes er det ene området, det andre er Viken, disse gårdene var da bosatt så tidlig som i eldre jernalder. Naturnavnet Nes (tilliks med Vik) tyder også på tidlig bosetning. Tidligste skriftlige kilde om Nesgården er i Bergen Kalvskinn fra rundt 1350, i denne står det at presten ved Hestad kapell hadde 6 månedsmatbol i gården "Tunga". I en bispejordbok fra 1598 står det at presten hadde et halvt laup i ødegården Tunga, dette viser at Tunga lå øde etter svartedauden. I følge kilden var Nes i drift i hele senmellomalderen. Meieri. Nes meieri ble etablert i 1900 og var i drift til årene i første verdenskrig, det ble så startet opp igjen i 1928. Meieriet var da i drift frem til i 1952, da begynte gårdene å levere til fellesmeieriet i Bygstad. Post. Den første postmannen som er kjent i Viksdalen var Søren Pedersson fra Utigarden på Nes. Han hadde ansvaret for postlevering til og fra Sande fra rundt 1890, det var en tur hver uke, og Pedersson gikk hele veien frem og tilbake. Sønnen Mathias overtok denne jobben, også han gikk i starten, men etterhvert gikk han over til å bruke hest. Det ble da også flere turer, totalt fire hver uke, tirsdag, fredag og lørdag hadde han dagstur, i tillegg hadde han en tur der han reiste søndagskveld og kom igjen mandag. På vinterstid ble gjerne Viksdalsvatnet benyttet som ferdselsåre, Mathias hadde da med seg et posthorn som han blåste i for å få folk til å komme ned til vannet og hente posten sin. Postruten ble også benyttet til persontransport i en tid da det ikke eksisterte annen offentlige transportmuligheter. På 1930-tallet gjorde bilene sitt inntog og ordningen med hest ble avsluttet. Erskine Bowles. Erskine Boyce Bowles (født 8. august 1945 i Greensboro i North Carolina i USA) er en amerikansk demokratisk politiker og forretningsmann. Han var stabssjef i Det hvite hus 1997–1998 under USAs president Bill Clinton. Han ble i 2006 rektor for University of North Carolina System. Bowles avla sin grunneksamen ved University of North Carolina at Chapel Hill. Han tjenestegjorde så i USAs kystvakt og tok graden Master of Business Administration ved Columbia Business School. Deretter arbeidet han for finanshuset Morgan Stanley i New York. Han giftet seg i 1971 med Crandall Close. Paret flyttet til North Carolina og fikk tre barn. Erskine Bowles arbeidet i 1972 for faren Skipper Bowles guvernørkampanje i North Carolina. Republikaneren James Holshouser vant guvernørsvalet mot Bowles' far. Bowles var i 1975 med på å grunnlegge investeringsselskapet "Bowles Hollowell Conner". Bowles samlet inn penger for Bill Clintons presidentkampanje før presidentvalget i USA 1992. Han var assisterende stabssjef i Det hvite hus 1994–1995. Etter tiden som stabssjef gikk han tilbake til finansens verden. Bowles var to ganger kandidat til USAs senat men tapte begge ganger. I 2002 tapte han mot t Elizabeth Dole og to år senere mot Richard Burr. Bowles er styremedlem både i General Motors og i Morgan Stanley. Kunststoff. Kunststoff er stoff som er menneskeskapt og som ikke finnes i naturen, i motsetning til syntetisk stoff som er også laget av mennesker, men finnes også i naturen. Som en samlebetegnelse kalles fremstillingen av både kunstige og syntetiske stoffer for synteser. Jøfjorden. Jøfjorden (nordsamisk: "Stuoravuotna") er en fjord på øya Seiland i Hammerfest kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 11 km sørover til Straumen (samisk: "Stovma") i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Kobbevikneset i vest og Søre Veggenes i øst. På østsida i den ytre delen av fjorden ligger den rundt 500 meter høye Jøfjordveggen. Ved Gammelværneset i sørenden av Jøfjordveggen går fjordarmen Tverrfjorden østover til bygda Tverrfjord. Straumsnes ligger nesten helt innerst i fjorden og danner et smalt sund på østsida av fjorden. Innenfor Straumsnes blir fjorden kalt Straumen. Fjorden er 233 meter på det dypeste, midt i fjorden vest for Gammelværneset. Stor dvergmåler. Stor dvergmåler ("Eupithecia actaeata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia") og er funnet nord til Troms i Norge. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 19 – 24 mm), slank, grå måler. Begge vingepar er grå med utydelige, lysere tverrbånd. Forvingen har en kommaformet, brunsvart flekk litt utenfor midten. Begge vingepar har en smal, hvit, siksak-tverrstripe langs ytterkanten. Larven er lang og slank, lysgrønn med rød ryggstripe. Levevis. Larvene lever på trollbær ("Actaea spicata"), som har flere arter av sjeldne målere knyttet til seg: trollbærmåler ("Baptria tibiale"), grå tungemåler ("Acasis appensata") og trollbærdvergmåler ("Eupithecia immundata"). Den er sannsynligvis den vanligste av de trollbær-avhengige artene, men er som de andre helt avhengig av sin næringsplante, som vokser i rik og fuktig skog. Utbredelse. Arten finnes i Europa og i det nordøstlige Asia, men ser ut til å mangle i et område imellom. I Norge er den funnet nord til Troms, men mangler på Vestlandet. Per Ivar Henriksen. Per Ivar Henriksen (født 10. januar 1972) er sametingsrepresentant for Arbeiderpartiet i perioden 2005–2009. Henriksen er utdannet til sosionom ved Høgskolen i Finnmark, og arbeider som sosionom i Tana kommune. Flussmiddel. Flussmiddel er tilsetninger som benyttes i metallurgiske prosesser for å overføre stoffer som ikke smelter ved en gitt temperatur, til lettsmeltelig flytende slagg. Flussmiddel brukes også ofte ved lodding og sveising. Ved lodding er det et middel i fast, flytende eller pastaform som anvendes for å forbedre loddeevnen til den aktuelle komponenten. Flussmiddel virker gjennom å løse opp og forhindre videre oksidasjon på basismetallet under loddeprosessen. Dette resulterer i bedre feste og kontakt for loddingen mot basismetallet. Flussmiddel kan også være en del av loddetinn. Flussmidlet finnes i kanaler i loddetinnet, og forandrer egenskapene hos det. Det finnes flere ulike typer av flussmiddel, og det er mulig å få loddetinn med ulike gehalter av flussmiddel. Helsefare. Flussmiddel bestående av sinkklorid eller ammoniumklorid er helseskadelig for mennesker, særlig ved innånding. Etter at disse helsefarene er blitt dokumentert brukes derfor dette i langt mindre grad som flussmiddel i loddetinn som brukes til manuell lodding av elektroniske komponenter. Andre typer flussmidler kan også være helseskadelige i varierende grad, og det har de siste årene blitt satt fokus på arbeidsmiljø ved loddestasjoner blant annet ved å bruke avtrekksvifter og punktavsug. Snødekke. Snødekke er et ord for å beskrive laget med snø som er å finne over store deler av Norge vinterstid. Snødekket kan ha varierende tykkelse og konsistens. I fjellet og på fjelltoppene er det ikke uvanlig å finne snødekke hele året. Snødekke oppstår ved at snøfall blir liggende på bakken uten å smelte. Trepunkt-dvergmåler. Trepunkt-dvergmåler ("Eupithecia trisignaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia") og er funnet på Sørlandet og det sørlige Østlandet i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 16 – 20 mm), slank, grå måler. Begge vingepar er grå med mer eller mindre utydelige, lyse tverrstriper. Midt i forvingen er det en trekantet, brunsvart flekk, som sammen med to litt mindre tydelige, mørke flekker på vingeforkanten danner en trekant. Dette er et godt kjennetegn for denne ellers ganske anonyme arten. Den har ikke antydning til hvit flekk ved forvingens bakhjørne. Larven er grønn ved bleke sidestriper og to mørkere grønne ryggstriper. Levevis. Larvene lever på blomster og frøemner av sløke ("Angelica sylvestris") og andre planter i skjermplantefamilien (Apiaceae). De voksne målerne flyr i juni – juli. Utbredelse. Arten forekommer over nesten hele Europa. I Norge er den bare funnet ved Oslofjorden og på Sørlandet. Bondefortellinger. "Bondefortellinger" av Bjørnstjerne Bjørnson er en samling av hans romaner og noveller, skrevet og utgitt fra 1857 til 1863. Samlingen ble første gang utgitt samlet i 1872, da med tittelen "Fortællinger". Samlingen omfatter romanene "Synnøve Solbakken, Arne" og "En glad gut", og novellene "Faderen, Thrond, Et farlig frieri, Blakken" og "Trofasthet". Bondefortellingene ble utgitt med illustrasjoner av Henrik Sørensen i 1929. Grå dvergmåler. Grå dvergmåler ("Eupithecia groenblomi") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne sjeldne arten hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia") og er bare funnet i Aust-Agder og Rogaland i Norge. Utseende. En liten, slank, grå måler, ligner sterkt på mange andre dvergmålere (slekten "Eupithecia"). Begge vingepar er grå, forvingen med et utydelig, lyst tverrbånd i den ytre delen. Forvingen har også en kommaformet, svart flekk i midten. Den voksne sommerfuglen er lett å forveksle med andre arter, men larven er mer karakteristisk: blek brungul på farge, med en brun ryggstripe, mørkbrune skråstreker på siden av ryggen på hvert kroppsledd og en kvadratisk, brun tegning midt på ryggen av hvert ledd. Levevis. Arten finnes i granskog og blandingsskog (barskog med innslag av bjørk). Den kan finnes i ganske mørk granskog men også ute på hogstflater. Larven lever på gullris ("Solidago virgaurea"). Utbredelse. Denne arten er trolig ganske sjelden og er hittil bare funnet i Finland, Norge og St.Petersburg-området i Russland. I Norge er det bare kjent to funn, fra Froland i Aust-Agder og fra Suldal i Rogaland. Allround-VM på skøyter 1922, menn. Allround-VM på skøyter 1922, menn ble arrangert på Frogner stadion i Kristiania, Norge 18 og 19. februar 1922. Harald Strøm fra Norge ble verdensmester. Kilde. VM 1922 Thionville. Thionville (tysk: "Diedenhofen", luxembourgsk: "Diedennuewen") er en by og kommune i departementet Moselle i regionen Lorraine øst i Frankrike. Thionville er "sous-préfecture" (underprefektur) i departementet, og ligger nær elva Moselle. Historie. Området var i antikken busatt av den germanske alemannerstammen. Kirkemøtet i Thionville ble holdt her fra 2. februar 835 med 43 biskoper. Det gjeninnsatte Keiser Ludvig I av Det tysk-romerske rike og omstøtte de tidligere dommene hans, som han alle var uskyldige i, og avsatte erkebiskopen av Reims, Ebbo. 28. februar 835 innrømte Ebbo i Mainz at Ludvig ikke hadde gjort noen av lovbruddene som gjorde at han ble avsatt som keiser i Det tysk-romerske riket. Eskil, erkebiskop av Lund ble fengslet i Thionville da han kom tilbake fra en pilegrimsferd til Roma i 1153. Beleiringen av Thionville skjedde i juni 1639 under tredveårskrigen. Forfatteren François-René de Chateaubriand ble etterlatt for å dø under Condés militære "émigré"-ekspedisjon mot Thionville i 1792. I årene 1870-1918 var Thionville en del av Tyskland med det tyske navnet "Diedenhofen". Rangsit University. Rangsit University (thai: มหาวิทยาลัยรังสิต) er et privat universitet i Pathum Thani i Thailand, nær Bangkok. Rangsit University åpnet i 1986 under navnet "Rangsit College". I 1990 fikk det universitetsstatus. Universitetet gir grader opp til doktorgradsnivå. Jon Utheim Lundevall. Jon Utheim Lundevall (født 29. oktober 1919 i Bergen, død 26. desember 1991) var en norsk lege og rettsmedisiner som i 1989 ble utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjeneste av norsk rettsmedisin. Biografi. Lundevall ble cand.med. i 1946 og tok doktorgrad i 1959 på avhandlingen "Serological studies of human blood platelets". Han ble allerede i 1947 vitenskapelig assistent på Universitetet i Oslo, i 1949 ble han prosektor ved Universitetet i Bergen, to år senere fikk han samme stillingen på Universitetet i Oslo. I 1965 ble Lundevall professor i rettsmedisin ved Universitetet i Oslo, han var også dekanus på medisinsk fakultet fra 1971 til 1973. Han var formann i den rettsmedisinske kommisjon og fast rettsmedisinsk sakkyndig. Lundevall var medlem av Det Norske Vitenskaps-Akademi. Bibliografi. Lundevall skrev en rekke artikler og avhandlinger, særlig om farskapssaker og medisinsk lovgivning. Huset med det rare i. "Huset med det rare i" var en serie på barne-tv som gikk på NRK1 fra 1992 til 2004. Fra 1992 til 1993 var Minken Fosheim, Øyvin Berven og Marianne Furevold programledere. Deretter ble Fosheim og Berven byttet ut med Ingunn Kyrkjebø og Johannes Joner. Det ble også laget en egen serie med Marianne Furevold som ble kalt "Loftet med det rare i" og en annen serie kalt "Kjelleren med det rare i" som ikke hadde tilknytning til de øvrige bortsett fra lokalene. Disse to skilte seg fra originalserien ved at den mest baserte seg på visning av små kortfilmer framfor handlinger rundt programlederne. "Huset med det rare i" ble spilt inn i en gammel herskapsvilla i Madserud allé mellom Skøyen og Frogner i Oslo. Dette var også opptakssted for julekalenderen "Amalies jul" fra 1995. Blackfish. Blackfish (ca. 1729–1779), kjent på sitt morsmål som Cot-ta-wa-ma-go eller Mkah-day-way-may-qua, var indianerhøvding for chillicothe-delen av den tidligere nordamerikanske shawnee-stammen. Meget lite vites om ham, siden det bare eksisterer skriftlig dokumentasjon om hans siste tre leveår, men han er hovedsakelig kjent som følge av sine relasjoner til de amerikanske nybyggerne Daniel Boone og Simon Kenton. Han spilte en viktig rolle for shawneene under den amerikanske uavhengighetskrigen. Allround-VM på skøyter 1923, menn. Allround-VM på skøyter 1923, menn ble arrangert på Östermalms Idrottsplats i Stockholm, Sverige 10 og 11. februar 1923. Clas Thunberg fra Finland ble verdensmester. Kilde. VM 1923 Stabilitet. Stabilitet defineres som hvor stor kraft som må til for å få et legeme ut av likevektsposisjon. Stabilitet har med stødighet og likevekt å gjøre. I skipsindustrien er stabilitet svært viktig. Stabilitet innen dette feltet er ofte definert som et fartøys evne til å rette seg opp etter krengning. Se også utdypende artikkel om flytestabilitet. Geoteknisk bruker en ordet stabilitet i forbindelse med bæreevne til bygninger, stabilitet til skråninger, skjæringer eller fyllinger. For konstruksjoner bruker en stabilitet i tilkning til knekking og vipping. Trine Martens. Trine Martens (født 2. september 1984) er en norsk ishockeyspiller. Hun spiller klubbhockey for Vålerenga Ishockey, og var tidligere kaptein på landslaget. Hun er utdannet radiograf, samt stråleterapeut ved Høgskolen i Oslo. I 2008 ble hun norsk mester for syvende gang med Vålerenga, og ble intervjuet av Christian Strand på NRK for denne bragden. Fra 2001 til 2003 studerte hun idrettsfag ved Bjerke videregående skole. Landslagsdeltakelse. I sesongen 2003–2004 spilte hun 22 kamper for landslaget. Blant disse var alle Norges fem VM-kamper, hvor hun skåret ett mål. I sesongen 2004–2005 spilte hun 13 kamper for landslaget. Blant disse var alle Norges fem VM-kamper, hvor hun skåret to mål og la opp til ytterligere tre mål. Se også. Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole Finlay (elv). Finlay (engelsk: Finlay River) er ei elv i provinsen British Columbia i Canada. Den ligger i elva Mackenzies nedslagsfelt, og er 402 km lang, med et nedbørfelt på 43 000 km². Elva har sitt utspring like øst for det kontinentale vannskillet i Rocky Mountains. Den renner ut fra Thutade Lake, først mot nordøst og senere i sørøstlig retning til den munner ut i reservoaret Williston Lake, som ble dannet ved byggingen av W.A.C. Bennett-demningen i elva Peace i 1968. Før dette ble Peace-elva dannet ved samløpet av Finlay og elva Parsnip fra sør, men det tidligere samløpet ligger nå under reservoaret. Finlay renner gjennom en enorm høyfjellsregion, som er helt veiløs og praktisk talt ubebodd, med unntak av noen små indianerbosetninger. Elva er oppkalt etter oppdageren John Finlay, som reiste et stykke oppover elva i 1797. Den første europeeren som reiste langs elva helt til utspringet var pelshandleren og oppdageren Samuel Black i 1824. Finlay er den av Mackenzies tilløpselver som har sitt utspring lengst fra Mackenzies munning i Beauforthavet, og er dermed en del av elvesystemet Finlay–Peace–Slave–Mackenzie, som med en lengde på 4241 km er verdens 12. lengste elv. Jeanette Amvik Rolland. Jeanette Amvik Rolland (født 21. juni 1982) er en tidligere ishockeyspiller for Vålerenga Ishockey og den norske landslaget. Hun studerte idrettsfag ved Bjerke videregående skole fra 1998 til 2001. Landslagsdeltakelse. I sesongen 2003–2004 spilte hun 11 kamper for landslaget.' I sesongen 2004–2005 spilte hun seks kamper for landslaget, tre i OL-kvalifiseringen og tre privatlandskamper. Se også. Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole Ánde Somby. Ánde Somby (født 12. mai 1958 i Polmak) er en samisk forfatter, joiker, musiker og førsteamanuensis i juss som er bosatt i Tromsø. Joikeren. Han har vært aktiv joiker fra 1976. Hans kjennetegn som joiker er for det første at han er dypt rotfestet i joiketradisjonen både til fjellsamene i Øst Finnmark og de fastboende samene i Tanadalen. Hans far Aslak Somby var reindriftsutøver mens hans mor Karen Kristine Porsanger Somby arbeidet som duodjiutøver, småbruker og sanker. Sombys andre karaktertrekk som joiker er at han videreutviklet de tradisjonelle joiketeknikkene og har sine egne ekspressive fremførelser. Den tradisjonelle ulvejoiken er en signaturjoik i så måte. Sceneartisten. Den første konserten han opptrådte var på Jokkmokks Vintermarknad i februar 1976. I 1977 ble han kjent med Nils-Aslak Valkeapää, og opptrådte sammen med Valkeapää ved forskjellige anledninger. Blant annet fremførte han sin den tradisjoenelle ulvejoiken på urfolksfestivalen Davvi Šuvvá i juni 1979. På begynnelsen av 1980-tallet deltok han også i Valkeapääs store konsert i Berwaldhallen i februar 1980. Sommeren 1982 turnerte han sammen med Valkeapää Inga Juuso og Biret Elle Balto i Canada. Blant annet opptrådt de på flere konserter som ble arrangert av World Assembly of First Nations i Regina i Canada i juli 1982. Siden den gang har Somby på egenhånd opptrådt på konserter, turnert og vært engasjert i ulike prosjekter. I forbindelse med Moya på Tvoya sammen med Boknakaran fra Tromsø og acapellagruppa Rosynka fra Petrozavodsk turnerte Somby både i Karelen i Russland og Troms, Nordland og Finnmark på slutten av nittitallet. Han deltok i Tromsø på Milleniumskonserten nyttårsaften 2000 sammen med sin sønn Lawra Somby. I 2001 deltok Somby på AFN Alaska Federation of Natives store bankettkonsert i Anchorage i Alaska. Året etter han en konsert i forbindelse med a> i Alaska. Samme år hadde han også en konsert på American Scandinavian House i New York. I September 2004 var han solist i Tromsø Symfoniorkester sin oppsetning "Armon Lapset". Han var fra 2003 til 2007 medlem av gruppen Vajas som komponisten og tekstforfatteren til de fleste av gruppens låter og han var Vajas sin joiker og vokalist. 22. april 2010 opptrådte han på begravelsen til punkelegenden Malcom McLaren med ulvejoiken. 31. juli 2010 hadde han en konsert på Márkomeannu med bandet Sombán. Livsnomaden. Somby startet livsløpet som nomade. Han er den yngste av fire søsken. De første årene av livet hans flyttet familien til Vestertana i Tana om sommeren og til Gárdak i Tana om vinteren. Da Somby var tre år gammel etablerte familien seg for første gang med et hus i Sirbmá i Tana. Etter den tid var det ikke lengre så vanlig for hele familien å følge med i reindriftas praktiske hverdagsliv. Derimot etablerte moren seg som småbruker. Fra Somby var 7 år til han var 12 år var han bosatt i Sirma. Der han gikk på barneskolen. Høsten 1971 ble Somby sendt til Seida Statsinternat. Internattiden som varte fra 1971 – 1975 var en smertefull og tung tid. Mot slutten av den tiden begynte Somby å engasjere seg i samfunnsdebatten, og skrev leserinnlegg til støtte for samesaken. Fra 1975 til 1978 gikk han på Gymnasklasser med Samisk i Karasjok som senere utviklet seg til Samisk Videregående skole i Karasjok. I denne tiden meldte Somby seg inn i Kárášjoga Sámi Nuoraid Searvi der han var leder i 1977/78. Somby startet med juss-studier høsten 1978 ved Universitetet i Bergen, men flyttet til Oslo våren 1979. Somby bodde i Bergen fra januar 1983 til mai 1984. Han fullførte studiene våren 1987. Fra 1987 til 1988 jobbet han som førstekonsulent på Kommunaldepartementets kommunalavdeling. Han flyttet deretter til Narvik, og jobbet som dommerfullmektig ved Ofoten Herredsrett ett år. Deretter flytet han til Vadsø, og var advokatfullmektig hos advokat Knut Heggi et halvår. De dannet deretter advokatfirmaet Hegg og Somby sammen, og drev det til 1992. Deretter flyttet Somby til Tromsø. Han ble stipendiat ved juridisk fakultet i Tromsø, og bodde der frem til 2001. Fra 2001 til 2002 var han gjesteprofessor ved Univeristy of Alaska i Fairbanks i Alaska. Fra 2002 til 2003 var han i en tilsvarende stilling ved University of Arizona i Tucson, Arizona. Fra 2003 har han vært bosatt i Tromsø, og vært førsteamanuensis. Juristen. Somby den andre samen i historien som har tatt doktorgrad i juss, 259 år etter den svenske sørsamen Johan Jonæ. Han begynte sine studier høsten 1978, og var ferdig i 1987. Studiene ble avbrutt i tilsammen tre år på grunn av engasjementet hans i Altasaken. Da eksamen var unnagjort, jobbet han ett år ved Kommunaldepartementets kommunalavdeling. Saksområdet der var alminnelig forvaltningsrett og valgjus. Deretter flyttet han til Narvik, og var dommerfullmektig ved Ofoten Herredsrett i ett år. Fra 1989 til 1992 jobbet han som advokat samen med advokat Knut Hegg i advokatfirmaet Hegg og Somby i Vadsø. I den perioden hadde dem en alminnelig praksis med både sivile- og straffesaker. Somby rakk å få med seg en prøvesak for Høyesterett som er inntatt i Rt-1992-182 før han begynte som stipendiat ved juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø. Han disputerte for den juridiske doktorgraden doctor juris i 1999 med avhandlingen Juss som retorikk. Han hovedsakelig oppholdt seg på juridisk fakultet i Tromsø, men har vært gjesteprofessor i Alaska og i Arizona. Året 2012 skal han oppholde seg i London. Der skal han arbeide med prosjektet "Jussens Medier" Det samiske mennesket. Somby egasjerte seg tidlig i samiske samfunnsspørsmål. Sitt første leserinnlegg skrev han fra Seida statsinternat i 1974 i avisa Finnmarken til støtte for den den første Samekalenderen. Det var et svar på spekulasjoner der om samene ønsket seg en egen stat. Han Allround-VM på skøyter 1924, menn. Allround-VM på skøyter 1924, menn ble arrangert i Helsingfors, Finland 1 og 2. mars 1924. Roald Larsen fra Norge ble verdensmester. Kilde. VM 1924 Allround-VM på skøyter 1925, menn. Allround-VM på skøyter 1925, menn ble arrangert på Bislett stadion i Oslo, Norge 21 og 22. februar 1925. Clas Thunberg fra Finland ble verdensmester. Kilder. VM 1925 Allround-VM på skøyter 1926, menn. Allround-VM på skøyter 1926, menn ble arrangert på Øya stadion i Trondheim, Norge 20 og 21. februar 1926. Ivar Ballangrud fra Norge ble verdensmester. Kilde. VM 1926 Allround-VM på skøyter 1927, menn. Allround-VM på skøyter 1927, menn ble arrangert i Tammerfors, Finland 26. og 27. februar 1927. Bernt Evensen fra Norge ble verdensmester. Sammenlagt. I et omløp for seieren på 500 m fikk Clas Thunberg, Finland 46,2 og I. Korpela, Finland 47,2. Poengberegning. Poengene ble beregnet frem ved dette arrangementet ved hjelp av de gjeldende verdensrekorder på de respektive distanser. De gjeldende verdensrekorder var 43,4 på 500 meter (Oscar Mathisen), på 1 500 meter 2.17,4 (Oscar Mathisen), på 5 000 meter 8.26,5 (Harald Strøm) og på 10 000 meter 17.22,6 (Oscar Mathisen). Eksterne lenker. VM 1927 Heckler & Koch MG4. MG4 er et lett maskingevær kamret for ammunisjon i kaliber 5,56 x 45 mm NATO. Våpenet er utviklet og produsert av tyske Heckler & Koch. Det ble introdusert sent på 1990-tallet, og først vist offentlig i september 2001. Det erstattet MG3 på lagsnivå i Bundeswehr, og komplementerte MG3 i andre roller. Det er også sekundærvåpen på den stormpanservognen Puma. Kommersielt het det MG43 før det ble tatt i bruk av Bundeswehr. Det er også i bruk av spanske styrker. MG4 er i følge fabrikanten tatt fram for å være lett, sikkert og pålitelig under vanskelige forhold. Gassystemet skal ikke kreve justering for å bruke forskjellige typer ammunisjon. Løpsbytte er svært enkelt og kan utføres meget raskt. MG4 er for tiden under evaluering i det norske Forsvaret. Eksterne lenker. MG4 Jardøla Kraftverk. Jardøla kraftverk er et vannkraftverk ved Sandane i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Produksjonen startet i 2008 Kraftverket er et elvekraftverk og bruker vannfallet på 322 meter fra elva Jardøla, som renner ut fra Jardalen. Jardøla er ei sideelv til Gloppeelva, og regnes som del av Breimsvassdraget. Midlere årsproduksjon er på 29 GWh. Kraftverket eies av Jardøla Kraft, et AS av grunneiere fra gårdene Søreide, Mardal og Elvebakk. Michele Piccirillo. Michele Piccirillo O.F.M. (født 18. november 1944 i Carinola i Italia, død 26. oktober 2008 i Livorno) var en italiensk katolsk fransiskanerprest, arkeolog og bibelteolog. Han er mest kjent for sitt over førtiårige virke ved de arkeologiske utgravninger på Nebofjellet i Jordan. Verdensmesterskapsrekorder i friidrett. Mesterskapsrekorder for VM i friidrett. Noter. 3000 meter ble løpt av damene til og med VM 1993, deretter løper de, akkurat som herrene, 5000 meter. Sargent Shriver. Robert Sargent Shriver jr. (født 9. november 1915 i Westminster, Maryland, død 18. januar 2011 i Maryland) var en amerikansk advokat, diplomat og demokratisk politiker. Sargent Shriver var utdannet jurist fra Yale University fra 1941. Han var med på å stifte America First Committee for å forhindre at USA ble med i andre verdenskrig, noe landet derimot gjorde, og Shriver tjenestegjorde i United States Navy som løytnant 1941–1945. Under John F. Kennedy og Lyndon B. Johnson jobbet Shriver med ulike former for politisk rådgivning. Han ble utnevnt til USAs ambassadør til Frankrike av president Johnson i 1968, og ble værende i stillingen inntil 1970. Han var partner i et advokatfirma i Washington, DC 1971–1986, president i Special Olympics 1984–1990, styreformann i Special Olympics fra 1990 og investor i Baltimore Orioles 1989–1993. I 1972 ble han George McGoverns visepresidentkandidat for presidentvalget samme år, etter at Thomas Eagleton trakk seg, hvorpå McGovern og Shriver tapte mot Richard Nixon og Spiro Agnew i det endelige valget. Shriver prøvde seg som kandidat til Det demokratiske partiets presidentkandidat i 1976, men ble ikke valgt med sine 1,92 % av stemmene i primærvalgene. Han var gift med nå avdøde Eunice Kennedy Shriver, søster av John F. Kennedy, fra 1955, og hadde fem barn sammen med henne. Datteren Maria Shriver er gift med tidligere guvernør Arnold Schwarzenegger. Han ble tildelt Presidentens frihetsmedalje av Bill Clinton i 1994. Shriver fikk diagnosen Alzheimers sykdom i 2003. Allround-VM på skøyter 1928, menn. Allround-VM på skøyter 1928, menn ble arrangert på Davos Eisstadion i Davos, Sveits 4 og 5. februar 1928. Clas Thunberg fra Finland ble verdensmester. Kilder. VM 1928 Ahmed al-Mirghani. Alsaid Ahmed Ali Al-Mirghani (født 16. august 1941 i Khartoum Bahri nord for Khartoum i Sudan, død 2. november 2008 i Alexandria i Egypt) var Sudans president fra 6. mai 1986 til 30. juni 1989. Allround-VM på skøyter 1929, menn. Allround-VM på skøyter 1929, menn ble arrangert på Frogner stadion i Oslo, Norge 9 og 10. februar 1929. Clas Thunberg fra Finland ble verdensmester. Kilder. VM 1929 Allround-VM på skøyter 1930, menn. Allround-VM på skøyter 1930, menn ble arrangert på Frogner stadion i Oslo, Norge 8 og 9. februar 1930. Michael Staksrud fra Norge ble verdensmester. Kilder. VM 1930 Mouvement Réformateur. Mouvement Réformateur («Reformbevegelsen», MR) er et belgisk franskspråklig liberalt politisk parti. Partiet har røtter tilbake til det gamle belgiske liberale partiet som blei splitta i 1970 etter at den flamske fløyen brøyt ut og danna et eget parti. MR har bevega seg mot en blanding av økonomisk liberalisme og konservatisme. Charles S. Fairchild. Charles Stebbins Fairchild (født 30. april 1842 i Cazenovia i New York, død 24. november 1924 i Cazenovia) var en amerikansk advokat, forretningsmann og demokratisk politiker, kjent som landets 38. finansminister under presidenten Grover Cleveland i perioden mellom 1. april 1887 til 6. mars 1889. Fairchild avla sin grunneksamen ved Harvard College i 1863 og deretter juristeksamen ved Harvard Law School i 1865. Han giftet seg med Helen Lincklaen i 1871 og var i denne perioden opptatt med sitt advokatvirke i selskapet "Hand, Hale, Swartz & Fairchild". I 1885 ble han utnevnt til assisterende finansminister, hvor han ofte fikk muligheten til å representere til fordel for daværende minister Daniel Manning, mye på grunn av hans dårlige helse. I april 1887 gikk Manning som finansminister, og stillingen gikk til Fairchild, som satt i embetet til slutten av Grover Clevelands første mandatperiode som landets president. Etter denne perioden var han administrerende direktør for "New York Security and Trust Company" mellom 1889 til 1904. Fairchild døde den 24. november 1924 i sin hjemby Cazenovia. Giovani dos Santos. Giovani dos Santos Ramírez (født 11. mai 1989 i Monterrey, Nuevo León, Mexico) er en meksikansk fotballspiller som spiller for den spanske klubben Real Mallorca. Han er en stor playmaker, han sammenlignes ofte med Ronaldinho, både for sitt fysiske utseende og sine ferdigheter med ballen. Han er sønn av den tidligere brasilianske fotballspilleren Gerardo, bedre kjent som «Zizinho», som spilte på de meksikanske fotballagene Club América og León seint på 1980-tallet. Klubbfotball. Høsten 2007 ble det kjent at flere storklubber, som Manchester United, Liverpool, Arsenal og Chelsea, var interessert i å kjøpe unggutten i januar 2008. I juni 2008 ble han kjøpt av Tottenham. Landslagsspill. Han var med på det meksikanske under 17-laget som vant FIFA U-17 World Championship 2005 som ble avholdt i Peru. Dos Santos, også kjent som «Gio» eller «Giova», var en nøkkelspiller under dette mesterskapet. 31. august 2007 annonserte landslagssjef Hugo Sánchez listen med spillere som skulle spille i en vennskapskamp mot Panama 9. september. På denne listen var dos Santos med, noe som ga ham hans første A-lagskamp for Mexico. Navnet. Giovani dos Santos har valgt å ha «Giovani» bak på drakten i steden for hans ekte navn som er «dos Santos» eller «Ramirez». Det er typisk søramerikansk å ta etternavn etter plasser eller andre ting som har betydd mye for dem igjennom årene. Theodor August Dop. Theodor August Dop (født 1812, død 1894) var den første sogneprest i Gamle Aker menighet etter at den ble en selvstendig luthersk statskirkemenighet i 1861. Den korte gaten Dops gate i Oslo er oppkalt etter ham. Dark Thrones and Black Flags. "Dark Thrones and Black Flags" er det fjortende studioalbumet til det norske black metal-bandet Darkthrone, utgitt 20. oktober 2008. Claus Frimann. Claus Frimann (født 1746 i Selje, død 11. oktober 1829 i Davik) var dikter og luthersk sogneprest i Davik i Nordfjord i perioden 1781–1822. Frimann var kjent for sin skrivekunst, diktet om fjellet Hornelen fra 1776 og hans skildringer om sjøfolk og fiskerens liv og virke "Poetiske Arbeyder" fra 1788 og 1826. "Almuens Sanger" kom i 1790, "Den syngende Søemand" i 1792 og "Søekabinet" i 1793. Han var kommandør av den danske Dannebrogordenen. Frimanns gate i Oslo er oppkalt etter ham. Rudraprayag (distrikt). Rudraprayag (hindi: रुद्र प्रयाग जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttarakhand. Distriktets hovedstad er Rudraprayag. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 899 i 2011 mot 953 2001. Tehri Garhwal (distrikt). Tehri Garhwal (hindi: टिहरी गढ़वाल) er et distrikt i den indiske delstaten Uttarakhand. Distriktets hovedstad er New Tehri. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 888 i 2011 mot 927 i 2001. Dehradun (distrikt). Dehradun (hindi: देहरादून जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttarakhand. Distriktets hovedstad er Dehradun. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 890 i 2011 mot 894 i 2001. Hugh McCulloch. Hugh McCulloch (født 7. desember 1808 i Kennebunk i Maine, død 24. mai 1895 i Prince George's County i Maryland) var en amerikansk advokat og republikansk politiker som var landets 27. finansminister under presidentene Abraham Lincoln og Andrew Johnson i perioden mellom 9. mars 1865 til 3. mars 1869 og landets 36. finansminister under presidenten Chester A. Arthur i perioden mellom 31. oktober 1884 til 7. mars 1885. McCulloch avla sin grunneksamen ved Bowdoin College og studerte deretter rettsvitenskap. I 1833 innledet han sin karriere som advokat i Fort Wayne i Indiana. Han ble utnevnt til finansminister i 1865 av Abraham Lincoln, men hans periode under presidenten varte om lag i en måned før presidenten ble myrdet. Han fikk fortsatt tillit av etterfølgeren Andrew Johnson og fikk en utfordrende tid på grunn av høy inflasjon etter den amerikanske borgerkrigen. Som et verktøy for å bedre på dette foreslo han en tilbakevending til gullstandarden. Hans kamp mot sedler i rekonstruksjonsperioden etter borgerkrigen var for øvrig upopulær. McCulloch førte en politikk som siktet på å minske krigsgjelden og forstiktig gjeninnføre de føderale skattene i Sørstatene. På 1880-tallet handlet debatten om hvilken valutastandard man skulle følge i USA, og valget mellom sølvstandard og gullstandard. På dette spørsmålet var McCulloch klar på å satse på gullstandarden, samtidig som han ville bli kvitt sølvstandarden som valutastandard for godt. McCulloch døde i sitt hjem i Prince George's County i Maryland, og ble siden gravlagt på "Rock Creek Cemetery" i Washington, D.C. Hamar og Lillehammer julebrus. Hamar og Lillehammer julebrus, 0,33 liters glassflaske. Hamar og Lillehammer julebrus er en norsk julebrus som produseres av Ringnes Bryggeri. Den ble opprinnelig produsert av Hamar bryggeri og het Hamar julebrus. I 1983 ble Hamar bryggeri kjøpt opp av Lillehammer Bryggeri, og julebrusen skiftet i 1988 til dagens navn. Brusen var først en julebrus for mjøs-området, men distribueres nå over store deler av landet. Brusen har en gyllen brunfarge og mindre søt lukt enn mange andre julebruser. Den har blitt en stor favoritt blant nordmenn og man finner brusen som regel høyt oppe på testlistene. Populariteten har ført til et stort produksjonsvolum, og i 2008 ble det produsert 1,8 millioner liter julebrus. Dette har ført til at brusen også har fått sin egen fanklubb på Facebook. I 2010 blir det produsert 3 millioner liter, som distribueres i hele landet. I desember 2009 sto brusen for 22,4 prosent av det totale brusmarkedet. Etiketten er utarbeidet av Myres|Lintas reklamebyrå og illustrert av Per Solheim tidlig på 1980-tallet. Daniel Nordås. Daniel «Pretty Boy» Nordås (født 1978) er en norsk K-1 kampsportutøver og verdensmester i profesjonell kickboksing. Bakgrunn. Daniel begynte med kampsport som 12-åring da han startet med Taekwondo. Han ble senere med i Bergen Kickboxingklubb og startet med kickboksing. Han vant sin første tittel i 1994 i Norgescup. Han ble Nordisk mester i 1999 ved å slå dansken Søren Engelbrecht. Etter å ha vunnet sitt første Norgesmesterskap i 2001 ble han tatt ut til landslaget. Proffkarriere. Han begynte som profesjonell kickbokser i 2002, samme år beseiret han europeisk mester Paul Cummings etter 10 runder i Belfast, og vant dermed sin første profesjonelle tittel. I 2004 utfordret han regjerende WFKKO verdensmester Marty Wilson, og vant. Thaiboksing/K-1. I 2005 reiste han til Thailand og studerte thaiboksing i tre måneder. Han gikk tre proffkamper der og vant alle tre. I 2006 gikk han 7 profesjonelle fullkontaktkamper i kickboksing, og vant samtlige. Han representerte så Norge i K-1 i Nord-Europa kvalifiseringen i Stockholm samme år. Han møtte thaibokseren og svensken Joachim Karlsson i sin første K-1 kamp, og tapte på TKO i etter 2 minutter i tredje og siste runde. I 2007 deltok han i en K-1 turnering i Bulgaria hvor han vant. 31. oktober 2008 gikk han kamp mot svenske Driton Rama i K1, og tapte. Faren til Daniel, Mihajlo Misic, hadde 7. dan sort belte i karate. I 2012 deltok han i "Norges beste fighter" i Thailand, hvor han konkurrerte i MMA. Han signerte i 2012 en kontrakt med SEG. Bakili Muluzi. Elson Bakili Muluzi (født 17. mars 1943) er en politiker fra Malawi og var landets president fra 1994 til 2004. Han er i dag leder av opposisjonspartiet United Democratic Front (UDF). Wedge Antilles. Wedge Antilles er en karakter i "Star Wars-universet". Han er en birolle spilt av Denis Lawson med stemmen til David Ankrum i den første "Star Wars"-trilogien. John Harald Skum. John Harald Skum (født 11. november 1968) er en norsk politiker, som representerer Norske Samers Riksforbund i Alta/Kvalsund valgkrets. Han satt på Sametinget fra 2001 til 2009. Han har utdanning innen økonomiske og administrative fag, kulturfag og samfunnsfag, og har siden 2005 vært bibliotekmedarbeider. Tidligere har han vært landsstyremedlem i Norske Samers Riksforbund, og i sin siste periode på Sametinget var han medlem i Oppvekst- og utdanningskomiteen, medlem i Tilskuddsstyret og nestleder i valgkomiteen. Han er gift med Brita Julianne Skum, som også er politiker, og de har tre barn. Robert Madsen. Robert Christian Klein Madsen (født 13. desember 1882 i Odense, død 24. september 1954 i København) var en dansk turner. Han representerte klubben "HG" i København. Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det danske laget som vant sølv i lagkonkurransen i turn, bak det norske laget. To år senere, under OL 1908 i London, var han med og fikk 4. plass. Her vant Sverige, foran Norge og Finland. Carl Manicus-Hansen. Carl Hans Theodor Manicus-Hansen (født 2. desember 1877 i København, død 23. september 1960 samme sted) var en dansk turner. Han representerte klubben "Akademisk Gymnastikforening". Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det danske laget som vant sølv i lagkonkurransen i turn, bak det norske laget. To år senere, under OL 1908 i London, var han med og fikk 4. plass. Her vant Sverige, foran Norge og Finland. Oluf Olsson. Oluf Olsson (født 30. mai 1873 i København, død 25. juni 1947 samme sted) var en dansk turner. Han representerte klubben "Kjøbenhavns Gymnastikforening". Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det danske laget som vant sølv i lagkonkurransen i turn, bak det norske laget. To år senere, under OL 1908 i London, var han med og fikk 4. plass. Her vant Sverige, foran Norge og Finland. Hans andre olympiske medalje fikk han i lagkonkurranse, fritt system, under OL 1912 i Stockholm. Kef. Kent Engineering & Foundry (Kef) er en engelsk høyttalerprodusent. Kef ble startet i 1961 av Raymond Cooke (1925–1996). Hans Lind. Hans Oluf Lind (født 1. september 1866 på Andenes, død 3. mars 1935 i Johannesburg, Sør-Afrika) var en norsk dikter, kjent for diktsamlinga «Nordlandsviser», som kom ut i 1910. Lind vokste opp på Andenes. Da han var ni år gammel døde moren, og to år senere døde også faren. Dermed ble Hans og de seks søsknene satt bort, og Hans kom til handelsmann Johan Ellingsen i Hovden i Bø. Etter at han var konfirmert, tok han middelskolen på Lillehammer, og arbeidet så som handelsbetjent på Breistrand i Øksnes og i Henningsvær. Etter noen års opphold i USA fra rundt 1890, der han jobbet på en fabrikk for landbruksmaskiner i Chicago, dro han i 1898 til Sør-Afrika. Han giftet seg i Durban i 1901 med Johanna Bordewich, datter av kjøpmann Bordewich i Henningsvær. Fram til 1918 bodde han vekselvis i Oslo og i Sør-Afrika, der han jobbet i et gullgruveselskap i Johannesburg. Etter dette bodde han igjen i Oslo, og var kontorsjef i firmaet Wittusen & Jensen. I 1932 flyttet han og kona tilbake til Sør-Afrika, etter at døtrene deres allerede hadde flyttet dit. Hans Lind døde av tuberkulose i Johannesburg 3. mars 1935. Hans Linds diktsamling «Nordlandsviser» ble skrevet på dialekt, vekselvis fra forskjellige deler av Nordland. Den skildrer folkeliv og arbeidsliv, særlig under vinterfisket etter skrei. Den første utgaven kom ut i 1910, og diktsamlinga er blitt gjenutgitt i 1936, 1958, og 1977. I den siste utgaven er flere av diktene tonesatt, blant annet av komponisten Ketil Vea. Denne utgaven er illustrert av Karl Erik Harr. I 1999 ga Dag Kajander ut CD-en «Feskarliv anno 1900» med 15 av Hans Linds viser med Kajanders musikk. «Nordlandsviser» var den eneste boka Hans Lind fikk utgitt, men han hadde også enkelte dikt og fortellinger på trykk i blader og årsskrift. Han etterlot seg manuskript til flere romaner. Storegut (diktsamling). "Storegut" er en episk diktsamling av den norske forfatteren Aasmund Olavsson Vinje, utgitt i 1866. Mange av diktene hadde stått på trykk i Vinjes tidsskrift Dølen i 1865 – 1866. Det er episke dikt med lyriske innslag. Det ble et populært verk og kom i nytt og noe omarbeidet opplag i 1868. Mange av diktene har viseform, noe som har gjort at de ble sunget, for eksempel gjelder det «Den dag kjem aldri», som ble sunget til en stevtone. Handling. I diktene forteller legdekallen "Olav" om sitt liv og om sønnen "Storegut". Selv om Vinje i forordet sier at det er en sann historie, er det flere episoder som ikke har rot i virkeligheten. Dermed kan Storegut idealiseres. Det skapes et bilde av Telemark i gammel tid med både skolevesen, krigstjeneste, ting og marked. Storegut er den sterke mann som mange misunner, så han får mange fiender. Han blir med Kristian Lofthus til København for å klage på urett og blir fredløs etterpå, noe som fører til at han blir drept av en av sine fiender. Dette blander Vinje sammen med tradisjonelle folkediktningsmotiver når han forteller at Storegut blir bergtatt. Grunnlag for ettertiden. I 1951 kom det ut en praktutgave av verket med tresnitt av Harald Kihle. I 2008 har Odd Nordstoga, Aasmund Nordstoga og Per Anders Buen Garnås laget et konsertprosjekt basert på verket. Her bruker de nye melodier på svært mange av sangene. Susanne Munch Thore. Susanne Elise Munch Thore (født 1960) er en norsk advokat. Hun er Managing Partner i advokatfirmaet Wikborg Rein. Munch Thore er "cand.jur." fra Universitetet i Oslo og har en "Master of Laws"-grad fra Georgetown University i tillegg til en "Diploma of International Affairs" fra Johns Hopkins School of Advanced International Studies. Hun ble den første kvinnelige partneren i Wikborg Rein i 1993. Munch Thore er anerkjent av Chambers and Partners og Legal 500 i kategoriene for Corporate M&A og capital markets. Munch Thore er styremedlem i en rekke selskaper, deriblant Renewable Energy Corporation (siden 2006), Oslo Areal og Unifor. Hun har tidligere vært styremedlem i Gjensidige Bank og Nera/Eltek (2005–2006). I perioden 1999–2007 var hun leder for Advokatforeningens lovutvalg for selskapsrett. Hun har siden 2010 vært leder for Advokatforeningens lovutvalg for børs- og verdipapirhandelrett. I januar 2008 arrangerte Thore en middag på Kunstnernes Hus i Oslo, hvor både Manuela Ramin Osmundsen og Ida Hjort Kraby var til stede. Denne middagen fikk oppmerksomhet i forbindelse med Barneombudsaken, som endte med at Manuela Ramin Osmundsen gikk av som barne- og likestillingsminister. Ecolo. Ecolo (Écologistes Confédérés pour l'Organisation de Luttes Originales) er et grønt parti i den franskspråklige delen av Belgia. Partiet blei danna i 1980 og var det første grønne partiet som kom inn i det føderale parlamentet. Partiet har gode forbindelser til Groen!, det grønne partiet i den flamske delen av Belgia. Stefan Jarl. Stefan Jarl (født 18. mars 1941) i Skara i Sverige, er en av Skandinavias største og mest respekterte dokumentarfilmskapere. Han har regissert over 30 filmer hvorav hans meste kjente verk er "Modstrilogien" om Stoffe og Kenta. Jarl er kjent for sitt sosiale engasjement og er en nøkkelfigur i den alternative svenske filmbevegelsen. Biografi. Stefan Jarl er født og oppvokst i Skara i Sverige. Han startet sin yrkesaktive karriere som elev hos Arne Sucksdorff og var blant annet med under innspillingen av "Pojken i Trädet". Deretter søkte han seg videre til filmskolen for å utdanne seg til produksjonsleder. Her ble han kjent med Jan Lindquist og sammen spilte de inn filmen "Dom Kallar Oss Mods" med Kenneth Kenta Gustafsson og Gustav Stoffe Svensson. Stefan Jarl, da 26 år gammel, ble dermed Sveriges hittil yngste langfilmregissør. Filmen ble fulgt opp av "Et Anstendig Liv" (1979) og "Det Sociala Arvet" (1993) som til sammen utgjør Modstrilogien. I ca 1 ½ år bodde Jarl sammen med Kenta og Stoffe i en gammel rivningsklar leilighet for å prøve å dokumentere deres tilværelse. Filmene er et unikt samtidsdokument om utsatte ungdommer og deres forsøk på å overleve i dagens materialiserte samfunn. I 1973 grunnla han Folkets Bio sammen med Ulf Berggren. Tanken bak var å skape visningsmuligheter for svensk film produsert utenfor de store filmselskapene. 40 år etter hans debut har Stefan Jarl lagd over 30 filmer, hvorav 12 er langfilmdokumentarer. Han har mottatt en rekke priser for sitt arbeid både i Sverige og i utlandet. Edgar Whitcomb. Edgar Doud Whitcomb (født 6. november 1917 i Hayden, Indiana) er en tidligere amerikansk jurist og politiker (R). Han var den 43. guvernøren av Indiana. Tidlig liv. Han var det andre barnet og første sønnen til John Whitcomb og Louise Doud Whitcomb. Edgar var atletisk i sin ungdom, og han spilte basketball. Han vervet seg til United States Army Air Corps i 1940, og ble med under krigføringen i Stillehavet under Andre verdenskrig. Han beskriver sine opplevelser fra Slaget ved Filippinene (hvor han ble tatt som japansk krigsfange) i sin første bok, "Escape from Corregidor" (1958). Han ble avskrevet fra aktiv tjeneste i 1946, men han var i Flyvåpenets reservestyrker i mer enn tjue år etter det. Etter krigen var han student ved Indiana University School of Law i Indianapolis. Etter å ha fullført eksamen i 1954, stiftet han et eget advokatfirma i North Vernon. Politisk karrière. Whitcomb er medlem av Det republikanske partiet. Han ble valgt inn i Indianas delstatssenat i 1950. Han ble senere "Secretary of State" i Indiana i 1966, og ble guvernør i 1968. Han tjente som guvernør frem til 1973, og i løpet av denne tiden stiftet han et nærmere bekjentskap til blant andre Dan Quayle, som senere skulle bli USAs visepresident. I 1976 forsøkte Whitcomb å nomineres som Republikanernes kandidat til Senatet, men ble utslått av Richard Lugar, borgermester i Indianapolis. Whitcomb returnerte til livet som advokat i sørlige Indiana. Whitcombs andre bok, "On Celestial Wings", ble utgitt i 1995. Han bor nå for tiden i den lille byen Rome. Pauri Garhwal (distrikt). Pauri Garhwal (hindi: पौड़ी गढ़वाल) er et distrikt i den indiske delstaten Uttarakhand. Distriktets hovedstad er Pauri. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 899 i 2011 mot 930 i 2001. Pithoragarh (distrikt). Pithoragarh (hindi: पिथौरागढ़ जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttarakhand. Distriktets hovedstad er Pithoragarh. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 812 i 2011 mot 902 i 2001. Bageshwar (distrikt). Bageshwar (hindi: बागेश्वर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttarakhand. Distriktets hovedstad er Bageshwar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 901 i 2011 mot 930 i 2001. Almora (distrikt). Almora (hindi: अल्मोड़ा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttarakhand. Distriktets hovedstad er Almora. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 921 i 2011 mot 933 i 2001. Champawat (distrikt). Champawat (hindi: चम्पावत जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttarakhand. Distriktets hovedstad er Champawat. I dette distriktet planlegges utbyggingen av vannkraft og fire demninger i det enorme Pancheshwar-prosjektet. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 870 i 2011 mot 934 i 2001. Nainital (distrikt). Nainital (hindi: नैनीताल ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttarakhand. Distriktets hovedstad er Nainital. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 891 i 2011 mot 910 i 2001. Udham Singh Nagar (distrikt). Udham Singh Nagar (hindi: ऊधम सिंह नगर ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttarakhand. Distriktets hovedstad er Rudrapur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 896 i 2011 mot 913 i 2001. Haridwar (distrikt). Haridwar (hindi: हरिद्वार जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Uttarakhand. Distriktets hovedstad er Haridwar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 869 i 2011 mot 862 i 2001. Arbeidermesterskapet i fotball. Arbeidermesterskapet i fotball var en fotballturnering som ble arrangert av Arbeidernes Idrettsforbund i årene 1924 til 1939, med unntak av i 1927 da finalen grunnet økonomiske problemer ble utsatt til året etter. Sprint fra Moss er mestvinnende klubb, med seks mesterskap. Mesterskapet ble stoppet ved utbruddet av den annen verdenskrig, og gikk etter krigen inn i cupen til det sammenslåtte Norges Idrettsforbund. Mike Phelan. Michael Christopher Phelan (født 24. september 1962 i Nelson, England) er en tidligere engelsk fotballspiller, nå assisterende manager for Manchester United. Spillerkarriere. Mike Phelan begynte sin karriere i Burnley FC, der han signerte lærlingkontrakt i juli 1979, før han fikk proffkontrakt i juli 1980. Han gjorde sin ligadebut i januar 1981 mot Chesterfield FC. Han fikk også ungdomslandskamp for England i denne parioden. Klubben vant 3. divisjon i 1982, og rykket opp. I 1985 rykket klubben ned til 4. divisjon, men da ble Phelan solgt til Norwich City. Norwich vant 2. divisjon i hans første sesong i klubben, og Phelan ble klubbkaptein da Steve Bruce ble solgt til Manchester United i desember 1987. Han ledet laget til en strålende 4. plass i den øverste divisjonen, og helt til semifinalen i FA-cupen. Han ble innkalt til den engelske landslagstroppen til cupkampene mot og, men fikk ikke spille på grunn av en strekkskade. Hans suksess skapte oppmerksomhet i større klubber, og han fulgte etter Steve Bruce til Old Trafford for £700 000 i juli 1989. Der fikk han endelig sin første landskamp, mot i 1989. Ligadebuten kom i den overbevisende 4-1 seieren mot Arsenal i august 1989. Klubben vant FA-cupen i hans første sesong der, og dette ble fulgt av seier i den europeiske cupvinnercupen (2-1 mot FC Barcelona i Rotterdam) i 1992. Phelan spilte ofte på høyrebacken i Manchester United, men da klubben kjøpte Denis Irwin i 1990, spilte han for det meste på høyre midtbane. Fra 1993 ble det mindre og mindre spilletid, mest på grunn av unge spillere som Andrej Kanchelskis, Paul Ince, Ryan Giggs og Lee Sharpe. På den tiden han ble innvilget fri transfer (etter 1993-94 sesongen) var også hans plass på innbytterbenken truet, og det av unge talenter som David Beckham og Nicky Butt. Han fikk ikke være med i troppen som vant FA-cup finalen våren 1994, og hadde ikke spilt nok ligakamper til å få vinnermedalje. Han fikk derimot nok kamper sesongen i forveien, da United vant sitt første ligamesterskap på 26 år. Etter han forlot Old Trafford signerte han for West Bromwich Albion, der han ble værende i 18 måneder, men spilte bare 21 kamper. Hans førstelagsmuligheter ble redusert av yngre spillere som Kevin Donovan og Lee Ashcroft som ble favorisert av manager Alan Buckley. Dette var manageren som overtok ansvaret etter Keith Burkinshaw, som hadde hentet Phelan til klubben. Trenerkarriere. Phelan returnerte til Carrow Road i desember 1995 som assisterende manager for Gary Megson (også han er tidligere Norwich-spiller), og ledet klubbens reservelag. Da Megson fikk sparken og deretter ny jobb i Blackpool FC 5. juli 1996, fulgte Phelan etter og fikk en lignende rolle. Et år senere fulgte han igjen Megson, denne gangen til Stockport County. Etter at Megson fikk sparken som Stockport-manager 25. juni 1999, overtok Andy Kilner som manager. Kort tid etterpå flyttet Phelan videre til en jobb på Manchester Uniteds «School of Excellence», som er et senter for talentfulle ungdommer. Da Steve McClaren fikk jobben som manager for Middlesbrough, fikk Phelan jobben som førstelagstrener. I 2002 ble han valgt inn i Norwich City «Hall of Fame». Mike Phelan ble utnevnt til assisterende manager for Manchester United 3. september 2008, da han erstattet Carlos Queiroz. som ble ny. Hanns Braun. Hanns Braun (født 26. oktober 1886, død 9. oktober 1918 i Frankrike) var en tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Braun vant en olympisk sølvmedalje under OL 1908 i London, han var med på det britiske laget som kom på andre plass i den olympiske stafetten bak USA. De to første etappene var på 200 meter siden en etappe på 400 meter og siste etappen var 800 meter. Arthur Hoffmann løp første etappe og siden Hans Eicke, Otto Trieloff og Braun på fjerde og siste etappe. De fikk tiden 3.32,4, tre sekunder svakere tid enn gullvinnerne fra USA. Braun kom på tredje plass på 800 meter bak amerikaneren Mel Sheppard og Emilio Lunghi fra Italia. Fire år senere under 1912 i Stockholm kom han på andre plass på 400 meter bak Charles Reidpath. Janusugle. Janusugle ("Glaucidium brodiei") er en art av ugle i familien Strigidae. Den er funnet i Afghanistan, Bangladesh, Bhutan, Brunei, Kambodsja, Kina, India, Indonesia, Laos, Malaysia, Myanmar, Nepal, Pakistan, Taiwan, Thailand og Vietnam. Dens naturlige habitat er tempererte skoger. Det er den minste uglen i Asia, med sine 15 cm og 60 gram. Ira Davenport. Ira Nelson Davenport (født 13. oktober 1887, død 17. juli 1941) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Davenport vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass på 800 meter bak sine landsmenn Ted Meredith og Mel Sheppard. Davenport løp også 400 meter men ble utslått i semifinalen. Han var også med på det amerikanske baseball-laget, baseball var med som demonstrasjonsgren. Lille måne. Forlaget Lille Måne AS er et norsk forlag, etablert høsten 2004. Forlagssjef er Jan Mesicek. Jerpefaret (Oslo). Jerpefaret (1-35, 2-34) er en vei i Vestre Aker (tidl. Vindern) bydel i Oslo. Veien starter ved Voksenlia stasjon i Lillevannsveien og ender ved Skogen stasjon i Lillevannsveien. Øverste del av veien er regulert som gangvei så den er ikke åpen for gjennomkjøring. Veien er oppkalt etter Jerpe (fugl) (vedtatt i 1927), før dette hadde den betegnelsen Vei 1088. Ingegjerd Stuart. Ingegjerd Ebba Dagmar Løvenskiold Stuart (født Andvord 27. september 1931) er en norsk kvinne som er gift i annet ekteskap med Robert D. Stuart, tidligere amerikansk ambassadør i Norge. Hun var tidligere gift med Harald Løvenskiold (1926–94), og ble utnevnt til overhoffmesterinne på Slottet i Oslo i 1985. Hun flyttet siden til USA. Ingegjerd Andvord studerte i Frankrike. Etter at hun giftet seg med Harald Løvenskiold arbeidet hun med restaurering og modernisering av boligmassen i Løvenskiold-Vækerø. Fra 1984 var hun ansvarshavende for Bærum Verks Senter. Ingegjerd Løvenskiold har vært aktiv i Bærum Høyre, Asker og Bærum Forsvarsforening, Bærum kvinneråd og Vestre Bærum Sanitetsforening. Hun har også vært medlem av vedlikeholdsutvalget i Bærum kommune. Ingegjerd Løvenskiold er mor til Carl Otto Løvenskiold, som er nåværende eier av Nordmarka. Fra 1989 er hun kommandør av St. Olavs Orden for fortjenestfullt virke i H. M. Kongens tjeneste. Hun er også dekorert med Kong Harald Vs portrettnål og Kong Olav Vs portrettnål. Jean Bouin. Jean Bouin (født 20. desember 1888, død 29. september 1914) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Bouin vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under 1912 i Stockholm. Han kom på andre plass på 5000 meter, en tidels sekund bak finske Hannes Kolehmainen. Han deltok også på 1500 meter men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen. Bouin ble drept i strid under første verdenskrig. Republikken Irlands politiske system. Republikken Irland er en parlamentarisk, representativ og demokratisk republikk. Utøvende makt ligger hos landets regjering. Den lovgivende makta ligger både hos regjeringen og parlamentets to kamre, Dáil Éireann og Seanad Éireann. Den dømmende makten er uavhengig av utøvende og lovgivende makt. Republikken Irland er en enhetsstat med begrenset lokalt selvstyre. Landet er medlem av EU. Grunnloven. Grunnloven ble vedtatt etter en folkeavstemning i juli 1937 og trådde i kraft 29. desember samme år. Den fastslo opprinnelig at det nasjonale territoriet omfatter "hele" øya, altså inkludert Nord-Irland. Dette ble først endret ved en folkeavstemning i 1998, som fastslo at Nord-Irland bare kunne bli en del av Republikken Irland ved fredelige, demokratiske virkemidler. Endringen var et resultat av et krav fra unionistene i nord i forbindelse med Belfastavtalen. Valgordning. Ved samtlige direkte valg, det vil si lokale valg, valg til Dáil Éireann, presidentvalg og valg til Europaparlamentet, brukes "single transferable vote", en valgordning som ellers i Vest-Europa kun benyttes på Malta. Statsoverhodet. Presidenten ("Uachtarán na hÉireann"), som velges for 7 år, er republikkens statssjef. Siden Republikken Irland har et parlamentarisk system er jobben i hovedsak seremoniell og med begrenset myndighet. Alle irske statsborgere som er minst 35 år kan stille til valg som president. Republikkens regjering. Regjeringen har utøvende myndighet og kan bestå av mellom 7 og 15 ministre. Alle medlemmene av regjeringen må også være medlem av parlamentet (maksikmum to fra Senatet). Statsministeren ("Taoiseach") utnevnes av presidenten etter nominasjon fra parlamentet. Statsministeren er vanligvis lederen for det politiske partiet eller koalisjonen som vinner flest seter i parlamentsvalget. Statsministeren kan be presidenten om å oppløse parlamentet, noe presidenten i praksis da vil gjøre. Republikkens parlament. Parlamentet består av to kamre; "Dáil Éireann" med 166 medlemmer og "Seanad Éireann" med 60 medlemmer. Presidenten er medlem av sistnevnte. Domstolene. Det juridiske systemet er, i likhet med i Storbritannia, basert på "Common law". Domstolene er uavhengige av de politiske myndighetene, og Høyesterett har prøvelsesrett. Sentralbanken. Sentralbanken har en relativt stor uavhengighet i forhold til regjeringen. Etter 2003 fikk sentralbanken et noe utvidet mandat i forhold til tidligere ved at dens regulerende rolle i forhold til finansnæringen ble styrket. Siden Irland er medlem av EU, er også sentralbanken medlem av ESSB – Det europeiske systemet av sentralbanker og Eurosamarbeidet. På denne måten har banken innflytelse på pengepolitikken og den økonomiske politikken både i Irland og i EU. Nord-Irland. Nord-Irland-konflikten har vært en avgjørende del av irsk politikk helt siden øya Irland i 1920 blei delt mellom Nord-Irland og det som nå er Republikken Irland. Dannelsen av Nord-Irland førte i denne provinsen til konflikt mellom (hovedsakelig katolske) nasjonalister som ønsker å bli forent med Republikken Irland og (hovedsakelig protestantiske) unionister som ønsker at Nord-Irland skal forbli en del av Det forente kongerike. Denne konflikten blei mer eksplosivt voldelig fra slutten av 1960-tallet, og involverte grupper som Provisional IRA, lojalistiske paramilitære, politiet og den britiske hæren. Blodighetene har ført til tusener av døde i Nord-Irland, men har også medført voldshandlinger i England og Republikken Irland. Siden dannelsen av Republikken Irland har det vært det langsiktige målet for landets regjeringer å få en slutt på konflikten i Nord-Irland og å få et samla Nord-Irland, som omfatter hele øya. Nord-Irland har også lenge vært en kilde til et anstrengt forhold mellom regjeringene i Storbritannia og i Irland. På slutten av 1990-tallet gikk imidlertid de to landenes regjeringer sammen og blei partnere i et forsøk på å få en slutt på voldelighetene i Nord-Irland. Resultatet av dette samarbeidet er Belfastavtalen. I henhold til denne avtalen blei det etablert et felles ministerråd for for å koordinere myndighetsutøvelsen over øya Irland. Politiske partier. De dominerende partiene i irsk politikk er "Fianna Fáil" og "Fine Gael". Begge har sin opprinnelse i den anglo-irske traktaten av 1921 og den etterfølgende borgerkrigen. Fianna Fáil har sin bakgrunn i den delen av den nasjonalistiske bevegelsen som var "mot" den anglo-irske traktaten. Fianna Fáil er Republikkens klart største parti. Opprinnelig var det er radikalt parti, noe til venstre for sentrum. Etter hvert bevega det seg i mer konservativ retning etter at det begynte å dominere irsk politikk fra 1930-åra. Fine Gael har sin bakgrunn i den delen av den nasjonalistiske bevegelsen som var "for" den anglo-irske traktaten. Parttiet regnes i dag som et moderne kristeligdemokratisk parti. Det er sterkt for EU-integrering, og mot radikal og voldelig irsk republikanisme. "Labour Party" er Republikkens tredje største parti. Irland skiller seg fra andre vest-europeiske stater ved at landet ikke har hatt et sosialdemokratisk parti blant de to største partiene. Det har tradisjonelt vært en svak kobling mellom sosial klasse og stemmegivning i Irland. De politiske skillelinjene har, som vi har sett, vært dominert av det nasjonalistiske spørsmålet. "Sinn Féin" er et revolusjonært parti som legger hovedvekten på gjenforening. Partiet er all-irsk, det vil si at det fungerer både i Republikken Irland og i Nord-Irland. Det blir ofte beskrevet som den politiske fløyen av IRA. "Comhaontas Glas" er det irske miljøpartiet. Partiet er all-irsk. "Progressive Democrats" er et liberalistisk parti som blei danna i 1985 av to parlamentarikere fra Fianna Fáil. Partiet har blant annet vektlagt større uavhengighet mellom stat og kirke og legger vekt på å markere et brudd med det gamle borgerkrigsskillet i politikken. Henry M. Jackson. Henry Martin «Scoop» Jackson (født 31. mai 1912, død 1. september 1983) var en amerikansk demokratisk politiker. Jackson var norsk-amerikaner. Han avla juristeksamen ved University of Washington i 1935. Han ble valgt inn i Kongressen for første gang i 1941, da som representant fra Washingtons andre distrikt (inntil 1953). Han var senator fra hjemstaten Washington i tretti år, fra 1953 til sin død i 1983. Han var en anti-sovjetisk demokrat, støttet Vietnamkrigen, og omtales gjerne som en innflydelsesrik nykonservativ. Han forsøkte å bli nominert som Demokratenes presidentkandidat i både 1972 og 1976, men tapte for henholdsvis George McGovern og Jimmy Carter. Jackson døde den 1. september 1983 i hjembyen Everett, 71 år gammel. George Hutson. George William Hutson (født 22. desember 1889, død 14. september 1914) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Hutson vant to bronsemedaljer i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass på 5000 meter bak finske Hannes Kolehmainen og Jean Bouin fra Frankrike. Han deltok også på det britiske laget som kom på tredje plass på 3000 meter lagløp, bak USA og Sverige, sammen med William Cottrill, Cyril Porter, Edward Owen og William Moore. Hutson ble drept i strid under første verdenskrig. Louis Tewanima. Louis Tewanima (født 1888, død 18. januar 1969) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Tewanima vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under 1912 i Stockholm. Han kom på andre plass på 10000 meter, bak finske Hannes Kolehmainen. Fire år tidligere, under OL 1908 i London kom han på niende plass i maratonløpet. Indisk film. Indisk film er ledende i verden med tanke på kvantitet. I 2006 ble det laget 1 091 spillefilmer i landet. Fra 1950-tallet til 1990-tallet ga den indiska filmindustrien god fortjenste, noe som siden har forandret seg, som følge av økt TV-produksjon, flere utenlandske filmer og piratkopiering av film. Indias mange språk avspeiler seg også i filmene som blir produsert. Hvert av de store indiske språkene – hindi, bengali, tamil, telugu, malayalam og kannada – har egen filmsentral. Hindi-filmene blir produsert i Mumbai, hvor filmstudioene ofte blir referert til kollektivt som Bollywood. Navnet er også overført til andre språk; tamilske filmer produseres i "Kollywood" i distriktet Kodambakkam i Chennai, og telugu-filmer i "Tollywood". Filmer produsert på bengali kalles "Tollygunge", ettersom disse filmene lenge ble produsert i distriktet Tollygunge i Kolkata. Bollywood er størst med tanke på antall filmer og inntekter fra billettsalg, ettersom hindi er det største språket i India. Litteratur. http://www.uis.unesco.org/culture/Documents/Infosheet_No1_cinema_EN.pdf Henry Louis Scott. Henry Louis Scott (født 16. november 1891 i New Jersey, død ukjent) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Scott ble olympisk mester i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som vant 3000 meter lagløp. USA vant finalen foran Sverige og Storbritannia. Det var fem løpere på hvert lag men kun plasseringene til de tre beste hadde betydning i sammendraget. Det laget som fikk lavest score på de tre raskeste løperne vant konkurransen. Tell Berna var raskest (1), Norman Taber kom på tredje plass, de andre på laget var George Bonhag (5), Abel Kiviat og Scott. Gull: USA 9, sølv Sverige 13 og bronse Storbritannia 23. Åsgårdstrand frivillige byorkester. Åsgårdstrand frivillige byorkester ble startet i 1996 av gamle skolekorpsmusikanter som hadde lyst til å spille igjen. Korpset fikk Åsgårdstrand velforenings kulturpris for 2007. Acadèmia Valenciana de la Llengua. Acadèmia Valenciana de la Llengua ("Valensiansk språkakademi") er en institusjon som holder til i byen Valencia i Comunitat Valenciana i Spania, og som har ansvar for standardiseringa av det valensianske språket (som i andre regioner er kjent som en dialekt av katalansk) og verne om bruken av det. Det ble oppretta 16. september 1998. Ifølge sine vedtatte regler, må akademiets reguleringer følge den virkelige bruken av språket, respektere valensiansk leksikografisk og litterær tradisjon, og basere seg på rettskrivingsreglene som ble vedtatt i 1932. Allmennlærer. Allmennlærer er en lærer som jobber med barn og unge i grunnskolen (1.-10. trinn). Siden 1992 har allmennlærerutdanningen vært 4-årig. Alle lærere som har fullført 4-årig lærerutdanning får stillingsbetegnelsen "adjunkt". Ved å ta et femte studieår har man krav på stillingsbetegnelsen "adjunkt med tillegg" (tidligere "adjunkt med opprykk"). Fra 2010 utdanner man seg ikke lenger til allmennlærer, men til grunnskolelærer. Janet Reno. Janet Reno (født 21. juli 1938) er en amerikansk jurist som var USAs justisminister fra 1993 til 2001. Hun var den første kvinnen i dette embetet, og er også den nest lengstsittende (bare William Wirt har sittet lengre). Hun studerte ved Cornell University og Harvard Law School. Hennes far, Henry Reno, var en immigrant fra Danmark, og het opprinnelig Rasmussen. Da hun ble med i Bill Clintons regjering, var hun én av to dansk-amerikanere, den andre var finansministeren Lloyd Bentsen. Janet Reno avslørte i 1995 at hun lider av Parkinsons sykdom. Pedro Moutinho. Pedro Moutinho (født 9. september 1979 i Santo Tirso i Portugal) er en portugisisk fotballspiller som for tiden spiller for den portugisiske klubben Rio Ave FC, på lån fra CS Marítimo. Han spiller vanligvis spiss eller ving. Han startet karrieren i FC Penafiel, før han meldte overgang til skotske Falkirk FC, hvor han spilte i fire år. Han er den eldre broren til João Moutinho som spiller for FC Porto. National Air and Space Museum. National Air and Space Museum National Air and Space Museum, NASM, er et museum under Smithsonian Institution og er lokalisert til Washington DC, USA. NASM er det mest populære av Smithsonians museer og har verdens største samling av fly, raketter og romskip. Museet er også et viktig senter for forskning rundt historien bak luftfart og romvirksomhet. Nesten alle utstillingsobjekter er originale, eller erstatningsfartøy for de originale. Bygningen til The National Air and Space Museum er anerkjent som et av de betydligste eksempler på moderne arkitektur i Washington. Grunnet museumbygningens nærhet til United States Capitol ønsket man fra Smithsonian Institution en bygning som ville ha en imponerende arkitektur men som samtidig ikke ville markere seg for sterkt mot Capitol. Arkitekten Gyo Obata fra fra firmaet Hellmuth, Obata and Kassabaum i St. Louis fikk oppdraget og museet sto ferdig i 1976. Vijayadasami. a> blir brent på et bål. Dussehra eller Vijayadasami er en hinduistisk høytid, feiret over hele India og i Nepal, hvor den er en av de største høytidene. Vidjayadasjami blir feiret på den tiende dagen i den lyse halvdelen av måneden "asjvin", som stort sett finner sted i oktober, og er siste dagen i navratrihøytiden. Feiringens opphav har ulike forklaringer avhengig av region og kultur, men har ofte med det godes seier over det onde. Feiringen av Vijayadasami kan innebære tilbeding av Ram (inkarnasjonen av gud), leketøysutstillinger eller å tenne et bål der man brenner en dukke av den onde demonen Ravana. Høytiden blir også regnet som en lykkebringende dag for å begynne med noe nytt. Bror Fock. Bror Karl Fock (født 29. mars 1888, død 4. september 1964) var en svensk mellomdistanseløper som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Fock vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass på 3 000 meter lagløp bak USA. Løperne på laget var Thorild Ohlsson, John Zander, Ernst Wide, Bror Fock og Nils Frykberg. Fock var innehaver av verdensrekorden på 3000 meter en kort periode i 1912. Lillevannsveien (Oslo). Lillevannsveien (1-91, 2-90) er en vei i Vestre Aker (tidl. Vindern) bydel i Oslo. Veien starter ved Holmenkollen stasjon og ender ved Lillevann stasjon. Den ble bygd som anleggsvei ved forlengning av Holmenkollbanen fra Holmenkollen til Frognerseteren i 1916. Veien er oppkalt etter Lillevann som ligger rett ved enden av veien (vedtatt i 1927). Vandana Shiva. Vandana Shiva (hindi: वन्दना शिवा; født 5. november, 1952 i Dehra Dun, Uttarakhand, India) er en indisk fysiker, økolog og aktivist. Hun vant den «alternative fredsprisen» Right Livelihood Award 1993. Shiva er leder for Research Foundation for Science, Technology and Natural Resource Policy i New Delhi, India. Før hun ble miljøaktivist var hun en av Indias fremste fysikere. Hun har skrevet en lag rekke bøker og vitenskaplige artikler. Shiva er og en av lederne for International Forum on Globalization, en organisasjon som overvåker og vil arbeide med følgene av globalisering, sammen med blant andre Ralph Nader. I 1982 grunnla Shiva "Research Foundation for Science, Technology and Ecology", noe som igjen førte til oppstarten på organisasjonen Navdanya. Shiva har og argumentert for den nedarvede kunnskapen man kan finne i kulturen. Mye av dette er tanker hun bygger på sin hinduiske bakgrunn. Jordbruk og genetikk. Shiva har i mange år kjempet mot genmodifisert mat, og jobbet for et økologisk og etisk forsvarlig landbruk. Biologisk mangfold. Helt siden 1970-tallet har Shiva jobbet for det biologiske mangfoldet, og da særlig knyttet til jordbruksplanter. Hun har gått konkret til verks, og opprettet organisasjonen "Navdanya" for å jobbe med denne saken. Navdanya samler inn frø til «rene planter», det vil si planter som ikke er påvirket av genmodifisering. Shiva mener det er en sammenheng mellom biologisk mangfold, kulturelt mangfold og fri kunnskap, da de to sistnevnte vil dø uten det biologiske mangfoldet. Kampanjer rettet mot Verdensbanken og WTO. Shiva har vært en viktig person i arbeidet som har blitt gjort av motstandere av verdensbanken og WTO, og hun har også blitt en person disse organisasjonen har tatt på alvor. På Verdensbanken og IMFs møte i Berlin i 1988 representerte hun "naturen" i et såkalt «folketribunal». Hun var så i styringsgruppen til Folkets forum, som var samlet samtidig med møtet Verdensbanken hadde i 1991. Shiva har tatt initiativ til flere aksjoner rettet mot WTO i India, og da særlig aksjoner angående intellektuell eiendomsrett og jordbruk. Hun er leder i International Campaign on Food Rights, en organisasjon som kjemper for folks rett til sikker mat og til å vite hva man spiser. Økologi og kjønn. Shiva har vært en forkjemper for kvinners rettigheter, og for deres problemer i møte med et stadig mer industrialisert landbruk. Hun har også fokusert på hvordan kvinner kan være løsningen på disse problemene. Av disse grunnene blir Shiva regnet som en viktig person innen økofeminismen. Litteratur. Shiva har gitt ut svært mange bøker og artikler innen flere fagfelt. Under følger en liste over bøkene som har blitt utgitt på norsk Nils Frykberg. Nils Frykberg (født 13. mars 1888 i Uppsala, død 13. desember 1966) var en svensk mellomdistanseløper som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Frykberg vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass på 3 000 meter lagløp bak USA. Løperne på laget var Thorild Ohlsson, John Zander, Ernst Wide, Bror Fock og Nils Frykberg. Han deltok også på 1500 meter, men ble utslått i kvalifiseringen. Adrian Pennock. Adrian Barry Pennock (født 27. mars 1971 i England) er en engelsk tidligere fotballspiller. Han begynte å spille profesjonell fotball i 1989, da han signerte kontrakt med fotballklubben Norwich City F.C. I 1992 gikk han over til klubben AFC Bournemouth for 30 000 pund. Ernst Wide. Ernst Wide (født 9. november 1888 i Stockholm, død 8. april 1950) var en svensk mellomdistanseløper som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Wide vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass på 3 000 meter lagløp bak USA. Løperne på laget var Thorild Ohlsson, John Zander, Ernst Wide, Bror Fock og Nils Frykberg. John Ashcroft. John David Ashcroft (født 9. mai 1942 i Chicago) er en amerikansk jurist og politiker som var USAs justisminister fra 2001 til 2005. Han var tidligere senator fra Missouri (1995–2001), hvor han også var guvernør i perioden 1985–1993. Ashcroft er norsk-amerikaner, da besteforeldrene hans på morsiden var norske immigranter. John Zander. John Adolf Fredrik Zander (født 31. januar 1890 i Stockholm, død 9. juni 1967 i Stockholm) var en svensk mellomdistanseløper som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Zander vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass på 3 000 meter lagløp bak USA. Løperne på laget var Thorild Ohlsson, John Zander, Ernst Wide, Bror Fock og Nils Frykberg. han kom på sjuende plass på 1500 meter. Kim Vilfort. Kim Vilfort (født 15. november 1962 i Valby, Danmark) er en tidligere dansk fotballspiller som tilbrakte det meste av karrieren i den danske klubben Brøndby IF. I 1991 ble han kåret til Årets fotballspiller i Danmark (sammen med Peter Nielsen), året før Danmark ble europamestre. Han spilte 77 kamper og scoret 14 mål for i løpet av perioden 1983–1996. Det målet som huskes best, kom i EM-finalen mot i Göteborg. Vilfort startet karrieren i Skovlunde IF og gikk deretter til Boldklubben Frem. I 1986 gikk han til Brøndby IF, der han ble værende i tolv år. Verdenscupen i alpint 2007/Resultater damer. Pallplasseringer i damenes verdenscup i alpint 07. Sandskinker. Sandskinker er en slekt av skinker som er utbredt fra Hellas til Rajasthan i India. De har en slangelignende kropp, og lever delvis nedgravd. De to vestligste artene, sandskink og "Ophiomorus latastii", mangler helt synlige lemmer, og skjuler seg under steiner. I vestskråningen til Zagrosfjellene lever "O. persicus", som er en overgangsform med sterkt reduserte lemmer. De resterende artene lever i ørkenene lenger øst. De har normale lemmer, og svømmer i sand, på samme måte som artene i slekten "Scincus". William Cottrill. William Cottrill (født 14. oktober 1889, død 26. oktober 1972) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Cottrill vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass på 3000 meter lagløp, bak USA og Sverige. Det var fem løpere på hvert lag, men kun plasseringene til de tre beste hadde betydning i sammendraget. Løperne på bronselaget var: George Hutson, William Cottrill, Cyril Porter, Edward Owen og William Moore. Benjani Mwaruwari. Benjamin «Benjani» Mwaruwari (født 13. august 1978 i Bulawayo i Zimbabwe) er en profesjonell fotballspiller. Benjani ble kjøpt av Manchester City fra den franske klubben Auxerre den 5. februar 2008 for £3,87 millioner. Cyril Porter. Cyril Henry Atwell Porter (født 12. januar 1890, død 25. juni 1977) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Porter vant en bronsemedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass på 3000 meter lagløp, bak USA og Sverige. Det var fem løpere på hvert lag, men kun plasseringene til de tre beste hadde betydning i sammendraget. Løperne på bronselaget var: George Hutson, William Cottrill, Cyril Porter, Edward Owen og William Moore. William Moore. William Craig Moore (født 5. april 1890, død 12. mai 1960) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Moore vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass på 3 000 meter lagløp, bak USA og Sverige. Det var fem løpere på hvert lag, men kun plasseringene til de tre beste hadde betydning i sammendraget. Løperne på bronselaget var George Hutson, William Cottrill, Cyril Porter, Edward Owen og William Moore. Han deltok også på 1500 meter, men ble utslått i kvalifiseringen. Circular error probable. CEP eller Circular error probable (sannsynlig sirkulært feilutslag) er en tallindikator for ballistiske rakettvåpens forventede treffområde. CEP indikerer hvor mange prosent av alle stridshoder forventes å treffe innenfor et område med radius=CEP. Jo lavere CEP er, desto mer nøyaktig er altså raketten. CEP25 angir altså minste radius 25 % av rakettene vil treffe innenfor. Når ikke annet er spesifikt oppgitt er CEP et mål på minste radius for 50 % av rakettnedlagene. (Bare «CEP» er altså lik CEP50). Som eksempel hadde de første amerikanske Pershing-rakettene en CEP på 400 meter, mens Pershing 2 hadde en CEP på 30 meter. Normalfordeling (bell curve) i tre dimensjoner CEP bygger på en multivariat normalfordeling, men kan også illustreres ved hjelp av normalfordeling. I normalfordelingens tetthetsfunksjon angir der "μ" er forventet verdi (her sentertreff) og "σ" er standardavvik (angitt i gjennomsnittlig feilradius). Et grafisk plott med feilmargin langs den horisontale aksen og antall treff langs den vertikale vil danne en kurve som minner om en bjelle – derav det engelske uttrykket "bell curve". CEP angir da det prosentvise middelavviket. Edward Owen. Edward Owen (født 6. november 1886, død 24. september 1949) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Moore vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1908 i London. Han kom på andre plass i løpet over 5 miles bak sin landsmann Emil Voigt. Fire år senere, under under 1912 i Stockholm var han med på det britiske laget som kom på andre plass på 3000 meter lagløp, bak USA og Sverige. Det var fem løpere på hvert lag men kun plasseringene til de tre beste hadde betydning i sammendraget. Løperne på bronselaget var; George Hutson, William Cottrill, Cyril Porter, Edward Owen og William Moore. Earl Warren. Earl Warren (født 19. mars 1891, død 9. juli 1974) var en amerikansk jurist og politiker (R). Han var guvernør i California fra 1943 til 1953, og var høyesterettsjustitiarius i USA fra 1953 til 1969. Han ledet den berømte Warrenkommisjonen, som etterforsket drapet på president John F. Kennedy, på 1960-tallet. Warren var republikanernes visepresidentkandidat ved presidentvalget i 1948, hvilket han og Thomas E. Dewey tapte. Warren forsøkte å bli nominert som republikanernes presidentkandidat flere ganger: 1936, 1944, 1948 og 1952. I 1948 fikk han flest stemmer av alle kandidatene i primærvalgene, men ble ikke nominert. Han kom på andreplass i 1944, og tredjeplass i 1952. Warren ble født som sønn av Methias H. Warren (norsk immigrant) og Crystal Hernlund (svensk immigrant). Selv giftet han seg med en ung svenskfødt enke, Nina Elisabeth Palmquist Meyers (født 1893), i 1925. De fikk seks barn sammen. Earl døde i 1974, mens Nina Elisabeth levde frem til 1993. Hans Pedersen. Hans Pedersen (født 5. november 1887 i Højelse, død 22. september 1943 i Kimmerslev) var en dansk turner. Han representerte klubben "Skytterforeningernes Hold". Han deltok i OL 1912 i Stockholm, og var der med på det danske laget som vant sølv i lagkonkurransen i turn, bak det svenske laget. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen, var han igjen med og vinne sølv i lagkonkurranse, svensk system. Også denne gangen vant Sverige. Christian Gitsham. Christopher «Christian» William Gitsham (født 15. oktober 1888, død 16. juni 1956) var en sørafrikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Gitsham vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han kom på andre plass i maraton, ett minutt bak sin landsmann Kenneth McArthur. Gaston Strobino. Gaston M. Strobino (født 23. august 1891, død 30. mars 1969) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Strobino vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass i maraton, bak de sørafrikanske løperne Kenneth McArthur og Christian Gitsham Vulkan (gud). Vulkan (latin Vulcanus), også kjent som Mulciber, var den romerske guden for smeder og godartet (nyttig) bruk av ild. Han var også guden for vulkaner i oldtidens romerske senhedendom. Han er kjent som Sethlans i etruskisk mytologi og Hefaistos i gresk mytologi. Han ble dyrket ved en årlig festival kjent som "Volcanalia" den 23. august. Vulkan tilhører den eldste tiden i romersk religion: Varro siterer "Annales Maximi" hvor han minnes at kong Titus Tatius hadde dedikert egne altre for en rekke guddommer, blant dem også Vulkan. Etymologi. Vulkan kledd i "exomis" (tunika) og "pilos" (spiss hatt), romersk bronsjestatue, 100-tallet e.Kr. Opprinnelsen til navnet er både uklart og lenge diskutert. Den romerske tradisjonen har hevdet at det var beslektet med latinske ord som var knyttet til lyn ("fulgur, fulgere, fulmen"), som igjen var antatt å være beslektet med ild. Denne tolkningen ble støttet av Walter William Skeat i hans etymologiske ordbok i betydningen «lustre». Det har blitt foreslått at Vulkan faktisk ikke er latinsk, men beslektet med den kretiske guden "Velchanos", en gud for naturen og underverden. Wolfgang Meid har dog avvist denne identifiseringen. Det har siden kommet flere fantasifulle forslag uten at det har gitt større enighet: Christian Guyonvarc'h har foreslått en identifisering med det irske navnet Olcan. Vassilij Abaev har sammenlignet med ossetisk "-waergon", en variant av navnet "Kurdalaegon", smeden i "Nartsagnene", epos som har sin opprinnelse i Nord-Kaukasus, men Georges Dumézil fant denne forbindelsen urimelig. Dyrkelsen av Vulkan. Vulkans eldste helligdom i Roma, "Volcanal", lå ved foten av Kapitolhøyden i Forum Romanum, og ble etter sigende datert til den arkaiske perioden av de romerske kongene, og blitt etablert på dette stedet av Titus Tatius, tradisjonelt datert til 700-tallet f.Kr. Det var i synspunktet til etruskiske "haruspikser" at et tempel for Vulkan måtte være lokalisert utenfor byen og det er mulig at Volcanal kan ha ligget utenfor byens grenser før Roma utvidet den til å omfatte også Kapitolhøyden. "Volcanalia", ofringer til Vulkan, ble gjort her den 23. august. Vulkan hadde også et tempel på Campus Martius («Mars-marken») i Roma som eksisterte siden år 214 f.Kr. Romerne identifiserte Vulkan med den greske smedguden Hefaistos, og han ble assosiert med sin gresk motpart for den konstruktive bruken av ild i metallarbeidet. Et fragment av en gresk krukke som viser Hefaistos er funnet ved "Volcanal" og er blitt datert til 500-tallet f.Kr. Det antyder at de to gudene allerede var assosiert med hverandre ved denne tiden. Imidlertid hadde Vulkan sterkere tilknytning enn Hefaistos med ildens "destruktive" krefter, og det var en betydelig omtanke hos hans tilhengere i å oppmuntre guden til å avverge skadelige branner. Hans festival "Vulcanalia" som ble feiret årlig den 23. august var en tid da varmen på årstiden truet avlingene og kornmagasinene med risiko for å brenne ned. Jalmari Eskola. Jalmari Johannes «Lauri» Eskola (født 16. november 1886, død 7. januar 1958) var en finsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Eskola vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i terrengløp bak Sverige. De andre på laget var Hannes Kolehmainen og Albin Stenroos. Navdanya. Navdanya er en indiskbasert organisasjon som jobber for biologisk vern, økologisk jordbruk, bønders rettigheter og for å redde frø fra å bli utryddet. En av grunnleggerne av organisasjonen, og det mest kjente medlemmet, er Vandana Shiva, en miljøaktivist, fysiker og forfatter. Navdanya er medlem av Terra Madre, en slow-food bevegelse. Setra vei (Oslo). Setra vei (1-19, 2-30) er en vei i Vestre Aker (tidl. Vindern) bydel i Oslo. Veien starter ved Besserud og ender i Lillevannsveien. Veien er oppkalt etter Setra skog, skogområdet mellom Holmenkollen og Ankerveien (vedtatt i 1917). Aurhøa. Aurhøa er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1692 moh og er det 792. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Sol (kulturelt). En sol er i symbolspråklige, kunstneriske og andre kulturelle sammenhenger basert på den menneskelige oppfatningen av Solen på himmelhvelvingen. Soloppgang og solnedgang. Både soloppgang og solnedgang er astronomisk bestemte tidspunkter – men de har kulturell betydning langt utover den rent astronomiske. Således kan vi omtale Japan som «Soloppgangens land», i betydningen «landet i øst», og vi kan si at «solen ikke gikk ned» over Det britiske imperiet, eller at solen til sist nettopp gjorde det. Religion og mytologi. Solen er sentral i folks liv og naturlig nok også i religioner og mytologier. I mange mytekretser finner vi solguder. I norrøn mytologi møter vi den forestilling at solen er himmelguden Odins øye. Solen fremstilles i mytologien ofte som et skip, et skjold, en vogn eller et øye. Blant annet «Guds øye» (Det altseende øye), Jesus og jomfru Maria finnes fremstilt innenfor en sirkulær eller oval krans av solstråler. Symboler. Det astronomiske og astrologiske symbolet for solen, 16px, brukes også som symbol for gull. Solkorset(hjulkorset), hakekorset og enkelte varianter av triskelion er i noen sammenhenger blitt tolket som å skulle symbolisere solen. Kunst. Solen blir i kunsten fremstilt naturalistisk eller i større eller mindre grad stilisert. Blant mange måter å gjengi sol på finner vi både kranser av solstråler og soler med ansiktstrekk. Flagg og heraldikk. En sol i flagg og våpenskjold og innenfor den vestlige kulturkretsen, blir gjengitt som en rund skive. Den har enten mange spisser eller vekselvis spisser og flammer (det vil si bølgeformede spisser). Slike grafiske solfigurer finnes i våpenskjold fra en rekke land gjennom historien fra middelalderen til idag, både i offentlige og private våpen. I flagg kan også bare en rund skive representere en sol, så som i Grønlands flagg og Japans flagg. I Japans orlogsflagg har den runde skiven stråler som er formet slik at de utvider seg utover fra skiven. I Norge har Bodø et kommunevåpen med en sol som bare har spisser. Østfold fylkeskommune har en solstråle i form av en flamme mellom to spisser som peker oppover. Begge disse kommunevåpnene har en solsymbolikk. En sol inngår i slektsvåpnene til de norske slektene Borch og Holler, mens det er en framkommende sol i slektsvåpnene Krohg, Leganger, Lindeman og Platou. I alle disse våpnene er det også andre våpenfigurer. En figur som har en liten skive med store spisser, kan nærme seg en stilisert stjerne. Det kan være at sammenstillingen av figurene halvmåne og stjerne, noen ganger symboliserer måne og sol, natt og dag, særlig i segl med borg eller annet som hovedfigur og halvmåne og stjerne som bifigurer. Sygneskarfjellet. Sygneskarfjellet er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1692 meter over havet og er det 792. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Opprinnelse. Opprinnelse er begynnelsen, startpunktet, årsaken eller utgangspunktet som noe er utviklet fra. Johan Mikkel Sara. Johan Mikkel Sara (født 1953) er en samisk politiker. Han representerer Samer bosatt i Sør-Norge på Sametinget, der han var visepresident fra 2005 til 26. september 2007. Sara var en av den såkalte «firerbanden» som satt på vippen mellom Norske Samers Riksforbund (NSR) og Arbeiderpartiet, og som i kraft av denne forhandlingsposisjonen fikk fremstående posisjoner i Sametinget, frem til bruddet med NSR i 2007. Sara har vært sametingsrepresentant helt siden 1989, da det første Sametinget ble valgt. Skavlehaugene. Skavlehaugene er et fjell i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Toppen som heter Skravlehaugene har en høyde på 1666 moh. To andre topper er derimot høyere, Sørøstre Skravlehaugene (1692 moh) og Søndre Skravlehaugene (1684 moh). Den høyeste av disse er det 792. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Gravdalsknappen. Gravdalsknappen er et fjell i Vågå og Nord-Fron kommune i Oppland. Det har en høyde på 1692 meter over havet og er det 792. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Ernest Glover. Ernest Glover (født 19. februar 1891, død 1918) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Glover vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i terrengløp bak Sverige og Finland. De andre på laget var Frederick Hibbins og Thomas Humphreys. Frederick Hibbins. Frederick Newton Hibbins (født 23. mars 1890, død 1969) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Hibbins vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i terrengløp bak Sverige og Finland. De andre på laget var Ernest Glover og Thomas Humphreys. Thomas Humphreys. Thomas Frederick Humphreys (født 8. september 1890, død 9. april 1967) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Humphreys vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i terrengløp bak Sverige og Finland. De andre på laget var Ernest Glover og Frederick Hibbins. Kjelkehøene. Kjelkehøene er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1692 meter over havet og er det 792. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Kjelkehøene består av to topper, Nordre og Søndre Kjelkehøene. Den høgaste av de to er Søndre Kjelkehøene, mens Nordre Kjelkehøene har en høyde på 1654 meter over havet. Per Deberitz. Per Deberitz født 27. mars 1880 i Drøbak, død 14. oktober 1945 i Oslo var en norsk maler. Han ble regnet som nyimpresjonist, og var også elev av Matisse under et Parisopphold 1909 til 1910. Han var elev av Oscar Arnold Wergeland ved Statens Kunst- og Håndverksskole i Kristiania 1898–1899. Han fikk også undervisning av Hans Gude i Horten i 1899 og 1900. Vintrene 1903-04 og 1906-07 var han ved "Chr. Zahrtmanns malerskole", København. I perioden 1906–1945 fikk han tre verker med på Statens Høstutstilling. Han deltok med verker på utstillinger i Sverige, Danmark, Tyskland, Finland, Østerrike, USA, Belgia, foruten i større kunstforeninger i Norge. Verker av ham finnes i dag blant annet på Nasjonalgalleriet, Rogaland Kunstmuseum, Lillehammer bys samlinger, Drammens Faste Galleri, Bergen Billedgalleri, Athenum Museum, Helsingfors, Moderna Museet, Stockholm. Han mottok Nordstjerneordenen i 1923. Tua. Tua er et fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Nordre Tua har en høyde på 1691 moh og er det 797. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Vestre Tua er nest høyeste topp. Den har en høyde på 1672 moh og er 884. høyeste fjell i Norge. Fjellet ligger på sørsiden av Romsdalsdalføret. Bølefjorden (Hasvik). Bølefjorden (nordsamisk "Bievllavuotna") er en fjord på nordsida av Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 5,5 km sørover til Bølestraumen i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Steinnæringen i vest og Skarvnæringen i øst. Vest for Steinnæringen ligger Ofjorden, mens Galtefjorden ligger øst for Skarvnæringen. Fjorden er 40 meter på det dypeste, nesten helt innerst i fjorden. Det er ingen bosetninger eller vegforbindelser i fjorden. James Wendell. James Isaac Wendell (født 3. september 1890, død 22. november 1958) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Wendell vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han kom på andre plass på 110 meter hekk bak sin landsmann Frederick Kelly. USA tok alle medaljene på distansen, Martin Hawkins kom på tredje plass. Martin Hawkins. Martin William Hawkins (født 20. februar 1888, død 27. oktober 1959) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Hawkins vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass på 110 meter hekk bak sine landsmenn Frederick Kelly og James Wendell. Tua (Portugal). Tua er en elv nordøst i Portugal som renner langs grensen mellom kommunene Vila Real og Bragança. Elven er en av sideelvene til Douro. Den største og viktigste byen langs elven er Mirandela. Dzogchen. Dzogchen (tib: "rdzogs pa chen po"; kort: "rdzogs chen") «Den store fullkommenhet» , også kalt "Atiyoga" eller "Mahasandhi", er betegnelsen for lærsystemer, som tradisjonelt bli undervist i nyingma-skolen i tibetansk buddhisme og i bøn-tradisjonen som "Essenz av læren " "buddhas". Overdragelsen av læren finnes også i sakya-, kagyu- og gelug-skolen, men "mahamudra-overdragelsen" har i disse skoler mer betydning en dzogchen. Det finnes en dzogchen-klosteret i tibet, som tilhører til de seks høye klostrene i nyingma-skolen. Bøn. Etter overlevering i bøn-tradisjonen ble dzogchen lært for første gang av mesteren Shenrab Miwoche omtrent 18.f.kr. i sentral-asia. Mesteren "Gyerchen Nangzher Lodpo" lærte Dzogchen for første gang i tibet. I bøn gjelder dzogchen som den høyeste av ni veier i lærsystemet. Bøn-dzogchen ble oppretthold som en selvstendig lærsystem til idag. Nyingma. Dzogchen, som det ble undervist i nyingma-skolen, påberoper seg på mesteren Garab Dorje som levde i det 6.århundre. Han var etter nyingma-overlevering den første menskelige lærer som underviste dzogchen. Før ble det undervist av adi-buddhaen Samantabhadra til buddhaen Vajrasattva. Vajrasattva overførte læren direkte til Garab Dorje i en ren vision. Garab Dorje underviste munken Manjushrimitra og Sri Singha. Den siste overførte læren ved siden av Jnanasutra også til Padmasambhava og Vimalamitra som overførte læren til mange elever sammen med læreren Vairocana under innførselen av buddhismen i Tibet i det 8. århundre. Det finnes idag mange dzogchen-tradisjoner in nyingma-skolen som kan påberoper seg på Padmasambhava eller Vairocana som utgangspunkt av overdragelsen. Selv hvis man kan tilknytte dzogchen historisk til disse to religiøse tradisjonene, er dzogchen i seg selv ikke en religiøs lære, fordi i sitt direkthet skjærer dzogchen gjennom alle religiøse konsept og inneholder adgangen til den umiddelbare erfaring av ikke-dualitæt. Lære. En blant mange grensepsrengende resultat av Dzogchen praksis er regnbuekroppen ("ja lu"). Gjennom manifestering av regnbuekroppen, oppløser en Dzogchen mester kroppen sin i døden over en tidsperiode av en uke i essensen av elementene, "lys". Kun tenner, hår og negler bli tilbake som urene deler av kroppen som ikke kan transformeres i denne prosessen. Mestrene fra forskjellige tradisjoner skal har vist denne slags realisasjion gjennom århundrene inntil det 20. århundret. Blant disse var selvfølgelig de store mestrene fra opprinnelsesperioden, men også i vår tid finnes det mestrene som har demonstrert regnbuekroppen. Blant disse var den kjente Dzogchen mesteren fra Bön-tradisjonen Shardza Tashi Gyaltsen som hadde elever fra alle tradisjoner. Han skal ha manifestert regnbuekroppen i året 1933. Nyingma Lama Khenpo Achung (*1918) skal ha vist den samme realisasjon ved sin død i året 1998. For å få erkjenne den opprinnelige og naturlige tilstanden hensidig dualitet er det nødvendig å få undervisning av en Dzogchen mester. Svolvær Idrettslag. Svolvær IL (SIL) (stiftet 18. mai 1913) er et fotballag i Norsk 3. divisjon som ledes av tidligere Glimt-spiller Petter Solli. Laget spiller sine hjemmekamper på Stranda Stadion i Svolvær. Svolvær IL har en lang historie og har vært så langt oppe som 3. divisjon (i gammelt sereisystem, tilsvarer 2. divisjon i dag). I 1992 ble Svolvær IL slått sammen med Kabelvåg IL i dannelsen av FK Lofoten. Begge idrettslagene besto riktignok på aldersbestemte nivå. I senere tid har begge idrettslagene igjen staretet med A-lagsfotball som farmerlag til FK Lofoten. Nabolaget Leknes Fotballklubb skal de møte i tredje divisjon i år. Dama i Fauske. Dama er et fjell i Fauske kommune i Nordland. Det har en høyde på 1691 meter over havet og er det 797. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Dalruner. Dalruner er en type av runer, som ble brukt i deler av Dalarna i Sverige, hvor de ble anvendt til begynnelsen av 1900-tallet. De fleste kjente og bevarte innskrifter med dalruner er skåret ut i tre og de eldste av disse er fra 1500-tallet. Størstedelen av innskriftene er funnet i bygdene ved Älvdalen i landskapets nordlige del. Med tiden fikk flere av runene stadig større likhet med tilsvarende tegn i det latinske alfabetet. Til og med Å, Ä og Ö ble lånt inn. Konghellegata (Oslo). Konghellegata (1-5) er ei gate på Rosenhoff og Sinsen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Dynekilgata til Olaf Schous vei, der den fortsetter som Sinsenveien. Gata starter ved Rosenhof skole. Det første kvartalet passerer den mellom borettlaget Rosenhof kvartal 1 (bl.a. Dynekilgata 9, oppført 1914–18; arkitekter Christian Morgenstierne og Arne Eide) og ei ti-etasjers blokk fra 1967 (Dynekilgata 15, bygd for Ensliges Landsforbunds Boligbyggelag). Det neste kvartalet har leiegårder fra 1920-tallet på sørsida og nyere (bl.a Konghellegata 1) på nordsida. Videre forbi Trondheimsveien utgjør det lange næringsbygget i Konghellegata 3–5 sørgrensa for Sinsenbyen. På sørsida av gata ligger et annet næringsbygg, Trondheimsveien 139 (oppført 1936, arkitekt Kristoffer Lange), som i 2008 er under ombygging til leiligheter. Gata er oppkalt etter den norske byen Konghelle i Båhuslen, den nå svenske byen Kungälv i Bohuslän. Algorismus. Algorismus var navnet på den nye matematikken som kom til Europa i middelalderen en gang på begynnelsen av 1100-tallet, og som innbar at man gikk bort fra de tradisjonelle romertallene og begynte å regne med de arabiske tallene istedenfor. Den nye regningsarten betød at man gikk bort fra de gamle romerske tallsymbolene formula_1 og erstattet disse med 9 inntil da ukjente grafiske tegn, som var så å si identiske med vår tids så velkjente grafiske tegn for tallene fra én til ni. I tillegg til disse ni, blev også et tiende grafisk symbol innført, og det var tegnet for null, som var nødvendig for å kunne regne effektivt med de nye tallene. Tidlige europeiske forfattere som Johannes de Sacrobosco fra England sa at «Denne kunsten består av ni deler, som er: numerasjon, addisjon, subtraksjon, mediasjon, duplasjon, multiplikasjon, divisjon, progresjon og ekstraksjon av radix». Opprinnelse. Opprinnelsen til denne effektive regningsarten, som bygger på manipulasjon av "de ni tallsymbolene + null", ligger i India. Allerede på 800-tallet var denne regnekunsten blitt kjent av araberne, og det er derfra, fra de arabiske landene, at kunsten kom til Europa. Det latinske navnet «algorismus» er da oppstått ved at man har sitert og oversatt navnet til den arabiske matematiker og astronom Al-Chwarizimi, som hadde skrevet om indernes regnekunst allerede på 800-tallet. Egentlig er det altså feil å kalle de (den gang) nye tallsymbolene for arabiske, idet de stammer fra India, der de samme symbolene allerede lenge hadde vært brukt i sanskrit. Symbolene. formula_2 Han fortsetter så med å si at: «Den tiende figuren heter theta, eller sirkel, eller siffer, eller intethetens figur som betyder intet». Dette kan altså sies å være Europeernes første møte med null, og det er tydelig at de synes det er rart å ha et eget tegn som betyr ingenting. (Men du hvor effektivt det er å bruke det nye tegnet i utregninger.) Vi bør også legge merke til at han bruker ordet 'finger' (latin 'digitos') for de nye tallsymbolene. Det henger nok sammen at man i middelalderen ofte regnet på fingrene. Det er i denne forbindelsen også verdt å nevne at dette nok også er opphavet til ordet digital nesten 1000 år senere – i dag altså. Algoritme. I matematikk brukes ordet algoritme om en fremgangsmåte for å løse et matematisk problem, for eksempel fremgangsmåten en benytter til å finne et talls kvadratrot, der løsningen finnes efter et endelig antall skritt, og som ofte består i gjentagelsen av en bestemt operasjon. Det er da klart at det moderne algoritmebegrepet har sin opprinnelse i middelalderens algorismus, men i dag danner et langt mer generelt begrep innenfor matematikkens diverse grener. Spesielt innenfor numerisk analyse har algoritmebegrepet stor betydning, og kan muligens beskrives som noe av denne matematikkgrenens essens. Nordsandfjorden. Nordsandfjorden er en arm av Sandfjorden på Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Den er 1,5 km lang, og går i sørøstlig retning, fra innløpet mellom Skardneset og Stupaneset, til fjordbotnen med den 800 meter lange sandstranda. På vestsiden av Stupaneset ligger Sørsandfjorden. Thure Persson. Thure Person (født 23. november 1894, død 14. november 1956) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Persson vant en olympisk sølvmedalje under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som kom på andreplass på 4 x 100 meter stafett. Det var tre lag i finalen, det britiske laget vant foran Tyskland men det tyske laget ble disket på grunn av feilveksling. Storbritannia vant gull og Sverige sølv og det ble ikke delt ut noen bronsemedaljer. De andre løperne på det svenske laget var Ivan Möller, Charles Luther og Knut Lindberg. Sørsandfjorden. Sørsandfjorden er en arm av Sandfjorden på Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Den er 1,5 km lang, og går i sørlig retning, fra innløpet mellom Sandfjordnæringen og Stupaneset, til fjordbotnen med den 1,3 kilometer lange sandstranda. På østsiden av Stupaneset ligger Nordsandfjorden. Atatürkdemningen. Atatürkdemningen, opprinnelig kalt Karababademningen, er en steinfyllingsdemning for flomkontroll og irrigasjon i Tyrkia. Den er anlagt på elven Eufrat på grensen mellom provinsene Adıyaman og Şanlıurfa i det sørøstre Anatolia og er oppkalt etter Mustafa Kemal Atatürk, grunnleggeren av den tyrkiske republikk. Byggingen foregikk fra 1983 til 1990. Den er verdens fjerde største (mest massive) steinfyllingsdam, med et massevolum på 84,5 millioner m³. Den er 169 meter høy og 1.819 meter lang. Installert vannkrafteffekt er 2.400 MW, med en midlere produksjon på omkring 8.900 MWh årlig. Det er 5 demninger på Eufrat i Tyrkia. I rekkefølge ovenfra er de: Kebandemningen (1.330 MW), Karakayademningen (1.800 MW), Atatürkdemningen (2.400 MW), Birecikdemningen (670 MW) og Karkamisdemningen (180 MW). Ivan Möller. Ivan Möller (født 12. februar 1884, 31. juli 1972) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Möller vant en olympisk sølvmedalje under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som kom på andreplass på 4x100 meter stafett. Det var tre lag i finalen, det britiske laget vant foran Tyskland men det tyske laget ble disket på grunn av feilveksling. Storbritannia vant gull og Sverige sølv og det ble ikke delt ut noen bronsemedaljer. De andre løperne på det svenske laget var Charles Luther, Ture Person og Knut Lindberg. Charles Luther. Karl August «Charles» Luther (født 8. august 1885, død 24. januar 1962) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Luther vant en olympisk sølvmedalje under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som kom på andreplass på 4x100 meter stafett. Det var tre lag i finalen, det britiske laget vant foran Tyskland men det tyske laget ble disket på grunn av feilveksling. Storbritannia vant gull og Sverige sølv og det ble ikke delt ut noen bronsemedaljer. De andre løperne på det svenske laget var Ivan Möller, Knut Lindberg og Ture Person. Knut Lindberg. Knut «Knatten» Lindberg (født 2. februar 1882, død 6. april 1961) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Lindberg vant en olympisk sølvmedalje under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svenske laget som kom på andreplass på 4x100 meter stafett. Det var tre lag i finalen, det britiske laget vant foran Tyskland men det tyske laget ble disket på grunn av feilveksling. Storbritannia vant gull og Sverige sølv og det ble ikke delt ut noen bronsemedaljer. Løperne på det svenske laget var Ivan Möller, Charles Luther og Ture Person. Kebandemningen. Kebandemningen er en steinfyllingsdemning for flomkontroll og irrigasjon i Tyrkia. Den er anlagt på elven Eufrat i provinsen Elazığ i det sørøstre Anatolia. Byggingen foregikk fra 1965 til 1975. Den er 210 meter høy. Reservoaret overfor er på 675 km², og volumet 31 mrd m³. Installert vannkrafteffekt er 1,330 MW. Ved konstruksjonen ble det utgravet et arkeologisk funnsted her – Norsun Tepe. Det er 5 demninger på Eufrat i Tyrkia. I rekkefølge ovenfra er de: Kebandemningen (1.330 MW), Karakayademningen (1.800 MW), Ataturkdemningen (2.400 MW), Birecikdemningen (670 MW) og Karkamisdemningen (180 MW). Rosenhoffgata (Oslo). Rosenhoffgata (1a–13, 2a–20) er ei gate på Rosenhoff i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Sinsenveien til Mailundveien. Gata har navn etter løkka Rosenhof, som lå her. Gata går først sør for David-Andersen-bygget (Trondheimsveien 135, oppført 1930, arkitekter Bjercke og Eliassen). Vest for Trondheimsveien består bebyggelsen stort sett av trehus og deretter Rodeløkkens Kolonihager (nr 20). På nordsida ligger først et par funkisblokker, og deretter de to storslagne leiegårdskompleksene Rosenhof kvartal 1 (oppført 1914–18; arkitekter Christian Morgenstierne og Arne Eide) og Rosenhof kvartal 3 (oppført noen år seinere). Bembidion hastii. "Bembidion hastii" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion hastii" finnes nord i Europa, østover til vest i Sibir og Mongolia. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion hastii" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion hastii" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Karakayademningen. Karakayademningen er en betongdemning i Tyrkia. Den er anlagt på elven Eufrat i provinsen Elazığ i det sørøstre Anatolia. Byggingen foregikk fra til 1987. Den er over 100 meter høy. Installert vannkrafteffekt er 1,800 MW. Det er 5 demninger på Eufrat i Tyrkia. I rekkefølge ovenfra er de: Kebandemningen (1.330 MW), Karakayademningen (1.800 MW), Ataturkdemningen (2.400 MW), Birecikdemningen (670 MW) og Karkamisdemningen (180 MW). Einsteins feltligninger. Einsteins feltligninger (EFL) er et sett med ti ligninger, redusert fra seksten grunnet symmetri, i Einsteins generelle relativitetsteori som er en teori for gravitasjon. Denne teorien beskriver gravitasjon som en krumning av tidrommet som følge av masse og energi. EFL uttrykker proporsjonalitetsforholdet mellom disse egenskapene. Ligningene ble først publisert i 1915. Matematisk form. hvor formula_2 er Riccis kurvaturtensor, formula_3 er den metriske tensoren, formula_4 er den kosmologiske konstanten, formula_5 er Riccis kurvaturskalar og formula_6 er impuls-energitensoren. I tillegg er de fysiske konstantene formula_7 lysets hastighet og formula_8 Newtons gravitasjonskonstant som ofte settes lik 1. Denne formen av EFL følger den metriske signaturkonvensjonen -+++. Dersom en benytter seg av +--- konvensjonen tar EFL formen Ligningene kan også skrives mer kompakt ved å innføre Einsteintensoren Venstresiden i ligningen slik den er formulert her representerer krumningen til tidrommet, mens høyresiden representerer innholdet i tidrommet, dvs. masse og energi. Birecikdemningen. Birecikdemningen er en betongdemning for irrigasjon og energiproduksjon i Tyrkia. Den er anlagt på elven Eufrat i provinsen Şanlıurfa i det sørøstre Anatolia. Byggingen foregikk fra til 2001. Den er litt over 62 meter høy. Installert vannkrafteffekt er 670 MW fordelt på seks turbiner, og midlere årsproduksjon vil være ca 2.520 MWh. Det er 5 demninger på Eufrat i Tyrkia. I rekkefølge ovenfra er de: Kebandemningen (1.330 MW), Karakayademningen (1.800 MW), Ataturkdemningen (2.400 MW), Birecikdemningen (670 MW) og Karkamisdemningen (180 MW). Karkamişdemningen. Karkamışdemningen er en betongdemning for irrigasjon og energiproduksjon i Tyrkia. Den er anlagt på elven Eufrat om lag 4,5 kilometer ovenfor grensen til Syria. Byggingen foregikk fra til 1996. Den er litt over 62 meter høy. Installert vannkrafteffekt er ca. 180 MW, og midlere produksjon pr. år vil være ca. 650 MWh. Det er 5 demninger på Eufrat i Tyrkia. I rekkefølge ovenfra er de: Kebandemningen (1330 MW), Karakayademningen (1800 MW), Ataturkdemningen (2400 MW), Birecikdemningen (670 MW) og Karkamişdemningen (180 MW). Charles J. Folger. Charles James Folger (født 16. april 1818 i Nantucket i Massachusetts, død 4. september 1884 i Geneva i New York) var en amerikansk jurist og republikansk politiker, kjent som landets 34. finansminister under presidenten Chester A. Arthur i perioden mellom 14. november 1881 til 4. september 1884. Folger var medlem av delstatens senat i New York i perioden mellom 1862 til 1869, samt delegat til New Yorks konstitutisjonskonvensjon i 1867. Han var også delegat til republikanernes partimøte i 1868. I tiårsperioden mellom 1870 til 1880 var han dommer i New York Court of Appeals, og domstolens ordfører i 1880 til 1881. Han tjenestegjorde som landets finansminister under presidenten Chester A. Arthurs kabinett i perioden 1881 til 1884. Under denne tiden som finansminister hadde USAs regjering det største budsjettoverskuddet i USAs historie. I 1882 var han forøvrig kandidat til guvernørposten i New York, men tapte til fordel for den fremtidige presidenten Grover Cleveland. Folger døde i embetet den 4. september 1884 i Geneva. Altinkayademningen. Altınkaya-demningen er en steinfyllingsdemning for irrigasjon og energiproduksjon i Tyrkia. Den er anlagt på elven Kızılırmak om lag 35 km vest for byen Samsun nord i landet. Demningen demmer opp Derbentsjøen. Byggingen foregikk fra til 1986. Den har installert vannkrafteffekt på ca 700 MW, og midlere produksjon per år vil være ca 1,630 MWh. Volumet av dammassen er ca 15,9 millioner m³, mens innsjøen har et areal på 118,31 km². ved maksimal oppfylling. Ray Wilkins. Raymond Colin «Butch» Wilkins (født 14. september 1956 i Hillingdon, Middlesex) er en engelsk tidligere fotballspiller, og var inntil nylig assisterende manager i Chelsea FC, i tillegg til den sporadiske jobben som fotballekspert på TV. Han er bror til den tidligere Brighton-spilleren og manageren, Dean Wilkins. Han var et viktig medlem av på 1980-tallet, og hadde suksess med klubber som Chelsea, Manchester United, AC Milan og Queens Park Rangers. Wilkins er utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Tidlig karriere. Hans far spilte fotball i hæren, mens Ray Wilkins selv ble kjent gjennom sin barndomsklubb Chelsea, der han også var lærling. Han spilte defensiv midtbane, og fikk tidlig kallenavnet «Butch». Han gjorde sin førstelagsdebut mot Norwich i oktober 1973. Brødrene Graham og Stephen sluttet seg også til Chelsea i denne perioden, men nådde ikke like langt innen fotball som Ray. Han gjorde sporadiske opptredener resten av denne sesongen, før han etablerte seg på laget i påfølgende sesong. I 1975, etter at klubben hadde rykket ned og flere viktige spillere var forsvunnet, fikk den 18-årige Wilkins kapteinsvervet av Chelseas nye manager Eddie McCreadie. Tidligere hadde Ron Harris hatt dette vervet i årevis. Wilkins gjorde jobben bra, og beholdt kapteinsbindet i fire år. Han fremsto som Chelseas nøkkelspiller i denne perioden, og ledet et lag bestående av mange unge spillere til opprykk i 1976-77. Første sesong i øverste divisjon endte med 16. plass. Hans gode spill, sammen med hans flotte utseende gjorde at han nå ble fast innslag i landets kolørte presse, ofte som modell. Da manager McCeadie forsvant ut dørene, gikk det dårligere med klubben, som til slutt rykket ned i 1978-79. Kort tid etter måtte gjeldstyngede Chelsea selge Wilkins for £800 000 til Manchester United, og dermed måtte Wilkins flytte nordover. Wilkins ble første gang innkalt til landslagssamling i 1976 av Don Revie, og fikk snart sin debut mot i en miniturnering i USA. Han ble fast innslag på landslaget i ti år fremover. Storhetstiden. I mange kretser ble han beskyldt for «negativt spill», ettersom han svært ofte spilte ballen sideveis i stedet for fremover, noe som gjorde at han fikk kallenavn som «Squareball Wilkins» og «Krabben». Han ble imdidlertid ansett som en av landets beste spillere. Hans første sesong med Manchester United ga ikke noe suksess, men han hjalp England å kvalifisere seg til EM i fotball 1980 i Italia, det første sluttspillet England hadde nådd på ti år. I en gruppekamp mot scoret Wilkins et minneverdig mål da han lobbet over hele det belgiske forsvaret (og lurte offsidefellen), mottok ballen, lobbet over keeperen og i mål. England ledet dermed kampen etter 26 minutter, men Belgia scoret bare tre minutter senere, og kampen ebbet ut med uavgjort 1-1. Deretter tapte England 0-1 for Italia, etter mål av Tardelli. I siste kampen vant England 2-1 over Spania, men det var ikke nok til å gå videre til cupspillet i EM. Wilkins hjalp deretter England til VM-sluttspillet i 1982 (i Spania), der landet røk ut i det andre gruppespillet. ble vinner av gruppen, og skulle senere vinne hele sluttspillet. I 1983 scoret Wilkins 2-1 målet i FA-cup finalen for Manchester United mot Brighton & Hove Albion. Det var et flott mål, men også sjeldent, ettersom det hadde tatt Wilkins tre år å score sitt første mål for klubben. Han skrudde ballen over keeper og opp i krysset med venstrefoten, fra høyrehjørnet av 16-meteren. Kampen endte 2-2, men United vant omkampen hele 4-0 på Wembley stadium. Påfølgende sesong fortsatte Wilkins å spille for Englands landslag under den nye manageren Bobby Robson, men de klarte ikke å kvalifisere seg til Europamesterskapet i 1984. Den sommeren godtok United et bud på £1,5 millioner fra det italienske storlaget AC Milan. Selv om Wilkins og familien hans kjapt fant seg til rette i Italia, var ikke dette en suksessfull periode for klubblaget, selv om de nådde finalen i den italienske cupen i 1985. Wilkins fikk lov å forlate klubben i 1987, til fordel for den franske klubben Paris Saint-Germain. I mellomtiden hadde England kvalifisert seg for VM i fotball 1986, og Wilkins var med i troppen til sluttspillet i Mexico. Han spilte i åpningskampen mot. I den påfølgende kampen mot fikk han rødt kort for første og eneste gang i karrieren. Han ble dermed den første engelske spilleren som fikk et rødt kort i et VM-sluttspill. I en situasjon der han var uenig med en avgjørelse, kastet han ballen på dommeren. Han ble suspendert i to kamper, og kunne dermed ikke delta da England tapte 1-2 mot Argentina i den klassiske kvartfinalekampen. Han spilte sin 84. og siste landskamp i november 1986, og da hadde han scoret tre mål og vært kaptein ved ti anledninger. Han forlot Paris etter bare fire måneder, da Rangers FC (Skottland)kjøpte ham for £250 000. Der vant han ligaen to ganger og ligacupen én gang. Han scoret også et minneverdig mål i en «Old Firm» kamp mot Celtic, som fansen fortsatt snakker om. Neste stopp for Wilkins var Queens Park Rangers i London, etter at familien syntes de hadde vært borte fra byen lenge nok. Der ble han værende i fire år, før han hadde et kort opphold i Crystal Palace. Han returnerte til QPR som spillende manager. Der ble han værende til starten av 1996-97 sesongen, da klubben ble kjøpt av mediemagnaten Chris Wright da klubben rykket ned fra FA Premier League. Ferden gikk videre til Wycombe Wanderers, Hibernian FC, Millwall FC og Leyton Orient, før han bestemte seg for å legge opp som fotballspiller. Fulham og videre. I 1997 ble Wilkins manager for Fulham FC, med tidligere landslagskollega Kevin Keegan i staben under ham. Laget nådde «Play-off» i 2. divisjon. Men etter å ha tapt de 3 siste kampene i ligaen, fikk han ikke lede laget i disse kvalifiseringskampene. Han fikk sparken av eieren Mohamed Al-Fayed. Keegan overtok, men heller ikke han klarte opprykk denne sesongen. Keegan og Wilkins har hatt et iskaldt forhold siden denne gangen. Etter han forlot Fulham jobbet han for Chelsea og Watford som trener under Gianluca Vialli, og fikk sparken begge steder sammen med Vialli (i september 2000 og juli 2002). Han brukte det neste året som fotballekspert for media, før han ble assisterende manager for Dennis Wise i Millwall i oktober 2003. Wilkins forlot jobbet sammen med Wise i mai 2005, men kom tilbake som konsulent fra mars til oktober 2006. Han arbeider fremdeles som ekspert for TV-kanalen Sky Sports. Han er også kjent for å ha stemmen til en figur som reklamerte for drikken Tango på 1990-tallet. Ray Wilkins var assistenten til Peter Taylor for Englands U-21 landslag, til Taylor forlot jobben tidlig i 2007. Wilkins ble ikke beholdt som trener da Stuart Pearce fikk hovedansvaret. I september 2008 ble han ansatt som assisterende førstelagstrener for Chelsea, under Luiz Felipe Scolaris ledelse, etter at Steve Clarke forsvant til West Ham United. Etter at Scolari fikk sparken 9. februar 2009, fikk Wilkins hovedansvaret i klubben i påvente av ansettelse av ny manager. Artemision. Artemisium er odde nord for den greske øya Euboeas nordvestkyst. I 480 f.Kr. utkjempet grekerne utenfor Artemisium en uavgjort sjøstrid mot den persiske invasjonsflåten. En legendarisk hul bronsestatue av en naken spydkaster, enten Zeus eller Poseidon, ble funnet utenfor Artemisium i et sunket skip. Oppdagelsen ble gjort av lokale fiskere i 1928. Statuen er i dag utstilt i Det nasjonale arkeologiske museum, Athen. Bembidion hyperboraeorum. "Bembidion hyperboraeorum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion hyperboraeorum" finnes nord i Europa, østover i Asia og i Nord-Amerika. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion hyperboraeorum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion hyperboraeorum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Ilisudemningen. Hasankeyf risikerer å bli oversvømmet av den nye demningen. Ilısu-demningen er en steinfyllingsdemning under bygging i Tyrkia. Den er anlagt på elven Tigris i det sørøstre Anatolia, 65 km nord for grensen til Syria. Byggingen startet 25. august 2006, og foregår etter planene fram til 2013. Reservoaret er på 313 km². Dammen har installert vannkrafteffekt får 1.200 MW, med en midlere produksjon på omkring 3.800 MWh årlig. Prosjektet er omstridt fordi det truer med å forstyrre vannbalansen mot Kurdistan i sørøst og overflomme en rekke landsbyer – deriblant den gamle byen Hasankeyf. Utbyggingen gir også en oversvømming som førte til flytting av minst 55.000 personer, samt at økosystemet i elva blir truet eller ødelagt og middelalderbyen Hasankeyf oversvømmes. Dette har delvis stoppet utbyggingsarbeidene inntil miljø- og kompensasjonskrav blir møtt. En britisk kampanje forsøker å stoppe byggingen. Joop Boutmy. Johannes Wouter «Joop» Boutmy (født 29. april 1894, i Nederlandsk Østindia, død 26. juli 1972 i New Jersey i USA) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Boutmy vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det nederlandske fotball-landslaget som kom på tredje plass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland spilte fire kamper i turneringen, i første runden vant de over Sverige med 4-3 og i kvartfinalen beseiret de Østerrike med 3-1. De tapte semifinalen mot Danmark med 1-4. I bronsefinalen som ble spilt den 4. juni møtte de Finland som de vant over med 9-0. Knutshøa. Knutshøa er et fjell i Oppdal i Sør-Trøndelag. Det har en høyde på 1690 meter over havet og er det 800. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Knutshøa består av to topper. Søndre Knutshøa er den største av dem, mens Nordre Knutshøa har en høyde på 1684 meter over havet. Fjellet er kjent for sin artsrike flora av fjellplanter, som sies å være den mest mangfoldige i Nord-Europa. Olaf Eliassen. Olaf Eliassen (født 3. september 1949) er en norsk samisk politiker som representerer partiet Árja. Han representerte Senterpartiet på Sametinget fra 2001 til 2009. Han stilte som andrekandidat (etter Láilá Susanne Vars) for partiet Árja i valgkrets 2 ved Sametingsvalget 2009, og ble gjenvalgt for sin tredje periode. Han sitter i nærings- og kulturkomiteen. Han har tidligere vært kommunestyrerepresentant og formannskapsmedlem i Porsanger kommune, og fylkestingsrepresentant i Finnmark. Sorjosčohkka. Sorjosčohkka er et fjell i Fauske kommune i Nordland. Det har en høyde på 1690 meter over havet og er det 800. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Nico Bouvy. Nicolaas Jan Jerôme «Nico» Bouvij (født 11. juli 1892, død 14. juni 1957 i Haag) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Bouvij vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det nederlandske fotball-landslaget som kom på tredje plass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland spilte fire kamper i turneringen, i første runden vant de over Sverige med 4-3 og i kvartfinalen beseiret de Østerrike med 3-1. De tapte semifinalen mot Danmark med 1-4. I bronsefinalen som ble spilt den 4. juni møtte de Finland som de vant over med 9-0. Bouvy scoret tre mål i Ol-turneringen. Dirk Lotsy. Dirk Nicolaas Lotsij (født 3. juli 1882 i Dordrecht, død 27. mars 1965 i Haag) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Lotsy vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det nederlandske fotball-landslaget som kom på tredje plass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland spilte fire kamper i turneringen, i første runden vant de over Sverige med 4-3 og i kvartfinalen beseiret de Østerrike med 3-1. De tapte semifinalen mot Danmark med 1-4. I bronsefinalen som ble spilt den 4. juni møtte de Finland som de vant over med 9-0. Vaknačohkka. Vaknačohkka er et fjell i Fauske kommune i Nordland. Den har en høyde på 1690 meter over havet og er det 800. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Just Göbel. Just Göbel i aksjon i kampen mot Sverige OL 1912 Marius Jan «Just» Göbel (født 21. november 1891 i Surabaya, død 5. mai 1984 i Ede i Nederland) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Göbel vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han var målvakt på det nederlandske fotball-landslaget som kom på tredje plass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland spilte fire kamper i turneringen, i første runden vant de over Sverige med 4-3 og i kvartfinalen beseiret de Østerrike med 3-1. De tapte semifinalen mot Danmark med 1-4. I bronsefinalen som ble spilt den 4. juni møtte de Finland som de vant over med 9-0. Christian Bolaños. Christian Bolaños Navarro (født 17. mai 1984 i Hatillo i San José) er en costaricansk fotballspiller som spiller for FC København. Klubbfotball. Christian Bolaños har tidligere spilt for Deportivo Saprissa, Odense Boldklub og. Saprissa. Med Deportivo Saprissa har Bolaños vunnet to nasjonale mesterskap, ett UNCAF-cup-trofé og én seier i CONCACAFs mesterliga. Han deltok i VM for klubblag i 2005 med laget sitt og ble utpekt av FIFA som den tredje beste spilleren i turneringen. Etter denne suksessen ble han invitert til et ti dager langt prøvespill hos Liverpool, men han ble ikke signert. Den 9. august 2006 signerte han en et års leiekontrakt med Premier League-laget Charlton Athletic. Men han mislyktes i å få en britisk arbeidstillatelse, da han ikke hadde spilt nok landskamper, og avtalen gikk ikke igjennom. OB. Den 2. juni 2007 singerte han en treårskontrakt med den danske klubben OB i den Danske Superligaen. Bolaños strevde med å få innpass på den sterke danske midtbanen, og ble raskt et overgangsmål for andre klubber. Start. Den 6. november 2008 signerte han en kontrakt med nyopprykkede, en kontrakt som løp fra 1. januar 2009. Etter s første treningskamp mot et norsk tippeliga-lag, fikk Bolaños masse ros av media etter å ha utspilt den norske landslagsspilleren Trond Erik Bertelsen fra Viking, en spiller som bare et par dager tidligere hadde storspilt mot Bastian Schweinsteiger da slo. Starts trener Knut Tørum sa etter kampen at Bolaños ville komme til å spille på høyrevingen i 2009 sesongen. I Bolaños første seriekamp for Start den 15. mars 2009, scoret han to mål i bortemøtet med Strømsgodset. Kampen endte uavgjort 3-3. Denne og flere kamper han spilte gjennom både 2009- og 2010-sesongen gjorde flere klubber interesserte i Bolaños. FC København. Rosenborg skal angivelig ha kontaktet Starts sportsdirektør Svein Mathisen etter 2009-sesongen, og på nytt igjen i mars i 2010. Start var ikke interessert i å selge angrepsspilleren sin, og gav RBK avslag på sitt bud. Vålerenga har også vist sin interesse, men også de har fått nei. Den 30. august 2010 ble enige med danske FC København om et salg av spilleren. Prisen skal være i underkant av 8 millioner NOK. Generelt. Bolaños er en troende katolikk, og han korser seg alltid før han entrer banen. Han er gift med Jasmine, og har to barn, en gutt og ei jente. Landslagsspill. Per 7. november 2008 hadde Bolaños spilt 21 kamper for, to av disse var under VM 2006 i Tyskland. Ørnenosi. Ørnenosi er et fjell i Vang kommune i Oppland. Det har en høyde på 1690 meter over havet og er det 800. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Jan Vos. Jan Vos (født 17. april 1888 i Utrecht, død 25. august 1939 i Dordrecht) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Vos vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det nederlandske fotball-landslaget som kom på tredje plass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland spilte fire kamper i turneringen, i første runden vant de over Sverige med 4-3 og i kvartfinalen beseiret de Østerrike med 3-1. De tapte semifinalen mot Danmark med 1-4. I bronsefinalen som ble spilt den 4. juni møtte de Finland som de vant over med 9-0. Vos scoret åtte mål i turneringen hvorav fem i bronsefinalen. Flobert (ammunisjon). Flobert, Flobert-patroner eller «eikenøtter» er en ammunisjonstype som ikke inneholder et eget drivmiddel. Tennsatsen fungerer samtidig som drivmiddel. Denne ammunisjonstypen ble oppfunnet av den franske børsemakeren Louis Flobert i midten av det 19. århundre. Dengang ble knallkvikksølv brukt som tennmiddel og Flobert begynte å benytte dette som drivmiddel. Han fikk denne ammunisjonen patentert i 1846. Lot M. Morrill. Lot Myrick Morrill (født 13. mai 1813 i Belgrade i Maine, død 10. januar 1883 i Augusta) var en amerikansk jurist og republikansk politiker, kjent som landets 31. finansminister under presidenten Ulysses S. Grant i perioden mellom 7. juli 1876 til 9. mars 1877. Biografi. Morrill startet sin karriere ved å studere rettsvitenskap ved Waterville College (nåværende Colby College) og fikk sin godkjennelse til å arbeide som jurist i 1839, hvorpå han praktiserte dette i Readfield. I 1841 flyttet han til Augusta og ble siden medlem av "Maine State Senate" i perioden mellom 1854–1856, og i 1858 ble han valgt som guvernør i Maine. Hans eldre bror Anson Peaslee Morrill var for øvrig guvernør i Maine bare to år tidligere. Morrill forlot guvernørembetet i 1861 da han ble innvalgt til USAs senat hvor han etterfulgte Abraham Lincolns visepresident Hannibal Hamlin som senator fra Maine. Han var senator til mars 1869 da han ble etterfulgt av Hannibal Hamlin, men da senator William P. Fessenden fra Maine avled med døden i september samme år ble Morrill igjen utnevnt til senatet, hvor han da tjenestegjorde sammen med Hamlin. I 1876 ble Morrill utnevnt til landets neste finansminister av president Ulysses S. Grant mens James Blaine etterfulgte han i senatet. Morrill var minister helt fram til Grants avgang den 3. mars 1877, og fikk fortsette i ytterligere fem dager under president Rutherford B. Hayes før John Sherman ble utnevnt til Morrills etterfølger. Morrill døde den 10. januar 1883 i Augusta og ble senere gravlagt ved "Forest Grove Cemetery" i samme by. Søverhøi. Søverhøi er et fjell i Skjåk kommune i Oppland. Det har en høyde på 1690 meter over havet og er det 800. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Henri de Groot. Henri Franciscus «Huug» de Groot (født 7. mai 1890 i Rotterdam, død 18. april 1957 i Scheveningen) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. De Groot vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han spilte på det nederlandske fotball-landslaget som kom på tredje plass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland spilte fire kamper i turneringen, i første runden vant de over Sverige med 4-3 og i kvartfinalen beseiret de Østerrike med 3-1. De tapte semifinalen mot Danmark med 1-4. I bronsefinalen som ble spilt den 4. juni, møtte de Finland som de vant over med 9-0. De Groot scoret to mål i bronsefinalen. Jan van der Sluis. Jan van der Sluis (født 29. april 1889 i Rotterdam, død 19. oktober 1952 i Rotterdam) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Van der Sluis vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han spilte på det nederlandske fotball-landslaget som kom på tredje plass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland spilte fire kamper i turneringen, i første runden vant de over Sverige med 4-3 og i kvartfinalen beseiret de Østerrike med 3-1. De tapte semifinalen mot Danmark med 1-4. I bronsefinalen som ble spilt den 4. juni møtte de Finland som de vant over med 9-0. Van der Sluis scoret to mål i bronsefinalen. Veronika Zuzulová. Veronika Zuzulová (født 15. juli 1984 i Bratislava) er en slovakisk alpinist. Zuzulová debuterte i verdenscupen 28. oktober 2000 i storslalåmrennet i Sölden. I november 2000 kjørte hun sitt første slalåmrenn, og tok samtidig sine første verdenscuppoeng. Den første store triumfen kom i 2002, da hun i italienske Sella Nevea ble juniorverdensmester i slalåm foran Maria Riesch. I årene som fulgte ble slalåm hennes spesialdisiplin, og hun kjørte etter hvert stadig sjeldnere i storslalåm. I januar 2006 deltok hun for første gang i et kombinasjonsrenn. Zuzulová fikk sin første plassering blant de 10 beste i et slalåmrenn i Åre i 2002. 8. februar 2004 kom hun på tredjeplassen i slalåmrennet i Zwiesel og fikk sin første pallplassering i verdenscupen. I sesongen 07 kjørte hun inn til to tredjeplasser (i Kranjska Gora og Spania og ytterligere tre plasseringer blant de ti fremste. Under VM 2007 i Åre ble Zuzulová nummer 9 i superkombinasjonen, nr. 13 i slalåm og nr. 21 i storslalåm. 08 ble karrierens hittil fremste. I slalåm kom hun inn blant topp 10 i hvert eneste renn. 6. januar 2008 gjorde hun sin fremste prestasjon i verdenscupen ved å ta andreplassen i Spindlermühle. Sammenlagt havnet hun på tredjeplass i slalåmcupen. Blinddøra. " Blinddøra" er en novellesamling av den norske forfatteren Hans Herbjørnsrud, utgitt i 1997. Samlingen inneholder tre noveller: Tittelnovellen "Blinddøra" forteller om mørke familiehemmeligheter skjult bak en låst dør på en slektsgård i Telemark. "Avtrykk" er på ett plan en novelle om skilsmisse og nye forhold, og på en annet plan en historie om gårdens/bygdas tyngde sett i kontrast til elskerinnens hus utformet i glass. "Kai Sandemo" er skrevet i brevform, og er i intertekstuell dialog med Aksel Sandemoses forfatterskap. Litteraturkritikeren Ivar Bakke skriver at «" Tematisk er det egentlig ikke så originalt det Herbjørnsrud har drevet med. Han har beskrevet undergangskrefter, mennesker som ikke er herrer i eget hus, som blir overrumplet og overmannet av pasjoner de ikke forstår eller mestrer. Som kretser rundt forbrytelse og galskap. Jeg forsøker å se hvor dette forfatterskapet skiller lag med den ustyrtelige mengde av små sammenbruddsromaner; alle de "passe gale" romanfigurene som egentlig er sånn som oss. Når historien når sin slutt har vi muligens blitt litt dypere, vi vet enda litt mer om oss selv og vi synes vi kjenner forfatterens personer. Men det er ikke noe terapeutisk forklarende ved Herbjørnsruds noveller, de går ikke opp. Det er en vill intensitet der, en gåtefull uhygge som varer ved."» Boken fikk Kritikerprisen, ble nominert til Brageprisen og Nordisk Råds litteraturpris og ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene og novellesamlingene fra de siste 25 år. Allround-VM på skøyter 1931, menn. Allround-VM på skøyter 1931, menn ble arrangert i Helsingfors, Finland 21 og 22. februar 1931. Clas Thunberg fra Finland ble verdensmester. Kilde. VM 1931 Allround-VM på skøyter 1932, menn. Allround-VM på skøyter 1932, menn ble arrangert i Lake Placid USA 19 og 20. februar 1932. Ivar Ballangrud fra Norge ble verdensmester. Kilder. VM 1932 Allround-VM på skøyter 1933, menn. Allround-VM på skøyter 1933, menn ble arrangert på Øya stadion i Trondheim, Norge 18 og 19. februar 1933. Hans Engnestangen fra Norge ble verdensmester. Kilder. VM 1933 Allround-VM på skøyter 1934, menn. Allround-VM på skøyter 1934, menn ble arrangert i Helsingfors, Finland 17 og 18. februar 1934. Bernt Evensen fra Norge ble verdensmester. Kilder. VM 1934 Allround-VM på skøyter 1935, menn. Allround-VM på skøyter 1935, menn ble arrangert på Frogner stadion i Oslo, Norge 16 og 17. februar 1935. Michael Staksrud fra Norge ble verdensmester. Kilde. VM 1935 Livsverden. Livsverden (tysk "Lebenswelt") er et filosofisk og sosiologisk begrep som betegner den konkrete levde verden som hver av oss lever i. Begrepet ble klarest utviklet i fenomenologien, og er et viktig begrep innenfor denne typen filosofi. Fenomenologi. Edmund Husserl introduserte begrepet i sin bok "Krisen i de Europeiske vitenskapene og den transcendentale fenomenologi", og begrepet er et vendepunkt for Husserls filosofi: Der fenomenologien tidligere hadde handlet om en slags form for isolert bevissthet, ble livsverden nå denne bevissthetens levende horisont. Livsverden kan behandles på mange forskjellige måter, men det er viktig å fastholde at det likevel er samme ting som behandles, og hver måte kan bare avdekke sitt aspekt av den. I sin mest grunnleggende form kan livsverden ses på som en horisont eller bakgrunn for alt vi foretar oss: Det er på bakgrunn av vår livsverden at noe fremtrer som meningsfullt for oss overhodet, og det er bare i denne at én ting er det den er og ikke noe annet. Som sådan er livsverden også en størrelse som stadig er i endring, og det er alltid mulig å berike den med nye erfaringer som kan kaste nytt lys over våre andre erfaringer; vår livsverden er ikke bare noe vi "lever i", men noe vi "lever". Et problematisk aspekt ved livsverden er at det i utgangspunktet kan se ut som om det er en solipsistisk eller relativistisk filosofisk posisjon, men denne feiloppfatningen henger sammen med fenomenologiens grunnperspektiv, et førstepersonsperspektiv. Livsverden er ikke en eksklusiv sfære som lukker hvert individ inne i sin egen verden med sine egne referanser og sine egne objekter selv om den er knyttet opp til hver individs historisitet. Livsverden er heller en måte å behandle individets tilstedeværelse i verden på. Selv om en livsverden "nødvendigvis" må bæres av hvert individ, betyr ikke dette at individene ikke kommuniserer, eller at de ikke bor i samfunn eller verden som sådan: Det finnes en kollektiv livsverden, en «hjemmeverden», som deles av alle de som er ens «hjemmekamerater». Innenfor enhver slik hjemmeverden, finnes det også alltid ting som vil fortone seg som fremmede, elementer av en fremmedverden, som ligger i ens hjemmeverdens grenseland. Forståelse av disse elementene er ikke for alltid utilgjengelig for en, men i den grad de forstås, vil de forstås ved å inkorporeres i den hjemmeverden man allerede er i; fremmedverden kan aldri forstås som annet enn fremmed. Dongshan (Hegang). Dongshan ("Dōngshān Qū" 东山区) er et bydistrikt i byprefekturet Hegang i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina med et areal på 4 575 km² og 90 000 innbyggere. Nord-Koreas lokalforvaltning. Nordkoreanske fylker, byer og distrikter (2011). Nord-Koreas lokalforvaltning inneholder en oversikt over Nord-Koreas nest øverste administrative nivå, det vil si fylker ("kun"), byer ("si") og distrikter i fylker og byer ("ku", "chigu", "kuyŏk"). Baiyun (Guangzhou). Baiyun (kinesisk: 白云区, pinyin: "Báiyún Qū") er et av bydistriktene som utgjør storbyen Guangzhou i provinsen Guangdong. Det hadde i 2006 et innbyggertall på 947 607. Året før var det blitt redusert i størrelser ved at store deler ble overført til andre bydistrikter. Kulturminner. I subdistriktet Sanyuanli ligger minnestedet for «brite-bekjemper»-korpset (三元里平英团遗址, "Sanyuanli pingyingtuan yizhi"), som er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Tianhe. Tianhe (kinesisk: 天河区; pinyin: "Tiānhé Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Guangzhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 2006 et innbyggertall på 643 432. Østre og Vestre Elvebakke (Oslo). Østre Elvebakke og Vestre Elvebakke er to gatestubber i strøket Hausmannsområdet i bydel Grünerløkka i Oslo. De går fra Hausmanns gate bratt ned til Akerselva på hver si side av Elvebakken videregående skole. Nederst ved elva er det en tverrveg mellom dem, og denne tilhører Østre. På høyre side (sett nedover) av Østre Elvebakke (1–7) har vi baksida av Norsk Form og Norsk Design- og Arkitektursenter, som har hovedadresse Hausmanns gate 16. På denne sida er det en del mindre næringslokaler, pluss at det er bygd leiligheter på toppen. På venstre side ligger den eldre delen av Elvebakken skoles bygningsmasse (nr 2). Fra 1903 til 1917 var det synagoge i nr 4. På høyre side av Vestre Elvebakke ligger skolens nybygg (nr 3), mens venstre side utgjøres av ubebygde tomter som inngår i kultursenteret Hausmania. Det foreligger et skisseprosjekt for bygging av sirkushall her. Det sjølforklarende Elvebakken er ellers et gammelt navn (i alle fall fra 1852) for området mellom Hausmanns gate og elva nord for Ankertorget. De to gatene fikk navn i 1864. Vestre Elvebakke var da planlagt videre på andre sida av Hausmanns gate, omtrent der Jess Carlsens gate nå ligger. I bunnen av Østre er det ei gangbru over elva til Nedre gate på Grünerløkka. Brumby. Brumby er en australsk hesterase. Brumby er utviklet fra hester som har rømt eller blitt sluppet løs i Australia og siden blitt villhester. Brumby har tilpasset seg godt til det tørre og varme klimaet i ørknene og med en ekstrem overlevelsesinnstinkt har de lert seg å blant annet grave etter vann under de tørreste periodene. Navnet Brumby kommer fra en hovslager som het James Brumby. I dag finnes det flere vildhester i Australiea enn noen andre steder i verden og sammenlignet med de amerikanske vilde mustangene som teller ca. 40 000 stykker så er brumbyhestene nesten ti ganger så mange med et varierende antall mellom 300 000 og 600 000 stykker. Xiangzhou (Zhuhai). Xiangzhou (kinesisk: 香洲区; pinyin: "Xiāngzhōu Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhuhai i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Arealet er på 476 km² og folketallet er på 400.000 innbyggere (2003). Høyhastighetsbanen Guangzhou–Zhuhai Intercity Mass Rapid Transit betjener byen. Administrative enheter. Distriktet består av åtte subdistrikter: Shishan, Wanzai, Gongbei, Jida, Xiangwan, Meihua, Qianshan og Cuixiang; og tre storkommuner: Tangjia Wan, Nanping og Hengqin. Murgese. Murgese er en italiensk hesterase. Den brukes som ride- og trekkhest. Den kan ligne på en frieser. Rasen er ytterst sjelden og forekommer som oftest i svart men det finnes også grå murgesere. Rasen oppstod da lokale italinske hester ble krysset med hester fra orienten. Clydesdale. Clydesdale er en skotsk hesterase. Rasen opprinnelse stammer fra Clydedalen i Lanarkshire, lavlandet i Skottland, tidlig på 1700-tallet. Historie. Rasen ble grunnlagt en gang mellom 1715 og 1720 da den sjette hertug av Hamilton importerte hester fra Nederland og Frankrike for å bedre den etablerte britiske rasen, trolig for å få bedre hester i strid. Rundt samme kjøpte John Paterson fra Lochlyoch flamske hester som allerede var i England og grunnla den linjen som vil bli den mest innflytelsesrike i rase fram til 1800. Norges rikes kansler. Norges rikes kansler var i middelalderen kongens viktigste medarbeider. Han utstedte lover og forordninger, og sto for det daglige styret av riket. Fra 1270-åra satt rikskansleren i Bergen. Håkon V la i samarbeid med Åke kansler i Oslo grunnlag for at rikskansleren skulle ha tilhold i denne byen. Den 31. august 1314 ble prosten ved Mariakirka i Oslo (Gamlebyen) utnevnt til rikets kansler. Han fikk rikets segl til evig tid. Det sa seg selv at kanslerne måtte velges fra presteskapet, siden det var de geistlige som hadde høyere utdannelse og som var skriveføre. Kanslerstillingen mistet sin betydning etter Jens Bjelke, og stillingen ble opphevet i 1679. Azteca (hest). Azteca var den første hesterasen som ble utviklet i Mexico. Med blod fra Cirollo, Quarter Horse og Andalusier ble den til en svært vakker og vennlig hest. I 1982 ble den en offisielt godkjent hesterase. Den regnes som en svært ridevennlig hest, som er lett og temme. Dens kropp er bred og muskuløs noe som gjør den velegnet til barokkridning. Pelsen er kjent for å være svært glansfull og den har en tykk man og hale. Alle farger er tillatt, foruten albino, paint og appaloosa. Slave (elv). Slave River er ei elv i provinsene Alberta og Nordvestterritoriene i Canada. Den renner fra Athabascasjøen og munner ut i Store Slavesjø. Den er 434 km lang, men med tillegg av tilførselselven Peace på 1.923 km er elveføret 2.357 km langt. Det har et nedbørfelt på 616 400 km². Elvenavnet antas å komme fra det athabaskiske «Deh Gah Got'ine», som er navnet på slavey-gruppen av dene-urbefolkningen og har ingenting å gjøre med slaveri. Slave River har sitt utspring i Peace-Athabascadeltaet ved Athabascasjøen, hvor elvene Peace og Athabasca møtes. Elva renner derfra nordover inn i Nordvestterritoriene og munner ut i Store Slavesjø nord for Fort Resolution. Fra Store Slavesjø renner elva Mackenzie videre til Beauforthavet. Slave River og strykene ved Fort Smith er blant de beste områdene for elvepadling i verden. Det er fire strykstrekninger: Pelican Rapids, Rapids of the Drowned ("De druknedes stryk"), Mountain Portage Rapids, og Cassette rapids. Strykene spenner fra lette i klasse I, til ufarbare stryk i klasse VI, hvor flere padlere har omkommet. Elva er hjemsted for den nordligste kolonien av amerikapelikan i Nord-Amerika. Pelikanene hekker på mange av øyene i Mountain Portage Rapids. Øyene er et fuglereservat, og er stengt for menneskelig trafikk fra 15. april til 15. september, ettersom kan forlate reirene sine i stort omfang hvis de blir forstyrret. Slaget ved Moljatitsji. Slaget ved Moljatitsji fant sted i det nåværende Hviterussland under den store nordiske krig. Den russiske armé under fyrst Mikhail Mikhajlovitsj Golitsyn (Михаил Михайлович Голицын) forsøkte forgjeves å fordrive den svenske armé under ledelse av generalmajor Carl Gustaf Roos. Moljatitsji (Молятичи) er det russiske navnet på landsbyen som på hviterussisk heter Maljatsitsjy (Маляцічы), og som på polsk heter Malatycze. I eldre svenske dokumenter kalles slagstedet Malatitze. Landsbyen Moljatitsji ligger i Kritsjev-distriktet ved grensen til Russland rundt 90 km øst for byen Mogiljov (Mahiljow). Slaget ble utkjempet i sumpområdet mellom elvene hvite og svarte Natopa. Eksterne lenker. Moljatitsji Liste over Malawis presidenter. Dette er ei liste over Malawis presidenter siden landet ble uavhengig fra Storbritannia 6. juli 1964. Malawi var et samvelderike fram til 6. juli 1966, og dronning Elisabeth II var derfor landets statsoverhode i denne perioden, representert ved generalguvernør Glyn Smallwood Jones. Presidenter. Malawi Ruben Studdard. Christopher Ruben Studdard (født 12. september 1978) er en amerikansk pop, R&B og gospel-vokalist, kjent for å ha vunnetAmerican Idol sesong 2. Bakgrunn. Ruben ble født i Frankfurt Tyskland da faren var stasjonert der med US Army. Han vokste derimot opp i Birmingham Alabama. Han begynte å synge gospel allerede som treåring i den lokale baptistkirken i Birmingham. Han gikk på Hoffman High School hvor han blant annet spilte amerikansk fotball, og han fikk senere fotballstipend for å gå på A&M University, hvor han studerte musikk og tok hovedfag i «voice studies». Han ble uteksaminert i 2000. Han sang i bandet "Just a Few Cats" som er et lokalt jazz og R&B band i Birmingham. American Idol. En av backupsangerne i "Just a Few Cats" spurte om han ville følge henne til Nashville, Tennessee for å prøvesynge for American Idol sesong 2 (2003). Ruben sang Stevie Wonders «Ribbon in the Sky» på opptaksprøven, og han kom greit videre i konkurransen. I løpet av konkurransen fikk han kallenavnet «Velvet Teddy Bear». Han vant American Idol i mai 2003 over Clay Aiken, med kun 134 000 stemmer av totalt 24 millioner stemmer. West Side Story. "West Side Story" er en amerikansk musikal fra 1957 av Leonard Bernstein (musikk), Stephen Sondheim (sangtekster), Arthur Laurents (manus) og Jerome Robbins (dramatisering og koreografi). Den er berømt for den utstrakte bruken av dans som fortellende element, og for den tragiske slutten, som skiller den fra de fleste amerikanske skuespill og filmer fra samme tid. Handlingen er en fri fortolkning av Shakespeares "Romeo og Julie", plassert i gjengmiljø i samtidens New York. Tittelen henspiller på vestsiden av Manhattan. Musikalen ble uroppført på Broadway 26. september 1957, og ble spilt i sin opprinnelige versjon 732 ganger. Suksessen førte i løpet av noen år til nye produksjoner i London, en landsomfattende turné i USA, og en prisbelønt filmversjon. Senere er "West Side Story" satt opp i utallige produksjoner over hele verden, og er blitt oversatt til tolv språk, blant annet norsk. Første gang den ble fremført i Norge var i 1965 på Det norske teatret, og den ble spilt på Oslo Nye Teater i 2006 og i Kilden teater- og konserthus i 2012 Ali Hassan Mwinyi. Ali Hassan Mwinyi (født 8. mai 1925 i Kivure i Tanzania) var den andre presidenten i Tanzania fra 1985 til 1995. Han var før det både minister og visepresident under hans forgjenger, Julius Nyerere. I tillegg var han leder for det regjeringsbærende partiet i Tanzania, Chama Cha Mapinduzi (CCM), fra 1990 til 1996. Under Mwinyis regjeringsfase tilpasset han landet til den globale markedsøkonomien, og reverserte det sosialistiske systemet som Nyerere hadde innført. Han kuttet ned på tollbarrierer og oppmuntret det private næringsliv. Regjeringstiden hans var preget av omfattende korrupsjon og skatteunndragelser. Landet var dermed også preget av stor offentlig fattigdom. I 1995 gikk Mwinyi av, og ble pensjonist. Han bor i dag i Dar es Salaam. Ofjorden. Ofjorden, også kalt Åfjorden, (nordsamisk: "Uffirvuodna") er en fjord på nordsiden av Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg ni kilometer sørøstover til Ofjordbukta i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Ofjordnæringen i sørvest og Steinnæringen i nordøst. Øst for Stennæringen ligger Bølefjorden, mens Sandfjorden ligger vest for Ofjordnæringen. Fjorden er 74 meter på det dypeste, nesten helt innerst i fjorden. Det er ingen bosetninger ved fjorden. Allround-VM på skøyter 1936, menn. Allround-VM på skøyter 1936, menn ble arrangert på Davos Eisstadion i Davos, Sveits 1 og 2. februar 1936. Ivar Ballangrud fra Norge ble verdensmester. Kilde. VM 1936 Kvamen. Kvamen er navnet på gårdsnummer 47 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på nordsiden av Viksdalsvatnet, Fv 421 fra Vikja til Roska passerer over gården. Nabogårder er Roska og Nes. Historisk. Tidligste skriftlige kilde over Kvamen er i en jordebok fra 1590, siden gården er nevnt så tidlig etter ødetiden forårsaket av svartedauden, har gården med sikkerhet ekistert i mellomalderen. De ferdig opparbeidede gårdene ble tatt i bruk først. I kilden står gården skrevet med navnet "Quame", at det er i ubunden form viser at gården kan stamme fra vikingtiden. Gården hadde i starten ett bruk, en deling skjedde på første halvdel av 1600-tallet. De to brukene da er de som senere ble til bruk 1 og 5, de andre brukene har sitt utspring fra disse to. Lensmannsgård. På bruk 5 (Øvre Kvamen) holdt lensmann Elling Monsson til. Han var lensmann for Viksdalen og Sande på slutten av 1700-tallet, han finnes nevnt i stillingen i 1779. Ved folketelling i 1801 fungerer han fortsatt i jobben, Monsson var da 75 år. Lensmannen på den tiden var ikke i et kongelig embed. Han fungerte som talsmann for bygdefolket i saker med myndighetene og var futen sin hjelpesmann i andre saker. Firdausi. a>Hakim Abu al-Qasim Firdausi Tusi (også Ferdosi, Ferdusi, Ferdowsi) (persisk:فردوسی طوسی; arabifisering av det persiske "Pärdisi" for «den paradisiske») var Persias mest berømde episke skald. Firdausi betraktes som Irans nasjonalskald. Han ble antakelig født i 935 eller 936. Dødsåret er ikke sikkert, ulike år på 1020-tallet oppgis. Han ble født i byen Vazh nær Tus i Khorasan, der han levde under enkle forhold som innehaver av en mindre landeiendom. Det verket som har gjort hans navn så kjent i verdenslitteraturens historie, er det store episke diktet "Shahnameh" («Kongeboken»), som på om lag 60 000 dobbeltvers inneholder en skildring av de persiske kongenes bragder fra de eldste tider frem til Sasanide-dynastiets undergang i 642 e.Kr.) "Shahnameh" er verdens lengste episke dikt som er skrevet av én og samme forfatter. Det er Irans nasjonalepos og en viktig kilde til det persiske folkets identitet. "Shahnameh" er tradisjonelt illustrert med vakre miniatyrer. I tillegg til klassiske tyrkiske og arabiske tolkninger er Shahnameh oversatt til de store verdensspråkene. Hasfjorden. Hasfjorden (nordsamisk: "Áknovuotna") er en fjord på Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 6,3 km nordover til Hasfjordbotn i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Hasfjordneset i vest og Taborshamnneset i øst. Fjorden ligger like øst for selve Hasvik. Storøya er en 2,3 km lang øy på vestsiden av fjorden. Her ligger også et par gårdsbruk som Elnheim og Hofset. Det meste av fjorden er grunnere enn 30 meter, men ytterst i fjorden går bunnen ned mot 70 meter. Allround-VM på skøyter 1937, menn. Allround-VM på skøyter 1937, menn ble arrangert på Frogner stadion i Oslo, Norge 13 og 14. februar 1937. Michael Staksrud fra Norge ble verdensmester. Kilder. VM 1937 Eugenio Aguilar. Eugenio Aguilar (født 15. november 1804 i Santiago Nonualco, El Salvador, død 25. april 1879 i San Salvador, El Salvador). Fra 21. februar 1846 til 1. februar 1848 var han president i El Salvador. Allround-VM på skøyter 1938, menn. Allround-VM på skøyter 1938, menn ble arrangert på Davos Eisstadion i Davos, Sveits 5 og 6. februar 1938. Ivar Ballangrud fra Norge ble verdensmester. Kilder. VM 1938 Allround-VM på skøyter 1939, menn. Allround-VM på skøyter 1939, menn ble arrangert i Helsingfors, Finland 18 og 19. februar 1939. Birger Wasenius fra Finland ble verdensmester. Kilder. VM 1939 VM herrer Francisco Malespín. Francisco Malespín (født 28. september 1806 i Izalco, El Salvador, død 25. november 1846 i San Fernando, El Salvador). Salvadoransk politiker og militær. Fra 7. februar 1844 til 15. februar 1845 var han president i El Salvador. Bårdfjorden. Bårdfjorden (nordsamisk: "Viektavuotna") er en fjord på sørvestsida av øya Seiland i Hammerfest kommune i Finnmark. Fjorden er 4,5 km lang, og går i sørøstlig retning, mellom Indre Bårdveggen i nord og Bårdfjordneset i sør, inn til Indre Kalvebukt i fjordbotnen. Det er ingen bosetning langs fjorden. Allround-VM på skøyter 1940, menn. Allround-VM på skøyter 1940, menn ble arrangert på Bislett stadion i Oslo, Norge i februar, 1940. Alfons Bērziņš fra Latvia ble verdensmester. Mesterskapet har ikke offisiell status. Kilder. VM 1940 Meltefjorden. Meltefjorden (nordsamisk "Saitevuotna") er en fjord på Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg fire kilometer nordover til Meltefjordbotn. Fjorden har innløp mellom Taborshamnneset i vest og Skallneset i øst. Storholmen er en holme på vestsiden av fjorden. Lenger inne ligger Meltefjordholmen. På det dypeste er Meltefjorden 105 meter ved munningen. Det er ingen bosetninger ved fjorden. Roska. Roska er navnet på gårdsnummer 48 i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Gården ligger på nordsiden av Viksdalsvatnet, Fv 421 fra Vikja stopper ved gården. Flere bruk er delt fra til boligformål på siste halvdel av 1900-tallet Under bruk 3 var det i perioden 1875–1917 en husmannsplass, "Berget", under bruk 3 Historisk. På Roska finnes et av de eldste sporene etter dyrking av jord som er registrert i Sunnfjord. Det ble i 1995 funnet et dyrkingslag som ble sendt prøver av til et laboratorium i USA, dateringen ble satt til perioden 2500 f.Kr. – 1200 f.Kr.. Tilsvarende gamle funn finnes fra Hornnes i Førde, Hjelle i Stryn og Vereide i Gloppen. Dette er ikke bevis for at det eksisterte en gård her, men at det var bosetning i området. På bruk 3 ble det funnet en grav fra vikingtiden, det ble også funnet et spyd og en øks på andre steder på gården. Øksen regnes med stammer fra perioden 900-950. Første skriftlige kilde om gården finnes i en jordebok fra 1590. Det har vært flere delinger av Roska, i matrikkelen fra 1647 er det to bruk, disse er de som ble til bruk 1 og 3. Kipparfjorden. Kipparfjorden eller Kipperfjorden (nordsamisk "Gahpirvuotna") er en fjord på Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg fire kilometer nordover til Kipparfjordbotn. Fjorden har innløp mellom Valan i vest og Kipparfjordneset i øst. Helt ytterst i fjorden ligger Holmen på vestsiden og Høgholmen på østsiden. Mellom disse er fjorden på det dypeste med en dybde på 122 meter. Kipparfjordholmen ligger lenger inn i fjorden. Det er ingen bosetninger ved fjorden. Husfjorden. Husfjorden (nordsamisk: "Iibmavuotna") er en fjord på Sørøya i Hammerfest kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 4,5 km nordvestover til Polldalen i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Husfjordnes i nord og Slåtten i sør. Innerst i fjorden ligger de to vågene Pollen i vest og Nordbotn i nord. Fjorden er 108 meter på det dypeste mellom Sommarsetneset på sørsiden og Storholmen like utenfor Pollen i vest. Det er ingen bosetninger ved fjorden. Allround-VM på skøyter 1946, menn. Allround-VM på skøyter 1946, menn ble arrangert på Bislett stadion i Oslo, Norge februar 1946. Odd Lundberg fra Norge ble verdensmester. Mesterskapet har ikke offisiell status. Kilder. VM 1946 VM herrer Hamnefjorden. Hamnefjorden (nordsamisk: "Rostavuotna") er en fjord på Sørøya i Hammerfest kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 4,5 km nordover til Pederdalen i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Husfjordnes i vest og Fella i øst. Fellaholmen og Lilleholmen ligger like innenfor innløpet. Det ligger spredde bygg langs med fjorden, men ingen vegsamband eller gårdsbruk. Fjorden er 120 meter dyp ved munningen på det dypeste. Rafael Campo. Rafael Campo Pomar (født 24. oktober 1813, død 1. mars 1890). Fra 12. februar 1856 til 1. februar 1858 var han president i El Salvador. Allround-VM på skøyter 1947, menn. Allround-VM på skøyter 1947, menn ble arrangert på Bislett stadion i Oslo, Norge 15 og 16. februar 1947. Lassi Parkkinen fra Finland ble verdensmester. Kilder. VM 1947 VM herrer Wilhelm Mauritz Klingspor. Wilhelm Mauritz Klingspor (født 7. desember 1744, død 15. mai 1814) var en svensk general og adelsmann, innehaver av Serafimerordenen og Sverdordenen. Wilhelm Mauritz Klingspor var greve, av slekten Klingspor og var øverstkommanderende for de svenske styrkene under finskekrigen 1808-1809 mot Russland men fikk avskjed i september 1808 og ble etterfulgt av general Karl Nathanael af Klercker. Wilhelm Mauritz Klingspor ble født i Fluxerum i Kalmar län, hans foreldre var friherre Kristian Fredrik Klingspor og Anna Margareta Pauli. Av foreldrene ble han tidlig gitt en militær karriere og 12 år gammel ble han innskrevet som lieutenant en second ved regimentet Royal Pologne i Frankrike. Som offiser i fransk tjeneste deltok han i flere slag under syvårskrigen (1756–1763) og vendte deretter tilbake til Sverige. Klingspor fikk raskt opprykk i den svenske hæren og ble allerede år 1779 oberst og sjef for Vesterbottens regiment. I 17889 ble han utnevnt til generalmajor og året etter generalløytnant. Under Den russisk-svenske krig (1788–1790) var han generalintendant ved arméen i Finland og gjorde en god jobb denne stillingen. Under krigen fikk han æren for å ha reddet arméens forråd i Anjala, som var nær ved å falle i fiendens hender. I 1799 ble han opphøyet til adelen og år 1800 ble han utnevnt til En af rikets herrar. I egenskap av tjenestegjørende generaladjutant ledet han regjeringen under kong Gustav IV Adolfs reise til St. Petersburg samme år. I 1802 ble han utnevnt til general og ble beordret som general en chef i Finland. Ved Russlands angrep på den finske delen av Sverige i februar 1808 var det Wilhelm Mauritz Klingspor som var øverstkommanderende for de svenske styrkene og som fikk oppgaven å lede krigen, på tross av hans alder og uvilje mot det. I juni 1808 ble Klingspor utnevnt til feltmarskalk, men etter den svenske retretten på høsten 1808 og etter å ha inngått våpenhvileavtale i Lohteå den 29. september ble han avskjediget i «allt annat än nådiga ordalag». Klingspor ble imidlertid raskt innsatt i en ny ledende stilling, overstkommanderende over Norra arméen og generalguvernør over Västerbottens, Västernorrlands og Gäfleborgs län. Tilbake i Stockholm så deltok Klingspor i kuppet mot kong Gustav IV og ble utnevnt til överstattholdare. Det var imidlertid høyden for hans karriere, etter mordet på Axel von Fersen i juli 1810 ble han avsatt og levde i unåde til sin død. I Johan Ludvig Runebergs finske nasjonalepos "Fänrik Ståls sägner" handler diktet «Fältmarskalken» om Klingspor og han omtales i flere av de andre diktene i verket. Maximiliano Hernández Martínez. Maximiliano Hernández Martínez (født 21. oktober 1882 i San Matías, El Salvador, død 15. mai 1966 i Jamastrán, Honduras). I to perioder, fra 4. desember 1931 til 28. august 1934 og fra 1. mars 1935 til 9. mai 1944, var han president i El Salvador. Brekkefossen i Viksdalen. Brekkefossen er en foss i Gaular, Sogn og Fjordane. Den ligger i en sideelv av Gaularvassdraget som kommer fra dalføret "Oppedalsdalen" ved gården Oppedal i Viksdalen. Tilkomst til øvre deler av fossen ved grusvei til Oppedalsdalen, nederste del ligger nær kommunevei på Oppedal. Fossen er ikke en del av Fossestien i Gaular. Hekkveien (Oslo). Hekkveien (1–11, 10a–20) er en vei på Frydenberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Grenseveien like ved nedgangen til Carl Berners plass stasjon og til Fougners vei. Nr 1, 3 og 7 er tre høyblokker (9 etasjer pluss kjellere), som ligger på et høydedrag over veien. Blokkene blei oppført i på midten av 1950-tallet, og borettslaga/sameiene heter Furulund I, II og III. Her ligger også nr 5, en murvilla fra 1878, som huser kontorene til Norsk billedhoggerforening. I hagen her er mange skulpturer utstilt, og det foreligger (2008) planer om å utvide dette til Carl Berner skulpturpark. Nr 9 er kirke for Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige (mormonerne). Så langt er det ingen egen bebyggelse på vestsida av veien, men en ser baksida av det gamle industrianlegget Hasle Brug, som har inngang fra Hasleveien. Etter kirka svinger Hekkveien, og det ligger nyere blokker på begge sider. Hekkveien 4, Søndre Syting, Surrey er adressen der den litterære figuren Harry Potter vokste opp, men dette stedet har altså ingenting med Oslo å gjøre. Hekkveien. Se også Hekkveien 4, Søndre Syting, Surrey fra Harry Potter-bøkene. Allround-VM på skøyter 1948, menn. Allround-VM på skøyter 1948, menn ble arrangert i Helsingfors, Finland 28 og 29. februar 1948. Odd Lundberg fra Norge ble verdensmester. Kilder. VM 1948 VM herrer Folkekrigen. Folkekrigen er et ideologisk kommunistisk begrep som i hovedsak skriver seg fra Mao Zedong. Det er en makterobringstaktikk som går ut på å opparbeide en stor lokal støtte i befolkningen for en bevegelse som så griper til våpen mot regjeringen, kjemper med begrensede ressurser mot en overmektig motstander, men bare utkjempe de strider som kan vinnes, for deretter å smelte inn i folkemassene. Taktikken er blitt benyttet av kommunistiske revolusjonære også etter Mao Zedongs tid, som for eksempel i Peru og i Nepal. Detaljer. Maos militære teori om folkekrig er at krigen går gjennom gjennom tre faser: Strategisk defensiv, likevekt og strategisk offensiv. Strategisk defensiv fase. Normalt er "strategisk defensiv" den lengste fasen. Da er opprørsstyrkene som regel mye svakere enn regjeringsmakten, både i tropper, våpen og andre forsyninger. De vil angripe regjeringens styrker bare der dens styrker er svake, overraske dem og trekke seg raskt tilbake. Deres oppgave er ikke å vinne land, men å tilintetgjøre fiendens styrker, erobre våpen, unngå tap og styrke sine egne styrker, og framfor alt å drive politisk propaganda og bygge opp folkelig støtte og en sivil organisasjon. Kampen vil i hovedsak foregå i fjerntliggende områder på landsbygda, der lokalbefolkningen er fattig og fiendtlig innstilt mot regjeringen og de revolusjonære soldatene kan "svømme som fisken i vannet" og være usynlige for regjeringshæren. Å vinne politisk støtte i lokalbefolkningen er avgjørende for at oppørshæren skal kunne overleve, få forsyninger, kunne trekke seg tilbake og vinne nye krefter og rekrutter. Støtten vinnes ved å knytte krigen til spørsmål som blir ansett som avgjørende viktige for flertallet av befolkningen i geriljaområdet. I Kina var det i den første fasen utdeling av storgodseiernes jord, senere å drive japanerne ut. I Europa under annen verdenskrig var det å drive ut de italienske eller tyske fascistene. På denne måten skal krigen gjøres til folkets egen krig – folket i geriljaområdet skal identifisere krigen med kamp for sine livsinteresser. På denne måten vil opprørerne gradvis kunne svekke og forblø regjeringshæren mens deres egne styrker vokser. Først etter ganske lang tid med slik kamp fra små og spredte styrker kan det bli snakk om å operere i større enheter, forsøke å holde visse landområder ("frigjorte områder") osv. Dette forutsetter dessuten en ikke-militær revolusjonær organisasjon som er mange ganger større enn opprørshæren som kan begynne å lage en revolusjonær regjeringsstruktur som blir satt inn istedet for regjeringens administrasjon. I lange perioder vil regjeringen "regjere om dagen" mens opprørerne "regjerer om natten". Strategisk likevekt. Perioden med strategisk likevekt kommer ganske sent i opprørskrigen. På dette tidspunktet er regjeringsstyrkene og opprørsstyrkene omtrent jevnbyrdige. Opprørerne behersker også store landområder, har en omfattende sivil administrasjon, og kan lage store militæroperasjoner med større samordnede militærstyrker, i motsetning til i den første fasen av krigen. For at dette skal kunne skje, må regjeringen ha lidd store militære og politiske nederlag, og dens styrker være på randen av å være i oppløsning. Derfor varer denne fasen ikke lenge før den bikker den ene eller den andre veien. Strategisk offensiv fase. Strategisk offensiv er i følge Mao den siste fasen i folkekrigen, der regjeringssiden bryter sammen og opprørsstyrkene går mot endelig seier. Først i denne fasen går opprørerne over til å operere i hovedsak i store, militære enheter og drive regulær mobil krigføring, i motsetning til gerilja i små enheter, som i krigens første faser. Opp til nå har opprørerne også holdt seg unna militære operasjoner og folkeopprør inne i storbyene, der regjeringen er militært sterkest. Nå derimot forbereder de den endelige offensiven for å ta storbyene forent med folkeopprør innafra. Under hele krigen er strategien "å innringe byene fra landsbygda". Landsbygda vinnes først, både lokalt og i landsmålestokk. Dette kan også bety å la både byer og mindre militære poster ligge uten å bli erobret i distrikter som opprørende behersker, fordi det gir regjeringa lange og vanskelige forbindelseslinjer som er dyre og vanskelige å forsvare, men lette å angripe. Mens strategien i krigen er "en mot ti" (opprørerne begynner underlegne i styrke mot regjeringa – er taktikken hele tiden "ti mot en" – når opprørerne angriper, trekker de sammen overlegne styrker, som gjør at de er sikre på å vinne når de angriper. Nigel Clough. Nigel Howard Clough (født 19. mars 1966 i Sunderland) er en tidligere engelsk fotballspiller, som for tiden er hovedtrener i klubben Derby County. Han har hovedsakelig spilt i angrep, men har også tilpasset seg andre posisjoner, som midtstopper. Han er mest kjent som spiller for Nottingham Forest, der han spilte under sin velkjente manager-far, Brian Clough. Han spilte totalt 403 kamper for klubben, og har scoret nest mest mål for dem med 131. Han spilte også 14 A-landskamper for England. Nottingham Forest. Clough begynte i Nottingham Forest da han forlot skolen i 1982, men ble ikke fast inventar på laget før på slutten av 1980-tallet. Han hjalp Forest å vinne Ligacupen i to sesonger på rad, i 1989 og 1990. I 1989-finalen scoret han 2 mål da Forest vant 3-1 over Luton Town, etter å først ha ligget under. Han var også finalist i FA-cup finalen i 1991, da laget tapte for Tottenham. I 1992 tapte klubben 0-1 for Manchester United i ligacupfinalen. Samme året var han også inkludert i Englands landslagstropp under EM-sluttspillet i 1992 i Sverige. England endte sist i sin gruppe og røk dermed ut før cupspillet begynte. Liverpool og Manchester City. Han var Forests toppscorer med 10 ligamål i 1992-93, men klubben rykket ned etter 16 år i toppdivisjonen. Clough senior ga seg som manager, mens Clough junior ble solgt til Liverpool for £2,75 millioner. Men spillere som Ian Rush og Robbie Fowler holdt ham utenfor laget i lengre perioder. Hans mest kjente bidrag til Anfield-klubben var da han scoret 2 mål i 3-3 kampen mot Manchester United. Han fikk ikke spille i ligacupfinalen i 1995, da Bolton Wanderers ble slått på Wembley Stadium. Da Stan Collymore ankom ble sjansene for førstelagsspill ytterligere redusert, og i januar 1996 ble han solgt til Manchester City for £1,5 millioner. Selv om Manchester City rykket ned fra FA Premier League i 1995-96 klarte han ikke å beholde plassen, hovedsakelig på grunn av en skade i hælen. Han fikk en håndfull kamper i 1997-98 da klubben igjen rykket ned. Da ble han innvilget fri transfer av City. Han ble utlånt til Nottingham Forest i 1996-97, men klarte ikke å redde klubben fra nedrykk til 1. divisjon. Burton Albion. I oktober 1998 ble han spillende manager for Burton Albion i Southern Football League Premier Division. I sin 4. sesong der, 2001-02, vant klubben ligaen sin og rykket opp til Conferance National. 8. januar 2006 klarte laget å spille 0-0 mot Manchester United i FA-cupen, i en kamp som er kjent for Ole Gunnar Solskjærs comeback etter langtidsskade. Dette gjorde at klubben fikk spille omkamp på Old Trafford foran 75 000 tilskuere. Der tapte Burton 0-5. Clough uttalte etter kampen at han var ekstremt stolt av spillerne sine. Selv om han hadde passert 42 år var han fremdeles registrert som spiller for Burton Albion. I motsetning til sin far, som ga seg tidlig som spiller for å satse på treneryrket. Burton Albion var for øvrig den første klubben Peter Taylor, Brian Cloughs assistent i mange år, var manager for. Han ble værende i klubben i 10 år, og forlot klubben da de ledet serien med 13 poeng, og hadde fortsatt mulighet å ta rekorden på 12 seiere på rad i Conferance ligaen. Derby County. 8. januar 2009 begynte han i ny jobb, som manager for farens gamle klubb, Derby County. Han uttalte selv at dette var drømmejobben, og at han kjente klubben ut og inn. Han signerte en 3,5 årskontrakt, og tok med seg assistenten fra Burton, Gary Crosby (tidligere lagkamerat i Nottingham Forest). Clough ble presentert for supporterne før ligacupens semifinale mot Manchester United. Chris Hutchings hadde vært midlertidig managager for klubben, men hadde nå sluttet, derfor ledet trener David Lowe klubben i denne viktige kampen. Cloughs debut som Derby-trener kom mot Cardiff City 17. januar. Junta Revolucionaria de Gobierno (El Salvador). Junta Revolucionaria de Gobierno (JRG), den revolusjonære regjeringsjuntaen i El Salvador. Fra 15. oktober 1979 til 2. mai 1982 ble El Salvador styrt av den venstreorienterte revolusjonære juntaen "JRG". Sentralt i juntaens program sto nasjonalisering og jordreformer. Juntaens styre innledet den salvadoranske borgerkrigen som herjet landet i perioden 1980 til 1992. Alice Mürer Siem. Alice Mürer Siem (født 22. februar 1925, død 10. oktober 2002) var en norsk ballettdanser, sammen med sin tvillingsøsterHenny Mürer en av pionerene i sitt fag her til lands. Hun studerte ved den nystartede Rita Toris ballettskole (1936–44), debuterte 1942 på Carl Johan Teatret, og ble tilsatt i oppsetninger ved Edderkoppen og Chat Noir, samt ved Det Nye Teater der hennes mann Kåre Siem var kapellmester. Søstrene var de første utenlandske elever, da de studerte videre ved Royal Ballet School i London (1949–52). Alice fikk deretter rekke engasjement ved Ballets Russes de Monte Carlo som blant annet gjestet operaene i New York City. Både i New York og i hjemlandet danset hun hyppig i kringkastingen. Ved Oslo Nye Teater var hun i en tid, samt Ivo Cramers assistent i oppsetningen "Sommer i Tyrol", "My Fair Lady" og i "Boyfriend". Arturo Araujo. Arturo Araujo (født 1878 i Santa Tecla, El Salvador, død 1. desember 1967 i San Salvador, El Salvador), var en salvadoransk politiker for det salvadoranske arbeiderpartiet, Partido Trabajo. Fra 1. mars 1931 til 2. desember 1931 var han president i El Salvador. Araujo ble kort tid etter valget styrtet gjennom et militærkupp ledet av forsvarsministeren, general Maximiliano Hernández Martínez, og måtte gå i eksil i Guatemala. Allround-VM på skøyter 1949, menn. Allround-VM på skøyter 1949, menn ble arrangert på Bislett stadion i Oslo, Norge 19 og 20. februar 1949. Kornél Pajor fra Ungarn ble verdensmester. Kilder. VM 1949 VM herrer Specsavers Optikk. Specsavers Optikk er en optikerkjede med rundt 70 butikker over hele Norge. Selskapets driftsmetode er franchising og alle butikkene er eiet og drevet av optikere. Specsavers er mest kjent for sitt 2-for-1- konsept, hvor man kjøper to briller og betaler kun for én. Specsavers ble første gang etablert i Norge i 2005. Specsavers er verdens største privateide optikergruppe og verdens tredje største optikerkjede. Specsavers ble stiftet i 1984 av optikerne Doug og Mary Perkins. Forretningsideen ble til på bordtennisbordet i deres hus på Guernsey, Storbritannia. Herr og fru Perkins revolusjonerte det britiske optikermarkedet på slutten av 1980-tallet med det nye lavpriskonseptet. Selskapet er nå markedsleder i Storbritannia med rundt 40 % markedsandel. Specsavers har flere enn 1500 butikker internasjonalt, i Norge, Storbritannia, Spania, Irland, Sverige, Finland, Australia, Danmark og Nederland. Specsavers ble i 2009 kåret til Storbritannias mest tillitvekkende merkevare i optikerbransjen for åttende år på rad. Kåringen er basert på undersøkelsen Reader's Digest Trusted Brands, en av Europas største og bredeste forbrukerundersøkelser. Utvalget består av 25 000 svar fra 15 forskjellige land. Specsavers Optikk ble kåret til Norges beste optikerkjede i november 2007 av Scandinavian Retail Institute. Kunder vurderte samlet inntrykk på grunnlag av produkt, image, opplevelse, service, tilgjengelighet og pris. Coldset. Coldset er den trykkerimetode som benyttes i produksjon av alminnelige aviser. Det betyr at det ikke er varmetørking av trykkfargene. Det kan derfor lett bli avsmitting av fargene over til motstående side. Man begrenser dette ved at man ikke har for mye farge i de mørke partiene i bilder og i rasterfelter. Allround-VM på skøyter 1950, menn. Allround-VM på skøyter 1950, menn ble arrangert i Eskilstuna, Sverige 18 og 19. februar 1950. Hjalmar Andersen fra Norge ble verdensmester. Kilder. VM 1950 VM herrer Allround-VM på skøyter 1951, menn. Allround-VM på skøyter 1951, menn ble arrangert på Davos Eisstadion i Davos, Sveits 10 og 11. februar 1951. Hjalmar Andersen fra Norge ble verdensmester. Kilde. VM 1951 Anette Olsen. Anette Sofie Olsen (født 1956) er en norsk forretningskvinne. Hun var nummer 30 på tidsskriftet "Kapitals" oversikt over Norges hundre mektigste kvinner i 2008. Olsen er eneeier av selskapet Fred. Olsen & Co. og er administrerende direktør i sjøfartskonsernene Bonheur og Ganger Rolf. Hun er styreleder i Fred Olsen Energy, First Olsen Ltd, Timex Corporation, Norges Handels og Sjøfartstidende og nestleder i styret i Dagens Næringsliv, i tillegg til en rekke andre styreroller. Hun er også medlem av Rådet i Norges Rederiforbund og i Det Norske Veritas. Olsen har en BA i Business Organization fra Heriot-Watt, Edinburgh og en MBA fra University of San Francisco. Anette Sofie Olsen er datter av Fred. Olsen og bor i Oslo. Skippernesfjorden. Skippernesfjorden er en fjord på Sørøya i Hammerfest kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 3,5 km nordvestover til Skippernesfjordbotn. Fjorden har innløp mellom Skippernesodden i nord og Nordnes i sør. Det ligger to eiendommer med noen hus langs fjorden. Markusjord ligger på nordsiden og Sætra på sørvestsiden. Oterbukta er en våg på vestsiden av fjorden. Fjorden er 81 meter på det dypeste ved munningen. Graeme Pollock. Robert Graeme Pollock (født 27. februar 1944 i Durban, Natal, Sør-Afrika) er en sørafrikansk cricketspiller med 23 landskamper for Sør-Afrika mellom 1963 og 1970. Pollock spilte som slagmann i 4. eller 5. posisjon, og scoret 2256 poeng i landskamper, med et gjennomsnitt på 60.97 poeng per ut. Dette er det tredje høyeste gjennom tidene. Pollock ble i 2000 utropt til Sør-Afrikas beste spiller i det 20. århundre. Hans offisielle landskampkarriere tok slutt i mars 1970, etter at Sør-Afrika nettopp hadde slått Australia 4–0 på hjemmebane. Grunnet apartheidregimet ble verdens øvrige cricketforbund enige om å bryte kontakten med Sør-Afrika, men landet inviterte fortsatt utenlandske lag uten sanksjon fra de respektive nasjonale forbund, og Pollock spilte for dette sørafrikanske laget fram til februar 1987. I sin siste kamp for Sør-Afrika, i en alder av nesten 43 år, scoret han 144 poeng. Tomas Alfredson. Hans Christian Tomas Alfredson er i likhet med sin far, Hans Alfredson, filmregissør. Han er en av de fremste, moderne representantene for svensk film, noe hans nyeste kritiker og publikumssuksess, "Låt den rätte komma in", har vist. Fra TV-serien om "Bert" og utover har han laget mest tragiske komedier. Fra 1999 har han vært medlem av Killinggänget, en gruppe bestående av flere, profilerte, svenske komikere som er preget av svart humor, spesielt Robert Gustafsson. Et gjennomgangstema i filmene hans er de tøffe oppvekstsårene for ungdom; også et typisk trekk for nordisk film generelt, som i "Pelle erobreren" eller "Fanny og Alexander". Hos Alfredson kan man eksempelvis se dette i Bert-filmene, hvor puberteten blir fremstilt som noe pinlig og smertefullt, i "Fyra Nyanser av brunt" der sønnen til karakteren Christer, Morgan lider under foreldrenes dumhet og smålighet, eller i filmen "Låt den rätte komma in" hvor det unge mobbeofferet, Oscar, vil hevne seg på sine mobbere. Alfredson har også selv sagt i et intervju i Rushprint at "Låt den rätte komma in" tilhører en nordisk, naturalistisk oppvekststradisjon. De to filmene "Fyra nyanser av brunt" og "Låt den rätte komma in" kan sies å vise et brudd med de foregående filmene til Alfredson. "Fyra nyanser av brunt" siden dette er den lengste (192 min.) og mest tragiske hittil, "Låt den rätte komma in" siden dette er den første alvorlige skrekkfilmen til regissøren. I 2009 ble Alfredson tilbudt registolen på filmversjonen av John le Carrés "Mudvarpen" (orig. "Tinker, Tailor, Soldier, Spy"). Filmen "Tinker, Tailor, Soldier, Spy" hadde premiere under Filmfestivalen i Venezia i 2011. Alfredson har hatt enkelte småroller/biroller som skuespiller og har bare vært medvirkende på manus for "Fyra nyanser av brunt". Niels Vogt. Niels Petersen Vogt (født 15. april 1817 i Kristiania, død 8. november 1894) var en norsk amtmann og statsråd. Vogt ble innvalgt til Stortinget fra Bergen i 1857. Deretter ble han innvalgt fra Kristiansand i 1862 og gjenvalgt i 1865, 1868 og 1871. Fra 1865 til 1866 var han stortingspresident. 13. mai 1871 ble han utnevnt til sjef for Indredepartementet i Frederik Stangs ministerium. Senere var han vekselsvis medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm og indreminister frem til 1884. Høsten 1879 ledet han også Justis- og politidepartementet i seks uker. I likhet med de fleste av medlemmene i Christian August Selmers ministerium (1880–1884), ble han fradømt sitt embete ved Statsrådssaken i mars 1884. Nils Vogt var amtmann i Søndre Bergenhus amt fra 1850 og stiftamtmann i Kristiansand samt amtmann i Lister og Mandals amt fra 1860 til 1871. Etter sin fratreden som statsråd ble han utnevnt til amtmann i Buskerud amt, et embete han hadde frem til han ble innvilget avskjed i 1890. Han tok juridisk embetseksamen i 1839 og ble samme å ansatt i Justisdepartementet. Han ble byråsjef i 1843 og ekspedisjonssekretær i 1847. Fra 1841 til 1842 var han konstituert byfogd i Stavanger. Vogt ble i 1860 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, og i 1866 forfremmet til kommandør. Han var innehaver av storkors av den svenske Nordstjerneordenen og var ridder av første klasse av den østerrikske Jernkroneordenen. Han var sønn av ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet Peter Vogt og hustru Charlotte Juhl og ble i 1843 gift med Karen Magdalena Arntzen (1819–1870). Øst-Koreabukta. Øst-Korea-bukta ligger øst for Nord-Koreas provinser Sør-Hamgyong og Kangwon, og utgjør en del av det vestlige Japanhavet. Rùm. Rùm (skotsk gælisk, ofte anglifisert til Rum) er en øy på vestkysten av Skottland i Hebridene. På store deler av 1900-tallet var øya kjent som Rhum, en omskriving av navnet foretatt av eieren sir George Bullough som ikke ville være kjent som "the Laird of Rum". Rùm ligger i de indre Hebridene, og er med sitt areal på 104,63 km² den største av øyene i Small Isles. Rùm ligger vest for Eigg, sør for Skye og Soay og øst for Canna/Sanday. Det høyeste punktet på Rùm er Askival som er 812 meter over havet. Øya har i dag en befolkning på 22 (2001), som alle bor i landsbyen "Kinloch" på østkysten av øya. Det er spor av bosettinger på Rùm fra så langt tilbake som 7000 år f.Kr., noe av den tidligste kjente spor av mennesker i Skottland. Det er ikke mange skriftlige kilder om de keltiske og norrøne innbyggerne fra tiden før år 1000. Fra 1100-tallet var øya eid av forskjellige klaner, blant dem klan Maclean fra øya Coll. Ved slutten av 1700-tallet hadde øya en befolkning på nærmere 400 personer, men disse ble fordrevet under tvangsflyttingene kjent som Highland Clearance på 1800-tallet. Øya ble et privat eid feriested, og det eksotiske Kinloch Castle ble bygget av George Bullough i 1900. Øya ble i 1957 kjøpt av forløperen til Scottish Natural Heritage, "Nature Concervancy Council". Scottish Natural Heritage eier og driver øya i dag. Brandasund. Brandasund er et gammelt handelssted på kysten mellom Haugesund og Bergen ved innseilingen til Selbjørnsfjorden. Handlesstedet ligger på Gisøya lengst ute i Fitjarøyene. Men etter det kom bruforbindelse med resten av Bømlo, tilhører handelsstedet i dag Bømlo kommune. Her ute er det en rekke gode fiskegrunner som Hökkelbåene i nord til Seiskallen og Videflua i sør. Brandasund Fiskeforedling AS holder til her ute. Bebyggelsen i det gamle handelsstedet Brandasund. Gammelt handelssted. Brandasund har lang historie som handels- og gjestgiversted og var tidligere ett av fire handelssteder i Fitjar kommune. Det fikk trolig navn etter handelsmannen Jacob Brandt som bodde her rundt 1660. Stedet var en velkjent havn for Hansaskip på vei til Bergen, og på Sjøfartsmuseet i Bergen finnes et hollandsk kart fra 1624 som viser Brandasund. I den store sildeperioden på 1700- og 1800-tallet blomstret Brandasund opp som et livskraftig sentrum. I 1860 fikk stedet en offentlig telegrafstasjon, og i 1897 ble det bygd en hermetikkfabrikk. Fiskeprodukt herfra var kjent for sin svært gode kvalitet. I dag er fabrikken serveringsstedet «Fabrikkloftet». Allerede i 1917 fikk øya sitt eget elektrisitetsverk. En demning ga vannkraft nok til turbinen som drev maskinene på hermetikkfabrikken, og det var nok elektrisitet til å gi lys i alle hus. Den tette bybebyggelsen står i dag tilbake som minner om en annen tid. Det er lunt nede ved gjestebrygga, og i Landhandelen selges nystekte skillingsboller og kaffe, foruten dagligvarer, fiskeutstyr, diesel, bensin og båtutstyr. I det gamle naustet Ullverkstad og Steinsmie selges produkt av ull fra villsau og andre kunsthåndverk. Veien en attrasjon. Utsikt fra Skjeret mot Brandasund og Såto. Veien til Brandasund er en attraksjon i seg selv, over hav og hei og bruer med storslått utsyn. Flere fine rasteplasser. Følg fylkesveien fra Svortland kommunesenteret nordover til Goddo. Fra Austvik svinger du vestover mot Katla, hvor du også kan besøke Katla skolemuseum på Skinnhueneset, og videre nordover mot Brandasund. Nillo på skjeret. Den legendariske Nillo holdt til i Landhandelen på Skjeret. Hun var viden kjent for sin spesielle butikk, og "Nillo på Skjeret" var en institusjon i lokalsamfunnet. Nillo er borte, men butikken kan du fortsatt besøke, den fungerer som et levende museum. Åpen hver sommer. Såto. Den hvite hatten på toppen av tyskerbunkeren på Såto. Til toppen av Såto er det en fin tursti. Start fra parkeringsplassen. Ca 40 min tur/retur. Stien går gjennom et nedslagsfelt for drikkevann. Siste del trappetrinn opp til toppen. Like før trappene ligger en jordgamme som var bunker for tyske soldater under andre verdenskrig. Også under første verdenskrig var Brandasundsåto utsiktspost og signalstasjon. Fra den hvite "hatten" på toppen har du storslått utsyn mot havet, Slåtterøy fyr, Fitjarøyene og i nord Stolmen, Selbjørn, Byfjellene i Bergen, Rekstern og Tysnes, og i øst Siggjo. Det sies at i klart vær kan man se like til England. Slåtterøy fyr. Slåtterøy fyr fra 1859 er et 25 meter høyt støypejernstårn og har det kraftigeste fyrlyset i landet, som kan sees 18 nautiske mil fra land. Til fyrstasjonen hører et maskinhus, bolighus, to naust og det er stenlagte veier mellom bygningene. Dessuten flere installasjoner for værmåling. Fyret ble automatisert på 1980-tallet og har stått uten bemanning siden 2003. I 1999 ble stasjonen fredet av Riksantikvaren. Venner av Slåtterøy fyr ble dannet i 2004. Interesserte kan ta kontakt for omvisning og overnatting. Lagunen Slottet. Området rundt Bandøysund gir gode muligheter for fisking, dykking og kajakkpadling. Mellom de mange holmene og skjerene finnes en rekke lune viker og svaberg. Særlig populær er lagunen "Slottet" hvor vannet varmes opp. I det forrevne, slipte granittlandskapet finnes store mengder skjellsand som er blitt skylt opp av havet mellom klippene. Ingrid Margrethe Gjerde. Ingrid Margrethe Gjerde (født 29. juli 1968) er en offiser i det norske forsvar. Hun ble Norges første kvinnelige sjef for Hans Majestet Kongens Garde, og er den personen som har innehatt denne stillingen lengst. Hun tiltrådte stillingen 1. august 2006, og avtredde 14. august 2009. Karriere. Gjerde begynte på Hærens befalskole rett etter videregående. Hun gjorde det godt der, og gikk ut i tjeneste i Hærens infanteri. Etter dette har hun vært troppssjef for det som da var 3. bataljon i Harstad og troppssjef i de norske styrkene i Libanon.Hun var også både troppssjef og kompanisjef i Telemark bataljon og kompanisjef under SFOR-operasjonen i Bosnia i 1998–99. Dette har gjort at hun var Norges første kvinnelige avdelingssjef i utlandet. I tillegg har hun arbeidet i Hærens kompetansesenter for ledelse og i presse- og informasjonsavdelingene til Forsvarets overkommando og Forsvarsdepartementet. Gjerde har et hovedfag i statsvitenskap, hun har tatt den amerikanske stabsskole og har en mastergrad i strategi fra Kansas. Privat. Gjerde er gift og har to barn. Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling. Nasjonalt informasjonsenter for alternativ behandling (NIFAB) gir nøytral og kvalitetssikret informasjon om alternativ behandling. NIFAB ble opprettet i 2005 av Helse- og omsorgsdepartementet som fullfinansierer senteret. NIFAB har eksistert som nettsted siden mai 2007. NIFAB er en organisatorisk enhet under Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin NAFKAM, som er et senter ved Institutt for Samfunnsmedisin, Medisinsk fakultet ved Universitetet i Tromsø. Non (måltid). Non er en eldre benevnelse på et måltid som spises omkring klokka 15. Non er trolig avledet fra latinsk nona som betyr den niende timen på dagen, og sies å ha vært ved tretiden. Samme ord er i engelsk form noon, og er etter Ivar Aasens oppfatning betegnelse på spisetid midt på ettermiddagen. I boken "Om kostholdet i Norge fra omkring 1500-tallet og op til vår tid" (utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi 1942) nevner Fredrik Grøn at non antakelig er det måltidet som i nyere tid har blitt kalt for middag. Imidlertid er ordet i praktisk bruk på 60- og 70-tallet (ofte i formen nons) både på Nordøyane og Sørøyane på Sunnmøre og på Romerike (Gjerdrum) som et måltid i tillegg til middag, men oftest etter denne. Allround-VM på skøyter 1952, menn. Allround-VM på skøyter 1952, menn ble arrangert på Hamar stadion i Hamar, Norge 1 og 2. mars 1952. Hjalmar Andersen fra Norge ble verdensmester. Kilder. VM 1952 Pasienttransport. Pasienttransport er et begrep som innbefatter transport av pasienter til eller fra sykehus eller lege. Det skjer enten ved at transport rekvireres av sykehuset eller legen, eller ved at pasienten reiser ved egen hjelp. Pasienttransport ble tidligere kalt Syketransport, men har siden 2008/2009 blitt erstattet av Pasientreiser. I Norge har medlemmer av folketrygden rett til refusjon av nødvendige reiseutgifter i forbindelse med mottak av helsetjeneste. Hovedregelen er at pasienten får dekket billigste reisemåte med rutegående transport tur/retur nærmeste behandlingssted. Det er de regionale helseforetak i Norge som har ansvar for pasienttransport for sine innbyggere. Kjørekontor for pasienttransport er en avdeling i et helseforetak. Kontoret har ansvar for koordinering og planlegging av rekvisisjonsbaserte pasienttransporter med bil, båt, tog eller fly, lokalt og nasjonalt. Breerosjon. Breerosjon eller abrasjon er nedknusing og oppmaling av bergarter under en isbre gjennom frostforvitring og plukking. Under breens bevegelse vil temperaturen under breen svinge rundt frysepunktet, og vann vil trenge ned i sprekker i fjellet. Når dette vannet fryser, vil steinbiter sprenges løs ved "frostforvitring". Steinene fryser fast på undersiden av isbreen og føres videre med isen. Breen sliper på det underliggende fjellet og danner skuringsstriper på fjelloverflaten. Denne prosessen kalles "plukking". Jo raskere breen beveger seg, desto sterke eroderer den. Hønsebyfjorden. Hønsebyfjorden (nordsamisk: "Nijžževuotna") er en fjord på nordsiden av øyen Seiland i Hammerfest kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 3,5 km sørøstover til bygden Hønsebybotn i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Nordre Veggenes i vest og Skoltbukta i øst. Den ytre delen av fjorden er vid og i øst går en smalere del av fjorden inn til botn. Fjorden er 117 meter på det dypeste ved vestsiden av denne ytre delen. Det ligger flere mindre bosetninger langs østsiden av fjorden, og på begge sider av den indre, smale delen. Her finner en blant annet Hønsebyhamn på vestsiden og grenden Skakkebakken på østsida. Fv114 går langs østsiden av fjorden og ut vestsiden av den indre delen. Allround-VM på skøyter 1953, menn. Allround-VM på skøyter 1953, menn ble arrangert i Helsingfors, Finland 14 og 15. februar 1953. Oleg Gontsjarenko fra Sovjetunionen ble verdensmester. Kilder. VM 1953 VM herrer Eidvågen. Eidvågen (nordsamisk: "Muotkevuotna") er en fjord på øyen Seiland i Hammerfest kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg fire kilometer sørøstover til grenden Eidvågeidet i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Hellegjengneset i vest og Eidvågneset i øst. Det ligger enkelte gårdsbruk langs vestsiden av fjorden, men ingen større bosetninger enn Eidvågeidet i enden. Her er det bare omtrent 350 meter over til østsiden av øya. Fjorden er 91 meter på det dypeste, like sør for Revneset. Riksscenen. Riksscene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans (Riksscenen) er en ny nasjonal møteplass for folkemusikk i alle fasetter. Riksscenen overtar høsten 2009 et tilpasset nybygg i gamle Schous bryggeri nederst på Grünerløkka i Oslo, og blir en del av Schous kulturbryggeri. Offisiell åpning blir en gang tidlig i 2010. Før det arrangerer Riksscenen konserter og forestillinger i leide lokaler Oslo, og samarbeider med aktører rundt i landet. Organisasjon. Riksscenen ble etablert som stiftelse 16. mars 2007 av de fire nasjonale utøverorganisasjonene Juoigiid Searvi, Landslaget for Spelemenn, Norsk Folkemusikk- og Danselag, Noregs Ungdomslag og Samspill International Music Network. Riksscenen er organisert med et styre og et rådgivende organ, Riksscenerådet, som består av nasjonale institusjoner og organisasjoner på området. Styreleder blir oppnevnt av stifterorganisasjonene, ett styremedlem med vara blir oppnevnt av MFO og NODA (fagorganisasjonene på området), og Riksscenerådet er valgforsamling til tre styremedlemmer med varamedlemmer. Første styreleder for Riksscenen er Karl Einar Ellingsen (2007 –) og første daglige leder er Jan Lothe Eriksen (2007 –). Allround-VM på skøyter 1954, menn. Allround-VM på skøyter 1954, menn ble arrangert i Sapporo, Japan 16 og 17. januar 1954. Boris Sjilkov fra Sovjetunionen ble verdensmester. Kilde. VM 1954 VM herrer Javagjøkugle. Javagjøkuglen ("Glaucidium castanopterum") er en ugleart i "Strigidae" familien. Den lever kun i Indonesia. Den har sitt naturlige habitat subtropiske eller tropiske lavlandsskoger. Jungelugle. Jungeluglen ("Glaucidium hardyi") er en ugle som er funnet i nordre deler av Sør-Amerika og nordre Brasil og flere land i Sør-Amerika, som blant annet Peru og Bolivia. Fjellkjedefolding. Fjellkjededannelse eller orogenese er de geologiske prosesser som fører til at fjellkjeder dannes. En fjellkjede dannes vanligvis når to kontinentalplater kolliderer med hverandre og den ene skyves over den andre. Knøttugle. Knøttugle ("Glaucidium minutissimum") er en liten ugle. Den er funnet i Brasil og observert i Paraguay. Den lever i tropiske, eviggrønne skoger. Det er det minste uglen i Sør-Amerika med sine 45 gram og 15 cm. Jan Lothe Eriksen. Jan Lothe Eriksen (født 21. desember 1954 i Haugesund) er daglig leder for Riksscenen, scene for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans, en stilling han har hatt siden september 2007. Liv og virke. Eriksen ble utdannet ved Rogaland Musikkonservatorium i 1978, og arbeidet senere som cellist i Stavanger Symfoniorkester, regionmusiker og musikkpedagog. Fra 1987 til 1997 arbeidet han i "Norsk Musikerforbund" (nå Musikernes fellesorganisasjon). Han var nestleder i åtte år, før han de siste par årene arbeidet som forbundssekretær. I det meste av denne perioden var han også redaktør av Musikerforbundets fagblad "Norsk Musikerblad". I 1992 – 93 var Eriksen engasjert som prosjektleder for det da nyopprettede Norsk Musikantbruk i Rikskonsertene, da med permisjon fra Musikerforbundet. Fra 1997 gikk han over i stilling som daglig leder i Norsk Folkemusikk- og Danselag og tilknyttede Norsk folkemusikkformidling frem til han tiltrådte som daglig leder i Riksscenen. Eriksen har innehatt en rekke verv i norsk musikkliv, bl.a. i Modus senter for Middelaldermusikk, Forum for norsk musikk, GRAMO, Norges Kunstnerråd, Fagutvalg for musikk i Norsk kulturråd, Kulturutvalget i Den norske UNESCO-kommisjonen, Norsk Musikkinformasjon, Sentrum Scene, Ungdomssymfonikerne, Fond for utøvende kunstnere, i tillegg til en rekke verv innenfor LO. I 1993 var Eriksen sekretær for et utvalg nedsatt av Arbeidsdirektoratet som utredet arbeidsmarkedstiltak for musikere. Samme år var han engasjert av Norad og Rikskonsertene for å evaluere Norads samarbeid med Zimbabwe Union of Musicians. Innenfor Forum for Norsk Musikk var Eriksen leder og prosjektmedarbeider for "Norsk Musikkuke" (1993–96) og prosjektleder for "U-MUSIKK" (1994) – et samarbeid med NRK om tre ungdomsprogrammer. Han ledet også Forumets "Utredning om innkjøpsordningen for nye fonogram" (1998). I 1995 var Eriksen oppnevnt som referansegruppemedlem i "Norsk kulturråds utredning om Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge" (Mie B. Simonsen, Rapportserien nr. 1), og senere som referansegruppemedlem i kulturrådets utredning "Om folkemusikk og folkedans i det seinmoderne Noreg" (Georg Arnestad, Rapportserien nr. 27, 2001). Eriksen var i 2000 oppnevnt som eneste utenfor Afrika som deltaker i "The Music Industry Task Team", Department of Arts, Culture, Science & Technology, Sør-Afrika – konsulent i en spesialistgruppe for evaluering og gjennomgang av kulturpolitiske virkemidler innen musikkbransjen i Sør-Afrika etter sammenbruddet av apartheidregimet. I 2002 var han med på utarbeidelse av rapporten "A needs analysis of the training and transmission of traditional music in university and professional level education throughout Europe" – en utredning i regi av European Network of Traditional Music and Dance ved dr. Liz Doherty. Han deltok også aktivt i lobbysamarbeidet innen SAMSTEMT! som daglig leder i Norsk Folkemusikk- og Danselag. Jan Lothe Eriksen er utnevnt til greve av Ladonia for sitt bidrag som komponist av Ladonias nasjonalsang (se Lars Vilks). Allround-VM på skøyter 1955, menn. Allround-VM på skøyter 1955, menn ble arrangert på Dinamo stadion i Moskva, Sovjetunionen 19. og 20. januar 1955. Sigvard Ericsson fra Sverige ble verdensmester. Kilder. VM 1955 VM herrer Sandskarhyrna. Sandskarhyrna er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1690 meter over havet og er det 800. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. På den nordøstlige fjellsiden ligger isbreen Nautbreen. Øyfjorden (Hasvik). Øyfjorden (nordsamisk: "Duorppalvuotna") er en fjord på Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Den er 6,5 km lang, og går nordover fra innløpet mellom Fuglberget og Ramnes inn til Nordbotn i fjordbotnen. Fjorden deler seg i tre våger helt innerst, som regnet fra vest er: Sørbotn, Midtbotn og Nordbotn. Den største dybden i fjorden er 118 meter ute ved munningen. Det ligger flere små øyer i fjorden, hvorav den største er Øyfjordholmen, som er 1,1 km lang. Sigve Tjøtta. Sigve Tjøtta (født 1. mars 1930) er en norsk professor i anvendt matematikk ved Universitetet i Bergen. Tjøtta tok i 1954 hovedfag i fysikk ved Universitetet i Oslo. I 1959 avla han doktorgraden ved samme universitet. Tjøtta ble i 1960 dosent ved Universitetet i Bergen. I 1963 ble han professor i anvendt matematikk samme sted. Han var sentral i oppbygningen av fagfeltet anvendt matematikk ved Universitetet i Bergen. Tjøtta har vært dekanus ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Han var i flere år leder av Norges almenvitenskapelige forskningsråds fagråd. I sin forskning har Tjøtta særlig arbeidet med matematiske modeller innenfor akustikk. Ett av interessefeltene har vært modellering av sjokkbølger i fokuserte lydfelt. Sigve Tjøtta er gift med Jacqueline Naze Tjøtta, som også er professor i anvendt matematikk ved Universitetet i Bergen. Kongen utnevnte i 2002 Tjøtta til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Okken. Okken er et fjell i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1689 meter over havet og er det 807. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. En annen topp er Nordre Okken på 1680 meter over havet. Dette er den 853. høyeste toppen i landet. Japan–Korea-tunnelen. Planlagt trase for den undersjøiske Japan–Korea-tunnelen. Japan–Korea-tunnelen (koreansk:, japansk:) er en foreslått undersjøisk tunnel under Koreastredet mellom Japan og Sør-Korea. Historie. De første planene om en fast forbindelse over Koreastredet kom på 1930-tallet under Japans kolonialisering av Korea. Planene ble seriøst vurdert under andre verdenskrig. Siden da er planene diskutert til og fra, blant annet nylig av den japanske statsminister Yasuo Fukuda. Den sørkoreanske presidenten Lee Myung-bak har uttrykt vilje til å vurdere prosjektet, i motsetning til hans forgjenger Roh Moo-hyun. Tidlig i 2008 ble det etablert en komite i Japan som skulle se nærmere på planene. Traseer. Tre hovedtraseer er vurdert i forbindelse med prosjektet. Alle tre tar utgangspunkt i det østlige punktet på Karatsu på den japanske øya Kyūshū. Planlagt endepunkt i Sør-Korea er Busan for den ene av traseene og Geoje for de andre to forslagene. Kombinasjoner av tunneler og fyllinger gjør at samlet lengde for de tre forslagene varierer fra 209 til 231 km. Dette er betydelig lengre enn Kanaltunnelen mellom Storbritannia og Frankrike under den engelske kanal, der avstanden mellom de to endepunktene er «bare» 38 km. Økonomi. En tunnel vil kunne redusere transportkostnadene mellom de to landene med 30 prosent. Ytterligere økonomiske fordeler vil komme til dersom Nord-Korea åpner for en gjennomgående jernbaneforbindelse fra Sør-Korea via Russland eller Kina til Europa. Utfordringer. En tunnel slik den er foreslått byr på mange problemer, både tekniske og sosiale. Både i Sør-Korea og Japan er det blant folk flest visse reservasjoner knyttet til at de to landene skal knyttes sammen med en tunnel, noe landets politiske ledere er sensitive i forhold til. Minnene er fremdeles sterke i Sør-Korea knyttet til den japanske kolonialiseringen av landet mellom 1910 og 1945. Av andre problemer er de territorielle, blant annet knyttet til Liancourt-øyene i Japanhavet, nordøst for Koreastredet. Blant de praktiske problemene er de ulike sporviddene jernbanen i de ulike landene benytter. I Russland benyttes andre sporvidder på jernbanen enn i Sør-Korea og i Japan. Framkomiteens Nansenbelønning. Framkomiteens Nansenbelønning er en akademisk utmerkelse for polarforskning oppkalt etter Fridtjof Nansen. Belønningen tildeles siden 1961 av Universitetet i Oslo. Den kan tildeles norske forskere som gjennom en avhandling eller på annen måte har gitt vesentlige bidrag til utforskning av polarområdene innen fagfeltene biologi, geografi, geofysikk, geologi eller oseanografi. "Framkomiteens Nansenbelønning" er en av flere utmerkelser knyttet til Fridtjof Nansens navn. Andre utmerkelser er den norske Nansenmedaljen for fremragende forskning, som igjen er knyttet til knyttet til Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, og den internasjonale Nansenprisen for innsats for flyktningsaken. Slaget ved Virta bro. Slaget ved Virta bro var et slag under finskekrigen mellom Sverige og Russland. Slaget fant sted den 27. oktober 1808. Den svenske styrken under general Johan August Sandels lå i stilling ved Virta bro, nord for Idensalmi i Östra Finlands län etter å ha trukket seg tilbake etter nederlaget i slaget ved Oravais. Fra den 29. september til den 27. oktober var det en våpenhvile. General Sandels styrker var klart underlegne de russiske men hadde en god defensiv posisjon mellom to innsjøer sammenknyttet ved elven Koljonvirta og hans styrker hadde forberedt stillingene godt under våpenhvilen. Den 27. oktober skulle våpenhvilen avsluttes klokken 13, men det russiske angrepet kom litt før, muligens grunnet forskjellen mellom svensk og russisk tid. Sandels trakk tilbake styrkene på den sørlige delen av elven og de russiske styrkene angrep over den delvis ødelagte broen. De svenske styrkene gikk til motangrep og drev praktisk talt russerne i elven. Russerne trakk frem friske tropper på den sørlige siden av elven, men de forsøkte ikke noe nytt angrep. Slaget var den siste svenske seier på finsk jord. Slaget har særlig blitt kjent for ettertiden gjennom den finske nasjonaldikteren Johan Ludvig Runebergs verk Fänrik Ståls sägner hvor et eget dikt handler om general Sandels. Friedrichshof-kollektivet. Friedrichshof-kollektivet, eller «Aktionsanalytische Organisation», var en venstreradikal kollektivbevegelse med hovedsete i Friedrichshof i Østerrike og avdelinger over hele Europa. Organisasjonen ble grunnlagt i Wien i 1972 av en krets rundt kunstneren Otto Muehl og ble oppløst i 1990. På det meste bodde over 200 mennesker i senteret i Friedrichshof og flere hundre andre i tilknyttede kollektiver først og fremst i tysktalende land. Et AA-kollektiv eksisterte kortvarig i Asker utenfor Oslo. Kollektivene ble i stor grad finansiert gjennom salg av dongeriklær i egne utsalg og gjennom brukerbetaling på kurs i bevegelsens filosofi og praksis. AAOs ideologi omfattet skarp sivilisasjonskritikk med økologiske elementer, men vendte seg mot sekstiåtternes svermeri for autoritær kommunisme. Kollektivet praktiserte fri seksualitet innad og anså det monogame parforholdet som et hinder for individets selvrealisering. Man praktiserte en kollektivistisk barneoppdragelse der barna ikke skulle ha noe spesielt forhold til sine biologiske foreldre. AAO forutsatte at individets frigjøring måtte omfatte gjenopplevelse av traumer fra fødsel og oppvekst gjennom såkalt "Selbstdarstellung". Organisasjonens psykologiske teorier var i stor grad basert på tankene til Wilhelm Reich og Arthur Janov. Otto Muehl var den ubestridte og sterkt autoritære lederen. Han ble i 1991 dømt til en lengre fengselsstraff for sexovergrep mot mindreårige, maktmisbruk og narkotikaforbrytelser. Otto Muehl tilstod de fleste forholdene, og har senere uttalt til Bayerischer Rundfunk at en rekke medlemmer av Friedrichshof-kollektivet deltok i seksuelt misbruk. Enkelte tidligere medlemmer har beskrevet kollektivet som et fengsel, og gruppen blir også beskrevet som en «psychosekt». Et av de norske medlemmene av kollektivet var Wenche Mühleisen. Litteratur. FRIEDRICHSHOF from the happening to the commune. Otto Muehl. Otto Muehl (født 16. juni 1925 i Grodnau (Mariasdorf) i Burgenland) er en tidligere østerriksk kunstner som er mest kjent som grunnlegger av og ubestridt leder for det autoritære Friedrichshof-kollektivet. I 1991 ble han dømt til syv års fengsel for seksuelt misbruk av mindreårige, maktmisbruk og narkotikaforbrytelser. Han har siden uttalt at en rekke medlemmer av Friedrichshof-kollektivet deltok i seksuelle overgrep. Etter at han ble løslatt fra fengsel i 1997 har han bodd i Portugal. Nansenmedaljen for fremragende forskning. Nansenmedaljen for fremragende forskning er en norsk sivil utmerkelse som tildeles av Nansenfondet. Medaljen er det synlige tegn på at en forsker har blitt tildelt Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning og tildeles bare mottagerne av denne belønningen. Den ble innstiftet i anledning hundreåret for "Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning" i 2003. Den ble da tildelt alle innehavere av belønningen som på det tidspunkt var i live. Belønningen er delt i en matematisk-naturvitenskapelig klasse, som omfatter realfag og medisin, og i en historisk-filosofisk klasse, som omfatter humaniora og samfunnsfag. Det foretas ellers vanligvis en til to tildelinger i hver klasse hvert år. Utdeling skjer under årsmøtet i Det Norske Videnskaps-Akademi. Kongen godkjente 25. april 2007 Nansenmedaljen for fremragende forskning som offisiell norsk dekorasjon. I ranglisten over offisielle norske dekorasjoner befinner medaljen seg på 15. plass. Medaljens utforming. Nansenmedaljen for fremragende forskning er preget i sølv og ble modellert i 1902 av Gustav Vigeland. På forsiden har medaljen et portrett av Fridtjof Nansen omgitt av innskriften «FRIDTJOF NANSENS BELØNNING FOR FREMRAGENDE FORSKNING». Baksiden bærer innskriften «FRIDTJOF NANSENS FOND TIL VIDENSKABENS FREMME» i en laurbærkrans. Medaljen er opphengt i et bånd som er kongeblått med smale hvite striper på hver side. Mottakere. Nansenmedaljen for fremragende forskning kan tildeles forskere, som har levert vitenskapelige bidrag av internasjonal betydning på meget høyt nivå. Den kan tildeles norske forskere eller forskere som er fast bosatt i Norge. Årstallet i oversiktene viser til året for tildeling av Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning. Nansenmedaljen for fremragende forskning ble første gang utdelt i 2003 og ble da tildelt alle levende mottakere av belønningen. Etter 2003 er belønningen og medaljen tildelt samtidig. Radioimmunoterapi. Radioimmunoterapi er en relativt ny behandlingsform. Ved å bruke antistoffer mot et spesielt antigen kan radioaktiv stråling gis spesifikt til celler man vil drepe. Dette kan f.eks. være kreftceller eller bakterier. Larry James. George Lawrence «Larry» James (født 6. november 1947 i Mount Pleasant i New York i USA, død 6. november 2008 i Galloway Township i New Jersey) var en tidligere amerikansk friidrettsutøver og -trener. James vant sølv på 400m under Sommer-OL 1968 i Mexico by. Han var også med på USAs gullag som vant 4x400m stafett under samme OL. Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning. Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning er en norsk utmerkelse. Den tildeles av Fridtjof Nansens Fond til videnskabens fremme og de dermed forbundne fond, etablert i 1897 etter Framekspedisjonens hjemkomst. "Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning" er delt i to klasser, en historisk-filosofisk, første gang tildelt i 1903, og en matematisk-naturvitenskapelig, første gang tildelt i 1907. Prisen er på 150 000 norske kroner. Siden 2003 tildeles mottakere av "Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning" også "Nansenmedaljen for fremragende forskning". Mottakere. __NOTOC__ Heaven (sang). «Heaven» er en sang av den kanadiske sangeren Bryan Adams. Den er en av de best kjente sangene til Bryan Adams, utgitt i 1984 på musikkalbumet Reckless, også utgitt som egen single. «Heaven» toppet den amerikanske US Billboard Hot 100 singlelista i 1984 og holdte posisjonen i tre uker. Nansenprisen. Pierre Jacobsen fikk prisen i 1958. Nansenprisen (engelsk: "The Nansen Refugee Award") er en årlig internasjonal hedersbevisning for fortjenstfull innsats for flyktninger. Prisen utdeles av FNs høykommissær for flyktninger og er oppkalt etter Fridtjof Nansen, som var Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger. Den kan tildeles både enkeltpersoner og grupper for fremragende innsats for flyktningsaken. Prisen ble innstiftet i 1954. Utmerkelsen ble første gang utdelt i 1955 og var inntil 2001 kjent som "Nansenmedaljen". "Nansenprisen" består av en medalje og en pengesum på USD 100.000 som doneres fra Norge og Sveits. Summer of '69. «Summer of '69» er en av de mest kjente sangene til Bryan Adams utgitt i 1984 som en singel til hans album Reckless. «Summer of '69» ble en hit når den ble utgitt og er husket som en av de beste sangene fra 80-tallet. Petar Tale. Petar Tale (eg. "Petar Pavicevic", født 15. august 1947 i Montenegro) er bildende kunstner, bosatt i Norge fra 1977. Tales arbeider består av tegninger, akvareller og malerier. Motivene er figurative - landskap, personer - og abstrakte. Han har atelier i Lillestrøm og har drevet Lillestrøm kunstmuseum - Tale Art Museum i over 25 år. Run to You (sang). «Run to You» er en av de best kjente sangene til Bryan Adams utgitt i 1984 som en singel til hans album Reckless. «Heaven» toppet den amerikanske singel lista Mainstream Rock Tracks i 1984 og holdte posisjonen i to uker. Somebody (sang). «Somebody» er en av de best kjente sangene til Bryan Adams utgitt i 1984 som en singel til hans album Reckless. «Somebody» toppet den amerikanske singel lista Mainstream Rock Tracks i 1984 og holdte posisjonen i en uke. Muck (Skottland). Muck (skotsk gælisk: Eilean nam Muc) er en øy i Hebridene på vestkysten av Skottland. Muck er den minste av de fire større øyene i øygruppa Small Isles, med et areal på 5,59 km². Øya ligger sørvest for Eigg, nordvest for halvøya Ardnamurchan og nordøst for Coll. Det høyeste punktet på øya er Beinn Airein sørvest på øya, 137 meter over havet. Ved folketellingen i 2001 var det registrert 30 fastboende på øya. De aller fleste av disse bodde i havna "Port Mòr" sørøst på øya. Det er også et bebodd gård ved "Gallanach" nord på øya. Muck har daglig fergeforbindelse på Mallaig på fastlandet og de andre bebodde øyene i Small Isles: Eigg, Rùm og Canna/Sanday. I sommersesongen er det også båtforbindelse med Arisaig på fastlandet. Muck er kjent for sin store bestand av sel. I farvannene rundt Muck er det mange niser. Chrome Division. Chrome Division er et heavy metal band fra Norge dannet i 2004 av Shagrath fra "Dimmu Borgir", Bjørn Luna fra Ashes to Ashes og Lex Icon fra "The Kovenant". Bandet startet som et sideprosjekt av artisten Shagrath (Stian Thoresen). Forøvrig består Chrome Division av Tony White fra Minas Tirith (erstattet Lex Icon i 2005), Ricky Black fra Hot Muffins og Pål Mathiesen fra Susperia (erstattet Eddie Guz sommeren 2009). Musikalsk og stilmessig er dette bandet langt mer Rock and Roll enn Shagrath's hovedband Dimmu Borgir. De har gitt ut to album via Tyske Nuclear Blast som har verdensdistribusjon, begge album har nådd 25 000 solgte. Yaciretá-demningen. Yaciretá-demningen eller "Jasyretâ-Apipé" er en dam og vannkraftstasjon i elva Paraná i det nordlige Argentina, på grensen til Paraguay. Anlegget ble ferdigstilt i 1998, etter 11 års arbeider. Reservoaret er på 1 600 km², og dammen har 20 turbiner med installert vannkraftproduksjon på maksimalt 3 200 MW ved full vannmengde. Årsproduksjonen er inntil ca 19 000 GWh. Noen kilder oppgir 4 050 MW ytelse på kraftverket. Inntil videre er dette et av verdens 15 sterkeste vannkraftverk. Gjennomstrømmingskapasiteten er inntil 95 000 m³ per sekund, hvorav 1/10 normalt slippes igjennom for kraftproduksjon. Det har vært protester mot utbyggingen, som gir en oversvømming som førte til flytting av 30 – 80.000 personer, mens 4.000 berørte familier fikk gjennomslag for en gransking i 2004. Tumen (elv). Tumen er en 521 km lang elv som renner ved deler grensa mellom Kina, Nord-Korea og Russland. Elvas kilde er Paektufjellet og elva renner ut i Japanhavet ved den koreansk-russiske grensa. Elva ligger nordøst i Asia. Den øvre delen av elva renner langs grensa mellom Kina og Nord-Korea, mens de siste 17 km av den renner mellom Nord-Korea og Russland før elva munner ut i Japanhavet. Elva skaper mye av den sørlige grensa av Jilin i Mandsjuria og den nordlige grensa til provinene Nord-Hamgyong og Ryanggang i Nord-Korea. Paektufjellet på grensa mellom Kina og Nord-Korea er kilden til elva, i tillegg til elva Yalu. Navnet på elva kommer fra det mongolske ordet "tümen", som betyr «ti tusen». Elva er kraftig forurenset av fabrikker i Nord-Korea og Kina, men er likevel en stor turistattraksjon i området. I Tumen i Jilin ligger det restauranter langs elva med utsikt til Nord-Korea på andre siden. Det russiske navnet "Tumannaja" som betyr «tåkete». Viktige byer langs elva er Hoeryong, Namyang og Onsong i Nord-Korea, Tumen og Nanping i Kina. På kinesisk aide er elva bygget ut med Songyue-demningen og Helong-demningen i fylket Helong. Flyktninger. Tumen har i mange år blitt benyttet av flyktninger fra Nord-Korea til Kina. De fleste flyktningene under sultkatastrofen på 1990-tallet i Nord-Korea krysset Tumen. Selv om elva er overvåket av militære patruljer fra Nord-Korea, blir den foretrukket fremfor Yalu som er dypere og mye bredere. Namyang. Namyang ("Namyang-rodongjagu") er et «rodongjagu» (arbeiderdistrikt) i fylket Onsong i provinsen Nord-Hamgyong i Nord-Korea. Distriktet ligger ved elva Tumen, og på motsatt side av elva ligger den kinesiske byen Tumen. Antatt folketall inntil 5 km fra byens sentrum er 66 000. Schärding. Christopherus brønnen og kirketårn i sentrum av byen Schärding er en by i Østerrike. Byen ligger ved elven Inn, 318 moh, 16 km sør for Passau. Schärding, som også er egen kommune, har et areal på kun 4,1 km². Den består av følgende bydeler: Allerheiligen, Brunnwies, Kreuzberg, Schärding Innere Stadt og Schärding Vorstadt. Byen er administrativt sentrum for forvaltningskretsen (Bezirk) Schärding. Sammen med distriktene Ried og Braunau danner Schärding landsdelen Innviertel. Innviertel er en av fire landsdelene i distriktet Oberösterreich, de andre er Traunviertel, Hausruckviertel og Mühlviertel. Odd Geiran. Odd Ragnar Geiran (født 29. november 1943) er en norsk lege og professor i medisin. Geiran er dr. med. og har vært tilknyttet Rikshospitalet. Han har vært en ledende skikkelse innen hjertetransplantasjoner i Norge. Geiran utførte, sammen med Tor Frøysaker, Harald Lindberg og Svein Simonsen, i 1983 den første hjertetransplantasjonen i Norden. Kongen utnevnte 5. november 2008 Geiran til kommandør av St. Olavs Orden «for hans innsats for hjerte- og lungetransplanterte». Privatsykehuset Haugesund. Privatsykehuset Haugesund er et offentlig godkjent sykehus som ble etablert i 1997. Privatsykehuset Haugesund holder til i sentrum av Haugesund, og er samlokalisert med Haugesund medisinske senter. Sykehuset er ISO sertifisert etter 9001/14001 kvalitet- og miljøstandard, og har avdelinger innen ortopedi, øyekirurgi, urologi,hudsykdommer, generell kirurgi og plastisk kirurgi. Sykehuset har konsesjon på 20 senger og opererer både dagkirurgiske og inneliggende pasienter. Privatsykehuset haugesund er en av 3 partenere som er med i scanhealth scandinavia (http://www.scan-health.co.uk/) Privatsykehuset haugesund er også medlem av kjeden IFocus (http://www.ifocus.no/default.aspx) Joël Chenal. Joël Chenal (født 10. oktober 1973 i Moûtiers) er en fransk alpinist med storslalåm som spesialdisiplin. Han deltar også i slalåm. Han oppnådde sin største triumf under OL 2006, der han tok sølv i storslalåm, sju hundredels sekunder bak gullvinneren. I verdenscupen har Chenal hittil vunnet en konkurranse, storslalåmrennet i Alta Badia 19. desember 1999. I tillegg har han en andreplass (Yongpyong 26. februar 2000) og to tredjeplasser (Kranjska Gora 8. mars 2000 og Sölden 26. oktober 2003). Trostefaret (Oslo). Trostefaret (1-51, 2-8) er en kort og bratt vei i Vestre Aker (tidl. Vindern) bydel i Oslo. Veien starter i Måltrostveien og ender i Lillevannsveien. Veien er som mange andre veier i området oppkalt etter en fugl (vedtatt i 1927). Tina Maze. Tina Maze (født 2. mai 1983 i Slovenj Gradec) er en slovensk alpinist. I januar 1999 debuterte 15-årige Maze i verdenscupen i Maribor. På samme sted oppnådde hun to år senere sin første plassering blant de ti beste. Og under storslalåmrennet i Maribor i januar 2002 kunne hun for første gang stige opp på seierspallen. Mellom oktober 2002 og oktober 2005 vant Maze fem storslalåmrenn i verdenscupen. Under VM 2003 i St. Moritz ble hun nummer fem i storslalåm, og to år senere, under VM 2005 i Santa Caterina, kom hun på sjette plass i Super-G og på tiende i kombinasjonsøvelsen. Etter at hun i 2006 og 2007 oppnådde svake resultater, vant hun 2. februar 2008 i St. Moritz svært overraskende utforrennet fra startnummer 47. Under OL 2010 i Vancouver var Maze flaggbærer for den slovenske OL-troppen under åpningsseremonien. Hun vant sølv i storslalåm og super-G. Under VM 2011 i Garmisch-Partenkirchen tok hun sølv i superkombinasjonen, bak Anna Fenninger, og gull i storslalåm. The Slim Shady EP. "The Slim Shady EP" er en EP-plate fra 1997 utgitt av rapperen Eminem med det Detroit-baserte plateselskapet Web Entertainment. "The Slim Shady EP" ble gitt ut både på kassett og CD. Det ble sluppet ut i butikkene 10. desember 1997. Det er 41:14 minutt i alt på platen. Medvirkende på plata er The Bass Brothers, Denaun Porter, DJ Head, Eminem, Kuniva og DJ Rec. Sporliste. Alle låtene blir framført av Eminem. Flannan Isles. Flannan Isles (skotsk gælisk: Na h-Eileanan Flannach er en liten øygruppe i Atlanterhavet, på vestkysten av Skottland. De er også kjent på engelsk som Seven Hunter Islands. Øyene ligger 34 km nordvest for "Gallan Head" på Lewis og Harris i Hebridene. kart over øyene med profil, fra 1898 Øyene er fordelt i tre grupper av mindre øyer. Lengst vest ligger Eilean a' Ghobha, Roairearn og Bròna Cleit. I øst ligger Eilean Mòr, Eilean Tighe, Hamasgeir, Làmh an Sgeire Mòire, Làmh a' Sgeire Bheag, Dearc na Sgeir og Gealtaire Beag. Sør for Eilean Mòr gruppen ligger Soraigh, Sgeir Toman og Sgeir Righinn. Alle disse holmene er omgitt av mindre navnløse klippeskjær. På den største øya, Eilean Mòr, ligger et fyr. Siden dette ble automatisert i 1971 har det ikke bodd mennesker på øyene. Flannan Isles og fyret på Eilean Mòr er kjente som åstedet for en mystisk forsvinning i 1900. Dampskipet "Archtor" passerte øyene 15. desember, og oppdaget at fyret ikke var tent. Dette ble rapportert, og da en båt med avløsningsmannskap ankom 26. desember fant de fyret tomt. Det var ikke spor av de tre fyrvokterne som hadde vært på øya, og det var tegn til at fyrbygnigen hadde blitt forlatt i all hast. Dette ga opphav til flere spekulasjoner og teorier, blant de mer fantasifulle at fyrvokterne hadde blitt tatt av et sjøuhyre eller bortført av utenlandske spioner. Den offisielle granskningen konkluderte med at de hadde blitt skylt på havet av en stor bølge. Forføreren. " Forføreren" er en roman av den norske forfatteren Jan Kjærstad, utgitt i 1993. Boken er den første i trilogien om "Jonas Wergeland", en moderne norsk helt, og ble fulgt av "Erobreren" (1996) og "Oppdageren" (1999). Romanen begynner med at rikskjendisen og tv-programlederen Jonas Wergeland kommer hjem, og finner sin kone skutt og liggende på stuegulvet. Herfra gir romanen en retrospektiv opprulling av alle deler av hans liv frem til denne situasjonen. Jonas er fremfor alt opptatt av ikke å være alminnelig. Har oppsøker steder, miljøer og situasjoner som skal hjelpe ham med dette. Av spesielle ting kan nevnes deltakelsen i gruppen "Nomade" som består av halvstuderte unge mennesker som gjennomfører hyppige nattlige vandringer i Oslos gater, noen ganger også i København med innlagt bokjakt, der de diskuterer vanskelige temaer med stor selvtillit. Etter å ha studert både arkitektur og astronomi finner han ut etterhvert ut at TV-mediet er hans arena. Det fortelles mye om en serie han lager med tittelen «Å tenke stort» hvor han portretterer kjente nordmenn, blant andre Fridtjof Nansen, Trygve Lie og Knut Hamsun. Han vinkler portrettene på en uvanlig måte ved å trekke frem mindre kjente deler av livene deres og setter det i et et spesielt perspektiv. Spesielt Hamsun blir beskrevet som meget sammensatt og annerledes enn de fleste kjenner han. Et annet tema som går igjen i romanen er forholdet til en kusine som tilsynelatende prøver å ta livet av ham: Puffer han utenfor kaien nær en ferge i fart, stenger ham inne i en frosset snøhule. I voksen alder kommer hun med «drepende» kritikk av TV-serien hans på direkte sending. Forfatteren har selv karakterisert sin skrivestil som «kombinasjonsestetikk», og gjennom romanen skildres fra ulike innfallsvinkler hovedpersonens liv, det norske samfunnet gjennom etterkrigstida og en rekke tilsynelatende tilfeldige faktiske opplysninger fra ulike fagfelt. Romanen låner trekk fra kriminalromanen, og har en maksimalistisk grunntone. Forfatteren Johan Harstad sier om romanen at den «er en storslått fortelling som på nokså revolusjonerende vis knytter sammen over seksti fortellinger om én og samme mann, på en måte som tvinger leseren til å revurdere sitt forhold til kausalitet» "Forføreren" ble i en Dagbladet-serie sommeren 2006 kåret til en av de 25 beste romanene fra de siste 25 år. For den tredje av bøkene i trilogen ble Kjærstad tildelt Nordisk råds litteraturpris. Galvanometer. Et galvanometer er et måleinstrument for elektrisk likestrøm. I moderne utgaver fører strømmen til et utslag på en viser som dreier om en akse. Galvanometret baserer seg på den fysiske egenskapen at en strøm gjennom en leder fører til et magnetfelt rundt lederen. I tidligere galvanometre var det magneten som bevegde seg relativt til en tråd (svære gamle typer) eller en spole (nyere typer). I moderne galvanometre er det en spole som beveger seg i et fast magnetfelt. Spoler brukes for å øke magnetfeltet, og derigjennom galvanometrets følsomhet, ved at hvert enkelt tørn bidrar med sitt magnetfelt. Historie. I 1820 beskrev Hans Oersted at en strøm i en leder fikk et kompass til å gjøre utslag. Dette var interessant i seg selv og innebar en mulig måte å måle mengden av strøm på. Den tyske kjemikeren, fysikeren og matematikkprofessoren Johan(n) Salomo Christoph Schweigger fra Nürnberg (6. april 1779 til 6. september 1857) beskrev ved universitetet i Halle det første galvanometret den 16. september 1820. André-Marie Ampère bidro til den videre utviklingen. Spolen ble kalt "multiplikator" på grunn av den økte følsomheten. Navnet "galvanometer" ble gitt til ære for den italienske anatom og professor Luigi Galvani (9. september 1737 til 4. desember 1798), som oppfant batteriet som igjen gjorde produksjon av likestrøm mulig for første gang. Tidlige galvanometre var påvirket av jordas magnetfelt. For noen typer var jordfeltet kraften som stilte nåla til null uten strøm (tangentgalvanometre), for andre typer virket jordfeltet forstyrrende. Følsomheten var svært viktig. For å forstørre utslaget ble det sett et speil på viserens akse og en lysstråle ble brukt for avlesning (Thompson- eller speil-galvanometer). Muligheten for presise målinger førte til at Georg Simon Ohm (16. mars 1789 til 6. juli 1854) kunne utvikle Ohm's lov, som sier at "strøm gjennom" og "spenning over" en metallisk leder er proporsjonale størrelser, gitt en konstant temperatur. Jordfeltet og andre magneter førte til forstyrrelser i presisjonen. I 1882 konstruerte Jacques-Arsène d'Arsonval et dreiespoleinstrument som hadde en nesten sluttet magnetisk krets med et konsentrert felt fra permanentmagneter. I tillegg til at ytre felt fikk mindre virkning, ble dreiespolen hengt opp i spiralfjærer som trengte ytterst liten kraft for dreiebevegelse. Den kommersialiserte utgaven (1888, Edward Weston) har i prinsippet ikke endret seg siden. Bruk. Galvanometret kan brukes til like"spenning"småling ved at det kobles i serie med en motstand. Se Voltmeter. Det ble gjennomgående brukt i såkalte "universalinstrumenter", som i dag heller heter multimetre. For å måle vekselstrøm eller -spenning ble det brukt likerettere. For å måle motstand blir det brukt et batteri og noen få motstander i tillegg. Følsomme galvanometre blir brukt som indikatorer i målebroer som Wheatstone-broa. Et "dreiespoleinstrument" er et apparat for måling av elektriske størrelser (spenning og/eller strøm og/eller motstand) og som har et galvanometer som indikator. Pío Romero Bosque. Pío Romero Bosque (født 1860 i Suchitoto, El Salvador, død 1935 i Managua, Nicaragua), var en salvadoransk politiker. Fra 1. mars 1927 til 1. mars 1931 var han president i El Salvador. Gro Bakstad. Gro Bakstad (født 13. august 1966) er en norsk siviløkonom. Hun er konserndirektør økonomi og finans, strategi og utvikling i Posten Norge. Bakstad ble i 2007 kåret til årets økonomileder. Hun var nummer 33 på tidsskriftet "Kapitals" oversikt over Norges hundre mektigste kvinner i 2008. Bakstad er styreleder i Posten Forbrukerkontakt og en rekke datterselskaper av Posten Eiendom. Hun er også styremedlem i Farstad Shipping, det statlige foretaket Gassnova og IT-selskapet ErgoGroup. Bakstad er utdannet siviløkonom og er statsautorisert revisor fra Norges Handelshøyskole. Hun arbeidet som konsulent i Arthur Andersen 1990–1998, og var økonomisjef og økonomidirektør i Ocean Rig 1998–2000. Hun var senior rådgiver i ProCorp fram til 2004 da hun ble ansatt som økonomidirektør i Posten Norge. Fra 2006 har hun vært konserndirektør økonomi og finans, strategi og utvikling. Alenka Dovžan. Alenka Dovžan (født 11. februar 1976 i Mojstrana) er en tidligere slovensk alpinist. Hennes første verdenscup var også hennes mest suksessrike. 17. januar 1994 vant hun sitt eneste verdenscuprenn, Super-G-rennet i Cortina d'Ampezzo. Like overraskende tok hun få uker senere bronsemedaljen i kombinasjonsøvelsen under OL 1994 i Lillehammer. Hun endte sammenlagt på 13. plass i verdenscupen. Dovžan oppnådde topp 10-plasseringer i samtlige disipliner, selv om hun fra slutten av 1990-årene til hun la opp i 2003 bare konsentrerte seg om de tekniske disiplinene storslalåm og slalåm. Kritiosgutten. "Kritiosgutten" av antagelig Kritios eller hans skole. Kritiosgutten ("Ephebos") er en gresk statue som tilhører tidlig klassisk periode i antikkens greske skulptur og som er forgjengeren til de senere klassiske skulpturer av atleter. "Kritiosgutten", eller "den kritoriske gutt", er navngitt således ettersom den er tilskrevet Kritios som arbeidet sammen med Nesiotes (kjent for skulpturgruppen "Harmodius og Aristogeiton") eller deres skole, fra rundt 480 f.Kr. Statuen er gjort i marmor og er betydelig mindre enn legemsstørrelse, 1,17 meter. Den er utstilt i Akropolis' arkeologiske museum i Athen (katalognummer 698). Statuens torso ble funnet i 1865 fra utgravningene av fundamentene til Akropolis. Hodet ble funnet 23 år senere mellom museumet og Akropolisæ sørlige mur og var levninger av murstein og andre steinrester fra de siste stadier av ødeleggelser som skjedde i kjølvannet av Perserkrigene. Dette faktum, og i sammenheng med analysen av statuens stil, var avgjørende for å datere statuen. Med "Kritiosgutten" har den greske kunstneren maktet å fullføre en fullstendig forståelse av hvordan de ulike delene av kroppen fungerer i et system. Statuen støtter kroppens vekt på venstre fot mens den høyre er bøyd slik at kneet hviler. Denne posituren, kjent som kontrapost, tvinger en kjede av anatomiske hendelser når bekkenet er trykket diagonalt oppover på venstre side, høyre seteball i hvile, ryggraden krever en «S»-kurve, og skulderenes linje tipper mot venstre for å motvirke funksjonen til bekkenet. I de klassiske studiene tilhører dette til «Polykleitos’ kanon» og hans elever. Statuen satte reglene for senere skulptører som Praxiteles og Lysippos. Men den senere ponderasjon er mer fremhevet positur enn hva som vises med "Kritiosgutten". "Kritiosgutten" framviser et antall andre kritiske nyvinninger som atskiller den fra den arkaiske kouroi fra 600- og 500-tallet f.Kr. som brola dens veg. Den muskulære og skjelettstrukturen er avbildet med utvungen livaktig og naturtro nøyaktighet, med brystkassen naturlig utvidet som ved den trekker pusten, med en avslappet holdning og med hofter som er tydelig smalere. Som en endelig forgjenger til den klassiske perioden har det arkaiske smilet blitt erstattet med en nøyaktig gjengivelse leppene og det alvorlige og strenge uttrykket som karakteriserte overgangsperioden, eller den strenge stil fra den arkaiske til den klassiske periode. Statuen ble skapt på den samme tid som Akropolis’ blonde kouroshode og statuegruppen Harmodius og Aristogeiton. Et godt eksempel som sammenligning er en Ephebos i den sicilianske museet i Agrigento. David Wijnveldt. David Wijnveldt (født 15. desember 1891 på Java, død 28. mars 1962 i Zutphen) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Wijnveldt vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han spilte på det nederlandske fotball-landslaget som kom på tredje plass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland spilte fire kamper i turneringen, i første runden vant de over Sverige med 4-3 og i kvartfinalen beseiret de Østerrike med 3-1. De tapte semifinalen mot Danmark med 1-4. I bronsefinalen som ble spilt den 4. juni møtte de Finland som de vant over med 9-0. Den demokratiske front for gjenforening av fedrelandet. Den demokratiske front for gjenforening av fedrelandet ble etablert 22. juli 1946 og er en enhetsfront i Nord-Korea som er ledet av Koreas arbeiderparti. Opprinnelig ble fronten kalt for North Korean Fatherland United Democratic Front. Partiet er også kjent som Fedrelandsfronten. Landets tre politiske partier, Koreas arbeiderparti, Koreas sosialdemokratiske parti og Chondoistiske Chongupartiet deltar alle i den felles fronten, men det meste av den politiske makten ligger hos Koreas arbeiderparti. Andre medlemmer i fronten er sosiale organisasjoner, ungdomsgrupper som den koreanske avdelingen av den internasjonale pioneerbevegelsen, Kim Il-sungs sosialistiske ungdomsforbund, den koreanske demokratiske kvinnebevegelsen og nordkoreansk Røde Kors. Alle kandidater som vil stille til valg må være medlem av fronten og blir valgt ut til valgene uten motkandidater. Chondoistiske Chongupartiet. Chondoistiske Chongupartiet (eller Ch'ŏngu, navnet betyr "de unge vennenes og den himmelske veiens parti") er et politisk parti Nord-Korea, etablert 5. februar 1946. Partiets ideologi baserer seg på chondoisme og det ble etablert av Kim Tarhyŏn. Partileder er Ryu Mi-yŏng. Etter valget til Den øverste folkeforsamlingen 22. april 1990 fikk partiet 3,2 prosent av de 687 plassene. Partiet deltar sammen med Koreas arbeiderparti og Koreas sosialdemokratiske parti i Den demokratiske front for gjenforening av fedrelandet, som i realiteten styres av arbeiderpartiet. Koreas sosialdemokratiske parti. Koreas sosialdemokratiske parti er et politisk parti i Nord-Korea. Partiet er formelt sosialdemokratisk, og fikk 51 av 687 mandater i Den øverste folkeforsamlingen i 2009. Partiet er ett av tre som tillates i landet og inngår i Den demokratiske front for gjenforening av fedrelandet, som i realiteten styres av Koreas arbeiderparti. Derfor er Koreas sosialdemokratiske parti i virkeligheten et såkalt blokkparti i den totalitære ettpartistaten. Partiet ble etablert den 3. november 1945 som Koreas demokratiske parti, men myndighetene overtok kontrollen over de nordkoreanske avdelingene. I Sør-Korea ble partiet et ledende opposisjonsparti. I januar 1981 byttet partiet navn til det nåværende. Under den kalde krigen hadde partiet noe kontakt med Liberal-Demokratische Partei Deutschlands, et tilsvarende blokkparti i Øst-Tyskland. Partileder er Kim Yong-dae. Piet Bouman. Pieter «Piet» Bouman (født 14. oktober 1892 i Dordrecht, død 20. juli 1980 i Tietjerksteradeel) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Bouman vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han spilte på det nederlandske fotball-landslaget som kom på tredje plass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland spilte fire kamper i turneringen, i første runden vant de over Sverige med 4-3 og i kvartfinalen beseiret de Østerrike med 3-1. De tapte semifinalen mot Danmark med 1-4. I bronsefinalen som ble spilt den 4. juni møtte de Finland som de vant over med 9-0. Gé Fortgens. Gerardus «Gerrit» Fortgens (født 10. juli 1887 i Haarlem, død 4. mai 1957 i Haarlem) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Fortgens vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han spilte på det nederlandske fotball-landslaget som kom på tredje plass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland spilte fire kamper i turneringen, i første runden vant de over Sverige med 4-3 og i kvartfinalen beseiret de Østerrike med 3-1. De tapte semifinalen mot Danmark med 1-4. I bronsefinalen som ble spilt den 4. juni møtte de Finland som de vant over med 9-0. Bretton Woods-systemet. Bretton Woods-systemet var et sett med regler og institusjoner som ble initiert under en konferanse i Bretton Woods, USA i juli 1944. Bretton Woods-systemet etablerte regler for kommersielt og finansielt samvirke mellom verdens ledende industriland og er det første eksemplet på en fremforhandlet avtale som dekker finans- og valutaforhold mellom en rekke uavhengige nasjoner. Totalt 730 delegater fra de 44 allierte nasjonene kom sammen i juli 1944 til United Nations Monetary and Financial Conference, med den hensikt å skape et grunnlag for stabilitet i finans- og pengepolitikken når den andre verdenskrig engang ville være over. Etter tre ukers forhandlinger ble «Bretton Woods-avtalene» undertegnet mot slutten av juli 1944. Ved etableringen av et system med regler, institusjoner og prosedyrer for å regulere det internasjonale finanssystemet, stiftet planleggerne ved Bretton Woods Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (IBRD) (nå en del av Verdensbanken) og Det internasjonale pengefondet (IMF). Disse institusjonene startet sin virksomhet året etter, i 1945, etter at det nødvendige antall land hadde ratifisert avtalene. Den viktigste effekten ved Bretton Woods-systemet var en forpliktelse for hvert av de deltakende land til å føre en pengepolitikk som opprettholdt en fast vekslingskurs (±1%) for sin valuta målt i forhold til gull, samt IMFs evne til å tre støttende til ved midlertidige avvik i betalingsbalansene landene imellom. Systemet kom under økende press mot slutten av 1960-tallet og kollapset i 1971 da USA suspenderte den faste vekslingskursen mellom dollar og gull. BBC Online. BBC Online (tidligere bbc.co.uk) er merkenavnet og adressen til BBCs nettjenester i Storbritannia. Det består av et stort nettverk med sider som "BBC News and Sport", tjenesten "BBC iPlayer" som tilbyr video og radio og barnesiden "CBeebies". BBC har hatt en nettside for sine TV- og radioprogrammer siden 1994, men den ble ikke offisielt lansert som "BBC Online" før desember 1997 etter at regjeringen tillot at den ble betalt av TV-lisensen. Nettstedet ble tidligere kalt BBCi som i dag brukes av BBC på interaktive TV-tilbud. BBC Online er et av de mest besøkte nettstedene i verden. Nico de Wolf. Nicolaas de Wolf (født 27. oktober 1887 i Apeldoorn, død 18. juli 1967 i Doesburg) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. De Wolf vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han spilte på det nederlandske fotball-landslaget som kom på tredje plass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland spilte fire kamper i turneringen, i første runden vant de over Sverige med 4-3 og i kvartfinalen beseiret de Østerrike med 3-1. De tapte semifinalen mot Danmark med 1-4. I bronsefinalen som ble spilt den 4. juni møtte de Finland som de vant over med 9-0. Kochin. Kochin er en tung hønserase som stammer fra Kina. I Kina var den kjent allerede på 1300-tallet med navnet cochin-china, men den kom ikke til Europa før på 1800-tallet. Den ble fort kjent på utstillinger, og det er den fortsatt. Hønsene er ingen storverpere, og de legger små egg i forhold til sin størrelse, men de ruger gjerne og er gode mødre, også med and- og gåsunger. Kyllingene er robuste og vokser langsomt, og det tar rundt ti måneder før de er fullvoksne og verpeklare. Den har i dag størst betydning for framstiling av nye raser. Den er en stor og staselig rase med meget rolig temperament, og den krever ikke stor plass for å bevege seg på. Den er litt treg, og det gjør at den har en makelig måte å bevege seg på. Den har tett befjæring, noe som gjør at den ser veldig stor ut. Kochin finnes ikke som dverg. Det finnes riktignok en rase som heter Dvergkochin, men navnet er også alt de har til felles. Eggene er brungule og veier 53 gram. Hanen veier 3,5–5,5 kg, og hønen veier 3–4,5 kg. Panchkula (distrikt). Panchkula (hindi: पंचकुला़ जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Panchkula. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 850 i 2011 mot 828 i 2001. Ambala (distrikt). Ambala (hindi: अम्बाला जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Ambala. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 807 i 2011 mot 781 i 2001. Yamuna Nagar (distrikt). Yamuna Nagar (hindi: यमुनानगर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Yamuna Nagar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 825 i 2011 mot 805 i 2001. Bok de Korver. Johannes Marius «Bok» de Korver (født 27. januar 1883 i Rotterdam, død 22. oktober 1957 i Rotterdam) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1908 i London og 1912 i Stockholm. De Korver vant to olympiske bronsemedaljer i fotball. Han spilte på de nederlandske fotball-landslagene som kom på tredje plass i OL-turneringene både under OL 1908 i London og OL 1912 i Stockholm. Nederland tok bronse under OL 1912 i Stockholm bak Storbritannia og Danmark. Nederland spilte fire kamper i turneringen, i første runden vant de over Sverige med 4-3 og i kvartfinalen beseiret de Østerrike med 3-1. De tapte semifinalen mot Danmark med 1-4. I bronsefinalen som ble spilt den 4. juni møtte de Finland som de vant over med 9-0. Den øverste folkeforsamlingen. Den øverste folkeforsamlingen er et enkammer-parlament i Nord-Korea. Det består av til sammen 687 medlemmer, valgt for fem år av gangen. Ordfører i forsamlingen er Choi Tae-bok, mens viseordførere er Yang Hyong-sop og Kim Young-dae. Forsamlingen er på papiret den lovgivende forsamlingen i Nord-Korea og ifølge landets konstitusjonen av 1998 er den øverste folkeforsamlingen landets viktigste organ. Det møtes en eller to ganger i året til ordinære sesjoner som kan vare noen få dager. Nord-Koreas parlament er det i verden med kortest møtetid. Medlemmene har i realiteten liten makt og det meste vedtas uten debatt. Den reelle makten innehas av "Presidiet", som er en stående kommite som styrer mellom møtene i folkeforsamlingen. President i presidiet siden 1998 er Kim Yong-nam, og han er "de facto" seremoniell statsleder i Nord-Korea. Forsamlingens medlemmer velges i hemmelige valg blant befolkningens innbyggere over 17 år. Det er valgplikt i landet. Valgene er ikke demokratiske etter internasjonal standard, ettersom alle kandidater stiller uten motkandidater. Kandidatene velges av Den demokratiske front for gjenforening av fedrelandet, som er en folkefront der landets tre partier og flere masseorganisasjoner er medlem, men som i realiteten styres av Koreas arbeiderparti. De siste tilgjengelige valgopplysningene er fra 2009, da det sist ble avholdt valg til folkeforsamlingen. Alle de 687 medlemmene blir nominert av og valgt fra Den demokratiske front for gjenforening av fedrelandet. Den videre fordelingen på partiene i fronten er: Koreas arbeiderparti (606), Koreas sosialdemokratiske parti (50), Chondoistiske Chongupartiet (20), Chongryon (6) og 3 seter til uavhengige. Jan van Breda Kolff. Jan Gualtherus van Breda Kolff (født 18. januar 1894 i Medan i Nederlandsk Østindia, død 6. februar 1976 i Massachusetts USA) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Breda Kolff vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han spilte på det nederlandske fotball-landslaget som kom på tredje plass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland spilte fire kamper i turneringen, i første runden vant de over Sverige med 4-3 og i kvartfinalen beseiret de Østerrike med 3-1. De tapte semifinalen mot Danmark med 1-4. I bronsefinalen som ble spilt den 4. juni møtte de Finland som de vant over med 9-0. Breda Kolff debuterte på Nederlands landslag i 1911. Han spilte totalt 11 kamper hvorav fire i OL-turneringen og scoret kun et mål, det var i debutkampen. Cees ten Cate. Caesar Herman ten Cate (født 20. august 1890 på Java, død 9. juni 1972 i Amsterdam) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Cate vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han spilte på det nederlandske fotball-landslaget som kom på tredje plass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland spilte fire kamper i turneringen, i første runden vant de over Sverige med 4-3 og i kvartfinalen beseiret de Østerrike med 3-1. De tapte semifinalen mot Danmark med 1-4. I bronsefinalen som ble spilt den 4. juni møtte de Finland som de vant over med 9-0. Cate scoret et mål i OL-turneringen i kampen mot Østerrike. Constant Feith. Constant Wilhelm Feith (født 3. august 1884 i Haag, død 15. september 1958 i Bennekom) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske lekene i 1912 i Stockholm. Feith vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1912 i Stockholm. Han spilte på det nederlandske fotball-landslaget som kom på tredje plass i OL-turneringen bak Storbritannia og Danmark. Nederland spilte fire kamper i turneringen, i første runden vant de over Sverige med 4-3 og i kvartfinalen beseiret de Østerrike med 3-1. De tapte semifinalen mot Danmark med 1-4. I bronsefinalen som ble spilt den 4. juni møtte de Finland som de vant over med 9-0. Oscar Kreuzer. Oscar Kreuzer (født 14. juni 1887, død 3. mai 1968) var en sørafrikansk tennisspiller som deltok i de olympiske leker både i 1908 i London og 1912 i Stockholm. Kreuzer vant en olympisk bronsemedalje i tennis under OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass i singleturneringen. I semifinalen tapte han til Charles Winslow fra Sør-Afrika som siden vant turnering. Virgin Books. Virgin Books er et britisk forlag. 90% er eid av Random House og 10% av Virgin Enterprises. Virgin etablerte et forlag i slutten av 1970-årene. I 1980-årene kjøpte det opp flere selskaper, inkludert WH Allen som er godt kjent blant fans av TV-serien "Doctor Who" for merkenavnet Target Books. Virgin Books ble gjort til en del av WH Allen i 1989 og i 1991 ble selskapet omdøpt til Virgin Publishing Ltd. Virgin Publishings første suksess var bokserien "New Adventures" basert på "Doctor Who". Den bestod av romaner som fortsatte der TV-serien slapp da den ble lagt ned i 1989. Virgin ga ut denne serien fra 1991 til 1997. I perioden 1992–98 ga selskapet også ut flere referansebøker om serien. Forlaget er også kjent for sine faktabøker, om blant annet forretning, helse og livsstil, musikk, film og biografier. Richard Bransons selvbiografi "Losing My Virginity" fra 1998 var en bestselger. I 2008 ble Robert H Franks "The Economic Naturalist en suksess. Virging Books har også gitt ut erotisk literatur, inkludert seriene "Black Lace", "Nexus", "Idol" og "Sapphire". Nattens Madrigal – Aatte Hymne til Ulven i Manden. "Nattens madrigal – Aatte hymne til ulven i manden" (utgitt 1996) er det tredje studioalbumet til det norske black metal-bandet Ulver. Det er et konseptalbum om en mann som, gjennom påvirkning av satan, blir druknet av en varulvperson. Albumet ble, i følge rykter, innspilt utendørs i en norsk skog på en 8-spors opptaker. Tony Wilding. Anthony «Tony» Frederick Wilding (født 31. oktober 1883, død 9. mai 1915) var en newzealandsk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Wilding vant en olympisk bronsemedalje for Australasia i tennis under OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass singleturneringen innendørs. Wilding vant singleturneringen Wimbledon fire år i rad 1910–1913. Han var den første og hittil eneste, newzealandske tennisspilleren som har vunnet herresinglen i Wimbledon. Han har også vunnet Australian Open to ganger, i 1906 og 1909 i single. Wilding ble drept under et slag på vestfronten under første verdenskrig i 1915. Lime Grove Studios. Lime Grove Studios var et filmstudiokompleks bygd av Gaumont Film Company i 1915 på en gate kalt Lime Grove i Shepherd's Bush nær Hammersmith i vest-London. Gaumont-British Picture Corporation. I 1992 tok Isidore Ostrer sammen med brødrene Mark og Maurice over Gaumont-British fra det franske moderselskapet. I 1932 gikk Lime Grove Studios gjennom en større ombygging og det ble et av de best utstyrte studiokompleksene på den tiden. I 1941 ble det kjøpt av Rank Organisation og huset mange av Ealing-komediene. Den berømte britiske filmen "The Wicked Lady" (1945) ble også filmet hos Lime Grove. BBC studios. I 1949 kjøpte BBC Lime Grove Studios som en midlertidig løsning siden de skulle bygge Television Centre i White City. De omgjorde bygningen til TV-bruk og gjenåpnet den 21. mai 1950. Lime Grove ble brukt til å spille inn mange av BBCs TV-programmer de neste 42 årene, inkludert "Nineteen Eighty-Four", "Quatermass II", "Steptoe and Son", "Doctor Who", "Nationwide", "Top of the Pops" og "The Grove Family". Det siste direktesendte programmet var "The Late Show" som ble sendt 14. juni 1991 fra studio D. I 1991 bestemte BBC seg for å bare produsere TV-programmer hos Television Centre og la ned de andre studioene, inkludert Lime Grove. 25. august 1991, en måned etter at det ble lagt ned for godt, viet BBC en dag til å vise programmer og filmer som ble laget hos Lime Grove i de 76 årene studioet ble brukt. Disse programmene ble gitt paraplytittelen "The Lime Grove Story". Bygningen ble kjøpt av et selskap som jevnet det med jorda og bygde boliger på tomta. International Organisation of Good Templars. IOGT International (International Organisation of Good Templars, også kjent som Godtemplarordenen) er et internasjonalt fellesskap av frivillige organisasjoner i avholdsbevegelsen. Hovedkontoret ligger i Mölnlycke utenfor Göteborg i Sverige og internasjonal president er Sven-Olov Carlsson fra Sverige. Opprinnelig var IOGT en orden, «Independent Order of Good Templars», stiftet i Utica, New York i USA i 1851, som senere ble en internasjonal organisasjon, og endret derfor navnet tilsvarende. Organisasjonens arbeid er bygget på at alle er like mye verd og har rettigheter til et meningsfylt liv. Historie. IOGT ble grunnlagt i 1851 da to avholdsgrupper i USA slo seg sammen. Den nye organisasjonen fikk mottoet "«Vennskap, håp og veldedighet»". De ene av forløperne var "The Cadets of Temperance", som faktisk var en barneorganisasjon. Den andre var "The Knights of Jericho" ("Jeriko-ridderne"). Sistnevnte gruppe hadde den barmhjertige samaritan som sitt forbilde og lovde å avstå fra å drikke, kjøpe, selge og lage alle former for spirituøse drikker. Leverett E. Coon regnes som stifteren av den første godtemplarlosjen i Utica i USA. Coon tilhørte gruppen Knights of Jericho, som var en avgrening av ’’The Sons of Temperance’’. Flere slike avholdsordener hadde oppstått i 1840-årene i ruinene av den i sin tid så fremgangsrike Washingtonbevegelse. Ordenene hadde hemmelige ritualer, og var tydelig inspirert av frimurerlosjene. De lokale foreningene ble ofte kalt «Temples» og medlemmene «Templars». Da Coon og hans meningsfeller valgte betegnelsen «The Good Templars» som navn på den nye ordenen, var det for å markere avstand fra hva de oppfattet som «bad Templars». Ordenen tok malteserkorset som sitt symbol Opprinnelig hadde ikke navnet noe å gjøre med middelalderens tempelriddere, men ordenen kom til å søke inspirasjon også her, og antok malteserkorset som sitt symbol. Ordet «Independent» kom inn i navnet i 1852 som følge av en strid mellom Coon, som hadde flyttet til Syracuse og lederne i Utica. Syracuse-losjen, som het "Excelsior", ønsket med dette tillegget å markere at den var uavhengig losjen i Utica. Coon og hans tilhengere gikk seirende ut av konflikten. Den første storlosjen ble opprettet i 1852 med en Grand Worthy Chief Templar som sjef. Utformingen av ordenens ritualer ble i hovedsak utformet av metodistpresten dr. D. W. Bristol, som også var frimurer. Ritualene innebar krav om akseptasjon av de kristne hoveddogmer og var utformet i protestantisk ånd, noe som vanskeliggjorde ordenens fremgang blant katolikker og «fritenkere». I ordenens målsetting ble den kristne brorskapstanken spesielt vektlagt. I 1853 ble bevegelsen spredt til Canada og i 1855 ble det dannet en verdensomspennende organisasjon, "The Right Worthy Grand Lodge". I 1874 fantes det i alt 11 850 losjer med et oppgitt medlemstall på 735  000, de fleste i USA. På denne tiden nådde IOGT sin største tilslutning i USA. Det anslås at IOGT på sitt sterkeste har hatt omkring én million medlemmer. Hvor mange medlemmer som er tilknyttet IOGT International i dag er vanskelig å si, da de forskjellige organisasjonene har ulike metoder for å telle medlemmer. IOGT opplevde også medlemstap på 1920-tallet, da det ble innført alkoholforbud i USA, og den såkalte forbudstiden begynte. Forbudet ble sett på som en seier for avholdsbevegelsen og IOGT, men mange mente at bevegelsen nå var overflødig. Fra starten av mente IOGT at kvinner og menn var likestilte og de skilte heller ikke forskjellige raser, men for å tilfredsstille folks krav om raseskille begynte også IOGT etter verdenslojemøtet i Kentucky i 1876 å skille fargede og hvite i egne losjer. Det var hovedsakentlig sørstatslosjene som jobbet for dette skillet, og de fikk god drahjelp av den daværende internasjonale lederen, John Hickman. Joseph Malins, en annen sentral skikkelse i IOGT i USA, samt britene, likte ikke separeringen mellom fargede og hvite, og ønsket å oppheve paragrafen om separering, men da dette ikke gikk gjennom, brøt de ut av IOGT og stiftet en egen organisasjon. Da separeringen opphørte i 1887 ble begge organisasjonene igjen samlet under ett navn. Tidligere var det en sterk kobling mellom lokalt, nasjonalt og internasjonalt, blant annet gjennom at alle losjene fikk "chartere" (stiftelsesbrev) underskrevet av verdenslederen. I dag er IOGT en løsere samling av organisasjoner som jobber på forskjellige måter. I 1962 ble IGTYF (International Good Templar Youth Federation) dannet for å samle ungdomsorganisasjonene under IOGT International. Mot slutten ble IGTYF faktisk større enn IOGT International, og på kongressen i København i 1990 slo disse organisasjonene seg sammen igjen. Samtidig ble EGTYF (European Good Templar Youth Federation) stiftet for å fortsatt ha en paraplyorganisasjon for de europeiske ungdomsorganisasjonene. Denne endret i 2006 navn til ACTIVE. Til Norge. a>.Før 1870-årene var godtemplarordenen lite kjent i Norge. Noen få sjøfolk og andre nordmenn i utlandet var blitt opptatt i den, og litt kunnskap om bevegelsen trengte etter hvert inn gjennom engelske og amerikanske aviser og avholdstidskrifter. En som gjennom dette fattet interesse for ordenen var danskfødte Laurits Balle. Balle flyttet i 1860 til Stavanger. Han var en venn av Asbjørn Kloster, og sammen snakket de om godtemplarlosjene. Ved én anledning skal Balle ha spurt Kloster om ikke dette var noe for Norge, noe Kloster mente det kunne være, men det måtte bli Balle og andres sak. Den første godtemplarlosjen i Norge ble stiftet i Porsgrunn 8. mars 1877 av Carl Reynolds, en svenskfødt skipper som på en reise til Hull ble kjent med ordenen, og fikk stiftet losjen "Første norske" tilbake i Porsgrunn. Medlemsorganisasjoner i Norge. I Norge har IOGT International _ medlemsorganisasjoner: IOGT i Norge, Det Norske Totalavholdsselskap (DNT), Juvente, junior- og barneorganisasjonen JUBA og FORUT. Mange tror at IOGT International bare er paraply for "voksenorganisasjonene", men alle organisasjonene er "like mye" medlem. Allround-VM på skøyter 1956, menn. Allround-VM på skøyter 1956, menn ble arrangert på Bislett stadion i Oslo, Norge 11 og 12. februar 1956. Oleg Gontsjarenko fra Sovjetunionen ble verdensmester. Kilder. VM 1956 VM herrer The Trilogie – Three Journeyes through the Norwegian Netherworlde. "The Trilogie – Three Journeyes through the Norwegian Netherworlde" (utgitt 1997) er en samleboks til det norske black metal-bandet Ulver. Den inneholder bildevinyler av de tre første studioalbumene. Arthur Zborzil. Arthur Zborzil (født 15. juli 1885, død 15. oktober 1937) var en østerriksk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Zborzil vant en olympisk sølvmedalje i tennis under OL 1912 i Stockholm. Han kom sammen med Felix Pipes på andre plass i doubleturneringen. De tapte finalen til det sørafrikanske dobbelparet Harold Kitson og Charles Winslow. Felix Pipes. Fritz Felix Pipes (født 15. april 1887, død ukjent) var en østerriksk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Pipes vant en olympisk sølvmedalje i tennis under OL 1912 i Stockholm. Han kom sammen med Arthur Zborzil på andre plass i doubleturneringen. De tapte finalen for det sørafrikanske paret Harold Kitson og Charles Winslow. Allround-VM på skøyter 1957, menn. Allround-VM på skøyter 1957, menn ble arrangert i Östersund, Sverige 16 og 17. februar 1957. Knut Johannesen fra Norge ble verdensmester. Kilder. VM 1957 VM herrer Blanca Fernández Ochoa. Blanca Fernández Ochoa (født 22. april 1963 i Madrid) er en tidligere spansk alpinist. Fernández Ochoa stammer fra en familie med flere suksessrike alpinister. Hennes bror Francisco vant gull i slalåm under OL 1972 i Sapporo.. Selv debuterte hun i verdenscupen i sesongen 1980/81. Hun tok sin første seier i mars 1985 i storslalåm i Vail. I løpet av karrieren vant Fernández Ochoa fire verdenscuprenn (tre i slalåm og ett i storslalåm). Ytterligere 16 ganger havnet hun på seierspallen. Den største meritten i karrieren kom under OL 1992 i Albertville, der hun tok bronsemedaljen i slalåm. Dette var den andre og hittil siste olympiske medaljen for Spania i alpint. Hun la opp som alpinist etter sesongen 1991/92. Black Cat. Black Cat (ブラックキャット "Burakku Kyatto") er en japansk mangaserie skrevet og illustrert av Kentaro Yabuki. Den ble publisert som føljetong i Japan i Shueisha's Weekly Shōnen Jump, før det ble samlet inn i 20 tankōbon volumer. Det har også blitt produsert en anime basert på mangaen. Den 24 episoder lange animeserien ble produsert av Gonzo, og regissert av Shin Itagaki. Serien ble sendt på TV i Japan på Animax og TBS (Tokyo Broadcasting System), fra den 6. oktober til den 30. mars 2006. Episode 15 ble bare sendt på Animax. Denne episoden var inkludert på den japanske DVDen, og ble kringkastet av Animax på deres andre internasjonale kanaler verden rundt. DVDen ble distribuert i Storbritannia av MVM Films, mens den ble distribuert av Madman Entertainment i Australia og New Zealand. Oppsummering. Historien omhandler Train Heartnet som meldte seg ut av en elitegruppe bestående av snikmordere som kalte seg for Toki no Bannin (時の番人; the Chronos Numbers), for så å bli en dusørjeger. I Trains verden er det en hemmelig organisasjon, Chronos, som i hemmelighet styrer en tredjedel av verdens økonomi. Chronos var essensiell for å opprettholde balansen i verden, og derfor trengte de folk for å beskytte seg selv. I tillegg til alle de vanlige snikmorderne, var det en spesiell elitegruppe som hadde våpen laget av orikalkum, disse ble kalt for Chrono Numbers. Chrono Numbers har nummeret deres gravert på kroppen sin og våpenet sitt. Det var totalt sett tolv Chrono Numbers, men når Train Heartnet, en uovertreffelig skytter, bestemte seg for å melde seg inn i Chronos, ble nummer XIII opprettet. Ingen som ble utpekt som mål av Train Heartnet, som også ble kjent som Black Cat, fordi han hadde meg seg dårlig lykke, og på grunn av hans ekstremt raske bevegelser og angrep, overlevde. Black Cat var den som var mest fryktet blant snikmorderne. Hans eneste mål var å være ”best”. I ett av hans oppdrag, måtte han drepe en person, men personens barn var til stede. Siden Train da ble mint på hans barndomstrauma, kunne han ikke drepe personen, noe som første til at han ble skutt av en livvakt. Til slutt møtte han Saya Minatsuki, som var en dusørjeger. Gjennom hans kontakt med Saya, endret Train seg drastisk, noe som førte til at han sluttet i Chronos. Men, en mann som var en overdrevent stor beundrer av Train, Creed Diskenth, aksepterte ikke at en førsteklasses snikmorder endret seg på den måten. Creed gikk da ut for å drepe Saya mens Train ikke var tilstede. Train kom til åstedet for sent, og prøvde å slåss mot Creed, men han stakk av. To år senere er Train en dusørjeger. Hans partnere er Sven Vollfied og Eve. Deres liv som dusørjegere er i ferd med å endres når Creed Diskenth dukker opp igjen etter to år. Han ønsker å møte Train, for å spørre om de kan bli partnere. En løpende gest i animen, er den hvite katten som vanligvis dukker opp hver gang en karakter tuller. Katten dukker også opp på flere forskjellige steder, som for eksempel i Eves krystallkule, og i Svens aviser. Den hvite katten dukker også opp og fungerer som skjold hver Kyoko prøver å kysse Train. Selv om mangaen ble ferdig for fire år siden, har forfatteren ”lovet” at det skal komme en oppfølger med en ny historie. Train Heartnet. "Stemmespilt av: Takashi Kondō (japansk) og Jason Liebrecht (engelsk)" Også kjent som Black Cat og er hovedpersonen i historien. Han starter som en hensynsløs snikmorder men lærer seg medlidenhet av Saya Minatsuki. Etter at hjertet hans endret seg (etter møtet med Saya), begynte han å jobbe som dusørjeger sammen med Sven og Eve. Han har alltid en bjelle rundt halsen for å minne ham på den han var, og som han igjen kunne bli. Han har en pistol ved navn Hades, som er laget spesielt for ham av Chronos. Hans svakheter er kvinner og barn, spesielt hvis tårer blir felt. Sven Vollfied. "Stemmespilt av: Keiji Fujiwara (japansk) og Brandon Potter (engelsk)" Sven jobbet en gang som agent for IBI. I disse dager er han en 30 år gammel, forholdsvis blakk dusørjeger og Trains partner. Når Sven møter Eve, blir han venner med henne og behandler henne som en person i stedet for et våpen. Han har et øye som kan se et par sekunder inn i fremtida, men det suger ut all energien hans hvis han bruker det. Dette øyet ble gitt til ham da han var 23 år av hans tidligere IBI-partner og nære venn, som brukte kraften for å se Svens død – noe som førte til at han ofret seg selv for å redde Sven. Sven følger en streng gentlemankode, og ignorerer aldri en dame i trøbbel. Eve. "Stemmespilt av: Misato Fukuen (japansk), Brina Palencia (engelsk)" Et genmanipulert biovåpen, hun bruker nanoteknologi til å forandre kroppen sin. Hun ble behandlet som en labrotte mens hun vokste opp, men da Sven begynte å behandle henne som et menneske åpnet hun opp øynene for verden. Senere i historien begynner Eve å se på Sven som en far. Train kaller Eve for ”princess”. Hun husker alt hun leser. I hver episode kan man se at hun leser en bok. I begynnelsen ser man hun lese en fabel om, en mus som putter en bjelle rundt halsen på en slem katt, noe som hun hermet etter, ved å plassere en stor bjelle rundt halsen til Train. Miriam av Gral. Miriam av Gral er en rollefigur i "Kaptein Sabeltann og den forheksede øya", den femte forestillingen om Terje Formoes sjørøverskikkelse Kaptein Sabeltann. Beskrivelse. Miriam av Gral er en ekte heks, og trollkvinne med tryllestav og svartebok. Hun bor i sitt eget lille heksehus og er satt til å vokte alle skattene til Greven av Gral. Heksesangen. Miram av Gral har også fått en egen sang kalt «Heksesangen», skrevet og komponert av Stein Berge Svensen sammen med Terje Formoe i 1999. Den var spilt inn med Janne Formoe som spilte Miriam av Gral i den originale versjonen av "Kaptein Sabeltann og den forheksede øya" i 2000 og 2001. I 2006 ble den spilt inn på nytt med Siw Anita Andersen som spilte Miriam av Gral i den nye versjon av forestillingen i 2007, 2008 og 2009. Henry Burr. Henry George Burr (født 21. mars 1872, død ukjent) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Burr vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i lagskyting armégevær med 1602 poeng, bak USA som fikk 1687. De andre på laget var Arthur Fulton, Harcourt Ommundsen, Edward Parnell, James Reid og Edward Skilton. Det var ti lag som deltok og det var seks mann på hvert lag. Konkurransen ble avviklet 29. juli 1912. Hver deltaker skjøt 15 skudd på hver av distansene 200-, 400-, 500- og 600 meter. Burr skjøt totalt 266 poeng som var det nest beste resultatet på det britiske laget. Han kom på tiende plass i den individuelle skytingen 600 meter frigevær. New Hampshire (hønserase). New Hampshire er en tung hønserase som stammer fra den amerikanske delstaten New Hampshire. New Hampshire oppsto i 1930-årene, og den er avlet fram av Rhode Island red. Den ble spesielt framavlet for å ha stor verpeevne og gi rikelig med kjøtt. Den innfridde alle forventninger, og den ble brukt i gjøkyllingproduksjonen i Nord-Europa i 1950-årene. Kyllingen vokser raskt, er kraftig og befjæres tidlig. De begynner å verpe i 5–6 månedersalderen. Eggene er ofte godt frødd og lettklekte, men likevel har de en veldig dårlig utviklet rugelyst. Rasen er hardfør, og den liker å lette etter mat og å gå fritt. Den er som oftest ikke flygelysten, men enkelte individer kan være flinke til å fly. De kan være litt sky og er derfor vanskelig å få tak i. Dvergvarianten stammer fra Tyskland og USA. Eggene er brune og veier 55 gram og 40 gram for dverg. Hanen veier 3–3,5 kg, og hønen veier 2-2,2 kg. For dverg veier hanen 1 kg og hønen 900 gram. Kubaugle. Kubaugle ("Glaucidium siju") er en ugleart i Strigidaefamilien. Den lever kun på Cuba. Den har sitt naturlige habitat i subtropiske eller tropiske skoger, lavlandsskoger og fjell. Kaemaplatået. Kaemaplatået er et høyfjellsområde i det nordøstre Nord-Korea. Platået grenser i nord til elvene Yalu og Tumen og har en retning sørvest-nordøst. Området er relativt lite gjestmildt, med svært kalde vintre med en gjennomsnittlistemperatur på under 20 °C. Gjennomsnittshøyde ligger rundt 1000 moh men flere topper er over 2000 moh, blant annet Paektufjellet (2774 moh) og Kwanmobong (2541 moh). Platået dekker provinsene Nord- og Sør-Hamgyong, Nord- og Sør-Pyongan. Allround-VM på skøyter 1958, menn. Allround-VM på skøyter 1958, menn ble arrangert i Helsingfors, Finland 15 og 16. februar 1958. Oleg Gontsjarenko fra Sovjetunionen ble verdensmester. Kilder. VM 1958 Allround-VM på skøyter 1959, menn. Allround-VM på skøyter 1959, menn ble arrangert på Bislett stadion i Oslo, Norge 14 og 15. februar 1959. Juhani Järvinen fra Finland ble verdensmester. Kilder. VM 1959 Edward Skilton. Edward Skilton (født 26. september 1863, død 21. juni 1917) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Skilton vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britisk laget som kom på andre plass i lagskyting armégevær med 1602 poeng, bak USA med som fikk 1687. De andre på laget var Henry Burr, Arthur Fulton, Harcourt Ommundsen, Edward Parnell og James Reid. Det var ti lag som deltok og det var seks mann på hvert lag, konkurransen ble avviklet 29. juli 1912. Hver deltaker skjøt 15 skudd på hver av distansene 200, 400, 500 og 600 meter. Skilton skjøt totalt 266 poeng, som var det nest beste resultatet på det britiske laget. Han kom på 16. plass i den individuelle skytingen 600 meter frigevær. X-Yachts. X-Yachts A/S er et dansk verft, med hovedsete i Haderslev, som produserer seilbåter mellom 34 og 65 fot. Verftet ble grunnlagt i 1979 av brødrene Lars Jeppesen, Niels Jeppesen og vennen Birger Hansen. Den første båd X-79 fikk navnet pga lengden på 7,9 m (7,96 m) og debutåret 1979 og har siden gitt navn til verftet. Båten var det danske svar på båter som 24, Albin Express og Maxi 80 Racer og vant i sin tid mange regattaer. Selv om den første båt, og mange siden, seiles mye i regattaer er verftets hovedområde turbåter, og har idag tre modellserier: Cruising, Performance og entypebåtene Racing. Årlig produseres det ca. 300 båter, som alle er konstruert av Niels Jeppesen og hans designgruppe. Importør i norge X-Yachts Norge AS. Historie. Etter verftets grunnleggelse og første båt X-79 som vakte oppsikt med sitt strykejernsformete skrog og stor suksess på regattabanene ble de fleste båter konstruert etter IOR-regelen. X-¾ Ton og «Fram IX» en X-1 Ton er eksempler på 1980-tallets IOR X-båter, men i 1990 gikk verftet bort fra regelen, og første båt uten for regelen ble X-412 som ble etterfulgt av 1990-årenes tresifrede X-turbåter som X-302, X-362 og X-482. I 1994 siktet verftet seg igjen inn mot regatta og lanserte IMX 38 konstruert etter IMS-regelen og IMX 40 og IMX 45 fulgte i 2000 og 2002. Særlig 40-foteren fikk mange bra resultater under IMS- og IRC-reglene. Etter flere år med disse betegnelser gikk verftet i 2003 over til to sifrete betegnelser med X-43 og i 2004 introduserte entypebåtene X-35 One Design etterfulgt av X-41 One Design i 2006. Året etter ble turbåtserien Xc 42 og Xc 45 presentert med den største modell som den første til at komme på vannet i 2008. I 2009 ble serien fulgt opp av Xc 50. Produksjon. Alle X-Yachts båter er bygget i håndopplagt glassfiber med sandwich oppbygging. Og båtene har en innstøpt ramme i galvanisert stål som opptar kreftene fra rigg og kjøl. For å rasjonalisere produksjonen blir innredningen i teak levert av en underleverandør og montert i båtene før dekket monteres. Thomas Kagnes. Thomas Millom Kagnes (født 31. mars 1980) er en norsk danser. Han deltok i underholdningsprogrammet "Skal vi danse" på TV 2, sesong 1, våren 2006 som partner til Anita Moen. Biografi. Kagnes studerte idrettsfag ved Bjerke videregående skole fra 1996 til 1999. I den perioden var hans dansepartner Merete Naess-Larsen (fra 1996 til 2000), mens han i året 1999 til 2000 danset også sammen med Inger Lise Husebo. Fra høsten 2000 til 2003 var Nadya Khamitskaya hans partner. Hun er nå dansepartner til Tom Erik Nilsen. Kagnes har siden 2004 hatt Aleksandra Kakurina som dansepartner. Kakurina er også kjent fra "Skal vi danse". I 2004 og i 2007 ble han sammen med Kakurina nummer to i NM i standarddans. I både 2005 og 2006 vant de NM i selskapsdans. I 2007 fikk Alexandra Kakurina problemer med sin oppholdstillatelse, og paret fikk i en lenger periode ikke konkurrert i utlandet. Se også. Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole Arthur Fulton. Arthur George Fulton (født 16. september 1887, død 26. januar 1972) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Fulton vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britisk laget som kom på andre plass i lagskyting armégevær med 1602 poeng, bak USA med som fikk 1687. De andre på laget var Henry Burr, Harcourt Ommundsen, Edward Parnell, James Reid og Edward Skilton. Det var ti lag som deltok og det var seks mann på hvert lag, konkurransen ble avviklet 29. juli 1912. Hver deltaker skjøt 15 skudd på hver av distansene 200-, 400-, 500- og 600 meter. Skilton skjøt totalt 262 poeng som var det svakeste resultatet på det britiske laget. Han kom på niende plass i den individuelle skytingen 600 meter frigevær. James Reid. James Reid (født 8. mars 1875, død ukjent) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Reid vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britisk laget som kom på andre plass i lagskyting armégevær med 1602 poeng, bak USA med som fikk 1687. De andre på laget var Henry Burr, Arthur Fulton, Harcourt Ommundsen, Edward Parnell og Edward Skilton. Det var ti lag som deltok og det var seks mann på hvert lag, konkurransen ble avviklet 29. juli 1912. Hver deltaker skjøt 15 skudd på hver av distansene 200-, 400-, 500- og 600 meter. Reid skjøt totalt 266 poeng som var det nest beste resultatet på det britiske laget. Han kom på trettende plass i den individuelle skytingen 600 meter frigevær. Harcourt Ommundsen. Harcourt Ommundsen (født 23. november 1878, død 1915) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Ommundsen vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britisk laget som kom på andre plass i lagskyting armégevær med 1602 poeng, bak USA med som fikk 1687. De andre på laget var Henry Burr, Arthur Fulton, Edward Parnell, James Reid og Edward Skilton. Det var ti lag som deltok og det var seks mann på hvert lag, konkurransen ble avviklet 29. juli 1912. Hver deltaker skjøt 15 skudd på hver av distansene 200-, 400-, 500- og 600 meter. Ommundsen skjøt totalt 266 poeng som var det nest beste resultatet på det britiske laget. Han kom på sjuende plass i den individuelle skytingen 600 meter frigevær. Ommundsen ble drept i strid under første verdenskrig nær Ypres i 1915 Edward Parnell. Edward Louis Parnell (født 21. juni 1875, død 2. februar 1941) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Parnell vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britisk laget som kom på andre plass i lagskyting armégevær med 1602 poeng, bak USA med som fikk 1687. De andre på laget var Henry Burr, Arthur Fulton, Harcourt Ommundsen, James Reid og Edward Skilton. Det var ti lag som deltok og det var seks mann på hvert lag, konkurransen ble avviklet 29. juli 1912. Hver deltaker skjøt 15 skudd på hver av distansene 200-, 400-, 500- og 600 meter. Ommundsen skjøt totalt 266 poeng som var det nest beste resultatet på det britiske laget. Han kom på attende plass i den individuelle skytingen 600 meter frigevær og han ble nummer 56 på 300 meter armégevær tre stillinger. Severe Torture. Severe Torture er et nederlandsk brutal death metal-band, etablert i 1997. Låttekstene er sadistiske. Omtenksomhet. Omtenksomhet er en følelse som kan bestå av to kategorier i psykologien; enten bevisst tilstedeværelse eller strukturert tenkning. Bernhard Gstrein. Bernhard Gstrein (født 19. september 1965 i Vent) er en tidligere østerriksk alpinist. Han er bror av forfatteren Norbert Gstrein. I 1984 ble Bernhard Gstrein østerriksk mester i slalåm og i kombinasjonen. I løpet av Gstreins lange karriere, som varte fra 1984 til 1996, vant han ett slalåmrenn i verdenscupen, 12. januar 1988 i Lienz. Under OL 1988 i Calgary tok han sølvmedaljen i kombinasjonsøvelsen. Armin Assinger. Armin Ignaz Assinger (født 7. juni 1964 i Graz) er en tidligere østerriksk alpinist, i dag TV-kommentator. Assinger var aktiv alpinist fra 1984 til 1995. Han vant fire renn i verdenscupen, og kom på seierspallen ved ytterligere seks anledninger. I 193 deltok han i VM i Morioka og kom på 14. plass i utfor. Under OL 1994 ble han nr. 11 i Super-G og 15 i utfor. I 1989 pådro han seg store skader i begge knærne i Wengen. Han fikk halvannet års avbrekk fra idretten, og samlet i denne tiden erfaring som sidekommentator i alpinsendingene til Österreichischer Rundfunk. Allround-VM på skøyter 1960, menn. Allround-VM på skøyter 1960, menn ble arrangert på Davos Eisstadion i Davos, Sveits 6 og 7. februar 1960. Boris Stenin fra Sovjetunionen ble verdensmester. Kilder. VM 1960 Baptized…. "Baptized..." er den første demoen til det nederlandske brutal death metal-bandet Severe Torture. Allround-VM på skøyter 1961, menn. Allround-VM på skøyter 1961, menn ble arrangert i Göteborg 18 og 19. februar 1961. Henk van der Grift fra Nederland ble verdensmester. Kilder. VM 1961 Emily Brydon. Emily Brydon (født 27. april 1980) er en kanadisk alpinist. Brydon regnes som spesialist i fartsdisiplinene, men stiller også ofte opp i verdenscuprenn i slalåm og storslalåm. Med en høyde på 1,83 er hun blant de høyeste damene og beste gliderne i verdenscupsirkuset. Hun feiret sin første internasjonale triumf i 2000, da hun ble juniorverdensmester i kombinasjonsøvelsen og i tillegg tok sølv i slalåm, bare slått av svenske Anja Pärson. Hun har deltatt i verdenscupen siden november 1998. I 05 ble hun nummer tre i kombinasjonscupen, bak Janica Kostelić og Anja Pärson. Emily Brydon debuterte i olympisk sammenheng i 2002, uten særlig hell. Hun ble nummer 27 i slalåm, mens hun havnet på 38. plass i storslalåm. Under OL 2006 ble hun nummer ni i Super-G, 13 i kombinasjonen og 20 i utfor. Under Vinter-OL 2010 fikk hun en 14. plass i kombinasjonen som beste resultat. I utfor kom hun på 16. plass, mens hun kjørte ut i super-G. Hun har deltatt i VM i alpint fire ganger (2001, 2003, 2005 og 2007). Den beste enkeltplasseringen oppnådde hun i 2001 i St. Anton med en sjuendeplass i kombinasjonen. Under VM 2007 i Åre deltok hun på det kanadiske laget som ble nummer seks i lagkonkurransen. Hittil i karrieren har Brydon oppnådd sju pallplasser (tre i utfor, tre i Super-G og en i kombinasjonsøvelsen). 3. februar 2008 tok hun sin hittil eneste verdenscupseier (Super-G i St. Moritz). I 08 ble Brydon nummer fem sammenlagt i Super-G-cupen, nummer 10 i utforcupen og nummer 14 i totalsammendraget. Hans Jacob Meyer. Menneskerettighetenes plass i Bergen med utsmykning av Hans Jacob Meyer. Hans Jacob Meyer (født 1907 i Bergen – død 1993) var billedhugger og skipsmegler. Han har laget arbeider i gips, leire, bronse og kleberstein, foruten å ha laget en byste i sement. Han studerte bl.a. ved det «skandinaviske» akademiet Maison Watteau i Paris. Hans lærere var Adam Fischer og Charles Despiau. Etter at han kom hjem i 1928, drev han vekselbruk fram til han ble bare billedhugger i 1962. Hans mest kjente verk er nok "Liggende dikter", som er laget i flere eksemplarer, hvorav ett befinner seg i Nasjonalgalleriet, ett i Moss og ett på Ole Bulls plass i Bergen. Han debuterte på Statens Høstutstilling i 1945. I 1949 var han formann i Bergen Kunstforening og etablerte «Studieatelieret», som var en forløper for den høyere kunstutdanningen i Bergen. Han var meget familiekjær og brukte ofte barna som modeller. På slutten av karrieren var det menneskerettigheter som tema han arbeidet mest med. Ett av hans arbeider ble skjenket til Raftostiftelsen av hans arvinger. Skulpturen "Knelende kvinne" er nå sentrum på "Menneskerettighetenes Plass" på Nygårdshøyden i Bergen, der også to relieffer i bronse står innfelt. Pray for Nothing. «Pray for Nothing» er den første singelen til det nederlandske brutal death metal-bandet Severe Torture. Singelen ble kun utgitt på vinyl. Lambs of a God. «Lambs of a God» (utgitt 2000) er den andre singelen til det nederlandske brutal death metal-bandet Severe Torture. Allround-VM på skøyter 1962, menn. Allround-VM på skøyter 1962, menn ble arrangert på Lenin stadion i Moskva, Sovjetunionen 17. og 18. januar 1962. Det var et godt besøkt mesterskap da hele 107 000 tilskuere var tilstede. Viktor Kositsjkin fra Sovjetunionen vant sitt første og eneste allround-VM og ble verdensmester. Eksterne lenker. VM 1962 Egill Eðvarðsson. Egill Eðvarðsson (født 1947 i Reykjavík) er en islandsk filmregissør. Biografi. Eðvarðsson har studerte musikk på Island, studert kunst på South Georgia College ett år før han ble uteksaminert som en tegneinstruktør ved Islands kunsthøyskole i 1971. I tillegg til å være kjent som filmskaper har Eðvarðsson også komponert musikk, gitt ut lyrikk og hatt sinne malerier utstilt både på Island og i utlandet. Han jobbet i 10 år som produsent ved islandsk TV, inkludert en rekke samarbeid med regissør Hrafn Gunnlaugsson. I 1981 var han en av stifterne av filmselskapet Hugmynd. I 1983 skrev manus for sin første spillefilm '. Manus ble skrevet i samarbeid med Björn Björnsson og Snorri Þórisson, men Egill Eðvarðsson står alene for regi. Filmen, en psykologisk thriller fikk entusiastisk mottakelse av kritikerne og det islandske publikum. Eðvarðsson står bak flere TV-filmer, de best kjente er "The Deacon" fra 1988 og "Story of a Child" fra 1989. François Bourque. François Bourque (født 18. november 1984 i New Richmond, Québec) er en kanadisk alpinist. Hans hittil største triumf kom under junior-VM 2003 i Serre Chevalier, der han tok gullmedaljen i Super-G. Ett år senere, under junior-VM 2004 i Maribor, hadde han enda større suksess. I tillegg til gullmedalje i kombinasjonen tok han også bronsemedaljer i utfor og Super-G. Han deltok i sitt første verdenscupenrenn i november 2002, få dager etter at han fylte 18 år. 20. februar 2005 kom han på tredje plass i Super-G-rennet i Garmisch-Partenkirchen, og kunne stå på seierspallen for første gang. Hans hittil beste resultat er to andreplasser i storslalåmrenn, i desember 2006 i Hinterstoder og 3. mars 2007 i Kranjska Gora. Ingrid Jacquemod. Ingrid Jacquemod (født 23. september 1978 i Bourg-Saint-Maurice) er en fransk alpinist. Ingrid Jacquemod debuterte i verdenscupen i november 1996 i Park City. Hennes hittil eneste verdenscupseier kom 7. januar 2005, da hun vant utforrennet i Santa Caterina. I 1997 tok Jacquemod sølv i junior-VM i storslalåm i Schladming. Året deretter gjentok hun bedriften under junior-VM i Chamonix, der hun også tok bronsemedalje i utfor. Under VM 2005 i Bormio deltok hun i den nyopprettede lagkonkurransen sammen med Pierrick Bourgeat, Carole Montillet, Christel Pascal, Laure Pequegnot og Jean-Pierre Vidal. Det franske laget sikret seg bronsemedaljen i denne øvelsen. Jacquemod deltok for Frankrike under Vinter-OL 2010 og oppnådde en tiendeplass i super-G som beste resultat. Feasting on Blood. "Feasting on Blood" (utgitt 2000) er det første studioalbumet til det nederlandske brutal death metal-bandet Severe Torture. Allround-VM på skøyter 1963, menn. Allround-VM på skøyter 1963, menn ble arrangert i Karuizawa, Japan 16 og 17. januar 1963. Jonny Nilsson fra Sverige ble verdensmester. Kilder. VM 1963 Misanthropic Carnage. "Misanthropic Carnage" (utgitt 2002) er det andre studioalbumet til det nederlandske brutal death metal-bandet Severe Torture. Hilmar Oddsson. Hilmar Oddsson (født 1957 i Reykjavík) er en islandsk filmregissør. Biografi. Oddson kommer fra en teaterfamilie i Reykjavík og har stiftet popgruppen Melchior. Hilmar Oddsson studerte filmregi på filmskolen i München fra 1980 til 1985. Hans mest interessante kortfilm fra München var In The Shadow of Scartaris der deler av Jules Vernes reise til jordens indre filmes på Snaefellsjokullisbreen på Island. Hans første spillefilm, "The beast" hadde premiere i 1986. Det er en psykologisk thriller som handler om skjebnen til to unge mennesker i det øde og dystre islandske landskapet. Filmen ble godt mottatt på Island. I tillegg til regi skrev Oddsson manuskriptet og komponerte deler av filmmusikken. Cold Light fra 2004 regissert av Hilmar Oddsson ble Islands bidrag til den Den 77. Oscar-utdelingen i 2004. Men den ble ikke akseptert som bidrag i konkurransen om beste fremmedspråklige film. Som flere av Oddsons andre filmer spiller også Cold Light på det overnaturlige og mystiske, noe som er et kjennetegne ved Islandsk film. Oddsson jobber som freelanceprodusent og regissør i islandsk TV i mellom sine filmprosjekter. Han var en av stifterne av Nyja bio film og video i 1989. Filmen Tears of stone som er basert på livet til den Islandske komponisten Jon Leifs har deltatt I mer en 30 festivaler og vunnet diverse priser Ny-Krohnborg Idrettslag. Ny-Krohnborg Idrettslag (stiftet 30. juli 1925) er et idrettslag fra Bergen, basert rundt Krohnsminde idrettsplass. Klubbens A-lag spiller for tiden 5. divisjon i Hordaland Fotballkrets. Ny-Krohnborg IL har sin opprinnelse fra Løvstakksiden i strøket omkring Ny Krohnborg skole. Spillet om ballen foregikk på åpne plasser og små løkker, og hver vår ble det stiftet nye klubber, men de varte aldri vinteren over. Men omsider bestemte tre ungdommer seg for at nå skulle det bli system og ordnede forhold. Det ble sammenkalt til et møte hjemme i kjelleren til Asmund Johnsen, og her ble det valgt styre, bestemt kontingent, og etter en livlig diskusjon ble klubbens navn bestemt - Sportsklubben Grane - og med Johs. H. Tøssebro, Magnus Husebø og Asmund Johnsen som stiftere. Allerede i 1928 tok Sportsklubben Grane på seg et virkelig kjempearrangement. Klubben innstiftet Granes Løp og svømmestafett som i de år det ble arrangert var et populært innslag i bybildet. I 1929 fikk klubben et eget dameparti i turn og mosjon. Aktiviteten var stor både på det sportslige og ved arrangementer den gang som nå for å skaffe midler til klubbens drift. Men i årene 1932-1936 var det et generasjonsskifte og en hadde noe vanskelig for å holde aktivitetene i gang. I 1936 gikk så Grane og Frigg sammen og dannet Årstad A.I.L, og ble med det Bergens største arbeideridrettslag, og igjen kom det til ny giv i klubben. I 1945 kom samlingstanken frem og en del sjeler satt i gang for å få gjenreist Grane, men det var ikke lett, og en savnet ungdommen. Andre klubber hadde det like vanskelig og det ble etter anmodning fra Forbundet mange sammenslutninger av klubber og idrettslag. Årstad A.I.L og Ny-Krohnborg A.I.L slo seg sammen og tok navnet Sportsklubben Grane igjen. Men på oppfordring fra NIF tok så klubben navnet Ny-Krohnborg IL, da det allerede var en eldre klubb som hadde navnet Grane. Ny-Krohnborg som det kjennes i dag var et faktum, men aktivitetene var nå redusert til kun fotball. Tilværelsen i lavere divisjoner varte frem til 1959, da vi etterhvert fikk tilført nye og yngre krefter – og langsomt vokste klubben frem til det den er i dag. Butchery of the Soul. "Butchery of the Soul" (utgitt 2002) er den første EP-en til det nederlandske brutal death metal-bandet Severe Torture. EP-en er spilt inn i flere forskjellige studioer. Blood Letting. "Blood Letting" (utgitt 2005) er det første konsertalbumet til det nederlandske brutal death metal-bandet Severe Torture. Albumet inneholder blant annet demoen "Baptized..." fra 1998. Albumet ble innspilt under flere forskjellige konserter. Niels Larsen. Niels Hansen Ditlev Larsen (født 21. november 1889, død 15. november 1969) var en dansk skytter som deltok flere olympiske leker, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Antwerpen, Larsen ble olympisk mester i skyting under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som vant lagskytingen 300 meter armégevær stående. Han kom på andre plass på 300 meter frigevær tre stillinger bak amerikaneren Morris Fisher Anders Hatlén. Anders Hatlen (født 26. august 1980 i Oslo) er en norsk fotballspiller. Han har tidligere spilt for klubbene SF Grei, Groruddalen ballklubb og Skeid, og har også et opphold bak seg i australsk fotball. Hatlen studerte idrettsfag ved Bjerke videregående skole i Oslo fra 1996 til 1999. Se også. Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole Ristačohkka. Ristačohkka er et fjell i Narvik kommune i Nordland. Det har en høyde på 1688 meter over havet og er det 810. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Sætertverrfjellet. Sætertverrfjellet er et fjell i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1688 moh og er det 810. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Martin Vethe. Martin Vethe (født 11. mars 1987 i Oslo) er en norsk fotballspiller som spiller midtstopper for Manglerud Star. Han kom fra Skeid etter 2009-sesongen. I 2009 var han på utlån til Manglerud Star. Han har tidligere spilt for Bjerkealliansen. Vethe studerte idrettsfag ved Bjerke videregående skole i Oslo fra 2003 til 2006. Se også. Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole Fall of the Despised. "Fall of the Despised" (utgitt 2005) er det tredje studioalbumet til det nederlandske brutal death metal-bandet Severe Torture. Harmodius og Aristogeiton (skulptur). Statuegruppe av Harmodius og Aristogeiton, Napoli. Dette er en romersk kopi av en tapt athensk original. Harmodius og Aristogeiton er en skulpturgruppe som var velkjent i oldtidens verden fra to betydelige versjoner og romerske kopier. Harmodius (gresk Ἁρμόδιος / "Harmódios") og Aristogeiton (Ἀριστογείτων / "Aristogeítôn"), begge døde i år 514 f.Kr., var et gresk pederastisk par som var kjent som "tyrannicides" (τυραννοκτόνους). Tyrannicide betyr bokstavelig å drepe en tyrann, og i overført har det fått betydning å drepe en hersker eller diktator for fellesskapets gode. Som et resultat av deres angrep på Peisistratos i Athen ble de personlige ikoner for det athensk demokratiet. Første versjon. Første versjon ble bestilt fra skulptøren Antenor etter at demokratiet i Athen var blitt etablert og reist i "agora", en åpen plass i byen, men ble senere stjålet av perserne da de okkuperte Athen i år 480 f.Kr., se "Perserkrigene". Statuen ble tatt med tilbake til Athen av Aleksander den store, i henhold til historikeren Arrianos, eller av Selevkos I Nikator, en av Aleksanders offiserer, i henhold til den romerske forfatteren Valerius Maximus. Siden gikk den tapt på nytt. Andre versjon. For å erstatte den stjålne statuen ga Athen en bestilling hos skulptørene Kritios og Nesiotes om å skape en ny statue. Den ble satt opp en gang rundt år 477 f.Kr. Også denne statuen har gått tapt. Romerske kopier. Den andre versjonen ble omfattende kopiert i hellenistisk og romersk tid, og de best bevarte kopiene er de som kan bli sett i Det nasjonale arkeologiske museum i Napoli i Italia. I en ny-attisk stil viser statuegruppen de idealiserte portrettene av to helter: en glattbarbert Harmodius som støtter et sverd framover i hans løftede venstre hånd, og et annet sverd i hans høyre hånd; og Aristogeiton som også svinger to sverd, en "klamys" eller kappe er drapert over hans venstre skulder. Av de fire sverdene er kun sverdfestene igjen, og det opprinnelige hodet til Aristogeiton har gått tapt. Et annet hode har blitt plassert i dets sted og passer dårlig – en bedre erstatning av hodet til den andre versjonen eller en annen kopi av den andre versjonen kan bli rekonstruert fra romerske støpeformer av gips som er funnet i Baiae. Disse ble benyttet i masseproduksjonen av slike kopier. Taza-Al Hoceima-Taounate. Taza-Al Hoceima-Taounate er en av Marokkos regioner. Den har 1 807 113 innbyggere (2. september 2004), og et areal på 24 155 km². Regionens administrative hovedstad er Taza. Regionen er inndelt i tre provinser: Al Hoceima, Taounate og Taza. Filippinenes riksvåpen. Filippinenes riksvåpen ble første gang definert 1940, da landet var under USAs overhøyhet. Ved uavhengigheten i 1946 ble sentralmotivet endret. Sentralmotivet er nå en gull sol med åtte stråler, en for hver av de åtte provinsene (Batangas, Bulacan, Cavite, Manila, Laguna, Nueva Ecija, Pampanga and Tarlac) som ble utsatt for unntakstilstand under Den filippinske revolusjon. Tre gull femtakkete stjerner representerer de tre geografiske hovedområdene Luzon, Visayas, and Mindanao. I det blå feltet på høyre side er USAs ørn, og i det røde feltet til venstre er Spania oppreiste løve. Begge representerer landets historie som koloni. Under skjoldet er et banner med teksten «REPUBLIKA NG PILIPINAS» (tagalog for Republikken Filippinene). Bannerteksten har vært endret flere ganger. Fra 1946 til 1972 sto det «REPUBLIC OF THE PHILIPPINES». Fra 1979 til 1986 sto det «ISANG BANSA ISANG DIWA» (tagalog for "en nasjon, samme ånd"). I 1998 ble det vedtatt en ny lov, der ørnen og løven ikke var spesifisert, og derfor fjernet. Det forenklede våpenet er likevel ikke i ofte brukt i påvente av at loven skal bli ratifisert gjennom en folkeavstemming om spørsmålet i henhold til Filippinenes grunnlov. Norske Folkeviser. "Norske Folkeviser" av teologen Magnus Brostrup Landstad er den første, større samling av tradisjonelle ballader, folkeviser og stev utgitt i Norge. Verket begynte å utkomme heftevis fra høsten 1852, på Christian Tønsbergs forlag, og ble fullført i løpet av 1853. Materialet var i hovedsak skaffet tilveie i samarbeid med prestedatteren Olea Crøger, men verket ble utgitt i Landstads navn. Organist Ludvig Mathias Lindeman var ansvarlig for meloditillegget. Landstad og Olea Crøger slo sine tekstinnsamlinger sammen. Verket er på 942 sider, hvorav 50 sider utgjør notebilaget. Olea Crøger leverte også melodier til Lindeman og var blant dem som sang for ham. Når denne første, monumentale samlingen av ballader, folkeviser og stev så dagens lys var tiltaket i tråd med nasjonalromantikkens og det nasjonale gjennombrudds tidsånd, med særlig vekt på verdiene i den folkelige kulturen. Etter at Andreas Faye først hadde lansert sine "Norske Sagn" var det flere som satte i gang med innsamling og utgivelser av folkloristisk materiale. Landstads arbeider falt i tid sammen med Ivar Aasens innsamling av dialekter, og Asbjørnsen og Moes innsamling av folkeeventyr og sagn. Det meste av innsamlingsarbeidet ble gjort i Øvre Telemark, som Landstad kjente godt fra oppveksten og fra sin senere prestetjeneste i Seljord. Landstad overtok Seljord prestegjeld etter sin far i 1839/40, og det var på denne tid han påbegynte innsamlingsarbeidene. De første fruktene av innsamlingen ble trykket i "Norsk Tidsskrift for Videnskab og Litteratur" i 1849. Landstad mottok noe avvikende råd fra Ivar Aasen og P.A. Munch med hensyn til språkformen som burde legges til grunn for gjengivelsen av visene. Avveiningen var mellom hva som var forståelig i samtiden og å synliggjøre tekstenes antatte forbindelser med historien og en tenkt opprinnelse i gammelnorsk tid. Samlingen inneholder alle de større balladetypene; «Draumkvedet», «Åsmund Fregdegjeva», «Margit Hjukse», «Bendik og Årolilja», «Liti Kjersti», «Ravnebryllup i Kråkelund» og «Han Mass og Han Lass». Kvernhøi. Kvernhøi er et fjell i Øystre Slidre kommune i Oppland. Det har en høyde på 1688 meter over havet og er det 810. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Torsten Kumfeldt. Karl Torsten Kumfeldt (født 4. januar 1886, død 2. mai 1966) var en svensk svømmer og vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Kumfeldt vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svensk vannpololaget som kom på andre plass i turneringen bak Storbritannia. I kampen om sølvmedaljene vant Sverige over Belgia med 4-2. Turneringen ble avviklet i Djurgårdsbrunnsviken i perioden 7. til 16. juli 1912. Han var også med på de svenske vannpololagene som kom på tredjeplass både i OL 1908 i London og OL 1920 i Antwerpen. Kumfeldt deltok også i svømming under OL 1908. Magnus Paulsen. Magnus Paulsen (født 17. januar 1986 i Oslo) er en norsk fotballspiller som spiller for Hasle-Løren. Før han gikk til Hasle-Løren hadde han spilt for Skeid hele sin karriere, fra smågutt til A-lag. Paulsen studerte idrettsfag ved Bjerke videregående skole i Oslo fra 2002 til 2005. Se også. Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole Tadla-Azilal. Tadla-Azilal er en av Marokkos regioner. Den har 1 450 519 innbyggere (2. september 2004), og et areal på 17 125 km². Regionens administrative hovedstad er Beni Mellal. Regionen er delt i to provinser: Azilal og Béni-Mellal. Harald Julin. Harald Sigfrid Alexander Julin (født 27. mars 1890, død 31. juli 1967) var en svensk svømmer og vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Julin vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svensk vannpololaget som kom på andreplass i turneringen bak Storbritannia. I kampen om sølvmedaljene vant Sverige over Belgia med 4-2. Turneringen ble avviklet i Djurgårdsbrunnsviken i perioden 7. til 16. juli 1912. Han var også med på de svenske vannpololagene som kom på tredjeplass både i OL 1908 i London og OL 1920 i Antwerpen. Julin deltok også i svømming under OL 1908 han kom på tredjeplass på 100 meter fri bak amerikaneren Charles Daniels og Zoltán Halmay fra Ungarn. Robert Andersson. Robert Theodor Andersson (født 18. oktober 1886, død 2. mars 1972) var en svensk svømmer og vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Andersson vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svensk vannpololaget som kom på andreplass i turneringen bak Storbritannia. I kampen om sølvmedaljene vant Sverige over Belgia med 4-2. Turneringen ble avviklet i Djurgårdsbrunnsviken i perioden 7. til 16. juli 1912. Han var også med på de svenske vannpololagene som kom på tredjeplass både i OL 1908 i London og OL 1920 i Antwerpen. Andreas Gjesvold. Andreas Gjesvold (født 30. mars 1985 i Oslo) er en norsk fotballspiller som i 2008-sesongen spilte på midtbanen til Skeid. Han har tidligere spilt for klubbene SF Grei og Groruddalen ballklubb. Gjesvold studerte idrettsfag ved Bjerke videregående skole i Oslo fra 2002 til 2005. Se også. Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole Dyrtjørnhøi. Dyrtjørnhøi er et fjell i Vågå kommune i Oppland. Det har en høyde på 1687 meter over havet og er det 817. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Frydenbergveien (Oslo). Frydenbergveien (17–45, 24–58) er en vei på Frydenberg/Hasle i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Grenseveien til Alnabanen, der den går over i Peter Møllers vei. Veien er en del av et gammelt veiløp fra Trondheimsveien ved Carl Berners plass opp til Hasle-gårdene. Den første delen av dette veiløpet er nå Frydens gate. Veien har navn etter gården Frydenberg, tidligere Søndre Hasle, der hovedhuset (nr 37) nå brukes som barnevernsinstitusjon. Veien starter parallelt inntil Gjøvikbanen og snor seg så gjennom eldre villabebyggelse med noen rekkehus og en del fortetting fram til Hasleveien. Deretter følger på nordsida det gamle industrianlegget til Asea Per Kure. I området er det siden bygget en rekke boligblokker i et felt med navnet Frydenberg. Deler av den gamle produksjonshallen Frydenbergveien 48 er planlagt bevart og utbygd til ungdomsskolen Frydenbergveien skole. På sørsida ligger først en del flermannsboliger i tre, deretter produksjons- og lagerområdet til Arcus og Vectura (tidligere Vinmonopolet, adresse Haslevangen 14). Veien krysser så Alnabanen og blir Peter Møllers vei. Pontus Hanson. Pontus Hanson (født 24. mai 1894, død 4. desember 1962) var en svensk svømmer og vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Hanson vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svensk vannpololaget som kom på andreplass i turneringen bak Storbritannia. I kampen om sølvmedaljene vant Sverige over Belgia med 4-2. Turneringen ble avviklet i Djurgårdsbrunnsviken i perioden 7. til 16. juli 1912. Han var også med på de svenske vannpololagene som kom på tredjeplass både i OL 1908 i London og OL 1920 i Antwerpen. Julin deltok også i svømming under OL 1908 han kom på tredjeplass på 200 meter bryst bak Frederick Holman og William Robinson begge fra Storbritannia Maktbasen. Maktbasen er et analyseverktøy utviklet av Brennpunkt-redaksjonen i NRK. Basen gir oversikt over næringslivsnettverkene blant alle norske lokal- og rikspolitikere. Dataene kommer fra Vismas liste over foretak som er koblet med lister over politikere fra Kommuneforlaget. Referater fra saker og voteringer er koblet via tidspunkt for stemmegivingen, noe som har store muligheter for feilkilder. Dataene i basen blir ikke dynamisk oppdatert, men blir oppdatert minimum fire ganger i året. Basen ble lansert mandag 22. september 2008. Det finnes en tilsvarende liste over stortingspolitikerne som kalles Politikerbasen. Erik Bergqvist. Erik Gustaf Bergqvist (født 20. juni 1891, død 17. februar 1954) var en svensk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Bergqvist vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svensk vannpololaget som kom på andre plass i turneringen bak Storbritannia. I kampen om sølvmedaljene vant Sverige over Belgia med 4-2. Turneringen ble avviklet i Djurgårdsbrunnsviken i perioden 7. til 16. juli 1912. Han deltok også i svømmekonkurransen på 100 meter fri. Han var også med på det svenske vannpololaget som kom på tredje plass åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen. Sworn Vengeance (Severe Torture-album). "Sworn Vengeance" (utgitt 2005) er det fjerde studioalbumet til det nederlandske brutal death metal-bandet Severe Torture. Allround-VM på skøyter 1964, menn. Allround-VM på skøyter 1964, menn ble arrangert i Helsingfors, Finland 22 og 23. februar 1964. Knut Johannesen fra Norge ble verdensmester. Sammenlagt. Vest-Tyskland|| 44,10 (20) || 8.03,80 (16) || 2.16,60 (16) || 17.00,60 (13) || 189,043 Eksterne lenker. VM 1964 Opptakshaugene. Opptakshaugene er en brearm på sørøstsiden av Jostedalsbreen i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Breen har en topp på 1687 meter over havet, som er den 817. høyeste fjelltoppen i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. En annen topp øst for Opptakshaugene er også 1687 meter høy. Denne er også en av de 817. høyeste fjelltoppene i Norge. Denne har en litt lavere primærfaktor enn selve Opptakshaugene. Souss-Massa-Drâa. Souss-Massa-Drâa er en av Marokkos regioner. Den har 3 255 311 innbyggere (2007), og et areal på 70 880 km². Regionens administrative hovedstad er Agadir. Allround-VM på skøyter 1965, menn. Allround-VM på skøyter 1965, menn ble arrangert på Bislett stadion i Oslo, Norge 13 og 14. februar 1965. Per Ivar Moe fra Norge ble verdensmester. Kilder. VM 1965 Vilhelm Andersson. Vilhelm Cletus Andersson (født 11. mars 1891, død 21. september 1933) var en svensk svømmer og vannpolospiller som deltok flere olympiske leker; 1908 i London, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Andersson vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svensk vannpololaget som kom på andre plass i turneringen bak Storbritannia. I kampen om sølvmedaljene vant Sverige over Belgia med 4-2. Turneringen ble avviklet i Djurgårdsbrunnsviken i perioden 7. til 16. juli 1912. Han deltok også i svømmekonkurransen både i OL i London og Stockholm. Han var også med på det svenske vannpololaget som kom på tredje plass åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen og under 1924 i Paris med laget som kom på fjerde plass. Allround-VM på skøyter 1966, menn. Allround-VM på skøyter 1966, menn ble arrangert i Göteborg 19 og 20. februar 1966. Kees Verkerk fra Nederland ble verdensmester. Kilder. VM 1966 Max Gumpel. Max Leonard Gumpel (født 23. april 1890, død 3. august 1965) var en svensk svømmer og vannpolospiller som deltok flere olympiske leker; 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Gumpel vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det svensk vannpololaget som kom på andre plass i turneringen bak Storbritannia. I kampen om sølvmedaljene vant Sverige over Belgia med 4-2. Turneringen ble avviklet i Djurgårdsbrunnsviken i perioden 7. til 16. juli 1912. Han var også med på det svenske vannpololaget som kom på tredje plass åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen og under 1924 i Paris som kom på fjerde plass. Han deltok også i svømmekonkurransen under OL 1908 i London, Allround-VM på skøyter 1967, menn. Allround-VM på skøyter 1967, menn ble arrangert på Bislett stadion i Oslo, Norge 11 og 12. februar 1967. Kees Verkerk fra Nederland ble verdensmester. Kilder. VM 1967 Sworn Vengeance. Sworn Vengeance er et amerikansk hardcore punk-band, fra vestkysten i USA. Lisa Regnell. Lisa Teresia Regnell (født 3. februar 1887, død 5. november 1979) var en svensk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Regnell vant en olympisk sølvmedalje i stuping under OL 1912 i Stockholm. Hun kom på andre plass på 10 meter tårnstup for damer bak sin landsmann Greta Johansson. Det var første gangen kvinner fikk delta i en olympisk stupekonkurrane. Det var totalt fjorten deltakere fra tre nasjoner og konkurransen ble avviklet i perioden 10. til 13. juli 1912. Gustaf Blomgren. Gustaf Blomgren (født 24. desember 1887, død 25. juli 1956) var en svensk svømmer og stuper som deltok i de olympiske lekene 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Blomgren vant en olympisk bronsemedalje i stuping under OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass på 10 meter tårnstup bak sin landsmann Erik Adlerz og Albert Zürner fra Tyskland. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen kom han på fjerde plass i både 3 meter sviktstup og 10 merer tårnstup. Jeanne Carmen. Jeanne Laverne Carmen (født 4. august 1930, død 20. desember 2007) var en amerikansk skuespillerinne, modell og trick shot-golfer. Til tross for at hun aldri fikk det store gjennombruddet i Hollywood, har historier om angivelige nære forbindelser til andre kjente pensoner bidratt til å øke hennes kjendisstatus. Carmen døde 77 år gammel av lymfekreft. Barndom. Jeanne Laverne Carmen ble født 4. august 1930 i Paragould i Arkansas. Hun vokste opp på en bomullsfarm, der hun hjalp til med innhøstingen. Da hun var 13 år gammel rømte Carmen hjemmefra etter at hennes mor nektet henne å delta i finalen i en skjønnhetskonkurannse. Modell og golfkarriere. Carmen jobbet deretter som servitrise i St. Louis i Missouri, der hun møtte den italienske operasangeren Sandy Scott. Han ba henne om å kontakte ham dersom hun kom til New York. Hun fulgte rådet og fikk en jobb som danserinne i Broadway-teaterstykket "Burlesque", med Bert Lahr i hovedrollen. I 1948 begynte Carmen å jobbe som modell, og bilder av henne ble publisert i pinupmagasiner som "Carnival", "Dare", "Glance", "Pose" og "Titter". I 1949 var hun modell for golfklær for en butikk på Manhattan, som var eid av Jack Redmond. Da ble det ved en tilfeldighet oppdaget at Carmen hadde et talent for å gjøre golftriks. Hun reiste rundt og viste frem ferdighetene sine, som inkluderte å treffe et golfflagg, som var vel 140 meter unna, med stor presisjon. I tillegg slo hun ut golfballer fra munnen til frivillige publikummere. Senere møtte Carmen John Roselli, en kjent mafialeder, som foreslo at hun skulle flytte til Las Vegas. Hun fulgte rådet hans og hjalp han med å svindle penger fra turister ved å vedde mot dem at de ikke kunne slå henne i golf. Hollywood. I 1953 flyttet Carmen til Los Angeles der hun investerte i eiendom. Hun begynte også som skuespillerinne. På grunn av sitt mørke hår, grønne øyne og timeglassfigur fikk hun en rolle som den spanske skjønnheten Serelda i westernfilmen "Vestens banditter" (1956), med Neville Brand og Alan Hale jr. i hovedrollene som Butch Cassidy og Sundance Kid. Filmen ble senere spilt inn på nytt som "Butch Cassidy and the Sundance Kid". Året etter gav filmprodusenten og regissøren Howard W. Koch henne rollen som en indianerpike i westernfilmen "Krigstrommer". Lex Barker, som var kjent for å ha spilt Tarzan i flere filmer, hadde hovedrollen. Koch gav henne også en rolle i ungdomsfilmen "Utemmet ungdom" (1957), med Mamie van Doren i hovedrollen. Rockabilly-artisten Eddie Cochran, som også spilte i filmen, ble inspirert av Carmen til å spille inn en ny versjon av sangen «Jeannie, Jeannie, Jeannie» til henne. Carmen spilte rollen som Mary, Joe Bessers kjæreste, i Three Stooges-kortfilmen "A Merry Mix Up". Three Stooges spilte tre par med identiske trillinger. Da hun spilte femme fatale i film noir-filmen "Portlandbande avsløres" (1957), hadde Carmen bleket håret sitt platinablondt. I 1959 spilte hun en kvinne i nød i skrekkfilmen "The Monster of Piedras Blancas", som hadde en rekke likhetstrekk med "Creature from the Black Lagoon" fra 1954. Etter å ha spilt gjestroller i flere TV-serier, var Carmen med i skrekkfilmen "The Devil's Hand" i 1962. Filmen handlet om en mann som ble lurt inn i en satanistisk kult. Linda Christian og Robert Alda spilte hovedrollene, mens Carmen hadde rollen som en av kultmedlemmene. Carmen har hevdet å ha hatt forhold til Elvis Presley, Frank Sinatra, Clark Gable og Errol Flynn. Hun har også hevdet å være en nær venninne av Marilyn Monroe og tett knyttet til Kennedy-familien. Etter Monroes død i 1962 ble hun angivelig rådet av mafialederen John Roselli til å flytte fra Hollywood, ettersom Monroe hadde blitt myrdet av mafiaen. Carmen mente at livet hennes var i fare, farget håret sitt mørkere og flyttet til Scottsdale i Arizona. Hun fikk tre barn og levde et rolig liv utenfor rampelyset. Disse påstandene hennes ble også presentert i dokumentaren «Jeanne Carmen: Queen of the B-Movies» i TV-serien "E! True Hollywood Story". I 1976 ble Carmen ifølge henne selv kontaktet av John Roselli, som informerte henne om at hun var trygg, ettersom han hadde myrdet mafialederen Sam Giancana. Carmen bleket håret sitt platinablondt igjen og flyttet tilbake til California. I 2006 ble biografien "Jeanne Carmen: My wild, wild life as a New York pin-up queen, trick shot golfer and Hollywood actress", publisert. Forfatteren var Carmens sønn, Brandon James, som også skrev et filmmanus basert på boken. Christina Aguilera, Scarlett Johansson og Kate Bosworth ble vurdert til å spille hovedrollen i filmen. Privatliv. Carmen var gift to ganger, og ble mor til de tre barna Melinda Belli, Kellee Jade Campo og Brandon James. Carmen døde 20. desember 2007 i Irvine i California av lymfekreft. Allround-VM på skøyter 1988, menn. Allround-VM på skøyter 1988, menn ble arrangert på Kompleks stadion, Medeo i Alma Ata, Kasakhiske SSR i Sovjetunionen 5. og 6. mars 1988. Eric Flaim fra USA ble verdensmester. Funksjonærer. Blant funksjonærene stilte norske Svein Inge Strugstad som starter. Eksterne lenker. VM 1988 Maria Rosa Quario. Maria Rosa Quario (født 24. mai 1961 i Milano) er en tidligere italiensk alpinist. Maria Rosa Quario tilhørte i perioden fra 1979 til 1986 verdenseliten i storslalåm og slalåm. I løpet av karrieren vant hun fire renn i verdenscupen. Under OL 1980 i Lake Placid kom Quario på fjerde plass, etter å ha ligget på bronseplassen etter første omgang. Erika Hess skjøv imidlertid Quario ut av seierspallen med en margin på 0,03 sekunder. Noe lignende hendte under VM 1982 i Schladming. Da ledet hun etter første omgang, men måtte nøye til slutt ta til takke med femteplassen. Under OL 1984 i Sarajevo kom Quario på sjuende plass i slalåm. Hun la opp i 1986. VM i svømming 1994. VM i svømming 1994. De sjuende verdensmesterskapet i svømming ble arrangert i Roma i perioden 1. til 11. september. Totonakisk. Totonakisk er et språk som snakkes av rundt 230 000 mennesker i Mexico, hovedsakelig i delstatene Puebla og Veracruz. Sammen med tepehua utgjør totonakisk den totonakiske språkfamilien. Språket er en del av det mesoamerikanske språkområdet, og deler derfor flere trekk med andre mesoamerikanske språk. Totonakisk er agglutinerende og polysyntetisk. Verbet kommer vanligvis først i setningene. Språket har seks vokalfonemer og 17 konsonantfonemer. Et særtrekk med totonakisk er lydsymbolisme, som vil si at et ords betydning kan modifiseres ved å bytte ut en konsonant med en annen, for eksempel for å uttrykke intensitet eller størrelse. Summer Night City. «Summer Night City» er en poplåt skapt og fremført av den svenske musikkgruppa ABBA. Låten ble skrevet av Björn Ulvaeus og Benny Andersson. Historie. Innspillingen av «Summer Night City» ble påbegynt 30. mai 1978 og resultatet var tenkt å utgis på albumet "Voulez-Vous" i 1979. ABBAs nye innspillingsstudio, Polar Music Studio, var blitt innviet på Kungsholmen i Stockholm den 18. mai, men var ennå ikke klart til å tas i bruk, så innspillingen begynte i Metronome Studio. Under innspillingen ble låten prøvd i ulike arrangement og den hadde opprinnelig en 43-sekunder balladelignende intro, men denne ble tatt bort før låten ble sluppet. Til tross for flere ulike forsøk var gruppa fortsatt ikke fornøyde. Å mikse singelen tok minst ei uke, lengre enn noen annen ABBA-låt. ABBA besluttet å slippe «Summer Night City» som single den 6. september 1978 til tross for sin misnøye. Låten ble den andre av gruppas singler som ikke ble tatt med på noe musikkalbum (den første var «Fernando»). Singlen B-side var en potpurri med de amerikanske folkevisene "Pick a Bale of Cotton", "On Top of Old Smokey" og "Midnight Special" som gruppa hadde spilt inn allerede i 1975. Disse var de eneste låtene ABBA slapp som de ikke hadde skrevet selv. Til tross for ABBAs negative innstilling ble «Summer Night City» en stor hit og toppet listene i Irland, Finland og Sverige. Den var for øvrig gruppas siste single i Sverige. «Summer Night City» var gruppas første single siden «SOS» i 1975 som ikke nådde topp tre på den britiske singlelista. Den tidligere utgitte lengre versjonen med balladelignende intro ble til slutt sluppet på CD-boksen ABBA - Thank You For The Music i 1994. Under gruppas verdensturné i 1979 hadde de fremført låten med en lignende roligere intro spilt på Benny Anderssons synthesizer. Totonakiske språk. Totonakiske språk er en språkfamile som består av to språk, totonakisk og tepehua. Det mest utbredte av dem er totonakisk, som snakkes av rundt 230 000 mennesker, mens tepehua snakkes av om lag 10 000. Begge språka snakkes i det sentrale Mexico, hovedsakelig i delstatene Puebla, Veracruz og Hidalgo. De er også en del av det mesoamerikanske språkområdet. Ŭ. Ŭ (u med breve) er den 26. bokstaven i esperantos alfabet og har verdien /u̯/. I esperanto brukes dette tegnet vanligvis kun sammen med "a", "e" eller "o" i diftongene "aŭ", "eŭ" og "oŭ". Bokstaven brukes bare helt unntaksvis først i ord, og da hovedsakelig fremmedord som begynner med lyden /w/ (som ikke finnes på esperanto). Se også. U 02 Tepehua (språk). Tepehua er et totonakisk språk som snakkes av rundt 10 000 mennesker i de meksikanske delstatene Veracruz, Puebla og Hidalgo. Det er også en del av det mesoamerikanske språkområdet, og har flere fellestrekk med andre mesoamerikanske språk. Halvdollar. Halvdollar er en amerikansk mynt som tilsvarer halvparten av en dollar eller 50 cent. Mynten finnes i flere utgaver og utforminger, men er lite omsatt og aksepteres i svært få amerikanske myntautomater. Den siste pregede halvdollaren ble lansert i 1964 til minne om den forhenværende presidenten John F. Kennedy. Slaget ved Point Pleasant. Slaget ved Point Pleasant var det eneste virkelig store slaget under Lord Dunmores krig. Det ble kjempet den 10. oktober 1774, hovedsakelig mellom Virginias milits og to indianerstammer — shawneene og mingoene. Hendelsen fant sted nær dagens Point Pleasant langs elven Ohio, og begynte med at indianerne, ledet av shawneenes høvding Cornstalk, angrep Virginia-militsen som var anført av Andrew Lewis. Dette ble gjort i et forsøk på å stoppe Lewis' fremrykning inn i Ohio Country. Etter en lang og voldsom kamp, endte Cornstalk med retrett. Krigen endte med at virginianerne, sammen med en andre styrke ledet av Virginias britiske guvernør Lord Dunmore, marsjerte inn i Ohio Country og tvang Cornstalk til å skrive under på en traktat som avsluttet krigen. Tom André Jacobsen. Tom André Jacobsen (født 29. mars 1984) er en norsk ishockeyspiller. Han spiller løper eller forward for Lørenskog ishockey. Jacobsen studerte idrettsfag ved Bjerke videregående skole fra 2000 til 2003. Han spilte for Vålerenga hele karrieren, og debuterte i eliteserien som 19 åring i 2003. Han fikk ikke tilstrekkelig med spilletid, og søkte nye utfordringer før 2008-2009-sesongen, og skiftet klubb til Lørenskog ishockey. Se også. Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole Thorsten Dulsrud. Thorsten Dulsrud (født 27. februar 1954 i Sander i Sør-Odal) er en norsk trommeslager og skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle som "Guttorm Grevling" i TV-serien Pelle Parafin og automatspøkelsene med Tramteateret, som gikk på NRK i 1981. Han deltok også på andre av Tramteateret utgivelser mellom 1978 og 1984. På 1970-tallet var han med i folkrock-gruppa Strengegjengen og deres sideprosjekt "Kåre Draytons", som ga ut Grand Prix-parodien «Vær så snill og ring». Han spilte også trommer på singlen «Alive, alive», med Birgitte Grimstad og Geirr Lystrup, og har siden bidratt på utgivelser av blant andre Steinar Albrigtsen. Johnny Fjeldstad. Johnny Fjeldstad (født 27. november 1983) er en norsk ishockeyspiller. Han spiller løper eller forward fra 2011/12-sesongen for Vålerenga. Fjeldstad studerte idrettsfag ved Bjerke videregående skole fra 1999 til 2002, hvorpå han gikk fra ungdomsklubben Vålerenga, til Manglerud Star. Etter to sesonger der, flyttet han til Lillehammer, men kom tilbake til Oslo og Manglerud året etter. I 2006 gikk han til Lørenskog Ishockeyklubb, og ble med klubben opp i eliteserien i 2008. Fra sesongen 2011/12 vendte han tilbake til moderklubben Vålerenga. Se også. Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole Ambassadør (sanggruppe). Ambassadør er en norsk kristen sanggruppe som ble startet høsten 1978 av Rune Dahl og Marie Sinclair (senere: Marie Dahl). Idéen kom etter at de i ett par års tid hadde reist rundt som sangevangelister. De hadde base i baptistmenigheten på Oppdal, der Åge Åleskjær virket. Ambassadør har spilt en betydelig rolle i norske menigheter, som foregangsgruppe innen sjangeren lovsang. Tekstene er ofte på norsk, og mange av tekstene og melodiene er selvskrevet. Ambassadør fikk etterhvert mange oppdrag, særlig i årene fra tidlig på 1980-tallet, i møtesammenhenger men også mye til skolekonserter på ungdomsskolene. De ble kjent som lovsangsgruppe og mye brukt i ulike menigheter og kirkesamfunn. De fikk ikke være med på Norsktoppen fordi de sang sanger med kristne tekster I perioden 1981 til 1987 var sanggruppen et fulltids engasjement for medlemmene. De besøkte utlandet ved flere anledninger, blant annet Polen, Tyskland og USA. Medlemmene var Rune Dahl, Marie Sinclair, Arnt-Owe Ishoel, Ingfrid Rogstad og Kristin Jensen. På slutten av 1980-tallet ble sammesettningen i gruppen endret, men Rune Dahl og Marie Sinclair har vært med hele tiden. Kysylkum. Mesteparten av området er dekket av sanddyner. Lokalbefolkningen bruker de enorme områdene i Kysylkum som beiteområder for husdyr. Kysylkum (usbekisk: "Qizilqum", kasakhisk: Қызылқұм – "Qyzylqum", oversatt: «Rød sand»), er en ørken i Sentral-Asia. Den ligger i Turansenkningen, mellom elvene Amu Darja og Syr Darja, og er delt mellom Kasakhstan og Usbekistan, og med en liten del i Turkmenistan. Den dekker et område på 298 000 km², og er med det verdens 11. største ørken. Geografi. Området består i all hovedsak av en vidstrakt slette opp til 300 moh, med flere senkninger og høyland innimellom. Mesteparten av området er en sandørken dekket av sanddyner. I nordvest er store områder med "takir", som er harde leirsletter dannet av sesongsmessig regn som fordamper og danner en skorpe. Det finnes også enkelte oaser. Det er jordbruksbosetninger langs elvene og i oasene. Kysylkum har en årsnedbør på 70–125 mm og en middeltemperatur på rundt 16 °C. Flora og fauna. Plantelivet i ørkenen er preget av det tørre klimaet, og omfatter blant annet forskjellige vekster i amarantfamilien, foruten gress og hardføre busker. Det har de siste skjedd en endring i plantelivet i Kysulkum, i likhet med i den nærliggende ørkenen Karakum, noe som antas å ha sin årsak i et redusert beitepress, saltstormer fra den inntørkede Aralsjøen og endringer i nedbørsmønster forårsaket av den reduserte overflaten av Aralsjøen. Dyrelivet i ørkenen omfatter blant annet den sjeldne saigaantilopen ("Saiga tatarica") og ørkenvaranen "Varanus griseus" som kan bli opptil 1,6 meter lang. Det finnes også baktriahjort, villsvin, przewalskihest og asiatisk villesel. Av fugler finnes fasaner, stortrappe og kongeørn. Det er opprettet to store verneområder i Kysylkum; Kysylkum naturreservat på 101 000 km², opprettet i 1971 i Bukhara-provinsen, og Djeyran naturreservat på 51 450 km², beliggende rundt 40 km sør for Bukhara. Økonomi. Lokalbefolkningen bruker de enorme områdene i Kysylkum som beiteområder for husdyr, for det meste sauer, baktriakameler og dromedarer. I Kysylkum finnes betydelige forekomster av gull, uran, kobber, aluminium og sølv, foruten naturgass og olje. Utbyggingen av det mest kjente gullfeltet ved Muruntau begynte tidlig på 1970-tallet. De viktigste sentrene for gruve- og smelteindustrien i regionen er Navoi, Zarafshan og Uchkuduk. Gassindustrien er sentrert rundt Gazli og Mubarek. Åke kansler. Åke kansler var prost og kansler i det kongelige kapell Mariakirka i Oslo, og en sentral rådgiver for hertug Håkon Magnusson (fra 1299 kong Håkon V). Sammen med Håkon Magnusson skapte Åke en ny og fastere kanselladministration i tilknytning til Mariakirka, og la dermed grunnlag for at rikskanslerembet skulle tillegges prosten ved Mariakirka. Det var imidlertid ikke Åke selv som tiltrådte som rikskansler 31. august 1314, da Håkon V ga prosten i Mariakirka rikets segl til evig tid: det var herr Ivar Olavsson. Åke. Navnet har i noen tilfeller også blitt mistolket til å være relatert til svenske "åka", «kjøre». "Åke" har norsk, svensk og finsk navnedag 8. mai. "Åge" er en norsk og dansk form av navnet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Eliud Kipchoge. Eliud Kipchoge,(født 5. november 1984 i Kapsisiywa, nær Kapsabet i Kenya), er en kenyansk friidrettsutøver (langdistanseløper). Kipchoges første mesterskap var VM 2003 i Paris der han vant 5000 meter foran storfavoritten Hicham El Guerrouj. El Guerrouj fikk imidlertid revansje under OL 2004 i Athen der han vant løpet mens Kipchoge sluttet på tredje plass. Kipchoge kom utenfor prispallen ved VM 2005 i Helsingfors der han ble nummer fire. I 2006 ble Kipchoge tredjemann på 3 000 meter under innendørs VM i Moskva. Ved VM 2007 kom Kipchoge på sølvplass etter Bernard Lagat og han tok også sølv under OL i 2008 etter Kenenisa Bekele. Kobbefjorden (Svalbard). Kobbefjorden er en fjord på nordvesthjørnet av Spitsbergen på Svalbard, på vestsida av Danskøya. Fjorden er rundt 3,5 km lang og 1,5-2 km bred. I fjorden ligger "Postholmen", hvor hvalfangstskip gikk innom og la igjen og hentet post. Kobbefjorden (Hammerfest). Kobbefjorden (nordsamisk: "Gohppalvuotna") er en fjord på Sørøya i Hammerfest kommune i Finnmark. Den er 5 km lang, og har innløp fra Sørøysundet mellom Ramnes og Kobbefjordneset, like ved kommunegrensa mot Hasvik. Derfra går den nordover til Sørbotnen innerst i fjorden. Det dypeste punktet er 107 meter og ligger omtrent midt i fjorden. Kobbefjorden har ingen bosetning. Jean Louis. Jean Louis Berthauldt (født 5. oktober 1907, død 20. april 1997) var en fransk Oscar-vinnende kostymedesigner i Hollywood. Biografi. Jean Louis Berthauldt ble født 5. oktober 1907 i Paris. I 1936 immigrerte han til USA der han ble sjefsdesigner for Hattie Carnegies motehus. Han designet klær for blant annet Wallis Simpson, Merle Oberon og Irene Dunne. Gjennom Dunne ble han introdusert for Joan Cohn, konen til Columbia Pictures-sjefen Harry Cohn. Dette førte til at han ble sjefsdesigner for Columbia Pictures i 1944, en stilling han hadde frem til 1960. Etter å ha jobbet for Universal Pictures på begynnelsen av 1960-tallet, sluttet Jean Louis som fulltidsdesigner for filmindustrien. Han jobbet likevel som frilanser i filmer, men viet mesteparten av tiden til butikken sin i Beverly Hills, der han hadde klienter som Nancy Reagan. I 1988 pensjonerte han seg og flyttet til Palm Springs i California. Blant hans mest kjente design er Rita Hayworths svarte stroppeløse kjole som hun brukte i "Gilda" i 1946, Marlene Dietrichs perlebelagte scenekostyme for hennes kabaret-verdensturneer og Marilyn Monroes lyse og glitrende kjole som hun brukte da hun sang «Happy Birthday, Mr. President», på bursdagsfesten til president John F. Kennedy i 1962. Jean Louis ble nominert til Oscar for beste kostymedesign 14 ganger, men vant prisen bare én gang, i 1957 for "Den gyldne Cadillac". Hans første kone Maggy Berthault døde i 1987. I 1993 giftet han seg med Loretta Young, som han tidligere hadde designet klær for i TV-serien "The Loretta Young Show". Ekteskapet varte frem til hans død. Jean Louis døde 20. april 1997 i Palm Springs i California. Ryggefjorden (Vesterålen). Ryggefjorden er en fjord på nordsida av Langøya i Bø i Vesterålen og Øksnes kommuner i Nordland. Den ytre delen av fjorden ligger på østsida av Nærøya i Øksnes og strekker seg 7 km sørvestover til Sør-Rygge i Bø i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Lysvågneset på Nærøya i vest og Revneset i øst. Hamnfjorden ligger nordøst for Ryggefjorden. På vestsida av Nærøya går Møklandsfjorden sørover og møter Ryggefjorden på sørsida av Nærøya. Herfra går Ryggefjorden sørover på Langøya og passerer Kråkberget på vestsida. I botn av fjorden ligger bygdene Sør-Rygge og Sommarland. Området på sørsiden av fjorden med gårdene Kråkberget, Sommarland, Sør-Rygge og Nord-Rygge var tidligere en del av Øksnes kommune, men ble overført til Bø 1. januar 1964. Eidfjorden. a>, den innerste delen av Eidfjorden og Hardangerfjorden, ligger nedenfor Eidfjorden er den innerste delen av Hardangerfjorden, og strekker seg 28 kilometer østover fra enden av Utnefjorden og starten på Sørfjorden. Eidfjorden ligger i kommunene Ullensvang, Ulvik og Eidfjord i Hordaland. Den innerste delen av fjorden heter Simadalsfjorden. På sørsida av fjorden ligger bygdene Ringøy og Bjotveit. På andre sida av fjorden ligger Djønno. Litt lenger inn i fjorden på nordsida ligger Vangsbygdi og rett øst for dette ligger Bruravik. Fra Bruravik går det ferge over til Brimnes på sørsida. Dette fergesambandet er en del av veien mellom Bergen og Oslo over Hardangervidda. Ved Bruravik går Osafjorden nordøstover. Den ytterste delen av Osafjorden blir også kalt Bagnsfjorden. Videre innover gjør Eidfjorden en stor sving, først nordover og så sørover og inn til tettstedet Eidfjord. Fra Eidfjord går Simadalsfjorden, som er de siste 4 km av Hardangerfjorden. Rita Tori. Marguerite Thoresen (født 1908 i Shanghai, død August 1967 i Oslo), mest kjent under artistnavnet Rita Tori, var en norsk danser og koreograf, ansett som landets ledende i tiden før den andre verdenskrig. Thoresen var oppvokst i Shanghai der faren Olaf Thoresen (1870-1937) drev A/S Det Oversøiske Compagnie (stiftet 1899, konkurs 1921), i Kina under navnet "Ku Ti Sang". Hun studerte ballett fra femårs alder, også i London og Paris, blant Hun debuterte ved operaen i Monte Carlo (1930) i en oppsetning av Michel Fokine, hans egen «Les Sylphides». ble hun med i René Blum's Theatre du Ballets Russes de Monte Carlo, en av to avdelinger som videreførte ensemblet etter Sergei Diaghilevs bortgang. Hun kom til Oslo og startet sin egen "Rita Toris ballettskole" (1936), landets første i sin sjanger med søstrene Alice Mürer Siem og Henny Mürer som elever fra første dag, flere av landets ledende dansere ble her utdannet. Første oppsetning var Michael Fokines «Les Sylphides» (1940). Mot slutten av den andre verdenskrig satt hun fengslet på Grini. Etter frigjøringen fortsatte hun danseskolen, samt koreograferte blant andre Nationaltheatrets oppsetning av Holbergs «Mascarade» og «Reisen til Julestjernen», ved Chat Noir og Det Norske Teater. Til Norsk Operaselskap's første oppsetning (september 1950), hadde Tori koreografert George Gershwin sin Porgy and Bess (med Eva Haalke og finske Heikki Ensio) og Måneskinnssonaten (med Mette Møller). Fra 1953 koreograferte Tori oppsetninger for Den Norske Ballett, en videreføring av Ny Norsk Ballett under ledelse av Gerd Kjølaas. Etter at den modernistiske Louise Brown meldte overgang til London, fant Tori å kunne bidra. Den første oppsetning var da også nevnte «Les Sylphides», og oppdragene fortsatte så lenge de var klassiske (som "Pas Gracieux," av Georges Bizet), også etter den siste oppsetningen i Mars 1958, da den skulle bli en del av Den Norske Opera & Ballett. Selv satte hun med sine egne elever, opp en full tre-akters "Coppelia" på Det Nye Teater i April 1959 med gjestende Anne Borg som Svanhilda, Rolf Daleng som Frants og Rolf Sand som Coppelius. I 1987 sendte NRK programmet "Rita Tori, en pioner i norsk ballett". Qiao Guanhua. Qiao Guanhua (kinesisk: 乔冠华, pinyin: "Qiáo Guānhuá", født 28. mars 1913 i Yancheng i provinsen Jiangsu i Kina, død 22. september 1983) var en kinesisk diplomat og politiker. Han var Folkerepublikken Kinas utenriksminister fra 1976 til 1978. Han er også kjent under navnet "Yu Huai". Han studerte ved Tsinghuauniversitetet i Beijing, og ble medlem av Det kinesiske kommunistparti i 1939. Eidsfjorden (Åfjord). Eidsfjorden er en del av Skråfjorden i Åfjord kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden er 4 km lang, og går fra Grimstadøya nordøstover til det smale sundet Straumen. Videre innover fortsetter Skråfjorden under navnet Grytfjorden. Fjorden er oppkalt etter Dragseidet på sørsida av fjorden. Eidet er rundt 300 meter bredt og fører over Dragseidvågen i Åfjorden, som går parallelt med Skråfjorden. Fv50 går langs sørøstsida av fjorden. Gerd Kjølaas. Gerd Kjølaas (født 22. mai 1909 i Trondheim, død 3. februar 2000) var en norsk ballettdanser, koreograf og pedagog, kjent som pådriver for fridans og av Gunnar Brunvoll benevnt "den norske ballett's mor". Hun var utdannet i Kristiania under Inga Jacobi, i Dresden under Gret Palucca, og ved Royal Academy of Dancing i London, der hun etterhvert studerte hos Kurt Jooss, hvis ensemble "Ballet Jooss" hun turnerte med verden over (1946–47). I Norge debuterte hun i hjembyen som danser og koreograf (1931) og drev egen frilans skole (1931–36). Med Louise Browne startet hun den kortlivede Ny Norsk Ballett som laget over femti fremstillinger (1948–54). Rita Tori, ble denne videreført som Den Norske Ballett (1954–57). Hennes koreografier ble laget for blant annet Nationaltheatret, Folketeatret og Det Norske Teater Eidsfjorden (Askvoll). Eidsfjorden er en fjordarm av Stongfjorden i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane. Den går i sørlig retning, og er rundt 3,5 km lang. Fjorden begynner mellom Holmen i vest og Korsneset i øst. I fjordbotnen ligger gården Nordeidet. Herfra er det bare 500 meter over eidet til Kylleren, en liten poll på nordsida av Dalsfjorden. Fjordsidene er bratte og går opp til 400 moh på vestsiden og over 600 meter i øst. Riksvei 609 går langs østsida av fjorden. Eidsfjorden (Sogndal). Eidsfjorden er en arm av Sogndalsfjorden, på nordsida av Sognefjorden i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane. Den strekker seg 3 km rett østover, og har innløp mellom Kjørnes i nord og Djupeviki i sør. Innerst i fjorden ligger bygda Eide, som fjorden er oppkalt etter. Riksvei 5 går langs nordsida av fjorden. På sørsida går Fv214. Eidsfjorden (Vaksdal). Eidsfjorden er en fjordarm av Indre Osterfjorden i Vaksdal kommune i Hordaland. Den strekker seg 4,5 km nordøstover til Eidslandet, nordøst for Osterøy. Fjorden har innløp mellom Bylganeset i vest og Hesjedalsfossen i øst. Det er ingen andre bosetninger langs fjorden enn Eidslandet innerst i fjordbunnen. Riksvei 569 går langs hele østsida av fjorden. Eidsfjorden (Farsund). Eidsfjorden er en fjordarm på sørsida av Listafjorden i Farsund kommune i Vest-Agder. Fjorden ligger på nordsida av Lista. Den er 4 km lang og har innløp ved Elleholman, mellom Vikholmen i sør og Filleholmen i nord. Herfra går den rett østover. Den innerste 1,5 km lange delen av fjorden er langt smalare enn resten og blir kalt Indre Pollen. På sørsida av fjorden ligger bygda Elle. Langs fjorden ligger ellers flere gårder: På nordsida gardsområdet Skagen, som nå er fraflyttet. Her var mye fiskeaktivitet i gamle dager. Innerst i fjorden Duvoll og Kjørvika, og utover på sørsida ligger Knustad og Sigersvoll. Fv652 går langs sørsiden av Indre Pollen. Nord for innløpet ligger Fedafjorden og Strandsfjorden. Fra Duvoll i fjordbotnen går Listeidet over til fjorden Framvaren på østsida. Det er båttrekk over eidet om sommeren. Hans Luber. Hans Luber (født 15. oktober 1893. død 15. oktober 1940) var en tysk stuper som deltok i de olympiske lekene i Stockholm i 1912. Luber vant en olympisk sølvmedalje i stuping under OL 1912 i Stockholm. Han kom på andre plass i konkurransen i sviktstup bak sin landsmenn Paul Günther. Det var totalt atten deltakere fra sju nasjoner som deltok i konkurransen som ble avholdt 8. – 9. juli 1912. Luber deltok også i de andre to stupøvelsene i tårnstup, men han klarte ikke å kvalifisere seg til finalerundene. Kurt Behrens. Kurt Behrens (født 26. november 1884 i Magdeburg, død 5. februar 1928) var en tysk stuper som deltok i de olympiske lekene i London i 1908 og Stockholm i 1912. Behrens vant en olympisk sølvmedalje i stuping under OL 1908 i London. Han kom på andre plass i konkurransen i sviktstup bak sin landsmenn Albert Zürner. Fire år senere, under 1912 kom han på tredje plass bak sine landsmenn Paul Günther og Hans Luber. Det var totalt atten deltakere fra sju nasjoner som deltok i konkurransen som ble avholdt 8. – 9. juli 1912. Behrens deltok også i de andre to stupøvelsene i tårnstup men han klarte ikke å kvalifisere seg til finalerundene. Frydenbergbakken (Oslo). Frydenbergbakken (1–25, 10–32) er en sidevei til Frydenbergveien på Frydenberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Det er gangforbindelse videre til Hasleveien. Veien har navn etter gården Frydenberg, tidligere Søndre Hasle, med hovedhus på Frydenbergveien 37. Veien går i hovedsak parallelt med Gjøvikbanen med rekkehus på begge sider. Den eldre hagebyen Hasleby fra 1912 (adresser til Hasleveien og Fjordgløttveien, arkitekter Christian Morgenstierne og Arne Eide) er her utvida med nyere boliger (ferdig 1987, arkitekter HRTB, landskapsarkitekt Per Gustavsson). Prosjektet var i 2006 et av tre nominerte til Oslo kommunes pris for god byarkitektur. Izzat. "Izzat" (2005) er en norsk action- og kriminalfilm regissert av Ulrik Imtiaz Rolfsen. Tittelen betyr «ære» på hindustani, opprinnelig "izzah" på arabisk. Handling. Vennene Wasim, Riaz og Munawar vokser opp i Oslo på 1980-tallet. De blir rekruttert til den pakistanske gjengen East Side Crew, ledet av brødrene Saddiq og Khalim. På 1990-tallet kjemper gjengen om kontrollen på heroinmarkedet i Oslo. Hovedmotstanderen er «Kula», en tidligere samarbeidspartner. Wasim slites etter hvert mellom familie, venner og kriminelle kollegaer; han havner i en konflikt om ære og lojalitet, og kjemper mot nådeløse motstandere med tragiske konsekvenser. Produksjon. Izzat (2005) er regissør Ulrik Imtiaz Rolfsens spillefilmdebut. Han har tidligere regissert reklamefilmer og musikkvideoer, og senere filmene Varg Veum – Bitre blomster (2007) og Den siste revejakta (2008). Manus er skrevet av Rolfsen og Leon Bashir. Bashir har også en mindre rolle i filmen. Filmen er produsert av John M. Jacobsen og S. Skuespillerne i filmen er i all hovedsak norsk-pakistanere. Deler av dialogen er på panjabi med norske undertekster. Hovedrolleinnehaver Emil Marwa (Wasim) er vokst opp i London og snakker norsk, men med britisk aksent. Filmens regissør og produsent besluttet derfor å dubbe deler av Marwas replikker, inkludert fortellestemmen. Stemmen tilhører komikeren Zahid Ali, som er oppført som «kreativ konsulent» i filmens rulletekst. Andre deler av filmen er også dubbet. Mottagelse. Filmen fikk jevnt over gode anmeldelser i pressen, med 5 på terningen i VG og Dagbladet. Den ble også nominert i flere kategorier ved Amandaprisen 2006, blant annet til beste norske kinofilm og beste mannlige skuespiller. Jan Sælid vant Kanonprisen for beste birolle som gangsteren «Kula» under Kosmorama, Trondheim internasjonale filmfestival, i 2006. John Jansson. Karl Johan Erik «John» Jansson (født 18. juli 1892, død 10. oktober 1943) var en svensk stuper som deltok i flere olympiske leker, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Jansson vant en olympisk sølvmedalje i tårnstup under 1924 i Paris. Det var 25 stupere fra 10 nasjoner som deltok i konkurransen i høye stup som ble avviklet 14. og 15. juli 1924. Under OL 1912 i Stockholm kom han på tredje plass i tårnstup 5 og 10 meter bak sine landsmenn Erik Adlerz og Hjalmar Johansson. Han kom på sjuende plass på 3 meter sviktstup. Fire år senere, under OL 1920 i Antwerpen kom han på tredje plass i tårnstup og sjette i sviktstup. Isabelle White. Isabelle Mary «Belle» White (født 1. september 1894 i London, død 7. juli 1972 i St. Austell) var en britisk stupere som deltok i flere olympiske leker, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. White vant en olympisk bronsemedalje i stuping under OL 1912 i Stockholm. Hun kom på tredje plass i tårnstup bak de svenske Greta Johansson og Lisa Regnell. Det var første gangen kvinner fikk delta i en olympisk stupekonkurranse. Det var totalt fjorten deltakere fra tre nasjoner og konkurransen ble avviklet i perioden 10. til 13. juli 1912. Single transferable vote. Single transferable vote (STV), eller overførbare stemmer, er en valgordning som brukes ved alle valg i Republikken Irland og i Malta, for senatsvalg i Australia, for valg til delstatsforsamlinga i Tasmania, for kommunevalg, regionale valg og valg til Europaparlamentet i Nord-Irland, for kommunevalg i Skottland, samt i enkelte kommuner i New Zealand. STV gir velgeren muligheten til å rangordne kandidater i preferanseordning og velge kandidater fra ulike partier eller uten partitilknytning. Fougners vei (Oslo). Fougners vei (2a–22) er en vei på nedre Frydenberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Grenseveien og løper langs Gjøvikbanen på vestsida fram til Hekkveien. Det er så gangvei videre til Hasleveien. Bebyggelsen består i hovedsak av villaer/tomannsboliger (hvor nr 4 eksempelvis er fra 1916), men det er blokker i begge ender (nr 2 fra 1978, nr 16 fra 1997). Oslo bystyre vedtok våren 2011 ei reguleringsendring som sikra fortsatt småhusbebyggelse langs delere av veien, fra nr 4 til og med nr 14. Bygningene på eiendommene Fougners vei 10b og Nordliveien 3 blei i tillegg regulert til spesialområde bevaring. Veien har navn etter major og ordfører i Aker Otto Anton Fougner, som blant annet eide Hasle gård rundt 1890. Albert Bogen. Albert Bogen (født 8. april 1882, død 14. juli 1961) var en østerriksk fekter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Bogen vant en olympisk sølvmedalje i fekting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn. Det var elleve lag som deltok og i finalerunden som besto av fire lag vant Østerrike to kamper og tapte en, mot gullmedaljevinnerne Ungarn. Deltakerne på det østerrikske sabellaget var Albert Bogen, Rudolf Cvetko, Friedrich Golling, Otto Herschmann, Andreas Suttner, Reinhold Trampler og Richard Verderber. Kentucky County. Kentucky County var et fylke som ble dannet i Virginia i 1776. Fire år senere ble det delt opp i de tre fylkene Fayette, Jefferson og Lincoln som befinner seg i det som er dagens Kentucky. Rudolf Cvetko. Rudolf Cvetko (født 17. november 1880, død 15. desember 1977) var en østerriksk fekter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Cvetko vant en olympisk sølvmedalje i fekting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn. Det var elleve lag som deltok og i finalerunden som besto av fire lag vant Østerrike to kamper og tapte en, mot gullmedaljevinnerne Ungarn. Deltakerne på det østerrikske sabellaget var Albert Bogen, Rudolf Cvetko, Friedrich Golling, Otto Herschmann, Andreas Suttner, Reinhold Trampler og Richard Verderber. I den individuelle konkurransen i florett ble Cvetko utslått i første runden. Friedrich Golling. Friedrich Golling (født 11. november 1883, død 11. oktober 1974) var en østerriksk fekter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Golling vant en olympisk sølvmedalje i fekting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn. Det var elleve lag som deltok og i finalerunden som besto av fire lag vant Østerrike to kamper og tapte en, mot gullmedaljevinnerne Ungarn. Deltakerne på det østerrikske sabellaget var Albert Bogen, Rudolf Cvetko, Friedrich Golling, Otto Herschmann, Andreas Suttner, Reinhold Trampler og Richard Verderber. I den individuelle konkurransen i florett ble Golling utslått i kvartfinale og i sabel i første omgang. Slaget ved Fallen Timbers. Slaget ved Fallen Timbers (20. august 1794) var det siste slaget i den nordvestlige indianerkrigen, som var en kamp mellom indianere og USA om kontrollen over Nordvestterritoriet. Striden endte med klar seier til USA, og markerte slutten på de store urolighetene i området frem til «Tecumsehs krig» og Slaget ved Tippecanoe i 1811. Andreas Suttner. Andreas Suttner (født 25. september 1876, død 5. juli 1953) var en østerriksk fekter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Suttner vant en olympisk sølvmedalje i fekting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn. Det var elleve lag som deltok og i finalerunden som besto av fire lag vant Østerrike to kamper og tapte en, mot gullmedaljevinnerne Ungarn. Deltakerne på det østerrikske sabellaget var Albert Bogen, Rudolf Cvetko, Friedrich Golling, Otto Herschmann, Andreas Suttner, Reinhold Trampler og Richard Verderber. I den individuelle konkurransen i florett ble Suttner utslått i første runden. Reinhold Trampler. Reinhold Trampler (født 26. juli 1877, død 21. desember 1964) var en østerriksk fekter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Trampler vant en olympisk sølvmedalje i fekting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn. Det var elleve lag som deltok og i finalerunden som besto av fire lag vant Østerrike to kamper og tapte en, mot gullmedaljevinnerne Ungarn. Deltakerne på det østerrikske sabellaget var Albert Bogen, Rudolf Cvetko, Friedrich Golling, Otto Herschmann, Andreas Suttner, Reinhold Trampler og Richard Verderber. I den individuelle konkurransen i florett ble Trampler utslått i første runden. Richard Verderber. Richard Verderber (født 21. januar 1884, død 8. september 1955) var en østerriksk fekter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Verderber vant en olympisk sølvmedalje i fekting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn. Det var elleve lag som deltok og i finalerunden som besto av fire lag vant Østerrike to kamper og tapte en, mot gullmedaljevinnerne Ungarn. Deltakerne på det østerrikske sabellaget var Albert Bogen, Rudolf Cvetko, Friedrich Golling, Otto Herschmann, Andreas Suttner, Reinhold Trampler og Richard Verderber. I den individuelle konkurransen i florett kom Verderber på tredje plass bak italienerne Nedo Nadi og Pietro Speciale. Otto Herschmann. Otto Herschmann (født 4. januar 1877 i Wien, død 14. juni 1942) var en østerriksk svømmer og fekter som deltok i de olympiske leker 1896 i Athen og 1912 i Stockholm. Herschmann vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1896 i Athen. Han kom på andre plass bak Alfréd Hajós fra Ungarn på 100 meter fri. Seksten år senere under OL 1912 i Stockholm vant Herschmann en olympisk sølvmedalje i fekting. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sabel bak Ungarn. Det var elleve lag som deltok og i finalerunden som besto av fire lag vant Østerrike to kamper og tapte en, mot gullmedaljevinnerne Ungarn. Deltakerne på det østerrikske sabellaget var Albert Bogen, Rudolf Cvetko, Friedrich Golling, Otto Herschmann, Andreas Suttner, Reinhold Trampler og Richard Verderber. Herschmann var jøde og han ble arrestert i Wien av nazistene og ble 14. januar 1942 deportert til Sobibor tilintetgjørelsesleir. Han døde året etter i en transittleir i det tysk-okkuperte Polen. Lord Dunmores krig. Lord Dunmores krig (eller bare Dunmores krig) var en krig fra 1773 til 1774 mellom Virginia og to indianerstammer; shawneene og mingoene. Konflikten kom som et resultat av økende vold mellom britiske nybyggere og indianere; britene hadde traktatfestet rett til å utforske områder sør for elven Ohio (dagens Virginia og Kentucky), mens indianerne hadde skrevet under en traktat som sikret dem retten til å jakte i samme områdene. Etter gjentakende indianerangrep på de britiske nybyggerne, ble det erklært krig anført av britenes guvernør i Virginia, Lord Dunmore, som samlet sammen en frivillig militærstyrke til å delta i stridighetene. Det ble kunngjort at man ønsket «å døyve de fiendtlige indianske krigerne», og krigen endte like etter Virginias seier i Slaget ved Point Pleasant den 10. oktober 1774. I kjølvannet av krigen mistet indianerne retten til å jakte i området, og anerkjente elven Ohio som grensen mellom indianerland og de britiske bosetningene. Valget i Hackney til Londons skolestyre i 1888. Valget i Hackney til Londons skolestyre i 1888, var et valg som ble avholdt i valgkretsen Hackney den 26. november 1888. 8 kandidater stilte til valg. Valgkretsen sendte 5 representanter til Londons skolestyre, som ble konstituert den 17. januar 1889. Albion (Michigan). Albion er en by i Calhoun County i den amerikanske delstaten Michigan. Folketallet var 9 144 ved siste folketelling i 2000, og byen er en del av byområet Battle Creek. Albion er hjem til Albion College. Byens vennskapsby er Noisy-le-Roi i Frankrike. Medaljen for redningsdåd til sjøs. Medaljen for redningsdåd til sjøs er en norsk utmerkelse som ble innstiftet ved kongelig resolusjon 25. august 1978. Den rangerer som nummer 14. i rekken av offisielle norske ordener og medaljer. Tildeling. Medaljen for redningsdåd til sjøs tildeles av det departement som har ansvar for skipsfarten, Nærings- og handelsdepartementet, etter innstilling fra Sjøfartsdirektoratet. Den tildeles offentlige og private enheter som har utvist mot, snarrådighet og dyktighet ved redning av menneskeliv til sjøs, kan det tildeles en plakett i bronse. Denne har Norges riksvåpen, innskriften «KONGERIKET NORGE» og et motiv som symboliserer redningsdåd til sjøs. Plakett. I april 2002 ble "Plaketten for redningsdåd til sjøs" tildelt besetningen på MS «Tampa» som belønning for at redningen av over 400 mennesker i havsnød. Plaketten utdeles til enkeltpersoner som har «utvist mot, snarrådighet og dyktighet ved redning av menneskeliv til sjøs eller annen likeartet dåd i forbindelse med ulykker til sjøs, havari, fall over bord o.l.». Den ble Utforming. "Medaljen for redningsdåd til sjøs" er utformet i sølv. På advers viser den Norges riksvåpen omgitt av innskriften «KONGERIKET NORGE». På revers står «FOR REDNINGSDÅD TIL SJØS» i en eikekrans. Medaljen bæres i et bånd som er høyrødt med en hvitkantet blå stripe i midten, som i Norges flagg. Presidentvalget i USA 1944. Presidentvalget i USA 1944 var det 40. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 7. november 1944, og gjenvalgte Franklin D. Roosevelt som president, og valgte Harry S. Truman som visepresident, for perioden 1945–1949. Roosevelt døde imidlertid i april 1945, og Truman ble ny president. Guvernør Thomas E. Dewey fra New York var deres republikanske motstander, men tapte i et valgskred hvor Roosevelt på ny fikk majoriteten av alle avlagte stemmer. Demokratenes eneste kandidat var Roosevelt, og det var ingen reell opposisjon mot ham innad i partiet. Primærvalgene hos Republikanerne ble vunnet av Douglas McArthur, med Earl Warren på andreplass. Wendell Willkie var lenge favoritt til å vinne Republikanernes nominasjon ved landsmøtet i Chicago, men da han tapte primærvalget i Wisconsin tapte han terreng til fordel for andre kandidater som McArthur, Warren og Dewey, hvor sistnevnte til slutt vant nominasjonen. Beverly Hills (Michigan). Beverly Hills er en landsby i den amerikanske delstaten Michigan. Byen ligger i Southfield Township i Oakland County, og er en forstad til Detroit. Ved folketellingen i 2000 var byens innbyggertall 10 437. Sofus Madsen. Sofus Madsen født 1881 i Kristiania, død 1977 i Bergen var en billedhugger som har satt preg på bybildet i Bergen med i alt 28 større og mindre verker. Han laget mest menneskefigurer i klassisistisk stil med holdning og mimikk som avspeilet holdninger og følelser som passet til temaene han tok opp. Hans vel mest synlige verk er "Merkur" som er plassert på tårnet på Sundt-bygget på Torgalmenningen i Bergen, og som rager 35 meter over selve bygget på 5-6 etasjer. Ginga Densetsu Weed. Ginga Densetsu Weed (japansk: 銀牙伝説ウィード – "Ginga Densetsu Wīdo") er en mangaserie tegnet og skrevet av Yoshihiro Takahashi, som også har blitt omgjort til en animeserie. Serien er fortsettelsen av Yoshihiro Takahashis Ginga Nagareboshi Gin, Silver Fang, og handler om Gins sønn, Weed. Mangaserien. Ginga Densetsu Weed ble gitt ut i 2000. Den ble laget av Yoshihiro Takahashi som en oppfølger til mangaserien «Ginga Nagareboroshi Gin». Historien handler om Gins sønn Weed. Weed blir til en foreldreløs valp når moren hans dør, han har aldri møtt sin far. Weed leter nå etter sin far i Ou-Fjellene, men mange farer venter på han. Siden Mangaen ble gitt ut, har intressen for eventyret vokst noe enormt. Den originale serien ble gitt ut i over 60 mangaer fra året 2000 til 2009. Noen ekstra mangaer har blitt gitt ut gjennom denne tiden, for å fortelle flere historier og fakta om hundene og deres eventyr. Fram til nå har Ginga Densetsu Weed Episode 1-3 blitt oversatt til Engelsk av et firma som heter ComicsOne, som i dag er stengt. Resten av episodene er på japansk. Mangaserien er blitt delt opp i 4 deler, siden ekstra mangaer ble sluppet ut mellom år 2000 og 2009. "The Hougen arc", "The Shougun arc", "The Hokkaido arc" og "Hybrid Bear arc". Del 1: The Hougen Arc. The Hougen Arc: Historien om Ginga Densetsu Weed startet i de Nordre Alpene av Japan. Der en kvinnelig Kishu Miks fødte tre valper. Joe, Yukimura og Weed. Sakura ble veldig syk kort tid etter og spurte en hund som het Saheiji om å ta vare på Joe og Yukimura, siden hun var for svak til å samle nok mat til dem. Weed ble da forlatt alene med sin mor, og tok da vare på henne så lemge som mulig. Han møtte en Engelsk Setter med navn GB i fjellet mens han var på Jakt etter mat til hans syke mor, Sakura. Weed returnerte til Sakura og ble angrepet av kråker. GB skremte dem unna og snakket med Sakura. Kort tid etter dør Sakura, hun ber GB om å følge hennes sønn til Ou for å møte sin far, Gin – Lederen av Ou. Reisen begynner, og den første utfordringen er å ta hånd om de onde tre brødrene Bell, Ned og Blue. Sammen med hans venner, greier weed å overbemanne Bell og Ned mens Blue rømmer over et gjerde. Han blir drept da han blir påkjørt av en stor lastebil. Weed fortsetter da sin reise mot Ou for å finne sin far. Men han finner ut at samfunnet i Ou er borte, og at fjellene blir terrorisert av mutant hunden Kaibutsu. Weed blir med i styrken til Ou soldatene Kagetora, Ken og snikmorderen Jerome og hans soldater. Sammen vil de drepe Kaibutsu. I mellomtiden er Gin, John og Akame på en reise for å finne Weeds mor, Sakura. Men på veien tilbake ble de omringet av den onde hunden Hougen, som vil styrte Gin og ta kontroll over Ou Fjellene. Gin og hans venner kjemper tappert, og en Pyréneerhund med navnet Hiro blir også med i kampen. Gin beordrer Akame om å rømme for å hente hjelp, mens han, John og Hiro blir tatt til fange som gisler av Hougen. Akame rømmer kjapt og finner Weed i fjellene. Han forteller ham om hva som har hendt og Weed starter dermed en reise for å finne flere hunder som kan hjelpe dem å bekjempe Hougen. Snart vil Weed finne ut hvor sterk Hougen faktisk er. Hougen sender snikmordere for å drepe Weed, men Weed overbemanner dem begge med hjelp av Kishu hunden Kyoushiro Shirogane, som blir med i styrken til Weed. Shikoku-Ken, Tesshin, blir også med. Tesshin lærer Weed Zetsu Tenrou Battouga. Mens Weed søker etter rekrutter, samler Akame de gamle soldatene av Ou, Ben, Cross, Kagetora, Moss og Mushashi. De vil kombinere styrkene sine for å hjelpe Weed når han blir omringet av en av Hougens undersåtter, Kamakiri. Weed og hans gruppe starter å planlegge deres angrep. Først setter de Hougens bror, Genba, ut av spill. Og deretter Kamakiri. Når den siste kampen mot Hougen kommer, blir Weed endelig gjenforent med sin far. Men, Gin nekter å hjelpe Weed. Dette er en oppgave Weed må greie selv. Weed kjemper tappert, men blir nesten drept. Når Hougen gjør seg klar til å drepe Weed, kommer det et ul utover hele Futago Passet. Skygger begynner å dukke opp, og de døde Ou Soldatenes ånder kommer for å gi Weed styrke til å stå opp og bekjempe Hougen. Han bruker Zetsu Tenrou Battouga på Hougen, som faller blodig ned i bakken. Han blir endelig drept av Shouji Sudoi, en gammel politimann som skyter Hougen i hodet. Del 2: The Shougun Arc. The Shougun Arc: Fred er blitt gjenoprettet i Ou for en kort stund. En av Weeds gruppemedlemmer, Jerome, løper til den sørlige delen av Japan fordi han ikke føler seg som en del av Weeds flokk. Når Weed følger etter møter han sin bror Yukimura. Her møter Weed også hunden Saheiji, som hans mor stolte på. Weed finner ut at hans andre bror, Joe, har blitt drept av en flokk av aper som terroriserer området. Weed blir med styrkene til rebell gruppen Gosaru, og sammen bekjemper de lederen av apene, Shougun. Dessverre mister Weed sin siste bror, Yukimura, som blir drept i kampen. Weed sier farvel til Gosaru og fortsetter sitt eventyr. Del 3: The Hokkaido Arc. The Hokkaido Arc: Snart, Møter Weed en kvinnelig Akita med navnet Koyuki. Weed blir forelsket i henne, men dessverre er hun et kjæledyr som ikke vil forlate sin eier. Når Weed redder Kotetsu, Koyuki's yngre bror, blir Koyuki forelsket i Weed. Uansett, hun måtte si farvel til ham, og forlot ham. I mellomtiden, Jerome har reist til Hokkaido, der har han blitt angrepet av Schäferen og lederen av de Russiske innvandrerne, Victor. Han er skadet, men Lydia, en av Victors undersåtter, lar ham rømme. Jerome blir funnet av sønnene til en gammel venn av Gin, Hakuro, og brakt i trygghet på en gård i omsorg av en Collie med navnet Ram. Mens Jerome hviler seg her, blir Hakuro med i en kamp med Victors gruppe som har forsterkninger. Hakuro taper og må trekke seg tilbake. Men ved blodet han har sølt, sverger han å gjøre slutt på Victors terrorisering en gang for alle og gjør seg klar for et siste angrep. I mellomtiden, Koyukis bror Kotetsu løper for å fortelle Weed at Koyuki drar sin veg. Hennes eier har puttet henne i et bur og sender henne av gårde for å bli en avlshund. Når Weed hører dette glemmer han alt og løper etter lastebilen Koyuki er i. Han hopper på bakenden av lastebilen og blir hos Koyuki, mens han forlater alt han kjenner. I Hokkaido, blir Hakuro utsatt for et bakholdsangrep ledet av Victor. Men instedet for å vinne, blir Hakuro drept under angrepet. Jerome kommer kort tid etterpå, mens han leter etter Hakuro og finner seg selv midt i krigssonen. Victor setter kvinnen, Lydia og hans tropp leder, Maxim for å passe på at Jerome ikke rømmer. Men instedet for å være grusom og uhøflig, starter Lydia å få visse følelser over Jerome. Maxim vil ikke gjøre hans sister lei seg, så han hjelper Jerome også. I mellomtiden, har Hakuros sønn Susaku styrtet til Ou for å fortelle Gin om hva som har hendt. Umidellbart, følger Gin etter for å kjempe mot Victor. På samme tid sender han Ramu for å finne Weed og informere ham om situasjonen. Gin presser seg framover og kjemper mot Victor. Men likevel må han trekke seg tilbake når Victors forsterkninger kommer. Akame sender ut noen for å redde Jerome. Lydia blir også tatt med. Senere blir Maxim også med Ou krigerne. Men når Maxim måtte gå tilbake til Victors andre tropp leder, for å prøve å få han til å bli med Ou krigerne, blir Maxim straffet av Victor, han blir nesten drept. Victor greier også å fange Gin og hans krigere i en stor kløft, der han holder dem som fanger mens han håper de vil overgi seg til ham. I mellomtiden er Weed og Koyuki i de Nordre Alpene. De besøker Sakuras grav og viser respekt for henne. Etterpå, tuller de bare rundt som det nye paret de er. Men deres lille ferie blir avbrutt av Rocket, som forteller hva som skjer i Hokkaido. Weed forlater ikke Koyuki før hennes bror Kotetsu og Weeds venn GV kommer. Han forlater Koyuki under omsorg av Kotetsu og starter derved reisen mot Hokkaido med hans venn GB. Weed starter nå en reise for å finne krigere som kan hjelpe ham å slå Victor og hjelpe hans far, Gin. Weed greier å samle rundt 1000 hunder, før han bestemmer seg for å reise til Hokkaido for å sette en stopper over Victors terrorisering en gang for alle. Ved ankomst blir Weed angrepet av Allams tropper med en gang han går inn på Victors territorium. Likevel vinner Weed og Allam begynner å tenke på å skifte side. Weed kommer fram med forsterkninger i det aller siste minuttet for å redde sin far og kamerater. Victor klarer å rømme med et stort antall soldater fra hans styrke. Når Weed og hans tropper følger etter kommer de til sjøen. Her følger Weed en masse spor ut i sjøen for å lete etter de Russiske invandrerne. Men Weed blir utsatt for et bakholdsangrep av Victor som angriper med en stor styrke med bare ett mål: Å drukne Weed og hans tropper. Den siste kampen braker lås og snart er alt, både stranda og sjøen proppfull av kjempende hunder. Weed står endelig ansikt til ansikt med Victor, men klarer ikke å drepe ham. Når Victor rømmer til sjøss, greier Allam å holde følge. Allam bestemmer seg for å bytte side og stoppe Victor en gang for alle. Han drar Victor til bunnen av sjøen, der begge to drukner. Når Victor dør, dør hans hær også. De som var igjen returnerte til Russland sammen med Maxim. Bare tre av dem greide seg helt tilbake. Del 4: The Hybrid Bear Arc. The Hybrid Bear Arc: Nå som det er slutt på Victors terrorisering i Hokkaido, drar Weed mot sør for å gjenforenes med hans kjære Koyuki. Når han finner henne, møter han en hund som er farlig lik ham selv. Han finner senere ut at det er hans antatte døde bror, Joe. Joe ble reddet av hans nåværende eier Ninomiyu og trent til å bli en jakt hund. Skogen som var rundt Joes hjem har i det siste vært terrorisert av unaturlige store og aggressive bjørner. Nå som Weeds bror er blitt skadet av en av de enorme bjørnene, bestemmer Weed seg for å bli værende i området for å hjelpe hans bror med å vinne over den voksende trusselen. Weed får snart med seg noen venner fra Ou, inkludert Kagetora, Ken, George, Kyoushiro, GB, Rocket, Hiro og Sasuke. De får til å drepe to bjørner, men blir overrasket av den så langt største bjørnen i området, kjent som Hybrid Bear. Kampen mot dette monsteret er lang og hard. Mange av Weeds venner er skadet og over halvparten av Joes flokk er blitt drept av den gigantiske bjørnen. Flokken kjemper mot bjørnen og kampen ledes til kanten av en klippe. Under er det en stor elv og en demning. De klarer å dytte bjørnen over kanten to ganger, men begge gangene klatrer bjørnen rett opp igjen og fortsetter kampen. Utmattelse begynner snart å vises hos hundene, når de rører seg tregere og uorganisert. Når Weed blir fanget og er på god vei til å bli knust av bjørnen, kaster Weeds venn, GB, seg selv inn i kampen og kutter av en av bjørnens tær. GB døde mens han prøvde å redde Weed. Blindet av hat og et ønske om hevn, arrangerer Weed med Jerome og Joe et siste angrep på monsteret. De to holder bjørnens hode mens Weed utfører Zetsu Tenrou Battouga, han kutter sin veg gjennom bjørnens skalle med tennene sine. Bjørnen, Jerome og Weed faller i den brølende elven. Joe overlever men begynner å gråte blod når han og hele flokken skjønner at Weed og Jerome har blitt tatt av elven samtidig som bjørnen. Han bestemmer seg for å følge Weeds gruppe tilbake til Ou og forlater sin eier. Det siste synet av Hybrid Bear, var at den ble druknet under vann, den satte seg fast i en av lås kamrene i demningen under. Vil Weed og Jerome overleve? Hva med Koyuki og Weeds fremtid sammen? Ikke gå glipp av den neste oppdateringen i September 2009. Det ble ingen oppdatering i September 2009. Animeserien. Animeserien av «Ginga Densetsu Weed» ble laget i 2005. Den er basert på mangaen «Ginga Densetsu Weed, Del 1 av 4: The Hougen arc» av Yoshihiro Takahashi. Animeserien ble først gitt ut av Studio Den som en TV-serie i Japan. Selv om animeserien var veldig populær, ble den utsatt av veldig mye kritikk på grunn av hvor store endringer det var gjort i storylinjen, og animasjonen, som ikke kom opp i samme nivå av perfeksjon som det ble gjort i «Ginga Nagareboshi Gin». Animeserien ble sent som en "Pay Per View" av SkyPerfect Channel (Episode 1-6) og deretter på den Japanske TV kanalen Animax (Alle de 26 Episodene) fra 3. November 2005 til 11 Mai 2006. Sverige og Finland gav ut Animeserien på DVD kort tid etter den ble sendt på TV, mens Danmark gav den ut seks måneder senere. Handling (Animeserien). Handlingen er litt annerledes i Animeserien, og siden Mangaserien verken er på engelsk eller norsk, bare japansk, kan jeg ikke skrive noe særlig om den. Når vi først møter Weed i serien, er han på jakt etter mat (I dette sammenhenget, en fugl) til sin syke mor (Sakura). Han støter på Engelsk Setteren GB som også jakter etter fugler. GB drepte en fugl de felles hadde jaktet på, men Weed fortalte at han jaktet for å gi mat til hans syke mor, dermed gav GB fuglen han nettopp hadde fanget til Weed. GB skulle egentlig gi fuglen til Nero. (GB er en av Nero's mange slaver) Weed gir fuglen til Sakura (Weeds Mor), og stikker for å finne mer. På veien møter han GB igjen, som har fått i oppgave å stjele ender fordi han ikke hadde med seg mat tilbake til Nero. GB greier ikke å stjele noen ender, fordi det er en vakthund der. GB møter på Sasuke, en venn av GB og også en slave av Nero, han ble sendt for å stjele endene fordi GB ikke dukket opp. Sammen bestemmer de seg for å stjele endene. Men det GB ikke forteller er at det er en vakthund der. Sasuke blir fanget av vakthunden, og GB stikker av med endene. Weed møter opp og prøver å hjelpe Sasuke, men han er for svak. Til slutt slipper han taket i Sasuke og tar tak i Weed istedet. Weed skriker etter hjelp, GB hører dette og løper tilbake av full skyldfølelse. Han greier å redde Weed, men blir fanget selv. I det øyeblikket dukker en skikkelse oppe på åskammen, det var Smith. Vakthunden vet hvem det er, og blir redd og gjemmer seg. Sammen går Smith, GB, Weed og Sasuke tilbake Sakura. Smith kjenner Sakura, for Smith er nemlig en god venn av Gin, Weeds far. Når de kommer til Sakura, begynner Smith å gråte, av den enkle grunnen at han måtte stikke av tidligere når han reddet Sakura ned fra Futago Passet da beiset Kaibutsu angrep og at Sakura lider. Plutselig faller Sakura sammen, hun er døende og det siste ønsket hennes er at Smith skal ta med seg Weed for å få treffe sin far. Weed gråter og håper på at moren ikke skal dø, men det er for sent. Smith, en venn av Gin og 'Kommando Offiser' for Ou, tar med seg en lei seg Weed for å finne Gin, som er lederen av Ou. På veien møter Weed mange venner og fiender, blant annet fienden Hougen, som han har nødt til å kjempe hardt mot senere i serien, og vennen Jerome, som redder Weeds liv flere ganger. Hougens tilhengere blir beordret å banke Gin fordervet, deretter blir Gin tatt til fange og brakt til Hougens base oppe i Alpene. Gin, Akame og John (De 3 lederne av Ou) befinner seg i en landsby. Det ble en snøstorm, og hunden Reika tilbyr dem Mat og Ly. Reika møter på Hougen tilhengere når hun er på vei tilbake fra hytta Gin og co. søker ly i. Hougen tilhengerne skjønner at hun lyver når hun svarer 'Nei' på om hun har sett en grå akita med tre flenger i pannen. Tilhengerne kontakter Hougen og sier at de har funnet Gin. Hougen kommer til hytta der Gin og co. søker ly. Det blir kamp mellom tilhengerne til Hougen og Gin. Akame (En av de tre Ou lederne) blir bedt om å løpe det raskeste han kan til Gajou, Akame kommer seg dermed unna. Kampen fortsetter og Hougen har funnet seg et gissel, nemlig Reika, hunden som hadde tilbydd Gin Ly over natten. Hvis Gin og co. prøvde seg på noe, ville Reika simpelt bli drept. Gin og John ble derfor banket fordervet og slept tilbake til basen i Alpene. Akame når Gajou to dager etterpå, der Weed befinner seg. Weed får høre de dårlige nyhetene. Akame fortalte at de måtte rekrutere en hær, slik de gjorde når de bekjempet Akakabuto (En livsfarlig bjørn, fienden i Ginga Nagareboshi Gin). Over natten sniker Weed og Smith seg av gårde mens Akame ligger og sover. Mel, en valp Weed hadde reddet fra Blue (Enda en slavedriver, som Nero), ble bedt om å passe på og hjelpe Akame etter den to dagers lange turen fra hytta der Gin og John ble banket fordervet til Gajou. Smith tar med seg Weed videre for å rekruttere til Ou for å kjempe mot Hougen, de prøver senere å redde Gin fra Hougens base, men det er for sent, de har allerede tatt med seg Gin og dratt for å ta over Gajou. Nær slutten av serien greier de å redde Gin fra Hougen. Serien ender med at Weed kjemper mot Hougen. Weed klarer seg bra, helt til Hougen blir forbannet. Hougen starter sin egen angreps-serie og slår Weed blodig og bevistløs. Alle trodde Weed var død. Gin holdte det han hadde låvet tidligere, at ingen andre enn Weed skulle kjempe mot Hougen. Hvis Hougen vant, var Gajou hans. Gin holder altså maska selv om Hougen nettopp hadde drept hans sønn. Men weed er ikke død. Han blir bevist igjen, og tar opp kampen. Weed bruker sitt spesielle angrep (Zetsu Tenrou Battouga) som gjorde mye skade på Hougen. Alle trodde Hougen var død fordi han lå der bevistløs, men han våknet minutter senere. Weed greier ikke å ta opp kampen igjen siden Zetsu Tenrou Battouga hadde tappet han for krefter, så Gin blir derved nødt til å gjøre det for han. Gin står klar til å drepe Hougen, men Weed ser at vold ikke kan løses med vold og dytter sin far vekk. Weed minner hele Ohu på hva de var, og at det Gin skulle til å gjøre er akkurat likt det Hougen har gjort mot dem. Mens Weed snakker til hele Ohu, greier Hougen å rømme. Kort tid etterpå blir Hougen tatt av lynet når han står på toppen av Gajou. Gajou blir gjenerobret, og far og sønn blir gjenforent. Gin og Weed hadde nemlig ikke fått sjansen til å snakke med hverandre før kampen mot Hougen. Rollefigurer i serien. Hvert navn / lenke har en egen liten side hos Gingasite.net. Aper (Er ikke med i Animeserien, men er tydeligvis med i Mangaserien) Mennesker (Er ikke med i Animeserien, men er tydeligvis med i Mangaserien) Bjørner & Annet (Er ikke med i Animeserien, men er tydeligvis med i Mangaserien) Episoder. Serien er på hele 26 Episoder, alle vist fra 3. November 2005 til 11. Mai 2006 på AniMax via Sky PerfectTV. Nedenfor har jeg laget en liste over alle episodene. Hver episode varer i ca. 24 minutter (23:55) og kan bli sett på WatchAnimeOn, eller kjøpt på DVD. (I dag er det bare Gucca.dk som selger Boxset av Ginga Densetsu Weed med norsk tekst. Det er 2 Boxsetter av DVD'ene med norsk tekst, Boxset 1 inneholder 4 DVD'er, episode 1 – 13 og Boxset 2 inneholder de 4 siste DVD'ene, episode 14 – 26.) Episode 1 - その名はウィード / Sono na wa Weed! / His name is Weed! Episode 2 - 大将の器 / Taishou no utsuwa / The tool of the leader Episode 3 - 二子峠の真実 / Futago touke no shinjitsu / Truth of the Futago Pass Episode 4 - 受け継がれし魂 / Uketsugareshi tamashii / Succeeding Soul Episode 5 - 放たれた決意 / Hanareta ketsui / Released Decision Episode 6 - 迫りくる野望 / Semari kuru yabou / Imminent Ambition Episode 7 - 新たなる鳴動 / Aratanaru meidou / A new Rumbling Episode 8 - 絆の向こう / Kizuna no Mukou / The other side of bond Episode 9 - 砕けえぬ誓い / Kudake enu chikai / A broken oath Episode 10 - 二つの正義 / Futatsu no seigi / The justice of two Episode 11 - ウィード覚醒 / Weed kakusei / Weed awakens Episode 12 - 漢の約束 / Kan no yakusoku / An Honourable Promise Episode 13 - 永遠の誇り / Eien no hokori! / Eternal Pride Episode 14 - 蠢く凶刀」 / Ugomeku kyou katana / The Assassin's slithering dagger Episode 15 - 絶 天狼抜刀牙 / Zetsu tenrou battouga / The Zetsu tenrou battouga! Episode 16 - 決別 / Ketsubetsu / Farewell Episode 17 - 雪上の死闘 / Setsujou no shitou / The struggle in the blizzard Episode 18 - 友への叫び / Tomo heno sakebi / An outcry to a friend Episode 19 - 愚か者の意地 / Orokamono no iji / A fool's disposition Episode 20 - 奥羽決死隊 / Ou kesshitai / The ou suicide corps Episode 21 - 牙城潜入 / Gajou sennyuu / Infiltrating Gajou Episode 22 - 父と子と / Chichi to ko to / Father and Son Episode 23 - 開戦 二子峠 / Kaisen futago touge / The War of Futgo Pass begins Episode 24 - 炎雪の決戦 / Honoo yuki no kessen / A War of Fire and Snow Episode 25 - 激流 / Gekiryuu / The Raging Stream Episode 26 - 真・銀牙伝説 / Makoto Ginga Densetsu / The true Ginga Legend Produksjon. Episodedirektør: Hideki Hiroshima, Ryoji Fujiwara, Shunji Yoshida & Toshiyuki Kato. Manuskript: Kenichi Yamashita, Rika Nakase, Takeshi Yamada. Serien er på 8 DVDer (2 Boxsetter) og varer tilsammen om lag 620-650 minutter. DVD'ene kom ut i 2005 og de to Boxsettene med Norsk & Dansk tekst i 2008. Stewart Headlam. Stewart Duckworth Headlam (født 1847 i Wavertree, Liverpool, død 18. november 1924) var en engelsk prest og forfatter innenfor den engelske kirke, som i de siste tiårene av 1800-tallet var involvert i en rekke omstridte samfunns-spørsmål. Headlam var en pionér for kristen-sosialisme. Han forfattet en rekke publikasjoner om emnet, deriblant en pamflett for Fabian Society. Headlam er kjent for sin rolle i "Guild of St. Matthew". Headlam støttet Oscar Wilde under rettssaken der Wilde ble dømt til fengsel for sin seksuelle legning. Headlam var utdannet ved Eton College og University of Cambridge. Neskopptindene. Neskopptindene er et fjell i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1687 moh og er det 817. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Presidentvalget i USA 1940. Presidentvalget i USA 1940 var det 39. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 5. november 1940, og gjenvalgte Franklin D. Roosevelt som president, og valgte Henry A. Wallace som visepresident, for perioden 1941–1945. At Roosevelt stilte til valg for tredje gang, stikk i strid med tradisjonen om en begrensning på to presidentperioder, skapte debatt, men med Andre verdenskrig like om hjørnet, samt en svært populær president, ble Roosevelt nominert som Demokratenes kandidat for tredje gang. Andre kandidater innad i partiet var tidligere postminister James A. Farley, visepresidenten John N. Garner, Senator Millard Tydings, og Utenriksminister Cordell Hull. Visepresidentkandidaten ble Henry A. Wallace. Hos Republikanerne var det tett løp mellom forretningsmannen Wendell Willkie, Senator Robert A. Taft og Guvernør Thomas E. Dewey. Etter en svært jevn og opprørende avstemning ved partiets landsmøte i Philadelphia, ble Willkie valgt. Senator Charles L. McNary ble valgt som visepresidentkandidat. Roosevelt vant til slutt sitt tredje presidentvalg på rad, men en klar majoritet av alle avlagte stemmer. Hellefjorden (Mandal). Hellefjorden er en fjord i Mandal kommune i Vest-Agder. Den ligger sør for Tregde, og har innløp fra Skagerrak mellom Pysen i vest og Ytsteskjer i øst. Derfra går fjorden i nordvestlig retning til Skjernøysundet på nordsida av Skjernøya, som forbinder fjorden med Mannefjorden i vest. Det ligger flere øyer på hver side av fjorden. På østsida ligger Store Sæsøy, Utøy, Risøy, Horsøy og Buøya, og på vestsida ligger Sandøy, Hellersøy og den større Skjernøya. Squire Boone. Squire Boone jr. (født 5. oktober 1744, død august 1815) var en amerikansk nybygger og bror av Daniel Boone. Han grunnla i 1780 den første bosetningen i Shelby County, Kentucky. Squire Boone var nummer ti i rekken av tolv barn, og sønn av Squire Boone Sr. og hans kone Sarah Boone. Barna vokste opp i Berks County, Pennsylvania i det som er dagens Daniel Boone Homestead. Selv om han ble overskygget av sin langt mer kjente bror, er Squire Boone et nokså kjent navn i amerikansk historie. Fugleskremsel. Et fugleskremsel er noe satt opp for å skremme fugler fra å komme til menneskenes dyrkningsområder og ete opp eller skade det som blir dyrket. Tradisjonelt blir fugleskremsler satt opp i menneskelignende form. Det menneskelignende fugleskremselet blir også nevnt i litteratur og som skrekkfigur i amerikansk Halloweenfeiring. Andre fugleskremsler kan etterligne fuglenes naturlige rovdyr, utover menneskene. Fugleskremsler fungerer ved å se farlige ut, røre på seg eller lage lyd. Hellefjorden (Flora). Hellefjorden er en fjord (egentlig et sund) i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger mellom øyane Hovden i nord og Batalden og Vevlingen i sør. Hellefjorden er 10 km lang, og går i sørøstlig retning inn til Årebrotsfjorden nord for Florø. På østsida av fjorden ligger Nærøyane. Fugledalsfjellet. Fugledalsfjellet er et fjell i Tromsø kommune i Troms. Det har en høyde på 1686 meter over havet og er det 822. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Pilestredet park. Ballplassen (torget) og Kvinneklinikkparken. Tidligere Øyeavdelingen til høyre Pilestredet park er et strøk rett nord for Oslo sentrum, i bydel St. Hanshaugen, på det området der Rikshospitalet lå frem til 2000. Strøket er på 2000-tallet bygget ut med vel 1 400 boliger og lokaler for næring og utdanning. Leilighetene her er blant de dyreste i Oslo i 2008. Pilestredet park er et byøkologisk prosjekt, med miljøvennlige løsninger på mange områder, og med grøntanlegg som setter sterkt preg på strøket. Gaten Pilestredet park er adressen til de fleste av gangveiene og bygningene i strøket. Beliggenhet og avgrensning. Pilestredet park omfatter et område på om lag 70 dekar, og grenser til Strøket ligger i en helling mot syd og vest, som gir utsikt og bidrar til følelsen av å være utenfor sentrum. Avstanden mellom ytterpunktene i strøket er 5-600 meter, avstanden til Karl Johans gate om lag 500 meter på det minste. Rikshospitalet var en så dominerende institusjon i byen at de aller fleste Oslofolk visste hvor det lå. Områdets tilknytning til strøksnavnet Meyerløkka var derfor svak. Pilestredet park fikk raskt stor oppmerksomhet og etablerte seg som eget strøk i folks bevissthet på 2000-tallet, antakelig det første nye strøket i indre by siden annen verdenskrig, med unntak av de nye boligstrøkene i Fjordbyen. Boliger og nærings- og undervisningsbygg. Kvinneklinikken, inngangspartiet med skulpturene «To» av Nico Widerberg Gangsti fra Gjenbruksparken, mellom Pilestredet park nr. 22 og 27Kvinneklinikkparken, med drikkefontene, treskulptur (kastanje) og vannløp Gjenbrukt granitt og knust betong som plassgulv. Sentralparken Granittportal fra gamle Rikshospitalet som sandkasse. Sentralparken Bygningsmassen på 138 000 kvadratmeter, av disse er 65 500 nybygget. Det finnes cirka 1430 boliger, av disse 129 studentboliger, som utgjør cirka 99 000 kvadratmeter, det vil si i gjennomsnitt cirka 70 kvadratmeter størrelse. Av boligene er om lag 350 skapt ved ombygging av sykehusbygningene, de øvrige er nybygg. I boligmassen, utgjør ettromsleiligheter 14%, toroms 30%, treroms 40% og fireroms 16%. Høgskolen i Oslo holder til i den tidligere kirurgiblokka, og mot Holbergs gate er det bygget nytt hus med studentboliger. Kvinneklinikken (11 000 kvadratmeter) fra 1914 åpnet i 2006 som Domus & Medicus, med leietakere som Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Helsebiblioteket, apotek, Norsk helsesenter m.fl. Nico Widerberg har utsmykket Kvinneklinikken og utenfor bygningen står hans skulptur «To». I underetasjen finnes en kommunal minigjenbruksstasjon, med inngang fra gangveien i øst. To matforretninger og to serveringssteder finnes, ingen kulturtilbud. Arkitektene bak Pilestredet park er Gasa Arkitekter AS, Lund og Slaatto AS, ArkiForum arkitekter AS, Spor arkitekter AS, Enerhaugen Arkitektkontor AS, Code arkitektur as, Arkitektkontoret Nord as, Hille Melbye arkitekter AS og Felix Arkitekter AS. Smittemuren. Muren langs Nordahl Bruns gate og Pilestredet er bevart, og det er laget to hull for gangtrafikk og ett for adgang til parkeringsanlegget. Vernede bygninger. Overlegeboligen, Kvinneklinikken og den gamle administrasjonsbygningen, adresser Pilestredet park hhv. 6, 7 og 21, og muren langs Pilestredet, er spesialområde bevaring. Bakteriologisk institutt og Øyeavdelingen, med adresse hhv. nr. 11 og 15, står også på Byantikvarens gule liste som bevaringsverdig. Befolkning. Det bor mellom 1 500 og 2 000 mennesker i Pilestredet park i 2008. Pilestredet park har en eldre befolkning enn de andre strøkene som ligger helt tett på sentrum, med en andel over 40 år på over 30 prosent, noe som ligger nærmere etablerte strøk lenger fra sentrum. Grønt og bilfritt strøk uten gjerder og porter. Det finnes ikke inngjerding i Pilestredet park, selv om boligene ligger fritt, uten gårdsrom midt i kvartaler. Dette, sammen med to hull for fotgjengere i muren mot Pilestredet, gir mange mulige ruter gjennom strøket til fots og på sykkel. Ballplassen (torget) og Hospitalplassen har serveringstilbud og forretninger og signaliserer klart at dette er tilgjengelig for allmennheten. Mange av gangveiene, parkene og gårdsrommene vil lett oppfattes som gårdsrom for beboerne og ikke invitere de som ikke bor i strøket til å slå seg ned. Sammen med mangelen på kultur- og andre tilbud til allmennheten, gjør dette at strøket bidrar lite til bylivet, til å ligge så sentrumsnært. Strøket har ikke gjennomkjøring. Dekningen av underjordiske parkeringsplasser er imidlertid god, omtrent 30% høyere enn normen for indre by i 2008. Det er bygget 2,5 sykkelparkeringsplasser per leilighet. Fellesområdene er utformet av landskapsarkitektfirmaene Bjørbekk & Lindheim og Asplan Viak på oppdrag av Statsbygg, og driftes av et eget selskap der utgiftene dekkes av næringsvirksomhetene og boligselskapene. Ballplassen (torget) og Kvinneklinikkparken. Ballplassen ligger som et trafikknutepunkt og sentralt torg med kafé. Her er det anlegg for petanque og brettspill. Et planlagt felt for ballspill ble skrinlagt av hensyn til forventet støy, som ville være uønsket for godt voksne boligkjøpere. Kvinneklinikkparken ligger i hellingen ned fra Kvinneklinikken. En trapp langs vestsiden og gangvei langs østsiden fører fra Ballplassen til Stensberggaten, begge med vannrenner. Treskulpturen i parken, av Marcela Romagnoli fra Chile, er laget av et lokalt kastanjetre. Dette og to andre kunstverk er gitt av fire av utbyggerne. Sentralparken. Sentralparken, også kalt Slangeparken etter keramikkslangen som ligger ved den nye lekeplassen, ble anlagt i 1883. Parken er rektangulær og ligger midt i området. Det hellende terrenget gir mye sol i parken, som ble gjenåpnet i 2006. Det sirkelrunde bassenget er rehabilitert, og midt i er det plassert en vanngardin. Gamle kastanjer og andre løvtrær er bevart. Vest i parken finnes lekeplass. En trapp i portal gjennom tidligere øre-, nese-, halsavdelingen munner ut i parkens nordkant. Gjenbruksparken. Den lille Gjenbruksparken ved den gamle administrasjonsbygningen er i særlig grad laget av gjenbrukte materialer. I parken står skulpturen Skilpadde, av Arne Mæland fra Os, laget av granitt fra det gamle Rikshospitalet. Hospitalplassen. Plassen er bygget som lokk på parkeringshus, med bølgende gresspartier og pergola langs nordkanten, der det er kafé. På plassen finnes et basseng. Historie. Det nedre området langs Nordahl Bruns gate, der Rikshospitalet første etablerte seg fra 1883, var kjøpt av staten i 1865. Sykehuset flyttet fra Empirekvartalet øst for Akersgata, der Regjeringskvartalet i dag ligger. Her hadde nattmannen, byens renovasjon, holdt til fra slutten av 1600-tallet til 1825, da nattmannen flyttet til nåværende Stensparken. I 1825 kjøpte Peder Kjerulf området og bygget Bakkehuset. Stensbergløkken, øvre del av strøket, har navn etter kjøpmann Adam Rentz Steen, som kjøpte løkken i 1785. I 1807 kjøpte Jacob Meyer løkken, senere de øvrige løkker frem til Pilestredet og bygget hovedhuset Stensberg ved krysset Ullevålsveien / Stensberggaten (revet rundt 1915). Løkken kaltes senere Keyserløkken etter Jacob Meyers datter Gitte Keyser. Staten kjøpte løkken i 1890 for å bygge sykehuset videre ut. Sykehuset ble bygget ut i mange etapper. Sentralparken ble anlagt i forbindelse med at sykehuset flyttet inn på 1880-tallet, parken i skråningen syd for Kvinneklinikken ble anlagt sammen med bygningen rundt 1916. Vedtaket om å flytte Rikshospitalet til Gaustad ble fattet i 1992. En idékonkurranse i 1991 om fremtidig bruk ble vunnet av ArkiForum (nå Spor Arkitekter) med prosjektet Hospitality. Reguleringsplan ble vedtatt i 1997, og samme år fikk Statsbygg oppdraget å utvikle Pilestredet park. Miljøoppfølgingsprogrammet var utarbeidet i 1999. OBOS Nye Hjem AS og Selmer Bolig AS kjøpte tomtene i 1999 og 2000 og dannet Pilestredet park Boligbygging ANS, og dette selskapet var den største utbyggeren av nye boliger. Samlet salgssum for eiendommene ble 507 millioner kroner. Navnet Pilestredet park kom i bruk i 1996 og ble fastsatt av staten i 2000. Utflyttingen av Rikshospitalet skjedde i 2000, og de første boligene ble tatt i bruk i 2003. Batalden. Batalden er ei øy i Flora kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger på sørsiden av Hellefjorden, rundt 10 km nordvest for Florø. Øya har en karakteristisk pyramideform og når opp til en høyde på 492 meter over havet, til tross for at øya bare er rundt to kilometer i diameter. Ettore Pais. Ettore Pais (født 27. juli 1867 i Borgo San Dalmazzo i Piemonte i Italia, død 28. mars 1939 i Roma) var en italiensk historiker og en av sin tids fremste italienske forskere innenfor fagområdet antikkens historie. Han spilte også en rolle som politiker og italiensk senator under fascismen. Liv. Pais studerte under blant andre Domenico Comparetti i Firenze, før han dro til Berlin og studerte videre under Theodor Mommsen 1881–83. Han var en tid direktør for museet i Cagliari, før ble professor først ved universitetet i Palermo 1886–1889, deretter ved universitetet i Pisa, så ved universitetet i Napoli og endelig ved universitetet i Roma. I 1905 tilbragte han et år ved University of Wisconsin i Madison i USA. Ettore Pais og nasjonalismen. Fra 1911 trådte Pais frem som italiensk nasjonalist og tilhenger av den italienske middelhavsimperialismen. Han kritiserte også andre historikere, for eksempel Karl Julius Beloch, fordi de etter hans mening ikke kunne se kontinuiteten mellom antikkens Roma og det moderne Italia. Etter første verdenskrig ble han valgt inn i det italienske senatet, og selv om han var skeptisk ved Mussolinis maktovertagelse, kom han etter hvert til å støtte fascistene. Hans "Storia di Roma durante le guerre puniche" var dedisert til Mussolini. Bjarne Ødegaard. Bjarne Ødegaard (født 7. januar 1946 i Oslo) er en norsk lokalpolitiker. Han representerer partiet Høyre og er leder av bydelsutvalget i bydel Frogner, Oslo. Bjarne Ødegaard er vararepresentant til Oslo bystyre og i samferdsel- og miljøkomiteen for perioden 2007-2011. Ødegaard er Siv.ing., med spesialisering Naval Architecture fra England. Fugleskremsel (andre betydninger). Et fugleskremsel er en anretning satt opp for å skremme fugler. Hellefjorden (Hammerfest). Hellefjorden er en fjord på Sørøya i Hammerfest kommune i Finnmark. Den har innløp fra Sørøysundet, mellom Værosodden og Pikfjellneset, og går nordover til bygda Hellefjord i fjordbotnen. Fjorden er 1,5 km lang og er dypest nesten helt innerst i fjorden, med 24 meter som største dybde. Sletthøa. Sletthøa er et fjell i Oppdal i Sør-Trøndelag. Det har en høyde på 1686 meter over havet og er det 822. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Antarktismedaljen. Antarktismedaljen er en norsk sivil medalje til belønning av deltakerne i Den norske antarktisekspedisjonen 1956–60, innstiftet 3. februar 1960 av Kong Olav. __NOTOC__ Tildeling. Medaljen ble tildelt tilsammen 37 personer tilknyttet Den norske antarktisekspedisjonen 1956–60. Direktør for Norsk Polarinstitutt, Tore Gjelsvik, sto for overrekkelsen. Utførelse. Antarktismedaljen er utformet på advers som Kongens fortjenstmedalje i sølv, men har i tillegg en spenne i sølv på medaljebåndet der det er skrevet «Antarktis». På revers er mottakerens navn inngravert. Medaljebåndet er rødt med en gul stripe på midten. Rangering. Antarktismedaljen rangerer som nummer 27 i rekken av offisielle norske ordener og medaljer. Gaetano De Sanctis. Gaetano De Sanctis (født 15. oktober 1870 i Roma, død 9. april 1957 i samme by) var en italiensk historiker. De Sanctis studerte antikkens historie under den tyske historikeren Karl Julius Beloch. I 1900 ble han ekstraordinær professor ved universitetet i Torino. Etter læreren Belochs død i 1929 ble han professor ved universitetet i Roma. Alt i 1931 ble han tvunget til å gå av, fordi han nektet å avlegge fascistenes troskapsed. Etter fascismens fall fikk han stillingen tilbake, og i 1950 ble han utnevnt til senator på livstid. Slettnesfjorden. Slettnesfjorden er en fjord på Sørøya i Hammerfest kommune i Finnmark. Den har innløp fra Sørøysundet, mellom Slettnes og Nordre Gjeltindneset, og går 3 kilometer mot vest inn til Fjordbotnen. På Slettneset ytterst på nordsida av fjorden ligger gården Sørsida. Like innenfor munningen er fjordens største dybde på 130 meter. Metal Storm. Metal Storm (også kjent som bare MS) er et online magazin spesialisert innen heavy metal-sjangeren. Magazinet er stasjonert i Tallinn i Estland. November 2008 hadde nettsiden 3588 band profiler, 4671 anmeldelser og 6280 nyhetsartikkler. Magazinet blir regnet som det tredje mest populære musikknettsiden innen heavy metal-musikk i verden. Vardefjellet. Opprinnelsen kommer nok fra at disse fjellene var varslingsvarder i tidligere tider. Vardefjellet i Sunndal. Vardefjellet er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 686 moh og er det 822. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Olderfjorden (Seiland). Olderfjorden (nordsamisk: "Leaibevuotna") er en fjord på øya Seiland, langs kommunegrensa mellom Kvalsund og Alta i Finnmark. Den strekker seg 2,5 km nordvestover til botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Gressnes i nordøst og Seines i sørvest. Like ved innløpet ligger Olderfjordholmen (samisk: "Leaibevuonsuolu"). Fjorden er 65 meter på det dypeste, midtfjords om lag halvveis inn i fjorden. Olderfjorden (Sortland). Olderfjorden er en fjordarm av Eidsfjorden i Sortland kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 5,5 km nordover til Olderfjordbotn. Fjorden har innløp mellom Hamnneset i vest og Enokøya i øst. Det ligger flere øyer og holmer i den ytre delen av fjorden, herunder Geitholmen, Storøya og Vedhoggøya. På nordsida av Vedhoggøya går Ytrestraumen. Ytterst i fjorden ligger to gårdsbruk – Solum (på vestsiden, tidligere fraflyttet men nå igjen bebodd) og Sølferstranda (på østsiden, fraflyttet). Det er ikke vegforbindelse til fjorden. Fra Olderfjordbotn går et lavt eid over til Ånnfjordvatnet og Ånnfjorden i Øksnes. Pilestredet park (gate). Pilestredet park (1–47, 2–46) er en gate som slynger seg mellom de frittliggende bygningene som utgjør strøket Pilestredet park rett nord for Oslo sentrum. Gaten har karakter av en gangvei, biler er for det meste henvist til et underjordisk parkeringsanlegg. Olderfjorden (Vågan). Olderfjorden er en fjord på vestsiden av Austvågøya i Vågan kommune i Lofoten som strekker seg i overkant av 5 kilometer i øst-nordøstlig retning av Gimsøystraumen. Fjorden har innløp mellom Landfastøya i nord og Haugholmen i sør. Like øst for munningen krysser E10 via den 104 meter lange Olderfjord bru. Kommunale veier til grenden Olderfjorden på nordsiden og til Storvika på sørsiden. Sti fra Olderfjorden til Finnstad, ved utløpet til Botnelva, i fjordbunnen, og videre over fjellene øst for fjorden. Ivan Osiier. Ivan Joseph Martin Osiier (født 16. desember 1888 død 23. desember 1965) var en dansk fekter fra København som deltok i sju olympiske leker mellom 1908 til 1948. Osiier vant en olympisk sølvmedalje i fekting under OL 1912 i Stockholm. Han kom på andre plass i kårde individuelt bak belgieren Paul Anspach. Han deltok i sju olympiske leker, 1908 i London, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1948 i London. Osiier var jøde så han nektet å delta i OL 1936 i Berlin i protest mot nazismen. Osier ble dansk mester i fekting hele 25 ganger. I florett ti ganger, 1913, 1915, 1917–19, 1923–24 og 1927–29. I kårde ble han dansk mester fem ganger, 1915–17 og 1927–28. I sabel ti ganger; 1913, 1916–20, 1922–23 og 1928–29. Han vant også flere skandinaviske mesterskap i alle tre disiplinene. Hans kone Ellen Osiier ble olympisk mester i florett under 1924 i Paris. Slaget i Ledsund. Slaget i Ledsund var et sjøslag under den store nordiske krig som stod i Föglöfjärden i Ålands skjærgård. Den russiske skjærgårdsflåten under ledelse av fyrst Mikhail Mikhajlovitsj Golitsyn (Михаил Михайлович Голицын) hadde dagen før kommet til Åland og hadde ankret opp på reden ved Flisö i Föglöfjärden. Den svenske viseadmiral Karl Georg Siöblad som disponerte en mindre flåteenhet med større skip, valgte å angripe den russiske flåten. Denne søkte tilflukt på ankringsplassen Granhamn (tidligere skrevet Gränhamn) i Ledsundet lenger syd i fjorden. På russisk kalles sjøslaget derfor slaget ved Gränhamn (på russisk transkribert til Гренгам). Siden 1719 hadde den russiske skjærgårdsflåten herjet langs svenskekysten i Østersjøen, og fra svensk side var formålet med angrepet å sette en stopper for disse herjingene. Russerne gikk seirende ut av slaget, men tapene var så store at herjingene langs svenskekysten måtte opphøre. Litteratur. Great Soviet Encyclopedia, Third edition, English translation, bind 7 (1975), side 339, Granhamn Sørefjorden (Hammerfest). Sørefjorden eller Søre Bumannsfjorden (nordsamisk: "Oarjjit Dáččavuotna") er en fjord på vestsida av øya Seiland i Hammerfest kommune i Finnmark. Den strekker seg 1,5 km sørover til fjordbotnen. Fjorden har innløp mellom Nordre Garggo i nord og Søre Garggo i sør. Sørefjorden er 86 meter på det dypeste, omtrent midt i fjorden. Noen kilometer lengre nord ligger Nordefjorden eller Nordre Bumannsfjorden. Gunnerusmedaljen. Gunnerusmedaljen er en utmerkelse som tildeles av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Den ble innstiftet i 1926. Medaljen kan tildeles for fremragende vitenskapelig innsats på ett eller flere fagfelt, for utvikling av vitenskapelige institusjoner i Norge eller utlandet, for spesiell innsats til fremme av vitenskapen eller for fortjenstfullt virke til beste for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. "Gunnerusmedaljen" utdeles med uregelmessige mellomrom. "Gunnerusmedaljen" er i gull og bærer portrettet av Johan Ernst Gunnerus, som medaljen også er oppkalt etter. På baksiden har medaljen Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs store segl. Medaljebåndet er rødt med grønne kanter. Med medaljen følger det siden 2004 også et diplom. Sørefjorden (Hyllestad). Sørefjorden er en fjordarm av Åfjorden i Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger på nordøstsida av Katlenova i nærheten av tettstedet Hyllestad, og den er 2,5 km lang. Fjorden har innløp mellom Katleneset i sørvest og grenda Leirpollen. På andre sida av Katleneset starter Hyllestadfjorden, som går parallelt med Sørefjorden. Av gårdsbruk langs fjorden finner en Rønset, Berge og Sæsol. Riksvei 607 går langs botn og nordsida av fjorden. Pierre Failliot. Pierre Failliot (født 12. februar 1889, død 31. desember 1935) var en fransk friidrettsutøver som deltok under OL 1912 i Stockholm. Failliot vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det franske laget som kom på andre plass på 4 x 400 meter, 4,1 sekund bak USA som vant med ny verdensrekord 3.16,6. Løperne på det fransk laget i finalen, 15. juli 1912 var Failliot, Charles Lelong, Robert Schurrer and Charles Poulenard. Charles Lelong. Charles Louis Lelong (født 18. mars 1891, død ukjent) var en fransk friidrettsutøver som deltok under OL 1912 i Stockholm. Lelong vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det franske laget som kom på andre plass på 4 x 400 meter 4,1 sekund bak USA som vant med ny verdensrekord 3.16,6. Løperne på det fransk laget i finalen, 15. juli 1912 var Pierre Failliot, Lelong, Robert Schurrer og Charles Poulenard. Clinch (elv). Clinch er en elv som begynner i sørvestre Virginia i Tazewell County og renner sørvestover gjennom Great Appalachian Valley. Der flettes den sammen med flere bielver, blant annet Powell-elven før den munner ut i Tennessee-elven ved Kingston i Roane County i det østlige Tennessee. Clinch er oppdemmet med to demninger: Norris-demningen og Melton Hill-demningen. Førstnevnte demmer opp den 137 km² store Norrissjøen, som er det største kunstige reservoar på en sideelv til Tennessee River. Helene Odfjell. Helene Odfjell (født 1965) er en norsk forretningskvinne. Odfjell var ifølge tidsskriftet "Kapital" Norges rikeste kvinne i 2007, med en estimert formue på seks milliarder kroner. Hennes søster Marianne Odfjell var den fjerde rikeste. Helene Odfjell eier sammen med sin søster Norges største bore- og oljeservicekonsern, Odfjell Drilling, med datterselskapene Odfjell Rig og Odfjell Offshore. De eier også det Bermuda-registrerte selskapet Odfjell Capital, og kontrollerer gjennom disse to firmaene blant annet riggselskapet Odfjell Invest. Helene Odfjell er styreleder i Odfjell Rig, Kokstad Invest, Kokstad Eiendom og Kokstad Invest Holding, i tillegg til flere styreverv i andre selskap. Helene Odfjell er gift med Kjetil Grønskag og bor i London. Hun er datter av Abraham Odfjell og søster til Marianne Odfjell og Johan Odvar Odfjell. Charles Poulenard. Charles Alexandre Casimir Poulenard (født 30. mars 1885, død 10. november 1958) var en fransk friidrettsutøver som deltok under OL 1912 i Stockholm. Poulenard vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det franske laget som kom på andre plass på 4 x 400 meter 4,1 sekund bak USA som vant med ny verdensrekord 3.16,6. Løperne på det fransk laget i finalen, 15. juli 1912 var Pierre Failliot, Charles Lelong, Robert Schurrer og Poulenard. Robert Schurrer. Robert Schurrer (født 24. mars 1890, død 27. november 1972) var en fransk friidrettsutøver som deltok under OL 1912 i Stockholm. Schurrer vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det franske laget som kom på andre plass på 4 x 400 meter 4,1 sekund bak USA som vant med ny verdensrekord 3.16,6. Løperne på det fransk laget i finalen, 15. juli 1912 var, Pierre Failliot, Charles Lelong, Schurrer og Charles Poulenard. Schurrer deltok også på de individuelle distansene 100-, 200- og 400 meter uten å nå finalen i noen. Kentucky (elv). Elva Kentucky, etter samling av tilførselselvene North-, Middle- og South Fork. Kentucky er en bielv til elven Ohio og ligger i Kentucky i USA. Den strekker seg totalt over 417 km og drenerer store deler av det sentrale Kentucky sammen med sine bielver; øvre del av elven går gjennom kullregionen Cumberland Mountains, mens den nedre delen renner gjennom regionen Bluegrass nord og sentralt i delstaten. Elven Kentucky forsyner omtrent hver sjette person i delstaten med vann. Kart over Kentucky River, med tilførselselvene. Elva starter ved Beattyville, Kentucky, der tre tilførselselver slår seg sammen. Disse omtales som North Fork, Mid Fork og South Fork. Den lengste av dem - "North Fork of Kentucky River" - er 201 km lang. Det totale vassdraget Kentucky-North Fork er dermed ialt 618 km langt. North Fork kunne forresten ha vært enda 4-5 km lenger om man ikke i 1980-årene hadde sprengt vekk litt fjell og forkortet elveløpet ved "Jackson Panhandle" for å lage en kunstig sjø, Panbowl Lake, til beste for sportsfiskerne der. Neste sideelv av betydning renner sammen med Kentucky River ca 18 km sørøst for byen Winchester. "Red River" er drøyt 90 km lang. Den starter i fjellområdene kalt Cumberlandplatået, øst i Wolfe fylke. Red River renner vestlig, gjennom et naturskjønt område i Daniel Boone National Forest. I 1993 ble en 32 km lang strekning av elva gjennom Red River Gorge fredet som naturpark. To av de store elvene i Kentucky var opprinnelig navngitt til ære for det engelske hertugparet av Cumberland: Cumberland River etter prins William Augustus, og "Luisa River" etter hans hustru, prinsesse Luisa. Etterhvert gikk elvenavnet Luisa ut av bruk, Louisa River ble til Kentucky River, og navnet ble istedet hengende ved en liten elv med kilde i fylket Pike i østre del av staten Kentucky, i form av navnet Levisa Fork River, en elv som ikke engang drenerer til elva Kentucky. Faurby Yacht. Faurby Yacht A/S er et dansk verft som produserer seilbåter. Selskapet ble etablert i 1976 av Erna og Niels Peter Faurby. Siden da har veftet produsert mer enn 500 seilbåter med en rate på ca. 20 båter i året. Grunnleggeren Niels Peter Faurby tegner selv alle båtene og verftet står for glassfiber, tre og innredningsarbeidet samt servise og vinteropplag av båtene, og gir på denne måte kundene en fleksibilitet som de fleste større verft ikke kan gi. Historie. Siden grunnleggelsen i Skærbæk nær Fredericia i 1976 har verftet produsert relativ langsmale turbåter med lavt fribord og lav volum med en tradisjonell innredning i teaktre. Første båt var Faurby 999, en ¾-tonn IOR-båt, som siden har blitt etterfulgt av seks andre modeller som ikke er tegnet etter IOR-regelen. I 2010 er fem skrogmodeller i produksjon. Den hittil største suksessen har vært Faurby 36 som er blitt produsert i 140–145 eksemparer. I 2007 videreutviklet verftet de to største modellene og laget Faurby 396 Offshore og Faurby 424 Offshore. Offshore-modellene har et kort og høyt overbygg montert der hvor sprayhooden er montert til vanlig. Dette kaller verftet en Panoramatopp og gir plass til en innvendig styreposisjon med kartbord til styrbord samt et «panoramasete» til babord. Etter likviditetsproblemene i 2008/09 stoppet verftet produksjonen av «Offshore»-modellene og har i stedet satset på en raskere utgave av Faurby 396 utviklet i samarbeid med seileren Jesper Bank. Under finanskrisen som rammet verdensøkonomien høsten 2008 kom Faurby Yachts A/S i likviditetsproblemer og satte i en periode betalingsstopp. Direktør Johnny Quist hentet i den forbindelse inn ny og frisk kapital med Poul Bek og Bent Ove Larsen. Verftet reduserte medarbeiderstaben fra ca. 25 til ca. 15 og ble omstrukturert. Etter omstruktureringen skiftet verftet navn til Faurby Yacht A/S. Produksjon. Båtene lages i balsa eller Divinycell sandwich glassfiberlaminat både i skrog og dekk. Kjølene er i bly eller en såkalt kombikjøl med blybulb og stålkjølblad. Rorstammene er i aluminium og riggene er brøkdelsrigg. Verftet håndlager innredningene i teaktre og kan tilpasse hver enkel innredning etter kundens spesifikasjoner. Niels Peter Faurby har alltid vært opptatt av gode seilegenskaper, og båtene er derfor lavere og smalere enn hva andre seilbåter av samme lengde og generasjon typisk er, og har følgelig mindre volum og plass under dekk. DJ Khaled. DJ Khaled (eg. Khaled Bin Abdul Khaled, født 1975 i New Orleans, Louisiana) er en amerikansk DJ, produsent og rapper av palestinsk oprinnelse. Siste sangen hans heter «Fed Up» som Usher, Young Jeezy, Drake og Rick Ross gjester på som er tatt ut fra albumet "Victory". Han er en del av Young Money/Cash Money. Han eier også plateselskapet We The Best Group. Ernest Henley. Ernest John Henley (født 31. mars 1889, død 14. mars 1962) var en britisk friidrettsutøver som deltok under OL 1912 i Stockholm. Henley vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britisk laget som kom på tredje plass på 4 x 400 meter bak USA som vant med ny verdensrekord 3.16,6 og Frankrike. Det var åtte lag som deltok på stafetten, tre semifinaler der vinnerne gikk til finalen. Løperne på det britiske laget i finalen, 15. juli 1912 var, Henley, George Nicol, Cyril Seedhouse og James Soutter. George Nicol. George Nicol (født 28. desember 1886, død 28. januar 1967) var en britisk friidrettsutøver som deltok under OL 1912 i Stockholm. Nicol vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britisk laget som kom på tredje plass på 4 x 400 meter bak USA som vant med ny verdensrekord 3.16,6 og Frankrike. Det var åtte lag som deltok på stafetten, tre semifinaler der vinnerne gikk til finalen. Løperne på det britiske laget i finalen, 15. juli 1912 var, Ernest Henley, Nicol, Cyril Seedhouse og James Soutter. I den individuelle konkurransen på 400 meter ble Nicol utslått i semifinalen. Cyril Seedhouse. Cyril Norman Seedhouse (født 10. april 1892, død 21. januar 1966) var en britisk friidrettsutøver som deltok under OL 1912 i Stockholm. Seedhouse vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britisk laget som kom på tredje plass på 4 x 400 meter bak USA som vant med ny verdensrekord 3.16,6 og Frankrike. Det var åtte lag som deltok på stafetten, tre semifinaler der vinnerne gikk til finalen. Løperne på det britiske laget i finalen, 15. juli 1912 var, Ernest Henley, George Nicol, Seedhouse og James Soutter. James Soutter. James Tindal Soutter (født 1. januar 1885, død 8. august 1966) var en britisk friidrettsutøver som deltok under OL 1912 i Stockholm. Soutter vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britisk laget som kom på tredje plass på 4 x 400 meter bak USA som vant med ny verdensrekord 3.16,6 og Frankrike. Det var åtte lag som deltok på stafetten, tre semifinaler der vinnerne gikk til finalen. Løperne på det britiske laget i finalen, 15. juli 1912 var, Ernest Henley, George Nicol, Cyril Seedhouse og Soutter. NRK Klassisk. NRK Klassisk (tidligere NRK Alltid Klassisk) er en av NRKs radiokanaler, og er tilgjengelig over DAB, internett og via digital-TV. Frem til 1. juli 2009 var det mulig å lytte på kanalen i FM-båndet. Kanalen sender klassisk musikk hele døgnet, og ble etablert sommeren 1995 som verdens første heldigitale radiokanal i 24 timers drift. Om natten har den samsending med NRK P2 og sender programmet «Notturno». Historie. Videoen viser Jørn Jensen (t.v) i samtale med tidligere radiodirektør Tor Fuglevik. Jørn Jensen fikk i 1994 i oppdrag av Fuglevik å etablere kanalen NRK Alltid Klassisk.Idéen til kanalen dukket opp under et nordisk radiodirektørmøte i Helsingfors i september 1992. Den finske almenkringkasteren YLEs ungdomskanal Radiomafia (fra 1993 YleX) hadde siden starten i 1990 benyttet datastyrt, ubemannet avvikling av større programflater som hørtes ut som direktesendt radio, men der musikken kom fra CD-jukebokser og annonseringene fra studio var digitale opptak. Den norske idéen var å bruke dette konseptet til å starte en kanal for kunstmusikk. Imidlertid ble planene lagt på is, fordi det nye trekanalssystemet tok all oppmerksomhet og trengte alle tilgjengelige midler fram til det kom i drift i 1993. I 1994 ble idéen fra Radiomafia hentet fram igjen i forbindelse med planer for de første prøvesendinger med den nye digitale radiostandarden DAB (Eureka 147). En viktig motivasjon var mulig framtidig konkurranse fra den britiske kommersielle kanalen Classic FM. Sentrale personer i musikkredaksjonen i NRK Radio, ledet av Synne Skouen, ville komme denne konkurransen i forkjøpet. I 1994 fikk musikkredaksjonens medarbeider Jørn Jensen i oppdrag av daværende radiodirektør i NRK, Tor Fuglevik, å etablere en 24 timers klassisk musikkanal i NRK. I november 1994 ble Kulturdepartementet orientert om planene, og det ble bevilget 1,2 millioner kroner til prøvedrift fra 1995. Kanalen skulle i prøvetiden drives med svært lave kostnader. Bemanningen måtte holdes på et minimum av personer. Dette ble søkt oppnådd ved å ansette medarbeidere med allsidig kompetanse som kunne fylle alle roller, fra musikkvalg til presentasjon. Avviklingen skulle automatiseres, og musikken måtte i størst mulig grad kunne spilles med minimale eller ingen avgifter for opphavsrett til TONO og andre opphavsrettorganisasjoner. Slike musikkopptak kunne NRK hente gjennom den europeiske kringkastingsunionen EBU, fra BBC og fra CDer utgitt i land som Norge ikke har avtaler om opphavsrett med. Dette gjaldt i første omgang USA og Hongkong, der plateselskapet Naxos har sitt hovedkvarter. For å skaffe slike innspillinger, reiste to medlemmer av Alltid Klassisk-redaksjonen til New York i januar 1995 for å handle inn deler av musikken, og kom tilbake med over 1000 CD-plater. Produksjon. En av CD-jukeboksene som var i bruk fra kanalens første år. Bildet er tatt i 1997.Kanalen ble fra starten av planlagt med en heldigital programkjede fra produksjon via DAB-sender til mottaker. For å avvikle sendingene, kjøpte kanalen inn programvaren BMS (Broadcast Media Server) fra det svenske firmaet BCC. Utvikleren Peter Högfeldt fikk oppgaven med å tilpasse BMS til kanalens behov. BMS gjorde det mulig å forhåndsinnspille annonseringer gjennom en digital mikser, sammen med jingler (korte egenreklamer) og bakgrunnsatmosfærer på datamaskinens harddisk, samt å styre avspillingen av disse sammen med musikkopptakene fra CD og digitale lydkassetter (DAT). CD-platene var lagret i jukebokser med plass til 360 plater i hver. Hver jukeboks hadde to avspillere, og fullt utbygget hadde Alltid Klassisk 10 slike jukebokser. Medarbeiderne i Alltid Klassisk avviklet direkte under morgensendingene, som ble regnet som den beste sendetiden. Resten av døgnet programmerte de BMS-systemet på skift, slik at spillelistene ble avviklet automatisk. Under høytider som jul og påske kunne avviklingen av automatiske spillelister strekke seg over flere døgn. Overingeniør Bjørn Aarseth fra Studioteknisk avdeling, NRK Oslo, fikk oppgaven med å integrere de forskjellige digitale lydsignalene. Utfordringen bestod i å konvertere og synkronisere de forskjellige signalene til den samme standarden for digital lydoverføring, AES3, også kalt AES/EBU. BMS-programmet sørget også for å koble inn Dagsnytt-sendinger til riktig tid i kanalen. Sending. Kort video som viser hvordan BMS-programvaren virket. Alltid Klassisk-medarbeider Anders Fagerjord søker opp en innspilling, og legger den klar i spillelisten. Så starter jukeboksen avspilling. Videoen er tatt i 1998.Lyden ble beholdt ukomprimert helt fram til siste koding til MPEG 1 layer 2 for sending over DAB. Eksterne lenker. Klassisk Ernest Webb. Ernest James Webb (født 25. april 1874, død 24. februar 1937) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Webb vant to olympiske sølvmedaljer i kappgang under OL 1908 i London. Han kom på andre plass både på 3500 meter og 10 miles kappgang, begge gangene bak sin landsmann George Larner. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm vant han sin tredje olympiske sølvmedalje i kappgang, han kom på andre plass på 10 kilometer bak George Goulding fra Canada. Fernando Altimani. Fernando Altimani (født 8. desember 1893 i Milano, død 2. januar 1963 i Milano) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Altimani vant en olympisk bronsemedalje i kappgang under OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass på 10 kilometer bak George Goulding fra Canada og Ernest Webb fra Storbritannia. Karen Putzer. Karen Putzer (født 29. september 1978 i Bozen) er en italiensk alpinist. Hun er tredobbelt juniorverdensmester og har vunnet én OL-medalje og to VM-medaljer. Hennes sterkeste disipliner er Super-G og storslalåm. Bare 16 år gammel debuterte Karen Putzer i verdenscupen 23. januar 1995. Året etter ble hun juniorverdensmester i storslalåm i Hoch-Ybrig. I 1997 fulgte to nye junior-VM-titler i Super-G og storslalåm i Schladming. 23. januar 1998 tok hun en sterk tredjeplass i Super-G-rennet i Cortina d'Ampezzo, hennes første pallplassering i verdenscupen. Hun greide ikke å følge opp fremgangen i OL 1998 i Nagano eller i junior-VM 1998 i Megève. Det store gjennombruddet kom først sesongen deretter, da hun 19. februar 1999 vant sitt første verdenscuprenn, Super-G-rennet i St. Moritz. Under VM 2001 i Sankt Anton am Arlberg tok Putzer to medaljer, sølv i storslalåm og bronse i kombinasjonen. Hun fikk en ny medalje under OL 2002 i Salt Lake City, der hun tok tredjeplassen i Super-G. I 03 hadde hun sin sterkeste sesong i verdenscupen. Med fem seire i enkeltrenn kom hun på andre plass i totalsammendraget, ett fattig poeng bak svenske Anja Pärson. Karen Putzer var mye plaget av korsbåndskader den neste sesongen, og kjørte bare to renn. I 2005 var hun tilbake i verdenstoppen med flere plasseringer blant de ti fremste, og en pallplassering. I sesongen 2005/06 var hennes sterkeste plassering en åttendeplass, og ved sesongslutt måtte hun gjennomgå en hofteoprasjon. I januar 2007 gjorde hun et sterkt comeback ved å vinne storslalåmrennet i Cortina d'Ampezzo. Hans Liesche. Hans Liesche (født 11. oktober 1891 i Hamburg, død 30. mars 1979 i Berlin) var en tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Liesche vant en olympisk sølvmedalje i høydehopp under OL 1912 i Stockholm. Han kom på andre plass med et hopp på 1,91, to centimeter lavere enn gullvinneren Alma Richards fra USA. Wendell Willkie. Wendell Lewis Willkie (født 18. februar 1892 i Elwood i Indiana, død 8. oktober 1944 i New York) var en amerikansk forretningsadvokat og republikansk politiker. Han var Det republikanske partis presidentkandidat i 1940, til tross for at han aldri hadde skjøttet noe politisk verv. Willkie er fortsatt den eneste demokratiske eller republikanske presidentkandidat i USAs historie som aldri har hatt noe politisk verv eller høy militær rang. Likefullt fikk Willkie flere stemmer enn noen tidligere republikansk presidentkandidat, skjønt han tapte mot demokraten Franklin D. Roosevelt. Willkies stemmerekord ble stående inntil Dwight D. Eisenhower ble valgt til president i 1952. Willkie markerte seg senere som antirasist og fredsaktivist, og stiftet Freedom House sammen med Eleanor Roosevelt i 1941. Tidlig karrière. Wendell Willkie var sønn av Herman Willkie, en tysk immigrant fra Aschersleben, og Henrietta Tisch. Foreldrene hans var advokater i småbyen Elwood i Indiana, hvor Wendell vokste opp. Han utdannet seg senere til jurist i Indianapolis, men jobbet ikke som jurist eller advokat før han ble med i et advokatfirma, som i dag heter "Willkie Farr & Gallagher LLP", i 1941. Han giftet seg med Edith Wilk i 1919, og de fikk senere sønnen Phillip sammen. Willkie var involvert i flere ulike selskaper, blant andre et stort holdingselskap ved navn Commonwealth & Southern Corporation innenfor elektrisitetsbransjen. Han var også engasjert politisk, og var delegat til Demokratenes landsmøter i 1924 og 1932. Han støttet Franklin D. Roosevelt, men mislikte enkelte aspekter ved New Deal, hvor han mente det private markedet kunne ta en større del av gjenoppbyggingen etter den store depresjonen. Dette førte til at Willkie etterhvert flyttet over til den liberale delen av Det republikanske partiet. Presidentkandidat. Willkie mottar sin offisielle presidentnominasjon Ved republikanernes landsmøte i 1940 var ikke Willkie ansett som noen stor kandidat for presidentvervet, da særlig grunnet manglende politisk erfaring, men også det faktum at han var tidligere demokrat, og at han støttet mye av President Roosevelts reformprogram New Deal. Han hadde imidlertid viktige støttespillere innen flere store aviser, og ble, etterhvert som avstemningen om partiets presidentkandidat pågikk, en større og større trussel mot etablerte navn som Thomas E. Dewey, Robert Taft og Arthur H. Vandenberg. Avstemningene var svært jevne, og det måtte stadig nye avstemninger til (med færre og færre kandidater) til for å finne en vinner. Fra og med den fjerde avstemningen ledet Willkie over Taft, og ved den sjette avstemningen vant Willkie. Charles L. McNary ble valgt til visepresidentkandidat, og senere akseptert av Willkie, selv om McNary hadde ledet en svertekampanje mot Willkie under landsmøtet, kalt «"Stop Willkie"». De tapte valget mot Roosevelt, men Willkie ble stående som et stort navn i valghistorien. Dette ble understreket av Roosevelts hustru, Eleanor Roosevelt, i oktober 1944: «Amerikanere pleier å glemme navnene på de mennene som tapte sitt kandidatur for presidentvervet. Willkie viste seg som et unntak av denne regelen.» Siste år. Willkie ble en av Roosevelt mest usannsynlige støttespillere. Til mange av Willkies partifellers forargelse, ba han som større samlet støtte rundt kontroversielle initiativer fra Roosevelt, som Lend-Lease Act, og talte imot et nytt oppsving av isolasjonisme i USA. Diplomat og forfatter. Den 23. juli 1941 krevde Willkie full amerikansk støtte til Storbritannia i landets kamp mot Tyskland. Samme år reiste han til Storbritannia og Midtøsten som Roosevelts personlige representant, og i 1942 besøkte han Sovjetunionen og Folkerepublikken Kina. Ifølge Garner Cowles, utgiver av avisen "Des Moines Register", førte Willkies besøk i Kina til en bisarr konsekvens: Den svært ambisiøse hustruen til Chiang Kai-shek, Madam Chiang Kai-shek, fikk en idé om at hun kunne skille seg fra sin mann, og gifte seg med Willkie; og videre brukte Kinas rikdom til å hjelpe Willkie til å bli president i 1944, slik at hun ble den mektigste kvinnen i verden. Cowles hevdet at forholdet var fullbyrdet i Kina, og at hun på en reise til USA noen måneder senere, fortalte ham at «Hvis Wendell kunne blitt valgt, da ville jeg og han herske over verden. Jeg ville herske over Orienten, og Wendell ville herske over Vesten.» Cowles avslo ikke muligheten for at Willkie, om han hadde blitt nominert, kunne ha tatt imot det svært fremmende tilbudet hennes på noen måte. I 1943 skrev Willkie boken "One World", en bønn om internasjonal fredspolitikk etter den pågående krigen. Boken ble ekstremt populær, og ble solgt i flere millioner eksemplarer. I 1941 var han med på å etablere fredsorganisasjonen Freedom House sammen med Eleanor Roosevelt. Aktivisme mot rasisme. Willkie talte ofte om nødvendigheten av å få slutt på rasisme i USA, og talte på landmøtet til National Association for the Advancement of Colored People (NAACP) i 1942, og var dermed en av de mest kjente hvite til å gjøre det på den tiden. Da voldelige raseopptøyer brøt ut i Detroit den 20. juni 1943, var Willkie på radio og kritiserte både republikanere og demokrater for å ignorere «"the Negro question"» («negerspørsmålet»). For å illustrere likheten mellom rasisme og fascisme, sa han at «trangen til å frarøve noen av våre borgeres rettigheter – økonomiske, menneskelige eller politiske – har den samme grunnleggende motivasjonen som regjerer i fascistens sinn når fascismen ønsker å dominere hele folkegrupper og nasjoner. Det er avgjørende at vi bekjemper rasisme i inn- som utland.» På den samme tiden jobbet Willkie sammen med Walter White (fra NAACP) om å prøve å overbevise Hollywood om å forandre måten å fremstille svarte i filmer. Primærvalgene i 1944. Willkie prøvde seg senere som kandidat ved republikanernes primærvalg i 1944, men fikk bare 27 097 stemmer (1,19 % oppslutning), og var således lagt unna en sannsynlig nominasjon. Willkies progressive (liberale) synspunkter fikk liten støtte i Det republikanske partiet, som hadde begynt å lene seg ytterligere mot den politiske høyresiden. Dessuten støttet Willkie fortsatt mange av Roosevelts tiltak. Willkie begynte å jobbe med det nye Liberal Party fra New York, med plan om å lansere et nytt nasjonalt parti, men dette partiet døde med ham selv. Forretninger. I april 1941 ble Willkie med i advokatfirmaet "Miller, Boston, and Owen" i New York, og kort dit deretter byttet firmaet navn til "Willkie, Owen, Otis, Farr, and Gallagher". I dag heter firmaet "Willkie Farr & Gallagher LLP". Død og ettermæle. Willkie foretrakk å ta toget fremfor å fly fra Indianapolis til New York. Imens han krysset Ohio, fikk han det første av anslagsvis mer enn tyve hjerteinfarkt. Selv om andre passasjerer anmodet ham om å gå av toget i Pittsburgh og oppsøke et sykehus, nektet han å gjøre det. Han ville heller hjem for å bli undersøkt av sin egen lege. Han kom frem til New York i live, men døde etter to dager på sykehus den 8. oktober 1944, bare 52 år gammel. Ifølge Zell Miller sa Willkie til en venn før sin død, at «hvis han kunne skrive sin egen epitaf, og måtte velge mellom ‘her hviler en president’ og ‘her hviler en som bidro til å bevare friheten’, ville han foretrekke det siste.» Han er gravlagt ved East Hill Cemetery i Rushville i Indiana. Hans visepresidentkandidat fra 1940, Charles L. McNary, døde seks måneder tidligere, og gjør dem til det eneste presidentkandidaturet i USA der begge døde i løpet av den perioden de prøvde å bli valgt for. Libertyskipet SS «Wendell L. Willkie» ble sjøsatt den 8. november 1944, bare en måned etter Willkies død. En måned senere ble skipet tatt i bruk, og tjente under United States Maritime Commission inntil 1970. Han ble også avbildet i en frimerkeserie med andre kjente amerikanere fra United States Postal Service. Aldri mer tretten. "Aldri mer 13" er en langfilm fra 1996 regissert av Sirin Eide. Handlingen. Syvendeklassingen Rikke er en av de mest populære jentene i klassen, men en dag dukker det en ny jente opp som innleder med å ta plassen hennes i klasserommet. Etter hvert som Bea, den nye, finner seg svært så godt til rette i klassen, utvikles det et usunt konkurranseforhold mellom de to. Et forhold som de to må skvære opp i før de kan bli venninner, og utforske ungdomstidas gleder og sorger sammen. Benjamin Adams. Benjamin W. Adams (født 31. mars 1890, død 14. mars 1961) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Adams vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han kom på andre plass i stille høyde med et hopp på 1,60 bak sin eldre bror Platt Adams som hoppet 3 centimeter høyere. Det var det første brødreparet som vant gull og sølv i samme OL-øvelse, og det andre overhodet etter skytterne John Paine og Sumner Paine under OL 1896. Adams kom på tredje plass i stille lengde bak grekeren Konstantinos Tsiklitiras og Platt Adams. Det var siste gangen som lengde og høyde uten tilløp var med på det olympiske programmet. Frank Nelson. Frank Thayer Nelson (født 22. mai 1887 i Detroit i Michigan, død 16. juli 1970 i Grosse Pointe i Michigan) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 Stockholm. Han konkurrerte i stavsprang. Nelson vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han kom på delt andreplass med et hopp på 3,85, det samme som sin landsmann Marc Wright bak Harry Babcock som ble olympisk mester med høyden 3,95. Head Control System. Head Control System er et flernasjonalt hard rock-band av portugisiske Daniel Cardoso og norske Kristoffer Rygg. Bandets debutalbum, "Murder Nature", ble utgitt 4. april 2006. Tekster. Bandets første navn var «SinDRomE». Den først utgivelsen var EPen "Streng Skade på Grunner og Likevekter", akronymet er identisk til de store bokstavene i bandets logo. Daniel skrev ingen av tekstene, men bidro med ideer til EPen i samarbeid med sin venn og forfatter André Vasconcelos. Daniel gjennomførte og lagret alt det instrumentelle for EPen. Da Kristoffers ble med i bandet ble Daniel og Kris enige om å forandre navnet til bandet til «Head Control System». Låttekstene på "Murder Nature" ble laget med Kris sin metode stream of conscious. De har også mange ordspill og referanser til politikk, film, litteratur, med mer. Musikalsk. Bandet er inspirert av Meshuggah og av Fredrik Thordendal arbeider, Daniel Cardoso bruker rytmen i melodisk type av rock, som har noe likhet med band som Tool, Faith No More og A Perfect Circle. Hårnålssving. a>, som har gitt navn til svingene En hårnålssving er en svært skarp, hesteskoformet veisving på omtrent 180º. Navnet kommer av at svingen minner om ei hårnål. Betegnelsen kan også brukes om lignende skarpe svinger på stier eller i slalåmløyper. Hårnålssvinger bygges ofte på veier som går opp eller ned bratte fjellsider, for å unngå at veiene blir for bratte. Dette gir ofte et karakteristisk sikksakmønster i fjellsidene. Slike veier er ofte vanskelige for biler og sjåfører, særlig busser og lastebiler/vogntog. I moderne veibygging unngås hårnålssvinger så langt det er mulig, og det bygges i stedet tunneler gjennom fjellet. Det koster imidlertid langt mer å bygge tunnel gjennom fjellet enn vei over fjellet. Noen steder bygges hårnålssvinger som tunneler i fjellet der det er ekstremt liten plass til å bygge vei utenpå fjellet. Slike tunneler kalles vendetunneler. Dette navnet brukes også for svinger på jernbane som tilsvarer hårnålssvinger på vei. Enkelte steder svinger veien mer enn 180º og krysser seg selv i tunnel eller på bru. Flere slike svinger i Norge kalles korketrekkere. Hårnålssvinger brukes også på baner for motorsport, blant annet Formel 1 og roadracing, samt i rally. Innen motorsport brukes slike svinger for å øke vanskelighetsgraden for førerne, senke hastigheten, eller for å øke banenes lengde uten å øke området banene legger beslag på. Innen sykling regnes klatring opp fjellveier med hårnålssvinger som noe av det vanskeligste, og brukes ofte i Tour de France, Giro d'Italia, Sveits rundt og Vuelta a España. Fremste Ryssenipa. Fremste Ryssenipa er det høyeste fjellet i Balestrand kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1685 meter over havet og er det 827. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Murder Nature. "Murder Nature" (utgitt 2006) er debutalbumet til det norsk-purtogiskiske Hard rock-bandet Head Control System. Fram-medaljen. Fram-medaljen er en norsk sivil medalje innstiftet av kong Oscar II 9. september 1896. __NOTOC__ Medaljen var belønning av deltagerne i Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon 1893–1896. Medaljen ble også tildelt deltagerne i Otto Sverdrups ekspedisjon med «Fram» 1898–1902. Medaljen ble innstiftet samme dag som Nansens ekspedisjon returnerte til Kristiania. Medaljen er preget i sølv. På advers bærer den Oscar II sitt portrett sammen med valgspråket «BRODERFOLKENES VEL». Advers er identisk med Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet. Revers bærer ekspedisjonsskipets navn, nordstjernen, og årstallene 1893 og 1896. Medaljen har en kongekrone på toppen. Medaljebåndet er rødt med en hvitkantet blå stripe i midten, Norges flaggfarger. Fram-medaljen er utført av myntgravør Ivar Throndsen, som utførte kongeportrettet på forsiden etter en original utført av den tyske myntgravør Wilhelm Kullrich. Gresk-buddhistisk kunst. a> Buddha, 1. og 2. århundre e.Kr. Gresk-buddhistisk kunst er det kunstneriske uttrykket til gresk-buddhismen, en sentral synkretisme mellom klassisk gresk kultur og buddhismen som ble utviklet over en periode på nær 1000 år i Sentral-Asia, fra erobringene til Aleksander den store på 300-tallet f.Kr. og fram til den islamske erobringene på 600-tallet e.Kr. Gresk-buddhistisk kunst er karakterisert av en sterk idealistisk realisme fra hellenistisk kunst og de første representasjonene av Buddha i menneskelig form. Det har bidratt til definere den kunstneriske (og særlig den skulpturelle) kanon for buddhistisk kunst over hele Asia og fram til i dag. Det er også sterke synkretisme mellom østlige og vestlige tradisjoner. Opprinnelsen til gresk-buddhistisk kunst kan bli funnet i det hellenistiske gresk-baktriske kongedømmet (250 f.Kr.-130 f.Kr.) som var lokalisert i dagens Afghanistan fra hvor hellenistisk kultur spredte seg inn i det indiske subkontinentet med etableringen av det indo-greske kongedømmet (180 f.Kr.-10 f.Kr.). Under indo-grekere og deretter Kusjanriket, blomstret den gjensidige påvirkningen mellom gresk og buddhistisk kultur i området Gandhara, i dag nordlige Pakistan, før den spredte seg videre inn i India, påvirket kunsten til Mathura, og deretter hinduistisk kunst i Guptariket fra hvor det strakte seg til resten av sørøstlige Asia. Påvirkningen av gresk-buddhistisk kunst spredte seg også nordover mot Sentral-Asia, påvirket sterkt kunsten i Tarimbekkenet, og således nådde dens innflytelse også Kina, Korea og Japan. Hellenistisk kunst i sørlige Asia. Sølvmynter som avbilder den gresk-baktiske kong Demetrius I av Baktria (200-180 f.Kr. Han bærer en elefantkrone som symbol på erobringen av India. På baksiden er guddommen Herakles avbildet som holder et løveskinn og en klubbe som hviler over armen. Teksten er gresk BASILEOS DEMETRIOU («kong Demetrius»). Mektige hellenistiske stater ble etablert i områdene Baktria og Sogdia, og senere nordlige India for tre århundre etter erobringene til Aleksander den store rundt 330 f.Kr.: Selevkidriket fram til 250 f.Kr., fulgt av det gresk-baktriske kongedømmet fram til 130 f.Kr., og det indo-greske kongedømme fra 180 f.Kr. og til 10 f.Kr. a>, 1. og 2. århundre e.Kr. Det mest åpenbare eksempelet på hellenistisk kunst er funnet på myntene til gresk-baktriske konger i perioden, som Demetrius I av Baktria. Mange mynter fra gresk-baktriske konger har blitt avdekket, blant annet de største sølv- og gullmynter som ble preget i den hellenistiske verden, rangert som blant de beste i kunstnerisk og teknisk raffinement. Disse hellenistiske kongedømmene etablerte byer etter gresk modell som Ai-Khanoum i Baktria, framviste rene hellenistiske arkitektoniske trekk, hellenistiske statuer og levninger av papyrustekster av Aristoteles og myntforråd. De greske elementene kom inn i nordvestlige India som følge av gresk-baktriernes invasjon i 180 f.Kr. da de etablerte det indo-greske kongedømmet i India. Befestede greske byer ble etablert, som Sirkap i nordlige Pakistan. Arkitektoniske stiler som benyttet hellenistiske dekorative motiver som fruktkranser og snirklete kruseduller. Det er funnet steinpaletter for aromatisk oljer representerte rene hellenistiske tema som en nereid som red en ketos, et kvinnelig sjømonster. I Hadda i Gandhara er hellenistiske guddommer som Atlas funnet. Vindguder er avbildet, noe som påvirket representasjonen av vindguddommer så langt unna som i Japan. Dionysiske scener har representerer mennesker i klassisk stil som drikker vin fra amfora og spiller musikkinstrumenter. Gjensidig kunstnerisk påvirkning. En indo-korintisk kapitel med Buddha i midten, 3. og 4. århundre e.Kr., Gandhara. Så snart grekerne invaderte India for å opprette den indo-greske kongedømmet begynte en sammensmelting av hellenistiske og buddhistiske elementer å skje, oppmuntret av en velvilje fra de greske kongene i henhold til buddhismen. Den kunstneriske retningen ble utviklet i flere århundrer og synes å ha blomstret videre under Kusjanriket fra det første århundret e.Kr. Kunstnerisk modell. Gresk-buddhistisk kunst avbildet livet til Buddha på en visuell måte, sannsynligvis ved å innlemme faktiske modeller og begreper som var tilgjengelige for kunstnerne. Bodhisattvaene er avbildet som juvelbehengte indiske prinser med blottet bryst, og buddhaene som greske konger i lette togalignende himasjoner. Bygningene hvor de er avbildet innbefatter gresk stil med de allestedsnærværende indo-korintiske kapiteler og greske dekorative kruseduller. Guddommene rundt danner et panteon av greske (Atlas og Herakles) og indiske (Indra) guder. Stilistisk utvikling. Stilistisk begynte gresk-buddhistisk kunst som meget fremragende og realistisk, beviselig ved stående buddhaer med «et realistisk behandling av foldene og på noen faktisk et strøk av modellert masse som karakteriserer det best greske arbeid». Deretter mister kunsten denne sofistikerte realismen, blir i økende grad mer symbolsk og dekorativ gjennom århundrene. Arkitektur. Den greske titanen Atlas løfter buddhistisk monument, Hadda. Tilstedeværelsen av strupaer (indisk gravbygg) i den greske byen Sirkap, reist av Demetrius en gang rundt 180 f.Kr., indikerer allerede en sterk synkretisme mellom hellenistisk og buddhistisk tro sammen med andre religioner som hinduisme og zoroastrisme. Stilen er gresk, smykket med korintiske søyler i hellenistisk utførelse. Senere i Hadda blir den greske guddom Atlas representert ved å holde buddhistiske monumenter med dekorative greske søyler. Motivet ble tilpasset i stor grad over hele det indiske subkontinentet ved at Atlas ble erstattet med den indiske guden Yaksa i monumentene av Sunga rundt 100-tallet f.Kr. Buddha. En mellom 100-tallet f.Kr. og 100-tallet e.Kr. ble de første menneskelignende representasjonene av Buddha utviklet. Disse var fraværende i de tidligste strata i buddhistisk kunst som foretrakk å representere Buddha med symboler som stupa (kultbygning), bodhitreet (opplysning), det tomme sete, hjulet, eller fotavtrykk. Den nyskapende antropomorfistiske Buddhabildet nådde øyeblikkelig et høyt nivå av skulpturell raffinement, naturlig inspirert av skulpturell stil fra det hellenistiske Hellas. Mange av de stilistiske elementene i Buddha-representasjonene peker til gresk innflytelse: gresk himasjon (en lett togalingende pledd som dekket begge skuldrene – buddhafigurer var alltid representert med dhoti lendeklede før denne nyvinning), halo (glorie), posituren kontrapost for oppreiste figurer, eksempelvis de stående buddhaer i Gandhara fra første århundre f.Kr. med stilisert krøllet hår av middelhavstype og en hårknute på toppen av hodet som øyensynlig er avledet fra Belvedere Apollon (330 f.Kr.), og den avmålt kvaliteten i ansiktstrekkene, alle gjengitt med sterk kunstnerisk realisme. En del stående buddhaer ble skulpturert ved å benytte en spesifikk gresk teknikk ved å benytte marmor for hendene og noen ganger for føttene for å øke den realistiske effekten, og resten av kroppen i et annet materiale. Frank Murphy. Frank Dwyer Murphy (født 21. september 1889 i Chicago i Illinois, død 11. juni 1980 i Urbana i Illinois) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 Stockholm. Murphy vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm, Han kom på delt tredje plass med et hopp på 3,80 samme som svenske Bertil Uggla og William Happenny fra Canada. Murphys landsmann Harry Babcock ble olympisk mester med høyden 3,95 ti centimeter høyere enn de begge sølvmedaljevinnerne Marc Wright og Frank Nelson begge fra USA Melegga. Melegga er et fjell i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1685 moh og er det 827. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. William Halpenny. William Halpenny (født 23. mai 1882 på Prince Edward Island, død 10. februar 1960 i Charlottetown) var en canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 Stockholm. Halpenny vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm, Han kom på delt tredje plass med et hopp på 3,80 samme som svenske Bertil Uggla og Frank Murphy fra USA. Harry Babcock ble olympisk mester med høyden 3,95, ti centimeter høyere enn de begge sølvmedaljevinnerne Marc Wright og Frank Nelson alle tre fra USA Barra Isles. Barra Isles, også kjent som Bishop's Isles siden de historisk var eid av kirken, er gruppe av øyer i Atlanterhavet på vestkysten av Skottland. Barra Isles består av ti mindre øyer lokalisert sør for øya Barra i de ytre Hebridene. a> mot Barra Isles.De fem største øyene er (fra nord til sør) Vatersay, Sandray, Pabbay, Mingulay og Barra Head (også kjent som "Berneray"). Vatersay er den største øya. Mingulay er nest størst, og her ligger det høyeste punktet i øygruppen, toppen "Càrnan" som er 273 meter over havet. Vatersay har veiforbindelse med Barra, og er den eneste øya som fortsatt er bebodd (94 innbyggere i 2001). Det er også fem mindre øyer: Flodday, Heishival Mòr, Lingay, Muldoanich og Uineasan. Halvfarhøe. Halvfarhøe er et fjell i Dovre kommune i Oppland. Det er 1 685 meter over havet og er det 827. høyeste fjellet i landet med primærfaktor på minst 50 meter. Elwood (Indiana). Elwood er en by i staten Indiana, USA. Byen har 9 737 innbyggere, og er best kjent som fødebyen til den republikanske presidentkandidaten fra 1940, Wendell Willkie. Buakollen. Buakollen er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1685 meter over havet og er det 827. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Calvin Bricker. Calvin David Bricker (født 3. november 1885, død 24. april 1963) var en canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 London og 1912 Stockholm. Bricker vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i lengdehopp bak Frank Irons og Daniel Kelly fra USA. Fire år senere under OL 1912 Stockholm kom han på andre plass i lengdehopp med et hopp på 7,21 bak amerikaneren Albert Gutterson som ble olympisk mester med 7,60. Sydpolsmedaljen. Medaljen som ble gitt til deltakerne på Roald Amundsens sydpolekspedisjon. Sydpolsmedaljen eller Medalje til erindring om «Frams» ekspedisjon til Sydpolen 1910–1911 er en norsk utmerkelse innstiftet av kong Haakon 20. august 1912 til belønning av deltagere i Roald Amundsens sydpolsekspedisjon. Medaljen ble på innstiftelsesdagen tildelt ekspedisjonens medlemmer. Utforming. "Sydpolsmedaljen" er preget i gull, sølv eller bronse, men er tildelt i gull. På forsiden bærer den kong Haakons portrett, navn og valgspråk. Forsiden er identisk med Kongens fortjenstmedalje. Baksiden bærer bilde av den sørlige halvkule og Sørkorset, sammen med et felt for medaljemottakerens navn og årstallet «1911». Nedre del har korslagte eike- og laurbærgrener. Medaljen har en kongekrone på toppen. Medaljebåndet er mørkt blått med en hvitkantet rød stripe i midten. Sydpolsmedaljen er utformet av myntgravør Ivar Throndsen. Med medaljen fulgte et diplom, i utforming ganske likt det som ble gitt i forbindelse med Kongens fortjenstmedalje. Lawrence Whitney. Lawrence Atwood Whitney (født 2. februar 1891, død 24. april 1941) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Whitney vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass i kulestøt bak sine landsmenn Patrick McDonald og Ralph Rose. William Adams Richardson. William Adams Richardson (født 2. november 1821 i Tyngsborough i Massachusetts, død 19. oktober 1896 i Washington, D.C.) var en amerikansk advokat og republikansk politiker, kjent som landets 29. finansminister under presidenten Ulysses S. Grant i perioden mellom 17. mars 1873 til 3. juni 1874. Richardson studerte ved Pinkerton Academy og Harvard University hvor han ble uteksaminert i 1843. I 1846 fikk han sin Bachelor of Laws fra Harvard, og i perioden 1879 til 1894 arbeidet han som professor ved Georgetown Law School. I mars 1873 ble Richardson utnevnt til finansminister av president Ulysses S. Grant etter å ha arbeidet som assisterende finansminister under forgjengeren George S. Boutwell ved Department of the Treasury. Under hans tid som finansminister i 1873 ble USA rammet av en depressjon på grunn av den hurtige økonomiske ekspanderingen etter den amerikanske borgerkrigen, kalt panikken i 1873. Handelsbankene var som følge av dette motvillige og begynte å dra inn sine lån. Richardson svarte på krisen med å trykke 26 millioner dollar i nye sedler. Lovligheten av dette trekket var uklart, men kongressen brøt ikke inn, slik at krisen ble løst. På slutten av sin periode som minister ble Richardson involvert i en politisk skandale som gikk på at han hadde leid inn en privat borger til å samle inn diverse skatteunnlatelse på totalt $427 000. Richardson hadde avtalt at innkreveren kunne beholde halvparten av den innsamlede summen, hvorav $156 000 gikk til ham selv og til det republikanske partiet. Etter at han forlot embetet ble Richardson utnevnt av Ulysses S. Grant til tjenestegjøre som dommer i "United States Court of Claims", i en periode som varte fra 1874 til hans død den 19. oktober 1896 i Washington, D.C.. Aschersleben. Aschersleben er en amtsfri by i Salzlandkreis i delstaten Sachsen-Anhalt, Tyskland. Det er den tredje største byen i Salzlandskreis, og den byen i Sachsen-Anhalt med eldste referanser i skrevne verker. Aschersleben var midtpunkt i det daværende fyrstedømmet Anhalt på 1100-tallet, og mange velbevarte festningsverk kan sees i byen. Æthenor. Æthenor (også under navnet Aethenor) er et flernasjonalt instrumentalt improvisasjons-band, etablert i 2006. Navnet kommer fra Homers epos "Iliaden".. Bjørn Christiansen. Bjørn Christiansen (født 6. august 1927 i Nannestad, død 3. juli 1987 i Bergen) var en norsk psykolog og professor ved Universitetet i Bergen fra 1967 fram til sin død. Christiansen var arkitekten bak profesjonsstudiet i psykologi i Norge, samt etableringen av Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Han var også en betydningsfull psykologisk forsker med en rik vitenskapelig produksjon. Christiansen ble cand.psychol. i 1950. I 1960 tok han doktorgraden (dr.philos.) på avhandlinga "Attitudes towards Foreign Affairs as a Function of Personality". Han hadde forskningsopphold i ved flere universiteter i USA (blant annet i New York og San Diego og ved Rutgers University i New Jersey). I arbeidet med å etablere psykologi som fag i Bergen la han vekt på at studentene skulle få ei brei og omfattende tilnærming til faget gjennom ei femårig grunnutdanning etter grunnfag. Han la videre opp til omfattende praktisk klinikktjeneste. Også i egen forskning spente Christiansen vidt med arbeider blant annet innen sosialpsykologi, personlighetspsykologi, utviklingspsykologi og fysiologisk psykologi. Christiansen hadde flere sentrale verv innen psykologien. Han var æresmedlem av Norsk Psykologforening, og ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Litteratur. En oversikt over hans arbeider finnes i Jan Petter Myklebust og Reidar Ommundsen (red.): "Psykologprofesjonen mot år 2000. Helsepsykologi, samfunnspsykologi og internasjonale perspektiver. Minneskrift til Bjørn Christiansen" (1987). 2. divisjon fotball for herrer 2009. 2. divisjon fotball for herrer 2009 bestod av 56 lag fordelt på fire avdelinger. Vinneren i hver avdeling rykket opp til 1. divisjon, mens de tre siste lagene på tabellen rykker ned til 3. divisjon. Det ble Strømmen, Follo, Sandnes Ulf og Ranheim som til slutt rykket opp og ble klare for Adeccoligaen 2010. Avdeling 4. "Utdypende artikkel: 2. divisjon fotball for herrer 2009, avdeling 4" Deep in Ocean Sunk the Lamp of Light. "Deep in Ocean Sunk the Lamp of Light" (utgitt 2006) er debutalbumet til det flernasjonale ambient-bandet Æthenor. Richard Byrd (friidrettsutøver). Richard «Dick» Leslie Byrd (født 16. mai 1892, død juni 1953) var en amerikansk friidrettsutøver og baseballspiller som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Byrd vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han kom på andre plass i diskos bak finske Armas Taipale. Han kom på fjerde plass i stille høyde og stille lengde ble han nummer åtte. Byrd var også med på det amerikanske baseball-laget som deltok i baseballturneringen som var med som demonstrasjonssport under sommer-OL 1912. Betimes Black Cloudmasses. "Betimes Black Cloudmasses" (utgitt 2008) er det andre studioalbumet til det flernasjonale ambient-bandet Æthenor. Gjesteartister. Flere gjesteartister var med på dette albumet, deriblant Kristoffer Rygg. Skreifjorden. Skreifjorden (nordsamisk: "Govdavuotna") er en fjord på vestsida av øya Seiland i Hammerfest kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 4,5 km østover til Skreifjordeidet i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Torvneset i nord og Lossenpynten i sør. Litt inn i fjorden går fjordarmen Flaskefjorden sørover. Østover fra Flaskefjorden blir Skreifjorden også kalt Indre Skreifjorden. Over eidet innerst i fjorden er det bare litt over 300 meter over til Jøfjorden på andre sida. Det er enkelte bosetninger langs fjorden, men ingen større steder og heller ingen veiforbindelse. Det dypeste punktet i fjorden ligger nesten helt ytterst og er på 169 meter. Flaskefjorden. Flaskefjorden (nordsamisk: "Bohtalvuotna") er en arm av Skreifjorden på øya Seiland i Hammerfest kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 4 km sørover til Skreifjordbotn. Fjorden har innløp mellom Lossenpynten i vest og Sandabukta i øst. Det ligger flere hus ved fjorden, men ingen større bygder og det er heller ikke veiforbindelse til fjorden. Den er 71 meter på det dypeste, nesten helt innerst i fjorden. Du Hast. Du hast ("Du har") er en sang av det tyske industriell metal bandet Rammstein. Sangen kom med albumet "Sehnsucht" i 1997. Sangen er en av bandets største internasjonale hit, og er "soundtrack" i filmer som The Matrix, How High og CKY2K. Singlen nådde helt til #20 på "Hot Mainstream Rock Tracks" i USA. Det er den høyeste plasseringen et tysk band har kommet noen sinne. James Duncan. James Henry Duncan (født 25. september 1887, død 21. januar 1955) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Duncan vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass i diskos bak finske Armas Taipale og Richard Byrd fra USA. Duncan var den første offisielle verdensrekordinnehaveren i diskos, og rekordholder med 47,58 i perioden 27. mai 1912 til 14. september 1924. Nordefjorden. Nordefjorden eller Nordre Bumannsfjorden (nordsamisk: "Nuorttat Dáccavuotna") er en fjord på vestsida av Seiland i Hammerfest kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 1,5 km sørøstover til Nordre Bumannsfjorddalen i botn av fjorden. Fjorden har ingen bosetning. Sørefjorden ligger litt lenger sør. På det dypeste er fjorden 84 meter djup, rundt 400 meter ut i fjorden. Store Kufjorden. Store Kufjorden (nordsamisk: "Stuora Vuođđovuotna") er en fjord på sørsida av øya Seiland i Alta kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 9,5 km nordover fra Rognsundet til Kufjordbotn innerst i fjorden. Fjorden har innløp mellom Store Kufjordnes i vest og Altnes i øst. På østsida ytterst i fjorden ligger bygda Altnesdalen og litt lenger inn gårdene Dagsvoll og Olanes. Herfra og innover er det ingen bosetning. Fv31 går langs den ytre delen av fjorden. Fjorden er omgitt av høye og bratte fjell som strekker seg 600-700 meter bratt opp på begge sider. Fjorden er 158 meter på det dypeste, like sørøst for Store Kufjordneset. Store Bekkarfjorden. Bekkarfjorden eller Store Bekkarfjorden (nordsamisk: "Gearvuotna") er en fjord på østsida av Seiland i Alta kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 4 km vestover fra Vargsundet til Store Bekkarfjordbotn, som ligger innerst i en liten våg på nordsida av Nordmannsneset. Fjorden har innløp mellom Storholmen i nord og Indre Bekkarfjordnes i sør. Det er ingen bosetning ved fjorden. Fjorden er 176 meter på det dypeste, helt ytterst i fjorden. Lille Kufjorden. Lille Kufjorden (nordsamisk: "Unna Vuođđovuonaš") er en fjord på sørsida av øya Seiland i Alta kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 2 km nordover til botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Junkerhamnklubben i vest og Klubben i øst. Junkerhamn er en liten våg og en gård like ved Junkerhamnklubben. Utover denne er det ingen bosetning ved fjorden. Fjorden er 81 meter på det dypeste, like ved Klubben. Tverrfjellet (Vang). Tverrfjellet er et fjell i Vang kommune i Oppland. Vestre Tverrfjellet er den høyeste toppen på 1658 meter over havet og er det 965. høyeste fjellet i Norge med en primærfaktor på minst 50 meter. Mitre Tverrfjell har en høyde på 1652 meter over havet og er det 984. høyeste fjellet i Norge. Lille Bekkarfjorden. Lille Bekkarfjorden (nordsamisk: "Boazovuotna") er en fjord på øya Seiland i Alta kommune i Finnmark. Fjorden strekker seg 1 km nordvestover til botn av fjorden. Fjorden har innløp ved Lille Bekkarfjordnes som ligger på sørsida. Det er ingen bosetning ved fjorden. Lille Bekkarfjorden er 66 meter på det dypeste, helt ytterst i fjorden. Langebottfjellet. Langebottfjellet er et fjell i Ål og Hemsedal kommune i Buskerud. Fjellet har to markante topper med en høyde på 1685 meter over havet og disse er begge blant de 827. høyeste fjellene i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Vestre Langebottfjellet ligger midt på kommunegrensen, mens Midtre Langebottfjellet bare ligger i Hemsedal. Idan Raichel. Idan Raichel (hebraisk: עידן רייכל‎, født 12. september 1977) er en israelsk sanger og komponist som er kjent fra «The Idan Raichel Project» (hebraisk: הפרוייקט של עידן רייכל). Han er kjent for sin blanding av forskjellige musikktyper, særlig en blanding av etiopisk og israelsk musikk. Før prosjektet jobbet Raichel som keyboardartist. Skoddenosi. Skoddenosi er et fjell i Ål kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1685 meter over havet og er det 827. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Emil Magnusson. Emil Magnusson (født 3. november 1887, død 26. juli 1933) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Magnusson vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass i diskos med begge hender bak Armas Taipale og Elmer Niklander fra Finland. Resultatet i øvelsen ble regnet ut ved at man la sammen utøvernes lengste kast med henholdsvis høyre og venstre hånd. Magnusson var politimann i Malmö. Nuorjjovárri. Nuorjjovárri er et fjell i Narvik kommune i Nordland. Det har en høyde på 1684 meter over havet og er det 838. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Gråkollen. Gråkollen er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1684 moh og er det 838. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Saukampen i Nord-Fron. Saukampen er et fjell i Nord-Fron kommune i Oppland. Det har en høyde på 1659 meter over havet og er det 959. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. One Day Son All This Will Be Yourz. "One Day Son All This Will Be Yourz" er en splitt LP med engelske Disorder og det norske blitz-bandet Kafka Prosess. LPen kom med et cover som kan brettes ut til en stor plakat. Bakgrunn. LP-en kom ut på Disorder sitt plateselskap Disorder Records den 14. november 1986. Platen var distribuert av Revolver Distribution i England, av den grunn var det svært få eksemplar som var tilgjengelig i Norge. Platen ble etterhvert et ettertraktet samleobjekt i Norge. Kafka Prosess sine låter ble i 2000 reutgitt av Skuld Releases på Kafka Prosess LP-en "Ingen fattige, ingen rike". Det norske bandet Amulet spilte i 2007 inn en coverlåt av Kafka Prosess sin signaturlåt «Mentalt ute av balanse» fra denne LP-en. Sporliste. Tekst og melodi er av bandene Disorder og Kafka Prosess. Saukampen i Lom. Saukampen er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1684 meter over havet og er det 838. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Mingulay. Mingulay (skotsk gælisk: Miughalaigh) er en øy i Atlanterhavet, i de ytre Hebridene på vestkysten av Skottland. Mingulay er den nest største av Barra Isles, øyene sør for Barra. Mingulay er også den nest sørligste av alle øyene i de ytre Hebridene, bare Barra Head ligger lenger sør. Det høyeste punktet på Mingulay er Càrnan som er 279 meter over havet. Restene av det gamle skolehuset på Mingulay.Mingulay har vært bebodd siden jernalderen, men ble fraflyttet i 1912. I dag brukes øya som utmarksbeite for sau. Øya er kjent for sine hekkende sjøfugler, særlig lundefugl, krykkje og alke. Mingulay eies i dag av National Trust for Scotland. Golvertinden. Golvertinden er et fjell i Grane og Hattfjelldal kommune i Nordland. Det har en høyde på 1682 meter over havet og er det 846. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Treshøgdi. Treshøgdi er et fjell i Ullensvang kommune i Hordaland. Det har en høyde på 1681 meter over havet og er det 849. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. William Fison. William Guy Fison (født 25. oktober 1890, død 6. desember 1964) var en britisk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Fison vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den britiske åtteren med mannskap fra roklubben "New College" i Oxford som kom på andre plass i finalen bak den britiske båten med mannskap fra "Leander Club". Totalt deltok elleve båter fra åtte nasjoner og konkurransen ble avholdt i perioden 17. til 19. juli 1912. Deltakerne på "New College" åtter var William Fison, William Parker, Thomas Gillespie, Beaufort Burdekin, Frederick Pitman, Arthur Wiggins, Charles Littlejohn, Robert Bourne og John Walker (styrmann). William Parker. William Lorenzo Parker (født 9. januar 1889, død 27. oktober 1971) var en britisk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Parker vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den britiske åtteren med mannskap fra roklubben "New College" i Oxford som kom på andre plass i finalen bak den britiske båten med mannskap fra "Leander Club". Totalt deltok elleve båter fra åtte nasjoner og konkurransen ble avholdt i perioden 17 til 19. juli 1912. Deltakerne på "New College" åtter var William Fison, William Parker, Thomas Gillespie, Beaufort Burdekin, Frederick Pitman, Arthur Wiggins, Charles Littlejohn, Robert Bourne og John Walker (styrmann). Thomas Gillespie. Thomas Cunningham Gillespie (født 14. desember 1892, død 18. oktober 1914) var en britisk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Gillespie vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den britiske åtteren med mannskap fra roklubben "New College" i Oxford som kom på andre plass i finalen bak den britiske båten med mannskap fra "Leander Club". Totalt deltok elleve båter fra åtte nasjoner og konkurransen ble avholdt i perioden 17 til 19. juli 1912. Deltakerne på "New College" åtter var William Fison, William Parker, Thomas Gillespie, Beaufort Burdekin, Frederick Pitman, Arthur Wiggins, Charles Littlejohn, Robert Bourne og John Walker (styrmann). Gillespie ble drept i strid under første verdenskrig i 1914. William O'Brien (1852–1928). William O'Brien (født 2. oktober 1852 Mallow i grevskapet Cork, død 25. februar 1928 i London) var en irsk nasjonalist, bondeopprører, revolusjonær politiker, partileder, avisredaktør og forfatter. Fra 1883 til 1918 ble han fem ganger innvalgt som parlamentsmedlem i underhuset til Det forente kongerike Storbritannia og Irland. William O'Brien var sentral i kampen om jordreformene i Irland på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, og er kjent for sin rolle under forhandlingene som førte til Government of Ireland Act 1920 og Irlands selvstendighet. Beaufort Burdekin. Beaufort Burdekin (født 27. desember 1891, død 15. mai 1963) var en britisk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Burdekin vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den britiske åtteren med mannskap fra roklubben "New College" i Oxford som kom på andre plass i finalen bak den britiske båten med mannskap fra "Leander Club". Totalt deltok elleve båter fra åtte nasjoner og konkurransen ble avholdt i perioden 17 til 19. juli 1912. Deltakerne på "New College" åtter var William Fison, William Parker, Thomas Gillespie, Beaufort Burdekin, Frederick Pitman, Arthur Wiggins, Charles Littlejohn, Robert Bourne og John Walker (styrmann). Frederick Pitman. Frederick Archibald Hugo Pitman (født 1. juni 1892, død 25. juli 1963) var en britisk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Pitman vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den britiske åtteren med mannskap fra roklubben "New College" i Oxford som kom på andre plass i finalen bak den britiske båten med mannskap fra "Leander Club". Totalt deltok elleve båter fra åtte nasjoner og konkurransen ble avholdt i perioden 17 til 19. juli 1912. Deltakerne på "New College" åtter var William Fison, William Parker, Thomas Gillespie, Beaufort Burdekin, Frederick Pitman, Arthur Wiggins, Charles Littlejohn, Robert Bourne og John Walker (styrmann). Olympiske rekorder i friidrett. Olympiske rekorder i friidrett er rekorder satt under de olympiske leker, og som er gyldig etter gjeldende regler satt av Det internasjonale friidrettsforbundet, (IAAF) med henhold til bl.a. vindstyrke og doping. Rekordene skal også godkjennes av både IAAF og Den internasjonale olympiske komite. Olympiske rekorder kan altså kun settes hvert fjerde år, i motsetning til verdensrekorder som kan settes når som helst. Olympiske rekorder for damer. Kolonnen VR indikerer at rekorden også er gjeldende verdensrekord. Orpington. Orpington er en tung hønserase som stammer fra England. Orpington er framavlet av asiatiske raser, og den var en moterase i England på 1800-tallet. Rasen har svært gode produksjonsegenskaper, og den egner seg godt til kjøttproduksjon. Kjøttet er hvitt og av høy kvalitet. Den er en hardfør rase som legger godt med egg, til og med i kalde perioder. Orpington har en veldig stor rugelyst, og den kan finne på å ruge flere ganger i året. Eggene har tynt skall, noe som til tider kan være litt irriterende for dem som skal sanke dem. Kyllingene vokser langsomt og får sen befjæring. Det tar ofte opp til ti måneder før de legger sitt første egg. Orpington er rolig, lett å temme, og en trivelig høne. Den trives når den går fritt, men trenger ikke så veldig stor plass. Den har mange typiske egenskaper for tunge raser. Dvergvarianten stammer fra Tyskland og England. Eggene er gule til brune og veier omtrent 55 gram. For dvergvarianten er eggene lysebrune og veier 35 gram. Hanen veier 3,5 kg og hønen 3 kg. For dvergvarianten veier hanen 1 kg og hønen 900 gram. Arthur Wiggins. Arthur Frederick Archibald Wiggins (født 4. desember 1891, død 23. juli 1961) var en britisk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Wiggins vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den britiske åtteren med mannskap fra roklubben "New College" i Oxford som kom på andre plass i finalen bak den britiske båten med mannskap fra "Leander Club". Totalt deltok elleve båter fra åtte nasjoner og konkurransen ble avholdt i perioden 17 til 19. juli 1912. Deltakerne på "New College" åtter var William Fison, William Parker, Thomas Gillespie, Beaufort Burdekin, Frederick Pitman, Arthur Wiggins, Charles Littlejohn, Robert Bourne og John Walker (styrmann). Vatersay. Vatersay (skotsk gælisk: Bhatarsaigh) er en øy i Atlanterhavet, i Hebridene på vestkysten av Skottland. Vatersay er har et areal på 9,53 km² og er med det den største av Barra Isles, øyene sør for Barra. I 2001 bodde det 94 mennesker på Vatersay, bebyggelsen er konsentrert til landsbyene "Baile Bhatarsaigh" midt på øya og "Caolas" nord på øya. Vatersay har veiforbindelse med Barra over en veifylling som ble anlagt i 1991. I 1853 forliste tremasteren "Annie Jane", et emmigrantskip på vei fra Liverpool til Montreal, mot klippene utenfor vestsiden av Vatersay. Av 450 passasjerer overlevde bare rundt 100. Et varde og et lite monument på stranden er satt opp til minne om de 350 omkomne. Charles Littlejohn. Charles William Berry Littlejohn (født 4. januar 1889, død august 1960) var en australsk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Littlejohn vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den britiske åtteren med mannskap fra roklubben "New College" i Oxford som kom på andre plass i finalen bak den britiske båten med mannskap fra "Leander Club". Totalt deltok elleve båter fra åtte nasjoner og konkurransen ble avholdt i perioden 17 til 19. juli 1912. Deltakerne på "New College" åtter var William Fison, William Parker, Thomas Gillespie, Beaufort Burdekin, Frederick Pitman, Arthur Wiggins, Charles Littlejohn, Robert Bourne og John Walker (styrmann). Littlejohn var fra Victoria i Australia og studerte i Oxford og representrete Storbritannia i roing under OL 1912. Nilsnosi. Nilsnosi er et fjell i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1681 meter over havet og er det 849. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Granat (mineral). Granat er en mineralgruppe som har vært nyttiggjort siden bronsealderen i form av edelstener og abrasiver. Granatkrystaller er som regel rødlige, men finnes også i alle andre farger i fargespekteret, foruten blå. Navnet "granat" stammer fra det latinske "granatus", som sannsynligvis er en referanse til Punica granatum, siden de likner noen granatkrystaller i form, størrelse og farge. Granat kalles ofte for akmandin. Man skiller mellom sju forskjellige typer granater etter den kjemiske sammensetningen i krystallen. Disse er: pyrop, almandin, spessartin, grossular (som hessonitt og tsavoritt er varianter av), andraditt, uvarovitt og hydrogrossularitt. Reindalshyrna. Rinddalshyrna eller Reindalshyrna er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1680 meter over havet og er det 853. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Risavika havn. Risavika havn er en havn i Tananger i Sola kommune. Havnen er planlagt å bli Norges største havn og vil etter utbyggingen disponere ca 650 mål med havnearealer og vil kunne tilby en samlet kailengde på ca 1650 meter. Havnen består pr 2008 av to deler: Sola havn og NorSea Base. Havnen er forsyningsbase for mange av offshore-installasjonene i sør-Norge. Mye av containeraktiviteten knyttes til andre steder via Ganddal godsterminal. Pr i dag fraktes containere mellom disse med lastebiler. Havnen ligger tett på boligbebyggelsen og det er ca. 5 000 arbeidsplasser tilknyttet denne. Daglig er det ca. 4 500 arbeidsinnvandrere fra nabokommunene til Sola kommune. Havnen er forsyningsbase for mange av offshore-installasjonene i sør-Norge. Utenriksterminalen for skipsfart ble også flyttet fra Stavanger til Risavika havn og er nå i bruk av Fjordline sin rute til Hirtshals i Danmark. Havnen er og lokasjonen for Skangass LNG sitt omstridte LGN anlegg som er under etterforskning av ESA. Dette anlegget er nå heleid av det interkommunale energiselskapel Lyse AS. Gard Holtskog. Gard Holtskog (født 14. april 1905) var adjutant, og personlig protesjé til Jonas Lie. Han prøvde å melde seg inn i NS både i 1936, og i 1938 men ble avvist begge gangene. Men da han sommeren 1940 søkte seg inn i politiet, fikk han også medlemskap i partiet NS. Han satt både i styret til Kringkastingen og Nationaltheatret. Han hadde oppholdt seg en kort stund ved Østfronten. I 1942 ble han utnevnt til politimester i Sarpsborg, og året fikk han en høy stilling innenfør politiet i Kirkenes. Han deltok aktivt i både voldelige og seksuelle overgrep mot fanger som hadde drevet med motstandsarbeid, og som satt fanget i Kirkenes. Da den russiske fremrykkingen stanset opp i Nord-Norge i 1944, ble han innsatt som politisjef i Tromsø, men våren 1945 stakk han av over til Finnmark som på det tidspunktet var okkupert av Sovjetunionen. Under rettsoppgjøret like etter krigen ble han dømt til ett livslangt oppholdt i fengsel. Han ble sluppet løs på 1950-tallet, og flyttet like etterpå til Danmark. Volanutene. Volanutene er et fjell i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Den høyeste toppen er Midtre Volanuten som har en høyde på 1679 meter over havet og som gjør den til det 858. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. De andre toppene er Nordre Volanuten (1663 moh), 1. Søndre Volanuten (1660 moh) og 2. Søndre Volanuten (1653 moh). Nordre Volanuten er det 928. høyeste fjellet i Norge, mens 1. Søndre Volanuten er den 944. høyeste fjellet og 2. Søndre Volanuten er den 980. høyeste fjellet. Knut Brofoss. Knut Brofoss er leder for Trygderetten, en stilling han ble utnevnt til av Kongen i statsråd 16. juni 2005. Før dette hadde han vært direktør for Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) siden 2000. Brofoss er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo. Han har jobbet i lovavdelingen i Justisdepartementet i sju år og hatt ulike stillinger i departementet som har gått under navnene Sosialdepartementet og Sosial- og helsedepartementet, der han var underdirektør, ekspedisjonssjef og konstituert departementsråd. Han har vært førstestatsadvokat ett år, da i Økokrim. Brofoss har gitt ut en kommentarbok til alkoholloven. Siden 1996 er han samboende med høyesterettsdommer Ingse Stabel. Liste over New Yorks guvernører. Listen over New Yorks guvernører teller 59 guvernører av staten New York i USA. Se også. * Robert Bourne. Robert Croft Bourne (født 15. juli 1888, død 7. august 1938) var en britisk roer og politiker som deltok i OL 1912 i Stockholm. Bourne vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den britiske åtteren med mannskap fra roklubben "New College" i Oxford som kom på andre plass i finalen bak den britiske båten med mannskap fra "Leander Club". Totalt deltok elleve båter fra åtte nasjoner og konkurransen ble avholdt i perioden 17 til 19. juli 1912. Deltakerne på "New College" åtter var William Fison, William Parker, Thomas Gillespie, Beaufort Burdekin, Frederick Pitman, Arthur Wiggins, Charles Littlejohn, Robert Bourne og John Walker (styrmann). Bourne var «Member of the Parliament», parlamentsmedlem fra 1914 til sin død i 1938. Ural-375D. Ural-375D er en 4,5 tonns sekshjulsdrevet lastebil, produsert av Ural i Russland og det tidligere Sovjetunionen siden tidlig på 1960-tallet. Forgjengeren var ZIL-157, og etterfølgeren var Ural-4320. Lastebilen er brukt blant annet som plattform for BM-21 «Grad» rakettsystem. Andre bruksområder unkluderte transport av soldater og last. John Walker (roer). John Drummond Walker (født 4. januar 1891 i Oxford, død 22. juli 1952 i Lewisham, Stor-London) var en britisk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Walker vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var styrmann på den britiske åtteren med mannskap fra roklubben "New College" i Oxford som kom på andre plass i finalen bak den britiske båten med mannskap fra "Leander Club". Totalt deltok elleve båter fra åtte nasjoner og konkurransen ble avholdt i perioden 17 til 19. juli 1912. Deltakerne på "New College" åtter var William Fison, William Parker, Thomas Gillespie, Beaufort Burdekin, Frederick Pitman, Arthur Wiggins, Charles Littlejohn, Robert Bourne og John Walker som var styrmann. Ural-4320. Ural-4320 er en lastebil for militære formål som har sekshjulstrekk, produsert av Ural i Russland og tidligere i Sovjetunionen. Modellen var ny i 1976 og er fremdeles i produksjon. Den er utviklet for å transportere personell og utstyr i all slags terreng. Ural-4320 ble videreutviklet fra Ural-375D. Ural-43206 er en versjon med 4x4. Thomas E. Dewey. Thomas Edmund Dewey (født 24. mars 1902 i Owosso, Michigan, død 16. mars 1971 i Miami, Florida) var en amerikansk jurist og republikansk politiker. Han var New Yorks guvernør 1943–1954, og er med sine 11 år en av de lengstsittende guvernørene i statens historie. Han stilte som Det republikanske partis presidentkandidat i 1944 og 1948, og tapte begge gangene, og var forøvrig en av nøkkelpersonene bak Dwight D. Eisenhowers presidentnominasjon i 1952. __NOTOC__ Tidlig liv. Dewey ble født og oppvokst i Owosso i Michigan, hvor hans far var eier og redaktør i lokalavisen "Owosso Times". Han gikk ut fra University of Michigan i 1923, og fra Columbia Law School i 1925. Han var med i en sanggruppe, og hadde en vakker barytonstemme. Han vant dessuten en nasjonal sangkonkurranse. Han vurderte å satse på en profesjonell sangkarrière, men etter halsproblemer forsonte han seg med at en slik satsning ville være risikabel. Han begnte derfor å jobbe som advokat. Han flyttet senere til New York sammen med sin familie (han giftet seg med texaneren Frances Hutt i 1928), og bosatte seg i landlige omgivelser der, mens han jobbet i New York City. Dewey bodde på den store gården Dapplemere fra 1938 til sin død. Guvernør. Han forsøkte i bli guvernør for første gang i 1938, 36 år gammel, men tapte mot den sittende guvernøren, Herbert Lehman, Franklin D. Roosevelts etterfølger. Dewey var presidentkandidat for første gang i 1940, men tapte mot Wendell Willkie i kampen om å sikre Republikanernes nominasjon. I 1942 ble han valgt til guvernør i et stort valgskred, hvor han vant med en margin på 16 prosent. Han ble gjenvalgt med en av de største marginene i statens historie i 1946. Som guvernør var Dewey godt likt, og sørget blant annet for skattekutt, dobling av offentlig finansiering av utdanning, økte lønninger for offentlige ansatte, og reduserte statens gjeld med over 100 000 dollar. Dessuten innførte han den første loven i hele USA som forbød rasediskriminering i arbeidslivet. Han var også en stor tilhenger av dødsstraff, og i løpet av sin tid som guvernør ble over 90 personer henrettet med elektrisk stol, derav to kvinner. Presidentkandidat. Deewy ble nominert som Det republikanske partis presidentkandidat i 1944, men tapte mot den sittende president Roosevelt. Han ble imidlertid den kandidaten som vant flest stemmer av de som stilte til valg mot Roosevelt, med 46 prosents oppslutning. Dewey var den yngste som noen gang hadde blitt nominert som republikansk presidentkandidat, 42 år gammel. I 1948 hadde visepresident Harry S. Truman vært president siden Roosevelts død i 1945, og Dewey ble nok en gang nominert som Det republikanske partis kandidat. Deweys seier over Truman ble spådd lenge i forveien, og det ble et stort sjokk da Dewey faktisk hadde tapt valget. Dewey skriver dermed inn i historien som den eneste republikanske presidentkandidaten som har stilt til to valg og tapt begge. Barthélemy Niava. Barthélemy Niava (født 22. september 1947 i Abidjan, Elfenbenskysten) er en ivoriansk musiker som fra 1977 har ledet Center for Afrikansk kulturformidling (CAK) i Pilestredet 75 i Oslo. Niava utdannet seg til musikklærer i Abidjan og Versailles fra 1966 til 1969 etter at han hadde tatt eksamen artium i Abidjan i 1966. Fra 1969 til 1975 studerte han fløyte ved Norges Musikkhøgskole i Oslo, hvor han i 1977 tok initiativet til å etablere Center for Afrikansk kulturformidling – CAK. I 1988 fikk han Fritt Ords Honnør «for å øke den mellommenneskelige forståelse ved å spre kunnskap om afrikansk kultur i Norge og gjøre Norge bedre kjent i Afrika.» Max Bröske. Max Bröske (født 25. juli 1882, død ukjent) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Bröske vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den tyske båten, med mannskap fra roklubben "Berliner Ruderverein von 1876", som kom på tredje plass i rokonkurransen for åttere. De tapte semifinalen til den britiske båten med mannskap fra "Leander Club" som siden vant finalen over "New College" en annen britisk åtter. Totalt deltok elleve båter fra åtte nasjoner og konkurransen ble avholdt i perioden 17 til 19. juli 1912. Deltakerne på "Berlins" åtter var Otto Liebing, Max Bröske, Max Vetter, Willi Bartholomae, Fritz Bartholomae, Werner Dehn, Rudolf Reichelt, Hans Matthiae og Kurt Runge (styrmann). Otto Liebing. Otto Liebing (født 31. mars 1891, død 7. november 1967) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Liebing vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den tyske båten, med mannskap fra roklubben "Berliner Ruderverein von 1876", som kom på tredje plass i rokonkurransen for åttere. De tapte semifinalen til den britiske båten med mannskap fra "Leander Club" som siden vant finalen over "New College" en annen britisk åtter. Totalt deltok elleve båter fra åtte nasjoner og konkurransen ble avholdt i perioden 17 til 19. juli 1912. Deltakerne på "Berlins" åtter var Otto Liebing, Max Bröske, Max Vetter, Willi Bartholomae, Fritz Bartholomae, Werner Dehn, Rudolf Reichelt, Hans Matthiae og Kurt Runge (styrmann). Max Vetter. Max Vetter (født 17. mars 1892, død ukjent) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Vetter vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den tyske båten, med mannskap fra roklubben "Berliner Ruderverein von 1876", som kom på tredje plass i rokonkurransen for åttere. De tapte semifinalen til den britiske båten med mannskap fra "Leander Club" som siden vant finalen over "New College" en annen britisk åtter. Totalt deltok elleve båter fra åtte nasjoner og konkurransen ble avholdt i perioden 17 til 19. juli 1912. Deltakerne på "Berlins" åtter var Otto Liebing, Max Bröske, Max Vetter, Willi Bartholomae, Fritz Bartholomae, Werner Dehn, Rudolf Reichelt, Hans Matthiae og Kurt Runge som styrmann. Willi Bartholomae. Willi Bartholomae (født 31. januar 1885, død ukjent) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Bartholomae vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den tyske båten, med mannskap fra roklubben "Berliner Ruderverein von 1876", som kom på tredje plass i rokonkurransen for åttere. De tapte semifinalen til den britiske båten med mannskap fra "Leander Club", som siden vant finalen over "New College", en annen britisk åtter. Totalt deltok elleve båter fra åtte nasjoner og konkurransen ble avholdt i perioden 17 til 19. juli 1912. Deltakerne på "Berlins" åtter var Otto Liebing, Max Bröske, Max Vetter, Willi Bartholomae, Fritz Bartholomae, Werner Dehn, Rudolf Reichelt, Hans Matthiae og Kurt Runge som styrmann. Werner Dehn. Werner Dehn (født 17. september 1889, død 1960) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Dehn vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den tyske båten, med mannskap fra roklubben "Berliner Ruderverein von 1876", som kom på tredje plass i rokonkurransen for åttere. De tapte semifinalen til den britiske båten med mannskap fra "Leander Club" som siden vant finalen over "New College" en annen britisk åtter. Totalt deltok elleve båter fra åtte nasjoner og konkurransen ble avholdt i perioden 17 til 19. juli 1912. Deltakerne på "Berlins" åtter var Otto Liebing, Max Bröske, Max Vetter, Willi Bartholomae, Fritz Bartholomae, Werner Dehn, Rudolf Reichelt, Hans Matthiae og Kurt Runge som styrmann. Fritz Bartholomae. Fritz Bartholomae (født 29. oktober 1886, død 1915) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Bartholomae vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den tyske båten, med mannskap fra roklubben "Berliner Ruderverein von 1876", som kom på tredje plass i rokonkurransen for åttere. De tapte semifinalen til den britiske båten med mannskap fra "Leander Club" som siden vant finalen over "New College" en annen britisk åtter. Totalt deltok elleve båter fra åtte nasjoner og konkurransen ble avholdt i perioden 17 til 19. juli 1912. Deltakerne på "Berlins" åtter var Otto Liebing, Max Bröske, Max Vetter, Willi Bartholomae, Fritz Bartholomae, Werner Dehn, Rudolf Reichelt, Hans Matthiae og Kurt Runge som styrmann. Rudolf Reichelt. Rudolf Reichelt (født 24. mars 1890, død ukjent) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Reichelt vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den tyske båten, med mannskap fra roklubben "Berliner Ruderverein von 1876", som kom på tredje plass i rokonkurransen for åttere. De tapte semifinalen til den britiske båten med mannskap fra "Leander Club" som siden vant finalen over "New College" en annen britisk åtter. Totalt deltok elleve båter fra åtte nasjoner og konkurransen ble avholdt i perioden 17 til 19. juli 1912. Deltakerne på "Berlins" åtter var Otto Liebing, Max Bröske, Max Vetter, Willi Bartholomae, Fritz Bartholomae, Werner Dehn, Rudolf Reichelt, Hans Matthiae og Kurt Runge som styrmann. Johannes Sannesmoen. Johannes Sannesmoen (født 27. mars 1938 i Skien) er en norsk bistandsarbeider. Sannesmoen er siviløkonom fra Norges handelshøgskole i Bergen og har utdanning i bedriftsfinansiering fra Universitetet i Köln. I sitt yrkesaktive liv har Sannesmoen arbeidet med misjons- og utviklingsarbeid i Afrika, særlig på Madagaskar og i Mali. Han har arbeidet for Det Norske Misjonsselskap og i Norad. I 1991 ble Sannesmoen ansatt som regiondirektør for Vest-Afrika i Strømmestiftelsen. Han ble senere ansvarlig for Strømmestiftelsens arbeid med mikrofinans. Utmerkelser. Sannesmoen har mottatt en rekke utmerkelser for sitt virke. Kongen utnevnte i desember 2006 Sannesmoen til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for langvarig og mangfoldig innsats for Det Norske Misjonsselskap, Den Lutherske kirke, NORAD og Strømmestiftelsen når det gjelder misjons- og utviklingshjelp i fattige land i Sør-Amerika, Asia og Afrika.» Han er utnevnt til ridder av Madagaskars nasjonalorden for sin innsatsen i forbindelse med oppbygningen av Den Lutherske Kirkens Helsedepartement på Madagaskar. Sannesmoen ble i 2006 utnevnt til ridder av Malis nasjonalorden for innsats for å fremme kultur og utdanning i Mali. Hans Matthiae. Hans Matthiae (født 22. desember 1884, død ukjent) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Matthiae vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den tyske båten, med mannskap fra roklubben "Berliner Ruderverein von 1876", som kom på tredje plass i rokonkurransen for åttere. De tapte semifinalen til den britiske båten med mannskap fra "Leander Club" som siden vant finalen over "New College" en annen britisk åtter. Totalt deltok elleve båter fra åtte nasjoner og konkurransen ble avholdt i perioden 17 til 19. juli 1912. Deltakerne på "Berlins" åtter var Otto Liebing, Max Bröske, Max Vetter, Willi Bartholomae, Fritz Bartholomae, Werner Dehn, Rudolf Reichelt, Hans Matthiae og Kurt Runge som styrmann. Kurt Runge. Kurt Runge (født 13. september 1887, død 6. november 1959) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Runge vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var styrmann på den tyske båten, med mannskap fra roklubben "Berliner Ruderverein von 1876", som kom på tredje plass i rokonkurransen for åttere. De tapte semifinalen til den britiske båten med mannskap fra "Leander Club" som siden vant finalen over "New College" en annen britisk åtter. Totalt deltok elleve båter fra åtte nasjoner og konkurransen ble avholdt i perioden 17 til 19. juli 1912. Deltakerne på "Berlins" åtter var Otto Liebing, Max Bröske, Max Vetter, Willi Bartholomae, Fritz Bartholomae, Werner Dehn, Rudolf Reichelt, Hans Matthiae og Kurt Runge som styrmann. Stina Hofgaard Nilsen. Stina Hofgaard Nilsen (født 24. september 1979 i Bergen) er en tidligere norsk alpinist. Karriere. Stina Hofgaard Nilsen var spesialist i storslalåm. I europacupen oppnådde hun en seier og fem andreplasser. Hun debuterte i verdenscupen 28. januar 1998, i storslalåmrennet i Åre. Hun tok sine første verdenscuppoeng i januar 2000, da hun kom på 27. plass i storslalåm i Berchtesgaden. Ni ganger kom hun blant de 10 fremste, derav tre besøk på seierspallen. Hennes eneste verdenscupseier kom 27. januar 2002 i storslalåmrennet i Cortina d’Ampezzo. Stina Hofgaard Nilsen deltok i VM 2001 i St. Anton, OL 2002 i Park City og VM 2003 i St. Moritz, men ved alle tre anledningene kjørte hun ut i første omgang av storslalåmrennet. Hun la opp i mars 2004. Keiko Yabuki. Keiko Yabuki er en japansk billedkunstner. Yabuki var i 1969 ferdig utdannet fra Statens lærerskole i forming i Oslo. I sitt kunstneriske virke har hun særlig arbeidet med billedvev. Yabuki har også formidling og opplæring arbeidet med å fremme Kongen utnevnte i 2007 Yabuki til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for fremme av norsk tekstil- og billedvevkunst. Breakulen. Breakulen er en isbre i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger like vest for Liastølbreen og øst for Tunsbergdalsbreen. Det høyeste punktet på breen er 1678 meter over havet og primærfaktoren er 370 meter. Dette gjør fjelltoppen til den 861. høyeste toppen i Norge av fjellene med en primærfaktor på minst 50 meter. Mefjorden (Hammerfest). Mefjorden er en fjord på Sørøya i Hammerfest kommune i Finnmark. Den er rundt 1,5 km lang, og har innløp mellom Møyneset og Russevika. Den går i vestlig retning til Mefjord i botn av fjorden. Elisabeth Görgl. Elisabeth «Lizz» Görgl (født 20. februar 1981 i Bruck an der Mur) er en østerriksk alpinist. Hun er datter av Traudl Hecher og søsteren til Stephan Görgl. Karriere. I sesongen 2002/03 vant Görgl overlegent europacupen, både i totalsammendraget og i disiplincupene i slalåm og storslalåm. Med en annenplass i Bormio tok hun også sin første pallplassering i verdenscupen. Hun deltok i VM 2003 (kjørte ut i slalåm), 2005 (diskvalifisert i slalåm, nr. 7 i storslalåm, nr. 8 i kombinasjonen) og 2007 (nr. 18 i utfor), samt under OL 2006 (kjørte ut i utfor) uten å vinne noen mesterskapsmedaljer. I de senere årene har Görgl satset mer på fartsdisiplinene, noe som har gått utover slalåmformen. I 08 feiret hun sin første seier i verdenscupen – 12. januar 2008 vant hun i Maribor og 15. mars samme år i Bormio, begge ganger i storslalåm. Sammenlagt endte hun som nummer to sammenlagt i både storslalåm- og Super-g-cupen. I totalsammendraget ble hun nr. 4. Under VM i alpint 2009 vant Görgl sin første mesterskapsmedalje da hun tok bronse i super-kombinasjonen. Hun vant også bronse under vinter-OL 2010 i både storslalåm og utfor. Hun vant gull i super-G og Utfor under alpin-VM 2011. Lars Jahr Røine. Lars Jahr Røine (født 25. oktober 1984) er en friidrettsutøver fra Fetsund i Akershus. Han representerer IK Tjalve, og spesialiserer seg på 400 meter. Ture Rosvall. Ture Rosvall (født 6. juli 1891, død 10. oktober 1977) var en svensk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Rosvall vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den svenske båten som kom på andre plass i firer med styrmann inriggers. De tapte finalen til den danske båten med mannskap fra «Nykjøbings paa Falster». De svenske roerne fra roklubben «Roddklubben af 1912» var Ture Rosvall, William Bruhn-Möller, Conrad Brunkman, Herman Dahlbäck og Wilhelm Wilkens som styrmann. Rosvall var også med på den svenske åtteren som ble utslått i kvartfinalen. Tunsbergdalsbreen. Tunsbergdalsbreen er en av de største og lengste brearmene av Jostedalsbreen og ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Han har et areal på 47 km² og er 19 km lang. Breen ligger på østsiden av Austerdalsfjellet. Tunsbergdalsbreen er kjent for noen ganger å ha ført til såkalt jøkulhlaupar, alvorlige flommer i Tunsbergsdalsvatnet og elvene Leirdøla og videre nedover mot Jostedalen. Sist gang dette skjedde var i 1926. Massimiliano Blardone. Massimiliano Blardone (født 26. november 1979 i Domodossola) er en italiensk alpinist. Han kjører hovedsakelig storslalåmrenn, og er i verdenstoppen i denne disiplinen. Han oppnådde sin første store triumf i 1999. Under junior-VM dette året i franske Pra-Loup tok han gull i slalåm. To år senere deltok han for første gang i verdenscupen. Prestasjonene i slalåm var ikke overbevisende, men i slalåm kom han fire ganger blant de ti fremste, og tok femteplassen under VM 2001 i St. Anton. Under OL 2002 kjørte Blardone inn til åttende plass i storslalåm. I starten av sesongen 2003 bestemte han seg for å satse utelukkende på storslalåm. I januar 2004 fikk han sin første pallplassering i Flachau, og kunne feire sin første verdenscupseier i januar 2005 i Adelboden. William Bruhn-Möller. William Bruhn-Möller (født 11. februar 1887, død 13. august 1964) var en svensk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Bruhn-Möller vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den svenske båten som kom på andre plass i firer med styrmann inriggers. De tapte finalen til den danske båten med mannskap fra «Nykjøbings paa Falster». De svenske roerne fra roklubben «Roddklubben af 1912» var Ture Rosvall, William Bruhn-Möller, Conrad Brunkman, Herman Dahlbäck og Wilhelm Wilkens som styrmann. Bruhn-Möller var også med på den svenske åtteren som ble utslått i kvartfinalen. Conrad Brunkman. Conrad Brunkman (født 20. januar 1887, død 27. mai 1925) var en svensk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Brunkman vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den svenske båten som kom på andre plass i firer med styrmann inriggers. De tapte finalen til den danske båten med mannskap fra «Nykjøbings paa Falster». De svenske roerne fra roklubben «Roddklubben af 1912» var Ture Rosvall, William Bruhn-Möller, Conrad Brunkman, Herman Dahlbäck og Wilhelm Wilkens som styrmann. Brunkman var også med på den svenske åtteren som ble utslått i kvartfinalen. Herman Dahlbäck. Herman Dahlbäck (født 7. mars 1891, død 20. juli 1968) var en svensk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Dahlbäck vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den svenske båten som kom på andre plass i firer med styrmann inriggers. De tapte finalen til den danske båten med mannskap fra «Nykjøbings paa Falster». De svenske roerne fra roklubben «Roddklubben af 1912» var Ture Rosvall, William Bruhn-Möller, Conrad Brunkman, Herman Dahlbäck og Wilhelm Wilkens som styrmann. Dahlbäck var også med på den svenske åtteren som ble utslått i kvartfinalen. Gloptinden. Gloptinden er et fjell i Vågå kommune i Oppland. Den har en høyde på 1678 meter over havet og er det 861. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Wilhelm Wilkens. Wilhelm «Willie» Wilkens (født 6. oktober 1893, død 11. mars 1967) var en svensk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Wilkens vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var styrmann på den svenske båten som kom på andre plass i firer med styrmann inriggers. De tapte finalen til den danske båten med mannskap fra «Nykjøbings paa Falster». De svenske roerne fra roklubben «Roddklubben af 1912» var Ture Rosvall, William Bruhn-Möller, Conrad Brunkman, Herman Dahlbäck og Wilhelm Wilkens som styrmann. Wilkens var også styrmann på den svenske åtteren som ble utslått i kvartfinalen. Jondalstunnelen. Jondalstunnelen er en veitunnel mellom Nordrepollen, Mauranger i Kvinnherad kommune til Torsnes i Jondal kommune. Tunnelen åpnet for trafikk 7. september 2012, ett år før avtalt i kontrakten. Jondalstunnelen er med sine 10,4 km den nest lengste tunnelen i Hordaland, bare Folgefonntunnelen på 11 150 meter er lengre. Prosjektet Jondalstunnelen omfattet også Torsnestunnelen på 580 meter, hovedvei i Nordrepollen på 540 meter og hovedvei i Jondal på 1 485 meter. Statens vegvesen underskrev 24. juni 2009 kontrakt med entreprenøren Kruse Smith AS om bygging av tunnelen, og arbeidene med tunnelen startet i oktober 2009. Tunnelen fikk gjennomslag 3. november 2011. Den ble kostnadsberegnet til 886 mill kroner. Tunnelen knytter kommunene på og rundt Folgefonnhalvøya tettere sammen. I sammenheng med Folgefonntunnelen vil tunnelen kunne gi grunnlag for Europavei 134 som stamveg mellom Oslo og Bergen. Vegen er 40 kilometer kortere enn alternative vintersikre veger (E16) mellom de to største byene i Norge, og vil bli opp til 100 km kortere med store investeringer på E134, men fortsatt med en ferge (Jondal–Tørvikbygd). Skoddetindene. Skoddetindene er et fjell i Vang kommune i Oppland. Østre Skoddetinden har en høyde på 1678 meter over havet og er det 861. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Mjellknapp. Mjellknapp er et fjell i Vang kommune i Oppland. Det har en høyde på 1678 meter over havet og er det 861. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Croagunk. Croagunk er en Pokémon av typen poison (gift) og fighting (kamp). Den utvikler seg til Toxicroak. Den er for det meste blå, og kan ligne ganske mye på en frosk. Byen Pastoria City i pokémonspillene har denne pokémonen som en maskot. Denne byen ligger ved et myrområde, og i en myr som ligger litt nord for byen kan spilleren betale for å komme inn. En kan bare fange Croagunk i myrområder, i nord for byen i "Pokémon Diamond og Pearl", og vest for byen i "Pokémon Platinum". I animeen får Brock en Croagunk. Claus Høyer. Claus Owrén Høyer (født 17. mars 1891 i Oslo, død 2. november 1964 samme sted) var en norsk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Høyer vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den norske båten som kom på tredje plass i firer med styrmann inriggers. De tapte tapte semifinalen til den svenske fireren med roerne fra roklubben «Roddklubben af 1912», som siden tapte finalen til den danske båten med mannskap fra «Nykjøbings paa Falster». Roerne på den norske båten fra «Ormsund Roklub» var Claus Høyer, Reidar Holter, Magnus Herseth, Frithjof Olstad og Olav Bjørnstad som styrmann. Han er bror til roeren Ambrosius Høyer. Reidar Holter. Reidar Durie Holter (født 28. desember 1892 i Oslo, død 19. juni 1953 i Los Angeles) var en norsk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Holter vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den norske båten som kom på tredje plass i firer med styrmann inriggers. De tapte tapte semifinalen til den svenske fireren med roerne fra roklubben «Roddklubben af 1912», som siden tapte finalen til den danske båten med mannskap fra «Nykjøbings paa Falster». Roerne på den norske båten fra «Ormsund Roklub» var Claus Høyer, Reidar Holter, Magnus Herseth, Frithjof Olstad og Olav Bjørnstad som styrmann. Magnus Herseth. Magnus «Max» Herseth (født 25. april 1892 i Oslo, død 29. oktober 1976 i International Falls, Minnesota) var en norsk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Herseth vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den norske båten som kom på tredje plass i firer med styrmann inriggers. De tapte semifinalen til den svenske fireren med roerne fra roklubben «Roddklubben af 1912». Som siden tapte finalen til den danske båten med mannskap fra «Nykjøbings paa Falster». Roerne på den norske båten fra «Ormsund Roklub» var Claus Høyer, Reidar Holter, Magnus Herseth, Frithjof Olstad og Olav Bjørnstad som styrmann. MS «Allure of the Seas». MS «Allure of the Seas» er et cruiseskip som trafikkerer for Royal Caribbean Cruises Ltd.. Skipet ble bygd ved STX Finland Cruise i Åbo i Finland. Skipet er verdens største cruiseskip og 5 cm lenger enn søsterskipet MS Oasis of the Seas. Jomfruturen var i desember 2010. Eksterne lenker. MS «Allure Of the Seas» under bygging (18. oktober 2009) Frithjof Olstad. Karl Frithjof Olstad (født 23. november 1890 i Tønsberg, død 16. desember 1956 i Oslo) var en norsk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Olstad vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den norske båten som kom på tredje plass i firer med styrmann inriggers. De tapte tapte semifinalen til den svenske fireren med roerne fra roklubben «Roddklubben af 1912», som siden tapte finalen til den danske båten med mannskap fra «Nykjøbings paa Falster». Roerne på den norske båten fra «Ormsund Roklub» var Claus Høyer, Reidar Holter, Magnus Herseth, Frithjof Olstad og Olav Bjørnstad som styrmann. Olav Bjørnstad. Olav (Olaf) Trygve Bjørnstad, tidligere Olsen, (født 6. desember 1882 i Oslo, død 13. juni 1963 samme sted) var en norsk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Bjørnstad vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var styrmann på den norske båten som kom på tredje plass i firer med styrmann inriggers. De tapte tapte semifinalen til den svenske fireren med roerne fra roklubben «Roddklubben af 1912». Som siden tapte finalen til den danske båten med mannskap fra «Nykjøbings paa Falster». Roerne på den norske båten fra «Ormsund Roklub» var Claus Høyer, Reidar Holter, Magnus Herseth, Frithjof Olstad og Olav Bjørnstad som styrmann. Kirkestinden. Kirkestinden eller Kirkesfjellet (nordsamisk: "Geađggesčohkka") er et fjell i Målselv kommune i Troms. Det har en høyde på 1677 meter over havet og er det 865. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Det er det 5. høyeste fjellet i Troms fylke. Fjellet kan bestiges fra Altevasskardet i vest. Fjellet var åsted for et tysk flyhavari den 22.7.1940, der alle ombord omkom. Skomabreen. Skomabreen er en isbre i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Den høyeste toppen har en høyde på 1677 meter over havet og er den 865. høyeste fjelltoppen i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Kaithal (distrikt). Kaithal (hindi: कैथल जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Kaithal. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 821 i 2011 mot 790 i 2001. Barra Head. Barra Head eller Berneray (skotsk gælisk: Ceann Bharraigh eller Beàrnaraigh) er en øy i Atlanterhavet i øygruppen Hebridene på vestkysten av Skottland. Barra Head er den sørligste av øyene i de ytre Hebridene Etymologi. Navnet "Barra Head" ble i utgangspunktet bare brukt om det sørlige nesset på øya. Det betyr øya Barra ness. "Berneray" kommer fra norrønt, "Bjørns øy". For å skille denne øya fra Berneray nord for North Uist kalles øya på gælisk gjerne enten "Beàrnaraigh Cheann Bharraigh" (Berneray med Barra Head) eller "Beàrnaraigh an Easbaig" (Biskopens Berneray, jamfør "Bishop's Isles" som et annet navn på Barra Isles). Geografi. Gressvegetasjon og sauer på beite på toppen av en av klippene på Barra Head Barra Head ligger lengst sør av øyene i de ytre Hebridene. Like nord for Barra Head ligger Mingulay. Øst for øya ligger skjæret "Sgeir Mhòr", og i vest skjæret "Sgeir Chriosnain". Mange fugler hekker i de bratte klippene på sørsiden av øya. Øya har et areal på 2,04 km², og det høyeste punktet på øya er "Sotan" 193 meter over havet. Sørsiden av øya er svært bratt, med høye klipper som stuper rett ned i havet. På nordsiden er det noe slakere, og der ligger også den eneste landingsplassen for båter på øya. Det vokser gress (Machair) på øya, men ingen trær. Øya her ikke vært bebodd siden 1931, men unntak av fyrtårnet som var betjent fram til 1980. Fugleliv. Øya er kjent for sitt rike fugleliv, og ble i 1993 vernet som en «Site of Special Scientific Interest» (Område av særlig vitenskapelig interesse). Siden 2000 har øya vært eid av National Trust for Scotland. Blant fuglene som hekker på Barra Head er alke og andre alkefugler, måser, lundefugl, lomvi, krykkje, skarv og havhest. I 1985 ble det anslått at 2 % av verdens alkebestand hekket her Fyr. Fyret ligger på toppen av en bratt klippe. Fyret på Barra Head ble vedtatt opprettet i 1830. Stedet ble valgt av flere grunner, Barra Head er omtrent halvveis mellom Eilean Glas og fyret "Rinns of Islay" på øya Orsay. Øya ligger også ved den sørlige innseilingen til the Minch. Fyret ble kontstruert av ingeniøren "Robert Stevenson", og ble første gang tent 15. oktober 1833. Fyrtårnet ligger vest på Barra Head, på toppen av en bratt klippe 190 meter over havet. Selve fyrbygningen er oppført i hvit stein, og er 18 meter høy. Det har en rekkevidde på 18 miles. Fyret ble automatisert i 1980, og den siste fyrvokteren forlot fyret 23. oktober 1980. Lyset blinker med hvitt lys, med intervall på 15. sekund. Dønttinden. Dønttinden er et fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1676 moh og er det 868. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Erling Øverland. Erling Øverland er en norsk siviløkonom som har vært president i NHO i fire år, fram til 2008 da han måtte gå av på grunn av organisasjonens regler som sier at man ikke kan sitte i mer enn fire år. Øverland har også jobbet 11 år i Statoils konsernledelse, inkludert en periode som konstituert konsernsjef. Brattfonnhøi. Brattfonnhøi er et fjell i Oppdal i Sør-Trøndelag. Det har en høyde på 1676 meter over havet og er det 868. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Slaget ved Piqua. Slaget ved Piqua var et viktig slag i 1782, under den amerikanske uavhengighetskrigen, mellom shawnee-indianere og amerikanske styrker fra Kentucky. Anført av general George Rogers Clark, krysset over 1 000 amerikanske soldater (blant annet Daniel Boone og Simon Kenton) elven Ohio i nærheten av det som idag er Cincinnati, og brente ned fem av shawneenes landsbyer. Shawneene gjorde tidvis motstand, men tapte til slutt slaget og utførte ingen flere krigshandlinger under resten av frigjøringskrigen. Håvard Solbakken. Håvard Solbakken (født 9. august 1973) er en tidligere norsk langrennsløper. Under VM 2001 i Lahtis tok Solbakken bronsemedaljen på sprinten. I 2000 kom han på tredje plass i sammendraget i sprintdelen av verdenscupen. Solbakken debuterte i verdenscupen i 1997 ved å bli nummer 62 plass på femmila i Holmenkollen. Han kom aldri høy på resultatlistene i vanlig distanselangrenn, den beste plasseringen var en 20. plass på 15 km i Sappada i desember 1999. Han har to bronsemedaljer fra norgesmesterskap, på 10 km i 2000 og 50 km i 2004. Han konkurrerte for Tromsdalen Ungdoms- og Idrettslag. Solbakken la opp etter sesongen 2005/06. Høgtunga i Lom. Høgtunga er et fjell i Lom kommune i Oppland. Søndre Høgtunga har den høyeste toppenmed en høyde på 1676 meter over havet og er det 868. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Østre Høgtunga er en annan topp på fjellet med en høyde på 1651 meter over havet. Det er det 987. høyeste fjelltoppen i Norge. Tony Joe White. Tony Joe White (født 23. juli 1943 i Goodwill, Louisiana) er en amerikansk sanger, gitarist og låtskriver, og er mest kjent for sangene «Rainy Night in Georgia» og «Polk Salad Annie», den siste er også innspilt av Elvis Presley. Han samarbeidet med Tina Turner på hennes album "Foreign Affair" fra 1989. 14. juli 2006 opptrådte han på Magny-Cours i Frankrike som oppvarmingsartist for Roger Waters' "Dark Side of the Moon" konsert og på albumet "Uncovered" fra 2006 deltar blant andre navn som Mark Knopfler, Michael McDonald, Eric Clapton, Waylon Jennings og J. J. Cale. Han har gjestet Norge en rekke ganger, senest 24. september 2008 i Oslo og de følgende dagene i Haugesund, Tønsberg og Ullensaker. Hans Knauß. Hans Knauß i januar 2000 Hans Knauß (født 9. februar 1971 i Schladming) er en tidligere østerriksk alpinist. Karriere. Knauß tilhørte i en årrekke verdeneliten i disiplinene utfor, storslalåm og Super-G. I verdenscupen vant ett utforrenn, tre storslalåmrenn og tre Super-G-renn. Han har tre medaljer fra VM og OL. I sesongen 2004/05 testet han positivt på nandrolon, som tilhører steroidene. Han ble utestengt til 27. mai 2006, og i juli 2005 kunngjorde han at han la opp som alpinist. Knauß gikk til sivilt søksmål mot produsenten av et næringstilskudd han tok, da han mente at dette måtte ha ført til det positivte dopingprøveresultatet. I mai 2008 inngikk han forlik med det amerikanske firmaet.. Siden 2005 har Knauß arbeidet som sidekommentator i alpint for ORF. Vinter-OL. Vinter-OL 1998 i Nagano Verdensmesterskap. 1999 i Vail/Beaver Creek 2003 i St. Moritz Einøvlingseggen. Einhøvlingseggen er et fjell i Dovre kommune i Oppland. Den har en høyde på 1675 meter over havet og er det 871. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Buksnesfjorden (Vesterålen). Buksnesfjorden er en fjord i Risøysundet på Hinnøya i Andøy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg to kilometer østover til Teinvatnet i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Hestneset i nord og Kvalshågen i sør. Buksnesfjord camping er sørsiden av fjorden, elles er det ingen bosetninger her. Store deler av områdene rundt fjorden, hele nordsida og de indre områdene på sørsiden er myrlendt. Riksvei 82 går langs begge sider av fjorden og krysser den innerste delen av fjorden via to små bruer og vegfyllinger. Frederick Grubb. Frederick «Freddie» Henry Grubb (født 27. mai 1887 Kingston i Surrey, død 6. mars 1949 i Surrey) var en engelsk syklist som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Grubb vant to olympiske sølvmedalje i sykling under OL 1912 i Stockholm. Han kom på andre plass i 320 kilometer landevei bak Rudolph Lewis fra Sør-Afrika. Grubb fikk også en sølvmedalje i lag, han var med på det engelsk laget som kom på andre plass i lagkonkurransen over 320 kilometer landevei bak Sverige. De andre syklistene på laget var Leonard Meredith, Charles Moss og William Hammond. Det ble kun kjørt et ritt under OL i 1912. I lagkonkurransen ble tidene til de fire beste syklistene på hver nasjon summert og laget med den beste tiden sammenlagt vant. Storbritannia stilte med tre separate lag, England, Skottland og Irland. Syklistene fra England som kom på andre plass kom individuelt på plass nummer 2,4,18 og 22. Leinenosi. Leinenosi er et fjell i Hemsedal kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1675 meter over havet og er det 871. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Swamp rock. Swamp rock er en musikksjanger som kommer fra Sørstatene i USA. Den kjennetegnes av funkaktige og mørke gitarer. De blant de mest kjente swamprockerne er blant andre Tony Joe White og John Fogerty. I 1968 gjorde swamprocken seg bemerket på hitlistene da Tony Joe White skrev sangen «Polk Salad Annie» og denne er sentral innen denne sjangeren som er en blanding av country, funk og rock. I tillegg har den elementer fra cajun. Også grupper som Creedence Clearwater Revival, Lynyrd Skynyrd og artister som J. J. Cale og Bobbie Gentry regnes i den sjangeren. Tekstene innen denne sjangeren er gjerne knyttet til livet i Sørstatene og folkloren der, særlig i områdene rundt Mississippielven, i New Orleans eller mer utkantstrøk og landlige områder som områdene rundt Bayou. Ole Marius Sandberg. Ole Marius Sandberg (født 26. oktober 1975 i Bodø) er en norsk musiker. Han spiller elektrisk bassgitar og kontrabass. Sandberg er utdannet på jazzlinja ved Musikkonservatoriet i Trondheim (1996–1999), og han har musikkpedagogisk utdannelse fra Griegakademiet i Bergen (2006–2008) Under og i etterkant av jazzstudiene medvirket Sandberg i flere band som for eksempel SKOMSORK, Mandala og First Edition hvor han samarbeidet med musikere som Jan Gunnar Hoff og Erlend Skomsvoll. I de senere år har man kunne se han både på jazzscener og som frilansmusiker innen både teater på Den Nationale Scene i Bergen og med artister som Odd Børretzen, Jan Eggum, Herborg Kråkevik, Nathalie Nordnes, Christina Bjordal, Christine Sandtorv og Helene Bøksle. Solfonntaggen. Solfonntaggen er et fjell i Odda kommune i Hordaland. Det har en høyde på 1674 meter over havet og er det 873. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fargestreiken. Fargestreiken var en arbeidskonflikt som gjaldt ansatte i det britiske TV-nettverket ITVs selskaper fra 13. november 1970 til 8. februar 1971. Konflikten skyldtes at selskapenes fotografer hadde fått et lønnstillegg da farge-TV ble innført, mens lydteknikerne ikke fikk dette tillegget. I sympati med lydteknikerne nektet så selskapenes fotografer å filme i farger. ITV hadde begynte å sende i farger 15. november 1969, samtidig med BBC1. På den tida hadde TV-kameraene fire linser. Tre av linsene filmet hver sin farge (rødt, grønt og blått), mens den fjerde linsen filmet i svart/hvitt. Under fargestreiken brukte fotografene bare svart/hvitt-linsen. Dermed kunne programmene bare vises i svart/hvitt, selv om det fantes utstyr til å vise sendinger i farger. TV-selskapene tapte penger fordi de ikke kunne selge reklametid til høyere pris for fargesendinger. Dette fikk betydning for flere TV-serier, som et års tid hadde blitt filmet og vist i farger, men som under streiken igjen ble filmet i svart/hvitt. En kortvarig, lignende konflikt oppsto også tidlig i 1973, og påvirket både ITV og BBCs to kanaler. Buksnesfjorden (Lofoten). Buksnesfjorden er en fjordarm av Vestfjorden på sørvestsiden av Vestvågøya i Lofoten som strekker seg 7  kilometer i nordlig retning fra innløpet mellom Mortsundholmen i øst og Gjermnesøya i vest mot tettstedet Leknes. Medregnet Leknessjøen og Fyglsjøen, som fortsetter nordøstover, blir den totale lengden 8,8 km. Fjorden er for det meste omgitt av et lavtliggende jordbruksområde samtidig som at befolkningskonsentrasjonen i området er av den tetteste i hele Lofoten: Tettstedene Leknes, Gravdal, Ballstad og Fygle, stedene Hol, Ramsvik, Mortsund og Buksnes samt flere mindre grender og gårder ligger som et sammenhengende belte av bebyggelse langs hele kystlinja. Leknes havn er Lofotens, og en av Nord-Norges, største cruiseskiphavner og er en viktig fiskerihavn, spesielt for sildeflåten. Buksnesfjorden har en rekke innbuktninger som går av både på øst- og vestsiden hvorav de lengste er Leknes- og Fyglsjøen som går inn til Fygle, Haldsvågen som går inn til Leknes sentrum, Ramsvikbukta og Pettvika. Det er også en rekke øyer og holmer i hele fjorden. E10 går langs fjordbunnen, Fv997 og Fv998 langs østsiden og Fv818 går langs vestsiden av fjorden. Vest-grensen til den tidligere Hol kommune gikk ved Buksnesfjorden. Charles Moss. Charles Moss (født 6. mars 1882, død ukjent) var en engelsk syklist som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Moss vant en olympisk sølvmedalje i sykling under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det engelske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen over 320 kilometer landevei bak Sverige. De andre syklistene på laget var Frederick Grubb, Leonard Meredith og William Hammond. Det ble kun kjørt et ritt under OL i 1912. I lagkonkurransen ble tidene til de fire beste syklistene på hver nasjon summert og laget med den beste tiden sammenlagt vant. Storbritannia stilte med tre separate lag, England, Skottland og Irland. Syklistene fra England som kom på andre plass kom individuelt på plass nummer 2,4,18 og 22. Moss kom på attende plass i den individuelle konkurransen over 320 kilometer. Leirtjørnkollen. Leirtjørnkollen er et fjell i Oppdal i Sør-Trøndelag. Det har en høyde på 1674 meter over havet og er det 873. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Øyre. Øyre er et fjell i Vang kommune i Oppland. Det har en høyde på 1674 meter over havet og er det 873. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Strengelvågfjorden. Strengelvågfjorden er en fjordarm av Gavlfjorden på nordaustsida av Langøya i Øksnes kommune i Nordland. Fjorden strekker seg fire kilometer sørvestover til botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Borgarneset i nord og Klubben, like ved Strengelvåg, som har gitt navn til fjorden, i sør. Fylkesvei 935 krysser fjorden på ei om lag 900 meter lang veifylling. Stormyra ligger på sørsiden av den ytre delen av fjorden. Det ligger flere bosetninger innover i fjorden, men ingen av disse har vegsamband. William Hammond. William Robert «Bill» Hammond (født 1. juli 1886 i Eastbourne i Sussex, død ukjent) var en engelsk syklist som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Hammond vant en olympisk sølvmedalje i sykling under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det engelske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen over 320 kilometer landevei bak Sverige. De andre syklistene på laget var Frederick Grubb, Leonard Meredith og Charles Moss. Det ble kun kjørt et ritt under OL i 1912. I lagkonkurransen ble tidene til de fire beste syklistene på hver nasjon summert og laget med den beste tiden sammenlagt vant. Storbritannia stilte med tre separate lag, England, Skottland og Irland. Syklistene fra England som kom på andre plass kom individuelt på plass nummer 2,4,18 og 22. Hammond kom på tjueandre plass i den individuelle konkurransen over 320 kilometer. Robert Emmijan. Robert Emmijan (armenisk: Ռոբերտ Էմմիյան), født 16. februar 1965 i Leninakan i Armenske SSR, Sovjetunionen, er en tidligere lengdehopper som representerte Sovjetunionen og, etter oppløsningen, Armenia. Emmijan har europarekord på 8,86 m, satt 22. mai 1987 i Tsachkadzor, Armenske SSR. Emmijan innehar også mesterskapsrekorden for europamesterskapet med 8,41 m. Europarekorden ble satt på høyfjellsbane (over 2000 m over havet), Hans lengste hopp på lavlandsbane er 8,61 m, som ble notert i Moskva 6. juli 1986. Emmijan vant sin første internasjonale mesterskapsmedalje ved innendørs-EM i Göteborg 1984 da han knep bronsen etter et hopp på 7,89 m, bak Tsjekkoslovakias Jan Leitner (7,96) og Øst-Tysklands Mathias Koch (7,91). Til sesongen 1986 hadde Emmijan utviklet seg til å bli Europas beste mannlige lengdehopper. Han vant gull både ved innendørs-EM i Madrid og utomhus-EM i Stuttgart. Ved begge konkurransene satte Emmijan mesterskapsrekord; 8,32 respektive 8,41. Året etter forbedret Emmijan mesterskapsrekorden innendørs da han vant innendørs-EM i Liévin etter et hopp på 8,49. Seinere i 1987 ble Emmijan sølvmedaljør ved VM i Roma etter et hopp som målte 8,53, som plasserte ham mellom amerikanerne Carl Lewis (8,67) og Larry Myricks (8,33). Tidigere i løpet av utomhussesongen hadde Emmijan stått for verdens til da nest lengste hopp noensinne da han på høyfjellsbane hoppet 8,86 hjemma i Armenske SSR, bare 4 cm fra verdensrekorden. Resultatet er fortsatt europarekord. I 1990 ble Emmijan bronsevinner ved innendørs-EM i Skottland på 8,06. Vant gjorde vesttyskeren Dietmar Haaf (8,11) foran Nederlands Emiel Mellaard (8,08). Etter at Sovjetunionens ble oppløst konkurrerte Emmijan for Armenia, blant annet i VM i Göteborg og sluttet å konkurrere i 1997. Roksøyfjorden. Roksøyfjorden (på kart også skrevet Rogsøyfjorden) er en fjord på Hinnøya i Sortland kommune i Nordland. Fjorden strekker seg to kilometer sørøstover til enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Litlestamneset i vest og Holmen i øst. Øya Roksøya, som fjorden er oppkalt etter, ligger like nord for innløpet, mens gården Roksøya ligger på Hinnøya på østsiden, like sør for Holmen. Roksøymyren ligger på østsiden av fjorden og strekker seg oppover Roksøydalen mot sørøst. Fra fjordbotnen går Roksøyeidet sørvestover mot Reinsnes. Riksvei 82 går langs botnen og østsiden av fjorden. Bernt Magnus Kinck. Bernt Magnus Kinck (født på Toten i 1827 og død på Hamar i 1890) var kjøpmann, banksjef og ordfører i Hamar. Han tok handelsborgerskap i Hamar i 1852, og opprettet manufakturforretning og vinhandel i Strandgaten. Han ble senere banksjef, først for Oplandske Creditbank og senere for Christiania Bank og Kreditkasse i Hamar. Han eide flere bygårder i byen, samt gården Møistad i Vang. I 1854 var han med å stifte Hamar Handelsforening, og han var også aktiv i fremme av idretten i byen. Han var byens ordfører i flere perioder, tidvis innvalgt på liberale lister, og innehadde også flere andre kommunale tillitsverv. Han fikk senere Kincks gate oppkalt etter seg. Romsetfjorden. Romsetfjorden er en fjord på nordsiden av Langøya i Øksnes kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 7,5 km sørover til grenden Kavåsen i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Smines i vest og Hundsholmen i øst. Øst for Hundsholmen går Steinlandsfjorden sørøstover. Grenden Romset, som fjorden er oppkalt etter, ligger på vestsiden omtrent halvveis inn i fjorden. Det er i tillegg et par andre små bosetninger langs fjorden, men nesten ingen av disse er på østsiden. Fylkesvei 955 går langs hele vestsiden av fjorden. Alois Vogl. Alois Vogl (født 15. september 1972 i Neukirchen b.Hl.Blut, Bayerischer Wald) er en tidligere tysk alpinist. Børrøyfjorden. Børrøyfjorden er en fjord mellom Langøya og Skogsøya i Øksnes kommune i Nordland. Fjorden strekker seg syv kilometer fra vest til øst og ender ved Svinøya, som ligger mellom de to nevnte øyene. Børrøya, som fjorden er oppkalt etter, ligger på sørsiden av fjorden. I vest grenser fjorden til Tindsøya og i nord til Hjellsandøya. Fra Svinøya går Svinøysundet og Kaldhammarsundet på hver sin side av øya videre østover. Den eneste bosetningen ved fjorden er Tunstad på sørsiden av Skogsøya. Her går også fylkesvei 942 langs fjorden. Hamnfjorden. Hamnfjorden er en fjord på nordsiden av Langøya i Øksnes kommune i Nordland. Fjorden har en lengde på 2,5 km fra vest til øst. Fjorden grenser til «Lille» Langøya, som ligger like øst for Dyrøya. I vest ligger småøyene Storøya, Slåtterøya og Bolløya. Vest for disse igjen går Ryggefjorden videre sørvestover på østsiden av Nærøya. I øst ender fjorden mellom grendene Torset og Skoltneset, mens Hamneset ligger på sørsiden. Øst for Hamneset går Sandsetfjorden videre sørover til Ånnfjorden. Peter Fill. Peter Fill (født 12. november 1982 i Kastelruth) er en italiensk alpinist. Han feiret sin første internasjonale triumf i 2001, da han tok bronse i storslalåm i junior-VM i sveitsiske Verbier. Året etter ble han juniorverdensmester i Super-G i Tarvisio. Fill har deltatt i verdenscupen siden mars 2002. Han fikk sin første plassering blant de ti fremste i desember 2003, da han kom på fjerde plass i Super-G i Vail/Beaver Creek. I superkombinasjonen i Wengen i januar 2006 kom han for første gang på seierspallen. Han har en verdenscupseier, den kom i utfor i Lake Louise 29. november 2008. Foreløpig har Fill deltatt i to verdensmesterskap. Under VM 2003 i St. Moritz ble han nr. 13 i super-G, nr. 20 i utfor og elleve i kombinasjonen. Under VM 2005 i Bormio ble han nr. 14 i Super-G og 24 i utfor, og han var med på det italienske laget som ble nr. 8 i lagkonkurransen. Han fikk sølv i Super-G under Alpint-VM 2009. Under VM i Garmisch-Partenkirchen 2011 tok Peter Fill bronse i kombinasjonen. Leonard Meredith. Leonard «Leon» Lewis Meredith (født 2. februar 1882 i London, død 27. januar 1930 i Davos i Sveits) var en engelsk syklist som deltok i flere olympiske leker 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Meredith ble olympisk mester i sykling under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget som vant 4000 meter bane foran Tyskland og Canada. De andre på laget var Ernest Payne, Benjamin Jones og Clarence Kingsbury. Fire år under OL 1912 i Stockholm var han med på det engelske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen over 320 kilometer landevei bak Sverige. De andre syklistene på laget var Frederick Grubb, Charles Moss og William Hammond. Det ble kun kjørt et ritt under OL i 1912. I lagkonkurransen ble tidene til de fire beste syklistene på hver nasjon summert og laget med den beste tiden sammenlagt vant. Storbritannia stilte med tre separate lag, England, Skottland og Irland. Syklistene fra England som kom på andre plass kom individuelt på plass nummer 2,4,18 og 22. Meredith kom på fjerde plass i den individuelle konkurransen over 320 kilometer. Meredith døde av hjerteinfarkt under skiferie i Davos i Sveits. Sandsetfjorden. Sandsetfjorden er en fjord på nordsiden av Langøya i Øksnes kommune i Nordland. Fjorden strekker seg to kilometer sørover til Sauøya. Nord for Sandsetfjorden ligger Hamnfjorden. Fjorden har innløp mellom Hamneset i vest og Flatholmen i øst. På vestsiden ligger Sansetbukta og grenden Sandset, som fjorden er oppkalt etter. På andre siden av fjorden ligger grenden Sigerland litt lenger sør. Skjellfjorden er en fjordarm sør for Sandset som går sørøstover til Skjellfjordeidet. Fjorden ender ved Sauøya og herfra fortsetter fjorden som Ånnfjorden. Skorpa. Navnets betydning. Skorpa finnes som navn på øyer og holmer mange steder langs kysten, i noen tilfeller også som fjellnavn inne i landet. Det er også navnet på flere gårder. I noen tilfeller går navnet helt tilbake til middelalderen. Det er nevnt av Snorre i "Sagaen om Magnus Erlingsson", i Aslak Bolt sin jordebok og i skattelistene for tiendpengeskatten. Navnet kan opprinnelig ha vært "Skarpa" og ha sammenheng med adjektivet "skarp". I følge "Norsk Ordbog" av Hans Ross 1895 betyr ei "skorpa" en "skarp arrig og vrangvillig kvinne". Skorpa er også brukt som slektsnavn, og per mars 2005 hadde 21 personer dette navnet. Skjellfjorden. Skjellfjorden (alternativ navneform: Skjerfjorden) er en fjordarm av Sandsetfjorden på Langøya i Øksnes kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 2,5 km sørøstover til Skjellfjordeidet i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Sandsetneset i nord og Avløysa i sør. Grenden Ramsvika ligger på nordøstsiden av fjorden. Fra Skjellfjordeidet er det om lag 600 meter over til enden av Eidsfjorden. Fylkesvei 820 går langs sørvestsiden av fjorden, mens fylkesvei 950 går langs nordøstsiden. Ånnfjorden. Ånnfjorden er en fjord på nordsida av Langøya i Øksnes kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 4,5 km sørover til Straumen i enden av fjorden. Fjorden starter i nord ved Sauøya. Nord for Sauøya ligger Sandsetfjorden. Like sør for Sauøya går Teistpollen, en liten fjordarm, innover mot sørvest. Det er spredde gårdsbruk langs østsiden av fjorden. Riksvei 820 går langs hele østsiden av fjorden. Fra Ånnfjordvatnet innenfor enden av fjorden går et lavt eid over til Olderfjorden i Sortland. Martina Schild. Martina Schild (født 26. oktober 1981 i Brienz) er en sveitsisk alpinist. Hun er barnebarn av Hedy Schlunegger, utforvinneren fra OL 1948, og bor i Grindelwald. Spesialdisiplinene hennes er utfor og Super-G. Hun debuterte i verdenscupen 21. desember 2001 i St. Moritz, der hun ble nr. 29. Det foreløpige høydepunktet i karrieren er sølvmedaljen under OL 2006, der hun bare hadde Michaela Dorfmeister foran seg på resultatlisten. Resultatet kom ikke helt overraskende, for Schild hadde også kjørt meget godt i treningsomgangene. 2. desember 2007 vant Martina Schild sitt første renn i verdenscupen, Super-G-rennet i Lake Louise. Åsanfjorden. Nykan på nordsiden av Åsanfjorden. Fjellene en ser er fra venstre Teisten (43 moh), Spjøten (135 moh) og Engenyken (174 moh) Åsanfjorden (også skrevet Åsandfjorden) er en fjord på vestsiden av Langøya i Bø kommune i Nordland. Fjorden strekker seg ti kilometer østover til Eidet i enden av fjorden. Fjorden starter mellom Floholman i nord og Nittingen i sør. Åsandøyen ligger midt i fjorden og herfra og innover har fjorden fastland på begge sider. En annen øy i den ytre delen er Torvøy. På sørsiden av fjorden går Spjelkvikvågen og Husvågen sørover. Husvågen er også en grend i enden av denne vågen. Mellom Småskjæran og Dagfinnskjæret og inn til enden av fjorden blir den kalt Eidspollen. Fylkesvei 915 går langs nordsiden av fjorden. John Sherman. John Sherman (født 10. mai 1823 i Lancaster i Ohio, død 22. oktober 1900 i Washington, D.C.) var en amerikansk advokat og republikansk politiker, kjent som landets 32. finansminister under president Rutherford B. Hayes i perioden mellom 10. mars 1877 til 3. mars 1881 og som landets 35. utenriksminister under president William McKinley i perioden mellom 6. mars 1897 til 27. april 1898. John Sherman er for øvrig lillebror av den amerikanske generalen William Tecumseh Sherman, og gikk under kallenavnet "The Ohio Icicle". Politisk karriere. Sherman innledet sin karriere som advokat i Mansfield i 1844. I 1848 giftet han seg med Margaret Sarah Stewart, som var datter av en dommer i Ohio. Han innledet sin politiske karriere i whigpartiet og var delegat til whigpartiets partimøte både i 1848 og i 1852. To år senere gikk han over til det nystartede republikanske partiet og var medlem av representantenes hus fra Ohio i perioden mellom 1855 til 1861. Da Salmon P. Chase avgikk fra USAs senat til fordel for å bli Abraham Lincolns finansminister i 1861 ble Sherman innvalgt som senator istedet. Sherman var medlem av senatet i perioden mellom 1861 til 1877, og fra 1881 til 1897, hvor han var ordfører for komiteer innenfor landbruk og økonomi. Finansminister og senator. I mars 1877 ble Sherman utnevnt til finansminister av de nyvalgte presidenten Rutherford B. Hayes, en stilling han beholdt ut Hayes regjeringstid i 1881. Under presidentvalget i USA 1880 ba han om å bli den republikanske nominasjonen for presidentembetet i et forsøk på å bli en kompromissløsning mellom Ulysses S. Grant og James G. Blaine, men tapte denne til fordel for hans kampanjeleder James A. Garfield. Da hans tid som finansminister gikk ut ble Sherman valgt inn i senatet igjen for å fylle setet som James A. Garfield etterlot seg til fordel for presidentembetet. Under sin andre periode ved senatet var Sherman komitéordfører på "Committee on the Library" mellom 1881 til 1887, "Republican Conference" mellom 1884 til 1885 og igjen fra 1891 til 1897, samt komitéordfører på "Committee on Foreign Relations" mellom 1885 til 1893 og igjen fra 1895 til 1897. Han var også president pro tempore i perioden 1885 til 1887, og som følge av dødsfallet til visepresidenten Thomas A. Hendricks i 1885 var han neste person i presidentrekken fra desember 1885 til januar 1886. Sherman forsøkte også å stille som presidentkandidat under valget i 1884 og valget i 1888, men tapte også da for henholdsvis James G. Blaine og Benjamin Harrison. Utenriksminister under McKinley. I 1890 både skrev og introduserte han Sherman Antitrust Act, som var den første føderale statutten i et forsøk på å begrense monopoler og kartellvirksomhet, og som dermed er den eldste antitrustloven i USA. Loven ble undertegnet av president Benjamin Harrison det samme året den ble introdusert. I 1897 utnevnte den nyvalgte presidenten William McKinley Sherman til utenriksminister. Han ble valgt for sin store status innad i det republikanske partiet til tross for manglende diplomatisk erfaring, noe som gjorde at Sherman fremstod som ineffektiv i sitt embete. Allerede etter ett år erstattet McKinley han med assisterende utenriksminister William R. Day. Sherman trakk seg tilbake fra offentligheten etter å ha gått av som utenriksminister, og døde to år senere av en langvarig sykdom den 22. oktober 1900 i Washington, D.C.. Han ble senere gravlagt på "Mansfield City Cemetery" i Mansfield sammen med sin kone Margaret. Grand Casablanca. Grand Casablanca; arabisk: جهة الدار البيضاء الكبرى) er en av Marokkos administrative regioner. Den er sentrert omkring storbyen Casablanca, og er den tettest befolka av Marokkos regioner. Grand Casablanca har 3,85 millioner innbyggere (2005) på et areal på 1615 km.² Førepollen. Førepollen er en fjord på vestsiden av Langøya i Bø i Vesterålen kommune i Vesterålen. Fjorden strekker seg fire kilometer nordøstover til Straume. Fjorden har innløp mellom Søbergshagan i nord og Fjærvollklubben i sør. Grenden Søberg ligger på nordsiden av fjorden like øst for Søbergshagan. Tvers over fjorden for Søberg ligger grenden Føre, som har gitt navn til fjorden. En annen grend lenger nord på østsiden er Forøya. Ved Forøya smalner fjorden inn og blir kalt Skjørisen. Denne delen av fjorden går inn til enden ved tettstedet Straume. Riksvei 820 går langs østsiden av fjorden, mens fylkesvei 903 går langs den indre delen av vestsiden. Skjørisen og Saltvatnet og Førevatnet innenfor er vernet som Straume naturreservat. Skorpen. Skorpen er et norsk slektsnavn. Skorpen er avledet av Skorpa og er blant annet benyttet av personer med tilknytning til øya Skorpa i Herøy kommune på Sunnmøre og flere øyer med navnet Skorpo i Hordaland, videre personer med tilknytning til Skorpa i Kvænangen i Troms og Skorpa i Dønna på Helgeland. 492 personer hadde Skorpen som etternavn per mars 2005. Kurukshetra (distrikt). Kurukshetra (hindi: कुरुक्षेत्र जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Kurukshetra. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 817 i 2011 mot 770 i 2001. Vesterålsfjorden. Vesterålsfjorden er en fjord mellom Hadsel og Bø kommuner i Nordland. Fjorden ligger vest for Hadseløya og sør for den vestre delen av Langøya. Fjorden ligger på sørsiden av Litløy fyr. Vesterålsfjorden forgreiner seg videre til Eidsfjorden nordvest av Hadseløya og Hadselfjorden på sørsiden av Hadseløya. Alvin Loftes. Alvin Hjalmar Loftes (født 1. januar 1890, død juli 1971) var en amerikansk syklist som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Loftes vant en olympisk bronsemedalje i sykling. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen over 320 kilometer landevei, bak Sverige og Storbritannia. De andre syklistene på laget var Carl Schutte, Albert Krushel og Walter Martin. Det ble kun kjørt ett ritt under OL i 1912. I lagkonkurransen ble tidene til de fire beste syklistene fra hver nasjon summert, og laget med den beste tiden sammenlagt vant. Syklistene fra USA som kom på andre plass, kom individuelt på plass nummer 3, 11, 13 og 17. Loftes kom på ellevte plass i den individuelle konkurransen over 320 kilometer. Albert Krushel. Albert Michael Krushel (født 21. oktober 1889, død ukjent) var en amerikansk syklist som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Krushel vant en olympisk bronsemedalje i sykling under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen over 320 kilometer landevei bak Sverige og Storbritannia. De andre syklistene på laget var Carl Schutte, Alvin Loftes og Walter Martin. Det ble kun kjørt et ritt under OL i 1912. I lagkonkurransen ble tidene til de fire beste syklistene på hver nasjon summert og laget med den beste tiden sammenlagt vant. Syklistene fra USA som kom på andre plass kom individuelt på plass nummer 3,11, 13 og 17. Krushel kom på trettende plass i den individuelle konkurransen over 320 kilometer. Karnal (distrikt). Karnal (hindi: करनाल जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Karnal. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 820 i 2011 mot 808 i 2001. Jørnfjorden. Jørnfjorden er en fjordarm av Eidsfjorden i Bø i Vesterålen kommune i Vesterålen. Fjorden strekker seg syv kilometer nordover til Nedre Verhalsen. Fjorden har innløp mellom Trettholmen i vest og Mikkelsøya i øst. Grenden Auvåg ligger på vestsiden like ved innløpet, mens Røsnes ligger på østsiden. Rett nord for Auvåg ligger de to vågene Nordvågen og Langfjorden. En liten fjordarm lenger inn i fjorden heter Kvernfjorden. Den strekker seg om lag 800 meter inn til grenden med samme navn på østsiden. På andre siden av Vestfjorden ligger grenden Klaksjord. Fylkesvei 913 går langs hele østsiden av fjorden. Walter Martin. Walter C. Martin (født 28. september 1891, død ukjent) var en amerikansk syklist som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Martin vant en olympisk bronsemedalje i sykling under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen over 320 kilometer landevei bak Sverige og Storbritannia. De andre syklistene på laget var Carl Schutte, Albert Krushel og Alvin Loftes. Det ble kun kjørt et ritt under OL i 1912. I lagkonkurransen ble tidene til de fire beste syklistene på hver nasjon summert og laget med den beste tiden sammenlagt vant. Syklistene fra USA som kom på andre plass kom individuelt på plass nummer 3,11, 13 og 17. Martin kom på 17. plass i den individuelle konkurransen over 320 kilometer. Skorpa (Hol). Skorpa er et fjell i Hol kommune i Buskerud. Fjellet har to topper på respektive 1674 og 1667 meter over havet. Disse toppene er de 873. og 900. høyeste fjellene i Norge med en primærfaktor på minst 50 meter. Panipat (distrikt). Panipat (hindi: पानीपत जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Panipat. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 833 i 2011 mot 808 i 2001. Jack Kemp. Jack French Kemp jr. (født 13. juli 1935 i Los Angeles, død 2. mai 2009 i Bethesda) var en amerikansk republikansk politiker. Han var også kjent som profesjonell utøver av amerikansk fotball i USAs nasjonale toppliga på 1960-tallet. Kemp tjenestegjorde i US Army fra 1958 til 1962. Kemps politiske karrière startet ved valget til Kongressen i 1970, hvor Kemp ble valgt inn i Representantenes hus fra New York. Hans politiske erfaring strakk seg imidlertid tilbake til presidentvalget i 1964, da han var med i Barry Goldwaters valgkamp (som Goldwater tapte mot Lyndon B. Johnson). Han var også med i Ronald Reagans mislykkede valgkamp for å bli guvernør i California i 1968. Kemp satt som representant fra ulike valgdistrikter inntil 1989, og var deretter byutviklings- og boligminister under George H.W. Bush frem til 1993. I presidentvalget i 1996 var Kemp visepresidentkandidat for Bob Dole, et valg de to tapte mot Bill Clinton og Al Gore. Jack Kemp døde av kreft i 2009, 73 år gammel. Han etterlot seg ektefellen Joanne Kemp og deres fire felles barn, hvorav samtlige har navn som begynner på «J», slik som foreldrene. Carl Schutte. Carl Otto Schutte (født 5. oktober 1887, død ukjent) var en amerikansk syklist som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Schutte vant to olympiske bronsemedaljer i sykling under OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass på 320 kilometer landevei bak Rudolph Lewis fra Sør-Afrika og britiske Frederick Grubb. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen over 320 kilometer landevei bak Sverige og Storbritannia. De andre syklistene på laget var Albert Krushel, Alvin Loftes og Walter Martin. Det ble kun kjørt et ritt under OL i 1912. I lagkonkurransen ble tidene til de fire beste syklistene på hver nasjon summert og laget med den beste tiden sammenlagt vant. Syklistene fra USA som kom på andre plass kom individuelt på plass nummer 3,11, 13 og 17. Sonipat (distrikt). Sonipat (hindi: सोनीपत ज़िला, punjabi: ਸੋਨੀਪਤ ਜ਼ਿਲਾ) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Sonipat. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 790 i 2011 mot 787 i 2001. Cajun. Cajuner (fransk: "Cadiens") er en etnisk gruppe som lever i delstaten Louisiana i USA. De er opprinnelig fransktalende, mens det i nyere tid foregår et språkbytte til engelsk. Denne folkegruppen har hatt en stor innflytelse på Louisianas kultur. Idag finnes det totalt 597 729 cajuner, hvorav 432 549 i Louisiana, 56 000 i det østre Texas og rundt 91 000 i det øvrige USA. Selv om en rekke av medlemmene i denne folkgruppen har forskjellige aner, regnes gruppens røtter å stamme fra Acadia i det østre Canada, hvor franske kolonister ble fordrevet av engelskmennene i 1755. De slo seg ned i Louisiana som var fransk fram til Louisiana-kjøpet i 1803. Gruppen ble snart blandet opp med spansk og anglosaksisk bakgrunn. Til tross for at engelsk ble det dominerende språket i USA, klarte denne gruppen å holde seg fransktalende svært lenge og kulturen levde ganske uberørt helt fram til begynnelsen av 1900-tallet. Særlig ble det et press på denne folkegruppen etter at det ble funnet olje i området i 1930-årene og det ble et press gjennom skoleverket at barna skulle ha engelsk som hovedspråk. Gruppen ble opprinnelig "acadiennes", som etter hvert ble anglifisert og forvansket til "cajun". Med årene utviklet det seg en særegen cajunkultur, som i stor grad forble uberørt av den vanlige amerikaniseringen, selv om også andre kulturelle strømninger i USA har utøvd noe innflytelse. Blant annet de frigitte slavene som etter borgerkrigen slo seg ned i området, tok opp i seg mye av denne kulturen. Cajunkulturen kom særlig til uttrykk gjennom musikken, maten og språket. Utover på 1970-tallet ble det mer oppmerksomhet på verdien av å ivareta også cajunkulturen som en kulturell verdi og en rekke tiltak blir iverksatt for å dokumentere og ivareta dette, blant annet gjennom det offentlige "Council for the Development of French in Louisiana" («Rådet for utviklingen av fransk i Lousiana») Cajunspråket. Cajunspråket var sterkt preget av en gammel vestfransk dialekt som stammer fra områdene ved Anjou og Poitou. Etter hvert har denne fransken (som i Canada) tatt opp i seg en rekke engelske former, særlig nye ord og begreper, men også bøyningsformer. Dette språket må ikke forveksles med kreolspråk som har en annen opprinnelse. Ved folketellingen i 2000 kom det fram at rundt 194 000 innbyggere i Louisiana har fransk som hovedspråk. Cajunmusikken. Cajunmusikken er en av de eldste folkemusikksjangrene i USA. Den er enkelt, melodiøs og tydelig rytmisk. Den går ofte i two step, vals eller polka. Instrumenteringen består som oftest av fele, et spesielt cajun-akkordion, gitar, kontrabass og det såkalte tit fer" («lille jernet»), triangelet. De hovedsakelige franske tekstene handler mest om cajun-folkenes historie, om kjærlighet, jakt, fest og drikke. Musikkformen har eksistert side om side med annen tradisjonell musikk og har tatt i bruk både andre klassiske og mer moderne instrumenter og tekstene foreligger ofte også i engelsk oversettelse. Tidlig på 1900-tallet utviklet deler av denne musikkformen seg under påvirkning av og tok opp i seg elementer fra kreolsk og afroamerikansk musikk. Dette ble etter hvert et eget musikkuttrykk kalt zydeco. Cajunmaten. Cajunmaten er særlig kjent for sin enkle og landlige mat som tar utgangspunkt i de råvarene som var tilgjengelig. Vanlig servering er med tre gryter: en til hovedrett, en med ris og en med tilgjengelige grønnsaker. I motsetning til det kreolske kjøkkenet, som utviklet seg på de store plantasjene eid av folk fra fransk bakgrunn, stammer cajun-kjøkkenet fra småkårsfolk. Eksempler på kjente matretter er Jambalaya og Gumbo, og sterke sauser som Tabascosaus og andre sauser basert på chilipepper. Nupseggi. Nupseggi er et fjell på Hardangervidda i Odda kommune i Hordaland og Vinje i Telemark. Det har en høyde på 1674 meter over havet og er det 873. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Toppen er også den nest høyeste i Telemark. Toppen er også en av de to toppene som er 14. høyest i Hordaland. En annen topp er Sørøstre Nupseggi med en høyde på 1610 moh som gjør den til den 9. høyeste toppen i Telemark. Tetradrakme. Tetradrakme (gresk τετράδραχμον) var en antikk gresk sølvmynt tilsvarende fire drakmer. Den var stor sirkulasjon fra år 510 f.Kr. til 38 f.Kr. De fleste tetradrakmer ble preget på midten av 400-tallet f.Kr. For å atskille deres myntenhet fra den i Egina begynte Athen å prege tetradrakmer i en annen vektstandard, den «attiske» standard på 4,3 gram. Valutaens bruk var spesielt populær i områder preget av gresk innflytelse som dagens Iran og India. Fjordgløttveien (Oslo). Fjordgløttveien (7a–19, 4a–10b) går som sidevei begge veier fra Hasleveien i bydel Grünerløkka i Oslo. Laveste nummer er ved en snuplass i sør. Her er det gangforbindelse videre til Frydenbergbakken. Veien har navn etter beliggenheten med en viss utsikt mot Oslofjorden. Nr 4–11, dvs bebyggelsen sør for Hasleveien, utgjør (sammen med Hasleveien 25 og 27) Hasleby, et hagebyanlegg fra 1912 anlagt for arbeidere ved Freia sjokoladefabrikk. Arkitekter var Christian Morgenstierne og Arne Eide). Hagebyen blei i 1987 med boliger Frydenbergbakken (arkitekter HRTB, landskapsarkitekt Per Gustavsson). I området står skulpturen «Ung kvinne» av Arne Durban. Den nordlige delen av Fjordgløttveien er en blindvei med villaer/tomannsboliger. Den ender på baksida av Fjellhaug utdanningssenter. Duncan Gillis. Duncan Gillis (født 3. januar 1883 i Cape Breton i Nova Scotia, død 2. mai 1963 i Britisk Columbia) var en canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Gillis vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under 1912 i Stockholm. Han kom på andre plass i sleggekast bak Matt McGrath fra USA. Gillis kom på fjortende plass i diskoskonkurransen. Hellfjorden (Vesterålen). Hellfjorden er en 6,5 km lang fjordarm på nordsida av Eidsfjorden på Langøya i Vesterålen i Nordland. Grensen mellom kommunene Bø og Sortland går midt i fjorden. Fjorden har innløp mellom Oksneset like ved Guvåg i vest og Hellfjordklubben i øst. I den ytre delen av fjorden ligger øyene Storøya, Ramnøya, Torskøya og Slåttøya midt i fjorden. Lenger inne ligger øyene Reinøyen og Teistøya. Vestpolløya er ei halvøy nesten innerst i fjorden. Den strekker seg nordøstover fra vestsiden, og vest for halvøya ligger fjordarmen Vestpollen. Herfra strekker Hellfjorden seg en halv kilometer lenger nord til enden av fjorden. Det er ingen større bosetninger langs fjorden og heller ingen veisamband, men den fraflyttede gården Hellfjorden ligger på østsiden av fjorden. Clarence Childs. Clarence Chester Childs (født 24. juli 1884, død 16. september 1960) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Childs vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass i sleggekast bak sin landsmann Matt McGrath og Duncan Gillis fra Canada. Indias riksvåpen. Indias riksvåpen er et emblem hentet fra Ashokas løvesøyle i Sarnath, vedtatt 26. januar 1950, samme dag som India ble erklært republikk. Keiser Ashoka den store fikk 250 f.Kr. reist en søyle for å markere stedet der Gautama Buddha første gang underviste Dharma og der et buddhistiske Sangha ble grunnlagt. Søylen hadde avbildet på toppen fire asiatiske løver rygg mor rygg, stående på en sirkulær abakus med en frise det det var innhugget i relieff en elefant, en galopperende hest, en okse og en løve. Mellom hvert av dyrene var det et Dharmachakra eller Ashoka Chakra-hjul over en klokkeformet lotus. På emblemet er bare tre av løvene vist, mens den fjerde løven er skjult. Heller ikke lotusblomsten er tatt med. Frisen under løvene viser hesten og løven med ett Dharmachakra i midten, og kanten av to dharmachakraer i profil. Mottoet i bunnen hører til riksvåpenet. Med Devanagari-skrift står det: "Satyameva Jayate" सत्यमेव जयते (norsk "bare sannheten skal bringe seier"). Setningen er et sitat fra siste del av Upanishaden Mundaka, i hinduenes hellige vedaer. Ashoka Chakra. Ashoka Chakra er et Dharmahjul med 24 spiler. Symbolet var i utbredt bruk under Maurya-dynastiets keiser Ashoka den store som regjerte 273-232 f. Kr. Chakra er et sanskrit ord som betyr syklus eller selvrepeterende prosess. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress er et tverrfaglig, nasjonalt kunnskapssenter i Norge som driver forskning, undervisning, veiledning, rådgivning og formidling innen volds- og traumefeltet. Senteret eies av UniRand AS, et selskap som igjen er heleid av Universitetet i Oslo. Det ble opprettet i 2004 gjennom en sammenslåing av Psykososialt senter for flyktninger ved UiO, Senter for krisepsykologi ved UiO, Kompetansesenter for voldsofferarbeid og Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn. Etableringen av kunnskapssenteret skjedde etter initiativ fra Helsedepartementet, Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet, Sosialdepartementet og Barne- og familiedepartementet, som i hovedsak finansierer senterets virksomhet. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress holder til på Ullevål universitetssykehus i Oslo. Senteret har ca. 50 ansatte, som er eksperter innen psykiatri, psykologi, pediatri, sosiologi, sosialantropologi, sosialt arbeid, sexologi, kriminologi og filologi. Erling Haefs. Erling Haefs (født 19. august1956) er en norsk romanfigur. Han er hovedperson i Ingvar Ambjørnsens roman Hvite niggere fra 1985. Handlingen er hovedsakelig lagt til «Lillevik» (Larvik), Bergen og Oslo. Bembidion lapponicum. "Bembidion lapponicum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion lapponicum" finnes nord i Europa, i Nord-Amerika og Asia. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion lapponicum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion lapponicum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Dabbawala. Dabbawalas i arbeide ved forstadstog i Mumbai, Mumbai Suburban Railway, India Dabbawala (eller dabbawalla, dabbawallah Marathi डब्बावाला, bokstavelig talt, boksperson; kalles også "tiffin wallah") er en person i den indiske byen Mumbai som arbeider med distribusjon av fersk mat i lunsjbokser til kontoransatte. Logistikksystemet knyttet til distribusjonen er ansett som en av verdens mest effektive. Dabbawalavirksomheten er organisert uten noen avansert teknologi involvert. Dabbawalaene er organisert i kollektiver. Hver dag (2008) leveres ca 175 000 – 200 000 måltider, og den årlige veksten har de siste årene vært på 5-10 prosent. Det hevdes at det gjennomsnittlig bare er én feillevering per 6 millioner. Systemet har av den grunn vakt interesse blant økonomer. Noen dabbawalaer er blitt invitert til å forelese på indiske forretningsskoler. Å være dabbawala er et ansett og relativt godt betalt yrke. Det er ca 5 000 dabbawalaer i Mumbai. De representeres av NMTBSCT: "Nutan Mumbai Tiffin Box Suppliers Charity Trust". Etymologi og historiske røtter. Ordet Dabbawala i hindi betyr direkte oversatt «en som bærer en boks». «Dabba» betyr en boks mens «wala» er en endelse som viser til en som utfører foregående ord. Den nærmeste betydning på norsk vil være «lunsjboks leveringsmann». Selv om dette yrket tilsynelatende virker enkelt så er det høyt spesialisert, har eksistert i over ett hundre år og er en viktig del av byen Mumbais kultur. Konseptet Dabbawala oppsto under britisk styre av India. Mange briter som kom til kolonien likte ikke den lokale maten, så det vokste frem en tjeneste hvor de fikk brakt lunsjen til sine arbeidsplasser. I dag er indiske forretningsmenn de viktigste kundene for Dabbawalaene og tjenesten tilbyr både tilberedning og levering. Bakgrunn/leveringskjeden. Med om lag 19 000 mennesker per km² er Mumbai Indias tettest befolkede by med intens trafikk. Grunnet dette er det vanlig med lange arbeidsreiser og mange av de foregår med tog, vognene er i rushtiden så tettpakket at det er tilnærmet umulig å få med seg noe bagasje. I stedet for å reise hjem for å spise eller kjøpe lunch på en cafe får mange kontorarbeidere et kokt måltid sendt fra sitt hjem, alternativt fra et cateringselskap. Maten leveres i små metallbokser som etter måltidet igjen hentes for bruk neste dag, alt for en månedlig betaling. Maten blir tilberedt på morgenen og sendt med Dabbawalas, de igjen har en intrikat organisering rundt om i byen. En innsamlingsdabbawala med sin leveringssykkel og et antall lunsjbokser En «innsamlings"dabbawala"» (collecting dabbawala), vanligvis på sykkel, henter dabbaene (lunsjboksene) enten fra hjemmet eller fra et cateringselskap. Dabbaene er merket, med et symbol eller en fargekode. Dabbawalaene tar så med dabbaene til en sorteringssentral hvor han og andre innsamler dabbawalaer sorterer og bunter sammen lunsjboksene i grupper. Boksgruppene leveres så på forstadstoget med merker for å identifisere leveringsstasjon og kontorbygg. På de ulike stasjonene blir så boksgruppene gitt over til «lokale dabbawalaer» som leverer de. Etter lunsj blir de tomme boksene hentet og brakt tilbake til utgangspunktet. Nutan Mumbai Tiffin Box Suppliers Trust. Lunsjlevering fra hjemmet startet på 1880-tallet. Etterhvert startet Mahadeo Havaji Bachche en lunsjleveringstjeneste med om lag 100 ansatte. I 1930 forsøkte han å organisere en fagforening for dabbawalaene. I 1956 ble så en ideell stiftelse etablert med navnet Nutan Mumbai Tiffin Box Suppliers Trust. Den kommersielle delen av denne stiftelsen ble etablert i 1968 som Mumbai Tiffin Box Carriers Association. Idag inkluderer tjenesten ofte tilberedning av mat i tillegg til levering. Økonomisk analyse. En «dabba» eller «tiffin-box» som den også kalles i India, en flerdelt lunsjboks i metall Hver dabbawala, uavhengig av rolle i distribusjonssystemet får betalt mellom 2-4 tusen rupi i måneden (mellom 300-600 norske kroner). Mellom 175 000 til 200 000 leveres hver dag av anslagsvis 4 500 til 5 000 dabbawalas, hver levering til en minimal kostnad og med høy punktlighet. I følge en nylig gjennomført undersøkelse skjer det bare en feil for hver 6 000 000 levering, tilsvarende seks sigma (99,9999). Den britiske kringkastningsorganisasjonen BBC har produsert et dokumentarprogram om dabbawalaene og under en reise i India besøkte den britiske tronarvingen prins Charles dabbawala under arbeid. Grunnet all publisiteten rundt virksomheten ble noen av dabbawalaene invitert til å holde gjesteforelesninger ved indiske handelshøyskoler. Mest bemerkelsesverdig, sett med vestlige øyne, er at suksessen med logistikkjeden er nådd uten bruk av avansert teknologi. Den amerikanske avisen "The New York Times" meldte i 2007 at den 125-år gamle dabbawalaindustrien fortsatte å vokse med 5-10 % i året. Lavteknologisk og effektiv. Selv om tjenesten grunnleggende er lavteknologisk, hvor barbente menn sørger for logistikkarbeidet så har dabbawalaene begynt å ta i bruk moderne teknologi og tilbyr nå leveringsbestilling via SMS. Det har også blitt etablert et nettsted, mydabbawala.com hvor en kan bli kjent med tjenesten og bestille via e-post. Det sentrale informasjonselement i dabbawalatjenesten er kodene på lunsjboksene og det er ingen skriftlig dokumentasjon, noe som uansett ville være lite hensiktsmessig da mange av leveringsmennene (det er nesten ingen kvinner i tjenesten) er analfabeter. Hver av deltakerne i tjenesten må også stille med et minimum av kapital; to sykler, en leveringskasse for lunsjbokser, hvite bomullsklær og den karakteristiske Gandhi topi (hvit lue). Avkastningen på kapitalen kommer ved månedlig fordeling av inntektene fra hver enhet. Leveringssikkerhet. Tjenesten fungerer selv på dager med svært dårlige værforhold, som i Mumbais karakteristiske monsunsesong. De lokale dabbawalaene ved sender og mottakerpunktene kjenner sine kunder personlig og følger punktlig opp leveringene, med stor lokalkunnskap får de raskt levert lunsjboksene. Tidligere hendte det også at man kommuniserte mellom hjem og arbeidsplass med lapper i boksene, men dette er ikke særlig brukt nå med moderne telekommunikasjon tilgjengelig. Bembidion mckinleyi. "Bembidion mckinleyi" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion mckinleyi" finnes nord i Europa, Nord Amerika og Asia. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion mckinleyi" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion mckinleyi" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Clisham. Clisham (skotsk gælisk: An Cliseam) er det høyeste fjellet på øya Lewis og Harris på vestkysten av Skottland. Det er 799 meter over havet, og med det også det høyeste fjellet i de ytre Hebridene. Clisham har også en primærfaktor på 799, noe som er den 35te høyeste primærfaktoren blant fjell på de britiske øyer. Etter britisk klassifisering av fjell regnes Clisham som en «corbett» og en «Marilyn». Clisham ligger på Harris, den sørlige delen av øya. Melfjorden (Sortland). Melfjorden er en fjordarm av Eidsfjorden i Sortland kommune i Vesterålen. Fjorden strekker seg tre kilometer nordover til Laksvatnet. Fjorden har innløp mellom Jakobvikøya i vest og Kollvikneset i øst. Den vegløse gården Melfjord ligger på østsiden like ved innløpet. Nesten innerst i fjorden ligger Indre Melfjord, også denne på østsiden. Bortsett fra disse to er det ingen bosetninger langs fjorden. Navnet Melfjorden kommer av "den mellomste" – Melfjorden ligger mellom Hellfjorden og Olderfjorden. Tradisjonelt uttales navnet med æ – "Mællfjorden". Denne uttalen følger samme mønster som blant annet Melbu i Hadsel og Meløya i Øksnes. Bjørndalsfjorden. Bjørndalsfjorden er den innerste delen av Eidsfjorden i Sortland og Øksnes kommune i Vesterålen. Fjorden strekker seg to kilometer nordvestover til Skjellfjordeidet. Fra enden av fjorden er det bare om lag 700 meter over eidet til enden av Skjellfjorden. Fjorden har innløp gjennom sundet Straumen på sørsiden av Rekøya. Sundet på nordsiden av øya er lukket av en vegfylling over til øya. Bjørndalen, som fjorden er oppkalt etter, ligger på nordsiden av fjorden. Her ligger det også et gårdsbruk, men ellers er det ingen bosetninger langs fjorden. Riksvei 820 går langs nordøstsiden av fjorden. Ben More. Ben More (skotsk gælisk: Beinn Mhòr – det store fjellet) er det høyeste fjellet på øya Mull på vestkysten av Skottland. Det er 966 meter over havet, og med det også det høyeste fjellet i de indre Hebridene utenom Skye. Ben More har også en primærfaktor på 966, noe som er den 7nde høyeste primærfaktoren blant fjell på de britiske øyer. Etter britisk klassifisering av fjell regnes Ben More som en «munro». Bembidion nigricorne. "Bembidion nigricorne" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion nigricorne" finnes nord i Europa og i nord-vestlige Asia. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion nigricorne" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion nigricorne" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Sløverfjorden. Sløverfjorden er en fjordarm av Hadselfjorden på nordsiden av Austvågøy i Hadsel kommune i Vesterålen. Fjorden strekker seg ti kilometer sørvestover til Higrav innerst i Higravfjorden som er navnet på den innerste delen. Fjorden har innløp mellom Kalvøya i vest og Svartgalten i øst. Midt i innløpet ligger også Arnøya. På vestsiden av Arnøya ligger Arnøysundet og over dette sundet går Europavei 10 og rett inn i en tunnel under fjorden som en del av Lofast. Europaveien følger hele vestsiden av fjorden. Det er få bosetninger langs fjorden. Higrav ligger innerst i fjorden, og på vestsiden av Higravfjorden ligger Budalen. På østsiden ligger Sløvra. Litt sør for Sløvra går Austpollen vel én kilometer sørøstover. An Sgurr. An Sgurr eller Sgurr er det høyeste fjellet på øya Eigg på vestkysten av Skottland. Det er 393 meter over havet,og har også en primærfaktor på 393. Etter britisk klassifisering av fjell regnes An Sgurr som en «marilyn». Fjellet har et slående utseende, særlig sett fra øst. Den østlige delen er også kjent som «Nose of Sgurr» – Sgurrs nese. Higravfjorden. Higravfjorden er den innerste delen av Sløverfjorden på nordsiden av Austvågøy i Hadsel kommune. Fjorden strekker seg 4,5 km sørvestover til grenden Higrav i enden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Budalsneset i vest og Austavindsneset i øst. Grenden Budalen ligger på vestsiden om lag halvveis inn i fjorden. Østsiden er ikke bosatt og har bratte fjellsider som stiger opp til 600-700 meter over havet. Europavei 10 går langs hele vestsiden av fjorden. Väinö Siikaniemi. Väinö Villiam Siikaniemi (født 27. mars 1887, død 24. august 1932) var en finsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Siikaniemi vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han kom på andre plass i spydkast med begge hender, bak sin landsmann Juho Saaristo, der lengdene til det beste kastet med henholdsvis venstre og høyre hånd ble lagt sammen. Benjamin Bristow. Benjamin Helm Bristow (født 20. juni 1832 i Elkton i Kentucky, død 22. juni 1896 i New York) var en amerikansk advokat, offiser under den amerikanske borgerkrigen og republikansk politiker, kjent som landets 30. finansminister under presidenten Ulysses S. Grant i perioden mellom 4. juni 1874 til 20. juni 1876. Biografi. Bristow ble uteksaminert fra Jefferson College (nåværende Washington & Jefferson College) i 1851 etter å ha studert rettsvitenskap under ledelse av hans far Francis Marion Bristow, som var kongressmedlem i perioden 1854 til 1861. Han begynte deretter på sin karriere som praktiserende advokat i Kentucky i 1853. Bristow deltok i den amerikanske borgerkrigen under nordstatenes hær, men ble hardt skadet i 1862 under Slaget ved Shiloh. Han ble siden forfremmet til obersts grad og var i 1863 med på å fange brigadgeneral John Hunt Morgan i sørstatenes hær. Etter krigen fra 1865 til 1866 var han assisterende advokat under United States Attorney, og fra 1866 til 1870 var han disktriktsadvokat for Louisville disktrikt. Fra 1870 til 1872 (med noen måneders lovpraksis sammen med den fremtidige høyesterettsjustitiarius John M. Harlan), tjenestegjorde Bristow som den første utnevnte Solicitor General. I 1873 nominerte president Ulysses S. Grant han til justisminister i tilfelle den daværende ministeren George Henry Williams ble innvalgt som den neste høyesterettsjustitiarius, en eventualitet som likevel ikke ble aktuell. Finansminister og Whiskey Ring. Grant utnevnte Bristow til finansminister i juni 1874 som etterfølger av William Adams Richardson etter at han ble involvert i en politisk skatteskandale. Som finansminister tok han initiativ til en etterlengtet intern reorganisering av finansdepertementet, som gikk på å effektivisere en rekke sentrale organer som for eksempel skatteetterforskning og konsoliderte en rekke distrikter for Internal Revenue Services innsamling av skatter og lignende distrikt for United States Customs Service. Bristow satt som anklager under den såkalte "Whiskey Ring", som hadde sitt hovedkvarter i St. Louis, og som i 1870 hadde svindlet vekk rettmessige inntekter fra de føderale myndighetene gjennom destillasjon av whiskey. Bakmennene ved destillasjon og inntektsfunksjonærer i St. Louis, Milwaukee, Cincinnati og andre store byer var innblandet, med summer i millionklassen over en seksårsperiode (1870 til 1876), som ble delt mellom destillører og funksjonærer. Noen av disse summene gikk også til det republikanske kampanjefondet for å kunne brukes til en fremtidig kampanje til fordel for Ulysses S. Grants omvalg. Av de kjente anklagende og medskyldige i Washington D.C. var Orville E. Babcock, som var president Grants personlige sekretær og nære venn, noe som gjorde at Grant ble involvert inn i rettsforfølgningen. Gjennom Bristows bestrebelser ble mer enn 200 menn siktet, hvor et større antall også ble dømt til fengselstraffer. På grunn av friksjoner mellom han selv og president Grant valgte Bristow å frasi seg embetet som finansminister i juni 1876. Han var valgte likevel å stille som republikansk presidentkandidat under nominasjonen til presidentvalget i USA 1876. Etter 1878 praktiserte han advokatyrket sitt i New York City helt fram til han døde den 22. juni 1896. Urho Peltonen. Urho Pellervo Peltonen (født 15. januar 1893, død 7. januar 1951) var en finsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Peltonen vant en olympisk bronse i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass i spydkast med begge hender, bak sine landsmenn Juho Saaristo og Väinö Siikaniemi, der lengdene til det beste kastet med henholdsvis venstre og høyre hånd ble lagt sammen. Åtter år senere, under OL 1920 i Antwerpen kom han på andre plass i spydkast, Finland tok alle medaljene Jonni Myyrä gull og Pekka Johansson kom på tredje plass. Eldalsbreen. Eldalsbreen er en isbre i Luster kommune i Sogn og Fjordane som ligger like ovenfor bygda Veitastrond. Den ligger like øst for Svardalsbreen og mellom Svardalen i nord og Eldedalen i sør. Det høyeste punktet på breen er 1687 meter over havet og denne fjelltoppen er dermed den 817. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Bembidion obtusum. "Bembidion obtusum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion obtusum" finnes i nesten hele Europa, østover i Asia til Kaukasus og vest i Sibir. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion obtusum" er en liten løpebille, mellom 3-3,5 millimeter lang. Den er mettalisk, mørk, svart-brunlig og har en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion obtusum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Govan. Govan (Skotsk-gælisk: Baile a' Ghobhainn) er et område og tidligere burgh i den sydvestlige delen av Glasgow i Skottland. Det ligger omtrent fire kilometer vest for sentrum i Glasgow på den sydlige elvebredden av Clyde, på motsatt side av utløpet for elven Kelvin og Partick. Govan ble grunnlagt i det 6. århundre. I middelalderen var stedet brukt som fergested for frakt av tamfe over elven, i løpet av det 18. og 19. århundre ble gruvedrift og veving dominerende næringer. I begynnelsen av det 19. århundre ble også skipsbygging en stor industri, i likhet med flere andre byer langs Clyde. Govan ble burgh i 1867 og var det femte største burgh i Skottland før det ble innlemmet i Glasgow i 1912. Alex Ferguson og Gordon Brown ble begge født i Govan. Råstu. Råstu er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Den har en høyde på 1673 moh og er det 880. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Trolldalseggi. Trolldalseggi er et fjell i Odda kommune i Hordaland. Det har en høyde på 1673 meter over havet og er det 880. høyeste fjellet i landet av fjellen med primærfaktor på minst 50 meter. Monte Xanic. Monte Xanic er en vinprodusent som ligger i den kjente vindalen Guadalupe i den meksikanske delstaten Baja California. Det ble grunnlagt i 1987 og Guadalupe ble valgt på grunn av klimatiske forhold. Vinene fra Monte Xanic har vunnet flere internasjonale priser både i USA, Frankrike og Canada. Navnet Monte Xanic. "Monte" er spansk og betyr «lite fjell». "Xanic" kommer fra språket cora og betyr «blomsten som blomstrer etter det første regnet». Bembidion petrosum. "Bembidion petrosum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion petrosum" finnes i Europa, Nord Amerika og nord-vest til i Asia til Sibir. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion petrosum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion petrosum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Nesdalsnibba. Nesdalsnibba er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1673 meter over havet og er det 880. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Børøyfjorden. Børøyfjorden er en elleve kilometer lang sidefjord til Bømlafjorden og Hardangerfjorden i Bømlo kommune. Fjorden ligger litt sør for midten av kommunen mellom øyene Børøy, som fjorden er oppkalt etter, i vest, Moster i øst og selve Bømlo i nord og vest. Fjorden har innløp mellom Totsholmen i øst og Barodden på Midtøya i vest. Herfra strekker fjorden seg generelt nordover, men har en rekke viker og oser langs hele lengden, i tillegg til flere små øyer. Like innenfor innløpet ligger Russøya og rett øst for denne igjen ligger deler av tettsteden Moster ved Grindheimvågen. Mosterhamn ligger på andre siden av øyen ved Bømlafjorden. Fra Børøyfjorden kommer en gjennom Tungholmsundet til Håvikosen og Håvikvågen. Fra Håvik innerst i Håvikvågen, stigger Siggjo rett opp til 474 meter over havet. Ved Tungeholmsundet går Røyksundkanalen som fører nesten to kilometer østover til Spyssøysundet og Gassasundet vest for Spyssøy. Vest for Håvik og Siggjo ligger Finnåsvika og innerst i vika ligger grendene Finnås og Sakseid. Fra Sakseid går Kulleseidkanalen ut til Trøytarosen, Vornesosen, Hiskosen og sør for Hiskjo ut mot havet. I Finnåsvika ligger Ulvesøya og sør for denne Børøy, som har en liten grend lengst sør. Perspektivet Museum. Perspektivet Museum, opprinnelig bygd av handelsmannen Mack i 1838. Bergensempire Perspektivet Museum er Tromsøs bymuseum, med hovedbase i tidligere Folkets Hus i Storgata, et hus som opprinnelig var bygd av handelsmannen Mack i 1838 i empirestil. Museet har faste og skiftende utstillinger. Samtidsdokumentasjon er et viktig satsingsområde. Perspektivet Museum er en videreutvikling av Troms Folkemuseum, en institusjon som bygde opp et mindre friluftsmuseum på vestsiden av Tromsøya. Stolsbergi. Stolsbergi er et fjell i Hol kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1672 meter over havet og er det 884. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Kulleseidkanalen. Kulleseidkanalen ligger ved tettstedet Finnås på øya Bømlo i Bømlo kommune i Hordaland. Kanalen ble ferdigstilt i 1856 for å lette båtene sin ferd mellom østsiden og vestsiden av Bømlo. Kanalen ble utvidet og gjort dypere og breiere i perioden 1927-1935 og består av tre kanaler (Austre, midtre og vestre kanal). Total lengde for kanalanlegget er 1,7 kilometer. I dag er kanalen et lite handelssted og turiststed, med blant annet dagligvareforretning, bensinstasjon og en populær gjestehamn. Det er planer om å lage et badeland ved Kulleseidkanalen. "Kulleseid" var navnet på matrikkelgården med gårdsnummer 122 i Bømlo kommune. Røyksundkanalen. Røyksundkanalen er en kanal ved Røyksund i Bømlo kommune i Sunnhordland. Kanalen ligger nord for Mosterhamn i Vestre Spissøysundet og skiller Moster fra det øvrige Bømlo. Her ligg Skogbu Asylmottak og en populær småbåthavn og badeland. Naturlig kanal. Kanalene på Bømlo kalles med rette for vannveier, og Røyksundkanalen har vært benyttet i uminnelige tider. Kanalen var en trygg snarvei, og man slapp å seile rundt Moster. Men bare mindre båter kunne passere. På de grunneste plassene måtte man dra båten gjennom sundet ved fjære sjø. Utbygd på 1800-tallet. På midten av 1800-tallet ble Røyksundkanalen utbedret. På den tiden foregikk det viktige vårsildfisket, og det var et problem at notbåtene ikke kunne komme gjennom sundet. Planene for utbedring ble vedtatt i 1858, og arbeidet gjennomført i 1859. Senere ble kanalen utbedret videre i 1874 og 1883-84. Den fikk en bredde på 3 meter på det smaleste og 1,2 meters dybde ved normal vannstand. Mange som seiler gjennom Røyksundkanalen fortsetter turen videre gjennom Kulleseidkanalen, som stod ferdig i 1859. Populær for båtturister og badeland. Ved Røyksundkanalen ble det på 1980-tallet bygget opp et populært feriesenter og badeland, og stedet ble en svært populær småbåthavn. Det er plass til ca 150 småbåter langs flytebryggene i gjestehavna. Badeanlegget ligger lunt innerst i vika med skjellsand og sklier både inne og ute. Her er glasshus, garderober, toalett og gatekjøkken. I de siste årene har deler av badelandet blitt stengt av, som følge av mangel på vedlikehold og ødelagte sklier. Det har vært flere ideer om å bygge om badeanlegget, og restaurere det igjen, men så langt har ingenting blitt gjort. Per i dag er glasshuset åpent (kiosk, garderobe, klesvask). Tidligere hotell og asylmottak. Feriesenteret har dessuten et motell som i lange perioder har vært asylmottak. I 2004 ble det forrige mottaket nedlagt. Da hadde det bodd asylsøkere der fra Afghanistan, Burundi, Eritrea, Etiopia, Kamerun, Somalia, Sudan og Tsjetsjenia. Høsten 2008 ble det vedtatt å åpnet stedet på nytt for asylsøkere, denne gang som en avdeling av Sunnhordland hotell i Svortland. Birger Røyksund. Birger Røksund bodde hele sitt liv ved Røyksundkanalen. Han var fisker og skrev en rekke bøker og diktsamlinger med lokale tema. Bembidion prasinum. "Bembidion prasinum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion prasinum" finnes i nesten hele Europa, østover til Sibir i Asia. Den er også registrert fra Norge Utseende. "Bembidion prasinum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion prasinum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Ariana Afghan Airlines. Ariana Afghan Airlines Co. Ltd. er det nasjonale flyselskapet i Afghanistan, med hovedkontor i Kabul. Selskapet eies av den afghanske staten og har sin hovedbase på Kabul internasjonale lufthavn. Selskapet har flyveforbud innenfor EU, med unntak av et leaset fransk-registrert Airbus A321, som brukes på ruter til Tyskland. Bembidion saxatile. "Bembidion saxatile" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion saxatile" finnes i nesten hele Europa og østover i Asia. Den er også registrert fra Norge Utseende. "Bembidion saxatile" 4,2-5 mm lang, med en ganske slank og litt flat kroppsform. Den er en av de større artene i slekten "Bembidion". Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion saxatile" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Mór Kóczán. Mór Kóczán (født 8. januar 1885, død 30. juli 1972) var en ungarsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Kóczán vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass i spydkast bak svenske Eric Lemming og Juho Saaristo fra Finland XYZ-affæren. Frankrike krevde en formell unnskyldning fra den amerikanske president John Adams. XYZ-affæren var en diplomatisk episode i 1798 som forverret forholdene mellom Frankrike og USA og førte til den ikke-erklærte Kvasikrigen av 1798. John Jays Traktat av 1794 gjorde Frankrike rasende ettersom som de da var i krig med Storbritannia og tolket traktaten som bevis på en allianse mellom USA og Storbritannia. Den amerikanske presidenten John Adams og hans Føderalistpartiet hadde også vært kritiske til den angivelige tyranniet og ekstreme radikalismen til Den franske revolusjonen, noe som ytterligere forsuret forholdene mellom Frankrike og USA. Krav om bestikkelser. Franskmennene hadde anholdt i Atlanterhavet, Middelhavet og Det karibiske hav bortimot 300 amerikanske skip som hadde kurs for britiske havner. Føderalistpartiets ledere som Alexander Hamilton krevde krig, men president Adams sendte en diplomatisk delegasjon, bestående av Charles Cotesworth Pinckney, John Marshall, og Elbridge Gerry, til Paris i 1797 for å forhandle om fred. Tre franske agenter, Jean Conrad Hottinguer, Pierre Bellamy, og Lucien Hauteval, krevde en stor sum som bestikkelse for å la delegasjonen få snakke med den franske utenriksministeren Charles Maurice de Talleyrand-Périgord, et stort lån for å hjelpe den franske krigen som en betingelse for å fortsette forhandlingene, og en formell unnskyldning for kommentarer som var gitt av Adams. Lånet var ment å være på 31 millioner hollandske guldens — om lag 20 millioner amerikanske dollar — og bestikkelsen på 50 tusen pund sterling, eller omtrent 250 000 dollar. USA fornærmet. Elbridge Gerry ble igjen i Paris i håp om at han kunne hindre at krig ble erklært da den amerikanske delegasjonen dro tilbake. Amerikanerne brøt forhandlingene og reiste hjem. Thomas Jeffersons Det demokratisk-republikanske parti hadde følelsen av at den amerikanske delegasjonen var skyldig i fiaskoen, og krevde å se nøkkeldokumentene. Adams løslot delegasjonens rapport — med navnene på de franske agentene endret til X, Y, Z, derav det populære navnet på både affæren og brevvekslingen — som satte i gang en storm av anti-franske nasjonalfølelser da amerikanerne la skylden på franskmennene. Frankrikes avslag på å ta imot de akkrediterte amerikanske representantene, heller ikke å forhandle med dem, uten bestikkelser og lån for landets militære aktiviteter i Europa ble oppfattet som en ekstrem fornærmelse mot amerikanerne. Offentligheten fikk høre at den amerikanske delegasjonen hadde avslått de franske kravene. «Svaret er nei! Nei, ikke en sixpence!» var deres svar, oversatt av avisredaktørene som «Millioner til forsvar, men ikke en cent for tributt!». USA hadde tilbudt Frankrike mange av de samme provisjoner som var i Jays traktat med Storbritannia, men Frankrike avslo med å sende Marshall og Pinckney. Gerry ble i Frankrike med den tanke at han kunne forhindre at krig ble erklært, men gikk ikke offisielt inn i videre forhandlinger. Kvasikrigen. Kvasikrigen brøt ut (1798–1800) og hvor amerikanske og franske krigsskip og handelsskip slåss i et virkelig sjøslag i Det karibiske hav og utenfor den amerikanske østkysten. Krigen ble kalt for «Kvasikrigen» ettersom det ikke eksisterte en formell krigserklæring. Amerikanerne opphevet den fransk-amerikanske alliansen, men Adams utpekte nye diplomater ledet av William Murray. Denne delegasjonen forhandlet fram til en slutt på fiendtlighetene med Traktaten i Mortefontaine i 1800. XYZ-affæren svekket betydelig den hengivenhet som amerikanerne hadde for Frankrike. 28. februar-hendelsen. 28. februar-hendelsen (kinesisk: 二二八事件, "Èr èr bā shìjiàn"), også kalt 228-hendelsen eller 228-massakren var et opprør på Taiwan i 1947. Det rettet seg mot KMT-militærguvernøren Chen Yi (陳儀, "Chén Yí"). Senere er den 28. februar blitt innført på Taiwan som "fredsdag" og offentlig fridag. Taiwan var blitt avstått i 1945 av Japan og FN overo forvaltningsansvaret til Republikken Kina. Det oppstod sterke spenninger mellom taiwaneserne og de tusener av kinesere som begynte å strømme til øya. En strid mellom en sigarettselgerske og en antismuglingskonstabel den 27. februar utløste offentlig uro, og dette utløste en militær inngripen som etterhvert skulle koste mellom 10 000 og 30 000 sivilister livet. Mitja Kunc. Mitja Kunc (født 12. november 1971 i Črna na Koroškem) er en tidligere slovensk alpinist. I løpet av karrieren vant Kunc ett verdenscuprenn, og kom ytterligere fem ganger på seierspallen. Kunc deltok i verdenscupen fra og med 90. Han tok sine første poeng i januar 1990 i storslalåmrennet i Veysonnaz. Gjennombruddet i verdenstoppen kom på midten av 1990-tallet, da han tok noen andreplasser i storslalåm. I 1994 ble han nummer fire i storslalåm under OL på Lillehammer, bare fire hundredels sekunder bak landsmannen Jure Košir. Kunc kom på sjuende plass i kombinasjonsøvelsen. Deretter stoppet den sportslige utviklingen på grunn av skader. Førs på slutten av 1990-tallet greide Kunc å oppnå like gode resultater. 27. februar 2000 vant han sitt eneste verdenscuprenn i karrieren, slalåmrennet i Yongpyong. Under VM 2001 i St. Anton tok han bronse i slalåm. I sesongen 2001/02 oppnådde han ytterligere noen topplasseringer, før skader igjen satte en stopper. Kunc la opp som aktiv alpinist 27. februar 2005. Chen Yi (Kuomintang). Chen Yi (tradisjonell kinesisk: 陳儀, forenklet kinesisk: 陈仪, pinyin: "Chén Yí", født 1883 i Shaoxing i provinsen Zhejiang i Kina, død 18. juni 1950) var øverste leder og garnisonskommandant (警備總司令) på Taiwan etter at øya ble overgitt av Japan til Republikken Kina i 1945. Hand forfeilede håndtering av spenninger mellom taiwankinesere og ferske tilflyttede fra Fastlandet utløste 28. februar-hendelsen. Han ble senere avsatt for illojalitet (ikke knyttet til 28. februar-hendelsen). Chen studerte ved Qiushiakademiet (nå Zhejianguniversitetet) og fortsatte fra 1902 i syv år ved et militærakademi i Japan. Han sluttet seg til Guangfuhui mens han var i Japan. Han returned til Japan i 1917 for å studere ved et militæruniversitet for tre år, og bosatte seg så i Shanghai. Han ble formann senator (總參議) og guvernør for provinsen Zhejiang i oktober 1925. Chen var også kommandant for Den nasjonale revolusjonshærs 19. rutearme. Fra 1927 arberidet han i departementet for militærranliggender, og så som formann av Fujian i 1933 og generalsekretær for Yuaneksekutivet. Etter ordre fra general Douglas MacArthur ble Chen Yi fulgt av George Kerr til Taiwan for å ta imot jaspanernes kapitulasjon som Republikken Kinas representant. Den 25. oktober 1945 var han med på å undertegne kapitulasjonsinstrumentet sammen med general Ando Rikichi, japanernes generalguvernør på Taiwan, i Taipeis rådhus (senere Zhongshanhallen). Chen Yi proklamerte den datoen som "Taiwans retrosesjonsdag". Bembidion schuppelii. "Bembidion schuppelii" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion schuppelii" har sporadisk forekomst i Europa, blant annet i østlige Jylland, i Danmark, men er vanligere helt nord i Skandinavia og i Alpene. Den Den er registrert fra Norge, med nordlig utbredelse fra Oppland til Finnmark. Utseende. "Bembidion schuppelii" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion schuppelii" lever bare langs elvebredder og innsjøer på fuktig, leireholdig bunn, under busker eller i tett vegetasjon som danner skygge. Den stiller strenge krav til sitt habitat (leveområde). Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Litteratur. Andersen, Johan og Hanssen, Oddvar. 1992. "Løpebiller med isolert forekornst i Norge." Insekt-Nytt 17 (2) 1992. side 5-17 Juan Cobo. Fray Juan Cobo, (født ca. 1546 i Alcázar de San Juan i provinsen Ciudad Real i Spania, død 1592 på Taiwan) var en spansk katolsk prest tilhørende dominikanerordenen som virket som misjonær, diplomat, oversetter og forfatter. Han regnes som en av de tidlige vestlige kinakjennere. Levned. Han ble ikledt i dominikanerordenen i Ocaña og studerte ved Santo Tomás i Avila og Alcala de Henares. Senere ble han utnevnt til læreskolen i filosofi ved konventet Santo Tomás. I en alder av 40 år ble han bedt pom å dra til Filippinene for å grunnlegge en doninikansk ordensprovins der, "Santísimo Rosario". Den lange reisen gikk via Mexico – dit han ankom i oktober 1686 og forble i ett og et halvt år – og deretter over Stillehavet, slik at han ankom Manila i mai 1688. Han ble valgt til dominikanernes provinsial der, og begynte å organisere den teologiske undervisningen der. Selv underviste han også. Han ble utsett til å bli kinamisjonær, og skulle reise dit med Miguel Benavides (som senere istedet ble utnevnt til erkebiskop av Manila). Derpå konsentrerte han seg om å lære kinesisk – det var mange kineserer bosatt i Manila. Etter sigende klarte han det på fem måneder, i alle fall såpass godt at han kunne preke forståelig. Fra våren 1589 våget han å høre skriftemål på kinesisk, og etter to års studier kjente han rundt 3 000 skrifttegn. Ved hjelp av sin kinesisklærer, Juan Sami, kunne han nå lese kinesiske bøker. Det tok ikke lang tid før han begynte å oversette; først fra kinesisk til spansk, og senere den andre veien. Til spansk oversatte han noen kortere komedier, skildringer av de kinesiske keiserdynastier, og beskrivelser av landet Kina. Han sørget for å sende kong Filipp II av Spania disse oversettelsene. Til kinesisk oversatte han noen av Senecas verker og en katekisme. En særlig viktig oversettelse var av det kinesiske verket " Mingxin baojian" 明心寶鑑, som han gav tittelen "Espejo rico del claro corázón" (1592). Dette var aforismer og visdomsord attribuert til Fan Liben som gav innsikt i kinesisk tradisjon, konfucianisme, kinesisk buddhisme og taoisme. Dette var det første bokverket som ble oversatt fra kinesisk til et europeisk språk, og fikk stor innflytelse i opplæringen i Spania av dem som skulle sette seg inn i Østens kultur og religion. Patrene Cobo og Benavides bygde også et sykehus og kirken San Gabriel i Manila, i det kinesiske pariandistriktet, for de kinesiske "conversos sangleyes" i byen. Pater Cobo var også meget interessert i matematikk, og utgav på kinesisk et lite verk om vestlig astronomi (62 trykte sider). Han utgav også en kinesisk bok om den katolske tro, "Shi Lu" 實錄, som han på spansk gjengav som "Til forsvar for den sanne lære". I 1592 sendte Filippinenes generalguvernør, Don Gómez Pérez Dasmariñas, ham som spansk ambassadør på et diplomatisk oppdrag. Han steg i land i Taico Sama der de ble mottatt med store æresbevisninger av Toyotomi Hideyoshi. Sendeferden bestod av capitán Lope de Llano, Juan Cobo og to kristne kinesiske tolker fra Manila, kalt Antonio López og Juan Sami. Ambassadens primære hensikt var å verifoisere ektheten av et truende brev fra Hideyoshi som forlagte at enten fikk spanjolene inngå en vennskapspakt med Japan, eller de fikk belage seg japanske angrep. Det hele endte med en vennskapspakt som også – etter mange års forbud – gjenåpnet muligheten for en ny blomstringsperiode for Den katolske kirke i Japan. Under seilasen tilbake mot Filippinene kom de ut for et skrekkelig uvær. Pater Juan Cobo måtte ta tilflukt på Taiwan. Men der ble han nokså raskt drept av innbyggerne. Bembidion transparens. "Bembidion transparens" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion transparens" finnes nord i Europa, Nord-Amerika og Asia. Den er også registrert fra Norge Utseende. "Bembidion transparens" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion transparens" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bembidion virens. "Bembidion virens" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion virens" finnes nord i Europa, men har en begrenset utbredelse (relikt) i Sveits. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion virens" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion virens" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bembidion yukonum. "Bembidion yukonum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion yukonum" finnes bare nord i Europa, Nord-Amerika og Asia. Den er også registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion yukonum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion yukonum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bembidion callosum. "Bembidion callosum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion callosum" finnes sør i Europa. Den er ikke registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion callosum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion callosum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bembidion clarkii. "Bembidion clarkii" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion clarkii" finnes i Mellom-Europa, østover i Asia. Den er ikke registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion clarkii" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion clarkii" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bembidion coeruleum. "Bembidion coeruleum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion coeruleum" finnes helt sør i Europa og i Nord-Afrika, i Tunisia og Marokko. Den er ikke registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion coeruleum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion coeruleum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Vladimir Sjukhov. a>s liste over bygninger i fare. Vladimir Sjukhov (russisk: Владимир Григорьевич Шухов, født, død 2. februar 1939) var en russisk sivilingeniør, arkitekt og oppfinner. Odfjell Drilling. Odfjell Drilling er Norges største bore- og oljeservicekonsern. Selskapet ble stiftet i 1973 som Odfjell Drilling & Consulting Company AS og eies av søstrene Helene Odfjell og Marianne Odfjell gjennom Odfjell Drilling Ltd. Odfjell Drilling eier og drifter fire oljerigger i Nordsjøen: Deepsea Bergen, Deepsea Delta, Deepsea Atlantic og Deepsea Trym. Selskapet har over 2600 ansatte. Ledelsen i firmaet består blant annet av Ketil Lenning og Atle Sæbø. Selskapet var eid av Abraham Odfjell fram til han overlot selskapet til sine døtre Helene Odfjell og Marianne Odfjell før 2007. Bembidion decorum. "Bembidion decorum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion decorum" finnes sør i Europa, i Asia og Nord-Afrika. Den er ikke registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion decorum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion decorum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bembidion ephippium. "Bembidion ephippium" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion ephippium" finnes sør i Europa og Nord-Afrika. Den er ikke registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion ephippium" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion ephippium" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Simon Vroemen. Simon Frans Vroemen (født 11. mai 1969 i Delft, Zuid-Holland) er en nederlandsk friidrettsutøver (hinderløper). Ved europamesterskapet i München i 2002 fikk han sølvmedaljen på 3000 meter hinder. Den 26. august 2005 i Brussel satte han det som fortsatt er gjeldende europarekord på 3000 meter hinder med tiden 8,04,95. Denne tiden er den fremste gjennom historien på distansen som er notert av en løper født utenfør Afrika. I begynnelsen av juli 2008, etter at han hadde kvalifisert til OL i Beijing - 39 år gammel, med et løp i Cottbus på 8.12,50 ble det kjent at at Vroemen hadde testet positivt på det anabole steroidhormonet Metandienon. Utøveren har selv sagt at han kan ha fått i seg stoffet under en reise til Egypt hvor han spiste kjøtt. Han trakk seg fra deltagelse i OL. Simon Vroumen er mikrobiolog og arbeider som ingeniør i et oljefirma. Han bor i Hamburg. Bembidion fluviatile. "Bembidion fluviatile" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion fluviatile" finnes sør i Europa, i Nord-Afrika og Asia. Den er ikke registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion fluviatile" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion fluviatile" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bembidion fumigatum. "Bembidion fumigatum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion fumigatum" finnes sør i Europa, i Midtøsten og Asia. Den er ikke registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion fumigatum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion fumigatum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bembidion genei. "Bembidion genei" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion genei" finnes i nesten hele Europa, i Nord-Afrika og Asia. Den er ikke registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion genei" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion genei" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Marianne Odfjell. Marianne Odfjell (født 9. juni 1970) er en norsk forretningskvinne. Odfjell var ifølge tidsskriftet "Kapital" Norges fjerde rikeste kvinne i 2007, med en estimert formue på tre milliarder kroner. Hennes søster Helene Odfjell var landets rikeste kvinne. Marianne Odfjell eier sammen med sin søster Norges største bore- og oljeservicekonsern, Odfjell Drilling, med datterselskapene Odfjell Rig og Odfjell Offshore. De eier også det Bermuda-registrerte selskapet Odfjell Capital, og kontrollerer gjennom disse to firmaene blant annet riggselskapet Odfjell Invest. Marianne Odfjell er daglig leder i Kokstad Invest, Kokstad Invest Holding og Kokstad Eiendom og styreleder i Ask Invest. Marianne Odfjell har en Master of Business Administration fra Imperial College Tanaka Business School i London. Hun bor i London og er datter av Abraham Odfjell og søster til Helene Odfjell og Johan Odvar Odfjell. Counter Strike 1 anthology. Counter Strike 1 anthology er et PC-spill som ble gitt ut i Norge i 2005. Spillet spilles online og er blitt et av de mest populære nettspillene i verden. Det er et actionspill og har fått aldersgrense 16 år. CD-en inneholder fem spil: Counter-Strike, Day of Defeat, Deathmatch Classic, Ricochet og Røyneland. Røyneland er en heiegård i Hægeland (nåværende Vennesla kommune). Den ligger om lag 400 meter over havet nesten fire kilometer vest for riksvei 9, 37 km nord for Kristiansand og 32 km sør for Evje. Den gamle veien Fjellmannsvegen går forbi Røyneland. Dette var hovedferdselsåren som folk fra Setesdal og Indre Agder brukte når de skulle til Kristiansand før Setesdalsbanen ble bygget. På Røyneland ligger Bringsvær Leirskole som eies av Kristiansand kommune. Fra Røyneland er det om lag tre kilometer til Robstadknuten, som er et populært turmål. Zoo Tycoon 2. Zoo Tycoon 2 er ett spill der spilleren skal forvandle en dyrehage til en afrikansk safari. I spillet skal man best mulig vise frem det biologiske mangfoldet som finnes på det afrikanske kontinentet, og alle dyrene som lever der. I denne versjonen av Zoo Tycoon er det også lagt til mange bygninger og flere landskap som har motiver av ørken. Det kommer sammen med en rekke nye konkurranser og oppdrag. Richard Henderson. Richard Henderson (født 1734, død 1785) var en amerikansk nybygger, dommer og handelsmann. Han etablerte den kortvarige kolonien Transylvania i begynnelsen av den amerikanske uavhengighetskrigen. Donkey Kong Jungle Beat. Donkey Kong Jungle Beat er Nintendo sitt andre trommespill. I spillet skal Donkey Kong fly rundt og samle frukt, mens spilleren skal styre ham med bongotrommer istedenfor med vanlige håndkontroller. Med spillet følger det to bongotrommer. For å få Donkey Kong til å gå til høyre, må man slå på den høyre trommen. Den venstre trommen brukes til å bevege Donkey i motsatt retning. Når spilleren slår på begge trommene samtidig hopper den. Å klappe i hendene er det samme som å slå på siden av trommene, da griper DK etter ting som er i nærheten. Spillet kan også spilles med helt vanlige håndkontroller, istedenfor å bruke bongotrommene. I USA kom spillet ut den 22. februar 2005. New play control. I 2009 ble spillet relansert på WII, der brukes WII-mote og nunchuk. De originale Gamecube-kontrollene kan også brukes men, dessverre kan ikke Bongo-trommene bli brukt. Ropstadknuten. Ropstadknuten er et 485 meter høyt fjell i Vennesla kommune. Det ligger vest for riksvei 9 om lag 3 kilometer fra Røyneland og er et populært turmål med panoramautsikt over indre Agder. Ropstadknuten blir betegnet som et av de aller fineste utsiktspunktene i regionen. På klare dager kan man se til havet, over 35 km i sør, og man kan se fjelltopper i 20 ulike kommuner. På toppen av Ropstadknuten har Midt-Agder Friluftsråd fått bygget et utsiktstårn som er 6,5 meter høyt. Da kommer turgåere over trærne på toppen og kan se fritt i 360 grader. Selve byggingen ble gjort på dugnad av friluftsentusiaster, Midt-Agder Friluftsråd stod for innkjøp av materialer og tårnet ble åpnet søndag 9. november 2008. Bringsvær leirskole ligger på Røyneland og Ropstadknuten er en attraksjon for aktiviteten på leirskolen. Bembidion geniculatum. "Bembidion geniculatum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion geniculatum" finnes i nesten hele Europa, nord til Danmark og Island. Den er ikke registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion geniculatum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion geniculatum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Elvan Abeylegesse. Elvan Abeylegesse (født Hewan Abeye 11. september 1982 i Addis Abeba i Etiopia) er en tyrkisk friidrettutøver (middel- og langdistanse). Abeylegesse het tidigere "Hewan Abeye", men etter en konkurranse i Istanbul valgte hun å bytte nasjonalitet og navn. Abeylegesse ble nummer fem ved friidretts-VM 2005 på 5 000 meter. Plasseringen ble forbedret ved VM 2007 i Osaka der hun kom som nummer to etter Tirunesh Dibaba på den doble distansen‎. Hun ble også bronsevinner ved EM i Göteborg 2006. Hun deltok også under Sommer-OL 2008 der hun sprang på 29.56,34 en tid som var ny europeisk rekord på distansen, men hun fikk stryk av Dibaba med to sekunder. Samme sak hendte siden på 5 000 meter der hun også kom på andre plass etter Dibaba. Abeylegesse er også en fremstående terrengløper og vant EM i terrengløp som junior. Fra juni 2004 til juni 2006 var Abeylegesse verdensrekordholder på 5 000 meter, en rekord som ble satt på Fanastadion da Bislett Games ble arrangert der. Rekorden ble så forbedret av etiopieren Meseret Defar senket verdensrekorden. Abeylegesse innehar allikevel fortsatt den europeiske rekorden på distansen. Bembidion humerale. "Bembidion humerale" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion humerale" finnes i nesten hele Europa, østover i Asia. Den er ikke registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion humerale" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion humerale" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Fottøy. Fottøy består av klær man bruker på føttene. Fottøy benyttes for å beskytte føttene, for å holde vann ute, for å gi bedre grep, eller som pynt. Mellom fottøyet og føttene benyttes sokker eller strømper, unntatt for sandaler og lignende. Håndverkere som lager og reparerer fottøy kalles skomakere. Fottøy blir i dag i all hovedsak industrielt framstilt. Det eldste kjente fottøy ble oppdaget i Fort Rock Cave i den amerikanske delstaten Oregon. Karbondatering av disse sandalene, som var vevd av bark fra malurtarten "artemisia tridentata", indikerer en alder på minst 10 000 år. Bembidion inustum. "Bembidion inustum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion inustum" finnes bare sør-vest i Europa. Den er ikke registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion inustum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion inustum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bembidion iricolor. "Bembidion iricolor" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion iricolor" finnes bare sør-vest i Europa og Nord-Afrika. Den er ikke registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion iricolor" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion iricolor" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Kaffistova. Kaffistova er et serveringssted som selger kaffe og middag. Kaffistovene har profilert seg med nynorsk skriftsmål, alkoholfrie lokaler og tradisjonell norsk mat. Historie. Den første kaffistova åpnet i Kristiania høsten 1901, og i årene som fulgde ble Kaffistova etablert som serveringssted for landsungdom i alle de største norske byene. Kaffistova i Bergen ble etablert i 1903, i Trondheim i 1904. Kaffistova i Mosjøen ble etablert i Sjøgata i 1906 under navnet «Bondekaffistova». Ved å tilby innflyttere og tilreisende et hjem i byen, hvor folk kunne kjenne seg trygge, ble kaffistovene en suksess som trakk til seg landsungdom og som ga inntekter til ungdomsslag og mållag. For mange var det viktig at det fantes serveringssteder som ikke solgte alkohol. På det meste fantes det 130 kaffistover på 90 ulike steder i Norge. Bare i Oslo var det seks stover. Kaffistova i dag. I 2005 var det kaffistover i Tromsø, Harstad, Mosjøen, Bergen, Gjøvik, Flekkefjord, Kvinesdal, Skien og Oslo. Kaffistovene samarbeider gjennom tjensteorganisasjonen Norske kulturbygg (som fram til 2009 het "Norske Lagsbruk"), mange av dem er knyttet til Hotell Bondeheimen. Kaffistovene er eid av lokalorganisasjoner i Noregs Ungdomslag og Noregs Mållag. Kyrkjebønosi. Kyrkjebønosi er et fjell i Hemsedal kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1671 meter over havet og er det 887. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Bembidion lunulatum. "Bembidion lunulatum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion lunulatum" finnes i nesten hele Europa, og i Midtøsten og Nord-Afrika. Den er ikke registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion lunulatum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion lunulatum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bernie Sanders. Bernard «Bernie» Sanders (født 8. september 1941) er en amerikansk senator fra delstaten Vermont. Han ble valgt 7. november 2006. Før han ble senator satt han i Representantenes hus i 16 år. Sanders er sammen med Joe Lieberman de eneste uavhengige senatorene i Kongressen. Han ser på seg selv som en demokratisk sosialist. men hører ikke til noe parti. Han blir telt med i Det demokratiske partis partigruppe. 10. desember 2010 holdt han en åtte timer og 36 minutter lang tale i Senatet i protest mot president Barack Obamas skattelettekompromiss med republikanerne. Det var den tredje lengste talen i Senatet siden 1990. Foreningen for Brystkreftopererte. Foreningen for Brystkreftopererte (FFB) er ei pasientforening for brystkreftopererte. Foreningen er tilknyttet Kreftforeningen som en av tolv pasientforeninger. FFB ble etablert i 1990 etter påtrykk fra Den Norske Kreftforening og mange brystkreftopererte. I 1992 hadde foreningen representantskap, hovedstyre og sekretariat med daglig leder på plass. Flere lokalforeninger ble dannet samme år, og allerede etablerte brystkreftforeninger sluttet seg til. Ved årsskiftet 1993/1994 hadde foreningen 40 lokalavdelinger og 2800 medlemmer. I 1995 ble kontaktgruppen for unge brystkreftopererte etablert. Pr 1. august 2006 hadde foreningen 63 lokalavdelinger og 11 753 medlemmer. Medlemsbladet ATHENE utgis fire ganger årlig. Formål. Ivareta de brystkreftopererte interesser overfor helsemyndigheter, proteseforhandlere. Hjelpe kvinnen og hennes familie videre. Drive opplysende og veiledende virksomhet. Foreningen gjør likemansarbeid som besøkstjeneste, selvhjelpsgrupper, medlemsmøter og faglig oppdatering, og har kontaktgruppe for unge. James Donahue. James Joseph Donahue (født 20. april 1886, død 29. mai 1937) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Donahue vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass i femkamp bak sin landsmann Jim Thorpe og Ferdinand Bie fra Norge. Året etter ble Thorpe diskvalifisert, ettersom han hadde brutt amatørreglene og mottatt betaling for å spille baseball. Dette førte til at Ferdinand Bies sølvmedalje ble oppgradert til gull og Donahue ble sølvmedaljevinnere. I 1982 bestemte IOC seg for at Jim Thorpe likevel vant konkurransen og han ble tildelt den olympiske tittelen i både fem- og tikamp uten at de andre plasseringene ble påvirket. Candice Bergen. Candice Bergen (født 9. mai 1946 i Beverly Hills i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller og TV-personlighet. Hun har vunnet to Golden Globe Awards og fem Emmy-er for beste kvinnelige hovedrolle. Hun har også vært nominert for Oscar og Academy Awards. Candices far var den berømte buktaleren Edgar Bergen (med tredukken "Charlie Parker"). Farfaren hennes kom fra Vankiva i Skåne, og het opprinnelig Berggren før han og familien emigrerte til USA. Bergen tok utdanningen sin i Sveits, og arbeide som fotomodell frem til filmdebuten i 1966. For mange TV-seere i flere land er hun best kjent som journalisten "Murphy Brown" i TV-serien med samme navn, som ble sendt fra 1988 til 1998. En av de mest kjente hendelsene i forbindelse med TV-serien var da visepresidenten Dan Quayle kritiserte den (i en tale) for «"mocking the importance of fathers by bearing a child alone and calling it just another lifestyle choice."» Bergen svarte senere at hun var enig i selve budskapet i Quayles tale, men at bemerkningen i retning TV-serien var «arrogant og dårlig belagt.» Foruten "Murphy Brown" har Bergen også medvirket i en rekke andre TV-produksjoner. Bergen er også en dyktig fotograf, og hun har foreviget blant andre Fidel Castro og Mao Zedong, og har skrevet i ulike tidsskrifter. Hun var gift med den franske filmregissøren Louis Malle fra 1980 til 1995, og de har en datter sammen. Bembidion maritimum. "Bembidion maritimum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion maritimum" finnes i to områder i Europa, ett i sør-vest og ett i nord-øst. Den er ikke registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion maritimum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion maritimum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Frank Lukeman. Francis Lawrence «Frank» Lukeman (født 20. juni 1885 i Montreal i Québec, død 1946 i Montreal) var en canadisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Lukeman var med som sprinter under OL 1908 i London men han kvalifiserte seg ikke til finale hverken på 100- eller 200 meter. Han løp 100 meter på 11,7. Fire år senere, under 1912 i Stockholm, kom han på fjerde plass i femkamp bak amerikaneren Jim Thorpe, Ferdinand Bie fra Norge og James Donahue fra USA. Året etter ble Thorpe diskvalifisert, ettersom han hadde brutt amatørreglene og mottatt betaling for å spille baseball. Dette førte til at Ferdinand Bies sølvmedalje ble oppgradert til gull, Donahue ble sølvmedaljevinnere og Lukeman fikk bronse. I 1982 bestemte IOC seg for at Jim Thorpe likevel vant konkurransen og han ble tildelt den olympiske tittelen i både fem- og tikamp uten at de andre plasseringene ble påvirket. Bembidion monticola. "Bembidion monticola" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion monticola" finnes i fjellet i Europa. Den er ikke registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion monticola" er 4,5-5 mm lang. Den er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform, svart, i en grønn-blå metallisk farge. Beina og de første antenneleddene er lyse, gul-orange. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion monticola" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. War of the Regulation. War of the Regulation (også kalt Regulator Movement) var et opprør i Nord-Carolina i forkant av den amerikanske uavhengighetskrigen, og varte omtrent fra 1764 til 1771. Lokale borgere tok opp kampen mot kolonienes korrupte ledere, og selv om forsøket var mislykket, blir striden av mange historikere ansett for å være en utløsende faktor for uavhengighetskrigen. Guararapes internasjonale lufthavn. Guararapes internasjonale lufthavn, også kjent som Gilberto Freyre internasjonale lufthavn, er en internasjonal flyplass i byen Recife, Pernambuco, Brasil. I 2007, betjente flyplassen 4,188,081 passasjerer og 59 781 flybevegelser. Charles Lomberg. Charles Lomberg (født 4. desember 1886, død 5. mars 1966) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Lomberg vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass i tikamp bak amerikaneren Jim Thorpe og Hugo Wieslander fra Sverige. Året etter ble Thorpe diskvalifisert, ettersom han hadde brutt amatørreglene og mottatt betaling for å spille baseball. Dette førte til at Hugo Wieslanders sølvmedalje ble oppgradert til gull og Lomberg ble sølvmedaljevinnere. I 1982 bestemte IOC seg for at Jim Thorpe likevel vant konkurransen og han ble tildelt den olympiske tittelen i både fem- og tikamp uten at de andre plasseringene ble påvirket. Falkfjorden. Falkfjorden er en fjordarm av Hadselfjorden på nordsiden av Austvågøy. Fjorden strekker seg 1,7 km sørover til grenden med samme navn. Fjorden har innløp mellom Hamnneset i vest og Nippneset i øst. Holmene og øyene Falkfjordøya, Floholmen og Tjunken ligger midt i fjorden i den ytre delen. Europavei 10 går langs den indre delen av fjorden. Myrlandsfjorden. Myrlandsfjorden er en fjordarm av Hadselfjorden på nordsiden av Austvågøy. Fjorden strekker seg 1,3 km sørover til grenden Myrland. Fjorden har innløp mellom Myrlandsøya i vest og Nesodden i øst. Gården Myrland ligger på østsiden. Europavei 10 går langs den indre delen av fjorden. Ingelsfjorden. Ingelsfjorden er en fjordarm av Hadselfjorden på vestsiden av Hinnøya. Fjorden strekker seg åtte kilometer østover til Ingelsfjordeidet. Fjorden har innløp gjennom flere sund. Vedøya ligger lengst nord i innløpet og sør for denne ligger Brottøya. Austvågøy ligger helt sørvest. Raftsundet ligger mellom Austvågøy og Hinnøya, Hanøysundet går mellom Austvågøy og Brottøya, Vitjet mellom Brottøya og Vedøya og til slutt Verdøysundet lengst nord. Det er få bosetninger langs fjorden, men på nordsiden finner en Ingelsfjord og på sørsiden Storå. Ingen av disse har vegforbindelse. Rett sør for grenden Ingelsfjord ligger Kalvøya og herfra og inn til Austneset blir fjorden kalt Ytterfjorden. Det siste stykket inn til enden av fjorden blir kalt Innerfjorden. Celine Pettersen. Celine Kommandantvold Pettersen (født 10. januar 1988 i Oslo) er en norsk kvinnelig fotballspiller for Røa. Hennes ungdomsklubb var Kjelsås IL. Pettersen er oppvokst på Kjelsås, og gikk på Bjerke videregående skole fra 2004 til 2007, hvor hun studerte idrettsfag. Pettersen begynte i Røa i 2007-sesingen, og debuterte i kamp i cupen mot Borgen spm innbytter for Karin Bredland. Pettersen scoret allerede i sin debutkamp i Toppserien, da hun kom inn som innbytter mot Sandviken. Stillingen da hun kom inn var riktignok 8-0 til Røa. Pettersen scoret etter å ha vært på banen i ett minutt i 4. serierunde i Toppserien 2008 mot Fart. I en cupkamp mot Bækkelaget spilte Pettersen sin første kamp fra start, og hun ble ikke byttet ut. Pettersen skyndet seg langsomt, og det var først i hjemmekampen mot Trondheims-Ørn i 9. serierunde i Toppserien 2009 at Pettersen spilte en toppseriekamp fra begynnelsen. Pettersen var imidlertid i hovedsak innbytter. Sesongen 2010 ble imidlertid Pettersens gjennombrudd. Etter at flere spillere hadde forlatt Røa, fikk Pettersen stadig mer tillit, og hun takket for tilliten ved å score mål allerede i sesongens første kamp mot Linderud-Grei. På tross av hard kamp fra blant andre Ada Finskud, Karoline Rud, Cathrine Rolness og Kine Kvalsvik om plassen, beholdt Pettersen posisjonen de 10 første serierundene for Røa, og i tillegg i to cupkamper. Pettersen ble matchvinner for Røa hjemme mot medaljemotstander Arna-Bjørnar. Pettersen var en stund toppscorer, og hun fikk også tillit i 18 av serierundene, 15 av hvilke fra start. Hun kom også inn i cupfinalen mot Trondheims-Ørn og scoret et av målene. Kommandantvold Pettersen arbeider som assistent ved en ungdomsskole ved siden av fotballen. Se også. Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole Charlottesville. Charlottesville er en mindre by i Albemarle County i delstaten Virginia i USA. Byen hadde i 45 049 innbyggere i 2000, og 190 278 inkludert forsteder. Charlottesville har huset de tidligere presidentene Thomas Jefferson (i Monticello) og James Monroe (i Ash Lawn). Byen er kanskje mest kjent for University of Virginia, som ble grunnlagt i 1819 av Jefferson selv. Det populære amerikanske bandet Dave Matthews Band samt skuespilleren Rob Lowe kommer også fra Charlottesville. Lonkanfjorden. Lonkanfjorden er en fjordarm av Hadselfjorden på vestsiden av Hinnøya. Fjorden strekker seg seks kilometer sørøstover til Indre Nordbotn. Fjorden har innløp mellom Lonkanneset i vest og grenda Kaljord i øst. Fjorden går først sørover. Like sør for Lonkanneset ligger grenden Lonkan, som har gitt navn til fjorden. Sør for Agdenesklubben snur svingen brått rett østover. Det ligger spredde, små gårdsbruk på nordsiden av fjorden. Valfjorden (Sortland). Valfjorden er en fjordarm av Eidsfjorden i Sortland kommune i Vesterålen. Fjorden strekker seg to kilometer sørøstover til grenden Oshaugen. Fjorden har innløp gjennom sundet Straumen mellom Sildpollneset i vest og Holmen i øst. På sørsiden av Sildpollneset går Pollbukta vestover til Sildpollen. Det ligger flere grender langs fjorden. Valfjord ligger på nordøstsiden, mens Straumsnes og Lahaugen ligger på sørvestsiden. En annen vik på sørsvestsiden er Sørbogen. Fylkesvei 885 går langs begge sider av fjorden. Fra Oshaugen går fylkesvei 952 til Holmstaddalen. Emilia Rydberg. Emilia Rydberg (født 5. januar 1978 i Stockholm) er en svensk pop-sanger, hun er mest kjent for sangen «Big Big World» fra 1998. Emilia ble oppdaget i 1996 av Lars Anderson, sønn av ABBAs manager, Stig Anderson. Hennes far er etiopisk og moren er svensk. I 2009 konkurrerte hun i Melodifestivalen, Sveriges nasjonale utvalg for Eurovision Song Contest, med sangen «You're My World». Bembidion nigropiceum. "Bembidion nigropiceum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion nigropiceum" finnes i Sentral-Europa. Den er ikke registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion nigropiceum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion nigropiceum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Morfjorden. Morfjorden er en fjord på nordsiden av Austvågøy i Hadsel kommune i Vesterålen. Fjorden strekker seg seks kilometer sørover. Fjorden har innløp mellom Hakksteinneset i vest og Litlholmen i øst. Sommarhusstranda og Sommarhus er to gårdsbruk på vestsiden av fjorden og på østsiden ligger Sellåter. Innerst i fjorden ligger gården Morfjord. Fylkesvei 888 går langs begge sider av fjorden. Statens vegvesen planlegger å bygge ny vei over fjorden, med fylling og kort bru. Point Pleasant (Vest-Virginia). Point Pleasant i forgrunnen, ved sammenløpet til elvene Kanawha og Ohio. Point Pleasant er en by og fylkessete i Mason County, Vest-Virginia i USA. Den ligger ved sammenløpet til elvene Ohio og Kanawha. I 2000 var det 4 637 innbyggere i byen. Byen er blant annet kjent for slaget ved Point Pleasant under Lord Dunmores krig. Allround-VM på skøyter 1989, menn. Allround-VM på skøyter 1989, menn ble arrangert på Valle Hovin i Oslo, Norge 11. og 12. februar 1989. Teknisk arrangør var Oslo-Alliansen som består av Ask Skøyteklubb, Oslo Idrettslag og Oslo Skøiteklub. Leo Visser fra Nederland ble verdensmester. Eksterne lenker. VM 1989 Grunnførfjorden. Grunnførfjorden er en poll på nordsiden av Austvågøya i Lofoten. Den vestlige halvdelen av pollen tilhører Lofotkommunen Vågan mens den østlige delen ligger i Vesterålskommunen Hadsel. Pollen strekker seg over 4 kilometer sør-sørøstover fra innløpet mellom Basaneset i Hadsel og Delpneset i Vågan, mellom Delpen (374 moh., Gjervollheia (424 moh.) og Tverrfjellet (577 moh.) i vest og Fjordmannen (810 moh.) i øst. På Vågansiden går den om lag 600 m lange vika Hopen videre sørover. En del av myrområdet ved munningen i øst, inngår i fuglefredningsområdet Grunnfør. Fv888 krysser midt i pollen over en fylling fra Bulineset til Storholmen, og videre til Langneset. En 35 meter lang åpning er laget i fyllingen for at vannet skal kunne passere. Spredt bebyggelse på Hadselsiden mellom grendene grendene Grunnfør og Grunnførfjorden. I Vågan ligger grenden Delp. Tåkeluren (NTNU). Tåkeluren er et studentkor som tilhører linjeforeningen Mannhullet på NTNU. Koret ble grunnlagt på 1960-tallet som et seriøst kor, men har senere tatt en annen retning og synger nå mest for å underholde seg selv. Arne Hurlen i Postgirobygget var medlem av koret mens han studerte ved NTNU. Koret har tradisjonelt deltatt på UKA i Trondheim, UKEN i Bergen, UKA i Ås og Uga i Kristiansand. Det har i tillegg tradisjonelt deltatt som eneste kor på den årlige studentorkesterfestivalen SMASH. I 2007 opptrådte det for kronprins Haakon. SPL. SPL er en forkortelse som ofte er brukt i akustikken og står for "Sound Pressure Level". Den tilsvarende norske betegnelsen er "Lydtrykknivå". Måleenheten er dB og referanseverdien er 20 μPa (mikroPascal), det laveste lydtrykket som mennesket kan oppfatte. Postfikset "nivå" (eng: "level") brukes for lydstyrken uttrykt i dB. Uten postfikset er lydstyrken uttrykt som lydtrykk målt i Pascal. Allround-VM på skøyter 1990, menn. Allround-VM på skøyter 1990, menn ble arrangert på Olympia Eisstadion i Innsbruck, Østerrike 17. og 18. februar 1990. Johann Olav Koss fra Norge ble verdensmester. Sammenlagt. Johann Olav Koss ble verdensmester Eksterne lenker. VM 1990 Isaac Shelby. Isaac Shelby (født 11. desember 1750, død 18. juli 1826) var en amerikansk soldat under den amerikanske uavhengighetskrigen, samt den første og femte guvernøren i Kentucky i periodene 1792–1796 og 1812–1816. Han var løytnant i Lord Dunmores krig i 1774. Områdesikring. Områdesikring (engelsk: perimeter security) er en fysisk sikring av et bestemt område, også kalt perimetersikring. Områdesikring dekker et vidt spekter av produkter som benyttes for å skallsikre et objekt eller infrastruktur. Det kan eksempelvis være å sikre en flyplass med skyveporter, flettverksgjerder, automatiske løftebommer, alarmsystemer eller rotasjonsgrinder, eller en kombinasjon av disse. Det finnes flere nivåer av områdesikring, som tilpasses det enkelte formål. Et militært område har et høyere nivå av områdesikring enn en barnehage og sikres derfor ut i fra et høyere nivå. Offshore og petroleumsselskaper har strengere regelverk og må følge såkalte OLF reglement når det skal settes opp gjerder og porter. Begrepet skallsikring brukes gjerne om områdesikring av et bestemt objekt eller bygg. Guadalupe (Baja California). Valle de Guadalupe er en landsby og et vindistrikt som befinner seg i den meksikanske delstaten Baja California, det ligger om lag 20 kilometer nord for Ensenada. Stedet er også kjent som Valle de Calafia. Den nåværende bebyggelsen på stedet ble etablert i 1834 av den dominikanske misjonæren Félix Caballero som Misión de Nuestra Señora de Guadalupe del Norte, det var den siste misjonsstasjonen av denne typen i California. Stedet måtte forlates i 1840 grunnet angrep fra lokale indianere. Misjonærene begynte med vinproduksjon og etter Mexicos regjering konfiskerte den katolske kirkens land har private fortsatt med vindyrking. Idag avholdes det årlig en vinfestival på stedet, med vinsmaking og konserter. Bembidion normannum. "Bembidion normannum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion normannum" finnes sør i Europa, i Nord-Afrika og Asia. Den er ikke registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion normannum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion normannum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Marthasville. Marthasville er en by i Warren County, Missouri i USA. I 2000 var det 837 innbyggere i byen. Den kjente nybyggeren Daniel Boone ble opprinnelig gravlagt i Marthasville. Allround-VM på skøyter 1991, menn. Allround-VM på skøyter 1991, menn ble arrangert på Thialf stadion i Heerenveen, Nederland 9. og 10. februar 1991. Johann Olav Koss fra Norge ble verdensmester. Sammenlagt. Johann Olav Koss ble verdensmester Eksterne lenker. VM 1991 Søndagsengler. "Søndagsengler" er en norsk film fra 1996 i regi av Berit Nesheim. Den bygger på en bok av Reidun Nordtvedt, "Søndag". Handlingen i filmen er lagt til 1950 og 1960-årene. Filmen er en av de få norske filmer som er blitt nominert til en Oscar. Berit Nesheim har også ansvar for manuset. Hun har tidligere stått bak flere filmer, blant annet "Frida - med hjertet i hånden" og "Høyere enn himmelen". Handling. Hovedpersonen Maria (spilt av Marie Theisen) er datter av en prest (Bjørn Sundquist), og har derfor vokst opp i et strengt religiøst hjem. Moren (Sylvia Salvesen) blir senere syk i en lengre periode, denne perioden utnytter Maria. Hun reiser på hyttetur med ungdomsgjengen, og mens de er der er det en av guttene som prøver seg på Maria, og hun rømmer hjem. Etter dette bestemmer hun seg for at hun vil konfirmeres. Mye av denne beslutningen skyldes fru Tunheim (Hildegun Riise). Fru Tunheim jobber i kirken, og de har en del hemmeligheter sammen. Så begår fru Tunheim selvmord, men Maria sørger ikke. Hun sier: "ingenting er forandret mellom oss to". Dette viser noe av den personen Maria er. Etterhvert prøver den lokale presten (Jørgen Langhelle) seg på Maria, men det er tydelig at han angrer, og Maria forteller ingen om hendelsen. Filmen slutter med at hun går langs veien, mens en sang om frihet spiller i bakgrunnen. Mottakelse. Filmen mottok terningkast 5 i både VG og Dagbladet. Filmen ble nominert til Oscar for beste utenlandske film. Allround-VM på skøyter 1992, menn. Allround-VM på skøyter 1992, menn ble arrangert i ishallen Olympic Oval i Calgary, Canada 21. og 22. mars 1992. Roberto Sighel fra Italia ble verdensmester. Eksterne lenker. VM 1992 John Filson. John Filson (ca. 1753–1788) var en amerikansk forfatter, historiker, nybygger, landmåler og én av Cincinnatis grunnleggere. Den historiske foreningen The Filson Historical Society er oppkalt etter ham. George S. Boutwell. George Sewall Boutwell (født 28. januar 1818 i Brookline i Massachusetts, død 27. februar 1905 i Groton i Massachusetts) var en amerikansk demokratisk, og senere republikansk, politiker, advokat og forfatter, kjent som landets 28. finansminister under presidenten Ulysses S. Grant i perioden mellom 12. mars 1869 til 16. mars 1873. Politiske karriere. Boutwell begynte sin politiske karriere som demokrat og tilhenger av Martin Van Buren. I perioden 1842 til 1844 og fra 1847 til 1850 tjenestegjorde han i "Massachusetts House of Representatives", hvor han hadde tre mislykkede forsøk på å komme inn på representantenes hus i 1844, 1846 og i 1848 samt to mislykkede forsøk på å tre inn i vervet som guvernør for Massachusetts i 1849 og 1850. Ett år senere ble han valgt til guvernør for delstaten, et verv han hadde gjennom et omvalg til 1853. I 1861 deltok han på fredskonferansen i Washington D.C., hvor det ble gjort forsøk på å forhindre den fremtidige amerikanske borgerkrigen. Året etter skiftet han partitilhørighet til det republikanske partiet og tjenestegjorde i en militær kommisjon under United States Department of War før han ble utnevnt til den første kommisjonæren i Commissioner of Internal Revenue av president Abraham Lincoln samme år. Han tjenestegjorde som kommisjonær frem til han ble valgt inn representantenes hus i 1863, hvor han satt til 1869. Som kongressmann tjenestegjorde han blant annet som aktor i riksrettsaken mot president Andrew Johnson. Finansminister og senator. I mars 1869 takket han ja til å bli utnevnt til finansminister etter å ha blitt forespurt av president Ulysses S. Grant. Som minister var Boutwells største bedrifter blant annet å reorganisere finansdepartementet, forbedre bokføringen i tollhusene, innlemme United States Mint i departementet samt redusere statsgjelden. Han håndterte også den såkalte "Black Friday–krisen" den 19. september 1869 hvor han opptrådte som formynder ovenfor gullspekulanter ved å fylle markedet med gullreserver fra finansdepartementet. Boutwell gikk av som finansminister i 1873 til fordel for senatorstillingen i Massachusetts, da den daværende senatoren Henry Wilson ble utnevnt til visepresident og dermed ga fra seg et ledig sete i senatet. I senatet tjenestegjorde han som ordstyrer i komiteen for revisjon av lover i den 44. kongressen. Etter at han forlot senatet i 1877 ble han utnevnt til kommisjonær for å systematisere og redigere de reviderte statuttene i forfatningen til USA av president Rutherford B. Hayes. Etter denne perioden praktiserte Boutwell internasjonale lover og patentlover både i Boston og i Washington, D.C. I 1884 takket han for øvrig nei til å bli utnevnt til ny finansminister etter å ha blitt forespurt av Chester A. Arthur. I 1898 markerte han seg sterkt som motstander til USAs annektering av Filippinene ved å bli president i den politiske interesseforbundet American Anti-Imperialist League. To år etter var han valgmann for demokratenes presidentkandidat William Jennings Bryan under presidentvalget i USA 1900. I sine senere år skrev Boutwell flere bøker innenfor pedagogikk og nasjonaløkonomi. Boutwell døde den 27. februar 1905 i Groton i Massachusetts. Cyrano de Bergerac. Savinien Cyrano de Bergerac (født 6. mars 1619, død 28. juli 1655) var en fransk adelsmann, militær og forfatter. Han skrev vakre kjærlighetsdikt, men er mest kjent for sine kontroversielle, ofte samfunnskritiske og burleske skuespill, deriblant komedien "Le Pédant joué" (1645) og tragedien "La Mort d'Agrippine" (1653), samt romanene "Histoire comique des états et empires de la lune" (utgitt 1657) og "Histoire comique des états et empires du soleil" (utgitt 1662) som inneholder fantasifulle reiseskildringer «fra månens og solens riker», fortellinger som har vært forbilde for moderne science fiction. Komedieskikkelsen Cyrano de Bergerac. Den historiske Cyrano de Bergarac er i Frankrike særlig blitt kjent gjennom Edmond Rostands romantiske komedie "Cyrano de Bergerac" som hadde urpermiere i 1897. Stykket handler om Cyranos liv som storneset, hissig musketer og kavalér, og forelskelsen hans i den vakre Roxane. Hun velger imidlertid den unge, vakre kadetten Christian istedenfor Cyrano. Han holder likevel kontakt med henne gjennom sine berusende vakre kjærlighetserklæringer som han lar den mindre poetiske Christian formidle som sine egne. Historien har blitt svært populær i Frankrike, og har blitt filmatisert flere ganger, blant annet med Gerard Depardieu i hovedrollen i "Cyrano de Bergerac" fra 1990. Teaterstykket har også blitt satt opp som musikal og opera. Skuespillet om Cyrano ble satt opp ved Det norske teatret i Halldis Moren Vesaas' oversettelse i 1993. Château Margaux. Flaske med vin fra Château Margaux Château Margaux er et fransk vinslott i kommunen Margaux i Médoc-regionen i Gironde-distriktet. Slottet ble ombygget i 1810, da Bertrand Douat, marquis de la Colonilla, hyret en av Bordeauxs fremste arkitekter, Guy-Louis Combes (1757–1818), som var utdannet i Paris og hadde vært på studieturer til Roma. Resultatet ble arkitektens mesterverk, en slott i nypalladiansk stil. Vinslottet blir omtalt som "Médocs Versailles" på grunn av likheten på vinetiketten. Slottets vinmarker ligger på venstre side av Girondeestuariet og gir druer til en vin som oppnår Premier Cru status i den offisielle klassifikasjonen av Bordeauxviner fra 1855. Chateau Margaux består normalt av 75% Cabernet Sauvignon, 20% Merlot, 5% Petit Verdot og Cabernet Franc druer og er en av verdens dyreste viner. I 2008 koster en flaske Château Margaux 2004 kr. 3817 på Vinmonopolet. Allround-VM på skøyter 1993, menn. Allround-VM på skøyter 1993, menn ble arrangert i Vikingskipet på Hamar, Norge 13. og 14. februar 1993. Falko Zandstra fra Nederland ble allroundverdensmester i senior for første gang. Eksterne lenker. VM 1993 Johan Dahl Kongsvik. Johan Dahl Kongsvik (født i 1955) er advokat. Han avla juridisk embetseksamen i 1989. Bevilling som advokat fikk han i 1993, mens han jobbet i Oslo Politikammer. Han har også jobbet i finansdepartementet og i toll- og avgiftsdirektoratet. Nå driver han med juridisk tjenesteyting i Oslo. Det har han jobbet med siden 2005. Sørlandets beste bøker. Sørlandets beste bøker var en kåring som avisen Fædrelandsvennen gjennomførte høsten 2008. Juryen for kåringen var Emil Otto Syvertsen, Irene Gressli Haugen og Oddbjørn Johannessen, og de skulle kåre de 15 beste bøkene som er skrevet av nålevende skjønnlitterære forfattere fra Sørlandet. En ny bok og bokens forfatter ble presentert i avisen hver uke fra oktober 2008. Klassifikasjon (vin). Klassifikasjon av vin er et forsøk på å dele inn vin i et bestemt område etter kvalitet ut fra noen vedtatte kriterier. Noen steder endres klassifikasjonen aldri, mens andre steder oppdateres de med jevne mellomrom. Klassifikasjonen kan være knyttet til vingårder som er klassifisert, for eksempel i Saint-Émilion eller Bordeaux, mens andre steder er det vinmarken, for eksempel i Alsace eller Bourgogne. Den offisielle klassifikasjonen av Bordeauxviner fra 1855 er den mest kjente klassifikasjonen. Gösta Holmér. Gustaf Richard Mikael «Gösta» Holmér (født 23. september 1891, død 22. april 1983) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Holmér kom på fjerde plass i tikamp, bak amerikaneren Jim Thorpe og sine landsmenn Hugo Wieslander og Charles Lomberg, under OL 1912 i Stockholm. Året etter ble Thorpe diskvalifisert, ettersom han hadde brutt amatørreglene og mottatt betaling for å spille baseball. Dette førte til at Hugo Wieslanders sølvmedalje ble oppgradert til gull, Lomberg ble sølvmedaljevinnere og Holmér fikk bronse. I 1982 bestemte IOC seg for at Jim Thorpe likevel vant konkurransen og han ble tildelt den olympiske tittelen i både fem- og tikamp uten at de andre plasseringene ble påvirket. Holmér var far til Hans Holmér, som ledet etterforskningen av mordet på statsminister Olof Palme i 1986. Tabula Traiana. Tabula Traiana (Trajantavlen) er en marmortavle montert inn i berget ved Jernporten, et fjellpass på grensen mellom Serbia og Romania som Donau renner gjennom. Tavlen er viet til keiser Trajan og finnes idag ved foten av Alscherfjellet i nærheten av det serbiske stedet Golo Brdo vest for Kladovo i nasjonalparken Đerdap. Historie. Tabula Trajana ble laget i år 100 etter Kristus under den romerske keiseren Trajan, i forbindelse med fullføringen av veistrekningen mellom Golubac og Kladovo. Byggingen av kraftverket Đerdap førte til at stedet for den opprinnelige plasseringen av tavlen ble satt under vann. I 1972 ble tavlen derfor hevet til et høyere nivå. I dag kan den imidlertid bare ses fra elven og vannspeilet når nesten helt opp til marmorplaten. Den tidligere Trajanveien er i dag langt under vannoverflaten. Trajanveien er den østlige forlengelsen av den romerske veistrekningen ”Donau sør“, bygget allerede i år 45 etter Kristus for militære formål. Veistrekningen ”Donau sør” gikk opprinnelig kun fra Hüfingen i nærheten av Donaus kilde Donaueschingen til Regensburg. Keiser Trajan forlenget veien i østlig retning etter at han hadde erobret Jernporten som forberedelse for de senere krigene mot dakerne. Veien gikk til øst i Beograd hvor keiser Trajan bygget en havn og steinbro over Donau. Allerede før utbyggingen av kraftverket var slukten ved Jernporten så smal at det ikke var plass til vei mellom elven og fjellveggen. Trajans arkitekt Apollodor von Damaskus bygget derfor balkonger i fjellet. Fra den motsatte siden av elven så de romerske legionærene ut til å sveve over elven langs fjelsiden. Denne veibyggingen er gjenskapt på Trajansøylen i Roma. Utførelse. Tabula Trajana er 3,2 meter lang og 1,8 meter høy. Innenfor en dobbelt ramme vises en svevende delfin. I det øvre del av bildet finnes et halvtak med rosettutsmykte skrin. Over dette vises en ørn med utslåtte vinger, til høyre og venstre finnes på hver side innhugget roser med seksdoble kronblader. Teksten. Av den opprinnelige teksten er fire av til sammen seks linjer i behold. Teksten blir båret av to bevingete genier. "Der Sohn des göttlichen Nerva und regierende Kaiser, Nerva Traianus Augustus Germanicus, Pontifex Maximus, zum vierten Male Inhaber der tribunizischen Gewalt, Vater des Vaterlandes und Konsul, hat Gebirge und Strom überwunden und diese Straße gebaut." "Sønn av den guddommelige Nerva og den regjerende keiseren, Nerva Traianus Augustus Germanicus, Pontifex Maximus, for fjerde gang innehaver av det tribunistiske herrevelde, overhode av fedrelandet og konsul, har overvunnet fjellet og elven og bygget denne veien." Jul på Månetoppen. "Jul på Månetoppen" var en norsk adventskalender, som ble produsert og vist på NRK i år 2002 med repriser i 2005 og i 2010. Idé og manus var ved Gudny Ingebjørg Hagen. "Jul på Månetoppen" var oppfølgeren til Jul i Blåfjell og Amalies Jul. Den handlet i utgangspunktet om både blånissene og rødnissene. Torunn Calmeyer Ringen førte regi. Stykket ble også satt opp som hørespill i NRK i 2005 og i sceneversjon på Hålogaland Teater i 2007. Handling. Rødnissene og blånissene krangler om hvem som egentlig eier Månetoppen. I høst plukket rødnissene "alle" blåbærene på Månetoppen, dermed har ikke blånissene blåbær til å lage «Den blå timen», som de må lage hver dag i desember, og heller ikke Julenatthimmelen. Sammen må de derfor finne ut hvem som egentlig har rett til Månetoppen. Sigismund Freyer. Sigismund Freyer (født 22. januar 1881, død ukjent) var en tysk rytter som deltok under OL 1912 i Stockholm. Freyer vant en olympisk bronsemedalje under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Sverige og Frankrike. Bronsevinnerne var Freyer på hesten «Ultimus», Wilhelm von Hohenau på «Pretty Girl», Ernst Deloch på «Hubertus» og Prins Friedrich Karl av Preussen på hesten «Gibson Boy». Saved. "Saved" er Bob Dylans 20. studioalbum, utgitt av Columbia Records i 1980. "Saved" var Dylans andre album etter konverteringen til kristendommen, forløperen var "Slow Train Coming" fra 1979, et album som ble veldig godt mottatt. Hver sang på albumet er om sterk personlig tro og har stor innflytelse fra gospel. I motsetning til det forrige albumet så ble ikke dette særlig godt mottatt. Men albumet klarte å komme som nummer 3 i Storbritannia, men bare som nummer 24 en kort tid i USA og solgte aldri til gull. Cover. Coveret til "Saved" har originalt et maleri av Tony Wright, Guds hånd strekker seg ned for å berøre hendene til sine troende. Men dette coveret ble erstattet av et maleri av Dylan på scenen senere, dette var for å senke den overdrevne religiøse faktor på albumet. Senere har det blitt byttet tilbake på noen gjenutgivelser. Sporliste. Alle sanger av Bob Dylan, unntatt hvor annet er notert. Wilhelm von Hohenau. Wilhelm Graf von Hohenau (født 27. november 1884, død 11. april 1957) var en tysk rytter som deltok under OL 1912 i Stockholm. Von Hohenau vant en olympisk bronsemedalje under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Sverige og Frankrike. Bronsevinnerne var Sigismund Freyer på hesten «Ultimus», von Hohenau på «Pretty Girl», Ernst Deloch på «Hubertus» og Prins Friedrich Karl av Preussen på hesten «Gibson Boy». Ernst Deloch. Ernst-Hubertus Deloch (født 17. mai 1886, død ukjent) var en tysk rytter som deltok under OL 1912 i Stockholm. Deloch vant en olympisk bronsemedalje under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Sverige og Frankrike. Bronsevinnerne var Sigismund Freyer på hesten «Ultimus», Wilhelm von Hohenau på «Pretty Girl», Deloch på «Hubertus» og Prins Friedrich Karl av Preussen på hesten «Gibson Boy». Bembidion octomaculatum. "Bembidion octomaculatum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion octomaculatum" finnes i nesten hele Europa, men mangler helt i nord, vidre østover i Asia. Den er ikke registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion octomaculatum" er en liten løpebille, brun-svart med flere lysere orange flekker. Den har en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion octomaculatum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Oslo kommunes pris for god byarkitektur. Oslo kommunes pris for god byarkitektur, kalles også Oslo Bys arkitekturpris i kommunens dokumenter, er en pris som ble etablert i 2002 og kan tildeles for «alle typer byggverk og bygde omgivelser som gjennom sin utforming og sitt samspill med sted og miljø bidrar til å heve, fornye og utvikle kvaliteten på de bygde omgivelser». Prisen består av en plakett som settes på eller i byggverket, et diplom og et pengebeløp på minimum kr 10 000. Tildeling. Prisen kan ikke søkes, men alle kan foreslå prisvinnere. Forretningsutvalget i Oslo kommune tildeler prisen etter forslag fra bystyrets byutviklingskomité, og den deles ut av ordføreren. Prisvinnere. Tema for prisen det enkelte år står bak prisvinneren. Estuar. Et estuar, estuarie eller estuarium er en elvemunning påvirket av tidevannet. Ferskvann eller lettere enn saltvann. Elvestrømmen danner et brakkvannslag i overflaten, mens saltere vannmasser blir revet med fra dypere lag i en motgående understrøm. Redusert strømhastighet bidrar til ansamling av finere sediment som ofte avsettes til et delta i eller nær elvemunningen, som da gjerne omtales som et brakkvannsdelta. Elvemunningene er viktige næringsområder for fugl. Estuariet er en randsone, der det er store variasjoner i saliniteten og varierende vannivåer på grunn av tidevann eller vind, hvilket stiller krav til estuarienes organismer. Ob, Jenisej, Saint Lawrenceelven, Río de la Plata. Estuarier i Norge. I Norge er flere estuarier vernet, for eksempel Øra i Østfold, Gaulosen i Sør-Trøndelag, Målselvutløpet og Reisautløpet i Troms, Tanamunningen i Finnmark. Andre eller deler av andre elvemunninger inngår i reservater for våtmark. Prins Friedrich Karl av Preussen. Prins Tassilo Wilhelm Humbert Leopold Friedrich Karl av Preussen (født 6. april 1893, død 6. april 1917) var en tysk rytter som deltok under OL 1912 i Stockholm. Prins Friedrich Karl av Preussen vant en olympisk bronsemedalje under sommer-OL 1912 i Stockholm. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Sverige og Frankrike. Bronsevinnerne var Sigismund Freyer på hesten «Ultimus», Wilhelm von Hohenau på «Pretty Girl», Ernst Deloch på «Hubertus» og Prins Friedrich Karl av Preussen på hesten «Gibson Boy». Han deltok i første verdenskrig mellom 1914 til 1917. Han ble tvunget til å nødlande når flyet hans ble truffet av en kule og selv ble han lett såret i foten. Han landet i ingenmannsland og ble ytterligere såret og tatt til fange av australske trupper, han døde senere av skadene. Bembidion punctulatum. "Bembidion punctulatum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion punctulatum" finnes i nesten hele Europa, men mangler i nord, videre østover i Asia og i Nord-Afrika. Den er ikke registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion punctulatum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion punctulatum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Ørland flyklubb. Ørland flyklubb holder til ved Ørland sivile lufthavn på vestsiden av Ørland hovedflystasjon. Ørland flyklubb ble stiftet 01.01.1957 og het da Ørland militære flyklubb. Klubben fikk sitt nåværende navn i 1968 og har i dag ca. 35 medlemmer. __TOC__ Historie. Ørland flyklubb er eneste flyklubb på Fosen øya som driver med flyging. Klubben har egne lokaler (Hangarer) vegg i vegg med Ørland sivile lufthavn. Der har de 2 hangarer, som tilsammen rommer 6 fly (LN-PMN, LN-KLC, LN-NFP, LN-MIL, LN-TVE), hvorav ett ikke er operativt, men står på langtidslagring (SE-...). Klubben er medlem av Norges Luftsportforbund, som er Norges overordnede organ innenfor Generell flyging, og samtlige flyklubber i Norge. Presidentvalget i USA 1936. Presidentvalget i USA 1936 var det 38. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 3. november 1936, og valgte Franklin D. Roosevelt og John Nance Garner som henholdsvis president og visepresident for perioden 1937–1941. Dette var Roosevelts andre periode som USAs president. a>. Rødt viser statene Landon vant, blått viser statene Roosevelt vant. Klikk på kartet for å se en større utgave. Valget fant sted når den den store depresjonen var på vei inn i sitt 8. år. President Franklin D. Roosevelt jobbet fortsatt for å få sin økonomiske politikk, kjent som New Deal, gjennom i Kongressen og rettssalene. Flere av tiltakene i New Deal var allerede trådt i kraft, og hadde vist seg svært populære blant de fleste amerikanerne. Flere valgforskere spådde et jevnt løp mellom Roosevelt og republikanernes kandidat Alf Landon, men det skulle vise seg at demokraten Roosevelt skulle vinne med den største marginen siden innføringen av topartisystemet på 1850-tallet. Landon fikk bare 8 av 531 mulige valgmannsstemmer. Landon vant kun to delstater, Vermont og Maine, og tapte til og med i sin egen hjemstat Kansas. Til sammen fikk Franklin D. Roosevelt 60,8 % av stemmene mot Landons 36,5 %. Sabrina Bryan. Reba Sabrina Hinojos (født 16. september i 1984 i Orange County, California) kjent som Sabrina Bryan, er en amerikansk sanger og skuespiller. Sabrina har spilt i flere TV-serier, blant annet i flere episoder i såpeoperaen The Bold and the Beautiful. Sabrina er mest kjent for rollen i Disney Channels film "The Cheetah Girls", der hun spiller med Raven-Symoné, Adrienne Bailon, og Kiely Williams. I serien spiller Sabrina tenåringjenta Dorinda som er sanger og danser i "The Cheetah Girls". Sammen med Adrienne Bailon og Kiely Williams synger hun i jentebandet "The Cheetah Girls". Hun har også gitt ut en single med navnet «BYou». Bembidion quadripustulatum. "Bembidion quadripustulatum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion quadripustulatum" finnes i nesten hele Europa, men mangler i nord, videre østover i Asia og i Nord-Afrika. Den er ikke registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion quadripustulatum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine, korte tilliggende hår (krever forstørrelse for å se). Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion quadripustulatum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Julius Beresford. Julius Beresford (født 29. juni 1868, død 29. september 1959) var en britisk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Beresford vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den britiske båten som kom på andre plass i firer med styrmann. De tapte finalen til den tyske båten med mannskap fra «Ludwigshafener Ruderverein». De britiske roerne fra roklubben «Thames Rowing Club» var; Julius Beresford, Karl Vernon, Charles Rought, Bruce Logan og Geoffrey Carr som styrmann. Karl Vernon. Karl Vernon (født 19. juni 1880, død 11. juli 1973) var en britisk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Vernon vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den britiske båten som kom på andre plass i firer med styrmann. De tapte finalen til den tyske båten med mannskap fra «Ludwigshafener Ruderverein». De britiske roerne fra roklubben «Thames Rowing Club» var; Julius Beresford, Karl Vernon, Charles Rought, Bruce Logan og Geoffrey Carr som styrmann. Sunnlandsfjorden. Sunnlandsfjorden er en fjord på nordsiden av Austvågøya i Vågan kommune i Lofoten som strekker seg 5,5 kilometer i sørøstlig retning av Vesterålsfjorden. Medregnet Indrefjorden, en fjordarm, er lengden 7,6 km. Fjorden har innløp mellom Festvågneset, ved Brenna, i sørvest og Klubban, sør for Laukvik, i nordøst. På østsiden går et kort sund inn til fjordarmen Vatnfjorden. Mellom dette sundet og munningen ligger en rekke øyer, holmer og skjær som er en del av Laukvikøyene naturreservat. Gårder i Vatnfjorden, på halvøya mellom Nordpollen og Sunnlandsfjorden, med veiforbindelse. Merket sti langs hele vestsiden rundt Festvågtinden og langs Durmålstinden og forbi gården på Nedreneset. Noen avfolkede gårder på halvøya mellom Vatnfjorden og Sunnlandsfjorden. Indrefjorden. Indrefjorden, eller Indre Sunnlandsfjorden, er en fjordarm av Sunnlandsfjorden på nordsiden av Austvågøya i Vågan kommune i Lofoten som strekker seg rundt 3 kilometer i sørlig retning fra innløpet mellom Nedreneset i nordvest og Nesan i sørøst til Indrefjordmyran i fjordbunnen. Foruten gården Nedreneset er det ingen bebyggelse langs fjorden. Merket sti langs vestsiden. Charles Rought. Charles Gardner Rought (født 16. oktober 1884, død 31. januar 1918) var en britisk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Rought vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den britiske båten som kom på andre plass i firer med styrmann. De tapte finalen til den tyske båten med mannskap fra «Ludwigshafener Ruderverein». De britiske roerne fra roklubben «Thames Rowing Club» var; Julius Beresford, Karl Vernon, Charles Rought, Bruce Logan og Geoffrey Carr som styrmann. Vatnfjorden. Vatnfjorden er en fjordarm av Sunnlandsfjorden på Austvågøya i Vågan kommune i Lofoten. Fjorden går parallelt med Sunnlandsfjorden og har innløp gjennom et omtrent 730 meter langt sund fra vest. Fra sundet strekker fjorden seg i underkant av 4 kilometer sørover til bunnen av Blålyngpollen. Fra nordøstsiden går den korte Nordpollen videre nordover. Spredte gårder og campingplass langs Fv888 som går langs østsiden. Lokal vei til gårdene Vatnfjorden på nordsiden. EM i friidrett 1934 – 100 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter herrer ved EM i friidrett 1934 i Torino, Italia. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Bruce Logan. Hubert Bruce Logan (født 2. mars 1886, død 24. november 1965) var en britisk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Logan vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den britiske båten som kom på andre plass i firer med styrmann. De tapte finalen til den tyske båten med mannskap fra «Ludwigshafener Ruderverein». De britiske roerne fra roklubben «Thames Rowing Club» var; Julius Beresford, Karl Vernon, Charles Rought, Bruce Logan og Geoffrey Carr som styrmann. Geoffrey Carr. Geoffrey Carr (født 22. januar 1886, død 13. juli 1969) var en britisk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Carr vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var styrmann på den britiske båten som kom på andre plass i firer med styrmann. De tapte finalen til den tyske båten med mannskap fra «Ludwigshafener Ruderverein». De britiske roerne fra roklubben «Thames Rowing Club» var; Julius Beresford, Karl Vernon, Charles Rought, Bruce Logan og Geoffrey Carr som styrmann. Neil Webb. Neil John Webb (født 30. juli 1963 i Reading) er en tidligere engelsk fotballspiller. Han spilte for klubber som Nottingham Forest og Manchester United, i tillegg til på. Han har senere jobbet som ekspertkommentator på TV. Spillerkarriere. Webb kom til Reading da han forlot skolen i 1979, og fikk sin seniorlagsdebut i februar 1980. Han ble tidenes yngste målscorer for laget. I juli 1982 ble han solgt til Portsmouth, der han fikk fast plass og hjalp dem å vinne 3. divisjon i sin første sesong. De neste to sesongene var laget nær opprykk til 1. divisjon. I 1985 betalte Nottingham Forests manager Brian Clough £250 000 for Webb. I Forest utviklet han seg til å bli en toppspiller. Laget vant ligscupen i 1989, og da ble han funnet god nok til en landslagsplass for England. Sommeren 1989 ble han solgt til Manchester United for £1,5 millioner, og scoret i ligadebuten mot Arsenal. Uheldigvis fikk han en achillesskade allerede etter noen få kamper for United. Dette skjedde i en landskamp mot. Han klarte aldri å oppnå den formen han tidligere hadde hatt, mest på grunn av nye skader og vektproblemer. Han kom likevel med i Englands tropp til VM i fotball 1990, spesielt på grunn av sine pasningsegenskaper. Han hjalp også Manchester United å vinne FA-cupen (1990), cupvinnercupen (1991) og ligacupen (1992). I returkampen av FA-cupfinalen i 1990 slo han en 50 meterspasning til Lee Martin, som dermed scoret og vant kampen for United. Dette reddet sannsynligvis jobben til manager Alex Ferguson. Skader og storspill fra konkurrenter som Paul Ince og Bryan Robson gjorde at han ikke fikk fast plass på laget, og dermed var hans dager i klubben talte. Han ble solgt tilbake til Nottingham Forest i november 1992. Han var spiller nr. 1000 som fikk landskamp for. Hans andre opphold i Forest var uten suksess, og han fikk aldri fast plass på laget, mest på grunn av spillere som Steve Stone og Lars Bohinen. Han gikk på lån tilbake til moderklubben Reading i 1995-96, før han endelig forlot Nottingham Forest til fordel for Grimsby Town. Deretter ble han solgt til Aldershot Town, der han spilte 36 kamper og scoret 6 mål i Isthmin League, før han ble manager i Weymouth i 1997. Han er blitt valgt inn i Readings beste startellever gjennom tidene, som sentral midtbanespiller. Managerkarriere. Etter han måtte gi seg som profesjonell fotballspiller, ble han manager i Weymouth FC. Det var en jobb han beholdt i 70 dager, fra juni til desember 1997. Laget spilte i «Dr Martens Southern Division». Hans neste oppdrag som manager var for Reading Town i 2001, men også dette oppdraget var kort. Etter fotballen. Etter Webbforlot Reading, kunne man ved enkelte anledninger se ham selge kampprogrammer på Madejski Stadium, Readings hjemmebane. Senere har han jobbet 10-timers skift som postmann i Reading, med £220 i uken. Senere fikk han jobb for en canadisk TV-kanal, som ekspert om engelsk fotball. Der er han på TV hver søndag og gir sin mening om de siste hendelser innen fotballen. Han avslutet sin jobb som postmann og jobber nå for Charlton Athletic i Sør-øst London. Privatliv. Neil Webbs ekskone, Shelley Webb, var et kjent TV-ansikt, og intervjuet fotballspilleres koner, og skrev boken «Footballers' Wives». Neil og Shelley har to sønner, Luke og Josh, som også spiller fotball. Luke spiller for Hereford United, men har også vrt juniorspiller i Arsenal, mens Josh spiller for Weymouth FC, og har tidligere vært junior i Reading. Otto Maier. Otto Maier (født 23. desember 1887, død 29. mai 1957) var en tysk roer som deltok under de olympiske leker i 1900 i Paris og 1912 i Stockholm. Maier var styrmann på den tyske fireren som ble olympisk mester i roing under OL 1912 i Stockholm. Roerne var Hermann Wilker, Albert Arnheiter og Rudolf Fickeisen. Mannskapet representerte «Ludwigshafener Ruderverein». Den tyske fireren hadde to styrmenn, Maier og Karl Leister, og det råder usikkerhet om hvem som deltok i finalen. EM i friidrett 1934 – 400 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 400 meter herrer ved EM i friidrett 1934 i Torino, Italia. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Bembidion stomoides. "Bembidion stomoides" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion stomoides" finnes sør i Europa, østover i Asia. Den er ikke registrert fra Norge. Utseende. "Bembidion stomoides" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion stomoides" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Erik Bisgaard. Erik Bisgaard (født 25. januar 1890, død 21. juni 1987) var en dansk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Bisgaard vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den danske båten som kom på tredje plass i firer med styrmann. De tapte tapte semifinalen til den tyske fireren med roerne fra roklubben «Ludwigshafener Ruderverein», som siden vant finalen over den britiske båten med mannskap fra «Thames Rowing Club». Roerne på den danske båten fra «Polyteknisk Roklub» var Erik Bisgaard, Rasmus Frandsen, Mikael Simonsen, Poul Thymann og Ejgil Clemmensen som styrmann. Rasmus Frandsen. Rasmus Peter Frandsen (født 17. april 1886, død 5. desember 1974) var en dansk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Frandsen vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den danske båten som kom på tredje plass i firer med styrmann. De tapte tapte semifinalen til den tyske fireren med roerne fra roklubben «Ludwigshafener Ruderverein», som siden vant finalen over den britiske båten med mannskap fra «Thames Rowing Club». Roerne på den danske båten fra «Polyteknisk Roklub» var Erik Bisgaard, Rasmus Frandsen, Mikael Simonsen, Poul Thymann og Ejgil Clemmensen som styrmann. EM i friidrett 1934 – 800 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 800 meter herrer ved EM i friidrett 1934 i Torino, Italia. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Se også. 800 h Mikael Simonsen. Mikael Simonsen (født 20. november 1882, død 29. mars 1950) var en dansk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Simonsen vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den danske båten som kom på tredje plass i firer med styrmann. De tapte tapte semifinalen til den tyske fireren med roerne fra roklubben «Ludwigshafener Ruderverein», som siden vant finalen over den britiske båten med mannskap fra «Thames Rowing Club». Roerne på den danske båten fra «Polyteknisk Roklub» var Erik Bisgaard, Rasmus Frandsen, Mikael Simonsen, Poul Thymann og Ejgil Clemmensen som styrmann. Poul Thymann. Poul Thymann (født 10. mai 1888, død 12. oktober 1971) var en dansk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Thymann vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var med på den danske båten som kom på tredje plass i firer med styrmann. De tapte tapte semifinalen til den tyske fireren med roerne fra roklubben «Ludwigshafener Ruderverein», som siden vant finalen over den britiske båten med mannskap fra «Thames Rowing Club». Roerne på den danske båten fra «Polyteknisk Roklub» var Erik Bisgaard, Rasmus Frandsen, Mikael Simonsen, Poul Thymann og Ejgil Clemmensen som styrmann. Ejgil Clemmensen. Ejgil Becker Clemmensen (født 21. juni 1890, død 24. oktober 1932) var en dansk roer som deltok i OL 1912 i Stockholm. Clemmensen vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han var styrmann på den danske båten som kom på tredje plass i firer med styrmann. De tapte tapte semifinalen til den tyske fireren med roerne fra roklubben «Ludwigshafener Ruderverein», som siden vant finalen over den britiske båten med mannskap fra «Thames Rowing Club». Roerne på den danske båten fra «Polyteknisk Roklub» var Erik Bisgaard, Rasmus Frandsen, Mikael Simonsen, Poul Thymann og Ejgil Clemmensen som styrmann. Bob Dylan's Greatest Hits Volume 3. "Bob Dylan's Greatest Hits Volume 3" er det tredje albumet i Bob Dylans offisielle rekke av samlealbum og ble utgitt i 1994. I 2003 ble dette albumet sammen med de to andre albumene i «Greatest Hits»-serien gitt ut i et sett på fire CD-er som "Greatest Hits Volumes I-III". Sporliste. Alle sangene er komponsert av Bob Dylan, unntatt hvor annet er notert. Bembidion testaceum. "Bembidion testaceum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Utbredelse. "Bembidion testaceum" finnes i Mellom-Europa. Den er ikke registrert fra Norge Utseende. "Bembidion testaceum" er en liten løpebille med en ganske slank og litt flat kroppsform. Antenneleddene har lange hårbørster i spissen, antennens fjerde ledd har fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se), Fasettøynene er noe utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene, hvor dette leddet er mye større og mer økseformet. Mange av artene i slekten "Bembidion" er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. "Bembidion testaceum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. EM i friidrett 1934 – 1500 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 1500 meter herrer ved EM i friidrett 1934 i Torino, Italia. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Se også. 1500 Kvam idrettspark. Kvam idrettspark ble åpnet sommeren 1986 og ligger i Nord-Trøndelag på Kvam. Som idrettspark kan den benyttes til mange andre idretter enn fotball som dog er hovedformålet. Samme baner blir brukt som skøytebane om vinteren. Everard Butler. Everard Burnside Butler (født 28. desember 1885, død ukjent) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Butler vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass i singelsculler etter å ha tapt semifinalen til britiske William Kinnear som siden vant finalen. EM i friidrett 1934 – 5 000 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 5000 meter herrer ved EM i friidrett 1934 i Torino, Italia. Johs. Bognerud representerte Norge, men fullførte ikke konkurransen. __TOC__ Se også. 5000 h Jure Franko. Jure Franko (født 28. mars 1962 i Nova Gorica, Jugoslavia, i dag Slovenia) er en tidligere jugoslavisk alpinist. Frankos høydepunkt i karrieren kom i 84, da han oppnådde tre tredjeplasser i verdenscuprenn (en i storslalåm og to i Super-G). Karrierens høydepunkt var 14. februar 1984 under OL i Sarajevo, da han tok sølv i storslalåm. Etter førsteomgangen lå Franko på fjerdeplass. Men med bestetid i andreomgangen kjørte han seg opp til sølvplass. Dette var Jugoslavias første medalje i vinterlekenes historie. Franko ble nummer fem sammenlagt i verdenscupens storslalåmdel denne sesongen. Franko la opp etter sesongen 1984/85. EM i friidrett 1934 – 110 meter hekk herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 110 meter hekk herrer ved EM i friidrett 1934 i Torino, Italia. Holger Albrechtsen representerte Norge og vant bronsemedaljen. __TOC__ Bengt Calmeyer. Bengt Calmeyer (født 3. oktober 1932 i Oslo) er en norsk journalist og forfatter, lenge i virke for Arbeiderbladet, i den senere tid i Dagsavisen, som kulturmedarbeider, teaterkritiker, kommentator. Etter oppvekst i Tromsø og Horten studerte han ved Journalistakademiet og utenlands (Frankrike, England) før han fikk ansettelse i Horten Arbeiderblad (1956) en kort periode før hans lange periode i Arbeiderbladet (1959–97), derunder som korrespondent i London (1965–70), kulturredaktør (1976–19) og teaterkritiker (1972–97). Calmeyer har i lengre artikkelserier forfektet Arne Treholts uskyld i Treholt-saken. I Horten har han skrevet en rekke revyer, herunder serien "Lysthuset" som var debuten til Rolv Wesenlund og Harald Heide-Steen jr. (1960). Han hadde enklere filmroller, blant annet som intervjueren i "Mannen som ikke kunne le" (1968). Calmeyer er i tillegg maler og har hatt flere utstillinger opp gjennom tidene. Han er bror til jazzmusikeren Ola Calmeyer og skuespilleren Joachim Calmeyer. Sandnessjøen videregående skole. Sandnessjøen videregående skole (SVS) er en videregående skole på Stamnes, ca. to km. sørvest for Sandnessjøen sentrum i Alstahaug kommune. Skolen har ca. 450 elever og ca. 110 ansatte. Sandnessjøen videregående skole har både yrkesfaglige og allmennfaglig studieretninger. Skolen er lokalisert nært Stamneshallen, Helgelandshallen og Stamnes kunstgressbane. Det er kort vei til Radåsmyra idrettsanlegg og til trimløypen i Åsen. Avdeling Alstahaug. SVS har også en avdeling på Søvik. Denne avdelingen skal slås sammen med Sandnessjøen videregående og prognosen tyder på at en ny, ombygget og restaurert skole på Stamnes skal stå klar i løpet av skoleåret 2009/2010. Ammoniumnitrat. Ammoniumnitrat er hvite krystaller med den kjemiske formelen NH4NO3. Ammoniumnitrat fremstilles i industriell skala ved en syre/base reaksjon mellom ammoniakk og salpetersyre. Stoffet holder seg stabilt under vanlig romtemperatur og atmosfærisk trykk, men kan spaltes når det blir oppvarmet (spaltes ved temp. over 210 grader C.) eller lagret på feil måte. Dette har ført til flere store ulykker. Ammoniumnitrat brukes i kunstgjødsel og som bestanddel i sprengstoff. Det er hovedingrediensen i Anfo, som er et veldig mye brukt sprengstoff i gruveindustrien. Ammoniumnitrat gjennomgår en endoterm reaksjon når det blandes med vann. Det brukes derfor i såkalte ice-pack som legges på hevelser i muskulaturen ved for eksempel idretts-skader. Limstrandpollen. Limstrandpollen er en poll på østsiden av Vestvågøya i Lofoten som har innløp fra Sundklakkstraumen mellom Storøya i nord og Grønhaugen i sør. Pollen strekker seg i underkant av 3 kilometer i vestlig retning til den 350 meter lange Straumen som gir forbindelse til Alstadpollen, og videre til Steirapollen, et pollsystem som samlet er 7,3 km langt. På sørsiden av Limstrandpollen, langs E10, ligger flere gårder og grender med Grundstad og Lyngedal som de største. Europaveien krysser Straumen over en 35 meter lang bru til Kremmarneset. På nordsiden, langs Fv996, ligger grenden Limstranden. Den 1,4 km lange Lyngedalspollen går av i den sørlige delen av Limstrandpollen, inn til Lyngedal. Hjalmar Pettersen. Hjalmar Marius Pettersen (født 13. januar 1856 i Christiania, død 18. januar 1928) var en norsk bibliograf og bibliotekar. han er mest kjent for det store bibliografiske verket "Bibliotheca Norvegica" i fire store bind, som utkom 1898–1924. Oppvekst og studier. Hjalmar Pettersen var eldste sønn av storkjøpmannen Gunnerius Pettersen, og vokste opp i Storgaten i Christiania. I oppveksten var han særlig glad i å lese, og han begynte tidlig å vise interesse for samling av for eksempel folketradisjoner. Han ble student i 1874, leste norsk, tysk, engelsk og fransk, og tok filologisk embetseksamen i 1882. I 1875 foretok han en reise til Paris, som la grunnlaget for hans forkjærlighet for Frankrike. I 1877 ble han ansatt ved universitetsbiblioteket, og i 1887 fikk han fast ansettelse som amanuensis. Virke som bibliotekar. I sin første tid ved universitetsbiblioteket ble Pettersen satt til å hjelpe Jens Braage Halvorsen i bibliotekets norske avdeling. Halvorsen hadde ingen formell utdannelse som bibliotekar, og var dessuten opptatt med det store verket "Norsk forfatterleksikon 1814–1880". Det var derfor Petterson som kom til å utføre det daglige arbeidet i avdelingen. Dermed fikk han anledning til selvstendig arbeid i å samle bibliografisk informasjon om norsk litteratur. I 1890 utga han "Anonymer og pseudonymer i den norske litteratur", og i 1897 "Udlændingers reiser i Norge". Til den siste boken hadde han også funnet informasjon i utenlandske biblioteker. I 1898 fikk Jens Braage Halvorsen en statsbeviligning og kunne gå av som bibliotekar. Stillingen som sjef for den norske avdelingen ble da overtatt av Pettersen, som ble sittende i den samme stillingen helt til han gikk av i 1926. I 1898 begynte han dessuten å utgi det store verket "Bibliotheca Norvegica", en stor norsk bibliografi. Han rakk å utgi fire store bind med til sammen over 3300 sider. Forbildet var Chr. V. Bruuns "Bibliotheca Danica", men mens dette verket var preget av streng systematikk, er Pettersens verk en løsere opplisting av titler. Dette skyldtes delvis at han arbeidet alene, og derfor ikke hadde tid til å vente med utgivelsen av bøkene før alt stoffet var samlet. Det store arbeidet var meget tidkrevende, og han måtte også klare seg uten større økonomiske bidrag. Mot slutten av sitt liv utga Pettersen en ny utgave av sin første bok, "Norsk anonym- og pseudonym-lexikon" (1924), og arbeidet på en bibliografi om Henrik Ibsen: "Henrik Ibsen bedømt av samtid og eftertid". Den ble fullført av biblioteksassistent A. Holtsmark etter hans død, og utkom til Ibsens 100-årsdag i 1928. Privatliv. I 1895 ble Pettersen gift med Hildur Børs, som var fra Bergen. De bodde i en villa ved Langvikbukta på Bygdøy. Ellers likte han å reise, særlig til Paris. Han reiste også til Karthagos ruiner og Italia, hvor han besøkte vennene Christian Meyer Ross i Roma og Willard Fiske i Firenze. I Norge var han et ivrig medlem av Bibliofilklubben, hvor han var formann da han døde. Utmerkelser. I 1903 ble Pettersen valgt inn i Videnskapsakademiet, senere ble han ridder av St. Olavs Orden, og ved avskjeden i 1926 mottok han kommandørkorset. På 70-årsdagen samme år ble han overragt et festskrift. Alstadpollen. Alstadpollen er en poll på østsiden av Vestvågøya i Lofoten som har innløp fra Straumen som kommer fra Limstrandpollen i øst. Pollen strekker seg 1,2 kilometer vest-nordvestover til det 135 meter lange sundet Skjela som går videre inn til Steirapollen. Alstadpollen er den midtre av tre poller i et system som samlet strekker seg 7,3 km. Den eneste bebyggelsen langs Alstadpollen er grendene Knutstad og Alstad på vestsiden. EM i friidrett 1934 – 400 meter hekk herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 400 meter hekk herrer ved EM i friidrett 1934 i Torino, Italia. Holger Albrechtsen representerte Norge og kom på 4. plass. Steirapollen. Steirapollen er en poll på nordøstsiden av Vestvågøya i Lofoten som strekker seg i underkant av 3 kilometer i nordvestlig retning fra sundet Skjela som gir innløp fra Alstadpollen i sør. Pollen er siste del av et pollsystem som har en samlet lengde på 7,3 km fra Sundklakkstraumen til Ellstadeidet. E10 krysser Skjela over en 24 meter lang bru og fortsetter nordover langs vestsiden av Steirapollen som har en spredt gårdsbebyggelse. Steira ligger på sørøstsiden og Ellstad på nordøstsiden. EM i friidrett 1934 – 50 kilometer kappgang herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 50 km kappgang herrer ved EM i friidrett 1934 i Torino, Italia. EM i friidrett 1934 – Lengdehopp herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Lengdehopp herrer ved EM i friidrett 1934 i Torino, Italia. Norge var representert av Otto Berg og ble sølvmedaljevinner. __TOC__ Det kriminalitetsforebyggende råd. Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) er den norske regjeringens spesialorgan for forebygging av kriminalitet. Rådet ble etablert i 1980 etter initiativ av daværende justisminister Inger Louise Valle. Selv om rådet administrativt er knyttet til Justisdepartementet, er det faglig uavhengig. Med dette menes at det er rådet som bestemmer hva som står på dagsorden, og det er rådet som vedtar hvilke felt gitt i mandatet som skal prioriteres. Rådsmedlemmer oppnevnes i statsråd for tre år av gangen. Tilsvarende myndigheter i resten av Norden. Tilsvarende organ i Sverige heter Brottsförebyggande rådet, i Danmark Det Kriminalpræventive Råd og i Finland Rådet för brottsförebyggande. Allround-VM på skøyter 1994, menn. Allround-VM på skøyter 1994, menn ble arrangert på Ruddalens Idrottsplats, Västra Frölunda i Göteborg, Sverige den 12. og 13. mars 1994. Johann Olav Koss fra Norge ble allroundverdensmester for tredje gang. Sammenlagt. Johann Olav Koss ble verdensmester Eksterne lenker. VM 1994 EM i friidrett 1934 – Tresteg herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Tresteg herrer ved EM i friidrett 1934 i Torino, Italia. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Allround-VM på skøyter 1995, menn. Allround-VM på skøyter 1995, menn ble arrangert i Baselga di Pinè, Italia 11 og 12. februar 1995. Rintje Ritsma fra Nederland ble verdensmester. Kilder. VM 1995 Daniel Boone (andre betydninger). Daniel Boone var en prominent amerikansk pioneer og jeger, som idag regnes som en folkehelt i USA. Presidentvalget i USA 1932. Presidentvalget i USA 1936 var det 37. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 8. november 1932, og valgte Franklin D. Roosevelt og John Nance Garner som henholdsvis president og visepresident for perioden 1933–1937. De to kandidatene var den sittende republikanske presidenten Herbert Hoover og den demokratiske guvernøren i New York Franklin D. Roosevelt. a> etter stat. Klikk på bildet for å se en større utgave. Valget var det første etter børskrakket i 1929 og USA befant seg i en økonomisk depresjon. Mange hadde dessuten mistet troen på den sittende konservative presidenten Hoovers evne til å snu den økonomiske utviklingen. Under valgkampen presenterte Roosevelt sitt New Deal-program som skulle bli demokratenes hovedprogram i mange år fremover. Roosevelt vant valget med 57,4 % av stemmene mot Hoovers 39,7 %. Seieren var historisk, først og fremst fordi Demokratene ikke hadde vunnet et presidentvalg siden 1916 og kun hatt to presidenter siden 1860. Seieren innebar dessuten at den sosialliberale, føderalistiske fløyen innen det demokratiske partiet vant fram på nasjonalt nivå, noe som skulle bli utgangspunkt for begge partienes nåtidige orientering. Danny Wallace. David Lloyd «Danny» Wallace (født 21. januar 1964) er en engelsk tidligere fotballspiller som spilte for blant annet Manchester United og Southampton. Han fikk én landskamp for England. Han måtte tidlig legge karrieren på hyllen på grunn av effektene av sykdommen Multippel sklerose. Southampton. Wallace ble født i Greenwich i sør-øst London. Som unggutt spilte han fotball for West Greenwich School og for Deal Town, og hans talent vakte oppmerksomhet fra mange store London-klubber, inkludert Millwall og Arsenal, men han ble plukket opp av Southampton. Han ble tilknyttet klubben som skolegutt i februar 1977, i en alder av 13 år, før han fikk profesjonell kontrakt i januar 1982. Han debuterte i en alder av 16 år og 313 dager den 29. november 1980, da han erstattet en skadd Kevin Keegan, på Old Trafford mot Manchester United. På den tiden var han tidenes yngste spiller for Southampton, men denne rekorden ble tatt av Theo Walcott i august 2005. De neste to sesongene fikk han bare sporadiske opptredener for A-laget. Han fikk bare 3 kamper fra start og 4 som innbytter i 1981-82 sesongen. 23. oktober 1982 scoret han sitt første mål, da klubben tapte 2-3 for Swansea City. Southamptons andre mål ble scoret av Justin Fashanu, som var på lån i klubben. Dette var starten på en sekvens der han scoret 7 mål på 10 kamper, og han avsluttet 1982-83 med 12 mål på 35 kamper. Han var kortvokst, kompakt og hadde eksplosiv styrke. Wallace gledet publikumet på The Dell med sin store hurtighet og flotte individuelle prestasjoner og mål. De fleste forsvarsrekker i toppdivisjonen slet med å holde følge med ham. Han fikk stor anerkjennelse da han scoret 2 mål mot Liverpool i en TV-sendt kamp 16. mars 1984. Det første målet ble scoret på et brassespark, der ballen gikk over keeper Bruce Grobbelaar. Det andre målet kom da han stupte frem foran stopperen Alan Hansen og headet ballen i mål. Det første målet ble kåret til «årets mål» i 1983-84. Wallace beholdt formen og scoret blant annet et hat-trick i 8-2 seiren over Coventry City. Steve Moran scoret også 3 mål i denne kampen, men siden han hadde scoret hat-trick tidligere, fikk Wallace beholde ballen etter kampen. Southampton endte på 2. plass i ligaen i 1983-84, bare 3 poeng bak vinneren Liverpool. Wallace scoret 11 mål på 42 ligakamper. Southampton nådde også semifinalen i FA-cupen denne sesongen, men tapte 0-1 for Everton etter ekstraomganger. Han hadde en imponerende karriere i Southampton, og ble tatt ut til landslagsspill mot 29. januar 1986. England vant 4-0 og Wallace scoret for landet sitt. Dette ble hans eneste A-landskamp. 22. oktober 1988 fikk også brødrene Rod og Ray spille for Southampton i en kamp mot Sheffield Wednesday. Dette var første gang 3 brødre noensinne hadde spilt på samme lag i en kamp i toppdivisjonen siden 1920. Brødrene spilte sammen resten av sesongen. Danny og Rod spilte i angrepet ved siden av Alan Shearer og Matthew Le Tissier. Sommeren 1989 ble Wallace kjøpt av Manchester United for £1,2 millioner, noe som den gangen var rekordsalg for Southampton. I alt fikk han 317 førstelagskamper (79 mål) for sørkystklubben. Manchester United. Han hadde begrenset suksess for United, men hjalp likevel klubben å vinne FA-cupen i sin første sesong der (1989–90). Dette var det første troféet manager Alex Ferguson vant med klubben, og reddet sannsynligvis jobben hans. Denne sesongen spilte Wallace venstreving. Selv om han mistet den plassen til unggutten Lee Sharpe i 1990-91 sesongen, fikk han likevel spille i finalen av Cupvinnercupen mot FC Barcelona. United vant 2-1 i Rotterdam i deres første triumf i Europa siden 1968. Klubben vant FA Premier League i hans siste sesong der, men selv om han fikk 2 ligakamper var han ikke kvalifisert til å få vinnermedalje. Han fikk heller ikke spille finalekampen mot Nottingham Forest på Wembley Stadium i 1991-92. Et kort låneopphold i Millwall ble løsningen for å få førstelagsfotball, men heller ikke der klarte han å spille seg til en fast plass på laget. Han fikk bare 3 kamper der. Birmingham City. En rekke skader og en underlig formsvikt gjorde at han nesten ikke fikk spille for United de to siste sesongene sine der. Han ble derfor solgt til Birmingham City for £250 000. Det ble raskt klart at han var langt fra toppform, og etter 18 måneder gikk han på fri transfer til Wycombe Wanderers, der han bare fikk én kamp som reserve. Multippel sklerose. Bakgrunnen for hans formsvikt ble oppdaget i 1996 da han ble diagnostisert med Multippel sklerose og dermed tvunget til å legge opp som fotballspiller. I 2006 gjennomførte Wallace den 42 kilometer lange London Marathon på fire og en halv dag. Målet var å samle inn penger til «Danny Wallace Foundation», som er en hjelpeorganisasjon for de som lider av Multippel sklerose. Han ble hilst velkommen på målstreken av den tidligere bokseren Michael Watson, som selv hadde fullført marathon på syv dager etter å ha fått hjerneskader i en boksekamp i 1991. Meritter. Southampton FC Manchester United FC EM i friidrett 1934 – Stavsprang herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Stavsprang herrer ved EM i friidrett 1934 i Torino, Italia. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Befalselevenes Samarbeidsorgan. Befalselevenes Samarbeidsorgan (BESO) ble dannet i 1979, som en partipolitisk nøytralt organsisajon for befalselever fra Sjøforsvaret, Hæren og Luftforsvaret, innen YS. Initiativtaker, grunnlegger og første leder var Pål Wold (alias Paul Wogstad) som hadde gjennomgått Sjømilitære Korps (Sjøforsvarets tekniske befalsskole). BESO ble opprettet i erkjennelsen av at befalselever er en spesiell gruppe i Forsvaret som har egne problemområder. Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) ivaretok sjelden befalselevene interessefelt like godt og kjente ikke alltid regelverket som omhandlet befalselever spesielt. Videre er jo ikke befalselevene befal ennå, så elevene faller til en viss grad mellom to stoler. For å rette på dette opprettet Befalets Fellesorganisasjon altså BESO i 1979. BESO er av og for befalselever. BESO har sine egne vedtekter og sitt eget handlingsprogram som befalselevene selv vedtar. Dette skjer hvert år i november på BESO Landskonferanse. Da velges også BESO Landsstyre som styrer BESO-aktiviteten i henhold til handlings-programmet fram til neste Landskonferanse. BESOs høyeste organ er Landskonferansen. Styret er satt sammen av befalselever fra alle forsvarsgrener og har møter ca 6-8 ganger i året. Styrets oppgaver er å gjennomføre det som Landskonferansen pålegger det. Styret er altså den utøvende makt i BESO og ansvarlig for koordinering av lokale elevforum.Ved hver skole opprettes det et lokalt elevforum hvor det velges et styre. Dette styret skal stå for lokal aktivitet samt å rapportere til Landsstyret. For å kvalitetssikre dette arbeidet har BFO sekretariat en heltidsansatt person som har ansvar for BESO-driften. NSB type 22. Type 22 var et godslokomotiv. Nr. 144–145 ble bygget på Thunes mekaniske verksted 1906 (22a), 190–191 på Thune 1908, 192–193 på Hamar Jernstøperi. Type 22 gikk på Nordbanen (Gjøvikbanen), men var opprinnelig utviklet for å gå i snørydding på Bergensbanen. Allerede i 1908 måtte maskinen ta sin tørn som assistanselokomotiv for den roterende snøplogen, og den siste maskinen forlot Bergensbanen så sent som i 1946. Siden kom lokomotivet til Drammen og Oslo distrikter hvor de ble utrangert i 1956-58. Type 24 er en videreutvikling av type 22. Mart Kuusik. Hugo-Maksimilian «Mart» Kuusik russisk:Хуго-Максимилиан Куузик (født 9. desember 1877, død 24. august 1965) var en estisk-russisk roer fra Pärnu som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Kuusik vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass i singelsculler etter å ha tapt semifinalen til Polydore Veirman fra Belgia som siden tapte finalen mot britiske William Kinnear Anton Aure. Anton Aure (født 15. januar 1884 i Fræna i Romsdal, død 18. juli 1924) var en norsk boksamler og bibliograf. Han er mest kjent for å ha skrevet de tre første bindene av "Nynorsk boklista", en bibliografi over litteratur på nynorsk. Liv. Anton Aure var av bondeslekt. I ungdommen ble han grepet av målsaken, men begynte først 24 år gammel på lærerskolen i Volda. Han forlot skolen i 1911, og var siden lærer mange steder på Vestlandet. Ved siden av skolearbeidet var han en ivrig boksamler, og samlet opplysninger til en stor nynorsk bibliografi. I 1919 ble han statsstipendiat, og kunne arbeide i universitetsbiblioteket. I 1924 døde han bare 40 år gammel, etter lang tids sykdom. Han var gift to ganger, men begge hustruene døde fra ham etter kort tid. I 1918 begynte Aure å utgi et nynorsk månedsskrift, «Ung-Norig», på Erik Gunleiksons forlag i Risør. Hvert nummer ble gjerne innledet med en skildring av en nynorsk-forfatter, skrevet av Aure selv. Boksamler. Aure begynte å samle bøker omkring 1900. Han sier selv i "Ungdom og bøker" at han alt 16–17 år gammel satte seg fore å samle all nynorsk litteratur. Senere satte han seg mer realistiske mål, og spesialiserte seg på bygde- og folkelitteratur på nynorsk. Dette var et område som var lite påaktet av andre samlere. Han kom i kontakt med alle som utga nynorsk litteratur i Norge, og i sommerferiene dro han omkring og lette etter bøker. Aure bygget dermed etter hvert opp en stor boksamling med nynorsk litteratur, mellom 40 og 50 hyllemeter. Dessuten hadde han aviser, autografer og en brevsamling. Like før han døde, ga han Det norske Samlaget forkjøpsrett til samlingen, og etter hans død kjøpte Samlaget den for 8000 kr., som til dels var skaffet til veie ved innsamling. Samlingen ble i 1925 deponert i universitetsbiblioteket som «Norsk Boksamling, grunnlagd av Anton Aure». Stortinget bidro med en bevilgning på 5000 kr. til innbinding og konservering av samlingen. Bibliograf. Ved siden av boksamlingen begynte Aure å utarbeide en bibliografi over nynorsk litteratur. Han tok da med alle nynorske trykksaker på mer enn fire sider. Riktignok var han ikke den første som forsøkte et slikt arbeid; Ingjald Kjennerud og Idius Nybø hadde vært før ham, men Aures arbeid var mer fullstendig. Selv rakk han å utgi to bind av sin "Nynorsk Boklista". Første bind dekker perioden 1646–1915, og andre bind 1916–20. Tilsammen tok han med over 4600 titler i disse bindene. De aller fleste titlene hadde han i sin egen boksamling. Da Aure døde, arbeidet han med det tredje bindet av "Nynorsk boklista". Dette bindet ble utgitt av Olav Dalgard i 1926. Stoff til et fjerde bind ble samlet av Arne Gallis, og utgitt i 1942. Aure etterlot seg dessuten en samling biografiske og bibliografiske data, som han håpet skulle legge grunnlaget for et nynorsk forfatterleksikon. Jakov Gotovac. Jakov Gotovac (født 11. oktober 1895 i Split, Østerrike-Ungarn, idag Kroatia, død 16. Oktober 1982 i Zagreb) var en jugoslavisk komponist og dirigent. Liv. Jakov Gotovac studerte i Split først hos Antun Dobronić, Josip Hatze og Cyril Metoděj Hrazdíra, fra 1920 hos Joseph Marx i Wien. 1922 virket han i det filharmoniske selskapet i Šibenik og dirigerte i tidrommet mellom 1923 og 1958 ved det kroatiske nasjonalteatret i Zagreb. Ved siden av var han leder for flere kor, blant annet studenkoret "Mladost-Balkan" og koret "Vladimir Nazor". Gotovac var en av de tidligste representantene for en kroatisk senromantisk nasjonalstil. Ofte ligger folkediktning til grunn for hans vokalverk, og selv om han sjelden benyttet original folkemusikk er hans tonespråk sterkt folkloristisk preget. Hans største suksess var operaen "Ero s onoga svijeta" som ble uroppført i 1935 og senere spilt på fler enn 80 europeiske scener. Gotovac skrev utelukkende vokal- og orkesterverk. Jakov Gotovac ble etter sin død bisatt på Mirogoj-kirkegården i Zagreb. Lilypond. GNU LilyPond er et fritt program for fremstilling av noter og partiturer på papir. Skaperne av LilyPond har som viktigste målsetning å generere et notebilde som nærmer seg det estetiske nivå man ellers bare når opp til ved bruk av håndtverksmessige metoder, og de kritiserer kommersielt tilgjengelig programvare for å produsere noter som ikke holder tradisjonelle kvalitetsstandarder. Prosjektene Mutopia og Musipedia distribuerer noter framstilt med LilyPond. MediaWiki-grensesnittet WikiTeX støtter bruken av LilyPond-notasjon i wiki-artikler. Design. LilyPond er skrevet i C++ og assembleres med Scheme-biblioteket (GNU Guile), noe som gjør at brukerne kan tilpasse og utvide systemet. Input av noter skjer med en enkel tekstnotasjon som kompileres til PDF eller til andre formater. Man kan alternativt legge inn musikken ved hjelp av et program med grafisk grensesnitt, som Rosegarden, Denemo eller NoteEdit og deretter eksportere musikken til LilyPonds tekstformat. EM i friidrett 1934 – Kulestøt herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Kulestøt herrer ved EM i friidrett 1934 i Torino, Italia. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ William Grosvenor. William Percy Grosvenor (født 18. juli 1869, død 1948) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Grosvenor vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i trap med 511 poeng bak USA med 532. De andre på laget var John Butt, Harold Humby, Alexander Maunder, Charles Palmer og George Whitaker. Grosvenor skjøt totalt 89 poeng som var det nest beste resultatet på det britiske laget. Han kom på 16. plass i den individuelle trapkonkurransen. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen, kom han på fjerde plass i lagskytingen i trap. EM i friidrett 1934 – Diskoskast herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Kulestøt herrer ved EM i friidrett 1934 i Torino, Italia. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Allround-VM på skøyter 1996. Allround-VM på skøyter 1996 ble arrangert på Eisstadion Inzell i Inzell, Tyskland fra 2 til 4. februar 1996. Dette var det første mesterskapet der kvinneklassen og herreklassen konkurrerte samtidig og på samme sted. Rintje Ritsma fra Nederland ble verdensmester for menn, mens Gunda Niemann fra Tyskland ble mester for kvinner. Kvinner. Gunda Niemann ble verdensmester for kvinner Kilder. VM 1996 George Whitaker. George Whitaker (født 25. august 1864, død ukjent) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Whitaker vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i trap med 511 poeng bak USA med 532. De andre på laget var John Butt, William Grosvenor, Harold Humby, Alexander Maunder og Charles Palmer. Whitaker skjøt totalt 84 poeng som var det fjerde beste resultatet på det britiske laget. Han kom på 29. plass i den individuelle trapkonkurransen. Fire år tidligere, under OL 1908 i London, kom han på tredje plass i lagskytingen i trap og ellevte plass individuelt. John Butt. John Hurst Butt (født 30. oktober 1850, død 1939) var en britisk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Butt vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i trap med 511 poeng bak USA med 532. De andre på laget var William Grosvenor, Harold Humby, Alexander Maunder, Charles Palmer og George Whitaker. Whitaker skjøt totalt 79 poeng som var det svakeste resultatet på det britiske laget. Han kom på 17. plass i den individuelle trapkonkurransen. Fire år tidligere, under OL 1908 i London, kom han på tredje plass i lagskytingen i trap og på 24. plass i den individuelle skytingen. NSB type 12. Type 12 var en damplokomotivtype hos Norges Statsbaner som ble anskaffet primært for lokaltogstrafikk. Den første, 12a nr. 67, ble anskaffet for lokaltogene mellom Kristiania og Ljan på Smaalensbanen. Dette var tanklokomotiver bygget for å kunne gå begge veier uten å måtte snu de ved endestasjonen. De var derfor utstyrt med styrende boggi i begge ender; en såkalt Bissel-aksel foran, og en Adams løpeaksel bak. Loktypen var en tankutgave av type 11, som ble konstruert samtidig og også levert av Dübs i Glasgow. De to siste lokene (12c 100 og 12b 101) ble levert til Gjøvikbanen, særlig med tanke på lokaltogene mellom Jaren og Røykenvik. Nr. 100 gikk der til 1931 under tilnavnet «Kaffebrennern'n». Disse to siste lokene var compound-lokomotiver, i motsetning til 12a som var såkalt våtdamp høyttrykk-lok. Loktypen ble videreutviklet som type 20, levert til Vossebanen i 1904. Litteratur. Bjerke, T., Hansen, T. B., Johansson, E. W. & Sando, S. (1987). "Damplokomotiver i Norge". Oslo/Lillehammer/Trondheim: Norsk Jernbaneklubb. ss. 133-134 EM i friidrett 1934 – Spydkast herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast herrer ved EM i friidrett 1934 i Torino, Italia. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Akula-klassen. Akula-klassen (russisk Project 971 Щука-Б (Shchuka-B), shchuka betyr gjedde) er en russisk atomdrevet angrepsundervannsbåt ((SSN, US Navy klassifisering atomdreven angrepsubåt). Akula-klassen ble tatt i bruk av den sovjetiske marinen i 1986. Det er tre underklasser av Akula-klassen; de første syv «Akula-I» bygget mellom 1982–86, fem «forbedret Akula» bygget mellom 1986–91 og fire «Akula-II» bygget fra 1991. Denne inndelingen er omdiskutert, da forskjellen mellom «forbedret Akula» og «Akula-II» debatteres av eksperter. Akula-klassen har dobbelt skrog og er i stand til å dykke dypere enn noen moderne SSN, anslått dykkedybde er 450 meter og det er den mest stillegående russiske SSN. Den markante bulben som kan sees akter, over klassens ror er sonar som slepes. Alle fartøyene i Akula-klassen er bestykket med fire 533 millimeter torpedorør som kan ta type 53 torpedoer eller RPK-2 Viyuga kryssermissil (NATO betegnelse SS-N-15 Starfish). Leie til India. India skal ha betalt 2 milliarder dollar for ferdigstilling av to Akula-II som var 80% ferdigbygget. 300 indiske undervannsbåteksperter har blitt trenet i Russland for bruken av Akula-klasse ubåter. Den første av ubåtene som skal overleveres får navnet INS Chakra og ligger nå til ferdigstilling ved den russiske stillehavsflåten. Mens de russiske Akula-klasse undervannsbåtene er utstyrt med inntil 28 kryssermissiler med en angrepsradius på 3 000 kilometer er det angitt at den indiske versjonen utstyres med missilet 3M-54 Klub med en angrepsradius på 300 kilometer, Russland kan ikke eksportere missiler med større rekkevidde uten å bryte MTCR-avtalen. Den 8. november 2008 ble det meldt at den russiske Akula-klasse undervannsbåten K 152 Nerpa, som var nær ferdigstillelse for overlevering til India som INS Chakra, hadde hatt en ulykke med utløsning av deler av fartøyets freonanlegg (for brannslukking) og 20 mennesker hadde omkommet. Jorge Meléndez. Jorge Meléndez (født 15. april 1871 i San Salvador, El Salvador, død 22. november 1953). Salvadoransk politiker. Fra 1. mars 1919 til 1. mars 1923 var han president i El Salvador. William P. Fessenden. William Pitt Fessenden (født 16. oktober 1806 i Boscawen, død 8. september 1869 i Portland) var en amerikansk politiker fra Whig-partiet og senere det republikanske partiet, kjent som landets 26. finansminister under presidenten Abraham Lincoln i perioden mellom 5. juli 1864 til 3. mars 1865. Fessenden startet sin karriere ved å studere rettsvitenskap ved Bowdoin College før han fortsatte ved å praktisere advokatyrket. I 1827 var han med på å grunnlegge avholdsforeningen "Maine Temperance Society" i Maine. Fessenden var medlem av representantenes hus i perioden 1843 til 1845, og ble i 1853 medlem av USAs senat fra Maine, et verv han hadde til 1864 og igjen i perioden 1865 til 1869. Han ble innvalgt til senatet med støtte fra whigs og enkelte demokrater som var motstandere av slaveriet. I juli 1864 ble Fessenden utnevnt til landets neste finansminister av president Abraham Lincoln etter at daværende finansminister Salmon P. Chase hadde blitt utnevnt til ny sjefsdommer til de forente staters høyesterett. Fessenden inndehadde vervet kun i ett år før han igjen dro tilbake til senatet for sin andre periode i 1865. Han satt i senatet helt frem til sin død den 8. september 1869 i Portland, hvorpå han ble gravlagt ved "Evergreen Cemetery" i Portland. Divina Galica. Divina Galica (født 13. august 1946 i Bushey Heath, Hertfordshire, England) er en tidligere britisk alpinist og Formel 1-fører. På slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 70-tallet var hun Storbritannias fremste alpinist. Galica deltok i Vinter-OL 1964 i Innsbruck. I årene mellom 1968 og 1971 kom hun 15 ganger blant de 10 beste i verdenscuprenn, nesten utelukkende i utfor og storslalåm. To ganger oppnådde hun pallplass. Hun befestet posisjonen som en av Storbritannias fremste alpinister gjennom tidende ved en åttendeplass i OL 1968 i Grenoble og en sjuende plass i storslalåm i Sapporo under OL 1972 i Sapporo. Etter alpinkarrieren gjorde hun karriere som bilfører. Hun startet bl.a. i tre Formel 1-løp, men kom ikke videre fra kvalifiseringen ved noen av anledningene. Sly & the Family Stone. Sly & the Family Stone var et amerikansk funk-, rock- og soulband fra San Francisco, California. Under årene 1967 til 1987 da de var aktive spilte de en viktig rolle i utviklingen av soul, funk og psykedelisk musikk. Gruppens frontfigur var sangeren, produsenten og låtskriveren Sly Stone og med i gruppen fantes også flere av hans søsken og venner. Sly & the Family Stone var det første store mangekulturelle gruppen i USA og inneholdt såvel medlemmer av ulike raser som kjønn. 1967 slo de to brødrene Sly Stone og Freddie Stone sammen sine respektive band, Sly & the Stoners og Freddie & the Stone Souls og ble sammen Sly and the Family Stone, et band som fra starten var foruten Sly og Freddie, inkluderte det også "Cynthia Robinson" (trompet), Greg Errico (trommer), Jerry Martini (saksofon) og Larry Graham (bass). Under det første året kom også brødrenes søster Rosie Stone på keyboard. Denne gruppen spilte tilsammen inn fem topp-10-hits og fire banebrytende album som påvirket sterkt det amerikanske musikken innenfor sjangre som pop, soul, R&B, funk og hiphop. I boken "For the Record: Sly and the Family Stone: An Oral History" som kom ut i 1998 fortalte forfatteren Joel Selvin i forordet hvor mye Sly & the Family Stone hadde betydd for den afroamerikanske musikken; «Det finnes to sorter svart musikk – svart musikk før Sly Stone, og svart musikk etter Sly Stone». Gruppen ble i 1993 valgt inn i Rock and Roll Hall of Fame. Historie. Familien Stewart var en dypt troende middelklassefamilie fra Denton, Texas der foreldrene K.C. og Alpha Stewart oppmuntret barna til musikalske ytringer i hjemmet. Etter at familien flyttet til Vallejo, California, ble de fire yngste søskene (Sylvester, Freddie, Rose og Vaetta) sammen i gruppen The Stewart Four som slapp lokalt singelen "On the Battlefield of the Lord", med B-siden "Walking in Jesus" i 1952. Den eldste søsteren, Loretta, var den eneste i søskenflokken Stewart som ikke satset på en karriere innenfor musikken. Under årene på high school ble Sylvester og Freddie medlemmer i flere ulike band. En av de musikkgruppene som Sylvester tilhørte var doo-wopgruppen The Viscaynes, en gruppe der Sylvester og hans filippinske venn, Frank Arelano, var de eneste svarte medlemmene. The Viscaynes slapp et fåtall lokale singler og Sylvester spilte også inn noen solosingler under artistnavnet Danny Stewart. I år 1963 ble Sylvester Sly Stone DJ for den R&B-baserte radiokanalen KSOL i San Francisco, der han revlusjonerte med å spille låter med hvite musikere, som Beatles og Rolling Stones. Under samme periode arbeidet han også som produsent for selskapet Autumn Records. En av de låtene som han produserte var "C'mon and Svim" med Bobby Freeman som ble en hit over hele landet. De tidlige årene. I 1966 lagde Sly bandet Sly & the Stoners sammen med vennen, og trompetisten, Cynthia Robinson. Nesten samtidig lagde også broren, Freddie, et eget band – Freddie & the Stone Souls. En av medlemmene var trommisen Greg Errico. Etter råd fra Slys kompis, saksofonisten Jerry Martini, slo brødrene i 1967 sammen sine respektive band og ble sammen til bandet Sly and the Family Stone. Ettersom både Sly og Freddie var gitarister bestemte Sly at Freddie skulle bli bandets offisielle gitarist – og at han selv skulle spille elorgel. Sly overtalte også Larry Graham til å spille bass. Slys søster Vaetta ville også bli med i gruppen. Hun og hennes venninner, Mary McCreary og Elva Mouton, hadde en gospelgruppe som var kalt "The Heavenly Tones". De tre ungdommene hoppet, etter Slys råd, av high school for å satse på musikken. De opprettet bandet Little Sister og ble Sly and the Family Stones korjenter. Bandets første singel, "I Ain't Nobody", ble en stor lokal hit for plateselskapet Loadstone Records og større plateselskap fikk opp øynene for gruppen. De som var raskest med å skrive kontrakt var Epic records. Samme år som kontrakten ble skrevet slapp gruppen debutalbumet Whole New Thing og ble hyllet av kritikerne. Tross det, uteble den kommersielle fremgangen og bandets spillejobber var begrenset til små klubber, og fra plateselskapet sin side måtte lederen, Clive Davis, gripe inn. Davis pratet med Sly om hvordan man skriver og spiller inn en hitlåt, og rett etter det slapp gruppen singelen "Dance to the Music" som ble en umiddelbar hit for gruppen og som beste lå på åttendeplass på Billboard Hot 100. Rett før singelen ble sluppet fikk bandet utbedring i og med at Rosie Stone som sang og spilte keyboard. Hun hadde blitt tilbudt en plass i bandet av sine brødre så tidlig som ved grunnbandet, men takket nei i frykt for å miste jobben i den lokale platebutikken. Sly & the Family Stone tok vare på fremgangen de hadde fått med singelen og gjorde spillejobber over hele USA. De ble velkjente for sine energiske opptredener og unike sceneklær. Albumet Dance to the Music ble en stor fremgang, men etterfølgeren, Life, ble dessverre ingen kommersiell fremgang. I september 1968 reiste bandet i vei på sin første turné på andre siden av Atlanteren der de gjorde konserter i England. Turnén ble avsluttet tidlig etter at bassist Larry Graham ble tatt med marijuana – og på grunn av flere tvister med konsertarrangørene. "Stand!" (1969). I slutten av 1968 slapp Sly & the Family Stone singelen "Everyday People" som ble gruppens første liste-ener. "Everyday People" var en protest mot alle de fordommene som finnes mellon mennesker. Låten gjorde seg populær med catchphrasen "different strokes for different folks". Som b-side på singelen lå "Sing a Simple Song". Albumet som ble sluppet den 3. mai 1969 og ble solgt i så mye som 3 millioner eksemplar. "Stand!" anses av mange som å være høydepunktet på gruppens karriere. Etter sukséssen med Stand! sikret også gruppen seg en konsert på Woodstockfestivalen. Bandet gjorde sin fremføring på morgenen den 17. august 1969 og deres opptreden har i ettertid blitt sagt å være en av beste under den legendariske festivalen. Sammen med gruppens spilling i Woodstock, slapp de singelen "Hot Fun in the Summertime" som klatret til en andreplass på den amerikanske singellisten. Problemer i bandet. I og med bandets nye berømmelse og framgang oppsto mange problemer. Forholdet mellom bandmedlemmene ble verre. Urolighetene var verst mellom brødrene Stone og Larry Graham. Plateselskapet Epic krevde mer innspilt materiale av bandet. Dessuten ble bandet kvitt "Svarte Panterne" som ville at Sly skulle skrive mer politisk vinklede tekster og tekster som støttet utviklingen av Black Power. Aktivistgruppene foreslo også at bandets to hvite medlemmer, Greg Errico og Jerry Martini, skulle erstattes av svarte musikere. Etter at de flyttet til Los Angeles høsten 1969, ble Sly Stone og hans bandmedlemmer flittige brukere av narkotika, spesielt kokain og PCP. Da medlemmene ble mer og mer interessert i narkotika og fester, uteble nye innspillinger. Mellom sommeren 1969 og høsten 1971 slapp bandet bare en singel, "Thank You (Falettinme Be Mice Elf Agin)" / "Everybody Is a Star". Disse kom i desember 1969. "Everybody Is a Star" var enda en positiv og glad låt fra bandet, men singelens a-side presenterte en betydelig sintere Sly & the Family Stone, som i samklang fastslo at de ikke lengre kunne være bekjent av å være noe de ikke var (fredelige, elskende og glade) og takket respektløst sitt publikum for "at de hadde latt dem bli seg selv igjen". Singelen "Thank You" nådde førsteplassen på Billboard Hot 100, i februar 1970. 1970 - 1971. 1970 brukte Sly Stone den meste av sin våkne tid til narkotika. Han ble uberegnelig og hissig, og mistet så mye som en tredjedel av bandets konserter og spillejobber det året. Samtidig gjorde han to av sine venner, Hamp "Bubba" Banks og J.B. Brown, til sine personlige managers; og de igjen ansatte gangsters som Edward "Eddie Chin" Elliott og J.R. Valtrano til å bli Slys livvakter. Sly lot også disse personene ta hånd om hans økonomi, for å få råd til narkotika, og for å beskytte han mot de han anså som sine fiender – noen av dem var hans egne bandmedlemmer. En sprekk oppsto mellom Sly og de øvrige i Sly & the Family Stone. I starten av 1971 forlot trommisen Greg Errico, som første person, gruppen og ble erstattet av en rekke trommiser før Sly bestemte seg for Gerry Gibson. Gibsons tid i bandet ble kortvarig. Etter ett år forlot han gruppen og ble erstattet av Andy Newmark i 1973. For å berolige fansens krav til nye låter, startet Epic å gjøre nyslipp av bandets innspillinger. Debuten A Whole New Thing ble sluppet på nytt, nå med et annet omslag. Og i slutten av 1970 ble de fleste av bandets populære låter sluppet på samlingen Greatest Hits. Greatest Hits nådde andreplassen på den amerikanske albumlisten. NSB type 26. Type 26 er betegnelsen på en damplokomotivtype hos Norges Statsbaner. De første lokene av typen, nr. 215-217, ble anskaffet for Bergensbanens høyfjellsstrekning for å slippe å kjøre to lokomotiver i hurtigtogene. Banen var fra starten relativt svakt bygget (12 tonns akseltrykk), noe som medførte en stor utfordring å konstruere et kraftig lokomotiv som samtidig var lett nok for banelegemet. Løsningen ble en fireakslet maskin for å fordele vekten på flere aksler, og firesylindret nær 100 % utbalansert maskineri som gav stor trekkraft. Schweizerische Lokomotiv- und Maschinenfabrik (SLM) konstruerte de første maskinene som fikk betegnelsen 26a, og ble levert i 1910. Lokene ble lettere enn forutsatt, så neste serie, levert innenlands av Thune på Skøyen, ble gjort litt tyngre (noe bedre trekkraft) og fikk dermed betegnelsen 26b. Lokene var firesylindrede og ble kjent for sitt store kullforbruk. Neste serie (378-380 i 1919) ble derfor bygget som compound-lokomotiv og fikk betegnelsen 26c. Dette var vellykket, og ytterlig 14 lok av type 26c ble bygget. Loktypen er den første fireslyndrede av de store typene i Norge, og var brukbar til det meste bortsett fra de raskeste ekspresstogene. Med sine relativt små drivhjul var det gode til å klatre og til å komme igang med tunge godstog. Loktypen ble som sagt lansert for Bergensbanen, men ble etter noen år avløst der av den enda tyngre, men ellers ganske like type 31 etter at banen ble forsterket. 26-lokene ble derfor flyttet over på andre banestrekninger, gikk mye i Hamar distrikt, noe i Trondheim distrikt og var å se på Gjøvikbanen helt til den ble elektrifisert i 1961/63. Lokenes siste driftsår var på Rørosbanen og Solørbanen. Det siste året NSB hadde regulær dampdrift, 1970, stod det alltid oppfyrt en 26-maskin på Hamar stasjon som reserve for diesellokene på Rørosbanen. Lokomotivene 411 og 412 var de siste i så måte, og når man lot fyren på 411 slokne den 31. oktober 1970, var også dampdriften ved NSB slutt hva angikk all planmessig bruk. Lok 411 ble satt til side for bevaring som den eneste av denne på mange måter svært vellykkede loktypen. Norsk Jernbaneklubb fikk disponere loket, og fikk etter ca ti års arbeid satt det i driftsklar stand. For tiden (2011) er loket under totalrenovering, men ventes å kunne sees under damp igjen om få år. Litteratur. Bjerke, T., Hansen, T. B., Johansson, E. W. & Sando, S. (1987). "Damplokomotiver i Norge". Oslo/Lillehammer/Trondheim: Norsk Jernbaneklubb. ss. 168-170 Allround-VM på skøyter 1997. Allround-VM på skøyter 1997 ble arrangert i Sapporo, Japan fra 14 til 16. februar 1997. Ids Postma fra Nederland ble verdensmester for menn, mens Gunda Niemann fra Tyskland ble mester for kvinner. Kvinner. Gunda Niemann ble verdensmester for kvinner Kilder. VM 1997 EM i friidrett 1934 – Sleggekast herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Sleggekast herrer ved EM i friidrett 1934 i Torino, Italia. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Alfred Goeldel. Alfred Goeldel-Bronikowen (født 12. mars 1882, død ukjent) var en tysk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Goeldel vant to olympiske medaljer, en sølv- og en bronsemedalje, i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han kom på andre plass i den individuelle trapkonkurransen bak James Graham fra USA. Han var også med på det tyske laget som kom på tredje plass i trap med 510 poeng, bak USA med 532 og Storbritannia med 511. De andre på laget var hans bror Horst Goeldel, Erland Koch, Albert Preuß, Erich Graf von Bernstorff og Franz von Zedlitz und Leipe. Goeldel skjøt totalt 81 poeng som var det fjerde beste resultatet på det tyske laget. Alfonso Quiñónez Molina. Alfonso Quiñónez Molina (født 11. januar 1874 i Suchitoto, El Salvador, død 22. mai 1950 i San Salvador, El Salvador). Salvadoransk politiker. President i El Salvador i tre perioder. Fra 29. august 1914 til 1. mars 1915 var han provisorisk president. Hans andre periode var fra 21. desember 1918 til 1. mars 1919 som konstituert president. Tredje og lengste presidentperiode hadde han fra 1. mars 1923 til 1. mars 1927. Bispehaugen Ungdomskorps. Bispehaugen Ungdomskorps er et amatørkorps som ble stiftet i 1923, og regnes derfor som et av Trondheims eldste amatørkorps. Korpset har i lang tid vært kjent for sin kvalitet og har i de siste årene hevdet seg i toppen av NM for Janitsjar, i 2007 og 2008 spilte korpset i elitedivisjonen. Naturpark Obere Donau. Geografisk plassering av naturparken øvre Donau Naturpark Obere Donau (Naturparken Øvre Donau) ble etablert i 1980 og ligger sør i Baden-Württemberg. Parken dekker 860 km² og omfatter store deler av landkretsene Tuttlingen og Siegmaringen. Den største delen av naturparken utgjør Heuberg, den sørvestlige høysletten i Schwäbische Alb, som gjennomskjæres av Donau. Geografi. Klosteret i Beuron i februar 2008 De to elvene Brigach og Breg øst i Schwarzwald renner sammen ved Donaueschingen og danner samtidig Donau. Mellom Immendingen og Ertingen gjennomløper Donau Naturparken Øvre Donau og har der gravd ut et dypt leie i jurafjellene i Schwäbischen Alb. I gjennombruddsdalen (Donautal) hvor elven ennå er smal reiser det seg store kalkfjell. Et av dem er ”Knopfmacherfelsen” ved Beuron. Beuron ligger selv midt i det karakteristiske landskapet i parken. Stedet preges av det meget besøkte Erzabtei Beuron. Donau renner i sitt øvre løp gjennom byene Tuttlingen, Mühlheim, Fridingen, Sigmaringen, Scheer og Mengen. Geologisk interessant er de såkalte Donauversickerungen i Immendingen og sør for Friedingen. På bergene over Donau er det oppført tallrike borger og slott, herunder: Schloss Bronnen, Burgruine Kallenberg, Burgruine Falkenstein, Altwildenstein, Unterwildenstein, Wildensteiner Burg Hexenturm, Wildensteiner Burg Hahnenkamm, Burg Wildenstein, Schloss Werenwag, Schloss Gutenstein (Gutenstein), Ruine Dietfurt, Gebrochen Gutenstein, Hohenzollernschloss Sigmaringen, Schloss Bartelstein og Schloss Scheer. Langs Donau går også Donauradweg – sykkelveien langs Donau. Jernbanestrekningen Donautalbahn går fra Donaueschingen til Ulm. I tillegg til de regulære rutene trafikkeres strekningen om sommeren av Naturpark-Ekspressen mellom Tuttlingen og Siegmaringen. Fra Donautalbahn er det også forbindelse til museumsbanen Wutachtalbahn i Blumberg. Sideelver til Donau fra sør er Ablach og Ostrach, fra nord kommer Elta, Bära, Schmeie (eller Schmiecha) og Lauchert. Horst Goeldel. Horst Goeldel-Bronikowen (født 7. juni 1883, død ukjent) var en tysk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Goeldel vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i trap med 510 poeng, bak USA med 532 og Storbritannia med 511. De andre på laget var hans bror Alfred Goeldel, Erland Koch, Albert Preuß, Erich Graf von Bernstorff og Franz von Zedlitz und Leipe. Goeldel skjøt totalt 88 poeng som var det nest beste resultatet på det tyske laget. Han kom på tolvte plass i den individuelle trap skytingen og på 100 meter løpende hjort, enkeltskudd ble han nummer tjuefire. Erland Koch. Erland Koch (født 3. januar 1867, død ukjent) var en tysk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Koch vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i trap med 510 poeng, bak USA med 532 og Storbritannia med 511. De andre på laget var Alfred Goeldel, Horst Goeldel, Albert Preuß, Erich Graf von Bernstorff og Franz von Zedlitz und Leipe. Koch skjøt totalt 82 poeng som var det fjerde beste resultatet på det tyske laget. Han kom på tolvte plass i den individuelle trapskytingen. På 100 meter løpende hjort, enkeltskudd ble han nummer tretti og dobbeltskudd kom han på 17. plass. Albert Preuß. Albert Preuß (født 29. januar 1864, død ukjent) var en tysk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Preuß vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i trap med 510 poeng, bak USA med 532 og Storbritannia med 511. De andre på laget var Alfred Goeldel, Horst Goeldel, Erland Koch, Erich Graf von Bernstorff og Franz von Zedlitz und Leipe. Preuß skjøt totalt 81 poeng som var det svakeste resultatet på det tyske laget. Han kom på fjerde plass i den individuelle trapskytingen. På 100 meter løpende hjort, enkeltskudd ble han nummer tjuetre og dobbeltskudd kom han på 17. plass. Keiji Shirahata. Keiji Shirahata (白幡圭史 "Shirahata Keiji") (født 8. oktober 1973) er en tidligere japansk skøyteløper. Keiji Shirahata er en av få japanske skøyteløpere som har behersket lengre distanser enn 1000 meter. Han la opp i 2002, men regnes fremdeles som tidenes beste japanske allroundløper, selv om han ble passert på Adelskalenderen av Takahiro Ushiyama i 2005. Shirahata gjorde sine fremste prestasjoner i tiden før klappskøytene. Han tok sølv på 5000 meter under VM enkeltdistanser i 1996, og i allround-VM tok han sølv sammenlagt to ganger (1995 og 1997) og bronse en gang (1996). I 2000 vant Shirahata en ny bronsemedalje på 5000 meter i VM enkeltdistaner. I Shirahatas siste olympiske opptreden, 10 000 meter i Salt Lake City, så det lenge ut til at ville ta en medalje, men måtte til slutt nøye seg med fjerdeplassen (bak Lasse Sætre). EM i friidrett 1934 – Tikamp herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Tikamp herrer ved EM i friidrett 1934 i Torino, Italia. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Erich Graf von Bernstorff. Erich Graf von Bernstorff-Gyldensteen (født 26. juni 1883, død 6. oktober 1968) var en tysk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Von Bernstorff vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i trap med 510 poeng, bak USA med 532 og Storbritannia med 511. De andre på laget var Alfred Goeldel, Horst Goeldel, Erland Koch, Albert Preuß og Franz von Zedlitz und Leipe. Von Bernstorff skjøt totalt 87 poeng som var det tredje beste resultatet på det tyske laget. Han kom på 17. plass i den individuelle trapskytingen. Allround-VM på skøyter 1998. Allround-VM på skøyter 1998 ble arrangert på Thialf stadion i Heerenveen, Nederland fra 13 til 15. mars 1998. Ids Postma fra Nederland ble verdensmester for menn, mens Gunda Niemann fra Tyskland ble mester for kvinner. Kvinner. Gunda Niemann-Stirnemann ble verdensmester for kvinner Kilder. VM 1998 Presidentvalget i USA 1928. Presidentvalget i USA 1928 var det 36. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 6. november 1928, og valgte republikanerne Herbert Hoover og Charles Curtis til henholdsvis president og visepresident for perioden 1929–1933. Deres hovedmotstandere i valget var demokratene Al Smith og Joseph Taylor Robinson. Hoover slo Smith i et valgskred med seier i 40 av de 48 daværende delstatene. Nominasjoner. Den sittende presidenten, Calvin Coolidge, erklærte tidlig at han ikke ville søke gjenvalg, til tross for et rykte som en populær og dyktig president. De tre hovedkandidatene i Det republikanske parti ble dermed handelsminister Herbert Hoover fra California, tidligere guvernør Frank Lowden fra Illinois og Senatets majoritetsleder, Charles Curtis fra Kansas. Ved partiets landsmøte i Kansas City i Missouri ble Hoover valgt med stort flertall. Etter å ha kommet på tredjeplass i presidentnominasjonen, ble Curtis valgt til visepresidentkandidat med desto større flertall. Kampen om hvem skulle være Det demokratiske partis presidentkandidat var helt åpen, men spekteret av mulige kandidater ble raskt innskrenket til guvernør Al Smith fra New York, kongressrepresentant Cordell Hull fra Tennessee, senator James A. Reed fra Missouri og tidligere senator Atlee Pomerene fra Ohio. Ved partiets landsmøte i Houston ble Smith en klar vinner. Han ble da den første irsk-amerikaneren og katolikken til å bli nominert som et av de store partienes presidentkandidat. (Det var imidlertid ikke før presidentvalget 1960 at en katolikk, John F. Kennedy, ble valgt til president.) Joseph Taylor Robinson ble valgt til visepresidentkandidat. I de mindre partiene ble Norman Thomas fra New York og William Z. Foster fra Illinois valgt til presidentkandidater for henholdsvis Socialist Party of America og CPUSA. I Prohibition Party vurderte man å støtte Herbert Hoovers kandidatur, men man valgte til slutt å nominere William F. Varney fra New York. Valgkamp. Den folkelige og sjarmerende Smith fant sitt motstykke i Hoover, som var så stiv og kjedelig at Det republikanske parti måtte rykke inn annonser for å gjøre ham mer menneskelig. Republikanerne hadde forøvrig fått æren for det økonomiske oppsvinget i USA i 1920-årene, hvilket uomtvistelig gav Hoover et gunstig utgangspunkt i valgkampen. Som første republikanske presidentkandidat klarte han å vinne Texas. De øvrige Sørstatene hovedsakelig forholdt seg lojale til Det demokratiske parti, mye på grunn av at mange afroamerikanske velgere håpte at Smith, med sin innvandrerbakgrunn, støttet integrering. At katolikker og Ku Klux Klan stod i et motsetningsforhold, var også utslagsgivende. Smith hadde to store heftelser ved seg: Han var av irsk avstamning, og han var katolikk. Irsk-amerikanere ble på denne tiden hånet for sin bondske bakgrunn, og frykten for katolisismen var overveldende i det stort sett protestantiske USA. Skjellsettende for hele valgkampen ble påstander om at Smith sverget overfor paven at USA skulle bli katolsk, at han ville annullere protestantiske ekteskap, at protestantiske barn skulle erklæres uekte, at bibellesing ville bli forbudt, og at hans kone ville skjemme seg ut og få Washington, D.C. til å stinke kål og hjemmebrent. Smith ble også kritisert for sin motstand mot Volstead Act, som forbød omsetting, transportering og produksjon av alkohol. Franz von Zedlitz und Leipe. Franz Freiherr von Zedlitz und Leipe (født 21. april 1876, død 29. mars 1944) var en tysk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Von Zedlitz und Leipe vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i trap med 510 poeng, bak USA med 532 og Storbritannia med 511. De andre på laget var Alfred Goeldel, Horst Goeldel, Erland Koch, Albert Preuß og Erich Graf von Bernstorff. Von Zedlitz und Leipe skjøt totalt 91 poeng som var det beste resultatet på det tyske laget. Han kom på fjerde plass i den individuelle trapskytingen. Båtens Verden (tidsskrift). "Båtens Verden" er et båtmagasin, etablert 25. mars 2006 av Vetle Børresen, Marius Magnussen og Mathias Pedersen. Magasinet tar for seg både seil- og motorbåtrelaterte artikler. Magasinet, som tidligere var en elevbedrift gjennom Ungt Entreprenørskap Østfold, drives av Vetle Børresen, Mathias Pedersen, Sondre R. Paulsen og Hermann S. Franer på fritiden (18 år). Allround-VM på skøyter 1999. VM ble arrangert i Vikingskipet på Hamar Allround-VM på skøyter 1999 ble arrangert i Vikingskipet på Hamar, Norge fra 6 til 7. februar 1999. Rintje Ritsma fra Nederland ble verdensmester for menn, mens Gunda Niemann-Stirnemann fra Tyskland ble mester for kvinner. Kilder. VM 1999 Natko Zrnčić-Dim. Natko Zrnčić-Dim (født 7. mars 1986) er en kroatisk alpinist. Kroaten debuterte i verdenscupen i 2004 i slalåm i Sestriere. I tillegg til slalåm kjører han også Super-G og utfor. Inntil begynnelsen av 2008 tok han utelukkende verdenscuppoeng i superkombinasjon, første gang da han ble nummer 24 i Val-d'Isère. Superkombinasjonen utviklet seg etter hvert til spesialdisiplinen til Natko Zrnčić-Dim, i 08 ble han nummer 13 i Beaver Creek og i Wengen oppnådde han sin første plassering blant de 10 fremste (nummer 9). En uke senere kjørte han ned til 18. plass i utforrennet i Kitzbühel. 3. februar 2008 oppnådde han for første gang å havne på seierspallen etter en 3. plass i superkombinasjonen. Han fikk samme plass i superkombinasjonen i Alpin-VM 2009. Hans beste plassering i verdenscupen fikk han i Chamonix 30. Januar 2011 i kombinasjonen, det var en andre plass og det ble plassen bak lagkameraten hans Ivica Kostelic. Pantotensyre. Pantotensyre er nødvendig når kroppen omdanner karbohydrater og fettsyrer til energi. Når kroppen bygger opp energilagre i form av karbohydrater og fettsyrer, er pantotensyre også viktig. Dannelsen av enkelte hormoner er også avhengig av pantotensyre. Pantotensyre finnes i naturlige kilder som kornprodukter, kjøtt, innmat, melk og grønnsaker er rike på pantotensyre. Anbefalt dagsbehovet av pantotensyre er på 5-10 mg. Siden pantotensyre finnes i store mengder i mange typer mat, er pantotensyremangel uvanlig. Det finnes ingen kjente mangelsykdommer. Inntak av pantotensyre gir ikke bivirkninger, selv i høye doser. Pantotensyre finnes kun i sammensatte B-vitaminpreparater. EM i friidrett 1934 – 4x100 meter stafett herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 4 x 100 meter stafett herrer ved EM i friidrett 1934 i Torino, Italia. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Adam Levine. "Adam Levine" (født 18. mars 1979 i Los Angeles, California) er en amerikansk musiker. Levine er vokalist i pop/rock-gruppen Maroon 5. Han spiller også gitar. Han har også vært med på å synge hiten Stereo Hearts av Gym Class Heroes. Glasgow Queen Street stasjon. Glasgow Queen Street (skotsk-gælisk "Glaschu Sràid na Banrighinn") er den nest største jernbanestasjonen i Glasgow, Skottland og den tredje mest trafikkerte i Skottland. Stasjonen er lokalisert sentralt i byen, nært til hovedgaten Buchanan Street og Buchanan Street undergrunnsstasjon på Glasgows undergrunnsbane. Perrongene på overflaten er endestasjon for flere ruter fra nordlige og sentrale deler av Skottland. Ruten med størst trafikk er til Edinburgh, med en reisetid på omtrent 45 minutter. De to perrongene under bakken betjener mer lokale ruter til steder i nærheten av Clyde. Et problem både for Queen Street og Glasgow sentralstasjon, som er den stasjonen med størst trafikk, er at det ikke er noen forbindelse mellom disse. Dette innebærer at dersom man kommer til Glasgow fra sør og skal lenger nord, eller omvendt, må man komme seg mellom disse stasjonene til fots, med bil eller buss gjennom sentrum av Glasgow. Undergrunnsbanen i byen betjener heller ikke noen av stasjonene direkte. Det har vært planer om å opprette en jernbane i mellom stasjonene som en del av Crossrail Glasgow, men dette har foreløpig ikke blitt gjennomført. EM i friidrett 1934 – 4x400 meter stafett herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 4 x 400 meter stafett herrer ved EM i friidrett 1934 i Torino, Italia. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Legesekretær. Legesekretær og helsesekretær er titler som brukes for sekretær- og servicefunksjoner innenfor helsevesenet, ofte hos privatpraktiserende leger, legesentre eller kommunale helsesentre. Siden 1995 er den offisielle og beskyttede tittelen helsesekretær. Legesekretærer med utdannelse fra helse og sosiallinjen ved videregående skoler mellom 1972 og 1995, og som har relevant arbeidserfaring kan søke om tittelen helsesekretær gjennom Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell. Legesekretærer/helsesekretærer arbeider under legens faglige ansvar. Den vanlige ansettelsesformen er at legesekretæren er ansatt i legens enkeltmannsforetak eller aksjeselskap. Der kommunene driver legekontoret, er legesekretæren ansatt i kommunen. Allround-VM på skøyter 2000. Allround-VM på skøyter 2000 ble arrangert i Milwaukee Wisconsin, USA den 5. og 6. februar 2000. Gianni Romme fra Nederland ble verdensmester for menn, mens Claudia Pechstein fra Tyskland ble mester for kvinner. Kilder. VM 2000 Harris (Hebridene). Harris (skotsk gælisk: Na Hearadh) er den sørlige delen av øya Lewis og Harris, som er den største øya i Hebridene på vestkysten av Skottland. Trass i at Harris ofte omtales som Isle of Harris (øya Harris), er det altså ikke en egen øy etter geografisk definisjon. Strand på den sørlige delen av Harris. a>, det høyeste fjellet på Harris. Harris omfatter vel en fjerdedel (ca 500 km²) av Lewis og Harris, som er den tredje største av de britiske øyer etter Storbritannia og Irland. Den nordlige og største delen kalles Lewis. Grensen mellom Harris og Lewis går fra bunnen av fjorden Loch Reasort på vestkysten til fjorden Loch Shiphoirt på østkysten. Harris deles også i den nordlig og sørlig del, ved den smale eidet ved Tarbert. Tarbert er også det største tettstedet på Harris. Ved folketellingen i 2001 hadde Harris 1 984 innbyggere. Andre større tettsteder er Rodel og Leverburgh. Harris, og da særlig den nordlige delen, består for det meste av fjelllandskap, med 30 topper som er over 300 meter over havet. Det høyeste fjellet er Clisham som er 799 moh. Dette er også det høyeste fjellet på de ytre Hebridene. Presidentvalget i USA 1912. Presidentvalget i USA 1912 var det 32. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 5. november 1912, og valgte demokratene Woodrow Wilson og Thomas R. Marshall som henholdsvis president og visepresident for perioden 1913–1917. Johnson. Klikk på kartet for å se en større utgave For første gang siden 1892 endte valget med en demokratisk seier, både over Theodore Roosevelts Progressive Party, dannet av Roosevelt da han ikke vant den republikanske nominasjonen, og Republikanernes William Howard Taft. Valget var det siste i amerikansk historie der en tredjepartskandidat (verken demokrat eller republikaner) kom på andreplass. Siste gang et amerikansk presidentvalg ble vunnet av en slik kandidat var i 1864, da Abraham Lincoln som kandidat for National Union Party seiret i et relativt udemokratisk valg på grunn av den pågående borgerkrigen. Valget i 1912 var det første hvor alle 48 statene i det kontinentale USA deltok, og stod mellom den sittende republikanske presidenten William Howard Taft, Theodore Roosevelt, som også tidligere hadde vært president i perioden 1901–1909, og den demokratiske utfordreren Woodrow Wilson, guvernør i New Jersey. Valget ble vunnet av Woodrow Wilson med 41,8 % av stemmene mot Roosevelts 27,4 % og Tafts 23,2%. Med denne oppslutningen vant Wilson en klar majoritet av delstatene og 435 av 531 valgmannsstemmene. Peter Andersen. Peter Villemoes Andersen (født 9. april 1884, død 25. september 1956) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Andersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Skattefradrag. Skattefradrag i skattpliktig inntekt er regulert av skatteloven. Skattefradrag blir brukt for å komme fra bruttoinntekt og frem til alminnelig inntekt som det skal betales skatt av. I Norge er skattesatsen 28 %. Dette prinsippet blir også omtalt som "fradrag for kostnad til inntekts ervervelse". Dette betyr at man har fradragsrett for alle reelle utgifter dersom de er pådratt for å innvinne skattepliktig inntekt. En rekke utgifter eller kostnader må anses som alminnelige, slik at de pådras av nærmest enhver skattyter. For å lette både innberetningsplikten for skattyter og saksbehandlingen for skattemyndighetene, har lovgiver innført et minstefradrag. Dette minstefradraget skal erstatte alle slike typiske og utbredte kostnader og er generelt for alle lønnstakere. En skatteyter som har faktiske kostnader som er høyere enn minstefradraget kan velge å føre de faktiske kostnader til fradrag dersom de lar seg dokumentere. Alle kostnader en pådrar seg for å skaffe seg en inntekt, kan trekkes i fra når det er tilstrekkelig sammenheng mellom inntekt og kostnad. Dersom denne retten skal innskrenkes eller utvides må den være spesielt hjemlet i lov. Av dette følger at i tvilstilfeller hviler fradragsretten på det grunnleggende prinsipp i skattelovens § 6-1, "erverve, vedlikeholde eller sikre". Oppstilling for beregning av skatt. Her følger en forenklet oppstilling for beregning av skattekostnaden. Skattereglene er på enkelte områder svært detaljerte og enkelte kritikere mener at «millimeter-rettferdighet» kan gå på bekostning av de overordnede prinsipper for skatteretten. Slik at hva som er fradragsberettiget og med hvilket beløp ikke alltid er "logisk". Fradrag. En oversikt over de vanligste fradrag som ikke er inkludert i minstefradraget. Reisekostnader hjem/arbeid. 230 dager x 50 km x 1,50 = 17 250 Foreldrefradrag. Det blir gitt fradrag for legitimerte utgifter til pass av barn. Det mest vanlige er barnehageutgifter, dagmamma, skolefritidsordning og lignende. Dette fradrag har et tak på kr 25 000 for ett barn og kr 15 000 for hvert ytterligere barn. Fagforeningskontingent. Det gis fradrag for kontingent til landsomfattende arbeidstakerorganisasjon som har forhandlingsrett etter lov om offentlige tjenestetvister eller har inngått tariffavtale på vegne av medlemmene. Departementet kan bestemme at kontingent til enkelte organisasjoner skal kunne trekkes fra selv om vedkommende organisasjon ikke er landsomfattende. Fradrag er betinget av at skattyter er lønnstaker og betaler slik kontingent. Fradrag kan samlet gis med inntil 3.600 kroner (2009). Renter. Det gis fradrag for renter av skatteyters gjeld: Det gis fradrag for renter som er betalt i inntektsåret ved kjøp av løsøre på kreditt. Dette betyr at det er fradrag for renter av huslån, billån, kredittkort, forbrukslån og lignende. Valdemar Bøggild. Valdemar Jensen Bøggild (født 30. september 1893, død 2. juli 1943) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Bøggild vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Søren Peter Christensen. Søren Peter Christensen (født 30. oktober 1884, død 12. oktober 1927) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Christensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Ingvald Eriksen. Ingvald Eriksen (født 3. september 1884, død 23. januar 1961) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Eriksen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Júlíus Kemp. Júlíus Kemp (født 2. desember 1967 i Reykjavík) er en islandsk filmregissør. Biografi. Kemp jobbet freelance innen film i årene 1988-1990. Han studerte filmskaping på Surrey Institute of Art & Design, University College fra 1990 til 1991. Han har laget mange musikkvideoer og ser på den erfaringer som et springbrett til spillefilm. Hans første spillefilm, ' (eng. "Wallpaper: An Erotic Love Story") handler om musikk, mote og livet til unge mennesker i Reykjavík på 90-tallet. Júlíus Kemps siste film Reykjavik Whale Watching Massacre er den horror komedie og kommer på kino på Island i september 2009. Filmen følger en gruppe på utkikk etter hval, som forliser og blir plukket opp av en hvalfangstskute. Filmen er beskrevet som en blanding av Texas Chainsaw Massacre og The Blair Witch Project, kombinert med den møre og blodige humoren fra The Evil Dead. Eksterne lenker. Julius Kemp Louis Garrel. Louis Garrel er en fransk skuespiller. Han er kjent fra filmer som The Dreamers, Les Chansons D'amour og Regular Lovers. Sistnevnte er regissert av hans far, Phillippe Garrel. Han er musen til den franske regissøren Christophe Honoré, og har spilt i fire av hans filmer. George Falcke. Georg Falcke (født 2. mars 1891, død 1. februar 1979) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Falcke vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Torkild Garp. Torkild Garp (født 31. januar 1883, død 16. februar 1976) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Garp vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Syklonsesongen for Australia-regionen 2008–2009. Syklonsesongen for Australia-regionen 2008-09 begynte offisielt den 1. november 2008 og varte frem til 30. april 2009. Statistisk sett dannes de fleste tropiske sykloner i Australia-regionen i denne perioden. «Syklonsesong» defineres forskjellig fra «syklonår»; «syklonåret» begynte 1. juli 2008 og varte til 30. juni 2009. Syklonsesongen gjelder for alle områder sør for ekvator, øst for 90° Ø og vest for 160° Ø. Området omfatter Australia, Papua Ny-Guinea, vestlige deler av Saomonøyene, Øst-Timor og sørlige deler av Indonesia. De tropiske syklonene i dette området overvåkes av fem varslingssentre (Tropical Cyclone Warning Centres, forkortet TDWC): Det australske Bureau of Meteorology i Perth, Darwin og Brisbane, TCWC Jakarta i Indonesia og TCWC Port Moresby i Papua-Ny Guinea. Varslingsbyrået Joint Typhoon Warning Centre utsteder uoffisielle varsler for regionen. Tropiske lavtrykk bemerkes med en «S» dersom de dannes vest for 135° Ø og en «P» dersom de dannes øst for 135° Ø. Prognoser for sesongen. 26. september 2008 utstedte den newzealandske etaten National Institute of Water & Atmospheric Research prognoser for syklonaktiviteten i hele det sørlige Stillehavet øst for 150° Ø. De forespeilet at man i sesongen 2008-09 ville se et gjennomsnittlig aktivitetsnivå, som betød at 8-10 tropiske sykloner med vindhastighet på over 18 m/s ville dannes øst for 150° Ø. TCWC-byrået i Perth forutså 20. oktober 2008 at 5-7 tropiske sykloner ville dannes i deres ansvarsområde. Byrået meldte også om at kysten ville bli rammet minst to ganger og at risikoen for at en tropisk syklon ville dannes før jul var «over normalt høy». Det var også en «betydelig risiko» for at en syklon kom til å gjøre alvorlig skade på de nordvestlige delene av den australske kysten. TCWC-byrået i Darwin ga også ut en prognose 20. oktober 2008 hvor de forutså at 2008-09-sesongen kom til å bli en «over gjennomsnittlig» sesong i Nordterritoriet. I en gjennomsnitssesong dannes det to-tre sykloner i TCWC Darwins ansvarsområde, som omfatter Carpenteriagulfen. TCWC Darwin forutså også en viss sjanse for at en kraftigere tropisk syklon (kategori 3 eller større) kom til å dannes og at den syklon kom til å dannes i Timorsjøen før jul. TCWC Jakarta. TCWV Jakarta overvåker tropiske sykloner fra ekvator til 10° S og fra 90 Ø til 125° Ø. Skulle et tropisk lavtrykk nå syklonstyrke i Jakartas ansvarsområde vil det bli gitt et navn fra følgende liste. TCWC Port Moresby. Tropiske sykloner som dannes nord for 10°S og mellom 141°Ø and 160°Ø blir navngitt av TCWC Port Moresby i Papua Ny-Guinea. Det er sjeldent tropiske sykloner dannes i dette området, ingen syklon har blit dannet her siden 2007. Syklonnavnene velges vilkårlig fra listen under. Bureau of Meteorology. Det australske Bureau of Meteorology vil fra begynnelsen av syklonsesongen 2008-09 bare bruke én navneliste. Dog vil Bureau of Meteorology fortsatt drive de froskjellige TCWC-byråene i Perth, Darwin og Brisbane. De overvåker alle sykloner som dannes mellom 90° Ø og 160° Ø og utsteder spesielle varsler for når sykloner dannes i ansvarsområdet til enten TCWC Jakarta eller TCWC Port Moresby. Allround-VM på skøyter 2001. Allround-VM på skøyter 2001 ble arrangert på Városligeti Műjégpálya i Budapest,Ungarn fra 10 til 11. februar 2001. Rintje Ritsma fra Nederland ble verdensmester for menn, mens Anni Friesinger fra Tyskland ble mester for kvinner. Fra Norge var det bare Anne Therese Tveter som fikk delta, da de norske herrene ikke klarte å kvalifisere seg. Tveter hadde med Jan Hansen som støtte. Kvinner. og Anni Friesinger ble verdensmester Kilder. VM 2001 Johannes Hansen. Johannes Hansen (født 6. desember 1882, død 20. oktober 1959) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Hansen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Rasmus Hansen. Rasmus Hansen (født 13. januar 1885, død 3. juli 1967) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Hansen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Jens Kristian Jensen. Jens Kristian Jensen (født 22. mars 1885, død 27. mars 1956) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Jensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Søren Alfred Jensen. Søren Alfred Jensen (født 22. mai 1891, død 16. mai 1978) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Jensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Tvangsinnleggelse. Tvangsinnleggelse er innleggelse i psykiatrisk sykehusavdeling som skjer mot pasientens vilje i henhold til LOV 1999-07-02 nr 62: Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven). De fleste innleggelser ved psykiatriske avdelinger skjer likevel som frivillige innleggelser etter lovens § 2-1. Dersom en pasient som er frivillig innlagt krever seg utskrevet, kan pasienten holdes tilbake på nødrett i 24 timer dersom kriteriene for tvangsinnleggelse er tilstede. Etter en tvangsinnleggelse må pasienten undersøkes av overlege ved avdelingen innen 24 timer og overlegen må gi erklæring om at kriteriene for innleggelse under tvangsparagraf tilfredsstiller lovens krav. Tvungen observasjon. Ved tvangsinnleggelser etter lovens § 3-2 (tvungen observasjon) må det foreligge en innleggelsesbegjæring fra lege uten tilknytning til den psykiatriske avdelingen. Derfor må pasienten undersøkes av slik lege, ofte legevakt, før innleggelsen. Dersom pasienten motsetter seg legeundersøkelse kan Kommunelegen eller lege som har delegert myndighet vedta etter lovens § 3-1 (tvungen legeundersøkelse) at pasienten kan innhentes ved hjelp av politiet og undersøkes av en annen lege om nødvendig under tvang. Tvungen observasjon kan foregå i maksimalt 20 sammenhengende dager, men pasienten kan når som helst overføres til tvungent psykisk helsevern, som ikke har noen øvre tidsbegrensning. Under tvungen observasjon kan ikke pasienten utsettes for planlagt tvangsmedisinering, da må pasienten overføres til tvungent psykisk helsevern. Tvungent psykisk helsevern. Ved tvangsinnleggelser etter lovens § 3-3 (tvungent psykisk helsevern) må pasienten vurderes til å ha en alvorlig sinnslidelse. Dette betyr eksempelvis at pasienten gis en eller flere av følgende diagnoser; psykose, mani, depresjon, paranoia, schizofreni, etc. I tillegg må pasienten vurderes til å oppfylle enten det såkalte behandlingskriteriet (a) eller det såkalte farekriteriet (b), altså at pasienten enten a. får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller b. utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse. Ifølge SINTEF var 78 % av de tvangsinnlagte pasientene i 2007 underlagt det såkalte behandlingskriteriet, som altså innebærer at pasienten vurderes til ikke å være til fare for verken eget eller andres liv eller helse. Belastninger og ulemper av tvang. Det kan være en stor påkjenning for en pasient å være underlagt tvangsinnleggelse. Psykisk helsevernloven sier at det skal legges særlig vekt på belastningen av tvang (jfr. lovens § 3-2 og § 3-3, punkt 6), og at de gunstige virkningene klart skal oppveie ulempene ved tiltakene (jfr. lovens § 4-2). Noen av pasientene kan i ettertid beskrive tvangsinnleggelsen som et overgrep. I juni 2006 offentliggjorde Helsedirektoratet Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang (IS-1370), som uttaler at vi har lite sikker kunnskap om hvilken effekt tvangsinnleggelser har på utfallet av behandlingen for den enkelte pasient (jfr. kap. 2.7) og at vi har lite kunnskap om hvorvidt bruk av tvang ovenfor enkelte pasienter, for eksempel pasienter som har vært utsatt for fysiske eller psykiske overgrep eller pasienter som er traumatiserte av andre årsaker, vil kunne være direkte skadelig (jfr. kap. 4.3.3). Kontrollkommisjon. Pårørende, politiet, helsepersonell og andre som har observert pasientene hevder ofte at tvangsinnleggelser er et nødvendig tiltak, men i mange tilfeller er ikke pasientene selv enige i dette. Pasienten kan påklage tvangsvedtaket til sykehusets kontrollkommisjon som kan vedta at pasienten overføres til frivillig paragraf, eventuelt utskrives. Kontrollkommisjonen består av en jurist som er kvalifisert til å gjøre tjeneste som dommer, en lege og to andre medlemmer. Ved behandling av klagesaken i kontrollkommisjonen blir pasienten bistått av egen eller oppnevnt advokat. Dersom pasienten ikke får medhold i sin klage til kontrollkommisjonen, kan vedtaket om tvangsinnleggelse bringes inn for tingretten. I siste instans kan tvangsvedtaket også bringes inn for Den europeiske menneskerettsdomstol. Forskning og kunnskapsutvikling. Høsten 2008 opprettet Helsedirektoratet et nasjonalt nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i det psykiske helsevernet. En ekstern arbeidsgruppe i regi av Helsedirektoratet foreslo i sin rapport i juni 2009 å etablere et dokumentasjonssenter for klager på krenkelser og overgrep påført gjennom blant annet tvungent psykisk helsevern. Det ble også foreslått at senteret må ha en uavhengig status og være bemannet med bl.a. ekspertise på menneskerettigheter, og at senteret bør kunne gi veiledning og kunne bistå pasientombudene med kompetanse. Men fortsatt foreligger ikke planer om verken utredning eller opprettelse et slikt dokumentasjonssenter. Lovutvalg. Helsedirektoratets eksterne arbeidsgruppe foreslo også å nedsette et lovutvalg for å vurdere etiske, faglige og rettslige sider av dagens regler og praksis innen psykisk helsevern. Regjeringen oppnevnte 28. mai 2010 et utvalg som skal utrede regler om tvang innen psykisk helsevern. Forholdet mellom psykisk helsevernloven, samtykkebestemmelsene i pasientrettighetsloven og menneskerettighetene vil stå sentralt. Utvalget har blant annet fått i oppdrag å vurdere vilkår for tvungent psykisk helsevern, iverksetting av behandling under tvang (herunder tvangsmedisinering) og bruk av tvangsmidler. Lovutvalget tar sikte på å levere sin innstilling 30. mai 2011. Kritiske organisasjoner. Tvang i psykiatrien er omstridt. Fagforeninger med ansatte som arbeider i psykiatrien, eksempelvis Den norske legeforening, Norsk psykiatrisk forening, Norsk psykologforening og Norsk Sykepleierforbund støtter bruk av tvang, mens mange pasient- og brukerorganisasjoner er svært kritiske til bruk av tvang, eksempelvis organisasjonene Mental Helse Norge, Organisasjonen Hvite Ørn, Aurora støtteforening, Fampo og Landsforeningen We Shall Overcome (WSO). Psykiatri- og rettsvernutvalget i juristorganisasjonen International Commission of Jurists (ICJ-Norge) er også svært kritisk til tvang i psykiatrien. Også internasjonalt er bruken av tvang i psykiatrien svært omdiskutert. På den ene siden støtter eksempelvis fagorganisasjonene World Psychiatric Association (WPA) og European Federation of Psychologists' Associations (EFPA) bruk av tvang, mens eksempelvis pasient- og brukerorganisasjonene World Network of Users and Survivors of Psychiatry (WNUSP), Citizens Commission on Human Rights (CCHR) og MindFreedom International (MFI) er svært kritiske til bruk av tvang i psykiatrien. Karl Kirk. Karl Kirk (født 5. april 1890, død 6. mars 1955) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Kirk vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Oda Langaker. Oda Kristine Langaker (født 1987 i Oslo) er en norsk innebandyspiller. Hun spiller senter for innebandyklubben Sveiva Innebandyklubb på Stovner i Oslo. Langaker studerte idrettsfag ved Bjerke videregående skole fra 2003 til 2006, hvor hun kombinerte videregående skolegang med satsingen på innebandy. Med Sveiva vart hun norsk seriemester i 2006, 2007 og 2008. Se også. Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole Jens Kirkegaard. Jens Kirkgaard (født 1. juni 1889, død 20. april 1966) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Kirkegaard vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Salat (mat). Salat er fellesnavn på grønne ettårige bladvekster som brukes som del av en middags- eller lunsjrett. Bladene kan brukes hele eller kuttes i strimler. Strimlede blandinger med andre grønnsaker kalles gjerne grønnsaksalat. Felles for disse, er at de ikke skal serveres oppvarmet. Som tilbehør var rømme svært vanlig, men andre former for dressinger, balsamico og kalde sauser er blitt mere og mere utbredt. I dag finnes et stort utvalg salatsorter i butikkene. Fra å være en trend som skjøt fart med kinakålen og isbergsalaten på 80-tallet, spiser nå hver nordmann over 5 kg. salat i året. Og det er spesialsalatene som øker mest. De siste 10 årene har disse økt med hele 15 % hvert år. Salat er delt inn i to ulike grupper: Lactuca sativa som bl.a. vanlig hodesalat, isbergsalat og flere andre sorter hører inn under. Felles for disse salatene er at de alltid har en mild og fin smak. Den andre gruppen er Cichorium som bl.a. Radicchio Rosso, Eskaroll og Frisée hører inn under. Felles for salatene i denne gruppen er den mer eller mindre bitre smaken. Olaf Kjems. Olaf Nielsen Kjems (født 31. mai 1880, død 11. april 1952) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Kjems vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Administrative inndelinger i Hedmark. Hedmark er og har vært delt inn i en rekke ulike områder til å administrere ulike funksjoner. Hedmark Carl Larsen. Carl Otto Lauritz Larsen (født 3. juni 1886, død 4. desember 1962) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Larsen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Orkanen Paloma. Orkanen Paloma var den syttende tropiske syklonen, sekstende tropiske stormen, åttende orkanen og femte større orkanen i den atlantiske orkansesongen 2008. Paloma utviklet seg fra et kraftig tropisk uværsområde utenfor kysten av Belize og Honduras 5. november 2008. Området hadde da utviklet seg sakte til et tropisk lavtrykk. Neste dag økte Paloma i styrke til en kategori 2-orkan og senere til kategori 3. Tidlig den 8. november fortsatte Paloma å øke i styrke og nådde kategori 4, før den svekket seg til kategori 3 kort tid før den gjorde landfall i Santa Cruz del Sur på Cuba. Paloma svekket seg til tropisk storm og senere tropisk lavtrykk på sin ferd over Cuba den 9. november. Caymanøyene. På Grand Cayman ble det rapportert om trær som var blitt revet overende, strømbrudd og flom enkelte steder. Alle hovedveiene var dog kjørbare etter at orkanen hadde passert. Det elektriske systemet ble på deler av øya skadet. Cayman Brac, øst for Grand Cayman, opplevde kraftige vinder som blåste vekk tak på noen bygninger. Ifølge kaymanske Hazard Management Committee ble det ikke rapportert om dødsfall. På et provisorisk nødsenter kollapset deler av taket. Distriktkommisjonæren på Cayman Brac uttalte at 90 % av bygningen var skadet og at omkring 500 personer hadde søkt ly. Regjeringen jobber med en plas for midlertidig innkvartering av innbyggerne på øya. Cuba. Kubanske myndighetspersoner uttalte at Paloma ikke hadde gjort like stor skade på øya som Gustav og Ike tidligere i sesongen. Paloma førte dog til brudd på strøm- og telefonlinjer og et større kommunikasjonstårn ble skadet. I Santa Cruz del Sur ble en rekke hus skadet eller ødelagt. Jens Peter Laursen. Jens Peter Martinus Laursen (født 11. januar 1888, død 27. mai 1967) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Laursen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Marius Lefèrve. Marius Ludvig Lefèrve (født 4. mai 1875, død 14. mars 1958) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Lefèrve vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Povl Mark. Povl Sørensen Mark (født 19. juni 1889, død 18. januar 1957) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Mark vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Celsus-biblioteket. Celsus-biblioteket i dens nåværende restaurerte tilstand. Den restaurerte fasaden til Celsus-biblioteket Et nærfoto av den restaurerte fronten Innsikt på den restaurerte interiøret som viser den sentrale apsis og nisjene. Celsus-biblioteket i Ephesus, Lilleasia (Anatolia, i dag Tyrkia) ble bygget for Tiberius Julius Celsus Polemaeanus. Celsus’ sønn Gaius Julius Aquila (konsul i år 110) bygde biblioteket til ære for sin far som var konsul i år 92, tidligere romersk guvernør for Asia i år 115, og var en rik og populær borger. Biblioteket ble bygget for å romme 12 000 bokruller og tjene som en monumental grav for Celsus. Det var uvanlig å bli gravlagt innenfor en bibliotek eller selv innenfor bymurene, så dette var en spesiell ære for Celsus. Bygningen kan bli betraktet som betydningsfull i dag ettersom den er en av de få gjenværende eksempler på antikk, romerskpåvirket bibliotek. Det viser også hvordan offentlige biblioteker ikke bare ble bygget i Roma, men over hele Romerriket. Etter en omfattende restaurering er det betraktet som svært likt den opprinnelige historiske bygningen, fasaden av bygningen er ombygd og tjener nå som et godt eksempel på romersk arkitektur for offentlige bygninger. Byggverket i seg selv er en stor enkeltsal som er vendt østover mot solen om morgenen slik at det var fordeler for de som sto opp tidlig, slik Vitruvius anbefalte. Biblioteket er bygget på en plattform med ni trappetrinn i den fulle bredde av bygningen som fører opp til front med tre innganger. Den midterste inngangen er større enn de to på siden og alle er smykket med vinduer over. Langs inngangen er det fire par av joniske søyler reist på sokler. Et annet sett av korintiske søyler står direkte overfor disse. Søyleparet på andre nivå rammer inn vinduene slik søylene på første nivå gjør med dørene, og de skaper også nisjer hvor statuer ville ha vært. Det er antatt at et tredje sett med søyler kan også ha eksistert, skjønt i dag er det kun to søylenivåer. Denne typen fasade med innleggsrammer og nisjer for statuer er tilsvarende hva som kunne bli funnet i antikkens greske teater (scenen bygget bak orkesteret, eller gresk teaters kontekst, "skene"), og det er således karakterisert som «scenografisk». Den andre siden av bygningen er irrelevant arkitektonisk ettersom biblioteket var omgitt av bygninger på begge sider. Bygningens innside, i dag ennå ikke helt restaurert, var et enkelt, rektangulært rom, nær 17 meter langt og 11 meter bredt, med en sentral apsis rammet inn av en stor bue på den fjerneste veggen. En statue av enten Celsus eller av Athene, visdommens gudinne, sto i apsisen, og Celsus’ grav lå direkte under i et hvelvet kammer. Rundt de andre tre sidene var det rektangulære oppholdssteder som holdt skap og hyller for de 12 000 bokskrollene. Det var sagt om Celsus at han hadde etterlatt et legat på 25 000 denarii for å betale for all litteraturen i biblioteket. Andre og tredje nivå kunne bli nådd ved et sett av trapper som var bygget inn i veggene og som også ga støtte til bygningen og hadde tilsvarende nisjer for bokruller. Taket var flatt og det kan ha vært en sentral kvadratisk oculus (takhull) for å gi mer lys. Bibliotekets stil med en utsmykket, balansert og velplannert fasade reflekterer en gresk påvirkning på romersk arkitektur. Materialene benyttet for å reise bygningen var murstein, betong, og mørtelstein, et kjennetegn på de nye bygningsmaterialene som ble benyttet i Romerriket rundt 100-tallet e.Kr. Tyrkia, æresgjest ved bokmessen i Frankfurt i 2008, hadde da en stor fotoutstilling av det gamle biblioteket. Einar Olsen. Peter Einar Olsen (født 11. mars 1893, død 3. juni 1949) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Olsen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Hans Eiler Pedersen. Hans Eiler Pedersen (født 18. oktober 1890, død 1. desember 1971) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Pedersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Olaf Pedersen. Jens Olaf Thorup Pedersen (født 6. juli 1884, død 6. april 1972) var en dansk turner som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Pedersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Peder Larsen Pedersen. Peder Larsen Pedersen (født 30. november 1880, død 20. januar 1966) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Pedersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Aksel Sørensen. Aksel Sørensen (født 5. oktober 1891, død 15. mai 1955) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Pedersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Allround-VM på skøyter 2002. Allround-VM på skøyter 2002 ble arrangert i Heerenveen,Nederland fra 15 til 17. februar 2002. Jochem Uytdehaage fra Nederland ble verdensmester for menn, mens Anni Friesinger fra Tyskland ble mester for kvinner. Kvinner. og Anni Friesinger ble mester Kilder. VM 2002 Bukkabottnosi. Bukkabottnosi er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1671 meter over havet og er det 887. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Ailsa Craig. Ailsa Craig (skotsk gælisk: Creag Ealasaid) er en øy i fjorden Firth of Clyde sør på vestkysten av Skottland. Navnet betyr «Elisabeths klippe». Ailsa Craig er en vulkansk klippeøy med en karakteristisk rund form, høyeste punkt er 338 meter over havet. Den har et areal på 0,99 km². Det er et fyr på øya, som ikke vært bebodd siden fyret ble automatisert i 1990. Det ligger også ruiner av en gammel borg på øya. Ailsa Craig er først og fremst kjent for den spesielle steinen "Ailsitt" som ble utvunnet på øya fra midten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet. Den ble blant annet brukt til å lage curlingsteiner. Martin Thau. Martin Hansen Thau (født 28. juli 1887, død 8. mai 1979) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Thau vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Søren Thorborg. Søren Frederik Thorborg (født 10. mars 1889, død 31. juli 1978) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Thorborg vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Kristen Vadgaard. Kristen Møller Vadgaard (født 2. juni 1886, død 16. februar 1979) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Vadgaard vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Johannes Vinther. Johannes Larsen Vinther (født 5. januar 1893, død 24. mai 1968) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Vinther vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Bloods. Bloods er en kriminell gjeng som oppstod i Los Angeles, California, med over 15 000 medlemmer. De kjennetegnes blant annet ved deres bruk av fargen rød. Bloods oppstod en del tid etter deres hovedrival-gjeng, Crips (som har blå som kjennefarge). Begge gjengene består i dag primært av afro-amerikanere, men har til tider hatt innslag av latin-amerikanere blant seg. Svartdalshøi. Svartdalshøi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1671 meter over havet og er det 887. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Allround-VM på skøyter 1984, kvinner. Allround-VM på skøyter 1984, kvinner ble arrangert i Deventer i Nederland 28. og 29. januar 1984. Karin Enke fra Øst-Tyskland ble verdensmester. Kilder. VM 1984 Hogrenningsnibba. Hogrenningsnibba er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1670 meter over havet og er det 892. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Hundhus. Hundhus er et grensefjell mellom Lærdal og Aurland kommuner i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1669 meter over havet og er det 896. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Conrad Christensen. Conrad Adolf Christensen (født 25. januar 1882, død 30. desember 1950) var norsk bokser, turner og bryter. Han bokset for IF Ørnulf og senere for BK Pugilist, og vant gull i fjærvekt i NM 1909 og i NM 1915. Christensen var kampleder for en rekke amatør- og proffkamper. Han fikk NBFs fortjenestemedalje for å ha fremmet boksesporten på fremragende måte. Han var far til den profesjonelle bokseren Edgar Norman. Christensen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. I tillegg vant Christensen et norgesmesterskap i bryting. Oscar Engelstad. Oscar Engelstad (født 2. november 1882 i Oslo, død 17. juli 1972 i Oslo) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Engelstad vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Hellstugueggi. Hellstugueggi er et grensefjell mellom Skjåk kommune i Oppland og Norddal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1668 moh og er det 897. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Hellstugueggi ligger nær turistforeningshytten Danskehytta (1450 moh), eid av Ålesund–Sunnmøre Turistforening. Marius Eriksen (turner). Emil Marius Eriksen (født 9. desember 1886 i Barbu, død 14. september 1950 i Oslo) var blikkenslager og norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Eriksen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Han drev sportsforretningen «Marius Eriksen» i Oslo og utviklet skitypen «Streamline». Han var gift med Bitten Eriksen, og far til alpinistene Stein Eriksen og Marius Eriksen. Axel Henry Hansen. Axel (Aksel) Henry Hansen (født 25. juni 1887 i Drammen, død 4. januar 1980 i Lier) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Hansen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Olaf Ingebretsen. Olaf Ingebretsen (Ingebrigtsen) (født 24. mai 1892 i Oslo, død 20. juli 1971 i Bærum) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Ingebretsen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Blåhornet. Blåhornet er et fjell i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1667 moh og er det 900. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Olof Jacobsen. Olof (Olaf) Jacobsen (født 24. mars 1888 i Hønefoss, død 2. mars 1969 i Halden) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Jacobsen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Ingulssjøhøi. Ingulssjøhøi er et fjell i Vågå og Nord-Fron kommune i Oppland. Det har en høyde på 1667 meter over havet og er det 900. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Erling Jenssen. Erling Jenssen (født 3. juli 1891 i Skien, død 20. september 1973 samme sted) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Jenssen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Thor Jensen. Thor Andreas Marius Jensen (født 4. juni 1889 i Kragerø, død 19. juni 1950) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Jensen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Mjogsjøoksli. Mjogsjøoksli er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1667 meter over havet og er det 900. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Oscar Olstad. Hans Oscar Olsen Olstad (født 22. juni 1887 i Tune, død 2. april 1977 i Tune) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Olstad vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. PLX-15. PLX-15 er et band fra Bodø som varierte mellom å være en duo av Jon Hveding og Remi Langmo, og en trio utvidet med Lars Nicolaysen. Kjent for sin pre-techno stil utført med casio-synther av aller billigste sort kombinert med en lang rekke lydkilder. Hveding, Langmo og Nicolaysen spiller eller har spilt i HumdinGer, mens Hveding og Langmo spiller eller har spilt i Manna. Hveding er også kjent som medlem i Bøyen Beng. Utgivelser. I tillegg har bandet bidratt på flere samleplater med undergrunnsmusikk Edvin Paulsen. Edvin Paulsen (født 3. desember 1889 i Oslo, død 13. mars 1963 i Oslo) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Paulsen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Rolf Robach. Rolf (Realf) Robach (født 6. desember 1885 i Oslo, død 10. juni 1963 i Oslo) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Robach vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Sigurd Smebye (turner). Sigurd Smebye (født 16. mars 1886 i Tønsberg, død 7. juni 1954 i Oslo) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Smebye vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Torleif Torkildsen. Torleif Torkildsen (født 12. mai 1892 i Oslo, død 14. oktober 1944 i Oslo) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Torkildsen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Baleshare. Baleshare (skotsk gælisk: Am Baile Sear «Østgården») er en øy i Hebridene på vestkysten av Skottland. Den har et areal på 10,15 km², og ligger like sørvest for North Uist. Baleshare er en tidevannsøy, det er mulig å gå tørrskodd fra Baleshare til North Uist ved lavvann. Siden 1963 har det vært fast veiforbindelse mellom øyene over en 350 meter lang veifylling over høyvannsnivå. Baleshare er svært lav til å være en øy i Hebridene, det høyeste punktet er bare 12 meter over havet. Ved folketellingen i 2001 bodde det 49 mennesker på Baleshare, fordelt på de to bosettingene "Samhla" på vestsiden og "Teananachar" (Teanna Mhachair) på østsiden. Det har blitt funnet arkeologiske spor av to førhistoriske bosettinger på Baleshare, erosjon fra havet truer nå med å ødelegge begge. Nordliveien (Oslo). Nordliveien (3–9, 2a–14b) er en vei på Frydenberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den er en sidevei til Fougners vei, og går inn før nr 4 i denne og kommer ut etter nr 10b. Bebyggelsen er rekkehus, villaer og tomannsboliger. Det mest spesielle er nr 4 (Fagertun) fra 1879; arkitekt Harald Olsen. Dette er en staselig murvilla, bygd for grosserer Christian Sommerfeldt Hiorth, sønn av fabrikkeier Adam Hiorth, som eide gården Frydenberg. Jørgen Andersen (turner). Jørgen Marius Andersen (født 20. februar 1886 i Sarpsborg, død 30. mai 1973 i Sarpsborg) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Andersen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen, var han med på det norske laget som kom på andreplass, bak Danmark i fritt system. Fossebreen. Fossebreen er et fjell i Ål kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1666 meter over havet og er det 904. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Rienatčohkka. Rienatčohkka er et fjell i Narvik kommune i Nordland. Det har en høyde på 1666 meter over havet og er det 904. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Heranoshøi. Heranoshøi er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1666 meter over havet og er det 904. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Marny Østreng. Marny Østreng (født 18. mars 1979 i Oslo) er en tidligere norsk turner. Hun turnet for Trøgstad turn. Østreng gikk på Bjerke videregående skole fra 1995 til 1998, hvor hun kombinerte videregående skolegang og studier på idrettsfag med sin satsing på turn. Hun vant junior-NM fire ganger, i 1992, 1993, 1994 og 1995. Deretter vant hun fire påfølgende senior-NM, i 1996, 1997, 1998 og 1999. I 1998 ble hun også nordisk mester sammenlagt, med tre apparatseire. Arthur Amundsen. Arthur Martinus Amundsen (født 22. mars 1886 i Oslo, død 1936) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Amundsen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andre plass, bak Sverige i lagkonkurransen i mangekamp. Åtte lag deltok i lagkonkurransen Fire år senere, under 1912 i Stockholm var han med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Hornet i Sunndal. Hornet er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1666 moh og er det 904. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Skarvehøi. Skarvehøi er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1666 meter over havet og er det 904. Det er dermed det høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Trygve Bøyesen. Trygve Carlsen Bøyesen (født 18. februar 1886 i Skien, død 27. juli 1963 i Skien) var en norsk sportsutøver som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Bøyesen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andre plass, bak Sverige i lagkonkurransen i mangekamp. Åtte lag deltok i lagkonkurransen Fire år senere, under 1912 i Stockholm var han med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Åtte år senere under OL 1920 i Antwerpen, vant han sin tredje olympiske medalje, sølv i lagkonkurranse fritt system. Holmbukttind. Holmbukttind er et fjell i Tromsø kommune i Troms. Det har en høyde på 1666 meter over havet og er det 904. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Jekta Pauline. «Pauline» er et veteranskip hjemmehørende på Kjerknesvågen kai i Inderøy, Nord-Trøndelag; eier er Stiftelsen Egge Museum. Pauline er en av svært få bevarte jekter fra 1800-tallet. Jekta Pauline ble flyttet fra sin tidligere hjemhavn i Steinkjer, til sin nåværende i Kjerknesvågen i 2008. Ei jekt er et seilfartøy med en mast og råseil, rett stevn, tverr akter, uten dekk, og med lemmer over lasterommet. Jekta Pauline er opprinnelig bygd i 1860 som et klinkbygd fartøy, og hadde da navnet "Letnesjekta" etter gården der eierne bodde, på Letnes på Inderøy. Seinere fikk den navnet "Pauline" etter rederens kone. I 1897 ble den ombygd av jektebygger Nils Ovesen i Steinkjer, og den ble da kravellbygd. Fartsområdet var fra Bergen i sør til Arkangelsk i nord. I 1915 fikk Pauline ny eier som ga fartøyet navnet MJ «Nævra». Det ble da installert motor samtidig som seilføringen ble redusert. I 1952 var fartøyet gjennom enda en ombygging, og var så i kystfart fram til 1978. Steinkjer Museum ble eier av fartøyet, og i samarbeid med Nord-Trøndelag fylkeskommune ble fartøyet tilbakeført til slik det var etter ombyggingen i 1897. Paul Pedersen. Paul Andreas Pedersen (født 18. september 1886 i Halden, død 16. august 1948 i Halden) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Pedersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andre plass, bak Sverige i lagkonkurransen i mangekamp. Åtte lag deltok i lagkonkurransen Fire år senere, under 1912 i Stockholm var han med på det norske laget som kom på tredje og siste plass i lagkonkurransen i mangekamp svensk system bak Sverige og Danmark. Det var kun tre lag fra tre nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Caisteal Abhail. Caisteal Abhail er et fjell på øya Arran i Firth of Clyde på vestkysten av Skottland. Det er 859 meter over havet. Det har også en primærfaktor på 427. Etter britisk klassifisering av fjell regnes Caisteal Abhail som en «corbett» og en «marilyn». Det er den nordligste corbett på Arran. Akropolismuseet. "Moschophoros" fra Akropolis, ca 570 f.Kr. Det blonde kouroshode fra Akropolis. Akropolismuseet er et arkeologisk museum i Athen, Hellas, på det historiske og arkeologiske stedet Akropolis. Det er betraktet som et av de mest betydningsfulle arkeologiske museer i Athen og blant de viktigste i verden. På grunn av dets begrensede størrelse besluttet de greske myndighetene på slutten av 1980-tallet å bygge et nytt museum. Det nye museum i Akropolis er nå bygd på grunnflaten til Akropolis. I juni 2007 ble det gamle museum stengt slik at oldsgjenstandene kunne bli flyttet til den nye bygningen. Det nye museet er antatt å åpne i slutten av 2008 eller tidlig i 2009. Historie. Museet rommer mange av den greske verdens antikke oldsgjenstander som funnet i og rundt Akropolis siden utgravninger begynte der. Den gamle museumsbygningen ble tegnet av den greske arkitekten Panages Kalkos og ble reist mellom 1865 og 1874. Det ble utvidet på 1950-tallet i en moderne formgivning utført av Patroklos Karantinos, en anerkjent gresk arkitekt. Museet i Akropolis huser steinskulpturer og gjenstander i bronse fra monumentene på Akropolis og en del gjenstander som er utgravd fra stedet. Bygningen er lokalisert i den sørøstlige hjørnet av Akropolis. Samlinger. Museet huser gjenstander som har blitt funnet på stedet på Akropolis i Athen. De kommer hovedsakelig fra Parthenon, Propylae, Erekhtheion, Athena Niketemplet, Eleusinion, Helligdommen til Artemis Brauronia eller Brauroneion, Chalkotheke, Pandroseion, det gamle Athenetempelet, Herod Atticus, helligdommen til Asklepios eller Asclepieion, Dionysosteateret, Perikles' teater og Dionysos' temenos. Raudnova. Raudnova er et fjell i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1665 meter over havet og er det 914. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Bjarne Sognnæs. Bjarne Sognnæs (født 14. august 1966) er en tidligere fotballspiller, nåværende fotballagent. Han er mest kjent for sin periode for Lillestrøm sportsklubb fra 1984 til 1995. Fotballspilleren. Sognnæs startet sin karriere i Hakadal før han gikk til Løvenstad Fotballklubb som junior. I 1984 gikk han til Lillestrøm, og begynte samtidig på Linderud videregående skole (nå Bjerke videregående skole). Han fikk sin debut på a-laget samme år, bare 18 år gammel. Han spilte 243 kamper, hvorav 185 seriekamper, for kanarifuglene i perioden 1984 til 1995. Sognnæs var en allroundspiller, som kunne nyttes i flere posisjoner på banen. I LSK startet han som spiss, men endte opp som back. Han ble seriemester med LSK i 1986 og 1989 og cupmester i 1985. I 1993 ble han tildelt LSK-statuetten. Han fikk problemer med hjerteflimmer mot slutten av karrieren, og la opp etter 1995-sesongen. Bjarne Sognnæs har 25 landskamper for Norge på aldersbestemte lag. Fotballagenten. Sognnæs ble etter endt spillerkarriere markedskonsulent i Akershus fotballkrets og daglig leder i Lillestrøm SK. Fra 2002 ble han fotballagent i selskapet First Artist Scandinavia, og er agent for blant annet Anders Rambekk, Simen Brenne, Pål Steffen Andresen og Johan Petter Winsnes. Se også. Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole Goat Fell. Goat Fell eller Goatfell (skotsk gælisk: Gaoda Bheinn) er det høyeste fjellet på øya Arran i Firth of Clyde på vestkysten av Skottland. Det er 874 meter over havet. Det har også en primærfaktor på 874, og rangeres med det som nr 16. av fjell på de britiske øyer rangert etter primærfaktor. Etter britisk klassifisering av fjell regnes Goat Fell som en «corbett» og en «marilyn». Fjellet er, i likhet med Brodick Castle like ved, i dag eid av National Trust for Scotland. Alnestindene. Alnestindene er et grensefjell mellom Rauma og Norddal kommuner i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1665 moh og er det 914. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet ligger nær Trollstigen på vestsiden av riksvei 63. Robert Pattinson. Robert Douglas Thomas Pattinson (født 13. mai 1986 i London i England) er en britisk skuespiller. Han vokste opp i London-forstaden Barnes, hvor han fremdeles bor. Han ble kjent som Fredrik Djervell (Cedric Diggory) i "Harry Potter og Ildbegeret." Men rollen hans varte ikke lenge med tanke på at rollefiguren Fredrik dør i samme film. Han begynte sin skuespillerkarriere gjennom "Barnes Theatre Club", og etter sin tid der begynte han å prøve seg som skuespiller. Han fikk en rolle i en amatørversjon av William Shakespeares drama "Macbeth" mens han prøvde seg som modell. Etter sin rolle i "Harry Potter" ble Pattinson utnevnt som det årets «British star of tomorrow». Robert Pattinsons karriere tok av da det ble kjent at han skulle spille den kjente vampyren Edward Cullen i den kjente bokserien Twilight og hans tidligere ukjente filmroller ble endelig sett, og han mottok sin første pris for talentet sitt. Mange Twilight-fans var skeptiske til Pattinson som Edward Cullen, men da den første traileren ble sluppet, ble han tatt imot med åpne armer av tidligere aggressive fans. Filmen "Twilight" er den første ut av fire bøker i Twilight-serien, og Pattinson har uttalt at han ønsker å delta i så mange filmer som mulig. Produksjonsteamet sa at hvis filmen tjener nok, kommer en oppfølger ganske snart. Filmen "Twilight", på norsk kalt "Evighetens Kyss", hadde premiere på norske kinoer 12. desember 2008. 23. mars 2009 begynte innspillingen av New Moon (2. film etter Twilight). Pattinson har en mindre rolle i denne filmen, da rollen han spiller forlater boka, men kommer i slutten tilbake. Pattinson spilte her inn noen scener i Italia, og noen i Vancouver, Canada. Soundtracket til filmen ble sluppet 4. november 2008. CD-en inkluderer en egen komponert sang av Robert med tittelen «Never Think», hvor teksten og stemmen er blitt sammenlignet med sangeren Van Morrison, som Pattinson har omtalt som sitt største forbilde. Pattinson skulle egentlig skrive vuggevisen til Bella Swan i filmen Twilight, men versjonen hans ble forkastet og erstattet med en sang komponert av en komponist. Soundtracket solgte svært bra. Like etter New Moon startet filmingen av "Eclipse", som på norsk heter "Formørkelsen". Den er nå ferdig innspillt, og var på storskjermen 30. juni 2010. I filmen spilte Robert mot Taylor Lautner, der Bella må ta et valg mellom de to. 18. November 2011 ble "Twilight – Breaking dawn" å finne på norske kinoleretter. Brunkollen. Brunkollen er et fjell i Dovre kommune i Oppland og Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Det har en høyde på 1665 meter over havet og er det 914. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Blåberget. Blåberget er et fjell i Dovre kommune i Oppland. Det har en høyde på 1 665 meter over havet og er det 914. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet ligger i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, rett sør for Vålåsjøen. Mellomnuten. Mellomnuten er et fjell i Ål kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1665 meter over havet og er det 914. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Linaisen. Linaisen er et fjell på grensen mellom Norge og Sverige. I Norge ligger fjellet i Fauske kommune i Nordland. Det har en høyde på 1664 meter over havet og er det 922. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Allround-VM på skøyter 1985, kvinner. Allround-VM på skøyter 1985, kvinner ble arrangert i Sarajevo, Jugoslavia 9 og 10. februar 1985. Andrea Ehrig-Mitscherlich fra Øst-Tyskland ble verdensmester. Sammenlagt. Vest-Tyskland|| 44,40 (24) || 4.50,54 (9) || 2.15,46 (20) || 8.02,86 (12) || 186,262 Kilder. VM 1985 Stølsmaradalsryggen. Stølsmaradalsryggen er et fjell i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1664 meter over havet og er det 922. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Høganosi. Høganosi er et fjell i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1664 meter over havet og er det 922. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Øljunuten. Øljunuten er et fjell i Hol kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1664 meter over havet og er det 922. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Manuela Mölgg. Manuela Mölgg (født 28. august 1983 i Bruneck) er en italiensk alpinist. Siden desember 2000 har Manuela Mölgg regelmessig kjørt renn i verdenscupen. Hun er slalåm- og storslalåmspesialist. Den første pallplasseringen oppnådde hun i november 2004 i slalåmrennet i Aspen, der hun ble nummer to bak finske Tanja Poutiainen. 08 kom hun på tredje plass i storslalåmcupen sammenlagt. I 2003 deltok Mölgg i VM i St. Moritz. Hun kom på 7. plass i storslalåm og på 15. i slalåm. Under VM 2007 i Åre ble hun nummer 11 i storslalåm og nr. 20 i slalåm. Manuelas eldre bror, Manfred Mölgg, tilhører også det italienske alpinlandslaget. Trollfonneggi. Trollfonneggi er et fjell i Vang kommune i Oppland. Det har en høyde på 1664 meter over havet og er det 922. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Blåtind. Blåtind er et grensefjell mellom Stryn kommune i Sogn og Fjordane og Stranda kommune på Sunnmøre. Det har en høyde på 1663 moh og er det 928. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Navardalsnebba. Navardalsnebba er et fjell i Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1662 moh og er det 932. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Hesthåggåhøa. Hesthåggåhøa er et fjell i Oppdal i Sør-Trøndelag. Det har en høyde på 1662 meter over havet og er det 932. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Salmon P. Chase. Salmon Portland Chase (født 13. januar 1808 i Cornish i New Hampshire, død 7. mai 1873 i New York City) var en amerikansk jurist og politiker, kjent som senator og guvernør i delstaten Ohio, som landets 25. finansminister under presidenten Abraham Lincoln i perioden mellom 1861 til 1864 samt som sjefsdommer i de forente staters høyesterett i perioden 1864 til 1873. Chase var også en ivrig motstander av slaveriet i USA og regnes som en av grunnleggerne bak partiet Free Soil Party. Biografi. Chase startet sin karriere ved offentlige skoler i Vermont og Ohio samt Cincinnati College før han gikk videre til Dartmouth College hvor han avga sin eksamen i 1826. Under studiene ved Dartmouth var han også lærer ved Royalton Academy i Royalton i Vermont. Etter endt skolegang flyttet Chase til Washington, D.C. hvor han studerte rettspraksis under daværende justisminister William Wirt, samtidig som han fortsatte å arbeide som lærer. Chase ble for øvrig tatt inn i advokatforeningen i 1829. I 1830 flyttet han tilbake til Ohio og Cincinnati, hvor han kjapt skaffet seg en stadig viktigere posisjon i advokatforeningen. Hans første kones dødsfall i 1835 var utslagsgivende for at Chase ble spirituelt vekket og ble mer hengiven til motiver i tråd med hans tro, som for eksempel abolisjonisme. Han begynte i første omgang med å arbeide med "American Sunday School Union" og begynte samtidig å forsvare rømte slaver. På en tid da den allmenne oppfatningen i Cincinnati var dominert av sørlige handelsforbindelser var Chase, sannsynligvis influert av James G. Birney, assosiert med anti-slavebevegelsen etter 1836. Etter hans forsvar av rømte slaver som ble fanget i Ohio under Fugitive Slave Act of 1793 fikk han kallenavnet "Attorney General for Fugitive Slaves". I 1840 ble han valgt inn i byrådet til Cincinnati med partitilhørighet i Whig Party, men forlot partiet året etter. I hele syv år etter var han den ubestridte lederen av frihetspartiet i Ohio. Chase hjalp til med å balansere idealismen innad i partiet ved hjelp av sin pragmatiske og politiske tenkning, noe som førte til at han ble kreditert for å ha forberedt plattformen til partiet nasjonalt i 1843. I løpet av 1848 var Chase i lederposisjon med på å kombinere frihetspartiet med Van Buren–demokratene i New York i en bestrebelse etter å kunne grunnlegge Free Soil Party. Senator og guvernør. I 1849 ble Chase valgt inn på USAs senat fra Ohio på grunnlag av partitilhørigheten til Free Soil Party. Han satt i denne posisjonen frem til 1855, da han ble utnevnt som guvernør i Ohio. I og med at Chase var med på å ha forberedt plattformen til partiet ble han kreditert for å ha hjulpet Martin Van Buren til presidentembetet. Under Chase sin tid som senator frem til 1855 var han aktivt frempå som en forkjemper for abolisjonisme, og han prøvde samtidig på å influere demokratenes politikk til å følge samme retning. Chase satte seg selv i en lederposisjon blant den nordlige bevegelsen i et forsøk på å grunnlegge et nytt parti som skulle være i opposisjon mot en forlengelse av slaveriet. Han forsøkte også å samle liberale demokrater med medlemmer av Whigpartiet, noe som senere førte til grunnleggelsen av det republikanske partiet. Chase tjenestegjorde som guvernør i Ohio frem til 1859, og markerte seg som støttespiller i saker som gjaldt kvinnerettigheter, offentlig utdanning og fengselsreformer. Under partikonvensjonen til det republikanske partiet i 1860 forsøkte Chase å bli nominert til presidentembetet, og fikk 49 stemmer under den første avstemningen, men han klarte ikke å få nok støtte fra andre stater. På tross av dette valgte han til slutt å støtte nomineringen til Abraham Lincoln. Med unntak av William H. Seward var Chase regnet som landets mest prominente republikaner, og han hadde gjort mer for motstanden av slaveriet enn noen andre republikanere, men mislyktes i å sikre nominasjonen. I februar 1861 var Chase delaktig i fredkonferansen som ble holdt i Washington D.C. i et forsøk på å finne ut løsninger for å forhindre den da nært forestående amerikanske borgerkrigen. Den 4. mars 1861 ble han igjen innvalgt til senatet fra Ohio, men denne gang som republikaner. Finansminister. Allerede to dager etter at Chase ble valgt inn i senatet for andre gang ble han utnevnt til landets neste finansminister, og etterfølger av John Adams Dix, av den nyvalgte presidenten Abraham Lincoln. Som finansminister under Lincolns kabinet fra 1861 til 1864 under de første tre årene av den amerikanske borgerkrigen var han med på to vestentlige endringer i amerikansk finanspolitikk. Den første vesentlige endringen gikk på etableringen av et nasjonalt banksystem, mens det andre gikk på utstedelse av lovlige papirvalutaer, hvor det sistnevnte var Chase sin fortjeneste. Det var han som foreslo ideen og utarbeidet de viktigste prinsippene og flesteparten av detaljene, samt ledet ann saken fremfor kongressen for å få den igjennom. Lovlige papirvalutaer sikret ikke bare et umiddelbart marked for statlige obligasjoner, men det førte også til et permanent og ensartet nasjonal valuta, som til tross for inelastisitet var absolutt stabilt. Utstedelsen av legal tender–valuta, som ble regnet som en finansiell fiasko under borgerkrigen, ble gjort mot Chase sin vilje, til tross for at han kunne ha presset opposisjonen til å ha trukket seg. Det skal for øvrig sies at den verdiforringene kvaliteten av legal tender–valutaen ikke var iboende, men ble plassert over dem av senatet som forventet utbetaling av renter på statsobligasjoner, og som gjorde dem til en mindreverdig valuta opp mot gull. a>, av Presiden Lincoln og hans kabinet. Salmon Portland Chase nummer to fra venstre. Den første føderale valutaen i USA ble trykket i 1862 under Chase sin tid som finansminister i finansdepartementet, og det var også hans ansvar å velge ut motivene på sedlene. Muligens i et forsøk på å forlenge hans politiske karriere ble ansiktet hans trykket på ulike papirsedler. I senere tid, under et forsøk på å hedre mannen som introduserte det moderne systemet med pengesedler, ble Chase trykket på $10 000 sedler i perioden fra 1928 til 1946. Chase regnes også som opphavsmannen bak frasen "In God We Trust" som preger all amerikansk valuta i dag. Det umettelige ønsket etter det øverste maktsetet i USA var muligens den største svakheten til statsmannen Chase. Hans nederlag etter den republikanske partikonvensjonen i 1860 gjorde at Chase flere ganger i sitt embete som finansminister forsøkte å skaffe seg overtak til fordel for Lincoln som påskudd til presidentvalget i USA 1864. Chase forsøkte å skaffe seg innflytelse over Lincoln tre ganger, gjennom å true med å slutte i sin stilling, noe Lincoln avslo alle ganger på grunnlag av Chase sitt nødvendige arbeid i finansdepartementet. Men da nominasjonen for 1864 var sikret for Lincolns del, og da det finansielle fotfestet i regjeringen var regnet som solid, ble hans fjerde resignasjonssøknad til Chase sin store overraskelse godkjent av Lincoln. Chase ble umiddelbart erstattet av William P. Fessenden. Høyesterettsdommer. Salmon P. Chase som høyesterettsdommer Delvis for å berolige den radikale vingen i partiet i etterkant av hans resignasjon som finansminister foreslo Lincoln at Chase var en mulig kandidat til de forente staters høyesterett. Omtrent et halvt år senere i desember, ved dødsfallet til daværende høyesterettsjustitiarius Roger B. Taney, ble Chase selv nominert og senere utnevnt til høyesterettsjustitiarius. I påfallende kontrast til Taney, og som en av de første handlingene hans som sjefsdommer, utnevnte han John Rock som den første afroamerikanske advokaten som hadde tillatelse til å føre saker ovenfor høyesteretten. I sin kapasitet som høyesterettsdommer ledet Chase blant annet riksrettsaken mot Andrew Johnson i 1868. Blant flere av hans viktigste avgjørelser ved høyesteretten var "Texas v. White" i 1869, som i en avgjørelse med 5-3 stemmer avgjorde at delstaten Texas fortsatt var medlem av unionen, selv etter at Texas sluttet seg til Amerikas konfødererte stater og at delstaten var under militært styre da handlingene i saken fant sted. Høyesterettsdommen fastslo videre at grunnloven ikke tillot delstater å bryte ut fra USA og at forordningene ved adskillelsen og alt lovverk innen utbryterstatene vedrørende dette var å anse som absolutt ugyldig. De andre viktige sakene av betydning var "Veazie Bank v. Fenno" og "Hepburn v. Griswold" som begge gikk på skatter og finanser, og som alle ble ført samme år. I løpet av sine siste leveår drev Chase gradvis over til sin gamle demokratiske posisjon, og han hadde en mislykket bestrebelse etter å sikre seg en nominasjon i det demokratiske partiet til presidentvalget i 1868, som ble oversett på grunn av hans standpunkt når det gjaldt stemmerett til svarte menn. Chase var også med på å grunnlegge Liberal Republican Party i 1872, men led også her på et nederlag når det gjaldt å sikre seg partiets presidentnominasjon. Salmon Portland Chase døde i sitt embete den 7. mai 1873 i New York City, og ble siden gravlagt ved "Oak Hill Cemetery" i Washington, D.C., før han ble gravlagt på nytt ved "Spring Grove Cemetery" i hans hjemby Cincinnati i Ohio. Banken Chase National Bank som ble grunnlagt i 1877, og som er forgjengeren til nåværende Chase Manhattan Bank, ble navngitt til hans ære på grunn av Chase sin rolle i etableringen av det nasjonale banksystemet i 1863. Kaarlo Ekholm. Kaarlo Väinö «Kalle» Ekholm (født 7. desember 1884, død 13. mai 1946) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Ekholm vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Eero Hyvärinen. Eero Juho Hyvärinen (født 27. april 1890 i Kontiolahti, død 27. mai 1973 i Lahtis) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Hyvärinen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Strangfords Apollon. Strangfords Apollon fra gresk arkaisk tid i British Musuem. Strangfords Apollon er en antikk gresk "kouros"-skulptur i marmor fra en gang rundt 500-490 f.Kr. Kouros er en gresk betegnelse for ung mann som står i en bestemt positur. Statuen er litt mindre enn legemesstor, rundt 1 meter høy, og ble gjort på slutten av den arkaiske perioden da det konvensjonelle smilet (se Arkaisk smil) ble gradvis erstattet av det mer nyanserte uttrykket til gresk klassisk skulptur. Det er dog fortsatt et lite preg av smil her. Lengden på ungdommens hår er tilsvarende for en ung atlet på arkaisk tid. Etter sigende ble den funnet på den greske øya Anafi, og navngitt etter Percy Smythe, 6. vicomte Strangford, som en gang eide den. Armene og beina under knærne har gått tapt. Den er nå utstilt i rom 15 på British Museum, London, med referansenummer i katalogen som GR 1864.2-20.1 ("Skulptur B 475"). Mikko Hyvärinen. Johannes Mikael «Mikko» Hyvärinen (født 8. januar 1889, død 6. juni 1973) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Hyvärinen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Ilmari Keinänen. Ilmari Keinänen (født 5. november 1887, død 8. november 1934) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Keinänen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Jalmari Kivenheimo. Viktor Jalmar «Jalmari» Kivenheimo (født 25. september 1889, død 29. oktober 1994) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Kivenheimo vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Karl Lund. Karl Fredrik Leonard Lund (født 31. juli 1888, død 11. desember 1942) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Lund vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Aarne Pelkonen. Aarne Eliel Tellervo Pelkonen (født 24. november 1891, død 6. november 1949) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Pelkonen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Ilmari Pernaja. Kustaa Ilmari Pernaja (født 10. februar 1892, død 20. juli 1963) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Pernaja vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Arvid Rydman. Arvid Rydman (født 25. juni 1884, død 14. mai 1953) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Rydman vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Eino Saastamoinen. Kaarlo Eino Saastamoinen (født 9. oktober 1887, død 4. desember 1946) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Saastamoinen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Les Paul. Lester «Les Paul» William Polsfuss (født 9. juni 1915, død 13. august 2009) var en amerikansk jazz- og pop-gitarist. Han var en pioner innen utviklingen av den elektriske gitaren. Les Paul-gitaren er oppkalt etter Les Paul, som var den første som gikk til Gibson med ideen om å lage en elektrisk gitar i heltre først i 1945. Etter at Gibson først hadde gitt ham avslag, henvendte de seg senere til Les Paul med sitt designkonsept og han kom med to forslag. Det ene var at gitaren skulle anses som et luksusinstrument; gitaren skulle alltid produseres i en gull-modell (gold-top) og at man brukte en stol som strengene vikles rundt om. Det første forslaget ble akseptert og man har alltid kunnet kjøpe en gold-top Les Paul, men på grunn av problemer med intonasjonen fantes Pauls stoldesign bare på de første Les Paul-gitarer som ble laget. Les Paul-gitaren kom i salg i 1952, og har vært i salg siden da (unntatt årene 1960 til 1968 da Gibson SG skulle erstatte den, også under navnet Les Paul). Aarne Salovaara. Aarne Ihamo Salovaara (født 25. februar 1887, død 11. september 1945) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Salovaara vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Fire år tidligere, under 1908 i London, fikk han en bronsemedalje i turn mangekamp lagkonkurranse og han kom på fjerde plass i spydkast og deltok okså i diskos. Kristinn Björnsson. Kristinn Björnsson (født 26. mai 1972 i Ólafsfjörður) er en islandsk tidligere alpinist. Björnsson deltok regelmessig i rennene i verdenscupen mellom 1995 og 2002, og hadde slalåm som spesialdisiplin. Han hadde de beste resultatene i 98, da han i løpet av to måneder oppnådde to andreplasser i slalåm (i Park City og Veysonnaz). Fire ganger (1992, 1994, 1998 og 2002) representerte Björnsson Island i Vinter-OL, og to ganger (1997 og 1999) deltok han i VM. Kristinn Björnsson er sønn av Björn Þór Ólafsson, som vant til sammen 21 islandske mesterskap i skihopping og kombinert, og bror av Ólafur Björnsson, som ble islandsk mester i hopp og kombinert til sammen 14 ganger. Eksterne lenker. Kristinn Bjørnsson Kristinn Bjørnsson Kristinn Bjørnsson Kristinn Bjørnsson Kristinn Bjørnsson A' Bhuidheanach Bheag. A' Bhuidheanach Bheag er et fjell i Skottland, det ligger i regionen Perth and Kinross. A' Bhuidheanach Bheag har en høyde på 936 meter over havet. Det har en primærfaktor på 111. Etter britisk klassifisering av fjell regnes A' Bhuidheanach Bheag som en «munro». Terneveien (Oslo). Terneveien (1–3, 2–10) er en vei på Frydenberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Frydenbergveien til Grenseveien. Bebyggelsen er villaer/tomannsboliger med noe fortetting. Veien har navn etter fuglen terne. I området finnes også Traneveien. Traneveien (Oslo). Traneveien (1–3, 2–6) er en vei på Frydenberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Adam Hiorths vei til Grenseveien. Bebyggelsen er villaer/tomannsboliger med noe fortetting. Veien har navn etter fuglen trane. I området finnes også Terneveien. Lomme. Lomme er et lite, flatt, poseformet rom på klesplagg, vesker og annet, som man kan nå gjennom en åpning.I lommene kan man oppbevare lommetørkler, lommebøker og andre småting man bærer med seg. Lommer ble innført i den europeiske moten på 1500- og 1600-tallet, først som bukselommer, store påsydde jakke- og vestelommer samt løse hengelommer under skjørtene. Inntil da ble småting oppbevart i punger som hang i beltet. Lomme kan også bety «lite (hul)rom». Ordbakgrunn. Opprinnelsen til ordet lomme er uklar, men det kunne tidligere også betegne fritthengende poser som bindes til kroppen eller sys til klærne. Da klesplaggene i Europa ble forsynt med lommer på 1500-tallet, fortsatte man å kalle de nye innretningene for «pung», «pose» og liknende: på fransk brukte man "poche" og engelsk "pocket" (en diminutivform av det frankiske "poque", «veske»), på nederlandsk "zack" («sekk») og tysk "Tasche" («taske»). Også på dansk var betegnelsen "Taske" vanlig. Seinere kom "Fik" og "Fikke" som er beholdt i det svenske "ficka". I dansk og norsk ble etterhvert "lumme" tatt i bruk, et ord som kanskje henger sammen med det dialektale "lum", «litt varm, lun», og den seinere avledede formen "lummer", «innestengt, trykkende, kvalmende». For øvrig var ordet for «lommetyv» på dansk opprinnelig "Taske-Snider", "Pung-Snider" og seinere "Lumme-Søger". Andre betydninger. Siden 1800- og 1900-tallet kan ordet lomme også brukes om andre smårom, det vil si lommeliknende hulrom, fordypninger, utbuktninger og sidefelt, for eksempel busslommer, luft- eller gasslommer. Sammensatte ord med «lomme». «Lomme» forekommer ofte i ordsammensetninger som navn på gjenstander som ofte oppbevares i lommer eller er i lommeformat eller lommestørrelse, det vil si små nok til å få plass i ei tøylomme: lommetørkle, lommebok, lommekniv, lommekalkulator (lommeregner), lommelykt, lommeur, lommekamera, lommelerke (flat lommeflaske til sprit), lommeapotek, lommedatamaskin (PDA), lomme-PC, lommeharddisk, lommedisko (walkman), lommealarm og lommehåndbok (lommeordbok, lommeparlør, lommealmanakk, lommekalender, lommeguide, lommeleksikon, lommeatlas, lommerute osv.). Også i engelsk er det vanlig å legge til "pocket" («lomme») om miniatyrutgaver av noe, for eksempel pocketbok og hunderasen "pocket beagel". Lommepenger er penger som noen får til forskjellige småutgifter, lommeslagskip er lett slagskip og lommetennis er slang for onani. Plastlomme er ulike typer omslag av plast for å oppbevare kort og papirer. Faste uttrykk med «lomme». Det er ellers en rekke gamle idiomer og ordtak der ordet "lomme" blir brukt. For eksempel betyr «å være lommekjent» at man kjenner et (geografisk) område like godt «som sin egen bukselomme», altså svært godt. Det tyske "aus der Tasche spielen", «spille ut av lomma», har gitt opphav til ordet taskenspiller om tryllekunstnere og markedsgjøglere som utførte triks ved hjelp av skjulte lommer eller poser, og seinere nedsettende om en sjarlatan eller bedrager. Før lommene. Lommer er kjent fra en kjortel i Frankrike allerede på 1000-tallet, og fra sjeldne tilfeller i seinmiddelalderen. Før lommene oppstod i herremoten på 1500-tallet, ble imidlertid mynter, nøkler og små personlige gjenstander pakket inn i et stykke tøy og dyttet inn forskjellige steder i klærne, for eksempel i halslinninga, hettetuppen, skamkapselen eller ermet. Dette tøystykket utviklet seg til en pose med snurpelukking som deretter ble gjemt bort i klærne. Typer. Formen og snittet på ei lomme varierer med klesmoten og hvordan man tenker seg at plagget skal brukes. Lommer kan derfor være små eller romslige, ha synlige sømmer, som for eksempel på jeans, eller være skjulte innerlommer. De kan også være åpne eller lukkbare, utstyrt med knapper, klaffer, glide- eller borrelås. På samme måte kan et plagg ha bare én lomme eller mange, for eksempel i praktiske frilufts- og uniformsklær. Dype frakke- eller jakkelommer kan for øvrig også brukes til å varme eller beskytte hendene i kaldt eller dårlig vær. Klær kan også ha lommer for skulderputer og liknende vattering. Snekker- og malerbukser kan ha mange lommer tilpasset redskap med forskjellig form og størrelse. Republikken Baden. Republikken Baden (tysk: Republik Baden) var en tysk stat i mellomkrigstiden under Weimarrepublikken. Staten overtok etter storhertugdømmet Baden i 1918. Nå er området en del av delstaten Baden-Württemberg. Hasleveien (Oslo). Hasleveien (3–49, 4–70) er en vei i bydel Grünerløkka i Oslo. Den starter fra Trondheimsveien like ovafor Carl Berners plass, og snor seg opp til bolig- og industriområdene på Frydenberg og Hasle til den munner ut i Grenseveien. Nr 3–5 er det gamle industrianlegget "Hasle Brug". Det er (2008) planlagt delvis ombygd til en større barnehage. På motsatt side ligger tre mindre trehus (nr 4–8) og et eldre næringsbygg i tegl (nr 10). Området her (mellom Hasleveien og Trondheimsveien) er foreslått bebygd med butikker og boliger. Nr 9–13 er studentboliger for Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad (Carl Berner studenthus fra 2001; Streken Arkitekter). På motsatt side ligger fire nye lammellblokker med adresse til Sinsenveien 5–9. Deretter følger en del blandet bebyggelse: næringslokaler, til dels ombygd til boliger, boligblokker og en villa (nr 30). Veien krysser så Gjøvikbanen, og passerer gjennom villaområdet Frydenberg. Nr 25–27 utgjør (sammen med hus i Fjordgløttveien) "Hasleby", en hageby i tegl bygd som arbeiderboliger for Freia i 1912 (arkitekter Christian Morgenstierne og Arne Eide). Hagebyen blei i 1987 med boliger i Frydenbergbakken (arkitekter HRTB, landskapsarkitekt Per Gustavsson). Hasleveien passerer så langs ei stor industritomt, der ABB (nr 50) og Asea Per Kure (Frydenbergveien 48) tidligere holdt til. Her bygges/er bygd (2008) boligfeltet "Frydenberg" med blokker av ulik høyde. Veien svinger så inn i villastrøket på Hasle og ender til slutt i Grenseveien like ovafor dennes kryss med Økernveien. Dikteren Rudolf Nilsen bodde fra han var 17 år og til han giftet seg, i Hasleveien 40. Se opp. "Se opp" (originaltittel: "Up") er en amerikansk dataanimert 3-D film fra 2009 produsert av Pixar Animation Studios. Den distribueres av Walt Disney Pictures, og hadde offisiell premiere, i USA, 29. mai 2009. Filmen ble regissert av Pete Docter, som også regisserte Pixars "Monsterbedriften". I rollene som stemmeskuespillere finner vi Edward Asner, Christopher Plummer, Jordan Nagai og John Ratzenberger. Dette er den første Pixar-filmen som har blitt lansert i Disney Digital 3-D. På kino har filmen blitt vist sammen med Pixar-kortfilmen "Partly Cloudy", slik Pixar har hatt for vane med sine kinofilmer. Eiterfjorden (Nærøy). Eiterfjorden er en fjord i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Den er rundt 9 kilometer lang, og begynner ved innløpet fra Risværfjorden, mellom Båsneset og Rødsneset. Derfra går den i en hovedsakelig østlig retning inn til bygda Gravvik innerst i fjorden. Den innerste delen av fjorden utgjøres av en ca én kilometer lang poll som kalles Lonet. På sørsida av Rødsneset går Rødsfjorden mot sørøst. Langs sørsida av Eiterfjorden ligger flere mindre bygder. Her er også mange viker og bukter, hvorav de største er Søreitervågen og Djupvika. (Fylkesvei 546 (Nord-Trøndelag)|Fv546) går til Sør-Eitran ved Søreitervågen, og en kommunal vei går østover til de andre bygdene i denne delen av fjorden. Bygda Gravvik på nordsiden av fjorden ligger på et smalt eid over til Gravvikvågen i Årsetfjorden lenger nord. Riksvei 771 går langs de indre delene av Eiterfjorden, som den krysser over ved det smale sundet inn til Lonet. Andrew Stanton. Andrew Christopher Stanton Jr. (født 3. desember 1965 i Rockport, Massachusetts) er en regissør, manusforfatter, filmprodusent og stemmeskuespiller fra USA, kjent for å ha regissert Pixars animerte langfilm "Oppdrag Nemo" fra 2003, som vant Oscar for beste animasjonsfilm og science fiction animasjonsfilmen "WALL·E" fra 2008. Vestfjorden (Svalbard). Vestfjorden er en arm av Wijdefjorden på nordsida av Spitsbergen på Svalbard. Den er 18 km lang, og har innløp mellom Krosspynten i nord og Kapp Petermann i sør. Øst for Kapp Petermann fortsetter Wijdefjorden sørover som Austfjorden. Fjellet Gråkammen ligger på østsida av fjorden. Fra fjordbotnen går Vestfjorddalen videre innover, og fra vestsida av fjorden går Landingsdalen mot vest. Joachim Calmeyer. Joachim Calmeyer (født 23. juni 1931) er en norsk skuespiller. Calmeyer er oppvokst i Tromsø, moren var danser. Han var statist ved Folketeatret (1952) og arbeidet deretter under Claes Gill ved Rogaland Teater (1953–60), under Tormod Skagestad ved Det Norske Teatret (1960-63, 1990-91) og dessuten ved Nationaltheatret under åtte teatersjefer (1964–2001). Han har hatt flere roller i Fjernsynsteatret og Riksteatret, og har hatt kortere opphold ved Hålogaland Teater (1972–73), Den Nationale Scene (1973–76) og Trøndelag Teater (1985–86). Hans tjueseks Henrik Ibsen-roller er rekord. Calmeyer har også hatt en rekke filmroller. Han har gård på Namnå og er (sammen med blant andre Anne Marie Ottersen, Jan Erik Vold og Peter Lindbæk) med i "S-klubben af 1980", en forening for tilhengere av skøyteløp. Joachim Calmeyer er bror til jazzmusiker Ola Calmeyer, tekstilkunstner Sidsel Calmeyer og kulturjournalist Bengt Calmeyer, samt far til Mathias Calmeyer. Austfjorden (Svalbard). Austfjorden er den innerste delen av Wijdefjorden på nordkysten av Spitsbergen på Svalbard. Fjorden er rundt 32 km lang og 4-6 km bred. Den starter på østsida av Kapp Petermann. Vest for Kapp Petermann går Vestfjorden mot sørvest. Innerst i Austfjorden munner Mittag-Lefflerbreen ut i fjorden. På vestsida ligger Høegdalen og Zeipeldalen, og på østsida Smutsdalen. På østsida av fjorden munner Stubendorffbreen ut i fjorden. Tryggvebreen er en annen bre som strekker seg nedover mot fjorden. Ali Al Gashamy. Ali Al Gashamy (født 20. november 1989 i Samawa i Irak) er en norsk fotballspiller som spiller for FC Flora. Kristiansanderen har tidligere spilt for Våg, IK Start og Vindbjart og er midtbane- og angrepspiller. Han kommer fra bydelen Vågsbygd i Kristiansand. Al Gashamy spilte for Start før han dro videre på lån og permanent overgang til Vindbjart. April 2010 signerte Al Gashamy for FC Flora Tallinn i Estland. Sidsel Calmeyer. Sidsel Calmeyer Karlsen (født 13. september 1941 i Horten) er en norsk billedveverske. Hun studerte ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole (1960–64), representert ved Høstutstillingen flere ganger og har hatt en rekke separat- og kollektivutstillinger. I en periode i lære hos Synnøve Anker Aurdal, og innehaver av sentrale verv som i Bildende Kunstneres Styre, Den Nasjonale Jury, samt formann for Norske Tekstilkunstnere. Hun er bosatt på Fagerstrand (1974) og søster til musiker Ola Calmeyer, skuespiller Joachim Calmeyer og journalist Bengt Calmeyer. Stoltz' reperbane. Mesterhuset ble oppført av Christopher Greve Stoltz mellom 1807-1808 Banemulen (inngangspartiet) ved «Nilsebanen» rundt århundreskiftet Stoltz' reperbane ligger i Sandviksveien 60 i strøket Sandviken i Bergen. Banen ble anlagt parallelt med den Trondhjemske postvei og kraftig forlenget i 1712. Reperbanen er datert tilbake til 1690-tallet og regnes som den eldste bevarte reperbane bygget tre i Europa. Spinneboden og reperbanen ble helt eller delvis demontert og gjenoppbygget i to etasjer i perioden 1851-1854. Reperbanen med Spinneboden er 147 meter lang, men man kunne fortsette å spinne utenomhus, fram til Amalie Skrams vei i Sandviksfjellets skråning, slik at spinneveien kunne bli 300 meter. Der finnes fortsatt rester (fester/kroker) etter dette i Amalie Skrams vei Kulturmiljø. Foruten reperbanen og mesterhuset besto anlegget i 1819 av en spinnebod, et tjærehus, to sjøboder, et naust og en brygge. Tjærehuset som ligger bak hovedhuset er delvis bygget i stein. Her impregnerte man tauverket av hamp ved å trekke det gjennom oppvarmet tjære. I sjøbodene lagret man hampen som var importert fra Russland. Eierskifter. De første kildene på stedet stammer fra 1600-tallet, men det er usikkert hvem som var de første eierne, sannsynligvis to brødre. I 1704 overtok Rasmus Ingebrigtsen og Thomas Aamundsen banen. Repslager Rasmus Ingebrigtsen kom inn som medeier i selve eiendommen i 1704 og han fikk separat festebrev på reperbanen i 1712. Det er mulig at han forlenget banebygningen og bygget bolighus i enden av banen. I 1712 ble Ingebrigtsen eneeier. I 1733 ble anlegget kjøpt av Jan Frøchen som leide ut anlegget til andre. I 1747 ble anlegget solgt til Jens Jansen Hart, gift med Johanne Margrethe Jæger. Hart klarte ikke sine forpliktelser og hans kausjonist, svogeren Niels Knag Jæger overtok banen. Driften av banen ble overlatt til hans bror, Wilhelm Friderich Jæger (1726–1775), som tok borgerskap som repslager i Sandviken i 1753. Han og hans tvillingbror Tycho (Tyge) Christopher Jæger (1726–1806) skal ha drevet reperbanen fram til 1791, da anlegget ble solgt til Ole Andreas Steen. Steen klarte ikke forpliktelsene sine og måtte i 1795 selge anlegget til Christopher Greve Stoltz. Repslagermesterens bolig som ligger foran banen ble oppført av Stoltz mellom 1807–1808 og brukt som bolig for hans familie, noen svenner og læregutter. Daniel Stoltz (1784–1864) overtok banen etter sin far 1815 og utvidet virksomheten med å bygge pianoer. I 1843 ble eiendommen overtatt av tredjegenerasjon, Daniel Christopher Stoltz (1818–1893), som drev banen fram til 1889. Repslager Jacob Neumann Janson hadde mistet sin bane i en brann på Laksevåg, overtok deretter "Stoltzebanen". 1896 ble banen kjøpt av Ole Nilssens firma "O. Nilssen & Søn AS". Banen kjennes derfor også som "Nilsebanen". Firmaet eide anlegget fram til "Pallas Eiendom AS" sitt selskap "Sandviksveien 60/62 A/S" overtok eiendommen like etter årtusenskiftet. "Sandviksveien 60/62 A/S" ble overtatt av "Rolf Olsen AS" i 2009. Reperbanen i Sandviksveien 62 er den andre i rekken av reperbaner i Sandviken. Den ligger nær sjøen rett bak pakkbodene. I 1733 omfattet banen bolighus, tjærehus, spinnebod, selve banebygningen og to nøst. Banen hadde hele tre repslagerhjul. Banen ervervet også Sandviksbod 67a på andre siden av dagens Måseskjærsvei. Bolighuset som ble bygget i 1807-1808 og er relativt uendret den dag idag (2010). Bemerkelsesverdig er en taksasjon fra 1816. Den nevner en «Koestald» i pakkbodens nordre side. Fra tidligere dokumenter er det kjent at repslageriet leiet noen jordstykker og enger. Kanskje forsøkte man å være selvforsynt med melk og kjøtt. I dag er Sandviksbod 67a rehabilitert og tilhører et eiendomsselskap. Tjærehuset ble utvidet før 1819. Så ser det ikke ut til at mye skjedde før 1851. Da begynte man å bygge om banen slik at den fikk den nåværende annen etasje. Det ser ut som om man beholdt materialene i den gamle banen i første etasje. Annen etasje ble brukt til å lage snorer og fiskeredskaper, mens første etasje ble brukt til større tauverk. I 1880-årene gikk seilskipepoken mot slutten i Bergen; dampskip overtok. Daværende baneeier, O. Nilssen & Søn, la da om fra seilskipstauverk til fiskeredskapsproduksjon, og tjærehuset og andre bygninger ble ombygget. I tillegg ble det bygget snørefabrikk og tørkefabrikk. De siste bygningene ble erstattet av nye bygninger i 1929-30. Da hadde Bergen kommune alt i noen tid hatt planer om å legge trikkespor gjennom eiendommen. Men staten fredet bolighuset og reperbanen 1927. Det var en av de første bygningsfredninger i Bergen. I 1934 ble fredningsvedtaket opphevet for reperbanen da bedriften ville utvide. Det ble det imidlertid ikke noe av og reperbanen ble stående. Neste trussel kom med ny veiplan i første halvdel av 1970-tallet men også dette ble stoppet da reperbanen og bolighuset igjen ble fredet i 1979. Statens Vegvesen måtte finne en annen løsning på veiproblemet. Løsningen ble dagens Fløifjellstunnel. Virksomheten i selve reperbanen ble avsluttet i 1966 og banen har siden vært brukt som lager. I forbindelse med 150-års jubileet til Sandvikens Bataljon i 2007 fikk fasaden på Stoltzehuset og plenen på forsiden en ansiktsløftning. Det ble i 2009 satt i gang omfattende antikvarisk restaurering av reperbanen og spindeboden. Fredning. Hovedhuset ble fredet av Riksantikvaren i 1927, mens reperbanen og tjærehuset ble fredet i 1977. Annet. En av Sandvikens Bataljons stiftere "Søren Hjelm Friis Stoltz" bodde i mesterhuset og bataljonen regner bygningen som sitt stiftelseshus. Det blir bekranset ved store jubileer til minne om korpsets stifter. Bataljonen ble stiftet 17. mai 1857. Austfjorden. Botn av Austfjorden sett fra Djupedalseggane Austfjorden er en fortsettelse av Fensfjorden i kommunene Masfjorden og Lindås i Hordaland. Den er rundt 20 km lang, og går i sørøstlig retning til Eidatrædet like nord for Ostereidet. Fra Ostereidet er det bare litt over 1,5 km over til Osterfjorden på motsatt side. Austfjorden starter mellom Ådnøyni i sør og Kvamsøya i nord. Nord for Kvamsøya går Masfjorden nordover. Austfjorden har en fjordarm kalt Hindnesfjorden, som går parallelt med Austfjorden, og som igjen har en fjordarm kalt Dalafjorden. På nordsida av Austfjorden går det flere dype viker nordover. Den første av disse er den 2 km lange Mjangersvågen med Mjanger i bunnen. De to neste er Nordkvingevågen inn til Nordkvingo og Sørekvingevågen inn til Sørkvingo. Mellom disse to vågene ligger neset Melshovden. Litt lenger inn i fjorden ligger Kjekallevågen hvor det er bygd ei veifylling og ei bru ytterst i vågen langs Fv374. Vest for Kjekallevågen ligger innløpet til Hindnesfjorden. Herfra strekker Austfjorden seg 6 km lengre sørøstover, mens Hindnesfjorden går ytterligere 2 km lenger inn. Tormod Skagestad. Tormod Skagestad (født 9. august 1920 i Krødsherad, død 4. januar 1997 i Alfaz del Pi) var en norsk dramaturg, lyriker, forfatter og teaterpolitiker. Han var sønn av en lærer og bror til teatermannen Reidar Skagestad. Etter examen artium (1942) og mastergrad i dramaturgi ved University of Wisconsin (1946–48) var han i Radioteatret (1949–53). Deretter var han ved Det Norske Teatret i Oslo som instruktør og rådgiver (1953–61), senere teatersjef (1961–79). Han var formann i Norsk Teaterlederforening i flere perioder, og ordfører i De Norske Teatres forening. Etter pensjoneringen i 1990 var Skagestad bosatt mye på Alfaz del Pi. Han ble slagrammet i 1994. Han var gift med malerkunstneren Karin Skagestad og var han far til skuespillerne Tove Skagestad og Bjørn Skagestad. Hørespill. Flere av hørespillene ble utgitt under tittelen "I gryet blir månen grå" (1966) Hørespillet "I gryet blir månen grå" ble blant annet solgt til Tyskland og produsert som TV-spill for tysk, østerriksk og sveitsisk TV. Roald. Roald er et mannsnavn med opprinnelse i norrøne "hróðr", «berømmelse», og "valdr", «hersker», eller de tilsvarende germanske ordene "hrod" og "wald". "Hróaldr" og "Róaldr" var norrøne former av navnet. "Roald" har norsk navnedag 27. august. Roald er også brukt som etternavn. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Redningspakken for det kinesiske finanssystemet (2008). En redningspakke for det kinesiske finanssystemet ble foreslått av kinesiske myndigheter etter at det ble klart at det kinesiske kabinettet har godkjent en plan om å investere milliarder av dollar i infrastruktur og velferdstjenester innen 2010. Kinesiske myndigheter skal skyte inn hele 586 milliarder dollar i sin egen økonomi. Dette gjøres for å stimulere til økt produksjon og økonomisk vekst.Nasjonalbudsjettet øker dermed med fire billioner kinesiske yuan. En andel av pengene skal også komme fra privat sektor. Man vet foreløpig ikke noe om hvor mye som skal investeres i nye prosjekter, og hvor mye som skal brukes til å få fullført allerede igangsatte prosjekter raskere. Kinas eksporttunge industri har altså begynt å merke ringvirkningene av den økonomiske krisen i USA og Europa på realøkonomien, og myndighetene har allerede kuttet styringsrenten tre ganger på under to måneder for å få fart på økonomien. For den økonomiske veksten i Kina falt til «bare» ni prosent i tredje kvartal, det laveste nivået på fem år og en skarp nedgang fra fjorårets 11,9 prosent. Myndighetene anser dette som dramatisk, da de behøver å skape jobber for millioner av nye arbeidere som kommer i arbeidsfør alder hvert eneste år. Mirakel. Et mirakel (fra latin "miraculum" av "mirari" = undre seg) eller et under, er en uforklarlig eller uforståelig hendelse. Christinegård. Et prospekt av Dreier fra 1815 viser hvordan Modesta Formanns hovedhus så ut Christinegård, også kalt Christinelyst og Prahlegården er en tidligere lystgård som ligger i Formannsvei 3 i Sandviken i Bergen. Anlegget har en dominerende beliggenhet i åssiden med utsikt over Byfjorden. Hovedbygningen er opprinnelig oppført omkring 1763 og ombygget eller nyoppført i 1830-årene. Christine Middeltorps lyststed. Opprinnelig var eiendommen et eldre bruk bygslet i 1694 av Christine Caspersdatter Middeltorp. Hun var gift med den rike kjøpmannen Berent Middeltorp. Christine Middeltorp var datter av Casper Nevermann som kom fra Wismar og tok borgerskap i Bergen i 1626. I 1694 ble Christine enke, arvet en stor formue og bygslet eiendommen som hørte inn under store Sandviken for å bygge hus der. På folkemunne ble Christinegård kalt "Stineplassen". Lite er kjent om bygningene på denne tiden, men det er sannsynlig at Christine bruke eiendommen som et slags lyststed. Modesta Formanns hovedhus. Da Christine Middeltorp døde i 1706 ble gården overtatt av datteren hennes Elisabeth som var gift med Mads Henriksen Formann. I 1743 gikk Christinegård over til deres sønn, kjøpmann Berent Madzen Formann, som var gift med sin slektning Modesta Hansdatter Formann. Modesta ble enke i 1747 og levde til 1783. I 1763 bygget hun et nytt våningshus på Christinegård. Modesta Formanns hovedhus fra 1763 var enetasjes med midtark. Det lå dominerende til med hovedfasaden ut mot fjorden omgitt av en høy hagemur nesten som en bastion med markerte hjørner. Et prospekt av Johan F. L. Dreier fra 1815 viser dette anlegget. Ifølge branntaksten fra 1766 hadde anlegget et våningshus, pakterbolig, fjøs, løe og stall. Modestas sønn, Hans Berentsen Formann, overtok gården i 1783. Prahlegården. Etter Hans Berentsen Formanns død ble Christinegård solgt i 1822 til kjøpmann og hollandsk generalkonsul Michael Djurhus Prahl (1781–1851) hadde to hus i byen, handelsstedet og fiskebruket Glesvær på Sotra og flere gårder i Midthordland. Prahl giftet seg med Wenniche Christiane Rose i 1824. På slutten av 1830-årene ble huset totalt ombygget. Kjøpmann Prahl bygget det nåværende anlegget etter en besiktigelsesforetning i april 1836 der også stadskonduktør Ole Peter Riis Høegh deltok. Hovedbygningen ble da ombygget til 2 etasjer med lave fløyer. Bygningen. Hovedhuset hadde samme beliggenhet som Modesta Formanns lystgård – høyt og fritt med utsikt over byfjorden. Huset er omgitt av den samme bastionen som gir anlegget en slottslignende karakter. Adkomsten til huset er som på Kronstad hovedgård via en allé til en gårdsplass mellom hovedhus og bakbygninger. De laveste sidefløyene stenger innsynet inn til hagen, og den lukkede panelte veggen blir bare brutt av et inntrukket parti med inngangsdør. Over inngangsdøren er en buet balkong med seks kannelerte søyler med joniske kapitéler. Midtfløyen som har to etasjer reiser seg over sidefløyene. Sett fra hagen har bygningen en ren kubisk form, omkranset av veranda på tre sider. De rette linjene blir brutt av den buete verandaen i front og trappen ned til hagen. Verandaen og hovedinngangspartiet støttes av doriske søyler, mens hovedhusets dørportaler er prydet med joniske søyler. Fasadene er strengt og regelmessig inndelt i vindusakser som det var vanlig i empiren. Portalen inn til huset er det eneste som bryter hovedfasadens skjema. Vinduene er like høye i hver etasje og åtteruters. Huset har et relativt lavt pannetekt valmtak, svakt utsvaiet som hviler på en kraftig profilert gesims. Sammen med brede hjørnepilastre danner gesimsen en fast innramming av fasadene. Det interessante ved oppbyggingen av Christinegård er virkningen som er oppnådd ved å understreke den toetasjes kubiske formen, ved å omgi den med en lav bred veranda og de enetasjes langstrakte sidefløyene. Huset skiller seg ut fra andre hus i Bergen ved at det har med sine vindusskodder og store veranda fått et tydelig sydlandsk preg. Planløsningen. Planløsningen har gjennomløpende midtgang og store stuer på hver side, men har ikke senempirens stramme geometri lik den som finnes på Urdi. Salen i 2. etasje har et helstøpt interiør dannet av vinduer, dører, buet takform, skap og ovnsnisje. Den særpregede utformingen og de mange detaljene vitner om at Christinegård er tegnet av en dyktig arkitekt, antakelig stadskonduktør Ole Peter Riis Høegh. En kan gjenkjenne motiver og detaljer fra andre av hans verk. Hage og parkanlegg. Den arkitektonisk formede terrassehagen er skjermet av høye, hvitkalkete murer. Eierne av Christinegård bygget også utsiktspaviljongen Mon Plaisir i parkanlegget ovenfor gården. Til anlegget hørte det med en pakterbolig, vaskehus, fjøs, stall og Christinegårds fjellstue. Anlegget med 20-meters kjeglebane, billiardsal, saluttbatteri, parken med lysthuset Mon Plaisir skilte seg ut som noe av det fornemste i Bergen fra senempiren. En ny veitrasé ble etablert i 1918 og skjærer i dag på skrå gjennom parken. Nyere historie. Med juveler Marius Hammer som eier, ble Christinegårds hovedhus, stall og pakterbolig fredet i 1927. I tiden 1934–1958 var stedet bolig for biskopen i Bjørgvin. Arkeolog Asbjørn Herteig, kjent fra utgravingen av Bryggen, overtok Christinegård i 1960 og familien Herteig er fremdeles eier av stedet. Brødrene av Felleslivet. Brødrene av Felleslivet (latin:"Fratres communis vitæ") var et fellesskap som ble dannet i 1384 av klerikeren Florens Radewijnszoon (død 1400) i Deventer i Nederlandene, etter at hans lærer, mystikeren og botspredikanten Gerrit de Groote (død 1384), allerede hadde gitt støtet det i Deventer ved å danne et søsterhus for kvinner som uten å være nonner forpliktet seg til lydighet mot deres «mesterske» og kyskhet og til å leve av sine henders verk. Snart oppstod det rundt i Nederlandene og Tyskland lignende "broderhus" (fraterhus) for prester og legfolk som uten munkeregel ("Brødre av den gode Vilje") levde et "fællesliv" med felleseie og felles andaktssamlinger ("collationes", hvorfor de også ble kalt "kollatiebrødre") og særlig beskjeftiget seg med undervisning og avskrivning av bøker. Forgjeves forsøkte tiggermunkene å reise storm mot dem. Brødrene af Felleslivet styrket sin sak ved tildels å slutte sig til augustinerkorherrene. I 1387 grunnla de i Windesheim mellom Deventer og Zwolle et korherrekloster som snart ble midtpunkt for en del nederlandske og tyske klostre, som sammen dannet Windesheimkongregasjonen. De nordligste av disse klostre var Segeberg og Bordesholm i Holstein. Det berømteste var klostret på Agneteberget ved Zwolle, der Thomas a Kempis utfoldet sin betydningsfulle forfattervirksomhet. Brødrene av Felleslivet var således dels regulære kanniker under klostertukt, dels friere samfunn. Men felles for alle var deres virke for kristelig inderlighet med anstrøk av mystikk (Henrik Mande og Thomas a Kempis), for lesning av Bibelen og andaktsbøker – som regel på morsmålet, noe som ikke minst ble fremmet av Gerhard Zerboldt av Zutphen (død 1398) –, videre for forkynnelse, skolevesenet, for bokavskrivning (senere boktrykking og bokbinding). Flere av Brødrene av Felleslivet kan sies å ha uttrykt enkelte av den senere protestantiske formasjons tidligere kampsaker. Blant dem var Johan Wessel Ganfort (død 1489), som kritiserte den katolske lære om bot og avlat. Martin Luther og Philipp Melanchthon hadde sympati for Brødrene av Felleslivet, og mange av dem sluttet seg til reformasjonen. Delvis derfor tapte deres samfunn imidlertid sin betydning, og på 1600-tallet ble de siste av brødrehusene opphevet. Tsjekkias politiske system. Den tsjekkiske republikk er en parlamentarisk, representativ og demokratisk republikk. Landet er en enhetsstat, inndelt i 14 provinser og er medlem av EU. Grunnloven. Den tsjekkiske grunnloven ble vedtatt i desember 1992, rett før oppløsningen av Tsjekkoslovakia. Grunnloven fastslår at Tsjekkia er en enhetsstat med parlamentarisk styresett, tokammersystem og en svak, parlamentsvalgt president. Tsjekkia har en grunnlovsdomstol som dømmer om lover er i samsvar med grunnloven. Statsoverhode. Tsjekkias statsoverhode, presidenten, har liten formell makt. Personene som har fylt embetet har likevel gjort mye av seg. Václav Havel hadde stor moralsk autoritet som tidligere dissident og frontfigur i fløyelsrevolusjonen. Både Havel og hans etterfølger som president, Václav Klaus, har hatt et konfliktfylt forhold til landets statsminister. Presidenten velges av parlamentet for periode på fem år og kan kun gjenvelges "en" gang. Det kreves flertall i begge kamre for at presidenten skal bli valgt. Presidenten foreslår høyesterettsdommere, kan utskrive nyvalg under gitte betingelser, og har utsettende veto. Václav Klaus har vært president siden 2003. Regjeringssjefen. Tsjekkias regjeringssjef, statsministeren, har stor makt. Han setter agendaen for det meste av både utenrikspolitikk og innenrikspolitikk. Han velger dessuten ut medlemmene av regjeringa. Regjeringa er kun ansvarlig ovenfor deputertkammeret. Grunnloven krever innsettingsvedtak, det vil si at regjeringa må ha flertall i deputertkammeret for å tiltre, noe som i praksis ofte har vist seg vanskelig. Parlamentet. Parlamentet har to kamre. Deputertkammeret er underhuset i parlamentet. Det har 200 medlemmer. Valgperioden er på fire år, men presidenten kan oppløse kammeret tidligere. Siden regjeringa kun er ansvarlig ovenfor deputertkammeret, er dette kammeret det sterke av parlamentets to kamre. Kammeret kan sette til side presidentens utsettende veto. Senatet er overhuset i parlamentet. Det har 81 medlemmer og velges for seks år. En tredjedel av senatorene er på valg hvert andre år. I motsetning til for deputertkammeret, kan ikke senatet oppløses tidligere. Senatet har nokså liten makt, unntatt ved endring av valgloven og ved valg av president, der det kreves flertall i begge kamre og ved grunnlovsendringer, der det kreves 3/5 flertall i begge kamre. Valgordning. Det har stått strid om valgordninga. De største partiene har gått inn for flertallsvalg eller i hvert fall en mindre proporsjonal valgordning, mens de mindre partiene har gått inn for å beholde ordninga med forholdstallsvalg. I januar 2002 kom det en ny valgordning. Det skulle fortsatt være en valgordning med forholdstallsvalg, men den blei mindre proporsjonal enn den hadde vært tidligere. Tallet på valgkretser økte fra 8 til 14 og det blei tatt i bruk en fordelingsformel basert på en rein d'Hondts metode. Politiske partier. Politisk er Tsjekkia det landet i det postkommunistiske Europa som tidligst utvikla et partisystem som hadde klare fellestrekk med partisystemene i Vest-Europa. Alle de politisk relevante partiene kan plasseres inn i europeiske partifamilier og partiene plasserer seg langs en høyre-venstre-akse som er tydelig forankra i sosioøkonomiske konflikter. Tsjekkia er, ved siden av Ungarn, det postkommunistiske landet som hadde det mest stabile partisystemet. Alle de fem partiene som var representert i deputertkammeret i 2008 var stifta innen våren 1991 og fire av dem hadde vært representert i alle parlamentene siden 1992. Det er altså over tid fire stabile partier med politisk betydning. De to største er "Det borgerligdemokratiske partiet" ("ODS") og "Det tsjekkiske sosialdemokratiske partiet" ("ČSSD"), som hver fikk omtrent en tredjedel av stemmene ved valget i 2006. Til venstre for sosialdemokratene finner vi "Kommunistpartieti Böhmen og Mähren" ("KSČM"), mens "Kristeligdemokratisk union – det tsjekkoslovakiske folkepartiet" ("KDU-CSL") har etablert seg i en sentrum-høyre-posisjon mellom de to store partiene. I tillegg har fem andre partier vært representert i deputertkammeret ved ett eller to valg. Philip Francis Thomas. Philip Francis Thomas (født 12. september 1810 i Easton i Maryland, død 2. oktober 1890 i Baltimore) var en amerikansk advokat og demokratisk politiker kjent som landets 23. finansminister under presidenten James Buchanan i perioden mellom 12. desember 1860 til 14. januar 1861. Biografi. Francis Thomas ble uteksaminert fra Dickinson College i Pennsylvania i 1830 før han videre studerte rettsvitenskap og innledet sin karriere som advokat i hjembyen Easton. I 1836 var han delegat til delstaten Marylands konstutisjonskonvensjon, og i årene 1838, 1843 og 1845 ble han innvalgt til "Maryland House of Delegates", som var underhuset i delstatens lovstiftende forsamling. Francis Thomas var medlem av representantenes hus i perioden mellom 1839 til 1841 og guvernør i Maryland i perioden mellom 1848 til 1851. Da den daværende finansministeren Howell Cobb gikk av i desember 1860 ble Francis Thomas motvillig utnevnt til til landets neste finansminister av president James Buchanan. På grunn av trusselen fra sørstatene som eskalerte i landet fantes det ikke tillit til USAs økonomi. Rett etter å ha tiltrådt som finansminister måtte han forsøke å finansiere utbetalingen av renten til USAs statsgjeld ved hjelp av salg av statsobligasjoner. Bankene i nordstatene hadde ikke tillit til regjeringen og var skeptiske til å kjøpe statsobligasjoner, ettersom de var redde for at summene skulle havne i sørstatene. Francis Thomas avgikk allerede etter en måned i embetet som følge av at han ikke klarte å fremskaffe lånet. Francis Thomas ble igjen innvalgt til "Maryland House of Delegates" i 1863 og var medlem av USAs senat fra Maryland i perioden 1867 til 1868, men uten å kunne delta i senatets arbeidsoppgaver. Mellom 1875 til 1877 var han på nytt medlem av representantenes hus, mens han i 1878 mislyktes i å bli innvalgt i senatet. Det samme året, samt i 1883, ble han valgt inn til "Maryland House of Delegates". Philip Francis Thomas døde den 2. oktober 1890 i Baltimore og ble senere begravet ved "Spring Hill Cemetery" i hans hjemby Easton i Maryland. Viv Anderson. Vivian Alexander Anderson (født 29. juli 1956 i Nottingham) er en engelsk tidligere fotballspiller og trener, som spilte for blant annet Nottingham Forest, Arsenal, Manchester United og Sheffield Wednesday fra 1970- til 1990-tallet. Han ble den første fargede spilleren som representerte Englands herrelandslag i fotball. Nottingham Forest. Anderson debuterte for Nottingham Forest i 1974, men fikk ikke spille fast før Brian Clough ble manager to år senere. Han var en del av laget som vant 2. divisjon i 1977, samtidig som de vant Ligacupen året etter. Ron Greenwood var Englands landslagssjef på denne tiden. Ingen fargede hadde tidligere spilt for England, til tross for at det var et sterkt økende antall fargede som spilte i toppdivisjonen på 1970-tallet. Greenwood insisterte på at det ikke lå noen politisk avgjørelse bak dette, og hadde nok rett i det, Anderson hadde spilt strålende for Forest. Han kunne se hengslete ut, men var beundret for sine taklinger og var samtidig flink å sette i gang angrep. Han kunne også score viktige mål med jevne mellomrom. Nottingham Forest sjokkerte hele fotballverden da de vant ligagullet i sesongen 1977-78. Dette skjedde i den første sesongen etter opprykket til toppdivisjonen. Dette er fortsatt klubbens eneste seriegull. Klubben vant både ligacupen og Europacupen for serievinnere i 1979, da de vant mot Malmö FF i finalen. Anderson fortsatte å imponere, og var med på å vinne serievinnercupen også året etterpå, da Forest vant over tyske Hamburger SV i Madrid. Under EM i 1980 i Italia fikk han bare spille siste gruppekampen, mot. Han erstattet Phil Neal, og England vant kampen 2-1, men kvalifiserte seg ikke til cupspillet. Da Forests fremgang syntes å slukne, stanset også den personlige fremgangen for Anderson. Det aldrende laget som vant Europacupen i 1980, skulle ikke vinne noe trofé på de neste ni årene. Etter VM i fotball 1982 da Greenwood ga seg som landslagssjef, fikk ikke Viv Anderson spille for England igjen før i 1984 (under Bobby Robson). I den perioden spilte stor sett Liverpools Phil Neal, men landet klarte ikke å kvalifisere seg til EM 1984. Arsenal. Anderson fikk sin 11 landskamp i april 1984, nesten to år etter den forrige. Samme året ble han solgt til Arsenal for £250 000. Nå fikk han spille 6 landskamper på rad fra 1984 til 1985, inkludert 4 kvalifiseringskamper til VM i fotball 1986 i Mexico. I den første av disse kampene vant England 8-0 mot og Anderson scoret mål. Så debuterte en ung Gary Stevens, Evertons høyreback, som spilte såpass imponerende at Anderson igjen var «ute i kulden». Stevens fikk spille hvert eneste minutt av VM i Mexico, og Anderson var dermed den første spilleren for England som hadde deltatt i 2 VM-sluttspill uten å få spille. Bare Martin Keown og 3 keepere har lidd samme skjebne siden den gang. I 1987 fikk han suksess med Arsenal for første gang, da klubben slo Liverpool 2-1 i Ligacupfinalen. Manchester United. Senere samme år ble overgangssummen hans avgjort til å bli £250 000 av en transfer-domstol. Han ble Alex Fergusons første signering etter han overtok Manchester-klubben. Arsenal-fansen var i harnisk etter salget, fordi manager George Graham ikke hadde noen umiddelbar erstatter i forsvaret. Først ble Michael Thomas og Nigel Winterburn benyttet, før man endelig fant en permanent erstatter i Lee Dixon. Andersons siste kamp for Englands landslag kom i kampen mot i 1988. Anderson var inkludert i 3 store sluttspill, men fikk bare spille en eneste kamp (EM 1980). Han hadde kjempet mye mot Stevens, men nå ville Bobby Robson satse på yngre krefter. Tilsammen ble det 30 kamper. I Manchester United var han veldig skadeforfulgt, og fikk ikke spille finalen i FA-cupen i 1990. Dette var en periode der klubben slet voldsomt med å samkjøre alle de nye spillerne de hadde kjøpt inn. Vendepunktet ble denne FA-cup seieren. Sheffield Wednesday. Anderson spilte for United i 3 år, men slet mye med skader og ble derfor innvilget fri-transfer. Sheffield Wednesday ble neste stopp i januar 1991, og da hjalp han klubben til opprykk fra 2. divisjon. Han gikk glipp av seieren i ligacupfinalen mot Manchester United, fordi han hadde spilt for nettopp dem i tidligere runder. Han var egentlig tiltenkt en kortsiktig kontrakt med Sheffield-klubben, men etablerte seg snart på laget, og hadde rollen som kaptein ved mange anledninger. Han spilte en stor rolle da klubben endte på 3. plass i ligaen i 1991-92 (siste sesong før Premier League ble innført). I 1992-93 endte laget på 7. plass, samtidig som de tapte finalene mot Arsenal i både FA-cupen og Ligacupen. Barnsley. Andersons egenskaper på banen gjorde ham til et ypperlig manageremne, og i juni 1993 forlot han Hillsborough Stadium for å bli spillende manager i Barnsley, etter at manager Mel Machin hadde fått sparken. Hans eneste sesong der var en skuffelse, da klubben såvidt unngikk nedrykk til 2. divisjon. Middlesbrough. På slutten av 1993-94 sesongen sluttet Viv Anderson i Barnsley etter bare ett år for å bli assisterende manager for Middlesbrough, under ledelse av tidligere lagkamerat på Old Trafford, Bryan Robson. Selv om han hadde lagt opp i 1994 var han fortsatt registrert som spiller. Under en skadekrise i Middlesbrough fikk han derfor 2 kamper i 1994-95 sesongen, da klubben rykket opp til FA Premier League (vant 1. divisjon). Etter opprykket la han opp på ordentlig. Anderson hjalp Robson å bygge opp et lag som nådde begge de nasjonale cupene, FA-cupen og Ligacupen, i 1996-97. Laget tapte begge kampene, og rykket ned fra Premier League. En del av grunnen var at de ble trukket 3 poeng etter de måtte utsette en ligakamp i desember på grunn av skader og sykdom i store deler av førstelagstroppen. Grunnen til poengtrekket var at de ga for sent beskjed om dette til fotballforbundet. Middlesbrough rykket imidlertid opp igjen på første forsøk, og igjen ble klubben tapende finalist i Ligacupen. Robson og Anderson forlot Middlesbrough i juni 2001 da Terry Venables overtok etter nok et nedrykk. Deres beste sesong med klubben var en 9. plass i Premier League. Etter fotballkarrieren. Anderson har ikke vært ansatt innen fotballindustrien etter han forlot jobben som assisterende manager i Middlesbrough. I 1997 ble han kåret til Nottingham Forests beste høyreback gjennom tidene, da fansen skulle velge de 11 beste spillerne til «tidenes drømmelag». Han fikk hele 96 prosent av stemmene for sin posisjon. Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire i januar 2000. Anderson havnet i English Football Hall of Fame i for sin innflytelse på den engelske ligaen. Han er en stor tilhenger av «National Football Museum», og deltar regelmessig på arrangementer der. Fra 2005 har han drevet en bedrift som driver med sportsreiser, og jobber som ambassadør for The FA. Personlig. Andersons sønn, Charlie, spiller fotball for Macclesfield Town. Arcoxia. Etoricoxib, også kjent under merkenavnet Arcoxia er en selektiv cyklooksygenase-2 (COX-2) hemmer fra Merck & Co. med følgende indikasjoner: Symptomatisk behandling av artrose (OA), revmatoid artritt (RA) og ved smerte og tegn på inflammasjon assosiert med akutt urinsyregikt. Cyklooksygenase er ansvarlig for dannelsen av prostaglandiner. To isoformer, COX-1 og COX-2, er identifisert. COX-2 er den isoformen av enzymet som lar seg indusere av pro-inflammatoriske stimuli og antas primært å være ansvarlig for syntesen av prostanoide mediatorer for smerte, inflammasjon og feber. COX-2 er også involvert i eggløsning, implantasjon og lukking av ductus arteriosus, regulering av nyrefunksjon og funksjoner i sentralnervesystemet (feberinduksjon, smerteoppfattelse og kognitiv funksjon). Det kan også spille en rolle i legingen av sår som f.eks etter operasjon av hemoroider, en tablett 90mg hver dag en uke etter operasjon. COX-2 er identifisert i vev rundt magesår hos mennesker, men dets relevans for leging av sår er ikke klarlagt. Mon Plaisir. Lysthuspaviljongen "Mon Plaisir" i 2008 Mon Plaisir er en lysthuspaviljong i Fjellveien, nord for Muleelven, i Sandviken i Bergen. Som en del av parkanlegget til lyststedet Christinegård ble paviljongen oppført av Michael D. Prahl rundt 1836. Trebygningen er formet som et lite romersk tempel med joniske søyler. Den franske teksten «MON PLAISIR» er påmalt tempelfrontens frise og betyr "min glede". Utsiktspaviljongen ble fredet i 1927 og eies i dag av Bergen kommune. EM i friidrett 1938 – 100 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike der finalen ble avholdt 3. september. Erik Sjøvall representerte Norge og kom til semifinalen. __TOC__ A' Mharconaich. A' Mharconaich er et fjell i Skottland, det ligger i fjellrekken Grampian-fjellene i regionen Highland. A' Mharconaich har en høyde på 975 meter over havet. Det har en primærfaktor på 114. Etter britisk klassifisering av fjell regnes A' Mharconaich som en «munro» og en «marilyn». Howell Cobb. Howell Cobb (født 7. september 1815 i Jefferson County i Georgia, død 9. oktober 1868 i New York City) var en amerikansk advokat og generalmajor i Amerikas konfødererte staters armé ("Confederate States Army") under den amerikanske borgerkrigen, samt demokratisk politiker kjent som landets 23. finansminister under president James Buchanan i perioden mellom 7. mars 1857 til 8. desember 1860. Cobb var medlem av representantenes hus i perioden mellom 1843 til 1851, hvor han de to siste årene var talsmann. Han var tilhenger av president James K. Polk når det gjaldt den meksikansk-amerikanske krigen. Cobb var guvernør i Georgia i perioden 1851 til 1853 og var igjen medlem av representantenes hus mellom 1855 til 1857. I mars 1857 ble han utnevnt til landets finansminister av president James Buchanan, et embete han holdt til desember 1860. Cobb hadde tidligere vært tilhenger av å holde sørstatene inne i USA, men da han gikk av som finansminister i Buchanans regjering endret han mening og ble en førende representant blant dem som ville trekke disse delstatene ut av unionen. Han var talsmann for Amerikas konfødererte staters kongress (Provisional Confederate Congress) i perioden mellom 1861 til 1862. Han forlot politikken for å delta i den amerikanske borgerkrigen og vervet seg som oberst i infanteriet, men allerede den 13. februar 1862 ble han forfremmet til brigadegeneral og i 1863 ble han ytterligere forfremmet til generalmajor. Cobb var for øvrig motstander av general Robert E. Lees forslag i sluttfasen av krigen om å verve slaver til Confederate States Army. Ifølge Cobb kunne man ikke gjøre soldater av slaver, og om de så skulle vise seg å være dyktige soldater ville teorien bak slaveriet vise seg å være falsk. Som Cobb selv uttrykte det: "«You cannot make soldiers of slaves, or slaves of soldiers. The day you make a soldier of them is the beginning of the end of Revolution. And if slaves seem good soldiers, then our whole theory of slavery is wrong.»" Cobb kapitulerte den 20. april 1865 i Macon og arbeidet de siste årene av sitt liv som advokat. Howell Cobb fikk et hjerteinfarkt under en feriereise i New York og døde den 9. oktober 1868. Han ble senere gravlagt ved "Oconee Hill Cemetery" i Athens i Georgia. Goma. Goma er en by i den østlige delen av Den demokratiske republikken Kongo, med et innbyggertall (pr. 2004) på cirka 250.000. Byen ligger ved bredden av Kivusjøen, som danner grenser til nabolandene Rwanda og Burundi. Nettopp beliggenheten tett ved Rwanda medførte at Goma i 1994 ble utsatt for en massiv flyktningestrøm under folkemordet i Rwanda. Bimodal fordeling. a>en, som er et snitt av de klokkeformede tetthetsfunksjonene til de to normalfordelingene. Bimodal fordeling er en kontinuerlig sannsynlighetsfordeling med to ulike moduser. Disse opptrer som distinkte topper (lokale maksima) i sannsynlighetsfunksjon, som vist i Figur 1. Eksempler på variable med bimodal fordeling omfatter tiden mellom utbrudd av visse geysirer, Galaksefarge, størrelsen til maur, alderen til hendelsen Hodgkin's lymfoma, hastigheten på inakriveringen av medisinen isoniazid hos voksne, og absolutt lysstyrke til novaer. Bimodal fordeling er et vanlig brukt eksempel på hvordan statistikk som gjennomsnitt, median, og standardavvik kan være feilaktig når det brukes tilfeldig fordeling. For eksempel, i fordelingen i Figur 1, ville gjennomsnittet og medianverdien være omtrent null, selv om null ikke er en typisk verdi. Standardavvik er også svært høyt, selv om avvik for hver normalfordeling er relativt liten. A' Chràlaig. A' Chràlaig er et fjell i Skottland, det ligger i regionen Highland. A' Chràlaig har en høyde på 1 120 meter over havet. Det har en primærfaktor på 768 meter, og rangeres med det som nummer 38 av fjell på de britiske øyer sortert etter primærfaktor. Etter britisk klassifisering av fjell regnes A' Chràlaig som en «munro» og en «marilyn». Canon EOS 5D Mark II. Canon EOS 5D Mark II Canon EOS 5D Mark II er et 21,1-megapikslers digitalt speilreflekskamera laget av Canon Inc. Kameraet har en bildebrikke som måler 36 x 24 mm (samme format som det populære 35 mm småbildeformatet 135-film). Kameraet ble annonsert 17. september 2008, og overtok for forgjengeren Canon EOS 5D. J.J. Cale. J.J. Cale, egentlig "John W. Cale" (født 5. desember 1938 i Tulsa, Oklahoma) er en amerikansk bluesrockmusiker og sangskribent. Han er kanskje mest kjent for de sangene som Eric Clapton har gjort kjent: «After Midnight» og «Cocaine». Han står også bak Lynyrd Skynyrd hits «Call Me the Breeze» og «I Got the Same Old Blues». På 1970-tallet hadde Cale selv en rekke mindre hits, som «Crazy Mama», «Lies» og «Hey Baby». I 2006 ga han ut albumet "The Road to Escondido" sammen med Clapton og fikk Grammy for beste samtidige bluesalbum. William M. Meredith. William Morris Meredith (født 8. juni 1799 i Philadelphia, død 17. august 1873 i Philadelphia) var en amerikansk advokat og politiker innenfor whigpartiet kjent som landets 19. finansminister under presidenten Zachary Taylor i perioden mellom 8. mars 1849 til 22. juli 1850. Biografi. Meredith begynte sin karriere med å studere ved University of Pennsylvania, før han fortsatte på sin karriere som ferdigutdannet advokat i 1817. Han var medlem av delstaten Pennsylvanias lovstiftende forsamling i perioden mellom 1824 til 1828 og ordfører for byrådet i Philadelphia i perioden mellom 1834 til 1849. I 1841 var han aktor for Pennsylvanias østre disktrikt. Han ble utnevnt til landets neste finansminister av president Zachary Taylor i mars 1849, ettersom Taylor ville ha en politiker fra whigpartiet fra Pennsylvania i sitt kabinet. Meredith var en sterk motstander til frihandel og de tollsenkningene som forgjengeren Robert J. Walker hadde fått igjennom. Han ville støtte arbeideren i USA, som ble tvunget til å konkurrere med dårlig betalt arbeidskraft fra Europa. Hans fremste innsats som minister var finansdepartementets årlige rapport for 1849, der han argumenterte for proteksjonisme. Statsgjelden hadde økt forut til hans periode på grunn av den meksikansk-amerikanske krigen og annekteringen av California, og Meretdith fikk dermed et ytterligere argument for behovet av høyere tollsatser. USA fikk ikke høyere tollsatser mens Meredith var minister på grunn av hans avgang sammen med resten av Taylors kabinet i juli 1850. I tiden etter ministerperioden arbeidet han som advokat, og som attorney general i Pennsylvania fra 1861 til 1867. Meredith døde den 17. august 1873 i hjembyen Philadelphia. Am Basteir. Am Basteir (skotsk gælisk: Am Baisteir)er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Am Basteir har en høyde på 934 meter over havet, og en primærfaktor på ca 55 meter. Am Basteir er del av Cuillinfjellene på øya Skye på vestkysten. Etter britisk klassifisering av fjell regnes Am Basteir som en «munro». Cassandra. Cassandra er et kvinnenavn med opprinnelse i greske "Κασσανδρα" ("Kassandra"), som er avledet av "κεκασμαι" ("kekasme"), «skinne», og "ανδρος" ("andros"), genitiv av "ανηρ" ("anir"), «mann». Utbredelse. "Cassandra" var et vanlig navn i England i middelalderen. Det er i dag et nokså uvanlig navn men har økende popularitet. Det er mest utbredt i engelsk- og fransktalende land. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Daniel Boone (TV-serie). "Daniel Boone" er en amerikansk eventyr- og spenningsserie som gikk på TV fra 24. september 1964 til 10. september 1970 på NBC. Serien går over 165 episoder, og ble produsert av 20th Century Fox Television. Første sesong ble laget i svart-hvitt, mens fra og med andre sesong, høsten 1965, gikk man over til fargebilde. Handlingen ble spilt inn i California og Kanab, Utah. Tittelrollen spilles av Fess Parker, og baseres på den amerikanske nybyggeren og folkehelten Daniel Boone. Sea Cat-ulykken. Sea Cat-ulykken skjedde 4. november 1991, da katamaranen «Sea Cat» fra Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane grunnstøtte ved Mjømna i Gulen. Ulykken som er blant de mest alvorlige for norske hurtigbåter, kostet to mennesker livet og over hundre ble skadet. Ulykken førte til at seilingsleden i Gulen fikk forbedret seilingslys. «Sea Cat» med 156 passasjerer var på vei fra Selje til Bergen. I moderat sikt, men med stiv kuling ble båten blåst inn i fjellveggen. Kapteinen på «Sea Cat», Bjørn Thrane, ble tiltalt for uaktsomhet, men ble til slutt frikjent i Høyesterett. Thrane var i 2005 meddommer i en oppsigelsessak mellom HSD og en hurtigbåtkaptein, noe som skapte reaksjoner i rederiet. Bjørn Arild Levernes. Bjørn Arild Levernes (født 27. april 1972) er en tidligere norsk fotballspiller. Levernes spilte midtbane, og huskes best fra tiden i Vålerenga Fra 1995 til han la opp etter 2004-sesongen. Levernes spilte på Strømmen frem til og med 1992, før han gikk til Kongsvinger. Levernes gikk til Vålerenga før 1995-sesongen, sammen med lagkamerat Dag Riisnæs. Leverens ble Norgesmester i 1997 og i 2002 med Vålerenga. Han er den eneste Vålerenga-spilleren som har scoret i to cupfinaler. Levernes spilte på Norges U21-landslag, og fikk også to. Han scoret ett mål for A-landslaget. Steinberget (supporterklubb). Steinberget er supporterklubben for fotballklubben Alta Idrettsforening som spiller i 1. divisjon for herrer. Supporterklubben vokser jevnt, og har nå over 100 registrerte medlemmer. Leder for supporterklubben er Aase-Elise Geithung Bjellesau. Bjellesau er et begrep brukt innen finans om profilerte investorer som innehar en ledende rolle i markedet, og dermed er i stand til å dra med seg andre, mindre kjente investorer. Både private og institusjonelle investorer kan fungere som bjellesauer, hvis de er i stand til å øke omsetningen i gjeldende finansielle instrument utelukkende på grunn av sin kjøpsposisjon. Det er ikke mulig å slå fast at økt omsetning på et visst tidspunkt skyldes bjellesauens handel, men empirien tilsier at noen personligheter, som regel folk/institusjoner med bevist høy avkastning over tid, klarer å dra med seg større grupper ved gjentatte anledninger. Begrepet stammer fra bjellesauens rolle i virkeligheten, ettersom investorene ligger i forkant av markedet og har andre investorer «på slep». Kjente norske bjellesauer er Arne Fredly, John Fredriksen, Kjell Inge Røkke, Petter Stordalen og Øystein Stray Spetalen. Am Bodach. Am Bodach er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Det ligger i fjellkjeden Mamores, ca 4 km nord for Kinlochleven. Am Bodach har en høyde på 1 032 meter over havet, og en primærfaktor på 151 meter. Etter britisk klassifisering av fjell regnes Am Bodach som en «munro» og en «marilyn». George M. Bibb. George Mortimer Bibb (født 30. oktober 1776 i Prince Edward County i Virginia, død 14. april 1859 i Georgetown i Washington, D.C.) var en amerikansk advokat og demokratisk politiker kjent som landets 17. finansminister under presidenten John Tyler i perioden mellom 4. juli 1844 til 7. mars 1845. Biografi. Mortimer Bibb avla sin grunneksamen ved Hampden-Sydney College, hvorpå han studerte rettsvitenskap ved College of William and Mary og innledet sin karriere som advokat i Virginia og senere som advokat i Lexington i Kentucky. Han ble innvalgt til underhuset i delstatenens lovstiftende forsamling, "Kentucky House of Representatives", både i 1806, 1810 og i 1817. I 1808 ble han utnevnt til dommer i apellsomstolen i Kentucky, og i 1810 var han domstolens hoveddommer. I perioden fra 1811 til 1814 og fra 1829 til 1835 var han medlem av USAs senat fra delstaten Kentucky, og i den andre perioden ble han senator for president Andrew Jacksons demokratiske parti. Han var for øvrig medlem av postkomiteen fra 1829 til 1831. Finansminister. I juli 1844 ble Mortimer Bibb utnevnt til den fjerde finansministeren under John Tylers mandatperiode som president, et embete han hadde til Tylers avgang som president i begynnelsen av mars 1845. Etter den korte tiden som finansminister arbeidet han videre som advokat i Washington, og var rådgiver til Department of Justice og justisministeren. Mortimer Bibb døde den 14. april 1859 i Georgetown i en alder av 82 år og ble siden gravlagt ved Frankfort Cemetery. An Caisteal. An Caisteal er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen East Dunbartonshire. Det ligger i fjellkjeden Grampian-fjellene, seks kilometer sør for landsbyen Crianlarich. An Caisteal har en høyde på 995 meter over havet, og en primærfaktor på 472 meter. Etter britisk klassifisering av fjell regnes An Caisteal som en «munro» og en «marilyn». An Gearanach. An Gearanach er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Det ligger i fjellkjeden Mamores, om lag 11 kilometer sørøst for Fort William. An Gearanach har en høyde på 982 meter over havet, og en primærfaktor på 151 meter. Etter britisk klassifisering av fjell regnes An Gearanach som en «munro» og en meters margin (primærfaktoren skal være over 150 meter) også som en «marilyn». Everett McGill. Everett Charles McGill III (født 21. oktober 1945) er en amerikansk skuespiller som kanskje huskes best fra rollen som Big Ed Hurley i den amerikanske kultserien "Twin Peaks" (1990), samt hovedrollen i den dramatiske eventyrfilmen "Ildkrigen" fra 1981. McGill er født i Miami Beach i Florida og er utdannet ved Royal Academy of Dramatic Art i London. Karriere. Everett McGill TV-debuterte i 1974 via en liten birolle i TV-filmen "Enemies" og hadde i perioden 1975-76 rollen som Chad Richards i såpeserien "The Guiding Light". Serien hadde sin oppstart i 1952 og står oppført i Guinness rekordbok som den lengstlevende TV-serien noensinne. McGill har etter det hatt biroller i kjente filmer som blant annet "Brubaker" (1980), "Dune" (1984), "Silver Bullet" (1985), "Heartbreak Ridge" (1986) og James Bond-filmen "Licence to Kill" (1989). I 1981 spilte han hovedrollen som Noah i den fransk-kanadiske eventyrfilmen "Ildkrigen", og i 1988 hovedrollen i den relativt ukjente spansk-italiensk-amerikanske actionfilmen "Iguana" ("La Iguana"). I 1990 nådde Everett McGills karriere nye høyder da han fikk den sentrale rollen som Big Ed Hurley i den amerikanske kultserien "Twin Peaks". Etter "Twin Peaks" hadde Everett McGill en sentral rolle i Wes Cravens skrekkfilm "The People Under the Stairs" (1991), og videre biroller i kjente filmer som actionfilmen ' (1995), komedien "My Fellow Americans" (1996) og dramafilmen "The Straight Story" (1999). Sistnevnte er hans foreløpige siste spillefilm. I 1999 hadde han en gjesteopptreden i serien "JAG", som også er hans foreløpige siste TV-opptreden. I 1991 ble Everett McGill nominert til en Soap Opera Digest Award for sin rolle i "Twin Peaks". An Riabhachan. An Riabhachan er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Det ligger ca 35 kilometer øst for landsbyen Kyle of Lochalsh. An Riabhachan har en høyde på 1 129 meter over havet, og en primærfaktor på 301 meter. Etter britisk klassifisering av fjell regnes An Riabhachan som en «munro» og en «marilyn». Knut Aga jr.. Knut Aga jr. (født 4. januar 1971) er en norsk fotballtrener og tidligere spiller. Aga er sønn av den tidligere fotballspilleren Knut Aga. Aga begynte som småguttespiller på Rælingen. Allerede i 1983 fikk Aga som 12-åring oppmerksomhet i "Aftenposten", etter at Rælingen hadde vunnet 79 kamper og kun tapt 3 i løpet av 1983. Aga hadde da scoret 152 mål, og var toppscorer på laget. Aga begynte å spille for Strømmen da han var litt eldre, og i 1988 var han med på å tape Norway Cup-finalen. Han etablerte seg etterhvert på Strømmens førstelag. Aga gikk fra Strømmen til Bryne høsten 1991. Overgangssummen var på 137 500 kroner. Det ble med én sesong i Bryne-drakten, etter at Aga ikke hadde slått til som forventet. Før 1993-sesongen gikk han derfor til VIF. Under trener Vidar Davidsen ble Aga i VIF omskolert fra spiss til back. Aga ble Vålerengas toppscorer i 1994 med åtte seriemål. Etter fire sesonger i Vålerenga fulgte Aga farens eksempel og gikk fra VIF til Lyn høsten 1996. Aga la opp etter to sesonger i Lyn. Aga har senere blitt fotballtrener, og er pr. 2008 trener for Lørenskog. I 2009 knyttet han seg til 7.divisjonsklubben Sørum IL, sammen med blant andre Andre Bergdølmo. Ole Morten Settevik. Ole Morten Settevik (født 11. august 1958 i Bærum), er administrerende direktør i siden 1. oktober 2012. Fra 2007 til 2012 var Settevik adm. dir i Bluegarden og konserndirektør i Multidata-Bluegarden.Settevik er utdannet siviløkonom og Master of Science (Econ) fra Copenhagen Business School (Handelshøjskolen i København), uteksaminert 1984. Han er gift og har to barn. Settevik har arbeidet i norsk og nordisk IT-industri fra 1984 og har vært selger i IBM Norge AS (1984 -1990), salg/markedsdirektør i ECsoft Nordic AS (1990-1994), admin dir i Microsoft Norge AS (1994-2002), adm.dir Ementor Norge AS (2002-2006) og Bluegarden Norge AS (2007-2012). Settevik er styreleder i Intellisearch AS. Han har tidligere arbeidet i styret hos Mamut, Software Innovation AS, FileFlow, Cotech AS, Beitostølen Resort AS, eSolution, Crayon, Hands og. Geognosi. Geognosi (av gresk: geo, jord, og gnõsis, kunnskap) er en foreldet betegnelse som tidlig på 1800-tallet ble brukt om den delen av geologien som har til formål å undersøke og beskrive jordskorpens struktur og oppbygging. Man skilte mellom preparativ og systematisk geognosi. Den preparative delen omfattet jordoverflatens morfologi (form), petrografi (læren om bergartene) og paleontologi. Den systematiske geognosiens mål var å vinne innsikt i oppbyggingen av den faste jordskorpa ved hjelp av den preparative geognosi. Betegnelsen geologi ble den gang bare brukt om studiet av jordens tilblivelse og de forandringer den har gjennomgått. Aonach Beag. Aonach Beag er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Fjellet ligger om lag 3 kilometer øst for Ben Nevis, ikke langt fra Fort William. Aonach Beag har en høyde på 1 234 meter over havet, og en primærfaktor på 404 meter. Navnet Aonach Beag betyr «den lille toppen», naboen i sør heter Aonach Mòr («den store toppen)». Aonach Beag er likevel det høyeste av disse to fjellene. Aonach Beag er det sjuende høyeste fjellet på de britiske øyer, og det nest høyeste (etter Ben Nevis) av fjellene utenfor fjellkjeden Cairngormfjellene. Etter britisk klassifisering av fjell regnes Aonach Beag som en «munro» og en «marilyn». Caspofungin. Caspofungin (Cancidas®)er et intravenøst legemiddel, utviklet av Merck & Co, til bruk ved invasive soppinfeksjoner(antimykotika). Caspofungin var første registrerte antimykotika innen legemiddel-gruppen echinokandin. Echinokandiner virker gjennom å hemme syntesen av beta (1,3)-D-glukan, en essensiell komponent i celleveggen hos mange filamentøse sopper og gjærsopper. Aonach Mòr. Aonach Mòr er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Det ligger om lag 3 kilometer nordøst for Ben Nevis. Aonach Mòr har en høyde på 1 221 meter over havet, og en primærfaktor på ca 134 meter. Navnet Aonach Mòr betyr "den store toppen", og naboen lengre nord heter Aonach Beag som betyr "den lille toppen". Aonach Mòr er likevel det laveste av de to fjellene (13 meter lavere). Aonach Mòr er det åttende høyeste fjellet på de britiske øyer, og det tredje høyeste (etter Ben Nevis og Aonach Beag) av fjellene utenfor fjellkjeden Cairngormfjellene. Etter britisk klassifisering av fjell regnes Aonach Mòr som en «munro», men ikke som en «marilyn». Sakon Yamamoto. Sakon Yamamoto (født 9. juli 1982 i Toyohashi, Japan) er en japansk Formel 1-fører som kjører for Hispania Racing F1 Team. Yamamoto kjørte 14 løp i og for respektivt Super Aguri og Spyker F1. Han returnerte i Formel 1 i 2010, hvor han er testfører for Hispania Racing F1 Team. Før Storbritannias Grand Prix tok han over setet til Bruno Senna, for å så ta over setet til Karun Chandhok fra Tysklands Grand Prix. Yamamoto sto over løpet i Singapore grunnet matforgifting. María José Rienda. María José Rienda Contreras (født 12. juni 1975 i Granada) er en spansk alpinist. På slutten av 05 vant hun to storslalåmrenn på rad, i Åre og Lenzerheide. Den siste spanske seieren i verdenscupen før dette var, skrev seg fra 1991, da Blanca Fernández Ochoa vant i Santa Caterina). María José Rienda tilhørte verdenseliten i storslalåm i mange år, men først i 2003 fikk hun sin første pallplassering, da hun ble nummer 3 i Sölden (slått av Martina Ertl og Anja Pärson). Per november 2008 har Rienda vunnet seks verdenscuprenn. I årene 2004 og 2005 ble hun nummer tre sammenlagt i storslalåmcupen, og i 2006, hennes beste sesong hittil, ble hun nummer to, bare slått av Anja Pärson. I store mesterskap har hun ikke hatt like stor suksess. Under OL 2002 i Salt Lake City ble hun nummer seks i storslalåm, etter at hun lå på tredjeplass etter første omgang. Under VM 1997 i Sestriere og VM 2005 i Bormio kom hun begge ganger på niende plass. Under OL 2006 i Torino ble María José Rienda regnet blant favorittene, men kom bare på 13. plass. I november 2006 røk hun korsbåndet og måtte stå over hele verdenscupsesongen 2006/07. VM i svømming 1998. VM i svømming 1998. De åttende verdensmesterskapet i svømming ble arrangert i Perth i Australia i perioden 8. til 17. januar 1998. Fernande Bochatay. Fernande Bochatay (født 23. januar 1946 i Les Marécottes, Wallis) er en tidligere sveitsisk alpinist. Bochatay var en av beste alpinistene på det sveitsiske alpinlandslaget for kvinner på slutten av 1960-tallet. Mellom januar 1967 og februar 1969 vant hun tre renn i verdenscupen. I 1968 kom hun på 5. plass i totalsammendraget, og ble dermed beste sveitser. Karrierens høydepunkt kom under OL 1968 i Grenoble, der hun tok bronse i storslalåm bak erkerivalen Nancy Greene og franske Annie Famose. Missoula. Missoula er en by i Missoula County i delstaten Montana, USA med 57 053 innbyggere (2000). Byen er fylkets administrasjonssenter og er den nest største byen i delstaten. Byen er statens mediesenter og hjembyen til University of Montana. Byen er hjembyen tilJeannette Rankin (1880–1973) som var den første kvinnen som ble valgt inn i Kongressen. Utsikt over byen fra Mt. Senitel i 1999 Kiki Cutter. Kiki Cutter (født 24. juli 1949 i Bend, Oregon) er en tidligere alpinist fra USA. I 1968 var Cutter den første alpinisten fra USA som vant et verdenscuprenn. Med totalt fem seire var hun i over to år USAs beste kvinnelige alpinist. Cutters internasjonale karriere begynte i 1967. Etter at hun hadde blitt amerikansk mester i utfor som 16-åring, ble hun tatt ut på det amerikanske landslaget. Hun deltok i verdenscupen mellom 1968 og 1970, og i løpet av disse sesongene vant hun fem renn og oppnådde ytterligere en pallplass. I 1968 endte hun på niende plass i totalsammendraget, og i 69 ble hun nummer fire i totalsammendraget og nummer to i slalåmcupen. Benjamin Mkapa. Benjamin William Mkapa (født 12. november 1938) var republikken Tanzanias tredje president mellom 1995 og 2005. Han ledet samtidig regjeringspartiet Chama cha Mapinduzi (CCM). Iran Air. Iran Air (persisk/farsi: ایران ایر) er det nasjonale flyselskapet til Iran, med hovedkontor i Teheran. Selskapet flyr til 55 destinasjoner i 28 land. Cargoflåten flyr til 35 internasjonale og 25 innenriks destinasjoner. Selskapets hovedbase er Imam Khomeini Internasjonale Lufthavn, Teheran. Flåten har 52 fly med 38 ordrer. Alfred Matt. Alfred Matt (født 11. mai 1948 i Zams) er en tidligere østerriksk alpinist. Matts fremste meritt var bronsemedaljen i slalåm under OL 1968 i Grenoble. Etter at Karl Schranz ble diskvalifisert i etterkant av rennet, rykket Matt opp fra fjerde til tredje plass. Under OL 1972 i Sapporo kom han på 14. plass i slalåm. I verdenscupen vant Matt to renn. Han oppnådde også to andreplasser og fire tredjeplasser, pluss ytterligere 15 plasseringer blant de 10 fremste. I 69 ble Matt nummer to i slalåmcupen sammenlagt. Han kjørte sitt siste renn 23. mars 1973 i Heavenly Valley. Matt ble østerriksk mester tre ganger: 1969 i storslalåm og kombinasjonen, 1973 i slalåm. Kimmy Robertson. Kimmy Robertson (født 27. november 1954) er en amerikansk skuespiller som er best kjent fra rollen som Lucy Moran i den amerikanske kultserien "Twin Peaks". Robertson begynte karrieren som ballerina, men gikk over til skuespill på begynnelsen av 1980-tallet. Hun filmdebuterte i 1982 med en birolle i den amerikanske sex-komedien "The Last American Virgin". I 1989 hadde hun en birolle i filmkomedien "Honey, I Shrunk the Kids" samt en gjesteopptreden i komiserien "Våre verste år". Hennes karriere nådde nye høyder da hun i 1990 fikk rollen som den noe distre og halvkomiske Lucy Moran i "Twin Peaks". Hun har etter det hatt en rekke gjesteopptredener i forskjellige, amerikanske TV-serier. Kimmy har på grunn av sin karakteristiske lyse og pipende stemme fått mange oppdrag som stemmeskuespiller på tegnefilmer. Råde IL Innebandy. Råde IL Innebandy er en innebandy klubb som ble stiftet våren 2002. Klubben hadde Norges raskeste opprykk til 1. divisjon Østland fra 3. divisjon Østfold våren 2005. Råde IL Innebandy fikk tilnavnet Råde Goats, noe som har sammenheng med at hjemkommunens hovedsakelige næringsgrunnlag består av jordbruk. Klubben har produsert landslagsspillere som Kristian Antonsen, Ørjan Antonsen og Heidi Stueflotten. MusiCares Person of the Year. MusiCares Person of the Year («"MusiCares' Årets person"») er en pris som deles ut av Recording Academy i forkant av Grammy Awards. Prisen tildeles enkeltpersoner som har utmerket seg innen filantropi og gitt viktige bidrag til musikken. Haugesund medisinske senter. Haugesund Medisinske Senter er et kontorfelleskap av leger og fysioterapeuter i Haugesund. Senteret ble etablert i 1996 og omfatter fastleger, øyelege, øre-nese-hals-lege, optikere, audiograf og fysioterapeuter. Haugesund Medisinske Senter er samlokalisert med Privatsykehuset Haugesund. Legekontoret holder til i Haugesund sentrum. Haslevollen (Oslo). Haslevollen (1–3, 2a–16) er en vei på Hasle i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Grenseveien (krysset med Hasleveien) til Haslevangen. Nordsida av veien utgjøres av villabebyggelse, mens det meste av sørsida opptas av et stort næringsbygg (industri/kontor/lager) (nr 3). Georgia Byng. Georgia Byng (født 1965) er en britisk forfatter. Hun har blant annet skrevet bøkene om Molly Moon. Cold Fever. "Cold Fever" (originaltittel: "Á köldum klaka") er en islandsk film fra 1995, regissert av Friðrik Þór Friðriksson. Handling. Den japansk fiskeriforhandler Hirata bestemmer seg for å droppe sin tur til Hawaii og heller reise til Island for å utføre et hellig rituale på det stedet foreldrene hans døde. Så fort han har satt beina på islandsk jord begynner han å merke kulturforskjellene mellom de to landene. På veien møter han en rekke snodige personer som blant annet en dame som liker å samle på begravelsesbilder, en liten jente som kan få isberg til å sprekke og biler til å starte, et par som kommuniserer med hverandre via noen sokkedukker og en gjeng med islandske cowboyer. På tross av de mange merkelige situasjoner han kommer borti finner Hirata til slutt frem til stedet han lette etter. I tillegg har han lært å bli glad i den islandske kulturen. Danny Trejo. Trejo på premieren på "Grindhouse" i 2007 Dan «Danny» Trejo, Jr. (født 16. mai 1944) er en amerikansk skuespiller. Dan er sønn av Alice Rivera og Dan Trejo, og som ungdom var han kriminell og narkotikamisbruker. Han satt flere ganger i fengsel, blant annet i San Quentin State Prison, hvor han ble statsfengselets boksemester i lettvekt og weltervekt. Trejo gjennomgikk et 12-trinns avvenningsprogram, og på et møte traff han en innen filmbransjen som fikk han med i en mindre rolle i en film. Etter dette har han spilt i mange filmer sammen med flere av toppskuespillerne i Hollywood, som Johnny Depp, Al Pacino, Nicolas Cage, Charles Bronson, George Clooney, Edward Furlong, John Malkovich, Robert De Niro, Harrison Ford, Val Kilmer, og Antonio Banderas. Haslevangen (Oslo). Haslevangen (1a–47, 14–40) er en vei på Hasle i bydel Grünerløkka i Oslo. Den starter ved Frydenbergveien (tidligere Asea Per Kure), passerer gjennom bolig- og industriområdet på Hasle, krysser Økernveien og fortsetter innover til en snuplass ved ring 3 (Hjalmar Brantings vei). Veien het "Haslevangveien" fram til 1968. Fra Frydenbergveien til Økernveien er østsida prega av villabebyggelse, der nr 7 er den mest prominente: en sveitservilla fra 1857. På motsatt side (nr 16) ligger det tidligere Vinmonopolets sentralanlegg, nå hovedkontor, produksjonslokaler og lager for Arcus og Vectura. Dette anlegget, et funkisbygg med røde teglfasader, er fra 1933. Arkitekter var Otto V. Juell og Otto L. Scheen. Bygget fikk Houens fonds diplom i 1934. Det er seinere utvida (arkitekt F. S. Platou AS og seinere Arkitektkontoret Hille + Melbye). Haslevangen 15 (på hjørnet av Økernveien) er et større kontorbygg, som tidligere romma Verdipapirsentralen. Etter å ha kryssa Økernveien passerer Haslevangen mellom en del bilutsalg, og går så parallelt med og krysser Grorudbanen. Vi kommer så til et industri- og idrettsområde med blanda aktivitet. Nr 33 er Riksanlegget for tennis, nr 35 er Haslehallen (Oslo Turnforening), nr 39 Hovin vernehjem og nr 45 er VVS-huset og et NAF-senter. Fotballklubben Sørøy Glimt. Fotballklubben Sørøy Glimt er en norsk fotballklubb i fra Sørøya i Finnmark. Laget ble stiftet 6. november 1987 da Hasvik Idrettslag og Sørøy Ballklubb slo seg sammen. Sørøy Glimts hjemmebane er Hasvik stadion. VM i svømming 2001. VM i svømming 2001 Det niende verdensmesterskapet i svømming ble arrangert i Fukuoka i Japan mellom 16. og 29. juli 2001. Gjentehirden. Gjentehirden eller jentehirden var en organisasjon innen det norske nazist-partiet Nasjonal Samlings NS Ungdomsfylking. Gjentehirden var hird-organisasjonen for unge kvinner og jenter mellom 14 og 18 år og kan sammenlignes med det tyske BDM (Bund Deutscher Mädel), som var del av Hitlerjugend. Over i rang sto Kvinnehirden og Nasjonal Samlings kvinneorganisasjon. Småhirden var for jenter mellom 10 og 14 år. Aktivitet. Gjentehirden hadde som oppgave å lære barna å danse og gjerne ta dem med på turer. I praksis kan altså gjentehirden ha vært tilsvarende speiderbevegelsen, men med et nasjonalsosialistisk fokus. Gjentehirden hadde egen uniform. En menig hirdjente skulle ha blå uniform. Uniformsskjorten skulle være gulkvit med tilhørende blått slips. Hodeplagg var båtlue. Flere ble i landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig dømt for blant annet å ha vært medlem i jentehirden. Navnet «hird» var inspirert fra norrøn tid. Hird og hirdmenn var krigsmennene til en høvding, stormann eller konge. NS Ungdomsfylking var en organisasjon for ungdommer generelt. Etter hvert ble det opprettet ulike underorganisasjoner, og fra om lag 1940 av ble det organisert jente- og guttehird. Navnet «gjente» kom av Rettskrivinga av 1941. I hovedsak gikk rettskrivingen ut på å fjerne samnorske former i bokmål ("«det Kohtske knot»"), men på den andre siden ta inn noen få særnorske symbolordformer som skulle vise tilbake til norrøn tid. Braeriach. Braeriach (skotsk gælisk: Bràigh Riabhach eller Am Bràigh Riabhach) er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Braeriach har en høyde på 1 296 meter over havet, noe som gjør det til det tredje høyeste fjellet i Skottland og på de britiske øyer, etter Ben Nevis og Ben Macdui. Fjellet har en primærfaktor på 461 meter. Braeriach ligger i den vestlige delen av fjellkjeden Cairngorms, og er del av Cairngorms nasjonalpark. Etter britisk klassifisering av fjell regnes Braeriach som en «munro» og en «marilyn». Leif Hemmingsen. Leif Hemmingsen (født 1945) var trommeslager i The Vanguards fra 1964 til 1969. Før The Vanguards spilte han i Twangers senere var han med i Fresh Ai. Etter sin tid som aktiv musiker var han plateprodusent for bl.a. Four Jets og Trond Viggo Torgersen, coverdesigner på Zobb Music. I dag jobber han som selger i distribusjonselskapet Bare Bra Musikk. Haslekroken (Oslo). Haslekroken (1a–7b, 2a–8) er en liten vei på Hasle i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går inn fra Økernveien på østsida av Hasle skole, svinger nitti grader og kommer ut i Grenseveien. Like nummer er villaer/flermannsboliger, mens ulike nummer er fire fireetasjers lamellblokker. Djeveløya (film). "Djeveløya" (originaltittel: "Djöflaeyjan") er en islandsk film fra 1996. Den er regissert av Friðrik Þór Friðriksson og hovedrollene spiller Baltasar Kormákur (Baddi), Gísli Halldórsson (Tómas) og Sigurveig Jónsdóttir (Karólína). Manuskriptet er etter boka "Þar sem djöflaeyjan rís" av Einar Kárason. Handling. Filmens handling begynner i Reykjavík rett etter at andre verdenskrig er over. De forlatte britiske og amerikanske brakkene blir hjem for fattige islandske familier som kommer til hovedstaden for å søke lykken. En av de nye beboerne er husmoren Karólína med sin familie. Men Karólína og familien hennes er en smule eksentrisk, og i den trangbodde brakkebyen viser filmen både hvor tragisk og komisk situasjonen deres er. Cairn Toul. Cairn Toul er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Aberdeenshire. Cairn Toul har en høyde på 1 291 meter over havet, noe som gjør det til det fjerde høyeste fjellet i Skottland og på de britiske øyer. Bare Ben Nevis, Ben Macdui og Braeriach er høyere. Cairn Toul har en primærfaktor på 166 meter. Etter britisk klassifisering av fjell regnes Cairn Toul som en «munro» og en «marilyn». John Oskar Hammer. John Oskar Hammer (født 17. november 1972) er en norsk tidligere utøver av Mixed martial arts (kampsport). Han sluttet med MMA etter 5 kamper, ubeseiret. VM i svømming 2005. VM i svømming 2005. Det ellevte verdensmesterskapet i svømming ble arrangert i Montreal i Canada mellom 16. og 31. juli 2005. Southern and Eastern African Trade Information and Negotiations Institute. Southern and Eastern African Trade Information and Negotiations Institute (SEATINI) er en sør- og øst-afrikansk interesseorganisasjon for informasjon om handel og handelsforhandlinger, grunnlagt i 1997 i Harare, Zimbabwe. Hovedfokus for SEATINI er å styrke Afrikas deltakelse i globale handelssystemer generelt. SEATINI jobber spesielt mye med Afrikas forhold til Verdens Handelsorganisasjon (WTO). SEATINI har i dag kontorer i Zimbabwe, Uganda og Kenya. Organisasjonen jobber aktivt med informasjonsarbeid også i Europa og Norge. Circuit City. Circuit City var en amerikansk butikkjede som solgte forbrukerelektronikk. Konsernet ble grunnlagt i 1949 og hadde 46 000 ansatte før de gikk konkurs i 2009. Sgor an Lochain Uaine. Sgor an Lochain Uaine er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Aberdeenshire. Sgor an Lochain Uaine har en høyde på 1 258 meter over havet, og en primærfaktor på 118 meter. Sgor an Lochain Uaine er det femte høyeste fjellet i Skottland og på de britiske øyer. Det ligger mellom i den vestlige delen av fjellkjeden Cairngorms, mellom Braeriach and Cairn Toul som er henholdsvis tre og fire på listen over høye fjell. Etter britisk klassifisering av fjell regnes Sgor an Lochain Uaine som en «munro». Før revisjonen i 1997 hadde det ikke slik klassifisering, siden det hadde for lav primærfaktor. Heikki Sammallahti. Heikki Albert Sammallahti (født 20. januar 1886, død 17. oktober 1954) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Sammallahti vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Hannes Sirola. Hannes Juho Rikhard Sirola (født 18. april 1890, død 4. april 1985) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Sirola vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Grønfjorden (Meløy). Grønfjorden er en fjord i Meløy kommune i Nordland. Den ligger sørøst for øygruppa Grønna, som har gitt navn til fjorden, og nordvest for Ternholman og Rørstabben eller Rørstabbvær. Fjorden er rundt 10 km lang, og går i retning sørvest – nordøst. Kalsholman fyr ligger på Ternholman. Ingen av holmene har bosetning. Øst for Rødstabbvær ligger Stabbfjorden, mens Ternholmfjorden ligger sør for Ternholman. Fjorden er også en del av den sørligste delen av Vestfjorden. Klaus Suomela. Klaus Uuno Suomela (født 10. november 1888, død 4. april 1962) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Suomela vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Kljåkinnknippene. Kljåkinnknippene er et fjell i Vang kommune i Oppland. Det har en høyde på 1662 meter over havet og er det 932. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Storebreen. Storebreen er et fjell i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Den har en høyde på 1662 meter over havet og er det 932. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Lauri Tanner. Lauri Arvo Tanner (født 20. november 1890 i Helsingfors, død 11. juli 1950 i Helsingfors) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Suomela vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Han spilte en kamp i fotballturneringen, mot Nederland 0-9. Klokkefrosk. Klokkefrosk ("Bombina bombina") er en liten paddelignende frosk med vortete hud. I størrelsen måler den ca 56 mm. Oversiden er vanligvis gråbrun eller mørkebrun. Fargen på undersiden er karakteristisk, med gule, oransje eller røde flekker på svart eller blåsvart bakgrunn. Også på undersiden er det mange små hvite flekker. Klokkefrosken tilhører skivetungede frosker, som kommer av at tungen er skiveformet, selv om den egentlig er helt skiveformet, den er formet omtrent som en kjegle. Klokkefrosken utskiller en gift gjennom huden dersom man tar på den, og hvis man deretter gnir seg i øynene eller berører slimhinner, svir det kraftig og lenge. Derfor skal man være veldig forsiktig og vaske hendene grundig etter man har berørt en klokkefrosk. Utbredelse. Klokkefrosken er utbredt i store deler av Øst-Europa inkludert Latvia, Litauen, Polen, Tyskland, og er innført i Danmark og Sverige. Lyd. Kvekkingen kan høres på 200 til 3000 m. Lyden er en boblende, melodisk tone. Den kan minne om en gjøk eller lyden som når man puster i en tom flaske. Cairn Gorm. Cairn Gorm (skotsk gælisk: An Càrn Gorm) er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Cairn Gorm har en høyde på 1 245 meter over havet, og en primærfaktor på 145 meter. Cairn Gorm ligger ved Strathspey og landsbyen Aviemore. Fjellkjeden Cairngorms er oppkalt etter Cairn Gorm, selv om Ben Macdui og tre andre fjell i fjellkjeden er høyere. Cairn Gorm er det sjette høyeste fjellet i Skottland og på de britiske øyer. Etter britisk klassifisering av fjell regnes Cairn Gorm som en «munro», men ikke en «marilyn». Flø Idrettslag. Flø Idrettslag (stiftet 4. januar 1975) er et norsk idrettslag fra Ulstein i Møre og Romsdal. Fotball. Året etter stiftelsen ble klubben innmeldt i Norges Fotballforbund (NFF), og kom inn under Sunnmøre Fotballkrets. Fotballagets har vært aktivt i to perioder. Den første strekker seg fra 1976 til 1983, da laget trukket fra kretsen grunnet mangel på spillere og misnøye med kampoppsettet. Året etter ble offisielt utmeldt fra NFF. I dag har laget vært aktivt siden 1996. Flø er nærmeste naboklubb til Hasundgot, Haddal og Hødd. Yash Tandon. Yash Tandon (født 21. juni 1939 er direktør ved sekretariatet for South Centre i Genève. Han har tidligere undervist ved flere universiteter i Afrika, inkludert Makerere universitet i Uganda og Universitetet i Dar-es-Salaam i Tanzania. Tandon er en av grunnleggerne av International South Group Network (ISGN) og var den første direktøren i ISGN. ISGN har kontorer i Sør-Afrika, Zimbabwe, Burkina Faso, Filippinene og Nicaragua. ISGN forsøker å ta opp problemstillinger av felles interesse for land som tidligere var under kolonitiden, som for eksempel utvikling, handel, u-hjelp, gjeld, menneskerettigheter, konfliktløsning, kjønnsperspektiv og miljø. Professor Tandon var også en av grunnleggerene av Southern and Eastern African Trade Information and Negotiations Institute (SEATINI). Yue Fei. Yue Fei (kinesisk: 岳飛 (tradisjonell) eller 岳飞 (forenkla); pinyin: "Yuè Fēi"; født 24. mars 1103 i fylket Tangyin i dagens Henan i Kina, død 27. januar 1142) var en berømt kinesisk patriot og en najsonalistisk militær leder som sloss for det Sørlige Song-dynastiet mot jursjenhærene fra Jin-dynastiet. Etter hans død har Yue Fei blitt eksempelet på lojalitet i kinesisk kultur. Under Yuan- og Qing-dynastiene ble det skrevet flere biografier om Yue Fei. Han skal ha blitt født i Anyang i Henan-provinsen, i en fattig familie. Etter han ble en militær leder, skal han ha vunnet over 120 slag. Det er ukjent hvordan Yue Fei døde, forskjellige kilder sier at han ble henrettet, myrdet, forgiftet osv. Yue Fei skal ha vært dyktig i kinesisk kampsport, særlig bueskyting, og har også skrevet mange dikt. En kvinne i Berlin. "En kvinne i Berlin" (originaltittel på tysk: "Eine Frau in Berlin – Tagebuchaufzeichnungen vom 20. April bis 22. Juni 1945") er en publisert dagbok fra perioden 20. april til 22. juni 1945 i Berlin. Forfatteren er den kjente tyske journalisten Marta Hillers. På hennes egen oppfordring ble manuskriptet publisert anonymt for å beskytte henne selv. Hennes navn ble først kjent etter hennes død i 2001. Dagboksnotatene gir en nøktern beskrivelse av livet i Berlin, sett med den kvinnelige forfatterens egne øyne, mot slutten av andre verdenskrig. Boken beskriver detaljer knyttet til hennes egne opplevelser som voldtektsoffer under Den røde armés angrep på og okkupasjon av Berlin. Hun beskriver i detalj arbeidet de overlevende sivile hadde for å overleve i kaoset som eksisterte. Den var den tyske forfatter Kurt Marek (C. W. Ceram) som første gang gav ut boka, det skjedde i USA i 1954. Boka kom første gang på norsk i 1955 utgitt av Aschehoug, mens en ny utgave med forord av Antony Beevor ble utgitt i 2005 av N.W. Damm & Søn AS. Boka ble filmatisert i 2008; En kvinne i Berlin (tysk tittel: «Anonyma – Eine Frau in Berlin»), med regi av Max Färberböck. Marta Hillers. Marta Hillers (født 26. mai 1911 i Krefeld, død 16. juni 2001 i Basel) var en tysk journalist. Hun skrev dagboksnotatene som la grunnlaget for boka En kvinne i Berlin. Denne gjenga dagboka for perioden 20. april til 22. juni som handler om hennes liv under og etter Slaget om Berlin. Boken beskriver detaljer knyttet til hennes egne opplevelser som voldtektsoffer under Den røde armés angrep på og okkupasjon av Berlin. Hun beskriver i detalj de overlevende siviles kamp for å overleve i kaoset som eksisterte. Hun studerte ved Sorbonne og reiste siden rundt om i Europa. Hun behersket fransk og russisk i tillegg til sitt morsmål tysk. Våren 1945 oppholdt hun seg i Berlin, og måtte forholde seg til den nye tilværelsen som i stor grad var styrt av Den røde armé. Hennes russiskkunnskaper skulle vise seg å bli svært nyttige, både for henne selv og for hennes omgivelser. Marta Hillers' memoarer ble første gang publisert i 1954 på engelsk, med anonym forfatter. Ansvarlig for utgivelsen var den tyske forfatteren Kurt Marek, som først lanserte boka i USA. Hillers giftet seg på 1950-tallet og flyttet til Sveits, og forlot journalistikken etter å ha gitt ut boka på tysk i hjemlandet i 1959. Den tyske utgivelsen ble svært kontroversiell og vakte debatt, noe som kan sees i lys av den kalde krigen, ettersom boka framstiller mange av de sovjetiske soldatene og offiserene i et relativt lite flatterende lys. Boka solgte dårlig, mange mente at den brakte skam over tyske kvinner. Noen mente at beskrivelsene var overdrevne, trolig hadde mange også tilsvarende opplevelser, og ikke noe ønske om å gjenoppleve dem. Marta Hillers var selv aldri i det offentliges søkelys. Hun tillot ingen nye utgaver av boka etter beskyldningene om at den kastet skam på tyske kvinners ære og at den egget til anti-kommunisme. En ny utgave kom først etter Hillers død i juni 2001. Boka ble en bestselger i 2003 og ble utgitt på mange språk, deriblant norsk i 2005. Boka ble filmatisert i 2008; En kvinne i Berlin (tysk tittel: «Anonyma – Eine Frau in Berlin»), regi av Max Färberböck. En kvinne i Berlin var Hillers eneste bok av betydning. En kvinne i Berlin (film). "En kvinne i Berlin" (originaltittel: "Anonyma − eine Frau in Berlin") er en tysk dramafilm fra 2008 som handler om en kvinne i Berlin våren 1945 og hennes bestrebelser for å overleve under den andre verdenskrigs siste dager. Filmen baserer seg på boka En kvinne i Berlin, skrevet av Marta Hillers, i form av dagboksnotater i perioden 20. april til 22. juni. Handlingen er hentet fra de siste dagene i andre verdenskrigs Europa. Den røde armé kjemper seg vestover mot sitt endelige mål; Berlin, i det som senere er kjent som Slaget om Berlin. Den 30-årige kvinnen, som forblir anonym under filmen, må forsøke å overleve i kaoset i den falne byen. Hun søker beskyttelse hos en russisk offiser, dels for å sikre seg forsyninger, men først og fremst for å sikre seg beskyttelse mot de andre russiske soldatene. Max Färberböck. Max Färberböck (født 22. september 1950 i Degerndorf, Bad Tölz-Wolfratshausen, Bayern) er en tysk regissør og forfatter. Han startet sin karriere i teatre i Buenos Aires og i Italia. Han studerte senere ved University of Television and Film i München og arbeidet for Constantin Film og som assistent for Peter Zadek ved Deutsches Schauspielhaus i Hamburg. Etter å ha produsert for flere teatre i Hamburg, Heidelberg og Köln begynte han å skrive og regissere episoder for TV-serien "Der Fahnder". Senere har han produsert flere fjernsynsfilmer før han tok fatt på sin første spillefilm, "Aimée & Jaguar", som ble nominert for Golden Globe Award for beste fremmedspråkelige film. Kaarlo Vasama. Kaarlo Hjalmar Vasama (født 20. november 1885, død 12. november 1926) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Vasama vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Sande skule. Sande skule er en barne- og ungdomsskole i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Skolen ligger på Sande som også er kommunesenteret i Gaular. Skolen er barne- og ungdomsskole til alle som sokner til Sande, i tillegg er den ungdomsskole for elever som går på barneskole i Bygstad. Väinö Tiiri. Väinö Edward Tiiri (født 31. januar 1886, død 30. juli 1966) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Tiiri vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Fire år tidligere, under 1908 i London, fikk han en bronsemedalje i turn mangekamp lagkonkurranse. Kaarlo Vähämäki. Karl Gustaf «Kaarlo» Vähämäki (født 30. mai 1892, død ukjent) var en finsk turner som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Vähämäki vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Bygstad skule. Bygstad skule er en barneskole i Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Skolen ligger i Bygstad som er den vestligste av de tre soknene i kommunen. Elevene som er ferdig med trinn 1-7 i Bygstad fullfører grunnskolens 3 siste trinn ved Sande skule. Den skolen ligger på Sande som er kommunesenteret i Gaular. Tauno Ilmoniemi. Tauno Ilmoniemi (født 16. mai 1893 i Norra Savolax, død 21. september 1934 i Uleåborg) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Ilmoniemi vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Ilmoniemi deltok også i stuping, tårnstup, men ble utslått i første omgangen. Eino Forsström. Eino Vilho Forsström (født 10. april 1889, død 26. juli 1961) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Forsström vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det finske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Fire år tidligere, under 1908 i London, fikk han en bronsemedalje i turn mangekamp lagkonkurranse. Flyfoto. Flyfoto er bilder som er tatt fra fly/helikopter, eller ubemannede farkoster som: modellhelikopter, heliumballong fra en viss høyde. Dette gjør at man får et klart og skarpt bilde av hvordan landskapet ser ut. Mange orienteringskart blir laget på denne måten. Yrkesmessig flyfotografering skjer med spesielle kameraer storformatskameratype eller mellomformatskamera. Det opprinnelige hasselbladskameraet var et kamera som ble utviklet for forsvarets regning og ble brukt for spaning fra fly. Verdens første flyfoto ble trolig tatt i 1858 av den kjente portrettfotografen Felix Nadar og var et foto av Paris tatt fra en varmluftsballong. Kameraer med autofokus må stilles inn manuelt på uendelig avstand. Minihelikopterflyfoto. Minihelikoptere som platformer for flyfoto er også benyttet for fotografering av eiendommer som legges ut for salg og hvor et slik bilde vil fremheve eiendommens spesialitet. Det finnes en rekke selskaper i Norge som utfører en slik tjeneste. Raising Sand. "Raising Sand" er et folk rock/country-album utgitt som et samarbeid mellom rockeartisten Robert Plant og bluegrassartisten Alison Krauss. Albumet ble produsert av T-Bone Burnett og gitt ut 23. oktober 2007 på Rounder Records. Albumet nådde andre plassen på salgslistene i USA og Storbritannia (Billboard 200 og UK Albums Chart) og toppet den norske VG-lista for uke 2, 2008. Under utdelingen av Grammy Award i 2009, gikk albumet til topp i klassen Album of the Year (årets album). Blåkampen. Blåkampen er et fjell i Vang kommune i Oppland. Den har en høyde på 1 662 meter over havet og er det 932. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Kilroy was here. Kilroy was here var en graffiti som allierte soldater tegnet på de mest underlige steder under andre verdenskrig. Disse tegningene laget fotsoldatene for å fortelle soldater som ville komme etter dem at de hadde vært der. Det finnes utallige fortellinger om hvem Kilroy egentlig var, de fleste er umulige å bevise. Men mange av fortellingene går ut på at Kilroy skal ha vært en us-amerikansk stålinspektør som under 2. verdenskrig godkjente materialer med denne setningen. Etterhvert ble graffitien og uttrykket spredt over hele verden av verftsarbeidere som ble innkalt til militærtjeneste. Stavsnuten. Stavsnuten er et fjell i Odda kommune i Hordaland. Det har en høyde på 1661 meter over havet og er det 939. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Johan Gottschalk Wallerius. Johan Gottschalk Wallerius, født 11. juli 1709 i Stora Mellösa i Närke, død 16. november 1785 i Uppsala, var en svensk kjemiker og mineralog. Wallerius studerte matematikk, fysikk og medisin ved Uppsala Universitet og senere medisin ved Universitetet i Lund. Wallerius regnes som grunnleggeren av jordbrukskjemien, hovedsakelig på grunn av hans avhandling "Agriculturæ fundamenta chemica" eller "Åkerbrukets chemiska grunder" (på latin og svensk 1761; nytt opplag på svensk 1778; oversatt till flere språk). Maria Hjelmeland. Maria Hjelmeland (født 5. august 1976) er en norsk kunstner. Hun maler bilder som blir omtalt som abstrakt ekspresjonisme, og har hatt utstillinger både i Norge og i utlandet. I 2005 fikk Hjelmeland ett års arbeidsstipend ved Nordisk Kunstnarsenter i Dale i Sunnfjord. Hjelmeland kommer fra bygden Sande i Sunnfjord, men har bodd mye i utlandet. The Mixed Martial Arts Primer. The Mixed Martial Arts Primer er en innføring i trening, relatert til MMA-kampsport, skrevet på engelsk av Jakob Løvstad. Blant annet er den blitt brukt som hovedreferanse i artikler om grappling (og tilhørende «guard»). Cairngorms. Kartskisse over fjelltopper, innsjøer og bosettinger i Cairgorms Cairngorms er en fjellkjede i det skotske høylandet. Den har sitt navn etter fjellet Cairn Gorm, men har tidligere også vært kjent som Am Monadh Ruadh – de røde åsene. Cairngorms ligger i Cairngorms nasjonalpark, men utgjør bare en del av denne. Området er fordelt på tre administrative regioner: Highland, Aberdeenshire og Moray. Alle disse er etter britisk klassifisering av fjell regnet som en «munro», det er også ytterligere 13 munroer innenfor Cairngorm, blant dem fem andre fjell som er blant de tjue høyeste på de britiske øyer. Bjørnabottinden. Bjørnabottinden er et fjell i Rauma og Norddal kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyd på 1661 moh og er det 939. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Laurent Nkunda. Laurent Nkunda også kjent under navnet Laurent Nkunda Batware (født 2. februar 1967) er en kongolesisk krigsherre og tidligere general i Kongo. Han er eller har vært leder for en tutsi-dominert opprørsfraksjon i provinsen Nord-Kivu. Hans bevegelse er den viktigste væpnede gruppen i Øst-Kongo i 2008, og har klart å slå den kongolesiske hæren ved flere tilfeller høsten 2008. Nkunda var del av opprørshæren til Paul Kagame, den nåværende presidenten i Rwanda, og de to pleier fremdeles tette bånd. Mange anklager Rwanda for å støtte Nkundas opprør. I 1994 kjempet Nkunda og Kagame, begge tutsier, sammen for å fordrive medlemmer av hutumilitsen som var ansvarlige for folkemordet i Rwanda ut av landet og inn i det daværende Zaire, som ble til Den demokratiske republikken Kongo i 1997. Nkunda er både psykologiutdannet og er høyt utdannet militært som sier han kjemper for å beskytte tutsiene, ofrene for folkemordet i Rwanda i 1994 der 800 000 tutsier og moderate hutuer ble drept av militsgrupper. Enkelte har hevdet at Nkunda fremdeles mottar ordre fra sine tidligere kampfeller i Rwanda, men selv sier han de kun er allierte. Han har etter krigen i Rwanda vært involvert i alle krigene i Kongo. Under den første borgerkrigen i Kongo (det daværende Zaire) ble Nkunda en høytstående leder blant opprørerne, og bidro til å styrte Zaires president Mobutu Sese Seko. I 2002 var Nkunda medansvarlig for den brutale undertrykkelsen av et opprørsforsøk i Kisangani. Mer enn 160 personer ble henrettet, og Nkunda fikk tilnavnet «Slakteren av Kisangani». En fredsavtale i 2003 ga Nkunda rang som general, men klarte ikke å gjøre slutt på kampene i Kongo. Nkunda nektet å rapportere til myndighetene i hovedstaden Kinshasa, og klandret myndighetene for ikke å ha lykkes i å avvæpne hutumilits øst i landet. I 2003 sluttet General Nkunda å adlyde ordre fra president Kabila. Dette førte til at Kabila høsten 2008 sendte regjeringshæren for å bekjempe ham. Nkunda har flere ganger truet med å ta seg inn i Kongos hovedstad Kinshasa. Både Nkundas menn og regjeringshæren er beskyldt for massive overgrep mot sivile. Nkunda er pinsevenn og har uttalt at han slåss i guds navn. Han kaller sine tilhengere for «"opprørere for Kristus"» og har uttalt følgende: «"We fight in the name of the Lord. That is what I tell all my troops. When they fight, they have God on their side"». Krigsforbrytelser og overgrep. Mer enn 200,000 kvinner i landet er blitt voldtatt. En tredjedel av ofrene er barn. Jenter på fem år og kvinner over åtti er rapportert som ofre. Nesten en tredjedel av ofrene blir i tillegg smittet med hiv. Ekstremt brutal seksuell vold skader også mange kvinner for livet; deres kjønnsorganer og innvoller spjæres opp og ødelegges for bestandig. Omfanget av psykiske skader og senvirkninger er enormt, og det fins ingen støttesystemer for ofrene. Ifølge Stephen Lewis, tidligere kanadisk FN-ambassadør, utsettes Kongos kvinner i dag for «Hitlersk brutalitet». Han sier videre at «Dette er et voldsbilde som ikke kjenner sitt like. Verden har sjelden sett et så brennende og sykt scenario som i Kongo i dag». Seksuell vold i Kongo ble høsten 2008 så omfattende at det ifølge hjelpeorganisasjonen Care kan kalles en epidemi. Opptrappingen av konflikten i Øst-Kongo har ført til at voksne kvinner og små piker blir slept ut av boligene sine og voldtatt av soldater fra både opprørsgrupper og regjeringstropper. Kvinnene i Kongos krigførende regioner har måttet leve med denne mest ydmykende og ødeleggende volden i flere tiår. Ofte blir voldtatte kvinner utstøtt og møtt med mistro i egen familie. Slik demoraliseres lokalsamfunnet og den sosiale orden blir totalt ødelagt. Mye tyder på at dette er en bevisst stridstaktikk. Siden 1998 har mer enn fire millioner mennesker mistet livet i Kongos kriger, noe som gjør konflikten til den som har krevd flest menneskeliv siden andre verdenskrig. Kongo flommer over av gull, diamanter, kobber og tantalum, og mange kjemper for å få kontroll over mineralrikdommen i området. Konflikten har vart så lenge at stabile systemer for utbytting har vokst opp, og mange ønsker å fortsette krigen som et skalkeskjul for plyndring. I denne krigen er ikke vold et middel for å oppnå politiske mål; snarere er krigen blitt et mål i seg selv for mange væpnede grupper. Slaget ved Chibi. Slaget ved Chibi (tradisjonell kinesisk: 赤壁之戰; pinyin: "Chìbì Zhī Zhàn": Slaget ved (De) røde klippene) var et avgjørende slag rett før De tre rikers tid ved slutten av Han-dynastiet i Kina. Slaget fant sted på vinteren 208 mellom Liu Bei og Sun Quans allierte styrker og den nordlige krigsherren Cao Caos tallmessig overlegende styrker. Liu Bei og Sun Quan var suksessfulle i å motarbeide Caos forsøk på å erbore landet sør for Yangzi og gjenforene Det østlige Han-dynastiets territorier. Seieren ved Chibi sikret Liu og Suns overlevelse, ga dem kontrollen over Yangzi-elva og skaffet dem en forsvarslinje som ble basisen for de to sørlige kongedømmene Shu Han og Sun Wu. Derfor er dette slaget regnet som et avgjørende slag i Kinas historie. Detaljene om slaget er veldig varierende; til og med stedet det ble utkjempet på er ofte diskutert. Den mest detaljerte beskrivelsen kommer fra Zhou Yus biografi i "Krøniken om de tre kongedømmene". En overdrevet og romantisk versjon er en viktig begivenhet i Beretningen om de tre kongedømmer. Raudenibba. Raudenibba er et fjell i Årdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1661 meter over havet og er det 939. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Vesteråshornet. Vesteråshornet eller Væsteråshornet er et grensefjell mellom Norddal og Stranda kommuner i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1660 moh og er det 944. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Càrn Mòr Dearg. Càrn Mòr Dearg er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Det ligger like ved byen Fort William, like nordvest for sin mer kjente nabo Ben Nevis. Mellom Càrn Mòr Dearg og Ben Nevis går en smal egg. Càrn Mòr Dearg har en høyde på 1 221 meter over havet, og er det niende høyeste fjellet i Skottland og på de britiske øyer. Càrn Mòr Dearg har en primærfaktor på 165 meter. Etter britisk klassifisering av fjell regnes Càrn Mòr Dearg som en «munro» og en «marilyn». Austavindstrøa. Austavindstrøa er et fjell i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1660 moh og er det 944. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Asbjørn Kessel Brandsnes. Asbjørn Kessel Brandsnes (født 12. januar 1979) er en norsk illustratør og barnebokforfatter. Han debuterte som forfatter sammen med Linda Holmer med boken "En dårlig dag å være en". Andre bøker Brandsnes har skrevet er; "Fra gris til krokodillefis" og "Operasjon humus" Geodata. Geodata er data om objekter (vann, hus, veier, fyr, osv.), hendelser og forhold der posisjonen (sted på jorda) er en vesentlig del av informasjonen. Geodata kan deles i basis geodata, også kalt referansedata, som er geodata som alle må ha for å presentere et forståelig kart, bl.a. høyder, kyst og vann, bygninger og veier, og tematiske geodata, også kalt fagdata, som omfatter en lang rekke forhold som naturressurser, befolkning, miljøtilstand og kulturminner. Thomas Corwin. Thomas Corwin også kjent som Tom Corwin og The Wagon Boy (født 29. juli 1794 i Bourbon County i Kentucky, død 18. desember 1865 i Washington, D.C.) var en amerikansk advokat og politiker innenfor whigpartiet og senere det republikanske partiet, kjent som landets 20. finansminister under presidenten Millard Fillmore i perioden mellom 23. juli 1850 til 6. mars 1853. Biografi. Corwin deltok under den britisk-amerikanske krig i 1812, hvor han tjenestegjorde som "wagon boy" under general William Henry Harrisons armé. Corwin innledet senere sin karriere som advokat i Lebanon i Ohio, og ble tatt inn i advokatforeningen i 1817. I perioden mellom 1818 til 1828 var han aktor i Warren County. Mellom 1822 og 1823 samt i 1829 var han medlem av "Ohio House of Representatives", som er underhuset i delstaten Ohios lovstiftende forsamling. Han var videre medlem av representantenes hus for whigpartiet i perioden 1831 til 1840, før han deretter ble valgt som guvernør av Ohio i 1840 etter at Corwin hadde beseiret den sittende guvernøren Wilson Shannon. Han satt likevel bare i to år før han tapte mot Shannon under guvernørvalget i 1842. Finansminister. I 1845 ble Corwin medlem av USAs senat for whigpartiet i Ohio, et embete han hadde til 1850. Han avgikk fra senatet etter å ha akseptert utnevnelsen til å bli landets neste finansminister under president Millard Fillmore i kort tid etter at president Zachary Taylor hadde avgått med døden. Corwin hadde sin tro på moderate tollsatser akkurat som han forgjenger William M. Meredith, men ville ikke gjøre noen drastiske endringer av frihandelsloven fra 1846. Ettersom kongressen ble kontrollert av det demokratiske partiet var heller ikke drastiske lovendringer mulig. Corwin avgikk som finansminister i 1853 etter at demokratene gjenopptok regjeringsmakten. Etter whigpartiets nedgang ble Corwin medlem av det republikanske partiet, og som republikaner ble han igjen medlem av representantenes hus i perioden 1859 til 1861. Fra 1861 til 1864 var han USAs ambassadør til Mexico, utnevnt av president Abraham Lincoln. Corwin var positiv til Mexico ettersom han som senator hadde ytret seg som en motstander av den meksikansk-amerikanske krigen. I 1861, rett før krigsutbruddet av den amerikanske borgerkrigen ett tillegg til USAs grunnlov som skulle forby andre tillegg til grunnloven som hadde med slaveri å gjøre, med det ønske om å forhindre krigsutbruddet. Corwins tillegg ble riktignok godkjent av kongressen, men delstatene rakk aldri å ta stilling til dette før krigen brøt ut. Corwin arbeidet som advokat i Washington D.C., hvor han døde den 18. desember 1865. Sassenfjorden. Sassenfjorden er en fjord på Svalbard. Den ligger på Spitsbergen, innerst i Isfjorden. Den er rundt 15 km lang og går i øst-sørøstlig retning. På nordsida innerst i fjorden ligger fjellet Tempelet. Her snur fjorden mot nordøst og skifter navn til Tempelfjorden. Nord for fjordmunningen, mellom Sassenfjorden og Billefjorden, ligger fuglereservatet Gåsøyane. Utsyn over Sassenfjorden fra vest. Neset som stikker ut er Vindodden. Tempelfjorden. Tempelfjorden er navnet på den innerste delen av Isfjorden på Svalbard. Den er rundt 15 km lang og går i nordøstlig retning. Fjorden har navn etter fjellet Tempelet, som ligger ved innløpet til fjorden. Innerst i fjorden finnes forekomster av gips og anhydritt. Vangshøi. Vangshøi er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1660 meter over havet og er det 944. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Dom kallar oss mods. "Dom kallar oss mods" er en svensk dokumentarfilm fra 1968 regissert av Stefan Jarl og Jan Lindqvist. Filmen er første del av "Mods-trilogien" om Stoffe og Kenta. Jarl og Lindqvist fulgte de to guttene og vennene deres i en 20-års periode og dokumenterte deres liv i Stockholm. Trilogien skildrer deres vekst og fall, sorger og gleder, men er også et dokument om narkotikaens inntog i Sverige. Handling. Stoffe og Kenta er bare 18 år gamle, men har likevel intet sted å bo og heller ingen jobb. Isteden bor de hos forskjellige venner, henger på gata, drikker alkohol og røyker hasj. Filmen starter med Stoffe og Kenta som tilsynelatende bekymringløst løper rundt i Stockholms gater, flørter med jenter og gjør narr av offentlige tjenestemenn. Jarl filmer dem mens de besøker venner, vasker håret og drikker øl på stamstedet sitt. En scene der Kenta har samleie med sin kjæreste førte til at filmen først ble sensurert, for siden å bli utgitt i sin originale form. Mot slutten av filmen ender Stoffe og Kenta i en krangel med hverandre mens de leter etter ett sted å sove, og det ender med at de går hver sin vei. Kenta sovner i en trappeoppgang, mens Stoffe blir tatt hånd om av politiet. Det er gjennom dialoger og intervjuer med Stefan Jarl at vi får vite at de to guttene har noenlunde samme bakgrunn med alkoholiserte mødre og fedre som har mishandlet dem. Vi blir vitne til deres daglige kamp for mat, husrom og vennskap og det som binder dem alle sammen er deres hat mot det etablerte samfunnet og normene som de selv nekter å leve etter. Selv lever de kun for nuet uten å tenke for mye på fremtiden. Jarl klarer å fange deres tanker og oppmerksomhet og får dem til å prate om sine liv. Jo tøffere livet deres blir, desto større blir presset på å holde sammen. "Dom kallar oss mods" er en brutal samtidsskildring av ungdommer som har kommet skeivt ut i samfunnet, hvorfor de har kommet dit og hva fremtiden bringer. Ben Lawers. Ben Lawers (skotsk gælisk: Beinn Labhair) er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Perth and Kinross. Det ligger like nord for innsjøen Loch Tay. Ben Lawers har en høyde på 1 214 meter over havet, og er med det det tiende høyeste fjellet i Skottland og på de britiske øyer. Fjellet har en primærfaktor på 909 meter, og rangeres med som nummer elleve av fjell på de britiske øyer sortert etter primærfaktor. I Storbritannia måles høyden på fjell i fot, og Ben Lawers er 3 984 fot. I 1878 brukte en gruppe på tjue mann en hel dag på en bygge en høy varde på toppen av fjellet for at det skulle bli over fire tusen fot. Varden finnes ikke lenger i dag, og det britiske kartverket Ordnance Survey ignorerte uansett varden som en menneskeskapt struktur da de foretok oppmålinger. Etter britisk klassifisering av fjell regnes Ben Lawers som en «munro» og en «marilyn». Julsennosi. Julsennosi er et fjell i Hol kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1660 meter over havet og er det 944. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Bellsund. a> i sørvest. Nordspissen av landet til venstre kalles Kapp Lyell. Midnattsol i Belsund på et bilde fra slutten av 1800-tallet Bellsund er en fjord på vestsida av Spitsbergen på Svalbard. Strengt tatt brukes den kartografisk om sundet som forener Van Mijenfjorden og Van Keulenfjorden før disse munner ut i Norskehavet i vest. Van Mijenfjorden starter ved Akseløya, ei smal øy som nesten sperrer hele innløpet. Sør for Akseløya går Van Keulenfjorden mot sørøst, og vest for innløpet til denne fjorden ligger Recherchefjorden. Bellsund og utgjør således et 20 x 20 km stort havområde mellom havet og fjordene. Bellsund ligger 30 km sør for Isfjorden og har innløp mellom Kapp Martin med Bellsund fyr på Nordenskiöld Land i nord, og Kapp Lyell på Wedel Jarlsberg Land i sør. Nordbredden av Bellsundet tilhører Nordenskiöld Land Nasjonalpark, og Forvaltningsområde 10 (som går halvveis ned i Bellsundet fra nord. Forvaltningsområdet betyr at tilreisende kan bevege seg her uten å melde til Sysselmannen og uten forsikring. Ferdsel til sørlige Bellsundet skjer derimot utenfor Forvaltningsområde 10 og innebærer forsikrings- og meldeplikt. Om man innregner også fjordene som strekker seg østover, blir Bellsundet inntil 83 km langt til botn av Van Mijenfjorden. Dette er den rimelige lengden å regne for denne fjorden. Alex James. Alex James (født 21. november 1968) er en engelsk musiker, mest kjent som bassist for det store britiske bandet "Blur". Han begynte sin karriere i 1988 da Blur ble grunnlagt. Van Keulenfjorden. Van Keulenfjorden er en fjordarm på sørsida av Bellsund på Spitsbergen. Fjorden strekker seg rundt 35 km sørøstover til munningen av Nathorstbreen. I tillegg til Nathorstbreen munner Doktorbreen og Penckbreen ut i fjorden. Like vest for munningen av Van Keulenfjorden ligger Recherchefjorden. Fjorden ligger mellom Nathorst Land i nord og Wedel Jarlsberg Land i sør. Den nordlige grensa til Sør-Spitsbergen nasjonalpark går langs midten av Van Keulenfjorden. Volanuten. Volanuten er et fjell i Hol kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1660 meter over havet og er det 944. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Dave Rowntree. David Alexander De Horne Rowntree (født 8. mai 1964 i Colchester, England) er en engelsk musiker, animatør og politisk aktivist. Han er mest kjent som trommiss i indie rock-gruppen Blur,som ble dannet i 1988\1989, og som også ble oppløst i 2003. Han spiller nå i en gruppen kalt The Ailerons. Geovekst. Geovekst er et samarbeid om etablering og vedlikehold av de mest nøyaktige kartdata i Norge. De sentrale Geovekst-partene er Statens Vegvesen, Energiforsyningen, kommuner, Statens kartverk, Telenor og landbruket. Det omfatter alle landets kommuner med unntak av Oslo, Bærum, Drammen, Stavanger, Bergen og Trondheim. Lisa Aisato N'jie Solberg. Lisa Aisato N'jie Solberg, ofte bare kalt Lisa Aisato, (født 23. juli 1981) er en norsk illustratør og forfatter. Etter å ha debutert som forfatter i 2008, har hun skrevet og tegnet til flere barnebøker. Hun er kanskje mest kjent som tegneren til barnebokserien om trollet "Tambar" skrevet av Tor Åge Bringsværd. Lisa Aisato er fast illustratør for Jesper Juuls spalte i Dagbladets lørdagsmagasin. Hun har også illustrert for bladet Foreldre & Barn. Lisa Aisato N'jie Solberg bor på Kråkerøy utenfor Fredrikstad. Hun er søsteren til Haddy N'jie. Grappling. Grappling er et begrep som beskriver kampsport-teknikker som innebærer at en motstander skal gripes og deretter føres inn i en nedrivning, «ledd-lås» eller «kvelning» (eng. choke). thumb Jind (distrikt). Jind (hindi: जींद जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Jind. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 835 i 2011 mot 817 i 2001. Fatehabad (distrikt). Fatehabad (hindi: फ़तेहाबाद ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Fatehabad. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 845 i 2011 mot 827 i 2001. Sirsa (distrikt). Sirsa (hindi: सिरसा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Sirsa. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 852 i 2011 mot 816 i 2001. Hisar (distrikt). Hisar (hindi: हिसार जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Hisar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 849 i 2011 mot 831 i 2001. Beinn a' Bhùird. Beinn a' Bhùird er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Aberdeenshire. Det ligger i fjellkjeden Cairngorms like ved landsbyen Braemar. Beinn a' Bhùird har en høyde på 1 196 meter over havet, og en primærfaktor på 197 meter. Etter skotsk klassifisering av fjell regnes Beinn a' Bhùird som en «munro» og en «marilyn». Bhiwani (distrikt). Bhiwani (hindi: भिवानी जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Bhiwani. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 831 i 2011 mot 840 i 2001. Rohtak (distrikt). Rohtak (hindi: रोहतक ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Rohtak. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 807 i 2011 mot 798 i 2001. Lysebottnuten. Lysebottnuten er et fjell i Ål kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1660 meter over havet og er det 944. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Jhajjar (distrikt). Jhajjar (hindi: झज्‍जर ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Jhajjar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 774 i 2011 mot 800 i 2001. Mahendragarh (distrikt). Mahendragarh (hindi: महेन्‍द्रगढ जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Narnaul. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 778 i 2011 mot 817 i 2001. Gurgaon (distrikt). Gurgaon (hindi: गुड़गांव ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Gurgaon. 4. april 2005 ble distriktet Mewat dannet av en del av Gurgaon og av en del av nabodistriktet Faridabad. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 826 i 2011 mot 806 i 2001. Fado. Fado er en form for musikk som stammer fra Portugal på 1820-tallet. Fado betyr skjebne på portugisisk. Mariza Reis Nunes og Ana Moura er kjente fadosangerinner. Rewari (distrikt). Rewari (hindi: रेवाडी़ जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Rewari. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 784 i 2011 mot 810 i 2001. Faridabad (distrikt). Faridabad (hindi: फरीदाबाद जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Faridabad. 4. april 2005 ble distriktet Mewat dannet av en del av Faridabad og av en del av nabodistriktet Gurgaon og 15. august 2008 ble Palwal dannet som det 21. distriktet i Haryana. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 842 i 2011 mot 846 i 2001. Grunnkart. Grunnkart er kart til bruk for en rekke ulike formål, som felles informasjonsgrunnlag eller som generell bakgrunnsinformasjon. Storefjellsnuten. Storefjellsnuten er et fjell i Hol kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1660 meter over havet og er det 944. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Tythøkollen. Tythøkollen er et fjell i Oppdal i Sør-Trøndelag. Det har en høyde på 1660 meter over havet og er det 944. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Axel Andersen. Axel Sigurd Andersen (født 10. desember 1891, død 15. mai 1931) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Andersen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det dansk laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. I den individuelle mangekampen kom han på 33. plass. Allround-VM på skøyter 1986, kvinner. Allround-VM på skøyter 1986, kvinner ble arrangert i Den Haag, Nederland 8 og 9. februar 1986. Karin Kania-Enke fra Øst-Tyskland ble verdensmester. Løpere fra Øst-Tyskland besatte alle de 3 plassene på seierspallen. Kilder. VM 1986 Vargnatt. "Vargnatt" (utgitt 1993) er den andre demoen til det norske black metal bandet Ulver. Ragnhild Gjerstad. Ragnhild Gjerstad er en norsk illustratør og barnebokforfatter. Hun debuterte med "Den lille kongen" i 1993. Ragnhild Gjerstad er utdannet ergoterapeut. Hun bor og arbeider på Gjettum i Bærum kommune. Primærdata. Primærdata er koordinater og andre data som karakteriserer en bestemt klasse objekt, f.eks. data om alle veier i et område (veikant, veibredde, veiklasse osv.). Primærdata er i utgangspunktet de «beste» data som er tilgjengelige for kartformål. Primærdata vil danne grunnlag for forskjellige kartprodukter. Rasterdata. Rasterdata er digitale data i bildeform (punktraster), f.eks. digitale foto eller digitale (foto)kopier. Hjalmart Andersen. Hjalmart Nørregaard Andersen (født 11. oktober 1889, død 23. januar 1974) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Andersen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det dansk laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Ḥasidisk jødedom. Ḥasidisk jødedom (ḥasidisme eller chasidisme, fra hebraisk חסידות – "ḥasidut" på sefardi, "chasidus" på askenasi, «elskverdighet») er en fromhetsretning innen jødedommen som oppstod på 1700-tallet i Øst-Europa i de områdene som nå er Ukraina, og som baserer seg på den jødiske mystikken, kabbalah. Grunnleggeren het rabbi Jisraél ben Elingézer "Israel ben Elieser" (1698–1760), også kalt Baal Shem Tov, «Mesteren av det gode Navn». Denne tradisjonen vektlegger Guds allestedsnærvær, samt det hjertelige, meningsbærende forhold mellom mennesker. Chassid (ḥasid) er et hebraisk ord som opprinnelig betyr «from». Noen av de ortodokse retningene er ekstra strenge. Jødene som tilhører disse retningene, lever for seg selv i egne boligområder, de går i spesielle klesdrakter og har sine egne skoler for barn og ungdom. Mennene har gjerne langt skjegg og sidelokker langs kinnet, og de går i svarte frakker og hatter. Retningen legger vekt på den enkeltes religiøse erfaringer. Personlig bønn og glede over kontakten med Gud var det viktigste i jødedommen, mente de. Dette har de ḥasidiske gruppene holdt fast ved, samtidig som de er svært nøye med å følge de religiøse lovene. En kjent folkelivsskildiring fra ḥasidisk miljø er musikalen Spelemann på taket, basert på boken "Melkemannen Tevye" (jiddisch: טבֿיה דער מילכיקער "Tevye der milkhiker") av Sholem Aleichem. Kjente personer med ḥasidisk bakgrunn er blant annet filosofen Martin Buber, forfatteren Isaac Bashevis Singer (Nobelprisen i litteratur 1978) og fredsaktivisten Elie Wiesel (Nobels fredspris 1986). Sandskink. Sandskink er en skink, som helt mangler synlige lemmer. Utbredelsen er begrenset til sørlige og østlige deler av det greske fastlandet, øyene Kythira og Kastelorizo, og deler av det sørvestlige Anatolia. Arten lever delvis nedgravd, og kan ofte bli funnet under steiner. Sandskinken foretrekker åpne steder med gras, og annen lav vegetasjon. Den trives på varme steder i lavlandet, og er funnet opp til 600 m over havet. Satref. SATREF (SATellittbasert REFeransesystem) er Statens kartverks nasjonale system for nøyaktig posisjonsbestemmelse basert på GPS (Global Positioning System). SATREF består av et nettverk av basestasjoner over hele landet, og et kontrollsenter. Fra SATREF® leveres ulike tjenester for nøyaktig navigasjons- og posisjonsbestemmelse. Geodesidivisjonen ved Statens kartverk drifter systemet og tjenestene. Wilhelm Grimmelmann. Hermann Johann Wilhelm Grimmelmann (født 15. januar 1893, død ukjent) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Grimmelmann vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det dansk laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Càrn Eige. Càrn Eige eller Càrn Eighe er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Det ligger like nord for Glen Affric og sær for Loch Mullardoch. Càrn Eige har en høyde på 1 183 meter over havet, noe som gjør det til det tolvte høyeste fjellet i Skottland og på de britiske øyer, og det høyeste fjellet i det nordlige Skottland (nord for Great Glen). Med en primærfaktor på 1 148 meter er det det nest høyeste fjellet på de britiske øyer rangert etter primærfaktor. Etter britisk klassifisering av fjell regnes Càrn Eige som en «munro» og en «marilyn». Teknisk kartverk. Teknisk kartverk er kommunalt kartverk i målestokk 1:500-1:2 000. Det sentralsibirske platå. Det sentralsibirske platå (russisk Среднесиби́рское плоского́рье - "Srednesibirskoje ploskogore") er et skarpt markert platå med varierende høyde som dekker det meste av Sibir mellom elvene Jenisej og Lena. Platået dekker et område på 3,5 millioner kvadratkilometer. Det høyeste området er Putoranplatået som stiger til 1701 meter over havet. Purotanfjellene ligger helt nord på platået og sør for platået ligger de østlige Sajanfjellene og Bajkalfjellene. I øst glir platået over i lavlandet i Sakha. Klimaet er kontinentalt med korte, varme somre og lange, særdeles kalde vintre. Det meste av området er dekket av barskog (lerketre). Den største elven på platået er Nedre Tunguska. Området er geologisk kjent for De sibirske trappene med spesielt mange mineralressurser, som kull, nikkel, kobber, palladium, jernmalm, gull, diamanter og naturgass. Berggrunnen under er sedimenter fra karbon og senere, og under dette igjen ligger et mer enn 2 milliarder år gammelt grunnfjellskraton som kalles Angaraland. Djupdalsegga. Djupdalsegga er et fjell i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1 660 moh og er det 944. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Økonomisk kartverk. Økonomisk kartverk er en kartserie for planlegging og ressursforvalting i målestokk 1:5 000 (delvis 1:10 000). Omfatter i utgangspunktet areal under skoggrensa med verdi for jord- og skogbruk. Missa Caritatis. "Missa Caritatis" er en messe av Ragnar Bjerkreim. Den kalles en kjærlighetsmesse, «en årtusenlang kyrkjemusikalsk reise, inspirert av den kristne kjærleiksbodskapen». Særlig «Velsigning» som Bodil Arnesen synger, er blitt svært kjent, ikke minst fordi den brukes som avslutning av programmet "Salmer til alle tider" i NRK hver søndagskveld. Notene til messen er gitt ut på Norsk Musikforlag. Innspillingen er gitt ut av Lynor i 1995 som som Lynor CD 9501. Overskuddet av utgivelsen gikk til et prosjekt i regi av Det norske misjonsselskap til støtte for enslige mødre i Thailand. Kor Z og Gandelo er korene som medvirker på innspillingen, solister er Kjetil Saunes, Bodil Arnesen og Morten Harket. Musikerne Aril Stav (klarinett/saksofon), Iver Kleive (orgel), Eivind Aarset (gitar), Per Flemstrøm (fløyte), Ottar Nesje (trommer) og Kjetil Bjerkestrand (keyboards). Dirigent er Inger Vagle og produsent er Ragnar Bjerkreim. Hjalmar Peter Johansen. Hjalmar Peter Martin Johansen (født 1. november 1892, død 9. desember 1979) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Johansen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Allround-VM på skøyter 1987, kvinner. Allround-VM på skøyter 1987, kvinner ble arrangert i Milwaukee, Wisconsin, USA 7 og 8. februar 1987. Karin Kania-Enke fra Øst-Tyskland ble verdensmester. Kilder. VM 1987 Mysticum / Ulver. "Mysticum / Ulver" (utgitt 1994) er et split album mellom de to norske black metal bandene Ulver og Mysticum. Poul Jørgensen. Poul Preben Jørgensen (født 17. februar 1892, død 6. oktober 1973) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Jørgensen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Folketellingen 1891. Folketellingen 1891 ble avholdt 1. januar 1891. Tellingen er ført på syv ulike skjemaer, som til dels er ulike for byer og landdistrikter. Hovedlister, huslister og personsedler, samt et jordbruksskjema skulle føres for hver husstand. Det ble ført egne skipslister, med personsedler for mannskapet. I tillegg kommer hovedsammendrag for hver tellekrets. På grunn av tellingens kompliserte fysiske form – der hver person har sin seddel – er dette en telling hvor digitalisering er svært arbeidskrevende. Til i dag er dette arbeidet ikke vært prioritert. Folketellingen 1891 har en rekke kvaliteter som er ukjente i de eldre tellingene. Bl.a. er opplysningene om yrker mer omfattende enn i tidligere tellinger. Interessen for befolkningens etnisitet var også stor, spesielt rettet mot samer og kvener. Rohkunborri. Rohkunborri er et fjell sør for Altevatnet sørøst i Bardu kommune i Troms. Med en høyde på 1659 meter over havet kommer det langt ned på lista over Norges høyeste fjell. Men sortert etter primærfaktor, kommer det på en 29. plass med 1160 meter. Fjellet ligger innenfor Rohkunborri nasjonalpark, etablert i 2011. Carl Krebs. Carl Immanuel Krebs (født 11. februar 1889, død 15. mai 1971) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Krebs vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Norge digitalt. Statens kartverk er koordinator. Statens kartverk koordinerer og leder samarbeidet både nasjonalt og på fylkesnivå. Dette omfatter ansvaret for den samlete nasjonale organiseringen, å følge opp avtaler om deltagelse og andelsfinansiering, samt videreutviklingen av samarbeidet i dialog med Referansegruppa for Norge digitalt. Kartverket har ansvaret for nettportalen * som formidler data mellom partene over Internett. Kartverket drifter også nettstedet * med oversikt over all aktuell informasjon om samarbeidet. Om Norge digitalt-samarbeidet. Ved utgangen av 2011 var det registrert 612 parter i Norge digitalt. Samarbeidet har sin forankring i. Samarbeidet omfatter i hovedsak offentlige virksomheter som kommuner, fylkeskommuner, energibedrifter og nasjonale virksomheter. Rikard Nordstrøm. Rikard Hannibal Wilhelm Nordstrøm (født 23. april 1893, død 7. februar 1955) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Nordstrøm vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. I den individuelle mangekampen kom han på 33. plass. Allround-VM på skøyter 1988, kvinner. Allround-VM på skøyter 1988, kvinner ble arrangert på Skien isstadion i Skien, Norge, 12. og 13. mars 1988 med IF Herkules som teknisk arrangør. Karin Kania fra Øst-Tyskland ble verdensmester. Norge var representert med Minna Nystedt som kom på 16. plass i sammendraget. Eksterne lenker. VM 1988 Robert J. Walker. Robert John Walker (født 23. juli 1801 i Northumberland i Pennsylvania, død 11. november 1869 i Washington, D.C.) var en amerikansk advokat, økonom og demokratisk politiker kjent som landets 18. finansminister under presidenten James K. Polk i perioden mellom 8. mars 1845 til 5. mars 1849. Biografi. Walker startet sin karriere som advokat i Pittsburgh i perioden 1822 til 1826 før han flyttet til Mississippi og begynte å spekulere i bomull, jordeiendom og slaver. I 1838 ble han for øvrig tvunget til å frigi sine egne salver på grunn av kraftig press fra kongressen. Walker var demokratenes medlem av USAs senat fra Mississippi i perioden 1835 til 1845, og var i tillegg tilhenger av ekspansjonismen. Han støttet James K. Polk under presidentvalget i 1844 og stemte for annekteringen av Republikken Texas i 1845. Han ble utnevnt som landets neste finansminister av president James K. Polk i mars 1845 og hadde stor innflytelse i hans kabinett. En av hans markante bedrifter som finansminister var finansieringen av den meksikansk-amerikanske krigen, samt at han også skrev et utkast til loven av 1849 om grunnleggelsen av USAs indredepartement. Walker er også kjent for finansministerrapporten fra 1845, hvor han går til frontalangrep mot proteksjonismen. Etter at Walker gikk av sammen med resten av kabinettet til Polk i mars 1849 fortsatte han på karrieren som spekulant. Under våren 1857 ble Walker av president James Buchanan utnevnt til guvernør av Kansasterritoriet, men han forlot denne stillingen i november samme år på grunn av motstanden til den foreslåtte konstitusjonen for territoriet. Under den amerikanske borgerkrigen støttet han for øvrig unionen. I 1863 og 1864 var Walker i Europa for å skape tillit for regjeringens evne til å takle budsjettunderskuddet, noe som førte til at han lyktes i å sikre et lån fra Tyskland til USAs regjering på 250 millioner dollar. Fra 1864 og frem til hans død den 11. november 1869 arbeidet han som advokat i Washington D.C. Lajla Mattsson Magga. Lajla Mattsson Magga er en sørsamisk barnebokforfatter og leksikograf. Hun bor i Kautokeino. Mattsson Magga er fremfor alt kjent for, sammen med Knut Bergsland, å stå bak "Sørsamisk-norsk ordbok", men hun har òg gitt ut sørsamiske barnebøker og eventyr. Carl Pedersen (turner). Carl Julius Pedersen (født 25. juli 1883, død 18. august 1971) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Pedersen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. I den individuelle mangekampen kom han på 34. plass. Bajkalfjellene. Bajkalfjellene (russisk Байкальский хребет, "Bajkalskij khrebet") er en fjellkjede som stiger bratt opp fra nordvestsiden av Bajkalsjøen sør i Sibir i Russland. Det sentrale sibirske platå grenser i sør til de østlige Sajanfjellene og Bajkalfjellene. Elven Lena har sitt utspring i Bajkalfjellene. Fjellene rundt Bajkalsjøen er skogkledde med gråor, osp, dunbjørk, sibirlerk, sibiredelgran, furu og sibirfuru. Den høyeste toppen er Tsjerskij (2572 moh), oppkalt etter den polske oppdagaren Jan Czerski. Smeerenburgfjorden. Smeerenburgfjorden er en 20 km lang og 4 km bred fjord ved den nordvestligste spissen av Spitsbergen på Svalbard. Den har fått navnet etter hvalfangarstasjonen Smeerenburg, som lå på sørøstkysten av Amsterdamøya på 1600-tallet. Fjorden ligger øst for Danskøya og Amsterdamøya. Kart over Albert I Land med Smeerenburgfjorden angitt. Mellom Danskøya og fastlandet skjærer sundet Sørgattet mot sørvest, og mellom Danskøya og Amsterdamøya ligger Danskegattet. Begge sundene fører inn til Smeerenburgfjorden fra havet i øst. Den indre delen av Smeerenburgfjorden kalles "Bjørnefjorden", og her munner Smeerenburgbreen ut. Området ligger i Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark. Christian Svendsen. Christian Valdemar Svendsen (født 13. juli 1890, død 28. juni 1959) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Svendsen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Ett anständigt liv. "Ett anständigt liv" er en svensk dokumentarfilm fra 1979 regissert av Stefan Jarl. Filmen er nummer to i Mods-trilogien om Kenta og Stoffe. Handling. I den andre delen av Stefan Jarls Mods-trilogi møter vi ti år senere hovedpersonene fra den første filmen, "Dom kallar oss mods". Vi blir kastet tilbake til den tiden da deres liv var fri fra samfunnets konvensjoner og normer. I "Ett anständigt liv" tar Jarl igjen opp kontakten med Kenta og Stoffe, og hva han viser oss er langt fra hva vi husker fra første filmen. Den tildels optimistiske og bekymringsløse stemningen fra første filmen er erstattet med fortvilelse og smerte. Kenta er alkoholisert og bor sammen med sin kjæreste Eva. Sammen har de en sønn, Patric. Stoffe har også fått en sønn, men hasj og alkoholmisbruket hans er nå erstattet med heroin. Hans mange overdoser har drevet Stoffe til kanten av stupet og Kenta er redd for å miste ham. Han tar opp igjen kontakten for å prøve å overtale ham til å slutte med misbruket, men det ender igjen med at de blir uvenner og går hver sin vei. En tid senere får Kenta vite at Stoffe har dødd etter en overdose. Sammenlignet med første filmen er "Ett anständigt liv" et brutalt, dystert og mørkt portrett av ungdommer som har gått fra å være unge rebeller til å bli misbrukere uten noe form for fremtid. Stefan Jarl er kjent for sitt sosiale engasjement og involverer seg sterkt for ungdommene i Mods-miljøet. Da han hørte at Stoffe flere ganger hadde vært døden nær etter en overdose bestemte han seg for å lage en oppfølger til Dom Kallar Oss Mods i et håp om at filmen ville gi Stoffe en meningsfull sysselsetting. Etter at Stoffe døde var det en stund usikkert om filmen noen gang ville bli distribuert, men Jarl valgte likevel å gi ut filmen og la "Ett anständigt liv" bli et slags testamente over Stoffes liv. Russlands geografi. Russland dekker det meste av de nordlige områdene av superkontinentet Eurasia. Siden Russland dekker så store områder er det både ensformig og mangfoldig. Både topografien, klimaet, vegetasjonen og jordsmonnet spenner over enorme avstander. Fra nord til sør er Den østeuropeiske slette kledt med tundra lengst nord, så barskog (taiga), så blandings- og lauvskog, sletter (steppe) og halvørken (ved Kaspihavet) ettersom vegetasjonen endrer seg med klimaet. Sibir viser en lignende inndeling. Landet inneholder 40 biosfærereservater definert av UNESCO. Plassering og grenser. Den europeiske delen inneholder det meste av industri og jordbruk i Russland, samt rundt 78 % av befolkningen. Det var her, omtrent midt mellom elven Dnepr og Uralfjellene at Det russiske riket tok form. Fra vest til øst strekker landet seg fra Kaliningrad (eksklaven som siden 1991 har vært skilt fra resten av landet av Litauen) til øya Ratmanov (en av Diomedesøyene) i Beringstredet. Dette er omtrent samme avstand som fra Norge og vestover til Alaska. Fra nord til sør strekker landet seg fra de nordligste arktiske øyene i Frans Josefs land til sørenden av republikken Dagestan ved Kaspihavet, en avstand på 4500 km med særdeles variert, og ofte ugjestmildt, terreng. Russland har en omkrets på 57 792 km og har den lengste landegrensen i verden, noe som var medvirkende til stor uro for den nasjonale sikkerheten under Sovjettiden. Langs den 19 917 km lange grensen ligger fjorten land. Åtte av disse eksiserte ikke før tidlig i 1990-årene da Sovjetunionen brøt sammen. Disse «nye» nabolandene er Kasakhstan i Asia, og Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland, Ukraina, Georgia, Abkhasia, Sør-Ossetia og Aserbajdsjan i Europa. De andre grenselandene er Nord-Korea, Kina, Mongolia, Polen, Norge og Finland. Lengst nordøst går det 86 km lange Beringstredet mellom Russland og USA. Rundt av Russland grenser til vann. Så godt som hele nordkysten ligger godt nord for polarsirkelen. Det meste av kysten er låst i isen store deler av året, bortsett fra området rundt havnebyen Murmansk der effekten av Golfstrømmen fremdeles gjør seg gjeldende. Tretten randhav og deler av verdshavene Nordishavet, Atlanterhavet og Stillehavet omgir landet. Administrativ inndeling. Med et par unntak ble de fleste av de administrative områdene fra Sovjetunionen stående uendret i Russland. I 2006 var det 88 administrative områder kalt føderasjonssubjekter. Av disse er 21 republikker, sju er krajer (territorium), 48 er oblaster (provinser), et autonomt oblast og ni autonome disktrikter, kalt okruger. Byene Moskva og St. Petersburg har også føderal status. Republikkene inkluderer mange forskjellige folkeslag, inkludert nordeuropeere, tatarer, kaukasusfolk og innfødte sibirfolk. De største føderasjonssubjektene ligger i Sibir. Øst i sentrale områder av Sibir ligger Sakha (Jakutsk) som er det største føderasjonssubjektet i landet og den største nasjonale underinndelingen i verden. Det nest største er Krasnojarsk kraj som ligger sørvest for Sakha i Sibir. Kaliningrad oblast er det minste oblastet og den eneste eksklaven til Russland. De to mest folkerike subjektene, Moskva oblast (med byen Moskva) og Krasnodar kraj, ligger begge i den europeiske delen av Russland. Topografi og drenering. Geografer har tradisjonelt delt inn de enorme områdene i Russland i fem naturlige soner: tundrasonen, taiga- eller skogssonen, steppe- eller slettesonen, den halvtørre sonen og fjellsonen. Det meste av Russland består av to sletter (Den østeuropeiske slette og Den vestsibirske slette), to lavland (det nordsibirske lavlandet og Kolymalavlandet lengst nordøst i Sibir), to platå (Det sentralsibirske platå og Lenaplatået i øst) og en rekke fjellområder som hovedsakelig ligger lengst nordøst eller langs grensen i sør. Den østeuropeiske slette. Den østeuropeiske slette utgjør det meste av Europeisk Russland. Den vestsibirske slette, som er den største i verden, strekker seg østover fra Uralfjellene til elven Jenisej. Siden terrenget og vegetasjonen er relativt ensartet i hver av de naturlige sonene er Russland tilsynelatende et ensformig land. Likevel inneholder de russiske landområdene alle de store vegetasjonssonene i verden bortsett fra tropisk regnskog. Tundra. Det russiske Arktis strekker seg nesten 7000 km fra vest til øst, fra Karelia og Kolahalvøya til Nenetsk, Obbukta, Tajmyrhalvøya og Tsjuktsjerhalvøya (Kolyma, Anadyr, Kapp Dezjnjov). Av de russiske øyene og øygruppene i Nordishavet finner vi Novaja Zemlja, Severnaja Zemlja og Nysibirøyene. Rundt 11 % av Russland er tundra, en treløs, myrlendt slette. Tundraen er den nordligste sonen i Russland, og strekker seg fra finskegrensen i vest til Beringstredet i øst, og går så sørover langs stillehavskysten til de nordlige områdene av Kamtsjatkahalvøya. Sonen er mest kjent for de store reinsdyrflokkene, for midnattsol og mørketid og det harde klimaet. De lange, harde vintrene og mangelen på sollys gjør at bare mose, lav, musøre og små busker klarer å gro i den ufruktbare permafrosten. Frostforvitring er den viktigste fysiske prosessen her som gradvis former landskapet som ble kraftig endret av isbreene under siste istid. Mindre enn 1 % av innbyggerne i Russland lever i denne sonen. Fiske- og havneindustrien nordvest på Kolahalvøya og de store olje- og gassfeltene nordvest i Sibir er de største næringene på tundraen. Med 180 000 innbyggere er Norilsk den nest største byen nord for polarsirkelen i Russland etter Murmansk. Taiga. Taigaen, som er det største skogområdet i verden, består hovedsakelig av bartrær som gran, edelgran, furu og lerketre. Dette er den største natursonen i Russland, et område omtrent like stort som hele USA. I den nordøstlige delen i dette beltet finnes de kaldeste bebodde områdene i verden. Taigasonen strekker seg i et bredt belte langs midlere breddegrader fra grensen mot Finland i vest til Verkhojanskfjellene i det nordøstlige Sibir og helt sør til sørkysten av Bajkalsjøen. Isolerte områder med taiga eksisterer også langs fjellkjedene som de sørlige områdene av Uralfjellene og i Amurdalen ved grensen til Kina. Rundt 33 % av innbyggerne i Russland lever i denne sonen, som sammen med et belte av blandingsskog i sør inkluderer det meste av den europeiske delen av Russland og de gamle landområdene til de første slaverne. Blandings- og løvskog. Blandings- og løvskogsonen er et trekantet område som er bredest i vest og blir smalere og smalere mot Uralfjellene. De mest tallrike tresortene er eik og gran, men mange andre vekster finnes også, som ask, osp, bjørk, agnbøk, lønn og furu. Mellom taigaen og den skogkledte steppen er et smalt belte med bjørk og osp øst for Uralfjellene helt til Altajfjellene. Mye av skogssonen her er hogd ned for at området kan benyttes til jordbruk, særlig i den europeiske delen. Som følge av dette har dyrelivet blitt tynt, men fremdeles er rådyr, ulv, rødrev og ekorn vanlige. Steppe. Steppen har lenge blitt regnet som et typisk russisk landskap. Det er et bredt belte av treløse, gresskledte sletter avbrutt av fjellkjeder som strekker seg fra Ungarn gjennom Ukraina, Sør-Russland og Kasakhstan til Mandsjuria. Det meste av steppesonen i Sovjetunionen lå i Ukraina og Kasakhstan og den mye mindre russiske steppen ligger hovedsakelig mellom disse to nasjonene, sørover til Svartehavet og Kaspihavet før de glir over i den gradvis tørrere republikken Kalmykia. I et land av ekstremer gir steppesonen de gunstigste forholdene for menneskelige bosetninger og jordbruk på grunn av de moderate temperaturene og tilstrekkelige mengder solskinn og fukt. Selv her blir likevel jordbruket innimellom rammet av uforutsigbare nedbørsmønster og av og til katastrofale tørkeperioder. Topografi. De fleste fjellkjedene i Russland ligger hovedsakelig langs kontinentalskillet (Uralfjellene), langs den sørvestlige grensen (Kaukasus), langs grensen til Mongolia (de østlige og vestlige Sajanfjellene og den vestligste delen av Altajfjellene) og i Øst-Sibir (fjellkjedene på Kamtsjatkahalvøya og mindre fjell som strekker seg langs Okhotskhavet og Japanhavet). Russland har ni store fjellkjeder. Generelt er den østlige delen av landet mer fjellendt enn den vestlige halvdelen, mens de indre områdene er dominert av lave sletter. Den tradisjonelle delelinjen mellom øst og vest er Jenisejdalen. Jenisej renner mellom Det sentralsibirske platå i øst og Den vestsibirske slette fra områdene nær grensen til Mongolia og nordover til Nordishavet vest for Tajmyrhalvøya. Uralfjellene. Uralfjellene er den mest kjente av fjellkjedene i landet fordi de danner en naturlig grense mellom Europa og Asia. Fjellkjeden strekker seg 2100 km fra Nordishavet til de nordlige områdene av Kaskhastan. Uralfjellene er riktignok ikke særlig høye og danner ikke en stor naturlig barriere. Flere lave fjelloverganger gjør at de fleste store transportårene østover fra Europa går gjennom fjellene. Den høyeste toppen, Narodnaja, er bare 1894 meter over havet. Uralfjellene inneholder mange verdifulle mineraler. Den vestsibirske sletta. Øst for Uralfjellene ligger Den vestsibirske slette, som dekker et område på mer enn 2,5 millioner kvadratkilometer, og strekker seg omtrent 1900 km fra vest til øst og omtrent 2400 km fra nord til sør. Mer enn halvparten av området ligger under 500 meter over havet og sletten inneholder noen av de største myrområdene og elveslettene i verden. De fleste innbyggerne på sletten bor i den tørrere delen sør for 55 ºN. Det sentralsibirske platå. Regionen like øst for Den vestsibirske slette er Det sentralsibirske platå, som strekker seg østover fra Jenisejdalen til Lenadalen. Regionen er delt inn i flere platå med høyder mellom 320 og 740 meter over havet. Det høyeste punktet er rundt 1800 meter over havet nord i Putoranfjellene. Sletten grenser i sør til Bajkalfjellene og i nord til Det nordsibirske lavlandet, en fortsettelse av Den vestsibirske slette som strekker seg inn på Tajmyrhalvøya i Nordishavet. Sajan- og Stanovojfjellene. I fjellsystemet vest for Bajkalsjøen sør i sentrale områder av Sibir er de høyeste områdene på 3300 meter i de vestlige Sajanfjellene, 3200 meter over havet i de østlige Sajanfjellene og 4500 meter over havet ved Belukha i Altajfjellene. De østlige Sajanfjellene strekker seg nesten til sørsiden av Bajkalsjøen. Ved innsjøen er det en høydeforskjell på mer enn 4500 meter fra det nærmeste fjellet på 2480 meter over havet til den dypeste delen av innsjøen, som er 1700 meter under vannflaten. Fjellsystemet øst for Bajkalsjøen er lavere og danner et system med mange mindre fjellkjeder og daler som går fra innsjøen til stillehavskysten. De høyeste fjellen i Stanovojfjellene, som går fra vest til øst fra nordsiden av Bajkalsjøen til Okhotskhavet, er 2550 meter over havet. Sør for denne fjellkjeden ligger de sørøstlige områdene av Sibir, med fjell på opp til 800 meter. På den andre siden av Tartarstredet ligger øya Sakhalin med høyder opp til 1700 meter over havet. Kaukasus. De sørlige fjellkjedene byr på alpint terreng. Mellom Svartehavet og Kaspihavet ligger Kaukasusfjellene med spesielt høye fjell. De danner grensen mellom Europa og Asia. En av toppene, Elbrus, er det høyeste punktet i Europa med 5642 meter over havet. Den geologiske strukturen til Kaukasus strekker seg nordvestover som Krimhalvøya og Karpatene, og sørøstover i Sentral-Asia som Tian Shan og Pamir. Kaukasus danner en naturlig grense mellom Russland og nabolandene i sørvest, Georgia og Aserbajdsjan. Nordøst-Sibir og Kamtsjatka. Nordøst-Sibir, nord for Stanovojfjellene, er et særdeles fjelldominert område. Den lange Kamtsjatkahalvøya, som strekker seg sørover i Okhotskhavet, inneholder mange vulkaner, og mange av disse er fremdeles aktive. Den høyeste er Kljutsjevskaja Sopka på 4750 meter over havet, det høyeste punktet i Russlands Fjerne Østen. Vulkankjeden fortsetter fra sørenden av Kamtsjatka gjennom Kurilene og Japan. Kamtsjatka er også et av to seismisk aktive områder i Russland, sammen med Kaukasus. I 1995 ødela et stort jordskjelv oljebyen Neftegorsk. Her ligger også det store Bejentsjime-Salaatin-krateret. Drenering. a> (hovedelven) nær byen Perm. Uralfjellen til høyre Russland er et vannrikt land. De første bosetningene i landet sprang opp langs elvene, det området hvor de fleste innbyggerne bor i dag. Volga, den lengste elven i Europa, er den klart viktigste vannveien i Russland. Fire av de tretten største byene i landet ligger langs denne elven: Nizjnij Novgorod, Samara, Kazan og Volgograd. Kama, som renner vestover fra de sørlige Uralfjellene og ut i Volga i republikken Tatarstan, er en annen viktig transportåre med tett befolkede elvebredder. Russland har tusenvis av elver og innsjøer og er et av landene i verden med størst vannressurser. De fleste elvene i Russland hører riktignok til nedslagsfeltet til Arktis, og mange ligger i Sibir. 84 % av overflatevannet i Russland ligger øst for Uralfjellene i elver som renner gjennom tynt befolkede områder og ut i Nordishavet eller Stillehavet. Områdene med flest innbyggere og derfor størst behov for vann ligger i områdene med varmest klima og høyest fordampning. Som følge av dette har tett befolkede områder, som rundt elvene Don og Kuban, bare akkurat nok (eller til tider for få) vannressurser. Førti av elvane til Russland som er lenger 1000 km ligger øst for Uralfjellene, inkludert de tre store elvene som drenerer Sibir på vei nordover mot Nordishavet: Irtysj-Ob-systemet (totalt 5380 km), Jenisej (4000 km) og Lena (3630 km). Nedslagsfeltet til disse elvene dekker rundt åtte millioner kvadratkilometer og har en samlet vannføring på nesten 50 000 kubikkmeter i sekundet ut i Nordishavet. Siden elvene renner nordover tiner de sørlige kildeområdene før områdene lenger nedstrøms, og dette har skapt enorme myrområder, som den 48 000 km² store myra Vasiuganje sentralt på Den vestsibirske slette. Det samme gjelder andre elvesystemer, som Petsjora og Nordre Dvina i Europa og Kolyma og Indigirka i Sibir. Omtrent 10 % av Russland er klassifisert som myrområde. Mange andre elver drenerer Sibir fra de østlige fjellkjedene og ut i Stillehavet. Amur og Ussuri, den største sideelven dens, utgjør en lang del av landegrensen mellom Russland og Kina. Amursystemet drenerer det meste av det sørøstlige Sibir. Tre nedbørsfelt drenerer den europeiske delen av Russland. Dnepr, som hovedsakelig renner gjennom Hviterussland og Ukraina, har kildene sine i åsene vest for Moskva. Den 1860 km lange Don springer ut fra Det sentralrussiske høylandet sør for Moskva og munner ut i Azovhavet og Svartehavet ved Rostov-na-Don. Volga er den tredje og klart største av elvene i Europa, og springer ut fra Valdajhøydene vest for Moskva. Den bukter seg sørøstover i 3510 km før den munner ut i Kaspihavet. Alt i alt drenerer Volga et område på 1,4 millioner kvadratkilometer. Flere kanaler knytter elvene i europeisk Russland sammen til et viktig transportsystem. Volgasystemet står fremdeles for 2/3 av den innenlandske vanntrafikken i Russland. De store innsjøene i Russland er hovedsakelig skapt av isbredannelse. I europeisk Russland er de største innsjøene Ladoga og Onega nordøst for St. Petersburg, Peipus på grensen til Estland og Rybinskreservoaret nord for Moskva. Mindre menneskeskapte reservoarer, med lengder på 160 til 320 km, ligger i Don, Kama og Volga. Mange store reservoarer er også bygget i de sibirske elvene, som Bratskreservoaret nordvest for Bajkalsjøen, som er det største i verden. Den største ferskvannsjøen i Russland er Bajkalsjøen, som er den dypeste i verden og den innsjøen i verden med størst volum. Bajkalsjøen alene står for 85 % av ferskvannet i Russland og 20 % av det frittflytende ferskvannet i hele verden. Den er 632 km lang og 50 km bred på det bredeste. På det dypeste er den 1713 meter. Flere mindre innsjøer dekker de nordlige områdene av de europeiske og sibirske slettene. De største av disse er Belozero, Topozero, Vygozero og Ilmen nordvest i Europa og Tsjany sørvest i Sibir. Klima. Bajkalsjøen. Isen begynner å legge seg i nordenden av innsjøen og en bukt midt på. Klimaet i Russland har et rykte på seg for være ekstremt kaldt. Likevel har store deler av landet en gjennomsnittlig dagtemperatur over 20 ºC om sommeren, og det kan til og med inntreffe enkelte hetebølger. Tordenbygene blir sjelden kraftige bortsett fra i fjellområdene og på de sørlige steppene. Det kan være perioder med lett regn eller snø over store deler av landet, og selv om periodene kan vare ganske lenge kommer det sjelden store mengder. De eneste stedene som har en normal årsnedbør over 1000 mm er kysten av Stillehavet og enkelte stasjoner i fjellet. Den europeiske delen av Russland ligger langt nok vest til at maritim luft fra Atlanterhavet enkelte perioder kan påvirke været. Øst for Uralfjellene, i den asiatiske delen av landet, oppstår det en enorm og kald luftmasse utpå høsten, som blir liggende til ut på våren. Det er de lavereliggende områdene som merker denne kulden mest, og i åssidene kan temperaturen være så mye som 20 ºC varmere. Likevel vil de fleste områdene av Sibir komme under -40 ºC hver vinter, og enkelte steder kan det bli mye kaldere. Den store temperaturforskjellen mellom øst og vest gjør at moskovitter like gjerne kan dra vestover som sørover for å finne varmere forhold. Hele landet er kaldt nok til at det kan dekkes av et 30 cm snødekke, som blir liggende hele vinteren. Russland har riktignok hatt varmere vintre de siste tiårene, noe som blir sett på som et tegn på global oppvarming. Særlig i den europeiske delen av landet har det ikke inntruffet kuldebølger like ofte som tidligere, og de har heller ikke vært like intense. Våren kommer fort på og i løpet av april og mai er det meste av snøen borte. Bortsett fra på den arktiske kysten og i de østlige områda kommer mesteparten av nedbøren om sommeren i form av regnbyer. Noe overraskende får Russland mesteparten av nedbøren sin i form av regn, og ikke som snø. Sommeren varer derimot ikke lenge, og allerede i september kan de første snøflakene falle i Sibir når kaldluften starter å bygge seg opp igjen. Naturressurser. Russland har noen av de største mineralressursene i hele verden. Selv om det er mye av dem ligger de i fjerntliggende strøk med ekstreme klima, noe som gjør dem vanskelige å utvinne. Landet er også rikt på fossile brenstoffer og kan inneholde så mye som halvparten av kullreservene i verden, og enda større mengder petroleum. Kullforekomstene er spredt gjennom hele landet, men de største områdene er sentralt og øst i Sibir. De mest utviklede feltene ligger vest i Sibir, i den nordøstlige delen av Europa, i området rundt Moskva og i Uralfjellene. De største petroleumsforekomstene ligger i vestlige områder av Sibir og i de sørlige Uralfjellene. Mindre forekomster finnes også gjennom hele landet. Rundt 40 % av de kjente naturgassreservene i verden finnes i Russland, blant annet langs kysten av Arktis, i Nord-Kaukasus og nordvest i Russland. Store jernmalmforekomster ligger sør for Moskva, nær grensen til Ukraina i magnetanomalien i Kursk. Dette området inneholder enorme mengder jernmalm som har skapt et avvik i jordas magnetfelt. Det er også mindre forekomster i andre deler av landet. I Uralfjellene er det små forekomster av mangan. Nikkel, wolfram, kobolt, molybden og andre jernlegeringer finnes i tilstrekkelige mengder. Russland har også store mengder av ikke-jernholdige metaller. Aluminiumsmalm ligger spredt og hovedsakelig rundt Uralfjellene, nordvest i Europeisk Russland og sør i sentrale områder av Sibir. Kobber er det mer av og store reserver er å finne i Uralfjellene, Norilsk-området nær munningen av Jenisej øst i Sibir og på Kolahalvøya. Andre store forekomster ligger øst for Bajkalsjøen og utvinningen av disse startet først da Bajkal-Amur-linjen stod ferdig i 1989. Nord-Kaukasus, områdene i Fjerne Østen og de vestlige områdene av Kuznetskbekkenet sør i Sibir inneholder store mengder av bly- og sinkmalm. I tillegg finnes kobber, gull, sølv og store mengder andre sjeldne metaller. Landet har en av de største gullreservene i verden, hovedsakelig i Sibir og Uralfjellene. Kvikksølvforekomster finnes sentralt og sør i Uralfjellene og sør i det sentrale Sibir. Landet er rikt på råmateriale som kalium og magnesiumsalt i Kama-regionen vest i Uralfjellene. En av de største forekomstene av kalsiumfosfat i verden ligger sentralt på Kolahalvøya. Saltgruver finnes sørvest i Uralfjellene og sørvest for Bajkalsjøen. Overflatesalt finnes ved saltsjøene langs den nedre Volgadalen. Svovel finnes i Uralfjellene og halvveis opp i Volgadalen. Miljø. Russland har store problemer med Luftforrurensning fra tungindustri, utslipp fra kullfyrte kraftverk og stor trafikk i storbyene. Flere elver er forurenset av utslipp, og det samme problemet oppleves langs kysten. Avskoging og jorderosjon er kraftig, og jordsmonnet er forgiftet mange steder som følge av uheldig bruk av sprøytemiddel. Radioaktiv forurensning i forekommer i spredte områder det samme gjør forgiftet grunnvann på grunn av giftig avfall. Miljøvernavtaler. Russland er delaktige i avtaler som omfatter Lilliehöökfjorden. Lilliehöökfjorden er en fjordarm innerst i Krossfjorden på vestkysten av Spitsbergen på Svalbard. Den ligger på vestsida av halvøya Kong Haakons halvøy, et 700 m høyt fjellmassiv som er ca 2 km bredt og 11 km langt. Innerst i fjorden kommer den svære Lilliehöökbreen ut. Området er mye besøkt av turistskip. Arvor Hansen. Arvor Hansen (født 5. november 1886, død 19. juni 1962) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Hansen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. I den individuelle mangekampen kom han på 26. plass. Fire år tidligere, under OL 1908 i London, kom han på fjerde plass i lagkonkurransen i mangekamp. Christian Hansen (turner). Christian Marius Hansen (født 24. september 1891, død 13. juni 1961) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Hansen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Fire år tidligere, under OL 1908 i London, kom han på fjerde plass i lagkonkurransen i mangekamp. Allround-VM på skøyter 1989, kvinner. Allround-VM på skøyter 1989, kvinner ble arrangert i Lake Placid, New York, USA, 4 og 5. februar 1989. Constanze Moser fra Øst-Tyskland ble verdensmester. Kilder. VM 1989 Blåbotnhalsen. Blåbotnhalsen er et grensefjell mellom Sunndal og Nesset kommuner i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1659 moh og er det 959. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Lomfjorden. Lomfjorden er en fjord på nordøstkysten av Spitsbergen på Svalbard. Den er rundt 35 kilometer lang og 3-7 kilometer bred. Fjorden har innløp fra Hinlopenstredet og ligger på vestsida av Lomfjordhalvøya. I vest ligger Lomfjella og Gullfaksbreen, i nord Valhallfonna, og i øst Lomfjordhalvøya med Torsfonna og Balderfonna. Fjellene her er ikke spesielt høye, og lite bratte. Innerst i fjordbotnen strekker en 40 km lang dal seg sørover, men denne er helt dekt av en isbre, nemlig den tilsvarende lange og smale Veteranen, som når nesten helt ut til fjorden. Mysticum. Mysticum er et norsk black metal band fra Asker. Vigo Madsen. Vigo Meulengracht Madsen (født 13. november 1889, død 17. juni 1979) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Madsen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Fire år tidligere, under OL 1908 i London, kom han på fjerde plass i lagkonkurransen i mangekamp. Sorgfjorden. Sorgfjorden er en fjord på nordsida av Spitsbergen på Svalbard. Den er rundt 9 kilometer lang og 3 kilometer bred ved munningen helt nord i Hinlopenstretet, langt nord i Ny-Friesland. Fjorden har vært mye brukt som base for fangstfartøy og vitenskapelige ekspedisjoner. Ved munningen av Sorgfjorden ligger Fosterneset i øst og Eolusneset i vest, sistnevnte har fått navn etter et kors på toppen. Etter innskriften på korset er det reist i 1855 av skipper C. Holmgren på barken "Eolus" fra Bergen, til minne om falne fangstfolk etter et sjøslag i 1639. Det er tredve graver på odden. Bindingsteori. Bindingsteori er læra om åssen ulike typer nomenfraser kan og ikke kan være koreferente med en annen nomenfrase innafor en og samme frase eller setning. I setninga "Far ba ham rydde opp etter seg sjøl" er "seg sjøl", men ikke "ham", koreferent med "far". Leddet som viser til et annet (her: "seg sjøl" er bundet av leddet det er koreferent med, dette leddet er binderen. I bindingsteorien er en anafor en konstituent som "må" være bundet (som "seg sjøl"). Pronomen, på sin side, kan, men må ikke, være bundet. Setninga "Far ba oss rydde opp etter ham" er tvetydig; "ham" kan være koreferent med, og dermed bundet av "far", men det kan også være fritt, det vil si hente referansen sin fra konteksten. Beinn Mheadhoin. Beinn Mheadhoin er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Moray. Beinn Mheadhoin ligger midt i fjellområdet Cairngorms, og det skotsk gæliske navnet betyr da også "Fjellet i midten". Det ligger like sørøst for Loch Avon, og nordøst for Ben Macdhui. Beinn Mheadhoin har en høyde på 1 182 meter over havet, og en primærfaktor på ca 254 meter. Det er det trettende høyeste fjellet i Skottland og på de britiske øyer. På toppen av fjellet ligger flere store kampesteiner fra istiden, toppen måles faktisk ut fra toppen av en disse steinene. Etter britisk klassifisering av fjell regnes Beinn Mheadhoin som en «munro» og en «marilyn». Guridalsnosi. Guridalsnosi er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1659 meter over havet og er det 959. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Allround-VM på skøyter 1990, kvinner. Allround-VM på skøyter 1990, kvinner ble arrangert i Calgary, Canada, 10 og 11. februar 1990. Jacqueline Börner fra Øst-Tyskland ble verdensmester. Kilder. VM 1990 Oluf Pedersen. Oluf Kristian Edvin Pedersen (født 14. mars 1878, død 8. mars 1917) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Pedersen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Pedersen var også med under Ekstralekene 1906 i Athen, på det danske laget som kom på andreplass bak Norge. Kjelda. Kjelda eller Kjella er en fjord i Bindal kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 11 km sørover til Kjella i bunnen av fjorden. Fjorden ligger på østsida av øya Austra. Fjorden har innløp mellom Oterneset i vest og Holm i øst. Riksvei 17 går ut heile østsida av fjorden, og ved Holm går det ferje videre nordover til Vennesund. Dette ferjesambandet går heilt ytterst i Bindalsfjorden. Riksvei 802 går langs deler av de indre områda i vest. Heggbærneset stikker seg nordover i fjorden på østsida, og øst for dette neset går Lysfjorden innover til Bursvikbotn. På den andre sida av fjorden ligger grenda Nordhorsfjord, og her går sidefjorden Horsfjordbotnet sørvestover. Grenda Sørhorsfjord ligger på sørsida av innløpet. Sør for denne grenda går sidefjorden Valen sørvestover til Bogen. I bunnen av Valen går Valastraumen sørover til Årsetfjorden. Innerst i fjorden ligger grenda Kjella og Heilhornet hotell. Carlos Meléndez. Carlos Meléndez (født 1. februar 1861 i El Salvador, død 8. oktober 1919 i California, USA) var en salvadoransk politiker. Meléndez var president i El Salvador i to perioder. Fra 9. februar 1913 til 29. august 1914 var han provisorisk president. Hans andre periode var fra 1. mars 1915 til 21. desember 1918. Muldalseggenden. Muldalseggenden er et fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Den har en høyde på 1659 moh og er det 959. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Niels Petersen. Niels Knudsen Petersen (født 12. juli 1885, død 29. april 1961) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Petersen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Fire år tidligere, under 1908 i London, kom han på fjerde plass i lagkonkurransen i mangekamp. Petersen var også med under Ekstralekene 1906 i Athen, på det danske laget som kom på andre plass bak Norge. Mam Sodhail. Mam Sodhail er et fjell i Skottland, lokalisert i regionen Highland. Det ligger like nord for Glen Affric og sør for innsjøen Loch Mullardoch, ca 30 kilometer øst for landsbyen Kyle of Lochalsh. Mam Sodhail har en høyde på 1 181 meter over havet, og en primærfaktor på ca 137 meter. Det er det nest høyeste fjellet nord for Great Glen, etter Càrn Eige. Càrn Eige ligger bare en kilometer nord for Mam Sodhail, og er bare 2 meter høyere, slik at de to toppene regnes som tvillingtopper. Etter britisk klassifisering av fjell regnes Mam Sodhail som en «munro» men ikke en «marilyn». Bjarne Kristoffersen. Bjarne Kristoffersen (født 15. november 1916 i Nedre Eiker i Buskerud, død 25. mars 1994 i Enebakk) var en norsk illustratør, tegneserietegner og -utgiver. Han var kjent under signaturen "Bjarne K." Bjarne Kristoffersen fikk offentliggjort de første tegningene sine i DrammensAvisa Fremtiden allerede som elleve-tolvåring. Han fikk støtte fra hjemkommunen til å ta tegneutdannelse. De første tegneoppdragene han hadde, var blant annet i Donald Duck, der han tegnet rebuser og andre oppgaver. I 1954 ble han tegner av serien "Soldat 47" som han utga sammen med Øyvind Dybvad. Etter hvert som Jens R. Nilssen reduserte tegneoppdragene sine, overtok Kristoffersen juleheftene "Peik" i 1958, "Vangsgutane" i 1959 og "Bamsemann" i 1964. Bjarne Kristoffersen var også tilknyttet Bladkompaniet som tegner. Aage Marius Hansen. Aage Marius Hansen (født 27. september 1890, død 5. mai 1980) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Hansen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det dansk laget som kom på andre plass i lagkonkurransen fritt system bak Norge og Finland. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Svarterandene. Svarterandene er et fjell i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1659 meter over havet og er det 959. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Allround-VM på skøyter 1991, kvinner. Allround-VM på skøyter 1991, kvinner ble arrangert på Hamar stadion i Norge den henholdsvis 2 og 3. februar 1991. Gunda Kleemann fra Tyskland ble verdensmester. Kilder. VM 1991 Slettedalsnuten. Slettedalsnuten er et fjell i Odda kommune i Hordaland. Det har en høyde på 1658 meter over havet og er det 965. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Vest-Karpatene. Inndeling av Karpatene. Vest-Karpatene utgjør område 1 og 2 (de grønne områda) på kartet Vest-Karpatene er den vestlige eller nordvestlige delen av fjellkjeden Karpatene i Sentral-Europa. Den strekker seg fra Tsjekkia og Østerrike i vest og østover i Slovakia, den nordlige delen av Ungarn og den sørligste delen av Polen. Fjellkjeden er delt inn i tre: Den ytre karpatiske senkinga, De ytre Vest-Karpatene og De indre Vest-Karpatene De ytre vestlige Karpatene. De sørmoraviske Karpatene / De østerriksk-sørmoraviske Karpatene De sentrale moraviske Karpatene (Tsjekkia) De slovakisk-moraviske Karpatene (Tsjekkia/Slovakia) Vestbeskidiske Piedmont (Tsjekkia/Polen) De vestlige Beskidene (Tsjekkia/Slovakia/Polen) De sentrale Beskidene (Slovakia)/Vest-Beskidane (Polen) Øst-Beskidene (Slovakia) / Vest-Beskidene (Polen) Podhale-Magura-området (Slovakia)/ Orava-Podhale-senkinga (Polen) Imre Erdődy. Imre Erdődy (født 26. mars 1889 i Budapest, død 11. januar 1973 i Budapest) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Erdődy vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Allround-VM på skøyter 1994, kvinner. Allround-VM på skøyter 1994, kvinner ble arrangert i Butte, USA, 5 og 6. februar 1994. Emese Hunyady fra Østerrike ble verdensmester. Kilder. VM 1994 József Keresztessy. József Keresztessy (født 19. september 1885 i Budapest, død 29. desember 1962 i Toronto i Canada) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Keresztessy vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Géza Tuli. Géza Titusz Tuli (født 4. november 1888 i Budapest, død 30. januar 1966 i Budapest) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Tuli vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Wesley Snipes. Wesley Snipes (født 31. juli 1962 i Orlando i Florida) er en amerikansk skuespiller, kampsportsutøver og filmprodusent. Snipes vokste opp i Bronx i New York City. Wesley Snipes første skuespillerrolle var som gangster i Michael Jacksons musikkvideo til hitten Bad. Det var Michael selv som valgte ham ut. Han er muligens mest kjent for sin rolle som Blade i filmene med samme navn. Allround-VM på skøyter 1995, kvinner. Allround-VM på skøyter 1995, kvinner ble arrangert på Tynset, Norge, 4 og 5. februar 1995. Gunda Niemann fra Tyskland ble verdensmester. Kilder. VM 1995 Georges Mauduit. Georges Mauduit (født 3. desember 1942) er en tidligere fransk alpinist. Karrierens høydepunkt kom under VM 1966 i Portillo, da han tok sølv i storslalåm bak landsmannen Guy Périllat. To år senere ble han nummer ni i storslalåm under OL 1968 i Grenoble. Han vant ett renn i verdenscupen, et storslalåmrenn 6. januar 1967 i Berchtesgaden. Hallingkast. Hallingkastet regnes som et av høydepunktene i framføringa av hallingdansen. Hallingkast er en akrobatisk prestasjon, og det har i mange år blitt konkurrert om hvem som kan sparke høyest (gjøre det høyeste rundkastet) – historiske kilder fra nyere tid forteller om dansere som har nådd bortimot tre meter opp i været. Hallingkastet tar utgangspunkt i et rundkast og et saksespark, utført mens danseren kastsr seg bakover. Til sammen gjør dette at danseren får oppdrift nok til å nå høyt. Kunststykket er å treffe en hatt med den ene foten («sparke hatten»). Hatten henger på en stav (som vanligvis holdes av ei jente), og skal helst fly av gårde så langt som mulig. Vinneren bestemmes av hvilken hallingdanser som har det høyeste kastet. Det er vanlig at danseren sjøl avgjør høyda på hatten før han gjør kastet. Hallingkastet kan utføres på to måter, med og uten stempling. "Stempelkastet" regnes som det gjeveste, og navnet tilsier at danseren når golvet med føttene samla (han «stempler» i golvet). Historiske kast. Det mest kjente kastet i Norgeshistoria kan nok tilskrives hallingen Blank-Ola, som gjorde kast etter at han hadde slått ned sorenskriveren i Sogndal i 1683. Ottó Hellmich. Ottó Hellmich (født 6. april 1874 i Budapest, død 4. juli 1937 i Budapest) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Hellmich vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Kyle of Lochalsh. Kyle of Lochalsh (skotsk gælisk: Caol Loch Aillse) er en landsby i Skottland. Den ligger på vestkysten, om lag 100 kilometer vest for Inverness. Den ligger på nordsiden av "Loch Alsh", sundet mellom øya Skye og fastlandet, rett ovenfor Kyleakin på Skye. Kyle of Lochalsh hadde 739 innbyggere i 2001. I 2006 ble folketallet estimert til 720 innbyggere. I 1995 fikk Skye fastlandsforbindelse over Skye Bridge som ble bygget fra Kyleakin til Kyle of Lochalsh. Tidligere hadde det vært fergeforbindelse på denne strekningen. Kyle of Lochalsh er endestasjon for jernbanelinjen som går vestover fra Inverness. Lajos Kmetykó. Lajos Kmetykó (født 22. mars 1884 i Arad, død 4. januar 1952 i Budapest) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Kmetykó vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Elemér Pászti. Elemér Pászti (født 20. desember 1889 i Szolnok, død 27. oktober 1965 i Budapest) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Pászti vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Pászti kom på trettende plass i den individuelle konkurransen i mangekamp. Rila kloster. Rila kloster ("bulgarsk Рилски манастир") er det største og mest kjente ortodokse klosteret i Bulgaria. Klosteret ligger på 1 147 moh. i Rilafjellene i Sydvest-bulgaria, 117 km sør for hovedstaden Sofia. Klosteret har stått oppført på UNESCOs verdensarvliste siden 1983. Historie. Klosteret ble grunnlagt i det 10. århundre av Bulgarias nasjonalhelgen Ivan Rilski. Kong Boris III av Bulgaria er gravlagt i klosteret. Árpád Pédery. Árpád Pédery (født 1. februar 1891 i Budapest, død 21. oktober 1914 i Galicia) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Pédery vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Bengt-Erik Grahn. Bengt-Erik Grahn (født 30. april 1941 i Dikanäs) var en svensk alpinist. Han konkurrerte for klubben Tärna IK Fjällvinden og vant seks individuelle svenske alpinmesteskap (tre i storslalåm, 2 i slalåm og 1 i utfor). Grahns beste resultat i verdenscupen er andreplassen bak Jean-Claude Killy i Kitzbühels slalåmrenn i 1967. Bengt-Erik Grahn holdt imidlertid på å lage sensasjon under VM 1966 i Portillo i Chile, der han ledet slalåmrennet etter første omgang, men kjørte ut helt på slutten av finaleomgangen. Ödön Téry. Ödön Téry (født 8. juli 1890, død 7. juni 1981) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Téry vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Mewat (distrikt). Mewat (hindi: मेवात जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Haryana. Distriktets hovedstad er Nuh. 4. april 2005 ble distriktet dannet av en del av distriktene Faridabad og Gurgaon. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 903 i 2011 mot 892 i 2001. Brekkefossen. Brekkefossen er navn på flere fosser i Norge, noen av disse er Liste over Munroer. Dette er en liste over alle fjell i Skottland som er klassifisert som munro i henhold til den siste og gjeldende revisjonen fra Scottish Mountaineering Club fra 1997. De er oppført i seksjoner tilsvarende de som brukes i de offisielle tabellene, og er sortert etter høyde i synkende rekkefølge i hver seksjon. Merk at det ikke er noen fjell klassifisert som Munro i det skotske lavlandet, på de ytre Hebridene, Orknøyene eller Shetland. Seksjon en: Firth of Clyde til Strath Tay. Liste over Munroer, seksjon 1 100px Seksjon to: Loch Rannoch til Loch Tay. Liste over Munroer, seksjon 2 100px Seksjon tre: Loch Leven til Connel Bridge og Glen Lochy. Liste over Munroer, seksjon 3 100px Seksjon fire: Fort William til Loch Ericht. Liste over Munroer, seksjon 4 100px Seksjon fem: Loch Ericht til Glen Tromie og Glen Garry. Liste over Munroer, seksjon 5 100px Seksjon seks: Forest of Atholl til Braemar og Blairgowrie. Liste over Munroer, seksjon 6 100px Seksjon sju: Braemar til Montrose. Liste over Munroer, seksjon 7 100px Seksjon åtte: Cairngorms. Liste over Munroer, seksjon 8 100px Seksjon ni: Spean Bridge til Elgin. Liste over Munroer, seksjon 9 100px Seksjon ti: Glen Shiel til Glenfinnan. Liste over Munroer, seksjon 10 100px Seksjon elleve: Loch Duich til Loch Ness, sør for Loch Mullardoch. Liste over Munroer, seksjon 11 100px Seksjon tolv: Kyle of Lochalsh til Inverness, nord for Loch Mullardoch. Liste over Munroer, seksjon 12 100px Seksjon tretten: Loch Carron til Loch Maree. Liste over Munroer, seksjon 13 100px Seksjon fjorten: Loch Maree til Loch Broom og Garve. Liste over Munroer, seksjon 14 100px Seksjon femten: Ullapool til Moray Firth. Liste over Munroer, seksjon 15 100px Seksjon seksten: Lengst Nord. Liste over Munroer, seksjon 16 100px Grønfonnfjellet. Grønfonnfjellet er et grensefjell mellom Rauma og Norddal kommuner i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1657 moh og er det 969. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Bockfjorden. Bockfjorden er en fjordarm vest i Woodfjorden, i Haakon VII Land på nordkysten av Spitsbergen, Svalbard. Den går sørvestover fra Woodfjorden mot Fred Olsenfjellet (Sverrefjellet, 1312 m) og er rundt 12 kilometer lang. Innløpet ligger nord for Kapp Kjeldsen. Innerst i fjorden skjærer en dal rett sørover mot Karlsbreen. Ved fjordbotnen ligger Jotunkildene, to varme kilder fra det tidligere vulkansk aktive Sverrefjellet. Vanntemperaturen i disse varme kildene er over 20 ºC. Kildene er omgitt av kalkavsetninger som har ferdselsforbud. Det ligger flere andre varme kilder i området. Steve Gadd. Steve Kendall Gadd (født den 9. april 1945 i Rochester, New York) er en amerikansk trommeslager. Gadd er hovedsakelig jazztrommeslager og blir regnet som en av de beste trommeslagerne innen jazz. I tillegg til at han er fleksibel og veldig dyktig generelt også på andre musikksjangre. Gadd har spilt med en rekke anerkjente band og musikere, blant annet Paul McCartney, Manhattan Transfer, Steely Dan, Eddie Gomez, Manhattan Jazz Quintet, Eric Clapton, Paul Simon og andre. Han er også grunnlegger av The Gadd Gang som er en jazzgruppe bestående av bass, gitar, saksofon, piano og slagverk. Gadd er også spesielt kjent for sine trommesoloer som han utfører på mange av låtene han spiller. Han er også kjent for å ha funnet opp mange trommegroover og paradiddle-eksperimenter. Bidlesteinnosi. Bidlesteinnosi er et fjell i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1657 meter over havet og er det 969. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Møllerfjorden. Møllerfjorden er en fjordarm innerst i Krossfjorden på vestkysten av Spitsbergen på Svalbard. Den har fire små fjordarmer og ligger på østsida av halvøya Kong Haakons halvøy, et 700 meter høyt fjellmassiv som er ca 2 kilometer bredt og 11 kilometer langt. Den innerste delen kalles Kollerfjorden. Området er mye besøkt av turistskip. Xoanon. a>, Athen). Til tross for den ekstremt enkle skulpturen fra en tidlig epoke gir den dog en idé om lignende gjenstander som ble tilbedt i neste epoke. Xoanon (gresk ξόανον; flertall ξόανα xoana, fra verbet ξέειν, xein, "å skjære" eller "skrape [tre]") var et arkaisk kultbilde i materialet tre i antikkens Hellas. Grekere fra klassisk tid assosierte slike kultobjekter, enten anikonistisk eller personifisert skulptur, med den legendariske Daedalus. Mange slike kultbilder ble bevart inn i historisk tid, skjønt ingen har overlevd inn i moderne tid, unntatt de avbildninger som ble kopiert eller overført til stein eller marmor. I det andre århundre e.Kr. beskrev Pausanias tallrike "xoana" i hans reiseskildring "Beskrivelse av Hellas", især avbildningen av Hera i hennes tempel på Samos. «Statuen av den samoiske Hera, som Aethilos, var en trebjelke først, men etter at Prokles ble hersker ble den menneskeliggjort i form». Det skal nevnes at på Pausanias' reiser nevner han aldri at han selv så en "xoanon" av et vanlig menneske, det vil si ikke av en guddom. Noen typer av arkaisk xoana kan bli sett reflektert i arkaiske marmorversjoner som den søylelignende «Hera av Samos» (i dag Louvre, Paris), den flate «Hera av Delos» eller en del arkaiske figurer av kouros-type som kan ha representert Apollon. En type kultfigur hvor ansiktet, hendene og føttene var skåret av tre og resten hogget i marmor kalles for acrolith. Tre og tekstiler. For Strabo kan den «skårete» xoanon også ha vært gjort av elfenben; Pausanias, imidlertid, bruker alltid xoanon i dens mest nøyaktige betydning for å betegne en avbildning i tre; ved Korint noterer Pausanias at «Helligdommen til Athene Chalinitis ligger ved teateret, og nær det er en naken xoanon av Herakles, etter sigende gjort av Daidalos. Alle verkene av denne kunstneren, skjønt noe besynderlig å se på, uansett har et strøk av det guddommelige hos seg». ("Beskrivelse av Hellas", 2.4.5) Tilsvarende xoana har grekerne tilskrevet den samtidige av Daedalus, den like legendariske Smilis. Slike figurer ble ofte kledd i ekte klær, slik at peplos som var vevd og seremonielt levert til Athene på Akropolis i Athen inn i historisk tid. Den tresort som en xoanon skåret i var ofte symbolsk betydningsfullt: oliventre, pæretre, og eiketre er alle spesielt nevnt. I Athen var det i Erechtheum bevart en oldtidsskulptur av Athene (Palladion) av oliventre som athenerne mente hadde falt til jorden fra himmelen som en gave til dem. Det var fortsatt der i det andre århundret e.Kr. På øya Ikaria var et grovt stykke tre helliget som Artemis’ ånd (Burkert). Ovid i hans "Metamorfoser" (10.693ff) beskriver at grotten i Kybele kunne det bli sett tallrike avbildninger gjort i tre. Kopier av ærverdige avbildninger. En arkaisk avbildning i tre av en tauriske gudinne ble stjålet av Iphigeneia og Orestes i Euripides' drama "Iphigeneia i Tauris" (linjene 1359-59). Viktigheten av xoanon i en lokal kult sikret at den ville bli omhyggelig kopiert når kolonier ble grunnlagt og sent ut sammen med kolonistene fra moderbyen, "metropolis". Massilia (dagens Marseille) ble først grunnlagt av fokaiske, og Strabo (4.1) forteller at kulten til Atemis av Efesos ble overført med kolonien, rettferdiggjort i en opprinnelsemyte av en drøm, og den kunstneriske formgivningen av kultbildet — Strabo benytter begrepet "diathesis", δάθεσις — ble eksportert til kolonien «hvor de holdt diathesis av xoanon for det samme, og alle andre anvendelser nøyaktig det samme som var sedevane i moderbyen». Tilsvarende ble kulturelle bånd mellom den fokaiske kolonien i Massilia og Roma knyttet, «blant de andre, romerne har innviet Artemis’ xoanon på Aventinerhøyden, tatt etter samme modell som fra Massilia|massilittene» (Strabo, 4.1.5). Kultbildet av Fruen av Efesos ble identifisert som Artemis i gresk forståelse og ble etablert som "Diana Aventina" i Roma hvor det har blitt bevart kopier i marmor ("se illustrasjon til venstre"). Kvitekoven. Kvitekoven er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1 657 meter over havet og er det 969. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Søndre Sekken. Søndre Sekken er et fjell i Lom kommune i Oppland. Det har en høyde på 1657 meter over havet og er det 969. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Det høyeste punktet ligger litt nord for Søndre Sekken. Postludium. Postludium, lat. "etterspill", er et klassisk musikkstykke som brukes i slutten av en gudstjeneste. Postludiet kan være basert på en koral, typisk en salmetone som er blitt brukt tidligere i gudstjenesten, men det kan også være et fritt stykke. Ofte er det en liten fuge, men det kan også ha en annen form. Før var det vanlig at menigheten forlot kirken under postludiet, men i Norge er det nå mest vanlig at man setter seg ned etter at de ni slagene med kirkeklokken er ferdige og hører på postludiet. Stykket spilles som regel på kirkens orgel, eventuelt kan et kor eller en solist bidra sammen med orgelet. Svært ofte brukes musikkstykker som ikke kalles postludium på denne plassen i gudstjenesten. Det kan kalles «variasjoner over en salmetone fra Nordland», «partita over salmen...», toccata eller ha andre navn. Det at stykket spilles sist i gudstjenesten gjør det til et postludium. St. Jonsfjorden. St. Jonsfjorden er en fjord på vestkysten av Spitsbergen på Svalbard. Den munner ut i Forlandsundet mellom øya Prins Karls Forland og Oscar II Land på Spitsbergen. Den er 24 kilometer lang og mellom 2 og 5 kilometer bred. Innerst ligger to gamle utmål, et tidligere britisk (NEC) i vest (Vestre St Jonsfjorden) og et annet i øst av fjordbotnen (Austre St Jonsfjorden). Førstnevnte utmål ble kjøpt opp av den norske staten i 1933. Vassdalsfjellet (Luster). Vassdalsfjellet er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1656 meter over havet og er det 974. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Dicksonfjorden. Dicksonfjorden er en arm av Nordfjorden på Spitsbergen, sør i gresnetrakten mellom James I Land og Dickson Land, Svalbard. Fjorden er rundt 30 km lang, og går nordover øst for Ekmanfjorden, atskilt av Kapp Wærn mot denne i vest, og av Kapp Wijk i øst. I fjordbotnen starter Dicksondalen med Dicksonelva som har utspring i isbreer i nord. Det er grunnflak og vanskelige forhold i fjorden, og munningen kan lett bli blokkert av is når det er is i Nordfjorden. Dicksonfjorden blir derfor regnet som vanskelig å ferdes i. Vassdalsfjellet (Troms). Vassdalsfjellet er et fjell i Balsfjord og Storfjord kommune i Troms. Det har en høyde på 1587 meter over havet og er det 18. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Sørhellhøin. Sørhellhøin er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1656 meter over havet og er det 974. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Holmevassnosi. Holmevassnosi er et fjell i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1653 meter over havet og er det 980. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Tyrvlesnuten. Tyrvlesnuten er et fjell i Hol kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1653 meter over havet og er det 980. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Lågtunga. Lågtunga er et fjell i Rauma kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1653 moh og er det 980. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Kolla. Kolla er et fjell i Dovre kommune i Oppland og Oppdal kommnue i Sør-Trøndelag. Det har en høyde på 1652 meter over havet og er det 984. Fjellet er det høyeste i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Det moskovittiske kompani. Det moskovittiske kompani (engelsk: Muscovy Company, russisk: Московская компания, "Moskovskaja Kompanija") var et handelsselskap grunnlagt i 1555. Det var det første engelske handelskompaniet av typen som senere kom til å dominere handel med koloniene, og ble assosiert med berømtheter som Henry Hudson og William Baffin. Det moskovittiske kompani hadde frem til 1698 monopol på handelen med Storfyrstedømmet Moskva (som utviklet seg til Tsar-Russland), og overlevde som selskap frem til Den russiske revolusjon i 1917. Siden 1917 har selskapet drevet med veldedig virksomhet. Ekmanfjorden. Ekmanfjorden er en 18 km lang fjordarm av Nordfjorden på Spitsbergen, i sørlige James I Land, Svalbard. Den går nordover vest for Dicksonfjorden, mellom de to ligger Tolstadfjellet (891 m) og ytterst Kapp Wærn. I vest avgrenses fjordarmen av Sveaneset. To større øyer ligger innerst i Ekmanfjorden. Langvasseggi. Langvasseggi er et grensefjell mellom Skjåk kommune i Oppland og Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1651 meter over havet og er det 987. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Verjesteinsnuten. Verjesteinsnuten er et fjell i Odda kommune i Hordaland. Den har en høyde på 1651 meter over havet og er det 987. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Jurij II av Russland. Jurij II Vsevolodovitsj (russisk: Юрий II Всеволодович, født 1189, død 4. mars 1238) var en russisk fyrste. Han var storfyrst av byen Vladimir, og dermed leder for fyrstedømmet Vladimir-Suzdal. Han regjerte første gang 1212–1216, da han ble beseiret av broren Konstantin I, og annen gang 1218 til sin død. Jurij var sønn av Vsevolod III og Maria Sjvarnovna. Jurij var kjent for sine felttog mot Volga-Bulgaria, og grunnla blant annet Nizjnij Novgorod som en festning mot volgabulgarerne. Under mongolenes invasjon av Russland møtte Jurij mongollederen Batu Khan i Slaget ved Sit i 1238. Slaget endte i katastrofe for russerne, da Jurij falt og russernes hær ble utslettet. Hanekammen. Hanekammen er et grensefjell mellom Stryn og Jølster kommuner i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1651 meter over havet og er det 987. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Skjerdingdalsbreen. Skjerdingdalsbreen er en isbre på Strynefjellet i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Det høyeste punktet på breen ligger på 1651 meter over havet og denne toppen er den 987. høyeste i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Grønhøi. Grønhøi er et fjell i Lesja kommune i Oppland. Det har en høyde på 1651 meter over havet og er det 987. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Skavlaklørne. Skavlaklørne er et fjell i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Det har en høyde på 1651 meter over havet og er det 987. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Julsennuten. Julsennuten er et fjell i Hol kommune i Buskerud. Det har en høyde på 1651 meter over havet og er det 987. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Litlehesten. Litlehesten er et grensefjell mellom Rauma og Norddal kommuner i Møre og Romsdal. Den har en høyde på 1650 moh og er det 999. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Hornflågene. Hornflågene er et fjell i Nord-Fron kommune i Oppland. Den har en høyde på 1650 meter over havet og er det 999. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Bembidion. "Bembidion" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. 44 arter er registret fra Norge. "Bembidion" finnes på i alle verdensdeler. Utbredelse. "Bembidion" er en stor gruppe med over 1 000 beskrevne arter, mange lever på den nordlige halvkule, men det finnes to steder sør for ekvator hvor "Bembidion" forekommer, i Andesfjellene og på New Zealand. Utseende. "Bembidion" er små til middelsstore 2-10 mm løpebiller med en ganske slank og oftest litt flat kroppsform. Mange er blanksvarte eller metalliske arter. Antennens fjerde ledd med fine korte tilliggende hår og ange hårbørster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Fasettøynene er utstående. Maxillarpalpene har et lite og nålformet endeledd, dette skiller slekten fra de andre nordiske løpebillene. Hos de andre løpebillene er dette siste leddet mer økseformet. Mange av artene i slekten er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Levevis. Flere arter er tilknyttet et liv i fjellet eller i arktiske strøk. Mange lever nær vann, langs innsjøer, bekker og elver. De fleste foretrekker ganske fuktige steder, med endel vegetasjon som skaper skygge, men det finnes arter også i tørre områder, som i ørkener. Systematisk inndeling. Systematikken innen slekten "Bembidion" er uavklart, enkelte deler slekten opp i flere slekter, mens andre plasserer artene i underslekter. Systematikken følger Carabidae of the World Listen er svært mangelfull og lister arter hovedsakelig fra Mellom- og Nord-Europa. Kaptein Sabeltann og den forheksede øya (2008). "Kaptein Sabeltann og den forheksede øya" er en norsk film fra 2008, regissert av Terje Formoe. Filmen er 88 minutter lang og DVD-en har en ekstra plate med bonusmateriale. Filmen er en nyutgivelse av filmen "Kaptein Sabeltann og den forheksede øya" fra 2000. Opptakene er gjort av forestillingen Kaptein Sabeltann og den forheksede øya i 2007 og 2008. Handling. Greven av Gral med sine tjenere Grisk, Slu og Grufull vil ved hjelp av heksa Miriam av Gral prøve å lokke Kaptein Sabeltann fra sin borg over sjørøverlandsbyen Abra, på øya Det usynlige land, til Gral, på Den forheksede øya. Lokkematen er en stor sabeltanntiger i rent gull. Planen til Greven av Gral er å fange Kaptein Sabeltann og bli den nye herskeren av alle hav. Kaptein Sabeltann blir fanget, og Pinky og Sunniva må forsøke å redde kapteinen. Almanakkforlaget. Almanakkforlaget er et privat forlag og et markedsnavn for Emil Moestue AS. 2. april 1912 undertegnet Emil Moestua AS en kontrakt med Det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo om produksjon og utgivelse av Almanakk for Norge fra og med 1913-årgangen. Denne eneretten hadde Emil Moestue as helt frem til 1987, da Stortinget opphevet eneretten. Almanakkforlaget samarbeider med Ajasto i Finland og Almanacksförlaget i Sverige om utgivelse av almanakker og kalenderprodukter. Forlaget har tre registrerte varemerker og produkter: Den 7de Sans, Aplan og Filofax. Alkyd. Alkyd er bindemiddelet i all moderne oljemaling. Ordet "alkyd" var opprinnelig en forkortelse for engelsk "alkyl acid" (alkylsyre). Det er en type polyester som består av alkohol, en flerverdig syre, og 60 til 80 prosent planteolje. Det er planteoljen i alkydet som gjør at oljemaling trenger så lang tid for å tørke. Almenningen. Almenningen (6713) er navnet på ett poststed i Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane. Poststedet utgjør tettstedet Almenning og områdene rundt. Det er ikke lenger eget postkontor i Almenningen, derfor må posttjenester gjøres i Deknepollen eller på Bryggja. Lárus Ýmir Óskarsson. Lárus Ýmir Óskarsson (født 3. mars, 1949 i Reykjavík) er en islandsk filmregissør. Biografi. Óskarsson studerte filosofi, psykologi og filmhistorie før han studerte ved den nasjonale filmskolen i Sverige mellom 1976 og 1978. Fra 1979 til 1982 jobbet han som sceneregissør i Island og laget "Our Daily Bread" for fjernsyn. I 1982, returnerte Óskarsson til Sverige der han skapte sin debut "The Second Dance", som konstaterte hans «Polanski-liknende» syn på folk og steder. Óskarsson reiste tilbake til Island på slutten av 80-tallet og filmet "Rust". Andipsara. Antipsara (gresk: Αντίψαρα) er en liten gresk øy i Egeerhavet som hører til de nordegeiske øyene. Den ligger nordvest for øya Khios og like vest for den større øya Psara (som dens navn er avledet fra). Øya hører til kommunen Psara i periferienheten Khios. Det står bare et fåtall med hus på Antipsara og per folketellingen i 2011 var det kun fire innbyggere på øya. De geografiske forholdene gjør at det ikke er mulig å gå i land på øya på nord- eller vestsiden. Det er spor av bosetning fra både gresk antikk tid og i romersk tid. Under det muslimske og osmanske overherredømmet fungerte øya som en havn. I dag går det turistturer til øya fra Psara i sommermånedene. Den lille kirken til Sankt Johannes (Άγιος Ιωάννης) på østsiden blir i august måned besøkt av pilegrimer. Øya er rugeplass for toppskarv "(Phalacrocorax aristotelis)", eleonorafalk "(Falco eleonorae)", gulnebblire "(Calonectris diomedea)", og levantlire "(Puffinus yelkouan)". Verrasundet. Verrasundet er en 22 km lang fjordarm av Trondheimsfjorden som strekker seg sørvestover fra Beitstadfjorden i kommunene Verran og Inderøy i Nord-Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Skjelstad i vest og Finnsvika i øst. Verrastranda ligger på vestsiden like innenfor innløpet. En rekke bruk ligger innover fjorden på vestsiden, som Bolmset, Stavrem og Vølset. Sør for Vølset, på andre siden av fjorden ligger Hindberg. Omtrent halvveis inn i fjorden stikker Hovdklumpen ut i fjorden fra østsiden. Fjorden er her på det smaleste, cirka 200 meter, og sundet forbi neset blir kalt Trongstundet. Innerst i fjorden ligger Verrabotn med Fines kapell. går langs hele vestsiden av fjorden, mens går langs deler av østsiden. DS «Lofoten» (1884). DS «Lofoten» (kallesignal JTGH) var et kombinert laste- og passasjerskip (kystruteskip) som ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) i 1884. Skipet ble bygd ved Akers mekaniske verksted i Oslo og kostet 160 000 kroner. DS «Lofoten» gikk i kystrute mellom Vesterålen og Bergen, og i perioden 1893 til 1903 var skipet reserveskip i hurtigruten for DS «Vesteraalen». I 1912 brøt det ut brann ombord, og skipet ble totalskadet og senere kondemnert. Historie. Skipet ble sjøsatt 22. juli 1884 og overlevert senere samme år. DS «Lofoten» ble etter overleveringen satt inn på ruten Bergen – Vesterålen som kombinert passasjer- og lasteskip. 9. september 1885 grunnstøtte hun ved Haugsnes i Bø i Vesterålen. Skipet ble trukket av grunnen og reparert i Trondheim for 69 000 kroner. I hurtigruten. I 1893 fikk Vesteraalens Dampskibsselskab kontrakt med staten på å drive hurtigrutetrafikk med ukentlige avganger mellom Trondheim og Hammerfest. For å oppfylle kontrakten ble DS «Lofoten» satt inn som reserveskip på ruten fra starten i 1893 til 1903. I 1896 grunnstøtte hun ved Agdenes og sank. Skipet ble hevet og slept til Trondheim hvor hun ble reparert og samtidig forlenget med 5,4 meter. Ved siden av rollen som reserveskip i hurtigruten og innsatsen i kystruten mellom Bergen og Vesterålen, gikk DS «Lofoten» i sommerrute til Svalbard fra 1886 til 1912. I 1903 ble oppgaven som reserveskip i hurtigruten overtatt av DS «Andenæs», og DS «Lofoten» fortsatte i kyst- og nordsjø-trafikk. I august 1912 brøt det ut brann ombord, og skipet ble så sterkt skadet at det senere ble kondemnert. Skipet. I 1907 var DS «Lofoten»s tonnasje 425,94 bruttoregistertonn og 299,87 nettoregistertonn. Hovedmaskinen var en tosylindret compound dampmaskin med arbeidstrykk 80 psi, bygd ved Akers mekaniske verksted. Oppgitt ytelse var 250 ihk (indikerte hestekrefter), og 53 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 9 knop. Skroget var bygd i jern, og hun var sertifisert for 165 passasjerer i kystfart, 40 passasjerer i europeisk fart, og 285 passasjerer i lokalfart. Eksterne lenker. Lofoten 1 Cage Warriors. Cage Warriors Fighting Championship (CWFC), også kjent som Cage Warriors, er en arrangør av kamper innen MMA-kampsport, siden år 2002. Eierselskapet holder til i Storbritannia. Beitstadfjorden. Steinkjer i østenden av Beitstadfjorden. Beitstadfjorden er den innerste fjordarmen av Trondheimsfjorden i kommunene Steinkjer, Inderøy og Verran. Fjorden har en lengde på 28 km fra sørvest til nordøst, og en bredde på 6-8 km. Fjorden har innløp via Skarnsundet i sør og strekker seg nordøstover til sentrum av Steinkjer. Helt i vest går fjordarmen Verrasundet sørover til Verrabotn, mens armen Beitstadsundet strekker seg nordover til Hjellbotn og Vellamelen i nord. I Inderøy ligger tettstedet Kjerknesvågen på sørsiden av fjorden. En annet sted i Inderøy er Breivika. I Verran ligger Follafoss på nordsiden av fjorden. Ymittos. Ymittos, også kalt for "Hymettos"/"Hymettus" (gresk Υμηττός) er en fjellkjede i Athenområdet øst i det sentrale Hellas. Fjellkjeden blir også kalt for "Trellos" eller "Trellovouno" («Galefjellet»), sannsynligvis etter franske kolonister på 1400- og 1500-tallet, som kalte fjellet "Tres Long". Den har en høyde på 1 026 moh ved Evzonas og er 16 km langt mellom Athen og Saroniabukta og 6-7 km bredt fra øst til vest. I antikken var det høyeste punktet kalt for "Megas Ymittos" (Μέγας Ὑμηττός) og det sørlige "Elattona" (Ελάττονα) og "Anydros Ymittos" (Ἄνυδρος Ὑμηττός) (i dag Mavrovouni (Μαυροβούνι betyr «Svart fjell») og Kontra (Κόντρα)). Det var kjent for sin timianhonning. Marmor av god kvalitet har også blitt utvunnet fra fjellet siden antikken. Rundt fjellet ligger kommunene Athen, Zografou, Kesariani, Vyronas, Ilisia (et område i Zografou), Ymittos, Ilioupoli, Argyroupoli, Elliniko, Glyfada, Voula og Vouliagmeni i vest, Varkiza, Vari, Markopoulo og Peania i øst, og Papagou, Kholargos, Agia Paraskevi, Gerakas og Glyka Nera i nord. Det meste av skogen på fjellet ligger i nord og mye av fjellet er steinete, avskoget og gresskledd. Store deler består også av kalkstein. Det store universitetsområdet til Athens universitet og Det nasjonale tekniske universitet ligger på vestsiden av fjellet. Urbane områder omringer nesten hele fjellet. Det går en vei til toppen av fjellet, men denne blir bare nyttiggjort av kjøretøy med spesiell tillatelse for å vedlikeholde kommunikasjonstårnene som står der. Man kan se nesten hele Athen, de østlige forstedene og den nye flyplassen fra fjelltoppen, i tillegg til fjellene Parnitha i nordvest, Penteli i nord og Egaleo i vest. Beitstadsundet. Beitstadsundet er en fjordarm av Trondheimsfjorden som går nordover fra Beitstadfjorden og inn til Vellamelen ved Hjellbotn. Fjorden har en lengde på 13 km og ligger i kommunene Steinkjer og Verran i Nord-Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Rarnberg i vest og Setervika i øst. Fjorden strekker seg nordover til Malm, kommunesenteret i Verran som ligger på vestsiden av fjorden. Ved Malm svinger fjorden skarpt nordøstover. Fjorden er cirka 300-600 meter bred, men ved Hjellbotn blir fjorden langt bredere. Hjellbotn er på det meste 3,5 km fra øst til vest, men bare 1 til 1,2 km fra innløpet i sør og nordover. Vestre Lysene. Vestre Lysene er et fjell i Lardal kommune i Vestfold. Den har en høyde på 501 meter over havet og er det 22. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Þorsteinn Jónsson. Þorsteinn Jónsson (født 6. desember, 1946 i Reykjavík) er en islandsk filmregissør. Biografi. Þorsteinn Jónsson utdannet ved filmskolen FAMU i Praha, Tsjekkia i 1971. Jónsson lagde flere filmer for Islandsk TV og jobbet som filmkritiker. Han produserte reklamefilmer for selskapet "Kvikmynd". I 1984 ble hans debutfilm "The Atomic Station" vist under "Directors' Fortnight" på "Cannes-festivalen". Jónsson har vært direktør i "Det Islandske Film Fond" og sjef i "Det Islandske Regissør Laug". Vestpollen (Vågan). Vestpollen er en fjordarm av Austnesfjorden på Austvågøya i Vågan kommune i Lofoten som strekker seg i underkant av 3 kilometer i vestlig retning fra innløpet ved Ørnvika i nord og på Sildpollneset i sør. E10 krysser over en fylling som deler fjorden. En 10 meter bred åpning lar vannet passere mellom den ytre del og den indre del som kalles Vestpolltjønna. Grenden Vestpollen ligger langs Europaveien på nordsiden. Fv888 går vestover langs Vestpolltjønna med en spredt gårdsbebyggelse. Austnesfjorden. Austnesfjorden er en fjordarm av Vestfjorden på sørøstsiden av Austvågøya i Vågan kommune i Lofoten. Fjorden har innløp mellom flyplassen på Helle (Nygårdsodden) i vest og holmen Barden i øst og strekker seg 13 kilometer nord-nordøstover til Laupstad. På vestsiden, fra nord, går Vestpollen, Sildpollen, Vatterfjorden og bukta Husvågen av, mens Austpollen går av Austnesfjorden i nordøst. E10 går langs en spredt bebyggelse på vestsiden til Laupstad og fortsetter nord over det smale eidet til bunnen av Sløverfjorden. Lokal vei på østsiden til den noe mindre bygda Liland. Vatterfjorden. Vatterfjorden er en fjordarm av Austnesfjorden på Austvågøya i Vågan kommune i Lofoten. Fjorden har innløp mellom Eldhusodden i nord og Kobbneset i sør. Midt i munningen ligger Vatterøya. Herfra går den 1 kilometer vestover til en utfylling som E10 går over. En ca. 20 meter bred åpning lar vannet passere inn og ut av den indre delen, Vatterfjordpollen, som fortsetter 1,7 km videre vestover. Vatterfjorden er en grend ved munningen på nordsiden. Ken Read. Ken Read (født 6. november 1955 i Ann Arbor, Michigan) er en tidligere kanadisk alpinist. Read vokste opp i Calgary. I 1970-årene utgjorde han sammen med Jim Hunter, Dave Irwin, Dave Murray og Steve Podborski de såkalte «Crazy Canucks». 7. desember 1975 vant Read sitt første renn i verdenscupen, utforrennet i Val-d'Isère. Dette var også den første utforseieren til en nordamerikansk alpinist i verdenscupens historie. Ti måneder senere, under OL 1976 i Innsbruck, ble han femtemann i utforrennet. Seieren i Val-d'Isère ble etterfulgt av ytterligere fem seire, den siste på hjemmebane i Lake Louise i mars 1980. 80 ble Reads beste, da vant han tre renn og ble nummer 2 i utforcupen sammenlagt (bak Peter Müller). Per 2008 er Read president i det canadiske skiforbundet. Austpollen (Vågan). Austpollen er en fjordarm av Austnesfjorden på Austvågøya i Vågan kommune i Lofoten som strekker seg i underkant av 2 kilometer i øst-nordøstlig retning fra innløpet mellom Storneset, sør for Liland, i nord og Austavindsneset i sør. Det er ingen bebyggelse langs fjorden. Fra Austpollen går det tursti til Trollfjordhytta, som tilhører Den Norske Turistforening, og videre til Trollfjorden i Hadsel kommune. Valen (Bindal). Valen er en fjordarm av Kjelda på sørsiden av øya Austra i Bindal kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 4 km mot sørvestover inn til Bogen i bunnen av fjorden. Ved Bogen går Valastraumen videre sørover til Årsetfjorden i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Skjelveneset i nord og Hålopneset i sør. Riksvei 771 går langs nordsiden av fjorden. Årsetfjorden. Årsetfjorden er en fjordarm av Lekafjorden i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 14 km nordøstover til Bogen og Valastraumen i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Hestvikodden i øst og Gulholmen i vest og går først sørover under navnet Råsa. Ved Draglandsodden snur fjorden nordøstover. Her går òg Gravvikvågen sørover til Gravvik. Fjorden går nordøstover på sørsiden av øya Austra. Midt inn i fjorden ligger gården Årset, som har gitt navn til fjorden, på nordvestsiden av fjorden. Helt innerst i fjorden går grensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland. Bogen er en grend på Austra i Nordland og her ligger Valastraumen, et smalt sund, som går nordover til fjordarmen Valen i Kjelda. Riksvei 771 går langs østsiden av fjorden og krysser Valastraumen før han går videre nordover på Austra. På vestsiden av fjorden ligger Fv523 Lekafjorden. Lekafjorden er en fjord i Leka og Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 20 km nordøstover langs østsiden av øya Leka. I sør starter fjorden som en fortsettelse av Risværfjorden mellom Edøyan i sør og Solsemholmen i nord. Fjorden går først østover mellom øya Dolma i sør og Madsøya i nord. Like øst for Dolma ligger Gulholmen og fra her går Årsetfjorden sørøstover, mens Lekafjorden snur nordøstover på østsida av Madsøya. Nord for Madsøya ligger Husby. Fra her går det ferje over til Sør-Gutvika på Austra i øst. Fjorden ender i nord mellom Skeisneset i vest og Stongsholmene i øst. Kristín B. Pálsdóttir. Kristín B. Pálsdóttir (født 1948 i Reykjavík) er en islandsk filmregissør. Biografi. Kristín B. Pálsdóttir er en av pionerene innen moderne islandsk filmproduksjon for både TV og kino. Hun ble opplært i Storbritannia, der regisserte hun forskjellige fjernsynsprogrammer fra 1974. Inkludert diverse kultur elementer som musikk, mangfoldige barneprogrammer og TV dramaer. Kristín var med å starte "Umbi filmselskapet" i 1983. Dette året regisserte hun "Message to Sandra", en langfilm om en middelaldrende forfatter som ender opp med å nedprioritere boken som kan gi han sitt livs gjennombrudd, etter at han ansetter en ung vaskedame. Siden 1982 har Kristín B. Pálsdóttir vært involvert i flere betydningsfulle filmer. Hun var blant annet assisterende regissør for filmen "Under the Glacier" i 1989 og "Children of Nature" i 1991. I tillegg har hun vært med å redigere lyd og bilde i en rekke flere produksjoner, men ikke kreditert for alle. I sammenheng med "West Nordic" sin kortfilmserie i 1992, "Northern Tales", regisserte Kristín det islandske bidraget "This Horse is Mine". Hun var også assisterende regissør på to andre filmer, "The Mother of the Sea" (fra Grønland) og "Hannis" (fra Færøyene). Adling. Adling er det å gi en adelstittel til noen som ikke er adelige. Adelstittelen som tildeles ved adling kan gå i arv eller være begrenset til den adlede personens levetid. Adling kan medføre lovbestemte, i noen tilfeller arvelige, privilegier av økonomisk, sosial eller politisk karakter. I føydalistiske samfunn var det vanlig å gi slike titler sammen med et visst landområde som adelsholderen hadde råderett over. Adelskap kan også gi rett til skattefrihet. Adling kan også innebære andre privilegier, slik som retten til å føre en bestemt tittel eller til å tiltales med en bestemt tiltaleform, en forrang framfor andre i rangrekkefølge, og i noen land også rett til å fylle bestemte embeter eller verv av sivil eller militær karakter. Noen former for adling i Storbritannia innebærer for eksempel at den adlede får rett til sete i Overhuset i nasjonalforsamlingen. I noen land medfører adling også heraldiske rettigheter til å utstyre våpenskjoldet med bestemte typer hjelmer eller til skjoldholdere. I nyere tid er det blitt vanlig å adle folk som en symbolsk hedersbevising. Adling er i dag vanlig i Storbritannia, Nederland, Vatikanstaten og Spania i Europa og i Malaysia og Thailand i Asia. I Sverige var Sven Hedin den siste person som ble adlet. Det skjedde i 1902. I Norge ble kongens rett til adling opphevet av Stortinget i 1821. Utnevnelse til fortjenstorden, som St. Olavs orden, innebærer ikke adling, selv om de laveste grader i mange ordener betegnes som "ridder". Kristín Jóhannesdóttir. Kristín Jóhannesdóttir (født 1948 i Reykjavík) er en islandsk filmregissør. Biografi. Kristín Jóhannesdóttir er en av de mest individualistiske og stilistisk orienterte filmregissørene fra Island. Hun studerte ved franske "Paul Valéry Universitet" i Montpellier. Her utdannet hun seg innenfor litteratur i 1974 og tok første del av doktorgraden for filmografi i 1977. Hun tok også et praktisk kurs i fjernsyn-, video- og filmskaping i "Vincennes Paris VIII". Hun har i tillegg bestått eksamener i filmregi ved "Conservatoire Libre de Cinema Français" i 1978. Etter at hun ble kreditert for to kortfilmer i Frankrike dro hun tilbake til Island og sponset et produksjonsselskap med manusforfatter og regissør Sigurdur Pálsson. Kristín Jóhannesdóttir produserte sin første langfilm i 1983, "Á hjara veraldar (Rainbow's End)". Hun har også regissert teaterstykker og TV-filmer for islandsk fjernsyn, blant disse er "A Purpose in Life" og "Broken Glass". Begge disse TV-filmene er personlige intervjuer av moderne temaer bundet sammen med referanser til eventyr. Jóhannesdóttir nyeste film, "Svo á jörðu sem á himni (As In Heaven)" kom i 1992, den er basert på hennes eget manus og ble valgt som Islands bidrag til "Nordic co-production Year". På "Cannes-festivalen" i 1992 ble "Svo á jörðu sem á himni" valgt til å bli vist som en del av "Cannes" "Fokus på nordisk film" og har vunnet flere priser på forskjellige festivaler. Aker Elektro. Aker Elektro (AEL), tidligere Stord Elektro og Aker Kværner Elektro, er et industriselskap i Aker Solutions-gruppen. AEL leverer elektro-, instrument- og telekommunikasjonsutstyr og -tjenester til olje- og gassindustrien, hovedsakelig på norsk sokkel. AEL har avdelinger på Stord, i Stavanger, i Bergen og i Stjørdal. Firmaet har circa 1530 ansatte. Historie. Firmaet ble etablert på Stord i 1946, da under navnet Stord Elektro. Når Aker Maritime og Kværner ble fusjonert til Aker Kværner, ble Kværner sine elektro- og automasjonsavdelinger overførte til Aker Elektro. Firmaet skiftet senere navn til Aker Kværner Elektro. Hovedkontoret ble flyttet fra Stord til Stavanger på 2000-tallet. AEL er i dag ledende i Norge innen sitt fagområde. Da Aker Kværner skiften navn til Aker Solutions i 2008, ble firmaet hetende Aker Elektro igjen. Aleksandr Lebed. Aleksandr Ivanovitsj Lebed (russisk: Александр Иванович Лебедь; født 20. april 1950 i Novotsjerkassk, død 28. april 2002 i nærheten av Abakan) var en russisk general og politiker. Under presidentvalget i 1996 kom han på 3. plass med 14,5 % av stemmene i første valgomgangen. Han ble to dager etter valget utnevnt til sjef for det russiske sikkerhetsrådet samt sikkerhetsrådgiver til den sittende presidenten Boris Jeltsin. Lebed ble senere guvernør i Krasnojarsk kraj i Sibir. Han omkom i en helikopterulykke med et MIL-helikopter. Austrefjorden. Austrefjorden er en liten fjordarm av Dumbefjorden på Sula i Solund kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden strekker seg 2,5 km sørøstover. Fjorden har innløp ved Rotevika, rett sør for innløpet til Dumbefjorden. Fjorden ligger på østsiden av Ruskeneset. Innerst i fjorden ligger gården Sandvika, mens Vågen ligger på nordsiden av Vågsneset. Ingen av disse gårdene har veisamband, hverken til hverandre eller resten av omverdenen. Dumbefjorden. Dumbefjorden er en fjordarm av Åfjorden på øya Sula i Solund kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden strekker seg 9 km rett sørover til gården Dumba innerst i fjorden. Fjorden har innløp mellom Bjørnholmen i vest og Rumpa i øst. Like innenfor innløpet stikker Austrefjorden sørøstover. Fjorden har ingen bosetninger langs fjordsidene før den innerste kilometeren. I tillegg til Dumba ligger gårdane Eidvika og Heimdal der. Riksvei 606 går langs den innerste delen av fjorden. Åfjorden (Hyllestad). Lifjellet med Gygrekjeften i midten som ligger på sørsiden av Åfjorden. Åfjorden er en fjord i Solund og Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden er den sørligste grenen av Buefjorden som ligger lenger vest. Fjorden har ei lengde på 22 km og strekker seg østover til tettstedet Hyllestad. Det siste stykket deler fjorden seg i to, Hyllestadfjorden i sør og Sørefjorden i nord. Fjorden har innløp mellom Sakrisøyna i nord og Leknessundet på Sula. På Sula går Dumbefjorden sørover på Sula fra Åfjorden. Øst for Sula ligger øya Skorpa og fra her går Storakersundet og Tellesundet sørover til Losnosen, som er en del av Sognefjorden. Fra nord for Skorpa og innover i fjorden ligger det flere gårdsbruk og grender på nordsiden. Fra Eide går Fv61 på nordsiden av fjorden forbi Sørbøvågen til Salbu, og fra her går Rv607 inn til Hyllestad. Ved Hyllestad strikker Katlenova seg 3 km utover i fjorden og deler Åfjorden i de to nevnte fjordarmene. Sørsiden av fjorden er lite utbygget, spesielt i den bratte indre delen der fjellet stiger bratt opp til en høyde av circa 500 meter over havet. Ved innløpet til Hyllestadfjorden ligger den karakteristiske fjelltoppen Gygrekjeften på sørsiden med en høyde på 710 moh. Andrea Costa. Andrea Costa (født 1851 i Imola i Italia, død 1910) var en italiensk sosialistisk aktivist. Han var en av grunnleggerne av Partito dei Lavoratori Italiani, det italienske sosialistparti, i 1892, etter å ha tatt avstand fra sine tidligere uttrykte anarkistiske prinsipper av 1879. Det er mulig at hans beveggrunn var hans ekteskap med den russiske sosialisten Anna Kulisjov. Costa ble på sine eldre år aktiv politiker; han var borgermester i Imola aog deputert til det italienske parlament. Palanderbukta. Palanderbukta er en arm av Wahlenbergfjorden på Nordaustlandet på Svalbard. Den er rundt 22 kilometer lang. Fjorden har innløp ved Zeipelodden på sørsida av Wahlenbergfjorden. Derfra går den i sørøstlig retning innover Gustav Adolf Land. Fjorden ligger på østsida av Scaniahalvøya og isbreen Glitnefonna. Innerst i fjorden ligger Vegafonna, som er den vestligste utløperen av Austfonna. Palanderbukta har sitt navn etter Louis Palander. Ytterpollen. Ytterpollen er en poll på nordsiden av Vestvågøya i Lofoten som strekker seg 3,5 kilometer sørover mellom den 300 meter lange Evjestraumen i nordvest og den 330 m lange Skjellstraumen i sørøst. Pollen er en del av en sammenhengende rekke med poller og sund som begynner ved Eggum og ender sør for Borge med en samlet lengde på nesten 11 km. På vestsiden av Ytterpollen, langs Fv994, ligger grendene Øvre og Nedre Evjen og Hagvågen mens langs Fv995, på østsiden, ligger Ytre Borgfjord og Slettenga. E10 går over halvøya Flaget på sørsiden, og krysser Skjellstraumen over en 20 meter lang bru til grenden Straumgård. Jessica Lindell-Vikarby. Jessica Lindell-Vikarby (født 7. februar 1984 i Huddinge) er en svensk alpinist. 26. oktober 2002 kjørte hun sitt første renn i verdenscupen, og kom på sjuende plass i storslalåmrennet i Sölden. I løpet av sesongen 2002/03 hadde hun flere plasseringer blant de ti fremste. Under VM 2003 i St. Moritz ble hun nummer åtte i kombinasjonsøvelsen, og henholdsvis nummer 13 og 17 i Super-G og storslalåm. Under junior-VM 2003 i Serre-Chevalier vant hun gullmedaljen i storslalåm, mens hun i Super-G og slalåm kom på femte og sjuende plass. I oktober 2003 falt hun under utfortrening i Saas-Fee og skadet seg i det venstre kneet. Lindell-Vikarby gikk dermed glipp av hele sesongen 2003/04. Hun gjorde comeback i 2004/05, men hun fikk problemer med å oppnå like gode resultater som før uhellet. Hennes beste resultat denne sesongen var sjetteplassen i utfor under VM 2005 i Santa Caterina. I 2006 var hennes beste plassering en sjuendeplass i utfor i Bad Kleinkirchheim. Under OL 2006 i Torino ble hun nummer åtte i kombinasjonen. 2. desember 2007 fikk hun endelig sin første pallplassering i et verdenscupenrenn, da hun ble nummer tre i Super-G-rennet Lake Louise. Innerpollen. Innerpollen er en poll på nordsiden av Vestvågøya i Lofoten som strekker seg 1,9 kilometer sørover fra den 330 meter lange Skjellstraumen som går inn til pollen Flaget i nordøst mellom halvøyene Flaget og Skjelløya. Pollen er en del av en sammenhengende rekke med poller og sund som begynner ved Eggum og ender ved Veiberg i bunnen av Innerpollen. Den samlede lengden er 11 km. Inner- og Ytterpollen omtales også samlet som Borgpollan. E10 går langs nordsiden av Innerpollen, over Flaget før den krysser Skjellstraumen over en 20 meter lang bru. Fv832 går fra brua og i en halvsirkel rundt pollen til grenden Indre Borgfjord på østsiden og Rystad på sørsiden. Borg, et gammelt høvdingsete, ligger på vestsiden. Murchisonfjorden. Murchisonfjorden er en fjord på vestsida av Nordaustlandet på Svalbard. Den ligger mellom Storsteinhalvøya i nord og Gotiahalvøya i sør, og er rundt 15 kilometer lang. Fjorden har innløp fra Hinlopenstredet, og går derfra i østlig retning innover Gustav V Land. Det ligger mange øyer og holmer i fjorden, hvorav den største er Søre Russøya på sørsida helt ytterst ved innløpet. Området rundt fjorden er for det meste isfritt. På Krossøya er det fine tufter etter russisk fangsthytte, og det eneste gjenstående russekorset på Svalbard står der. Steinberg Idrettsforening. Steinberg Idrettsforening (stiftet i 1926) er et norsk idrettslag fra Steinberg utenfor Drammen. Fotballaget spiller i 4. divisjon. De rykket opp, og ble kretsmester, i 2007-sesongen. Kjente spillere for Steinberg per dags dato er Frode Rakkestad, Thomas Hjelmseth, Rune Elvekrok og Haris Cevro. Steinberg har også et rekruttlag, som befinner seg i 7. divisjon. Kjente spillere her er Kjetil Christoffersen, Sondre Lundhaug og Kim Andre Larsen. Crazy Canucks. «The Crazy Canucks» (norsk: "de gale kanadierne") var en gruppe kanadiske alpinister som preget utforrennene i verdenscupen fra midten av 1970-tallet. «Crazy Canucks» bestod av Todd Brooker, Jim Hunter, Dave Irwin, Ken Read, Dave Murray og Steve Podborski. De kom som et friskt pust inn i den Europa-dominerte verdenscupen, og vakte snart oppsikt ved sin fryktløse kjørestil. Til tross for gjentatte spektakulære fall havnet ofte medlemmene av «Crazy Canucks» på seierspallen. I desember 1975 ble Ken Read den første nordamerikaneren som vant et verdenscuprenn i utfor. Totalt sørget sekstetten for 17 verdenscupseire i utfor. Lady Franklinfjorden. Lady Franklinfjorden er en fjord på nordvestsida av Nordaustlandet på Svalbard. Den strekker seg rundt 30 km sørover til munningen av Franklinbreene, som løper sammen her. Fjorden har innløp mellom Purchaneset på Lågøya i vest og Kapp Hansteen i øst. Den ligger mellom Lågøya i vest og Botniahalvøya i øst. Mellom Nordaustlandet og Lågøya ligger Franklinsundet. Øst for Botniahalvøya ligger Brennevinsfjorden. Fjorden inngår i Nordaust-Svalbard naturreservat. Steinsfjorden (Vestvågøy). Steinfjorden, tidligere Steinsfjorden'", er en fjord på nordvestsiden av Vestvågøya i Lofoten som strekker seg i østlig retning fra innløpet mellom Skolmneset i nord og Kostbergan i sør. Selve Steinfjorden har en lengde på 4,4 kilometer frem til Steinsodden hvor den forgreier seg i de to pollene Mærvollspollen (2,6 km) nord og Tangstadpollen (3,5 km) i sør. Lengste lengde er om lag 7,5 km inn til utløpet av Tangstadelva. På nordsiden ligger fjellene Skolmen og Vårsetaksla og på sørsiden Himmeltindan. Med unntak av noen gårder i Utakleiv ved fjordmunningen er all bebyggelse konsentrert rundt fjordarmene med Saupstad, Tangstad og Tangvåg, med fiskerihavn, som de største grendene. Sandstranden på Utakleiv ble kåret som «The Best of Romance» ("den mest romantiske") i den britiske avisen The Times kåring av Europe's Best Beaches 2005. Rett vest for Steinfjorden ligger Æsholman som er en flat øygruppe hvor det ble drevet fiske fra frem til begynnelsen av forrige århundreskifte og som nå er vernet som naturreservat. John Lasseter. John Alan Lasseter (født 12. januar 1957) er en Oscar-belønnet animasjonsfilmskaper fra USA og administrerende direktør hos Pixar og Walt Disney Animation Studios. Han er også kreativ rådgiver for Walt Disney Imagineering. Lasseter har vunnet to Oscar: beste animerte kortfilm for "Tin Toy" og «Special Achievement Award" for "Toy Story". Han har også vært nominert ytterligere fire ganger. Han var med på å grunnlegge Pixar Animation Studios. Lasseter har regissert "Toy Story", "Småkryp", "Toy Story 2" "Biler". Han anses allment for å være meget innovativ og har blitt kalt den «nåværende Walt Disney etter Roy E. Disney». Mærvollspollen. Mærvollspollen, eller Ytre Steinfjorden, er en fjordarm av Steinfjorden nordvest i Vestvågøy kommune i Nordland som strekker seg 2,6 kilometer i østlig retning fra innløpet mellom Sortlandsneset og Steinsodden til grenden Saupstad i fjordbunnen. Den kommunale Mærvollveien tar av fra Fv992 på Saupstad og går gjennom gårdene på Mærvoll og Halsan til Sortland på nordsiden av pollen. Lørenveien (Oslo). Lørenveien (1a–65, 2–70) er en vei i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Trondheimsveien like ved Sinsenkrysset, gjennom bolig og næringsstrøk på Sinsen og Løren til Ring 3 ved Økern. Veien fra Økern til Sinsen blei anlagt i 1900 og fikk navnet "Ulvenveien". I 1903 blei veien forlenga til Sinsen, og året etter fikk heile strekninga dagens navn. Lørenveien starter inne i veisystemet rundt Sinsenkrysset, og verken denne eller den halvparallelle Olav Hegnas vei har derfor bilatkomst fra krysset/Trondheimsveien. Nr 2 er det tidligere Sinsen kapell, seinere "Sinsen Samfundshus". Det brukes nå til kulturskole og juniorklubb for bydelen. På østsida følger så ei lang strekning med villaer og tomannsboliger, mens vestsida er prega av to store skoleanlegg. Nr 7 er Sinsen skole (1.–10. trinn; oppført 1938, arkitekt Georg Greve), mens nr 11 er den tidligere Sinsen videregående skole (oppført 1939, samme arkitekt). Skolen har sia 1990 husa ulike institusjoner innen voksenopplæring, nå Oslo Voksenopplæring Sinsen. Mellom skolene ligger en liten park med en minnebauta over 24 fra området som blei drept under andre verdenskrig (reist 1949, kunstner Alfred Seland). Nr 13 er Sinsen kirke (innviet 1971, arkitekter Turid og Kristen Bernhoff Evensen). Når vi passerer Sinsenveien, kommer vi inn i det som nå kalles Lørenbyen. Det er et stort område, som tidligere var industri- og næringsbygg, samt militæranlegget Løren leir (nr 38; bl.a Hærens forsyningskommando). Området er nå (2008) omtrent midtveis en stor transformasjonsprosess til boliger. Løren leir var før andre verdenskrig ammunisjonsfabrikk (Norma Prosjektilfabrikk). Under krigen var området fangeleir for russiske krigsfanger. Noe næring er imidlertid igjen på sørsida av veien i dette området, hovedsakelig anlegget til Nortura (nr 35–39). Her var Fellesslakteriet fra 1911 (arkitekt Adolf Agthe); nå er det i hovedsak kontorer og lager her, men det foregår fortsatt en del pakking av frossenvarer. Siste del av veien ned mot Økernkrysset er utelukkende næringsbygg. Det mest dominerende er nok nr 57–63, der Coops hypermarked Obs! holder til. Sissel Calmeyer. Sissel Calmeyer (født 10. mai 1941, død 10. september 2012) var en norsk tekstilkunstner, opprinnelig fra Rjukan, senere etablert i Bergen med eget verksted. Hun var utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1960–64) i Oslo og Bergen Kunsthåndverkskole. Siden hadde hun en rekke separat- og kollektivutstillinger, inkludert flere ved Høstutstillingen. Kompasset. Kompasset (latin "Pyxis") er et lite og svakt stjernebilde på den sørlige himmelhalvkule. Det er fullstendig synlig sør for 53° nord fra januar til mars. Stjernebildet ble introdusert av Nicolas Louis de Lacaille på 1700-tallet; han kalte det Pyxis Nautica, men navnet ble forkortet. Stjernebildet befinner seg nært ved de som dannet det gamle stjernebildet Argo Navis (skipet "Argo"), og på 1800-tallet foreslo astronomen John Herschel å bytte navn fra Pyxis til «Malus» (Masten), men forslaget ble ikke fulgt. Rijpfjorden. Rijpfjorden er en fjord på nordsida av Nordaustlandet på Svalbard. Den strekker seg 40 kilometer sørover fra Nordenskiöldbukta og er opp til 12 kilometer bred. Fjorden har innløp mellom Kapp Lovén i vest og Kapp Wrede på Platenhalvøya i øst. Øst for Kapp Wrede ligger Zorgdragerfjorden. I fjordbotnen starter den brede flya kalt Rijpdalen sørover, og er isfri hele veien mot mot botnen av Wahlenbergfjorden. Dette er det største isfrie området på Nordaustlandet. Ettersom fjorden bare er åpen i nord er den lite påvirket av det varme vannet fra Atlanterhavet som kommer opp langs vestsida av Spitsbergen. Fjorden er derfor dekt av tykk is til ut i juni eller juli. Zorgdragerfjorden. Zorgdragerfjorden er en fjord på nordsida av Nordaustlandet på Svalbard. Den strekker seg rundt 11 kilometer sørover på Platenhalvøya. Fjorden er oppkalt etter den nederlandske hvalfangstkapteinen Cornelis Gisbertsz Zorgdrager. Fjorden har innløp mellom Kapp Wrede i vest og Kapp Platen i øst. Vest for Kapp Wrede munner Rijpfjorden ut, mens Duvefjorden munner uter øst for Kapp Platen. Duvefjorden. Duvefjorden er en fjord på nordsida av Nordaustlandet på Svalbard. Den ligger som grense mellom Prins Oscars Land i vest og Orvin Land i øst. Fjorden strekker seg rundt 35 kilometer sørover mellom Platenhalvøya i øst og Glenhalvøya i vest og er 12-13 kilometer bred. Fjorden har innløp mellom Kapp Platen i vest og Repøyane i øst. Vest for Platenhalvøya ligger Rijpfjorden og Nordenskiöldbukta. I den austre fjordbotnen strekker Duvebreen seg helt ut til havet. Ellers er det Austfonna som starter litt lengre inn i landet i sør. Finn Malmgrenfjorden. Finn Malmgrenfjorden er en fjord på nordøstsida av øya Nordaustlandet på Svalbard. Den har innløp mellom Repøyane i vest og Bergströmodden i øst, og strekker seg rundt 12 kilometer sørvestover langs østkysten av Glenhalvøya. Vest for Glenhalvøya ligger Duvefjorden. Fjorden er oppkalt etter Finn Malmgren, en svensk meteorolog og polarforsker som omkom i området i 1928 etter luftskipet «Italia»s havari på Nordaustlandet. Fjorden inngår i Nordaust-Svalbard naturreservat. Erhard. Erhard er et opprinnelig tysk mannsnavn dannet av gammelhøytyske "êra", «ære», og "harti", «hard, sterk». Navnet skrives også "Erhardt" og "Erhart" og brukes også som etternavn. "Erhard" har svensk navnedag 5. mai, og "Erhardt" har dansk navnedag 8. januar. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Lørenvangen (Oslo). Lørenvangen (19–31d, 14–24) er en vei på Løren i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går til begge sider ved Lørenveien. Den sørlige delen stanser blindt ved Alnabanen, og den nordlige ved Ring 3. Her går det også en blind sidevei, Lørenfaret. Bebyggelsen på begge sider av Lørenvangen er stort sett næringsbygg. Nr 22 er hovedkvarteret til Selvaag-selskapene. I nr 19 holder Vaktmester Kompaniet til. Det siste kvartalet mot Ring 3 (nr 27–31) utgjør, sammen med Lørenfaret 2–6, et lite boligfelt med seks firemannsboliger. Lørenfaret (Oslo). Lørenfaret (1–3, 2a–6d) er en liten blindvei på Løren bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Lørenvangen, som igjen er en blindvei fra Lørenveien. Nr 2–6 utgjør, sammen med Lørenvangen 27–31, et lite boligfelt med seks firemannsboliger. Bebyggelsen for øvrig er to store næringsbygg. Nr 1 er i stor grad kontorer for DnB NOR. Nr 3 var opprinnelig et kontorbygg for Norsk Hydro. EM i friidrett 1938 – 100 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter damer ved EM i friidrett 1938 i Wien, Østerrike. __TOC__ Tangstadpollen. Tangstadpollen, eller Indre Steinfjorden, er en fjordarm av Steinfjorden nordvest i Vestvågøy kommune i Nordland som strekker seg omtrent 3,5 kilometer i østlig retning fra innløpet mellom Kuøya i nord og Tindsteinen i sør. Tangholmen og Skjåholmen ligger i munningen. Tangstadelva har utløp i fjordbunnen. På nordsiden av pollen går Fv830 til de to grendene Tangvåg, med Tangstad fiskerihavn, og Tangstad. Lokal vei på sørsiden til den nå avfolkede gården Bjørnsand. Flakstadpollen. Flakstadpollen er en poll i på nordsiden av Flakstadøya i Flakstad kommune i Nordland som strekker seg tre kilometer i sørvestlig retning fra innløpet mellom Silsandneset på vestsiden og utløpet til Kvanndalselva på østsiden. Pollen har passasje til Norskehavet gjennom Vareidsundet. Dybden ved munningen er 1-2 meter og økende til 18 meter midt i pollen. E10 går langs hele pollen og forbi gårdene ved Kilan på østsiden og gårdene på Bø på vestsiden. Kwisa. Kwisa (tysk: "Queis") er en 127 kilometer lang elv i sydvestre Polen, og er en sideelv til Bóbr (tysk: "Bober"), som igjen er en sideelv til Oder. Torsfjorden. Torsfjorden er en fjord på nordøstsiden av Moskenesøya i Flakstad kommune i Nordland som strekker seg 3 kilometer i sørvestlig retning fra innløpet mellom Tjeldsneset i nord og Moberget i sør. Mot nordøst er det passasje til Norskehavet via Hovdanvika, Røssøystraumen og Rambergvika. Eneste bosetning langs fjorden er grenden Bergland like ved innløpet på nordsiden. Fylkesvei 986 passerer grenden og fortsetter rundt fjordbunnen til Krystad ved Selfjorden. Chiara Costazza. Chiara Costazza (født 6. mai 1984 i Cavalese) er en italiensk alpinist. Hun er slalåmspesialist og et av fremtidshåpene til det italienske alpinlandslaget. I desember kjørte Costazza sitt første renn i verdenscupen. I 05 deltok hun regelmessig i verdenscupen. Hun kvalifiserte seg til OL 2006 i Torino, der hun tok en overraskende fjerdeplass i slalåm. Hun fikk sin første pallplassering i det første slalåmrennet i 08 med en tredjeplass i Reiteralm, og seks uker senere vant hun sitt første verdenscuprenn i Lienz. Under OL 2010 deltok hun i slalåm, men fullførte ikke rennet. Kjerkfjorden. Kjerkfjorden, eller Kirkefjorden, er en fjordarm av Reinefjorden i Moskenes kommune i Nordland som strekker seg i overkant av fem kilometer i nord-nordvestlig retning fra innløpet mellom Olstindneset i øst og Veines i vest. Fjorden går som en direkte forlengelse av Reinefjorden på sørsiden av Moskenesøya mellom Olstinden (675 moh., Rostadtindan og Segltinden (731 moh.) inn til Austerdalen på østsiden. På vestsiden ligger Kammen (514 moh.), Helvetestinden (602 moh.) og Merraflestinden. De eneste bebyggelsene langs fjorden er grendene Rostad og Kjerkfjorden, som er et populært utgangspunkt for fotturer til Horseidvika på «nordsiden» av Moskenesøya. De korte veistubbene innad i grendene er ikke tilsluttet andre veinett, men hurtigbåten fra Reine gir videreforbindelse til omverdenen. Bunesfjorden. Bunesfjorden er en kort fjordarm av Forsfjorden i Moskenes kommune i Nordland som strekker seg nesten to kilometer i nordøstlig retning fra innløpet mellom bygdene Vindstad, på vestsiden, og Engelsneset, på østsiden, inn til bunnen hvor bygden Bunesfjorden ligger. Fjorden er omgitt av fjell med høyder på 300–500 moh. (Kammen i øst, 514 moh., og Bisplua i vest, 597 moh.). Hurtigbåten fra Reine har anløp av Vindstad som er et populært utgangspunkt for fotturer til blant annet Bunesstranda på «nordsiden» av Moskenesøya. Den lokale veien langs østsiden fra Vindstad til stedet Bunesfjorden er ikke tilsluttet andre veinett. Vorfjorden. Vorfjorden er en fjordarm av Reinefjorden i Moskenes kommune i Nordland som strekker seg nesten to kilometer i nordlig retning fra innløpet mellom Festhælen i øst og Trollholet i vest. Fjorden er omgitt av høye fjell: Lilandstinden (700 moh.) i øst og Olstinden (675 moh.) i vest. I bunnen ligger det lille Fløvatnet nesten som en forlengelse av fjorden, med en åpen, 25 meter lang og 30 m bred, passasje mellom vatnet og fjorden. Videre ligger Festhælvatnet og Austervatnet i dalen i bunnen av fjorden. Det er ingen bebyggelser, veier eller offentlige kommunikasjoner i eller langs Vorfjorden. Hanne Anker Lillehammer. Hanne Anker Lillehammer (født 28. februar 1986 i Oslo) er en norsk innebandyspiller. Hun spiller back for innebandyklubben Sveiva Innebandyklubb på Stovner i Oslo. Lillehammer studerte idrettsfag ved Bjerke videregående skole fra 2002 til 2005, hvor hun kombinerte videregående skolegang med satsingen på innebandy. Med Sveiva ble hun norsk seriemester i 2006, 2007 og 2008. Se også. Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole Hou Yifan. Hou Yifan (侯逸凡; pinyin: "Hóu Yìfán", født 27. februar 1994, i Xinghua i Taizhou i provinsen Jiangsu i Kina) er en kinesisk sjakkspiller som i 2008 ble den yngste kvinnen i historien (i en alder av 14 år, 6 måneder og 2 dager) som kvalifiserte seg til tittelen stormester, den høyeste utmerkelsen en sjakkspiller kan få. I juni 2007 ble hun Kinas yngste nasjonale mester for kvinner gjennom tidene, og i september 2008 ble hun den til nå yngste finalist til Kvinnenes verdensmestertittel. På den siste ratinglisten til FIDE (juli 2010), er hun rangert som nummer 1 blant jentene og nummer 3 blant kvinnelige spillere. Karriere. Hou startet å spille sjakk i en alder av 6 år. I 2007 sa hun: -"Jeg begynte med sjakk fordi jeg var fascinert av brikkene - Jeg bare likte det. I fremtiden ønsker jeg å bli profesjonell sjakkspiller eller kanskje studere til lege". Som 10-åring kom hun inn på det nasjonale sjakksenteret i Beijing som er et akademi for unge talentfulle spillere fra hele landet. Her hadde hun to ledende kinesiske stormestere Ye Jiangchuan og Yu Shaoteng som trenere. Boende sammen med sin mor i Beijing har hun interesser som lesing og studering, og favoritten blant andre sjakkspillere er Bobby Fischer. Sjakkskribent Leonard Barden har sagt at hun kan utfordre Judit Polgar som den beste kvinnelige spiller gjennom tidene. 2003. Hou Yifans første store turnering ble det nasjonale lagmesterskapet (for menn) som ble spilt fra 31.august til 12. september i Tianjin. Resultatet ble 3,0/7 og en ratingprestasjon på 2246. Hennes første internasjonale turnering, ungdommens verdensmesterskap i Hellas, ble en suksess. Med resultatet 9,5/11 (+8 =3 -0) vant hun gruppen for jenter under 10 år. I november debuterte hun i det nasjonale mesterskapet for kvinner som ble spilt i Shanwei, Guangdong. Sluttresultatet ble en 14. plass med 3,5/9, med en ratingprestasjon på 2202. 2004. 1. januar 2004 fikk hun sin første FIDE-rating på 2168 som automatisk kvalifiserte henne til tittelen WIM (>2100). I april deltok hun i det kinesiske lagmesterskapet for damer i Jinan i Shandong hvor hun endte på 1,5/7 poeng etter å ha møtt motstandere med gjennomsnittlig rating på 2316. 3. til 14. november deltok hun i guttenes gruppe for deltakere under 10 år i ungdommens verdensmesterskap som ble holdt på Kreta. Resultatet 9,0/11 (+8 =2 -1) hold til bronse. I det 11. asiatiske sjakkmesterskapet for kvinner som ble spilt i Beirut, Libanon 4.-11. desember ble hun nummer 11 med 4,5/9 (+4 =1 -4) tilsvarende en prestasjon på 2278. Wang Yu vant turneringen med 6,5/9. 2005. I februar, deltok hun i det fjerde Aeroflot Open (Gruppe C) i Moskva, og oppnådde resultatet 2,0/5. I april, fikk hun internasjonal oppmerksomhet for en delt fjerdeplass med resultatet 7,0/11 (+6 =2 -3) i den tredje utgaven av "Arrows Cup" som ble spilt i Jinan. Hun beseiret den internasjonale mesteren Almira Skripchenko og oppnådde en ratingprestasjon på 2393. I perioden 28.juni - 6.juli deltok hun i en ungdomsmatch mellom Kina og Frankrike som ble spilt i Shenzhen, Guangdong. Hou Yifan fikk 3,0/8 (+2 =2 -4), og det kinesiske laget (Zhou Jianchao, Zhao Jun, Zhao Xue and Hou) vant matchen med sifrene 19-13. I verdensmesterskapet for ungdom (18.-29. juli) i Belfort, Frankrike ble Hou Yifan nummer 5 i guttenes under-12 gruppe med 8,0/11. Tidligere denne måneden under "Festival Open International des Jeunes" i Saint Lo, Frankrike, ble hun nest best av de 75 deltakerne med 6,0/8, bak Wen Yang. I oktober kvalifiserte hun seg til FIDEs verdensmesterskap for kvinner som skulle spilles i mars 2006. Med en rating på bare 2220 og ranket som nummer 28 i Kina, klarte hun dette ved å vinne sone-turneringen som var en del av VM-syklusen. Resultatet ble 6,0/9 poeng og en ratingprestasjon på 2401. Det sjette Verdensmesterskapet for lag ble arrangert i Beersheva, Israel i perioden 31. oktober - 11. november. Kina stilte med 2 lag, et for men og et for kvinner. Dette var andre gang noe sånt skjedde da denne turneringen tradisjonelt sett har vært forbeholdt mannlige lag. Dette var Hous første store lag konkurranse og hun var yngste deltaker med sine 11 år. Hun var 2.reserve og fikk ingen poeng i de tre partiene hun spilte. Det kinesiske damelaget klarte bare å få uavgjort i 1 av de 8 matchene og tapte resten, noe som endte med sisteplass. Russland ble det seirende laget foran det Kinesiske herrelaget og Armenia på tredje. I Desember ble Hou Yifan nummer 2 i en turnering i Beijing for å velge ut de kvinnelige deltakerne som skulle representere Kina i den 37. sjakkolympiaden i Mai-Juni 2006 i Torino, Italia. Hous resultat ble 16,5/28 og hun hoppet hele 121 ELO-poeng. Foruten Hou bestod det olympiske laget av Wang Yu og Shen Yang, som også endte på pallen i den nevnte turneringen. 2006. Hou beviste at prestasjonen hennes i '3 Arrows Cup' 2005 ikke var et blaff ved å nå tredje runde (åttendedelsfinalene) i Verdensmesterskapet for kvinner i mars 2006. På tross av en rating på 2269 og seedet som nummer 56 av 64 deltakere, slo hun internasjonal mester Nadezhda Kosintseva (ratet 2480) fra Russland 1,5-0,5 i første runde og deretter tidligere europamester WGM Natalia Zhukova (2432) fra Ukraina 2-0 i andre runde, men tapte for internasjonal mester Nino Khurtsidze (2430) fra Georgia 0-2 i den tredje. Dette resulterte i en ratingprestasjon på 2504. I mai-juni, vant Kina bronse i den 37. sjakkolympiaden i Torino, Italia. Hou Yifan bekreftet sitt talent i OL debuten med resultatet 11,0/13 (+10 =2 -1) på det kinesiske tredjebordet og fikk foruten bronsemedaljen en ratingprestasjon på 2596. For vinstprosenten på 84.6%, fikk hun en sølvmedalje for fjerde beste bordprestasjon og ratingprestsjonen var den tredje høyeste av alle spillerne. Det kinesiske mesterskapet i sjakk ble spilt fra 25. juni til 6. juli i Wuxi, Jiangsu. Ni Hua tok mennenes tittel og Li Ruofan den kvinnelige. Hou Yifan endte som nummer fire i kvinnenes kategori V (2369) turnering og oppnådde med resultatet 7,0/11 (+5 = 4 -2) en ratingprestasjon på 2477. I juli-august manglet hun glød i "det nordlige Urals Cup" i Krasnoturinsk, Russland, tradisjonelt sett den sterkeste turneringen for kvinner. Seedet som nummer tre endte hun på 3,0/9 (+0 =6 -3) med en ratingprestasjon på 2357, noe som bare holdt til åttendeplass blant de ti deltakerne. Den kinesisk-russiske toppmøtematchen ble spilt i Ergun, Mongolia 10.-20. august. Her spilte alle deltakerne 2 ganger mot alle deltakerne på det andre laget, kvinner og menn hver for seg. Mennene spilte 26,5-23,5 i Russlands favør, mens damenes match [forøvrig en kategori VIII (2444) turnering] endte med kinesisk seier 28-22, noe som gav Kina seieren sammenlagt. Hou Yifans ble den kvinnen med høyest score på tiebreak med sine 6,5/10 (+5 =3 -2). Kina og Frankrike spilte om Trophée MULTICOMS i Paris 4.-9. september. Turneringsformatet var det samme som i det kinesisk-russiske toppmøtet, denne gang med 6 menn og 3 kvinner på hvert lag. Frankrike vant mennenes turnering 20-16, men i kvinnenes del viste de kinesiske damene like ratingoverlegne som de var på papiret og vant hele 12,5-5,5. Nok en gang ble Hou Yifan den høyest scorende kvinnen med 5,0/6 og en ratingprestasjon på 2498. I oktober gikk juniorverdensmesterskapet av stabelen i Yerevan, Armenia. Hou Yifan endte som nummer 2 etter å ha tapt tiebreaket. Hun endte likt med vinneren Shen Yang på poengsummen 9,0/12 (+7 =4 -2). Ratingprestasjonen ble 2469. 2007. I sin første deltakelse i A1 gruppen i Aeroflot Open i februar, startet hun meget sterkt med å slå den russiske IM Nikita Vitigurov (2604) og deretter tidligere europamester (2001) GM Emil Sutovsky (2629) fra Israel. På tross av denne fine starten ble det i tredje runde tap for Dmitry Jakovenko, nummer to fra det russiske mesterskapet, og hun fikk bare én remis på de neste fem partiene. I siste runde tok hun seg sammen og beseiret den sterke greske GM Vassilios Kotronias. I mars skuffet hun med sisteplass og bare 2,0/7 (+1 =2 -4) under den første utgaven av Ruy López internasjonale festival (kategori XV (2607)) i Zafra. Ratingprestasjonen ble på 2462. I april ble Hou Yifan nummer to med 8,0/14 (+6 =4 -4) i den kinesiske utvelgelsesturneringen for kvinner i Ningbo som var kvalifisering til 2007 utgaven av Asiamesterskapet for innendørs spill i oktober. 1. - 11. mai under det 8. russiske lagmesterskapet (kvinner) i Dagomys, spilte hun på førstebord for "det sørlige Ural Chelyabinsk" og fikk poengsummen 6,5/10 (+5 =3 -2). 19. - 30. mai ble det første verdensmesterskapet for damelag avholdt i Ekaterinburg. Hou Yifan spilte på det vinnende kinesiske nasjonale laget hvor Zhao Xue, Ruan Lufei, Shen Yang, og Huang Qian også spilte. Hou Yifan spilte på andrebord i alle rundene og fikk hele 7,5/9 (+7 =1 -1) og vant gullmedaljen for det bordet. Ratingprestasjonen ble 2559. I juni vant hun sitt første kinamesterskap for kvinner i Chongqing. Med dette slo hun rekorden til WGM Qin Kanying —som hadde vunnet sin første tittel i en alder av 14 år i 1988 — Hou Yifan var bare 13. Hou vant med sifrene 9,0/11 (+7 =4 -0) og på de øvrige plassene fulgte Zhao Xue og Shen Yang. I juli forbedret hun innsatsen fra året før i den nord-Uralske Cupen i Krasnoturinsk. Denne gangen ble det sjuendeplass av ti spillere med poengsummen 4,0/9 (+3 =2 -4) og en ratingprestasjon på 2436. Turneringen ble vunnet av Zhu Chen og andreplassen gikk til Zhao Xue. 4. til 15. august i sin hittil sterkeste lukkede turnering, den 5. utgaven av Gyorgy Marx minneturnering (kategori XIV, 2582) som ble spilt i Paks, Ungarn. Som den laveste ratede spilleren og den eneste ikke-stormester i feltet, som bl.a. innegholdt Pentala Harikrishna, Peter Acs, Csaba Balogh, Ferenc Berkes and Viktor Korchnoi, endte hun sist i den doble bergerturneringen med 3,0/10 (+1 =4 -5; TPR 2444). I matchen mellom Storbritannia og Kina, spilt i Liverpool 3. - 9. september, vant Kina komfortabelt 28-20 mot det britiske laget. Hou Yifan spilte på herrelaget og endte på resultatet 2,5/6 (+1 =3 -2) med en ratingprestasjon på 2540. Gjennomsnittlig ratingmotstand var på 2598. Mot slutten av september vant hun soneturneringen for de kinesiske damene i Tianjin med resultatet 8,0/9 (+7 =2 -0). I oktober kjempet hun i den tolvte utgaven av den europeiske cupen for lag i Kemer, Tyrkia. Her representerte hun nok en gang det sørlige Ural Cheliabinsk som endte på fjerdeplass i damenes turnering. Hou endte som nummer fem i damenes individuelle turneringen med 5,0/7 (+3 =4 -0) og en ratingprestasjon på 2547. Under arrangementet "Asia innendørsspill" (26.oktober – 3.november i Macao) representerte hun Kinas nasjonale lag. Laget, som bestod av spillerne Zhao Xue, Xu Yuhua, Hou Yifan, Wang Hao, Ni Hua og Bu Xiangzhi vant gull i den blandede turneringen i klassisk sjakk med 11 matchpoeng (18,5/24 individuelle). Hou Yifan vant også den individuelle turneringen for prestasjonen på andrebord med 5,5/6 (+5 =1 -0; 91,7%) og ratingprestasjonen 2596. 2008. Dette året tok Hou Yifan for alvor sikte på tittelen stormester_i_sjakk. I januar under Corus-turneringen i Wijk aan Zee, spilte Hou i gruppe B hvor hun endte på 7. - 10. plass med 6,0/13 (+3 -4 =6) og en ratingprestasjon på 2598. Hun beseiret tre stormestere, inkludert en 23-trekks seier over Nigel Short. I februar fikk hun sin første stormester-norm med ratingprestasjonen 2605 i Aeroflot Open i Moskva for 31. plass og resultatet 4,5/9 (+2 =5 -2). måneden etter fulgte hun opp med å vinne den første utgaven av Atatürk internasjonale sjakkturnering for kvinnelige mestere i Istanbul, Tyrkia. Hun endte et helt poeng foran resten av feltet med 7,0/9 (+5 =4 -0) og ratingprestasjon på 2674.Denne turneringsseieren skulle også gi henne en stormester-norm men dette avhenger av om FIDE godkjenner WGM Zhao Xues oppnåelse av hennes stormestertittel. Ifølge en rapport fikk hun GM normen, siden det var to GM'er (Pia Cramling og Zhu Chen) og hun adde en ratingprestasjon godt over 2600. Likevel er kravet for å få en GM norm at man spiller mot tre GM'er. I april kjempet hun i Mérida, Spania under den andre utgaven av Ruy Lopez' sjakk festival. I denne kategori XV (2616) alle mot alle konkurransen mistet hun muligheten til å ta en GM norm med å bli nummer 7 av de 8 spillerne med 2,0/7 (+1, =2, -4) og ratingprestasjonen 2467. I mai-juni ble hun for andre gang på rad Kinesisk kvinnelig mester med 9,0/11 poeng (+7 =4 -0) i Beijing og ratingprestasjon 2599. Under 'Første Lørdag GM turneringen i Budapest i juli, var Hou Yifan toppseedet men ble nummer to med 9,0/12 og bommet på GM normen med et halvt poeng. ratingprestasjonen ble 2574. I august deltok hun i juniorVM avholdt i Gazientep, Tyrkia hvor som eneste jente deltok i guttenes avdeling for første gang i karrieren. Her var hun seedet som nummer 16 på deltakerlisten. Hou endte på delt 3. - 7. plass med 9,0/13 (+6 =6 -1) som holdt til en ratingprestasjon på 2661, som gav henne den 2. bekreftede stormester-normen. I september refererte FIDE til henne som en "GM-utvalgt", noe som tydet på at Atatürk normen var bekreftet. Dette betyr at Hou Yifan ble stormester i en alder av 14 år 6 måneder og 2 dager noe som gjør henne til en av de yngste stormestrene gjennom tidene og den yngste kvinnelige sådan. Hou deltok for andre gang i VM for damer i august – september hvor hun endte som nummer 2. Hun kvalifiserte seg til denne turneringen med å være en av de seks høyest ratede i gjennomsnitt i perioden juli 06 – januar 07. Turneringen ble arrangert i Nalchik, Russland som en knockout-turnering/cup-system og Hou var seedet som nummer 3 av 64 deltakere. Resultatene ble som følger Denne turneringen ble hun den yngste finalist gjennom tidene. Med deltakelsen i finalen fikk hun automatisk tittelen IM (internasjonal mester) og sin fjerde GM-norm. 3. – 8. oktober deltok Hou Yifan i "world mind sports games" i Beijing. Her startet hun med å vinne de innledende rundene av lynsjakken med 9,5/11 (+9 =1 -1). Hun tapte kun mot GM Xu Yuhua og fikk en ratingprestasjon på 2737. Hou tapte deretter semifinalen mot Antoaneta Stefanova (Bulgaria) 2-1, før hun sikret bronsen med slå Zhao Xue 2-0. Hurtigsjakken endte med 8. plass i de innledende rundene. Resultatet 5,5/9 (+4 =3 -2) gav en ratingprestasjon på 2474 og ingen deltakelse i de to finalerundene. Turneringen for blandede par ble en ny suksess. Sammen med GM Ni Hua dominerte Hou Yifan de innledende rundene og tok like enkelt med seg gullet i den konkurransen. 24. oktober - 1. november deltok hun i hurtigsjakkturneringen i Cap d'Agde. Etter de innledende rundene måtte hun ut i tie break mot GM Anatoly Karpov som hun tapte 3-1. 12. – 25. november deltar hun i sjakkolympiaden i Dresden Kinesisk seriesjakk. Hou Yifan har deltatt i 2007 og 2008 sesongene av den kinesiske seriesjakken. Hou spiller for "Shandong Qilu Evening News Chess Team", som vant i 2007 etter å ha slått de tidligere mestrene fra Beijing med 3,5 mot 1,5. I 2008, spilte hun på lag med GM Bu Xiangzhi, GM Zhao Jun, GM Wen Yang og WGM Zhang Jilin. I 2008-sesongen ble spilt med 18 runder i seks forskjellige byer i perioden mars til august Rating. Med en FIDE-rating på 2578 på oktoberlisten til FIDE, er Hou is den tredje høyeste kvinnen og den høyest ratede jenta i verden. Hun er også den yngste på noen av FIDEs topplister. Mellom april og juli i 2006 fikk hun utrolige 190 ratingpoeng noe som resulterte i at hun per 1. juli 2006 var den yngste kvinnelige spilleren gjennom tidene - (FIDE begynte å offentliggjøre disse listene i 2000.) - til å komme inn på kvinnenes topp 50 liste (nummer 8) og jentenes topp 20 (nummer 2). På dette tidspunktet var hun bare 12 år og hadde en rating på 2488. Åpninger. Hou Yifans åpningsreportoar inneholder primært 1.e4 som hvit. Som svart spiller hun siciliansk med variantene Najdorf, Dragen og lukket, eller fransk mot 1.e4, og mot 1.d4 spiller hun Nimzo-/Bogo-indisk eller Dronningindisk. Kjent parti. Den 25. januar 2008, beseiret Hou som svart GM Gabriel Sargissian (2676) fra Armenia, som lenge har vært sekundant for Levon Aronian, i gruppe B av Corus-turneringen i Wijk aan Zee, Nederland. Per dags dato er dette den høyest ratede spilleren hun har slått. 1. d4 e6 2. c4 Nf6 3. Nf3 b6 4. g3 Ba6 Dronningindisk: Fianchetto. Nimzowitsch varianten (ECO kode E15) 5. Qc2 Bb4+ 6. Bd2 Be7 7. e4 d5 8. cxd5 Bxf1 9. Kxf1 exd5 10. e5 Ne4 11. Nc3 Nxd2+ nyhet 12. Nxd2 Qd7 13. Kg2 Nc6 14. Qa4 O-O 15. Rac1 f6? 16.Nd1 Nxe5 17.Qxd7 Nxd7 18.Rxc7 Bb4 19.Nf3 +/-; bedre var 15...Rfd8 16. f4 fxe5 17. dxe5 Bb4 18. Rhf1 Rac8 19. Ne2 Nxe5 20. Qxb4 Nd3 21. Qb3 Nxc1 22. Nxc1 Rce8 23. Nf3 Qf5 24. Rf2 c5 25. Qd3 Qe4 26. Rd2 d4 27. Qxe4 Rxe4 28. Nd3 Re6 29. h4 Rc8 30. a4 a6 31. Nfe5 b5 32. a5 g6 33. Rc2 c4 34. Nb4 Rf8 35. b3 d3 36. Rd2 Rc8 37. Rd1 Rd6 38. Kf3 d2 39. bxc4 bxc4 40. Nc2 c3 41. Ke2 Rd5 42. Ng4 Rxa5 43. Nge3 Rd8 44. Rb1 Ra2 45. Kd1 Rb2 46. Ra1 Rdb8 47. Rxa6 Rb1+ 48. Ke2 Rc1 49. Rc6 Re8 0-1 Blokaden av springerne er bare tilsynelatende. Hvis 50. Kd3, følger Rxc2. Quinten Hann. Quinten Hann (født 4. juni 1977) er en tidligere profesjonell snookerspiller fra Australia. Han ble verdensmester i 8-ball i 1999 og har to kvartfinaler fra verdensmesterskapet som beste resultat innen snooker. I februar 2006 ble han utestengt fra snooker i åtte år på grunn av forsøk på kampfiksing. Snookerkarrieren. Hann var to sesonger rangert i topp seksten på verdensrankingen. Dette var 2003 og 2004, begge gangene på en fjortendeplass. I løpet av karrieren kom han fire ganger til kvartfinale i en rankingturnering. Han gikk glipp av flere rankingturneringer i 1999 etter at han brakk et håndledd og krageben etter en motorsykkelulykke i 1999. Under VM i 2004 gjorde Hann seg bemerket da han kom med truende utsagn til Andy Hicks etter at Hann tapte førsterundekampen dem i mellom med 4–10. Konflikten toppet seg da Hicks påpekte, like etter at seieren var sikret, at resultatet ville innebære at Hann falt ut av topp seksten på verdensrankingen. For å hindre håndgemeng måtte dommeren gå imellom spillerne. Etter kampen utfordret Hann Hicks til slåsskamp. I kampen steppet Mark King inn for Hicks. Boksekampen, hvor inntektene gikk til et veldedig formål, ble vunnet av Hann. Under VM i 2005 måtte Hann spille med en kø som han hadde lånt av en venn etter at endestykket til hans egen kø forsvant på veien fra Kina til England. I førsterundekampen mot Peter Ebdon tapte han 2–10, men skyldte ikke på køen etter tapet. Kvelden før hadde Hann vært ute på byen å drukket, noe som medførte at han hadde hodepine på morgenen når kampen startet. Senere i 2005 påstod den britiske avisen The Sun at Hann hadde gått med på å tape førsterundekampen mot Ken Doherty i China Open. På bakgrunn av opptak som var gjort av samtaler mellom Hann og en journalist i The Sun undersøkte World Professional Billiards and Snooker Association påstandene. Det ble ikke inngått noen avtale mellom avisen og Hann, men ved å godta at han skulle tape hadde Hann brutt bestemmelsene om kampfiksing. Han møtte ikke selv til høringen i februar 2006, men trakk seg forbundet noen dager før. Hann ble dømt til åtte års utestengelse, samt en bot på £ 10 000. Lisa Germano. Lisa Ruth Germano (født 27. juni, 1958) er en amerikansk låtskriver og musiker. I tillegg til egne utgivelser, har hun bidratt på en rekke utgivelser av andre artister. Hennes album "Geek the Girl" (1994) fikk veldig gode kritikker, inkludert karakteristikken «et av tiårets album» av magasinet "Spin". Hun er gjesteartist på over seksti plater med artister som John Mellencamp, Simple Minds, David Bowie, Neil Finn, Sheryl Crow, Iggy Pop, Jewel Kilcher og Eels. Tsjekkias deputertkammer. Poslanecká sněmovna (deputertkammeret) er underhuset i det det tsjekkiske parlamentet. Det har 200 medlemmer. Valgperioden er på fire år, men presidenten kan oppløse kammeret tidligere. Siden regjeringa kun er ansvarlig ovenfor deputertkammeret, er dette kammeret det sterke av parlamentets to kamre. Kammeret kan sette til side presidentens utsettende veto. Se også. Deputertkammeret Pork barrel. En tønne - kanskje den inneholder penger fra Kongressen? Pork barrel (engelsk «svinetønne»), gjerne forkortet til bare «pork» («svin») er et uttrykk fra amerikansk politikk, som refererer til en prosess der medlemmer av kongressen legger inn spesifikke prosjekter i sine egne valgkretser i et budsjett. I motsetning til «valgflesk», som er et løfte under en valgkamp om at man kommer til å bruke penger på et gitt område, refererer «pork barrel» til penger som "faktisk" har blitt brukt og resultert i at et prosjekt er blitt realisert. I USA velges alle medlemmer av kongressen i enmannsvalgkretser (medlemmer av representantenes hus annethvert år, mens de to senatorene fra hver stat velges for nye seks årsperioder i forskjellige år). Dette gjør at partipolitisk tilhørighet ikke er like viktig som i et system der parlamentsmedlemmer velges inn etter partilister: Personlighet og hva man har utrettet kan være vel så viktig. At man har klart å skaffe føderale penger til et lokalt prosjekt, som en ny bro, vei, skole eller bibliotek i sin valgkrets, kan da brukes som et argument for at man har utrettet noe som gagnet alle i valgkrets, og at man derfor har tjent befolkningen vel og fortjener å få fornyet tillit i folket. «Pork barrel» har ofte negative konnotasjoner, fordi man antar at slik pengebruk er mer motivert av å få stemmer enn å finansiere gode prosjekter. Disse prosjektene vil gjerne komme velgerne til gode, om ikke annet, fordi de skaper jobber for velgerne, men spørsmålet er i hvilken grad slike prosjekter gagner hele landet som en enhet. «Pork barrel» ansees også for å være farlig, fordi det ofte ansees for å være «stemmekjøping» innenfor kongressen: En person velger å stemmer for et lovforslag fordi han mottar en motytelse i form av et føderalt finansiert prosjekt i valgkretsen sin. Under Presidentvalget i USA 2008 var «pork barrel»-pengebruk er mye diskutert tema, og ble symbolisert ved Alaskas «bridge to nowhere» (bro til ingensteds): Broen, som ikke ble bygget, ville vært et kostbart prosjekt å gjennomføre, og ville bare være nyttig for et lite antall innbyggere i Alaska. Et eksempel på pork barrel spending er NASAs installasjoner: Lyndon B. Johnson Space Center i Texas, Kennedy Space Center i Florida og Jet Propulsion Laboratory i California. Alle disse tre delstatene er viktige politisk sett (det har vært mye snakk om Florida i valgene i 2000, 2004 og 2008), og sånn sett ikke tilfeldig at disse tre har fått disse tre prestisjetunge installasjonene. På mange måter er det jo underlig at "Mission Control Room" skal ligge på et helt annet sted (Houston) enn der romekspedisjoner sendes opp (Florida), og dette vitner om at velgernes godvilje kanskje var noe man tenkte på da disse institusjonenes plassering ble diskutert. Tsjekkias senat. Senát Parlamentu České republiky, er overhuset i Tsjekkias parlament. Senatet har 81 medlemmer og velges for seks år. En tredjedel av dem er på valg hvert andre år. I motsetning til for deputertkammeret, så kan ikke senatet oppløses tidligere. Senatet har nokså liten makt, unntatt ved endring av valgloven og ved valg av president, der det kreves flertall i begge kamre og ved grunnlovsendringer, der det kreves 3/5 flertall i begge kamre. Senatet Reidar Skagestad. Reidar Skagestad (født 7. juni 1924) er en tidligere norsk teatermann og pedagog. Han studerte ved Oslo lærerhøgskole samt til cand.mag i musikk, teater og norsk. Han var ved på Romerike Folkehøgskole (1956–94) også som rektor (siden 1966), med et mellombels opphold som rektor ved Statens Teaterhøgskole (1970–73). Med Eyvind Solås etablerte han i sin tid folkehøgskolens teaterlinje som har utdannet Han satt som formann for styret ved Statens Balletthøgskole og var i redaksjonen for Datteren Unni Kristin Skagestad er skuespiller. I dag er han bosatt på Sola. Katolsk teologi. Katolsk teologi er et samlebegrep for Den katolske kirkes lære, som har de bibelske skrifter og den hellige tradisjon som grunnlag. Det er biskopene underlagt og i samråd med paven som utøver læremyndighet i Den katolske kirke, apostoliske embeter som kan føres tilbake til urkirken. Kirken lærer at frelsen kommer ved tro på Jesus Kristus, Guds sønn, overholdelse av de ti bud og mottakelse av sakramentene. I Den katolske kirke med latinsk ritus, også omtalt som Den romersk-katolske kirke, finner man teologi som skiller seg fra mange andre kristne kirker, også fra de orientalske katolske kirker. De mest særskilte læresetninger er blant annet læren om skjærsilden, paven som Jesu Kristi vikar, pavelig ufeilbarlighet og jomfru Marias ubesmittede unnfangelse. Kim Søgaard. Kim Robert Søgaard (født 16. mai 1964 i Oslo), er en norsk trener og tidligere ishockeyspiller. Han er best kjent for sin periode for Idrettsklubben Sparta, Sparta Warriors i Sarpsborg. Søgaard studerte idrettsfag ved Linderud videregående skole fra 1980 til 1983. Søgaard spilte på det norske A-landslaget under Vinter-OL 1988 i Calgary og Vinter-OL 1992 Albertville. Landslaget fullførte som henholdsvis nummer tolv og nummer ni. Han fikk totalt 48 landskamper for Norge. Se også. Liste over kjente elever ved Bjerke videregående skole Tsjekkias parlament. Parlament České republiky (Tsjekkias parlament) har to kamre. Deputertkammeret, "Poslanecká sněmovna", velges for fireårsperioder og har 200 medlemmer. Senatet har 81 medlemmer, der senatorene sitter i seks år. En tredjedel av Senatet byttes ut annethvert år, og senatorene velges i enkeltmannskretser. Parlamentet Orienteringsklubben Sør. Orienteringsklubben Sør (OK-Sør) ble stiftet i 1978 og har tilholdssted i Kristiansands østre del. Klubben er en «breddeklubb» med tilbud til alle aldersgrupper. Tokammersystem. Kart over tokammersystemets utbredelse. Land markert med blått har tokammersystem. Tokammersystem er et politisk system der et lands parlament er delt i to kamre, et overhus (førstekammer) og et underhus (andrekammer). Norge hadde inntil 2009 et "semi-tokammersystem", der ett kammer, Stortinget, etter valget konstituerer seg i Odelstinget og Lagtinget. Politisk sosialisering. Politisk sosialisering er en prosess der politiske holdninger blir internalisert og krystallisert ved hjelp av sosialiseringsagenter. Denne mottakeligheten er sterkest i barndommen og ungdommen og forblir relativt stabil resten av livet. Denne subjektive politiske sosialiseringen fungerer som et filter for kognitiv behandling av ny politisk informasjon. Det er tildels stor uenighet om hva den viktigste sosialiseringsagenten er. Dette kan varierer fra individ til individ, og fra alder til alder. Men det er en relativ høy enighet om at familie, skole og media har signifikant innflytelse. Peter Lindbæk. Johannes Peter Lindbæk (født 28. januar 1945) er en norsk skuespiller, kjent fra flere filmer, TV-opptredener og teateroppsetninger. Bakgrunn og arbeid. Peter Lindbæk tok teaterstudier ved University of Delaware i USA og Statens teaterhøyskole i 1974. Han har siden spilt ved blant annet Hålogaland Teater i Tromsø, turnéteateret Riksteatret (fra 1976) og NRKs Radioteatret og Fjernsynsteatret. Han har også vært instruktør og rådgiver for Tramteateret og hatt en mengde mindre roller som skuespiller på TV, deriblant i programmene til humortrioen KLM og julekalenderen Jul i Skomakergata. Lindbæk har ellers vært svært ivrig innen skøyteløp (medlem av "S-klubben av 1980") og skihopp (med i "hoppfaglig kulturgruppe"), og leder i motstanden mot Bislett-rivingen, og var med programleder og TV-journalist Per Ståle Lønning tilhenger av moderniseringen av Holmenkollen framfor skyflygingsbakke i Rødkleiva. Lønning og Lindbæk har tvert i mot ønsket en utvikling av Vikersund som nasjonalarena for skiflyging. Lindbæk bor i Oslo. Han er faren til Erlend Øye i Kings of Convenience. Gaular Idrettslag. En gammel fotballdrakt fra Gaular IL. Dette draktsettet ble tatt ut av bruk på slutten av 1990-tallet, men fargene er Gaular ILs farger. Gaular Idrettslag er et idrettslag som trekker medlemmer fra mesteparten av Gaular kommune i Sogn og Fjordane. Idrettslaget ble etablert i 1987, da Bygstad Idrettslag og Sande Idrettslag slo seg sammen. Anlegg. Idrettslaget har et alpintanlegg i Årbergsdalen, en kunstgressbane på Sande, en gressbane og friidrettsbane i Osen. I tillegg har idrettslaget Langeland Skisenter sammen med Førde Idrettslag. Dette er et lysløypeanlegg der man har arrangert skirenn siden 1968. I 1990 bygde idrettslagene et serviceannlegg for langrenn og skiskyting i tilknytning til anlegget. De samme idrettslagene eier også hoppanlegget Kleivabakkene sammen. Dette er fire hoppbakker i størrelsen K-10, K-18, K-30 og K-54. Aktivitet. Idrettslaget har avdelinger for fotball, håndball, svømming, friidrett, volleyball, motorsport, ski. I tillegg har de idrettsskole og trimmgruppe. De arrangerer arrangementet Storehesten Opp, et motbakkeløp som går opp fjellet Kvamshesten. Dette løpet fungerte i 2008 som NM i motbakkeløp. Idrettslaget arrangerer hvert år Gaularmarknaden på Sande. Eiliv Odde Hauge. Eiliv Odde Hauge (født 10. november 1913, død 1971) var en norsk forfatter og dramaturg, samt museumsbestyrer på Valdres Folkemuseum (tilsatt 1958). Under den andre verdenskrig var han soldat i den norske Brigaden i Skottland før han ble sjef for Norwegian Government Film Unit i London. Han debuterte som forfatter i 1941. Stanislas Dehaene. Stanislas Dehaene (født 12. mai 1965 i Roubaix i Frankrike) er professor i eksperimentell kognitiv psykologi ved Collège de France i Paris. Han studerte matematikk ved "École Normale Supérieure" i Paris og fortsatte med å st doktorgrad i 1989 i kognitiv vitenskap ved "École des Hautes Études en Sciences Sociales" (EHESS) i Paris. Deretter arbeidet han ved "Service Hospitalier Frederic Joliot del Commissariat à l'Energie Atomique" ved senteret for «brain imaging» ved Orsay, og i 2005 ble han professor og innehaver av den nyopprettede lærestol i eksperimentell kognitiv psykologi ved "Collège de France". I sin forskning har Stanislas Dehaene kombinert eksperimentell kognitiv psykologi, nevropsykologi og matematiske modeller for å avdekke de celebrale mekanismer hva gjelder enkelte viktige felter av menneskelig viten: Matematikk, språkutvikling og gjenkjennelse. Takket være hans innfallsvinkel er det gjort store fremskritt i forståelsen av menneskets kognitive kapasitet, de tilknyttede patologier, deres tilblivelse og deres utvikling. Professor Dehaene ble medlem av det franske "Académie des Sciences" i Paris og mottok i 2002 "Pius XIs medalje" fra Det pavelige vitenskapsakademi. I november 2008 ble han medlem av sistnevnte akademi. Gastromat. Gastromat er et blandingskrydder sammensatt av grønnsaker, hvitløk, purre, gjærekstrakt, havsalt, MSG og vegetabilsk ekstrakt. Gastromat er blitt produsert av Sande-bedriften S siden 1966. Kvekerhjelp. Kvekerhjelp er det norske kvekersamfunnets bistandsorganisasjon. Kvekerhjelp har som mål å bidra til at folk i utviklingsland blir i stand til å bedre sin livskvalitet ved egen hjelp. Kvekerhjelp driver freds- og forsoningsprosjekter i Rwanda, Burundi og DR Kongo. Alle disse prosjektene er samlet i ett overgripende program kalt Change Agent Peace Program (CAPP). I tillegg støtter Kvekerhjelp Palestinian Early Childhood Education Program (PECEP), som driver femten barnehager på Gaza-stripen. Historie. Navnet Kvekerhjelp ble for første gang tatt i bruk i Norge i forbindelse med at Kvekergruppa i Stavanger hjalp nordmenn som måtte flykte fra byen, under andre verdenskrig. Det fortsatte etter krigen med tretti lastebiler som dro til Hamburg med mat og klær til nødlidende. I 1963 var Kvekerhjelp den første private organisasjonen som fikk støtte fra Norsk utviklingshjelp (senere Norad). Kvinnelig internasjonal stormester i sjakk. Kvinnelig stormester i sjakk (WGM) er den høyeste sjakktittelen forbeholdt kvinner bortsett fra verdensmestertittelen. Verdens sjakkforbund FIDE introduserte tittelen i 1977 som et supplement til den allerede eksisterende kvinnelig internasjonal mester i sjakk WIM. WGM tittelen representerer at nivå av sjakkferdighet som er signifikant lavere enn den åpne stormester (GM) tittelen. Faktisk er kravene til WGM tittelen litt lavere enn kravene for den åpne Internasjonal mester i sjakk (IM) tittelen. Vinneren av juniorverdensmesterskapet får automagisk IM tittelen og vinneren av jentenes gruppe får dermed også WGM tittelen. Gjeldende reglement kan finnes i FIDEs håndbok. Mange sterke kvinnelige spillere holder IM tittelen i tillegg til WGM, og etter 2000 har de ti beste kvinnene stort sett vært GMer. Vinneren av kvinnenes verdensmesterskap blir automatisk tilkjent hele GM tittelen hvis hun ikke innehar den allerede. På FIDEs oktoberliste for 2008 er det 226 spillere som innehar WGM tittelen. Ingen norske spillere har denne tittelen ennå. Abdi. Navnet er brukt i Bibelen. Utbredelse. Abdi er sannsynligvis et vanlig navn i Somalia. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Augustana. Augustana er et amerikansk band fra San Diego, California. De er best kjent for superhiten «Boston». Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse. Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse er en konkurranse for musikere som holdes i Norge annethvert år. Første gang konkurransen ble avholdt, var i 1988. Det gikk så fire år til neste gang, og de to første konkurransene var for pianister. Den tredje konkurransen kom i 1995, da var det sangere som konkurrerte, og fra 1997 har konkurransen vært arrangert hvert annet år og for sangere. Finalekonserten har vært tidligere vært holdt i Oslo Konserthus, men ble den 28. august 2009 for første gang avholdt i Operahuset i Oslo. Deltakere og organisasjon. De som deltar i konkurransen, får vise seg fram for en internasjonal jury og har gode muligheter til å få avtale om konsertarrangementer. Førsteprisen er på € 20 000, og alle finalistene får premie. I konkurransen kan deltakerne stille med sitt eget repertoar, selv om det også skrives ny musikk til å bruke i konkurransen. Sangere fra 45 land har deltatt i konkurransen siden 1995 og da den ble avholdt i 2007, søkte hele 167 sangere fra 43 nasjoner om å få være med. Det arrangeres en nasjonal konkurranse for sangere med norsk statsborgerskap i forkant av den internasjonale konkurransen. Konkurransen er kjent for å ha sterke navn i juryen, gjerne ledere fra ulike operahus. Utøverne kan dermed knytte kontakter med dommerne med tanke på engasjementer på operascener over hele verden. Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse er organisert som en stiftelse og har et eget styre bestående av Yngve Slettholm, leder, Jannik Lindbæk, Kari Selte Tybring-Gjedde, Svein Bjørkøy, Leif Terje Løddesøl og med Elise Båtnes som varamedlem. Nedenes fogderi. Nedenes fogderi var en administrativ enhet (fogderi) i Nedenes amt i årene 1665 - 1919. Fogderiet tilsvarte tidligere Nedenes len, og omfattet kyststripen av Aust-Agder og ca. 25 km. inn i landet. I vest grenset det til Mandals fogderi, i nordvest til Raabyggelaget fogderi og i nordøst til Nedre Telemarken og Bamble fogderi. Nedenes fogderi ble opphevet fra 20.04.1919, etter kgl. res. 14.02.1919. Resi Stiegler. Resi Stiegler (født 14. november 1985 i Jackson Hole, Wyoming) er en amerikansk alpinist. Resi Stiegler debuterte i verdenscupen kort tid etter at hun fylte 17 år. I 05 etablerte hun seg i verdenseliten i slalåm. Per november 2008 er hennes beste prestasjon i verdenscupen to fjerdeplasser i slalåm og en fjerdeplass i superkombinasjonen Under VM 2005 i Bormio kom hun på sjette plass i slalåm. I april 2007 ble hun amerikansk mester ibåpde slalåm og storslalåm. Hun pådro seg armbrudd og avrevet korsbånd i venstre kne da hun kjørte ut i storslalåmrennet i Lienz 28. desember 2007. Resi Stiegler er datter av den tidligere østerrikske alpinisten og OL-vinneren Josef Stiegler. Dolman. a>, en høy uniformslue, dekorert med fjær. Dolman, også kalt dolaman, er betegnelse for ulike typer historiske frakker eller jakker av tyrkisk opprinnelse. Navnet er særlig blitt brukt om en uniformsjakke tett besatt med dekorative snorer over brystet, som var vanlig for husarer, opprinnelig ryttersoldater fra Ungarn. Slike husarjakker ble populære blant flere militære enheter over hele Europa. De utvklet seg til attilaer, en enklere, sidere variant, på 1800-tallet. Tyrkisk kaftan. Dolman var opprinnelig en vid, sid, åpen kaftan med trange ermer som ble båret som del av den gammeltyrkiske nasjonaldrakta. Ungarsk folkedrakt. Navnet har også blitt brukt om en knelang, tettsittende jakke eller trøye tett besatt med snorer, pinner og stropper istedenfor knapper og knapphull, som ble båret i Ungarn der den etter hvert ble en slags nasjonaldrakt Militær husaruniform. En kortere variant av de snorbesatte jakkene ble brukt som uniformsplagg for husarer, det vil si lettbevæpnede ryttersoldater etter ungarsk forbilde, og andre kavalerister. Dolmanene ble da gjerne båret sammen med en pelisse, en tilsvarende, ofte pelsfôret jakke som hang åpen over den ene skulderen. Slike rikt dekorerte uniformsjakker var vanlig fram til omkring 1900, sist i en moderatere variant kalt attila. Den karakteristiske husarlua, en høy pelslue med flagrende luespiss av tekstil, ble kalt schackellue eller på tysk "Flügelmütze". Tradisjonell husaruniform besto ellers av spesielle hussarstøvler med dusk, ungarske bukser med snorbesetning på sida og som ornament samt husarskjerf (knute- eller snorbelte). Kvinnekjole på Balkan. Dolman er dessuten betegnelse på en kaftanliknende kvinnekjole av tyrkisk type, brukt på Balkan Kvinnekappe på 1800-tallet. Dolman var også en kappe eller åpen jakke, ofte rikt dekorert, som ble båret som moteplagg av fornemme kvinner i Vest-Europa på 1870- og 1880-tallet. Etymologi. Ordet "dolman" har kommet til norsk via tysk og ungarsk "dolmány" som igjen har hentet det fra det tyrkiske "dolaman" eller "dolama", «kappe». På svensk kan dolman også kalles "dolma". A.J. Kitt. Alvar Junior «AJ» Kitt (født 13. september 1968 i Rochester, New York) er en tidligere amerikansk alpinist. Han debuterte i verdenscupen 23. januar 1988 i Leukerbad. 7. desember 1991 vant han sitt første verdenscuprenn, utforrennet i Val-d'Isère. Dette skulle vise seg å bli hans eneste seier, men han oppnådde flere fremskutte plasseringer. I 92 endte han på tredje plass i sammendraget i utforcupen. Foran utforrennet under OL 1992 ble AJ Kitt regnet i favorittsjiktet, men han måtte nøye seg med niendeplassen. Større hell hadde han i VM 1993 i Morioka, der han fikk bronsemedaljen i utfor, bak sveitsiske Urs Lehmann og nordmannen Atle Skårdal. Etter en korsbåndskade han pådro seg i desember 1995, måtte Kitt ta en lengre pause fra aktiv idrett. Han forsøkte å gjøre comeback, men oppnådde ikke flere plasseringer blant de beste 30, og la opp mars 1998. Han har vunnet fire nasjonale mesterskap (utfor i 1992 og 1995, Super-G i 1991 og 1992). Verdenscup. I tillegg fikk han fem pallplasseringer (4 i utfor, 1 i Super-G) og ytterligere 14 plasseringer blant de 10 beste (11 ganger i utfor, 2 i kombinasjonen og 1 i Super-G). Korpfjell. Korpfjell er et fjell (ca. 270 moh.) lokalisert i Sør-Varanger kommune og ligger cirka to timer med motorfartøy øst for Kirkenes og rundt 1 kilometer fra grensen til Russland. På Korpfjell ligger Korpfjell Grensestasjon tilhørende Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) og er således militært område.Det er også en del andre militære strukturer som tilhører grensestasjonen, som ligger i nærheten og som drives av mannskapet på Korpfjell. Grensestasjonen kaller seg også KGK – Kampgruppe Korpfjell – som opprinnelig er en betegnelse på de tyske mannskapene som var forlagt her under 2. verdenskrig. Rett nedenfor Korpfjell ligger grensemerke 334 som står ved en ødelagt bro over Jakobselv og som markerer grensen mellom Norge og Russland. Denne veien går helt fra Tårnet ved Jarfjord og inn i Russland mot Petsjenga by og er den gamle forsyningsveien tyskerne laget mot Litsafronten. Harde kamper raste i området i 1944. Veien er vinterstengt fra medio oktober til primo juni, det vil si at det stort sett er militære snøscootere og beltevogner som ferdes her, men også en del sivile som har hytte lenger inn mot Tårnet. Korpfjell Grensestasjon brukes til å overvåke ferdsel ved den norsk-russiske grensen, og håndheve Grenseavtalen med Russland og vokte Schengenområdets nordligste yttergrense. Audun Iversen (sanger). Audun Iversen (sanger) (født 28. juli 1977) er en klassisk sanger (baryton) fra Harstad. Etter at han vant Dronning Sonjas Internasjonale Musikkonkurranse i 2007 har han hatt mange tilbud om jobber ved ulike operascener. Han har vært knyttet til operaen i København fra 2005, de første tre år ved Opera Akademiet, deretter som medlem av solistensemblet. Der jobber han sammen med Randi Stene og Tuva Semmingsen, som er de andre norske sangerne der. Hans engasjement i København går ut i 2009. Sesongen 2008/09 synger han i Wozzeck, Figaros bryllup og Den glade enke. Iversen var også finalist i «Hans Gabor Belvedere Singing Competition 2007» i Wien, hvor over 3000 sangere startet i konkurransen, og i desember 2007 sang han under utdelingen av Nobels fredspris til Al Gore og Rajendra Pachauri fra FNs klimapanel. I tillegg var han også engasjert som solist til å synge under åpningen av den nye Norske Opera og Ballett i Bjørvika 12. april 2008. Biografi. Audun Iversen begynte å synge da han var 22 år. Hans første rolle var i musikalen Jesus Christ Superstar av Andrew Lloyd Webber på Trøndelag Teater vinteren 1999/2000. Deretter gikk han et år på Toneheim folkehøgskole før han begynte å studere på Norges Musikkhøgskole for Håkan Hagegård og Svein Bjørkøy. Han har bachelorgrad derfra i 2005 med en A. Deretter tok han mastergrad i utøvende sang i 2008 i København. Mens han studerte i Oslo, var han medlem av Det norske solistkor. De gav ut en plate med verker av Edvard Grieg for plateselskapet BIS Records i 2007, og Iversen hadde flere av solopartiene på denne platen. Liste over Tanzanias presidenter. Dette er en liste over Tanzanias presidenter. Den forente republikken Tanganyika og Zanzibar ble oppretta 26. april 1964 da Tanganyika og Zanzibar ble slått sammen. Julius Nyerere, som hadde vært president i Tanganyika siden landet ble selvstendig fra Storbritannia i 1962, ble landets første president. Landet endra navn til Tanzania 1. november 1964. Se også. Tanzania Presidenter Drew Gooden. Andrew Melvin «Drew» Gooden er en amerikansk basketballspiller for det amerikanske laget Los Angeles Clippers i NBA-ligaen. Gooden har spilt i NBA siden 2002, etter hans 3 år lange college-karriere. Hans far, Andrew Gooden, var tidligere en profesjonell basketballspiller i Finland. College-karriere. Gooden spilte for collegelaget Jayhawk, collegelaget til University of Kansas, i 3 år før han ble trukket opp til NBA. På colleget fikk han kallenavnet «The Truth», oversatt til «sannheten». Gooden ble den andre spilleren for collegelaget som har spilt over 1500 poeng, tatt minst 900 returer, blokkert minst 100 skudd og stjålet ballen minst 100 ganger fra motstanderen. Gooden spilte totalt 98 kamper, scoret i gjennomsnitt 15,6 poeng per kamp, tok i gjennomsnitt 9,2 returer per kamp, blokkerte 1,1 skudd per kamp og stjal ballen i gjennomsnitt 1,1 ganger per kamp for collegelaget. Memphis Grizzlies. I 2002 ble Drew Gooden trukket opp til NBA av klubben Memphis Grizzlies i første uttaksrunde. Gooden ble ikke i klubben lenger enn et år. Orlando Magic. 19. februar 2003 ble Gooden byttet fra Memphis Grizzlies til Orlando Magic sammen med Gordan Giricek mot Mike Miller, Ryan Humphrey, første uttaksrunden til Orlando Magic i 2003 og andre uttaksrunden til Orlando Magic i 2004. Han skulle bli i klubben den neste sesongen før han ble byttet til Cleveland Cavaliers. Cleveland Cavaliers. 23. juli 2004 ble Drew Gooden byttet til Cleveland Cavaliers fra Orlando Magic sammen med Steven Hunter og rettigheten til å trekke opp Anderson Varejao mot Tony Battie og to av Cleveland Cavaliers' opptak i andre runde. Chicago Bulls. 21. februar 2008 kom Gooden til Chicago Bulls fra Cleveland Cavaliers sammen med Shannon Brown, Larry Hughes og Cedric Simmons i bytte mot Ben Wallace, Joe Smith og andre uttaksrunden til Cleveland Cavaliers. I 2008 ble han byttet til Sacramento Kings mot Brad Miller, men fikk kun spille en kamp i denne klubben da han senere ble byttet videre til San Antonio Spurs det samme året. San Antonio Spurs. Drew Gooden spilte for San Antonio Spurs, men ble fort byttet til Dallas Mevericks før han nok en gang ble byttet klubb til Washington Wizards den samme sesongen. Senere kom kan til Los Angeles Clippers. Los Angeles Clippers. Drew Gooden ble i februar 2010 involvert i en byttehandel mellom tre NBA-lag. Byttehandelen var mellom lagene Los Angeles Clippers, Cleveland Cavaliers og Washington Wizards. Denne handelen gjorde så Drew Gooden dro til Los Angeles, og Clippers måtte gi fra seg både Al Thornton og Sebastian Telfair. Annie Oakley. Annie Oakley, egentlig Phoebe "Ann" Mosey, (født 13. august 1869 nær Willowdell (daværende Woodland), Darke County, Ohio, død 3. november 1926 i Greenleaf, Ohio) var en amerikansk legendarisk skuespiller og skarpskytter. Blant hennes spesielle evner var at hun kunne treffe kanten av et spillkort på 30 stegs avstand, en mynt kastet opp i luften og enden på en sigarett i ektemannen, Frank Butlers, munnvik. Som tenåring deltok hun i Buffalo Bills "Wild West Show". Hun ble alment kjent da hun klarte å beseire skarpskytteren Frank Butler. Deretter giftet de seg 23. august 1876. Det finnes en kjent musikal om Oakley og hennes liv, "Annie Get Your Gun", som ble filmatisert (Annie get your gun (film)) i 1950. I filmen spilte Betty Hutton Annie Oakley og Howard Keel spilte Frank Butler. Det ble gjort en rekke kortfilmer om Annie Oakley i på 1890-tallet. Geomorfologi. Jordens overflate"World Data Center for Marine Geology & Geophysics, Boulder"Geomorfologi (fra gresk: γη "ge" «jord», μορφή "morfé" «form» og λόγος, "logos", «kunnskap») er vitenskapen om landformer og prosessene som danner dem. Geomorfologien søker å forstå hvorfor landskapet ser ut som det gjør: forstå landformenes historie og bevegelse, og forutse framtidige enfringer gjennom en kombinasjon av feltobservasjoner, fysiske ekseperiment og numerisk matematisk modellering. Geomorfologi praktiseres innenfor geologi, geodesi, geografi, arkeologi og pedologi. Platetektonikk, studier av naturlig erosjon og av menneskeskapte prosesser som påvirker landformene utgjør grunnlaget for geomorfologien. Praktisk anvendelse av geomorfolgi er innenfor områder som måling av effektene av klimaforandring, vurdere skredtrusler (stein, jord, leire), kontroll og opprettholdelse av elver eller beregne kystlinjens haverosjon. Geomorfologi har også blitt brukt for å vurdere mulige forekomster av vann på Mars. Careless whisper. Careless Whisper er en sang utgitt i 1984 av den britiske pop-gruppen Wham. Sangen ble utgitt som solo-single av George Michael. Låten kjennetegnes av sitt langsomme tempo og saksofonspill. Sangen ble produsert av pop-legenden Jerry Wexler. Sangen ble gitt ut i flere versjoner, både som 7" single og 12" single, samt en albumversjon. De lengre versjonene inneholder en intro hvor synthesizeren Yamaha DX7 ble tatt i brukt. De korte versjonene starter med saksofonspillet. Mest bemerkelsesverdig er en tyrkisk 12"-pressing av låten. Ikke bare er det en såkalt bildedisk med George Michael avbildet, den inneholder også et tromme-break som ikke er å finne på noen andre utgivelser. Disse trommene er regnet som en hellig gral blant hip-hop-produsenter, på grunn av tempoet og klarheten som passer perfekt til hip-hop. Trommene er blant annet samplet på Nas sin «Nas Is Like», produsert av DJ Premier. Oreade. Oreader (gresk Ὀρεάδες / Όρεστιάδες fra ὄρος, «fjell») var i gresk mytologi særskilte nymfer som levde i fjellene. De skilte seg fra hverandre eller andre nymfer i henhold til hvor de bodde eller hørte til: "ideae" var fra fjellet Ida (Psiloritis), "peliadene" fra fjellet Pelia, og videre. De ble assosiert med Artemis ettersom gudinnen stadig var ute i skogen og villmarken på jakt. En av de mest kjente oreadene var Eko. I henhold til myten hadde gudinnen Hera tatt fra henne språket, slik at hun bare kunne gjenta det hun nettopp hadde hørt. Akershus Venstre. Akershus Venstre er partiet Venstres fylkesorganisasjon i Akershus. Akershus Venstre ledes fra 2012 av Solveig Schytz fra Ås, med Siri Engesæth som politisk nestleder, og Eirik T. Bøe som organisatorisk nestleder. Fra stortingsvalget 2005 har Akershus Venstre stortingsrepresentanten Borgild Tenden. Akershus Venstre har tre medlemmer av Akershus fylkesting, og har sittet i posisjon sammen med Høyre, Krf og Frp siden 2007. __NOTOC__ Politikk. "Venstres visjon er et liberalt og inkluderende samfunn hvor hver enkelt har frihet og mulighet til å skape seg et godt liv, og der vi sammen tar ansvar for fellesskapet og miljøet. Vi tror at rettferdige spilleregler, mer mangfold og økt rom for personlig frihet og livsutfoldelse vil gi et mer inkluderende og menneskevennlig samfunn." (Fra Akershus Venstres program 2011-2015. Akershus Venstres opphav og de første årene i partiets historie (1880-1884). Akershus Venstre ble stiftet på Strømmen 30. april 1880. På denne tiden var Norge preget av den rikspolitiske striden mellom statsmakene og kampen for parlamentarisme. Venstres opphav kommer fra flere ulike bevegelser, som springer ut fra et framvoksende lokalt selvstyre, den kristne lekmannsbevegelsen, den nasjonalliberal tradisjonen i byene – som sidegren til arbeiderbevegelsen og gjennom bondeorganisasjoner. Venstre-bevegelsen var uttrykk for en frihetskamp som hadde en mangeartet bakgrunn, men den samlet folk om typisk liberale krav: Nasjonalt og lokalt selvstyre, demokrati og parlamentarisme, religionsfrihet, allmen stemmerett, bedre vilkår for nynorsken og bygdekulturen – som var undertrykt av embetsmannsmakten, rettigheter for kvinner og juryordningen. Søren Jaabæks "bondevennforeninger" dannet et viktig utganspunkt for Venstre. Jaabæk tok til orde for at man skulle opprette et parti for å få på plass mer systematikk i opposisjonens arbeid. Disse foreningene fantes etterhvert over nesten hele landet, og de dannet mye av det organisatoriske grunnlaget for Venstre, også i Akershus. De lokale venstreforeningene i Akershus var svært aktive i Venstres tidlige historie på 1880-tallet. Vi vet at det var representanter fra Ås, Skedsmo, Sørum, Høland og Ullensaker tilstede på stiftelsesmøtet. Foreningene i Sørum og Høland tilhørte Jaabæks bevegelse, og de andre foreningene var nye; stiftet i 1879-80. Det fantes trolig også liberale foreninger i Eidsvoll, Gjerdrum, Kråkstad og Blaker som også bidro. Initiativtageren til møtet, Karender Olsen Dieseth (1846–1915), kom fra Ås og var lærer i allmueskolen. Dieseth ble valgt til formann i den nystiftede "Akershus amts fællesforening". I formålsparagrafen het det at foreningen skulle "«paa vor Forfatnings Grund at virke for folkelig Oplysning, Frihed og Sparsomhed i Stat, Amt og Herred.»" Foreningen skulle forsvare den liberale valgsieren i 1879 mot "de Reaktionære" og revansjhungeren deres. Formuleringen "paa vor Forfatnings Grund" var neppe tilfeldig valgt. Den viste at foreningen sympatiserte med vestresiden på Stortinget, som mente at kongens bruk av veto i statsrådssaken var grunnlovsstridig. Saken gjaldt hvorvidt statsrådene skulle ha møteplikt i Stortinget. Bakgrunnen var at Stortinget ville ha statsråder som det kunne samarbeide med, for at regjeringen ikke skulle føre en politikk som gikk mot Stortingets vilje. Regjeringen og dens talsmenn var motstandere av at statsrådene skulle møte i Stortinget, med den begrunnelse at det ville bryte med maktfordelingsprinsippet. Tilhengerne, med Johan Sverdrup som på den tiden var innvalgt fra Akershus Amt, i spissen, var ikke ute etter å sette maktfordelingsprinsippet til side, men ønsket at regjeringen måtte ta hensyn til folkeviljen. Sverdrup og Venstre mente at regjeringen måtte møte i Stortinget og forsvare regjeringens politikk. Utfallet av denne konflikten ble til slutt at kongen måtte vike, og at vi fikk parlamentarisme i Norge i 1884. Den 25. august 1883 ble det avholdt et møte på Kløfta. Hovedtaleren på møtet var Hagbart Berner, som på det det tidspunktet var stortingsrepresentant fra Akershus. Han er kjent som Dagbladets første redaktør, grunnlegger av det Norske Samlaget, første formann i Norsk Kvinnesaksforening, borgermester i Kristiania og en ivrig forsvarsvenn. Berner agiterte for å opprette en nasjonal partiorganisasjon, så man "kunde give de politiske Formaal en varig, institutionel Kraft". På møtet vedtok man følgende: "Det henstilles Bestyrelsen for Akershus Amts Fællesforening foruden at søge Venstreforeninger oprettede inden Amtet, at henvende sig til andre Amtsforeninger om Dannelse af en liberal Fællesforening for det hele land." Dette ledet til stiftelsen av partiet Venstre (28. januar 1884). Johan Sverdrup var partiets første leder, og ble statsminister i juni 1884. Etter folkemøtet 25. august ble det stiftet lokallag i de fleste herredene i Akershus. I januar 1884 manglet kun Nesodden, Vestby, Nittedal og Nes lokalforeninger. Akershus Venstre hadde på dette tidspunktet ca. 2000 medlemmer. Akershus Venstre i dag. Akershus Venstre er representert på Stortinget med Borghild Tenden (2005–) og i fylkestinget i Akershus med representantene Inge Solli (2007–), Solveig Schytz (gruppeleder og leder for hovedutvalg for plan, næring og miljø) og Siri Engesæth. Akershus Venstres visjon er et sosialt og liberalt kunnskapssamfunn hvor folk har frihet og mulighet til å skape sin egen vei til det gode liv, og der vi tar ansvar for miljøet. Styret. Solveig Schytz, Ås Siri Engesæth, Bærum Eirik T. Bøe, Bærum Medlemstall. Antall betalende medlemmer i Akershus Venstre. Tocantins (elv). Tocantins er ei elv i Brasil, og en av landets viktigste vannveier. Den er 2640 km lang, med et nedbørfelt på 764 183 km², og en middelvannføring på 16 300 m³/s. Den starter på nordhellingen av Brasils sentrale høyland og renner i nordlig retning til den munner ut like øst for munningen til elva Amazonas. Den betraktes ofte som ei sideelv til Amazonas, er egentlig ikke det, ettersom vannet fra Tocantins renner ut i Atlanterhavet ved siden av vannet fra Amazonas. Elva renner gjennom fire brasilianske delstater (Goiás, Tocantins, Maranhão og Pará) og har gitt navn til en av Brasils nyeste delstater, opprettet i 1988 i det som inntil da var den nordlige delen av Goiás. Hovedelva har sitt utspring i fjellområdet Pireneus vest for Brasilia, men dens vestlige sideelv Araguaia, som er lengre enn hovedelva, har sine fjerneste kildeelver på hellingen av Serra dos Caiaós på Mato Grosso-platået. Ved samløpet er Araguaia omtrent jevnstor med Tocantins i vannføring. Nedstrøms fra samløpet med Araguaia hadde elva tidligere mange fosser og stryk, men de ble neddemt tidlig på 1980-tallet av innsjøen som ble dannet ved byggingen av Tucurui-demningen, en av verdens største. Dalførene til både Tocantins og Araguaia består av sand og leire, og er flate og brede med bratte skrenter. De ligger i utkanten av de store sandsteinsplatåene i Planalto Central, fra 300 til 700 meter over havnivå, som elvene har erodert seg ned gjennom. Ved Tocantins munning er platået borte, og er erstattet av en skogdekt, delvis oversvømt elveslette, som strekker seg langt mot nordøst og vest. Rio Pará, som vanligvis anses som en av Amazonas munninger, er bare den nederste delen av Tocantins. Hvis noe av vannføringen i Amazonas renner rundt sørsiden av den store øya Marajó og inn i elva Pará, så er det bare gjennom snirklete, naturlige kanaler, som ikke på noen måte er utløpskanaler for Amazonas. Når den andre fasen av Tucuruí-prosjektet er fullført vil det finnes et system av sluser som vil gjøre en lang strekning av elva seilbar. Byggingen av slusene har vært utsatt i årevis på grunn av pengemangel, men vil muligens bli inkludert i et massivt utviklingsprogram som den brasilianske regjeringen satte i gang i 2007, og slusene vil i så tilfelle være i drift innen fire år. Mathieu Razanakolona. Mathieu Razanakolona (født 2. august 1986) er en canadisk-madagassisk alpinist. Han deltok under OL 2006 i Torino og var dermed den første idrettsutøver som representerte Madagaskar i vinterolympisk sammenheng. Razanakolona er sønn av en canadisk mor og en gassisk far, og vokste opp i Canada. Sammen med broren Philip grunnla han det ideelle prosjektet "rAzAlpin.org". De ville bruke OL til å rette søkelyset mot farens hjemland og samle inn penger til utviklingsprosjekter. Siden desember 2004 har Razanakolona jevnlig deltatt i FIS-renn i Canada. I januar 2006 debuterte han i verdenscupen. I Torino startet han både i slalåm og storslalåm. I slalåm kjørte han ut i første omgang, mens han kom på 39. plass i storslalåm, over 31 sekunder bak vinneren (Benjamin Raich). Finsk film. Finsk film som nasjonalt fenomen har eksistert i over 100 år. Landets første filmvisning var Brødrene Lumières visning av 15 kortfilmer i Helsingfors den 28. juli 1896. Finsk filmutvikling har vært preget av perioder med produksjonsstopp og epoker med lav/mangelfull produksjon. 1896-1916 De første årene. Finsk egenproduksjon av langfilmer/fiksjonsfilmer startet ikke før i 29. mai 1907 med filmen "The Moonshiners" Salaviinanpolttajat som ble regissert av Teuvo Puro og Louis Sparre. Den har for lengst gått tapt og handlet om en hjemmebrenner. Her kan vi se at temaet blant de eldste filmene handler om situasjoner i finsk kultur. Her ble flere temaer innenfor finsk filmhistorie etablert: handlingen foregår langt inne i skogen; den komiske tømmerhoggeren som unnslipper politiet er en arketype innenfor finsk kultur; og ett gjennomgående tema er alkoholmisbruk. En meget viktig personlighet innenfor tidlig finsk film var K.E. Ståhlberg, som grunnla det første filmstudioet i Finland, Atelier Apollo. Han så på filmmediet som en mulighet til å promotere Finlands vakre natur på nasjonalt plan, så vel som på ett internasjonalt. Natur har vært ett meget viktigt element i nordisk film, i alle fall for å stå ut på ett internasjonalt nivå, og denne trenden ble etablert så tidlig som i 1904. Ståhlberg reiste rundt med sine to fotografer "Frans Engstrøm og" finnen "I.K.Inha", og tok bilder av elver, skoger, fossefall og innsjøer. De laget så mye som 16 separate filmer som dokumenterte det finske landskapet. Til sammen 27 enkeltstående langfilmer ble laget i løpet av denne perioden i finsk filmhistorie. I 1916 forbød russiske myndigheter all filmproduksjon, og fast filmproduksjon stoppet fullstendig opp, for ikke å dukke opp før i 1920. 1919-1930 Stumfilmen. I forhold til Sverige og Danmark i stumfilmtiden, så hadde Finland aldri noen spesiell suksess eller gullalder under denne tiden, men produksjonen tok seg opp igjen etter russernes tvangsnedleggelse av filmindustrien. Firmaet Suomi-Filmi (etablert under navnet Suomen Filmikuvaamo) ble grunnlagt så tidlig som i 1919, av blant annet Erkki Karu. Han ville vise seg å være en sentral figur i finsk film de neste årene. Han regisserte de viktigste filmene i denne eraen, og forble den viktigste aktøren i finsk film fram til sin død i 1935. Kvinnen som en sentral og sterk, handlekraftig figur i finsk film ble etablert med filmene Anna-Liisa, og "Tømmerhoggerens hustru" Koskenlaskijan morsian i 1922. Anna-Liisa er basert på en roman av forfatterinnen Minna Canth, som ofte skrev historier som ble ledet av sterke kvinnelige protagonister. "Tømmerhoggerens hustru" var Erkki Karus gjennombrudd som regissør. Den solgte godt i andre skandinaviske land, så vel som i resten av Europa. I den klimatiske sluttscenen så er det vel verdt å legge merke til at det er hustruen som redder sin mann fra å drukne i elven, og ikke motsatt. Man kan si at finsk films framtid ble grunnlagt med disse to sterke kvinnelige karakteren Hanna og Anna-Liisa. Mange senere finske filmer skulle følge denne trenden med handlekraftige kvinnelige protagonister. Produksjonen av dokumentarer som tok for seg finsk natur forble populært ut i 20-årene. Produsenten "Aho & Soldan" gav i 1927 ut sin første stor produksjon, dokumentarfilmen "Blant Ville Fugler" (Orig: Villilintujen parissa). Suomi-Filmi fortsatte også sin dokumentarproduksjon, og gav ut hele 106 dokumentarfilmer-/kortfilmer i stumfilmepoken. Det finske utenriksdepartementet bestilte en serie på 6 filmer som skulle "vise det finske livet og landskap slik utlendinger burde se det". Serien som fikk navnet "Finlandia" ble vist under den Diplotmatiske Konferansen i Genova i 1922, og ble meget godt mottatt. 1931-1933 Lydfilmens inntog. De første eksperimentene med lyd ble utført av Lahyn-Filmi, et filmstudio i Åbo. Den første filmen med sang og tale var Say it som ble gitt ut i 1931.Den var regissert av Lahyn-Filmi's sjef Yrjö Nyberg. Samme året ble den finske filmen gjort om til lydfilm, og den første filmen med en soundtrack var filmen Dressed Like Adam and a Bit Like Eve Too (1931) som var et stykke av Agapetus. Filmen hadde musikk og lydeffekter, men produksjonen som de kan kalle den første ordentlige filmen var Karu's talkie The Lumberjack's Bride et annet drama fra 1931. 1934-1939 Gullalderen. Suomi-filmi kastet i 1933 ut Erkki Karu som opprettet sitt eget firma Suomen Filmiteollisuus. Han brukte initialene SF som logo og klarte seg mye bedre en andre som hadde prøvd å konkurrere med Suomi-filmi og det tok ikke lang tid før SF var like store som Suomi-filmi. Denne konkurreringen skulle vise seg å være positivt for den finsk filmkulturen, for i slutten av tiåret var det et tyvetalls filmer som ble utgitt hvert år. Gjennombruddet i finsk talefilm kom med filmen The Foreman of Siltala Farm fra 1934 som ble sett av over 900.000 seere. 1944-1960 Oppbygging av filmbransjen. På 1950 tallet oppsto det en krise på det finske filmmarkedet. Publikumsbesøkene sank på kino, mye på grunn av Tv-ens inntog, men også fordi videoen tok publikums oppmerksomhet. De lave kinotallene varte helt fram til 80-tallet og Kaurismäki-brødrenes ’nye film’. Da flere store produksjonsselskaper gikk konkurs tidlig på 60-tallet ga det rom for de små selskapene og filmpersonligheter. Dette skjedde parallelt med det internasjonale markedet. Filmskaperne fra denne perioden er byttet ut med en ny generasjon. Det Finske Filmfondet (The Finnish Film Foundation) ble stiftet på slutten av 1960-tallet. Da de på slutten av 50-tallet i Finland forsto at det var nødvendig med statlig støtte til film, ble den første støtteordningen etablert i form av State Awards. Støtteordningssystemet ble ikke riktig stabilisert før stiftelsen av Det Finske filmfondet. Det er et selvstendig selskap, som på lik linje med Det Norske Filminstituttet forvalter statlige penger til produksjon og distribusjon av spillefilmer, kortfilmer, dokumentarfilmer, barnefilmer og animasjonsfilmer. De tilbyr også utviklingsstøtte og billettstøtte. Søknaden foregår gjennom konsulenter. 1980-tallet Generasjonsskifte. På 1980- tallet skjedde det et skifte av regissører på det finske filmmarkedet. Det var blant annet da de sagnomsuste Kaurismäki-brødrene gjorde sitt inntog. De nye regissørene gjenoppfant og gjenfødte temaet om unge menneskers plass på sidelinjen av samfunnet. Taipo Suominen kom i 1980 med filmen Right on, Man! (Täältä tullaan elämä) som ble en stor suksess blant kritikere og publikum. Denne dannet oppstarten på en ny type finsk film. Suominen hadde laget noe etterlengtet: han klarte å skape et bilde av unge mennesker som var identifiserbart og ekte, og som nådde et bredt publikum og ikke bare målgruppen. Kaurismäki-brødrene debuterte med filmene Løgneren (Org. Valehtelija, 1981) etterfulgt av De arveløse (Org. Arvottomat, 1982). Filmene var et friskt pust ide de gikk imot den tidligere filmproduksjonens norm ved å lage lavbudsjettfilmer inspirert av helten Jean Luc Godard og den nye franske bølgen fra 1960-tallet. Filmene fikk en ny innfallsvinkel og brukte ofte røff eller svart humor som virkemiddel for å formidle historier. De lekte seg med roller, assosiasjoner, sitater og forholdet mellom film og virkelighet. På 80-tallet dukket det også opp flere forskjellige sjangere, som eventyr, poetiske filmer, road movies og horror. Nyere finsk film. Siden 1960-årene var det få finske filmer som hadde gått i overskudd, men i 1999 fikk den finske filmen et oppløft. Dette året fikk fire finske filmer over 200 000 besøkende på kino. Utviklingen av finsk film har vært vanskelig og usikker. Utenom Kaurismäki-brødrene, er det få regissører som har nådd over landegrensene, og finsk filmindustri er avhengige av et godt hjemmemarked. Det er få finske filmer som til dags dato har gått på kino i Norge. Dette fordi vi ikke har et marked for slike ikke-kommersielle filmer, og de få som slipper til er harde om beinet. Mange forbinder dessuten finsk film med mørke, dystre melankolske fortellinger med assosiasjoner til det finske fjernsynsteateret og de typiske badstu-scenene. Men Kaurismäki-brødrene har klart hatt en svært avgjørende rolle for å endre på dette synet av finsk film. Relevant litteratur. Baby it's cold outside: films from Finland 1917 – 1997 New York: Museum of Modern Art, 1998. På engelsk. Peter Cowie. – Paris: Centre Pompidou, 1990. ISBN 2-85850-541-1. På fransk. Cinémas d'Europe du Nord: de Fritz Lang à Lars von Trier adapt. et révision de l'édition anglaise LucyLean, adapt. en langue française Catherine Ficat. – Paris: Arte; Mille et une nuits, 1998. ISBN 2-84205-372-9 På fransk. Francesco Bono – Roma: AIACE, 1989. På italiensk. Drifting shadows: a guide to the Finnish cinema Peter von Bagh, – Helsinki: Otava, 2000. ISBN 951-1-16301-9. På engelsk. Michael Lachmann und Hauke Lange-Fuchs. – Berlin: Henschel, 1993. ISBN 3-89487-178-4. På tysk. Peter Cowie. – Helsinki: VAPK, 1990. ISBN 951-3-70000-3. På engelsk. Licht und Schatten: ein Führer durch den finnischen Film Peter von Bagh. – Helsinki: Otava, 2000. ISBN 951-1-16718-9. På tysk. Tytti Soila & al. – London; Routledge, 1998. ISBN 0-415-08194-7. På engelsk. ed. by John Fullerton and Jan Olsson. – London: John Libbey; Aura, 1999.ISBN 1-86462-055-2. På engelsk. Nuages dans le paradis: un guide du cinéma finlandais Peter von Bagh. – Helsinki: Otava, 2000. ISBN 951-1-16719-7. På fransk. red. Olli Alho. Helsinki: Suomen elokuva-arkisto, 1985. ISBN 951-46-9034-6. På spansk. Nuages dans le paradis: un guide du cinéma finlandais Peter von Bagh. – Helsinki: Otava, 2000. ISBN 951-1-16719-7. På fransk. Performative histories, foundational fictions: gender and sexuality in Niskavuori films Anu Koivunen. – Helsinki: Suomalaisen Kirjallisuuden Seura, 2003. ISBN 951-746-544-0. På engelsk. Peter Cowie. – London: Tantivy Press, 1992. ISBN 0-573-69911-9. På engelsk. Schiave bianche allo specchio – Le origini del cinema in Scandinavia (1896–1918) a cura di Paolo Cherchi Usai. – Pordenone: Studio Tesi, 1986. ISBN 88-7692-132-X. På italiensk. Maria Holaus. Maria Holaus (født 19. desember 1983 i Brixen im Thale) er en østerriksk alpinist. Karriere. Under junior-VM 2001 i Verbier tok hun sølv i utfor. Hun har vunnet fire europacuprenn, men har vært mye plaget av skader. I utforrennet i Altenmarkt-Zauchensee 13. januar 2007 debuterte hun i verdenscupen. Hun kom på fjerde plass i sitt første forsøk, og hadde bare Renate Götschl, Dominique Gisin og Julia Mancuso foran seg på resultatlisten. I San Sicario ble hun nummer ni io Super-G, og i utfor kom hun på tredje plass, bare slått av Renate Götschl og Elisabeth Görgl. På grunn av disse resultatene ble hun tatt ut til VM 2007 i Åre, der hun kom på 21. plass i utfor. 20. januar 2008 vant Holaus sitt første verdenscuprenn (Super-G-rennet i Cortina d’Ampezzo). Greatest Hits (Tina Turner). "Greatest Hits" er et samlealbum fra Tina Turner, gitt ut i 1994. Rough (album). "Rough" er det tredje studioalbumet fra Tina Turner, gitt ut i 1978. Dette er Tina Turners første soloalbum etter at hun forlot Ike & Tina Turner Revue, og etter skilsmissen med Ike Turner. Svetlana Gladysjeva. Svetlana Aleksejevna Gladysjeva (russisk "Светлана Алексеевна Гладышева"; født 13. september 1971 i Ufa) er en tidligere russisk alpinist. Allerede i hennes første sesong i verdenscupen stod hun for en overraskelse i VM 1991 i Saalbach-Hinterglemm i utfor. Hun tok bronse bak Petra Kronberger og Nathalie Bouvier. I Super-G-rennet under OL 1994 i Lillehammer kjørte Gladysjeva med startnummer 35 seg helt uventet til sølvmedalje, bare slått av Diann Roffe-Steinrotter. Hun oppnådde senere flere pallplasser i verdenscupen, den eneste seieren kom 7. desember 1996 i Super-G i Vail, foran Pernilla Wiberg og Carole Montillet. Hun kunngjorde at hun la opp som alpinist våren 1998. Acid Queen. "Acid Queen" er et studioalbum fra Tina Turner, gitt ut i 1975. Dette er Tina Turners andre soloalbum, og hennes siste mens hun fremdeles var medlem av Ike & Tina Turner Revue. Albumets tittel er hentet fra Tina Turners rolle i filmversjonen av The Whos rockeopera "Tommy". Love Explosion. "Love Explosion" er det fjerde studioalbumet fra Tina Turner, gitt ut i 1979. József Bittenbinder. József Bittenbinder (født 31. desember 1890 i Pancsova, død 25. januar 1963 i Budapest) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Bittenbinder vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Samu Fóti. Samu Fóti (født 17. mai 1890 i Budapest, død 17. juni 1916 i Galicia) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Fóti vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Pamela Behr. Pamela Behr (født 21. september 1956 i Hindelang) er en tidligere tysk alpinist. I karrieren, som varte fra 1971 til 1980, var høydepunktet sølvmedaljen i slalåm fra VM 1978 i Garmisch-Partenkirchen. I verdenscupen vant hun et slalåmrenn (desember 1972 i Val-d'Isère), kom fem ganger på pallplass og 22 ganger blant de 10 beste. Den beste plasseringen i verdenscupsammendrag oppnådde Behr i 73 med en 11. plass. Under OL 1972 i Sapporo kom hun på 6. plass i slalåm, og under OL 1976 i Innsbruck 5. plass i samme disiplin. Pamela Behr er gift med marketing- og kommunikasjonsdirektøren i FIS, Christian Knauth. Amasonmanat. Amasonasmanaten ("Trichechus inunguis") er en manatart som lever i ferskvannsområdene i Amazonas. De er funnet i Brasil, Peru, Colombia, Ecuador, Guyana og Venezuela. Denne arten er et vannlevende pattedyr som er i Sirenia familien og er best kjent som sjøkuer. Fargen er grå, men kan noen ganger virke som den er brun-grå. De har tykt, rynkete skinn, og er nesten hårløse, men har små "værhår". De har blitt jaktet på av mennesker. Manatene er nære slekninger av dugong. Győző Haberfeld. Győző Haberfeld (født 13. juni 1889, død 1945 i Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Haberfeld vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. István Herczeg. István Herczeg (født 7. desember 1887 i Apátfalva, død 3. juli 1949 i Szatymaz) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Herczeg vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. The Trinity. "The Trinity" er det tredje albumet fra dancehall-artisten Sean Paul. Albumet solgte 4,3 millioner på verdensbasis. János Krizmanich. János Krizmanich (født 6. desember 1880 i Sopron, død 26. juli 1944 i Budapest) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Krizmanich vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Tina Turns the Country On. "Tina Turns the Country On!" er det første studioalbumet til Tina Turner, gitt ut i 1974. Albumet ble spilt inn mens Tina Turner fremdeles var medlem av Ike & Tina Turner Revue. Jenõ Rittich. Jenõ Rittich (født 13. januar 1889, død ukjent) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Rittich vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Ferenc Szüts. Ferenc Szüts (født 16. desember 1891, død 28. november 1966) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Szüts vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Det sociala arvet. "Det sociala arvet" er en dokumentarfilm fra 1993 regissert av Stefan Jarl. Det er den siste filmen i Mods-trilogien om Kenta og Stoffe. Handling. I Stefan Jarls tredje og siste dokumentar om modsen, møter vi Kenta, Eva og deres sønn Patric, samt Jajje fra den første filmen. Stoffe er død, men hans kone Lena lever fortsatt. Deres sønn Janne er plassert i fosterhjem. I denne filmen forsøker Jarl å finne ut av hvordan den sosiale arven har blitt overført til deres barn, som nå er like gamle som deres foreldre var da Jarl intervjuet dem første gang. Kenta har flyttet til Blekinge og startet opp et pensjonat med Lena og Jajje har fått hjelp med sitt alkoholmisbruk og er blitt gjenforent med sin datter Carina. Jarl planlegger å møte Stoffes sønn Janne, men etter å ha pratet med hans mor som vegrer seg mot å stile opp i en tredje film, bestemmer han seg for å la han være i fred. Det sociala arvet blir dermed en mer personlig film som hovedsakelig sentrerer seg omkring Jarls nysgjerrighet for hvordan det har gått med mods-barna. Det viser seg at de har klart seg bra, Patric har blitt bilselger og Jajjes datter Carina er student. Jarl viser bilder fra de tidligere filmene for så å sette de i relasjon til nåtiden. Slutten er kanskje ikke så overraskende som en skulle tro: visse ting forandres, mens andre alltid vil være ved det samme. I slutten av filmen blir Kenta lei av det stille livet i Blekinge og flytter tilbake til Stockholm. Jarl slutter her dokumentaren brått. Imre Gellért. Imre Gellért (født 24. juli 1888, død 1981) var en ungarsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Gellért vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det ungarske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble avholdt på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Gellért kom på 17. plass i den individuelle konkurransen i mangekamp og fire år tidligere, under OL 1908 i London kom han på 39. plass. Johannes de Sacrobosco. Johannes de Sacrobosco eller Sacro Bosco ("John av Holywood", ca 1195 – ca 1256) var en engelsk lærd og astronom / matematiker som foreleste på Universitet i Paris. Han skrev den autoritative middelalderteksten "Tractatus de Sphæra". Hans engelske navn var John av Holywood, men John av Halifax forekommer også. Dessuten benyttes forskjellige skrivemåter, som "Sacro-Bosco", "Sacro Bosco", og lignende. På tittelbladet til hans "Algorismus" står det oppgitt «IOANNIS DE SACRO BOSCO». Liv. Han blev utdannet ved Oxford og kom i 1230 til Universitetet i Paris. Senere underviste han i matematikk og filosofi i Paris, og døde der en gang rundt 1256. Han sies å ha vært født i Halifax, Yorkshire, cirka 1200, men dette er langt fra sikkert. Verk. Han gjorde meget – gjennom sitt verk "Tractatus de Arte Numerandi", eller "Algorismus" – til å sprede kunnskapen om den indo-arabiske aritmetikken blant Europas lærde. Forfatteren er mest kjent for sitt verk "Tractatus de Sphæra", som forekommer i særdeles mange utgaver og opptrykk gjennom flere århundre, mens hans "Algorismus" er langt sjeldnere. "Algorismus" er en kortfattet lærebok i kunsten å regne med arabiske tall. Til da hadde det vært arbeidskrevende å multiplisere tall når disse ble skrevet som romertall. Når man så gikk over til å skrive tallene slik vi gjør i dag – med arabiske tall – ble de forskjellige regneoperasjonene meget enklere å utføre. Boken omhandler blant annet addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon og rotutdragning. I noen utgaver har denne læreboken tittelen ', d.v.s. «[boken] om kunsten å regne med tall». "Tractatus de Sphæra" omhandler verdens- og himmelsystemet som en rekke roterende kuler, eller kuleskall som er plassert inni hverandre, med den kuleformede jorden innerst og «den syvende himmel» ytterst. Imellom disse ligger planetsfærene. Det er en lærebok i matematisk geografi og astronomi. Den er basert på et geosentrisk verdensbilde, slik det var kjent fra Ptolemæus og Macrobius. Kraj. Kraj (russisk: край) er et begrep brukt om ni av Russlands føderasjonssubjekter. Det oversettes gjerne til territorium, provins eller region'". Etymologisk er ordet i slekt med verbet ("kroit'"), som betyr «å kutte» eller «å dele». Historisk var da også krajer store territorier langs periferien av Russland, altså avskåret fra de sentrale områdene. I dag brukes begrepet mest av historiske grunner, siden noen oblaster også passer til definisjonen og det ikke er noen forskjell i status på de to. Krajene i dagens Russland er delt inn i distrikter ("rajoner") på lik linje med de fleste andre føderasjonssubjektene. Harry Dickason. Harold «Harry» Dickason (født 16. april 1890, død 21. januar 1962) var en britisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Dickason vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble arrangert på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Charles Luck. Charles James Luck (født 19. november 1886 død ukjent) var en britisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Luck vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble arrangert på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. William MacKune. William MacKune (født 6. august 1882, død ukjent) var en britisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. MacKune vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble arrangert på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Rajon. Rajon er en betegnelse for enkelte administrative distrikter i land i flere post-sovjetiske land. I blant annet Russland og Ukraina er det en underenhet til oblast (og kraj) og det kan da sammenlignes med kommune. I andre land, som Aserbajdsjan, er det en administrativ enhet på et nivå tilsvarende oblast (da sammenlignbart med fylke). Alfred Messenger. Alfred William Messenger (født 4. desember 1887, død 1968) var en britisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Messenger vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble arrangert på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Henry Oberholzer. Henry Arthur Oberholzer (født 12. april 1893, død 1953) var en britisk turner som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Oberholzer vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble arrangert på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Edward Pepper. Edward Ernest Pepper (født 2. november 1879, død ukjent) var en britisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Pepper vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble arrangert på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Private Dancer. "Private Dancer" er det femte studioalbumet fra Tina Turner, første gang gitt ut i 1984 og nyutgitt med bonusspor i 1997. Albumet ble Tina Turners store gjennombrudd som soloartist, og er hennes mest solgte album både i USA og på verdensbasis. Private Dance Mixes. "Private Dance Mixes" er en EP med remixer til noen av Tina Turner sine største hits fra "Private Dancer"-albumet, gitt ut i 1984. Reginald Potts. Reginald Hubert Potts (født 3. januar 1892, død ukjent) var en britisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Potts vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble arrangert på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Potts kom på 32. plass i den individuelle konkurransen i mangekamp. Break Every Rule. "Break Every Rule" er det sjette studioalbumet fra Tina Turner, gitt ut i 1986. Albumet er et av Tina Turners mest solgte, og hele åtte av sangene ble utgitt som singler. Arthur Southern. Arthur George Heron Southern (født 26. mars 1883, død 5. juni 1940) var en britisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Southern vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble arrangert på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Buefjorden. Buefjorden er en fjord ytterst i havgapet langs kommunegrensen mellom Solund i sør og Askvoll i nord. Den indre delen av fjorden ligger i Fjaler kommune. Fjorden har en lengde på circa 16 km og strekker seg fra vest mot øst. Fjorden ligger på sørsiden av Bulandet, som fjorden er kalt opp etter, og Værlandet. På sørsiden av fjorden ligger øyene Ospa, Drivøyna, Færøyna, Buskøyna og Sula. På øya Sula går Hagefjorden rett sørover. Fjorden strekker seg inn til øyene Lammetu og Lutelandet og her deler fjorden seg i tre. På nordsiden av Lammetu starter Vilnesfjorden, sør for Lutelandet ligger Korssundsosen der Skifjorden fortsetter frem rett østover. Sør for Korssundsosen ligger Sakrisøyna og sør for denne igjen starter Åfjorden. Innenfor Lutelandet ligger Bygdevågen og grenda Nordre Folkestad. Foreign Affair. Foreign Affair er det sjuende studioalbumet fra Tina Turner, gitt ut i 1989. Albumet er et av Tina Turners mest solgte, og seks av låtene ble suksesser som singler. Samuel Walker. Samuel John Walker (født 5. oktober 1883, død ukjent) var en britisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm. Walker vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble arrangert på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Skifjorden (Hyllestad). Skifjorden er en liten fjord i Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane. Den er en fortsettelse av Buefjorden og ligger like nord for Åfjorden. Fjorden har en lengde på circa 6 km. Fjorden har innløp mellom Båneshammaren i sør og Kvernhomlen i nord. Fjorden strekker seg først rett østover og er her stort sett bare mellom 80 og 150 meter bred. På nordsiden av fjorden ligger grenda Bordvika. Øst for Bordvika deler fjorden seg i to. Her går Vågane over en kilometer sørover, mens resten av fjorden holder frem 1,5 km rett nordover. Her ligger grendene Bjørnestad og Mylkebust på østsiden av fjorden, mens Seljevoll ligger i nord og Sandnes på vestsiden. Fv61 går langs hele øst- og nordsiden av fjorden. Skifjorden (Vestvågøy). Skifjorden er en fjordarm av Vestfjorden på sørsiden av Vestvågøya i Lofoten. Fjorden strekker seg 3 kilometer i vestlig retning fra innløpet i Henningsværstraumen mellom Trollneset i nord og Karivstranda, tre kilometer nord for Stamsund, i sør. Kystlinjen langs fjorden er tynt befolket men det er en liten konsentrasjon av gårder i fjordbunnen (Ytter- og Inner Kråklia, Justad og Skifjorden). Fra fjordbunnen tar Fv815 av og følger nordsiden av fjorden, mens Fv817 fortsetter langs sørsiden til Stamsund. Øst-grensen til den tidligere Hol kommune gikk ved Skifjorden. Verkhojanskfjellene. Verkhojanskfjellene (russisk Верхоянский хребет; "Verkhojanskij khrebet") er en fjellkjede øst i Sibir med en lengde på rundt 1000 km gjennom republikken Sakha i Russland. Den danner en stor bue mellom elvene Lena og Aldan i vest og Janaelven i øst. Den høyeste fjelltoppen ligger i sør og er 2480 meter over havet. Det er kull, bly, sølv og sink i fjellene. Fjellkjeden ligger like vest for grensen mellom Eurasiaplaten og den nordamerikanske plate. Den laveste temperaturen som er målt i et bebodd område er registrert i denne regionen, som har et dypt snødekke det meste av året. Under siste glasiale maksimum hadde fjellkjeden store isbreer som har gitt fjellene en alpin karakter. What's Love Got to Do with It. "What's Love Got to Do with It" er det åttende studioalbumet fra Tina Turner, gitt ut i 1993. Det ble gitt ut to versjoner, en i Europa og en i USA. Albumet inneholder en rekke nyinnspilte versjoner av tidligere innspilte sanger, samt noen originalinnspillinger og nye sanger. Dette er soundtrack-albumet til filmen "What's Love Got to Do with It", basert på Tina Turners livshistorie. Albert Betts. Albert Edward Betts (født 8. februar 1888 i Birmingham, død 13. februar 1924 i London) var en britisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Betts vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble arrangert på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen, kom han på femte plass med det britiske laget i mangekamp William Cowhig. William Cowhig (født 5. april 1887, død ukjent) var en britisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Cowhig vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble arrangert på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen, kom han på femte plass med det britiske laget i mangekamp Anne Knutsdotter. «Anne Knutsdotter» er en norsk vise som har glidd inn i folkevisetradisjonen i Norge. Teksten stammer fra teaterstykket "Han har det strengt" fra 1865, skrevet av bergenseren Claus Pavels Riis, som på denne tiden levde som proprietær på øya Tysnes i Sunnhordland. Noen steder finner man årstallet 1869 oppgitt som opphavsår, dette er fordi boken "Norske Visor aat Folkehøgskular" kom ut dette året. Riis skrev teaterstykket på dansk, men Hulda Garborg og Ingvar Bøhn hadde oversatt den til nynorsk, og det er denne forma visa har overlevd i. I teaterstykket er Anne embedsmanndatter, som kler seg ut som bondedatter for å holde bestefaren og en frier for narr. Frieren spør hva hun heter og hun svarer med første strofe i visa. Resten blir flettet inn i samtalen. I den grad det har eksistert en levende modell for «Anne Knutsdotter» og et virkelig «Uren Luren» så kan det ha vært på Tysnesøy, nærmere bestemt husmannsplassen Heio, som lå under Berge i Vattedal på Onarheim, på østsiden av Tysnes. Det finnes også andre steder i landet som har gjort krav på «Uren Luren». Folket på Berge bodde høyt «oppe under fjell» og var kjent som «Knut i Lukto» og «Abel i Himmelen». Datteren Herborg er pekt ut som den levende modellen for Anne. Kilder. Klara Semb, "Norske folkedansar: Songdansar. omarbeidd og utvida av ei nemnd..." Oslo 1985, s. 296f. Sidney Cross. Sidney Cross (født 5. januar 1891, død ukjent) var en britisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Cross vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble arrangert på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen, kom han på femte plass med det britiske laget i mangekamp Wildest Dreams. "Wildest Dreams" er det niende studioalbumet fra Tina Turner, gitt ut i 1996. Det ble gitt ut to versjoner, en i Europa og en i USA. Det ble også utgitt en "Special Tour Edition". Bernard Franklin. Bernard Wallis Franklin (født 10. november, død 2. januar 1937) var en britisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Franklin vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble arrangert på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen, kom han på femte plass med det britiske laget i mangekamp Ronald McLean. Ronald Gordon McLean (født 26. mars 1881, død 2. juli 1941) var en britisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. McLean vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble arrangert på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen, kom han på femte plass med det britiske laget i mangekamp Twenty Four Seven. "Twenty Four Seven" er det tiende studioalbumet fra Tina Turner, gitt ut i 1999. Det ble også utgitt en "Limited Edition Special Pack". All That Glitters. "All That Glitters" er et samlealbum fra Tina Turner, gitt ut i 2000. All the Best. "All the Best" er et samlealbum fra Tina Turner, gitt ut i 2004. All the Best – The Hits. "All the Best – The Hits" er et samlealbum fra Tina Turner, gitt ut i 2005 Ivan Rilski. Ivan Rilski ("bulgarsk" Иван Рилски), Ivan av Rila (født 876, død 946). Bulgarias nasjonalhelgen og grunnlegger av Rila kloster hvor også hans relikvier er oppbevart. Ivan Rilski har også prydet bulgarske 1 lev (sedler, senere mynter) siden 1999. Charles Simmons. Charles Simmons (født 24. desember 1885, død 1945) var en britisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Simmons vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble arrangert på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Åtte år senere, under OL 1920 i Antwerpen, kom han på femte plass med det britiske laget i mangekamp Tina! "Tina!" er et samlealbum fra Tina Turner, gitt ut i 2008. Albumet består av noen av Tina Turners mest kjente låter, samt to nye låter; «It Would Be a Crime» og «I'm Ready». Rio '88 – Live In Concert. Rio '88 – Live In Concert er en konsert-DVD med Tina Turner, utgitt i 1988. Konserten var en del av hennes "Break Every Rule World Tour" Simply The Best – The Video Collection. Simply The Best – The Video Collection er en samle DVD med Tina Turner, den ble gitt ut i 1991 Heinrich Podeus. Heinrich Podeus (Født 9. november 1832, død 21. juli 1905) var en tysk industrigründer fra Wismar. Heinrich Podeus bygde opp en stor industri i Wismar. Han startet i 1870 med import og handel med av kull,koks og trelast, før han i 1879 startet jernstøperi og maskinfabrikk. I 1883 grunnla han et dampskiprederi før han startet en maskin- og vognfabrikk i 1894. Denne fabrikken produserte fra 1906 til 1932 biler. Live In Amsterdam – Wildest Dreams Tour. Live In Amsterdam – Wildest Dreams Tour er en konsert DVD med Tina Turner, den ble gitt ut i 1997. Konserten var en del av henns "Wildest Dreams World Tour" The Best Of Tina Turner – Celebrate! The Best Of Tina Turner – Celebrate! er en konsertvideo med Tina Turner, den ble gitt ut i 1999. DVDen inneholder konserten Tina holdt på 60 års dag 26 november 1999. One Last Time Live In Concert. One Last Time Live In Concert er en konsertvideo med Tina Turner, den ble gitt ut i 2000. Konserten var en del av henns "Twenty Four Seven Millennium Tour" All The Best – The Live Collection. All The Best – The Live Collection er en samlevideo med Tina Turner, den ble gitt ut i 2005 Fränzi Aufdenblatten. Franziska Christine «Fränzi» Aufdenblatten (født 10. februar 1981 i Zermatt) er en sveitsisk alpinist. I 2000 kunne hun feire sin første store triumf da hun ble juniorverdensmester i utfor i Mont SainteAnne. Ett år senere ble hun juniorverdensmester i storslalåm. Hun har deltatt i verdenscupen siden 2000, og har som hittil beste resultat en to tredjeplasser i utfor (Haus im Ennstal i 2004 og Bad Kleinkirchheim i 2006). Herbert Drury (turner). Herbert James Drury (født 5. januar 1883, død 11. juli 1936) var en britisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Drury vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble arrangert på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Fire år tidligere, under OL 1908 i London, kom han på åttende plass med det britiske laget i mangekamp Videobiography. Videobiography er en dokumentar om Tina Turner, den ble gitt ut i 2007. Den inneholder intervjuer med flere personer som forteller historien om Tina sitt liv både på og utenfor scenen. Edward Potts. Edward William Potts (født 12. juli 1881, død 15. september 1944) var en britisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Potts vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble arrangert på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Fire år tidligere, under OL 1908 i London, kom han på niende plass i den individuelle konkurransen i mangekamp Urška Hrovat. Urška Hrovat (født 18. februar 1974 i Ljubljana) er en tidligere slovensk alpinist. Hun tilhørte verdenseliten i slalåm i 1990-årene. Hrovat viste for alvor sitt talent under junior-VM 1991 i Geilo og Hemsedal ved å ta gull i slalåm og sølv i kombinasjonsøvelsen. I 1992 forsvarte hun verdensmestertittelen i Maribor, og i 1993 kom hun på tredjeplass i samme disiplin. Hun begynte å kjøre verdenscuprenn i januar 1992. I sitt første renn, slalåmrennet i Hinterstoder, oppnådde hun en 20. plass. 28. november 1993 fikk hun sin første pallplass i verdenscupen, og 22. januar 1994 vant hun sitt første verdenscuprenn i Méribel. Under VM 1996 i Sierra Nevada slo hun til med bronsemedalje i slalåm. Flere gode resultater gjennom 96 gav henne andreplass sammenlagt i slalåmcupen, bare slått av Elfi Eder. Hun gikk glipp av VM 1997 på grunn av skader. I begge de to påfølgende sesongene oppnådde hun én seier. Deretter sank prestasjonsnivået merkbart, og hun la opp umiddelbart etter VM 2001 i St. Anton am Arlberg. Al Smith. Alfred Emanuel Smith jr. (født 30. desember 1873 i New York, død 4. oktober 1944 i New York), kalt Al Smith, var en amerikansk demokratisk politiker. Han ble gjennom sin karrière valgt til New Yorks guvernør fire ganger, og var Demokratenes presidentkandidat i 1928. Han var den første irsk-amerikaneren og romersk-katolikken til å stille som et av de større partienes presidentkandidat. Han tapte valget mot Herbert Hoover, og ble etterpå direktør i Empire State Inc., som oppførte Empire State Building under Den store depresjonen. Smiths besteforeldre var av henholdsvis irsk, tysk, italiensk og engelsk herkomst, men Smith identifiserte seg som en irsk-amerikaner. Al Smith var sønn av Alfred Emanuel Smith sr. og Catherine Mulvihill, og vokste opp på det multietniske Manhattan i New York City. Smith sr. var en borgerkrigsveteran som eide et lite lastebilfirma. Al Smith måtte droppe ut av skolen som fjortenåring for å kunne forsørge familien. Han fikk aldri noen videre utdannelse. Han jobbet som fiskeselger, og ble en dyktig taler gjennom sin hobby som amatørskuespiller. Den 6. mai 1900 giftet han seg med Catherine A. Dunn, som han etterhvert fikk fem barn med. The Collected Recordings – Sixties To Nineties. "The Collected Recordings – Sixties To Nineties" er et samlealbum fra Tina Turner, gitt ut i 1994. George Ross. George James Ross (født 1. desember 1877, død 28. august 1945) var en britisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Ross vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble arrangert på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Fire år tidligere, under OL 1908 i London, kom han på åttende plass med det britiske laget i mangekamp Den pontisk-kaspiske steppe. Den pontisk-kaspiske steppe er navnet på et vidstrakt steppelandskap i området nord for Svartehavet og så langt øst som til Kaspihavet, fra sentrale områder av Ukraina gjennom sørvestlige deler av Russland til vestlige områder av Kasakhstan. Den er en del av den større Eurasiatiske steppe og grenser mot Den kasakhstanske steppe i øst. Området omfatter Skytia og Sarmatia fra antikken. Uttrykket "den ponto-kaspiske regionen" benyttes i biogeografi for planter og dyr på disse steppene og om dyr fra Svartehavet, Kaspihavet og Azovhavet. Geografi og økologi. Den pontiske steppe dekker et areal på 994 000 km² og strekker seg fra den østlige områdene av Romania over de sørlige områdene av Moldova, Ukraina, Russland og nordvestlige deler av Kasakhstan til Uralfjellene. Den pontiske steppe grenser til Den østeuropeiske skogsteppen, som er en overgangssone mellom gresslettene i sør og den tempererte løvskogen i nord. I sør strekker den pontiske steppen seg til Svartehavet, bortsett fra Krimhalvøya og de vestlige Kaukasusfjellene, der Den krimske submiddelhavsskogen definerer den sørlige grensen til sletten. Steppen strekker seg vestover til Kaspihavet i Dagestan, men den tørrere kapsiske senkningen ligger mellom Den pontiske steppa og den nordvestlige og nordlige kysten av Kaspihavet. Den kasakhstanske steppe grenser til Den pontiske steppe i sørøst. De ponto-kaspiske sjøene er restene etter Turgaisjøen, som var en del av Den pannoniske sjøen som strakk seg sør og øst for Uralfjellene og dekket mye av det som i dag er Den vestsibiriske slette i mesozoikum og kenozoikum. William Titt. William Titt (født 8. februar 1881, død ukjent) var en britisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Titt vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble arrangert på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Fire år tidligere, under OL 1908 i London, kom han på åttende plass med det britiske laget i mangekamp Charles Vigurs. Charles Alfred Vigurs (født 11. juli 1888, død 22. februar 1917) var en britisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Vigurs vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble arrangert på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Fire år tidligere, under OL 1908 i London, kom han på åttende plass med det britiske laget i mangekamp. Vigurs ble drept i strid under første verdenskrig. John Whitaker. John T. Whitaker (født 9. april 1886, død 1976?) var en britisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Whitaker vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble arrangert på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Fire år tidligere, under OL 1908 i London, kom han på åttende plass med det britiske laget i mangekamp. Elise Martens. Elise Martens (født 5. november 1962)er en norsk billedkunstner og designer med utdannelse fra KHIO (Shks) og HIO. Hun er fag-utdannet lærer i Kunst og Håndverksfag (ped) og etablerte Frogner Tegneskole i 2007 sammen med billedkunstneren Bjarte Ulfstein. Martens har deltatt på en rekke utstillinger med fotografi, video og innstallasjoner. Leonard Hanson. Leonard Hanson (født 1887, død ukjent) var en britisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Hanson vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble arrangert på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Han kom på tolvte plass i den individuelle konkurransen i mangekamp. Samuel Hodgetts. Samuel Ernest Hodgetts (født 28. oktober 1877, død ukjent) var en britisk sportsutøver som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London og 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Hanson vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Ungarn. Det var fem lag fra fem nasjoner som var med i konkurransen som ble arrangert på Stockholms stadion. Det var mellom 16 og 40 deltakere på hvert lag. Fire år tidligere, under OL 1908 i London, kom han på åttende plass i mangekamp med det britiske laget og i Antwerpen 1920 fikk han en femteplass i lagkonkurransen. Drapene i Barkvik. "Drapene i Barkvik" er tittelen på en roman skrevet av Ingvar Ambjørnsen. Handling. En får lett sympati for Fillip Moberg (16) og synes synd på ham. Språket er tøft og morsomt og inneholder en rekke slenguttrykk. Bosted: Bobil. Fillip Moberg flyttet fra de skilte foreldrene sine, til onkelen sin Ernst, fordi han hadde drevet med småkriminalitet og prøvde å komme bort fra det. Onkelen er journalist for det "Nye kriminaljournalen", og Fillip interesserer seg for kriminalsaker. Da de hørte om drapet i Barkvik ville onkelen dra alene til åstedet, men Fillip fikk overtalt ham, og fikk være med. Fillip skulle være fotograf, men han holdt seg ikke til yrke sitt. Han ble til en detektiv og fant viktig informasjon om mordet. Hadde ikke Fillip Moberg blitt med til Barkvik, hadde de antageligvis ikke oppklart drapssaken. Drapet: En mann ble drept med en øks. Politiet finner blodige klær hjemme hos kameraten til offeret. De identifiserer offerets blod på klærne. Kameraten blir fengslet. Drapsvåpenet blir ikke funnet. DS «Jupiter» (1856). DS «Jupiter» (kallesignal JPDL) var et tidligere passasjer- og lasteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i 1856. Skipet var byggnummer 46 ved verftet Caird & Company i Greenock, Skottland, og kjøpesummen var 69 187 kroner. Skipet seilte i rederiets Hamburg-rute og i godsrute mellom Oslo og Hammerfest. I 1896 til 1897 gikk skipet i fast rotasjon i hurtigruten. Senere ble hun ved flere anledninger også brukt som avløserskip. Siste innsats i hurtigruten var i 1910, og skipet gikk etter dette i godsrute langs kysten. I 1912 grunnstøtte og sank DS «Jupiter» ved Fensfjorden, og ble senere kondemnert. Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Jupiter er den største planeten i vårt solsystem. Historie. I september 1855 kolliderte Det Bergenske Dampskibsselskabs DS «Norge» og DS «Bergen» utenfor Kristiansand. DS «Norge» sank, og rederiet besluttet i oktober 1855 å bestille et nytt skip for å erstatte DS «Norge» i Hamburg-ruten. I januar 1856 ble det på rederiets generalforsamling bestemt at navnet på det nye skipet skulle være «Jupiter». Da DS «Jupiter» ble overlevert i mai 1856 var det rederiets andre skip med propeller, og fjerde skip totalt. Etter overleveringen i 1856 ble DS «Jupiter» satt inn i Hamburg-ruten sammen med DS «Nordstjernen» (må ikke forveksles med hurtigruteskipet fra 1937 med samme navn). Ruten gikk mellom Hamburg i Tyskland og Kristiansand – Bergen – Tromsø, og ble senere forlenget til Vadsø. I 1870 ble skipet sendt til Bergen mekaniske verksted for modernisering. Da skipet i 1871 var ferdig, var innredningen fornyet, og skipet hadde fått ny hovedmaskin og kjele. I 1874 ble DS «Jupiter» satt inn i kystruten mellom Oslo og Hammerfest. I hurtigruten. 1. juli 1896 ble DS «Jupiter» satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. Skipet seilte uten uhell fram til 30. juni 1897 da hun ble tatt ut av rotasjon og satt inn igjen i kystruten. Fra februar til juni 1904 var hun tilbake som erstatning for DS «Orion» som gikk tapt i brann i desember 1903. I 1905 fikk skipet innlagt elektrisk lys, nye dekk og nytt dekkshus ved Bergen mekaniske verksted. Mellom 1907 og 1910 hadde DS «Jupiter» flere rundturer som avløserskip. Etter hurtigrute-karrieren ble DS «Jupiter» benyttet i kystruter. 4. desember 1912 var skipet underveis fra Trondheim til Bergen med stykkgods og sild, da hun grunnstøtte ved Rautingkalven i Fensfjorden og sank. Vraket ble hevet og solgt for 5 000 kroner, og ble hugget opp i 1913. Skipet. Skipets tonnasje var ved levering 529 bruttoregistertonn og 390 nettoregistertonn. Etter ombyggingen i 1871 ble tonnasjen ommålt til 632 bruttoregistertonn, og etter ombyggingen i 1885 til 652,85 bruttoregistertonn, 390,23 nettoregistertonn og en lasteevne på 450 dødvekttonn. Lasting og lossing foregikk ved hjelp av en kran forut og en kran midtskips. Hovedmaskinen var ved levering en kullfyrt tosylindret vertikal direktevirkende dampmaskin bygd ved verftet Caird & Company. Oppgitt ytelse var 114 nhk (nominelle hestekrefter), kullforbruket var 10 tønner i timen, og toppfarten var 10 knop. Dampmaskinen brukte sjøvann som fødevann, noe som gjorde at levetiden på kjelen var 4 til 5 år. Ved ombygging i 1871 ble hovedmaskinen byttet ut med en kullfyrt tosylindret compound dampmaskin med arbeidstrykk 160 psi, bygd ved Bergen mekaniske verksted. Oppgitt ytelse var 637 ihk (indikerte hestekrefter) og 131 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 12 knop. Kullforbruket ble bortimot halvert etter maskinbyttet. Ved levering hadde skipet 3 master med skonnertrigg, og klipperbaug med baugspryd. Ved ombyggingen 1885 ble klipperbaugen erstattet av en loddrett baug. Skroget var bygd i jern, og skipet var i 1907 sertifisert for 234 passasjerer i kystfart, og 408 i lokalfart. Thomas Eagleton. Thomas Francis Eagleton (født 4. september 1929 i St. Louis, død 4. mars 2007) var en amerikansk demokratisk politiker. Han hadde avgangseksamen fra privatskolen St. Louis Country Day School, tjenestegjorde i United States Navy i to år, og ble uteksaminert fra Amherst College i 1950. Deretter studerte han rettsvitenskap ved Harvard Law School. I 1956 ble han valgt til offentlig anklager i hjembyen St. Louis, og som 31-åring ble han valgt til Missouris yngste generaladvokat noensinne. Eagleton var Missouris 38. viseguvernør i årene 1964–1968 og senator 1968–1987. I 1972 var han tenkt å være Det demokratiske partis visepresidentkandidat, mens George McGovern var presidentkandidat, men måtte trekke seg til fordel for Sargent Shriver da det ble offentlig kjent at Eagleton hadde blitt behandlet for depresjon med elektrosjokk i 1960-årene. Det ble sogar spekulert i om Eagleton hadde et alkoholproblem. I 1986 stilte han ikke til gjenvalg til Senatet, og tilbake i Missouri virket han som advokat i Thompson & Mitchell, politisk kommentator og professor i offentlig administrasjon ved Washington University in St. Louis. Etter flere hjerteoperasjoner døde han søndag 4. mars 2007, 77 år gammel. I et brev han skrev til familie og venner før han døde, oppfordret han folk til å «gå videre i kjærlighet og fred, være snille mot hunder, og stemme demokratisk.» Han donerte kroppen sin til forskning ved universitetet der han var ansatt. Edgar Syers. Madge og Edgar Syers under OL 1908 Edgar Morris Wood Syers (født 18. mars 1863, død 16. februar 1946) var en britisk sportsutøver som konkurrerte i kunstløp. Syers vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under OL 1908 i London. Sammen med sin kone, Madge Syers kom han på tredje plass i parløp. Martynas Andriuškevičius. Martynas «Marty» Andriuškevičius er en profesjonell basketballspiller fra Litauen for klubben Alicante Costa Blanca i Spania. Han har tidligere spilt for tre store klubber i den amerikanske basketballigaen NBA. I løpet av sesongene mellom 2005 og 2007 byttet han mellom å spille i ligaene NBA og D-League. Amerikansk karriere. Andriuškevičius sin amerikanske karriere startet i 2005, da han var 19 år gammel. Da ble han trukket ut av NBA-klubben Orlando Magic i andre uttaksrunde. Han spilte ingen kamper for klubben og ble straks byttet bort til D-League-klubben Arkansas RimRockers. Han fikk ikke særlig mye spilletid da han kun fikk lov å spille i 15 kamper for klubben. Mot slutten av sesongen ble Andriuškevičius byttet til Cleveland Cavaliers i NBA. Han ble heller ikke her en av de store stjernene. I denne klubben mottok han 398 762 dollar i lønn, noe som tilsvarer ca 2,4 millioner kroner. Han ble samme året byttet til Chicago Bulls, der kan fikk en mye bedre lønn. Han tjente 664 209 dollar i Chicago Bulls, noe som tilsvarer ca 4 millioner kroner. Til tross for den høye lønnen fikk ikke Andriuškevičius spille en eneste kamp for klubben. Totalt i begge klubbene tjente han 1 062 971 dollar, noe som tilsvarer ca 6,4 millioner kroner. I løpet av hele NBA-karrieren sin fikk han kun skutt et skudd og spilt 9 minutter på banen. I 2006 kom Andriuškevičius til Dakota Wizards i D-League, der han skulle spille den neste sesongen før han ble byttet til Alicante Costa Blanca der han spiller nå. Putoranfjellene. Putoranfjellene eller Putoranplatået er en fjellkjede nordvest på Det sentrale sibirplatået. Det høyeste fjellet i fjellkjeden er Kamen, som strekker seg 1701 meter over havet. Den nærmeste større bosetningen er den lukkede byen Norilsk. Området inneholder noen av de største kjente nikkelforekomstene i verden. Geologisk hører fjellene til De sibirske trappene dannet for 250 millioner år siden av balaltisk lavastein, og utgjør nordvestre del av Angaraland-kratonet. Blaauwgården. Blaauwgården ligger i C. Sundts gate 1 i Bergen og er tegnet av arkitekt Leif Grung i 1936. Grung har fortolket de tradisjonelle sjøbodene i et funksjonalistisk formspråk. Opprinnelig var gården bygget som kontor- og lagerbygg. Kontordelen fikk en vertikal artikulering, mens lagerdelen mot Vågen preges av horisontalitet. I dag er gården innredet til kontor også i lagerdelen mot Vågen. I 1949 fikk Leif Grung Houens fonds diplom post mortem for Blaauwgården. Melbourne lufthavn, Tullamarine. thumb thumb Melbourne lufthavn er flyplasssen som tilhører Australias nest største by, Melbourne. I 2007-2008 hadde Australias nest største flyplass 24,260,000 reisende. Den ligger på den lille drabantbyen Talluamarine med 6541 innbyggere, 23 km nord for Melbourne. Lufthavnen ble åpnet i 1960. Den eies og drives av Australia Pacific Airports Corporation Limited. Flyplassen ble bygget i 1970 for å erstatte Essendon lufthavn, 4,1 mil fra Melbourne lufthavn. EM på skøyter 1967, herrer. EM på skøyter 1967, herrer ble avholdt i Lahtis, Finland den 28. og 29. januar med 33 utøvere fra 12 nasjoner. Kees Verkerk vant mesterskapet foran Valeri Kaplan og Edvard Matusevitsj. Det var så kaldt at 10 000 meteren ble erstattet med 3 000 meter på søndagen. Anders Morgenthaler. Anders Morgenthaler (født 5. desember 1972) er en dansk tegner, forfatter, filminstruktør og tv-programleder. Anders Morgenthaler er utdannet fra Designskolen Kolding og Filmskolen i København. Han har vært med på å lage Danmarks radios barne-tv-serie «KatjaKaj og BenteBent», og har instruert flere musikkvideoer. I 2006 fikk han sin spillefilmdebut som instruktør på filmen «Princess». Samme år fikk han Nordisk Film-pris. Morgenthaler står bak internett-tegneserien Wulffmorgenthaler, i samarbeid med Mikael Wulff. Wulffmorgenthaler er også blitt et tv-show. Morgenthaler medvirker i showet som en karikatur på barne-tv-tegnere. Andreas Morgenthaler har skrevet og tegnet to barnebildebøker, i en serie som heter «Morgenthalers Dyrefabler». I 2010 ble han tildelt Orla-prisen for beste billedbok for "Carsten & Gittes Bedste Historier". Katalansk ortografi. Katalansk ortografi tar for seg rettskrivinga til det romanske språket katalansk. Alfabet. Det katalanske alfabetet er basert på det latinske, og består av 27 bokstaver. Bokstavene , og brukes bare til å skrive enkelte lånord og fremmedspråklige navn (med unntak av "y" i digrafen ). Grand Hotel Terminus. Grand Hotel Terminus ligger i Zander Kaaes gate 6, Bergen, like ved byens jernbanestasjon. Det nyklassisistiske hotellet er tegnet av arkitektene Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø. Det åpnet fredag 20. april 1928 som representasjonshotell til Landsutstillingen i Bergen. Hotellet hadde da 115 gjesteværelser med 150 senger, badeværelser og dusjbad. I loftsetasjen var det soverom for 25 tjenere. Restauranten hadde plass til 200 gjester. Arkitektene Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø ble i 1929 tildelt arkitekturutmerkelsen A. C. Houens fonds diplom for Grand Hotel Terminus. I dag har Grand Hotel Terminus 131 rom, restaurant/café, flere selskapslokaler og den store salen Terminus Hall (åpnet i et tilbygg i 1966). Terminus Hall brukes til blant annet bryllup, minnestunder etter gravferder og konferanser. Festspillene i Bergen har også benyttet salen til konserter. Grand Hotel Terminus har også en av landets fremste whiskybarer, med mer enn 500 ulike tapninger whisky. Den ble i 2008 kåret til Norges beste av Oslo Whiskyfestival. I 2010 fikk den utmerkelsen «Gold Status» da "Whisky Magazine" kåret verdens beste whiskybarer. Alt i alt ble 5000 whiskybarer vurdert. Grand Hotel Terminus' whiskybar var en av 23 europeiske whiskybarer som fikk denne utmerkelsen. Hotellet ble foreslått fredet i 1995, som landets første byhotell. Et planlagt tilbygg på 3000 kvadratmeter ble i 1997 tegnet av CODE arkitekter i samarbeid med den portugisiske arkitektpraksisen On Office. Det utløste en intens debatt om ny arkitektur i Bergen. Hotellet ville bli stående som «et brøl i bybildet», mente en debattant i "Bergens Tidende". Det ble videre hevdet at annekset ville «stå og prale», og at «dette er et overlagt drap på det gamle representasjonshotellet Grand Hotel Terminus». Planene høstet også begeistring. Drømmen om et kontinentalt luksushotell. Grand Hotel Terminus ble bygget som et direkte resultat av bybrannen i Bergen i 1916. Flammene gjorde 3000 mennesker husløse, etter at en lampe hadde veltet i en sjøbod i Strandgaten ved Muren. 400 bygninger ble lagt i aske, blant dem hotellene Holdt’s, Metropol, d’Angleterrre og Victoria. 600 hotellsenger forsvant. Det utgjorde mer enn halvparten av byens samlede hotellkapasitet. Hotel Norge, etablert i 1885, var også en stund truet av flammene. Allerede i 1914, før jobbetidens eksesser og to år før bybrannen, hadde Bergens Hotelkompagni AS reist en kapital på 1,5 millioner kroner på Bergen Børs for å utvikle fremtidige hotellprosjekter. Kristofer Diedrich Lehmkuhl, som hadde vært statsråd i 1905-regjeringen og nå var direktør for Det Bergenske Dampskibsselskap (BDS), hadde i årevis engasjert seg for at Bergen skulle få bygget hoteller til erstatning for dem som gikk tapt i bybrannen. En nordisk arkitektkonkurranse ble utlyst. Giganthotellet skulle ha 300-400 luksusværelser, de fineste restauranter og bekvemme barer. Blant navneforslagene var Terminus, Grand Hotel og Armoire des Hotel Royal Nouveau. Med freden etter Første verdenskrig kom en brå oppvåkning og en påfølgende økonomisk nedgangstid, og ideen om luksushotellet i Bergen ble lagt på is. Skiftende eierskap. I 1921 ble Bergen Folkehotell (i dag Hotell Rosenkrantz) bygget for å avhjelpe den store mangelen på overnattingsplasser i Bergen. Det ble tegnet av Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø. Bergens Hotelkompagni arbeidet videre med planene om et ambisiøst hotell av internasjonalt format, men nå innenfor en mer realistisk kostnadsramme. I 1918 sikret selskapet seg tomten det til slutt ble bygget på. Grand Hotel Terminus skulle bygges på eiendommen til Anna Jebsens Minde, barnehjemmet stiftet av industrimannen Peter Jebsen og konen Anna, samt noen andre kvinner i 1877. Barnehjemmet flyttet i 1924. Det lå ved siden av Zander Kaaes Stiftelse for eldre trengende, opprettet av kjøpmann Zander Kaae i en senbarokkbygning fra 1700-tallet. «Helt frapperende». Arkitektene Arnesen og Darre Kaarbø gjorde en studiereise i flere europeiske land for å hente inspirasjon til Grand Hotel Terminus. Hotellet skulle bli av internasjonalt format. De to arkitektene beskrev selv nøkternt det storslagne hotellet slik: «Det innvendige utstyr er enkelt, men solid». Da hotellet åpnet i 1928, skrev "Bergens Tidende" at byen har med Grand Hotel Terminus «fått et hotell som øiensynlig bygger paa de bedste utenlandske forbilleder, klokt tillempet efter norske forhold». Tittelen på avisens forside gikk over alle seks spalter, og erklærte at «Grand Hotel Terminus aapnet sine porter imiddags». Eksperter mente at dette var landets mest stilfulle hotell. Perspektivet man fikk da man trådte inn i hallen gjennom hovedinngangen var ifølge avisen "helt frapperende". «Det stjernehvælvede tak i trappeforhallen er smukt konstruert og vakkert i utførelse». Vinduene i peisestuen hadde store "katedralglasruter". Parkettgulvet ble bemerket. «Rummet er pragtfult belyst i krystal». Bygget er i sin helhet oppført i jernbetong og murverk, fundamentert på fast fjell. Første etasje dekket cirka 1400 kvadratmeter, de øvrige av de fem etasjene var hver på cirka 800 kvadratmeter. I første etasjes representative rom, er dører, paneler og delvis tak utført i mørkt, patinerte eiketre. Vestibyler, korridorer og trapper er belagt med skifersten fra Voss. Taket ble tekket med rustskfier fra Otta. Gjesteværelsene ble tapetsert med tapeter fra Norsk Brukskunst, i fire fargetoner. Møbelkunstneren Knag. Den anerkjente møbelkunstneren Christopher Severin Knag laget alle møblene (unntatt sengene) til hotellet. Han brukte eik og bøk. Han var regnet som en av landets fremste møbelsnekkere, og var først særlig etterspurt for sine møbler i tidens nasjonale, historiske stil. Så kom jugendstilen og en avansert bruk av intarsia. Knag gjorde mange studiereiser til Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Han anvendte kun det beste trevirke han kunne få fatt i. Mye importerte han fra utlandet, som russisk eik. Den mente han var bedre enn alt som kunne skaffes i Norge. Knag var inspirert av både den engelske Arts and Crafts-bevegelsen, William Morris og den franske kunsthåndverkeren Émile Gallé. Da jugenstilen gikk av mote, konsentrerte Knag seg om stilkopier i blant annet rokokko og barokk – alt utført i høyeste håndverksmessige kvalitet. Ved en utstilling i Christiania i 1909 skrev Christian Krohg om Knag-møblene: «Dette henhørte ikke under det vage Begrep Kunstindustri. Dette var Kunst». Kun håndverkere fra Bergen ble brukt til byggingen og innredningen av hotellet. Moderniseringsraseriet som for alvor fikk vind i seilene på 1960-tallet, sørget for at en del av Knags møbler ble kastet ut av Grand Hotel Terminus. Men mye er bevart. To piccoloer. Da Hotel Grand Terminus åpnet dørene, var en en stor tjenerstab på plass. Ønsket man nypussede sko, kunne disse plasseres utenfor døren om kvelden. Så stod de skinnende blanke på plass neste morgen. Resepsjonen hadde to piccoloer i uniformer, og en heisfører. Når større reiseselskaper – som oftest tyske eller britiske – var ventet til hotellet, reiste en medarbeider til Voss med nøkler og navnelister, slik at gjestene ved ankomst i Bergen kunne spasere rett opp til sine respektive rom. Roald Amundsen på Grand Hotel Terminus. Den italienske generalen Umberto Nobile og luftskipet Italia forsvant i Arktis i 1928. Cirka 15 skip, 22 fly og 1400 mennesker fra seks nasjoner deltok i leteaksjonen etter Nobile. Etter at Roald Amundsen og Nobile sammen hadde fløyet over Nordpolen med luftskipet Norge i 1926, hadde et bittert og uforsonlig fiendskap oppstått mellom dem. Likevel ivret Amundsen etter å komme Nobile og hans menn til unnsetning. Etter mye om og men ble en unnsettelsesekspedisjon organisert rundt Amundsen og et fransk fly, "Latham 47". "Latham 47" tok av fra Normandie lørdag 16. juni 1928, og ankom Bergen om kvelden. Flyet landet på Puddefjorden klokken 21.35, etter åtte timers luftferd i sterk motvind. Det ble fortøyd ved Marineholmen. Kaptein ombord var René Guilbaud, offiser av Æreslegionen. Premierløytnant Albert de Cuverville, mekanikeren Gilbert Brazy og radiotelegrafisten Emile Valette utgjorde det øvrige mannskapet. Alle ble innlosjert på Grand Hotel Terminus, der Roald Amundsen hadde forhåndsbestilt rom. Selv ankom Amundsen Bergen med toget fra Oslo neste morgen, spaserte over gaten og tok inn på rom 503. Sammen med Amundsen kom også kaptein Oscar Wisting og premierløytnant Leif Dietrichson. Det var knapt med plass om bord i "Latham 47", så Wisting måtte ta første båt nordover fra Bergen. Byens meteorologiske ekspertise troppet opp på Grand Hotel Terminus, medbringende de ferskeste værkart. Deretter kjørte alle ut til Marineholmen der de besiktiget "Latham 47". Så var det lunch hos fru Inni Mowinckel, før mennene ved fem-tiden om ettermiddagen igjen var tilbake på Hotel Grand Terminus. I peisestuen i første etasje ble Amundsen, Guilbaud, Dietrichson og Wisting fotografert og intervjuet av "Bergens Tidende". Amundsen sier til "Bergens Tidende" at han er tilfreds med å komme av sted. «Hvad er Deres mening om Nobile og hans folk?» spør avisen. «Det er nogen kjernekarer; ikke mindst hænger mit hjerte ved dem som er med ballongpartiet, hvor der er flere av de karene fra Norgesfærden, prægtige gutter» svarer Amundsen. "Latham 47" var tungt lastet da hun tok av denne søndagskvelden fra Byfjorden i Bergen. Flyet landet ved sekstiden neste morgen i Tromsø. Nordmennene spiste middag hos apoteker Fritz G. Zappfe, mens den franske konsul sørget for franskmennene. Samme ettermiddag fløy "Latham 47" nordover. Siden hørte ingen fra Amundsen, Guilbaud og resten av mannskapet på "Latham 47". Kunsten. Flere kunstnere har fått utsmykningoppdrag på Grand Hotel Terminus. Ole Jørgen Næss har malt et monumentalt bilde som dekker en hel vegg i spisesalen. Trekunstneren Lillian Dahle har levert trearbeider (mottagelsesbenk og talerstol til Terminus Hall). I trappeløp, saler og korridorer finnes verker av blant andre Kjell Erik Killi Olsen, Leonard Rickhard, Ludvig Eikaas, Ulf Nilsen, A K Dolven, Johanne Marie Hansen-Krone, John Anton Risan, Kjetil Berge, Knut Åsdam, Per Barclay og Kjartan Slettemark. Fredning. Den 4. oktober 2012 ble Grand Hotel Terminus fredet som et fremragende eksempel på moderne hotellarkitektur fra det 20. århundre. August Eskelinen. August Eskelinen (født 16. juli 1898, død 10. juni 1987) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Chamonix. Eskelinen vant en olympisk sølvmedalje under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han var med på det finske laget som kom på andre plass i militært patruljeløp bak Sveits. Det var seks lag som deltok i konkurransen som ble avviklet 31. januar 1924 men det var kun fire lag som fullførte. De andre på laget var Väinö Bremer, Heikki Hirvonen og Martti Lappalainen. Allround-VM på skøyter 1933, kvinner. Allround-VM på skøyter 1933, kvinner ble arrangert på Frogner stadion, Oslo 5 og 6. februar 1933. Mesterskapet ble arrangert av Oslo Skøiteklub, og det er ikke anerkjent som et offisielt verdensmesterskap. Liselotte Landbeck fra Østerrike ble mester. Sammenlagt. VM 1933 Väinö Bremer. Väinö Elias Bremer (født 24. april 1899 i Åbo, død 23. desember 1964) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Chamonix. Bremer vant en olympisk sølvmedalje under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han var med på det finske laget som kom på andre plass i militært patruljeløp bak Sveits. Det var seks lag som deltok i konkurransen som ble avviklet 31. januar 1924 men det var kun fire lag som fullførte. De andre på laget var August Eskelinen, Heikki Hirvonen og Martti Lappalainen. Bremer deltok også under sommer-OL 1924 i Paris, han kom på niende plass i moderne femkamp. Allround-VM på skøyter 1934, kvinner. Allround-VM på skøyter 1934, kvinner ble arrangert på Frogner stadion, Oslo 11 og 12. februar 1934. Mesterskapet ble arrangert av Oslo Skøiteklub, og det er ikke anerkjent som et offisielt verdensmesterskap. Undis Blikken fra Norge ble mester. Sammenlagt. VM 1934 EM på skøyter 1966, herrer. EM på skøyter 1966, herrer ble avholdt i Deventer IJsselstadion, Deventer, Nederland den 22. og 23. januar med 29 utøvere fra 10 nasjoner. Ard Schenk vant mesterskapet foran Kees Verkerk og Valeri Kaplan. Heikki Hirvonen. Heikki Hirvonen (født 8. februar 1895 i Rääkkylä, død 19. august 1973 i Riihimäki) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Chamonix. Hirvonen vant en olympisk sølvmedalje under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han var med på det finske laget som kom på andre plass i militært patruljeløp bak Sveits. Det var seks lag som deltok i konkurransen som ble avviklet 31. januar 1924 men det var kun fire lag som fullførte. De andre på laget var Väinö Bremer, August Eskelinen og Martti Lappalainen. Skottlands geografi. Skottlands geografi er svært variert, fra jordbruksområder i lavlandet til nakent høyfjell, fra store byer til ubebodde øyer. Skottland ligger nordvest i Europa og utgjør den nordligste tredjeparten av øya Storbritannia med over 790 omliggende øyer og øygrupper. Skottlands eneste landegrense er til England, som i likhet med Skottland er del av nasjonen Storbritannia. Denne grensen er lang og går i nordøstlig retning fra Solway Firth i vest til Nordsjøen på østkysten. Øya Irland ligger på andre siden av North Channel, fra den sørvestligste delen av det skotske fastlandet. Norge ligger nordøst for Skottland, på den andre siden av Nordsjøen. Atlanterhavet, som omgir Skottlands kystlinje og øyer i vest og nord, gir landet et maritimt temperert klima. Skottlands topografi er kjennetegnet av Highlandforkastningen, en forkastning som går på tvers av det skotske fastlandet fra Helensburgh til Stonehaven. Denne forkastningen skiller to regioner med distinkt forskjellig topografi, nemlig høylandet i nord og vest og lavlandet i sør og øst. I den kuperte høylandsregionen ligger de fleste av Skottlands høye fjell, inkludert Ben Nevis, som er Skottlands høyeste punkt. Lavlandsområdene sør i Skottland er flatere, og mesteparten av befolkningen bor her. Ved siden av høy- og lavlandet på fastlandet regnes "øyene" som en tredje region. Øyene består først og fremst av øygruppene Shetland, Orknøyene og Hebridene (indre og ytre), men også en del mindre øygrupper og øyer. Befolkningstettheten er størst i det smale beltet kjent som Central Belt mellom Firth of Clyde og Firth of Forth. Glasgow er den største byen i Skottland, men Edinburgh er hovedstad og politisk og administrativt sentrum for landet. Det er fire andre større byer (engelsk: City): Aberdeen, Dundee, Inverness og Stirling. Store forekomster av naturressurser som kull, jern og sink bidro i betydelig grad til den industrielle veksten i Skottland på 1800-tallet og første del av 1900-tallet. I dag er energi den naturressursen som i størst grad har betydning for Skottlands økonomi. Selv om Skottland fortsatt er den største produsenten av olje innenfor den europeiske union, har produksjonspotensialet for fornybar energi som vind- og bølgekraft vokst fram som et viktig økonomisk og økologisk spørsmål de siste årene. Geologi og geomorfologi. Landskap og geologiske skiller i Skottland Skottland har et landareal på 78 772 km², omtrent 30 % av det totale areal til Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Fastlandsskottland har en kystlinje på 9 911 km. Topografisk kart over det sentrale Skottland Skottlands landformer er skapt av en geomorfologisk utvikling gjennom platetektoniske bevegelser etterfulgt av erosjon fra isbreer. Det viktigste geologiske skillet i Skottland er Highlandforkastningen, som deler landet inn i «høylandet» og «lavlandet». Det skotske høylandet består for det meste av fjell og utgjør det mest høytliggende området i Storbritannia. De femti høyeste fjellene på de britiske øyer ligger i det skotske høylandet. Great Glen deler igjen høylandet i Grampian-fjellene i sørøst og «Northwest Highlands» i nordvest. Det skotske lavlandet kan deles inn i tre: Southern Upland er et område med åser og fjell opp mot med kupert jordbrukslandskap og lynghei. Det ligger sør for en forkastning mellom Girvan i Ayrshire i vest og Dunbar i East Lothian i øst. Det sentrale lavlandet er et lavtliggende område i riftdalen mellom Highlandforkastningen i nord og Southern Upland-forkastningen i sør. Den tredje delen som regnes til lavlandet er den nordøstlige delen øst for fjellområdet Cairngorms i høylandet. Klima. Klimaet i Skottland er temperert og svært omskiftelig, men ekstremvær er ikke vanlig. Skottland ligger i den nordøstlige Atlanterhavet med et maritimt klima påvirket av den varme Golfstrømmen. Skottland ligger på samme breddegrad som Newfoundland og Labrador i Canada, men har et langt mildere klima. Gjennomsnittstemperaturene er lavere enn i resten av Storbritannia. Kulderekorden for Storbritannia er på og ble registrert i Braemar i Grampian-fjellene 10. januar 1982, senere tangert i Altnaharra 30. desember 1995. Maksimumstemperaturene vinterstid er i gjennomsnitt sommerstid 14,9–16,9 °C. De vestlige kystområdene har mildere klima enn områdene i øst og innlandet på grunn av påvirkningen av Golfstrømmen og de kaldere overflatetemperaturene i Nordsjøen. Høyeste registrerte temperatur i Skottland er på målt i Greycrook i regionen Scottish Borders 9. august 2003. Den totale nedbørsmengden varierer mye forskjellige steder i Skottland — det vestlige høylandet er et av de mest nedbørsrike områdene i Storbritannia med en årlig nedbørsmengde opp mot Dette skyldes de topografiske forholdene med mye fjell langs kysten, som gir orografisk nedbør, som dannes av at luft som strømmer mot et fjell løftes oppover av fjellet. Denne bevegelsen oppover fører til at luften avkjøles, noe som igjen fører til at luftfuktigheten kondenserer og danner skyer og nedbør. Til sammenlikning opplever mange steder i det østlige Skottland mindre enn årlig nedbør, siden de ligger i regnskyggen av det vestlige høylandet. Nedbør i form av snø er ikke vanlig i det skotske lavlandet, men blir mer vanlig jo høyere man kommer. Deler av det skotske høylandet har et gjennomsnitt på 36 til 105 snødager årlig, mens noen vestlige kystområder har mellom 0 og 6 dager med snø i året. Øya Tiree i Hebridene hadde totalt 329 soltimer i løpet av mai måned 1916 og det samme i mai 1975, det høyeste antall månedlige soltimer som er registrert noen gang i Skottland. Ved sommersolverv er det ikke helt mørkt om natten i de nordligste øyene i Skottland. Lerwick på Shetlandsøyene har fire timer mer dagslys midt på sommeren enn London har, men dette er naturlig nok motsatt ved vintersolverv. Det årlige gjennomsnittlige antallet soltimer varierer fra så lite som i høylandet og i nordvest til opp mot lengst øst og sørvest på kysten. I likhet med resten av de britiske øyer har Skottland stort sett vind fra sørvest, som bringer varm, våt og ustabil luft inn fra Atlanteren. Det er mest vind i de nordvestlige delene av landet, og deler av Ytre Hebridene, Orknøyene og Shetland opplever over 30 dager med sterk vind hvert år. Sterke atlantiske lavtrykk er vanlig om høsten og vinteren i Skottland. Ytterpunkter. Mange tror John o' Groats er det nordligste punktet i Skottland og på øya Storbritannia, på samme måte som mange tror Nordkapp er Norges nordligste punkt. Uttrykket «John o' Groats to Land's End» brukes på samme måte som «Nordkapp til Lindesnes». Men det er altså Easter Head som ligger lengst nord i fastlandsskottland (og Knivskjellodden som ligger lengst nord i fastlandsnorge). Rockall ble annektert av Storbritannia i 1972 og administrativt lagt under Harris i den skotske regionen Ytre Hebridene, men Storbritannias suverenitet over Rockall er bestridt av Irland, Island og Danmark/Færøyene. Skottlands geografiske midtpunkt ble i 2002 beregnet av Ordnance Survey til å ligge på, i en åsside like ved Loch Garry. Det geografiske midtpunktet til fastlandsskottland ligger på, ca fem kilometer nord for fjellet Schiehallion. Fjell. a> er den høyeste toppen i Skottland og Storbritannia. Skottland er den suverent mest fjellrike delen av de britiske øyer. Det meste av fjellområdene ligger nordvest for Highlandforkastningen, i fjellkjedene Grampian-fjellene og Northwest Highlands. På øya Skye ligger Cuillin-fjellene, som er et eksempel på en fjellkjede utenfor dette området. Vest i Grampianfjellene ligger Ben Nevis, som med en høyde på er det høyeste fjellet i Skottland og på de britiske øyer. Etter Ben Nevis følger Ben Macdhui og Braeriach som nest og tredje høyest. Disse to ligger i fjellområdet Cairngorms i den nordøstlige delen av det skotske høylandet. Fjellet Càrn Eige er det høyeste fjellet nord for Great Glen, men bare det tolvte høyeste i Skottland/Storbritannia. Fjell i Skottland klassifiseres på en spesiell måte etter både høyde over havet og relativ høyde. Topper med en høyde over kalles Munro (etter sir Hugh Munro). Det er 284 fjell i Skottland som har denne klassifiseringen; alle ligger i det skotske høylandet. Oppdaterte lister over fjelltopper med klassifisering utarbeides av Scottish Mountaineering Club. Siste og gjeldende revisjon av deres liste over Munroer er fra 1997. Det skotske lavlandet i sør og øst har som navnet antyder ikke så høye fjell. Her er det åser og mindre fjell opp mot Southern Upland utgjør et relativ høytliggende område som strekker seg på tvers av Skottland fra Galloway i vest til Berwickshire i øst. Kystlinje. Skottland har en total kystlinje på 13 155 km når man inkluderer øyene. Særlig vestkysten har mange innbuktinger, med flere fjorder (kjent som "firth" eller "sealoch") og halvøyer. Østkysten er mer jevn, men også her er det fjorder, bukter og estuarer. Det er også partier med flatt landskap med lange sandstrender, og fruktbar jord av tidligere havbunn kjent som machair. Fastlandsskottland har en kystlinje på 9 991 km. I sørvest begynner den i bunnen av den store fjorden Solway Firth i Irskesjøen, som danner sjøgrense mellom Skottland og England. Isle of Man ligger sørvest for munningen av Solway Firth. Fra Solway Firth går kystlinjen vestover, med unntak av innbuktningene Wigtown Bay og Luce Bay, til den når Skottlands sørligste punkt Mull of Galloway. Herfra går skottlands kystlinje nordover langs østsiden av North Channel til sørspissen av halvøya Kintyre. PÅ vestsiden av North Channel ligger Irland. Den skotske østsiden av North Channel åpnes av den store fjorden Firth of Clyde mellom Galloway og Kintyre. Firth of Clyde går helt inn til elven Clydes estuar vest for Glasgow, og har også større sidearmer i Loch Fyne og Loch Long. Her er Skottland på sitt smaleste, og fra Firth of Clyde går kanalen Forth and Clyde Canal tvers gjennom landet til Firth of Forth på østkysten. De store øyene Arran og Bute ligger i Firth of Clyde. Nordvest for Kintyrehalvøya ligger de store øyene Islay og Jura, og nord for dem igjen går Firth of Lorn nordvestover, og over i Loch Linnhe som går helt inn til Fort William. Den andre store kanalen i Skottland, den kaledonske kanal, går fra Fort William til Inverness i bunnen av Moray Firth på østkysten. Nord for Firth of Lorn ligger øya Mull og halvøya Morvern, nord for dem igjen ligger halvøya Ardnamurchan med fastlandsskottlands østligste punkt. Videre nordover ligger den lille øygruppa Small Isles og så Skye som er den største øya i de indre Hebridene. Mellom fastlandet/Skye og Ytre Hebridene går det store sundet kjent som the Minch. Nord for Skye er det ingen større øyer langs kysten av fastlandsskottland. Kystlinjen fortsetter i nord-nordvestlig retning til Cape Wrath som er det nordvestligste punktet av fastlandsskottland. Herfra går kystlinja rett østover til Dunnet Head og John o' Groats ved Pentland Firth som er sundet mellom Skottland og Orknøyene. Øyer. Skottland har over 790 øyer utenfor kysten av fastlandet, de fleste av disse ligger innenfor fire hovedgrupper Shetland, Orknøyene og Hebridene, som igjen deles i de Indre og Ytre Hebridene. Det er også mindre grupper av øyer i fjordene Firth of Clyde, Firth of Forth, Firth of Lorne og Solway Firth og mange mindre øyer i de mange innsjøene i Skottland, blant dem Loch Lomond and Loch Maree. Mellom mange av disse er farvannet grunt, og flere øyer har landforbindelse seg imellom ved lavvann. Andre er forbundet ved veifyllinger over havnivå eller over broer. I noen av sundene mellom øyene kan det være sterke tidevannsstrømmer. Tidevannet i Corryvreckan mellom Jura og Scarba er en av de sterkeste malstrømmene i verden. Andre sterke tidevannsstrømmer finnes i Pentland Firth mellom fastlandet og Orknøyene og mellom Scarba og Lunga. Øyene har forskjellig geologi og geomorfologi. Noen øyer som Skye og Mull er fjellrike, mens andre som Tiree og Sanday er relativt flate og lavtliggende. Mange har grunnfjell av gneis fra Arkeikum som er over 3 milliarder år gammel. Andre, som Shapinsay og andre øyer i Orknøyene, er formet av sandstein av typen Old Red Sandstone, som er ca 400 millioner år gammel, mens andre igjen, som f.eks. Rùm, er formet av mer nylige vulkaner fra Tertiærtiden. Den største øya er Lewis og Harris, som har et flatemål på 2 179 kvadratkilometer, og det er til sammen 200 øyer som er større enn Av de gjenværende er det flere, slik som Staffa og Flannan Isles, som har blitt kjente på tross av liten størrelse. I følge folketellingen i 2001 var 97 skotske øyer bebodde. Mange øyer som tidligere har vært bebodde, som Mingulay, Noss og St. Kilda-øyene, har blitt fraflyttet i løpet av det siste hundreåret. I dag er det bare 14 øyer som har en befolkning over 1 000 mennesker og 45 som har mer enn 100 innbyggere. Mellom 1991 og 2001 falt folketallet for øyene totalt med 3 %, selv om det var 35 øyer hvor folketallet faktisk økte på nittitallet. Det totale antallet innbyggere på de skotske øyene var i 2001 på 99 739. Kulturen på øyene har blitt påvirket av etterfølgende innflytelse fra keltisk-, norrønt- og engelsk-talende grupper, og dette avspeiles i navnene øyene i dag er kjent under. De fleste av øyene i Hebridene har navn av skotsk gælisk opphav, mens de nordlige øyene i Orknøyene og på Shetland gjerne har norrøne navn som er anglifisert (eller gælifisert). Noen få av navnene har navn med brytonisk eller tilogmed før-keltisk opphav. Rockall er en ubebodd øy (skjær) i Nord-Atlanterhavet, vest for Ytre Hebridene. Den ble annektert av Storbritannia i 1955 og tilordnet den skotske hebridiske øya Harris. I 1972 ble den erklært som del av Storbritannia gjennom "Island of Rockall Act". Eierskapet til Rockall er likevel omstridt da Danmark (på vegne av Færøyene), Irland, Island og Storbritannia alle krever rettigheter til havbunnen utenfor skjæret. Demografi. I følge det sentrale skotske byrået for statistikk, General Register Office, var det totale folketallet i Skottland i juni 2006. Dette er en økning på 1,1 % siden folketellingen i Storbritannia i april 2001. Skottland representerer bare litt under 9 % av den totale befolkningen i Storbritannia; denne andelen har gått ned siden folketallet i Skottland begynte å synke på 1980-tallet. En økende fødselsrate og et høyere nivå av innvandring til Skottland har snudd denne nedgangen og bidratt til den nåværende befolkningsvekst. Sammenlignet med resten av Europa har Skottland en lav folketetthet med 64 mennesker per kvadratkilometer, men er et svært urbanisert] land med 82 % av befolkningen bosatt i tettsteder med innbyggere eller mer. Som et resultat av dette bor mesteparten av befolkningen i det sentrale lavlandet, innenfor området kjent som Central Belt rundt de største byene Glasgow og Edinburgh. Andre befolkningssentra er på nordøstkysten av Skottland, rundt byene Aberdeen og Inverness. Regionen Highland i Det skotske høylandet har en befolkningstetthet på 8 innbyggere per kvadratkilometer, noe som er det laveste i landet. I disse områdene bor folk i landsbyer, små byer eller isolerte gårder. Nesten 100 av øyene i Skottland er befolket; det største folketallet har Lewis med innbyggere, først og fremst konsentrert rundt Stornoway, som er den eneste byen med status som burgh på de Ytre Hebridene. Det laveste folketallet som er registrert på en øy er 1 (Eilean Donan, Innis Chonan, Sanda Island og Shuna). Mellom 1991 of 2001 gikk det totale folketallet på de skotske øyene ned med 3 %. Noen øyer, som Tiree, Skye og Eigg, hadde motsatt trend og opplevde befolkingsvekst i samme periode. Det er seks byer med status som «city» i Skottland: Glasgow, Edinburgh, Aberdeen, Dundee, Inverness og Stirling. I følge folketellingne i 2001 var Glasgow den største byen i Skottland med et innbyggertall på, mens den skotske hovedstaden Edinburgh hadde innbyggere samme år. Mellom 1991 og 2001 økte innbyggertallet i Edinburgh og Stirling med henholdsvis 2,9 % og 6,5 %, i motsetning til Glasgow, Dundee og Aberdeen som alle opplevde nedgang i innbyggertallet i denne perioden. Utenom byene var den største befolkningsveksten i regionene West Lothian, East Lothian, Aberdeenshire og Perth and Kinross. Ytre Hebridene hadde en nedgang i innbyggertall på 9,8 % mellom 1991 og 2001. Hyllestadfjorden. Hyllestadfjorden er en fjordarm til Åfjorden i Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden har en lengde på circa 4 km og strekker seg sørøstover og inn til selve tettstedet Hyllestad. Fjorden har innløp mellom Lauvholmene i vest og Katlenest i øst. På andre siden av Katleneset begynner Sørefjorden som går parallelt med Hyllestadfjorden. Hele fjorden ligger på sørsiden av Katlenova, som skiller de to fjordene. Fv62 går på sørsiden av fjorden. Peter Rzehak. Peter Rzehak (født 8. februar 1970 i Brixlegg) er en tidligere østerriksk alpinist. Karrieren som utfor- og Super-G-spesialist ble stadig vekk avbrutt av skader. Rzehaks største meritt var andreplassen i utforrennet i Kitzbühel i 1999. Under junior-VM i 1988 tok Rzehak bronse i utfor, året etter tok han bronse i Super-G. I 1990 kjørte han sitt første renn i verdenscupen. Totalt samlet han fem pallplasseringer i verdenscuprenn (4 i utfor, 1 i Super-g). Under På grunn av skadeproblemer la Rzehak opp som alpinist våren 2004. Piper Laurie. Piper Laurie (født 22. januar 1932) er en prisbelønnet amerikansk skuespillerinne som kanskje er mest kjent fra rollen som Catherine Martell i den am. kultserien "Twin Peaks" og som den fanatiske moren til Carrie White i skrekkfilmen "Carrie". Bakgrunn. Laurie ble født Rosetta Jacobs i Detroit i Michigan. Hun er datter av de jødiske immigrantene Charlotte Sadie Alperin og Alfred Jacobs, en møbelhandler med røtter i Polen. Hun flyttet til Los Angeles i ung alder og undertegnet en avtale med Universal Pictures da hun var 17. Karriere. Laurie filmdebuterte i 1950 via en birolle i komedien "Louisa", med Ronald Reagan i hovedrollen. Hun hadde etter det ledende roller i en rekke eventyr og filmkomedier som blant annet "The Milkman" (1950), "Francis Goes to the Races" (1951), "Has Anybody Seen My Gal?" (1952), "Son of Ali Baba" (1952), "The Golden Blade" (1953) og "Johnny Dark" (1954). I denne perioden spilte hun sammen med kjente skuespillere som Tony Curtis og Rock Hudson. I 1955 dro hun til New York for å delta i diverse TV-produksjoner slik som "The Best of Broadway" (1955), "Robert Montgomery Presents" (1955), "Front Row Center" (1956) og "Westinghouse Desilu Playhouse" (1959). Hun hadde i denne perioden også noen opptredener i TV-filmer, slik som "The Road That Led Afar" og "The Ninth Day" (1956). I 1961 returnerte Laurie til Los Angeles for å spille en av de ledende rollene mot Paul Newman i dramafilmen "The Hustler", en rolleprestasjon som året etter førte til at hun ble nominert til en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. På 1960- og 70-tallet hadde hun også en del engasjement på scenen, blant annet på Broadway. I 1976 spilte Laurie rollen som den psykopatiske og religiøst fanatiske moren til Carrie i skrekkfilmen "Carrie", som var den aller første filmatisering av en Stephen King-bok. Etter en rekke film og TV-opptredener på 1980-tallet fikk hun i 1990 den sentrale rollen som den slue Catherine Martell i den am. kultserien "Twin Peaks". I 1992 hadde hun en sentral birolle i "Storyville" og i 1993 i Dario Argentos skrekkthriller "Trauma". Hun har etter det hatt diverse roller i en rekke mindre markante spillefilmer og TV-filmer, samt gjesteopptredener i flere kjente TV-serier. I 2007 hadde Piper Laurie en sentral birolle i den musikalske dramafilmen "Hounddog". Priser. I 1987 vant Piper Laurie en Emmy for sin prestasjon i TV-filmen "Promise", og i 1991 vant hun en Golden Globe for sin rolle i "Twin Peaks". Piper Laurie har i tillegg blitt nominert til Emmy-prisen syv ganger (1958, 59, 81, 83, 84, 90, 91 og 99) og Golden Globe tre ganger (1977, 84 og 87). Hun har også blitt Oscar-nominert tre ganger; Første gang i 1962 i kategorien "beste kvinnelige hovedrolle" i filmen "The Hustler", andre gang i 1977 i kategorien "beste kvinnelige birolle" for "Carrie" og tredje gang i 1987 (samme kategori) for "Children of a Lesser God". I 1978 ble hun nominert til en Saturn Award for sin rolle i grøsseren "Ruby". Personlig forhold. Piper giftet seg i 1962 med journalist og kritiker Joseph Morgenstern. De fikk ett barn sammen og ble skilt i 1981. Bestumkilen Roklubb. Bestumkilen Roklubb (BKR) er en roklubb basert i Oslo. Klubb- og båthuset ligger i Bestumkilen (mellom Skøyen og Vækerø), og klubben tilhører Oslo rokrets i Norges Roforbund. Klubben het opprinnelig Oslo Kvinnelige Roklubb (OKR), og var i sin tid landets eneste roklubb for kvinner. BKR i dag. Bestumkilen Roklubb hadde i 2010 118 medlemmer fra ca. 25 år og oppover. Fra å være en konkurranseroerklubb frem til ca. 1990 med flere nasjonale og internasjonale medaljer og finaler, er klubben i dag for en sosial mosjonsklubb å regne. Roklubben har en bred båtpark med alt fra singelscullere til åtter av konkurransemateriell, samt diverse tur-/treningsbåter tilpasset norsk vær og vind. Bestumkilen Roklubbs hovedsatsning i konkurranse er Älvrodden, verdens lengste åtterløp. Her ros det en distanse på 20 km fra Kungälv til Göteborg på Göta älv. Roklubben har også vært representert ved flere av de siste års FISA World Masters. Historie. Oslo Kvinnelige Roklubb ble stiftet 12. juni 1929 etter initiativ av Harriet Hafsøe. Den første tiden holdt klubben til på leiet tomt hos Oslo seilforening på Lille Herbern, men i 1934 ble klubbhuset flyttet til Sjølyst. Den første tiden klubben eksisterte var eneste roform for kvinner såkalt "stilroing" (der roernes holdning og bevegelser bestemte hvem som vant), men OKR forsøkte seg snart med "kapproing med begrenset takt". I 1934 deltok klubben i sin første konkurranse, og vant både første og annen premie ved Den internasjonale Københavns Regatta. Under andre verdenskrig var det liten aktivitet, men klubben klarte å unngå at klubbhuset ble overtatt av tyskerne. Etter krigen måtte klubbhuset igjen flyttes, etter at den innerste delen av kilen skulle fylles ut. Klubben klarte å få en ny tomt på Maritim, og det nye klubbhuset, finansiert av tippemidler, stod klart 14. mai 1961. 1970-tallet var OKRs gullalder i konkurransesammenheng. I Øst-Tyskland i 1972 sørget roere fra Oslo Kvinnelige Roklubb for at Norge for første gang stilte i kvinneklassen i EM, og OKR-roere deltok både i EM i Sovjetunionen i 1973, VM i 1974 og 1975, og Montreal-OL i 1976. I Montreal deltok Tone Pahle i singelsculler, og ble dermed Oslo Kvinnelige Roklubbs første OL-deltager. Utover på 1980-tallet dabbet imidlertid konkurranseroingen i OKR av, blant annet som en følge av økonomi og at større klubber som Christiania og NSR åpnet for kvinnelige medlemmer. Etter at idrettens lovverk ikke lenger tillot kjønnssegregerte klubber fikk OKR sine første aktive mannlige medlemmer i 2001, 16 år etter at den siste rene herreklubb åpnet for kvinnelige medlemmer. I 2002 ble de første menn valgt inn i foreningens styre, og et par år senere skiftet klubben navn til "Bestumkilen". Maurice Mandrillon. Gabriel Maurice Mandrillon (født 23. august 1902, død 11. februar 1981) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Chamonix og 1928 i St. Moritz. Mandrillon vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i militært patruljeløp bak Sveits og Finland. Det var seks lag som deltok i konkurransen som ble avviklet 31. januar 1924 men det var kun fire lag som fullførte. De andre på laget var Camille Mandrillon, André Vandelle og Georges Berthet. Mandrillon kom på 33. plass i langrenn 18 kilometer under OL 1928 i St. Moritz. Allround-VM på skøyter 1935, kvinner. Allround-VM på skøyter 1935, kvinner ble arrangert på Frogner stadion, Oslo 26 og 27. februar 1935. Mesterskapet ble arrangert av Oslo Skøiteklub, og det er ikke anerkjent som et offisielt verdensmesterskap. Laila Schou Nilsen fra Norge ble mester. Kilder. VM 1935 Hallangspollen. Hallangspollen er en fjordarm av Indre Oslofjord som strekker seg fra Drøbaksundet og nordøstover sør for Hallangen i Frogn kommune. Fjorden ender ved Hallangspollen naturhavn som er en småbåthavn. Hallangspollen går fra Gylteholmen og circa 3-3,5 km innover mot småbåthavnen. Georges Berthet. Georges Berthet (født 18. september 1903, død 14. august 1979) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Chamonix og 1928 i Amsterdam. Berthet vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i militært patruljeløp bak Sveits og Finland. Det var seks lag som deltok i konkurransen som ble avviklet 31. januar 1924 men det var kun fire lag som fullførte. De andre på laget var Camille Mandrillon, André Vandelle og Maurice Mandrillon. Berthet deltok som i roer i åtter under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Marco Sullivan. Marco Sullivan (født 27. april 1980 i Truckee, California) er en amerikansk alpinist. Han har kjørt for det amerikanske landslaget siden 1999. I 2002 ble han amerikansk mester i Super-G og i 2007 og 2009 i utfor. Han markerte seg på nasjonalt nivå i 1999, da han tok bronse i det amerikanske mesterskapet i utfor. Året etter tok han bronsemedaljen i junior-VM i slalåm i kanadiske Lac Beauport. På mesterskapets siste dag pådro han seg en korsbåndavrivning som bremset hans sportslige utvikling. Den 7. desember 2001 fikk han sin debut i verdenscupen, uten å markere seg. Under OL 2002 i Salt Lake City ble han beste amerikanske utøver i utforrennet med en niendeplass. I de påfølgende sesongene etablerte Sullivan seg i verdenscupen, uten å nå helt opp. I desember 2002 fikk han sin første plassering blant de 10 fremste, med en sjetteplass i utforrennet i Beaver Creek. I VM 2003 i St. Moritz ble han nr. 17 i Super-G. I desember 2004 fikk han en ny skade i korsbåndet, som igjen førte til et flere måneders skadeavbrekk. I januar 2006 var han tilbake med 16. plass i utfor i Lauberhornrennene og 14. plass i Kitzbühel. I desember 2006 kom hans andre plassering blant de ti beste. 24. november 2007 kom han på seierspallen for første gang, i Lake Louise tok han andreplassen i utfor. To måneder senere, 26. januar 2008, kom så hans første verdenscupseier, denne gangen i utforløypa i Chamonix. Sullivan endte på fjerde plass i sammendraget i utforcupen. Stig Nord. Stig Nord (født 2. mars 1964) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller fra Eid i Sogn og Fjordane. Før 2006-sesongen kom han til Sogndal fotball som hovedtrener fra 3. divisjonsklubben Førde IL Fotball. Han har også tidligere spilt aktiv fotball for Sogndal. Belukha. Belukha (russisk: Белуха; altaisk "Muztau") er et fjell i Katunfjellene og er den høyeste fjelltoppen i Altajfjellene i Russland og Kasakhstan. Det er en del av verdensarvstedet kalt De gylne fjellene i Altaj. Belukha har to topper som stiger opp langs grensen mellom Russland og Kasakhstan, like nord for stedet der disse to møter grensen til Kina og Mongolia. Det er flere mindre isbreer på fjellet. Av de to toppene er den østlige toppen den høyeste med 4 506 meter over havet, mens den vestlige er 4 440 meter over havet. Belukha ble først besteget i 1914 av Tronov-brødrene. De fleste som klatrer fjellet går opp den samme sørlige ruta som de tok første gang. Selv om Altajfjellene er lavere enn mange andre fjellkjeder i Asia er de særdeles fjerntliggende og det tar mye tid og planlegging å komme hit. Transalp Challenge. Transalp Challenge er et åtte dagers etapperitt på terrengsykkel over Alpene med en gjennomsnittlig totaldistanse på 600 km over rundt 20 000 høydemetre. Rittet er åpent for alle, og det deltar amatører og profesjonelle fra hele verden. Man konkurrerer i tomannslag i en av klassene "kvinner," "menn", "mixed", "master" menn eller "grand master" menn. Etappene varierer fra år til år, men man starter alltid nord for Alpene og avslutter i Riva del Garda ved Gardasjøen. Transalp Challenge ble arrangert for første gang i 1998, og har siden blitt arrangert hvert år. I 2008 startet 550 lag hvorav ca 500 fullførte. DS «Røst». DS «Røst» (kallesignal JTDV / LETE) var et kystruteskip som ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) i 1898. Skipet var byggnummer 80 ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV), og var bygd for lokalruter i Lofoten og Vesterålen. I 1899 ble DS «Røst» satt inn som avløserskip i hurtigruten for første gang. I 1944 deltok skipet i tvangsevakueringen av Finnmark. I 1952 sank DS «Røst» nær vraket av «Tirpitz», og ble senere hevet og hugget opp. Historie. DS «Røst» ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab i juni 1898, og ble satt inn i lokaltrafikk i Lofoten og Vesterålen. Mellom 1899 og 1905 ble skipet i tillegg benyttet som avløserskip for rederiets hurtigruteskip DS «Vesteraalen». 13. januar 1912 grunnstøtte DS «Røst» og sank ved Mortsund i Lofoten. Skipet ble hevet og slept til Bergen hvor hun ble reparert og forlenget med 4,9 meter ved Mjellem & Karlsen Verft. Fra sommeren 1916 til våren 1917 var DS «Røst» tilbake i hurtigruten som avløserskip. Skipet ble også benyttet i denne rollen fra 1919 til 1920. Etter dette gikk DS «Røst» som skoleskip. Under det første Lofotraidet 4. mars 1941, befant DS «Røst» seg i Svolvær sammen med DS «Finmarken». Den britiske flåte-kommandøren ville ta begge skipene ut i Vestfjorden og senke dem, noe kaptein Jørgensen på DS «Finmarken» protesterte voldsomt mot. Hans protester ble tatt til følge, og begge skipene ble spart. I 1944 ble DS «Røst» rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten, og benyttet under tvangsevakueringen av Finnmark. I mars 1951 ble skipet solgt til Høvding Skipsopphuggeri i Sandnessjøen for å brukes under opprydningsarbeidet ved vraket av det tyske slagskipet «Tirpitz». I 1952 sank DS «Røst» nær vraket av «Tirpitz» med 100 tonn ammunisjon ombord. Hun ble senere hevet og hugget opp. Skipet. Ved levering var DS «Røst»s tonnasje 290,4 bruttoregistertonn, 169,95 nettoregistertonn, og lasteevnen var 100 dødvekttonn. Etter ombyggingen i 1912 var tonnasjen 379 bruttoregistertonn, og 210 nettoregistertonn. Hovedmaskinen var en trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 170 psi, bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 390 ihk (indikerte hestekrefter) og 65 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 12 knop. I 1907 var skipet sertifisert for 81 passasjerer i kystfart, og 147 i innaskjærsfart (lokalfart). Samme år besto mannskapet (i tillegg til kapteinen) av 6 i forpleining, 4 offiserer, og 8 dekks/maskinfolk. André Vandelle. André Vandelle (født 28. august 1902, død 12. oktober 1976) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Chamonix. Vandelle vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i militært patruljeløp bak Sveits og Finland. Det var seks lag som deltok i konkurransen som ble avviklet 31. januar 1924 men det var kun fire lag som fullførte. De andre på laget var Camille Mandrillon, Georges Berthet og Maurice Mandrillon. Vandelle kom på 20. plass i kombinert og på 29. plass i langrenn 18 kilometer. Allround-VM på skøyter 1936, kvinner. Allround-VM på skøyter 1936, kvinner ble arrangert i Stockholm, Sverige 26 og 27. februar 1936 og var det første offisielle verdensmesterskap for kvinner. Kit Klein fra USA ble den første offisielle kvinnelige verdensmester på skøyter. Kilder. VM 1936 Jakob Sverdrup. Jakob Liv Rosted Sverdrup (født 27. mars 1845 i Kristiania, død 11. juni 1899 i Østre Aker) var en norsk teolog, folkehøyskolestyrer, stortingsmann og statsråd for Venstre, fra 1888 for Moderate Venstre. Han er en av de mest omstridte personene i nyere norsk historie. Folkehøyskolestyrer og prest. Sverdrup ble cand. theol. i 1869, og etter studier i Danmark ble han inspirert av folkehøyskoleideene til Grundtvig. I 1871 grunnla han Sogndal Folkehøgskule, som han ledet frem til 1878. Hans folkehøyskole skilte seg fra den frilynte danske ved at den tok i bruk lærebøker, innførte religionsundervisning og hadde mindre lek i undervisningen. Han var ordfører i Sogndal i 1878 og ble samme år utnevnt til sogneprest til Leikanger. Som prest var Jakob Sverdrup konservativ og pietistisk. Han ble en sentral skikkelse i det lavkirkelige kristenlivet på Vestlandet. Samtidig var liberal og radikal i mange kirke- og livssynspørsmål. Sverdrup jobbet aktivt for innføring av folkevalgte menighetsråd, fjerning av konfirmasjonstvangen, valgfritt borgerlig ekteskap og økt rettsvern for dissentere. Som en reaksjon mot de konservative, etablerte Sverdrup og Ole Vollan bladet "Ny Luthersk Kirketidende" i 1877. Sverdrup sto også bak flere omarbeidinger av katekismeforklaringen til sin far, sogneprest og stortingsmann Harald Ulrik Sverdrup (1813-1891). Stortingsmann. Jakob Sverdrup etterfulgte sin far da han ble innvalgt til Stortinget fra Nordre Bergenhus amt i 1877, men på grunn av sykdom kunne han ikke møte før i 1878. I 1883–1884 var han leder av kirkekomitéen. Han ble den nærmeste rådgiveren til sin onkel, Venstre-leder Johan Sverdrup. Politiske motstandere mente at han etterhvert dominerte og misledet sin aldrende onkel. Jakob Sverdrup ble gjenvalgt til Stortinget i 1880 og 1883, og senere i 1892 og 1895. Statsråd. Da Johan Sverdrup skulle danne Norges første parlamentariske regjering i 1884, ønsket han Jakob Sverdrup som kirkeminister. Han fikk sterk støtte fra moderate og lavkirkelige venstremenn på Sør- og Vestlandet, men kong Oscar II ville ikke ha Jakob Sverdrup som kirkestatsråd. Han måtte derfor nøye seg med en ministerpost ved statsrådsavdelingen i Stockholm. Sverdrup overtok likevel som kirkeminister etter Elias Blix 1. august 1885. Sverdrup startet umiddelbart arbeidet med å innføre menighetsråd, men ble nedstemt etter hard kamp. Striden førte til at Elias Blix kom tilbake som kirkestatsråd i august 1886. Flere statsrådkolleger krevde at Jakob Sverdrup måtte ut av regjeringen, men Johan Sverdrup vernet nevøen og ga ham Revisjonsdepartementet. Denne striden mellom Sverdrupene og andre regjeringsmedlemmer medførte at Hans Rasmus Astrup, Birger Kildal, Sofus Arctander og Elias Blix trakk seg fra regjeringen i 1888. Jakob Sverdrup tok da igjen over Kirkedepartementet og ledet det fram til regjeringen Sverdrup gikk av i juli 1889. Venstre splittes. Striden i Sverdrup-regjeringen førte til splittelse i Venstre. Jakob Sverdrup og Baard Madsen Haugland ledet utbruddet. Sverdrup ble formann i det nye partiet Moderate Venstre, som hadde avholdssak, religion og moral som viktige saker og sto nærmere Høire. Moderate Venstre sto spesielt sterkt på Sørlandet og på vestlandskysten. Kristelig Folkeparti blir gjerne regnet som arvtakeren etter Moderate Venstre. Jakob Sverdrup ble i 1890 sogneprest til Korskirken i Bergen, og i 1892 og 1895 ble han innvalgt til Stortinget for Moderate Venstre. Etter oppfordring fra kong Oscar II gjorde Jakob Sverdrup i 1895 to forsøk på å danne regjering, uten å lykkes. Han ble derimot leder for Kirkedepartementet i Francis Hagerups første regjering, før han i 1898 ble utnevnt til biskop i Bergen. På grunn av sykdom kunne han ikke ta imot embetet, og han døde kort tid etter. Slekt. Slekten Sverdrup kom til Norge fra Danmark på begynnelsen av 1600-tallet. Jakob Liv Rosted Sverdrup var sønn av sogneprest og stortingsmann Harald Ulrik Sverdrup (1813–1891) og hustru Caroline Metella Suur (1816–1903), og bror til teologiprofessor Edvard Sverdrup (1861–1923). Han ble i 1871 gift med sin kusine Marie Bernhardine Suur (1845–1916). Blant deres barn var språkprofessor Jakob Sverdrup d.y. (1881–1938) og religionshistorikeren Georg Johan Sverdrup (1885–1951). Utmerkelser. Jakob Sverdrup ble i 1885 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, og i 1893 forfremmet til kommandør av 1. klasse. Han var også kommandør av den svenske Nordstjerneordenen. Camille Mandrillon. Camille Mandrillon (født 1890, død 1969) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Chamonix. Camille Mandrillon vant en olympisk bronsemedalje under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han var lagkaptein på det franske laget som kom på tredje plass i militært patruljeløp bak Sveits og Finland. Det var seks lag som deltok i konkurransen som ble avviklet 31. januar 1924 men det var kun fire lag som fullførte. De andre på laget var André Vandelle, Georges Berthet og Maurice Mandrillon. Det var Mandrillon som avla den olympiske ed på vegne av deltakerne innfor de første olympiske vinterlekene. EM på skøyter 1965, herrer. EM på skøyter 1965, herrer ble avholdt på Nya Ullevi, Göteborg, Sverige den 30. og 31. januar med 28 utøvere fra 10 nasjoner. Edvard Matusevitsj vant mesterskapet foran Per Ivar Moe og Viktor Kositsjkin. Kljutsjevskaja Sopka. Kljutsjevskaja Sopka (russisk Ключевская сопка) er en stratovulkan og det høyeste fjellet på Kamtsjatkahalvøya i Russland og den høyeste aktive vulkanen i Eurasia. Den bratte, symmetriske kjeglen ligger bare 100 km fra Beringhavet. Vulkanen er en del av UNESCOs verdensarvliste som "Vulkaner på Kamtsjatka". Kljutsjevskaja Sopkas første utbrudd ble registrert i 1697 og vulkanen har nesten vært konstant aktiv siden den gang, som med mange av nabovulkanene. Den ble første gang besteget i 1788 av Daniel Gauss og to andre medlemmer av Billings-ekspedisjonen. Ingen andre var på toppen av fjellet før 1931, da flere klatrere mistet livet på vei ned på grunn av fykende lava. Siden denne faren fremdeles eksisterer er det få andre som har vært på toppen. Kljutsjevskaja Sopka regnes som et hellig fjell for de innfødte i området og av disse sett på som et sted der jorden ble skapt. Andre vulkaner i regionen har lignende betydning, men Kljutsjevskaja Sopka er den mest hellige av disse. Det sies at guden Volkov skapte verden og at dette var stedet han holdt jorda slik at akkurat dette stedet ikke ble lukket og gjort ferdig. Utbruddet i 2008. Fra tidlig i januar 2007 begynte Kljutsjevskaja Sopka en ny utbruddssyklus. 28. juni 2007 kom det kraftigste utbruddet i syklusen og asken som ble kastet opp i atmosfæren nådde en høyde på 10 000 meter og drev vestover og påvirket flytrafikken mellom Amerika og Asia. Aske falt ned på øya Unimak i Alaska. Holmestrandfjorden. Holmestrandfjorden er en liten fjord eller et sund i Ytre Oslofjord mellom Holmestrand i Vestfold og øya Langøya. Øst og nord for Holmestrandfjorden ligger Breiangen og i nordvest glir fjorden over i Sandebukta mot Selvik. Holmestrandfjorden er circa 8 km lang mellom Sandebukta og Mulodden ved Holmestrand. Allround-VM på skøyter 1937, kvinner. Laila Schou Nilsen ble verdensmester Allround-VM på skøyter 1937, kvinner ble arrangert i Davos, Sveits 30 og 31. januar 1937. og var det andre offisielle verdensmesterskap for kvinner. Laila Schou Nilsen fra Norge ble verdensmester etter å ha satt verdensrekord på samtlige distanser. Kilder. VM 1937 Træla. Træla er et fjordbasseng i Ytre Oslofjord mellom selve Oslofjorden og Nøtterøy. Bassenget er en del av havnebassenget til Tønsberg og nord for øyene Føynland og Husøy. Kanalen er et lite sund som går fra Træla mellom Nøtterøy og fastlandet til Byfjorden, som er en del av Tønsbergfjorden, lenger vest. Træla er opptil 3,5 km lang og opptil 1 km bred på det bredeste. Årefjorden. Årefjorden er en liten fjordarm i Ytre Oslofjord. Han strekker seg circa 1,5 km nordover fra Rumpa på Årefjordtangen i Rygge kommune i Østfold. Rauøyfjorden. Rauøyfjorden eller Rauerfjorden er en liten fjord, eller egentlig et sund, i Ytre Oslofjord mellom Rauer og Engelsviken i Fredrikstad kommune. Sundet er om lag 4,5 km langt og 1,5 km bredt. John Lyons. John Sharkey Lyons (født 4. april 1899, død 15. januar 1971) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix. Lyons vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andre plass i OL-turneringen bak Canada. De begge transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finale mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL- og VM-lag var Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott Allround-VM på skøyter 1938, kvinner. Laila Schou Nilsen ble verdensmester Allround-VM på skøyter 1938, kvinner ble arrangert på Frogner stadion i Oslo, Norge 9 og 10. februar 1938. Laila Schou Nilsen fra Norge forsvarte sin tittel fra 1937 og ble verdensmester. Kilder. VM 1938 Michael Moorer. Michael Moorer (født 12. november 1967) er en amerikansk tungvektsbokser. Han er en av få som har blitt verdensmester i både lett tungvekt og tungvektsklassen. Iløpet av karrieren hadde han noen av de mest anerkjente trenerne i boksesporten. Både Emanuel Stewart og Teddy Atlas var trenere, og begge har i eftertid uttalt at Moorer var en vanskelig person å samarbeide med. Som utøver i lett tungvekt rensket han hele divisjonen med å vinne på knockout i alle kampene. I 1994 slo Moorer Evander Holyfield på poeng og vant mesterbeltene i IBF og WBA. Moorer tapte oppsiktsvekkende titlene samme år, da han tapte mot 45 år gamle George Foreman som knocket Moorer i 10.runde. Moorer ledet kampen med maksimal margin da han ble truffet av Foremans høyre. Moorer gjenvant IBF tittelen i en splittet poengseier over tyske Axel Shulz i 1996, men tapte året etter i returkampen mot Evander Holyfield der han gjestet canavasen hele 5 ganger. Moorer har iløpet av karrieren beseiret en rekke gode boksere. Deriblant Bert Cooper, James Smith, Frans Botha og Levi Billups.I 2002 slukket David Tua det siste lyset for Moorers videre karriere, Moorer ble da knocket ut på 30 sekunder. Etter mislykkede forsøk på comeback, har Moorer arbeidet som livvakt for golfesset Tiger Woods. Han har en respektebal karriere med bare 4 tap, og hele 52 seire. Irving Small. Irving Wheeler Small (født 19. juli 1891, død 12. desember 1955 i Los Angeles i California) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix. Small vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andre plass i OL-turneringen bak Canada. De begge transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finale mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL-lag var; Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott Helge Dahl. Helge Dahl (født 1943) er en norsk forfatter og lektor. Han arbeider ved Gjøvik videregående skole som faglærer innen religion, norsk, tysk og italiensk. Utgivelser. " Bjørnson i Roma: europeer på klassisk grunn", Oslo 2008. ISBN 9788276310993 Willard Rice. Willard Wadsworth Rice (født 21. april 1895, død 21. juli 1967 i Massachusetts) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix. Rice vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andre plass i OL-turneringen bak Canada. De begge transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finale mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL-lag var; Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott. Republikken Pisa. Italia og Republikken Pisa på slutten av 900-tallet. Republikken Pisa var en "de facto" selvstendig stat rundt byen Pisa i Toscana på 900- og 1000-tallet. Han var lenge det mektigste handelssenteret i Middelhavet før Republikken Genova etter hvert tok over denne rollen. Makten til Pisa som en mektig sjøfartsnasjon vokste frem og nådde toppen på 1000-tallet da den ble en av de fire maritime republikkene i Italia (de andre var Genova, Amalfi og Venezia). Veien til toppen. På denne tiden var byen et svært viktig handelssenter og kontrollerte store deler av handelsflåten og marinen i Middelhavet. Republikken utvidet områdene sine med å plyndre Reggio Calabria i 1005 i Sør-Italia. Pisa var i stadig konflikt med sarasenere, som hadde baser på Sardinia og Korsika, om makta i Middelhavet. I 1017 ble Sardinia erobret, i en allianse med Genova. Seieren gav Pisa overmakten i Tyrrenhavet. Da piserne etter hvert kastet genoeserne ut av Sardinia kom de i konflikt med hverandre og de vart erkerivaler. Mellom 1030 og 1035 erobret Pisa flere byer på Sicilia, i tillegg til Kartago i Nord-Afrika. I 1051-1052 erobret admiral Jacopo Ciurini Korsika og Genova følte seg mer krenket. I 1063 støtta Pisa normanneren Roger med å erobre Sicilia. EM på skøyter 1964, menn. EM på skøyter 1964, menn ble avholdt på Bislett stadion i Oslo den 18. og 19. januar med 31 utøvere fra 11 nasjoner. Ants Antson vant mesterskapet foran Juri Jumasjev og Per Ivar Moe. Maudheimekspedisjonen. Maudheimekspedisjonen (også omtalt som Norsk-britisk-svenske antarktisekspedisjon, forkortet "NBSX" eller "NBSAE") var navnet på en norsk-britisk-svensk ekspedisjon til Antarktis under ledelse av John Schelderup Giæver i perioden 1949-1952. Ekspedisjonen ble bekostet og organisert av en komité av britiske, svenske og norske eksperter, med professor Harald Ulrik Sverdrup som formann og var den første virkelige internasjonale vitenskapelige ekspedisjon til Antarktis. Store deler av det vestlige Dronning Maud Land ble kartlagt og ekspedisjonen ble en modell for senere ekspedisjoner til Antarktis. Navnet på ekspedisjonen kommer fra overvintringsstasjonen Maudheim (71°03'S, 10°55'V) som ble opprettet i forbindelse med ekspedisjonen. Flere depoter og hytter for overnatting og oppbevaring av utstyr ble reist. Fra disse basene ble det gjort utallige turer, den lengste varte i åtti dager. Tre av ekspedisjonsmedlemmene omkom 24. februar 1951 da de under en testtur med en overhalt Weasel ble overrasket av tåke. Kjøretøyet havnet i vannet da de for sent oppdaget at over hundre meter av isbremen hadde kalvet. Kun fotografen Stig Hallgren overlevde ulykken, da han etter 13 timer drivende på et isflak ble reddet av sine kolleger. Mittenwald. Mittenwald er en kjøpstad i Landkreis Garmisch-Partenkirchen i den tyske delstaten Bayern. Geografi. Mittenwald ligger på rundt 920 meters høyde i øvre Isardal, knapt 100 kilometer sør for München og like ved grensen til Østerrike. Vest for byen ligger fjellkjeden Wetterstein og over rager Karwendels topper. Elven Isar renner langs byens østside. Historie. Mittenwald og Karwendel rundt 1900 I antikken gikk romerveien Via Claudia Augusta gjennom Mittenwald. Keiser Claudius lot veien bygge for å forbinde Augsburg (Augusta Vindelicum) med Bolzano (Pons Drusi). Mittenwalds opprinnelse kan spores tilbake til en rydningsplass i Scharnitzwald. Første omtale i et dokument stammer fra 1096 hvor det heter at stedet ligger «in media silva» (midt i skogen). I 1305 fikk byen kjøpstadsrettigheter. Skogene dannet grunnlaget for en omfattende tømmerfløting, og byens fløterlaug kunne ha over 20 mestre og tallrike svenner. Jernbanelinjen Garmisch-Partenkirchen – Innsbruck (Mittenwaldbahn) sto ferdig i 1912 og dermed kom turismen til stedet. I 1930-årene var Mittenwald garnison og utdannelsessentrum for Wehrmachts bergjegere, og siden 1956 for Bundeswehrs. Næringsliv. I dag er den aller største hovedinntektskilden turisme, først og fremst skisport og fjellvandring. 24. juli 2005 ble det åpnet et sentrum for Nordic Walking og Mittenwald er hyppig brukt som startsted for Transalp Challenge, et etapperitt på terrengsykkel over Alpene. Mittenwald har ca 10 selvstendige fiolinbyggermestre og er et av Tyskland sentra for fiolinbygging. En statlig fagskole for fiolinbygging underviser rundt 45 studenter. Det finnes også et fiolinbyggermuseum. Asaphidion. "Asaphidion" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Clarence John Abel. Clarence John «Taffy» Abel (født 28. mai 1900, død 1. august 1964) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix. Abel vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andre plass i OL-turneringen bak Canada. Begge de transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finalen mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL-lag var; Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott. Hummarbakkfjorden. Hummarbakkfjorden er en fjord i Larvik kommune i Vestfold. Han er kalt opp etter Hummarbakk som ligger på østsiden av fjorden. Innløpet til Hummarbakkfjorden ligger mellom Kinnhalvøya med Trafjorden på andre siden og Varden. Fjorden er circa 1,5 km lang og det ligger tre campingplasser langs strandlinjen, en helt i bunnen og to langs vestsiden. Alphonse Lacroix. Alphonse Albert «Frenchy» Lacroix (født 21. oktober 1898, død 12. april 1973 i Maine) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix. Lacroix vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andre plass i OL-turneringen bak Canada. De begge transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finale mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL-lag var; Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott. Ødegardsfjorden. Ødegardsfjorden er en liten fjord i Larvik kommune i Vestfold. Den strekker seg ikke mere enn i underkant av én kilometer nordover fra Skagerrak og er mere for en bukt å regne. Vest for Ødegardsfjorden ligger Trafjorden og i øst ligger Naverfjorden. Justin McCarthy. Justin Jeremiah McCarthy (født 25. januar 1899, død 8. april 1976 i Massachusetts) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix. McCarthy vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andre plass i OL-turneringen bak Canada. De begge transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finale mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL-lag var; Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott. Naverfjorden. Naverfjorden er en liten fjord i Larvik kommune i Vestfold. Den har innløp fra Skagerrak og strekker seg 2 km nordover. Tettstedet Anvik ligger på vestsiden av fjorden. Det ligger flere campingplasser langs Naverfjorden. John Langley. John Arthur Langley (født 25. juni 1896 i Massachusetts, død 5. mars 1967 i Florida) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under vinter-OL 1924 i Chamonix. Langley vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andre plass i OL-turneringen bak Canada. De begge transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finale mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL-lag var; Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott. Limonitt. Limonitt (FeO(OH)·nH2O eller brunjernstein er en betegnelse på ureint hydrert jernoksid som består av en brun masse uten synlige krystaller. Limonitt er ikke navnet på et mineral men en substans som vanligvis består av for det meste goethitt med en del ureinheter som maghemitt, hematitt, lepidocrocitt, hisingeritt og pitticitt. Forekomst. I Norge forekommer limonitt i myrer og noen innsjøer, og er da det vi kaller myrmalm eller sjømalm, etter hvor det er blitt funnet. Sees ellers ofte som brunt belegg på fjellsider der det er blitt avsatt fra oksidering av jernmineraler som pyritt. Allround-VM på skøyter 1939, kvinner. Allround-VM på skøyter 1939, kvinner ble arrangert i Tammerfors, Finland, 26 og 27. februar 1939. Verné Lesche fra Finland ble verdensmester. Kilder. VM 1939 VM damer Cillenus lateralis. "Cillenus lateralis" er en bille og den eneste i slekten "Cillenus", i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World Den finnes sør-vest i Europa og i Marokko i Nord-Afrika. Den er ikke registrert i Norge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Trafjorden. Trafjorden er en liten fjord i Larvik kommune i Vestfold. Fjorden er mere for en smal bukt å regne og er ikke mer enn circa 750 meter lang. Innerst i fjorden ligger feriestedet «Kinnsbakken feriehjem». Kinnhalvøya ligger mellom Trafjorden og Hummarbakkfjorden i vest og utgjør et naturreservat med svartorskog i tillegg til flere lokalt utryddingstruede plantearter Herbert Drury (ishockeyspiller). Herbert Joseph Drury (født 2. mars 1895 i Ontario i Canada, død 1. juli 1965 i Pittsburgh i Pennsylvania) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under sommer-OL 1920 i Antwerpen og vinter-OL 1924 i Chamonix. Drury vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andre plass i OL-turneringen bak Canada. De begge transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finale mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL-lag var; Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott. Dury scoret totalt 22 mål i turneringen, blant annet det eneste amerikanske målet i finalen. Alpbachtal. Alpbachtal er en sidedal til Inntal, og ligger i Tyrol, Østerrike. Navnet Alpbachtal stammer fra bekken "Alpbach" som renner gjennom hele dalen. Zillertal og Wildschönau er de nærmeste dalene. De høyeste fjellene i Alpbachtal er Turisme er hovedinntektskilden sommer som vinter. På sydsiden av Wiedersberger Horn ligger et stort skianlegg med to gondolbaner og 15 heiser. Det finnes også et mindre skianlegg med en gondolbane og fire heiser ved Reith im Alpbachtal. Det er to kommuner i dalen: Reith im Alpbachtal og Alpbach. Lahellefjorden. Lahellefjorden er en liten fjordarm i Tønsbergfjorden i Vestfold. Den strekker seg circa 3 km fra innløpet mellom Nattholmen og øya Møyern og innover til Lahelle i Sandefjord kommune. Frank Synott. Francis «Frank» Allen Synott (født 28. januar 1889 i New Brunswick i Canada, død 12. oktober 1945) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok under sommer-OL 1920 i Antwerpen vinter-OL 1924 i Chamonix. Synott vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det amerikanske laget som kom på andre plass i OL-turneringen bak Canada. De begge transatlantiske lagene dominerte stort, USA vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 52-0; Belgia 19-0, Frankrike 22-0 og Storbritannia 11-0. I semifinalen beseiret de Sverige med 20-0. USA tapte finale mot Canada med 1-6. OL-turneringen i ishockey var også verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på USAs OL-lag var; Clarence John Abel, Herbert Drury, Alphonse Lacroix, John Langley, John Lyons, Justin McCarthy, Willard Rice, Irving Small og Frank Synott. Pythagoras (skulptør). Pythagoras av Samos (gresk Πυθαγόρας, levde på 400-tallet f.Kr.) var en gresk skulptør fra øya Samos i Egeerhavets østkyst. Han ble også kalt "Pythagoras av Rhegion" (eller i latinske kilder "Pythagorus av Rhegium") etter at han bosatte seg i den greske oldtidsbyen Rhegion (romersk Rhegium, dagens italienske Reggio di Calabria) i sørlige Italia. Han må ikke forveksles med filosofen og matematikeren Pythagoras som også var fra øya Samos, men som sannsynligvis levde flere år tidligere. Den romerske forfatteren Plinius den eldre skiller uttrykkelig mellom skulptøren og filosofen. Plinius forteller dog at skulptøren hadde en forbausende personlig likhet til matematikeren, noe som enten er en litterær gjetning, eller en reell hentydning om et slektsforhold. Det er ingen nøyaktig indikasjon på skulptøren Pythagoras' livstid og dato annet enn en forsiktig antydning på 400-tallet f.Kr. Forfatteren Philip Smith aksepterer meningen til sin samtidige Karl Julius Sillig (1801—1855) at Plinius' datering av olympiaden 87 (ca 428 f.Kr.) bør bli referert til skulptøren Pythagoras fra Rhegium heller enn til en annen skulptør av samme navn. Andre forfattere betrakter det som mulig at skulptøren levde nærmere til begynnelsen av 400-tallet f.Kr. Moderne forfattere og forskere betrakter det som sikkert at disse to av det samme navn faktisk også var den samme skulptøren, og at denne Pythagoras var en flyktning fra Samos som flyttet til Messina på Sicilia (på motsatt side av Messinastredet til Rhegion) på begynnelsen av 400-tallet f.Kr. og kom da inn under makten til tyrannen Anaxilas i Rhegion. Mens han bodde på Samos var han en elev av bronseskulptøren Klearkhos eller Clearchus av Rhegium. Pythagoras var først en maler, men vendte seg etterhvert til skulpturen, tilsynelatende fokuserte han på portretter av atletiske mestre i greske byer i sørlige Italia og Sicilia. Hans samtid verdsatte ham høyt, ikke bare overgikk han sin lærer, men også skulptører som hadde levd før ham og ble således blant de fem mest kjente skulptører etter Feidias. Ettertiden har vanskeligheter med å bedømme riktigheten i dette da intet verk av ham har overlevd i original, kun i romerske kopier. Plinius forteller at Pythagoras' dyktighet overgikk den til selv Myron, og krediterer ham for å nyskapningen av skape skulpturer av atleter med synlig blodårer, og kaller ham for den første kunstner som strebet etter proporsjoner, «rytme og symmetri». Karakteristikker av hans arbeid har ført til at han er blitt foreslått som skulptøren bak bronsestatuen "Riace-krigerne" (italiensk "Bronzi di Riace"), et av fremste eksempler på gresk skulptur, uten at dette er mulig å bevise. I Plinius' "Naturalis Historia" lister han flere av Pythagoras' verker, blant annet en berømt atletisk brytekamp ved Delfi. Han ble feiret for å ha skapt syv nakne statuer (som det har blitt foreslått kan ha vært en del av et verk på "De syv mot Theben", og en av en eldre mann, som på Plinius’ tid sto i nærheten Fortunas tempel som Quintus Lutatius Catulus hadde gravd fram ut av ødeleggelsene etter kimbrere. Pausanias nevner en statue med hans navn, og lister flere av hans verker, blant annet en skulptur av bokseren Euthymos, dog uten å nevne denne kunstnerens hjemby. Fundamentet til denne skulpturen har imidlertid blitt funnet i Olympia og hvor Pythagoras har signert som selv som «samoseren». Allround-VM på skøyter 1947, kvinner. Allround-VM på skøyter 1947, kvinner ble arrangert i Drammen, Norge 8 og 9. februar 1947. Verné Lesche fra Finland forsvarte sin tittel fra 1939 og ble verdensmester. Mesterskapet i 1947 var det første mesterskapet siden 1939. Kilder. VM 1947 Stølefjorden. Stølefjorden er en fjord helt sør i Kragerø kommune. Den har innløp ved Fengesholmen og ligger vest for Rødskjærgapet. Den strekker seg 4 km vestover i området nord for Portør. Fjorden fortsetter som Haslumkilen som ender opp ved Levang. Hele dette sjøområdet har en lengde på circa 7 km. Mayrhofen. Mayrhofen er det viktigste stedet i dalen Zillertal, Tirol, Østerrike med det tredje største flateinnholdet av kommunene i Tirol. Stedet ligger innerst i Zillertal øst for Ziller, en sideelv til Inn. Turisme. Turismen utviklet seg etter at det fra 1879 ble bygget redningshytter i de alpine regionene rundt Zillertal. Åpningen av Zillertalbahn i 1902 stimulerte turismen ytterligere. Skiheisene Penkenbahn (bygd i 1954) og Ahornbahn (bygd i 1969) gjorde Mayrhofen til et internasjonalt kjent feriested. Vinter-, sommer- og kongressturisme (Europahaus) sørger årlig for 1,3 millioner overnattinger og gjør Mayrhofen til den nest største turistdestinasjonen i Tirol. I Zillertal finnes det 630 km med skitraseer og et helårs skianlegg på Hintertux-breen. Mayrhofen har et velorganisert nett av stier for fjellvandring og terrengsykling. Severdigheter. Den nye Ahornbahn ble satt i drift i desember 2006, og er med sine 160-personers kabiner den største gondolbanen i Østerrike. Størrelsen gjør at den kan brukes som en hengende restaurant. Den pyramideformede "Schneekarhütte" på Horberg, 2250 moh er vel verdt et besøk både fordi det er en arkitektonisk perle og et godt spisested. Paronyki. Paronyki er en betennelse av hud og vevet under huden ved kanten av en negl. Den vanlige årsaken til denne infeksjonen er at neglen trekker huden fremover når neglen vokser. Hvis neglen er klippet for kort vil hjørnet av neglen dra med seg hud på siden av neglen fremover. Dette er hjørnet mellom sidekanten av neglen og den fremre neglekanten som er klippet. Hud som står på strekk over tid vil bli betent. Paronyki av stortå. Det sees at neglen er klippet kort så huden legger seg foran hjørnene av neglen. Det er vanligvis nødvendig med penicillinkur for å få behandlet tilstanden. Pasienten må instrueres i å trekke huden foran hjørnet av neglen ut til siden, eller under neglen, slik at neglen ikke får trukket huden med seg fremover når neglen vokser. Paronyki kan også oppstå ved små skader av neglebåndet som gir tilgang for bakterier og sopp under huden omkring neglen. Svullfinger. Betennelsen kan utvikle seg til en pusshule som det kan bli nødvendig å tømme med snitt i huden, gjerne med en skalpell. Forebyggelse av paronychi skjer ved at pasienten passer på å unngå å klippe neglen så kort at hudfold legger seg foran neglen. Overdreven bruk av vann og vaskemidler og skarpe gjenstander mot huden rundt neglen bør unngås. Allround-VM på skøyter 1948, kvinner. Allround-VM på skøyter 1947, kvinner ble arrangert i Åbo, Finland 13 og 14. februar 1947. Maria Isakova fra Sovjetunionen ble verdensmester. Kilder. VM 1948 VM damer EM på skøyter 1891, herrer. Det uoffisielle EM på skøyter 1891, herrer ble avholdt på Heiligengeistfeldbahn, St. Pauli, Hamburg, Tyskland den 23. og 24. januar med 16 utøvere fra 5 nasjoner, og blir regnet for å være det første uoffisielle europamesterskapet i hurtigløp på skøyter. Ettersom ingen utøver klarte å vinne minst to distanser under mesterskapet ble ingen løper kåret som Europamester. Sammenlagt. Datidens kåring av europamestere skulle skje om noen av løperne vant minst 2 av 3 løp, noe som ikke skjedde i dette mesterskapet. Dermed ble det ikke kåret mester dette året. Kragerøfjorden. Kragerøfjorden er en fjord i Kragerø kommune i Telemark som er hovedinnseilingslei inn mot selve Kragerø. Vestre Rauane og Sjursholmane ligger i innløpet av fjorden, som strekker seg circa 6 kilometer nordvestover mot Kragerø og Tåtøy. Vestover fra Tåtøy fortsetter fjorden videre som Kilsfjorden, og nordøstover som Bærøyfjorden. Allround-VM på skøyter 1949, kvinner. Allround-VM på skøyter 1949, kvinner ble arrangert i Kongsberg, Norge 12 og 13. februar 1949. Maria Isakova fra Sovjetunionen forsvarte sin tittel fra 1948 og ble verdensmester. Verné Lesche fra Finland satte verdensrekord på 5000m med tiden 9.26,8. Kilder. VM 1949 Ocys. "Ocys" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Kjøpmannsfjorden. Kjøpmannsfjorden er en fjord i Kragerø kommune mellom øyene Gumøy og Langøy i øst og Bærøy og Borteid. Fjorden har en lengde på litt over 4 km fra Sauøya i sør til Halsekilen i nord. Halsekilen går østover mot Eksefjorden. Stefan Petzner. Stefan Petzner (født 17. januar 1981 i Laßnitz bei Murau i Steiermark) er en østerriksk politiker og tidligere journalist. Han overtok som formann for Bündnis Zukunft Österreich (BZÖ) etter Jörg Haiders død. Petzner var en nær medarbeider av Haider. Stefan Petzner studerte kommunikasjonsvitenskap ved Alpen-Adria-Universität Klagenfurt. I 2004 ble han utnevnt til pressetalsmann for guvernør Jörg Haider i Kärntens delstatsregjering. Han ble nestleder og generalsekretær i BZÖ i juni 2006, og ledet partiets valgkamp ved de nasjonale valgene i 2006 og 2008, samt partiets valgkamplignende sommerkampanje i 2007. Etter Haiders død ble han utpekt til ny partiformann. Petzner omtalte etter Haiders død Haider som mannen i sitt liv, noe som ledet til spekulasjoner om et forhold mellom Haider og Petzner. Baltoslaviske språk. Baltoslaviske språk er en språkgruppe i den indoeuropeiske språkfamilien. Ikke alle forskere er enige i denne klassifiseringa, og flere regner de baltiske og de slaviske språka som to uavhengige språkgrupper i den indoeuropeiske familien. Det var en intens debatt om dette på begynnelsen av 1900-tallet, der noen mente at likhetstrekka mellom de baltiske og de slaviske språka er genetisk relatert, mens andre mente at det er et resultat av språkkontakt. I dag er det et flertall som mener at det er snakk om en genetisk relasjon, blant annet etter grundige komparative undersøkelser. Eksefjorden. Bambleskjærgården, Eksefjorden helt i sør. Eksefjorden er en fjord langs grensen mellom kommunene Bamble og Kragerø i Telemark. Fjorden strekker seg 6 km fra Mosholmen og Askholmene og østover nord for Langøy. Masteskjær er et kjent landemerke for fartøyer som passerer dampskipsleden gjennom Eksefjorden. I vest går Eksefjorden over i Fossingfjorden. Masteskjær er en avlang holme beliggende omkring 200 meter vest-sør-vest fra Klokkertangen og 200 meter sør-øst av Trolldalens utløp i Eksefjorden. Den er er 100 meter lang og 30 meter bred, og ikke bebodd av mennesker. Melbyfjorden. Bambleskjærgården. Melbyfjorden strekker seg fra Kjønnøya i vest til Brevikstrandfjorden i øst. Melbyfjorden er en liten fjord i Bamble kommune. Den strekker seg litt over 2 km fra Lilleatlanteren ved innløpet til Brevikstrandfjorden og sørvestover mot Kjønnøya. Melby, som har gitt navn til fjorden, ligger på fastlandet like nord for fjorden. På andre siden av Kjønnøya ligger Trosbyfjorden. "Havneholmene" ligger i Melbyfjorden og er en del av Skjærgårdsparken i Bamble. Her ligger det flere forankringssteder for småbåter. Brevikstrandfjorden. Bambleskjærgården. Brevikstrandfjordens innløp ligger mellom Melbyfjorden og Prisgrunnbukta. Brevikstrandfjorden er en liten fjord i Bamble kommune. Den strekker seg 2 km fra Lilleatlanteren ved øya Kråka og nordover mot Brevikstranda, som har gitt navn til fjorden. Allround-VM på skøyter 1950, kvinner. Allround-VM på skøyter 1950, kvinner ble arrangert på Dinamo stadion i Moskva, Sovjetunionen 11. og 12. februar 1950. Maria Isakova fra Sovjetunionen forsvarte sin tittel fra 1949 og ble verdensmester. Kilder. VM 1950 VM damer Lyngørfjorden. Lyngørfjorden er en fjord i Tvedestrand kommune som ligger i området nord for Lyngør. Den strekker 8,5 km sørvestover fra Teistholmen til Gjesøya sør for Krokvåg. En rekke øyer danner den sørlige grensen av fjorden. Fra øst mot vest er disse Odden, som deler av Lyngør ligger på, Steinsøya, Askerøya, østre Lyktene, store Bastholmen og Gjesøya. Sør for den vestlige delen av Lyngørfjorden ligger Sandøyfjorden. Apatrobus. "Apatrobus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Archipatrobus. "Archipatrobus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World James Marshall (skuespiller). James Marshall (født 2. januar 1967) er en amerikansk skuespiller som kanskje er mest kjent fra rollen som James Hurley i den amerikanske kultserien "Twin Peaks". På filmfronten har han gjort seg bemerket som en av de tiltalte i dramathrilleren "Et spørsmål om ære" fra 1992. Marshall ble født i bydelen Queens i New York City, men gikk High School i Santa Monica, California. Han har foreldre innen underholdningsindustrien. Han far er film- og TV-produsenten William R. Greenblatt og hans mor hadde en fremtredende posisjon ved Radio City Music Hall. Karriere. Marshall TV-debuterte i 1985 via en gjesteopptreden i krimserien "Murder, She Wrote". I 1988 hadde han en mer bemerket gjesteopptreden i ungdomsserien "ABC Afterschool Specials", og i 1990 kom hans filmdebut via en birolle i dramaet "Cadence", med Charlie Sheen i hovedrollen. I perioden 1989-91 hadde han flere opptredener i familieserien "Growing Pains". I 1990 nådde hans karriere nye høyder da han fikk rollen som den følsomme outsideren James Hurley i den am. kultserien "Twin Peaks". I 1992 spilte han hovedrollen i boksedramaet "Gladiator" og samme år returnerte han i rollen som James Hurley i filmen '. Han har etter det hatt sentrale roller i filmer som "Et spørsmål om ære" (1992), "Hits!" (1994), ' (1999), "Luck of the Draw" (2000) og "Down" (2001). Marshall har også spilt i flere TV-filmer, blant annet "Nightbreaker" (1989), "The Ticket" (1997) og "Alien Lockdown" (2004). I 1993 returnerte han i nok en gjesteopptreden i krimserien "Murder, She Wrote", og i 2003 en gjesteopptreden i den kjente krimserien '. I 2010 var han aktuell i skrekkthrilleren "The Cursed". Priser og nominasjoner. I 1989 ble han nominert til en «Young Artist Award» for sin gjesteopptreden i serien "ABC Afterschool Specials". Personlige forhold. James var gift med Ana Marshall fra 1991 og til de skiltes i 1993. Han har siden 1998 vært gift med skuespillerinnen Renee Griffin. De har ett barn sammen (f. 2002). Liste over Per Hjort Albertsens verker. Under følger Per Hjort Albertsens verkliste. Opusliste. Per Hjort Albertsen har til sammen over 60 opus. "De tre kongsdøtre i berget det blå" regner han selv som sitt siste større verk. Det er en opera. Ref.: PHA 14.03.2009 Knidos. Knidos eller Cnidus (gresk Κνίδος / "Knidos"; på dagens sted kalt "Tekir" i Tyrkia) var en antikk gresk by i Anatolia, en del av doriske Hexapolis. Den lå plassert på enden av den lange halvøya Datça som danner den sørlige siden av Sinus Ceramicus eller Kosgulfen. 36°41'8.99"N; 27°22'31.60"E Stedet ble delvis bygd på fastlandet og delvis på øya Triopion eller Kapp Krio. Det er diskutabelt om det er en øy eller en kapp (forberg) ettersom det i antikk tid var knyttet til fastlandet av en veifylling og en bro. I dag er forbindelsen dannet av en smal sandeid eller landtange. Ved hjelp av veifyllingen førte kanalen mellom fastlandet og øya til at det ble to havner hvor den største eller den sørlige ble ytterligere skjermet av to sterke moloer som fortsatt er komplett. Den fulle lengden av byen var ikke mer enn en og en halv kilometer, og hele området innenfor bymurene er fortsatt tett med arkeologiske ruiner. Murene, både på øya og på fastlandet, kan bli sporet langs hele omkretsen, og på mange steder, spesielt rundt akropolis på den nordøstlige hjørnet av byen, er fortsatt i forbausende god stand. Den første vestlige kjennskapen til stedet var ved et besøk av Dilettante Society, et engelsk samfunn av adelige og rike som var interessert i antikkens greske og romerske kunst, i 1812. I årene 1857–1858 ble det gjort utgravninger ved C. T. Newton. Agora, teateret, et odeum, et tempel for Dionysos, et tempel for musene, et tempel for Afrodite, og et stort antall mindre bygninger har blitt identifisert, og den generelle planen for byen er godt greid ut. Den mest berømte statue av Praxiteles, "Afrodite fra Knidos", ble gjort på nettopp Knidos. Den har blitt ødelagt eller forsvunnet, men senere kopier eksisterer og hvor antagelig den beste gjengivelsen er den som står i Vatikanmuseene. I et av templene oppdaget Newton en storslått sittende statue av guddinnen Demeter som han sendte tilbake til British Museum, og omtrent fem kilometer lengre sørøst for byen kom han over ruinene av en gild grav og en kolossal figur av en løve hogget ut av en eneste blokk med marmor, tre meter lang og nær to meter høy. Muligens har den blitt reist for å feire eller minnes en stor seier i et sjøslag, slaget ved Knidos hvor den athensk "strategos" Konon på slutten av Peloponneskrigen beseiret Sparta i år 394 f.Kr. Knidos var en by i høyantikken og som en hellenistisk by sannsynligvis en koloni av "Lakedaimon", det greske navnet for Sparta. Sammen med Halikarnassos (dagens Bodrum i Tyrkia) og Kos, og byene Lindos, Kamiros og Ialyssos på Rhodos dannet de det doriske hexapolis som holdt sitt forbundssamlinger på Det triopiske nes eller Dakta-halvøya nær Knidos hvor de feiret leker til ære for Apollon, Poseidon og nymfene. Byen ble først styrt av et oligarkisk senat, satt sammen av seksti medlemmer, og ledet av en magistrat, men selv det er bevist ved inskripsjoner at de gamle navnene fortsatte til en svært sen tid gikk konstitusjonen gjennom en populær endring. Byens plassering var heldig for handelen, ble svært rik og var i stand til å kolonisere øya Lipara og grunnla en by i Korkyra Melaina ved Adriaterhavet. De ble til slutt underkastet Kypros og etter slaget ved Knidos ble de underlagt Athen. Da romerne ekspanderte inn i området fikk de lett Knidos’ troskap, og belønnet dem for deres hjelp mot Antiochus ved å gi dem byens frihet. I løpet av den bysantinske perioden må det fortsatt ha vært en betydelig befolkning for ruinene inneholder en betydelig andel bygninger i bysantinsk preg, og kristne skulpturer er vanlige i nabolaget. Astronomen Eudoksos; forfatteren av persisk historie, Ktesias; og Sostratos, konstruktøren av det berømte Fyrtårnet på Faros ved Alexandria er de grekere fra Knidos som er nevnt i historien. Skjegglav. Skjegglav eller gubbeskjegg (latin: "Alectoria") er en slekt av hengende lav. Plantelegemet (thallus) – som i likhet med andre lavslekter er en symbiose mellom en sopp og en fotosyntesevert (alge) – henger på grener i trær og kan bli inntil 30 cm langt. Legg merke til at ordet skjegglav er det korrekte navn på slekten "Alectoria", men arter i brunskjegg-slekten "Bryoria" har også navn med «-skjegg» i seg. Skjegglav er vanlig på gran i Norge. Reduksjon av svovel i nedbøren i Norge har gitt økt framvekst av skjegglav og brunskjegg. I en overlevelsessituasjon kan sjegglav spises om den lutes og kokes. Den er rik på karbohydrat. Liste over lav i Norge. Lav er organismer i soppriket (Fungi), de fleste i divisjon sekksporesopper Ascomycota og klasse Lecanoromycetes.. Lav er en symbiose mellom en sopp og en alge, hvor soppen regnes som hovedelementet. Lav kan vokse på steder hvor hver og en av disse gruppene ikke kan overleve. "For nærmere omtale av lav, se artikkelen: Lav" Sporer i melk. Sporer i melk er aerobe, sporedannende bakterier som lever i landbruksomgivelser og danner sporer i melk fra husdyr. bakteriene er i stand til å kapsle de seg inn og danne sporer som kan gå i melken. Disse bakteriene er meget hardføre og vanskelige å bekjempe. Sommersporer(Bacillius Cereus). Bacillus cereus er en aerob (oksygenbrukende) bakterie som ofte går under navnet Sommerspore fordi den sprer seg ekstra mye i varmt vær. Melken surner raskere om sommeren – den søtkoalugerer, dvs at melka ”syrner” uten at den er sur. Lav temperatur på vaskevann (40-45°C) i landbruksomgivelser medføer at melkefett danner belegg og sporene formere seg ekstra mye. Tiltak for å unngå sporer i melk. Tiltak for å unngå "Bacillus cereus"-sporer i melk, omfatter Strylav. "Usnea filipendula" fotografert i Østerrike. Strylav (latin: "Usnea"), også kalt gubbeskjegg (feilaktig), er en slekt av hengende lav. Plantelegemet (thallus) – som i likhet med andre laver er en symbiose mellom en sopp og en fotosyntesevert (alge) – henger på grener i trær og kan bli inntil 80 cm langt. Det finnes 19 arter i Norge. Slektens arter kalles ofte (feilaktig) for «skjegglav» eller «gubbelav», men kjenens fra disse slektene på at strylav er elastisk – ved fukting eller bløting av laven vil den kunne trekkes ut med en elastisk midttråd. Dette kjennetegnet er sikekrt, og strylav er den eneste av disse ellers like artene som er medisinsk virksom. Strylav er vanlig på gran og andre treslag i Norge, men noen arter vokser på stein. Voksestedet er ofte gammel urskog, og veksten ser ut som gulgrønne, grønngrå eller andre lyse «ulldotter» som henger ned fra trærne. Medisinsk bruk. Strylav har vært i medisinsk bruk som antibiotika i mange århundrer. i Kina har det vært brukt i kanskje 3000 år. De brukte huldrestry "(Usnea longissima)", mens det i Japan og Korea også ble brukt "Usnea diffracta" mot tuberkulose og bronkitt. Om lag 1% av laven utgjøres av usninsyre, en slags bredsprektet, antibiotisk fenolsyre. Den virker trolig mot både tuberkulosebakterier, stafylokokker, streptokokker og pneumokokker. Videre inneholder artene diffractasyre, barbatinsyre, linolensyre, arakidonsyre og lobarsyre. Det er også C-vitamin i strylav. Trolig kan stoffene også hemme svulster og virke antiseptisk. Taksoniomi og arter. Huldrestry "(Usnea longissima)" er meget sjelden, og vernet i Norge. Den ser ut som «juleglitter» ved at den henger ned fra greiner i lange laser. Den er medisinsk virksom (slimløsende), og vokser nesten utelukkende i urskog. Brunkrinslav. Brunkrinslav (latin: "Melanelia") er en slekt av lavdannende sopp. Mange av artene vokser på trær, noen også på stein. Plantelegemet (thallus) – som i likhet med andre lavslekter er en symbiose mellom en sopp og en fotosyntesevert (alge) – kan vokse på stammen av løvtrær, eksempelvis bjørk. I Norge finnes 16 – 17 arter. Brunkrinslav hører til familien Parmeliaceae, er mørkebrun eller svartbrun og godt festet til trestammer/større grener eller til stein. Taksoniomi og arter. Snømållav "(M. olivacea)" vokser og klatrer oppover stammen av særlig bjørk, og går helt opp i fjellbjørkebeltet. Kivusjøen. Kivusjøen er en innsjø på grensen mellom Den demokratiske republikken Kongo og Rwanda. Den ligger i den Albertinske (vestlige) Riftdalen, en del av Den store riftdalen i Afrika. Kivusjøen har utløp gjennom elva Ruzizi, som renner sørover til Tanganyikasjøen. Innsjøen har et areal på 2650 km² og ligger på en høyde av 1460 moh. Sjøen ligger i en riftdal som sakte utvider seg, noe som forårsaker vulkansk aktivitet i området. Dette gjør også at sjøen er usedvanlig dyp, og med en gjennomsnittdybde på 240 meter og en største dybde på 480 meter er den verdens 15. dypeste innsjø. Innsjøen er omringet av høye fjell. I den sørlige delen av sjøen ligger øya Idjwi, som er den tiende største øya i en innsjø i verden. De største byene ved Kivusjøen er Bukavu og Goma i Kongo og Gisenyi, Kibuye og Cyangugu i Rwanda. Den første europeeren som besøkte sjøen var tyskeren Gustav Adolf von Götzen i 1894. Området rundt sjøen har vært et sentralt åsted for konflikten mellom Hutu og Tutsi-folkene i Rwanda, og deres allierte i Kongo, som blant annet har ført til folkemordet i Rwanda i 1994 og den første og andre krigen i Kongo. Kivusjøen ble spesielt beryktet som et dumpested for ofrene fra folkemordet. Lørenskog helikopterplass, Sentralsykehuset. Lørenskog helikopterplass, Sentralsykehuset er en helikopterplass som ligger på vestsiden av Akershus universitetssykehus i Lørenskog kommune i Akershus fylke. EM på skøyter 1963, herrer. EM på skøyter 1963, herrer ble avholdt på Nya Ullevi i Göteborg den 2. og 3. februar med 38 utøvere fra 14 nasjoner. Nils Egil Aaness vant mesterskapet foran Knut Johannesen og Per Ivar Moe. Magne Thomassen ble nummer fire. Kate Chopin. Kate Chopin, (født Katherine O'Flaherty, 8. februar 1850, død 22. august 1904) var en amerikansk forfatter, som betraktes som en av forløperne for det 19. århundres feministiske forfattere. Hennes verk handler i hovedsak om livet blant «kreolere» og akadiere i delstaten Louisiana i det sørlige USA. Fra 1889 til 1902 skrev hun noveller for både barn og voksne, som ble utgitt i magasiner som "Atlantic Monthly", "Vogue", the "Century" og "Harper's Youth's Companion". Hennes største verk var to novellesamlinger, "Bayou Folk" (1894) og "A Night in Acadie" (1897). Chopin skrev også romanen "The Awakening" (1899) om en kvinnes forsøk på å frigjøre seg. Romanens skildringer av den kvinnelige seksualitet og styrke vakte skandale i samtidens USA, men ble tatt opp igjen omkring 1970, hvor den blant annet ble rost for sine feministiske idéer. Peter Møllers vei (Oslo). Peter Møllers vei (1–15, 2–14) er en vei på Løren i bydel Grünerløkka i Oslo. Den starter som en fortsettelse av Frydenbergveien ved Alnabanen, krysser Lørenveien og ender blindt ved Ring 3. Bebyggelsen på begge sider av Peter Møllers vei er opprinnelig stort sett næringsbygg, men i samband med utbygginga av Lørenbyen er dette blitt ei sentral gate mellom boligfeltene, og bare på noen tomter nærmest Ring 3 vil det – etter planen – forbli reine næringsbygg. Nr 2 er den freda Kanonhallen, som er et lokalt kultursted. Veien er oppkalt etter apoteker og tran-«oppfinner» Peter Møller. Firmaet han grunnla, anla i 1938 en tranfabrikk i nr 13. Den er fortsatt i drift. EM på skøyter 1962, menn. EM på skøyter 1962, menn ble avholdt på Bislett stadion i Oslo den 3. og 4. februar med 35 utøvere fra 12 nasjoner. Robert Merkulov vant mesterskapet foran André Kouprianoff og Boris Stenin. Norge var representert av Knut Johannesen (5. plass i sammendraget), Nils Egil Aaness (11. plass), Magne Thomassen (12. plass), Finn Thorsen (18. plass) og Edmond Lundsten (fullførte bare 2 distanser). Frode Eika Sandnes. Frode Eika Sandnes (født 16. januar 1970 i Oslo) er norsk professor i informasjonsteknologi (IKT) og prorektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I 2011 ble han valgt til prorektor for FOU og internasjonalisering ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han har gjennom sin forskerkarriere arbeidet innen flere ulike fagområder, bl.a. menneske-maskin interaksjon, universell utforming, parallellprosessering (resursallokering) og datafangst i bildesamlinger. Han forsker innen parallelle og delte nettverk, evolusjonære dataalgoritmer, feil -korreksjons koder; digital signalprosessering og automatisk konfigurering av nettverk. Han arbeider også med menneske-maskin interaksjon og pedagogikk. Utdanning. Sandnes ble bachelor i Computer Science ved University of Newcastle upon Tyne, UK i 1993. Han tok sin PhD ved University of Reading, UK i 1997 med avhandlingen «New Approaches to Static Task Graph Scheduling in Control» (Parallell computing and evolutionary artificial intelligence techniques). Han arbeidet ved Miros A/S i 1992-93 med vedlikehold av systemer for miljødata, som laboratorieassistent ved University of Reading i 1997, ved Space Innovations Ltd. Newbury i 1998-99, som førstelektor ved Høgskolen i Oslo 2000-06 og fra 2006 som professor samme sted. Sandnes har vært den mestpubliserende forskeren ved Høgskolen i Oslo i flere år . I februar 2011 ble han tildelt FoU-prisen for 2010 ved Høgskolen i Oslo. Tillitsverv og andre aktiviteter. Frode Eika Sandnes har vært engasjert som redaktør og medlem av ulike komiteer. Han har bl.a. vært medredaktør i Journal of Communication, Consumer and Control, college of Electrical Engineering and Computer Science. Sandnes har vært medlem, leder eller invitert plenum-foredragsholder ved mer enn 90 konferanser og har vært invitert keynote-speaker flere anledninger, bl.a. ved DSAI, Digital Life og AI-Forum. Han har også organisert flere konferanser, bl.a. Unitech 2010, UIC 2008, ATC 2008 og Norsk informatikkonferanse. I tillegg har han vært medlem av ulike råd og utvalg, bl.a. Nasjonalt fagråd for informasjon, Norsk informatikkonferanse, BITS-styret (Brukervennlige IT systemer) og dataforeningen. Sandnes har også deltatt i flere sakkyndige komiteer for NOKUT, både som medlem og leder i perioden 2008-2011. Sandnes er initiativtaker og medlem av den rådgivende komiteen for konferanseserien IEEE CloudCom. Han har også vært medlem av styrekomiteene for iCEER The International Network of Engineering Education and Research og ICEE International Conference on Engineering Education. Bibliografi. Eika Sandnes har publisert både bøker og artikler. Han har også arbeidet som redaktør for konferanseproceedings og antologier. Breisjåveien (Oslo). Breisjåveien (18–54, 31–49) er en vei på Sinsen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Lørenveien ved Sinsen skole til Sinsenveien. Bebyggelsen består av villaer og tomannsboliger. Navnet er trolig ment som en variant av naboveien Vidsynveien. Vidsynveien (Oslo). Vidsynveien (1–9, 2a–6) er en vei på Sinsen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Olav Hegnas vei til Sinsenveien. Bebyggelsen består av villaer og flermannsboliger. Odd Selmer. Odd Selmer (født 7. februar 1930 på Lillehammer) er en norsk forfatter. Han sluttet som journalist og startet med å skrive dramatikk, romaner og reiseskildringer etter seieren i en dramatikerkonkurranse i Bergen i 1970. Selmer er mest kjent for sine hørespill, som er oversatt til over fjorten språk. Han valgte å spesialisere seg på «bruksdramatikk med utgangspunkt i det journalistiske», en sjelden sjanger som kun få – blant annet Gunnar Hagen Hartvedt, hadde forsøkt før ham. Ellers har han skrevet om idrett og likestilling og vært formann i Norske Dramatikeres Forbund. Han er faren til forfatteren Aksel Selmer. Andreas Ottl. Andreas Ottl (født 1. mars 1985 i München, Tyskland) er en tysk fotballspiller som spiller defensiv midtbane for Hertha BSC Berlin, hvor han er nummer 8. Han har også spilt på det tyske U-20 og U21-landslaget i fotball. Martín Demichelis. Martín Gastón Demichelis (født 20. desember 1980 i Córdoba, Argentina) er en argentinsk fotballspiller som spiller midtstopper eller defensiv midtbane i Málaga CF. Han kom fra Bayern München ved årsskiftet 2010/11 og spilte for River Plate fram til 2003. Han ble olympisk mester for Argentina under OL i Beijing 2008. Christian Lell. Christian Lell (født 29. august 1984 i München, Tyskland) er en tysk fotballspiller som spiller høyreback for Hertha BSC Berlin, hvor han er nummer 30. Han har også spilt på det tyske U20 og U21 landslaget i fotball. Hans-Jörg Butt. Hans-Jörg Butt (født 28. mai 1974 i Oldenburg, Niedersachsen, Tyskland) er en tysk fotballspiller som spiller for Bayern München. Han har tidligere spilt for VfB Oldenburg, Hamburger SV, Bayer Leverkusen, Benfica. Han har også spilt fire kamper for. Butt er målvakt, men er likevel kjent for å ta straffespark. Han har scoret 33 mål i Bundesliga. Thomas Kraft. Thomas Kraft (født 22. juli 1988 i Rheinland-Pfalz, Tyskland) er en tysk fotballspiller som for øyeblikket spiller for Hertha BSC Berlin. Han spiller som keeper for Hertha BSC Berlin. Mika Kaurismäki. Mika Kaurismäki (født 21. september 1955 i Orimattila, Finland) er en finsk filmskaper, og er en av få finske regissører med internasjonal suksess og anerkjennelse. Han er broren til Aki Kaurismäki. Biografi. Han studerte film i München, Tyskland ("Hochscule für Film und Fernsehen") mellom 1977 og 1981. Mika og broren Aki viste tidlig en interesse for film, de så 2-3 filmer daglig på det finske filmarkivet, og slukte all film de snublet over. De tilba Jean-Luc Godard og andre franske filmskapere, og lot seg tydelig inspirere av den franske nye bølgen i sin debutfilm, "Løgneren" (Orig: "Valehtelija"). Her spiller Aki hovedrollen, en «proletariansk skribent» som røyker konstant, legger an på jenter i øst og vest og stjeler uten å blunke. Meget inspirert av Godards "Til siste åndedrag", og stappfull av referanser til deres favorittfilmer (blant annet "Lola", "The Devil Is a Woman", "Bande à part"). Løgneren var en umiddelbar suksess på finske kinoer, og startet en ny era innenfor finsk film, ledet av de to brødrene. Karakteren til Aki i "Løgneren" het Villealfa (en tilnærmet inversjon av Godards Alphaville). Dette navnet ble blivende, og de dannet selskapet Villealfa Filmproductions. Mot slutten av 80-tallet var dette selskapet Finlands tredje største produksjonsselskap. Utgivelsen av filmen "De arveløse" (Orig: "Arvottomat") etablerte det som nå kalles «Kaurismäki-stilen». Stilen som de etablerte her ble beskrevet (av Mika selv) som «den melankolske stemningen i en billig kafeteria», og ble beskrevet av Helena Ylänen som «...en ironisk og filosofisk 'getaway-story' som holder på å briste av en skjønnhet som eliminerer alt tungsinn og selvmedlinhet». Mot slutten av villealfa-perioden startet begge brødrene opp egne selskaper for å utgi egne filmer. Mika etablerte seg i løpet av 90-tallet i Rio de Janeiro, og startet å fokusere på internasjonale co-produksjoner. Hans største produksjon hittil er komedien "LA without a map" med David Tennant, July Delpy, Vincent Gallo, Johnny Depp, James Le Gros og Anouk Aimee. Han jobber for tiden med etterarbeidet i filmen "De tre vise menn" (2008) (Orig: "Kolme viisasta miestä"). Sekkenes. Sekkenes er et sted på den sør-østlige siden av øya Sekken i Romsdalsfjorden. Her ligger Sekken kirke og en bauta til minne om slaget ved sekken hvor kongen Håkon Herdebrei falt. Lualaba (elv). a>, som såvidt ses i øvre billedkant. Lualaba (også kalt "Luala") er ei elv i Den demokratiske republikken Kongo, og i praksis den østlige opprinnelseselva for Kongoelva. Lualaba er den største tilløpselva til Kongo regnet etter vannføring, og gjennom sideelva Luvuas tilløpselver Luapula og Chambeshi er den også den lengste. Lualabas hovedløp er 1800 km langt. Den starter i grenseområdet mot Zambia, og renner derfra mot nord til Kisangani, hvor elva Kongo offisielt begynner. Lualabas kilder ligger 1400 moh, på Katangaplatået vest for Lubumbashi i provinsen Katanga, og faller derfra gjennom en serie fosser og stryk (457 meter på 72 km) ned til Manikaplatået. Ved Kamalondo er elva utnyttet til produksjon av vannkraft, ved Nzilo-demningen nær Nzilofallene. Fra Bukama er elva seilbar over ei strekning på 640 km ned til Kongola. På denne strekningen renner Lualaba gjennom en rekke sumper og innsjøer (herunder Upembasjøen og Kisalesjøen). Nedstrøms fra Kongola renner elva gjennom den trange slukten Portes d'Enfer. Mellom Kasongo og Kibombo er elva igjen seilbar over rundt 100 km, før den igjen går inn i et strykparti ved Kindu-Port-Empain. Slutten på elva markeres ved Boyomafallene, som dannes av sju katarakter over en strekning på 100 km mellom Ubundu og Kisangani. Nedenfor Boyomafallene heter elva Kongo. Under utforskingen av Afrika på 1800-tallet var Lualaba ansett på som en av flere muligheter i forsøkene på å finne Nilens kilder, og den ble blant andre undersøkt av David Livingstone i så henseende. Verney Lovett Cameron fastslo imidlertid at elva lå for lavt til å kunne være ei sideelv til Nilen, og at den dermed måtte drenere mot Kongo og Atlanterhavet. Dette ble bekreftet av Henry Stanley, da han i 1876-77 reiste fra Tanganyikasjøen og ned Lualaba og Kongo, til Boma ved Atlanterhavet. Lualabas største sideelver er (fra nord til sør) Lowa, Ulindi, Luama, Lukuga (som har utløp fra Tanganyikasjøen), Lufira, Lubudi og Luvua. Upemba nasjonalpark ligger sør og øst for elva i den sentrale delen av Katanga-provinsen. De største byene langs elva er Kindu, Kasongo, Kongolo og Kabalo. EM på skøyter 1961, herrer. EM på skøyter 1961, herrer ble avholdt på Olympiastadion i Helsingfors den 4. og 5. februar med 30 utøvere fra 9 nasjoner. Viktor Kositsjkin vant mesterskapet foran Henk van der Grift og André Kouprianoff. Norge var representert av Knut Johannesen (5. plass i sammendraget), Nils Egil Aaness (9. plass), Torstein Seiersten (10. plass), Fred Anton Maier (12. plass) og Reidar Bettum (13. plass). DS «Andenæs». DS «Andenæs» (kallesignal MBLF / LCLI) var et kombinert laste- og passasjerskip (kystruteskip) som ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) i 1903. Skipet var byggnummer 89 ved Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV). Ved siden av kystruter og cruise, gjorde DS «Andenæs» også tjeneste som avløserskip i hurtigruten ved flere anledninger. I 1938 ble skipet pårent av DS «Leda» og sank i Stavanger. Hun ble kondemnert og senere hugget opp på stedet. Historie. DS «Andenæs» ble overlevert rederiet i oktober 1903, og ble satt inn i kombinertrute langs kysten. Mellom 1903 og 1909, i 1915 og i 1932 ble hun brukt som avløserskip i hurtigruten. DS «Andenæs» ble også satt inn på cruise i rederiets turistrute til Svalbard. I 1909 ble skipet ombygget, og det var også planer i 1915 om å konvertere henne til hurtigruteskip. 6. november 1918 kolliderte DS «Andenæs» med det svenske skipet DS «Elsa» utenfor Arendal, og to dager senere grunnstøtte hun i samme område. Underveis fra Oslo til Kirkenes med stykkgods, ble hun 20. mai 1938 pårent av Det Bergenske Dampskibsselskabs (BDS) DS «Leda» ved strandkaien i Stavanger. DS «Andenæs» sank dagen etter og ble stående på bunnen. Vraket ble solgt til Eilert Østbø i Stavanger med tanke på heving og reparasjon, men ble senere hugget opp der hun lå. Skipet. Ved levering var DS «Andenæs»' tonnasje 812,97 bruttoregistertonn og 487,35 nettoregistertonn. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 185 psi, bygd ved Fredrikstad Mekaniske Verksted. Oppgitt ytelse var 550 ihk (indikerte hestekrefter), og 102 nhk (nominelle hestekrefter). I 1907 var skipet sertifisert for 200 passasjerer i kystfart, og 78 i europeisk fart. Samme år besto mannskapet (i tillegg til kapteinen) av 10 i forpleining, 4 offiserer, og 13 dekks/maskinfolk. Club Estudiantes de La Plata. Club Estudiantes de La Plata, alminnelig omtalt som Estudiantes, er en argentinsk idrettsklubb kjent primært for sitt fotballag. EM på skøyter 1960, menn. EM på skøyter 1960, menn ble avholdt på Bislett stadion i Oslo den 23. og 24. januar med 29 utøvere fra 9 nasjoner. Knut Johannesen vant mesterskapet foran Boris Stenin og Roald Aas. Foruten Knut Johannesen og Roald Aas som henholdsvis fikk gullmedaljen og bronsemedalje sammenlagt, var Norge representert av Torstein Seiersten (11. plass) og Nils Egil Aaness (19. plass). Luvua (elv). Luvua (også kalt "Luova") er ei elv i provinsen Katanga i Den demokratiske republikken Kongo. Den har utløp fra nordenden av Mwerusjøen på grensa mellom Zambia og Kongo. Derfra renner den i nordvestlig retning til samløpet med elva Lualaba ved byen Ankoro. Elva er 350 km lang, med et nedbørfelt på 265 300 km² og en middelvannføring på 600 m³/s. I sitt nedre løp, nedstrøms fra byen Kiambi, er Luvua over en strekning på 160 km seilbar for mindre båter. Lengre opp ligger det imidlertid flere strykpartier som gjør båttrafikk umulig. John Canfield Spencer. John Canfield Spencer (født 8. januar 1788 i Hudson i New York, død 18. mai 1855 i Albany i New York) var en amerikansk advokat, dommer og demokratisk-republikansk politiker kjent som landets 17. krigsminister i perioden 12. oktober 1841 til 4. mars 1843 og som landets 16. finansminister i perioden mellom 8. mars 1843 til 2. mai 1844 under president James K. Polk. Biografi. Spencer far sønn av Ambrose Spencer, som var medlem av representantenes hus. Han ble uteksaminert ved Union College i 1806 og arbeidet som sekretær til guvernør Daniel D. Tompkins i 1807, før han fortsatte med å studere rettsvitenskap i Albany til han ble godkjent advokat i 1809. Han innledet deretter sin karriere som advokat i Canandaigua i New York. Under den britisk-amerikanske krigen i 1812 tjenestegjorde han som advokat under Judge Advocate General's Corps, før han i 1814 ble utnevnt til "Postmaster" av Canandaigua. I 1816 ble han valgt til representantenes hus fra det demokratisk-republikanske partiet, hvor han satt fra 1817 til 1819. Istedet for å søke renominasjon i 1818 ble Spencer en kandidat til USAs senat, men tapte denne plassen til fordel for Rufus King. Fra 1820 til 1822 satt han i en komité som rapporterte ugunstig om forretningene til Second Bank of the United States, før han ble medlem av New York Assembly fra 1820 til 1822. Fra 1824 til 1828 var han medlem av New York Senate. Ministerposter. I oktober 1841 ble Spencer utnevnt til krigsminister av president John Tyler, et embete han hadde til mars 1843. Fire dager etter at han forlot krigsministerembetet ble han utnevnt til finansminister av John Tyler etter at forgjengeren Walter Forward hadde trukket seg. Som finansminister fikk Spencer kom stadig i politiske konflikter med kongressen, noe som gjorde at president Tyler nominerte han til meddommer i de forente staters høyesterett i to omganger. Den første gangen var i januar 1844 for å erstatte Smith Thompson, mens den andre gangen var i juni for å erstatte Henry Baldwin, men begge disse nomineringene ble nedstemt av senatet. Som en av få nordstatsfolk i en administrasjon dominert av sørlige interesser fant Spencer det vanskelig å få igjennom sine syn, noe som førte til at han avgikk fra embetet i mai 1844. Spencer returnerte til Albany hvor han døde den 18. mai 1855. Walter Forward. Walter Forward (født 24. januar 1786 i East Granby i Connecticut, død 24. november 1852 i Pittsburgh i Pennsylvania) var en amerikansk advokat, diplomat og demokratisk-republikansk politiker kjent som landets 15. finansminister i perioden mellom 13. september 1841 til 1. mars 1843 under president John Tyler. Han var også bror til politikeren Chauncey Forward. Biografi. Forward innledet sin karriere i 1806 som advokat i Pittsburgh før han ble medlem av Pennsylvanias lovgivende forsamling. I perioden mellom 1822 til 1825 var han medlem av representantenes hus for det demokratisk-republikanske partiet. Forward var for øvrig en av de sentrale personene rundt grunnleggelsen av whigpartiet på 1830-tallet. Han var en aktiv tilhenger av kombinasjonen Harrison–Tyler under presidentvalget i 1840, og etter valget ble Forward til gjengjeld tilbudt en stilling i United States Attorney for Pennsylvania, noe han avslo. I mars 1841 ble Forward tilbudt vervet som Comptroller of the Treasury av president William Henry Harrison, et verv han satt i til september samme år da han ble tilbudt embetet som landets neste finansminister av den nyvalgte presidenten, John Tyler. På grunn av stadige friksjoner med president Tyler gikk Forward av som finansminister og dro tilbake til Pittsburgh hvor han fortsatte som advokat. I 1850 ble han tilbudt jobben som chargé d'affaires i Danmark av daværende president Zachary Taylor, men dro tilbake året etter da han ble ordfører i distriksdomstolen for Allegheny County. Walter Forward døde den 24. november 1852 i Pittsburgh. Finn Emanuel Olsen. Finn Emanuel Olsen (født 13. november 1911, død 10. april 1994) var en norsk predikant, forfatter og kunstmaler. Han var predikant knyttet til Indremisjonsselskapet, blant annet i Vest-Agder Indremisjonskrets, som dekket Setesdal og en stor del av Vest-Agder fra 1939. I 1947 overtok han etter Alfred Hagnor som landsungdomssekretær i Indremisjonsselskapet. I seks år fra 1956 var han redaktør av Indremisjonsselskapets ungdomsmagasin "Dag over Norge", som gikk inn i ungdomsmagasinet Ny Horisont fra 1962. Fra 1961 var han reisesekretær i Bibelselskapet. Som maler holdt han en rekke malekurs, blant annet på folkehøgskoler. Han har malt altertavlene i Valderøy kirke og Tonstad kirke og en rekke bilder som er i bruk på bedehus rundt om i landet. Tørråtesopp. Tørråtesopp er en spesiell type sopp som kom fra Amerika med et lass poteter. Den kan angripe potetene og ødelegge dem helt. Potetene blir råtne og uspiselige. Tørråtesoppen hadde skyld i en av de største folkevandringer i europa i vår tid. Det vitenskapelige navnet er "Phytophtora infestans". Rauni Mollberg. Rauni Mollberg (født 15. april 1929 i Tavastehus i Finland, død 11. oktober 2007) var en finsk film- og TV-regissør som er anerkjent for sine fiksjonsfilmer hvis tematikk tar for seg naturens påvirkningskraft på menneskets liv og virke. Seksualitet og oppvekst er også temaer som blir satt opp mot det naturlige ubarmhjertige bakteppet som filmene blir satt i. Biografi. Mellom 1948 og 1950 studerte han ved teaterhøyskolen i Helsingfors. Med sin regidebut "Jorden er en syndefull sang" (Orig: "Maa on syntinen laulu") skapte Mollberg en meget sterk film. Den slo an både på nasjonalt plan, med 700 000 solgte billetter, samt på ett internasjonalt plan på en rekke festivaler. Her etablerte han sitt stilistiske varemerke: «en realistisk naturalisme hvis utrykksfulle kraft gjør at skillet mellom mennesket og natur svinner hen, river dem løs fra både livets illusjoner og kulturens polerte overflate.» (Sakari Toiviainen. Fritt oversatt) Hans signaturgrep er vanskelig å overse. Utpreget bruk av subjektiv kameraføring, det transfikserte blikket til skuespillerene, den mystiske og sigende kvaliteten ved lydbildet. Hans fokus på bilder framfor dialog er også ett varemerke, de få ytringer som skjer er nøye gjennomtenkt. "Jorden er en syndefull sang" er ett seksuellt ladet verk, og bruker den finske naturen, ikke som ett bakteppe, men som en integrert del av den helhetlige estetikken. Mollbergs distinkte kameraføring etableres også her i hans debutfilm. Kamera pleier å hvile på de strenge, slitne ansiktene, fra en elevert posisjon, like over øyehøyde. I 1963 begynte han som regissør for YLEs TV-teater. Luapula (elv). Luapula er ei elv i Zambia og Den demokratiske republikken Kongo. Den renner fra Bangweulusjøen i Zambia til Mwerusjøen, og fortsetter derfra som elva Luvua videre inn i Kongo. Luapula er en del av elvesystemet til den store floden Kongo. Elva har utspring fra Bangweulusjøen og de nærliggende Bangweulusumpene nordøst i Zambia, som forsynes med vann fra tallrike små elver fra de omkringliggende fjellene. Den største av disse tilløpselvene er Chambeshi, som har sitt utspring i grenseområdene mot Tanzania, mellom Tanganyikasjøen og Malawisjøen. Gjennom Bangweulusumpene renner Luapula sakte sørover, sterkt forgreinet og meanderende. Elva snur gradvis mot vest, og danner herfra grense mellom Zambia og Kongo over hele sitt resterende løp. Noe nedenfor sumpene ligger Mambatutafallene, hvoretter elva smalner inn og snur mot nord. Lengre nede danner elva de fem kilometer lange Mambilimafallene. Herfra åpner dalen seg opp, i et landskap preget av mangotrær og kassavaåkre. Nedenfor fallene er elva seilbar helt til utløpet. 150 km før elva munner ut i Mwerusjøen, vider den seg ut i et bredt system av våtmarker, sumper og laguner som elva er oppkalt etter. Nedenfor Mwerusjøen heter elva Luvua. Mary Murphy. Mary Ann Murphy (født 9. mars 1958 i Lancaster i Ohio i USA) er en amerikansk koreograf og tidligere selskapsdanser. Hun er mest kjent som dommer og koreograf fra den amerikanske TV-serien "So You Think You Can Dance". Hun har vært fast dommer siden sesong 3 sammen med Nigel Lythgoe, samt Adam Shankman siden sesong 6. Hun var gjestedommer for finalen av So You Think You Can Dance Scandinavia sammen med Merete Lingjærde, Fredrik «Benke» Rydman og Niclas Bendixen. Eksterne lenker. Murphy, Mary Murphy, Mary Liste over Ludvig Nielsens verker. Under følger en liste over Ludvig Nielsens verker. Oslo Kunstforening. Oslo Kunstforening er en kunstforening og et galleri for samtidskunst i Oslo. Foreningen ble stiftet i 1836 av dikteren Johan Sebastian Welhaven, bokhandler Johan Dahl og den senere statsministeren Frederik Stang. Oslo Kunstforening er den eldste medlemsorgansisasjonen i norsk kulturliv. Thomas Ewing. Thomas Ewing, Sr. (født 28. desember 1789 i West Liberty i Vest-Virginia, død 26. oktober 1871 i Lancaster i Ohio) var en amerikansk advokat og politiker innenfor whigpartiet kjent som landets 14. finansminister under presidentene William Henry Harrison og John Tyler i perioden mellom 4. mars 1841 til 11. september 1841 og som landets første innenriksminister under presidentene Zachary Taylor og Millard Fillmore i perioden 8. mars 1849 til 22. juli 1850. Biografi. Ewing begynte som student ved Ohio University, hvor han studerte rettsvitenskap under Philemon Beecher. Han innledet sin karriere som advokat i Lancaster i Ohio i 1816. Etter å arbeidet i flere år ble han i 1831 valgt inn som medlem av USAs senat fra Ohio, et verv han hadde til 1837. I 1841 ble han utnevnt til landets neste finansminister av William Henry Harrison, et verv han fikk beholde av etterfølgeren John Tyler etter at Harrison døde av lungebetennelse. Etter at indredepartementet ble grunnlagt i 1849 ble Ewing utnevnt til indreminister av president Zachary Taylor, men forlot embetet året etter til fordel for å etterfølge Thomas Corwin i senatet, som hadde blitt valgt til landets neste finansminister. Ewing lyktes for øvrig ikke å bli gjenvalgt som senator. Ewing ble utnevnt til USAs krigsminister i 1868 av president Andrew Johnson, men utnevnelsen ble ikke gjennomført på grunn av at senatet ikke ville godkjenne han som minister. Nettopp avskjeden av daværende krigsminister Edwin Stanton i forkant av 1868 førte til at Johnson ble stilt for riksrett. Ewing giftet seg i perioden etter med Maria Wills Boyle og ble stefar til kommende general William Tecumseh Sherman. I forkant av sin død den 26. oktober 1871 i Lancaster var Ewing en av de siste gjenlevende medlemmene av kabinetene til president Harrison og president Tyler. Den daværende guvernøren av Ohio og kommende president Rutherford B. Hayes var for øvrig kistebærer under hans begravelse. Toumaï Air Tchad. Toumaï Air Chad (arabisk:الخطوط الجوية التشادية توماي) er det nasjonale flyselskapet i Tsjad. Selskapet flyr både innenriks i Tsjad og utenlands til andre afrikanske land. Selskaper har sin hovedbase på N'Djamena internasjonale lufthavn. Alf Gloppestad. Alf Eliasson Gloppestad (født 1887 i Gloppen kommune, død 1977 i Gloppen kommune) var en norsk bankdirektør. Han var ordfører i Gloppen kommune fra 1947 til 1957. Liv og virke. Alf Gloppestad ble født på gården Gloppestad i Gloppen kommune i 1887. Han var tredje barn i en rekke på fem av urmaker og bankdirektør Elias Abelson Gloppestad (1855–1937) og Synnøve Arnedotter Hunskår (1851–1925). Gloppestad var heradskasserer fra 1912 til 1934. I samme periode var han forretningsfører for ligningsnemnden fra 1914 til 1934. Han ble deretter bankdirektør frem til 1961. Etter krigen tok han over ordførervervet i kommunen. Gloppestad giftet seg med Anna Jondatter Austrheim (1893–1987) i 1920, og fikk seks barn, der tre av de fem som vokste opp ble lærere. Nyrki Tapiovaara. Nyrki Tapiovaara (født 10. september 1911 i Sockenbacka i Helsinge (nå i Helsingfors), død 29. februar 1940 i Tohmajärvi, Finland) var en finsk filmskaper med kun ett fåtall filmer under beltet. Han er kjent for sin skarpe samfunnskritikk, og sin evne til å stå imot de klisjeer som dominerte sin tids finske filmkunst. Biografi. Nyrki Tapiovaara er legendarisk innenfor finsk filmkunst, og er generelt sett anerkjent for å være blant de viktigste filmskapere i Finlands historie. Tapiovaaras første film, mesterverket Juha er også hans mest velkjente. Den er basert på den klassiske neo-romantiske romanen med samme navn, som er skrevet av den finske forfatteren Juhani Aho. Tapiovaara er trofast mot den originale romanen, samt til den finske kulturtradisjonen i sin beskrivelse av natur og omgivelser. Han har med rette blitt sammenlignet med Renoir. Gjennom sin filmkunst viste han respekt og velvilje for mennesker, men forakt for menneskets pretensjon og ufølsomhet. Filmene hans har påvirket mang en finsk filmskaper gjennom tidene, blant annet Risto Jarvas "Rally" (orig: "Bensaa suonissa" "Bensin i årene") og "Når Himmelen Faller" (orig: "Kun taivas putoaa") følger i Tapioovaras fotspor, med andre ord som en trojansk hest innenfor borgerskapets og kapitalismens vegger. Tapiovaara var bare 28 år gammel da han døde. Han ble rapportert savnet etter at han forsvant på en patrulje bak fiendens linjer ved Ladoga et par uker før slutten på Vinterkrigen i 1940. Abéché. Utsikt over Abéché, med bygninger oppført av den siste sultanen av Wadai, Ali Kolak. Bildet er tatt omkring 1918. Abéché, eller Abesjr er den fjerde største by i Tsjad, hovedsete i regionen Ouaddaï. Byen var tidligere hovedstad i Wadai, på karavanveien fra Khartoum gjennom Kordofan og Darfur til Kuka. Byen ble anlagt i 1850 sør for den tidligere hovedstaden Vara. Den ble i 1856 besøkt av Eduard Vogel og Gustav Nachtigal oppholdt seg der nesten et år (1873–1874); Matteucci og Masari besøkte den i 1890 og anga innbyggertallet til å være mellom 20 000 og 30 000. Lister fogderi. Lister fogderi fra kart 1785. Lister fogderi var et fogderi som sammen med Mandals fogderi utgjorde Lister og Mandals amt. Det grenset i vest til Jederen og Dalernes fogderi, og i øst til Raabygdelagets fogderi og Mandals fogderi. Kagera. Samløpet mellom Kagera og Ruvubu. Kagera (også kalt Akagera) er ei elv i det sentrale Afrika. Den er ei tilløpselv til Victoriasjøen, og regnes ofte som Nilens fjerneste tilløp. Elva er rundt 400 kilometer lang. Geografi. Elva begynner i Burundi, og renner i østlig retning. Den er grenseelv over store deler av sitt løp, først mellom Rwanda og Burundi, deretter mellom Rwanda og Tanzania. Etter Rusumofallene snur elva (og grensa) mot nord og deretter nordvest til den møter grensa til Uganda. Her snur elva brått mot øst og er fremdeles grenseelv, nå mellom Tanzania og Uganda. Etterhvert snur elva gradvis mot sørøst og forlater grensa og renner inn i Tanzania, før den på den siste delen snur mot nordøst, krysser grensa igjen og renner inn i Uganda, hvor den munner ut i Victoriasjøen ved Mubanzi, fem kilometer nord for grensa. Den største sideelva er Ruvubu, som den løper sammen med like ovenfor Rusumofossen. Elva har gitt navn til Akagera nasjonalpark i det nordlige Rwanda. Historie. Under folkemordet i Rwanda ble Kageraelva beryktet for TV-bildene av massakrerte mennesker drivende langs elva, som ved brua over Rusumofallene, hvor bildene viste flyktninger som rømte fra landet mens likene fløt forbi under brua. Ettersom Kagera drenerer hele Rwanda, unntatt områdene lengst mot vest, ble alle likene som hadde blitt dumpet i elver over hele landet etterhvert ført ned til Kagera, og deretter helt ned til Victoriasjøen, over 200 kilometer nedstrøms fra Rwanda. Dette førte i sin tur til at det ble erklært unntakstilstand rundt utløpet i Victoriasjøen i Uganda, hvor likene til slutt endte opp. Faneflukt (film). "Faneflukt" er en norsk dramafilm fra 1975. Den er skrevet og regissert av Eldar Einarson. Handling. I 1941 treffer den unge kjøkkenpiken Liv den tyske underoffiseren Franz mens hun arbeider i underoffisersmessen. Dette er et forhold som omgivelsene, og særlig ikke Livs far kan godta og de bestemmer seg for å flykte til Sverige. Det Liv ikke vet, er at Franz allerede er gift i Tyskland. Filmen har et annet perspektiv for okkupasjonshistorien enn krigsfilmene fram til da hadde hatt, og representerer de første alternative krigsfortellingene. Kvanteprikker. Partikkel med 0 dimensjoner, altså dimensjoner der kun kvatiserte effekter er lov. Det vil si at for eksempel elektroner kun har noen få tilstander de kan være i. Demetris Nichols. Demetris Tiaunt Nichols er en amerikansk basketballspiller. Nichols har hatt kontrakter med klubbene Portland Trail Blazers, New York Knicks, Cleveland Cavaliers og Chicago Bulls. Da Nichols var på college, spilte han 4 sesonger for Syracuse University. Han er sønn av Janice Mallory og Dana Mallory, og har ni søsken. Karriere. Nichols startet sin karriere for collegelaget til Syracuse University i 2003. Her spilte han i 4 sesonger før han i 2007 ble trukket opp til NBA av laget Portland Trail Blazers i andre uttaksrunde. I den første sesongen til Nichols hadde han tre forskjellige klubber. Etter hans korte karriere i Portland Trail Blazers, ble han byttet til New York Knicks 28. juni 2007 til bytte mot New Yorks fremtidige uttak i andre runde i 2008. Offesiellt fikk ikke Nichols kontrakt med den nye klubben sin før 1. oktober 2007, og ble sparket igjen 25. oktober 2007. Det skulle kun ta fire dager før Nichols godtok et kontraktforslag fra NBA-klubben Cleveland Cavaliers. Dette skjedde 29. oktober 2007. 5. desember samme året ble han sparket fra denne klubben også. To dager senere, den 7. desember, signerte Nichols en kontrakt med klubben Chicago Bulls. 24. juli 2008 signerte han sin andre kontrakt for klubben. Noe senere ble han sparket fra klubben. Badroulbadour. Badroulbadour (arabisk: بدر البدور, "Badru l-budūr", «alle fullmåners fullmåne») er en fiktiv asiatisk prinsesse fra Kina, keiserens datter, som Aladdin giftet seg med i fortellingen "Aladdin og den magiske lampe". Når Aladdin finner den magiske lampen oppdager han at det er en djinn (arabisk ånd) i den som må utføre hva enn den som holder oljelampen byr den. Ved hjelp av djinnien blir Aladdin rik og mektig, og gifter seg prinsesse Badroulbadour. Djinnien bygger et vidunderlig palass for Aladdin, langt flottere enn keiserens eget. Johnny Winter. John Dawson Winter (født 23. februar 1942 i Beaumont, Texas) er en amerikansk gitarist, sanger og låtskriver som er særlig kjent for blues. Han er broren til Edgar Winter. I 1988 ble han valgt inn i Blues Hall of Fame. Han ble berømt sent på 1960-tallet, og deltok blant annet på Woodstockfestivalen, der han gjorde seg bemerket med sangen «Mean Town Blues». Sjåfør. Sjåfør er en yrkestittel, og viser til en person som kjører et motorisert transportmiddel i forbindelse med transport av personer eller gods, også omtalt som yrkessjåfør. Begrepet nyttes også for en vanlig personen som til enhver tid styrer en bil. Ordet kommer fra fransk "chauffeur" i meningen "fyrbøter", eller "varme opp". På norsk er det vanlig å spesifisere yrket ved å legge til transportmiddelet foran tittel, eksempelvis bilsjåfør, bussjåfør, taxisjåfør, lastebilsjåfør, og videre. Ved noen tilfeller forenkles begrepet til bare "fører", eksempelvis trikkefører og togfører. For å bli en sjåfør må personen bli godkjent gjennom å tilegne seg et sertifikat, eller førerkort. Slik sertifisering skjer via føreropplæring på godkjente kjøreskoler. Tina Wulf. Tina Wulf Eikeland (født Bergen 4. mai 1988) er en norsk fotballspiller fra Molde i Møre og Romsdal. Hun er stedatter til Ole Erik Stavrum. Hun spiller for Vålerenga Fotball Damer, som spiller i Toppserien. Til denne klubben kom hun i 2012. Wulf har spilt på alle de aldersbestemte landslagene. Hun spilte på U20-VM i Chile i 2008 og i dag (feb. 2010) spiller hun fast på U23-landslaget. Tina Wulf er mest kjent for sine tekniske fotballtriks, og deltar i diverse triksevideoer laget av UEFA og TV2. Hun kan også ses i «Tinas treff»-innslagene på Adressa.no hvor hun byr på ulike utfordringer til spillere og trenere i Rosenborg. EM på skøyter 1959, herrer. EM på skøyter 1959, herrer allround ble avholdt på Nya Ullevi i Göteborg den 31. januar og 1. februar med 36 utøvere fra 11 nasjoner. Knut Johannesen vant mesterskapet foran Juhani Järvinen og Toivo Salonen. Foruten Knut Johannesen som fikk gullmedaljen sammenlagt, var Norge representert av Torstein Seiersten (7. plass), Roald Aas (9. plass), Edmond Lundsten (24. plass) og Sverre Haugli (25. plass). Jeff Green (basketballspiller). Jeff Green (født 28. august 1986) er en amerikansk basketballspiller for Boston Celtics i NBA. Han har spilt i den amerikanske toppligaen siden 2007 da han ble trukket opp av klubben den samme klubben. Han har i midlertid vært innom som spiller for Oklahoma City Thunder Bakgrunn. Hans mors navn er Felicia Green, og Jeff vokste opp i Cheverly, Maryland i USA. Han gikk på Northwestern High School i Hyattsville, der han spilte basketball for skolelaget. Senere ble han oppdaget av collegelaget Georgetown University. Karriere. Green startet karrieren sin for collegelaget Georgetown University i 2006 da han spilte der i en sesong før han ble trukket opp av NBA-laget Boston Celtics. Da Green kom til Boston Celtics ble han straks byttet til Seattle SuperSonics (nå Oklahoma City Thunder), der han spilte til 2011. Edgar Winter. Edgar Holland Winter (født 28. desember 1946) er en amerikansk musiker som spiller keyboard, perkusjon og saksofon. Han er en yngre bror av Johnny Winter. EM på skøyter 1958, herrer. EM på skøyter 1958, herrer allround ble avholdt på Tunavallen i Eskilstuna i Sverige den 1. og 2. februar med 36 utøvere fra 11 nasjoner. Oleg Gontsjarenko vant mesterskapet foran Vladimir Sjilikovskij og Knut Johannesen. Foruten Knut Johannesen som fikk bronsemedaljen sammenlagt, var Norge representert av Torstein Seiersten (5. plass), Roald Aas (8. plass), Knut Tangen (9. plass) og Thorstein Sandholt (20. plass). Polise. En polise er et forsikringsbrev, dvs en skriftlig bekreftelse på, og beskrivelse av den forsikringen polisen gjelder for. Ordet «polise» kommer fra det italienske ordet "polizza", som betyr «liten seddel». EM på skøyter 1970, damer. EM på skøyter 1970, damer allround ble avholdt på IJsstadion Thialf i Heerenveen i Nederland den 31. januar og 1. februar med 25 utøvere fra 8 nasjoner. Nina Statkevitsj vant mesterskapet foran Stien Kaiser og Ans Schut. Sigrid Sundby (5. plass), Lisbeth Berg (8. plass), Kirsti Biermann (17. plass), Inger Karset (18. plass) og Jorunn Bergland (22. plass) representerte Norge. Charles L. McNary. Charles Linza McNary (født 12. juni 1874, død 25. februar 1944) var en amerikansk politiker (R) fra Oregon. Han var senator fra 1917 til 1944, etter at den sittende senatoren, Harry Lane, hadde avgått ved døden. McNary var Senatets minoritetsleder fra 1933 til 1944. I Senatet var McNary med på å få gjennom bestemmelser som ledet an til byggingen av Bonnevilledammen i Columbia River, og støttet saker relaterte til landbruk og skogsdrift. Han støttet også mange av New Deal-programmene i begynnelsen av Den store depresjonen. Han var Oregons lengstsittende senator inntil Mark O. Hatfield satte ny rekord i 1993. McNary var republikanske Wendell Willkies visepresidentkandidat ved valget i 1940, men tapte valget mot Franklin D. Roosevelt. Før han ble senator, var McNary i Oregons høyesterett fra 1913 til 1915, og var foreleser ved Willamette University College of Law fra 1908 til 1913 i hjembyen Salem. Han var også visedistriktsdommer under sin bror John Hugh McNary, som senere ble en føderal dommer for distriktet Oregon. McNary døde mens han var senator, etter en mislykket operasjon av en hjernesvulst. Staten Oregon bekostet statsbegravelse for McNary, og han lå på lit de parade i Oregon State Capitol i Salem. Reisen tilbake. "Reisen tilbake" (originaltittel: "Börn náttúrunnar") er en islandsk film fra 1991 i regi av Friðrik Þór Friðriksson. Handling. Gamle Torgeir må forlate sitt hjem på den islandske landsbygda for å flytte inn på et pensjonat i Reykjavik. På pensjonatet møter han sin gamle barndomsvenn Stella. Sammen bestemmer de seg for å rømme fra gamlehjemmet og dra til Stella sitt hjem på nordvest siden av Island. De forlater storbyens goder til fordel for den øde landsbygda og dens skjønne natur. Filmen stiller spørsmål om det er noe vits med ett langt liv hvis du må leve uten det som gir livet mening. Aleš Gorza. Aleš Gorza (født 20. juli 1980 i Črna na Koroškem) er en slovensk alpinist med slalåm og storslalåm som sine spesialdisipliner. Gorza har deltatt i verdenscupen siden 2001. Han tok sine første poeng i januar 2003, da han kom på 14. plass i storslalåmrennet i Adelboden. Per november 2008 er den beste plasseringen hans en tredjeplass i Super-G fra Whistler. Karrierens foreløpige høydepunkt kom under VM 2003 i St. Moritz, der han kjørte ned til en overraskende fjerdeplass i storslalåmrennet. Gorza deltok for Slovenia under Vinter-OL 2010 og oppnådde en tiendeplass i storslalåm og en ellevteplass i super-G. Onyx (elv). Kart som viser Onyx' beliggenhet i Antarktis Onyx er den lengste elva i Antarktis. Den er ei 40 kilometer lang smeltevannselv, og har flere sideelver. Elva renner vestover gjennom Wrightdalen, fra Nedre Wrightbreen og Brownworthsjøen ved brefoten, til Vandasjøen, under den korte antarktiske sommeren. Elva renner i retning bort fra havet, ettersom Wrightbreen blokkerer inngangen til dalen. Det er flere meteorologiske stasjoner langs elva. Vannføringen er sterkt varierende, både i løpet av dagen og fra sommer til sommer. Noen somre rekker ikke elva ned til Vandasjøen i det hele tatt. I flomår kan derimot vannføringen forårsake betydelig erosjon. Elva ble raftet i 1984 av forskere fra New Zealand. Det finnes ingen fisk i Onyx, men det finnes betydelige mengder mikroskopisk liv, og algeoppblomstringene kan være ganske omfattende. New Zealands Antarktisprogram hadde tidligere en halvpermanent leir ved Vandasjøen som nå imidlertid er nedlagt og fjernet. Det ligger nå et lite skjulested for forskere ved østenden av Vandasjøen. I nærheten, ved Bull Pass, ligger en seismisk målestasjon for Atomprøvestansavtalen. Johan Brolenius. Johan Brolenius (født 7. juni 1977 i Örebro) er en svensk alpinist. Karriere. Brolenius’ debuterte i verdenscupen 3. januar 1998 i slalåmrennet i Kranjska Gora. Han fikk sine første poeng året etter på samme sted, der han kom på 20. plass. Sin første plassering blant de 10 beste fikk han i Chamonix 2000 med en niendeplass i slalåmrennet. Hittil er hans beste verdenscupinnsats tre sjetteplasser (Park City i 2003, Schladming og Kranjska Gora i 2005, alle i slalåm). Brolenius’ eneste topp 10-resultat i andre disipliner enn slalåm, kom i kombinasjonsøvelsen i Chamonix i 2004. Han deltok i OL 2006 i Torino, der han ble nummer åtte i slalåm og nummer 18 i kombinasjonen. Nýtt líf. Nýtt líf (New life) er en islandsk film laget av Þráinn Bertelsson i 1983 Plott. Filmen handler om de to vennene Danni og Thor som blir sparket fra restauranten de jobber på. Siden de ikke har noen penger igjen er de to vennene ute etter å få tjent noen penger raskest mulig. Så når de ser en annonse om å jobbe på et fiskeri på en øya Vestmanneyjar, er de ikke sene med å takke ja. Men når de så finner ut at Vesmanneyjar også er kjent for sitt ville natteliv oppstår det en rekke morsomme situasjoner. Alex Antor. Alex Antor (født 1. april 1979) er en andorransk alpinist. Antor er tre ganger nasjonal mester i slalåm og storslalåm. Han har med ujevne mellomrom deltatt i verdenscupen. Hans hittil fremste plasseringer er en 19. plass i kombinasjonen fra Chamonix i januar 2004, og en 18. plass i samme disiplin fra Wengen i januar 2005. Antor debuterte i VM-sammenheng i VM 2003 i St. Moritz. Han stilte til start i tre disipliner (slalåm, storslalåm og Super-G), men kom ikke til mål i noen av dem. Det gikk bedre to år senere under VM 2005 i Bormio. Her ble han nummer 20 i kombinasjonen, nr. 34 i utfor og nr. 45 i Super-G. Under åpningsseremonien i OL 2006 i Torino var Antor flaggbærer for Andorra. Han deltok i utforrennet, der han ble nr. 39. Spenningsdeler. Resistiv spenningsdeler. U er inngangsspenningen. En Spenningsdeler er betegnelsen for en kobling innen elektroteknikk og elektronikk. Som navnet sier blir en elektrisk spenning delt ned av koblingen. Resultatet, utgangsspenningen, er en lavere spenning enn inngangsspenningen. Resistiv spenningsdeler. En resistiv spenningsdeler består av to motstander koblet i serie. Inngangsspenningen legges over seriekoblingen og utgangsspenningen tappes over en av motstandene. Fellespunktet for inngangsspenningen og utgangsspenningen er ofte kretsens jord, men må ikke være det. Nedenfor er R2 koblet til fellespunktet. Strømmen blir lik hvor utgangsspenningen tappes over R2. Utgangsspenningens kildeimpedans er parallellkoblingen av R1 og R2 og blir når den ikke belastes med en tredje motstand. Der motstandsverdiene kan forandres på mekanisk eller elektronisk vis, kalles spenningsdeleren et potensiometer. Se Wheatstone-bro. Den resistive spenningsdeleren kan brukes både for veksel- og likespenning. Når spenningsdeleren belastes av en tredje motstand R3, må R2 i formlene ovenfor erstattes av parallellkoblingen av R2 og R3, kalt R2', Kapasitiv spenningsdeler. For en kapasitiv spenningsdeler brukes to kondensatorer i en seriekobling. Strømmen blir lik der ω = 2*π*f og f er frekvensen i Hz. Strømmen øker proporsjonalt med frekvensen. hvor utgangsspenningen tappes over C2. Strømmen er faseforskjøvet i forhold til inngangsspenningen og ligger 90 grader foran den. Utgangsspenningen har likevel samme fase som inngangsspenningen. Den kapasitive spenningsdeleren kan kun brukes for vekselspenninger og den forbruker ikke effekt. Belastning av en kapasitiv spenningsdeler med en motstand vil forandre utgangsspenningen, både i fase og i verdi. Induktiv spenningsdeler. Betegnelsen spenningsdeler benyttes ikke for induktiviteter. Istedet omtales dette som tapping av en vikling i enten en spole eller transformator. Her brukes tørn- eller viklingsforhold for å beskrive graden av deling. Med induktive komponenter som deler magnetfeltet kan spenningen også økes, noe som bidrar til at betegnelsen "spenningsdeler" blir upassende. Frekvensavhengig spenningsdeling. Når det benyttes en motstand og en kondensator, eller en motstand og en spole istedet for to like-typer komponenter, oppnås en frekvensavhengig spenningsdeler. Slike kalles helst poler. Magnús. "Magnús" er en islandsk film fra 1989, produsert og regissert av Thrainn Bertelsson. Plott. Magnus er en advokat som en dag får beskjed om at han har kreft og at han derfor vil dø ganske snart. Selv om han en stund vurderer å begå selvmord bestemmer han seg i stedet for å gjøre det meste ut av sine siste dager på jorden. Han tar dermed et oppgjør med alt han tidligere har latt ligge, som for eksempel sin kones elskerinne, deres datters dårlige omgangskrets og ikke minst at det var hans skyld at faren mistet sitt hus. Lee Remick. Lee Ann Remick (født 14. desember 1935, død 2. juli 1991) var en amerikansk Golden Globe- og BAFTA-vinnende skuespillerinne. Hun hadde en lang karriere både på teater, film og TV. Remick døde 55 år gammel av nyre- og leverkreft. Barndom. Lee Ann Remick ble født 14. desember 1935 i Quincy i Massachusetts. Hun var datter av Francis Edwin «Frank» Remick, eieren av møbelbutikken Remick's Department Store, og Margaret Patricia Remick (pikenavn Waldo), en skuespillerinne. Hun hadde en eldre bror, Bruce Remick. Da Remick var sju år gammel flyttet hun sammen med familien til New York. Hun begynte på Barnard College, men sluttet etter tre måneder for å studere skuespill på Swaboda School of Dance og Actors Studio. I 1953, da hun var 16 år gammel, hadde hun sin Broadway-debut i teaterstykket "Be Your Age". Karriere. I 1957 hadde Remick sin filmdebut i Elia Kazans "Et ansikt i mengden". Under innspillingen av filmen i Arkansas, bodde hun hos en lokal familie og øvet seg som drilljente for å virke troverdig i rollen som en tenåring som vant hjertet til filmens hovedperson, spilt av Andy Griffith. Året etter spilte hun Eula Varner, den lidenskapelige svigerdatteren til Will Varner, spilt av Orson Welles, i "Flammende sommer". I 1959 ble Remick for alvor lagt merke til da hun spilte det angivelige voldteksofferet Laura Manion, som må støtte sin mann som har drept overgriperen, i Otto Premingers "En studie i mord". I 1963 vant hun Golden Laurel og prisen for beste skuespillerinne under San Sebastián internasjonale filmfestival for innsatsen hennes som Jack Lemmons alkoholiserte kone i "Days of Wine and Roses". Hun ble i tillegg nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle, Golden Globe og BAFTA. Samme året ble hun også valgt som Marilyn Monroes erstatter i hennes siste film, "Something's Got to Give". Dean Martin, som spilte den mannlige hovedrollen, nektet imidlertid å spille inn filmen med noen andre enn Monroe og hun fikk jobben tilbake. i 1964 spilte Remick i Broadway-musikalen "Anyone Can Whistle", skrevet av Stephen Sondheim og Arthur Laurents. Teaterstykket var veldig ukonvensjonelt og ble tatt av plakaten etter en uke. Remicks opptreden er tatt opp på den originale stabsopptaket. Dette var begynnelsen på et livslangt vennskap mellom Remick og Sondheim, og hun spilte senere i den banebrytende konsertversjonen av hans musikal, "Follies", i 1985. I 1966 ble Remick nominert til Tony Award for rolletolkingen hennes i Broadway-teaterstykket "Wait Until Dark", der hun spilte en blind kvinne som ble terrorisert av narkotikasmuglere. I 1976 spilte hun mot Gregory Peck i skrekkfilmen "The Omen", der deres adopterte sønn viste seg å være Antikrist. Samme året vant hun Golden Globe for rollen som Lady Randolph Churchill, moren til Winston Churchill, i miniserien "Jennie: Lady Randolph Churchill". Remick spilte i en rekke TV-filmer og miniserier de siste årene av karrieren og ble nominert til Emmy seks ganger. I de fleste av disse spilte hun historiske personer, blant annet Kay Summersby, Dwight D. Eisenhowers sjåfør og angivelige elskerinne, i TV-filmen "Ike: The War Years" og miniserien "Ike". Privatliv. Den 3. august 1957 giftet Remick seg med den amerikanske TV-produsenten William A. Collaran. Ekteparet fikk de to barna Kate Sullivan og Matthew Collaran sammen, men i 1968 ble de skilt. Den 12. desember 1970 giftet hun seg med den britiske filmprodusenten William Rory «Kip» Gowans, som hun var gift med frem til hennes død. Remick døde 2. juli 1991 i Los Angeles i California av nyre- og leverkreft. Hun ble kremert og er begravet i Westwood Memorial Park. Hennes gode venner Jack Lemmon og Gregory Peck holdt taler under begravelsen. Kaftan. a>, både lik og annerledes enn andre kulturer (hovedsakelig mongolsk-tyrkiske kulturer) i Sentral-Asia. Kaftan er en type fotsid frakk eller kjortel med vide ermer. Kaftan brukes som overplagg for menn og har tradisjonelt blitt båret i Tyrkia, Midtøsten og Sentral-Asia. Kaftaner kan være hele foran eller utstyrt med åpning og knapper. Det er ingen regler for valg av stoff eller farger, og plaggene kan være rikt dekorert og også fôret med pelsverk. Plagget har vært vanlig blant tyrkere, mongoler, tartarer og ortodokse jøder, for eksempel i Russland og Polen. Kaftaner av ulike typer har også blitt båret i Syria, Egypt og India. Etymologi. Ordet "kaftan" kommer av det persiske خفتان ("khaftân"). Ordet "kofte", som på norsk i dag særlig brukes om strikkejakker, bunadsfrakker eller sametrøyer, kan stamme fra ordet "kaftan". I Sverige og andre steder har lange prestekjoler med vide ermer blitt kalt kaftaner. Dutty Rock. "Dutty Rock" er det andre albumet til dancehall-artisten Sean Paul. Albumet ble utgitt i 2002, og solgte 6 millioner eksemplarer på verdensbasis. Camilla Bodin. Camilla Wolf Bodin (født 18. oktober 1981) er en norsk regissør og skuespiller, som kommer fra Vågå i Oppland. Hun har jobbet innen TV 2 de siste årene og vært programleder for Sonen. Hun var også en av 8 kandidater som kom seg igjennom nåløyet for å bli programleder på VG-lista Topp 20 på NRK og har vært å se på TVNorges Hvem er Hvem i 2007. Navnet Wolf har Camilla tatt til ære for sin oldemor. Bodin har blant annet gjort et fotooppdrag for Daniel Franck med fotograf Marcel Leliënhof. Hun driver også sitt eget filmselskap og har fått støtte fra Innovasjon Norge til oppstart av dette. DS «Olaf Trygvesøn». DS «Olaf Trygvesøn» (kallesignal JSNQ) var et tidligere kystruteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i 1876. Skipet var byggnummer 97 ved det britiske verftet J. Wigham Richardson & Co. i Newcastle, og kjøpesummen var 70 000 pund. Hun gikk i kystrute, og ble ombygd flere ganger før sin første inntreden som avløserskip i hurtigruten i 1916. På 1920-tallet ble DS «Olaf Trygvesøn» hovedsakelig brukt i godsruter. I 1934 ble skipet solgt til Brødrene Anda i Stavanger for opphugging. Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere. Olav Tryggvason (Olav I) var Norges konge fra 995 til 1000. Historie. DS «Olaf Trygvesøn» ble satt inn i kombinert frakt- og passasjer-rute langs norskekysten etter overleveringen. I 1899 ble skipet ombygd og forlenget med 4,9 meter til 58,5 meter. I 1902 ble skipet pusset opp og modernisert. DS «Olaf Trygvesøn» gikk som avløserskip i hurtigruten i 1916, og senere i perioden 1919 til 1921. Etter 1921 ble skipet for det meste brukt i godsruter langs norskekysten. Våren 1934 ble skipet solgt til opphuggingsfirmaet Brødrene Anda i Stavanger, og ble hugget opp senere samme år. Skipet. Ved levering var DS «Olaf Trygvesøn» 593 bruttoregistertonn. Etter ombyggingen i 1889 ble skipet forlenget, og tonnasjen var nå 663,29 bruttoregistertonn og 398,71 nettoregistertonn. Den opprinnelige hovedmaskinen ble også erstattet av en mer moderne trippel ekspansjon dampmaskin i 1899. Den nye maskinen hadde arbeidstrykk på 150 psi, og oppgitt ytelse var 470 ihk (indikerte hestekrefter) og 90 nhk (nominelle hestekrefter). Skroget var bygd i jern, og hun hadde i 1907 passasjersertifikat for 199 passasjerer i kystfart. Samme år besto besetningen (i tillegg til kapteinen) av 7 i forpleining, 4 offiserer, og 14 dekks/maskinfolk. Villa Blaauw. Villa Blaauw ligger i Årstadveien 19a i Bergen. Villaen for kjøpmann Trygve Blaauw ble tegnet av arkitekt Frederik Konow Lund og oppført mellom 1925–1927. Villaen preges av en hovedblokk med en lavere sidefløy. Sideflyens skorstein var opprinnelig artikulert i fasaden. Dette elementet er i dag dessverre forsvunnet bak et senere tilbygg. Arkitekt Konow Lund fikk Houens fonds diplom for bygget i 1930. EM på skøyter 1971, damer. EM på skøyter 1971, damer allround ble avholdt på Petrovski stadium i Leningrad i Sovjetunionen den 31. januar og 1. februar med 28 utøvere fra 11 nasjoner. Nina Statkevitsj vant mesterskapet foran Ljudmila Titova og Kapitolina Seregina. Lisbeth Berg (5. plass), Sigrid Sundby (11. plass), Kirsti Biermann (18. plass) og Inger Karset (21. plass) representerte Norge. Hans Langseth. Hans LangsethHans Langseth (født 14. juli 1846 på Eidsvoll, død 10. november 1927 i USA) har rekorden for verdens lengste skjegg. Han emigrerte fra Norge til USA i 1867, og giftet seg med Anna Benson i 1870. Han drev som bonde på Elkton Township, Clay County, Minnesota. Han reiste rundt med sirkus i USA og viste frem skjegget sitt senere i livet. Han døde som 81-åring og ble begravet ved Elk Creek Church Cemetery, Kensett, Worth County, Iowa. Da han døde, ble skjegget hans målt til 5,33 meter. Masjävlar. Masjävlar er en svensk film fra 2004. Filmen ble produsert av produksjonsselskapet Memphis Film, og høstet gode kritikker da den kom. I Sverige trakk den hele 785.000 til kinoene. Handling. Filmen handler om Mia på 30 år som er singel og bor i Stockholm. I anledning hennes fars 70-årsdag reiser hun, om enn litt motvillig, på en helgetur opp til hjembygden sin Dalarna. Den urbane Mia har for lengst lagt bak seg både dialekt og føydal-tankegangen som råder i hjembygda. Familien savner Mia og Mia blir svært overrasket når foreldrene sier de vil gi henne en hustomt i Dalerne som hun kan bygge hus på og flytte hjem til. Dette sjokkerer også Mias storesøstre, som for det første ikke får noen ting, og for det andre har har hatt lyst på tomten i årevis. Mias relasjon med søstrene er tidligere preget av mye uoppgjorte følelser. Underforstått er det opplagt at søstrene er misunnelige på Mias urbane og "eksotiske" livsstil. Familien i Dalerne er typiske bygdekarakterer og mener mye rart om familiemedlemmer som har flyttet til storbyen. Det hele kulminerer i en omfattende familiekrangel med alkohol, kattedrap, utroskap, fyll og fanteri, alt med fars 70-årsdag som bakteppe. Regissøren selv er oppvokst i Dalerne og brukte mye av sin erfaring fra dette bygdesamfunnet når hun skrev manus. Priser. Filmen innhentet hele tre "Guldbagger" for beste film, beste manus og beste kvinnelige birolle. En Guldbagge er Sveriges svar på Amanda. Progymnasmata. Progymnasmata (gr. for "forberedende øvelser") er et sett med retoriske øvelser. Øvelsenes vanskelighetsgrad økes gradvis, så studenten skulle bli kjent med retorikkens grunnelementer. West Champaran (distrikt). West Champaran (bihari: पश्चिम चंपारण जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Bettiah. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 950 i 2011 mot 953 i 2001. East Champaran (distrikt). East Champaran (bihari: पूर्वी चंपारण जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Motihari. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 923 i 2011 mot 937 i 2001. Sheohar (distrikt). Sheohar (bihari: शिवहर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Sheohar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 925 i 2011 mot 916 i 2001. Sitamarhi (distrikt). Sitamarhi (bihari: सीतामढी जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Sitamarhi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 932 i 2011 mot 924 i 2001. Telegrafbygningen (Bergen). Telegrafbygningen eller Telegrafen kjøpesenter ligger i Starvhusgaten 4 i Bergen. Bygget ligger sentralt til med hovedfasaden vendt mot Byparken Terminal, Byparken, musikkpaviljongen og Vestlandske kunstindustrimuseum. Bygningen ble tegnet etter Bergensbrannen i 1916 av Finn Berner og Anton Kielland, bror av den mer kjente arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland, og stod ferdig i 1927. Bygget inneholdt opprinnelig Rikstelegraf og telefon. I dag er første etasje ombygget til kjøpesenteret "Telegrafen". De tre øverste etasjene inneholder kontorer, Konkurransetilsynet er blant leietakerne. Byggets fasader er preget av klinkerbrent teglstein med sorte fuger og hvit marmordetaljering ved vinduer, dører og gesims. For dette nyklassisistiske praktverket fikk arkitektene Houens fonds diplom i 1929. Telegrafbygningen er i dag fredet av Riksantikvaren. Stortorvet (Kongsberg). Stortorvet er et kjøpesenter midt i Kongsberg by, ved gågata og E134. Senteret har nærmere 80 butikker og ble åpnet i 1995. 4. oktober 2007 ble senteret utvidet med Fasade. Stortorvets omdiskuterte fasade mot syd Fasaden til stortorvet har vært omdiskutert i flere år. Argumentene går på materialvalg, utforming og fargevalg. Senteret ble nominert til «Norges styggeste bygg» av NRK som en av ti utvalgte Spansk arkitektur. Den spanske arkitekturen har gjennom alle tider vært spesiell. Det startet da maurerne invaderte Spania i 711 og dro med seg en del av islamske byggestilen. Denne stilen utviklet seg videre i Spania til en egen byggestil, som ble kjennetegnet med voldsomme utskjæringer og mye pynt. Den mauriske byggestilen nådde sitt høydepunkt i Granada i perioden 13.-15. århundre. Forenklede buer, men stadig mer innviklede utskjæringer rundt. Keramikk og gips ble brukt til å dekorere veggene utvendig. Slottet Alhambra er et godt eksempel på denne stilen. Etter at maurerne ble drevet ut av landet oppsto formen som ble kalt mudéjar. I denne perioden ble den opprinnelige spanske arkitekturen mer synlig igjen, det som kjennetegner denne perioden er utrolige mursteinsarbeider i tårn og spir, og at man kun finner denne stilen i Spania. Men det var ikke i hele Spania at denne stilen var ledende. I nord-Spania var det den romanske stilen som var stor, spesielt ved pilegrims-stiene. Forskjellene fra den spansk/mauriske stilen ligger på planløsningen. Stilen i Spania holdt seg ganske lik, kun påvirket av maktforandringer. Men så kom renessansen. Denne førte til at den italienske stilen fikk mer innflytelse i Spania. Denne stilen gjorde at det ble færre ornamenter. Denne stilen holdt frem til barokken som kom på begynnelsen av 1600-tallet og varte til midten av 1700-tallet. Kjennetegnene var mer buer og innviklede planer. Etter barokken kom nyklassismens tid, som gjeninnførte gamle ideer. nyklassismens tid så begynte spanjolene å følge den europeiske strømmen fram til dagens tid. Nå er husene i Spania en blanding av flere tidligere stiler. Det som kjennetegner dagens byggestil i Spania er flatetak, en del buer, og småvinduer og dører. En av verdens mest kjente arkitekter er Atonio Gaudí, kommer fra Spania Han har til dels gjeninnført mudéjar-stilen og de arabiske elementene i arkitekturen. Jenta fra Ipanema. «Jenta fra Ipanema» (portugisisk: «Garota de Ipanema»; engelsk: «The Girl from Ipanema») er en kjent bossa nova-sang som var en verdenshit på midten av 1960-tallet. Den vant en Grammy for årets plate i 1965. Den ble skrevet i 1962, med musikken skrevet av Antonio Carlos Jobim og den opprinnelige portugisiske teksten av Vinicius de Moraes og den engelske teksten senere av Norman Gimbel. Den første kommersielle utgivelsen kom i 1962, av Pery Ribeiro. Versjonen fremført av Astrud Gilberto, sammen med João Gilberto og Stan Getz, fra albumet "Gilberto" (1963) ble internasjonal hit, og nådde 5. plass i USA, 29. plass i Storbritannia, og kom høyt opp på mange andre popularitetsbarometre verden over. En rekke innspillinger har også blitt brukt i filmer i såkalte «klisjéscener». I 2004 var sangen en av 50 innspillinger det året som ble valgt og lagt til i National Recording Registry. Selv om Astrud Gilbertos originale versjon het «Jenta fra Ipanema», har det i senere tid blitt trikset litt med tittelen. Når sangen ble sunget av kvinnelige artister ble tittelen ofte endret til «Gutten fra Ipanema». Historie. a> "jenta fra Ipanema" som gav inspirasjon til sangen. Det sies at «Jenta fra Ipanema» var inspirert av Heloísa Eneida Menezes Paes Pinto (nå Helô Pinheiro), en femten år gammel jente som bodde i Rua Montenegro i det fasjonable Ipanema-strøket i Rio de Janeiro, Brasil. Daglig spasserte hun til stranda forbi den populære bar-kafeen Veloso, der hun påkalte oppmerksomheten til stamgjestene Jobim og Moraes. Fakta er at sangen opprinnelig ble komponert for en musikal-komedie ved navn "Dirigível" ("Luftskip"), av Vinícius de Moraes. Sangens originale tittel var "Menina que Passa" ("Jenta som passerte"), og det berømte første verset var annerledes. Jobim komponerte melodien på sitt piano i sitt nye hus i Rua Barão da Torre, i Ipanema. Deretter skrev Vinícius teksten i Petrópolis, nær Rio de Janeiro, som han hadde gjort med "Chega de Saudade" seks år tidligere. Kontrovers om opphavsrett. I 2005 saksøkte rettighetshaverne (arvingene etter komponistene) frøken Pinheiro for rettighetsbrudd, fordi hun hadde misbrukt sin status som Jenta fra Ipanema til å markedsføre sin motebutikk med samme navn. Andre media. En brasiliansk musikal-film, "Garota de Ipanema", inspirert av sangen ble utgitt i by 1967. Sangen ble parodiert av Stephen Sondheim og Mary Rodgers i "The Boy From...". Sangen er samplet i Let Your Body Decide av The Ark. I 1993 fremførte Madonna sangen ved flere konserter i Brasil under turneen Girlie Show Tour. Bandet The B-52's har utgitt en sang med tittelen "Girl from Ipanema Goes to Greenland". Badeplasser i Oslo. Badeplasser i Oslo er en oversikt over badeplasser i Oslo. Fyra nyanser av brunt. "Fire nyanser av brunt" er en svensk film fra 2004 regissert av Tomas Alfredson. Filmen ble sett på som overraskede lang (nesten tre timer) og tragisk da den kom, med tanke på at komiker-gruppen bak filmen: «Killing-gjengen», tidligere bare hadde Den vant fire Guldbagge-priser, for regi, beste mannlige (Robert Gustafsson) og kvinnelige (Maria Kulle) skuespiller og beste birolle Handling. Handlingen i "Fire nyanser av brunt" veksler mellom å følge fire familier fra ulike sosiale og økonomiske lag iløpet av noen ukers tid. Selv om disse familiene er ulike på overflaten har de mye felles; en dyp tristhet, mangel på kommunikasjon, og en generell «brunhet», som enten kan representere en gammeldags streng holdning og mangel på følelser (i likhet med «brune», konservative, politiske partier som nazismen) eller dritt\avføring; noe som antas fra begynnelsen av filmen da tilsynelatende vakre landskapsbilder og storslagen musikk blir kombinert med et shot av en brun kloakk-elv. "Den første familien" består av Robert Gustafsson's karakter Christer, hans kone og hans sønn. Hos denne familien er foreldrenes mangel på følelser overfor hverandre og overfor sønnen et hovedmoment. Foreldrene har nøye inngåtte rutiner de gjennomfører hver dag (lage toast om morgenen, lese i bok i hver sin stol om kvelden) og en formell, unyansert måte å snakke på, noe som vitner om et kjedelig, døende ekteskap. Sønnen Morgan lider under de inkompetente foreldrene som ikke kan gi ham en følelse av kjærlighet, og blir en skoletaper som låser seg inne på gutterommet og spiller dataspill. Først etter at Christer blir brannskadd da han viser Morgan kremeringsanlegget på stedet han jobber blir familien konfrontert med mangelen på kommunikasjon\følelser. Det blir etterhvert umulig å opprettholde den kunstige fasaden og holde tilbake tristheten som har vært i familien lenge, når de hele tiden ser det brente ansiktet til Christer. I en av de siste scenene prøver Morgan å begå selvmord, men blir reddet av faren. Først etter dette forstår Christer hvor ille Morgan har hatt det, og "Den andre familien" består av sønnene til en eksentrisk nylig avdød playboy. Her kan situasjonen sies å være snudd rundt, da det er sønnene som representerer det brune\gammeldagse, siden disse føler oppveksten deres har blitt ødelagt av farens utagerende livsstil, som besto av penger, hesteløp og sex med forskjellige kvinner. Sønnene føler de har manglet en stabilitet og «normalitet» i livene sine. Spesielt for sønnen Tony (spilt av Jonas Inde) har farens manglende ansvar vært hardt, noe som understrekes da han prøver å begå selvmord ved å henge seg over farens kiste. En annen grunn til selvmordsforsøket er at farens nye unge kone en gang var hans egen kjæreste. "Den tredje familien" består av en ung mann som nettopp har startet en hip, moderne restaurant og hotell, og hans gammeldagse, "vulgære" foreldre som jobber som omreisende tryllekunstnere. Denne sønnen misliker også sine foreldre, hovedsakelig på grunn av deres dårlige smak, som kanskje minner ham om en dårlig oppvekst eller en fastlåst livsstil (likt situasjonen den første familien er i). Sønnens forakt for foreldrene vises best gjennom hans forhold til en tre-figur han får i gave når foreldrene besøker hotellet hans. For sønnen symboliserer denne tre-figuren all kitsch og dårlig smak han har prøvd å fjerne seg fra, han prøver derfor å kvitte seg med denne figuren på en rekke måter uten at kjæresten ser det, før han til slutt ødelegger den helt mot slutten av filmen. En konfrontasjon med foreldrene ser man aldri i denne historien. "Den fjerde og siste familien" er egentlig ikke en familie lenger. Her følger man en ung kvinne som har blitt voldtatt av faren når hun var liten og er med i en samtalegruppe med ham i nåtiden. Faren kjenner først ikke igjen sin egen datter, og voldtektene blir gradvis avslørt gjennom flashbacks og utspill fra kvinnen. Dette segmentet bryter ganske sterkt med resten av filmen, i og med at familien er oppløst, siden det ikke handler om en sønn (snarere en datter), siden filmen ikke gir noen håp for forsoning (faren blir drept av datteren) og er alt i alt en ganske standard filmatisk beskrivelse av pedofili (der den pedofile har forbrutt seg mot naturen og må dø for å få rettferdighet). Av likhetstrekk kan man peke på mangelen på kommunikasjon mellom mennesker, da faren ikke hørte på datteren da han forgrep seg på henne; en slags ultimat og grusom kommunikasjonssvikt, eller at lederen av samtalegruppen ikke egentlig hører på det gruppemedlemmene sier, noe som bekreftes av at hun ikke takler å snakke om den unge kvinnens problemer og heller ikke klarer å hjelpe noen. Fra disse fire historiene kan man se at temaet i filmen er mangel på kommunikasjon mellom generasjoner, både med kommunikasjon av følelser og tanker, men også kommunikasjon av trender og livssyn, noe man ser spesielt med Morgans utrendy foreldre (faren interesserer seg f.eks ikke for PC) eller ved den unge hotell-eieren som hater foreldrene fordi de er utrendy. Georg August Thilesen. Georg August Thilesen (født 20. desember 1837 i Fredrikshald, død 20. desember 1917 i Kristiania) var en norsk jurist, industrimann og statsråd fra partiet Venstre. Han var indreminister i Johan Sverdrups regjering fra desember 1888 til regjeringens fratredelse i juli 1889. Samme post hadde han fra 1898 til 1899 i Johannes Steens andre regjering, og var deretter ved Statsrådsavdelingen i Stockholm fra 1899 til 1900 og finansminister fra mai til november 1900. Thilesen tok juridisk embetseksamen i 1860 og var sorenskriverfullmektig i Karmsund og Hesbø sorenskriveri fra 1860 til 1863. Deretter kom han til Buskerud, der han først var sorenskriverfullmektig i Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri i 1863, senere samme år overrettssakfører i Hokksund og fra 1865 i Drammen. Han deltok i etableringen av flere treforedlingsbedrifter, blant andre Hofsfoss træsliperi ved Hønefoss, Hofs træsliperi, Skien Cellulosefabrik, Ørje Brug og Meraker Brug, samt Numedals Skogaktieselskap. Han tok initiativ til etableringen av Drammen og Oplands Privatbank i 1874, der han var direksjonsformann frem til 1898. Fra 1900 var han bosatt i Kristiania, og fra 1901 til 1906 var han sjef for Kristiania Industri- og Vekselbank. Thilesen var ordfører i Drammen 1883–1884 og kommunens juridiske konsulent og sakfører 1890–1898. Han ble i 1889 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, og forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1895. Georg August Thilesen var sønn av lærer i Fredrikshald, senere tollbetjent i Drammen, Thile Thilesen og hustru Karen Nyquist. Han ble i 1872 gift med Aagot Faye (1854–1916). Egil Vindorum. Egil Vindorum (født 9. desember 1942) er en norsk offiser og tjenestemann ved Det kongelige hoff. Vindorum innehar oberstløytnants grad. Han har tidligere tjenestegjort blant annet i Hærens våpentekniske korps. Vindorum er sjef for ordenskanselliet ved Det kongelige hoff. Som kansellisjef bestyrer Vindorum saker som har å gjøre med St. Olavs Orden, herunder forberedelse av saker til ordensrådet og ledelse av ordenens ekspedisjonskontor. Han foretar også overrekkelse av ordenen på vegne av kongen. Utmerkelser. Vindorum er innehaver av en rekke ordener og utmerkelser. Som kansellisjef bærer som embetstegn Vindorum St. Olavs Ordens kommandørkors i sølv, i ordensbånd om halsen. Han er kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden og er innehaver av Kongehusets 100-årsmedalje og Kong Olav Vs 100-årsmedalje. Vindorum er kommandør av Portugals Fortjenstorden, av Spanias Sivile fortjenstorden, av Bulgarias Fortjenstorden og av Brasils Fortjenstorden, samt er innehaver av det østerrikske Ærestegnet for fortjenester. Sosial kognisjon. Sosial kognisjon er studiet av de mentale prosessene involvert i å oppfatte, gi oppmerksomhet til, huske, tenke på og gi mening til vår sosiale verden. Begrepet ble først anvendt av Heider (1944), men ble ikke tatt i vanlig bruk før etter den kognitive revolusjonen i psykologi. Sosial kognisjon tilhører ved siden av sosialpsykologi derfor også kognitiv psykologi, som ble utviklet på 1960- og 1970-tallet. Både sosial kognisjon og kognitiv psykologi fokuserer på mentale skjemaer som representerer kunnskap. Disse er organisert i nettverk i minnet og kan aktiveres eller deaktiveres på grunn av assosiasjoner eller aktualitet. Temaer omfattet innenfor sosial kognisjon kan innebære fordommer, holdninger, ideologi, attribusjon, overtalelse, markedsføring, konflikt og samarbeid. EM på skøyter 1972, damer. EM på skøyter 1972, damer allround ble avholdt på Ludwig Schwabl Stadion i Inzell i Vest-Tyskland den 15. januar og 16. januar med 25 utøvere fra 10 nasjoner. Atje Keulen-Deelstra vant mesterskapet foran Nina Statkevitsj og Ljudmila Savrulina. Norge var representert av Lisbeth Berg (8. plass), Sigrid Sundby (14. plass) og Kirsti Biermann (19. plass). Kadra Yusuf. Kadra Yusuf, tidligere bedre kjent som Kadra Noor (født 16. juni 1980 i Somalia), er en norsk-somalisk kvinne, som ble kjent gjennom en dokumentar på TV 2, der hun brukte skjult kamera og mikrofon for å avsløre at imamer i Norge oppfordrer kvinner til å la seg omskjære. Hun har fått flere priser for sitt engasjement, og lever i skjul. I april 2007 ble hun fysisk angrepet etter en uttalelse om at toneangivende fortolkere av Koranen må revidere sine tolkninger hva gjelder kvinners rettigheter. Fem personer, tre menn og to kvinner, ble tiltalt for volden, men kun en 24-år gammel mann ble dømt. EM på skøyter 1973, damer. EM på skøyter 1973, damer allround ble avholdt på Rosendalbanen i Brandbu den 10. februar og 11. februar med 24 utøvere fra 8 nasjoner. Atje Keulen-Deelstra vant mesterskapet foran Trijnie Rep og Nina Statkevitsj. Norge var representert av Sigrid Sundby (6. plass), Lisbeth Berg (12. plass), og Cecilie Funnemark (24. plass). Storbritannias geografi. Storbritannia ligger nordvest i Europa og består av England, Skottland, Wales og en sjettedel av øya Irland, samt en rekke mindre øyer. Fastlandsområdene ligger mellom 49°N og 59°N (Shetlandsøyene strekker seg nesten opp til 61°N) og fra 8°V to 2°Ø. Royal Greenwich Observatory, i Sørøst-London, er utgangspunktet for nullmeridianen. Storbritannia ligger mellom den nordre delen av Atlanterhavet og Nordsjøen, og ligger på det nærmeste bare 35 km fra nordvestkysten av Frankrike. De to landene er skilt av den engelske kanal, men er siden 6. mai 1994 knyttet sammen av den undersjøiske Kanaltunellen. Nord-Irland deler en 360 km lang grense med Republikken Irland. Areal. Det totale arealet til Storbritannia er omtrent 245 000 km² når man også regner med de mange mindre øyene. England er det største landet i Storbritannia og står med sine 130 410 km² for litt over halvparten av det totale arealet. Skottland står for en tredjedel av arealet med totalt 78 772 km², og Wales og Nord-Irland har henholdsvis 20 758 km² og 14 160 km². Topografi. Storbritannias topografi er sterkt varierende, men beskrives ofte som fjellrikt i nord og sør og flatere lavlandsterreng i England. Englands geografi består for det meste av lavland, med noen fjellområder nordvest for Tees-Exelinjen, blant annet fjellene i Lake District, Penninene og kalksteinsfjellene i Peak District, Exmoor og Dartmoor. Skottlands geografi skiller seg ut ved Highlandforkastningen, en forkastning som skjærer gjennom det skotske fastlandet fra Helensburgh til Stonehaven. Forkastningen deller de to distinktet regionene kalt det skotske høylandet i nord og vest og lavlandet i sør og øst. Wales' geografi er for det meste fjellrikt, selv om det er mindre fjell i de sørligste delene. Nord-Irlands geografi har både høye fjell og Storbritannias største innsjø, Lough Neagh. Storbritannias geomorfologi ble dannet ved en kombinasjon av tektonikk og klimaendringer, og da særlig isbreene under istidene i Europa. Fjell. De ti høyeste fjellene i Storbritannia ligger alle i Skottland. Det høyeste fjellet er Ben Nevis på 1344 moh, i Wales strekker Snowdon seg 1085 meter opp, i England er Scafell Pike (978 m) det høyeste og i Nord-Irland er det høyeste fjellet Slieve Donard med 849 m. Fjellkjeder verdt å merke seg er Cairngorms og Grampian-fjellene i Skottland, Cambrianfjellene i Wales og Mournefjellene i Nord-Irland. I England er Lake District et fjellrikt område, og Penninene kalles ofte Englands ryggrad der de strekker seg Peak District i Derbyshire opp til grensen mot Skottland. Vann. Nord-Irlands største innsjø, Lough Neagh, er også Storbritannias største. Den har et overflatemål på 381,74 km² og er 25 meter på det dypeste. Langt dypere er Englands største innsjø Windermere, den når ned til 67 meter og er 14,74 km² stor. Den dypeste innsjøen i Storbritannia er Loch Morar i Skottland, som på sitt dypeste er 310 meter. Dette er riktignok ikke den største i Skottland hva overflateareal angår, det er Loch Lomond som er på 71,12 km². I Wales er den største innsjøen, Lake Vyrnwy, på bare 8,24 km². Severn med sine 354 km er Storbritannias lengste elv der den renner fra Llanidloes i Wales til Bristolkanalen og Irskesjøen i England. Bare noen få kilometer kortere er Thames (346 km), som er den lengste elven som bare renner i England. Skottlands lengste elv er Tay på 193 km, i Nord-Irland er Bann (129 km) den lengste og i Wales Tywi (103 km). Som følge av Storbritannias industrielle historie finnes det et godt utbygd system av kanaler. De fleste av dem ble bygget i de tidlige årene av den industrielle revolusjon, før jernbanen ble en alvorlig konkurrent. Storbritannia har også en rekke dammer og reservoarer til lagring av både drikkevann og vann til industrien. Landet produserer helle lite elektrisitet fra vannkraft, kun to prosent av kraftproduksjonen kommer fra dette. Det lille som produseres kommer for det meste fra det skotske høylandet. Kysten. Storbritannias kystlinje er på 12 429 km, omtrent dobbelt så lang som Italias kystlinje. Grunnen til dette er alle de små øyene i landet, mer enn 1000 i alt. I tillegg har hovedøya Storbritannia utallige bukter og fjordarmer. Alle disse gjør også at uansett hvor du befinner deg i Storbritannia så er du aldri mer enn 125 km fra tidevannet. Den eksklusive fiskerisonen til Storbritannia strekker seg 200 nautiske mil (370 km) fra land. Territorialfarvannet er på 12 nautiske mil (22 km). Klima. Det at man aldri er langt i fra havet i Storbritannia påvirker i stor grad klimaet. Klimaet er maritimt og fuktig, og det kan regne forholdsvis ofte, men sjelden lenge av gangen. Enkelte områder sentralt i England har i snitt bare en time med regn om dagen. Lavtrykkene i Atlanterhavet streifer ofte innom Irland og Skottland på vei østover, så disse områdene er en god del våtere og mer vindfulle enn England. Wales og Lake District får også mer nedbør enn sørøstlige delene av England. Regn som varer flere dager kan i noen tilfeller føre til flom i elvene, men perioder på over en uke uten regn kan også forekomme. Det regner mindre om sommeren, og mest sol finner man gjerne langs kysten. Skyene danner seg gjerne litt innenfor kysten om dagen, og siger ut mot kysten om natten. Tordenvær er ikke uvanlig om sommeren, og disse kan i enkelte tilfeller gi hagl og til og med svake tornadoer. Storbritannia er faktisk det landet i verden som har flest tornadoer og skypumper per areal, men de fleste av disse er av det svakeste slaget. Et par ganger i løpet av sommeren pleier vanligvis høytrykk å parkere over Storbritannia. Det kan gi en uke og to med svært fint og varmt vær. Skottland er vanligvis et par grader kaldere enn England, og i Det skotske høylandet blir en dag med 20ºC regnet som en varm dag. Shetland og de ytre Hebridene har enda kjøligere forhold og ofte en god del vind, om vinteren opp mot orkan styrke i tillegg til en god del skyer og regn. Høsten og vinteren er som regel skyet i Storbritannia. I desember 1890 hadde faktisk ikke London et eneste glimt av sola. De vestlige og nordlige områdene av øya er utsatt for kraftig vind i vinterhalvåret. Vinteren blir derimot sjelden kald på De britiske øyene. Varmest om vinteren er det faktisk på nordøstkysten som kan få temperaturer godt over 10ºC, og i spesielle fønvindlignende situasjonar kan temperaturen komme opp i 15ºC midtvinters. De vestlige områdene av Cornwall og Pembroke har så godt som aldri snø om vinteren. De høyereliggende områdene av Wales og Penninene kan derimot ha rundt 40 snødager i løpet av et år, mens Grampianfjellene har over 70. Snøen kan ligge på de høyeste toppene til langt ut på våren. Fjellet Ben MacDhui i Skottland hadde tidligere snø året rundt, men denne smeltet i september 1933. Enkelte år kan fjellet likevel ha snø året gjennom. Kulde er mest vanlig i februar og mars, når lavtrykkene i Atlanterhavet blir svakere. Om våren begynner nedbøren å minke igjen, og i mai har temperaturene allerede begynt å nærme seg sommerlige nivåer. Belfast i Nord-Irland er et av de våteste områdene i Storbritannia med en årlig nedbørsnormal på 846 mm, men vest- og nordkysten av Skottland har mer enn 1000 mm. London har en årlig nedbørsnormal på 593 mm. Alfred Schmidt. Alfred Schmidt (født 1. mai 1898, død 5. november 1972 i Tallinn) var en estisk vektløfter som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Schmidt vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i den letteste klassen, fjærvekt opp til 60 kg. Det var første gangen i OL som løfterne ble delt inn i ulike vektklasser. Det var totalt fem vektklasser under OL-1920. Han løftet sammenlagt 210,0 kilo, ti mindre enn gullvinneren François de Haes fra Belgia. Vektløftkonkurransen besto av tre løft, rykk og støt med en hånd og støt med begge hendene. Det var 14 utøvere fra 11 nasjoner i fjærvektklassen. Lars M. Gimmestad. Lars Monsson Gimmestad (født 20. januar 1868 på Rygg i Gloppen kommune, død 13. september 1941 i Wisconsin, USA) var en norsk prest og professor. Han utvandret til USA som barn, og ble der både skoleleder og prest. Liv og virke. Lars M. Gimmestad ble født i 1868 av husmannen Mons M. Gimmestad og Anne K. Vassenden. Faren døde tidlig, og etterlot sin kone alene med fem barn. I 1879 tok moren med seg 11 år gamle Lars, de fire andre barna og utvandret til USA, som en av de første familiene fra Gloppen kommune. Familien fikk følge med andre utvandrere fra Nordfjord til Minnesota. Lars arbeidet som sauegjeter på sommerene og studerte i vinterhalvåret. Han satte seg høye mål for egen utdannelse, og ble prest og professor. Han arbeidet blant annet 18 år ved Galesville College (nå nedlagt) i Wisconsin, og underviste der i 23 ulike fag. Han ble også styrer for skolen. Han prioriterte deretter prestekalelt, og var fra 1918 til 1941 formann for den norsk-amerikanske kirken i Orfordville og samtidig formann for prestestiftelsen i South Wisconsin. Gimmestad var gift med Amalie B. Anderson. De hadde seks barn, Marie, Agnes, Laura, Herman, Bernard og Victor. Boris Strel. Boris Strel (født 20. oktober 1959 i Škofja Loka) er en tidligere slovensk alpinist som representerte Jugoslavia. Han var aktiv fra 1979 til 1985. Karrierens toppunkt var bronsemedaljen i storslalåm under VM 1982 i Schladming, bak Steve Mahre og Ingemar Stenmark. Under OL i Lake Placid fire år senere ble han nummer åtte i slalåm, en plassering han forbedret til en femteplass i Sarajevo fire år senere. I verdenscupen vant Strel ett storslalåmrenn, 15. desember 1981 i Cortina d'Ampezzo. Han oppnådde ytterligere en pallplass i storslalåmrennet i Adelboden i januar 1981. Madhubani (distrikt). Madhubani (bihari: मधुबनी जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Madhubani. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 931 i 2011 mot 939 i 2001. Supaul (distrikt). Supaul (bihari: सुपौल जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Supaul. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 942 i 2011 mot 925 i 2001. Araria (distrikt). Araria (bihari: अररिया जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Araria. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 954 i 2011 mot 963 i 2001. Kishanganj (distrikt). Kishanganj (bihari: किशनगंज जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Kishanganj. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 966 i 2011 mot 947 i 2001. Purnia (distrikt). Purnia (bihari: पूर्णिया जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Purnia. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 953 i 2011 mot 967 i 2001. Katihar (distrikt). Katihar (bihari: कटिहार जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Katihar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 956 i 2011 mot 966 i 2001. Fritz Hünenberger. Friedrich «Fritz» Hünenberger (født 14. mars 1897, død 30. august 1976) var en sveitsisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Hünenberger vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i den nest tyngste klassen, lett tungvekt opp til 82,5 kg. Det var første gangen i OL som løfterne ble delt inn i ulike vektklasser. Det var totalt fem vektklasser under OL-1920. Han løftet sammenlagt 275,0 kg, tjue kg mindre enn gullvinneren Ernest Cadine fra Frankrike. Vektløftkonkurransen besto av tre løft, rykk og støt med en hånd og støt med begge hendene. Det var 11 utøvere fra ni nasjoner i klassen lett tungvekt som ble avviklet 31. august 1920. Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han en ny sølvmedalje i samme vektklasse, bak Charles Rigoulot fra Frankrike. Nataša Bokal. Nataša Bokal (født 9. mai 1967 i Škofja Loka) er en tidligere slovensk alpinist. Under VM 1991 i Saalbach-Hinterglemm, der Bokal representerte Jugoslavia, tok Bokal sølv i slalåm, bare slått av Vreni Schneider. Bare få uker før, 12. januar 1991, hadde hun vunnet sitt første og eneste renn i verdenscupen, slalåm i Kranjska Gora, foran Monika Maierhofer og Veronika Šarec. Våren 2002 kunngjorde hun at hun la opp som toppidrettsutøver. Monika Maierhofer. Monika Maierhofer (født 10. januar 1967 i Trofaiach) er en tidligere østerriksk alpinist. I nesten et tiår, fra 1987 til 1995, tilhørte hun verdenseliten i slalåm. I verdenscupen oppnådde hun 12 pallplasser, og 2. febraur 1992 vant hun sitt eneste verdenscuprenn i Grindelwald. I VM 1989 i Vail kom hun på sjette plass i slalåm. Hun la opp i 1995. Joseph Alzin. Joseph Alzin (født 1893, død 1930) var en Luxemboursk vektløfter og bryter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Alzin vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i den tyngste klassen, tungvekt over 82,5 kg. Det var første gangen i OL løfterne ble delt inn i ulike vektklasser. Det var totalt fem vektklasser under OL-1920. Han løftet sammenlagt 260,0 kg, fem kilogram mindre enn gullvinneren Filippo Bottino fra Italia. Vektløftkonkurransen besto av tre løft, rykk og støt med en hånd og støt med begge hendene. Det var seks utøvere fra fem nasjoner i tungvektklassen som ble avviklet 31. august 1920. Allround-VM på skøyter 1951, kvinner. Allround-VM på skøyter 1951, kvinner ble arrangert i Eskilstuna, Sverige 3 og 4. februar 1951. Eevi Huttunen fra Finland ble verdensmester. Randi Thorvaldsen og Ragnhild Mikkelsen begge fra Norge vant 2. og 3. plass sammenlagt. Kilder. VM 1951 Utvik (Stryn). Utvik er en bygd og kirkesogn i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Geografi og befolkning. Bygda ligger på sørsiden av Nordfjorden helt vest i kommunen, midt på den lange svingen som fjorden tar mot sør mellom Anda og Stryn. Dette gir et vidt utsyn både inn og ut fjorden fra bygda. Sentrum finner du i fjordkanten der elven og riksveien kommer ned fra Utvikfjellet. Utenfor sentrum består bygda stort sett av små vestlandsgårdsbruk som ligger spredt oppetter fjellsiden på begge sider av elven til rundt 200 moh. Historie. Utvik har vært et viktig kommunikasjonsknutepunkt i tidligere tider. Da Den Trondhjemske postvei ble opprettet i 1795 ble ruten lagt fra Breim og over Utvikfjellet til Utvik. Herfra var det båtskyss til Faleide på nordsiden av fjorden. Dette gjorde bygda til et viktig handelssted, og det var både gjestgiveri, dampbåtkai, poståpneri, handelsmenn, bakere, fargere og smeder her. Da nye reisemønstre ble dannet på midten av 1800-tallet med fylkesbåter og ny vei fra Breim til Sandane, mistet handelsstedet sin betydning, og Utvik kom mer i en bakevje. Det gikk imidlertid ferge mellom Utvik og Faleide helt til 1936 da veien på sørsiden av fjorden til Stryn stod ferdig.Idylliske Utvik sentrum Ved innføringen av formannskapslovene i 1837 var Utvik en del av Stryn kommune. I 1845 ble kommunen imidlertid delt i Stryn og Innvik kommuner, og Utvik ble en del av Innvik kommune. Dette varte helt til den store kommunesammenslåelsen i 1965 da de to kommunene igjen ble slått sammen til Stryn kommune. Tidligere tider. Selv om Utvik er en vestlandsbygd preget av gårdsdrift har stedet tidligere hatt både omfattende handel og industri.Helt siden midten av 1600-tallet har det vært gjestgiveri og handel her i forbindelse med trafikken over fjorden. Omleggingen av trafikken på 1800-tallet ødela imidlertid grunnlaget for denne driften. Det har også vært en blomstrende småindustri i Utvik. Elven som renner ned i sentrum ga kraft til flere småbedrifter tidlig på 1900-tallet. Hesteskofabrikk, trevareindustri, treskofabrikk, skiproduksjon, mekanisk verksted og smedhåndverker har hatt tilhold i sentrum i de første tiårene frem mot andre verdenskrig. Næringsliv i dag. Tilgangen på kraft fra småkraftanlegg var grunnlaget for at Moelven Industrier i Brumunddal i 1947 ville legge vestlandsavdelingen sin til Utvik i stedet for Stryn. Etter hvert ble bedriften en av de større produsentene av vinduer i landet. Da fabrikken fikk økonomiske problemer på 1980-tallet, overtok lokale eiere bedriften. Etter dette utviklet bedriften seg, og var en periode en del av Dooria-konsernet som er en av Skandinavias største produsenter av dører. Doorias virksomhet i Utvik ble avviklet i august 2011. Utvik har i dag ellers en ganske stor produksjon av frukt og bær, og den flotte beliggenheten gir grunnlag for en del hytteutleie. Bygninger i Utvik. "Utvik kirke:" Utvik kirkeDet har vært kirke i Utvik siden 1300-tallet. Dagens kirke ble satt opp i 1840 etter tegninger av arkitekt Hans Ditlev Franciscus von Linstow. Ombygd i 1902. Bygget er en langkirke i tre, og har 350 sitteplasser. Både altertavle og prekestol er fra 1617. Kirkeklokkene er fra middelalderen. Gjestgivervirksomhet har vært i Utvik siden 1600-tallet. Dagens bygg i sveitserstil ble tegnet av Lars Sølvberg og satt opp i 1890. Det fikk da navnet Britannia Hotell. Bygget er i dag i privat eie, og driver ikke hotellvirksomhet. "Karistova:"er et hotell og kafe på Utvikfjellet ovenfor Utvik. Hotellet ble grunnlagt i 1936 av Kari Såheim. Hotellet har en flott beliggenhet, med en flott utsikt utover fjorden og bygda nedenfor. Hotellet har blitt hardt rammet av brann både i 1963 og 1982. Aktiviteter i Utvik. "Sommerdagene i Utvik" arrangeres siste helgen i juli hvert år. Bygda har da torgdag med fiskekonkurranse, grilling, underholdning, utstillinger, hesteskokasting og annet moro. På "Utvikfjellet" ovenfor bygda er det alpinanlegg, og flott skiterreng med tilbud til både barnefamilier og topptuentusiaster. Ute ved Moelven er det anlagt en flott badeplass ved fjorden. Kommunikasjoner. Riksvei 60 passerer gjennom bygda. Østover er det 9km til Innvik, og 46km til Stryn. Sørover er det 15km til Byrkjelo, 34km til Sandane og 80km til Førde. Fylkesvei 725 går fra Utvik og 11 km vestover til Moldreim. Rutebusser og ekspressbusser passerer Utvik på Rv60 daglig, deriblant buss til Trondheim og Oslo. Nærmeste flyplass er Vereide flyplass utenfor Sandene. Annet. Kårstadsteinen er en stein med helleristninger fra tidlig folkevandringstid (200-500 e.Kr.). Helleristningene består av båtfigurer, hakekors og innskrifter med eldre runer. Båtfigurene og hakekorset kan muligens dateres til tidlig jernalder (fra 500 f.Kr), og dermed være noen av de eldste helleristningene vi har funnet i Norge. Det var da veien mellom Utvik og Innvik ble laget i 1898 at steinen ble sprengt ut, og en stor og seks mindre steinblokker med ristninger ble funnet i 1927. Steinen ble overført til Bergen museum, men det er i dag laget en kopi som står utenfor Utvik kirke i bygda. Jens Salvesen. Jens Johan Salvesen (født 8. september 1883 i Dypvåg, død 21. september 1976 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Salvesen vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i klassen "8 meter type 1919" med den norske båten «Lyn» bak «Sildra», en annen norsk båt. Det var kun tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk, «Antwerpia V» som kom på tredje og siste plass. Mannskapet på «Lyn» var, Salvesen, Lauritz Schmidt, Finn Schiander, Nils Thomas og Ralph Tschudi. Han deltok også i Sommer-OL 1928 i Amsterdam med 4. plass i 8-metersklassen med båten «Noreg». Salvesen var dessuten aktiv i flere idretter. Han vant andre premie klasse B under Holmenkollrennene i 1905, spilte fotball for Spring og Akademisk Fotballklub og spilte tennis for Oslo Tennisklubb. Finn Schiander. Fin Schiander (født 7. mai 1898 i Oslo, død 7. juni 1967 i Ringsaker) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Schiander vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i klassen "8 meter type 1919" med den norske båten «Lyn» bak «Sildra», en annen norsk båt. Det var kun tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk, «Antwerpia V» som kom på tredje og siste plass. Mannskapet på «Lyn» var, Schiander, Jens Salvesen, Lauritz Schmidt, Nils Thomas og Ralph Tschudi. Svovelsyrling. Svovelsyrling har den kjemiske formelen H2SO3 og er en syrling som kan danne de negative ionene sulfitt og hydrogensulfitt. Selve syrlingen er veldig sjelden, men man finner flere salter med sulfitt og hydrogensulfitt i seg. Løsningen er nesten helt fargeløs, løselig i vann som kan kjennes igjen ved en tynn lukt av svoveldioksid (SO2). Svovelsyrling brukes til syntese av organiske kjemikalier og i medisiner, blekningsmiddel og ingredienser i analytisk kjemi. Nils Thomas. Nils Marius Thomas (født 9. juli 1889 i Oslo, død 13. november 1979 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Thomas vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i klassen "8 meter type 1919" med den norske båten «Lyn» bak «Sildra», en annen norsk båt. Det var kun tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk, «Antwerpia V» som kom på tredje og siste plass. Mannskapet på «Lyn» var, Thomas, Jens Salvesen, Lauritz Schmidt, Finn Schiander og Ralph Tschudi. Ralph Tschudi. Ralph Tschudi (født 26. februar 1890 i Oslo, død 11. oktober 1975 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Tschudi vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andreplass i klassen "8 meter type 1919" med den norske båten «Lyn» bak «Sildra», en annen norsk båt. Det var kun tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk, «Antwerpia V» som kom på tredje og siste plass. Mannskapet på «Lyn» var, Tschudi, Jens Salvesen, Lauritz Schmidt, Finn Schiander og Nils Thomas. Yangsan. Hopo undergrunnsstasjon, KTX i bakgrunnen. Busans undergeunnsbane, på stasjonen Namyangsan. Busans undergeunnsbane, utenfor stasjonen Namyangsan. Yangsan ("Yangsan-si") er en by i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. Inneklemt mellom storbyene Ulsan i nordøst og Busan i sørøst har Yangsan gode kommunikasjoner. Busans undergrunnsbane linje 2 går til byen med fire stasjoner innenfor grensene; Yangsan undergrunnsstasjon, Namyangsan undergrunnsstasjon, Busan National University Yangsan Campus undergrunnsstasjon og Hopo undergrunnsstasjon. To nye stasjoner er under planlegging. Gyeongbu motorvei og Jungang motorvei går gjennom Yangsan. Blant byens turistattraksjoner er tempelet Tongdosa, hovedtempelet for Jogyeordenen for Koreansk buddhisme. Nakdongelva skaper en naturlig grense i sørvest. Administrativ inndeling. Byen er inndelt i ett eup (småby), fire myeon (bydel) og sju dong (nabolag), som igjen er inndelt i 37 ri (landsby) og 21 dong (nabolag). Tongyeong. Tongyeong ("Tongyeong-si") er en by i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. Tongyeong ligger sør i provinsen ved kysten til Koreastredet. Innenfor bygrensene ligger 151 øyer av varieredne størrelse, 41 av dem er bebodde. Landbruket er dårlig utbygd, i hovedsak lever folk av fiskerinæringa. Den kystnære beliggenheten gjør stedet utsatt for tyfoner. I 1995 ble byen Chungmu slått sammen med omlandet Tongyeong og etablerte den nye byen, som samtidig ble hetende Tongyeong. Tongyeong betyr «kommandopost» og er i seg selv assosiert med admiral I Sun-sin, som referer til hans viktigste base som holdt hus på Hansanøya, som han forsvarte i Slaget om Hansanøya, der I's hær ødela 47 japanske krigsskip, erobret 12 og drepte over 8.000 japanske soldater og sjøfolk. Slaget ble et vendepunkt i Imjinkrigen Tongyeong Port på østsiden av Hallyeo marine nasjonalpark referes til som det vakreste stedet i Sør-Korea Landskapet er lavt, men med lave fjell på Goseonghalvøya. Høyeste fjell er Byeokbang (650 moh) på grensa til Goseong. Sør-Koreas motorvei 35 starter i byen og fortsetter nordover til Seoul. Klima. Varme havstrømmer gir mildt klina hele året og Tongyeong er blant de varmeste stedene i provinsen med en gjennomsnittstemperatur på 14,7 °C. Årlig gjennomsnittlig nedbør ligger rundt 1 397 mm. Administrativ inndeling. Byen er inndelt i ett eup (småby), seks myeon (bydel) og elleve dong (nabolag), som igjen er inndelt i 40 ri (landsby). Sacheon. Marked i gamle dager (før 1910). Sacheon ("Sacheon-si") er en by i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. Byen er et resultat av en sammenslåing av fylket "Sacheon" og byen "Samcheonpo" i 1995. Den nordre delen av byen kalles "Sacheon-eub" og ligger ved Sacheonbukta, nær byen Jinju. Den søndre delen av byen ligger i den gamle byen "Samcheonpo", som ligger ved munningen til Sacheonbukta. Historie. I førhistorisk tid var dette området viktig for handel mellom land og sjø. En større sentral bosetning, kalt for Igeum-dong utviklet seg i nærheten av dagens Samcheonpo, stedet er i dag et stort utendørsmuseum. Sacheon er først og fremst kjent som åsted for to sjøslag under Imjinkrigen. Økonomi. Den urbaniserte delen av Sacheon (Sacheon-eub) og Samcheonpokysten har tradisjonelt hatt ulike økonomiske funksjoner. På grunn av sin gode havn har Samcheonpo vært sentrum for fiskerier og andre sjøbaserte næringer i hundrevis av år. Denne delen av byen er fremdeles viktig for de sjøbaserte næringene. Sacheon-eub ligger nær transportårene innenlands, samt byen Jinju, og er mer avhengig av ulik produksjon, transport og service-industri. Korean Aerospace Industries ligger i Sacheon. Transport. Sacheon lufthavn ligger industridelen av Sacheon-eub og tilbyr flere flygninger daglig til Seoul. Den koreanske jernbanen har nærmeste holdeplass nær Jinju. Sacheon-eub og Samcheonpo har bussterminaler med lokal og regional trafikk til Jinju, Masan og Busan. Over Sacheonbukta går Sacheonbrua fra 2006. Et annet stort bruprosjekt er Changseon-Samcheonpobruene som er en del av et større bruprosjekt, der tilsammen fem bruer ble satt opp på fem ulike måter og forbinder byen Sacheon med fylket Namhae. Sør-Koreas motorvei 10 går igjennom byen. Veien følger sørkysten mellom byene Suncheon og Busan. Attraksjoner. Havneområdet i Samcheonpo har mange populære restauranter nær vannkanten, mens det i nærheten ligger markeder for fisk og andre varer. Havna er også porten til en rekke av øyene langs kysten der mange fremdeles driver det tradisjonelle fisket som daterer seg tilbake til Jeulmun. Det buddhistiske tempelet Dasolsa ble etablert under Kong Jijeng av Silla i 503. I 2002 åpnet Luftfartsmuseet med samlinger fordelt rundt på 42.000 m². Administrativ inndeling. Byen er inndelt i ett eup (småby), sju myeon (bydel) og seks dong (nabolag), som igjen er inndelt i 94 ri (landsby) og 28 dong (nabolag). Trivia. På koreansk, betyr frasen «잘 가다가 삼천포로 빠진다», at «det gikk bra til det ble helt Samcheonpo», som betyr at taleren er på bærtur. Miryang. Statue til minne om Miryang arirang. Miryang ("Miryang-si") er en by i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. Historie. Miryang sentrum sett fra andre siden av Miryangelva. Byens nedskrevne historie starter i Samhanperioden, da byen var kjent som Mirimidongguk. Den strategiske plasseringen nær Nakongelva gjorde at byen spilte en sentral rolle fra Sillaperioden og framover. Byen var plassert på Yeongnamveien i Joseon og utover i det 19. århundre ble det også et jernbaneknutepunkt mellom Busan og Seoul, noe det fremdeles er ettersom det siden 2004 er eneste stopp mellom Busan og Daegu med høyhastighetstoget KTX. I Korea er byen kjent for Yeongnamnupaviljongen, gjenstand for mange dikt fra Joseon. Andre landemerker er Eoreumgol og Pyochungsatempelet. Miryanghund har sin opprinnelse i Miryang, likeså "Miryang Arirang" (밀양 아리랑) som er en versjon av den kjente koreanske sangen Arirang. Sør-Koreas motorvei 55 går gjennom byen, og forbinder storbyene Busan og Daegu. Geografi. Byen er ellers sterkt preget av Nakdongelva, som danner en naturlig grense mot sør, samt dennes sideelv Miryangelva. Topografien består ellers av helninger fra fjeltoppene i Yeongnamalpene i nordøst mot Nakdondalen i sørvest. Elvedalene danner grøderike sletter, som gir store landbruksavlinger, med hovedvekt på ris. Høyeste fjell er Gajifjellet (1240 moh) i nord. Yeongnamalpene bryter ut av Taebaekfjellene. Landskapet er lavere i sør, men fremdeles med fjell. Særlig smale daler demmes opp og vannet benyttes i landbruket, foruten til vanlig drikkevann. De to største vannreservoarene er Miryangsjøen og Antaesjøen. Administrativ inndeling. Byen er inndelt i to eup (småby), ni myeon (bydel) og fem dong (nabolag), som igjen er inndelt i 265 ri (landsby) og tre dong (nabolag). Masan. Masan ("Masan-si") var en by i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. 1. juli 2010 ble byen slått sammen med nabobyene Changwon og Jinhae. Masan ligger ved Masanbukta (마산만, "Masan-man") vel 35 km vest for Busan. Byen er kjent for sin tekstilindustri og for sitt Hite-bryggeri. Da byen ble kontrollert av mongolene ble den kalt for "Happo" (合浦), noe som til en viss grad fremdeles er i bruk i form av "Happo-man" istedet for "Masan-man". Høyeste fjelltopp innenfor bygrensene er Muhakfjellet («hestefjellet»). Av denne grunn har mange av stedene navn som inkluderer stavelsen "ma" (마 or 馬), som betyr «hest» og "san," (산 eller 山), som betyr «fjell». I Masan ligger Masan College og Kyungnam University (경남대학교). Byens innbyggere kan reise til den nærliggende øya Geoje ved hjelp av blant annet Busan-Geojeforbindelsen som åpnet i desember 2010. Masan er opprinnelsesstedet for den sterke Agujjim, laget av breiflabb, og byen er generelt sett knyttet til fiskeindustri. Det kjente fiskemarkedet, Eosijang ligger nær et restaurantstrøk. Transport. Anleggsstart for Machang bru var i 2004 og den skal sørge for transport over Masanbukta og avlaste trafikken gjennom sentrum. Brua på 1,7 km åpnet i 2008. Masan havn. Havna ble en gang operert av mongolene og brukt for å forberede en mislykket invasjon av Japan. En mongolsk brønn inne i byen, "Mongojeong" (몽고정, 蒙古井), ved Jasan-dong 117, representerer i dag restene av den mongolske innflytelsen på byen. Havna er byens mest fremtredende trekk og åpnet for internasjonal handel i 1899. Chinapenetretus. "Chinapenetretus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Lauritz Schmidt. Lauritz Thure Thrap Schmidt (født 1. mai 1897 i Oslo, død 27. juni 1970 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1936 i Berlin. Schmidt vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i klassen "8 meter type 1919" med den norske båten «Lyn» bak «Sildra», en annen norsk båt. Det var kun tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk, «Antwerpia V» som kom på tredje og siste plass. Mannskapet på «Lyn» var, Schmidt, Jens Salvesen, Finn Schiander, Nils Thomas og Ralph Tschudi. Schmidt tok sin andre olympiske sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1936 i Berlin, i 8-meter klassen med båten «Silija» bak den italienske båten «Italia». Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Silija» besto av Schmidt, John Ditlev-Simonsen, Olav Ditlev-Simonsen, Hans Struksnæs, Nordahl Wallem og Jacob Tullin Thams. Tommy Gaustad. Tommy Gaustad er konstituert som administrerende direktør i SBS Radio Norge og radiokanalene Radio 1, The Voice og Radio Norge, samt TV-kanalen The Voice. Han er styremedlem i Norsk Lokalradioforbund og bransjeforeningen Radiodager som årlig arrangererer radioseminar og prisutdelingen Prix Radio for den norske radiobransjen. Allround-VM på skøyter 1952, kvinner. Allround-VM på skøyter 1952, kvinner ble arrangert i Karleby, Finland 1 og 2. mars 1952. Lidia Selichova fra Sovjetunionen ble verdensmester. Kilder. VM 1952 VM damer Deltomerodes. "Deltomerodes" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Afrodite fra Knidos. a>samlingenes "Afrodite fra Knidos", romersk marmorkopi (torso og lår) med restaurerte armer, bein, hode og draperistøtte. Afrodite fra Knidos var en av de mest berømte verker av den attiske skulptøren Praxiteles (300-tallet f.Kr.). Skulpturen og dens kopier ble ofte referert til som "Venus Pudica" («Den blyge Venus») som karakteriseres ved at hun dekker til sitt skjød med den ene hånden. Varianter av Venus Pudica hvor figuren også dekker sin bryster er "Medici Venus" og "Venus fra Kapitol". Originalen. Statuen ble berømt for sin skjønnhet og ment for å bli beundret fra alle vinkler, også bakfra, og den er også kjent for å være den første legemsstore representasjon av den nakne kvinnelige form. Den avbilder gudinnen Afrodite mens hun forbereder seg for sitt rituelle bad som gjenoppretter hennes jomfruhet, holder sitt draperi i sin venstre hånd mens hun blygt dekker sitt underliv med høyre hånd. I henhold til en mulig apokryfisk redegjørelse av Plinius den eldre mottok Praxiteles en bestilling fra borgerne på Kos for en statue av gudinnen Afrodite. Praxiteles skapte deretter to versjoner — en helt tildekket, og den andre helt avdekket. De sjokkerte borgerne av Kos avslo den nakne statuen og kjøpte den tildekkede. Formgivningen og framtoningen den tildekkede versjonen er i dag helt ukjent ettersom den ikke har blitt bevart og heller ikke fikk omtale og oppmerksomhet om man bedømmer utfra mangelen på bevarte kilder. Den statuen som ble vraket ble kjøpt av noen borgere fra byen Knidos og den ble satt opp i et åpent tempel som tillot at statuen ble sett fra alle vinkler. Den ble raskt en av de mest berømte arbeider av Praxiteles for sin dristige avbildning av Afrodite som en stolt og erotisk avkledd. Praxiteles skal etter sigende ha benyttet kurtisanen Phryne som modell for statuen, noe som førte til sladder om dens opprinnelse. «For det gresk sinnelag var denne skjønnhet ikke kun skapt av Praxiteles, men allerede tilstede i personen av hans modell Phryne. Hun delte med ham anerkjennelsen for de vakre figurer som han beriket den greske verden med; og en naken statue av henne (Phryne) i forgylt bronse ble reist innenfor de hellige murer i Delfi av et takknemlig samfunn...». Statuen ble så viden og bredt kjent og kopiert at i en humoristisk anekdote skal Afrodite selv ha kommet til Knidos for å se den, og spurte: «Akk, når har Praxiteles sett meg naken?» Kopier. Afrodite fra Knidos har ikke blitt bevart for ettertiden. Muligens ble statuen fjernet og flyttet til Konstantinopel og gikk tapt i en brann under Nikaopprøret i 532. Den ble en av de mest omfattende kopierte statuer i antikken slik at dens generelle framtoning kan bli oppfattet fra de beskrivelser og replikaer som har overlevd til i dag. For en tid i 1969 trodde arkeologen med det passende navnet Iris Love at hun hadde funnet de eneste bevarte fragmentene av originalstatuen som i dag er oppbevart i British Museum. Forskerne i dag mener at det ikke var Knidos-statuen, men en helt annen. Moderne inspirasjon. Også i tidlig moderne tid og i moderne tid da kvinnelig nakenakt igjen kom på moten etter Praxiteles oppfant den at har Afrodite fra Knidos inspirert kunstnere, hovedsakelig malere. "Venus" til Lucas Cranach den eldre har noe av den samme positur, og tilsvarende med Lorenzo Costas "Venus", om enn lite av den samme naturalistiske anatomi, men viktigere er det faktum at de mangler Afrodites naturlige blyghet isteden poserer. Sandro Botticellis "Venus fødsel" anerkjenner Praxiteles’ skulptur, men står stødig på egen kraft; først og fremst ved at han bibringer ikke bare blygheten, men den nyfødtes uskyld. Pierre-Auguste Renoirs "Baigneuse au griffon" er en identisk og likevel anatomisk forskjellig hyllest. Jean Auguste Dominique Ingres' svært så franske "Venus" står i den tradisjon som Praxiteles staket opp, men med kvinnefigurens høyre arm over hodet og fingrene lekende i håret og blikket rettet direkte mot og henvendt til den som betrakter er hans gjengivelse svært forskjellig fra den antikke opprinnelsen. EM på skøyter 1974, damer. EM på skøyter 1974, damer allround ble avholdt på Medeobanen i Medeo i Kasakhstan, Sovjetunionen den 2. februar og 3. februar med 25 utøvere fra 10 nasjoner. Atje Keulen-Deelstra vant mesterskapet foran Nina Statkevitsj og Tatjana Shelekhova-Rastopshina. Norge var representert av Sigrid Sundby som kom på 12. plass i sammendraget og Lisbeth Berg som ikke fullførte noen distanser. Klorsyre. Klorsyre har den kjemiske formelen HClO3 og er en oksosyre som kan danne det negative ionet klorat. Klorsyre er et meget kraftig oksidasjonsmiddel, og vil få de fleste brennbare stoffer til å begynne å brenne ved kontakt. Klorsyre kan fremstilles ved å reagere svovelsyre med bariumklorat oppløst i vann. Det uløselige stoffet bariumsulfat vil felles ut av løsningen som nå inneholder klorsyre. Kald Klorsyre-oppløsning er stabil opp til ca. 30% konsentrasjon. Einar Torgersen. Einar Torgersen (født 24. august 1886 i Drammen, død 9. september 1946 i Drammen) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Torgersen vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass, sammen med Andreas Knudsen og Leif Erichsen, i 6 meter-klassen type 1907 med den norske båten «Marmi» bak belgiske «Edelweiß». Det var fire båter i denne klassen, to norske og to belgiske. «Edelweiß» vant foran de norske båtene «Marmi» og «Stella». Klorsyrling. Klorsyrling har den kjemiske formelen HClO2 og er en syrling som kan danne det negative ionet kloritt. Det er en svak syre som ikke eksisterer i fri tilstand. Klorsyrling er veldig oksiderende, hvilket virker blekende. Som klorsyrling har klor oksidasjonstallet III. 2HClO + 2H+ + 2e- ↔ Cl2 + 2H2O Allround-VM på skøyter 1953, kvinner. Allround-VM på skøyter 1953, kvinner ble arrangert i Lillehammer, Norge 21 og 22. februar 1953. Chalida Sjtsjegolejeva fra Sovjetunionen ble verdensmester. Kilder. VM 1953 Andreas Knudsen. Andreas «Annan» Knudsen (født 23. november 1887 i Drammen, død 11. februar 1982 i Oslo) var en norsk roer og seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London som roer, og i 1920 i Antwerpen som seiler. Knudsen vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass, sammen med Einar Torgersen og Leif Erichsen, i 6 meter-klassen type 1907 med den norske båten «Marmi» bak belgiske «Edelweiß». Det var fire båter i denne klassen, to norske og to belgiske. «Edelweiß» vant foran de norske båtene «Marmi» og «Stella». Han deltok også i 1908 i London i roing på laget som kom på 5. plass i åtter med styrmann. Salpetersyrling. Salpetersyrling er en relativt svak syre med den kjemiske formelen HNO2. Den er nært beslektet med salpetersyre, men vesentlig svakere. Salpetersyrling dannes når nitrogenmonoksid, NO, reagerer med vann. Syren kan ikke konsentreres; nitrogenmonoksidet gjendannes og damper av om man forsøker å fordampe vannet. Saltene som dannes når salpetersyrlingen reagerer med vann kalles nitritter. Ka for denne syrlingen er 4.7*10-4 og reaksjonslikningen ser slik ut HNO2(aq) + H2O(l) ↔ NO2-(aq) + H3O+(aq) Sulfitt. Sulfitt er et ion som har den kjemiske formelen SO32- der svovel har oksidasjonstall +4. Sulfitter er salter av svovelsyrling. Leif Erichsen. Leif Erichsen (født 15. oktober 1888 i Drammen, død 4. mars 1924 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Erichsen vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass, sammen med Einar Torgersen og Andreas Knudsen, i 6 meter-klassen type 1907 med den norske båten «Marmi» bak belgiske «Edelweiß». Det var fire båter i denne klassen, to norske og to belgiske. «Edelweiß» vant foran de norske båtene «Marmi» og «Stella». Ondskapen (film). "Ondskapen" er en svensk film fra 2003 regissert av Mikael Håfström. Den er basert på en delvis selvbiografisk bok av Jan Guillou med samme navn. "Ondskapen" er Håfstrøms andre kinofilm etter "Leva livet". Andreas Wilson hadde sin debut i denne filmen som hovedrollen Erik Ponnti. Filmen vant tre guldbagger for beste produksjonsdesign (Anna Asp), beste foto (Peter Mokrosinski) og beste film. Den ble nominert til Oscar for beste utenlandske film. Handling. Filmen følger Jan Guillous alter ego Erik Ponti. Ponti er en ung gutt som vokser opp med en voldelig stefar og et tøft skolemiljø. Etter flere voldsepisoder blir han sendt på kostskole av foreldrene. Skolen viser seg å være minst like voldelig som den tidligere skolen, men her er ondskapen mer systematisk, kamuflert og forsterket gjennom et hierarkisk system der de yngste elevene er nederst på rangstigen mens sisteårsstudenter er øverst. Erik får raskt en erkefiende på skolen, Otto Silverhielm, en eldre elev som ved sin alder nå har fått rett til å terrorisere mindre elever ved å mishandle dem fysisk og psykisk hvis de bryter «reglene». Erik motsetter seg med en gang urettferdighetene på skolen, og får dermed merke konsekvensene på kroppen. Den intelligente vennen til Erik, Pierre Tanguy (Henrik Lundström), fikk tidligere være i fred fordi han var svak og feit, men når han holder med Erik blir også han ydmyket og mishandlet, eksempelvis ved at han blir tvunget til å sloss eller at kameratene får en bøtte med avføring kastet inn i rommet om natten. I løpet av filmen eskalerer volden og ondskapen både fra Otto Silverhielms gjeng og fra Erik selv, og et hovedtema blir om Erik skal fortsette på samme måte han har gjort før ved å ta igjen og skade andre (og dermed bli selve ondskapen selv), eller om han skal distansere seg fra det hatet han har lært av faren og den tøffe virkeligheten han lever i. Mottakelse. Boken "Ondskan" ble en av Sveriges mest populære ungdomsbøker noensinne, og filmen fikk også gode seertall (962 152 totale kinobesøk i Sverige ifølge imdb.com). Allikevel ble det en del kontroverser rundt sannheten av historien. Jan Guillou hevder selv i intervjuer at alt i boka og det meste i filmen er 100% sant, selv om flere klassekamerater og moren hans har kritisert historien for å være overdrevent voldelig og ekstrem. Riktignok ble kostskolen Guillou gikk på; Solbacka, lagt ned i virkeligheten like etter at Jan Guillou hadde tipset journalister om forholdene der, men mange var uenige i at forholdene var så ille som i boken\filmen. Allround-VM på skøyter 1954, kvinner. Allround-VM på skøyter 1954, kvinner ble arrangert i Östersund, Sverige 20 og 21. februar 1954. Lidia Selichova fra Sovjetunionen ble verdensmester. Kilder. VM 1954 VM damer Kloritt. Kloritt er et ion som har den kjemiske formelen ClO2- der klor har oksidasjonstall +3. Kloritter er salter av klorsyrling. Allround-VM på skøyter 1955, kvinner. Allround-VM på skøyter 1955, kvinner ble arrangert i Kuopio, Finland 12 og 13. februar 1955. Rimma Zjoekova fra Sovjetunionen ble verdensmester. Kilder. VM 1955 VM damer Deltomerus. "Deltomerus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge, men noen arter finnes sør i Europa. Systematisk inndeling med europeiske arter. Systematikken følger Carabidae of the World Okhotsk. Kart over Okhotskoj Ostrog, blekktegning fra 1737. Okhotsk (russisk: Охо́тск) er en bymessig bosetning ved munningen av elva Okhota ved Okhotskhavet i Khabarovsk kraj i Russland. Innbyggertall: 5500 (est. 2004), 5738 (folketelling 2002), 9298 (folketelling 1989). Okhotsk var den første russiske bosetningen ved kysten av Stillehavet. Den ble grunnlagt som en overvintringsleir i 1643 av kosakkene under Semjon Sjelkovnikov. Fortet Kosoi Ostrozjok ble bygget i 1649. I 1714 sendte Peter den store et team av skipsbyggere til Okhotsk for å muliggjøre raskere frakt av pelsverk fra Kamtsjatka. I 1718 bygget Kozma Sokolov det første fartøyet i Okhotsk og satte i vei på en reise til Kamtsjatka. Denne ruten ble så populær blant russisks sjøfarende at Okhotsk innen 1731 var vel etablert som den fremste russiske havnebyen ved Stillehavet. Framveksten av byen Petropavlovsk-Kamtsjatskij vippet Okhotsk ned fra sin ledende kommersielle tilling på begynnelsen av 1800-tallet, men byen var fortsatt av betydning som base for Den sibirske militære flotilje, en forløper for Russlands Stillehavsflåte. I 1812 ble byen flyttet til et nytt sted på andre siden av Okhotaelva. Byens betydning og befolkning ble kraftig redusert etter Sovjetunionens fall. Karbonat. Karbonat er et ion med den kjemiske formelen CO32-. Karbonat finnes i veldig mange forskjellige salter (f eks kaliumkarbonat eller natriumkarbonat). Karbonat er en base med Kb = 2.08*10-4. H2CO3(aq) + H2O(l) ↔ HCO3-(aq) + H3O+(aq) HCO3-(aq) + H2O(l) ↔ CO32-(aq) + H3O+(aq) Henrik Agersborg. Henrik Agersborg (født 5. juli 1872 i Herøy, død 23. mai 1942 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Agersborg vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass, sammen med Trygve Pedersen og Einar Berntsen, i 6 meter-klassen type 1907 med den norske båten «Stella» bak den belgiske båten «Edelweiß» og «Marmi» fra Norge. Det var fire båter i denne klassen, to norske og to belgiske. «Edelweiß» vant foran de norske båtene «Marmi» og «Stella». Hydrogenkarbonat. Hydrogenkarbonat, også kjent som bikarbonat'", er et ion med den kjemiske formelen HCO3-. Ionet blir dannet ved at karbondioksid løses i vann og står i likevekt med hydrogenionet H3O+, samt kullsyre, H2CO3. H2CO3(aq) + H2O(l) ↔ HCO3-(aq) + H3O+(aq) HCO3-(aq) + H2O(l) ↔ CO32-(aq) + H3O+(aq) Hydrogenkarbonat er et amfotært stoff. Den har stor betydning for menneskekroppen ettersom det kan benyttes til å frakte karbondioksid, som dannes i cellene ved celleånding, ut av kroppen. Natriumhydrogenkarbonat ("natron"), NaHCO3, er den mest kjente og brukte formen for hydrogenkarbonat. Andre stoffer som kan dannes ved hydrogenkarbonat er kaliumhydrogenkarbonat, kalsiumhydrogenkarbonat og ammoniumhydrogenkarbonat ("hjortetakksalt"). Hydrogenkarbonat er ustabilt, og avgir lett karbondioksid ved oppvarming. Trygve Pedersen. Trygve Bjarne Pedersen (født 26. juli 1884 i Oslo, død 14. august 1967 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Pedersen vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredjeplass, sammen med Henrik Agersborg og Einar Berntsen, i 6 meter-klassen type 1907 med den norske båten «Stella» bak den belgiske båten «Edelweiß» og «Marmi» fra Norge. Det var fire båter i denne klassen, to norske og to belgiske. «Edelweiß» vant foran de norske båten «Marmi» og «Stella». Battery (sang). «Battery» er den første sangen på "Master of Puppets", Metallicas studioalbum fra 1986. Som åpningssangen, «Fight Fire With Fire» fra det forrige albumet "Ride the Lightning", begynner også denne sangen med en rolig akustisk gitar som blir avbrutt etter 1 minutt og 6 sekunder av elektriske gitarer, trommer og bass. Hovedriffet i sangen kan høres minimalistisk ut, men er til gjengjeld nokså raskt. Teksten i sangen referer til "the family", headbangerne og thrasherne fra Battery Street i San Francisco hvor mange av de klassiske metal-bulene lå på tidlig 80-tall. Liveshow. Battery var åpningssporet på Master of Puppets-turnéen, og har siden ofte vært blant avslutningsnumrene, den er også i dag ofte en del av setlisten under bandets konserter. Introen til sangen blir vanligvis ikke spilt av bandet under liveshow, men heller av et opptak med gitarene stemt en halvtone ned. «Battery» har blitt spilt over 700 ganger live og er derfor en av bandets mest spilte sanger. Under konsertfremførelser de siste årene stopper sangen opp før solopartiet av sangen, og vokalist James Hetfield spør publikum «Are you alive?...How does it feel to be alive?». Einar Berntsen. Einar Berntsen (født 20. november 1891 i Tønsberg, død 1. februar 1965 i Nøtterøy) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Berntsen vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass, sammen med Henrik Agersborg og Trygve Pedersen, i 6 meter-klassen type 1907 med den norske båten «Stella» bak den belgiske båten «Edelweiß» og «Marmi» fra Norge. Det var fire båter i denne klassen, to norske og to belgiske. «Edelweiß» vant foran de norske båtene «Marmi» og «Stella». Ammoniumhydroxid. Ammoniumhydroksid (eller Ammoniakkvann eller «salmiakkspiritus») er ammoniakk løst opp i vann med den kjemiske formelen NH3(aq). Blåstein. Blåstein (kobber(II)sulfat-pentahydrat) er et krystallvann og har den kjemiske formelen CuSO4*5H2O. Allround-VM på skøyter 1956, kvinner. Allround-VM på skøyter 1956, kvinner ble arrangert i Kvarnsveden, Sverige 4 og 5. februar 1956. Sofia Kondakova fra Sovjetunionen ble verdensmester. Sammenlagt. ! # || Løper || Land || Poeng || 500m || 1500m || 1000m || 3000m Kilder. VM 1956 VM damer Krystallvann. Krystallvann er vannmolekyler som er bundet til ionene i salt-krystaller. Man kan varme opp saltet slik at vannmolekylene fordamper ut og man står igjen med et salt uten vannmolekyler eller man kan løse krystallvannet opp i vann slik at man står igjen med en løsning av ionene krystallvannet var bygd opp av. For å finne ut om et salt inneholder krystallvann kan man varme det opp eller tørke det for å se om det avgir vann. Avgir det vann inneholdt saltet krystallvann. Dimorphopatrobus ludmilae. "Dimorphopatrobus ludmilae" er en bille og den eneste i slekten "Dimorphopatrobus", i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World Den finnes i Kina. Den er ikke registrert i Norge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Kalsiumoksid. Kalsiumoksid, også kjent som brent kalk eller ulesket kalk, er en forbindelse med kjemisk formel CaO(s). Ved romtemperaturen er den alkalisk, krystallinsk og etsende. Brent kalk dannes fra kalsiumkarbonat () i kalkstein ved oppvarming til rundt 1000 °C. I prosessen, som kalles kalkbrenning, frigjøres det karbondioksid (); Reaksjonen går fra venstre mot høyre ved temperaturer over 825 °C, men i praksis brukes høyere temperaturer for å øke reaksjonshastigheten. Ved romtemperatur går reaksjonen fra høyre mot venstre; kalsiumkarbonat reagerer med karbondioksid i luften og danner kalsiumkarbonat, men prosessen er treg nok til at det ikke har større praktiske implikasjoner. Viktige faremomenter. Irriterer øyne, hud og luftveier. Ved tilsetning av vann kan stoffet virke etsende på hud og øyne. Tonsenveien. Tonsenveien er en gate i bydel Nordre Aker i Oslo. Den delen av Tonsenveien som ligger mellom Lofthusveien og Kjelsåsveien arrangerer gatefest årlig siste helgen før skolens sommerferie er over. Husnummerne i gata går fra 5 til 42. Brunstein. Brunstein (Mangan(IV)oksid) har den kjemiske formelen MnO2(s). Brunstein kan være brun eller svart og finnes naturlig i forskjellige manganholdige mineraler. Den molare massen til brunstein er ca. 86.9 g/mol (varierer litt) og saltet er uløselig i vann. Brunstein blir brukt som katalysator (f eks ved fremstilling av oksygen fra kaliumklorat eller ved dekomposering av hydrogenperoksid til vann og oksygengass), sammen med andre stoffer i industriell vannbehandling av planter, svart eller brun farge til hulemaling (fra steinalderen), produksjon av klorgass på 1800-tallet gjennom Weldon-prosessen, i eldre glassblåsing for å fjerne den naturlige blå-grønne fargen eller tilsette en grønnlig farge, for å produsere kaliumpermanganat og i forskjellige batterier. Engelsk salt. Engelsk salt (magnesiumsulfat-heptahydrat), eller "bittersalt", er et krystallvann med den kjemiske formelen MgSO4*7H2O. Et virkemiddel er at det kan brukes som et mildt avføringsmiddel. Johan Faye. Johan Mohr Faye (født 16. mai 1889 i Bergen, død 16. september 1974 i Drøbak) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Faye vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass, sammen med Christian Dick, Sten Abel og Niels Nielsen, i 7 meter-klasse med den norsk båten «Fornebo». Det var kun to båter i denne klassen, en britisk «Ancora» som vant og «Fornebo» som kom på andre og siste plass. Christian Dick. Christian Dick (født 2. september 1883 i Ås, Akershus, død 14. august 1955 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Dick vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass, sammen med Johan Faye, Sten Abel og Niels Nielsen, i 7 meter-klasse med den norske båten «Fornebo». Det var kun to båter i denne klassen, en britisk «Ancora» som vant og «Fornebo» som kom på andre og siste plass. Sten Abel. Egil Sten Abel (født 18. november 1889 i Oslo, død 30. desember 1989 i Bærum) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Abel vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass sammen med Johan Faye, Christian Dick og Niels Nielsen i 7 meter-klasse med den norske båten «Fornebo». Det var kun to båter i denne klassen, britiske «Ancora» som vant og «Fornebo» som kom på andre og siste plass. Niels Nielsen. Niels Marius Nielsen (født 5. oktober 1883 i Oslo, død 9. februar 1961 i Bærum) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Nielsen vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass, sammen med Johan Faye, Christian Dick og Sten Abel, i 7 meter-klasse med den norske båten «Fornebo». Det var kun to båter i denne klassen, en britisk «Ancora» som vant og «Fornebo» som kom på andre og siste plass. Diplous. "Diplous" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Kalsiumklorid. Kalsiumklorid (formula_1) er en ionebinding mellom kalsium og klor. Saltet er lett løselig i vann. Vannfritt kalsiumklorid er hygroskopisk. Anvendelse. I næringsmiddelproduksjonen brukes kalsiumklorid som smaksforsterker og har betegnelsen E-509. "Veisalt" er trivialnavnet til krystallvannet kalsiumklorid-dihydrat som har den kjemiske formelen formula_2. EM på skøyter 1981, damer. EM på skøyter 1981, damer allround ble avholdt på Thialf Isstadion i Heerenveen, Nederland den 17. og 18. januar med 26 utøvere fra 10 nasjoner. Natalja Petrusjova vant mesterskapet foran Karin Enke og Gabi Schönbrunn. Norge var representert av Bjørg Eva Jensen som kom på 4. plass i sammendraget og Ann-Mari Tollefsen-Amundsen som kom på 18. plass. Chaetapatrobus valentinae. "Chaetapatrobus valentinae" er en bille og den eneste i slekten "Dimorphopatrobus", i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World Den finnes i Asia. Den er ikke registrert i Norge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Katrin Ottarsdóttir. Katrin Ottarsdóttir på "Nordische Filmtage" 2008 i Lübeck. Katrin Ottarsdóttir (født 22. mai 1957, Tórshavn på Færøyene) er en færøysk filmregissør. Biografi. I 1976 dro Katrin Ottarsdóttir fra Færøyene for å studere på filmskole i København (Danmark, 1982). I 1989, vant hun første prisen for færøysk film på festivalen Nordische Filmtage. Prisen vant hun for filmen: "Atlantic Rhapsody". Katrin Ottarsdóttir er regissør og manusfofatter for hennes filmer, men hun har også produsert "Atlantic Rhapsody". De fleste skuespillerne i Karin Ottarsdóttir filmer er færøyske skuespillere, fordi de færøyene har en rik teater kultur og dermed finnes det mange faglærte skuespillere der. Færøyene sitt landskap kommer godt fram i filmene til Katrin Ottarsdóttir. Dette er fordi hun selv mener Færøyene har et unikt landskap og egner seg godt som film. Reisefilmen, (eller "road movie-en") "Bye Bye Bluebird" som kom i 1999, fikk ble godt mottatt på Nordische Filmtage og "the Tiger Award" i 2000, på International Film Festival Rotterdam. I denne filmen spiller Katrin Ottarsdóttir sin datter, Hildigunn Eyðfinnsdóttir (født 1975), hovedrollen. Olav Hegnas vei (Oslo). Olav Hegnas vei (1–25b, 6–28b) er en vei på Sinsen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Trondheimsveien, like ved Sinsenkrysset og ender blindt ved Ring 3 like ved der Sinsenveien krysser ringveien. Veien starter inne i veisystemet rundt Sinsenkrysset, og verken denne eller den halvparallelle Lørenveien har derfor bilatkomst fra krysset/Trondheimsveien. Bebyggelsen består av villaer og tomannsboliger (svenskhus). Alle husa (tolv stykker) på nordsida av veien (like nummer) blei i 2006 revet på grunn av arbeidet med å bygge ny Ring 3 mellom Ulven og Sinsen. I nr 12 lå Sinsen politistasjon til utpå 1960-tallet. Veien er oppkalt etter Olav Hegna, som var skoleinspektør i Aker. Niscayah AS. Niscayah AS ble kjøpt av Stanley Black & Decker 9. september 2011 og er nå en del av Stanley Security Solutions med hovedkontor for Europa i Brussel. Stanley Security Solutions' virksomhet i Europa har vel 6000 ansatte. Virksomhet. Stanley Security Solutions er etter oppkjøpet av Niscayah Group en av verdens ledende tjeneste- og innholdsleverandør av teknologiske sikkerhetsløsninger. Selskapet er markedsledende i Norge som uavhengig systemintegrator i sikkerhetsmarkedet. Stanley Security Norge har 60 års bransjeerfaring og mer enn 10 000 næringskunder tilknyttet deres alarmstasjon i Oslo. Hovedkontoret er lokalisert i Urtegata 9, Grønland i Oslo. Foretaket har bred erfaring fra mange typer installasjoner – fra enkle standardløsninger til de mest avanserte integrerte anlegg. Stanley Security er NS-EN ISO 9001:2000sertifisert og har kvalitet i alle ledd som sitt overordnet mål. Foretaket er godkjent i henhold til Lov om vaktvirksomhet. De har krav til vandelsattest for samtlige ansatte. 1946. Alarmselskapet Securitas blir etablert. Intensjonen var å etablere tyverialarm i kombinasjon med vakthold sammen med Norsk Vaktselskap som ble startet allerede i 1929. 1969. Securitas International AB overtar aksjemajoriteten i AS Norsk Vaktselskap. 1979. AS Norsk Vakt- og Kontrollselskapet Securitas og Alarmselskapet Securitas fusjonerer og endrer navn til Securitas AS. 1989. Securitas AS Norge blir igjen innlemmet i Securitas AB Sverige. 1991. Securitas AB børsnoteres i Sverige. 2002. Securitas AS – består som selskap i dag og leverer vakttjenester Securitas Teknikk AS – endret senere navnet til Securitas Systems AS Securitas Verdi AS – endret senere navn til Loomis AS 2006. Securitas Systems AB er helt adskilt fra Securitas AB. September 2006 går Securitas Systems AB på børs i Stockholm som et selvstendig selskap. Securitas Systems AS i Norge inngår i dette selskapet sammen med flere andre land. 2008. April – Securitas Systems AB skifter navn til Niscayah AB. Securitas Systems AS skifter navn til Niscayah AS i samme måned. 2011. Stanley Black & Decker foretok et oppkjøp av Niscayah, den 9 september 2011. Niscayah ble dermed en del av Stanley Security Solutions, ett av verdens største og raskest voksende globale sikkerhetsselskaper. 2012. Niscayah bytter navn til Stanley Security fra og med 3 september 2012. Niscayah-navnet er nå borte og de fremstår som et helhetlig konsern. Bakgrunn for navneskifte. Niscayah hadde et behov for å styrke selskapets synlighet på leveranse av sikkerhetssystemer i markedet. Som et steg videre etter børsnoteringen har selskapet nå fått en selvstendig identitet, hvor den fremtidige retningen og selskapets strategi er bestemt og der endring av navn var en naturlig komponent. Niscayah er ment å bli oppfattet som et dynamisk og fremtidig orientert navn, selskapet ønsker å bygge en sterk og langsiktig merkevare for å underbygge konsernets forretningsmodell. Niscayah betyr sikker og pålitelig i sanskrit, som er forløperen for de indoariske språk i India idag. I forbindelse med Stanley Black & Decker`s oppkjøp av Niscayah i 2011 ble det foretatt en navneendring fra og med 3.september 2012, det nye navnet er Stanley Security Solutions, selskapet fremstår nå som et heltlig selskap over hele verden. Platidiolus. "Platidiolus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge eller i Europa. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Det iranske høylandet. Det iranske høylandet, eller Det iranske platået, er en geologisk formasjon i Sørvest-Asia, Sør-Asia og Kaukasus-området. Det er en del av den eurasiske kontinentalplata. Den høyeste toppen er Damavand, med sine 5610 meter over havet. Som et historisk område omfatter det iranske høylandet Parthia, Media og det østlige Persia. Patrobus. "Patrobus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Tre arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling med europeiske arter. Systematikken følger Carabidae of the World Platypatrobus lacustris. "Platypatrobus lacustris" er en bille og den eneste i slekten "Platypatrobus", i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World "Platypatrobus lacustris" finnes i Canada, men er ikke registrert i Norge. "Platypatrobus lacustris" lever på dyrket mark, i kulturlandskapet. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Parapenetretus. "Parapenetretus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Skilaboð til Söndru. "Skilaboð til Söndru" er en islandsk spillefilm som hadde kinopremiere 17. desember 1983. Regissør og medvirkende. "Skilaboð til Söndru" var den første filmen Kristín Pálsdóttir regisserte under filmselskapet "UMBI" etter at hun selv var med å starte det. Filmens hovedrolle spilles av Bessi Bjarnason, som spiller rollen Jónas. Og den kvinnelige hovedrollen spilles av Ásdís Thoroddsen, som spiller rollen som Sandra. Filmen. "Skilaboð til Söndru" er en langfilm basert på en roman. Filmen handler om en middelaldrende forfatter som bor i et hus i skogen der han jobber med boken som kan bli hans livs største gjennombrudd. Da han ansetter en ung vaskedame, ender han opp med å nedprioritere boken for å innlede et forhold til vaskedamen han har ansatt. Dardiske språk. Dardiske språk utgjør en av de fire hovedgreinene i den indoariske språkfamilien, som sjøl hører til de indoeuropeiske språka. Språka blir snakka i østlige Afghanistan, nordlige Pakistan og de omstridte, hovedsakelig indiske områda Jammu og Kashmir. De er alle lite kjente minoritetsspråk, bortsett fra kasjmiri, som er et offisielt språk i India. Begrepet «dardisk» kommer fra Herodots navn på landet i dagens nordøstlige Afghanistan, "Dardikae". Flere folk som kommer fra nærliggende områder har blitt kalt dardere. Dardiske språk har typisk blitt definert som ei undergruppe av indoariske språk med sterk påvirkning fra nuristanske og iranske språk. Nuristanske språk blei lenge regna med til den dardiske gruppa, men har etter studier av den norske lingvisten Georg Morgenstierne på 1970-tallet blitt regna som ei egen gruppe. Alle de dardiske språka har blitt påvirka av mektigere nabospråk, slik at de kan være vanskelige å klassifisere samla. De blir gjerne snakka av mindre grupper i områder som kan være uframkommelige på grunn av fjellterreng eller på grunn av væpna konflikter. Penetretus. "Penetretus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Finnes i Nord-Afrika og helt sør-vest i Europa, i Frankrike, Spania og Portugal. Ingen arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling med europeiske arter. Systematikken følger Carabidae of the World Bedeliolus. "Bedeliolus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Tom Adolfsen. Tom Adolfsen (født 19. september 1956) er en norsk forretningsmann. Adolfsen var toppsjef i Merkantildata fra 1988 til årsskiftet 2001/02, da han ble etterfulgt av Arne A. Jensen. Adolfsen har siden vært styreformann og styremedlem i en rekke IT-selskaper, bl.a. Software Innovation, Hands og Move. Adolfsen er utdannet som ingeniør i teknisk kybernetikk og i økonomifag. Svo á jörðu sem á himni. "Svo á jörðu sem á himni" er en islandsk dramafilm fra 1992 som hadde premiere på Cannes-festivalen i Frankrike 11. mai 1992. Filmen hadde senere kinopremiere på Island 29. august samme år. Regissør og medvirkende. "Svo á jörðu sem á himni" er Kristín Jóhannesdóttir sin siste film. Filmen er basert på hennes eget manus. Filmens hovedroller spilles av Tinna Gunnlaugsdóttir og Pierre Vaneck. Filmen. "Svo á jörðu sem á himni" ble valgt som islands bidrag til "Nordic co-production Year" og ble vist på Cannes-festivalen i 1992 som en del av "Cannes Fokus på nordisk film". "As in Heaven" vant også Amanda prisen i Norge, i 1993, for Årets Filmfotograf. Prisen Årets Filmfotograf gikk til fotografen for filmen, Snorri Thórisson. I tillegg vant Kristín Jóhannesdóttir, 1992, "Interfilm Award" på "Mannheim-Heidelberg International Filmfestival" for denne filmen. Filmen handler om ei jente som opplever noe hun beskriver som en forbannelse fra havet. "Svo á jörðu sem á himni" er beskrevet som en film som på en god måte blander forskjellige realiteter. Thalassotrechus barbarae. "Thalassotrechus barbarae" er en bille og den eneste i slekten "Thalassotrechus", i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World Den finnes i California. Den er ikke registrert i Norge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Dukoral. Dukoral er en vaksine mot kolera og turistdiaré (sistnevnte også kjent som Montezumas hevn). Den er en drikkevaksine som drikkes blandet med vann og en smakstilsatt bruseblanding i to doser over en tidsperiode (én dose ved oppfrisking) et par uker før man drar til et risikoområde. Dukoral blir ofte brukt av ryggsekkturister og personer som besøker steder med høy risiko for infeksjon av kolera, men den garanterer ikke full immunitet mot sykdommen. På samme måte kan vaksinen beskytte mot vanlig turistdiaré som kan oppstå ved utenlandsreiser, men heller ikke da med full garanti for immunitet. Hygieniske forholdsregler i forbindelse med mat og drikke må derfor likevel tas i risikoområder. Vaksinen gir beskyttelse i 3-6 måneder. Cardiaderus chloroticus. "Cardiaderus chloroticus" er en bille og den eneste i slekten "Cardiaderus", i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World Den finnes i Bulgaria, Kasakhstan, Romania, Russland, Ukraina. Den er ikke registrert i Norge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Diodercarus arrowi. "Diodercarus arrowi" er en bille og den eneste i slekten "Diodercarus", i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World Den finnes i Irak og Saudi-Arabia i Asia. Den er ikke registrert i Norge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bye Bye Bluebird. "Bye Bye Bluebird" er en danskspråklig og færøysk filmkomedie fra 1999 regissert av Katrin Ottarsdóttir med Hildigunn Eyðfinsdóttir og Sigri Mitra Gaïni i hovedrollene. Handling. Filmen beveger seg satirisk rundt et eventyr om to eksentriske unge kvinner som, etter to år hver for seg, kommer hjem til Færøyene. På Færøyene drar de ut på en noe annerledes biltur. Priser og nominasjoner. Filmen har mottatt fem priser, blant annet mottok Katrin Ottarsdóttir Tiger Award for filmen på "Lübecks nordiske filmfestival" i 2000. Filmen ble også nominert til tre andre priser, som foreksempel "Amanda-prisen" i Norge i 1999. Den har blitt vist på flere festivaler, blant annet: "Lübecks nordiske filmfestival", "Rouens nordiske filmfestival" og "Internasjonale filmfestivalen i Rotterdam". Erwin Resch. Erwin Resch (født 4. mars 1961 i Mariapfarr) er en tidligere østerriksk alpinist. Under VM 1982 i Schladming kjørte han inn til bronse i utfor. I dette rennet mistet han den ene skistaven etter mellomtidpasseringen. Det samme skjedde med ham to ganger i verdenscuprenn, derfor ble han fra tid til annen omtalt som ”Den enarmede banditten”. I verdenscupen vant Resch tre renn og oppnådde ytterligere ti pallplasseringer. I 84 gikk han glipp av sammenlagtseieren i utforcupen da han falt i årets siste renn. Pogonistes. "Pogonistes" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Slekten er representert sør for Alpene i Europa, i Asia og Nord-Afrika. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Pogonopsis pallida. "Pogonopsis pallida" er en bille og den eneste i slekten "Pogonopsis", i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World Den finnes i Tunisia. Den er ikke registrert i Norge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Move. Move AS er et norsk IT-selskap etablert i 1989 under navnet System Senteret AS. Selskapet fokuserte frem til og med 2005 primært på mobile løsninger. Etter en fusjon i 2006 ble strategien endret ved å fokusere sterkere på salg av IT-infrastruktur og tilhørende tjenester basert på nettverk, sikkerhet, virtualisering, database og datasenter løsninger. Styreformann i Move AS er tidligere konsernsjef i Merkantildata, Tom Adolfsen. Pogonus. "Pogonus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Tre arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Sirdenus. "Sirdenus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. De to artene i Europa finnes helt i sør-vest, i Spania og Portugal. De andre artene lever i Afrika og Asia. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Syrdenoidius spinipes. "Syrdenoidius spinipes" er en bille og den eneste i slekten "Syrdenoidius", i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World "Syrdenoidius spinipes" finnes bare i Australia. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Arna Vågen. Arna Vågen, neé Espeland (født 12. mai 1905, døde 24. september 2005) var en norsk kinamisjonær utsendt av Norsk Luthersk Misjonssamband. Hun var senere politiker for Kristelig Folkeparti. Hun ble over hundre år gammel. Hun var vararepresentant for Oslo til Stortinget i perioden 1961–1965. Hennes tid i Kina var fra 1929 til 1932, på misjonsfeltet Laohokow. Hennes ektemann Tormod Vågen var i mange år leder for Misjonssambandet. Tees-Exelinjen. Satellittbilde av Sorbritannia med Tees-Exelinjen i rødt. Tees-Exelinjen er en imaginær linje som kan trekkes over Storbritannia som grovt skiller lavland- og høylandsregionene i landet. Linjen går fra munningen til elven Tees mellom Redcar og Hartlepool nordøst i England til munningen av elven Exe i Devon i sørvest. Lavlandet dominerer øst for linjen, og høyland i vest. Områdene vest for linjen tenderer også til å ha et våtere klima enn de i sør og øst. Åsane Byggsenter. Åsane Byggsenter på Nyborg i bydelen Åsane i Bergen er Vestlandets største byggsenter og huser til sammen ca. 45 virksomheter med alt til hus og hjem, samt byggefirma, trelastlager, ulike servicekontorer, verksteder og lagervirksomhet. Alle butikkene på senteret har spesialisert seg på egne fagområder innenfor bygg- og interiør. Åsane Byggsenter blir gjerne kalt et kompetansesenter, og er unikt i sitt slag. USF Verftet. USF Verftet er en 12 000 m² stor kunst- og kulturarena i Bergen som inneholder arealer for produksjon og formidling med til sammen 120 virksomheter fordelt på alle fagfelt innen kunst og kultur. Kulturhuset har fem scener for musikk, teater, dans og film, 80 atelierer for kunstnere, samt kontorer og andre lokaler for både offentlige og private kulturaktører. Virksomheten drives av Stiftelsen Kulturhuset USF, og er Norges største kulturhus. Lokalene var tidligere benyttet som skipsverft – Georgernes Verft – med røtter tilbake til 1784. Ole Bull Scene. Ole Bull Scene er en scene for revy, musikk og teater på Øvre Ole Bulls Plass 3 i Bergen sentrum, med 462 sitteplasser eller 700 ståplasser. Scenen leies også ut til private arrangementer, og har et samarbeid med Hordaland Teater, som er teater for hele Hordaland fylke med egne lokaler på Stend i Fana i tillegg, og som også driver barne- og ungdomsteater. Lokalene inneholder også Bocca Restaurant & Bar og nattklubben Feliz. Logen Teater. Logen Teater er et fest- og konserthus på Ole Bulls Plass i Bergen, oppført i 1883 og restaurert i 1997. Lokalet ble oppført for og eies fortsatt av "Selskabet Den Gode Hensigt", og drives siden januar 2000 som et ikke-kommersielt aksjeselskap med navnet "Logen Teater AS", der eventuelt overskudd benyttes til selve driften av huset. De siste åtte årene har det blitt gjennomført 2 100 arrangementer med til sammen over 500 000 utøvende og besøkende. Virksomheten legger vekt på å være tilgjengelig ikke bare for etablerte og kommersielle aktører, men like mye for frie teatergrupper, nyetablerte band, kor, korps og kammermusikkforeninger. Teateret har to hovedscenener og en mindre scene med 60 sitteplasser i tilstøtende "Logen Bar", som benyttes mye som debutscene for nye talenter og intimscene for mer etablerte kunstnere. Logen fungerte i mange år som byens storstue, der besøkende fyrster og statsoverhoder ble behørig feiret, og mange store og kjente kunstnere har opptrådt der, blant disse Edvard Grieg og Sergej Rachmaninow. Huset har i årenes løp også vært benyttet til andre formål, deriblant som kino. Hordaland Teater. Hordaland Teater ble opprettet i 1988 som teater for hele Hordaland og fikk i 1995 status som regionteater. Teateret har egen teatersal ved Hordamuseet på Stend i Fana bydel i Bergen.Teateret spiller på dialekt eller nynorsk, og har forestillinger både for voksne og for barn og unge. Teateret samarbeider sporadisk med Sogn og Fjordane Teater og Den Nationale Scene i Bergen, og reiser også på turneer. Komunistická strana Čech a Moravy. Komunistická strana Čech a Moravy (norsk: "Kommunistpartiet i Böhmen og Mähren", "KSČM") er et kommunistisk politisk parti i Tsjekkia med røtter tilbake til "Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet", det statsbærende partiet i Tsjekkoslovakia fra 1948 til 1989. Dette partiet delte seg i 1990 i en tsjekkisk og en slovakisk del som fram til 1992 samarbeida videre i en føderasjon. I motsetning til det slovakiske partiet, som blei sosialdemokratisk, har det tsjekkiske kommunistpartiet beholdt både navnet og den marxistiske ideologien. KSČM er fortsatt et ortodokst kommunistparti som ikke har tatt avstand fra sin egen fortid. I det tsjekkiske valget til Europaparlamentet i 2004 blei det som det nest største partiet tildelt totalt 6 av 24 mandater. I det tsjekkiske parlamentsvalget i 2006 fikk partiet sammenlagt 12,8% av stemmene, en nedgang fra 2002 da partiet fikk 18,5%. Den 17. oktober2006 blei partiets ungdomsforbund forbudt av det tsjekkiske innenriksministeriet med den begrunnelse at det i sitt politiske program krever at den private eiendomsretten over samfunnets produksjon skal erstattes med et kollektivt. Rødstuveien (Oslo). Rødstuveien (15–23, 2–14) er en vei på Sinsen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Sinsenveien til Olaf Schous vei, parallelt med Gjøvikbanen. Bebyggelsen består av to lange lamellblokker (bygd 1939), ei på hver side av veien, men forskjøvet i forhold til hverandre. Navnet er etter et rødmalt hus, som inntil ca 1950 lå nord for veien. Den var i si tid kuskebolig for Sinsen gård. Karolinska Institutet. Karolinska Institutet (KI, opprinnelig "Kongl. Carolinska medico-chirurgiska institutet") er et svensk medisinsk universitet med sin største campus i Solna. Universitetet ble grunnlagt i 1810 og er Sveriges største senter for medisinsk utdannelse og forskning, med 30 prosent av den medisinske utdannelsen og 40 prosent av den medisinske forskningen i landet. KI er et statlig universitet og er organisert i 22 relativt selvstendige institusjoner som bedriver forskning og utdannelse. Siden 1901 har Nobelforsamlingen ved KI utpekt mottakeren av Nobelprisen i fysiologi eller medisin. Karolinska Universitetssjukhuset. Karolinska Universitetssjukhuset er et svensk sykehus med virksomhet i Huddinge og Solna. Sykehuset, opprettet i 2004 gjennom en sammenslåing av Huddinge Universitetssjukhus og Karolinska Sjukhuset, fungerer både som akuttsykehus for Stockholms län og som universitetssykehus for Karolinska Institutet. Karolinska Universitetssjukhuset har omkring 15 000 ansatte og en omsetning på 12,2 milliarder kroner (2008). Katja Koren. Katja Koren (født 6. august 1975 i Maribor) er en tidligere slovensk alpinist. 22. desember 1993 vant Katja Koren svært overraskende Super-G-rennet i Flachau fra startnummer 66. Få uker senere sørget hun for nok en sensasjon i OL 1994 i Lillehammer, da hun fra startnummer 33 tok ledelsen etter første omgang av slalåmrennet. I andre omgang ble hun riktignok passert av Vreni Schneider og Elfi Eder, men bronsemedaljen må likevel sies å være det ubestridte høydepunktet i Korens karriere. I verdenscupen oppnådde hun flere pallplasseringer i slalåm og topp 10-plasseringer i storslalåm og Super-G. Hun kunngjorde at hun la opp fra aktiv skisport i 1998. Nadia Fanchini. Nadia Fanchini (født 25. juni 1986 i Lovere) er en italiensk alpinist. Som junior ble Fanchini tre ganger verdensmester: I Super-G i 2004 in Maribor, og i utfor og storslalåm i 2005 i Bardonecchia. Et høydepunkt i karrieren var fjerdeplassen i Super-G under VM 2005 i Bormio. Hun deltok også i OL 2006 i Torino, der hun ble nr. 10 i utfor og nr. 8 i storslalåm. Fanchinis søster Elena er også en fremgangsrik alpinist. Sukkertoppveien (Oslo). Sukkertoppveien (1–5) er en vei på Frydenberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går opprinnelig fra Hasleveien til Hekkveien, men er nå en blindvei fra Hasleveien. Bebyggelsen består av tre 4–5-etasjers blokker i kjede (fra 2005). Ved innkjøringa til området ligger Hasleveien 15, som er et kombinert nærings- og boligbygg. På østsida av veien ligger tre blokker med adresse Hekkveien 10. Veien ligger på en kolle ovafor Carl Berners plass, Sukkertoppen, derav navnet. Her var tidligere leikeområde. Tolv meter under kjellergolvet i blokkene går Grorudbanen i tunnel. Under arbeidet med T-baneringen i 2004 (før blokkene var bygd) raste her 400 kubikkmeter fjell og masse ned i tunnelen og forårsaka store forsinkelser i arbeidet. Central Belt. Central Belt (det sentrale beltet) er et geografisk uttrykk som brukes om området i Skottland med størst befolkningstetthet. Trass i navnet ligger ikke området senrtalt i Skottland, men beskriver en stripe fra vestkysten til østkysten i den sørlige delen av Skottland. Central Belt brukes i strengeste forstand om området der Skottland er smalest mellom Firth of Clyde og Firth of Forth. Det er da avgrenset til området langs motorveiene M8 og M9 mellom Greenock og Glasgow i vest og Edinburgh i øst. Området inkluderer da byer som Paisley, Cambuslang, Hamilton, Stirling, Falkirk, Livingston og Linlithgow. Central Belt kan også beskrive det større området som ligger mellom byene Ayr og Dumbarton sør- og nordvest, og Dunbar og Dundee i sør- og nordøst. Dette tilsvarer regionene Inverclyde, Renfrewshire, West Dunbartonshire, East Dunbartonshire, Glasgow, East Renfrewshire, North Lanarkshire, Falkirk, West Lothian, Edinburgh, Midlothian, East Lothian, Clackmannanshire, Fife, Dundee og de nordlige delene av East Ayrshire og South Lanarkshire. Dette området inkluderer da alle de større byen i Skottland med unntak av Aberdeen og Inverness lenger nord i landet. "Central Lowland" og "Midland Valley" er uttrykk som brukes om et lignende område, det geologisk definerte sentrale lavlandet. Seljeveien (Oslo). Seljeveien (1–17, 2a–8) er en blindvei på Frydenberg i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går inn fra Hasleveien ved nummer 29. På nordsida av veien ligger Seljeveien omsorgsboliger (nr 2), noe villabebyggelse og videre Fjellhaug utdanningssenter. Sørsida er et industriområde, som (2008) er under omdanning til boligfeltet Frydenberg. Innerst i veien er det næringsbygg. Křesťanská a demokratická unie – Československá strana lidová. Křesťanská a demokratická unie – Československá strana lidová (norsk: "Kristeligdemokratisk union – det tsjekkoslovakiske folkepartiet", "KDU–ČSL") er et tsjekkisk kristeligdemokratisk politisk parti og er en delvis videreføring av et tidligere parti, "Det tsjekkoslovakiske folkepartiet" ("Československá strana lidová", "ČSL"). Sistnevnte parti ble grunnlagt i 1919 og sprang ut av de katolske partiene fra Østerrike-Ungarn-tida. Partiet har alltid stått sterkt i Mähren og det gjelder til en viss grad også etterfølgeren KDU–ČSL. Ved valget i 1990 gikk ČSL sammen med to andre kristeligdemokratiske partier, begge oppstått etter 1989, og dannet en valgallianse. Året etter gikk ČSL sammen med et av disse partiene og danna KDU–ČSL. Partiet er en del av Tsjekkias sittende regjering, der også "Det borgerligdemokratiske partiet" og "De Grønne" deltar. North Channel. North Channel (skotsk gælisk og irsk Sruth na Maoile, på engelsk også Straits of Moyle) er et sund mellom Nord-Irland og Skottland. Den dypeste delen av sundet blir kalt Beaufort's Dyke. Sundet går mellom Irskesjøen i sør og Atlanterhavet i nord. Mange fergesamband krysser sundet. I 1953 var sundet åsted for et alvorlig skipsforlis da ferga «Princess Victoria» sank her. Planer har vært utarbeidet for å bygge en tunnel under sundet som kan gi Nord-Irland forbindelse til resten av Storbritannia. I august 2007 la Centre for Cross Border Studies fram forslag om en 34 km lang jernbanetunnel under eller bro over sundet med en kostnadsramme på £3.5 milliarder (om lag 33 milliarder kroner). Andreas Buder. Andreas Buder (født 22. mai 1979 i Scheibbs) er en østerriksk alpinist. Han kjører hovedsakelig utfor og Super-G, og fikk sitt gjennombrudd i verdenseliten i 08. 29. desember 2007 oppnådde han sitt hittil beste resultat i verdenscupen med en andreplass i Bormio. Davide Simoncelli. Davide Simoncelli (født 30. januar 1979 i Rovereto) er en italiensk alpinist. Han debuterte i verdenscupen sesongen 2000/01, og sanket sine første poeng ett år senere. Gjennombruddet fikk han i sesongen 2003/04, da han takket være flere gode resultater endte på femteplass sammenlagt i storslalåmcupen. 21. desember 2003 vant han sitt første verdenscuprenn, storslalåm i Alta Badia. Deretter fulgte en periode med svakere resultater, før han i mars 2006 oppnådde sin andre verdenscupseier. Johann Grugger. Johann «Hans» Grugger (født 13. desember 1981 i Bad Hofgastein) er en østerriksk alpinist. Grugger kjørte sitt første renn i verdenscupen i november 2003. Bare ett år senere, 29. desember 2004, vant han sitt første renn, utfor i Bormio. Karrierens største triumf sørget han for i junior-VM 2001 i sveitsiske Verbier, der han tok sølv i storslalåm bak landsmannen Hannes Reiter. Under VM 2005 i Bormio ble han tredje beste østerriker med niendeplass i utfor. Grugger deltok for Østerrike under Vinter-OL 2010 og oppnådde en 22. plass i utfor, som var den eneste øvelsen han deltok i. 20. januar 2011 ble han alvorlig skadet da han falt i "die Streif" i Kitzbühel i en treningsomgang til Hahnenkammrennene. Mats Hummels. Mats Julian Hummels (født 16. desember 1988 i Bergisch Gladbach, Tyskland) er en tysk fotballspiller som er forsvarsspiller i Borussia Dortmund, hvor han er nummer 15. Han spiller også på det tyske U-21 landslaget i fotball. Mehmet Ekici. Mehmet Ekici (født 25. mars 1990 i München) er en tysk fotballspiller med tyrkisk avstamning, som er midtbanespiller i Werder Bremen. Han spiller også på det tyske U-18 landslaget i fotball. Philip Hauglin. Philip Hauglin (født 20. februar 1975) er en norsk illustratør. Han har hovedfag fra Statens håndverks- og kunstindustriskole, med tegneserie som spesialfelt. Han har særlig tegnet i barnebøker, blant annet flere lettlestbøker av Mary Pope Osborne, Anne B. Ragde og Lise Blomquist. Illustrasjonene hans er ofte i en humoristisk tegneseriestil. Helensburgh. Helensburgh (Skotsk gælisk: Baile Eilidh) er en by (tidligere med status som burgh) i Skottland. Den ligger i regionen Argyll and Bute, nordøst for Glasgow på nordkysten av Firth of Clyde. Helensburgh ble grunnlagt i 1776. Den er i dag en forstad til Glasgow, med mange dagpendlere. Ved folketellingen i 2001 hadde Helensburgh 14 626 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 15 890 innbyggere. Björn Kopplin. Björn Kopplin (født 7. januar 1989 i Tyskland) er en tysk fotballspiller som er forsvarsspiller på andrelaget til FC Bayern München, der han spiller med nummer 15. Han spiller også på det tyske U-19 landslaget i fotball. I 2005 gikk Kopplin fra 1. FC Union Berlin til FC Bayern München, der han hovedsakelig spilte på ungdomslaget. På grunn av jevnt gode prestasjoner ble han tatt opp i reservetroppen til Bayern München i 2007. Han debuterte for andrelaget i sesongen 2007/2008 mot SV Sandhausen i en kamp som endte 3-3. I 2008 var Kopplin med i troppen til EM for U19-landslag i Tsjekkia. I dette mesterskapet ble Kopplin hovedsakelig brukt som høyreback. Han Han var med på slå Tsjekkia med 3-1 i finalen, og kunne dermed feire karrierens første tittel. Espen Dahl. Espen Dahl (født 1953 i Arendal) er norsk professor i helse, omsorg og velferd. Han ble cand.sociol. i 1981 og dr.polit. i 1994. Han var rådgiver i helse og sosialdepartementet (1981–86); rådgiver i Statistisk sentralbyrå (1986–87), stipendiat ved Folkehelseinstituttet (1987–92), forsker ved FaFo (1994–2002), seniorforsker ved Norwegian Health Service Centre (2001–2005), Forsker ved Høgskolen i Oslo (2002–2005) og professor og direktør for Fagområdet Helse, omsorg og velferd ved Høgskolen i Oslo (2005–) Forskerprofil. Dahl forsker innenfor emnene helseulikheter, helse og velferds politikk i et komparativt perspektiv, aktive arbeidsmarkedspolitikk, dynamikk ved sosialt hjelpearbeid, og dynamikk ved sosial ekskludering. Han har studert «Den nordiske modellen» som har sterke velferdsordninger, og fant at disse ikke var til hinder for økonomisk vekst og høy sysselsetting. Stonehaven. Stonehaven (Skotsk gælisk: Cala na Creige, skotsk: Steenhive) er en by i Skottland. Den ligger i regionen Aberdeenshire, 24 km sør for Aberdeen på vestkysten av Nordsjøen. Stonehaven er det historiske sentrum for grevskapet Kincardineshire. Dunnottar Castle ligger om lag 3 kilometer sør for Stonehaven. Stonehaven er en havneby, og var en viktig fiskerihavn på 1800-tallet. Byen har vokst kraftig siden den britiske oljevirksomheten i Nordsjøen tok til. Ved folketellingen i 2001 hadde Stonehaven 9 577 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 10 090 innbyggere. Léo Lacroix. Léo Lacroix (født 26. november 1937 i Bois-d'Amont) er en tidligere fransk alpinist. Karrierens største prestasjon var sølvmedaljen i utfor OL 1964 i Innsbruck, der han bare ble slått av østerrikeren Egon Zimmermann. To år senere stod han også for sterke prestasjoner, da han ble nummer to under VM 1966 i både utfor og kombinasjonsøvelsen. Lacroix la opp som konkurranseutøver i 1967. Året etter ble han invitert til Vinter-OL1968 i Grenoble for å avlegge den olympiske eden. Etter karrieren som alpinist bygde Lacroix opp en karriere som eier av en skifabrikk. Mikael Håfström. Mikael Håfström (født Jan Mikael Håfström 1. juli 1960 i Lund) er en svensk filmregissør og manusforfatter. Han er broren til Dan Håfström. Håfström har tatt filmstudier i Stockholm og New York. Etter studiene arbeidet han som regiassistent på SVT-Kanal 1 Drama og som manusforfatter. Han ble tildelt en Guldbagge i 2002 for manuskriptet til "Leva livet". Etter suksess i hjemlandet med filmer som "Kopps" og "Ondskapen" fikk han i 2005 lage sin første hollywood-film: "Derailed", med Clive Owen og Jennifer Aniston. Etter dette har han fortsatt sin karriere i Hollyood, med store filmer som "1408", basert på en roman av Stephen King, eller den kommende "Shanghai" (2009) med internasjonale stjerner som Chow Yun-Fat, John Cusack og Ken Watanabe. Karin Köllerer. Karin Köllerer (født 8. oktober 1970 i Oberalm, Salzburg) er en tidligere østerriksk alpinist. Köllerer oppnådde totalt fire pallplasseringer i verdenscupen. Slalåmspesialisten Köllerer kjørte sitt første verdenscupløp allerede i 1989. Karrierens høydepunkt var sjetteplassene i slalåm under VM 1999 i Vail og 2001 i St. Anton. Karin Köllerer la opp i 2002. Hun er gift med den norske tidligere alpinisten Atle Skårdal. Frida Hansdotter. Frida Hansdotter (født 13. desember 1985 i Västerås) er en svensk alpinist. Hun er spesialist i slalåm og storslalåm. Hun kjørte sitt første renn i verdenscupen 23. desember 2004 i Sölden. 11. november 2006 tok hun sine første verdenscuppoeng ved å komme på 13. plass i slalåm i Levi. Hennes foreløpig beste prestasjon (per januar 2009) er en sjetteplass i slalåm, fra 4. januar 2009 i Zagreb. I 2004 ble Hansdotter svensk juniormester i Super-G, året etter i slalåm. I 2007 gikk hun til topps i det svenske seniormesterskapet i slalåm. Hansdotter deltok for Sverige under Vinter-OL 2010 i slalåm og oppnådde en 15. plass. Sarah Schleper. Sarah Schleper (født 19. februar 1979 i Glenwood Springs, Colorado) er en amerikansk alpinist. Sarah Schleper har deltatt i verdenscupen siden november 1995. Karrierens første høydepunkt var andreplassen i junior-VM i slalåm i 1997 fra Schladming. Hun har vunnet ett renn i verdenscupen: slalåmrennet i mars 2005 i sveitsiske Lenzerheide. Steven Lee. Steven Lee (født 6. august 1962 i Falls Creek, Victoria) er en tidligere australsk alpinist. Lee deltok under OL 1984 i Sarajevo, 1988 i Calgary 1992 i Albertville. Fra 1982 til 1991 deltok han også i samtlige fem verdensmesterskap som ble arrangert i perioden. Hans beste resultat var fra VM 1989 i Vail, der han kom på åttende plass i Super-G. Steven Lee er den andre av tre australske alpinister som hittil har vunnet et renn i verdenscupen. 3. mars 1985 vant han Super-G-rennet i Furano foran sveitseren Daniel Mahrer. I løpet av karrieren hadde han ytterligere åtte plasseringer blant de 10 fremste. Steven Lee la opp som alpinist i 1992, og ble fjernsynskommentator og utgiver av et australsk tidsskrift. Esmé Mackinnon. Esmé MacKinnon (født 2. desember 1913, død 9. juli 1999) var en britisk alpinist. I det første verdensmesterskapet i alpint, VM 1931 i Mürren i Sveits, tok hun gull i både slalåm og utfor. Česká strana sociálně demokratická. Česká strana sociálně demokratická (norsk: "Det tsjekkiske sosialdemokratiske partiet", "ČSSD") er det sosialdemokratike partiet i Tsjekkia. Partiet blei stifta i november 1989 og regner seg som arvtageren til det historiske sosialdemokratiske partiet som blei grunnlagt i 1878 og som blei tvangssammenslått med kommunistpartiet i 1948, men som levde videre i eksil. Partiet blei representert i parlamentet da Borgerforum gikk i oppløsning i 1991. Partiet opplevde en spektakulær framgang ved det tsjekkiske parlamentsvalget i 1996 og har siden vært blant de to største partiene ved alle valg. ČSSD leda Tsjekkias regjering mellom 1997 og 2006. Brunla gård. Brunla gård er en herregård i Brunlanes i Larvik kommune, nær Stavern og ca. en kilometer sør for boligområdet Brunlafeltet. Gården kan dateres tilbake til Kristi fødsel. Hesteridning. Gården huser opptil 50 stallplasser og er en kjent gård for større ridestevner. Gården har en utebane, samt gressbane, et ridehus og boble. Turmulighetene er også flotte og inkluderer muligheten for ridning på stranden. Risto Jarva. Risto Jarva (født 15. juli 1934 i Helsingfors, død 16. desember 1977 i Helsingfors) var en finsk filmregissør. Han var en av hovedaktørene i den såkalte finske nye bølgen sent på 60-tallet/tidlig 70-tallet, sammen med Mikko Niskanen, Jaakko Pakkasvirta og Erkko Kivikoski Biografi. Han studerte kjemi ved Tekniska högskolan i Helsingfors, og viste fort interesse for filmmediet. Han dannet "Montage", ett film-miljø bestående av studenter ved Tekniska högskolan. Noe senere dannet han Filminor med Jaakko Pakkasvirta. Det var med Pakkasvirta han co-regisserte sin første film, nemlig "Yö vai päivä" i 1962. Man ser tydelig internasjonale inspirasjonsskilder i filmene til Jarva, som for eksempel "Lykkespillet" (orig: "Onnenpeli") som står i stor gjeld til den franske nye bølgen. Der hvor "Yö vai päivä" virker søkende og usikker i sitt filmspråk, er "Onnenpeli" leken og selvsikker. Den kan minne om Truffauts Jules & Jim i karakterenes vilje til å ta livet på strak arm og møte dagen løpende. Han var en sosialt engasjert person, noe som reflekteres i filmene han regisserte. I løpet av sin karriere klarte aldri Jarva å skape seg ett navn utenfor skandinavias grenser, han holdt seg bevisst unna filmfestivaler og internasjonale co-produksjoner. Det han fokuserte på, var å etablere seg som en sentral person i Finlands filmkultur. Hans siste film "I harens år" (orig: "Jäniksen vuosi"), kom som ett friskt pust i Jarvas filmografi. Etter ett par svake og uinspirerende komedier så virket det nå som han hadde kommet tilbake til sitt tidligere friske og utfordrende filmspråk. Han døde dog i en bilulykke på veien fra premierevisningen, og gikk inn i rekken av store finske regissører som led en tidlig død. Sambok. Sambok (Norsk samkatalog for bøker) er en norsk søkbar database hos Nasjonalbiblioteket for litterære utgivelser og annet bibliotekmateriell. Sambok har referanser til bøker, småtrykk, monografier i serier, hovedoppgaver, lydbøker, videogram, punktskriftbøker og elektroniske dokumenter. Databasen har over 3 mill oppslag og den oppdateres daglig. Sambok er tilgjengelig på CD-ROM og via Internett. Selfjorden (Flakstad). Selfjorden er en fjord på nordøstsiden av Moskenesøya i Flakstad kommune i Nordland som strekker seg omtrent 7 kilometer i sørvestlig retning fra innløpet mellom Moberget i vest og Geitøya i øst. Mot nordøst er det passasje til Norskehavet via Hovdanvika, Røssøystraumen og Rambergsvika og fra Andopsnes går Sundstraumen sørover og gir passasje til Vestfjorden. Fjorden går mellom Langneset og Kitinden (757 moh.) på nordsiden og Nesfjellet og Narvtinden (677 moh.) på sørsiden. De indre 700 meter heter Laukvika, og er omgitt av Småtindan, Middagstinden, Nonstinden og Tverrfjellet. Mellom Tverrfjellet og Vegneset, ved foten av Kitinden, går Stormarkpollen av som en arm 1,7 km i nordvestlig retning inn mot foten av Ryptinden (613 moh.). Største bosetning er den lille bygda Krystad, som er endepunkt for Fv986, på nordvestsiden. Spredt bebyggelse langs lokal vei til Selfjord. E10 går langs den nordøstlige delen av fjorden. Det borgerligdemokratiske parti. Det borgerligdemokratiske parti (tsjekkisk: "Občanská demokratická strana", ODS;) er et konservativt politisk parti i Tsjekkia. Det er det største høyreorienterte partiet i landet med 53 av 200 mandater i Deputertkammeret, 25 av 81 mandater i Senatet og 9 av 22 tsjekkiske representanter i Europaparlamentet. ODS betegnes gjerne som liberalkonservativt, og er utpreget kritisk til europeisk integrasjon. ODS har hatt Det konservative parti i Storbritannia som forbilde, og begge partiene er med i Alliansen av europeiske konservative og reformister (AECR). ODS ble dannet av Václav Klaus i 1991, og tok utgangspunkt i den fløyen i Borgerforum som var tilhengere av markedsliberalisme. ODS vant valget i 1992, og har sittet i regjering mesteparten av tiden etter delingen av Tsjekkoslovakia. Petr Nečas har vært partileder og statsminister siden 2010. Historie. ODS er den viktigste arvtageren etter Borgerforum, og ble stiftet i april 1991, etter at Borgerforum ("Občanské fórum") hadde delt seg i tre hovedfraksjoner. Bakgrunnen for splittelsen var uenighet om Borgerforums politiske profil. Dissidentfløyen rundt daværende president Václav Havel ønsket fortsatt å ha rom for ulike politiske strømninger, mens de såkalte «disponentene», med Václav Klaus i spissen, ville rendyrke en liberalkonservativ profil og bygge opp et normalt politisk parti. Klaus vant frem, og man fikk deretter en splittelse av Borgerforum. Den andre partidannelsen, sosialliberale Borgerbevegelsen ("Občanské Hnutí"), ble aldri noen varig kraft i tsjekkisk politikk. Ørjan Nordhus Karlsson. Ørjan Nordhus Karlsson (født i 1970 i Bodø) er en norsk forfatter av spenningslitteratur og avdelingsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Karlsson er utdannet cand.polit. i sosiologi ved Universitetet i Oslo og har tatt Hærens befalsskole. Han har tjenestegort syv år i Hæren, blant annet i UNPROFOR i Makedonia. Senere har han arbeidet blant annet i Forsvarsdepartementet, Folk og Forsvar og Norsk Folkehjelp. Karlsson er nå ansatt som konstituert avdelingsdirektør ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, avdeling Utredning og nasjonal beredskap. Han debuterte i 2004 med thrilleren "Gruve 13". Mikko Niskanen. Miko Niskanen (født 31. januar 1929 i Äänekoski, Finland, død 25. november 1990 i Helsingfors) var en finsk filmregissør. Hans filmer fokuserte sterkt på å bringe frem problemene i det finske kontemporære samfunnet. Oppvekst, selvrealisering og seksualitet er også temaer som blir tatt opp i filmene hans. Biografi. Miko Niskanen startet sin karriere som skuespiller i en rekke filmer på 1950 og 1960-tallet ("Den Ukjente Soldat" (orig: "Tuntematon Sotilas") for eksempel.), og han fortsatte ofte med å spille i sine egne filmer når han begynte å regissere dem selv. Hans mest kjente verk er "Gutter" (Orig: "Pojat") og "Åtte Dødelige Skudd" (orig: "Kahdeksan surmanluotia"). "Gutter" ble filmet i 1962. Med den klassiske fortellerteknikken som denne filmen fører, samt den gråtonede billedkomposisjonen så minner den mer om sen 40-talls film som f.eks Främmande hamn av Hampe Faustman. Den omhandler skjebnen til en guttegjeng i nord-finland under krigens siste dager. "Gutter" viser til ett avansert og velutviklet filmspråk for å være en debutfilm. Det skal nevnes at Niskanen hadde studert 4 år (mellom 1954 – 1958) ved VGIK, filmskolen i Moskva, under lærere som f.eks Juli Raizman. Dette har påvirket Niskanens regi av Gutter som bærer preg av russisk cinematografi. "Åtte Dødelige Skudd", ble utgitt i 1972, og er et mesterverk i finsk filmhistorie. Her spiller Niskanen en av hovedrollene, samt fører regien. Filmen er basert på en ekte hendelse, hvor Tauno Veikko Pasanen skjøt og drepte 4 politimenn i det lille tettstedet Säkkärämäki i 1969. Miljøet i filmen er relativt selvopplevd for Niskanen, som vokste opp i det samme området i Finland. "Åtte Dødelige Skudd" er lagt i en hverdagslig kontekst, og fører en utpreget sosialrealistisk stil. Selfjorden (Bindal). Selfjorden er den østligste delen av Skotnesfjorden, som er en arm av Bindalsfjorden, i Bindal kommune i Nordland. Den er 5 km lang, og går fra innløpet mellom Trettneset og Klubben til Sagbotn lengst øst. Sørsida av fjorden er bratt med høye fjell, hvorav det høyeste er Jøtulfjellet på 767 moh. Nordsida av fjorden er lavere og her ligger gården Selfjord. Selfjorden er uten veiforbindelser. USN Journal. USN Journal (Update Service Number Journal eller Change Journal) er funksjonalitet i operativsystemet Microsoft Windows som holder rede på alle endringer i filer eller mapper for hvert diskvolum. Da Windows 2000 kom i salg var også filsystemet NTFS versjon 5.0 en del av dette. Denne nye versjonen av NTFS inneholdt en del ny funksjonalitet og forbedringer over eldre versjoner av filsystemet. En av disse var et nytt system for å holde rede på alle endringer til filer og mapper, noe som kan være svært nyttig for enkelte typer applikasjoner. Fra og med NTFS 5.0 kunne indivuelle diskvolum konfigureres til å registrere disse endringene i en journal. Når den er påskrudd registrerer journalen informasjon om endringene som blir gjort. Implementasjon. USN Journal-funksjonaliteten fungerer på en relativt enkel måte. En database (eller journal) vedlikeholdes per diskvolum og den starter som en tom fil. Hver gang en fil eller mappe endres på diskvolumet legges en ny post til slutten av journalfilen. Hver post identifiseres av et 64-bit USN (Update Sequence Number), eller endringssekvensnummer på norsk. Posten inneholder endringssekvensnummeret, navnet på filen eller mappen, tidspunktet for endringen og informasjon om selve endringen. Siden en post også inneholder et filnavn varierer størrelsen på postene noe, men en typisk post er rundt 100 bytes i størrelse. Av ytelseshensyn skriver systemet blokker på 4 KB, som inneholder 30 eller 40 poster. Systemet tillater ikke at en post deles over flere blokker, så journalfilen inneholder ofte hull der et tomrom har blitt opprettet for å fylle resten av blokken. Dersom journalfilen blir for stor fjernes de eldste postene fra begynnelsen av filen. Selv om journalen beskriver endringen som fant sted inneholder den ikke alle data eller detaljer rundt endringen og kan av den grunn ikke brukes for å tilbakestille en endring. Innflytelse på ytelse. I eldre versjoner av Windows måtte visse typer programmer, slik som backupprogrammer, søke gjennom hele mappestrukturen på et diskvolum hver gang det måtte sjekke for endringer i filer og mapper, noe som måtte gjentas hver gang programmet trengte å vite om noen filer eller mapper hadde blitt endret. Introduksjonen av USN Journal i Windows 2000 gjorde det mulig for programmer å kun lese gjennom et diskvolum én gang, for deretter å overvåke endringsjournalen for påfølgende endringer. Dette har potensial for betydelig ytelsesforbedringer da et fullt søk kan være svært tidkrevende. Svensk film. Sverige har ved siden av Danmark alltid vært en av skandinavias viktigste filmnasjoner. Svensk filmindustri har produsert verdensstjerner som Ingmar Bergman, Greta Garbo, Ingrid Bergman, Max von Sydow og i nyere tid Peter Stormare, Lena Olin og Stellan Skarsgård. Tidlig svensk film (1910–1940). Med Charles Magnusson i spissen for AB Svensk Biograftheater (Svensk Bio) fikk den svenske filmindustrien et voldsomt løft på 1910-tallet og deler av 20-tallet. Den tidligere beskjedne filmproduksjonen ble flyttet fra Kristianstad til Stockholm i 1911. Parallelt, slo Svensk Bio seg sammen med Pathé Frères – det eneste konkurrerende filmselskapet i begynnelsen av 1910-tallet. Pathé var fransk, ledet av Siegmund Popert og hadde filialer i Sverige. Utover det hadde filmselskapet kontakter internasjonalt og Svensk Bio hadde atelierer. Sammen skulle de dra utnytte av hverandres fordeler. Allerede i 1912 begynte en forandring å skje i svensk filmindustri. Sammenslåingen av Svensk Bio og Pathé stabiliserte import av film, de splitter nye atelierene bidro til bedre kvalitet på filmene og populariteten rundt kinobesøk medførte god økonomi for filmselskapene. Flere filmselskaper dukket opp sammen med en voldsom byggeprosess innenfor kinobransjen. 1913-14 brøt Svensk Bio samarbeidet med Pathé. Da brøt Georg af Klercker også med Svensk Bio og flyttet til Frankrike. Charles Magnusson siktet seg inn på det danske filmmarkedet i stedet. Danskene, Nordisk Film, hadde filmavtaler med Tyskland. Dessverre ble danske filmer svartelistet pga deres tyskervennlig markedsforhold, dermed avtok visningen av dansk film på svenske kinoer. Charles Magnusson og Svensk Bio fant en ny sammerbeidspartner, amerikanerne og visningsretten av Triangelkonsernets filmer. Etter Svensk Bio og Pathés brudd vokste det frem en voldsom konkurransestrid mellom de to. Boikott-krigen gikk ut på at de to filmselskapene gav de selvstendige kinoene et ultimatium; de måtte velge det ene distribusjonsselskapet fremfor det andre. Dersom en kino kjøpte filmer av et av selskapene ble de boikottet av det andre. Dette kunne medføre stagnasjon, hadde det ikke vært for Lars Bergstrøm. Han etablerte "Viktorias Filmbyrå" og sammen med "Hasselblads Fotografiske Aksjeselskap" begynte de å produsere filmer. Dermed vokste det frem en ny produksjons- og distribusjonskonkurrent. Lars Bergstrøm bygde også "Palladium"-kinoene på denne tiden. De kjennetegnes ved romslige og dekorative kinoer med mange hundre sitteplasser. Årene som fulgte fikk Hasselblad større og større markedsandel og var størst i Sverige i 1916. I 1917 fikk de økonomiske problemer til tross for at Sverige som filmnasjon fikk sitt internasjonale gjennombrudd. Den svenske «gullalderen». Det store gjennombruddet i svensk film skjedde i 1917 ved filmatiseringen av Terje Vigen (1917). Filmen blir ansett som starten på hva som senere skulle bli kalt Sveriges «gullalder». Terje Vigen ble mottatt med nasjonal og internasjonal begeistring. Sjöstöms bruk av naturen (havet) tilførte filmen et subjektiv element hos protagonisten. Å bruke naturen har senere blitt et kjennetegn i nordisk film. I de neste åtte årene (1917–1925) ble en rekke svenske filmer hyllet internasjonalt; "Synnøve Solbakken" (1919), "Gösta Berlings Saga" 1924), "Berg Ejvind och hans hustru" (1918), "Körkarlen" (1921), "Erotikon" (1920), "Herr Arnes penger" (1919), "Sången om den eldröde blomman" (1919), "De sista örnarna" (1923). Den svenske gullalder blir begrunnet med filmer av høy teknisk kvalitet; Körkarlen (1921) og "De siste örnarna" (1922). Den har også en fortellende mise-en-scene (i all hovedsak naturen); som for eksempel havet i "Terje Vigen" eller fjellene i "Berg-Eijvind och hans hustru"(1918). Bare et lite antall filmarbeidere sto for de viktigste bidrag til denne gylne perioden i svensk film. I all hovedsak er det tre personer man ses på som «gullalderens fedre»: Victor Sjøstrøm, Mauritz Stiller og Georg af Klercker som jobbet for Svensk Bio. Blant flere kan også disse nevnes: Charles Magnusson (Svensk Bio), Lars Bergstrøm for AB Victoria Filmbyrå, Rune Carlsten og John W. Brunis for Filmindustri AB Skandia, og senere Bengt Berg for Svensk Filmindustri (SF). «Gullalderen» fikk en brå stopp i 1923–25, særlig fordi Victor Sjøstrøm og Mauritz Stiller, de to største regissørene på denne tiden, flyttet til Amerika for å lage film for Hollywood. Den største svenske internasjonalt kjente filmskuespilleren, Greta Garbo, ble også med Stiller til Amerika. Selskapene. Ved overgangen til 20-tallet skjedde også en del fusjoner mellom filmselskapene i Sverige. I 1918 var tre selskaper aktive i Sverige; AB Svensk Biograftheater, Filmindustri AB Skandia og Skandinavisk filmsentral. 27. desember slo Svensk Bio og Skandia seg sammen til et nytt selskap; Svensk Filmindustri (SF). I 1921 gikk Skandinavisk filmsentral konkurs og ble kjøpt opp av SF som fremdeles er den ledende aktør på dette markedet. Lydfilmen. Ved inngangen til 30-tallet hadde lydfilmen gjort sitt inntog. Dette skapte problemer for svensk film på et internasjonalt nivå. Språket var nå et viktig filmatisk element, men det sto svakt utenfor Norden (Sverige, Norge, Danmark og deler av Finland). Dette er en av grunnene til at Sverige ikke klarte å få opp igjen populariteten etter "gullalderen". I tillegg kan sosiokulturelle årsaker som det store børskrakket og lavkonjunktur som førte til færre nyvinninger innen svensk filmindustri. Film fra 1940–1945. Mellomkrigstiden ble en oppblomstringsperiode for svensk film. Sveriges nøytralitet under krigen sikret en mer stabil økonomi enn nabolandene, og gjennom avtaler med nazi-Tyskland kunne man få tak i råfilm derfra uten å bli tvunget til å lage propaganda-filmer, slik tilfellet var i Norge. Reduksjonen i importen av utenlandske filmer på grunn av handelsblokkader, førte til økt produksjon av svenske filmer. Kinobesøket skjøt i været og var på sitt høyeste i svensk historie med titalls millioner årlige besøkende i 1945. 50% av filmene vist under krigen var svenske. Det ble i begynnelsen av krigen opprettet et organ kalt "Statens informasjonsstyrelse" for å sikre at filmer styrket nasjonalfølelsen i landet og ikke kritiserte staten. Statens Biografbyrå ble dirigert til å sensurere eller stoppe visse nasjonale og utenlandske filmer som man mente kunne skape problemer eller være umoralske (eksempelvis ble den tyske propaganda-filmen "Feuertaufe" stoppet). På grunn av kravene om "nasjonal film" ble det laget en rekke "Folkehjem"-filmer som f.eks "Fallet Ingegerd Bremssen" eller "Kalle på spången och livet på landet". Disse filmene handlet ofte om klassekamp eller folk på landet, og hadde ofte den vakre naturen som tema og motiv. Sex ble som regel demonisert i filmer på denne tiden, noe man eksempelvis ser i Alf Sjöberg's Den blomstertid fra 1940. Den internasjonalt kjente "dokumentarskaperen" Arne Sucksdorff startet sin karriere under krigen med "En sommarsaga" fra 1941. Sucksdorff passet rett inn i statens nasjonalromantiske krav med sine iscenesatte, idylliserende dyre- og naturfilmer. Selv om det var lite filmeksport under krigen ble svenske skuespillere ofte ettertraktet. Eksempelvis Ingrid Bergman som spilte i Casablanca i 1942 eller Zarah Leander og Kristina Söderbaum som begge ble stjerner i nazi-Tyskland. Film fra 1945–1970. Årene like etter krigen ble en nedgangstid for svensk film. Kinoskatten som var blitt pålagt under krigen økte, amerikanske filmer strømmet inn på markedet og man fikk en overproduksjon av nasjonale og nasjonalistiske filmer. Publikumstallene sank med 25%, og få filmer slo virkelig an (med unntak av komi-serien om Åsa-Nisse). Først på 50-tallet begynte man å få fart på filmindustrien igjen, denne gang med fokus på kvalitetsfilm/kunstfilm. I spissen for denne trenden sto Ingmar Bergman og til dels Arne Sucksdorff. Bergman mottok utallige priser for sine filmer, eksempelvis Jury-prisen i Cannes for Det sjunde inseglet, prisen som beste regissør i Cannes for Nära livet. Han ble nominert til Gullpalmen nesten hvert år gjennom 50-tallet. Utover 60-tallet vant han også Oscar for beste fremmedspråklige film i 1961 for Jomfrukällan og i 1962 for Såsom i en spegel. Ellers vant Arne Sucksdorf også en rekke priser, f.eks Oscar for beste kortfilm for Människor i Stad i 1949 og priser i Cannes for Det Stora äventyret i 1954. Selv om disse filmene ikke nødvendigvis var så populære som amerikansk film i hjemlandet appellerte det til kritikerne og til et internasjonalt publikum. Noe som derimot var populært hos allmennheten var tabu-belagte filmer. En merkelig endring hadde skjedd fra 40-tallets fremstilling av korrumperende sex. Fra 50-tallet av og utover 70-tallet ble svensk film ofte forbundet med det kontroversielle, og spesielt med nakenhet og løssluppen seksualmoral; Den svenske synden som noen kalte det. Starten kan sies å være Sommaren med Monika i 1953 av Ingmar Bergman og senere Vilgot Sjöman's filmer som 491 i 1964 eller de beryktede Jag är nyfiken - gul og Jag är nyfiken - blå i 1967 og 1968. Slike filmer ble ofte populære nettopp fordi myndighetene prøvde å forby dem. "Jag är nyfiken"-filmene skal ha vært de mest populære svenske filmene i utlandet noensinne. Ellers fikk man en rekke mykpornografiske filmer i Sverige utover 60-tallet, som filmene til Joe Sarno; Jag - en oskuld eller Kvinnolek begge fra 1968. Det totale kinobesøket toppet seg i 1956 med ca. 80 millioner besøkende. Denne rekorden har ikke siden blitt slått i svensk filmhistorie. Omtrent på samme tid kom fjernsynet, og filmbransjen gikk dårligere i Sverige som i resten av verden. Av filmpolitiske løft fikk man i 1951 en statlig filmstøtte på 20% av filmskatten (dvs.reduksjon av skatten) til filmer som ble godkjent. Opplysningsfilmer kunne få 100% skattefritak fra 1952, noe eksempelvis Arne Sucksdorff nøt godt av på Det stora eventyret. Utover 50-tallet fikk man også en økt filmstøtte til svensk fargefilm, for at filmindustrien skulle klare å konkurrere mot det teknologiske fortrinnet til Hollywood. Sveriges første fargefilm hadde kommet allerede i 1946 med Klockorna i gamla stan, men for et lite land som Sverige var det av økonomiske og tekniske grunner vanskelig å få produsert mange slike filmer før utover 50-60 tallet. I 1963 ble det Svenske Filminstitutt stiftet. Dette bestemmer hvilke filmer som får produksjonsstøtte og har siden starten arrangert Gullbagge-prisutdelingen. Film fra 1970–1990. Svensk film på 70-tallet hadde den vanskelige jobben med å følge opp suksessen fra 60-tallet. Som et resultat ble det et varierende tiår med både opp- og nedturer, men også et tiår med nye interessante retninger og regissører. Suksessfulle filmskapere fra 60-tallet fulgte med videre. En av de nye regissørene var Jan Troell, internasjonalt kjent for Utvandrana fra 1970 og Det nya landet fra 1971. Han fulgte opp med Pionjärerna i 1974, og for sin Ingenjör Andrees fra 1982 ble han belønnet med en Oscar-nominasjon. Bo Widerberg markerte seg og som lovende filmskaper med Joe Hill fra 1971 og fulgte opp med Mannen fra Mallorca og Ormens väg på Hällberget på 80-tallet. Ingmar Bergman fortsetter å være Sveriges største auteur også på 70- og 80-tallet, og han produserer en rekke filmer på begynnelsen av 70-tallet, blant annet Beröringen, Viskninger och rop og Scener ur ett äktenskap. 1982 lager han Fanny och Alexander som blir hans siste store spillefilm. I 1972 revideres filmreformen fra 1963, noe som gjør det mulig for Svenska Filminstitutet å produsere film selv. Året etter kjøper Dagens Nyheter opp Svensk Filmindustri av AB Hufvudstaden for 55 millioner kroner. Samme året starter FilmCentrum opp tidsskriftet Film og TV og åpner Folkets Bio i Stockholm. Lasse Hallström debuterer i 1975 med filmen En kille och en tjej, men får internasjonal oppmerksomhet først i 1985 med Mitt liv som hund. I 1979 kommer Stefan Jarls andre film i Mods-trilogien, Et anständigt liv. Filmen følger karakterene Stoffe og Kenta 10 år etter at den første filmen hadde premiere. Jarl etablerer seg som en av Nordens viktigste dokumentarfilmskapere. I 1983 prøver Europa Film å kjøpe Svensk Filmindustri av Dagens Nyheter, men næringsfrihetsombudsmannen mener det da vil bli for bransjedominert. I stedet blir Svensk Filmindustri kjøpt opp av Bonnier-selskapet. I 1984 blir Fanny och Alexander tildelt Oscar som beste utenlandske film, men det er likevel komedien Sällskapsresan regissert av Lasse Åberg som blir en av 80-tallets største suksesser. Filmen var en snill satire over den provinsielle svensken på chartertur og slo godt an hos kinopublikummet i Sverige såvel som i Norge. Svensk film på 1990-tallet. 90-tallet i svensk film startet med Lasse Åbergs «Den ufrivillige golferen» i 1991, som var den nest siste i en serie på totalt 5 filmer om den udugelige «Stig-Helmer Olsson. Åberg hadde selv den ene hovedrollen som «Stig Helmer», mens den andre hovedrollen ble besatt av nordmannen Jon Skolmen. Ved å sikre seg en norsk anerkjent komiker kunne filmen høste av norske publikummere. Neste skudd på stammen ble «den gode viljen» av dansken Billie August. Filmen fikk prisen Palme d'Or (gullpalmen) på Cannes Film Festival samme år. Filmen er skrevet av Ingmar Bergmann og kan sees som en semi-biografi fra hans side, da filmen handler om Bergmanns foreldre. Året etter kom nok en biografisk film, da adapsjonen av Roland Schütts «Kådisbellan» ble filmatisert av Åke Sandgren. Filmen mottok en Guldbagge for Beste Filmi 1994. Filminstitutet opphører som produksjonselskap, og en all støtte til svensk film, går etter dansk modell, gjennom konsulenter. I 1995 starter "Svensk Filmindustri" produksjonselskapet "TV Spartacus" i samarbeid med Peter E. Falk og Christian Wikander kjent fra Hotel Cæsar her i Norge. Etter en stillstand på 2 år, kom Kjell Sundvalls «Jägarna» ut. Denne filmen ble en publikumssuksess med hele 765 455 besøkende på kino, noe som på den tiden var en publikumsrekord. Filmen kopierte Hollywood på flere områder, og filmens oppslutning kan forklares med filmens overtydelige «blockbuster estetikk». Denne estetikken forklares med at karakterer og intriger forenkles, slik at det heller fokuseres mer på visuelle aspekter som vold og sex. Narrativt består filmen mest av grunnleggende bestanddeler slik at filmen gir en mening. Finansieringen av filmen kopierte også Hollywoods «High concept» genere. Filmen bærer utstrakt grad av produktplassering, og både Motorola og Telia hadde på tiden filmen ble sluppet, spesialutgaver av produktene sine slik at de passet til et «Jägarne tema». Filmen kan sies å være en svært utypisk svensk film på den tiden, også med tanke på at den spilte inn over det dobbelte av budsjettet sitt. En europeisk samarbeid mellom Danmark, Norge, Sverige og Tyskland ender i filmen Hamsun. Regissert av Jan Troell. Med Jägarne friskt i minnet kom filmen «Fucking Åmål» i 1998 som omhandler to tenårings jenter fra bygda Åmål i Sverige som utvikler et lesbisk forhold. Til tross for diverse kommunepolitikere sin iherdige kamp for å sverte filmen, men den tanken at bygda Åmål ble fremstilt «feil», spilte filmen for fulle saler i både Sverige og resten av Europa, og kunne smykke seg med å trekke 867,576 publikummere bare i Sverige, mens i resten av Europa ble antall besøkende notert til over 2,1 millioner. Dramatiska institutet. Populært kalt DI, er den del av Sveriges kunstfaglige høgskole for film, radio, TV og teater, og som innen film utdanner profesjonelle filmarbeidere innen retningene manus, regi, foto, lyd, klipp, dokumentar og produksjon. Utdanningen er 3-årig, og har likhetstrekk ved den norske filmskolen. Skolen tar imot studenter fra hele norden, og av norske filmskapere kan bl.a Leidulv Risan og Rolf Aamot nevnes. Skolen tilbyr også utdanning inne flere kunstarter inne scene og media, og kan med dette tilby en unik mulighet for samarbeid mellom de ulike linjene. EM på skøyter 1982, damer. EM på skøyter 1982, damer allround ble avholdt på Thialf Isstadion i Heerenveen, Nederland den 23. og 24. januar med 24 utøvere fra 8 nasjoner. Natalja Petrusjova vant mesterskapet foran Karin Busch-Enke og Natalja Sjive-Glebova. Norge var representert av Bjørg Eva Jensen som kom på 5. plass i sammendraget, Turid Lillehagen (18. plass) og Mona Iversen (23. plass). Pensjonssparing med skattefordel. Pensjonssparing med skattefordel (IPS) er en frivillig pensjonsspareordning som følger bestemmelsene i Lov om 'individuell pensjonsordning'. Spareren velger selv hvor pengene skal investeres, men pengene kan ikke utbetales før fylte 67 år. Du kan maksimalt spare 15 000 kroner i året som gir deg fullt fradrag av sparebeløpet med 28% som vil gi deg en redusert skatt på 4.200 kroner. Pensjonspengene utbetales fra fylte 67 år med en minimumsperiode på 10 år. Stortinget vedtok IPS 17. juni 2008 f.o.m. skatteåret 2008. Hilarion Alfeyev. Hilarion Alfeyev (født 24. juli 1966) er en russisk ortodoks teolog og komponist. Fra 2002 er han representativ for den russisk-ortodokse kirke til Den europeiske union. Form 2003 biskop i Wien og Østerrike. Forfatter av mer enn 600 publikasjoner, blant annet 20 bøker i alle større europeiske språk. Forfatter av musikalske komposisjoner for kor og orkester. Børsnotering. Børsnotering er notering av verdipapirer på en børs, som vil si at en aksje kan omsettes på børsen til en oppgitt (notert) pris. Avhengig av etterspørselen vil prisen så variere. Er det stor etterspørsel etter aksjen, går prisen opp. I motsatt fall, om ingen vil kjøpe en aksje som er tilbudt for salg, vil selgeren kanskje være villig til å selge for en lavere pris. Krav. Det stilles en rekke krav til en aksje som skal børsnoteres. Blant annet skal firmaet utarbeide en årsberetning som er så informativ at aktuelle investorer har et godt grunnlag for å vurdere et eventuelt engasjement. Man må også levere periodiserte regnskap og man må ha en kultur i bedriften som motvirker innsidehandel. De skotske høyland og øygrupper. Highland and Islands i Skottland omfatter det skotske høyland pluss Orknøyene, Shetland og Hebridene. Highlands and Islands Enterprise (HIE) bruker en bredere definisjon som også brukes av Eurostats NUTS level 2, og det har tidligere også vært en Highlands and Islands electoral region of the Scottish Parliament siden 1999. Geologi. The main geographical divisions of Scotland Highland og Islands ligger nord og vest for Highland Boundary Fault, som går fra Arran til Stonehaven. Denne del av Skottland består vesentlig av eldre bergarter fra Kambrium og Prekambrium, som ble hevet under den senere kaledonske fjellkjedefolding. Dette underlaget ble gjennomskåret av mange vulkanske intrusjoner av yngre alder, og restene av disse danner fjellmassiver som Cairngorms og Skye Cuillins. Et betydelig unntak til det over nevnte er fossilførende lag av Old Red Sandstone funnet først og fremst langs Moray Firth kysten og på Orknøyene. Disse bergartene er circa 400 million år gamle, og ble avsatt i Devontiden. Skottland har over 790 øyer delt i fire hovedgrupper: Shetland, Orknøyene og Hebridene, som er videre inndelt i Indre Hebridene og Ytre Hebridene. Hebridenes arkipel av St Kilda består av tertiære vulkanske formasjoner av granitt og gabbro, som er sterkt forvitret. Disse øyene representerer rester etter en gammel, utslukket ringvulkan som sto på et havbunnsplatå omtrent 40 m (130 ft) under havnivå. Shetlands geologi er kompleks med tallrike forkastninger og foldeakser. Disse øyene er den nordlige utpost av den kaledonske fjellkjedefolding og det finnes blotninger av Lewisian, Dalriadan og Moine metamorfe bergarter med tilsvarende historier til sine ekvivalenter på det skotske fastlandet. Tilsvarende er det også Old Red Sandstone avsetninger og granitt intrusjoner. Den mest unike blotning er en ultrabasisk ofiolitt peridotitt og gabbro på Unst og Fetlar, som er rester etter Iapetus Ocean bunn. Mye av Shetlands økonomi er avhengig av de oljeførende sedimentene i havområdene utenfor. Frozen Land. "Frozen Land" (originaltittel: "Paha Maa", alternativ norsk tittel: "Permafrost") er en finsk dramafilm fra år 2005, regissert av Aku Louhimies. Den er inspirert av Leo Tolstoys novelle "Faux Billet", som omhandler konseptet at menneskers misgjerninger/feilgrep kan videreføres fra til person til person som en stafettpinne. I denne filmen er det en 500-euroseddel som får ballen til å rulle. Den franske auteuren Robert Bressons film "L´Argent" er basert på nettopp den samme novellen. Aki Louhimies har flere ganger basert filmene sine på litterære verk, hans debutfilm "Restless" er basert på "L´Etranger", en roman av Albert Camus. Filmen følger flere ulike skjebner, som krysser hverandres stier i løpet av historiens gang. Plot. Filmen åpner med å vise en eldre finsk lærer miste jobben. Han lar sin frustrasjon gå ut over sønnen sin Niko (Jasper Pääkkönen), og kaster han til slutt ut av leiligheten. Niko på sin side stikker over til bestevennen sin Tuomas (Mikko Leppilampi) for å roe seg ned. På en fest printer han ut en falsk 500-euroseddel og kjøper seg en ny cd-spiller i en lokal sjappe. Denne seddelen er selve manifestasjonen av de misgjerninger som blir dyttet videre i løpet av filmens gang. Seddelen skifter eier flere ganger, med død og fordervelse som resultat. Etter ett mislykket ransforsøk blir Tuomas medskyldig i drap på en den kvinnelige politikvinnen Hannele (Matleena Kuusniemi) Dette ødelegger tilværelsen til mannen hennes Antti (Petteri Summanen), som ender opp med å hevne sin kone ved å skyte Tuomas 7 år etter udåden. Filmen vant hovedprisen ved Bergen internasjonale filmfestival. Den vant også åtte jussi-priser i 2006. Ole Kristian Ruud. Ole Kristian Ruud (født 2. oktober 1958 i Lillestrøm) er en norsk musiker (klarinett) bosatt på Skedsmokorset, kjent som leder av det meste av nasjonens symfoniorkestre. Han studerte klarinett med Richard Kjelstrup ved Norges Musikkhøgskole, tok tilleggsfag i direksjon under Arvid Fladmoe som anbefalte ham videre studier i direksjon ved Sibeliusakademiet (1983–85). Han debuterte i hovedstaden ved Nationaltheatret i en oppsetning av "Peer Gynt" (1985), og har ledet Oslo Filharmoniske Orkester flere ganger (1986–), var kunstnerisk leder for Nordnorsk Kammerorkester og dirigentstipendiat ved Østlandets Musikkonservatorium. Han ledet Trondheim Symfoniorkester (1987–95), Norrköping symfoniorkester (1996–99), og var kunstnerisk leder for Stavanger Symfoniorkester (2000–02). Ruud ble professor i dirigering ved Norges Musikkhøgskole (1999). Videre er han leder for Ungdomssymfonikerne og musikalsk ansvarlig for Spelet om Heilag Olav. Også Forsvarets Stabsmusikkorps og Kringkastingsorkesteret har vært ledet av Ruud. Han har gitt ut en rekke plater, blant annet en serie Grieg med Bergen Filharmoniske Orkester. Trond Haugen. Trond Haugen (født 16. februar 1970 i Lillehammer, Oppland, oppvokst i Vang, Hedmark)er en norsk kritiker og litteraturviter. Han disputerte i 2004 med avhandlingen «Forgjengelighetens poetikk: en studie i Carl Michael Bellmans Fredmans epistlar». Haugen var redaktør i Vinduet fra 2002–2003. Fra 2003–2007 var han leder av Norsk kritikerlag. Han er litteraturanmelder i Dagsavisen og arbeider som forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket. Den kaldeisk-katolske kirke. Den kaldeisk-katolske kirke er én av den katolske kirkens 23 særkirker. Kirken følger den kaldeiske ritus og bruker syrisk og arabisk som liturgisk språk, men anerkjenner paven som religiøst overhode. Den kaldeisk-katolske kirke har omtrent 450 000 tilhengere, hovedsakelig i Irak, USA og Australia. Særkirkens overhode er den kaldeiske patriark av Babylon, som siden ca. 1950 har sitt sete i Bagdad. Nåværende patriark er Emmanuel III Delly (siden 3. desember 2003). Struktur. Den kaldeinsk-katolske kirke er organisert i 21 eparkier (bispedømmer), hvorav ni er erkeeparkier (kursivert i listen; kirkeprovinser og metropolitanbispedømmer er fremhevet i fet). I tillegg kommer to vikariater (mindre skrifttype i listen). Historie. Den kaldeisk-katolske kirke stammer fra den assyriske kirke i øst, som tidligere også ble kalt "den kaldeiske kirke". På 1400-tallet oppsto det meningsforskjeller, da den assyriske kirken mente at bare slektninger av den daværende katolikos-patriarken Mar Simon IV kunne inneha dette embetet. Misnøyen med dette økte og førte til et brudd i 1552, da en ulærd gutt ble innsatt som katolikos-patriark og godkjent av paven. Den assyriske kirken ble da delt i to rivaliserende kirker med hver sin katolikos-patriark, en i Alqosh (i dagens nordlige Irak) og en pavelig utsendt patriark i Diyarbakir (i det nåværende østlige Tyrkia). En ny splittelse oppsto i 1662, da en gruppe under patriark Mar Shimun XIII Denha brøt med paven og flyttet kirken til Qochanis i de tyrkiske fjellene, noe som førte til at paven utnevnte en ny patriark i Diyarbakir. I 1804 ble det katolske patriarkatet i Diyarbakir forent med katolikatet i Alqosh, mens de ikke-katolske medlemmene aksepterte katolikos-patriarken i Qochanis som overhode. Den sistnevnte kirken ble til dagens "assyriske kirke i øst", mens den katoliske grenen nå kalles den "kaldeisk-katolske kirke". Dens fulle fellesskapet med Roma ble gjenopprettet i 1830, da pave Pius VIII anerkjente patriarkens verdighet med tittelen patriark av Babylon. Medlemmer. Anslaget over antall medlemmer varierer fra en halv til én million. Kirken har 18 biskoper og rundt 150 prester. Rundt halvparten av prestene virker i Irak, og rundt 20 prester betjener de rundt 140 000 medlemmene i USA. Rundt 120 000 medlemmer bor i Frankrike, hvorav halvparten i Stor-Paris. Den første kaldeisk-katolske i Frankrike ble vigslet i Paris’ forstad Sarcelles i 2004. Kirken har omkring 240 000 registrerte medlemmer i Irak og har ellers medlemmer i USA, Australia, Syria, Jordan, Libanon, Iran, Tyrkia, Egypt, Israel, Frankrike og Georgia. En stor del av kirken har flyttet til Michigan, USA. Både der og i California finnes det sju menigheter. Et kjent menighetsmedlem var Saddam Husseins utenriksminister Tariq Aziz. I Norge. I Oslo feires det messe etter kaldeisk ritus rundt hver tredje måned, arrangert av St. Joseph kirkeforening for kaldeere i Norge. Den kaldeiske ritus skiller seg ikke så veldig fra den latinske ritus som er vanlig i Norge, bortsett fra at messen holdes på arameisk. Videre gis konfirmasjonens sakrament allerede ved dåpen. Portør. En portør er en tilsatt ved sykehus, sykehjem eller andre institusjoner som arbeider med å hente og bringe. Arbeidsoppgavene kan blant annet omfatte å hente pasienter til operasjon og bringe dem tilbake til avdelingen etter operasjonen, hente skittentøy fra avdelingene og levere rent tøy, skifte lyspærer, kjøre tomme senger til og fra lager osv. Richard Kjelstrup. Richard F. Kjelstrup (født 3. oktober 1917, død 23. desember 1997) var en norsk klarinettist og pedagog. I en årrekke var han Norges ledende utøver på sitt instrument, og mange av dagens profesjonelle klarinettister og klarinettpedagoger har vært hans elever. Kjelstrup var militærmusiker i Bergen (1937–41) og spilte samtidig i Bergen Filharmoniske Orkester før han reiste til Oslo for å studere med Oslo Filharmoniske Orkesters legendariske soloklarinettist Erling Carlsen. Senere studerte han med den franske klarinettlegenden Louis Cahuzac, og han førte Cahuzacs faglige prinsipper og spillestil til Norge. Han var en tid musikksjef i Hans Majestet Kongens Garde. Nationaltheatrets orkester (1946–55) og deretter i Oslo Filharmoniske Orkester (1955–73). Fra 1962 var han orkestrets soloklarinettist. Han var en av stifterne av Den Norske Blåsekvintett i 1955, og her musiserte han sammen med norske toppmusikere som fløytisten Ørnulf Gulbransen, oboisten Tom Klausen, hornisten Ivar Bratlie og fagottisten Torleiv Nedberg. Han spilte regelmessig kammermusikk med Hindarkvartetten. Han var førsteamanuensis i klarinett ved den nystartede Norges Musikkhøgskole (1973–84), professor samt lærer ved Barratt Due Musikkinstitutt (1973–94). Han var også dirigent for flere korps. Til Kjelstrups minne er det utgitt en CD med arkivopptak av Kjelstrup som solist og kammermusiker. En av hans elever, dirigenten Ole Kristian Ruud, har skrevet tekstboken med biografisk stoff om Kjelstrup. Albumet rommer en rekke arkivopptak med Kjelstrup hvor han framfører verk av blant andre Bjarne Brustad og kan oppleves som solist og kammermusiker. Læreren Erling Carlsen kan også høres på Cd' en. Invergordon. Invergordon er en by i Skottland, i regionen Highland. Byen ligger ved Cromarty Firth, som er en sidearm av Moray Firth på den skotske nordøstkysten. a> eksploderte i Invergordon havn i 1915 Invergordon var tidligere kjent som "Inverbreakie", Inver"gordon" stammer fra William Gordon som kjøpte eiendommen med Invergordon Castle på begynnelsen av 1700-tallet. Invergordon har vært benyttet som havn av Royal Navy siden 1800-tallet, og fra begynnelsen av 1900-tallet ble det en offisiell marinebase. I 1915 eksploderte krysseren HMS «Natal» som lå for anker i Invergordon, over 300 mennesker omkom. I 1931 gjennomførte sjømenn på engelske krigsskip en protestaksjon mot planlagte lønnskutt som, trass i at det ikke ble et fullskala mytteri, ble kjent som Invergordonmytteriet (The Invergordon mutiny). Invergordon ble oppgitt som base av Royal Navy under andre verdenskrig siden byen lå innen rekkevidde av tyske fly fra baser på det europeiske fastlandet. Fra begynnelsen av 70-tallet ble oljeindustri viktig for Invergordon, og et verft for bygging og reparasjon av oljerigger ble åpnet i Nigg like ved. Verftet er fortsatt i drift. Den dype havna i Invergordon gjør at byen årlig blir besøkt av flere cruiseskip med turister som besøker det skotske høylandet. Ved folketellingen i 2001 hadde Invergordon 3 890 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 3 900 innbyggere. Emil i Lønneberget (film). "Emil i Lønneberget" (originaltittel: "Emil i Lönneberga") er en svensk filmadapsjon fra 1971 etter Astrid Lindgrens barnebok "Emil i Lønneberget" som handler om den unge gårdsgutten Emil Svensson. Filmadapsjonen er basert på Lindgrens første bok "Emil fra Lønneberget" fra 1963. Handling. På gården Katthult i Småland bor Emil (Jan Ohlsson) sammen med mamma (Emy Storm), pappa (Allan Edwall), lillesøster Ida (Lena Wisborg), tjenestepiken Lina (Maud Hansson) og en eldre gårdsgutt Alfred (Björn Gustafson). Historien utspiller seg i siste del av 1800-tallet. Det er harde tider, men livet på landet blir romantisert ved å følge Emils daglige gjøremål. Dette er som oftes å finne på sprell eller yte hjelp som alltid ender i komiske utfall (f.eks. heise lillesøsteren Ida opp i flaggstangen, trekke tannen til Lina og lignende). Filmens antagelige mest kjente motiv er snekkerboden. Det er stedet hvor Emil flykter etter at et av hans sprell eller gode gjerninger har slått totalt feil. Sangen «Du kjære lille snikkerbod», svensk originaltittel «Du käre lille snickarbo», er blitt et temasang for Emil-historien, men også for barnebøker generelt. Snekkerboden brant ned i 2005. Brannen var trolig påsatt. En ny snekkerbod ble bygd og sto ferdig våren 2006 Produksjonen. Produsert i 1971. Totalt har historien om Emil ført til tre kinofilmer regissert av Olle Hellbom. I de påfølgende to årene fulgte "Nye Streker av Emil i Lønneberget" (1972), svensk originaltittel "Nya hyss av Emil i Lönneberga", og "Emil og Grisungen" (1973), svensk originaltittel "Emil och griseknoen". Filmen ble filmet på Gibberyds gård utenfor Vimmerby. Innehusscener ble spilt inn i Folkehøgskolen i Mariannelund. Filmen hadde premiere på Grand i Vimmerby på 4 desember 1971. Mottakelse. Historien har hatt bred sirkulasjon i Skandinavia og har blitt oversatt til flere nordiske språk. Bøkene og filmene har hatt stor betydning for Astrid Lindgrens nasjonale og transnasjonale anerkjennelse. Den kaldeisk-katolske patriark av Babylon. Den kaldeisk-katolske patriark av Babylon er lederen av den kaldeisk-katolske kirke og en av patriarkene i de orientalske katolske kirker. Patriarkatet ble anerkjent av paven i 1552 og har suksesjon tilbake til Thomas apostelen. Patriarken er i tillegg erkeepark av Bagdad. Den nåværende patriarken er Emmanuel III Delly. Kaldeisk-katolske patriark av Babylon Moray Firth. Moray Firth (skotsk gælisk: An Cuan Moireach eller Linne Mhoireibh) er en stor fjord i Nordsjøen, på østkysten av Skottland. Moray Firth er Skottlands største fjord. Munningen er mellom Duncansby Head (nær John o' Groats) i nordøst og Fraserburgh i sørøst, i bunnen ligger Inverness. Den kaledonske kanal forbinder Moray Firth med Firth of Lorn på den skotske vestkysten. Tre regioner i Skottland har kyst ved Moray Firth, Higland, Moray og Aberdeenshire. De største sidearmene til Moray Firth er Dornach Firth, Cromarty Firth og Beauly Firth, alle på vestsiden av fjorden. Elvene Spey og Ness renner ut i Moray Firth. Fjorden har en kystlinje på over 800 km. Moray Forth er et geologisk sedimentasjonsbasseng som utgjør en del av Nordsjøen. Bassenget ble dannet ved rifting i slutten av juratiden og begynnelsen av krittiden. Nordsjøriften er en trippel rift, med armer som former Vikinggraben, Sentralgraben og Moray Firthbassenget. Den NØ-SVlige svakhetssonen ble utviklet i perm-trias-tiden og kan følges videre mot sørøst langt Great Glenforkastningen. American Soldier. "American Soldier" er et konseptalbum fra progressiv metal bandet Queensrÿche, utgitt 31. mars 2009. __NOTOC__ Musikkalbumet er bandets tolvte studioalbum, og temaet på albumet er krig fortalt fra førstehåndsperspektiv. Vokalist Geoff Tate tilbrakte flere år i tiden før utgivelsen med å intervjue krigsveteraner fra alle kriger USA har vært med i, fra andre verdenskrig frem til krigen i Irak. Han brukte så disse historiene til å skrive teksten til sporene på albumet. Albumet ble fremført for første gang 16. april 2009 på Snoqualmie Casino i Seattle som en konsert, fulgt opp av en USA-turne og konserter internasjonalt senere samme år. Første single er med sporet «If I Were King», og musikkvideoen hadde premiere på Military.com 23. mars 2009. En uke før utgivelse av albumet «lekket» albumet via VH1, der man kunne høre på hele albumet før det kom i salg. Queensrÿche er kjent for å ha sterke politiske og samfunnsengasjerte meninger, og har blant annet i videoen Mindcrime at the Moore sterk anti-Bush og anti-krigs propaganda. De har i midlertidig alltid sterkt støttet de amerikanske troppene og de individuelle soldatene. Lars Oftedal (1877–1932). Lars Oftedal (født 3. januar 1877 i Stavanger, død 19. april 1932) var en norsk avisredaktør og statsråd for partiet Venstre. Lars Oftedal var statsråd i Sosialdepartementet i Otto Albert Blehrs andre regjering som tiltrådte 22. juni 1921. Fra 20. oktober 1922 ble han flyttet til Handelsdepartementet der han satt ut regjeringsperioden til 5. mars 1923. Han ble igjen leder av Sosialdepartementet i Johan Ludwig Mowinckels første regjering fra 25. juli 1924 til 4. mars 1926, og ledet Handelsdepartementet i Mowinckels andre regjering fra 15. februar 1928 til 11. mai 1931. I 1916 til 1918 var han vararepresentant til Stortinget, og ble innvalgt som fast representant i 1922 og 1925. Oftedal tok juridisk embetseksamen i 1899 og var redaktør for Stavanger Aftenblad fra 1900 til 1921. Han gjorde avisen til et ledende organ for Venstre på Vestlandet. Han satt i Stavanger bystyre fra 1907 til 1913 og deretter i formannskapet frem til 1921. Han var sønn av sogneprest og redaktør Lars Oftedal og hustru Olava Mathilde Ohlsen. Det er reist en statue til minne om ham i Stavanger sentrum. Han var gift med Alice Stephensen (1877–1938) og hadde barna Sven Oftedal og Christian Oftedal. EM på skøyter 1983, damer. EM på skøyter 1983, damer allround ble avholdt på Thialf Isstadion i Heerenveen, Nederland den 22. og 23. januar med 28 utøvere fra 11 nasjoner. Andrea Schöne-Mitscherlich vant mesterskapet foran Karin Enke og Natalja Petrusjova. Norge var representert av Bjørg Eva Jensen som kom på 5. plass i sammendraget, Edel Therese Høiseth (18. plass) og Turid Lillehagen (25. plass). Kingussie. Kingussie (Skotsk gælisk: Ceann a' Ghiuthasaich) er en by i Skottland. Den ligger i regionen Highland. Kingussie ligger ved elven Spey i Cairngorms nasjonalpark, like nordøst for Newtonmore. En del av opptakene til TV-serien "Kar for sin kilt" er gjort i og ved Kingussie. Ved folketellingen i 2001 hadde Kingussie 1 410 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 360 innbyggere. Alness. Alness (Skotsk gælisk: Alanais) er en by i Skottland. Den ligger i regionen Highland. Alness ligger på østkysten av Skottland, ved fjorden Cromarty Firth som er en fjordarm av Moray Firth. Øst for Alness ligger byen Invergordon og i sørvest landsbyen Evanton. Ved folketellingen i 2001 hadde Alness 5 186 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 5 180 innbyggere. Aviemore. Aviemore (Skotsk gælisk: An Aghaidh Mhòr) er en by og et vintersportssted i Skottland. Den ligger i regionen Highland. Aviemore ligger i Cairngorms nasjonalpark i det skotske høylandet. Det er et populært vintersportssted for ski og andre vinteridretter. Blant annet ble Europamesterskapet i curling arrangert her i 1978. Verdensmesterskapet i orientering ble arrangert her i 1976. Byen er også mye brukt som utgangspunkt for fotturer i nasjonalparken. Ved folketellingen i 2001 hadde Aviemore 2 397 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 2 440 innbyggere. Brora. Brora (Skotsk gælisk: Brùra) er en by i Skottland. Den ligger i regionen Highland. Brora ligger ved på nordsiden av Moray Firth på østkysten av Skottland, nærmeste landsbyer er Golspie i sørvest og Helmsdale i nordøst. Det er en jerbanestasjon i Brora. Ved folketellingen i 2001 hadde Brora 1 140 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 160 innbyggere. Broadford. Broadford (Skotsk gælisk: An t-Àth Leathann) er en landsby i Skottland. Broadford er den nest største landsbyen på øya Skye i de indre Hebridene. Den ligger på østsiden av øya. Administrativt tilhører den regionen Highland. I 2006 ble folketallet estimert til 620 innbyggere. Fortrose. Fortrose er en by i Skottland, i regionen Highland. Fortrose ligger nesten innerst i Moray Firth på halvøya Black Isle, omtrent ti kilometer nordøst for Inverness. Landsbyen Rosemarkie ligger like ved. Byen er først og fremst kjent for katedralen fra 1200-tallet. Den ble delvis revet og ødelagt midt på 1600-tallet av Oliver Cromwell, som brukte stein fra katedralen til festningsarbeider i Inverness. Ved folketellingen i 2001 hadde Fortrose 1 174 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 220 innbyggere. Grantown-on-Spey. Grantown-on-Spey (Skotsk gælisk: Baile Ùr nan Granndach) er en by i Skottland. Den ligger i regionen Highland. Byen ble grunnlagt i 1765. Den ligger ved elven Spey i utkanten av Cairngorms, ca 30 kilometer sørøst for Inverness. Ved folketellingen i 2001 hadde Grantown-on-Spey 2 166 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 2 290 innbyggere. Schpaaa. "Schpaaa" er en norsk spillefilm fra 1998 regissert av Erik Poppe. Erik Poppe er også kjent for å ha regissert filmene "Hawaii, Oslo" og "deUSYNLIGE". Handling. Schpaaa handler hovedsakelig om de to guttene Emir og Jonas, og gjengen deres. Emir har hatt en vanskelig barndom, og sliter med en lettere hjernerystelse, og er ikke den skarpeste kniven i skuffen. På fritiden driver guttene dank, og havner lett opp i trøbbel med de eldre gutta. Da Emir tar et oppdrag han har lovet å gjøre for onkelen sin utvikler de små problemene seg til store. Oppdraget går ut på at de skal levere dop til en fyr, og banke opp en annen. Jonas tviler, men de andre i gjengen er gira, og dessuten så trenger de pengene. De banker han de skal banke, for så noen dager senere å levere dopet til han som skal ha dop. En kveld kommer Jonas sent hjem, og moren blir sint. Hun sier at Jonas ikke får lov å henge med Emir og gutta lenger. ”Du er mye smartere enn de gutta der Jonas, du må ikke henge med dem”. Men det hjelper ikke hva hun sier. Emir er Jonas` beste venn. Få dager senere bryter gutta seg inn hos han de skal levere dop til. Han tar i mot og de forlater stedet. Da de er på hjemover til onkelen ser de at han de banka opp og hans menn banker onkelen. De skjønner ikke hvofor og stikker av. Gutta hører ingen ting fra onkelen, og Jack begynner å bli utålmodig på de penga. Han spør om ikke Ali kan ringe broren sin å skaffe oppdrag. Det gjør han, de gjør innbrudd i ei sjappe, finner penger, men så kommer politiet. De løper, men Jonas og Lille-Jan blir tatt. Da Jonas kommer ut av fengselet, forteller Emir at de har klart å rote til jobben, så dopet ligger nå hos junkien de skulle ha banket opp, og den jugoslaviske gjenglederen er slått gul og blå. Så nå må de ordne opp igjen og hente tilbake dopet. Fyren de ga dopet til har selvfølgelig brukt opp en hel del, og Emir blir så sint at han sparker han i hjel. De gjør en del mislykkede forsøk på å tjene inn igjen penger til å kjøpe dop, men alt slår feil. Emir prøver å ta saken i egne hender og levere dopet selv, men det ender med at han blir banket opp,og holder på å blø ihjel. Jonas får heldigvis fraktet han til sykehuset tidsnok. Det ender med at Jonas og Emir sitter i en korridor på sykehuset. Emir har fått alvorlige skader, og kan ikke snakke ordentlig. Men Jonas og Emir er fortsatt venner. Løveid skytterlag. Løveid skytterlag er offisielt stiftet i 1894. Laget er en del av Telemark Skyttersamlag som inngår i Det frivillige skyttervesen. Historie. Laget er første gang nevnt i 1890 under Telefylkets Folkevæpningssamlag. Kom tilbake på listene i Det Frivillige Skyttervesen (DFS) i 1894 som er det offisielle stiftelsesåret for laget. Laget ble borte i perioden 1927 til og med 1939. Løveid skytterlag er idag ett av Telemark skyttersamlags 29 lag. Løveid er et skytterlag som holder til i Skien kommune. Laget har skytebane som ligger på Skotfoss, i nærhet av Løveid sluser i Telemarkskanalen. Løveid har et moderne skytebaneanlegg med 8 elektroniske skiver på 100m og 10 elektroniske skiver på 200m. Lundedalen skytesenter er lagets innendørsarena, som har 6 skiver for skyting med cal 22 (salonggeværer) på 15 meters avstand. Banen er topp moderne med elektronisk anvisning og automatisk skiveheis. Alle skiver på banene er av typen MegaLink. Innendørsskytebanen er i brofundamentet for broen over Lundedalen i Hesselbergsgaten i Skien sentrum. Laget samarbeider med Grenland Miniatyrskytterlag som har 9 elektroniske skiver beregnet for luftgeværskyting på 10 meter. Baneskyting. Glenn Anda Pettersen 2004, 2007, 2008, 2009, 2010 Nils Medås 1982, 1987, 1988, 2004 Lagskyting. Glenn Anda Pettersen 2007 Ese medaljen i gull Jonny Vang. "Jonny Vang" er en norsk drama- og kriminalfilm fra 2003 regissert av Jens Lien. Filmen var nominert til årets beste film til Amanda-prisen samme år, men vant kun i klassen for beste skuespiller (Aksel Hennie). Den har også vunnet samme pris på Brussels European Film Festival, der den også var nominert til Golden Iris. Og til sist vant filmen også pris som beste film på Salemo Shadowline Film Festival i Italia. Handling. "Jonny Vang" handler om tre barndomsvenner, Magnus, Jonny og Tuva, som har vokst opp sammen på bygda. Magnus og Tuva er gift, og Jonny er bestevenn med dem begge. Men så har det seg slik at Jonny og Tuva ligger sammen jevnlig, fordi ekteskapet ikke fungerer så godt lenger. Jonny vil ordne opp, og har tenkt å fortelle Tuva at han er klar for et mer seriøst forhold, men rett før han skal det slår noen han i hodet med en spade. Jonny går til politiet for å anmelde det, men ingen ting blir gjort. Det skjer flere angrep mot Jonny, bl.a blir han skutt med luftgevær fra buskene. Jonny mistenker Magnus, med tanke på at han kanskje vet om Tuva og han. Jonny driver med meitemarkproduksjon. Og da han en morgen finner alle de ferdigpakkede markboksene slengende rundt på gårdsplassen klikker det for Jonny. Han tar med seg et gevær ned til byen, og inn på stampuben. Her ender det med at Jonny blir arrestert. Jonny kunne tenke seg å like gjerne bli i fengsel, for der ute er det ikke noe bedre. Men det får han ikke lov til av politimannen. Alt går galt for Jonny. Han er konkurs, har stor gjeld, og alt blir ødelagt for han. Tuva forteller at hun er gravid, og at hun skal beholde barnet. En dag da Jonny er på vei hjem fra byen treffer han på Gunnar, sønnen til Magnus og Tuva, tuslende ned fra gården hans. Jonny skjønner at det er Gunnar som står bak alt, og fillerister han. Han forteller Gunnar at det ikke blir bedre i bygda av at han ødelegger for han, og at det aldri kommer til å bli bedre. Jonny bestemmer seg for å reise vekk, men snur på halvveien da han oppdager at Gunnar har sneket seg med. Det hele ender med at Magnus forteller at han fikk ødelagt sine edle deler i en arbeidsulykke, og at han har fått god erstatning. Og den erstatningen vil han gjerne bruke på å kjøpe gården til Jonny, og flytte inn der sammen med Jonny. De skal jo tross alt ha unge sammen, alle sammen. Jalla! Jalla! "Jalla! Jalla!" er en svensk filmkomedie fra 2000, produsert av produksjonselskapet Memfis film. Handling. De to kompisene Måns og Roro introduseres i filmen med hver sine problemer. Måns har mistet potensen i sitt hverdagslige samboerskap med kjæresten sin, mens Roro er i konflikt med sin Libanesiske familie til å inngå en ekteskap i en kvinne han ikke elsker. Men Roro har svensk kjæreste. Verken Roro eller hans utplukkede kone har noen særlig lyst til å gifte seg, men av hensyn til familien later de som om de går med på «avtalen». Roro på sin side, forteller heller ingenting til sin svenske kjæreste, noe som selvsagt skaper grobunn for en hel del misforståelser. Filmen bygger hele tiden opp til det massive tvangsbryllupet Roros familie er i full gang med å planlegge, og da det hele kulminerer, viser det seg at kjærligheten var sterkere enn familiebåndene. Jalla Jalla er regissert av den svenske regissøren Josef Fares, og «Jalla Jalla» betyr på arabisk noe i nærheten av «Raska på!» eller «Kom igjen!». Josef Fares brukte sin egen familie som skuespillere for å sikre autentisiteten, og tematisk tar filmen opp problemer som er typiske for hans hjemland. Klaus Heidegger. Klaus Heidegger (født 19. august 1957) er en tidligere østerriksk alpinist. I andre halvdel i 1970-årene var han en periode blant de beste storslalåm- og slalåmkjørerne i verdenscupen. Etter endt idrettskarriere bygde han opp det amerikanske kosmetikkforetaket "Kiehl's" til et renommert merke. Fra 1975 til han la opp i 1986 var han blant de mest meritterte utøverne på det østerrikske landslaget. Han vant fem verdenscuprenn i løpet av karrieren (to i storslalåm og tre i slalåm), samt ytterligere ni pallplasser. Totalt kom han blant de 10 beste ved 49 anledninger. Mallaig. Mallaig (Skotsk gælisk: Malaig) er en by i Skottland, i regionen Highland. Mallaig ligger på vestkysten av Skottland, like nord for Arisaig og sør for Loch Nevis. Byen er et viktig trafikk-knutepunkt. Den er endestasjon for grenen av jernbanelinja West Highland Line som går vestover fra Fort William, og en viktig fergehavn. Det går ferger fra Mallaig til Armadale på Skye, Inverie i Knoydart og til Small Isles-øyene Rùm, Eigg, Muck og Canna. Mallaig er også en viktig fiskerihavn. Mallaig var også et av opptaksstedene for Lars von Triers film Breaking the waves fra 1996, og filmen Local Hero fra 1983. Ved folketellingen i 2001 hadde Mallaig 797 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 750 innbyggere. Lairg. Lairg (Skotsk gælisk: An Luirg) er en landsby i Skottland, i regionen Highland. Lairg ligger på sørøstsiden av innsjøen Loch Shin. Budbringeren. "Budbringeren" er en norsk spillefilm fra 1997 regissert av Pål Sletaune. Filmen har vunnet mange gode priser både her hjemme og i utlandet. På amandaprisutdelingen i 1997 fikk både hovedrolleinnehaver Robert Skjærstad og birolleinnehaver Eli Anne Linnestad pris for beste skuespiller, og filmen i seg selv fikk prisen for beste film Handling. Filmen handler om postbudet Roy. Han er en lat, fattig postmann, som ikke kan annet enn å gå med posten. Men han er ingen fullt ut lojal postmann for det. Roy snoker i andres saker. Rett som det er så leser han andres brev. En dag, da han skal levere et brev som han har lest, setter en av beboerne nøkkelen igjen i postkassen. Denne beboeren heter Line, og er ei jente Roy har lagt merke til før. Roy klarer ikke dy seg. Han tar nøklene og sniker seg inn i leiligheten hennes. Da han går videre på runden stoppes han av tre uteliggere som vil ta veska hans. Han prøver å gi den til dem men den sitter fast, derfor blir han banket bevisstløst og havner på sykehuset. Mens han er på sykehuset ser han Line igjen. Hun er der og besøker noen, og Roy går etter for å sjekke hvem det er. Senere drar han hjem til Line, etter å ha funnet ut at hun ikke er hjemme. Han setter seg på senga, og etter hvert så sovner han. Han våkner av at Line kommer hjem og må gjemme seg under sengen. Da Roy endelig kan snike seg ut mens line er i badekaret mister han noen brev like ved badet. Han bøyer seg ned for å ta dem og ser en tom pilleboks. Det viser seg at Line har prøvd å ta livet av seg. Roy får henne opp av vannet, og ringer ambulanse. Deretter drar Roy ut på en bar, fordi to kompiser har vunnet på hest. Der får han med seg ei gammal full dame, Betsy, hjem til Line, som nå er på sykehuset. Betsy løper derifra når Roy klikker fordi hun har på seg Line sin morgenkåpe (noe Betsy ikke veit) En annen dag bestemmer Roy seg for å rense klær på renseriet der Line jobber. Han venter til hun er ferdig på jobb, og så følger han etter henne. Det viser seg at hun er på vei til å møte en mann på trikken. Han heter Georg, og det kommer frem at de har gjort noe kriminelt sammen. Roy følger etter Georg som nå har fått en pose med penger av Line. Roy klarer å rappe penga fra Georg, men mister klokka si, som han har fått av posten. Da Roy senere en dag kommer hjem til leiligheten sin, er den helt bombardert. Georg har fått tak i navnet hans og hvor han bor ved hjelp av klokka, og er der for å få tilbake pengene. Hjemme hos Roy har Georg blant annet funnet et bilde av Line, og tror det finnes en sammenheng der. Roy klarer å stikke av. Han løper til en fest hos en kompis og ringer hjem til Line. Der er det en mannsstemme som tar telefonen og Roy forstår at noe ikke er riktig. Han råkjører bort. Samtidig med dette er Betsy og to karer på vei dit for å ta Roy, som de tror heter Georg. De finner den ekte Georg der, og banker han. Roy vanker til Line at hun må komme, og hun sniker seg vekk. De kjører avgårde, men det viser seg at Georg henger på bak. Til slutt detter han av, og er halvdød. De tar han med i bilen og lemper han av i Roy sin en hemmelig hule. Line finner bildet av seg selv i Roys bil, og spør Roy hvorfor han lyver. Roy forteller at han har vært inne hos henne en gang, og at det var han som reddet henne. Line blir sint, og går, men Roy følger etter. Toni Bürgler. Toni Bürgler (født 17. august 1957 i Rickenbach) er en tidligere, sveitsisk alpinist. Alle Bürglers internasjonale meritter kom i utforrenn. I løpet av karrieren vant han to konkurranser, den viktigste seieren kom i Lauberhornrennene i Wengen i 1981. To år tidligere hadde han vunnet utforrennet i Crans-Montana. Verdenscupseire. Tonis yngre bror, Thomas, spesialiserte seg i andre disipliner. Bürgler kom på 8. plass i utforrennet under VM 1982 i Schladming. Sønnen hans, Dario Bürgler, spiller ishockey for HC Davos. Werner Grissmann. Werner Grissmann (født 21. januar 1952 i Lienz) er en tidligere østerriksk alpinist. Hans spesialdisiplin utfor. Skikarriere. Grissmann lå ofte høyt opp på listen ved mellomtiden, men likevel rakk det bare til én seier i verdenscupen (utforrennet i St. Moritz) 11. februar 1973. I 1978 tok han bronse i utfor under verdensmesterskapet i Garmisch-Partenkirchen. Med 10 pallplasseringer og 46 plasseringer blant de 10 beste fra 1973 til 1981 vitner om en imponerende jevnhet. Det er betegnende for karrieren hans at en 11. plass var hans dårligste verdenscupplassering. Under OL 1980 i Lake Placid ble han nummer syv i utforrennet. Han la opp i 1981. Björn Runge. Björn Lennart Runge født 21. juni 1961 i Lysekil er en svensk regissør og manusforfatter. Han ble nominert til Nordisk Råds Filmpris i 2006 for «Mun mot mun». Björn Runge har arbeidet med film siden han var 20 år gammel og har blant annet jobbet med Roy Andersson. Han ble uteksaminert ved regilinja ved Dramatiska institutet i Stockholm i 1989. I 1991 fikk han et lite gjennombrudd med den prisbelønte kortfilmen «Greger Olsson kjøper en bil» og i 1993 vant han Guldbagge for beste regi og manus for filmen Om jag vänder mig om. Filmen sikret også Runge Blue Angel ved Filmfestivalen i Berlin samme året. I 2006 ble han nominert til Nordisk Råds Filmpris for Mun mot mun sammen med produsent Clas Gunnarson. Filmen handler om en familie i fritt fall etter at deres datter, Vera, har rømt hjemmefra med Morgan, en eldre kriminell som utnytter henne. Faren Mats blir desperat i kampen om å få sin datter tilbake. Runge har regissert en rekke kortfilmer og flere tv-produksjoner. Børre Arntzen. Børre Arntzen (født 21. september 1961) er en norsk journalist og redaktør. Han jobber nå som webredaktør for Helse Nord. Arntzen har tidligere jobbet i NRK. Etter det arbeidet han noen år som webredaktør for Nordlandssykehusets intranett. I 2007 grunnla Arntzen, broren Leif-Ole og Dag Ofstad lokalnettavisa Avisa Bodø (ab24.no). Arntzen hadde jobben som ansvarlig redaktør. Weldon-prosessen. Weldon-prosessen er en prosess som ble utviklet i 1870 av Walter Weldon for å danne klorgass ved hjelp av brunstein som kan brukes om igjen etter prosessen. For å produsere klorgassen, kokte han opp saltsyre blandet med brunstein, men brunstein var dyrt, derfor utviklet han en måte å resirkulere brunsteinen slik at man kunne bruke den om igjen for å produsere mer klorgass. Dette gjorde han ved å behandle mangan(II)kloriden han fikk produsert med kalsiumhydroksid mens han blåste luft i det. Joe Jonas. Joseph Adam Jonas (født 15. august 1989 i Casa Grande, Arizona, USA) er en av de tre brødrene i det amerikanske bandet Jonas Brothers. Han er vokalist sammen med broren, Nick Jonas, spiller tamburin og gitar. Joe er den mellomste av de tre brødrene (Nick Jonas, Joe Jonas og Kevin Jonas). Karriere. Joe debuterte i filmen Camp rock og Camp rock 2. Joe spilte mot Demi Lovato og Brødrene sine, som den selvopptatte artisten Shane Gray, som kommer til camp Rock for å finne seg selv igjen. Han har også debutert i Serien Jonas, som handlet om brødrene, som var kjendiser på vanlig skole. Jonas La, som var andre sesong av serien er brødrene på ferie i sommerhuset i LA. Joe ønsker seg en skuespiller karriere og håper å få flere roller i serier og Filmer. Soloartist. Joe går sin egen vei som Nick, og har laget en ny plate som kommer i september. Den første singelen "See No More" kom 3.juni. Albumet skal være ganske annerledes fra den musikken som Jonas Brothers spiller sammen, og er mere et danse-pop album. Joe håper at fansen hans liker musikken og gleder seg til de får høre hans nye album! På låten "see no more" fikk han hjelp av artisten og låtskriveren Chris Brown. Kjærlighet. Joseph har vært kjæreste med Taylor Swift, men han slo opp på en 27 sekunders lang telefonsamtale. Etter bruddet med Taylor Swift ble han sammen med den amerikanske skuespillerinnen Camilla Belle. Men paret gikk fra hverandre. Senere ble han sammen med Skuespilleren og artisten Demi Lovato, som han ble kjent med under innspillingen av den første Camp Rock filmen, paret holdt ikke lenge og etterhvert ble det slutt mellom Demi Og Joe, ryktene sier at Joes far, ringte Demi og endte forholdet!Det kom også rykter om at Joe datet twilight skuespilleren Ashley Greene. Forholdet ble bekreftet, og paret holdt lenge, men paret gikk fra hverandre i 2011, så Joe er igjen foreløpig single. Thomas Gram. Thomas Andreas Gram (født 28. mai 1935) er en norsk offiser og tjenestemann ved Det kongelige hoff. Gram innehar majors grad. Han er kansellist i ordenskanselliet for St. Olavs Orden ved Det kongelige hoff. I denne egenskap foretar Gram ved enkelte anledninger overrekkelse av ordenen på vegne av kongen. Utmerkelser. Gram er ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han er innehaver av Kongehusets 100-årsmedalje. Du levande. Du levande er en svensk film fra 2007 regissert av Roy Andersson. Tittelen er hentet fra Goethes diktsamling "Romerske elegier". Filmen hadde premiere under Filmfestivalen i Cannes i 2007. Filmen kan sees å være en oppfølger til Anderssons forrige film "Sanger fra andre etage" «Gläds då, du levande, i din ljuvt uppvärmda säng, innan Lethes iskalla våg slickar din flyende fot» Om filmen. "Du levande" skiller sterkt ut fra hva som er vanlig. Filmen holder ikke samme dramaturgiske mønster som vanlige filmer, og består isteden for en sammenhengende historie av mange ulike stiliserte tablåer som gjennom sitt visuelle uttrykk er ment å fortelle noe om medmennesklige forhold, enten de er nyforelskede ungpiker, gamle ektepar, på jobb eller fest. De ulike tablåene har ikke nødvendigvis noe til felles eller noe slektskap, selv om enkelte vil se en sammenheng mellom de ulike handlingslinjene. De til sammen 58 tablåene, er stort sett skutt med stillestående kamera, der hver enkelt scene er filmet i én sammenhengende tagning. Scenene er også ofte skutt fra lang avstand. Hvis man skal konkludere med et tema i filmen, kan dette sies å være «menneskelige relasjoner i det til dels vanskelige fenomenet kalt livet.» Hverdagsmenneskets kamp for tilværelsen. En gjennomgående sitat i filmen er «det kommer en dag i morgen». Karakterene i filmen har vansker for å vise glede over dette uttrykket. Regissør Roy Andersson sier i et intervju med Magasinet "RUSHPRINT" «- Jeg har forsøkt å skape en spennvidde i filmen, gjennom å omtale viktige politiske, sosiale, økonomiske og sosiologiske saker – og i bunnen vise hvor sårbart mennesket er, i alle sjikt og aldrer» Om produksjonen. Filmen tok 3 år å produsere, da mesteparten av scenene ble skutt i studio, inkludert det som i filmen oppleves som ute-scener. I følge magasinet "Film & Kino" (oktober 2007), har "Du levande" kostet «62 kilometer film og 100 000 arbeidstimer». Roy Andersson på sin side, har mistet noe av lysten til å lage film igjen på bakgrunn av at han synes prosessen med å skaffe finansiering er for slitsomt. Sven Gjeruldsen. Sven Gjeruld Gjeruldsen (født 8. april 1961) er en norsk journalist og informasjonsrådgiver. Han er for tiden ansatt som assisterende kommunikasjonssjef ved Det kongelige hoff. Gjeruldsen arbeidet fra 1988 til 2001 som journalist i Dagbladet. Han tiltrådte deretter stilling ved Det kongelige hoff. Ved hoffet er Gjeruldsen også ordenssekretær i ordenskanselliet for St. Olavs Orden. Sammen med Per Egil Hegge har Gjeruldsen forfattet en biografi over kong Harald og dronning Sonja. Utmerkelser. Gjeruldsen er innehaver av H.M. Kongens Erindringsmedalje i sølv, Kongehusets 100-årsmedalje og Kong Olav Vs 100-årsmedalje. Han bærer som ordenssekretær riddertegnet av St. Olavs Orden som embetstegn. Gjeruldsen mottok i 2011 kommandørkorset av Litauens fortjenstorden i forbindelse med statsbesøk fra Litauens president. Jan Brockmann. Jan Paul Brockmann (født 12. april 1935 i Berlin) er en tidligere professor i estetikk og museumsdirektør. Brockmann er utdannet fra Universitetet i Kiel og Universitetet i Frankfurt, der studiene var viet tysk litteratur- og språkvitenskap, filosofi med hovedvekt på estetikk, samt kunsthistorie. Han har doktorgrad i tysk litteratur. Brockmann ble i 1961 lektor ved Norges lærerhøgskole i Trondheim. I 1970 ble han dosent i estetikk ved Norges tekniske høgskole i Trondheim, der han fra 1980 var professor ved Institutt for form og farge. I 1988 ble han den første direktør for Museet for samtidskunst i Oslo, en stilling han hadde til 1996. Kongen utnevnte 2. mars 2005 Brockmann til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for kulturlivet». Elina – som om jeg ikke fantes. "Elina – som om jeg ikke fantes" (originaltittel: "Näkymätön Elina".) er en finsk/svensk dramafilm fra år 2002, regissert av Klaus Härö. Plot. Handlingen utspiller seg på 50-tallet og følger den ni år gamle jenta Elina, som bor i en bygd i Tornedalen. Hun er en del av den finsktalende minioriteten i sverige, og må dermed gå på den lokale svenske skolen. Hun bor sammen med sin mor og to søsken under fattigslige kår, og har lenge slitt med tuberkulose. Faren døde av sykdommen ett par år tidligere, så husets eneste forsørger er hennes mor. Dette har gjort at hun måttet hoppe over ett år med skolegang, og skal begynne i en ny klasse med lillesøsteren sin. Hun havner snarlig i konflikt med sin nye lærer, fru Tora Holm. Elina gjør opprør mot sin strikte lærer, som er besatt på å konvertere barna til pliktoppfyllende små borgere. Noe som innebærer å prate perfekt svensk, ikke ytre ett ord finsk, og viktigst av alt respektere sine eldre. Ett friskt pust i dette lukkede samfunnet er ankomsten av den mannlige nye læreren ved skolen. Kampen mellom Tora og Elina eskalerer videre, fram en til den dagen Elina ender opp med å dra sin vei fra skolen, og ut i den lokale myra. Elina har ikke klart å komme seg over sin fars død, og går ofte ut på denne myra for å prate med sin avdøde far. Hun forstår ikke hvorfor faren ville forlate henne og familien. Denne gangen blir hun sittende fast i myra, men blir til slutt reddet av moren og den mannlige læreren. Elina innser at hun ikke er alene, hun er elsket av sin mor som trenger henne og støtter henne. Filmen følger klassisk Hollywood-narrativ, med fokus på årsak/virkning og temporal kontinuitet. Klaus Häro lar ofte bildene tale for seg, og lar kamera dvele på den svenske naturen. Dette er en lite typisk finsk film, den er rettet mot ett internasjonalt publikum. Filmen vant den svenske filmprisen Guldbagge for beste kvinnelige birolle (Bibi Andersson) i 2004. Xie Jinyuan. Xie Jinyuan (kinesisk: 謝晉元 (tradisjonell); 谢晋元 (forenkla); 1905-24. april 1941), høflighetsnavn Zhongmin (中民) var en hakka-kinesisk oberst og krigshelt under den andre kinesisk-japanske krig. Xie ble født i Jiaoling i Guangdong. I 1925 startet han militære karriere etter å ha studert på militærakademiet i Whampoa. I 1929 deltok han i forsvaret av Shandong, og ble hardt såret i kampene. I 1937 forsvarte Xie Sihang-varehuset mot japanske styrker under slaget om Shanghai. Deretter ble han en krigsfange, og i 1941 ble han myrdet av sersjant He Dingcheng og tre andre av hans egne soldater som nå støttet Wang Jingweis regjering. Mer enn 100.000 folk kom i begravelsen, og Republikken Kinas hær utnevnte ham posthumt til en brigadegeneral. I Shanghai er flere steder oppkalt etter ham. Han giftet seg med Ling Weicheng i 1929, og de fikk to sønner og to døtre: Youmin, Jimin, Xuefen og Lanfen. Walter Weldon. Walter Weldon (født 1832, død 1885) var en engelsk kjemiker og journalist. Som en kjemiker utviklet Weldon Weldon-prosessen for å produsere klorgass ved å koke saltsyre sammen med brunstein. Problemet var at brunstein var dyrt, men Weldon utviklet en måte å kunne gjenvinne brunsteinen igjen slik at den kunne brukes på ny. Victor Sjöström. Victor Sjöström (født 20. september 1879 i Silbodal (Årjäng) i Värmlands län, død 3. januar 1960 i Stockholm) var en svensk filmregissør og skuespiller som bidro til en internasjonal anerkjennesle for svensk filmindustri på 1910-tallet og deler av 1920-tallet. Han arbeidet for Charles Magnusson og AB Svensk Biograftheater (senere Svensk Filmindustri – SF) frem til 1923. Han flyttet deretter til USA, 44 år gammel, for å jobbe som filmregissør. I 1930 kom han tilbake til Sverige etter syv år i Hollywood. Han fungerte mest som skuespiller frem til sin død, med unntak av noen rene regisserte filmer. Stumfilmperioden. Victor Sjöström har opparbeidet sitt verdenskjente renomé først og fremst gjennom sin innsats under stumfilmperioden. Sammen med Mauritz Stiller og Georg af Klercker, var han en av tre som skulle løfte svensk film til internasjonal anerkjennelse i denne perioden. Han ble sendt til Paris i 1911 av Magnusson for å lære film-mediet bedre å kjenne. Da han kom hjem fikk han sin første skuespillerrolle i filmen "I livets vår" (1912), svensk oversettelse "I livets vår", og regisserte sin første film samme året, ’’Tregårdsmesteren’’, svensk oversettelse "Trädgårdsmästaren" hvor han også hadde en skuerspillerrolle. Årene som fulgte, frem til 1917, blir sett som Victor Sjöstrøms læringsår i filmindustrien. Det ble produsert mange filmer. Noen fikk bedre anerkjennelse enn andre. Sjöströms muligens beste film i disse årene er "Havsgamar" (1916). Året etter derimot filmatiserte han Henrik Ibsens dikt «Terje Vigen». Denne filmatiseringen satte Sverige på verdenskartet som en voksende filmnasjon. I tillegg til internasjonal anerkjennelse medførte satsningen på "Terje Vigen"-filmatiseringen en endring i svensk filmproduksjon. Før 1917 hadde det blitt laget mange filmer uten bemerkelsesverdig fokus på stilisering, produksjonskostnader mm. «Terje Vigen»-diktet, derimot, manglet en stram stilisering. Derfor ble dette et hovedfokus for Sjöström under filmadapsjonene. Da filmbransjen så hvilken effekt dette hadde for filmens gjennomslagskraft for publikum og kritikere både nasjonalt og internasjonalt, ble det et av hovedlinjene i de neste svenske storfilmene. Sjöstrøm nådde sitt høydepunkt i stumfilmperioden med filmen "Kjørekaren", svensk oversettelse "Körkarlen". Den inneholdt tekniske finnesser som bl.a. dobbelt-eksponering. Dette ble aktivt brukt i den narrative handlingen til filmen. I 1923 så Victor Sjöström seg lei av Sverige og dro til USA for å regissere i Hollywood. Der medvirket han til fem filmer. Da han kom tilbake var han delaktig som regissør eller skuespiller i underkant av 20 spillefilmer før hans død. Kanskje den mest kjente deltagelsen i denne perioden er rollen som Professor Isag Borg i Ingmar Bergmans "Smultronstället". Totalt sett har Sjöström medvirket i over 50 filmer og er blant de få svenske regissører som har klart å skaffe seg internasjonal anerkjennelse. Filmenes omdømmer. Naturen spiller en viktig rolle i Victor Sjöstrøms filmer. I "Terje Vigen" har sjøen ofte blitt tolket som Terjes indre følelser og sinnstilstand. Eller i "Berg-Ejvind och hans hustru" fungerer fjellende som en logisk setting for å fremkalle spenning på, men samtidig fungerer det dramturgisk på å fortelle noe om Karí (Victor Sjöström) sine indre tilstand. I den senere tid har dette elementet, naturen, blitt stående som et typisk nordisk filmatisk element. Bíódagar. "Bíódagar" (eng. "Movie Days") er en islandsk film laget av Friðrik Þór Friðriksson i 1994 Plott. Filmen er delvis basert på Friðrik Þór Friðriksson sin barndom på 1960-tallets Island. Filmens hovedperson heter Tómas og han elsker å se filmer. Han lar seg lett inspirere av filmene han ser og det er ikke alltid like enkelt for foreldrene hans å forstå han. Derfor bestemmer de seg for å sende Tómas til sine besteforeldres gård på landet for å få han på andre tanker. Men Tómas finner i stedet opp sin egen verden laget av scener fra filmer han har sett. Men når fantasien begynner å ta overhånd må Tómas ta en avgjørelse; virkelighet eller fantasi. DS «Tordenskjold». DS «Tordenskjold» (kallesignal MCQT / LFCH) var et kombinert passasjer- og lasteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i 1906. Skipet var byggnummer 123 ved Trondhjems Mekaniske Værksted, og kontraktssummen var 348 000 kroner. Skipet gikk i Hamburg-ruten, og ble på 1920-tallet også brukt som avløserskip i hurtigruten. DS «Tordenskjold» kom seg over til Storbritannia etter den norske kapitulasjonen i 1940, og ble en del av Nortraships flåte. Etter krigen gikk skipet i hurtigruten som midlertidig skip mellom 1946 og 1950. I 1951 ble hun solgt til Belgia som badeskip, før hun ble hugget opp i 1954. Skipet var oppkalt etter den norske sjøkrigshelten Tordenskjold (1690 – 1720). Historie. Da rederiets skip DS «Tordenskjold» fra 1868 forliste utenfor Arendal i mars 1905, ble det besluttet å kontrahere et nytt skip som erstatning. Det ble samtidig bestemt at det nye skipet skulle arve navnet. Etter overleveringen i april 1906 ble DS «Tordenskjold» satt inn i Hamburg-ruten mellom Vadsø og Tyskland, som Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab drev i samarbeid med Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS). I 1920-årene ble skipet satt inn i ilgodsruten mellom Trondheim og Hammerfest. Hun ble også benyttet som avløserskip i hurtigruten høsten 1920, samt våren 1929 da DS «Kong Harald» måtte på verksted etter en brann. Under det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 var DS «Tordenskjold» i Nord-Norge, og ble straks rekvirert av de norske myndighetene for krigstjeneste. 3. mai 1940 ble skipet angrepet av tyske bombefly i Solbergfjorden. To mann ble såret i angrepet, men skipet ble ikke alvorlig skadet. Like før den norske kapitulasjonen i juni 1940 seilte DS «Tordenskjold» ut av norske farvann for å unnslippe okkupasjonen. På grunn av lav kullbeholdning ombord, gikk hun først til Longyearbyen på Svalbard for å bunkre, før hun tok seg trygt til Storbritannia. Her ble DS «Tordenskjold» underlagt Nortraships kontroll, og ble brukt til troppetransporter og forsyningstjeneste til Shetland, Færøyene og Island. Under den allierte invasjonen i Normandie i juli 1944 gjorde skipet tjeneste som depotskip. Sommeren 1945 ble skipet returnert til rederiet. Vinteren 1945/1946 fikk DS «Tordenskjold» et etterlengtet verkstedopphold, og passasjerinnredningen ble grundig modernisert. I løpet av krigen var 13 skip i hurtigrutetrafikk blitt senket, og skipsmangelen var stor. For å få igang igjen hurtigruten raskest mulig, ble mange kystruteskip satt inn som en midlertidig løsning i påvente av nye skip. DS «Tordenskjold» tjenestegjorde i hurtigruten fra mai 1946 til juni 1950. Etter endt innsats ble skipet lagt i opplag i Trondheim og lagt ut for salg. i 1951 ble hun sammen med DS «Kong Harald» kjøpt av det belgiske selskapet "Ostende Remorquage Letzer SA" i Antwerpen for 25 000 britiske pund. Skipet ble omdøpt til «Wenduyne», og ble brukt som badeskip. I juni 1954 ble hun solgt til opphuggere i Brugge. Skipet. DS «Tordenskjold» var bygd som et kombinert passasjer- og godsskip (også kalt "ilgodsdamper"). Ved levering var tonnasjen 921,29 bruttoregistertonn, 550,54 nettoregistertonn, og lasteevnen var 830 dødvekttonn. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 175 psi, bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 800 ihk (indikerte hestekrefter), og 137 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 12 knop. Skipet hadde stålskrog, og var ved levering sertifisert for 200 passasjerer i liten kystfart, 85 passasjerer i europeisk fart, og 519 passasjerer i lokalfart (innaskjærsfart). Etter ombyggingen i 1946 var hun sertifisert for 250 passasjerer i kystfart. Salongene og de fleste lugarene var plassert på hoveddekket. Hun hadde ikke dekkshus med 1. plass (1. klasse) salong på akterskipet, noe som var vanlig på andre passasjerskip. I 1907 besto besetningen (i tillegg til kapteinen) av 7 i forpleining, 4 offiserer, og 14 dekks/maskinfolk. Piken fra fyrstikkfabrikken. "Piken fra fyrstikkfabrikken" (originaltittel: "Tulitikkutehtaan tyttö".) er en finsk dramafilm/komedie fra år 1990, regissert av Aki Kaurismäki. Filmen er ett minimalistisk mesterverk med avbalansert koloritt og sparsommelig dialog. Regissøren lar bildene og stemningen snakke for seg selv. Det mesterlige fotoarbeidet til Timo Salminen øker følelsen av ensomhet og trøsteløshet. Regissøren er fortrolig med-, og stoler på at historien forteller seg selv gjennom fotoarbeidet. Man finner lett en svart type humor i de fleste scenene. Det dannes ett helhetlig inntrykk som overgår hva man kan forvente enkeltelementene. Rollelisten er håndplukket av Aki, og viser god forståelse av karakterene fra skuespillernes side, spesielt Kati Outinen skinner som den utbrytende Iiris. Plot. Fabrikkarbeideren Iiris lever ett kjedelig liv i ett trøstesløst miljø. Hun bor hos sin mor og stefar, som tilbringer sine dager i stillhet foran TV-apparatet. Hun stikker innom en lokal pub/diskotek, men ingen vil danse med henne, hun blir oversett og ignorert. På lønningsdagen investerer hun i en ny kjole, i ett forsøk på å bli lagt merke til. Foreldrene får vite om innkjøpet og ber henne om å levere den tilbake. Iiris ignorerer sine foreldre og stikker på diskoteket med kjolen på plass, og møter businessmannen Aarne. De ender opp i leiligheten til Aarne, og i morgentimene dagen derpå forlater Aarne henne med en tusenlapp som takk for kveldens hendelser. Iiris beholder pengene og betaler tilbake sine foreldre for kjolen. Iiris vil gjerne følge opp «vennskapet» med Aarne, men ingen av hennes tilnærmelser blir besvart. Hun oppdager litt senere at kvelden med Aarne har gjort henne gravid, og skriver dermed ett brev til han for å forklare hennes alvorlige situasjon. Responsen hun får fra Aarne er at hun skal kvitte seg med barnet, sammen med sjekk på 10 000 finske mark. Like etterpå blir Iiris påkjørt i en bilulykke, og blir lagt inn på ett sykehus. Faren hennes besøker henne på sykehuset, og informerer henne om at hun må flytte hjemmefra, siden de har lest brevet fra Aarne. Iiris flytter inn til sin bror, og kjøper dermed en pakke rottegift. Hun besøker Aarne og putter rottegift i glasset hans, noe som resulterer i Aarnes død. Iiris innser at dette er en måte å bryte seg løs fra sin deprimerende tilværelse, og dreper både sine foreldre, samt en tilfeldig fremmed som prøver å stifte bekjentskap med henne. Den avsluttende scenen viser at hun blir arrestert i fyrstikkfabrikken. Slavepatruljer. Slavepatruljer (engelsk, "slave patrols", kalt "patrollers", "pattyrollers" eller "paddy rollers" av slavene) var i USA grupper på mellom tre og seks hvite menn som hadde oppsyn med disiplinen blant negerslavene. Slavepatruljene straffet rømte slaver og disiplinerte slaver gjennom bl.a. å piske dem. Slavepatruljene ble rekruttert fra alle sosiale lag i den hvite befolkningen. Patruljene hadde ansvar for å ha oppsyn med de rigide reglene som gjaldt for svarte mennesker som beveget seg utenfor plantasjene, og kunne forhøre alle svarte mennesker de støtte på og bruke disiplinærmidler som pisking. Dette begrenset bevegelsesfriheten for både slaver og frie svarte. Patruljene brøt også opp samlinger av svarte og gjennomførte vilkårlige ransakelser i slavekvarterene. Videre slo de ned opptøyer blant slaver. Slaveeierne fryktet at offentlig ansamling av slaver ville gjøre det mulig for dem å selge eller stjele varer, og fryktet også muligheten for opptøyer. Sør-Carolina og Virginia rekrutterte slavepatruljer fra militæret. Slavepatruljer var utstyrt med våpen og pisk. Mangan(II)klorid. Mangan(II)klorid har den kjemiske formelen MnCl2·XH2O hvor X = 0, X = 2 eller X = 4 (ved X = 0, vil stoffets kjemiske formel bare være MnCl2). Mangan(II)klorid bruktes før i tiden i Weldon-prosessen og har en rosa farge i fast form og er tungt løselig i vann (72.3g/100g). EM på skøyter 1984, damer. EM på skøyter 1984, damer allround ble avholdt på Medeobanen i Medeo i Kasakhstan, Sovjetunionen den 14. og 15. januar med 26 utøvere fra 10 nasjoner. Gabi Schönbrunn vant mesterskapet foran Valentina Lalenkova-Golovenkina og Olga Pleshkova. Norge var representert av Bjørg Eva Jensen som kom på 8. plass i sammendraget, Edel Therese Høiseth (20. plass) og Minna Nystedt (26. plass). Syrling. Syrling er en syrer med ett oksygenatom mindre enn vanlige oksosyrer og kan danne ioner akkurat som oksosyrer. Fellesendelsen på ioner fra syrlinger er -itt som vist i eksemplene under. Øvre Telemarken fogderi. Øvre Telemarken fogderi fra kart 1785. Øvre Telemark fogderi ("Øvre Tellemarkens") var en administrativ enhet (fogderi) i Bratsberg amt opprettet ved kgl. res. 2.12.1745 ved delingen av Telemark fogderi. Fogderiet omfattet de indre delene av senere Telemark fylke, som sammen med Nedre Telemarken fogderi og Bamble fogderi utgjorde Bratsberg amt. Fogderiet tilhørte Christiansand stift, mens de to andre lå under Akershus stiftamt. Øvre Telemark fogderi ble nedlagt i 1898 i forbindelse med avviklingen av fogderiene i Bratsberg amt. Oksosyrer. Oksosyrer er syrer som inneholder oksygenatomer. Oksosyrene må også inneholde minst et annet grunnstoff, minst et hydrogenatom bundet til oksygenatomene og må kunne danne et eller flere ioner om den mister et hydrogenatom. Syrlinger er syrer som inneholder et mindre oksygenatom enn oksosyrene, men de kan også danne ioner. Endelsen på ionene til oksosyrene er -at. Noen av disse syrene eller ionene er skadelige for miljøet, for eksempel salpetersyre og svovelsyre er årsaker for sur nedbør. Meghan L. O'Sullivan. Meghan L. O'Sullivan (født 13. september 1969) er en tidligere rådgiver for Det hvite hus i Washington DC. Hun var assisterende nasjonal sikkerhetsrådgiver vedrørende Irak og Afghanistan. Etter sin fratreden i 2007 ble hun dosent og seniorforsker ved Harvard University. O'Sullivan vokste opp i Lexington i Massachusetts i USA. Hun fikk sin høyere utdannelse fra Georgetown University og University of Oxford. Hennes doktorarbeid handlet om borgerkrigen i Sri Lanka. Hun ble medarbeider for senator Daniel Patrick Moynihan og forsker ved Brookings Institution under Richard N. Haass. O'Sullivan tjenestegjorde også i "Office of Policy Planning" ved det amerikanske State Department, der hun assisterte Colin Powell med å utvikle «smarte sanksjoner»-forslaget. Hun var assistent til Paul Bremer i Coalition Provisional Authority etter invasjonen av Irak i 2003. Deretter var hun seniorrådgiver om Irak i Det nasjonale sikkerhetsråd. O'Sullivans siste stilling i Det hvite hus var som spesiell assistent til presidenten og assisterende sikkerhetsrådsrådgiver, med Irak og Afghanistan som sine felter. O'Sullivan var under sine opphold i Irak medvirkende til nøkkelvedtak på den politiske front, som tidlig overdragelse av nasjonal suverenitet til irakerne og med bistand til utformingen av landets nye konstitusjon. Hun kjørte selv rundt omkring i Bagdad for å møte irakere og hadde en rekke dramatiske opplevelser, som en gang hun berget seg unna et terroranslag med å komme seg opp på et bygningsstillas ti etasjer over bakken. I Washington skulle flere politiske "insidere" utpeke henne som en av de første til å utvikle den styrkeopptrappingsstrategien i Irak ("«the surge»") som president Bush begynte å iverksette i 2007. I 2003 ville forsvarsminister Donald Rumsfeld ifølge Jay Garner ha henne ut av Irak, men han måtte senere gi seg på det. Kritikerer innenfor og utenfor Bush-administrasjonen hevdet også at O'Sullivan ikke hadde tilstrekkelig kunnskaper om Irak og Afghanistan. Hennes fratreden ble bekjentgjort 2. april 2007. Professor Larry Diamond ved Stanford University, som tidligere hadde arbeidet i den amerikanskledede koalisjonens midlertidige styre i Irak, mente at Bush-administrasjonens politikk hadde slått feil, men at selv om O'Sullivan hadde spilt sin rolle i beslutningsprosessen så måtte mesteparten av ansvaret tas av personer høyere opp i systemet. Diamond hadde tidligere anbefalt henne om ikke å bli involvert med Irak fordi han mente at strategien den gang var helt feil og han ønsket ast hun skulle slippe å bli knyttet til en feilstått krig. – Senere (høsten 2008) har det imidlertid vist seg at «surge»-strategien som O'Sullivan gikk inn for, faktisk kan ha hatt den tilsiktede effekt. Den 15. september sluttet Meghan O¨Sullivan i Det hvite hus og begynte i en undervisningsstilling ved Harvard University tre dager etter. Framnes kristne vidaregåande skule. Framnes kristne vidaregåande skule er en privat internatskole i Norheimsund, i Kvam kommune i Hordaland. Skolen eies av Indremisjonsforbundet og Indremisjonssamskipnaden. Framnes er den største videregående skolen i Kvam og med 270 elever og den største internatskolen i landet med 220 internatplasser. Studietibudet til Framnes består studiespesialiserende fag og idrettsfag med programområdene breddeidrett, toppidrett fotball og friluftliv. Riftdal. Den midtatlantiske ryggen består av den vulkanske midtsonen i en riftdal - mellom den afrikanske og den søramerikanske jordplaten. En riftdal er en dal som oppstår ved at jordskorpen på et kontinent eller mellom to latente kontinenter sprekker opp langs en forkastning, og danner to jordplater som sklir fra hverandre. Dette kan utvikles fra en graben (nedsynking av jordskorpen) på et kontinent, men mer vanlig er det at en riftdal oppstår ved at to jordplater regelrett sklir fra hverandre i hver sin retning. I motsetning til en graben kjennetegens en riftdal av at den sprekker langs grensen mellom to tektoniske plater, og over tid skaper landmasser eller kontinenter som driver fra hverandre. Eksempler på riftdaler. Eksempler på riftdaler i ulike stadier er Den midtatlantiske ryggen og Den store riftdalen («Great Rift Valley») i Tanzania Afrika. Også Lake Superior i Nord-Amerika ligger midt i en riftdal som har sprukket opp på tvers i det nordamerikanske kontinentet. Den store riftdalen har bare delvis blitt fylt med hav (Rødehavet) – den nordlige delen av riftdalen i Israel-Jordan og den sørligste fra Etiopia til Kenya har ennå ikke blitt skilt av hav, men det vil skje over lang tid. Midtdelen er derimot allerede sprukket helt opp og fylt av Rødehavet. Om 50 millioner år vil sannsynligvis den østafrikanske subplaten drive helt bort fra den afrikanste kontinentplaten langs riftdalen, og Rødehavet vil strekke seg ned til Viktoriasjøen og enda lengre sør. For 150 millioner år siden begynte superkontinentet Pangaea å sprekke opp, og Afrika og Sør-Amerika drev saket i hver sin retning. Havet sigde inn i forkastningene og vulkansk aktivitet økte i riftsonen. I dag har kontinentene drevet langt bort fra hverandre, men riftdannelsen avsløres av sammenfallende kystform, felles bergarter, og en lang, parallell vulkansk rygg midt ute i Sør-Atlanteren. Langs begge kontinentenes atlantiske kyster finner vi avsetninger fra kritt og tertiær, og det er likheter mellom dyrearter på kontinentene som gjennom genetikkstudier daterer atskillelsen i tråd med andre indisier. På samme måte har også det europeiske (Baltika) og nordamerikanske (Laurentia) kontinentet sklidd fra hverandre, etter dannignen av den Kaledonske fjellkjede mellom kontinentene i devon. Disse to kontinentene støtte først sammen, for så å skille lag. Justine Frischmann. Justine Elinor Frischmann (født 16. september 1969 i Twickenham i Middlesex, England) er en engelsk sanger og gitarist. Hun er mest kjent som vokalist i bandet Elastica som ble oppløst i 2001. Twickenham. Twickenham er et forstadsområde i bydelen Richmond upon Thames i London. Området er nok mest kjent for hjemstedet for Twickenham Stadium. Allround-VM på skøyter 1957, kvinner. Allround-VM på skøyter 1957, kvinner ble arrangert i Imatra, Finland 9 og 10. februar 1957. Inga Artamonova fra Sovjetunionen ble verdensmester. Kilder. VM 1957 VM damer Ute (folk). Ute, eller yute, er en indiansk folkegruppe i USA som i dag hovedsakelig lever i delstatene Utah og Colorado. Det er tre ute-reservater, med til sammen 7 000 medlemmer. Navnet på delstaten Utah stammer fra stammenavnet Ute. Utene snakker opprinnelig det uto-aztekiske språket ute, men i dag kan de fleste av dem kun engelsk. Kathleen Kennedy. Kathleen Kennedy (født 5. juni 1953 i Berkeley, California) er en amerikansk filmprodusent som er blitt nominert til Academy Award hele fem ganger. Hun har jobbet som produsent på flere forskjellige filmer, spesielt i samarbeid med Steven Spielberg og hennes mann Frank Marshall. Hun er nok mest kjent som produsent på filmer som "Jurassic Park" og "E.T. the Extra-Terrestrial. Frank Marshall. Frank Wilson Marshall (født 13. september 1946) er en amerikansk filmprodusent og regissør som er blitt nominert til Oscar fire ganger. Han har samarbeidet mye sammen med sin kone Kathleen Kennedy. Sammen med Kennedy og Steven Spielberg var han en av grunnleggerne av Amblin Entertainment. Han har vært regissør for filmene "Arachnophobia", "Alive", "Congo" og "Villmarkens sønn". Gustaf Svensson. Gustaf A. L. Svensson (født 17. mars 1882, død 13. juli 1950) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Svensson vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i 40m²-klassen med den svenske båten «Elise». Det var kun to båter i denne klassen, begge svenske, «Sif» vant foran «Elise». Mannskapet på «Elise» var; Gustaf Svensson, Ragnar Svensson, Percy Almstedt og Erik Mellbin. Hellfjorden (Roan). Hellfjorden er en fjordarm av Brandsfjorden i Roan kommune i Sør-Trøndelag. Den strekker seg 2,5 km sørover til Nordfjellet i botn av fjorden. Fjorden har innløp mellom Klakksneset i vest og Spælodden i øst, begge like øst for øya Terningen. Like sør for Spælodden ligger Sumstadvika på østsida, med bygda Sumstad. Fv14 går langs østsida av fjorden. Allround-VM på skøyter 1958, kvinner. Allround-VM på skøyter 1958, kvinner ble arrangert i Kristinehamn, Sverige 8 og 9. februar 1958. Inga Artamonova fra Sovjetunionen ble verdensmester. Kilder. VM 1958 Ragnar Svensson. Ragnar Svensson (født 31. desember 1882, død 5. juni 1959) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Svensson vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i 40m²-klassen med den svenske båten «Elise». Det var kun to båter i denne klassen, begge svenske, «Sif» vant foran «Elise». Mannskapet på «Elise» var; Gustaf Svensson, Ragnar Svensson, Percy Almstedt og Erik Mellbin. Percy Almstedt. A. Percy Almstedt (født 30. november 1888, død 29. oktober 1937) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Almstedt vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i 40m²-klassen med den svenske båten «Elise». Det var kun to båter i denne klassen, begge svenske, «Sif» vant foran «Elise». Mannskapet på «Elise» var Gustaf Svensson, Ragnar Svensson, Percy Almstedt og Erik Mellbin. Erik Mellbin. Erik H. Mellbin (født 30. juni 1901, død 30. oktober 1955) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Mellbin vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i 40m²-klassen med den svenske båten «Elise». Det var kun to båter i denne klassen, begge svenske, «Sif» vant foran «Elise». Mannskapet på «Elise» var Gustaf Svensson, Ragnar Svensson, Percy Almstedt og Erik Mellbin. Allround-VM på skøyter 1959, kvinner. Allround-VM på skøyter 1959, kvinner ble arrangert i Sverdlovsk, Sovjetunionen 28. februar og 1. mars 1959. Tamara Rylova fra Sovjetunionen ble verdensmester. Kilder. VM 1959 Arnoud van der Biesen. Arnoud Eugène van der Biesen (født 28. desember 1899 i Semarang i Nederlandsk Østindia, død 17. februar 1968 i Haag) var en nederlandsk seiler som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Van der Biesen vant en olympisk sølvmedalje i seiling med den nederlandske båten «Boreas», som kom på andre plass i klassen 12 fot jolle bak «Beatrijs III». Mannskapet på båten besto av van der Biesen og Petrus Beukers. Det var kun to båter, begge fra Nederland, som konkurrerte i denne klassen. Goseong. Goseong ("Goseong-gun") er ett fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. Klimaet er mildt hele året, med sørøstlige vinder gjennom sommeren og nordvestlige om vinteren. Goseong var et senter i det tidligere kongedømmet Gaya, og fylket arrangerer Sogayafestivalen for å markere dette. General I Sun-sin slo tilbake et japansk angrep ved Danghangpo i 1592 nær Goseong. Næringsliv. Goseong ble i juli 2007 utpekt som et kluster innenfor skipsbygging, sammen med nabofylket Geoje. I fylket er det oppdaget mange spor etter dinosaurer. World Dinosaur Expo gikk av stabelen i fylte i 2009, og det deltar også på International dinosaur festival i Zigong, Kina, som også er fylkets søsterby. De fossile sporene funnet i fylket er blant de mest omfattende som en har funnet i Asia med over 1900 fotavtrykk i området sørøst i landet. Sør-Koreas motorvei 35 fra Tongyeong til Daejeon går gjennom fylket. Administrativ inndeling. Fylket er inndelt i ett eup (småby) og 13 myeon (bydel), og disse er videre inndelt i 119 ri (landsby). Hadong. Hadong ("Hadong-gun") er ett fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. Fylket ligger i det sørvestre hjørnet i provinsen og utgjør deler av de sørlige Sobaekfjellene som i sin tur har sitt utspring ved Taebaekfjellene. I nord ligger Jirifjellet nasjonalpark som var Sør-Koreas første nasjonalpark, etablert 29. desember 1967. Der finner en fylkets høyeste fjell Yeongsinbong som er 1651,9 moh. Seomjinelva danner grensa mot Sør-Jeollaprovinsen og renner sørover mot Koreastredet. Den geografiske plassering mellom Seomjinelva og Jirifjellet gjør at fylket er kjent for sin naturskjønnhet med en fredelig og vennlig atmosfære. Hadong er kjent for sin grønne te og i mai og juni avholdes en årlig tefestival. Hadong har ikke vært gjenstand for en tilsvarende industriutvikling som resten av landet, og fylkets naturlighet er da også blitt en av dets viktigste salgsvarer. Sør-Koreas motorvei 10 mellom Suncheon og Busan går gjennom fylket. Historie. I Jingukperioden ble Hadong kalt for "Dasachon" (landet med mye sand) og var en del av de 12 Byeonhannasjonene, og het "Nangnoguk". Skriftlige kilder sier at fylkets navn ble endret fra "Handasa-gun" til "Hadong-gun" i 757 under kong Gyeongdeok. I Goryeo var navnet "Hadong-hyeon" og i 1414 ble navnet "Hanamhyeon". Statusen ble økt i 1740 ved navneendringen til "Hadongdohobu". Under Koreakrigen var stedet åsted for et nordkoreansk angrep mot amerikanske styrker, den 27. juli 1950, det såkalte Hadongbakholdet. Administrativ inndeling. Fylket er inndelt i ett eup (småby) og 12 myeon (bydel), og disse er videre inndelt i 108 ri (landsby). Haman. Gyeongjeonlinja på det koreanske jernbanenettet passerer Haman stasjon. Haman ("Haman-gun") er ett fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. Haman var like etter kristi fødsel et historisk sete for Ara Gaya som var en av de ledende statene i Gayaføderasjonen. Mange relikvier fra denne perioden finnes i fylket. Etter Gayas fall ble Haman en del av Silla som "Asirang-gun". Fylket fikk nytt navn i 757, til dagens "Haman-gun". Haman ligger midt i Sør-Gyeongsang. I sør finnes fjellene Yeohangsan (770 moh) og Bangeosan (530 moh), noe som gjør landskapet høyest i sør og lavest i nord. Elvene i fylket renner derfor mot nord mot Nakdongelva og dennes sideelv Namelva. Området her er fylkets beste for landbruk, og fylket er særlig kjent for vannmelon. Siden 1993 arrangeres en vannmelonfestival i Hamju Park, Gaya-eup i april hvert år, kanskje ikke så rart siden fylkets produksjon dekker 30 rosent av det sørkoreanske vannmelonforbruket. Fylket utgjør 3,9 prosent av Sør-Gyeongsang totale areal. Den 266 km lange Sør-Koreas motorvei 45 (fra Yeoju øst for Seoul til Masan), Sør-Koreas motorvei 10 (mellom Suncheon og Busan), samt en liten del av Sør-Koreas motorvei 102 (sidevei av motorvei 10, nord for Masan), går gjennom fylket, og sikrer derfor gode transportmuligheter til de nærliggende byene Masan og Daegu. Dette har gitt gode vilkår for landbruksnæringa som vokser i fylket. Turistnæringa er dårlig utbygd, selv om fylket er hjem for flere historiske plasser, templer og fjell. Et stort gravkompleks finnes i Dohang-ri og Malsan-ri i Gaya-eup, med over tusen graver i former som også kan tilhøre konger. Den største graven er gravsted nr. 34, som er 39,3 meter i diameter og 9,7 m høy. I parken ved gravstedene finnes et museum, som er grafis for utlendionger, ettersom det ikke tilbyr tekster på andre språk enn koreansk. Arajefestivalen arrangeres helga nærmest 15. april, og inkluderer kulturelle og sportsarrangement til minne om Gaya-perioden. Administrativ inndeling. Fylket er inndelt i ett eup (småby) og ni myeon (bydel), og disse er videre inndelt i 88 ri (landsby). Hapcheon. Hapcheon ("Hapcheon-gun") er ett fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. Hapcheon er et innlandsfylke, preget av fjellkjeden Sobaekfjellene. Fylkets areal tilsvarer 9,35 prosent av provinsens samlede areal. 15,8 prosent av arealet er dyrket mark, mens 72,5 prosent er skog og fjell, og særlig den vestre delen av fylket er fjellrikt. På grensa i øst ligger Nakdongelva. Sentralt i landskapet ligger den kunstige innsjøen Hapcheonho. Den ble anlagt i forbindelse med en utviklingsplan for Nakdongelva. Hapcheondammen av betong ble anlagt i perioden 3. april 1984 til 31. desember 1988, og er 96 meter høy og 472 meter lang. Hwanggang er ei elv som går fra innsjøen, østover og møter Nakdongelva. Sørvest i fylket ligger Hwangmaefjellene der det er mulig å få god utsikt over innsjøen Blant landbruksprodukter fylket er kjent for er paprika, som kalles for "Gaya paprika", som blant annet eksporteres til Japan. Gayafjellet nasjonalpark ligger nord i fylket rundt fjellet Gayafjellet, 1430 moh. Der ligger det kjente tempelet Haeinsa. Fjellområdet Namsan Jeilbong er kjent for sine stier som kan brukes året rundt. Fylket er preget av innlandsklima. Gjennomsnittstemperaturen er 12,8 grader. Laveste temperatur ble målt i 1997 og var minus 13,9 grader, den høyeste 39,2 grader i 1994. Gjennomsnittlig nedbør er 916,3 mm. Sør-Koreas motorvei 12 (Olympiske Motorvei 88) fra Gwangju til Daegu går gjennom fylket. Administrativ inndeling. Fylket er inndelt i ett eup (småby) og 16 myeon (bydel), og disse er videre inndelt i 192 ri (landsby). Hamyang. Hamyang ("Hamyang-gun") er en fylke ("gun") i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. Hamyang er et innlandsfylke, preget av fjellkjeden Sobaekfjellene. Særlig den vestre delen av fylket er fjellrikt. Deogyufjellet nasjonalpark ligger så vidt inne i fylket i nordvest, der en også finner fylkets høyeste fjell, Namdeogyu, 1507,4 moh. Fylket er preget av innlandsklima. Gjennomsnittstemperaturen er 12,6 grader. Gjennomsnittlig nedbør er 1300 mm. Sør-Koreas motorvei 12 (Olympiske Motorvei 88) fra Gwangju til Daegu og Sør-Koreas motorvei 35 fra Tongyeong til Daejeon går gjennom fylket. Administrativ inndeling. Fylket er inndelt i ett eup (småby) og 10 myeon (bydel), og disse er videre inndelt i 104 ri (landsby). Namhae. Namhae ("Namhae-gun") er ett fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. Fylket ligger ikke på fastlandet, men dekker 70 øyer langs landets sørkyst. De to største er Namhae og Changseon, tre mindre øyer er Jodo, Hodo og Nodo, og i tillegg kommer 65 mindre øyer som alle er ubebodd. Høyeste punkt er Mangun (786 moh), og to andre topper ligger over 600 moh, alle på øya Namhae. Namhaebrua har siden åpningen i 1973 knyttet øya Namhae til fylket Hadong på fastlandet. Hallyeo marine nasjonalpark er en marin nasjonalpark som ligger på seks ulike lokaliteter, hvorav tre ligger i Namhae, som ble opprettet i 1968. Demografi. I 2005 var befolkningen 52 048. Fylket har opplevd sterk fraflyttning, med det resultat at den gjenværende befolkningen blir eldre. I 1964 bodde det nesten tre ganger så mange i fylket, 137 914. Administrativ inndeling. Fylket er inndelt i ett eup (småby) og ni myeon (bydel), og disse er videre inndelt i 81 ri (landsby). Kjente personer fra Namhae. Karakteren Jin-Soo Kwon (spilt av Daniel Dae Kim) i TV-serien Lost kommer fra Namhae. Sancheong. Sancheong ("Sancheong-gun") er ett fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. Fylket ligger i de sørlige delene av Sobaekfjellene som i sin tur har sitt utspring ved Taebaekfjellene og går i sørvestlig retning. Jirifjellet (1915 moh) er Sobaeks høyeste fjelltopp og ligger på grensa til Hamyang, mot vest i fylket. Deler av den sørlige delen av Sobaek, inkludert Juirisan utgjør Jirifjellet nasjonalpark som var Sør-Koreas første nasjonalpark, etablert 29. desember 1967. Gyeonghoelva renner sørøstover mot Jinyangsjøen og videre ut i Namelva og til slutt ut i Nakdongelva og videre til Vesthavet. Gjennomsnittstemperatur er 13 grader, fra minus 2 i januar til 25,5 i august. Gjennomsnittlig nedbørsmengde er 1480 mm. Sør-Koreas motorvei 35 (Tongyeong–Daejeon motorvei), fra Tongyeong til Seoul går gjennom fylket. Administrativ inndeling. Fylket er inndelt i ett eup (småby) og ti myeon (bydel), og disse er videre inndelt i 114 ri (landsby). Uiryeong. Uiryeong ("Uiryeong-gun") er ett fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. I øst og sørøst far fylket naturlige grenser i form av elvene Nakdongelva og dennes sideelv Namelva. Dette gir muligheter for landbruk og 21 prosent av fylkets landareal er dyrket mark. Høyeste fjell er Jagul med 897 moh. Fylket er også kjent som åsted for drapene som politimannen Woo Bum-kon utførte her 26. og 27. april 1982. Tilsammen 57 mennesker ble drept og 34 skadd som en følge av hendelsen. Administrativ inndeling. Fylket er inndelt i ett eup (småby) og 12 myeon (bydel), og disse er videre inndelt i 116 ri (landsby). Changnyeong. Changnyeong ("Changnyeong-gun") er ett fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. Tidlig i tidsepoken for Koreas tre kongedømmer var Changnyeong sete for Bihwa Gaya, en av medlemmene i Gayaføderasjonen, senere erobret av Silla. Nakdongelva danner en naturlig grense mot vest og sør. Elva danner i nordvest i Yueo-myeon, Ibang-myeon og Daehap-myeon Upo våtmarksbasseng, som er et viktig økologisk habitat og som også er en turistattraksjon. Fylket er flatt, men har noen fjelltopper i øst, høyest er Hwawangfjellet (756,6 moh) og Gwallyongfjellet (739,7 moh). Changnyeong er et typisk landbruksfylke der de viktigste avlingene er løk, hvitløk, pepper, kakiplomme, foruten grønnsaker i drivhus. Landbruksnæringa drar fordel av nærheten til millionbyen Daegu, som liogger nord for fylket, knappe 25 km unna. Den 266 km lange Sør-Koreas motorvei 45 fra Yeoju øst for Seoul til Masan i sør går igjennom fylket. Administrativ inndeling. Fylket er inndelt i to eup (småby) og 12 myeon (bydel), og disse er videre inndelt i 139 ri (landsby). Geochang. Fem etasjes steinpagode fra Arimsarempelet. Geochang ("Geochang-gun") er ett fylke i provinsen Sør-Gyeongsang i Sør-Korea. Fylket ligger i provinsens nordvestre hjørne og er preget av de sørlige delene av Sobaekfjellene som i sin tur springer ut fra Taebaekfjellene og går i sørvestlig retning mor landets sørlige kyst. Fylkets gjennomsnittshøyde er mer enn 200 meter. Dette gjør at fylket er blir hjem for mange fjell på godt over 1000 meter. Høyest er Namdeogyufjellet på 1594 moh, som ligger i Deogyufjellet nasjonalpark. Fjellene skaper og har skapt naturlige grenser mellom regionene i området. Klimaet gir kalde vinte og varme somre, og fjellformasjonene påvirker vindstyrken slik at en stadig opplever skader som følge av kraftige vindkast. To tredeler av gjennomsnittlig nedbør faller mellom juni og september, noe som gir landbruksnæringa gode forhold for både produksjon av planter og dyr. I Geochang ligger deler av to nasjonalparker, Deogyufjellet nasjonalpark og Gayafjellet nasjonalpark ligger henholdsvis nordvest og nordøst i fylket. I sør ligger deler av den kunstige innsjøen Hapcheonho i fylket. Den ble anlagt i forbindelse med en utviklingsplan for Nakdongelva der Hapcheondammen ble anlagt mellom 1984 og 1988 i nabofylket Hapcheon. Sør-Koreas motorvei 12 (Olympiske Motorvei 88) fra Gwangju til Daegu går gjennom fylket. Administrativ inndeling. Fylket er inndelt i ett eup (småby) og 11 myeon (bydel), og disse er videre inndelt i 94 ri (landsby). Petrus Beukers. Petrus Bernardus Beukers (født 9. oktober 1899 i Amsterdam, død 12. april 1981) var en nederlandsk seiler som deltok under OL 1920 i Antwerpen. Beukers vant en olympisk sølvmedalje i seiling med den nederlandske båten «Boreas» som kom på andre plass i klassen 12 fot jolle bak «Beatrijs III». Mannskapet på båten besto av Arnoud van der Biesen og Beukers. Det var kun to båter, begge fra Nederland, som konkurrerte i denne klassen. Allround-VM på skøyter 1960, kvinner. Allround-VM på skøyter 1960, kvinner ble arrangert i Östersund, Sverige 30 og 31. januar 1960. Valentina Stenina fra Sovjetunionen ble verdensmester. Kilder. VM 1960 Pirates. a> under premieren på "Pirates" i 2005 Pirates (også kjent som Pirates XXX) er en amerikansk pornofilm som ble utgitt i 2005. Filmen ble produsert "Digital Playground" og "Adam & Eve". Allround-VM på skøyter 1961, kvinner. Allround-VM på skøyter 1961, kvinner ble arrangert på Tønsberg stadion i Tønsberg, Norge 30 og 31. januar 1961. Valentina Stenina fra Sovjetunionen ble verdensmester. Eksterne lenker. VM 1961 Allround-VM på skøyter 1962, kvinner. Allround-VM på skøyter 1962, kvinner ble arrangert i Imatra, Finland 9 og 10. februar 1962. Inga Voronina-Artamonova fra Sovjetunionen ble verdensmester. Kilder. VM 1962 Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2008/09. Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2008-2009 er en internasjonal skøyteserie som ble avholdt gjennom hele sesongen. Det offisielle navnet på verdenscupen er Essent ISU World Cup Speed Skating 2008/2009. Verdenscupsesongen startet helgen 7. – 9. november 2008 i Berlin, Tyskland, og ble avsluttet helgen 6. – 7. mars 2009 i Salt Lake City, USA. Verdenscupen er organisert av Det internasjonale skøyteforbundet (ISU). Kvalifiseringstider. For å kunne delta eller være reserve i verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2008/09 må en ha klart følgende kvalifiseringstider for de respektive distanser. For at en kvalifiseringstid skal være gyldig må tiden være oppnådd i offisielle ISU-løp, internasjonale konkurranser eller nasjonale mesterskap i perioden 1. juli 2007 og verdenscupløpets påmeldingsfrist. Verdenscup deltager kvoter 2008/09. Kvotene er laget på grunnlag av sist sesongs verdenscup sluttstilling samt resultater fra VM på skøyter enkeltdistanser 2008. Maks kvote per nasjon, per kjønn og per distanse er 5. Vertskap for et verdenscup arrangement får full kvote, men kan bare stille med så mange løpere som samtidig har klart gjeldende kvalifiseringstider. Andre ISU-medlemsforbund kan stille med 1 løper per distanse. For lagtempo 1 lag per kjønn. Jamie Kennedy. James Harvey Kennedy (født 25. mai 1970 i Upper Darby i Pennsylvania) er en amerikansk komiker, skuespiller og rapper. Han er den yngste av i alt seks barn, og ble uteksaminert fra High School i 1988. Etter å ha studert til å bli skuespiller, begynte Kennedy å jobbe som stemmeimitator i Hollywood. Hans første store rolle kom i 1990-årene da han begynte å spille i skrekk-filmer. Han er best kjent for TV-reality-showet The Jamie Kennedy Experiment. Det ble kansellert i april 2004 på grunn av fallende seertall. Allround-VM på skøyter 1963, kvinner. Allround-VM på skøyter 1963, kvinner ble arrangert i Karuizawa, Japan 21 og 22. februar 1963. Lidija Skoblikova fra Sovjetunionen ble verdensmester etter å ha vunnet samtlige distanser. Kilder. VM 1963 Charles van den Bussche. Charles van den Bussche (født 18. oktober 1876, død 9. oktober 1958) var en belgisk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. van den Bussche vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i klassen "6 meter type 1919" med den belgiske båten «Tan-Fe-Pah». Det var kun to båter i denne klassen, en norsk og en belgisk. «Jo» vant og den belgiske båten «Tan-Fe-Pah» kom på andre og siste plass. Mannskapet på «Tan-Fe-Pah» var; van den Bussche, John Klotz og Leon Huybrechts. Jesse Jane. Jesse Jane (født Cindy Howle 16. juli 1980 i Fort Worth, Texas) er en amerikansk pornoskuespiller og modell. Kim Delaney. Kim Delaney (født 29. november 1961 i Philadelphia i Pennsylvania) er en amerikansk Emmy Award-vinnende skuespiller, som er mest kjent for sine rolle som detektiv Diane Russell i drama-serien NYPD Blue. Kims foreldre het Joan and Jack Delaney, og hun vokste opp sammen med fire brødre. Hun studerte til å bli skuespiller i New York, samtidig som hun jobbet som modell. Delaney har vært gift to ganger. Første gang med skuespiller Charles Grant fra 1984 til 1988. I 1989 giftet hun seg med Joseph Cortese. De skilte lag i 1994. I 2005 mistet hun foreldreansvaret over sin 15 år gamle sønn på grunn av alkoholproblemer. Allround-VM på skøyter 1964, kvinner. Allround-VM på skøyter 1964, kvinner ble arrangert i Kristinehamn, Sverige 15 og 16. februar 1964. Lidija Skoblikova fra Sovjetunionen ble verdensmester etter å etter å ha vunnet samtlige distanser. Kilder. VM 1964 Estela 1 de La Mojarra. Estela 1 de La Mojarra er et meislet monument, av Basalt som er en magmatisk bergart, av vulkansk opprinnelse. Denne utskårede steinen kommer fra det 2 århundrede. Den ble først oppdaget i 1986. Av arkeologer. I Acula elven nær La Mojarra, i Veracruz, i Mexico. Ikke langt fra Tres Zapotes arkeologiske område. Den veier fire tonn. Steinen inneholder 535 hieroglyfer av Isthmian skrift. Dette er et skrift system som var i bruk ved Isthmus av Tehuantepec fra år 500 f.Kr. Til år 500. Hieroflyfene er også kalt La Mojarra skrift og Epi Olmek skrift, eller post Olmek skrift. Isthmian skriften er strukturelt lik den senere Maya skrift. På høyre side av steinen, er det utskåret en mann med en stor hodepryd. På kroppen viser det seg en drakt. Over figuren vises 12 kolonner med glyffer. Blant disse glyffer er det to Mesoamerikanske langtids kalender datoer som svarer til år. Mai 143. Og. Juli 156. Monumentet er et eksempel på den type steler som senere ble et felles minne om kongene i fra Maya områdene i klassisk tid. Estela 1 de La Mojarra, oppbevares på Museo de Antropología, Xalapa de Enríquez, i den meksikanske delstaten Veracruz. La Ciudad de las Flores" (Blomsterbyen). Og tyde hieroglyf skriften av estela 1, har vært omstridt. Løsningen av denne debatten vil sannsynligvis være av behovet for å avvente videre, samt vente på nye arkeologiske funn. Som kan bevise nytt om maya sivilisasjonen. Og kanskje om mayakalenderen. Willy de l'Arbre. Willy de l'Arbre (født 31. mai 1882, død 1962) var en belgisk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. De l'Arbre vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i klassen "8 meter type 1919" med den belgiske båten «Antwerpia V». Det var kun tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk. «Sildra» vant foran «Lyn» og «Antwerpia V» kom på tredje og siste plass. Mannskapet på «Antwerpia V» var; Albert Grisar, de l'Arbre, Léopold Standaert, Henri Weewauters og Georges Hellebuyck. Kurt Sulzenbacher. Kurt Sulzenbacher (født 29. oktober 1976 i Innichen) er en italiensk alpinist. Under junior-VM 1995 på Voss vant den da 18 år gamle gull i utfor. Kurt Sulzenbacher regnes som en ren utforspesialist, og tok et poeng allerede i sin første verdenscupenstart. Han greidde ikke å følge opp disse resultatene i de neste sesongene. Han deltok i OL 2002 i Salt Lake City, samt i VM 2003 i St. Moritz og VM 2005 i Bormio, uten å overbevise. Tidlig i 08 gjorde han et vellykket comeback ved å bli nummer 5 i Lake Louise. Georges Hellebuyck. Georges Hellebuyck (født 21. august 1890, død 20. februar 1975) var en belgisk seiler som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Hellebuyck vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i klassen "8 meter type 1919" med den belgiske båten «Antwerpia V». Det var kun tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk. «Sildra» vant foran «Lyn» og «Antwerpia V» kom på tredje og siste plass. Mannskapet på «Antwerpia V» var: Albert Grisar, Willy de l'Arbre, Léopold Standaert, Henri Weewauters og Hellebuyck. Silas Weir Mitchell. Silas Weir Mitchell (født i Philadelphia i Pennsylvania) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent for å spille forstyrrede og ustabile karakterer. Han har hatt gjesteroller i TV-serier som, 24, My Name Is Earl og Prison Break. Han har også spilt i filmene "Rat Race" og "The Whole Ten Yards". Henri Weewauters. Henri Weewauters (født 8. november 1875, død ukjent) var en belgisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1920 i Antwerpen. Weewauters vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1908 i London. Han var med på den belgiske båten «Zut» som kom på andreplass i 6 meter-klassen, bak «Dormy» fra Storbritannia. Tolv år senere, under OL 1920 i Antwerpen kom han på tredjeplass i klassen "8 meter type 1919" med den belgiske båten «Antwerpia V». Det var kun tre båter i denne klassen, to norske og en belgisk. «Sildra» vant foran «Lyn» og «Antwerpia V» kom på tredje og sisteplass. Mannskapet på «Antwerpia V» var: Albert Grisar, Willy de l'Arbre, Léopold Standaert, Henri Weewauters og Georges Hellebuyck. Weltenburg. Weltenburg er en del av kommunen Kelheim i den tyske delstaten Bayern. Stedet ligger ved elven Donau. Weltenburg preges av Weltenburg kloster som tilhører benediktinerordenen. Klosteret ligger ovenfor Donaus gjennombrudd kalt Weltenburger Enge (Weltenburgjuvet). Klosteret er et abbedi som tilhører den bayerske benediktinerkongregasjonen. Historie. Allerede i år 45 etter Kristus fantes det ved Weltenburg på Donaus høyre bredd, en romersk grensevei og militær transportvei. Veien førte oppstrøms til kastell Hüfingen ved Donaueschingen. Veistrekningen kalles av historikere for "Donau Sør" og var gjennom lang tid en av de to viktigste øst-vestforbindelsene nord for alpene. På borghøyden krysset veien trafikken fra "Via Claudia" som kom fra det øvre Italia. De irsk-skotske munkene Eustachius og Agilus fra Luxeuil grunnla det første klosteret på stedet i 617 tilegnet den hellige Kolumban. Dette klosteret regnes som det eldste i Bayern. Klosterbygningene. Abbed Maurus I. Bächl (1713–1743) oppførte Frauenbergkirche, de øvrige kirkene i klosteret og også selve klosterbygningene. De barokke bygningene som omgir klosterhaven inneholder også klosterkirken viet til den hellige Georg, oppført av Asambrødrene fra 1716 til 1739. Klosteret ble oppløst i 1803 under sekularisasjonen i Bayern, men gjenopprettet i 1842. Orgelet er konstruert av orgelmaker Konrad Brandenstein (1695–1757). Klosterbryggeriet. Klosterbryggeriet Weltenburg antas å være et av de eldste klosterbryggerier i verden (siden 1050). I klosterhagen er det anlagt en stor uteservering. "Weltenburger Kloster Barock Dunkel" ble i 2004 kåret til det beste mørke ølet i verden. Sykkelveien langs Donau, "Donauradweg", går forbi klosteret. Allround-VM på skøyter 1965, kvinner. Allround-VM på skøyter 1965, kvinner ble arrangert i Uleåborg, Finland 6 og 7. februar 1965. Inga Voronina-Artamonova fra Sovjetunionen ble verdensmester etter å etter å ha vunnet 3 distanser. Kilder. VM 1965 VM i kunstløp 1896. VM i kunstløp 1896. Det første verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i St. Petersburg i Russland 9. februar 1896. Det var kun en konkurranse for menn og det var bare fire utøvere fra tre nasjoner som deltok. Den første verdensmesteren i kunstløp ble Gilbert Fuchs fra Tyskland. Belladonna (pornofilmskuespiller). Michelle Anne Sinclair (født 21. mai 1981 i Biloxi, Mississippi) er en amerikansk pornoskuespiller med artistnavnet Belladonna. Lise Blomquist. Lise Blomquist (født 25. juni 1957) er en norsk forfatter. Hun har blant annet skrevet en serie populære lettlestbøker for barn. Rai-universitetet. Rai University International er et er et privat universitetssystem i India med campus i 25 byer. Det har mistet sin universitetsstatus ved dom, og heter nå formelt Rai Foundation. Det har også campuser i USA, Dubai og Storbritannia, og er akkreditert i Finland. Undervisningen skjer i samarbeidet med i første rkke "University of London External Program", med kurs som utvikles i samarbeid med London School of Economics, Goldsmiths College og King's and Birkbeck College ved "UL". Det tilbys også en rekke online-kurs, og undervisningen er utpreget internasjonal og yrkesrettet. VM i kunstløp 1897. VM i kunstløp 1897. Det andre verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Stockholm i Sverige 13. og 14. februar 1897. Det var kun en konkurranse for menn og det var seks utøvere fra tre nasjoner som deltok. Gustav Hügel fra Østerrike ble den andre verdensmesteren i kunstløp, han ble nummer to i det første VMet i St. Petersburg. Manuel Enrique Araujo. Manuel Enrique Araujo (født 12. oktober 1865 i Usulután, El Salvador, død 9. februar 1913 i San Salvador, El Salvador), var en salvadoransk politiker. Fra 1. mars 1911 til 8. februar 1913 var han president i El Salvador. Arisaig. Arisaig er en landsby (village) på vestkysten av Skottland. Den ligger i regionen Highland. Arisaig ligger sør for Mallaig, og nord for halvøya Ardnamurchan. Det er vei- og togforbindelse til Mallaig og til Fort William. Det er også i sommersesongen fergeforbindelse med Small Isles. Turisme er i dag den viktigste næringsveien i Arisaig. Venus fra Arles. Venus fra Arles er antikk skulptur av den greske gudinnen Afrodite i legemsstørrelse, 1,94 meter høy, som i dag står i Musée du Louvre i Paris. Den er skulpturert i marmor fra fjellet Ymittos og er datert til slutten av første århundre f.Kr. Den kan være en kopi av "Afrodite fra Thespiae" av Praxiteles, bestilt av kurtisaneren Phryne. I det andre århundret e.Kr. nevner Pausanias eksistensen av en skulpturgruppe bestående av Eros, Phryne og Afrodite i Thespiae i Boeotia (sentrale Hellas). En stil tilsvarende Praxiteles kan bli sporet i skulpturens hode ettersom det har stor likhet med hodet til en annen Venus-skulptur som helt sikkert er skapt av den kjente billedhoggeren, "Afrodite fra Knidos". I et forsøk på å rekonstruere Praxiteles' karriere er den opprinnelige Afrodite av Thespiae betraktet som et ungdomsverk, gjort en gang på 360-tallet f.Kr., om vi velger å tro at denne delvis tildekkede kvinnefiguren er en innledning og opptakt til den helt avdekkede nakenakt som kom med hans Afrodite fra Knidos. Delvis tildekket nakenakt ble forøvrig siden gjentatt i den hellenistiske tidsalder, eksempelvis "Venus fra Milo". Teateret hvor statuen ble funnet. Venus fra Arles ble oppdaget i flere deler ved det romerske teateret i den franske byen Arles i 1651 av arbeidere som gravde en brønn. Hodet dukket opp først ved en dybde av 1,8 meter, noe som førte til ytterligere utgravninger. Senere, etter å ha blitt gitt i 1681 til kong Ludvig XIV av Frankrike for å dekorere "Galerie des Glaces" (Speilsalen) i Versailles ble det utført flere utgravninger i området til teaterets scenae frons, men ingen flere fragmenter ble funnet. Statuen ble tatt fra den kongelige samling under den franske revolusjon og har siden blitt oppbevart i Musée du Louvre, men er for tiden ikke utstilt. Venus var den hellige forfedre til "gens" Julia; Arles som hadde støttet Julius Cæsar da byen Massilia støttet Pompeius, ble belønnet på flere måter. Skulpturene i Arles hadde blitt utført i Italia, kanskje av greske kunstnere. En delvis naken heroisk statue av Augustus var den dominerende statuen i det skulpturelle programmet ved teateret i Arles. Ved restaureringen av skulpturen tok den kongelige skulptøren François Girardon store friheter for å gjøre den mer til den en tydelig Venus. Han la til et eple i høyre hånd, som gitt av trojaneren Paris i kappestriden om å være vakreste, og i den venstre hånden et speil. Hodet som var brukket i flere kanter passer ikke direkte med torsoen, men tilhører med sikkerhet til kroppen, noe som er av en viss viktighet da dette er den eneste skulptur av denne typen som har blitt bevart med hodet. Skulpturens hode knytter også denne figuren til Praxiteles Oppdagelsen av en støpeform av skulpturen i 1911 viste at den hadde blitt utilfredstillende satt sammen før Girardon ble gitt oppdraget å forbedre den, og støpeformen demonstrerte rekkevidden av Girardons omforminger og tvilsomme restaureringer. De omfattet å pusse ned overflaten og slanket figuren i den samme prosessen. Resultatet er at statuen like mye Girardons som en romersk kopi. Armbåndet på hennes venstre arm er imidlertid av opprinnelig art og er også et identifiserende trekk med gudinnen, noe som bekreftes med et tilsvarende armbånd på Afrodite fra Knidos. VM i kunstløp 1898. VM i kunstløp 1898. Det tredje verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i London i Storbritannia 15. februar 1898. Det var kun en konkurranse for menn og det var fire utøvere fra fire nasjoner som deltok. Henning Grenander fra Sverige ble den tredje verdensmesteren i kunstløp. Forrige verdensmester Gustav Hügel fra Østerrike kom på andre plass. Anna-universitetet. Anna University er et delstateid, teknologisk universit som ligger sør i millionbyen Chennai (tidligere Madras) i Tamil Nadu i India. Det ble opprettet i 1978 og gir ingeniørutdanning av anerkjent kvalitet. Det tok opp i seg fire eldre læresteder, deriblant College of Engineering i Guindy fra 1794, under navnet "Survey School". Tidligere president i India, Avul Pakir Jainulabdeen Abdul Kalam, er blant alumnusene som har studert ved "Anna". Studiene gis opp til mastergradsnivå innen en rekkeingeniørfag, derunder IT-fag, arkitektur og planlegging. EM på skøyter 1985, damer. EM på skøyter 1985, damer allround ble avholdt på Stadspark Isstadion i Groningen, Nederland den 12. og 13. januar med 26 utøvere fra ni nasjoner. Andrea Schöne-Mitscherlich vant mesterskapet foran Yvonne van Gennip og Sabine Brehm. Norge var representert av Edel Therese Høiseth som kom på 18. plass i sammendraget, Minna Nystedt (23. plass) og Marie Tollefsen (24. plass). Allround-VM på skøyter 1966, kvinner. Allround-VM på skøyter 1966, kvinner ble arrangert i Trondheim, Norge 12 og 13. februar 1966. Valentina Stenina fra Sovjetunionen ble verdensmester. Kilder. VM 1966 John Kucera. John Kucera (født 17. september 1984 i Calgary) er en kanadisk alpinist. Han har tilhørt det kanadiske landslaget siden 2004, og ble i 2006 dobbelt kanadisk mester (i Super-G og storslalåm). I november 2004 debuterte han i verdenscupen, men de første sesongene havnet han et godt stykke bak de beste. I begynnelsen av sesongen 2006/07 lyktes det ham å få sin første verdenscupseier da han gikk til topps i Super-G-rennet i Lake Louise i Canada. Under VM i alpint 2009 tok han gull i utfor. 29.nov 2009 falt han under Super-G i Lake Louise og ble fløyet til sykehus i helikopter. Verdenscupseire. Per 4. januar 2009 har han ytterligere to pallplasseringer (en 2. og en 3. plass), også disse i Super-G. Allround-VM på skøyter 1967, kvinner. Allround-VM på skøyter 1967, kvinner ble arrangert i Deventer, Nederland 18. og 19. februar 1967. Stien Kaiser fra Nederland ble verdensmester. Kilder. VM 1967 Indira Gandhi National Open University. Indira Gandhi National Open University er et statlig universitetssystem i India med campus i New Delhiusta i delstaten Delhi, India. Det ble opprettet i 1985 av Indias nasjonalforsamling, gjennom "Indira Gandhi National Open University Act". Undervisningen skjer som fjernundervisning og såkalt åpen undervisning, og studentene bor i ulike deler av India. Universitetet har sekretariatet for "Global Mega Universities Network (GMUNET)", støttet av UNESCO. Sudiene tilbys til studerende i India samt i 35 andre land, i et nettverk av 58 regionale sentra, syv lokale sentra, 1 400 studiesentra og 41 sentra i utlandet. 6. School of Engineering & Technology 9. School of Computer & Information Sciences 12. School of Journalism and New Media Studies 13. School of Gender and Development Studies 14. School of Tourism Hospitality Service Sectoral Management 15. School of Interdisciplinary and Trans-disciplinary Studies 17. School of Vocational Education and Training 18. School of Extension and Development Studies 20. School of Translation Studies and Training 21. School of Performing and Visual Arts Ved universitetet var det 1,8 millioner registrerte studenter (439 500 høyere grads studenter) og 1 462 vitenskapelig ansatte i 2005. Studiene gis opp til bachelornivå. Marc Gini. Marc Gini (født 8. november 1984 i Castasegna) er en sveitsisk alpinist. Han er bror av Sandra Gini, og tilhører det sveitsiske landslaget i slalåm og storslalåm. Han markerte seg for alvor nasjonalt i april 2005, da han ble sveitsisk mester i slalåm. Han tok sine første verdenscuppoeng 4. desember 2005, da han ble nummer 22 i slalåmrennet i Beaver Creek. Gini deltok i slalåm både under VM 2005 og VM 2007, men begge gangene kjørte han ut. I 2006 ble han igjen sveitsisk mester i slalåm, i tillegg til å ta gullet i storslalåm, og i 2007 fulgte han opp ved å bli sveitsisk mester i slalåm for tredje gang. 11. november 2007 vant han sitt første renn i verdenscupen, slalåmrennet i Reiteralm. Hans hittil nest beste verdenscupinnsats er en sjuendeplass i slalåm fra Alta Badia 17. desember 2007. Allround-VM på skøyter 1968, kvinner. Allround-VM på skøyter 1968, kvinner ble arrangert i Helsingfors, Finland 27. og 28. februar 1968. Stien Kaiser fra Nederland ble verdensmester. Kilder. VM 1968 Scenes. "Scenes" er et album av Marty Friedman, utgitt på Shrapnel Records. På albumet deltar Brian BecVar på keyboard og Nick Menza på trommer. Albumet inneholder blant annet melodier inspirert av østasiatisk folkemusikk. Netaji Subhas Open University. Netaji Subhas Open University er et statlig universitetssystem i India med campus i Calcutta (Kolkata) i delstaten Vest-Bengal, India. Det ble opprettet i 1997 og er oppkalt etter frigjøringshelten Subhas Chandra Bose. Undervisningen baserer seg på fjernundervisning og såkalt åpen undervisning, hvor studentene studerer fra sine hjemsteder over hele India og utlandet. Det er fem campuser i Calcutta og 160 studiesentra totalt. Det drives også 40 radiostasjoner som underviser kandidater via radioleksjoner, den første slike stasjonen "(Gyan Vani Kolkata)" ble startet i 2003. Studiene gis i en rekke fag, opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 95 027 i 2007, og det er ialt 66 studieprogrammer. Devon (pornofilmskuespiller). Devon (født Devin Striker 28. mars 1977 i Allentown, Pennsylvania) er aliaset til en amerikansk pornomodell som via omveier endte som pornoskuespiller. Hun er også kjent som "Devin" eller "Devin Striker". Hun har en eldre søster og to yngre brødre. Devon var aktiv gymnast frem til hun ble 15. Hun sluttet high school tidlig, og tok ikke lenge etter jobb som servitrise for å fø seg selv. Devon var på en tryout for en amatørkveld på «Al's Diamond Cabaret» i Reading i Pennsylvania (og tok senere førsteplass). Devon danset i Al's Diamond Cabaret i tre år. Karriere. Devons første forsøk med erotikk var i filmen "New Breed" (1998). Ikke lennge etter ble hun en veldig etterspurt pornostjerne. Etter noen få opptredener skrev hun kontrakt med Vivid Entertainment. I 1999 medvirket hun i E! Entertainments Howard Stern Show. Devon poserte også for flere manneblader (blant annet var hun på forsiden av "Club" og ble hun Penthouse Pet i januar 2001). I januar 2002 modtog Devon sin karrieres første pris, Adult Video News' "Best Interactive DVD" for Digital Playgrounds "Virtual Sex With Devon" (den ble også senere kåret som "Best Interactive DVD" av Empire og AFW). Devon undertegna deretter en eksklusiv kontrakt med Digital Playground. Dette samarbeidet slutta i 2006. I mai 2002 var Devon på "Stuff" magasinets hjemmeside. I 2003/2004 med i den første HD-DVD pornofilmen, «Island Fever 3», som ble filmet på Tahiti og Bora Bora. Devonsførste analscene er i "Intoxicated" fra 2005. I 2006 sa Devon opp alle sine kontrakter, hun var lei av å arbeide for store pornoselskap og av at andre dikterte hva hun skulle gjøre. I oktober samme år skrev hun kontrakt med Shane's World om at hun skulle delta i og instruere scener for firmaet. Allround-VM på skøyter 1969, kvinner. Allround-VM på skøyter 1969, kvinner ble arrangert i Grenoble, Frankrike 1. og 2. februar 1969. Lasma Kauniste fra Sovjetunionen ble verdensmester. Kilder. VM 1969 Dr. Babasaheb Ambedkar Open University. Dr. Babasaheb Ambedkar Open University er et statlig universitetssystem i India med campus i Ahmedabad i delstaten Gujrat, India. Det ble opprettet i 1994 og er oppkalt etter frigjøringshelten Bhimrao Ramji Ambedkar. Undervisningen baserer seg på fjernundervisning og såkalt åpen undervisning, hvor studentene studerer fra sine hjemsteder over hele India og utlandet. Det tilbys 38 studieprogrammer. Det er tre campuser i Gujrat – i Ahmedabad, Rajkot og Patan, samt mer enn 250 spredte studiesentra. Studiene gis i en rekke fag, opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 84 572 i 2007, men inklusive fjernundervisning er studenttallet om lag 450 000. VM i kunstløp 1899. VM i kunstløp 1899. Det fjerde verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Davos i Sveits 12. februar 1899. Det var kun en konkurranse for menn og det var kun tre utøvere fra tre nasjoner som deltok. Gustav Hügel fra Østerrike ble verdensmestere i kunstløp for andre gang sitt første verdensmesterskap vant han i Stockholm i 1897. Elisabeth Kirchler. Elisabeth Kirchler (født 17. november 1963 i Lanersbach, Tirol) er en tidligere østerriksk alpinist. I 1980-årene var hun blant de mest fremgangsrike utøverne på det østerrikske landslaget. Karriere. I 1981 vant Kirchler som 18-åring utforrennet i Aspen (USA) foran tyske Regine Mösenlechner og Cindy Nelson (USA). I desember 1981 falt hun og skadet seg i utforløypa i Saalbach-Hinterglemm (Østerrike), men få uker senere stilte hun til start i VM i Schladming/Haus. Hun ble nummer 8 i storslalåm, og fulgte opp med sjetteplass i utfor. 1983 vant Kirchler verdenscuprenn i både kombinasjon og utfor, og havnet på fjerde plass i totalsammendraget. 1985 ble også vellykket. Etter aq hun i desember vant utforrennet i Santa Caterina ("prøve-VM"), tok hun få uker senere VM-sølv i storslalåm. Etter et stygt fall i et utforrenn i Canada, måtte hun ta pause resten av sesongen. Hun la opp i desember 1990. Verdens diabetesdag. Verdens diabetesdags logo består siden 2007 av en blå sirkel og benyttes som et globalt symbol for diabetes. Verdens diabetesdag er en global kampanje og FN-dag for å skape oppmerksomhet rundt temaer om diabetes. Dagen ble introdusert for første gang i 1991 av den internasjonale diabetesføderasjonen (IDF) og Verdens helseorganisasjon (WHO) som en reaksjon på det økende antallet mennesker som rammes av diabetes. Dagen markeres den 14. november hvert år, mens kampanjen varer helt til neste års kampanje med varierende temaer fra år til år. Scincus. "Scincus" er en slekt av skinker. De lever i områder med løs sand i ørkenene i Nord-Afrika og Midtøsten, og er kjent for at de «svømmer» gjennom sanden. VM i kunstløp 1900. VM i kunstløp 1900. Det femte verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Davos i Sveits 10. og 11. februar 1900. Det var kun en konkurranse for menn og det var kun to utøvere fra to nasjoner som deltok. Gustav Hügel fra Østerrike ble verdensmestere i kunstløp for tredje gang, sitt første verdensmesterskap vant han i Stockholm i 1897 og sitt andre i Davos i 1899. Allround-VM på skøyter 1970, kvinner. Allround-VM på skøyter 1970, kvinner ble arrangert i West Allis, Wisconsin, USA 29. februar og 1. mars 1970. Atje Keulen-Deelstra fra Nederland ble verdensmester. Kilder. VM 1970 Kvåsefjorden. Kvåsefjorden er en 8 km lang fjord som danner den ytre fylkesgrensen mellom Aust-Agder og Vest-Agder. Den danner også deler av grensen mellom kommunene Lillesand og Kristiansand. Fjorden har innløp fra Skagerrak ved Meholmen og går hovedsakelig nordover og inn i landet. Ytterst på østsiden ligger Ytre og Indre Ulvøya og Ulvøysund, som blir regnet som det vestlige startpunktet for Blindleia, som er den indre skipsleia langs kysten av Lillesand. Mellom Indre Ulvøya og fastlandet ligger Indresund. Litt lenger nord ligger den kilometer lange bukten Hæstaddybningen. Ytterst på vestsiden av Kvåsefjorden ligger Torsøya, og der går Stanggapet videre vestover til Randøysund. Litt lenger nord ligger Kvarnesfjorden, den eneste sidefjorden til Kvåsefjorden med en lengde på 2,5 km. Den er veldig smal på det smaleste, bare circa 5 meter og blir krysset av Fylkesvei 3. Vest for Hæstaddybningen smalner fjorden inn til circa 200–250 meter, og her ligger Malløya midt i leia. Etter circa en kilometer blir fjorden bredere igjen, og her i den indre delen av fjorden ligger det tre større holmer: Lamholmen, Saltholmen (den største med en lengde på 300 meter) og Eidjordsholmen. Det har vært snakk om å bygge en kanal fra bunnen av Kvåsefjorden og gjennom et 300 meter langt eid til bunnen av Årneskilen i Isefjærfjorden. Dette vil forlenge Blindleia og skjerme båtfolket fra overfarten over den til tider værharde Kvåsefjorden. Madhya Pradesh Bhoj Open University. Madhya Pradesh Bhoj Open University er et statlig universitetssystem i India med campus i Bhopal i delstaten Madhya Pradesh, India. Det ble opprettet i 1991 og er oppkalt etter den historiske herskeren Raja Bhoj. Undervisningen baserer seg på fjernundervisning og såkalt åpen undervisning, hvor studentene studerer fra sine hjemsteder over hele India og utlandet. Studiene gis i en rekke fag, opp til doktorgradsnivå. Studenttallet inklusive fjernundervisning er om lag 150 000. EM på skøyter 1986, damer. EM på skøyter 1986, damer allround ble avholdt på Furumo stadion, Geithus i Modum, den 11. og 12. januar med 27 utøvere fra 11 nasjoner. Andrea Ehrig vant mesterskapet foran Yvonne van Gennip og Natalja Artamonova. Norge var representert med Edel Therese Høiseth, (IF Herkules) som kom på 17. plass i sammendraget og Hanne Eriksson, (Verdal IL) (23. plass). Hanne Eriksson kom inn som reserve etter at Bjørg Eva Jensen, (IF Fram) hadde trukket seg. Ardersier. Ardersier er en landsby i Skottland. Den ligger i regionen Highland. Ardersier ligger på sørsiden av den innerste delen av Moray Firth, mellom Inverness og Nairn like øst for Inverness lufthavn. Ved folketellingen i 2001 hadde Ardersier 968 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 020 innbyggere. Kvarnesfjorden. Kvarnesfjorden er den eneste sidefjorden til Kvåsefjorden i Kristiansand kommune med en lengde på 2,5 km. Den har innløp mellom Kvarodden og Grønevoll og har retning nordvestover innover mot Dollsvåg. Den er spesielt smal på det smaleste, bare circa 5 meter og ble krysset av Fylkesvei 3. Auldearn. Auldearn er en landsby ("village") i Skottland. Den ligger i regionen Highland. Gate i Auldearn med The Lion Hotel Landsbyen ligger øst for elven Nairn, bare tre kilometer sørøst for Nairn. Det er to hoteller og en grunnskole i landsbyen. Auldearn har sitt navn fra borgen Vilhelm I av Skottland bygde der på 100-tallet (Old Castle of Eren) Ved folketellingen i 2001 hadde Auldearn 535 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 540 innbyggere. VM i kunstløp 1901. VM i kunstløp 1901. Det sjette verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Stockholm i Sverige 10. og 11. februar 1901. Det var kun en konkurranse for menn og det var kun to utøvere fra to nasjoner som deltok. Ulrich Salchow fra Sverige ble verdensmestere i kunstløp etter å kommet på andre plass i de to foregående årene og i 1897. Sølvmedaljevinneren Gilbert Fuchs fra Tyskland var den første verdensmesteren i kunstløp. Yashwantrao Chavan Maharashtra Open University. Yashwantrao Chavan Maharashtra Open University er et statlig universitssystem i India med campus i Nashik i delstaten Maharashtra, India. Det ble opprettet i 1989 og er oppkalt etter den delstatens første statsminister, Yashwantrao Balwantrao Chavan. Undervisningen baserer seg på fjernundervisning og såkalt åpen undervisning, hvor studentene studerer fra sine hjemsteder over hele India og utlandet. Det er åtte regionale studiesentra, i byene Amaravati, Aurangabad, Kolhapur, Mumbai, Nagpur, Nanded, Nashik og Pune. Studiene gis i en rekke fag, opp til doktorgradsnivå i 161 akademiske studieprogrammer. Studenttallet inklusive fjernundervisning er om lag 400 000, og det er ca 4 300 vitenskapelig ansatte. Avoch. Avoch (Skotsk gælisk: Abhach'") er en landsby ("village") i Skottland. Den ligger i regionen Highland. Avoch ligger på nordsiden av den indre delen av Moray Firth, omtrent to kilometer sørvest for Fortrose på halvøya Black Isle. Stedet er mest kjent for middelalderborgen Ormond eller Avoch Castle, som var en befestning fra 100-tallet reist av Vilhelm I av Skottland. Borgen ble ødelagt på midten av 1600-tallet da Oliver Cromwell brukte stein derfra til befestningsarbeid i Inverness. Ved folketellingen i 2001 hadde Avoch 891 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 000 innbyggere. Finnstadpollen. Finnstadpollen er en pollarm av Vestfjorden på sørsiden av Vestvågøya i Lofoten. Pollen har innløp via Gåsøyflaget mellom et nes sør for Steine i øst og Kylpenes i vest. Den strekker seg 2,5 kilometer i nordlig retning til Straumen ved Finnstadneset. Medregnet Straumen og den indre delen, som kalles Storfjorden, er lengden 4,5 km inn til fjordbunnen. Storfjord og Steine er de største bebyggelsene på østsiden, langs fylkesvei 840, mens Skogset, Finnstad og Kylpenes er bebyggelser på vestsiden, langs fylkesvei 837. Allround-VM på skøyter 1971, kvinner. Allround-VM på skøyter 1971, kvinner ble arrangert i Helsingfors, Finland, 6. og 7. februar 1971. Nina Statkevitsj fra Sovjetunionen ble verdensmester. Kilder. VM 1971 Rolvsfjorden. Rolvsfjorden er en fjordarm av Vestfjorden på sørsiden av Vestvågøya i Lofoten som strekker seg i underkant av 3 kilometer i nord-nordøstlig retning fra innløpet i Henningsværstraumen mellom Kartneset i vest og et nes ved Kjerksundet i øst. Nord for Kartneset ligger Straumsbukta. Fra bunnen av bukta går det 220 meter lange sundet Straumen i vestlig retning inn til Kartfjorden. Fv815 krysser Straumen over en 13 meter lang bru og fortsetter rund hele fjorden langs en tynt befolket kystlinje med gårder i Biskopsjorden på vestsiden, Kongsjorden i fjordbunnen og Selnes og Bakjorden på østsiden. Bliksfjorden. Bliksfjorden er en liten fjord i Lillesand kommune. Den er en del av Blindleia og ligger øst for Indre og Ytre Tronderøya og strekker seg circa 1,5 km vestover mot innløpet til Isefjærfjorden. Fjorden ligger nord for Sandøya og Steinsøya, der den gamle kjøpstaden og uthavna Gamle Hellesund ligger. Balintore. Balintore er en landsby ("village") i Skottland. Den ligger i regionen Highland. Balintore ligger nær Tain på vestsiden av Moray Firth, mellom Cromarty Firth og Dornoch Firth. Sammen med nabolandsbyene Hilton og Shandwick er Balintore kjent som «the Seaboard villages», kystlinjelandsbyene. Ved folketellingen i 2001 hadde Balintore 1 087 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 080 innbyggere. Nairn. Nairn (Skotsk gælisk: Inbhir Narann) er en by (tidligere burgh) i Skottland, i regionen Highland. Nairn ligger om lag 30 kilometer nordøst for Inverness ved Moray Firth. Elven Nairn renner ut ved byen. Vest for Nairn ligger Elgin. Bord for Nairn på andre siden av fjorden ligger Cromarty. Inverness lufthavn ligger omtrent midt mellom Inverness og Nairn. Nairn er en havneby, og havneanlegget ble konstruert av Thomas Telford. Ved folketellingen i 2001 hadde Nairn 8 418 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 8 830 innbyggere. En årlig jazz-festival, Nairn International Jazz Festival, arrangeres i Nairn. Kartfjorden. Kartfjorden er en fjordarm av Rolvsfjorden på sørsiden av Vestvågøya i Lofoten. Fjorden har innløp via det 220 meter lange sundet Straumen, som krysses av Fv815 over en 13 meter lang bru, og går om lag 1,5 kilometer i nordvestlig retning innover til fjordbunnen til gården Kartfjorden som foruten gården Straumen er de eneste bebyggelsene langs kystlinjen. Carmen Luvana. Carmen Luvana (født 23. august 1981 i Brooklyn, New York) er en amerikansk pornoskuespiller. Elena Fanchini. Elena Fanchini (født 30. april 1985 i Lovere, Bergamo) er en italiensk alpinist. Fanchini debuterte i verdenscupen i et utforrenn i Santa Caterina i 2005. En måned senere, under VM 2005, kom hun på andreplass i utfor, bak kroatiske Janica Kostelić. I samme mesterskap kom Elenas søster Nadia tre hundredels sekunder for sent til å ta bronsemedaljen i Super-G. Elena Fanchini vant sitt første verdenscuprenn 2. desember 2005, et utforrenn i Lake Louise. I oktober 2008 pådro Fanchini seg en skade under trening, og må trolig stå over hele sesongen 2008/09. Røynevardsfjorden. Røynevardsfjorden er en liten fjord i Lillesand kommune. Den ligger mellom Kalvøya og Indre og Ytre Tronderøya. De indre delene av fjorden blir krysset av Blindleia mellom Haraldsholmane i nordøst og Store Røysa i sørvest. Fjorden har innløp inn fra Skagerrak ved Skyllholmen og strekker seg 2 km nordvestover mot Røynevarden, som den er oppkalt etter. Portree. Portree (Skotsk gælisk: Port Rìgh) er en by i regionen Highland i Skottland. Den er den største byen på øya Skye i de indre Hebridene. Den lille havnen ligger skjermet til mellom svarte klipper og det pyramideformede fjellet Ben Tianavaig på østkysten av øya, innerst i en bukt ovenfor naboøya Raasay. Navnet kan komme av det gæliske "Port Rìgh" som betyr «kongens havn». I så fall henger navnet kanskje sammen med et kongebesøk i 1540; da kom kong Jakob V til stedet. Men opphavet til navnet kan også være "Port Ruighe" eller "Portrigheadh" – havna i skråningen eller havna i åssiden. Før 1500-tallet var stedet kjent som "Kiltaragleann". Ved folketellingen i 2001 hadde Portree 1 917 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 2 070 innbyggere. Men om sommeren fordobles gjerne antallet med ferierende. Omkring 939 personer (37,72 %) snakker gælisk. Portree har et museum om øyas historie, "The Aros Experience". Det girt detaljer om "Bonnie Prince Charlie" og Flora MacDonald, og man ser noen av gullplatene til det skotske bandet Runrig. Stedet har en pongtong bygd etter den skotske arkitekten og sivilingeniøren Thomas Telfords tegninger. Rett i nærheten ligger den lille landsbyen Skeabost. Tain. Tain (Skotsk gælisk: Baile Dhubhthaich) er en by i Skottland. Den ligger i regionen Highland. Byen ligger på sørsiden av Dornoch Firth, rett ovenfor Dornoch og omtrent 15 kilometer nord for Invergordon. Tain fikk sitt første kongelige charter av Malcolm III av Skottland allerede i 1066, noe som gjør byen til Skottlands eldste kongelige burgh. Ved folketellingen i 2001 hadde Tain 3 511 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 3 380 innbyggere. Thurso. Thurso (Skotsk gælisk: Inbhir Theòrsa) er en by i Skottland. Den ligger i regionen Highland. Thurso ligger på nordkysten av Skottland, sørvest ved sundet Pentland Firth som skiller fastlandsskottland fra Orknøyene. Thurso er den nordligste byen på det skotske fastlandet, den ligger 32 kilometer vest for John o' Groats som er den nordligste landsbyen. Nærmeste by er Wick 35 km sørøst for Thurso. Nærmeste større by er Inverness 177 km lenger sør. Elven Thurso renner gjennom byen, og elvemunningen danner en god havn. Ved folketellingen i 2001 hadde Thurso 7 737 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 7 440 innbyggere. Historie. Thursos historie strekker seg tilbake til tiden da det norrøne jarledømmet på Orknøyene hersket over Caithness og som endte endelig i 1266. Byen var en viktig norrøn havn og har en senere historie med handel med andre havnebyer over hele nordlige Europa fram til 1800-tallet. I 1330 ble det skotske standardenheten for vekt innført i Thurso på bestemmelse fra kong David II av Skottland, noe som var en indikasjon på byens handelsbetydning. Den gamle kirken, St. Peter's Kirk, skal etter sigende dateres fra rundt 1220 og fra tiden til biskop Gilbert Murray av Caithness som døde i 1245. Historisk sett var Thurso en av to byer med status som burgh i grevskapet Caithness. Det meste av dagens by er fra utviklingen på 1800-tallet. En betydelig utvidelse skjedde midt på 1900-tallet da kjernekraftverket Dounreay ble etablert ved Dounreay, 14,5 km vest for byen. Innenfor en periode på fem år vokste befolkningen raskt, fra rundt 2500 innbyggere til rundt 12000 mellom 1955–1958 da kraftstasjonen krevde utdannet arbeidskraft som ble rekruttert fra hele Storbritannia. Ved 1960 dalte imidlertid befolkningen til rundt 9000 da anleggsutbyggingen ble avsluttet. Thurso er også navnet på grevskapet som blir holdt av familien Sinclair i Det forente kongerikes adelskalender. Den nåværende vicomte Thurso er også den lokale medlem av parlamentet. Ullapool. Ullapool (Skotsk gælisk: Ullapul) er en by i Skottland. Den ligger i regionen Highland. Ullapool ligger nord på den skotske vestkysten, og er den eneste større bosettingen på vestkysten nord for Skye. Byen ligger ved fjorden Loch Broom. Ullapool ble anlagt etter tegninger av Thomas Telford som en fiskerihavn i 1788. Havnen er fortsatt sentrum for byen. Det er fergeforbindelse fra Ullapool til Stornoway på Lewis og Harris på de ytre Hebridene. Ved folketellingen i 2001 hadde Ullapool 1 308 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 390 innbyggere. Fort Augustus. Fort Augustus (Skotsk gælisk: Cill Chuimein'") er en landsby ("village") i Skottland. Den ligger i regionen Highland. Fort Augustus ligger i den sørvestlige enden av innsjøen Loch Ness. Den kaledonske kanal som går på tvers av Skottland fra Firth of Lorn og Fort William til Moray Firth og Inverness passerer Fort Augustus, og det er bygd store sluseanlegg der. Landsbyen er oppkalt etter en befestning som ble bygget av general George Wade etter jakobittenes opprør i 1715. Fortet ble påbegynt i 1729 og sto ferdig i 1742, tidsnok til å bli erobret av jakobittene april 1745 før Slaget ved Culloden. Fortet var oppkalt etter Prins William Augustus, sønn av kong Georg II. Ved folketellingen i 2001 hadde Fort Augustus 508 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 570 innbyggere. Allround-VM på skøyter 1972, kvinner. Allround-VM på skøyter 1972, kvinner ble arrangert i Heerenveen, Nederland, 4. og 5. mars 1972. Atje Keulen-Deelstra fra Nederland ble verdensmester. Kilder. VM 1972 Osmania-universitetet. Osmania University er et statlig universitetssystem i India med campus i Hyderabad i delstaten Andhra Pradesh, India. Det ble opprettet i 1918 av datidens hersker av staten Hyderabad, Osman Ali Khan, og oppkalt etter ham. Osmania University er det tredje største universitetet i India. Særlig ingeniørstudiene nyter stor anseelse. Fra starten foregikk undervisningen ved Osmania University på urdu. Det var det første universitetet i India som benyttet et indisk språk. Senere gikk det over til engelsk som undervisningsspråk. Undervisningen baserer seg på både fjernundervisning (fra 2001) og direkteundervisning. Det er regionale studiesentra og colleger ulike steder i delstaten. Studiene gis i en rekke fag, opp til doktorgradsnivå. Studenttallet inklusive fjernundervisning er om lag 300 000, og det er ca 5 000 vitenskapelig ansatte. Tidligere statsminister P.V. Narasimha Rao har studert ved "Osmania". Lea Sölkner. Lea Sölkner (født 24. desember 1958 i Tauplitz) er en tidligere østerriksk alpinist. Fra slutten av 1970-tallet til hun la opp i 1984 var hun blant de mest fremgangsrike alpinistene på Østerrikes landslag. Karrierens høydepunkt kom under VM 1978 i Garmisch-Partenkirchen, der hun tok gull i slalåm. Hennes eneste seier i verdenscupen kom i januar 1979, der hun vant foran Claudia Giordani og Annemarie Moser-Pröll. Hun var blant gullfavorittene foran utforrennet i OL 1984 i Sarajevo, men ble bare nummer 8. Skallefjorden. Skallefjorden er en liten fjord i Lillesand kommune, like sør for selve Lillesand. Den ligger i den østre delen av Blindleia, vest for Skauerøya og nordøst for Justøya. Fjorden har to innløp, Asperøysund og Dyttesund, som ligger på hver sin side av Asperøya. Fjorden strekker seg 2 km nordvestover og inn Sangereidkilen, like sørvest for Lillesand. Ved Grønnaviga går Blindleia videre sørvestover på nordvestsiden av Justøya. Kaldvellfjorden. Kaldvellfjorden er en liten fjord på grensen mellom kommunene Grimstad og Lillesand, like øst for selve Lillesand. Fjorden har innløp vest for Auesøya og strekker seg nordover til tettstedet Helldal, før den snur nordøstover. Den innerste delen av fjorden heter bare Kilen og er circa 1 km lang. Det spesielt smale innløpet til Kilen blir krysset av Svennevig bru som er en del av Europavei 18 mellom Lillesand og Grimstad. Totalt har Kaldvellfjorden en lengde på circa 6 km. VM i kunstløp 1902. VM i kunstløp 1902. Det sjuende verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i London i Storbritannia 13. februar 1902. Det var kun en konkurranse for menn, var det tenkt, men en av deltakerne var kvinne og ettersom det ikke var spesifisert at det kun var for menn fikk hun lov til å delta. Det var fire utøvere fra tre nasjoner som deltok. Ulrich Salchow fra Sverige ble verdensmestere i kunstløp for andre gang foran den kvinnelige deltakeren Madge Syers-Cave. Bufjorden. Bufjorden er en liten fjord i Grimstad kommune mellom byene Grimstad og Lillesand. Fjorden har innløp nord for Bjorøya og strekker seg sørvestover på nordsiden av tettstedet Homborsund. Fjorden er cirka 5 km lang og har to små sidearmer som strekker seg nordover. Den lengste av disse er Strandfjorden som har en lengde på 2,5 km. Innerst i denne fjorden munner Reddalskanalen ut. Den andre heter Nørholmskilen og er cirka 1,5 km lang. Den innerste delen av Bufjorden heter Engekilen. Innløpet til Engekilen er spesielt smal, bare cirka 5 meter og sundet blir krysset av en liten bru langs Fylkesvei 37. Antirøkebevegelsen i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Antirøkebevegelsen i det nasjonalsosialistiske Tyskland var den første større offentlige kampanjen mot bruk av tobakk i moderne historie. Bevegelser mot bruk av tobakk vokste frem i mange land ved begynnelsen av 1900-tallet men hadde liten suksess, bortsett fra i Tyskland hvor bevegelsen fikk statsstøtte etter nasjonalsosialistene kom til makten. Det var den mest effektfulle antirøkebevegelsen i verden på 1930-tallet og begynnelsen på 1940-tallet. Ledelsen i det tyske nazistpartiet NSDAP fordømte røking og flere av dem kritiserte åpent bruk av tobakk. Forskning på tobakksbruk og dets helseeffekter blomstret under det nasjonalsosialistiske styret. Adolf Hitlers personlige negative holdning til tobakk og det nasjonalsosialistiske partiets familiepolitikk var blant de motiverende faktorene i bevegelsens motstand mot tobakk, og denne kampanjen ble assosiert både med antisemittisme og rasisme. Nasjonalsosialistenes antirøkekampanje inkluderte forbud mot røking i trikker, busser og forstadstog, helseopplysning, begrensede sigarettrasjoner i Wehrmacht og heving av avgifter på tobakksvarer. Det ble også innført begrensning på tobakksreklame og tobakksbruk på offentlige steder, restauranter og kafeer. Antirøkekampanjen hadde ikke stor effekt i begynnelsen av regimets tid ved makten, men fra 1939 til 1945 gikk bruk av tobakk ned blant de væpnede styrker. Strandfjorden. Strandfjorden er en liten fjordarm til Bufjorden i Grimstad kommune. Strandfjorden har innløp ved Nesvoll og strekker seg 2,5 kilometer nordover til Mollandskjær. Her munner Reddalskanalen ut. Reddalskanalen går mellom Strandfjorden og Landvikvannet. Madhepura (distrikt). Madhepura (bihari: मधेपुरा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Madhepura. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 923 i 2011 mot 927 i 2001. Saharsa (distrikt). Saharsa (bihari: सहरसा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Saharsa. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 928 i 2011 mot 912 i 2001. Darbhanga (distrikt). Darbhanga (bihari: दरभंगा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Darbhanga. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 928 i 2011 mot 915 i 2001. Muzaffarpur (distrikt). Muzaffarpur (bihari: मुजफ्फरपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Muzaffarpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 917 i 2011 mot 928 i 2001. Gopalganj (distrikt i Bihar). Gopalganj (bihari: गोपालगंज जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Gopalganj. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 945 i 2011 mot 964 i 2001. Indian School of Business. Indian School of Business er et privat business-universitet i India med campus i Hyderabad i delstaten Andhra Pradesh, India. Universitetet er meget høyt rangert og tiltrekker seg studenter fra hele verden. Det ble opprettet i 2001 av 500 forretningsdrivende i eller fra India, i samarbeid med delstaten. Undervisningen skjer i Hyderabad, og leder fram til MBA-graden. Studiene rangeres meget høyt av både "Financial Times" og andre universitetsrangeringer. Søsteruniversitetene er "Kellogg School of Management" i Illinois, "Wharton School of the University of Pennsylvania", Melbourne Business School, "Fuqua School of Business at Duke University" i Nord-Carolina og London Business School. Et eget "Center for Executive Education " gir påbyggingsstudier for toppledere i indisk næringsliv. Studiene gis i en rekke fag, opp til doktorgradsnivå. Studenttallet inklusive er om lag 1 500, hvorav 425 høyeregradsstudenter, og det er 30 faste og 100 gjestende vitenskapelig ansatte. Tidligere statsminister P.V. Narasimha Rao har studert ved "Osmania". Grosfjorden. Grosfjorden eller Groosefjorden er en liten fjord i Grimstad kommune. Fjorden ligger ved selve Grimstad og strekker seg nordøstover og inn i Vikkilen. Inkludert Vikkilen har den en lengde på nesten 7 km. Innløpet til Vikkilen er smalt og fra Biodden i Grimstad til Rønnes på østsiden er det bare circa 140 meter. Selve Vikkilen er circa 2,5 km lang og ender opp ved Vik. Fjorden starter ved Håøya og Rivingen i sør og mellom Grimstad by og indre og ytre Maløya. VM i kunstløp 1903. VM i kunstløp 1903. Det åttende verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i St. Petersburg i Russland 20. og 21. februar 1903. Det var kun en konkurranse for menn og det var fem utøvere fra fire nasjoner som deltok. Ulrich Salchow fra Sverige tok sitt tredje strake verdensmesterskap i kunstløp. Garthafjorden. Gartafjorden er en mindre fjord i Arendal kommune. Den ligger like nordøst for Tromøysundet øst for selve Arendal mellom fastlandet og Buøya. Fjorden har en lengde på omtrent 2 km, og den sørlige delen ved Eydehavn blir kalt Heggedalsbukta og har utløp gjennom Bleksund til Tromøysundet. Delen av fjorden som ligger nord for Heggedalsbukta blir også kalt "Breiviksfjorden". Eikelandsfjorden (Arendal). Eikelandsfjorden er en fjord i Arendal kommune. Den ligger mellom Tverrdalsøya i øst og fastlandet i vest og strekker seg 3,5 km nordover fra tettstedet og sundet Kilsund på Tverrdalsøya. Ved Øytangen på Tverrdalsøya munner Eikelandsfjorden ut i Oksefjorden, som fortsetter videre nordover mot Tvedestrandfjorden og Tvedestrand. VM i kunstløp 1904. VM i kunstløp 1904. Det niende verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Berlin i Tyskland 23. og 24. februar 1904. Det var kun en konkurranse for menn og det var tre utøvere fra to nasjoner som deltok. Ulrich Salchow fra Sverige tok sitt fjerde strake verdensmesterskap i kunstløp. Delhi-universitetet. Delhi University er et statlig universitetssystem i India med campus i Delhi. Det ble opprettet i 1922 av datidens indiske regjering. Undervisningen baserer seg på både fjernundervisning og direkteundervisning. Det er regionale studiesentra og colleges ulike steder i byen. Det er ialt 14 fakulteter, 86 institutter og 79 colleges eller skoler. Studiene gis i en lang rekke fag, opp til doktorgradsnivå. Studenttallet inklusive fjernundervisning er om lag 330.000. EM på skøyter 1987, damer. EM på skøyter 1987, damer allround ble avholdt på Stadspark Isstadion i Groningen, Nederland, den 17. og 18. januar med 28 utøvere fra tolv nasjoner. Andrea Ehrig-Mitscherlich vant mesterskapet foran Yvonne van Gennip og Jacqueline Börner. Norge var representert av Minna Nystedt som kom på 16. plass i sammendraget og Edel Therese Høiseth (18. plass). Fjerne Østen-republikken. The People's Revolutionary Army enters Chita Fjerne Østen-republikken (russisk: Дальневосто́чная Респу́блика, ДВР, – "Dalnevostotsjnaja Respublika, DVR"), av og til kalt Tsjitarepublikken, var en nominelt uavhengig stat opprettet i Blagovesjtsjensk den 6. april 1920, og som omfattet det tidligere Russlands fjerne østen og Sibir øst for Bajkalsjøen. Selv om republikken nominelt sett var uavhengig, var den i stor grad kontrollert av RSFSR. Republikken lå i områdene til dagens Zabajkalskij kraj, Amur oblast, Khabarovsk kraj og Primorskij kraj i Russland. Fram til oktober 1920 var hovedstaden Verkhneudinsk (det nåværende Ulan-Ude), og senere var hovedstaden Tsjita. Etter at Japan evakuerte Vladivostok den 15. november 1922, ble Fjerne Østen-republikken slått sammen med RSFSR. Historie. Staten ble opprettet med stilltiende støtte fra den nye russiske bolsjevik-regjeringen, som ønsket en bufferstat mellom RSFSR og territoriene som var okkupert av Japan. En japansk armé på 70 000 mann støttet i all hovedsak hvitegardistene under den russiske borgerkrigen. Japan kontrollerte allerede Vladivostok og deler av Stillehavskysten, i tillegg til de kinesiske grenseområdene de hadde okkupert siden 1918. I løpet av 1920-1922 trakk de japanske styrkene seg gradvis tilbake fra Øst-Sibir. Til å begynne med besto Fjerne Østen-republikken bare av området rundt Verkhne-Udinsk, men i løpet av sommeren 1920 bestemte sovjetregjeringen i Amur-territoriet seg for å bli med i republikken. Ataman Grigori Semenov ble kastet ut fra sitt tilholdssted i Tsjita i oktober 1920, og i desember 1920 ble også kystprovinsene med den viktige byen Vladivostok endelig med i Fjerne Østen-republikken. Japan okkuperte den nordlige delen av øya Sakhalin frem til 1925, som kompensasjon for massakren på japanske sivile i Nikolajevsk-na-Amure i 1920. I 1921 gjorde et kupp fra De hvite i Vladivostok og området rundt at området brøt ut av Fjerne Østen-republikken, og overlevde bak et "cordon sanitaire" av japanske styrker som Priamurs provisoriske regjering. Dets ledere, Merkulov-brødrene, ble avsatt i juni 1922 og erstattet med en av Koltsjaks generaler, general Diterikhs. Det var imidlertid til ingen nytte, ettersom Fjerne Østen-republikkens armé tok tilbake territoriet til denne siste hvite enklaven, som endte med Vladivostoks fall 25. oktober 1922. Members of the FER Government Gjenforeningen av Fjerne Østen-republikken var imidlertid kortlivet, ettersom dens regjering ba om å bli innlemmet i RSFSR like etter. Den 15. november 1922 ble Fjerne Østen-republikken absorbert av Sovjet-Russland. Territorium. Fjerne Østen-republikkens grenser fulgte vestbredden av Bajkalsjøen og nordgrensen av Mongolia og Kina og rakk opp til Tsjuktsjer- og Kamtsjatkahalvøyene. De var imidlertid ofte utsatt for hvite og japanske militære intervensjoner. Burjatenes land ble delt mellom Russland i vest og Fjerne Østen-republikken, som kontrollerte de østlige områdene. Frimerker. a>frimerke utgitt i Tsjita i 1922. Fjerne Østen-republikken utga flere frimerker i løpet av sin korte eksistens. De første frimerkene ble utgitt på slutten av 1920 for lokal bruk i kystprovinsene, og besto av overtrykk av frimerkeutgaver fra Keiserriket Russland, og ble senere fulgt av 4 nytegnede frimerker. Andre områder fortsatte å bruke lokalt utgitte frimerker langt inn i 1921, så som Semenov-utgavene i Chita, og Blagovesjtsjensk-utgaven i Amur oblast. Den sentrale regjeringen i Tsjita utga et endelig sett i 1921-1922, som ble mye brukt over hele Russlands fjerne østen opp til februar 1924. Etter at Vladivostok og omegn ble skilt fra Fjerne Østen-republikken i mai 1921 ble diverse lokalt overtrykte frimerker utgitt der også. Vilgot Sjöman. Vilgot Sjöman (født 2. november 1924 i Stockholm, død 9. april 2006) var en svensk regissør og manusforfatter som døde i 2006 av hjerneblødning. Han rakk å regissere 23 filmer og to TV-serier i løpet av sin karrière. Biografi. Vilgot Sjømann ble ble mest kjent for sine filmer som av utlandet ble forbundet med Den svenske synden på 60-70-tallet. Dette var en tid da ungdomsopprør, venstreradikalisme og grensebrytning var i vinden, og filmene til Sjøman passer i likhet med noen av Bergmans filmer inn i denne tradisjonen. Denne filmtrenden på 60-70 tallet gikk ut på nettopp å bryte både moralske og seksuelle grenser, ved å utfordre samfunnets forestilling om ekteskap, kjønnsroller og etablerte ideer, eller ved å vise eksplisitt nakenhet og sex. Sjømanns mest kjente filmer ble "Jag är nyfiken – gul" og oppfølgeren "Jag är nyfiken – blå", da disse både hadde et provoserende politisk syn (venstreradikalisme) og eksplisitt nakenhet\sex. Filmene fikk distribusjon flere steder i verden, og ble eksempelvis markedsført i USA som en del av nettopp "Den svenske synden". Filmene ble bannlyst flere steder i USA etter lanseringen der. Et tegn på den filmhistoriske viktigheten av disse filmene er de nylig utgitte DVD-utgavene på criterion-samlingen. Foruten disse filmene lagde Sjøman en biografisk film om Alfred Nobel i 1995. Han var også teater-anmelder for avisene VI og Dagens nyheter og jobbet med alt fra Ingmar Bergman til Harry Schein og Jarl Kulle. I 2003 startet Vilgot Sjøman og Claes Eriksson en rettslig kamp mot TV4 for å få lov til å vise sine filmer uten reklameavbrytelser. Saken ble tatt helt til høyesterett, og i 18. mars 2008, nesten to år etter at Sjøman var død, ble saken dømt i Sjøman og Erikssons favør. Sjøman vant Guldbagge for beste regi på "En handfull kärlek" i 1974 og fikk filmen nominert til Gullbjørnen i Berlin. VM i kunstløp 1905. VM i kunstløp 1905. Det tiende verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Stockholm i Sverige 5. og 6. februar 1905. Det var kun en konkurranse for menn og det var fem utøvere fra tre nasjoner som deltok. Ulrich Salchow fra Sverige vant sitt femte strake verdensmesterskap i kunstløp. Allround-VM på skøyter 1974, kvinner. Allround-VM på skøyter 1974, kvinner ble arrangert i Thialf i Heerenveen, Nederland, 23. og 24. februar 1974. Atje Keulen-Deelstra fra Nederland ble verdensmester. Sammenlagt. fet tekst er mesterskapsrekord (* = fall) Kilder. VM 1974 Indian Institute of Technology. Kart over Indian Institutes of Technology. Indian Institute of Technology eller IIT Delhi er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Delhi i delstaten Delhi, India. Det ble opprettet i 1961 som "College of Engineering & Technology Delhi", og fikk "IIT"-status i 1963. Dette lærestedet regnes som Indias fjerde beste teknologiske universitet i 2007. Undervisningen fokuserer på teknologifag, og universitetet regnes som et av de aller fremste tekniske og naturvirenskaplige læresteder i Asia. Det er sammensluttet faglig sett med søsterinstitusjoner i byene Bombay, Guwahati, Kanpur, Kharagpur, Chennai og Roorkee. Det tilbys 700 studiekurs ved elleve forskningssentra, fjorten fakuletter og to avanserte forskningsbaserte skoler. Hovedcampus ligger like i nærheten av Jawaharlal Nehru University. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 3 983 og av disse er 1 718 høyere grads stdenter. Indian Institutes of Technology. Det er ialt tretten utdanningsinstitusjoner i India som har den offisielle og akkrediterte tittelen "Indian Institute of Technology (IIT)" og de navngis med bynavnet som suffiks. "IIT"-ene ble opprettet etter uavhengigheten i 1947 for å fremme den økonomiske og teknologiske utviklingen i India, og studentene kalles populært for "IITitans". Attached at the Hip. «Attached at the Hip» er en tredje singlen av det amerikanske metallbandet CKY. Singlen ble gitt ut i 2003 og er den andre og siste fra CKYs andre album, "Infiltrate•Destroy•Rebuild". Musikkvideo. Musikkvideoen ble produsert av Bam Margera, medlem av CKY Crew og bror til trommeslager Jess Margera, med noe ytterligere regi av Joseph Frantz. Tverrdalsøya. Tverrdalsøya er en øy i Arendal kommune i Aust-Agder. Den ligger like nord for Flostaøya og var tidligere en del av Flosta kommune. Sør på øya ligger tettstedet Kilsund. Øya ligger mellom Eikelandsfjorden i vest og Oksefjorden i øst. Det høyeste punktet på øya er Bronheiene på 70 meter over havet. Allround-VM på skøyter 1973, kvinner. Allround-VM på skøyter 1973, kvinner ble arrangert i Strömsund, Sverige, 24. og 25. februar 1973. Atje Keulen-Deelstra fra Nederland ble verdensmester Kilder. VM 1973 Themes From William Blake's The Marriage of Heaven and Hell. "Themes From William Blake's The Marriage of Heaven and Hell" (utgitt 1998) er det fjerde studioalbumet til det norske black metal-bandet Ulver. Tvedestrandfjorden. Tvedestrandfjorden er en fjord i Tvedestrand kommune. Fjorden er en fortsettelse av Oksefjorden. Den har innløp ved Furøya og strekker seg litt over 3 km nordover og ender opp i to bukter. I den vestlige bukta ligger Tvedestrand by, mens tettstedet Østerå ligger i den østlige bukta, som heter Østeråbukta. Janine Lindemulder. Janine Marie Lindemulder (født 14. november 1968 i La Mirada, California) er en amerikansk pornoskuespiller. Hun debuterte i Penthouse i 1987 i desember-utgaven, som «Pet of the Month», og var med flere ganger i bladet de neste ti årene. Hun spilte i flere spillefilmer, den første var italienske "Bersaglio sull'autostrada" i 1988, så komedien "Spring Break USA" i 1989 og fengselsfilmen "Caged Fury" samme år. Ingen av disse var noe spesielt suksessfulle. Hun debuterte med sin første pornografiske film i 1992, Andrew Blakes "Hidden Obsessions", og hadde kun sex med kvinner på film frem til hun trakk seg tilbake i 1999. Hun hadde comeback i 2004, og begynte da også å ha sex med menn i filmene. Hun var gift med Jesse G. James fra 2002 til 2003, og de har en datter sammen, som James har fullt foreldreansvar for. I 2008/2009 satt hun fire måneder i Federal Correctional Complex fengselet i San Bernardino County for skatteunndragelser. Åfjorden (Røst). Åfjorden er et sund i Røst kommune i Nordland som grovt sett går mellom de to øyene Vedøya og Storfjellet som ett av de vestligste av sundene i Lofoten. Sundet er 7,9 kilometer langt mellom holmene Øyra i Norskehavet og Fiskflesa i Vestfjorden og ligger i sin helhet innenfor grensene til landskapsvernområdet Røstøyan. Her er forholdsvis grunt (stort sett under 20 meter) med en rekke øyer og skjær i sundet, hvorav den største er Røstholmen. Mellom Eigavlen på Vedøya og Maisneset på Storfjell er bredden 2,15 kilometer. Djupfjorden (Moskenes). Djupfjorden er en poll av Vestfjorden i Moskenes kommune i Nordland som strekker seg nesten to kilometer i nordvestlig retning fra innløpet mellom Djupfjordodden i nord og Djupfjordbøan i sør hvor E10 krysser via den 259 meter lange Djupfjordbrua. Pollen ligger midt mellom Moskenes og Reine, omgitt av de høye fjellene Reinebringen (866 moh.) på nordsiden, Munken (717 moh.) i fjordbunnen og Gylttinden (543 moh.) i sør. Fra det trange innløpet vider Djupfjorden seg gradvis ut til 700 meter. Dette kombinert med den grunne fjordterskelen gir karakteristiske poll-trekk. Indian Institute of Technology Kharagpur. Kart over Indian Institutes of Technology. Indian Institute of Technology Kharagpur eller IIT Kharagpur er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Kharagpur i delstaten Vest-Bengal, India, 120 km vest for Kolkata. Det ble opprettet i 1950 som "Eastern Higher Technical Institute", og fikk "IIT"-status i 1951. Dette lærestedet regnes som indias beste teknologiske universitet i 2007. Undervisningen fokuserer på teknologifag, er sammensluttet faglig sett med søsterinstitusjoner i byene Bombay, Guwahati, Kanpur, Delhi, Chennai, og Roorkee. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 5 340 og av disse er 2 400 høyere grads stdenter. Indian Institutes of Technology. Det er ialt tretten utdanningsinstitusjoner i India som har den offisielle og akkrediterte tittelen "Indian Institute of Technology (IIT)" og de navngis med bynavnet som suffiks. "IIT"-ene ble opprettet etter uavhengigheten i 1947 for å fremme den økonomiske og teknologiske utviklingen i India, og studentene kalles populært for "IITitans". Djupfjorden (Vågan). Djupfjorden er en fjordarm av Vestfjorden på vestsiden av Austvågøya i Lofoten. Fjorden strekker seg om lag 1,3 kilometer nordøstover fra Henningsværstraumen mellom Sørfjellet i nord og Budalstinden i sør. Innløpet ligger like vest for Djupfjordmoloen, en utfylling som lukker fjorden og krysses av Fv816 til Henningsvær. Det er ingen bebyggelse langs Djupfjorden. Merket tursti til Vågakallen fra moloen. Indian Institute of Technology Mumbai. Kart over Indian Institutes of Technology. Indian Institute of Technology Mumbai eller IIT Mumbai er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Mumbai i delstaten Maharashtra, India. Det ble opprettet i 1958. Dette lærestedet regnes som Indias tredje beste teknologiske universitet i 2007. Undervisningen fokuserer på teknologifag, er sammensluttet faglig sett med søsterinstitusjoner i byene Kharagpur, Guwahati, Kanpur, Delhi, Chennai, og Roorkee. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 5 000 og av disse er 2 500 høyeregrads studenter. Indian Institutes of Technology. Det er ialt tretten utdanningsinstitusjoner i India som har den offisielle og akkrediterte tittelen "Indian Institute of Technology (IIT)" og de navngis med bynavnet som suffiks. "IIT"-ene ble opprettet etter uavhengigheten i 1947 for å fremme den økonomiske og teknologiske utviklingen i India, og studentene kalles populært for "IITitans". Indian Institute of Technology Chennai. Kart over Indian Institutes of Technology. Indian Institute of Technology Chennai eller IIT Chennai er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Chennai (tidligere Madras) i delstaten Tamil Nadu, India. Det ble opprettet i 1959 med finansiell støtte fra vest-Tyskland. Dette lærestedet regnes som Indias nest beste teknologiske universitet i 2007. Undervisningen fokuserer på teknologifag, er sammensluttet faglig sett med søsterinstitusjoner i byene Kharagpur, Guwahati, Kanpur, Delhi, Bombay, og Roorkee. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 4 500 og av disse er 2 000 høyere grads stdenter. Indian Institutes of Technology. Det er ialt tretten utdanningsinstitusjoner i India som har den offisielle og akkrediterte tittelen "Indian Institute of Technology (IIT)" og de navngis med bynavnet som suffiks. "IIT"-ene ble opprettet etter uavhengigheten i 1947 for å fremme den økonomiske og teknologiske utviklingen i India, og studentene kalles populært for "IITitans". VM i kunstløp 1906. VM i kunstløp 1906. Det ellevte verdensmesterskapet i kunstløp for menn ble arrangert i München i Tyskland 4. februar 1906. Det var sju utøvere fra tre nasjoner som deltok. Ulrich Salchow fra Sverige som vunnet verdensmesterskapet de siste fem årene, avsto fra konkurransen ettersom han fryktet at dømmingen ikke skulle foregå på en fair måte i Gilbert Fuchs hjemmeby. Fuchs vant sitt andre verdensmesterskap ti år etter at han vant første gang. For første gang ble det også arrangert VM i kunstløp for kvinner. Konkurransen ble arrangert i Davos i Sveits 28. og 29. januar 1906. Det var fem utøvere fra fire nasjoner som deltok. Britiske Madge Syers-Cave ble den første kvinnelige verdensmesteren i kunstløp, hun deltok forøvrig også i VM 1902 i London der hun kom på andre plass. Indian Institute of Technology Kanpur. Kart over Indian Institutes of Technology. Indian Institute of Technology Kanpur eller IIT Kanpur er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Kanpur (tidligere Madras) i delstaten Uttar Pradesh, India. Det ble opprettet i 1959. Senere hadde blant andre John Kenneth Galbraith en faglig veiledningsrolle for universitetet. Dette lærestedet regnes som Indias sjuende beste teknologiske universitet i 2007. Undervisningen fokuserer på teknologifag, er sammensluttet faglig sett med søsterinstitusjoner i byene Kharagpur, Guwahati, Chennai, Delhi, Bombay, og Roorkee. Det tilbys studier av høy kvalitet innen særlig IT-fag. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 4 000 og av disse er 2 000 høyere grads studenter. "SIDBI Innovation and Incubation Centre" er en lokal inkubasjonssatsing for delstaten. Indian Institutes of Technology. Det er ialt tretten utdanningsinstitusjoner i India som har den offisielle og akkrediterte tittelen "Indian Institute of Technology (IIT)" og de navngis med bynavnet som suffiks. "IIT"-ene ble opprettet etter uavhengigheten i 1947 for å fremme den økonomiske og teknologiske utviklingen i India, og studentene kalles populært for "IITitans". Raasay. Raasay (skotsk gælisk: Ratharsair) er en øy i Atlanterhavet, i Hebridene på vestkysten av Skottland. Navnet kommer av norrønt «rådyr-øy». Et annet gælisk navn på øya er "Eilean nam Fear Móra", øya med de store menn. Raasay er har et areal på 62,82 km² og er med det den største av de andre øyene i farvannet rundt Skye. Raasay ligger mellom Skye og fastlandet, Sound of Raasay skiller Skye og Rasay på vestsiden og "Narrows of Raasay" skiller dem på sørsiden. Sørvest for Raasay ligger Scalpay og nord for den Rona. I 2001 bodde det 194 mennesker på Raasay, de fleste i Inverarish sør på øya. Det er også flere andre mindre bosettinger på øya. Øya er om lag 22,5 kilometer lang i retning nord-sør, og fem kilometer på det bredeste øst-vest. Det høyeste punktet på øya er Dun Caan som er 443 meter over havet. En endemisk art av klatremus holder til på øya. EM på skøyter 1988, damer. EM på skøyter 1988, damer allround ble avholdt på Kongsberg Idrettspark i Kongsberg den 16. og 17. januar med 25 utøvere fra 12 nasjoner. Andrea Ehrig vant mesterskapet foran Gunda Kleemann og Yvonne van Gennip. Norge var representert av Bjørg Eva Jensen som kom på 15. plass i sammendraget, Minna Nystedt (16. plass) og Else Ragni Yttredal (22. plass). Allround-VM på skøyter 1975, kvinner. Allround-VM på skøyter 1975, kvinner ble arrangert i Assen, Nederland den 22. og 23. februar 1975. Karin Kessow fra Øst-Tyskland ble verdensmester. Sammenlagt. fet tekst er mesterskapsrekord (* = fall) Kilder. VM 1975 Indian Institute of Technology Guwahati. Kart over Indian Institutes of Technology. Indian Institute of Technology Guwahati eller IIT Guwahati er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Guwahati i delstaten Assam, India. Det ble opprettet i 1994. Dette lærestedet regnes som Indias sjette beste teknologiske universitet i 2007. Undervisningen fokuserer på teknologifag, er sammensluttet faglig sett med søsterinstitusjoner i byene Kharagpur, Kanpur, Chennai, Delhi, Bombay, og Roorkee. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 2.100 og av disse er 700 høyere grads studenter. Indian Institutes of Technology. Det er ialt tretten utdanningsinstitusjoner i India som har den offisielle og akkrediterte tittelen "Indian Institute of Technology (IIT)" og de navngis med bynavnet som suffiks. "IIT"-ene ble opprettet etter uavhengigheten i 1947 for å fremme den økonomiske og teknologiske utviklingen i India, og studentene kalles populært for "IITitans". Indian Institute of Technology Roorkee. Kart over Indian Institutes of Technology. Indian Institute of Technology Roorkee eller IIT Roorkee er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Roorkee i delstaten Uttarakhand, India. Det ble opprettet i 1874 som "Thomason college of Civil Engineering ", og het fra 1949 "University of Roorkee" og var da Indias første tekniske universitet. IIT-statusen ble tildelt i 2001. Dette lærestedet regnes som Indias femte beste teknologiske universitet i 2007. Undervisningen fokuserer på teknologifag, er sammensluttet faglig sett med søsterinstitusjoner i byene Kharagpur, Kanpur, Chennai, Delhi, Bombay, og Guwahati. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 4 200 og av disse er 2 000 høyere grads studenter. Indian Institutes of Technology. Det er ialt tretten utdanningsinstitusjoner i India som har den offisielle og akkrediterte tittelen "Indian Institute of Technology (IIT)" og de navngis med bynavnet som suffiks. "IIT"-ene ble opprettet etter uavhengigheten i 1947 for å fremme den økonomiske og teknologiske utviklingen i India, og studentene kalles populært for "IITitans". Eric DaRe. Eric DaRe (født 3. mars 1965) er en amerikansk skuespillere som er mest kjent fra Rollen som Leo Johnson i kultserien "Twin Peaks". DaRe er født i Los Angeles og er sønn av skuespilleren Aldo Ray og Johanna Ray (født Da Re). Han er også kjent under navn som Eric Da Re og Eric Dare Han TV-debuterte i 1987 via en liten birolle i TV-filmen "Into the Homeland", og filmdebuterte i 1989 i skrekkfilmen "Silent Night, Deadly Night III". Hans karriere fikk en viss internasjonal oppmerksomhet da han i 1990 spilte rollen som den småkriminelle Leo Johnson i David Lynchs kjente kultserie "Twin Peaks". Han hadde også samme rolle i filmoppfølgeren, ' fra 1992. Han har etter det hatt en beskjeden karriere, men har medvirket i filmer som blant annet sciencefictionfilmen "Starship Troopers" (1997) og thrilleren "Ted Bundy" (2002). Sistnevnte tittel er hans foreløpige siste filmopptreden. og hans foreløpige siste TV-opptreden var i 2000. DaRe har også hatt oppdrag bak kamera, blant annet på filmer som "The Blob" (1988), "Wild at Heart" (1990) og "Lost Highway" (1997). Fuktig kontinentalklima. Fuktig kontinentalklima er et klima som utgjør en stor del av den tempererte sone på midlere breddegrader i områdene mellom de polare og tropiske luftmassene. Det fuktige kontinentalklimaet har varierende værforhold og store temperaturforskjeller mellom sommer og vinter. Temperaturforskjellen kan være så stor 30-40ºC, og er størst i områdene som ligger lengst borte fra havet. Klimaet kommer inn under gruppe D i Köppens klimaklassifisering, og en har flere undertyper; en med varm sommer (Dfa) og en med mild sommer (Dfb). Disse har nedbør jevnt fordelt gjennom året. Undertyper med minst nedbør om vinteren blir klassifisert som Dwa eller Dwb. Dfa: Varme somre. Fuktig kontinentalklima med varme somre (Dfa Köppens system) er en klimatisk undertype som har en middeltemperatur på over 22ºC i den varmeste måneden, med regn om sommeren og snø om vinteren. I vintermånedene har en minst en måned med temperaturnormal under -3ºC, og steder som har middeltemperatur over dette gjennom vinteren regnes å ha fuktig subtropisk klima. Store deler av Midtvesten og østkysten av USA, samt de sørvestligste områdene av Canada har denne typen klima med varme somre og kalde vintre. En har også denne typen klima på Balkan og deler av Ukraina. En variant av dette klimaet finner en i nordlige områder av Kina og Nord-Korea som har tørre vintre (Dwa). Dfb: Milde somre. Fuktig kontinentalklima med kjølige somre finner en stort sett nord for områdene med varme somre. Ingen av sommarmånedene har en middeltemperatur over 22ºC, men en kan likevel få korte perioder med svært varmt vær. Denne typen klima gir mindre nedbør enn fuktig kontinentalklima med varme somre, og sommeren er som regel litt kortere og vinteren litt lengre. Sentrale områder av Skandinavia, inkludert Østlandet og østlige områder av Sentral-Europa har denne typen klima. En finner også denne typen klima i de nordlige statene av USA og nord i Japan. I indre områder nord for områdene med denne typen klima har en som regel subarktisk klima En har også en variant med tørr vinter (Dwb) i nordøstlige områder av Kina, Nord-Korea og sørøstlige områder av Russland, som Vladivostok, Pyongyang i Nord-Korea og Harbin i Kina. Indian Institute of Technology Patna. Kart over Indian Institutes of Technology. Indian Institute of Technology Patna eller IIT Patna er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Patna i delstaten Bihar, India. Det ble opprettet i 2008. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 2 000. Indian Institutes of Technology. Det er ialt tretten utdanningsinstitusjoner i India som har den offisielle og akkrediterte tittelen "Indian Institute of Technology (IIT)" og de navngis med bynavnet som suffiks. "IIT"-ene ble opprettet etter uavhengigheten i 1947 for å fremme den økonomiske og teknologiske utviklingen i India, og studentene kalles populært for "IITitans". Indian Institute of Technology Bhubaneswar. Kart over Indian Institutes of Technology. Indian Institute of Technology Bhubaneswar eller IIT Bhubaneswar er et statlig, teknisk universitet i India underlagt Indian Institute of Technology Kharagpur, og med campus i Bhubaneswar i delstaten Odisha, India. Det ble opprettet i 2008. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er 2 000. Indian Institutes of Technology. Det er ialt tretten utdanningsinstitusjoner i India som har den offisielle og akkrediterte tittelen "Indian Institute of Technology (IIT)" og de navngis med bynavnet som suffiks. "IIT"-ene ble opprettet etter uavhengigheten i 1947 for å fremme den økonomiske og teknologiske utviklingen i India, og studentene kalles populært for "IITitans". Innerfjorden (del av Øksfjorden). Innerfjorden er navnet på den indre, nordlige delen, av Øksfjorden i Lødingen kommune i Nordland. Den har forbindelse ut gjennom Vester- og Austerstraumen på hver side av Husjordøya og strekker seg 5,5 kilometer nordover til Vestpollneset, hvorfra fjordarmen Vestpollen fortsetter nordvestover. Den noe kortere Austpollen går i østlig retning fra nordenden av Innerfjorden. På vestsiden av Innerfjorden ligger Lakselvtindan (748 moh.) og Lakselvfjellet (553 moh.) mens på østsiden ligger Brynnelslåttheia (719 moh.) som Sørdalstunnelen på E10 går gjennom før den krysser over straumene via Husjordøya. Med unntak av noen avfolkede gårdsbruk i Austpollen er der ingen bosetninger langs Innerfjorden som nesten i sin helhet ligger innenfor grensene til Møysalen landskapsvernområde. Vestpollen ligger i Møysalen nasjonalpark. Indian Institute of Technology Hyderabad. Kart over Indian Institutes of Technology. Indian Institute of Technology Hyderabad eller IIT Hyderabad er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Isnapur ved Patancheru, nær storbyen Hyderabad i delstaten Andhra Pradesh, India. Det ble opprettet i undervisningsåret 2008–09, og startet undervisning dette året i en midlertidig bygning. Studiene er planlagt å bli tilbudt opp til doktorgradsnivå. Indian Institutes of Technology. Det er ialt tretten utdanningsinstitusjoner i India som har den offisielle og akkrediterte tittelen "Indian Institute of Technology (IIT)" og de navngis med bynavnet som suffiks. "IIT"-ene ble opprettet etter uavhengigheten i 1947 for å fremme den økonomiske og teknologiske utviklingen i India, og studentene kalles populært for "IITitans". Innerfjorden (del av Kanstadfjorden). Innerfjorden er navnet på den indre, nordlige, delen av Kanstadfjorden i Lødingen kommune i Nordland. Den har forbindelse ut gjennom Kanstadstraumen som går mellom Austre og Vestre Kanstad og strekker seg om lag 5  kilometer nordover til stedet Kanstadbotn. Den 1,5 km lange delen av Innerfjorden som ligger nord for Kobbneset har også navnet Kanstadbotn. Heggdalselva og Stordalselva har utløp til Kanstadbotn. E10/Rv85 går langs østsiden av Innerfjorden. Fv837 krysser Straumen over Kanstadstraumen bru. Olegius turkmenicus. "Olegius turkmenicus" er en bille og den eneste i slekten "Olegius", i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World Den finnes i Turkmenistan. Den er ikke registrert i Norge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Allround-VM på skøyter 1976, kvinner. Allround-VM på skøyter 1976, kvinner ble arrangert på Gjøvik stadion i Gjøvik, Norge, 21. og 22. februar 1976. Sylvia Burka fra Canada ble verdensmester. Kilder. VM 1976 Bent Hvale. Bent Hvale (født 23. januar 1969) arbeider som forlagsredaktør i Fritt Forlag. Sammen med Øyvind Asbjørnsen har han vært forfatter for barneboken "Geir den Grønne Gutten". Indre Tysfjorden. Indre Tysfjorden, eller Inner-Tysfjorden, (lulesamisk: "Gievsfierdda") er en arm av Tysfjorden i Nordland. Fjorden har innløp mellom Kjøpsvik i nordvest og gården Nes i sørøst og går i nordøstlig retning før den gjør en sving rundt Lagmannsneset og fortsetter sørøstover til det 900 meter lange sundet Straumen som starter 17 kilometer fra innløpet. Fra Straumen fortsetter fjorden østover i to forgreininger; Ved Hjellvikneset, 1,4 kilometer vest for Straumen, har den pollformede armen Sørfjorden innløp. Tysfjords kommunesenter Kjøpsvik ligger ved innløpet til fjorden. Herfra går Rv827 forbi Kikvika til Brattlitunnelen. Videre innover fjorden ligger det en rekke veiløse og avfolkede gårder og grender, med Forrhaugan, Ytter-Straumen og Inner-Straumen på nordsiden mens Grunnvoll og Tennstranda ligger på sørsiden. Indian Institute of Technology Gandhinagar. Kart over Indian Institutes of Technology. Indian Institute of Technology Gandhinagar eller IIT Gandhinagar er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Chandkheda nær Gandhinagar i delstaten Gujarat, India. Lærestedet er inntil videre administrativ tilknyttet Indian Institute of Technology Mumbai (Bombay). Det ble opprettet i undervisningsåret 2008–09, og startet undervisning dette året i en midlertidig bygning. Studiene er planlagt å bli tilbudt opp til doktorgradsnivå. Indian Institutes of Technology. Det er ialt tretten utdanningsinstitusjoner i India som har den offisielle og akkrediterte tittelen "Indian Institute of Technology (IIT)" og de navngis med bynavnet som suffiks. "IIT"-ene ble opprettet etter uavhengigheten i 1947 for å fremme den økonomiske og teknologiske utviklingen i India, og studentene kalles populært for "IITitans". Haslemoen Transittmottak. Haslemoen Transittmottak er Norges største asylmottak og ligger på Haslemoen i Våler kommune i Hedmark Fylke. Mottaket drives av Hero Norge og har en totalkapasitet på 800 asylsøkere. Mottaksleder er Kjell Åge Moen. Indian Institute of Technology Punjab. Kart over Indian Institutes of Technology. Indian Institute of Technology Ropar eller IIT Punjab er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Rupnagar i delstaten Punjab, India. Inntil videre er lærestedet administrativt underlagt Indian Institute of Technology Delhi. Det ble opprettet i undervisningsåret 2008–09, og startet undervisning dette året. Studiene er planlagt å bli tilbudt opp til doktorgradsnivå. Indian Institutes of Technology. Det er ialt tretten utdanningsinstitusjoner i India som har den offisielle og akkrediterte tittelen "Indian Institute of Technology (IIT)" og de navngis med bynavnet som suffiks. "IIT"-ene ble opprettet etter uavhengigheten i 1947 for å fremme den økonomiske og teknologiske utviklingen i India, og studentene kalles populært for "IITitans". Indian Institute of Technology Rajasthan. Kart over Indian Institutes of Technology. Indian Institute of Technology Jaipur eller IIT Rajasthan er et statlig, teknisk universitet i India med campus i Jaipur i delstaten Rajasthan, India. Inntil videre er lærestedet administrativt underlagt Indian Institute of Technology Kanpur. Det ble opprettet i undervisningsåret 2008–09, og startet undervisning dette året. Studiene er planlagt å bli tilbudt opp til doktorgradsnivå. Indian Institutes of Technology. Det er ialt tretten utdanningsinstitusjoner i India som har den offisielle og akkrediterte tittelen "Indian Institute of Technology (IIT)" og de navngis med bynavnet som suffiks. "IIT"-ene ble opprettet etter uavhengigheten i 1947 for å fremme den økonomiske og teknologiske utviklingen i India, og studentene kalles populært for "IITitans". EM på skøyter 1989, damer. EM på skøyter 1989, damer allround ble avholdt på Wilmersdorf – Horst Dohm Stadion i Vest-Berlin, Vest-Tyskland den 14. og 15. januar med 26 utøvere fra 12 nasjoner. Teknisk arrangør var Berliner Eissport-Verband E.V. Gunda Kleemann ble europamester foran Constanze Moser og Jacqueline Börner, alle fra Øst-Tyskland. Ljudmila Filimonova ble i begynnelsen av mars 1989 tatt i en dopingtest hun avla under dette europamesterskapet. Norge var representert av Minna Nystedt som kom på 14. plass i sammendraget, Else Ragni Yttredal (17. plass) og Marie Tollefsen (20. plass). Sammenlagt. Gunda Kleemann under det øst-tyske enkeltdistansemesterskapet i Sportforum Hohenschönhausen etter ny banerekord på 5000m i desember 1988 Trudovoje. Trudovoje (russisk: Трудовое, direkte oversatt: "Arbeid") er et tettsted (såkalt "bosetning av rural type", frem til 2004 en "bymessig bosetning") underlagt Vladivostok okrug i Primorskij kraj i Russland. Innbyggertallet er rundt 19 600 (est. 2006), 18 900 (folketelling 2002), og den er dermed den største "bosetning av rural type" i Russlands fjerne østen. Trudovoje ligger ved Amurbukta, 33 km nordøst for Vladivostok og 10 km sørvest for Artjom. Byen har en stor jernbanestasjon på Den transsibirske jernbanen, et teglverk og noen lokale kullgruver. Brakjekledning. Brakje- eller einerkledning holder slagregnet ute, tillater gjennomlufting og holder høyet tørt. Fotografiene er fra Havråtunet. Brakjekledning er en type luftig kledning som særlig ble brukt på løer. Denne type kledning er særlig mye brukt på Osterøy i Hordaland, men er også kjent andre steder på Vestlandet. Teknikken er spesielt knyttet til grindabygde løer. Materialet som brukes er einerbusker. Byggeteknikken går ut på at kvister av einer trees inn på horisontale stokker mellom stavene i løeveggen. De tette kvistene stopper regnet fra å trenge inn i bygningen, men gjør likevel bygningen luftig, slik en løe må være for at høyet skal holde seg tørt. En arbeidskrevende teknikk, men holder i 30 -50 år. Fordi teknikken spesielt er knyttet til Osterøy passer det å bruke den lokale betegnelsen der som oppslagsord: "brakjekledning". Busken einer kalles på Osterøy for "brakje". Det fredede Havråtunet viser flere gode eksempler på løer med brakjekledning. Sinsenveien (Oslo). Sinsenveien (1–93b, 4–86) er en drøyt 2 km lang vei på Sinsen og Refstad i Oslo. Den starter fra Trondheimsveien like ovafor Carl Berners plass, og går gjennom bolig- og næringsområder til Refstad allé. Veien går i mange svinger og sløyfer. Trondheimsveien fulgte inntil 1868 mye av dette veiløpet, og seinere har "Gamle Trondhjemsvei" vært brukt som betegnelse på Sinsenveien. Veien tilhører bydel Grünerløkka fram til den krysser Ring 3, deretter bydel Bjerke. Til krysset med Gjøvikbanen. Sinsenveien går skrått av fra Trondheimsveien ved nr 125. Den første tomta på østsida er bare delvis bebygd – med eldre næringsbygg. Det foreligger framlegg om nybygg her, bl.a med ei høyblokk på 12 etasjer. På vestsida ligger en liten trekant uten bebyggelse, og her er begynnelsen på en gammel lindealle som fortsetter inn på området til det tidligere Sophies Minde på den andre sida av Trondheimsveien. Idet vi har passert Rosenhoffgata er østsida bebygd med fire nye lamellblokker (nr 5–9, borettslaget Carl Berner Terrasser, ferdig 2006). På vestsida ligger først det tidligere David Andersens sølvvareverksted (Trondheimsveien 135, arkitekter Bjercke og Eliassen, fra 1930), deretter næringsbyggene Sinsenveien 4 og Trondheimsveien 139. Det siste er for tida (2008) under ombygging til leiligheter under navnet "Rosenhoff fabrikker". Sinsenveien dreier nå nærmere nitti grader og blir en fortsettelse av Konghellegata oppover i høyden. På sørsida er det næringsbygg, på nordsida fire lamellblokker (bygd ca 1938) i utkanten av Sinsenbyen (den øverste med adresse til Rødstuveien). Nok en nitti graders vri, og veien passerer så skrått over Gjøvikbanen. Fra Gjøvikbanen til Ring 3. Rett på andre sida av jernbanebrua er innkjøringa til det store området som utgjør Fjellhaug utdanningssenter (nr 13–25). Norsk Luthersk Misjonssamband, som driver skolene, har hovedkontor i nr 25. Veien gjør så en stor sving idet den passerer under Alnabanen. På nordsida ligger tennisanlegget til Sinsen Tennisklubb (nr. 34), voksenopplæringssenteret på den tidligere Sinsen videregående skole (Lørenveien 11) og Sinsen kirke (Lørenveien 13). Nok en sving og vi får nå villaer og tomannsboliger på vestsida og nyere næringsbygg (noe ombygd til leiligheter som ledd i utbygginga av Lørenbyen) på østsida. Nr 43–47 er hovedkontor for Hakongruppen (bygd 1983–2002, Scala arkitekter). Ved nr 53 lå den gamle Sinsen gård (evt "Sinseneng"). Her var det gartneri det meste av 1900-tallet. Etter nr 54 og 55 krysser Sinsenveien over Ring 3. I bydel Bjerke. Herfra er det grovt sett slik at Sinsenveien utgjør bakre grense for området til Aker universitetssykehus, mens østsida er villaområdet på Refstad. Den første delen på vestsida består av ti boligblokker av lamelltypen (nr 56a–74b). Dette var opprinnelig personalboliger, men blei fristilt ved sykehusreformen, da staten overtok det kommunale sykehuset. Nr 70 er den gamle Nordre Sinsen gård. Nr 76 er et freda anlegg fra 1943. Veien har et løp som nord for sykehuset igjen treffer Trondheimsveien. Det er imidlertid ikke utkjøring her, og i stedet går Sinsenveien i en bue og fortsetter som Refstad allé. Hestfjorden. Hestfjorden er en fjordarm av Kanstadfjorden, på sørsiden av Hinnøya, i Lødingen kommune i Nordland som strekker seg i underkant av 4 kilometer i vestlig retning fra innløpet mellom Kattneset i nord og Rinøya i sør. Den indre del (ca. 1 km) heter Mellomfjorden. Fra Straumneset fortsetter to små forgreininger, Mattisfjorden (440 m) og Larsfjorden (515 m). I nord ligger Hesttinden (506 moh.) og i sør går den omtrent 700 meter lange fjordarmen Mølnfjorden inn til foten av Ytterstadfjellet (446 moh.). Fv837 går langs nordsiden og krysser over Mellomfjorden og Mølnfjorden. Fv691 fortsetter østover via Rindbø og Gårdsholmen til Rinøyvåg på Rinøya. Grenden Hesten ligger på nordsiden. Perus herrelandslag i fotball. Perus herrelandslag i fotball er det nasjonale fotballaget til Peru. Det blir administrert av Perus fotballforbund. Det peruanske fotballforbundet ble stiftet i august 1922, og de ble medlem av FIFA i 1924. De er samtidig medlem av CONMEBOL, som er foreningen for de ti landslagene i Sør-Amerika. Peru har deltatt i fire VM-sluttspill og to OL-sluttspill, nasjonalstadion er Estadio Nacional i Lima. Peru deltok i det aller første VM-sluttspillet i 1930, de var også med i det kontroversielle sommer-OL i 1936 (i Hitlers Berlin). I 1939 vant landet sin første Copa América. De hadde også en storhetsperiode mellom 1970 og 1982. Landet har fostret mange store fotballspillere, men den mest kjente er Teófilo Cubillas som spilte på 1970-tallet. Han deltok i fire VM-sluttspill og ledet laget til seier i Copa América i 1975. Historisk sett er ansett som erkefienden til Peru. For tiden er Peru rangert på FIFAs liste på rundt 50. plass. Landet har ikke deltatt i verdensmesterskapet de syv siste gangene, selv med spillere som Nolberto Solano, Juan Manuel Vargas, Jefferson Farfán, Claudio Pizarro, og Jose Paolo Guerrero. Den senere tiden har en rekke dårlige resultater ført til et fall på FIFA-rankingen. Historie. Fotball ble introdusert i Peru av engelske seilere som var innom havnebyen Callao, en av de viktigste havnebyene i Stillehavet, på slutten av 1800-tallet. På fritiden spilte de engelske sjøfolkene fotball, og siden de trengte flere spillere inviterte de lokalguttene å være med. Det var i en av disse tidlige kampene at brassespark ble utført for første gang. Kampene mellom sjøfolkene og lokalbefolkningen fikk mye oppmerksomhet, og idretten spredte seg etterhvert til Lima. Det ble spilt kamper uten noen organiserte lag. Organiseringen skjedde først på begynnelsen av 1900-tallet. Blant de første klubbene var British Peruvian (english community's), Lima Cricket & Football Club, og ble senere fulgt av Ciclista Lima i 1896 og Club Atletico Chalaco (i byen Callao, 1899). Tidlig på 1900-tallet gravde amerikanerne ut Panamakanalen, og denne ble åpnet i 1914. Dermed var ikke havnebyen Callao lenger så viktig, og skipstrafikken der gikk kraftig ned. Innen denne tiden hadde likevel flere peruanske byer stiftet sine egne fotballag, som for eksempel Cusco og Arequipa fra Lima. De viktigste klubbene som ble stiftet i denne perioden var Allianza Lima (1901), Cienciano (i Cusco, 1901), FBC Melgar (Arequipa, 1915), Circolo Sportivo Italiano (Lima, 1917), Atletico Grau (Piura, 1919), Alianza Atletico (Sullana, 1920), Universitario de Deportes (Lima, 1924), Sport Boys (Callao, 1927), og Coronel Bolognesi (Tacna, 1929). Fotballsporten vokste raskt i Peru, og men den viktigste amatørligaen var lokalisert i hovedstadsområdet. Det vokste opp en rivalisering mellom Lima- og Callaoklubbene. Mangelen på en sentralisert organisasjon frembrakte mange konflikter mellom klubbene. Det var en slik konflikt som førte til stiftelsen av Fotballforbundet i Peru i 1922, samt et nytt ligasystem under deres oppsyn (1926). Selv om Fotballforbundet i Peru ble medlem av CONMEBOL i 1925, ble ikke landslaget med i det Sør-Amerikanske mesterskapet hverkeni 1925 eller i 1926. Dette skyldtes en restrukturering av den nasjonale ligaen, og selv om Peru hadde mange gode fotballklubber lyktes det ikke å skape et landslag før i 1927. Den første landskampen ble spilt mot den regjerende olympiske mesteren Uruguay. Peru tapte 0-4, selv om de beste spillerne fra ligaen ble brukt. Bare noen dager senere fikk imidlertid Peru sin første seier, da de overraskende vant 3-0 mot Bolivia. I de følgende årene spilte en rekke glimrende peruianere på landslaget, noe som økte fotballens popularitet både i hjemlandet og ellers i Sør-Amerika. På 1920- og 1930-tallet reiste landslaget en rekke ganger på turné på sitt eget kontinent, f.eks. til Colombia, Venezuela, og til Chile. 3 år etter Perus første landskamp, ble laget invitert til å delta i VM i fotball 1930 i Uruguay. Store spillere som Alejandro Villanueva, Teodoro Fernandez og Juan Valdivieso dominerte. Vm i 1930 var et interessant eksperiment for alle involverte landslag. Peru spilt mot i sin første VM-kamp. Dette ble en røff kamp, der en spiller fra Romania brakk foten. Dette og flere andre hendelser førte til VM-historiens første utvisning, på peruianeren Plácido Galindo. Romania endte opp med 3-1 seier, mye på grunn av utvisningen. Neste gruppekamp var mot VM-verten Uruguay. Denne kampen var den første på Estadio Centenario. Peru spilte en glimrende kamp, men tapte 0-1 mot. Dette var en stor forbedring i forhold til kampen i 1927, da Peru tapte 0-4. Uruguay skulle senere i turneringen slå Romania 4-0, og ble etterhvert kåret til mester på hjemmebane. I Sommer-OL 1936 viste laget videre fremgang siden 1927. Grunnstammen fra VM 1930 var fremdeles med, men med en ny gruppe lovende unggutter. Peru fikk en glimrende start da de banket 7-3. Mer overraskende var det at Peru vant 4-2 over Østerrike. Den tyske regjeringen påvirket Den internasjonale olympiske komité til å beordre omkamp. Etter denne skandalen valgte Peru å trekke laget fra videre spill i denne turneringen. Copa América meritter. I 1975, 1979 og 1983 var det for første gang ingen fast vertsnasjon. Kampene ble spredt ut over hele året. I 1975 skiftet turneringen navn fra «Det Sør-Amerikanske mesterskapet» til «Copa América». Polygnotos (vasemaler). Polygnotos (aktiv omtrentlig i tiden 450 f.Kr. – 420 f.Kr.) var en gresk vasemaler i Athen. Han er betraktet som en av de mest betydningsfulle vasemalere av rødfigurstilen i den høyklassiske perioden. Han fikk sin undervisning og trening i verkstedet til «Niobidmaleren» (hans navn er ikke kjent) og spesialiserte seg i monumentale vaser i samme stil som Polygnotos av Thasos. Polygnotos malte spesielt store keramikkvaser som stamnoi, kratér, hydria og skulderamfora, de vasene som heter "Nolanamfora" og "Pelikan". I tillegg til den berømte vasemaleren er det to andre vasemalere som også heter Polygnotos. I forskningslitteraturen er de blitt kjent som «Lewismaleren» og «Nausikaamaleren». Fomalhaut. Materie rundt Fomalhaut, nede i høyre hjørne Fomalhaut b sin plassering i 2004 og 2006. Fomalhaut (α PsA / α Piscis Austrini / Alpha Piscis Austrini) er den klareste stjernen i stjernebildet Den sørlige fisken. Navnet kommer av det arabiske "fum al-ħūt" (فم الحوت) og betyr «den sørlige fiskens munn» eller «hvalens munn». Den befinner seg ca 25 lysår (7,688 parsec) fra Jorden. Fomalhaut er en ung stjerne, bare 100 – 300 millioner år gammel, med et antatt livsløp på 1 milliard år. Den er omtrent 2 ganger solmassen. Fomalhaut er sammen med Castor og Vega medlem av ei gruppe på 16 stjerner som kalles Castor-grupppen. Dette er en liten stjernehop som beveger seg i samme retning. 13. november 2008 ble det offentliggjort bilder av den trolige planeten Fomalhaut b, som går i bane rundt Fomalhaut. Bildene ble tatt av Hubble-teleskopet. Fomalhaut b ble den første eksoplaneten som er fotografert. I 2012 ble det reist tvil om Fomalhaut b er en planet eller bare en samling med støv, men senere samme år ble det gjort observasjoner som tyder på at det er en planet likevel. Navnet Fomalhaut kommer av arabisk og betyr "munnen til en sørlige fisken/hvalen". VM i kunstløp 1907. VM i kunstløp 1907. Det tolvte verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Wien i Østerrike-Ungarn 21. og 22. januar 1907. Det var tolv utøvere fra seks nasjoner, sju menn og fem kvinner som deltok. Ulrich Salchow vant sitt sjette verdensmesterskap og Madge Syers-Cave sitt andre. Mellomfjorden. Mellomfjorden er navnet på den indre delen av Hestfjorden i Lødingen kommune i Nordland. Den har en lengde på omtrent 1 kilometer mellom Kjeringøya og Straumneset, hvor et kort sund fortsetter 170 meter vestover til de to fjordarmene Larsfjorden (515 meter lang) og Mattisfjorden (440 meter lang). Mellomfjorden krysses av Fv837 via Risøya og Innerøya. Peter Robinson (politiker). Peter Robinson i 2008Peter David Robinson (født 29. desember 1948 er en nordirsk politiker. Han har vært førsteminister siden 5. juni 2008, og leder for Democratic Unionist Party siden 31. mai 2008. Hans forgjenger som førsteminister var Ian Paisley. Robinson har vært aktiv i politikken gjennom hele sitt voksne liv. I 1979 ble han valgt inn i Det britiske parlamentet for en valgkrets i Belfast. Han tapte setet i 2010, etter å ha hatt det i 31 år. Han er gift med Iris Robinson (født Collins) som også er aktiv i nordirsk politikk. Allround-VM på skøyter 1977, kvinner. Allround-VM på skøyter 1977, kvinner ble arrangert i Keystone, Colorado, USA 12. og 13. februar 1977. Vera Brindzej fra Sovjetunionen ble verdensmester. Kilder. VM 1977 Polygnotos av Thasos. Polygnotos av Thasos (gresk Πολύγνωτος) var en antikk gresk maler fra midten av 400-tallet f.Kr., sønn av Aglaophon som også var maler og Polygnotos' læremester. Han var født på øya Thasos, men kom til Athen og fikk borgerskap i byen. På samme tid som den athenske statsmannen Kimon malte Polygnotos et bilde av erobringen av Troja på murene av Stoa Poikile ("Den malte portal"), og et annet med emne fra ekteskapene til den greske filosofen Leukippos' døtre i Anaceum. Det er nevnt av Plutark at historikerne og poeten og maleren Melanthios ga Polygnotos attesten at han malte ikke bare for penger, men også for sin gode følelser for athenerne. I hallen til Akropolis' inngang ble andre verker av ham utstilt. Det mest betydningsfulle var imidlertid hans freskoer i en bygning reist i Delfi av folket på Knidos. Emnene for disse var Odysseus' besøk i Hades og erobringen av Troja. Det meste av maleriene til Polygnotos har gått tapt, men til alt hell har den reisende Pausanias etterlatt en omfattende beskrivelse av disse maleriene, figur for figur. Fundamentet av bygningen har blitt gjenopprettet som følge av en fransk arkeologisk utgravning i Delfi. Fra disse bevisene har noen arkeologer forsøkt å rekonstruere maleriene, unntatt fargene på dem. Figurene var frittstående og sjelden overlappende, rangert i to eller tre rekker den ene over den andre, og ingen var mindre eller mer neddempet enn den andre. Det synes som om maleriene på denne tiden ble utført med den samme plan som de samtidige skulpturelle relieffene. Vi lærer at Polygnotos benyttet seg av en sparsommelig fargepalett. Teknisk sett var hans kunst primitiv og hans fortreffelighet lå i skjønnheten av hans tegninger av enkeltfigurene, men spesielt i det «etiske» og de ideelle karakterer i hans kunst. Han hadde den samme storslåtte væremåte som den store Feidias, hans samtidige, og som han kanskje var læremester for. Enkelhet som var nær barnelik, stemning som både var edel og mild, store ynde og sjarm i utførelsen er noen av de superlativer som har blitt benyttet om hans verker i kontrast til de mer livlige, kompliserte og teknisk mer overlegne malerier fra den senere tid. Almenning i Vågsøy. Almenning er en bygd i Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane fylke. Den ligger på nordsiden av innløpet av Nordfjorden. Bygda ligger langs Riksvei 15 mot Måløy. Fra Almenningsfjellet kan en ta av til Selje kommune. Bygda er egey poststed med nummer 6713. I bygda er det et byggevarefirma som blant annet produserer vinduer og dører. Den kommunale skolen ble lagt ned i 2002. Bygdefolket fikk ta over bygningen og har startet privat Montessoriskole. Almenning er også et etternavn med circa 201 brukere. Monica Dahl. Monica Anja Dahl (født 10. juli 1975) er en namibisk svømmer. Dahl konkurrerte for Namibia under Sommer-OL 1992 og Sommer-OL 1996. Dahl er av tysk avstamning. Høkfjorden. Høkfjorden, eller Haukfjorden, (nordsamisk: "Hávkavuotna") er en fjordarm av Kanstadfjorden, på sørsiden av Hinnøya, i Lødingen kommune i Nordland som strekker seg over 5 kilometer i nordlig retning fra innløpet mellom Ytre Erikstadneset i nord og Kattneset i sør til Høkfjordhalsen i fjordbunnen. På østsiden ligger fjellet Sveinkruna (357 moh.) og halvøya Svensgam. På vestsiden ligger fjellet Årnipen (719 moh.) og Langosfjellet (487 moh.). Fv837 går langs vestkysten. Spredt gårdsbebyggelse ved munningen. Sneiselva har utløp ved Sneisa. Jörg Lindemeier. Jörg Lindemeier (født 30. august 1968) er en namibisk svømmer. Lindemeier konkurrerte for Namibia under Sommer-OL 1992, 1996 og 2000. Lindemeier er av tysk avstamning. Erikstadfjorden. Erikstadfjorden er en fjordarm av Kanstadfjorden, på sørsiden av Hinnøya, i Lødingen kommune i Nordland som strekker seg 4,3 kilometer i nordvestlig retning fra innløpet. Forbindelsen til Kanstadfjorden går via den 330 meter lange Straumen hvor Fv837 krysser over en 35 m lang bru. På nordøstsiden av fjorden ligger Erikstadfjordfjellet (552 moh.) og på sørvestsiden Sveinkruna (357 moh.) og Kobbnesfjellet (342 moh.). Et 160 m langt sund skiller Erikstadfjorden fra Litlefjorden som fortsetter ytterligere nesten 700 meter inn til fjordbunnen hvor avstanden til Troms' fylkesgrense er 2,8 km og Litledalselva har utløp. Bogen (bukt). Bogen er en bukt i Ofotfjorden i Evenes kommune i Nordland som går omtrent 8 kilometer i nordlig retning fra det seks km brede innløpet mellom Vollen i vest og Foratangen i øst. De største bosetningene langs kystlinja er tettstedet Liland, ved innløpet i vest, og videre nord grenden Dragvik før tettstedet Bogen i fjordbunnen, og videre sørøstover grendene Lenvik, Østervik, Botn og Forra. Skogøya er største øy i bukta. E10 går langs nordsiden av Bogen, Fv721 på vestsiden mens en lokal vei går fra Lenvik til Forra på østsiden. Navnet "Bogen" er av norrønt og betyr «bukt», «bog» og «krok». Jawaharlal Nehru-universitetet. Jawaharlal Nehru University er et statlig universitetssystem i India med campus i New Delhi i delstaten Delhi, India. Det ble opprettet i 1969 av den indiske regjering, og ble oppkalt etter Indias første statsminister, Jawaharlal Nehru. Undervisningen holder høy kvalitet, og lærestedet er blant de høyest rangerte i hele Asia. Blant de universitetene som "JNU" har utvekslingsavtaler og vitenskapelig samarbeid med, kan nevnes Yale University (USA), George Washington University (USA), University of Illinois (USA), University of North Carolina (USA), University of London, Lancaster University (UK), Australia National University (Canberra), Ankara University (Tyrkia), Moscow State University (Russland), University of Philippines (Quezon City, Filippinene), Universität Heidelberg (Tyskland), University of Sydney (Australia), og Institut d'Etudes Politiques de Paris (Frankrike). Studiene gis i en lang rekke fag, opp til doktorgradsnivå. Studenttallet inklusive fjernundervisning er om lag 5 000, og det er omtrent 550 vitenskapelig ansatte. Statsminister Manmohan Singh er gjesteprofessor i økonomi ved "JNU". Tidligere president i Sri Lanka, Chandrika Kumaratunga, har også undervist her. Blant tidligere studenter finner vi den nepalesiske maoistlederen Baburam Bhattarai og historikeren Muzaffar Alam. Biologisk klassifikasjon. Biologisk klassifikasjon er å sammenfatte organismer til biologiske grupper. Klassifikasjonens oppgave er å gruppere jordens organismer i grupper. Gruppene er plassert på ulike nivå (hierarki) i systematikken. Tradisjonelt har dette vært etter organismenes likhetstrekk. I de senere årene har mange systematikere hoppet over klassifikasjonen og konsentrert seg om organismenes slektskap. Et system som utelukkende bygger på slektskap, vil «definerer gruppene selv». Kjenner man til stamtreet, trenger man ikke å "definere" grupper, fordi man allerede har "oppdaget" dem. Hver gren i stamtreet tilsvarer det en kaller en naturlig gruppe. I grupper med usikkert stamtre er klassisk klassifikasjon fortsatt framherskende. Naturlige og kunstige grupper. Denne nye måten å klassifisere på har ført til at enkelte eldre etablerte grupper, blir regnet som kunstige grupper fordi de inneholder arter som ikke er i nær slekt med hverandre. Ett eksempel er hovdyr, som er en samlebetegnelse på pattedyr som har tær som ender i harde tåspisser, hover. I eldre systematikk hadde hovdyr det «vitenskapelige» navnet "Ungulata". Hovdyr er ikke lengre noen naturlig systematisk gruppe, men en kunstig gruppe, eller en ikke-systematisk gruppe, det vil si en samlegruppe på dyr fra ulike slekter som har det til felles at de alle har hover. Taksonomiske nivåer. I biologisk klassifikasjon er organismene tradisjonelt organisert i sju obligatoriske ulike taksonomiske nivåer eller biologiske kategorier. Enkelte tar med selve livet (alt liv) som det åttende nivå eller kategori. Det er likeså vanlig å dele disse nivåene inn i mellomnivåer, det vil si at en familie ofte har flere underfamilier (delgrupper). Evan Stone. Evan Stone (født 18. juli 1964 i Dallas, Texas) er en amerikansk pornoskuespiller. Allahabad-universitetet. thumb Allahabad University er et statlig universitetssystem i India med campus i Allahabad i delstaten Uttar Pradesh, India. Det ble opprettet i 1887 som landets tredje universitet i moderne tid. Rektor var Sir Alfred Comyns Lyall. I 1921 ble det et lærested for stedlig undervisning med fast campus og bofaste studenter. Studiene gis i en lang rekke fag, opp til doktorgradsnivå. Studenttallet inklusive fjernundervisning er om lag 5 000, og det er omtrent 385 vitenskapelig ansatte. Blant tidligere studenter finner vi de tidligere statsministrene Chandra Shekhar, Vishwanath Pratap Singh og Gulzari Lal Nanda, tidligere president Shankar Dayal Sharma, og den religiøse lederen Maharishi Mahesh Yogi. Karen Percy. Karen Percy (født 10. oktober 1966 i Banff, Alberta) er en tidligere kanadisk alpinist. Hun fikk sin første pallplassering i verdenscupen før hun var fylt 20 år, i et utforrenn i Canada, fra startnummer 30. Under OL 1988 i Calgary tok hun bronse i utfor (bak Marina Kiehl og Brigitte Oertli), og Super-G bak Sigrid Wolf og Michela Figini). Hun kom på fjerdeplass i kombinasjonen. Under VM 1989 i Vail tok hun sølvmedalje i utfor, bak Maria Walliser. Selv om hun var spesialist i fartsdisiplinene, oppnådde hun flere plasseringer blant de 10 fremste også i slalåm og storslalåm. Hun la opp i 1990. Teagan Presley. Teagan Presley (født 24. juli 1985 i Houston, Texas) er en amerikansk pornoskuespiller. Hennes alias kommer delvis fra hennes foreldre som opprinnelig ville kalle henne «Teagan» og delvis etter Lisa Marie Presley. Presley bodde sammen med kjæreste som ikke tjente penger til livets opphold. Hun begynte da å strippe for selv å skaffe penger, noe som gjorde samboeren rasende. Hun skaffet seg da en agent for å begynne med porno. Hennes første rolle var i filmen "Just Over Eighteen 10", og gjorde deretter rundt 70 pornografiske filmer i løpet av de neste åtte månedene. På slutten av 2004 inngikk hun en eksklusiv kontrakt på 3 år for pornoselskapet Digital Playground. En av de mest kjente filmene fra dette selskapet er "Pirates". Allround-VM på skøyter 1978, kvinner. Allround-VM på skøyter 1978, kvinner ble arrangert i Helsingfors, Finland, 4. og 5. mars 1978. Tatjana Averina fra Sovjetunionen ble verdensmester. Kilder. VM 1978 Visva-Bharati-universitetet. Visva-Bharati University er et statlig universitetssystem i India med campus i Santiniketan nær Bolpur i delstaten Vest-Bengal, India. Det ble opprettet i 1863 av poeten og forfatteren Rabindranath Tagore, som landets andre universitet i moderne tid. «Visva Bharati» betyr «Verdens forening med India». Undervisningen ved "VBU" holder meget høy standard i nasjonal målestokk. Mange av de ledende nasjonalistene i India studerte her. Universitetsstatusen ble tildelt i 1951. "VBU" har to skoler, åtte institutter og femten vitenskaplige sentra. Studiene gis i en lang rekke fag, opp til doktorgradsnivå. Studenttallet er om lag 6 500, og det er 511 vitenskapelig ansatte. Blant tidligere studenter finner vi økonomen Amartya Sen. VM i kunstløp 1908. VM i kunstløp 1908. Verdensmesterskapet i kunstløp single for både kvinner og menn ble arrangert i Troppau i Østerrike-Ungarn 25. og 26. januar 1908. Parløp som var med under VM for første gang, ble arrangert i St. Petersburg i Russland 16. februar 1908. Ulrich Salchow fra Sverige ble verdensmester i kunstløp for sjuende gang og Lily Kronberger fra Ungarn vant damenes singel. Anna Hübler & Heinrich Burger ble de første verdensmesterne i parløp. Sasha Grey. Marina Ann Hantzis (født 14. mars 1988 i Sacramento, California), bedre kjent som Sasha Grey er en amerikansk skuespiller. Gray startet karrieren som pornoskuespiller, men gikk etter hvert over til vanlige skuespillerjobber. Hyderabad-universitetet. University of Hyderabad er et statlig universitetssystem i India med campus i Hyderabad i delstaten Andhra Pradesh, India. Det ble opprettet i 1974 av den nasjonale regjeringen. Undervisningen ved University of Hyderabad holder høy standard i nasjonal målestokk. Studiene gis i en lang rekke fag, opp til mastergradsnivå. Diplochaetus. "Diplochaetus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Banaras Hindu University. Banaras Hindu University (BHU) er et statlig universitetssystem i India med campus i Benares (tidligere Varanasi) i delstaten Uttar Pradesh, i det sentrale India ved Ganges. Det ble opprettet i 1916 av den nasjonalistiske politikeren Madan Mohan Malaviya, med inspirasjon og medvirkning av Annie Besant. Undervisningen ved Banaras Hindu University holder høy standard, ikke minst studiene innen IT, jus, ledelse, anturvitenskap og landbruksfag. Studiene gis i en lang rekke fag, opp til mastergradsnivå. Henrich Neumann. Henrich Neumann (født 1914, død 1983) var en norsk vitenskapsmann og motstandsmann. Han tok latinartium i 1933 (Stabekk) og magistergraden i geologi i 1939. Neumann arbeidet med sin doktorgrad da Norge ble okkupert. Med tre ukers verneplikt under en skyrake i Bergen som ballast gikk han inn i motstandsarbeidet i Telemark. Neumann måtte flykte til Sverige, men kom i 1944 tilbake til landet som nestkommanderende i Heimevernet distrikt XII (Kongsvinger) under dekknavnet Einar «Sivert» Amundsen. Neumann avla sin doktorgrad om Kongsbergs sølvforekomster i 1945. I 1947 flyttet han til Storbritannia, der han i tre år var University Lecturer i Leeds. Han vendte hjem til stillingen som bestyrer ved Geologisk-mineralogisk Museum på Tøyen, var i 1955 gjesteprofessor i Bloomington, Indiana, og ble i 1966 professor i mineralogi, krystallografi og petrokjemi. Neumann prioriterte deretter universitetspolitisk arbeid, blant annet som dekanus ved matematisk-naturvitenskapelig fakultet og som preses i Det norske vitenskapsakademi, samt arbeid med boken "Norges Mineraler" (1983). Henrich Neumann er far til samfunnsviteren Iver Neumann. Ochtozetus. "Ochtozetus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Katsuni. Katsuni (tidligere Katsumi, født 9. april 1979 i Lyon) er en fransk pornoskuespiller. Hennes opprinnelige kallenavn var Katsumi, men på grunn av navnerettigheter endret hun det til Katsuni i 2008. Lissopogonus. "Lissopogonus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Slekta lever i Asia, ingen arter er registrert i Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Tommy Gunn (pornofilmskuespiller). Tommy Gunn (Thomas Joseph Strada, født 13. mai 1967 i Philadelphia, Pennsylvania) er en amerikansk pornoskuespiller. Himalopenetretus. "Himalopenetretus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registrert i Norge. Ledouxius. "Ledouxius" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registrert i Norge. Wendy Robie. Wendy Robie (født 6. oktober 1953) er en amerikansk skuespillerinne som er mest kjent for å spille eksentriske og mentalt forstyrrede roller. Hun er særlig kjent for sin rolle som Nadine Hurley i David Lynchs kultserie "Twin Peaks" og som Mommy i Wes Cravens skrekkfilm "The People Under the Stairs". Robie ble født i Cincinnati i Ohio, men vokste opp på en ranch i nordlige California. Wendy Robie TV-debuterte i 1990 i kultserien "Twin Peaks", hvor hun hadde rollen som den mentalt forstyrrede Nadine Hurley. Hun filmdebuterte året etter med en sentral rolle i grøsseren "The People Under the Stairs". Hennes filmkarriere har etter debuten vært beskjeden, men hun har hatt biroller i filmer som blant annet "The Glimmer Man" (1996), "The Dentist 2" (1998) og "The Attic Expeditions" (2001). Hun har også hatt noen gjesteopptrednerer i internasjonalt kjente TV-serier, slik som blant annet "Baywatch" (1991), "Viper" (1994), ' (1995), "Sister, Sister" (1995) og "Party of Five" (2000). Hun har videre deltatt i TV-filmer som blant annet "Prophet of Evil: The Ervil LeBaron Story" (1993), "A Place for Annie" (1994) og "Lost Voyage" (2001). I 2008 hadde Robie en ledende rolle i fantasy-musikalen "Were the World Mine". Robie har også vært aktiv innen teater og det var her hun startet skuespillerkarrieren. Hun har beskrevet seg som en Shakespeare-fan og har spilt i flere teateroppsetninger basert på hans verker. Annet. Wendy var en utøvende langdistanseløper i sine yngre år. Hun er utdannet innen engelsk litteratur og har en akademisk grad innen emnet. Hun har en datter (f. 1967). Minipenetretus. "Minipenetretus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registrert i Norge. Minypatrobus. "Minypatrobus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registrert i Norge. Eva Twardokens. Eva Twardokens (født 28. april 1965 i Reno, Nevada) er en tidligere amerikansk alpinist. I verdenscupen greide hun aldri å vinne noe renn, men spesielt i Super-G og storslalåm oppnådde hun flere pallplasseringer. I slalåm har hun en fjerdeplass fra Sestriere (Italia) i desember 1985 som besteresultat, og i kombinasjonsøvelsen har hun også flere plasseringer blant de beste 10. Hun oppnådde også gode plasseringer ved to OL og fire VM, ikke mindre enn ti ganger plasserte hun seg blant de 10 fremste. Størst suksess hadde Twardokens under VM 1985 i Bormio, der hun tok bronsemedaljen i storslalåm. Twardokens la opp i mars 1995. Polens politiske system. Polen er en representativ og demokratisk republikk med semipresidentialisme. Den lovgivende makta ligger både hos regjeringa og parlamentets to kamre, Sejm og senatet. Den dømmende makta er uavhengig av utøvende og lovgivende makt. Polen er en enhetsstat, inndelt i 16 provinser. Landet er medlem av EU. Grunnloven. Republikken Polens grunnlov blei vedtatt i 1997, som Polens første postkommunistiske forfatning. Den erstatta den kommunistiske grunnloven med midlertidige endringer som hadde trådt i kraft i 1992 for å avvikle det kommunistiske styret. Den nye grunnloven blei vedtatt av nasjonalforsamlinga 2. april 1997 og godkjent ved folkeavstemning 25. mai samme år. Den trådte i kraft 17. oktober 1997. Den nye grunnloven styrka regjeringa. Sejm kan avsette regjeringa og statsministeren, men bare dersom den samtidig klarer å stable en ny regjering på beina (konstruktiv mistillit), slik som i Tyskland. Polen har en grunnlovsdomstol. Domstolen kan oppheve vedtak i Sejm dersom de mener at vedtak er i strid med grunnloven eller visse internasjonale traktater. Utøvende makt. Presidenten blir direkte valgt for en periode på fem år. Presidenten kan legge fram lovforslag og legge ned veto mot lover vedtatt i parlamentet. Denne vetoretten er imidlertid ikke absolutt ettersom Sejm kan oppheve vetoet med tre femdels flertall. Presidenten er øverste sjef for Polens militære styrker og spiller, sammen med regjeringa, en viktig rolle i utenrikspolitikken. Presidenten kan dessuten skrive ut nyvalg. Presidentvalg foregår i to omganger om nødvendig. Dersom ingen kandidat får mer enn 50 prosent av stemmene holdes det en andre valgomgang mellom de to som fikk flest stemmer i første valgomgang. Presidenten utpeker statsministeren, som deretter må bli godkjent av Sejm. Presidenten må utpeke statsministeren seinest 14 dager etter første møte i Sejm etter et valg eller foregående regjerings avgang. Deretter har statsministeren to uker på seg til å foreslå ovenfor presidenten hvem som skal sitte i regjeringa. Statsministeren foreslår medlemmene av regjeringa, presidenten utnevner dem og Sejm godkjenner dem. Regjeringa er ansvarlig ovenfor statsministeren og Sejm. Parlamentet. Parlamentet består av to kamre, Sejm og Senatet. Sejm har 460 medlemmer, mens Senatet har 100. De to kamrene velges samtidig for en fireårsperiode, og dersom presidenten skriver ut nyvalg, så gjelder det for begge kamrene. Ved valgene til Sejm benyttes det forholdstallsvalg med 41 valgkretser. Beregninga av mandatene foregår etter d'Hondts metode. For å komme med i beregninga må en partiliste ha fått 5 prosent av stemmene og en valgallianse 8 prosent (på nasjonalt nivå). Sperregrensa gjelder ikke for nasjonale minoriteter. Ved valgene til Senatet benyttes det flertallsvalg med 40 valgkretser. Det velges fra to til fire senatorer fra hver krets. Politiske partier. "Borgerplattformen" er et markedsorientert parti med en kristeligdemokratisk og liberal-konservativ profil. Partiet ønsker en liberalisering av økonomien og at det skal bli enklere å drive privat virksomhet. Det er også tilhenger av flat skatt. Det distanserer seg fra den kirkelige, katolsk-nasjonalistiske høyresiden, og er et parti med en klar pro-europeisk profil. Partiet står dermed for en mindre nasjonalistisk og konfronterende linje i forhold til Polens naboland enn partiet "Lov og rettferdighet". "Lov og rettferdighet" er et nasjonalt- og katolsk-konservativt parti. Partiet er mer tradisjonalistisk enn Borgerplattformen. Det er også markert mer EU-skeptisk og ønsker seg EU som et "forbund av nasjoner". Partiet er dessuten mindre markedsorientert og økonomisk liberalistisk enn Borgerplattformen, i det det er inspirert av katolsk sosiallære. Polen har flere partier med en sosialdemokratisk profil. Viktigst er "Den demokratiske venstrealliansen", (SLD) et parti med røtter i det gamle kommunistpartiet. En utbrytergruppe fra SLD, "Polens sosialdemokrati" (SdPl), har også hatt parlamentarisk representasjon. Litt lenger til venstre ligger "Arbeidets forbund" (UP). Det har fram til parlamentsvalget i 2007 vært mer enn ett bondeparti representert i parlamentet. "Det polske folkepartiet" (PSL) har røtter i et av det gamle kommunistpartiets satellittpartier fra kommunisttida. "Samoobrona" er et agraristisk politisk parti og fagforening som ble stifta i januar 1992. Partiet kombinerer en venstrepopulistisk økonomisk politikk med en høyreorientert religiøst konservativ agenda. Samoobrona falt ut av parlamentet i 2007 etter interne interne stridigheter, korrupsjon og sex-affærer. "De polske familiers liga" er i likhet med "Lov og rettferdighet" et nasjonalkonservativt og katolskkonservativt parti, men blir regna for å være mer høyreradikalt. Partiet samarbeider tett med den mest konservative delen av det katolske presteskapet. Ranheim skole. Ranheim skole er en barneskole i Trondheim kommune i Sør-Trøndelag. Skolen ligger på Ranheim ca. 7 km øst for Trondheim sentrum. Skolen flyttet i 2010 inn i nye lokaler. Høsten 2010 åpnet Ranheim friidrettshall i tilknytning til den nye skolen og de øvrige idrettsanleggene på Ranheim. Foldmose. Foldmose ("Diplophyllum" Dumort.) er en slekt innen tvebladmosefamilien (Scapaniaceae) blant levermosene. Hindarkvartetten. Hindarkvartetten (etablert 1944, nedlagt 1980) var en norsk strykekvartett, ansett som landets ledende kammermusikkensemble og lydfestet på tyve langspillplater. Kvartetten spilte mange hundre konserter i konsertsaler innen- og utenlands, medvirket ved en rekke radio- og fjernsynssendinger og uroppførte mange norske kammermusikkverk. Besetning. Den ungarske fiolinisten og pedagogen Istvan Ipolyi i Bergen instruerte kvartetten de første årene. Uroppførelser. Hindarkvartetten uroppførte mange norske verk i NRK radio og i konsertsaler innen- og utenlands. De var også hyppige gjester i NRK fjernsynet i ulike programmer. Ved Festspillene i Bergen var de hyppige gjester. Blant komponistene som skrev med Hindarkvartetten for øye og øre er Leif Solberg som også hadde undervist Hindarbrødrene i teori og harmonilære i Hindarbrødrenes unge år på Fåberg og Lillehammer. En annen komponist som nøt godt av Hindarkvartettens oppmerksomhet var Edvard Fliflet Bræin. Arbeidsform. Johs. Hindar var administratoren, som forhandlet platekontrakter og konsertengasjementer og administrerte kvartetten med velopplagt ro og overblikk. De tre Hindarbrødrene spilte i Bergen Filharmoniske Orkester fram til 1949 da de alle tre ble ansatt i Oslo Filharmoniske Orkester. Johs. Hindar underviste i kammermusikk ved Norges Musikkhøgskole noen år og var mangeårig formann for Filharmoniens programkomité. Ved orkestrets framføringer av Gustav Mahlers symfoni nr. 8 spilte han mandolin under Mariss Jansons' ledelse. Alle musikerne i Hindarkvartetten var orkestermusikere på heltid, og prøvevirksomheten måtte finne sted mellom orkestertjeneste, pedagogisk virke og plateinnspillinger. Inverness lufthavn. Inverness lufthavn (engelsk: "Inverness Airport", skotsk gælisk: "Port-adhair Inbhir Nis") er en internasjonal lufthavn som ligger ved Dalcross, syv nautiske mil (13 km) nordøst for byen Inverness i høylandet i Skottland. Lufthavnen er den viktigste porten for reisende til det nordlige Skottland, med et vidt spekter av ruter til Storbritannia og Irland, og charter- og fraktflyvinger til destinasjoner ellers i Europa. 703 408 passasjerer passerte gjennom lufthavnen i 2007. Lufthavna eies av Highlands and Islands Airports Limited (HIAL) som eier de fleste regionale flyplassene i Skottland. Historie. Flyplassen ble opprinnelig tatt i bruk av Royal Air Force under andre verdenskrig, og åpnet for sivil virksomhet i 1947. British European Airways, en av forløperne til British Airways (BA), begynte med regelmessige flyvninger til London Heathrow på midten av 70-tallet med en kombinasjon av Hawker Siddeley Trident jetfly og Vickers Viscount turbopropfly. På slutten av sytti- og begynnelsen av åttitallet var det to daglige avganger mellom Inverness og Heathrow, ruten opphørte imidlertid i 1983 på grunn av dårlig inntjening. Dan-Air overtok ruten, og tilbød tre avganger daglig, først med BAC 1-11 jetfly og så med Boeing 737-200 fra begynnelsen av nittitallet. På slutten av åttitallet prøvde Dan-Air også å utvide med ruter til Manchester og London Gatwick, dette ble imidlertid ingen suksess og rutene ble avbrutt. Da Dan-Air ble kjøpt opp av British Airways i 1992 videreførte BA rutene i fem år til, og la til en fjerde daglig forbindelse like før de la ned rutene, til store lokale protester, høsten 1997. BA overførte forbindelsen til London Gatwick og betjente den gjennom sitt datterselskap BA Connect med lavkapasitets BAe 146. Da EasyJet for fullt kom inn i det britiske markedet, begynte daglige flyvinger til London Luton. Andre destinasjoner og operatører kom siden til, særlig etter 2003 da HIALs markedsføring ble understøttet av midler til ruteutvikling fra Scottish Executive. Forbindelsen med London heathrow ble tatt opp igjen i 2004 av bmi British Midland men lagt ned igjen i mars 2008, i følge selskapet grunnet økende utgifter ved Heathrow. Internasjonale ruter har aldri vært suksessfulle. British Airways prøvde i 1990 en lørdagsrute til Bergen via Kirkwall og Sumburgh, men den ble trukket tilbake etter kort tid. KLM hadde daglige avganger til Amsterdam via Edinburgh i 1997, men også dette opphørte etter noen få måneder. I 2001 begynte ScotAirways med flyvinger til Amsterdam, disse ble innstilt som følge av nedgangen i flytrafikk etter terrorangrepet 11. september 2001. Det nå nedlagte Snowflake (et lavkostnads datterselskap av SAS) prøvde to ukentlige avganger til Stockholm sommeren 2004, denne ruten ble trukket tilbake etter kort tid på grunn av manglende etterspørsel. Sommeren 2009 er det planlagt en ny rute til Düsseldorf, operert av Lufthansa CityLine, et datterselskap av Lufthansa. Flyselskap og ruter. Flybe har overtatt rutene til BA Connect. Det er i dag det selskapet som har flest flyvinger fra Inverness lufthavn, inkludert forbindelse til London Gatwick tre ganger daglig. Ormetunge. Ormetunge ("Ophioglossum vulgatum" L.) er en liten bregne i Ormetungefamilien som finnes langs kysten i Norge. EM i friidrett 1938 – 200 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. Kannebærer. Kannebærere er en familie (latin: "Nepenthaceae") med en eneste slekt – "Nepenthes" – av kjøttetende planter. De tilhører ordenen "Caryophyllales" i APG II-systemet, som er en stor gruppe av basale, egentlige tofrøbladete planter. Kannebærere vokser i regnskogene i Asia og Australia. Størst er artsrikdommen på Sumatra og Borneo, med mange endemiske arter. Kart som viser utbredelsen av familien "Nepenthaceae". Navnet "Nepenthes" kommer fra gresk "ne penthos" (ingen sorg/sorgløs) og viser til en gift ved samme navn fra gresk mytologi. På engelsk kalles plantene ofte «Monkey cups», fordi det har vært observert at aper drikker vann av blomsterkannene. Alle artene vokser i den gamle verden, nærmere bestemt Asia, Oseania og Madagaskar, med én art hver i hhv Sri Lanka og Seychellene. Arten "Nepenthes distillatoria" fra Sri Lanka ble beskrevet av Carl von Linné i 1753, men den franske guvernøren Étienne de Flacourt gjorde uvitenskapelige iakttakelser av slike planter på Madagaskar allerede i 1658. Karaktertrekk. Plantene har ofte et grunt rotsystem og en mer enn 1 meter lang, tynn klatrende stamme. Fra stammen vokser det ut brede bladstilker, som ender i en krok som kan bidra til klatring. Ytterst på bladene har planten beholdere som ligner kanner, og det er her plantene fanger insekter og andre småkryp. Kannene varierer i størrelse fra art til art og er vanligvis mellom 5 og dype. Kannene har ofte klare fine farger og dufter nektar. Planten former ofte lianer. Kannebærerne fanger stort sett insekter, men større eksemplarer kan også ta frosker, øgler, mus og en og annen rotte. I svært sjeldne tilfeller kan de også fange fugler. Kannene er glatte på innsiden og dyrene sklir lett ned i bunnen. Fine hår peker nedover og hindrer dyr i å klatre opp av kannen igjen. I bunn av kannen er det væske med enzymer som oppløser insektene. Flaggermusarten "Kerivoula hardwickii" bruker kannebæreren "Nepenthes rafflesiana elongata" som ly. Til gjengjeld får kannebæreren næringsrik guano fra flaggermusen. Det er registrert mer enn 120 arter i verden, og hvert år oppdages ett par nye arter. Noen av dem brukes som stueplanter, og det framstilles kryssningsarter. Slekten "Nepenthes" dyrkes ofte i drivhus. Både utplanting av hele frø, poding og vevsplanting kan føre til vellykket vekst. EM i friidrett 1938 – 200 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter damer ved EM i friidrett 1938 i Wien, Østerrike. Solveig Toms representerte Norge og hun kom ikke videre fra innledende heat. __TOC__ Georg Niedermeier. Georg Niedermeier (født 26. februar 1986 i München) er en tysk fotballspiller som spiller midtstopper for VfB Stuttgart, hvor han er nummer 6. Han spilte på Bayerns juniorlag fra 1995-2003. I 2003 begynte han på Bayerns reservelag. På dette laget har han spilt 80 kamper. Han har også vært reserve for førstelaget i to kamper i 2008. Nils Olav Fardal Bruteig. Nils Olav Fardal Bruteig (født 1970) var ansvarlig redaktør og utgiver av avisen Søndag Søndag fra 1997 og frem til 2004, da han etter å ha vunnet den såkalte "halliksaken" overlot utgivelsen til Raymond Njerve, som drev avisen frem til nedleggelsen i 2006. Breno Borges. Breno, fullt navn Breno Vinicius Rodrigues Borges, (født 13. oktober 1989 i Cruzeiro) er en brasiliansk fotballspiller. Han spiller midtstopper på Bayern München og. Han har ennå ikke spilt en kamp for det Brasilianske landslaget, men var reserve da Brasil tok bronse i OL i Beijing. Han har tidligere spilt på São Paulo, før han gikk til Bayern i 2008. Lusekofte. a> med «lusemønster». Rett- og vrangsida på en lusekofte Lusekofte er en strikket ulljakke eller -kofte med «lusemønster», det vil si et jevnt mønster av «lus» (prikker eller enkeltmasker) i en annen farge enn bunnfargen. Lusekofter kan brukes av kvinner og menn, barn og voksne, som en varm innejakke eller under ei ytterjakke på samme måte som en genser. Det er flere tradisjonelle strikkemønstre i ulike deler av Norge. Lusekoftene lukkes med hemper, spenner eller knapper, tradisjonelt støpt av tinn. Mange anser lusekofte som symbol for det typisk norske og bruker klesplagget for å karikere nordmenn. Historikk. Lusemønsteret skal først ha bli brukt på strikketrøyer fra Setesdal, og setesdalskofta har fortsatt et slikt strikkemønster. En fanakofte er en spesiell strikkegenser med lusemønster og stjerner (åtte-blad-roser), oftest i hvitt (naturhvitt) på blå bunn (opprinnelig «sauesvart»). Kaldt lys. "Kaldt lys" (originaltittel: "Kaldaljós") er en islandsk film fra 2004 av Hilmar Oddsson, basert på en bok av Vigdísar Grímsdóttur. Om filmen. Filmen deler navn med Vigdísar Grímsdóttur gjennombruddsroman "Kaldaljós" fra 1987. Grímsdóttir har studert islandsk og bibliotekkunnskap. Frem til 1991 jobbet hun som gymnaslærer. De mest sentrale tema i Grímsdótturs forfatterskap er seksualitet og døden, romanen kjennetegnes av en meget intens og fantasifull personlig stil. Filmen, som boka den er basert på spinner rundt mystiske og åndelige element i livet er karakteristisk for Islandsk film Storslått natur, og det tvetydige forholdet mellom mennesket og natur preger filmen. Filmens skaper Hilmar Oddson spiller selv en liten rolle i filmen som Tumis Far. Handling. Kaldaljós er et psykologisk drama om en mann (Grimur) med en vanskelig fortid og problemer med forholdet til sin kunstlærer (Linda) Filmen foregår i en fiskelandsby på den Islandske landsbygda. Filmen spiller på det mytiske og tanken om fremsyn, og det åndelige. Visjoner og fremsyn av fremtiden preger filmens protagonist. Priser og nominasjoner. Blant annet en Edda pris for Beste kvinnelige skuespiller, beste film, beste regissør og beste lyd i 2004. Filmen ble nominert til 7 priser. Og den ble Islands bidrag til den Den 77. Oscar-utdelingen i 2004. Men den ble ikke akseptert som bidrag til beste fremmedspråklige film. Jodi Lyn O'Keefe. Jodi Lyn O'Keefe (født 10. oktober 1978 i) er en amerikansk skuespiller og modell. Hun har både irske, tsjekkiske, australske, polske og svenske forfedre, og vokste opp som yngst av tre søstre. O'Keefe debuterte som skuespiller i Hollywood i 1998 i filmen "Halloween H20: 20 Years Later". Senere har hun vært med i filmer som "The Crow: Salvation", Whatever It Takes og "Devil In The Flesh 2". Hun hadde også en rolle i TV-serien "Prison Break" i 2007. Panathenaia. Panathenaia (gresk Παναθήναια; «all-athensk festival») var den mest betydningsfulle sommerfestival for athenere og en av de mest storslåtte sammenkomster i hele den antikke greske verden. Med unntak av slavene kunne alle og enhver i polis delta i festivalen. Denne fridagen i antikken er antatt å ha vært en oppmerksomhet i forbindelse med Athenes fødselsdag og til ære for gudinnen som byens guddommelige beskytter, "Athena Polias" («Athene av byen»). De seremonielle elementene besto av startet ved at en prosesjonen samlet seg før solnedgang ved Dipylongaten i den nordlige sektoren av byen. Prosesjonen ble ledet av "kanephoros", "kurvbærerne", en ærefull posisjon gitt til ugifte kvinner, og den tok den panathenske veg gjennom agora og opp mot Akropolis. Offer ble gitt til Areopagos, "Ares' høyde", og foran Athenes tempel ved siden av Propyléene, en seremoniell portalbygg til helligdommen Parthenon. a>portalen av Erechtheion, Athen, 421–407 f.Kr. Kun athenske borgere hadde tillatelse å gå gjennom Propyléene og inn på Akropolis. Prosesjonen passerte Parthenon, og stoppet foran det store alteret til Athene foran tempelet Erekhtheion. Hvert år ble et nyvevd "peplos", et kroppslang klesdrakt for kvinner, gitt til Athene, fraktet på en skipslignende flåte, for å kle en sittende statue av gudinnen gjort av et oliventre, xoanon. I tillegg ble ny ild ført til Athenes tempel. Store ofringer ble gjort ved at mer en hundre dyr, sauer og kyr, ble slaktet og deretter fordelt og spist av forsamlingen. Og til slutt ble det utført en gammel tradisjon med agon, kampspill eller kappløp, hvor krigere i rustning hoppet på vogner og red i stor hastighet mot et endepunkt. a>", romersk tid, andre århundre e.Kr., Det nasjonale arkeologiske museum i Athen. Etter initiativ av den athenske herskeren Peisistratus ble det i år 566 f.Kr. opprettet et spesielt aspekt for festivalen for hvert fjerde år som strakte seg over en rekke dager med mange offentlige hendelser ("stor-panathenaia"). Den store feiringen med de panathenaiske lekene ble holdt hvert fjerde fra år 570 f.Kr. og framfor, men det ble holdt mindre tilsvarende festivaler årlig. Datoen var 28. dag av måneden Hekatombaion, det vil si midten av juli til midten av august. De seremonielle elementene besto av å føre en ny ild til tempelet til Athene. Festivalens ånd synes å ha vært en symbolsk assosiasjon mellom fruktbarhet og autokton (av gresk "autos", selv, og "kthon", land), hjemfolket. Den religiøse tilknytningen til Athene, byens legendariske grunnlegger, den morløse jomfru står sentralt i båndene mellom byens opprinnelse og dermed dens nåtid og framtid. Bak Athene står Athens mytiske kong Kekrops, sønn av Gaia, halvt mann, halvt slange, og blir avbildet på greske vaser med slanger omslynget oliventrær, Athens hellige tre. Kekrops hadde tre døtre som Athene hadde gitt en forseglet kurv som skjulte slangebarnet Erichthonios. Døtrenes navn har alle referanser til fruktbarhet i tilknytning til ordet «dugg» = sæd. Den ene av døtre, Pandrosos, mottok også offer i løpet av Panathenaia Det eksisterende Parthenon er den mest berømte bygning i antikkens Hellas, og har blitt priset som det mest storslåtte prestasjon i gresk arkitektur. Parthenon erstattet et eldre tempel for Athene som hadde blitt ødelagt av perserne i år 480 f.Kr. Parthenonfrisen representerer antagelig den panathenaiske prosesjon. Dens dekorative skulpturer er betraktet som blant det fremste innenfor gresk kunst. En monumental kultstatue av Athena Parthenos ble huset i det østlige rommet av bygningen. Denne statuen var blitt skulpturert i elfenben og gull av Feidias. En mindre kopi (bildet til høyre) som er blitt gjort av statuen i et annet materiale ble funnet i Italia. Den er datert fra første halvdel av 200-tallet e.Kr. og er antatt å ligne Feidias' statue i den ytre formen. Henrik I av Sachsen. a>n ble Henrik møtt av en delegasjon som tilbød han kronen mens han fanget fugler Henrik I av Sachsen, også kalt "Henrik I Fuglefangeren", tysk: "Heinrich der Finkler" eller "Heinrich der Vogler" (født 876, død 2. juli 936), var konge av Tyskland i perioden 919–936. Enkelte kilder omtaler ham som keiser. Han var Sachsens første konge innen «Det ottonianske dynasti», da han var sønn til hertug Otto av Sachsen. Henrik var gift med Matilda av Ringelheim, datter av hertug Teodebert av Westfalen. Han ble konge etter sin onkel Konrad I etter at han på sin dødsseng overtalte sin bror, markgreve Eberhard av Franken, til å tilby kronen til Henrik som var en av hans hovedmotstandere. Grunnen var at han så på Henrik som den eneste prinsen som var i stand til å holde kongedømmet sammen mot de interne stridighetene blant hertugene og mot de pågående invasjonene til madjarene. Eberhard og den øvrige frankiske adelen aksepterte Konrads råd, og Henrik ble valgt til konge som Henrik I i 919 ved Fritzlar. Henrik invaderte de nordiske områdene, hvor danskene hadde beseiret friserne og gjorde i følge munken og historikeren Widukind av Corvey i sin bok "Rex gestae Saxonicae" den danske konen til vasall under Henrik. Han inntok også områder som hadde tilhørt venderne etter at disse hadde angrepet Tyskland sammen med danskene. Videre erobret han Slesvig i 934. Han erobret videre hertugdømmet Bayern og kongedømmet Lorraine og ga disse som arveland til sine barn. Da han døde av slag i sitt palass i Memleben var alle de tyske stammene samlet til et rike, og Henrik blir derfor ansett som den første tyske kongen og den som la grunnlaget for Det tysk-romerske riket. Dette ble fullført av hans sønn Otto. Formel 1-sesongen 1991. Formel 1-sesongen 1991 var det 42. Formel 1 verdensmesterskapet arrangert av FIA. Det startet 10. mars og ble avsluttet 3. november, totalt ble det kjørt seksten Formel 1-løp. Geir Helgen. Geir Helgen (født 25. oktober 1939 i Durban), Fagernes i Valdres, er en norsk arkeolog, tegner, heraldiker og kulturarbeider. Geir Helgen bodde i sin barndom også i Alexandria før familien i 1947 kom til Bergen. Han har studert ved universitetene i Wien og Bergen. Han har magistergrad i nordisk arkeologi med en avhandling om merovingertidsfunn, fra Universitetet i Bergen i 1973, og mellomfag i norsk, tysk, historie og grunnfag i folkeminnevitenskap. Han arbeidet som konservator ved Historisk museum i Bergen og ved Universitetets oldsakssamling i Oslo, før han ble fylkeskonservator i Buskerud i 1976. Han gikk av med pensjon i 2004 og er nå bosatt på Fagernes i Valdres. Helgen har i sitt virke vært spesielt opptatt av museer og kulturminnevern. Helgen har hele sitt liv hatt tegning som mer enn en hobby – med størst interesse for karikaturtegning. Han viste tidlig talent for denne kunstformen og videreutviklet og raffinerte denne ved studieoppholdet i Wien. Av flere forbilder har han vel særlig vært inspirert av Storm P. Tegningene varierer fra de helt nøkterne og kjølige illustrasjoner, til vilt harselerende sarkasmer som tar opp de fleste temaer. Motivene er ofte overkarikerte og burleske. De inneholder ikke sjelden dypt anakronistiske eller saklig sett helt meningsløse bielementer som skaper en egen forskrudd tilleggskomikk i situasjonen. I 2006 ble det gitt ut et utvalg av 250 av Geir Helgens strektegninger fra den arkeologiske og kulturbyråkratiske sfære under tittelen "Helgen-streker". Helgen var formann i Norsk Heraldisk Forening fra 1990 til 2003. Han har en av Norges største boksamlinger om heraldiske emner, og han deltar jevnlig i nordiske og internasjonale heraldiske kongresser. Norsk filmhistorie. Filmens første år, i Norge . Max og Eugen Skladanowsky med sin Bioskop 6. april 1896 hadde Christianias Cirkus Variete noe helt nytt på programmet. De hadde besøk av Max Skladanowsky som skulle vise folket levende bilder/filmbilder med sitt bioskop. Dette ble første offentlige filmvisning i Norge. Den første Norske filmsuksessen var filmen som viste Kongens ankomst til Norge i 1905. Filmene som fulgte var av samme sjanger, såkalte aktualitetsfilmer om de aller største Norske personlighetene eller også hendelser som f.eks. Bjørnsons begravelse, og kongeparets kroningsferd. Filmene var enkle og observerende. I 1911 kommer filmen Under forvandlingens lov. Denne blir stående som eksempelet på tidlig norsk spillefilm. Filmen var ikke så aller verst, men den kunne ikke hevde seg på noe vis mot andre lands filmer som Danmark, Frankrike og Amerika. Man var opptatt av å lage film som skulle passe det internasjonale publikum fremfor det nasjonale, noe som skulle prege årene frem mot 1920-tallet og det Nasjonale gjennombruddet. Med filmens inntog i Norge kommer også debattene rundt det nye mediet. Vi fikk en landsomfattende kampanje mot filmen, som endte i en sensurordning under statens filmkontroll og at vi fikk vår første kinolov, kinoloven 1913. Kort fortalt gikk kinoloven ut på at man skulle kommunalisere kinoene. Kommunene skulle drive drift av sine egne kinoer i kommunene. Dette skulle vise seg å bli veldig avgjørende for Norsk Films utvikling videre. Pengene som filmene tjente inn gikk til kommunen, og ikke videre til produksjon, dermed var det vanskelig å ha penger til å lage de riktige gode filmene. Men til tross for dystre tider, løftet noen blikket, og så potensialet i den Norske naturen, som skulle føre til en periode men flere norske suksessfilmer. Filmgjennombruddet på 1920-tallet. I 1917 organiserte de kommunale kinoene seg i Kommunale Kinomatografers Landsforbund, og to år senere opprettet de Kommunernes Filmcentral A/S. Kommunernes Filmcentral A/S var et import- og utleiebyrå og finansierte 6 norske spillefilmer på 1920-tallet. På 1920-tallet var bygdefilmen stor, og den dominerende sjangeren innen norsk og skandinavisk film. Sommeren 1920 var tre store filminnspillinger i gang i Norge, Rasmus Breistein spilte inn "Fante-Anne", Gustav Adolf Olsen laget "Kaksen på Øverland" og den danske filmregissøren Carl Theodor Dreyer laget "Prästänkan", som var en svensk filmproduksjon. Svenskene hadde siden 1910-tallet laget slike bygdefilmer basert på bygdelivet og det særpregede nordiske landskapet. Svenskene var også tidlig ute med å sikre seg rettighetene til kjent norsk litteratur av blant annet Henrik Ibsen. I 1916 filmatiserte Victor Sjöström "Terje Vigen", og i 1919 ble "Synnøve Solbakken" og "Et farlig frieri" filmatisert, begge svenske produksjoner av kjente verker av Bjørnstjerne Bjørnson. Disse svenske filmene inspirerte de norske filmskaperne på 1920 og 1930-tallet og satt i gang en bølge av norske bonderomantiske filmer. Det ble laget 28 norske spillefilmer dette tiåret. Fante-Anne var dog noe kritisk til bygdesamfunnets klasseskiller og strenge holdninger. Urolige fanter og tatere settes opp mot rotfaste bønder. I senere filmer utover 1920-tallet rettes fokuset mot en mer romantiserende forsoning av landsbygda, hvor klasseskiller og økonomiske grenser til slutt ikke har noen betydning. Den negative klassifiseringen og diskrimineringen fra landsbygda går over til en mer romantiserende bonderomantikk som minner veldig om eventyr hvor fattiggutten til slutt vinner rikmannens datter. Natur- og reisefilmen ble viktig i norsk film. Disse filmene ble ansett som gode eksportartikler og var også populære blant det hjemlige publikum. Roald Amundsen laget allerede i 1911 en dokumentar om sin store sydpolsekspedisjon. Eksotiske reisefilmer var også populære og blant annet ekspedisjonsfilmene "In Borneo – The land of the headhunters" av Carl Lumholtz fra 1920 og "Blandt Syd-Amerikas urskovsindianere" av Ottar Gladtvet fra 1922 slo godt an hos publikum. Norge – En skildring i seks akter" fra 1923, "Norgesfilmen" av Tancred Ibsen fra 1927 og "Selvigs Norgesfilm" av Lyder Selvig fra 1929 I 1928 ble den første norske samproduksjonen med et annet land laget, "Bergensbanen plyndret i natt" av Uwe Jens Krafft hadde tysk regissør og norsk risikokapital samt norske skuespillere. Storsatsningen var et forsøk på å utfordre den store amerikanske bølgen av filmer som strømmet til Norge og Europa på den tiden. Norsk films gullalder. 1930-tallet skulle by på både nye filmtemaer samt lydfilmens inntog. Den første helnorske lydfilmen regnes å være "Den store barnedåpen" fra 1931 av Tancred Ibsen, den ble innspilt i Norge, med norske skuespillere og basert på Oskar Braaten skuespill. Det er Tancred Ibsens debutspillefilm. Det var også laget tidligere forsøk på lydfilmer i Norge, som "Den første norske lydfilm" høsten 1929 og den dansk-norske samproduksjonen "Eskimo" fra 1930. Men Den store barnedåpen regnes som den første ordentlige norske lydfilmen. 12. mars 1932 ble S dannet av det formål å finansiere norsk filmproduksjon. I 1934 ble filmatelieet på Jar bygget. De bonderomantiske filmene fra 1920-tallet ble også med inn i det nye tiåret og filmer som "Fant" fra 1937 av Tancred Ibsen, ble en stor publikumssuksess og gjorde Alfred Maurstad til en norsk filmstjerne. Maurstad og Ibsen skulle samarbeide mye de senere årene og laget blant annet filmene "Gjest Baardsen" (1939) og "Tørres Snørtevold" (1940). 1936 ble et merkeår for norsk film og var det året S finansierte sin egen produksjon av filmen "To levende og en død". Det ble også laget flere typer filmer som tok for seg problematikk for alenemødre i storbyen, utroskap og krim. Temaene var seriøse og alvorlige, men mange av filmene hadde også en munter og lystig vinkling på det hele. I tillegg til Tancred Ibsen, gjorde også Rasmus Breistein og Leif Sinding seg bemerket dette tiåret. Sinding gjorde stor suksess med sin filmatisering av Gabriel Scotts roman "De vergeløse" (1939), mens evigunge Breistein regisserte "Ungen" (1938), også en roman av Oskar Braaten. Den norske arbeiderfilmen oppstod på 1930-tallet, og var blant annet spillefilmer som tok for seg de harde kårene til de norske arbeiderne og frontet de politiske standpunktene deres. Filmen var nå å regne som et seriøst medium og ble tatt på alvor, derfor var det gunstig å lage slike filmer for å fronte sine meninger og syn på samfunnet. I 1928 laget Arbeiderpartiet sin første valgfilm, de hadde hentet inspirasjon fra Sovjetunionens arbeiderfilmer fra tidlig 1920-tallet. Norsk film under okkupasjonen og etterkrigstiden. Da Tyskland tok kontroll over Norge april 1940 ble det bestemt at filmproduksjonen skulle økes. Hele 20 norske filmer fikk premiere under de fem årene okkupasjonen varte. 600 langfilmer fikk premiere i løpet av okkupasjonen, og av disse var halvparten produsert i tyskland. Den tyske okkupasjonsmakten opprettet raskt et Reichkommissariat i Norge. Reichkommissariat skulle holde oppsikt med forvaltningen og hadde en avdeling som kontrollerte kulturliv og sto for folkeopplysning og propaganda. De lettet etter en norsk filmmann og falt tilslutt på Leif Sinding. Han skulle lede det norske filmlivet i nasjonalsosialistisk ånd. Januar 1941 ble Sinding direktør for nyopprettede Statens Filmdirektorat, som var en del av Kultur- og folkeopplysningsdepartementet. De vanskelige årene under okkupasjonen ble sterkt preget av en norsk filmproduksjon som mer enn på lenge fjernet seg fra aktuelle problemer og forsøk på å nærme seg virkeligheten. Mange av filmene utspilte seg i sin samtid men gjenspeilte ikke virkeligheten. Tancred Ibsen måtte endre slutten av sin film Tørres Snørtevold, etter pålegg fra Reichskommissariat. Det var første okkupasjonsår, og tyske myndigheter sensurerte allerede på manusstadiet. Leif Sinding flyttet i 1941 all spillefilmproduksjon til de private produksjonsselskapene. Filmdirektoratet reduserte også antallet produksjonsselskaper. Selskaper som ikke ønsket å produsere film, skulle heller ikke få inntekter av utleie. Filmdirektoratet kontrollerte også importen av utenlandske filmer, med unntak for tyske filmer som var garantert visning i Norge. Den 30. april 1941 ble en ”Forordning om kinematografbilder” vedtatt. Dette ga Statens Filmdirektorat full kontroll over kinodrift, distribusjon og produksjon. Farser og lystspill ble en viktig del av de norske spillefilmene som ble planlagt og satt i produksjon etter april 1940. Høsten 1941 og hele 1942 ble preget av samtidsorienterte filmer med tydelig uproblematisk skildring av lystigheter i bymiljø. Disse lette, upolitiske filmlystspill slo meget godt an hos publikum. I 1941 ble S preget av store forandringer. All spillefilmproduksjon ble fra da av overført til de private produksjonsselskapene, og Norsk Film måtte under resten av okkupasjonstida produsere korte ukerevyer, kulturfilmer og andre propagandafilmer for okkupasjonsmakten. En ukerevy varte i ti minutter og bestod av opptak fra forskjellige evenementer omkring i landet. Under okkupasjonen var det et sterkt ønske fra NS-hold om å endre den norske filmbransjen radikalt. Den politiske kontrollen ble skjerpet, og Norge fikk det første forsøket på en sterk statlig styring av filmpolitikken. Med nye finansieringsmuligheter og et økonomisk overskudd skulle det føres penger inn i filmproduksjonen og byggingen av nytt filmatelier. Store deler av disse midlene stod ubrukt da okkupasjonen var over, og dette dannet grunnlaget for etterkrigstidens statlige engasjement i norske filmproduksjon. Fra høsten 1943 sank interessen for norske filmer betraktelig, og i de siste krigsmånedene i 1945 hadde ingen norske spillefilmer premiere. De norske ukerevyene fortsatte likevel å komme på kino, og det var nyhetsfilmene som skulle prege den norske filmproduksjonen de første månedene etter frigjøringen. Disse nyhetsfilmene ble vist på kinoer over store deler av landet fram til 1963 da interessen i disse filmene hadde minsket blant annet på grunn av fjernsynet. De norske ukerevyene ble populært kalt Filmavisen, og grunnlaget for produksjon av disse var lagt allerede under okkupasjonen. Filmavisen var viktig for å skape et samhold og et felles mål for nordmenn under en vanskelig gjenoppbyggingstid. Filmene hadde en optimistisk tone angående framtiden og skildret ofte hvor viktig det var å delta i gjennoppbyggingen av landet. I årene etter okkupasjonen ble krigen naturlig nok et viktig tema i norsk film. Fiksjonsfilmene var mest populære blant folk, og de norske okkupasjonsdramaene utgjorde den største enkeltgruppen av norske spillefilmer produsert fra 1946. Felles for disse tidlige okkupasjonsdramaene er skildringen av motstandsarbeidet. Men etterkrigsfilmene handlet ikke bare om motstandsarbeid og krigen. Tancred Ibsen mente at det Norge trengte var en "crazy-komedie" etter krigens tunge år. Denne sjangeren slo imidlertid ikke an hos publikum. Norge fikk også sin første kvinnelig regissør i Edith Carlmar, som debuterte med Døden er et kjærtegn (1949), et psykologisk drama som ble betegnet som ”Norges først film noir”. Gategutter (1949) av Arne Skouens handler om gatas lov og menneskets muligheter, og har tydelige trekk av italiensk neorealisme. Den helaftens dokumentarfilmen fikk en storhetstid etter krigen, med filmer som Kon-Tiki (1950), en hyllest til Thor Heyerdahls ekspedisjon med balsaflåte over Stillehavet tre år tidligere. Med stortingsproposisjonen "Om ymse filmtiltak" i 1948 begynte staten å engasjere seg i norsk film. Kvalitet og kulturansvar var de fremste argumentene for det statlige engasjementet. Statens filmsentral var i virksomhet fra høsten 1948, med utleie av film til skoler og frivillige organisasjoner som hovedoppgave. I tillegg ga staten Norsk Film A/S økonomisk støtte ved å være aksjeeier. Filmavisen ble også overført til S. 50-tallet og Stønadsordninger. I 1950 la Kirke- og undervisningsdepartementet opp til en ordning der de skulle refundere alle ”normalkostnader” filmen hadde hatt. Denne ordningen fjernet i praksis den økonomiske risikoen produsenten hadde ved å lage film. Effekten av ordningen var fort merkbar; mot tre-fire filmer pr. år tidligere var det sju premierer i 1951. Og folk gikk mer på kino. I 1945 gikk besøkskurven rett til værs og endte på 30 millioner solgte billetter i 1946, og i 1952 ble det solgt 34 millioner. Publikumsrekorden ble satt i 1956 med 35 millioner kinobesøk. Men det fantes svakheter i stønadsordningen. Filmene kostet som regel mer å produsere enn det staten godkjente som ”makimunsbeløp” for refusjon, og pengene kom sent. Snart ble kvalitet et spørsmål, ettersom man i teorien ville få dekket utgifter så lenge det var en film. "Selkvinnen" ble i 1953 slaktet av både publikum og kritikere som hevdet statsstøtte ville være ”skandale”. Mens en ny ordning var under behandling ble det satt ny produksjonsrekord; hele 14 filmer kom seg til produksjon før ordningen kom i gang. Den nye stønadsordningen av 1955 konsentrerte seg rundt besøkstall. En publikumssuksess ville få mer støtte enn en dårligere besøkt, seriøs kunstnerisk og kvalitetsmessig verdifull film. Dette førte til at norsk regissører satset på det man kalte ”lystspill”, eller lette komiedier. Produsent og regissør Øyvind Vennerød sa i et intervju i 1964; ”Lystspill er den eneste type film som garantert gir noe i kassa”. Det var på 50- og 60-tallet de små, private produksjonsselskapene som førte an i antall filmer, delvis på grunn av konflikter og økonomiske kriser i S. Allerede i 1950 var barnefilmen blitt fremhevet som kulturpolitisk viktig og fra 1955 var det mulig å søke om både forhåndsstøtte og billettstøtte. Ble ble mellom 1955 og 1965 laget 11 kinofilmer for barn i Norge. Det var i motsetting svært få seriøse tunge dramaer. I 1963 ble stønadsordningen fra 1955 revidert og tråde i kraft året etter. Selv om den i større grad åpnet for produksjon av kunstnerisk, ambisiøs film, var det de lette komediene og lystspillene som dominerte sammen med et par sosiale dramaer som tok opp samfunnsproblemer. Filmopprør og Kunstfilm. I 1963 ble Otto Carlmar ansatt som produksjonsdirektør i S. Mange filmarbeidere følte seg sveket over at filmens private forretningsmann nr. 1 skulle lede det statlig-kommunale selskapet. Carlmar startet en sparelinje som endte med at selskapets leder for kortfilmavdelingen ble sagt opp. 26. juni 1964 hadde filmarbeiderne fått nok og i et brev til styret i S krevde ”De 44” at oppsigelsen måtte få en forsvarlig avklaring og at selskapet måtte møte de krav som krevdes av det. Inntil da nekter ”De 44” og jobbe for S. ”De 44” ble raskt til 88 og etter en langvarig strid vant filmarbeiderene gehør. Da Carlmars kontrakt gikk ut i 1966, var filmforbundets Erik Borge klar. Selskapet fikk sin første direktør fra de utøvende kunstners rekker. På andre halvdel av 60-tallet var sensurdiskusjonen i gang. Mange unge følte filmsensuren var problematisk og noen meter klipp i Ingmar Bergmans "Tystnaden" (1962) førte til dannelsen av organisasjonen ”Fri Film”. Filmklubber og filmskapere diskuterte dette i filmtidsskriftet ”Fant”. Kortfilmene hadde sin storhetstid på kino i 50-årene. Fritaket for luksusskatt og de økonomiske mulighetene gjorde disse filmene attraktive for kinoeiere. Erik Borge søkte i 1961 og økt støtte til kortfilm men fikk avslag frem til tredje søknad. Dette bante vei for friere kunstfilmer i Norge. Da luksusskatten ble opphevet i 1969, forsvant kortfilmene fra kino og filmklubber ble deres nye forum. På slutten av 60-tallet kom også modernismen til syne i norsk film. Spesielt gjennom Pål Løkkeberg og filmer som (1967) og "Exit" (1970). I motsetning til komediene og dramaene fikk ikke publikum servert alt på sølvfat og man måtte selv fylle de hull som fantes. Fjernsynet/Kinoen og 70-tallet. I 1960 begynte NRK sine regulære fjernsynssendinger. Dette førte til en stor nedgang i kinobesøk og allerede i 1962 gikk 65 prosent av norske kinoer med underskudd. Fra 1970 gikk folk kun på kino for en bestemt film som klarte å lokke dem ut av sofaen. Kino ble nå sett på som ”kultur” i samme bane som teater og bøker. Ettersom besøket sank, steg nemlig film og kino i offentlig anseelse og status. Stortinget besluttet i 1969 å frafalle kinoskatten og kinoene slapp unna den nye merverdiavgiften. Staten utdyper sitt engasjement utover 70-tallet med opprettelsen av Norsk Filmråd, Statens skolekinoutvalg. Bygdekinoen ble hel-statlig, Norsk Barnefilmnemd ble reorganisert og S fikk en opplærings- og utviklingsavdeling. 1970-tallet dreiet seg bort fra 60-tallets publikumsfilm over mot den mer individuelle og seriøse idé- og meningsfilmen. Men 70-tallet var også Olsenbandens tiår med 13 filmer på 14 år fra og med 1969. 1975 ble det store høydepunktet i norsk film etter fjernsynet. 3,9 millioner kinobesøk og nesten 21 prosent registrert på norske filmer. Mye av æren skal Olsenbandens siste bedrifter og Flåklypa Grand Prix ha. I 1981 kunne Kirke- og undervisningsdepartementet slå fast at ”de etablerte produsentene” S, S og EMI Produksjon hadde stått for 75 av de 99 filmene som hadde hatt premiere i 70-årene. Det var kommet en viss stabilitet i produksjonsmiljøet. Politisk kritikk og revolusjon kom for så vidt kun til syne gjennom dokumentarfilmen. Temaer som monopolkapitalisme, arbeidskonflikter, oljeeventyret og Vietnam var resultatet av den norsk-svenske duoen Sølve Skagen og Malte Wadman. I en mer anarkistisk tone finner vi filmene til Wam og Vennerød. 80-årenes dårlige kår. 1980-årene startet ikke godt for norsk film. Besøkstallet var svært lavt. Hollywood dominerte med sine «blockbustere». Derfor ble det satt i gang tiltak for å få norsk filmproduksjon på bena igjen. Allerede i 1981 kunne man merke et større offentlig engasjement i filmen. Arbeiderpartiregjeringen tok filmen inn i den generelle satsingen på kultur. Det ble opprettet filmsentra både i nord og vest. 1981 var også året da landets kvinnelige regissører bemerket seg i det norske filmmiljøet. Anja Breien og Vibeke Løkkeberg sto for til sammen regi på 3 av 11 filmer produsert det året, og 2 utenom disse hadde kvinnelig manusforfatter. Barnefilmen ble også viktig på 1980-tallet. I 1987 ble det opprettet en egen stilling som barnefilmkonsulent, og i 1988 økte billettstøtten for barnefilm fra 55% til dagens 100%. Etter hvert fikk Norge en jevn barnefilmproduksjon, som fikk et godt omdømme internasjonalt. Regjeringsskiftet i 1981 førte til oppretting av et eget kulturdepartement med Lars Roar Langslet som statsråd. Filmmeldingen fra 1981 ble trukket tilbake, og vi fikk en ny filmmelding i 1983. Av den kom det frem at spillefilm fortsatt kom til å trenge støtte, men at kvalitet på filmene måtte appellere til et større publikum – og ved å gi mindre støtte ville kvaliteten stige. Filmgruppe 1 ble nedlagt og erstattet av et felles produksjonsfond for film og fjernsyn med 10 millioner kroner til disposisjon årlig. I 1984 åpnet muligheten for kommandittselskapfinansiering (KS) for film. Det vil si at en privat investor kunne sette penger i et risikabelt prosjekt og få skatteutsettelse. Dette førte til mange produksjoner, og samtidig mange fiaskoer. Kun 3-4 år senere var det slutt på KS-finansiering. En av kommandittfilmene som ikke ble en fiasko derimot var filmen Orions belte. Denne ble en stor publikumssuksess og trakk mer enn 600.000 besøk. Ettersom Hollywood var dominerende, hadde de norske filmskaperne fått nye forbilder. Det ble krav om bedre manus i norske filmer, og det ble arrangert kurs for å lære å skrive film. Dette førte til filmer med miks av Hollywoods klassiske fortellerform, og norske temaer. Dette ses for eksempel i Veiviseren (Gaup, 1987) der et eksotisk miljø blir skildret gjennom en Hollywood-klassisk fortellerform. På midten av 80-tallet kom en del halvgode filmer, og den norske filmøkonomien lå fortsatt langt nede. Noe som så ut til å skulle endre seg på 90-tallet. 90-tallet, og film til folket. Staten skjerper nå sin holdning til bransjen, og nittitallet blir tiåret der kommunikasjon med publikum står høyt. Regjeringen ble opptatt av å skape en norsk filmkultur bestående av kvalitet og popularitet hos eget publikum. På grunn av dette fulgte en omorganisering av de statlige filminstitusjonene. Vi fikk nå en ordning som var tilnærmet lik den de hadde hatt i Danmark helt siden 1972. Filmens Hus ble nå sentrum for det meste av filmaktivitet i Norge. Der tilholdt nå Statens filmtilsyn, det norske filminstituttet (NFI, statens studiosenter for film og audiovisuelt produksjonsfond (AV-fondet), de Kommunale Kinematografers Landsforbund, og Norsk kino og filmfond. Oddvar Bull Tuhus ble ansatt som Norges første konsulent ved filminstituttet. Den nye ordningen skapte press på filmskaperne. De hadde riktignok nå tre vanskeligere å få den. Før hadde filmskaperne hatt så å si frie tøyler når støtten først var i boks, mens nå skulle hele prosessen oppfølges. I 1995 blir Tom Remlov ansatt som ny direktør i S, og han blir værende der frem til nedleggelsen av selskapet i 2001. På 90-tallet opprettes også en del private produksjonsselskaper. Dette medfører et ønske om å skape faste produksjonsteam, såkalte kreative triangler, bestående av regissør, manusforfatter og produsent. Slik ville man sørge for en slags kvalitet i filmene, med tanke på at disse tre funksjonene skulle jobbe sammen helt fra start til slutt av produksjonen. Produsenten blir en viktigere rolle enn den hadde vært tidligere da det var regissøren som sto for det meste av arbeidet rundt filmen. På 90-tallet skjer en oppblomstring i norsk film ved at man får mange nye unge talenter som er utdannet ved filmskoler rundt om. I tillegg til dette kommer også en ny generasjon skuespillere foran kamera, som er med på å gjøre filmen mer moderne, og mer i tiden. Den norske filmfestivalen i Haugesund, og amandaprisutdelingen var vitner på at Norsk film hadde en bransje i vekst. 2000-tallet og den nye "Veiviseren". Den nye reformen på 90-tallet hadde ført til at norsk film hadde gjenvunnet sin tillit hos publikum. På 2000-tallet var man klar for enda et løft, og man ville sette større mål for bransjen. I 2001 skjer en omlegging av Norsk filmpolitikk – "”ny og offensiv filmpolitikk”". Hovedmålet for denne omleggingen blir å øke publikumsoppslutningen. Til tross for at 90-tallet hadde gjenvunnet tillit, var det fortsatt kun 7% solgte billetter på norske filmer i årene 1995-2000. S legges ned, og Norsk filmfond opprettes. All statsstøtte skulle nå gå igjennom fondet. Dette utelukket at staten selv og fjernsynsselskaper kunne få støtte. Fikk man støtte gjennom konsulentvurdering kunne du nå få opp til 75% tilskudd. Samtidig oppsto den såkalte 50-ordningen som betydde at hvis du hadde halvparten av kapitalen selv, kunne du få støtte til resten uten kunstnerisk vurdering. Fra 2003 gjaldt disse støtteordningene også for fjernsynsserier og dataspill. I 2006 kommer enda en stortingsmelding for film, "Veiviseren – for det norske filmløftet". To år senere vedtar Stortinget "Veiviseren", som fører til en stor forandring, og noen mindre. Vi får et nytt Norsk Filminstitutt der Norsk filmfond, Norsk filmutvikling og ”gamle” NFI slås sammen til et institutt. Støtteordningen fra 2001 videreføres, og det opprettes støtte til regionale filmsentre- og fond. EM i friidrett 1938 – 400 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 400 meter herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. __TOC__ Peter Lykke-Seest. Peter Lykke-Seest (født 1868 i Kristiania, død 1948), var en norsk forfatter, filmregissør og pionér som var av stor betydning for den norske filmen før 1920-tallet. i årene 1912–1919 regisserte han hele 8 filmer, og har vist seg å være til inspirasjon for neste generasjons filmskapere som f. eks. Rasmus Breistein. Peter Lykke-Seest arbeidet som manusforfatter for de store nordiske filmselskapene i 1912/1913. Han var svært interessert i film og i 1916 opprettet han sitt eget filmselskap, "S". Her ansatte han anerkjente filmarbeidere som Ottar Gladtvet, men foran kamera brukte han heller amatører, som sin egen familie. Da han opprettet sitt eget filmselskap startet han også å jobbe med å få etablert et eget filmatelier i Norge. I 1917 hadde hans to første filmer premiere, samt han først suksess "De Forældreløse". Hans mest populære og vellykkede film var "Historien om en gut" (1919). Filmen ble distribuert i både Sverige, Finland og Tsjekkoslovakia, men til tross for dette var den ikke en spesielt økonomisk suksess. Filmen handler om gutten Espen som rømmer hjemmefra, men tilslutt kommer hjem igjen. Dette var typisk for Lykke-Seests filmer. Den borgerlige familien splittes, for så å gjenforenes i sluttscenen. Etter "Historien om en gut" forsto Lykke-Seest at hans forsøk på å bygge opp en stor filmnasjon under kommunaliseringen av kinoene var for vanskelig. Publikummet var klar for en ny type film, og Lykke-Seest gikk tilbake til litteraturen. I sin samtid var han først og fremst kjent som en romanforfatter opptatt av det religiøst-mystiske ("Den store hvite flok", 1925). Lykke-Seests skrev to radiostykker, "Luftruten" og " Anonyme brev" (begge sendt i 1929). Verken tekster eller opptak har blitt bevart. Trolig dreide det seg om komedier eller kriminalsketsjer. Siden bearbeidet han en rekke andre tekster for radio, blant annet Gabriel Scotts "Tante Pose" (1940, 1938). Norges Bank (Stavanger). Norges Bank forhenværende filial i Stavanger «Norges Bank i Stavanger er et av 1960-tallsarkitekturens høydepunkter. Sober og distingvert fremtrer fasaden nærmest som et modernistisk, tredelt renessansepalass i glass og stål. Tidløs internasjonal modernisme inspirert av Mies van der Rohes arkitektur er kombinert med rustikk, håndmeislet betong slik at bygningen fremstår som både kontinental og nasjonal» Historie. Bygningen ble oppført som avdelingskontor for Norges Bank og ble brukt som dette til kontoret ble nedlagt i 2002.Etter at avdelingskontoret ble nedlagt, holdt Norsk Kontantservice (NOKAS) til i bygget frem til de flyttet til eget bygg på Gausel i 2007. Den 2. april 2004 kjøpte Stavanger kommune bygget for 29 millioner kroner; i tillegg brukte kommunen ca. 24 millioner kroner til å pusse opp bygget som var hovedkvarter for kulturhovedstadsåret 2008. Allerede samme år flyttet informasjonskontoret for Stavanger 2008 inn her og senere er bygget brukt til Turistinformasjonen. Bankbygget var åsted for NOKAS-ranet 5. april 2005. NOKAS-lokalet var i byggets kjeller med inngang fra bakgården og det tidligere banklokalet ble ikke skadet under ranet. NOKAS-ranet. NOKAS-ranet forgikk i tellesentralen til Norsk Kontantservice (NOKAS) i kjelleren på dette bygget den 5. april 2004, ca klokken 08.00. Gjerningsmennene kom unna med 57,4 millioner kroner i ransutbytte, hvilket gjør dette til norgeshistoriens største ran. Det ble avfyrt en rekke skudd mot politiet og politiets biler. Politiførstebetjent Arne Sigve Klungland ble skutt og drept i denne skuddvekslingen. Sture Rogne. Sture Rogne (født 20. april 1947 i Ørsta) er en norsk trekkspillmusiker og NRK-medarbeider. I NRK har han arbeidet som programsekretær i Skoleavdelingen og senere i Musikkavdelingen, radio, blant annet med produksjonsansvar for den europeiske NOVU-serien om generasjonsmotsetninger (1974). Han ledet også TV-seriene "Start" (1975–78) og "Musikalsk gjestebud" (1975–76), etterfulgt av radioseriene "Lette toner for noen og enhver" (1977) med Jan Eriksen, "Nattstudio" med Sigmund Groven, "Fra Rockens historie" (1982) med Leif Gjerstad, "Trekkspillrunde" og "Lett norsk med KORK" (1982), "Musikkveld" og "Musikkaktuelt" (1982–85) med Knut Høyland. Senere kom "Musikalsk lørdagskveld" (1984). I samarbeid med Erling Lægreid og Steinar Brauteset laget han programserier om Jacob Sande og Per Sivle (1985). Videre var han leder for Kringkastingsforeningen, en av de tre fagforeningene i NRK (1987–88). Han var medlem av det sentrale omstillingsutvalget for NRK (1987–88). Så ble han redaksjonssjef og senere programredaktør for Fjernsynets musikkavdeling (1988–91). Deretter var han rådgiver for kringkastingssjef Einar Førde (1991–1998). I Orkesterredaksjonen var han programleder, produsent og regissør for Kringkastingsorkestret (1998–2008). Han var i Reidar Thommessens trio 1969-71 og drev i tillegg egen kvartett. Senere musiker ved Det Norske Teatret, Den Norske Opera, Oslo Nye Teater, Nationaltheatret, Riksteatret og Rikskonsertene. Ellers har Rogne medvirket på en lang rekke plateinnspillinger med artister som Alf Cranner, Kari Diesen, Lasse Kolstad, Rolf Just Nilsen, Sølvi Wang, Rolf Søder, Wenche Myhre, deLillos, Einmal Kommt Die Liebe, Dag Frøland, Lars Klevstrand, Tove Karoline Knutsen, Kari Bremnes, Stein Ove Berg, Pjokken Eide, Ivar Medaas, Lillian Askeland, Geirr Lystrup, Britt Langlie, Maj Britt Andersen og Inger Lise Rypdal. Rogne medvirket i norske Melodi Grand Prix-finaler med Åge Aleksandersen og Inger Lise Rypdal og i den internasjonale finalen i Bergen 1986. Rogne er gift med Brit Elisabeth Haagensli og bosatt i Asker. Hans Rasmus Astrup (1831–1898). Hans Rasmus Astrup (født 17. april 1831 i Bolsøy, død 19. februar 1898) var en norsk industrigründer, filantrop og politiker for partiet Venstre. Astrup var statsråd i Arbeidsdepartementet i Johan Sverdrups regjering fra 1. september 1885 til 31. august 1887. Deretter var han medlem av Statsrådsavdelingen i Stockholm frem til 16. februar 1888, da han i likhet med Birger Kildal, Sofus Arctander og Elias Blix trakk seg grunnet stridigheter med kirkeminister Jakob Sverdrup. På den tiden var det heller uvanlig å inneha slike poster uten akademisk utdanning. Han ble innvalgt på Stortinget fra Kristiansund for periodene 1889–1891, 1895–1897 og 1898–1900, men han døde i begynnelsen av den siste perioden. Astrup bygde opp en av Norges største formuer gjennom dristige satsinger innen en rekke forretningsområder. Han drev forretninger både i Kristiania, Kristiansund, Stockholm og Barcelona. I Norge kjøpte han blant annet opp Meraker brug, Selbo kobberverk og Svanvigen Brug i Eide på Nordmøre. Hans bolig, statsråd Astrups villa i Drammensveien 78 i Oslo, huser i dag Det Norske Videnskaps-Akademi. Hans residens var sentrum for selskaper som samlet den politiske og økonomiske eliten i hovedstaden, og blant Astrups nærmeste venner var Bjørnstjerne Bjørnson. Astrups engasjerte seg sterkt i tatermisjonen, og opprettet i 1897 «Foreningen til motarbeidelse av omstreifervesenet». Astrup benyttet ofte tatere som arbeidere ved sine mange anlegg på bekostning av lokal arbeidskraft. Han donerte og testamenterte flere eiendommer til misjonen, som Rostad barnehjem på Inderøy og Svanvigen Brug i Eide. Sistnevnte ble i 1908 etablert som arbeidskoloni og nedlagt i 1989. Han var sønn av kaptein og ordfører i Bolsøy Ebbe Carsten Tønder Astrup og hustru Morthine Helsing. Dehler. Dehler Deutschland GmbH er et tysk verft som produserer seilbåter. Verftet ble etablert av Willy Dehler i 1963. Nederlenderen Wilan van den Berg overtok i desember 2004 eierskapet og ledelsen av verftet som ligger i Sauerland, Tyskland. De produserer seilbåter mellom 29 og 66 fot. I Norge importeres Dehler båtene av Dehler Yacht Norway AS. Dehler ble slått konkurs 17. desember 2008 etter ønske fra sine ansatte, da de ikke hadde fått lønn på to måneder. Den 30. april 2009 meddelte Hanse Yachts AG at de hadde oppkjøpt Dehler verftet. Under det nye eierskap vil Dehlers modeller fortsette i produksjon. De mellomstore modeller vil produseres i Meschede-Freienohl i Sauerland, mens de store modeller vil produseres i Greifswald. Metylacetylen. Metylacetylen (Propyn,Propylen) er et hydrokarbon i gruppen alkyner med kjemisk formel C3H4. Propyn er en umettet organisk forbindelse med en trippelbinding mellom to av karbonatomene. Imperial Blaze. "Imperial Blaze" (tidligere "The Next Thing") er det fjerde studioalbumet til Dancehall-artisten Sean Paul. Albumet ble sluppet 18. august 2009. EM i friidrett 1938 – 80 meter hekk damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 80 meter hekk damer ved EM i friidrett 1938 i Wien, Østerrike. __TOC__ DS «Mosken». DS «Mosken» (kallesignal LDQP / LEMF) var et kystruteskip som ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) i juli 1924. Skipet var byggnummer 11 ved Trosvik mekaniske verksted i Brevik. DS «Mosken» gikk som lokalbåt, og ble også brukt som avløserskip i hurtigruten. Skipet ble i 1960 solgt til et Panama-registrert selskap. Etter en brann ombord mens hun var restaurantskip i Gambia, lå vraket halvt nedsunket. Dato og videre skjebne er ukjent. Historie. DS «Mosken» ble overlevert rederiet i juli 1924, og ble satt inn i lokalruter i Lofoten og Vesterålen. Mellom 1927 og 1932 ble skipet også benyttet som avløserskip i hurtigruten. Da rederiets nye hurtigruteskip DS «Lofoten» ble overlevert i 1932, ble rollen som avløserskip overtatt av DS «Vesteraalen». Etter dette fortsatte DS «Mosken» i lokalrutene hun var bygget for. I 1957 ble DS «Mosken» solgt til Sivert Bakke i Bergen. I 1960 kjøpte det Panama-registrerte selskapet "Britt Wadner" skipet, og døpte henne om til «Cheeta II Gambia». Hun ble en tid benyttet som piratradiostasjon i Nordsjøen, før hun ankret opp i Banjul (hovedstaden i Gambia) som hotell- og restaurantskip. Etter en brann på 1960-tallet (eksakt dato er ukjent) ble skipet liggende halvt nedsunket. Videre skjebne er ukjent. Skipet. Ved levering var DS «Mosken»s tonnasje 410 bruttoregistertonn og 212 nettoregistertonn. Hovedmaskinen var en trippel ekspansjon dampmaskin bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV). Ytelsen var 78 nominelle hestekrefter. Bengt Berg. Bengt Berg (født 9. januar 1885, død 30. juli 1967) var en svensk dokumentarfilmskaper, forfatter og ornitolog. Som regissør arbeidet han for Svensk Filmindustri (SF). Under den svenske "gullalderen" produserte Sverige også dokumentarfilmer som fikk verdenskjent renomé. Bent Bergs første filmer var ornitologiske miniatyrstudier av et fåtall fuglesorter. De fikk visning på SFs mest anerkjente kino på den tiden, "Röde Kvarn" i Stockholm, som førfilm i 1921. Hans første langfilm kom i 1922, "Som flyttfågel i Afrika". Det var en eksotisk film hvor Bergs naturpatriotiske følelser kombineres sammen med dokumentasjonen av svenske fuglers vinterliv i sydlige land. Det største bidraget Bengt Berg bidro med er med høy sannsynlighet "Sagan om de sista örnana". I denne filmen slår han alarm mot de utryddingstruede havørnene. Filmen skildrer ørnenes liv og hvordan de klarer å overleve. Det som derimot er oppsiktsvekkende er det filmatiske greprt hvor han filmer ørnenes flukt i luften fra et eget fly. Dette har blitt sett på som en eksklusiv variant av «det subjektive kameraet». På den måten utvidet han dokumentarfilmens tekniske uttrykksmåte som tidligere bare hadde blitt sett i spillefilmen. Dessverre sluttet Berg å produsere dokumentarfilmer etter at den svenske staten ikke ville kjøpe filmen "Sagan om de sista örnana" fra ham. Abu Nuwas. Abu Nuwas, tegning av Kahlil Gibran al-Funun (1916) Abu-Nuwas al-Hasan ben Hani al-Hakami (født 750, død 810) kjent som Abū-Nuwās (Arabisk: ابونواس‎), var en av de største arabiske og persiske poeter. Født i Ahvaz, Persia av arabisk og persisk slekt, ble han en mester i samtids-arabisk diktning. Han har blitt en del av folkloren og er flere ganger nevnt i boken "Tusen og en natt". Abu Nuwas er regnet som en av de største innen klassisk arabisk litteratur, og har påvirket flere viktige store forfattere i ettertiden. Han skrev om flere tabu-belagte temaer og måtte en gang rømme til Egypt. Han regnes som den første araber som skrev om onani. Han satt flere ganger i fengsel, hvor han antagelig døde. Det påstås at han ble forgiftet av Ismail bin Abu Sehl. Rtt. Regionalt trener og talentutvikling (RTT) gruppa for Oslo, Akershus og Buskerud er en gruppe som har som mål å utvikle de satsende matchskytterne i nevnte distrikter inntil de er 23 år. Gruppen ble opprettet i 2007 av Morten Landro. Gruppa er et tiltak for å skape et treningsmiljø der en kan utnytte hverandres kompetanse. Lane Garrison. Lane Garrison (født 23. mai 1980 i Dallas i Texas) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle som "Tweener" i Prison Break som han begynte som i 2005. Den 21. mai 2007 erklærte Garrison seg skyldig i å ha kjørt i fylla, og drept en student som gikk på den videregående skolen i Beverly Hills. I retten ble det bestemt at han skulle sone 40 måneder i fengsel, som han begynte å sone den 31. oktober 2007. På grunn av god oppførsel er det mulig at han slipper ut i februar 2009. I 2001 kjørte Garrison også i fylla, og krasjet med et tre. Da hadde han både alkohol og kokain i blodet. Nyserotdvergmåler. Nyserotdvergmåler ("Eupithecia veratraria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia") og er bare kjent fra det nordlige Finnmark i Norge. Utseende. En liten, slank, lysgrå måler som ligner mye på andre dvergmålere. Forvingen er lysgrå med en oval, svart flekk i midten, noen små, svarte flekker på vingeårene og utydelige, hvite tverrbånd. Larven er naken og ensfarget mørkgrå. Levevis. Arten er knyttet til nyserot ("Veratrum album"), der larvene utvikler seg i frøkapslene. Larven spinner frøkapselen sammen med silke. Arten finnes følgelig der nyseroten vokser, på frodige blomsterenger og i bjørkeskog. Utbredelse. Arten finnes i Finnmark, i Alpene og i det nordlige Russland østover til Japan og Kamtsjatka. I Norge er den funnet i Berlevåg, Gamvik og Tana kommuner. Den er ikke kjent fra våre naboland (bortsett fra Russland), og forekomsten i Finnmark er dermed ganske isolert. Arten er sjelden og listet som nær truet (NT) i den norske rødlisten fra 2006. Paul Adelstein. Paul Adelstein (29. april 1969 i Illinois i USA) er en amerikansk skuespiller som har vært både på TV og film. Han er mest kjent for sin rolle som agent Paul Kellerman i TV-serien Prison Break. Han begynte å jobbe som skuespiller på teater, og gjorde debut på film i 1990 i filmen "The Grifters". I 2006 giftet han seg med skuespilleren Liza Weil som er kjent fra Gilmore Girls. Liste over byer og landsbyer i Skottland. Liste over byer og landsbyer i Skottland, basert på General Register Office for Scotlands beregninger av antatt folketall i Skottland i 2006. For byer merket med * er hele tettbebyggelsen rundt byen (engelsk: "Settlement of...") inkludert i folketallet. Chris Vance. Chris Vance (født i desember 1971 i London, England) er en engelsk skuespiller. Han var med i sesong 3 og 4 av TV-serien Prison Break. I sesong 4 ble rollen hans drept. I juni 2008 flyttet han til Colombia for å filme TV-serien "Mental". Randdvergmåler. Randdvergmåler ("Eupithecia cauchiata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne uvanlige arten hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia") og er funnet på Østlandet og Sørlandet i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 19 – 22 mm), slank, lyst brunlig måler. Vingene har en silkeaktig glans. Begge vingepar er gråhvite med tallrike, mer eller mindre tydelige, gulbrune tverrstriper. Vingenes ytterkant er nokså bredt gulbrun med en hvit siksak-tverrstripe, dette er et godt kjennetegn på arten. Den har ikke noen mørk flekk i forvingen. Levevis. Larvene lever på gullris ("Solidago virgaurea"). Utbredelse. Arten forekommer i det meste av Europa, men er sjelden de fleste steder. I Norge er den funnet spredt fra Østfold til Vest-Agder. Fomalhaut b. Fomalhaut b sin plassering i 2004 og 2006. Fomalhaut b er en eksoplanet som går i bane rundt stjernen Fomalhaut. Dette er den første eksoplaneten som er oppdaget på et fotografi. Planetens eksistens ble påvist teoretisk før den ble oppdaget. NASA offentliggjorde bildet, tatt av Hubble-teleskopet 13. november 2008. Den er lokalisert til Den sørlige fisken (Piscis Austrinus), 25 lysår fra jorda. En antar at dette er det objektet som er kaldest og med minst masse som er oppdaget utenfor vårt eget solsystem. Observasjoner tyder på at Fomalhaut b har en masse på vel tre ganger Jupiters. Satellitten IRAS oppdaget på 1980-tallet en støvsky rundt Fomalhaut, en sky forskere mente kunne inneholde planeter. Synlig lys ble observert for første gang da Hubble-teleskopet tok bilder av området i 2004. Støvskyen har en diameter på 230 astronomiske enheter, det vil si 230 ganger gjennomsnittsavstanden mellom Sola og Jorda. Basert på bildene antas det at Fomalhaut b bruker 872 år på en runde rundt stjerna Fomalhaut. I 2012 ble det gjort observasjoner av Fomalhaut b i det infrarøde spekteret, hvor planeten var mindre synlig enn hva man skulle forvente av en planet på den størrelsen. Dette reiste tvil om det dreide seg om en planet allikevel. En alternativ hypotese gikk ut på at det bare en samling med støv. Videre observasjoner og beregninger antyder at det kan være en planet allikevel, men med bare ca. halvparten av Jupiters masse. Amy Brenneman. Amy Frederica Brenneman (født den 22. juni 1964 i New London i Connecticut) er en amerikansk skuespiller. Hun er mest kjent for sine roller i TV-serier som NYPD Blue og Judging Amy. I 1998 og 1999 hadde hun en rolle i serien Frasier. Hun spiller nå i TV-serien Private Practice. Brenneman giftet seg i 1995 med Brad Silberling. De har to barn sammen: Charlotte Tucker (født 20. mars 2001) og Bodhi Russell (født 5. juni 2005). Den sørlige fisken. Den sørlige fisken (latin "Piscis austrinus") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Den sørlige krone. Den sørlige krone (latin "Corona australis") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Det sørlige triangelet. Det sørlige triangelet (latin "Triangulum australe") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Kaltern. Utsyn mot Kaltern og Kalterer See Kaltern an der Weinstraße (italiensk: "Caldaro sulla Strada del Vino", latinsk: "Caldarium") er en kjøpstad i Überetsch, 40 km nord for Trento og 12 km sørvest for Bozen. Nesten 93% av befolkningen har tysk som morsmål, 6% italiensk og 1% ladinsk. Stedet er kjent for sitt milde og solrike klima, for vinen "Kalterersee Auslese" (eller "Lago di Caldaro scelto"), og for den varmeste badeplassen i Alpene: Kalterer See. Kaltern er omgitt av vinmarker og det rolige landskapet preges av sypresser, laurbær- og oliventrær. Lokal kokekunst kombinerer italiensk pasta med tirolske knödel. Nabokommuner er Amblar, Cavareno, Eppan, Neumarkt, Pfatten, Ruffrè, Sarnonico, Tramin Turforslag. St. Josef am See (228 moh) er et godt utgangspunkt for fjellvandring på godt merkede stier, og Dolomittene med sine flotte sykkelmuligheter ligger ikke langt unna. Aldebaran. Aldebaran er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Tyren, og ligger 65 lysår fra Jorden. På grunn av dens plassering i hodet på Tyren, har Aldebaran også blitt kalt «Tyrens øye». "Aldebaran" kommer av arabisk ("al-dabarān"), og betyr «følgesvenn». Navnet kommer av måten stjernen følger stjernehopen Pleiadene over himmelen. Med en tilsynelatende lysstyrke på 0,87, er Aldebaran den 13. sterkeste stjernen på nattehimmelen. Stjernen ligger på samme linje som stjernehopen Hyadene, som er vår nærmeste stjernehop. Men Aldebaran ligger mye nærmere oss enn Hyadene. Aldebaran er en K5III-stjerne, som betyr at den er orangefarget, stor, og ikke lenger på hovedserien etter at den har uttømt hydrogenet i kjernen. Nå er «drivstoffet» i fusjonsprosessen helium, og stjernen har ekspandert til 44 ganger soldiameteren. Aldebaran er en dobbeltstjerne, men den andre stjernen (en brun dverg) har bare 11 ganger større masse enn Jupiter. Aldebaran er lett å finne på himmelhvelvingen, både på grunn av at den er klar, og også plasseringen: Hvis man følger retningen på de tre stjernene i Orions belte videre mot høyre, kommer man rett til Aldebaran. Stjernen er også svært nær ekliptikken, og blir okkultert av månen ved visse mellomrom (neste gang i 2015). NASAs romsonde Pioneer 10, som passerte Jupiter i 1973, ble sendt mot Aldebaran, og den vil passere stjernen om ca. to millioner år. Den sørlige vannslangen. Den sørlige vannslangen (latin "Hydrus") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Troels Bech. Troels Bech (født 29. juli 1966 i Svendborg) er en dansk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Han er nåværende hovedtrener for Esbjerg fB. Hans karrieremessige høydepunkt er sesongen 2001-02 da han ledet Odense BK til seier i den danske cupen, samt da han ble dansk mester som spiller for Silkeborg IF i 1994-95. Etter en mislykket operasjon i hælen måtte han legge opp som spiller i en alder av kun 27 år, men han gikk med en gang inn i treneryrket. Biografi. Bech ble født i Svendborg, og startet derfor fotballkarrieren i Svendborg fB i den danske 2. divisjon, under manager Viggo Jensen. I 1987 meldte Bech overgang til tyske Greuther Fürth i Bayernliga. Han spilte 7 kamper for dem som midtbanespiller, før han igjen flyttet tilbake til Svendborg. Fra 1988 samarbeidet Bech med treneren Viggo Jensen igjen, denne gangen i toppklubben Silkeborg IF. I hans første år i Silkeborg spilte Bech midtstopper. Han hadde ansvar for de fleste dødballsituasjoner, og scoret blant annet fire mål på to kamper i 1990-sesongen, tre av dem på straffe mens det siste kom direkte fra hjørnespark. Etterhvert ble han benyttet som venstreback. I 1994 vant Silkeborg den danske superligaen med Bech på laget. Senere samme år måtte han legge opp på grunn av en akillesskade. Han satset tidlig på karriere som trener, først som assisterende manager for Viborg FF i den danske 1. divisjonen. Der arbeidet han igjen under Viggo Jensen, og hjalp klubben til opprykk til superligaen i 1995. Han ble deretter trener for kvinnelaget Hjortshøj-Egå, som han vant den danske eliteserien med i 1997. Videre ble han trener i 1. divisjonsklubben AC Horsens, før han gikk til rivalen Ikast FS. Kort tid etter slo klubben seg sammen med Herning Fremad for å danne klubben FC Midtjylland. Den nye klubben valgte Hernings manager, Ove Pedersen, til å lede laget, og dermed ble Bech funnet overflødig. I 2000 ble han manager for superligaklubben Odense BK, som han ledet til seier i den danske cupen i 2002. Påfølgende år ledet han Midtjylland til finale i samme cupen, men denne gangen ble det tap. I desember 2003 fikk han sparken av denne klubben på grunn av manglende resultater. Han ble igjen manager for Odense fra 2004 til 2005, før han signerte for Esbjerg i oktober 2005 (med effekt fra januar 2006). Involvert i SK Branns trenerjakt. I november 2008 ble han knyttet til den ledige trenerjobben i SK Brann, som etterfølger av Mons Ivar Mjelde. Trenerjakten foregikk ikke i hemmelighet, slik som ofte er tilfellet med slike saker, Branns Roald Bruun-Hanssen ble intervjuet av media mens han besøkte Bechs klubb Esbjerg. To dager senere var Bech i Bergen og fikk omvisning på Brann Stadion. Reaksjonene fra Brann-fansen lot ikke vente på seg, og var i stort overtall negative, med den begrunnelse at han var sjef for et lag som lå absolutt sist i den danske ligaen. Brann-spiller Njogu Demba-Nyrén hadde imidlertid spilt for Bech tidligere og hyllet ham i media. 16. november fikk han sparken i Esbjerg etter å ha flørtet med SK Brann. Da hadde klubben nettopp tapt mot Aab, og befestet sin bunnposisjon i dansk superliga. Likevel fikk han ikke jobben som trener for SK Brann. De valgt til slutt å ansette Steinar Nilsen fra Tromsø. Sørkorset. Sørkorset (latin "Crux") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Estlands fotballforbund. Estlands fotballforbund (estisk: Eesti Jalgpalli Liit, forkortet EJL) er det styrende organet for fotball i Estland, Det administrerer Meistriliiga (den øverste fotballserien i landet), Eesti Karikas (den nasjonale cupen) og. Hovedkontoret ligger i hovedstaden Tallinn. Forbundet ble etablert i 1921 og fikk medlemskap i FIFA i 1923. Forbundet ble oppløst under Sovjetunionen, men ble gjenopprettet da landet ble uavhengig i 1991. Nåværende president er Aivar Pohlak. Wang Jingwei. Wang Jingwei (tradisjonell kinesisk: 汪精衛 forenklet kinesisk: 汪精卫; pinyin: "Wāng Jīngwèi", Wade-Giles: "Wang Ching-Wei"; født 4. mai 1883 i Sanshui i provinsen Guangdong i Kina, død 10. november 1944 i Nagoya i Japan), alternativt navn Wang Zhaoming (汪兆銘), var en kinesisk politiker. Hans hjemstavn i Kina var Shaoxing i provinsen Zhejiang. Wang ble en nær medarbeider med Sun Yat-sen, og planla flere attentat mot ledende mandsjuiske statsmenn. I 1910 gjennomførte han og en gruppe andre revolusjonærer et mislykket bombeangrep mot prinsregenten Zaifeng. Dåden gjorde Wang umiddelbart kjent i hele Kina og myndighetene våget ikke å gi Wang dødsstraff, men dømte ham i stedet til livsvarig fengsel. Da Xinhairevolusjonen utbrøt følgende år fikk Wang friheten tilbake og kunne da fortsette sitt arbeid i Suns parti Tongmenghui. Wang var opprinnelig et medlem av venstrefløyen i Kuomintang, men siden han var veldig anti-kommunistisk, vendte politikken hans seg mer mot høyresiden senere i karrieren. Han er i dag best kjent for sin uenighet med generalissimo Chiang Kaishek, og for å ha dannet en japansk-støtta samarbeidsregjering i Nanjing, kjent som Wang Jingweis regjering. På grunn av sin rolle i den andre kinesisk-japanske krig, har han blitt stemplet som en "hanjian," en som forråder han-kineserne. I Kina kan hans navn også brukes som et ord for en forræder, slik som Quisling i Europa. Wang døde i 1944 i Nagoya. Bob Cochran. Robert «Bob» Cochran (født 11. desember 1951 i Claremont, New Hampshire) er en tidligere amerikansk alpinist. Cochran er åttedobbelt amerikansk mester. Han stammer fra en av USAs mest kjente alpinfamilier. I begynnelsen av 1960-årene trente foreldrene de fire barna Marilyn, Barbara, Bob og Lindy til alpinister i verdensklasse. Bob Cochran tilhørte det amerikanske landslaget fra 1968 til 1974. Han feiret sine største triumfer i verdenscupen. Mellom 1970 og 1974 hadde han 21 plasseringer blant de 10 fremste. Den beste sesongen hans var 73, da han vant kombinasjonen ved de legendariske Hahnenkammrennene i Kitzbühel. Åtte uker senere vant han karrierens eneste verdenscupseier. Denne sesongen kom han på niende plass i verdenscupens totalsammendrag. Sønnen Jimmy Cochran har siden 2003 tilhørt det amerikanske alpinlandslaget, og deltok blant annet i OL 2006 i Torino. Astrofestivalen. Astrofestivalen var et gratis årlig astronomi-arrangement på Blindern i Oslo i perioden 1998–2008. Festivalen ble nedlagt etter at Oslo kommune valgte å kutte støtten til arrangementet, til tross for at FN tidligere har erklært 2009 som Astronomiåret, med formål om å feire og astronomi som vitenskap. Etter tre års pause ble Astrofestivalen arrangert for siste gang den 13. november 2011. Runa. Runa er et nordisk kvinnennavn og kommer av rún, som betyr «hemmelighet» (jf. runer). Verdens poesidag. Verdens poesidag er en FN-dag som markeres den 21. mars hvert år, etter at den ble innført av UNESCO i 1999. Formålet med dagen er å skape oppmerksomhet rundt lesing, skriving, publisering og læring av poesi over hele verden. Johan Diederich Behrens. Johan Diederich Behrens (født 26. februar 1820 i Bergen, død 29. januar 1890 i Christiania) var en norsk sangpedagog og kordirigent. Han blir betegnet som den flerstemmige mannskorsangens «sangerhøvding» i Norge. Behrens organiserte tre mannskor i hovedstaden slik at de ble levedyktige: Den norske Studentersangforening (1845), Norges eldste: Haandverkernes Sangforening (1847) og Handelsstandens Sangforening (1848). Behrens ble korinstruktør og dirigent for alle tre. For Den norske Studentersangforening var han dirigent i 40 år. I 1849 var han også teatersjef på "Studentersamfundets Theater" ved Det Norske Studentersamfund. Han holdt kurs for å forbedre sangen i skolene over hele landet og utga grunnleggende lærebøker i skolesang. Behrens oppfordret by og bygd i hele Norge til å danne sangforeninger. Han var primus motor for alle de store sangerfestene som deretter ble arrangert rundt omkring i landet og etterlot seg en omfattende samling sanger for mannskor. Den viktigste er "Samling af flerstemmige Mandssange" som utkom i årene 1845-69 med til sammen 500 nummer. I 1858 utga han skriftet "Om den lutherske salmesang". Dette startet det som er blitt kalt "salmesangstriden" (gjaldt syngemåten av salmene) fordi Behrens da kom i konflikt med L.M. Lindeman som hadde fått i oppdrag å tonesette salmene i M.B.Landstads nye salmebok og ville gi både eldre og nyere melodier en moderne harmonisering. Etter endt grunnutdannelse i Bergen, reiste Behrens til Christiania i 1841 for å studere teologi. Han var meget musikalsk og hadde en god sangstemme,og hans lidenskap for sang tok overhånd, og han bestemte seg for å vie sitt liv til sangundervisning og korinstruksjon. Han var et naturtalent, og tok aldri noen formell utdannelse. I 1844 ble han kjent med den nytilsatte kapellmester ved Christiania Theater, tyskeren Friedrich August Reissiger, og de to ble venner og samarbeidspartnere for resten av livet. Reissiger underviste Behrens i musikkteori og hjalp ham også til en studietur til Tyskland sommeren 1850. Behrens var ikke komponist, men skal ha vært unik som kordirigent. Når Reissiger komponerte eller arrangerte melodier, lot han Behrens prøve dem med sitt kor før de ble endelig utgitt. Dette var f.eks. tilfelle med Reissigers "Den norske Sjømand" og "Olaf Trygvason". Det er Behrens og Reissigers fortjeneste at "På solen jeg ser" er egen melodi. Behrens festet seg ved denne sekvensen i et større verk av Ole Bull, satte til Jørgen Moes tekst "På solen jeg ser", og kalte den "Seterjentens søndag". Reissiger arrangerte så melodien for mannskor og piano i 1851. Andalo. Andalo er en kommune i provinsen Trento, Italia med 1 040 innbyggere i 2007. Byen ligger på Brenta-Paganella platået mellom Piz Galin (2 442 moh) og Paganella (2 125 moh). Området er en del av naturparken Adamello-Brenta. Landsbyen ble grunnlagt i Middelalderen og var tidligere delt inn i 13 «masi» (Bortolon, Cadin, Casanova, Clamer, Dos, Fovo, Ghezzi, Melchiori, Monech, Pegorar, Perli, Pont and Toscana). Andalo er en av de mest kjente turiststedene i provinsen, hovedsakelig pga skianleggene og nærheten til Dolomittene. Zhuge Liang. Zhuge Liang (kinesisk: 諸葛亮; pinyin: "Zhūgě Liàng", Wade-Giles: "Chu-ko Liang"; født 181 i Yinan i provinsen Shandong i Kina, død 234 på Wuzhangplatået i Shaanxi) var kansler av Shu Han under Liu Bei i De tre rikers tid i Kina. Zhuge er ofte regnet som en av de beste strategene i sin tidsperiode. Han var riktignok ikke bare en viktig strateg og statsmann, han var også en dyktig læremester og oppfinner. Zhuges rykte som en lærd og intelligent person spredte seg til og med mens han levde helt tilbaketrukket. Han ble kjent som "Den skjulte dragen/Den sovende dragen." "Zhuge" er et uvanlig, sammensatt etternavn. Zhuge Liangs navn, og etternavn, har blitt synonymt med intelligens og taktikk i kinesisk kultur. Senere generasjoner har blitt kjent med Zhuge gjennom 1400-tallsromanen Beretningen om de tre kongedømmer. Zhuge skal ha oppfunnet mantouer, en slags landmine og en mystisk transportinnretning som noen ganger er blitt identifisert som en trillebår. Zhuge nu-armbrøsten er navngitt etter ham, men fantes allerede i De stridende staters tid. Zhuge bare forbedret dem. Også to taktikkbøker som han skal ha skrevet er tilgjenglige i dag. Zhuge Liang ble begravet i fylket Mian i Shaanxi. Eriador. Eriador er et fiktivt landområde i J.R.R. Tolkiens verden Midgard. I det andre tideverv, og sannsynligvis før dette, var Eriador dekt av store skoger, men Dúnedain felte størstedelen av disse for å bygge skip. Størstedelen av Eriador var i det tredje tideverv en del av kongeriket Arnor som ble senere splittet i de mindre rikene Rhudaur, Arthedain og Cardolan. Hobsyssel er en del av det tidligere riket Arthedain, mens Bri og de omkringliggende landsbyene ligger i det som en gang var Cardolan. Eriador grenser i nord til isfjorden Forochel som markerte begynnelsen på Forodwaith, i vest til fjellkjeden Ered Lindon eller Ered Luin, i sør til elvene Glanduin og Gråflåma og i øst til de massive Tåkefjellene. Rundt Ringkrigen var Eriador svært tynt befolket, og det var ingen større bosetninger med unntak av Hobsyssel, Bri, Kløvendal, Gråhavnene og noen svært få mindre landsbyer. Det var også noen små dvergekolonier i Ered Lindon. Vanylvsfjorden. Vanylvsfjorden er en fjord i Selje kommune i Sogn og Fjordane og Vanylven kommune i Møre og Romsdal. Fjorden ligger øst for Stadlandet. Den går fra Haugsholmen i nord til bygda Kjøde innerst i Kjødepollen i Selje i Nordfjord i sør. Den er 22 kilometer lang, og mellom tre og fem kilometer bred, unntatt aller innerst hvor den smalner inn til rundt en kilometers bredde. Nordvest for Vanylvsfjorden ligger Vanylvsgapet. Sør for Sighaugneset går Syltefjorden inn mot øst, mens Vanylvsfjorden fortsetter sørover. Største dybde er 252 m utenfor Rivjehornet ytterst i fjorden. Det er bebyggelse rundt hele fjorden. På vestsida, like sør for Rivjehornet, ligger bygda Borgundvåg. Noen kilometer lenger sør ligger den større bygda Leikanger, og videre innover vestsida av fjorden ligger flere mindre bygder. På østsida av innløpet ligger bygda Hakallestranda. Ved innløpet til Syltefjorden ligger bygda Fiskå på nordsida og Slagneset på sørsida. Videre sørover på østsida av fjorden ligger bygda Åheim, og aller innerst i fjorden ligger bygda Kjøde. Riksvei 620 går langs vestsida av fjorden, rundt Kjødepollen og nord til Åheim. Herfra går Riksvei 61 videre nordover, og ved Fiskå tar Fv2 av mot vest og fortsetter ut hele østsida av fjorden. Beleiringen av Kuwabara. Slaget ved Sezawa fant sted i 1542 under Takeda Shingens erobring av Shinano-provinsen i Japan under sengoku-perioden. Beleiringen fant sted kun et par dager etter beleiringen av Uehara. Shingen fortsatte å skaffe seg makt i Shinano ved å ta Kuwabara-borgen fra Suwa Yorishige. Suwa ble deretter eskortert til provinshovedstaden Kōfu, hvor han ble tunget til å begå selvmord. VM i kunstløp 1909. VM i kunstløp 1909. Verdensmesterskapet i kunstløp single for damer ble arrangert i Budapest i Ungarn 23. og 24. januar 1909. Mennenes singlekonkurranse og parløp ble arrangert i Stockholm i Sverige 7. og 8. februar. Ulrich Salchow fra Sverige ble verdensmester i kunstløp for åttende gang og Lily Kronberger fra Ungarn vant damenes singel, hun var eneste deltaker. Britiske Phyllis Johnson & James H. Johnson ble verdensmesterne i parløp. Hayden White. Hayden White (født 1928) er en historiker fra USA. Han er professor emeritus ved University of California in Santa Ceuz. Han er kjent for sin inndeling av historieskriving i fire ulike typer basert på litterære kriterier. Den norske historikeren Francis Sejersted har anvendt denne typologien på norske historikere. Hayden Whites historietypologi. I artikkelen "Historiefagets fortellinger" i NNT 4/1995 appliserte Sejersted Hayden Whites litterære klassifikasjonsskjema på norske historikere. I følge denne kategoriseringen finnes det fire syn: romansen, komedien, satiren og tragedien. VM i kunstløp 1910. VM i kunstløp 1910. Verdensmesterskapet i kunstløp single for menn ble arrangert i Davos i Sveits 29. og 30. januar 1910. Damenes singlekonkurranse og parløp ble arrangert i Berlin i Tyskland 4. og 5. februar. Ulrich Salchow fra Sverige ble verdensmester i kunstløp for niende gang og Lily Kronberger fra Ungarn vant damenes singel, det var hennes tredje seier. Anna Hübler & Heinrich Burger fra Tyskland ble verdensmesterne i parløp. Kongsberg Automotive. Kongsberg Automotive (KA) er en norsk bildelsprodusent med hovedkontor på Kongsberg. KA ble etablert i 1987, ved at ansatte ved Kongsberg Våpenfabrikk kjøpte ut bildels-divisjonen der. Selskapet har fabrikker i 19 land, og omsatte i 2007 for over 3 mrd kroner. Betty Ford. Elizabeth Anne «Betty» Bloomer Warren Ford (født 8. april 1918 i Illinois, USA, død 8. juli 2011) var enken til tidligere president av USA Gerald Ford. Hun satt som førstedame fra 1974 til 1977. Hun er også grunnleggeren av Betty Ford Center, som er et rehabiliterings-senter for voksne med narkotika- og alkoholproblemer. I 1942 giftet hun seg med William C. Warren, som var møbelselger, og som hun hadde kjent siden hun var tolv år gammel. De skilte seg den 22. september 1947 på grunn av uforlikeligheter. 15. oktober 1948 giftet hun seg med Gerald R. Ford, som senere skulle bli president av USA. De var gift i 58 år og fikk fire barn, født i 1950, 1952, 1956 og 1957. Philip Hunloke. Philip Hunloke (født 26. november 1868, død 1. april 1947) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Hunloke vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i 8 meter-klassen med den britiske båten «Sorais», bak «Cobweb» og «Vinga» fra Sverige. Mannskapet på «Sorais» var; Philip Hunloke, Alfred Hughes, Frederick Hughes, George Ratsey og William Ward. Alfred Hughes. Alfred Collingwood Hughes (født 1868, død 17. februar 1935) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Hughes vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i 8 meter-klassen med den britiske båten «Sorais», bak «Cobweb» og «Vinga» fra Sverige. Mannskapet på «Sorais» var; Philip Hunloke, Alfred Hughes, Frederick Hughes, George Ratsey og William Ward. Frederick Hughes. Frederick Saint-John Hughes (født 22. februar 1866, død 3. november 1956) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Hughes vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i 8 meter-klassen med den britiske båten «Sorais», bak «Cobweb» og «Vinga» fra Sverige. Mannskapet på «Sorais» var; Philip Hunloke, Alfred Hughes, Frederick Hughes, George Ratsey og William Ward. George Ratsey. George Ernest Ratsey (født 1875, død 25. desember 1942) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Ratsey vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i 8 meter-klassen med den britiske båten «Sorais», bak «Cobweb» og «Vinga» fra Sverige. Mannskapet på «Sorais» var; Philip Hunloke, Alfred Hughes, Frederick Hughes, George Ratsey og William Ward. William Ward. William Dudley Ward (født 14. oktober 1877, død 11. november 1946) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Ward vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i 8 meter-klassen med den britiske båten «Sorais», bak «Cobweb» og «Vinga» fra Sverige. Mannskapet på «Sorais» var; Philip Hunloke, Alfred Hughes, Frederick Hughes, George Ratsey og William Ward. John Condon. John «Johnny» Condon (født 28. februar 1889, død 21. februar 1919) var en britisk bokser som deltok under OL 1908 i London. Condon vant en olympisk sølvmedalje i boksing, i vektklassen bantamvekt, under OL 1908 i London. Han tapte finalen til sin landsmann Henry Thomas. Det var seks boksere som deltok i klassen bantamvekt. William Webb. William «Wally» Webb (født 19. november 1882, død ukjent) var en britisk bokser som deltok under OL 1908 i London. Webb vant en olympisk bronsemedalje i boksing, i vektklassen bantamvekt, under OL 1908 i London. Han tapte semifinalen til sin landsmann John Condon som siden tapte finalen til Henry Thomas. Det var seks boksere som deltok i klassen bantamvekt. Sykkylvsfjorden. Sykkylvsfjorden er en fjord i Sykkylven kommune i Møre og Romsdal. Den er en arm av Storfjorden og er rundt ni kilometer lang. Den har innløp mellom Ørsneset og Blægjeneset, og går sørover til Straumgjerde. Fjorden er grunn, og den største dybde på 247 meter ligger helt ytterst ved innløpet. Fjorden er for det meste under 1 km bred og på det smaleste bare 200 meter. Bygda Sykkylven ligger på østsida av fjorden like innenfor innløpet. På andre sida av fjorden ligger Ikornnes. Fv71 krysser fjorden via den 860 meter lange Sykkylvsbrua. Riksvei 60 går langs hele østsida av fjorden. Charles Morris. Charles W. Morris var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Morris vant en olympisk sølvmedalje i boksing, i vektklassen fjærvekt (57,15 kg), under OL 1908 i London. Han tapte finalen til sin landsmann Richard Gunn. Det var åtte boksere i klassen fjærvekt. Vera Zjelikhovskaja. Vera Petrovna Zjelikhovskaja (russisk: Вера Петровна Желиховская, født i Jekaterinoslav, Russland, i dagens Ukraina, død i St. Petersburg, Russland) var en russisk forfatterinne og søsteren til Helena Petrovna Blavatsky. Vera skrev for det meste barnefortellinger, men også fantastiske historier om helter som var i besittelse av hemmelige kunnskaper, deriblant Heinrich Cornelius Agrippa, shamaner og orientalske magikere. Viking tour. Viking Tour er et ukeslangt norsk etapperitt på sykkel som arrangeres i slutten av juli hvert år. Løypa forandres med nye traséer hvert år og inneholder alltid over 10000 meters akkumulert klatring. Dagsetapper er typisk 80 - 130 kilometer. Egen trimklasse sykler uten tidtaking og kan forkorte /og/eller stå ovre etappper. Løypene har per 2012 vært lagt til det vestnorske fjordlandskapet, innenfor ytterpunktene Åndalsnes – Rjukan og Lesja – Sauda. Viking Tour var det første sykkelrittet bl.a. over Tindevegen Årdal- Turtagrø og Snøvegen Aurland - Erdal. Ved utgangen på 2012-sesongen er rittet fortsatt alene om å ha brukt Osafjell, Røldal-Sauda, Vikafjell, Stalheimskleivene (Norges bratteste riksvei 18% i snitt over 1600 meter), Flåmsdalen, Geiteryggen, Ørnevegen og Slådalen Vågå-Lesja, Om lag 200 amatørsyklister fra 10-12 nasjoner deltar hvert år. Arrangementet gikk av stabelen for første gang i 2005. Arrangør er Lødingen sykkelklubb. Rittet er gjenstand for stor oppmerksomhet fra sykkelmedia i inn - og utland - trolig på grunn av den berømte vestnorske naturen og de kuperte løypene som gjør det til en utfordring bare å fullføre. Blant annet har tyske Tour-Magazin dekket Viking Tour som hovedreportasje (2006). Både Tour -Magazin, svenske Kadens og nederlandske Fiets har rangert Viking Tour blant de flotteste tursykkelrittene i verden. Hugh Roddin. Hugh Joseph Roddin (født 10. mars 1887, død 3. mars 1954) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Roddin vant en olympisk bronsemedalje i boksing, i vektklassen fjærvekt (57,15 kg), under OL 1908 i London. Han tapte semifinalen til sin landsmann Charles Morris som siden tapte finale til Richard Gunn. Det var åtte boksere i klassen fjærvekt. Formel 1-sesongen 1990. Formel 1-sesongen 1990 var det 41. Formel 1 verdensmesterskapet arrangert av FIA. Det startet 11. mars og ble avsluttet 4. november, totalt ble det kjørt seksten Formel 1-løp. DS «Kong Gudrød». DS «Kong Gudrød» (kallesignal MGFB / LEGT) var et kombinert passasjer- og lasteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i 1910. Skipet var byggnummer 143 ved Trondhjems Mekaniske Værksted, og kontraktssummen var 432 000 kroner. DS «Kong Gudrød» gikk i rederiets Hamburg-rute og i kystruten mellom Oslo og Nord-Norge. Mellom 1930 og 1935 gikk skipet for det meste i hurtigruten. I 1936 ble hun solgt til Estland, og omdøpt til «Estonia». Under andre verdenskrig ble skipet konfiskert av den tyske okkupasjonsmakten i landet, og forble i tysk eie inntil 1966 da hun ble solgt til Belgia. Et par år senere ble skipet videresolgt til Hellas. Skipets videre skjebne er uklar. Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere. Kong Gudrød Bjørnsson var småkonge i Vestfold under Håkon den Gode Adalsteinsfostre. Historie. DS «Kong Gudrød» ble overlevert rederiet i september 1910, og ble satt inn på den kombinerte passasjer- og godsruten mellom Hamburg og Finnmark. På 1920-tallet gikk skipet i ilgodsruten mellom Oslo og Nord-Norge. På slutten av 1920-tallet ble det behov for å erstatte rederiets hurtigruteskip DS «Haakon Adalstein», og DS «Kong Gudrød» ble valgt som avløser. Fra 1929 til 1935 gikk skipet mer eller mindre fast i hurtigruten som reserveskip. I 1936 ble hun solgt til "Pärnu Laeva AS" i Pärnu, Estland, omdøpt til «Estonia», og satt inn i rute mellom Tallinn og Stockholm. Sommeren 1940 ble Sovjetunionen og Nazi-Tyskland enige om delingen av blant annet Polen, Estland, Latvia og Litauen. Estland ble innlemmet i Sovjetunionen, og DS «Estonia» ble overtatt av de nye makthaverne. Under Tysklands angrep på Sovjetunionen sommeren 1941 ble skipet tatt i prise av den tyske marinen. Hun ble ført til Åbo i Finland og brukt som moderskip for marinefartøyer i Østersjøen. Fra 1943 gjorde skipet tjeneste som losjiskip ved FlaK-Schule (FlugabwehrKanone – anti-luftskyts skole) i Swinemünde, senere i Kiel. Etter den tyske kapitulasjonen i mai 1945 ble DS «Estonia» funnet i Kiel, og var i så dårlig forfatning at hun unngikk å bli tatt som krigserstatning. I etterkrigstidens Tyskland var det restriksjoner på skipsfart. Etter at restriksjonene ble lettet på i 1949, kjøpte Karl Waap i Kiel skipet og begynte å reparere og bygge henne om. På grunn av finansielle problemer ble arbeidet avsluttet da det var halvferdig, og skipet ble overtatt av banken. Skipet ble videresolgt og i 1954 ble det levert fra verftet, totalt ombygget. Skipet ble døpt MS «Mönkedamm», og var nå et motorskip med hovedmotoren akter. I 1963 kjøpte "Lübeck Linie AG" i Lübeck, Tyskland skipet og døpte henne om til MS «Overbeck». Hun gikk i bilfrakt-rute mellom Tyskland og Sverige fram til 1966, da hun ble solgt til et belgisk rederi og omdøpt MS «Boom». I 1968 kjøpte greske interesser skipet og døpte henne «Efthycia», og i 1970 «Phaedra». Etter 1977 er skipets videre skjebne uklar. Ifølge noen kilder ble skipet solgt til Filippinene i 1977, hvor hun var i trafikk til midten på 1990-tallet. Andre kilder mener at skipet forble i Hellas, og at hun ble strøket fra skipsregistrene i 1997. Skipet. DS «Kong Gudrød» var bygd som et kombinert passasjer- og godsskip (også kalt "ilgodsdamper"). Ved levering var tonnasjen 1 091 bruttoregistertonn, 648 nettoregistertonn, og lasteevnen var 1 000 dødvekttonn. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 800 ihk (indikerte hestekrefter), og 132 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 12,5 knop. Etter ombyggingen i 1956 var hovedmotoren en åttesylindret totakts Sulzer dieselmotor med 1 200 bhk. Skipet var ved levering sertifisert for 242 passasjerer i kystfart, og 100 passasjerer i internasjonal fart. Eksterne lenker. Kong Gudrød Frederick Spiller. M. Frederick «Fred» Spiller (født 22. februar 1885, død 15. september 1953) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Spiller vant en olympisk sølvmedalje i boksing, i vektklassen lettvekt (63,5 kg), under OL 1908 i London. I finalen tapt han til sin landsmann Frederick Grace. Det var tolv boksere i lettvektklassen. Harry Johnson. Harry H. Johnson var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Johnson vant en olympisk bronsemedalje i boksing, i vektklassen lettvekt (63,5 kg), under OL 1908 i London. Han tapte i semifinalen til sin landsmann Frederick Spiller som siden tapte finalen til Frederick Grace. Det var tolv boksere i lettvektklassen. Hasseløy. Hasseløy ligger vest i Haugesund kommune ved Smedasundet. Øya ligger i gangavstand fra Haugesund sentrum og er forbundet med bro. I Haugesund er navnet «Hasseløy» en ren skriftlig størrelse. I dagligtale heter øyen «Bakarøynå». Dette fenomenet går langt tilbake tid. Sundet mellom Hassseløy og Hauge ble kallet Hasseløysund i vikingsagaene. Hasseløybrua er tegnet av arkitekt Erling Viksjø. Risøy (Haugesund). Risøy ligger vest i Haugesund kommune ved Smedasundet. Øya ligger i gangavstand fra Haugesund sentrum og er forbundet med fastlandet med Risøybroen. Risøy er preget av industribedriften Aibel. Kenny Acheson. Kenny Acheson (født 27. november, 1957, Cookstown, Nord Irland) er en britisk racerfører som deltok under Formel 1-sesongene og for RAM-teamet. Han fullførte bare et av de tre løpene han startet og det var Sør-Afrikas Grand Prix 1983 hvor han fullførte på en 12. plass. I 1985 erstattet han Manfred Winkelhock som ble drept under et løp. Philip Carmichael. Phillip P. Carmichael (født 25. januar 1884, død 1. september 1973) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Carroll ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3. Charles Russell. Charles Joseph «Boxer» Russell (født 5. desember 1884, død 15. mai 1957) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Russell ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3. John Hickey. John Joseph Hickey (født 4. januar 1887, død 15. mai 1950) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Hickey ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britisk og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt én kamp, Australasia vant kampen med 32-3. Frank Smith. Francis Bede «Frank» Smith (født 1. juli 1886, død 1954) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Smith ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32–3. Ray Wise. Ray Wise (født 29. august 1949) er en amerikansk skuespiller som kanskje huskes best fra rollen som Leland Palmer i den am. kultserien "Twin Peaks". Han hadde også en sentral rolle i actionfilmen "RoboCop". Karriere. Ray Wise filmdebuterte i 1969 i den relativt ukjente filmen "Dare the Devil", og fikk året etter en fast rolle i langtlevende TV-serien "Love of Life". Etter flere gjesteopptredener og birolleoppdrag på film fikk han i 1982 rollen som Blair Sullivan i den kjente såpeserien "Dallas". Han deltok i åtte episoder av serien. Samme år hadde han en sentral rolle i grøsserfilmen "Swamp Thing". Etter en rekke gjesteopptredener i serier som blant annet "Days of Our Lives" (1983), "Blue Thunder" (1984), "Remington Steele" (1984) og "The Colbys" (1986). I 1987 fikk han rollen som skurken Leon Nash i den sciencefiction- og actionthrilleren "RoboCop". I 1988 spilte han i syv episoder av såpeserien "Knots Landing", og året etter en gjesteopptreden i '. I 1990 nådde Ray Wises karriere nye høyder da han fikk rollen som den spaltede personen Leland Palmer i den kultserien "Twin Peaks". Han gjentok rollen i filmoppfølgeren ' fra 1992. Ray Wise har etter dette hatt sentrale biroller i kjente filmer som "Rising Sun" (1993), "Landspeed" (2002) og "Peaceful Warrior" (2006). Han har videre hatt sentrale roller i TV-serier som "Second Chances" (1993–94), "Savannah" (1996–97) og "Resurrection Blvd." (2000–01). I 2006 hadde han rollen som Visepresident Hal Gardner i den kjente krimserien "24" og i 2007-08 rollen som "The Devil" i fantasy-serien "Reaper". Personlige forhold. Ray Wise ble i 1978 gift med reklameprodusenten Kass McClaskey og har to barn med henne (f. 1985 og 1987). Han bor i Glendale i California. Wise ble født i Akron i Ohio og tok høyere utdanning ved Kent State University. Mabuya. "Mabuya" er en slekt av skinker med mange arter i Sør- og Mellom-Amerika, og på de karibiske øyene. Tidligere ble mer enn 110 arter med en vid utbredelse i varme strøk regnet hit, men den gamle slekten er nå delt i fire slekter som er ment å utgjøre naturlige grupper. Alle de amerikanske artene regnes fortsatt til "Mabuya". De andre tre slektene er "Chinonia" (Kapp Verde), "Trachylepis" (Afrika, Madagaskar, Vest-Asia), og "Eutropis" (Asia). Det ser ut til at "Mabuya" i vid betydning har krysset Atlanterhavet fra Afrika to ganger. Først kom forfedrene til artene på det amerikanske fastlandet. På den brasilianske øygruppen Fernando de Noronha lever en art som vekselvis er blitt kalt "Mabuya atlantica" og "Mabuya maculata". Dens nærmeste slektninger lever i Afrika, og forfedrene må ha krysset Atlanterhavet på et seinere tidspunkt. Arten kalles derfor nå "Trachylepis atlantica". Alle arter i slekten "Mabuya" føder levende unger. Egget er lite, og fosteret får nesten all næring fra en morkake. Dette minner mye om drektigheten hos placentale pattedyr, men denne typen fosterutvikling er også oppstått flere ganger hos ulike skinker. Tafjorden. Innløpet til Tafjorden sett fra Norddalsfjorden Tafjorden er en arm av Norddalsfjorden og Storfjorden i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Den er 8 kilometer lang, og går fra Oksneset ved Fjøra inn til bygda Tafjord. Fjordens dypeste punkt er ved Okseneset med 220 meter. I 1934 raste deler av bergsida i Tafjorden ut og skapte en flodbølge som tok livet av 47 mennesker rundt fjorden. Levi Woodbury. Levi Woodbury (født 22. desember 1789 i Francestown, død 4. september 1851 i Portsmouth) var en amerikansk jurist, dommer og demokratisk politiker kjent som landets niende marineminister under presidenten Andrew Jackson i perioden mellom 23. mai 1831 til 30. juni 1834 og som landets 13. finansminister under presidentene Andrew Jackson og Martin Van Buren i perioden mellom 1. juli 1834 til 3. mars 1841. Biografi. Woodbury begynte sin karriere som student ved Dartmouth College før han så fortsatte med studier innen rettsvitenskap i Litchfield i Connecticut. I 1812 innledet han sin karriere som advokat i delstaten New Hampshire. I perioden 1816 til 1823 var han dommer for New Hampshires høyeste domstol, mens han i perioden 1823 til 1824 var guvernør for New Hampshire. I 1825 var Woodbury talsmann i "New Hampshire House of Representatives", som er underhuset i delstatens lovstiftende forsamling. I perioden 1825 til 1831 var han medlem av USAs senat fra New Hampshire, hvor han som demokratisk senator var en tro tilhenger av daværende president Andrew Jackson. I 1831 ble Woodbury utnevnt til landets neste marineminister av Jackson, et embete han hadde til 1834 da han ble utnevnt til landets neste finansminister. Han tjenestegjorde som finansminister under resten av Jacksons andre mandatperiode, og under hele Martin Van Burens mandatperiode som USAs president. Fra 1841 til 1845 var Woodbury på nytt medlem av senatet fra New Hampshire. Under presidentvalget i 1844 støttet han for øvrig James K. Polk, og i 1845 utnevnte Polk han til meddommer i de forente staters høyesterett. Woodbury døde under embetet den 4. september 1851 i Portsmouth. Fylket Woodbury County i delstaten Iowa og byen Woodbury i Minnesota har for øvrig fått sitt navn etter Levi Woodbury. Arthur McCabe. Arthur John Michael McCabe (født 1. juli 1887, død 1. mai 1925) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. McCabe ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3. Dustin Dollin. Dustin «Spawn» Dollin (født 26. juni 1980) er en profesjonell rullebrettkjører. Han er født og oppvokst i Melbourne, Australia. Dustin er gift. Thomas Griffen. Thomas Sydney Griffen (født 19. februar 1884, død 1950) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Griffen ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3. FC Andorra. Futbol Club Andorra er en fotballklubb fra Andorra. Klubben spiller i det spanske seriesystemet, i divisjonen Primera Territorial de Catalunya, som utgjør det tredje regionale nivået i Catalonia og det sjuende nivået i Spania. FC Andorra ble stifta i 1942, og kommer fra hovedstaden Andorra la Vella. De fleste spillerne på spiller for FC Andorra. Den største stjerna gjennom tidene er målvakta «Koldo», som forlot klubben i januar 2007. John Barnett. John Thomas «Jumbo» Barnett (født 19. januar 1886, død 1951) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Barnett ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3. Shay Jordan. Shay Jordan (født 17. november 1985) er amerikansk pornoskuespiller av delvis filippinsk og tysk opprinnelse. Hun begynte sin karriere i porno først som nakenmodell, og senere i film solo- og lesbiske scener før hun noen måneder også begynte å arbeide med mannlige pornoskuespillere, men da i en langtidskontrakt med et selskap, Digital Playground Inc. Hennes første film som Digitals kontraktframfører var "Control 4", utgitt på slutten av 2006. Patrick McCue. Patrick Aloysius «Paddy» McCue (født 24. juni 1883,død 10. september 1962) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. McCue ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3. Sydney Middleton. Sydney Albert Middleton (født 24. februar 1884, død 1945) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Middleton ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britisk og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3. Tom Richards. Thomas «Tom» James Richards (født 29. april 1882 i New South Wales, død 25. september 1935) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Richards ble olympisk mester. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby union-turneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt én kamp, og Australasia vant kampen med 32-3. Malcom McArthur. Malcolm «Mannie» McArthur (født 10. juli 1884, død 1951) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. McArthur ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3. Steven St. Croix. Benjamin Banks kjent som Steven St. Croix (født 24. februar 1968 i Los Angeles, California) er en amerikansk pornoskuespiller. Charles McMurtrie. Charles H. McMurtrie (født 1880, død 1951) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. McMurtrie ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3. Andrej Fadejev. Andrej Mikhajlovitsj Fadejev (russisk: Андре́й Миха́йлович Фаде́ев, født den 31. desember 1789 i St. Petersburg-guvernementet, død den 28. august 1868 i Tblisi, Georgia) var en hemmelig rådgiver av tsaren, guvernør i Saratov, deretter i Tblisi, og senere en høyt rangert offiser i provinsen Zakavkazskom. Andrej Fadejev var far og bestefar til en rekke kjente personer i Russland. Andrej Fadejev kom fra en familie med sterke militære bånd. Faren Pjotr Mikhajlovitsj var kaptein i hæren under Peter I av Russland, og døde i slaget ved Poltava. Bestefaren Ilja Petrovitsj døde av skadene han ble påført under den russisk-østerrikske tyrkerkrig på slutten av regjeringstiden til Anna av Russland. Hans bror Mikhail ble drept under Napoleons felttog i Russland 1812. I 1813 giftet han seg med prinsesse Jelena Pavlovna Dolgorukij, en språkmektig tegner og botaniker som bidro med dusinvis av bøker om arkeologi, numismatikk og botanikk. Andrej Fadejev ble tidlig titulert rådgiver av tsaren. Mellom 1817 og 1834 tjenestegjorde han som leder over russiske innflyttere i Jekaterinoslav. Han ble deretter overført til Odessa hvor han var medlem av komitéen for innflyttere i den sørlige kanten av Russland. Der møtte han, og bodde en tid sammen med, poeten Aleksandr Pusjkin, under dennes tid i eksil i Chișinău. Fadejev beskrev en rekke episoder om Pusjkins opphold i den sørlige delen av det russiske keiserdømme, som utgjør et viktig kildemateriale i det vi vet om Pusjkins biografi. I 1837 ble Fadejev utnevnt til å tjenestegjøre i Astrakhan, hvor han i to år arbeidet som ledende tilsynsmann for nomadiske stammer. I 1839 ble han overført til Saratov, hvor han ble utnevnt til overhode for statlig eiendom i kjølvannet av den tidligere guvernøren Bolvileras bortgang. I 1841 foreslo Pavel Kiseljov overfor Nikolaj I av Russland å utnevne Fadejev til guvernør. Den 17. april 1841 ble han formelt innsatt i embedet. I sin nye stilling brukte Fadejev mye tid på å oppheve motsetningene mellom byene og landsbyene i Saratov. Han besøkte den tyske kolonien, Raskolnitsji Skity og salt-industrien i Elton. I provinsens ulike byer og landsbyer besøkte han ofte sykehus, fengsler, politistasjoner, domstoler og skoler og var et vanlig syn i det offentlige rom. Robert Craig. Robert Robertson Craig (født 1. september 1881, død 5. mars 1935) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Craig ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3. Christopher McKivatt. Christopher Hobart McKivat (født 27. november 1879, død 4. mai 1941) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. McKivat ble olympisk mester i rugby union under OL 1908 i London. Han var med på laget fra Australasia som vant rugby union. Det var kun to lag som deltok i rugby unionturneringen, et britiskt og et lag fra Australasia. Det ble kun spilt en kamp, Australasia vant kampen med 32-3. Jenna Haze. Jenna Haze (født 22. februar 1982 i Fullerton, California) er en amerikansk pornoskuespiller. Baltasar Kormákur. Baltasar Kormákur (født 27. februar 1966) er en islandsk skuespiller og regissør, mest kjent for filmen "101 Reykjavik" fra 2000. Som skuespiller. Som sønn av den islandske filmskuespilleren Baltasar Samper var det ikke rart at også han satset på en skuespillerkarriere. Etter at han var ferdig med utdannelsen på den islandske dramaskolen begynte han å bygge seg opp en karriere innenfor teatermiljøet. Kormakur viste seg raskt å være en talentfull skuespiller og gjorde en flere suksessfulle teaterproduksjoner blant annet "Hair" i 1994. Etter ni andre produksjoner dannet han sitt eget teaterfirma kalt Castle in the Clouds. Samtidig som han arbeidet med teater tok han på 1990-tallet også steget over til filmen. Hans første store rolle kom med Júlíus Kemps film "Veggfódur Erotisk Astarsaga" (1993). Senere fikk han jobbe med noen av Islands mest kjente regissører som Egill Eðvarðsson ("Agnes", 1995) og Friðrik Þór Friðriksson ("Djeveløya", 1997). Likevel var det filmen "The Split" (1999) som skulle gjøre han til en av de største filmstjernene på Island. Som regissør. I 2000 kom Kormákur sin første film "Rock in Reykjavik" som han både regisserte og spilte i. To år senere regisserte han "101 Reykjavik" som ble en stor suksess både på Island og internasjonalt og endte opp med å vinne Discovery-prisen på Toronto-filmfestivalen. Etter dette lå veien åpen for Hollywood, men Kormákur valgte i stedet å bli på Island og fortsette å produsere film der. Den neste filmen Kormákur regisserte var "The Sea" (2002) som også ble en prisvinner på filmfestivalene internasjonalt og ble den første islandske filmen som fikk relativt god inntjening utenlands. Deretter gikk Kormákur over til å lage engelsk-språklige filmer, men har fortsatt stor innflytelse på den islandske filmindustrien. Skuespiller. Baltasar Kormakur Baltasar Kormakur Ben English. Ben English (født 12. august 1964 i Lincolnshire) er en engelsk pornoskuespiller. Ann E. Dunwoody. Ann E. Dunwoody (født 1953) er en amerikansk offiser og den første kvinnen i USA til å bli utnevnt til general. Dunwoody er offiser i hæren og sjef for U.S. Army Materiel Command, hærens materiellkommando. Etter loven er kvinner ekskludert fra stridende stillinger, som er den typiske veien til en generalgrad i militæret. Dunwoody har imidlertid gjort karriere innen tren og intendantur. Etter videregående skole ble hun direkteutnevnt til sekondløytnant og beskikket som sjef for en tropp i 226. vedlikeholdskompani i Oklahoma. Dunwoody fulgte deretter en bratt karrierestige innen hærens intendanturkorps. Hun har vært en pioner for kvinner ved flere anledninger i hæren. Hun ble første kvinne til å lede en bataljon i forbandet 82nd Airborne Division i 1992. Hun ble første kvinnelige medlem av generalitetet ved Fort Bragg i 2000. Hun ble første kvinnelige sjef for Combined Arms Support Command i 2004. I 2005 ble hun den første kvinnelige generalløytnanten i hæren siden Claudia Kennedy, som fikk avskjed i nåde i 2000. Burn (energidrikk). Burn er en energidrikk som blir markedsført i flere land av The Coca-Cola Company, og ble lansert i Norge i 2006. Drikken inneholder store mengder sukker og koffein og kommer i både 250 ml og 500 ml boks. Høsten 2009 kom Burn med to nye varianter: Burn Juiced, en blanding av tropisk juice og Burn, og Burn på 500 ml boks med mer koffein. Ischgl. Ischgl er en kommune i Tirol (Østerrike) med ca 1.500 innbyggere og 10.600 gjestesenger. Kommunen ligger på 1.377 moh i Paznaun mellom Silvretta og Verwall. På slutten av 1800-tallet skapte turismen en ny inntektskilde, og mellom 1882 og 1889 ble det bygget flere fjellhytter (refugios). I 1964 ble Silvrettaheisen åpnet, den gang var det den lengste stolheisen i Østerrike. Ischgl er i dag sterkt preget av masseturisme, after-ski og et livlig natteliv. Ischgl er velkjent for sitt skiområde, Silvretta Arena, som er forbundet med sveitsiske Samnaun. Med over 200 km nedfarter og 40 heisanlegg er dette en av de største og samtidig en av de mest snøsikre skiområdene i Alpene. Vintersesongen begynner i slutten av november og varer til begynnelsen av mai. Tre store popkonserter er faste punkter hver vintersesong, ved sesongåpning, til påske og ved sesongavslutning. Disse «Top of the Mountain Concerts» arrangeres på Idalp (2300 moh). Verdenskjente artister som har opptrådt er Michael Jackson, Bob Dylan, Tina Turner, Elton John, Pussycat Dolls, Rod Stewart, Jon Bon Jovi, Nena, Sugababes, Enrique Iglesias, Pink, Anastacia, Beyonce, Melanie C, Rihanna, Gabriella Cilmi, Leona Lewis, Kylie Minogue og Katy Perry. Om sommeren er området interessant for terrengsyklister som kan ta gondolbanen til nesten 2.800 moh. Med et nett av veier og stier på mer enn 1.200 km hører regionen til en av de største i Alpene. Jenaveve Jolie. Jenaveve Jolie (født 4. juni 1984 i San Luis Obispo, California) er en amerikansk pornoskuespiller. Austyn Moore. Austyn Moore (født 6. mai 1981 i Florida) er en amerikansk pornoskuespiller. Roger B. Taney. Roger Brooke Taney (født 17. mars 1777 i Calvert County i Maryland, død den 12. oktober 1864 i Washington, D.C.) var en amerikansk advokat, dommer og demokratisk politiker kjent som landets 11. justisminister i perioden mellom 20. juli 1831 til 14. november 1833 og som landets 12. finansminister i perioden mellom 23. september 1833 til 25. juni 1834. Brooke Taney var også landets femte høyesterettsjustitiarius i perioden 28. mars 1836 til 12. oktober 1864, alle embeter under president Andrew Jackson. Biografi. Taney ble uteksaminert fra Dickinson College i 1795, og etter å ha studert rettsvitenskap på et advokatfirma i Annapolis i Maryland ble han innvilget i advokatforeningen i 1799. I samme år ble han også valgt inn i "Maryland House of Delegates", men etter å ha tapt omvalget flyttet han til Frederick County hvor han arbeidet med sin advokatpraksis. I perioden mellom 1816 til 1821 var Taney medlem av Marylands delstatssenat før han i 1823 flyttet til Baltimore, hvor han fortsatte med sin advokatpraksis. Justis- og finansminister. Fra 1827 til 1831 tjenestegjorde Taney som "attorney general" for delstaten Maryland, før han samme år ble utnevnt til justisminister av daværende president Andrew Jackson. Den 23. september 1833 ble Taney utnevnt til finansminister uten godkjennelse av senatet under en såkalt "recess appointment", og da denne utnevnelsen gikk ut ble Taney formelt nominert til å tjenestegjøre i embetet, men senatet avslo å bekrefte utnevnelsen i 1834. I 1835 ble Taney nominert som meddommer av president Jackson til å etterfølge Justice Duvall, men senatet avslo igjen å bekrefte en utnevnelse. Høyesterettsjustitiarius. Den 28. desember 1835 nominerte Jackson han som landets neste høyesterettsjustitiarius etter John Marshall, noe senatet godkjente den 15. mars 1836. Taney tjenestegjorde som høyesterettsjustitiarius i 36 år, noe som er den andre lengste perioden av alle høyesterettsdommere i USA. Roger Brooke Taney døde den 12. oktober 1864 i Washington, D.C. i en alder av 87 år. Som høyesterettsdommer var han med på å sverge presidenteden for presidentene Martin Van Buren, William Henry Harrison, James Knox Polk, Zachary Taylor, Franklin Pierce, James Buchanan og Abraham Lincoln. Panethenisk amfora. 221 f.Kr. funnet i Capua, Italia. British Museum. Panethenisk amfora var den største keramiske skål som inneholdt olje, noen opptil 40 liter og var 60 til 70 cm høy, og ble gitt som pris eller pokal i de panathenske leker, Panathenaia, i den antikkens Hellas. Disse olivenoljene kom fra Athenes hellige lund ved Akademia. Amfora som inneholdt oljen hadde en særegen form med tykke håndtak, smal nakke og fot, og dekorert i en standard form med svartfigurer, og fortsatte å være slik selv lenge etter at svartfigurstilen hadde gått av moten. De avbildet Athena Promachos, krigsgudinnen mellom søylene med et spyd og et "aegis", skjold. Ved siden av henne er beskrivelsen τον αθενεθεν αθλον = «(ene) av prisene fra Athen», og på baksiden av vasen var det en representasjon av den prestasjonen som ble belønnet. Noen ganger ble haner avbildet høyt oppe på søylene, men betydningen av dette er uklart. Senere amforaer hadde også navnet på det årets hersker skrevet, noe som gjør funnene arkeologisk betydningsfullt. Burgonamfora, ca. 565 f.Kr., British Museum. Vasene ble bestilt av staten fra den ledende keramikkverkstedet i stort antall. Deres utseende hadde funnet sin form ved år 530 f.Kr., men det tidligste kjente eksempelet er Burgonamfora (British Museum, B130) som avbilder Athenes ugle nyutklekket på vasens nakke og på motsatt side en "synoris", stridsvogn, noe som kan bety at den kan dateres før festivalens reorganisasjon i år 566 ettersom det ikke er en atletisk hendelse. Søylen med hanen er først sett på panethenisk amfora av Exekias. Tidlig på 300-tallet f.Kr. kommer en inklusjon av herskerens navn, det tidligste intakte er Asteios fra år 373 / 372 f.Kr. Imidlertid er det et fragment som bærer navnet Hippodamas fra 375 / 374 f.Kr. som kan også være panethenisk og Beazley foreslår at det kan være en foregående en; Pythokles av 392 / 391 f.Kr. Etterhvert som århundret utvikler seg blir vasenes profil mer langstrakt og dekorasjonen mer maniert. Den siste daterte vase er fra 312 / 311 f.Kr., skjønt produksjonen fortsatte inn på 200-tallet f.Kr. og på 100-tallet ble herskerne ikke lenger navngitt, isteden har vi opptegnelser av rikdommer og lekenes ledere. Noen vaser ble brukt som gravvarer av seierherrenes familier, noe ble dedikert til helligdommer og andre ble solgt videre, derfor deres utstrakte distribusjon i hele den greske verden. Overlevelsesraten av greske vaser som helhet kan bli kalkulert fra levningene av panethenisk amforaer. Etter omtrentlig 350 f.Kr. ble minst 1450 vaser gikk som belønning hvert fjerde år i stor-panathenaia. Antatt at antallet hendelser var konstant gjennom hele lekenes historie og at alle prisene hadde form av dekorerte amforaer kan vi dividere antallet av unike vaser kjent ved den totale produksjonsløpet, noe som gir oss et antall som forteller at det som ble produsert eksisterer 0,25 prosent fortsatt. Metamorphosis. "Metamorphosis" (utgitt 1999) er en EP til det norske black metal-bandet Ulver. Kris Slater. Kris Slater (født 17. oktober 1981 i Oregon) er en amerikansk pornoskuespiller. Roy Andersson. Roy Andersson (født 31. mars 1943) er en svensk filmregissør. Han er uteksaminert fra Dramatiska institutet i 1969. Mesteparten av sin karrière har han hatt regi på over 400 reklamefilmer og 2 kortfilmer. Av langfilmer står han bak totalt fire de siste tre tiår. Han siste film er den prisbelønnede "Du levande" fra 2007. Som Ung. "Andersson" ville bli forfatter som ung, men allerede etter å ha skrevet to artikler i Göteborg Posten hadde han blitt alt for selvkritisk. Dette i en alder av 17 år. Hans interesser dreide seg mot film i stedet. Han søkte seg inn på den svenske Filmskolen (nå Dramturgisk Institutt), men ble avvist fordi han var for ung. Man måtte være 24 år, mens Andersson var kun 18. Han havnet i stedet på Universitetet i Lund. Her studerte han historie og drama-teater-film. Begynnelsen. Anderssons første film var "En kärlekshistoria" fra 1970. Den fikk guldbagge for beste film samme år, samtidig med hele 4 priser fra International Film Festival i Berlin. Skyhøy på seg selv etter suksessen med "En kärlekshistorie", bestemte Andersson seg for å lage filmen "Giliap", som kom i 1975. Filmen ble en kalkun av dimensjoner, samtidig som budsjettet ble sterkt overskredet. Denne smellen gjorde at Andersson tok en 25 års pause fra filmregissering. Kort- og reklamefilm. I 1981 lanserte Andersson sitt eget selskap, Studio 24, som fungerte som et uavhengig produksjonselskap. Han fikk i oppdrag fra det svenske helsevesenet å lage en informativ kortfilm om AIDS som skulle brukes som folkeopplysning. Filmen ble da den nærmet seg ferdig, avbrutt av den svenske stat, da de synes filmen utviklet seg til å bli for dyster. Filmen ble først vist i 1993. Hans neste film var "Härlig är jorden". Her kommer Anderssons stil og utrykksmåte enda tydeligere frem, og filmen ble godt mottatt av kritikerne. Clermond Ferrand-festivalen kåret "Härlig är jorden" til å være en av verdens beste kortfilmer. Tablåfilm. I 1996 startet Andersson filmingen av "Sanger fra andre etasje", en film det tok fire år å lage. Filmen hadde premiere på Cannes filmfestival, der ned også innkasserte juryprisen. Samme år fikk den hele 4 guldbagger, for henholdsvis beste film, regi, foto, manus og lyd. Denne filmen kan sies å være toneangivede for Anderssons filmer fra og med. Filmen består av 46 lange og ulike sosialkritiske tablåer, som til dels oppfattes surrealistiske.Frem til 2005 fortsatte Andersson med å regissere reklamefilmer, frem til 2005 da han startet på hans siste film "Du levande". Denne filmen ligner enda mer på hans forrige film enn noen annen langfilm han har regissert. Det er i særlig grad hans bildespråk som skaper assosiasjoner til Sanger fra andre etage. Andersson har skapt en distinkt uttrykksform gjennom sitt komplekse bilde. Perdition City. "Perdition City" (utgitt 2000) er det femte studioalbumet til det norske bandet Ulver. Kirketukt. Kirketukt er en type straffetiltak som kirken bruker overfor medlemmene sine hvis de bryter med kirkens grunnleggende normer. Slike medlemmer vil helt eller delvis bli utelukket fra det kirkelige fellesskapet i kortere eller lengre tid. Hans Laurits Pedersen. Hans Laurits Pedersen (født 7. november 1878 i Odense, død 13. mai 1957 i Frederiksberg) var en dansk turner. Han representerte klubben "Kjøbenhavns Gymnastikforening". Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det danske laget som vant sølv i lagkonkurransen i turn, bak det norske laget. Clonmel. Clonmel (irsk "Cluain Meala") er en by i Republikken Irland. Byen er det administrative senteret i og største by i South Tipperary i Tipperary, selv om deler av byen ligger på andre siden av elven Suir, som er i County Waterford. Byen ligger i en dal omgitt av fjell og åser. Comeraghfjellene ligger i sør, mens man øst for byen finner Slievenamon. Byen klarte å stå i mot styrkene til Oliver Cromwell i 1650, som plyndret både Drogheda og Wexford. William John Duane. William John Duane (født 9. mai 1780 i Clonmel ved Tipperary i Irland, død 27. september 1865) var en amerikansk advokat og demokratisk-republikansk politiker kjent som landets landets 11. finansminister i perioden mellom 29. mai 1833 til 22. september 1833 under president Andrew Jackson. Biografi. Duane ble født i Clonmel i Irland, men emigrerte til USA med sin far William Duane i 1796, hvor de bosatte seg ved Philadelphia i Pennsylvania. Han hjalp hans far med å publisere Philadelphia–avisen "Aurora" inntil 1806, hvor han ble en innflytelsesrik advokat og tjenestegjorde gjentatte ganger ved "Pennsylvania General Assembly". Duane ble regnet som en av de mektigste politikerene i Pennsylvania på denne tiden. I 1833 ble han utnevnt til landets neste finansminitser av president Andrew Jackson, men på samme måte som hans forgjenger Louis McLane nektet Duane å fjerne statlig innskudd fra Second Bank of the United States og flytte disse over til statlige banker. Dette førte til konfronteringer mellom Jackson og Duane, hvor sistnevnte ble erstattet av Roger B. Taney allerede i september samme år. Han vendte tilbake til sin advokatpraksis og forsvarte siden sin egen posisjon i sin utgitte bok "Narrative and Correspondence Concerning the Removal of the Deposites, and Occurrences Connected Therewith", som kom ut i 1838. William John Duane døde den 27. september 1865. Rauma historielag. Rauma historielag er et historielag for Rauma kommune i Møre og Romsdal. Historielaget ble stiftet i 2008. Historielagets leder er fra 2011 Eirik Hoem. Kelly VanderBeek. Kelly VanderBeek (født 21. januar 1983 i Kapuskasing, Ontario) er en kanadisk alpinist. VanderBeek feiret sin første internasjonale triumf under junior-VM 2002 og 2003, med to bronsemedaljer i Super-G. Siden november 2001 har hun regelmessig deltatt i rennene i verdenscupen. Karrierens foreløpig beste prestasjon kom under OL 2006, der hun kom på en overraskende kom på fjerdeplass, bare tre hundredeler bak bronsevinneren Alexandra Meissnitzer. Per november 2008 har hun tre ganger kommet på seierspallen i verdenscupen: Hun ble nummer tre i Super-G i Lake Louise i desember 2006, og hun ble nummer to i utforrennene i St. Anton i desember 2007 og i Sestriere i februar 2008. I Super-G-rennet i Hafjell i mars 2006 var hun bare ett eneste hundredels sekund bak vinnertiden, men hun måtte nøye seg med fjerdeplassen, da tre løpere hadde nøyaktig samme tid! Sandra Shine. Sandra Shine (født Judit Barbara Dios, 9. september 1981 i Budapest) er en ungarsk pornoskuespiller og modell. Stongfjorden. Utsikt utover Stongfjorden fra en fjelltopp Stongfjorden er en fjord i Askvoll kommune i Sogn og Fjordane. Den er 9 kilometer lang, og går nordøstover fra Råneset på Stavenesodden inn til bygda Stongfjorden. Sidefjorden Eidsfjorden går inn på sørsiden av fjorden. Det ligger mindre bygder og gårder hele veien langs fjordsidene. På sørsida ligger Folvåg, Størdal og Stavsnes, og på nordsida Mjåset, Stubseid, Yndestad og Stong. Fylkesvei 363 går langs nordsida av fjorden, mens Riksvei 609 går langs sørsida. VM i svømming 2007. VM i svømming 2007. Det tolvte verdensmesterskapet i svømming ble arrangert 17. mars til 1. april 2007 i Melbourne i Australia. Stavfjorden (Steigen). Stavfjorden er en fjordarm av Vinkfjorden i Steigen kommune i Nordland som strekker seg 8 kilometer fra innløpet mellom Håkjerringneset i nord og Litlskallen i sør til gården Stavfjorden. Fjorden ligger på sørsiden av halvøya Stábánjárgga hvor en fjellrekke som når over tusen meters høyde stiger rett opp fra kystlinjen. På sørvestsiden ligger blant annet Tverrfjellet (1 044 moh.) og Sommarfjellet (717 moh.). Området er uten vei- eller rutebåtforbindelser. Foruten fraflyttede gårder i fjordbunnen er der ingen bebyggelser. Den lille løve. Den lille løve (latin "Leo minor") er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. En kan se det svake bildet som et triangel mellom Store bjørn og Løven. Det var ikke et av de 48 bildene Ptolemaios tegnet, men ble skapt av Johannes Hevelius i 1687. Delfinen. Delfinen (latin "Delphinus") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Den lille hund. Den lille hund (latin "Canis minor") er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. Kentaro Minagawa. Kentaro Minagawa (født 17. mai 1977) er en japansk alpinist. Minagawa ble kjent internasjonalt under junior-VM 1996 i Schwyz/Ybrig, der han ble nummer fem i slalåm og nummer ni i storslalåm. Siden 97 har han regelmessig deltatt i verdenscuprenn, og har hittil åtte plasseringer blant de ti beste. Hans beste resultat kom like før OL 2006 i slalåm i Wengen, der han ble nummer fire. Han bekreftet den gode formen i selve lekene, han kom igjen på fjerdeplass, bare tre hundredels sekunder bak bronsevinneren Rainer Schönfelder. Dette var Japans beste alpinresultat i OL-historien siden Chiharu Igaya tok sølv under OL 1956. Han deltok også for Japan under Vinter-OL 2010, men kjørte da ut i slalåm som var den eneste grenen han deltok i. DS «Nova». DS «Nova» (kallesignal LFGP / LCUK) var et kombinert laste- og passasjerskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i 1925. Skipet var byggnummer 32 ved det franske verftet "Ateliers et Chantiers de la Seine Maritime" i Le Trait, og kjøpesummen var 853 712 kroner. Etter overleveringen ble skipet satt inn på ruten Bergen – Færøyene – Island. Vinteren 1939/1940 gikk hun som avløserskip i hurtigruten. DS «Nova» kom seg uskadet over til Storbritannia etter den tyske invasjonen i Norge 1940. Hun var en del av Nortraships flåte inntil freden i 1945. Etter krigen gikk skipet i rute mellom Bergen og Rotterdam i Nederland. I desember 1949 grunnstøtte DS «Nova» på Jæren og ble kondemnert. I 1950 ble vraket hugget opp. Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Nova (ny) er betegnelsen på lyssvake stjerner som plutselig mangedobler sin lysstyrke og blir synlige. Historie. Etter overleveringen i juli 1925 og fram til høsten 1939 gikk hun i rute fra Bergen til Færøyene og Island. I 1933 fikk skipet montert ekkolodd, og i 1937 ble lasterom 1 isolert for frakt av hvalkjøtt. I 1938 ble 3. plass (3.klasse) ominnredet, og skipet fikk ny radio. Vinteren 1939/1940 gikk DS «Nova» som avløserskip i hurtigruten. Like etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940, lyktes det DS «Nova» å unnslippe til Storbritannia. Her ble hun en del av den frie handelsflåten som ble disponert av Nortraship. Etter den tyske kapitulasjonen i 1945 ble skipet tilbakeført til rederiet, og satt inn på ruten Bergen – Rotterdam. 19. desember 1949 var skipet underveis fra Antwerpen til Bergen med 38 passasjerer og stykkgods. På Jæren mellom Vig og Obrestad grunnstøtte hun, og ble stående på skjæret 2 nautiske mil nord av Obrestad fyr. Skipet ble erklært totalvrak, og i april 1950 kjøpte Stavanger Skipsopphugning vraket og hugget det opp på stedet. Skipet. DS «Nova»s tonnasje var ved levering 1 382 bruttoregistertonn, 810 nettoregistertonn, og lasteevnen var 1 459 dødvekttonn. Lasterommenes volum var på totalt 1 750 m³ hvorav 358 m³ var isolert. Lasting og lossing foregikk ved hjelp av en kran forut og en kran akter. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd av "Ateliers et Chantiers de la Seine Maritime". Oppgitt ytelse var 900 ihk (indikerte hestekrefter), og 189 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 10,5 knop. I 1947 ble kjelen ombygd til oljefyring. DS «Nova» var et toklasse-skip med 22 køyeplasser på 1. plass, og 34 køyeplasser på 3. plass. Ålfotfjorden. Ålfotfjorden eller Ålfoten er arm av Nordfjord i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden er 8,5 kilometer lang, og går i sørvestlig retning fra innløpet mellom Hjelteneset og Gjegnalunden, forbi gårdene Askevika, Vik, Myklebust og Sigdestad Ålfoten og inn til gården Førde. Nord for Hjelteneset ligger Isefjorden, mens Hundvikfjorden fortsetter mot øst. Ved Svinevika smalner fjorden inn og danner Førdspollen, som er den innerste delen av fjorden. I fjordbotnen ligger gården Førde og Åskora kraftverk. Riksvei 614 går på nordsida av fjorden. Ålfotbreen ligger noe lenger sør. Advanced Linux Sound Architecture. Advanced Linux Sound Architecture (kjent under akronymet ALSA) er en komponent i Linux-kjernen som gir et grensesnitt for drivere til lydkort. Det erstattet den opprinnelige Open Sound System-komponeneten (OSS). Prosjektet startet som en linuxdriver til Gravis Ultrasound-lydkortet i 1998 og ble utviklet separat fra linuxkjernen fram til det ble introdusert i kjernen som en del av 2.5-serien. I 2.6 erstatter den OSS som standard grensesnitt, men bakoverkompatible lag finnes. Alf Landon. Alfred «Alf» Mossman Landon (født 9. september 1887, død 12. oktober 1987) var en amerikansk politiker (R), som var guvernør i Kansas fra 1933 til 1937. Han var Republikanernes presidentkandidat ved valget i 1936, men tapte mot Franklin D. Roosevelt. Tidlig liv og karrière. Landon ble født i Pennsylvania, men vokste opp i Marietta, Ohio. Han flyttet til Kansas sammen med resten av familien da han var 17 år gammel, og var ferdigutdannet ved University of Kansas i 1908. Han så for seg en karrière som bankier, men begynte å involverte seg i den voksende oljeindustrien i 1912, i stedet. Under Første verdenskrig var Landon i United States Army som løytnant i kjemisk krigføring. I 1929 hadde oljen i Kansas gjort ham til millionær. Politisk karrière. Ved valget i 1912, støttet Landon Theodore Roosevelt og hans Progressive Party. I 1922 var Landon sekretær for Kansas' guvernør, og ble kjent som leder for de liberale republikanerne i staten. Han ble valgt til formann for Republikanernes sentralkomité i staten i 1928, og ledet Republikanernes vellykkede president- og guvernørvalgkamp i Kansas det året. Landon ble valgt til guvernør i Kansas i 1932. Han ble gjenvalgt i 1934, og ble den eneste republikanske guvernøren i USA som ble gjenvalgt det året. Han var guvernør inntil 1937. Han fikk et godt rykte på seg for å ha balansert statens budsjetter, og for å ha senket skattene. Landon er ofte beskrevet som en økonomisk konservativ, som uansett mente at staten også måtte ta stilling til sosiale spørsmål. Han støttet deler av President Franklin D. Roosevelts New Deal, men var motstander av fagforeninger. "Det ser ut til å være noe mystisk rundt forsvinningen av Alfred M. Landon fra Topeka i Kansas. [...] Byrået for savnede personer har sendt rundt en plakat med et bilde av Hr. Landon, og andre kjennetegn. Om noen har informasjon om hvor han kan befinne seg, bes melde seg direkte til Republikanernes nasjonale valgkampkomité." Valgresultatet skulle vise seg å være spesielt entydig: Selv om Landon fikk nesten 17 millioner stemmer, og fikk støtte fra stjernen Jesse Owens, tapte han med mer enn 10 millioner stemmer mot Roosevelt. Han tapte hjemstaten Kansas, og vant kun i Maine og Vermont (og fikk dermed 8 valgmannsstemmer, mot Roosevelts 523). Roosevelts seier ble den mest knusende siden 1820. Welsh Premier League. Welsh Premier League er øverste fotballiga (divisjon) i Wales. Fram til 2002 het divisjonen League of Wales, men skiftet navn som del av en sponsoravtale. Det offisielle, sponsede navnet er i dag Principality Building Society Welsh Premier Football League. Ligaen består av 18 lag. Historie. Ligaen ble stiftet i 1992 av Alun Evans, generalsekretær i det walisiske fotballforbundet, fordi han fryktet at var truet av FIFA. Sammen med England, Skottland og Nord-Irland har Wales permanent sete i International Football Association Board (fotballens internasjonale lovkomité), og man antok at mange FIFA-medlemmer mislikte dette og arbeidet for at de fire landene skulle slå seg sammen til ett felles britisk landslag. På den tida var Wales bortimot det eneste landet som ikke hadde en nasjonal serie. Tradisjonelt hadde de beste walisiske lagene spilt i engelske serier. Aberdare Athletic, Cardiff City, Merthyr Town, Newport County, Swansea City og Wrexham hadde alle vært medlemmer i The Football League. På grunn av dårlige transportmuligheter hadde det alltid vært mye lettere for walisiske klubber å reise øst-vest enn nord-sør, så klubbene orienterte seg gjerne østover mot England, og mange av de beste halvprofesjonelle klubbene i Wales spilte også i engelske serier. Blant disse var Bangor City, som var medlem i Football Conference siden oppstarten i 1979 og nådde finalen i FA Trophy i 1984. Stiftelsen av League of Wales ble starten på en bitter strid mellom det walisiske fotballforbundet og de halvprofesjonelle walisiske klubbene som ønsket å fortsette å spille i engelsk serie. Åtte klubber nektet i utgangspunktet å bli med i League of Wales. Før den nye ligaen startet opp, gikk tre av klubbene – Bangor City, Newtown og Rhyl – likevel med på å spille i League of Wales. Rhyl leverte imidlertid søknaden om å få spille i den nye ligaen for sent, og ble tatt opp på nivå 2 i den walisiske seriepyramiden. De fem andre klubbene – Barry Town, Caernarfon Town, Colwyn Bay, Merthyr Tydfil (som ikke er samme klubb som Merthyr Town) og Newport County – nektet fremdeles å spille i den walisiske ligaen, og som straff nektet det walisiske fotballforbundet disse klubbene å spille kampene sine i den engelske serien hjemme i Wales. Disse klubbene flyttet dermed i midlertidig eksil i England. I 1993 flyttet Barry Town tilbake til Wales, og i 1995 fikk de gjenværende fire klubbene en rettsavgjørelse på at de igjen kunne spille hjemmekampene sine i den engelske serien hjemme i Wales. Likevel valgte Caernarfon Town å bli med i League of Wales samme år, mens Colwyn Bay, Merthyr Tydfil og Newport County fortsatte å spille i engelsk serie. For de profesjonelle klubbene Cardiff City, Swansea City og Wrexham var det uansett uaktuelt å bytte fra engelsk liga til den amatør- og halvprofesjonelle League of Wales. Tidligere medlemmer av WPL. Abergavenny Thursdays (1992–1993), Afan Lido (1992-1996 og 1998-2005), Barry Town (1993–2004), Briton Ferry Athletic (1992-1994 og 1995-1997), Cemaes Bay (1995–1998), Conwy United (1992–2000), Cwmbran Town (1992–2007), Ebbw Vale (1992–1998), Flint Town United (1992–1998), Grange Harlequins (2005–2006), Holywell Town (1992-1997 og 1998-1999), Llangefni Town (2007–2008), Llanidloes Town (1992–1993), Maesteg Park (1992–1995), Mold Alexandra (1992–1995), Oswestry Town (1996–2003), Rhayader Town (1997–2002), Ton Pentre (1993–1996), UWIC Inter Cardiff (1992–2001). Rhayader Town gikk konkurs i 2006 og ble etterfulgt av en nystartet klubb i 2007. Oswestry Town slo seg sammen med Total Network Solutions (tidligere Llansantffraid) i 2003. Demografi. Et av problemene til den walisiske ligaen er at ligaen i liten grad har lag fra de største byene. Siden byene Cardiff, Swansea, Newport og Wrexham har lag i engelsk serie, er det usikkert om klubber fra disse byene kan samle støtte nok til å gjøre det godt i Welsh Premier League. Dermed består ligaen av klubber fra mindre byer og til og med landsbyer. Det har blitt foreslått at de walisiske klubbene som spiller i England kan ha reservelag med i den walisiske ligaen, uten at dette har blitt vedtatt. Opp- og nedrykk. Klubber kan rykke opp i Welsh Premier League fra to regionale ligaer – Cymru Alliance i nord og Welsh Football League i sør. Klubbene som vinner (eller blir nummer 2, hvis vinnerne ikke ønsker å rykke opp) hver av de to regionale ligaene kan søke om å få rykke opp i Welsh Premier League. Våren 2008 vant Prestatyn Town Cymru Alliance og rykket opp, mens Llangefni Town ble sist i Welsh Premier League og rykket ned. Goytre United vant Welsh Football League, men ønsket ikke å rykke opp. Dermed unngikk Caersws, som ble nummer 17 og nest sist i Welsh Premier League, å rykke ned. Europacup. Vinneren av Welsh Premier League er kvalifisert for Mesterligaen. Klubben som blir nummer 2 er kvalifisert for UEFA-cupen, mens klubben som blir nummer 3 får delta i Intertoto-cupen. Vinneren av den walisiske cupen får også en plass i UEFA-cupen. Hvis cupvinneren også vinner eller blir nummer 2 i serien, får klubben på 3. plass i serien plass i UEFA-cupen, mens klubben på 4. plass får spille i Intertoto-cupen. De walisiske klubbene har hatt blandede resultater i Europacupene, dog med noen høydepunkter. Barry Town nådde i 1996/97 1. ordinære runde i UEFA-cupen, der de greide 3-3 mot Aberdeen hjemme på Jenner Park. I 2001/02 slo Barry Town Porto 3-1 hjemme, etter først å ha tapt 0-8 borte. Blant andre store tap kan nevnes TNS' 1-12 sammenlagt mot Amica Wronki fra Polen. Barry Town er den walisiske klubben som har gjort det best siden den walisiske ligaen ble opprettet, med til sammen 6 seire i europacupkamper. Framtidige endringer. De 18 klubbene i Welsh Premier League møttes 13. april 2008 og vedtok å støtte et forslag fra sekretær John Deakin i Welsh Premier League, om at ligaens ene divisjon skal deles i en 1. divisjon og en 2. divisjon med 10 lag i hver. Hvis det blir endelig vedtatt, skal dette gjelde fra og med sesongen 2010/11. Et annet forslag var at det walisiske fotballforbundet skal ta full kontroll over Welsh Premier League, og at dagens selskap Football League of Wales Limited skal oppløses. Forslagene ble sendt videre til det walisiske fotballforbundet for endelig vurdering. Firfislen. Firfislen (latin "Lacerta") er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. Duen. Duen (latin "Columba") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Aftonbladets litteraturpris. Aftonbladets litteraturpris er blitt delt ut årlig siden 1957. Prisen deles ut «bare av kunstnerlige grunner til en svensk dikter som ennå befinner seg i skapende utvikling» og er på 50 000 SEK. () VM i kunstløp 1911. VM i kunstløp 1911. Verdensmesterskapet i kunstløp single for kvinner og parløp ble arrangert i Wien i Østerrike 22. januar 1911. Singlekonkurransen for menn ble arrangert i Berlin i Tyskland 2. og 3. februar. Ulrich Salchow fra Sverige ble verdensmester i kunstløp for tiende gang og Lily Kronberger fra Ungarn for fjerde gang. Ludowika Eilers & Walter Jakobsson fra Tyskland og Finland ble verdensmesterne i parløp. Palmett. Svartglasert oinochoe (vinmugge) dekorert med palmetter og flygende fugler, ca. 520-500 f.Kr. Fra Vulci. Selv om det er generelt kjent som et vivendelornament ettersom det minner om denne blomsten er dens opprinnelse blomsten til akantusplanten. Det er antatt at palmett har sin begynnelse i oldtidens Egypt og ble opprinnelig basert på egenskapene til ulike blomster, blant annet papyrus og lotusblomsten, eller lilje ved å representere nedre og øvre Egypt i deres fruktbare forbund før det ble assosiert med palmetreet. Fra de tidligste tider var det en sterk tilknytning mellom solen og palmett er antagelig også en tidlig form for glorie. Chiharu Igaya. Chiharu Igaya (født 20. mai 1931 på Hokkaidō) er en tidligere japansk alpinist. På 1950-tallet var han den første alpinisten fra Asia som hevdet seg i verdenstoppen. I 1982 ble Igaya medlem av IOK, der han har vært visepresident siden 2005. Igaya begynt å satse på skisport under studier i USA. Ved Dartmouth College trente han under den tidligere verdensmesteren Walter Prager, og utviklet seg til å bli en internasjonal toppalpinist. I 1952 deltok han i Oslo for første gang i Vinter-OL, og ble nr. 11 i slalåm. Han fikk sitt gjennombrudd to år senere da han gikk til topps i slalåm og i kombinasjonen under det amerikanske mesterskapet. Under OL 1956 i Cortina d'Ampezzo tok han sølv i slalåmdisiplinen, bare slått av Toni Sailer. Under VM 1958 i Badgastein i Østerrike gjorde han igjen en sterk innsats. Han tok bronsemedaljen i slalåm, og ble i tillegg nummer seks i storslalåm og nummer fire i kombinasjonsøvelsen. I 1960 vant Igaya sin siste mestertittel i USA, og ble nummer tolv i slalåm under OL i Squaw Valley. Deretter la han opp som aktiv alpinist. DS «Dronningen». DS «Dronningen» (kallesignal JVPQ / LDGY) var et tidligere passasjer- og lasteskip (kystruteskip) som ble overlevert Arendals Dampskibsselskab (ADS) i 1894. Skipet var byggnummer 12 ved Fevigs Jernskibsbyggeri i Grimstad, og kjøpesummen var 284 000 kroner. Skipet gikk i rute mellom Bergen og Kristiania frem til 1940, da hun ble solgt til Det Helgelandske Dampskibsselskab (HDS) i Sandnessjøen. DS «Dronningen» gikk nå i ruter på Helgelandsskysten, og i 1945 – 1946 var hun også avløserskip i hurtigruten. I 1948 ble skipet kjøpt av et gresk rederi og satt inn i lokaltrafikk mellom øyene i Egeerhavet. I 1962 ble skipet nedrigget, og i 1963 ble hun hugget opp. Historie. DS «Dronningen» ble tegnet av Randulf Hansen og overlevert Arendals Dampskibsselskab i juni 1894. Skipet ble satt inn på kystpostruten mellom Bergen og Kristiania, hvor Arendals Dampskibsselskab samseilte med Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD). 12. august 1921 grunnstøtte hun ved Wittingskjær i nærheten av Mandal, men ble trukket av skjæret av Det Bergenske Dampskibsselskabs DS «Neptun». I november 1940 ble skipet solgt til Det Helgelandske Dampskibsselskab i Sandnessjøen for 467 000 kroner. Skipet beholdt navnet, men ble sendt til Pusnes mekaniske verksted i Arendal for ombygging og modernisering. DS «Dronningen» ble satt inn på ruten Trondheim – Harstad som erstatning for DS «Ranen» som hadde unnsluppet den tyske okkupasjonen, og var i Storbritannia. Sammen med Det Nordlandske Dampskibsselskabs (NDS) DS «Skjerstad»s Tromsø-rute ble Trondheim – Harstad-ruten integrert i hurtigruten i 1941. I 1942 ble skipet ombygget og fikk ny innredning ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV). Fra mai til september 1945 lå skipet ved Trondhjems Mekaniske Verksted for klassifisering og fornyelse av sertifikatene. I oktober 1945 ble skipet leid av Røde Kors, og gjorde to turer til øst-Finnmark. Fra 25. november 1945 til desember 1946 var skipet utleid til Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS), og gikk i hurtigruten mellom Trondheim og Tromsø mens DS «Finmarken» var på verksted. I januar 1947 ble DS «Dronningen» lagt i opplag i Meisfjorden i påvente av salg. I oktober 1947 ble skipet kjøpt av Ole T. Flakke fra Kristiansund, som i januar 1948 videresolgte skipet til det greske rederiet "Haralambos Typaldos" i Pireus for 12 000 britiske pund. Hun ble omdøpt til «Ionion» og satt inn i lokalruter mellom øyene i Egeerhavet. I 1962 ble skipet nedrigget, og i 1963 ble hun hugget opp (noen kilder hevder at skipet fortsatt var registrert i Hellas i 1985). Skipet. DS «Dronningen»s tonnasje var ved levering 661,5 bruttoregistertonn og 400,12 nettoregistertonn. Etter ombyggingen i 1940 var tonnasjen 672 bruttoregistertonn og 381 nettoregistertonn. Ved denne ombyggingen ble også klipperbaugen redusert, og baugspydet fjernet. Lasting og lossing foregikk ved hjelp av kraner forut og akter. Hovedmaskinen var en trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 175 psi, bygd ved Bergen Mekaniske Verksted. Oppgitt ytelse var 750 ihk (indikerte hestekrefter), og 133 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 12 knop. I 1907 hadde hun passasjersertifikat for 423 passasjerer i innaskjærsfart, og 250 passasjerer i kystfart. Samme år besto besetningen (i tillegg til kapteinen) av 7 i forpleining, 4 offiserer, og 14 dekks/maskinfolk. Eksterne lenker. Dronningen Ian Edward Wright. Ian Edward Wright (født 3. november 1963 i Woolwich, London) er en tidligere angrepsspiller i fotball. Han er mest kjent for sin karriere for Arsenal FC. I sin karriere for Arsenal gjorde han sin debut mot Leicester City i ligacupen. I sin Premier League-debut scoret han hattrick mot Southampton. Han vant Golden Boot for å ha blitt toppscorer i sin første Arsenal-sesong med 29 ligamål for klubben. Ian Wright ble toppscorer for klubben seks ganger på rad. Han scoret 185 mål for klubben på 279 kamper; dette var rekord i Arsenal frem til Thierry Henry scoret hele 226 mål for klubben. Ian Wright adopterte sønnen Shaun Wright-Phillips som i dag spiller for Queens Park Rangers. Han har gjennom sin topp fotballkarriere spilt for Greenwich Borough, Crystal Palace, Arsenal, West Ham United, Nottingham Forest (lån), Celtic og Burnley. For alle disse klubbene tilsammen scoret han tilsammen 258 mål. Ernst Brunner. Ernst Brunner,(født 5. september 1950 i Tullinge, Stockholms län, Sverige), er en svensk forfatter, poet og litteraturviter. Doktorsavhandlingen hans fra 1985 om Edith Södergrans lyrikk har fått tittelen "Till fots genom solsystemet. En studie i Edith Södergrans expressionism". Brunner fikk Aftonbladets litteraturpris 1986. Erjon Tola. Erjon Tola (født 15. desember 1986 i Tirana) er en alpinist som representerte Albania under OL 2006 i Torino. Han endte sist av dem som fullførte Super-G-rennet, men ble nummer 35 i storslalåmrennet. Med sin deltagelse under lekene i Torino var Tola den første utøveren noensinne til å representere Albania under de olympiske vinterleker. Også i OL 2010 i Vancouver var han Albanias eneste representant. Biografi. Tola begynte å stå på ski i en alder av seks år. I 1991 hadde hans far emigrert til Italia og slått seg ned i Cervinia. To år senere hentet han sin familie etter fra Albania. I Cervinia sluttet Tola seg til den lokale skiklubben, og begynte å delta i ungdomsrenn. Da vintersportsstedet Sestriere, ikke langt fra familiens bosted, var blitt fastsatt som arrangementssted for alpine grener under Vinter-OL 2006, oppstod idéen om Albanias første deltagelse i olympiske vinterleker. Tolas far knyttet kontakter til det albanske skiforbundet. Som sportslig forberedelse deltok Erjon Tola i flere nasjonale ungdomsrenn i Italia såvel som i det italienske mesterskap. Mot slutten av 2006 deltok han i sitt første FIS-renn. Ved de olympiske lekere gikk han til start i de tre disiplinene Super-G, storslalåm og slalåm. I Super-G kom han sist med mer enn 13 sekunder opp til vinneren, i storslalåm klarte han å legge seks kjørere bak seg og ble nummer 35, mens han i slalåm kjørte ut i første omgang. Etter sitt olympiske eventyr kjørte han i desember i enda to FIS-renn i Sveits. Deretter deltok han i flere år ikke i noen internasjonale renn. I begynnelsen av 2009 og 2010 kjørte han igjen flere FIS-renn. Dermed kunne han kvalifisere seg til de olympiske vinterleker i Vancouver. Igjen som eneste albanske deltager konkurrerte han i de to disiplinene storslalåm og slalåm. I storslalåm endte han på 63. plass, i slalåm endte han på 48. plass, sist av de som fullførte. Sør-Skjomen. Sør-Skjomen (nordsamisk: "Orjješ-Skievvá") er en arm av Skjomen i Narvik kommune i Nordland. Fjorden strekker seg omtrent ni kilometer i sørlig retning fra innløpet mellom Mortenjorda i vest og Reinneset i øst inn til grenden Sør-Skjomen. Langs vestsiden ligger Frostisen mellom Reintinden og Gangnesaksla som begge er godt over tusen meter høye. Reinnesfjellet og Lappviktinden ligger på østsiden. Storelva har sitt utløp i fjordbunnen. Gårdene langs østsiden av fjorden, Laukvik, Brennmoen, Oterneset, Lappvika og Sør-Skjomengårdene, ble knyttet sammen av en kommunal vei som ble bygd i 1974 i forbindelse med utbyggingen av Skjomen kraftverk. Veien tar av fra Fv761 i Elvegård. Før veien sto ferdig var det eneste transportmiddelet til og fra fjorden en lokalbåt til Narvik. Gårdene i Sør-Skjomen var bebodd utelukkende av samer helt opp til begynnelsen av 1900-tallet. I 1974 ble postkontoret i Sør-Skjomen nedlagt. Den siste postbestyreren var Anna Solvang. Til sammen er det tolv fastboende langs fjordarmen (2011). Det er fremdeles spor etter 2. verdenskrig i området. I Skjombotn anla tyskerne sin sjette største base for undervannsbåter. I fjellene opp fra botn formet mannskapene fra basen fartøynumrene «U-255» og «U-657» i fjellet med stein. «U-255» gikk til England kort tid etter freden den 08. mai 1945, mens «U-657» ble senket av de allierte den 18. oktober 1943. VM i kunstløp 1912. VM i kunstløp 1912 single for kvinner ble arrangert i Davos i Sveits 27. og 28. januar 1912. Singlekonkurransen for menn ble arrangert i Manchester i Storbritannia 16. og 17. februar og parløpet samme sted 27. februar. Fritz Kachler fra Østerrike ble verdensmester i kunstløp for menn og Opika von Méray Horváth fra Ungarn for kvinner. Britiske Phyllis Johnson & James H. Johnson ble verdensmesterne i parløp. Olympiske rekorder på skøyter. Olympiske rekorder på skøyter er rekorder satt under de olympiske vinterleker, og som er godkjent av den internasjonale olympiske komitè, (IOK) og det internasjonale skøyteforbundet (ISU). Rekordene kan kun settes under olympiske løp, og kan derfor bare settes hvert fjerde år i motsetning til verdensrekorder som kan settes når som helst. Josef Rieder. Josef Rieder (født 3. desember 1932 i Lermoos) er en tidligere østerriksk alpinist. Han tok gullmedaljen i slalåm under VM 1958 i Bad Gastein, og forhindret dermed Toni Sailer i å ta en ny storeslem, to år etter OL 1956 i Cortina d'Ampezzo. Josef Rieder tente den olympiske flammen ved åpningen av OL 1964 i Innsbruck. The Voice TV Norge. The Voice TV Norge var en norsk 24 timers musikk-tv-kanal som eksisterte fra 2004 til 2012. Den 23. januar 2012 ble The Voice TV erstattet av TV-kanalen VOX, og sendte fra den datoen kun via nett-TV. Kanalen eies av SBS Broadcasting, som er lokalisert i London, og det er derfra kanalen sendes. SBS Broadcasting er en del av ProSiebenSat.1 Media. Historie. Fra 2004 frem til 2005 måtte man ha digital-TV eller parabolantenne for å ta inn kanalen. Men da Canal Digital besluttet å legge til The Voice i grunnpakken fra 1. juli 2005 ble kanalen mer tilgjengelig. Denne avgjørelsen skapte stor oppmerksomhet i media da MTV Norge gikk til rettssak mot Canal Digital. De mente avgjørelsen til kabelselskapet var mot det norske folks rett til å velge selv hva de ville se. Fra oktober 2008 ble The Voice en digital-tv kanal igjen hos Canal Digital. Andre selskaper som sendte The Voice digitalt var Get og Riks-TV. Kanalen nådde per 2011 ut til en stor del av befolkningen, og hadde omlag 650.000 ukentlige seere. I starten sendte The Voice TV musikkvideoer i flere forskjellige sjangrer, som pop og dance, med artister som for eksempel Marit Larsen, Kurt Nilsen og Robyn. Kanalen satset på norske og internasjonale artister, med norske programledere og norske talenter. Etter hvert som tiden gikk, ble det spilt mer og mer hip hop & R&B, og i september 2007 ble The Voice en musikk-tv-kanal som kun satset på den type musikk. Da The Voice ble lansert og frem til september 2008 hadde kanalen en egen norsk produksjon, med egenproduserte program det ble satset tungt på. Planet Voice var det mest kjente, der man fikk det siste innen trender, moter, sex, reiser, film og internett. Programmet ble ledet av Maria Bodøgaard. Samsaya hadde også eget program, der hun presenterte topp 10 innen diverse temaer, som for eksempel mest nedlastet, beste partyhits o.s.v. Fra 30. september 2008 ble hele den norske programproduksjonen lagt ned, grunnet manglende lønnsomhet. Ifølge SBS Broadcasting har den lille lønnsomheten skapt milliontap. De 10 medarbeiderne i Norge mistet jobben. The Voice fremstår i dag som en helt ren musikk-tv-kanal der kun de største låtene innen kommersiell musikk spilles 24 timer i døgnet. Etter at The Voice Radio ble relansert 10. november 2010, endret musikkprofilen seg. Konseptet med å kun spille Hip Hop og R&B ble historie. Dette gjaldt radiostasjonen, og også The Voice på TV. Hip Hop og R&B dominerer fortsatt, men til tross for det, spilles i dag også dance og pop. Fra 23. januar 2012, etter 8 år på norske TV-skjermer, sendes kanalen kun via nett-TV, med det generelle konseptet "Vi Elsker Musikk", altså non-stop-hits. Tidligere programledere. Følgende personer har vært programleder i The Voice Aligarh muslimske universitet. Aligarh Muslim University er et statlig universitet i India med campus i Aligarh i delstaten Uttar Pradesh, India, 130 km sørvest for Delhi. Det ble opprettet i 1875 som "Mohammadan Anglo-Oriental College" av den muslimske reformatoren Syed Ahmed Khan (bilde). Den senere presidenten i Folkeforbundet, Aga Khan III, bidro til lærestedets utvikling i første halvdel av 1900-tallet. Ingeniørstudier ble startet opp på 1930-tallet. Ved universitetet var det ca 30 000 studenter og 2 000 vitenskapelig ansatte i 2005. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Indias tidligere president Zakir Hussain, og dagens visepresident Mohammad Hamid Ansari, studerte ved dette universitetet. Louis McLane. Louis McLane (født 28. mai 1786 i Smyrna i Delaware, død 7. oktober 1857 i Baltimore i Maryland) var en amerikansk advokat og diplomat samt føderalistisk og senere demokratisk politiker, kjent som landets landets 10. finansminister i perioden mellom 8. august 1831 til 29. mai 1833 og som landets 12. utenriksminister i perioden mellom 29. mai 1833 til 30. juni 1834, med begge embeter under president Andrew Jackson. Biografi. McLane sluttet seg til United States Navy i 1798 og tjenestegjorde i ett år på USS Philadelphia før han i 1799 begynte å studere ved "Newark College", som senere ble til University of Delaware. Han innledet sin karriere som advokat i Wilmington i 1807, og giftet seg i 1812 med Catherine Mary Milligan. I samme periode var han også frivillig med i den britisk-amerikanske krig hvor han tjenestegjorde i "Wilmington Artillery Company". I perioden fra 1817 til 1827 var han medlem av representantenes hus og i perioden mellom 1827 til 1829 var han medlem av USAs senat fra Delaware. McLane innledet sin politiske karriere i føderalistpartiet, men ble senere en del av det demokratiske partiet. Da Andrew Jackson ble valgt til USAs president i 1829 ble McLane utnevnt som USAs ambassadør til Storbritannia med kontor i London. Hans arbeidsoppgaver som ambassadør var å gi tilbakemelding på hvordan Jacksons utenrikspolitikk skilte seg ut fra forgjengeren John Quincy Adams' politikk, og åpne handelsforbindelser med britisk–Vestindia. I 1831 ble McLane kalt tilbake til USA og utnevnt til landets neste finansminister, et embete han hadde til 1833 da han ble utnevnt til utenriksminister. McLane omorganiserte utenriksdepartementet til en form som varte i flere tiår frem til Ulysses S. Grants utenriksminister Hamilton Fish reorganiserte departementet. Etter at McLane forlot Jacksons kabinet ble han president i selskapene "Morris Canal & Banking Company" i New York og Baltimore and Ohio Railroad. McLane tjenestegjorde igjen som USAs ambassadør i London i perioden 1845 til 1846, hvor han deltok i forhandlinger som ledet til Oregonavtalen for å fastslå grensedisputten mellom USA og Storbritannia. Louis McLane døde den 7. oktober 1857 i Baltimore hvor han bodde sine siste år. Hans sønn Robert Milligan McLane ble senere guvernør i Maryland. Jamia Millia Islamia. Jamia Millia Islamia (norsk: "Det nasjonale muslimske universitet") er et statlig, nasjonalt universit i India med campus i New Delhi i delstaten Delhi, India. Det ble opprettet i 1920 av den muslimske teologen Maulana Mehmud Hasan, med støtte fra Indias senere første president, Zakir Husain. Bevegelsen bak universitetet deltok i en muslimsk motstand mot britisk styre, men da Mahatma Gandhi oppfordret til boikott av læresteder under britisk styre, brøt en gruppe akademikere ved Aligarh muslimske universitet ut og dannet det uregistrerte og ikke-akkrediterte "Jamia Millia Islamia" i Aligarh. Det flyttet til Delhi i 1925, under ledelse av Zakir Hussain. I 1988 ble dette lærestedet et såkalt "Central university". Ved universitetet var det 10 400 studenter og 614 vitenskapelig ansatte i 2005. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Pondicherry-universitetet. Pondicherry University er et statlig universitetssystem i India med campus i Pondicherry (Puducherry) i delstaten av samme navn i India. Det ble opprettet i 1985 og er sentraluniversitet for Pondicherry, Lakkadivene, og Andamanene og Nikobarene. Ved universitetet var det 1 600 studenter immatrikulert og 27 000 under fjernundervisning, samt ytterligere 25 000 ved de 56 underlagte høyskolene under dette universitetet. Det også 359 vitenskapelig ansatte i 2005. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Sentrale landbruksuniversitet. Central Agricultural University er et statlig universitet i India med campus like ved byen Imphal i delstaten Manipur i det nordøstre India. Det ble opprettet i 1992 og er sentraluniversitet for landbruks- og skogbruksfag i India. College of Veterinary Sciences & Animal Husbandry – Selesih, Aizawl, Mizoram College of Agriculture – Imphal, Manipur College of Fisheries – Lambuchera, Tripura College of Horticulture & Forestry – Pashigat, Arunachal Pradesh College of Agricultural Engineering & Post Harvest Technology – Sikkim College of Home Science – Tura, Meghalaya College of Post-Graduate Studies – Barapani, Meghalaya Ved universitetet var om lag 40 vitenskapelig ansatte i 2008. Studiene gis opp til mastergradsnivå (Cand. Agril). Farmasøytisk Bridgeklubb. Farmasøytisk Bridgeklubb er en oslobasert bridgeklubb. Klubben ble stiftet 15. november 1933, og feiret sitt 75-årsjubileum i 2008. Historie. 7. april 1933 ble det avholdt en bridgeturnering for farmasøyter i Oslo krets på restaurant Humlen. Dette var etter initiativ av daværende provisor Nic. Aagaard Sverre. Turneringen var så vellykket at det 15. november samme år ble holdt en ny turnering, og samme kveld ble Farmasøytisk Bridgeklubb stiftet. Medlemmer. Opprinnelig var klubben kun for farmasøyter ansatt i etaten, men med tiden har klubbens lover blitt endret. Nå kan farmasøyter, farmasistudenter og andre innen farmasøytisk virksomhet, i tillegg til deres ektefeller og forloveder, innvilges medlemskap i klubben. Ved oppstarten i 1933 hadde Farmasøytisk Bridgeklubb 19 medlemmer. I dag er det vanskelig å anslå hvor mange som er medlemmer da det ikke lengre samles inn medlemskontingent. Spillende medlemmer varierer mellom de forskjellige turneringene som pleier å ha 16-20 spillere. Formenn/Presidenter. Nic. Aa. Sverre ble valgt til klubbens første formann i desember 1933. Fra og med generalforsamlingen i 2004 ble leder av klubben valgt som President. Presidenten blir valgt på generalforsamlingen som avholdes hvert år. Mirja Unge. Mirja Unge,(født 1973 i Stockholm), er en svensk forfatter. Unge debuterte 1998 med romanen "Det var ur munnarna orden kom". "Var är alla?" er et manuskript til et stykke som Riksteatern spilte på sin turné i Sverige i 2005. Mats Kolmisoppi. Mats Kolmisoppi (født mars 1976 i Uddevalla), er en svensk forfatter. Han debuterte i 2001 med novellesamlingen "Jag menar nu" og fikk Aftonbladets litteraturpris i 2005. Han er broren til Peter Sunde. Kolmisoppi har undervist på skrivekurs ved Nordiska folkhögskolan, Bona folkhögskola og Skurups folkhögskola. Anna Hallberg. Anna Hallberg (født 1975 i Härnösand, Sverige) er en svensk forfatter og litteraturkritiker. Lars Mikael Raattamaa. Lars Mikael Raattamaa,født 1964 i Rosersberg, Sverige, men vokste opp i Tornedalen, er en svensk forfatter. Raattamaa bor i Årsta, Stockholm og er utdannet som arkitekt. Debuterte som forfatter i 1989 med boken "Ur krakars gäld" Ian Wright (fotballspiller). Ian Wright (født 10. mars 1972) er en tidligere engelsk fotballspiller. Han spilte forsvar. Han startet sin karriere for Stoke City, senere Bristol Rovers, Hull City og Hereford United. I Hereford ble han også kaptein, og scoret 22 mål på 171 kamper her. Han avsluttet sin karriere i Chasetown FC, og la opp i februar 2007 på grunn av skade. Lotta Lotass. Lotta Lotass (født 1964 i Borsheden i Dalarna) er en svensk forfatter, kulturskribent og litteraturviter. Hun har doktorgrad i litteraturvitenskap, og disputerte ved Göteborgs universitet i 2002 med en avhandling om Stig Dagerman. Lotta Lotass ble i 2009 valgt til medlem av Svenska Akademien, og tar sete på stol nr. 1 i desember 2009. Universitetet i Buenos Aires. Fakultet for økonomi ved UBA. Universidad de Buenos Aires eller UBA (norsk: "Universitetet i Buenos Aires") er et statlig, nasjonalt universitet i Argentina med en rekke campuser i Buenos Aires. Det ble opprettet i 1821. Universitetet rangeres høyest i Argentina faglig, og har relativt høye rangeringer internasjonalt, innenfor verdens 200 beste. Ved universitetet var det 303 062 studenter og 5 532 collegestudenter med 28 490 vitenskapelig ansatte i 2007. Det er ikke skolepenger, heller ikke for utlendinger. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. En rekke presidenter og fire nobelprisvinnere har studert ved UBA, samt frigjøringsskikkelsen Che Guevara. Kleophradesmaleren. En "pædotribe" (lærer i gymnastikk) og en av hans atleter. Side B av en attisk rødfigurvase av typen pelike, malt av «Kleophradesmaleren», ca. 500 f.Kr. – 490 f.Kr. Louvre (G 235). «Kleophradesmaleren» er det navn som er gitt til en navnløs antikk vasemaler fra Athen som var virksom en gang mellom 505 f.Kr. og 475 f.Kr., og hans arbeid er betraktet som blant det fineste innenfor rødfigurstilen. Betegnelsen, i mangelen av navn, ble gitt til ham i 1910 av klassisisten John Beazley som identifiserte arbeidene til denne kunstneren på en kopp fra keramikeren Kleophrades, nå i Paris. Ingen av vasemalerens verker er signert, men en tid trodde man at hans navn var Epiktetos da en signert "pelike" ved Berlin Antikenmuseen ble tilskrevet ham. Denne vasen har to inskripsjoner som sier «Epiktetos gjorde meg», og ettersom det var en samtidig vasemaler ved dette navnet med et klart annen stil som var kjent for å ha arbeidet i Athen ble Kleophradesmaleren en periode referert til som «Epiktetos II» i akademisk litteratur. I 1981 kunne John Boardman slå fast at signaturen på vasen var en moderne forfalskning, og Kleophradesmaleren vendte tilbake til anonymiteten. I tillegg til 113 beholdere i rødfigurstilen, har Beazley også tilskrevet ham 21 svartfigurvaser. Siden da har ytterligere 22 rødfigurvaser blitt tilskrevet ham, både av Beazley og andre forskere, men noen av disse er fortsatt diskutable. De fleste av Kleophradesmalerens verker er store beholdere, pyxis og amfora, men han malte også på en rekke ulike typer keramikk. Hans tidligste verker minner sterk om Euthymides, en av pionerene i rødfigurstilen, i en slik grad at det er opplagt at han må ha vært denne malerens elev. Kleophradesmalerens stil er priset såvel for sin håndverksmessige kvalitet, som for dens spreke, robuste og velproporsjonerte figurer som han avbildet. Hans innflytelse har blitt sett i verkene til «Støvelmaleren» og «Troilosmaleren». I tilfelle av den sistnevnte har de to kunstnerne dekorert vaser som øyensynlig er produsert fra samme keramikkverksted på grovt sett samme tid, noe som kan bety at de begge arbeidet i det samme verkstedet. Jakke. a> i militærstil, med lommer og skulderklaffer Jakke er et klesplagg for overkroppen som kan åpnes og lukkes over brystet og magen, oftest ved hjelp av knapper eller glidelås. Jakker har ermer, ofte også lommer og krave. De rekker gjerne til rundt livet eller litt nedenfor, og jakkeskjøtene er vanligvis skåret rett over. Jakker bæres som ytterplagg over skjorter, bluser, trøyer, gensere og vester og kan brukes både ute og inne, av kvinner, menn, barn og voksne. Ytterjakker som rekker til knærne eller lengre, kalles oftest frakker. Historikk og typer. I Europa oppstod jakken i middelalderen i form av korte, åpne frakker, som var en praktisk mellomting mellom åpne trøyer, kjortler, tunikaer og kapper. Etymologi. Jakke ble kalt "jakka" på gammelnorsk, et ord som kom via det tyske "jacke" fra det franske "jaque", «kort mannstrøye» eller egentlig «kort skjorte til å trekke over et panser» (våpenfrakk), et ord som igjen er lånt fra italiensk "giaco" og spansk "jaco", ord av uviss opprinnelse, men sannsynligvis fra arabisk. Som andre betegnelser på klær har også ordet "jakke" hatt forskjellig betydning gjennom tidene og i ulike språk, og ofte betegnet flere slags klesplagg. Ordet ble i eldre tid på dansk og norsk brukt om et kortere, lett overstykke eller ei lang trøye, både med og uten ermer, for kvinner, men ble seinere først og fremst brukt om tettsluttende trøyer for menn og korte manns- og guttefrakker uten skjøter. I dansk ble "jakke" i moderne betydning av ordet tatt i bruk fra 1860-tallet. På engelsk betegner "jacket" en kortere fritidsjakke, mens "coat" brukes om både frakker, kapper, kåper og lengre jakker. Typer. Det finnes en mengde forskjellige slags jakker av ulik utforming som er beregnet til forskjellig bruk, både lette, tynne og tunge, forede og varme, for eksempel dressjakker, strikkejakker (kardiganer), regnjakker og uniformsjakker. Snitt, materialvalg, farger og dekor har også variert stort gjennom drakthistorien. Jakker kan være enkelt- eller dobbeltspent (dobbeltknappet), det vil si ha en eller to knapperader. Fritidsjakker for ute- og turbruk er oftest lettere enn penjakker. De kan være varme, vindtette, ha hetter og praktiske lommer, og er ofte laget av kunsttekstiler som varm fleece eller vind- og vanntett softshell (skalljakke). Berlinmaleren. Dionysos holder en "kantharos" (drinkekopp). Side A fra en attisk rødfiguramfora, ca. 490 f.Kr. - 480 f.Kr.. Funnet i Vulci, Italia. «Berlinmaleren» (aktiv ca 490-tallet f.Kr. – ca 460-tallet f.Kr.) er det navn som er gitt til en attisk vasemaler som er ansett som en rival til «Kleophradesmaleren» blant de mest talentfulle greske vasemalere tidlig på 400-tallet f.Kr.. Berlinmaleren ble navngitt av John Beazley ved en større amfora i Antikensammlung Berlin i mangelen av annet navn. Berlinmaleren begynte å arbeide i senarkaisk stil og bidro til å utvikle den klassiske stilen av attiske rødfigurvaser. Han produserte en rekke av [Panethenisk amfora|panathenske amforaer]. Hans malte figurer er vanligvis isolerte og parstilte uten rammeverker mot en glassert svart bakgrunn, så integrert i formene at deres fortrinnliggjorte kropper på keramikken er antatt å ha blitt produsert i hans verksted. Over en lang karriere trente Berlinmaleren en rekke yngre vasemalere, blant annet sannsynligvis også «Akhilleusmaleren». Mange av hans verdsatte arbeider ble bevart som gravgjenstander hos aristokratiet i nekropolis i Magna Graecia (sørlige Italia), spesielt i Vulci, Nola og Locri. Anders Petersen. Anders Otto Petersen (født 16. desember 1899, død 28. april 1966) var en dansk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Petersen vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass fluevekt, i finalen tapte han til Frankie Genaro fra USA. Det var 16 boksere fra ni nasjoner som stilte i den letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920. William Cuthbertson. William Cuthbertson (født 7. mars 1902, død ukjent) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Cuthbertson vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på trdje plass fluevekt, i semifinalen tapte han til danske Anders Petersen som siden tapte finalen til Frankie Genaro fra USA. Det var 16 boksere fra ni nasjoner som stilte i den letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920. Drømmen. "Drømmen" er en dansk film fra 2006, regissert av Niels Arden Oplev som også har skrevet manuskriptet sammen med Steen Bille. Filmen skildrer ungdomsopprøret fra tiden og de unges kamp mot autoriteter. "Drømmen" har i 2006 og 2007 vunnet flere priser, blant annet Robertprisen for årets danske spillefilm. Handling. Filmen handler om Lindum Svendsen som er en meget streng inspektør på en sort skole i 1960-årenes Danmark. En dag kommer den nyutdannede og langhårete Freddie Svale til skolen som lærer. De to har absolutt ikke samme mening om pedagogikk, og da Svendsen en dag mishandler eleven Fritz, blir skillene for alvor trukket opp. Sammen med guttens foreldre beslutter Svale å gjøre opp med inspektørens redselsregime. Skoleinspektøren river Fritz' (Eller Martin som han selv foretrekker å bli kalt) øre halvt av, etter at han ble tatt på fersken i å utspionere jentegarderoben. Også begynner debatten om man bør avskjedige skoleinspektøren, eller sende Fritz til en spesialskole. Ann-Merethe Willumsen. Ann-Merethe Willumsen (født 5. juli 1975) er daglig leder for Steigen Frivillighetssentral og teaterprodusent. Hun ble også engasjert som produsent for Steigen Sagaspill i 2007. Bazooka. Bazooka er en anti-panser, rekylfri bærbar rakett-utskytningsapparat som ble berømt under andre verdenskrig. Det var ett av hovedinfanteri anti-panser våpnene som ble brukt av United States Army. Den ble kalt «bazooka» fra en uklar likhet til det musikkinstrumentet med det samme navnet oppfunnet og brukt av komikeren Bob Burns. Under andre verdenskrig tok tyskerne og lagde en kopi med større sprenglegeme (8.8 cm) og kalte det Raketenpanzerbüchse «Panzerschreck». Varianter. thumb Tregjøkhumle. Tregjøkhumle er en av humlene som lever som snylter (gjøkhumle). Utbredelse. Tregjøkhumle finnes i større deler av Europa. Den finnes ikke på Island, i Storbritannia og Hellas, men finnes både i den europeiske og asiatiske delen av Russland. Den er også observert i Kina, Sør-Korea og Japan. I Sverige er den ganske vanlig i hele landet. Den finnes også i Norge. Utseende. Tregjøkhumle er middels stor, svart med bred, gul krage rundt bystseksjonen og et bredt hvitt bånd rundt bakkroppsspissen. Hunnen er mangler hår på det nest siste segmentet av bakkroppen. Hannen har i stedet de to siste segmentene av bakkroppen mørke, i rødbrun fargetone. Hannen har også to gule flekker på hver side av bakkroppens forreste segment. Hannens farger varierer mye og likner på en stor skog-gjøkhumle. Allround-VM på skøyter 1889, herrer. Allround-VM på skøyter 1889, herrer ble arrangert på Museumplein i Amsterdam, Nederland 8. og 9. januar 1889.Det var 22 deltakere fra nasjonene Nederland, Det russiske keiserdømmet, Storbritannia og USA. Dette var det første skøyteverdensmesterskap i historien, men det har ikke offisiell status. Løperne gikk distansene 1/2 mile (805 m) – 1 mile (1,609 m) – 2 miles (3,219 m). Reglene var slik at en løper måtte vinne alle tre distansene for å bli kåret til vinner. Da ingen løper vant alle tre distansene, ble det ikke kåret en verdensmester. De beste løperne var Aleksandr Pansjin fra Russland, Joe Donoghue fra USA og Klaas Pander fra Nederland. Eksterne lenker. VM 1889 Hans Christian Andersen (1971). Hans Christian «HC» Andersen (født 22. april 1971) er en norsk programleder. Han er programleder i NRK Østfolds ettermiddagssending "etter 2 før 5", og har tidligere jobbet i NRK, TV 2 og TVNorge. Han var med i NRK P3 fra begynnelsen 2. oktober 1993, og ledet blant annet programmene "VG-Lista Topp 20", "Howard og HC" (sammen med Håvard Sylte). Han begynte etterhvert som programleder for "VG-Lista Topp 20" på NRK1 også. I 2001 ledet han den norske utgaven av Melodi Grand Prix. Han ledet sitt siste radioprogram i P3 1. august 2001. 7. september 2001 startet sendingene til talkshowet "Senkveld med HC og Tommy" på TV 2, et program han ledet med Tommy Steine. Programmet gikk til 2003. Han ledet også HitAwards 15. september 2001. I 2003 ledet han "Jeopardy!" på TVNorge. Mellom 2004 og 2008 drev han selskapet HCAGizmoLink AS, som importerer DAB-radioer. I april 2008 gikk han tilbake til NRK. Han var med i gruppen TFL (sammen med Håvard Sylte) som i 1996 ga ut albumet "Ruler". Albumet solgte nesten 10 000 eksemplarer, mens singelen "Det va'kke min skyld" solgte 12 000 eksemplarer. Omarion. Omari Ishmael Grandberry (født 12. november 1984 i Inglewood, Caliornia, USA) er en amerikansk sanger i sjangeren Rhythm and blues. Han er mest kjent under navnet "Omarion", men har også blitt kalt O og King O. Han er nå dommer i "America's Best Dance Crew". Preon. Preon i partikkelfysikk er postulerte «punkt-partikler». Deres eksistens ble først postulert av Abdus Salam og Jogesh Pati i 1974, men har hittil ikke blitt bevist. I preonmodeller er preoner subkomponenter av kvarker og leptoner. Interessen for preonmodeller nådde sitt høydepunkt på 1980-tallet. Etterhvert som at flere av de foreslåtte modellene har blitt motbevist med hjelp av eksperimenter med partikkelakseleratorer og nye modeller ikke har klart å forutsi nye eksperimentelle resultater har interessen for preon-modeller falt. Preonteori er motivert av et ønske om å finne mer grunnleggende forklaringer for det store antall konstanter i standardmodellen. Preonstjerne. Gammastråling som bøyes i nærheten av en preonstjerne. De oransje linjene viser objektets tilsynelatende posisjon og de hvite linjene viser strålingens vei fra kildens virkelige posisjon. En preonstjerne er et hypotetisk kompakt himmellegeme som antas å bestå av preoner, en gruppe teoretiske subatomære partikler, som har blitt foreslått å være bestanddeler i kvarker og leptoner. En slik stjerne forventas ha en enorm massetetthet; mer enn 1020 g/cm³. Den ville i så tilfelle ligge et sted mellom en nøytronstjerne og et sort hull. Teoretiske betraktninger og mulig observasjon. En mindre preonstjerne med samme masse som jorden ville være ca. 5 m i diameter. Slike objekter burde i prinsipp kunne oppdages gjennom fjern gammastråling. De selv skulle kunne ha sitt opphav i en eller annen form for supernovaeksplosjon. Preonstjerner skulle også kunne være en kandidat for mørk materie. Rannfrid Rasmussen. Rannfrid Rasmussen (født 1935 i Kristiansand) er en norsk lektor og forretningskvinne. I 2005 var hun ifølge tidsskriftet Kapital Norges rikeste kvinne med en estimert formue på 2,75 milliarder kroner. Rasmussen er eneeier og styreleder i firmaene Rannfrid Rasmussen Holding og Rannfrid Rasmussen Investment. Rasmussen er også medeier og siden 1996 styremedlem i shipping- og eiendomsselskapet Rasmussengruppen. Dette selskapet har investert mye i eiendommer i Nydalen i Oslo og i det amerikanske riggselskapet Transocean. Rannfrid Rasmussen er cand.scient. fra Universitetet i Oslo. Hun har vært foreleser i matematikk ved Agder Distriktshøyskole og Høyskolen i Agder. Rannfrid Rasmussen bor i Kristiansand og er søster til skipsrederen Einar Rasmussen. Allround-VM på skøyter 1890, menn. Allround-VM på skøyter 1890, menn ble arrangert på Museumplein i Amsterdam, Nederland 3. og 4. januar 1890.Det var tilsammen 15 deltakere fra de fem nasjonene Nederland, Det russiske keiserdømmet, Storbritannia, Tyskland og Norge. Dette var det andre skøyteverdensmesterskap i historien, men det har ikke offisiell status.Løperne gikk distansene 1/2 mile (805 m) – 1 mile (1,609 m) – 2 miles (3,219 m) – 5 miles (8,047 m). Reglene var slik at en løper måtte vinne tre distanser for å bli kåret til vinner. Da ingen løper vant tre distanser, ble det ikke kåret en verdensmester.De beste løperne var Adolf Norseng fra Norge, George Jurrjens fra Nederland og Fritz Ahrendt fra Tyskland. Eksterne lenker. VM 1890 Q-stjerne. Q-stjerne (eller grått hull), er kompakte, tunge nøytronstjerner i en svært spesiell tilstand. Observasjoner tyder på at den minste stabile «klump» med Q-stjernematerie trolig er mer massiv enn 1000 protoner eller nøytroner. Dermed kan det eksistere små partikler av Q-stjernematerie, som igjen kan være en del av den i dag manglende mørke materien i galakser og galaksehoper. Det kompakte objektet i midten av V404 Cygni er en Q-stjerne, først antatt å være et sort hull. Blackboard. Blackboard slik faglærerneser det; studentene ser det same, med unntak av «Control Panel». Blackboard er et nettbasert elæringssystem, utviklet av Blackboard Inc. Det blir brukt av høgskoler og universiteter for å publisere undervisningsmateriale. Faglærere og studenter må være registrerte som brukere på Blackboardinstallasjonen til institusjonen sin for å logge seg inn på Blackboard. Studiematerialet er organisert i fag og studentene som må registrere seg på hvert enkelt fag de ønsker tilgang til. Faglærere er registrerte som «instruktører» og kan laste opp læremateriale til fagene de har ansvar for. Allround-VM på skøyter 1891, menn. Allround-VM på skøyter 1891, menn ble arrangert på Museumplein i Amsterdam, Nederland 6. og 7. januar 1891.Det var 15 deltakere tilsammen fra de tre nasjonene Nederland, USA og Tyskland. Dette var det tredje skøyteverdensmesterskap i historien, men det har ikke offisiell status. Løperne gikk distansene 1/2 mile (805 m) – 1 mile (1.609 m) – 2 miles (3.219 m) – 5 miles (8 047 m). Reglene var slik at en løper måtte vinne tre distanser for å bli kåret til vinner. Joe Donoghue fra USA vant alle fire distansene og ble kåret til verdensmester, den første i historien. Det ble ikke utdelt sølv- og bronsemedaljer. Eksterne lenker. VM 1891 Jean Gachet. Jean Gachet (født 2. juni 1894, død 4. februar 1968) var en fransk bokser som deltok under i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Gachet vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i fjærvekt, i finalen tapte han til sin landsmann Paul Fritsch. Det var 17 boksere fra ti nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920. Karl-Edwin Manshaus. Karl-Edwin Manshaus (født 19. februar 1940) er en norsk jurist, direktør og tidligere departementsråd. Manshaus er utdannet jurist og begynte sitt yrkesaktive liv som dommerfullmektig. Han gikk deretter inn i statsforvaltningen, der han særlig har arbeidet med utformingen av lovverk for petroleumsvirksomheten. Han arbeidet som jurist i Industridepartementets oljeavdeling. Senere spilte Manshaus en sentral rolle i etableringen av Statoil og ved opprettelsen av Oljedirektoratet. Han ble i 1978 ekspedisjonssjef i Olje- og energidepartementet. Fra 1988 til 2004 var Manshaus departementsråd i Olje- og energidepartementet. I november 2004 tiltrådte Manshaus som direktør i ConocoPhillips med ansvar for kommunikasjon og myndighetskontakt i Europa og Vest-Afrika. Kongen utnevnt 18. februar 2005 Manshaus til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for embetsfortjeneste. Edoardo Garzena. Edoardo Garzena (født 4. mai 1900 i Torino, død 26. mai 1984 i Torino) var en italiensk bokser som deltok under i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Garzena vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i fjærvekt, i semifinalen tapte han til franske Jean Gachet som siden tapte finalen til Paul Fritsch. Det var 17 boksere fra ti nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920. Chris Graham. Clifford «Chris» J. Graham (født 1900, død ukjent) var en canadisk bokser som deltok under i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Graham vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i bantamvekt, i finalen tapte han til sørafrikanske Clarence Walker. Det var tolv boksere fra sju nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920. Beisfjorden (Narvik). Beisfjorden (nordsamisk: "Ušmá") er en fjordarm av Ofotfjorden i Narvik kommune i Nordland. Fjorden har innløp mellom Framnesodden på Narvik-halvøya i nord og Ankenesstrand i sør og strekker seg 11,5 kilometer i sørøstlig retning innover mot fjordbunnen til tettstedet Beisfjord. På nordsiden av fjorden ligger Narvik-bydelen Fageres med Øra og på sørsiden ligger tettstedet Ankenesstrand. Beisfjordens geografi. Fjorden har en bredde på omtrent to kilometer like innenfor innløpet, der den danner det ytre bassenget Narvikbukta med en rommelig naturlig havn etter å ha rundet Narvik-halvøya. Ved den grunne Fagernesstraumen ("Čoalbmi") smalner den brått inn til omtrent 230 meter. Området ved sundet har blitt fylt ut i de siste årene for å gi plass til Fagernesterminalen og en malmutskipningskai. Fra Fagernesstraumen fortsetter den «egentlige» Beisfjorden som strekker seg ca. 8 km videre innover mellom Fagernesfjellet, Beisfjordtøtta og Resmålsaksla på nordsiden og Ankenesfjellet på sørsiden. Mølnelva og Lakselva har utløp i fjordbunnen. DS «Mercur». DS «Mercur» (kallesignal HDGB / LFXA) var et kombinert laste- og passasjerskip som ble overlevert i 1883 som DS «Kong Dag» til Det Søndenfjeldske Dampskibsselskab i Oslo. Skipet var byggnummer 188 ved Motala mekaniske verkstad i Göteborg, Sverige. Hun gikk i rute mellom Oslo og Hamburg til 1889 da skipet ble kjøpt av Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS). Skipet ble omdøpt DS «Mercur» og satt inn på ruten Bergen – Newcastle i England. På 1930-tallet gikk hun i kystruter, og ble også benyttet som avløserskip i hurtigruten. I 1939 ble skipet nedrigget til lekter og omdøpt «Else». I 1952 ble hun solgt til Belgia. Skipets videre skjebne er ukjent. Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Merkur er den minste planeten i solsystemet vårt. Historie. Etter å ha gått i ruten Oslo – Hamburg for Det Søndenfjeldske Dampskibsselskab under navnet «Kong Dag», ble skipet i august 1889 kjøpt av Det Bergenske Dampskibsselskab. I november samme år ble hun omdøpt til DS «Mercur», og i 1900 ble hun satt inn på ruten Bergen – Newcastle. Etter en grunnstøting i 1906 gjennomgikk DS «Mercur» en hovedreparasjon og fikk nye salonger og master. 22. oktober 1919 var skipet underveis fra Trondheim til Bergen med stykkgods da hun grunnstøtte og sank ved Leksa i Trondheimsfjorden. DS «Mercur» ble hevet i juli 1920 og slept til Mjellem & Karlsen Verft i Bergen for reparasjon. Skipet fikk ny innredning, og i 1922 var hun ferdig reparert. DS «Mercur» gikk i kombinertruten langs norskekysten, og var også avløserskip i hurtigruten på 1930-tallet. 11. januar 1939 kjøpte Einar Cook i Bergen skipet, rigget henne ned til lekter. Lekteren ble solgt til Kristiania Portland Cementfabrik i Oslo senere samme år, og omdøpt «Else». I 1951 kjøpte Johan Nilsen i Fredrikstad lekteren, og i februar 1952 ble den solgt til Belgia. Den videre skjebnen er ukjent. Skipet. DS «Mercur»s tonnasje var ved levering 989 bruttoregistertonn, 569 nettoregistertonn, og lasteevnen var 750 dødvekttonn. Lasterommene var plassert forut og akter, og volumet var på totalt 934 m³. Lasting og lossing foregikk ved hjelp av en kran forut og en kran akter. Hovedmaskinen var en kullfyrt tosylindret compound dampmaskin med ytelse 850 ihk (indikerte hestekrefter), og 165 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 11,5 knop. I 1902 ble hovedmaskinen ombygget med ny høytrykkssylinder og ny foring i lavtrykkssylinderen. Samtidig ble ny donkeykjele (separat kjele til hjelpemaskineri) installert, passasjerbekvemmelighetene ble ominnredet, og skipet fikk nye ankere uten tverrstokker (stockless). I 1911 ble DS «Mercur» det første skipet i Det Bergenske Dampskibsselskab som fikk installert overheter ("superheater") i kjelen. Ved levering hadde skipet 33 køyeplasser på 1. plass (1. klasse), 13 på 2. plass, og 6 på 3. plass. Etter ombyggingen i 1921 var DS «Mercur» et toklasse-skip, og hadde 31 køyeplasser på 1. plass og 36 på 2. plass. I 1907 var skipet sertifisert for 270 passasjerer i kystfart og 91 i europeisk fart. International Football Association Board. The International Football Association Board (IFAB) (fotballens internasjonale lovkomité) er organet som fastsetter spillereglene i fotball. IFAB ble stiftet av de fire britiske fotballforbundene i 1886. Arbeid. IFAB består av representanter fra hvert av fotballforbundene i Storbritannia – engelske The Football Association (FA), skotske Scottish Football Association (SFA), walisiske Football Association of Wales (FAW) og Irish Football Association (IFA) fra Nord-Irland – og det internasjonale fotballforbundet (FIFA). Hvert av de britiske fotballforbundene har én stemme, mens FIFA har fire. Vedtak i IFAB må ha minst seks stemmer bak seg. Det betyr i praksis at FIFAs godkjennelse er nødvendig for alle vedtak i IFAB, men FIFA kan ikke endre reglene alene; de må i tillegg ha støtte fra minst to av de britiske fotballforbundene. Styret møtes to ganger i året, en gang for å avgjøre mulige endringer av spillereglene og en gang for å diskutere interne saker. Det første møtet kalles det årlige hovedmøtet (Annual General Meeting, AGM) og det andre kalles det årlige arbeidsmøtet (Annual Business Meeting, ABM). Fire uker før hovedmøtet må medlemsforbundene sende sine skrevne forslag til forbundet som skal være vert for møtet. FIFA lager så ei liste over forslag som sendes til de andre medlemsforbundene for vurdering. Hovedmøtet holdes i februar eller mars og arbeidsmøtet holdes i september eller oktober. Historie. Selv om fotballens spilleregler for det meste var blitt standardisert innen 1880-tallet, hadde Storbritannias fire fotballforbund fremdeles litt forskjellige regler. Dette medførte problemer ved kamper på tvers av landegrensene, og man brukte da de reglene som gjaldt for hjemmelaget. Denne løsningen fungerte på et vis, men var langt fra ideell. For å løse dette møttes FA, SFA, FAW og IFA i Manchester 6. desember 1882 for å fastsette regler som kunne brukes under landskamper på de britiske øyer. Konferansen stiftet den første internasjonale turneringen, British Home Championship, og foreslo at det skulle etableres et permanent organ for å regulere spillereglene i Storbritannia og Irland. IFABs første møte ble holdt i FAs lokaler ved Holborn Viaduct i London onsdag 2. juni 1886. FA, SFA, FAW og IFA hadde like mange stemmer hver. Det internasjonale fotballforbundet (FIFA), fotballens internasjonale styringsorgan, ble stiftet i Paris i 1904, og erklærte at de ville følge reglene som IFAB fastsatte. Fotballenes økende popularitet internasjonalt førte til at FIFA ble medlem i IFAB i 1913. Opprinnelig hadde FIFA bare to stemmer, det samme som hvert av de britiske fotballforbundene, og vedtak måtte ha fire femdels flertall for å bli gyldige. Dermed kunne de britiske fotballforbundene endre spillereglene mot FIFAs ønske hvis de gikk sammen om det. I 1958 ble dagens stemmeordning vedtatt, slik at hvert av de britiske forbundene har én stemme, FIFA fire, og det trengs seks stemmer for endre reglene. Eksterne lenker. Football Koreauniversitetet. Koreauniversitetet (hangul:, hanja:, engelsk: "Korea University") er et privateid forskningsuniversitet i hovedstaden Seoul i Sør-Korea. Det er ett av de største privateide universitetene i landet, og rangeres som ett av landets tre ledende universiteter. For tiden består universitetet av 81 avdelinger i 15 fakulteter og 75 forskningsinstitusjoner. For å internasjonalisere studiene har universitetet etablert utvekslingsprogram for studenter i andre land. George McKenzie. George McKenzie (født 22. september 1901 i Leith i Skottland, død 1941) var en britisk bokser som deltok under i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. McKenzie vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i bantamvekt, i semifinalen tapte han til sørafrikanske Clarence Walker som siden ble olympisk mester da han beseiret Chris Graham fra Canada i finalen. Det var tolv boksere fra sju nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920. Sarah McLeod. Sarah McLeod (født 18. juli 1971 på New Zealand) er en film-og TV skuespiller som har vært med i Ringenes Herre - Ringens Brorskap og Ringenes Herre - Atter en Konge. I disse filmene spilte hun Rosie som Sam Gamgod giftet seg med etter at han kom tilbake til Hobsyssel. Datteren hennes Maisy spilte datteren som Rosie og Sam fikk sammen. Gotfred Johansen. Gotfred Svend Kristian Johansen (født 4. mai 1895, død 2. februar 1978) var en dansk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Johansen vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i lettvekt, i finalen tapte han til Samuel Mosberg fra USA. Det var 16 boksere fra ti nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920. Skrovkjosen. Skrovkjosen (lulesamisk: "Rábekjukso") er en kjos i Tysfjord kommune i Nordland. Kjosen starter mellom Bremneset i nord, hvor også Tysfjorden har sitt innløp, og Skarbergneset i sør og går omtrent åtte kilometer østover til Eidet og Ulvika. Mellom nesene ligger Bekkenesholmen som regnes som Norges første nasjonalpark. To kilometer øst for Skarbergneset ligger Skarberget hvor det går bilferge til Bognes på vestsiden av Tysfjorden. Dette sambandet er det eneste gjenværende på E6. Europaveien går langs sørsiden av kjosen til Ulvika, en grend ved foten av fjellovergangen Skjellesvikskaret. En lokal vei går langs østsiden fra Ulvika til Eidet. De 17 innbyggerne (2011) ved kjosen fordeles på de tre grendene Ulvika, Eidet og Skarberget. Beisfjorden (Tysfjord). Beisfjorden, eller Pollen, er en poll som strekker seg 4,5 kilometer i vestlig retning av Tysfjorden i Nordland fra innløpet mellom Beisfjordneset i nord og Stongneset i sør. Like vest for Stongneset går neset Klubben omtrent 750 meter nordover. Dette gir en avstand til nordbredden på ca. 600 meter før det utvider seg inn Kalvikstorvika. Midt i pollen ligger den rundt 2,5 kilometer lange Botnøya. I tillegg kommer flere holmer og skjær. Dybden vest for Botnøya er mellom én og ti meter. Landskapet rundt Beisfjorden utgjør stort sett lave og skogkledde åser, med unntak av i fjordbunnen hvor stigningene opp mot Hatten starter, med Horn- og Mellatinden (484 og 579 moh.), Bjørnkjeften (682 moh.), Jamnfjellet (457 moh.) og lenger nord Bogvetten (521 moh.). De omlag hundre fastboende langs kystlinjen bor hovedsakelig i et belte ved E6 som går langs fjordbunnen fra grenden Botn og nordover via stedet Storjord, som er et lite senter for befolkningen langs nordvestsiden av Tysfjorden. Gårdene på nordkysten knyttes til E6 ved en lokal vei til Østvika og Fv683 går langs sørsiden til grenden Kalvik. Clarence Newton. Clarence «Chris» Newton (født 3. februar 1899) var en canadisk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Newton vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i lettvekt, i semifinalen tapte han til danske Gotfred Johansen som siden tapte finalen til Samuel Mosberg fra USA. Det var 16 boksere fra ti nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920. Haukøyfjorden. Haukøyfjorden er en innbuktning på østsiden av Tysfjorden i Nordland. Bukta er omtrent åtte kilometer bred mellom neset sør for Skarbergfloget i nord og Grindvikneset i sør, og går omtrent seks kilometer i østlig retning til Sørnesholmen. Det går tre fjordarmer av Haukøyfjorden: Stefjorden og Tømmeråsfjorden i øst-sørøstlig retning og Fuglfjorden i sørlig retning. Kjelkvika (lulesamisk: "Gielkáluokta") går ca. 1,7 km i sørlig retning. Haukøyholmen er største øy og ligger i overgangen mellom bukta og to av fjordarmene. De 25 innbyggerne (2011) langs sørsiden av Haukøyfjorden, fordelt på grenden Hundholmen og gårdene i Kjelkvika, har veiforbindelse til tettstedet Kjøpsvik. På nordsiden ligger det fraflyttede Inner-Skarberget med en kommunal vei til Skarberget. Alexander Ireland. Alexander «Alex» Ireland (født 11. februar 1901, død januar 1966) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Ireland vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i weltervekt, i finalen tapte han til Bert Schneider fra Canada. Det var 18 boksere fra ti nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920. Stefjorden. Stefjorden (lulesamisk: "Áhkávoudna") er en arm av innbuktningen Haukøyfjorden i Tysfjorden i Nordland som strekker seg omtrent 16 kilometer øst-sørøstover fra innløpet mellom Makkholmen, ved Inner-Skarberget, i nord og Haukøyholmen i sør. På nordsiden ligger Stortinden (784 moh.), Stefjordnestinden (859 moh.) og videre Kistbotnfjellet. Langs sørsiden ligger Tømmeråsen, Tømmeråstinden (816 moh.) og Stetind (1 391 moh.). Dybden midt i fjorden er fra godt over 200 meter ved innløpet til i underkant av 100 meter nærmere fjordbunnen. Området var veiløst inntil åpningen av «Kjøpsvikveien» i 1992 som knyttet grendene Stefjordbotn og Haukøya (via lokal vei) til omverdenen. Lokal vei også fra Skarberget til Lysvoll like øst for innløpet på nordkysten. Det ligger en rekke veiløse og avfolkede gårder langs nordkysten, deriblant noen gårder på Stefjordneset. 14 fastboende (2011) regnes å bo langs Stefjorden, hvorav bebyggelsen på Haukøya ("Ávkke") er den største. Sildpollen (Tysfjord). Sildpollen er en arm av Stefjorden i Tysfjord kommune i Nordland. Pollen strekker seg cirka 2,5 kilometer i nord-nordøstlig retning fra innløpet mellom Sildpollneset i vest og Blomhola i øst og omgis av høye fjell på alle sider unntatt i det smale innløpet, med Huglhornet (981 moh.) på nordsiden som det høyeste. Sildpollelva har utløp i bunnen av pollen. Den eneste bebyggelsen i nærheten er noen veiløse og avfolkede gårder på begge sider av innløpet. Branngate. En branngate er en «gate» som ryddes i skog eller andre steder for å stoppe en brann som nærmer seg, eller forebygge at en brann sprer seg – eller iallfall sinke brannen. I dag lages branngater oftest for å begrense skogbranner. I byer finnes gjerne minstekrav for gatebredden blant annet for at de også skal kunne fungere som branngater. Skogsbilveier og større veianlegg gjennom skogen har ofte samme funksjon. I middelalderen og til ut i 1800-årene var det også vanlig å rive eller sprenge hus i byene for å lage branngater mot fremrykkende bybranner. Derfor var økser og brannhaker – senere også krutt og enda senere dynamitt – viktige redskaper i datidens brannvern. Elver, sjøer, myrer og lignende fungerer ofte som naturlige branngater. Frederick Colberg. Frederick «Fred» William Colberg (født 13. november 1900, død 21. mars 1965) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Colberg vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i weltervekt, i semifinalen tapte han til Bert Schneider fra Canada som siden ble olympisk mester gjennom å beseire Alexander Ireland i finalen. Det var 18 boksere fra ti nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920. Fuglfjorden. Fuglfjorden (lulesamisk: "Låttevuodna") er en arm av Haukøyfjorden i Tysfjorden i Nordland som strekker seg omtrent 4,5 kilometer i sør-sørøstlig retning fra innløpet mellom Nordneset (på Fuglfjordneset) i nordøst og Sørneset i sørvest. Kystlinjen langs fjorden er uten bebyggelser eller veiforbindelser. Det er bratte fjellskråninger opp mot Mulbukttinden (758 (moh.), Fuglfjordfjellet og Storfjellet (750 moh.) på østsiden og i stigningene opp mot Lifjellet på vestsiden. Andrea de Adamich. Andrea de Adamich (født 3. oktober 1941, Trieste, Italia) var en racerfører som deltok i 36 Formel 1-løp i og fra til. Han fikk totalt 6 poeng i karrieren. Andrea de Adamich i 1974 på Nürburgring i en Alfa Romeo 33 TT 12 De Adamich ble født i Trieste. Han hadde gode resultater i sportsbil når han ble spurt om han ville kjøre Formel 1 hvor han var en av få til å kjøre med briller. Han vant det European Touring Car Championship i 1966 i starten av et langt "forhold" med Alfa Romeo og fikk sin debut i Sør-Afrikas Grans Prix 1968 for Ferrari. Han måtte imidlertid bryte løpet etter å ha spunnet av veien. Senere i sesongen vant han det Sør-Amerikanske F2 turneringen med Ferrari, men ble ikke beholdt av de italienske gigantene så han gikk tilbake til Alfa Romeo, med som fører for McLaren som kjørte med Alfa Romeo-motorer. I 1971 gikk han til March, men uten noe spesiell suksess. I 1971 gikk han til Surtees-teamet og han fullførte på en god 4.plass i Spanias GP på Jarama noe han også repeterte året ett under Belgias Grand Prix på Zolder i en sponset Brabham. I 1973 endte De Adamichs karriere, hovedsakelig grunnet skader i en kollisjon under Storbritannias Grand Prix. Han la opp året etter og ble en respektert motorsport journalist og TV-kommentator i hjemlandet Italia (nå leder han sportsprogrammet "Grand Prix" på Italia 1). Han er nå visepresidenten i N. Technology som forbereder racerbiler for Alfa Romeo. Samuel D. Ingham. Samuel Delucenna Ingham (født 16. september 1779 i New Hope i Pennsylvania, død 5. juni 1860 i Trenton i New Jersey) var en amerikansk demokratisk-republikansk– og senere demokratisk politiker, kjent som landets landets 9. finansminister i perioden mellom 6. mars 1829 til 20. juni 1831 under president Andrew Jackson. Biografi. Ingham begynte sin karriere ved å studere innenfor klassiske studier før han ble engasjert innenfor papirindustrien. I 1813 kom han inn i politikken ved at han var medlem av representantenes hus, noe han var til 1818 og mellom 1822 til 1829, hvor han først var ordfører for pensjonskomiteen og deretter for postkomiteen. I perioden mellom 1819 til 1820 tjenestegjorde han for øvrig som "Secretary of the Commonwealth of Pennsylvania". I mars 1829 ble han utnevnt til landets neste finansminister av Andrew Jackson. Som Andrew Jacksons finansminister hadde Ingham nasjonalbanken Second Bank of the United States som sin viktigste utfordring. Jackson oppfattet nasjonalbanken som en farlig monopolaktør, og presidenten stolte verken på nasjonalbanken eller andre banker. Presidenten anså videre at pengesedler burde tas ut av bruk og erstattes av mynt som eneste valuta i USA. Jackson trodde dessuten at en avskaffelse av sedler skulle motsvare målet med USAs grunnlov. Ingham var fast i sin overbevisning av nasjonalbanken og gjorde sitt for å mekle i konfliktene mellom presidenten og banksjefen Nicholas Biddle. Til tross for at Ingham ikke lyktes i sine meklingsforsøk hadde finansministerens avgang ingenting med nasjonalbanken å gjøre. Ingham gikk av i juni 1831 sammen med flere andre ministre da de anså at krigsminister John Eatons ektefelle Peggy ikke kunne aksepteres som gjest på offisielle selskap i Washington, D.C. Denne skandalen gikk for øvrig under navnet Petticoat Affair. I tiden etter å ha tjenestegjort som finansminister gikk Ingham tilbake til industrien, og forutenom papirindustri var han også virksom innenfor utviklingen av antracitfelt. Samuel Delucenna Ingham døde den 5. juni 1860 i Trenton i New Jersey. Tømmeråsfjorden. Tømmeråsfjorden (lulesamisk: "Dimbarásvuodna") er en arm av Haukøyfjorden i Tysfjorden i Nordland som strekker seg omtrent fem kilometer inn mot grenden Tømmeråsfjorden. Fjorden har innløp mellom Tømmeråsneset i nord og Nordneset (på Fuglfjordneset) i sør og strekker seg i østlig retning mellom Tømmeråsen og Mulbukttinden til Urvika for deretter å smalne inn og svinge mot sør med Tømmeråstinden og Titinden på østsiden. Storelva kommer ned fra fjellene på sørsiden, og har utløp i fjordbunnen. Området var veiløst inntil deler av traséen til «Kjøpsvikveien» ble bygd langs hele østsiden av fjorden. En lokal vei som går langs nordkysten fra Neppvika til Haukøya passerer grenden Tømmeråsen. Joakim Noah. Joakim Noah er en basketballspiller for laget Chicago Bulls i NBA. Han har spilt profesjonelt siden 2007, og har så langt i karrieren kun spilt for dette laget. Noahs far, Yannick Noah, vant French Open i 1984, og hans mor, Cecilia Rodhe, var miss Sweden i 1978. Han har altså en svensk mor, en fransk far og kamerunske besteforeldre i tillegg til at han er amerikansk statsborger siden han ble født i New York. Collegekarriere. Joakim Noah gikk på University of Florida i tre år før han kom til NBA. Her scoret han totalt 1 124 poeng og havnet på andreplass i Floridas rekordbøker da han traff 61,2 % av skuddene sine. Noah blokkerte 186 skudd og scoret gjennomsnittlig 12,0 poeng per kamp, tok i gjennomsnitt 8,4 returer per kamp og blokkerte i gjennomsnitt 1,8 skudd per kamp mens han gikk på colleget. NBA-karriere. Joakim Noah ble trukket opp til NBA av klubben Chicago Bulls i første uttaksrunde som spiller nummer ni i draftet i 2007. Noah har spilt i klubben siden i posisjonen power forward, selv om det også hender han spiller center. Noah utmerket seg ikke noe særlig sterkt før point guarden Derrick Rose ble trukket opp av Chicago. Sammen spiller de svært godt på banen, noe som viste resultater ved at Chicago Bulls kom seg til sluttspillet i 2009. Noah ble senere i 2009 spurt om å spille for det amerikanske, det franske, det kamerunske og det svenske landslaget, men valgte omsider frankrike. Dette er høyst sannsynlig fordi han ville fått lite spilletid for USA, og at han hadde liten tro på internasjonal seier med de andre landslagene. Presteidfjorden. Presteidfjorden er den sørvestlige, indre, delen av en bukt som strekker seg inn fra Vestfjorden, rundt Tannøya, mellom Tranøya i vest og Horneset i øst. Presteidfjordens geografi. Fjorden har sitt innløp mellom Jektneset, sør for Hamlot, i vest, og Gunnarboren, på østsiden av Jørenvik, i sørøst, og strekker seg 4,9 km sørvestover mot Presteid. Inkludert Presteidstraumen og Glimma er fjordens totale lengde ca. 8,5 km (4,6 nm). Finnvikpollen. Fra det 2,2 km brede innløpet mellom Nygårdshaugen i nord og Hammarneset i sør strekker Finnvikpollen seg omtrent to kilometer inn til Pollstranda og utløpet til Pollelva på østsiden av Presteidfjorden. På sørsiden av bukta ligger den lille grenden Finnvik. Presteidstraumen. Mellom Presteidfjorden i nord og Glimma i sør går den ca. én kilometer lange Presteidstraumen. Ved flo og fjære blir det en svært kraftig tidevannsstrøm gjennom det 2-300 meter brede sundet. På vestsiden av sundet ligger bygda Presteid med en fiskecamp i tilknytning til strømmen. Fv81 krysser sundet over Presteidbrua. Glimma. Sør for Presteidstraumen ligger den delvis avsnørte havbukta Glimma (på bokmål også kalt "Glimmen"). Glimma er rundt 3 km², og har en lengde fra Presteidstraumen og sørover til bunnen på 2,5 km. Flere små elver munner ut i Glimma og gir brakkvann. Største dybde er 50 meter. På nordvestsiden, mellom Oppeid og Kaldstad, ligger Dragseidet hvor det er kun 550 meter til Lilandspollen ved Kaldvågfjorden. Kulfjorden. Kulfjorden er en liten fjordarm vest av Presteidfjorden, som strekker seg 2,4 km nordvestover fra innløpet mellom Storøya og Djupvikneset. De to armene Bjøllosen og Hesskogosen går i nordlig retning fra fjorden. Største dybde er 24 meter midt i fjorden. Georges Prud'Homme. Georges Arthur Prud'Homme (født februar 1899, død ukjent) var en canadisk bokser som deltok under i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Prud'Homme vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i mellomvekt, i finalen tapte han til britiske Harry Mallin. Det var 17 boksere fra ni nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920. Hamsundpollen. Hamsundpollen er en poll i Hamarøy kommune i Nordland som strekker inn fra Vestfjorden i sørlig retning mellom den ytre og den indre delen av halvøya Hamarøya. Pollen er 4,7 km fra innløpet mellom Holmneset ved Kyllingmark i vest og Buøya i øst til Hamsund i bunnen. Kystlinjen preges av en rekke mindre viker, oser og sund mens selve pollen har en rekke øyer, holmer og skjær, hvorav de største er Buøya, Hovøya, Stor- og Litløya samt Orøya. Fv664 går langs sørvestsiden av pollen gjennom grenden Egedalen. Moe Herscovitch. Montgomery «Moe» Hart Herscovitch (født 27. oktober 1897,død 22. juli 1969) var en canadisk bokser som deltok under i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Herscovitch vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i mellomvekt, i semifinalen tapte han til sin landsmann Georges Prud'Homme som siden tapte finalen til britiske Harry Mallin. Det var 17 boksere fra ni nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920. Skjettenfjorden. Skjettenfjorden er en fjordarm av den sørvestlige delen av Sagfjorden i Steigen kommune i Nordland som strekker seg 7,5 kilometer sørvestover fra innløpet mellom Bjørneset på Engeløya og Dyping på fastlandet. Fra Oterneset går Flagsundet vestover og gir forbindelse til Vestfjorden. På østsiden, nord for Vinsnes, begynner fjordarmen Holmåkfjorden. Den strekker seg videre sørvestover til Skjelvareid. En rekke holmer og skjær ligger i innløpet her, hvorav Storøya er den største (litt over 40 dekar). Fv835 går langs østsiden av fjorden, videre sørover og rundt Holmåkfjorden, før den igjen går ca. 1,5 km langs vestsiden av Skjettenfjorden. Holmåkfjorden. Holmåkfjorden er en fjordarm av Skjettenfjorden som strekker seg 6,5 km sørvestover fra nordkysten av Steigen kommune. Fjorden har innløp mellom bygdene Vinsnes i vest og Stensland i øst. Lenger sør ligger også bygdene Fure på vestsiden, Holmåk på sørøstsiden og Skjelvareid helt i bunnen av fjorden, hvor også Skjelvareidelva har sitt utløp. Fv835 går langs hele østsiden av fjorden og videre nordover langs store deler av vestsiden. Harold Franks. Harold Franks var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Franks vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i lett tungvekt, i semifinalen tapte han til norske Sverre Sørsdal som siden tapte finalen til Eddie Eagan fra USA. Det var 11 boksere fra seks nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920. Kaldvågfjorden. Utsikt mot øst. Innløp midt på høyre kant. Kaldvågfjorden er en fjordarm nord av Sagfjorden i Hamarøy i Nordland. Fjorden har sitt innløp mellom Nes på Hamarøya og Finnøy på Finnøya og strekker seg ca. 16 km, først mot nordøst så østover, inn mot Kaldvågstraumen. mellom fastlandet og Finnøya. Ved innløpet er det sterke tidevannsstrømmer, holmer, skjær og en del støvelhav, med største dybde på 15 meter. Videre langs vest- og nordkysten ligger det tilgrensende naturreservatet Steinslandsvatnet, og Forrøya, som er den største øya i fjorden. I Røssvika ligger bygden Røsvik, og ca. en kilometer lenger øst, Skottestad. Mellom Haukås og Kaldstad strekker den ca. seks km lange Lilandspollen seg nordover mot Hamsund, med det tilgrensende naturreservatet Lilandsvatnet på vestsiden av pollen. Bygden Kaldvåg ligger like nordvest for Kaldvågstraumen, i bunnen av fjorden. Sørkysten av fjorden går langs kysten av Finnøya, og er uten bebyggelse, med unntak av bygden Finnøy ved innløpet. Fra Oppeid til Skutvik går Fv81 delvis langs nord- og vestkysten av fjorden, mens Fv661 og Fv662 ender henholdsvis på Nes og Finnøy. Jan Troell. Jan Troell (født 23. juli 1931 i Limhamn utenfor Malmö) er en svensk filmregissør, fotograf, manusforfatter og professor. Tidlig karriere. Troell var i utgangspunktet barneskolelærer, men begynte så smått å lage kortfilm på begynnelsen av 1960-tallet. Han ble deretter fotograf for Bo Widerberg og i 1966 debuterte han som langfilm-regissør med filmen "Här har du ditt liv", som var en adapsjon av nobelprisvinner Eyvind Johnson bok "Romanen om Olof". Denne filmen er en biografisk novelle og handler om en arbeiderklassegutt fra Sverige i begynnelsen på 1920-tallet. Hans neste film, "Ole dole doff", kom i 1968, og med denne vant han Gullbjørnen under Filmfestivalen i Berlin. Det verket Troell har blitt mest kjent for er de to filmene "Utvandrarna" fra 1971 og "Nybyggerne" fra 1972. Disse to filmene omhandlet svenske bønder som emigrerte til Amerika i begynnelsen på 1900 tallet. Lik sin første film, var disse to også adapsjoner, og i dette tilfellet, Vilhelm Moberg. "Utvandrarna" ble nominert til flere Academy Award-priser. Jan Troell er kjent for å være både kunstner og håndverker. Når han regisserer filmer tar han ofte del i flere roller, være seg foto og klipp. I følge han selv, velger han som oftest det som «syns och känns, framför ord och argument». Troell som dokumentarskaper. I 1988 dro Troell Sverige rundt med et kamera og en båndopptager. Dette resulterte i det han selv beskriver som han viktigste verk, "Sagalandet", en tre timer lang dokumentar om rikets tilstand. Han la ut på reise uten noe klart mål om hvordan han skulle få frem det han ville, nemlig det svenske folks likegyldighet til liv og natur. På 1970- og 1980-tallet gjennomgikk Sverige en intensiv moderniseringsprosess. Den tidligere etterkrigspessimismen ble byttet ut med en sterk fremtidstro, der individuell frihet, likhet og global merkedshandel stod i fokus. Dette var på den tiden Norge gikk inn i den såkalte «jappe-tiden». Sverige ble et mer moderne Sverige, der sosialistisk demokratisering og humanistisk massekulturisme stod i fokus. Ut i fra dette perspektivet startet Troell, og en amerikansk psykoanalytiker, filmingen rundt om i Sverige. Egenart. Ingmar Bergmann uttalte i 1977 «Jan Troell är för mig ett alldeles äkta, stort lysande geni. Han ger sig fan på någonting och han bryr sig inte om det är publikt eller inte … Han är en oerhört märkvärdig, fullkomligt originell och djupt inspirerande regissör». Troell ha ofte blitt stemplet som en anakronistisk regissør i forhold til andre regissører fra 1960- og 1970-tallet. Han ble en tid beskyldt for å være en alt for lavmælt regissør i forhold til andre. Samtidig har han også blitt beskyldt for å være en alt for estetisk orientert regissør. Troell lar gjerne kameraet tale for seg selv. Innhavet (fjord). Innhavet er en arm nordøst av Sagfjorden og Kaldvågfjorden i Hamarøy i Nordland. Dette innhavet har innløp fra Sagfjorden gjennom Røttangsstraumen i sør og fra Kaldvågfjorden gjennom Kaldvågstraumen i nordvest. Begge strømmene går mellom fastlandet og Finnøya. Mellom innløpene er det ca. 9,9 kilometer. Havet strekker i nordøstlig retning fra Rødtangen til Hillingan, og fortsetter i nordlig retning, før den går vestover til Kaldvågstraumen. Her går det en arm videre i nordvestlig retning til Kaldvåg. Med denne armen er lengden på innhavet ca. 13,8 km. Det går flere viker og poller inn mot fastlandet i øst: Karpollen mellom Straumsnesøya og Klubben, Sagpollen (sør) mellom Klubben og Hillingan og Sagpollen (nord) mellom Hillingan og Sommarset som er den dypeste (2,2 km). Landområdene rundt Trollpollen er vernet som naturreservat, mens Varpelva har utløp i Varpvågen lenger nord. Traséen til Fv662 følger sørdelen av Innhavet over Straumsnesøya til broen over Røttangsstraumen, og E6 går langs Sagpollen. Søren Petersen. Søren Peter Petersen (født 6. desember 1894 i Kolding, død 1945 i Belgia) var en dansk bokser som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Petersen vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i tungvekt, i finalen tapte han til britiske Ronald Rawson. Det var ni boksere fra åtte nasjoner som stilte i den tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920. Fire år senere, under OL 1924 i Paris, tok han en ny sølvmedalje i tungvektboksing, i finalen tapte han til Otto von Porat fra Norge. Skotsfjorden. Skotsfjorden er en fjord i Steigen kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 13 km østover til Liland og Sagpollen i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Kvalnes i nord og bygda Nordskot i sør. Det ligger gårdsbruk langs hele nordsiden av fjorden, mens sørsiden stort sett er urørt. Innerst i fjorden ligger gården Liland. Her går Sagpollen sørover, mens Mølnpollen går litt videre innover. Den indre delen av fjorden blir kalt Lilandsfjorden. Fv636 går langs nordsiden av fjorden. Lilandsfjorden. Lilandsfjorden er en fjordarm av Skotsfjorden i Steigen kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 3,5 km østover til Mølnpollen i bunnen av fjorden innenfor gården Liland, som har gitt navn til fjorden. Fjorden har innløp mellom Underås i nord og Keipneset i sør. Sør for Liland går Sagpollen en liten kilometer sørover. Xavier Eluère. Albert Xavier Eluère var en fransk bokser som deltok under i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Eluère vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass i tungvekt, i semifinalen tapte han til danske Søren Petersen som siden tapte finalen til britiske Ronald Rawson. Det var ni boksere fra åtte nasjoner som stilte i den tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 21. til 24. august 1920. Richard Rush. Richard Rush (født 29. august 1780 i Philadelphia, død 30. juli 1859 i Philadelphia) var en amerikansk advokat, diplomat samt føderalistisk og senere nasjonalrepublikansk politiker, kjent som landets landets 8. justisminister i perioden mellom 10. februar 1814 til 12. november 1817 under presidentene James Madison og James Monroe og som landets 8. finansminister i perioden mellom 7. mars 1825 til 5. mars 1829 under president John Quincy Adams. Biografi. Rush begynte sin karriere ved "College of New Jersey" (nå kjent som Princeton University) i en alder av 14 år og ble uteksaminert i 1797 som den yngste i hans klasse. Han ble tatt inn i advokatforeningen i 1800 da han bare var 20 år gammel og studerte rettsvitenskap under William Draper Lewis før han arbeidet som advokat fram til 1811. Rush var en av president James Madisons nærmeste venner og rådgiver under den britisk-amerikanske krigen. Justisminister og ambassadør. Han ble utnevnt til justisminister av Madison i 1814 og tjenestegjorde helt til 1817 hvor han etterfulgte John Quincy Adams som amerikansk ambassadør i London mot Storbritannia. Rush ble overraskende populær som ambassadør i Storbritannia til tross for at han tidligere var blitt oppfattet som antibritisk, og han ga uttrykk for at han trivdes i London gjennom sin åtteårsperiode, hvor han blant annet var med på å forhandle frem flere viktige avtaler mellom de to landene. Finansminister. I mars 1825 ble Rush utnevnt til finansminister av John Quincy Adams, som hadde vært hans ambassadørforgjenger i London og utenriksminister i USA under hele perioden som Rush var i London. Rush hadde et suksessrikt embete som finansminister ved at han klarte å få til budsjettoverskudd samtidig som nesten hele utenlandsgjelden ble utbetalt. Under presidentvalget i 1828 var finansminister Rush nasjonalrepublikanernes visepresidentkandidat under omvalget av president John Quincy Adams. Adams og Rush tapte omvalget dette året som det nasjonalrepublikanske partiets kandidater mot Andrew Jackson og den sittende visepresidenten John C. Calhoun, som hadde hoppet av Jacksons demokratiske parti. Senere liv. President Andrew Jackson sendte senere Rush til England i 1836 for å forsikre at den amerikanske regjeringen fikk den utlovende arven etter vitenskapsmannen James Smithson, noe som senere gjorde at Smithsonian Institution i Washington D.C. ble grunnlagt. I 1847 ble Rush av president James K. Polk utnevnt til amerikansk ambassadør i Paris etter William R. King, en stilling han hadde til 1851 hvor han ble erstattet av William C. Rives. Da hans forhandlinger ble avbrutt gjennom avsettelsen av Ludvig Filip var han en av de første utenlandske diplomater som anerkjente den nye andre franske republikken. I 1849 ble Rush kalt hjem til USA, hvorpå han trakk seg tilbake fra offentligheten. Richard Rush døde den 30. juli 1859 i Philadelphia. Uldal. Uldal ble etablert på Birkeland i 1942 som en allsidig trevarefabrikk. I 1963 gikk bedriften over til hovedsakelig å produsere vinduer og vindusdører. De første glidehengslede/toppsvingvinduer ble produsert i 1975. I 1995 kjøpte Ugland Industrier AS både bygg og driftsselskapet i Uldal. Uldal kjøpte 67% av aksjene i Stueland Trevare AS i 1998 og eier nå 78%. Begge selskapene benyttet etter dette navnet Uldal Vinduer og Dører AS og var frem til 2004 eid av Ugland Bygg. Byggma ASA kjøpte opp Uldalkonsernet i 2004 og ble 100% eier av Uldal Vinduer og Dører. Bedriftene skiftet da navn til Uldal AS. Botnfjorden (Steigen). Botnfjorden er en fjordarm av Leinesfjorden i Steigen kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 5 km østover til Botnen innerst i fjorden. Fjorden har innløp mellom Sommarodden i nord og Venes i sør. Bygden Åsjorda ligger på sørsiden av fjorden, mens Sommarnes ligger på nordsiden. Fylkesvei 633 går langs sørsiden av fjorden, mens fylkesvei 835 går på nordsiden. Leinesfjorden. Leinesfjorden er en fjord i Steigen kommune i Nordland. Fjorden er en fortsettning av Andholmfjorden fra vest og strekker seg 15 km østover til Botnen innerst i Botnfjorden Fjorden starter ved Fjordskjerene i vest. Bygda Leines ligger på sørsiden, like ved innløpet til fjorden. Her ligger også Leiranger kirke. Innover i fjorden ligger Myklebostad på et nes som stikker ut i fjorden fra bunnen. Neset deler fjorden i to deler, Saursfjorden i nord og Botnfjorden i sør. Fylkesvei 835 går langs den indre delen av fjorden, mens fylkesvei 633 går på sørsiden. Andreas Stadler. Andreas Stadler (født 31. juli 1898, død 14. februar 1941) var en østerriksk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Stadler vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i den letteste klassen, fjærvekt opp til 60 kg som ble avviklet 21. juli 1924. Det var totalt fem vektklasser samme som under foregående OL i Antwerpen. Stadler løftet sammenlagt 385,0 kilo, 17,5 kilo mindre enn gullvinneren Pierino Gabetti fra Italia. Det var 21 utøvere fra 11 nasjoner i fjærvektklassen. Saursfjorden. Saursfjorden er en fjordarm av Leinesfjorden i Steigen kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 4 km nordøstover til Saursfjord i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Trettskjeret i nord og Hagerøyandseta i sør. Gården Saur ligger på nordsiden av fjorden og har gitt han navn. En rekke holmer utgjør sørsiden i den ytre halvdelen av fjorden. Innenfor disse holmene ligger tettstedet Myklebostad. Bøfjorden (fjord i Surnadal). Bøfjorden er en arm av Halsafjorden i Surnadal kommune på Nordmøre. Fjorden har innløp fra Halsafjorden mellom Heggemsneset og Bøkleppen, og går 3,5 kilometer mot øst inn til Settemsøran og Bøsundet. Herfra fortsetter den som Åsskardfjorden, og de to fjordene er til sammen 9 kilometer lang. Den største bygda i fjorden er Bølandet på sørsida. Over Bøsundet går Fv331 via ei ca 300 meter lang bru til Settemsøran. Fv330 går utover langs nordsida fjorden til Heggemsneset. Bygdene ved fjorden kalles oftest under ett for Bøfjorden. Midt uti fjorden ligger Bøfjordholmene naturreservat som omfatter flere små holmer og er hekkeplass for sjøfugl, spesielt av fiskemåse og terner. Anton Zwerina. Anton Zwerina (født 7. juni 1900, død 19. mai 1973) var en østerriksk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Zwerina vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i den nest letteste klassen, lettvekt opp til 67,5 kg som ble avviklet 22. juli 1924. Det var totalt fem vektklasser samme som under foregående OL i Antwerpen. Zwerina løftet sammenlagt 417,5 kilo, 22,5 kilo mindre enn gullvinneren Edmond Decottignies fra Frankrike. Det var 22 utøvere fra 12 nasjoner i lettvektklassen. Folda (Nordland). Folda er en fjord i Bodø og Steigen kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 18 km østover til Prestmåsøya. Fjorden deler seg her i tre, Nordfolda, Sørfolda og Sagfjorden. Både Nordfolda og Sørfolda har igjen flere fjordarmer og inn til bunnen av Leirfjorden er lengden av fjordsystemet circa 59 km. Folda har innløp mellom Slovær i sør og Kvaløyan i nord. Ved Laukvika i nord går Nordfolda nordøstover. Hjartøya ligger midt i innløpet til Nordfolda og på østsida av denne fjorden ligger Mulfjorden. Sagfjorden fortsetter videre østover på andre siden av Prestmåsøya, mens Sørfolda går sørøstover fra sørsiden av Prestmåsøya. Fv571 går på sørsiden av fjorden. Fløien Folkerestaurant. Fløien Folkerestaurant om kvelden sett fra Bergen sentrum Fra uteserveringen til Fløien Folkerestaurant. Fløien Folkerestaurant er en restaurant på sørsiden av Fløyfjellet i Bergen Restauranten ligger 320 moh. ved endestoppet for Norges mest besøkte turistattraksjoner, Fløibanen. Den eies og drives av Bellevue Restauranter AS. Bygget har særpreget arkitektur og med utsikt over Bergen gjør at det blir en av Norges mest populære restauranter. Det er plass til opptil 450 gjester, og det blir ofte brukt til møter og sammenkomster. De er kjent for sin gode, norske mat. Ved inngangen til restauranten er det utsiktsplatå med særpreget utsikt. Fra mai til september er det åpen kafé fra kl. 10.00, og À la Carte fra kl. 17.00. Resten av året er det åpent hver lørdag og søndag fra kl. 11.00 -17.00. Selskap feires hele året, med 10-450 personer. Bygningens historie. Bygningen er tegnet av Einar Oscar Schou og sto ferdig i 1925. Arkitekten tegnet også interiøret. Restauranten har flere ganger byttet eier og har i perioder vært nedlagt. I perioden 1986—1991 ble den benyttet av Bergen Arkitektskole. I 1991 skulle bygningen rives, men Fortidsminneforeningen aksjonerte og det ble invitert til åpen dag i restauranten. Etter dette ble bygningen restaurert og i 1992 tatt i bruk som restaurant og selskapslokale. Nordfolda. Nordfolda er en fjordarm av Folda i Nordland. Den største delen av fjorden ligger i Steigen, mens den helt indre delen ligger i Sørfold kommune. Fjorden strekker seg i nordøstlig retning fra innløpet ved Hjartøy til Stábánjárgga hvor den fortsetter i sørøstlig retning og skifter navn til Mørsvikfjorden. Samlet er lengden 46 kilometer inn til fjordbunnen ved Mørsvikbotn. Det går tre fjordarmer av Nordfolda: Balkjosen i nordlig retning, Brattfjorden i østlig og Vinkfjorden i sørøstlig retning. Mulfjorden er navnet på sundet som går mellom sørsiden av Hjartøya og fastlandet. Fylkesveiene 631 og 632 går langs nordvestsiden av fjorden mellom innløpet og inn til Balkjosen med bebyggelsene Laukvika, Stamsvika, Breivik og kirkestedet Nordfold. Videre ligger Lakså og Alvnes. Med unntak av en veiforbindelse fra Tømmerneset til gården Hopen er de spredte gårdene som ellers ligger langs nordsiden uten veiforbindelse. Spredt gårdsbebyggelse også langs den veiløse sørsiden med gårdene Slåttvik, Osbakkan og Stavnes. E6 går langs fjordbunnen gjennom Mørsvikbotn-bygdene. De fleste bebyggelsene langs fjorden betjenes også av en hurtigbåtrute. Franz Aigner. Franz Aigner (født 24. januar 1892, død 21. januar 1970) var en østerriksk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Aigner vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1924 i Paris. Han kom på andreplass i den tyngste klassen, tungvekt over 82,5 kg. Det var totalt fem vektklasser samme som under foregående OL i Antwerpen. Aigner løftet sammenlagt 515,0 kilo, 2,5 kilo mindre enn gullvinneren Giuseppe Tonani fra Italia. Bellevue Restauranter AS. Bellevue Restauranter AS er et selskap som eier og driver fire restauranter i Bergen. Selskapet ble grunnlagt for over 100 år siden. I dag eier de Lyststedet Bellevue, Fløien Folkerestaurant og Bryggen Tracteursted. Nylig åpnet de Møtestedet Erna. Colva. Colva er en landsby i den indiske delstaten Goa. Stedet ligger like vest for Goas nest største by Margao. Colva er kjent for sin fine strand, som blir sett på som en av Indias fineste. Colva er også kjent for den årlige festivalen "Fama de Menino Jesuse", som feires tredje mandag i oktober. Festivalen har blitt holdt siden 1600-tallet, og holdes i og rundt kirken "Nossa Senhora de Merces". Vinkfjorden. Vinkfjorden (lulesamisk: "Fáŋŋká") er en fjordarm av Nordfolda i Steigen kommune i Nordland. Den strekker seg 10 kilometer i sørøstlig retning fra innløpet mellom Storsanden, øst for Vinkenes, på vestsiden og Småvikneset, vest for Stavnes på Stábánjárgga, på østsiden. Fjorden er forholdsvis bred fra munningen og godt over halvveis inn til Lassvika hvor den smalner betraktelig inn mellom Tverrfjellet og Lassvikfjellet. Mellom Stábánjárgga og Tverrfjellet går Stavfjorden av i øst/sørøstlig retning. Området er uten veiforbindelse og fast bosetning. Spredte gårdsbruk langs vestsiden fra Lassvika og nordover. Helldal, som ligger ved foten av Helldalisen, har anløp av hurtigbåt i sommersesongen. Gården Vinkfjorden ligger ved Vinkfjordelvas utløp i fjordbunnen. Balkjosen. Balkjosen er en fjordarm av Nordfolda i i Steigen kommune i Nordland som strekker seg nesten 6 kilometer i nordlig retning fra innløpet mellom Håkjerringneset ved Lakså i vest og Ørnesodden i øst. Fjorden ligger mellom Hatten og Sløelvtinden i vest og med Gongskardtinden og Ørneskollen i øst. Ved Skjelnesfjellet går det to forgreininger parallelt i nordlig retning, Store Balkjosen vest for fjellet og Litle Balkjosen på østsiden. Fra bunnen av Store Balkjosen er det i underkant av 3 km til Dypingspollen i Sagfjorden på nordkysten av Steigen. Rekreasjons- og fritidsfiskeområde. En lokal vei tar av Fv632 i Alvnes og fortsetter langs deler av vestsiden til gården Sagen. Ellers veiløst. Bebyggelse på Nøtnes og i Lommeren, hvor Lommerelva gir utløp fra Storvatnet, på østsiden. Store Balkjosen. Store Balkjosen, eller Balkjosen, er en fjordarm av Balkjosen i Steigen kommune i Nordland som strekker seg 5 kilometer i nordlig retning fra innløpet mellom Skjelnesodden i nordøst og Gravneset i sørvest. Fjorden ligger mellom Skjelnesfjellet, som skiller Store og Litle Balkjosen, i øst og Hatten og Sløelvtinden i vest. Fra fjordbunnen er det i underkant av 3 km til Dypingspollen i Sagfjorden på nordkysten av Steigen. Det er ingen bebyggelse langs den veiløse fjorden. Litle Balkjosen. Litle Balkjosen, eller Balkjosen, er en kort fjordarm av Balkjosen i Steigen kommune i Nordland som strekker seg 2,6 kilometer i nordlig retning fra innløpet ved Lommeren. Fjorden ligger mellom Gongskardtinden i øst og Skjelnesfjellet, som skiller Litle og Store Balkjosen, i vest. Fra fjordbunnen fortsetter Balkjosdalen. Eneste bosetning langs den veiløse fjorden er gården Lommeren. Mørsvikfjorden. Mørsvikfjorden (lulesamisk: "Murgosvuodna") er navnet på den indre delen av Nordfolda, eller den delen som går fra Ørnesodden i nord og Stavnes i sør i Steigen kommune og videre sørøstover til fjordbunnen i Sildhopen i Mørsvikbotn i Sørfold kommune. Kommunegrensen går omtrent midtveis i fjorden. Mørsvikfjorden er omgitt av fjell som når rundt tusen meters høyde; Hopfjellet, Ånderbakkstindan og Mørsviktinden langs nordkysten og tindene på halvøya Stábánjárgga langs sørkysten. De 2,3 km som ligger innenfor Mørsvikneset, omtales som Mørsvikbotn. Den eneste bosetningen av betydning er Mørsvikbotnbygdene langs E6 innerst i fjorden. Med unntak av en lokal vei fra Tømmerneset til Hopen ved Hopvatnet er fjorden veiløs med en spredt gårdsbebyggelse langs kysten. Allround-VM på skøyter 1893, menn. Jaap Eden ble den første offisielle verdensmester. Allround-VM på skøyter 1893, menn ble arrangert på Museumsplein i Amsterdam, Nederland 6. og 7. januar 1893. Det var 17 deltakere fra Nederland, Norge, Sverige og Tyskland. Dette var det første verdensmesterskapet i hurtigløp på skøyter i historien med offisiell status. Løperne gikk distansene 500m, 1500m, 5000m og 10 000m. Reglene var slik at en løper måtte vinne tre distanser for å bli kåret til vinner. Jaap Eden fra Nederland vant de tre korteste distansene og ble kåret til den første offisielle verdensmester i historien selv om han ikke fullførte 10 000m. Det ble ikke utdelt sølv- og bronsemedaljer i mesterskapet. Oskar F. Fredriksen fra Norge satte den første verdensrekorden på 10 000m med tiden 20.21,4. Kilder. VM 1893 Bøfjorden (Herøy). Bøfjorden er en fjord på østsida av Leinøya i Herøy kommune i Møre og Romsdal. Fjorden er rundt 3 kilometer lang og går sørover fra Rundafjorden. Øst for Bøfjorden ligger Ulsteinfjorden og Hareidlandet. På vestsida av fjorden ligger bygda Torvika. I øst ligger Hatløya og enda lenger øst ligger Ulsteinvik i Ulstein kommune. René Bauwens. René Bauwens (født 11. mars 1894, død 1959) var en belgisk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1928 i Antwerpen. Bauwens vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i vannpolo-turnering. Belgia vant over Sverige med 5-3 i semifinalen, men tapte finalen til Storbritannia med 2-3. Bauwens var også med på Belgias lag på 4 x 200 fri i svømming. Åtte år senere, under OL 1928 i Antwerpen, spilte han i begge Belgias kamper i vannpoloturneringen og scoret to mål. Mulfjorden. Mulfjorden er et 4 kilometer langt sund som skiller Hjartøya og Steigens fastland. Sundet går som en forbindelse mellom Folda og Nordfolda men Nordfoldas sørlige innløp er også sundets startpunkt. Sørøstenden av sundet, Mulneset, markererer også overgangen til Revsfjorden og Sørfolda. Gården Mulen ligger i nordøstenden. Multinden og Middagstinden på østsiden er hhv. 862 og 767 moh. Revsfjorden. Revsfjorden er et litt over 4 kilometer langt sund som strekker sørøstover fra Mulneset i Steigen kommune og Måsøyodden på Prestmåsøya i Sørfold kommune til Lassodden hvor Måsøysundet fortsetter sørover som en sammenhengende forbindelse mellom Folda og Sørfolda. Sundet ligger i Sørfold kommune med kun en liten del ved innløpet i Steigen. Mulneset, i nordøstenden av sunden, markerer også starten på Sørfolda og overgangen til Mulfjorden og Nordfolda. Sagfjorden går i østlig retning fra sundet på nordsiden av Revsnesodden. Husbyvika går østover fra sørsiden av odden. Fra sørenden av Husbyvika går det omtrent 850 meter lange Måsøysundet videre mellom Prestmåsøya og fastlandet. Sundet ligger i et område uten bebyggelse eller veiforbindelser. Pierre Nijs. Léon Pierre Nijs (født 4. januar 1890, død 1939) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Nijs vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i vannpolo-turnering. Belgia vant over Sverige med 5-3 i semifinalen, men tapte finalen til Storbritannia med 2-3. Åtte år tidligere, under OL 1912 i Stockholm var han med på Belgias lag som kom på tredje plass i vannpoloturneringen. Brunelliprosedyre. Brunelli prosedyren er et kirurgisk inngrep som kan brukes til å korrigere ustabilitet i håndleddet. Ustabilitet i håndleddet kan være forårsaket av et revet ligament, som f.eks. det scapholunære ligamentet. Brunelli prosedyren reparerer ikke det revne ligamentet. Et hull blir boret gjennom scaphoid beinet og en del av en sene tatt fra pasienten settes gjennom dette hullet og festes til nærliggende bein. Inngrepet kan utføres under lokal bedøvelse. Inngrepet resulterer vanligvis i redusert bevegelighet i håndleddet. Ustabilitet i håndleddet kan over tid føre til artrose. Naturpark Kopački rit. Naturparken Kopački rit ligger i den kroatiske regionen Slavonia langs Donaus høyre bredd i nærheten av byen Osijek. Elven Drava danner parkens sørlige grense. Kopački rit er ett av de største og viktigste våtmarksområder i Europa. Området omfatter 177 km², hvorav 80 km² er zoologisk naturreservat. Fauna og flora. I naturreservatet finnes 260 fuglearter som oppholder seg der hele året. Det dreier seg om ørn,(bl.a. havørn), stork, and, gås, egretthegre, flere kråkeslag og ulike spetter. Noen av fugleslagene har midlertidige opphold i området, under sine trekk nordover eller sørover. En del av parken står under vann tre måneder i løpet av året og er dermed svært fruktbart. I sjøene finnes et meget stort antall fiskeslag, herunder gjedde, brasme, karpe, gjørs og abbor. I skogene og de åpne landskapene kan man se hjort, rådyr, villsvin, villkatt og en rekke andre dyrearter. Floraen i Kopački rit omfatter tre hundre plantearter. Tilgjengelighet. Naturparken er lett tilgjengelig for turister bl.a. ved en panoramabåt. I sentrum av naturparken ligger slottet Tikveš som bl.a. rommer et pensjonat. Donau sykkelvei (Donauradweg) går gjennom Kopački rit. Himmelblomsttreets muligheter. Himmelblomsttreets muligheter (Himmelblomsttreet i Cappelen Damm-utgave 2008) er en roman fra 1995 av den norske forfatteren Gert Nygårdshaug. Dette er andre bok i trilogien som starter med Mengele Zoo og avsluttes med Afrodites basseng. Handling. Historien handler om Jens Oder Flirum fra Flirumbygda i Norge. I ung alder blir han dømt for mord, og når det viser seg at dommen var feil, får han 21 millioner kroner i erstatning fra Staten. Jens Oder begynner en reise gjennom Europa, før han setter kursen videre mot regnskogen i Amazonas. Her bruker han store deler av erstatningen fra Staten på å etablere en forskningsstasjon inne i regnskogen hvor man skal samle og registrere alt av planter i hele verden. Jens Oder flytter dypt inn i regnskogen for å begynne selve innsamlingen av plantene.Senere vender Jens Oder, eller «Senhor Yenso», tilbake til Europa på dramatisk vis for å gjennomføre en storstilt «renselse» av det europeiske kontinentet. I Europa kommer Jens Oder i kontakt med vitenskapsmannen Stephen Weduku Eagleking (som for øvrig er lenket til rullestolen sin), som kan gi Jens Oder den siste brikken som er nødvendig for å gjennomføre den store planen. Tematikk. Boken tar opp temaer som miljøvern, nord-sør-konflikt og imperialisme, og har en meget kritisk holdning til den europeiske tankegang og væremåte. Karakteren «Mino», som ble introdusert av Nygårdshaug i boken Mengele Zoo, dukker også opp i denne boken. Sørfolda. Sørfolda er en fjordarm av Folda i Nordland. Den ligger nesten i sin helhet i Sørfold, med en nordvestlig del i Bodø og et lite område helt i nordøst (0,4 km²) i Steigen kommuner. Fjorden strekker seg 38,5 kilometer i sørøstlig retning fra innløpet ved mellom Mulneset i nordøst og Kantsteinvika i sørvest til Langstranda ved Straumen. Videre går den to kilometer i sørlig retning til bunnen av Sørfoldbukta hvor Straumvatnet har sitt utløp. Sundet mellom fastlandet og Prestmåsøya, som ligger i innløpet, kalles Revsfjorden. Det går syv fjordarmer av Sørfolda. Fra nordøst ligger Sagfjorden (nesten 11 kilometers lengde), pollen Hopen (2,3 km), Leirfjorden (19 km), Aspfjorden (3,5 km) og Tørrfjorden (4 km). På østsiden går Nevelsfjorden i Bodø (12 km) og Sjunkfjorden (11 km) av. Det går også videre forgreininger fra flere av fjordarmene. Den ytre halvdelen av Sørfolda har en sparsom bosetning og få veiforbindelser. På vestsiden går fylkesvei 571 fra Tårnvika, nord for Nevelsfjorden, til Kjerringøy. Området sørover fra Nevelsfjorden til Røsvik er uten fast bosetning eller veiforbindelser, og store deler av kystlinjen er vernet som Sjunkhatten nasjonalpark. Sammenhengende gårdsbebyggelse fra Røsvik, langs fylkesvei 826, til Straumen. Smelteverket Elkem Salten ligger på industriområdet Valljord like nord for Straumen. Fra Straumen følger europavei 6 deler av fjorden nordover langs østsiden frem til Leirfjordens munning. Spredt gårds- og grendebebyggelse. Fylkesvei 612 går langs nordsiden av Leirfjorden til Styrkesnesgrendene som er den nordligste bosetningen på østsiden. Mellom Hopen og Skjoldvika ligger det fraflyttede kirkestedet Rørstad som har anløp av hurtigbåt ved behov. Fra 1941 til 1966 gikk det ferge fra Røsvik til Bonåsjøen ved Leirfjorden, og fra 1964 til 1991 fra Røsvik til Nordfold i Steigen. Albert Durant. Albert Paul Durant (født 1. juli 1892, død ukjent) var en belgisk vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Durant vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i vannpolo-turnering. Belgia vant over Sverige med 5-3 i semifinalen, men tapte finalen til Storbritannia med 2-3. Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han en ny sølvmedalje i vannpolo. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3 og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andre plass vant siden Belgia over Sverige med 4-3 og over USA med 2-1. Under OL 1912 i Stockholm var han med på Belgias lag som kom på tredje plass i vannpoloturneringen. Botnfjorden (Sørfold). Botnfjorden er en poll som går i sørlig retning av den indre delen av Sagfjorden i Sørfold kommune i Nordland. Innløpet går gjennom det 50-100 meter brede sundet Straumen som ligger øst for Straumskjæran mellom Sagfjordbotn og Lappvika. Lengden inn til bunnen av pollen, hvor Storelva har sitt utløp, er i underkant av tre kilometer. Området er uten veiforbindelser og bosetninger. Omgitt av fjellryggen Per Jensafjellet på østsiden og åslandskap som går opp mot Kråktinden på vestsiden. Avfolket gård, Botn, i bunnen av pollen. Gunvor Ulstein. Gunvor Ulstein (født 11. juni 1969) er en norsk industrileder, konsernsjef i Ulstein Group og administrerende direktør i Ulstein Shipping. Gunvor Ulstein er datter av konsernets forrige leder, Idar Ulstein (1934–2012). Hun er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, og har 1. avdeling jus fra Universitetet i Bergen. I 1993–1994 var hun trainee ved Columbia Shipmanagement på Kypros. Ved Motorfabrikken Ulstein Bergen var hun så salgssjef 1994-97. Hun ble tilsatt som administrerende direktør ved Ulstein Verft i mars 1999, etter at Brynjulv Mugaas gikk til Fred Olsen. Broren Tore Ulstein var da teknisk direktør samme sted, og de var begge medeiere. I 2003 ble hun konsernsjef. Gunvor Ulstein er også øverste leder i datterselskapet Ulstein Shipping. I tillegg er hun eneeier og leder i selskapet Mogul Invest som er medeier i Ulsmo AS, som igjen er største eier av Ulstein Group. Gunvor Ulstein er styreleder i Ulstein Verft AS (fra 2004), Ulstein Verft Eiendom, Vanylven Eiendom, Ulstein International, Ulstein Marine Services, Ulstein Trading, Vitgu Shipping og Ulstein Group. Hun er også styremedlem i Ulsmo AS. Hun har vært styremedlem i Eksportfinans (2003–2007), medlem av hovedstyret i Teknologibedriftenes Landsforening, nestleder i styret i NHO Møre og Romsdal. Hun er nestleder i Rådet i Det Norske Veritas (DNV), medlem av nærings- og handelsministeren sitt Råd for Maritim Utvikling (MARUT), samt medlem i representantskapet for Norges Bank. Hun er styreleder i Hareid Fastlandsamband A/S, et selskap som arbeider for et fergefritt samband mellom Hareid via Sula til Ålesund. Paul Gailly. Paul Gailly (født 2. august 1894, død ukjent) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Gailly vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i vannpolo-turnering. Belgia vant over Sverige med 5-3 i semifinalen, men tapte finalen til Storbritannia med 2-3. Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han en ny sølvmedalje i vannpolo. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3 og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andre plass vant siden Belgia over Sverige med 4-3 og over USA med 2-1. Nevelsfjorden. Nevelsfjorden er en fjordarm av den delen av Sørfolda som ligger i Bodø kommune. Den strekker seg 12 kilometer i sørvestlig retning fra innløpet mellom Fornesodden i nord og Vindvikodden i sør til Tverrbakkan, øst for Kjerringøy, i bunnen. Fjorden er omgitt av fjell som når mellom 300 og 1 000 meters høyde. Ørnnestinden (834 moh. og Storlitinden (674 moh.) er de høyeste på nordsiden mens på sørsiden ligger blant annet Skeistinden (972 moh.) og Trolltinden (924 moh.). Mellom Tårnvikfjellet og Reindalskartinden går innløpet til Eidekjosen som går av i nordlig retning. Østgrensen til Sjunkhatten nasjonalpark følger store deler av den sørlige kystlinjen til Nevelsfjorden hvor de to veiløse gårdene Nevelen og Straumnes ligger. Lokal vei fra fylkesvei 571 til grendene Tverrbakkan i fjordbunnen og Øyjorda på nordsiden. Omtrent 15 fastboende fordelt på grendene. Eidekjosen. Eidekjosen er en fjordarm av Nevelsfjorden i Bodø kommune i Nordland som strekker seg litt over 6 kilometer i nordvestlig retning fra innløpet mellom Movikstia i nordøst og Ørnneset i sørvest til grenden Eidet i fjordbunnen. På østsiden ligger Tårnvikfjellet (440 moh.) og på vestsiden en fjellrekke med Eidetinden (1 020 moh.) og Reindalskartinden (950 moh.) som de høyeste. Fra bunnen av Eidekjosen går et omtrent 900 meter langt eid over til Folda. Lokal veiforbindelse til Eidet, som er eneste bosetning, via fylkesvei 571 fra Tårnvika og Kjerringøy. Sandsfjorden (Sande). Sandsfjorden er en fjord i Sande kommune i Møre og Romsdal. Den ligger mellom Sandsøya i vest og Gurskøya i øst. Fjorden strekker seg rundt 4,5 km sørover fra Norskehavet og inn til Nupaneset på Gurskøya. Herfra fortsetter den som Hallefjorden. Fjorden er drøyt en kilometer bred og er på det dypeste 236 meter. Ved Nupeneset går fjordarmen Gursken sørøstover på Gurskøya. Nord for Gursken ligger Gjerdvika med bygdene Gjerde og Sandanger. På vestsida av fjorden ligger Sandshamn. Maurice Blitz. Maurice Blitz (født 28. juli 1891, død 2. februar 1975) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Blitz vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i vannpolo-turnering. Belgia vant over Sverige med 5-3 i semifinalen, men tapte finalen til Storbritannia med 2-3. Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han en ny sølvmedalje i vannpolo. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3 og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andre plass vant siden Belgia over Sverige med 4-3 og over USA med 2-1. Zozo. "Zozo" er en svensk film av Josef Fares fra 2005. Den vant Gullbagge for beste musikk (Adam Nordén) og beste Cinematografi (Aril Wretblad), samt mottok Nordisk Råds filmpris i 2006. Filmen er en overgang fra Josef Fares' tidligere komedier, da denne filmen er alvorlig og dypt tragisk. Filmen er delvis spilt inn i Libanon; hjemlandet til Josef Fares. Handling. Zozo handler om Zozo, en ung gutt som vokser opp midt i en krigssone i Libanon på 80-tallet. Han ser foreldrene bli sprengt i biter av en rakett og klarer med hjelp fra en ung jente (Rita) å flykte til besteforeldrene i Sverige. Hjemme i Sverige må Zozo både takle språkproblemer og mangel på kontakt med medstudenter, i tillegg blir han mobbet av gjengen til Tobbe. En elev på skolen, Leo, er også en outsider, og har en alkoholisert far som slår ham. På grunn av deres felles lidelser oppstår et vennskap dem imellom der Leo lærer Zozo svensk. Hver gang Zozo kommer i en stressende situasjon kommer traumene fra krigen i Libanon tilbake til ham, et tema i filmen er om han skal la hatet og aggresjonen fra krigen ta over livet hans, eller om han skal gå forsoningens vei. Bestefaren til Zozo vil løse problemene hans ved at Zozo tar igjen og tyr til vold, noe som kan indikere at bestefaren har med seg og representerer en aggressiv innstilling/holdning fra hjemlandet Libanon; et konfliktfylt land der krig og hat er vanlig. Zozo velger i en nøkkelscene der han og vennen Leo blir mobbet å ikke ty til vold, dermed bryter han den onde sirkelen som kunne ført hatet videre. Et annet hovedmoment i filmen er Zozo's fantasi. Som en forsvarsmekanisme går Zozo inn i seg selv ved å snakke med en kylling og senere drømme seg bort til et sted i himmelen der han kan møte den døde moren. Mot slutten av filmen blir det færre og færre av disse scenene, da Zozo overkommer sin frykt og finner fred. Karlsøyfjorden (Bodø). Karlsøyfjorden er en fjord i Bodø kommune i Nordland. Fjorden ligger sørøst for Karlsøyvær og strekker seg 17 km nordøstover til Folda. Bandt de andre øyene og øygruppene i vest finnes Fjærvær, Osvær, Karlsøya, Strandåsvær, Slovær og Helløya. Fjorden starter i sør mellom Brattholman i sørøst og Fjærvær i nordvest. På fastlandet i sørøst finnes blant annet bygda Kjerringøy. Av mindre grender ligger Fjær sør for Kjerringøy og lenger nord ligger Alsos, Os, Strandå og Eidet. På fastlandet går Riksvei 834 og Fv571 langs fjorden. Pierre Dewin. Pierre Dewin (født 1894, død ukjent) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Dewin vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i vannpolo-turnering. Belgia vant over Sverige med 5-3 i semifinalen, men tapte finalen til Storbritannia med 2-3. Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han en ny sølvmedalje i vannpolo. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3 og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andre plass vant siden Belgia over Sverige med 4-3 og over USA med 2-1. Roar A. Klever Bøye. Roar A. Klever Bøye (født i 1968) er en norsk dramatiker, komponist og instruktør fra Telemark, oppvokst i Lørenskog i Akershus. Han har bl.a. skrevet verket "Eventyrteiknaren" til Theodor Kittelsens 150-årsjubileum i 2007. "Eventyrteiknaren" ble oppført på Evju bygdetun på Gvarv i 2007 og 2008. Bøye har virket som teaterintruktør i Telemark siden 1995, og er en av hovedmennene bak Telemark musikkteater(TMT), som er et talentutviklingsprosjekt for unge mennesker mellom 16 og 26 år. Sjunkfjorden. Sjunkfjorden er en fjordarm av Sørfolda i Sørfold kommune i Nordland som strekker seg 11 kilometer i sørvestlig retning fra innløpet mellom Geitneset i vest og Jovikneset i øst til Sjunkfjorddalen som fortsetter sørøstover fra fjordbunnen. Med unntak av ved innløpet på østsiden er fjorden omgitt av fjell på rundt tusen meters høyde med Sjunkhatten (1 185 moh.) på vestsiden og Vassviktindan (opp mot 1 135 moh.) på østsiden som de høyeste. Fjorden ligger innenfor området til Sjunkhatten nasjonalpark, er uten veiforbindelser og har noe avfolket gårdsbebyggelse langs kystlinjen med Sjunkfjorden i bunnen, hytte i Hella, gården Vassvik og gårdene ved Færøyvatnet på østsiden. På vestsiden ligger gården Sjunkan i bunnen av den omtrent to kilometer dype Sjunkvika. Tørrfjorden. Tørrfjorden er en fjordarm av Sørfolda i Sørfold kommune i Nordland som strekker seg 4 kilometer i øst/nordøstlig retning fra innløpet mellom Ytter-Tørrfjordskjæret i nord og Langvikneset i sør og inn til det bratte Tennfloget i fjordbunnen. På nordsiden av fjorden ligger Gyltvikfjellet (745 moh.) og på sørsiden ligger Buviknakken (373 moh.). Det 328 meter høye Finnvikfjellet ligger i bunnen. Fra Finnvika, i den indre delen av Tørrfjorden, går det korte sundet Trengselet i nordlig retning og gir forbindelse til Nordfjorden. Tørrfjordelva, som kommer fra Andkjelvatnet, har sitt utløp mellom Nerigardshammaren og Leirvikskjæret på sørsiden. Spredt gårdsbebyggelse langs nordsiden med gården Ytter-Tørrfjordskjæret i munningen og videre innover Slåttvika, Hjellvik og Torkeleng. E6 følger fjorden langs hele nordsiden, fra Daumannsviktunnelen, og langs den indre del av sørsiden til Megården tunnel. Gérard Blitz. Gérard Blitz (født 1. august 1901 i Amsterdam, død 8. mars 1979) var en belgisk svømmer og vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Blitz vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i vannpolo-turnering. Belgia vant over Sverige med 5-3 i semifinalen, men tapte finalen til Storbritannia med 2-3. Blitz kom på tredje plass i svømming 100 meter rygg. Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han en ny sølvmedalje i vannpolo. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3 og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andre plass vant siden Belgia over Sverige med 4-3 og over USA med 2-1. Han spilte alle sju kampene for Belgia i vannpolo under OL 1936 i Berlin, når de kom på tredje plass i vannpoloturneringen. Blitz satte ny verdensrekord i svømming den 16. september 1921, med tiden 5.59,2 på 400 meter rygg. Sandfjorden (Måsøya). Sandfjorden er en fjord på Måsøya i Måsøy kommune i Finnmark. Fjorden ligger på nordsida av Måsøya, og har innløp mellom Silbanova i vest og Ålmannvikneset i øst. Den er 1,8 kilometer lang og går i sørvestlig retning inn til Steinvika i fjordbotnen. Det er ingen bosetninger ved fjorden. Landegodefjorden. Landegodefjorden er en fjord i Bodø kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom øya Landegode i nordvest og Nordstranda nord for selve Bodø i sørøst. Den strekker seg 18 km nordøstover til Misterøya der Mistfjorden går østover. Fjorden starter i sør mellom Steinsvær i vest og Store Hjartøya like ved Bodø i øst. På Østsiden av fjorden ligger grendene Myklebostad, Skjelstad og Kløkstad, samt bygda Skau. Landegode fyr ligger nord for Landegode. Riksvei 834 går langs østsiden av fjorden. Scuol. Fontenen med fire blå vannstråler symboliserer Scuols betydning som kursted Scuol (fra latinsk "scopulus": klippe) er en sveitsisk kommune i distriktet "Inn" i kantonen Graubünden. I slutten av 2007 var folketallet 2183. Det offisielle språket er retoromansk, slik det er i hele området Unterengadin, men befolkningen snakker også sveitsertysk. Klima. Unterengadin er kjent for sitt solrike klima og er blant de tørreste områdene i hele Alperegionen. Hovedmengden av nedbøren kommer om sommeren, mens februar er den tørreste måneden. Det er likevel nesten alltid nok snø om vinteren, bl.a. fordi området har lite fønvind. Bygninger. Den sengotiske kirken "St. Georg" fra 1516 og velholdte borgerhus. Bydelen "Scuol Sot" har gamle vakre hus og en malerisk plass med en stor brønn og et historisk museum. Turisme. Stedet er et fint utgangspunkt for fjellvandrere, terrengsyklister og paraglidere. Skiområdet Motta Naluns (1250-2785 moh) har 80 km preparerte nedfarter og 12 heisanlegg, dvs et i sveitsisk sammenheng middels stort anlegg. Scuol er østlig endestasjon på den engandinske delen av Rhätische Bahn, et smalsporet jernbanenett i Graubünden. Elvefjorden. Elvefjorden er en fjordarm av Ytre Sundan på sørsiden av Saltfjorden i Bodø kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 6 km østover til Børelva i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Straumsneset i vest og Vakkerhaugen i øst. Over her krysser Riksvei 17 via Åselistraumen bru. Litt inn i fjorden går Gillesvågen inn til grenda med samme navn på nordsiden. Indre Sundan. Indre Sundan er en fjord eller et sund i Bodø kommune i Nordland. Fjorden ligger på sørsiden av Straumøya og er en fortsettelse av Ytre Sundan, som igjen er en fjordarm av Beiarkjeften og Saltfjorden. Indre Sundan strekker seg 5 km nordøstover til den sørlige delen av Saltstraumen. Fjorden har innløp mellom Skivika i nord og Evjenakken i sør. Lengst øst i sundet krysser Riksvei 17 sundet via Indre Sunnan bru. Ytre Sundan. Ytre Sundan er en fjordarm av Beiarkjeften, som igjen er en fjordarm av Saltfjorden, eller et sund i Bodø kommune i Nordland. Sundet ligger på sørsiden av Straumøya og strekker seg 6,5 km nordøstover til Indre Sundan. Fjorden har innløp mellom Skånlandsholmen i vest og Fleinvær i sør. På stedet hvor Ytre Sundan går over i Indre Sundan ligger Steinsøya og der går Fjellvika sørøstover. Fra Fjellvika går Elvefjorden østover. Philippe Adams. Philippe Adams (født 19. november 1969 i Mouscron i Belgia) er en belgisk racerfører. Tidlig karriere. Adams startet med motorsport i en alder av tolv med Go-kart får han gikk videre og begynte med motorsport i 1884. I 1992 deltok Adams i det britiske Formel 3-mesterskapet hvor han kom på andreplass sammenlagt i sesongen. Adams gikk til britisk Formel 2 i 1993 hvor han ble mester. Formel 1 (1994). Adams og han støttespillere ble enige med Team Lotus og betale 500 000 dollar for å kjøre to løp i Formel 1-sesongen 1994. En del av disse pengene kom fra en forsikrings polise tatt ut mot hans belgiske Procar-løp på Spa ved siden av F1-løpet. Han brøt under Belgias GP, men klarte å fullføre på en 16. plass i Portugal. Mellom disse to løpene kjørte Alex Zanardi i Italia hvor han klarte og kvalifisere seg på en 13. plass. Adams skulle også kjøre på Jerez, men temaet ga setet tilbake til Zanardi. Etter Formel 1. Adams kom aldri tilbake til Formel 1, men valgte heller og gå tilbake til sportsbil. Flygefisken. Flygefisken (latin "Volans") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Stjernebildet var ett av de tolv skapt av Pieter Dirkszoon Keyser og Frederick de Houtman mellom 1595 og 1597, og det ble for første gang publisert i "Uranometria" fra 1603, av Johann Bayer. Navngitte og viktige stjerner. Kilde: The Bright Star Catalogue, 5th Revised Ed. og The Hipparcos Catalogue, ESA SP-1200 Fluen. Fluen (latin "Musca") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Bildet er ett av de 12 som ble regnet av Pieter Dirkszoon Keyser og Frederick de Houtman mellom 1595 og 1597, og ble først skildret i "Uranometria" av Johann Bayer i 1603. En av stjernene i bildet er dobbeltstjerna "Nova Muscae 1991", der den ene stjerna er et svart hull. Floden. Floden (latin "Eridanus") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Hviskninger og rop. "Hviskninger og rop" (originaltittel: "Viskningar och rop") er en svensk dramafilm fra 1972 regissert av Ingmar Bergman. Handling. Filmens handling utspiller seg i det 1800 århundre på en velstående gård i Sverige. I sentrum av historien finner vi den døende søsteren Agnes (Harriet Andersson). I tillegg møter vi hennes to søster Karin (Ingrid Thulin) og Maria (Liv Ullmann), samt tjenestepiken Anna (Kari Sylwan). Ettersom historien utfolder seg dukker det opp gamle intriger som ikke har grodd; utroskap, misunnelse, misnøye, mm. Selv om en av søstrene ligger for døden vris spenningen mot de mange ukjente hemmelighetene og de konfliktene som bryter ut. Filmen består også av en rekke flashbacks som på en god måte beskriver hver enkelt persons personlighet. Disse flashbackene gir dermed større forståelse for hvordan hver enkelt karakter forholder seg til/takler de siste dagene til Agnes. Fortiden og nåtiden smelter sammen. Det samme trekket finner man også i andre Bergman-filmer, for eksempel Smultronstället (1957), hvor Isak Borgs yngre dager filmatiseres gjennom flashbacks. Han blir konfrontert om hvordan han har vokst frem som person. Handlingen motiveres ved at fortid og nåtid flettes sammen. Filmen er karakterisert som et kammerspill (kammerspeil). Det er en eldre teaterkonsept som har til hensikt å bringe publikum tett inn på skuespillerne. Dette gjøres gjennom nærbilder og et begrenset filmatisk univers (her: innenfor husets fire vegger). Priser. - Beste regissør – Beste utenlandske film - Beste kvinnelige hovedrolle – Beste Film - Beste regissør – Beste utenlandske film - Beste filming – Beste Manus - Beste kvinnelige hovedrolle – Beste regissør – Beste Film – Beste manus I tillegg nominert til 7 andre priser. Den liberale internasjonale. Den liberale internasjonale er en internasjonal paraplyorganisasjon for liberale politiske parti. Den ble grunnlagt i 1947 i Oxford med målsetning å styrke liberalt demokrati internasjonalt på bekostning for totalitarisme, fascisme og kommunisme. Hovedkvarteret er i London. I Norge er partiet Venstre med i Den liberale internasjonale. Idéer som medlemspartiene i Den liberale internasjonale har til felles er menneskerettigheter, frie og rettferdige valg og, sosial rettferdighet, toleranse, markedsøkonomi, fri handel, bærekraftig utvikling og internasjonal solidaritet. Hvilke ideer vært enkelt medlemsparti vektlegger mest varierer. De grunnleggende prinsippene til organisasjonen er beskrevet i Oxford Manifestet. Både liberalistiske og sosialliberale parti er med, fra Danmark er både Venstre og Radikale Venstre medlemmer. Siden 2009 er presidenten det nederlandske parlamentsmedlemmet. Generalsekretær er makedonske. Eksterne lenker. Liberale internasjonale Sulafjorden. Sulafjorden er en fjord (egentlig et sund) i Hareid og Sula kommuner i Møre og Romsdal. Den ligger mellom øya Hareidlandet i sørvest og Sula i nordøst. Fjorden er 9 kilometer lang og 4-5 km bred, og utgjør den ytre delen av Storfjorden. Den har innløp fra Breidsundet i nord, mellom Kvitneset på Hareidlandet og Eltraneset på Sula, og munner ut i sør mellom Hjørungneset i sør og Vindsneset på Sula i nord. Fra Hjørungneset går Vartdalsfjorden mot sørvest, mens Storfjorden fortsetter mot øst og innover i landet. Største dybde er 445 m, omtrent midt i fjorden. Det er spredt bosetning på nordsida, men det er Hareidsida av fjorden som er tettest befolket. Litt sør for innløpet ligger bygda Brandal, og litt lenger sør tettstedet og kommunesenteret Hareid. Lengst mot sørøst ligger tettstedet Hjørungavåg. Fra Hareid går Riksvei 61 i ferge over til Sulesund på Sula, og fra Hareid går også Fv35 til Hjørungavåg og Fv37 til Brandal. Oxford-manifestet. Oxford-manifestet er en tekst som ble laget i 1947 av representanter fra 19 liberale politiske partier. Dokumentet beskriver de grunnleggende politiske prinsippene til den Liberale internasjonale. Manifestet ble utarbeidet på Wadham College i Oxford. Det var inspirert av ideene til Lord William Beveridge. Etter femti år, i 1997, returnerte den Liberale Internasjonale til Oxford og utarbeidet et tillegg til det opprinnelige manifestet. Tillegget ble kalt Den Liberale Agenda for det 21. århundre, og beskriver liberal politikk i mer detalj. Dette tillegget ble vedtatt på den 48. kongressen til den Liberale internasjonale 27.-30. november 1997. Ansgar Sørlies vei (Oslo). Ansgar Sørlies vei (1–79, 2–76) er en vei på Lille Tøyen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Solefallsveien til Øysteins plass og utgjør den søndre langsida på ringveien i Lille Tøyen hageby. Veien består av typiske hagebyblokker på to etasjer, oppført rundt 1918 etter Magnus Poulssons tegninger. Navnet er etter teglverksbestyrer Ansgar Sørlie, som bodde på Lille Tøyen, blant annet i nr 6. Han blei i 1944 arrestert for distribusjon av den illegale avisen V-posten. Seinere samme år blei han sendt til Tyskland med fangeskipet DS «Westphalen», som forliste underveis. Sørlie var av de mange som omkom. Tidligere het veien "Halvdans vei". Et opprinnelig forslag var "Tømmermandsveien". Wladimir Aïtoff. Wladimir Aïtoff (født 5. august 1879, død 6. september 1963) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Aïtoff ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8. Léon Binoche. Léon Binoche (født 16. august 1878, død august 1962) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Binoche ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8. Jean Collas. Jean Collas (død 1928) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Collas ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8. Collas var også med på det franske laget i tautrekking som tapte finalen mot det svensk-danske laget. Nika Fleiss. Nika Fleiss (født 14. desember 1984 i Brežice, Slovenia) er en kroatisk alpinist. Hun tok sølv i slalåm under junior-VM i 2004, bak østerrikske Kathrin Zettel. Siden 02 har hun regelmessig deltatt i slalåm og storslalåm i verdenscupen. I november 2002 fikk hun sin første plassering blant de ti beste. Hennes hittil beste resultat er en sjetteplass i slalåm fra Lenzerheide. Fleiss har tre ganger deltatt i verdensmesterskap (2001, 2003 og 2005). I 2003 i St. Moritz ble hun nummer åtte i slalåm, to år senere i Santa Catarina nummer 10. Under OL 2002, 2006 og 2010 var hun med på det kroatiske laget. Hennes beste OL-resultat kom i 2002 i slalåm, der hun kom på 12. plass. I november 2006 skadet hun seg under trening i Aspen, da hun kollidert med den østerrikske treneren Bernd Brunner. Hun pådro seg en korsbåndskade, og måtte stå over resten av sesongen. Charles Gondouin. Charles Gondouin (født 21. juli 1875,død 24. desember 1947) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Gondouin ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8. Gondouin var også med på det franske laget i tautrekking som tapte finalen mot det svensk-danske laget. Émile Sarrade. Émile Sarrade (født 1877, død 13. oktober 1953) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Sarrade ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8. Sarrade var også med på det franske laget i tautrekking som tapte finalen mot det svensk-danske laget. Ørstafjorden. Ørstafjorden er en arm av Vartdalsfjorden i Ørsta kommune i Møre og Romsdal. Den er 10 kilometer lang og går fra Raudøya og inn til fjordbotnen ved Ose. Fjorden er opptil to kilometer bred, og det største dypet er 172 meter. Ørstafjorden er en terskelfjord, og mellom Lianeset på nordsida og Sørheim i sør går en bergrygg. Dette, sammen med relativ stor tilførsel av ferskvann, gjør at de indre delene av fjorden fryser til i kuldeperioder. Bygda Liadalen ligger like innenfor innløpet på østsida. Selve tettstedet Ørsta ligger innerst i fjorden. E39 går fra Ørsta og langs nordsida av fjorden. Constantin Henriquez de Zubiera. Constantin Henriquez de Zubiera var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Henriquez De Zubiera ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8. De Zubiera var også med på det franske laget i tautrekking som tapte finalen mot det svensk-danske laget. Daletec. Daletec er en tekstilfabrikk på tettstedet Dale i Vaksdal kommune i Hordaland. Fabrikken var tidligere en del av Dale Fabrikker, og bedriften selger årlig rundt 3 000 000 meter flammehemmet metervare som brukes i arbeidstøy til industri der denne type beskyttelse er påkrevet. Hovedmarkedet er Offshorebekledning, og de største markedene er Nordsjøen, Russland og Sør-Øst Asia. Bedriften har rundt 50 ansatte i Norge, og har også lisensproduksjon i Pakistan. Daletec er eid av børsnoterte Winder ASA. USAs Grand Prix Vest. USAs Grand Prix Vest var et Formel 1-løp som i - ble arrangert på Long Beach, California. Etter 1983 returnerte det som Long Beach Grand Prix i CART-serien. Auguste Giroux. Auguste Giroux (født 29. juli 1874, død 9. august 1953) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Giroux ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8. Jean-Guy Gauthier. Jean-Guy Gauthier (født 30. desember 1875, død 23. oktober 1938) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Gauthier ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8. Hubert Lefèbvre. Hubert Lefèbvre (født 28. november 1878, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Lefèbvre ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med på det franske laget som vant den første olympiske rugby union-turneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17, og de beseiret det britiske laget med 27-8. Trøye. a>, et draperi som danner et dobbelt skjørt og et skulderklede a>. Bildet viser et småbarn i ermeløs undertrøye med knapper foran, omkring 1905 Trøye er betegnelse for ulike typer ettersittende klesplagg som brukes for å dekke overkroppen. Trøyer kan ha varierende snitt, være korte eller lange, med eller uten ermer og knapper, og av grovt eller fint materiale. De kan dessuten være ytter- eller innerplagg, for eksempel i form av strikkejakker, gensere, trikoter, sportstrøyer og underskjorter. Joseph Olivier. Joseph Olivier (født 1. juli 1874, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Olivier ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8. Ottar Gladtvet. Ottar Gladtvet (1890 – 1962) er en av norsk filmhistories fremste filmskapere. Han laget dokumentarer, spillefilmer, reklamefilmer, animasjonsfilmer, nyhetsfilmer og mange kortfilmer. Han jobbet også som kinomaskinist og kinodirektør. Gladtvet som spillefilmregissør. Gladtvets regisserte to spillefilmer på 1910-tallet, den første spillefilmen var den westerninspirerte "Overfaldet paa postaapnerens datter eller Kampen om pengebrevet" fra 1913. I norsk films pionertid hadde Gladtvet en delaktig rolle, og fungerte delvis som Petter Lykke-Seests fotograf. Men allerede i 1918 regisserte Gladtvet sin andre spillefilm "Revolutionens Datter". Filmen hadde premiere på Cirkus Verdensteater i Kristiania 14. oktober, men ble ikke noen økonomisk suksess. Pressen derimot så på bidraget som et positivt innspill for norsk film. Reise- og dokumentarfilmene. Gladtvet laget sin første dokumentarfilm "Kristiania bilder 1912-1914", som var en samling bilder av forskjellige steder i hovedstaden. Hans første år som fotograf var han tilknyttet familiens kinodrift, men senere etablerte han selskapet Gladtvet Film som tok på seg alle mulige filmoppdrag. Han var også svært delaktig i filmavisinnslag og annen aktualitetsfilm hele sin fotografkarriere. Gladtvet får mye av æren for å ha frisket opp og virkelig fremmet den norske reisefilmen. Hans film "Raumabanen – Norges nyeste turistbane fra 1925" skildrer naturskjønne omgivelser, følger turistene om bord i toget og på fjelltur, og får i tillegg med de karakteristiske damene i bunad med på slutten av filmen. Disse bunadkledde damene skulle bli hans kjennetegn på reisefilmen. Ottar Gladtvet laget i 1939 en helaftens dokumentarfilm som fulgte det norske kongeparet på reise til USA. "Til Vesterheimen" var produsert av Oslo Kinematografer og var først blitt vist som kortfilmer på kinoer i Oslo. Dette var som kronologisk fulgte kongeparets reise gjennom landet og man møtte mange kjente mennesker som Franklin D. Roosevelt, Sonja Henie og Henry Ford. For utenom disse filmene laget også Gladtvet eksotiske reisefilmer, derav "Blandt Syd-Amerikas urskovsindianere" fra 1922. Kilder. "Filmeventyret begynner – Av og om filmpioneren Ottar Gladtvet". Norsk Filminstitutt Oslo, 1999. Jan Anders Diesen (red.) Alexandre Pharamond. Alexandre Pharamond (født 20. oktober 1876, død 4. mai 1953) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Pharamond ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var lagkaptein på det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8. André Rischmann. André Rischmann (født 1882, død 1955) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Rischmann ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var lagkaptein på det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8. Albert Roosevelt. Albert Roosevelt (født 1883, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Roosevelt ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var lagkaptein på det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8. Peter Eastgate. Peter Eastgate ved 2008 World Series of Poker. Peter Eastgate (født desember 1985 i Odense) er en dansk pokerspiller og vinner av verdensmesterskapet i poker, World Series of Poker (WSOP) Main Event i Las Vegas i november 2008. 11. november ble han den yngste vinner av konkurransen noensinde og vant en premiesum på omkring 53 millioner danske kr. Eastgate reiste til Las Vegas som en del av "Ladbrokes" pokerteam, men er siden skiftet til PokerStars. Frantz Reichel. François Étienne «Frantz» Reichel (født 16. mars 1871, død 24. mars 1932) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris. Reichel ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var lagkaptein på det franske laget som vant den første olympiske rugby union-turneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8. Reichel deltok i friidrett under Sommer-OL 1896, hvor han løp 400 meter og 110 meter hekk. Victor Larchandet. Victor Larchandet var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Larchandet ble olympisk mester i rugby union under OL 1900 i Paris. Han var med det franske laget som vant den første olympiske rugby unionturneringen. Det var tre lag som deltok og det ble spilt kun to kamper. Frankrike vant over Tyskland med 27-17 og de beseiret det britiske laget med 27-8. USS «Constitution». USS «Constitution» er en tre-mastet fregatt tilhørende United States Navy. Fartøyet ble navngitt etter USAs grunnlov av landets første president, George Washington og det er verdens eldste marinefartøy i aktiv tjeneste. USS «Constitution» ble sjøsatt i 1797 og var en av de seks opprinnelige fregattene vedtatt bygget etter «Naval Act of 1794». Konstruktøren Joshua Humphreys tegnet de seks fregattene med tanke på at de skulle være US Navys hovedskip og de var derfor større og kraftigere bestykket enn vanlige fregatter. Fartøyet ble bygget i Boston ved Edmund Hartts skipsverft og dets første oppdrag var å beskytte amerikansk skipsfart under «liksomkrigen» med Frankrike (1798–1800) og å slå barbarstatene under den første barbarkrigen (1801–1805). Fartøyets viktigste periode var under Den britisk-amerikanske krig mot Storbritannia hvor fartøyet erobret en rekke handelsfartøy og nedkjempet fem britiske marinefartøy; HMS «Guerriere», HMS «Java», HMS «Pictou», HMS «Cyane» og HMS «Levant». Kampen mot HMS «Guerriere» ga USS «Constitution» tilnavnet Old Ironsides og offentlig beundring som gjentatte ganger har reddet fartøyet fra opphugging. Hun fortsatte å tjene USA som flaggskip i skvadroner i Middelhavet og ved Afrika og foretok en verdensomseiling på 1840-tallet. Under Den amerikanske borgerkrigen gjorde fartøyet tjeneste som treningsfartøy for United States Naval Academy og til verdensutstillingen fraktet hun ulike deler av USAs utstilling. Etter fartøyet ble trukket tilbake fra aktiv tjeneste i 1881 gjorde hun tjeneste ved mottakelser inntil hun ble erklært museumsskip i 1907. I 1931 gjorde hun en seilas mellom 90 havner i USA i løpet av en treårsperiode. Etter omfattende oppussing seilte fartøyet igjen i 1997. Fartøyets rolle idag er å fremme forståelse for US Navys rolle i krig og fred gjennom formidling til skoler, historiske fremstillinger og ved deltakelse under større tilstelninger og arrangementer. USS «Constitution» er slik sett i aktiv tjeneste på tross av sin museumsstatus og med en besetning på 60 offiserer og mannskap deltar hun i seremonier, utdanningsprogrammer og spesielle begivenheter samtidig som skipet holdes åpent for besøkende året gjennom. Offiserer og mannskap er alle aktivt tjenestegjørende i US Navy og tilbeordring ansees som spesialtjeneste. Fartøysjefen er tradisjonelt en offiser med rang av kommandør. Gamle Goa. Ruinene av St Augustin-kirken, bygget i 1602. Gamle Goa (portugisisk: Velha Goa, engelsk: Old Goa) er en by i delstaten Goa i India. Byen var tidligere hovedstad i Portugisisk India og het da Goa, men da byen ble mer eller mindre fraflyttet fra andre halvdel av 1700-tallet ble byen etterhvert kjent som Gamle Goa. Historie. Byen Goa ble grunnlagt i 1440 da området lå under Bahmani-sultanatet. I 1510 ble byen erobret av portugiserne under Afonso de Albuquerque, og ble gjort til hovedstad for Portugals asiatiske imperium. Under portugisisk styre blomstret byen, og Goa fikk de samme byprivilegier som Lisboa. Byens nådde sitt høydepunkt mellom 1575 og 1600, før nederlendernes ankomst til Asia gjorde slutt på portugisernes hegemoni i regionen. Da Goa var på sitt største var byen viden kjent for sin arkitektur, og fikk derfor kallenavnet «Østens Roma». Et gammelt portugisisk ordtak sa at «Den som har sett Goa trenger ikke lenger se Lisboa». Noen kilder oppgir byens innbyggertall til å ha vært 200 000 på det meste, men dette er nok en overdrivelse. Likevel hadde byen sannsynligvis et innbyggertall på ca. 75-100 000, noe som gjorde at den kunne måle seg med Lisboa i størrelse. I år 1600 var bare litt over 1 500 av innbyggerne etniske portugisere (enten helt eller delvis), 20 000 var hinduer, mens resten var lokale kristne eller afrikanske slaver. Portugisere dominerte samfunnslivet stort, på tross av sin relativt moderate andel av befolkningen. En stor del av portugiserne var egentlig "mestiços" (blandingsrase), da det var svært problematisk å få kvinner til å utvandre fra Portugal til Goa. Dette gjorde at mennene i stor grad fant seg lokale koner. Europeiske besøkende til Goa i storhetstiden fortalte om en dekadent livsstil blant Goas elite. Portugisiske fruer som forflyttet seg utendørs ble båret på bærestol, med én slave til å holde parasollen, én slave til å vifte bort fluer, fire slaver til å bære osv. Alle portugisiske husholdninger og institusjoner hadde mange slaver, som ble brutalt behandlet. Slavene kom stort sett fra Portugisisk Øst-Afrika. Et menneskeliv var ikke mye verdt, mens en araberhest kostet 500 cruzados kostet en attraktiv kvinnelig slave som kunne synge, sy, og garantert var jomfru 30 cruzados. Gamle Goa var stadig plaget av epidemier, og i 1759 flyttet guvernøren til Panaji (Panjim) like i nærheten. Epidemiene og fraflyttingen gjorde at innbyggertallet i Gamle Goa gikk fra 20 000 i 1695 til 1 600 i 1775, og i 1835 var restene av byen kun bebodd av en håndfull geistlige. I 1843 ble hovedstaden i Portugisisk India offisielt flyttet til Panaji. Kirker. Goas kirker og klostre er en del av Verdensarven. Bom Jesus-basilikaen i Gamle Goa er den mest kjente kirken, og inneholder de jordiske levningene av Frans Xavier. En annen kjent kirke i Gamle Goa er Sé-katedralen. Stefan Demert. Stefan Demert (født 15. desember 1939) er en svensk trubadur. Goa Velha. Goa Velha er en småby i delstaten Goa i India. Den ligger nord i delstaten, og har en historie som strekker seg tilbake til det ellevte århundre. Goa Velha ble grunnlagt under Kadamba-dynastiet og het opprinnelig "Govapuri", men ble lagt mer eller mindre øde under krigene i det femtende århundre. Dette gjorde at en ny by – kjent som Velha Goa – ble grunnlagt et stykke nord for Goa Velha. Goa Velha hadde 5411 innbyggere under folketellingen i 2001. VY Canis Majoris. Størrelsesforholdet mellom Solen og VY Canis Majoris VY Canis Majoris er en stjerne i stjernebildet Store hund. VY Canis Majoris er foreløpig den største stjernen som er oppdaget. Den er også en av de mest lyssterke stjernene på Jordens nattehimmel. VY Canis Majoris ligger ca. 5000 lysår fra Jorden. Beregninger viser at VY Canis Majoris har en radius mellom 1800 og 2100 ganger Solens. Om denne stjernen ble plassert i midten av vårt eget solsystem, ville stjernens overflate strekke seg helt ut til Saturns bane. DS «Barøy». DS «Barøy» var et tidligere kystruteskip som ble overlevert Ofotens Dampskibsselskab (ODS), Narvik, i 1929. Skipet var byggenummer 195 ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV), og kontraktsprisen var 420 000 kroner. Skipet gikk i lokalruter mellom Narvik og Lofoten, og var også reserveskip i hurtigruten. 13. september 1941 ble DS «Barøy» senket av et britisk fly. 112 mennesker omkom. Historie. DS «Barøy» ble bygget som kystruteskip for å erstatte sin navnesøster fra 1914 som forliste ved Andenes i februar 1928. Etter overleveringen 19. august 1929, ble hun satt inn i lokalrutetrafikk mellom Narvik, Lødingen og Svolvær. DS «Barøy» var også reserveskip for rederiets ekspress-rute Narvik – Trondheim. Da Ofotens Dampskibsselskab fikk hurtigrutekontrakt i 1936, ble skipet benyttet som reserveskip for rederiets hurtigruteskip DS «Nordnorge». DS «Nordnorge» ble senket i april 1940, og da hurtigruteseilingene ble gjenopptatt sommeren 1940, ble DS «Barøy» satt inn på delstrekningen Trondheim – Narvik. Natt til 13. september 1941 var DS «Barøy» på nordgående mellom Bodø og Narvik. Hun hadde seilt fra Skutvik omkring 2.30 og var på vei til Tranøy i Hamarøy. Klokken 3.48 ble hun truffet av en torpedo i forskipet på babord side. Torpedoen var sluppet av et britisk fly fra hangarskipet HMS «Victorious». I løpet av to minutter sank DS «Barøy» på 300 meters dyp 2 nautiske mil vest av Tranøy fyr. 112 mennesker, deriblant 35 tyskere omkom. DS «Skjerstad» kom til åstedet og fikk plukket opp 18 overlevende. Skipet. DS «Barøy»s tonnasje var ved levering 424 bruttoregistertonn og 234 nettoregistertonn. Skipet hadde to lasterom, et forut og et akter. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 560 ihk (indikerte hestekrefter), og 68 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en marsjhastighet på 11 knop. DS «Barøy» var et toklasse-skip med 1. plass (1. klasse) lugarer og salonger plassert akter, og 3. plass plassert forut under dekk. Ved levering hadde skipet sertifikat for 200 passasjerer i kystfart, og hun hadde 45 køyeplasser på 1. plass. Minnestein. En minnestein til minne om senkingen av DS «Barøy» står ved enden av veien til Tranøy fyr. Minnesteinen ble reist av Hamarøy Historielag i 2002. Alf Sjöberg. Alf Sjöberg (født 21. juni 1903 i Stockholm, død 16. april 1980) var en svensk regissør, manusforfatter og skuespiller. Biografi. I sine yngre dager interesserte han seg i skuespilleryrket, både på teateret og i spillefilmen. Han gikk på Dramatens elevskola 1923–25 og opptrådte deretter som skuespiller på Dramaten. Sjöbergs første bemerkelsesverdige rolle fikk han som 22 åring da han spilte i Selma Lagerlöfs filmadapsjon "Ingemarsarvet" fra 1925. Men skuespilleryrket skulle vise seg å bli nedprioritert allerede 4 år senere, da han i stedet begynte å regissere film. Totalt sett medvirket Alf Sjöberg kun i tre filmroller. Hans første spillefilm, "Den sterkaste" (1929), regisserte han sammen med "Axel Lindblom". Det gikk 11 år før han prøvde seg igjen, denne gangen sammen med "Thor L. Brooks". Det var først ved hans tredje film, "Den Blomstertid" (1940), at Sjöberg regisserte alene. Etter dette årstallet regisserte han sporadisk spillefilmer frem til sin død. Hans mest kjente filmer er med stor sannsynlighet Hets (1944) og Fröken Julie (1951). For disse filmene mottok han gullpalmen ved Cannes Filmfestival samme år som utgivelsene. Alf Sjöberg har også hatt stor innflytelse innenfor svensk teater. Han ville radikalisere teateret fordi han oppfattet dette som en revolusjonerende kraft i kampen mot sosial urettferdighet. Han hentet bl.a. inspirasjon fra sovjetisk og tysk modernisme, samtidig som han fremmet ønsket om et sant folketeater. 20 år senere, på 1950-tallet, hadde Sverige en sosialdemokratisk regjering. Dette gav Sjöberg en mulighet til å påvirke den svenske kulturpolitikken siden han var en av statsministeren Tage Erlanders nære venner. Dette klarte han ved å introdusere bl.a. Bertolt Brecht i svensk scenekunst. Foruten om hans bidrag til svensk teater og filmindustri, har han også fungert som mentor og coach for Ingmar Bergman. I tillegg har Alf Sjöberg lagt igjen et vesentlig renommé innenfor svensk TV da han som pioner på feltet produserte Hamlet (1955). Alf Sjöberg døde tragisk i en bilulykke 16. april 1980. Jeff Madsen. Jeff MadsenJeff Madsen (født 7. juni 1985 i Santa Monica, California) er en amerikansk pokerspiler. Han er den nest yngste som har vunnet et armband i World Series of Poker, noe han har gjort to ganger. Dessuten ble han i 2006 utnevnt til "Player of the year" under WSoP. Indianeren. Indianeren (fra latin "Indus") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Epsilon Indi er en av de nærmeste stjernene våre, rundt 11,82 lysår unna. Stjernebildet var ett av tolv skapt av Pieter Dirkszoon Keyser og Frederick de Houtman mellom 1595 og 1597, og ble første gang beskrevet i "Uranometria" av Johann Bayer i 1603. Siden stjernebildet først ble kjent på 1600-tallet, og ligger på den sørlige halvkula, var det ikke kjent for klassiske kulturer og det finnes ingen mytologi rundt det. Hvalfisken. Hvalfisken (fra latin "Cetus") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Gullfisken (stjernebilde). Gullfisken (fra latin "Dorado") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Det inneholder det meste av den store magellanskyen, som er en galakse som også finnes i stjernebildet Bordet. Gullfisken var ett av tolv stjernebilde som Pieter Dirkszoon Keyser og Frederick de Houtman laget og gav navn mellom 1595 og 1597. Det ble først skildret i Johann Bayer sin "Uranometria" i 1603. Giraffen. Giraffen (fra latin "Camelopardalis") er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. Gaupen. Gaupen (fra latin "Lynx") er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. Føniks (stjernebilde). Føniks (fra latin "Phoenix") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Marlene Gulbæk Engan. Marlene Gulbæk Engan (født 1987 i Oslo) er en norsk motorsportutøver. Hun kjører rally og baneracing. Hun fikk prisen «NAF ung motorsportsutøver 2007» på 10 000 kr i 2008. Jorddunstfestivalen. Jorddunstfestivalen er en musikkfestival som arrangeres på Frøya i Sør-Trøndelag. I 2012 planlegges arrangementet for syvende gang. Festivalen kom i stand som en reaksjon på det arrangørene så på som forflatningen av det regionale musikktilbudet. I utgangspunktet skulle festivalen tjene et enkelt formål, ved å gi ungdom i alle aldre et musikktilbud utenom det man så som "mainstream"-musikk. Etterhvert har også Jorddunstfestivalen begynt å spille en rolle for ungdoms identitet, trivsel og bolyst på Frøya og Hitra. Festivalen arrangeres på frivillig basis, og et eventuelt overskudd skal alltid brukes til å høyne kvaliteten året etter. Jorddunstfestivalen jobber for at unge band fra hele Trøndelag skal få en scene å spille på, gjennom prosjektet "Ungdunst". I denne forbindelse samarbeider Jorddunst med Tempo i Trondheim. Festivalen har også arrangert kurs for ungdom i arrangementskompetanse og lydproduksjon. Festivalen har også igangsatt et eget matprosjekt i samarbeid med Oi Trønders Mat og Drikke AS, Kysten er Klar, Frøya Videregående skole, Norsk Rockforbund, Dalpro AS, og Sør-Trøndelag Fylkeskommune, hvor hensikten er å presentere retter av lokale råvarer iht prinsipper nedfelt i Nordisk Ministerråds satsing Ny nordisk mat. Jorddunst utga før festivalen i 2010 en egen vinylskive hvor årets band ble presentert. I ihht uttalelser fra Rockheim var det første gangen noe slikt var gjort i Norge. Skiva er utgitt i 450 nummererte eksemplarer. Jorddunst ble tildelt Trønderenergis miljøpris i 2011. Festivalen er støttet økonomisk av Frøya kommune, næringslivet, Norsk Rockforbund og Norsk Kulturråd, både i 2008, 2009, 2010 og 2012. I tillegg er festivalen støttet økonomisk av Sør-Trøndelag fylkeskommune siden 2009. Jorddunstfestivalen fokuserer på rock, ska, punk, blues, psychobilly og metal. Utenom dette skal Jorddunst presentere også andre musikkuttrykk, skiftende for hvert år. Festivalen gis gode bedømminger av publikum. Neste festival planlegges i perioden 19.–21. juli 2011. 24 band spilte på 3 scener over 3 dager i 2011. Jorddunstfestivalen samarbeider med Pstereofestivalen, Buktafestivalen og Slottsfjellfestivalen. Bakgrunn for navnet. Jorddunst er, i følge folketro,en tilstand som kan inntreffe når personer sitter på bakken før Sankthansaften. Fagmedisinsk sett oppfattes sykdommen som mytisk og ikke påvisbar. Personene som står bak Jorddunstfestivalen mener at kunnskapen om Jorddunst er sterkt fallende, og at mange nå ikke er klar over faren forbundet med sykdommen. Festivalen har derfor tatt opp kampen mot Jorddunst. Kommunelegen i Frøya kommune leder arbeidet, og skal sørge for at noe av overskuddet etter Jorddunstfestivalen blir brukt til forskning på sykdommen. Shirley Chisholm. Shirley Anita St. Hill Chisholm (født 30. november 1924 i Brooklyn, død 3. januar 2005 i Daytona Beach) var en amerikansk demokratisk politiker. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Chisholm var av guyansk avstamning, og ble født i Brooklyn i 1924 som datter av et immigrantpar. Hennes far, Charles Christopher St. Hill, var født i daværende Britisk Guyana, mens Shirleys mor var født på Barbados. Da Shirley var 3 år gammel ble hun sendt til mormoren Ruby Seale i Christ Church på Barbados, hvor hun bodde til hun var omtrent 7 år. Chisholm mente senere at tiden hos mormoren var svært viktig, ettersom hun mente den grunnutdannelsen hun fikk etter britisk mønster der var et godt grunnlag for gode lese- og skriveferdigheter. Chisholm tok etterhvert utdannelse ved Brooklyn College og Columbia University, og jobbet som førskolelærer 1946–1964. Etter å ha takket avslått renominasjon til Kongressen i 1982, jobbet Chisholm i fire år som foreleser på en høyskole for kvinner, Mount Holyoke College. Hun var også i rampelyset som taler flere ganger. Hun trakk seg tilbake til Florida, hvor hun døde i januar 2005, 80 år gammel. Politisk arbeid. Chisholm var innvalgt i New Yorks delstatsforsamling 1965–1968. I 1969 ble hun valgt inn i den nasjonale Kongressen som representant fra New Yorks 12. distrikt. Hun ble da den første afroamerikanske kvinnen som ble valgt inn i Kongressen. Hun fikk 121 landsmøtedelegaters stemmer i den første avstemningen om hvem som skulle være Det demokratiske partis presidentkandidat ved presidentvalget 1972, men tapte til slutt mot George McGovern. Hun fikk støtte fra blant andre Hubert Humphreys fristilte delegater. Under valgkampen overlevde Chisholm hele tre attentatforsøk. Chisholm kjempet for økt likestilling, like rettigheter på tvers av hudfarge, minstelønnsordning, økte bevilgninger til eksempelvis sosialtjenester og utdanning (og mindre til forsvar). Chisholm søkte ikke gjenvalg i 1982, og trådte dermed ut av Kongressen i 1983. Daniel Negreanu. Daniel "Kid Poker" Negreanu (født 26. juli 1974 i Toronto, Canada) er en profesjonell pokerspiller. Oppvekst og familie. Daniel Negreanus foreldre, Annie og Constantin, flyttet til Canada fra Romania 1967. Like før eksamen fra high school hoppet Daniel av, begynte livet som pokerspiller og lette etter illegale spill i byen. Mens Daniel fortsatt bodde i Toronto, traff han Evelyn Ng, og de ble senere kjærester. Etter at han 21 år gammel hadde greid å bygge seg opp kapital, flyttet Daniel til Las Vegas for å oppfylle drømmen om å bli pokerproff. Pokerkarriere. Frem til 2004 ble Daniel Negreanu den yngste spilleren noensinne som har vunnet en VM-konkurranse. Bare 23 år gammel vant han sin første WSOP-turnering, "$2 000 Pot Limit Hold'em event". Siden har han vunnet mange turneringer og tjent millioner. I 2004 ble han kåret til årets spiller av både World Series of Poker og Card Player Magazine. Turneringsgevinster på over $50 000. Per 2007 utgjør Negreanus samlede turneringsgevinster over $9 650 000. Bare Jamie Gold og Joseph Hachem har vunnet mer. Vixgraven. Vixkratéret, en importert gresk beholder for å blande vann og vin, funnet i den kjente graven til «fruen fra Vix» Vixgraven er en del av et betydningsfullt forhistorisk kompleks fra sen keltisk kultur bestående av aspekter fra epoker innenfor både Hallstattkulturen og tidlig La Tène-kulturen. Stedet ligger i området rundt landsbyen Vix i nordlige Bourgogne og består av en befestet bosetning og flere gravhauger. Den mest berømte er Vixgraven, stundom også nevnt som graven til «fruen av Vix», og er datert til rundt 500 f.Kr. Hennes grav har aldri blitt plyndret og inneholdt bemerkelsesverdige rike gravgjenstander, blant annet en stor del smykker og Vixkratéret, den største kjente beholder av metall fra antikken — hele 1,63 cm høy. Sted. Stedene er lokalisert i nærheten av landsbyen Vix, rundt 6 km nord for Châtillon-sur-Seine i departementet Côte-d'Or i sørlige Bourgogne. Komplekset er sentrert på Mont Lassois, en bratt ås som er flat på toppen og som dominerer området. Stedet var en gang en befestet keltisk bosetning, eller oppidum. I sørøst av åsen var det en nekropolis på 42 hektar med graver fra sen bronsealder via Hallstatt til sen La Tène. Andre funn indikerer aktivitet fram til senantikken. På 500-tallet f.Kr. og 400-tallet f.Kr. synes det som om bosetningen på Vix eller Mont Lassois har kontrollert en viktig handelsknutepunkt der hvor elven Seine, en betydningsfull transportrute, knyttet østlige og vestlige Frankrike sammen, krysset landvegen fra Middelhavet til nordlige Europa. I tillegg var Vix sentrum var et rikt jordbruksområde. Oppdagelsen. Oppdagelsen av det arkeologiske materialet i området, opprinnelig ved en lokal amatør, begynte en gang rundt 1929. Økende systematisk arbeid i de påfølgende tiårene avslørte tusener av potteskår, fibulaer, smykker og andre gjenstander av bronse og jern. Den berømte gravhaugen med kratéret ble utgravd tidlig i 1953 ved Pierre Jouffroi. Arkeologisk forskning på og rundt Mont Lassois er fortsatt omfattende aktivitet for CNRS (Det franske nasjonale senteret for vitenskap og forskning), og viktige oppdagelser har blitt gjort senest i 2006. Befestning og arkitektur. Utgravning av bosetningen på toppen av Mont Lassois har avslørt omfattende festningsverk med grøftegraver og murer som er opp til 8 meter tykke. Murene ble bygd i det som kalles for "Pfostenschlitzmauer"-teknikken, men også med nagler som var vanlige i "murus gallicus" (galliske murer). Utgravninger innenfor murene har avdekket et utvalg av bygninger, blant annet hus med sjakt, hus på stolper og hus med pipe av murstein. Geofysisk arbeid har vist en stor, velplanert bosetning med en sentral nord-sørlig akse og flere bygningsfaser. «Palasset til fruen av Vix». I 2006 ble en bemerkelsesverdig arkitektonisk enhet oppdaget i midten av stedet. Det er et stort kompleks på to eller tre bygninger, hovedbygningen måler 35 ganger 21 meter med et beregnet høyde på 12 meter: dimisjonene til en moderne kirke. Den store hallen hadde en apsis på bak og frontportalen med søyler på hver side. Den sentrale enheten gjenspeilet den greske "megaron" («stor hall») fra tidlig gresk arkitektur. Et slik funn har ingen annen tilsvarighet i keltiske Europa. Funn antyder huslig bruk eller for gilder. Strukturen har blitt beskrevet som «palasset» til fruen av Vix ("Palais de la Dame de Vix"). Funn. De mange individuelle funn demonstrerer klart bosetningens vidtrekkende handelskontakter foruten også dens egen rolle som et økonomisk senter. De mest vanlige funnene er fragmenter fra keramikk og potteskår, mer enn 40 000 nedtegnet til nå. Mange er lokale produkter, dekorert med enkle geometriske motiver som sjakkbrettmønsre, og stundom avbildninger av dyr. Det har også blitt funnet importerte attiske svartfigurvaser fra Hellas. Mange amfora og boller kan bli identifisert som å ha kommet fra den samtidige greskbosatte områdene i sørlige Frankrike. Amforaene hadde blitt benyttet til å transportere vin. Smykker innbefattet fibula (spenner), ordinært dekorert med rav eller koral, øreringer, perlehalsbånd, armbånd og ringer. Glassornamenter har også blitt funnet. Noen små bronsesatuetter som ble avdekket har antagelig opprinnelse fra Middelhavet. Småvåpen som hittil har blitt funnet er hovedsakelig prosjektiler og økser. Status. Mont Lassois har alle de trekk som karakteriserer en bosetning med høy status: omfattende befestninger, en festning og en mindre by, sjeldne og kostbare importerte materialer foruten en rekke rike gravhauger i nærheten. Vixgraven av 1953. Graven til fruen av Vix ble opprettet en gang rundt år 500 f.Kr. Kjønnene til enkelte har blitt tolket som av hunkjønn. Hun fikk med seg mange smykker, men ingen våpen. Hennes sosiale status er ikke åpenbar og kan ha vært noe annet «frue», andre betegnelser som «dronning», «prinsesse» og «prestinne» har blitt benyttet i ulike artikler om henne. Det er dog ingen tvil om hennes høye status noe som blir indikert av mengden av smykker. Hun var mellom 30 og 35 år da hun døde. Grav og gravgjenstander. Jordfestingen ble plassert i 4 ganger 4 meter rektangulær kammer av treverk under en haug av jord og stein som opprinnelig målte 42 meter i diameter og 5 meter i høyden. Hennes kropp var blitt lagt på en frittstående boks av en vogn hvor hjulene var blitt tatt av og plassert ved siden av den. Kun metalldelene har overlevd. Hennes smykker innbefattet blant annet en rundt smykke bestående av 480 gram gull på 24 karat, et rundsmykke av bronse, seks spenner, seks armbånd foruten et syvende armbånd lagt av ravbånd. Graven besto også av en samling av importerte objekter fra Italia og greske verden, alle av den tilknyttet forberedelser av vin. De omfatter det berømte Vixkratéret (se nedenfor), en sølv phiale (smal bolle, stundom gjort lokalt), en etruskisk oinochoe av bronse (vinmugge), og flere drikkebeger fra Etruria (i Italia) og Attika (i Hellas). En av de sistnevnte er blitt datert til ca 525 f.Kr. og representerer den siste funn i graven som kan nøyaktig dateres. Det er således et av de beste bevis. Keramikken som antagelig var blitt plassert på trebord eller benker har ikke overlevd. Vixkratéret. Det største og mest berømte av funnene fra graven er en omfattende dekorert kratér av bronse, 1,63 meter høyt og veide over 200 kg. Disse ble benyttet som skåler for å blande vin og vann, ganske vanlig i den greske verden, og vanligvis gjort av keramikk. Vixkratéret har blitt et ikonisk objekt som representerer både rikdommen i de tidlige keltiske gravene og kunsten fra senarkaiske, greske bronseverker. Betydning. Den store mangfoldigheten av de importerte middelhavsproduktene indikerer langtrekkende handelskontakter; disse kan ha kommet til Vix med greske eller etruskiske handelsfolk. Rikdommen i luksusgjenstandene ved Vix er så langt unike i La Tène-Europa. Det har blitt foreslått at Vixkratéret, det største kjente greske beholder, skal bli sett i en sammenheng med aristokratisk gaveutveksling forbundet med vinhandel fra Middelhavet i bytte med råmaterialer fra nordlige Europa. Utstilling og rekonstruksjon. En rekonstruksjon av graven og av originalfunnene er utstilt på museet ved Châtillon-sur-Seine. Ytterligere gravanlegg. Med unntak av denne kvinnens grav (haug I), er det ytterligere fem kjente større gravhauger i området. Tre av dem har så langt blitt undersøkt. VM i svømming 1993 (kortbane). __TOC__ VM i svømming 1993 (kortbane) ble arrangert 2. desember til 5. desember 1993 i Palma de Mallorca på Mallorca. Tore Hunds vei (Oslo). Tore Hunds vei (1–57, 2–24) er en vei på Lille Tøyen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Solefallsveien til Haralds vei og utgjør den nordre langsida på ringveien i Lille Tøyen hageby. Veien består av typiske hagebyblokker på to etasjer, oppført rundt 1918 etter Magnus Poulssons tegninger. Fra Kaare Røddes plass og østover har husene på nordsida inngang fra «baksida», og de har adresse til Økernveien. Nr 43–45 til denne er ei spesiell bygning i hagebyen. Den er på tre etasjer og danner et fondmotiv til Kaare Røddes plass. Her har det vært butikk sia 1921, og også legekontor og andre lokale tjenestetilbud. Navnet er etter Bjarkøy-høvdingen Tore Hund. Tidligere het veien "Fridtjovs vei" etter Fridtjov den frøkne. Helt i starten het veien "Murerveien". William H. Crawford. William Harris Crawford (født 24. februar 1772 i Amherst i Virginia, død 15. september 1834 i Crawford i Georgia) var en amerikansk advokat og bonde samt demokratisk-republikansk politiker kjent som landets landets 7. krigsminister i perioden mellom 1. august 1815 til 22. oktober 1816 under president James Madison, og som landets 11. finansminister i perioden mellom 22. oktober 1816 til 6. mars 1825 under presidentene James Madison og James Monroe. Biografi. Crawford startet sin karriere som lærer og bonde før han i 1799 innledet din karriere som advokat i Lexington i Georgia. Han var medlem av USAs senat fra Georgia i perioden mellom 1807 til 1813 og mot slutten i sin tid i senatet var han "president pro tempore", som fungerer som senatets ordfører de gangene landets visepresident er fraværende. Visepresidenten George Clinton døde i 1812, og på den tiden ble det ikke utnevnt noen ny visepresident i midten av mandatperioden, noe som innebar at Crwaford ble senatets ordfører på heltid frem til 1813. Han ble USAs ambassadør til Frankrike og dets første franske keiserdømme i 1813 og tjenestegjorde i Paris frem til slutten på den britisk-amerikanske krigen i 1815. Da han kom tilbake til USA i samme år ble han utnevnt til landets neste krigsminister av president James Madison. Crawford var en tiltenkt demokratisk-republikansk kandidat til presidentvalget i 1816 men viste ingen interesse av å stille. I 1816 ble han utnevnt til finansminister av Madison, et embete han tjenestegjorde i gjennom resten av Madisons mandatperiode og under begge mandatperiodene til James Monroe. Det så tidlig ut som om Crawford hadde fordelaktige sjanser for å stille som kandidat til presidentvalget i 1824, men ett år før valget ble han rammet av et hjerneslag, noe som også gikk utover hans kampanje. Demokrat-republikanerne ble splittet i presidentvalget, og en gruppering nominerte Crawford til presidentkandidat. Han ble bare nummer tre i valget bak John Quincy Adams og Andrew Jackson til tross for at hans helse hadde blitt bedre og både Thomas Jefferson og James Madison støtten han. Den nyvalgte presidenten John Quincy Adams forespurte Crawford om han ville fortsette som finansminister, men takket nei og dro tilbake til Georgie hvor han ble utnevnt til dommer i delstatens høyeste domstol. William Harris Crawford døde som dommer den 15. september 1834 i Crawford. Hans fetter George W. Crawford tjenestegjorde for øvrig også som landets krigsminister i perioden 1849 til 1850 under president Zachary Taylor. VM i svømming 1995 (kortbane). __TOC__ VM i svømming 1995 (kortbane) ble arrangert fra 30. november til 3. desember 1995 i Rio de Janeiro i Brasil. Andorras prestegjeld. Andorra er delt inn i sju prestegjeld (katalansk: "parròquies"). Samme inndeling brukes også for kommunalforvaltninga. Landet hadde tidligere bare seks, før det sjuende, Escaldes-Engordany, ble oppretta i 1978. Noen av prestegjelda har en ytterligere inndeling. Ordino, La Massana og Sant Julià de Lòria deles inn i "quarts" (kvarterer), mens Canillo deles inn i "veïnats" (nabolag). Michael Wong. Michael Wong ble født 30. august 1970 i Ipoh, Malaysia. Han er en malaysisk-kinesisk sanger og komponist. Wong begynte sin sangkarriere i en duo med Victor Wong. Paret opparbeidet seg bemerkelsesverdig suksess i Taiwan, men ble enige om å skille lag i 2000. Wong har utgitt fem soloalbum, det tredje, "Fairy Tale", ble hans gjennombrudd. Han har også gjort suksess som en skuespiller i kinesiske filmer og i teater. Janne Langaas. Janne Langaas (født 6. mars 1962) er en norsk skuespiller, dramatiker og produsent. Hun er utdannet ved Statens Teaterhøgskole i årene 1986 til 1989 og var ansatt ved Hålogaland Teater i årene 1989 til 1994. Hun har siden arbeidet ved ulike scener, både ved Nationaltheatret, Teater Ibsen, Riksteateret, Det norske teatret og Brageteateret og ved frie grupper. I 1997 startet hun produksjonsselskapet Barske Glæder Produksjoner og hun skriver og produserer teater i første rekke rettet mot barn og ungdom. Fra 1. januar 2011 er hun ansatt som teatersjef for det nyetablerte Teater Innlandet. Verdenscupen i skiskyting 2008/09. Verdenscupen i skiskyting 2008/09 ble innledet i Östersund (Sverige) den 3. desember 2008 og avsluttet i Khanty-Mansijsk (Russland) den 29. mars 2009. Skiskyttere fra 37 land konkurrerte i ti stevner med totalt 26 individuelle øvelser, seks stafetter og én mix-stafett. Verdensmesterskapet i Pyeongchang (Sør-Korea) i februar inngikk også i verdenscupen. Helena Jonsson (Sverige) og Ole Einar Bjørndalen (Norge) vant verdenscupen sammenlagt, sistnevnte for sjette gang. På grunn av oppussingen av Holmenkollen ble den åttende verdenscupsamlingen arrangert på Granåsen i Trondheim. Heller ikke arenaen i Pokljuka (Slovenia) var blitt ferdigstilt i tide, slik at Hochfilzen (Østerrike) arrangerte to av verdenscupstevnene. Flere regelendringer trådte i kraft ved sesongstart. Det ble blant annet innført at de 40 beste utøverne i hver øvelse får verdenscuppoeng (mot tidligere 30). De ti beste utøverne får prispenger (mot tidligere åtte). Rett før VM ble tre russiske utøvere tatt for doping: Jekaterina Jurjeva (som hadde ledet cupen), Albina Akhatova og Dmitrij Jarosjenko. Utøverne ble diskvalifisert og alle deres prestasjoner gjennom sesongen annullert, deriblant tre individuelle førsteplasser og tre stafettseire. Det norske landslaget fikk med Knut Tore Berland og Mikael Löfgren nye trenere både på dame- og herresiden. Damer. ¹ Helena Jonsson slo Kati Wilhelm på grunn av flere enkeltseire. Mix-stafett. Skiskyting Skiskyting 2008 Naturns. Naturns (italiensk Naturno, lat. Nocturnes) er en kommune med 5148 innbyggere i provinsen Bozen-Bolsano, 70 km nord for Trento, 40 km nordvest for Bozen og ca 12 km fra Meran. Geografisk ligger Naturns i Vinschgau, men er forvaltningsmessig plassert i Burggrafenamt. Ifølge en folkeltelling i 2001 har 97,1% av innbyggerne tysk morsmål, mens 2.9% har italiensk, og 0,04 % ladinsk. De siste årene har dette rolige stedet utviklet seg til å bli et populært feriested. En av grunnene er de mange vandrerutene på to fjellsider. Stedet har en bred dalbunn med et mildt klima og 315 soldager i året, og kan skilte med et godt underholdningstilbud og flere kunstskatter. Skiturisme. Schnalstaler Gletscher er et helårs skiområde innerst i Schnalstal. Om vinteren strekker skiområdet seg fra isbreen på 3200 moh til Kurzras på 2011 moh. Schnalstal er funnstedet for Ötzi. 2007 World Series of Poker. 2007 års World Series of Poker (WSOP) startet den 1. juni 2007. Main Event startet den 6. juli og var avklart 18. juli. Alle event ble avholdt i Rio All Suite Hotel and Casino i Las Vegas, Nevada av Harrah's Entertainment, som har arrangert WSOP siden 2004. Dette var første gang som hver spiller begynte med dobbelt så mye merker som inkjøpssummen motsvarte. Dette betyr at alla deltagere i Main Event begynte med 20 000 i marker. Mørkerstrukturen økte også i og med detta og vissa mörkernivåer togs bort, slik at mer spel kunnee äga rum. Det HORSE-event som introducerades under World Series of Poker 2006, med ett inköp på $50 000, återfanns på schemat även detta år, men med skillnaden att finalbordet inte spelades i No Limit Texas Hold'em-format, utan H.O.R.S.E. hela tävlingen igenom. Ytterligare två H.O.R.S.E.-event spelades även under årets WSOP, med längre inköpsummer; dessa på $2 500 respektive $5 000. Tom Schneider, som vant to event og lyktes ta seg til enda et finalbord, vant "Player of the Year Award". 2007 var også første gang som WSOP utvidgades utenfor Las Vegas, i form av World Series of Poker Europe (WSOPE), se under. Main event. Vinneren av årets hovedkonkurranse ble Jerry Yang som vant $8 250 000. World Series of Poker Europe. 2007 ble arrangert for første gang WSOP-turnering utenfor Las Vegas. World Series of Poker Europe ble spilt i London i september 2007 og besto av 3 turneringer. Vartdalsfjorden. Ved Hjørungneset møtes Vartdalsfjorden og Storfjorden. Vartdalsfjorden er en fjord (egentlig et sund) i Hareid, Ulstein og Ørsta kommuner i Møre og Romsdal. Den er rundt 20 kilometer lang, og ligger mellom øya Hareidlandet og Vartdalsstranda på fastlandssiden. Fjorden begynner ved Hjørungneset øst for Hjørungavåg og går derfra i sørvestlig retning, til den munner ut i Voldsfjorden sør for øyene Eika og Yksnøya. Her går også Ørstafjorden mot øst inn til Ørsta. I den nordlige enden munner ut i Storfjorden og Sulafjorden, og fra den sørlige munningen i Voldsfjorden går også Rovdefjorden vestover fra Yksnøya. Fjorden er mellom to og tre kilometer bred, og den største dybden er på 365 meter, utenfor Flåvika i Ørsta. Bygda Vartdal, som fjorden er oppkalt etter, ligger på østsida av fjorden. Lengst sør på vestsida ligger Eiksund på Hareidlandet. Herfra gikk det tidligere ferge over til Rjånes på fastlandet, men 23. februar 2008 ble fergesambandet lagt ned da Eiksundsambandet ble åpnet. går langs Vartdalsstranda på sørsida av fjorden. Det er lagt en strømkabel på fjordbotnen mellom Rjåneset i Ørsta og Eiksundøydgarden i Ulstein. Allround-VM på skøyter 1894, menn. Allround-VM på skøyter 1894, menn ble arrangert på Saltsjöbanen i Stockholm, Sverige 10. og 11. februar 1894. Det var 19 deltakere fra Nederland, Storbritannia, Russland, Sverige, Finland og Norge. Dette var det andre verdensmesterskapet i hurtigløp på skøyter med offisiell status. Løperne gikk distansene 500m, 1500m, 5000m og 10 000m. Reglene var slik at en løper måtte vinne tre distanser for å bli kåret til vinner. Halvdan Nielsen fra Norge ble den best rangerte løper, men ble ikke kåret til mester da han ikke vant tre distanser. Det ble heller ikke utdelt sølv- og bronsemedaljer i mesterskapet. Jaap Eden satte verdensrekord på 10 000m med tiden 19.12,4. Kilder. VM 1894 Canillo. Canillo er det største av Andorras sju prestegjeld, og en by med samme navn. Prestegjeldet ligger nordøst i fyrstedømmet, og har et innbyggertall på 6 194 (2010). Byen Canillo har 2 274 innbyggere (2010). En gate i Ransol i Canillo VM i svømming 1997 (kortbane). __TOC__ VM i svømming 1997 (kortbane) ble arrangert i Göteborg 17. til 20. april 1997. Encamp. Encamp er et av Andorras sju prestegjeld, og en by med samme navn. Prestegjeldet ligger øst i fyrstedømmet, og har et innbyggertall på 14 357 (2010). Byen Encamp har 8 830 innbyggere. Andre befolkede områder er Pas de la Casa, Les Bons og Vila. Alexander J. Dallas. Alexander James Dallas (født 21. juni 1759 i Kingston på Jamaica, død 16. januar 1817 i Philadelphia i Pennsylvania) var en amerikansk advokat og demokratisk-republikansk politiker kjent som landets sjette finansminister i perioden mellom 6. oktober 1814 til 21. oktober 1816 under president James Madison. Biografi. Dallas ble født på Jamaica, men flyttet sammen med foreldrene til Skottlands hovedstad Edinburgh da han var fem år gammel. Derifra flyttet han videre med familien til London og forsøkte å studere rettsvitenskap, men med begrensede midler måtte han gi opp. Dallas giftet seg i 1780 med Arabella Maria Smith fra Pennsylvania, og året etter flyttet de tilbake til Jamaica hvor han lyktes å bli advokat takket være farens kontakter. På grunn av helsetilstanden til Arabella Maria flyttet de nordover til USA og Philadelphia i 1783. Dallas fikk oppdraget med å rapportere De forente staters høyesteretts domsavgjørelser i perioden 1790 til 1800. Han hadde ingen forgjengere som rapportør ettersom høyesteretten var i samling for aller første gang i 1790. Oppdraget var derfor ikke sett på som offisielt, og Dallas måtte selv bekoste rapportene, som i ettertid har blitt kritisert for manglende nøyaktighet. Som sekretær i delstaten Pennsylvania i perioden 1791 til 1801 fikk han utøve seg i guvernørstillingen i den senere delen av 1790-tallet på grunn av guvernør Thomas Mifflins alkoholisme. Dallas var med på å grunnlegge det demokratisk-republikanske partiet i Pennsylvanias, og han arbeidet som distriktsaktor i perioden 1801 til 1814. Da finansminister Albert Gallatin hadde problemer med å finansiere USAs forsvar under den britisk-amerikanske krigen hjalp Dallas finansministeren ved å skaffe til veie penger til krigføringen mot Storbritannia. Da Dallas selv ble utnevnt til finansminister i 1814 var USA på randen av konkurs, men han lyktes i å få overskudd på statsbudsjettet og kjempet hardt for å kunne grunnlegge en ny nasjonalbank under navnet Second Bank of the United States. Etter at hans tid i James Madisons kabinet var ute i 1816 dro han tilbake til Philadelphia hvor han døde 16. januar 1817. Hans sønn George M. Dallas ble James K. Polks visepresident i perioden 1845 til 1849. Dallas County i Alabama har for øvrig fått sitt navn etter Alexander James Dallas. Ordino. Ordino er det nest største av Andorras sju prestegjeld. Det ligger nordvest i fyrstedømmet, og har et innbyggertall på 4 396 (2010). Prestegjeldet er delt inn i fem "quarts": Ordino, Sornàs, Ansalonga, la Cortinada og Llorts. Byen Ordino har et folketall på 2890. Svefjorden. Svefjorden sett fra Saltstraumebrua og Salstraumen Svefjorden er en fjordarm av Saltfjorden i Bodø kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 5,5 km østover på sørsiden av Knaplundøya til Skjerstadfjorden. Den er en fortsettelse av Saltstraumen og begynner der Saltstraumen fra nord møter Indre Sundan fra vest. Riksvei 812 går langs deler av sørsiden av fjorden og går blant annet gjennom bygda Tuv. VM i svømming 1999 (kortbane). __TOC__ VM i svømming 1999 (kortbane) ble arrangert i Hongkong 1. til 4. april 1999. Allround-VM på skøyter 1895, menn. Allround-VM på skøyter 1895, menn ble arrangert på Mjøsen i Hamar, Norge 23. og 24. februar 1895. Det var 19 deltakere fra nasjonene Nederland, Sverige, og Norge. Dette var det tredje verdensmesterskapet i hurtigløp på skøyter med offisiell status. Løperne gikk distansene 500m, 1500m, 5000m og 10 000m. Reglene var slik at en løper måtte vinne tre distanser for å bli kåret til vinner. Jaap Eden fra Nederland vant 1500m, 5000m og 10 000m og ble kåret til verdensmester, det ble ikke utdelt sølv- og bronsemedaljer i mesterskapet. Jaap Eden satte verdensrekord på 1500m med tiden 2.25,4. Han tangerte så sin egen verdensrekord i finalen på distansen. På 10 000m gikk Peter Sinnerud og Karinus Larsen-Stai dødt løp og satte verdensrekord med tiden 18.50,0. I siste par satte Jaap Eden ny verdensrekord med tiden 17.56,0. Kilder. VM 1895 La Massana. La Massana er et av Andorras sju prestegjeld. Det ligger vest i fyrstedømmet, og har et innbyggertall på 9 937. Prestegjeldet er delt inn i sju "quarts": El Puiol del Pui, Escàs, Els Plans, El Mas de Ribafeta, Xixerella og El Pui. Byen La Massana har et innbyggertall på 5067. Skjerstadfjorden. Skjerstadfjorden er en fjord i Fauske og Bodø kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 32 km østover til Fauske i øst og er ei fortsettelse av Saltfjorden. Når man også tar med Saltdalsfjorden er lengden 41 km. Fjorden har innløp mellom Godøystraumen i nord og Saltstraumen i sør, som går på hver sin side av Knapplundøya. Tverrlandet ligger på nordsiden av innløpet, Der ligger grenda Naurstad og vågen Vågsbotn. På nordsiden går Valnesfjorden nordover til tettstsdet Straumsnes. Sør for Valnesfjorden, på sørsiden av Skjerstadfjorden, ligger bygda Skjerstad, og fra der går fjordarmen Misværfjorden sørover til Misvær. Litt øst for Skjerstad ligger bygda Breivik på sørsiden. Rett nord for Breivik ligger Venset på den andre siden. Midt i fjorden går halvøya Øynes ut i fjorden og danner Klungsetvika på nordsiden av fjorden. I denne vik ligger grenda Klungset og bygda Røvika. Selve Fauske ligger like øst for Klungset, innerst i Fauskevika. Et smalt sund går videre inn til bukten. Sørover fra Fauskevika går Saltdalsfjorden inn til Rognan i Saltdal kommune. E6 går langs den indre delen av fjorden til Fauske og så videre nordover. Fra Fauske og på nordsiden av fjorden mot Bodø går Riksvei 80. Langs deler av sørsiden går Riksvei 812, Fv553 og Fv554. Valnesfjorden. Valnesfjorden er en bred fjordarm på nordsiden av Skjerstadfjorden i Bodø og Fauske kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 8 km nordøstover til Nordvika i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Mjønes i nordvest og Alvenes i sørøst. Tettstedet Strømsnes ligger på østsiden av fjorden. Valnesfjordvannet ligger like øst for fjorden. Riksvei 80 går langs øst- og nordsiden av fjorden. VM i svømming 2000 (kortbane). __TOC__ VM i svømming 2000 (kortbane) ble arrangert i Athen i Hellas 16. til 19. mars 2000. Sant Julià de Lòria. Sant Julià de Lòria er et av Andorras sju prestegjeld. Det ligger sørvest i fyrstedømmet, og har et innbyggertall på 9 706 (2010). Selve byen Sant Julià de Lòria hadde i 2010 8101 innbyggere. Hovedferdselsåren gjennom Sant Julià de Lòria NBAs 50 beste spillere. NBAs 50 beste spillere eller National Basketball Associations 50 beste spillere var en liste over NBAs 50 beste spillere gjennom tidene som ble publisert 29. oktober 1996 på Grand Hyatt Hotel i New York City av David Stern. Listen ble valgt i forbindelse av NBAs 50-årsjubileum, og det var kun tidligere NBA-spillere og mediepersonligheter som stemte. Valgte spillere. a> ble valgt som en av de 50 beste spillerne. Stemmepanelet. a> var både en av spillerne som satt i stemmepanelet og en av de som ble stemt på. Misværfjorden. Misværfjorden er en fjordarm av Skjerstadfjorden i Bodø kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 15 km sørover til Misvær i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Ljønes i vest og bygda Skjerstad i øst. Litt inn i fjorden ligger grendene Hoset på vestsiden og Støvset på østsiden. Mellom disse stedene ligger Store Sandøya og fra Støvset går det bru over til øya og vigfylling videre til Hoset. Brua er en del av Fv554. Innover i fjorden ligger grendene Bu, Oldereid og Enget på vestsiden av fjorden. Ved Enget ligger Oldereid kraftstasjon. På østsiden ligger grenda Espenes. Innerst i fjorden ligger bygda Misvær. Riksvei 812 går langs nesten hele vestsiden av fjorden. På østsiden er det mindre ve1er, ytterst i fjorden Fv554 og innerst Fv552 Escaldes-Engordany. Escaldes-Engordany er et av Andorras sju prestegjeld. Det ligger sørøst i fyrstedømmet, og har et innbyggertall på 16 920. Det ble oppretta i 1978, da det ble skilt ut fra prestegjeldet Andorra la Vella. Sentrum består av de to byområdene Escaldes og Engordany, som har gitt kommunen navn. Spa- og badeanlegget Caldea i Escaldes-Engordany Kommunesenteret ligger der elvene Valira del Nord og Valira d'Orient flyter sammen og danner Valira. Engordany ligger nord for elvene og Escaldes på sørsiden. I Escaldes finnes det varme kilder, som er utnytta i badeanlegget "Centre Termolúdic Caldea". Det var i tidligere tider tekstilindustri i Escaldes. Nå dominerer turisme og handel. Saltdalsfjorden. Saltdalsfjorden er en fjordarm av Skjerstadfjorden i Saltdal kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 11 km sørover til Rognan i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Gjelbuneset i vest og Langruodden i øst. Bygda Setså ligger på østsiden av fjorden litt inn i fjorden. På vestsiden ligger grenda Vik innerst i bukten som blir dannet av Tangodden som stikker nordover i fjorden. Rognan ligger innerst i fjorden og her munner også Saltelva ut. Vest for munningen ligger Soksenvika og grenda Botn. Europavei 6 går langs hele østsiden av fjorden, mens Fv515 ligger på vestsiden. Fleinværfjorden. Fleinværfjorden er en fjord i Gildeskål kommune i Nordland. Fjorden ligger på sørøstsiden av Fleinvær og strekker seg circa 11 km fra sørvest til nordøst. På den andre siden av fjorden ligger øyene Fleina, Sørarnøya og Nordarnøya. Nord for Fleinværfjorden ligger innløpet til Saltfjorden. Morsdalsfjorden. Morsdalsfjorden er en fjord i Gildeskål kommune i Nordland. Fjorden ligger på sørvestsiden av Sandhornøya og strekker seg 13 km sørøstover til Breidvika sørøst for Sandhornøya. Fjorden har innløp mellom Mosken i nord og Sundsodden i sør. Det ligger enkelte gårdsbruk på begge sider av fjorden, men bare deler av vestsiden har veisamband. Ved Kvarsnes helt sør på Sandhornøya går Sundsfjorden sørover til grenda med samme navn. Nordøst for Kvarsnes går Holmsundfjorden nordover langs sørøstsiden av Sandhornøya. Riksvei 17 går langs de innerste delene av fjorden på fastlandet. Sundsfjorden (Gildeskål). Sundsfjorden er en fjordarm av Morsdalsfjorden i Gildeskål kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 3 km sørvestover til Sundsfjord i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Rotneset i vest og Hamneset i øst, like sør for Sandhornøya. Riksvei 17 går langs østsiden av fjorden og krysser fjorden ved Sundsfjord. Solefallsveien (Oslo). Solefallsveien (1) er en vei på Lille Tøyen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den ligger i vestenden av Lille Tøyen hageby, og navnet kommer naturligvis av solnedgangen som kan ses i den retninga. Det er ingen av hagebyblokkene som har nummer til Solefallsveien. På vestsida av veien ligger ei lita trebygning, «Brakka», som er møtelokale for området og kontor for borettslaget. Holmsundfjorden. Holmsundfjorden er en fjord i Gildeskål kommune i Nordland. Fjorden er en fortsettelse av Morsdalsfjorden og ligger på sørsøstsiden av Sandhornøya og strekker seg 9 km nordover til Nordsandnes der den møter Nordfjorden som går videre nordover og Beiarfjorden som går østover. I sør begynner fjorden mellom Kvarsnes i vest og Lefsneset i øst. Holmsundøy ligger circa midt i fjorden et stykke sør. Litt lenger nord ligger grenda Skjelvika på vestsiden. Nord for Skjelvika ligger Tverrsundet. Her krysser Fv472 fjorden via den 374 meter lange Sandhornøy bru. Tverrsundet går rundt Framnes og ender ved Nordsandnes som markerer den nordlige grensen til Holmsundfjorden. Riksvei 17 går langs østsiden av fjorden. VM i svømming 2002 (kortbane). __TOC__ VM i svømming 2002 (kortbane) ble arrangert i Moskva i Russland 3. til 7. april. Ching Yun-universitetet. Ching Yun-Universitetet （Tradisjonell kinesisk: 清雲科技大學; Forenklet kinesisk:清云科技大学; Tongyong Pinyin: "Chingyún Dàsyué"; Hanyu Pinyin: "Qīngyún Dàxué"; Wade-Giles: "Ch'ing-yun Ta-hsüeh"; Zhuyin: "ㄑㄧㄥ ㄩㄣˊ ㄉㄚˋ ㄒㄩㄝˊ"; forkortet CYU) er et delstatseid forskningsuniversitet med hovedcampus i Jhongli City, i Taoyuan i Taiwan. Det ble opprettet i 1933. Det er utvekslings- og eksamensavtale med søsteruniversitetet University of Colorado i USA. George W. Campbell. George Washington Campbell (født 9. februar 1769 i Sutherland i Skottland, død 17. februar 1848 i Nashville i Tennessee) var en amerikansk advokat og demokratisk-republikansk politiker kjent som landets femte finansminister i perioden mellom 9. februar 1814 til 5. oktober 1814 under president James Madison. Biografi. Campbell utvandret fra Skottland til Nord-Carolina sammen med foreldrene sine i 1772, og i 1794 ble han uteksaminert fra "College of New Jersey" (nåværende Princeton University). Deretter studerte han rettsvitenskap og ble praktiserende advokat i Knoxville. I perioden mellom 1803 til 1809 var han medlem av representantenes hus fra Tennessee, før han forlot kongressen til fordel for dommerstilling i delstaten Tennessees høyeste domstol i 1811. Allerede samme år vendte han tilbake til Washington D.C. som medlem av USAs senat for Tennessee, en stilling han hadde til 1814 da han ble utnevnt til landets neste finansminister av James Madison. Statsfinansene under Campbells periode under finansdepartementet var i dårlig forfatning på grunn av den britisk-amerikanske krigen, og kongressen hadde ikke fornyet nasjonalbanken First Bank of the United States' tilstand etter 1811. Det var vanskelig å finne finansiering for krigføringen og Campbell måtte overbevise sine medborgere om å kjøpe obligasjoner. Storbritannia okkuperte i tillegg Washington D.C. i september 1814, noe som gjorde at USAs kredittverdighet sank ytterligere. Campbell mislyktes i sine forsøk på å få inn mer penger gjennom salg av statsobligasjoner og gikk av som følge av dette i oktober 1814 etter åtte måneder i embetet, desillusjonert og ved dårlig helse. Campbell var igjen senator i perioden fra 1815 til 1818, hvor han på det siste året var ordfører for senatets busjettkomité. Fra 1818 til 1821 var han USAs ambassadør til det russiske keiserdømmet. George Washington Campbell forlot politikken til fordel for sin advokatpraksis helt til han døde den 17. februar 1848 i Nashville 79 år gammel. Han ble senere gravlagt ved "Nashville City Cemetery". Campbell County i Tennessee er for øvrig oppkalt etter han. Sandefjord Badmintonklubb. Sandefjord Badmintonklubb (13. oktober 1948) er en norsk badmintonklubb. I de siste årene har klubben vært ledende i Norge i form av prestasjoner. Hans Sperre senior og Hans Sperre jr. var Norges beste badmintonspillere på sin tid, og de var medlemmer i denne klubben. Tanagrastatuetter. «Frue i blått», formstøpt og glassert terrakottafigur, Louvre, Paris Formstøpt nakengudinne i terrakotta (Det gresk-romerske museum i Alexandria). Tanagrastatuetter var en type formstøpte greske terrakottafigurer som ble produsert fra slutten av 300-tallet f.Kr., hovedsakelig i byen Boiotia i Tanagra, nord for den østlige delen av Korintbukta. De ble overtrukket med en flytende hvit glasur før de ble brent og stundom også malt etterpå i naturalistiske fargenyanser med vannfarger, eksempelvis som med den berømte «Dame en Bleu» («Frue i blått») i Louvre i Paris ("se illustrasjon"). Forskerne har undret seg hvorfor et landlig sted som Tanagra har skapt slik fine og terrakottafigurer i en «urban» stil. Tanagrastatuettene avbildet faktiske kvinner, og stundom også gutter og menn, i hverdagsklær med familiære tilknytninger som hatter, kranser eller vifter. Noen karakterstykker kan representere faste figurer fra Menanders «Nye teater» og andre dramatikere. Andre figurer fortsetter en tidligere tradisjon med formstøpte terrakottafigurer som ble brukt som kultbilder eller votivgaver. De var generelt produsert i størrelsen 10 eller 20 cm høye. "Coraplaster" eller skulpturer av modeller som frambrakte støpeformen avslører figuren som kropp under folder av "himation" som ble slengt rundt skuldrene som en kappe eller dekke til hodet, og lignende. Oppdagelse. Tanagrastatuetter hadde ikke vært videre kjent før slutten av 1860-tallet da en gresk bonde i Vratsi i Boiotia begynte å avdekke graver som strakte seg over mange århundrer. Hovedfunnene, hovedsakelig fra 300-tallet og 200-tallet f.Kr., ble sikret i 1874. Innenfor og utenfor disse gravene fra den hellenistiske perioden, 200-tallet til 100-tallet f.Kr., befant det seg mange små terrakottafigurer. Et stort antall ble funnet ved utgravninger på steder i Tanagra identifiserte byen som kilden til figurene som også ble eksportert til fjerne steder. I tillegg ble disse figurene også gjort ved andre steder langs Middelhavet, blant annet Alexandria, Tarentum i Magna Graecia, Centuripe i Sicilia og Myrina i Mysia. Figurene appellerte til 1800-tallets middelklasses sans for realisme og tanagrastatuettene inngikk i europeernes visuelle repertoar. Den franske maleren og skulptøren Jean-Léon Gérôme skapte en skulptur i flere farger som gjenspeilte tanagrastatuettenes ånd, og en fransk kritiker beskrev motebevisste kvinner portrettert i disse statuettene som «den antikke verdens pariserinner». Oscar Wilde i sitt skuespill "An Ideal Husband" ("En ideell ektemann", 1895) introduserer figuren Mabel Chiltern (blant ytterligere beskrivelser) som «hun er faktisk som en tanagrastatuett, og ville bli ganske irritert om hun ble sagt så». Under presset fra samlernes store etterspørsler begynte det å dukke opp falske statuetter. VM i svømming 2004 (kortbane). __TOC__ VM i svømming 2004 (kortbane) ble arrangert 7. til 11. oktober 2004 i Indianapolis i Indiana i USA. Socjaldemokracja Rzeczypospolitej Polskiej. Socjaldemokracja Rzeczypospolitej Polskiej («Republikken Polens sosialdemokrati», "SdRP") var et sosialdemokratisk parti i Polen. Partiet blei oppretta i januar 1990 av deler av det gamle kommunistpartiet. I 1991 var SdRP, som ledende medlem, med på å danne valgalliansen SLD bestående av et tjuetalls organisasjoner, de aller fleste med røtter i Folkerepublikkens dager. I 1999 blei SLD omdanna til et parti, og SLD blei innlemma i det nye partiet og opphørte dermed å eksistere. Blant grunnleggerne av SdRP var Aleksander Kwaśniewski, Józef Oleksy og Leszek Miller. Valderhaugfjorden. Valderhaugfjorden med Tueneset i forgrunnen og Valderøya i bakgrunnen Valderhaugfjorden er en fjord i Ålesund og Giske kommuner i Møre og Romsdal. Kommunegrensa følger fjorden. Fjorden ligger mellom øyene Godøya i vest, Havsteinen og Valderøya i nord, og Heissa, Aspøy og vestre delen av Nørvøya i sør og grenser til selve byen Ålesund. Fjorden er rundt seks kilometer lang og to kilometer bred. Fjorden er oppkalt etter gården Valderhaug på Valderøya. Den største dybden i fjorden er 104 meter. I sørvest går Breidsundet vestover på sørsida av Godøya, Heissafjorden går østover på sørsida av Heissa, mens Sulafjorden går sørover. Mellom øya Giske og Godøya ligger Giskesundet, som krysses av Godøytunnelen. Mellom Giske og Valderøya ligger Staurnessundet som krysses av riksvei 658 via to bruer. Mellom Valderøya og Ellingsøya krysser Valderøytunnelen fjorden, mens Ellingsøytunnelen går fra Nørvøya til Ellingsøya. Valderhaugfjorden fortsetter østover som Ellingsøyfjorden på sørsida av Ellingsøya, mens Grytafjorden strekker seg østover på nordsida. Dronning Ingrids plass (Oslo). Dronning Ingrids plass (1) er en plass på Lille Tøyen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den ligger mellom Gjøvikbanen, Økernveien, Lille Tøyen hageby og Hovinveien. Avkjøring er fra sistnevnte. På området ligger Lille Tøyen sykehjem (Hovinveien 6, oppført 1921, arkitekt Andreas Messel). I hjørnet bak dette ligger ei 11-etasjes høyblokk med 56 leiligheter (Tøyen Montana borettslag). Dette er den eneste bygninga (nr 1) som har adresse til plassen. Navnet er etter dronning Ingrid Ragnvaldsdatter, gift med Harald Gille og mor til Inge Krokrygg. Aepus. "Aepus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. En (eller to) arter er registret fra Norge. "Aepus" er små, vanligvis lyst farget, løpebiller, med sterkt reduserte øyne. De lever på havstrender, et sted der få insekter lever. De skjuler seg i bergsprekker eller under steiner når sjøen flør og kommer fram igjen ved fjære sjø. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Haralds vei (Oslo). Haralds vei (1, 2–18) er en vei på Lille Tøyen i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Hovinveien til Tore Hunds vei og fortsetter som gangsti til Økernveien. Bebyggelsen på vestsida av veien (like nummer) utgjør østgrensa til Lille Tøyen hageby, og består av klassiske toetasjes hagebyblokker (ca 1920, arkitekt Magnus Poulsson). På østsida av veien ligger Hasle skole (nr 1; bygd 1957–62, arkitekt Fredrik Winsnes). Veinavnet er etter Harald Hårfagre. Sømna Idrettslag. Sømna Idrettslag (stiftet i 1922) er et idrettslag i Sømna Kommune i Nordland, som er en sammenslåing av Berg IL, Vik IL, og SK Gli, en ren skiklubb i Dalbotn. Klubben har i dag aktiviteter i fotball, håndball, ski, friidrett, barneidrett og aerobic. Fjørtoftfjorden. Fjørtoftfjorden er en fjord langs kommunegrensa mellom Haram og Sandøy kommuner i Møre og Romsdal. Den ligger nord for øya Fjørtoft og sør for Harøya. I vest danner en rad av holmer og skjær overgangen mot Norskehavet og herfra strekker fjorden seg rundt 7 km sørøstover til Harøyfjorden. På det dypeste er fjorden 40 meter. Bygda Myklebust ligger ved fjorden lengst sør på Harøya, og herfra går det ferge til Kongsneset på Fjørtoft. Fra begge stedene går det ferge sørover til Dryna og Brattvåg. Perileptus. "Perileptus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. En art, "Perileptus areolatus", er registret fra Norge. De andre er utbredt i Europa, Midtøsten og Asia. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Miriam Vogt. Miriam Vogt (født 20. mars 1967 i Starnberg) er en tidligere tysk alpinist. Utforspesialisten Vogt vant ett renn i verdenscupen i løpet av karrieren (12. desember 1992 i Vail). Senere samme sesong tok hun gull i kombinasjonen under VM 1993 i Morioka. Miriam Vogt la opp i 1998. Njåls vei (Oslo). Njåls vei (2-28) er en vei i bydel Grünerløkka i Oslo. Den er en blindvei inn fra Hovinveien visavis Lille Tøyen hageby. Fra blindveien går det nok en blindvei (parallelt med Hovinveien). Denne er en del av Njåls vei. I en del sammenhenger betegnes også en liten veibit på motsatt side av Hovinveien, inn til Kaare Røddes plass i hagebyen, som del av Njåls vei. Bebyggelsen (bare like nummer) er villaer, tomannsboliger og rekkehus. Navnet er etter hovedpersonen i Njåls saga. Blemus. "Blemus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. En art, "Blemus discus", er registret fra Norge. Den er vidt utbredt, i Europa og øst til Japan. Den andre arten, "Blemus alexandrovi", er registrert fra i Russland og Japan. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Barry Town FC. Barry Town Football Club er en walisisk fotballklubb fra byen Barry i grevskapsdistriktet Vale of Glamorgan. Klubben dominerte League of Wales på 1990-tallet, men spiller i 2008/09-sesongen i Welsh Football League First Division (nivå 2). Klubbens hjemmebane er Jenner Park. Historie. Barry Towns opprinnelse var i 1892, da en fotballklubb kalt Barry and Cadoxton District FC ble stiftet. Denne klubben hadde en nokså ustabil tilværelse, de spilte på fem forskjellige baner og spilte under navnene Barry Unionist Athletic FC, Barry United Athletic FC og Barry District FC. I november 1912 ble dagens klubb stiftet som Barry AFC ('Town' ble lagt til i 1931). De fikk leie området der banen Jenner Park ligger i dag, og ble i 1913 medlem i Southern League. Klubben spilte i Southern League til sammen i over 60 år, med fjerdeplass som beste plassering på 1930-tallet. I denne perioden hadde de noen gode prestasjoner i FA-cupen. I 1961/62 spilte de 1-1 hjemme mot Queens Park Rangers i 1. runde, før de tapte omkampen i London. I 1984/85 nådde Barry Town også 1. ordinære runde, der de tapte 1-2 hjemme mot Reading. Men klubbens største høydepunkt var i mange år seieren i den walisiske cupen i 1955, der de slo Chester City. Barry Town byttet til Welsh Football League i 1982, og vant denne ligaen seks ganger på sju sesonger før de byttet tilbake til Southern League igjen i 1989. Da det walisiske fotballforbundet i 1992 startet den nasjonale toppdivisjonen League of Wales (nå Welsh Premier League), var Barry Town en av åtte klubber som nektet å bli med i den nye divisjonen og ville fortsette å spille i engelsk serie. Som straff nektet det walisiske fotballforbundet disse klubbene å spille kampene sine i den engelske serien hjemme i Wales. Under navnet Barri Dragons FC spilte de en sesong i eksil hos Worcester City før de overraskende snudde og ble med i walisisk serie (nivå 2) i 1993. Tilbakekomsten til walisisk serie ble starten på Barry Towns mest suksessfulle periode. I den første sesongen vant de Welsh Football League (nivå 2 i seriepyramiden) og hele tre cupturneringer, inkludert den walisiske cupen for første gang siden 1955. I finalen i sistnevnte cup slo de Cardiff City 2-1 og kvalifiserte seg dermed for Cupvinnercupen. Barry Towns første europacupspill endte imidlertid med tap 0-7 sammenlagt mot Žalgiris Vilnius fra Litauen. Etter den første sesongen på øverste nivå, der de ble nummer 7 av 20 lag, ble Barry Town den første helprofesjonelle klubben i League of Wales. De neste sesongene ble svært gode for klubben. De vant ligaen 7 ganger på 8 sesonger, og markerte seg også i Europa. I 1996/97 ble de det første laget fra League of Wales som avanserte i europacup, da de slo ut Dinaburg Daugavpils fra Latvia og BVSC Budapest fra Ungarn i de kvalifiserende rundene. I 1. ordinære runde klarte de 3-3 hjemme mot Aberdeen etter at de først hadde tapt 1-3 i Skottland. Blant rekordene Barry Town satte i denne perioden, var en serie på 51 ligakamper uten tap fra mars 1997 og framover. Etter fire ligamesterskap på rad, ble de slått av Total Network Solutions (nå The New Saints) i 2000. Men Barry Towns suksess fortsatte, og de vant ligaen de tre neste sesongene. Sommeren 2001 ble Barry Town det første laget fra League of Wales som vant en runde i Mesterligaen, da de slo FK Shamkir fra Aserbajdsjan både hjemme og borte. I 2. kvalifiserende runde møtte de storklubben FC Porto fra Portugal. De tapte 0-8 borte, men fikk et plaster på såret med seieren 3-1 hjemme i Barry. Til tross for den sportslige suksessen, slet klubben med økonomien. Selv da klubben var på sitt aller beste, trakk de sjelden over 500 tilskuere på ligakampene. Det tok på å betale spillerne profflønninger og samtidig prøve å holde klubbens økonomi sunn. Barry Town hentet vinteren 2002/03 inn den tidligere toppspilleren og medieprofilen John Fashanu som ny eier og styreformann. Fashanu hadde planer om å vise klubbens kamper på TV i Afrika og hente inn nigerianske landslagsspillere, men det kom lite ut av planene og han ble ikke værende lenge i klubben. Sommeren 2003 ble Barry Town satt under administrasjon med en gjeld på nærmere 1 million pund. Spillerne og manageren, som ikke hadde fått lønn siden juni, ble utestengt fra Jenner Park 25. august. Det ble utnevnt ny ledelse for klubben og et helt nytt amatørlag, hovedsakelig satt sammen av spillere fra N & M Construction FC fra divisjonen South Wales Amateur League Division 2 (nivå 6 i den walisiske seriepyramiden). I løpet av en måned gikk Barry Town fra å vinne i Europa til å tape 0-8 mot Caernarfon Town. Proffbobla hadde eksplodert til fulle. Klubbens tilhengere samlet inn penger for å redde klubben, og til slutt kom den lokale forretningsmannen Stuart Lovering klubben til unnsetning og betalte de 125 000 pund som trengtes etter at klubben hadde gjennomført gjeldsforhandlinger. Lovering tok kontroll over Barry Town 25. desember 2003. Sesongen 2003/04 ble vanskelig for klubben og endte med nedrykk. Samtidig bestemte Vale of Glamorgan grevskapsdistrikt, som eier Barry Towns hjemmebane Jenner Park, at klubben måtte betale 42 000 pund i leie for Jenner Park, en enorm sum for en klubb som hadde måttet oppgi proffstatusen. Klubben mente de ikke hadde råd til dette, og valgte i stedet å leie Treforest FCs bane nær Pontypridd fra januar 2005 til mai 2006. Våren 2007 rykket Barry Town ned i nivå 3. Samtidig brøt flere av tilhengerne med klubben etter stridigheter med styreleder Stuart Lovering, og startet en ny klubb, Barry FC. Barry Town rykket imidlertid opp igjen i Welsh Football League First Division (nivå 2) i 2008. Partia Demokratyczna – demokraci.pl. Partia Demokratyczna – demokraci.pl («Demokratisk parti – demokraci.pl», "PD") er et polsk liberalt sentrumsparti. Partiet blei opprinnelig stifta av daværende statsminister Tadeusz Mazowiecki i 1990 under navnet "Unia Demokratyczna" («Demokratisk union») og skulle representere Solidaritets moderate fløy. Fra 1994 bar partiet navnet "Unia Wolności" («Frihetsunionen»), for så endelig den 7. mai 2005 å ta sitt nåværende navn. Partiet befinner seg for tida utenfor det Sejm, men har representanter i Europa-Parlamentet. PD går inn for liberalisering av abortlovgivninga, innføring av registrert partnerskap for homofile, samt adskillelse av stat og kirke. Partiet er mot legalisering av aktiv dødshjelp, gjeninnføring av dødsstraff og tilbakjetrekning av polske soldater fra Irak. Bergsøyfjorden. Bergsøyfjorden er en fjord på sørsida av Bergsøya i Gjemnes kommune i Møre og Romsdal. Den er 4,5 kilometer lang, og ligger mellom Batnfjorden i sørvest og Tingvollfjorden i nordøst. Fjorden har innløp mellom Hallset på Bergsøya i nord og Torvikbukt i sør og går over i Tingvollfjorden mellom Vorpskjæret ved Ranem i sør og Bergsøysundet i nord. Riksvei 70 går langs nordsida av fjorden på Bergsøya, mens riksvei 666 går på sørsida. David O'Leary. David O’Leary (født 2. mai 1958 i London i England) er en irsk fotballspiller og senere manager. Han er selv født i England, men ettersom hans far var født i Irland kunne han velge å representere det irske landslaget. O’Leary har rekorden for flest spilte kamper for Arsenal, 722 førstelagskamper (568 ligakamper) mellom 1975 og 1993. Han har 12 kamper for Leeds United FC i perioden 1993-95. Han var forsvarsspiller, og laget totalt 12 mål i løpet av sin lange karriere. Han var manager for Leeds fra 1998 til 2002, og for Aston Villa fra 2003 til 2006. Trechoblemus. "Trechoblemus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. En art, "Trechoblemus micros", er registret fra Europa, den finnes også i Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Kameleonen. Kameleonen (fra latin "Chamaeleon") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Dagmar Rom. Dagmar Rom (født 16. juni 1928 i Innsbruck) er en tidligere østerriksk alpinist. I 1950 ble Dagmar Rom dobbelt verdensmester under VM i Aspen ved å vinne slalåm og storslalåm. Samme år ble hun valgt til årets kvinnelige idrettsutøver i Østerrike. To år senere, under OL 1952 i Oslo, tok hun sølv storslalåm, bak amerikanerinnen Andrea Mead-Lawrence. I det olympiske utforrennet ble hun nummer fem. Kefeus. Kefeus (fra latin "Cepheus") er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. Kentauren. Kentauren (fra latin "Centaurus") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Kjølen (stjernebilde). Kjølen (fra latin "Carina") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Kusken. Kusken (fra latin "Auriga") er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. Luftpumpen. Luftpumpen (fra latin "Antlia") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Siwan (distrikt). Siwan (bihari: सिवान जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Siwan. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 934 i 2011, det samme som i 2001. Lyren. Lyren (fra latin "Lyra") er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. Saran (distrikt). Saran (bihari: सारण जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Chhapra. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 922 i 2011 mot 949 i 2001. Vaishali (distrikt). Vaishali (bihari: वैशाली जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Hajipur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 894 i 2011 mot 937 i 2001. Maleren. Maleren (fra latin "Pictor") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Samastipur (distrikt). Samastipur (bihari: समस्तीपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Samastipur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 941 i 2011 mot 938 i 2001. Begusarai (distrikt). Begusarai (bihari: बेगूसराय जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Begusarai. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 911 i 2011 mot 946 i 2001. Bazooka (musikkinstrument). Bazooka er et messingblåseinstrument med teleskoprør tilsvarende en trombone. Bazooka ble populær på 1930-tallet av komikeren Bob Burns som er kreditert som oppfinner ca 20 år tidligere. Instrumentet ble spilt på av diverse jazzmusikere, blant annet Noon Johnson og Sanford Kendrick. Instrumentet ga opphav til kallenavnet på anti-panservåpenet «Bazooka» under andre verdenskrig, da de har en utseendemessig likhet. Unia Pracy. Unia Pracy («Arbeidets forbund», "UP") er et sosialdemokratisk parti, til venstre for SLD. Partiet har vært splitta når det gjelder forholdet til SLD. Blant de ledende personene i UP fra første halvdel av 1990-tallet var det flere som hadde vært fengsla i kommunisttida. Ved parlamentsvalget i 2001 inngikk imidlertid partiet en avtale om fellesliste med SLD, der UP skulle ha hver tiende plass. Dette var med på å få en del tidligere framstående partimedlemmer til å melde seg ut. Etter 2001-valget fikk UP valgt inn 16 medlemmer til Sejm på felleslista, men oppretta sin egen fraksjon. Foran parlamentsvalget i 2005 inngikk UP en avtale om å stille under lista til Socjaldemokracja Polska (SdPl), en utbrytergruppe fra SLD. Denne lista kom imidlertid ikke inn i parlamentet. I 2006 danna UP sammen med SLD, SDPL og PD en valgallianse under navnet "Lewica i Demokraci" ("LiD"). Alliansen stilte første gang ved lokale valg og deretter ved parlamentsvalget i 2007. LiD kom da på tredje plass, med 53 kandidater til Sejm. Uheldigvis for UP, var de det eneste av de tre partiene i alliansen som ikke fikk inn noen av sine kandidater. Selina Heregger. Selina Heregger (født 29. april 1977 i Kärnten) er en tidligere østerriksk alpinist. Hun kjørte på det østerrikske landslaget fra 1994 til 2005. Spesialdisiplinene hennes var utfor, Super-G og storslalåm. Karriere. På grunn av de gode resultatene under junior-VM 1996, der hun vant i utfor og kom på andre plass i storslalåm, fikk hun sin debut i 97, Super-G-rennet i Vail. Sine første poeng kapret hun først 5. mars 1999, da hun kom på 8. plass i utforrennet i St. Moritz. Under Under VM 2001 i St. Anton am Arlberg tok hun bronse i utfor, bak Michaela Dorfmeister og Renate Götschl. Den beste plasseringen fra verdenscupen kom i Åre 2. februar 2002, da hun ble nummer to i utforrennet. Samme år startet hun i OL 2002 i Salt Lake City, der hun ble nr. 6 i utfor. Hun kjørte sitt siste renn i det østerrikske mesterskapet 17. mars 2005. Smederevo. Smederevo (serbisk: "Смедерево") er en by og en kommune i det nordøstlige Serbia, ved elven Jezavas munning i Donau. Kommunen har 109 809 innbyggere (2002) og byen har 77 808 innbyggere (2002). Kommunens areal er 484 km² Byen er det administrative sentrum for fylket Podunavlje. Historie. Den serbiske fyrsten Đurađ Branković påbegynte byggingen av Smederevo festning i 1428, og i 1430 etablerte han Smederevo som den nye serbiske hovedstaden. Smederevo var residensen til Branković og hovedstad i Serbia fra 1430 til 1439, da den ble erobret av det osmanske riket etter en to måneder lang beleiring. I 1444, etter Szeged-traktaten mellom Kongedømmet Ungarn og Det osmanske riket, ga sultanen Smederevo tilbake til Đurađ Branković, som var alliert med János Hunyadi. Den 22. august 1444 overtok den serbiske fyrsten byen. Da Hunyadi brøt fredsavtalen med tyrkerne, forholdt Đurađ Branković seg fortsatt nøytral. Serbia ble deretter en slagmark mellom ungarerne og osmanerne. Branković tok Hunyadi til fange og holdt ham en kort periode i Smederevo etter hans nederlag i slaget ved "Kosovo Polje" (Kosovosletta) i 1448. Dette slaget hadde etterfulgt det tidligere og mer kjente slaget ved Kosovosletta i 1389 og det senere slaget samme sted i 1402. I 1454 beleiret sultan Mehmed II Smederevo og ødela Serbia. Byen ble imidlertid befridd av Hunyadi. I 1459 ble Smederevo igjen erobret av osmanerne etter at Branković døde. Byen ble en tyrkisk grensefestning og spilte en viktig rolle i de osmansk-ungarske krigene frem til 1526. På grunn av den strategiske plasseringen ble Smederevo gradvis ombygd og gjort større. I en lang periode var den hovedstad i provinsen (tyrkisk: "sancak") Smederevo. Høsten 1476 prøvde en samlet hær av ungarere og serbere å gjenerobre festningen fra osmanerne. De bygde en festning av tre like ved, men etter måneder med beleiring klarte sultan Mehmed II selv å drive dem bort. Etter harde kamper valgte ungarerne å trekke seg tilbake. I 1494 prøvde Pál Kinizsi å erobre Smederevo fra osmanerne, men døde under forsøket. I 1512 mislyktes også den ungarske kong János Szapolyai i et forsøk på å ta byen. Under det første serbiske opprøret ble byen i 1806 midlertidig hovedstad i Serbia, og sete for "Praviteljstvujušči sovjet", en regjering ledet av Dositej Obradović. Den første grunnskolen i byen ble grunnlagt i 1806. Under den andre verdskrig ble byen okkupert av tyske styrker, som plasserte et arsenal i festningen. Den 5. juni 1941 førte en katastrofal eksplosjon til at festningen ble ødelagt og at tusenvis av innbyggerne i byen mistet livet. Næringsliv. Industrien er viktig for Smederevo. U.S. Steel Serbia og selskapet Milan Blagojević, som produserer peiser og komfyrer, er noen av virksomhetene. Det har vært dyrket vin i området rundt Smederevo helt siden romerne brakte vindruene hit. Vindruen Smederevka er oppkalt etter byen. Huldreeventyr. Huldreeventyr er en egen undersjanger innenfor eventyr som ble kjent gjennom Peter Christen Asbjørnsens samlinger av "Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn". Huldreeventyr er direkte oversatt fra tysk "Elfenmärchen", et begrep som ble tatt i bruk av brødrene Grimm og som de igjen hadde oversatt fra det engelske "fairytale". Asbjørnsen brukte begrepet huldreeventyr dels for å karakterisere personlige, supranormale opplevelser, dels for å betegne fullt utviklede, avrundede sagn med flere episke trekk. Personlig opplevde overnaturlige hendelsene tilsvarer det som innenfor moderne folkloristikk kalles memorat, mens de avrundede og mer utbygde sagnene gjerne kalles for fabulat. Begge deler forekommer i Asbjørnsens "Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn". Knut Liestøl påpeker at Asbjørnsen ikke sondret helt klart mellom memorat og sagn/fabulat, men at han nærmet seg en slik sondring. Knut Liestøl understreker videre at Asbjørnsen ikke hadde skapt ordet huldreeventyr, slik Moltke Moe mente, og at ordet dessuten allerede var tatt i bruk i Norge av Ivar Aasen. Asbjørnsens samlinger av huldreeventyr og folkesagn inneholder mange folketrosutsagn, og er dermed en viktig kilde til studiet av folkelig religiøsitet/folketro. Huldreeventyrene er imidlertid ikke eventyr i folkloristisk mening. Huldra forekommer for eksempel strengt tatt ikke i eventyr. Asbjørnsen utga sine samlinger "Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn I-II" i 1845 og 1848, og fikk snart anerkjennelse, blant annet fra Peter Jonas Collett i "Den Constitutionelle". Han roste især naturskildringene i rammefortellingene. Rammefortellingene setter fortellingene inn i en sammenheng og tegner ulike fortellermiljø der Asbjørnsen også kan la fortellerne (informantene) og andre tilstedeværende komme fram med personlige refleksjoner omkring underjordsfolk/tusser/haugfolk, svarteboksformler, gjengangere og lignende. Særlig interessant i så måte er eventyret «Julebesøget i Præstegaarden». Informantene, de som har fortalt eventyrene til innsamlerne, kan være mer eller mindre historiske personer – iblant karikerte – der modellene lar seg etterspore, eller oppdiktede personer som Asbjørnsen setter inn i situasjonen slik det passer. Det er ikke sikkert at historiene er blitt fortalt under de forhold som Asbjørnsen forteller om i sine rammefortellinger. Asbjørnsen skapte imidlertid troverdige fortellermiljø. Når et jaktselskap tar en hvil, eller kommer fram til et overnattingssted, for eksempel en hytte på fjellet, så ligger det til rette for jakthistorier. Den ene fortelleren inspirerer den andre. Rundt et leirbål i Nordmarka, kan det også være naturlig med selsomme historier om fisking, tjern med dobbelt bunn, såkalte huldretjern, lokalt forankrede skattergraversagn og lignende. Se også kronikat. Pančevo. Kart som viser Pančevos plassering i Serbia. Pančevo (serbisk: "Панчево") er en by og en kommune i det nordøstlige Serbia, kun 15 kilometer unna Beograd. Kommunen har 127 162 innbyggere (2002) og byen har 77 087 innbyggere (2002). Kommunens areal er på 759 km² Byen er det administrative sentrum for fylket Nedre Banat, og havnen der, er en av de viktigste havnene langs elven Timiş, som renner like ved. Nesten 80% av innbyggerne i Pančevo er serbere. Trechus. "Trechus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Sju arter er registret fra Norge. Slekten består av svært mange arter, i Europa er det nær 400 arter, inkludert underarter. I Alpene forkommer det omtrent 80 arter, og flere av dem har en utbredelse som er begrenset til en enkelt fjelltopp. Utseende. Artene i "Trechus" er små dyr, vanligvis lyse og brune på farge av og til litt blå-brunlige. De er små løpebiller, ikke over 6,5 mm. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Slekten skiller seg ut fra de andre løpebillene, ved at lengderillen nærmest midten av dekkvingen, bakerst ved spissen, svinger og fortsetter opp i vingen, omtrent der femte lengderille er. Hos de andre løpebillene ender alltid rillene ved bakkanten av dekkvingen. Systematisk inndeling med norske arter. Systematikken følger Carabidae of the World Heinesen forlag. Heinesen Forlag er et nordisk forlag som gir ut skjønnlitteratur, samt bøker innen kunst og kultur. Forlaget ble etablert i 2005 og utgir rundt ti titler hvert år. Forlaget har hovedkontor i København. Georg af Klercker. Georg af Klercker, (født 15. desember 1877, død 13. november 1951). Svensk filmregissør i stumfilmperioden. Biografi. Georg af Klercker var sønn til major Ernst Fredrik af Klercker. Han valgte å gå i farens fotspor frem til 1907. Da bestemte han seg for å jobbe med det han virkelig interesserte seg for; teater. Samme år som han forlot løytnant-stillingen fikk han jobb ved Hjallmar Selenders teaterselskap. Han var også en kort periode innom den "Kungliga Dramatiska Teatern", kjent i Sverige som Dramaten. Det var først i 1912 Georg af Klercker fikk en skikkelig oppsving i sin karriere. Da ble han ansatt i 'AB Svensk biografteater (Svensk Bio) av Charles Magnusson og fikk stilling som ateliersjef i deres ny Lidingön-ateliet. Georg af Klerker regisserte også sin første film i 1912 To brødre (1912), svensk oversettelse Två Bröder. Dessverre ble den totalforbudt pga grove forbryterscener. Georg af Klercker hadde et godt arbeidsforhold til Siegmund Popert, og da Charles Magnusson/Svensk Bio brøt samarbeidet med Pathé Freres, valgte af Klercker å være trofast til sin franske arbeidsgiver. Men det kan også ha ligget andre årsaker til grunn for hans avgjørelse om å forlate Svensk Bio. Dette kan ha vært å gjøre med Charles Magnussons delegering av ansvar. Selv om af Klercker var ateliersjef så ble Victor Sjöström, Magnussons favoritt regissør, tildelt rollen som overregissør og sjef for innspillingene. Dette kan med stor sannsynlighet distansert arbeidsforholdet til af Klercker og Magnusson. Sammen med Pathé forlot Georg af Klercker Sverige og dro til Frankrike for å fortsette sin filmkarriere der, først og fremst for å utbedre sine filmatske evner. Han vendte tilbake til Sverige i 1915 og ble ansatt som sjef for spillefilmer i et nyopprettet filmselskap, "Hasselblads Fotografiska Aktiebolag". Sammen med Lars Bergstrøms "AB Victoria Filmbyrå" produserte og distribuerte de filmer. Georg af Klercker sin filmkarriere nådde sitt høydepunkt i 1916. Da regisserte han 16 filmer det ene året. Hans innsats i "Hasselblad" var så stor så selskapet gikk forbi Svensk Bio i antall produksjoner dette året. Dette er en sensasjon i seg selv med tanke på Svensk Bio sin mektige markedsstilling. af Klerckers filmatiseringer gikk for det meste i melodramaer og sensasjonsfilmer. Dette er kjente filmer i disse sjangrene; Mysteriet natten till den 25. (1916), Fangen på Karlstens Fästning (1916), Kärleken segrar (1916) og Mellom liv och död (1916). Til tross for enorm innsats i "Hasselblad" ble af Klercker ikke lenger ønsket i svensk film ved inngangen av 1917. Dette var det flere årsaker til. Melodramane begynte å kjede kritikerne. I tillegg hadde af Klercker hadde fått fritt økonomisk spillerom året 1916, men mot slutten av 1. verdenskrig var det vanskeligere å få tak i filmruller. Dermed måtte antall produksjoner settes ned. I stedet ble det en satsning på kvalitetsfilmer, noe som innebar større produksjonskostnader. "Hasselblad" fusjonerte inn i "AB Filmindustri Skandia" for å få ny og frisk kapital. Georg af Klerckers produksjonsmåte var ikke lenger i tråd med datidens konjunkturer. I 1918 gav han seg som regissør (med et lite unntak i 1926, Flickorna på Solvik), for å jobbe som direktør på høyfjelshotellet i Åre. Georg af Klercker blir ansett som en av de tre «fedrene» til svensk gullalder innenfor film. Han var gift med skuespillerinnen Selma Wiklund af Klercker. Kruševac. Kart som viser Kruševacs plassering i Serbia. Kruševac (serbisk kyrillisk: "Крушевац") er en by og en kommune i det sentrale Serbia. Kommunen har 149 732 innbyggere (2002) og byen har 75 256 innbyggere (2002). Kommunens areal er på 854 km² Byen er det administrative sentrum for fylket Rasina. 97% av innbyggerne i Kruševac er serbere. Korsnesfjorden. Korsnesfjorden er en del av Vinjefjorden i Aure og Halsa kommuner på Nordmøre. Fjorden ligger på sørsida av øya Stabblandet og strekker seg 6,5 km østover til Arasvikfjorden. Fjorden starter i vest mellom Korsneset i sør og Flesaskjer ved Flåsåsundet i nord. I øst ender fjorden mellom Taknes i sør og Bergeneset i nord ved enden av Imarsundet. Čačak. Kart som viser Čačaks plassering i Serbia. Čačak (serbisk kyrillisk: "Чачак") er en by og en kommune i det sentrale Serbia, som ligger 140 kilometer unna Beograd. Kommunen har 117 072 innbyggere (2002) og byen har 105 092 innbyggere (2002). Kommunens areal er på 636 km² Byen er det administrative sentrum for fylket Moravica. Čačak er også hoved industriell, kulturell og sport senter i hele distriktet. 99% av innbyggerne i Čačak er serbere. Albert Gallatin. Abraham Alfonse Albert Gallatin (født 29. januar 1761 i Genève i Sveits, død 12. august 1849 i Astoria i New York City) var en amerikansk advokat, etnolog, lingvist, diplomat og demokratisk-republikansk politiker kjent som landets fjerde finansminister i perioden mellom 14. mai 1801 til 8. februar 1814 under presidentene Thomas Jefferson og James Madison. Gallatin spilte også en sentral rolle som leder av det demokratisk-republikanske partiet i USA og i grunnleggelsen av New York University. Biografi. Gallatin vokste opp i Sveits og ble uteksaminert fra Université de Genève. Han emigrerte til USA i 1780 og arbeidet som språklærer for fransk ved Harvard University før han deretter flyttet til det sørlige Pennsylvania (som da var en del av Virginia) hvor han etablerte byen "New Geneva". Han fikk sin første politiske erfaring som delegat til delstaten Pennsylvanias konstitusjonelle kongress i 1789. I perioden 1790 til 1792 fikk han lovgivende oppgaver som delstatsrepresentant for Pennsylvania før han gikk videre til Washington D.C. hvor han tjenestegjorde som senator fra 1793 til 1794. Etter å ha tjenestegjort i representantenes hus fra 1795 til 1801 fikk Gallatin et beryktet rykte gjennom sitt arbeid som medlem gjennom finanskomiteen. Hans ferdigheter innen finanser gjorde at han ble utnevnt til landets neste finansminister av president Thomas Jefferson i 1801 og igjen gjennom den neste presidenten James Madison i 1809. Gallatin satt som finansminister i 13 år helt til han gikk av fra Madisons kabinet 1814. Etter perioden som finansminister ble han utnevnt til to separate ambassadørstillinger for USA, hvor den første var i Frankrike i perioden 1815 til 1823, men den andre var i Storbritannia i perioden 1826 til 1827. Etter at han returnerte til statene i 1827 tjenestegjorde Gallatin som president i "National Bank of New York", som senere skiftet navn til "Gallatin National Bank of the City of New York", helt til 1849. Under samme tid var han også med på å grunnlegge New York University og American Ethnological Society. Abraham Alfonse Albert Gallatin døde den 12. august 1849 i Astoria i New York City. Frank Knox. William Franklin «Frank» Knox (født 1. januar 1874, død 28. april 1944) var USAs marineminister under Franklin D. Roosevelt under det meste av Andre verdenskrig. Han var også visepresidentkandidat for Republikanernes Alf Landon ved valget i 1936. De tapte i et valgskred mot Franklin D. Roosevelt, hvor de bare vant Maine og Vermont. Karrière. Han ble født i Boston i Massachusetts. Han tok utdannelsen sin ved Alma College i Michigan, og tjenestegjorde på Cuba som en del av Rough Riders under Den spansk-amerikanske krigen i 1898. Etter krigen ble Knox aktiv i medieindustrien, og ble senere utgiver av flere aviser rundt omkring. Ved presidentvalget i 1912 støttet han Theodore Roosevelt, tidligere nestkommanderende i Rough Riders. Ved Første verdenskrigs utbrudd støttet Knox at USA skulle gå inn i krigen, og da USA omsider gjorde nettopp det, tjenestegjorde Knox som amerikansk artillerioffiser med graden major i Frankrike. Knox var en internasjonalist, og støttet amerikansk hjelp til Storbritannia da Andre verdenskrig startet. Demokraten Franklin D. Roosevelt utnevnte Knox til marineminister. Knox besatte denne stillingen frem til sin død i 1944, og ble bisatt ved Æresgravlunden i Arlington. Viktor Rasmussen. Viktor Kristoffer Rasmussen (født 10. januar 1882 i København, død 1. mai 1956 samme sted) var en dansk turner. Han representerte klubben "Gymnastik- og Svømmeforeningen Hermes" i Frederiksberg. Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det danske laget som vant sølv i lagkonkurransen i turn, bak det norske laget. To år senere, under OL 1908 i London, var han med og fikk 4. plass. Her vant Sverige, foran Norge og Finland. Valjevo. Valjevo (serbisk kyrillisk: "Ваљево") er en by og en kommune vest i Serbia. Kommunen har 96 761 innbyggere (2002) og byen har 61 600 innbyggere (2002). Kommunens areal er på 905 km² Byen er det administrative sentrum for fylket Kolubara. Valjevo ligger nær elven Kolubara, og har et mildt og temperert klima. Marius Skram-Jensen. Marius Halvor Skram-Jensen (født 1. mars 1881 i Slagelse, død 17. januar 1975 i Harriman i Tennessee) var en dansk turner. Han representerte klubben "Kjøbenhavns Gymnastikforening". Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det danske laget som vant sølv i lagkonkurransen i turn, bak det norske laget. Kraljevo. Kart som viser Kraljevos plassering i Serbia. Kraljevo (serbisk kyrillisk: "Краљево") er en by og en kommune vest i Serbia. Kommunen har 121 707 innbyggere (2002) og byen har 82 846 innbyggere (2002). Kommunens areal er på 1 530 km² Byen er det administrative sentrum for fylket Raška. Kraljevo ligger nær elven Ibar. Arild Østin Ommundsen. Arild Østin Ommundsen (1969–) er utdannet ved regilinjen på Høgskolen i Stavanger. Østein Ommundsen debuterte med spillefilmen "Mongoland" i 2000, hvor manuset ble skrevet sammen med Gro Elin Hjelle. Han har i ettertid regissert og skrevet manuset til "Hjemsøkt" (2003), "Monstertorsdag" (2005) og "Rottenetter" (2009). Østin Ommundsen var med på å starte den nye Stavanger bølgen som kom etter Mongoland hadde premiere, og flere av skuespillerne som var medvirkende har i ettertid hatt stor suksess. I 1999 vant han Gullstolen på Kortfilmfestivalen i Grimstad med filmen "Før solen står opp" (1999). I 2011 regisserte Østin Ommundsen den tredje filmen i filmtrilogien om Lillebror og Knerten, nemlig "Knerten i knipe". Dette var hans debut som regissør for barnefilm. Arild Østin Ommundsen er gift med skuespillerinnen Silje Salomonsen. Paret er bosatt i Stavanger. Marius Thuesen. Marius Laurits Theodor Jensen Thuesen (født 23. januar 1878 i Holbæk, død 12. juli 1941 i København) var en dansk turner. Han representerte klubben "Kjøbenhavns Gymnastikforening". Han deltok i «Ekstralekene» 1906 i Athen, og var der med på det danske laget som vant sølv i lagkonkurransen i turn, bak det norske laget. To år senere, under OL 1908 i London, var han med og fikk 4. plass. Her vant Sverige, foran Norge og Finland. Šabac. Kart som viser Šabacs plassering i Serbia. Šabac (serbisk kyrillisk: "Шабац") er en by og en kommune i det nordvestlige Serbia. Kommunen har 122 893 innbyggere (2002) og byen har 55 163 innbyggere (2002). Kommunens areal er på 795 km². Byen er det administrative sentrum for fylket Mačva. Kraljevo ligger nær elven Sava. Årvågfjorden. Årvågfjorden er en fjord i Aure kommune på Nordmøre. Den strekker seg 6 kilometer østover til Årvågen i botn av fjorden. Fjorden har innløp ved det sørøstlige hjørnet av Skardsøya, mellom Espneset i nord og Klakkmyra i sør, hvor Dromnesundet fra nord møter Torsetsundet fra vest. I tillegg til Årvågen innerst i fjorden ligger flere gårder langs fjorden. På sørsida ligger Klakkmyra, Gjela, Bakkmyr og Nerbakk og på nordsida Hellandet og Haugen. Fv364 går langs sørsida av fjorden. Stefano Battistelli. Stefano («Bibi») Battistelli (født 6. mars 1970 i Roma) er en tidligere rygg- og medleysvømmer fra Italia. Battistelli konkurrerte i to etterfølgende olympiske leker (1988 og 1992) og tok en bronse begge gangene. OL-medaljen fra Seoul i 1988 er den første noen gang tatt av italiensk svømmer. Zolina. "Zolina" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Frederik Hviid. Frederik Carlo Hviid Köhler (født 9. november 1974 i Las Palmas, Gran Canaria) er en tidligere svømmer fra Spania. Hviid deltok i Sommer-OL i 1996 og 2000. På slutten av 1990-tallet tok Hviid en rekke medaljer i internasjonale kortbanemesterskap. Han konkurrerte også for American University i sin universitetskarriere. Pierrick Bourgeat. Pierrick Bourgeat (født 28. januar 1976 i Échirolles) er en fransk alpinist. Han debuterte i verdenscupen 21. januar 1996, i et slalåmrenn i Veysonnaz, uten at han klarte å kvalifisere seg til finaleomgangen. Allerede i sitt andre renn i Park City knep han 26. poeng og dermed sine første verdenscuppoeng. Gjennombruddet i verdenstoppen kom i 1998, da han i slalåmrennet i Kranjska Gora kom på andreplass, bak Thomas Sykora. I løpet av karrieren har han oppnådd tre verdenscupseire. Under OL 1998 i Nagano ble han nummer 10 i slalåm, og i Torino 2006 kom han på åttende plass i kombinasjonen og på 11. plass i slalåm. Chaltenia patagonica. "Chaltenia patagonica" er en bille og den eneste i slekten "Chaltenia", i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Den er ikke registrert i Norge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Askeladden som kappåt med trollet. "Askeladden, som kappåt med trollet" er et folkeeventyr utgitt av Asbjørnsen og Moe allerede i deres første utgave av "Norske Folkeeventyr" (1843). Eventyret ble samlet og gjenfortalt av Jørgen Moe. "Askeladden som kappåt med trollet" er et internasjonalt kjent eventyr (AT 1088). Det er kjent i 27 varianter i Norge, men finnes også belagt i finsk, svensk, samisk, dansk, irsk, skotsk, engelsk, fransk, tysk, tsjekkisk, slovensk, katalansk, spansk, italiensk, gresk, russisk, ukrainsk og indisk språkdrakt, foruten å ha blitt spredd til Amerika med spanske og britiske emigranter. Tolkning. Etter en strukturalistisk forklaringsmodell uttrykker dette eventyret de grunnleggende motsetningene mellom natur og kultur: «Trollet forvalter skattene mens mennesket høster ressursene». Trivia. Eventyret er også blitt filmatisert av Ivo Caprino, i hans dukkefilm av samme tittel, "Gutten som kappåt med trollet", hvor Peter Christen Asbjørnsen i rammefortellingen er gjort til samler, selv om eventyrvarianten egentlig er samlet gjenfortalt av Jørgen Moe for "Norske Folkeeventyr" (1843). Sinozolus yuae. "Sinozolus yuae" er en bille og den eneste i slekten "Sinozolina", i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Den er ikke registrert i Norge. Systematikken følger Carabidae of the World. Den finnes i Kina. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Camilla Nilsson. Camilla Nilsson (født 3. august 1967 i Östersund) er en tidligere svensk alpinist. På slutten av 1980-årene var hun blant de ledende slalåmkjørerne i verdenscupen. I løpet av karrieren oppnådde hun en førsteplass, en andreplass og en tredjeplass i karrieren. I januar 1987 vant hun slalåmrennet i Maribor foran sveitserne Vreni Schneider og Corinne Schmidhauser. I begynnelsen av 88 ble hun nummer to i Leukerbad, slått av Ida Ladstätter, og tidlig i 89 ble hun nummer tre i Schladming, bak Vreni Schneider og Blanca Fernández Ochoa. Under OL 1988 i Calgary lå hun på andreplassen i slalåmrennet etter første omgang, bare 1/100 sekund bak ledende Vreni Schneider. Nilsson kjørte imidlertid ut i andre omgang. Under VM 1987 i Crans-Montana ble hun nummer åtte i storslalåm. I hennes siste verdenscuprenn (mars 1990), slalåmrennet i Åre, kom hun på 9. plass. Svenska marinen. Svenska marinen er den sjømilitære delen av Sveriges forsvar og består av Flottan (flåten) og Amfibiekåren (amfibiekorpset). Marinen regnes for å ha blitt grunnlagt 7. juni 1522 da Gustav Vasa kjøpte et antall skip fra hansabyen Lübeck. Stabbfjorden. Stabbfjorden er en fjord i Meløy kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom øygruppene Rørstabben eller Rørstabbvær i nordvest og Støtt eller Støttvær i sørøst. Av øyer i Støtt finnes Svenningen og Måøya mot fjorden. Den har en lengde på circa 9 km fra sørvest til nordøst. Vest for Rørstabben ligger Grønfjorden, mens Ternholmfjorden ligger i sør. Sørøst for Støtt ligger Støttafjorden. Ternholmfjorden. Ternholmfjorden er en fjord i Meløy kommune i Nordland. Fjorden ligger sør for Ternholman og Kalsholmen fyr og strekker seg cirka 20 km østover til Gåsværet og Støtt. I sør grenser fjorden mot Finnskjerværet, Varkgård og Flatværet. Nord for Ternholmene ligger Grønfjorden, mens Stabbfjorden går nordøstover på vestsiden av Støtt. I øst går Ternholmfjorden over i Støttafjorden mellom Støtt og Gåsværet samt Gåsværfjorden på sørsiden av Gåsværet. Støttafjorden. Støttafjorden er en fjord i Meløy kommune i Nordland. Fjorden ligger på sørøst- og østsiden av øygruppa Støtt eller Støttvær og strekker seg 8,5 km nordøstover til grenda Kunna på fastlandet. Fjorden har innløp mellom Helløya i nord og Storøya i Gåsværet i sør. Gåsværet ligger på sørsiden av fjorden. Øya Innerstøtt utgjør store deler av vestsiden av fjorden. Der ligger også bygda Støtt som har ferjesamband til Ørnes på fastlandet. I vest grenser Støttafjorden til Ternholmfjorden, mens Gåsværfjorden ligger på sørsiden av Gåsværet. Edøyfjorden. Edøyfjorden er en fjord mellom Aure og Smøla kommuner i Møre og Romsdal. Fjorden er den sørvestligste delen av Trondheimsleia og strekker seg 26 km nordøstover til der Ramsøyfjorden kommer sørover mellom Smøla og Hitra. Fjorden ligger på nordsida av øyene Tustna, Stabblandet, Solskjeløya, Ertvågsøya og Grisvågøya, og på sørsida av Smøla og Edøya, som den er oppkalt etter. Fra Edøya er det fergesamband sørover til Sandvika på Tustna. Mellom Tustna og Stabblandet går Sålåsundet. Mellom Stabblandet og Ertvågsøya går Imarsundet sørover, og mellom Ertvågsøya og fastlandet ligger Aursundet. Alle sundene ender opp ved Vinjefjorden på sørsida. På Ertvågsøya går også Foldfjorden sørover fra Edøyfjorden. Gåsværfjorden (Meløy). Gåsværfjorden er en fjord i Meløy kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom Gåsværet i nord og Meløya i sør og strekker seg 8,5 km østover til Messøyfjorden. Fjorden har innløp mellom øygruppene Varkgård i vest og Gåsværet i øst. Nord for Gåsværet ligger Støttafjorden, mens Ternholmfjorden ligger nord og nordøst for Varkgård. Messøyfjorden. Messøyfjorden er en fjord i Meløy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 6 km østover til Ørnes i bunnen av fjorden. Det meste av fjorden ligger mellom øyene Teksmona og Messøya. Fjorden har innløp mellom Teksmonskagene i nord og Gjersodden i sør. Det går ferje fra Ørnes og nordvestover til Støtt, østover til Gjersholmen på Meløya og sørover til Vassdalsvik. Riksvei 17 går langs de indre delene av fjorden. Vest (klesplagg). Vest er et ermeløst klesplagg som brukes på overkroppen. Det finnes forskjellige typer vester, og vester brukes ved både finere og mer hverdagslige anledninger. Navn. Ordet "vest" skal komme fra fransk "veste" som har det fra italiensk "vesta", et ord som er dannet av det latinske "vestis", det vil si «kledning“ eller «drakt». På britisk-engelsk betyr "vest" «undertrøye», mens "waistcoat" («midjefrakk») brukes om «vest» eller «ermeløs jakke». På amerikansk og australsk betyr "vest" «vest». Henry Cooper. Sir Henry Cooper (født 3. mai, 1934 i London – død 1. mai 2011) var en engelsk tungvektsbokser og var britisk, europeisk og Samvelde-mester i tungvekt i 1970. Han var også den eneste britiske bokseren som har vunnet tre Lonsdalebelter etter hverandre. Hans svakhet var at han hadde lett for å bli kuttet opp i og med at han var svært benet bygd. Cooper var en southpaw-bokser. Kamper mot Muhammed Ali. Han bokset mot Muhammad Ali to ganger. Den første kampen ble bokset på Wembley Stadium i 1963. Dette er en meget berømt kamp fordi den kunne påført Muhammad Ali et ekstraordinært tap. I sluttsekundene av fjerde runde traff Cooper med en av sine berømte venstre hook slag, "Enrys hammer", og Ali gikk i canvasen. Før dommeren rakk å fullføre tellingen gikk gongongen. I ringhjørnet utvidet Alis trener, Angelo Dundee, en sprekk i Alis hanske og bad dommeren om tid til å bytte den. Cooper hevdet senere at dette tok fra 3-5 minutter, og hindret han fra å slå ut Ali i begynnelsen av femte runde. I femte runde angrep Ali det svake punktet til Copper; utstående ben rundt øvre øyebue. Kampen ble avblåst av dommer Tommy Little, etter at Cooper fikk et kutt i huden over øvre øyebue. Blodet rant ned i Coopers øye, og hindret han i se. Etter kampen sa Ali at han var truffet så hardt av Coopers venstre hook, at hans forfedre i Afrika hadde kjent det. Det har vært mange spekulasjoner knyttet til denne kampen, og rollen til Angelo Dundee. I mange boksemagasiner har det vært spekulert i om Dundee kuttet opp hansken til Ali med vilje. Det har vært spekulert i om et tap for Ali mot Cooper ville stoppet hans videre karriere. I 2003 gjorde Boxing News en analyse av fjernsynsopptaket, og radioopptaket fra kampen. Boxing News hevdet etter dette at Ali maksimalt tjente fem sekunder på det som skjedde i hjørnet, og at hanskene til Ali aldri ble byttet. Angelo Dundee holdt en flaske med et stoff som den dag i dag ikke er kjent, opp under nesen til Ali i pausen. Henry Cooper møtte Muhammad Ali i en ny kamp på Arsenal Stadion i 1966. Også denne gangen ble kampen stoppet fordi Coopers øyenbryn sprakk. Utmerkelser. I 2000 ble Cooper utnevnt til "Knight Bachelor" og derved opphøyet i ridderstanden. Han har derved rett til å føre tiltaleformen "sir" foran sitt navn. Cooper er offiser av Order of the British Empire. Han er også tildelt den pavelige Sankt Gregor den stores orden. Trivia. I forbindelse med at slo i kvalifiseringskamp til fotball-VM 1982 på Ullevaal Stadion 9. september i 1981. Så ble Cooper nevnt i en oppramsing av engelske personligheter, av den norske fotball-kommentatoren Bjørge Lillelien etter kampslutt. Invasjonsforsvar. Invasjonsforsvar er betegnelsen på det svenske forsvarets oppbygning og struktur under Den kalde krigen. Begrepet ble delvis brukt i motsetning til dagens innsatsforsvar. Med "invasjons"forsvar menes at det svenske forsvaret var oppbygget først og fremst for å møte et storstilt konvensjonelt militært angrep fra Sovjetunionen som har som hensikt å helt eller delvis okkupere Sverige. Konseptet bygde på en kvantitativt stor forsvarsmakt, «folkeforsvar», bygget på allmen verneplikt og allmen mobilisering støttet av en omfattende svensk våpenindustri. Idag er invasjonsforsvaret redusert til et mindre innsatsforsvar. Da invasjonsforsvaret var på sitt største, kunne 850 000 personer bli mobilisert innen totalforsvaret. Samtlige system er svenskkonstruerte og produsert av: Bofors, LM Ericsson, Hägglund & Söner, Karlskronavarvet, Kockums, Saab AB samt Volvo. Gåsværfjorden (Herøy). Gåsværfjorden er en fjord i Herøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på sørsiden av øygruppa Gåsvær som den er oppkalt etter, og nord for holmene Steinene. Fjorden har en lengde på cirka 5 km fra sørvest til nordøst. I vest ligger noen spredte holmer og småøyer mellom fjorden og Norskehavet. I vest grenser fjorden til Oddfjorden som skiller den fra Sildøyfjorden som fortsetter østover. Oddfjorden. Oddfjorden er en fjord i Herøy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 11 km fra området vest for Øksningan ved Sør-Herøy og nordover mellom Gåsvær i vest og Måsvær i øst. Fjorden starter i sør ved holmene vest for Øksningan og går først mellom holmene Steinene i vest og Vardøya i øst. Vest for Oddfjorden, mellom Steinene og Gåsvær ligger Gåsværfjorden. Øst for Gåsværfjorden går Sildøyfjorden videre østover. Bolgfjorden. Bolgfjorden er en fjord i Meløy og Rødøy kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom øyene Bolga, som har gitt navn til fjorden, i nordvest og Åmnøya i sørøst, og der en lengde på 8 km fra sørvest og nordøstover. Videre østover på nordsiden av Åmnøya går Meløyfjorden. Fjorden har innløp mellom Svinvær i vest og Åmnøyhamna i øst. I tillegg til Bolga ligger øygruppen Bolgværet på vestsiden av fjorden. Det går ferje fra Bolga og østover til Gjersholmen på Meløya. Fjorden ender i nordvest mellom Åmnes i sør og Kjølsholmen på Meløya i nord. Insomnia (1997). "Insomnia", med undertittel «Den som synder sover ikke», er en norsk film fra 1997, regissert av Erik Skjoldbjærg. Manuset er skrevet av Skjoldbjærg og forfatter Nikolaj Frobenius, som begge var debutanter i langfilmformatet. Med seg hadde de den erfarne fotografen Erling Thurmann-Andersen og musikken er komponert av Geir Jenssen (Biosphere). Filmen var en ko-produksjon mellom Nordic Screen Production og S. Skjoldbjærg og Frobenius samarbeidet senere om filmen "En folkefiende" (2005), basert på et skuespill av Henrik Ibsen. Handlingsreferat. Handlingen tar for seg et samarbeid mellom norsk og svensk politi hvor to etterforskere skal finne morderen som har tatt livet av en 17 år gamle jente i Tromsø. Etterforskningen går galt når Jonas Engstrøm (Stellan Skarsgård) ved et uhell dreper partneren sin Erik Vik (Sverre Anker Ousdal) og prøver innstendig å dekke over det som har skjedd. Dette innebærer at han foretar stadig større moralske overskridelser. Som tittelen på filmen viser til sliter Jonas Engstrøm, blant annet fordi det er sommer i Nord-Norge og lyst hele døgnet, men også fordi han herjes av skyldfølelse. Denne søvnløsheten påvirker hans arbeid og mentale tilstand gjennom hele filmen. Sjangertilhørighet. "Insomnia" kan sies å ha snudd film noir-sjangeren litt på hodet ved å bruke det konstante lyset som påvirkende effekt, i stedet for de mørke, regnvåte gatene den vanligvis assosieres med. Men filmen har også elementer av film noir hvor den ensomme etterforskeren bryter regler for å oppklare saken. I løpet av handlingen fremheves i stadig sterkere grad et dobbeltgjengermotiv mellom detektiven og morderen. Gjennomslag i samtiden. Filmen ble, sammen med Budbringeren av Pål Sletaune, plukket ut til å bli vist i sideprogrammet La Semaine Internationale de la Critique i filmfestivalen i Cannes. De to filmene ga opphav til begrepet NorWave, som skulle henvise til at norsk film befant seg i front internasjonalt. Begrepet ble ganske kortvarig. Insomnia ble tidlig plukket ut til den prestisjetunge dvd-serien Criterion Collection, som en av få skandinaviske samtidsfilmer. Insomnia er blant de norske filmene som har hatt et stort gjennomslag i utlandet. Det ble i 2002 laget en amerikansk versjon av filmen, regissert av Christopher Nolan, med Al Pacino, Robin Williams og Hilary Swank i hovedrollene. Den norske mottakelsen. Insomnia fikk relativt positiv mottakelse blant norske filmkritikere, men ternigkastene viser en viss tilbakeholdenhet i vurderingen. Filmen fikk terningkast 4 i VG, Aftenposten og Arbeiderbladet, mens Dagbladet ga terningkast 5. Senere har filmen blitt trukket frem som en av de beste norske filmene de siste 25 årene, blant annet i Dagbladets kåring av norsk filmkanon i 2007. Ramnefjorden. Ramnefjorden eller Ramnfjorden er en fjord (egentlig et åpent havstykke) i Averøy kommune i Møre og Romsdal. Den ligger på nordvestsida av Averøya, ut mot havgapet i Norskehavet innenfor en rekke skjær og holmer som ligger ytterst i havgapet ved Ramngapet. Ramnefjorden er rundt 12 km lang, og går nordøstover fra Midtfjordsleia i sørvest til området nord for Sveggen på Averøya. På sørsida av fjorden går en rekke sund og viker innover på Averøya, blant annet Hendvika, som går sørover til Sundsfjorden og Sveggevika på østsida av Ekkilsøya. Sundsfjorden (Averøy). Sundsfjorden er en fjord på Averøya i Averøy kommune i Møre og Romsdal. Den strekker seg 1,7 km sørover til Sundsøya der den fortsetter som Nekkstadfjorden. Sør for Nekkstadfjorden ligger igjen Bafjorden, og til sammen har de tre fjordene en samlet lengde på 4,5 kilometer. Fjorden har innløp mellom Flatset i vest og Bogen i øst. Bruket Hjelset ligger på østsida, mens Søfstad ligger på vestsida. Tordøya ligger midt i innløpet til fjorden og ved sida av Sundsøya i sør ligger Sauholmen. Samuel Dexter. Samuel Dexter (født 14. mai 1761 i Boston i Massachusetts, død 4. mai 1816 i Boston) var en amerikansk advokat og føderalistisk politiker, kjent som landets landets fjerde krigsminister i perioden mellom 13. mai 1800 til 31. januar 1801 under presidenten John Adams og som landets tredje finansminister i perioden mellom 1. januar 1801 til 13. mai 1801 under presidentene Adams og Thomas Jefferson. Biografi. Prestesønnen Dexter ble uteksaminert fra Harvard University i 1781 før han deretter ble undervist i rettsvitenskap av en kommende justisministeren Levi Lincoln ved Worcester i Massachusetts. Han innledet sin karriere som advokat i byen Lunenburg i Worcester County i 1784. Fra 1793 til 1795 var han medlem av representantenes hus før han fra 1799 til 1800 var medlem av USAs senat, hvor han begge steder representerte delstaten Massachusetts. I 1800 ble Dexter utnevnt til landets neste krigsminister av president John Adams, et embete han beholdt til januar 1801 hvor han også ble utnevnt til landets neste finansminister. Han gikk av i embetet i mai 1801 omtrent to måneder etter at Thomas Jefferson ble president, og fortsatte med å praktisere som advokat i Washington D.C. og senere i Boston fra 1805. Dexter forlot føderalispartiet da hans synspunkter om den britisk-amerikanske krigen var identiske med det demokratisk-republikanske partiet. Både i 1814 og i 1815 var han med på å tape guvernørvalget i Massachusetts, samtidig som han takket nei til en ambassadørstilling i Spania. Dexter var også ordfører for delstatens første avholdsorganisasjon. Samuel Dexter døde i en alder av 54 år den 4. mai 1816 og ble senere gravlagt ved "Mount Auburn Cemetery" i Cambridge. Formstøping. Det avsluttende steg og resultatet av en bronsestatue av et eple. Prosessen blir vist nedenfor. Formstøping, fransk "cire perdue", engelsk "lost wax", tysk "feinguss", er en støpeteknikk hvor formen går tapt ved anvendelse. I antikken varierte prosessen fra støperi til støperi, men de stegene som ble benyttet var vanligvis standardiserte: den erstatter den opprinnelige modellen først med voks, deretter med bronse. En voksform av en figur blir støpt inn i gips, når gipsen har stivnet varmes den opp slik at voksen smelter og kan renne ut av et hull. Det som gjenstår er et hulrom der hvor voksformen var. Deretter helles smeltet, varm metall inn i gipsformens hulrom. Når metallet har stivnet og igjen blitt fast form er den ferdig, og gipsen kan fjernes. Gipsformer kan kun benyttes til støping av legeringer av relativ lav smeltetemperatur, eksempelvis bronse eller gull. Nekkstadfjorden. Nekkstadfjorden er en fjord på Averøya i Averøy kommune i Møre og Romsdal. Den strekker seg 1,7 km sørover til Kalvøya der den fortsetter som Bafjorden. Nord for Nekkstadfjorden ligger Sundsfjorden og til sammen er de tre fjordene 4,5 kilometer lang. Nekkstadfjorden har innløp ved Sundsøya og Sauholmen i nord. Gårdene Sandlykkja og Nekkstad, som fjorden er oppkalt etter, ligger på vestsida av fjorden. Oliver Wolcott jr.. Oliver Wolcott jr. (født 11. januar 1760 i Litchfield i Connecticut, død 1. juni 1833 i New York City) var en amerikansk advokat og føderalistisk politiker kjent som landets landets andre finansminister i perioden mellom 3. februar 1795 til 31. desember 1800 under presidentene George Washington og John Adams. Biografi. Wolcott ble uteksaminert fra Yale College i 1778, hvorpå han tjenestegjorde i den kontinentale armé under den amerikanske uavhengighetskrigen i perioden 1779 til 1781 før han fortsatte å studere rettsvitenskap ved Litchfield Law School. I 1795 ble han utnevnt til landets andre finansminister etter Alexander Hamilton av president George Washington, til tross for at pressen hadde en hetskampanje mot ham. Han gikk av i 1800 på grunn av upopulæritet og mye på grunn av det feilaktige inntrykket pressen konstruerte av han. Blant annet ble han feilaktig anklaget for å ha satt fyr på Utenriksdepartementets bygning. Som finansminister i 1799 ble han kreditert for å ha tegnet seglet til United States Customs Service. I perioden 1817 til 1827 var han guvernør i Connecticut, og delstaten erfarte markant økonomisk vekst under hans periode. Han var den tredje i rekken av Wolcotts som hadde vært guvernør i Connecticut etter hans far Oliver Wolcott og hans farfar Roger Wolcott. Da Oliver Wolcott Jr. døde den 1. juni 1833 i New York City var han det siste overlevende medlemmet i George Washingtons kabinet. Wolcott ble siden begravet ved "East Cemetery" i fødebyen Litchfield. Lauvøyfjorden (Nordmøre). Lauvøyfjorden er en fjord langs kommunegrensa mellom Eide og Averøy kommuner i Møre og Romsdal. Den ligger på vestsida av Averøya, og strekker seg 4,5 km sørover, og fortsetter som Kornstadfjorden på sørvestsida av øya. Atlanterhavsveien markerer innløpet til fjorden i nord. Dette veistykket langs riksvei 64 er en kjent turistattraksjon, med flere bruer som krysser de mange holmene og skjærene i fjorden, helt ytterst i havgapet. Kårvåg ligger ved den østlige enden av Atlanterhavsveien og i vest ligger Vevang. Ved Tevikholmen i sør går fjorden over i Kornstadfjorden som fortsetter mot sørøst. Valværfjorden. Valværfjorden er en fjord i Meløy og Rødøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på østsiden av Valvær og strekker seg circa sørøstover. I vest ligger også Sandvær og Skogsholmen, mens Finnskjærværet, Snyen og Bolgværet ligger på østsiden av fjorden. Lauvøyfjorden (Sør-Trøndelag). Lysøysund på sørsida av Lauvøyfjorden Lauvøyfjorden er en fjord i Bjugn og Åfjord kommuner i Sør-Trøndelag. Den strekker seg seks kilometer østover til innløpet til Åfjorden. Fjorden har innløp mellom Lysøya i sør og Lyngøyskjera i nord. Lauvøya, som fjorden er oppkalt etter, ligger på nordsida av fjorden og har veiforbindelse via ei 850 meter lang veifylling til Førsholman og videre til fastlandet. Tettstedet Lysøysund ligger på sørsida av fjorden. Bjerangsfjorden. Bjerangsfjorden og Bjærangsfjorden er en fjordarm av Skardsfjorden i Meløy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 9,5 km østover til Bjerangen i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom grendene Saura i nord og Halsosa i sør. Andre grender innover i fjorden er Oldra og Kjelddal på nordsiden. Fv452 går langs de indre delene og på nordsiden av fjorden. Tjongsfjorden. Tjongsfjorden er en fjord i Rødøy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 17 km østover til Reppa i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Sleipnesodden i nord og Skarvhalsen i sør. Vågaholmen ligger på nordsiden av fjorden. Fra her gikk det tidligere ferje til Jektvik, og videre til Kilboghamn (opphørt 1992). Like øst for Vågaholmen ligger grenda Seglfor og rett over på andre siden av fjorden ligger grenda Nord-Værnes. Litt lenger inn på nordsiden av fjorden ligger bygda Kila. Den ligger like vest for grenda Tjong, som fjorden er oppkalt etter. På den andre siden av fjorden går den 2 km lange bukta Hopen sørover. Riksvei 17 går langs indre og nordlige deler av fjorden ut til Tjong. Fra her går riksvei 831 og lenger ut fylkesvei 437 langs fjorden. Lauvøyfjorden (Namsos). Lauvøyfjorden er en fjord på Otterøya i Namsos kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 4 kilometer sørover til Vindsetmo i botn av fjorden. Fjorden starter ved Lyngholmen mellom Årnesgalten i vest og Brennvinholet i øst. Nord for Lyngholmen ligger Lyngholmfjorden, mens Raudsunda strekker seg nordvestover fra Årnesgalten. Midt i fjorden ligger Lauvøya, som fjorden er oppkalt etter. Flere småbruk ligger langs vest og sørsida av fjorden, blant annet Ølenvika, Fossland og Fosslandosen. Elvalandet utgjør den østlege sida av fjorden og mellom Elvalandet og Otterøya går Surviksundet sørøstover. Fv465 går langs vestsida av fjorden og i sørenden går Fv467 Værangen. Værangen er en fjord i Rødøy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg nordøstover til pollen Kista i bunnen av fjorden. Fjorden krysser polarsirkelen. Fjorden har innløp mellom Telnes i øst og øya Renga i vest. På østsiden av fjorden, ovenfor Telnes, ligger Telnestinden på Fjorden går først nordover, men svinger etterhvert nordøstover og østover forbi Klubben. I denne indre delen av fjorden ligger Jektvika på sørsiden av fjorden. Grenda Værangen, som fjorden er oppkalt etter, ligger på nordsiden. Innerst i fjorden ligger pollen Kista som har et smalt innløp via Kistastraumen. Dette sundet blir krysset av Riksvei 17, som går langs den sørlige delen av fjorden. Fv440 går på nordsiden av fjorden. Renga. Renga er en øy i Rødøy kommune i Nordland. Den ligger øst for Gjerdøya og Rangsundøya og vest for Værangen. I nord ligger Rødøyfjorden. Øya har et areal på ca. 5,6 km². Det høyeste punktet på øya er Rengfjellet på 190 meter over havet. Rødøyfjorden. Rødøyfjorden er en fjord i Rødøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på østsiden av selve Rødøya og strekker seg sørover til øya Renga. Fjorden har innløp i nord mellom Indre Rosøya i vest og Bukkøya i øst. Tettstedet Rødøy ligger sør på Rødøya og fra der går det ferje over Rødøyfjorden til Jektvik i øst. Øst for Renga ligger fjorden Værangen, og nordøst for Rødøyfjorden går Tjongsfjorden østover. Oterværfjorden. Oterværfjorden er en fjord i Rødøy kommune i Nordland. Den ligger på sørsiden av Otervær, som han er oppkalt etter og på nordsiden av selve Rødøy. Fjorden strekker seg østover til Sleipnesodden. På sørsiden ligger også Gjessøya og Rosøyan. Otervær ligger lengst vest av øygruppene på nordsiden. Øst for Otervær ligger Ævær og innerst ligger Svinevær. På østsiden av Rødøy ligger Rødøyfjorden, Fra Sleipnesodden går Tjongsfjorden sørøstover, mens Skardsfjorden går østover på nordsiden. Arhaugfjorden. Arhaugsfjorden er en fjordarm av Skardsfjorden i Meløy kommune i Nordland. Den blir noen ganger regnet som en del av Holandsfjorden og strekker seg sørøstover. Fjorden har innløp mellom Sirneset i sørvest og Forøyodden i nordøst. På sørsiden av fjorden ligger Ågskardet og fra der går det ferje over Esøya på nordsiden. Ferjesambandet er en del av riksvei 17. Forøya og Esøya ligger langs nordsiden av fjorden. Fjorden er vinkelformet og fra østsiden av Esøya går kysten rett sørover. Riksvei 17 følger denne siden av fjorden sørover. Kryselefantin. Gull og brennsvertet elfenben fragmenter av en brent arkaisk kryselefantinstatue, Delfis arkeologisk museum. Kryselefantin (fra gresk χρυσός, chrysós, gull, og ελεφάντινος, elephántinos, elfenben) er det tekniske begrepet som er gitt til en type kultskulptur av blandete materialer, som gull og elfenben, og som hadde høy status i antikkens Hellas. Kryselefantinskulpturer ble bygget rundt en treramme med tynne, utskårete stykker av elfenben festet på og som representerte huden, og lag med tynne gullplater som representerte klesplagg, rustning, hår og andre detaljer. I noen tilfeller kunne glassmasse, glass, kostbare edelsteiner bli brukt for detaljer som øyne, smykker og våpendetaljer. Hensikten var å skape fargeprakt og gjør skulpturen livaktig og ikke minst verdifull på flere plan. Opprinnelsen til teknikken er ikke kjent, men det er kjente eksempler fra rundt 2000 år f.Kr. av skulpturer sammensatt av elfenben og gull som stammer fra områder som senere ble en del av den greske verden, mest kjent er den såkalte «Palaikastro Kouros» (som ikke må sammenblandes med arkaiske statuer som benytter begrepet kouros = ung mann) fra minoriske Palekastro datert til ca 1 500 f.Kr. Det er imidlertid ikke klart når den greske kryselefantintradisjonen kom i gang, men kryselefantinstatuer ble utbredt i løpet av den arkaiske perioden. Senere, under klassisk tid ble akrolittiske statuer med marmorhode og andre kroppsdeler, og med kropp gjort av tre som ble dekket med forgylte plater eller dekket med drapperi, en tilsvarende teknikk som ble benyttet for kultbilder. Teknikken ble normalt benyttet for religiøse ritualer og kultbilder. De var vanligvis større enn legemesstørrelse. Konstruksjonen var modulbasert slik at gull kunne bli fjernet og smeltet til mynter eller barrer i vanskelige tider, og bli erstattet senere når økonomien bedret seg igjen. Eksempelvis ble figuren Nike, som ble holdt i den høyre hånden av Feidias' skulptur Athene Parthenos, gjort av solid gull med denne hensikten for øye. I framgangsrike tider ble faktisk opp til seks gullstatuer av Nike formstøpt og tjente således som en «hellig rikdom» hvis sikkerhet var trygget av helligdommen som et kultobjekt foruten nærværet av prester, prestinner og andre ansatte ved tempelet. De to best kjente eksemplene, begge fra den klassiske tiden, ble skulpturert av Feidias: den 13 meter høye stående stauten av Athene Parthenos på Parthenon i Athen, og den 12 meter høy sittende statuen av Zeus i tempelet i Olympia, betraktet som en av Verdens syv underverker i antikken. Kryselefantinskulpturer var ikke bare visuelt blendende, de framviste også en rikdom og en kulturell prestasjon av de som hadde konstruert eller finansiert dem. Frambringelsen av en slik statue involverte dyktighet i skulptur, tømmermannsarbeide, smykkearbeid, gullsmedarbeid, og utskjæring av elfenben. Endelig ferdig krevde en slik statue gjentatt vedlikehold. Det er kjent at ved Olympia var øvete og faglærte håndverkere ansatt for å ta seg av statuene. I den andre århundret f.Kr. ble den kjente skulptøren Damophon fra Messene bestilt for å gjøre utbedringer på statuene. På grunn av den store verdien på en del av materialene som ble benyttet og den forgjengelige naturen til de andre har de fleste kryselefantinskulpturer gått tapt allerede i løpet av antikken og middelalderen. Av statuen av Athene Parthenos er det kun hullet i gulvet i hennes tempel som holdt den sentrale støtten av tre som vitner om at den har eksistert. Eksistensen av statuen er uansett kjent fra et antall av kopier, miniatyrstatuer i marmor, som er avdekket i Athen og omeng, foruten en detaljert beskrivelse hos forfatteren Pausanias. Denne beskrev også Feidias’ statue av Zeus i Olympia. Her er en del former av leire fra deler av Zeus klesdrakt som ble gjort av glass eller glassmasse blitt oppdaget i i bygningen kjent som «Feidias’ verksted». De er de eneste funn som er direkte knyttet til den store skulptørens mest berømte verker og de har gitt nyttig informasjon om deres frambringelse. Få eksempler av kryselefantinskulpturer har blitt funnet. Det mest framstående bevarte eksemplene er fragmenter av flere brente statuer (mindre legemesstor) fra den arkaiske peride, avdekket i Delfi. Beklageligvis er det ikke kjent hva de avbildet, skjønt det var utvilsomt guddommer. Begrepet «kryselefantin» er også benyttet for en stil med miniatyrskulpturer som var vanlig på slutten av 1800-tallets kunstretning art nouveau. I denne sammenhengen beskriver begrepet statuetter hvor huden ble representert i elfenben, og med klær og andre detaljer gjort i andre materialer som gull, bronse, marmor, sølv eller onyx (en smykkstein, en form for kvarts). Gurafjorden. Gurafjorden er en fjord i Rødøy kommune i Nordland. Den ligger på sørsiden av Myken og Kjølsøyværet og strekker seg cirka 8 km fra vest til øst. Fjorden ligger ytterst i havgapet og grenser til Norskehavet i vest. På sørsiden av fjorden ligger de små øygruppene Innmyken og Håværet. Sør for disse igjen ligger Lyngværfjorden. Lyngværfjorden (Rødøy). Lyngværfjorden er en fjord i Rødøy kommune i Nordland. Den ligger nord for Lyngvær og har en lengde på cirka 10 km fra vest til øst. I nord ligger øygruppene Innmyken og Håværet. I vest grenser fjorden til Norskehavet og i øst ender fjorden mellom Blikvær og Otervær. Videre østover går fjorden Blikværfjorden. Gurafjorden ligger nord for Lyngværfjorden. Blikværfjorden. Blikværfjorden er en fjord i Rødøy kommune i Nordland. Den ligger på sørsiden av øygruppa Blikvær og nord for Risøyvær. Fjorden strekker seg 8 km nordøstover fra Otervær til Gjessøya, vest for selve Rødøya. I vest grenser han til Lyngværfjorden. Sør for Risvær ligger Risværfjorden og mot nordøst ligger Oterværfjorden. Trænfjorden. Træna og Trænfjorden sett fra Lovunden Trænfjorden er en fjord i Træna og Lurøy kommune i Nordland. Fjorden ligger øst for øygruppa Træna og strekker seg 25 km fra nord til sør. I sør starter fjorden cirka øst for Træna fyr og ender i nord mellom Selvær i vest og Nesøya. Lovund og Lovundvær ligger sørøst for fjorden. Det går ferje fra Lovund til Træna. Nesøyfjorden. Nesøyfjorden er en fjord i Lurøy og Rødøy kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom Nesøya i vest og Hestmona i øst. Fjorden har en lengde på cirka 9 km fra nord til sør. Fjorden starter i sør mellom Lyngvær og Hestmona. I nord grenser fjorden til Risøyvær, Selsøyvær og Risværfjorden som går mellom disse. Fra Selsøy på Hestmona går det ferje over fjorden til Nesøya. Gjervalen. Gjervalen er en fjordarm av Sørfjorden og Melfjorden i Rødøy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 7 km østover til munningen av Gjervalelva i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Skivikneset i nord og Hammarodden i sør, like øst for Øresvika. Den veiløse grenda Vassvika ligger på sørsiden av fjorden. De indre områdene av fjorden har veldig bratte og høye fjordsider. På nordsiden stig Kvalhovudet rett opp til 864 meter over havet. På sørsiden stiger Nordfjellet opp til 949 meter over havet, men har en slakkere stigning. Måværfjorden. Måværfjorden er en fjord i Lurøy kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom Måvær i nordvest og Nordsørvær i sørøst. Nordsørvær ligger like vest for selve Lurøy. Måværfjorden strekker seg circa 6 km nordøstover mellom disse øygruppene. Øst for Måværsfjorden ligger Matskjerfjorden og nord for Måvær ligger Nesøyfjorden. Matskjerfjorden. Matskjerfjorden er en fjord i Lurøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på nordsiden av Lurøya og Stigen og på sørsiden av Ytre- og Indre-Kvarøy. Fjorden strekker seg 7 km østover til Kvarøyfjorden som går videre østover. I vest starter fjorden mellom Oddøya i nord og Frydholmen i sør. I øst ender fjorden mellom Einvikneset i nord og Skardneset på Stigen i sør. Kvarøyfjorden. Kvarøyfjorden er en fjord i Lurøy og Rødøy kommune i Nordland. Fjorden ligger sørøst for øya Hestmona og øst for Innerkvarøya og strekker seg sørøstover til Bjørnøya, en halvøy vest for tettstedet Kvina. I nord starter fjorden mellom Hestmona i vest og Vikingen i øst. I sør fortsetter fjorden som Stigfjorden, mens Matskjerfjorden ligger i vest på sørsiden av Innerkvarøya. Bygdene Tonnes og Konsvikosen ligger langs østsiden av fjorden langs Fv439. Stigfjorden. Stigfjorden er en fjord i Lurøy kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom øyene Stigen i vest og Aldra i øst. Fra sør til nord strekker fjorden seg 13 km til Rundvedøya. Fjorden har innløp i sør mellom Oddøya i vest og Grønsvikodden i øst. I nord grenser fjorden til Kvarøyfjorden. Nordåsværfjorden. Nordåsværfjorden er en fjord langs kommunegrensen mellom Dønna og Lurøy kommune i Nordland. Fjorden ligger nord for Åsvær i Dønna og sør for Lovund og Solvær og har en lengde på circa 20 km fra vest til øst. Fjorden strekker seg sørøstover mot selve øya Dønna og her møter den tre andre fjorder. Søråsværfjorden kommer opp fra sørvest, på sørsiden av Åsvær, Stifjorden går sørøstover mot de ytre delene av Ranfjorden, og Tomfjorden går nordøstover på sørøstsiden av Solvær. Tomfjorden. Tomfjorden er en fjord i Nesna og Lurøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på nordsiden av øya Tomma i Nesna og strekker seg 9,5 km nordøstover til innløpet til Sjona. Fjorden begynner i sørvest mellom Risvær i nordvest og Bursneset i sørøst. En annen øygruppe på nordsiden av fjorden er Sandvær og nord for disse igjen ligger Solvær. Grenda Tomeidet ligger på sørsider av fjorden. Elles er det ingen større bosetninger. På vestsiden av Tomma går Stifjorden sørover. I tillegg grenser Tomfjorden til Nordåsværfjorden i nordvest og Søråsværfjorden i sørvest. Fv 384 går langs fjorden på Tomma. Ventus studentradio. Ventus Studentradio er studentene ved Høgskolen i Bodø's egen radiokanal. Radioen er en del av Ventus, Studentmediehuset i Bodø. Ventus Studentradio har FM-konsesjon fra 2009-2016 og sender 5 timer hver uke, fra mandag til fredag, klokken 18.00-19.00. Radioen er åpen for alle studenter i Bodø, og produserer alt fra lokale studentnyheter til underholdning. Studentradioen er medlem av organisasjonen Studentradioene i Norge. Stifjorden. Stifjorden eller Stigfjorden er en fjord i Dønna og Nesna kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom øyene Dønna i vest og Tomma i øst og strekker seg 13 km sørøstover til de ytre områdene av Ranfjorden. Fjorden har innløp mellom Nordøyneset på Dønna i vest og Kervan på Tomma i øst. I sør går fjorden mellom øyene Løkta i vest og Hugla i øst. Mellom Løkta og Dønna går Skipfjorden sørover. Fv186 går langs vestsiden av fjorden på Dønna, blant annet gjennom Dønnes. Ved det nordlige innløpet grenser den til Tomfjorden i nordøst, Nordåsværfjorden i nord og Søråsværfjorden i vest. Litlsjona. Litlsjona er en fjord eller et sund i Nesna kommune i Nordland. Den ligger på sørsiden av Handnesøya og strekker seg 15 km nordøstover til Sjona. I sør begynner fjorden på nordsiden av øya Hugla. Tettstedet Nesna ligger rett øst for Hugla på sørsiden av fjorden. Fra der går det ferje til Vikholmen på Hugla og Sørstranda på Handnesøya. Nord i Litlsjona går halvøya Skogsøya ut på vestsiden. Innenfor denne halvøya ligger viken Skogsleira. Fv383 går på nordsiden av fjorden, mens Riksvei 17 går på sørsiden. Fedafjorden. Fedafjorden er en fjord i Flekkefjord, Farsund og Kvinesdal kommuner i Vest-Agder. Den er en fortsettelse av Listafjorden og har innløp ved «Stolen», nordøst for Andabeløy. Fjorden strekker seg 15 kilometer inn til Øye, der elva Kvina munner ut. Fjordløpet er ganske rett – en kan se hele fjordstrekningen til Lista fyr fra Utsikten over og øst for Liknes Like etter innløpet stikker Stolsfjorden nordvestover på øst- og nordsida av Andabeløya. Den fortsetter som Lafjorden mot nordvest inn til Flekkefjord og videre herfra som Grisefjorden. Stolsfjorden har navn etter en karakteristisk fjellformasjon som utgjør delet mellom fjordene og ligger mot nord. De ytterste delene av fjorden danner grensa mellom Farsund og Flekkefjord, mens grensene til både Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal møter hverandre der Fedafjorden fortsetter østover etter innløpet til Stolsfjorden. Grensa mellom Farsund og Kvinesdal følger midten av fjorden vel en kilometer innover før resten av fjorden blir liggende i Kvinesdal kommune. Fjorden er typisk V-formet, med relativt bratte lier og nesten alle gårdene liggende oppe i smådaler mellom knausene. Alle har sti eller veiforbindelse til sjøbruk ved fjorden. Sagefossen kraftverk ligger ved fjorden på vestsiden ca. to kilometer inn fra Stolen. Et godt stykke inn i fjorden ligger tettstedet Feda, som fjorden er oppkalt etter, på vestsida. Herfra gikk Europavei 39 inn til botn av fjorden ved Øye. Her ligger havneområdet Leirvika. På andre sida av fjorden går Riksvei 465 mellom Liknes og Farsund. I august 2006 åpnet den 566 meter lange Fedafjorden bru, som går over fjorden og danner en del av E39 mellom Flekkefjord og Lyngdal. Der broen krysser, ligger skipsverftet Simek, mens Lervika innerst var mottak og lagring av tømmerflåter som ble saget opp og brukt til papirmasseproduksjon. Ballachulish. Ballachulish (Skotsk gælisk: Baile Chaolais'") er en landsby ("village") i regionen Highland i Skottland. Ballachulish ligger ved fjorden Loch Leven, som er en sidearm til Loch Linnhe på veskkysten av Skottland. Nærmeste større by er Fort William ca ti kilometer lenger nord. Den viktigste næringen i Ballachulish har tradisjonelt vært utvinning av skifer fra steinbrudd. Ved folketellingen i 2001 hadde Ballachulish 615 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 650 innbyggere. Beauly. Beauly (Skotsk gælisk: A' Mhanachainn'") er en landsby ("village") i regionen Highland i Skottland. Landsbyen ligger ca 15 kilometer vest for Inverness, og er mest kjent for ruinene av klosteret Beauly Priory. Navnet er en forenkling av "Beaulieu". Beauly ligger ved elven Beauly utløp i Beauly Firth. Beauly Firth er en liten fjordarm innerst i Moray Firth, vestover fra Inverness. Like nord for Bealy ligger landsbyen Muir of Ord, sør for Beauly ligger Loch Ness. Ved folketellingen i 2001 hadde Beauly 1 164 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 130 innbyggere. Klosteret i Beauly ble anlagt i 1230, og tilhørte den Valliscauliske orden, som senere gikk inn i Cistercienserordenen. I likhet med Ardchattan Priory ble Bealy overtatt av Cisterciencerne i 1510, mens det tredje valliscauliske klosteret i Skottland, Pluscarden Abbey, ble drevet videre som en celle av det benediktinske Dunfermline Abbey. Det er usikkert hvem som grunnla klosteret, det kan ha vært Aleksander II av Skottland. Klosteret ble nedlagt i 1634. om lag fem kilometer sør for Beauly ligger Beauly Castle, bygd på 1870-tallet. Beauly Firth. Kessock Bridge går over fjorden Beauly Firth. Beauly Firth er en fjord like ved Inverness i regionen Highland i Skottland. Den er en forlengelse av Moray Firth vestover fra Inverness. Fjorden er ca 10 kilometer lang, i bunnen av fjorden ligger landsbyen Beauly. På nordsiden av fjordmunningen ovenfor Inverness ligger landsbyen North Kessock. Elven Beauly renner ut i fjorden. Broen Kessock Bridge over fjorden ble åpnet i 1982. Fjorden har flere skotsk gæliske navn: "Linne Fharair", "Poll an Ròid" og "Caolas Uisge a' Mhanachainn" – det siste er en direkte oversettelse av det engelske navnet. St. Thomas' Hospital. St. Thomas' Hospital er et stort NHS-sykehus i Lambeth i London. Det drives av "Guy’s & St Thomas’ NHS Foundation Trust", som også har ansvaret for Guy's Hospital. Sykehuset har tilbudt sine tjenester gratis helt siden 1100-tallet. Det lå tidligere i bydelen Southwark. Historie. Sykehuset er nevnt i en kilde fra år 1215, og er oppkalt etter Thomas Becket. Det formodes derfor at det ble opprettet en gang etter at Thomas Becket ble helligkåret i 1173. Men det er også tenkelig at det den gang bare endret navn, og at det er det samme sykehus som man vet ble grunnlagt av St. Mary Overie Priory i 1106 i Southwark. Det ble opprinnelig ledet av katolske munker og søstre fra augustinerordenen. Dagens St. Thomas' sykehus er i Stangate i Londons bydel Lambeth. Det ligger ved Themsen rett overfor Palace of Westminster. Beauly (elv). Kraftstasjon ved Aigas på elven Beauly Beauly eller River Beauly (skotsk gælisk: Abhainn nam Manach) er en elv i regionen Highland i Skottland. Den ligger ca 15 kilometer vest for Inverness. Beauly er om lag 25 km lang, og renner ut ved landsbyen Beauly i Beauly Firth, en sidearm av Moray Firth. Den første broen over elven ble konstruert av Thomas Telford i 1814, om lag en kilometer sør for landsbyen Beauly. Hovedveien nordover fra Inverness gikk over denne broen til Kessock Bridge over Beauly Firth ble åpnet i 1982. En jernbanebro over elven ble bygget i 1860-årene. Det er flere demninger og vannkraftverk langs elven. Den lille øya Eilean Aigas ligger i elven. Andreas Strand (turner). Andreas Strand (født 3. februar 1889 i Fredrikstad, død 19. april 1958 i Glemmen) var en norsk turner. Han representerte klubben "Fredrikstad Turnforening". Han deltok i OL 1908 i London, der det norske laget fikk sølv i lagkonkurransen i turn, bak Sverige. St. Vigil. Sankt Vigil (italiensk "San Vigilio di Marebbe") er en del av Enneberg (Syd-Tirol), ca 10 km syd for Bruneck. Stedet ligger på 1201 moh i Vigiltal, en sidedal til Gadertal. Innbyggerne er hovedsakelig ladinsk-talende (93% av befolkningen). St. Vigil er et populært feriested sommer og vinter. Bak stedet stiger terrenget mot skiområdet på Kronplatz (2275 moh) med 90 km nedfarter. I Rautal kan man gå langrenn. Rett bak St. Vigil ligger naturparken Fanes-Senes-Braies med 300 km vandreveier og over 200 km for terrengsykling. Her har man vid utsikt over Syd-Tirol og Dolomittene. Det er også mulig å nå Kreuzspitze til fots fra St. Vigil. Broscus. a>" og noen andre lignende arter. "Broscus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller. Bare én art, "Broscus cephalotes", er registret fra Norge. Artene i slekten "Broscus" er minst 16 mm lange. med matt svart farge. Antennens tredje ledd er dobbelt så langt som andre leddet. Brystskoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Socjaldemokracja Polska. Socjaldemokracja Polska («Polens sosialdemokrati», "SdPl") er et venstreorientert, sosialdemokratisk politisk parti, stifta i april 2004 som en utbrytergruppe fra Sojusz Lewicy Demokratycznej (SLD). Foran parlamentsvalget i 2005 inngikk SdPl en avtale med Unia Pracy (UP) og miljøpartiet Zieloni 2004 om å stille fellesliste. Denne felleslista fikk 3,9 prosent av stemmene, noe som ikke var nok til å sikre parlamentarisk representasjon. SdPl stilte med sin leder Marek Borowski som kandidat ved presidentvalget i 2005 Borowski kom på fjerde plass i første valgomgang med 10,3 prosent av stemmene. Den 3. september 2006 danna SdPl en sentrum-venstre-allianse, Lewica i Demokraci, sammen med SLD, UP og PD. Koalisjonen fikk imidlertid kun 13 prosent av stemmene og 53 mandater i Sejm ved parlamentsvalget i 2007 og blei oppløst like etter valget. Stryken stasjon. Stryken stasjon er en jernbanestasjon på Gjøvikbanen i Lunner i Oppland fylke. Stryken ble tatt i bruk som krysningsspor allerede i 1900, mens selve stasjonen ble opprettet i 1917. I 1922 ble stasjonen nedgradert til stoppested, men fikk tilbake stasjonsstatus i 1937. Da stasjonen ble fjernstyrt i 1972, ble den fullt automatisert, og fremstår i dag som ubetjent. Stryken stasjon har ikke togstopp om sommeren, kun i vinterhalvåret, og da på utvalgte avganger i helgene. Konklavet 1829. Konklavet 1829 førte til valget av kardinal Francesco Saverio Maria Felice Castiglioni til pave, den 31. mars 1829. Castiglioni tok pavenavnet Pius VIII. Konklavet 1829 ble holdt etter pave Leo XII's død den 10. februar 1829. Konklavet tok til 24. februar samme år. Konklavet, som besto av 50 valgmenn, brukte lang tid. Et problem var konflikter mellom verdslige nasjoner om hvem som burde velges. Kardinal Emmanuele de Gregorio var den fransk-vennlige fraksjonens kandidat. Han var fransiskaner og tilhørte spiritualene blant dem. De mer moderate kardinalene hadde Bartolomeo Pacca som sin kandidat, men den franske regjeringen, under Karl X og statsminister Jean Baptiste Gay, vicomte de Martignac, motsatte seg denne kandidaten, som også av flere i konklavet ble sett på som for snill/mild til å bli en god pave. Konklavet trakk ut i tid, men da kardinal Giuseppe Albani ankom, og ingen av støttegruppene til de to øvrige kandidatene kunne samle nok stemmer til å velge enten De Gregorio eller Pacca, fikk det konklavets medlemmer til å samle seg rundt Francesco Saverio Castiglioni. Han ble regnet som et godt kompromiss, slik saken sto. Castiglioni hadde vært en aktuell pavekandidat under konklavet i 1823, som representant for «politicani» (de moderate kardinalene), og han hadde alle kvalifikasjoner for å bli pave, men slet med dårlig helse. Innen 31. mars, etter 35 dager, ble Castiglioni valgt til pave. Siden Castiglioni hadde blitt kalt Pius VIII av pave Pius VII alt før sistnevntes død i 1823, og siden Leo XII under konklavet i 1823 hadde sagt at Castiglioni en vakker dag ville bli Pius VIII, var det i grunnen allerede bestemt hvilket pavenavn Castiglioni skulle ta. Pilen. Pilen (fra latin "Sagitta") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Meiselen. Meiselen (latin "Caelum") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Mikroskopet (stjernebilde). Mikroskopet (fra latin "Microscopium") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Nettet (stjernebilde). Nettet (fra latin "Reticulum") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Paradisfuglen. Paradisfuglen (fra latin "Apus") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Stjernebildet er et av tolv skapt av Pieter Dirkszoon Keyser og Frederick de Houtman mellom 1595 og 1597. Det ble første gangen omtalt i "Uranometria" av Johann Bayer i 1603. Viktige stjerner. Kilde: The Bright Star Catalogue, 5th Revised Ed. og The Hipparcos Catalogue, ESA SP-1200 Pegasus (stjernebilde). Pegasus (fra latin "Pegasus") er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. Passeren. Passeren (fra latin "Circinus") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Persevs (stjernebilde). Persevs (fra latin "Perseus") er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. Reven. Reven (fra latin "Vulpecula") er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. Seilet. Seilet (fra latin "Vela") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Harestua stasjon. Harestua stasjon er en jernbanestasjon på Gjøvikbanen i Lunner i Oppland fylke. Stasjonen ble åpnet i 1901, da som stoppested og bar navnet "Harestuen". I 1910 ble stoppestedet oppgradert til stasjon, og i 1921 ble det nåværende navnet tatt i bruk. Stasjonen ble fjernstyrt i 1972, og ble fullt automatisert i 1980, og fremstår i dag som ubetjent. Venterommet er vinteråpent i perioden 1. oktober til 1. mai, i tiden 05:35 til 11:20 på hverdager. Eau De Vill. Eau De Vill er et norsk band med røtter i Sømådalen i Engerdal kommune i Hedmark. De har sitt utspring fra Sømådalen Theaterselskab og spilte sin første konsert på Hamar i 1993, som også var oppstartsåret for bandet. De utga sin første CD "Rømgrøt og sik" høsten 1995. Bandet sier selv at Vømmøl Spelemannslag og Hans Rotmo er en viktig inspirasjonskilde, og Rotmo har da også skrevet låter til bandet. I 1997 fikk bandet Engerdal kommunes kulturpris. Røkholt-Venger ætten. Røkholt – Venger ætten. En slektsoversikt er en slektsbok som er skrevet av historikeren Andreas Holmsen. Slektsboken gir en fortegnelse over etterkommere av "Jens Jakobsen" som døde på sin gård Røkholt i Eidsvoll 4. mai 1835. Boken går også fire slektsledd videre bakover til 1600-tallet, men Jens Jakobsen regnes som stamfar for slekten. Stamfaren Jens Jakobsen. Jens Jakobsen Hemli Røkholt (født 1755 på Toten, død 4. mai 1835 på Røkholt i Eidsvoll) ble født på Setne i Vestre Toten tidlig på våren 1755. Han var den fjerde i rekken av av Jakob Eriksen og Maren Pålsdatters barn. De tre eldre het Pål f. 1742, Hans f. 1744 og Lars f. 1752. Han hadde også en yngre søster som het Marte f. 1758 på gården Ouren. Familien etablerte seg i Eidsvoll der kona Maren Pålsdatter døde i 1773, og Jakob Eriksen overlot da gården Trandum på Toten til de to eldste sønnene Pål og Hans. Jens Jakobsens etterkommere deles i Larsgreina, Paalsgreina, Erikgreina, Jensgreina og Amundgreina. Jens og Kirsti hadde også en datter Mari f. 1800 som døde i ung alder. Sønnene overtok alle store gårder på Eidsvoll etter sin far, som gjennom hele livet arbeidet seg opp fra et leilendingsbruk til disse gårdene. I 1810 fikk Paal gården "Norgarn Røkholt" for 1200 daler. Lars fikk "Hemli" for 1200 daler i 1815. I 1819 fikk tredje sønn Erik gården "Opstun Røkholt" som også overtok gården "Nordgarn Elstad" gjennom ekteskap. Jens og Amund overtok hver sin gård i 1820-åra. Jens Jakobsen tok føderåde på Røkholt der han døde 4. mai 1835. Paalsgreina. Paal Jensen Røkholt f. 1787 gm Else Oldtr. fra N. Sandholt brukte Nordgarn Røkholt fra 1811 til 1835. De fikk barna Ola, Jens, Kristian og Gurine. Det vites ikke hvem som drev gården fra 1835 til 1848 da eldste sønn Ole overtok. Ole Paulsen Røkholt f. 1823 var eldste sønn av Paal og Else. Han overtok gården for 900 dlr. Han var gift med Karen Oldtr. fra Taralstun Jøndal. De fikk barna Olaf Peder, Jens Henrik og Martin. Karen døde i 1855. Ole var bruker fra 1848 til 1894 da han kjøpte til Hagan. Yngste sønn Martin Olsen f. 1854 overtok gården for 7000 kr. Jens Pålsen Røkholt (1826–1914) var nest eldste sønn av Paal og Else. Han var far til Ole Jensen Røkholt (1861–1950) som var født på Nordstun Røkholt. Jensgreina. Korporal Jens Jensen, 1799 – 1854, gift med Anne Marie Håkensd. fra Skjennum i Nannestad. Kjøpte "Aamodt gård" i 1824 fra Eidsvoll Verk. Johan Jensen, Aamodt gård 1854 – 1865. Herman Jensen Aamodt, Aamodt gård 1865 – 1904, gift med Jensine Marie Kristnd. fra nabogård Blekstad Jens Kristian Aamod, Aamodt gård 1904 – 1947, gift med Hanna Otilde Eidsæther fra Hurdal. Barn: Helge, Ludvig, Otto, Ole, Hans, Jens, Kaare, Anne Marie Helge Ludvig Aamodt, Aamodt gård 1947 – 1975, gift med Nanna Aas fra Nystuen Aas i Eidsvoll. Jens Herman Aamodt, Aamodt gård 1975 – 2002, gift med Solveig Fiskvik fra Tylldalen, Tynset kommune. Birgit Fiskvik Aamodt, Aamodt gård 2002 –, gift med Geir R. Solberg fra Bodø. Barn: Herman Ludvig, Frida Sofie, Karl Magnus Erikgreina. Erik Jensen Røkholt (født 1794 på Opstun Røkholt, død 1835 samme sted) var gift med Else Jonsdatter fra Nordgarn Elstad (1801 – ca. 1870). Else var datter av dragon og gårdbruker Jon Hansen Nordgarn Elstad (1768 – 1817) og Berthe Kristoffersdatter (1772 – 1833). Erik var bruker av farsgarden Opstun Røkholt fra 1819 til 1835 og dertil av svigerfarens gard fra 1825 til 1835 da han døde. Erik og Else fikk barna Berthe Marie (1821–1885), Jens (1822–1903), Karen Olea (1822–1891), Marthea (1829–1912) og Elise Gurine f. 1830. Hva som kan ha skjedd i 1835 da både Erik og hans far Jens Jakobsen døde, vites ikke. Kona Else drev gårdene alene i ti år da eldstegutten Jens bare var 13 år gammel, og hun giftet seg på nytt tidlig på 1840-tallet med Ola Olsen f. på Nordstun Tønsaker i 1797, som var sønn av Ole Gulbrandsen f. 1760 og Åse Olsdatter. Eldste sønn Jens overtok Opstun Røkholt. I 1858 overtok Marthea og hennes mann Lars Gulbrandsen Tønsaker gården Nordgarn Elstad. Opstun Røkholt. Eldste sønn Jens (8. april 1822 – 19. juni 1903) var døpt i Eidsvoll kirke og konfirmert den 28. oktober 1836. Omgangsskolelæreren underviste skiftevis på gardene. Oppveksten bar preg av at Jens vokste opp blant bare søstre, og han mistet både sin far og farfar i 1835. Det var fattigslige tider og Jens kjørte plank fra Odalen til Eidsvoll stasjon mens han ennå var guttunge. Han giftet seg den 28. desember 1845 i Eidsvoll kirke med Anne Larsdatter f. på Nordstun Elstad den 18. februar 1825. De fikk barna Edvard (1846 – 1933), Laura Marie (1848 – 1882), Amalie (1858 – 1886) og Ole (1861 – (1937). Jens overtok Opstun Røkholt i 1846 fra sin mor Else. Folketellingen i 1865 viser to hester, ti kyr, 17 får og to svin.Det ble dyrket rug, bygg, havre og poteter. Jens kjøpte i 1872 Arstun Røkholt der de gamle husene lå inntil husene i Opstun. I de neste 15 årene hadde han en av de største gårdene i Eidsvoll. I 1887 fikk de to sønnene hvert sitt bruk mot føderåd. Jens døde i Opstun Røkholt i 1903 og Else døde hos sønnen Ole i Høgstun i 1912. Nordgarn Elstad. Marthea Eriksdatter Røkholt (født 1828 på Røkholt, død 16. mars 1912) ble døpt i Eidsvoll kirke og konfirmert den 15. oktober 1843. Hun giftet seg med Lars Gulbrandsen Tønsaker og tok over gården "Nordgarn Elstad" i 1858 etter hennes mor Else. De fikk barna Ole Edvard (1851–1922), Else Marie (1853–1862), Oleanne (1855–1931), Berthe (1858 –), Gulbrand (1859–1942), Else Marie (1862–1929), Laura (1865–1873), Jens (1869–1973) og Lars (1871-). Ole Edvard Larsen Elstad overtok driften av gården etter moren i 1881 og fikk skjøte i 1893. Han var gift med Anne Kristine Hansdatter Krogsrud fra Nord-Odal i 1853. Furumo holdeplass. Furumo holdeplass er en holdeplass på Gjøvikbanen i Lunner i Oppland fylke. Holdeplassen ble åpnet i 1984 på grunn av stor boligbygging i området. Broscus cephalotes. "Broscus cephalotes" er en av billene i delgruppen (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. "Broscus cephalotes" er den eneste arten fra slekten "Broscus", som er registret fra Norge. "Broscus cephalotes" er helt svart på farge og mellom 16-23 millimeter lang. Hodet har kraftige overkjever og er nesten like bredt som halskjoldet (pronotum). Antennens tredje ledd er dobbelt så langt som andre leddet. Brystskjoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Dekkvingene har en læraktig overflate men fin punktur. finnes på åpne og sandholdige steder hvor den graver dype ganger i jorden. "Broscus cephalotes" lever som predator på mindre dyr og sitter i gangåpningen og venter på at et byttedyr skal passere. Den spiller død ved fare og kan ligge helt urørlig. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Hovinveien (Oslo). Hovinveien (1–45, 2–54b) er en vei i bydel Grünerløkka i Oslo. Den går fra Økernveien over Lille Tøyen sør for hagebyen, passerer Grenseveien og går inn over den stort sett ubebygde Teglverkstomta. Fra her og østover lå Hovin-gårdene, som veien er oppkalt etter. Tidligere fortsatte den da også mot det som i dag er Brobekkveien. Nr 1 er Oslo Lysverkers gamle transformatorstasjon, som kneiser over Tøyenområdet (bygd 1917, arkitekt Thorvald Astrup). Den brukes i dag til diverse kulturformål, blant annet Oslo teatersenter. Bak ligger nr 1b, en nyere erstatning innen strømforsyning. Nr 2 er ei boligblokk fra 1937, opprinnelig for ansatte på trafostasjonen. Hovinveien krysser så under Gjøvikbanen. Deretter er det på sørsida tre doble skråstilte lamellblokker. På nordsida er Dronning Ingrids plass med Lille Tøyen sykehjem (Hovinveien 6; oppført 1921, arkitekt Andreas Messel). Videre på nordsida ligger nå et langt stykke Lille Tøyen hageby, der et par oppganger har adresse til Hovinveien. På sørsida er det først en del villaer og flermannsboliger. Disse brukes nå til dels til næringsformål, og skjermer boligene i Njåls vei. På det som tidligere var et friområde, er det i de seinere år (2006–-07) bygd et lavblokkfelt med 193 leiligheter (Tidemannsjordet, adresser til Bertrand Narvesens vei, Scala arkitekter). Så følger Narvesens kontorblokk og lager, som er planlagt ombygd til boliger. Fram mot Grenseveien ligger på nordsida Hasle skole (Haralds vei 1; bygd 1957–62, arkitekt Fredrik Winsnes) og tre lamellblokker. På sørsida er det en del næringsbygg og en bensinstasjon. Veien krysser så Grenseveien (rundkjøring) og går på sørsida av det nye bolig- og kjøpesenteret ved Hasle t-banestasjon. Bak her ligger den såkalte Teglverkstomta, der Hovin teglverk tidligere lå. Den er nå ubebygd, men brukes til dels til rigg- og lagerområde. Det foreligger planer om å bygge et idrettsanlegg kombinert med skole her. Bountya insularis. "Bountya insularis" er en bille og den eneste i slekten "Bountya", i delgruppen (underfamilien) (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Den er bare kjent fra Oseania, på Bountyøyene og New Zealand. "Bountya insularis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Sydney Evans. Sydney Charles H. Evans (født 1881, død 8. januar 1927) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Evans vant en olympisk sølvmedalje i boksing, i vektklassen tungvekt (over 71,67 kg), under OL 1908. Han tapte finalen til sin landsmann Albert Oldman. Det var seks boksere som i stilte i tungvekt-klassen. Frederick Parks. Frederick Mostyn Parks (født, 1885, død mars 1945) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Parks vant en olympisk bronsemedalje i boksing, i vektklassen tungvekt (over 71,67 kg), under OL 1908. Han tapte semifinalen til sin landsmann Sydney Evans som siden tapte finalen til Albert Oldman. Det var seks boksere som i stilte i tungvekt-klassen. Reginald Baker. Reginald «Snowy» Leslie Baker (født 8. februar 1884 i Sydney i New South Wales i Australia, død 2. desember 1953 i Los Angeles i California) var en australsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Baker vant en olympisk sølvmedaje i boksing, i vektklassen mellomvekt (71,67 kg), under OL 1908 i London. Han tapte finalen til John Douglas fra Storbritannia. Det var ti boksere som stilte i mellomvekt-klassen. Baker var en allsidig sportsutøver og han deltok også som svømmer og stuper for Australasia under sommer-OL 1908. Zjednoczone Stronnictwo Ludowe. Zjednoczone Stronnictwo Ludowe («Den forente folkeparti», "ZSL") var et bondeparti i Folkerepublikken Polen. Det ble etablert den 27. november 1949 som en sammenslåing av tidligere agrare partier. Partiet var fra første stund, som planlagt, et satellittparti for kommunistpartiet og skulle representere rurale områder. Etter Solidaritets valgseier ved parlamentsvalget i 1989 valgte ZSL å støtte Solidaritet. I 1990 fulgte de kommunistpartiets eksempel og reetablerte seg som et nytt parti. Man valgte å knytte seg til agrartradisjonen fra før 1990 og tok det tradisjonsrike navnet "Polskie Stronnictwo Ludowe" (PSL). William Philo. William Philo (født 17. februar 1882 i London, død 7. juli 1916 i Frankrike) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Philo vant en olympisk bronsemedalje i boksing, i vektklassen mellomvekt, 71,67 kg, under OL 1908 i London. Han tapte semifinalen til Reginald Baker fra Australasia som siden tapte finalen til John Douglas. Det var ti boksere som i stilte i mellomvekt-klassen. Philo ble drept i Slaget ved Somme i Frankrike under første verdenskrig. Meronym. Et meronym er et begrep som betegner en del av et annet begrep. Den motsatte relasjonen kalles holonym. I noen ontologier betegnes en slik semantisk relasjon "partOf". Jacob Gundersen. Jacob Gundersen (født 29. oktober 1875 i Fjære (senere innlemmet i Grimstad), døde januar 1968 i Westchester, New York) var en norsk bryter som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Gundersen vant olympisk sølvmedalje i fristil-bryting under OL 1908 i London. Han kom på andre plass i den tyngste vektklassen tungvekt fri stil, han tapte finalen til britiske George O'Kelly etter å ha vunnet de tre innledende kampene. Det var elleve brytere i den den tyngste vektklassen. Axonyina. Axonyina er en gruppe av biller i delgruppen (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Holonym. Et holonym er et begrep som betegner en sammenstilling av elementer av et annet begrep. Den motsatte relasjonen kalles meronym. Polysem. Et polysem likner på et homonym, men istedenfor flere "ulike" betydninger har det flere "beslektede" betydninger. På norsk er et svin (dyret) og et svin (moralsk forkastelig person) polysemer, da betydningen er forskjellig, men ikke urelateret. Richard Johansson. Carl Richard Johansson (født 18. juni 1882, død 24. juli 1952) var en svensk kunstløper som deltok i de olympiske leker 1908 i London Johansson vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under sommer-OL 1908 i London. Han kom på andre plass i single for menn bak sin landsmann Ulrich Salchow. Det var ni deltakere i konkurransen. Barypina. Barypina er en gruppe av billene i delgruppen (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Per Thorén. Per Thorén (født 26. januar 1885, død 5. januar 1962) var en svensk kunstløper som deltok i de olympiske leker 1908 i London Thorén vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under sommer-OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i single for menn bak sine landsmann Ulrich Salchow og Richard Johansson. Det var ni deltakere i konkurransen. T-skjorte. T-skjorte, også kalt T-trøye, er ei enkel skjorte eller trøye med rette linjer og korte ermer som gir den form av en T. Opprinnelig ble den bare brukt som ei underskjorte, men i dag er det også vanlig å bruke bare T-skjorte som overplagg i uformelle sammenhenger. De første T-skjortene var enkle hvite bomullsplagg, men de ble etter hvert laget i ulike farger og med mønster eller påtrykt tekst. T-skjorter blir brukt både av kvinner og menn, barn og voksne, selv om de nok er mest populære blant ungdom. Historie. Undertrøyer med T-form var lenge i bruk i Europa som undertøy for menn. Under første verdskrig fikk svettende, ullkledde soldater fra USA øynene opp for de lette bomullsplaggene som europeiske soldater brukte under uniformen. De amerikanske soldatene begynte å bruke disse, og i andre verdskrig fikk de utdelt T-skjorter som standard undertøy. Etter krigen begynte en å gå med T-skjorta uten skjorte over. De amerikanske filmstjernene John Wayne, Marlon Brando og James Dean hadde alle dette antrekket da de viste seg på fjernsyn. Publikum ble først sjokkert, men godtok etter hvert bruken. Da James Dean brukte ei slik skjorte i filmen "Rotløs ungdom" i 1955, ble T-skjorta et moteplagg. På 1960-tallet kom nye varianter av selve plagget, som til da bare hadde hatt korte ermer og rund krage. Nå ble det også laget T-skjorter uten ermer, lange ermer og med V-krager og mye annet. Folk begynte også å dekorere og farge T-skjortene sine. Etter hvert ble det helt vanlig å bruke T-skjorter til å uttrykke noe en stod for eller å spre reklame. Arthur Cumming. Arthur Warren J. Cumming (født 8. mai 1889, død 8. mai 1914) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Cumming vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under sommer-OL 1908 i London. Han kom på andre plass i øvelsen "spesialfigurer" bak russiske Nikolaj Panin. Det var kun tre deltakere i "spesialfigurer" under OL 1908 og det var eneste gangen som det var med som olympisk øvelse. George Hall-Say. Geoffrey Hall-Say (født 27. april 1864, død 21. januar 1940) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Hall-Say vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under sommer-OL 1908 i London. Han kom på andre plass i øvelsen "spesialfigurer" bak russiske Nikolaj Panin og Arthur Cumming. Det var kun tre deltakere i "spesialfigurer" under OL 1908 og det var eneste gangen som det var med som olympisk øvelse. Creobiina. Creobiina er en gruppe av biller i delgruppen (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Elsa Rendschmidt. Elsa Rendschmidt (11. januar 1886, død 9. oktober 1969) var en tysk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Rendschmidt vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under sommer-OL 1908 i London. Hun kom på andre plass kvinnenes kunstløp, bak britiske Madge Syers-Cave. Det var fem kvinner som deltok i den første olympiske kunstløpskonkurransen for kvinner. Nothobroscina. Nothobroscina er en gruppe av biller i delgruppen (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Dorothy Greenhough-Smith. Dorothy Greenhough-Smith (født 27. september 1882 i Durham, død 9. mai 1965 i Tunbridge Wells i Kent) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Greenhough-Smith vant en olympisk bronsemedalje i kunstløp under sommer-OL 1908 i London. Hun kom på tredje plass i kvinnenes kunstløp, bak britiske Madge Syers-Cave og Elsa Rendschmidt fra Tyskland. Det var fem kvinner som deltok i den første olympiske kunstløpskonkurransen for kvinner. Borough United FC. Borough United Football Club var en walisisk fotballklubb fra landsbyen Llandudno Junction i grevskapsdistriktet Conwy. Klubben eksisterte bare i 17 år, men markerte seg med å vinne den walisiske cupen i 1963 og å oppnå et respektabelt resultat i Cupvinnercupen. Tidlig historie og cupmesterskap. Borough United ble stiftet i 1952 da Llandudno Junction FC og Conwy Borough FC, som begge hadde slitt med økonomiske problemer, slo seg sammen. Den nye klubben spilte på Conwy Boroughs bane Nant-y-Coed og i Llandudno Junctions farger, brun skjorte og hvit shorts. De to opprinnelige klubbene hadde hatt en viss suksess, men lå begge i bunnen av Welsh League (North) den sesongen de vedtok å slå seg sammen. Den nye klubben vant divisjonen i 1959, foran de lokale rivalene Llandudno FC. (Det fantes for øvrig ikke noen nasjonal toppdivisjon i Wales på den tida. League of Wales ble ikke opprettet før i 1992.) Borough Uniteds store sesong var likevel i 1962/63. De vant divisjonen igjen, og vant hele tre cupmesterskap. Det største var likevel seieren i Welsh Cup. I de første rundene slo de ut Rhyl, Denbigh Town, Bangor City (siste sesongs cupmester) og Hereford United. Cupfinalen ble på den tida spilt over to kamper, hjemme og borte. Borough United slo Newport County 2-1 hjemme og spilte 0-0 borte. Europacupspill. Cupmesterskapet ga Borough United plass i Cupvinnercupen. I første runde møtte de Sliema Wanderers fra Malta. Første kamp ble spilt på for Borough United uvant sandunderlag på Empire Stadium i Gzira, der den walisiske klubben greide 0-0. Returkampen ble spilt på Racecourse Ground i Wrexham, der det maltesiske laget var like uvant med gressdekket som waliserne hadde vært med sandunderlaget, og Borough United vant 2-0. I andre runde møtte Borough United Slovan Bratislava fra Tsjekkoslovakia. Waliserne tapte begge kampene, 0-1 i Wrexham og 0-3 i Bratislava, men resultatet var likevel respektabelt for et amatørlag som møtte et profesjonelt lag med fem landslagsspillere på banen. Slutten. Klubben gjorde det fortsatt godt i serien fram til de i 1967 ble kastet ut fra hjemmebanen sin av banens eiere, den katolske ordenen Missionary Oblates of Mary Immaculate. Klubben fant det umulig å flytte til Llandudno Junctions gamle bane Conwy Morfa, og diskusjoner om å slå seg sammen med andre klubber i distriktet bar heller ikke frukter. Borough United trakk seg fra Welsh League (North) i juli 1967 og spilte i Vale of Conwy League på lavere nivå i to sesonger før klubben ble oppløst i 1969. Broscina. Broscina er en gruppe av biller i delgruppen (underfamilien) sandgravere (Broscinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Systematisk inndeling med norske arter. Systematikken følger Carabidae of the World Arabba. Arabba (italiensk), "Reba" (dolomitt-ladinsk), "Buchenstein" (tysk) er et sted i kommunen Livinallongo del Col di Lana i Provinsen Belluno, Dolomittene. Arabba grenser opp til den bratte sydveggen av Sellagruppen. I syd begrenses stedet av en utløper av Marmolatamassivet som kalles Portavescovo, i sydøst åpner dalen seg mot "Livinallongo di Col di Lana". Sentrum ligger på 1602 moh og stiger bratt mot 2500 meters høyde både mot nord og syd. Mot vest lukkes dalen av det høytliggende Pordoipasset (2239 moh), og mot nord kan nabokommunen Corvara nås via Campolongopasset. Arabba er et snøsikkert og populært vintersportssted, særlig utløperen av Marmolatamassivet ved Porta-Vescovo. Sommerstid er Arabba utgangspunkt for fjellvandringer og klatreturer. Hoveddelen av befolkningen lever av turisme. Josep Guardiola. Josep Guardiola Sala, også bare kalt Pep Guardiola (født 18. januar 1971 i Santpedor) er en tidligere spansk fotballspiller. Guardiola var kjent som en defensiv midtbanespiller med en god pasningsfot og høyt temperament. Han spilte for FC Barcelonas A-lag fra 1990 til 2001. Etter endt spillerkarriere ble han trener i klubben, og trente førstelaget fra 2008 til 2012. I perioden 1992-2001 spilte han 47 kamper for, hvor han skåret fem ganger. Han la opp som fotballspiller i slutten av 2006, 35 år gammel, og gikk raskt over i en suksessrik trenerkarriere. I 2007-2008 trente han Barcelonas B-lag. 5. juni 2008 signerte han kontrakt med Barcelonas A-lag, der han hadde stor suksess med flere serie-, cup- og Champions League-triumfer. Han ga seg som trener for A-laget den 27. april 2012. Phyllis Johnson. Phyllis Wyatt Johnson (født desember 1886, død 2. februar 1967) var en britisk kvinnelig sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1920 i Antwerpen. Johnson vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under sommer-OL 1908 i London. Hun kom sammen med James H. Johnson på andreplass i parløpkonkurransen bak det tyske paret Anna Hübler og Heinrich Burger. Åtte år senere, under sommer-OL 1920 i Antwerpen, kom hun på tredjeplass i kunstløp i parløp sammen med Basil Williams. Hun ble verdensmester i kunstløp to ganger, hun vant parløp sammen med James H. Johnson i 1909 og 1912. Anders Kristian Omholt. Anders Kristian Omholt (født 27. november 1926) er en norsk vitenskapsmann som i 1989 ble ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjeneste av norsk vitenskap. Omholt ble cand.real. i 1953 og dr.philos. i 1959. Samme år ble han universitetslektor ved Universitetet i Oslo, og i 1961 ble han førsteamanuensis ved Det norske institutt for kosmisk fysikk. Fra 1. november 1963 til 31. desember 1970 var han professor ved Universitetet i Oslo, da sluttet han for å bli forskningssjef i Norges Industriforbund. I 1977 var han ekspedisjonssjef i Kirke- og undervisningsdepartementet. Fra 1978 til 1989 var han direktør i Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd, men i 1989 sluttet han der og gikk inn i en stilling hos fylkesmannen i Akershus. Røkholt. Røkholt er ei grend med matrikkelnummer 22 i delområde Østsida på østsida av Vorma i Eidsvoll kommune som kan føres tilbake til gammelnorsk tid. Røkholt var en fullgard i 1577 og i gammelnorsk tid. Nordgarn Røkholt. Paal Jensen Røkholt f. 1787 gm Else Oldtr. fra N. Sandholt brukte gården 1811 til 1835. De fikk barna Ola, Jens, Kristian og Gurine. Det vites ikke hvem som drev gården fra 1835 til 1848 da eldste sønn Ole overtok. Ole Paulsen Røkholt f. 1823 var eldste sønn av Paal og Else. Han overtok gården for 900 dlr. Han var gift med Karen Oldtr. fra Taralstun Jøndal. De fikk barna Olaf Peder, Jens Henrik og Martin. Karen døde i 1855. Ole var bruker fra 1848 til 1894 da han kjøpte til Hagan. Yngste sønn Martin Olsen f. 1854 overtok gården for 7000 kr. Opstun Røkholt. Jens Jakobsen fra Trandum på Toten var bruker fra 1805 til 1819. Han var stamfar for Røkholt - Venger ætten. Barn: Lars, Paal, Erik, Jens, Amund og Mari. Tredje sønn Erik overtok i 1819 og giftet seg også inn i Elstad-bruket. Erik Jensen Røkholt (1794–1835) var gift med Else Jonsdtr. fra NA Elstad. De fikk barna Berthe Marie (1821–1885), Jens (1822–1903), Karen Olea (1822–1891), Marthea (1829–1912) og Elise Gurine f. 1830. Else drev både Opstun og Nordgarn Elstad alene da Erik døde i 1835. I begynnelsen av 1840-årene giftet hun seg med Ola Olsen. Eldste sønn Jens Eriksen Røkholt overtok Opstun i 1846 og kjøpte til Arstun Røkholt i 1872. Han gav hver av sine sønner et bruk. Edvard Jensen Røkholt f. 1846 brukte Opstun Røkholt fra 1887 til 1929. Einar Edvardsen Røkholt f. 1901 brukte Opstun Røkholt fra 1929 til 1938 da han solgte til broren Jens Edvardsen Røkholt f. 1906. Arstun Røkholt. Jens Eriksen Røkholt (1822–1903) på Opstun Røkholt kjøpte til Arstun Røkholt i 1872. Yngste sønn Ola Jensen Røkholt f. 1861 overtok Arstun Røkholt og brukte gården til 1904 da den ble skiftet. Ola var gift med Gunhild Anine Solem som var datter til lærer Ole Pedersen Solem fra Nordfjord. Høgstun Røkholt. Løa i Arstun ble flyttet til Høgstun i 1904 og hovedbygningen i 1905 da det også ble bygget nytt fjøs. Ola Jensen Røkholt brukte Høgstun til sin død i 1937 og enka drev den videre alene. Nystun Røkholt. Jens Paulsen Røkholt (født 1826 på Nordgarn Røkholt, død 1914) var bruker fra 1849 til 1890. Han var gift med Gurine Marie Larsdtr. De fikk barna Paul, Lars, Ole, Jens, Laura og Maren. Gurine døde i 1864. Eldste sønn Paul Jensen Røkholt f. 1854 drev gården fra 1890 til 1893 da han ble syk og solgte gården til broren Ole Jensen Røkholt (1861-1950). Ole drev gården fra 1894 til 1896. Dessuten kjøpte han Søstun Sanner og brukte den fra 1891 til 1921 da han tok føderåd på gården. James H. Johnson. James Henry Johnson (født 1874, død 15. november 1921) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Johnson vant en olympisk sølvmedalje i kunstløp under sommer-OL 1908 i London. Han kom sammen med Phyllis Johnson på andreplass i parløpkonkurransen bak det tyske paret Anna Hübler og Heinrich Burger. Han ble verdensmester i kunstløp to ganger, han vant parløp sammen med Phyllis Johnson i 1909 og 1912. Székesfehérvár. Székesfehérvár er den niende største byen i Ungarn. Székesfehérvár er hovedsete for Fejérprovinsen. Innbyggertallet er på 101 755 per 1. januar 2008. Elstad. Elstad er et sted, landskap og en gård med matrikkelnummer 14 og 15 i delområde Østsida øst for Vorma i Eidsvoll, Akershus. Gården ble ryddet i gammelnorsk tid og tidlig delt i en vestre, nedre Vestgarn og en østre Østgarn. Elstad landskapsvernområde har "grytehullsjøer" i moreneområder med sand/silt, stor grunnvannspåvirkning og endel har stor vannstandsvariasjon. Vestgarn Elstad. Matrikkelgard 14 var fullgard i 1577 og sikkert også i gammelnorsk tid. Østgarn Elstad. Matrikkelgard 15 var fullgard i 1577, men delt i to halvgarder i gammelnorsk tid. Nordgarn Elstad. Erik Jensen Røkholt (1794–1835) av Røkholt - Venger ætten bruker fra 1825 til 1835. Han bodde på Opstun Røkholt og fikk gården av sin svigermor Berte. Da Erik døde i 1835, drev enken Else Jonsdtr. videre i ti år før hun giftet seg med Ola Olsen. Fra 1858 til 1871 drev Elses svigersønn Lars Gulbrandsen f. 1808 gården, som var gift med Elses datter Mathea Eriksdatter. Sønnen Edvard Larsen fikk skjøte av moren Mathea først i 1893. Datteren til Edvard, Kari Elstad gm. Maurits Torbjørn Kristoffersen f. 1879 drev gården fra 1915 til 1936. Deres sønn Erik Kristoffersen f. 1911 drev gården fra 1936. Louis Salica. Louis «Lou» Salica (født 16. november 1912 i Brooklyn i New York, død 30. januar 2002) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Salica vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i den letteste klassen, fluevekt (50,8 kg), i semifinalen tapte han til ungarske István Énekes som siden vant finalen over Francisco Cabanas fra Mexico. Salica vant de to innledende kampene før han tapte i semifinalen, kampen om bronesmedaljen vant han på w.o.. Det var tolv boksere fra tolv nasjoner som stilte i den letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 9. til 13. august 1932. Khagaria (distrikt). Khagaria (bihari: खगडिया जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Khagaria. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 912 i 2011 mot 932 i 2001. Bhagalpur (distrikt). Bhagalpur (bihari: भागलपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Bhagalpur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 934 i 2011 mot 966 i 2001. AF1 (TV-serie). "AF1" (Forkortelse for «Alle for en») er en norsk dramaserie på seks episoder for barn og ungdom som ble sendt på NRK1 og NRK Super høsten 2008. AF1 er en dansegruppe basert av fire ungdommer på 12 til 13 år. Serien hadde premiere på NRK1 og NRK Super den 16. november 2008 kl. 18.30. På NRK Super ble premieren fulgt av musikkvideoer, «Danseskolen» og episode 2 fra kl. 19.00. Serien ble kåret til årets nyskapning under Gullruten 2009. I følge skuespilleren Cecilie Nilsson Laursen – som har en av hovedrollene i serien, skal oppfølger-serien komme 8. januar 2011. Handling. I serien følger vi Lisa på 12 år, et stortalent innen klassisk ballett. Med Lisa i hovedrollen er klassen hennes invitert til å holde forestilling på Den Norske Opera. Lisa selv er derimot rastløs, og begynner å bli lei alle reglene i balletten. Under et besøk til den lokale ungdomsklubben blir hun tilskuer til en hip hop-battle, og fascineres av den frie og ville dansen fra gruppa AF1-Alle For En. Lisa prøver å bli med i AF1, men oppdager raskt at hip hop ikke bare er fritt og enkelt som hun først trodde. I sin søken etter aksept fra AF1 bryter hun til slutt med balletten, og hele forestillingen i operaen står i fare. Progressive Party (1912). Det progressive partiet ("Progressive Party") var et politisk parti i USA, stiftet i 1912, etter at Theodore Roosevelt hadde tapt Republikanernes nominasjon foran presidentvalget samme år, mot William Howard Taft. Det nye partiet ble også kjent som Bull Moose Party ("Elgoksepartiet") på grunn av at Theodore Roosevelt sa «I'm fit as a Bull Moose» under en tale i 1912 i Milwaukee, Wisconsin etter å ha blitt skutt under talen. Republikanernes motvilje mot å nominere et tidligere prominent medlem av Det progressive partiet skulle vare helt til Frank Knox' visepresidentnominasjon hos Republikanerne i 1936. Presidentvalget i 1912. Det progressive partiet hadde sitt første landsmøte i Chicago i 1912, og nominerte Theodore Roosevelt og Hiram Johnson som henholdsvis president- og visepresidentkandidat. Splittelsen mellom Det progressive partiet og Republikanerne førte naturlig nok til at den populære demokraten Woodrow Wilson fikk et forsprang. Roosevelts budskap forankret i progressive verdier, gikk rett hjem til republikanske velgere som var misfornøyde med President Taft og hans konservative linje. Wilson vant til slutt med 40 av de daværende 48 delstatene, Roosevelt vant 6, mens Taft bare vant Utah og Vermont. Roosevelts seier i California skilte seg med kun 200 stemmer fra Wilson, og han vant ellers Washington, Sør-Dakota, Minnesota, Michigan og Pennsylvania. Partiet bryter sammen. I 1916 hadde partiet et nytt landsmøte, og Roosevelt ble nominert. Roosevelt avslo imidlertid nominasjonen, og støttet i stedet den republikanske høyesterettsdommeren Charles Evans Hughes' kandidatur. Partiet brøt etter dette sammen, og mange flyttet over til Demokratene. Krefter fra Det progressive partiet fra 1912 fant sammen igjen ved valget i 1924, og nominerte Robert M. La Follette sr. til sin kandidat. Follette var med i Roosevelts progressive parti i 1912, og var svært misfornøyd med at partiet hadde brutt sammen i 1916. José Villanueva. José Luis Villanueva (født 19. mars 1913 i Manila, død 1983) var en filippinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Villanueva vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i den nest letteste klassen, bantamvekt (54,0 kg), i semifinalen tapte han til canadiske Horace Gwynne, som siden vant finalen mot Hans Ziglarski fra Tyskland. Villanueva vant bronsefinalen mot en amerikansk bokser. Det var ti boksere fra ti nasjoner som stilte i den nest letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 9. til 13. august 1932. Hans sønn Anthony Villanueva vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1964 i Tokyo. Isdalskvinnen. Isdalen hvor den uidentifiserte kvinnen ble funnet. Isdalskvinnen er betegnelsen på en uidentifisert kvinne som ble funnet i Isdalen i Bergen i 1970. Den 29. november fant en familiefar og hans to små døtre et utbrent og avkledd kvinnelik i en steinrøys ved en avsidesliggende sti i Isdalen. Etterforskning ble umiddelbart igangsatt, og saken har siden utviklet seg til å bli den mest omfattende kriminalsaken hos Bergenspolitiet. Den offisielle politirapporten konkluderte med selvmord, men denne konklusjonen er kontroversiell. Kvinnen ble funnet i en del av Isdalen kalt dødsdalen, som ligger i retning opp mot Ulriken. Rundt bålet ble det blant annet funnet et utbrent pass. Obduksjonen viste at kvinnen hadde fått ett slag i halsregionen og hadde inntatt flere sovetabletter før døden inntraff. Etterforskningen. Politiet sporet kvinnen til to kofferter som ble funnet på NSB jernbanestasjon i Bergen. På alle klesplaggene var merkelappene systematisk fjernet og fingeravtrykk pusset vekk. Det ble også funnet en fuktighetskrem som man måtte ha resept på. Legens navn og dato var imidlertid fjernet. I foret på den ene kofferten ble det funnet ca 500 tyske mark. Det ble funnet fragmenter av ett fingeravtrykk på ett par knuste brilleglass. Avtrykket var imidlertid ikke godt nok til å kunne identifiseres, men analysen styrket politiets teori om at det tilhørte den avdøde kvinnen. Politiet fikk laget en fantomtegning utfra vitnebeskrivelser og analyser gjort av liket, og tegningene ble publisert i mediene og etterlyst via INTERPOL i en rekke land. Politiet fant etterhvert ut at kvinnen hadde reist rundt i Norge og Europa med ni ulike identiteter: Jenevive Lancier, Claudia Tjelt, Vera Schlosseneck, Claudia Nielsen, Alexia Zarna-Merchez, Vera Jarle, Finella Lorck og Elisabeth Leen Hoywfer. Alle disse identitetene var falske. Kvinnen brukte ifølge vitneobservasjoner ulike parykker, og i kofferten ble det funnet kodede dagboknotater. Kodene ble senere knekket av politiet som mente de var initialer for steder kvinnen hadde besøkt på ulike tidspunkt. Kvinnens tenner ble grundig sjekket under obduksjonen, og måten tannarbeidet var utført på tydet på at kvinnen hadde vært hos tannlege i Sør-Amerika. Vitner kunne fortelle at kvinnen hadde snakket flere språk. Fransk, tysk, engelsk og belgisk. Kvinnen hadde bodd på flere hotell i Bergen. Hun hadde ved gjentatte anledninger byttet hotellrom etter å ha sjekket inn, da hun ikke ønsket rom som hadde balkong. I papirene hun signerte ved innsjekking oppgav hun at hun var handelsreisende og ved ett tilfelle antikvitetssamler. Kvinnen var tydeligvis glad i havresuppe med melk, da denne bestillingen gikk igjen på flere av hotellene kvinnen innlosjerte seg på. Etter å ha endevendt kvinnens kofferter gikk politiet sammen med byens mest fremtredende tekstilforhandlere for å kartlegge Isdalskvinnens klesstil. Det ble konkludert med at kvinnen hadde en noe utfordrende stil, som bar preg av italiensk smak. Vitner påpekte for politiet at hun hadde en noe vrikkende gange. Politiet kom tidlig i etterforskningen i kontakt med en italiensk fotograf som hadde gitt kvinnen haik og spist middag med henne på Alexandra gjestgiveri i Loen. Italieneren hadde tidligere samme år en henlagt voldtektsanmeldelse på politiets rulleblad. Ett av Italienerens postkort som ble solgt i hele Norge, ble funnet i kvinnens bagasje. Fotografen hevdet kvinnen hadde fortalt at hun kom fra en liten by nord for Johannesburg i Sør-Afrika, og at hun reiste halve året for å se pene steder. Avhørene førte imidlertid ikke frem til nye opplysninger om kvinnens identitet. Den siste observasjonen av den antatte Isdalskvinnen var da hun sjekket ut fra rom 407 på hotell Hordaheimen. Kvinnen gjorde opp kontant for så å bli hentet av en drosje. Kvinnens signalement ble oppgitt til å være 30-40 år, 164 cm høy, bredt hofteparti, små øyne og pent utseende. Hotellbetjeningen forteller at kvinnen oppholdt seg mye på værelset, og virket å være på vakt. En annen hotellgjest forklarte politiet at hun røykte sigarettmerket South state. Ett vitne forklarte at hun hadde overhørt kvinnen mens hun snakket til en mann over gangen på et hotell i Bergen. «Ich komme bald» («Jeg kommer snart») skulle kvinnen ha sagt. Teorier. Den pensjonerte politimannen Hans Thue informerte på midten av 70-tallet pressen om sin teori. Han mente kvinnen kunne ha vært del av en sjekksvindlerliga. I 1972 ble to sør-amerikanere arrestert for sjekksvindel i Bergen. De hadde som Isdalskvinnen også benyttet seg av falske identiteter. Teorien ble latterliggjort, og pressen spekulerte i at politimannen bevisst prøvde å villede offentligheten på oppdrag fra POT. Kvinnens mystiske aktiviteter har ført til at den mest kjente teorien har knyttet henne til spionarbeid i den kalde krigen, der informasjon om marine aktiviteter på militærbasen Haakonsvern har vært en rød tråd. At kvinnen hadde hatt ni forskjellige pass og at alle var falske, kunne tyde på at kvinnen måtte ha et svært profesjonelt nettverk i ryggen. Politiet fikk tips om at en av sjefene i KGB var ankommet flyplassen Værnes i Trondheim, bare ti minutter etter Isdalskvinnen hadde landet. KGB-sjefen hadde mystisk nok returnert til Russland samme dag, få timer etter ankomsten. Lokalpressen spekulerte dessuten i om kvinnen kunne være Israel-avhopper som ble ekspedert av sine egne. Politimester i Bergen, Oskar Hordnes, utelukket konsekvent teorien om at noe kriminelt hadde skjedd. Han og politiet avviste pressens spekulasjoner og konkluderte med at kvinnen hadde begått selvmord. Teorien bygget på at kvinnen etter å ha inntatt piller med sløvende bivirkninger hadde ramlet inn i bålet og omkommet. Media. Dødsfallet, ble slått stort opp i rikspressen, med dramatiske åstedsbilder, fete overskrifter og et mylder av spekulasjoner om hva som hadde skjedd og hvem kvinnen kunne være. Saken har etterhvert fått kultstatus i mediene og dukker fremdeles opp, nå 40 år etter. I 2002 ble boken "Operasjon Isotopsy" gitt ut. Her lanserer forfatteren, i romanform, sin teori om hva som skjedde med kvinnen. I januar 2003 lå boken ifølge avisen "Dagbladet" på boktoppen i Bergen med over 5 000 solgte bøker. Forfatter Tore Osland røpet samme år at det hadde kommet henvendelser om å lage spillefilm basert på boken. Forfatteren er forøvrig sønn av en politibetjent som etterforsket saken. Historien om Isdalskvinnen er også av sentral betydning i tegneserieutgaven av Gunnar Staalesens historier om Varg Veum. "Bergens Tidende" kjørte i påsken 1991 en artikkelserie på den uidentifiserte Isdalskvinnen, og fant ut at flere tips aldri ble sjekket ut av politiet. Flere nye vitner meldte seg som følge av at saken igjen var i søkelyset. Vitnene kom med så interessante opplysninger at statsadvokaten tok initiativ til å gjennomføre flere nye avhør. Blant annet meldte en drosjesjåfør seg, som mente han hadde hentet Isdalskvinnen og en mannsperson med øst-europeisk signalement på Hordaheimen. Beskrivelsene ble omgjort til fantomtegninger av bergenstegneren Audun Hetland, og tips strømmet inn. En dame mente hun hadde sett Isdalskvinnen på besøk i nabolaget hos en tysk mannsperson. Andre vitner kunne forklare at de to var observert gående sammen i retning Ulriken. "Bergens Tidende" beskrev vitnene med høy troverdighet. I 2003 henvendte en mann seg til "Bergens Arbeiderblad" med et nytt tips. Han hevdet å ha møtt Isdalskvinnen på Fløyen, forfulgt av to menn. Kvinnen skulle ha virket svært nervøs og sett sydlandsk ut. Vitnet hadde reagert på at kvinnen var svært tynt kledd på en kald novemberdag midt på fjellet. Ifølge vitnet meldte han seg på politikammeret, men fikk beskjed av betjenten om å glemme det han hadde sett, og at saken aldri ville bli oppklart. Politimester Oskar Hordnes nektet for at overvåkingspolitiet hadde vært innblandet i saken, slik noen hadde antydet. Dette utsagnet møtte sterk motstand, helst av anonyme kilder. Men under fjernsynsprogrammet "Fornemmelse for mord" på TVNorge i 2002, innrømmet for første gang representanten for politiet at overvåkingspolitiet (POT) hadde vært innblandet i saken. Saken var også oppe i TV 2-programmet "Øyenvitne" på midten av nittitallet. Saken foreldet. Hva gjorde kvinnen i Bergen? Hvorfor hadde hun systematisk fjernet merker og logoer som kunne spores på klær og annet løsøre? Hvorfor hadde kvinnen så mange ulike identiteter og hvorfor reiste hun rundt i hele Europa og spesielt Norge? Og hvorfor har ingen etterlyst henne? Dette er spørsmålene den offisielle politirapporten aldri gav svar på. Isdalskvinnen ble begravet 5. februar 1971 på Møllendal i Bergen, i en anonym grav. Kisten var sinkforet slik at eventuelle pårørende lettere skal kunne identifisere kvinnen. Muligheten for å spore DNA til gjenlevende slektninger vil også være mulig. I 1995 hadde saken vært uoppklart i 25 år, og ble foreldet, en eventuell gjerningsmann kan ikke lenger bli straffet for forbrytelsen. Det hvite hus (Bergen). Det hvite hus i Bergen ligger i Foreningsgaten 1 og er tegnet av arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland. Bygården fra 1902 er en av landets flotteste kontinentalpregede jugendstilhus. Bygårdens ornamentikk preges av plantemotiver, girlandere og dekorative lisener. Elsfjorden. Elsfjorden er en fjordarm av Ranfjorden i Vefsn kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 8 km sørover til Elsfjord i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Hattneset i sørøst og Skarpsundet i nordvest. Skarpsundet ligger på vestsiden av Hemneshalvøya. Østover fra Hattneset går Sørfjorden. Nordlandsbanen går langs østsiden av fjorden. På vestsiden av fjorden ligger Fuglstranda med Elsfjord naturreservat, et skogområde som er fredet gjennom verneplanen for barskog. Øverstraumen. Øverstraumen er en fjordarm av Ranfjorden i Rana kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 5,5 km nordover til Straumsbotn. Fjorden har innløp ved sundet Straumkjeften i sør. Den ytterste delen av fjorden er trang, men nord for Nordgården, som ligger på vestsiden, åpner den seg opp. Denne delen av fjorden blir kalt Sveet. Fra Sveet går sundet Auran østover, før fjorden svinger nordover igjen. Lengst nord på østsiden ligger grenda Jamtjorda. Fra her går Straumbotnet inn til grenda med samme navn. Finneidfjorden. Finneidfjorden er en fjordarm av Ranfjorden i Hemnes kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 5,5 km sørvestover til Finneidfjord i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Nesodden i nordvest og Forneset i sørøst. Halvvegs inn i fjorden ligger grenda Svalsenget på nordvestsiden. Tettstedet Finneidfjord ligger på et eid som er circa 550-650 meter bredt. På den andre siden ligger Sørfjorden. Eidet går vestover til Hemneshalvøya. E6 går langs østsiden av fjorden. Predazzo. Predazzo (italiensk), Pardatsch (tysk) er en kommune med 4439 innbyggere i provinsen Trento, Dolomittene beliggende 1014 moh i dalen Val di Fiemme. Stedet grenser til kommunene Deutschnofen, Welschnofen, Moena, Tesero, Panchià, Ziano di Fiemme, Siror, Canal San Bovo, Tonadico. Historie. Fram til 1919 hørte Predazzo inn under fyrstedømmet Tirol i Østerrike-Ungarn. Inntil utbruddet av første verdenskrig var Predazzo garnisonsby for Østerrike-Ungarns keiserlige arme. Skjærgårdshavet. Skjærgårdshavet (svensk Skärgårdshavet, finsk Saaristomeri) er en øygruppe i Østersjøen, mellom Bottenhavet og Finskebukta, og mellom Åland og det finske fastlandet. Det er den mest øyrike øygruppen i verden, selv om de fleste øyene er små og dekker et lite område. Geologi. Skjærgårdshavet har svært mange øyer. Det nøyaktige antallet avhenger av hvordan man definerer «øy», siden størrelsn på tørt land varierer fra små steiener som stikker opp av havet, til store øyer med flere landsbyer. Vanligvis blir antallet estimert til mellom 20 000 og 50 000 (til sammenligning har Indonesia mellom 13 000 og 18 000 øyer). Området er generelt delt inn i en ytre og en indre øygruppe, der den ytre delen består av mange småøyer som ikke er bosatte. Øygruppen er grovt sett formet som en trekant, hvor byene Mariehamn, Nystad (Uusikaupunki) og Hangö (Hanko) ligger i hvert sitt hjørne. Øyene dukket opp av vannet kort tid etter den siste istiden, og landhevingen er en prosess som fortsatt pågår, hvor nye skjær og øyer sakte blir dannet, mens de større øyene blir større eller vokser sammen. Landhevingen har i dag en fart på mellom fire og ti millimeter i året. Siden øyene for det meste består av granitt og gneiss, som er to svært harde bergarter, er erosjonsprosessene mye tregere enn landhevingen. Den indre delen av øygruppen er skogkledd Demografi og administrasjon. Øyene er delt mellom landskapene Egentliga Finland og Åland. Grensen mellom disse regionene går omtrent langs Skiftet (Kihti), et relativt åpent havområde. Sammen med øyene nært svenskekysten danner området en Euroregion. Folketallet på øygruppen er på omtrent 60 000, hvorav 27 000 bor på Åland. De fleste kommunene i området er svansktalende, eller har en svensktalende majoritet. De størst havnene i Skjærgårdshavet er Åbo (Turku) på det finske fastlandet og Mariehamn på Åland. Mange finner har sommerhus på øyene, som er kjente for sine naturskjønne omgivelser. På grunn av dette kan folketallet på flere av øyene være doblet på sommeren. Sommerturistene er, i motsetning til de fleste fastboende, stort sett finsktalende. Gullranda (Kultaranta) er den offisielle sommerresidensen til den finske presidenten ved Nådendal (Naantali). En interessant del av bosetningsstatistikken er antallet tvillinger. Evnen til å få toeggede tvillinger er delvis arvelig, og de nødvendige genene er dominerende på øygruppen. På 1700- og 1800-tallet var tallet på tvillingfødsler i forhold til folketallet større her enn noe annet sted i Europa, og høyere enn på det finske fastlandet (21,3 % mot 14,9 %). En mulig forklaring var fiske. Fisk er en svært god kilde til proteiner og umettet fett, og gav en stabil og god tilførsel av næring. I fattige områder på fastlandet var derimot hungersnød mere vanlig. Dette kan forklare at et skille i den genetiske sammensetningen i populasjonen kunne holde seg i den relativt isolerte befolkningen; det var større sannsynlighet at tvillingbarna vokste opp når tilgangen på mat var god. Økonomi og kommunikasjon. Øyene har generelt høyere levestandard enn det finske fastlandet. Fiske og fiskeforedling er de største industriene. Øygruppen er kjent for produkter laget av sild og regnbueørret. Jordbruket er avgrenset på grunn av de små og steinete øyene, men klimaet er mer egnet for jordbruk enn det finske fastlandet, og enkelte øyer, slik som Rimito (Rymättylä), er kjente i området for å ha de første nypotetene om sommeren. Turisme øker i betydning for øyene. Øysamfunnene på den «finske» siden av Skiftet er knytt sammen via en ringvei av broer og ferjer. Øyene som ligger lengre ut, er knytt sammen via ferjesamband, og på Åland finnes det også en liten flyplass. Ferjene er delt inn i to grupper. De «gule» ferjene (lossi på finsk) er gratis, og går korte turer mellom store, nærliggende øyer. De «hvite» ferjene (yhteysalus på finsk) er ikke gratis, og de går ofte lengre turer mellom flere øyer. Store ferjer går mllom de finske byene Åbo og Helsingfors til Åland og Sverige. I kalde vintre blir det opprettet offisielle isveger mellom noen av øyene. Dette gjør transporten mye enklere, siden man da kan kjøre bil mellom fastlandet til øyene. Om våren og høsten kan en derimot ha perioder med smelting (kelirikko på finsk) da isen er for tynn selv for personer, men for tykk for båttrafikk. Dette fører noen ganger til at enkelte øyer uten kaianlegg for større båter er isolerte i flere dager eller uker. Mange viktige skipsruter krysser skjærgårdshavet, og med alle øyene, varierende dyp og svært mange skjær, er dette farlig. På grunn av dette er det tett mellom fyr og sjømerker på øyene. Natur og bevaring. Øyene har et unikt og mangfoldig dyreliv. De større øyenehar dyreliv som i kystområdene av fastlandet, mens skjærene har helt andre miljø. Det vokser som regel ikke trær på de små øyene, men de har likevel et rikt planteliv. Miljøet er solrikt, og vekstsesongen relativt lang, og området blir gjødslet med guano. En vedvarende vind og tynt jordsmonn avgrenser derimot planteveksten. Østersjøen har derimot lavt saltinnhold, slik at plantene sjelden tar skade av vann som skvulper opp på land. Forholdene kan variere stort selv på en liten øy. En kan ha små områder med ferskvannsmyrer eller tjern, tjern med brakkvann, busker, enger, bar stein og lune viker på øyer som bare er noen titalls metre i diameter. Mange planter har endret utseende på grunn av miljøet. For eksempel einer på øyen sjelden høyere enn en halvmeter, men den kan dekke et flere kvadratmeter stort område. Øyene inneholder mye sjøfugl. Her er det blant annet knoppsvane, teist, toppdykker og flere arter av måser. I det siste har bestanden av skarv økt betraktelig på øygruppen. Siden storskarven lever i tette kolonier kan dette til slutt forgifte plantelivet på grunn av deres ekskrementer. Den største miljøtrusselen er imidlertid eutrofiering på grunn av jordbruk og fiskeoppdrett. I Finland har en delvis fått kontroll på problemet, men effektene er delvis skjult på grunn av generelt dårligere kår i Østersjøen. Mange områder i øygruppen er vernet ved at de er vanskelig tilgjengelig for mennesker. I tillegg er det opprettet flere vernede naturområder, som nasjonalparken Sørvest-Skjærgårdshavet, der bare forskere har lov til å gå i land. Historie. På grunn av landhevingen etter den siste istiden, steg øyene opp av havet for ca 10 000 år siden. De eldste arkeologiske funnene går tilbake til ca 4 000 f.Kr. og representerer den kamkermaiske kulturen. Øygruppen har en strategisk posisjon ved inngangen til Stockholm, Åbo og hele Bottenhavet. Det ble derfor bygd festninger her av svenskene i middelalderen. En kongelig postrute pleide å gå via de nordliste øyene på 1500- og 1600-tallet. I 1809 måtte Sverige overgi øyene til Russland, og de ble en del av Storfyrstedømmet Finland. Under Krimkrigen ble engelsk-franske styrker angrepet og drept ved Bomarsund slott. I Ålandkonvensjonen i 1856 ble Åland-siden av øygruppen demilitarisert, og det er den fremdeles. Finland oppnådde selvstendighet fra Russland i 1917. Kort tid etter prøvde Sverige å annektere en del av øygruppen, og skapte med det Ålandskrisen. Folkeforbundet ble kalt inn for å løse situasjonen, og i 1921 ble Finland gitt suverenitet over hele øygruppen, til tross for protester fra majoriteten av ålendere. Åland derimot, fikk i stor grad selvstyre, og den demilitariserte statusn ble opprettholdt. Ildledningssystem. Ildledningssystem (ILS) benyttes i det norske artilleriet for å beskyte mål ved hjelp av digitale midler som den norske MRR-radioen og klassifiserte dataprogrammer. Systemet blir bemannet av en ILS-offiser og et visst antall ILS-assistenter, uoffisielt kjent som KO-jegere. Disse regnes som noen av det norske forsvarets mest verdifulle soldater, og er kjent for å bringe en uvurderlig kompetanse til slagmarken. Søråsværfjorden. Søråsværfjorden er en fjord i Dønna kommune i Nordland. Fjorden ligger på sørsiden av øygruppen Åsvær og nord for Vandved og øya Dønna. Han strekker seg 25 km nordøstover fra Skipbåtsvær og fortsetter som Tomfjorden videre nordøstover. I overgangen mellom Sørårsværfjorden og Tomfjorden kommer Nordåsværfjorden, mens Stigfjorden går sørover på østsiden av Dønna. Fylkesvei 186 går langs fjorden på nordsiden av Dønna. Girlander. a> i Bergen har girlanderornamentikk mellom 2. og 3. etg. Girlander, fra fransk, "guirlande" (blomsterkrans), er et klassisk motiv som består av blader, blomster eller frukter bundet sammen i en hengende lenke. Til høytider utsmykket man i antikken templenes alter og triumfbuer med slike blomsterlenker. Motivet ble siden tatt opp i billedkunsten. Siden renessansen har motivet blitt anvendt som et dekorelemement. Man finner bruk av girlandere i arkitekturens ornamentikk og motivet var spesielt mye brukt i empirestilen. Fra sent 1700-tall, men særlig fra 1800-tallet, finnes det i mange våpenskjold en girlander på hver side av hjelmen i stedet for et hjelmklede som ellers er vanlig. Hver girlander kommer da ut eller ned fra hjelmen, den går ut til et punkt eller en ring på hver side av hjelmen, med girlanderne hengende ned så langt som til skjoldets nederste del. Dette kan vi se i mange segl for privatpersoner og i andre våpenavbildninger. Skipbåtsværsfjorden. Skipbåtsværsfjorden er en fjord i Herøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på østsiden av Skipbåtsvær og øst for Bukallholman og Vandved. Fjorden strekker seg 10 km nordover fra Gåsvær til Søråsværfjorden. Vikafjorden (Dønna). Vikafjorden er en fjord på nordsiden av Skagalandet på Dønna i Nordland. Fjorden strekker seg 9 km nordøstover til Solfjellsjøen. Fjorden har innløp mellom Revskjeran i nord og Lyngøya i sør. På nordsiden av fjorden ligger en rekke øyer og holmer, der Gjesøya og Ramnøya er de største. På sørsiden av Skagalandet ligger Skagafjorden. Riksvei 809 går langs dei indre delene av fjorden. Presidentvalget i USA 1924. Presidentvalget i USA 1924 var det 35. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 6. november 1928, og valgte Calvin Coolidge og Charles G. Dawes som henholdsvis president og visepresident, for perioden 1925–1929. Coolidge hadde vært president siden Warren G. Hardings død i 1923, og på den tid hadde Coolidge rukket å bli svært populær. Demokratene nominerte John W. Davis og Charles W. Bryan, og på tross av at Robert M. La Follette sr. gjenopplivet det gamle Progressive Party fra 1912 (som tok mange republikanske stemmer den gangen), var Coolidge overlegen i sin seier. At Davis var konservativ førte dessuten til at mange demokrater stemte på sentrumsorienterte La Follette, slik at partisplittelsen ble noe annerledes enn forventet. Regnet i stemmer er Coolidge seier fra 1924 den nest største i USAs historie, bare forbigått av Warren G. Hardings seier over James M. Cox i 1920, da Coolidge dessuten var visepresidentkandidat. Skagafjorden. Dønnamannen med Skagafjorden i føregrunnen. Skagafjorden er en fjord på Dønna i Nordland. Fjorden strekker seg 7,5 km nordøstover til grenda Hølen i bunnen av fjorden. Fjorden starter mellom Staulen i sør og Grytøya i nord og er en fortsettelse av Sildøyfjorden som ligger lenger sørvest. Fjorden ligger på sørsiden av Skagalandet, der finnes grenda Skaga, som fjorden er kalt opp etter. Grenda Sandstrak ligger på sørsiden av fjorden. Innerst i fjorden deler den seg i to smale og dype våger. Øyvågen er den nordligste og Hølvågen ligger på sørsiden. Fjellet Dønnamannen på 858 meter over havet ligger på sørsiden av fjorden. Fv183 går langs sørsiden av fjorden. Fruen av Auxerre. «Fruen av Auxerre» i Louvre. Fruen av Auxerre eller Kore av Auxerre (fransk "Dame d'Auxerre") er en liten statue på 65 cm av kalkstein fra Kreta som i dag står i Louvre i Paris. Den avbilder en arkaisk gresk gudinne fra rundt 650 f.Kr. – 625 f.Kr. a>.Det er en kore («piken», «jomfruen») som er en kunsthistorisk betegnelse på greske skulpturer av unge kvinner, men også et navn på en gudinne i gresk mytologi: Kore, Demeters datter, opprinnelig en gammel khthonisk guddom, identisk med Persefone. At det er en avbildning av en gudinne kan avleses i blant annet at hennes seksuelle attributter er framhevet og sammenhengen med de mange terrakottaskulpturer av antikkens gudinner i østlige Middelhavet, spesielt Astarte. Denne avbildningen er kanskje en kvinnelig tilbeder av en fruktbarhetskult heller enn gudinnen Persefone selv da hennes høyre hånd berører mellom brystene og hennes høyre hånd forblir stiv langs siden, en håndbevegelse knyttet til bønn. Maxime Collignon, en kurator fra Louvre, fant skulpturen i en lagringshvelv i museet i Auxerre, en by øst for Paris, i 1907. Statuen ble kjøpt i 1895 av direktøren av et teater som brukte den som dekorasjon for en operette og deretter gitt til byens museum. Ingen opptegnelser forklarer hvorfor statuen havnet i Auxerre og dens mystiske ankomst i et provinsielt fransk museum skapte i sin tid journalistisk omtale. Den arkaiske skulpturen er datert fra 600-tallet f.Kr. da antikkens Hellas bevegede seg ut av sin mørke tidsalder. Hun har en smal midje tilsvarende en minoisk-mykensk gudinne, og hennes stive hår antyder egyptisk innflytelse. Den tidlige arkaiske stilen har blitt fantasifullt døpt «dædalisk», et konsept oppfunnet tidlig på 1900-tallet for å beskrive statuer fra 600-tallet f.Kr. Det hemmelighetsfulle, vitende og høyverdige antydningen av et smil er blitt karakterisert som et arkaisk smil. Verket er blitt tilskrevet til Kreta på grunn av denne formen for kalkstein foruten også likheter i den unge kvinnens drakt, positur og ansikt som er funnet i andre verker av bronse, kalkstein og leire på øya. Sammenlignet med gravmateriale fra Eleutherna i nordlige Kreta antyder at statuen opprinnelig kom fra nekropolis her. Utgravninger på 1990-tallet av Nikolaos Stampolidis i Eleutherna har bidratt til å etablere en mer presis datering og opprinnelse for Fruen av Auxerre ved avdekkelsen avmeget lignende utskårende ansikter i elfenben og falliske symboler, noe som knytter henne til en fruktbarhetskult. Statuen var som mange greske antikke statuer ikke ment å bli sett og opplevd uten farger, men var opprinnelig malt i sterke farger, som vist i rekonstruksjonen. Folgaria. Folgaria, "Vielgereut" (zimbrisk) er en italiensk kommune med 3 137 innbyggere i provinsen Trento. Nabokommuenne er Caldonazzo, Centa San Nicolò, Besenello, Calliano, Lavarone, Lastebasse (VI), Rovereto, Terragnolo, Laghi (VI). Geografi. Folgaria ligger på en høyslette på 900 – 1 000 moh ved Monte Cornettos sydheng og omfatter området fra den brede dalbunnen ved Rio Cavallo til grensen mot provinsen Vicenza. Språk og historie. Den første zimbriske bebyggelsen i Folgaria går tilbake til 1100-tallet. I dag har italiensk fullstendig fortrengt den gamle tyske dialekten zimbrisk. Staulen. Staulen er en øy i Herøy kommune på Helgeland. Åkviksundet skiller Staulen fra Åkvika i Dønna. Navnet tyder på at øyen har vært en melkeseter for storgården Åkvika, som øyen tidligere tilhørte. Åkviksundet bru knytter nå Staulen til Dønna. Carabus. "Carabus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. "Carabus" er slekten med de «ekte jordløperne», 14 arter er registret fra Norge. Utseende. Kroppen er elegant bygd, beina er lange løpebein. Ofte har de en metallisk glans, fargene er mørke, svart eller bronsefarget. Noen er olivengrønne. De fleste artene kan ikke fly da flygevingene er dårlig utviklet, men noen arter, som "Carabus granulatus" og "Carabus clathratus" har velutviklede flygevinger. Dekkvingene mangler lengdestrimler, men kan ha rekker av groper eller være knudret (små forhøyninger). Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se). Levevis. "Carabus" er vanligvis nattaktive og lever som predator på andre dyr, blant annet landlevende lungesnegler. Overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot. De tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling. Slekten "Carabus" er en stor slekt. Denne oversikten er mangelfull, men har med alle de norske og noen av de vanligste europeiske artene. Systematikken følger Carabidae of the World William Gilmore. William Evans Garrett Gilmore (født 16. februar 1895, død 5. desember 1969) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1932 i Los Angeles. Gilmore ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han vant dobbeltsculler sammen med Kenneth Myers. Åtte år tidligere, under OL 1924 i Paris kom han på andre plass i singelsculler bak Jack Beresford fra Storbritannia. Lisene. Lisener og buefrise på et tårn Lisene (fra latin "licium", fransk "lisse", "tråd", "bånd") kalles i bygningskunsten en flat, svakt fremtredende pilaster, som skiller seg fra en vanlig pilaster ved at den er uten kapitél. Lisener har ofte en mer dekorativ enn konstruktiv betydning. Lisener forekommer hyppig i romanske kirkebygg. I gotikken blir lisenene til strebepilarer. I senbarokkens og rokokkoens tid ble bruk av lisener igjen populært. I jugendstilen finner man også en utstrakt bruk av lisener. Kenneth Myers. Kenneth Holston Myers (født 10. august 1896, død juni 1974) var en amerikansk roer som deltok i flere olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Myers ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han vant dobbeltsculler sammen med William Gilmore. Åtte år tidligere, under OL 1924 i Paris kom han på andre plass i singelsculler bak Jack Beresford fra Storbritannia. Fire år tidligere, under OL 1928 i Amsterdam, kom han på andre plass i singelsculler bak Henry Pearce fra Australia. Kleobis og Biton. "Kleobis og Biton", en skulptur tilskrevet Polymides av Argos. Kleobis og Biton er navnene på to menneskelige brødre i gresk mytologi. Det er også navnene som konvensjonelt er gitt til et par arkaiske statuer i legemesstørrelse, eller "kouroi", som i dag er i Delfis arkeologiske museum i Delfi, Hellas. Statuene er datert til en gang rundt 580 f.Kr. og kom fra Argos på Peloponnes, skjønt de ble i sin tid funnet i Delfi. I mytologien. Kleobis og Biton, moderne maleri av Nicolas Loir. I gresk mytologi var Kleobis og Biton argivere, sønner av Kydippe, en prestinne av Hera. Kydippe reiste fra Argos til en festival til ære for Argive Hera. Oksen som trakk hennes vogn falt sammen og hennes to sønner, Kleobis og Biton, trakk da vognen hele vegen (45 "stadia", eller 8.3 km). Kydippe ble imponert av deres hengivelse for henne og hennes gudinne, og hun ba til Hera for at hun skulle belønne sønnene med den beste gaven en gudinne kunne gi til dødelige. Hera bestemte da at brødrene skulle dø i deres søvn, og etter festivalen la ungdommene seg ned i Heras tempel og våknet aldri opp igjen. Herodot som forteller historien sier at borgerne i Argos donerte et par statuer til Apollons helligdom i Delfi Statuene. I "Bok I" av Herodots "Historier" forteller Solon fortellingen om Kleobis og Biton til kong Krøsus som et eksempel på et lykkelig, levd liv, og vurderer deres lykke til kun under Tellos atheneren, mye til Krøsus' irritasjon. Herodot nedtegner at «argivene hadde fått gjort statuer av dem og satt dem opp i Delfi da de hadde vært slike eksemplariske menn». Det moderne museet i Delfi utstiller to identiske arkaiske kouroi under navnene Kleobis og Biton, skjønt det er ingen bevis som direkte knytter disse statuene til de som er nevnt av Herodot. Inskripsjonen på statuens fundament identifiserer dem som Kleobis og Biton, og identifiserer også Polymides av Argos som skulptøren, noe som er meget uvanlig for en slik tidlig dato. Statuene er hva som karakteriseres som en typisk peloponnesisk stil: massiv og muskuløs, men de er ikke tilsiktet å være faktiske representasjoner av Kleobis og Biton, om antatt at brødrene er historiske og faktiske heller enn mytologiske figurer. Statuene er isteden idealistiske representasjoner av de maskuline dydene styrke og fromhet. William Garfield Miller. William Garfield Miller (født 16. mars 1905, død mai 1985) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Miller vant en olympisk sølvmedallje i roing under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den amerikanske båte som kom på andre plass i firer uten styrmann bak Storbritannia. Fire år sennere, under OL 1932 i Los Angeles kom han på andre plass i singelsculler bak Henry Pearce fra Australia. Sildøyfjorden. Sildøyfjorden er en fjord i Herøy på Helgeland kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom Måsvær i nord og Vardøya, Seløya og Staulen i sør. Fjorden har en lengde på fra sørvest til nordøst. I øst fortsetter fjorden østover som Skagafjorden, mens Oddfjorden og Gåsværfjorden ligger i vest. Huntington Park. Huntington Park markert på kart over Los Angeles fylke Huntington Park er en 7.85 km² stor by i Los Angeles County i California, USA. Den hadde et innbyggertall på 61 348 mennesker i 2000. Byen, som er oppkalt etter den prominente industrialisten Henry Huntington, ble offisielt en by 1. september 1906. Da ble den knyttet til transportnettet ved at det ble etablert en sporvei mellom den raskt voksende bydelen og sentrum av Los Angeles. Fremdeles jobber 30% av innbyggerne i Huntington Park i industrien i nærliggende områder som Vernon og Commerce. Byen er kjent som en handelsby for omkringliggende områder. Handlegata Pacific Avenue er et viktig møtepunkt i byen både for egne innbyggere og for folk fra andre steder i fylket. Huntington Park var en helt hvit by, som de fleste andre områder langs Los Angeles River sør og sørøst for Los Angeles sentrum. Alameda Street og Slauson Avenue skilte den fra de svarte områdene. Da det begynte å gå nedover med industrien i USA i 1970-årene, begynte hvite folk å flytte fra Huntington Park. Stedet ble overtatt av folk med latin-amerikansk bakgrunn. I dag er byen igjen en blomstrende handelsby, men skiltene i handlegata er nå på spansk. Den nåværende guvernøren i byen heter Elba Guerrero, og ble innsatt som guvernør den 18. januar 2007. Vardøya i Herøy. Vardøya er ei øy i Herøy kommune i Nordland. Den ligger vest for Ytre Øksningan. Oddfjorden ligger på vestsiden av øya, og på nordsiden av Sildøyfjorden. Herbert Buhtz. Herbert Buhtz (født 2. april 1911 i Magdeburg, død 7. juni 2006 i Berlin) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Buhtz vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i dobbeltsculler sammen med Gerhard Boetzelen, bak den amerikanske dobbeltsculleren med roerne William Gilmore og Kenneth Myers. Gerhard Boetzelen. Gerhard Boetzelen (født 7. januar 1906, død 27. februar 1995) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Buhtz vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i dobbeltsculler sammen med Herbert Buhtz, bak den amerikanske dobbeltsculleren med roerne William Gilmore og Kenneth Myers. Fyksesund. Fyksesund er en arm av Hardangerfjorden i Kvam kommune i Hordaland. Fjorden strekker seg 10,5 kilometer nordvestover fra innløpet mellom Bjelkaneset og Varadaneset rett nord for Kvamsøy. To kilometer inn i fjorden ligger bygda Fykse, som fjorden er oppkalt etter. Her krysser riksvei 7 fjorden via den 344 meter lange Fyksesundbrua. Videre inn i fjorden ligger bygdene Porsmyr på vestsida og Klyve på østsida, og her smalner fjorden inn ved Mjåsund. Innerst i Fyksesund ligger bygdene Botnen og Flatabø. Den indre delen av fjorden, fra Mjåsund og innover, har svært bratte og høye sider. Skalmann. Skalmann eller Skallmann er en skilpadde og tegneseriefigur som er med i tegneserien Bamse. I tegneserien er den oppfinnsomme vennen til Bamse. Han bor i et gult hus, der han også oppbevarer alle oppfinnelsene som han har lagd. Han har en spesiell klokke som piper når han skal sove og når ha skal spise. Når Skalmann først har lagt seg til å sove, så er det ingenting som kan vekke ham før klokken piper og vekker ham opp. Lewis Clive. Lewis Clive (født 8. september 1910, død 2. august, 1938) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Clive ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han vant toer uten styrmann sammen med Hugh Edwards. Trachylepis. "Trachylepis" er en slekt av skinker med mange arter i Afrika og Sørvest-Asia. De er i stand til å krysse vide strekninger med åpent hav, og har etablert seg på Madagaskar, Komorene, Seychellene, Sokotra, og til og med på den brasilianske øygruppen Fernando de Noronha. Fossile funn er gjort på Aldabra. De ble tidligere ble regnet til den store slekten "Mabuya" med mer enn 110 arter i mange varme strøk. Den gamle slekten er nå delt i fire slekter som er ment å utgjøre naturlige grupper. Alle arter på det amerikanske fastlandet regnes fortsatt til "Mabuya". De andre to slektene er "Chinonia" (Kapp Verde), og "Eutropis" (Asia). Da Mausfeld et al. splittet "Mabuya" ble de afrikanske artene plassert i slekten "Euprepis" Wagler, 1830. Bauer har siden endret slektsnavnet til "Trachylepis" Fitzinger, 1843. Hugh Edwards. Hugh Robert Arthur Edwards (født 17. november 1906, død 21. desember 1972) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Edwards ble olympisk mester i roing to ganger under OL 1932 i Los Angeles. Han vant toer uten styrmann sammen med Lewis Clive og han var også med på den britiske fireren uten styrmann som vant foran. Dønnmannen. Dønnmannen, lokalt også kjent som Dønnamannen, er en 858 meter høy fjelltopp på Dønna på Helgeland. Den norske turistforening har merkede stier opp til toppen både fra innersiden og yttersiden. Fra innersiden er stien merket fra parkeringsplassen ved Teigstad, fra yttersiden er stien merket fra Breivika og Hagen. Stien er bratt, særlig mot slutten. Dønnmannen har fått navnet sitt fordi toppen av fjellet har en profil som kan minne om profilen til en mann som ligger på rygg. Tidligere ble fjellet også kalt Teigstadnavaren, toppen er spiss og kan minne om en navar. Carl Johan Adlercreutz. Carl Johan Adlercreutz (født 27. april 1757, død 21. august 1815), var en svensk-finsk greve, general og statsråd. Allerede i 13-årsalderen begynte Adlercreutz tjenestegjøring i hæren og utmerket seg i Den russisk-svenske krig (1788–1790). Under Finskekrigen førte han kommando over en brigade, ble generaladjutant i april 1808 og spilte en avgjørende rolle under Slaget ved Siikajoki samme måned. Ni dager senere deltok han da russerne ble beseiret i slaget ved Revolax. For sin innsats ble han utnevnt til generalmajor og ridder av Sverdordenens store kors. Adlercreutz vant deretter flere slag i krigen og gjorde en god figur ved de svenske nederlagene i slagene ved Oravais og Idensalmi. Kongen ble så arrestert og ble i mai samme år landsforvist. Til ny konge ble valgt Karl XIII. I 1810 ble Adlercreutz statsråd og general. Adlercreutz ble rikt belønnet for sin viktige innsats for Sverige. Blant annet fikk han og hans familie disponere Läckö slott i 60 år, han ble utnevnt til greve, og i 1811 ble han utnevnt til ridder av Serafimerordenen. Som sjef for de alliertes generalstab for nordarméen deltok han i slaget ved Leipzig mot franske styrker under Napoleon Bonaparte i 1813 og året etter i invasjonen i Norge som førte til personalunionen mellom landene. Adlercreutz døde 21. august 1815 etter kort sykdom. I Johan Ludvig Runebergs store epos Fänrik Ståls sägner nevnes han først i diktet «Adlercreutz», men også i andre dikt, som «Veteranen», «Fältmarskalken», «Döbeln vid Jutas», «Fänrikens marknadsminne», «von Törne», «Munter» og «Wilhelm von Schwerin». Synne Skouen. Synne Skouen ble født i 1950 og er en norsk komponist og musikk-kritiker. Hun har skrevet kammermusikk, orkesterverker og hun har lagd musikkdramatiske verk for film og TV. Hun var musikksjef i NRK fra 1993 til 1999 og kultursjef i NRK i 2000 og 2001. Blant verkene hun har skrevet, kan nevnes bestillingsverket fra Den Norske Opera, «Volven», koreografert av Kjersti Alveberg. Skouen har flere ganger samarbeidet med dramatikeren Cecilie Løveid. Blant samarbeidene er «Rug», «Dusj», og radioproduksjonen «Måkespiserne». Med «Måkespiserne» vant de Prix Italia for beste drama i 1983. Hun var med i flere av faren Arne Skouens filmer, blant andre komedien Bussen med Leif Juster, og en trilogi om barns adferdsproblemer. Dot com-boblen. Dot com-boblen (også kalt IT-boblen'") var en finansboble som varte fra omtrent 1995 til 2001 (med et høydepunkt 10. mars 2001 da NASDAQ-indeksen nådde et toppunkt med 5132,52 poeng) hvor aksjemarkeder i vestlige land opplevde en enorm vekst i den nye internettsektoren og beslektede sektorer. Perioden ble karakterisert av opprettelsen av en rekke nye internettbaserte selskaper, ofte kalt dot com-selskaper. En kombinasjon av hurtig stigende aksjekurser, mange enkeltpersoners investeringer i aksjemarkedet og lett tilgjengelig risikokapital skapte et miljø hvor mange av disse foretakene så bort fra standard forretningsmodeller og fokuserte på å øke markedsandelene framfor å fokusere på bunnlinjen. Mange har datert starten på boblen til 9. august 1995 da Netscape ble børsnotert. Bakgrunn. Medias fokusering på Internetts muligheter, først og fremst i Nordamerika, Storbritannia og Skandinavia, fikk mange til å få opp øynene for internett og det ble mange diskusjoner rundt hvilken måte dette skulle forandre eksisterende forretningsmodeller og klassisk forretningslogikk. I takt med at Internett fikk stadig flere brukere verden over og den gjenomsnitlige oppkoblingshastigheten mot Internett økte i takt med billigere oppkoblingskostnader og forbedret teknologi framstod mulighetene til å gjøre forretninger som nærmest uuttømmelige. Selv om det var vanskelig å få oversikt over hvilke effekter Internett skulle få på menneskers hverdag og måten vi kommuniserer og gjør forretninger på, var det tydelig at Internett kunne påvirke alt. Suksessen med Internettbokhandelen Amazon.com var allerede et faktum, og mange bransjer fryktet at de skulle bli forbigått av nettaktører på samme måte som den amerikanske bok- og musikkindustrien hadde blitt. Dette gjorde at det i begynnelsen av denne perioden dukket opp mengder av foretak som håpet på å bli like fremgangsrike som Amazon.com når konsumentenes kjøpsvaner ble forandret. I slutten av perioden ble stadig flere forretningsidéer rettet inn mot salg mellom forretninger. Samtidig begynte eksisterende selskaper å lansere sine egne nettsatsninger som en del av sin virksomhet, men iblant også som helt frittstående selskaper. Boblen vokser. Venturekapitalistene så den rekordstore veksten verdiene på dot com-selskaper, og handlet derfor raskere og med mindre forsiktighet enn vanlig. Risikoen ble spredd ved å starte mange selskaper i samme nisje for så å la markedet bestemme hvilke av disse som skulle lykkes. Det lave rentenivået i 1998-99 hjalp til med å øke tilgjengeligheten av startkapital. Selv om flere av de nye gründerne hadde realistiske planer og administrative evner manglet likevel flertallet disse egenskapene, men var likevel i stand til å selge sine idéer til investorer fordi dot com-konseptet var upløyd mark og så ut til å kunne gi gode avkastninger. Dot com-selskapenes forretningsmodell baserte seg på å høste frukter av nettverkseffekter ved å operere med underskudd i startfasen for å kunne bygge markedsandeler og merkevarebevissthet. Disse selskapene satset på at når merkevaren hadde fått feste hos folk kunne de selge sine tjenester med god profitt senere. Mottoet «bli stor fort» reflekterte denne strategien. Under tapsperioden var selskapene avhengige av risikokapital og salg av aksjer til enkeltpersoner for å dekke inn sine utgifter. Nyhetens interesse kombinert med vanskeligheten med å sette en verdi på selskapene sendt mange aksjekurser til himmels og gjorde de opprinnelige aksjeinnehaverne styrtrike på papiret. Historisk kan dot com-boblen sammenlignes med en rekke andre teknologiinspirerte bobler i fortiden, som jernbanen i 1840-årene, bil og radio på 1920-tallet, transistorelektronikk på 50-tallet og hjemmedatamaskiner og bioteknologi på begynnelsen av 80-tallet. Boblens selvforsterkende effekt. I finansmarkedet er en finansboble en selvforsterkende økning i aksjekurser innenfor en spesiell bransje. Begrepet kan ikke brukes med sikkerhet før etter at boblen har sprukket og aksjekursene har rast nedover igjen. En boble inntreffer når tilskuere registrerer en hurtig vekst i verdi og bestemmer seg for å kjøpe med en forventning om videre økning heller enn at aksjene er underpriset. Mange selskaper blir på denne måten grovt overpriset i forhold til den reelle verdien på selskapet. Når boblen så sprekker går mange selskaper dukken. Dot com-modellen hadde en innebygget svakhet; et stort antall selskaper hadde den samme forretningsplanen, å monopolisere sine respektive sektorer gjennom nettverkseffekter, og det var tydelig at selv om mange hadde gode og realistiske planer kunne det maksimalt være en nettverkseffektvinner i hver sektor og dermed ville de fleste selskapene med denne forretningsplanen feile. Faktum var at mange sektorer ikke engang kunne bære ett selskap drevet av nettverkseffekten alene. Til tross for dette ble noen få gründere svært rike når deres selskaper ble kjøpt opp på et tidlig stadium av boblen. Deres suksess gjorde at boblen vokste seg enda større. Privatpersoner investerte i aksjer som aldri før, og pressen meldte om mange som sluttet i jobbene sine for å bli daghandlere på heltid. Boblen sprekker. Da kleskjeden Boo.com ble lansert våren 1999 var det det mest omtalte dot-com-selskapet som tiltrakk seg noen av de tyngste investorene og de mest kjente motehusene for å selge streetwear på nettet. Siden var så teknisk avansert at de fleste kundene ikke kunne laste inn den og kundene uteble. I mai 2000 gikk selskapet under i en spektakulær konkurs som ble mye analysert og omtalt, og det ble begynnelsen på en tilknepping for hele bransjen. I takt med dette begynte dot com-selskapene å få krav fra sine eiere til å kunne vise til substanser i selskapet ifølge den gamle økonomiens måte å regne på og snart begynte mange selskap å legges ned, gå konkurs eller selges. Når boblen til slutt sprakk forårsaket den store økonomiske tap over hele verden og mange ble arbeidsløse. De fleste av de tidligere så verdifulle opsjonsprogrammene ble verdiløse. Dot com-boblen betraktes i dag først og fremst som et markedspsykologisk fenomen, en spiral av overvurderinger av foretak som ligner den som rammet boligmarkedet på 1980-tallet eller tulipanmarkedet på 1630-tallet. Y2K. Det har blitt antatt at År 2000-problemet (Y2K) skal ha bidratt til kollapsen i bransjen. I forkant av år 2000 vokste konsulentselskapene og databedriftene på å rette opp det såkalte «Y2K-problemet». Dette var kostbare operasjoner, og mange bedrifter benyttet sjansen til å oppgradere datautstyret sitt. Like etter opplevde IT-bedriftene en svikt i salget av varer og tjenester, samtidig som de var overbemannet. Joseph Schauers. Joseph Anthony Schauers (født 27. mai 1909, død 18. oktober 1987) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Schauers ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han vant toer med styrmann sammen med Charles Kieffer og Edward Jennings som styrmann. Kristin Chenoweth. Kristin Chenoweth (født 24. juli 1968 i Broken Arrow i Oklahoma) er en amerikansk sanger og skuespiller. Hun var egentllig født "Kristi Dawn Chenoweth", men senere la hun til en N på slutten av fornavnet sitt. Kristin debuterte på Broadway med "Molière's Scapin" høsten 1997. I 1998 og 1999 var hun med i "You're a Good Man, Charlie Brown". I oktober 2003 var hun på Broadway med "Wicked". Mauritz Stiller. Mauritz Stiller (født 17. juli 1883 i Helsingfors i Finland, død 18. november1928 i Stockholm) var regissør og manusforfatter. Han blir ansett som den som oppdaget Greta Garbo. Biografi. Født i Finland. Hans store drøm var å bli skuespiller, og i 1899, som 16 åring, ble han tatt inn på "Det Finske Nasjonalteater". Få år senere ble han kalt inn i tsar-hæren, men flyktet til Sverige. Han endte opp i Stockholm og fortsatte sin skuespillerkarriere på de svenske teatrene. I 1912 ble han ansatt av "Charles Magnusson" i "AB Svensk Biografteater" (Svensk Bio). Sammen med Victor Sjöström og Georg af Klercker skulle han bli en av de tre største filmregissørene som preget svensk filmindustri frem til 1925. Dessverre brant mye av Stillers filmer opp i 1915 og en del har forsvunnet så man kan ikke si mye om hans første år i Svensk Bio, annet enn manus han skrev. Men hans arbeid fra 1916 og fremover er bevart. Ut fra dette ser man at Stiller hadde en helt annet interesse enn Sjöström. Mauritz Stiller var opptatt av komedier. Han produserte kjente filmatiske verk som "Erotiken" (1920), "Herr Arnes penger" (1919) og "Thomas Grals beste film" (1917). I tillegg til gode komedier er Stiller også kjent for sitt turbulente forhold til Selma Lagerlöf. Da Stiller fikk lov til å filmatisere hennes roman "En Herregårdssägen" gjorde han brutale inngrep slik at filmen "Gunnar Hedes Saga" (1923) ikke sto i stil med romanen. Dette ble Lagerlöf veldig opprørt over. Forholdet ble ikke noe bedre da Stiller i 1923 begynte på en ny filmadapsjon av Selma Lagerlöf, mot hennes vilje. Resultatet ble "Gösta Berlings Saga" (1924), med samme navn som romanen. Denne filmen gjorde "Greta Garbo" til stjerne. Mauritz Stiller jobbet for Magnusson helt frem til 1925. Da hadde han fått svensk statsborgerskap. Stiller dro videre til USA for å prøve lykken som regissør i Hollywood. Først jobbet han for MGM. Dessverre klarte han ikke å tilpasse seg de strenge og firekantede metodene og ble erstattet. Erich Pommer, som jobbet i Paramount disse årene, ansatte dermed Stiller for å regissere filmen "Hotel Imperial" (1927). Dette er blitt sett på som hans beste Hollywood produksjon. Dessverre klarte han ikke å lage like gode filmer som i Sverige, og i 1928 dro han tilbake til Stockholm og døde samme året, bare 45 år gammel. Charles Kieffer. Charles M. Kieffer (født 11. august 1910, død november 1975) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Kieffer ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han vant toer med styrmann sammen med Joseph Schauers og Edward Jennings som styrmann. Husværfjorden. Husværfjorden er en fjord i Vega og Herøy kommune i Nordland. Fjorden ligger nord for Husvær og strekker seg 17 km nordøstover til Sør-Herøy. Fjorden starter mellom Sandvær i sør og Ytre Flesan i nord. I tillegg til Sør-Herøy ligger også øya Tenna i øst. På nordsiden ligger Ytre og Indre Flesan og Kjeggruve. Den fredlause. "Den fredlause" (originaltittel: "Útlaginn") er en islandsk film fra 1981 av Ágúst Guðmundsson, basert på islendingesagaen Gisle Surssons saga, om Gisle som dømmes til et liv som fredløs på grunn av drap. Filmen sies å ha en riktig representasjon av kultur og samfunn i tiden den skildrer. Útlaginn er skrevet og regissert av Ágúst Guðmundsson Om filmen. Ágúst Guðmundsson som hadde hatt stor suksess både publikumsmessig og økonomisk med sin forrige film Land og sønner i 1980. Men på Útlaginn tapte han nesten like mye som han hadde tjent på Land og sønner. Produsent Jón Hermannsson hadde bare sikret en liten del av totalbudsjettet fra det Islandske filmfondet på forhånd. Kostnaden til innspilling ble mye høyere enn forventet, mye på grunn av den ekstreme inflasjonen på Island på begynnelsen av 80-tallet. Men det ble tilslutt den høye inflasjonen, kombinert med inntekter i ettertid fra distribusjon i utlandet som reddet Jón Hermannsson og Ágúst Guðmundsson fra å gå bankerott på filmen. Ágúst Guðmundsson la vekt på å filmatisere Gisle Surssons saga så riktig så mulig. Dermed kommer svært mange karakterer inn i filmens plot, som i sagaen. Innendørsscenene i filmen er skutt i en stor garasje utenfor Reykjavik, belysning og kornete kvalitet på opptak gjør dette til filmens svakeste punkt fra et teknisk synspunkt. Handling. Filmen følger Gisli i en blodfeide innad i egen familie. Etter at Gislis blodsbror Veistein blir drept, mistenker Gisli sin svoger og dreper han. Det viser seg å være feil og han flykter deretter for å unngå å selv bli drept i et hevntokt. Ágúst Guðmundsson mente sagaen burde omhandle vanlige folk, som bebodde små gårder i øde deler av Island. I fremstillingen av karakterene er det dermed vektlagt å vise at de er vanlige mennesker, med tvil og frykt, og protagonistens rolle som en super-helt, som er vanlig for tilsvarende filmer, er tonet ned. Hjalmar Brantings vei (Oslo). Hjalmar Brantings vei (1–21, 4–8) er den delen av Ring 3 (Store ringvei) i Oslo som går fra Økernkrysset til Teisen. Det er bare noen få næringsbygg i området rundt Økernkrysset og østre del av Haslevangen som har adresse til veien. De av disse som ligger på østsida, tilhører bydel Bjerke, mens vestsida tilhører bydel Grünerløkka. Sør for Ulven tilhører veien bydel Gamle Oslo (vestsida) og bydel Alna (østsida). Veien har motorveipreg, og det er ingen eiendommer som har direkte atkomst fra den. Av- og påkjøringene til veien inngår i noen av Norges mest kompliserte veikryss. Veien er oppkalt etter den svenske politikeren Hjalmar Branting, som fikk Nobels fredspris i 1921. Nyíregyháza. Nyíregyháza (rumensk "Mestecăneşti") er en by nordøst i Ungarn, og hovedstad i fylket Szabolcs-Szatmár-Bereg. Byen har nesten 120 000 innbyggere og er den syvende største i landet og en av de viktigste i Nord-Ungarn. Historie. Nyíregyháza var først nevnt i 1209, men da bare som "Nyír" (som betyr «bjørk»). En kilde fra 1326 nevner at byen da hadde en kirke, og hadde fått det andre navnet, «egyház» (som betyr «kirke», eller bokstavelig 'et hus'). På midten av 1400-tallet hadde byen 400 innbyggere. Under den osmanske okkupasjonen på 1500-tallet var Nyíregyháza forlatt og først bosatt igjen i 1630- og 1640-årene. Etter den ungarske selvstendighetskrigen ledet av prins Frans Rákóczi II vokste folketallet i byen. De fleste nybyggerene kom fra Slovakia. I 1786 fikk Nyíregyháza retten til å holde fire markedsdager årlig, og på denne tiden var byen den største i fylket med 7 500 innbyggere. Tidlig på 1800-tallet var Nyíregyháza rik nok til å kjøpe seg fri fra sine føydale herrer, familiene Dessewffy og Károlyi. I løpet av disse velstående årene fikk byen et nytt rådhus, et sjukehus, flere skoler og en restaurant nær innsjøen "Sóstó" («Saltsjøen»). Innbyggerene av byen tok aktivt del i den ungarske revolusjonen og selvstendighetskrigen, og etter revolusjonen var slått ned på og stoppet var mange av innbyggerene fengslet, blant annet borgermesteren Márton Hatzel. På andre halvdel av 1800-tallet var Nyíregyháza mer og mer urbanisert og i 1876 var byen fylkessete i Szabolcs (som i dag er en del av det større fylket Szabolcs-Szatmár-Bereg). I 1858 fikk Nyíregyháza jernbane og flere nye bygninger var bygget, inkludert et telegrafkontor, et hovedpostkontor og et teater. I 1911 sto sporvognsnettet også ferdig. Etter de mange rettssakene og prøvingene etter første verdskrig var Nyíregyháza under rumensk okkupasjon i ti måneder. Mellom de to verdskrigene feiret byen 100-årsjubileum etter frigjøringen fra de føydale herrene. Under andre verdskrig var mer enn 6 000 av jødene i byen deportert og 2 000 andre innbyggere var sendt til russiske arbeidsleirer («malenky robot»). Flere bygninger var ødelagt, inkludert Status Quo-synagogen. I dag er frontveggen bevart og en del av den jødiske gravplassen i Nyíregyháza. Her ligger blant annet storrabbi Joseph Leifer gravlagd. Han er sønn av den verdenskjente rabbien Mordachai av Nadvorna, og han slo seg ned i Nyíregyháza etter første verdskrig. Fra 1960-tallet utviklet byen seg raskt og i dag er Nyíregyháza en av de mest velstående byene i Ungarn. Den er både et utdanningssenter og en populær turistdestinasjon. Mange kommer til de musikalske begivenhetene og festivalene i byen, særlig høstfestivalen «Nyírségi Ősz». Edward Jennings. Edward Francis Jennings (født 9. april 1898 i Pennsylvania, død 9. februar 1975 i San Diego i California) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1932 i Los Angeles. Jennings ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på toeren som sammen med roerne Joseph Schauers og Charles Kieffer vant "toer med styrmann". Åtte år tidligere, under OL 1924 i Paris, var han styrmann på den amerikanske toeren som kom på tredje plass, bak Sveits og Italia. Skygge. En skygge er et område hvor lyset fra en lyskilde ikke kan nå direkte fordi et objekt er i veien. Skyggen opptar området direkte bak et ikke gjennomskinnelig objekt hvor lyskilden er plassert foran objektet. Skyggen er en todimensjonal silhuett eller revers projeksjon av objektet som blokkerer lyset. Egenskaper. Skyggens utseende varierer med objektets nærhet til lyskilden, lyskildens vinkel i forhold til objektet og lyskildens beskaffenhet. Jo mindre vinkelen mellom overflaten som skyggen faller på og lysretningen, jo lengre blir skyggen. Hvis objektet er nært skyggen, blir skyggen større. Hvis overflaten er ujevn, vil det også påvirke skyggens utseende. Variasjoner med tid på dagen. Skyggens lengde kan endre seg mye i løpet av dagen. Lengden av skyggen langs overflaten er proporsjonal med cotangens av solens vinkel over horisonten (θ). Ved soloppgang og solnedgang hvor θ nærmer seg 0 og cot(θ) nærmer seg uendelig, kan skygger bli veldig lange. Hvis solen passerer rett over objektet, blir θ=90° og cot(θ)=0, og det blir dermed ingen skygge. Kulturell betydning. I tempererte områder hvor sollys tradisjonelt anses som komfortabelt, er det ikke uvanlig at de velstående beboerne av en dal holder til på solsiden, mens de fattigere bor på skyggesiden. Bruk av skygge i kunsten. Billedkunstnere har til alle tider måttet ta stilling til lys/skygge-virkninger. Dette er klarest ved relieffer og tredimensjonale fremstillinger som statuer og skulpturer, der plassering i forhold til lyskilder bidrar til den endelige virkning. I malerkunsten har man grisailler, der en ved hjelp av gråtoner alene, skaper en tredimensjonal effekt ved å etterligne skyggevirkninger. For malerkunsten som etterligner naturen, er det viktig å merke seg slike ting som fargetoner på skyggepartier (der er ofte et blåskjær fra himmellyset, men også fargereflekser fra omgivelsene som er belyst). For å male realistisk, må en også merke seg at skygger blir mere «ulne» når avstanden til det som kaster skygge øker. Måten en brukte lys og skygge på, var viktig i mange romantiske malerstykker. I litteraturen er skygge brukt i flere sammenhenger, mange med uhellssvanger symbolsk betydning. I Walt Disney-utgaven av Peter Pan rømmer skyggen hans og må fanges for å festes tilbake. Annet. Umbra er det latinske ordet for skygge, og brukes i astronomien for å beskrive en del av et objekts skygge. Andre deler av skyggen er panumbra og antumbra. Solformørkelse er et fenomen der månens skygge dekker observatører på jorden. Når jordens skygge dekker et område av månen, kalles det for måneformørkelse. Under visse forhold kan skygger brukes til trigonometriske beregninger. Flere hodeplagg har som primærfunksjon å gi skygge til brukeren. Sombrero er et av dem, og ordet kommer fra det spanske "sombra" som betyr nettopp «skygge». Godværsutgaven av paraply er parasoll (fransk: "Par la Soleil" (for solen). Andre skyggeskapere er f. eks. markiser. Ulvangen. Sandnessjøen og Ulvangen sett fra Løkvika på Angersneset. a> til høgre, foran brua kan en skimte Ulvangsøya. Ulvangen er en cirka 4 km lang fjord i Leirfjord på Helgeland. Ved fjordbunnen ligger gården Ulvangen, nord for fjorden ligger Angersneset og sør for fjorden Ulvangsøya, en smal landtunge som skiller Ulvangen fra Meisfjorden. Ulvangen er også navnet på kystfjorden mellom Dønna og fastlandet. Denne kystfjorden ligger nordøst og sørvest for fjordarmen med samme navn. Fra Alsta og Skorpa til Løkta er fjorden circa 15 km lang. Ferjen fra Sandnessjøen til Bjørn på Dønna og Løkta krysser Ulvangen. Navnet er sammensatt av dyrenavnet "ulfr" ("ulv") og endingen "angr" ("trong vik, fjord"). Den beste av mødre. "Den beste av mødre" er en finsk dramafilm fra 2005 med regi Klaus Härö. Originaltittel er " Äideistä parhain" og engelsk tittel er "Mother of Mine". Handling. Eero (Topi Majaniemi) er ni år når vinterkrigen dominerer Finland. Over 70 000 barn blir sendt vekk fra foreldrene sine til trygghet i de skandinaviske landene. Når Eeros far dør i krigen, klarer ikke moren (Marjaana Maijala) lenger å gi ham den kjærligheten og omsorgen han behøver. Derfor sender hun ham til nøytrale Sverige inntil krigen er over. Eero føler seg fremmed og lengter tilbake til moren og Finland. Følelsen blir enda mer forsterket ettersom den svenske moren hans, Signe (Maria Lundqvist), nekter å slippe ham inn i varmen. Det er ikke plass til han i hjertet hennes. Signe og Eeros mor brevveksler, og en dag får Signe et brev som forandrer tilværelsen betraktelig. Eero står splittet mellom to land og to mødre, mens han forsøker å finne sin plass. Tema. Dramaet om Eero tar for seg temaer som svik, tilgivelse, forsoning, løsrivelse og identitet. Handlingen utspilles gjennom nyanserte og komplekse karakterer som framstilles svært menneskelige. Handlingen utspilles dels i Finland, men stort sett på svensk landsbygd. Filmen veksler mellom to parallelle tidsrom; Eero som eldre mann og Eeros barndom. I filmens begynnelse har den eldre Eero nettopp fått invitasjon til Signes begravelse. Han blir dratt tilbake til sin barndoms opplevelser og konfronteres med noe som i lang tid har plaget han. Det er første gang det er laget en film om et krigsbarn fra Finland, og hvordan det takler konsekvensene av krigen og prøver å integrere seg i samfunnet og tilværelsen. Filmen ble en kjempesuksess i hjemlandet, og fikk også internasjonal oppmerksomhet. Den har vunnet 11 priser og har fått 5 nominasjoner, blant annet en Guldbagge (Sveriges svar på norske Amanda) for Beste kvinnelige hovedrolle til Maria Lundqvist. Granvinsfjorden. Granvinsfjorden på slutten av 1800-tallet Granvinsfjorden er en arm av Hardangerfjorden i Granvin og Ullensvang kommuner i Hordaland. Fjorden er rundt ti kilometer lang, og bredden er for det meste under en kilometer. Fjorden har innløp fra Indre Samlafjorden mellom Furenes ved Tjoflot i østsida og Håstabbenes i vest, og går derfra i nordøstlig retning inn til tettstedet Granvin i fjordbunnen. Fjorden har bratte sider og er omgitt av opp til 1200 meter høye fjell. Riksvei 7 går langs hele vestsida av fjorden, hvor bygda Kvanndal ligger, rundt to kilometer inn i fjorden. Herfra er det fergeforbindelse over Hardangerfjorden til Utne og Kinsarvik. Tre kilometer lenger inne ligger bygda Folkedal. På østsida, tvers over fjorden fra Folkedal, ligger bygda Hamre. Mellom disse bygdene og fjordbunnen er det ingen større bosetninger. Edwin Salisbury. Edwin Lyle Salisbury (født 3. mai 1910 i California, død 22. november 1986 i Sacramento i California) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Salisbury ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne; Salisbury, James Blair, Duncan Gregg, David Dunlap, Burton Jastram, Charles Chandler, Harold Tower, Winslow Hall og Norris Graham som var styrmann. James Blair. James Howard Blair (født 28. oktober 1909, død 23. mai 1992) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Blair ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne; Blair, Edwin Salisbury, Duncan Gregg, David Dunlap, Burton Jastram, Charles Chandler, Harold Tower, Winslow Hall og Norris Graham som var styrmann. Haugsfjorden (Alstahaug). Haugsfjorden er en liten fjord i Alstahaug kommune i Nordland. Fjorden ligger nord for øya Tjøtta og like sør for selve Alstahaug. Den har en lengde på 2,5 km fra sør til nord. I øst grenser fjorden til Hamnesleira, som går inn til grenda Hamnes, og Offersøya. I nord ender fjorden ved Haugsneset like sør for Alstahaug. Nordvest for dette neset begynner Alstahaugfjorden. I vest ligger øyene Valøya, Bukkøya, Buøya og Nordre Rosøya. På vestsiden av Tjøtta går det et sund sørover til Tjøttfjorden. Duncan Gregg. Duncan Smith Gregg (født 28. februar 1910, død 14. februar 1989) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Gregg ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne; Gregg, Edwin Salisbury, James Blair, David Dunlap, Burton Jastram, Charles Chandler, Harold Tower, Winslow Hall og Norris Graham som var styrmann. Olav Røkke. Olav Røkke (født Ole Johan Røkke 21. juli 1881 på Skatval, død 15. august 1956) var en norsk folkehøyskolestyrer. Han var sønn av gårdbruker Ole Petersen Røkke (1850–1922) og Anne Jensdatter Røkke (1849–1943) på Røkke nordre (gnr. 60/6). Han var bror til Johan Peter Røkke og Jens Røkke, som begge var lærere og ordførere. Olav Røkke var gift med Andrea Margrete Pedersdatter Husøy (født 1888) fra Sandøy i Romsdal. Røkke var døpt Ole Johan, men tok til seg varianten Olav, og brukte utelukkende dennee. Olav Røkke var styrer ved Vefsn Folkehøgskole i Mosjøen 1934–1949. Han virket også som lokalhistoriker og forfatter. David Dunlap. David Coombs Dunlap (født 19. november 1910, død 16. desember 1994) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Dunlap ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne, Dunlap, Edwin Salisbury, James Blair, Duncan Gregg, Burton Jastram, Charles Chandler, Harold Tower, Winslow Hall og Norris Graham som var styrmann. Tjøttfjorden. Tjøttfjorden (også skrevet "Tjøttafjorden") er en fjord i Alstahaug kommune i Nordland. Den ligger på vestsiden av Mindlandet og strekker seg 12 km nordøstover til øya og tettstedet Tjøtta. Fjorden starter i sør mellom Mindværet i øst og Grønøyskjeran i vest. Sør for Mindværet ligger Mindværfjorden og øst for Mindlandet ligger Stokkafjorden. Øst for Tjøtta og nordøst for Tjøttfjorden går Vefsnfjorden nordøstover. I vest grenser Tjøttfjorden til Sandvær og Skosvær. Fra Tjøtta går det ferje sørover fjorden til Igerøya og østover til Mindtangen på Mindlandet og til Trolandet. Burton Jastram. Burton Albert Jastram (født 5. juni 1910, død 20. mai 1995) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Jastram ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne; Jastram, Edwin Salisbury, James Blair, Duncan Gregg, David Dunlap, Charles Chandler, Harold Tower, Winslow Hall og Norris Graham som var styrmann. Charles Chandler. Charles Robert Chandler (født 22. juli 1911 i California, død 22. juni 1982 i Alameda i California) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Chandler ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne; Chandler, Edwin Salisbury, James Blair, Duncan Gregg, David Dunlap, Burton Jastram, Harold Tower, Winslow Hall og Norris Graham som var styrmann. Harold Tower. Harold W. Tower (født 17. juli 1911, død 12. august 1994) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Tower ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne; Tower, Edwin Salisbury, James Blair, Duncan Gregg, David Dunlap, Burton Jastram, Charles Chandler, Winslow Hall og Norris Graham som var styrmann. Winslow Hall. Winslow William Hall (født 15. mai 1912, død 27. desember 1995) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Hall ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne; Hall, Edwin Salisbury, James Blair, Duncan Gregg, David Dunlap, Burton Jastram, Charles Chandler, Harold Tower og Norris Graham som var styrmann. Liste over æresdoktorer ved Universitetet i Bergen. Listen omfatter personer utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen etter utnevnelsesår. Kilværfjorden. Kilværfjorden er en fjord i Vega kommune i Nordland. Fjorden ligger vest for Kilvær, som den er kalt opp etter, og strekker seg circa 10 km nordøstover til området vest for Skålvær. Fjorden ligger i havgapet mellom alle holmene og småøyene nord for selve Vega og nordøst for Hysværet. Norris Graham. Norris «Norey» James Graham (født 25. januar 1906, død 9. juli 1980) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Graham ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of California. Mannskapet var roerne; Edwin Salisbury, James Blair, Duncan Gregg, David Dunlap, Burton Jastram, Charles Chandler, Harold Tower, Winslow Hall og Graham som var styrmann. Aplothorax burchelli. "Aplothorax burchelli" er en bille og den eneste i slekten "Aplothorax", i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Den finnes bare på Santa Helena. Kroppen er metallisk bronsefarget og virker langstrakt på grunn av det smale brystskjoldet. Bakkroppen er sylindrisk, rund og mye smalere fremme enn det er på midten. Dekkvingene har små avlange opphøyninger av variabel lengde, de danner tilsammen mange fine lengdestriper. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Osafjorden. Utsikt mot Osafjorden og bygda Osa Osafjorden er en arm av Eidfjorden og Hardangerfjorden i Ulvik kommune. Den er tolv kilometer lang, og går i nordøstlig retning fra innløpet mellom Bruravik og Bagnsnes til fjordbotnen ved bygda Osa. Fra vestsida går Ulvikafjorden mot nord inn til kommunesenteret Ulvik. Aller ytterst kalles fjorden Bagnsfjorden. Fra Bruravik er det fergeforbindelse over Eidfjorden til Brimnes i Eidfjord kommune. Fra Bruravik går Riksvei 572 inn langs vestsida av fjorden og videre langs Ulvikafjorden inn til Ulvik. Fra Ulvik kommer Fv300, som følger vestsida av den innerste delen av fjorden inn til Osa. Østsida av fjorden er uten veiforbindelse, og den eneste bosetningen her er bygda Bolstad ytterst i fjorden. Mindværfjorden. Mindværfjorden er en fjord i Vevelstad og Alstahaug kommune i Nordland. Fjorden ligger på nordsiden av Hamnøya og sør for Mindværet, som den er kalt opp etter, og øya Mindlandet. Fjorden strekker seg 10 km nordøstover og fortsetter videre som Stokkafjorden. Like ved overgangen til Stokkafjorden går fjordarmen Visten sørøstover. Ved Nonshaugen, som ligger helt nord på Hamnøya, går det ferje over til Forvik på fastlandet og nordover langs østsiden av fjorden til Stokka helt ytterst i Stokkafjorden og derfra videre nordover. Baar (landskap). Utsyn fra Wartenberg mot Baaralb og (unge) Donau Donaus offisielle kilde i Donaueschingen. Moder Baar viser den unge piken (Donau) veien. Baar er en høyslette på mellom 600 til 900 meter i Baden-Württemberg, med byen Donaueschingen som geografisk sentrum. Landskapet strekker seg inn i Schwarzwald i vest, Schwäbische Alb i øst. I sør avgrenses landskapet av Sveits. Baar omfatter kildene til Neckar (Schwenninger Moos) og Donau (Donaueschingen). I Furtwangen i Schwarzwald og St. Georgen i Schwarzwald utspringer Brigach og Breg. Disse elvene forenes i Donaueschingen og ved dette åmotet dannes Donau. Geologi. Baar ble dannet i juratiden og kalles derfor gjerne Baarjura. Landskapet grenser til det som tradisjonelt kalles Jurafjellene, nemlig grenseområdet mellom Frankrike og Sveits. Delområder av Baar. Baar kan deles opp i fire mindre landskaper: Wutachland (etter elven Wutach) i sør, Baarschwarzwald (vest), Baahormulde med Riedbaar i sentrum og Baaralb i øst. Baaralb omfatter Hohenkarpfen (912 meter over havet) og Lupfen (977 moh). Landskapet Baar er kjerneområdet i regionen Schwarzwald-Baar-Heuberg og omfatter deler av landkretsene Breisgau-Hochschwarzald, Schwarzwald-Baar, Rottweil og Tuttlingen. Landsbyer og steder i Baar. - Löffingen og Döggingen - St Georgen, Furtwangen, Königsfeld im Schwarzwald og Vöhrenbach - Bad Dürrheim, Bräunlingen, Brigachtal, Donaueschingen, Hüfingen, Rottweil, Trossingen og - Blumberg, Geisingen, Hintschingen, Zimmern, Immendingen, Spachingen, Aldingen og Tuttlingen Historie. Opprinnelig fantes i det karolingiske Alamannia tre områder kalt Baar: Øst-, Vest- og Albuinsbaar. Det dreide seg om tre store forvaltningsenheter som var oppdelt i flere kommuner. Dagens Baar-landskap var Adelhartsbaar, en del av Vest-Baar. I området omkring Rottweil eksisterte det fra 8.-10. århundre grevskapet Baar. Senere ble grevene av Sulz forlent med Baar og dette besto så sent som i det 11. århundre. Grev Hermann von Sulz overlot i 1282 grevskapet Baar til kong Rudolf 1., som igjen overlot det til grev Heinrich von Fürstenberg. Turisme. Donau sykkelvei (Donauradweg) starter ved Donaus kilde i Donaueschingen. Tummien perhosten koti. "Tummien perhosten koti" (engelsk tittel: "The Home of the Dark Butterfly") er en finsk dramafilm fra 2008 i regi av Dome Karukoski. Filmen ble ikke satt opp på kino i Norge, men i hjemlandet har den spilt inn gode tall og hatt over 100 000 besøk. Den hadde premiere i Finland 11. januar 2008. Handling. Som seksåring opplever Juhani noe som kommer til å hjemsøke han resten av livet. Etter å ha vekslet mellom flere fosterhjem i syv år, blir han sendt til et guttehjem på en isolert øy. Der må de innrette seg etter Rektor Olavi Harjulas strenge regime. På øya bor også rektorens kone, Irene, og deres to døtre. Tjenestepiken Tyyne tar seg av mat og stell. Ettersom tid går, blir øya mer og mer et hjem for de syv guttene, så når øya mister økonomiske støtte, er det opp til guttene om de vil bli på øya eller ikke. Alle ønsker å støtte Rektorens kamp om å beholde øya. Løsningen på det økonomiske problemet blir å høste såkalte silkeorm-sommerfugler. Juhani kjemper samtidig en kamp mot sin fortid, og han kommer til å oppleve at en liknende hendelse vil møte han igjen på øya. Han blir nødt til å konfronteres med den traumatiske hendelsen fra fortiden etter at han får et brev om at foreldrene har omkommet i en bilulykke. Tema. Filmen tar for seg unge gutters hjelpløshet og sårbarhet i en traumatisk virkelighet, der den eneste måten å komme seg videre i livet er å legge fortiden bak seg. Det isolerte samfunnet på øya blir utfordret på godt og vondt. Juhani og guttene må lære seg å vokse og modnes uten foreldre, med kun hverandre og seg selv til hjelp. Juhani utvikler et fortrolig forhold til rektorens ene datter, men deres forhold blir satt på prøve når en misforståelse kommer i veien. The Home of the Dark Butterfly er basert på den kritikerroste romanen ved samme navn, skrevet av finske Leena Lander i 1991. Den har blitt publisert i 17 forskjellige land. Fossevikfossen. Fossevikfossen er et fossefall i Gaular, Sogn og Fjordane, og er en del av det vernede Gaularvassdraget. Fossen ligger ved Fylkesvei 421. Over fossen ligger Nesavatnet og nedenfor ligger Haukevatnet. I 1938 ble det bygget sagbruk ved fossen, et lite kraftverk i fossen produserte strøm til sagbruket og nærliggende gårder. Kraftverket ble bygget i 1942. Sagbruket ble senere til firmaet "Hauken Sag og Høvleri". Ulvikafjorden. Ulvikafjorden er en arm av Osafjorden, som igjen er en sidefjord til Hardangerfjorden i Ulvik kommune i Hordaland. Den er seks kilometer lang, og går i nordlig retning fra innløpet mellom Birgjetangen og Staursnes inn til tettstedet Ulvik. Ved Ulvik sentrum snur fjorden mot øst og fortsetter rundt to kilometer til. Denne indre delen av fjorden kalles Ulvikapollen. Sør for Ulvikapollen ligger bygda Hjeltnes. Riksvei 572 går langs vestsida av fjorden inn til Ulvik, hvor Fv300 tar av og går langs Ulvikapollen og videre til Osa. Hans Eller. Hans Eller (født 18. august 1912, død 23. januar 1943) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Eller ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den tyske båten som vant firer med styrmann foran en italiensk båt. Mannskapet var roerne; Eller, Horst Hoeck, Walter Meyer, Joachim Spremberg og Carlheinz Neumann som var styrmann. Bières de Chimay. Bières de Chimay er et av Belgias seks trappistbryggerier. Dette befinner seg i klostret Notre Dame de Scourmont i Chimay, og trappistølet som fremstilles er oppkalt etter stedet, Chimay. Klostret ble gurnnlagt i 1850 og den kommersielle bryggningen startet i 1862. De tre ølsortene som brygges her skilles lettest av fargen på etikettene. Alle er de ganske alkoholsterke i forhold til vanlig lyst lagerøl eller pils. Frem til begynnelsen av 1990-tallet manglet man etiketter på de forskjellige ølsortene, og da måtte man skille dem fra hverandre ved hjelp av korkens farge. Det finnes også en alkoholsvakere variant med sort etikett. Denne er primært ment som måltidsdrikk på klosteret, men selges også i en begrenset mengde i Belgia. Stokkafjorden. Stokkafjorden er en fjord i Vevelstad, Vefsn og Alstahaug kommune i Nordland. Fjorden er en fortsettelse av Mindværfjorden og strekker seg 7,5 km nordover til Tangsundet og innløpet til Halsfjorden. Fjorden ligger på østsiden av Trolandet på Rødøya og Flatøya. Fjorden har innløp mellom Stokka, som har gitt navn til fjorden, i sør og Lauvøyneset på Trolandet i nord. Fra Stokka går det ferje over fjorden til Trolandet og sørover til Vågsodden på Hamnøya og Forvik ved Mindværfjorden. Tangsundet i nord går videre nordover til Vefsnfjorden. Walter Meyer. Walter Meyer (født 14. september 1904, død desember 1949) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Meyer ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den tyske båten som vant firer med styrmann foran en italiensk båt. Mannskapet var roerne; Meyer, Hans Eller, Horst Hoeck, Joachim Spremberg og Carlheinz Neumann som var styrmann. St. Jørgens vei (Oslo). St. Jørgens vei (1–77, 2–32) er en blindvei fra Grenseveien på Hovin i Oslo. Veien tilhører bydel Grünerløkka. Bydelsgrensa mot Gamle Oslo går rett sør for oppkjøringa. Bebyggelsen består av 24 boligblokker (lameller og punkthus) på 2–5 etasjer og ei høyblokk (nr 32) på ni etasjer. Feltet er bygd for Obos (Hovin borettslag, 540 leiligheter) på midten av 1950-tallet etter tegninger av Frode Rinnan og Olav Tveten. Dette er området til den tidligere Søndre Hovin gård. Våningshuset (nr 61b) er nå barnehage. Det har tidligere vært hospital under navnet St. Jørgen (= St. Georg), derav veinavnet. Sankt Jørgens vei Sankt Jørgens vei Joachim Spremberg. Joachim Spremberg (født 3. november 1908) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Spremberg ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den tyske båten som vant firer med styrmann foran en italiensk båt. Mannskapet var roerne; Spremberg, Hans Eller, Horst Hoeck, Walter Meyer og Carlheinz Neumann som var styrmann. Halsfjorden. Halsfjorden er en fjordarm av Stokkafjorden i Vefsn kommune i Nordland. Fjorden har en lengde på 8 km til gården Sørfjorden i bunnen av Sørfjorden. Fjorden har innløp mellom Skonsengodden i sør og Merra ved Halsneset i nord. Fjorden går først østover. Grenda Husvik ligger på nordsiden av fjorden. Fra Husvik går Alsneset sørover i fjorden og derfra deler fjorden seg i tre. Halsan går nordover, Grytåfjorden går sørøstover, mens Sørfjorden går sørover. Sørfjorden er noen hundre meter lenger enn Halsan. Carlheinz Neumann. Carlheinz Neumann (født 27. november 1905, død 19. mai 1983) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Neumann ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den tyske båten som vant firer med styrmann foran en italiensk båt. Mannskapet var roerne; Hans Eller, Horst Hoeck, Walter Meyer, Joachim Spremberg og Neumann som var styrmann. Halsan. Halsan er en fjordarm av Halsfjorden i Vefsn kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 3,5 km nordover til gården med samme navn. Fjorden begynner i sør på østsiden av Alsneset. I tillegg til Halsan ligger gårdene Halsvika, Bunesenget og Hestdalssjøen ved fjorden. Hestdalselven munner ut i fjorden ved Hestdalssjøen og innerst i fjorden renner Halsaelven ut. Fv147 går langs vestsiden av fjorden. Horst Hoeck. Horst Hoeck (født 19. mai 1904, død 12. april 1969) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Paris og 1932 i Los Angeles. Hoeck ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den tyske båten som vant firer med styrmann foran en italiensk båt. Mannskapet bestod av Hoeck, Hans Eller, Walter Meyer, Joachim Spremberg og Carlheinz Neumann, som var styrmann. Grytåfjorden. Grytåfjorden er en fjordarm av Halsfjorden i Vefsn kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 1,5 km sørøstover til den veiløse gården Grytåa. Gården er oppkalt etter elva som munner ut i fjorden her. Fjorden ligger på østsiden av Skipsneset. Vest for Skipsneset går Sørfjorden sørover. Simadalsfjorden. Simadalsfjorden er en fjordarm av Eidfjorden i Eidfjord kommune i Hordaland. Simadalsfjorden er også den innerste delen av Hardangerfjorden. Den er fire kilometer lang, og går østover fra innløpet mellom Blurnes og Eikenes og inn til fjordbotnen i Simadalen. Fjorden er omgitt av høye og bratte fjell opp til 1500 moh. I fjellsida nord for fjordbotnen ligger fjellgården Kjeåsen. I fjellet under Kjeåsen ligger Sima kraftverk, som munner ut i fjorden. Fv103 går langs sørsida av fjorden og videre opp Simadalen. USAs forsvarsminister. USAs forsvarsminister (engelsk: "Secretary of Defense") er et amerikansk føderalt embete i USAs regjering. Forsvarsministeren leder Forsvarsdepartementet og utpekes av USAs president, med godkjenning av Senatet. Forsvarsministeren fungerer som presidentens ledende militære rådgiver og tilhører en del av presidentens kabinett sammen med flere andre ministre fra andre føderale departementer. Historie. Embetet ble grunnlagt i 1947 da Krigsdepartementet, Marinedepartementet og det nyopprettede Flyvåpendepartementet ble underlagt et felles departement kalt "National Military Establishment" (NME). NME endret navn til "Department of Defense" i 1949 fordi forkortelsen "NME" hadde den uheldige uttalelsen "enemy" ("fiende" på norsk). I den samme reorganiseringen ble arméministeren (tidligere krigsministeren), marineministeren og flyvåpenministeren underlagt i posisjoner under forsvarsministeren og fjernet fra presidentens kabinett. Liste over USAs forsvarsministre. Det følgende er en kronologisk oversikt over USAs forsvarsministre fra og med førstemann James Forrestal, som startet i embetet i 1947 til dagens forsvarsminister. Eksterne lenker. Amerikanske forsvarministre Selvtillit. Selvtillit er individets tiltro til sin evne til å prestere. Det kan handle om arbeid, skole eller sosiale sammenhenger. Selvtillit kan variere fra dag til dag og kan endres gjennom bekreftelse utenfra, eller også endres under for eksempel alkoholpåvirkning. Selvtilliten kan trenes opp. Mange forveksler begrepet med selvfølelse. Orval. Orval er et belgisk bryggeri ved klosteret Abbaye Notre-Dame d'Orval i Gaumeområdet i Belgia som brygger trappistøl. Bryggingen ved dette klosteret kan spores tilbake til dets grunnleggelse. Et dokument skrevet av abbeden i 1628 referer direkte til munkenes forbruk av øl og vin. Den siste av bryggerne som var munk var Broder Pierre, som drev med dette frem til brannen i 1793. I 1931 ble dagens bryggeri bygget, og sysselsatte legfolk med intensjonen om å frembringe nok middler til å gjenoppusse klosteret. Det ble designet av Henry Vaes, som også stod bak det typiske Orval-ølglasset. Det første ølet ble sendt fra bryggeriet den 7. mai 1932, og ble solgt i tønner i stedenfor dagens flasker. Orval var det første trappistølet som ble solgt på nasjonal basis i Belgia. Som for alle klostere som brygger trappistøl, brygges alt ølet helt uten overskudds-interesser, fortjenesten skal bare betale for munkenes virksomhet i klostret. Alt overskuddet fra ølsalget går til veldedig arbeid og formål i regionen. Bryggeriets logo er basert på en legende, se artikkelen om klosteret for mer informasjon. Sørreisa nord. Sørreisa nord er ett av to statistiske delområder i Sørreisa kommune i Troms. Området omfatter den nordlige og østlige delen av kommunen, med et areal på 210,97 km². Westmalle (øl). "Tripel"-flaskens gamle og nye utseende. Den eldste til venstre. Westmalle er et trappistøl som brygges i klosteret Onze-Lieve-Vrouw van het Heilig Hart, i Westmalle nord i Belgia. Dette bryggeriet er det største av de syv klostrene som har rettigheter til å brygge trappistøl. Klostret «Abdij Onze-Lieve-Vrouw van het Heilig Hart van Jezus» ble grunnlagt 6. juni 1794, men ble ikke opphøyet til et kloster av trappistordenen før 22. april 1836. Samme år begynte ølbryggingen, opprinnelig kun til eget bruk, men i 1856 begynte man å selge øl lokalt. Fra 1921 av begynte man å selge øl til forhandlere. Etter dette har bryggeriet flere ganger blitt utvidet og modernisert, sist i 2001. Xavier Lesage. François Xavier Edmond Marie Lesage (født 25. oktober 1885, død 3. august 1968) var en fransk rytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1932 i Los Angeles. Lesage ble olympisk mester to ganger under OL 1932 i Los Angeles. Han vant både den individuelle dressurkonkurransen med hesten «Taine» og lagkonkurransen. De andre deltakerne på dressurlaget var Charles Marion på hesten «Linon» og André Jousseaume på «Sorelta». Åtte år tidligere, under OL 1924 i Paris kom Lesage på tredje plass i den individuelle dressurkonkurransen med hesten «Plumard». North Kessock. North Kessock er en landsby ("village") i regionen Highland i Skottland. North Kessock ligger på halvøya Black Isle, rett ovenfor Inverness på nordsiden av munningen av Beauly Firth. Det har sannsynligvis vært en bosetning her så langt tilbake som 1437, da fikk de dominikanske munkene i Inverness løyve til å drive ferge fra Inverness til Black Isle. Det var fergedrift over Beauly Firth helt til brua Kessock Bridge ble åpnet i 1982. Ved folketellingen i 2001 hadde North Kessock 887 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 890 innbyggere. North Kessock har sannsynligvis sitt navn etter St. Kessog som var Skottlands skytshelgen før st. Andreas. Andrej Zejts. Andrej Zejts (Андрей Зейц, født 14. desember 1986) er en kasakhstansk landeveissyklist som sykler for Astana Team. Robert M. La Follette sr.. Robert Marion La Follette sr. (født 14. juni 1855, død 20. juni 1925), kalt «Fighting Bob», var en amerikansk politiker. Han var kongressrepresentant fra Wisconsins 3. distrikt fra 1885 til 1891, og ble guvernør i 1901. Han forlot denne stillingen da han ble valgt til senator i 1906, en stilling han besatte inntil sin død i 1925. Stillingen ble da overtatt av hans sønn, Robert M. La Follette jr., som sammen med broren Philip La Follette begge var politikere som sin far. La Follette egentlig republikaner. Han gikk imidlertid over til Theodore Roosevelts Progressive Party i 1912, og var svært bitter over at partiet brøt sammen i 1916. Han samlet gamle krefter fra 1912-partiet foran presidentvalget i 1924, og stiftet et nytt Progressive Party. La Follette ble nominert som partiets presidentkandidat. La Follette vant kun hjemstaten Wisconsin (13 valgmenn), men hele 16,6 prosent av alle stemmene i USA. Liste over æresdoktorer ved Universitetet i Tromsø. Listen omfatter personer utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø etter utnevnelsesår. Charles Marion. Charles Louis Pierre Marion (født 14. januar 1887, død 16. November 1944) var en fransk rytter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Marion ble olympisk mester under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det franske laget som vant dressurkonkurransen De andre deltakere på dressurlaget var Xavier Lesage på hesten «Taine» og André Jousseaume på «Sorelta». I den individuelle konkurransen i dressur kom han på andre plass med hesten «Linon», bak sin landsamnn Xavier Lesage på «Taine». Fire år tidligere, under OL 1928 i Amsterdam kom Marion på andre plass i den individuelle dressurkonkurransen med hesten «Linon» bak tyske Carl-Friedrich Freiherr von Langen på «Draufgänger». Celleteorien. Ifølge celleteorien er celler den grunnleggende enheten i alle levende organismer, og alle celler har sitt opphav i allerede eksisterende celler. De første arbeidene med teorien kom på 1600-tallet sammen med mikroskopene som gjorde det mulig å betrakte cellene. Celletorien overtok for teorien om vitalismen. Robert Hooke var den første som oppdaget cellestrukturer. Mens han studerte tynne korkskiver gjennom et selvbygd mikroskop la han merke til tusenvis av små porer. Han kalte disse for celler, og publiserte funnet i "Micrographia" (1665). Det han egentlig observerte var døde cellevegger. Hans observasjoner sa ingenting om andre organeller eller cellekjerner. Han viste heller ikke om funksjonen til cellene. I 1674 var Antonio van Leeuwenhoek den første til å observere levende celler under mikroskopet, da han studerte en grønalge i slekten Spirogyra. Han kalte det han så for "små dyr". I hans verk "Arcana Naturae" ble også blodceller, infusjonsdyr og spermier beskrevet for første gang. Det er likevel Theodor Schwann, Matthias Jakob Schleiden og Rudolf Virchow som deler æren for celleteorien. Schwann og Schleiden foreslo i 1839 at cellene var den grunnleggende byggesteinen i alt liv. Schleiden foreslo feilaktig at cellene blir skapt av seg selv gjennom diverse krystalliseringer av ulike mineraler. Det var Virchow som i 1858 konkluderte med at alle celler har sitt opphav i allerede eksisterende celler. André Gaudin. André Gaudin (født 1875, død ukjent) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Gaudin vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1900 i Paris. Han kom på andre plass i singelsculler bak sin landsmann Henri Barrelet. Mastering. Mastering vil si å balansere og filtrere lyden. Formålet er å løfte fram musikken gjennom å eliminere alle uønskede komponenter som kan forstyrre og å fremheve det gode, samt å tune inn og ut på eksakt riktig tidspunkt. Før og etter mastering kan avsløre seg som himmel og helvete for lydentusiaster. Mastering krever et helt spesielt utstyr, og kan ikke gjøres ved miksebordet. Det er det siste, viktige steget i prosessen fram til ferdig CD. Det finnes både analog- og digital mastering. Det finnes forskjellige typer masterformat: U-matic PCM 1630, Red Book CD-R og Exabyte DDP. Liste over Stortingsrepresentater fra (Lister og) Mandals Amt. Liste over Stortingsrepresentater fra (Lister og) Mandals Amt. __NOTOC__ 1918. "(En del av) De data som er benyttet i denne publikasjonen er hentet fra Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjenestes Politikerarkiv. NSD er ikke ansvarlig for hverken analysen av dataene, eller for de Lister og Mandals Amt Saint George Ashe. Saint George Ashe (født 23. mai 1871 på Malta, død 24. juli 1922 i East Sussex) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Ashe vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1900 i Paris. Han kom på tredje plass i singelsculler bak de franske roerne Henri Barrelet og André Gaudin. Det var tolv roere som fra fire nasjoner som konkurrerte i denne klassen. Amos (bok). Amos' bok eller bare Amos er en bok i Det gamle testamentet både i den kristne og jødiske kanon. Den blir ofte omtalt som en del av "Tolvprofetboken" som er et navn på tolv av de profetiske bøkene i GT. Innholdsmessig er boken en typisk proftebok med fokus på dom og frelse. Boken har også et sterkt fokus på sosial rettferdighet, noe som gjorde den populær i den sosialetiske bevegelsen i Norge på 1970-tallet og 1980-tallet. Allerede i 1894 utkom den første norske vitenskapelige analyse av boken ved Simon Michelet. Boken ble sannsynligvis skrevet i flere «etapper», av flere forfattere, noe som gjør tilblivelsen vanskelig å tidfeste. Liste over æresdoktorer ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Listen omfatter personer utnevnt til æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet etter utnevnelsesår. Wildcard. Wildcard er et system innen idrett, hvor lag/utøvere som ikke er formelt kvalifisert, allikevel inviteres til å delta. Denne avgjørelsen fattes ofte av arrangøren. «Wildcard» kan også betegne spesialtegn som brukes for å søke i datasystemer eller elektronisk lagret informasjon som plassholder for enkelttegn eller tegnrekker. Kouros. Anavyssos Kouros, ca. 530 f.Kr.. Kouros (flertall "kouroi", gresk κοῦρος) er et moderne begrep for de representasjoner som ved statuer av unge menn, vanligvis nakne, fra den arkaiske perioden i antikkens Hellas. Slike statuer er funnet over hele den gresktalende verden. Den tidligste bevarte eksemplet er to marmorstatuer i legemsstørrelse fra den joniske helligdommen på øya Delos, som er datert til begynnelsen av 600-tallet f.Kr. Beskrivelse. Den kanoniske eller standardiserte formen av "kouros" fortsatte fram til begynnelsen av klassisk tid da kunstnerne hadde oppnådd en såpass høy grad av dyktighet innenfor anatomi, om ikke naturalisme, at de gradvis brøt ut fra standardformen, noe som kan bli sett i overgangsformer som "Kritiosgutten", ca 480 f.Kr. Disse frittstående skulpturene var vanligvis i marmor, men kunne også bli gjort i tre, bronse og terrakotta. Kourostypen synes ha hatt flere funksjoner. Det er sikkert at den ble benyttet for å representere guden Apollon, noe som er attestert ved dens avbildning på vasemaleri i forbindelse med bønn. Tilsvarende er Diodoros' beskrivelse av statuen av Apollon på Samos som «Egyptiske verker med hans armer hengende ved hans side og beina skilt”». Imidlertid er ikke alle kouros-statuer av en guddom; mange har blitt oppdaget i kirkeplasser hvor de mest sannsynlig tjente som minnesteiner for den gravlagte, også en type som ble brukt som minnesmerker over seirer i atletiske leker. Pausanias beskriver en statue av atleten Arrhichion som var framstilt som en kouros, og noen kouroi har blitt funnet i helligdommer som ikke tilhørte Apollon. Noen kouroi som ble plassert på gravsteder fikk ikke inskripsjonen med navnet til guddommen, men til en dødelig, eksempelvis brødrene i Delfi, Kleobis og Biton, som ble beæret for deres fromhet med tvillingstatuer i denne stilen. Diodoros forsikrer at verkene av Daidalos hadde den samme formen som eldre egyptiske statuer, og at den kouros som er kjent som Apollon av Samos «minner om egyptiske verker». En direkte påvirkning fra egyptisk monumental skulptur (spesielt gudefiguren Horus) og kouros-typen har lenge vært antatt, ikke minst på grunn av de kjente handels- og kulturforbindelser som eksisterte siden midten av 600-tallet f.Kr. En nyere studie gjort av Eleanor Guralnick benyttet målinger med fotogrammetri og klyngeanalyser til en rekke greske og egyptiske statuer og fant den sterkeste korrelasjon mellom den andre kanon av det 26. egyptiske dynasti og kouroi fra slutten av 600-tallet og begynnelsen av 500-tallet f.Kr. Den absolutte kronologi av kouros-formen er usikker. Ingen av skulpturene har sikre dateringer. Det er også en sterk homogenitet på tvers av ulike regionale skoler: hvor anatomiske nyvinninger ble tilpasset synes de å ha spredt seg hurtig blant de forskjellige verkstedene slik at «regionale forskjeller ble blandet sammen i en felles framgang». Sluttligen er utviklingen av kouros-typen slik vi forstår den basert på en relativ kronologisk avgrensning grunnlagt av Gisela Richter. Hun har skilt ut seks grupper basert på deres felles anatomiske trekk. Deres kvinnelige motpart i skulpturen var "korai". I tillegg er det en rekke mindre sittende par og det finnes også representasjoner av mytologisk beist eller udyr i perioden som kan gitt trekk til kouros-typen. Kulturell opprinnelse og utvikling. Hode av kouros, med «arakisk smil», Akropolis' museum, Athen. Niels Andersen. Niels Andersen (født 14. mai 1867, død 9. oktober 1930) var en dansk skytter som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Andersen vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på tredje plass i lagskytingen 300 meter rifle bak Sverige og Norge. De andre på laget var Jens Hajslund, Laurits Larsen, Niels Larsen, Lars Jørgen Madsen og Ole Olsen. Obadja (bok). Obadja er en bok i er en bok i Det gamle testamentet både i den kristne og jødiske kanon. Boken er den korteste i GT, og angir ingen ting som kan datere den sikkert. Innholdet i boken er en dom over nasjonen Edom, som var en nasjon som lå sør og øst for Israel, samt fokus på "Herrens dag". Boken spiller liten eller ingen rolle i Det nye testamentet, og man er vet ikke om man i det hele tatt viser til denne boken i dette testamentet. Nidaros Brass Band. Nidaros Brass Band spiller for cruiseturister i Trondheim. Nidaros Brass Band er et brass band fra Trondheim som ble startet i 2003 og består av rundt 30 medlemmer, som utgjør en besetning etter tradisjonelt engelsk brass band-mønster. Nidaros Brass Band har siden starten ønsket å holde et høyt musikalsk nivå og spiller jevnlig konserter, både egenproduserte og som gjester. Siden starten har Nidaros Brass Band invitert til "Julekonsert" siste lørdag før jul i Rådhussalen på Trondheim folkebibliotek. Konserten "Trondhjemsnatt" i samarbeid med Frelsesarméen i Trondheim, ble en stor suksess i 2008 og gjentas nå årlig. Brassbandet søker hele tiden nye samarbeidspartnere og nye arenaer for sine konserter. I 2010 ble CD-utgivelsen «Nidaros» et av brassbandets høydepunkter. I 2011 gjennomførte Nidaros en Englandsturné, hvor turen gikk til Kettering, Bourton-on-the-Water (Cotswolds), Guildford og West Byfleet (Surrey). TV Azteca. TV Azteca, også kjent som Televisión Azteca, er et meksikansk multimediakonglomerat som ble etablert den 2. august 1993 av Grupo Salinas etter at statlig TV ble privatisert i landet. TV-kanaler. TV Azteca har to TV-kanaler, som sendes på kanalene 7 og 13 på VHF og 40 på UHF. I tillegg sendes det i HD ved 7.1 (24), 13.1 (25), y 40.1 (26). Man har også mulighet til å se på TV Azteca via Internett. Telenovelas. TV Azteca produserer et stort antall telenovelas. Noen av de mest populære som er produsert er "Nada Personal", "Mirada de Mujer" og "Amor en Custodia", samt den colombianske telenovelaen "Café con Aroma de Mujer", som TV Azteca har produsert under navnet "Cuando seas mía", hvor den meksikanske skuespilleren Silvia Navarro ble berømt for sitt skuespillertalent. Jens Hajslund. Jens Madsen Hajslund (født 29. mai 1877, død 28. august 1964) var en dansk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Hajslund vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på tredje plass i lagskytingen 300 meter rifle. De andre på laget var Niels Andersen, Laurits Larsen, Niels Larsen, Lars Jørgen Madsen og Ole Olsen. Laurits Larsen. Laurits Theodor Christian Larsen (født 8. april 1872, død 28. juni 1949) var en dansk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Larsen vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han var med på det danske laget som kom på tredje plass i lagskytingen 300 meter rifle. De andre på laget var Niels Andersen, Jens Hajslund, Niels Larsen, Lars Jørgen Madsen og Ole Olsen. Ungarns politiske system. Ungarn er en er parlamentarisk, representativ og demokratisk republikk med en president som statsoverhode og en statsminister som regjeringssjef. Utøvende makt ligger hos regjeringa, mens lovgivende makt er tillagt både regjering og parlament. Den dømmende makta er uavhengig av utøvende og lovgivende makt. Ungarn er en enhetsstat med en viss grad av desentralisering. Kommunene, som har ansvar for helse og utdanning, har relativt lite makt i forhold til regjeringa. Det regionale systemet ett hakk over har enda mindre makt. Kommunene har begrensa mulighet til å utøve skjønn i lokal ressursbruk, men kan hindre at sentrale myndigheter pålegger dem oppgaver uten tilstrekkelig finansiering. Utøvende makt. Presidenten, som blir valgt av parlamentet hvert femte år, har en hovedsakelig seremoniell rolle, men han er nominelt øverstkommanderende for de militære styrker og hans fullmakter inkluderer nominasjon av statsministeren, som velges av et flertall av medlemmene av parlamentet. Statsministeren har betydelig makt. På samme måte som i Tyskland kreves det konstruktiv mistillit for å felle en regjering. Dette innebærer at regjeringa ikke kan kastes uten at en ny innsettes. Det er vanskelig å skrive ut nyvalg og alle regjeringer siden 1990 har sittet ut hele fireårsperioden. Lovgivende makt. Ungarns parlament har "ett" kammer med 386 medlemmer som velges for en periode på fire år. 176 representanter velges i enmannskretser, 152 ved forholdstallsvalg og 58 er utjevningsmandater fordeles på nasjonal basis i samsvar med partienes "overskuddsstemmer", det vil si stemmer som verken bidrar til mandater i enmannskretser eller ved forholdstallsmetoden. Politiske partier. Siden 1998 har det ungarske partisystemet vært dominert av det sosialdemokratiske "MSP" og det konservative "Fidesz". Blant mindre partier kan nevnes det liberale SzDSz og og det konservative MDF som i 1990 var de to største partiene, men som seinere har gått kraftig tilbake i oppslutning. Øvrige sentrale statlige organer. En grunnlovsdomstol med 11 medlemmer kan erklære lovgivning for å være grunnlovsstridig. Grunnlovsdomstolen er basert på den tyske modellen, klart uavhengig og forholdsvis aktiv. Det samme gjelder Sentralbanken, som til tider har kommet i konflikt med regjeringa om pengepolitikken ved å føre en stram rentepolitikk. DS «Ryfylke» (1917). DS «Ryfylke» (kallesignal LESX) var et kombinert passasjer- og lasteskip som ble overlevert Det Østasiatiske Kompagni, København i 1917 som DS «St Croix». Skipet var byggnummer 127 ved "Kjøbenhavns Flytedok & Skibsværft" i Danmark. I 1921 ble hun kjøpt av et britisk rederi, før hun i 1931 ble kjøpt av Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) for 11 000 britiske pund og omdøpt DS «Ryfylke». Skipet ble etter ombygging satt inn i ekspressruten mellom Stavanger/Sandnes og Oslo. I november 1940 leide Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) skipet, og satte henne inn i hurtigruten. I februar 1941 ble DS «Ryfylke» senket på Stad av en britisk ubåt. Ingen mennesker omkom. Historie. Skipet ble overlevert Det Østasiatiske Kompagni i København i mars 1917 og døpt DS «St Croix». I 1921 ble skipet solgt til det britiske rederiet "United Baltic Corporation" i London, og omdøpt «Baltriger». Skipet ble satt inn i rutetrafikk mellom de britiske øyer og Østersjøen. I 1929 ble «Baltriger» lagt i opplag i River Blackwater, og ble liggende her til Det Stavangerske Dampskibsselskab kjøpte henne i september 1931. Skipet ble sendt til rederiets eget verft på Klasaskjæret i Stavanger, og ombygd for bruk i ekspressruten mellom Stavanger/Sandnes og Oslo. Hun ble samtidig omdøpt til DS «Ryfylke». Under det tyske angrepet på Norge 9. april 1940, lå DS «Ryfylke» i Oslo. Skipet ble rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten og benyttet som losjiskip. I november 1940 ble hun returnert til rederiet, og ble straks utleid til Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab i Trondheim. Nordenfjeldske var på den tiden i akutt skipsmangel etter at fire av rederiets hurtigruteskip var senket i krigshandlinger: DS «Sigurd Jarl», DS «Dronning Maud», DS «Prins Olav», og DS «Prinsesse Ragnhild». DS «Ryfylke» ble satt inn i hurtigruten, men allerede på sin første rundtur fra Trondheim, grunnstøtte hun ved Ørland i Trondheimsfjorden og måtte på verksted for reparasjon. 5. februar 1941 var skipet på nordgående på sin andre rundtur. På Stad ble hun oppdaget av en britisk ubåt som ved hjelp av varselskudd tvang henne til å stoppe. Passasjerene og besetningen ble beordret i livbåtene, og DS «Ryfylke» ble senket av kanonild fra ubåten. Ingen mennesker omkom. Skipet. DS «Ryfylke» var bygd som et kombinert passasjer- og godsskip for rutetrafikk i Dansk Vestindia. Ved levering var tonnasjen 1 113 bruttoregistertonn og 657 nettoregistertonn. Hovedmaskinen var en oljefyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd ved "Kjøbenhavns Flytedok & Skibsværft". Oppgitt ytelse var 1 100 ihk (indikerte hestekrefter), og 166 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 13,5 knop. Etter at Det Stavangerske Dampskibsselskab kjøpte skipet i 1931, ble kjelen ombygd til kullfyring. DS «Ryfylke» var et toklasse-skip med 1. plass (1. klasse) midtskips, og 2. plass akter. Skipet hadde totalt 43 køyeplasser, fordelt på 27 på 1. plass og 16 på 2. plass. Innervisten. Innervisten er den indre delen av fjorden Visten i Vevelstad kommune i Nordland. Fjorden strekker seg østover til Austerfjord lengst øst, men har en avstikker sørover til Lakselvvatnet i bunnen av fjorden, som ligger 8 km fra starten av fjorden. Fjorden har innløp mellom Urdvika i sør og Nova i nord. Like ved den veiløse grenda Ausa. Innover i fjorden ligger det flere isolerte gårder og grender, som Bønråa på nordsiden og Aursletta på sørsiden. Ved Aurlsetta går Nedre Straumen sørover til bunnen av fjorden og Storstraumen like ved Lakselvvatnet. Sølifjorden. Sølifjorden er en fjord i Vega kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom øya Vega i øst og Søla i vest. Fjorden strekker seg 8 km nordover til grenda Sundsvoll på Vega. Sølifjorden begynner ved Dyrholmen like vest for det sørvestlige hjørnet av Vega. Søla er en nær sirkelformet øy med en høyde som stiger bratt opp til 432 meter over havet. Fugløyværet ligger like vest for den sørlige delen av fjorden. Kjell Mørk Karlsen. Kjell Mørk Karlsen etter en konsert i St. Petri kirke i Stavanger under Norsk Orgelfestival 2011 Kjell Mørk Karlsen (født 31. mars 1947 i Oslo) er en norsk komponist og kirkemusiker. Han Har laget bl.a. kammermusikk, konsertmusikk, orkestermusikk og kirkelig bruksmusikk. Karlsen er sønn av organisten og komponisten Rolf Karlsen og fiolinisten Ruth Waaler. Han er bror av fløytisten Harald Karlsen. Han var først elev hos sin far, studerte så ved Musikkonservatoriet i Oslo, der han avla orgel- og kantoreksamen i 1968 og orkestermusikereksamen (hovedinstrument obo) som elev av filharmonikeren Kees Lahnstein (1902 – 1975) året etter. Han avholdt diplomkonsert på blokkfløyte i 1972. I tillegg spiller Karlsen andre tangentinstrumenter og ulike blåseinstrumenter som tilhører tidligmusikken. Det kongelige hoff kunngjorde 25. september 2009 at kongen har utnevnt Kjell Mørk Karlsen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for innsats som kirkemusiker og komponist.» I tilknytning til organiststillingene har han vært aktiv som korleder. Som komponist har Karlsen levert store mengder verker, såvel kirkelige som verdslige, både for kor og orkester, og i tonespråk nært såvel det klassiske som det mer moderne. Også formatet varierer sterkt, og han har passert opusnummer 160. Karlsen har spilt inn flere plater. Ylvingsfjorden. Ylvingsfjorden er en fjord i Vega kommune i Nordland. Fjorden ligger mellom selve Vega i vest og øya Ylvingen, som fjorden har fått sitt navn etter, i vest. Den begynner ved Nefsholman i sør og strekker seg 8 km nordover til Igerøy. Fra Igerøy går det ferje sørøstover til Ylvingen og videre til Horn, og nordvestover til Tjøtta. Sør for Ylvingsfjorden ligger Vegafjorden og nordvest for Ylvingen ligger Mindværfjorden. Riksvei 839 går langs de nordlige delene av fjorden. Satellittbilde. Et sammensatt satellittbilde av jorden Et satellittbilde er et fotografi tatt av Jorden eller andre planeter av en kunstig satellitt. Historie. Det første satellittbilde ble tatt 14. august 1959 av den amerikanske satellitten Explorer 6. Fotografiet Den Blå Planet ble tatt i 1972 og er blitt veldig populært over hele verden. I 1972 startet også USA Landsatprogrammet, det største og lengst varende prosjektet for fotografering av Jordens overflate. Landset 7, den seneste satellitten i programmet, ble skutt opp i bane rundt jorden i 1999. I 1977 ble det første direkte overførte bilde tatt av USAs KH-11 satellittsystem. Alle satellittbilder tatt av NASA blir publisert av NASA Jordobservatorium og er tilgjengelig for offentligheten. Flere andre land har egne satellittbileprogram, og et samarbeid av europeiske land skøyt opp ERS satellitten. Det er flere private firmaer som tar satellittbilder og i starten av det 21. århundre ble databaser med satellittbilder svært tilgjengelig via flere firmaer og organisasjoner. Bruk. Satellittbilder blir brukt i produksjon av kart, overvåking av miljøforurensning, spionasje og krigføring, geologi, meteorologi, utdannelse med mer. Overgangen fra bruk av analoge til digitale bilder har økt bruksomfanget betydelig. Harry Blau. Harry Blau (født 24. desember 1885, død 1945) var en russisk skytter som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm. Blau vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han kom på tredje plass i den individuelle trapkonkurransen bak James Graham fra USA og tyske Alfred Goeldel Velfjorden. Velfjorden er en fjord i Brønnøy og Vevelstad kommune i Nordland. Den strekker seg 31 km sørøstover til Taurmanbotnet i enden av Langfjorden. Fjorden har en rekke sidefjorder, som Okfjorden, Storfjorden, Lislbørja, Storbørja, Sørfjorden, Heggfjorden og Langfjorden. Velfjorden har innløp mellom Hornneset i Brønnøy i vest og Sørodden i Vevelstad i øst. Ved Hornneset ligger Horn og fra der går det ferje over fjorden til Anddalsvågen som en del av Rv17. Ved Okneset går Okfjorden nordøstover, mens Storfjorden går nordøstover et stykke lenger sør ved Røyrvikodden. Et stykke lenger inn i fjorden deler den seg i flere grener. Ei halvøy stikk nordover i fjorden med Sørfjorden på vestsiden og Heggfjorden på østsiden. Innerst i Heggfjorden ligger Hommelstø, mens Velfjord ligger innerst i Sørfjorden. Øst for halvøya ligger Børjeneset og her går Lislbørja østover på nordsiden, mens Storbørja ligger på sørsiden. Mellom innløpet til Storbørja i øst og Heggfjorden i vest fortsetter Velfjorden sørover som Langfjorden. Fylkesvei 76 går langs deler av vestsiden av fjorden. Lislbørja. Lislbørja er en fjordarm av Velfjorden i Brønnøy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 3 km østover til gården Lislbørja i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Kabelodden i nord og Børjeneset i sør. På nordsiden av fjorden ligger gården Kvitneset. Begge disse gårdene er isolerte og uten veisamband. Fjorden ligger på nordsiden av Børjeneset og Børjenesfjellet (557 moh). På sørsiden av neset ligger Storbørja. Edward Benedicks. Edward Benedicks (født 9. februar 1879, død 24. august 1960) var en svensk skytter som deltok i flere olympiske leker; 1908 i London, 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Benedicks vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1912 i Stockholm. Han kom på andre plass på 100 meter løpende hjort dobbelskudd bak sin lansmann Åke Lundeberg. Åtte år senere, under 1920 i Antwerpen var han med på det svenske laget som kom på andre plass i lagskytiningen 100 meter løpende hjort, dobbeltskudd. Okfjorden. Okfjorden er en fjordarm av Velfjorden i Brønnøy kommune i Nordland. Den strekker seg 8,5 km nordøstover til Fjordbotnet der Klavesmarkelva munner ut. Det er ikke bosetninger eller veisamband langs fjorden, bortsett fra den veiløse gården Okan, som fjorden er påkalt etter, ved innløpet til fjorden på sørøstsiden. Fjorden har innløp mellom Okneset i nord og Okodden i sør. Fjorden har ganske bratte sider, spesielt på nordsiden der Bårdtsteinhatten stiger opp til 736 meter over havet. Sekstanten. Sekstanten (fra latin "Sextans") er et stjernebilde ved ekvator på himmelhvelvinga. Skjoldet. Skjoldet (fra latin "Scutum") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Slangebæreren. Slangebæreren (fra latin "Ophiuchus") er et stjernebilde ved ekvator på himmelhvelvingen. Smelteovnen. Smelteovnen (fra latin "Fornax") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Galaksen UDFy-38135539 finnes i dette stjernebildet, og er det objekt på stjernehimmelen som er identifisert som det som er lengst unna Jorda. Store hund. Store hund (latin "Canis major") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Svanen. Svanen (latin: "Cygnus") er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. Dens latinske navn Cygnus er en latinisering av det hellenske (greske) ordet for svane. Som en av de mest gjenkjenbare konstellasjoner på den nordlige halvkule om sommeren og høsten, inneholder den en fremtredende asterisme kjent som Nordkorset (i motsetning til Sørkorset). Svanen var blant de 48 konstellasjoner som ble omtalt av den greske astronomen Klaudios Ptolemaios i hans astronomiske verk Almagest fra 147 eller 148. e.Kr. Idag er svanen en av de 88 moderne konstellasjoner. Svanen inneholder mer enn 300 stjerner. Av disse dannes Nordkorset av de syv stjernene Albireo, Deneb, Zeta Cygni, Gamma Cygni, Epsilon Cygni, Delta Cygni og Eta Cygni. Av andre stjerner kan nevnes KY Cygni, en rød kjempestjerne som befinner seg 5200 lysår fra vårt solsystem, og som har en diameter som er 1420 ganger større enn solens. Svanen inneholder den astrofysiske røngtenkilden Cygnus X-1, som antas å være forårsaket av et sort hull som samler materie fra en dobbelstjerne. Så langt er det kjent 36 forskjellige eksoplaneter i konstellasjonen. Tranen (stjernebilde). Tranen (latin "Grus") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Triangelet. Triangelet (latin "Triangulum") er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. Tukanen. Tukanen (latin "Tucana") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Ulven. Ulven (latin "Lupus") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Uret. Uret (latin "Horologium") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Vinkelhaken. Vinkelhaken (latin "Norma") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Ørnen (stjernebilde). Ørnen (latin "Aquila") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Pantelis Karasevdas. Pantelis Karasevdas (gresk: Παντελής Καρασεβδάς; født 1877 i Astakos, død 14. mars 1946 i Agrinio) var en gresk skytter som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Karasevdas ble olympisk mester i skyting under sommer-OL 1896 i Athen. Han vant 200 meter armégevær foran fire landsmenn. Det var 42 deltakere i konkurransen som ble avviklet 8. og 9. april 1896. Spanias Grand Prix 2003. Spanias Grand Prix 2003 var et Formel 1-løp arrangert den 4. mai 2003 på Circuit de Catalunya i Spania. Det var det femte løpet i Formel 1-sesongen 2003. Eksterne lenker. 2003 Lislfjorden. Lislfjorden eller Lessfjorden er en fjordarm av Storfjorden og Velfjorden i Brønnøy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 2,5 km østover til Lessfjorddalen i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Sildkovodden i nord og Vikodden i sør. På sørsiden ved innløpet ligger de veiløse gårdene Engelsneset og Solvang. Sildkovan ligger på nordsiden. Pavlos Pavlidis. Pavlos Pavlidis, gresk: Παῦλος Παυλίδης (født ukjent, død 1968) var en gresk skytter som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Pavlidis kom på andre plass i skyting 200 meter armégevær under sommer-OL 1896 i Athen. Hans landsmann Pantelis Karasevdas vant konkurransen som ble avviklet 8. og 9. april 1896 med 42 deltakere. Storbørja. Storbørja er en fjordarm av Velfjorden i Brønnøy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 7 km østover til Børiøyra i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Trolldalen i nord og Endbøren i sør.Det ligger flere gårder innerst i fjorden. Børiøyra på sørsiden der også Lomselven renner ut i Storbørja. Ingen av gårdene har veisamband. Navnet "-børja" kommer trolig av «*Børja» av "borg", 'terrasse', som opprinnelig kan ha vært et navn på en av elvene som renner ut ved gården innerst i fjordbunnen av Storbørja. Lars Jakobson. Lars Jakobson, født 1959 er en svensk forfatter. Han har blant annet blitt tidelt Aftonbladets litteraturpris. Jakobsons romaner og noveller har ofte tatt utgnagspunkt i et dokumentar element (som i novellen "Lee Harvey Oswald" i "Menageri") som siden dreies på ett slik måte at leseren stilles overfor spørsmål hva som er sant, hva som er løgn og hvorfor man selv velger å tro på det ene eller det andre. Her merkes en innflytelse fra sekstitallets svenske dokumentarlitteratur. Jakobsons bøker har de siste årene også vist slektskap med den klassiske science-fiction litteraturen, noe som blir veldig tydelig i for eksempel "I den röda damens slott." Nikolaos Trikoupis. Nikolaos Trikoupis, (gresk: Νικόλαος Τρικούπης, født ukjent, død ukjent) var en gresk skytter som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Trikoupis kom på tredje plass i skyting 200 meter armégevær under sommer-OL 1896 i Athen. Hans landsmann Pantelis Karasevdas vant konkurransen, som ble avviklet 8. og 9. april 1896 med 42 deltakere, foran Pavlos Pavlidis. Fernando Figueroa. Fernando Figueroa (født 1849, død 16. juni 1919 i Ilobasco, El Salvador), var en salvadoransk politiker. Fra 1. mars 1909 til 1. mars 1911 var han president i El Salvador. TV Shop. TV Shop er en fjernsynskanal som tilbyr en rekke forbrukervarer for kjøp over telefon. Kanalen ble lansert i 1989 og eies av Modern Times Group. Blant produktene som selges er treningsutstyr, vaskemidler, kjøkkenutstyr med mer. Heggfjorden. Heggfjorden er en fjordarm av Velfjorden i Brønnøy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 4,5 km sørover til tettstedet Hommelstø i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom bygda Nevernes i øst og Dyrnesodden i vest. Like før bunnen av fjorden deler den seg i to ved Rugåsnesodden. En del går sørvest og inn til Hommelstø, mens den andre går sørøst til gården Aunet. Fv49 går på østsiden av fjorden, mens Fv47 går på vestsiden. Innerst i fjorden går også Riksvei 76. Signe Ekblad-Eldhs pris. Signe Ekblad-Eldhs pris er en svensk litteraturpris på 120 000 svenske kroner (2006) som blir utdelt av Svenska Akademien. Ásdís Thoroddsen. Ásdís Thoroddsen (født 26. februar 1959) er en islandsk filmprodusent. Hun fikk sin første filmerfaring i en alder av 20 år som assistent i filmen "Paradísarheimt". Filmen var basert på en bok av Halldór Laxness og laget for et vesttysk TV-selskap. Etter å ha jobbet som programredigering for islandsk TV fra 1979 til 1981 begynte hun å studere drama i Göteborg. I 1983 spilte hun hovedrollen i Kristín Pálsdóttirs film "Skilaboð til Söndru". Samme året begynte hun på det tyske filmuniversitet i Berlin. I 1992 kom hennes første langfilm "Ingaló" som handler om en rebelsk søster og bror fra et islandsk fiskersamfunn. Senere på året ble filmen vist under «Critics Week» under filmfestivalen i Cannes. Georgios Orfanidis. Georgios Orfanidis (gresk: Γεώργιος Ορφανίδης; født 1859, død 1942) var en gresk skytter som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen og 1908 i London. Orfanidis ble olympisk mester i skyting under sommer-OL 1896 i Athen. Han vant 300 meter armégevær foran fire landsmenn. Det var 20 deltakere i konkurransen som ble avviklet 11. og 12. april 1896. Han kom på andre plass i 25 meter pistol bak sin landsmann Ioannis Frangoudis. Orfanidis var også med under Ekstralekene 1906 i Athen, hvor han vant 50 meter pistol. Biler 2. "Biler 2" (originaltittel: "Cars 2") er en dataanimert 3D-film som vil bli produsert av Pixar Animation Studios. Filmen er oppfølgeren til filmen "Biler". Filmen vil bli distribuert av Walt Disney Pictures. Den får verdenspremiere den 24. juni 2011 norgespremiere den 5. august 2011. John Lasseter vender tilbake til førersetet og regisserer denne oppfølgeren til "Biler". Brad Lewis, produsent for den Oscar-vinnende filmen "Ratatouille" er medregissør på "Biler 2". Filmen blir produsert av Denise Ream, en bransjeveteran innen visuelle effekter (assosiert produsent på "Se opp" og produksjonsleder for visuelle effekter på "). Filmens handling. Filmen er en oppfølger til "Biler", og denne filmen tar den berømte racerbilføreren Lynet McQueen og den makeløse kranbilen Bill tar sitt vennskap til spennende nye steder. De reiser denne gangen internasjonalt for å konkurrere i det første Grand Prix VM for å avgjøre hvilken bil som er verdens raskeste. På veien til mesterskapet møter de hindringer, omveier og lattervekkende overraskelser når Bill blir innblandet i et forbløffende eventyr med internasjonal spionasje. Bill slites mellom å hjelpe Lynet McQueen i det viktige billøpet, eller å utføre et topphemmelig spionoppdrag, og hans handlingsmettede reise leder ham ut på en eksplosiv biljakt gjennom gatene i Japan og Europa med vennene i hælene mens hele verden ser på. En ny og fargerik rollebesetning av raske biler medvirker, inkludert hemmelige agenter, truende skurker og internasjonale racerbil-konkurrenter. Ioannis Frangoudis. Ioannis Frangoudis (gresk: Ιωάννης Φραγκούδης, født i Limassol på Kypros, død ukjent) var en gresk skytter som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Frangoudis ble olympisk mester i skyting under sommer-OL 1896 i Athen. Han vant 25 meter pistol foran sin landsmann Georgios Orfanidis. Det var kun 4 deltakere i konkurransen, som ble avviklet 11. april 1896. Han kom i tillegg på andre plass i 300 meter armégevær bak Orfanidis. Kokebanan. Kokebanan, eller melbanan som den også kalles kommer fra Sør-Amerika, Afrika og India. Det er verdt å merke seg at den i disse områdene er basisføde, og like mye brukt som poteten er for oss i Norge. Kokebanan har helt andre egenskaper enn vanlig banan, og den kan mer regnes som en grønnsak enn en frukt, da den blant annet ikke kan spises rå. Den må varmebehandles før den kan spises, enten grilles, kokes, stekes eller frityrstekes. Det eneste som kan minne om banan er fasongen og navnet. I de dagligvarebutikkene som har kokebanan i sitt sortiment, vil en neppe finne den blant vanlig banan, men heller blant søtpotet. Smaken kan faktisk minne litt om søtpotet. Smaken er forøvrig ikke så søt som hos vanlig banan og den er ganske hard i konsistensen. Skallet er også ganske hardt, og vanskelig å ta av i forhold en vanlig banan. Det anbefales derfor å bruke kniv til dette. Skallet er ofte grønngult, og noe flekkete. En del vil nok tro at den er av dårlig kvalitet, og at den ikke ser innbydende ut på grunn av flekkene, men det er slik kokebananen ser ut. Kokebananen begynner å bli dårlig når den får myke flekker og sår. Det er lite kunnskap om kokebanan i Norge, og noen styrer kanskje unna fordi de ikke vet hva den brukes til. I en del dagligvarebutikker vil en kunne finne oppskrifter ved siden av kokebanene, for å øke salget og la folk bli kjent med denne spennende frukten. Kokebanan passer godt til kylling og kjøtt, og om man steker den og tilsetter salt og pepper, kan smaken minne noe om pommes frites, altså et mye sunnere alternativ. Orientalske krydrede retter og frityrstekt til desserter passer den også godt til. Kokebanan gir stor metthet, inneholder mye energi, mer enn vanlig banan, og den er rik på A-vitamin og mineraler. Bjørn Rune Lie. Bjørn Rune Lie (født 27. juli 1977) er en norsk illustratør og barnebokforfatter. Bjørn Rune Lie er utdannet ved Falmouth College of Arts i Falmouth helt sørvest i England i 2001. Han har siden jobbet som frilans illustratør i Norge og England og utgitt to bildebøker med egen tekst og egne illustrasjoner. Han har vunnet en rekke priser for arbeidene sine i designkonkurransene Visuelt og Årets vakreste bøker. Illustrasjonene hans er ofte utført som akrylmalerier i tidsriktig naivistisk og kollasjepreget retrostil. Bildene kjennetegnes ellers av stor teknisk dyktighet, mange detaljer og mye humor. Bjørn Rune Lie kommer opprinnelig fra Drammen, men har bodd flere år i England, blant annet i Bristol. Grønnvasking. Grønnvasking er en form for misledende markedsføring der et produkt eller selskap blir fremstilt som mer miljøvennlig enn det som faktisk er tilfelle. Det finnes ulike former og metoder for grønnvasking, eksempel kan være vektleggelse av miljøfordeler samtidig som man ser bort i fra ulemper. I Norge har Forbrukerombudet tolket markedsføringsloven slik at bilprodusentene ikke kan kalle bilene for miljøvennlige og grønne. I 2008 ble også StatoiHydro dømt for brudd på markedføringsloven for en reklamekampanje. Gustaf Molander. Gustav Harald August Molander (født 18. november 1888, død 19. juni 1973) var en svensk regissør, skuespiller og manusforfatter. Han var en av Sveriges mest produktive filmskapere og lagde over 60 filmer. Biografi. Molander var sønn av regissør og forfatter Harald Molander og bror til regissør og skuespiller Olof Molander. Han studerte ved Dramatens elevskole fra 1907 til 1909. Molander skrev manus for Sjöström og Stiller under deres storhetstid rundt 1910 før han selv debuterte i 1920 med "Bodakungen". Spesielt betydningsfullt ble samarbeidet med Stiller. Sammen skrev de den spirituelle og sofistikerte komedien Thomas Graals bästa film fra 1917. I 1916 skrev han på eget initiativ et manuskript basert på Henrik Ibsens "Terje Vigen", som ble kjøpt opp av Svenska Bio. Manuskriptet kom til å ligge til grunn for Victor Sjötröms filmatisering av verket. Stiller så potensialet i Molander og sørget for at han fikk regikontrakt hos SF. Her ble han i 33 år og i denne perioden lagde han over 59 filmer. Av disse filmene finner vi både filmatiseringer av kjente romaner, melodramaer og publikumsvennlige komedier. Molander har kanskje ikke satt de dypeste spor i filmkunstens utvikling i Sverige, men er likevel et betydelig navn å regne med, med tanke på hans solide filmografi. I 1935 fikk han Svenska Filmsamfundets medalje for sine innsatser som regissør. Rundelen holdeplass. Rundelen holdeplass er en tidligere holdeplass på Gjøvikbanen i Lunner i Oppland fylke. Holdeplassen ble åpnet i 1964, men fra 11. juni 2006 sluttet togene å stoppe der. Formelt er holdeplassen ikke nedlagt. Per Åhlin. Per Åhlin (født 7. august 1931) er en svensk animatør og filmregissør som har vært en av foregangsmennene for svensk animasjonsfilm. Åhlin debuterte med sin første langfilm i 1968; "I huvet på en gammal gubbe". Dette ble Sveriges første animerte langfilm. Filmen var dypt alvorlig og tragisk i forhold til konvensjonell animasjonsfilm på den tiden (eksempelvis filmer fra Disney), og hadde bilder av nakne mennesker. I tillegg fulgte den en begrenset animasjonsstil som var populær på denne tiden, i eksempelvis "Yellow Submarine" fra 1968. Teknikken begrenser antall bilder som vises, hvilket gjør at bevegelsene ser hakkete og unaturlige ut. Man bruker også å ha færre detaljer i bildet (minimalistisk stil) og fremstille karakterer på en komisk eller surrealistisk måte. To år etter filmen startet Åhlin PennFilm Studio AB i sør-Sverige der han kom til å jobbe mye med vennen og medanimatøren Tage Danielsson. Studioet skulle komme til å lage en rekke suksesser som "Dunderklumpen!" i 1974 og kortfilmen "Sagan om Karl-Bertil Jonssons Julafton", som blir sendt på Svensk TV i juletider den dag i dag. Åhlin regisserte også TV-serien om Albert Åberg, basert på Gunilla Bergström's bøker, som har vært sendt over hele Skandinavia. Animasjonsfilmene til Åhlin har ofte segmenter i seg av «ekte film», det vil si realfilm og ikke-animerte sekvenser. Dette brukes som en fremmedgjørende effekt i f.eks "I huvet på en gammal gubbe" og bidrar til en økt følelse av surrealisme. Åhlin har også bidratt til enkelte effekter og figurer i filmatiseringen av "Ronja Røverdatter". Kurt Adolff. Kurt Adolff (født 5. november 1921 i Stuttgart, Tyskland, død 24. januar 2012) var en tysk racerfører som kjørte Formel 1 i og han deltok under Tysklands Grand Prix 1953 i Ferrari 166 for Ecurie Espadon-laget. Han måtte imidlertid bryte etter bare noen få runder. Etter Formel 1 hadde han suksess i bakkeløp og sportsbil. __NOTOC__ Eutropis. "Eutropis" er en slekt av mellomstore til store skinker med mange arter i Asia. De har kraftige lemmer med fem klør på hver fot. Utbredelsen strekker seg fra Pakistan, India og Sri Lanka til Indonesia, Filippinene og Sør-Kina. De ble tidligere ble regnet til den store slekten "Mabuya" med mer enn 110 arter i mange varme strøk. Den gamle slekten er nå delt i fire slekter som er ment å utgjøre naturlige grupper. Alle arter på det amerikanske fastlandet regnes fortsatt til "Mabuya". De andre to slektene er "Chinonia" (Kapp Verde), og "Trachylepis" (Afrika, Madagaskar, Sørvest-Asia). Holger Nielsen. Holger Louis Nielsen (født 18. desember 1866 i København, død 26. januar 1955 i Hellerup) var en dansk sportsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Nielsen var en av tre danske deltagere i de første olympiske lekene i Athen i 1896. Nielsen kom på tredje plass i fekting med sabel. Han deltok også i flere øvelser i skyting, han kom på andre plass i fripistol, på tredje plass i hurtigpistol og en femte plass i militærpistol. Han deltok også i friidrett i diskos. Under Ekstralekene 1906 i Athen var han leder for det danske turnlaget som vant lagkonkurransen. Svenska Dagbladets litteraturpris. Svenska Dagbladets litteraturpris'", svensk litterær pris på 30 000 kroner (2007) som årlig blir utdelt av Svenska Dagbladet. Prisen ble innstiftet i desember 1944 da avisen feiret sekstiårsjubileum. Prisen ble delt ut første gangen i januar 1945 da pristakerne fra 1944 mottok sin pris. Bjørgeseter stasjon. Bjørgeseter stasjon er en tidligere jernbanestasjon på Gjøvikbanen i Lunner i Oppland fylke. Bjørgeseter ble tatt i bruk som krysningsspor i 1900, men stoppestedet under navnet Bjørgesæter åpnet i 1902. I 1910 ble stoppestedet oppgradert til stasjon, og i 1921 ble navnet byttet til det nåværende. Stasjonen ble fjernstyrt i 1972, og fra 11. juni 2006 sluttet tog på Gjøvikbanen å stoppe ved stasjonen. Exit. "Exit" er en norsk spillefilm fra 1970 regissert av Pål Løkkeberg. Pål Løkkeberg hadde en sentral rolle i modernismen i norsk film. Manus er skrevet av Løkkeberg og Carl Henrik Svenstedt. Filmen har modernistiske trekk ved seg og er inspirert av den franske nye bølgen og spesielt Jean-Luc Godards spesielle stil. Kryssklipping og jump cuts preger filmen og gir den det eksperimentelle uttrykket som ofte assosieres med modernistisk film. Vibeke Løkkeberg innehar hovedrollen som den rastløse konen som søker spenning og variasjon i den ellers så traurige hverdagen. Synopsis. Maria (Vibeke Løkkeberg) er gift med businessmannen Carl (Tor Stokke), som er svært engasjert i arbeidet sitt. Maria er svømmelærer på fritiden sin, men ønsker noe mer ut av livet sitt. Hun vil ha mer spenning i hverdagen. Maria mistenker seg for å være gravid og går til legen for å få svar, det viser seg at hun venter barn. Hun forteller det til Carl som entusiastisk gjør seg klar til å feire nyheten, men Maria vil ikke ha det. Hun møter den danske arbeideren Lou (Claus Nissen) og inngår et forhold til ham. De to rømmer etter hvert og raner et postkontor med Lous venn Jens (Tutte Lemkow). Det oppstår konflikt mellom Jens og Maria, de skyter ham og rømmet til Marias feriested på en øde holme. Her tilbringer de dagene sine i håp om at de skal kunne slå seg ned der. Filmen er noe samfunnskritisk og stiller spørsmål til hvor kvinnen hører hjemme i samfunnet og det å søke spenning og opprørskhet. John Paine. John Bryant Paine (født 8. april 1870, død 2. august 1951) var en amerikansk skytter som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Paine ble olympisk mester i skyting under sommer-OL 1896 i Athen. Han vant 25 meter militærpistol foran sin landsmann og bror Sumner Paine. Det var 16 deltakere fra fire nasjoner i konkurransen som ble avviklet 10. april 1896. Otto Authén. Otto Fredrik Authén (født 1. november 1886 i Oslo, død 7. juli 1971 samme sted) var en norsk turner. Han representerte "Christiania Turnforening". Han deltok i OL 1908 i London, der det norske laget fikk sølv i lagkonkurransen i turn, bak det svenske laget. Nikolaos Morakis. Nikolaos Morakis (gresk: Νικόλαος Μοράκης; født ukjent, død ukjent) var en gresk skytter som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Morakis kom på tredje plass i skyting 25 meter militærpistol under sommer-OL 1896 i Athen. De amerikanske brødrene John og Sumner Paine tok de to første plassene. Det var 16 deltakere fra fire nasjoner i konkurransen som ble avviklet 10. april 1896. Holsts gate (Oslo). Holsts gate (1–13, 2a–10) er ei gate i Oslo. Den er nederst på Torshov, og går fra Sandakerveien til Valdresgata. Deretter fortsetter den som gangsti inn i Hallénparken. Kvartalet vest for Vogts gate tilhører bydel Sagene, mens østsida tilhører bydel Grünerløkka. Gata har navn etter statsråd Poul Christian Holst. På nordsida av det første kvartalet ligger leiegårdene nr 2–10 fra slutten av 1800-tallet. I nr 2 bodde forfatteren Oskar Braaten fra han var seks år (1887) til 1899. Han omtaler gården som «Hjemmet». I nr 6 har Maritastiftelsen hovedkontor og en del av sin praktiske virksomhet innen rusomsorg og forebygging. På sørsida ligger først en del av Sagene skole (adresse til Biermanns gate). Deretter følger Holsts gate 1 (mot gata) og 3 (bak denne). Disse gårdene har ei svært mangfoldig historie. De blei oppført for AS Sagene Festivitetslokale i 1897 (arkitekt Christian Reuter). Eiendommene var i kommunal eie fra 1927. Her har det vært bl.a serveringssted, varieté og teater (med tilnavnet «Afrika», omtalt hos Oskar Braaten), forsamlingslokale for Kristiania Indremisjon («Emmaus»), mødrehjem, sognekirke for Lilleborg menighet og kommunal fritidsklubb og mediesenter for ungdom. En tid var en rekke kvinneorganisasjoner samla i nr 1 under betegnelsen «Kvinnehuset». Nr. 3 drives fra 1998 av Sagene Janitsjarkorps. Hallénparken på begge sider av Ring 2 er opprinnelig løkkeanlegget Vennelyst (Holsts gate 13). Hovedhuset fra 1821 brant ned i 1985. Liv (1967). "Liv" er en norsk spillefilm fra 1967 regissert av Pål Løkkeberg. Pål Løkkeberg står bak bla. "Exit". Inspirasjonen fra Jean-Luc Godard og Den Franske Nye Bølge var åpenbar, spesielt i "Exit". "Liv" var Pål Løkkebergs debutfilm. Handling. "Liv" handler om den unge fotomodellen Liv og en dag i hennes liv. Denne dagen er ingen vanlig dag, men heller en oppbruddsdag. Hun gjør det slutt med sin forlovede, tar et oppgjør med faren og blir selv bevisst på det tomme og meningsløse ved hennes yrke som modell. Hn blir også nødt til å finne seg et nytt sted å bo, noe hun mislykkes med og blir nødt til å flytte tilbake til sitt rom i et rivningshus. Georgios Tsitas. Georgios Tsitas (gresk: Γεώργιος Τσίτας; født 1872 i Smyrna, død ukjent) var en gresk bryter som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Tsitas kom på andre plass i bryting gresk-romersk stil under sommer-OL 1896 i Athen. Han beseiret sin landsmann Stefanos Khristopoulos i semifinalen. I finalen møtte han Carl Schuhmann fra Tyskland. Dommeren avbrøt kampen etter 40 minutter på grunn av det ble mørkt. Kampen fortsatte dagen etter og Schuhmann vant. Det var 5 deltakere i konkurransen som ble avviklet 10. april og avslutningen av den avbrutte finalen den 11. april 1896. Maria Blom. Maria Blom (28. februar 1971) er en svensk regissør, dramatiker og manusforfatter. Generelt. Maria Blom er i utgangspunktet teaterregissør og har skrevet og regissert rundt 10 teateroppsetninger. I 2002 mottok hun Stockholm bys hederskulturpris for sin innsats ved Stockholms Stadsteater. På bakgrunn av hennes tidligere oppsetninger, alle kjent for å være komedier med en slagkraftig dialog, tok opptil flere filmprodusenter kontakt med Blom. Hun debuterte som filmskaper i 2004, med filmen "Masjävlar", som er basert på hennes erfaringer fra det svenske bondesamfunnet. Filmen var i utgangspunktet et teaterstykke. For filmen høstet hun gode kritikker, og filmen fikk hele 4 guldbagger henholdsvis for beste manus, regi og film. Maria Blom er forlovet med musikeren og komponisten Anders Nygårds, som har laget musikk til "Masjävlar" i tillegg til at han har en liten rolle i filmen. I desember 2004 konkluderte det svenske filminstituttet, SFI, at Blom og andre kvinnelige regissører skulle få økt støtte i form av konsulentvirksomhet og prosjektstøtte. Nina Frisk. Bloms andre film var "Nina Frisk", som omhandler en flyvertinne som elsker å fly. Hver gang flyet stiger over skyene er hun lykkelig. Lykkelig fordi da er hun langt unna sin dysfunksjonelle familie og fraværende kjærlighetsliv. Men en dag møter Nina Markus og hans sønn William, og forelskelsen er et faktum. Med det samme begynner Nina og se for seg sitt eget familieliv, men oppdager fort at dette kan være like turbulent som det å fly. Gunilla Nyroos ble nominert til Guldbagge for sin innsats i filmen, for beste kvinnelige birolle. Øvelsen Fishy. Da Maria Blom en dag bestemte seg for å lage film, tenkte hun at det ville være lurt å øve seg litt først. Hun bestemte seg derfor for å gjøre et læringsprosjekt. Filmen var i utgangspunktet ikke ment for kino, kun for et festivalpublikum. Men etter suksessen med "Masjävlar" i 2004 ble filmen satt opp på kino. Filmen fikk en blandet mottagelse. De som ikke likte den, vektla det faktum at det var alt for tydelig å se at filmen var laget på en null-budsjett. Andre igjen påpekte Bloms åpenbare talent som filmskaper, og at det faktisk var en ok film til å ha vært laget med sterkt begrensede ressurser. De fleste påpekte Bloms evne til å ta hverdagproblematikk på kornet. Hermann Bohne. Hermann Bohne (født 22. september 1890 i Tromsø, død 5. januar 1949) var en norsk turner. Han representerte "Christiania Turnforening". Han deltok i OL 1908 i London, der det norske laget fikk sølv i lagkonkurransen i turn, bak det svenske laget. O (Omarions-album). "O" er R&Bsangeren Omarions første album. Stefanos Khristopoulos. Stefanos Khristopoulos (gresk: Στέφανος Χρηστόπουλος) var en gresk bryter som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Khristopoulos kom på tredje plass i bryting gresk-romersk stil under sommer-OL 1896 i Athen. Han beseiret en ungarsk bryter i sin første kamp siden tapte han semifinalen til sin landsmann Georgios Tsitas som siden tapte finalen til Carl Schuhmann fra Tyskland. Det var 5 deltakere i konkurransen som ble avviklet 10. april og avslutningen av den avbrutte finalen den 11. april 1896. Touch. "Touch" er den 2. sangen på albumet «O» av sangeren Omarion. Sangen ble skrevet av Pharrell Williams og produsert av The Neptunes. Den oppnådde en 97. plassering på den amerikanske Billboard Hot 100 listen over populære singler. Eddie Torres. Eddie Torres (født 3. juli 1950) er en av USAs mest populære salsakoreografer. Han har bl.a. danset for Tito Puente. Markku Pölönen. Markku Pölönen (født 16. september 1957 i Eno, Finland) er en finsk filmregissør som har sitt fokus på spillefilmer og reklamefilm. Markku Pölönen har vunnet 12 priser og fått 3 nominasjoner for sine filmer. Om noen av filmene. Pölönen skiller seg ut ved at han lager spillefilmer med handling fra Finlands landsbyliv framfor hovedstaden og byene. I hans tidlige filmer The Land of Happiness (Onnen maa, 1993), The Last Wedding (Kivenpyörittäjän kylä, 1995) og A Summer by the River (Kuningasjätkä, 1998) skildrer han miljøer med bygdesamfunn som sliter med emigreringskriser og samfunnsmessige forandringer. Pölönen formidler en realistisk skildring av en menneskelig tilstand. Han blander komedie med tragedie, nostalgi og skap intuitiv innsikt. Ikke bare er han opptatt av å hylle bygdelivet, han vil også utforske prosesser og konflikter rundt bygdelivets forandringer. "The Land of Happiness" tar for seg finsk tangokultur og romantikk. Selv om den ikke ble en publikumssuksess, nådde den allikevel høyder da den ble vist på finsk TV. "A Summer by the River" overgikk alle forventningene da den nådde nye rekorder på box office og høstet inn flere nominasjoner og priser både nasjonalt og internasjonalt. "The Last Wedding" er basert på Heikki Turunens roman ved samme navn. Denne ble også en stor suksess på kino. Alexandros Nikolopoulos. Alexandros Nikolopoulos (gresk: Αλέξανδρος Νικολόπουλος; født 1875, død ukjent) var en gresk vektløfter som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Nikolopoulos kom på tredje plass i vektløfting under sommer-OL 1896 i Athen. Han kom på tredje plass i enhåndsløft, han løftet 57 kg samme som Viggo Jensen fra Danmark som kom på andre plass bak Launceston Elliot fra Storbritannia. Det var fire deltakere i konkurransen. Larverøvere. a>", iferd med å fortære sitt bytt, en larve. Larverøvere (Calosoma), er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. To arter er registret fra Norge, begge er sjeldne og lever bare i sør, men minst én av dem finnes nord til Sognefjorden. Utseende. Larverøvere er store, metalliske, litt flattrykte arter. Brystskjoldet er hjerteformet og smalere enn dekkvingene. De skiller seg fra slekten "Carabus" på den mer firkantede formen på dekkvingene. Hver av dekkvingene har 16 lengdestrimler. Flygevingene som ligger under dekkvingene er ofte lite utviklet. Overleppen har flere rynker. Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se). Levevis. Larverøvere klatrer i trær og regnes som viktige nyttedyr i skog. De lever som predatore, da de spiser særlig larver av sommerfugler. De norske artene forekommer oftest knyttet til eik. De tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling. Denne listen er mangelfull, men har med de ti europeiske artene. Systematikken følger Carabidae of the World Allround-VM på skøyter 1896, menn. Jaap Eden ble verdensmester for tredje gang. Allround-VM på skøyter 1896, menn ble arrangert i Jusupovskij park i St. Petersburg, Russland 7. og 8. februar 1896. Det var fjorten deltakere fra nasjonene Nederland, Finland, Russland og Tyskland. Dette var det fjerde verdensmesterskap i hurtigløp på skøyter med offisiell status. Løperne gikk distansene 500m, 1500m, 5000m og 10 000m. Reglene var slik at en løper måtte vinne tre distanser for å bli kåret til vinner. Jaap Eden fra Nederland vant alle distansene og ble kåret til verdensmester for tredje gang. Han hadde dermed vunnet alle de offisielle titlene som var utdelt til da. Det ble ikke utdelt sølv- og bronsemedaljer i mesterskapet. Kilder. VM 1896 Stig Dagermanprisen. Stig Dagermanprisen er en svenskt litterær pris, som er blitt delt ut siden 1996 av Stig Dagermansällskapet og Älvkarleby kommun til den som man anser "har arbeidet i Stig Dagermans ånd for å verne om det frie ordets betyding og tilgjengelighet". Utdelingen av prisen skjer første ukeslutt i juni hvert år ved en seremoni på Laxön i Älvkarleby. Prisen er på 50 000 kroner. Allround-VM på skøyter 1897, menn. Allround-VM på skøyter 1897, menn ble arrangert på Crystal stadium i Montréal, Canada 5., 6. og 10. februar 1897. 5000m ble arrangert på nytt 10. februar 1897 fordi man hadde gått en runde for lite. Da var imidlertid mange løpere reist hjem. Det var ti deltakere fra nasjonene Canada, Tyskland og Norge. Dette var det femte verdensmesterskap i hurtigløp på skøyter med offisiell status. Løperne gikk distansene 500m, 1500m, 5000m og 10 000m. Reglene var slik at en løper måtte vinne tre distanser for å bli kåret til vinner. Jack K. McCulloch fra Canada vant de tre lengste distansene og ble kåret til verdensmester. Det ble ikke utdelt sølv- og bronsemedaljer i mesterskapet. Alfred Næss tangerte verdensrekorden på 500m med tiden 46,8. Kilder. VM 1897 Kversteinfjorden. Kversteinfjorden er en fjord i Brønnøy kommune i Nordland. Den ligger på sørsiden av øygruppen Kversteinen og nord for en gruppe holmer ved Galtbolet. Sør for Galtbolet ligger Brakdjupet. Nordøstover fra Kversteinen går Vegafjorden. Kversteinfjorden ligger helt ytterst i havgapet og grenser til Norskehavet i vest. Cetantall. Cetantall er et mål på hvor lett dieselen antennes. Jo høyere cetantall, dess lettere antennes dieselen. Tilremfjorden. Tilremsfjorden er en fjord i Brønnøy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 8 km sørover til Brønnøysund i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Torgnesflesan i vest og Straumøyan i øst. Den ligger på østsiden av øya Sauren. Vest for Sauren ligger Vegafjorden. Velfjorden har innløp litt nord for Straumøyene. Riksvei 17 går langs østsiden av fjorden. Torgfjorden. Torgfjorden er en fjord i Brønnøy kommune i Nordland. Fjorden ligger på østsiden av Brønnøysund og øya Torget der Torghatten ligger. Fjorden strekker seg 19 km nordøstover til Skille i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Torgværet i vest og Sømnesøya i øst. Torghatten ligger på vestsiden like innfor innløpet. Det ligger mange øyer og skjær innover i fjorden. Svennøya og Kjølsøya er to av dem og på sørøstsiden av disse ligger Skillbotnfjorden. Brønnøysund ligger på vestsiden av fjorden, nord for Svennøya. Riksvei 17 går langs østsiden av fjorden, mens Fv54 går langs deler av vestsiden. Skillbotnfjorden. Skillbotnfjorden er en delfjord av Torgfjorden i Brønnøy kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 10 km nordøstover til Skille i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Svennøya i vest og Rodal i øst og går på sørsiden av øyene Svennøyhestøya, Laukholmen, Horsøya og Kjøllsøya. Vest for Kjøllsøya ligger grenda Skomo på nordøstsiden av fjorden. Her smalner fjorden inn til Skillbotnet som går det siste stykket inn til Skille. Riksvei 17 går langs hele sørøstsiden av fjorden. Miles Burke. Miles J. Burke (født 15. januar 1885, død 25. desember 1928 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Burke kom på andre plass i vektklassen fluevekt i boksing under OL 1904 i St. Louis. Han tapte finalen til din landsmann George Finnegan. Det var kun to deltakere i denne vektklassen. Gimsafjorden. Gimsafjorden er en fjord i Sømna kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 20 km nordøstover fra øya Gimsa til Kvitingan sørvest for Torghatten. Lenger vest ligger Horsvær, Terjan og Hensteinen og vestenfor disse igjen ligger Norskehavet. I øst grenser fjorden til småøyene Gamflesa, Horuvan og Sørflesin. Øst for disse ligger Melsteinfjorden. Melsteinfjorden. Melsteinfjorden er en fjord i Sømna kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 13 km nordøstover fra holmen Melsteinen vest for innløpet til Bindalsfjorden og til Lyngværet på østsiden av fjorden i nord. I øst grenser fjorden til Helgelandsflesa, Gimlinga og Kvaløya. I vest grenser den til Gamflesa og Horuvan. Vest for disse ligger Gimsafjorden. Lyngværfjorden (Sømna). Lyngværfjorden er en fjord i Sømna kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 11 km nordover fra Vennesund i sør til Vik i nord. Fjorden ligger på østsiden av Kvaløya, Vågøya og Lyngværet, som den er oppkalt etter. Vest for disse øyene ligger Melsteinfjorden. Den nordligste delen av fjorden, utenfor Vik, blir kalt Vikvågen. Riksvei 17 går på østsiden av fjorden. Tistedalsdrapene. Tistedalsdrapene i 1991 til 1992 er en av de mest brutale i Norgeshistorien. Totalt fire mennesker ble drept i løpet av drøyt ett år. I 1991 ble et søskenpar brutalt knivstukket, drept og ranet i sitt hjem i Tistedal. Til tross for massiv etterforskning og siktelser av to uskyldige personer så saken lenge ut til å forbli uoppklart. Det var få spor og ingen vitneobservasjoner. Noen dager før drapene hadde det drepte søskenparet kommet over en ukjent mann i hagen, mannen skal ha mumlet at han lette etter en hund, men søskenparet skal ha blitt svært bekymret over den mystiske mannen i mørket. Ett år seinere ble en pensjonist drept, og dumpet i en komposthaug i hagen. Politiet fant ikke noe lik, og saken hadde lenge status som forsvinningssak. Bilen til offeret ble funnet ved inngangen til en tursti, og jaktriflen hans hang ikke på veggen lenger. Nesten et år seinere fant noen naboer liket, og plutselig hadde politiet tre uoppklarte rovmord i en bygd med 2000 innbyggere. I samme tidperiode ble Halden Sparebanks filial på Låby (ca. 5 km fra Tistedal), ranet. Raneren truet med hagle og snakket svensk. Noen sakkyndige pekte imidlertid på at raneren brukte enkelte typisk norske ord. Saken ble ikke satt i sammenheng med drapene før flere måneder senere. På lille julaften 1992 ble tettstedet igjen rammet av et nytt rovmord. Den lokale handelsmannen på Quickly matsenter ble funnet skutt og drept i sin egen bil. Drapsmannen fikk imidlertid ikke med seg pengene. Han hadde tatt posen som inneholdt tre liter melk, istedenfor dagens utbytte fra kolonialen på flere titalls tusen. Etter dette ble det lille tettstedet nær Halden plutselig sentrum for en av etterkrigstidens største politietterforskninger. Fra hele landet strømmet det til journalister som fulgte politiarbeidet daglig. Politiet klarte etterhvert å sette drapene i sammenheng med hverandre, ettersom forbrytelsene åpenbart var motivert av penger. Spor tydet dessuten på at drapsmannen også stod bak bankranet på Låby. Våren 1993, etter langvarig etterforskning og bistand fra Kripos, pågrep politiet en lokal familiefar fra Tistedal. Bevisene mot ham var sterke. Den arresterte hadde fortalt politiet at han var ute og syklet i et gitt område da kjøpmannen ble drept. Et overvåkingskamera i den lokale banken kunne imidlertid bevise at han ikke fortalte sannheten. Arrestanten hadde i tillegg fått store økonomiske problemer. Både klær og utstyr kunne etterhvert spores tilbake til gjerningsmannen og han innrømmet drapene og ranet etter at han ble pågrepet. Senere i etterforskningen trakk han tilståelsen tilbake, og hevdet at han var blitt presset til å tilstå av en annen navngitt drapsmann og sedelighetsforbryter, som hadde tatt livet sitt samme år. Under rettssaken gikk imidlertid tiltalte i en felle aktor hadde forberedt, og han valgte deretter å tilstå på nytt. Han ble funnet skyldig og dømt til 21 års fengsel. Under etterforskningen ble samme person også satt i sammenheng med et uoppklart dobbeltdrap i Sverige, men noen tiltale mot ham ble aldri tatt ut. Frank Haller. Frank Bee Haller (født 6. januar 1883 i San Francisco i California, død 30. april 1939 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Haller kom på andre plass i boksing, fjærvekt, under OL 1904 i St. Louis. Han vant over sin landsmann Frederick Gilmore men tapte finalen til Oliver Kirk. Det var kun tre boksere, alle fra USA i denne vektklassen. Stig Dagermansällskapet. Stig Dagermansällskapet er en svensk forening som ble opprettet i mai 1987 med formål å skaffe oppmerksomhet rundt Stig Dagermans forfatterskap. En av foreningens målsetninger er å fremskaffe en komplett Dagermansamling, for at interesserte skal kunne fordype seg i Dagermans forfatterskap og den tiden han levde i. I 2005 har foreningen omkring 250 medlemmer. "Stig Dagermansällskapet" har siden 1996 delt ut Stig Dagermanprisen. Maurangsfjorden. Maurangsfjorden er en arm av Hardangerfjorden i Mauranger i Kvinnherad kommune i Hordaland. Fjorden er 12,5 kilometer lang, og går i østlig retning fra innløpet til fjordbotnen ved Flatebø, like under vestsiden av Folgefonna. Den har innløp fra Sildafjorden, like øst for Varaldsøy, mellom Maurangsneset og Ænes. Bygda Sunndal ligger på sørsida av fjorden. Her deler fjorden seg i to greiner som kalles Austrepollen og Nordrepollen. Austrepollen går to kilometer østover til bygda Gjerde, mens Nordrepollen fortsetter fire kilometer nordover til Flatebø. Fjordsidene er svært bratte, og stiger opp til 800-1000 meter over havet. Mauranger kraftverk har utløp i Austrepollen, og her munner også Folgefonntunnelen fra Odda ut. Tunnelen er en del av riksvei 551, som fortsetter utover langs sørsida av fjorden. Fv51 går fra Austrepollen og rundt Nordrepollen til Eikenes på nordsida av fjorden. Frederick Gilmore. Frederick Garfield «Fred» Gilmore (født 22. mai 1887 i Montreal i Canada, død 17. mars 1969 i Los Angeles i California) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Gilmore kom på tredje plass i boksing, fjærvekt, under OL 1904 i St. Louis. Han tapte sin kamp til sin landsmann Frank Haller som siden tapte finalen til Oliver Kirk. Det var kun tre boksere, alle fra USA i denne vektklassen. Nils Poppe. Nils Poppe (født 31. mars 1908, død 28. mai 2000) var en av Sveriges mest profilerte og aktive komikere gjennom nesten 70 år. Han døde i 2000 av infeksjoner og hjerteslag. I løpet av sin karriere spilte han i over 50 filmer og enda flere teaterforestillinger. Nils Poppe startet sin karriere på teateret Hippodromen i 1930. Der fikk han sitt kallenavn «Poppe» av direktøren Oscar Winge, som ikke likte fødselsnavnet «Jönsson». Senere tok han navnet «Poppe» også privat. Under sine teaterdager utviklet han sitt talent for komedie, og fra 1930 til 1934 spilte han i en rekke populære komedier på Hippodromen, eksempelvis "Äktenskap instiftas i himlen" eller "Blomman från Hawaii". Gjennombruddet kom først med "Blåjackor" på Oscarsteateret i 1942. Dette var en komisk musikal der Poppe både fikk vist sin komikk og akrobatikk. Hans debut som skuespiller på film kom i 1937 med komedien "Adolf Armstarke". Etter dette fikk han flere roller i komedier og komedie-musikaler som for eksempel "Tre glada tokar" eller "Tappa inte sugen". På 40-tallet fikk Poppe sjansen til å regissere film selv. Hans første regi var på "Ballongen" fra 1946, deretter kom hans mest kritikerroste og internasjonalt kjente film, "Pengar". Denne filmen handler om en fattig og stakkarslig mann som vil begå selvmord, men som reddes og senere får tak i masse penger. Pengene skaper problemer for ham og han mister dem til slutt. Filmen vant gullprisen i Venedig og ble en internasjonalt anerkjent kunstnerisk suksess. En økonomisk suksess ble den derimot ikke. Filmen oppsummerer på mange måter Poppes karriere og stil, i og med at figuren han fremstiller er en tragikomisk stakkar likt Charlie Chaplin. Mesteparten av Poppes roller baserte seg på humor og sympati rundt det stakkarslige og litt triste. Av andre kunstneriske, mer seriøse filmer spilte Poppe også i to av Bergmans filmer: "Det Sjunde inseglet" fra 1957 og "Djävulens öga" fra 1960. I begge filmer var han typecastet. Størst økonomisk suksess hadde Poppe som skuespiller, og hans karakter «Fabian Bom» og filmene med ham ("Soldat Bom", "Pappa Bom", "Tull-Bom" osv.) ble store publikumssuksesser i Sverige. Bindalsfjorden. Bindalsfjorden er en fjord i Bindal og Sømna kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 17 km nordøst og så sørøstover til øya Øksninga. Fra Øksninga deler fjorden seg i to og Tosen går nordøstover, mens Sørfjorden går sørvestover. Fra Solstad til Tosen er det 66 km. Fjorden har innløp mellom Holm i sør og Vennesund i nord og mellom disse to stedene går det et ferjesamband langs Riksvei 17. Ved halvøya Gavlen halvveis inn i fjorden går sidefjorden Ursfjorden nordover. Like øst for Gavlen ligger øya Hovøya og mellom disse ligger Hardangsfjorden. Sørøst for Gavlen ligger Stavøya og Imøya og øst for disse ligger fjorden Skotnesfjorden. Ved Øskinga går Reppsundet på nordsiden av øya til innløpet til Tosen. På sørvestsiden av Øksninga ligger Terråkfjorden, mens Øyfjorden ligger på sørøstsiden mellom innløpet til Tosen og Sørfjorden. Fv6 går langs deler av vestsiden av fjorden. Der ligger også bygda Skjelsviksjøen. Ursfjorden. Ursfjorden er en fjordarm av Bindalsfjorden i Bindal og Sømna kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 19 km mot nordøstover inn til dei små vikene Storremman og Lislremman i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom grenda Hjelmset i vest og Gaupsgavlen på halvøya Gavlen i øst. Litt inn i fjorden ligger grendene Olsvika og Kjøssvika på vestsiden. Nord for Kjøssvika går Brekkosen nordvestover til grenda Brekkeidet. Ursfjorden fortsetter nordøstover og nord for Olderbakkfjellet på østsiden går Gravfjorden østover. Den indre delen av fjorden er veiløs, men har noen få gårder på begge sider av fjorden. Ved Brekkosen går Fv38 langs fjorden, mens Fv33 går på vestsiden lenger ute i fjorden. Panaji. Panaji (portugisisk: Pangim, engelsk: Panjim, konkani: पणजी) er hovedstaden i den indiske delstaten Goa. Den ligger i det nordlige Goa ved utløpet av elven Mandovi, og har 65 000 innbyggere (2001). Panaji var opprinnelig en forstad til Gamle Goa, men på grunn av problemer med epidemier flyttet visekongen av Portugisisk India hit i 1759. I 1843 ble Panaji offisielt hovedstad i Goa. Den opprinnelige byen Goa ble da kjent som «Gamle Goa», mens Panaji ble kalt «Nye Goa». Panajis mest kjente landemerke er "Vår frue av den uplettede unnfangelse"-kirken (portugisisk: Nossa Senhora da Imaculada Conceição), bygget 1541. "Vår frue av den uplettede unnfangelse"-kirken, Panaji. Gravfjorden. Gravfjorden er en fjordarm av Ursfjorden i Brønnøy og Sømna kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 2,5 km nordøstover til Hongsetstøen i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Forneset i vest og Storvikodden i øst. Storvika ligger utenfor fjorden. Det er ingen veisamband i fjorden, men det ligger to gårder på sørøstsiden. Nordvestsiden av fjorden er bratt og Seljemarkfjellet stig bratt opp til 375 meter over havet. Simon Pedersen Holmesland. Simon Pedersen Holmesland (født 1823, død 1895) var lensmann i Holum, Vest-Agder, og Stortingsmann fra Lister og Mandals amt i to perioder, 1874-76 og 1877-79. Senere var han lensmann i Vanse. Simon Pedersen var bror til Søren Jaabæk. Også broren Peder Johan Pedersen Holmesland og sønnen Peter Karl Holmesland ble stortingsmenn. Allround-VM på skøyter 1898, menn. Allround-VM på skøyter 1898, menn ble arrangert på Eissation i Davos, Sveits 6. og 7. februar 1898. Det var tolv deltakere fra nasjonene Russland, Tyskland, Ungarn, Finland, Nederland og Norge. Dette var det sjette verdensmesterskap i hurtigløp på skøyter med offisiell status. Løperne gikk distansene 500m, 1500m, 5000m og 10 000m. Reglene var slik at en løper måtte vinne tre distanser for å bli kåret til vinner. Peder Østlund fra Norge vant de tre lengste distansene og ble kåret til verdensmester. Han ble dermed den første norske verdensmester på skøyter i historien. Det ble ikke utdelt sølv- og bronsemedaljer i mesterskapet. Peder Østlund satte verdensrekord på 1500m med tiden 2.23,6. Kilder. VM 1898 Hardangsfjorden. Hardangsfjorden er en fjordarm av Bindalsfjorden i Bindal kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 6,5 km østover til Bjørnvika i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp ved sundet Gauphola mellom halvøya Gavlen i vest og Hovøya i øst, og Hovøysundet, som går på sørøstsiden av Hovøya. Flere øyer og viker danner en ujevn kystlinje. I nord ligger Svarthopen og Granåshopen på nordsiden av Fulsaltøya. Lenger øst ligger Valen, Øysundet og Jektvika. Den innerste delen av fjorden ble kalt Vågen og her går Bjørnvika lengst inn i sør, Nebbengsbukta ligger i midten og i nord ligger Hardangsbukta med gården Hardangen, som fjorden er oppkalt etter i bunnen av bukten. Ceroglossus. "Ceroglossus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Alle slektens arter er registret fra Chile. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Konstrukt. Konstrukt er et begrep fra vitenskapsfilosofi som betegner et mentalt objekt eller forestilling, dvs. at dets eksistens er avhengig av individuelle, mentale forestillinger og bilder, i motsetning til virkelige objekter som eksisterer uavhengig av mentale forestillinger. Konsepter, teorier, hypoteser, klassifiseringer og idéer som f.eks representert ved ordene frihet og demokrati, utviklingsterori og attityde/holdning, nerd og sosial type er konstrukter, mens stener, datamaskiner, blyanter og filosofer ikke er konstrukter, men reelle objekter. Skotnesfjorden. Skotnesfjorden er en fjordarm av Bindalsfjorden i Bindal kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 9 km sørøstover til Sagbotn i bunnen av fjorden. Den indre delen av fjorden blir kalt Selfjorden. Fjorden ligger øst for øyene Stavøya og Imøya. Innløpet mellom disse øyene er Skotnessundet i nord og Stavøysundet i vest mellom Stavøya og Imøya og Kråksundet sør for Imøya. Gården Skotnes ligger på nordsiden av fjorden og har ikke veisamband til resten av omverdenen. Nord for Skotnes ligger Skotnesfjellet eller Kalfjellet med en høyde på 353 meter over havet. Terråkfjorden. Terråkfjorden er en fjord i Bindal kommune i Nordland. Den er en fortsettelse av Bindalsfjorden på sørsiden av øya Øksninga og strekker seg 6,5 km fra Bindalseidet i vest til Terråk i sørøst. Ved Terråk går Osen videre sørøstover. I nordøst går fjorden Tosen videre innover i landet, mens Sørfjorden går sørvestover. Vasco da Gama (by). Vasco da Gama (ofte forkortet til Vasco; konkani) er en by i den indiske delstaten Goa. Byen er oppkalt den portugisiske oppdageren Vasco da Gama. Vasco er Goas største by og har omtrent 100 000 innbyggere (2005) og er en betydelig havneby. Byen befinner seg på den vestlige enden av Mormugão-halvøya, og ligger ved munningen av elven Zuari. Vasco ligger omtrent 30 kilometer unna delstatshovedstaden Panaji. Vasco ble grunnlagt i 1543. Allround-VM på skøyter 1899, menn. Allround-VM på skøyter 1899, menn ble arrangert i Berlin, Tyskland 4. og 5. februar 1899. Det var åtte deltakere fra nasjonene Russland, Tyskland, Østerrike, Storbritannia, Nederland og Norge. Dette var det syvende skøyte verdensmesterskap i historien med offisiell status. Løperne gikk distansene 500m, 1500m, 5000m og 10 000m. Reglene var slik at en løper måtte vinne tre distanser for å bli kåret til vinner. Peder Østlund fra Norge som ble verdensmester i 1898 forsvarte tittelen med å vinne de tre korteste distansene og ble kåret til verdensmester. Det ble ikke utdelt sølv- og bronsemedaljer i mesterskapet. Kilder. VM 1899 Dyson-sfære. Dyson-sfære'", eller «skall» slik det er beskrevet i de originale dokumentene, er en hypotetisk megastruktur, opprinnelig beskrevet av Freeman Dyson. Opprinnelig var ideen beskrevet aom et system av solenergi-satellitter som omgjør solas energi til elektrisk strøm som sendes til Jorda ved hjelp av mikrobølger. Satellittsystemet skulle omslutte en stjerne og dermed motta all energi fra den. Senere er ideen blitt beskrevet og utviklet av andre, men den best kjente er nok den som beskriver sfæren som et fast skall. Begrepet ble først benyttet i romanen Stjerneskaperen (Star Maker) av Olaf Stapledon, og formelt beskrevet av fysikeren Freeman Dyson i hans avhandling fra 1959, «"Søken etter kunstile stellare kilder til infrarød stråling"», som ble gitt ut i tidsskriftet Science. Å bygge en Dyson-sfære overgår all kjent kunnskap om konstruksjon, og mange mener at Dysons utgave er upraktisk og umulig, mens andre foreslåtte varianter av sfæren bare krever teknologi som en er kjent med i dag. William Perry. William James Perry i 1993 William James Perry (født 11. oktober 1927 i Vandergrift i Pennsylvania) er en amerikansk ingeniør, forretningsmann og demokratisk politiker, kjent som landets 19. forsvarsminister under president Bill Clinton i perioden mellom 3. februar 1994 til 23. januar 1997. Perry avla sin doktoreksamen i matematikk ved Pennsylvania State University i 1957, og hadde i perioden mellom 1954 til 1964 en lederstilling ved Electronic Defense Laboratories i California. Senere var han med på å grunnlegge selskapet ESL Inc. som han også var visepresident for i perioden 1964 til 1977. Fra 1977 til 1981 tjenestegjorde Perry som undersekretær i forsvarsdepartementet for forskning og ingeniørarbeid underlagt administrasjonen til Jimmy Carter, hvor han blant annet hadde ansvaret for anskaffelse av våpensystemer samt forskning og utvikling. I ly av sin stilling var han blant annet med på utviklingen av stealth. Etter å ha forlatt forsvarsdepartementet i 1981 arbeidet han som "managing director" for investeringsbanken Hambrecht and Quist i San Francisco, før han deretter ble professor ved Stanford University. Under president Bill Clintons første mandatperiode i 1993 ble Perry utnevnt til viseforsvarsminister, en stilling han hadde til 1994 da han ble utnevnt til forsvarsminister. I 1997 ble han for øvrig tildelt Presidentens frihetsmedalje. I tiden etter å ha tjenestegjort som forsvarsminister var han igjen professor ved Stanford og Freeman Spogli-institutet. Perry var med i kommisjonen Iraq Study Group, som ble ledet av James Baker og Lee Hamilton, og som i desember 2006 publiserte sine anbefallinger for en ny strategi i Irakkrigen. Heikki Turunen. Heikki Turunen Anton (født 9. desember 1945 i Pielisjärven) er en finsk forfatter som bor i Joensuu. Han vokste opp sammen med seks søsken i en bondefamilie. I 1964 fikk han jobb som journalist i Karjalan Maa i Joensuu. Den jobben hadde han til 1974, de siste årene som redaktør. Turunen skriver om forholdene slik de var i Finland på den tiden han vokste opp, før urbanisering, industrialisering og borettslagenes tid. Ofte beskriver han personer som er litt utenfor samfunnet. Flere av hans bøker er blitt filmatisert. Paul Biedermann. Paul Biedermann (født 7. august 1986 i Halle) er en tysk svømmer. Han holder verdensrekord på 200 m fri (1.40,83 sekunder, kortbane) og nasjonale rekorder på 400 m og 1500 m (kortbane) fri. Biedermann tok gull på 200 m fri under det europeiske langbanemesterskapet i svømming 2008 med tiden 1.46,59 sek. Med tiden 3.47,69 på 400 m fri og 1.46,37 200 m fri (nasjonal rekord) klarte Paul Biedermann å kvalifisere seg til Sommer-OL 2008 i Beijing. Han kom på femteplass i finalen på 200 m fri. Maoripamborus fairburni. "Maoripamborus fairburni" er en bille og den eneste i slekten "Maoripamborus", i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Den er registret fra New Zealand. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Øksninga. Øksninga er ei øy i Bindal kommune i Nordland. Den ligger der Bindalsfjorden ender og Tosen fortsetter videre nordøstover. Den har et areal på cirka 8,7 km² og det høyeste punktet er Øyhotten på 255 meter over havet. Osan (Bindal). Osan er en fjord i Bindal kommune i Nordland. Den er en fortsettelse av Terråkfjorden og Bindalsfjorden og strekker seg 5,5 km østover til Helstad i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Terråk i sørvest og Vassås i nordøst. Mellom disse stedene går den 400 meter lange Vassås bru over fjorden langs Fv1, som går langs nesten hele fjorden. Margao. Margao (konkani: मडगांव, også kjent under navnene "Madgaon", "Margaon" og "Margão") er en by i delstaten Goa i India. Byen er Goas nest største, og har omtrent 78 000 innbyggere (2007). Margao er en viktig handelsby, og ligger langs jernbanen mellom Bombay og Kerala. Byen er også kjent for turisme, da den ikke ligger langt unna de fine strendene i blant annet Benaulim og Colva. Kollbotnet. Kollbotnet er en fjordarm av Sørfjorden i Bindal kommune i Nordland og Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 7,5 km sørover til gården Kolla, som fjorden er oppkalt etter og gården Botnet innerst i fjorden. Bare den innerste delen av fjorden, vest for Kolla, ligger i Nord-Trøndelag. Fjorden har innløp mellom Årsandsøya i vest og Kvitnesodden i øst. Denne ytterste delen av fjorden heter Kollstraumen og Riksvei 801 krysser dette sundet på Kollstraumen bru. Like over på vestsiden møter den Riksvei 17 som går langs hele vestsiden av fjorden. VM i kunstløp 1913. VM i kunstløp 1913. Verdensmesterskapet i kunstløp single for kvinner og parløp ble arrangert i Stockholm i Sverige 10. og 11. februar 1913. Singlekonkurransen for menn ble arrangert i Wien i Østerrike-Ungarn 23. februar 1913- Fritz Kachler fra Østerrike ble verdensmester i kunstløp for menn og ungarske Opika von Méray Horváth for kvinner, begge forsvarte dermed sine titler fra i året før. Helene Engelmann & Karl Mejstrik ble verdensmesterne i parløp. Vognkjøreren fra Delfi. Vognkjøreren fra Delfi, Delphis arkeologiske museum. Vognkjøreren fra Delfi, også kjent som "Heniokhos" («hestetømmeholderen»), er en av de best kjente bevarte statuer fra antikkens Hellas, og er betraktet som en av de fineste eksempler på antikke bronsestatuer. Den legemsstore statuen av vognkjører ble funnet i 1896 ved Apollons helligdom i Delfi, og er i dag plassert i Delfis arkeologiske museum. Statuen ble reist i Delfi i år 474 f.Kr. for å feire seieren til hestevognlag i Pythiske leker som ble holdt i Delfi hvert fjerde år til ære for Pythiske Apollon. Vognkjøreren var opprinnelig en del av en langt større statuegruppe som innbefattet en vogn, fire (muligens seks) hester og to på vognen. En del fragmenter av hestene har blitt funnet i nærheten av statuen. Da statuegruppen var intakt må det ha vært en av de mest imponerende monumenter i verden. En inskripsjon på kalksteinfundamentet av statuen forteller at den ble bestilt av Polyzalos, en tyrann i Gela, en gresk koloni på Sicilia, som en hyllest for hjelp til at han vant hestekappløpet. Inskripsjonen forteller: [P]OLUZALOS MA nETHÊK[EN]...]ON AES EUONUM APOLL[ON], som rekonstruert kan leses som «Polyzalos dedisert meg.... Gjør ham begunstiget, ære Apollon». Detalj av statuens hode som viser de innlagte øynene. De sicilianske byene var meget rike sammenlignet med de fleste byene på det greske fastlandet og deres herskere kunne ha råd til de mest praktfulle ofringer til gudene, også de beste hestene og vognkjørerne. Det er usannsynlig, dog, at statuen i seg selv kom fra Sicilia. Skulptøren er ikke kjent (se nedenfor), men av stilistiske grunner kan det antas at statuen ble støpt i Athen. Den har visse likheter i detaljene til statuen kjent som Apollon av Pireus som også er kjent for å ha hatt opprinnelse i Athen. Vognkjøreren selv er intakt unntatt at hans venstre arm mangler. Greske bronser ble støpt i seksjoner og deretter satt sammen. Da den ble oppdaget var statuen i tre deler — hode og øvre torso, nedre torso og høyre arm. Den venstre armen var sannsynligvis tatt av og mistet lenge før statuen ble begravd. Dette beskyttet antagelig statuen fra plyndring i tiden etter at helligdommen i Delfi ble stengt på 300-tallet e.Kr. Statuen er en av få greske bronser som er bevart med innlagt glassøyner og detaljer som kobber på øyevipper og lepper. Hodebåndet er av sølv og kan ha vært innlagt med kostbare edelsteiner som siden har blitt fjernet Figuren er av en meget ung mann noe som vises av hans myke krøller på sidene av hodet. Som dagens moderne jockeyer ble vognkjørere utvalgt for sin letthet, men de måtte også være høye og var derfor ofte tenåringer. Han bærer en "xystis", en klesdrakt som vognkjørere ofte bar under hestekappløp. Den rakk ned til hans ankler og ble festet høyt om midjen med et enkelt belte. To reimer som krysset høyt opp på ryggen hindret klesdrakten å stå ut som en ballong under kappløpet. Stilistisk er Vognkjøreren fra delfi klassifisert som «tidlig klassisk» eller «streng stil» (se "Gresk kunst i antikken"). Statuen er mer naturalistisk enn de "kouroi" fra den foregående den arkaiske perioden, men posituren er fortsatt meget rigid og stiv sammenlignet med senere verker i den klassiske perioden. Noe som viser at den arkaiske stilen holder på å bli forlatt vises i at hodet tipper svakt over på den ene siden. Den naturalistiske formgivingen av hans føtter ble meget beundret i antikk tid. Denne skulpturen viser flere framganger fra den arkaiske stilen: det konsentrerte, innadvendte uttrykket har forlatt det arkaiske smilet og han ville heller ikke hatt klær på i den forgående epoken. Hans tømmer er et vitnesbyrd på skulptørens talent og dyktighet. Det statuen var ferdig ville det ha vært en vogn som dekket det meste av midjen og nedenfor og likevel er det formgitt i de detaljer som skulptøren betraktet som nødvendig for at statuen skulle være fullverdig. Skulptørens navn er som nevnt over ikke kjent, men den som er blitt foreslått er Pythagoras av Samos, men det kan ikke bevises, bare sannsynliggjøres. Tosen. Tosen er en fjord i Bindal og Brønnøy kommune i Nordland. Fjorden er en fortsettelse av Bindalsfjorden og strekker seg nordøstover til Tosbotn. Fjorden har innløp mellom Storvardneset i nord og Hikkilsberget i sør like øst for øya Øksninga. Den første delen av fjorden er uten veisamband på begge sider og er forholdsvis urørt med bratte fjellsider med høyder på Lande med Tosen kapell ligger inn i fjorden på nordsiden. Fra her følger fylkesvei 76 nordsiden av fjorden inn til Tosbotn. Fjellsidene er derimot høyere der inne, rundt 600–700 meter, men på østsiden stiger Kallklavtinden opp til Nesten innerst i fjorden ligger Tosbotnøya. Lysfjorden. Lysfjorden er en fjordarm av Kjelda i Bindal kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 4,5 km mot sør, og så østover til Kveinsjøen og Bursvikbotn i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Heggbærneset i vest og Grannen i øst. Grenda Lysfjord ligger helt sør i fjorden, og fra her svinger fjorden nordøstover mot Bursvikbotn. Riksvei 17 går langs sørlige og østlige deler av fjorden. Pamborus. "Pamborus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Europa. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Horsfjordbotnet. Horsfjordbotnet er en fjordarm av Kjelda på øya Austra i Bindal kommune i Nordland. Fjorden strekker seg 5 km mot sørvestover inn til Lendinga i bunnen av fjorden. Lendinga er en liten poll innerst i fjorden som ligger i Leka kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden har innløp mellom grendene Nordhorsfjord i nord og Sørhorsfjord i sør. Horsfjordøya ligger midt i løpet. Riksvei 771 går langs sørsiden av fjorden. Ved bruket Kjellvang går det vei nordover fra riksveien og over fjorden. Bahmani-sultanatet. Bahmani-sultanatet var en muslimsk statsdannelse i det sydlige sentrale India. Hovedstaden i landet var Kalburgi frem til 1425, før den ble flyttet til Bidar. Staten ble grunnlagt i 1347 av guvernør Ala-ud-Din Bahman Shah, da han brøt med Delhi-sultanatet. Bahmani-sultanatet gikk i oppløsning ved inngangen til 1500-tallet, da det ble etterfulgt av de såkalte Deccan-sultanatene. Hortafjorden. Horafjorden er en fjord i Leka kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden ligger mellom øygruppen Horta, som den er oppkalt etter, og øya Leka. Den har en lengde på cirka 13 km fra sørvest til nordøst. Fjorden ender i nord ved fylkesgrensen til Nordland. Fra Horta til Leka er det cirka 10 km. Allround-VM på skøyter 1900, menn. Allround-VM på skøyter 1900, menn ble arrangert i Frognerkilen, Kristiania, Norge. 24. og 25. februar 1900. Dette var det åttende skøyte verdensmesterskap i historien med offisiell status. Det var tolv deltakere, alle fra Norge. Løperne gikk distansene 500m, 1500m, 5000m og 10 000m. Reglene var slik at en løper måtte vinne tre distanser for å bli kåret til vinner. Edvard Engelsaas ble kåret til verdensmester etter å ha vunnet de tre lengste distansene. Det ble ikke utdelt sølv- og bronsemedaljer i mesterskapet. Kilder. VM 1900 Båfjorden. Båfjorden er en fjordarm av Risværfjorden i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 1,5 km sørover til den veiløse gården Båfjord i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Båfjordstranda i øst og Sørnesodden i vest. En annen veiløs gård i fjorden er Klungvika. Båfjordfjellet på 290 meter over havet ligger på østsiden av fjorden. Ramntind på nordsiden av Båfjordfjellet er derimot høyere med 301 meter over havet. VM i kunstløp 1914. VM i kunstløp 1914. Verdensmesterskapet i kunstløp single for damer og parløp ble arrangert i St. Moritz i Sveits 24. og 25. januar 1914. Singlekonkurransen for menn ble arrangert i Helsingfors i Finland 21. og 22. februar 1914. Gösta Sandahl fra Sverige ble verdensmester i kunstløp for menn og ungarske Opika von Méray Horváth vant sitt tredje strake verdensmesterskap for kvinner. Ludowika Jakobsson-Eilers & Walter Jakobsson fra Finland ble verdensmesterne i parløp. Harold Brown. Harold Brown (født 19. september 1927 i New York City) er en amerikansk fysiker og demokratisk politiker, kjent som landets 14. forsvarsminister under president Jimmy Carter i perioden mellom 21. januar 1977 til 20. januar 1981. Brown avla sin doktoreksamen i fysikk ved Columbia University i en alder av 21 år. Etter studietiden arbeidet han som forsker ved University of California, Berkeley. I 1952 ble han del av bemanningen ved Lawrence Livermore National Laboratory i California, og i 1960 ble han laboratoriets direktør. Mellom 1961 til 1965 arbeidet Brown under Robert McNamara som direktør for forsvarsforskning, før han så i oktober 1965 ble utnevnt til minister for United States Air Force under president Lyndon B. Johnson, et embete han beholdt til februar 1969. Mellom 1969 og 1977 var Brown president for California Institute of Technology. I januar 1977 ble Brown utnevnt til landets neste forsvarsminister av president Jimmy Carter. I Carters kabinet var han talsmann for avspenningspolitikken, noe som gjorde at han stadig kom i konflikt med presidentens sikkerhetsrådgiver Zbigniew Brzezinski. Brown deltok som mekler i det grunnleggende arbeidet for Camp David-avtalen i Midtøsten. Han støttet også ratifiseringen av SALT II–avtalen i 1979, men avtalen gikk ikke igjennom i Senatet på grunn av den afghansk-sovjetiske krigen. Brown hadde større fremgang i Senatet da han anbefalte ratifisieringen av avtalen om overføringen av Panamakanalsonen til Panama før år 2000. Brown mente at avtalen var til nytte for USA, samtidig som den garanterte for Panamakanalens sikkerhet og fremtidige bruk. Han ble for øvrig tildelt Presidentens frihetsmedalje i 1981 og har i sin tid etter at han forlot ministerembetet vært leder for den utenrikspolitiske instituttet ved Johns Hopkins University. Den himmelske sørpol. En fransk «navisfære»; en type globus benyttet for tidligere navigasjon til sjøs. Den himmelske sørpol, eller Sørstjerna, kalles også sørlige polarstjerne, referer til den stjerna som ligger nærmest celestial pol (SCP), og som tilsynelatende ligger direkte over hodet når en observerer Jordas sørpol. For tiden ligger den stjerna som er nærmest og synlig ved dette punktet med det blotte øye Sigma Octantis. Stjernas klasse er 5,45, og siden den er så svak er den relativt unyttig for navigasjon. Dette i kontrast til den mye sterkere (2) Nordstjerna, Polaris, som viser tilsvarende det nordlige punktet. Nordsalten. Nordsalten er en fjord på østsiden av Kvingra i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 10 km sørøstover og senere nordøstover til Rødseidet i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Eidshaug i vest og Måneset i øst. Fra Eidshaug går det ferje ut fjorden og nord til Gjerdinga. Litt inn i fjorden ligger Straumsøya og over her går det bru mellom Kvingra og fastlandet via Fv543. Ved Dyrneset snur fjorden nordøstover. De to vågene Liavågen og Storbukta går derimot sørover fra Dyrneset og ved Storbukta går den veldig smale Remmastraumen sørover til fjorden Sørsalten. Nordsalten fortsetter nordøstover til Rødsbotnet. Like ved innløpet til Rødsbotnet går også Fjalbotnet østover og Ramfjordbotnet sørover. Fv525 går langs den indre delen av fjorden. Brønnøyfjorden. Brønnøyfjorden er en fjord på sørsiden av Vikna kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 15 km nordøstover til Mellom-Vikna. Fjorden begynner i sørvest nord for øygruppene Sør-Gjæslingan og Nord-Gjæslingan og går mellom alle holmene som ligger mellom Vikna og Folda i sør. Svinøyfjorden. Svinøyfjorden er en fjord i Vikna kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 8 km nordøstover langs sørsiden av Mellom-Vikna til Hovøya. Sør for fjorden ligger Svinøya, som fjorden er oppkalt etter og Vågøya. I tillegg finnes en rekke mindre øyer og holmer i fjorden. Fjorden begynner i sørvest ved Kalvøya og Geksøya. Ved holmen Rypa på nordsiden av fjorden, nord for Svinøya, går Kleifjorden nordover til Dragspøyta. Kleifjorden. Kleifjorden er en fjordarm av Svinøyfjorden på Mellom-Vikna i Vikna kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 5 km nordover til Dragspøyta og bygda Drag. Fjorden har innløp ved holmen Rypa i sør. Like nord for Rypa ligger Hestøya og vest for denne øya går Gravsetbotnet nordvestover. Riksvei 770 går langs Dragspøytet i nord. Brennus. "Brennus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet. Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Sørsalten. Sørsalten er en fjord i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 22 km østover på sørsida av øya Kvingra til Saltbotnet i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp gjennom Ottersøystraumen og Klungvikstraumen i vest, like sør for tettstedet Ottersøya. Det ligger flere småbruk langs fjorden på begge sider og på nordsiden på Kvingra ligger grenda Søråa. Ved Halsodden på nordsiden går Remmastraumen nordover langs østsiden av Kvingra. Sundet er spesielt smalt, bare cirka 5 meter på det smaleste. Fv525 går langs deler av nordsiden i den innerste delen av fjorden, mens Riksvei 770 går langs deler av sørsiden. Lenger ute går Fv542 Rossøyfjorden. Rossøyfjorden er en fjord i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden ligger på nordsiden av Stor-Arnøya og strekker seg 3 km østover til Varøyholmen. Fjorden begynner i vest ved Rossøystraumen, som går mellom fastlandet i nord og Litl-Arnøya i sør. Fv545 krysser sundet via en bro. På nordsiden av fjorden går Vågevågen inn til grenda Skillingstad. Arnøyfjorden ligger på sørsiden av Arnøya. Elektromagnetisk bombe. Elektromagnetisk bombe er et våpen konstruert for å ødelegge elektroniske apparater med en elektromagnetisk puls ved å indusere høye spenningstopper i ledere i, eller koblet til elektronisk utstyr. Vanligvis kan disse bølgene ikke virke ødeleggende over større avstand enn omtrent 10 km, unntatt ved bruk av kjernefysisk sprengladning eller spesialbygget utstyr med henblikk på å lage elektromagnetisk puls. Små kjernefysiske sprengladninger fyrt av i store høyder kan danne kraftige elektromagnetiske pulser som kan ødelegge elektronisk utstyr i endel mils radius. Ved en kjernefysisk elektromagnetisk puls vil de magnetiske kraftlinjene fra jordmagnetismen avbøye energispredningen slik på den nordlige halvkulen, at det blir lite stråling nord for eksplosjonsstedet, men betydelig mer mot øst, vest og sør. Bølgen kan inndeles i ulike tids- og frekvenskomponenter. Den kan forårsake spenninger på flere tusen volt mellom ekstreme positive til ekstreme negative spenninger i kabler. Energien kan spres i kraftnettet og i andre kabler over flere tusen kilometer, og den kan spres gjennom luft. Det elektromagnetiske sjokket kommer så fort og er over på så kort tid, at flere typer overspenningsvern som trenger en kort reaksjonstid for å fungere, sannsynligvis ikke vil greie å beskytte utstyret det skal verne. Effekter. Disse våpnene kan gjøre lite eller ingen skade på levende vesener, unntatt helt nær eksplosjonen. De kan likevel ødelegge mengder av elektronisk utstyr som moderne samfunn er fullstendig avhengig av. Vanlige lyn i et tordenvær kan lage mye svakere elektromagnetiske pulser som kan forårsake ødeleggelser i lokalområdet. Radiorør, katodestrålerør og miniradiorør har langt større evne til å motstå spenningstoppene fra elektromagnetiske pulser enn halvlederkomponenter. Det finnes utstyr som er bygget for å tåle disse pulsene, for eksempel i MIG jagerfly fra den kalde krigen. Slikt utstyr har god innkapsling, et Faradays bur av metall eller ett eller flere lag med metall rundt de ømfintlige kretsene som gir god beskyttelse. Der det går kabelforbindelser gjennom metallagene, kan pulsene følge kabelen inn i det beskyttede buret. Forsterkertrinn med radiorør i de første trinnene fra en utvendig leder til innmaten i apparatet er en god måte å beskytte enheten på. Når en elektromagnetisk pulsbølge passerer en metallboks som fungerer som et beskyttende Faradays bur, dannes det hvirvelstrømmer i metalloverflaten som også kan gi spenninger inne i buret. Når en hel bygning skal beskyttes er det aktuelt med ett eller flere metallag i veggene, dørene må ha spesielle pakninger og kraftforsyningen bør være nedgravd i relativt dype grøfter inn mot huset. Det bør gjerne være flere trinn med overspenningsvern for å beskytte følsomt elektronisk utstyr i bygningen. Forskjellige halvlederkomponenter har svært forskjellig motstandsdyktighet mot disse spenningstoppene. De mest følsomme er felteffekttransistorer FET og såkalte MOSFETs. Transistorer, dioder og små integrerte kretser er vanligvis litt mer motstandsdyktige. Historie. Kjernefysisk elektromagnetisk puls var først observert under kjernefysiske prøvesprengninger i stor høyde. Det antas at flere stormakter, spesielt USA, Storbritannia og Sovjetunionen/Russland, har drevet hemmelig forskning om, og hemmelig produksjon av elektromagnetiske bomber og andre våpen som kan gi kraftige høyfrekvente radiosjokkbølger. Ved bruk av slike våpen utenfor atmosfæren er det antatt at mesteparten av elektronisk utstyr blir ødelagt over store geografiske områder. Slike kjernefysiske bomber betraktes som tredjegenerasjons kjernefysiske våpen. Det finnes rapporter om at den amerikanske marinen brukte E-bomber i Gulfkrigen i 1991 blant annet mot Iraks TV, men dette er ikke bekreftet. (Referanser kan sees i den engelske artikkelen med samme overskrift.) Forebyggelse. Dersom det militære trusselbildet ble oppfattet som mer alvorlig, burde beskyttelse av elektronisk utstyr være en oppgave for beredskapsmyndigheter og sivilforsvar. På slutten av 90-tallet utga USAs hærs ingeniørvåpen en offentlig tilgjengelig brosjyre om hvordan man beskytter en enhet mot elektromagnetiske pulser som kommer fra stor høyde. Den beskriver hvordan vannrør, antenner, krafttilførsel og vinduer fører sjokkbølgen inn i bygningen. Datanettverk med fiberoptiske kabler er langt mindre sårbare enn vanlige kabler med metall-ledere siden lyset i glassfiberkabelen blir lite påvirket av den elektromagnetiske pulsen. Resten av datautstyret vil likevel være sårbart om det ikke gjøres tiltak med skjerming. Det må antas at de færreste ansvarlige for viktige dataanlegg og datanettverk i samfunnet kjenner til trusselen som elektromagnetiske bomber kan utgjøre mot deres anlegg. Elektromagnetiske våpen i underholdningsindustrien. Et stort antall filmer og bøker beskriver avansert bruk av elektroniske- og stråle-våpen. Den engelske artikkelen gjengir en lang liste filmtitler, boktitler og elektroniske spilltitler der disse våpnene er tema. Pirjo Honkasalo. Pirjo Honkasalo (født 1947 i Helsingfors) er en finsk filmregissør. Allerede som 17-åring begynte hun på filmskolen. Etter det jobbet hun som fotograf, regissør og produsent på fiksjonsfilmer. I 1976, 19 år gammel, debuterte hun med spillefilmen "Ikäluokka" ("Age Class"). Da jobbet hun med regissør Pekka Lehto. Hun fortsatte å studere og jobbet som assistent ved Temple University i Philadelphia. Hennes første, ordentlig store regioppgave var filmen "Tulipää" ("Flame Top") i 1980. Den ble tatt ut til Cannes filmfestival, og det regnes som hennes virkelige gjennombrudd. Hun har både regissert dokumentarfilmer og fiksjonsfilmer som en selvstendig filmskaper, men da hun rundet 30 år var hun blitt lei av film og det økonomiske styret og presset rundt filmskaping. Etter en pause på tre år, vendte hun tilbake til filmbransjen for å lage en dokumentar om et russisk nonnekloster. Hun fikk tilbud fra en amerikansk produsent om å regissere en amerikansk film med utgangspunkt i et av Bibelens ti bud, men takket nei ettersom hun ikke kunne godta at produsenten skulle ha siste ordet. Dokumentaren "3 Rooms of Melancholia" fra 2004, har fått flere priser enn noen annen finsk film. Den omhandler Tsjetsjenia-krigen, men ifølge Honkasalo var det filmens tema som først ble bestemt. «Jeg ville lage en film om det absurde ved å hate hverandre,» sier hun selv. Opptaksstedet ble bestemt senere. Honkasalo sier at å lage dokumentarfilmer er mer givende for henne enn å lage fiksjonsfilmer. Hun har blitt anklaget for ha en anti-russisk holdning i noen av sine dokumentarer. Best kjent er hun kanskje for dokumentar-trilogien om «det hellige og det grufulle» "Mysterion" (1991), "Tanjuska and the 7 Devils" (1993), og "Atman" (1997). Foldafjorden. Foldafjorden, Foldfjorden eller bare Folda er en fjord i Fosnes og Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Folda er et havområde som ligger utenfor fjorden og strekker seg sørover og Foldafjorden er fjorddelen av dette området. Innerfolda er en lang fjordarm av Foldafjorden og fra starten av Foldafjorden til bunnen av Innerfolda er fjorden 71 km lang. Fjorden har innløp mellom Abelvær i nord og øya Jøa i sør og strekker seg innover i en nordøstlig retning. På østsiden av Jøa går Gyltfjorden sørover. Nordøst for innløpet til Gyltfjorden ligger bygda Salsnes. Litt lenger nordøst ligger den lille fjorden Fjærangen. Riksvei 769 krysser de ytre delene av denne fjorden og går et lite stykke videre til bygda Lund. Fra der går det ferje nordover til Geisnes og Hoflesja på nordsiden av fjorden. Geisneset deler fjorden i to. På sørsiden fortsetter fjorden østover til Oppløyfjorden. Like etter fjorden har passert nordsiden av Geisneset deler fjorden seg videre i to. Kvisten fortsetter østover, mens Korsnesstraumen går nordover til Kolvereidvågen og Kolvereid. Her starter også Innerfolda som strekker seg 42 km videre innover. Gyltfjorden. Gyltfjorden er en fjordarm på sørsiden av Foldafjorden i Fosnes kommune på østsiden av øya Jøa i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 4,5 km sørover til Ølhammeren der den deler seg i to. Nufsfjorden og Nordsundet går sørover på østsiden, mens Seierstadfjorden går sørover på vestsiden. Fjorden har innløp mellom Gyltodden i vest og Galtneset i øst. Øst for toppen av neset Ølhammaren går den vesle fjordarmen Kjelbotnet sørøstover til gården Nordbotnet. Carnegie Investment Bank. Carnegie Investment Bank AB er en nordisk investeringsbank med sete i Stockholm. "Carnegie ASA" og "Carnegie Kapitalforvaltning AS" er datterselskaper til Carnegie Investment Bank AB, men opererer i Norge under egne konsesjoner. Den 10. november 2008 ble alle Carnegies konsesjoner inndratt av den svenske Finansinspektionen, som en følge av finanskrisen. Den nye eieren av Carnegie er det svenske Riksgjeldskontoret, hvilket i praksis betyr at Carnegie er nasjonalisert. Carnegie Investment Bank er også kjent for sitt kulturelle engasjement, blant annet gjennom kunstprisen Carnegie Art Award. Allround-VM på skøyter 1901, menn. Allround-VM på skøyter 1901, menn ble arrangert i Stockholm, Sverige. 9 og 10. februar 1901. Dette var det niende skøyte verdensmesterskap i historien med offisiell status. Det var tretten deltakere fra Norge, Sverige, Finland og Nederland. Løperne gikk distansene 500m, 1500m, 5000m og 10 000m. Reglene var slik at en løper måtte vinne tre distanser for å bli kåret til vinner. Franz Frederik Wathén fra Finland ble kåret til verdensmester etter å ha vunnet 500m, 1500m og 10 000m. Det ble ikke utdelt sølv- og bronsemedaljer i mesterskapet. Kilder. VM 1901 Ivar Lo-Johanssons personlige pris. Ivar Lo-Johanssons personliga pris er en litterær pris på 310 000 SEK (2008) som deles ut av Stiftelsen Ivar Lo-Johanssons Författarfond der representanter fra Sveriges Författarförbund, ABF og Svenska Akademien inngår. Prisen er innstiftet av Ivar Lo-Johansson og var nevnt i hans testamente. Prisen deles ut på Ivar Lo-Johanssons fødselsdag 23. februar og blir samordnet med Fagforeningsbevegelsens Ivar Lo-prisen. Nufsfjorden. Nufsfjorden er en fjord i Fosnes kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 3,5 km sørover til Nufsfjord i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Eistneset i vest og Jagarneset i øst og ligger på østsiden av neset Ølhammaren. Nord for Ølhammaren ligger Gyltfjorden. Ved grenda Nufsfjord snur fjorden 180 grader og danner bukta Busalten. Riksvei 777 går langs vestsiden av fjorden. Indonesia-universitetet. University of Indonesia (indonesisk: "Universitas Indonesia") er et statlig universitet i Indonesia med campus i Depok og Jakarta i provinsen Jawa Barat i det vestlige Indonesia. Det er et nasjonalt breddeuniversitet med alle de klassiske og sentrale fagtilbudene representert. Det har sin bakgrunn i det eldste videregående lærestedet i landet, og ble opprettet i 1851 som "School for Javanese Doctor". Fra 1875 ble medisinstudiet sjuårig. I 1924 startet "Rechts Hogeschool" som etterhvert utviklet seg til et juridisk fakultet. nederlenderne opprettet et midlertidig universitet "(Nood Universiteit)" i 1946, og året etter fikk det navn "Universiteit van Indonesie". I 1950 ble universitetet uavhengig under dagens navn, med fakulteter i ulike indonesiske byer – som siden ble skilt ut som egne universiteter. Fakultetene lå i Jakarta (medisin, jus, litteratur), Bogor (agronomi, veterinærmedisin), Bandung (ingeniørfag, matematikk, naturvitenskap), Surabaya (medisin, odontologi), og Makassar (økonomi). "UI" er landets beste lærested og avanserte fra 395. til 287. plass globalt på "Times liste over verdens beste universiteter, en av de beste plasseringer for universiteter i Sørøst-Asia. I mellomtiden økte også finansieringen betydelig. Særlig har den medisinske vært ledende i nesten 100 år innen tropesykdomemr og regional medisin. Ved universitetet var det 34 921 studenter og 3 600 vitenskapelig ansatte i 2007. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. IT-dekningen på campus er meget høy. Nobelprisvinneren Christian Eijkman (1929) underviste og forsket ved Indonesia-universitetet. Lucille Wheeler. Lucille Wheeler (født 14. januar 1935 i Montréal, Québec) er en tidligere kanadisk alpinist. Under VM 1958 i østerrikske Bad Gastein ble hun dobbelt verdensmester (i utfor og storslalåm. I kombinasjonen tok hun sølvmedaljen. Allerede to år tidligere, under OL 1956 i Cortina d'Ampezzo, hadde hun tatt bronse i utfor. Bare 12 år gammel ble Lucille Wheeler kanadisk juniormester, og i en alder av 14 år kvalifiserte hun seg til VM 1950 i Aspen. Foreldrene syntes imidlertid hun var ung til å ta fri fra skolen, og tillot ikke at hun deltok. Bronsemedaljen hun tok i utfor under OL 1956 i Cortina d'Ampezzo var den første en nordamerikansk kvinnelig alpinist hadde tatt i OL-historien. To år senere fulgte den spektakulære suksessen under VM i Bad Gastein, med to gull og en sølv. Lucille Wheeler la opp i 1959. Seierstadfjorden. Seierstadfjorden er en fjord i Fosnes kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 4 km sørover på østsiden av øya Jøa mellom Gyltfjorden i nord og Lyngholmfjorden i sør. Fjorden starter i nord mellom Seierstad i vest og Ølhammaren i øst. Mellom disse to stedene krysser Riksvei 777 fjorden via et ferjesamband. Fjorden ender i sør ved Vedøya. VM i kunstløp 1922. VM i kunstløp 1922. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner og parløp ble arrangert i Davos i Sveits 29. januar 1922. Singlekonkurransen for menn ble arrangert i Stockholm i Sverige 4. og 6. februar 1922. Gillis Grafström fra Sverige ble verdensmester i kunstløp for menn og Herma Plank-Szabo fra Østerrike for kvinner. Helene Engelmann & Alfred Berger fra Østerrike ble verdensmesterne i parløp. Lyngholmfjorden. Lyngholmfjorden er en fjord i Fosnes og Namsos kommune i Nord-Trøndelag. Den ligger på sørøstsiden av øya Jøa mellom fjordene Seierstadfjorden i nord, Lauvøyfjorden i sør og Raudsunda i vest. Fjorden har en lengde på cirka 2,5 km og starter i nord ved Vedøya. I sør ender den ved Lyngholmen som ligger midt i fjorden. Gulen (Bremanger). Gulen er en fjord i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger på sørsida av Frøysjøen, og deler seg i tre fjordarmer: Nordgulen, Midtgulen og Sørgulen. Inn til Svelgen i botnen av Nordgulen, som er den lengste armen, er fjorden 12 kilometer lang. Fjorden deler seg 3,5 kilometer sørøst for innløpet fra Frøysjøen, som ligger mellom Gulestøa og Ospenes. Det er fergeforbindelse fra Smørhamn på nordsida av Frøysjøen til Kjelkenes i Midtgulen. Riksvei 614 følger østsida av Nordgulen fra Svelgen til Myklebust i Midtgulen. Fra Myklebust går Fv577 videre vestover langs Midtgulen og Sørgulen til Botnane ved Frøysjøen. Fjærangen. Fjærangen er en fjordarm av Foldafjorden i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 4,5 km sørøstover til Fjærangseteren i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Bremneset i nordøst og Sminesneset i sørvest. Ved Smineset krysser riksvei 769 fjorden over Gardsøya og Hestøya, som ligger ved inngangen til fjorden. Vegen går nordøstover til Lund som ligger like nord for fjorden. Fjorden har to deler. En del går østover til Breivika, mens den andre går sørøstover til Fjærangseteren som Sørfjorden. Claes Eriksson. Claes Eriksson (født 27. juni 1950 i Trollhättan) er en svensk regissør, manusforfatter, revyartist, skuespiller og komponist. Han startet sin karriere med komikergruppen "Utan Lots" på 70-tallet der blant annet Kerstin Granlund og Mats Wedin var med. Etter splittelsen av gruppen i 1978 fikk Eriksson jobb i svensk barne-radio. I en tv-oppreden kalte han og med-komikerne, bror Anders Eriksson og Kerstin Granlund, seg for "Galenskaparna", og dette ble gruppens navn frem til de møtte en annen gruppe; "After Shave" i 1982, som de slo seg sammen med. Etter dette ble de hetende "Galenskaparna och After Shave". Eriksson har siden starten vært manusforfatter til gruppenes live-show, revyer, TV-serier og filmer, har regissert de fleste av disse og har vært gruppens frontperson. Eriksson og gjengen driver tradisjonell satire og tradisjonelle parodier på rare mennesker. Karakterene er ofte sære og overdrevne, språket og uttalelsen av språk blir vridd om og humor-stilen både i TV-serier og filmer kan forbindes med revy. Eksempelvis er to av Erikssons mest populære karakterer; «den beige kunden» i "Macken", eller Allan Preussen i "En himla många program" typiske, overdrevne revy-karakterer. Sammenlignet med Norge vil komikerene Trond Viggo Torgersen eller Espen Eckbo tilhøre samme tradisjon. Anders Bye og Jon Niklas Rønning fra komiduoen Bye & Rønning har i flere intervjuer nevnt Galenskaparna & After Shave som store inspirasjonskilder, særlig i sin bruk av musikk i scene og tv-produksjoner. I tillegg til bare å parodiere har Eriksson ofte et politisk budskap i filmene sine. Eksempelvis i "Stinsen brinner... filmen alltså" der en togstasjon skal bli lagt ned uten at man tenker på de som arbeider der, eller i "Monopol" der arrogansen fra medieindustrien og maktsyke politikere blir parodiert. Filmene til komikergjengen er nesten utelukkende spilt med dem selv i hovedrollene, unntaket er "Den enskilde medborgaren" der Örjan Ramberg har hovedrollen. Alle TV-seriene til Eriksson har blitt vist på SVT. Eriksson ble i 2012 tildelt den svenske medaljen Litteris et Artibus. Oppløyfjorden. Oppløyfjorden er en fjordarm av Foldafjorden i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 5,5 km østover til tettstedet Salsbruket i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Galtneset i nord og Hjelmsøya i sør. Flere øyer ligger i fjorden, Hjelmsøya er den største med en lengde på cirka 2,8 km. Øst for denne ligger Storbrandsøya, Litlbrandsøya, Krokøya og Gardsøya. Opløelva munner ut i fjorden på Salsbruket. Riksvei 776 går langs nordsiden av fjorden. Kvisten. Kvisten er en fjordarm av Foldafjorden i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 8 km nordøstover til munningen av Kvistaelva i bounnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Falskardnesodden i nord og Kitrappan i sør. Vest for Falskardnesodden går Korsnesstraumen nordover til starten av Innerfolda. Like innafor innløpet ligger Fugløya med et gammelt gårdsbruk. Bortsett fra dette er det ingen bosetninger eller veier innover i fjorden. Kvistaodden omtrent halvvegs inn i fjorden deler fjorden i to. På sørsiden går Litlkvisten rett østover, mens Storkvisten går nordøstover til bunnen av fjorden. Innover i fjorden ligger Kvistøyene ved munningen av Kvistaelva. Storkvisten. Storkvisten er en fjordarm av Kvisten i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 4 km nordøstover til munningen av Kvistaelva i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp på nordsiden av Kvistaodden i sør. Sør for Kvistaodden går Litlkvisten østover. Kvistøyene er en rekke holmer som ligger like utenfor munningen til Kvistaelva. Det er ingen bosetninger langs fjorden. Litlkvisten. Litlkvisten er en fjordarm av Kvisten i Nærøy kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 2 km østover til munningen av Sagelva i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp på sørsiden av Kvistaodden i vest. Nord for Kvistaodden går Storkvisten nordøstover. Sørhopøya er en halvøy på sørsiden av fjorden. På østsiden av denne halvøya ligger viken Jekthopen. Det er ingen bosetninger langs fjorden. Allround-VM på skøyter 1902, menn. Allround-VM på skøyter 1902, menn ble arrangert i Helsingfors, Finland. 22 og 23. februar 1902. Dette var det tiende skøyte verdensmesterskap i historien med offisiell status. Det var 11 deltakere fra Norge, Finland og Østerrike. Løperne gikk distansene 500m, 1500m, 5000m og 10000m. Reglene var slik at en løper måtte vinne tre distanser for å bli kåret til vinner. Det var ingen løper som vant tre distanser og det ble derfor ikke kåret en verdensmester. Det ble heller ikke utdelt sølv- og bronsemedaljer i mesterskapet. Kilder. VM 1902 Innerfolda. Innerfolda eller Indre Foldafjorden er den innerste fjordarmen av Foldafjorden i Nærøy og Høylandet kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 45 km nordøstover fra Kolvereid, og senere sørøstover til Kongsmoen i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp via Korsnessundet mellom Korsneset i vest og Finnestranda i øst. Fjorden går først nordøstover med spredde bosetninger på nordsiden, blant annet grenda Krelingan. Litt lenger inn i fjorden ligger Årforbukta på nordsiden og grenda Årfora. Litt lenger nordøst ligger grenda Leirvika. Ved tettstedet Foldereid svinger fjorden sørøstover. Like sørøst for Foldereid krysser Riksvei 17 fjorden over den cirka 300 meter lange Follabrua. Fra der går fjorden videre sørøstover til Kongsmoen. Riksvei følger hele denne delen av fjorden på sørsiden. Fv521 går på nordsiden av fjorden fra Foldereid og østover. Fra Foldereid går Riksvei 770 langs nordsiden av fjorden vestover til Kolvereid. Golspie. Golspie er en landsby ("village") i regionen Highland i Skottland. Golspie ligger i Sutherland ved Moray Firth på den skotske nordøstkysten, nord for Dornoch og Dornoch Firth. Om lag fem kilometer sør for Golspie ligger innsjøen Loch Fleet som er et spesielt verneområde på grunn av dyrelivet der. Dunrobin Castle ligger like nordøst for Golspie. Ved folketellingen i 2001 hadde Golspie 1 404 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 380 innbyggere. Rødsunda. Rødsunda eller Raudsunda er et sund eller en fjord mellom øyene Otterøya i Namsos kommune og Jøa i Fosnes kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden er circa 12 km lang og strekker seg fra Folda og innover til Lauvøyfjorden. Fjorden begynner i nordvest mellom skjæret Tårnet i nord og skjæret Islendingen i sør. Bygda Finnanger ligger på vestsiden av fjorden og øst for Finnanger ligger øyene Finnangerøya, Sauøyene og Barøya. Nord for Barøya ligger grenda Faksdal på andre siden av fjorden. Fjorden ender i sørøst mellom Holvikneset i nord og Årnesgalten i sør. Øst for Holvikneset ligger Lyngholmfjorden og lenger sør Lauvøyfjorden. Fv465 går langs sørvestsiden av fjorden på Otterøya, mens Fv483 går på deler av nordøstsiden. Allround-VM på skøyter 1903, menn. Allround-VM på skøyter 1903, menn ble arrangert i St. Petersburg, Russland. 20 og 21. mars 1903. Dette var det ellevte skøyte verdensmesterskap i historien med offisiell status. Det var 15 deltakere fra Norge, Sverige, Finland og Ungarn og Russland. Løperne gikk distansene 500m, 1500m, 5000m og 10 000m. Reglene var slik at en løper måtte vinne tre distanser for å bli kåret til vinner. Det var ingen løper som vant tre distanser og det ble derfor ikke kåret en verdensmester. Det ble heller ikke utdelt sølv- og bronsemedaljer i mesterskapet. Kilder. VM 1903 Blikkengfjorden. Blikkengfjorden er en fjord i Namsos kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 5,5 km nordøstover fra Hellsøya til Leirvika. Fjorden har innløp i sørvest mellom øyene Hellsøya og Kuøya. I nord går Jektvikstraumen nordover til fjordarmen Røyklibotnet, og i øst går Vetterhusstraumen østover til Vetterhusbotnet. I sørøst går Helmdalsbotnet sørover til grenda Sørenget. Fv464 går langs østsiden av fjorden og over Vetterhusstraumen via holmen Øltappen. Røyklibotnet. Røyklibotnet er en fjordarm av Blikkengfjorden i Namsos kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 5,5 km nord og så sørvestover til Vestgøten, den innerste vika i fjorden. Fjorden har innløp ved Jektvikstraumen i sør. Den veiløse gården Jektvika ligger der ved innløpet, elles er det ingen bosetninger eller veier ved fjorden. Løgnin. Løgnin eller Lygnin er en fjordarm av Namsfjorden i Namsos og Namdalseid kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 11 km sørvestover til Sjøåsen i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Stangaråa i vest og Skaftodden i øst, like vest for Bangsund. Gården Altin ligger på vestsiden av fjorden innerst i Altbukta. Litt lenger sør ligger gårdsbruket Gryta på den andre siden. Innerst i fjorden ligger Sjøåsen der Årgårdselva munner ut i fjorden. Riksvei 17 går langs østsiden av fjorden, mens riksvei 766 går på vestsiden. Mursteinfjorden. Mursteinfjorden er en fjord i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden ligger mellom fastlandet og en rekke øyer i nord og vest og strekker seg 8 km sørøstover til grenda Sitter. Fjorden starter i nord på sørsiden av øya Skingen der sundet Rekkøyråsa strekker seg sørover fra Folda. På vestsiden ligger øyene Ellingen, Bjørøya, Lindøya, Riøya, Steinøya og Feøya. Fv215 går langs østsiden av fjorden. Frøysjøen. Kalvåg ved Frøysjøen i Bremanger Frøysjøen er en fjord i Bremanger og Flora kommuner i Sogn og Fjordane. Den er 35 kilometer lang, og ligger sør for Bremangerlandet og øya Frøya, som den er oppkalt etter. Fjorden har innløp fra Norskehavet mellom Frøyskjera i nord og øya Hovden i sør. Innenfor Frøyskjera ligger Frøya og tettstedet Kalvåg på sørsida. Herfra går riksvei 616 over til Smørhamnsøy og Smørhamn, hvor det er fergeforbindelse over fjorden til Kjelkenes i Midtgulen. Frøysjøen fortsetter mot nordøst på sørsida av Bremangerlandet. På sørsida går fjorden Gulen mot sørøst, med de tre fjordarmene Nordgulen, Midtgulen og Sørgulen. Sidefjorden Berlepollen går nordover på Bremangerlandet, og litt lenger inn i fjorden på sørsida ligger Hennøya og bygda med samme navn på fastlandet like ved. Litt lenger inn, fremdeles på sørsida av fjorden, går Vingepollen mot øst inn til Vingen. Frøysjøen snur nå mot nord på østsida av Bremangerlandet, og munner ut i Skatestraumen ved det 860 meter høye fjellet Hornelen, som stuper rett ned i fjorden nedanfor. Fra bygda Lofnes på østsida går fjordarmen Botnepollen inn til bygden Botnane. Knottenfjorden. Knottenfjorden er en fjord i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 3 km sørøstover til gården Fjellheim i Knottbukta. Fjorden har innløp mellom Storkløvningen i vest og Bårdvikodden i øst. Knottbukta er en bukt i den indre delen av fjorden som grenser til gården Knotten på nordsiden. Vest for Knotten, på andre siden av fjorden, ligger gården Vollan. Fløan (Flatanger). Fløan er en fjord i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 5 km sørover til Fløan i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom tettstedet Lauvsnes i øst og Stamnes i vest. Mellom disse to stedene krysser riksvei 766 fjorden. På sørsiden av Stamnes ligger Innervågen. Riksveien fortsetter sørover langs østsiden av fjorden. Nordgulen (Bremanger). Nordgulen er og en fjordarm av Gulen i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Den er 8,5 kilometer lang, og går østover til Svelgen, kommunesenteret i Bremanger. Fjorden har innløp mellom Leirvikneset i vest og Kvieneset i øst. Gården Dyrstad ligger på nordsida av fjorden, mens Eikeland og Byrkjelia ligger på sørsida. Bortsett fra disse er det ingen andre bosetninger ved fjorden bortsett fra Svelgen. Fv572 går på nordsida av fjorden, mens riksvei 614 går på sørsida. Glasøyfjorden. Glasøyfjorden er en fjord i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden ligger på østsiden av Glasøya og strekker seg 3,5 km sørover til Risskogen og Årfjordstraumen som går videre til Årfjordbotnet. Fjorden har to smale innløp, Nordstraumen i nord og Strømholmen i vest. Straumneset ligger like sør for Nordstraumen med gården Strøm på innsiden av neset. Riksvei 766 krysser det vestlige innløpet over en cirka 5 meter lang bru. Sørgulen. Sørgulen er en fjordarm av Gulen i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Den er fire kilometer lang, og går sørover til bygda Sørgulen. Fjorden har innløp mellom Mulehamn i øst og Ramntange i vest. Øst for Mulehamn ligger innløpet til Midtgulen. Gården Sagebø ligger midtveis inn i fjorden på vestsida. Fv577 går langs hele fjorden på begge sider. Årfjordbotnet. Årfjordbotnet er en fjord i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 2,5 km sørover til Årfjordseteren i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp ved Årfjordstraumen i nord der Glasøyfjorden ligger på nordsiden. Sundet ved innløpet er cirka 15 meter brett og blir krysset av en bro. I nordlige deler av fjorden ligger gårdene Risskogen, Bekkjavika og Brandsmoen. Allround-VM på skøyter 1904, menn. Allround-VM på skøyter 1904, menn ble arrangert på Gamle Frogner stadion, Oslo, Norge den 6. og 7. februar 1904. Dette var det tolvte skøyteverdensmesterskap i historien med offisiell status. Det var 14 deltakere, alle fra Norge. Løperne gikk distansene 500 m, 1500 m, 5000 m og 10 000 m. Reglene var slik at en løper måtte vinne tre distanser for å bli kåret til vinner. Peter Sinnerud vant alle distansene med tidene 46,2 – 9.26,4 – 2.34,8 – 19.15,2 og ble utropt til mester. Seinere ble Sinnerud diskvalifisert fordi han skulle ha mottatt penger for løp i USA, og tittelen ble tilkjent Sigurd Mathisen. I 1915 ble diskvalifikasjonen visstnok oppheva av ISUs forløper IEV – men resultatlistene fra 1904 er aldri blitt offisielt rettet. Sigurd Mathisen ble dermed kåret til verdensmester som vinner av 1500 m, 5000 m og 10 000 m. Det ble ikke utdelt sølv- og bronsemedaljer i mesterskapet. Kilder. VM 1904 Trefjorden. Trefjorden er en liten fjord i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 2 km sørover til gården Trefjord i bunnen av fjorden, like øst for stedet Vik i Flatanger. Fjorden har innløp mellom Strandafjellet i vest og grenda Hillstad i øst. Riksvei 766 går langs østsida av fjorden. Langråsa. Langråsa er en liten fjordarm av Åsenfjorden i Levanger kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg circa 1 km nordøstover til Åvika. Fjorden har innløp mellom Blekkpynten i øst og Salbutangen i vest. På andre sida av Salbutangen ligger Åvikfjorden, mens Fættenfjorden ligger på den andre siden av Blekkpynten. SL-95. SL-95 (forkortelse for "Sporvogn Ledd bestilt i 1995") er en type sporvogn som brukes av trikken i Oslo. Sporvognen er produsert av Ansaldo/Firema (nå Ansaldobreda) i Italia, og de 32 trikkene ble levert i perioden 2000 – 2003. De har pr 2010 samlet verdi på rundt en halv milliard kroner. Egenskaper. Den er ca. 50 % lengre og dobbelt så tung som sin forgjenger SL-79. Trikkene er utstyrt med lavgulv ved alle dører, unntatt fordørene. De har to ledd. Trikkene er også utstyrt for å kunne kjøre i begge retninger: de har førerplass i begge ender, seter som vender mot hverandre og dører på begge sider. Vognene har 88 sitteplasser, og rundt 124 ståplasser. Toppfarten er 80 km/t. I bruk i Oslo. Vogntypen går ikke i normal trafikk til Majorstuen fordi enkelte kurver i Homansbyen er for krappe og det stedvis er for liten plass mellom sporene. Det er planlagt å utbedre sporet slik at disse vognene kan benyttes på hele trikkenettet. I september 2010 ble det satt spørsmål med SL-95-trikkenes fremtid, og spekulert i om de må byttes ut på samme måte som er planlagt for SL-79. Samferdselsbyråd i Oslo, Jøran Kallmyr, uttalte: «De støyer altfor mye, de er så tunge at de ødelegger gatene og de virker ikke som de skal». Et par dager senere kom han med en ny uttalelse for å utdype om situasjonen og innkjøpsprosessen: «Alle involverte parter fikk være med på å bestemme hvilke spesifikasjoner trikken skulle ha. Vi endte opp med en tung, stor og uegnet trikk som er fryktelig dyr i drift. Derfor må vi regne på hvor mye det koster å ha dem mot å kjøpe nye.» Åvikfjorden. Åvikfjorden er en liten fjordarm av Åsenfjorden i Levanger kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg cirka 1 km nordøstover til Åvika. Fjorden har innløp mellom Salbutangen i øst og Skarpøya i vest. På andre siden av Salbutangen ligger Langråsa. Hoplafjorden. Lofjorden er en liten fjordarm av Åsenfjorden i Levanger kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 2 km østover til grenda Hopla, som den er oppkalt etter. Fjorden har innløp mellom Sagtun i sør og Hesthåggånebben i nord. På dem andre siden av Hesthåggånebben går Leangsfjorden nordover. Fv104 går langs deler av nordsiden av fjorden. Welsh Cup. Welsh Cup er det viktigste cupmesterskapet i walisisk fotball. Cupen blir organisert av det walisiske fotballforbundet og har blitt spilt hvert år siden 1877/78, med unntak av opphold under første og andre verdenskrig. I fotballens første år i Wales ble fotball hovedsakelig spilt i Nord-Wales, mens rugby var den foretrukne idretten i Sør-Wales. Det walisiske fotballforbundet ble stiftet i Ruabon ved Wrexham i 1876, og de holdt til i Wrexham helt til 1986. Først i 1912 vant et lag fra Sør-Wales, Cardiff City, cupen for første gang. Cupmesteren får delta i neste sesongs UEFA-cup. (Tidligere deltok cupmestrene i Cupvinnercupen, som ble nedlagt i 1999.) Fram til 1995 kunne klubber fra de delene av England som ligger nær grensa mot Wales, delta i Welsh Cup, men de fikk ikke delta i Cupvinnercupen dersom de ble vant cupen. Siden 1995 har bare klubber som spiller i det walisiske ligasystemet fått lov til å delta i cupen. Dette utelukker de seks walisiske klubbene Cardiff City, Swansea City, Wrexham, Newport County, Merthyr Tydfil og Colwyn Bay, som alle spiller i det engelske ligasystemet. Den siste engelske klubben som vant Welsh Cup var Hereford United i 1990. Finaleformer. Til og med 1961 ble det spilt én finalekamp. Ved uavgjort finale ble det spilt omkamp. I perioden 1961/62-1970/71 ble det spilt to finalekamper, hjemme og borte, og gitt vanlige seriepoeng for seier eller uavgjort. Ved likt antall poeng etter to kamper ble det spilt en tredje, avgjørende kamp. I perioden 1970/71-1984/85 ble det også spilt to finalekamper, hjemme og borte. Ved lik målforskjell etter to kamper ble laget som hadde scoret flest mål på bortebane, kåret til vinner. Fra og med sesongen 1985/86 ble det igjen spilt en enkelt finalekamp, som ved uavgjort ble avgjort med ekstraomganger og eventuelt straffesparkkonkurranse. Resultat fra samtlige finaler. Engelske lag er merket med *. Vinnere rangert etter antall seiere. De tre øverste klubbene på lista er de største profesjonelle klubbene i Wales og spiller i engelsk serie. De har ikke hatt mulighet til å få flere seire siden 1995, siden de ikke lenger får lov til å delta i Welsh Cup. "Kursiv" betyr at klubben ikke lenger eksisterer Leangsfjorden. Leangsfjorden er en liten fjordarm av Åsenfjorden i Levanger kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 1,5 km nordaustover til grenda Leangan, som den er oppkalt etter. Fjorden har innløp mellom Tørøya i vest og Hesthåggånebben i øst. På den andre siden av Hesthåggånebben går Hoplafjorden østover. Vest for Tørøya ligger Sunndalsfjorden. Den indre delen av Leangsfjorden er delt i to viker av halvøya Litløya. Riksvei 753 går langs nordsiden av fjorden. Allround-VM på skøyter 1905, menn. Allround-VM på skøyter 1905, menn ble arrangert i Groningen, Nederland. 21. og 22. januar 1905. Dette var det trettende skøyte verdensmesterskap i historien med offisiell status. Det var 4 deltakere fra Norge og Nederland. Løperne gikk distansene 500m, 1500m, 5000m og 10000m. Reglene var slik at en løper måtte vinne 3 distanser for å bli kåret til vinner. Coen de Koning fra Nederland ble kåret til verdensmester etter å ha vunnet 1500m, 5000m og 10000m. Det ble ikke utdelt sølv- og bronsemedaljer i mesterskapet. Kilder. VM 1905 Sunndalsfjorden (Nord-Trøndelag). Sunndalsfjorden er en liten fjordarm av Åsenfjorden i Levanger og Frosta kommune i Nord-Trøndelag. Fjorden strekker seg 1,5 km nordøstover til Sunndalen, som den er oppkalt etter. Fjorden har innløp mellom Tørøya i øst og vika Aunsjøen i vest. På den andre siden av Tørøya går Leangsfjorden nordøstover, parallelt til Sunndalsfjorden. Grenda Litlvika ligger på østsida av fjorden, og det samme gjør Riksvei 753, som krysser den indre delen av fjorden via en bro. Scaphinotus webbi. "Scaphinotus webbi" er en bille i slekten "Scaphinotus", i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Den er ikke registret fra Europa. Systematikken følger Carabidae of the World Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet. Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Scaphinotus. "Scaphinotus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet. Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Børgin. Straumen i Inderøy og det smale sundet i innløpet til Børgin. Børgin. egentlig Borgenfjorden, er en fjordarm av Trondheimsfjorden i Inderøy og Steinkjer kommune. Fjorden har en lengde på circa 10 km fra sør til nord. Fjorden har forbindelse med Trondheimsfjorden ved Straumen via et 150 meter brett sund. Sundet blir krysset av riksvei 755 på en bro. Vegen går langs dei sørlige delene av fjorden. Bortsett fra Straumen er det ingen andre grender eller bygder langs fjorden, men derimot mange gårder. Fv251 går langs deler av østsiden, på nordsiden går Fv258. Halkirk. Halkirk (Skotsk gælisk: Hacraig'") er en landsby ("village") i regionen Highland i Skottland. Halkirk ligger i Caithness nær nordkysten av Skottland, ved elven Thurso om lag sju kilometer sød for Thurso. Ved folketellingen i 2001 hadde Halkirk 923 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 930 innbyggere. I middelalderen var Halkirk bispesete for Caithness bispedømme. Det er ikke lenger spor av katedralen fra den tid. Allround-VM på skøyter 1906, menn. Allround-VM på skøyter 1906, menn ble arrangert i Helsingfors, Finland 24 og 25. februar 1906. Dette var det fjortende skøyte verdensmesterskap i historien med offisiell status. Det var 17 deltakere fra Norge, Finland og Russland. Løperne gikk distansene 500m, 1500m, 5000m og 10000m. Reglene var slik at en løper måtte vinne 3 distanser for å bli kåret til vinner. Det var ingen løper som vant tre distanser og det ble derfor ikke kåret en verdensmester. Det ble heller ikke utdelt sølv- og bronsemedaljer i mesterskapet. Kilder. VM 1906 Svesfjorden. Svesfjorden er en fjord i Osen kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 9 km sørøstover til gården Sve, som har gitt navn til fjorden. Fjorden har innløp mellom bygda Seter i nord og Helvikneset i sør. Det er forholdsvis få bosetninger langs fjorden. Utenom Seter i nord og Sve i sør, ligger gårdsbruket Angen på nordsiden av fjorden. Mårvika og Drageid ligger i øst, mens Ervika og Leivika ligger helt i sørøst. Ved Drageid ligger det et eid med en bredde på circa 250 meter. Grensen mellom Sør- og Nord-Trøndelag går langs dette eidet og på andre siden ligger bunnen av Bølefjorden Fylkesvei 5 går langs nord- og østsiden av fjorden. Katedralen i Goa. Katedralen i Goa (portugisisk Catedral da Sé) er en katedral i Gamle Goa i den indiske delstaten Goa. Katedralen er viet til Katarina av Alexandria. Afonso de Albuquerques erobring av Goa fra muslimene den 25. november 1510 skjedde på Katarinas festdag, og det ble derfor bestemt at byens domkirke skulle dediseres henne. Byggingen startet i 1562, og i 1640 ble katedralen vigslet. Katedralen i Goa er 76 meter lang og 55 meter bred. Fasaden er 35 meter høy. Katedralen er dermed en av Asias største kirker. Katedralen i Goa ligger like ved Bom Jesus-basilikaen, og er sammen med Goas andre kirker og klostre en del av Verdensarven. Vingan. Vingan er en fjord i Osen kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 6,5 km sørøstover til Urddalen i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp sør for Fårøya i nord. Det ligger ingen bosetninger eller veisamband langs fjorden. Fjordsidene er forholdsvis bratte og høye med Vingheia (303 moh) på vestsiden og Langstrandheia (364 moh), Nasen (284 moh) og Helvikkeipen (320 moh) på østsiden. Hopen (Osen). Hopen er en fjord i Osen kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 3 km sørøstover til Botnenget i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp sør for Vingsandholmen i nord. Bygda Vingsand ligger like innenfor innløpet på vestsiden. På østsiden ligger grenda Ytterhopen. Brattjerfjorden. Brattjerfjorden er en fjord i Osen kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 2 km sørover til Seterene i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Staurneset i vest og Straumholet i øst. Garden Brattjer, som fjorden er oppkalt etter, ligger på vestsiden av fjorden. Riksvei 715 krysser fjorden ved Brattjer. En bro går over til Storholmen midt i fjorden, og fra der går det en veifylling øst til fastlandet. Øst for Straumholet, et smalt sund, ligger bukten Osen og tettstedet og kommunesenteret Osen. Tidlig klassisk stil. Pharsalos-stelen, ca 470-460 f.Kr., Louvre Tidlig klassisk stil eller Streng stil var det dominerende trekk i gresk skulptur i perioden ca 490 f.Kr. og fram til ca 450 f.Kr. Det markerer en nedbrytning av de faste, standardiserte formene til arkaisk kunst og overgangen til den omfattende utvidet liste av begreper og kunstnerisk uttrykk i den klassiske stilen på slutten av 400-tallet f.Kr. Det var en internasjonal stil som eksisterte i mange gresktalende byer i den hellenistiske verden og i rekke media, blant annet bronseskulptur, stele (stående blokk), og arkitektoniske relieff. Stilen utløste kanskje sin største oppfyllelse i metopene i Zeustempelet i Olympia. Begrepet «streng stil» (tysk «Strenger Stil», engelsk «Severe style») ble først gitt av Gustav Kramer i hans "Uber den styl und die Herkunft der bemahlten griechischen Thongefasse" (1837, Berlin) i referanse til den første generasjon av rødfigurvaser, og begrepet har siden Vagn Poulsens studie fra 1937, "Der strenge stil", utelukkende blitt knyttet til skulptur. Utvikling. Herakles ved Stymphalos, metope fra Zeustempelet, Olympia, i dag i Louvre. Gudinne fra Taranto, Museet i Pergamon. Det er ingen bestemt kronologi for streng stil / tidlig klassisk stil. En datering fra tidlig på 400-tallet f.Kr. er anslagsvis og følgelig dens første opptreden har blitt plassert et sted mellom år 525 og 480 f.Kr. Det eneste unntaket til denne generelle synet av usikkerhet er "Tyrannicide"-gruppen Harmodius og Aristogeiton, en erstatning av en bronseskulptur gjort av Antenor i 514 f.Kr. for å minnes mordet på tyrannen Peisistratos i Athen. Den nye skulpturgruppen ble skulpturert Kritios og Nesiotes og ved en inskripsjon er den datert til 477/476 f.Kr. Denne som nå kjennes kun fra romerske kopier som har bevart positur og ansiktstrekk som er kjente fra arkaisk kunst og kombinerer dem med en nyskapende behandling av tallrike synsvinkler, følelse for masse og en anatomisk observasjon som atskiller den som et av flere athenske overgangsverker. Et annet eksempel er "Kritiosgutten", ca 480 f.Kr., som gitt opp den sentrale midtpunktet fra arkaisk skulptur ved å flytte vekten over på den ene foten, senket høyre hofte, skrånet hodet og skuldrene. Således ble det faste standardmønsteret for den sene arkaiske "kouroi" markert med et skritt framover mot større naturalisme og individualisering. Krigens plyndringer og luksuslovene til den athensk lovgiveren Solon sikret at det ble skapt svært få skulpturer i Athen i den første halvdel av 400-tallet f.Kr.. Isteden må man se på andre byer for å spore utviklingene til Den strenge stil. Vi kan observere de generelle karaktertrekk av perioden i dens største mesterverk, Zeustempelet i Olympia, tilskrevet den anonyme «Olympiamesteren». Her finner vi en enkelhet i formene, spesielt i klær og fraværet av dekorasjon, en følelse av tyngde både i kroppens egenvekt og klesdraktenes vekt. I denne tidsepoken kan man se et skifte fra bruken av den doriske klesdrakten "chiton" til den joniske "peplos" hvis irregulære grupperinger og folder uttrykker bedre den underliggende kroppens konturer. Vi kan også være vitne til pedimentene på templene endres noe i trekkene hvor overleppen stikker noe fram over den som er under og et volum til øyenhulene, en påfallende avgang fra det fikserte arkaiske smilet på 500-tallet og antyder kanskje den grublende patos som også var typisk for formspråket. Det er ytterligere en eksperimentering med uttrykket for sinnsbevegelse på templenes metoper som avbildes i arbeidene med Herakles, et eksperiment som ikke blir forfulgt ytterligere i den senere klassiske kunsten. Av de kunstnerne i den tidlige klassiske stil og hvis navn som har blitt bevart for oss er det i tillegg til Kritios og Nesiotes som allerede er nevnt, også Pythagoras, Kalamis og særlig Myron fra Eleutherae. Den siste var en som sent praktiserte den stil som var virksom på 450-tallet og 440-tallet f.Kr., og skaper av to identifiserbare skulpturer som har blitt bevart for ettertiden i kopier: hans "Athene og Marsyas"-gruppe og "Diskobolos", mer kjent på norsk som "Diskoskasteren". De er tilsynelatende nyskapende og originale i komposisjonen, men begge disse verkene fanger inn flere av de viktigste karakteristikkene til stilen i dens følelse for det dramatiske øyeblikket, dens rytme og balanse av masse, og kroppsliggjøringen av følelser gjennom dens innholdstunge bevegelser. Form av Apollon fra Zeuvstempelet i Olympia, München Hvorfor denne retningen og tendensen for økt naturalisme skulle stå fram tidlig på 400-tallet f.Kr. i gresk kunst har blitt et emne for adskillig akademisk spekulasjon. Renate Thomas har oppsummert de motstridende syn slik: Betydningen av den sen-arkaiske periodem forblir uklar. Var den allerede et svar på den våknende følelse av personlig verdi som ble holdt tilbake i løpet av Den strenge stil gjennom selvpåført disiplin ("Schefold"), eller ble det utviklet siden den sene arkaiske perioden en ny og friere ånd som imidlertid ble først synlig i Den strenge eller i den klassiske stil ("G. v. Lucken, E. Langlotz, B. Schweitzer")? Førte «oppdagelsen av sinnet» på 500-tallet f.Kr. til at det ble produsert to ulike effekter ("Schachermeyr"), en som produserte et nytt sett av lover gjennom refleksjon over de tradisjonelle normer? Eller går den sterke bevegelsesfriheten i figurativ kunst fra sen arkaisk tid, selvsikker gjenkjennelse av personlig individualitet, tilbake til en endring på 500-tallet f.Kr. mens grunnene til «den rensete verden av former» i Den strenge stil er noe helt annet?. Sørjerfjorden. Sørjerfjorden er en fjord i Roan og Osen kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 4 km sørøstover til Ormneset i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp ved Jarnholmen i nord. Like sør for Jarnholman strekker Nisneset ut i fjorden fra øst og på sørsiden av fjorden ligger grenda Sørjer som har gitt navn til fjorden. Bortsett fra dette er det få bosetninger ved fjorden. Fjellet Hesten på 363 meter over havet ligger på østsiden av fjorden. Riksvei 715 går langs østsiden av fjorden. Cychropsis. "Cychropsis" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Finnes i Asia, blant annet i Nepal og Kina. Ingen arter er registret fra Europa. Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet. Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Allround-VM på skøyter 1907, menn. Allround-VM på skøyter 1907, menn ble arrangert i Trondhjem, Norge. 21. og 22. februar 1907. Dette var det femtende skøyte verdensmesterskap i historien med offisiell status. Det var 14 deltakere fra Norge (10 løpere), Finland (3) og Danmark (1). Løperne gikk distansene 500m, 1500m, 5000m og 10000m. Reglene var slik at en løper måtte vinne 3 distanser for å bli kåret til vinner. Det var ingen løper som vant tre distanser og det ble derfor ikke kåret en verdensmester. Det ble heller ikke utdelt sølv- og bronsemedaljer i mesterskapet. Resultater. Ingen mester kåret siden ingen vant 3 distanser. Eksterne lenker. VM 1907 Brandsfjorden. Brandsfjorden er en fjord i Roan kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 9,5 km sørøstover til Straum i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom øya Terningen i sør og Kvassholmen ved Storvika i nord. Øst for Terningen ligger Spælodden og mellom disse går Hellfjorden sørover. Fjorden går sørøstover til bygda Hofstad og der svinger fjorden sørover. Innerst i fjorden stikker den lange og smale Minusodden seg nordover i fjorden. På østsiden ligger grenda Straum, mens Einarsdalen ligger på vestsiden. Fylkesvei 14 går langs sør og vestsiden av fjorden. Allround-VM på skøyter 1979, kvinner. Allround-VM på skøyter 1979, kvinner ble arrangert i Den Haag Nederland 3. og 4. februar 1979. Beth Heiden fra USA ble verdensmester Kilder. VM 1979 Alo 28. Alo 28 er robust seilbåt produsert av ALO Yacht i Tønsberg i Norge. Den er konstruert av Alf Ortang. Den ble produsert i en tiårsperiode fra 1974 og levert i over 150 eksemplar. Alo 28 var en båt som skulle gi kundene litt mer av alt. Den ble utrustet med en nokså liten masthead rigg og finnekjøl av jern. De første modellene ble levert med rett aksling, mens nyere modeller ble levert med seildrev. Den har enkeltlaminat i skroget og sandwich konstruksjon på dekk og tak. På grunn av en nokså liten rigg og solid skrog tåler den godt å seiles i mye vind. Båten har blant annet blitt brukt av jordomseileren Erik Torjusson fra Norge på sin tur på 1990-tallet. Karl-Ove Bjørnstad. Karl-Ove Bjørnstad (født 19. januar 1944 i Malvik) er en norsk forretningsmann bosatt i Trondheim. Bjørnstad var et stort talent innenfor idrett som ung, og spilte blant annet på flere kretslag i fotball samt regionslag i friidrett. Han begynte karrieren som murer på 60-tallet, og begynte etter hvert for seg selv. Idag er Bjørnstad en av Trondheim største utbyggere og en av de med størst eiendomsportefølje. Han har flere hundre utleieforhold i Trondheim, gjennom firmaene Karl-Ove Bjørnstad AS og Karl-Ove Bjørnstad Eiendom AS. Bjørnstad vant i 1998 Trondheim kommunes byggeskikspris for oppføring av bygget Båhusgate 3 i Trondheim. Bjørnstad har flere verv i frivillige lag og organisasjoner, som for eksempel i bydelsklubben Sportsklubben Trygg/Lade og Ranheims bydelsmuseum. Cychrus. "Cychrus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Slekten "Cychrus" består av over 100 arter, bare én art, "Cychrus caraboides", er registret fra Norge. Utseende. Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se). Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet. Levevis. Disse lpøpebillene er predatore på andre mindre dyr, som insekter og snegler. Flere av artene har hodet med munndelene forlenget, noe som hjelper billen til å nå inn i sneglehuset for å få fatt i sneglen. De tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling med europeiske arter. Slekten "Cychrus" er stor, denne listen er mangelfull, men har med de europeiske artene. Systematikken følger Carabidae of the World Maronetus. "Maronetus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Europa. Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet. Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Beskelandsfjorden. Beskelandsfjorden er en fjord i Roan kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 2,5 km sørover til Indiannaplassen i bunnen av fjorden. Grenda Beskeland, som fjorden er oppkalt etter, ligger på østsiden av fjorden. Fjorden har innløp mellom Sjøsteinen i vest og Ramnsnova i øst. Ramnen er en ås på 285 meter over havet som ligger like øst for fjorden. Fylkesvei 14 går langs sørsiden av fjorden. Berfjorden. Berfjorden er en fjord i Roan kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 4 km sørover til grenda med samme navn i bunnen av fjorden. Fjorden ligger på østsiden av Brandsøya. Fjorden har innløp mellom Geitskjæret i vest og Oksholmen i øst. Tettstedet og kommunesenteret Roan ligger på vestsiden av fjorden. Fv14 går langs sørsiden og østsiden av fjorden. Skjørafjorden. Skjørafjorden eller Skjørin er en fjord i Roan og Åfjord kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 12 km sørøstover til Nordskjørin i bunnen av fjorden. Fjorden har starter ved Synstholmen nord for nordøst for Gjæsinga og Flesafjorden. Grenda Kiran ligger på nordsiden av fjorden. Fjorden går sørøstover før den snur nordøstover. I det sørligste hjørnet av fjorden går Sunnskjørin 1,5 km sørover til gårdsbruket med samme navn. Fjorden snur nordøstover etter Joskjør på nordsiden. Nordøst for Joskjør ligger gården Skjørin som har gitt navn til fjorden. Fv14 går langs hele nordsiden av fjorden. Flesafjorden. Flesafjorden er en fjord i Åfjord kommune i Sør-Trøndelag mellom Hosnaøyene i vest og Stokkøya og Harbakkhalvøya i øst. Fjorden har en lengde på 8 km fra sørvest til nordøst. Fjorden er oppkalt etter Flesa, en av øyene i Hosnaøyene. I sør starter fjorden cirka ved Skarvskjæra på nordsiden av Linesøya. Mellom Linesøya og Stokkøya går sundet Lina sørvestover til Linesfjorden. I nord ender fjorden mellom øya Gjæsinga i vest og Pålodden i øst. Nordøst for Flesafjorden går Skjørafjorden østover. Conon Bridge. Conon Bridge (skotsk gælisk: Drochaid Sguideil'") er en landsby ("village") i regionen Highland i Skottland. Conon Bridge ligger like sør for Dingwall innerst i fjorden Cromarty Firth på den skotske nordøstkysten. Nærmeste større by er Inverness, om lag 15 kilometer sørvest. Conon Bridge ligger på sørsiden av elven Conon, like over elva ligger landsbyen Maryburgh. Ved folketellingen i 2001 hadde Conon Bridge 2 661 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 2 820 innbyggere. Linesfjorden. Stokkøybrua over Linesfjorden til Stokkøya. Linesfjorden er en fjord i Åfjord kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 15 km nordover på østsiden av Linesøya, som den er oppkalt etter, til Stokkøya. Fjorden starter i sør mellom Løkholman i vest og Lauvøya i øst. På østsiden av fjorden ligger Tårnes med Skråfjorden på den andre siden av neset. Ratvika er en liten grend på neset litt lenger nord i fjorden. Ennå lengre nord ligger tre små fjordarmer på etter hverandre. Den sørligste er Paulen, så kommer Herfjorden og til slutt Vikafjorden. Sør for Linesøya grenser Linesfjorden til en rekke holmer og småøyer i vest. Den største av disse er Ståløya. Nord i fjorden ligger Stokksund på vestsider, og fra der går det en vei over Purkholmen og Kjerkholmen til Stokkøya ved Stokkneset. Der ligger bygda Harsvika på sørsiden av øya. Fra Kjeholmen gikk det tidligere ferje over fjorden til Linesøya. Mellom Linesøya og Stokkøya ligger sundet Lina, som går nordover til Flesafjorden. Fylkesvei 56 og fylkesvei 723 går langs deler av østsiden av fjorden. Paulen. Paulen er en fjordarm av Linesfjorden i Åfjord kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 3 km sørøstover til bunnen av Sørholet. Fjorden har innløp mellom Sandvika i nord og Kattavika i sør. Ytterst i fjorden ligger brukene Kattavika og Grøttingen på sørsiden av fjorden. Innerst i fjorden deler den seg i de to delene Nordholet og Sørholet. Den dypeste av disse er Sørholet. Riksvei 723 går langs bunnen og nordsiden av fjorden. Herfjorden. Herfjorden er en fjordarm av Linesfjorden i Åfjord kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 2 km sørøstover til gården Sjåberget. Fjorden har innløp mellom Nordneset i nord og gården Skipparvika i sør. Andre gårder langs fjorden er Herfjorden og Askvika. Vikafjorden (Åfjord). Vikafjorden er en fjordarm av Linesfjorden i Åfjord kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 2 km sørøstover til Lauvlia. Fjorden har innløp mellom Fleskodden i vest og Åknes i øst. Nord for fjorden ligger Øksenvika. Sør for Åkesnes går en vik nordover kalt Lunnfjorden. I tillegg til Lauvlia ligger gården Stagglia ved fjorden. Riksvei 723 går langs de indre, østlige delene av fjorden. Skråfjorden. Skråfjorden er en fjord i Åfjord kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 16 km nordøstover til Grytan i bunnen av Grytfjorden. Fjorden har innløp på hver side av Lauvøya mellom Bringholmsråsa i vest og Ytre Selnesvågen i sør. Fjorden deler seg etter hvert i Morkafjorden på nordsiden og Eidsfjorden på sørsiden. Eidsfjorden går videre til Grytfjorden. Fjorden går parallelt til Åfjorden som ligger litt lenger øst. Ved Dragseidet er det bare 300 meter over til Åfjorden. Det ligger mange holmer og skjær i hele fjorden. De største av disse er Grimstadøya, som markerer den sørlige grensen til Eidsfjorden, Tørhoggøyene, som markerer den sørlige grensen til Morkafjorden, Lysøya og Madsøya. Ved Madsøya går viken Strumpen inn nordover, mellom Morkafjorden og Eidsfjorden. Nord for Tørrhoggøyene går Tørrhoggvågen nordvestover til Ratvika. Neocychrus. "Neocychrus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet. Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Grytfjorden. Grytfjorden er den innerste delen av Skråfjorden i Åfjord kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 2,5 km nordøstover til Imsen i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp ved Humstadsundet og bruket Humstad i sør. Sundet er bare litt over 100 meter brett. Riksvei 723 går på begge sider av fjorden. Nomaretus. "Nomaretus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet. Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Morkafjorden. Morkafjorden er en fjordarm av Skråfjorden i Åfjord kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 4,5 km nordøstover til Morkestrand i bunnen av fjorden. Fjorden starter ved Tørrhoggøyene i sør og ligger på nordsiden av Markanes. Grendene Morka, som den er oppkalt etter, og Kvenndalen, ligger på nordvestsiden. Midt i fjorden ligger Kvenndalsholmen, som danner to smale sund på hver sin side inn til den indre delen av fjorden. Fjorden grenser til Eidsfjorden i sørøst, som han går parallelt til. Riksvei 723 går langs nordvestsiden av fjorden. Oldfjorden. Oldfjorden er en fjord i Bjugn og Åfjord kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 3 km sørvestover til Olden i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp ved Straumsholmen i nordvest og fra her går Åfjorden videre nordøstover. Fjorden er oppkalt etter Oldøya, som ligger midt i fjorden. Mellom Oldøya og Tiltrem i vest blir fjorden kalt Skammingen. Pseudonomaretus. "Pseudonomaretus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet. Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Mørrifjorden. Mørrifjorden er en fjordarm av Åfjorden i Åfjord kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 2,5 km sørover til gården Møri, som fjorden er oppkalt etter. Midt i fjorden ligger Mørriholmen. Fjorden har innløp ved Askjerholmen i nord, nesten helt innerst i Åfjorden. Arnvika ligger ved Riksvei 715 på østsiden av fjorden, fylkesvei 51 går langs størstedelen av vestsiden. Sphaeroderus. "Sphaeroderus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet. Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Koet. Koet er en fjord i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 7 km sørvestover til Oksvoll i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp ved den smale Jøssundstraumen i nord. Riksvei 721 krysser sundet over Jøssundbrua. Grenda Jøssund ligger på nordsiden av fjorden, rett sør for Fauskan. Ved bunnen av fjorden ligger det et cirka 200 meter brett eid med Valsfjorden på andre siden. Lucienne Schmith. Lucienne Schmith-Couttet (født 27. november 1921, død 13. november 1997 i Chamonix) var en fransk alpinist. Under VM i alpint 1954 vant hun gullmedaljen i storslalåm. Hun var gift med den franske alpinisten James Couttet. Håndball under sommer-OL. Håndball under sommer-OL. Håndball har vært fast på det olympiske programmet for menn siden lekene i München i 1972. I 1976 i Montreal ble den første turneringen for kvinner arrangert. Under lekene i Berlin i 1936 ble det arrangert en håndballturnering for menn der det ble spilt utendørs på fotballbane og med 11 spillere på hvert lag. Gísli Snær Erlingsson. Gísli Snær Erlingsson (født 21. desember 1964) er en islandsk filmskaper. Biografi. Erlingsson ble født i Reykjavík i 1964. Etter endt skolegang, jobbet han en stund i svensk TV, hvor han fokuserte på dramaproduksjoner. I 1986 jobbet han med Friðrik Þór Friðriksson på hans film Skytturnar og året etter jobbet han som assisterende regissør på Hrafn Gunnlaugssons film Í skugga hrafnsins. I perioden 1990-1993 skrev og regisserte han seks kortfilmer, både i Frankrike og Island. I 1991 dro han til Paris og tok tre års utdannelse ved La Fémis Institut de Formation et D’Enseignement pour les Métier de L’Image et du Son. Blant hans lærere der fant man navn som Coline Serreau, Marcel Bluwal, Roman Polanski, Agnes Varda, Claude Chabrol og Peter Brook. I 1994 ble hans første spillefilm, Stuttur Frakki, sluppet i Reykjavík. Eksterne lenker. Gisli Snær Erlingsson Joh. H. Andresens vei (Oslo). Joh. H. Andresens vei (1–9) er en vei på Ensjø i Oslo. Den går fra Ensjøveien og inn til den nå nedlagte Tiedemanns Tobakksfabrikk, som er nr 5. Veien er oppkalt etter fabrikkens eier Johan H. Andresen (1888–1953). I tillegg til fabrikken er det to bygninger som har adresse til veien, et industribygg (nr 1) og en villa (nr 9) med atkomst fra Njåls vei. Den siste ligger i bydel Grünerløkka, mens veien for øvrig tilhører bydel Gamle Oslo. I samband med utbygginga av den såkalte Ensjøbyen er det planlagt store endringer i området. Romsdalsgata (Oslo). Romsdalsgata (1–9b, 2–10) ligger på Dælenenga i Bydel Grünerløkka og går fra Schleppegrells gate til Sannergata. Gata er på et kvartal og har vanlig leiegårdsbebyggelse på begge sider. Nr 1 er ei ubebygd tomt, en liten grønn lunge. Flere gater i strøket har navn etter norske distrikter. Mull of Galloway. Fyret på Mull of Galloway Mull of Galloway (skotsk gælisk: Maol nan Gall) er en odde i regionen Dumfires and Galloway på vestkysten av Skottland. Spissen av odden er Skottlands sørligste punkt. Mull of Galloway danner nordgrensen for Irskesjøen, på vestsiden av odden går North Channel videre nordover til Atlanterhavet, øst for odden går Solway Firth inn til grensen mellom Skottland og England. Det er et fyr på odden. Det er et hvitmalt tårn som er 26 meter høyt. Fyret har en rekkevidde på 45 kilometer. Området er et naturreservat bestyrt av Royal Society for the Protection of Birds. Håkon With Andersen. Håkon With Andersen (født i 1949) er en norsk historiker, forfatter og professor ved institutt for historie og klassiske fag på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Andersen har arbeidet innenfor moderne norsk og internasjonal historie periodemessig fra 1750 til 2000, og da særlig med teknologi- og vitenskapshistorie, men også økonomisk, sosial, politisk og kulturell historie. Han har skrevet bedriftshistorie i form av to bestillingsverk for Akers mekaniske verksted og Det Norske Veritas på slutten av 1980-tallet. Andersen er vararepresentant for de vitenskapelige ansatte ved styret i NTNU og styreleder ved Høgskolen i Narvik. Han var medlem av Teknologirådet frem til 2007 og satt som vitenskapshistoriens representant i juryen som valgte ut bøkene til Bokklubbens Kulturbibliotek i 1998. Ingar Kaldal. Ingar Kaldal (født 1955 i Namdalseid) er en norsk historiker, forfatter og professor ved institutt for historie og klassiske fag på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Kaldal har arbeidet særlig med kultur– og sosialhistorie fra både 1800- og 1900-tallet, samt innenfor historisk teori og metode. Han har arbeidet ved NTNU siden 1985, først som doktorgradstipendiat og oppdragsforsker. I 1994 disputerte han med avhandlingen "Arbeid og miljø ved Follafoss Tresliperi og Ranheim papirfabrikk 1920-1970" og fra 1997 ble han professor i historie. Hans nåværende prosjekter handler om skogskulturer i et globalt perspektiv. Kaldal har også arbeidet med teoretiske og metodiske problemer knyttet til kulturell og sosial historie. Khaleda Zia. Khaleda Zia, statsminister i Bangladesh 1991-1996 og 2001-2006 Khaleda Zia (født 15. august 1945 i Dinajpur) er tidligere statsminister i Bangladesh. Hun var, som den første kvinne i landets historie, statsminister fra 1991 til 1996, og deretter igjen fra 2001 til 2006. Hun er enke etter tidligere president i Bangladesh Ziaur Rahman, som ble drept i et attentat. Hun leder også hans gamle parti, Nasjonalistpartiet i Bangladesh. Iajuddin Ahmed. Iajuddin Ahmed (født 1. februar 1931) er president i Bangladesh. Landets president har begrenset makt og har i hovedsak en seremoniell funksjon. Allround-VM på skøyter 1980, kvinner. Allround-VM på skøyter 1980, kvinner ble arrangert i Hamar, Norge 12. og 13. januar 1980. Natalja Petrusiova fra Sovjetunionen ble verdensmester. Kilder. VM 1980 Allround-VM på skøyter 1981, kvinner. Allround-VM på skøyter 1981, kvinner ble arrangert i Sainte-Foy, Canada 6. og 7. februar 1981. Natalja Petrusiova fra Sovjetunionen ble verdensmester. Kilder. VM 1981 Pål Thonstad Sandvik. Pål Thonstad Sandvik (født 17. juli 1967) er en norsk historiker og førsteamanuensis innenfor økonomi– og forretningshistorie ved institutt for historie og klassiske fag på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Sandvik har publisert en rekke bøker innen moderne historie i Norge. Blant hans mest kjente arbeider er bidraget til historien Norsk Hydro, som er et av Norges største og mest kjente selskaper, og som førte til kontroverser. Sandvik ble uteksaminert med cand.philol. i historie fra Universitetet i Trondheim i 1993, og har siden publisert en rekke større verker med historien til byen Kristiansand, Falconbridges nikkelraffineringsverk i Norge og historien til Trøndelagsregionen. Den 7. november 2008 disputerte han på avhandlingen "The Making of a Subsidiary, Falconbridge Nikkelverk, 1910-1929-2004" for en doktorgrad ved NTNU. Sandvik er fra august 2009 neststyrer ved Institutt for historie og klassiske fag, NTNU. Sundes gate (Oslo). Sundes gate var ei planlagt gate mellom Vogts gate og Fagerheimgata øverst i bydel Grünerløkka i Oslo. Den blei aldri opparbeidd som egen gate, men Christian Michelsens gate (del av Ring 2) går nå i stort sett samme løp. En del av Hallénparken har adresse Sundes gate 2. Gatenavnet er etter ordfører i Kristiania Elias Sunde. Gli Scapoli. Gli Scapoli var et norsk mannskor under ledelse av Reza Aghamir som eksisterte fra 1992-1998. Koret vant en internasjonal korkonkurranse i 1994, sang på Garden Party for Prince Charles i 1995, åpnet Gay Games i Amsterdam i 1997 og ble nominert til Spellemannprisen i 1997. Høsten 1998 ble koret oppløst. Allround-VM på skøyter 1982, kvinner. Allround-VM på skøyter 1982, kvinner ble arrangert i Inzell Vest-Tyskland 13. og 14. februar. Karin Busch-Enke fra Øst-Tyskland ble verdensmester. Sammenlagt. fet tekst er mesterskapsrekord (* = fall) Kilder. VM 1982 Kunstskolen i Bergen. Kunstskolen i Bergen (KIB) er en toårig fagskole innen kunstfag. Skolen holder til i Møllendalsv. 8 ved Store Lungegårdsvann i Bergen. Skolen ble etablert i 1988, og ble i 1998 godkjent som fagskole. NOKUT har godkjent skolen som fagskole. Skolen har 54 studieplasser og mottar statsstøtte. KIB er medlem av Forum for kunstfaglig utdanning og alle lærerne ved KIB er praktiserende billedkunstnere. Gore-Tex. Gore-Tex betegner et syntetisk, vanntett og pustende tekstil, og er et registrert varemerke for W.L. Gore & Associates. Det ble oppfunnet av Wilbert L. Gore (1912–1986), Rowena Taylor og Gores sønn, Robert W. Gore til bruk i romfartsindustrien. Gore-tex ble patentert i 1976. Hovedpatentet er utløpt og det finnes en rekke produkter med liknende egenskaper som bruker samme teknologi. I likhet med en rekke andre patenterte teknologier som f.eks nylon er Gore-Tex i ferd med å bli en generisk betegnelse for vanntette, pustende tekstiler og sko. Arturo Labriola. Arturo Labriola (født 22. januar 1873 i Napoli i Italia, død 23. juni 1959) var en italiensk revolusjonær syndikalistisk og sosialistisk politiker og journalist. Levned. Labriola studerte jus og meldte seg inn i Det italienske sosialistparti i 1895, der han ble ledende innen partiets revolusjonære fløy – til forskjell fra Filippo Turati. Etter å ha støttet opptøyene i 1898 måtte han flykte fra Italia for å unngå arrest. Han returnerte til Italia i 1900, og i 1902 begynte han å utgi en ukeavis ved navn "Avanguardia Socialista". Den ble sentral for den italienske revolusjonære syndikalisme. Senere reviderte han sitt syn. Han trakk sin støtte til revolusjonsideene og ble marxistisk reformist. Han ble innvalgt i det italienske parlament som uavhengig depurtert. Han var positiv til Italias inntreden i Verdenskrigen og ble arbeidsminister under den siste av Giovanni Giolittis regjeringer (1920). Som motstander av fascismen måtte han i landflyktighet til Frankrike etter at Benito Mussolini kom til makten. Han vendte hjem først i 1945, og gjorde tjeneste som utpekt senator i den fonstituerende forsamling for den nye italienske republikk. Spiralgalakse. Spiralgalakser er galakser som har en tynn skive av stjerner, gass og støv som danner en mer eller mindre kontinuerlig spiralform. De fleste spiralgalaksene har et tykkere og kuleformet sentrum. De fleste spiralgalaksene har også større mengder av interstellar gass som kan gi opphav til nye generasjoner stjerner. Opphavet til spiralarmene kan være tetthetsbølger som forplanter seg gjennom galakseskiven. Eksempel på kjente spiralgalakser i universet er Andromedagalaksen, Sombrerogalaksen og vår egen Melkeveien. Ulvenveien (Oslo). Ulvenveien (47–125n, 62–114) er en vei på Økern og Ulven i Oslo. Opprinnelig gikk den fra Trondheimsveien til Ulven gård (anlagt ca 1855). Dagens Lørenveien er en del av dette gamle veiløpet. Fra snuplassen vrir Ulvenveien seg gjennom et område med mye industri- og lagerbygg. Nr 88 var bruket Mellom-Hovin under Hovin gård. Det siste bygget her blei revet i 1997. Veien krysser så i bru over E6. På vestsida lå tidligere Ulven gård (nr 111). I 1982 blei det her anlagt et stort underjordisk lager, Oslo varedistribunal (nå DHL Solutions), med terrasseblokker oppå. På østsida av veien ligger Østre Aker kirke (nr 110; oppført 1860, arkitekter Carl, Ferdinand og Albert Unger), prestegård (nr 112; fra 1858) og gravlund (nr 114; innvia 1860). Ulvenveien fortsetter til Strømsveien. På vestsida ligger et større boligfelt med blokker med adresse til Karl Staaffs vei. Ulvenveien 47 og 65 ligger i bydel Grünerløkka. Nr 75–99 og 62–102 tilhører bydel Bjerke, og veien for øvrig bydel Alna. Les Invalides. Bilde av Les Invalides tatt fra luften Les Invalides i Paris, Frankrike, er et større område med en samling av bygninger i byens 7nde arrondissement som inneholder museer og monumenter, alle knyttet til den militære historie i Frankrike, samt et sykehus og et nedlagt hjem for krigsveteraner. Bygningene huser Musée de l'Armée, det militære museum for hæren til Frankrike, Musée des Plans-relieffer, og Musée d'Histoire Contemporaine, samt begravelsesområde for noen av Frankrikes krigshelter. Les Invalides huser i dag også et offentlig bibliotek samt et bibliotek som kun består av historiske fotografier. Museene består i hovedsak av store militærsamlinger knyttet til fransk historie. Musée de l'Armée ble offisielt åpnet i 1905. Hôtel des Invalides. Louis XIV startet byggingen av prosjektet den 24. november 1670, som et hjem og sykehus for aldrende og dårlige soldater: Navnet var opprinnelig "hôpital des Invalides" (sykehuset for invalide). Arkitekten av Les Invalides var Libéral Bruant. Det valgte området ble forstadsområde i det syttende århundre, og det utvidede prosjektet ble avsluttet i 1676 I 1708 ble domen i forbindelse med Hôtel des Invalides ferdigstilt, Église Saint-Louis des Invalides. Hardouin-Mansarts kapell i Les Invalides er et godt eksempel på Frankrikes barokkarkitektur. Nord-borggården (Cour d'honneur) er forlenget med et bredt publikumområde (Esplanade des Invalides). Hvor ambassader i Østerrike og Finland er naboer av det franske utenriksdepartement, som alle danner en av de flotte vidder i hjertet av Paris. Église Saint-Louis des Invalides. Église Saint-Louis des Invalides er et kapell som er bygget for krigsveteranene i forbindelse med Hôtel des Invalides. Jules Hardouin Mansart bisto arkitekten av Hôtel des Invalides, den aldrende Bruant, og kapellet var ferdig i 1679 til Bruants design etter hans død. Kort tid etter krigsveterankapellet ble ferdigstilt, fikk Louis XIV Mansart til å konstruere et eget privat kongelig kapell, ofte referert til som "Église du Dôme" på grunn av sin mest oppsiktsvekkende funksjon: kuppelen. Den er inspirert av Peterskirken i Roma (den første barokkdomen), og er en av de flotteste innen fransk barokkarkitektur. Mansart opphøyet en loftetasje over de viktigste gesimsene, og benytter det sammenkoblede motivet hans til et mer komplisert rytmisk motiv. Det generelle programmet er figurativt, men tett, integrert, rikt, men balansert, konsekvent og gjennomført med sine vertikale skubb, med en ribbete og hemisfærisk kuppel. Domen er sentralt plassert til å dominere domstol og ære. Interiøret av domen ble malt av Charles de La Fosse. Maleriet var ferdig i 1705 og domen i 1708. Kuppelen på innsiden, malt av Charles de La Fosses Kuppelen på Hardouin-Mansarts kapell er stor nok til å dominere den lange fasaden, men passer likevel sammen med Libéral Bruants dør under et bued pediment. Hardouin-Mansarts kapell i Les Invalides er et godt eksempel på Frankrikes barokkarkitektur. Napoleon Bonaparte er gravlagt i en enorm sarkofag midt under kuppelen på domen. Gravene. Den mest bemerkelsesverdige grav i Hôtel des Invalides er av Napoleon Bonaparte (1769–1821). Napoleon ble i utgangspunktet lagt til hvile på St. Helena, men kong Louis-Philippe arrangerte det slik at han ble brakt til St. Jerome's Chapel i Paris i 1840. En renovering av Les Invalides tok mange år, men i 1861 ble Napoleon flyttet til det mest iøynefallende stedet, under kuppelen på Les Invalides. Tarvafjorden. Tarvafjorden er en fjord i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag mellom øygruppen Tarva i vest og fastlandet i øst. Fjorden har en lengde på om lag tolv kilometer og grenser til Frohavet i begge ender. Fjorden har innløp i nord mellom Tristeinen i vest og Kvaløy fyr i øst. Av de større øyene i Tarva langs fjorden finner en Været, Husøya og Karlsøya. Fra Husøya går det ferge over fjorden til Djupfest. I sør ender fjorden mellom Gyltingen i vest og Festholmen ved Nes. Tørrskjær fyr ligger midt i leia lengst sør i fjorden. I øst går Valsfjorden innover til Oksvoll. Cromarty. Cromarty (Skotsk gælisk: Cromba'") er en landsby ("village") i regionen Highland i Skottland. Den har historisk status som kongelig Burgh. Byen var hovedstad («County seat») for det tradisjonelle grevskapet Cromartyshire. Cromarty ligger på nordøstkysten av Skottland, på sørsiden av innløpet til Cromarty Firth fra Moray Firth. Invergordon ligger om lag sju kilometer lenger vest på andre siden av fjorden. Ved folketellingen i 2001 hadde Cromarty 719 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 720 innbyggere. Det arrangeres en årlig filmfestival i Cromarty. I 1846 ble det anlagt et fyr ved Cromarty, tårnet er 13 meter høyt. Fyret ble automatisert i 1985, og slukket i 2006. 360°. 360° er en norskutviklet programvare for kundehåndtering og informasjons- og dokumenthåndtering. 360° er utviklet av Software Innovation, og er ett av hovedproduktene til firmaet. Programmet er bygger på teknikk fra Microsoft – Windows SharePoint Services og Windows WorkFlow. Programmet er også basert på Software Innovations egne growBusiness Solutions. Versjon 3.0 av denne fikk i 2006 Real Time CRM-prisen som deles ut av ISM Inc. Programmet kommer i to versjoner, Corporate 360° for privat industri og Public 360° for offentlig sektor. European College of Sport Science. The European College of Sport Science (ECSS) er en idrettsvitenskapelig organisasjon. Idealet til organisasjonen er "Del kunnskap" ("Share your knowledge")! ECSS ble stiftet i 1995 i Nice, Frankrike, og har som visjon å samle, utvikle og formidle vitenskapelig kunnskap om idrett i en europeisk kontekst. Kjennetegn. ECSS er Europas ledende organisasjon for idrettsforskere og har utstrakt samarbeid med tilsvarende organisasjoner i ande deler av verden. Målet er å fremme idrettsvitenskap og forskning. Perspektivet er både flervitenskapelig og tematisk. Funksjon. ECSS støtter europeiske institusjoner og organisasjoner som den Europeiske Union (EU) ved å tilby forskningsbaserte råd og utredninger. I tillegg er ECSS det viktigste europeiske nettverket for idrettsforskere fra alle relevante subdisipliner. Medlemskap. ECSS tilbyr individuelle medlemskap til forskere i idrettsfeltet og representerer slik et europeisk og også globalt nettverk for vitenskapelig utveksling og samhandling. Medlemsfordeler inkluderer blant annet redusert deltakeravgift ved konferanser, gratis tilgang til European Journal of Sport Science, ECSS News Bulletin og ECSS Newsletter. Kravet for medlemskap er vitenskapelig utdanning innenfor idrettsfag eller andre relevante felt. ECSS har et stadig stigende antall medlemmer. Kongresser. Det har blitt arrangert årlige kongresser siden stiftelsen av ECSS i 1995. Deltakere kommer fra hele verden. Framtidige ECSS konferanser er 2009 i Oslo, Norge, 2010 i Antalya, Tyrkia, og 2011 i Liverpool, Storbritannia. Kongressene bygges opp omkring et bredt utvalg inviterte symposier, åpne sesjoner, fellesforedrag og debatter. Perspektivene er både disiplinorienterte og tverrfaglige og tematiske. ECSS Office. ECSS’ sekretariat er ved German Sport University, Köln Culloden. Culloden (Skotsk gælisk: Cùl lodain'") er en landsby ("village") i regionen Highland i Skottland. Den ligger om lag 3 kilometer øst for Inverness, og er i praksis et del av bybebebyggelsen rundt Inverness. Minnesmerke over slaget ved Culloden Ved folketellinga i 2001 ble folketallet i Culloden, som en del av tettbegyggelsen rundt Inverness, oppgitt til 4 064 innbyggere. I 2006 ble folketallet i Culloden og området rundt estimert til 7 960 innbyggere. Slaget ved Culloden i 16. april 1746 fant sted ved Culloden Moor, tre kilometer sør for landsbyen. Wilhelm Groener. Karl Eduard Wilhelm Groener (født 22. november 1867 i Ludwigsburg i Württemberg, død 3. mai 1939 i Potsdam i Brandenburg) var en tysk militær og politiker. Han overtok som øverstkommanderende for de tyske styrkene på Vestfronten under avslutningen av første verdenskrig. Groener ble offiser i 1886 ved infanteriregimentet i Württemberg. Han tjenestegjorde hovedsakelig i infanteriet og ved generalstaben fra 1899. Da krigen brøt ut i 1914 var han sjef for feltjernbanen og håndterte all transport med jernbane under mobiliseringen, den strategiske oppmarsjen og operasjonene under innledningen av krigen. I juni 1915 ble han generalmajor og i november 1916 ble han viseforsvarsminister i Preussens krigsministerium og sjef for de nydannede «"kriegsernährungsamt"» som sto for produksjon av krigsmateriell. Fra 1917 var han først sjef for 33. infanteridivisjon og deretter ble han utnevnt til generalløytnant og sjef for 25. reservekorps på Vestfronten. Senere ble han sendt til Østfronten og Ukraina hvor han etter kort tid ble sjef for generalstaben for armégruppe Eichhorn. 29. oktober 1918 etterfulgte han general Erich Ludendorff som nestkommanderende i den øverste tyske generalstaben og ledet de tyske styrkenes tilbaketrekking fra Frankrike. Han satt i denne stillingen fram til etter Novemberrevolusjonen. Etter en kort periode som kommandant i Kolberg gikk han ut av aktiv tjeneste i desember 1919. I årene 1920-1923 var han transportminister og etterfulgte i 1928 Otto Gessler som forsvarsminister, hvor han satt fram til 1932. Fra 1931 var han i tillegg innenriksminister og sto bak forbudet av de nasjonalsosialistiske SA-troppene. Etter at Franz von Papen overtok som rikskansler etter Heinrich Brüning, trakk Groener seg ut av aktiv politikk. Han er gravlagt på Südwestkirchhof Stahnsdorf. Bærplukker. Bærplukker er et redskap som blir brukt til å plukke skogsbær, som tyttebær og blåbær. En bærplukkar har et gitter av ståltråd som blir ført under bærene og som river de løs når bærplukkeren blir ført over lyngen. Bærene detter ned i en oppsamlingskasse som tar fra en 1/2 til én liter. Etter som det blir samlet bær i plukkeren blir de tømt over i et bøtte. Tidligere ble kassen på bærplukkerer laget av tre eller metall, men i dag er det vanlig at den er laget av plast. Nordnorsk Kammerorkester. Nordnorsk Kammerorkester turnerte allerede i 1985 og ble landsdelen Nord-Norge's eneste profesjonelle orkester i sin sjanger. Kunstnerisk leder var initielt Ole Kristian Ruud og orkesteret bestod av tre grupper med fast ansatte Landsdelsmusikere, deriblant "Nordnorsk Blåsekvintett" som var identisk med "Landsdelsmusikerne i Mosjøen". Ny kunstnerisk leder og dirigent ble Kjell Seim (1990), et verv han delte med Ari Rasilainen. Orkesteret ble nedlagt som ledd i en omstrukturering av ordningen med landsmusikere i Nord-Norge (1997). Ivar Lo-prisen. Aino Trosell prisvinner i 2006 Per Anders Fogelström prisvinner i 1998 Elsie Johansson prisvinner i 1997 Ivar Lo-prisen er en litterær pris på 125 000 SEK (2008) som blir utdelt av den svenske fagforeningsbevegelsen (LO), Landsorganisasjonen. Den ble innstiftet som en hylling av Ivar Lo-Johansson på hans 85-årsdag 23. februar 1986. Fram til sin død i 1990 var Ivar Lo-Johansson med på det årlige arbeidet med å peke ut en betydelig forfatter som arbeider i Ivar Lo-Johanssons ånd som skulle få prisen. Se også Ivar Lo-Johanssons personliga pris. Robert M. La Follette jr.. Robert Marion La Follette jr. (født 6. februar 1895, død 24. februar 1953) var en amerikansk politiker fra Wisconsin. Han var sønn av statsmannen Robert M. La Follette sr., og bror av guvernøren Philip La Follette. Da faren døde i 1925, ble La Follette jr. valgt til hans etterfølger som senator fra Wisconsin. Han ble senere gjenvalgt en rekke ganger, inntil han ble slått av Joseph McCarthy i valget i 1946, og dermed endte det 40 år lange La Follette-styret av Wisconsin (startet med La Follette sr. sin valgseier i 1906). La Follette og broren var drivkraften i Det progressive parti etter farens død, og La Follette jr. representerte dette som senator, og broren som guvernør. I utgangspunktet var de begge republikanere. La Follette ble funnet død 24. februar 1953, etter å ha skutt seg selv. Hanne Nyborg Abrahamsen. Hanne Nyborg Abrahamsen (født 6. februar 1984) er en norsk skuespiller, kjent for rollen som Sunniva i filmen og forestillingene om Kaptein Sabeltann. David A. Stewart. David Allan Stewart, også kjent som Dave Stewart (født 9. september 1952 i Sunderland) er en engelsk musiker og Plateprodusent, og er best kjent for sitt arbeid med Eurythmics sammen med Annie Lennox. Han blir vanligvis kreditert som David A. Stewart, for å unngå forvirring med den engelske musikeren Dave Stewart. Stewart er kjent for å ha et gigantisk kontaktnett i musikk og filmbransjen, Bob Dylan kaller ham for "Musikernes musiker". Stewart har gitt ut en rekke soloalbum og samarbeidsprosjekter, men er mest kjent for sin produksjon av filmmusikk. Han har produsert og skrevet låter sammen med artister som Mick Jagger, Bob Dylan, Texas, No Doubt, Marianne Faithful, U2, Sheryl Crow, Tom Petty, George Harrison, Ringo Starr, Paul McCartney, The Ramones, Shakespears Sister, Al Green, Aretha Franklin, Sinead O'Connor og mange fler. Privatliv. Dave Stewart var gift med en Pam fra 1973 til 1977. Stewart giftet seg med tidligere Bananarama medlem Siobhan Fahey (som senere startet Shakespears Sister) i 1987. Paret har to barn (Sam and Django) men ble skilt i 1996. Den 4. august 2001, giftet Stewart seg med den nederlandske fotografen Anoushka Fisz, og paret har to døtre, Kaya and India. På den tiden da de var i The Tourists, så hadde Stewart et forhold til Annie Lennox, men dette var over da de startet Eurythmics. Biografi. I 1971, mens han fremdeles var i tenårene, sikret Dave Stewart seg en plateavtale som del av folkrock bandet Longdancer, men de fikk aldri noen kommersiell suksess. På midten av 1970-årene, ble han promotert gjennom det progressiv rock bandet «Child» på samme tid som markedet for progressiv rock døde. Etter dette tilbragte Stewart flere år ved å bo i okkuperte hus i London. Nyere litteratur utgitt i 2006 hevder at Stewart tilhørte et band ved navn Platinum Weird i 1973-1974. Denne gruppen ble startet i 2004, med 1970-tallets historie, som en historie bekreftet i nyere tid av Stewart som «80% sant». Sent i 1976, ble han introdusert til Annie Lennox av en felles venn, og kort tid etter ble Stewart og Lennox elskere. I løpet av 1977 slo paret seg sammen med Sunderland musikeren Peet Coombes, og ga ut singelen på Logo Records som bandet The Catch. Dette bandet utviklet seg til The Tourists som hadde moderat med suksess, inkludert en hit med cover av Dusty Springfields «I Only Want To Be With You» Eurythmics perioden. Både The Tourists og Stewart og Lennoxs romantiske forhold tok slutt i 1980. På dette tidspunktet, startet Stewart et nytt musikk prosjekt med Lennox, Eurythmics. Eurythmics visste seg å være en av de mest gjennomførte pop-rock duoene fra 1980-tallet. Bandet ble oppløst etter utgivelsen av "We Too Are One" og den påfølgende turneen i 1990, for så å gå sammen igjen i 1999 med albumet "Peace" og en verdens turne. Lennox og Stewarts siste prosjekt sammen var 2 nye sanger på deres «greatest hits» album "Ultimate Collection" i 2005. I 2004 flyttet Stewart og familien til Hollywood så han kunne konsentrere seg og fokusere på soundtrack arbeidet sitt. Han driver også plateselskapet Weapons of Mass Entertainment sammen med Glen Ballard. Göran Greider. Per "Göran" Greider (født 12. desember 1959 i Vingåker, Södermanlands län) er en svensk forfatter og journalist. Han har fra 1999 vært sjefredaktør for avisen Dala-Demokraten og deltar ofte i den offentlige debatten. Greider ble tildelt Stig Sjödinprisen i 1997. Veckans Affärer har utpekt Greider til en av Sveriges ti viktigste opinionsdannere. Han anses å ha en sterk forankring i arbeiderbevegelsen. Han har også medvirket i radioprogrammet Spanarna og deltar ofte i panelet i Godmorgon världen. Klaft. a> som er festet med reimer. Både nemes-hodetørkle, slange og skjegg var maktsymboler for de guddommelige og kongelige i det gamle Egypt. Klaft eller khat var et tradisjonelt, løsthengende hodetørkle i oldtidens Egypt som ble båret som beskyttelse mot sola. Hodeplagget utviklet seg til nemes, en stripete, seremoniell variant forbeholdt konger, faraoer og guddommer. Nemes ble gjerne prydet med en uraeusslange i pannen, et oldegyptisk symbol på guddommelig beskyttelse og kongemakt. Europeisk sumpskilpadde. Europeisk sumpskilpadde ("Emys orbicularis") kalles også europeisk terrapin eller damskilpadde og er en skilpadde som lever i sørlige og sentrale Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Arten lever i stillestående og langsomflytende vann og ligger i dvale på bunnen i opptil 7 måneder i året. Sumpskilpadda en en mellomstor skilpadde og størrelsen varierer en hel del i utbredelsesområdet, fra 12 til 38 cm for voksne dyr. Skallet en brunt med et vagt grønnsskjær med små, gule prikker. I varmeperioden etter siste istid hadde europeisk sumpskilpadde en mye videre utbredelse, og fantes så langt nord som til Sør-Sverige. Parasitter. Europeisk sumpskilpadde er vert for en rekke parasitter, inkludert "Haemogregarina stepanovi", monogene ikter (slekten "Polystomoides"), trematoder (slekten "Spirhapalum") og mange rundormarter. Senatet (Illinois). Senatet er førstekammeret i Generalforsamlingen i Illinois i USA. Det ble opprettet med den første delstatsgrunnloven i 1818 og består av 59 senatorer fra enmannsdistrikter. Senatet møter i delstatskapitolen i Springfield. Den første offisielle arbeidsdagen i en sesjon er den andre onsdagen i januar hvert år. Hovedoppgavene består i å vedta lover, godkjenne delstatsbudsjettet, samtykke til guvernørens embetsutnevnelser, foreslå endringer i delstatsgrunnloven og ratifisere føderale grunnlovsendringer. Senatet har også myndighet til å tilsidesette guvernørens veto med tre-femdels flertall. I tillegg blir riksrettssaker ført Senatet. Stemmegivning i Senatet foregår ved at medlemmene trykker en av tre knapper. Til forskjell fra de fleste delstater, tillater Senatet i Illinois at medlemmene stemmer enten «Ja», «Nei» eller «Tilstede». Det behøves 30 positive stemmer for å vedta lover. Antall negative stemmer har ingen betydning. Å stemme «Tilstede» har derfor samme virkning som «Nei». Gerard Bonniers essaypris. Gerard Bonniers essaypris er en litterær pris på SEK 75 000 (2008). Finlands nasjonalbibliotek. Nationalbiblioteket (fi. "Kansalliskirjasto", fram til 2006 "Helsingfors universitetsbibliotek") er Finlands nasjonalbibliotek. Biblioteket ligger i Helsingfors, men har 1600-tallsrøtter i Kungliga Akademins bibliotek i Åbo. Venezia-mysteriet. "Venezia-mysteriet" er en barnebok på bokmål av Bjørn Sortland. Den kom ut på Aschehoug forlag i 2000, og er den første boka i serien Kunstdetektivene, en serie som pr 2010 har 11 bind. Seriens hovedpersoner er den norske gutten David og familien hans; de er på ferie i Venezia. På hotellet deres er det ett par fra Sørlandet som også er på ferie. David synes det er noe uhyggelig med dem, og natten før så han inne på rommet deres at «Herr Bille», som David kaller han, fikler med gipsen som «Fru pinnedyr», som David kaller henne, har på seg. David forfølger dem, og inne på McDonalds hører han at de skal til Harry's Bar. David overtaler de andre til å dra dit, og hører de snakker om Picasso-maleriet «Badejenter på strand». Afrikas röst. Afrikas röst er en svensk litterær pris som ble innstiftet i 1998, på initiativ fra Ordfront, i forbindelse med Henning Mankells 50-årsdag. Prisen er på SEK 100 000 og har som formål å fremme afrikansk litteratur i Sverige. Fagpressenytt. Fagpressenytt er medlemsbladet til Den Norske Fagpresses Forening. Bladet dekker deler av mediebransjen som omhandler fagpresse, ansatte, nye fagblader, tidsskrifter og lignende. Ansvarlig redaktør per november 2008 er Berit Nyman. Det russiske statsbibliotek. Det russiske statsbibliotek (russisk: "Российская государственная библиотека") i Moskva er et av verdens største og Russlands nasjonalbibliotek. Det skal ikke forveksles med Det russiske nasjonalbibliotek i St. Petersburg. Biblioteket ble etablert 1. juli 1862 som Moskvas første offentlige bibliotek, tilhørende to av byens museer. Mellom 1925 og 1991 kaltes det Leninbiblioteket. Mellom 1922 og 1991 deponertes minst ett plikteksemplar av hver utgivne bok i Sovjetunionen til biblioteket. Bibliotekets samlinger omfatter 275 tusen hyllemeter med 42 millioner volumer på 247 ulike språk, hvorav 17 millioner bøker, 13 millioner tidsskrifter, 350 tusen noter og fonogram og 150 tusen kart. 29 prosent av samlingene utgjøres av utenlandsk materiale. Utenfor bibliotekets hovedentré finnes et monument tilegnet Fjodor Dostojevskij. Eksterne lenker. Statsbibliotek Statsbibliotek Dome Karukoski. Dome Karukoski (født 29. desember 1976, i Nicosia, Kypros) og er en finsk filmregissør. Da han var fem år flyttet han fra Kypros til Finland. Hans mor er finsk journalist, mens faren, George Dickerson, er en amerikansk skuespiller. Karukoski studerte film ved kunsthøgskolen i Helsingfors. Biografi. Han begynte sin karriere med kortfilmene "Käytösrangaistus" («straff») og "Verenperintö" («blodsarv») i 2003. I 2005 debuterte han som spillefilmregissør med ungdomsfilmen "Beauty and the Bastard" ("Tyttö sinä olet tähti"), som også var hans eksamensfilm. Den handler om overklassejenta Nelli som drømmer om å bli R’n’B-stjerne, og arbeiderklassegutten Sune, som jobber som Hiphop DJ. Sune inngår et veddemål med kameratene sine om å få Nelli til sengs, mens Nelli ser en mulighet til å få spille inn en demo med hans hjelp. Begge utnytter de hverandre, og ender etter hvert opp med å blir forelsket. I 2006 vant filmen en Amandapris i Haugesund for beste debut. Filmen ble også nominert til en Jussi-pris i hjemlandet for beste regi. I 2008 kom han med filmen "Tummien perhosten koti", etter Leena Landers roman "Svarte sommerfugler". Hans tredje film "Kielletty hedelmä" («Forbuden frukt») hadde premiere i 2009. Han har regi på filmen "Mannerheim" om den finske marskalken og presidenten Mannerheim, som skal ha premiere i 2012. I tillegg til spillefilmer har han laget over 100 reklamefilmer, flere musikkvideoer og kortfilmer. Klaus Härö. Klaus Härö (født 31. mars 1971 i Borgå, Finland) er en svensk-finsk filmregissør og tilhører den svensk-språklige minoriteten i Finland. Han har regissert de tre spillefilmdramaene Den nya människan (Int. The New Man) (2007), Den bästa av mödrar (Int. Mother of Mine) (2005) og Elina - Som om jag inte fanns (Int. As If I Didn't Exist) (2002). I tillegg har han også både laget dokumentarfilmer og kortfilmer. Härö har utdanning fra Helsingfors universitet i industriell kunst. Vi ser en tydelig interesse for dramaer i hans filmer, i og med at alle fiksjonsfilmene hans går under denne kategorien. Härö formidler menneskelige, nyanserte karakterer, og han er ikke rett for å ta opp seriøse temaer om medmenneskelige forhold. Barn og unge mennesker har en avgjørende rolle både i hans dokumentarfilmer og fiksjonsfilmer. Han anser seg selv som finsk, men lager allikevel svensk-språklige filmer. Selv sier han "Jeg har ikke lyst til å definere meg som verken en finsk eller svensk filmskaper. Jeg er finsk, jeg lager gjerne film på svensk, jeg har en identitet som er finsk, noe finlandssvensk, og når jeg er i Sverige, føler jeg meg fremmed, samtidig som språket er mitt eget." Han jobber både i Sverige og Finland. Han har vunnet 18 priser og fått 4 nominasjoner. Blant dem selveste Bergmanprisen for sin første spillefilm under Guldbagge-utdelingen i 2004, håndplukket av Ingmar Bergman selv. Klaus Härö vekket stor oppmerksomhet etter filmen Elina - Som om jag inte fanns (Int. As If I Didn't Exist) (2002), og blir i dag sett på som en ledende finsk filmregissør. Hans filmer vises på omtrentlig alle barnefilmfestivaler som finnes. Færøysk film. Færøysk film har ingen lang historie, mest på grunn av Færøyenes beskjedne innbyggertall. Den første filmskaperen fra øya er Katrin Ottarsdóttir som lagde filmen "Atlantic Rhapsody" i 1989. Filmer om Færøyene. Filmer med handling "lagt til Færøyene" omfatter blant annet den norske kalkunen "Selkvinnen" og den danske "Barbara." Mannen uten minne. "Mannen uten minne" (orig. "Mies vailla menneisyyttä") er en finsk drama-komedie regissert, skrevet og produsert av den etablerte finske filmskaperen Aki Kaurismäki. Filmen er den femtende langfilmen i hans karriere og ble utgitt 1. mars 2002 i Finland. "Mannen uten minne" er andre del i Aki Kaurismäkis «"Finland Trilogy"», og er et produksjonssamarbeid mellom finske Yleisradio og Sputnik, tyske Bavaria Film og Pandora Filmproduktion samt franske Pyramide Productions. Aki Kaurismäki studerte media ved det finske universitet i Helsingfors før han startet sin karriere som co-regissør for sin bror Mika Kaurismäki. Hans første spillefilm var "Crime and Punishment" fra 1983. Handlingsreferat. Filmen begynner med at M ankommer Helsingfors med tog, mest sannsynlig på utkikk etter jobb. Under sin første natt i byen, blir han ranet og kraftig banket opp av tre pøbler. Han ender på sykehus hvor de etter kort tid erklærer ham død. Men, som Lasarus, reiser han seg og brekker nesen sin på plass. Fysisk er alt i orden, men han har mistet hukommelsen. Han husker kun hvordan han gjør ting, men har ingen minner om fortiden. Han forlater sykehuset og blir tatt vare på av en familie som bor i en kontainerkoloni i utkanten av byen. M møter en frelsesarméoffiser, Irma, og de blir forelsket. M begynner å planlegge en karriere som manager for Frelsesarmeens orkester. Han har en visjon om å gjøre orkesteret mer rocka og moderne. Samtidig, på sin leting etter det som er nødvendig for å være en fullverdig samfunnsborger – som et personnummer, en bankkonto og en fast adresse – er M til stede under et bankran, han blir trakassert av politiet og gjenkjennes omsider av sin kone. Etter å ha møtt sin kone igjen, finner M ut at han hadde skilt seg rett før han reiste til Helsingfors. Han reiser deretter lykkelig tilbake til Irma og filmen avsluttes. Stil. "«I have to admit, that deep in my subconscious, there might have been a hope that this step would make me seem normal, too. My social, economical and political views of the state of society, moral and love can hopefully be found from the film itself»." – Sincerely Yours, Aki Kaurismäki I «Finland Trilogy» som består av "Drivende skyer" (1996), "Mannen uten minne" (2002) og "Lys i skumringen" (2006) jobber Aki Kaurismäki mot et realistisk uttrykk. "Mannen uten minne" er preget av et svært estetisk mise-en-scene med kontrastfylt fargebruk, karakteristisk lys og sett-design som skaper et realistisk uttrykk av 1950-tallets Finland. Gjennom statisk skuespill og kamera skapes et svært minimalistisk uttrykk gjenkjennelig fra tidligere Aki Kaurismäki filmer som "Skygger i paradis" (1986), "Ariel" (1988) og "Drivende skyer" (1996). Filmen skildrer den fattige arbeiderklassen i Helsingfors og gir i kombinasjon med mise-en-scene, regi og kamera et intimt og ytterst stilistisk uttrykk som kan minne om Robert Bresson. Filmens minimalistiske portrettering av arbeiderklassen og samfunnets «underdogs» bærer fellestrekk med filmer som blant annet "Stranger Than Paradise" (1984) av Jim Jarmusch og "Lommetyven" (1959) av Robert Bresson. Sjanger. "Mannen uten minne" bærer preg av et stort sjangerspenn. Filmen svarer godt til sjanger-konvensjonene romantisk komedie, krim og drama inneholder. Som tilskuer følger vi den ensomme M i det han starter et nytt liv i den fattige delen av Helsingfors. Vi får se hvordan han i starten blir banket opp av noen kriminelle pøbler, for så senere i filmen ende opp i konflikt med politiet på grunn av mangel på identitet. Krim aspektet er nokså lite, men tilstedeværende. I større grad er romantisk komedie konvensjonene tilstede i det M inngår i et forhold med Irma. Ettersom M er en mann uten minne og Irma en litt stusslig frelsesarmeoffiser er i seg selv en smule humoristisk. Det at skuespillet er såpass statisk som det er gir sin effekt på at pinlige hendelser i utgangspunktet blir enda mer pinlige, men desto mer sjarmerende og romantiske. Den kanskje mest gjennomgående sjanger typen i filmen er drama, i det vi som publikum tar del i M sin streben etter et anstendig liv. Tema. Aki Kaurismäki har gjentatte ganger gitt publikum et innblikk i det som ved første øyekast kan se ut som en bisarr finsk fortelling for spesielt interesserte, men som viser seg å være noe veldig menneskelig og nært for det universelle publikum. Gjennom filmer som har tatt opp temaer som arbeidsløshet og nedgangstider, men uten å frata sine karakterers menneskeverd eller håp. Dette er sentralt i "Mannen uten minne" hvor han tar for seg livets storhet, hvordan mennesker forstår hverandre, medmenneskelighet og godhet. Filmen dykker også inn i hvordan arbeidsløse takler hverdagen, et universelt tema som gjør filmen mer tilgjengelig for det verdensomfattende publikum. Mottakelse. I Norge fikk "Mannen uten minne" god mottakelse på Haugesund filmfestival 2002 og fikk æren av å være avslutningsfilmen. Samme året den ble nominert til alle kategoriene under Nordisk Råds filmpris, og vant juryens Grand Prix under Cannesfestivalen og Kati Outinen mottok prisen for beste kvinnelige hovedrolle. Filmen høstet en rekke priser både nasjonalt og internasjonalt. Ettermæle. Filmen nådde 2 millioner seere verden rundt, og er den eneste Kaurismäki filmen som har fått et så bredt og stort publikum. "Mannen uten minne" fikk svært positiv mottagelse i pressen verden over. Den har (18.11.2009) på Rotten Tomatoes skåret en positiv prosent på 98%, så vel som på Metacritic, hvor den har 84%. Noe som ifølge hjemmesidenes kriterier klassifiserer responsen som «verdensomfattende». BMF-plaketten. BMF-plaketten «Din bok-vårt val» er en svensk litterær pris som deles ut av Bokhandelsmedhjälparföreningen (BMF) for å stimulere leseinteressen og øke fortroligheten med svenske forfatteres verker. Prisen til voksenforfatterne ble innstiftet i 1951. Til barnebokforfatterne ble prisen innstiftet i 1983. HSL. HSL / IHS er representasjon av punkter i RGB som forsøker å forklare fargerelasjoner mer spesifikt enn RGB samtidig som å forbli enkelt. "HSL" står for hue (kulør), saturation (fargemetning), lightness (valør). HSL beskriver farget som punkter i et sylinder hvor aksen går fra svart på bunnen til hvitt på toppen. Gråtonene ligger mellom dem. European Library. European Library er en Internett service som tilbyr tilgang til ressursene til 47 europeiske nasjonalbiblioteker. European Library portal ble dannet i samarbeid med ni nasjonalbibliotek og CENL (Conference of European National Librarians) under TEL (European Library: Gateway to Europe's Knowledge) prosjektet. TheEuropeanLibrary.org portal ble etablert 17. mars 2005, med over 500 000 besøkende innen et år. Det er 23 nasjonalbibliotek søkbare samlinger fra portalen og ytterligere 21 nasjonalbibliotekers samlinger tilgjengelig via portalens hyperlenker. Nasjonalbibliotekene i Østerrike, Kroatia og Serbia ble med i juli 2005. Biblioteket vil samle inn digitale objekter og temaer fra de resterende ni EU og EFTA nasjonalbibliotek innen EDL prosjektet etablert i september 2006: Belgia, Hellas, Island, Irland, Liechtenstein, Luxembourg, Norge, Spania og Sverige. Det er senere besluttet å kalle «European Digital library» Europeana, med etableringsdato november 2008. Tysklands generalstab. Tysklands generalstab (tysk: "Großer Generalstab") var et overordnede militære koordinerende ledd og gjorde at Tyskland fikk et organisasjonsmessig fortrinn overfor sine militære motstandere. Generalstaben var en stående enhet, som først ble opprettet innen Preussen og senere videreført i den tyske hæren, og var ansvarlig for studier av krigføring og utarbeidelse av overordnet militære strategier og mobiliseringsplaner. Bakgrunn. a> tok initiativet til nytenkning omkring den militære organiseringen a> var sentral i etableringen av en generalstab, og stabens første leder Behovet for en sentral stab som samlet den militære kompetansen vokste fram på slutten av 1700-tallet. Fram til da var muligheten til militær suksess prisgitt den militære dyktighet og kompetanse til den enhver tid sittende kongen. Med Fredrik den store som et unntak, var ofte den militære dyktighet hos kongene som oftest ganske lav, noe som førte til en generell nedgang i den militære kompetansen. Mot slutten av 1700-tallet ble det da vanlig å knytte til seg dyktige, yngre offiserer som Gerhard von Scharnhorst og August von Gneisenau, men dette var ikke tilstrekkelig til å bøte på den manglende kompetanse og evne til koordinering som var nødvendig, noe som ble ekstra tydelig under Napoleonskrigene. Preussen. Helmuth von Moltke, utviklet generalstaben da han var sjef i årene 1857 til 1888 Etter det prøyssiske nederlaget i Slaget ved Jena-Auerstedt i 1806 ble det nødvendig å ta noe radikale grep da både de militære systemene, og til dels hele den prøyssiske statsdannelsen var nær et kollaps. Etter Freden i Tilsit det påfølgende året utnevnte Fredrik Vilhelm III av Preussen en rekke unge, lovende offiserer, blant dem Scharnhorst, Gneisenau, Carl von Clausewitz og Heinrich Friedrich Karl vom Stein til en kommisjon som skulle stå for en reorganisering av hæren, og denne kommisjonen fungerte i praksis som en generalstab i fredstid. Blant tiltakene kommisjonen iverksatte, var åpning av militære akademier i Berlin, Königsberg og Breslau som var åpne for alle og med opptak utfra kompetanse og dyktighet. Disse skolene vektla både tradisjonelle militære fag og intellektuell trening, herunder også fokus på stabstjeneste. Selv om hæren fortsatt var dominert av tradisjonelle oppfatninger, ble hver enhet på hær-, korps- og divisjonsnivå utstyrt med offiserer med stabsopplæring som adjutant for den øverste lederen. Denne funksjonen ble lovmessig forankret etter Napoleons endelige nederlag i 1814 og dette var den første generalstaben som har eksistert. Generalstaben var hele tiden en liten enhet med stor innflytelse. Den telte rundt 50 personer da den ble etablert, og sjelden mer enn 100 offiserer. Ytterst få tjenestegjorde fast ved generalstaben, de fleste var der mens de fortsatt formelt var en del av sine egentlige regimenter, til tross for at de kunne være i generalstaben i flere år ad gangen. Den prøyssiske generalstaben hadde en stor grad av frihet fra politisk innblanding, i motsetning til andre generalstaber som etter hvert kom også i andre land. Denne selvstendigheten ble også slått fast i den lovmessige forankringen som kom da Det tyske keiserrike ble opprettet i 1871. Keiserriket. De fire kongerikene Preussen, Bayern, Sachsen og Württemberg ble videreført etter Napoleonskrigene, og disse hadde sine adskilte hærer. Den prøyssiske hæren var det største og ble hjørnestenen og den mest toneangivende i den keiserlige tyske hæren ("Kaiserliche Armee" eller "Deutsches Reichsheer") som ble skapt etter den tyske samlingen i 1871. Men i tillegg bestod den av de adskilte hærene til de andre kongedømmene helt fram til avslutningen av første verdenskrig. I fredstid var den øverstkommanderende for disse hærene den respektive kongen i de fire kongedømmene, men i krigstid, da første verdenskrig ble erklært, overtok keiseren som øverstkommanderende og koordinerende ledd for disse fire hærene gjennom den prøyssiske generalstaben. I hovedsak besto strukturene i generalstaben slik da hadde vært i fredsårene etter Napoleonskrigene, og det var særlig da Helmuth von Moltke ble prøyssisk generalstabsjef i 1857 under kong Vilhelm I, fra 1871 keiser Vilhelm I av Tyskland at disse ble videre utviklet og generalstabens posisjon befestet. Blant annet styrket han konkurranseelementene ved den militære utdanningen, og utfra disse resultatene ble de 12 beste offiserene plukket ut for å få personlig spesialutdannelse i generalstabstjeneste. Selv om disse offiserene også tjenestegjorde ved operative avdelinger, sørget dette for en større forstående for tenkesett og koordinerte handlinger, økende kompetanse i stabsavdelingene ute, og basen å rekruttere generalstabsoffiserer fra ble stadig større. Generalstaben slik den sto fram etter Moltkes reformer, men også ut fra den selvstendigheten den hadde i forhold til de politiske systemer, gjorde at den sto fram som den mest effektive i Europa. Den fransk-prøyssiske krig. Denne felles tenkemåten medførte at Moltke under Den fransk-prøyssiske krig bare trengte å utstede korte direktiver til de store formasjonene, slik at stabsoffiserene ved de underliggende hovedkvarterene kunne utarbeide disse videre i detalj, med sin lokalkjennskap og kjennskap de militære doktrinene og den strategiske tenkningen de var lært opp til. Dette var i motsetning til situasjonen hos Preussens motstandere, hvor den sentrale militære enheten ble overlesset med spørsmål, detaljer og et svært vanskelig kommando- og kontrollsystem. Dette ble en av de avgjørende faktorene for den tyske seieren under krigen. Første verdenskrig. Generalstaben under først Alfred von Schlieffen, og deretter under Moltke den yngre, komme ikke kompensere for de sviktene som oppsto innen logistikken eller komme med nye, alternative planer der hvor de opprinnelige planene ikke ga hurtig suksess. Selv om generalstaben arbeidet både på ulike nivåer gjennom hele krigen og bidro til en rekke av de tyske seierne helt fram mot slutten av krigen, tapte Tyskland denne da landet brøt sammen innenfra under presset. Selv om den tyske generalstaben tapte utmattelseskrigen mot de allierte, var en hovedårsak til dette svikt i logistikken. Men ved at generalstaben fokuserte ensidig på de militære behov, så de bort fra de politiske behovene som fantes hjemme. En virkning av utmattelseskrigen var at opptaket stabene på armé- og korps-nivå ble endre, slik at elever ved "Kriegsakademie" kunne bli utplassert allerede under deres andre studieår. Dette ble senere endret. Mellomkrigstiden. Etter Første verdenskrig ble generalstaben ansett for å være den tyske militarismens hjørnestein og de allierte seierherrene prøvde å undertrykke denne institusjonen. Men den overlevde mellomkrigstiden, riktig nok under navn "Truppenamt" («Troppekontoret») innen "Reichswehrministerium" en periode for å imøtekomme Versaillestraktatens bestemmelser og spilte en viktig rolle fram til planleggingen av andre verdenskrig. Under nasjonalsosialistene. Da nasjonalsosialistene kom til makten i 1933, kunne de bare overta "Truppenamt"s planer for styrkeoppbygging, bortsett fra at disse regnet ikke med at oppbyggingen kunne gjennomføres før i 1944-45. Dette førte til at en rekke forhold ikke var på plass da Tyskland startet krigen i 1939, blant annet var artilleriet avhengig av hester for å bli forflyttet. Men generalstaben støttet Hitlers styrkeoppbygging, og ikke minst knusingen av SA, som selv hadde sett for seg en militær rolle, til de etablerte offiserenes store skrekk. Som en del av Hitlers maktkonsolidering, som blant annet gikk ut på å ha rivaliserende enheter med uklare grensedragninger, som igjen flyttet beslutningen opp til ham selv; benyttet Hitler skandalen rundt Werner von Blomberg til å fjerne både Blomberg og Werner von Fritsch, de to mest sentrale aktørene innen generalstaben og den militære ledelsen. Generalstaben ble formelt sett erstattet med OKH og OKW. Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig, og særlig etter innledningen av Operasjon Barbarossa sommeren 1941, ble den overordnede, operative koordineringen delt mellom OKH og OKW, hvor førstnevnte hovedsakelig koordinerte innsatsen på Østfronten, mens sistnevnte koordinerte operasjonene på alle de andre frontavsnittene. Dette førte til at en i realiteten hadde to generalstaber og en uheldig rivalisering og at sentrale spørsmål ble flyttet opp til Adolf Hitler, noe som ytterligere styrket hans personlige makt. Historien om julenissen. Historien om julenissen er en finsk film regissert av Juha Wuolijoki. Handling. Hovedpersonen Nicolas sin familie dør i en tragisk ulykke. Byen han bor i bestemmer seg for å passe på ham og tar seg av ham på rundgang. Etter et år blir han gitt bort til en ny vertsfamilie som etterhvert blir glad i ham. Som takk lager Nicolas gaver til barna i de gamle vertsfamiliene, gavene setter han ut ved juletider uten å fortelle om det til noen. Nicolas havner så hos en gammel, grinete mann som snekkerlærling. Han driver Nicolas hardt, Nicolas er flink og lærer fort, og etterhvert så smelter den gamle mannen og blir glad i Nicolas, men han forbyr Nicolas i å lage flere leker til barna, og tradisjonen vil forsvinne om ikke noe blir gjort. Tema. Historien tar for seg medmenneskelighet og er en typisk og vakker julehistorie. Vi ser en utvikling blant personene og ikke minst den gamle mannen som symboliserer ekte julestemning og juleånd. Priser. Filmen vant 2 priser under Jussi Awards. En publikumspris og en pris til Mika Orasmaa i klassen "Best Cinematography". Under Sarasota Film Festival vant Juha Wuolijoki en pris i klassen "Best in World Cinema". Allround-VM på skøyter 1983, kvinner. Allround-VM på skøyter 1983, kvinner ble arrangert i Karl-Marx-Stadt, Øst-Tyskland 19. og 20. februar. Dette var første gang et skøyte-VM ble arrangert i Øst-Tyskland. Andrea Schöne-Mitscherlich fra Øst-Tyskland ble verdensmester, hun vant de tre lengste distansene. Kilder. VM 1983 Føroya Landsbókasavn. Føroya Landsbókasavn er Færøyenes nasjonalbibliotek. Biblioteket ligger i Tórshavn og har landets mest komplette samling av bøker trykte på Færøyene og utenlandske bøker om Færøyene. Bibliotekets historie går helt tilbake til 1828, da den daværende danske amtmann på Færøyene Christian Ludvig Tillisch (amtsperiode 1825–1830) sammen med sin medarbeider, amtsrevisor Jens Davidsen (1803–1878) begynte å innsamle bøker til den dengang relativt isolerte øybefolkningen. Matti. "Matti" er filmen om den legendariske skihopperen Matti Nykänen sitt liv. Filmen tar frem de aspektene Nykänen opplevde under perioden som en av verdens beste skihoppere; fyll, uansvarlighet og frustrasjon. Her får du oppleve Nykänen som en mann som prøver å beholde sin egen ære og respekt. Skandaler rammer han, noe som ender med horehus, rock og roll og desprasjon. Du møter mennesker rundt Nykänen som utnytter og manipulerer han samtidig som de gir han skylden for sin egen nedgang. Tema. Filmen tar for seg sosiale problemer i kjent finsk stil. Handlingen tar for seg populære elementer som sosiale kår og alkoholproblemer. Priser. Matti er regissert av Aleksi Mäkelä som fikk 2 nominasjoner i Jussi Awards. Den ene nominerte var Elina Knihtilä i klassen "Best Actress" og den andre nominerte var Tiina Kaukanen i klassen "Best Costume Design" Plekhanov-akademiet for økonomi. Plekhanov-akademiet for økonomi (russisk: Российская Экономическая Академия имени Г. В. Плеханова, "Rossijskaja Ekonomitsjeskaja Akademija imeni G.B. Plekhanova") er en handelshøyskole i Moskva i Russland. Høyskolen ble grunnlagt i 1907, og er oppkalt etter marxisten Georgij Plekhanov. Høyskolen har ca. 13 000 studenter, og tilbyr bachelorprogrammer over seks semestre og mastersprogrammer over tre til fire semestre. Undervisningsspråket er russisk og engelsk. Vilnesfjorden. Vilnesfjorden er den ytre delen av Dalsfjorden i Fjaler og Askvoll kommune i Sogn og Fjordane. Den er en fortsettelse av Buefjorden og strekker seg rundt 15 kilometer østover. Fjorden har innløp ved øya Lammetu i sør og Ørnetuva ved bygda Vilnes, som fjorden er oppkalt etter, i nord. Bygda Grytøyra ligger på sørsida av fjorden ved Furnes og den 2 km lang Furevågen. Litt lenger inn i fjorden ligger Kysneset med bukta Gjølangen på østsida. Innerst i Gjølangen ligger bygda Gjølanger. Den ytterste delen av fjorden ligger på sørsida av Atløy. Mellom Atløy og fastlandet ligger Granesundet som strekker seg nord til Stongfjorden. På vestsida av Granesundet ligger Askvika ved tettstedet og kommunesenteret Askvoll. Fra Askvoll går det tre fergeforbindelser. Ett til Fure på sørsida av Vilnesfjorden, ett til Atløy og ett til Værlandet. I tillegg går det ferge fra Fure til både Atløy og Værlandet. Ved Ytre Åsnes ender Vilnesfjorden og Dalsfjorden fortsetter videre innover i landet. Engelsk 2. divisjon 1907–08. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Aleksi Mäkelä. Tane Aleksanteri «Aleksi» Mäkelä (født 20. mars, 1969 i Helsingfors). Han har vunnet 5 priser og fått 4 nominasjoner. Organisert kriminalitet. a> er en utbredt form for organisert kriminaliet. Her et fartøy med smuglede matforsyninger tatt i Berlin 1949. Organisert kriminalitet er et begrep som blir brukt om en etablert kriminell virksomhet som varer over tid – gjerne med en avklart rollefordeling – og som tar sikte på økonomisk fortjeneste og/eller besittelse av maktposisjoner i samfunnet. Det finnes ikke noen allmenngyldig definisjon av "organisert kriminalitet", og flere fagfolk mener en bør gå bort fra å bruke dette opprinnelig US-amerikanske uttrykket, myntet på "kriminelle organisasjoner" som mafiaen. Fra til dels konspiratoriske ideer om slike kriminalitetssyndikater som antas å kontrollere store deler av noen lands kriminelle fortjeneste, har (etter)forskere etter etterhvert gått mer over til å beskrive organisert kriminalitet som utøvd av løsere, ofte dyadiske (en-til-en), nettverk. Oftere sikter en i dag ikke nødvendigvis til bestemte personer eller grupper men til ulike typer illegale markeder, som ulovlig produksjon, eksport og handel med (ulovlige eller lovlige) rusmidler, tyvegods, avfall, billetter til kulturelle arrangement, våpen, eller spesielle råstoffer som diamanter, samt pengespill, hallikvirksomhet, menneskesmugling og menneskehandel. Men også mindre handelsrelaterte lovbrudd som ransvirksomhet, beskyttelse og pengeutpressing karakteriseres også ofte som organisert kriminalitet, og er ofte tett knyttet til illegale markeder. Slik kriminalitet kan igjen knyttes til korrupsjon og hvitvasking av penger, og det er mulig å definere mye økonomisk og politisk kriminalitet som "organisert". Den organiserte kriminaliteten anses ofte særlig alvorlig og omfattende med internasjonale forbindelser og store økonomiske tap for samfunnet, men kan også sies å utøve viktige, eller populære, oppgaver, skape uformelle arbeidsplasser og står for betydelige deler av mange staters BNP. I norsk nyere historie er illegal import og handel med sprit det mest fremtredende eksempel på organisert kriminalitet, med et industrielt høydepunkt på 1990-tallet, men et påfølgende tilbakeslag på grunn av flere metanolsaker samt synkende priser og endrede drikkevaner ved begynnelsen på 2000-tallet. Etter dette har blant annet import og omsetning av cannabis blitt ansett som et av de største kriminelle markedene. Norsk lov. Straffeloven i Norge gir anledning til å doble maksimumsstraffen dersom en straffbar handling er begått som en del av virksomheten til en organisert kriminell gruppe. Med organisert kriminell gruppe menes det i norsk lov en organisert gruppe på tre eller flere personer som har til hensikt å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst tre år. Litteratur. "Organised crime: norms, markets, regulation and research", redigert av Karsten Ingvaldsen og Vanja Lundgren Sørli, utgitt i 2009 (Oslo), ISBN 978-82-7477-393-6. "Organisert kriminalitet", av Paul Larsson, utgitt i 2008 (Oslo), ISBN 978-82-530-3143-9. "Nettverk i gråsonen: et perspektiv på organisert kriminalitet", av Per Ole Johansen, utgitt i 1996 (Oslo), ISBN 82-417-0669-3. Lågøyfjorden. Lågøyfjorden er en fjord i Solund kommune i Sogn og Fjordane like nord for Sognefjorden. Den er rundt ni kilometer lang og ligger nord for øya Sula og sør for øyene Ospa og Færøyna. Fjorden begynner ved Kråkesteinen i vest og går i østlig retning inn til Huvøyna og Færøyna. Fjorden har navn etter den lille øya Lågøyna på sørsiden av fjorden. Engelsk 2. divisjon 1908–09. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1909–10. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Eiesfjorden. Eiesfjorden er en arm av Fuglsetfjorden på sørsida av Sognefjorden i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Den er 1,8 km lang og går sørøstover til Søreidet. Fjorden har innløp mellom Kroppa i sør og Eidesberget i nord og er omgitt av fjellene Seglet (751 moh) på nordsida og Kroppefjellet (686 moh) på sørsida. Fra Søreidet kommer ei 150 meter lang elv fra Øystrebovatnet, som strekker seg 3,5 km videre innover og kan regnes som en fortsettelse av Eiesfjorden. Fv92 går langs de indre delene av fjorden gjennom Søreidet. Engelsk 2. divisjon 1910–11. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1911–12. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1912–13. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1913–14. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Arbat. Arbat med Utenriksdepartementet i bakgrunnen. Gamle Arbat (russisk Старый Арбат, "Stranyj Arbat") er en gågate i Moskva som går fra Arbatplassen til Smolenskajaplassen, som er en del av Hageringen. Gamle Arbat har rykte på seg som den mest turistpregede gaten i Moskva med mye underholdning og suvenirbutikker. Gaten skiller seg fra Nye Arbat som går parallelt til Gamle Arbat og har skyskrapere i stål, betong og glass. Arbat ble først nevnt i 1493 som en vei som gikk fra Kreml til Smolensk. Opphavet til navnet er tatarsk og betyr «forstad» (det samme som Rabat). På 1500- og 1600-tallet ble det bygd flotte kirker langs veien, blant annet en som ble malt av Vasilij Polenov, "En gårdsplass i Moskva" (1879). På 1700-tallet ble Arbat av den russiske adelen regnet som det flotteste boligområdet i Moskva. Gaten ble nesten helt ødelagt av en brann under Napoleons okkupasjon av Moskva i 1812 og måtte så gjenoppbygges. Aleksander Pusjkin bodde her en kort periode og det står en statue av han og kona, Natalie, foran dette huset. En annen kjent forfatter fra Arbat var Andrej Belyj. På 1900-tallet ble gaten noe renovert i art nouveau og konstruktivistiske stiler. Den mest originale bygningen i denne nye trenden er Melnikov-huset. Gaten ender ved Hageringen, markert med det praktfulle bygget til Utenriksdepartementet. Samtidig ble de fleste av kirkene langs Arbat revet. Siden 1986 har det blitt satt opp særegne gatelykter langs Arbat. Her står flere statuer, blant annet av prinsesse Turandot foran Vakhtangov teater og en annen av Bulat Okudzjava, en sovjetisk visesanger, bard og dikter, som skrev flere sangar om Arbat. Under perestrojka ble gaten et samlingspunkt for ulike ungdomsbevegelser (som hippier eller pønkere), samt gatemusikere og kunstnere. Viktor Tsoj-muren i en av sidegatene til Arbat (Krivoarbatskij Pereulok) er et av minnesmerka fra disse turbulente årene. Selv i dag samler russisk ungdom seg på Arbat for å spille sangane til Tsoj og andre russiske artister. Arbat er hovedkvarter for oljeselskapet TNK-BP, som holder til i en moderne bygning i starten av gaten. I gaten ligger det mange restauranter, som Hard Rock Café. Mange av disse restaurantene er rettet mot turister i Moskva og blir av mange moskovitter regnet som for dyre og for dårlige sammenlignet med andre deler av byen. Det er også enkelte billigere restauranter og kafeer, som Mu-Mu. Engelsk 2. divisjon 1914–15. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Film i USA. Film i USA har siden 1920-tallet dominert den globale filmindustrien med et bredt utvalg filmer, både kunstnerisk og teknisk banebrytende. Dette har bidratt til at det i den amerikanske kulturen finnes en inngrodd filmentusiasme. Takket være interessen for filmkunsten, og naturligvis den lave prisen, ble det mer og mer populært å gå på kino i USA. Man besøkte disse såkalte "Nickelodeons", der det kostet en "nickel" (5 cent) for å se en film. Den mest fremgangsrike filmen fra denne perioden er sannsynligvis kjærlighetshistorien mellom Scarlett O'Hara og Rhett Butler i "Tatt av vinden", en film som selv i dag holder rekorden i antall kinobesøkende. Denne trenden kulminerte under 1950-tallet. Det var da fjernsynsapparatet fikk sitt gjennombrudd og nå hadde hver mann sin egen «mini-kino», dermed ble "Nickelodeons" etterhvert overflødige. Den amerikanske filmindustrien tilpasset sin produksjon og begynte med å spille inn storfilmer som publikum simpelthen ikke kunne oppleve fullt ut på sine små TV-apparater. Eksempel på filmer fra 1950- og 1960-tallet er "Spartacus", "Cleopatra" og "Ben-Hur". Eksempel på innovasjoner er bredformater som Cinemascope og økt antall fargefilmer. Engelsk 2. divisjon 1919–20. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1920–21. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1921–22. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" De syv søstre (Moskva). De syv søstre er kallenavnet på en gruppe på syv skyskrapere i Moskva oppført under Stalin-tiden i stalinistisk stil. Moskovittene kaller dem imidlertid ikke dette, men «Vysotki» (russisk Высотки), som betyr «høye bygninger». De syv søstre ble bygget under de siste årene under Stalin, fra 1947 til 1953. De er bygget i en kombinasjon av russisk barokk og gotisk stil (herav kallenavnet på byggestilen: Stalin-gotikk), og med teknologien som ble brukt til å bygge de amerikanske skyskraperne. Selv om det ble bygget mange lignende bygninger i andre (tidligere) sosialistiske land, er det bare Kultur- og vitenskapspalasset i Warszawa som kan måle seg med disse. Historie. Det første skyskraperprosjektet i Sovjetunionen var Sovjetenes palass, som ble avbrutt av den tyske invasjon i 1941 da stålrammen ble fjernet for å bygge en forsvarsmur rundt Moskva. Mellom 1947 og 1956 presenterte Boris Iofan seks nye tegninger for byen, samt for Vorobyovy Gory på en mindre skala. Alle ble refusert. I 1946 kom Stalin selv opp med en ny idé om å bygge en rekke skyskrapere som ikke tok oppmerksometen bort fra Komintern. Stalin var urolig for at utlendinger skulle komme til Moskva og se at det ikke fantes skyskrapere der. Tomtene ble valgt ut mellom januar og september 1947, men man vet lite om hvorfor de forskjellige stadene ble valgt, siden denne prosessen ble holdt hemmelig. I stedt for å benytte arkitekter av tidligere kjente bygg i Moskva, slik som Aleksej Sjtsjusev gikk jobben til en ny generasjon eldre arkitekter. I 1947 var den eldste av dem, Vladimir Gelfreikh, 62 år gammel. Den yngste, Mikhail Posokhin, var 37. Individuelle komiteer ble rangert etter statusen til hver arkitekt, og så delt inn i to grupper, fire tårn av "første klasse" og fire tårn av "andre klasse". Jobb nummer en, et Vorobyovy Gory-tårn skulle bli Statsuniversitetet i Moskva, og oppgaven gikk til Lev Rudnev. Rudenv fikk oppgaven først i september 1948 og ansatte hundrevis av profesjonelle tegnere. Han kom med en skisse tidlig i 1949. Dimitrij Tsjetsjulin fekk to tårn. Alle bygningene ble bygget med massive stålrammer og betongfundament, som for universitetsbygningen var syv meter tykke. På utsiden ble det festet store keramikkplater på opp til 15 kvadratmeter, festet med rustfrie stålanker. Høyden på bygningene var bare begrenset av mangelen på teknologi og erfaring, for disse strukturene var langt tyngre enn de amerikanske skyskraperne. Ressursene benyttet til å bygge de syv skyskraperne gikk utover byggingen av boliger andre steder i Moskva, og oppføringen av andre nye bygg ble halvert i denne perioden. Statsuniversitetet i Moskva. Boris Iofan gjorde en feil da han på skissen sin plasserte skyskraperen på kanten av Spurvehøyden. Dette området var utsatt for mulige jordras, men han insisterte på valget sitt og ble derfor erstattet av Lev Rudnev. Rudnev hadde alt bygd flotte byggverk som Frunze-militærakademiet og Marshalsleilighetene i 1947, som hadde gitt ham gode skussmål hos myndighetene. Lev Rudnev flyttet bygningen 800 meter bort fra klippen. Bygningen ble stort sett bygd av fanger i Gulag-leire, hovedsakelig tyske krigsfanger. Arbeidsstyrken var på opp til 14 290 mann. Under byggingen ble enkelte av fangene innkvartert på 24. og 25. etasje i bygningen for å redusere transportkostnadene og tallet på vakter som måtte til. Hovedtårnet består av over 40 000 tonn med stål og ble innvidd 1. september 1953. Det er 240 meter høyt og var den høyeste bygningen i Europa frem til 1990, og er fremdeles den høyeste utdanningsbygningen i verden. Zarkadje-administrasjonsbygget. I 1934 startet Kommissariatet for Tungindustrier en arkitektkonkurranse for en ny bygning på Den røde plass som skulle erstatte GUM. Konkurransen kom derimot aldri i gang og GUM står fremdeles. I 1947 ble det nærliggende historiske Zarjadje-distriktet jevnet med jorden for å gi plass til en ny 32 etasjer og 275 meter høyt tårn. Tårnet, som var tegnet av Tsjetsjulin, skulle bli det nest største etter Universitet. Planene ble imidlertid kansellert før byggingen kom i gang og den samme tomten ble senere benyttet til Hotell Rossia, også tegnet av Tsjetsjulin og ført opp i 1967. Det var et av de største hotellene i verden, men ble revet i 2006-2007. Hotell Ukraina. "Ukraina" av Arkady Mordvinov og Vjatsjeslav Oltarzjevskij er det nest høyeste av «søstrene» med en høyde på 198 meter og 34 etasjer. Det er fremdeles det høyeste hotellet i Europa og har en total kapasitet på 1627 senger. Bygningen ble ført opp på den lave elvebredden og man måtte derfor grave dypt ned under vannnivået. Dette ble løst med et smart pumpesystem rundt byggverket, som holdt vannet unna. Utenriksdepartementet. Den 172 meter og 27 etasjer store bygningen ble bygget mellom 1948 og 1953 av V. G. Gelfreikh og M. A. Minkus. I dag holder Utenriksdepartementet og Handelsdepartementet i Russland til i bygningen. Hotell Leningradskaja. Dette relativt lille hotellet (136 meter, 25 etasjer, der 19 kan brukes) ble bygget av Leonid Poljakov på Komsomolskaja-plassen. Planløsningen var dårlig og i følge Khrusjtsjov kunne en ha bygget 1000 rom for prisen av de 354 i Leningradskaja. Dessuten var prisen på et rom var 50 % høyere enn på Hotell Moskva. Etter denne kritikken ble Poljakov fratatt Stalinprisen sin fra 1948, men fikk beholde en annen han hadde vunnet for en metrostasjon i Moskva. Kotelnitsjeskaja-bygningen. Kotelnitsjeskaja-bygningen var også tegnet av Tsjetsjulin og er 176 meter høyt med 22 etasjer som kan brukes. Bygningen ble strategisk plassert der Moskvaelven og Jauza renner sammen. Bygningen består blant annet av en tidligere ni etasjer stor boligblokk ved Moskvaelva, tegnet av samme arkitekt og ferdigbygd i 1940. Bygningen var ment for eksklusive leiligheter, men ble like etter omgjort til kommunale leiligheter (kommunalka). Bygningen ble bygget i nygotisk stil. Kudrinskaja-bygningen. Kudrinskaja-bygningen var tegnet av Mikahil Posokihin og Asjot Mndojants. Bygningen er 160 meter høy med 22 etasjer. Kudrinskaja-bygningen ligger i enden av Krasnaja Presnja-gaten mot Sadovoje Koltso, og ble hovedsakelig benyttet som bolig for sovjetiske kulturelle lederskikkelser. Den røde porten-administrasjonsbygningen. Den røde porten-administrasjonsbygningen ble tegnet av Aleksej Dusjkin, kjent for sine mange metrostasjoner. Bygningen er på 11 etasjer med et smalt tårn og en total høyde på 133 meter og 24 nivåer. Under bygginga frøs man bakken under bygningen ved hjelp av heistunneler ned til metrostasjonen Krasnije Vorota og bygningen ble med vilje bygd slik at den hellet til en side. Når den islagte bakken under stasjonen smeltet, seg bakken sammen og bygningen rettet seg opp. Bygningen flyttet seg imidlertid ikke nok, så det ble pumpet inn varmt vann i bakken under, men dette førte til at bygningen helte for langt andre veien, men likevel ikke mer enn at det ikke kunne bli godtatt. Triumfpalasset. Triumfpalasset ble bygget ferdig i desember 2003 og blir fra tid til annen kalt det åttende tårnet, fordi det er bygd i lignende stil. Plasseringen av bygningen i et stort boligområde, et godt stykke unna de vanlige turistområdene i byen, har imidlertid fått en del kritikk. Bygningen er høyere enn Universitetsbygningen med en høyde på 264,1 meter, og var den høyeste bygningen i Europa frem til Naberezjnaja-tårnet stod ferdig i 2007, også det i Moskva. I 2009 står Føderasjonstårnet ferdig i Moskva, som vil få en høyde på 506 meter. Russlandstårnet, påbegynt høsten 2007, er ventet å stå ferdig i 2012 med en høyde 612 meter. Guido Podrecca. Guido Podrecca (født 5. desember 1865 i Vimercate i Lombardia i Italia, død 29. april 1923 i New York i USA) var en italiensk journalist og grunnlegger av tidsskriftet "«L'Asino»". Faren hans, Carlo, var en friuliansk «garibaldino» fra Slavia Veneta og broren Vittorio (1883–1959) var en berømt marionettist. Han begynte som medarbeider i humoristiske ukeblader, og benyttet psevdonymet "«Goliardo»", I 1888 grunnla han sammen Gabriele Galantara det bolognesiske tidsskriftet "«Bononia Ridet»" og senere "«L'Asino»", som han brukte til å drive antiklerikale kampanjer. Han gikk også til angrep på politisk korrupsjon, noe som førte til arrestasjoner. Han søkte tilflukt i Sveits. I 1901 kom han tilbake til Italia, og fra 1907 var han kommunalråd i Roma og deputert fra det italienske sosialistparti. Han var tilhenger av den italiensk-tyrkiske krig i 1911, noe som førte til at han etter et resolusjonsforslag fra den fremstående sosialisten Benito Mussolini ble ekskludert fra sosialistpartiet. Han sluttet også i redaksjonen i «L’Asino». I 1919 grunnla han tidsskriftet "«Il primato artistico italiano»" og stilte samme år som valg for fascistene. Engelsk 2. divisjon 1922–23. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Diplomatstaden. Parti fra Diplomatstaden i det sentrale Stockholm Diplomatstaden er et eksklusivt område innen bydelen Östermalm i det sentrale Stockholm som preges av 12 palasslignende villaer fra 1910- og 1920-tallet, den engelske kirken samt endel yngre ambassadebygg. Områdets villakvarter ble i begynnelsen bebodd av formuende privatpersoner, men ble etterhvert dominert av ambassader og ambassadørers residenser. Under 1950-tallet ble det påbegynt ambassadebygninger nord for Dag Hammarskjölds vei. Diplomatstaden er klassifisert som "riksinteresse for kulturmiljøvern" og områdets villaer har Sveriges høyeste prisnivå. Engelsk 2. divisjon 1923–24. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Via Claudia Augusta. Via Claudia Augusta var en romervei som forbandt de sydtyske områdene med Nord-Italia. Kort beskrivelse. Fra Mertingen følger veien Donaus bielv Lech motstrøms gjennom romerprovinsen Vindelicia over Augsburg (Augusta Vindelicorum) til Füssen. Videre gjennom provinsen Raetia over Fern- og Reschenpasset til elven Etsch som følges til Trient (Tridentum). Her deler veien seg i en vestlig gren via Verona til elven Po og en østlig over Feltre til Adriaterhavet nordøst for Venezia (Altinum). Historie. Veien ble påbegynt under keiser Augustus og fullført av etterfølgeren og stesønnen keiser Claudius som veien er oppkalt etter. I de første århundrene av vår tidsregning var Via Claudia den viktigste forbindelsen mellom Adriaterhavet/Posletta og Donauområdet, og i årenes løp dannet det seg en livskraftig infrastruktur med gjestgiverier og skyss-stasjoner som i mange tilfeller vokste til byer. Via Claudia mistet noe av sin betydning da romerne bygde en ny forgreining over Brennerpasset på 100-tallet. Men som regional trafikkåre var veien viktig helt inn i middelalderen. Sporene etter den gamle veien kan fortsatt sees langs hele strekningen. Ved den oppdemte Forggensee forsvinner traseen når vannet stiger i vårløsningen, men blir klart synlig igjen når vannet tappes ned om vinteren. Nytt liv. På midten av 1990-tallet ble Via Claudia gjenoppdaget og utviklet som en reisevei for kulturelt og kulinarisk interesserte turister. Det er også blitt en populær sykkeltrase, og mange syklister bruker en ferieuke til å krysse Alpene på Via Claudia. I Tyskland og Østerrike er ruten for det meste godt skiltet og dokumentert, noe mer mangelfullt i Italia. Men langs hele strekningen kan det mangle skilt som følge av vandalisme eller byggearbeider. Over Fernpasset og Reschenpasset settes det tidvis opp busser med muligheter for sykkeltransport. Engelsk 2. divisjon 1924–25. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1925–26. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1926–27. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1927–28. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1928–29. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1929–30. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1930–31. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Philip La Follette. Philip Fox La Follette (født 8. mars 1897 i Madison, død 18. august 1965) var en amerikansk politiker fra Wisconsin. Han var sønn av statsmannen Robert M. La Follette sr. og kvinnesaksforkjemperen Belle Case La Follette, og bror av senatoren Robert M. La Follette jr. Philip og Robert jr. spilte sammen en viktig rolle i opprettholdelsen av Robert sr. sitt Progressive parti fra 1924, som til slutt ble nedlagt i 1946. Philip La Follette var guvernør i Wisconsin fra 1931 til 1933, og igjen fra 1935 til 1939. Den folkekjære guvernøren kjent som «Phil» på gaten i fødebyen og delstatshovedstaden Madison, på samme måte som hans far ble kalt «Bob». Han giftet seg med Isabel Bacon in 1923. La Follette var distriktsdommer for Dane County i perioden 1925–1927. Han ble slått i guvernørvalget i 1938, og hadde planer om å lansere et nytt nasjonalt progressivt parti i USA i 1940 (ettersom han antok at Franklin D. Roosevelt ikke ville prøve å bli valgt for en tredje periode), men dette ble det aldri noe av. Roosevelt trosset imidlertid tradisjonen, og ble valgt for sin tredje periode samme år. Jarmo Lampela. Jarmo Lampela (født 9. oktober 1964 i Rovaniemi i Finland) er en finsk regissør som har vunnet 8 priser og fått en nominasjon. Engelsk 2. divisjon 1931–32. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1932–33. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1933–34. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1934–35. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1935–36. Ligatabell. "K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Yrkefjorden. Yrkefjorden eller Yrkjefjorden er en fjord i Tysvær og Vindafjord kommuner i Rogaland. Den er en arm av Krossfjorden og utgjør den vestlige delen av «krossen». Fjorden er rundt 12 kilometer lang og har en sidefjord, Vatsfjorden, som går rett nordover omtrent halvveis inn i fjorden. Vatsfjorden er rundt fem kilometer lang. Grensa mellom kommunene Vindafjord i nord og Tysvær i sør følger Yrkefjorden. Innløpet i øst ligger mellom Metteneset i sør og Fløkje i nord. Nordvest for innløpet går Sandeidsfjorden videre nordover. Det ligger bare små bosetninger langs fjorden. På sørsida ligger bygda Vassendvik, omtrent rett sør for innløpet til Vatsfjorden. Innerst i fjorden ligger bygda Yrke, som fjorden er oppkalt etter. Yrkefjorden har vært byggeplass for Troll-, Draugen- og Gullfaks C-plattformene. Engelsk 2. divisjon 1936–37. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Lauri Törhönen. Lauri Törhönen (født 16. august 1947 i Helsingfors) er en finsk regissør. Han har vunnet 1 pris i 2001 for filmen "Hylätyt talot, autiot pihat". DS «Nordnorge» (1883). DS «Nordnorge» var et tidligere lokalruteskip som ble overlevert det svenske rederiet "Linköpings Nya Rederi", Linköping, som DS «Visingö» i 1883. Skipet var byggnummer 336 ved Motala mekaniske verkstad i Sverige. Skipet gikk i lokalruter på den svenske østskysten frem til august 1942, da skipet ble kjøpt av Ofotens Dampskibsselskab (ODS) i Narvik. Hun ble omdøpt DS «Nordnorge» og forlenget og ombygd. 24. mars 1944 var skipet underveis til Narvik for å settes inn i hurtigruten, da hun ble senket ved Stad. 11 mennesker omkom. Historie. Skipet ble overlevert rederiet "Linköpings Nya Rederi" som DS «Visingö» i 1883, og ble satt inn i rutetrafikk mellom Linköping og Stockholm. I 1934 ble skipet solgt til rederiet "Rederi AB Linköping – Nyköbing", og ble ombygd og omdøpt til DS «Nyköping». I 1938 gikk rederiet konkurs, og DS «Nyköping» ble solgt til rederiet "Mariehamn Trafik AB" som omdøpte henne DS «Mariehamn». I august 1942 kjøpte Ofotens Dampskibsselskab skipet for å bøte på tonnasjemangelen krigen hadde forårsaket. Hun ble omdøpt DS «Nordnorge», og sendt til Sarpsborg mekaniske verksted for ombygging og forlenging. Arbeidet ble forsinket på grunn av materialmangel, og først 17. mars 1944 var skipet ferdig ombygd. Skipet skulle settes inn i hurtigruten fra Narvik som en nødløsning etter DS «Bodø»s (tidligere DS «Erling Jarl») forlis i februar 1943. DS «Nordnorge» seilte nordover med et mannskap på 13 og en last med 100 tonn bygningsplanker og 50 fat margarinolje som skulle til Tromsø. Utenfor Stad, cirka klokken 09:00 24. mars 1944 ble DS «Nordnorge» truffet i akterskipet av flere torpedoer avfyrt av den britiske ubåten HMS «Satyr». Skipet sank i løpet av ett minutt, og 11 mennesker omkom. Den lokale fiskeren Jakob Strand fra Stadtvågen var like i nærheten med skøyten sin, og fikk plukket opp to lettmatroser som hadde overlevd angrepet. Skipet. DS «Nordnorge»s tonnasje var ved levering 215 bruttoregistertonn, 142 nettoregistertonn, og lasteevnen var 125 dødvekttonn. Etter ombyggingen i 1944 var tonnasjen 339 bruttoregistertonn og 210 nettoregistertonn. Lengden var økt med 5,4 meter til 35,2 meter, og hun fikk også nytt overbygg og ny lugarinnredning. Hovedmaskinen var en kullfyrt tosylindret compound dampmaskin. Oppgitt ytelse var 250 ihk (indikerte hestekrefter), noe som ga en toppfart på 9 knop. Det forelå planer om å erstatte dampmaskinen med en dieselmotor, men materialknappheten under krigen umuliggjorde dette. Engelsk 2. divisjon 1937–38. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Progressive Party (1924). Det progressive partiet ("Progressive Party") var et politisk parti i USA, og var i praksis en gjenopplivning av Theodore Roosevelts Progressive Party fra presidentvalget i 1912. Nøkkelpersonen i gjenopprettelsen var Wisconsin-politikeren Robert M. La Follette sr., og senere også hans sønner Robert jr. (senator) og Philip (guvernør). Philip hadde planer om å lansere partiet som et tredje nasjonalt parti, men dette ble det aldri noe av, og partiet fikk aldri noen særlig innflytelse utenfor Wisconsin. Partiet hadde størst støtte blant Midtvestens bønder og jernbanearbeidere. Ved presidentvalget i 1924 var Robert M. La Follette sr. partiets presidentkandidat (med Burton K. Wheeler som visepresidentkandidat), og partiet oppnådde 16,6 prosent av alle stemmene. Den eneste staten partiet vant var allikevel Wisconsin, med 13 valgmenn. De aller fleste av de folkevalgte fra partiet fratredde i 1939 (inkl. Philip La Follette), mens Robert M. La Follette jr. ble slått i senatsvalget av Joseph McCarthy i 1946. Samme år ble partiet nedlagt, men bare to år senere ble partiet gjenopplivet på ny av Henry A. Wallace for en kort periode. Partiet hadde i alt åtte kongressrepresentanter (hvorav sju fra Wisconsin, og én fra California), én guvernør, og én senator. Engelsk 2. divisjon 1947–48. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Mariko Härkönen. Mariko Härkönen (født 2. desember 1970 i Tokyo, Japan) er en finsk regissør. Han har vunnet 1 pris i 1998 for "Jääkarhu soitti kerran Afrikkaan". Engelsk 2. divisjon 1948–49. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1949–50. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1950–51. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1951–52. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1952–53. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1953–54. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Johanna Vuoksenmaa. Johanna Vuoksenmaa (født 1965 i Tavastehus) er en finsk regissør som har vunnet 1 pris for "Taivas tiellä" under Uppsala International Short Film Festival. Har også fått 2 andre nominasjoner; en i klassen «best director» på Jussi Awards med filmen "Nousukausi" (2003) og i klassen «Best Nordic Newcomer» på Amanda i Norge med samme film (2003). Engelsk 2. divisjon 1954–55. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1955–56. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1956–57. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1957–58. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1958–59. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1959–60. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1960–61. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Habberstad. Habbarstad eller "Habberstad" er et sted og en tidligere gård i Eidsvoll kommune i Akershus. Gården ble ryddet før 1600 med matrikkelnummer 174, 175 og 176, og ligger nord for Sander. En del av gården har vært kirkested. Habbarstad har ikke særlig god jord og var ikke blant de første stedene som ble ryddet, noe som kan ha vært årsaken til at kirken har gitt det opp. Det første som ble ryddet, var "Lygin", tingfredstedet på grensa til Rønsen i vest. Senere kom det altså til kirkested med hovedgård. Habbarstad Nedre. Matrikkelgård nr. 175 var fullgård i 1577 og sikkert også i gammelnorsk tid. Habbarstad Nedre var prestegard i gammelnorsk tid. Vestgarn Habbarstad. Vestgarn ble solgt i 1925 til Eidsvoll kommune for 25000 kr. Gården ble fra da brukt som lærerjord for Habbarstad skole. Lærer Øyvind Larsen Askheim fra Okarn Askjum f. 1897 og hans kone Olga Olsdtr. Røkholt fra Søstun Sanner bodde der i en årrekke. Olga og Øyvind var søskenbarn av Røkholt - Venger ætten. Engelsk 2. divisjon 1961–62. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Sverre Grøner. Sverre Grøner (født 17. september 1890 i Gjerpen, død 3. februar 1972 i Oslo) var en norsk turner og friidrettsutøver. Han representerte klubbene "Christiania Turnforening" og "Christiania Idrettsforening". Idrettsmeritter. Han deltok turn i OL 1908 i London, der det norske laget fikk sølv bak det svenske laget. Senere har han vært turntrener, og har også skrevet turndelen av bokverket Idrætsboken som ble utgitt 1922–23. I tillegg til turn drev han med friidrett. I NM-sammenheng har han bronse i høydehopp fra 1910 og 1911, og gull i 1912 med høyden 1,68. I stille høyde har han en bronse fra 1911. Familie og yrkeskarriere. Grøner var yngst av 6 søsken. Han tok eksamen artium i 1909, året etter hans OL-deltakelse, og ble fast premierløitnant i 1913. Senere ble han kompanisjef i Hans Majestet Kongens Garde, og kaptein fra 1923.Den gymnastiske centralskole 1915. Lærer ved Statens Gymnastikkskole og direktør der 16/8 1933–1945. Han har også fått utmerkelsen Ridder av Svenska Sverdorden. Han ledet også «radiotrimmen» på NRK en periode på 1930-tallet. Sander i Eidsvoll. Sander er ei grend i Eidsvoll kommune i Akershus. Grenda ligger i delområde Østsida på østsida av Vorma, og kan føres tilbake til gammelnorsk tid. Stedet må ha vært det første til å dyrkes etter at jernet ble tilgjengelig. Gårdene har skiftet eier mange ganger inntil slutten av 1800-tallet da Røkholtslekten kom inn som eiere. Gården ble ganske tidlig delt i en større nedre gård, Negarn, som trolig er eldst og en øvre som ble kallt Okarn. Sander Nedre. Den nedre og større del av garden har matrikkelnummer 171. Den var fullgård i 1577 og sikkert også i gammelnorsk tid. Søstun Sanner. Søstun Sanner hadde i 1865 tre hester, 13 storfe, ti sauer, tre svin, havre, poteter og litt av bygg, erter og rug. Lars Olsen f. 1857 gm. Martine Gudbrandsdtr fra Hol kjøpte Søstun i 1886 og brukte den til 1891. De kjøpte til 12 mål i Saudalen av N Hol. De drev trelasthandel og kjøpte til skog. Ole Jensen Røkholt (1861–1950) kjøpte Søstun i 1891 for 13000 kr. Han overlot gården i 1921 til sønnen Jens Olsen Røkholt (1893–1974). I 1923 brant låven og fjøset ned til grunnen, og nye driftsbygninger sto ferdig i 1924. I 1954 kjøpte Jens traktor og under krigen selvbinder som ble trukket av tre hester. I 1973 overtok sønnen Paul som drev videre som faren og i tillegg også fe- og hestehandel. I 1995 overlot Paul gården til nevøen Jens Olav Røkholt f. 1954 som også samtidig overtok Negarden Sanner. Allround-VM på skøyter 1992, kvinner. Allround-VM på skøyter 1992, kvinner ble arrangert i Thialf i Heerenveen, Nederland, 7 og 8. mars 1992. Gunda Niemann-Kleemann fra Tyskland ble verdensmester. Sammenlagt. fet tekst er mesterskapsrekord (* = fall) Kilder. VM 1992 Engelsk 2. divisjon 1962–63. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1963–64. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1964–65. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1965–66. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Ivanoe Bonomi. Ivanoe Bonomi (født 18. oktober 1873 i Mantova i Italia, død 20. april 1951 i Roma) var en italiensk politiker. Han begynte som sosialist i det italienske sosialistparti og kom der på kant med Benito Mussolini som fikk han ekskludert i 1912. Han markerte seg senere som motstander av den fascistiske bevegelse. Han var Italias statsminister i tre perioder; 1921–1922 og 1944–1945 (siste gang to direkte etterfølgende regjeringskabinetter). Engelsk 2. divisjon 1966–67. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Skjønnheten og Bastarden. "Skjønnheten og Bastarden" (originaltittel: "Tyttö sinä olet tähti") er en finsk ungdomsfilm fra 2005, regissert av Dome Karukoski. Det var hans eksamensfilm og debutfilm fra kunsthøgskolen i Helsingfors. Handling. Filmen handler om overklassejenta Nelli som drømmer om å bli R’n’B sangstjerne i det skjulte, ettersom foreldrene hennes forventer at hun skal studere medisin ved universitetet. Arbeiderklassegutten Sune jobber som Hiphop-DJ. Han er en smule tilbakeholden når det gjelder jenter, men for ikke å tape ansikt foran kompisene inngår han et veddemål om at han skal få den uoppnåelige Nelli til sengs. Nelli ser en mulighet til å lage en demo gjennom Sune, og etter hvert som begge utnytter hverandre utvikler det seg også en romanse mellom de to. Dette bekymrer både Nellis far og kjæreste, mens Sunes kompiser observerer det hele med stor fornøyelse. Tema. Filmen formidler unge finske menneskers virkelighet i en moderne verden, og vanskelighetene rundt skillet mellom barn og voksen. Den tar for deg temaer som drømmer, identitet, romantikk og hvordan motsetninger tiltrekker hverandre. På veien mot en drøm lærer Nelli at ikke alt blir slik som hun forventer. Priser. Skjønnheten og Bastarden vant Amanda i 2006 for «Beste Debut», men om prisen var fortjent er noe omdiskutert i norske medier ettersom den blir sett på som noe ordinær og klisjéfylt av anmeldere. Den vant også en Jussi-pris i hjemlandet for «Beste Regi». Engelsk 2. divisjon 1967–68. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Byrud. Byrud er en gård og en grunnkrets på vestsiden av Vorma ved foten av Mistberget i Eidsvoll. Gården ligger på "Åsleia" nedenfor Askheim gård. Gården har navn etter elva "Bædu" som renner i sydenden av gården og rud som betyr rydning. Navnet kommer av gammelnorsk "bædurud". Gården ble ryddet i tidlig kristen tid, nedlagt under svartedauen og tatt opp igjen på 1600-tallet. Første kjente bruker er Ola som tok gården opp av øde i 1611. Gården hadde egen sag og kvern, og den fikk eget lysverk i 1908. I 1865 bodde det 9 bondefolk, 2 tjenestefolk, 1 handverker og 6 arbeidsfolk på gården. Det var hester, kuer, sauer og griser, og det ble dyrket korn, poteter og gras. Videre var det skog til eget bruk og 133 mål dyrka mark. I dag bor 4 bondefolk og 1 leietaker på gården, som består av 1500 mål skog og 240 mål dyrka mark. Gården drives økologisk med korn og sau. Gården har også smaragdgruver som besøkes av flere tusen turister hvert år. Engelsk 2. divisjon 1968–69. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Allround-VM på skøyter 1993, kvinner. Allround-VM på skøyter 1992, kvinner ble arrangert i Berlin i Tyskland, 6 og 7. februar 1992. Gunda Niemann-Kleemann fra Tyskland ble verdensmester. Kilder. VM 1993 Engelsk 2. divisjon 1969–70. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1970–71. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" La den rette komme inn. "La den rette komme inn" (orig. "Låt den rätte komma in") er en roman av den svenske forfatteren John Ajvide Lindqvist. Boken, som er forfatterens debutroman, kom ut i 2004. Den ble filmatisert i 2008 av Tomas Alfredson. Boken kom ut i Norge i 2005, og var oversatt av Henning J. Gundersen. De norske Bokklubbene kåret den til den viktigste oversatte boken i 2005. Boken beskrives som en sosialrealistisk, romantisk vampyrroman, beregnet først og fremst på et voksent publikum. Handling. Handlingen er lagt til høsten 1981. Oskar er en 12 år gammel gutt fra Stockholmsforstaden Blackeberg. Han har et feminint utseende med langt lyst hår, og blir mobbet på skolen, men tør ikke ta igjen. Oskar bor sammen med moren, mens faren er en alkoholiker som bor på landet. Han er intelligent, og har en utklippsbok med avisartikler om drap. En dag flytter det inn en ny jevnaldrende jente i blokken, Eli, sammen med en eldre mann, Håkan. Håkan er en tidligere lærer som mistet jobben da det ble oppdaget at han var pedofil. Eli er, viser det seg, vampyr, og avhengig av menneskeblod for å overleve. Håkan dreper folk for å skaffe henne blod, men sliter med samvittigheten. Han ofrer seg til slutt for Eli ved å helle syre over seg etter et mislykket drap, for ikke å avsløre Eli. De to barna former et tett bånd, og etterhvert avsløres mer av Elis historie. Eli heter egentlig Elias og er en kastrert gutt født i Norrköping for over 200 år siden. Etter å ha blitt utsatt for seksuell tortur ble han vampyr, og er blitt en udødelig, evig 12-åring med silkemyk hud som identifiserer seg som jente og også ser ut som det. Også med denne kunnskapen utvikler Oskar og Eli et kjærlighetsforhold, der Eli til slutt redder Oskar fra mobberne som er i ferd med å drukne ham, og de sammen reiser vekk. Romanen, og i enda større grad filmen, åpner for et vell av tolkningsmuligheter, og kan leses på flere plan. Bla.a. er den delvis selvbiografisk, Oskar er like gammel som John Ajvide Lindqvist, og bor i samme leilighet som forfatteren vokste opp. I et intervju sier han at mange av karakterene i boka er reelle, bare etternavnene er endret. Forskjeller fra filmen. Filmen følger i hovedtrekk romanen, men fokuserer mest på forholdet mellom Eli og Oskar, og inneholder svært lite av bakgrunnshistoriene og subplottene fra romanen. Håkans bakgrunn, og hvor lenge han har vært sammen med Eli, blir ikke direkte forklart i filmen, kun hintet til gjennom dialog (Håkan er et nytt bekjentskap) og blikk (Håkan er pedofil). I dvd-kommentatorsporet sier Tomas Alfredson at mange av virkemidlene fra boka er så sterke at de ville tatt for mye oppmerksomhet i en film, derfor er de kun hintet til. Elis bakgrunn som svært gammel blir referert til, men ikke forklart i detalj. Det at Eli egentlig er gutt blir referert til på en tvetydig måte noen få ganger, gjennom at Eli sier at hun ikke er jente (noe som seere som ikke har lest boken gjerne vil tolke som at Eli ikke er menneske snarere enn et utsagn om hennes kjønn) og gjennom en kort scene hvor Oskar får et glimt av Elis uvanlige kjønnsorganer. Man må imidlertid være observant for å få med seg dette. Navnet Elias nevnes ikke i filmen. Epilog. Filmen, og i enda større grad den amerikanske versjonen, Let Me In (2010), kan tolkes i retning av at Oskar blir Elis nye hjelper. Dette er absolutt ikke forfatterens mening med hva som hender. For å gi sin versjon, har JAL skrevet en 30 siders lang epilog, "Låt de gamla drömmarna dö" (2011). Dette er en frittstående novelle som indirekte forteller hvordan det går med Eli og Oskar. Novellen finnes i en samling historier med samme navn. Anmeldelser. Anmelder Bjørn Gabrielsen i Dagens Næringsliv skrev «La den rette komme inn vil hindre landets nattevakter fra å ta seg tid til å gå på do, den vil få pendlere til å gå av på feil stasjon og flypassasjerer til å glede seg over forsinkelser. Og når man først har nådd siste side sitter man igjen med den herlige, prikkende følelsen man bare får av en blodfersk forelskelse eller en riktig leseverdig bok. Og skuffelsen over at den ikke var lengre.» Sundet (Eidsvoll). Sundet er en tidligere gård i Eidsvoll kommune i Akershus. Gården ligger ved Vorma og har matrikkelnummer 16. Gården ble ryddet i gammelnorsk tid. og ble skilt ut fra Vilberg da Sundet ble fast ferjested. I dag er Sundet kommunesenter for Eidsvoll kommune. På den andre siden av den gamle "Sundbrua" over Vorma, ligger Eidsvoll jernbanestasjon, Gamle Eidsvoll stasjon og også brygga der hjuldamperen Skibladner har sitt sørligste anløpspunkt. Den nye brua går idag noen hundre meter lenger sør, omtrent der Andelva fra Hurdalsjøen har sitt utløp i Vorma. Magyar Szocialista Párt. Magyar Szocialista Párt («Det ungarske sosialistpartiet», "MSZP") er et det ledende sosialdemokratiske partiet i Ungarn, stiftet i 1989. Det etterfulgte det kommunistiske MSzMp som styrte Ungarn fram til 1989. Partiet må ikke forveksles med Magyar Kommunista Munkáspárt, som også anses som en etterfølger av MSZMP, men som er et marginalt kommunistparti. MSZP er medlem av Det europeiske sosialdemokratiske parti. Engelsk 2. divisjon 1971–72. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1972–73. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1973–74. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1974–75. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1975–76. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Engelsk 2. divisjon 1976–77. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 2. divisjon 1996–1997. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Blessid Union of Souls. "Blessid Union of Souls" er et amerikansk rockeband fra Morrow, Ohio stiftet 1990 av Jeff Pence og Eliot Sloan. Óskar Jónasson. Óskar Jónasson (født 30. juni, 1963) er en islandsk filmskaper. Biografi. Jónasson studerte maleri og blandede medier fra 1980 til 1985. Før han startet å studere filmfoto på The National Film and Television School in London mellom 1985–90, hadde Óskar allerede produsert en haug med 8 og 16mm kortfilmer på egenhånd. To av dem ble mottatt med skepsis og framstod som for kontroversielle i Island. Planet of the Oxma (1983), og Suck me Nina (1985) som med en varighet på 70 minutter nærmest er en spillefilm. Jónasson har i høy grad vært involvert i reklame og har også laget en rekke musikkvideoer. Han har blant annet regissert og produsert musikkvideoer for en av Islands mest kjente rockeband The Sugarcubes. I tillegg har han stått bak den 60 minutter lange konsertfilmen om bandet, Live Zabor (1989). Óskar Jónassons første langfilm, Remote Control, ble sluppet sommeren 1992. I 2001 og 2002 regisserte han Islands årlige prestisjefylte nyttårsprogram Áramótaskaup. LaVern Baker. LaVern Baker (født Delores Baker 11. november 1929, død 10. mars 1997) var en amerikansk R&B-sangerinne. Som ung begynte hun å synge på nattklubbene i Chicago under flere forskjellige psevdonymer. Hun ble oppdaget og tilbudt platekontrakt i 1953 av Atlantic Records hvor hun utga sitt første album i 1956 etter å ha hatt suksess med singelen "Tweedlee Dee" året før. Som R&B-sangerinne hadde hun stor suksess gjennom 50- og 60-tallet, men trakk seg tilbake fra rampelyset på slutten av 60-tallet etter å ha skadet seg alvorlig under en reise til Vietnam for å underholde soldatene der. Hun gjorde comeback som artist i 1988, og senere deltok hun også i musikaler og innspilling av filmmusikk. Baker ble i 1991 innvalgt til Rockens æresgalleri for sin lange karriere innenfor rhythm and blues. Diskografi. "LaVern Baker Sings Bessie Smith" (1958) "Precious Memories: LaVern Baker Sings Gospel" (1959) "Let Me Belong to You" (1970) Fritz d'Orey. Frederico J C Themudo «Fritz» d'Orey (født 25. mars 1938, São Paulo, Brasil) var en brasiliansk racerfører. Han deltok i tre Formel 1-løp i -sesongen. Han fikk en 10. plass som beste resultat. Arthur Owen. Arthur Owen (21. mars 1915-13. april 2000) var en britisk racerfører fra Forest Gate, London. Han kjørte et Formel 1-løp, men han måtte bryte tidlig med skade på hjulopphenget og fikk dermed ingen poeng. Football League 3. divisjon 1977–1978. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon 1978–1979. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon 1979–1980. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon 1980–1981. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon 1981–1982. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Robert O'Brien. Robert O'Brien (11. april, 1908 – 10. februar, 1987) var en amerikansk racerfører som kjørte et Formel 1-løp, men han ble ikke klassifisert siden han var 6 runder bak vinneren og fikk dermed ingen poeng. Football League 3. divisjon 1982–1983. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon 1983–1984. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon 1984–1985. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Oddvar Ruud. Oddvar Ruud (født 2. april 1953) er en norsk gitarist/komponist og tekstforfatter. Han ga ut en plate med gruppa Franklin i 1989 ved navn "Bombadilla days" som solgte i mer enn eksemplarer. På dette albumet var også en av Norges største hits gjennom alle tider, "Bombadilla Life", som i tillegg til Franklin Klaus und Klaus, Smurfene, Dusty Cowshit og Ingmar Nordströms har spilt inn versjoner av. I 1990 kom albumet "All the fun in the world" med sangen "Don't say goodbye". Denne sangen er innspilt av en rekke artister, bl. a. i Australia og Finland. Oddvar Ruud har tre barn, to sønner og en datter. Ruud har i løpet av de siste 10 årene laget musikk til en rekke av Norges største events, blant andre Troll As 10-årsjubileum og Hydros 100-årsjubileum. Han ga i januar 2009 ut CD-en "Rainbows over River Hill" sammen med bandet Rivermen. CD-en inneholder 12 nye sanger. Sammen med eks-fotballspiller Arne Møller har Ruud de siste årene også holdt en lang rekke motivasjonskurs for bedrifter under tittelen "Cabadraget". Oddvar Ruud har nettopp takket ja til jobben som kulturhussjef i Rauma kommune, og tar på seg den jobben fra Januar 2011 Graham Coxon. Graham Coxon (født 12. mars 1969) er en britisk gitarist og låtskriver som er mest kjent som gitarist i det britiske indie rock-bandet Blur. Han var med og forme Blur fra Circus til Blur i perioden 1988 til 1989 sammen med de andre medlemmene av bandet. Graham har også gjort solokarriere etter at Blur ble oppløst i 2002. Elephunk. "Elephunk" er det tredje albumet av Black Eyed Peas, utgitt i 2003. John W. Davis. John William Davis (født 13. april 1873 i Clarksburg, død 24. mars 1955 i Charleston) var en amerikansk advokat, diplomat og demokratisk politiker. Han var kongressrepresentant fra Vest-Virginias 1. distrikt 1911–1913, statsadvokat i USAs høyesterett 1913–1918 og USAs ambassadør i Storbritannia 1918–1921. Gjennom en sekstiårig juridisk karrière førte han 140 saker for USAs høyesterett. Davis er allikevel best kjent som Det demokratiske partis presidentkandidat i 1924, da han tapte mot den sittende, republikanske presidenten, Calvin Coolidge. Davis regnes ofte som Det demokratiske partis siste konservative presidentkandidat. Familiebakgrunn. Davis' oldefar, Caleb Davis, var urmaker i Shenandoah Valley. I 1816 flyttet Caleb Davis' sønn, John Davis, til Clarksburg, som dengang hadde 600–700 innbyggere, og startet opp en liten virksomhet der. Sønnen John James Davis gikk ved Lexington Law School, som senere ble Washington & Lee School of Law, og etablerte et advokatfirma i Clarksburg i en alder av tyve. John J. Davis var delegat til Virginias delstatsforsamling, og ble senere valgt inn i Vest-Virginias delstatsforsamling i 1863 da delstaten brøt ut fra resten av Virginia. Han ble senere valgt til kongressrepresentant fra Vest-Virginia. John W. Davis' mor, Anna Kennedy (1841–1917), kom fra Baltimore i Maryland og var datter av tømmerhandler Wilson Kennedy og Catherine Esdale Martin. Catherine var datter av melkebonde og amatørpoet Tobias Martin og hans kone, som kom fra Esdale-familien. Esdale-familien var medlemmer av Vennenes samfunn og bosatt nært Valley Forge i Pennsylvania. De skal ha hjulpet George Washington og hans hær da de slo leir der vinteren 1777/1778. John W. Davis giftet seg med Julia T. McDonald den 20. juni 1899, men hun døde den 17. august 1900. De rakk å få datteren Julia McDonald Davis sammen, og hun giftet seg etterhvert med Charles P. Healy, senere med William McMillan Adams. Hun døde i 1993. Den 2. januar 1912 giftet Davis seg med Ellen G. Bassel, som døde i 1943. Davis var onkel og adoptivfar til Cyrus Vance, som senere ble USAs utenriksminister under president Jimmy Carter. Utdannelse og tidlig karrière. Davis' utdannelse startet hjemme, da hans mor lærte ham å lese selv før han engang hadde lært seg alfabetet utenat. Hun fikk ham til å lese dikt og annen litteratur i hjemmebiblioteket. Etter at han fylte ti år, ble han plassert i en klasse med eldre elever for å forberede han på omgangslærerens prøver. Davis viste seg å være en strålende elev, og han kunne starte på college i en alder av seksten. Han tok bachelorgrad med hovedvekt på latin ved Washington & Lee University i 1892. Han skulle ha startet jusstudiene rett etter college, men han manglet penger. Isteden ble han skolelærer for borgermester Edward H. McDonald i småbyen Charles Town. Davis underviste McDonalds ni barn og seks nieser og nevøer, og én av dem, nittenårige Julia, skulle senere bli Davis' ektefelle. Davis fullførte kontrakten på ni måneder for McDonald, og reiste så hjem til Clarksburg, hvor han jobbet i farens advokatfirma. I fjorten måneder kopierte han dokumenter for hånd, leste gjennom saker og gjorde mye av det som andre blivende jurister gjorde på den tiden. Han ble uteksaminert fra Washington & Lee Law School i 1895, og ble valgt til hovedtaler ved kullets uteksaminering. En del av talen lød: «Juristen har alltid vært dørvakt i frihets vakttårn. I alle tider og alle land har han stått fremst i forsvaret av sin nasjon, hennes lover og friheter. […] Medelever av 1895, skal vi … vise oss uverdige?» Etter å ha fullført jusstudiene, fikk Davis de tre signaturene som var nødvendige for å få advokatbevilgning, og ble med i farens advokatfirma i Clarksburg. Firmaet ble hetende "Davis and Davis, Attorneys at Law". Davis tapte sine tre første saker, før lykken begynte å snu. Før Davis hadde fullført sitt første år i advokatfirmaet, fikk han forespørsel om å komme tilbake til Washington & Lee Law School som amanuensis fra våren 1896. Etter et år ble han spurt om han ville fortsette, men han ville heller tilbake til utfordringene i advokatfirmaet. Kongressrepresentant. a> (venstre) og Davis i 1917. Button fra 1924 til støtte for Davis som president. Davis' far var delegat ved Wheeling Convention, som hadde opprettet staten Vest-Virginia, men han hadde også støttet slaveri og vært imot ratifiseringen av det 15. grunnlovstillegg, som hadde gjort det umulig for noen form for styre i USA å innskrenke stemmeretten for ikke-hvite. Davis var enig i mye av sin fars konservative politikk og var imot stemmerett for kvinner, føderale lover mot barnearbeid, loven mot lynsjing og Harry S. Trumans borgerrettighetsprogram, mens han selv støttet inntektsskatt (i motsetning til personskatt) og stilte spørsmålstegn ved stemmerett for svarte. Han var også en sterk tilhenger av Det demokratiske parti, selv om han støttet konservative finansinteresser og motsatte seg New Deal. Davis ble i praksis en av de siste demokratisk-republikanerne, ettersom han støttet delstatenes suvernitet og motsatte seg en sterk føderal myndighet. Han ble senere den fremste kritikeren av Harry S. Trumans nasjonalisering av stålindustrien. Han var medlem av Vest-Virginias delstatsforsamling i 1899 og delegat til Det demokratiske partis landsmøte i 1904. Davis representerte Vest-Virginia i Representantenes hus i Kongressen 1911–1913 og var en av forfatterne av Clayton Act, som begrenset mulighetene til å lage monopoler i næringlivet ytterligere, da spesielt med tanke på statens rolle. Davis var også med på den vellykkede avsettelsen av den føderale dommeren Robert Wodrow Archbald. I 1920-årene ble det imidlertid sagt i Clarksburg og omegn at Davis hadde blitt «sparket inn i enhver stilling han hadde hatt». Davis' familielege uttalte dessuten: «John vet ikke en fordømt ting om politikk og har aldri gjort det.» Presidentkandidat i 1924. Davis ble en uventet storkandidat i presidentnominasjonen i Det demokratiske parti i både 1920 og 1924. I 1924 var William Gibbs McAdoo den klare vinneren av primærvalgene, men et svært splittet landsmøte klarte ikke å enes om ham etter at han fikk uttalt støtte fra Ku Klux Klan, som McAdoo til gjengjeld nektet å fordømme. McAdoos tilhengere var heller ikke villige til å stemme på Al Smith. Davis' venn og kollega Frank Polk organiserte Davis' valgkamp ved landsmøtet, hvilket var vellykket, idet Davis, som fordømte Ku Klux Klan, til slutt ble valgt som kompromisskandidat ved den 103. avstemningen. Guvernøren i Nebraska, Charles W. Bryan, ble valgt til visepresidentkandidat. Det gjennomgående slagordet i Davis' kampanje var «Honesty at home, honor abroad» («Ærlighet hjemme, ære utenlands»). Davis' fordømmelse av Ku Klux Klan, og støtte til stemmerett for svarte (dog som statsadvokat i Høyesterett, uten at Davis støttet dette som privatperson), ble for sterk kost for mange i Sørstatene og hos konservative demokrater i landet forøvrig. Davis som privatperson kunne best beskrives som ukontroversiell, noe som skapte hodebry for endel republikanske avisreaksjoner, som ønsket seg skandalestoff i tillegg til det rent politiske. En redaktør sendte en av sine beste medarbeidere til Clarksburg for å tilegne alt som kunne være til ulempe for Davis, men etter en uke dro mannen til den demokratiske avisen i desperasjon og sa: «Si meg, har ingen noe på Davis?» «Ikke om jeg vet, vi har ikke,» svarte den demokratiske redaktøren. Det var imidlertid ikke kjent i begynnelsen at Davis hadde fått hjemmeundervisning, så det vakte oppsikt da det ble avslørt at dette var tilfelle. Påstanden om at han ble født i en tømmerhytte ble også tilbakevist, og det ble kjent at han ble båret til verden i et helt vanlig trehus. At Davis var konservativ, førte til at mange liberale demokrater stemte på progressive Robert M. La Follette (som vant i Wisconsin), slik at partisplittelsen ble noe annerledes enn forventet. Allikevel klarte Davis å vinne 12 stater, alle av dem i sør, men fikk bare 28,8 % av stemmene på landsbasis. Det hele endte med et valgskred til fordel for den sittende presidenten, Calvin Coolidge, som vant 35 stater og fikk 54 % av stemmene til tross for at han ikke forlot Det hvite hus for å drive valgkamp. Davis var senere delegat fra New York til Det demokratiske partis landsmøter i 1928 og 1932. Juridisk og diplomatisk karrière. Tiden i Representantenes hus skaffet Davis et innpass i hovedstaden som gjorde at hans karrière skjøt fart. Han var statsadvokat i USAs høyesterett 1913–1918 og deretter USAs ambassadør i Storbritannia 1918–1921. I september 1918 var han medlem av USAs delegasjon i forhandlingene med Tyskland om behandlingen og utvekslingen av krigsfanger i Bern i Sveits. Hans andre sak som statsadvokat var saken hvor National Association for the Advancement of Colored People (NAACP) anklaget delstaten Oklahomas stemmerettslovgivning, som effektivt fratok ikke-hvite analfabeter stemmerett, for å være grunnlovsstridig. Davis måtte argumentere på tvers av sine personlige oppfatninger, og kjennetegnende for hans virke ble hans evne til å skille egne meninger fra profesjonelt arbeid. Davis var en av de mest fremtredne og suksessrike advokatene i USA i den første halvdelen av 1900-tallet. Advokatfirmaet hans i New York, som gikk under navnet Stetson Jennings Russell & Davis, deretter Davis Polk Wardwell Gardiner & Reed og senere Davis Polk Wardwell Sunderland & Kiendl (i dag Davis Polk & Wardwell), representerte mange av de største selskapene i landet fra 1920-årene og i de neste tiårene. I de siste tyve årene av sin karrière representerte Davis de store selskapene i USAs høyesterett i deres kamp mot New Deal, men han tapte mange av disse sakene. Ialt førte Davis 140 saker for USAs høyesterett, noen som statsadvokat, men flesteparten som privatpraktiserende advokat. Lawrence Wallace, som gikk av som statsadvokat i 2003, førte 157 saker, men mange mener at få jurister har ført flere saker enn Davis. Man mener at Daniel Webster og Walter Jones har ført flere saker enn Davis, men de var jurister på et langt tidligere stadium. Han var president i advokatforeningen West Virginia Bar Association i 1906, president i New York City Bar Association 1931–1933, grunnlegger og president i Council on Foreign Relations (CFR) 1921–1933 samt styremedlem i Rockefeller-stiftelsen 1922–1939. Han var også medlem av National Advisory Council of the Crusaders, en innflytelsesrik organisasjon som talte for opphevelse av alkoholforbudet. Davis var forøvrig frimurer, medlem av den amerikanske advokatorganisasjonen American Bar Association samt medlem av de akademiske samfunnene Phi Beta Kappa og Phi Kappa Psi. Youngstown Steel-saken. En av Davis viktigste saker i Høyesterett var i Youngstown Steel-saken ("Youngstown Sheet & Tube Co. v. Sawyer", 343 U.S. 579) i 1952, hvor retten tok stilling til president Trumans nasjonalisering av stålindustrien. Selv om Davis ikke ble trukket inn i saken før i mars 1952, var han ikke ukjent med denne typen nasjonalisering. I 1949 fikk Davis et spørsmål fra Republic Steel Company, som hadde fått positivt svar fra høyesterettsjustitiarius Tom C. Clark, om hvorvidt presidenten kunne overta privat industri i en «nasjonal unntakstilstand». Davis skrev at presidenten ikke kunne gjøre dette, med mindre presidenten fikk rett til dette gjennom en lov. Davis viste til en lov vedtatt i 1948, hvor en slik nasjonalisering bare kunne gjøres hvis et selskap ikke prioriterte leveranser til myndighetene på en tilfredsstillende måte i krisetider. I saken representerte han stålindustrien, og han talte i nærmere halvannen time for retten. Han beskrev Trumans handlinger som en «tilrøvelse av makt … uten sidestykke i amerikansk historie.» Dommerne lot ham fortsette uavbrutt, bortsett fra ett spørsmål fra dommer Felix Frankfurter, som kan ha hatt personlige reservasjoner mot Davis etter presidentvalgkampen i 1924. Det hadde blitt spådd at presidenten ville få medhold, men Høyesterett stemte med 6 mot 3 stemmer for å gi stålindustrien medhold isteden. Tom C. Clark stemte med flertallet, til tross for sin overbevisning tre år tidligere. Chalmers Roberts i "The Washington Post" skrev at sjeldent «har en rettssal sittet i en slik stille beundring over en advokat,» med hentydning til Davis' tale. Davis' tale har imidlertid gått tapt, ettersom han ikke tillot den stenografisk gjengitt, fordi han fryktet at transskriptet ville bli såpass forvrengt at det ikke ville gjengi ham korrekt. Brown-saken. Brown-saken ("Brown v. Board of Education of Topeka", 347 U.S. 483) i 1954 var Davis' siste i USAs høyesterett, og kanskje også den mest kjente. Han mislyktes i å forsvare «forskjellige, men likeverdige»-prinsippet fra den lignende saken "Briggs mot Elliott" (342 U.S. 350) fra 1952. På en usedvanlig måte gav Davis uttrykk for egne holdninger, idet han argumenterte for at Sør-Carolina hadde forsøkt å komme ulikhet mellom svarte og hvite skoler til livs, og at delstaten skulle få fortsette med dette uten rettslig innblanding. Davis forventet å vinne, mest sannsynlig grunnet splittelse dommerne imellom, selv etter at saken ble tatt opp på nytt etter høyesterettsjustitiarius Fred M. Vinsons død. Da Høyesterett stilte seg enstemmig imot Davis' klient, skolestyret, gav han tilbake de 25 000 amerikanske dollarene (tilsvarende 206 855 dollar i 2011) han hadde mottatt i betaling fra Sør-Carolina, selv om han ikke behøvde å gjøre det, men beholdt et teservise i sølv han hadde mottatt som gave. Davis avslo å delta videre i rettsprosessen, ettersom han ikke ønsket å bli involvert i utformingen av dekretene for å implementere Høyesteretts avgjørelse. Død og ettermæle. Davis bodde det meste av sitt voksne liv i Nassau County i delstaten New York, og døde i Charleston i Sør-Carolina i en alder av 81 år. Han er gravlagt kirkegården Locust Valley Cemetery i Glen Cove. En føderal bygning i Clarksburg og et dormitorium ved Washington & Lee University er oppkalt etter ham. I filmen "Separate But Equal" fra 1991, hvor Brown-saken blir dramatisert, blir Davis portrettert av Burt Lancaster i hans siste filmrolle. Universitetet i Barcelona. Universitetet i Barcelona (katalansk: "Universitat de Barcelona, UB", spansk: "Universidad de Barcelona, UB") ble etablert i 1450, og rettighetene stadfestet på ny i 2005. Det er i dag om lag 62 000 studenter som studerer her. Universitetet inngår i Coimbragruppen. Fra 1860-tallet startet byggingen av nye lokaler for universitetet. Jusstudier ble tilbudt fra 1958, business-studier fra 1961, og økonomi like etter dette. Universitetet tilbyr i dag et nærmest komplett utvalg av studier, inklusive yrkesutdanninger som medisin, sykepleie, osv. Eksterne lenker. Barcelona Opel Insignia. Opel Insignia er en mellomstor familiebil produsert av Opel i Tyskland. Bilen, som erstatter modellen Vectra, ble introdusert i 2008 under London Motor Show. Bilen kommer til norske forhandlere i løpet av januar 2009, men da bare i karosseritypene sedan og kombikupé. Insignia ble stemt frem som Car of the Year 2009 av europeiske biljournalister, med kun en stemme over Ford Fiesta. Feltre. Feltre er en by med 20 600 innbyggere i provinsen Belluno, regionen Veneto. Byen ligger på en høyde 325 moh ved foten av Dolomittene. Den historiske bydelen ligger på en smal fjellkam over byen og har severdige renessansehus utsmykket med Sgraffito-forsiringer. Byen har noe metallindustri og et universitet. Nabokommunene er Cesiomaggiore, Fonzaso, Lentiai, Mezzano, Pedavena, Quero, Seren del Grappa, Sovramonte og Vas. Historie. Byens navn er av etruskisk opprinnelse: "Felthuri" eller "Velhatre". Romernes navn var "Feltria". Romerne bygde her den viktige veien Via Claudia Augusta som gikk fra Aquileia over Alpene til Augsburg. Feltre ble lagt inn under republikken Venezia sammen med resten av provinsen Belluno i 1404. Under Maximilian II av Østerrikes felttog mot Venezia i 1509 ble byen fullstendig ødelagt og senere bygd opp igjen i en karakteristisk 1500-talls stil. Frankrike erobret Feltre i 1797, og etter Wienerkongressen tilfalt byen Østerrike-Ungarn som den tilhørte helt til 1866 da byen ble annektert av Italia. Siden slutten av første verdenskrig har den offisielt tilhørt Italia. I juli 1943 var Feltre møteplass for Hitler og Mussolini. Foranledningen var de alliertes tiltakende press mot Syd-Italia og Wehrmachts tilbaketrekning på Østfronten kort etter det tyske nederlaget ved Stalingrad. De to forbundsfellene hadde motstridene interesser, noe som til slutt førte til at Mussolini ble avsatt av fascistenes store råd og fengslet kort etter. Tasjkents metro. Kart over metroen i Tasjkent. Tasjkents metro er t-banesystemet i Usbekistans hovedstad Tasjkent. Den er den eneste operative tunnelbanen i Sentral-Asia. Systemet åpnet i 1977 da landet var en del av Sovjetunionen, og stasjonene er derfor i typisk sovjetisk stil dekorert med intrikate ornamenter. Systemet består av tre linjer; rød, blå og grønn. Den røde linjen er 16.7 km lang med 12 stasjoner, den blå linjen 14.8 km med 11 stasjoner, og den grønne linjen 7.6 km med seks stasjoner. Den grønne linjen er under utvidelse, og skal etter planen gå til Tasjkent internasjonale lufthavn når den står ferdig. Det er fotoforbud på stasjonene da metroen er ansett som en militær installasjon. Det er minst én politimann på hver stasjon for å sørge for at reglene blir overholdt. En enkeltbillett koster 350 so`m, litt under to norske kroner (2008). Nagapattinam (distrikt). Nagapattinam (tamilsk: நாகப்பட்டினம் மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Kanchipuram. Nagapattinam ble et eget distrikt 18. oktober 1991 og var tidligere en del av Nagapattinam. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 961 i 2011 mot 963 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Nagapattinam distrikt har 8 taluker. Efstathios Khorafas. Efstathios Khorafas (gresk: Ευστάθιος Χωραφάς; født 1871, død ukjent) var en gresk svømmer som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Khorafas kom på tredje plass i svømming både på 500 og 1200 meter fri. Han deltok også på 100 meter fri, sammen med ni andre svømmere, men det er ukjent hvilken plassering han fikk. På 500 meter var det kun tre deltakere. Only by the Night. "Only by the Night" er det fjerde albumet til Kings of Leon. Det ble utgitt i 2008. Antonios Pepanos. Antonios Pepanos (gresk: Αντώνιος Πέπανος; født 1866, død ukjent) var en gresk svømmer som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Pepanos kom på andre plass i svømming på 500 meter fri bak Paul Neumann fra Østerrike som vant med tiden 8.12,6. Det var kun tre deltakere på distansen. Pepanos’ tid var 9.57,6. Jens Raabe. Jens Johan Peter Stibolt Raabe (født 14. mai 1861 på Østre Toten, død 18. september 1939 var en norsk lektor og sakprosaforfatter. Raabe tok examen artium i 1880 og ble cand. philol. i 1886. Han var overlærer ved Oslo borgerskole og ble lektor ved Fagerborg skole i 1916. Raabes forfatterskap omfattet vesentlig populærvitenskaplige fremstillinger og lærebøker. Jean Andreou. Joannis Andreou var en gresk svømmer som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Andreou kom på andre plass i svømming på 1200 meter fri bak Alfréd Hajós fra Ungarn som vant med tiden 18.22,2. Det var sju deltaker på den legste distansen, Andreous tid var 21.03,4. Sveio (tettsted). Sveio er et tettsted og administrasjonssenteret i kommunen Sveio. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Riksvei 47 og Vigdarvatnet. Spyridon Khasapis. Spyridon Khasapis (gresk: Σπυρίδων Χασάπης, født 1872, død ukjent) var en gresk sjømann og svømmer som deltok i de første moderne olympiske leker; sommer-OL 1896 i Athen. Khasapis deltok i svømmekonkurransen som var forbeholdt greske sjømenn. Det var tre deltakere og distansen var 100 meter fri. Khasapis kom på andre plass bak sin landsmann Ioannis Malokinis som vant med tiden 2.20,4. Vinnertiden var nesten et helt minutt svakere enn tiden til ungarske Alfréd Hajós som vant 100 meter fri i åpen klasse Durbin-Watson. Durbin-Watson er en teststatistikk for å oppdage autokorrelasjon i resterende i en regresjonsanalyse. Den er oppkalt etter James Durbin og Geoffrey Watson. Dimitrios Drivas. Dimitrios Drivas (gresk: Δημήτριος Δρίβας) var en gresk sjømann og svømmer som deltok i de første moderne olympiske leker; sommer-OL 1896 i Athen. Drivas deltok i svømmekonkurransen som var forbeholdt greske sjømenn. Det var tre deltakere og distansen var 100 meter fri. Chasapis kom på tredje og siste plass bak sine landsmenn Ioannis Malokinis som vant med tiden 2.20,4 og Spyridon Khasapis. Vinnertiden var nesten et helt minutt svakere enn tiden til ungarske Alfréd Hajós som vant 100 meter fri i åpen klasse Airlift. Airlift er et norsk helikopterselskap med hovedbase på Førde lufthamn, Bringeland i Gaular kommune. Airlift har en flåte på 17 helikoptere bestående av Eurocopter AS 350 Equireuil, Eurocopter AS 332 Super Puma (SAR og tungløft) samt Eurocopter AS 365N2 Dauphin. Selskapet operer ut ifra hovedbasen i Førde samt Kinsarvik (Hardanger) og Longyearbyen. Selskapet er i dag blant de ledende helikopterselskapene i Europa. Selskapet utfører en stor variasjon av arbeidsoppgaver i inn og utland med bl.a. person- og materielltransport, mastemontering, linjestrekk, film og foto, betongtransport, søk og redning (SAR), isbjørnmerking, rasbefaring og -sikring, gull- og kull-leting skogbrannslukking, polare ekspedisjoner og tungløft. Airlift opererer helikoptrene som utfører transportoppdrag og redningshelikoptertjeneste for Sysselmannen på Svalbard. Airlift har også egen teknisk avdeling som utfører lett og tungt vedlikehold av maskinparken samt en designavdeling. Historie. Selskapet ble etablert i 1986 og het opprinnelig "Eeg-Henriksen helikopter". Det ble startet av Torbjørn Lie direkte foranlediget av at Helikopter Service kjøpte opp og la ned Helitourist AS i 1984. Airlift kjøpte opp Helikopterteneste AS med hovedbase i Kinsarvik i 1999. Selskapet overtok kontrakten med flyging for Sysselmannen på Svalbard fra Helikopterservice i 1996. Det hadde kontrakt med Rikstrygdeverket om luftambulanseflyging med helikopter fram til 2002 da Norsk luftambulanse tok over denne delen av operasjonene. Selskapet eies av Blueway, som igjen er eid av Reiten & Co ogHelicopter Transportation Group. Sheryl Lee. Sheryl Lee, i de senere år kjent under navnet Sheryl Lee Diamond (født 22. april 1967) er en amerikansk skuespiller som ble internasjonalt kjent da hun i 1990 spilte rollen som Laura Palmer i den amerikanske kultserien "Twin Peaks". Lee ble født i Augsburg, Bayern i Vest-Tyskland av en mor som var kunstner og en far som var arkitekt. Hun vokste opp i Boulder i Colorado i USA og fullførte High School ved Fairview High School i 1985. Etter det studerte hun ved American Academy of Dramatic Arts i Pasadena, California, og the National Conservatory Theater i Denver, og Colorado University. Karriere. Lee filmdebuterte i 1987 via en liten birolle som "Pink Chiquitas" i den kanadiske sciencefictionkomedien "The Pink Chiquitas". I 1990 hadde hun en liten rolle i den kjente David Lynch-filmen "Wild at Heart", og samme år spilte hun rollen som den drepte Laura Palmer i den kjente kultserien "Twin Peaks". Rollen var liten siden hun ble drept i begynnelsen, men hun returnerte raskt som Madeleine 'Maddy' Ferguson, en slektning av Laura Palmer. Hun gjentok rollen som Palmer i filmen '. I 1994 hadde hun rollen som Astrid Kirchherr i Beatles-biografien "Backbeat" og har etter det hatt sentrale roller i kjente filmer slik som dramaet "Notes from Underground" (1995), den erotiske "Bliss" (1997), John Carpenters skrekkfilm "Vampires" (1998) og "Children on Their Birthdays" (2002). Hun har også hatt sentrale roller i flere TV-produksjoner. Blant annet hadde hun i perioden 1998-99 en sentral rolle i TV-serien "L.A. Doctors", perioden 2005-06 rollen som Ellie Harp i ungdomsserien "One Tree Hill", og i 2003 mafiaserien "Kingpin". Hun har siden 2007 hatt en sentral rolle i dramaserien "Dirty Sexy Money". Hun har også hatt gjesteopptredener i kjente serier som den erotiske "Red Shoe Diaries" (1992), sykehusserien "House M.D." (2006) og krimserien ' (2006). Man kan også nevne TV-filmer hun har hatt sentrale roller i, slik som "Love, Lies and Murder" (1991), "Follow the River" (1995), "David" (1997), Hitched (2001) og "The Secrets of Comfort House" (2006). Lee har også hatt flere sceneopptredener. Den mest kjente er kanskje en New York-produksjon av "Salome", der hun spilte mot Al Pacino. Nominasjoner og Priser. I 1992 ble hun nominert til en Soap Opera Digest Award for "Twin Peaks" og året etter ble hun nominert for samme rolle i filmen "Twin Peaks: Fire Walk with Me ". Hun ble nominert til en Saturn Award både i 1993 og 1999 for henholdsvis "Twin Peaks: Fire Walk With Me" og "Vampires". I 1995 ble hun tildelt en «Spirit of Sundance Award» for sitt kroppsarbeid på Sundance Film Festival, og samme år Women in Film's "Woman of the Year". Private forhold. Hun hadde på 1990-tallet et lengre forhold til David Duchovny og ble senere gift med fotografen Jesse Diamond (sønn av musikeren Neil Diamond). Paret har sønnen Elijah sammen (f. 2000). Hun er medlem av dyreverorganisasjonen PETA Trivia. I 2004 spilte hun rollen som Mary Alice Young i den am. serien "Frustrerte fruer", men hun ble etter pilotepisoden byttet ut med Brenda Strong. Før filmkarrieren studerte hun dans, men en kneskade satte en stopper for drømmen hennes om å bli danser. Fettherding. Fettherding er en kjemisk prosess som gjør at flytende oljer blir smørbare. Dobbeltbindingene brytes opp ved fettherding og den plassen som oppstår blir fylt med hydrogen. Indestructible. "Indestructible" er det fjerde studioalbumet til det amerikanske heavy metal bandet Disturbed. "Indestructible" er det første albumet Disturbed har produsert selv, i motsetning til albumene "The Sickness", "Believe" og "Ten Thousand Fists", som ble produsert av Johnny K. "Indestructible" ble innspilt i Groovemaster Studios i Chicago, Illinois. Albumet inkluderte to sanger som ble skrevet før det første albumet, "The Sickness", men ble aldri ferdig innspilt til albumet. Disse sangene er «Perfect Insanity» og «Divide». Ole Iversen. Ole Iversen (født 21. februar 1884 i Sarpsborg, død 9. mars 1953) var en norsk turner. Han representerte klubben "Sarpsborg Turnforening". Han deltok turn i OL 1908 i London, der det norske laget fikk sølv bak det svenske laget. Han deltok også i mangekampen individuelt, men fikk ingen plassering. Det hvite hus (Haukeland). Det hvite hus, Haukelandsbakken 9 Det hvite hus ligger i Haukelandsbakken 9 like ved Barneklinikken ved Haukeland universitetssykehus i Bergen og er én av to bevarte bygninger på stedet fra tiden før sykehuset ble etablert. Det hvite hus er oppført i sen-empire og er trolig bygget etter et arveskifte i 1849. Lystedets byggherre er ukjent, men det er mulig at det var Adam Walter Müller. Lyststedet det Hvite hus har visse likhetstrekk med det mer monumentale Kronstad hovedgård. I 1911 kjøpte Haukeland sykehus det Hvite Hus og lyststedet ble brukt som direktørbolig fram til 1942, og rommer i dag kontorer for psykiatrisk divisjon. Det Hvite hus er forelått fredet i landsverneplanen for helsevesenet. Det strider mot sykehusets egne planer for nybygg og huset er i dag rivningstruet. Tidligere førsteantikvar Per Jahn Lavik har i en kronikk gått til kraftig angrep på det han kaller «gribber på Haukeland». Frank Kugler. Frank Kugler (født 29. mars 1879 i Tyskland, død 7. juli 1952) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Kugler kom på andre plass i bryting, i tungvekt fri stil, under OL 1904 i St. Louis bak sin landsmann Bernhoff Hansen. Det var fem deltakere i denne vektklassen, alle fra USA. Kugler deltok også i vektløfting, han kom på tredje plass i både enhåndsløft og tohåndsløft. Han var også med på laget til "Southwest Turnverein of Saint Louis No. 2" som kom på tredje plass i tautrekkingkonkurransen. Han er den eneste som har vunnet medalje i tre ulike idrettsgrener i ett og samme OL. Goguryeo. Goguryeo, eller Koguryŏ, (hangul: 고구려, hanja: 高句麗) var fra 37 f.Kr. til 668 et kongerike i Mandsjuria i Kina og Nord-Korea. Landet var sammen med Baekje og Silla et av Koreas tre kongedømmer. Dagens statsnavn «Korea» er avledet av navnet Goguryeo. I 2004 ble Goguryeos gamle hovedsteder og gravområder i Nord-Korea ført opp på UNESCOs verdensarvliste. Historie. Asia ca. år 500.I følge "Samguk Sagi" ble Goguryeo grunnlagt av fyrsten Jumong i år 37 f.Kr., i det som i dag er et landområde på begge sider av grensen mellom Kina og Nord-Korea. Landet vokste fram da Kina var oppdelt. Den største utstrekningen hadde kongedømmet under kong Gwanggaeto den store og hans sønn, kong Jangsu. I denne perioden hersket riket over tre fjerdedeler av den Koreahalvøya og mesteparten av Mandsjuria. Riket falt da Silla og Tang-Kina i 668 erobret området. Det kinesiske Tang forsøkte å innsette et militærregime i landet, men det varte ikke lenge. Den sørlige delen av Goguryeo ble inntatt av Silla mens det nye riket Balhae ble dannet av resten. Balhae, som ble grunnlagt i 698 hevdet å være Goguryeos arvtaker i sine diplomatiske forhandlinger med Japan. Taebong, som opprinnelig ble kalt "Hu-Goguryeo" («Senere Goguryeo»), hevdet å være etterfølgeren av Goguryeo, og det gjorde også kongedømmet Goryeo, som tok navn etter «Goguryeo». Kultur. Rester av slott, palass og mange oldtidsgjenstander er blitt funnet i Nord-Korea, blant annet et antikt maleri i et gravkompleks. Noen ruiner er ennå synlige i Mandsjuria, for eksempel det i Onyeosan («fem jomfruers topp») nær Ji'an på grensa til det nordøstre Kina, som er den antatte beliggenheten til landets første hovedstad. Enkelte kulturelle artefakter finnes ennå i dagens koreanske kultur, for eksempel "Ondol", Goguryeos unike gulvoppvarmingssystem. En modernisert versjon finnes i alle moderne hus i Korea. Språk. Språket i Goguryeo er ukjent med unntak av noen få ord som peker mot at det var svært likt språket i Silla, med påvirkninger fra de tungusiske språkene. De fleste koreanske lingvister anser at Goguryeospråket var nærmere beslektet med de altaiske språkene enn noen av de to andre dominerende landenes språk. Navnene på regeringsposter er omtrent de samme som de i Baekje og Silla. Kinesisk dokumentasjon peker på at språkene i Goguryeo og Fuyu, Østre Okjeo og Gojoseon lignet hverandre, mens språket i Goguryeo skilte seg signifikant fra det i Mohe. Visse likheter med eldre japansk finnes også. Enkelte ord fra Goguryeo finnes i det gamle koreanske språket (900-tallet til siste del av 1300-tallet), men de fleste er siden forlengst erstattet av ord med opprinnelse i Silla. Enkelte lingvister har foreslått Fuyuspråkene, som et samlenavn for språkene i Fuyu, Goguryeo, Baekje samt gammel-japansk. Visse tilhengere av den altaiske språkfamilien klassifiserer Goguryeo som et av språkene i denne familie. Slående likheter mellom Baekje og Goguryeo kan også finnes. Moderne politikk. De fleste historikere har tradisjonelt sett Goguryeo som en koreansk stat, og et av Koreas tre kongedømmer, og de fleste ikke-kinesiske kilder har beskrevet kongeriket som koreansk. Kineserne har tradisjonelt betraktet Goguryeo som en fremmed stat, som dog likevel var en del av det Kina-sentrerte skattesystemet. I overensstemmelse med et bredere perspektiv på det moderne Kina som en multietnisk nasjon, utøkte kineserne begrepet «Kinas historie» til å omfatte alle stater som hovedsakelig utviklet seg innen Kinas nåværende grenser. Den aksepterte holdningen blant kinesiske statshistorikere ble derfor at Goguryeos historie var en del av Kinas historie, fram til da hovedstaden ble flyttet til Pyongyang på den koreanske halvøy. Den kinesiske holdningen på 1990-tallet, som antyder at Goguryeo var en regional makt i Kina, er et tolkningsforsøk fra kinesiske eksperter på å beskrive historien i Goguryeo som en del av Kinas historie. Enkelte har tolket denne kinesiske holdningen som et forsøk på å forminske eller fornekte Koreas hevding av kongerikets legitimitet. Den kinesiske regjeringen startet i 2002 et prosjekt som hadde som mål å tolke og restaurere viktige Goguryeo-steder i Kina. Dette ble fulgt av sterke protester fra forskere i Sør-Korea. I 2004 truet dette med å føre til en diplomatisk konflikt mellom landene og førte til voksende anti-kinesiske følelser i Sør-Korea. Slik situasjonen nå er overskygges emnet Goguryeos historie en del av de politiske disputtene, selv om ingen av de innblandede regjeringene synes å ønske at spørsmålet skal skade forholdet dem imellom. Eksistensen av en anseelig etnisk koreansk minoritet i Goguryeos gamle landområde i Kina, spørsmålet om politisk innflytelse over Nord-Korea dersom regimet der skulle kollapse, og nervøsiteten over Kinas raskt voksende militære kraft, øker spenningene ytterligere. Edwin Swatek. Edwin Paul Swatek (født 7. januar 1885 i Illinois, død 2. januar 1966 i Ventura i California) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Swatek vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget "Chicago Athletic Association" som tapte finalen til "New York Athletic Club". Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. "New York Athletic Club" som vant vannpoloturneringen, vant «semifinalen» mot "Missouri Athletic Club" 5-0 og siden finalen "Chicago Athletic Association" med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen. Swatek deltok også i svømmekonkurransen, blant annet på 100 yards rygg. Marija Isakova. Marija Grigorjevna Isakova (russisk: Мария Григорьевна Исакова) (født 5. juli 1918, død 25. mars 2011) var en skøyteløper som konkurrerte for Sovjetunionen. Hun ble født i Vjatka (nå Kirov). Hun startet som skøyteløper i ung alder, og da hun likte skøyteløp veldig godt brukte hun mange timer hver dag på skøytebanen. Allerede før hun var 16 år gammel deltok hun i det sovjetiske mesterskapet i 1936. Hun måtte lyve på alderen da hun egentlig var for ung til å delta. I mesterskapet oppnådde hun en 5. plass. I 1944 vant hun sølv. Året etter og fem år på rad ble hun sovjetisk mester. Isakova deltok i VM på skøyter tre ganger, og hun ble verdensmester hver gang. Hun ble den første kvinnelige skøyteløper som vant tre verdensmesterskap på rad. For sin innsats ble hun belønnet med Leninordenen. Charles Healy. Charles Louis Healy (født 4. oktober 1883 i Chicago, død ukjent) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Healy vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget "Chicago Athletic Association" som tapte finalen til "New York Athletic Club". Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. "New York Athletic Club" som vant vannpoloturneringen, vant «semifinalen» mot "Missouri Athletic Club" med 5-0 og siden finalen mot "Chicago Athletic Association" med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen. Asgeir Årdal. Asgeir Årdal (født 30. november 1983) fra Årdal i Jølster er en norsk langrennsløper, hovedsakelig sprinter. Han har deltatt i 4 verdenscuprenn i sprint, alle i Drammen, med 24. plass 5. mars 2008 som beste resultat. I NM er hans beste plassering 15. plass på sprinten i Granåsen 2008. Han er også tidligere sportsjournalist i Sogn og Fjordanes største avis, Firda. Årdal var en av norges deltakere i Tour de Ski China (2008/09), han tok der en 3. plass i sprintrennet som ble arrangert i byen Xiwuqi i indre Mongolia. Videre tok han 4. plass i 5 km fristil, 6. plass i sprint i byen Changchun og 10. plass på 50 km klassisk David Hammond. David Thurwell Hammond (født 5. januar 1881, død ukjent) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Hammond vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget "Chicago Athletic Association" som tapte finalen til "New York Athletic Club". Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. "New York Athletic Club" som vant vannpoloturneringen, vant «semifinalen» mot "Missouri Athletic Club" med 5-0 og siden finalen mot "Chicago Athletic Association" med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen. Hammond var også med på det amerikanske laget som kom på andre plass i svømming 4 x 50 yards fri bak et annet amerikansk lag. Valsfjorden. Valsfjorden er en fjordarm av Tarvafjorden i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 5 km nordøstover til Oksvoll i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Hellesvika i sør og Valsneset i nord. Valsholmene ligger midt i innløpet. Grenda Val, som fjorden er oppkalt etter ligger rett nord for Dynnvika som ligger i bunnen av fjorden. Rett utenfor Dynnvika ligger Krinsholmen. Riksvei 721 går langs bunnen av fjorden ved Dynnvika. Skedsmo Rideklubb. Skedsmo Rideklubb på Sørum fritidsgård i Skedsmo kommune i Akershus fylke er en rideskole. Skedsmo Rideklubb ble stiftet 7. november 1974. Klubben hadde i 2008 232 medlemmer, og tilhører Oslo og Akershus rytterkrets. Kråkvågfjorden. Kråkvågfjorden er en fjord i Hitra, Agdenes og Ørland kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 13 km sørøstover til starten av Trondheimsfjorden. Fjorden ligger på vestsiden av Ulvøya, Fjellværsøya og selve Hitra. I øst ligger øyene Storfosna og Kråkvåg, som fjorden er oppkalt etter. I sør grenser fjorden til Sørleksa og Nordleksa. Sør for disse øyene igjen ligger enden av Trondheimsleia. Fjorden har innløp mellom Kobbskjera i vest og Uggsteinskjera i øst og ender der Trondheimsleia møter Trondheimsfjorden sør for Garten. Mellom Fjellværsøya og Hitra går Fillfjorden vestover. 5 løgner. "5 løgner" er en norsk film fra 2007. Lars Daniel Krutzkoff Jacobsen står for regi og manus. Filmens besetning består av en rekke kjente norske skuespillere og er en om fem forskjellige historier som alle finner sted i Oslo. Disse menneskene følges i løpet av et døgn av deres liv. "5 løgner" er en historie om fem mennesker fra forskjellige miljøer i Oslo som alle holder på sine hemmeligheter. De lever hver sin løgn og dette preger dem, de blir til slutt nødt til å møte seg selv i døra og ta tak i livet sitt igjen. Filmen handler om det å vegre seg å fortelle sannheten, og tar for seg fem vidt forskjellige personer i fem helt forskjellige situasjoner. Hendrickje Stoffels. Hendrickje Stoffels (1626 – juli 1663) var Rembrandts husholderske og partner. Hun ble ansatt som Rembrandts husholderske og sykepleier for Rembrandts sønn Titus etter tapet av konen Saskia ca i år 1649. Stoffels ble født og oppvokst i byen Bredevoort i 1626. I juli 1646 døde faren, Stoffel Stoffelse, og Stoffels reiste derfor til Amsterdam, i 1646 eller 1647. I 1647 ble hun ansatt hos Rembrandt, først som husholderske, senere som hans elskerinne og modell. Man antar at hun har stått modell for flere av hans malerier. I 1654 måtte hun stå for kirkerådet for å «leve i synd» med Rembrandt, gravid med hans datter. Rembrandt ønsket ikke å gifte seg med henne siden han da ville miste arven etter sin første kone Saskia van Uylenburgh, og han allerede hadde økonomiske problemer. Senere startet Stoffels sammen Rembrandts sønn Titus en forhandlingsvirksomhet med Rembrandts malerier. Stoffels døde av pest ved en epidemi i 1663, og ble begravet i Westerkerk i Amsterdam den 24. juli samme år. Sørleksa. Sørleksa er en øy i Trondheimsleia i Agdenes kommune i Sør-Trøndelag. Den ligger øst for Hitra og vest for Nordleksa. På nordsiden av øya ligger Kråkvågfjorden. William Tuttle. William Jeremiah Tuttle (født 21. februar 1882 i Chicago i Illinois, død 22. februar 1930 i Los Angeles i California) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Tuttle vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget "Chicago Athletic Association" som tapte finalen til "New York Athletic Club". Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. "New York Athletic Club" som vant vannpoloturneringen, vant «semifinalen» mot "Missouri Athletic Club" med 5-0 og siden finalen mot "Chicago Athletic Association" med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen. Tuttle var også med på det amerikanske laget som kom på andre plass i svømming 4 x 50 yards fri bak et annet amerikansk lag. Hans von Seeckt. Johannes Friedrich Leopold von Seeckt (født 22. april 1866 i Schleswig, død 27. desember 1936 i Berlin) var en tysk offiser og politiker (DVP). Etter abitur i 1885 ble Seeckt offiser i 1887 i infanteriet og i 1897 ble han offiser ved den tyske generalstaben. I 1913 ble han oberstløytnant og stabsjef ved 3. armékorps, en stilling han hadde i de første måneder under første verdenskrig. I 1915 ble han oberst og stabssjef ved 11. armé under August von Mackensen, og samme år ble han generalmajor og stabsjef ved armégruppe "Mackensen", samt i 1916 stabsjef ved armégruppe "Erkehertug Karl" og fra november samme år ved "Erkehertug Josef". Fra desember 1917 til november 1918 var Seeckt generalstabsjef i den osmanske arméen under Enver Pasja. Seeckt var under første verdenskrig og hadde en stor del av ansvaret for hans enhetens framganger både på Vestfronten, på Østfronten og i Serbia. Etter første verdenskrig ble han i januar 1919 først generalstabsjef ved «Oberkommando Nord», men allerede samme år overtok han som sjef for Tysklands generalstab, organisert som Riksvernsministeriets "Truppenamt" («Troppekontor»). I juni 1920 ble han utnevnt til generalløytnant og den høyeste militære befalingsmann. Samme år ble han general i infanteriet og i januar 1926 generaloberst. I årene 1930-32 representerte Seeckt det høyreorienterte partiet DVP i den tyske riksdagen. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 kom Seeckt på kollisjonskurs med Adolf Hitler da han hevdet at Reichswehr skulle stå utenfor politikken. I årene 1934-1935 var han Chiang Kai-sheks militære rådgiver. Rex Beach. Rex Ellingwood Beach (født 1. september 1877 i Michigan, død 7. desember 1949 i Florida) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Beach vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget "Chicago Athletic Association" som tapte finalen til "New York Athletic Club". Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. "New York Athletic Club" som vant vannpoloturneringen, vant «semifinalen» mot "Missouri Athletic Club" med 5-0 og siden finalen mot "Chicago Athletic Association" med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen. Universets engler. "Universets engler" (originaltittel: "Englar alheimsins") er en islandsk film fra 2000 regissert av Friðrik Þór Friðriksson. Handling. "Universets engler" følger Páll, som bor hjemme med sine foreldre. Han er av kunstnertypen og har ikke helt kontroll på livet sitt. Når kjæresten gjør det slutt, snus verden opp ned for Páll og han blir omsider lagt inn på psykiatrisk avdeling. Her får han to venner som skal vise seg å forandre hans syn på omverdenen. Manus. Filmen er basert på Einar Már Guðmundssons bok med samme tittel. Boka fikk, da den kom i 1995, Nordisk råds litteraturpris. Det er imidlertid ikke første gang Friðriksson og Guðmundsson jobber sammen. De to skrev manus til de prisbelønte filmene "Bíódagar" og "Reisen tilbake", hvor sistnevnte ble nominert til beste fremmespråklige film under Oscarutdelingen i 1991. Musikk. Hilmar Örn Hilmarsson har vært filmkomponist på en rekke av Friðrikssons produksjoner og står hovedsakelig for musikken bak Universets engler. Med seg har han det kritikerroste islandske bandet Sigur Rós på to av sporene. I tillegg finner man flere steder i løpet av filmen diverse amerikansk rockemusikk. Denne blandingen av spesialkomponert filmmusikk og populærmusikk er typisk for Friðrik Þór Friðrikssons filmer. Football League 3. divisjon 1985–1986. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon 1986–1987. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Jerome Steever. Jerome E. Steever (født 7. januar 1880 Wisconsin, død 5. januar 1957 i San Diego i California) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Steever vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget "Chicago Athletic Association" som tapte finalen til "New York Athletic Club". Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. "New York Athletic Club" som vant vannpoloturneringen, vant «semifinalen» mot "Missouri Athletic Club" med 5-0 og siden finalen mot "Chicago Athletic Association" med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen. Football League 3. divisjon 1987–1988. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon 1988–1989. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Universitetet i Granada. Fakultet i sentrum av Granada. Universitetet i Granada (spansk: "Universidad de Granada, UGR") ble etablert som madrassa i 1349, av maurerne under Sultan Yusuf I av Granada. Det er i dag om lag 81 000 studenter som studerer her. Universitetet inngår i Coimbragruppen. Om lag 1.600 studenter fra andre land studerer her hvert år under Erasmus-programmet. Etter "Reconquista" i 1492 ble institusjonen først videreført, men deretter ødelagt i tumultene og den systematiske ødeleggelsen av maurisk kultur og litteratur som kardinal kardinal Cicneros støttet. Etter at denne uroen var slått ned, ble institusjonen igjen stadfestet av Kong Karl V av Spania i 1531. Det er ialt 80.832 studenter ved "UGR", herav 56.820 gradsstudenter og 2.275 doktorgradsstudenter i 2008. Ellers studerer 10.908 studenter ved "Centro de Lenguas Modernas", og i alt blir studentene undervist av 3.598 professorer og annet undervisningspersonale. Kjente, tidligere studenter omfatter forfatteren Federico García Lorca. universitetsbiblioteket har 1,26 millioner titler, og 5.358 tidsskrifter. Eksterne lenker. Granada Football League 3. divisjon 1989–1990. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon 1990–1991. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon 1991–1992. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Kalmarhuset. Kalmarhuset, Jon Smørs gate 11, Bergen. Kalmarhuset ligger i Jon Smørs gate 11 i Bergen. Kalmarhuset ble tegnet av arkitekt Leif Grung for forsikringsselskapet Æolus i 1936 og representerer et av Bergens flotteste eksempler på funskjonalisme. Bygget ligger på en vanskelig, skrånende tomt og har et kraftig tårn som skaper et visuelt skille mellom de to dominerende bygningskropper: Én boligdel og én kontorfløy som begge er preget av horisontale bånd av teglstein. I kontorfløyens første etasje lå det opprinnelig en bensinstasjon. Denne bygningsdelen har fått en buet form, tilpasset motorveien som var planlagt mot Nøstet. Med sin kompakte og organiske form har Kalmarhuset flere likhetstrekk med bygg av den tysk-jødiske Erich Mendelsohns arkitektur, slik den eksempelvis kom til uttrykk i Doblouggården (1933) i Oslo og hans ulike varemagasiner for Kaufhof Schocken i Tyskland. Med sitt funksjonalistiske formspråk skapte Kalmarhuset debatt i sin samtid i Bergen. Bellmanprisen. Bellmanprisen, (svensk: ') er en svensk kulturpris som ble innstiftet i 1920 av ekteparet Emma og Anders Zorn "för att hedra en verkligt framstående svensk skald". Prisen, som fra begynnelsen var SEK 10 000 og var avkastningen av eiendommen der restauranten Freden i Stockholm ligger, har etter hvert blitt forhøyet til SEK 250 000. Prisen deles ut av Svenska Akademien. I følge testatorens vilje ble Erik Axel Karlfeldt tildelt prisen fra og med 1920 til hans død 1929. Etter dette ble prisen gitt, også på livstid, til Albert Engström. Prisen er fra 1943 gitt til forskjellige personer fra år til år, men en person kan fremdeles få prisen for flere år. John Meyers. John Chief Meyers (født 29. juli 1880, død 25. juli 1971) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Meyers vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget "Missouri Athletic Club" som kom på tredje plass i vannpoloturnering. De tapte «semifinalen» til "New York Athletic Club" med 0-5. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. "New York Athletic Club" vant finalen mot "Chicago Athletic Association" med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen. Meyers deltok også i svømmekonkurransen. Football League 3. divisjon 1958–1959. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon 1959–1960. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Gwynne Evans. Gwynne Evans (født 3. september 1880, død 21. januar 1965) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Evans vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget "Missouri Athletic Club" som kom på tredje plass i vannpoloturnering. De tapte «semifinalen» til "New York Athletic Club" med 0-5. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. "New York Athletic Club" vant finalen mot "Chicago Athletic Association" med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen. Evans deltok også i svømming, han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass på 4 x 50 yards fri, bak to andre amerikanske lag. Football League 3. divisjon 1960–1961. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Amedee Reyburn. Amedee Valle Reyburn, Jr. (født 25. mars 1879, død februar 1920) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Reyburn vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget "Missouri Athletic Club" som kom på tredje plass i vannpoloturnering. De tapte «semifinalen» til "New York Athletic Club" med 0-5. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. "New York Athletic Club" vant finalen mot "Chicago Athletic Association" med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen. Reyburn deltok også i svømming, han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass på 4 x 50 yards fri, bak to andre amerikanske lag. William Orthwein. William Robert Orthwein (født 16. oktober 1881, død 2. oktober 1955) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Orthwein vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget "Missouri Athletic Club" som kom på tredje plass i vannpoloturnering. De tapte «semifinalen» til "New York Athletic Club" med 0-5. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. "New York Athletic Club" vant finalen mot "Chicago Athletic Association" med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen. Orthwein deltok også i svømming, han var med på det amerikanske laget som kom på tredje plass på 4 x 50 yards fri, bak to andre amerikanske lag. Han kom på fjerde plass på 100 meter rygg. Augustus Goessling. Augustus M. Goessling (født 17. november 1878 i St. Louis i Missouri, død 22. august 1963 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis og 1908 i London. Goessling vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget "Missouri Athletic Club" som kom på tredje plass i vannpoloturnering. De tapte «semifinalen» til "New York Athletic Club" med 0-5. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. "New York Athletic Club" vant finalen mot "Chicago Athletic Association" med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen. Football League 3. divisjon 1961–1962. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Manfred Toeppen. Manfred Kurt Toeppen (født 3. september 1887 i St. Louis i Missouri, død 18. juli 1968 i Los Angeles i California) var en amerikansk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis og 1908 i London. Toeppen vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske vannpololaget "Missouri Athletic Club" som kom på tredje plass i vannpoloturnering. De tapte «semifinalen» til "New York Athletic Club" med 0-5. Det var kun tre lag, alle amerikanske som deltok i vannpoloturnering. "New York Athletic Club" vant finalen mot "Chicago Athletic Association" med 6-0. Det ble kun spilt to kamper i turneringen. Football League 3. divisjon 1962–1963. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Universitetet i Salamanca. Universitetet i Salamanca (spansk: "Universidad de Salamanca, USAL") ble etablert i 1218, av Alfonso IX av León, og stadfestet av hans sønn Ferdinand III av Kastilla. Universitetet inngår i Coimbragruppen. Universitetet fylte behovet for lærde og byråkrati i den nye spanske staten som oppstod under og etter "Reconquista", og i Den nye verden etter oppdagelsen av Amerika. Da Cristoffer Columbus forsøkte å overbevise Spanias herskere om finansiering av en ekspedisjon vestover, fungerte geografene ved Universitetet i Salamanca som lærde dommere og eksperter for kongen. I neste århundre diskuterte skolens professorer de moralske aspektene ved koloniseringen i vest. På 1700-tallet forfalt universitetet dramatisk, og under Napoleon ble det ødelagt av de franske tropper. På 1900-tallet ble de teologiske og kanoniske fakultetene stengt, men de oppstod i 1940 som Det pavelige universitet i Salamanca – "Universidad Pontificia de Salamanca, UPSA". I dag er universitetet særlig et "liberal arts"-universitet med fokus på humaniora-fag og språk. Studenter og studieforhold. Ialt 7.022 av studentene tok internasjonale kurs i 2008. Antall vitenskapelig ansatte var samme året 2.453, hvorav 984 kvinner. Kjente, tidligere studenter omfatter forfatteren Federico García Lorca. universitetsbiblioteket har 1,03 millioner titler, og 22.217 tidsskrifter. Eksterne lenker. Salamanca C S Lewis-prisen. C S Lewis-prisen (På svensk: "C S Lewis-priset") er en svensk litteraturpris som ble innstiftet i 2002 av forlaget Libris sammen med "C S Lewis Company" i forbindelse med Libris sitt 50-årsjubileum. Prisen skal gi oppmerksomhet til og belønne et svensk forfatterskap eller en bok i Clive Staples Lewis ånd. Prisen deles ut på C S Lewis fødselsdag den 29. november i forbindelse med en åpen forelesningskveld på Örebro Misjonskole. Prisen består av et diplom og SEK 10 000. Havet (film). "Havet" (originaltittel: "Hafið") er en islandsk film fra 2002 regissert av Baltasar Kormákur. Handling. Familieoverhode Thordur samler familien, da han ikke lenger er kapabel til å drive familiebedriften videre. Denne gjenforeningen skal vise seg å bli en av det utradisjonelle slaget. I en liten bygd på nord-island skal han ha et oppgjør med sine voksne barn om bedriftens framtid. Etter at den tilsynelatende gode stemning ved ankomst skyves til side for alkohol og selvopptatte karakterer, beveger filmen seg over i sterke konflikter og dyster tematikk. Norsk bidrag. I rollen som Morten finner vi Sven Nordin. Karakteren Morten er gift med Thordurs datter og snakker islandsk. Nordin måtte jobbe med norsk og islandsk tale gjennom filmen. Priser og nominasjoner. Under Islands egen filmprisutdeling, Eddaprisen, stakk Havet av med hele 8 Eddapriser av totalt 12 nominasjoner. Derav prisen for beste mannlige og kvinnelige skuespiller i ledende roller, beste film, beste regi, beste manus og flere. Kormákur ble nominert under San Sebastian filmfestival og til Nordisk råds filmpris. Han vant publikumsprisen under Tromsø filmfestival. Tønsaker. Tønsaker er ei grend i delområde Østsida to km øst for Vorma og Sundet i Eidsvoll. Tidligere har det vært et kirkested – "Thyrnis Kirkia" sto på gården Tønsaker. Det er usikkert om kirka hadde egen prest eller om den hele tiden lå under hovedkirka tre km lenger vest. Russ Tamblyn. Russ Tamblyn (født 30. desember 1934) er en amerikansk skuespiller og danser som fikk sitt store gjennombrudd på film i 1961 da han spilte rollen som gjenglederen Riff i den kjente musikalen "West Side Story". Han er for et yngre publikum trolig mest kjent fra rollen som den eksentriske psykologen Dr. Lawrence Jacoby i den amerikanske kultserien "Twin Peaks". Tamblyn ble født i Los Angeles som sønn av skuespilleren Eddie Tamblyn (f. 1907 – d. 1957). Karriere. Tamblyn filmdebuterte i 1948 via en liten birolle i "Gutten med det grønne hår" og hadde året etter en mer sentral rolle i det historiske dramaet "Samson and Delilah". I 1950 hadde han rollen som den yngre utgaven av Bart Tare i "Gun Crazy" (også kjent som "Deadly Is the Female"). Hans atletiske og akrobatiske evner førte til at han i 1954 fikk rollen som Gideon, den yngste av brødrene i filmmusikalen "Seven Brides for Seven Brothers". Etter flere filmmusikaler fikk han i 1961 rollen som gjenglederen Riff i den verdenskjente filmmusikalen "West Side Story". Han markerte seg også i drama, blant annet i Peyton Place fra 1957 – som førte til en Oscar-nominasjon. I 1960 spilte han rollen som The Cherokee Kid i westernfilmen "Cimarron", med Glenn Ford i hovedrollen, og i 1962 medvirket han i den kjente westernfilmen "How the West Was Won". I 1963 hadde han en sentral rolle i skrekkthrilleren "The Haunting". Fra midt av 1960-tallet hadde Tamblyn roller i en rekke skrekkpregede lavbudsjettfilmer, blant annet "Satan's Sadists" (1969), "Dracula vs. Frankenstein" (1971), "Black Heat" (1976), og "Necromancer" (1988). Men også i mer seriøse filmer slik som dramakomedien "Human Highway" fra 1982. Tamblyns karriere nådde nye høyder da han i 1990 fikk rollen som den eksentriske psykologen Dr. Lawrence Jacoby i den amerikanske kultserien "Twin Peaks" (1990–91). Tamblyn har hatt mindre notable roller etter "Twin Peaks", men en kan nevne at han i 1999 hadde flere opptredener i serien "Days of Our Lives". I 2000 hadde han to spesielle gjesteopptredener i såpeserien "General Hospital" der han spilte rollen som Doctor Jacoby, samme karakter som i "Twin Peaks". Han har ellers hatt gjesteopptredener i kjente serier som blant annet "Kruttrøyk" (1965), "The Life and Times of Grizzly Adams" (1978), "Fame" (1986–87), "Nero Wolfe" (1981) og "Nash Bridges" (1997). Han hadde tre gjesteopptredener i serien "Joan of Arcadia", som er hans foreløpige siste opptreden på TV. Han hadde sin siste filmopptreden i 2000. Priser. I 1956 vant Russ Tamblyn en Golden Globe i kategorien mest lovende nykommer. I 1958 ble Tamblyn nominert til en Oscar og i 1959 en Golden Laurel. Personlige forhold. Tamblyn har vært gift tre ganger og har to barn fra sitt første og ett fra sitt tredje ekteskap, blant annet den prisbelønnede skuespillerinnen Amber Tamblyn. Han er bror til musikeren Larry Tamblyn. Heinrich Plütschau. Heinrich Plütschau (født i 1676 i Wesenberg i Mecklenburg, død 4. januar 1752 i Beidenfleth i Holstein) var sammen med Bartholomäus Ziegenbalg de første protestantiske misjonærer i India. Plütschau studerte teologi ved universitetet i Halle, hvor han kom i kontakt med August Hermann Francke, en ledende tysk protestantisk teolog, pietist og pedagog. På forespørsel fra Kong Frederik IV ble Plütschau og Ziegenbalg foreslått av Joachim Lange til å bli protestantiske misjonærer for Den danske Halle-misjonen. De skulle bli de første protestantiske misjonærer utenfor Europa og Nord-Amerika, med base i den dansk-norske kolonien Trankebar. De ankom kolonien på Indias sørøstkyst i 1705. De hadde en tro på at den beste forkynningen gikk gjennom lesing og at det skjedde med lokalbefolkningens eget språk og egen kulturelle kontekst. Plütschau og Ziegenbalg lærte seg tamilsk og til å forstå hinduismen. De etablerte sammen en skole i Trankebar. I 1711 dro Plütschau tilbake til Tyskland på grunn av helsen. Fra 1714 til 1750 arbeidet han som luthersk pastor i Beidenfleth. Läckö slott. Läckö slott er et middelalderslott på Kållandsö i Vänern i Sverige. Slottets eldste deler er fra 1298 og ble bygget av Brynolf Algotsson, biskop i Skara. Etter riksdagen i Västerås i 1527 ble slottet lagt under kronen og ble forlegning. Magnus Gabriel De la Gardie eide slottet på 1600-tallet og det var han som gav det sitt nåværende utseende. I 1990 ble slottet overtatt av Stiftelsen Läckö Slott, siden 1993 forvaltes slottet av Statens fastighetsverk. Offisielt heter slottet Sikajocki, men navnet er lite brukt. Max Braun. Max Braun (født 12. mars 1883, død mai 1967 i Miami i Florida) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Braun vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "Southwest Turnverein of St. Louis 1" som vant sølvfinalen på w.o. over "New York Athletic Club". De andre tautrekkerne på sølvlaget var William Seiling, Orrin Upshaw, Charles Rose og August Rodenberger. Det var seks lag som deltok i konkurransen i tautrekking. Sør-Helgeland Regionråd. Sør-Helgeland Regionråd ble etablert og registrert den 13. september 1995 som et regionalpolitisk samarbeidsorgan mellom kommunene Sømna, Vevelstad, Vega, Bindal og Brønnøy. Selskapet ble registret under bransjen «offentlig administrasjon tilknyttet næringsvirksomhet og arbeidsmarked». Sør-Helgeland Regionråd har ca. 13000 innbyggere og ca. 17% av befolkningen på Helgeland og er med det det minste regionrådet på Helgeland. I rådet er hver av de fem kommunene representert med ordfører, rådmann og en ekstra kommunestyrerepresentant. Rådet har en funksjonstid på fire år. Leder og nestleder velges blant ordførerne for 2 år av gangen. Bedriften har sin besøksadresse i Storgata 32 i Brønnøysund i Brønnøy kommune. Universitetet i Sevilla. Universitetet i Sevilla (spansk: "Universidad de Sevilla, US") ble etablert i som "Colegio de Santa María de Jesús" på 1400-tallet. Rettighetene til å undervise i teologi ble etablert av paven i 1505, mens byens lokale råd etablerte institusjonen som en formell skole i 1551. Det er i dag om lag 73 000 studenter som studerer ved de ulike campusene i byen. Hovedfokuset er på tekniske fag, medisin og naturfag, men det er også fulle studietilbud innen bredden av filologiske og samfunnsvitenskaplige fag, som jus, økonomi, humaniorafag, språk, arkitektur og ledelse. Eksterne lenker. Sevilla William Seiling. William Bernard Seiling (født 28. mai 1864 i St. Louis i Missouri, død 6. januar 1951 i Jefferson County i Missouri) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Seiling vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "Southwest Turnverein of St. Louis 1" som vant på sølvfinalen på w.o. over "New York Athletic Club". De andre tautrekkerne på sølvlaget var Max Braun, Orrin Upshaw, Charles Rose og August Rodenberger. Det var seks lag som deltok i konkurransen i tautrekking. Orrin Upshaw. Orrin Thomas Upshaw (født 23. juli 1874 i Kansas, død 15. august 1937St. Louis i Missouri) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Upshaw vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "Southwest Turnverein of St. Louis 1" som vant på sølvfinalen på w.o. over "New York Athletic Club". De andre tautrekkerne på sølvlaget var Max Braun, William Seiling, Charles Rose og August Rodenberger. Det var seks lag som deltok i konkurransen i tautrekking. Football League 3. divisjon 1963–1964. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon 1964–1965. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon 1965–1966. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon 1966–1967. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" August Rodenberger. August Henry Rodenberg (født 25. juli 1873 i St. Louis i Missouri, død 12. april 1933 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Rodenberg vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "Southwest Turnverein of St. Louis 1" som vant på sølvfinalen på w.o. over "New York Athletic Club". De andre tautrekkerne på sølvlaget var Max Braun, William Seiling, Orrin Upshaw og Charles Rose. Det var seks lag som deltok i konkurransen i tautrekking. Oscar Fride. Oscar Charles Friede (født 14. juli 1882, død 14. februar 1943 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Friede vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "Southwest Turnverein of St. Louis 2" som vant på bronsefinalen på w.o. over "New York Athletic Club". De andre tautrekkerne på bronselaget var Charles Habercorn, Frank Kungler, Charles Thias og Harry Jacobs. Det var seks lag som deltok i konkurransen i tautrekking. Carl Emil Englund-prisen. Carl Emil Englund-prisen (På svensk: "Carl Emil Englund-priset") var en svensk litterær pris som ble innstiftet i 1965 av Boklotteriet/Litteraturfrämjandet. Prisen var på SEK 15 000 i årene 1965-1976, fra og med 1977 var prisen på SEK 25 000. Prisen ble innstiftet til minne om Carl Emil Englund og ble utdelt av Litteraturfrämjandet til en lyriker som hadde tilhørt de mest kunstnerlig interessante i det siste årets produksjon på svensk. Charles Thias. Charles Henry Robert Thias (født 15. november 1879 i Illinois, død 19. november 1922 i San Francisco i California) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Thias vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "Southwest Turnverein of St. Louis 2" som vant bronsefinalen på w.o. over "New York Athletic Club". De andre tautrekkerne på bronselaget var Charles Habercorn, Frank Kungler, Harry Jacobs og Oscar Fride. Det var seks lag som deltok i konkurransen i tautrekking. Charles Haberkorn. Charles Haberkorn (født 16. november 1880 i Württemberg i Tyskland, død november 1966 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Haberkorn vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget "Southwest Turnverein of St. Louis 2" som vant bronsefinalen på walk over over "New York Athletic Club". De andre tautrekkerne på bronselaget var Frank Kungler, Charles Thias, Harry Jacobs og Oscar Fride. Det var seks lag som deltok i konkurransen i tautrekking. Haberkorn deltok også i bryting fristil i lettvekt men ble utslått i kvartfinalen. Football League 3. divisjon 1967–1968. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon 1968–1969. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon 1969–1970. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Bullpup. Bullpup er en betegnelse på våpen hvis magasin og lademekanisme på et skytevåpen ligger bak avtrekkermekanismen. Oppbygning. Bullpup-konfigurasjonen gjør at løpet blir lengre på våpenet i forhold til konvensjonell oppbygning. En kan dermed ha et våpen i Bullpup-konfigurasjon med samme lengde som et tradisjonelt våpen, men med et lengre løp. Det gir samme ballistiske egenskaper som lengre våpen, men lettere behandling av våpenet og lavere vekt. Sammenlignet med våpen av samme lengde får det da bedre ballistikk på grunn av høyere munningsenergi, som gir blant annet lengre rekkevidde. Navnet. Navnet Bullpup kommer fra «Puppy of a Bulldog» ("valpen til en Bulldog"), hvor betydningen hentyder til: «liten men kraftig». Historie. Den første bullpup kom allerede på "Thorneycroft carbine" i 1901, en karabin med boltmekanisme. Senere kom bullpup på halv-auto våpen i 1918 (fransk 6.5 mm Faucon-Meunier halv-auto rifle), og den første bullpup pistol kom i 1936 av franskmannen Henri Delacre. Football League 3. divisjon 1970–1971. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" DS «Lyra». DS «Lyra» (kallesignal LFDG / LCSU) var et kombinert laste- og passasjerskip som ble overlevert det tyske rederiet "Neue Dampfer Kompanie Stettin" i 1912 som DS «Prinz Eitel Friedrich». Skipet var byggnummer 325 ved "Vulcan Werke" i Stettin, Tyskland. Etter overleveringen ble hun satt inn i rutetrafikk i Østersjøen. DS «Prinz Eitel Friedrich» ble konfiskert av russiske myndigheter under første verdenskrig, men ble levert tilbake i 1921. I 1925 kjøpte Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) skipet og døpte henne om til DS «Lyra». Skipet gikk i rute mellom Bergen og Island frem til 1939, da hun ble innleid av Forsvarsdepartementet. I mai 1940 greide DS «Lyra» å ta seg over til Storbritannia, og ble disponert av Nortraship under krigen. Mellom 1945 og 1953 var hun avløserskip i hurtigruten ved flere anledninger. I 1954 ble skipet solgt til Libanon. I 1958 forliste DS «Lyra» i Rødehavet, og ble kondemnert. Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Lyra er et stjernebilde. De første årene. DS «Prinz Eitel Friedrich» ble overlevert rederiet i mai 1912, og ble satt inn i ruter mellom Sverige, Finland, Baltikum og Russland. Ved utbruddet av første verdenskrig i august 1914 lå skipet i St. Petersburg i Russland. Hun ble omgående beslaglagt av russiske myndigheter, og overlevert til den keiserlige russiske marinen. Her ble skipet omdøpt «Fert» og brukt til troppetransporter. I 1915 ble hun utrustet for minelegging i Finskebukten, og omdøpt «Ural». Etter den russiske revolusjonen ble skipet i 1921 levert tilbake til det tyske rederiet og fikk tilbake sitt opprinnelige navn. Under Weimar-republikken ble skipet i 1922 omdøpt DS «Schlesien». Med norsk flagg. I mai 1925 kjøpte Det Bergenske Dampskibsselskab skipet for 880 000 kroner, og døpte henne DS «Lyra». Passasjerkapasiteten ble økt, og skipet ble satt inn i ekspressruten Bergen – Tórshavn (Færøyene) – Reykjavik (Island) med avganger annenhver uke. I 1933 ble 2. plass (2. klasse) modernisert og utvidet og gjort om til 3. plass. Høsten 1939 leide Forsvarsdepartementet DS «Lyra», og brukte henne til troppetransporter. Etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 greide DS «Lyra» å komme seg trygt over til Storbritannia. Her ble hun en del av Nortraships flåte, og gikk en tid i amerikansk farvann før hun ble brukt rute mellom Storbritannia og Island. DS «Lyra» kom seg uskadd gjennom krigen, men var fortsatt underlagt Norges Skipsfartstyre. Sommeren 1945 begynte hun i ruten Bergen – Newcastle sammen med DS «Nova». 27. oktober 1945 ble skipet formelt levert tilbake til Det Bergenske Dampskibsselskab, og allerede 6. november samme år ble hun satt inn i hurtigruten som avløserskip for DS «Nordstjernen». DS «Lyra» fortsatte i hurtigrutetrafikk til et stykke ut i 1946 da hun gikk til Bergens mekaniske verksted i Laksevåg for ombygging, modernisering og klassifisering. Sommeren 1947 ble hun satt inn igjen i ekspressruten til Færøyene og Island, men selv om passasjerbelegget var godt, var det lite gods. Høsten 1947 ble Island-ruten derfor lagt ned, og i oktober samme år var DS «Lyra» tilbake igjen i hurtigruten. Bortsett fra en periode i første halvår av 1948, gikk skipet fast i hurtigruten. I desember 1949 forliste DS «Nova» på Jæren, og DS «Lyra» ble overført fra hurtigruten til Rotterdam-ruten som erstatning. Her gikk hun fram til 1953, bare avbrutt av enkelte rundturer som avløserskip i hurtigruten. De siste årene. I mai 1953 ble DS «Lyra» lagt i opplag, og i februar 1954 ble skipet kjøpt av Sivert Bakke i Bergen for omkring 230 000 kroner. Han døpte henne om til DS «Nora», og tre måneder senere videresolgte han skipet til Adel Abdul-Waha i Beirut, Libanon. Skipet fikk tilbake navnet «Lyra», og ble satt inn i pilegrims-trafikk mellom Libanon, Egypt og Jeddah i Saudi-Arabia. 9. juli 1958 var DS «Lyra» underveis fra Jeddah til Suez med pilegrimer da hun grunnstøtte ved Tor i Rødehavet, og ble erklært totalvrak. Skipet. DS «Lyra»s tonnasje var ved levering 1 474 bruttoregistertonn, 835 nettoregistertonn, og lasteevnen var 1 612 dødvekttonn. Lasterommenes volum var på totalt 1 705 m³. Lasting og lossing foregikk ved hjelp av en kran forut og en kran akter. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd av "Vulcan Werke". Oppgitt ytelse var 1 180 ihk (indikerte hestekrefter), noe som ga en toppfart på 11,5 knop. I 1946 ble kjelen ombygd til oljefyring. DS «Lyra» var et toklasse-skip med 51 køyeplasser på 1. plass (1. klasse), og 34 køyeplasser på 3. plass. Football League 3. divisjon 1971–1972. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon 1972–1973. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon 1973–1974. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Prosalyrikk. Prosalyrikk var en skrivestil Hamsun utviklet i løpet av nyromantikken. Det var dikt i prosaform, blandet inn i en roman. Her brukes lyriske virkemidler som gjentakelser, klang og rytme. Dette ga romanene en særegen, lyrisk og personlig stil. Eksempler på "prosalyriske romaner": Pan. Banka (distrikt). Banka (bihari: बाँका जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Banka. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 939 i 2011 mot 965 i 2001. Brannbombe. Brannbombe er en bombe, som antennes og brenner. Man bruker en brennbar væske som spres og antennes, f. eks. Bensinbombe eller napalm eller gass (blir nesten kun anvendt i hjemmelagde bomber f. eks. en deodorant). Brannbomber er ofte forbudt å bruke i krig, fordi brannen kan komme ut av kontroll eller som f. eks. napalm, som godt kan slukkes med et brannteppe, men vil antenne seg selv så snart det kommer i kontakt ild, fordi det stadig er varmt. Det mest anvendte middel i brannbomber er napalm, som ble brukt under Vietnamkrigen. Napalm er en form for bensin-gele, som også blir brukt i flammekastere, fordi bensin, som man brukte til å begynne med, brente opp før det nådde målet. Football League 3. divisjon 1974–1975. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon 1975–1976. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon 1976–1977. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Sulfjorden. Sulfjorden er en fjord i Frøya kommune i Sør-Trøndelag mellom øya Frøya og fiskeværet Sula. Fjorden strekker seg vel 8 km fra sørvest til nordøst. Sula ligger på nordsiden av fjorden, i tillegg til Hjertøy og Oløyan ved Bogøy. I vest grenser fjorden til Vågsvær, i sør til Lyngvær og Fjølvær, og i øst til Skogsøya sør for Mausundvær. Phil Boyd. Philip «Phil» Ewing Boyd (født 5. juni 1876 i Toronto, død ukjent) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Boyd vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass bak den amerikanske båten med mannskap fra "Vesper Boat Club, Philadelphia". Roerne fra "Argonaut Rowing Club, Toronto" som representerte Canada var Arthur Bailey, William Rice, George Reiffenstein, Phil Boyd, George Strange, William Wadsworth, Donald MacKenzie, Joseph Wright og Thomas Loudon som styrmann. Det var kun to lag som deltok i denne klassen og finalen ble avviklet 30. juli 1904. Dingwall. Dingwall (Skotsk gælisk: Inbhir Pheofharain'") er en by ("town"), tidligere burgh, i regionen Highland i Skottland. Dingwall ligger på nordøstkysten av Skottland ved Cromarty Firth, en sidearm til Moray Firth. Nærmeste større by er Inverness 23 kilometer sørvest for Dingwall. Ved folketellingen i 2001 hadde Dingwall 5 026 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 8 080 innbyggere. Etymologi. Det engelske navnet Dingwall er avledet av det norrøne "Þingvöllr" som betyr tingvoll eller tingsted. Det gæliske navnet Inbhir Pheofharain betyr Pefferys munning. Historie. a>.Dingwall ble sannsynligvis anlagt i norrøn tid, som en grensepost mellom det nordlige norrøne jarledømmet som kontrollerte Orknøyene, Caithness og Sutherland, og de skotske områdene lenger øst og sør. Lokale historikere tror det var orknøyjarlen Torfinn Sigurdsson Rike som anla Dingwall rundt 1050. Byen kom ikke under kontroll av de skotske kongene før omkring år 1200, og i 1226 ga Aleksander II av Skottland byen status som kongelig burgh. Borgen, som sannsynligvis hadde eksistert fra norrøn tid, ble utvidet og var en viktig strategisk befestning. Under den skotske uavhengighetskrig var borgen besatt av Edvard I av Englands soldater. Dingwall ble sete både for jarledømmet Ross og det senere grevskapet Ross-shire. Angus Lord of the Isles erobret Dingwall i 1411 under sitt forsøk på å få kontroll over jarledømmet Ross. Han måtte imidlertid trekke seg tilbake, men hans sønn Aleksander ble anerkjent som jarl av Ross i 1438 og regjerte fra Dingwall. Annet. Det lokale fotball-laget er Ross County, de rykket etter sesongen 2011/2012 opp i Scottish Premier League, og hjemmebanen Victoria Park må i den anledning bygges ut. Barmfjorden. Barmfjorden er en fjordarm av Frøyfjorden på Hitra i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 5 km sørover til Vollen i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp ved Flesa fyr, midt i innløpet ligger to små øyer, som danner tre spesielt trange sund, cirka 5 til 15 meter brede, inn til resten av fjorden. Vassføringa gjennom de trange sundene er voldsom ved flo og fjære, særlig kjent og beryktet er sundet lengst øst, "Storstraumen", både blant fiskere og dykkere. Det ligger flere småbruk langs begge sider av fjorden, og på vestsiden går fylkesvei 714 nordover. Mellom Straumsfjorden og Barmfjorden ligger vassleiet "Straumvassdraget", fra den gangen da øya Hitra var delt i to deler. I dag er høyden over havet langs vassdraget under 30 meter. Markussundet. Markussundet er et sund mellom øyene Nordlandet og Innlandet i Kristiansund. I motsetning til de to andre innløpene til Kristiansund havn, Sørsundet med Sørsundbrua og Nordsundet med Nordsundbrua, er Markussundet uten bru. Markussundet er seilbar for hurtigrutene, og det hender de bruker dette innløpet til havna. George Strange. George M. Strange (født 9. november 1880 i Manitoba, død ukjent) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Strange vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass bak den amerikanske båten med mannskap fra "Vesper Boat Club, Philadelphia". Roerne fra "Argonaut Rowing Club, Toronto" som representerte Canada var Arthur Bailey, William Rice, George Reiffenstein, Phil Boyd, George Strange, William Wadsworth, Donald MacKenzie, Joseph Wright og Thomas Loudon styrmann. Det var kun to lag som deltok i denne klassen og finalen ble avviklet 30. juli 1904. Nói Albínói. "Nói Albinói" er en islandsk film fra 2003 skrevet og regissert av Dagur Kári. Handling. Filmen tar for seg 17 år gamle Nói – et geni som nekter å bruke sine evner i en tilværelse han ikke ser noen mening med. Så lenge han bor i Bolungarvik, en liten bygd på nordvestkysten av Island, kan han ikke annet enn å drømme seg vekk til mer eksotiske steder. Filmen utforsker en tenårings klaustrofobiske følelse i en islandsk bygd omringet av sjø, fjell og snø i alle kanter. Priser og nominasjoner. Dagur Kári ble nominert til årets nykommer under den norske filmprisutdelingen Amanda i 2003. I Island stakk den av med 6 Eddapriser av totalt 11 nominasjoner. Blant dem Beste film, Årets skuespiller (Tómas Lemarquis), Årets regissør og Årets manus. Dagur Kári ble tildelt "New Director’s Award – Special Mention" under Edinburgh internasjonale filmfestival, mens hovedrolleinnehaver Lemarquis høstet meget gode kritikker for sin tolkning av unggutten Nói. Filmen tok med seg priser fra festivaler i Göteborg, Rotterdam, Transilvania og Rouen nordiske filmfestival i tillegg til å være nominert ved flere andre prisutdelinger. Imsterfjorden. Imsterfjorden er en fjordarm av Trondheimsleia i Snillfjord kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 6,5 km sørover til Feneset i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Kongensvollen i vest og Moldtun i øst. Åsøya ligger mitt i innløpet til fjorden og sør for denne ligger Monsholmen, Tyskøya og Kattøya med forholdsvis trange sund i mellom. Like øst for Feneset ligger gården Imstra, som fjorden er oppkalt etter. George Reiffenstein. George Patten «Pat» Reiffenstein (født 23. mars 1883 i Carleton County i Ontario, død 9. juni 1932) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Reiffenstein vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass bak den amerikanske båten med mannskap fra "Vesper Boat Club, Philadelphia". Roerne fra "Argonaut Rowing Club, Toronto" som representerte Canada var Arthur Bailey, William Rice, George Reiffenstein, Phil Boyd, George Strange, William Wadsworth, Donald MacKenzie, Joseph Wright og Thomas Loudon styrmann. Det var kun to lag som deltok i denne klassen og finalen ble avviklet 30. juli 1904. William Wadsworth. William Ridout Wadsworth (født 17. desember 1875, død 1971) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Wadsworth vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass bak den amerikanske båten med mannskap fra "Vesper Boat Club, Philadelphia". Roerne fra "Argonaut Rowing Club, Toronto" som representerte Canada var Arthur Bailey, William Rice, George Reiffenstein, Phil Boyd, George Strange, William Wadsworth, Donald MacKenzie, Joseph Wright og Thomas Loudon (styrmann). Det var kun to lag som deltok i denne klassen, og finalen ble avviklet 30. juli 1904. Åstfjorden. Åstfjorden er en fjordarm av Hemnefjorden i Snillfjord kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 14 km østover til Åstsjøen i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Tynsøya i nord og Krombukta i sør. Litt inn i fjorden ligger gårdsbrukene Vågan og Stolpnes. Like øst for Stolpnes snor Bustlivågen seg 6,5 km nordover til Nyheim. Lenger inn i fjorden ligger grenda Mjønes på nordsiden. Innerst i fjorden åpner den seg opp og midt i denne delen ligger Storøya. Området sør for Storøya blir kalt Sagfjorden, som har en lengde på 1,8 km. Innerst i fjorden ligger gården Åstsjøen. Fylkesvei 714 går langs de indre delene av fjorden og på nordsiden ut til Mjønes før den svinger nordover. Langs hele sørsiden av fjorden går Fv305. Bjørkøyfjorden. Bjørkøyfjorden er en delfjord av Hemnefjorden i Hemne og Snillfjord kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 6 km sørøstover og utgjør den smale delen av Hemnefjorden. Fjorden har innløp mellom Stokkaunbukta i øst og Innervågen i vest. De nordlige delen av fjorden er ikke utbygd. Sør i fjorden ligger Bjørkøya, som fjorden er oppkalt etter, midt i fjorden. Sør for Bjørkøya ligger Storodden med flere gårder. Tvers over fjorden for Storodden ligger Tannvikvågen. Fjorden ender sør for disse to stedene. Football League 3. divisjon 1920–1921. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Snillfjorden. Snillfjorden er en fjordarm av Hemnefjorden i Snillfjord kommune i Sør-Trøndelag. Fjorden strekker seg 14 km østover til tettstedet og kommunesenteret Krokstadøra i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Hafsno i nord og Forrahammaren i sør. Bygda Ytre Snillfjord ligger på sørsiden like nesten helt ytterst i fjorden. Grenda Skorilla ligger litt lenger øst, og her ender veien. Hele nordsiden av fjorden, og sørsiden innover fra Skorilla er ikke utbygget med vei. Det ligger enkelte isolerte gårdsbruk på nordsiden. Joseph Wright. Joseph Walter Harris Wright (født 14. januar 1864, død 18. oktober 1950) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis og 1908 i London. Wright vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass bak den amerikanske båten med mannskap fra "Vesper Boat Club, Philadelphia". Roerne fra "Argonaut Rowing Club, Toronto" som representerte Canada var Arthur Bailey, William Rice, George Reiffenstein, Phil Boyd, George Strange, William Wadsworth, Donald MacKenzie, Joseph Wright og Thomas Loudon som styrmann. Det var kun to lag som deltok i denne klassen og finalen ble avviklet 30. juli 1904. Fire år senere, under OL 1908 i London var han med på den canadiske åtteren som kom på tredje plass. Hans sønn Joseph Wright, jr vant en olympisk sølvmedalje i dobbeltsculler under OL 1928 i Amsterdam. Ronny Holmedal. Ronny Holmedal (født 13. november 1976 i Kvinnherad) er en norsk fotballtrener. Han har vært assistenttrener og spillerutvikler for Skeid siden 2008. Holmedal har gått gradene som trener i Skeid. Han startet som trener for alderbestemte lag, først som trener for gutter født 1985, så gutter født i 1987, før han tok over klubbens junior elite-lag i 2004. Han ble deretter spillerutvikler og trenerkoordinator i klubben, før han før sesongen 2008 ble assistenttrener til hovedtrener Arild Stavrum. I 2006 takket Holmedal nei til å bli assistent for tidligere Skeid-trener Kjell Sverre Hansen Wold i Hønefoss BK. Han er utdannet cand mag ved Norges idrettshøgskole og arbeider som lærer ved Bjerke videregående skole, hvor han har faglig ansvar for fotball. Donald MacKenzie. Donald MacKenzie (født 5. oktober 1879, død ukjent) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. MacKenzie vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass bak den amerikanske båten med mannskap fra "Vesper Boat Club, Philadelphia". Roerne fra "Argonaut Rowing Club, Toronto" som representerte Canada var Arthur Bailey, William Rice, George Reiffenstein, Phil Boyd, George Strange, William Wadsworth, Donald MacKenzie, Joseph Wright og Thomas Loudon som styrmann. Det var kun to lag som deltok i denne klassen og finalen ble avviklet 30. juli 1904. Thomas Loudon. Thomas Richardson Loudon (født 1. september 1883, død 6. januar 1968) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Loudon vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han var styrmann på den canadiske åtteren som kom på andre plass bak den amerikanske båten med mannskap fra "Vesper Boat Club, Philadelphia". Roerne fra "Argonaut Rowing Club, Toronto" som representerte Canada var Arthur Bailey, William Rice, George Reiffenstein, Phil Boyd, George Strange, William Wadsworth, Donald MacKenzie, Joseph Wright og Thomas Loudon som styrmann. Det var kun to lag som deltok i denne klassen og finalen ble avviklet 30. juli 1904. Football League 3. divisjon sør 1948–1949. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1949–1950. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1950–1951. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" SL-79. SL-79 (forkortelse for "Sporvogn Ledd bestilt i 1979") er de eldre leddvognene på nettverket for trikken i Oslo. Vognene ble levert i to serier. I 1982 ble de 25 første vognene, SL-79/I, satt i drift. De 15 siste vognene, SL-79/II, kom i 1989. Utseendemessig er de to seriene forholdsvis like, selv om det er et noe forskjellig interiør på II-serien, og noen mindre tekniske forskjeller. SL-79/I-serien hadde en enkel bakdør på venstre side, noe SL-79/II-serien manglet. Duewag i Düsseldorf produserte de første 10 vognene, Strømmens Værksted (EB Strømmens Verksted fra 1988) produserte resten. Vognene har 71 sitteplasser og omtrent 92 ståplasser. SL79 er den eneste vogntypen i normal drift på linjene til Majorstuen (11, 12 og 19), og benyttes sammen med de nyere SL95-vognene på linje 13. Siden SL79 kun er utstyrt med førerplass i en ende er de ikke i normal drift på Gaustadlinjen (linje 17 og 18) fordi endeholdeplassen Rikshospitalet mangler en vendesløyfe (den tidligere endeholdeplassen John Colletts plass har imidlertid en slik sløyfe). Til tross for alderen har Ruter vurdert SL79 til å være robuste vogner som holder god teknisk stand. Likevel er interiøret noe slitt og en del vogner har rustskader. Vognene mangler universell utforming fordi de har høyt gulv. Ruter mener at en plan for utfasing bør tre i kraft senest i 2017 for de eldste vognene, mens SL79/II serien kan holdes i drift til rundt 2025–2028. Football League 3. divisjon sør 1951–1952. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1952–1953. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Zevstempelet. En illustrasjon fra 1908 av tempelet slik som det kan ha sett ut på 400-tallet f.Kr. Zevstempelet er et antikt gresk tempel i Olympia, Hellas, dedikert til den øverste gud i gresk mytologi, Zevs. Det ble bygget i årene 470-456 f.Kr. og var selve modellen for fullstendig utviklet klassisk gresk tempel i dorisk orden. Tempelet sto i den mest berømte helligdommen i Hellas som var dedikert lokale og panhellenistiske guddommer, og hadde sannsynligvis blitt etablert i løpet av slutten av den mykenske perioden. "Altis", inngjerding med dens hellige lund, utendørsaltere og Pelops' gravhaug, ble først etablert i løpet av 900-tallet og 800-tallet f.Kr., da kulten rundt Zevs ble sammenslått med den allerede etablerte kulten rundt gudinnen Hera. Tempelet huset en kultsatue av Zevs som var så berømte at den var en av Verdens syv underverker. Kryselefantinstatuen var omtrentlig 13 meter høy og var blitt gjort av skulptøren Feidias i hans verksted i Olympia. Tempelet var blitt konstruert av arkitekten Libon med utskårete metoper og triglyffriser, og toppet av pedimenter fylt med skulpturer i tidlig klassisk stil, i dag tilskrevet den ellers anonyme kunstneren «Olympiamesteren» og hans verksted. Bygningens hovedstruktur besto av lokal kalkstein som var lite attraktiv og av dårlig kvalitet, og den ble derfor dekket med et tynt lag av stukkatur for å gi den inntrykk av marmor. All skulpturell dekorasjon på tempelet ble gjort med marmor fraktet fra øya Paros, og takflisene ble gjort med den samme marmoren fra fjellet Pentélikon som ble brukt på Parthenon i Athen. Fellestemaet for templets ikonografi var "dike", den rettferdighet basert på sed og skikk som var representert av Zevs, dens forsvarer. Det østlige pediment har feilaktig blitt tilskrevet skulptøren Paeonius av av geografen Pausanias som ga en detaljert redegjørelse av dens skulpturer på slutten av andre århundre e.Kr., skildret myten om hestekappløpet mellom Pelops og Oinomaos med Zevs stående i midten, flankert av par av heroer og heroinner, og to grupper med hestevogner og med liggende figurer i hjørnene. Hippodameia og hennes pike sto ved Zevs’ venstre side (nord) og Pelops til Zevs høyre side. En stor del av alle de femten figurene har blitt restituert i omsorgsfullt dokumenterte utgravninger; forskerne diskuterer fortsatt plasseringen og tilhørigheten til seks sittende eller knelende figurer i komposisjonen og deres spesifikke identifikasjoner. Den vestlige pediment avbilder ved bryllupet til Peirithoos kampen mellom kentaurene og lapithere. I henhold til myten hadde kentaurene forbrutt seg mot "xenia" (gjestevennskap: de hellige reglene om gjestfrihet som støttet de sosiale normene). Apollon sto i midten, flankert av Peirithoos og Thesevs. Lapitherne har blitt forstått som å representere den siviliserte olympiske orden til grekerne selv mens kentaurene representerte den primitive naturen til khtoniske vesener; frisen var også et minnesmerke over grekernes seier over perserne, en utenlandsk trussel mot den greske orden. Tempelportalen ("portiko") ved inngangen ble balansert av en falsk portiko på baksiden, og "pronaos" og "opisthodomos", ble konstruert med støttesøyler med seks metoper i hver side, og utskåret med Herakles' tolv storverk hvor Herakles seierrikt beseirer en rekke vesener og monstre som truer den riktige orden. Den romerske generalen Lucius Mummius dedikerte 21 forgylte skjold etter at han herjet Korint i år 146 f.Kr., og de ble hengt opp på søylene. I år 426 ga den østromerske keiseren Theodosius II ordre om at helligdommen skulle ødelegges, og jordskjelv i 522 og 551 knuste ruinene og etterlot Zevstempelet delvis brent. Denne helligdommen i antikken, lenge glemt under jordskred og oversvømmelser, ble identifisert i 1766. I 1829 utgravde et fransk lag delvis Zevstempelet, og tok med seg flere fragmenter fra pedimentene til Louvre i Paris hvor de fortsatt er. Systematisk utgravninger begynte først i 1875 under ledelse av Det tyske arkeologiske institutt og har fortsatt, med noen avbrudd, fram til i dag. Football League 3. divisjon sør 1953–1954. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1954–1955. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Karlsøyfjorden (Molde). Karlsøyfjorden er en fjordarm av Romsdalsfjorden i Molde kommune i Romsdal. Fjorden strekker seg 12 km mot øst til Røvik. Fjorden ligger på nordsiden av øya Sekken og sør for øyene som skiller fjorden fra Moldefjorden og Fannefjorden i nord. Fjorden har innløp mellom Kvalen på Sekken i sør og Fårøya i nord. En annen øy på nordsiden av fjorden er Bolsøya og Bolsøysundet går mellom øya og fastlandet. Bolsøybrua krysser sundet via riksvei 64, som går langs de indre delene av fjorden. Innerst i fjorden ligger bygda Røvik. Football League 3. divisjon sør 1955–1956. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1956–1957. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1957–1958. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon nord 1948–1949. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Balhae. Balhae, også kalt Bohai (kinesisk: 渤海, pinyin: "Bóhǎi", hangul: 발해, hanja: 渤海), var et mandsjurisk-koreansk kongerike i det sørøstlige Mandsjuria og den nordlige delen av dagens Nord-Korea. Det eksisterte fra 696 til 926 og rådde over et byråkrati av kinesisk type og hadde angivelig fem store hovedsteder. Forskningen vedrørende Balhae er ennå i startfasen. Riket Balhae ble grunnlagt i 696 av Dae Jo-yeong (pinyin: "Dà Zuòróng"), en tidligere Goguryeo-general. Da mongolene angrep Tang-Kinas grenser og isolerte den lokale Tang-forvaltningen, gjorde han opprør og flyktet med sitt folk til elva Sungari i dagens Jilin, hvor han utnevnte seg selv til konge. I 712 ble kongeriket anerkjent av Tang-Kina, og for sikkerhets skyld erklærte Dae Jo-yeong seg også som gök-tyrkisk vasall. Dae Jo-yeong døde i 719 og ble etterfulgt av sin sønn Dae Muye (død 737), som ga seg selv tittel som hersker. Under hans styre kom det til strid mellom pro- og antikinesiske fraksjoner ved hoffet. Hans bror Dae Munye gjorde opprør, og det fulgte en krig med Kina, hvor kong Dae Muye i 732 sågar sendte en flåte mot Shandong. Først i 735 ble de igjen enige. Den tredje kongen, Dae Heum-mu (død 793) regjerte i 57 år. Under hans styre ble kinesisk "lingua franca" i Balhae. Han kopierte Tang-Kinas institusjoner og litteratur, og betalte formell tributt til Kina. Hans ambassadører var alltid tilstede ved nyttårsfeiringen ved Tang-hoffet. Balhae-rikets grenser ble utvidet til elva Amur og Liaodong-halvøya. Balhae ble i 926 erobret av de nærliggende Kitan-mongolene. Innbyggerne hadde dog helt til 1400-tallet en spesiell status, men mange av koreanerne vendte tilbake til Korea og det nye Goryeo-riket. Moldefjorden (Molde). Utsikt mot Molde fra Moldefjorden Moldefjorden er en delfjord av Romsdalsfjorden i på sørsiden av Molde kommune i Romsdal. Fjorden strekker seg 13 km østover og fortsetter østover som Fannefjorden. Den totale lengden til hele fjordsystemet er 38 km. Fjorden startet i vest ved Julsundet, som går nordover. Fjorden ligger mellom selve byen Molde og øyene sør for Molde. Øyene skiller Moldefjorden fra resten av Romsdalsfjorden. De største av disse øyene er Hjertøya, Seterøya og Fårøya. Mellom Kviltorp i Molde og Bolsøya går fjorden over i Fannefjorden. Sør for Moldefjorden ble Romsdalsfjorden kalt Storfjorden. Fra Molde går det to ferjesamband over Moldefjorden og Romsdalsfjorden. Et til øya Sekken og et til Furneset i Vestnes. Riksvei 662 går på nordsiden av fjorden. Dan Andersson-prisen. Dan Andersson-prisen (Svensk tittel: "Dan Andersson-priset"), innstiftet i 1963, er en litterær pris på SEK 20 000 i (2008) som årlig deles ut av Dan Andersson-sällskapet. Tresfjorden. Tresfjorden er en fjordarm av Romsdalsfjorden i Vestnes kommune i Romsdal. Fjorden strekker seg 12 km sørover til Tresfjord i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom tettstedet Vestnes i vest og Lægerbukta ved Vike i øst. Halvveis inn i fjorden ligger industriområdet Skorgeneset på vestsiden. E136 går langs hele østsiden og utover vestsiden til Skorgeneset. Fra der følger E39 samme trase videre nordover. Olle Svensson. Olle Svensson (født 1904 i Gustafsfors, Hällbo i Hälsingland, død død 1972) var en svensk forfatter. Constance Titus. Constance Sutton Titus (født 14. august 1873, død 24. august 1967) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Titus vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass i singelsculler bak sine landsmenn Frank Greer og James Juvenal. Mimikry. a>" (Nymphalidae) (andre og nederste rad). Mimikry, beskyttelseslikhet, vernelikhet, der planter og dyr etterligner eller ligner andre organismer. Likheten kan være utseende, farger, men også oppførsel. Vanligvis er det forsvarsløse eller sårbare organismer som oppnår en fordel, ved å ligne en predator eller farlige eller giftige organismer. Mimikry finnes i dyreriket, særlig blant insekter. Mens det hos planter, ofte er orkidéer som er de mest kjent for mimikry. En "mimetisk art" eller organisme er en plante- eller dyreart som har utvikla seg til å likne på en ikke-beslekta art ved at den drar fordeler av likskapen. Som oftest har mimetiske arter utvikla seg til å likne på arter som enten er giftige, uspiselige eller farlige. Et eksempel på mimetiske arter er de mange artene av blomsterfluer som likner på veps, og som derfor i stor grad unngår å bli tatt av fugler. Teorien om organismers mimikry ble satt fram i 1862 av den britiske naturforskeren Henry Walter Bates. Under arbeide med å klassifisere sommerfugler fra skogområder i Brasil. Han fant at arter som tydelig ikke var i nær slekt lignet hverandre. Han oppdaget også at den ene var giftig å spise, mens den andre var harmløs eller ufarlig. Ut i fra dette trakk han teorien om at den spiselige hadde fordeler av å ligne den giftige. Bates teori ble brukt som illustrasjon for Charles Darwins teori om naturlig utvalg. Batesisk mimikry. Batesisk mimikry er når en spiselig art, etterligner en uspiselig og oppnår beskyttelse ved dette. Nesten alle blomsterfluer har i større eller mindre grad etterligninger av humler og vepser, særlig de gule og svarte fargene vi finner hos gruppe (biologi)|gruppen stikkevepser. Glassvinger er en gruppe sommerfugler med vepselignende utseende, ikke bare har de svarte og gule farger, men også vingene er smale, glassklare uten de fargerike skjellene. Dette er et eksempel på batesisk mimikry eller vernelikhet, der de harmløse sommerfuglene unngår å blir spist av fugler, fordi de ligner insekter som stikker. Müllersk mimikry. Müllersk mimikry (etter den tysk-brasilianske biologen Fritz Müller) er når to uspiselige arter utvikler lignende utseende (konvergent evolusjon), der begge drar nytte av å ligne på den andre. Overgangene mellom disse to formene er glidende, for mange arter er delvis uspiselige. De røde, gule og svarte dagsommerfuglene i gruppen Acraeini og Heliconiini tar opp giftstoffer fra plantene de lever på, og er giftige eller uspiselige. Dette skjer når de som larver spiser av planten, men av og til også fra andre kilder. De har utviklet spesielle, ofte svarte og røde eller gule, fargemønstre som signaliserer at de er giftige. Men sommerfugler fra andre slekter fra flere ulike grupper har etterlignet dette mønsteret i den grad at selv eksperter ofte tar feil av dem. Dette kalles mimikrykomplekser. Gilbertinsk mimikry. Denne formen for mimikry er oppkalt etter økologen Lawrence E. Gilbert og er beskrevet fra giftige pasjonsblomster (jf. müllersk mimikry). Larvene til sommerfugler av slekten "Heliconius" kan spise bladene fordi de har enzymer som bryter ned giften. Plantene har imidlertid utviklet utvekster som ligner på klekkeferdige "Heliconius"-egg. Disse falske eggene frastøter eggleggende hunner, kanskje fordi larvene er kannibaler. James McLoughlin. James «Jamie» McLoughlin (født 1885, død 1. april 1946) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. McLoughlin vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass i dobbeltsculler sammen med John Hoben, bak de olympiske mesterne John Mulcahy og William Varley. John Hoben. John Grey Hoben (født 1884, død 15. juli 1915) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Hoben vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass i dobbeltsculler sammen med James McLoughlin, bak de olympiske mesterne John Mulcahy og William Varley. Gursken. Gursken er en arm av Sandsfjorden på sørvestsida av Gurskøya i Sande kommune i Møre og Romsdal. Fjorden er smal, fra 300 til 1100 meter og strekker seg 6,5 km sørøstover. På det dypeste er den 51 meter. Fjorden ligger på nordsida av Nupeneset og Nupen. Rundt mesteparten av fjorden ligger bosetninger i form av gårdsbruk og mindre bygder. Ferrybox. a> er med i prosjektet «Ferrybox» Ferrybox er et prosjekt som bruker ferjer til å samle inn data om vannkvalitet. Prosjektet er bygget opp av NIVA og omfatter skip fra Fjordline, Hurtigruten, Smyril Line, DFDS-Lys Line, Norbjørn og Color Line. I tillegg samarbeider NIVA med Havforskningsinstituttet og Norsk Romsenter. Man samarbeider også med et tysk forskningssenter, noe som har gjort det til et EU-prosjekt. Sensorer ombord i sju rutegående skip registrerer automatisk temperatur og saltinnhold i vannet. Det tas også vannprøver til analyse. Data overføres fra skipene via satellitt til forskerne, som med systemet får oppdaterte data fra Skagerrak, Kattegat, Nordsjøen og Barentshavet. Ved å benytte ruteskip, kan man få lange måleserier, noe som gir mulighet til å overvåke situasjonen over tid. Dermed kan man finne ut om algeoppblomstring, lavt oksygeninnhold eller oljeutslipp. Prosjektet har vært så vellykket at man har utviklet sensorer for å måle radioaktivitet, karbondioksid og miljøgifter. Opplysningene blir kombinert med opplysninger fra satellittbilder. William Hogenson. William «Bill» P. Hogenson (født 26. oktober 1884, død 14. oktober 1965) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Hogenson vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass på 60 meter bak sin landsmann Archie Hahn. Han fikk også to bronsemedaljer på 100- og 200 meter. Liste over litteraturpriser. "Detta er en liste over litteraturpriser." Chris Mulkey. Chris Mulkey (født 3. mai 1948) er en amerikansk skuespiller som kanskje huskes best fra rollen som den slue forbryteren Hank Jennings i den amerikanske kultserien "Twin Peaks" (1990–91). Mulkey har hatt relativt få fremtredener roller både på film og TV, men har i løpet av karrieren rukket å delta på over 140 film- og TV-produksjoner (2008). 1976-1989. Mulkey filmdebuterte i 1976 med hovedrollen i de to relativt ukjente lavbudsjettfilmene "Deadbeat" og "Loose Ends". Året etter hadde han to gjesteopptredener i den amerikanske krimserien "Baretta". Han har etter det hatt et uttall biroller på film og gjesteopptredener i diverse TV-serier. I 1982 spilte han rollen som en av sheriff Teasles menn (Brian Dennehy) i den kjente actionfilmen "First Blood", med Sylvester Stallone i hovedrollen. Resten av 1980-tallet fulgte en rekke biroller på film og TV, der en kan nevne filmer som blant annet "48 timer" (1982), "Dreamscape" (1984), "Runaway" (1984) og "The Hidden" (1987), og gjesteopptredener i kjente TV-serier som "T.J. Hooker", "Remington Steele", "Magnum, P.I." og "Matlock". 1990-2009. Mulkeys karriere fikk en oppsving i 1990 og 91 da han spilte rollen som den forbryterske og utspekulerte Hank Jennings i den am. kultserien "Twin Peaks". Han har etter "Twin Peaks" hatt få sentrale filmroller, men en kan nevne sciencefictiongrøsseren "Ghost in the Machine" (1993), "The Fan" (1996) og "Mysterious Skin" (2004). I 2008 hadde han en mindre birolle i monsterfilmen "Cloverfield" og TV-filmen "Knight Rider", som er en filmversjon av den kjente 80-talls-serien. I 2009 vil han ha en sentral rolle i grøsseren "Dark Moon Rising", hvor han også er co-producer. TV. Hans TV-opptredener har for det meste dreid seg om gjesteroller, men han hadde i perioden 1993-94 en fast rolle i den heller mislykkede serien "Bakersfield P.D.", og i perioden 1998-02 noen opptredener som Colliar Sims i den langt mer vellykkede dramaserien "Any Day Now". I tillegg til dette hadde han i 2007 flere opptredener som Coach i den prisbelønnede dramaserien "Friday Night Lights". Han har siden 1990 hatt gjesteopptredener i kjente krimpregede TV-serier som "Murder, She Wrote" (1990 & 94), "Walker, Texas Ranger" (1997), "The Outer Limits" (1998), ' (2003), ' (2003), "JAG" (2003), "Lost" (2006), "Sleeper Cell" (2006), "Cold Case" (2007), "Criminal Minds" (2008), "Saving Grace" (2007–08) og "NCIS" (2008). Han har også hatt roller i TV-filmer, der de mest notable er "Act of Love" (1980), "Tricks of the Trade" (1988), "K-9000" (1991), "Runaway Father" (1991), "Nowhere to Hide" (1994), "Texas Justice" (1995), "Weapons of Mass Distraction" (1997), "Broken Trail" (2006) og "Knight Rider" (2008). Priser. Han ble i 2007 tildelt en Copper Wing Award ved Phoenix Film Festival. I 1989 ble han nominert til en pris for beste manus ved Independent Spirit Awards for si arbeid på dramakomedien "Patti Rocks". Han hadde også en rolle i samme film. Personlige forhold. Han er gift med skuespillerinnen Karen Landry og har to døtre med henne. De bor i Los Angeles. Fay Moulton. Fay Moulton (født 7. april 1876 i Marion County i Kansas, død 18. februar 1945 i Kansas City i Missouri) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Moulton vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass på 60 meter bak sine landsmenn Archie Hahn og William Hogenson alle tre fikk tiden 7,2. Han kom på fjerde plass på 100 meter. Moulton deltok også under Ekstralekene 1906 i Athen, han kom på andre plass på 100 meter bak sin landsmann Archie Hahn. Frank Waller. Frank Laird Waller (født 24. juni 1884, død 29. november 1941) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Waller vant to olympiske sølvmedaljer i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass både på 400 meter og 400 meter hekk begge gangene bak sin landsmann Harry Hillman. Streisand-effekten. Streisand-effekten er et internettfenomen, som går ut på at forsøk på å sensurere eller fjerne informasjon i stedet fører til massiv oppmerksomhet rundt denne informasjonen. Fenomenet har navn etter skuespilleren Barbra Streisand, som i 2003 saksøkte kunstfotografen Kenneth Adelman og Pictopia.com for 50 millioner USD fordi Adelman i en dokumentasjon av kystlinjen i California, bestående av 12 000 fotografier, også hadde tatt et luftfoto hvor huset hennes var med. Adelman hevdet at han hadde fotografert kystlinjen for å dokumentere kysterosjon, som del av "California Coastal Records Project". Streisands søksmål ble avvist, men saken førte til at bildet av huset hennes ble massivt spredt på internett. I november 2008 ble skuespiller Gørild Mauseth rammet av denne effekten. Hun gikk til sak mot NRK etter at kulturmagasinet Store studio viste en nakenscene med henne fra filmen Brent av frost. Saken fikk stor mediedekning, og nakenbilder av Mauseth ble spredd på diverse pornografiske nettsteder. Den tyske politikeren Lutz Heilmann opplevde også noe av det samme da han krevde og fikk det tyske nettstedet til Wikipedia stengt i november 2008 fordi leksikonets informasjon av ham var feilaktig. Saken førte til massiv økning i pengegaver til Wikipedia og etter tre dager trakk han kravet tilbake. Herman Groman. Herman Charles Groman (født 18. august 1882, død 23. juli 1954) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Groman vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass på 400 meter bak sine landsmenn Harry Hillman og Frank Waller John Cady. John Deere Cady (født 26. januar 1886, død 12. november 1933) var en amerikansk golfspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Cady vant en olympisk sølvmedalje i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Trans Mississippi Golf Association" som kom på andre plass i lagkonkurransen i golf bak "Western Golf Association". Det var kun tre lag, alle amerikanske med ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i golf som ble spilt 17. september 1904. Leonidene. Leonidene er en meteorsverm som hvert år i november treffer Jorda. Dette skjer rundt 17. november og skyldes at Jorda krysser restene av halen til kometen Tempel-Tuttle. Meteorsvermen sees ved at små biter fra komethalen treffer Jordas atmosfære med en hastighet av ca 250 000 km/t og brenner opp. Navnet kommer fra at en før mente at meteorsvermen kom fra stjernebildet Løven, som heter "Leo" på latin. Leonidene blir beskrevet i historiske kilder så tidlig som i 802 da kinesiske astronomer beskrev det hele som "et regn av stjerner" og egypterne gav året navnet 'stjernenes år". Normalt treffer mellom 15 og 20 partikler jordatmosfæren hver time. I enkelte år øker dette antallet til mellom 5000 og 150 000 partikler, noe som øker lysintensiteten. Dette skjer omtrent hvert 33. år, og skjedde sist i 1966 og i 1999. Også i 2001 traff tette støvbånd jorden. I 2009 er det spådd over 500 meteorer i timen. For å defineres som en meteorstorm, må det komme minst 1000 i timen, så dette årets hendelse kan karakteriseres som en halvstorm. At det er nymåne gjør imidlertid observarsjonsforholdene gode. Sentral-Asia får i 2009 de gunstigste forholdene for å observere meteorene. Albert Lambert. Albert Bond Lambert (født 6. desember 1875, død 12. november 1946) var en amerikansk golfspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Lambert vant en olympisk sølvmedalje i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Trans Mississippi Golf Association" som kom på andre plass i lagkonkurransen i golf bak "Western Golf Association". Det var kun tre lag, alle amerikanske, med ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i golf som ble spilt 17. september 1904. John Maxwell. John R. Maxwell (født 16. juli 1871, død 3. juni 1906) var en amerikansk golfspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Maxwell vant en olympisk sølvmedalje i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Trans Mississippi Golf Association" som kom på andre plass i lagkonkurransen i golf bak "Western Golf Association". Det var kun tre lag, alle amerikanske med ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i golf som ble spilt 17. september 1904. Burt McKinnie. Burt Plumb McKinnie (født 17. januar 1879, død 22. november 1946) var en amerikansk golfspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. McKinnie vant en olympisk sølvmedalje i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Trans Mississippi Golf Association" som kom på andre plass i lagkonkurransen i golf bak "Western Golf Association". Det var kun tre lag, alle amerikanske med ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i golf som ble spilt 17. september 1904. I den individuelle golfturneringen kom han på tredje plass etter å ha tapt semifinalen til Chandler Egan Steniridia. "Steniridia" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet. Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World William Stickney. William Arthur Stickney (født 25. mai 1879, død 12. september 1944) var en amerikansk golfspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Stickney vant en olympisk sølvmedalje i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Trans Mississippi Golf Association" som kom på andre plass i lagkonkurransen i golf bak "Western Golf Association". Det var kun tre lag, alle amerikanske med ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i golf som ble spilt 17. september 1904. Stuart Stickney. Stuart Grosvenor Stickney (født 9. mars 1877, død 24. september 1932) var en amerikansk golfspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Stickney vant en olympisk sølvmedalje i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Trans Mississippi Golf Association" som kom på andre plass i lagkonkurransen bak "Western Golf Association". Det var kun tre lag, alle amerikanske med ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen som ble spilt 17. september 1904. Norafjorden. Norafjorden er en fjordarm på nordsida av Sognefjorden i Sogndal kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden strekker seg nordover til Sogndal, men bir oftest kalt Sogndalsfjorden innenfor Nornessundet ved Nornes. Den totale lengden på fjorden inn til botn av Barsnesfjorden er 21 kilometer. «Nor» kommer av gamalnorsk og har ingenting med himmelretningen nord å gjøre. Ordet betyr «trangt sund», eller «trang passasje» og hentyder på at fjorden smalner kraftig inn i forhold til hovedfjorden, og at det er flere nes og trange passasjer innover fjorden. Navnet betyr med andre ord «den smale fjorden». Fjorden har innløp mellom Fiksnes vest for bygda Slinde i nord og Meisurneset i sør. Fjorden går først østover og snur deretter nordover etter Nornessundet. Sørøst for Slinde ligger bygnda Fimreite på sørsida av fjorden. Riksvei 55 går på nordsida av fjorden. Anna Höglund. Anna Höglund (født 1958) er en svensk illustratør og forfatter. Hun har skrevet en rekke populære bildebøker, og blant annet tegnet til flere av Ulf Starks bøker. Hun er også dramatiker og tegnefilmskaper. Høyangsfjorden. Høyangsfjorden er en fjordarm på nordsida av Sognefjorden i Høyanger kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden er åtte kilometer lang og strekker seg hovedsakelig i nordøstlig retning inn til Høyanger. Fjorden har innløp mellom Fureneset nedenfor Engelsbøfjellet i øst og Austreimneset ved bygda Austreim. Like øst for Austreim ligger ferjekaia Nordeide som er en del av fergesambandet Ortnevik-Måren-Nordeide med ferge til Måren litt øst for innløpet til Høyangsfjorden og til Ortnevik på sørsida av Sognefjorden. Like ved Nordeide ligger bygda Berge oppover i fjordsida. Bortsett fra Høyanger innerst i fjorden er det få bosetninger langs fjorden. Østsida av fjorden er stort sett helt urørt og til tider svært bratt. Gråberget rett sør for Høyanger stiger opp til 849 moh, mens Bugeheii på sørsida av fjorden er 728 moh. På vestsida ligger Langefjellet, med en høyde på 878 moh. Fylkesvei 55 går langs hele vestsida av fjorden og gjennom de to tunnelene Hovdetunnelen og Kvernhaugtunnelen. Hydro Aluminium Høyanger ligger innerst i fjorden. Lånefjorden. Lånefjorden er en fjord på nordsida av Sognefjorden i Balestrand kommune i Sogn og Fjordane. Den er 3 kilometer lang og går nordøstover til Låne og inngangen til Lånedalen. Fjorden har innløp mellom Kollangsneset og Kongsneset. Bortsett fra Låne innerst i fjorden ligger gården Bolstad like sørvest for Låne. Det går veier på begge sider av fjorden, på østsida går fylkesvei 55. Fjorden er omgitt av høye fjell og spesielt østsida er bratt. Her går fjordsida nesten rett opp til Skinnarnipi på 982 moh. På vestsida ligger fjellet Omnane. Denne sida er ikke like bratt, men høyere med en høyde på 1121 moh. Indrefjorden (Vik). Indrefjorden er en fjordarm av Arnafjorden på sørsida av Sognefjorden i Vik kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden er to kilometer lang og er den vestlige av de to fjordarmene til Arnafjorden. Den østlige fjordarmen heter Framfjorden. Fjorden har innløp mellom bygda Arnafjord i nord og Vabergane i sør. Gårdene Åse, Frettheim og Tenne ligger innerst i fjorden. Fv92 går langs hele fjorden opp til Arnafjord. Framfjorden. Framfjorden er en fjordarm av Arnafjorden på sørsida av Sognefjorden i Vik kommune i Sogn og Fjordane. Den er 1,5 km lang, og strekker seg sørøstover og inn til Framfjord innerst i fjorden. Vest for Framfjorden går Indrefjorden sørvestover. Fjorden har innløp mellom Bugnaneset i nord og Vabergane i sør. Dalselvi munner ut i fjorden ved botn Framfjord. Fv92 går langs hele fjorden. Bolstadfjorden. Bolstadfjorden er en 12 km lang fjordarm av Veafjorden, og en fortsettelse av Vikafjorden i Vaksdal kommune i Hordaland. Vikafjorden har innløp ved Stamnes og etter 4,5 km møter den Bolstadstraumen ved Straume, der Bolstadfjorden begynner. Bolstadfjorden går først sørøstover og ved Dalseid snur den nordøstover. Herfra og inn til Bolstadøyri i botn av fjorden går Europavei 16 mellom Bergen og Voss langs sørsida av fjorden. Ved Trollkona må fjorden gjøre en stor sving nordover og deretter sørover, før den fortsetter nordøstover igjen og inn til Bolstadøyri. Her munner Bolstadelva ut i fjorden, som kommer fra Evangervatnet. Bunnen av Bolstafjorden er så langt inn i landet som fjordsystemet i Hordaland strekker seg, om man ser bort fra Hardangerfjorden. Herfra og korteste vei ut til kysten via Veafjorden, Osterfjorden, Radfjorden og Hjeltefjorden til Fedje er lengda 93 kilometer. Annie Sprinkle. Ellen F. Steinberg, mest kjent under artistnavnet Annie Sprinkle og Annie M. Sprinkle (født 23. juli 1953 i Philadelphia, Pennsylvania) er en tidligere amerikansk prostituert, pornofilmskuespiller, pornofilmprodusent. Hun forlot bransjen til fordel for kunststudier, og kaller seg nå pornoaktivist og performance-kunstner. Dalsfjorden (Volda). Dalsfjorden sett fra Kornbergsfjellet (2006). Dalsfjorden er en arm av Voldsfjorden i Volda kommune i Møre og Romsdal. Fjorden er 17 kilometer lang, og går sørover fra innløpet mellom Bjørkvoll og Rysteneset til fjordbotnen ved Åmelfoten og Steinsvika. Største dybde i fjorden er 209 meter. På vestsida like sør for innløpet ligger bygda Dravlaus. Videre sørover ligger det flere gårder på vestsida av fjorden, som Løvika, Lyngsneset, Aksneset og Innselset. På østsida ligger Dale. Fjordsidene er bratte og stiger opp til 600-800 meter over havet i den indre delen av fjorden. Fv40 går langs fjorden på begge sider. Vicente Manansala. Vicente Silva Manansala (født 22. januar 1910 i Macabebe i Pampanga i Filippinene, død 22. august 1981) var en kubistisk maler og illustratør. Fra 1926 til 1930 studerte han ved U.P. School of Fine Arts. I 1949 mottok Manansala et seksmåneders stipend fra UNESCO for å studere ved "Ecole de Beaux Arts" i Banff og Montreal i Canada. I 1950 mottok han et nimåneders studiiestipend for "Ecole de Beaux Arts" i Paris av den franske regjering. Manansalas bilder ble beskrevet som mesterverker som bragte barrio- og bykultur sammen. Hans «Madonna of the Slums» er et portrett av mor og barn fra landsbygda som ble shantytownbeboere straks de kom til byen. I «Jeepneys» kombinerte Manansala elementer fra provinsens folkelige kultur med byens trengsel. Manansala utviklet en "transparent kubisme" der elementer ofte er lagt over hverandre. Et eksempel på Manansalas "transparent and translucent"-teknikk er hans komposisjon «Kalabaw» (carabao). Vicente Manansala ble nasjonalkunstner innen bildende kunst på Filippinene. Han utøvde sterk innflytelse over andre filippinske nyrealister som Malang, Angelito Antonio, Norma Belleza og Baldemor. Blant steder med samlinger med Vicente Manansalas kunst kan nevnes Honolulu Academy of Arts, Lopez Memorial Museum (Manila), The Philippine Center (New York City) og Singapore Art Museum. Velferdstinget i Oslo. thumbVelferdstinget i Oslo (VT) var et studentpolitisk organ for de omtrent 40 000 studentene som gjennom sine utdanningsinstitusjoner var tilknyttet den tidligere Studentsamskipnaden i Oslo. Velferdstinget fungerte også som en interesseorganisasjon for studentene, både ovenfor SiO, lærestedene og ovenfor kommunale og nasjonale myndigheter i studentvelferdsspørsmål. I Velferdstingets politiske grunndokument sto det at det er prinsippet om lik rett til utdanning som er det overordnede og styrende målet for Velferdstingets politikk. Historie. Velferdstinget ble opprettet av Studentparlamentet i Oslo i 2004 på bakgrunn av BIs inntreden i SiO. Det første Velferdstinget ble konstituert i desember 2004. Da SiO ble innlemmet i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus, ble Velferdstinget i Oslo nedlagt og Velferdstinget i Oslo og Akershus opprettet. Oppgaver. Velferdstinget bevilger penger til Kulturstyret, studentmedier i Oslo og de lokale studentdemokratiene ved institusjonene. Blant annet får både Universitas og Radio Nova betydelige bidrag fra Velferdstinget. Velferdstingets årlige bevilgningsbudsjett er på ca. 10 millioner kroner. I tillegg velger Velferdstinget representanter til ulike styrer og verv, blant annet til SiOs hovedstyre. Her har studentene flertall takket være leders dobbeltstemme, og samskipnaden er derfor studentstyrt. Gjennom representanter i styret til for eksempel Studenboligene, Studentkafeene, Akademika og Collegium Novum blir studentenes stemme hørt også der. Praktisk. Til sammen er det ni læresteder som er tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo, og åtte av disse er store nok til å være representert i Velferdstinget. Disse åtte er Universitetet i Oslo (UiO), Handelshøyskolen BI, Norges Idrettshøyskole, Norges Veterinærhøyskole, Kunsthøyskolen i Oslo, Norges Musikkhøyskole, Det teologiske menighetsfakultet og Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo. I tillegg er Akupunkturhøgskolen medlem. Velferdstinget består av mellom 40 og 45 representanter, en pr. 1000 studenter, og derfor varierer antall representanter i takt med variasjoner i antall studenter på lærestedene. UiO er det største lærestedet og har ca. 30 representanter i Velferdstinget (28 per 1.8.2008), fordelt på ulike fraksjoner fra UiO. Fra BI er det mellom 6 og 7 representanter som velges direkte ved valg og de seks vitenskaplige høgskolene har en representant hver som blir valgt av det høyeste studentdemokratiet ved lærestedet. Velferdstinget avholder møter 2-3 ganger i semesteret i tillegg til seminar og konstituerende møte. Møtene er åpne og alle studenter tilknyttet SiO er velkommen og har tale- og forslagsrett på møtene. Ledelse. Mellom møtene er det arbeidsutvalget som står for den daglige driften av Velferdstinget. Velferdstingets arbeidsutvalg består av 5 personer, som velges for ett år av gangen og følger kalenderåret. Leder og nestleder jobber i 100 prosent stilling, og de tre andre jobber på deltid. Disse holder til på Villa Eika på Blindern. Den annen østturkestanske republikk. Den annen østturkestanske republikk, vanligvis kjent som Den østturkestanske republikk var en kortlivet sovjetstøttet separatistrepublikk som bestod i 1940-årene (fra 12. november 1944 til 20. oktober 1949) i tre nordlige distrikter (Ili, Tarbaghatai og Altai) i provinsen Xinjiang i Republikken Kina, nå den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Bakgrunn. Fra 1934 til 1941 var Xinjiang under innflytelse fra Sovjetunionen på nokså lik måte som Ytre Mongolia. Den lokale krigsherren Sheng Shicai (盛世才) var avhengig av Sovjetunionen for militær støtte og for handel. Den sovjetiske regjering stasjonerte et regiment soldater fra innenriksdepartementet i Kumul fra oktober 1937 for å avskrekke en mulig japansk offensiv inn i Sinkiang gjennom Indre Mongolia, og til gjengjeld fikk russerne konsesjoner for oljebrønner, tinn- og tungstengruver og handelsbetingelser som var svært gunstige for dem. Den 26. november 1940 inngikk Sheng Shicai en avtale med sovjeterne som gav Sovjetunionen ytterligere konsesjoner i hele provinsen Sinkiang for 50 år. Denne avtalen omfattet også områder som grenset til India og Tibet. Avtalen innebar i praksis at Sinkiang kom under under full sovjetisk politisk og økonomisk kontroll; det var bare i navnet området var del av Kina. (Sheng Shicai skriver selv i sine memoarer "Red failure in Sinkiang", publisert av University of Michigan i 1958, at presset på ham fra Stalin i 1940 var så hardt at hadde han nektet å undertegne denne 17-punkts-avtalen, som var forberedt av Stalin selv, ville Sinkiang ha delt skjebne med Polen, etter det som ble fortalt ham av de sovjetiske representanter i Urumchi, Bakulin og Karpov). Etter denne avtalen ble store undersøkelsesekspedisjoner sendt av sovjeterne til Sinkiang i 1940-1941 og store mengder mineralerforekomster, blant dem uran og beryllium, ble funnet i fjellene nær Kashgar og i Altaiområdet. (Malm av begge mineraler ble senere levert fra Sinkiangs gruver i Altai til Sovjetunionen frem til slutten av 1949 og ble benyttet i sovjeternes utvikling av deres første atombombe.) Etter den tyske invasjon av Sovjetunionen i juni 1941 og USAs inntreden i annen verdenskrig i desember 1941, ble Sovjetunionen mindre attraktiv og Kuomintang langt mer attraktiv som støtte. Mot slutten av 1942 krevde Sheng at Sovjetunionen skulle trekke tilbake alle militære styrker og politiske utsendinger fra Xinjiang. I 1943 ble Sheng utpekt til leder for Kuomintangs avdeling i Xinjiang, og han lot KMT-kadre strømme inn i provinsen. Sommeren 1944, etter at tyskerne hadde lidd nederlag på Østfronten, forsøkte han på nytt å gjenvinne kontroll over hele Xinjiang og vendte seg igjen til Sovjetunionen for hjelp. Men denne gangen nektet Stalin å ha noe med ham å gjøre. Kuomintang fjernet ham fra Xinjiang i august 1944 ved å utnevne ham til en lavere stilling i skogbruksministeriet i Chongqing. Opprør. Opprørerne krevde en slutt på kinesisk styre, likhet for alle nasjonaliteter, fri bruk av lokale språk, vennskapelige forbindelser med Sovjetunionen og slutt på den kinesiske migrasjon til Xinjiang. De militære styrkene som stod til opprørets disposisjon var den nydannede Ili nasjonale armé, med overveiende uighurske, kasakhiske og hviterussiske styrker (om lag 25 000 soldater, væpnet og trent av Sovjetunionen og forsterket av regulære enheter fra Den røde armé), og en gruppe kasakhiske «'karai»-stammekrigere under Osman Baturs kommando (inntil 20 000 ryttere). Kasakhene ekspanderte i nord, INA i sør. I september 1945 stod Kuomintang-hæren og INA-styrkene overfor hverandre på hver sin side av elven Manas nær Ürümqi. På denne tiden holdt Den annen østturkestanske republikk Zungaria mens Kuomintang kontrollerte de overveiende uighurske deler av det sørlige Xinjiang. Forhandlinger. I august 1945 undertegnet Kina en vennskaps- og forbundsavtale som innrømmet Sovjetunionen en rekke av de løfter som USA hadde gitt under Jaltakonferansen. Dette avsluttet den sovjetiske støtten til Den østturkestanske republikk. Kuomintang oppnådde en forhandlingsløsning med republikkens ledere i juli 1946. Men i virkeligheten var det lite som endret seg. Republikken forble "de facto" en uavhengig prosovjetisk stat med egen valuta og egne militære styrker. Politisk virksomhet i republikken var kun Unionen for Forsvaret av Fred og Demokrati tillatt, et parti av leninistisk type og av ettpartimodell. Kuomintangs folk ble erklært uønsket i de tre distriktene, og de på sin side begynte da å støtte opposisjonspolitikere der. Blant dem var Elihan Töre, som forsvant under et besøk i Sovjetunionen, og den kasakhiske lederen Osman Batur, som brøt med de andre opprørerne da deres prosovjetiske innstilling ble åpenbar. Kuomintang utnevnte en rekke sentrale uighurer som rådgivere til Xinjiangs administrasjon og gjorde Ehmetjan Qasim, lederen av Den østturkestanske republikk, til viseformann i sin provinsledelse. Slutten. Mot slutten av 1949 krysset Folkets Frigjøringshær Yangtzeelven og avskar dermed Kuomintangstyret i det sørlige Xinjiang fra resten av Kuomintang-områdene i landet. Noen KMT-folk flyktet til India, Afghanistan og Pakistan, men de fleste overgav seg til Det kinesiske kommunistparti. Denne «fredelige frigjøring» av Xinjiang var fullført ved utgangen av oktober 1949, skjønt Osman Batur og hans kasakher fortsatte motstanden til 1954. I juli 1949 sendte partiet Deng Lichun for å forhandle med Den østturkestanske republikks lederskap i Ghulja (Yining på kinesisk). Mao Zedong inviterte lederne av Den østturkestanske republikk til å delta under Folkets nasjonale konsultative konferanse senere samme år. Lederne av Den østturkestanske republikk dro til Sovjetunionen, der de fikk beskjed om å samarbeide med Det kinesiske kommunistiske parti. I august steg Exmetjan Qasimi, Abdulkerim Abbas, Delilhan Sugurbayev, Ishaq Beg og Luo Zhi ombord et fly i Alma-Ata som satte kurs for Beijing. Den 3. september informerte Sovjetunionen den kinesiske regjering om at flyet hadde styrtet og at alle ombord var omkommet. Uten sine mest sentrale personligheter gikk republikkens gjenværende ledere med på å inkorporere de tre distriktene i Den uighurske autonome region Xinjiang og selv ta imot viktige embeder innen administrasjonen. Kilder. Kutlukov, M., 'Natsionlal’no-Osvoboditel’noe Dvizhenie 1944-1949 gg. v Sin’tszyane kak Sostavnaya Chast’ Kitaiskoi Narodnoi Revolyutsii', [The National-Liberation Movement of 1944-1949 in Xinjiang as a Part of the People’s Revolution in China], in Sbornik Pabot Aspirantov, Otdelenie Obshchestvennykh Hauk, AN UzbSSR, Bypusk 2 (Tashkent, 1958) pp.261-304. Lattimore, O., Pivot of Asia: Sinkiang and the Inner Asian Frontiers of China (Boston, Little, Brown & Co., 1950). James A. Millward og Nabijan Tursun: «Political History and Strategies of Control, 1884-1978», i "Xinjiang: China's Muslim Borderland", ISBN 0-7656-1318-2. Mingulov, N. N., 'Narody Sin’tszyana v Bop’be za Ustanovlenue Harodnoi Demokratii 1944-1949 gg.', [The Xinjiang Peoples in Struggle for Establishment of People’s Democracy, 1944-1949], (Abstract of Dissertation in Moscow National University, 1956). ------ 'Natsionlal’no-Osvoboditel’noe Dvizhenie Narodov Sin’tszyana kak Sostavnaya Chast’ Obshchekitaiskoi Revolyutsii (1944-1949 gody)', [The National-Liberation Movement of the Peoples in Xinjiang in 1944-1949 as a Part of the People’s Revolution in China], in Trudi: Instituta Istorii, Arkheologii i Etnografii, Tom 15 (Alma-Ata, 1962) pp.68-102. Rakhimov, T. R. 'Mesto Bostochno-Turkestanskoi Respubliki (VTR) v Natsional’no-Osvoboditel’noi Bor’be Narodov Kitaya' [Role of the Eastern Turkestan Republic (ETR) in the National Liberation Struggle of the Peoples in China], A paper presented at 2-ya Nauchnaya Konferentsiya po Problemam Istorii Kitaya v Noveishchee Vremya, (Moscow, 1977), pp.68-70. Saviskii, A. P. 'Sin’tszyan kak Platsdarm Inostrannoi Interventsii v Srednei Azii', [Xinjiang as a Base for Foreign Invasion into Central Asia], (Abstract of Dissertation in the Academy of Science, the Uzbekstan SSR), (AN UzbSSR, Tashkent, 1955). Taipov, Z. T., V Bor'be za Svobodu [In the Struggle for Freedom], (Moscow, Glavnaya Redaktsiya Vostochnoi Literaturi Izdatel'stvo Nauka, 1974). A.G. Yakovlev: «K Voprosy o Natsional’no-Osvoboditel’nom Dvizhenii Norodov Sin’tzyana v 1944-1949', [Question on the National Liberation Movement of the Peoples in Xinjiang in 1944-1945], in Uchenie Zapiski Instituta Voctokovedeniia Kitaiskii Spornik vol.xi, (1955) pp.155-188. Football League 3. divisjon nord 1949–1950. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon nord 1950–1951. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon nord 1951–1952. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon nord 1952–1953. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon nord 1953–1954. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon nord 1954–1955. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon nord 1955–1956. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon nord 1956–1957. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon nord 1957–1958. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1921–1922. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1922–1923. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1923–1924. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1924–1925. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1925–1926. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1926–1927. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1927–1928. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1928–1929. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1929–1930. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1930–1931. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1931–1932. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1932–1933. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1933–1934. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1934–1935. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1935–1936. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1936–1937. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1937–1938. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1938–1939. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1947–1948. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1946–1947. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon sør 1939–1940. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Ligaen ble avbrutt på grunn av 2. verdenskrig. Football League 3. divisjon nord 1939–1940. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Ligaen ble avbrutt på grunn av 2. verdenskrig. Football League 3. divisjon nord 1921–1922. Ligatabell. 'K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng" Football League 3. divisjon nord 1922–1923. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 3. divisjon nord 1923–1924. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 3. divisjon nord 1924–1925. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Dornoch. Dornoch (Skotsk gælisk: Dòrnach'") er en by ("town" tidligere burgh) i regionen Highland i Skottland. Dornoch ligger på nordøstkysten av Skottland ved Moray Firth, like nord for munningen av Dornoch Firth. Sør for Dornoch på andre siden av Dornoch Firth ligger Tain, lenger nord langs kysten ligger Golspie. Ved folketellingen i 2001 hadde Dornoch 1 216 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 180 innbyggere. Dornoch hadde status som kongelig burgh, og var sentrum og eneste burgh i det tidligere grevskapet Sutherland. Dornoch var også sete for bispedømmet Caithness, med katedralen Dornoch Cathedral og slottet Dornoch Castle fra 1200-tallet. Dornoch Castle er i dag et hotell. Dornoch har den tvilsomme æren av å være det siste sted i Skottland hvor en heks ble dømt og brent på bål, en kvinne ved navn Janet Horne i 1727. I nyere tid er byen mest kjent for at popstjernen Madonna døpte sin sønn Rocco i Dornoch Cathedral dagen før hun giftet seg med Guy Ritchie i Skibo Castle like utenfor Dornoch. Football League 3. divisjon nord 1925–1926. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 3. divisjon nord 1926–1927. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 3. divisjon nord 1927–1928. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 3. divisjon nord 1928–1929. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 3. divisjon nord 1929–1930. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 3. divisjon nord 1930–1931. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 3. divisjon nord 1931–1932. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 3. divisjon nord 1932–1933. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 3. divisjon nord 1933–1934. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 3. divisjon nord 1934–1935. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 3. divisjon nord 1935–1936. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 3. divisjon nord 1936–1937. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 3. divisjon nord 1937–1938. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 3. divisjon nord 1938–1939. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 3. divisjon nord 1946–1947. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 3. divisjon nord 1947–1948. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Drumnadrochit. Drumnadrochit (Skotsk gælisk: Druim na Droichaid'") er en landsby ("village") i regionen Highland i Skottland. Den ligger ved Loch Ness, ved åpningen av dalen Glenurquhart. Ved folketellingen i 2001 hadde Drumnadrochit 813 innbyggere. I 2006 ble folketallet anslått til 1 020 innbyggere. Turisme er en viktig næring i landsbyen, og det er tre hoteller der. En av de største attraksjonene er Loch Ness og utflukter for å se etter sjøuhyret «Nessie». Like i nærheten ligger slottsruinen Urquhart Castle som er en av de best besøkte eiendommene eid av Historic Scotland. Muir of Ord. Muir of Ord (Skotsk gælisk: Am Blàr Dubh'") er en landsby ("village") i regionen Highland i Skottland. Landsbyen ligger på vestsida av halvøya Black Isle på den skotske nordøstkysten, innerst i Moray Firth. Den ligger ikke langt fra bunnen av fjordarmen Beauly Firth, mellom landsbyene Beauly og Conon Bridge. Den er om lag ti kilometer sør for byen Dingwall og 20 km vest for Inverness. Ved folketellingen i 2001 hadde Muir of Ord 1 812 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 2 000 innbyggere. Den årlige landsbruksmessen Black Isle Show finner sted i Muir of Ord. Whiskydestilleriet Glen of Ord ligger i landsbyen, og er åpent for publikum for omvisninger. Nasjonalkonventet. Under den franske revolusjonen var nasjonalkonventet eller bare konventet den representantforsamlingen som etterfulgte den konstituerende og den lovgivende forsamlingen, og som senere virket fra 20. september 1792 til 26. oktober 1795. Konventet ble i sin tur etterfulgt av direktoriet. Som en følge av reisningen 10. august 1792, da en folkemasse i Frankrike stormet Tuileriene og krevde at monarkiet skulle avskaffes, utstedte den lovgivende forsamlingen en forordning som provisorisk avsatte kong Ludvig XVI og sammenkalte et nasjonalkonvent for å opprette en ny forfatning. Samtidig besluttet man at representantene til konventet skulle velges av alle franskmenn over 25 år, som hadde bodd i Frankrike i ett år og som hadde inntekt. Det var første gang allmenn (mannlig) stemmerett ble tatt i bruk i Frankrike. Aldersgrensen for stemmerett ble deretter endret til alle som hadde fylt 21 år, og alderen for valgbarhet ble satt til 25 år. Nasjonalkonventet trådte sammen for første gang 21. september 1792, og neste dag ble monarkiet avskaffet offisielt. 22. september 1792 ble senere fastsatt til den første republikkens startdato, og begynnelsen på år I i den nye franske revolusjonskalenderen. Konventet eksisterte i tre år. Krigstrusselen gjorde at man fant det sikrest å avvente implementeringen av den nye forfatningen til det rådet fred i landet. Samtidig med at konventet dermed forlenget mandatperioden, passet man på å utvide fullmaktene for å kunne møte farene som omgav den unge republikken: Nasjonalforsamlingen, som egentlig bare var en lovgivende forsamling, tilegnet seg også den utøvende makten. Dette var en sammenblanding av ulike maktområder, som gikk stikk i strid mot blant annet Montesquieus filosofiske teorier om maktdeling som en gang inspirerte revolusjonen. Dette var på mange måter typisk for konventet: Å ty til ekstraordinære midler kan sies å være det som gjorde konventet revolusjonært. Blant de ekstraordinære tiltakene er skrekkveldet som ble innført fra sommeren 1793. Når det gjelder konventet bør man derfor skille mellom de midlertidige (og ikke sjelden formålstjenlige) tiltakene og de ofte visjonære beslutningene som man håpet skulle bli permanente. Konventet holdt sin første forsamling i Tuileriene, men flyttet senere til Manège-hallen, før de fra 10. mai 1793 møttes i Tuilerienes maskinhall ("Salle de Spectacles"), en enorm sal der representantene satt fritt plassert, og som hadde en tribune for publikum som ofte påvirket debatten med fyrop og applaus. Antallet representanter fra 749 pluss de 33 fra koloniene, som sjelden befant seg i Paris, og representantene fra de departementene som var dannet av de områdene som Frankrike hadde annektert i perioden 1773–1795. Konventets representanter kom fra alle samfunnsklasser, men majoriteten var advokater. 75 hadde sittet i den konstituerende forsamlingen, og 183 i den lovgivende forsamlingen. Adam Hiorth (forretningsmann). Adam Severin Hiorth (født 16. desember 1816 i Drøbak, død 10. desember 1871 i Kristiania) var en norsk forretningsmann, vesentlig innen tekstilbransjen. Hiorth ble 1849 gift med Anne Sofie Sommerfelt (1824–1898), datter av Jørgine Marie Krohn og Søren Christian Sommerfelt. Anne Sofie var kusine av Ole Gjerdrum. Hiorth hadde lært spinneriteknikk i England, og i 1845 grunnla han Nydalens Spinderi (sammen med foged Ole Gjerdrum, grosserer Hans Gulbranson og ingeniør Oluf N. Roll). Interessentskapet Nydalens Spinderi ble i 1867 aksjeselskap med en kapital på 1,2 millioner kroner og fikk navnet Nydalens Compagnie. Hiorth var fabrikkbestyrer i perioden 1845–60 og direksjonsmedlem fra 1845 til sin død. Fra 1860 drev han et maskinrekvisitafirma i eget navn. Han var videre medeier i Jølsen (senere Bryn) Tændstikfabrik og i Bentse Brug. Han eide gården Frydenberg på Hasle i Oslo fra ca 1860. Ei gate her er oppkalt etter ham, Adam Hiorths vei. Sønnen Christian Hiorth lot i 1879 bygge den staselige villaen Fagertun i Nordliveien 4 like ved. Hiorth var medlem av Aker formannskap. Ekelöfprisen. Ekelöfprisen (Svensk tittel: "Ekelöfpriset") er en biennal svensk pris som siden 2001 er delt ut av Gunnar Ekelöf-sällskapet. Prisen er på SEK 20 000. Oreadeugle. Oreadeuglen ("Glaucidium jardinii") er en ugleart som er funnet i Sør-Amerikanske land som Bolivia, Colombia, Costa Rica, Ecuador, Panama, Peru og Venezuela. Matti (navn). Matti er finsk form og en kortform av mannsnavnet "Matthias", som er en gresk form av hebraiske "mattathia", «gave fra Gud». "Matti" har finsk navnedag 24. februar. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Mælum. Mælum er en bydel nordøst i Skien som grenser mot Nome kommune. Bygda består av fire grender; Stavdal, Dolva, Bergan og Tveitan. Bydelen har en egen barneskole: Melum skole. Mælum skytterlag har stor aktivitet i bygda og har en innendørs skytebane beliggende på Marum og utendørsanlegg beliggende på Kloppmyr. Gary Hershberger. Gary Hershberger (født 5. april 1964) er en amerikansk skuespiller som kanskje er best kjent fra rollen som Mike Nelson i den amerikanske kultserien "Twin Peaks". Han har særlig befattet seg med TV og hadde i perioden 2001-02 en fast rolle i den kjente serien "Six Feet Under". Han har også forsøkt seg bak kamera og var i 2000 manusforfatter på den populære TV-filmen "Python", en skrekkomedie regissert av Richard Clabaugh (med blant annet Robert Englund i en av de ledende rollene). Hershberger er født i Pasadena, California og studerte historie på University of California, Los Angeles. Han kom inn i film- og TV-bransjen midt på 1980-tallet via en rekke ungdomsfilmer. Karriere. Hershberger filmdebuterte i 1984 med hovedrollen i den relativt ukjente ungdomsfilmen "Paradise Motel", og TV-debuterte året etter med en gjesteopptreden i den kjente amerikanske action-serien "Knight Rider", med David Hasselhoff i hovedrollen. Utover 1980-tallet hadde han roller i en rekke mer eller mindre ukjente ungdomsfilmer, inkluderte hovedrollen i komedien "Free Ride" fra 1986. I 1990 hadde han en sentral rolle i "Columbo"-episoden "Columbo Goes to College", hvor han spilte en bortskjemt college-student som sammen med en medstudent tar livet av sin egen professor. Samme år fikk han rollen som Mike Nelson i den amerikanske kultserien "Twin Peaks", en rolle han gjentok i filmen '. Han har etter dette hatt få notable filmroller, men desto mere oppdrag for TV. Han hadde på 1990-tallet tre gjesteopptredener i krimserien "Murder, She Wrote" og i perioden 2001-02 hadde han en fast rolle i den kjente serien "Six Feet Under". Han har ellers hatt gjesteopptredener i kjente serier som blant annet "21 Jump Street" (1988), "Coach" (1989 & 92), "Renegade" (1994), "Pacific Blue" (1999), "Chicago Hope" (2000), "The West Wing" (2000), "JAG" (1998 & 00) og "Grey's Anatomy" (2007). Personlige forhold. Hershberger har vært gift med Heather siden midten av 1990-tallet og har fire barn. Han er personlig kristen og stiftet på 2000-tallet organisasjonen Act in Faith, en organisasjon som henvender seg til kristne skuespillere og manusforfattere. Finn Drangsholt. Finn Drangsholt (født 26. desember 1953 i Trondheim) er en norsk professor i energi og miljø. Han ble sivilingeniør i VVS-teknikk, damp og forbrenningsteknikk ved NTH i 1978 og dr. ing. samme sted med avhandlingen "Behovsstyrt ventilasjon". Han var forsker ved SINTEF arkitektur og byggteknikk 1979–81, forsker og seniorforsker ved SINTEF varmeteknikk 1982–95; førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag 1995–2006 og professor ved Høgskolen i Oslo 2006. Drangsholt forsker særlig på ventilasjon og har arbeidet med smittespredning i sykehus ved ventilasjon av operasjonsstuer og spredning av brann i bygninger. Statens fastighetsverk. Skilt som Statens fastighetsverk setter opp på bygninger det forvalter Statens fastighetsverk (SFV) er en svensk statlig forvaltningsmyndighet, underlagt Finansdepartementet og dets oppgave er forvaltning av en viss del av den svenske stats faste eiendom. Bakgrunn. Statens fastighetsverk ble dannet i 1993 etter det statlige Byggnadsstyrelsen ble delt opp i flere mindre enheter, blant de Akademiska hus, Vasakronan og SFV. Enheten overtok da ansvaret for statlig eiendom som ble ansett som særlig kulturhistorisk verdifull eller som av andre grunner trengte spesiell forvaltning. Verkets historiske røtter kan trekkes tilbake til 1500-tallet og kongemaktens økende antall eiendommer under denne tiden, blant annet som en følge av reformasjonen og kong Gustav Vasas politikk for å styrke sentralmakten. SFV har for eksempel Vadstena kloster og restene av klosteret i Roma. Spor etter reduksjoner finnes, Biskops-Arnö er Sveriges siste statseide reduksjonsgods. Verket har også bygninger eldre enn 1500-tallet, som middelalderborgen Nyköpingshus og Roggeborgen. Virksomhet. SFV forvalter over 1 800 eiendommer, deriblant et stort antall slott, museer, teaterbygninger, historiske forsvarsverk, kongsgårder, regjeringsbygg, ambassader og parker for den svenske stat. Store områder, både skog og jordbruksområder forvaltes av verket, totalt 6,5 millioner hektar som tilsvarer om lag 1/7 av Sveriges flateinnhold. En stor del av dette er såkalt fjellnær skog, en skogstype som ansees å ha spesielt beskyttelsesbehov. Noen kjente svenskers hjem inngår også i verkets eiendommer, som Linnés Hammarby og et antall ruiner og monumenter av kulturhistorisk betydning. To områder på UNESCOs verdensarvliste forvaltes nesten helt av SFV, orlogsbyen Karlskrona og Drottningholm slott, mens ytterligere seks verdensarvsteder er delvis forvaltet av Statens fastighetsverk. Adolf Heusinger. Adolf Heusinger (født 4. august 1897 i Holzminden i Hertugdømmet Braunschweig, død 30. november 1982 i Köln) var en tysk offiser som var general under andre verdenskrig og senere ble den første generalinspektøren i Bundeswehr i Forbundsrepublikken Tyskland etter krigen. Han tjenestegjorde også som medlem av NATOs militærkomité (fra 1961) og som formann for NATOs militærkomité (fra 1963) til han gikk av med pensjon i 1964. Heusinger var fungerende generalstabsjef etter at Kurt Zeitzler var avskjediget og sto ved siden av Adolf Hitler da bomben gikk av under 20. juli-attentatet, hvor han ble lettere skadet. Bakgrunn. Heusinger var sønn av gymnaslærer Ludwig Heusinger og moren Charlotte, som stammet fra den gamle adelsfamilien "Alten". Broren Bruno ble senere president for Bundesgerichtshof. Heusinger gikk på "Gymnasium Julianum" i Helmstedt fram til 1915 da han tok abitur og gikk inn i det frivillige infanteriregimentet "7. Thüringisches Infanterie-Regiment Nr. 96" i Gera i Thüringen som også inkluderte Reuss. Første verdenskrig. I første verdenskrig var han først troppsjef, kompanisjef og senere ordonnansoffiser på Vestfronten. Han ble fenrik 31. mars 1916 og 4. juli 1917 ble han utnevnt til løytnant. Om høsten samme året ble han alvorlig skadet under slaget ved Verdun og i kampene i Flandern og ble tatt som krigsfange av britene 31. juli 1917. Fram til desember 1919 satt Heusinger i en britisk krigsfangeleir i Yorkshire. Mellomkrigstiden. Etter at han ble løslatt fra krigsfangenskapet, gikk han 1. januar 1920 inn som løytnant i Reichswehr i det 15. infanteriregiment i Kassel. 31. juli 1925 ble han forfremmet til "Oberleutnant". I årene 1927 til 1930 tok han videre militær utdannelse og tjenestegjorde deretter som generalstabsoffiser fram til 1934 i operasjonsavdelingen i "Reichswehrministerium Truppenamt" som virket som Tysklands generalstab. 1. oktober 1932 ble Heusinger forfremmet til hauptmann og i årene 1934 og 1935 var han kompanisjef i "Infanterie-Regiment 18" i Paderborn og fra 1935 til 1937 sjef for generalstaben i "1. Infanteriedivision" i Allenstein i Øst-Preussen. Der ble han 16. mars 1936 forfremmet til major. I perioden 1937 til 1944 tjenestegjorde han ved operasjonavdelingen i generalstaben i Oberkommando des Heeres (OKH). Andre verdenskrig. Rett før krigsutbruddet ble Heusinger forfremmet til oberstløytnant og noe senere til oberst. Generalstaben ved OKH fungerte som Tysklands generalstab og fra 15. oktober 1940 var han sjef for operasjonavdelingen, og slik sett ansvarlig for den strategiske og operative ledelsen av de ulike hærenhetene og var den tredje høyeste planleggingstillingen innen hæren, nest etter generalene Franz Halder og Friedrich Paulus. Han var sentral i planleggingen av Operasjon Weserübung og felttoget i Frankrike. Etter innledningen av Operasjon Barbarossa, overtok OKH den overordnede koordinerende ledelsen av kampene på Østfronten, mens Oberkommando der Wehrmacht (OKW) hadde ansvaret for de andre frontavsnittene. Halder ble erstattet av Kurt Zeitzler som generalstabssjef i september 1942 og Paulus forlot OKH for å overta 6. armé. Heusinger ble generalmajor 1. januar 1942 og generalløytnant 1. januar 1943. Etter sammenbruddet ved Stalingrad ble forholdet mellom Zeitzler og Hitler stadig dårligere, og da Zeitzler fikk et sammenbrudd 1. juli 1944, gikk Heusinger inn som fungerende generalstabssjef. Han deltok derfor på planleggingsmøtet i Wolfsschanze 20. juli samme år, da attentatet mot Hitler denne dagen ble gjennomført. Heusinger ble lettere skadet i hode, arm og bein og satt ut av tjeneste for en periode. Hitler utnevnte Heinz Guderian til ny generalstabssjef, da han ville forsikre seg full lojalitet i posisjonen. Det var kjent at Heusinger hadde hatt kontakt med flere av konspiratørene, og han ble arrestert av Gestapo på sykehuset 23. juli og satt under etterforskning. De ble imidlertid ikke funnet noe avgjørende bevis mot ham, men da han ble friskmeldt i oktober, ble han overført til reservestyrkene og ikke satt i tjeneste. 25. mars 1945 ble han satt til å være sjef for Wehrmachts karttjeneste før han ved krigens avslutning ble satt i amerikansk krigsfangenskap. Etterkrigstiden. Hausinger satt i krigsfangenskap fram til 1947 og var innstevnet som vitne ved Nürnbergprosessen. Etter at han ble løslatt, begynte han i samarbeid med Reinhard Gehlen etterretningsvirksomheten med det uoffisielle navnet "Organisation Gehlen" (OG) som arbeidet på oppdrag fra amerikanerne. Heusinger var her sjef for analysearbeidet og hadde dekknavnet "Horn". Han arbeidet her fram til 1950, da han ble militærrådgiver for den vest-tyske forbundskansler Konrad Adenauer. Da Bundeswehr ble opprettet i 1955, vendte Heusinger tilbake til militær tjeneste og ble leder for det militære koordineringsleddet ("«Militärischer Führungsrat»"). I mars 1957 etterfulgte han Hans Speidel som "Chef der Abteilung Gesamtstreitkräfte" (sjef for avdelingen som koordinerte de ulike våpengrenene) og allerede i juni samme år gikk han inn i den nyopprettede stillingen som generalinspektør for Bundeswehr, med grad som general. I 1961 ble han utnevnt til NATOs øverste militære koordineringsorgan, den såkalte militærkomiteen med sete i Washington DC. Her tjenestegjorde han fram til han ble pensjonert i 1964. Det siste året var han komitéformann. Han var den første tyskeren i dette vervet. Stabben. Stabben (827 moh) er et fjell på øyen Stabblandet i Aure kommune på Ytre Nordmøre. Fjellet er det nordligste av fjellene på øyen, fra toppen går det en fjellrygg til Innerbergsalen. Gården Stabben ligger ved foten av fjellet på vestsiden, ved Sålåsundet. På nordsiden ligger Soleimsgårdene, og dalføret Soleimsdalen er på østsiden av fjellet. Stabben har gitt navn til øyen den ligger på, Stabblandet, men også betegnelsen på fjellene som hørte under tidligere Tustna kommune; Tustnastabban. Stabben er regnet som det vanskeligste fjellet av Tustnastabban å bestige, og de fleste velger å ha med kjentmann. Den Norske Blåsekvintett. Den Norske Blåsekvintett (etablert 1955) var en norsk blåsekvintett, et ensemble med utspring i Oslo Filharmoniske Orkesters blåserbestning.. I begynnelsen holdt kvintetten stort sett lokale konserter og opptrådte hyppig i kringkastingen. Etter en tid turnerte de også i Norden og sågar i Kiel (1963). Utenlands er de kjent som The Norwegian Wind Quintet'". Grace Zabriskie. Grace Zabriskie (født 17. mai 1941) er en amerikansk skuespiller som har medvirket i en rekke film- og fjernsynsproduksjoner. Hun er kjent fra TV-serier som "Santa Barbara" (1985), "Twin Peaks" (1990–91), "Seinfeld" (1992–98), "John Doe" (2002–03) og "Big Love". Grace Zabriskie har (per 2008) medvirket i over 130 film- og TV-produksjoner. Zabriskie er født i New Orleans i Louisiana. Hun er utdannet lærer og underviste før hun gikk inn i skuespillerbransjen. Karriere. Zabriskie fjernsynsdebuterte i 1978 via en liten birolle i fjernsynsfilmen "The Million Dollar Dixie Deliverance", og filmdebuterte samme år i den relativt ukjente komedien "They Went That-A-Way & That-A-Way". I 1979 hadde hun en mindre birolle i den langt mer kjente dramafilmen "Norma Rae". Zabriskie hadde utover 1980-tallet en rekke mindre film- og TV-roller, blant annet som svigermoren til den mishandlede Francine Hughes (spilt av Farrah Fawcett) i TV-filmen "Den brennende sengen" (1984). Zabriskie har etter rollen som Sarah Palmer, i serien "Twin Peaks" (og filmen '), hatt biroller i filmer som blant annet "Stekte grønne tomater" (1991), "Drop Zone" (1994), "The Passion of Darkly Noon" (1995), "Gone in Sixty Seconds" (2000) og "The House on Turk Street" (2002). I 2006 hadde hun en sentral birolle i David Lynchs "Inland Empire". Zabriskie har ellers medvirket i en rekke TV-filmer samt hatt gjesteopptredener i flere internasjonalt kjente TV-serier. Zabriskie var i 2009 aktuell i filmkomedien "Bob Funk". Grace Zabriskie ble i 2007 nominert til en Chlotrudis Award for sin innsats i "Inland Empire". Personlige forhold. Zabriskie har to døtre, den ene er kunstner. Hun har de siste årene selv drevet med kunst og har stilt ut både malerier og skulpturer. Tustnastabban. Tustnastabban er en fellesbetegnelse for de høyeste fjellene som hørte under Tustna kommune før den ble sammenslått med Aure 1. januar 2006. Seven peaks nightmare. Fjellturen ved navn "Seven peaks nightmare" går ut på å bestige Tustnastabbene på en tur. (Leirtinden er ikke medregnet som egen topp i denne turen, derav antallet syv.) Turen skal helst foregå iløpet av 24 timer, dette skjer helst rundt midtsommer da solen er på sitt høyeste. Totalt tilbakelegges ca 3400 høydemeter på hele turen. Turen starter på "Barskaret" via "Vettalia" til Knubben, videre til Jurtinden (Jørenvågsalen) og Skarven. Fortsetter så med toppene på Stabblandet: Stabben, Innerbergsalen, Storøra og til slutt Litløra. Herregård. a>, en herregård fra 1400-tallet i England Herregård eller hovedgård er en større gård, som har tilhørt en adelsmann og som var fri for alminnelige skatter. Opprinnelig var hovedgårdens stilling alene knyttet til eierforholdet, og senere ble skattefriheten knyttet til et visst jordtilliggende. Hovedgårder hadde i tillegg til egen jord festegårder, der brukerne (festere) var forpliktet til dels å betale landgilde til, dels å yte hoveri for hovedgårdens eier. Et slikt samlet eierskap av hovedgård med eller uten ladegård og festegårder betegnes som et gods. Betegnelsen "herregård" stammer fra at eierne var herremenn – det vil si hadde forpliktet sig til å gjøre krigstjeneste for en herre – som oftest kongen. Etter middelalderen kom betegnelsen adel i bruk om herremenn. Skarven. Skarven (896 moh) er et fjell i Aure kommune på Ytre Nordmøre, det ligger på østsiden av øyen Tustna og er det høyeste fjellet på øyen. Vest for fjellet ligger Gullsteinsdalen, her ligger Gullsteinsvollen, en turistforeningshytte som drives av Kristiansund og Nordmøre Turistforening. På andre siden av dalføret ligger Jørgenvågsalen med Jurtinden som høyeste topp. På østsiden av Skarven ligger Sålåsundet som deler Tustna og Stabblandet, det er flott utsikt fra Skarven til toppene Stabben og Innerbergsalen på Stabblandet. Skarven er et populært turfjell både sommer og vinter. Terrestrisk planet. De indre planetene med innbyrdes størrelsesforhold. En terrestrisk planet, tellurisk planet eller steinplanet er en planet som hovedsakelig er oppbygd av silikatbergarter. Uttrykket kommer av det latinske ordet for jorda, "Terra". Uttrykket innebærer dermed at disse planetene er «jordliknende». Terrestriske planeter er vesentlig forskjellige fra gasskjempene, som ikke har faste overflater og som hovedsakelig er oppbygd av hydrogen, helium og vann i forskjellige aggregattilstander. Terrestriske planeter har mer eller mindre samme struktur, en sentral metallisk kjerne, for det meste jern, med en mantel rundt senteret bygd opp av silikater. Månen har en lignende oppbygning, men mangler jernkjernen. Terrestriske planeter har dype kløfter, kratere, fjell og vulkaner. De har også en sekundær atmosfære, som er dannet av intern vulkanisme eller kometnedslag, i motsetning til gasskjempene som har en primær atmosfære, som ble dannet fra den opprinnelige soltåken rundt solen. Solsystemet vårt inneholder fire terrestriske planeter: Merkur, Venus, jorda og Mars, og en terrestrisk dvergplanet, Ceres. Legemer som Pluto likner på de terrestriske planetene, og har fast overflate, men består hovedsakelig av is. Under dannelsen av solsystemet var det sannsynligvis mange flere terrestriske planeter, men disse har enetn smeltet sammen med eller blitt ødelagt av de fire andre terrestriske plantene i soltåken. Man kjenner bare til én terrestrisk planet med aktiv hydrosfære, og det er jorda. Terrestriske planeter utenfor solsystemet. De fleste av planetene man hittil har funnet utenfor solsystemet, har vært gasskjemper, rett og slett fordi gasskjempene er større og derfor enklere å oppdage. Man kjenner imidlertid til en hel rekke planeter som kan være eller er terrestriske. De første terrestriske planetene som ble oppdaget utenfor solsystemet, ble oppdaget av Aleksander Wolszczan rundt pulsaren PSR B1257+12. Massene deres er 0,02, 4,3 og 3,9 jordmasser. Planetene ble oppdaget fordi de forstyrret radiostrålene fra pulsaren da de passerte. Hvis de ikke hadde kretset rundt en pulsar, ville de forblitt uoppdaget. Mange astronomer trodde de hadde funnet en gigantisk terrestrisk planet kalt 51 Pegasi b, i omløp rundt en stjerne som solen, siden man trodde det ikke kunne finnes gasskjemper så nær en stjerne 0,052 AU) som 51 Pegasi b var. Videre målinger av diameteren viste derimot at det var en gasskjempe. I juni 2005 ble den første planeten som nesten sikkert er terrestrisk, funnet rundt den røde dvergstjernen Gliese 876, 15 lysår unna. Planeten har en masse som er seks til ni ganger så stor som jordas, og en omløpsperiode på bare to jorddøgn. 10. august 2005 fant andre astronomer tegn på en kald planet kalt OGLE-2005-BLG-390Lb, med masse om lag 5,5 ganger jordmassen, i omløp rundt en stjerne om lag 21 000 lysår borte i stjernebildet Skorpionen. Planeten ble oppdaget med teknikken mikrolinseeffekt, som kan finne kalde planeter med masser like stor som jorda. Allerede våren 2005 fant man mikrolinsesignaler som indikerte en planet, OGLE-2005-BLG-169Lb, som har masse 13 ganger større enn jorda, og går i omløp rundt en stjerne om lag 9000 lysår borte. Denne planeten kan derimot være en gasskjempe. Denne planeten kretser rundt stjernen i en avstand som omtrent tilsvarer avstanden mellom asteroidebeltet i solsystemet vårt til sola. Teoretisk sett har man to typer terrestriske planeter, en tpe som er oppbygd av silikater, som jorda, og en som hovedsakelig er oppbygd av karbon, som flere asteroider. Man er i gang med å utvikle teleskop som skal gjøre det mulig å fotografere planeter utenfor solsystemet vårt. Disse er blant annet Terrestrial Planet Finder, Teleskopet Darwin, New Worlds Imager og Overwhelmingly Large Telescope. Katarina Frostenson. Katarina Frostenson (født 5. mars 1953 i Stockholm) er en svensk lyriker, oversetter og medlem av Svenska Akademien siden 1992. Hun er niese av Anders Frostenson og kusinen til Karin Frostenson. Frostenson debuterte som forfatter for scenen i 1990 med fire monodrama som har blitt oppført på scene og i radio. "2 Skådespel" fra 1996 er blitt oppført på Kungliga Dramatiska Teatern. I januar 2007 ble hun overrakt Litteris et Artibus. Harøyfjorden. Harøyfjorden er en fjord ytterst i Romsdal i kommunene Haram (på Sunnmøre), Midsund, Sandøy, Aukra og Fræna. Fjorden ligger mellom øyene Haramsøya, Flemsøya, Fjørtoft, Harøya, som fjorden er oppkalt etter, og Sandøy i nordvest og vest, og Dryna, Midøya, Otrøya og Gossa i sørøst og øst. Fjorden har en lengde på om lag 43 km fra sørvest til nordøst forbi Gossa og til Bud. Mellom øyene i vest går flere fjorder inn til Harøyfjorden, som Fjørtoftfjorden, Nogvafjorden og Longvafjorden. I øst går Frænfjorden østover fra østsiden av Gossa, Grunnefjorden går østover mellom Gossa og Otterøya, mens Midtfjorden, den ytterste delen av Romsdalsfjorden går østover på sørsiden av Dryna To fergesamband krysser fjorden. Det ene går mellom Fjørtoft, Flemsøya, Dryna og Brattvåg, mens det andre går mellom Finnøya, Orta, Gossa, Ona og Sandøy. Aksjemarked. Et aksjemarkeder er et marked hvor det kjøpes og selges aksjer. Dette kan på mange måter sammenlignes med hvordan man ellers handler på for eksempel et supermarked. Hovedhandelsplassen for kjøp og salg av aksjer er børsen. Handel administreres ofte av en aksjemegler, som forhandler pris mellom kjøper og selger. Kjøpere og selgere kalles investorer. I Norge har vi i hovedsak Oslo Børs som er ansvarlig for dette. Sveriges politiske system. Sverige har siden 1920-tallet vært et parlamentarisk og representativt demokrati med forholdstallsvalg. Utøvende makt ligger hos landets regjering, med statsministeren i spissen. Den lovgivende makta ligger både hos regjeringa og Riksdagen. Den dømmende makta er uavhengig av utøvende og lovgivende makt. Sverige er en enhetsstat, administrativt oppdelt i 21 len og med om lag 290 kommuner. Sverige er medlem av EU. Konstitusjonen. Sveriges konstitusjon bygger på flere kilder; regjeringsformen, tronfølgeordninga, en lov om pressefrihet, samt en lov om ytringsfrihet. Statsoverhode. Sverige er et konstitusjonelt monarki. Siden 1973 har kong Carl XVI Gustav vært statsoverhode. Kongetittelen går i arv i henhold til tronfølgeordninga. Kongen har imidlertid kun en seremoniell rolle i Sverige og har ikke lenger noen egentlig makt. Sveriges regjering. Utøvende makt ligger hos regjeringa, med statsministeren i spissen. Regjeringa har etter 1945 hatt mellom 16 og 22 statsråder. Statsministeren blir utpekt av Riksdagens talman og deretter bekrefta av Riksdagen. Statsministeren utnevner deretter statsrådene som har ansvar for ulike departementer. Monarken spiller ingen rolle i denne prosessen. Riksdagen. Riksdagen har "ett" kammer med 349 medlemmer, direkte valgt ved forholdstallsvalg hvert fjerde år. Regjeringa står ansvarlig ovenfor Riksdagen. Lovforslag kan framlegges av regjeringa eller av Riksdagens representanter. Riksdagens arbeide ledes av en "talman". Representantene velges på partilister med utgangspunkt i 29 valgkretser ut fra St. Laguës metode med 1,4 som første delinggstall og en nasjonal sperregrense på 4 prosent. I 1998 blei det innført preferansevalg der velgerne kunne gi en stemme til enkeltkandidater. For å få virkning måtte imidlertid minst 8 prosent av partiets velgere gi en stemme til kandidaten. I praksis har bare noen få kandidater kommet inn i Riksdagen på denne måten. Juridisk system. Det juridiske systemet er oppdelt i rettsinstanser som håndhever sivile rettssaker og straffesaker, samt spesialrettsinstanser som har ansvaret for det juridiske forholdet mellom offentligheten og regjeringa eller andre offentlige myndigheter. Sveriges rettssystem er oppdelt i instanser bestående av lokale rettsinstanser (tingsrätter), regionale appellrettsinstanser (hovrätter) og en högsta domstol. Politiske partier. "Socialdemokraterna" (SAP) organiserte seg så tidlig som i1889, på et tidspunkt da partiets basis befant seg utenfor Riksdagen. Partiets gjennombrudd kom først ved riksdagsvalget i 1911, men allerede i 1917 blei SAP det største partiet i Riksdagen. Partiet hadde sammenhengende regjeringsmakt fra 1932 til 1976 og har fortsatt større oppslutning enn sitt norske søsterparti. "Moderaterna" er Sveriges konservative parti. Partiet blei danna som "Allmänna valmansförbundet" i 1904, men hadde sine røtter i en konservativ parlamentarisk gruppe innenfor Riksdagen. Etter å ha operert under ulike navn, tok partiet sitt nåværende navn i 1969. Foran riksdagsvalget i 2006 inngikk Moderaterna et fellespolitisk programsamarbeid (Allians för Sverige) med "Folkpartiet liberalerna", "Kristdemokraterna" og "Centerpartiet". De tre partiene fikk flertall i Riksdagen ved valget og danna deretter en koalisjonsregjering. "Folkpartiet liberalerna" er er Sveriges liberale parti. Partiet blei danna som "Frisinnade landsföreningen", men hadde, i likhet med de konservative, sine røtter i en parlamentarisk gruppe innenfor Riksdagen. Etter en splittelse i synet på avholdspolitikken på 1920-tallet og en gjenforening i 1934 tok partiet navnet "Folkpartiet". Partiet fikk sitt nåværende navn i 1990. "Centerpartiet" har sin opprinnelse i bondeorganisasjoner, og het "Bondeförbundet" fra stiftinga i 1913 fram til 1957. Partiet har tidvis samarbeida med sosialdemokratene, men har de seinere åra orientert seg mer mot borgerlig side. Partiet regner seg i dag som et sosialliberalt parti. "Kristdemokraterna" blei etablert under navnet "Kristen Demokratisk Samling" i 1964. Partiets målsetning var å forsvare kristne verdier i et stadig mer sekularisert samfunn. Den umiddelbare årsaken var et forslag om å redusere kristendomsundervisninga i skolen. I 1987 bytta partiet navn til "Kristdemokratiska Samhällspartiet", i 1995 så videre til sitt nåværende navn. Partiet kom først inn i Riksdagen i 1991, men har siden aldri falt ut. "Vänsterpartiet" blei grunnlagt i 1917 under navnet "Sveriges Socialdemokratiska Vänsterparti" av utbrytere fra Socialdemokraterna. Dette partiet var en av medstifterne av Komintern, og skifta i 1921 navn til "Sveriges Kommunistiska Parti". På 1960-tallet orienterte partiet seg i retning eurokommunisme og venstresosialisme. Partiet skifta i 1967 navn til "Vänsterpartiet Kommunisterna". I 1990 ble "Kommunisterna" fjerna fra partinavnet, men mange medlemmer av partiet omtaler seg fortsatt som kommunister. "Miljöpartiet de Gröna" blei danna i 1981 i kjølvannet av folkeavstemninga om atomkraft i Sverige i 1980. Partiet kom første gang inn i Riksdagen ved riksdagsvalget i 1988, men falt ut igjen i 1991. Siden 1994 har imidlertid partiet vært representert i Riksdagen Helgeland Regionråd. Helgeland Regionråd ble etablert den 1. januar 1993 under navnet Ytre-Helgeland Regionråd som et regionalpolitisk samarbeidsorgan mellom de syv kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Træna og Rødøy. I 2001 meldte Vefsn overgang fra Indre-Helgeland Regionråd til Ytre-Helgeland Regionråd. Samtidig som Vefsn ble medlem i Ytre-Helgeland Regionråd byttet regionrådet navn til Helgeland Regionråd. Selskapet ble registret den 16. juni 2005 under bransjen «offentlig administrasjon tilknyttet næringsvirksomhet og arbeidsmarked». 01.01.2010 meldte Lurøy seg ut av Helgeland Regionråd og inn i Indre-Helgeland Regionråd og selskapet fikk den form som det har i dag med de syv kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Vefsn, Træna og Rødøy som medlemmer. Helgeland Regionråd har ca. 27500 innbyggere og ca. 35% av befolkningen på Helgeland og er med det det nest største regionrådet på Helgeland. I rådet er hver av de syv kommunene representert med ordfører, rådmann og en ekstra kommunestyrerepresentant. Rådet har en funksjonstid på fire år. Leder og nestleder velges blant ordførerne for 2 år av gangen. Bedriften har sin besøksadresse i Torolv Kveldulvsons gt. 5/7 i Sandnessjøen i Alstahaug kommune. Parkland Walk. Parkland Walk er en 7,2 km lang tursti i Nord-London, England. Stien følger traséen til den nedlagte jernbanelinjen fra Finsbury Park via Stroud Green, Highgate og Muswell Hill til Alexandra Palace. Den går gjennom distriktene Islington og Haringey, og passerer gamle stasjonsplattformer og jernbanebroer, og leder til tunnelen ved den gamle stasjonen ved Highgate, men selve tunnelen er stengt av sikkerhetsgrunner. Strawberry 100%. Ichigo 100%(いちご100%) er en 167 kapitler lang manga skrevet av Mizuki Kawashita. Den gikk i bladet Weekly Shounen Jump fra 2002, volum 12, til 2005, volum 35. Den ble gitt ut som 19 mangaer (tankōbon) mellom august 2002 og desember 2005. Serien er også lagd som hørespill (audiodrama), noveller, spill og en anime. Serien ble lisensiert av Viz Media, første bok kom ut juli 2007. Historie. Ichigo 100% handler om Junpei Manaka og hans liv gjennom videregående, hvordan han strever etter å regissere filmer og forholdet til jentene han møter. Det begynner med at Junpei (en gang i slutten av ungdomsskolen) går opp på taket av skolen for å se på solnedgangen. Når kan kommer opp, faller det en vakker jente ned rett foran han, og han skimter hennes jordbærmønstrede undertøy før hun løper sin vei. Han klatret opp på kanten hvor jenta satt og finner en mattebok med navnet Aya Tōjō. Han håper at eieren av boka er Aya, men når han finner ut at Aya bare er en vanlig jente med flettet hår og tykke briller, blir han skuffet. Men han oppdager snart at hun er en meget god forfatter. Hun er også den eneste han har fortalt drømmen sin til: At han vil bli en anerkjent filmregissør og at han ønsker å filmatisere historien hennes en gang. Etter å ha snakket med vennene sine, Rikiya Komiyama og Ōkusa, kommer de fram til at jenta han møtte på taket må ha vært Tsukasa Nishino. Junpei bestemmer seg for tilstå sin kjærlighet til henne, til tross for ryktet om at hun har avslått alle som har spurt henne ut. Junpei følger Ayas råd og tilstår mens han gjør "pull-ups". Til alles overraskelse sier Tsukasa ja til å bli hans nye kjæreste. Men rett etterpå ser han den mystiske jenta med jordbærmønstret undertøy og han innser at Tsukasa ikke er den jenta han lette etter. Junpei bestemmer seg for å gjøre det beste ut av sitt forhold til Tsukasa til tross for at hun ikke var den han lette etter. Med opptaksprøver til videregående skole rett rundt hjørnet overbeviser han Tsukasa om å prøve å komme inn på Izumizaka High, den samme skolen som Junpei vil inn på. Aya hjelper dem med forberedelsene og det utvikles et trekantdrama mellom dem. Manga. Ichigo 100% mangaen består av 19 bøker, med totalt 167 kapitler og et bonuskapittlel som handler om Misuzu Sotomura. Mangaen fokuserer mer på romantikken og dramatikken som utvikler seg blant hovedpersonene (mens animeen fokuserer på det komiske). De første kanjiene i etternavnene på de fire kvinnelige hovedpersonene representerer en bestemt himmelretning. Tō (東) i Aya Tōjō er øst; Nishi (西) i Tsukasa Nishino er vest; Kita (北) i Satsuki Kitaōji er nord; og Minami (南) i Yui Minamito er sør. Naka (中) i Junpei Manaka betyr senter eller, i midten. Forfatteren brukte dette som et figurativt diagram som indikerer retningen Junpeis hjerte peker. I den første OVAen har Junpei et mareritt hvor alle fire jentene står rundt ham i hver sin himmelretning. Figurer. Liste over figurer i Strawberry 100% Anime. Ichigo 100% ble lagd som en 26 episoders TV-serie av MADHOUSE. Den ble sendt over hele japan på Animax og TV Asahi. Hver episode var rundt 12 minutter lang og kom i par i et halvtimes program. De tar for seg ca. 2 kapittler av mangaen hver. De siste to episodene var spesielle "unaired" episoder. Tidsperioden i animeen er mye kortere enn i mangaen. Animeen følger heller ikke helt mangaen og flere kapittler er kuttet bort og andre er modifisert. Den fjerde OVAen er også en helt egen historie som man ikke finner i den originale mangaen. OVA. Ichigo 100% OVAene ble gitt ut på et annet tidspunkt enn TV-serien. Den første OVAen ble gitt ut før TV-serien (og var lagd bare av MADHOUSE). OVAene er ikke en oppfølger til serien, men snarere separate episoder basert på bestemte kapittler fra Ichigo 100% mangaen (med unntak av OVA 4). I forhold til animeen vil; OVA 1 går rett etter episode 24, OVA 2 vil gå mellom 12 og 13, OVA 3 vil gå mellom 21 og 22. OVA 4 og 5 følger ikke historien og står da alene (men anbefales og sees til sist). Hans Stenseth. Hans Stenseth (født 30. desember 1896 i Gran kommune, død 18. mai 1994) var en norsk fløytist, kjent som en av landets ledende i sin tid. Han turnerte mye og spilte med landets ledende ensembler. Han gikk i organistlære hos sin far, organisten Johan S., videre ved Bangs Musikkskole og Musikkonservatoriet i Oslo under V. Aas, M. Lindeman og Arild Sandvold, på hovedinstrumentet fløyte med Nationalteatrets og Oslo Filharmoniske Orkesters solofløytist Aksel Andersen som lærer. Han var fløytist i Stavanger byorkester (1916–18), i hovedstadens Opera Comique (1918–21), Casino Opera- og Operetteorkester (1921–28). Stenseth var lærer ved konservatoriet (frem til 1936). Han flyttet i 1936 til Bergen der han var solofløytist i Bergen Filharmoniske Orkester frem til sin avgang for aldersgrensen i 1963. Han var også tilsatt som fløytelærer ved Bergen Musikkonservatorium (1945–63). Blant hans elever finner vi markante musikere som Per Øien, Jan Ingolf Schjøtt, Ørnulf Gulbransen, Ronald Ones, Hallvard Johnsen, Vidar Austvik, Toralf Tollefsen. Glurns. Mot Glurns fra St. Martin Glurns (italiensk "Glorenza") er en by i den autonome regionen Trentino-Alto Adige, distriktet Vinschgau i provinsen Syd-Tirol. Med under 900 innbyggere er Glurns den nest minste byen i Alpene etter Rattenberg i Nord-Tirol. Navnet Glurns er av førromersk eller retoromansk opprinnelse og betyr hassel- eller alme-eng. Byen karakteriseres av en fullstendig intakt bymur fra sent 1500-tall. 96.5% av innbyggerne har tysk som morsmål, 3.37 italiensk og 0.12% ladinsk. Geografi. Glurns ligger nær flere viktige alpepass: Reschenpasset til Nord-Tirol, Ofenpasset til sveitsiske Engadin og Stilfserjoch. Glurns grenser til følgende kommuner: Mals, Prad am Stilfser Joch, Schluderns og Taufers im Münstertal. Historie. Glurns var et knutepunkt allerede i romertiden: den viktige romerveien Via Claudia Augusta gikk gjennom byen, samt en handelsvei til Sveits. Stedet Glurns omtales første gang i et dokument i 1163, betegnes som borg i 1294, og som by i 1304. På grunn av den gunstige beliggenheten ble byen raskt velstående gjennom veiskatt og handel. Den viktigste handelsvaren var salt, men også sydfrukter fra Italia, krydder, vin og jern- og metallvarer ga inntekter. I 1499 ble byen rasert av tropper fra fristaten Drei Bünde. Bymurene som ble bygd opp etter denne ødeleggelsen står fremdeles. Mot slutten av 1500-tallet endret handelsrutene seg og byen inntekter tørket etterhvert inn. Den militærteknologiske utviklingen på starten av 1600-tallet gjorde dessuten bymuren verdiløs som forsvarsverk, og byen ble et lett bytte for omstreifende soldater under trettiårskrigen. Glurns brant og ble bygd opp igjen flere ganger, og ble stadig offer for flom i elven Etsch. I mars 1799 plyndret og ødela franske tropper byen. Nedgangen fortsatte på 1800-tallet, og i 1855 la en oversvømmelse byen øde. Glurns i dag. Fra 1970-årene av har det skjedd en sanering og revitalisering av byen, og med sitt maleriske bybilde er den nå et interessant mål for kulturinteresserte. Men byen ligger litt i utkanten av moderne masseturisme, har lite overnattingssteder og får dermed stort sett dagsturister. Werner Bleiner. Werner Bleiner (født 26. mai 1946 i Tschagguns) er en tidligere østerriksk alpinist. Han feiret sin største triumf da han tok sølv i storslalåm under VM 1970 i Val Gardena. Bleiners beste sesong i verdenscupen var 70, da han ble nummer 7 i totalsammendraget. Han vant to verdenscuprenn i løpet av karrieren, begge i storslalåm, og begge gangene på norsk snø. Finnfast. Finnfast var navnet på veiprosjektet med fastlandsforbindelsen til Finnøy kommune, nord for Stavanger i Rogaland. Dette innebar at en undersjøisk veitunnel måte bygges og siden Rennesøy hadde fått fastlandsforbindelsen i 1992 i form av Rennfast ble Talgjefjordtunnelen bygget fra øya Rennesøy til Finnøy med kryss og avstikker i tunnelen til Talgje. Lars Abrahamsen. Lars Kristian Abrahamsen (født 18. oktober 1855 i Hedrum, død 21. juli 1921) var en norsk jurist og politiker for partiet Venstre. Han var statsråd i Handelsdepartementet i Gunnar Knudsens første regjering som satt fra 18. mars 1908 til 1. februar 1910. I Knudsens andre regjering, som tiltrådte 31. januar 1913, var han sjef for Justisdepartementet frem til 26. juli 1916. Han ble deretter utnevnt til sjef for Sosialdepartementet, men tiltrådte ikke før 1. oktober samme år. Han ble innvilget avskjed 20. februar 1919. Han ble innvalgt til Stortinget fra Larvik og Sandefjord valgkrets for periodene 1898–1900 og 1901–1903. I 1907 ble han innvalgt fra Voss og i 1913 fra Midthordaland. Abrahamsen seilte lenge til sjøs, blant annet som bottlenosefanger. Han tok styrmannseksamen i 1873, men ble student i 1882 og fullførte juridisk embetseksamen i 1886. Han jobbet deretter som sakfører, senere overrettssakfører i Larvik. Fra 1902 til 1913 var han, med unntak av perioden som handelsminister, sorenskriver i Hardanger og Voss sorenskriveri. Fra 1919 var han sorenskriver i Follo. Han hadde en rekke lokalpolitiske verv i Larvik og Voss. Han var styremedlem i Det norske Totalavholdsselskap fra 1919 til sin død. I avholdsarbeidet, og da spesielt i forbudsarbeidet, hadde han en posisjon som en av de ledende politikere gjennom mange år. Todd McLellan. Todd McLellan (født 3. oktober 1967) er en tidligere canadisk ishockeyspiller, nå hovedtrener for San Jose Sharks. Liste over figurer i Strawberry 100%. Dette er en liste over figurene fra Strawberry 100%. Izumizaka High. Junpei Manaka (真中 淳平, Manaka Junpei) Aya Tōjō (東城 綾, Tōjō Aya) Satsuki Kitaōji (北大路 さつき, Kitaōji Satsuki) Hiroshi Sotomura (外村 ヒロシ, Sotomura Hiroshi) Rikiya Komiyama (小宮山 力也, Komiyama Rikiya) Misuzu Sotomura (外村 美鈴, Sotomura Misuzu) Chinami Hashimoto (端本 ちなみ, Hashimoto Chinami) Oumi High. Yui Minamito (南戸 唯, Minamito Yui) Andre. Kozue Mukai (向井 こずえ, Mukai Kozue) Mai Urazawa (浦沢 舞, Urazawa Mai) Ryuuichi Higure (日暮 龍一, Higure Ryūichi) Shiori Kurokawa (黒川 栞, Kurokawa Shiori) Alvhild. Alvhild er en variant av kvinnenavnet "Alfhild", som er dannet av norrøne "alfr", «alv», og "hildr", «strid». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Niels Arden Oplev. Niels Arden Oplev (født 26. mars 1961) er en dansk TV- og filmregissør. Han har oppnådd stor folkelig suksess med regi av flere av DRs store serier, og med filmen "Drømmen" slo han for alvor igjennom som spillefilmsregissør. Biografi. Niels Arden Oplev kommer fra Himmerland, hvor han gikk på en liten landsbyskole. Her hadde han som en av de første lærere den nyansatte Ole Lund Kirkegaard, som forsto å inspirere Niels ved å lage utradisjonelle tiltak i undervisningen. Etter fem år her måtte han skifte til en større sentralskole, som ble ledet på en langt mere disiplinert måte. Det er hans egne opplevelser fra sin skoletid, som ligger til grunn for "Drømmen". Oplev startet i sin tid på landbruksskolen, men etter et markant karriereskifte, ble han utdannet på regissørlinjen fra Den Danske Filmskole i 1987, hvor hans avgangsfilm var "Kyndelmisse" samt dokumentarfilmen "Hugo fra Himmerland". De følgende år lagde han forskjellige mindre filmer til DR, innen han debuterte som spillefilmsregissør med "Portland" i 1996. Det ble imidlertid ikke umiddelbart starten på en spillefilmskarriere, idet han de påfølgende år kom til å være meget aktiv med DRs satsninger på tv-serier. Disse tv-seriene benytter seg som regel av vekslende regissører, men seriernes ensartethet og kontinuitet skapes av den regissøren som starter (såkalt konseptuerende regissør), og Oplev fungerete som sådan på "Rejseholdet" og "Ørnen" samt TV 2's "Forsvar". Knurremaller. Knurremaller eller ryggsvømmermaller er en gruppe maller som består av ti slekter. Knurremallene har tre par med skjeggtråder. Hale- og brystfinnene har spisse stråler som vanligvis er sterke og har en låsemekanisme. De blir opptil 72 cm lange (standardlengde). Ryggsvømmermalle er en av flere arter i denne gruppen som er populære akvariefisk. Per Øien. Per Olav Øien (født 31. oktober 1937 i Fana) er en norsk fløytist og i en årrekke solofløytist i Oslo Filharmoniske Orkester og Den Norske Blåsekvintett. Han tok eksamen ved Bergens Handelsgymnas (1956) og studerte ved Bergen Musikkonservatorium under fløytisten Hans Stenseth og teorilæreren Trygve Fischer. I hjembyen spilte han i Bergen Filharmoniske Orkester (1956–61), men flyttet til Oslo for å kunne studere med Ørnulf Gulbransen. Debuten fant sted i Universitetets Aula i 1962. Med jevnaldrende startet han Oslo Blåsekvintett (1962). Han overtok solofløyteposten etter Alf Andersen i Kringkastingsorkestret i 1962 og fortsatte studier internasjonalt hos Aurèle Nicolet i Salzburg, Marcel Moyse i Sveits og Julius Baker i USA. Øien spilte i Oslo Filharmoniske Orkester (1967–85), fra 1970 som orkestrets solofløytist og overtok i 1972 Ørnulf Gulbransens plass i Den Norske Blåsekvintett (1972). Han ble tilsatt ved Norges Musikkhøgskole som førsteamanuensis i (1973), der han fikk opprykk til professor i (1985). Utenlands har han spesielt spilt mye i Canada og vært gjesteprofessor ved University of Western Ontario (1977, 1979) ofte i samarbeid med Robert Aitken. I tillegg til flere mindre bidrag på samleplater har han gitt ut et par i par. Per Øien er far til fløytisten Ingela Øien og tenoren Ulf Øien. Símun (navn). Símun er en færøysk for av mannsnavnet "Simon", som har opprinnelse i "Simeon" ("Σίμων"), den greske formen av hebraiske "Sjimon" ("šimn"), med betydningen «Gud er hørt». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Søre Ål. Søre Ål er den sørligste bydelen i Lillehammer. De har en barneskole som heter Søre Ål skole og en ungdomsskole som heter Åretta ungdomsskole. Søre Ål Har et aktivt grendeutvalg. http://www.soreaal.com/ Joe Thornton. Joseph Eric «Joe» Thornton (født 2. juli 1979 i London, Ontario, Canada) er en canadisk ishockeyspiller. I 2005-2006 sesongen ble han kåret til den mest verdifulle spilleren i hele NHL (Hart Memorial Trophy). Han hadde 29 mål, hele 96 målgivende pasninger og endte opp med 125 poeng. Saint-Raphaël (Var). Saint-Raphaël er en kommune i departementet Var i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur sør-øst i Frankrike. Spey. Spey (engelsk: River Spey, skotsk gælisk: Uisge Spè) er Skottlands nest lengste elv og den sjuende lengste i Storbritannia. Den er 172 km lang, og renner fra innsjøen Loch Spey til den når Nordsjøen ved Spey Bay i Moray Firth. Elven har sitt utspring i regionen Highland og utløp i regionen Moray. Området rundt elvedalen kalles Strathspey eller Speyside, og er kjent for de mange whisky destilleriene der. Inch Marches er et verneområde (SPA) ved Spey mellom Kingussie og Kincraig. Det omtales av Royal Society for the Protection of Birds som et av de viktigste våtmarksområdene i Europa. Fiss. Fiss er en kommune i distriktet Landeck i delstaten Tirol (Østerrike). Stedet ligger på en flat sørvendt fjellhylle 500 meter over dalbunnen i Oberinntal og preges av trange, kronglete smågater med hoteller og pensjonater som stort sett er ombygde vest-tirolske våningshus. Nabokommner er Ladis, Serfaus, Ried im Oberinntal, Prutz, Tösens. Turisme. Fiss er en del av skiregionen Serfaus-Fiss-Ladis. Om vinteren blir det kjørt opp langrennsløyper, og om sommeren er det et godt utbygd nett av skiltede vandreveier i området. Romerveien Via Claudia Augusta som forbandt de syd-tyske områdene med Italia gikk forbi Fiss, og er i dag mye brukt av terrengsyklister som krysser Alpene. Sommeren 2005 ble sommerparken «Sommerfunpark Fiss» åpnet. Knubben. Knubben (680 moh) er et fjell i Aure kommune i Møre og Romsdal, det ligger nordvest på øyen Tustna på samme fjellrygg som Jørenvågsalen. Vest for Knubben ligger Leira, sentrum på Tustna. På østsiden ligger Gullsteinsdalen, et stykke inn dalføret ligger turistforeningshytten Gullsteinsvollen som drives av Kristiansund og Nordmøre Turistforening. Turruter. Fjellet er et populært turmål, de vanligste rutene går fra Det er også god sti fra Jørenvågsalen, og mange tar begge disse toppene i en felles tur. Liste over norske navnedager sortert etter navn. Dette er en liste over norske navnedager sortert etter navn. Navnedagene ble innført i Norge av Almanakkforlaget i 1988. Listen ble revidert i 1998 og inneholder 819 navn. Denne listen er også tilgjengelig sortert etter dato. I dag, ., har navnedag. Referanser. Navnedager Jørenvågsalen. Jørenvågsalen er et fjell i Aure kommune på Ytre Nordmøre. Fjellet ligger på øyen Tustna og er på samme fjellrygg som Knubben. Toppunktet på Jørgenvågsalen er Jurtinden (857 moh), og dette er det nest høyeste fjellet på Tustna. Skarven som ligger øst for Jurtind er høyest med sine 896 meter. Toppen Leirtinden er den andre toppene på Jørenvågsalen, den er 769 moh. Newtonmore. Newtonmore (Skotsk gælisk: Baile Ur an t-Slèibh'") er en landsby ("village") i regionen Highland i Skottland. Den ligger i Badenoch-området ved elven Spey, like sørvest for Kingussie. Newtonmore er innenfor Cairngorms nasjonalpark, og turisme er en viktig næringsvei. Ved folketellingen i 2001 hadde Newtonmore 982 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 080 innbyggere. Newtonmore var et av stedene hvor det ble gjort opptak til TV-serien Kar for sin kilt. Worcester Sharks. Worcester Sharks er farmerlaget til San Jose Sharks. De spiller i American Hockey League (AHL). Hjemmekampene spilles i DCU Center, Worcester, Massachusetts. Svenske reduksjoner. Svenske reduksjoner eller reduksjoner er en betegnelse brukt i Sverige for å vise til staten, ved kongemaktens inndragning av eiendom, som tidligere hadde blitt utdelt til adelen som belønning for ulike tjenester. Begrepet reduksjoner synes først å ha blitt anvendt på 1600-tallet, tidligere tiders inndragninger ble omtalt med andre uttrykk som «räfst», «vederkännande av gods» eller «revocation». Det rettsgrunnlag som ble anvendt ved slik inndragelse var forskjellige. Eiendom kunne inndras dersom overdragelsen kunne knyttes til noe rettsstridig. Det var også tilfelle av at «förbjudna orter», dvs områder hvor kronens gods ikke kunne avhendes allikevel hadde blitt overdratt og da ved senere anledning ble tatt tilbake. Eiendommer kunne også inndras dersom de ved innehaverens manglende oppfølging hadde forfalt. Ved de store inndragelsene på 1600-tallet kom til slutt også krav om at alt av krongods som hadde blitt utskilt kunne taes tilbake. Det ble anført som støtte for det at: «konung inte ägde förminska rikets ingälder för sin efterträdare, utan att denne i så fall egde återkalla det avsöndrade». De første kjente reduksjoner skjedde under Birger Magnussons formynderskap i perioden 1290-1302. De siste større reduksjoner skjedde under kong Karl XI i 1655. Prinsesse Astrids musikkpris. Prinsesse Astrids musikkpris (etablert 1953) deles ut til unge norske musikere under 30 år. Konkurransen er beskyttet av Prinsesse Astrid (født 1932) og pengene kommer fra Norsk Kulturråd. Den gis ikke samtidig med Dronning Sonjas Internasjonale Musikkonkurranse. Opplegget har vært administrert av Trondheim Symfoniorkester og hadde et opphold (1967–1985). I tillegg til en pengepremie medfølger solistoppdrag med orkestret. Synodontis. "Synodontis" er en gruppe knurremaller. Flere av artene er tilpasset å svømme med buken opp, derav det norske navnet «ryggsvømmermaller», som forøvrig også brukes om overgruppen knurremaller og spesielt om en av artene i gruppen, nemlig ryggsvømmermalle ("Synodontis nigriventris"). Achim Vogt. Achim Vogt (født 7. desember 1970 i Balzers) er en tidligere liechtensteinsk alpinist. Vogt debuterte i verdenscupen i 1989. Karrierens største suksess kunne han feire 3. desember 1994, da han vant storslalåmrennet i Tignes. Seieren kom overraskende, da Vogt bare hadde plassert blant de 20 beste ved fem tidligere anledninger. Seieren ble Vogts eneste. Tallrike skader forhindret ham fra å etablere seg i verdenstoppen. I de følgende årene hadde han bare to plasseringer blant de 10 beste. Han deltok i fire OL i løpet av karrieren. Den beste plasseringen oppnådde han under OL 1994 i Hafjell, der han ble nummer 21 i storslalåm. Carlos Marín. Carlos Marín på konsert på «Il Divo's World Tour 2007» Carlos Marín (født 13. oktober 1968) er en spansk baryton og medlem av operapop vokalgruppen Il Divo. Han er født i Rüsselsheim, Tyskland, men oppvokst i Madrid, Spania, Marin startet sin karriere i musikk tidlig i livet, og han spilte inn sitt første album da han var åtte år gammel. Da han var tolv, flyttet han til Spania, der han vant flere priser i tv-konkurranser som «Gente Joven» (unge mennesker) og «Gente Nueva» (nye mennesker) i TVE (spansk fjernsyn), da han var 15 og til han var i 20-årene. I løpet av denne tiden begynte han også å synge i live TV-show akkompagnert av et orkester. Urs Bühler. Urs Bühler på konsert på "Il Divo's World Tour 2007" Toni Urs Bühler (født 19. juli 1971 i Willisau, Luzern, Sveits) er en klassisktenor og medlem av operapop vokalgruppen, Il Divo. I desember 2003 ble han medlem av den internasjonale musikalske operapop vokalgruppen Il Divo sammen med Carlos Marín (Spania), Sébastien Izambard (Frankrike) og David Miller (USA). I 2001 begynte Urs dating med fiolinist Valerie Brusselle, til slutten av 2006 da forholdet tok slutt. Hans nåværende kjæreste er Tania Rodney som er make-up artist til Il Divo. Skumringsmålere. Skumringsmålere ("Plagodis spp.") er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). De er middelsstore, slanke, brune målere, vingene har små, spredte, brune flekker eller streker. To arter er funnet i Europa, begge også i Norge. De norske artene har larver som lever på ulike busker og løvtrær, de voksne sommerfuglene flyr om våren og forsommeren. DS «Lyngen». DS «Lyngen» (kallesignal LEJX/LKDB) var et kombinert laste- og passasjerskip (kystruteskip) som ble overlevert Troms Fylkes Dampskipsselskap (TFDS) i 1931. Skipet var byggnummer 199 ved Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV). DS Lyngen ble satt inn på rederiets lengre lokalruter, og fra 1934 gikk hun i Svalbard-ruten om sommeren. Under andre verdenskrig var skipet beslaglagt og brukt av den tyske Kriegsmarine. Mellom 1947 og 1949 gikk hun i hurtigruten som midlertidig skip. Fra 1951 til 1965 gikk hun i sommerruter til Svalbard. I 1966 ble DS «Lyngen» ombygd til et motordrevet fiskefartøy og omdøpt MS «Alfred Jensen». I 1987 ble skipet kondemnert og senket utenfor Harstad. DS «Lyngen». I juni 1930 kontraherte Troms Fylkes Dampskipsselskap et nytt skip ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Den planlagte leveringsdatoen var juli 1931, men på grunn av streik ved verftet ble ikke skipet overlevert før i november 1931. Etter overleveringen ble DS «Lyngen» satt inn på lengre lokalruter. I 1934 fikk rederiet kontrakt med staten om å drive en sommer-rute mellom Tromsø, Bjørnøya, Longyearbyen og Ny-Ålesund på Svalbard. Ruten var subsidiert av staten, og TFDS satte inn DS «Lyngen». I vinterhalvåret ble skipet i perioder utleid til fiskerioppsynet. Høsten 1939 leide den norske marinen skipet, og brukte henne som forsyningsskip ved ubåt-avdelingen i Ofoten. Etter den norske kapitulasjonen i juni 1940 ble skipet beslaglagt av den tyske Kriegsmarine hvor hun gjorde tjeneste gjennom hele andre verdenskrig. I 1945 ble DS «Lyngen» tilbakelevert til rederiet. I august 1945 gjenoppsto krigsårenes erstatningsrute mellom Tromsø og Kirkenes, og DS «Lyngen» trafikkerte strekningen frem til november 1945. I januar 1947 fikk skipet en grundig overhaling og reparasjon ved Trondhjems Mekaniske Værksted. I november og desember 1947 var hun tilbake i erstatningsruten. I februar 1948 grunnstøtte Vesteraalens Dampskibsselskabs (VDS) DS «Lofoten», og måtte på verksted. VDS leide inn DS «Lyngen» som erstatning, og satte henne inn i hurtigruten mellom Bergen og Kirkenes. Her gikk hun frem til januar 1949. Sommeren 1951 ble Svalbard-ruten gjenopptatt, og DS «Lyngen» gikk her til og med sommeren 1965. I november 1965 ble hun lagt i opplag i Tromsø som landets siste kullfyrte ruteskip. MS «Alfred Jensen». I januar 1966 kjøpte fiskebåtrederen Alfred Jensen fra Sifjord på Senja skipet for 150 000 kroner. Hun ble sendt til Bodø Skipsværft og ombygd til ringnotsnurper. Dampmaskinen ble erstattet med en dieselmotor, og skipet ble omdøpt til MS «Alfred Jensen». Etter nesten 20 år på fiskefeltene ble skipet i 1986 nedrigget og kondemnert. 2. juli 1987 ble hun slept utenfor Harstad og senket. Skipet. DS «Lyngen»s tonnasje var ved levering 489 bruttoregistertonn, 272 nettoregistertonn, og lasteevnen var 171 dødvekttonn. Lasting og lossing foregikk ved hjelp av en kran forut og en kran midtskips. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd av Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 618 ihk (indikerte hestekrefter), og 68 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 12,5 knop. Etter ombygging til ringnotsnurper i 1966 fikk skipet en June Munktel dieselmotor med ytelse 1 200 hestekrefter (bhk). Tonnasjen var etter ombyggingen 474 bruttoregistertonn og 215 nettoregistertonn. Ålefjær. Ålefjær er en bydel i Kristiansand med om lag 400 innbyggere som ligger innerst i Topdalsfjorden. Stedet ligger langs Riksvei 453 og Fylkesvei 6 knytter stedet med Erkleiv. Ålefjær bedehuskapell er et velkjent turistmål. Her finnes også en 18-hulls golfbane, Bjåvann golfklubb. Ålefjær var bosted til forfatteren Axel Jensen i hans siste leveår hvor han blant annet skrev boken "Trollmannen i Ålefjær". Hawaiian Airlines. Dekor på et av flyene til Hawaiian Airlines i 2007 Hawaiian Airlines, Inc. er det 11. største flyselskapet i USA. Selskapet ble grunnlagt i 1929 som Inter-Island Airways. Brannmålere. Brannmålere ("Epione "spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). To av artene forekomer i Norge. De er middelsstore, slanke, brungule målere som har larver som lever på busker og løvtrær. Rimma Zjukova. Rimma Mikhajlovna Zjukova (russisk:Римма Михайловна Жукова) (født 14. mars 1925 i Jekaterinburg, Russland, død 1999) var en skøyteløper som konkurrerte for Sovjetunionen. Hun ble sovjetisk mester tre ganger og hun vant den prestisjefylte Kirovprisen fire ganger. Hun ble verdensmester på skøyter i 1955. Hun var en av de dominerende utøverne fra Sovjetunionen i 10 år. Og i den perioden var det sovjetiske kvinnelandslaget det beste verden. I sin karriere satte hun 7 verdensrekorder. Medaljer. En oversikt over de medaljer hun vant i mesterskapene. Verdensrekorder. I sin karriere satte åtte verdensrekorder på skøyter Hermelinmålere. Hermelinmålere ("Lomographa "spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). De er forholdsvis små, slanke, hvite målere med enkelte svarte felter på vingene. De har fått sitt norske navn fordi vingenes farge kan minne om hermelin, røyskattens vinterpels, som tidligere var ettertraktet som pelsverk. Larvene lever på ulike busker og løvtrær. Det er en ganske artsrik slekt med over 90 beskrevne arter, men bare to av disse forekommer i Europa, begge er også funnet i Norge. Sankthansmålere. Sankthansmålere ("Cabera "spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). De er forholdsvis små, slanke, hvite målere med tallrike, brunlige tverrstriper på vingene. Hannene har fjærformede antenner. Det finnes to arter i Norge. Fließ. Fließ er en kommune i distriktet Landeck i delstaten Tirol, Østerrike. Geografi. Fließ er en landsby i Oberes Gericht som ligger på et lite platå 200 meter over Inntal. Nabokommuner er Faggen, Fiss, Jerzens, Kaunerberg, Ladis, Landeck, Prutz, Tobadill, Wenns og Zams. Historie. En av romernes forbindelsesvei over Alpene, Via Claudia Augusta, gikk forbi stedet, og tallrike funn viser at Fliess var en viktig plass i romertiden. Det lille stedet har den eldste kirken i regionen med grunnmurer fra 500-tallet. I 1992 ble det funnet en brannofferplass fra La Tène-kulturen og romertiden på Pillerhöhe. Funnene er utstilt i Fließ. Stedet ble rammet av en storbrann i 1933. Selv om det meste er bygget opp igjen og restaurert kan en finne deler av den gamle bebyggelsen utenfor dagens landsby. Fließ og Zams deler et lite skiområdet. Kommunen ligger delvis i naturparken Kaunergrat. David Miller. David Miller, født 14. april 1973, er en amerikansk tenor og medlem av operapop vokalgruppen Il Divo. Han ble født i San Diego, California, men vokste opp i Littleton, Colorado, og ble utdannet ved Heritage High School i 1991. Selv på skolen deltok han i musikaler, stjernegalleri som Rooster i Annie og Noah i to av to. I desember 2007, mens Il Divo var å ta en pause fra sin World Tour, gjorde han en tilbakevending til de klassiske operahusene. Han utførte i konsert med Chicago Pops Orchestra, sang en rekke tenor Arias samt enkelte slagere og julensanger. I tillegg utførte Miller duett til å si farvel sammen med kjæresten hans, sopran Joy Kabanuck. Sébastien Izambard. Sébastien Izambard på konsert på «Il Divo's World Tour 2007». Sébastien Izambard (født 7. mars 1973 i Paris) er en popsanger fra Frankrike som er med som vokalist i Il Divo. Han synger, spiller piano, og gitar. Han er gift med Renee Murphy, og de har to tvillinger, Luca og Rose. Arnhild Skre. Arnhild Skre (født i Bergen 19. mai 1952) er en norsk journalist og forfatter, gift med Nils Butenschøn, bosatt i Ytre Enebakk. Oppvekst og utdannelse. Skre er vokst opp i Fana, Voss, Stord og Gausdal, før hun tok artium på engelsklinje med kunsthistorie og tegning på Lillehammer gymnas i 1971. Nansenskolen 1971-72. Hovedfag historie med hovedoppgave om lederartikler i norsk arbeiderpresse i etterkrigstiden 2003. Studieopphold på Island 1977-78, NRKs programredaktørutdanning 1978-1980, Karriere. Skre var journalist i NRK Hordaland og Middagsstunden 1980 - 1982, hun tok Einar Granums tegne- og maleskole 1983-84. Deretter var hun journalist og senere redaktør i ukeavisa Dag og Tid 1984 - 1993. Fra 1993 har hun vært journalist og kommentarskribent i Aftenposten med ansvar for kulturstoff og universitetspolitikk. Skre har også utgitt en rekke bøker. I 2011 fikk hun Brageprisen i kategorien åpen klasse for biografien "Hulda Garborg. Nasjonal strateg". Stenocantarus. "Stenocantarus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Inga Artamonova. Inga Grigorjevna Artamonova (russisk:Инга Григорьевна Артамонова) (født 29. august 1936 i Moskva, død 4. januar 1966 i Moskva. Hun var en skøyteløper som konkurrerte for Sovjetunionen. Hun ble sovjetisk mester fem ganger og hun ble verdensmester på skøyter fire ganger. Hun ble den første kvinnelige skøyteløper som har vunnet fire verdensmesterskap. Hun startet sin idrettskarriere som roer 12 år gammel. Hun ble sovjetisk juniormester i roing før hun startet skøytekarrieren. Hun ble verdenmester i 1957, 1958 og i 1962. Hun vant sølv i 1962 og i 1963 før hun toppet karrieren sin med verdensmester tittel i 1965 Medaljer. En oversikt over medaljer i mesterskap Verdensrekorder. I sin karriere satte hun fem verdensrekorder Twilight-serien. Twilight er en bokserie skrevet av den amerikanske forfatteren Stephenie Meyer. Serien består av bøkene "Evighetens kyss" ("Twilight"), "Under en ny måne" ("New Moon"), "Formørkelsen" ("Eclipse") og "Ved daggry" ("Breaking Dawn"), som er kommet ut i tidsrommet 2005–2008. Alle de fire bøkene har ligget på de amerikanske bestselgerlistene siden de utkom. De norske oversettelsene topper også besteselgerlistene. Bøkene i Twilight-sagaen har i november 2009 solgt 85 millioner eksemplarer verden over, og har kommet ut i 47 land. Breaking Dawn / Ved daggry kom ut i et førsteopplag i USA på 3,2 millioner eksemplarer, og var dermed den boka som ble trykket i størst førsteopplag i USA i 2008. Evighetens kyss (Twilight). Isabella Swan flytter til den dystre og regnfulle byen Forks, for å bo hos sin far da moren og stefaren hennes skal reise mye. Allerede første dagen på den nye skolen møter hun noen hun blir venner med og den mystiske, besnærende Edward Cullen, som tar livet hennes med på en spennende og fryktelig vending. Edward, med sin porselensaktige hud, sine gylne øyne, sin forførende stemme og sine overnaturlige evner, er både uimotståelig og uutgrunnelig. Fram til nå har han klart å skjule hvem han egentlig er. Bella er fullstendig oppslukt, blindet og gal av forelskelse, men det er farlig begjær. Bella syns Edward er litt merkelig, og Jakob som er en av hennes tidligere barndoms venner begynte å snakke om sagn og overnaturlige ting så blir Bella mer nysgjerrig og begynner å oppsøke litt på internett og i bøker på bibliotekene. Hun finner ut litt av hvert på nettet og i bøkene. Til slutt skjønner hun at Edward er en vampyr. Under en ny måne (New moon). Den andre boka, "Under en ny måne", begynner med at Bella Swan våkner på sin 18-årsdag, etter å ha drømt om seg selv som en gammel kvinne. Hun uttrykker sin avsmak ved tanken på å bli eldre enn kjæresten Edward Cullen, en vampyr som stoppet aldring ved 17 år. Edwards adoptivfamilie setter i stand et fødselsdagsselskap for Bella. Mens hun pakker opp en gave, skjærer Bella seg på et papir, som gjør at Edwards bror, Jasper, blir overveldet av duften fra hennes blod, og forsøker å drepe henne. Da innser Edward faren som han og hans familie utgjør for Bella. Edward bestemmer seg for å avslutte forholdet, uten å fortelle henne den egentlige grunnen til han ikke kan være sammen med henne. Cullen-familien reiser bort fra Forks, Washington. I den tro at Edward ikke elsker henne, blir Bella knust og er deprimert i flere måneder. Men når hennes far, Charlie, forsøker å sende henne tilbake til Phoenix, Arizona for å bo sammen med moren, samtykker Bella i å tilbringe tid med vennene sine. Etter å ha sett en film med Jessica (hennes venn)ser Bella en gruppe menn som minner henne om en gang tidligere da Edward reddet henne, og hun er overrasket over å se en visjon av Edward som advarer henne mot å nærme seg. Bella oppdager at når hun oppsøker spennende, adrenalinfylte og livsfarlige aktiviteter får hun visjoner av Edward. Dette leder henne til mange halsbrekkende forsøk på å gjenskape illusjonen av hans nærvær. Hun finner også trøst i sitt vennskap med Jacob Black, en lystig følgesvenn som hjelper henne komme over å ha miste Edward. Når også Jacob uventet forsvinner, oppdager hun at han er en varulv, en gammel fiende av vampyrer. Jacobs flokkmedlemmer er på konstant vakt etter Victoria, en vampyr som vil drepe Bella (fordi Edward drepte mannen hennes og hun da vil drepe Bella for å såre Edward. Del av den første boken), noe som gjør at Jacob får liten tid igjen til å være sammen med Bella. Alene begynner Bella igjen å søke adrenalinkick. En rekke misforståelser fører Edward til å tro at Bella har begått selvmord ved å hoppe utfor en klippe, ut i havet. I sorg over hennes antatte selvmord, flykter Edward til Italia for å provosere Volturiene. Volturi-klanen håndhever lovene blant vampyrer, og Edward vet at de er i stand til å drepe ham (siden Edward er vampyr kan han ikke dø av alderdom). Alice, Edwards søster, og Bella haster til Italia for å redde Edward, og kommer akkurat tidsnok til å stoppe ham. Men Volturiene bestemmer at Bella, et menneske som vet at vampyrer finnes, må enten bli drept eller forvandlet til en vampyr selv. Alice stopper dem fra å drepe henne ved å vise dem en fremtidsvisjon der Bella har blitt forvandlet. Når de kommer hjem til Forks, forteller Edward Bella at han alltid har elsket henne og bare forlot byen for å beskytte henne. Hun tilgir ham, og Cullen-familien stemmer for at Bella skal bli forvandlet til en vampyr, til Edward og Jacob's forferdelse. Edward gir Bella et valg: enten lar hun Carlisle forvandle henne etter hun er ferdig med high school, eller, hvis Bella godtar det, gifte seg med ham, for å så forvandle henne selv. Da minner Jacob dem om en avtale Cullenfamilien har gjort med varulver: de vil ikke angripe hverandre, så lenge Cullens aldri biter et menneske. Formørkelsen (Eclipse). "Formørkelsen" åpner med at Washington, i likhet med Seattle, blir plaget av en rekke uoppklarte mord. Edward mistenker at disse mordene er forårsaket av en nyfødt vampyr som ikke er i stand til å kontrollere sin tørst etter menneskeblod. Samtidig som Edward og Bella søker på universitetet, forklarer Bella til Edward at hun ønsker å se sin varulvvenn, Jacob Black, igjen. Selv om Edward frykter for sikkerheten hennes, insisterer Bella at verken Jacob eller hans varulvflokk noensinne kommer til å skade henne, og hun begynner å besøke ham. I mellomtiden har Alice Cullen en visjon om at Victoria, en vampyr som er på jakt etter hevn på Bella, har returnert til Forks. Et par dager senere frir Edward til Bella og til tross for at hun har en aversjon mot ekteskap, svarer hun ja. Bella og Cullenfamilien innser at drapene i Seattle blir begått av en «hær» av nyfødte vampyrer, kontrollert av Victoria. Cullenfamilien forener krefter med varulvflokken for å bekjempe denne trusselen. Mens alle andre forbereder seg på kamp, slår Edward, Bella og Jacob leir oppe i fjellene, hvor de ligger skjult under slaget. Om morgenen blir Jacob opprørt da han overhører Edward og Bella diskutere forlovelsen sin og truer med å delta i kampen, for å så kanskje blir drept. For å stoppe ham, kysser Bella Jacob og innser at hun er forelsket i ham også, Men at hun ikke kan leve uten Edward. Under slaget lukter Victoria Edward, og dermed hvor Bella er skjult i skogen. På den måten blir også Edward tvunget til å kjempe. Etter at Victoria og hennes hær er nedkjempet forteller Bella Jacob at hun liker ham, men at hennes kjærlighet for Edward er større. Etter å ha mottatt en bryllupsinvitasjon fra Edward, drar Jacob mens han er i ulveform for å unnslippe smerte og sinne. Han er knust over Bellas beslutning om å bli en vampyr. Ved daggry (Breaking Dawn). "Ved daggry", den fjerde og siste boka, er delt inn i tre deler, hvor det skiftes mellom Bella og Jacobs synsvinkel. Bella og Edward gifter seg og drar på bryllupsreise. Etter noen uker på den vakre øya Isle Esme (som Carlisle for øvrig ga til Esme i bryllupsgave, derav navnet), finner Bella ut at hun er gravid. Edward innser at dette kan bli problematisk, og de haster hjem. Barnet inni Bella vokser usedvanlig fort og snart har det brukket flere ribbein. Grunnen til at fosteret utvikler seg så raskt er den svært uvanlige kombinasjonen av gener fra et menneske og en vampyr – de aller fleste vampyrer ville ikke kunne inngå et intimt forhold med et menneske, uten å miste kontrollen og enten drepe eller omgjøre mennesket til en vampyr. Det er Edwards sterke kjærlighet til Bella som gir ham styrken til å stå imot sine instinkter. Ved fødselen er Bella i ferd med å dø, og Edward blir nødt til å forvandle henne til en vampyr, noe hun har ønsket siden hun oppdaget Edwards hemmelighet. Det er takket være dette at Bella overlever og føder en velskapt datter. Hun gir barnet navnet Renesmee, med inspirasjon fra de to bestemødrene, Renée og Esme. Jacob innprenter* seg i Renesmee, derav Bella blir forbannet på Jacob, for hun bare er et lite barn. Men etter hvert tenker ikke Bella mer på det og lar Jacob ta seg av datteren sin. Snart finner de ut at barnet kan overleve på både menneskemat og blod, men foretrekker sistnevnte. Volturi-klanen (kjent fra "Under en ny måne"), som har som oppgave å håndheve lovene som er vedtatt blant vampyrene, får nyss om at et lite barn har dukket opp hos Cullen-familien, gjennom en spion som ser Renesmee drepe og drikke blod fra et dyr. Alice, med sin evne til å se inn i fremtiden, oppdager at de vil få problemer med Volturi. De tror Carlisle har bitt og omgjort et menneskelig barn til vampyr, noe som er ulovlig og totalt uakseptabelt, da utviklingen og aldringen i barna stanser og de blir ukontrollerbare i sin tørst etter blod. I boken omtales disse som udødelige barn. Sannheten er at Renesmee, som Volturi tror er et slikt udødelig barn, er halvt menneske og halvt vampyr, og vokser og utvikler seg som et vanlig barn, men mye, mye raskere. Dermed vil familien kunne lære henne å kontrollere sin tørst, slik de selv har gjort, og hun utgjør ingen større fare enn en hvilken som helst annen vampyr. Men Volturi er kjent for å felle sin dom uten å stille spørsmål eller undersøke sannheten, og Cullens vet hva dommen vil bli; de vil utslette hele familien. Alices framtidssyn indikerer et potensielt blodig oppgjør mellom Cullen-familien og Volturi, som utgjør hovedkonflikten i boken. Nå er hele familiens fokus konsentrert rundt å forberede seg på Volturi-klanens ankomst og å ruste seg for en mulig kamp. De forsøker desperat å finne en fredelig løsning, en måte å overbevise Volturi om at Renesmee virkelig ikke er et udødelig barn. Deler av familien reiser verden rundt for å kalle sammen sine venner som vitner på at Renesmee vokser og utvikler seg, og dermed ikke kan være udødelig. Mens vitnene ankommer Cullens hus og observerer Renesmees utvikling, øver Bella på å utvikle sin evne – å beskytte seg mot andre vampyrers spesielle gaver (tankelesning o.l.). Hun lærer seg å få sitt "skjold" til å omfatte flere personer. Dette skal vise seg å redde dem alle, både Cullen-familien og gruppen av vitner de har samlet. For sikkerhetens skyld skaffer Bella falske pass og id-kort til Jacob og Renesmee i tilfelle Voultouriene ikke vil høre på dem. Da var planen til Bella og få Jacob og Renesmee bort fra møteplassen. Bella hadde aldri overlatt Renesmee til Jacob hvis han ikke brydde seg som han gjorde med Renesmee. Dagen Alice har forutsett kommer, og familien, vitnene og Jacobs varulvflokk, vil slåss for sin leders utvalgte, står klare på en slette omgitt av skog, ikke langt unna Cullens hus. Mengden av vampyrer som står ved Bellas side overrasker Volturiene når de ankommer, og selv om de fortsatt er betydelig flere og lett kan bekjempe sin motstander, holder forbauselsen dem rolige akkurat lenge nok til at Carlisle kan få kontakt med dem for å overbevise dem om sannheten. Under diskusjonen forsøker Volturiene å hemme gruppen med sine evner, og her kommer Bellas skjold til nytte. Uten dette ville de ikke få noen mulighet til å forklare for de illsinte Volturiene. Det skjebnesvangre møtet ender godt, og Volturi er kraftig svekket, da mange av deres soldater innser urettferdigheten og undertrykkelsen de har vært med på å håndheve under klanens kommando. Som den siste av fire bøker utgjør Breaking Dawn en definitiv slutt på Twilight-sagaen, der alle spørsmål og gåter fra de tre foregående bøker blir besvart. Midnight Sun. Midnight Sun er arbeidstittelen på en uferdig bok av Stephenie Meyer. Det er historien fra "Evighetens kyss" fortalt fra karakteren Edwards perspektiv. Prosjektet ble stoppet da det første utkastet ble tilgjengeliggjort på internett, og på grunn av dette har Meyer uttalt at hun ikke har planer om å gjøre ferdig boken. Hun har også sagt at hvis hun allikevel skulle bestemme seg for å skrive den ferdig, blir det i hvert fall ikke før om mange år. Hvis boken blir tatt godt i mot, skal hun vurdere å skrive alle de fire bøkene fra Edwards perspektiv. Utkastet som ble spredt uten tillatelse er nå også lagt ut på Stephenie Meyers hjemmeside. Filmer. Både "Ved daggry, Del 1", "Evighetens kyss", "Under en ny måne", "Eclipse" og "Ved daggry, Del 1" har blitt filmatisert og kommet ut. Filmatiseringen av første boken kom ut i USA 21. november 2008. I Norge kom den ut 9. januar 2009, men den hadde en førpremiere i noen utvalgte byer helgen 12-14. desember 2008. Hovedrollene spilles av Kristen Stewart (Bella) og Robert Pattinson (Edward), og filmen er en Catherine Hardwicke-produksjon. Catherine Hardwicke har tidligere produsert kjente ungdomsfilmer som "Thirteen" og "Lords of Dogtown". Skaperen av Twilight-serien, Stephenie Meyer har også vært veldig engasjert i produksjonen av filmen. "Under en ny måne" hadde verdenspremiere 20. november 2009. I Norge hadde denne dessuten en førpremiere den 19. november. "Under en ny måne" ble regissert av Chris Weitz. Eclipse ble ferdig filmatisert i begynnelsen av november 2009, regissert av David Slade. Premieren var den 30. juni 2010. The Twilight Saga: Breaking Dawn – Part 1 hadde premiere: 18. november 2011, og ble regissert av Bill Condon. Del to er forventet på lerretet 16. november 2012. Rollefigurer. De viktigste personene i Twilight-serien er Bree Tanners korte nye liv - En Eclipse-roman. "Bree Tanners korte nye liv – En Eclipse-roman" (2010) "The Short Second Life of Bree Tanner") er en bok om livet til Bree Tanner, som vi møter i slutten av Eclipse. Boken beskriver hvordan det er å være en nyfødt vampyr og hvordan Victoria holder kontroll på vampyrhæren sin. Stephenie Meyer skrev på boken før en gang Twilight kom ut, og den er en historie som gir oss større innsikt i hæren til Victoria, fordi Bella ikke vet så mye om den. Stephenie ville først utgi den sammen med "The Twilight Saga: The Official Guide", men den var for lang (200 sider), så den blir publisert som egen bok. Boken er skrevet som en gave til alle fansene som ivrig har fulgt med og kjøpt hennes tidligere bøker, og den ligger derfor ute gratis på nettet fra 7. juni 2010 og vil ligge der til 5. juli 2010. Twilight: The Graphic Novel. Twilight: The Graphic Novel er en tegneserieversjon fra Hachette Book Group. Den er delt i to bind, det første ble utgitt 16. mars 2010. Den består av utvalgte tekster fra den første Twilight-boken, tegnet av koreaneren Young Kim. Det andre bindet har ennå ikke fått noen publiseringsdato. Wicked Lester. Wicked Lester var ett amerikansk rock-band opprettet i 1970 som "Rainbow". Biografi. Rainbow spilte sin første og eneste konsert våren 1971 på "Richmond Community College" på Staten Island. De fant ut etter dette at navnet Rainbow var opptatt og skiftet så navn til Wicked Lester. De hadde så to konserter, en i april og en på sommeren. Høsten samme år begynte de innspilling av et musikkalbum med Epic Records. De brukte ett helt år på innspilningen, og platen var ferdig i juli 1972. Platen ble forkastet av Epic og aldri utgitt. Tony Zarrella og Brooke Ostrander sluttet så i bandet høsten 1972. Peter Criss ble med i bandet i september 1972, og Ace Frehley ble med i desember 1972. Få uker senere byttet de navn til Kiss og spilte sin første konsert 30. januar 1973. Albumet. Albumet har i senere tid dukket opp som bootlegalbumet "The Wicked Lester Sessions". Tre av sangene («Keep Me Waiting», «She», «Love Her All I Can») ble utgitt i 2001 på en Kiss 5-disk boks. RealChat. RealChat er et kjent chatteprogram som ble lansert i 1998. Programmet er en shareware, som du kan bruke fritt til ikke-kommersielle og evaluerende formål med en såkalt trial-version, som har visse begrensninger på funksjonaliteten. For å kunne benytte alle funksjonene å bruke programmet til kommersielle formål, må det kjøpes en lisens. RealChat var fra starten Java-basert fram til 2007/08 da versjon 5, basert på flash, ble introdusert. RealChat har hatt store kunder som BBC, Apple, og en del radiostasjoner. Eugene Klein. RealChat ble startet og eies av dens grunnlegger, Eugene Klein, som har over 20 års erfaring innen programfeltet. Eugene er kjent for sin grundige og personlige holdning til kundeservice. Magnus Gabriel De la Gardie. Magnus Gabriel De la Gardie med sin make Maria Eufrosyne, maleri av Hendrik Münnichhoven fra 1653 Magnus Gabriel De la Gardie (født 15. oktober 1622, død 26. april 1686) var en svensk greve, riksmarskalk, drots og dikter. Han var sønn av Jacob De la Gardie og Ebba Brahe. Han ble begravet i Varnhems kloster. Kaku Yamanaka. Kaku Yamanaka (født 11. desember 1894, død 5. april 2008) var Japans eldste person (2008). Hun ble 113 år og 116 dager gammel, og døde den 5. april, 2008. Idina Menzel. Idina Menzel (født 30. mai 1971 på Long Island i New York) er en amerikansk skuespiller, sanger og sangskriver. Hun begynte som skuespiller på Broadway i 1995, hvor hun debuterte i original-oppsetningen av Rent, hvor hun spilte "Maureen". Idina er mest kjent for rollen som Elphaba i musikalen Wicked. Kuressaare slott. Kuressaare slott på øya Øsel (Saaremaa) i Estland, sett fra utenfor vollgraven som går rundt borgen Kuressaare slott (estisk: "Kuressaare piiskopilinnus"; tysk: "Arensburg") er en middelalderborg og tidligere biskopssete i byen Kuressaare på øya Øsel (estisk: Saaremaa) i Estland. Slottet er den eneste bevarte middelalderborgen i de baltiske landene. Den eldste delen av borgen, tårnet Pikk Hermann (høye Hermann) antas bygget rundt 1260-tallet som beskyttelse mot opprørske bønder. De første skrevne kilder om borgen er fra omkring 1384. Borgen var biskopssete inntil begynnelsen av Livlandskrigen (1558–1582). I 1559 solgte biskop Johannes V Münchhausen sine eiendommer på Øsel til Frederik II av Danmark-Norge, og kongens bror Magnus ble innsatt som biskop der. Danskene forsterket ringmuren på borgen og anla vollgraver med havvann utenfor bastionene. Arbeidet pågikk fra omkring 1600 til 1640. Ved den andre fredsslutningen i Brømsebro 1645 overgikk øya til Sverige, som i 1721 igjen måtte overdra den til Russland. Øsel ble del av det selvstendige Estland i 1918. Tokugawa-shōgunatet. Tokugawa-shōgunatet eller Edo-shōgunatet (japansk: 徳川/江戸 幕府; "Tokugawa/Edo Bakufu") var det føydale regimet som styrte over Japan i "Edo-perioden", da Tokugawa-klanen styrte som shoguner. Edo betegner her shōgunathovedstaden i landet, i dag kjent som Tōkyō, mens keiseren bodde i Kyōto. Tokugawa-shōgunatet var Japans tredje shōgunat, hvor shōgunen var landets virkelige hersker og keiseren bare hadde symbolsk makt. Etablering. Etter borgerkrigene i sengoku-perioden, hadde Oda Nobunaga og hans etterfølger Toyotomi Hideyoshi i stor grad skaffet seg kontrollen over Japan i Azuchi-Momoyama-perioden. Etter slaget ved Sekigahara overtok Tokugawa Ieyasu kontrollen, og i 1603 fikk han tittelen shogun. Tradisjonelt måtte man nedstamme fra Minamoto-klanen for å kunne bli shogun. I rangstigen under sogunen kom daimyōene, fyrstene. Fyrstedømmene var i praksis tilnærmet uavhengig og orden ble opprettholdt av krigerklassen, samuraiene. Samuraiene mistet under Tokugawa-shōgunatet sin rett til å eie land, noe som forsterket avhengigheten og lojaliteten ovenfor fyrstene. I motsetning til de tidligere shōgunatene, var Tokugawa-riket basert på et strengt klassehierarki, først opprettet av Toyotomi Hideyoshi. De fire klassens var samuraiene, fulgt av bøndene, håndverkerne og handelsmennene som laveste gruppe. Dette systemet førte til flere opprør, men ingen av dem var noen seriøs trussel mot shogunatet før midten av 1800-tallet. Isolasjon. Ved siden av handelsmenn fra Kina og andre asiatiske områder oppdaget europeerne Japan på 1500-tallet, først portugiserne senere spanjolene. Med disse kom misjonærer, som ga kristendommen fotfeste, særlig blant bøndene. Etterhvert oppfattet daimyōene dette som trussel mot bøndenes hengivenhet til dem, og fra omtrent 1612 slo den tidligere åpenheten om til en økende undertrykkelse. Etter "Shimabara-opprøret" av kristne samurai mot shogunatet i 1637-38 ble kristendommen forbudt og alle utlendinger ble utvist med unntak av noen nederlandske og kinesiske handelsmenn, som måtte holde seg til den kunstige (og dermed ikke ekte japanske) øya Dejima i Nagasaki bukten. Landet var i de nærmeste 200 år bortimot komplett isolert fra resten av verden. Slutten. Isolasjonen ekskluderte Japan fra utviklingen i resten av verden, særlig i Europa. Dette ble tydelig i 1853 da fire amerikanske krigsskip dampet inn i Edo havn i et typisk eksempel på kanonbåtdiplomati. Disse fire avansert skip, kalt «De svarte skip», demonstrerte klart hvor akterutseilt Japan var blitt teknologisk og kom som et sjokk på landet. Amerikanske krav om at landet måtte åpne sine havn for handel måtte man etterkomme, en stor ydmykelse. Dessuten hadde handelsmenn i lang tid vært de rikeste personer i landet, men var uten innflytelse politisk siden de stod lavest på rangstigen. Landet var derfor overmoden for en teknologisk og politisk forandring, som kom over de neste 15 år. I 1868-69 lyktes det en allianse av daimyōer sammen med Meiji-keiseren å styrte shogunatet etter boshinkrigen, som førte til Meijirestaurasjonen. Den femtende shogunen, Tokugawa Yoshinobu, trakk seg og den keiserlige makten ble restaurert. I restaurasjonen mistet adelstanden all sin makt og dette endte dens dominans i den japanske politikken som hadde vart i 1500 år. Catherine E. Coulson. Catherine E. Coulson (født 22. oktober 1943 i Ashland i Oregon) er en amerikansk skuespillerinne som er best kjent fra rollen som «the Log Lady» i den amerikanske kultserien "Twin Peaks". Hun har også arbeidet bak kamera på flere filmer samt produsert den relativt ukjente dramakomedien "Breakfast in Bed" fra 1978. Coulson ble kjent med filmregissøren David Lynch på 1970-tallet og har medvirket både foran og bak kameraet på flere av hans produksjoner. Hun filmdebuterte i 1974 i David Lynchs kortfilm "The Amputee", og hadde sin spillefilmdebut i 1982 via en birolle i skrekkfilmen "Blodig Halloween" ("Trick or Treats"). I 1990 fikk hun rollen som the Log Lady i kultserien "Twin Peaks" og returnerte i rollen i filmoppfølgeren '. Coulson har hatt få film- og TV-roller, men en kan nevne hovedrollen i den relativt ukjente filmen "The Secret Life of Houses" fra 1994. Hun har ellers deltatt i et par TV-filmer på 1990-tallet. I 2009 er hun aktuell med en birolle i filmkomedien "Calvin Marshall". Coulson gikk gradvis over til teater og har siden slutten av 1990-tallet hatt oppdrag på Oregon Shakespeare Festival. Personlig forhold. Coulson var i perioden 1968-1976 gift med skuespilleren Jack Nance, som forøvrig også hadde en sentral rolle i "Twin Peaks". Hun er i dag gift med Rabbi Marc Sirinsky og har ett barn med ham. Bhojpur (distrikt). Bhojpur (hindi: भोजपुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Arrah. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 915 i 2011 mot 940 i 2001. Patna (distrikt). Patna (bihari: पटना जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Patna. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 899 i 2011 mot 923 i 2001. Nalanda (distrikt). Nalanda (bihari: नालंदा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Bihar Sharif. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 929 i 2011 mot 942 i 2001. Sheikhpura (distrikt). Sheikhpura (bihari: शेखपुरा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Sheikhpura. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 940 i 2011 mot 955 i 2001. Lakhisarai (distrikt). Lakhisarai (bihari: लखीसराय जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Lakhisarai. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 915 i 2011 mot 951 i 2001. Munger (distrikt). Munger (bihari: मुंगेर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Munger. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 925 i 2011 mot 914 i 2001. Hey Mama. "Hey Mama" er den 4. sangen på albumet «Elephunk» av bandet Black Eyed Peas. Sangen fikk 6. plass som høyeste plassering på VG-lista. Sangen var på VG-lista i totalt 9 uker i 2004. Dupond og Dupont. Dupond og Dupont er to fiktive tegneseriefigurer og politietterforskere som er en del av de faste figurene i tegneserien Hergés tegneserie "Tintin". Deres funksjon er normalt å kvikke opp historien med slapstick-humor. Deres dumhet er grenseløs. De dukket opp første gang i albumet "Faraos sigarer" fra 1934 i svarthvitt-utgaven, da under navnene X33 og X33bis (men var egentlig anonymt tilstede allerede i albumet "Tintin i Kongo"). Selv om de stadig mistenker Tintin for å være (feilaktig) skyldig og stadig villig til å arrestere ham, kaller de ham konsekvent for «kjære venn». Selv om navnene er nesten like er de to ikke i slekt, selv om de av utseende er like til forveksling. Den ene skriver navnet sitt med d og den andre med t, dessuten har de mustasjer som vender ulikt: Dupond har en rundere D-formet mustasje mens Dupont har en spissere T-formet mustasje. Dumhet satt i system. Deres fremtreden er tilsynelatende nobel: sort jakke med vest og bowlerhatt samt spaserstokk. Når de er på oppdrag utenlands forsøker de imidlertid på å opptre i forkledning. Men forsøkene på å gli inn blant lokalbefolkningen virker som regel motsatt. De har tilsynelatende opplysninger om lokal klesdrakt fra turistbrosjyrer, så de blir straks gjenkjent som utlendinger. Som detektiver er de som regel mer til besvær enn til hjelp for oppklaringen av forbrytelsene. På den måten får de Tintin til å fremstå som ekstra smart. En nådeløs om enn nær lyrisk beskrivelse av deres intelligens er følgende: «Når Dupond og Dupont går kledt i sort skyldes det at de bærer sorg for deres avdøde intelligens. De rundt med ansiktsuttrykk og mustasje som får dem til å minne om hulepinnsvin; med bowlerhatter som gikk av moten for over hundre år siden; med hevete øyenbryn som hos de spanske inkvisitorer; med jakkesett som er smurt på med sort klebrig tusj; med fastelavensneser, bedehusansikter, og sømbeslåtte støvler. Om man ser dem i profil eller "en face", forfra eller bakfra, s er og blir de et par store dustemikler.» Retoriske virkemidler. Den dobbelthet som fragår av figurenes utseende, understrekes også i deres væremåte. Deres retorikk er gjennomgående preget av bestemte virkemidler. De benytter jevnlig tautologi, det vil si lett omskrevne gjentagelser, og redundans, det vil si unødvendige detaljert meddelelse. Følgende påstand er karakteristisk: "«Det er nå min mening, og den er jeg enig i.»" Eller å begynne en setning med "«Jeg vil enda si...»" Deres språk er generelt en rekke variasjoner over et begrenset antall klisjer som benyttes i enhver sammenheng, hvilket som regel er løsrevet fra enhver sammenheng. De klisjer som de benyttes mishandles i tillegg til nær ukjennelighet ved å bytte om på bokstaver og omvendte ordstillinger. For dem selv synes det som om deres forsøk på kansellispråk den høyeste form for veltalenhet. Miranda Otto. Miranda Otto er født 16. desember 1967 i Brisbane, Australia. Hun er mest kjent for sin rolle som Éowyn i Ringenes Herre. Miranda Otto er oppkalt etter en karakter i William Shakespears Stormen. Hun er datter til skuespiller Barry Otto, og hennes søster Gracie er også skuespiller. Miranda er gift med Peter O'Brien, og sammen har de datteren Darcey. Arken kulturhus. Arken kulturhus er et kulturhus som ligger i Vestregt. 11 i Lillesand. Kulturhuset inneholder kafeen «Den siste Glæde», lekeplass og et galleri i kjelleren. I bakgården og i uthuset arrangeres det dukketeater og kulturarrangementer. I 2007 gjennomførte huset et forprosjekt for å se på muligheten av å etablere en temapark for religiøst liv og kultur, dette resulterte i Sakral Festival. Kulturhuset her egen plateproduksjon med navnet Arken Studio og har gitt ut over 50 CD produksjoner. Daglig leder ved huset er Ivar Skippervold. Dalevågen. Dalevågen er en arm av Veafjorden i Vaksdal kommune i Hordaland. Den har innløp på østsiden av Veafjorden ved Stanghelle, og går fire kilometer i nordøstlig retning inn til fjordbunnen, hvor Daleelvi munner ut. Like nord for Stanghelle, på østsida av Hellestraumen, ligger jordbruksbygda Helle. Bergensbanen følger vestsida av fjorden til Stanghelle, hvor den krysser over til østsida. Europavei 16 går øst for fjorden, for en stor del i tunneler. Foruten jernbanebrua krysses Dalevågen av to veibruer, en ytterst i fjorden ved Stanghelle, og en ved Hellestraumen omtrent midt i fjorden. På grunn av den store tilførselen av ferskvann fra Daleelvi og det trange innløpet til fjorden består Dalevågen stort sett av brakkvann. Monkey Business (album). "Monkey Business" er det fjerde studioalbumet av bandet Black Eyed Peas og ble utgitt i 2005. Keiser av Japan. Japans keiser (japansk: 天皇, "tennō", også kalt "mikado") er Japans monark og verdens eneste gjenværende keiser. Japan er i dag et konstitusjonelt monarki, så keiseren har bare symbolsk makt. Keiseren er ikke rikets statsoverhode, men rikets "symbol". Gjennom store deler av landets historie har den reelle makten vært hos shoguner, med unntak av meijiperioden og den første delen av shōwa-perioden, fra 1868 til 1945. Keiseren ble tradisjonelt holdt for å være etterkommere av solgudinnen Amaterasu, men i 1945 frasa keiser Showa seg sin guddommelighet. Siden midten av 1800-tallet har keiserpalasset vært i Tokyo, mens tidligere keisere for det meste bodde i Kyoto/Edo. Akihito har vært keiser av Japan siden hans far Hirohitos død i 1989. Japan Pump It. «Pump It» er den første sangen på albumet "Monkey Business" av bandet Black Eyed Peas. Sangen ble skrevet av alle i Black Eyed Peas og Nicholas Roubanis, og er produsert av will.i.am. Terry (figur). Terry (fransk: "Milou" – oppkalt efter Hergés barndomskjæreste) er navnet på tittelpersonens hund i Herges tegneserie Tintin. Det er en hvit terrier, som trofast følger med Tintin på alle hans eventyr. For eksempel er hunden med på måneekspedisjonen i "Månen tur-retur". I den anledning må det lages en spesiell romdrakt slik at den kan være med. Terry forstår alt som eieren sier. Av og til kommenterer den handlingen på forskjellig vis. Den gjør normalt sin plikt, men en gang imellom splittes den mellom plikten og fornøyelsen, noe som illustreres ved en engel- og en djevelutgave av hunden. Terry er ikke så begeistret med eventyrene som Tintin kaster seg ut i. Terry vil helst ha fred og ro. Presidentvalget i USA 1920. Presidentvalget i USA 1920 var det 34. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 2. november 1920, og valgte Warren G. Harding og Calvin Coolidge som henholdsvis president og visepresident, for perioden 1921–1925. Valget ble preget av ettervirkningene av første verdenskrig og misnøye med den sittende demokratiske presidenten Woodrow Wilson. Oppturen krigen ga var over og politikerne kranglet om fredsavtaler og spørsmålet om Amerika skulle bli med i Folkeforbundet. I Europa var det kriger og revolusjoner, i USA ble 1919 markert ved store streiker innen kjøtt- og stålindustrien, og store raseopptøyer i Chicago og andre store byer. Bombeangrepet på Wall Street skapte frykt for radikale og terrorister. Avtroppende president Wilsons ble stadig mer upopulær, og etter hans alvorlige hjerneslag i 1919 kunne han ikke lenger snakke for seg selv. Økonomien var i en nedgangsfase, folk var lei av krig og reformer, de irske katolikkene og tysk-amerikanerne var i harnisk over politikken hans. Wilsons støtte til Folkeforbundet skapte en isolasjonistisk reaksjon. Tidligere president Theodore Roosevelt hadde vært i teten i republikanernes nominasjon, men helsen hans sviktet i 1918, og han døde i januar 1919 uten å etterlate seg en naturlig etterfølger i partiet. Valget falt da på en senator fra Ohio, Warren G. Harding, som vant over guvernør James M. Cox, også fra Ohio, med 60,3 % av stemmene. Ivar Skippervold. Ivar Skippervold (født 14. mars 1949) er en norsk musiker, barnebokforfatter, underholdningsartist, har lærerskoleutdanning samt studert teologi, musikk og sosiologi. Han blir gjerne omtalt som kirkemusikkens Thorbjørn Egner, på grunn av de mange kristne syngespilllene han har laget for barn. Når han holder konsert, driv han også av og til med buktaling, dukketeater og trylleshow. Karriere. Skippervold er fra Oslo, men flyttet til Lillesand som voksen. I yngre år studerte Skippervold både teologi, sosiologi og musikk, han jobbet i to år som ungdomsprest og fem år som rektor for kommunal musikkskole. Siden han sluttet har han vært frilansmusiker, og han har produsert svært mange kristne syngespill for barn, ofte om bibelhistorier. Eksempler på slike er "Noas ark" (1984), "Tårnet i Babel" (1985), "Daniel i Løvehulen" (1987) og "David og Goliat" (1988). I 1972 var Skippervold med på oppstarten av kvartetten Frisk Luft på Hedmarktoppen i Hamar sammen med Arnold Børud, Rune Larsen og Kjell Fjalsett. På syttitalet gav gruppa ut LP-platene "Gospel Live" (1973) og "Frisk Luft 2" (1975), begge på plateselskapet Polydor. Samme år, i 1975, gav Skippervold ut sin første egne plate, "Hiroshima og spurven". Som soloartist er han kjent for sangen "Skarru kjøpe hest" som kom på Norsktoppen, og for sangen "Flere slike dager" som er brukt som vignettmusikk til TV Norge-programmet Reisesjekken. På midten av åttitalet dannet han og Hans Erik Schei duoen "Skipper Schei". Dei fremførte showet "Skipper Schei drar vest", og startet også det vesle "Skippers Forlag". Ivar Skippervold produserte adventskalenderen Julestua, som ble sendt på TV Norge i 1989. I 1992 hadde han produsert adventskalenderen På låven for TV 2. Da kirken i Norge feiret milleniumsjubileum i 1995, laget han syngespillet "Ansgar og vikingene" med støtte fra Norsk Komponistfond. Spillet hadde premiere i Grieghallen, og var på veien hele jubileumsåret som et samarbeidsprosjekt mellom Den norske kirke og skolen. Julen 1997 gav Skippervold ut musikalen "Nikolas fra Patara" som handlet om St. Nikolas, opphavsmannen til julenissen. Historien kom også ut som barnebok på Credo Forlag i samarbeid med Kirkens Nødhjelp. Fra og med 1998 har musikalen vært på turné hver jul. Den har oftest blitt fremført i kirkebygg, men også fremført i Oslo Konserthus, Stavanger Konserthus og i Grieghallen i Bergen. I 1999 gav han ut barnebok, sangsyklus med CD, note-/ og idéhefte om "Frans av Assisi". Året etter turnerte han mye med sangspillet «Historien om Jesus»; det offisielle tilbudet for samarbeid mellom kirke og skole i år 2000. Høsten 2000 gav han ut historien om "Sancta Lucia" som barnebok og idéhefte. Ivar Skippervold har vært engasjert i Arken kulturhus i Lillesand, som rommer et hovedhus, bakgård med scene, et uthus med dukketeaterscene, kaffebar og kunstutstilling i mai 2001. Sommeren 2001 ble det laget 5 fjernsynsprogram av TV Norge-programmet av «Blå time» med kjente forfattere og musikere. Ivar Skippervold fikk Bibelprisen i 2001 for sine 18 sangspill fra bibelhistorien av Det Norske Bibelselskap. Begrunnelsen var blant annet hans «sikre dramatiske overføring av bibelteksten fra boksider til sangspill». Våren 2002 kom barne-CD-en "Jalmar og de fire årstidene" ut, på oppdrag av sparebanken Nordea, samt CDen "Rødhette og ulven". Ivar Skippervold fungerte en tid som redaksjonsleder i barneavdelingen i Kanal24. Våren 2003 tegnet Skippervold kontrakt med Kanal24 og opprettet S i Arken kulturhus. I 2006 endret kanalen navn til Bark Media AS og virksomheten flyttet til Kristiansand. Gunnar Stavrum frå TV 2 Interaktiv er for tiden styreformann og kanalen har 17 ansatte fordelt på 11 årsverk. I 2005 produserte Skippervold sangsyklusen "Piken med fyrstikkene", basert på eventyret til H. C. Andersen som CD, note-/og idéhefte. I 2006 kom også sangspillet om St. Sunniva ut som CD og notehefte. Dette ble urfremført under Sunnivafestspela på Selja med blant annet "Sunnivabarnekoret" og et lite orkester. I 2006 gav Skippervold ut to samle-CDer med titlene "Skippergata" og "Kirkegata". CD-ene representerte de to stilene Ivar Skippervold har representert: underholdningsstilen og den mer kirkelige stilen. I 2005 - 2008 var Skippervold også leder av Tekstforfatterfondet. De siste CDene til Ivar Skippervold som har kommet ut til nå, er "Henrik Wergeland og Abrahams barn" fra 2008 og "Den blinde Bartimeus" (2009). For tiden arbeider Skippervold med konserter, kunstnerisk virksomhet og en multireligiøs musikkfestival. Han har også være involvert i Frisk Luft sitt comeback. Gruppa har gitt ut 3 plater, i årene 2000, 2004 og 2008. Don't Phunk with My Heart. «Don't Phunk with My Heart» er den 2. sangen på albumet "Monkey Business" av bandet Black Eyed Peas. Sangen er skrevet av will.i.am, Fergie, Printz Board, G.Pajon Jr., Full Force, Anadi og Indewar, og er produsert av will.i.am. Amsterdamdiamanten. Amsterdamdiamanten er en "carbonado" (svart diamant) som veier 33.74 karat (6.748 g), og har 42 fasetter. Den er pæreformet og er slipt fra en 55.85 karat (11.17 g) rådiamant. Den ble solgt i 2001 for $352,000, som er høyeste pris som er oppnådd for en svart diamant. Se også. Liste over berømte diamanter Bernadette Rauter. Bernadette «Berni» Rauter (født 8. august 1949 i Breitenwang) er en tidligere østerriksk alpinist. Hennes beste plassering i sammendraget i verdenscupen er en 11. plass fra 1969. Hun vant tre enkeltrenn i løpet av karrieren, ett i storslalåm og to i slalåm. Rauter deltok i OL to ganger. Hun kom på 8. plass i slalåm i Grenoble 1968, og fire år senere ble hun nummer 9 i utfor i Sapporo. Joe Chappelle. Joe Chappelle er en amerikansk film- og TV-produsent og regissør. Han var en av produsentene på tredje og fjerde sesong av The Wire og er en av regissørene for denne serien. Chappelle spilte inn episode 3.11 "Middle Ground", som til nå er seriens eneste Emmy-nominerte episode. Han er også produsent og regissør for. Chappelle gikk ut fra Northwestern University og hadde noen jobber før han fikk sitt filmgjennombrudd med "Thieves Quartet" i 1993. Joe Chappelle er ikke i familie med skuespiller/komiker Dave Chappelle. Dum Diddly. «Dum Diddly» er den 7. sangen på albumet "Monkey Business" av bandet Black Eyed Peas. Darya-ye Noordiamanten. Darya-ye Noor ("Sea of Light", "River of Light" eller "Ocean of Light"; også stavet Darya-i-Noor, Darya-e Noor og Darya-i-Nur) er en av de største diamanter i verden, og veier 182 karat (36.4 g). Fargen, blek rosa, er svært sjelden for diamanter. Darya-ye Noordiamanten er del av Kronregalier av Persia og utstilles ved Central Bank of Iran i Teheran. Bebot. «Bebot» er den 12. sangen på albumet "Monkey Business" av bandet Black Eyed Peas. Paolo De Chiesa. Paolo De Chiesa (født 14. mars 1956 i Saluzzo) er en tidligere italiensk alpinist. Han kjørte hovedsakelig slalåm (med enkelte opptredener i storslalåm) og oppnådde ikke mindre enn 12 pallplasseringer. Den første kom 17. desember 1974 i Madonna di Campiglio, den siste i Sestriere, 10. desember 1984, praktisk talt 10 år senere. En seier greide han imidlertid aldri å oppnå. Han hadde sine beste sesonger i 75 og 82, og ble begge ganger nummer 4 sammenlagt i slalåmcupen. Han la opp i 1986. Han deltok i VM to ganger, og ble nummer fire (Schladming 1982) og nummer seks (Valtellina 1985). Zams. Mot Zams Rauer Kopf (2811 moh) og Zammer Loch ravinen. Zams er en kommune i Oberinntal i distriktet Landeck, delstaten Tirol i Østerrike og ligger i den samme dalbunnen som nabokommunen Landeck. Under en brann i 1911 brant halvparten av landsbyen og kirka ned, men kirketårnet ble stående. Den nye kirka ble bygget opp 50 meter unna, og det frittstående kirketårnet er stedets viktigste kjennemerke. Zams ligger i en dalbunn nær Inn og Sanna på grensen av de nordlige Kalk-Alpene og Sentral-Alpene. Stedet er fra gammelt av et trafikalt knutepunkt: Her møtes veiene fra Vinschgau, Engadin, Bayern og Bodensjøområdet. Nabokommuner er Bach, Fliess, Flirsch, Gramais, Grins, Imst, Kaisers, Landeck, Schönwies, Stanz bei Landeck, Strengen, Wenns Klimaet preges av den alpine beliggenheten i Inntal. Det er lite nedbør og dalbunnen er beskyttet mot vind slik at stedet har et mildt mikroklima høyden tatt i betraktning. Mens de fleste andre steder i Landeck er preget av turisme er det i Zams et variert utvalg næringer, som industri, håndverk, handel og andre tjenesteytende næringer. Ca 5% av befolkningen er beskjeftiget i jordbruk, stort sett som bigeskjeft. Turisme. Venetbanen har åpnet Venetmassivet for vintersport. Om sommeren er Zamst et yndet mål for fjellvandrere og paraglidere. Den mye brukte sykkelruta på romerveien Via Claudia Augusta og den europeiske vandrerveien "E5" fra Oberstdorf til Adria passerer Zams. Ian Buchanan. Ian Buchanan (født 16. juni 1957) er en skotsk skuespiller og tidligere modell som har befattet seg mest med TV. Han har hatt sentrale roller i kjente serier som "All My Children, Glamour" og "Days of Our Lives". I 1990 hadde han rollen som den halvkomiske beileren Dick Tremayne i den am. kultserien "Twin Peaks". Buchanan er født i Hamilton (Skottland) som det andre barnet av i alt seks. Hans far var formann og hans mor var sykepleier. Begge foreldrene slet begge med alkohol og døde før Ian var 14 år. Han startet som bartender da han var 18 og hadde ansvaret for en restaurant som 20-åring. Han ble etter det en suksessfull modell og flyttet til London og senere til New York City hvor han jobbet for The Ford Modeling Agency. Han var også i en periode Giorgio Armanis personlige prøvemodell. Film og TV. Buchanan TV-debuterte i 1986 da han fikk rollen som Duke Lavery i den amerikanske såpeserien "General Hospital", en rolle han hadde til 1989. Han filmdebuterte i 1988 via en birolle i thrilleren "The Seventh Sign", og fra 1988 til 1990 hadde han en fast rolle i komiserien "It's Garry Shandling's Show". I 1990 hadde han en sentral rolle i "Columbo"-episoden "Columbo Cries Wolf", før han samme år fikk rollen som den halvkomiske og motebeviste beileren Dick Tremayne i den am. kultserien "Twin Peaks". Han har etter det gjort seg bemerket i såpeserien "Port Charles" (2002–03), som var en spin-off fra "General Hospital". Han hadde i perioden 2005-06 fast rolle som Dr. Greg Madden i såpeserien "All My Children", og i perioden 1993-2008 (med noen opphold) fast rolle som Dr. James Warwick i såpeserien "Glamour". Han spiller fremdeles i denne serien. Han har hatt få filmoppdrag, men en kan nevne filmtitler som "The Cool Surface" (1994), "Lying in Wait" (2000) og "Panic Room" (2002). I 2009 er han aktuell i thrilleren "Mate" og komedien "Make the Yuletide Gay". Bucanan har også hatt sceneoppdrag og var med på teateroppsetninger i Los Angeles av kjente stykker som "Equus", "The Heiress" og "The Maids". Han vant for førstnevnte stykke en Drama-Logue award. Priser. I 1997 vant han en Daytime Emmy Awards for sin rolle i "Glamour" (Han har vært nominert fire ganger for denne prisen), og i 1999 vant han en Soap Opera Digest Awards for samme rolle. I 1988 vant han samme pris for sin rolle i "General Hospital". Verneområder i Vestfold. Verneområder i Vestfold er ei liste over naturverneområder, vernetype, vernedato og verneomfang (målt i dekar) som finnes i Vestfold fylke. Lista er sortert alfabetisk innenfor hver kommune, mens kommunerekkefølgen er i henhold til kommunenummerene. Noter. Flere av verneområdene går på tvers av kommunegrensene og opptrer derfor flere enn en gang i listen. Noen av verneområdene går også på tvers av fylkesgrensene og kan derfor opptre på andre fylkeslister enn denne. Vernearealet som er oppgitt gjelder for hele det verna området, også når områdene går på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Arealet kan derfor ikke uten videre legges sammen for hver enkelt kommune eller fylket som sådan. Tiffany Yellow-diamanten. Tiffany Yellow-diamanten er en av de største "fancy yellow"-diamanter. Den veide 287,42 karat (57.484 g) som rådiamant da den ble funnet i 1878 i Kimberley mine i Sør-Afrika, og ble slipt til en "cushion shape" av 128,54 karat (25,708 g) med 90 fasetter – 32 mer enn en tradisjonell rund briljant – for å få frem dens briljans. Diamanten ble funnet i Sør-Afrika i 1877. Stenen ble kjøpt av New York-gullsmeden Charles Tiffany. Hans gemolog, George Frederick Kunz, studerte edelstenen i et år før han begynte å slipe den. Han slipte den fra 287 karat (57,5 g) til sin nåværende størrelse. Slipingen ble gjort i Paris da Kunz var 23 år gammel. Den ble montert av Jean Schlumberger. Edelstenen var på lån fra Tiffany & Co. til Smithsonian National Museum of Natural History i Washington D.C. og var utstilt inntil 23. september 2007. Diamanten er båret av bare to kvinner. Den ble båret av Sheldon Whitehouse ved 1957 Tiffany Ball i Newport i Rhode Island, montert for anledningen i et halskjede av hvite diamanter. Den ble senere båret av Audrey Hepburn. Athena Parthenos. Athena Parthenos (gresk Ἀθηνᾶ Παρθένος; bokstavelig «Athene Jomfruen») var tittelen på en veldig stor kryselefantinskulptur av den greske gudinnen Athene av skulptøren Fidias. Den har fått navn etter en epitet (tilnavn) for gudinnen selv, og det sto i Parthenon i Athen. Et antall kopier og replikaer, og verker inspirert av den, har blitt gjort både i antikken og i moderne tid. Athena Parthenos var den mest berømte kultbilde av Athene, betraktet som en av de største kunstnerisk prestasjoner av den mest feirede skulptør i antikkens Hellas. Fidias begynte sin verk en gang rundt år 447 f.Kr. Tyrannen Lachares fjernet gullplatene av statuen i år 296 f.Kr. for å betale sine tropper, og bronsen ble sannsynligvis gjort til mynter deretter. Den ble ødelagt av en brann en gang rundt 165 f.Kr., men reparert. Den fortsatte å stå i Parthenon på 400-tallet e.Kr. inntil den kan ha gått tapt i ytterligere en brann. Det er opptegnelse som nevner at det var i Konstantinopel på 900-tallet. Beskrivelse. Athena Parthenos avbildet som generell type, dog ikke dens karakter og kvalitet, kan bli skjønnsmessig vurdert fra dens bilde på mynter, og dens reproduksjoner i minatyrskulpturer, slike som votivgaver, og i representasjoner på graverte edelsteiner. Athenes hode skråner noe framover. Hun står med hennes venstre hånd hvilende på det opprette skjoldet. Hennes venstre kne er noe bøyd, tyngden er noe flyttet over på hennes høyre fot. Hennes "chiton" (klesdrakt) er strammet om midjen ved et par slanger og deres haler er knyttet om ryggen hennes. Lokker av hår spiraler ned på gudinnens brystplate. Nike (= Seier) på hennes utstrakte hånd har vinger; om det var en støtte under den i Fidias’ original har blitt mye diskutert; bevis i bevarte versjoner er selvmotsigende. Den nøyaktige posisjonen til et spyd, ofte utelatt, er heller ikke fullstendig avgjort, om det ble holdt i krumt i Athenes høyre arm eller støttet av en slangene mot skjoldet. Skulpturen ble satt sammen på en kjerne av tre, dekket med formete bronseplater som igjen ble dekket av gullplater som kunne fjernes, og gudinnens ansikt og armer var gjort av elfenben. Gullet veide 44 talenter, tilsvarende rundt 1100 kg, noe som innebar en betydelig del av Athens rikdom Kopier i antikken. Støpeformen i gips av Athenes skjold, Strangfordsamlingen, British Museum. Votivfiguren "Varvakeion" (se illustrasjon over) er den ene av to versjoner av Athena Parthenos som er betraktet som mest trofast utført i henhold til originalen; den andre er den ufullførte "Lenormant Athena", også i Hellas' nasjonal arkeologiske museum i Athen. Replika i Nashville, USA. En moderne replika gjort av Alan LeQuire står i en reproduksjon av Parthenon-kopien i Nashville, Tennessee, i USA. LeQuire, født i Nashville, ble gitt oppdraget å gjenskape den greske kultstatuen. Hans verk ble modellert fra beskrivelser gitt av originalen. Den moderne utgaven tok åtte år å fullføre, og ble avduket for offentligheten den 20. mai 1990. Den moderne utgaven av Athena Parthenos er betydningsfull på grunn av dens målestokk og den oppmerksomhet som ble gitt til å gjenskape Fidias’ verk. Statuen gir en ekstra dimensjon av realisme til den gjenskapte byggverket Parthenon da dennes østlige rom (naos) var kun en tom hall før statuen ble avduket. Den reproduserte Athena Parthenos gir besøkende et visst inntrykk av at de er på innsiden av et antikt helligsted. Den nye Athena Parthenos er gjort av en sammensetning av gips og sement og en jording av fiberglass. Hodet ble satt sammen over en armering av aluminium, og den nedre delen er gjort i stål. Fire bjelkeverk formet som en «H» hviler på en betongstruktur som er forlenget ned gjennom Parthenons gulv og i kjelleretasjen nedenfor til grunnfjell for å støtte det massive tyngden fra statuen. LeQuire gjorde hver av de 180 støpeformene av gipspaneler for å gjøre statuen lett nok til at de kunne bli løftet av en person og festet til stålarmaturet. Lorentz Lossius. Lorentz Lossius, malieriet henger i Røros kirke og er malt av Peder Andersen Lilje, ca. 1670 Lorentz Lossius (født 1589 i Sachsen, Tyskland, død 1654) var den første som startet gruvedrift i stor skala i Rørostraktene og regnes som grunnlegger av Røros kobberverk. Han studerte tegnekunst og matematikk ved universitetet i Leipzig før han fikk arbeid i tyske gruver. På bakgrunn av de pågående religionskrigene fulgte Lorentz med Daniel Barth til Kongsberg der han ble skiktmester ved kobbergruven «Verlorener Sohn» og i 1634 som skiktmester og hytteskriver ved «Østerdahl Werck» på Kvikne. Wilhelm Adam. Wilhelm Adam (født 5. september 1877 i Ansbach i Kongeriket Bayern, død 8. april 1949 i Garmisch-Partenkirchen i Bayern) var en tysk generaloberst som i en periode i mellomkrigstiden var generalstabsjef for Reichswehr. Adam var sønn av en kjøpmann fra Amberg og gikk inn i den bayerske hæren i 1897. I 1899 ble han løytnant og i årene 1907 til 1912 fikk han utdannelse som generalstabsoffiser ved det bayerske krigsakademiet. Under første verdenskrig var han kompanisjef en kort periode, før han mot slutten av 1914 ble tilknyttet generalstaben ved hærens overkommando og forfremmet til major. For sine fortjenester under krigen ble han tildelt blant annet Jernkorset, Ridderkorset av den saksiske Albrechts-Orden og en rekke bayerske ordener. Men mot slutten av krigen var han igjen i felt som sjef for en ingeniørstyrke. Etter krigen var han i en rekke enheter innen Reichswehr, både som liaisonoffiser til det bayerske militærministeriet og som sjef for en infanteribataljon. I 1930 ble han offiser ved "Reichswehrministerium"s "Truppenamt", og han steg stadig i gradene, til han ble generalløytnant i 1931. Da Adolf Hitler kom til makten var Adam sjef for "Truppenamt", og ble fjernet fra denne stillingen og satt til å være kommandant for en divisjon og sjef for Militærdistrikt VII. Etter å ha kritisert krigsminister Werner von Blomberg, ble han plassert i en retrettstilling ved den nyopprettede krigsskolen for Wehrmacht i 1935. Han ble ytterligere upopulær hos Hitler da han kritiserte den voldsomme ressursbruken i å bygge Siegfriedlinjen. Han gikk av med pensjon ved utgangen av 1938, under innmarsjen i Sudetenland, men ble tilbakekalt til tjeneste fra 26. august 1939. Etter å ha stått til disposisjon, ble han igjen pensjonert i 1943. Hans Enn. Hans Enn (født 10. mai 1958 i Hinterglemm) er en tidligere østerriksk alpinist. I verdenscupen vant Enn fem renn i storslalåm og ett i Super-G. I tillegg la han beslag på ni andreplasser og sju tredjeplasser. Under OL 1980 i Lake Placid tok han bronsemedalje i storslalåm. Etter endt idrettskarriere åpnet han et hotell i hjembyen. Verneområder i Telemark. Verneområder i Telemark er ei liste over naturverneområder, vernetype, vernedato og verneomfang (målt i dekar) som finnes i Telemark fylke. Lista er sortert alfabetisk innenfor hver kommune, mens kommunerekkefølgen er i henhold til kommunenummerene. Noter. Flere av verneområdene går på tvers av kommunegrensene og opptrer derfor flere enn en gang i listen. Noen av verneområdene går også på tvers av fylkesgrensene og kan derfor opptre på andre fylkeslister enn denne. Vernearealet som er oppgitt gjelder for hele det verna området, også når områdene går på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Arealet kan derfor ikke uten videre legges sammen for hver enkelt kommune eller fylket som sådan. Anton Steiner. Anton «Jimmy» Steiner (født 20. september 1958 i Lienz) er en tidligere østerriksk alpinist. Under OL 1984 i Sarajevo tok han med tredjeplassen i utfor Østerrikes eneste medalje i lekene. Disposisjon. Disposisjon kommer av samme rot som disponent, og betyr "å råde over" med bibetydning spre eller fordele. I gamle dager bruktes også uttrykket "pro cura" (som stort sett går ut på det samme for en prokurator). Ordet brukes i flere sammenhenger, der alle går ut på å bestemme hvordan noe skal brukes eller plasseres, og selve planen for slik ordning. Edmund Bruggmann. Edmund Bruggmann (født 15. april 1943 i Flums) er en tidligere sveitsisk alpinist. Bruggmanns største prestasjon var sølvmedaljen i storslalåm under OL 1972 i Sapporo. Under VM 1970 in Val Gardena ble han nummer fem i kombinasjonen. I verdenscupen vant Bruggmann fem renn. I tillegg oppnådde han fem andreplasser og fire tredjeplasser. 72 kom han på tredje plass totalsammendraget i verdenscupen. Han kjørte sitt siste renn 27. januar 1974, slalåmrennet i Kitzbühel. Edmund Bruggmann driver et hotell i Flums. Frænfjorden. Utsikt mot Frænfjorden fra Lågheia ved Elnesvågen Frænfjorden er en fjord i Fræna kommune i Romsdal. Fjorden strekker seg 12 km mot øst inn til Malmefjorden i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Hamneneset i nord og Vågøya i sør. Like øst for Hamnenest ligger bygda Tornes og på nordsiden litt lenger inne ligger Elnesvågen, som er administrasjonssenteret i kommunen. Sør for Elnesvågen ligger en rekke småøyer midt i fjorden. Disse er Ålvaren, Nordøya, Langøya, Forøya, Svinøya, Beøya, Langholmen og Kjerringholmen. Sørøst for Beøya ligger innløpet til Malmefjorden, som strekker seg inn til bygda med samme navn. På nordsiden av fjorden går riksvei 663 ut til Elnesvågen, mens riksvei 664 fortsetter utover fjorden til Tornes. Henry Potter. Henry Potter (født 4. oktober 1881, død 24. januar 1955) var en amerikansk golfspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Potter vant en olympisk sølvmedalje i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Trans Mississippi Golf Association" som kom på andre plass i lagkonkurransen i golf bak "Western Golf Association". Det var kun tre lag, alle amerikanske med ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i golf som ble spilt 17. september 1904. Amaury Nolasco. Amaury Nolasco (født 24. desember 1970 i Puerto Rico) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent for sin rolle i TV-serien Prison Break. Han støttet presidentkampanjen til Barack Obama. Han hadde egentlig ikke tenkt å bli skuespiller men han studerte til å bli doktor. Etter at han flyttet til New York bestemte han seg for å studere til å bli skuespiller i steden. Da han ble uteksaminert fra universitet i New York flyttet han til Los Angeles for å fortsette som skuespiller der. Frydenberg (Oslo). Frydenberg er et strøk i bydel Grünerløkka i Oslo. Det ligger på nordsida av Grenseveien, og i grove trekk mellom Hekkveien og Hasleveien, skjønt grensa til strøket Hasle kan være noe uklar. De to strøka har da også felles velforening. Frydenberg gårds våningshus ligger ennå i Frydenbergveien 37. Gården blei utskilt fra Hasle i 1662 og het først "Søndre Hasle". Navnet Frydenberg fikk den rundt 1730 av daværende eier Mathias Rosenberg. I 1858 kjøpte industriutbyggeren Adam Hiorth gården; han var en av grunnleggerne av Nydalens Compagnie. I 1919 overtok Per Kures Byggeselskap området, som nå i stor grad er bebygd av villaer og flermannsboliger. Langs Hekkveien og den vestlige delen av Grenseveien har vi imidlertid en del blokker, og på Per Kure-tomta (Hasleveien 50) bygges nå (2008) et nytt boligfelt som markedsføres under navnet "Frydenberg". Et særegent område er hagebyen "Hasleby" (i Hasleveien og Fjordgløttveien), som blei bygd ut som arbeiderboliger for Freia rundt 1912. Arkitekter var Christian Morgenstierne og Arne Eide. Hagebyen blei i 1987 utvida med nyere boliger i tilpassa stil i Frydenbergbakken (arkitekter HRTB, landskapsarkitekt Per Gustavsson). Prosjektet var i 2006 et av tre nominerte til Oslo kommunes pris for god byarkitektur. Våningshuset på Frydenberg benyttes i dag som barnevernsinstitusjon. Buxar (distrikt). Buxar (bihari: बक्सर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Buxar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 925 i 2011, det samme som i 2001. Kaimur (distrikt). Kaimur (bihari: कैमुर जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Bhabua. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 939 i 2011 mot 940 i 2001. Rohtas (distrikt). Rohtas (bihari: रोहतास जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Susaram. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 925 i 2011 mot 951 i 2001. Ralph McKIttrick. Ralph McKittrick (født 17. august 1877, død 4. mai 1923) var en amerikansk golfspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. McKittrick vant en olympisk sølvmedalje i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Trans Mississippi Golf Association" som kom på andre plass i lagkonkurransen i golf bak "Western Golf Association". Det var kun tre lag, alle amerikanske med ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i golf som ble spilt 17. september 1904. McKittrick deltok også i både single- og doubleturneringen i tennis under OL 1904. Jehanabad (distrikt). Jehanabad (bihari: जहानाबाद जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Jehanabad. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 918 i 2011 mot 915 i 2001. Aurangabad (distrikt i Bihar). Aurangabad (bihari: औरंगाबाद (बिहार) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Aurangabad. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 945 i 2011 mot 943 i 2001. Gaya (distrikt). Gaya (bihari: गया जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Gaya. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 959 i 2011 mot 968 i 2001. Nawada (distrikt). Nawada (bihari: नवादा जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Nawada. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 985 i 2011 mot 978 i 2001. Jamui (distrikt). Jamui (bihari: जमुई जिला) er et distrikt i den indiske delstaten Bihar. Distriktets hovedstad er Jamui. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 956 i 2011 mot 963 i 2001. Frederick Semple. Frederick Humphrey Semple (født 24. desember 1872, død 21. desember 1927) var en amerikansk golf- og tennisspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Semple vant en olympisk sølvmedalje i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Trans Mississippi Golf Association" som kom på andre plass i lagkonkurransen i golf bak "Western Golf Association". Det var kun tre lag, alle amerikanske med ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i golf som ble spilt 17. september 1904. Semple deltok også i både single- og doubleturneringen i tennis under OL 1904. Mary Jo Deschanel. Mary Jo Deschanel (født Mary Jo Weir 1945 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er kanskje mest kjent fra å ha portretert Annie Gleen (kona til astronauten John Glenn) i filmen "De syv utvalgte" ("The right stuff") fra 1983. I 1990 spilte hun rollen som Eileen Hayward (kona til Doc Hayward) i den amerikanske kultserien "Twin Peaks". Mary Jo har hatt få filmroller, men en kan nevne biroller i kjente filmer som ' (1984), "Patrioten" (2000) og "Breach" (2007). Deschanel har siden 1972 vært gift med filmfotografen Caleb Deschanel. De har to døtre sammen, skuespillerinnene Zooey Deschanel og Emily Deschanel. Henry Hardinge. Henry Hardinge, "Vicomte Hardinge av Lahore" (født 30. mars 1785 i Wrotham, Kent, død 24. september 1856 i Tunbridge Wells), var en britisk general, statsmann og generalguvernør i India. Henry Hardinge utmerket seg som visegeneralkvartermester ved den portugisiske armeén under hertugen av Wellingtons felttog på Den iberiske halvøy 1808-1815, spesielt slaget ved Albuera (1811) og slaget ved Vitoria (1813). Han deltok felttoget mot Napoleon som engelsk kommissær ved det prøyssiske hovedkvarteret (til 1818). I slaget ved Ligny ble han hardt skadet i venstrearmen, som måtte amputeres. Hardinge ble i 1815 adlet og ble i 1821 forfremmet til oberst. Hardinge ble medlem av Underhuset i 1820. Han var krigsminister i 1828 – 1830 og 1841 – 1844. I 1830 og 1834 – 1835 var han minister med ansvar for Irland. 1844 – 1848 var han generalguvernør i India. Hardinge ble utnevnt til ridder storkors av Order of the Bath. Dennis Oliech. Dennis Oliech (født 2. februar 1985) er en kenyansk fotballspiller som spiller i den franske fotballklubben AJ Auxerre. Han har tidligere vært på prøvespill i Ham-Kam (2002). Sundt varemagasin. Sundts varemagasin ligger i Torgallmenningen 14 i sentrum i Bergen. Bygningen er tegnet av arkitekten Per Grieg, og stormagasinet åpnet 18. juli 1938. 50 år senere, i 1988, ble bygget fredet, som følge av at kulturminnet var truet av påbygging i høyden. Det som er bevart av det opprinnelige interiøret, inngår også i fredningen. Sundt varemagasin blir regnet som ett av hovedverkene innen funksjonalismen i Norge. I 1961 ble arkitekten tildelt Houens fonds diplom for bygget. Bygget eies i dag av Vital eiendom. Historie. 14. januar 1845 åpnet "C Sundt" eller "Christian Gerhard Ameln Sundt" (1816–1901) en manufaktur- og kortevarehandel i 8. rode, nr 26, senere Strandgaten 66 i Bergen. Strandgaten var på denne tiden antakelig Norges største og livligste handelsgate. I 1885 ble nabobygget kjøpt og begge bygningene revet ned for å gi plass til et nybygg. Det nye forretningslokalet sto ferdig 7. desember 1885. Bygningen hadde en stor og praktfull fasade rik på stukatur og ornamentikk med sterke profiler og en gesims øverst. Arkitekt var Johan Irgens Faye. Den 27. februar 1888 tok det fyr i sentralvarmeanlegget, og hele bygningen ble ødelagt. Ved juletider i 1889 sto en ny bygning i murstein med store speilglassvinduer ferdig på tomten. Den var tegnet av den tyske arkitekten Hauer. Varemagasinet ble sammenlignet med Printemps og Bon Marché i Paris. Det finnes et arkiv fra denne tiden som beror hos Bergen byarkiv. På 1930-tallet kom tanken om å flyttet handelsvirksomheten, og sommeren 1936 ble Torvallmenningen 14, 16 og 18 innkjøpt. Den nye eiendommen hadde et byggeareal på 1.200 kvm, og gav mulighet for en sammenhengende fasade på hundre meter mot tre gater. Hovedfasaden fikk en monumental virkning mot den brede åpne Torgallmenningen. Bygningen. Arkitekt Per Grieg ble engasjert, og høsten 1936 forelå i store trekk planene for den nye bygningen. Den nye storbutikken skulle oppføres av jernbetong og glass i 6 etasjer, pluss en stor underetasje som skulle bygges ut under fortauet. Tyngdepunktet i fasaden ble hjørnet mot Starvhusgaten som ville stikke frem av byggelinjen, og være synlig på lang lei med sin 40 meters høye søyle som bekrones av en skulptur av handelsguden Merkur. Den 3,5 meter høye skulpturen ble utformet av billedhugger Sofus Madsen. På Starvhushjørnet, Torgallmenningen og Ole Bulls plass skulle bygningen ha tre romslige inngangspartier med rotasjonsdører. Bygingen skulle ha rullende trapper som den første i Bergen, mens hurtiggående personheiser med fører og bekvemme trappeganger skulle sørge for kommunikasjonen. Byggekonstruksjonen og innredningen for øvrig skulle ha et maksimum av dagslys for å sikre en naturlig fargebedømmelse og skaffe publikum moderne oversiktlige ekspedisjonsforhold. Fasadenes saklige arkitektur og kontinuerlige båndvinduer skulle gi uttrykk for byggets spesielle funksjon og egenart, og danne et gjennombrudd i bergensk forretningsarkitektur. Likhetstrekk. Per Griegs varemagasin i Bergen viser klare likhetstrekk med nederlenderen Willem Marinus Dudoks varehus, «De Bijenkorf» i Rotterdam, som åpnet i 1930. Denne bygningen ble ødelagt under bombingen av Rotterdam, 14. mai 1940. Douglass Cadwallader. Douglass Pope Cadwallader (født 29. januar 1884, død 7. februar 1971 i Hennepin County i Minnesota) var en amerikansk golfspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Cadwallader vant en olympisk bronsemedalje i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "United States Golf Association" som kom på tredje plass i lagkonkurransen i golf bak "Western Golf Association" og "Trans Mississippi Golf Association". Det var kun tre lag, alle amerikanske med ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i golf som ble spilt 17. september 1904. Sidsel Natland. Sidsel Natland (født 1972) en norsk forsker og folklorist. Hun er dr.art. fra Universitetet i Bergen med avhandlingen "Volden, horen og vennskapet. En kulturanalytisk studie av unge jenter som utøvere av vold" (2007). Hun har også gitt ut: "Där hemma, här borta – möten med Orienten i Sverige och Norge" (ISBN 91-7203-355-x) sammen med Åsa Andersson og Magnus Berg. Grunnefjorden. Grunnefjorden er en fjordarm av Harøyfjorden i Aukra og Midsund kommune i Romsdal. Fjorden strekker seg 10 km mot øst inn til Julsundet i enden av fjorden. Fjorden ligger mellom øyene Gossa i Aukra i nord og Otrøya i Midsund i sør. Fjorden har innløp mellom Lyngvær i nord og Tangen på Otterøya i sør. I øst ligger holmene Kjerringholmen, Flatholmen, Forholmen og Bollholmen mellom fjorden og Julsundet på andre siden. Mellom Kjerringholmen og Gossa ligger Kjerringsundet. Grenda Tangen ligger ytterst i fjorden på sørsiden og like øst for Tangen strekker Råkvågen seg 3,5 km sørover til Rakvåg. Jesse Carleton. Jesse L. Carleton (født 20. august 1862, død 6. desember 1921) var en amerikansk golfspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Carleton vant en olympisk bronsemedalje i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "United States Golf Association" som kom på tredje plass i lagkonkurransen i golf bak "Western Golf Association" og "Trans Mississippi Golf Association". Det var kun tre lag, alle amerikanske med ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i golf som ble spilt 17. september 1904. Orus Jones. Orus W. Jones (født mars 1867 i Ohio, død ukjent) var en amerikansk golfspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Jones vant en olympisk bronsemedalje i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "United States Golf Association" som kom på tredje plass i lagkonkurransen i golf bak "Western Golf Association" og "Trans Mississippi Golf Association". Det var kun tre lag, alle amerikanske med ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i golf som ble spilt 17. september 1904. George Oliver. George Charles Oliver (født 18. januar 1883, død august 1965) var en amerikansk golfspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Oliver vant en olympisk bronsemedalje i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "United States Golf Association" som kom på tredje plass i lagkonkurransen i golf bak "Western Golf Association" og "Trans Mississippi Golf Association". Det var kun tre lag, alle amerikanske med ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i golf som ble spilt 17. september 1904. John Rahm. John B. Rahm (født 8. januar 1854 i Virginia, død 28. juli 1935) var en amerikansk golfspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Rahm vant en olympisk bronsemedalje i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "United States Golf Association" som kom på tredje plass i lagkonkurransen i golf bak "Western Golf Association" og "Trans Mississippi Golf Association". Det var kun tre lag, alle amerikanske med ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i golf som ble spilt 17. september 1904. Samfjorden. Samfjorden er en fjordarm av Harøyfjorden i Haram kommune ved kommunesenteret Brattvåg på Sunnmøre. Den strekker seg 7,5 km sørover til Botnen. Fjorden har innløp i nord mellom Arhaugenset på Synnaland i vest og Mannaberghaugan (Hellandshavn) i øst. Brattvåg ligger på vestsiden like innenfor innløpet og fra her går det ferje nordover til Drynja, Skuløya og Fjørtoft. Fjorden er mellom 300 m og 1 km bred. I enden ligger Håvik og Straumen, over straumen krysser riksvei 659 fjorden og går nordover til Brattvåg langs vestsiden. Sør for Straumen ligger Skulstadhavet. På det dypeste er fjorden over 70 m. Harold Weber. Harold Weber (født 20. mars 1882, død 7. november 1933) var en amerikansk golfspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Weber vant en olympisk bronsemedalje i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "United States Golf Association" som kom på tredje plass i lagkonkurransen i golf bak "Western Golf Association" og "Trans Mississippi Golf Association". Det var kun tre lag, alle amerikanske med ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i golf som ble spilt 17. september 1904. Allen Lard. Allen E. Lard (født 6. august 1866 i Kentucky, død ukjent) var en amerikansk golfspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Lard vant en olympisk bronsemedalje i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "United States Golf Association" som kom på tredje plass i lagkonkurransen i golf bak "Western Golf Association" og "Trans Mississippi Golf Association". Det var kun tre lag, alle amerikanske med ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i golf som ble spilt 17. september 1904. Titus Andronicus. Førstesiden av Titus Andronicus fra en faksimileutgave fra 1623 Titus Andronicus er William Shakespeares første tragedie, utgitt ca 1594. Stykket og høstet stor suksess i sin tid. Mot slutten av 1600-tallet dalte dets popularitet, trolig på grunn av dets meget blodige innhold som ikke appellerte til klassisismen og den kommende romantikken. Harold Bloom mente Titus Andronicus må ha vært skrevet kun som en spøk, og T.S. Eliot mente det var det dårligste skuespill noen gang skrevet. Stykket har blitt tatt til revurdering i våre tider, og har blant annet blitt satt opp av Samuel Beckett og Peter Brook (Stratford 1955), mens Shakespeare-ekspert Jan Kott hevder Titus som en av Shakespears mest spennende skuespill og vier et helt kapittel til dette skuespillet i boken "Shakespeare vår samtidige". Stykket har uansett stor historisk verdi, da vi ser en ung Shakespeare som allerede legger til grunne ideer som vitner om Othello, Macbeth og Kong Lear. Både Titus og Othello gjør suksess på slagmarken, men er offer for et machiavellisk spill på hjemmebane. Både for Titus og for Macbeth fører et mord til neste, og ender til slutt med en orgie av mord som ingen har kontroll over, og på samme måte som Kong Lear er Titus en gammel mann som i sin alderdom begår en dumhet som påfører han en stor byrde av lidelse. Harold Fraser. Harold William Fraser (født 26. oktober 1872, død 4. januar 1945 i Ohio) var en amerikansk golfspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Fraser vant en olympisk bronsemedalje i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "United States Golf Association" som kom på tredje plass i lagkonkurransen i golf bak "Western Golf Association" og "Trans Mississippi Golf Association". Det var kun tre lag, alle amerikanske med ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i golf som ble spilt 17. september 1904. Simeon Price. Simeon Taylor Price, Jr. (født 16. mai 1882 i Maine, død 16. mars 1945 i Washington, DC) var en amerikansk golfspiller som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Price vant en olympisk bronsemedalje i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "United States Golf Association" som kom på tredje plass i lagkonkurransen i golf bak "Western Golf Association" og "Trans Mississippi Golf Association". Det var kun tre lag, alle amerikanske med ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i golf som ble spilt 17. september 1904. Børre Østvang. Børre Østvang (født 28. februar 1964 i Hamar) er en tidligere norsk ishockeyspiller som spilte for Storhamar Dragons. Han la opp i 1994 i en alder av 30 år. Han er for tiden trener for U19-laget i Storhamar. Han har også vært Ekspertkommentatorer på Tvøstlandet senere TVInnlandet. Liste over ansatte i WWE RAW. Dette er en liste over alle de ansatte i TV-programmet WWE RAW. Det er organisert ut fra kjønn, og hvilker roller de har i programmet. Kallenavnet, eller navnet de går under i ringen, står på venstre siden, og det ekte navnet på høyre siden. Verneområder i Finnmark. Verneområder i Finnmark er ei liste over naturverneområder, vernetype, vernedato og verneomfang (målt i dekar) som finnes i Finnmark fylke. Lista er sortert alfabetisk innenfor hver kommune, mens kommunerekkefølgen er i henhold til kommunenummerene. Noter. Flere av verneområdene går på tvers av kommunegrensene og opptrer derfor flere enn en gang i listen. Noen av verneområdene går også på tvers av fylkesgrensene og kan derfor opptre på andre fylkeslister enn denne. Vernearealet som er oppgitt gjelder for hele det verna området, også når områdene går på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Arealet kan derfor ikke uten videre legges sammen for hver enkelt kommune eller fylket som sådan. Arthur Hussey. Arthur D. Hussey (født 5. mars 1882 i Toledo (Ohio), død 11. mai 1915) var en amerikansk golfspillere som deltok i de olympiske lekene i St. Louis i 1904. Hussey vant en olympisk bronsemedalje i golf under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "United States Golf Association" som kom på tredje plass i lagkonkurransen i golf bak "Western Golf Association" og "Trans Mississippi Golf Association". Det var kun tre lag, alle amerikanske med ti mann på hver, som deltok i lagkonkurransen i golf som ble spilt 17. september 1904. Elsa Beskow-plaketten. Elsa Beskow-plaketten, som ble innstiftet 1958 av Svensk Biblioteksförening er en svensk pris som deles ut til den kunstneren "som har framstilt siste års beste svenske bildebok for barn eller den beste illustrerte svenske barneboken". Juryen for prisen består av seks personer, oppnevnt av biblioteksföreningens hovedstyre. Fire av medlemmene må være aktive barnebibliotekarer, og en av disse skal være lederen av foreningens gruppe for barnebibliotekvirksomhet. De to øvrige, eksterne, jurymedlemmene velges blant sakkyndige i barnelitteratur og illustrasjonskunst. Juryen kan velge å gi prisen for en kunstners samlede produksjon. Prissummen er siden 2008 SEK 25 000. Prisen er oppkalt etter den svenske billedbokkunstneren Elsa Beskow. Notiophilus quadripunctatus. "Notiophilus quadripunctatus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Utbredelse. "Notiophilus quadripunctatus" er utbredt i Europa, i et område fra Storbritannia i nord til Spania og Italia i sør. I Nord-Afrika i Algerie, Marokko og Tunisia. Utseende. "Notiophilus quadripunctatus" er mellom 3-3,5 millimeter lang. Mellomrommet mellom tredje og fjerde punktrekke på dekkvingen er ekstra bredt. Pannen har flere markerte furer. Levevis. "Notiophilus quadripunctatus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som rovdyr. Scott Leary. John Scott Leary (født 29. desember 1881 i California, død 1. juli 1958 i San Francisco i California) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Leary vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass på 50 yards fri bak Zoltán Halmay fra Ungarn. På distansen 100 yards kom han på tredje plass, bak Zoltán Halmay og sin landsmann Charles Daniels. Stinkbombe. En stinkbombe er en morosak som ved bruk sprer gasser med ubehagelig lukt, som hydrogensulfid eller ammoniumsulfid. Stinkbomber kjøpt i butikken består vanligvis av en liten, skjør ampulle, fylt med en væske som fordunster hurtig. Selv vanlige stinkbomber kan forårsake ubehag og kvalme eller utløse allergiske reaksjoner. De blir likevel regnet som forholdsvis ufarlige, og derfor har både USA og Israel utviklet kraftigere stinkbomber som våpen til bruk av opprørspolitiet og det militære for å spre eller holde ute menneskemengder. Lassefjellet. Lassefjellet er et fjell i Alta kommune i Finnmark. Det har en høyde på 1119 meter over havet og er det femte høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Georg Böhm. Georg Böhm (født 1661 i Hohenkirchen nær Ohrdruf i Thüringen, død 1733 i Lüneburg) var en tysk organist og komponist. Han var en av lærerne til Johann Sebastian Bach. Biografi. Han fikk sin første opplæring av sin far, men da han døde i 1675, fortsatte han på latinskole i Goldbach før han i 1678 flyttet til gymnas i Gotha. Siden finner man ham ved Universitetet i Jena og i 1697 bor han i Hamburg. Da organisten Christian Flor i Lüneburg døde i 1698, søkte Böhm stillingen som organist i Johanniskirche der og fikk den. Selv om han etter noen år søkte på en stilling i Marienkirche, hvor det var bedre betaling, ble han værende i Johanniskirche hele livet etter at menighetsrådet der hadde økt betalingen for å ikke miste sin avholdte organist. Böhm og Bach. Fra 1700 til 1702 var Bach i Lüneburg, og man regner med at han hørte Böhm spille, selv om man ikke har funnet belegg for at han var elev hos organisten i Johanniskirche. Carl Philipp Emanuel Bach omtalte Böhm som sin fars lærer, og en rekke komposisjoner viser likhet. Böhms musikk. Av Böhms musikk er en god del gått tapt, blant annet et pasjonsverk basert på Lukasevangeliet, men også flere begravelseskantater. Andre kantater har overlevd. I tillegg er en del av hans verk for orgel blitt tatt vare på. De viser at han er preget av det som man i dag kaller den nord-tyske stilen i sin musikk. Han varierer frie fantasier med konservative fuger og dansesatser. Man tillegger Böhm æren for å ha etablert koralpartita som en sjanger i orgelmusikk. Før hadde man hatt koralvariasjoner og verdslige partitaer, men Böhm tok elementer fra begge og satte dem sammen, og verkene ble opplevd nye og friske. Verneområder i Troms. Verneområder i Troms er ei liste over naturverneområder, vernetype, vernedato og verneomfang (målt i dekar) som finnes i Troms fylke. Lista er sortert alfabetisk innenfor hver kommune, mens kommunerekkefølgen er i henhold til kommunenummerene. Noter. Flere av verneområdene går på tvers av kommunegrensene og opptrer derfor flere enn en gang i listen. Noen av verneområdene går også på tvers av fylkesgrensene og kan derfor opptre på andre fylkeslister enn denne. Vernearealet som er oppgitt gjelder for hele det verna området, også når områdene går på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Arealet kan derfor ikke uten videre legges sammen for hver enkelt kommune eller fylket som sådan. Francis Gailey. Francis «Frank» Gailey (født 21. januar 1882 i Australia, død 10. juli 1972) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Gailey vant tre olympiske sølvmedaljer i svømming under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass på 220- og 440 yards fri bak sin landsmann Charles Daniels. På distansen 880 yards kom han på andre plass, bak tyske Emil Rausch. Storøra. Storøra (905 moh) er et fjell i Aure kommune på Ytre Nordmøre. Fjellet ligger på sørøstsiden av øyen Stabblandet, vest for fjellet ligger Soleimsdalen og Innerbergsalen (908), på østsiden ligger Litløra (637 moh). Otto Wahle. Otto Wahle (født 5. november 1879 i Wien, død 11. august 1963 i New York) var en østerriksk svømmer som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1904 i St. Louis. Wahle vant to olympiske sølvmedaljer i svømming under OL 1900 i Paris. Han kom på andre plass på 200 meter hinder bak Frederick Lane fra Storbritannia. På distansen 1000 meter fri kom han på andre plass, bak tyske John Arthur Jarvis. Fire år senere, under 1904 i St. Louis, kom han på tredje plass på 440 yards fri, bak amerikanerne Charles Daniels og Francis Gailey. Wahle flyttet til New York i 1901. Under OL 1912 i Stockholm var han coach for det amerikanske svømmelaget. Under OL 1920 i Antwerpen og OL 1924 i Paris var han coach for det amerikanske vannpololaget. La misma Luna. "La misma Luna" er en meksikansk film fra 2007 som tar for seg livet til meksikanske immigranter uten oppholdstillatelse som oppholder seg i USA. Filmen dramatiserer rundt en liten gutt som ønsker å krysse grensen for å være sammen med sin mor. Kjeve. Kjeve er benstrukturen som gir feste til tennene hos menneske og dyr. Overkjeven hos virveldyr er en fast benet del av ansiktskjelettet. Tannrøttene i overkjeven peker oppover og noen av tannrøttene kommer nesten opp til bihulene, maxillarsinus. Underkjeven hos virveldyr er en buet benstruktur som holder tennene i undermunnen. De bakre deler av underkjeven fra kjevens bakre vinkel og oppover til kjeveleddene, som er synovialledd med brusk som forbinder underkjeven med ansiktskjelettet. (Synovia er væskehinne som holder leddflatene av brusk fuktige og glatte.) Underkjeven er festet til tyggemusklene, (m.masseter og m.temporalis) Kjevens funksjon er primært å tygge maten, men hos rovdyr kan tennene og kjevene være viktig som våpen. Underkjeven hos menneske sett fra venstre. Kjevene hos fisker og amfibier. Kjeven hos virveldyrene utviklet seg antagelig i Silur-perioden. Kjeven hos krypdyr. Hos krypdyr er underkjeven dannet av fem ben. Under utviklingen til pattedyr er fire av disse bena blitt mindre og er blitt del av ørebena i mellomøret, hammeren, ambolten og stigbøylen. Denne utviklingen er fordelaktig både siden ett kjeveben er sterkere, og fordi mellomørebena bedrer hørselen. For krypdyrene er det vanlig å svelge byttet helt. Da er det en fordel at kjeven er relativt løs omkring et stort bytte. Litløra. Litløra (637 moh) er et fjell i Aure kommune på Ytre Nordmøre. Fjellet ligger på østsiden av øyen Stabblandet, nær Imarsundet som deler Stabblandet fra Ertvågøya. Vest for Litløra ligger fjellet Storøra (905 moh), og i sør ligger Høgheian (478 moh). Amerikansk auksjon. Amerikansk auksjon kalles også Vickrey auction (etter William Vickrey som skapte den) og second-price sealed bid auction. I en amerikansk auksjon legger de potensielle kjøperne inn bud uten å se andres bud. En viktig karakteristikk ved denne typen auksjon er at vinneren betaler verdien av det nest høyeste budet. Med andre ord er ikke vinnerens bud og pris den samme. En byders bud avgjør altså ikke hvor mye han/hun må betale, men det avgjør om han/hun vinner eller ikke. Denne frakoblingen gjør at mange tenker at den beste strategien er å by litt over enn verdien de mener godet har, men dette stemmer ikke. En byder bør alltid by det han/hun mener den sanne verdien av godet er, ettersom man ikke vet hva andre byr. Hvis man byr mer enn man verdsetter det til, kan noen andre legge inn et bud som er høyere enn byderens verdi, men lavere enn byderens bud. Dette resulterer da i at byderen må betale en høyere pris enn verdien han/hun mener godet har. Hvis byderen velger å by lavere enn sin egen verdsetting, kan han/hun ende opp med å tape auksjonen, mens et bud lik deres verdi kunne gjort at de vant. Økonomisk teori forutsetter at alle bydere har et bevisst forhold til hvor mye godet til auksjon er verdt for dem, og at de er rasjonelle vesen som ikke byr mer enn den verdien de mener godet har. Ringen kino (Carl Berners plass). Ringen kino var en kino på Carl Berners Plass i Oslo. Den ble åpnet i 2. november 1939 og hadde 463 sitteplasser. Kinoen ble nedlagt 7. desember 1988 og lokalene er senere blitt brukt som butikk. I 2008 åpnet en ny kino med samme navn på Grünerløkka i Oslo. Berlepollen. Berlepollen er en kort fjord på sørsida av Bremangerlandet i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Innløp fra Frøysjøen er bare 150 meter bredt. Fjorden, som er rundt seks kilometer lang, er bueformet og går først mot nordøst og snur gradvis mot nordvest. undt fjorden ligger bratte fjell på rundt 500 meters høyde. På vestsida av fjorden ved innløpet ligger bygda Berle, som fjorden er oppkalt etter. Det ligger også endel gårdsbruk på motsatt side fra Berle, men bortsett fra det er fjorden uten bosetning. Fv575 går langs vestsiden av fjorden, og det går en kommunal vei ut langs østsiden. La Zona. "La Zona" er en meksikansk film fra 2007. Filmen er regissert av Rodrigo Plá og handlingen foregår i Mexico by. Filmen omhandler hvordan et rikt og godt beskyttet nabolag som bor inngjerdet i den fattige delen av Mexico by reagerer når de får besøk av inntrengere. Filmen hadde premiere i Norge den 7. november 2008. Bank holiday. Bank Holiday er en offentlig høytidsdag i Storbritannia og Irland. Mesteparten av befolkningen tar ferie på disse dagene. Bank holidays har fått navnet fordi banker er stengt, men i dag har bankene åpent på enkelte av disse dagene (f. eks. Good Friday og Christmas Day). Botnepollen. Botnepollen er en fjord i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane. Den er en fortsettelse av Frøysjøen, og innløpet ligger ved Botneskora på sørsiden av fjorden. Den går i østlig retning fra innløpet inn til bygda Botnane. Fjorden er rundt tre kilometer lang. Fv573 går langs nordsida av fjorden inn til Botnane. Notiophilus danieli. "Notiophilus danieli"er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Den er utbredt sør-øst i Europa, på Balkan, sør-østover til Iran og Israel. "Notiophilus danieli" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore. Anny Rüegg. Anny Rüegg (født 1912 i Chur, død 1. mai 2011 in Zürich) er en tidligere sveitsisk alpinist. Anny Rüegg vant til sammen fem medaljer i alpine verdensmesterskap. I tillegg ble hun sveitsisk mester to ganger, i slalåm og i kombinasjonen i 1935. Det samme året vant hun også det østerrikske mesterskapet i kombinasjonsøvelsen. Gerard Bonniers lyrikkpris. Gerard Bonniers lyrikkpris (Svensk tittel: "Gerard Bonniers lyrikpris") er en svensk litterær pris på SEK 75 000 som deles ut årlig. Prisen ble innstiftet i 1978 som en gave til Gerard Bonnier på hans 60-årsdag. NæringsEiendom. NæringsEiendom er et annonsebasert fagblad om næringseiendom. Bladet utgis av NæringsEiendom AS og kommer med ti nummer i året. NæringsEiendom har en nettutgave som publiserer daglige nyheter fra eiendomsbransjen. NæringsEiendom er medlem av Den Norske Fagpresses Forening. Bladet ble utgitt for første gang i 1991. Redaktør fra 2006 er Dag Jørgen Saltnes. Eric Holder. Eric Himpton Holder jr. (født 21. januar 1951 i New York) er en amerikansk jurist og demokratisk politiker. Fra 2009 er han justisminister i Barack Obamas regjering, og den første afroamerikanske justisminister i USAs historie. Han har tidligere vært visejustisminister i Bill Clintons regjering. Holder ble født i The Bronx i New York, som sønn av imigranter fra Barbados. Etter å ha avlagt juridisk embetseksamen ved Columbia Law School, jobbet han som skrankeadvokat i korrupsjonsavdelingen i Justisdepartementet fra 1976 til 1988. Han ble deretter utnevnt av president Ronald Reagan til dommer i Superior Court of the District of Columbia. I 1993 ble Holder utnevnt til U.S. Attorney (føderal statsadvokat) for District of Columbia av president Bill Clinton. I 1997 ble han forfremmet til visejustisminister under Janet Reno. Fiolinen. "Fiolinen" (originaltittel: "El violín") er en meksikansk prisbelønnet film fra 2005 regissert av Francisco Vargas Quevedo. Filmen har vunnet 55 forskjellige nasjonale og internasjonale priser. Den omhandler fattige bønder i Chiapas, som lever et dobbeltliv ved å støtte geriljaens kamp mot militærregimet. Filmen hadde premiere i Norge i 2007. Storfjorden (Frøya). Storfjorden er en fjord på sørsida av Frøya i Sør-Trøndelag. Den har innløp fra Frøyfjorden ved "Store Sandholmen", og strekker seg i nordøstlig retning til fjordbotnen ved Kavledalen. Fjorden deler landskapet og skaper en halvøy mot sør, "Fillingsnes-halvøya", der det er bosetning mot sør mot Frøyfjorden. Mot Storfjorden finnes ingen fast bosetning og heller ingen veier. Området rundt fjorden er derfor lite berørt av menneskelig virke. Fjorden er kommunens lengste og smal, bare 100-300 meter bred jevnt over, og vel fem km lang. Trolig har fjorden tidligere hett "Filling" som har gitt navn til Fillingsneset, gården lengst sør på halvøya sør for fjorden. Notiophilus geminatus. "Notiophilus geminatus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Den er utbredt helt sør i Europa, i flere av landene rundt Middelhavet og på Kanariøyene. "Notiophilus geminatus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore. Brigitte Obermoser. Brigitte Obermoser (født 2. juli 1976 i Radstadt) er en tidligere østerriksk alpin alpinist. Hun ble østerriksk mester sju ganger. Obermoser kjørte sitt første renn i verdenscupen i 1995. Totalt vant hun tre renn i løpet av karrieren. I sesongen 2000 kom hun på femte plass i verdenscupens totalsammendrag. Obermoser deltok i to verdensmesterskap. Den beste plasseringen hennes var fjerdeplassen i 2003 i VM-utforen i St. Moritz. Under OL 1998 i Nagano ble hun nummer 11 i kombinasjonen, og fire år senere, under OL 2002 i Salt Lake City, kom hun på 18. plass i utfor og 15. plass i storslalåm. 10. januar 2007 bekjentgjorde hun at hun la opp som alpinist. Liste over østerrikske mestere i Super-G. Liste over østerrikske mestere i Super-G lister opp alle østerrikske mestere i Super-G siden 1987. Dominika. Dominika er et tsjekkisk, slovakisk, slovensk, russisk og polsk kvinnenavn. Det er dannet som en feminin form av "Dominic" som har opprinnelse i vulgærlatinske "Dominicus", «av Herren». "Dominika" har polsk navnedag 6. juni og 6. juli. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Charles Woodruff. Charles Sherman Woodruff, Jr. (født 15. august 1846 i Cincinnati i Ohio, død 6. september 1927 i Chicago) var en amerikansk bueskytter som deltok under OL 1904 i St. Louis. Woodruff vant en olympisk sølvmedalje i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Han deltok på det amerikanske laget "Cincinnati Archers" som kom på andre plass i lagkonkurransen, bak gullvinnerne "Potomac Archers". De tre andre på sølvlaget var; William Clark, Samuel Duvall og Charles Hubbard. Woodruffs beste plassering individuelt var en fjerde plass i "double American round" og i "double York round" kom han på åttende plass. Det var kun deltakere fra USA i bueskytingkonkurransene under OL 1904. Notiophilus substriatus. "Notiophilus substriatus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Den er utbredt i Europa, fra landene ved Middelhavet til Storbritannia og Tyskland i nord. Den mangler i Nord-Afrika. "Notiophilus substriatus" er 4,5-5,5 mm lang. Kroppen er metallisk farget i bronse, men reflekterer også grønn farge. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore. Samuel Duvall. Samuel Harding Duvall (født 1. mars 1836, død 26. september 1908) var en amerikansk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Duvall vant en olympisk sølvmedalje i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Han deltok på det amerikanske laget "Cincinnati Archers" som kom på andre plass i lagkonkurransen, bak gullvinnerne "Potomac Archers". De tre andre på sølvlaget var; Charles Woodruff, William Clark og Charles Hubbard. Duvalls beste plassering individuelt var en fjortende plass i "double American round". Det var kun deltakere fra USA i bueskytingkonkurransene under OL 1904. Boxing Day. Boxing Day er et engelsk begrep for "bank holiday" eller den offentlige helligdag som faller andre juledag, 26. desember. Begrepet er vanlig brukt i noen land tilknyttet Samveldet av nasjoner. Felles for landene er en større andel kristen befolkning, som i eksempelvis Storbritannia, Australia, Canada, Ghana, New Zealand, Hongkong, Nigeria, Guyana, Trinidad og Tobago og Jamaica. I Sør-Afrika kalles dagen "Day of Goodwill". Til tross for at andre juledag ikke er en allmenn helligdag i USA nyttes navnet "Boxing Day" også der, spesielt i de nordlige statene nær Canada. I Canada er dagen en helligdag med unntak av Québec og British Columbia. I nyere tid er dagen også knyttet til salg ved butikkene, der overskuddsgods fra julesalget selges til nedsatte priser. Etymologi. Det er ikke enighet om en eksakt etymologi for "Boxing Day". I Storbritannia var Boxing Day tradisjonelt en dag da tjenestefolket fikk en boks med restene fra herskapets julemat derav «boksedagen». Det var da vanlig å spise en enklere kald buffet som tjenestefolket hadde laget dagen før. Denne tradisjonen er av flere videreført ved at menyen fortsatt består av en enklere buffet. Dagen er derfor egnet til familietid med spill og sport. Under det viktorianske 1800-tallet ble en skikk at håndverkere og tjenestefolk kunne hente sine "Christmas boxes" dagen etter juledagen. Juleboksen inneholdt gjerne en ekstra bonus som takk for innsats gjennom året. Det har også vært tradisjon å gi penger og gaver til fattige på denne dagen. En slik tradisjon har trolig røtter helt tilbake til middelalderen, men opprinnelsen er ikke kjent. Det var i den sammenheng vanlig å sette ut metallbokser ("boxes") utenfor kirkene for innsamling av gaver. Fra rundt 1800-tallet var det ikke uvanlig at kirker fordelte pengene fra sine offerkister og til fattige Sport. Fotballrunden i Premier league er en viktig del av engelsk Boxing Day Boxing day revejakt i Keswick 1962 I England, Skottland og Nord-Irland er det tradisjon for full runde i fotball i respektivt Premier League, Scottish Premier League og Irish Premier League under "Boxing Day". Tradisjonelt settes det opp lokale derbykamper på denne dagen. Formålet var opprinnelig at spillerne skulle slippe å reise langt dagen etter juledag. I moderne tid er Boxing Day et begrep innen sport knyttet til store oppgjør og stor publikumsoppslutning. Også andre idretter er knyttet til andre juledag, både innen rugby og cricket. Spesielt er Melbourne Cricket Ground i Australia der nær 100 000 tilskuere årlig møter til "Boxing Day test match", treningskamp i cricket. Boxing Day har også tradisjon for revejakt til hest, i Storbritannia, men også i deler av USA. I noen afrikanske samveldeland, spesielt Ghana, Uganda, Malawi, Zambia og Tanzania, er nevekamper innen boksing avholdt på "Boxing Day". Liste over østerrikske mestere i utfor. Liste over østerrikske mestere i utfor lister opp alle østerrikske mestere i utfor siden 1947. William Clark. William A. Clark (født ukjent, død 20. oktober 1913) var en amerikansk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Clark vant en olympisk sølvmedalje i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Han deltok på det amerikanske laget "Cincinnati Archers" som kom på andre plass i lagkonkurransen, bak gullvinnerne "Potomac Archers". De tre andre på sølvlaget var; Charles Woodruff, Samuel Duvall og Charles Hubbard. Clarks beste plassering individuelt var en femte plass i "double American round". Det var kun deltakere fra USA i bueskytingkonkurransene under OL 1904. Liste over østerrikske mestere i slalåm. Liste over østerrikske mestere i slalåm lister opp alle østerrikske mestere i slalåm siden 1947. Charles Hubbard. Charles R. Hubbard (født 20. august 1849 i Cincinnati i Ohio, død 28. mars 1923 i Cincinnati i Ohio) var en amerikansk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Hubbard vant en olympisk sølvmedalje i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Han deltok på det amerikanske laget "Cincinnati Archers" som kom på andre plass i lagkonkurransen, bak gullvinnerne "Potomac Archers". De tre andre på sølvlaget var; Charles Woodruff, William Clark og Samuel Duvall. Hubbards beste plassering individuelt var en ellevte plass i "double American round". Det var kun deltakere fra USA i bueskytingkonkurransene under OL 1904. Liste over østerrikske mestere i storslalåm. Liste over østerrikske mestere i storslalåm lister opp alle østerrikske mestere i storslalåm siden 1947. St. Andrew's Day. St. Andrew's Day er en festdag for Den hellige Andreas. Hans festdag feires i de vestlige og østlige kirkene den 30. november, en dag som i norsk tradisjon kalles Andresmesse eller Anders fisker. Dagen er Skottlands nasjonaldag; Andreas er Skottlands skytshelgen, og helgenens kors, andreaskorset, pryder Skottlands flagg. Liste over østerrikske mestere i alpin kombinasjon. Liste over østerrikske mestere i alpin kombinasjon lister opp alle østerrikske mestere i kombinasjonsøvelsen siden 1947. Notiophilus interstitialis. "Notiophilus interstitialis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Den er utbredt i Europa, fra Ukraina i nord, sørover på Balkan til Syria i Midtøsten. "Notiophilus interstitialis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore. Lady Gaga. Stefani Joanne Angelina Germanotta (født 28. mars 1986), bedre kjent som Lady Gaga, er en amerikansk musiker og danser. Hun begynte karrieren sin som låtskriver for etablerte artister som Fergie, Pussycat Dolls, Britney Spears, New Kids on the Block og sanger/produsent Akon. Etter at Akon la merke til at hun hadde talent signerte han henne på sitt eget plateselskap -Kon Live Distribution. Etter dette begynte Gaga å jobbe på debutalbumet. Debutalbumet "The Fame" kom ut i 2008 og, som hun forklarte, handler om «hvordan hvem som helst kan føle seg berømt». Til nå har albumet nådd opp på de internasjonale listene med hit-singlene «Just Dance» og «Poker Face». Gaga er tydelig påvirket av glamrockere -som David Bowie og Queen, men også popmusikere som Michael Jackson og Madonna. 1986–2005: Tidlig liv. Gaga ble født med navnet Stefani Joanne Angelina Germanotta på Manhattan i New York, med italiensk-amerikanske foreldre. Faren, Joseph Germanotta, er en internett-entreprenør mens moren, Cynthia, jobber som telekommunikasjonsassistent. Hun er deres eldste barn. Da hun var rundt elleve år, skulle Gaga begynne på Juilliard School på Manhattan, men istedet begynte hun på den private skolen Catholic School of the Sacred Heart. Gaga hadde lært å spille piano siden hun var fire år og skrev sin første pianoballade da hun var 13 år og begynte å opptre på «open mic nights» da hun var 14 år. Da hun var 17 år begynte hun på Tisch School of the Arts, der hun studerte musikk. Hun forbedret skriveferdighetene sine ved å komponere stiler og analytiske dokumenter som fokuserte på temaer som kunst, religion og sosio-politiske ordre. Hun avsondret imidlertid fra New York University. Da hun var 20 år, begynte hun å jobbe for Interscope Records som en låtskriver, der hun skrev sanger for popartister som Pussycat Dolls. Etter at hun flyttet ut fra foreldrenes hus, begynte Gaga å opptre i Lower East Side Club-området med bandet Mackin Pulsifer og SGBand. Hun ville differensiere seg selv fra den typiske rock and roll-livsstilen, så hun valgte å fokusere på popmusikk. Da hun snakket om farens reaksjon på dopbruket og opptredenen hennes i burlesque-forestillinger, sa hun: «Han kunne ikke se på meg på et par måneder... Jeg hadde på meg skinn-tangaer, så det var hardt for ham – han forstod bare ikke.» Samtidig innledet Gaga et forhold med en heavy-metal-trommis kalt Luke. I mai 2009-nummeret av "Rolling Stone" beskrev Gaga forholdet deres og måten de slo opp på som «Jeg var hans Sandy, han var min Danny, og jeg ble knust.» Senere ble han en inspirasjon bak sangene på debutalbumet "The Fame". Gaga fikk artistnavnet sitt da musikkprodusenten Rob Fusari sammenlignet den vokale stilen hennes med Freddie Mercury, og tok navnet "Gaga" fra singelen Queen gav ut i 1984, «Radio Ga-Ga». Det var Fusari som hjalp henne med å skrive noen av hennes tidligere hits, som «Disco Heaven», «Dirty Ice Cream», og «Beautiful, Dirty, Rich». 2005-2007: Karrieren begynner. Lady Gaga var opprinnelig signert til Def Jam da hun var 19 år gammel, noe som skjedde etter at L. A. Reid hørte henne synge da hun gikk ned gangen fra kontoret hans. Dog Gaga påstår at Reid aldri møtte henne. «Jeg brukte å vente utenfor kontoret hans i timevis, mens jeg håpet på at han skulle arrangere møter med meg om sanger, men det skjedde aldri.» Reid sparket Gaga fra selskapet etter tre måneder. Noen år senere ble hun oppdaget av Vincent Herbert, som i januar 2008 signert henne til Interscope. Han var imponert over ferdighetene hennes. Flere artister ansatte henne som låtskriver, som Akons plateselskap Konvict Muzik, Fergie, Pussycat Dolls, Britney Spears og New Kids On the Block. Gaga vakte også interesse hos Interscopes formann, Jimmy Iovine, tidlig i 2007. Han tilbød henne en kontrakt via Streamline/Interscope og kompanjerte henne sammen med sanger/låtskriver Akon. Det var Akon, som hørte henne synge en referansevokal på en av sangene hans, som oppdaget at Gaga også hadde et sangtalent. Akon overtalte til slutt Jimmy Iovine til å signere henne en kontrakt på hans eget selskap, Kon Live Distribution. Gjennom 2007 samarbeidet Gaga med Lady Starlight, som hjalp henne med å skape sceneantrekkene hennes. Paret begynte å spille små show på klubber i byen, som på Mercury Lounge, The Bitter End, og Rockwood Music Hall, med sin liveopptreden «Lady Gaga and the Starlight Revue». Anmeldt som «the Ultimate Pop Burlesque Rockshow», var opptredenene deres som en low-fi hyllest til 1970-tallets varieté-show. I august 2007 ble Lady Gaga og the Starlight Revue invitert til å spille på den amerikanske musikkfestivalen Lollapalooza, der de sjokkerte publikum med sin ville opptreden. Showet deres fikk heller dårlige anmeldelser. Først fokuserte hun på avant-garde, electronic dancemusikk. Senere fant Gaga sin musikalske nisje da hun begynte å innlemme popmelodier og David Bowie og Queens vintage glam-rock inn i mixen. «Queen og David Bowie var nøkkelen for meg... jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre før jeg oppdaget Bowie og Queen», sier Gaga. «Da jeg spilte på rockeklubber i New York, syntes mange plateselskaper at jeg var for teatralsk. Men når jeg dro på audition for musikaler, sa produsentene at jeg var for pop.» Det var gjennom vennskapet sitt med Akon at Gaga begynte å jobbe med sitt eget, nye materiale for debutalbumet sitt med produsent RedOne. Da hun allerede hadde en solid samling med electro-glam David Bowie-aktige og Queen-inspirerte sanger, ville Gaga mixe sine retro dance beats med urbane melodier og et poprefreng, men fortsatt beholde det med litt rock 'n' roll. Den første sangen de produserte var en blanding av Mötley Crües hit «Girls, Girls, Girls» og DC sin sang «T.N.T.» 2008-nåtid: "The Fame' og 'The Fame Monster'. I løpet av 2008, hadde Gaga flyttet til Los Angeles, der hun jobbet nært med plateselskapet sitt for å gjøre ferdig debutalbumet sitt "The Fame". «"The Fame" er om hvordan hvem som helst kan føle seg berømt,» forklarer hun. «Popkulturen er en kunst. Det gjør deg ikke kul å hate popkulturen, så jeg omfavnet den og du kan høre det på hele "The Fame". Men, det er en fordelbar berømthet. Jeg vil invitere alle til partyet. Jeg vil at folk skal føle seg som en del av denne livsstilen.» I dette albumet, påstod Gaga at hun «giftet» seg med mange forskjellige sjangre, «fra Def Leppard trommer og håndklapp til metal trommer på urbane sanger.» Gaga begynte å jobbe med et fellesskap hun kalte «Haus of Gaga», som samarbeider med «musen» deres når det gjelder klær, sceneapparater og musikk. «I denne industrien, får du mange stylister og produsenter kastet etter deg, men dette er mitt eget kreative team, modellert på Warhol's Factory. Alle der er under 26 år og vi gjør alt sammen.» "The Fame" mottok for det meste positive anmeldelser fra kritikerne, ifølge musikkanmeldelsesaggregatet til Metacritic, har det mottatt en gjennomsnittlig score i 71 av 100. "Times Online" beskrev albumet som «en fantastisk mix av Bowie-aktige ballader, dramatisk, Queen-inspirert midtempo sanger og synth-baserte dance sanger som erter 'celebrity-chasing rich kids'». Albumets hovedsingel, «Just Dance», ble utgitt 8. april 2008, og har blitt nummer 1 i 7 land. Et av de landene var USA, der «Just Dance» begynte å bli sendt som radio airplay i oktober, og nådde som nummer 1 i 2009. Den ble Gagas første nummer 1-singel i USA. Den andre singelen, «Poker Face», ble utgitt 29. september 2008, og har nådd som nummer 1 i nesten 20 land, inkludert nesten alle hoved-musikkmarkeder i verden. «Poker Face» ble Gagas andre nummer 1-singel etter hverandre på "Billboard Hot 100"-listen i april 2009. Gaga opptrer på New Kids On the Block-turnéen. "The Fame" nådde som nummer 1 i Østerrike, Storbritannia, Canada og Irland, og som nummer 4 i Australia. Senere snudde Haus of Gaga fokuset sitt mot det amerikanske markedet, der Gaga skulle dra på sin første konsert-turné noensinne sammen med Interscope-kollegaer, de nylig reformerte New Kids On the Block. Gaga begynte turnéen med New Kids On the Block i Los Angeles 8. oktober 2008, og fortsatte til slutten av november. Hun sang gjestevokal på sangen «Big Girl Now» fra albumet deres, "The Block". Sent i oktober 2008, utgav Gaga "The Fame" i USA, der den debuterte som nummer 17 på Billboard 200. I den første uken solgte den 24 000 eksemplarer, og nådde senere som nummer 4. I verdenssammenheng har albumet solgt 2,3 millioner eksemplarer. 5. desember 2008 ble Gaga lagt til på BBCs «Sound of 2009»-liste, som inneholder de beste stigende musikkstjernene. Gaga ble bekreftet at hun skulle være med Pussycat Dolls som åpningsartist på turnéen deres i Europa og Oseania. Konsertene ble holdt på arenaer fra januar til mai 2009. Turnéen startet i Aberdeen, Skottland, 18. januar og endte i Perth, Australia, 30. mai 2009. Gagas singel «Just Dance» mottok en nominasjon for «Best Dance Recording», men tapte mot Daft Punks «Harder, Better, Faster, Stronger». 18. februar 2009, sang Gaga og Brandon Flowers fra rockebandet The Killers, på scenen sammen med electronic dance duo Pet Shop Boys på 2009 BRIT Awards. Pet Shop Boys fremførte en medley med de største hitsene sine da Gaga og Flowers ble med på den siste sangen, hit-singelen fra 1985, «West End Girls». 20. februar 2009, rapporterte "Huliq News" at Gaga donerte billetter og møter med fansen, på hvert show på «Fame Ball»-turnéen sin i USA og Canada, for å få inn penger for Odyssey Charter School og barneskoler i Los Angeles som var blitt påvirket av budsjettkutt. Bud på billettene og møtene ble begynt 17. februar 2009 på eBay. Auksjonen, styrt av, ble stengt 26. februar 2009. Gagas første nord-amerikanske turné, The Fame Ball Tour, startet 12. mars 2009, og ble satt pris på av kritikerne. Før det, lovet Gaga fansen sin at de kunne forvente masser av drama fra hennes kommende opptredener. Hun sa, «jeg ser på hva jeg gjør som et Andy Warhol-konsept: popforestilling kunst, multimedia, mote, teknologi, video, film. Når alt kommer sammen, kommer det til å bli et reisende museumsshow.» Gaga ble å se nesten helt naken på fremsiden av magasinet "Rolling Stone" i mai 2009-nummeret for den årlige «Hot»-listen der hun bare hadde på seg plastikk bobler. Inspirasjonskilder og stil. Gaga med en plastikkboblekjole på sin første turné, The Fame Ball Tour. Gagas inspirasjon fremfor alt har vært mote. Hun har sagt at hun er «veldig interessert i mote» og at det er «alt» for henne. Hun sier, Når jeg lager musikk, tenker jeg på klærne jeg vil ha på meg på scenen. Det er når alt blir sett på sammen opptreden, kunst, pop-forestilling, kunst, mote. For meg, det er alt som kommer sammen og er en ekte historie, som kommer til å få tilbake super-fansen. Jeg vil få alt det tilbake. Jeg vil at billedbruken skal være så sterk at fansen vil spise og smake og slikke på hver eneste del av oss. Til "Times Online" sa hun at sin forkjærlighet for mote kom fra moren hennes, som alltid var «velstelt og vakker.» Gaga har også sagt at hun elsker Versace, hun ser på Donatella Versace som sin muse på mange måter og ser på henne som et forbilde i alt hun gjør. «Hun er et ikon og er mektig, men folk skyter fortsatt piler på henne. Hun er definitivt utfordrende.» Melissa Magsaysay fra "Los Angeles Times" rapporterte at Gaga kunne ha vært Donatellas dobbeltgjenger. Magsaysay sa at «hennes hat til å ha på seg en topp og en bukse på samme tid... gulpe champagne mens hun blir viftet på av oljete menn i Speedoer [er] veldig Donatella-aktig.» Gaga har sitt eget kreative produksjonsteam, kalt «Haus of Gaga», som hun håndterer personlig. Teamet skaper noen av klærne hennes, rekvisittene på scenen og hårstiler. I slutten av 2008, ble det gjort sammenligninger mellom motesansen til Gaga og den amerikanske sangeren og låtskriveren Christina Aguilera, der det ble notert likheter mellom stylingen, håret og make-upen deres. Aguilera påstod senere at hun ikke visste hvem denne personen var og at hun ikke visste «om [Gaga] var en mann eller en kvinne.» Gaga sendte senere ut en pressemelding der hun hilste sammenligningene velkommen, fordi oppmerksomheten skaffet henne god PR. Gaga sa: «Hun er slik en kjempestor stjerne, og skulle jeg gjort noe ville det vært å sende henne blomster, fordi mange mennesker i Amerika visste ikke hvem jeg var før alt dette skjedde. Jeg ble på en måte virkelig satt på kartet.» Senere la hun til at hun ikke bare vil bli husket for «Christina Aguilera-skandalen» og at «ingen kan kopiere meg, fordi jeg kan ikke bli kopiert.» Gaga er naturlig brunette, selv om håret hennes ikke har hatt sin naturlige farge siden 2008. Ifølge "Times Online", har håret hennes blitt bleket fordi som en brunette ble hun ofte feilaktig tatt for å være sin sanger-og låtskriverkollega Amy Winehouse. Imaget og hennes sans for mote er blitt fulgt av andre kjendiser, blant andre Paris Hilton og Nicole Richie. Nylige studier indikerer at en økning på 25 % i salget av truser i Storbritannia er blitt influert av Gaga. Ifølge undertøys-ekspert Annette Warburton, har tenåringsjenter på rundt 16 år kjøpt svarte underkjoler og hatt dem på seg som hot pants for å etterligne Gagas stil. I mai 2009 i magasinet "Rolling Stone", sa Gaga at hun er biseksuell og er inspirert av vakre kvinner. Ifølge henne er det et aspekt av seksualiteten hennes som gjør hennes kjærester «ukomfortable». Indo-greske kongedømme. a>. Kabul Museum (klikk på bildet for en oversettelse til engelsk). Det indo-greske kongedømmet dekket ulike deler av nordvestlige og nordlige indiske subkontinent i løpet av to århundre f.Kr. (fra 180 f.Kr. til rundt 10 e.Kr.), og ble styrt av mer enn tredve hellenistiske konger, ofte i konflikt med hverandre. Kongedømmet ble grunnlagt etter at den gresk-baktiske kong Demetrius invaderte India tidlig på det andre århundret f.Kr. I denne sammenhengen er grensene for «India» en fjellkjede i dagens Afghanistan og nord i dagens Pakistan som kalles for Hindu Kush. Grekerne i India ble etterhvert delt fra det gresk-baktiske kongedømmet sentrert i Baktria (i dag grensen mellom Afghanistan og Usbekistan). Uttrykket «indo-greske kongedømme» beskriver løselig et antall av ulike dynastiske styreformer. Det var flere byer, som Taxila i den østligste delen av pakistansk Punjab, eller Pushkalavati og Sagala. Disse byene ville huse et antall dynastier i deres tid, og basert på Klaudios Ptolemaios' verk "Geographia" og terminologien fra senere konger, et visst Theophila i sør var også sannsynligvis et kongelig sete ved en tid. I løpet av de to århundrene med deres styre kombinerte indo-greske konger gresk og indisk språk og symboler, noe som kan bli sett på deres mynter, og blandet antikk gresk religion med hinduistisk og buddhistisk religiøs praksis, noe som kan bli sett i arkeologiske levninger i deres byer og i tilkjennegivelsen av deres støtte til buddhisme. Det peker på en rik sammensmelting av indiske og hellenistiske kultur. Spredningen av indo-gresk kultur hadde konsekvenser som er følt selv i dag, spesielt via påvirkningen til gresk-buddhistisk kunst. Indo-grekerne forsvant til slutt som en politisk selvstendig rike en gang rundt år 10 e.Kr. som en følge av invasjoner av indo-skytere, skjønt lommer av greske befolkningsgrupper forble i flere århundrer lengre under den påfølgende styret til indo-partiere (se Partia) og kushanere. Notiophilus laticollis. "Notiophilus laticollis"er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Den er utbredt i Europa, på Balkan, nord til Polen og Russland. "Notiophilus laticollis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore. Notiophilus marginatus. "Notiophilus marginatus"er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Den er utbredt sør-vest i Europa, i Italia og Spania og Frankrike. I Nord-Afrika er den registrert fra Marokko. "Notiophilus marginatus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore. Notiophilus rufipes. "Notiophilus rufipes" er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Den er utbredt i store deler av Europa, østover til Georgia og Hellas. "Notiophilus rufipes" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore. George Wendt. George Wendt (født 17. oktober 1948) er en kjent amerikansk skuespiller som er best kjent fra rollen som Norm Peterson i den populære amerikanske situasjonskomedien "Cheers". Hans karakter som Norm har i tillegg hatt gjesteopptredener i flere andre kjente komiserier. I 1991 hadde han en sentral rolle i Michael Jacksons berømte musikkvideo «Black or White». Wendt har per 2008 medvirket i litt over 100 film- og TV-produksjoner. Bakgrunn. Wendt ble født i Chicago i Illinois og gikk på Campion High School i Prairie du Chien i Wisconsin. Han ble kastet ut av University of Notre Dame da han ikke gav studiene noen prioritering. Han tok senere en Bachelor i økonomi ved Rockhurst University i Kansas City. Karriere. Wendt startet sin karriere i 1975 da han ble medlem av den Chicago-baserte teatergruppen The Second City. Her møtte han også sin fremtidige kone Bernadette Birkett, som senere skulle gi stemme til Norms kone i serien "Cheers". George Wendt filmdebuterte i 1980 via en liten birolle i drama- og fantasyfilmen "Somewhere in Time" og hadde samme år en rolle i kortfilmen "The Gift of the Magi". Han TV-debuterte samme år i TV-filmen "Avery Schreiber Live from the Second City" og hadde i 1981 sin første gjesteopptreden i en TV-serie, den kjente krimserien "Par i hjerter". Han hadde etter det gjesteopptredener i kjente komiserier som "Forviklingar" (1981), "Taxi" (1981), "Alice" (1982) og "M*A*S*H" (1982), før han i 1982 fikk rollen som den godmodige og øldrikkende stamgjesten Norm i situasjonskomedien "Cheers". Wendt medvirket i alle dens episoder i de elleve årene (til 1993) den gikk og brakte han internasjonal kjendisstatus. Parallelt med sin opptreden i "Cheers" hadde han sentrale biroller i filmer som blant annet grøsseren "Dreamscape" (1984), krimkomedien "Fletch" (1985), skrekkkomedien "House" (1986), dramakomedien "Gung Ho" (1986), dramafilmen "Guilty by Suspicion" (1991) og den romantiske scifi-komedien "Forever Young" (1992). I tillegg til dette hadde han i 1991 en sentral rolle i Michael Jacksons berømte musikkvideo «Black or White». Wendts karriere etter "Cheers" har vært mer beskjeden og ujevn. I 1995 gjorde han et mislykket forsøk på å skape sin egen komiserie kalt "The George Wendt Show", men serien ble tatt av sendeskjemaet etter en episode. Han har videre hatt flere gjesteopptredener i den kortlivede serien "Madigan Men". I perioden 2001-02 hadde han rollen som Mike Shelby i ungdomsserien "Sabrina, the Teenage Witch", og i perioden 1986-2003 hadde han ti opptredener i det humoristiske variteserien "Saturday Night Live". Han har videre hatt gjesteopptredener i kjente komiserier som "Wings" (i en ep. fra 1990 der han faktisk opptrådte som karakteren Norm fra "Cheers"), "The Simpsons" (1994), "Seinfeld", "Spin City" (1996), "Frasier" (2002, også her som Norm), "Family Guy" (2007) og den britiske "The Green Green Grass" (2007). I 1995 hadde han en sentral rolle i "Columbo"-episoden "Strange Bedfellows". George Wendt har etter "Cheers" også hatt biroller i filmkomedier som blant annet "Man of the House" (1995), "Space Truckers" (1996), "Spice World" (1997), "Outside Providence" (1999), "The Prime Gig" (2000) og "Kids in America" (2005). Han er i 2009 aktuell i familiefilmen "Opposite Day" og komedien "Chad Chucka". Wendt har også deltatt i teateroppsetninger, blant annet på Broadway hvor han i 2008 spilte i en oppsetning av "Hairspray". I 2007 spilte han i en oppsetning av "12 angry men" i Dallas. Priser og nominasjoner. Wendt har vært Emmy-nominert hele seks ganger for sin rolle i "Cheers". Personlinge forhold. George har siden 1978 vært gift med skuespillersken Bernadette Birkett og har tre barn med henne (f. 1985, 1987 og 1990). Catherine "Kit" Klein. Catherine "Kit" Klein (født 28. mars 1910, død 13. april 1985) var en amerikansk skøyteløper. I Vinter-OL 1932 da skøyteløp for kvinner var demonstrasjonsgren vant hun 1500m og kom på 3. plass på 500m. I det første offisielle VM på skøyter 1936 i Stockholm, ble Catherine Klein den første kvinnelige skøyteløper som vant et verdensmesterskap. Olindo Vernocchi. Olindo Vernocchi (født 12. april 1888 i Forlimpopoli i Emilia-Romagna i Italia, død 9. mars 1948 i Roma) var et ledende medlem av Det italienske sosialistparti (PSI). Fra 1910 til 1914 var han sosialistisk medlem av kommunestyret i hjembyen Forlimpopoli. Han spilte en rolle da sosialistpartiets hovedorgan, "«Avanti!», fra Roma til Milano i 1911. Han var med i forberedelseskomiteen til "den røde uke", den store sosialistiskledede generalstreiken i Italia i juni 1914. Han var sekretær under partikongressen i Ancona samme år, og overtok redaksjonsansvaret for Forlì-sosialistenes organ "«La lotta di classe»", blant annet etter sambygdingen Benito Mussolini, som hadde flyttet til Milano der han redigerte "«Avanti!»". Han ble innkalt til det militære i juni 1915, etter at Italia gikk med i Verdenskrigen, og postert til Forlì. Men på grunn av hans politiske agitasjon ble han nokså snart overført til Agrigento på Sicilia. Også der drev han med intens sosialistisk propaganda, og organiserte partiarbeidet der. Han var formann for partiets første provinskongress der. I 1917, etter at Mussolini (som Vernocchi den gang beundret og kalte den italienske sosialismes fører – "Duce"), som fikk opplaget og populariteten kraftig opp, ble "«Avanti!»"redaksjonen flyttet tilbake til Roma. Kort etter krigsslutt og demobilisering dro Olindo Vernocchi til Roma for å fortsette som en av dets skribenter. Slik ble han også aktiv i partikretsene på sentralt hold. Han deltok ved partikongressene i Livorno (1921), Roma (1922) og Milano (1923). Han utgjorde snart en av sosialistpartiets ledertriumvirat sammen med Pietro Nenni og Riccardo Momigliano som redaktører av "«Avanti!»" fra 1924 til april 1925, og ble i 1925 PSIs siste generalsekretær før fascismen seiret i Italia. Hans og partiets alliansebyggingsforsøk kom til en brå slutt da fascistenes unntakslover ble promulgert. I 1927 forsøkte han forgjeves å komme seg i utenlandseksil, og deretter ble han gjenstand for overvåkning. Han klarte imidlertid å opprettholde en hemmelig brevkorrespondanse med sosialister i eksil i Frankrike. I 1928 ville noen fascister fengsle ham, men Mussolini nektet å gå med på det. Kanskje var årsaken at det ville gagne regimets anseelse om det kunne vise til at de tillot generalsekretæren for et tidligere større opposisjonsparti operere på frifot. Vernocchi livnærte seg som ansatt og senere inspektør innen forsikringsbransjen, og klarte å holde kontakten med hemmelige tidligere PSI-kretser. Den 22. juli 1942 utferdiget han og noen andre ledende sosialister, Oreste Lizzadri, Giuseppe Romita, Nicola Perotti og Emilio Canevari, planene for en fremtidig gjenoppliving av PSI. Han var parlamentariker for partiet fra 15. juli 1946 til 31. januar 1948. Der arbeidet han i den første kommisjonen for forberedelse av ny lovgivning (fra 17. september 1946 til 31. januar 1948). Han var doktor i jus, og virket som journalist. Han ble valgt inn i " Collegio Unico Nazionale". Litteratur. Giuseppe Manfrin: «Vernocchi Olindo: il romagnolo dalla voce di tuono», i "Avanti della Domenica", 8. desember 2002 (anno 5, numero 45) Kirkhill. Kirkhill (Skotsk gælisk: Cnoc Mhoire)) er en landsby ("village") i regionen Highland i Skottland. Den ligger like vest for Beauly ved bunnen av Beauly Firth på den skotske nordøstkysten. I 2006 ble folketallet estimert til XX innbyggere. Moniack Castle ligger like sør for landsbyen. Evanton. Evanton (Skotsk gælisk: Baile Eòghainn'") er en landsby ("village") i regionen Highland i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Evanton 1 105 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 120 innbyggere. Evanton ligger på nordøstkysten av Skottland, ved Cromarty Firth som er en sidearm til Moray Firth. Landsbyen ligger mellom Alness 6,5 km mot nordøst og Dingwall 10 km sørvest. Nærmeste store by er Inverness 24 km sør for Evanton. Landsbyen ble grunnlagt på begynnelsen av 1800-tallet. Royal Air Force hadde en flybase nær Evanton fra 1922 til 70-tallet. Toeckley Jones. Toeckley Jones (født Todd Kingsley-Jones i Sør-Afrika) er en sørafrikansk journalist og forfatter. Han er kjent for å ha skrevet mange prisbelønnte romaner og skuespill og bor i 2009 i England. Presidentvalget i USA 1916. Presidentvalget i USA 1916 var det 33. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 7. november 1916, ovalgte Woodrow Wilson og Thomas Riley Marshall som henholdsvis president og visepresident, for perioden 1917–1921. Valget fant seted i en tid da Europa var i krig, og USA ennå ikke hadde valgt side i konflikten. På grunn av tyskernes behandling av sivilbefolkningen i Belgia og Nord-Frankrike så støtten blant amerikanerne ut til å gå i retning av England og Frankrike som allierte. Likevel ønsket de fleste amerikanerne å holde seg utenfor krigen og fortsette en nøytral politikk. Valget sto mellom den sittende president Wilson og høyesterettsdommer Charles Evans Hughes fra New York. Etter en hard valgkamp vant Wilson knepent med knapt 600 000 stemmer mer enn republikanernes kandidat. The Project Hate MCMXCIX. The Project Hate MCMXCIX (ofte bare kalt Project Hate) er et svensk death metal-band. Det ble dannet i 1998 og er et av få death metal-band med en kvinnelig sanger. Historie. Project Hate MCMXCIX (MCMXCIX = 1999) ble dannet i 1998 av Lord K. Philipson (tidl. medlem av leukemi, House of Usher, Lame) og Jörgen Sandström (tidligere medlem av Entombed og Grave og nå involvert i Vicious Art and Krux i tillegg). De spilte demo som inneholdt tre sanger, produsert av den kjente produsent Dan Swanö, og med støtte vokal av Lars Göran Petrov. Demonstrasjonen ble sendt ut til fire plateselskaper og i 1999 signerte de kontrakt med det tyske plateselskapet Massacre Records. I 1998, startet bandet arbeidet med et Philipson-produsert prosjekt, "Deadmarch:Initiation Of Blasphemy," men albumet har aldri sett dagens lys. Det har blitt remastret av Dan Swanö og vil bli utgitt på Vic Records en gang i 2008, med nye album illustrasjoner og nytt heftet. De tidligere båndene ble gjort tilgjengelig på bandets nettside i 2005. Eastern Nazarene College. Eastern Nazarene College (ENC) er et privat, kristent universitet i Quincy i delstaten Massachusetts, USA. Det ble opprettet i 1900. Ved universitetet var det 1 130 studenter i 2008. Studiene gis opp til mastergradsnivå. Cromarty Firth. Cromarty Firth (skotsk gælisk: Caolas Chrombaidh) er en fjord på nordøstkysten av Skottland. Den er en sidearm innerst i den store fjorden Moray Firth. Cromarty Firth er om lag 30 km lang, og går i sørvestlige retning innover i landet fra Moray Firth ved Cromarty nord for Inverness. Vest for Cromarty ved Nigg bay er den 8 km bred, og sørvest for Alness ved Alness bay er den 2 km bred. Ellers har fjorden en gjennomsnittlig bredde på om lag èn kilometer. Større bosettinger langs fjorden er fra fjordmunning og vestover Cromarty på sørsiden og Milton and Kildary, Invergordon, Alness og Evanton på nordsiden. Innerst i fjorden ligger Dingwall og Conon Bridge. Sørsiden av fjorden dannes av halvøya Black Isle. Cromarty Firth er den midterste av tre fjordarmer vestover innerst i Moray Firth, de andre to er Dornoch Firth i nord og Beauly Firth i sør (på andre siden av Black Isle). Fjorden er et verneområde (Special Protection Area) på grunn av dyrelivet der. Cromarty Firth danner en av de best beskyttede ankringsområdene på nordøstkysten av Skottland, og Royal Navy hadde lenge en marinebase i Invergordon. Siden begynnelsen av 1970-tallet har fjorden, med utgangspunkt i verftet i Nigg bay, vært et viktig sted for konstruksjon og reparasjon av oljeplattformer. Giacinto Menotti Serrati. Giacinto Menotti Serrati (født 25. november 1874 i Spototno nær Savona i Italia, død 10. mai 1926 i Asso nær Como) var en italiensk sosialistisk og så kommunistisk politiker. Allerede fra ungdomsårene var han en forkjemper for arbeiderne og den sosialistiske sak, og befattet seg særlig med propaganda og opprettelse av sosialistiske grupper. I 1890-årene måtte han flykte fra Italia for å unngå arrestasjon og rettsforfølgelkse, og oppholds seg som flyktning først i Frankrike og deretter i Sveits. Han var med på å konstituere Det italienske sosialistpartis (PSI) eksilorganisasjon i Sveits. Først i 1911 kom han tilbake til Italia. Serrati ble en sentral leder innen Det italienske sosialistparti og inntok maksimalistiske standpunkter. Han ble også redaktør av partiorganet "Avanti!" etter at Benito Mussolini mistet stillingen og ble ekskludert i 1914. Han trakk partiet i kommunistisk retning under Verdenskrigen. Han var et aktivt medlem av Zimmerwaldbevegelsen, og etter Oktoberrevolusjonen i 1917 fikk han PSI til å melde seg inn i Komintern. Under den annen Kominternkongress, avholdt i Moskva i 1920, var Serrati med i styringskomiteen. Han ble også valgt til Kominterns eksekutivkomite det året. Men i 1921 opponerte han i mot Kominterns linje om brudd med reformistene og forble leder av Det italienske sosialistparti etter splittelsen som betød opprettelsen av Det italienske kommunistparti. I 1924 ledet han imidlertid PSIs venstrefløy inn i en fusjon med kommunistpartiet, og ble innvalgt i kommunistpartiets sentralkomite. Bolig- og byutviklingsdepartementet. Bolig- og byutviklingsdepartementet ("U.S. Department of Housing and Urban Development", HUD) er et departement i den amerikanske regjeringen med ansvar for føderal bolig- og byutviklingspolitikk. Departementet ble opprettet 9. september 1965 og har 10 600 ansatte (2004). Budsjettet er på 28,5 milliarder dollar (2006). En ny dag truer. "En ny dag truer" (originaltittel: "Groundhog Day") er en komediefilm fra 1993 regissert av Harold Ramis, med Bill Murray og Andie MacDowell i hovedrollene. Den ble skrevet av Ramis og Danny Rubin, basert på en historie av Rubin. Filmen ble i 2006 inkludert i USAs "National Film Registry" fordi den blir sett på som «kulturelt, historisk, eller estetisk bemerkelsesverdig». Handling. Phil Connors (Bill Murray) er en egosentrisk TV-værmann fra Pittsburgh, som under et oppdrag han sterkt misliker hvor han dekker den årlige «Groundhog Day» 2. februar i Punxsutawney, oppdager han han gjenopplever den samme dagen om igjen og om igjen. Etter først å utnytte dette fenomenet til fordel for sin egen vellyst, begynner han etterhvert å eksaminere sitt eget liv og prioriteringer. Eudaimonia. Eudaimonia av gresk (εὐδαιμονία); Sammensatt av [eu] “god” og [daimōn] “ånd” eller “gudeaktig”. Begrepet blir utforsket i Aristoteles' Nikomakhiske etikk. Kan grovt oversettes til "Sann lykke", eller “Velsignet med god ånd”. Dornoch Firth. Dornoch Firth (skotsk gælisk: Caolas Dhòrnaich) er en fjord på nordøstkysten av Skottland. Den er den nordligste av tre fjordarmer som går vestover innerst fra Moray Firth, de to andre er Cromarty Firth og Beauly Firth. Dornoch Firth danner den østlige delen av grensen mellom Ross and Cromarty og Sutherland. Utsikt mot den ytre delen av Dornoch Firth over sanddynene ved "Wester Arboll". Dornoch ligger like nord for fjordmunningen, og like innenfor og sør for fjordmunningen ligger Tain. Det ble bygget bro over Dornoch Firth i 1991. Dorcnoch Firth er sammen med Loch Fleet et verneområde med status som Special Protection Area (SPA). I tillegg har det sammen med Morrich More status som Special Area of Conservation (SAC). Innenfor SPA området er det betydelige hekkebestander av fiskeørn "Pandion haliaetus", og overvintringsbestander av lappspove "Limosa lapponica", grågås "Anser anser", brunnakke "Anas penelope", storspove "Numenius arquata", myrsnipe "Calidris alpina alpina", tjeld "Haematopus ostralegus" og krikkand "Anas crecca". Belle Case La Follette. Belle Case La Follette (født 21. april 1859 i Summit, død 18. august 1931 i Washington, DC) var en amerikansk kvinnesaksforkjemper fra Wisconsin. Hun var gift med den progressive politikeren Robert M. La Follette sr., og fikk fire barn med ham: Fola, Robert jr., Philip og Mary. Robert jr. ble senator, og Philip ble guvernør. Hun var også medredaktør i ektemannens "La Follette's Weekly Magazine". Foreldrene hennes var unitariske kristne av engelsk og skotsk avstamning. Hun gikk ved University of Wisconsin-Madison fra 1875 til 1879. Hun gikk senere ved University of Wisconsin Law School, og ble utdannet jurist. Hun jobbet imidlertid aldri som jurist, men livnærte seg en periode som foreleser ved "high school". Hun skulle bli mest kjent som kvinnesaksaktivist, og satt i flere styrer og komitéer, og var med på flere demonstrasjoner. Hun ble tilbudt ektemannens stilling som senator da han døde i 1925 (og kunne blitt landets første kvinnelige senator), men takket nei. Harry Martinson-prisen. Harry Martinson-prisen (Svensk tittel: "Harry Martinson-priset") er en svensk litterær pris på SEK 82 950 som årlig deles ut av Olofströms kommune i samarbeid medHarry Martinson-sällskapet. Prisen ble innstiftet i 1986, men er fra 1998 hvilende. Prissummen for Store Harry Martinson-prisen var 50 000 SEK. Prisen er oppkalt etter forfatteren Harry Martinson. Christian Morgenstierne. Christian Frederik Jacob von Munthe av Morgenstierne (født 9. april 1880 i Oslo, død 1967) var en norsk arkitekt. I firma sammen med Arne Eide stod han bak en rekke kjente bygninger i hovedstaden. Morgenstierne hadde utdannelse fra Statens kunst- og håndverksskole 1895–98 og fra den tekniske høyskolen i Charlottenburg i Berlin 1898–1900. Han praktiserte som arkitekt i Chicago og Berlin og studerte også i USA, før han i 1910 etablerte firmaet Morgenstierne & Eide i Oslo. Mogenstierne og Eide utvikla byplanen for Glomfjord tettsted i 1916, og seinere for Høyanger sentrum (sammen med Nicolai Beer). Kontoret stod videre sentralt i utviklinga av Ullevål hageby. Christian Morgenstierne hadde flere offentlige verv innen byutvikling og han var formann i Oslo Arkitektforening fra 1919. Hedenvind-plaketten. Hedenvind-plaketten er en svensk litterær pris som siden 1980 er utdelt årlig av Strömsunds kommun til minne om forfattern Gustav Hedenvind-Eriksson under den såkalte "Berättarveckan (fortelleruken)" i juli. Prisen skal gis til en forfatter som "skriver i Hedenvinds ånd". Karl Georg Albrecht Ernst von Hake. Karl Georg Albrecht Ernst von Hake (født 8. august 1768 på godset "Gut Flatow" ved Kremmen i Brandenburg, død 19. mai 1835 i Napoli, Italia) var en general og krigsminister i Kongeriket Preussen. "Hake" er en svært gammel adelsslekt i markgrevskapet Brandenburg, og fra han var 12 år gammel i 1780 ble han oppdratt til et liv ved hoffet da han begynte som pasje hos Fredrik den store. I 1785 ble han "fähnrich" (offisersaspirant) i garderegimentet og i 1788 "unterleutnant". I 1793 tjenstgjorde han under Karl II Wilhelm Ferdinand von Braunschweig og han utmerket seg særlig under Revolusjonskrigene ved slaget ved Pirmasens mot franskmennene. Dette førte til at han senere, 3. april 1813 ble tildelt "Pour le Mérite med eikeløv". I 1799 var han adjutant for generalfeltmarskalk Wichard von Möllendorff, og fra 1804 tilsvarende stilling hos den prøyssiske prinsen. I februar 1810 ble han ansatt som leder for Krigministeriets militærøkonomiske avdeling til han 17. juni samme år ble midlertidig krigsminister og sjef for ministeriet etter general Gerhard von Scharnhorst. I realiteten var Hake den første reelle krigsminister, ettersom han også styrte den administrative ledelsen av ministeriet. I august ble han erstattet av Hermann von Boyen og vendte tilbake til aktiv felttjeneste, hvor han ble såret under folkeslaget ved Leipzig i oktober 1813. Etter at keiserdømmet Østerrike gikk inn i alliansen mot Frankrike under Napoleonskrigene, ble Hake prøyssisk utsending, med vide fullmakter, ved den østerrikske militære overkommandoen under ledelse av Karl Philipp Fürst zu Schwarzenberg. I de videre kampene under Napoleonskrigene deltok han blant annet i slaget ved Waterloo og ved beleiringene av Sedan og ved Mézières. I 1819 ble Hake igjen utnevnt til krigsminister, denne gang av kong Fredrik Vilhelm III av Preussen. Han satt i dette embetet i 17 år, og det er den lengste perioden i dette embetets historie. Kongen ga ordre om at han skulle sørge for utvikling av optisk telegraf. Hake var imidlertid skeptisk til denne innretningen og trenerte arbeidet helt fram til mai 1830. Men hans periode som krigsminister er i hovedsak preget av gjenoppbygging og reorganisering av de prøyssiske styrkene etter Napoleonskrigene. Dette var en krevende oppgave, ikke minst fordi de statlige finansene var svært stramme etter mange år med krig, og Preussen måtte innføre almen verneplikt under stor motstand fra en rekke innflytelsesrike kretser. Han forlot stillingen som krigsminister i 1833 da han var blitt syk og døde to år senere i Napoli. Eventyr på hesteryggen. Eventyr på hesteryggen er en barnetv-serie som gikk på STV og NRK1. Serien handler om 7 svenske barn som var i spanske Catalonia der de lette etter noen mynter. Vils. Vils med borgene Vilsegg til venstre og Falkenstein i Bayern til høyre Vils er en bykommune i distriktet Reutte, Tirol (Østerrike). Nabokommuner er Grän, Musau, Pinswang, og de to bayerske kommunene Füssen og Pfronten. Vils er den eneste byen i distriktet Reutte og den minste i Østerrike. Elven Vils renner gjennom kommunen og ut i Lech. Historie. I 1408 overtok Hertug Friedrich IV. av Østerrike‑Tirol lenet Vilsegg, men forlente det videre til slottherren von Hohenegg sammen med Vils. Da slekten von Hohenegg døde ut i 1671 tilfalt Vils Østerrike. Etter tapet i krigen mot Napoleon måtte Østerrike-Ungarn gi fra seg Tirol, sine schwabiske besittelser og Vils. Først i 1816 ble Vils en del av Østerrike/Tirol og har vært det siden. 28. april 1945 krysset den amerikanske armeen grensen til Østerrike mellom Pfronten og Vils. October Bank Holiday. October Bank Holiday er en markering i Irland siste mandag i oktober. Vanligvis er dette dagen etter slutten på Western European Summer Time. Sturla Gunnarsson. Sturla Gunnarsson (født 1952) er en islandsk/canadisk filmskaper. Biografi. Sturla Gunnarsson er født på Island, men da han var syv år gammel flyttet familien til Vancouver i Canada hvor han vokste opp. Han studerte ved University of British Columbia hvor han tok fag innen engelsk litteratur og filmproduksjon. Hans uteksaminerende kortfilm, "A Day Much Like the Others", vant ærespris på den canadiske studentfilmfestivalen og den europeiske studentfilmfestivalen. Etter dette dro han videre til Toronto, hvor han begynte å jobbe for The National Film Board of Canada. Her ble han, etter sitt første prosjekt nominert til Oscar for Beste dokumentarfilm. Han har laget film i Island, India, Sør-Afrika, Mexico, Mellom-Amerika, USA og Canada. Gunnarsson er kjent for sitt arbeid som filmregissør og har stått bak en rekke spillefilmer, dokumentarer og TV-drama. Han har blant annet regissert to episoder av "Alfred Hitchcock presents" og en episode av "The Twilight Zone". Filmen "Beowolf and Grendel" tok Gunnarsson tilbake til fødelandet, da han selv mente innspillingen skulle gjennomføres på Island. Filmen er den dyreste produksjonen gjort på Island noensinne. Priser og nominasjoner. Gunnarsson ble nominert til Oscar for Beste dokumentarfilm i 1983. Spillefilmen "Rare Birds" vant Publikumsprisen på Atlantic Filmfestival og Canadisk komipris på Den Canadiske komiprisutdelingen i tillegg til priser hos Directors Guild of Canada, Genie Awards og flere. Videre har han vunnet priser med "Such a Long Journey", "Final Offer", "Gerrie & Louise", "Da Vinci's Inquest" og "Above and Beyond". Eksterne lenker. Sturla Gunnarsson Alf Andersen (1928–1962). Alf Andersen (født 1928, død 1962) var en norsk fløytist fra Notodden, anerkjent som sin tids ledende norske fløytist og vel kjent gjennom kringkastingens programmer og for sin ledende rolle i Kringkastingsorkestret hvor han var solofløytist fra orkestret ble opprettet 1. september 1946 til han døde sommeren 1962. Han var en periode ansatt i Mozarteum-orkesteret i Salzburg (1956), og i alle år også en fremtredende kammermusiker, ofte med pianister som Ruth Lagesen eller Kirsti Hjort. Med oboisten Tom Klausen hadde han et nært samarbeid. Han forble tro mot Kringkastingsorkestret tross fristende tilbud fra store orkestre i utlandet. Hans etterfølgere som solofløytist i Kringkastingsorkestret teller navn som Hans Schøyen, Per Øien, John Tonsjø og Tom Ottar Andreassen. En av hans ypperste tolkinger var av Edgar Vareses "Density 21.5" hvis tittel henledet oppmerksomheten på instrumentet. Likeså Finn Mortensens "Sonate for fløyte" var gangbar, en komposisjon Andersen selv hadde bestilt og uroppført (Universitetets Aula, 1954). Andersen utførte duetter med spolebånd-avspillere, som Bruno Madernas "Music per due dimensioni" for fløyte og lydbånd. Den svenske komponisten Hilding Rosenberg dediserte "Sonata for solo fløyte" til Andersen, urfremført i Sverige (april 1960). I Norge ble det fremført av Andersen selv i Ny Musikks 7. abonnementskonsert senere samme år. Han spilte også inn en låt med jazzmusikeren Willy Andresen, i kvartett med Per Nyhaug og Håkon Nilsen (1961). Alf Andersen døde 33 år gammel. Han var medlem av Den norske Frimurerorden. Komponisten Arne Nordheim skrev "Epitaffio" for orkester og lydbånd til minne om ham (urfremført i Stockholm mars 1964), og han ble minnet i et ukelangt portrett i NRK radio (1971). I Notodden kommune deles ut premier til unge musikere fra "Alf Andersens minnefond" (1988–). Ertapenem. Ertapenem er et karbapenem antibiotika markedsført av MSD som Invanz. Ertapenem er effektivt mot Gramnegative bakterier. Det er ikke aktivt mot MRSA, ampicillin-resistente enterococci, Pseudomonas aeruginosa eller Acinetobacter arter. Ertapenem har også klinisk effekt mot anaerobiske bakterier. Ertapenem defineres ofte som det første gruppe 1 karbapenemet. Det skiller seg fra gruppe 2 karbapenemene, imipenem og meropenem, ved manglende klinisk effekt mot Pseudomonas aeruginosa og Acinetobacter. Invanz er indisert hos voksne for å forebygge infeksjoner forårsaket av kirurgi etter elektiv kolorektal inngrep. Man bør ta hensyn til offisielle retningslinjer angående hensiktsmessig bruk av antibakterielle midler. Dosering og administrasjonsmåte. Intravenøs administrasjon: Invanz bør gis som infusjon over en periode på 30 minutter. Sofie (film). "Sofie" er en dansk film fra 1992, regissert av Liv Ullmann, som også har skrevet manuskriptet sammen med Peter Poulsen. Filmen, som handler om en jødisk kvinne, bygger på en roman av Henri Nathansen og utspiller seg i den siste delen av 1800-tallet. Fotografiansvarlig på filmsettet var den kjente svenske filmfotografen Jörgen Persson. Wichard von Möllendorff. a> av F. C. Krüger 1795 etter et maleri av Holtzmann 1778) Wichard Joachim Heinrich von Möllendorf (født 7. januar 1724 i Lindenberg i Brandenburg, død 28. januar 1816 i Potsdam) var en generalfeltmarskalk i Kongeriket Preussen. Möllendorf begynte som pasje hos Fredrik den store i 1740. Da den andre schlesiske krig brøt ut i 1744 fikk han sjansen til å delta i aktiv strid og da krigen var over hadde han graden hauptmann. Under syvårskrigen gjorde han en svært god figur under slaget om Leuthen og ved slaget ved Hochkirch. I 1760 ble hans posisjon vanskeligere da han neste tapte slaget ved Torgau, og Fredrik den stores siste seiere ble vunnet av styrkene under prins Wied og Möllendorf da Möllendorf ledet stormingen av Burkersdorf-høydene 21. juli 1762, noe som førte til at han ble forfremmet til generalmajor. Syv år senere, da som generalløytnant, sørget han for en av de få prøyssiske seirene under den bayerske tronfølgerkrig. Möllendorf markerte seg som motstander av den strenge og ofte voldelig disiplinen som ble utøvd innen de prøyssiske strykene. Han oppfordret unge offiserer "den gemeinen Mann mehr mit Ambition als mit Tyrannei zu führen" («"å lede de menige mer med vilje og ambisjon, i stedet for gjennom tyranni"»), og oppfordret dem videre til å appellere til æresfølelse i stedet for å true med fysiske og andre avstraffelser. I de følgende årene hadde Möllendorf en rekke sentrale posisjoner, blant annet som guvernør i Berlin i 1783. Han ble utnevnt til general for infanteriet i 1787 og generalfeltmarskalk i 1793. Han hadde kommandoen over den prøyssiske hæren ved Rhinen i 1794. Under det katastrofale slaget om Jena-Auerstedt i 1806 hadde Möllendorf en sentral rolle, til tross for at han ikke hadde noen direkte feltkommando. Han ble tatt av de franske styrkene, og etter at han ble løslatt, tilbrakte han resten av livet som pensjonist. Joloprisen. Joloprisen (Svensk navn: "Jolopriset") er en svensk pris som årlig er blitt det ut siden 2002 av Jolosällskapet, som ble innstiftet i 1997 til minne av forfatteren og DN-journalisten Jolo, Jan Olof Olsson. Prisen tildeles journalister og forfattere som arbeider i Jolos ånd, det vil si «formidler kunnskap, nysgjerrighet og evner å gripe de avgjørende øyeblikkene». Nicole Gius. Nicole Gius (født 16. november 1980 i Schlanders) er en italiensk alpinist. Hun er blitt italiensk mester i slalåm fem ganger i perioden 1999–2007. Hun debuterte i verdenscupen i januar 1998. Ett år senere fikk hun sin første plassering blant de ti fremste, i slalåmrennet i St. Anton. Samme år tok hun også sin første italienske mestertittel. Deretter stagnerte prestasjonene, og i 2000 fikk hun en korsbåndskade i venstre kne. I 2002 deltok hun i OL i Salt Lake City, der hun ble nummer ti i slalåmrennet. Deretter fulgte hennes mest suksessrike periode i verdenscupen, 03. I seks renn plasserte hun seg blant de ti fremste. Hun oppnådde også sin første pallplassering i Semmering. I slalåmcupen endte hun på sjuendeplass i sammendraget, og ble best av de italienske utøverne. I sesongene som fulgte greide hun ikke å følge opp de gode resultatene, og kvalifiserte seg ikke til OL 2006 i Torino. 07 presterte Nicole Gius igjen på godt, gammelt nivå. I storslalåmrennet i Kranjska Gora tok hun andreplassen, bare slått av østerrikske Nicole Hosp. Denne andreplassen er karrierens foreløpige høydepunkt (per 29. desember 2007). Under vinter-OL 2010 oppnådde hun en åttendeplass i slalåm som beste resultat. Hudson (New York). Hudson ligger langs vestgrensen av Columbia County og østbredden av Hudsonelva i Columbia County, New York, USA. Byen har navn etter Hudsonelva og dermed også oppdageren Henry Hudson. Det er administrativt senter for Columbia County. Junior-VM i alpint. Junior-VM i alpint arrangeres årlig av Det internasjonale skiforbundet (FIS). Det blir kåret verdensmestre i alpindisiplinene utfor, Super-G, storslalåm, slalåm og kombinasjon. I mesterskapet deltar alpinister i alderen 15 til 20 år, også løpere som allerede deltar i verdenscupen kan stille til start. Mesterskapet ble arrangert for første gang i 1982. Se også. Junior Strathpeffer. Strathpeffer (Skotsk gælisk: Srath Pheofhair'") er en landsby ("village") i regionen Highland i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Strathpeffer 918 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 950 innbyggere. Strathpeffer ligger i den østlige delen av det skotske høylandet, like innenfor kysten ved Cromarty Firth. Nærmeste by er Dingwall om lag sju kilometer vest for landsbyen. Castle Leod ligger ved Strathpeffer. I Victoriatiden var Strathpeffer et populært spasted på grunn av sine svovelholdige kilder. Et piktisk steinmonument av første klasse kjent som «ørnesteinen» ("Clach an Tiompain" er å finne i Strathpeffer. Sweden Yachts. Sweden Yachts AB var et svensk verft som produserte seilbåter i størrelsene 34–80 fot. Aksjeselskapet ble etablert i 1976 i Stenungsund og 23. mars 2009 begjærte verftet seg konkurs. Verftets første båt var «Sverige», en 12mR og America's Cup utfordrer bygget i aluminium, men siden bygget verftet alle båter i glassfiber. Alle båtene, utenom Sweden Yachts 80, var konstruert av duoen Peter Norlin, ansvarlig for skrog, rigg og konstruksjon og Jens Östmann, ansvarlig for dekk og interiør. Båtene var konstruert med tradisjonelle metoder og i håndverksmessig høy kvalitet, noe som ga Sweden Yachts ord på seg for å være Sveriges svar på finske Nautor's Swan. Verftets første serieproduserte og minste båt var Sweden Yachts 34 og den største var Sweden Yachts 80 konstruert av Germán Frers. Båtene ble bygget i glassfiberforsterket polyester med balsakjerne sandwich. Båtene hadde spaderor og bly finnekjøl. Innredningen var i mahogni og alle skott var laminert til skrog og dekk. Verftet produserte 25–30 båter i året. Verftet skal etter planen gjenoppstå med tidligere verfteier Sven Enoch, Lars Åhrén og båtkonstruktør Peter Norlin som bakmenn. De tre har laget firmaet Europa till Sjöss AB som ble dannet 14. april 2009 Firmaet skal skifte navn til Sweden Yachts dersom relanseringsplanene går som planlagt, og første båt skal leveres våren 2011. Tourrettes-sur-Loup. Tourrettes-sur-Loup er en kommune i departementet Alpes-Maritimes i sydøstre Frankrike. Haugsværsfjorden. Haugsværsfjorden er en fjordarm av Masfjorden i Masfjorden kommune. Den er 4,5 kilometer lang og går nordøstover fra innløpet ved Solheimsøya ved Solheim på nordvestsida av fjorden. Bygda Haugsvær, som fjorden er oppkalt etter, ligger rundt halvveis inn i fjorden på sørøstsida og herfra går fjorden 1,5 kilometer videre innover. Europavei 39 følger fjorden fra Haugsvær og inn til fjordbotnen. Roßhaupten. Roßhaupten er en kommune i den schwabiske Landkreis Ostallgäu, Tyskland og ligger ved Forggensee i regionen Allgäu. Første gang Roßhaupten ble nevnt i et dokument var i 1206. Roßhaupten tilhørte høystiftet Augsburg fram til reorganiseringen av det tysk-romerske riket (reichsdeputationshauptschluss) i 1803 da stedet ble innlemmet i Bayern. Matresfjorden. Matresfjorden er en fjordarm av Masfjorden i Masfjorden kommune i Hordaland. Fjorden er syv kilometer lang, og går østover inn til Matre. Fjorden har innløp mellom Saltneset på sørsida og Lauvvikneset på nordsida. Like nord for Lauvvikneset ligger Soleheimsøya ved innløpet til Haugsværsfjorden, som er den andre fjordarmen til Masfjorden. Litt øst i fjorden stikker Krossneset ut og danner Haukevika på nordsida. Rett sør for Krossneset ligger Kjølneset med Lysebugen på vestsida og den dypere Haugsdalsvågen på østsida. I botn av denne vågen ligg bruket Haugsdal, hvor Haugsdalselva munner ut i fjorden. Litt lenger inn i fjorden ligg Terneset med Tersundet på nordsida. Like ved Matre ligger Matresøya. I fjordbotnen ved Matre munner Matreselva ut. Loch Fleet. Loch Fleet (skotsk gælisk: Loch Fleòid) er en liten fjordarm av Moray Firth på nordøstkysten av Skottland. Den ligger nord for Dornoch Firth, mellom landsbyene Dornoch og Golspie. Loch Fleet sett fra østbredden Loch Fleet er sammen med Dornoch Firth et verneområde med status som Special Protection Area (SPA). Innenfor SPA området er det betydelige hekkebestander av fiskeørn "Pandion haliaetus", og overvintringsbestander av lappspove "Limosa lapponica", grågås "Anser anser", brunnakke "Anas penelope", storspove "Numenius arquata", myrsnipe "Calidris alpina alpina", tjeld "Haematopus ostralegus" og krikkand "Anas crecca". Ruinene av Skelbo Castle ligger ved munningen av fjorden. Junior-VM i alpint 1982. Det 1. Junior-VM i alpint ble arrangert 4. til 7. mars 1982 i Auron i Frankrike. Medaljeoversikt. 1982 Junior-VM i alpint 1983. Det 2. Junior-VM i alpint ble arrangert 3. til 5. mars 1983 i italienske Sestriere. Medaljeoversikt. 1983 Frank O. Anthun. Frank O. Anthun (født 1949) er en norsk dikter og forfatter. Han debuterte i 1986 med diktsamlingen "Bilder fra Bretagne. Definitivt en myr" og har siden skrevet to barnebøker og romanene "Ut av bassenget" (2000), "Vaya con Dios" (2003) og "Fragmenter av tre liv" (2005) Skånevikfjorden. Skånevikfjorden er en del av Hardangerfjorden i Kvinnherad og Etne kommuner i Hordaland. Det meste av fjorden ligger på sørøstsida av Halsnøy og nord for Skånevik. Fjorden er en fortsettelse av Bjoafjorden og Melen i vest, og herfra går den 15 kilometer nordøstover til den deler seg i Matrefjorden og Åkrafjorden. Medregnet Åkrafjorden er fjordsystemet 46 kilometer langt. Det vestlige innløpet til fjorden ligger mellom Melsneset på Fjelbergøy i nordvest og Kjølbergneset i sørøst. Området fra Kjølbergneset og nordøstover kalles Skånevikstranda. Litt lenger øst ligger tettstedet Skånevik som fjorden er oppkalt etter. Herfra går det ferge over fjorden til Utåker og til Matre. Nord for Skånevik strekker Vannes seg nordover i fjorden. På østsida av Vannes ligger innløpet til Åkrafjorden. Mellom Halsnøy og fastlandet går Høylandssundet nordvestover til Husnesfjorden på nordsida av Halsnøy. Øst for dette sundet og litt inn i fjorden ligger Utåker på og like øst for Utåker ligger innløpet til Matrefjorden. Gustaf Fröding-stipendet. Gustaf Fröding-stipendiet (Svensk tittel: "Gustaf Fröding-stipendiet") er et stipend som deles ut av Uppsala studentkår (Studentorganisasjonen). Denne organisasjonen startet i 1903 et fond for å trygge den sykelige Gustaf Frödings alderdom. Etter dikterens død valgte organisasjonen å forvandle fondet til et forfatterstipend. Det første stipendiet ble delt ut 1923 og deles nå ut hvert tredje år etter avstemminger blant studentene ved Uppsala universitet. I 2005 var prisen på SEK 105 000, som gjør den til en av de største litteraturprisene i Sverige. En jury plukket ut tre forfattere – Monika Fagerholm, Johanna Nilsson og Carl-Johan Vallgren – som Uppsala studentorganisasjons medlemmer kunne stemme på. Vinneren ble Johanna Nilsson. Prisen må ikke forveksles med Landstingets Frödingstipendium på SEK 50 000 som deles ut av Värmlands läns landsting. BB-koder. BB-koder (engelsk "BBCode" av "Bulletin Board Code") er et markeringsspråk som brukes i forum og diskusjonssystemer. Dette brukes til å vise uthevinger i teksten og forandre tekstens utseende. BB-koder brukes blant annet de til de kjente forumsystemene SMF, vBulletin og phpBB. Eksempler. I dag gikk jeg en tur "ut" i. [b]I dag[/b] gikk [u]jeg[/u] en tur [i]ut[/i] i [url=link]hagen[/url]. Sveriges Kommunistiske Ungdomsforbund. Sveriges Kommunistiske Ungdomsforbund (SKU) er et marxist-leninistisk ungdomsparti som ble grunnlagt i år 2000. Forbundet står under ideologisk ledelse av Sveriges Kommunistiske Parti, men er organisatorisk selvstendig. Forbundet kan anses som en fortsettelse av det SKU som var APKs ungdomsparti frem til starten av 1990-tallet. SKU anser seg for å representere den svenske ungkommunistiske tradisjonen, og akkurat som Ung Vänster ser man på 1903 som bevegelsens grunnleggelse. SKU hadde pr 2008 lokallag i Malmberget, Malmö, Linköping, Västerås og Stockholm. SKU er medlem av Verdenssambandet av Demokratisk Ungdom Sinnsetten. "Sinnsetten" (326 moh) er et fjell i Aure kommune på Ytre Nordmøre. Fjellet ligger i et skogkledt område på vestsiden av øyen Tustna. På østsiden av fjellet ligger vannene Røsvatnet og Bjørnavatnet og i nord ligger Linvågvatnet. Toppen er et populært turmål, vanligste rute er fra Tømmervåg, det er også et av fjellene som er med i 4-fjell konkurransen i Aure. Sinnsetten har også gitt navn til skirennet "Singsettrennet" som går fra Leira forbi Sinnsetten til Jørenvåg. Football League 4. divisjon 1991–1992. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 4. divisjon 1990–1991. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng La den rette komme inn (film). "La den rette komme inn" er en svensk film fra 2008. Den er regissert av Tomas Alfredson, og basert på boken "La den rette komme inn", skrevet av John Ajvide Lindqvist. Lindqvist har også skrevet manus til filmen. Filmen, som foregår i februar 1982, handler om den tolvårige Oskar, spilt av Kåre Hedebrant, som får en ny nabo i form av den tolvårige vampyren Eli, spilt av Lina Leandersson. Filmen har blitt karakterisert som en romantisk, sosialrealistisk skrekkfilm. Filmen er imidlertid ikke en skrekkfilm i vanlig forstand. Den handler om to outsidere som sakte men sikkert finner hverandre; Oskar – et mobbeoffer med fraskilt alkoholisert far som bor hos sin mor; og evig tolvårige Eli som eksisterer utenfor både samfunn og tid. Vampyrskildringen i filmen minner om klassikeren Nosferatu fra 1922. Eli er en ensom og isolert skikkelse, i kontrast til mer glorifiserte vampyrskildringer man ser i mange andre filmer. Tittelen kan tolkes på flere måter. Dels at Eli ikke kan gå inn i et rom uten å være invitert, men også at Eli slipper Oskar inn i sitt liv og derved vinner tilbake noe av menneskeligheten sin. Filmen konsentrerer seg om forholdet mellom Eli og Oskar, og inneholder lite av bakgrunnshistorien og subplottene fra romanen. Selv om filmen gir mange hint, både tydelige og minder tydelige. Det refereres kort til deler av bakgrunnshistorien til Eli slik den er beskrevet i romanen, uten at den blir forklart nærmere, slik at seere som ikke har lest boken vil ha vanskelig for å oppfatte det. Bl.a. er det en kort scene hvor Oskar ser Elis ødelagte kjønnsorganer, i tillegg til at Eli sier flere ganger at hun ikke er jente. I romanen kommer det frem at Eli egentlig er en kastrert gutt som heter Elias, født i Norrköping for over 200 år siden. Filmen kan også gi inntrykk av en Oskar/Håkan-parallellitet hvis man ikke følger nøye med på dialogen mellom Eli og Håkan. I romanen får vi vite at Eli plukker Håkan opp av rennesteinen i Växjö en stund før handlingen begynner. Filmen og romanen inneholder selvbiografiske elementer; i det svenske radioprogrammet «Sommar i P1», sendt 2006, forteller forfatteren John Ajvide Lindqvist om likhetstrekkene mellom hans egen barndom og Oskar. Dessuten er mange av fornavnene man møter autentiske for personer som levde i Blackeberg 1981/1982, kun etternavnene er endret. Filmen er, som romanen, primært beregnet på et voksent publikum, og har fått aldersgrenser på mellom 15 og 18 år i de fleste land. Matt Reeves, regissøren bak "Cloverfield", har laget en amerikansk versjon av filmen. Handling. En kveld flytter vampyren Eli inn ved siden av Oskar, sammen med en eldre mann, Håkan. Håkan går snart til verks med å skaffe Eli blod. Men han er ikke særlig dyktig, og andre gangen blir han oppdaget. Han heller syre over ansiktet for ikke å bli gjenkjent, og havner på sykehus. Samtidig kommer Oskar og Eli i kontakt med hverandre. Hun er først avvisende og sier de ikke kan være venner, men de kommer etter hvert nærmere hverandre, og hun begynner å se mer velstelt ut. Når Eli finner ut at Oskar blir mobbet, gir hun ham klar beskjed om å slå tilbake ("Begynn nå. Slå tilbake. Hardt."). Hun lover også å hjelpe ham, (uten at Oskar forstår rekkevidden av dette). En kveld kaster Eli opp etter å ha tatt imot godteri fra ham, selv om hun vet hun ikke tåler det. Oskar holder rundt henne for å trøste, og sier han er glad i henne selv når hun spør om han ville likt henne om hun ikke var en jente. Mens Eli blir kjent med Oskar, går hun også på jakt for å skaffe blod – hun tar først Jocke, en lokal alkoholiker fra miljøet på kinakroa, og senere Håkan på sykehuset, som ber henne om bli drept. Deretter besøker Eli Oskar. Oskar spør henne om hun vil være sammen med ham. Eli vet ikke hva dette betyr, men samtykker. Etter å ha forsikret seg om at alt er som vanlig, og gjentatt overfor Oskar at hun ikke er en jente. Det er friluftsdag på skolen, og det betyr at Oskar skal kastes i en råk i isen. Nå slår Oskar imidlertid kraftig fra seg, og treffer den verste mobberen (Conny) så hardt over øret at han må på sykehus. Om kvelden vil Oskar feire dette ved å blande blod med Eli – en dårlig idé sammen med en vampyr. Eli klarer såvidt å holde seg fra å angripe Oskar, og løper sin vei. Oskar står fortvilet tilbake, og skjønner nå hva Eli egentlig er. Eli angriper Virginia, som også er med i den lokale gjengen på kinakroa. Kjæresten hennes, Lacke, er imidlertid i nærheten og forstyrrer Eli slik at Virginia overlever. Morgenen etter våkner Virginia og oppdager at hun er i ferd med å bli vampyr. Hun velger etter hvert å begå selvmord, og forsvinner i et flammehav når sollyset treffer henne. I mellomtiden har Oskar reist på besøk til faren sin for å få ting på avstand. Men når naboen kommer på besøk for å drikke sprit med faren, bestemmer Oskar seg for å dra tilbake til Eli ("hvilket monster velger du"). Når Oskar kommer tilbake er det er tydelig at hun har gitt opp å se ham igjen – hun er igjen uflidd, med Virginias blod under neglene. Eli innrømmer at hun er vampyr, og forteller at hun har vært tolv år veldig lenge. Hun viser ham forskjellige ting. Men da Oskar får se alle ringene og pengene som han mistenker Eli har tatt fra ofrene sine, blir det igjen for mye for Oskar, og han drar hjem. Eli kommer på besøk til Oskar kvelden etter. Det flyr en djevel i ham, og han spør hva som skjer hvis hun kommer inn uten å være invitert. Eli går inn likevel, og begynner å blø kraftig overalt. Blødningene stopper når Oskar forferdet inviterer henne inn. Oskar får nå vite mer om Eli ("bli meg litt"); hun er egentlig en kastrert gutt. Etterhvert kommer moren til Oskar, og Eli stikker ut gjennom vinduet og hjem. Om natten, når moren sover, følger Oskar etter. Når han våkner utpå dagen i Elis leilighet er Lacke på vei for å hevne tapet av sine kjære. Han går inn på badet hvor Eli ligger for drepe henne. Lacke har imidlertid ikke oppdaget Oskar, som skriker til for å advare Eli. Hun våkner, og angriper Lacke. Og nok en gang flyttes grensene for hva Oskar må akseptere for å være sammen med Eli, når han står i stua og hører de grufulle lydene fra badet der Lacke tømmes for blod. Så kommer hun ut med blodig ansikt og takker Oskar. Eli sier hun må flytte på grunn av alt bråket, og de kysser hverandre farvel. Fra rommet sitt ser Oskar drosjen kjøre av gårde med Eli, og han er ensom igjen. Dagen etter ringer en av Oskars ”kamerater” og får ham med på bassengtrening om kvelden. Men det er en felle – Connys eldre bror Jonny vil hevne brorens skadde øre. Læreren blir avledet, og alene med mobben får Oskar valget mellom å være under vann i tre minutter eller få stukket ut et øye. Oskar holdes under vann av Jonny, men nedefra vannet høres plutselig dempede lyder av knust glass og skrik. Så faller Jonnys avrevne hode ned i vannet, tett fulgt av den avbitte armen hans. Når Oskar kommer til overflaten ser han rett inn i øynene til Eli, som har drept tre av mobben, mens den siste sitter skjelvende igjen på tribunen. Filmen slutter med at Oskar sitter glad på toget med Eli i en kasse på gulvet ved siden av seg. De morser kyss (puss) til hverandre. Epilog. Filmen, og i enda større grad den amerikanske versjonen, Let Me In (2010), kan tolkes i retning av at Oskar blir Elis nye hjelper. Dette er absolutt ikke forfatterens mening med hva som hender. For å gi sin versjon, har JAL skrevet en 30 siders lang epilog, "Låt de gamla drömmarna dö" (2011). Dette er en frittstående novelle som indirekte forteller hvordan det går med Eli og Oskar. Novellen finnes i en samling historier med samme navn. Mottakelse. Birger Vestmo i P3 kaller filmen «en uforskammet stilsikker svensk film som blander ung kjærlighet og vemmelig vampyrskrekk med et overraskende godt resultat.» Eirik Alver i Dagbladet skriver at det er «en film som med stor overbevisning blander oppveksttraumer med vampyrmytologi, klassisk sosialrealisme med gammeldags skrekk av svært grafisk slag. En film i en klasse for seg.» Ivar Winther i Østlandssendingen skriver: «Dette er en film som ikke ligner så mye annet. La den rette komme inn er nok i smaleste laget for å kunne treffe det helt store publikummet. Dette er en film som i første rekke henvender seg til folk som har et mer aktivt forhold til det å gå på kino, men som likevel vil gjøre stort inntrykk på alle som måtte se den.» Filmen vant fem priser under Guldbaggeutdelingen 12. januar 2009, blant annet for beste regi. Rotten Tomatoes har kåret filmen til tidenes nest beste vampyrfilm kun slått av klassikeren Nosferatu fra 1922. Filmmusikken er skerevet av den svenske komponisten Johan Söderqvist, og har vunnet en rekke priser. Football League 4. divisjon 1989–1990. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 4. divisjon 1988–1989. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 4. divisjon 1987–1988. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 4. divisjon 1986–1987. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 4. divisjon 1985–1986. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 4. divisjon 1984–1985. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 4. divisjon 1983–1984. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 4. divisjon 1982–1983. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 4. divisjon 1981–1982. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Hans Henrik Verpe. Hans Henrik Verpe (født 12. august 1988 i Oslo) er en norsk artist, skuespiller, fiolinist og komponist. Barndom og oppvekst. Verpe er nest eldst i en søskenflokk på fem, der alle er musikere. Dette satte tidlig et preg på Verpe, som begynte å spille fiolin allerede da han var 6 år gammel. Som sønn av en tryllekunstner fattet han tidlig interesse for trylling og var under kontinuerlig opplæring av sin far under hele barndommen. Den lille artisten hadde ofte små opptredener hjemme hos familien Verpe, men hadde sin første jobb uten for husets fire vegger da han var 12. Etter dette har han underholdt barn og voksne i alle aldre med trylling både på nært hold (close up) eller fra scene. Han har ingen formell utdannelse innen underholdning, men har gått livets skole når det gjelder å opptre. Hans mange opptredener enten som fiolinist eller tryllekunstner gjennom barndommen gjorde ham scenevant i ung alder og han har hittil medvirket i to norske spillefilmer, og hatt en rekke engasjementer som tryllekunstner. Skole og utdanning. Verpe gikk først på Godlia barneskole ett år, men ble flyttet til Trasop Barneskole fra 2. klasse pga ombygging. Barneskolen fullførte han på Trasop. Ungdomsskolen tok han ved Skøyenåsen Ungdomsskole, der han også var svært aktiv som fiolinist når skolen hadde arrangementer, eller da klassene var på julegudstjeneste. Parallelt med sin vanlige skolegang har Verpe spilt fiolin i Oslo Kommunale Musikkskole (OKM) fra han var 6, og fått undervisning fra en rekke fiolinister fra både Norge og Sverige. Fra 2004 til 2007 gikk Verpe på musikklinjen på Foss videregående i Oslo. Her fikk han fiolinundervisning først og fremst av fiolinisten Lena Torgersen, men tidvis også av bratsjisten Marianne Lund, samboeren til den internasjonalt kjente bratsjisten Lars Anders Tomter. Etter videregående gikk han på Bjørknes privatskole for å lære matematikk og fysikk, og tok eksamen med toppresultat. Verpe er nå elev ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU), der han studerer ved Institutt for Elektronikk og Telekommunikasjon på studieprogram for Sivilingeniør – elektronikk.["trenger referanse"] Artistkarriere. Hans Verpe har siden han var 12 hatt et utall opptredener som tryllekunstner. Blant annet arbeidet han sesongen 2007/2008 som close-up magiker på cabaretoppsetningen "Smuget Dinnershow" på Smuget i Oslo. Sommeren 2007 opptrådte Verpe på arrangementet "Redd Barna Rock" i Sofienbergparken i Oslo. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom Redd Barna og en rekke band i Oslo-området. Det var Verpes eldre bror, musikeren og komponisten Olav Verpe som var initiativtaker for det hele. På arrangementet var den norske forfatteren Are Kalvø konferansier, og arrangementet var en del av en kampanje for å få slutt på vold mot barn. Etter at Verpe flyttet til Trondheim begynte han å jobbe som magiker på Gåtefiolinist Sveinung Sundlis utested "Familien", tidligere Storås Utested. Verpe har en veldig humoristisk stil i tryllingen sin og har selv sagt at showmanship og underholdning er viktigere enn selve trylleteknikken. Under arrangementet «Magiske Timer 2009» vant Hans Henrik Verpe 3. pris i kategorien «Scene Senior» i NM i Trylling. I tillegg vant han prisen «Årets Debutant» i samme forbindelse. I 2010 medvirket Verpe i kulissene under den offisielle åpningen av St. Olavs Hospital ved å låne ut duene sine. Den ene duen ble sluppet ut over publikum av programleder Gunnhild Sundli under en diktlesning av Paul Ottar Haga. Helt siden han flyttet til Trondheim har Verpe vært medlem av trylleforeningen FAMIT. Hans Henrik Verpe var i 2011 med i talentprogrammet Norske Talenter på TV 2, der han kom helt til semifinalen. I november samme år fanget han igjen medias oppmerksomhet da han i all seriøsitet sendte en søknad til Det Kongelige Hoff på stilling som hoffnarr. Søknaden ble avslått. Fiolinkarriere. Som fiolinist er Verpes mest nevneverdige engasjement, i tillegg til medlemskap i en rekke stryke- og symfoniorkestre, hans virke som musiker på Huk beach Club i Oslo der han i 2008 spilte elektrisk fiolin sammen med den nå avdøde DJ-en Rune Refling. Dette var første gang fiolin ble brukt sammen med DJ-musikk i Norge. Verpe har også medvirket i noen CD-innspillinger. Den siste er "Hvorfor elske?" skrevet av Tore Holm (2007). Dessuten har han vært med som elektrisk fiolinist på en tidlig plate laget av bandet til hans egen bror, "Wild Water". Skuespillerkarriere. Verpes skuespillerkarriere er noe yngre og består i hans deltakelse i de to norske filmene "Reprise" og "Den Siste Revejakta." I sistnevnte spilte han rollen som den sterkt rusavhengige "Christian", en figur som hjelper hovedrolleinnehaver Kristoffer Joner med å lokalisere en forsvunnet fiende. I filmen "Reprise" hadde Verpe kun en rolle som statist, der han skulle forestille en av hovedrollene i yngre utgave. Han spiller også en politimann i "Carl Lange", en kortfilm fra 2010 basert på Kjell Askildsens novelle. Tegning. Multitalentet har også, som sin eldre bror, tegnet siden før han kunne gå og har bla vunnet tegnekonkurranser. Mest kjent av hans tegninger er nok utgivelsen "Ett tørk er nok", som er en stripe om miljøsatire. Den ble laget som et humoristisk motsavar på den opprinnelige tegneseriestripen til miljøorganisasjonen Krigskom i Trondheim. Komposisjon. Verpes komposisjoner er lite kjent for almenheten etter som de aldri er blitt offisielt utgitt, men består i stor grad av enkle små pianostykker (invensjon). Stykkene er tydelig inspirert av Wienerklassisismen, og Verpe har selv sagt i et intervju at han synes Mozart er helt sjef. Hans første komposisjon var en gave til sin yngre søster Oda Verpe, som er pianist og yngst i søskenflokken. Football League 4. divisjon 1980–1981. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 4. divisjon 1979–1980. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 4. divisjon 1978–1979. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 4. divisjon 1977–1978. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 4. divisjon 1976–1977. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 4. divisjon 1975–1976. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 4. divisjon 1974–1975. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 4. divisjon 1973–1974. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 4. divisjon 1972–1973. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 4. divisjon 1971–1972. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ledong Li. Ledong (kinesisk: 乐东黎族自治县; pinyin: "Lèdōng lízú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Hainan. Det er umiddelbart underlagt provinsen. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Ledong Baisha Li. Baisha (kinesisk: 白沙黎族自治县; pinyin: "Báishā lízú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Hainan. Den er umiddelbart underlagt provinsen. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Baisha Baoting Li Miao. Baoting (kinesisk: 保亭黎族苗族自治县; pinyin: "Bǎotíng lízú miáozú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Hainan. Den er umiddelbart underlagt provinsen. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Baoting Lingshui Li. Lingshui (kinesisk: 陵水黎族自治县; pinyin: "Língshuǐ lízú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Hainan. Det er umiddelbart underlagt provinsen. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 223 løper gjennom området. Den begynner i Haikou i nord og følger Hainans østkyst og ender sør i byen Sanya. Eksterne lenker. Lingshui Qiongzhong Li Miao. Qiongzhong (kinesisk: 琼中黎族苗族自治县; pinyin: "Qióngzhōng lízú miáozú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Hainan. Det er umiddelbart underlagt provinsen. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 224, den sentrale veiforbindelse tvers over Hainan, går gjennom området. Den begynner i Haikou og ender i Sanya i sør. Eksterne lenker. Qiongzhong Altinum. Altinum var en gammel kystby sør-øst for Tarvisium (nå Treviso), i Italia. I dag heter stedet "Altino" og er en "frazione" i kommunen Quarto d'Altino med ca 100 innbyggere og et historisk museum. Historie. Funn og venezianske gravinnskrifter viser at Altinum var betydningsfull allerede så tidlig som det femte århundre f. Kr. Betydningen ble enda større da romernes økte sin innflytelse i regionen, og spesielt etter byggingen av Via Annia (131 f.Kr.) som passerte gjennom og forbandt Atria med Aquileia. Oppturen fortsatte etter at Keiser Augustus og hans etterfølger Claudius lot bygge veien Via Claudia Augusta som startet i Altinum og nådde Romerrikets limes i nordøst ved Donau, en distanse på 560 km. Altinum var nå en både vakker og strategisk viktig by, og dessuten svært velstående. Nedgangen startet med at byen ble ødelagt av huneren Attila i 452 e.Kr. Innbyggerne forlot gradvis Altinum og søkte tilflukt på øyene i den Venezianske lagune i det området der Venezia senere ble bygget. I år 568 ble byen erobret av langobardene og det satte ytterligere fart på emigrasjonen ut til øyene. På 900-1000-tallet ble Altinum fullstendig forlatt. Byens grunnmurer er nettopp blitt oppdaget nær Marco Polo-flyplassen, flere kilometer nord for Venezia. Football League 4. divisjon 1970–1971. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 4. divisjon 1969–1970. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 4. divisjon 1968–1969. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Aberchirder. Aberchirder (Skotsk gælisk: Obar Chiardair'") er en landsby ("village") i regionen Aberdeenshire i Skottland. Aberchrider ligger om lag 8 km vest for Turiff og 12 km sør for Banff. Huntly ligger om lag 15 km sør for Aberchirder. Ved folketellingen i 2001 hadde Aberchirder 1 149 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 200 innbyggere. Football League 4. divisjon 1967–1968. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 4. divisjon 1966–1967. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Junior-VM i alpint 1985. Det 4. Junior-VM i alpint ble arrangert fra 28. februar til 3. mars 1985 i Jasná i det tidligere Tsjekkoslovakia. Medaljeoversikt. 1985 Football League 4. divisjon 1965–1966. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Junior-VM i alpint 1986. Det 5. Junior-VM i alpint ble arrangert 20. til 23. februar 1986 i Bad Kleinkirchheim i Østerrike. Medaljeoversikt. 1986 Football League 4. divisjon 1964–1965. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 4. divisjon 1963–1964. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 4. divisjon 1962–1963. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Via Annia. Via Annia var en romervei som var en viktig forbindelseslinje gjennom Gallia Cisalpina til den nordøstlige provinsen Noricum. Via Annia, som forbandt Atria med Aquileia, ble bygd av prætor Titus Annius Rufus og fullført i 131 f.Kr. Veien fikk stor betydning for romaniseringen av regionen den gikk gjennom: Patavium, Altinum og Julia Concordia. På våtmarkene i de nedre delene av Podalen ble den steinlagte veien hevet over marken. Fundamentene til flere store bruer er blitt funnet, i 1922 ble det oppdaget en som passerer over Grassagakanalen, og en annen passerer over det tidligere elveleiet i Bidoggia. Noen deler av veien har aldri vært ute av bruk, mens andre forsvant så fullstendig at bare flyfotografier har kunne fastslå den eksakte plasseringen. Junior-VM i alpint 1987. Det 6. Junior-VM i alpint ble arrangert 20. til 22. mars 1987 i Sälen i Sverige. Utforrennene ble arrangert 26. mars 1987 i Hemsedal i Norge. Medaljeoversikt. 1987 Grand Prix (Cannes filmfestival). Grand Prix (også kjent som Juryens Store Pris i Norge) er en pris ved Cannes filmfestival som utdeles av festivalens jury til en av de konkurrerende filmer i hovedkonkurransen. Det er den nest-mest prestisjefylte prisen i Cannes etter Gullpalmen ("Palme d'Or"). Før opprettelsen av Grand Prix var det Juryens spesialpris som innehadde andreplassen. Navn. Siden 1995 har prisens offisielle navn simpelthen vært "Grand Prix", men den har hatt to andre navn siden dens opprettelse i 1967: "Grand Prix Spécial du Jury" (1967–1988), og "Grand Prix du Jury" (1989–1994). Prisen må ikke forveksles med "Grand Prix du Festival International du Film", som er det tidligere navnet på Gullpalmen, den viktigste prisen på festivalen. Football League 4. divisjon 1961–1962. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 4. divisjon 1960–1961. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Football League 4. divisjon 1959–1960. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Junior-VM i alpint 1988. Det 7. Junior-VM i alpint ble arrangert 27. til 31. januar 1988 i Madonna di Campiglio i Italia. Medaljeoversikt. 1988 Football League 4. divisjon 1958–1959. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Junior-VM i alpint 1989. Det 8. Junior-VM i alpint ble arrangert 5. til 8. april 1989 i Aleyska i den amerikanske delstaten Alaska. Medaljeoversikt. 1989 Junior-VM i alpint 1990. Det 9. Junior-VM i alpint ble arrangert 21. til 25. mars 1990 i Zinal i Sveits. Medaljeoversikt. 1990 Junior-VM i alpint 1991. Det 10. Junior-VM i alpint ble arrangert 8. til 14. april 1991 på Geilo/Hemsedal i Norge. Medaljeoversikt. 1991 Junior-VM i alpint 1992. Det 11. Junior-VM i alpint ble arrangert fra 25. februar til 1. mars 1992 i Maribor i Slovenia. Medaljeoversikt. 1992 Junior-VM i alpint 1993. Det 12. Junior-VM i alpint ble arrangert 2. til 7. mars 1993 i Monte Campione/Colere i Italia. Medaljeoversikt. 1993 Junior-VM i alpint 1994. Det 13. Junior-VM i alpint ble arrangert 7. til 14. mars 1994 i Lake Placid i den amerikanske delstaten New York. Medaljeoversikt. 1994 Junior-VM i alpint 1995. Det 14. Junior-VM i alpint ble arrangert 16. til 21. mars 1995 på Voss i Norge. Kombinasjon. Kombinasjonen bestod av utfor, storslalåm og slalåm. Kombinasjon. Kombinasjonen bestod av utfor, storslalåm og slalåm. Medaljeoversikt. 1995 Junior-VM i alpint 1996. Det 15. Junior-VM i alpint ble arrangert 27. februar til 3. mars 1996 i Hoch-Ybrig i Sveits. Kombinasjon. Kombinasjonen bestod av utfor, storslalåm og slalåm. Kombinasjon. Kombinasjonen bestod av utfor, storslalåm og slalåm. Medaljeoversikt. 1996 Junior-VM i alpint 1997. Det 16. Junior-VM i alpint ble arrangert 26. februar til 1. mars 1997 i Schladming i Østerrike. Kombinasjon. Kombinasjonen bestod av utfor, storslalåm og slalåm. Kombinasjon. Kombinasjonen bestod av utfor, storslalåm og slalåm. Medaljeoversikt. 1997 Junior-VM i alpint 1998. Det 17. Junior-VM i alpint ble arrangert fra 26. februar til 1. mars 1998 i det franske departementet Haute-Savoie. Rennene ble avviklet i Chamonix, Megève og Saint-Gervais-les-Bains. Kombinasjon. Kombinasjonen bestod av utfor, storslalåm og slalåm Kombinasjon. Kombinasjonen bestod av utfor, storslalåm og slalåm. Medaljeoversikt. 1998 Junior-VM i alpint 1999. Det 18. Junior-VM i alpint ble arrangert fra 9. til 14. mars 1999 departementet Alpes-de-Haute-Provence i Frankrike. Rennene ble arrangert i Pra Loup og Le Sauze i nærheten av Barcelonnette. Kombinasjon. Kombinasjonen bestod av utfor, storslalåm og slalåm. Kombinasjon. Kombinasjonen bestod av utfor, storslalåm og slalåm. Medaljeoversikt. 1999 Arne Eide. Arne Eide (født 9. april 1881 i Bergen, død 1957) var en norsk arkitekt. I firma sammen med Christian Morgenstierne stod han bak en rekke kjente bygninger i hovedstaden. Eide hadde utdannelse fra teknisk høyskole i Berlin 1900–03. I 1910 etablerte han og kollegaen firmaet Morgenstierne & Eide i Oslo. Mogenstierne og Eide utvikla byplanen for Glomfjord tettsted i 1916, og seinere for Høyanger sentrum (sammen med Nicolai Beer). Kontoret stod videre sentralt i utviklinga av Ullevål hageby. Arne Eide var formann i Oslo Arkitektforening 1920–22 og i Norske Arkitekters landsstyre fra 1930. I 1918 grunnla han sammen med Harald Aars og Harald Hals bladet "Byggekunst". Junior-VM i alpint 2000. Det 19. Junior-VM i alpint ble arrangert 21. til 26. februar 2000 i provinsen Québec i Canada. Rennene ble arrangert i Lac Beauport, Mont Sainte-Anne og Stoneham. Kombinasjon. Kombinasjonen bestod av utfor, storslalåm og slalåm. Kombinasjon. Kombinasjonen bestod av utfor, storslalåm og slalåm. Medaljeoversikt. 2000 Junior-VM i alpint 2001. Det 20. Junior-VM i alpint ble arrangert fra 5. til 10. februar 2001 i Verbier i Kanton Wallis i Sveits. Kombinasjon. Kombinasjonen bestod av utfor, storslalåm og slalåm. Kombinasjon. Kombinasjonen bestod av utfor, storslalåm og slalåm. Medaljeoversikt. 2001 Junior-VM i alpint 2002. Det 21. junior-VM i alpint ble arrangert fra 27. februar til 3. mars 2002 i og omkring Tarvisio i den italienske provinsen Udine. Opprinnelig skulle mesterskapet ha vært avviklet i Narvik. Medaljeoversikt. 2002 Junior-VM i alpint 2003. Det 22. Junior-VM i alpint ble arrangert 4. til 8. mars 2003 i det franske departementet Hautes-Alpes, i regionen omkring byen Briançon (Briançonnais). Arrangørstreder var Puy-Saint-Vincent, Montgenèvre og Serre Chevalier. Medaljeoversikt. 2003 Junior-VM i alpint 2004. Det 23. Junior-VM i alpint ble arrangert 10. til 15. februar 2004 i Maribor i Slovenia. Kombinasjon. Kombinasjonen bestod av utfor, storslalåm og slalåm. Kombinasjon. Kombinasjonen bestod av utfor, storslalåm og slalåm. Medaljeoversikt. 2004 Junior-VM i alpint 2005. Det 24. Junior-VM i alpint ble arrangert 23. til 27. februar 2005 i Bardonecchia i Italia. Medaljeoversikt. 2005 Junior-VM i alpint 2006. Det 25. Junior-VM i alpint ble arrangert 2. til 7. mars 2006 i den kanadiske provinsen Québec. Rennene ble arrangert i Le Massif og Mont Sainte-Anne. Kombinasjon. Kombinasjonen bestod av utfor, storslalåm og slalåm. Kombinasjon. Kombinasjonen bestod av utfor, storslalåm og slalåm. Medaljeoversikt. 2006 Johanna Nilsson. Johanna Nilsson,(født 1973 i Uppsala, Sverige), oppvokst i Borlänge, er en svensk forfatter. Nilsson har studert teologi og statsvitenskap ved Uppsala universitet, og økonomi ved Handelshögskolan i Stockholm. Hun ble mottaker av Frödingstipendet 2005 etter en avstemming blant Uppsala studentkårs medlemmer (Studentorganisasjon). John Ratzenberger. John Ratzenberger (født 6. april 1947 i Bridgeport i Connecticut) er en amerikansk skuespiller som er best kjent fra rollen som Cliff Clavin i den kjente og prisbelønnede amerikanske komiserien "Cheers". Han startet karrieren i filmbransjen, men gikk på 1980-tallet mer over til TV. Han har siden midten av 1990-tallet også vært aktiv som stemmeskuespiller i en rekke verdenskjente tegnefilmer. Han har også hatt noen mindre manus- og regioppdrag. Ratzenberger har per 2008 medvirket i over 90 film- og TV-produksjoner. Bakgrunn. Ratzenberger ble født i Bridgeport i Connecticut som sønn av Bertha (pikenavn: Grohowski) og Deszo Alexander Ratzenberger. Hans far var tysk-amerikaner og hans mor polsk-amerikaner. Han ble oppdratt som katolikk og gikk på St. Ann's School i Bridgeport, og senere student ved Sacred Heart University i Fairfield i Connecticut. Karriere. Ratzenberger filmdebuterte i 1976 via en liten birolle i komedien "The Ritz", og hadde de nærmeste årene mindre biroller i kjente filmer som "60 min. til dommedag" (1977), "A Bridge Too Far" (1977), "Supermann 1" (1978), "I skyggen av en krig" (1979) og ' (1980). Han hadde mer fremtredende biroller i filmer som "The Bitch" (1979), "Operasjon Outland" (1981) og den New Zealandske fremtidsfilmen "Battletruck" (1982). Han karriere fikk et kraftig oppsving da han i 1982 fikk rollen som den eksentriske postmannen Cliff Clavin i den berømte amerikanske komiserien "Cheers". Rollen skulle gjøre ham internasjonalt kjent i de 11 årene som den gikk (til 1993). Han har også hatt regi på fire av episodene. Parallelt med "Cheers" hadde han gjesteopptredener i kjente serier som "Magnum, P.I." (1984), "The Love Boat" (1985) og "Nurses" (1991). I tillegg har han gjestet flere komiserier som Cheers-karakteren Cliff Clavin. Dette inkluderer kjente serier som "St. Elsewhere" (1985), "The Tortellis" (1987), "Disneyland" (1990), "Wings" (1990)," The Simpsons" (1994) og "Frasier" (2002). Det kan også nevnes at han i 1988, sammen med en rekke andre av karakterene fra "Cherers", medvirket i TV-filmen "Mickey's 60th Birthday". I perioden 1990-93 hadde han en fast rolle som stemmeskuespiller i den animerte serien "Captain Planet and the Planeteers". Karrieren etter "Cheers" har ikke vært like lysende, men Ratzenberger har hatt flere gjesteopptredener i kjente TV-serier som blant annet "Murphy Brown" (1995), "Sister, Sister" (1995), "Sabrina, the Teenage Witch" (1997), "The Detectives" (1997), "Et syttitallsshow" (2001), samt flere opptredener i komiserien "8 Simple Rules" (2003). John Ratzenbergers filminnsats har etter "Cheers" vært av en mer beskjeden karakter, men en kan nevne biroller i filmer som blant annet familiefilmen "That Darn Cat" (1997), thrilleren "Bad Day on the Block" (1997) og krimthrilleren "Tick Tock" (2000). Han hadde i 2008 en ledende rolle i den relativt ukjente dramafilmen "The Village Barbershop". Stemmeskuespiller. Ratzenberger har fra midten av 1990-tallet hatt betydelige oppdrag som stemmeskuespiller på noen av de mest kjente animasjonsfilmene. Dette inkluderer verdenskjente produksjoner som Toy Story-filmene (1995 & 99), "Småkryp" (1999), "Monsterbedriften" (2001), "Oppdrag Nemo" (2003), "De utrolige" (2004), "Cars" (2006) og "WALL·E" (2008). Han vil i 2009 ha en av originalstemmene på "Up", og i 2010 på "Toy Story 3". John Ratzenberger har også lånt ut stemmen sin på flere dataspill for barn. Dancing with the Stars. I 2007 deltok Ratzenberger i den TV-sendte dansekonkurransen "Dancing with the Stars", som er en amerikansk versjon av det norske "Skal vi danse". Han røk ut midtveis i konkurransen. Regi og manus. Retzenberger har regissert fire episoder av "Cheers" og et ukjent antall episoder av "Pearl" (1996). Han har også hatt regi på en episode av "Sister, Sister" (1996), "Evening Shade" (1994) og en episode av den relativt ukjente "Sydney" (1990). I tillegg til dette hadde Ratzenberger i 1978 manus på en episode av "Crown Court", og i 1990 TV-filmen "Friends in Space". I 1994 var han manusforfatter og produsent for den relativt ukjente TV-filmen "Locals". Priser og nominasjoner. John Ratzenberger har blitt nominert til Emmy-prisen to ganger for sin rolle i "Cheers" (1985 & 86). I 2006 vant Ratzenberger en Legend Award ved TV Land Awards for sin mangeårige rolle som Cliff Clavin i "Cheers". Han vant den sammen med cheers-skuespillerne Rhea Perlman, Shelley Long og Ted Danson. Travel Channel. Ratzenberger har siden 2003 hatt et eget program på kanalen Travel Channel som heter "John Ratzenberger's Made in America". Han har her tilkjennegjort at han er en sterk tilhenger av hjemlig industriproduksjon og at han ønsker sterkere beskyttelse av amerikanskproduserte varer for å forhindre at produksjonen flyttes til utlandet. Han har i forbindelse med programmet reist rundt å besøkt en rekke fabrikker i USA. John Ratzenberger var med på å grunnlegge organisasjonen Nuts, Bolts and Thingamajigs, en organisasjon som har som formål å øke bevisstheten rundt amerikanskproduserte industrivarer. Politikk. Ratzberger har markert seg som politisk konservativ, og under presidentvalget i USA 2008 støttet han John McCain. Han opptrådte sammen med skuespilleren Kelsey Grammer på flere av Republikanernes møter i 2008. Personlige forhold. John Ratzenberger var gift med Georgia Stiny fra 1984 og til de ble skilt i 2004. De har to barn sammen (f. 1987 og 89). Han er (per 2008) forlovet med skuespillerinnen Lindsay McGrail. Nemes. Nemes kan blant annet vise til Tore Ylwizaker. Tore Ylwizaker (født 16. august 1970) er en norsk musiker, komponist og plateprodusent. Han har vært innblannet i mange band, oftest som gjesteopptredner, eller annet arbeid. Men han er i dag medlem av det norske bandet Ulver. Karriere i Ulver. Tore Ylwizaker kom inn i det norske bandet Ulver i 1998. Han har sammen med Kristoffer «Garm» Rygg endret sjangerretningen for bandet, inspirert av sjangre som electronica og ambient, noe som blant annet har resultert i det eksperimentelle albumet "Perdition City". Hermann von Boyen. Leopold Hermann Ludwig von Boyen (født 20. juni 1771 i Kreuzburg i Østpreussen, død 15. februar 1848 i Berlin) var en generalfeltmarskalk i Kongeriket Preussen som bidrog vesentlig til å reformere den prøyssiske hæren tidlige på 1800-tallet. Han var også prøyssisk krigsminister. Boyen var født i Kreuzburg (dagens Slavskoye i Kaliningrad Oblast) i Øst-Preussen og han gikk inn i den prøyssiske hæren i 1784 i Königsberg. I 1788 som nyutdannet sekondløytnant fikk han en stilling ved militærakademiet, hvor han blant annet fikk undervisning av Immanuel Kant. I årene 1794 til 1796 deltok Boyen i kampene i Polen som adjutant for general Günther. I 1799 ble han hauptmann. Han deltok i Revolusjonskrigene i generalstaben og ble såret i slaget om Auerstädt (14. oktober 1806). Etter Freden i Tilsit i juli 1807 ble han major og medlem i Gerhard von Scharnhorsts kommisjon som skulle se på en reorganisering av Preussens militærvesen, hvor han støttet Scharnhorst og Heinrich Friedrich Karl vom Stein. Han utmerket seg i kampene under Napoleonskrigene og ble generalmajor etter innsatsen i 1813 og 1814, etter at Fredrik Vilhelm III av Preussen hadde utnevnt han til leder av generalstaben i 3. armekorps. Etter Paris-traktaten av 1814 ble han utnevnt til krigsminister i Preussen og fullførte etableringen av reservestyrken "Landwehr", som hadde blitt påbegynt før Napoleonskrigene, og i 1818 ble han utnevnt til generalløytnant. Etter langvarig kamp mot tilbakeskuende kolleger, trakk han seg fra regjeringen i 1819. Etter 21 år hvor han levde tilbaketrukket, ble han av Fredrik Vilhelm IV av Preussen kalt tilbake til tjeneste etter at den nye kongen hadde overtatt tronen, og Boyen ble utnevnt til sjef for infanteriet. I mars 1841 ble han igjen krigsminister, men uten å få så stor politisk innflytelse. Da han trakk seg tilbake i november 1847, ble han utnevnt til generalfeltmarskalk, men døde i februar det kommende året og ble begravet på Invalidenfriedhof. Kongen oppkalte en befestning i Lötzen i Østpreussen etter ham. Playa del Inglés. Playa del Inglés er en by på sørkysten av Gran Canaria. Den utgjør en del av storkommunen San Bartolomé de Tirajana, som for øvrig består av byene San Agustin, San Fernando og Maspalomas. Det egentlige administrasjonsstedet for storkommunen befinner seg i den historiske fjell-landsbyen San Bartolomé de Tirajana, som ligger 23 km inne på øya. Byen har ca 6 000 innbyggere (2008), men med antall turister og dagpendlere vil antallet måtte mangedobles. Geografi. Playa del Ingles har mange store hoteller og komplekser, som for en stor del ble bygget i 60- og 70-årene. Men store områder er også dominert av lav bebyggelse, med hvite bungalower i spansk stil. Stranda. Utsikt over stranda i Playa del Ingles Playa del Ingles har en lang sandstrand som strekker seg fra San Agustin til Meloneras i Maspalomas, til sammen nesten 6 km. På det meste av denne strekningen består stranden av gul ørkensand (sanddyner) som over millioner av år er fraktet med vær og vind fra Saharaørkenen i Afrika. Langs hele strekningen fra San Agustin til Playa del Ingles går det en strandpromenade. Fra denne har man en fantastisk utsikt over sanddynene i Maspalomas. En annen viktig faktor for byens suksess som ferieby er det gode klimaet med gjennomsnittlig 320 soldager i året. Turistene. Den suverent viktigste næringen i Playa del Ingles er turisme. Byen er et populært feriemål også for nordmenn. Mange har fast bopel her eller bor her i vinterhalvåret. Klart flest turister kommer fra de tyskspråklige landene, men det er også mange briter, irer, nederlendere og fra alle de nordiske landene. Shopping. I Playa del Ingles ligger butikker og shoppingsentre forholdsvis spredt. Noen av de mest kjente shoppingsentrene er Yumbo, Cita, Kasbach og Metro, som alle har butikker som er innrettet mot turisme. Andre shoppingmråder er San Fernando, der lokalebefolkningen stort sett handler og prisene generelt sett er lavere. Restauranter og natteliv. Playa del Ingles er kjent som disko- og partystedet på Gran Canaria. Langs hovedgaten Avenida de Tirajana er det mange restauranter, barer og kafeer. Ellers finnes det meste av underholdningstilbud på shoppingsentrene, på stranden og ellers spredt omkring i byen. Kommunikasjoner og transport. Det er flere samferdselsmuligheter i byen. Kollektivrutenettet for buss er godt utbygd og det går buss hvert 20. minutt nordover forbi flyplassen til Las Palmas. Taxi er også lett tilgjengelig, pålitelig og svært rimelig sett med norske øyne. Det finnes også mange leiebil-firmaer i byen. Det er også populært blant turister å leie sykkel for å utforske øya på egen hånd. Playa del Ingles er linket opp mot motorveg sør – autovia GC-1 – som er lagt utenfor byen. Nærmeste flyplass er Gran Canaria internasjonale lufthavn som ligger ca. 30 km nord for byen. Laupsbol. Laupsbol er en enhet på jordegods som ga et laup med smør. Laup er var et mål på smør som i middelalderen og i nyere tid var i bruk over det meste av Øst-og Vestlandet. Betegnelsen ble for det meste brukt i dalene Hallingdal og Valdres. Erik Olivier Lancelot. Erik Olivier Lancelot (født) er en norsk black metal-musiker. Han er også kjent under artistnavnet «AiwarikaR», urnordisk for «E(i)rik». Lancelot spilte trommer i det norske bandet Ulver fra 1994 til 1998. Han var også involvert i Burzum, Arcturus, Valhall og Code. Mads Timm. Mads Timm (født 31. oktober 1984 på Fyn) er en dansk fotballspiller med fortid i blant andre Manchester United, Aalborg, Viking og Lyn. Mads Timm kom fra Odense Boldklub i Danmark til Manchester United som 16-årig i 2000. Han avsluttet sin karriere i Lyngby Boldklub (Danmark). Ranjit Singh. Ranjit Singh (1780–1839) grunnla et eget rike med sentrum i Lahore. (Singh betyr løve.) Via Decia. Via Decia navnet på en antatt romervei som gikk i øst-vest retning i Alpeområdet. Da alemannerne invaderte den romerske provinsen Raetia i år 233 e.Kr. truet de forbindelseslinjene til romernes forsvar i nord. Fram til da hadde de godt utbygde romerveiene som gikk langs Rhinen og Donau sikret nordgrensen, men nå ble det bruk for en øst-vest forbindelse mye lengre sør. Denne trusselen fra nord skal ha ført til byggingen av Via Decia, men eksistensen av en slik lang forbindelselinje er omstridt. Veien bærer navnet til Keiser Decius (249 – 251 e.Kr.), og det er han som er oppført på Via Decias milepæler. Man vet ikke om hele hele byggingen ble utført under hans korte regjeringstid eller om den var begynt på forhånd og ble ferdigstilt i år 250. Junior-VM i alpint 2007. Det 26. Junior-VM i alpint ble arrangert fra 6. til 11. mars 2007 i Altenmarkt-Zauchensee og Flachau i Østerrike. Utfor. Start: 2096 m, Mål: 1380 m Høydeforskjell: 716 m, Løypelengde: 2680 m Super-G. Start: 1903 m, Mål: 1380 m Høydeforskjell: 523 m, Løypelengde: 1900 m Slalåm. Dato: 10. mars, kl 08.30 (1. omgang), kl 12.00 (2. omgang) Start: 1160 m, mål: 960 m Porter: 66 (1. omgang), 62 (2. omgang) Utfor. Start: 2096 m, mål: 1380 m Høydeforskjell: 716 m, Løypelengde: 2680 m Super-G. Start: 1903 m, mål: 1380 m Høydeforskjell: 523 m, Løypelengde: 1900 m Storslalåm. Dato: 8. mars, kl 08.30 (1. omgang), kl 11.30 (2. omgang Start: 1320 m, mål: 960 m Porter: 44 (1. omgang), 41 (2. omgang) Slalåm. Dato: 11. mars, kl 08.45 (1. omgang), kl 11.00 (2. omgang) Start: 1160 m, mål: 960 m Porter: 46 (1. omgang), 67 (2. omgang) Medaljeoversikt. 2007 Junior-VM i alpint 2008. Det 27. Junior-VM i alpint ble arrangert fra 22. februar til 1. mars 2008 i Formigal i Spania. Kombinasjon. Kombinasjonen avgjøres ved å legge sammen utfor-, storslalåm- og slalåmrennene. Kombinasjon. Kombinasjonen avgjøres ved å legge sammen utfor-, storslalåm- og slalåmrennene. Medaljeoversikt. 2008 Ljøra. Ljøra (svensk: "Görälven") er ei elv i Ljørdalen, øst i Trysil kommune. Ljøravassdraget har sine kilder rundt Drevfjället i Dalarnas län i Sverige. Ved Støa renner elva igjen inn i Sverige, hvor den ved Fulunäs løper sammen med Fulan og danner Västerdalälven. Nedbørfeltet har et areal på. Ljøra hadde godt fiske før mudringa ble satt i gang. Etter dette har fisket tapt seg. Men det er ennå muligheter å få fin fisk i elva. Elva ble tidligere brukt til fløting og fra Støa, lengst sør i Ljørdalen like før elva krysser riksgrensa, ble Støa kanal i årene 1858 til 1901 brukt for å frakte tømmer over til Trysilelva. Her finner man nå et museumsanlegg hvor teaterstykket «Kanalen – et spell om Støa kanal» har blitt fremført siden 2001. Presidentvalget i USA 1908. Presidentvalget i USA 1908 var det 31. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 3. november 1908, og valgte republikanerne William Howard Taft og James S. Sherman som henholdsvis president og visepresident for perioden 1909–1913. Demokratenes presidentkandidat var ikke noe ukjent fjes: William Jennings Bryan hadde også vært partiets kandidat ved valgene i 1896 og 1900, men tapte dog begge gangene. I 1908 kom William Jennings Bryan nok en gang på andreplass, denne gang med James S. Sherman som visepresidentkandidat. Invader Zim. Invader Zim er en amerikansk, animert TV-serie laget av og vist på Nickelodeon. Den er basert på humor. Serien består av 36 episoder oppdelt i to sesonger, men det er planlagt 40 episoder tilsammen. De første episodene ble sendt i 2001. Mannen bak serien er Jhonen Vasques. Handling og personer. Episodene handler om alienen ZIM, eller Zim, som forbereder en invasjon fra moderplaneten. Mens han gjør dette prøver mennesket Dib å ødelegge for han og redde verden. Gir er en defunksjonell robot som jobber for Zim. Gaz er Dibs yngre søster. Serien er ikke en dynamisk tegneserie hvilket betyr at nesten ingenting av det som skjer i en episode får videre konsekvenser utover i den neste. Mottak. Serien ble godt likt av kritikere og ble rost med flere priser. Nickelodeon derimot likte ikke serien fordi den beholdt ikke en stødig strøm av tilskuere. 9/10+ var typiske resultater fra kritikere. Takbergart. Takbergart betegner bergarter som ligger oppå andre bergarter og er mindre gjennomtrengelig enn disse. Skifer er en typisk takbergart. I oljeindustrien er takbergarter viktige fordi de kan hindre olje og gass i underliggende porøse bergarter fra å strømme til overflaten og forsvinne. Takbergarten gjør at olje og gass er fanget i "lommer", i reservoar. Faun. Faun er en romersk mytologisk skapning av den usiviliserte skogen. Den romerske faunen ligner på den greske satyren. Faunen har overkropp som menneske og underkropp som en geit Adilabad (distrikt). Adilabad (telugu: ఆదిలాబాదు జిల్లా, urdu: آدل آباد ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Adilabad. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 942 i 2011 mot 962 i 2001. Agneta Pleijel. Agneta Pleijel (født 26. februar 1940 i Stockholm) er en svensk forfatter, regissør, professor, kulturskribent, med fil.lic.(hovedfag) i litteraturhistorie. Biografi. Agneta Pleijel ble født i Stockholm som datter av matematikeren Åke Pleijel og hans hustru Sonja, født Berg, som var født på Java. Farens karriere førte familien til Lund og USA. Etter studier i etnografi, filosofi og litteraturhistorie ved Göteborgs universitet, som resulterte i en fil.lic.(hovedfag), begynte Pleijel sin karriere som litteraturkritiker. 1968-1972 inngikk hun i Aftonbladets kulturredaksjon og ble deretter redaktør for Ord & Bild, men kom tilbake til Aftonbladet i 1975 som kultursjef, der hun ble i fire år. Pleijel var leder i Svenska PEN-klubben 1988-1990, stilist i Bibelkommissionen 1991-1999, og medlem av Moderna tiders redaksjonsråd 1992-1999. 1992-96 var hun professor i dramatikk ved Dramatiska institutet. I 1969 skrev hun sitt første skjønnlitterære arbeide, dramaet "Kollontay" om den sovjetiske ambassadøren Alexandra Kollontay. Dramaet ble trykket 1979. Hun har skrevet flere dramaer samt manus for film, blant annet "Berget på månens baksida". "Änglar, dvärgar" (1981) var hennes første diktsamling. Seks år seinere utkom hun med sin debutroman "Vindspejare". Hun er en av de svenske, nålevende forfattere, som oversettes til flest språk. Bortsett fra sin skjønnlitterære virksomhet, har Pleijel hyppig deltatt i ulike kulturdebatter. Hun satt, for eksempel, i 2005 sammen med blant andre Charles Westin med i juryen på "Asyltribunalen" som var opprettet av PEN-klubben. Juryen rettet "skarp kritikk" mot den svenske innvandringspolitikken og mente at Sverige burde ta imot flere innvandrere. I 1988 ble hun valgt inn i Samfundet de Nio på stol nr 6. Av de mange andre utmerkelser Pleijel har fått kan nevnes Litteris et Artibus, Övralidsprisen, Stora romanprisen og Sveriges Radio P1:s romanpris. Pleijel er fra 1982 gift med Maciej Zaremba. Datteren hennes Lina Pleijel er skuespiller. Forfatterskap. Agneta Pleijel henter impulser til flere av sine skjønnlitterære verk fra sitt eget liv, sin slekt, og historiske personer, allikevel uten at det blir selvbiografisk. Totens blad. Totens Blad kommer ut til alle husstandene i kommunene Østre og Vestre Toten. Avisa kom første gang ut med et prøvenummer 9.juni 1928. Under andre verdenskrig ble avisa stoppet, da redaktør Olaf Rossow ikke ville rette seg etter ordrene fra okkupasjonsmakten. I 1989 gikk avisa konkurs, men ble kort tid etter startet igjen av avisa Samhold. I 1991 ble avisa lagt ned. Høsten 1998 startet utgivelsene igjen, og da kom Totens Blad som gratisavis. Opplaget er på ca 12.600 eksemplarer. Totens Blad har aksjemajoriteten i Gjøviks Blad. Ansvarlig redaktør i rekkefølge: Olaf Rossow, Reidar Rossow/Odd Magne Sæther, Jan Eivind Sandhaug/Arve Kaland, Lars Smedsrud, Jon Olav Andersen. James O. Davidson. James Ole Davidson (født 10. februar 1854 i Årdal, død 16. desember 1922 i Wisconsin) var den 21. guvernøren av staten Wisconsin i USA. Han ble født som Jens Ole Davidson i Årdal i Sogn og Fjordane, Norge, og var sønn av Ole Davidson og Ingabor J. Davidson. Han utvandret, sammen med resten av familien, til Amerika som attenåring i 1872, og åpnet en skredderforretning i det lille stedet Soldiers Grove, Wisconsin. Som immigrant angliserte han fornavnet Jens til "James". Han ble valgt Soldiers Groves landsbyrepresentant to ganger, og ble senere valgt inn i Wisconsins delstatsforsamling. Han satt der som republikaner i tre perioder, fra 1893 til 1899. Davidson var en progressiv republikaner, som støttet Robert M. La Follette sr. sine idéer. Davidson ble valgt til delstatens finansminister i 1898 og 1900. I 1902 og 1904 ble han valgt viseguvernør for La Follette. Den 1. januar 1906 trakk La Follette seg som guvernør for å være senator, og Davidson ble dermed fungerende guvernør. Davidson ble gjenvalgt uten motstand i 1908, men valgte å ikke stille som kandidat i 1910. Han ble sittende i flere delstatskomitéer etter sin tid som guvernør, og var aktiv i politikken helt til sin død. Han var gift med Helen M. Bliss, og hadde to barn med henne. James O. Davidson døde i desember 1922 av lungebetennelse og hjerteproblemer. Liste over Wisconsins guvernører. Listen over Wisconsins guvernører teller 45 guvernører av staten Wisconsin, USA. Nizamabad (distrikt). Nizamabad (telugu: నిజామాబాదు జిల్లా, urdu: نظام آباد ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Nizamabad. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 946 i 2011 mot 959 i 2001. Mandaler. I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Nizamabad distrikt har 36 mandaler. Karimnagar (distrikt). Karimnagar (telugu: కరీంనగర్ జిల్లా, urdu: کریم نگر ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Karimnagar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 937 i 2011 mot 937 i 2001. Mandaler. I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Karimnagar distrikt har 58 mandaler. Medak (distrikt). Medak (telugu: మెదక్ జిల్లా) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Sangareddi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 954 i 2011 mot 964 i 2001. Mandaler. I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Medak distrikt har 45 mandaler. Pedagogisk filosofi. Pedagogisk filosofi studerer grunnleggende problemstillinger relatert til pedagogikkens teori og praksis. Aktuelle emner er Verdi, kunnskap, vitenskapsfilosofi, bevissthetsfilosofi, metafysikk, menneskesyn, dannelsesideal og politisk filosofi. Den pedagogiske filosofien undersøker i tillegg pedagogikk som vitenskap og tar for eksempel for seg pedagogikkens kjennetegn, mulighetsbetingelser, legitimitet og grenser. Pedagogisk filosofi behandler også problemstillinger relatert til forholdet mellom pedagogisk teori og praksis. Den pedagogisk filosofien undersøker oppdragelsen, dannelsens og utdannelsens grunnlag, mulighetsbetingelser, hensikt, prosesser, legitimitet og idealer. Studiet av menneskelig erkjennelse og erfaring står sentralt. I tillegg behandles tema som moral og etikk, ofte relatert til sosiale prosesser og institusjoner. Platons pedagogikk tok utgangspunkt i at kunnskap og moral er absolutt og objektiv. Menneskets natur består ifølge Platon av intellekt, vilje og begjær, som utvikler dydene vishet, mot og besinnelse. Staten består av tre tilsvarende samfunnsklasser: De styrende, vekterne og næringslivet. Platon beskrev et utdanningssystem med gode ledere og klare klasseskiller. I opplysningstiden ble den pedagogiske realismen gjeldende, der blant annet John Locke vektla praktiske erfaringer framfor indre mentale betraktninger. På 1700-tallet kom den frie utviklingens pedagogikk med blant andre Rousseau, som tok utgangspunkt i barnet. Ren innlæring ble erstattet med personlighetens dannelse. Samtidig ble fremdeles den autoritære pedagogikken praktisert med vekt på disiplin, straff og absolutt sannhet. I Vesten oppsto på 1900-tallet en rekke pedagogiske teorier: Analytisk filosofi, marxisme, nytomisme, eksistensialisme, hermeneutikk og kritisk filosofi. Analytisk pedagogikk fikk størst gjennomslag i England, USA og Skandinavia. Den er influert av Pestalozzi, Rousseau og John Dewey. Den analytiska pedagogiken kan utledes fra empirisme og positivisme. Eksistensiell pedagogikk var representert ved Søren Kierkegaard, Heidegger, Karl Jaspers og Sartre. Denne pedagogikken fikk størst utbredelse i Tyskland og Frankrike med et fritt menneskesyn. Mennesket må ta ansvar for sitt liv. Gruppearbeid og egenstudier var idealer som skulle bevirke likeverdighet. Katolske skoler baseres på nytomistisk pedagogikk, som bygger på Thomas av Aquinos filosofi og er utviklet av Jacques Maritain. Fornuft gir ifølge nytomistene innsikt om Guds nærvær. Mennesket er fritt og ansvarlig for sine handlinger på bakgrunn av personlighetsutvikling og kunnskap. Hermeneutikk og kritisk pedagogikk sto sterkt innen alle skoler i annen halvdel av 1900-tallet. Hermeneutikk er tolkning, der det var skolens oppgave å føre sammen to horisonter av forståelse gjennom kontekstuelle forklaringer. Spesielt Gadamer var talsmann for bruk av åpne spørsmål i undervisningen. Kritisk pedagogikk har felles hegeliansk utgangspunkt med marxismen. Den kritiserer atomistisk, mekanisk og teknologisk faginndelning og positivisme, mens den i stedet har tro på tverrvitenskap. Kritisk og hermeneutisk pedagogikk fremhever betydningen av forståelse, tolkning og opplevelse framfor mekanisk innlæring. Snuff. Snuff er en type tobakk i pulverform som sniffes gjennom nesen. Begrepet blir gjerne også brukt som en fellesbetegnelse på pulvertobakk, og inkluderer da snus som kalles for våt snuff (moist snuff). Tørr snuff er laget av malte tobakksblader, gjerne tilsatt smak av mentol, frukt eller krydder. I følge danske helsemyndigheter er snuff ikke like skadelig som røyketobakk, men ethvert tobakksprodukt har risiko for utvikling av kreft. Snuff inneholder på lik linje med andre tobakksprodukter nikotin som er vanedannende. Per Erik Wahlund. Per Erik Wahlund, (født i juli 1923, død 30. januar 2009 i Uppsala) var en svensk litteratur- og teaterkritiker, forfatter og oversetter. Han har framfor alt oversatt til svensk fra engelsk og tysk, men også fra japansk og blant annet gjort poesitolkninger. Han har en æresdoktorgrad i filosofi fra Uppsala. Wahlund har utgitt egen poesi, alltid på bunden versemål. Han anses vare det svenske språkets fremste forfatter av anglosaksiske essays. Velkjent er hans interesse for allehånde kuriositeter. Bøkene hans handler også uvanlig mye om antikvariater. Wahlund ble tildelt Frödingstipendiet i 1972. Trachylepis aurata. "Trachylepis aurata" er en stor skink med ganske kraftige lemmer, gyllen rygg, og store, svarte flekker i to linjer på siden av kroppen. Utbredelsen omfatter Tyrkia, og de greske øyene Kastelorizo, Kos, Rhodos, Samos og Simi. Den finnes sannsynligvis også i nordlige deler av Syria og Irak. Det vitenskapelige navnet var tidligere "Mabuya aurata". Den nærstående "Trachylepis septemtaeniata" lever lenger sør og øst, og ble tidligere regnet som en underart av "T. aurata". Deran Sarafian. Deran Sarafian (født 17. januar 1968) er en amerikansk regissør innenfor film og TV. Sarafian har laget flere episoder av FOX serien House. Han har også laget en episode i Lost, og har regissert for "CSI: Crime Scene Investigation", "CSI: Miami", "CSI: NY", "Cold Case", "The District", "Without a Trace", "Buffy the Vampire Slayer", "House", "M.D." og "Nash Bridges". Sarafian er sønn av regissøren Richard C. Sarafian og broren til Tedi Sarafian, Damon B. Sarafian og Richard Sarafian, Jr. Sarafian er gift med skuespilleren Laurie Fortier, og sammen har de et barn. LittleBigPlanet. "LittleBigPlanet", av og til forkortet til "LBP" og utviklet under tittelen "The Next Big Thing", er et puzzle-plattformspill for PlayStation 3 utviklet av Media Molecule og utgitt av Sony Computer Entertainment Europe. I "LittleBigPlanet" kontrollerer spilleren små avatarer, kalt "Sack-personer" på grunn av deres utseende, gjennom et sett av plattformbaner. Spillet inneholder et utvalg av forhåndslagde nivåer som spillerne kan utforske, men brukertilpasning vektlegges i like stor grad: spilleren kan endre på avatarens utseende og personlige rom og kan bygge egne objekter og nivåer som så kan deles og spilles online som en del av "LittleBigPlanet"-nettverket. Spillet skulle opprinnelig slippes ut i siste halvdel av oktober 2008, men ble utsatt noen dager før utgivelsen på grunn av at en av sangene i spillet innholdt strofer fra Koranen. Spillet ble sluppet i Nord-Amerika og Japan i slutten av oktober, i Europa i uken som begynte 3. november, og i Norge 7. november. Spillet blir sett på som en viktig tittel for Sony og PlayStation 3, og spillet fikk svært positiv kritikk fra anmeldere, som roste spillets presentasjon inkludert grafikken, fysikken og lyden i tillegg til spillbarheten og satsingen på brukergenerert innhold og onlinemuligheter. Spillet er et av de høyest rangerte spillene for PlayStation 3 på samlingssider for spillanmeldelser. Old Funeral. Old Funeral var et death metal-band fra Bergen. Old Funeral var blant de tidligste death metal-bandene i Norge da de startet opp i 1988. I 1992 ble bandet oppløst, men da flere av bandmedlemmene i senere tid har gjort seg kjente har også Old Funeral fått en viss anerkjennelse. Bandet var inspirert av Carcass og Morbid Angel. Presidentvalget i USA 1789. Presidentvalget i USA i 1789 var det første presidentvalget i USA, og det eneste som ikke har funnet sted i et partallsår. Valget kom som en følge av ratifiseringen av USAs grunnlov i 1788. Det startet 15. desember 1788 og ble avsluttet 10. januar 1789. George Washington ble valgt til den første av sine to terminer som USAs president, og John Adams ble USAs første visepresident. Før dette valget hadde USA ingen øverstkommanderende. Under det tidligere systemet, konføderasjonsartiklene, ble nasjonen ledet av Konføderasjonskongressen, som hadde en symbolsk leder, men han hadde ingen utøvende makt. I praksis møtte den enormt populære George Washington ingen motstand under valget. Det eneste som egentlig trengte å bli avgjort var hvem som skulle bli visepresident. Slik det fungerte da hadde hver valgmann to stemmer, dersom en kandidat fikk majoriteten av stemmene ble han president, og den som fikk nest mest stemmer ble visepresident. Alle 69 valgmann avga én stemme til Washington, deres andre stemme ble delt mellom de 11 andre kandidatene. John Adams fikk flest av disse og ble dermed visepresident. Det 12. grunnlovstillegget, ratifisert i 1804, skulle forandre dette systemet, hver valgmann avlegger etter dette separate stemmer på president og visepresident. Via Mala. Viamala eller Via Mala (retoromansk for «dårlig vei») er navnet på et beryktet veistykke langs Hinterrhein mellom Thusis og Zillis-Reischen i den sveitsiske kantonen Graubünden. En dyp slukt danner den vanskeligste passasjen langs "Untere Strasse" fra Chur til alpepassene Splügen og San Bernardino. Historie. Helleristninger i Carschenna viser at det allerede i bronsealderen (ca 1500 f.Kr.) gikk en kløvsti over Alpene gjennom disse traktene. I romertiden førte en vei fra Milano til Lindau over San Bernardino-passet gjennom Via Mala, men det er uklart om den var farbar med vogner. Vikafjorden (Vaksdal). Vikafjorden er en arm av Veafjorden i Vaksdal kommune i Hordaland. Den fortsetter som Bolstadfjorden og totalt er fjordene 16 kilometer lange. Selve Vikafjorden er 4,5 kilometer lang. Fjorden har innløp mellom Hyrni i nord og Solarås ved Stamnes i sør. Den ytterste delen av fjorden heter bare Sundet. Like innenfor Stamnes ligger Fethaugen. På andre sida av Fethaugen ligger gården Vik, som fjorden er oppkalt etter. Litt lengre øst ligger Straume, ved den smale Bolstadstraumen og på den andre sida starter Bolstadfjorden som går inn til Bolstadøyri. Ved Straume ligger også steinalderbosetningen Skipshelleren. Birgitta Trotzig. Birgitta Trotzig, (født Kjellén 11. september 1929 i Göteborg, død 14. mai 2011) var en svensk forfatter og kritiker, som fra 1993 satt på stol nummer 6 i Svenska Akademien. Biografi. Birgitta Kjellén ble født i Göteborg som datter til lektor Oscar Kjellén og hans hustru Astri, født Rodhe. Hun vokste opp i Kristianstad. Etter artium i 1948, giftet hun seg med Ulf Trotzig. Da hun i 1951 debuterte gjorde hun det med navnet Birgitta Trotzig. Debuten skjedde med novellesamlingen "Ur de älskandes liv". Fire år seinere konverterte hun til katolisismen. Trotzig var bosatt i Frankrike mellom 1955-1972 og var medlem av Samfundet De Nio fra 1967 til 1993. Hun ble innvalgt i Svenska akademien i 1993 som etterfølger til Per Olof Sundman. Trotzig fikk Aftonbladets litteraturpris i 1961. I 1966 ble hun tildelt Frödingstipendet. Forfatterskap. Trotzigs språk har sterkt driv og særpreg, er ofte dunkelt og vanskelig tilgjengelig, men med en skarphet som trenger dypt ned i den leseren som er mottakelig for hennes prosa. Sentrale tema i hennes bøker er skyld og frigjørelse, ofte med en kristen klangbunn, og balansegangen mellom etikk og estetikk. På grunn av sin katolisisme utmerker hun seg blant samtidige forfattere, deriblant 68-ere og andre nihilister. Blant Trotzigs bøker kan nevnes romanen "Dykungens dotter", hun har også skrevet prosadiktsamlinger. Vikafjorden (Bømlo). Vikafjorden er en liten fjord på vestsida av Bømlo i Hordaland, like nord for Espevær. Den er to kilometer lang og går nordøstover på sørsida av Gissøya og inn til gården Vestre Vika. Fjorden har innløp mellom søre Gissøyskaget på Gissøya og Dyrneset på Bømlo. På østsida av Gissøya går søre Gissøysundet nordover til nordre Gissøysundet, som ligger på østsida av Nordra Gissøya. Inne i fjorden ligger Marlaukholmane. Statsarkivet i Bergen. Statsarkivet i Bergen, Årstadvegen 22, er en del av Arkivverket og tar hånd om eldre arkivmateriale fra statlige organ på lokalt og regionalt nivå i Hordaland og Sogn og Fjordane. Institusjonen ble opprettet i 1885, og ble frem til 1919 kalt Stiftsarkivet i Bergen. Statsarkivet i Bergen hadde de geistlige arkivene fra Sunnmøre til 1929, og materiale for Rogaland til det ble opprettet eget statsarkivkontor i Stavanger i 1949. Bygningen. Frem til 1921 holdt statsarkivet til i Klosteret 17 i skolebygningen Bethlehem. Sommeren 1921 flyttet statsarkivet til Årstad til en nyoppført bygning tegnet av arkitekt Egill Reimers. Bygningen er oppført i stein og med tydelig inspirasjon fra eldre steinbygninger i Bergen og den er gitt en klosterpreg muligens inspirert fra den tidligere adressen, og av arkitektens arbeid med restaureringen av Selje kloster. I trappeoppgangen i en nisje er det plassert en St. Sunniva statue utført av Wilhelm Rasmussen, og malt av Axel Revold. Bygningen fikk i 1924 Houens fonds diplom for god arkitektur. Andre verdenskrig. Under andre verdenskrig 1940-1945 ble arkivene (stort sett) flyttet ut, og bygningen brukt av de tyske okkupasjonsstyrkene som kontor for generalen for de tyske landstridskreftene (Herman Tittel 1940-1941, Bruno Ortner 1941-1942, Kurt Badinski 1942-1943, Hans Wagner 1943-1944, Karl von Beeren 1944 og Johann de Boer 1944-1945) på Vestlandet, for bykommandanturet og den tyske feltkrigsretten. Tyskerne tok mange bygninger på Årstad, og bygde et større bunkersanlegg, panservogngarasje og en brakke for det tyske militærpolitiet på tomten til statsarkivet. Nybygging. I 1975 ble det oppført en konserveringspaviljong tegnet av arkitekt Peter Helland-Hansen på grunnmuren til Tyskerbrakken, og i 1992–1993 ble det bygd et magasintilbygg tegnet av arkitekt Hans Jacob Hansteen. Den samlede magasinkapasiteten er i 2005 om lag hyllemeter. Nytt bygg med utvidet magasinkapasitet, nå med 34 000 hyllemeter, er fullført i september 2011 og rehabilitering og ombygging av bygget fra 1921, planlagt fullført i oktober 2012. Andre arkiv. I 2001 kom Lepraarkivene i Bergen, som er å finne ved Bergen byarkiv, Stiftelsen St. Jørgen, Norsk Medisinsk fødselsregister og Statsarkivet i Bergen, inn på UNESCOs liste «Memory of the World». Rhea Perlman. Rhea Perlman (født 31. mars 1948) er en Emmy-vinnende amerikansk skuespillerinne som for det meste har befattet seg med komiske roller. Hun er mest kjent fra sin rolle som Carla Tortelli i den kjente amerikanske situasjonskomedien "Cheers". Hun hadde midt på 1990-tallet hovedrollen som Pearl Caraldo i den kortlivede komiserien "Pearl", og gjorde seg på samme tid bemerket filmkomedien "Canadian Bacon" fra 1995. Bakgrunn. Perlman ble født i New York City som datter av Adele and Philip Perlman. Hennes far er skuespiller og hadde blant annet en mindre birolle som en av stamgjestene i komiserien "Cheers". Hun har i tillegg en søster, Heide Perlman, som arbeidet som manusforfatter på samme serie. Hun har siden 1982 vært gift med den kjente skuespilleren Danny DeVito og har tre barn med ham (f. 1983, 85 & 87). Rhea Perlman har studert drama ved Hunter College i New York. Karriere. Perlman filmdebuterte i 1972 i kortfilmen "Hot Dogs for Gauguin" (sammen med Danny DeVito) og fikk sin TV-debut i 1976 via TV-filmen "Selling of Vince D'Angelo" (regissert av Danny DeVito). Hun spillefilmdebuterte i 1979 via en liten birolle i den ukjente komedien "Swap Meet". Utover 1970-tallet hadde hun mindre biroller i en rekke TV-filmer før hun i 1979 fikk en gjesteopptreden som figuren Zena Sherman i den kjente komiserien "Taxi". Hun gjentok rollen fire ganger frem til 1982. I 1982 nådde Perlmans karriere nye høyder da hun fikk rollen som den hissige og rappkjeftede servitrisen Carla Tortelli i den kjente amerikanske situasjonskomedien "Cheers". Hun fikk i løpet av de 11 årene som serien gikk internasjonal kjendisstatus. Rollen skulle også innbringe henne fire Emmy-priser og ytterligere seks nominasjoner. Perlman var en av bare fire som var med fra begynnelse til slutt i serien. Som Carla gjestet hun også komiserier som "St. Elsewhere" (1985), "The Tortellis" (1987), "Disneyland" (1990), "The Simpsons" (1994) og "Frasier" (2002). Rhea har hatt en mer beskjeden karriere etter "Cheers", men en kan nevne hennes sentrale rolle i filmkomedien "Canadian Bacon" fra 1995. I perioden 1996-97 hadde hun hovedrollen som Pearl Caraldo i den kortlivede komiserien "Pearl". Serien ble nedlagt etter en sesong grunnet sviktende seertall. Det kan også nevnes at hun hadde hovedrollen som baskeballtrener i dramafilmen "Sunset Park" (1996), og samme år en sentral rolle i familiekomedien "Matilda". I 2008 hadde Perlman en birolle i familiefilmen "Beethoven's Big Break", samt en gjesteopptreden i krimserien '. Rhea har også noen sceneopptredener, blant annet i "The Tale of The Allergist's Wife" (New York, 2002) og en London-oppsetning av "Boeing Boeing". Forfatterskap. Rhea Perlman er også forfatter av den illustrerte barnebokserien "Otto Undercover" og har hittil publisert seks i serien. Wallace Bryant. Wallace Bryant (født 19. desember 1863, død 2. mai 1953) var en amerikansk bueskytter som deltok under OL 1904 i St. Louis. Bryant vant en olympisk bronsemedalje i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Han deltok på det amerikanske laget "Boston Archers" som kom på tredje plass i lagkonkurransen, bak gullvinnerne "Potomac Archers" og "Cincinnati Archers". De tre andre på bronselaget var; George Bryant, Cyrus Dallin og Henry B. Richardson. Bryant beste plassering individuelt var en fjerde plass i "double York round" og i "double American round" kom han på åttende plass. Det var kun deltakere fra USA i bueskytingkonkurransene under OL 1904. Midfjorden. Midfjorden er den ytterste delen av Romsdalsfjorden i Midsund og Vestnes kommune i Romsdal og Haram kommune på Sunnmøre. Fjorden ligger på sørsiden av Midsund kommune og øyene Dryna, Midøya og Otrøya. Fjorden strekker seg 23 km mot øst der Julsundet går nordover og Moldefjorden fortsetter videre østover i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Skor i sør og Eiremsneset på Dryna i nord. På sørsiden av fjorden strekker tre fjordarmer seg sørover. Disse er Vatnefjorden, Vestrefjorden og Tomrefjorden. Øya Tautra ligger mitt i fjorden nord for innløpet til Tomrefjorden. Midsund ligger i sundet med samme navn på nordsiden av fjorden. Av andre steder på nordsiden av fjorden finner man Sør-Heggdal og Nord-Heggdal. På sørsiden ligger Rekdal. Riksvei 661 går langs sørsiden av fjorden. Fylkesvei 202 går på nordsiden av fjorden på Otrøya, mens Fylkesvei 204 går på sørsiden av Midøya og Riksvei 668 går på sørsiden av Dryna. Cyrus Dallin. Statue av Cyrus Dallin i Massachusetts Cyrus Edwin Dallin (født 22. november 1861 i Utah, død 14. november 1944 i Massachusetts) var en amerikansk bueskytter som deltok under OL 1904 i St. Louis. Dallin vant en olympisk bronsemedalje i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Han deltok på det amerikanske laget "Boston Archers" som kom på tredje plass i lagkonkurransen, bak gullvinnerne "Potomac Archers" og "Cincinnati Archers". De tre andre på bronselaget var; George Bryant, Wallace Bryant og Henry B. Richardson. Bryant beste plassering individuelt var en niende plass i "double American round" og i "double York round" kom han på tolvte plass. Det var kun deltakere fra USA i bueskytingkonkurransene under OL 1904. Henry B. Richardson. Henry Barber Richardson (født 19. mai 1889, død 19. november 1963) var en amerikansk bueskytter som deltok under OL 1904 i St. Louis og 1908 i London. Richardson vant en olympisk bronsemedalje i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Han deltok på det amerikanske laget "Boston Archers" som kom på tredje plass i lagkonkurransen, bak gullvinnerne "Potomac Archers" og "Cincinnati Archers". De tre andre på bronselaget var; George Bryant, Wallace Bryant og Cyrus Dallin. Bryant beste plassering individuelt var en niende plass i "double York round" og i "double American round" kom han på tiende plass. Det var kun deltakere fra USA i bueskytingkonkurransene under OL 1904. Fire år senere, under sommer-OL 1908 i London kom han på tredje plass i double York round, bak William Dod og Reginald Brooks-King fra Storbritannia Jarl Hemmer. Jarl Hemmer, født 18. september 1893 i Vasa, Finland, død 6. desember 1944, finlandssvensk forfatter. Han debuterte i 1914 med diktsamlingen "Rösterna" og fikk sitt gjennombrudd med diktsamlingen "Rågens rike" i 1922. Hemmer fikk Stora Nordiska Romanpriset for sitt verk "En man och hans samvete" (om Den finske borgerkrigen), utgitt 1931. I 1927 køpte han Ängstorp på Eckerö i Ålands skjærgård, et hus fra 1700-tallet som også hadde vært svensk posthus. Ängstorp forble hans sommerhjem til hans død. Et resultat av Ängstorp var romanen "Morgongåvan", 1934, som handler om ålandsk allmue på 1880-tallet. Den blev ålenningenes store bok og resulterte i at han fikk De Nios stora pris i 1935. I 1933 overtok han forfatterboligen Diktarhemmet i Borgå ogh der tok han sitt eget liv på Finlands sjelvstendighetsdag i 1944. Hans foreldrehjem på Skolhusgatan 8 i Vasa, bygget 1886, ble i 1977 donert til friluftsmuseet Stundars utenfor Vasa, der det ble satt opp igjen som Hemmersgården og fyltes med hans etterlatenskaper, som hans enke skjenkte museet i 1979. Samlingen består av bøker, dokument, utklipp og gjenstander. Litteratur. Johannes Salminen: Jarl Hemmer: en studie i liv och diktning 1893-1931 (doktoravhandling) 1955 Midtfjorden. Midtfjorden er en fjord i Fræna kommune i Romsdal innenfor Hustadvika. Fjorden ligger mellom fastlandet i sørøst og en rekke holmer og skjær i nordvest. Fjorden starter ved Hegerskjera i vest og strekker seg 6,5 km nordøstover til Askvågen. Grenda Bergset ligger på sørsiden helt vest i fjorden. Av andre bosetninger finnes øya Droga og brukene Vikan og Sunde. Hindnesfjorden. Hindnesfjorden sett fra Øvre Veland Hidnesfjorden er en arm av Austfjorden i Lindås kommune i Hordaland. Den er ti kilometer lang, og går hovedsakelig parallelt med Austfjorden. Den har innløp mellom Hodnaneset i nord og Hosøyni i sør og går i sørøstlig retning. Innenfor Hodnaneset ligger Hodnaviki med tettstedet Myking i bunnen. Like sørøst for Hosøyni ligger innløpet til Dalafjorden, en fjordarm av Hindnesfjorden, som går rett sørover. Det ligger flere gårder og små bygder langs begge sidene av fjorden, hvorav Veland på østsida er den største. I de indre delene av fjorden er vestsida forholdsvis bratt og stiger nesten 350 meter rett opp. Innerst i fjorden ligger Eidatrædet. Herfra er det bare 1,5 kilometer sørover til Ostereidet ved Osterfjorden. Dalafjorden. Dalafjorden er en fjordarm på sørsida av Hindnesfjorden i Lindås kommune i Hordaland. Den er 5,5 kilometer lang, fra innløpet mellom Oddane og bygda Jordal, og inn til fjordbunnen. Den går i sørøstlig retning, stort sett parallelt med Hindnesfjorden. Den innerste delen av fjorden kalles Vågane. Sankt Ansgar kirke (Kristiansand). St. Josef sykehus ble tidligere drevet av St. Josef-søstrene som et katolsk sykehus, men rommer i dag offentlige omsorgstjenester. St. Ansgar kirke er sognekirke for den katolske menigheten, St. Ansgar katolske menighet, i Kristiansand og Vest-Agder fylke. Prester i kirken idag er sogneprest, pater Frode Eikenes og hjelpeprest, pater Michael Nguyen Duong Duy. Kirken ble opprinnelig oppført i 1936. Dagens bygning er oppført i rød teglstein, etter totalrestaurering etter at den første, hvitkalkede kirken brant på 1980-tallet. St. Ansgar katolske menighet er en sognemenighet som alle katolikker i Agder sogner til, men det er også egne menigheter i bl.a Arendal. St. Ansgar katolske menighet har om lag 2300 medlemmer, og sogner under den katolske biskop i Oslo. På 1970-tallet kom mange vietnamesiske båtflyktninger til Kristiansand, og disse var overveiende katolikker. Menighetens Vietnamesere har egne messer hver søndag med pater Michael som kom i 2006 for å hjelpe i den vietnamesiske sjelesorgen. Polske politiske flytninger tidlig på 1980-tallet utgjorde et nytt, sterkt tilskudd til menigheten, og disse to språkgruppene har i mer enn tjue år hatt egne visitasprester og messer på eget språk. Prestene i St. Ansgar menighet har siden andre verdenskrig nesten utelukkende hatt opprinnelse i Tyskland og Nederland. I tillegg har det de siste ti-årene normalt vært vietnamesisk hjelpeprest knyttet til menigheten. Menigheten disponerer Stella Maris menighets- og feriehjem, en trevilla som ligger nede ved Skogsfjorden i Mandal. Stella Maris har eget kapell og soveplasser til bruk ved menighets- og ungdomsarbeid. St. Josef-søstrene. I Kristiansand ligger også et lite nonnekloster i Møllevannsveien vest for bykjernen. Det tilhører St. Josef-søstrene og har i mer enn førti år hatt tilhold av en håndfull nonner. Tidligere drev søstrene også St. Josef sykehus i Kongensgate, som ligger vegg i vegg med St. Ansgar kirke. Dette sykehuset hadde både fødestue og andre medisinske tilbud, men rommer i dag offentlige omsorgstjenester. Eksterne lenker. Ansgar Göteborgs-Postens litteraturpris. Göteborgs-Postens litteraturpris er en svensk litterær pris på SEK 50 000 (2006) som delas ut årlig av Göteborgsposten. Verneområder i Aust-Agder. Verneområder i Aust-Agder er ei liste over naturverneområder, vernetype, vernedato og verneomfang (målt i dekar) som finnes i Aust-Agder fylke. Lista er sortert alfabetisk innenfor hver kommune, mens kommunerekkefølgen er i henhold til kommunenummerene. Noter. Flere av verneområdene går på tvers av kommunegrensene og opptrer derfor flere enn en gang i listen. Noen av verneområdene går også på tvers av fylkesgrensene og kan derfor opptre på andre fylkeslister enn denne. Vernearealet som er oppgitt gjelder for hele det verna området, også når områdene går på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Arealet kan derfor ikke uten videre legges sammen for hver enkelt kommune eller fylket som sådan. Vatnefjorden. Vatnefjorden er en fjordarm av Midfjorden og Romsdalsfjorden i Haram kommune på Sunnmøre. Fjorden er 8 km lang og strekker sørover til bygdesenteret Vatne, som den er oppkalt etter. Fjorden har innløp mellom Baralsnest i vest og Ørsneset i øst. Ternøya ligger midt i innløpet og sør for den ligger Meøya og Løvøya. Riksvei 661 går langs østsiden av fjorden, mens Fv147 går langs vestsiden. Ytre delen er tre km bred, mens indre delen er mindre enn en km bred. På det dypeste er fjorden 130 m. Richard Gregg. Richard George Stanhope Gregg (født 9. desember 1883, død 20. mai 1945) var en irske sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Gregg vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det irske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak England. Irland vant semifinalen over Wales med 3-1 men tapte finalen til England med 1 – 8. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag: Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Gregg spilte begge kampene og scoret ett mål mot Wales. Kvalifisering til Tippeligaen 2009. Kvalifisering til Tippeligaen 2009 ble spilt mellom Aalesund som kom på 13. plass i Tippeligaen 2008 og Sogndal som kom på fjerdeplass i Adeccoligaen 2008. Siden 1997 har tidligere bare tre klubber fra 1. divisjon, Start (i 1999), Sogndal (i 2000) og Glimt (i 2007), klart å vinne sine kvalifiseringskamper og dermed rykket opp. Kampene ble spilt i Sogndal 8. november og i Ålesund 12. november, og etter 7-2 sammenlagt vant Aalesund den siste plassen i Tippeligaen 2009. Se også. 09 Tomrefjorden. Tomrefjorden er en fjordarm av Midfjorden og Romsdalsfjorden i Vestnes kommune i Romsdal. Fjorden strekker seg 9 km mot sør til Tomrefjord i bunnen av fjorden. Fjorden har innløp mellom Neset ved Gjellstein i vest og Bolungneset i øst. Fiksdalen ligger på vestsiden av fjorden. Riksvei 661 går langs vestsiden av fjorden og på østsiden langs Tomra, før den svinger østover. Videre utover østsiden går Fv102. Henry Brown. Richard George Stanhope Gregg (født 9. desember 1883, død 20. mai 1945) var en irske sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Brown vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det irske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak England. Irland vant semifinalen over Wales med 3-1 men tapte finalen til England med 1 – 8. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag: Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Nogvafjorden. Nogvafjorden er en fjord i Haram kommune på Sunnmøre. Den ligger mellom Flemsøya/Skuløya i sørvest og øya Fjørtoft i nordøst. Fjorden strekker 5,5 km sørøstover fra Norskehavet og inn mot Harøyfjorden. Fjorden har innløp mellom Kjeholmen i vest og Fjørtoftneset i øst og enda mellom neset Nogva, som fjorden er oppkalt etter, i sørvest og Fuglevika i nordøst. Den er cirka 2,5 km bred og på det dypeste 119 meter. Gunnar Engen. Gunnar Rune Engen (født 5. oktober 1950 i Stavanger) er en norsk musiker (bassist) med bakgrunn fra blant annet rockeguppen Stavangerensemblet. Liv og virke. Han spilte piano fra 4-års alderen og opptrådte på barnekabareter i Stavanger fra han var rundt 9 år. 15 år gammel begynte han å spille bass, og spilte i flere band på 1960-tallet, blant annet i Nitric Acid hvor også Magne Høyland og Anders Bru var med. Engens karriere som profesjonell musiker begynte i 1972. Han spilte da i grupper som Småtroll fra Fredrikstad og Round Midnight med Alf Magne «Cliffi» Grinde og nå avdøde Asle Nilsen fra Haugesund. Videre spilte han i gruppen Katho med blant andre Tore Halvorsen (nå Ole Ivars), Steinar Kristiansen (nå Scandinavia) og Morten Nyhus. I 1978 endret Engen musikkarena, og tok over som bassist i Stavangerensemblet hvor han spilte til januar 1981. Deretter spilte han et år i Englakoret, en Stavangerbasert rockegruppe med tekster på stavangersk med Jarle Børresen, Craig Whitson og Per Riis. jr. I 1982 begynte han i Reidar Larsen blues band og var med der i nær 6 år. I 1988 startet han bluesbandet The Blue Balls hvor Knut Køningsberg (trommer), Per Riis. jr (gitar/sang), Jarle Børresen (orgel) og Tor Otto «Totto» Nilsen (munnspill) var med. Bandet ble oppløst et par år senere. Siden begynnelsen av 1990-tallet har han spilt i husbandet på Dickens pub i Stavanger. I 1997 kom han med i Neil Wilde sitt blues- og swingband Hipshakers. I 2006 startet han opp bandet Engens Gledeshus hvor han selv er eneste faste musiker og hyrer inn andre musikere for den enkelte spillejobb. Walter Campbell. Walter Islay Hamilton Campbell (født 14. oktober 1886, død juli 1967) var en irsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Campbell vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det irske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak England. Irland vant semifinalen over Wales med 3-1 men tapte finalen til England med 1 – 8. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag; Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. William Graham. William Ernest Graham (født 29. januar 1874, død 5 september 1947) var en irske sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Graham vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det irske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak England. Irland vant semifinalen over Wales med 3-1 men tapte finalen til England med 1 – 8. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag: gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Henry Murphy. Henry Lawson Murphy (født 12. desember 1883, død 5. januar 1942) var en irske sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Murphy vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det irske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak England. Irland vant semifinalen over Wales med 3-1 men tapte finalen til England med 1 – 8. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag: Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Murphy spilte begge kampene i OL-turneringen. Nike fra Samothrake. Nike fra Samothrake (gresk Νίκη της Σαμοθράκης, "Niki tis Samothrakis") er marmorskulptur av den greske gudinnen Nike (representerer seier). Siden 1884 har den blitt prominent utstilt i Louvre i Paris og er en av de mest berømte skulpturer i verden. Det er ytterligere to statuer som ble funnet i Samothraketempelet: en romersk kopi som ble avdekket av et australsk lag av arkeologer og som nå er i Det kunsthistoriske museum i Wien, og tredje Nike som ble funnet av Phyllis Williams Lehmann i 1949, og er nå plassert i et museum på Samothrake i Hellas. Beskrivelse. Moderne utgravninger antyder at Nike hadde en nisje i et åpent friluftsteater. Den var forbundet med et alter som var innenfor synsfeltet til skipsmonumentet til Demetrius I Poliorcetes (337-283 f.Kr.). Presentert i hvit marmor dannet skulpturen, 3,28 meter høy inkludert vingene, opprinnelig en del av Samothraketempelet, dedikert til de store guder, "Megalon Theon". Den sto på et podium av grå marmor fra Lartos som representerte forstavnen av et skip, og framstilte gudinnen når hun steg ned fra himmelen til den triumferende krigsflåten. Før skulpturen mistet sine armer, som aldri har blitt funnet igjen, var Nikes høyre arm løftet, hånden formet som kopp ved munnen for å avlevere seierens brøl. Verket er bemerkelsesverdig for dens naturalistiske positur og for gjengivelsen av figurens draperte klesplagg som er avbildet som om den blir blåst mot kroppen i en sterk sjøvind, noe som er betraktet som spesielt dyktig utført. Statuens utstrakte vinger er en symmetrisk gipsversjon av originalens venstre. Som med armene har figurens hode aldri blitt funnet, men ulike andre fragmenter har siden blitt funnet: i 1950 av dekket et lag ledet av Karl Lehmann den manglende høyrehånden til stauten i Louvre. Den fingerløse hånden hadde glidd inn under en stor stein i nærheten av hvor statuen opprinnelig hadde stått. Senere identifiserte Phyllis Williams Lehmann tippen av gudinnens ringfinger og hennes tommel i en skuff i et av lagringsrommene til Kunsthistoriske museum i Wien hvor den andre Nike er utstilt. Fragmentene ble forent med hånden. Denne er i dag i et glassskap i Louvre ved siden av podiet hvor statuen står. Statuen står nå over en supplerende plattform over den forstavn som tillater et bedre syn, men ikke representativt til originalen. Den ulike grader av fullførelse av statuens sider har fått forskerne til å tro at det var hensikten at den skulle bli beskuet delvis mot venstre side. Deler av en inskripsjon på skulpturens sokkel omfatter ordet «Rhodhios» (Rhodos), noe som indikerer at statuen var blitt bestilt for å feire en sjøseier over Rhodos som på den tid hadde den mektigste flåten i Egeerhavet. Historie. Darutrappen i Louvre fører opp mot statuen. "Nike fra Samothrake" i sine nåværende omgivelser. Nike er skapt av en i dag ukjent skulptør, kanskje fra Rhodos, og statuen er antatt å være fra mellom årene 220 og 190 f.Kr. Da den først ble oppdaget på øya Samothrake (på gresk, Σαμοθρακη — Samothraki) og utgitt i 1863 ble det foreslått at Nike var reist av den makedonske hærføreren Demetrius I Poliorcetes etter hans sjøseier ved Kypros mellom 295 og 289 f.Kr. Museet på Samothraki fortsetter å holde på dette etablerte opphavet og datoen. Keramisk bevis som er avdekket i nyere utgravninger har avslørt at sokkelen ble satt opp en gang rundt år 200 f.Kr., skjønt noen forskere fortsatt daterer den så tidlig som 250 f.Kr., og så sent som 180 f.Kr. I april 1863 ble Nike oppdaget av den franske konsul og amatørarkeologen Charles Champoiseau som sendte den til Paris samme år. Statuen har blitt satt sammen i faser siden den ble oppdaget. Forstavnen ble rekonstruert fra marmorrester fra stedet av Champoiseau i 1879 og satt sammen på stedet før det ble fraktet til Paris. Siden 1884 har statuen dominert Darutrappen i Louvre, mens en gipskopi står i museet på Samothraki, lokalisert på det opprinnelige stedet hvor helligdommen for de store guder en gang lå. Oppdagelsen i 1945 av hånden og som passet med et fragment i Wien, etablerte en moderne rekonstruksjon hvor antagelsen av en trompet ble avvist. Bedømmelse, mottagelse og innflytelse. "Nike fra Samothrake", sett fra siden. Til tross for skulpturens betydelige skader og at det ikke er helt fullført blir Nike sett på som en av de største bevarte mesterverkene innenfor skulptur fra den hellenistiske perioden. Den viser et mesterskap i form og bevegelse som har imponert kritikere og kunstnere siden ble oppdaget. Det er spesielt beundret for sin naturalisme og for den fine gjengivelsen av det draperte antrekket. Den er betraktet som en av Louvres største skatter, og er i dag vist fram på mest mulig dramatisk vis på toppen av Darutrappen. Tapet av hode og armer, noe som er høyst beklagelig, er på samme tid blitt framholdt av flere som et aspekt som har framhevet statuens abstrakte kvalitet og dens egenskap til å skildre det overnaturlige. Nike ble snart et kulturelt ikon hvor dagens kunstnere svarte på mange vis. Eksempelvis er Abbott Handerson Thayers "En jomfru" (1892–1893) et velkjent malt allusjon. Da Filippo Tommaso Marinetti utga sitt futuristiske manifest i 1909 valgte han å kontrastere sin bevegelse med den angivelige avdøde kunstneriske følelse i Nike: «... en racerbil som synes å fare over eksploderende pulver er mer vakker enn ‘Nike fra Samothrake’». Tallrike kopier eksisterer i museer og gallerier verden over. En av de best kjente kopier står utenfor det amerikanske kasinoet Caesars Palace i Las Vegas. Den figuren som står på radiatoren på bilen Rolls-Royce, «Spirit of Ecstasy» ("Ekstasens ånd") er også basert på Nike fra Samothrake. Det første trofeet for FIFAs verdensmesteskap i fotball, bestilt i 1930 og formgitt av Abel Lafleur, var basert på den antikke statuen. Den var også en personlig favoritt av arkitekten Frank Lloyd Wright som benyttet reproduksjoner av den på en rekke av sine bygninger, blant annet Ward Willits House og Darwin D. Martin House. Longvafjorden. Longvafjorden er en fjord i Haram kommune på Sunnmøre. Den ligger mellom Haramsøya i vest og Flemsøya/Skuløya i øst. Fjorden strekker seg 7,5 km sørøstover fra Ullaholmen som ligger mitt i innløpet. I den nordvestlige delen av fjorden er det bygget en veifylling over nesten hele fjorden fra Skuløya til sørsiden av Ullaholmen. Veifyllingen går 1,5 km ut i fjorden på en grunne og fra Ullaholmen går det bro over Ullasundet til Haramsøya. Ullasundet er derfor det eneste innløpet til fjorden i denne enden. Bygda Austnes ligger på vestsiden av fjorden på Haramsøya. Den største dybden i fjorden er 60 m og den er cirka 1500 meter bred. Kallebergerstipendet. Kallebergerstipendet (Svensk tittel: "Kallebergerstipendiet") er en svensk litterær pris på SEK 45 000 (2006). Prisen deles årlig ut av Svenska Akademien og skal tildeles en svensk statsborger for litterær virksomhet med fortrinnsrett for lyrikk. Edward Allman-Smith. Edward Percival Allman-Smith (født 3. november 1886, død 17. november 1969) var en irske sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Allman-Smith vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det irske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak England. Irland vant semifinalen over Wales med 3-1 men tapte finalen til England med 1 – 8. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag; Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Allman-Smith spilte begge kampene og scoret ett mål mot Wales. Haramsfjorden. Haramsfjorden er en fjord i Haram kommune på Sunnmøre. Den ligger i mellom Lepsøya/Løvsøya i sørvest og Haramsøya i nordøst. Fjorden strekker seg 6 km sørøstover fra Norskehavet og har en bredde på 2 km. Den største dybden er 71 meter. Vigrafjorden. Vigrafjorden er fjord i kommunene Giske og Haram på Sunnmøre. Den ligger øst for øya Vigra, som den er oppkalt etter, i Giske og sørvest for Lepsøya/Løvsøya i Haram. Fjorden strekker seg fra Norskehavet i vest cirka 10 km sørøstover til Store-Kalvøy og Bjørnøya (Haram). På det dypeste er fjorden 181 meter. Ålesund lufthavn, Vigra ligger på vestsiden av fjorden, på øya Vigra. Bygda Roald ligger litt nord for flyplassen. Kevin Rudolf. Kevin Rudolf er en amerikansk musiker, musikkprodusent og låtskriver. Han har signert en avtale med plateselskapet Cash Money Records og Universal Republic Records. Rudolf kommer fra New York, men bor i dag i Miami. Foreløpig er den mest kjente låten hans «Let It Rock», med Lil Wayne, som så langt har nådd toppen på Billboard Hot 100 og 3. plassen på Canadian Hot 100. Rudolf har jobbet med mange produsenter, forfattere og gitarister. Rudolf har spesielt jobbet med Nelly Furtado, Britney Spears, Timbaland, Black Eyed Peas, Lil' Kim, LL Cool J, Justin Timberlake, Kevin Lyttle, David Banner, Lil Wayne og Ludacris. Han har også samarbeidet med Nas på singelen «NYC». Rudolfs debutalbum, "In The City", ble utgitt 25. november 2008 i USA, og inkluderer låten «Let It Rock». Det er lite kjent at Kevin Rudolf har skrevet hele albumet, og det er basert på hans livserfaringer. Album. I 2010 ga han ut albumet "To The Sky" med blant annet sangen "I Made It" Singler. I 2008 ga han ut sangen "Tennessee"Han sang sangen med Baby I 2009 ga han ut en annen versjon av sangen "Welcome To The World"Sangen hette "Welcome To The World-Explict Version"Han sang sangen med Kid Cudi! I 2010 ga han ut sangen "I Made It (Cash Money Heroes)"han sangen med mange kjente artister som har platekontrakt med "Cash Money"Som Lil Wayne,Birdman og Jay Sean! Verneområder i Vest-Agder. Verneområder i Vest-Agder er ei liste over naturverneområder, vernetype, vernedato og verneomfang (målt i dekar) som finnes i Vest-Agder fylke. Lista er sortert alfabetisk innenfor hver kommune, mens kommunerekkefølgen er i henhold til kommunenummerene. Noter. Flere av verneområdene går på tvers av kommunegrensene og opptrer derfor flere enn en gang i listen. Noen av verneområdene går også på tvers av fylkesgrensene og kan derfor opptre på andre fylkeslister enn denne. Vernearealet som er oppgitt gjelder for hele det verna området, også når områdene går på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Arealet kan derfor ikke uten videre legges sammen for hver enkelt kommune eller fylket som sådan. Rundafjorden. Rundafjorden er en fjord i Herøy kommune på Sunnmøre mellom øyene Runde i vest og Hareidlandet i øst. Fjorden strekker seg fra Grasøyene i nord, til Leinøya i Herøy og Vattøya i Ulstein kommune i sør. Fra Rundesundet i vest til Flø på Hareidlandet i øst er fjorden 9 km. Den største dybden i fjorden er 130 meter. I sør går Ulsteinfjorden i øst og Bøfjorden i vest videre sørover. Ulsteinfjorden. Ulsteinfjorden er en liten fjord på vestsiden av Hareidlandet i Ulstein kommune på Sunnmøre. Fjorden strekker seg cirka 4,5 km sørover fra Rundafjorden til Ulsteinvik som er kommunesenteret i kommunen. Fjorden har innløp i nord mellom Vattøya i vest og Gåsneset i øst og ender ved Kloholmene og Hatløya i sør. Vest for Ulsteinfjorden ligger Bøfjorden på østsiden av Leinøya. Alexander Burt. Alexander Baird Burt (født 9. april 1884, død 1967) var en skotsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Burt vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var målvakt på det skotske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak, England og Irland. Skottland vant sin første kamp over "Uhlenhorster HC" som representerte Tyskland med 4-0, men tapte semifinalen til England med 1 – 6. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag; Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Holmefjorden. Holmefjorden er en fjord i Herøy kommune på Sunnmøre. Navnet blir benyttet om det sjøområdet som ligger mellom øyene Nerlandsøya, Bergsøya, Leinøya og Remøya. Holmefjorden er delvis vernet mot Norskehavet av holmene i Breidsundet, som også har gitt fjorden sitt navn. Fjorden har en lengde på 5 km fra nordvest til sørøst. På det dypeste er fjorden 90 meter. Ivan Laing. Ivan Laing (født 18. august 1885, død 30. november 1917) var en skotsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Laing vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det skotske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak, England og Irland. Skottland vant sin første kamp over "Uhlenhorster HC" som representerte Tyskland med 4-0, men tapte semifinalen til England med 1 – 6. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag; Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Laing scoret et mål mot det tyske laget. Laing ble drept i strid under første verdenskrig, han tjenestegjorde ved regimentet Coldstream Guards. Hew Fraser. Hew Thomson F. Fraser (født 25. juli 1877 i Glasgow, død 11. august 1938) var en skotsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Fraser vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det skotske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak, England og Irland. Skottland vant sin første kamp over "Uhlenhorster HC" som representerte Tyskland med 4-0, men tapte semifinalen til England med 1 – 6. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag; Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Søre Vaulen. Søre Vaulen (også skrevet Søndre Vaulen) er leia mellom øyene Bergsøy og Nerlandsøya i Herøy kommune på Sunnmøre. I tilknytning til byggingen av Nerlandsøybrua over Søre Vaulen på slutten av 1960-tallet ble det gravd ei renne slik at også dyptstikkende båter kan gå gjennom leia. Denne renna er circa 20 meter bred og 7 meter dyp ved fjære sjø. Før utgravingen var det mulig å gå tørrskodd mellom øyene når det var ekstra lav fjære. På Nerlandsøya ble sundet som Søre Vaulen er en del av, kalt Kvalsund og på Bergsøysida Igesund. Hugh Walker. Hugh Stewart Walker (født 2. februar 1888, død 29. oktober 1958) var en skotsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Walker vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det skotske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak, England og Irland. Skottland vant sin første kamp over "Uhlenhorster HC" som representerte Tyskland med 4-0, men tapte semifinalen til England med 1 – 6. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag; Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Walker spilte begge kampene og scoret to mål. Hugh Neilson. Hugh Edwin Beaumont Neilson (født 5. mai 1884, død 16. oktober 1930) var en skotsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Neilson vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det skotske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak, England og Irland. Skottland vant sin første kamp over "Uhlenhorster HC" som representerte Tyskland med 4-0, men tapte semifinalen til England med 1 – 6. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag; Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Danske Dramatikeres Hederspris. Danske Dramatikeres Hederspris (Dansk tittel:"Danske Dramatikeres Hæderspris") er en dansk pris, som deles ut av Danske Dramatikeres Forbund. Prisen tildeles et medlem av foreningen, som har et dramatisk forfatterskap av verdi. I særlige tilfeller kan prisen tildeles yngre dramatikere, som ikke har kunnet oppnå medlemskap av foreningen, funksjonærer i foreningen og teaterledere, som har fremmet dansk dramatikk. Prisen ble innstiftet 9. mars 1956 i anledning av foreningens 50 års jubileum. Charles Foulkes. Charles Howard Foulkes (født 1. februar 1875, død 6. mai 1969) var en skotsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Foulkes vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det skotske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak, England og Irland. Skottland vant sin første kamp over "Uhlenhorster HC" som representerte Tyskland med 4-0, men tapte semifinalen til England med 1 – 6. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag; Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. William Orchardson. William G. J. Orchardson (født 1881, død ukjent) var en skotsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Orchardson vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det skotske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen, bak England og Irland. Skottland vant sin første kamp over "Uhlenhorster HC" som representerte Tyskland med 4-0, men tapte semifinalen til England med 1 – 6. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag; Gull til England, sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Haugsfjorden (Møre og Romsdal). Haugsfjorden er en fjord langs kommunegrensen mellom Vanylven og Sande på Sunnmøre. Den er circa 5,5 km lang og 2 km bred. Fjorden ligger mellom Hakallestranda i sør og Kvamsøya, Storholmen og Haugsholmen i Sande kommune i nord og vest. Fjorden strekker seg fra Åramsundet i nordøst og går over i Vanylvsfjorden i sørvest. På den andre siden av Åramsundet ligger Hallefjorden. Den største dybden i fjorden er 83 meter. Turistskip som går inn nord for Stad og inn Vanylvsgapet, Haugsfjorden, Rovdefjorden og videre Vartdalsfjorden kan oppleve en sammenhengende fjord heilt inn til Geiranger. John Harper-Orr. James Harper-Orr (født 18. oktober 1878, død 19. mars 1956) var en skotsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Harper-Orr vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det skotske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak, England og Irland. Skottland vant sin første kamp over "Uhlenhorster HC" som representerte Tyskland med 4-0, men tapte semifinalen til England med 1 – 6. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag; Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Syvdsfjorden. Syvdsfjorden sett østover fra Eidså-området. Syvdsfjorden er en 10 kilometer lang og vel en km bred bunnefjord i Vanylven kommune på Sunnmøre. Fjorden er en arm av Rovdefjorden og strekker seg fra Koparneset på vestsiden av Syvdsfjorden og Syvdsneset på østsiden, inn til bygdesenteret Syvde. Bygda Eidså ligger circa halvveis inn i fjorden på vestsiden. Den største dybden i fjorden er 328 meter, ytterst ute mot Rovdefjorden. Østsiden av den ytre delen av fjorden er spesielt høy og bratt, over 800 meter rett opp. Like øst for stupet ligger Sandegga på 970 meter over havet. Riksvei 61 går langs fjorden på begge sider. Verneområder i Rogaland. Verneområder i Rogaland er ei liste over naturverneområder, vernetype, vernedato og verneomfang (målt i dekar) som finnes i Rogaland fylke. Lista er sortert alfabetisk innenfor hver kommune, mens kommunerekkefølgen er i henhold til kommunenummerene. Noter. Flere av verneområdene går på tvers av kommunegrensene og opptrer derfor flere enn en gang i listen. Noen av verneområdene går også på tvers av fylkesgrensene og kan derfor opptre på andre fylkeslister enn denne. Vernearealet som er oppgitt gjelder for hele det verna området, også når områdene går på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Arealet kan derfor ikke uten videre legges sammen for hver enkelt kommune eller fylket som sådan. Alastair Denniston. Alexander Guthrie «Alastair» Denniston (født 1. desember 1881, død 1. januar 1961) var en skotsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Denniston vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det skotske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak, England og Irland. Skottland vant sin første kamp over "Uhlenhorster HC" som representerte Tyskland med 4-0, men tapte semifinalen til England med 1 – 6. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag; Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. Norman Stevenson. Norman Lang Stevenson (født 1876, død ukjent) var en skotsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Stevenson vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1908 i London. Han var med på det skotske laget som kom på tredjeplass i landhockeyturneringen bak, England og Irland. Skottland vant sin første kamp over "Uhlenhorster HC" som representerte Tyskland med 4-0, men tapte semifinalen til England med 1 – 6. Det var seks lag som deltok i turneringen, alle medaljene ble vunnet av britiske lag; Gull til England sølv til Irland og bronse til de tapende semifinalistene Wales og Skottland. David Banner. Levell Crump (født 11. april 1974) er en amerikansk rapper, musiker og skuespiller som er ble født i Jackson (Mississippi). Han er bedre kjent for sin artistnavn David Banner. Dette navnet har han tatt fra CBS serien The Incredible Hulk. David Banner er et nokså ukjent navn i Norge, men han har hatt flere store hits i utlandet. Låten "Ain't Got Nothing" er vel kanskje den mest kjente for oss her hjemme. Junior-VM i alpint 1984. Det 3. Junior-VM i alpint ble arrangert i Sugarloaf i USA 1.-3. mars 1984. Medaljeoversikt. 1984 Victor Johnson. Victor Louis Johnson (født 10. mai 1883 i Warwickshire, død, 23. juni 1951) var en britisk syklist som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Johnson ble olympisk mester i sykling under OL 1908 i London. Han vant den korteste distansen i banesyklingen, 660 yards. Det var 46 syklister fra ni nasjoner som deltok. Benjamin Jones. Benjamin «Ben» Jones (født 1882, død ukjent) var en britisk syklist som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Jones ble olympisk mester i sykling to ganger under OL 1908 i London. Han vant banesyklingen, 5000 meter og han var også med på det britiske laget som vant 4000 meter lagkonkurranse. Han kom på andre plass på 20 kilometer bak sin landsmann Clarence Kingsbury. Clarence Kingsbury. Clarence Brickwood Kingsbury (født 3. november 1882 i Portsmouth i Hampshire, død 4. mars 1949) var en britisk syklist som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Kingsbury ble olympisk mester i sykling to ganger under OL 1908 i London. Han vant banesyklingen, 20 kilometer foran sin landsmann Benjamin Jones og han var også med på det britiske laget som vant 4000 meter lagkonkurranse foran Tyskland og Canada. De andre på laget var Leon Meredith, Benjamin Jones og Ernest Payne. Charles Henry Bartlett. Charles Henry Bartlett (født 6. februar 1885 i London, død 30. november 1968) var en britisk syklist som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Bartlett ble olympisk mester i sykling under OL 1908 i London. Han vant den lengste distansen i banesyklingen, 100 kilometer, foran sin landsmann Arthur Denny. Benny Benassi. Benny Benassi (født Marco Benassi, 13. juli 1967) er en italiensk prisbelønnet Grammy Award DJ og musikkprodusent, da spesielt elektronisk musikk. Hans store gjennombrudd kom da låten "Satisfaction" ble lansert sommeren 2002. Musikkvideoen inneholder lettkledde modeller som bruker borre- og slipemaskiner. Lydbilde i Satisfaction, som domineres av en hard dynamisk komprimering der basstrommer overdøver de andre instrumentene, har blitt noe av Benassis signatur og kan kjennes igjen i en stor del av han musikk. Singelen nådde som best andreplassen på den britiske singellisten. Benny Benassi er rangert som den 12. mest populære DJ i verden ifølge TheDJList website og den 39. mest populære DJ i den offisielle 2008-målingen hos DJ Magazine. Nicholas Colasanto. Nicholas Colasanto (født 19. januar 1924 i Providence i Rhode Island, død 12. februar 1985 i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespiller og regissør som er mest kjent fra rollen som Ernie 'Coach' Pantusso i den prisbelønnede amerikanske komiserien "Cheers". Colasanto medvirket i serien fra begynnelsen i 1982 og frem til sin død. Han hadde i tillegg til skuespillerkarrieren også regioppdrag på TV-serier som blant annet "Garrison's Gorillas", "Hawaii Five-O", "Bonanza" og "The Streets of San Francisco". Han hadde også en sentral birolle i filmen "Den rasende oksen" fra 1980. Colasanto ble født i Providence, Rhode Island, USA og studerte ved Bryant University. Han ble uteksaminert i 1949 og arbeidet etter det som regnskapsfører for et oljeselskap. Andre verdenskrig. Colasanto var en dekorert krigsveteran fra Andre verdenskrig. Han tjenestegjorde i United States Navy fra 1943 til 1945 og ble dekorert med World War II Victory Medal, European-African-Middle Eastern Campaign Medal, og Honorable Service Lapel Button. Karriere. Colasanto ble tilsluttet et teaterlag i Phoenix, Arizona like etter at han som 28 åring hadde sett Henry Fonda i aksjon på Broadway. Han flyttet så til New York City hvor han hadde roller i flere teaterstykker samt reklameoppdrag for TV. Han TV-debuterte i 1959 da han medvirket i to episoder av den direkte-sendte dramaserien "Playhouse 90". I 1965 flyttet han til Hollywood og fikk gjesteopptredener i Tv-serier som blant annet "The Man from U.N.C.L.E." (1966), "The Fugitive" (1966), "Run for Your Life" (1965–67), ' (1967), "The Streets of San Francisco" (1973), "Kojak" (1973) og "Baretta" (1975). Colasanto filmdebuterte i 1968 via en birolle i kriminaldramaet "The Counterfeit Killer". Han har etter det hatt notable roller i kjente filmer som "Fat City" (1972), Alfred Hitchcocks "Family Plot" (1976) og "Den rasende oksen" (1980). Sistnevnte var hans siste opptreden i en spillefilm. Cheers. Colasantos karriere nådde nye høyder da han i 1982 fikk rollen som Ernie 'Coach' Pantusso i den prisbelønnede amerikanske komiserien "Cheers". Colasantro medvirket i serien til han døde i 1985, på et tidspunkt da serien var på sitt mest populære. Rollen førte til at han ble en internasjonalt kjent skuespiller. Regi. Colasanto hadde også regioppdrag for TV, og en kan i den forbindelse nevne kjente serier som blant annet "Garrison's Gorillas" (1967–68), "Hawaii Five-O" (1969–70), "Bonanza" (1972), "The Streets of San Francisco" (1975), "CHiPs" (1977) og "Starsky and Hutch" (1978). En kan også nevne at han i 1974 hadde regi på "Columbo"-episoden "Swan Song". Priser og Nominasjoner. Colasanto ble for sin rolle i "Cheers" nominert til Emmy-prisen tre ganger. I 1985 vant han en Q Award av organisasjonen Viewers For Quality Television for sin rolle i "Cheers". Personlige forhold. Colasanto ble i 1972 gift med Charlene Jennings, men de ble skilt samme år. Colasanto døde av hjerterealterte problemer like etter at han hadde spilt inn episode 22 ("Cheerio, Cheers") av sesong 3 (1985). Rongshui. Rongshui (kinesisk: 融水苗族自治县; pinyin: "Róngshuǐ miáozú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i den autonome regionen Guangxi en Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Liuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Rongshui Sanjiang. Sanjiang (kinesisk: 三江侗族自治县; pinyin: "Sānjiāng dòngzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke for dongfolket i den autonome regionen Guangxi en Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Liuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. To broer i fylket, Yongji qiao og Batuan qiao, er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 209 løper gjennom området. Den begynner i Hohhot i Indre Mongolia, krysser gjennom provinsene Shanxi, Henan, Hubei, Hunan og ender opp i havnebyen Beihai i Guangxi. Kinas riksvei 321 løper gjennom området. Den fører fra Guangzhou i provinsen Guangdong via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Sanjiang Longsheng. Longsheng (kinesisk: 龙胜各族自治县; pinyin: "Lóngshèng gèzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i den autonome regionen Guangxi en Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Guilin. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 321 løper gjennom området. Den fører fra Guangzhou i provinsen Guangdong via blant annet Wenzhou og Guilin til Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan. Eksterne lenker. Longsheng Gongcheng. Gongcheng (kinesisk: 恭城瑶族自治县; pinyin: "Gōngchéng yáozú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Guilin. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Administrative enheter. Storkommuner: Gongcheng (恭城镇) (administrasjonssete); Limu (栗木镇); Lianhua (莲花镇); Kommuner: Ping'an (平安乡); Sanjiang (三江乡); Jiahui (嘉会乡); Xiling (西岭乡); Guanyin (观音乡); Longhu (龙虎乡). Eksterne lenker. Gongcheng Longlin. Longlin (kinesisk: 隆林各族自治县; pinyin: "Lónglín gèzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Baise. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Longlin Fuchuan Yao. Fuchuan (kinesisk: 富川瑶族自治县; pinyin: "Fùchuān yáozú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i den autonome regionen Guangxi en Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hezhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Fuchuan Du'an Yao. Du'an (kinesisk: 都安瑶族自治县; pinyin: "Dū'ān yáozú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i den autonome regionen Guangxi en Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hechi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Eksterne lenker. Du'an Changjiang Li. Changjiang Lis beliggenhet på Hainan Changjiang (kinesisk: 昌江黎族自治县; pinyin: "Chāngjiāng lízú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Hainan. Den er umiddelbart underlagt provinsen. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Økonomi og samferdsel. I dette fylket bygges Changjiang kjernekraftverk ut (20129, det skal få en kapasitet på 1.300 MW, men kanskje dobbelt så mye dersom utredede planer om ytterligere effektdobling blir realisert. Kinas riksvei 225, den vestlige halvdel av ringveien rundt Hainan, løper fra Haikou i nord via Danzhou og Dongfang til Sanya i sør. Eksterne lenker. Changjiang Liannan. Liannan (kinesisk: 连南瑶族自治县; pinyin: "Liánnán yáozú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i den kinesiske provinsen Guangdong. Det ligger i byprefekturet Qingyuan. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Eksterne lenker. Liannan Luocheng. Luocheng (kinesisk: 罗城仫佬族自治县; pinyin: "Luóchéng mùlǎozú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i den autonome regionen Guangxi en Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hechi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Luocheng Husneger. Husneger var en pejorativ betegnelse på den ene formen for negerslave i USA. Slavene ble gjerne delt i to hovedgrupper; en «husneger» ("house negro") jobbet i herskapets hus, mens en «plantasjeneger» ("field negro") jobbet på plantasjejordene. «Husnegrene» levde gjerne sammen med herskapet, hadde bedre klær, fikk bedre mat. Siden de levde sammen med herskapet og f.eks. tok seg av herskapets barn fikk husnegrene et nærmere forhold til de hvite herrene, slik at det oppstod lojalitetsbånd. Ofte var det slik at svarte med lysere hud ble «husnegre» mens svarte med mørkere hud ble «plantasjenegre». Seksuelt samkvem mellom svarte kvinner og hvite menn forekom ofte; barna ble da slaver som moren, men ble i mange tilfeller behandlet bedre enn andre svarte. Den amerikanske presidenten Thomas Jefferson hadde f.eks. flere husslaver som var avkom av medlemmer av Jefferson-familien og svarte slavekvinner. Borgerrettsforkjemperen Malcolm X brukte begrepet «husneger» om en svart som er underdanig de hvite, tilegner seg deres livsstil og gjerne vil leve sammen med de hvite (jf. begrepet «kokosnøtt», dvs. svart utenpå og hvit inni): «Hvis herrens hus tok fyr, ville husnegeren kjempe hardt for å hjelpe herren med slukkingen [...] Plantasjenegeren, derimot, hatet herren sin». Jinxiu Yao. Jinxiu (kinesisk: 金秀瑶族自治县; pinyin: "Jīnxiù yáozú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Laibin. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Jinxiu Dahua Yao. Dahua (kinesisk: 大化瑶族自治县; pinyin: "Dàhuà yáozú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hechi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Dahua Tippeligaen 2009. Tippeligaen 2009 var den 19. sesongen av den norske eliteserien i fotball som gikk under navnet Tippeligaen, og den første sesongen med 16 deltakende lag. Grunnet utvidelsen av Tippeligaen hadde man hele tre lag som rykket direkte opp til 2009-sesongen. Disse lagene var Odd Grenland, Sandefjord og. Regjerende mester var Stabæk. Rosenborg avgjorde serien i den 26. eliteserierunden, borte mot Molde. De vant kampen 0–2 på Aker Stadion, og tok sitt 21. seriegull. Glimt, Fredrikstad og Lyn rykket ned fra eliteserien dette året. Sesongen startet 14. mars 2009, og det ble spilt to serierunder før landskampene 28. mars og 1. april. Siste serierunde ble spilt 1. november 2009. Dette var den første sesongen i norsk eliteserie med over to millioner tilskuere totalt. Tabell. Tromsø Glimt Rosenborg Molde Aalesund Brann Viking Start Lillestrøm Vålerenga, Lyn Stabæk Fredrikstad Strømsgodset Sandefjord Odd Grenland Kvalifisering til internasjonale kamper. Tre lag kvalifiserte seg for internasjonale kamper i sesongen 2010/2011 fra Tippeligaen i 2009. I tillegg kvalifiserte et fjerde Tippeligalag, Aalesund, seg til Europaligaen (fra tredje kvalifiseringsrunde) som norgesmester i 2009. TV-kamper. Totalt 90 kamper ble sendt på fri-TV. 30 kamper på TV 2, 30 kamper på NRK og 30 kamper på TV 2 Zebra. Hovedtrenere. Tom Nordlie overtok som trener i Fredrikstad. Moldetrener Kjell Jonevret tok seriesølv i 2009. Målscorere. Svenske Rade Prica i Rosenborg ble toppscorer med 17 krediterte mål. Kvalifisering til Tippeligaen 2010. Fire lag spilte kvalifisering om den siste plassen Tippeligaen 2010. Deltakerne var Fredrikstad som endte på 14. plass i Tippeligaen og Kongsvinger, Sogndal og Sarpsborg 08 som endte på 3. til 5. plass i Adeccoligaen 2009. I semifinalene møtte Fredrikstad naboen Sarpsborg 08 hjemme på Fredrikstad stadion, mens Kongsvinger møtte Sogndal hjemme på Gjemselund stadion. I finalerunden hadde vinneren av første semifinale hjemmekamp først, og vinneren av andre semifinale hjemmekamp sist. Etter 5-4 sammenlagt over Sarpsborg 08 rykket Kongsvinger opp til Tippeligaen 2010. Penny Pritzker. Penny Sue Pritzker (født i 1959 i Chicago i USA) er en amerikansk forretningskvinne og medlem av Pritzkerslekten fra Chicago, en av USAs mest velstående familier. Pritzker er et barnebarn av Abram Nicholas Pritzker (1896–1986), grunnlegger av hotellkjeden Hyatt, som vokste dramatisk under hans sønn Jay Pritzker (1922–1999), som er hennes onkel. Hun har økonomisk universitetsutdannelse fra Harvard University og fra Stanford University. Hun har store forretningsinteresser; hun er for tiden (2008) leder for "Classic Residence by Hyatt", en kjede av luksusboligfellesskap for eldre og som er representert flere steder i USA, og som hun selv har grunnlagt. Fra våren 2008 var Pritzker leder av Barack Obamas valgkampsfinansieringskomité. Det ble den 20. november 2008 meldte CNN at hun var Obamas utvalgte til fremtidig handelsminister i hans administrasjon som skulle tiltre den 20. januar 2009; kort etter ble det sagt at hun hadde avbøyd fordi hun trodde bekreftelsesprosessen i senatet ville bli vanskelig. Presidentvalget i USA 1792. Presidentvalget i USA i 1792 var det andre presidentvalget i USA, og det første hvor alle de 13 opprinnelige statene (pluss de nylig innlemmede statene Kentucky og Vermont) utnevnte valgmenn. Det er også det eneste presidentvalget som ikke er avholdt fire år etter det forrige valget. Som ved valget i 1789 møtte president George Washington ingen motstand, og ble valgt til sin andre termin. Under systemet på den tiden avla hver valgmann to stemmer, den kandidaten som fikk flest stemmer ble president. Den som fikk nest flest stemmer ble visepresident. Som til sin første termin regner man at Washington ble enstemmig valgt. John Adams fikk 77 av 132 mulige valgmannsstemmer og ble dermed gjenvalgt som visepresident. Aberfeldy. Aberfeldy (Skotsk gælisk: Obar Pheallaidh'") er en by ("town") i regionen Perth and Kinross i Skottland. Historisk sett er det innenfor området Atholl. Ved folketellingen i 2001 hadde Aberfeldy 1 895 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 940 innbyggere. 5,17 % av innbyggerne snakker gælisk. Den gamle vannmølla i Aberfeldy, nå en bokhandel. Aberfeldy ligger ved elven Tay, om lag 5 kilometer fra elvens utspring i Loch Tay. Nærmeste større by er Perth, ca 30 kilometer sørøst for Aberfeldy. Robert Burns skrev et dikt kalt: "The Birks of Aberfeldy". J.K. Rowling, forfatteren av bøkene om Harry Potter, eier herskapshuset Killiechassie House like ved Aberfeldy. Morgenstierne & Eide. Morgenstierne & Eide var et norsk arkitektfirma med kontor i Oslo. Det blei etablert i 1910 av arkitektene Christian Morgenstierne og Arne Eide, og blei snart et av de viktigste i bransjen. Firmaet står bak noen av tidas fineste eksempler på områdeplanlegging og sosial boligbygging, for eksempel hagebyene Arctanderbyen og Hasleby på Frydenberg i Oslo. De lagde sentrumsplanene for de nye industristedene Tyssedal, Glomfjord og Høyanger. Videre har de prega Oslo med ei rekke praktbygg for fellesskapsformål, som Torggata Bad, Folketeatret og Røde Kors-klinikken. For ei mer utfyllende liste over arbeider, se artikler om de to kompanjongene. Aberfoyle. Aberfoyle (Skotsk gælisk: Obar Phuill'") er en landsby ("village") i regionen Stirling i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Aberfoyle 576 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 650 innbyggere. Aberfoyle ligger ved elven Forth, like sørøst for elvens utspring i fjellkjeden the Trossachs. Den er innenfor grensene til Loch Lomond and the Trossachs nasjonalpark. Aberfoyle ligger om lag midt mellom byen Stirling i øst og Loch Lomond i vest, ca 40 kilometer nord for Glasgow. Det var et skiferbrudd i åsen Craigmore (387 moh.) fra om lag 1820 til 1950, i dag er turisme og skogbruk de viktigste næringsveiene i Aberfoyle. Rob Roy ble født ikke langt unna Aberfoyle, og landsbyen opptrer i Walter Scotts roman om klanlederen. Skotsk Premier League 1999–2000. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Skotsk Premier League 1998–1999. Dette var det første sesongen for Scottish Premier League (SPL). Fra 1975 til 1998 het den øverste divisjonen i Skottland Scottish Premier Division. Sesongen startet den 1. august 1998. Rangers FC tok sin 48. toppdivisjonstittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Skotsk Premier League 1997–1998. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Skotsk Premier League 1996–1997. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Skotsk Premier League 1995–1996. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Skotsk Premier League 1994–1995. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Det kinesiske kommunistpartis 17. sentralkomite. Det kinesiske kommunistpartis 17. sentralkomite har sesjoner fra 2007 til 2012. Det valgte Det kinesiske kommunistpartis 17. politbyrå i 2007. Skotsk Premier League 1993–1994. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Skotsk Premier League 1992–1993. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Skotsk Premier League 1991–1992. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Skotsk Premier League 1990–1991. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Skotsk Premier League 1989–1990. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Skotsk Premier League 1988–1989. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Skotsk Premier League 1987–1988. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Skotsk Premier League 1986–1987. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Skotsk Premier League 1985–1986. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Skotsk Premier League 1984–1985. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Skotsk Premier League 1983–1984. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Skotsk Premier League 1982–1983. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Skotsk Premier League 1981–1982. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Yu Youjun. Yu Youjun (kinesisk: 于幼军, pinyin: "Yú Yòujūn", født i januar 1953 i Feng fylke i Jiangsu i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker. Han var guvernør av provinsen Shanxi til 2007 og ble i 2008 partisekretær for Kinas kulturministerium. Biografi. Yu virket tidligere i Guangdong som en distiktsguvernør i storbyen Guangzhou og som propagandasjeg for provinsens propagandadepartement. Han ble medlem av Det kinesiske kommunistparti i juni 1976. Han ble mer kjent etter at han ble borgermester av Shenzhen, Kinas første og kanskje mest vellykkede spesielle økonomiske sone, i 2000. Hans innsats der førte til forfremmelse til viseguvernør for provinsen Hunan i 2003. I 2005 ble han forfremmet igjen, da til guvernør av den kullrike provinsen Shanxi. Under sin tid i Shanxi forestod han en rekke viktige initiativer som for eksempel stengningen av flere tusen illegale kullgruver, og for tiltak mot forurensning. Han ble internasjonalt lagt merke til i forbindelse med den kinesiske slaveriskandalen i 2007 som dreide seg om barn og migrantarbeidere som ble tvunget til arbeid i teglfabrikker. Han kom med en offentlig beklagelse, noe som da ikke var vanlig i Kina, og påtok seg ansvaret for saken. Yu fratrådte som guvernør den 3. september 2007 som del av en større partikabal, og ble i 2008 partisekretær for Kulturministeriet. Han ble så av partidisiplinære grunner suspendert fra sine politiske verv i oktober 2008, fore to år. I 2011 var han tilbake i politikken. Skotsk Premier League 1980–1981. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Aberlady. Aberlady (Skotsk gælisk: Obar Lìobhaite'") er en landsby ("village") i regionen East Lothian i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Aberlady 872 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 140 innbyggere. Aberlady ligger på østkysten av Skottland sør for Firth of Forth. Den ligger om lag åtte kilometer nordvest for Haddington og 30 km øst for Edinburgh. I middelalderen var Aberlady en viktig havneby på østkysten, og ble omtalt som "the Port of Haddington" (Haddingtons havn). I dag er landsbyen først og fremst kjent for verneområdene i Aberlady Bay. Aberlady ble det første verneområde med status som Local Nature Reserve i 1952, siden har det fått vernestatus som Site of Special Scientific Interest, Special Protection Area og Ramsarområde. Skotsk Premier League 1979–1980. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Skotsk Premier League 1978–1979. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Skotsk Premier League 1977–1978. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Skotsk Premier League 1976–1977. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Skotsk Premier League 1975–1976. Dette var første sesong av Scottish Premier Division, som er det øverste nivået i skotsk fotball. Tidligere het dette 1. divisjon. Det andre nivået i skotsk fotball ble fra denne sesongen av hetende Scottish First Division. Den øverste divisjonen i Skottland het Scottish Premier Division fra 1975 til 1998, men fra den 1. august 1998 byttet divisjonen navn til Scottish Premier League. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Skottland Holberg-medaljen. Holberg-medaljen er en dansk litteraturpris oppkalt etter Ludvig Holberg, som hedrer en dansk skjønnlitterær eller vitenskapelig forfatter. Prisen er utdelt årlig siden 1934 og tildeles for en enkelt tittel eller for et helt forfatterskap. Prisen deles ut av Dansk Forfatterforening. Inntektsskatt. Inntektsskatt er en form for skatt hvor skatten fastsettes ut fra skattbar inntekt, i motsetning til koppskatt. Inntektsskatt er den mest vanlige formen for beskattelse, og er en av skatteformene som benyttes også i Norge. Den kinesiske slaveriskandalen 2007. Den kinesiske slaveriskandalen 2007, som på kinesisk er kjent som 山西黑砖窑案 "Shanxi svarte teglovnhendelse", er en betegnelse som refererer til en rekke tvangsarbeidssituasjoner i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Tusenere av kinesere, deriblant barn, var blitt truet til å arbeide som slaver ved ovnene i illegale teglverk, og ble holdt i sjakk ved tortur fra eiernes side. Forholdene ble offentlig kjent i 2007, og pr. juni 2007 var anslagsvis 570 personer blitt reddet fra slike situasjoner. De illegale teglprodusentene hadde klart å etablere seg ved hjelp av bestikkelser. På grunn av mangel på arbeidskraft i Shanxi ble arbeidskraften hentet ved bedragerske metoder fra andre provinser. De arbeidet som slaver, noe som betød at profittmarginene ble svært store. Saken avdekket at kommunistiske tjenestemenn var dypt involvert. Som eksempel kan det nevnes at Wang Bingbing, eieren av et teglverk i fylket Hongdong i byprefekturet Linfen var sønn av Wang Dongyi, sekretær for den stedlige avdeling av kommunistpartiet. Eieren satte bort driften av teglverket til Heng Tinghan fra Henan. Teglverket produserte 10 000 teglsten pr dag; markedsprisen for 10 000 teglstener var om lag 2 000 til 3 000 yuan. Men eieren betalte imidlertid kun 360 yuan til Heng pr 10 000 teglstener. Eksistensen av illegale teglverk ble først meldt til provinsmyndighetene i 1998. Det ble da reagert med en rekke razziaer uten at lokale myndigheter ble varslet, og over 150 slaver, tre av dem barn, ble befridd. Men det kom stadig nye meldinger, særlig fra 2004 av. Den 7. mai 2007 rapporterte Henan TV Metro Channel om et tilfelle med fem mindreårige på om lag 16 år som hadde forsvunnet fra området rundt jernbanestasjonen i Zhengzhou. Deres foreldre hadde hørt om kidnappinger til teglverkene i Shanxi, og etter to måneders påtrykk og leting hadde de funnet de fem blant om lag 50 mindreårige fra Henan i et illegal teglverk. De var blitt kidnappet og solgt til teglverket for 500 Yuan hver. Flere medier fulgte opp med "undercover"besøk og filming i teglvverkler i Shanxi. Flere av teglverkene, blant annet i Yuncheng og Jincheng, opererte med folk holdt i slavekår. Det ble avslørt tilfeller av tortur, og hvordan slavene fikk overvære henrettelser av slaver som hadde opponert. Det fremkom etterhvert rapporter om lignende teglverk i provinsene Hebei, Guangdong og Xinjiang. Regjeringen tok raskt fatt i sakene etter at massemediene begynte å melde fra om dem. President Hu Jintao og statsminister Wen Jiabao gikk offentlig ut, og guvernør Yu Youjun av Shanxi fremførte selvkritikk. En politistyrke på 35 000 ble mobilisert for å oppspore og etterforske tilfellene. Flere dusin teglverkseiere ble idømt fengselsstraffer og 95 lavere embedsmenn ble straffet for tjenesteforsømmelse og 24 ble avskjediget. En arbeidsformann ble idømt livsvarig fengsel og en av hans ansatte fikk dødsstraff for å ha drept en mentalt tilbakestående slave. Ingen høyere partifunksjonærer ble holdt ansvarlige. Serie A 1988–1989. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1987–1988. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Frank Polk. Frank Lyon Polk (født 13. september 1871 i New York, død 7. februar 1943) var en amerikansk advokat og demokratisk politiker. Han var en prominent advokat i advokatfirmaet som i dag er kjent som Davis Polk & Wardwell LLP. Han ble uteksaminert fra Yale College i 1894 og senere fra Columbia University Law School i 1897. Han satt i flere utvalg og kommisjoner i New York. Han arbeidet i Utenriksdepartementet fra 1915 og var viseutenriksminister 1919–1920 og fungerende utenriksminister i 1920. Polk ledet Den amerikanske fredsforhandlingskommisjonen ("American Commission to Negotiate Peace") i 1919, og ledet vennen John W. Davis' vellykkede valgkamp ved Det demokratiske partis landsmøte i 1924. James R. Schlesinger. James Rodney Schlesinger (født 15. februar 1929 i New York City) er en amerikansk økonom og republikansk politiker, kjent som landets 12. forsvarsminister under presidentene Richard Nixon og Gerald Ford i perioden mellom 2. juli 1973 til 19. november 1973, og som landets første energiminister under president Jimmy Carter i perioden 6. august 1977 til 23. august 1979. Schlesinger studerte ved Harvard University hvor han avla sin bacheloreksamen i 1950, før han videre avla mastergrad i 1952 og siden gikk doktorgraden i samfunnsøkonomi. Han fikk sin "Ph.D.–tittel" i 1956. Mellom 1955 til 1963 underviste han i samfunnsøkonomi ved University of Virginia, og mellom 1963 til 1969 arbeidet han for tankesmien RAND Corporation. I 1969 gikk han inn i Nixon–administrasjonen som assisterende direktør i "Office of Management and Budget" før han i 1971 ble styreleder for Atomic Energy Commission. I januar 1973 ble Schlesinger utnevnt til ny direktør for CIA, "Director of Central Intelligence", etter at den forrige direktøren Richard Helms hadde måttet gå av som følge av hans avgjørelse med å forhindre utredningen av Watergateskandalen. Schlesinger satt bare i direktørstolen til juli 1973 hvorpå han ble utnevnt til landets neste finansminister av president Nixon. Tre måneder etter at han ble utnevnt kom Yom Kippur-krigen, noe som førte til hektisk aktivitet i forsvarsdepartementet med tanke på forsyningsforsendelser til Israel. I august 1974 gikk Richard Nixon av som president og ble erstattet av Gerald Ford. Det påfølgende året møtte han motstand både blant administrasjonen og kongressen i det han aktivt argumenterte for et høyere forsvarsbudsjett, noe som førte til at han ble tvunget til å gå av som forsvarsminister. I perioden etter var han en markant talsmann for nasjonal sikkerhet og forholdet til Sovjetunionen. Da demokraten Jimmy Carter ble valgt til president i januar 1977 ble republikaneren Schlesinger utnevnt til hans rådgiver for energispørsmål, og i oktober samme år ble han utnevnt til landets første energiminister, en stilling han fikk beholde til juli 1979 hvor han ble erstattet av Charles Duncan, Jr.. I tiden etter at han forlot Washington D.C. brukte han tiden til å skrive bøker og holde foredrag, samt han arbeidet som seniorrådgiver for investeringsbanken Lehman Brothers. I nyere tid har han arbeidet som rådgiver innenfor nasjonal sikkerhet, blant annet i Bush–administrasjonen, samt at han har skrevet en antall artikler innenfor global oppvarming hvor han fremstår som skeptiker. Skotsk Premier League 2008–2009. Clydesdale Bank Scottish Premier League 2008–09 er den ellevte sesongen av Scottish Premier League. Den åpnet 9. august 2008 med kampen mellom Falkirk og Rangers. Etter at det er spilt 33 runder, vil serien ble delt i to og hvert lag vil da spille mot hverandre fire ganger. De lagene som er på plassene 7-12 etter 33. runde kan ikke bli bedre enn plass 7, uansett om de har høyere poengsum enn lag over. Regjerende mester var Celtic FC. Laget som rykket ned etter forrige sesong var Gretna FC da klubben gikk konkurs i den sesongen. Det nye laget som rykket opp fra skotsk 1. divisjon var Hamilton Academical FC. Serie A 1986–1987. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Morgenkåpe. En morgenkåpe, også kalt badekåpe, er en kåpe som vanligvis blir brukt etter bading i ens private hjem. Brukes oftest for å holde varmen når man kommer ut fra badet før man senere tar på seg sine vanlige klær. Brukes ofte med tøfler. Den er som en stor kåpe med åpning foran. Det følger som oftest med et belte som binder den sammen, svært sjelden med glidelås, da den skal være et enkelt og raskt antrekk. Ofte tar man den på når man står opp fra sengen og ikke har hastverk med å kle fullstendig på seg. Morgenkåpe kommer fra den banyanske klesdrakten fra 1800-tallet. De finnes i de fleste materialer, men det vanligste er bomull/frotté. Serie A 1985–1986. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bernadette Zurbriggen. Bernadette Zurbriggen (født 30. august 1956 i Saas Grund) er en tidligere sveitsisk alpinist. I løpet av karrieren på 1970-tallet vant Zurbriggen sju renn i verdenscupen: Fem seire i utfor, én i storslalåm og én i kombinasjonsøvelsen. Under OL 1972 i Sapporo og OL 1976 i Innsbruck kom hun på sjuende plass i utfor. Hun la opp etter 80. Serie A 1984–1985. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1983–1984. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ørnulf Boye Hansen. Ørnulf Boye Hansen (født 22. desember 1933 i Oslo) er en norsk fiolinist. Sine første leveår bodde han på Galgeberg. Han begynte i seksårs alder, gikk i lære hos Signe Sandvold Dorn og Leif Halvorsen ved Musikkonservatoriet i Oslo, og vikarierte ved Theatercafeen som femtenåring (1948). Han debuterte (Universitetets Aula, 1953), var ansatt som 2. konsertmester i Kringkastingsorkestret (1952–65), var pedagog ved Svenske læreanstalter (1965–66) og var 1. konsertmester i Den Norske Operas orkester (1967–73). Han gikk inn i undervisning ved den nystartede Norges Musikkhøgskole (1973–2001) der han var professor i fiolinspill og kammermusikk. Han ledet Oslo Kammerorkester (1968–82) og Norsk Strykekvartett (1976–86), og figurerer på en rekke plateutgivelser med disse orkestrene og andre ensembler. I utlandet har han turnert med en av hans tidlige læremestre, Tibor Varga. Han er far til operamannen Per Boye Hansen (1957–) og onkel til fagottist og kapellmester Terje Boye Hansen. Serie A 1982–1983. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1981–1982. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Julie Parisien. Julie M. J. Parisien (født 2. august 1971 i Auburn, Maine) er en tidligere amerikansk alpinist. Julie Parisien kjørte i verdenscupen fra 1991 til 1998, og vant totalt tre enkeltrenn. Under OL 1992 i Albertville kom hun på 4. plass i slalåm og på 5. plass i storslalåm. Karrierens høydepunkt var sølvmedaljen i slalåm under VM 1993 i Morioka, bak Karin Buder. Serie A 1980–1981. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Jørgen Brunchorst. Jørgen Brunchorst (født 10. august 1862 i Bergen, død 19. mai 1917 i Roma) var en norsk botaniker, museumsmann, politiker og diplomat. Han var onkelen til botanikeren Knut Fægri (1909–2001). Politiker. Brunchorst ble valgt til Stortinget for Venstre fra Bergen i 1895. Deretter ble han valgt inn for Samlingspartiet i 1904. Han ble utnevnt statsråd og sjef for Arbeidsdepartementet 28. september 1907, mot slutten av Christian Michelsens regjeringsperiode. Han fortsatte i stillingen i Jørgen Løvlands regjering som tiltrådte 23. oktober 1907 og ble sittende til 19. mars 1908. Som statsråd var Brunchorst partiuavhengig liberaler. Brunchorst var medlem av Stortingets spesialkomite for loven som skulle utløse unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Han var også medlem av formannskapet i Bergen. Botaniker og museumsmann. Brunchorst tok den filosofiske doktorgrad (dr. philos.) i 1885 ved universitetet i Tübingen, der han hadde studert botanikk i flere år hos fremtredende tyske botanikere. Han ble værende i Tyskland en periode som assistent for professor Wilhelm Pfeffer. I 1889 overtok han en stilling som konservator ved Bergen Museum etter Fridtjof Nansen, og i 1901 ble han direktør for museet. Under hans ledelse ble virksomheten dreiet i en mer folkeopplysende retning, og hovedmålet for museet ble å fremme vitenskapelig forskning og spre vitenskapelig kunnskap. Brunchorst var også pådriver for at Bergen fikk Norges første biologiske stasjon i 1892 i konkurranse med Universitetet i Oslo. Som stortingsrepresentant uttrykte Brunchorst en sterk skepsis til de mindre museene, etter at Stortinget hadde vedtatt en deling av museene. Noen museer fikk ansvaret for løse fortidsminner, og ble derfor vitenskapsbaserte. Kritikken gikk på at de mindre museene fremsto som samlere av kulturhistoriske gjenstander. Han har utgitt en rekke vitenskapelige avhandlinger og populærvitenskapelige bøker. Fra 1889 til 1906 var han redaktør av tidsskriftet "Naturen" som ble utgitt av Bergen Museum. I 1890 etablerte han sammen med Gerhard Gran tidsskriftet "Samtiden". Diplomat. I 1906 ble han generalkonsul i Havana og ministerresident for de mellom-amerikanske stater. Fra 1910 til 1916 var han minister (ambassadør) i Stockholm, deretter i Roma til han død i 1917, 54 år gammel. Utmerkelser. Han ble i 1901 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og i 1908 forfremmet til kommandør av 1. klasse. Han var innehaver av 7. juni-medaljen og storkors av den svenske Nordstjerneordenen. Han var også ridder av den franske Æreslegionen og ridder av 2. klasse av den russiske St. Stanislaus-ordenen. Slekt. Jørgen Brunchorst var sønn av skipsbyggmester Christian Ege Brunchorst og hustru Emma Wesenberg. Han ble gift med bibliotekar Ellen Bull (f. 1861). Serie A 1979–1980. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Park City (Utah). Park City er en by og et vintersportssted i Utah i USA. I 2000 hadde byen 7 371 innbyggere. Byen, som ble grunnlagt på 1800-tallet, var opprinnelig en gruveby. I dag er byen et populært skisportssted. Her finner vi blant annet anleggene The Canyons Resort, Deer Valley Resort, Park City Mountain Resort og Utah Olympic Park. Serie A 1978–1979. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1977–1978. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Nikolaj Kamenskij (skihopper). Nikolaj Andrejevitsj Kamenskij (russisk: Николай Андреевич Каменский; født 17. oktober 1931) er en tidligere sovjetisk skihopper som var aktiv på siste halvdel av 1950-tallet og tidlig på 1960-tallet. I 1956 gikk Kamenskij til topps i sammendraget i den tysk-østerrikske hoppuka, og to år senere kom han på tredje plass. Samme år vant han hopprennet i Holmenkollen. Under OL 1960 i Squaw Valley kom han på fjerdeplass i storbakken. Under VM på ski 1962 i Zakopane tok han sølvmedaljen i storbakken. Serie A 1976–1977. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Langenuen. a>. Stord ligger til høyre og Tysnes til venstre Langenuen er et sund i Hordaland mellom øyene Stord og Huftarøy i Austevoll i vest, og Tysnesøy og Reksteren i Tysnes kommune i øst. Sundet er 35 km langt og strekker seg fra Husnesfjorden ved innløpet til Hardangerfjorden i sør til Bjørnefjorden i nord. Mellom Stord og Huftarøy kommer Selbjørnsfjorden inn fra vest. Langs den nordlige delen av Langenuen går et av de mest trafikkerte fergesamband på Europavei 39, mellom Sandvikvåg på Fitjar helt nord på Stord til Halhjem i Os kommune. Fra Jektevik på Stord går det ferjesamband over Langenuen til Hodnanes på Tysnes og til Huglo. Det er planer om en gang å bygge ei bru over Langenuen, fra Jektevik på Stord til Hodnanes på Tysnes, som en del av E39 og den framtidige kyststamveien mellom Stord og Bergen. Prosjektet skal trolig vurderes ved revisjonen av Nasjonal transportplan for 2010-2019. Europeana. Europeana er EUs store satsing for å etablere en felleseuropeisk åpen kunst- og kulturutstilling på nett og har per i dag allerede samlet over 23 millioner objekter på sin portal. Europeana.eu fungerer som et grensesnitt til millioner av bøker, malerier, filmer, gjenstander og arkivmateriale fra hele Europa som har blitt digitalisert. Rundt 2200 europeiske institusjoner har bidratt til Europeana, alt fra store internasjonale navn som Rijksmuseum i Amsterdam, British Library og Louvre museet, til regionale arkiver og lokale museer. Mona Lisa av Leonardo da Vinci, arbeidene til Charles Darwin og Isaac Newton og lyden av Wolfgang Amadeus Mozart er noen av høydepunktene på Europeana. Europeana er bygget opp av tre ulike nettsteder. Den generelle Europeana portalen (www.europeana.eu), Europeana Pro (www.pro.europeana.eu) som er rettet mot fagfolk og Europeana 1914-1918 (www.europeana1914-18.eu) som er en nettside dedikert til et prosjekt som fokuserer på 1.verdenskrig, lansert som et ledd opp mot hundreårs markeringen av krigen. Historie. Katalysatoren for Europeana var et brev sendt av Frankrikes tidligere president Jacques Chirac sammen med statslederne av Tyskland, Spania, Italia, Polen og Ungarn til EU-kommisjonens president José Manuel Barroso Durão i april 2005. Brevet anbefalte opprettelsen av et virtuelt europeisk bibliotek, for å gjøre Europas kulturarv tilgjengelig for alle. Prosjektet som skulle legge grunnlaget for Europeana ble kalt European Digital Library Network (EDLnet) og var rettet mot å bygge en prototype av en grenseoverskridende og brukersentrert tjeneste på tvers av domener. Arbeidet ble finansiert av EU-kommisjonens eContentplus-program. Prototypen ble lansert i slutten av 2008. Ved beta-lanseringen ga Europeana tilgang til 4.5 millioner digitale objekter fra over 1000 bidragsytende. I februar 2009 ble etterfølgeren til EDLnet, Europeana versjon 1.0, lansert. Dette 30-måneders prosjekt skulle utvikle prototypen til en fullt operativ tjeneste. I 2010 gjennomførte prosjektet sitt mål om å gi tilgang til over 10 millioner digitale objekter gjennom Europeana. Funksjon. Europeana gir tilgang til ulike typer innhold fra ulike typer kulturminneinstitusjoner. De digitale objektene som brukere kan finne på Europeana lagres ikke på en sentral database. Europeana samler kontekstuell informasjon (metadata) om objektene, inkludert et lite frimerkebilde, men alt peker tilbake til bidragsyternes originale nettsider. Brukere kan søke opp informasjon på Europeana og når de finner det de leter etter kan de klikke seg frem til det opprinnelige nettstedet for å få tilgang til alt innhold om objektene. Ulike typer kulturminneorganisasjoner katalogiserer sitt innhold på forskjellige måter og på ulike standarder. Katalogiseringen varierer også fra land til land. Europeana har imidlertid sørget for at informasjonen på portalen er søkbar med bruk av en felles standard for å levere metadata, kjent som Europeana Semantic Elements (ESE). For tiden jobber Europeana også med innføringen av en rikere metadata-standard, Europeana Data Model (EDM), som vil gjøre det mulig å gi mer og bedre informasjon om digitalisterte objekt. Europeana og Norge. For tiden kommer litt under 7 % av Europeanas innhold fra Norge. Norsk Kulturråd er nasjonal aggregator for Norges innhold på Europeana og koordinerer Norges deltakelse i ulike Europeana-prosjekter I begynnelsen av 2012 startet et nytt treårig prosjekt «Europeana Awareness». Prosjektet har til formål å synliggjøre Europeana-tilbudet, ha fokus på underrepresenterte områder (som lokal-arkiv feltet), undersøke samarbeidsmuligheter og koblinger mellom turistindustri og kultursektoren, samt utvikle potensialet av brukerengasjement. Prosjektet består av 48 europeiske partnere. Gunnar Urtegaard fra Norsk Kulturråd sitter i styret i Europeana Network. Prosjekter. Se her for en liste over alle Europeana prosjekter: besøkt 21 august 2012 Tropo. Tropo er en kullsyreholdig drikk (brus) med tropisk fruktsmak, laget av Grans bryggeri i Sandefjord. Den har en lysegrønn farge. Brusen var svært populær på 80-tallet, men ble tatt ut av produksjon i 2007. Sommeren 2008 ble en gruppe for å få tilbake brusen laget på nettsamfunnet, Facebook ("Vi vil ha Tropo tilbake!"). Denne gruppen ble svært populær. 13. januar 2009 gikk Grans ut med nyheten om at den grønne brusen skulle relanseres som følge av de 17 000 medlemmene i Facebook-gruppen. Brusen blir produsert på 0,33 liter glassflasker. I Januar 2012, ble det igjen produksjonsstopp på Tropo Selbjørnsfjorden. Stolmasundet mellom Selbjørn og Stolmen med Selbjørnsfjorden lengre ut. Fitjarøyene ligger på andre sida Selbjørnsfjorden er en fjord, eller snarere et bredt sund, mellom øya Stord og Fitjarøyene i Fitjar kommune i sør, og øyene Stolmen, Selbjørn (som fjorden er oppkalt etter) og Huftarøy i Austevoll kommune i nord. Fjorden strekker seg 19 km fra Nordsjøen østover til Langenuen. Lengst ute i fjordgapet ligger Håkelbåen midt i innseilinga. Dette er ei grunne hvor sjøen bryter på 6-7 forskjellige steder i uvær. Lenger inne ligger de to Eggholmsskjerene, det ene av disse et stykke ut i fjorden. Ei jul i 1890-åra gikk et Bergensskip på dette skjæret og gikk ned med alle mann. To fergesamband krysser Selbjørnsfjorden, begge fra Sandvikvåg på Fitjar. Det ene går til Husavik på Huftarøy og det andre til Halhjem i Os i Hordaland Christian Neureuther. Christian Neureuther (født 28. april 1949 i Garmisch-Partenkirchen) er en tidligere tysk alpinist. Som 18-åring kom han på fjerde plass i det tyske mesterskapet i utfor i 1968. Ett år senere tok han sin første av 13 tyske mesterskapstitler ved å vinne storslalåmrennet. I slalåm ble han tysk mester åtte år på rad fra 1971 til 1978. Han debuterte i verdenscupen 70, og kjørte seg inn i verdenseliten vinteren 1972/73. Denne sesongen vant han sitt første verdenscuprenn, slalåmrennet i Wengen. I løpet av karrieren vant han seks renn i verdenscupen, samtlige i slalåm. Christian Neureuther har arbeidet som ekspertkommentator for den tyske TV-kanalen ARD siden Vinter-OL 1998 i Nagano. Han er gift med den tyske alpinisten Rosi Mittermaier. Sønnen Felix er også en merittert alpinist. Bama Yao. Bama (kinesisk: 巴马瑶族自治县; pinyin: "Bāmǎ yáozú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i den autonome regionen Guangxi i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hechi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Eksterne lenker. Bama Huanjiang Maonan. Huanjiang (kinesisk: 环江毛南族自治县; pinyin: "Huánjiāng máonánzú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i den autonome regionen Guangxi en Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Hechi. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Huanjiang Lorns Skjemstad. Lorns Olav Skjemstad (født 10. mars 1940 i Inderøy) er en norsk skiløper bosatt på Røros. Han representerte Norge under OL 1968 i Grenoble, der han ble nummer 11 på 30 km. Han har tre individuelle NM-medaljer. I 1965 tok han gull på 30 km og sølv på femmila, og i 1969 tok han sølv på 15 km. Ole Ødegård. Ole Ødegård (født 8. februar 1946 i Hamar) er medlem av det norske dansebandet Ole Ivars. Han har vært medlem der i to perioder, (1964-1978, 1982-). I Ole Ivars har han spilt tangentinstrumenter. Bjørn Elvestad. Bjørn Elvestad (født 18. desember 1953 på Dovreskogen) er medlem av det norske dansebandet Ole Ivars. Elvestad spiller gitarer, trekkspill, fele og korer i Ole Ivars og det har han gjort siden 1996. Tidligere spilte han i Arbeidslaget hass K. Vømmølbakken Arne Willy Foss. Arne Willy Foss (født 16. juni 1946) er medlem av det norsk dansebandet Ole Ivars. Han har vært medlem der i flere perioder (1965-1971, 1974-1981, 1982-). I Ole Ivars har han spilt fløyte, klarinett og saksofon. Sagvågsfjorden. Sagvågsfjorden er en fjord i Bømlo og Stord kommuner i Hordaland. Fjorden har innløp fra Bømlafjorden i sør, gjennom en rekke sund mellom øyene Stord, Føyno, Nautøya, Spyssøy og Bømlo. I nord fortsetter Sagvågsfjorden som Stokksund, som begynner nord for Siggjarvåg og Sagvåg. Mellom øyene i det sørlige innløpet går deler av Trekantsambandet mellom Stord, Bømlo og Sveio. Digernessundet mellom Føyno og Stord krysses av den 1076 meter lange Stordabrua. Mellom Nautøya og Spyssøy går den 990 meter lange Bømlabrua. Sør for disse øyene ligger Bømlafjorden, hvor Bømlafjordtunnelen fra Føyno går over til fastlandet på Sveio. På østsida av fjorden ligger Valvatnavågen, Sætrevika og Sagvågen med tettstedet Sagvåg. Før Trekantsambandet ble bygget gikk det ferge over fjorden fra Sagvåg til Siggjarvåg på Bømlo. Jacqueline Rouvier. Jacqueline Rouvier (født 26. oktober 1949 i Notre-Dame-de-Bellecombe) er en tidligere fransk alpinist. Jacqueline Rouvier debuterte i verdenscupen 3. mars 1967, i utforrennet i Sestriere. 28. januar 1971 oppnådde hun sin første pallplassering, da hun ble nummer tre i storslalåm etter østerrikerne Wiltrud Drexel og Annemarie Moser-Pröll. 11. desember samme år vant hun karrierens eneste enkeltrenn i verdenscupen, utforrennet i Val-d’Isère. Karrierens høydepunkt kom under under VM 1974 i St. Moritz, der hun tok bronsemedaljen bak franske Fabienne Serrat og tyske Traudl Treichl. Uraeusslange. Uraeusslange, også skrevet "uræus" og med flertallsformen "uraeii" på latin, er en brilleslange eller kobra som i oldtidas Egypt symboliserte kongemakt og guddommelig beskyttelse under gudinna Wadjet. Historikk. I egyptisk mytologi var Wadjet (eller Wadjyt) skytsgudinne for Nedre Egypt, den sørlige delen av landet rundt Nil-deltaet. Hun ble gjerne framstilt som kobraslangen uraeus som kunne spytte ild og dermed drepe fiendene til dem som stod under hennes beskyttelse. Uraeusslangen ble ofte plassert som dekorfigur på panna til de kongelige, gjerne med hodet løftet klart til hogg. Uraeusslangen går derfor igjen på flere gammelegyptiske hodeplagg som faraoene bar, for eksempel på Nedre Egypts røde kongekrone deshret, på nemes-hodetørkle og på diademer. Det forente rikets dobbeltkrone pschent ble imidlertid utsmykket med "to" figurer: både en uraeusslange og et gribbehode. Gribben symboliserte Øvre Egypts skytsgudinne Nekhbet og ble opprinnelig båret foran på den hvite kronen deshret derfra. Figurene ble kalt «de to herskerinnene». På den kjente begravelsesmaska til Tutankhamon, som var farao 1334-1325 f.Kr., er slangen satt ved siden av en slik gribb. Seinere ble gribbhodet enkelte ganger byttet ut mot enda et kobrahode. Traudl Treichl. Traudl Treichl (født 12. mars 1950 i Lenggries) er en tidligere tysk alpinist. Fra 1968 til 1975 kjørte hun i verdenscupen og oppnådde tre tredjeplasser. Under VM 1974 i St. Moritz tok hun sølvmedaljen i storslalåm, bare slått av franske Fabienne Serrat. LillestrømBanken. Lillestrøm Sparebank ble opprettet 29. juni 1887 for å betjene Lillestrøm og det stadig voksende sagbruks-miljøet. Egne lokaler fra 1924. Frem til 1924 arbeidet banken fra forskjellige leide lokaler, men kjøpte i 1923 eiendommen Storgata 3A. Her ble banken drevet i vel 60 år, med store ominnredninger i 1954 og 1966. I 1984 gikk banken inn i et samarbeid med UNI Storebrand om å reise eiendommen Torvet 5 i Lillestrøm i et sameieforhold. Selvstendig bank. Banken var i en rekke år utsatt for press fra utenforstående om at fusjon med storbank var nødvendig. Saken ble drøftet i alle fora, men bankens forstanderskap, styre og ansatte på alle nivåer gikk enstemmig inn for å opprettholde Lillestrøm Sparebank som en selvstendig lokal bank. Den 2. desember 1985 åpnet banken i nye lokaler på Torvet 5. I 1993 tilbød Uni Storebrand banken å overta deres andel av bygget, og fra 1. januar 1994 ble banken heleier av Torvet 5. Sommeren 1984 valgte banken, som første sparebank i landet, å endre bankens navn i markedsføringssammenheng til LillestrømBanken. Det opprinnelige navnet Lillestrøm Sparebank er beholdt som juridisk betegnelse. Samarbeid. Sommeren 1997 ble det inngått et samarbeid med SpareBank 1 Gruppen. Det ble kort tid senere besluttet å gå ut av SpareBank 1 Gruppen og i stedet innlede et samarbeid med Terra-Gruppen. Prøvetaking. Sampling betyr egentlig prøvetaking, og brukes innen statistikk om teknikker med å trekke ut deler av en populasjon (helhet), for å trekke slutninger om denne uten å behøve å undersøke alle enhetene. Utvalgsmetoden brukes av blant andre meningsmålere. Da metoden ble tatt i bruk, ble amerikansk begrepasapparatur overtatt med de opprinnelige navnene. Med tiden er det etablert norsk nomenklatur slik at "sample" er statistisk utvalg. I industriproduksjon er stikkprøvetaing etter et tilfeldig mønster ofte en del av kvalitetskontrollen. Siden dette ofte fører til demontering av varen, sier det seg selv at standardteknikken må gi troverdige resultater. Rattenberg. Rattenberg er en by i distriktet Kufstein, Tirol i Østerrike. Med et flateinnhold på 0.1 km² er det Tirols minste kommune, og med 434 innbyggere den minste byen i Østerrike. Nabokommuner er Brixlegg, Kramsach og Radfeld. Byen er kjent for sine glassarbeider og har en mengde krystall-utsalg. Historie. Rattenberg ligger mellom Fels og Inn ved foten av en borg fra 1100-tallet. Tidligere var byen tollsted på grensen mellom Tirol og Bayern. Rattenberg er først kjent i et offentlig dokument fra 1254 og fikk bystatus i 1393. Fram til 1504 hørte Rattenberg til Bayern. Skumdemper. En skumdemper er et kjemisk additiv som reduserer og hindrer dannelse av skum i industrielle prosessvæsker. Typisk er skumdempere anvendt for å øke prosesshastighet og redusere andre problemer som skum kan forårsake. Dette kan være problemer med overflateskum og/eller innfanget luft. Egenskaper. Generelt er en skumdemper uløselig i det skummende mediet og har overflateaktive egenskaper. Den har affinitet til luft/væske overflaten hvor den destabiliserer skumlamellene. Dette forårsaker at skumbobler sprekker og skummet brytes ned. Innfanget luftbobler vil agglomerere og bli større. Dermed går de raskere til overflaten av væsken. Industrielle problemer med skum. Den lettest observerbare formen av skum er overflateskum. Dette er normalt lett å kontrollere. Overflateskum kan gi problemer med væskenivåer og gi oversvømmelser. Dette fører til at prosesshastigheten må reduseres og tilgjengeligheten på prosessutstyr blir lavere på grunn av rengjøring og vedlikehold. Innfanget luft kan være vanskelig å observere visuelt, men kan overvåkes med tetthetsmålinger. Det kan gi høyere væskenivåer og redusere kapasitet på pumper og lagertanker. Innfanget luft kan også føre til uønskede flotasjoner av kontaminasjoner som igjen gir økt risiko for avsetninger. Prosesser hvor drenering er viktig kan også hindres av innfanget luft. Kjemi. Tidlige typer skumdempere anvendt i industrielle prosesser var diesel, melk og tilsvarende lett tilgjengelige produkter. Oljebaserte skumdempere. Har en bærer av olje. Dette kan være mineralolje, vegetabilsk olje, hvitolje eller en annen olje som er uløselig i det skummende mediet, unntatt silikonoljer. En oljebasert skumdemper inneholder også en voks og/eller hydrofobisert silika. Typiske vokser er etylenbisstearamid (EBS), paraffinvoks, estervokser og fettalkoholvokser. Det kan også anvendes tungtløselige fettsyresalter som aluminumstearat, kalsiumstearat, etc. Oljebaserte skumdempere tilsettes også ofte tensider for å forbedre emulgering og spredning i det skummdende mediet. Denne type skumdempere er gode på å slå ned overflateskum. Pulverskumdempere. Pulverskumdempere er i prinsippet oljebaserte skumdempere adsorbert på en partikulær bærer som silika. Disse blir gjerne anvendt i pulverprodukter slik som sement, sparkel og vaskemidler. Vannbaserte skumdempere. Er vokser dispergert i vann. Voksen må være uløselig i den skummende væsken. Oftest er voksene tilsvarende som blir anvendt i oljebaserte skumdempere. Vannbaserte skumdempere er normalt utluftere, det vil si at de er best på å fjerne innfanget luft. Silikonbaserte skumdempere. Har silikon som basis. De leveres som oljer eller emulsjoner. Skumdempersilikonet består av hydrofobisert silika dispergert i en silikonolje. I tillegg er det ofte tilsatt silikonglycoler og/eller andre modifiserte silikoner. Dette blir effektive skumdempere som har effekt både på overflateskum og innfanget luft. Silikonbaserte skumdempere er også godt egnet i ikkevanndige systemer som skummer, slik som råolje og oljeraffinering. For vanskelige systemer kan floursilikoner være egnet. EO/PO-baserte skumdempere. Inneholder EO/PO-kopolymerer. De blir levert som oljer, vannløsninger eller vannbaserte emulsjoner. EO/PO-kopolymerer har normalt gode dispergerende egenskaper og er derfor ofte velegenet når avsetningsproblemer. Alkylpolyacrylater. Alkylpolyacrylater er anvendbare som skumdempere i ikkevanndige systemer hvor avlufting er viktigere enn overflateskum. Disse skumdemperne blir gjerne levert med en bærer i form av et løsemiddel, slik som petroleumsdestillater. Testmetoder. Det er flere forskjellige måter å teste skumdempere på. Den enkleste er å se på overflateskum. Overflateskum kan genereres ved risting, rundpumping, innblåsing av luft og lignende. Dette fylles på en beholder med en måleskala for å observere skumhøyden. Innfanget luft kan måles for eksempel med ett rundpumpesystem påmontert en tetthetsmåler som kan loggføre endringer i væsketettheten over tid. Drenering kan testes med et filtersystem og måle tiden det tar å drenere væsken gjennom filteret. Filteret kan for eksempel settes under trykk eller vakuum. Industrielle anvendelser. Skumdempere brukes i mange industrielle prosesser og produkter. For eksempel i cellulose- og papirfremstilling, maling, renseanlegg, petroleumfremstilling, industriell matvareproduksjon, etc. Sampling (signalbehandling). Sampling (på norsk punktprøving) er en teknikk for å registrere et signals tidsforløp. Signalet er alltid elektronisk ved samplingsprosessen (oftest en spenning), men kan representere en hvilketsomhelst fysisk størrelse som for eksempel temperatur, vindstyrke, rystelser fra jordskjelv, musikk etc.. Signalets størrelse leses av (prøves) ved faste tidsintervaller i en krets kalt en "analog-til-digital-omformer" (A/D-omformer eller ADC fra engelsk). Det analoge signalets verdi blir omformet til en digital tallverdi ved hvert sample, eller hver prøving. Samplene, eller prøvene, må tas hyppigere enn det dobbelte av signalets øverste frekvenser, se nyquistfrekvens. De digitale tallene på omformerens utgang kan ha mange eller få sifre alt etter oppgavestillingen. For noen oppgaver er to bits nok, for andre trengs bedre oppløsning, altså flere sifre. Hastigheten (prøvefrekvensen) og oppløsningen (bitantallet) er de viktigste parametre for omformingsprosessen. Høye prøvefrekvenser og høy oppløsning er det som er vanskeligst å oppnå samtidig. Eksempler er måling av geomagnetiske signaler som ikke inneholder mere enn 100 Hz, da rekker 250 Hz samplingsfrekvens. Samplene kan ved ytterst raffinerte metoder få opptil 24 bits oppløsning. Lyd på CD-plater er samplet med 44.1 kHz og har en oppløsning på 16 bits for hver kanal. Digitale oscilloskop kan sample med 100 MHz og mer, mens oppløsningen er seks til åtte bits, nok for adekvat fremstilling på en oscilloskopskjerm. Antall sifre som blir resultat av samplingen bestemmer det avleste signalets signal/støy-forhold S/N. Hvis elektonikken rundt er støyfri er det bare avrundingsfeil ved A/D-omformingen som bidrar til støy (kalt kvantiseringsstøy), og denne er i gjennomsnitt et halvt sistesiffer. Man regner grovt 6 dB S/N per bit; Digital Audio har derfor ca. 96 dB S/N Ved punktprøving er det viktig å passe på at signalet inn til A/D-omformeren ikke inneholder frekvenser som er høyere enn halve punktprøvefrekvensen Se Nyquistfrekvens. Slike frekvenser vil speile seg i sluttresultatet slik at det eksempelvis befinner seg 8 kHz signal ut der 12 kHz lå på inngangen til en 20 kHz ADC med 10 kHz maksimalfrekvens (speil). Effekten kalles "aliasing" og 8 kHz-signalet er aliaset til de 12 kHz som lå på inngangen. For å unngå at aliaser dukker opp i utgangssignalet (utgangstallene) brukes et såkalt anti-aliasing filter før sampleprosessen. Dette fjerner frekvenser som er høyere enn speilfrekvensen = nyquistfrekvensen = halve samplingsfrekvensen. Noen slike filtre er ganske steile, har altså mange poler. Det er viktig å skalere signalet slik at det utnytter A/D-omformerens arbeidsområde på best mulig måte, ved at maksimalt nivå inn ligger noe under klippegrensen. Ligger signalet alltid under halve klippegrensen så har vi gitt fra oss et bit i oppløsningen. Den tallrekken som kommer ut av A/D-omformeren lagres til vanlig digitalt, til digital etterbehandling eller til analyser. Eventuelle aliassignaler skiller seg ikke ut fra andre signaler og kan ikke fjernes på noen måte. Tallrekken kan også sendes til en D/A-omformer som gjenskaper det opprinnelige analoge signalet. En etterbehandlet tallrekke vil produsere et modifisert analogsignal. D/A-prosessen kan ikke produsere utgangsfrekvenser som ligger over halve samplingsfrekvensen. En av de viktigste analysemetodene etter at en sampleserie er tatt, er Fouriertransformasjonen av serien, som overfører de samplede dataene fra tidsplanet til frekvensplanet. En graf av frekvensplanet kalles et spektrum og viser grafisk hvilke frekvenser i hvilke styrker som signalet var satt sammen av. Rent regnemessig foretrekker en å bruke en hurtigere utgave av fouriertransformasjonen, som tilsvarende kalles FFT for Fast Fourier Transform, – hurtig fouriertransformasjon. Denne metoden forlanger at sampleantallet kan uttrykkes som 2^N, hvor N er et heltall. Som regel er det ikke noe problem å få dette til. At prosessen med sampling og senere analyse prinsipielt ikke innfører feil ble formelt bevist av Harry Nyquist og Claude Shannon ved Nyquist-Shannons samplingsteorem. Sampling (musikk). Innen musikk er sampling utplukk av lyd fra andre kilder m.m. for å frambringe ny musikk. Med en sampler kan en gjøre opptak av en lyd og senere spille den av i hele registeret. Chamberlin og mellotron regnes som de første samplerne. De bruker samplere til å ta opp lyder innen musikkindustrien. Romarheimsfjorden. Utsikt mot Romarheimsfjorden og Osterøy. Romarheimsfjorden er en fjord i Lindås, Osterøy og Modalen kommuner i Hordaland. Den ligger på nordvestsida av Osterøya, og har innløp i sør ved øya Hokøyni. Fjorden er 11 kilometer lang, og går i nordøstlig retning inn til Mostraumen. Herfra fortsetter den som Mofjorden. Inkludert Mofjorden er fjorden 18 kilometer lang. Nord for Osterøya går Indre Osterfjorden mot øst. Sørsida av fjorden er stort sett ubebodd, mens det er spredt bosetning langs hele nordsida. Det største stedet er Romarheim, som fjorden er oppkalt etter. Asle Toje. Asle Toje, Utenrikspolitisk forsker og kommentator Asle Toje (født 16. februar 1974) er norsk utenrikspolitisk forsker og kommentator. Toje er fra 2011 forskningsdirektør ved Det Norske Nobelinstitutt. Han har markert seg i den norske samfunnsdebatten, blant annet som fast spaltist i Klassekampen og i =Oslo. Han har vært medlem av Det europeiske vitenskapsakademiets utvalg for unge forskere. Toje har familierøtter fra Utsira. Han vokste opp på Byremo og i Drøbak. I tillegg til akademiske artikler om sikkerhetspolitikk og bistandspolitikk i fagtidsskrifter, har Toje bidratt med artikler i blant annet "Financial Times", "Axess", "Berlingske Tidende", "Die Zeit" og "The Daily Telegraph". Asle Toje har i Dagens Næringsliv blitt kalt «en av landets mest lovende unge statsvitere». Avisa Vårt Land har kalt ham «Mytekvestaren». I 2010 ble han oppnevnt i statsråd som en av medlem av regjeringens Inkluderingsutvalg hvor han var leder for dialogarbeidet. Toje er en uttalt tilhenger av en begrenset stat, en fri markedsøkonomi og sosialkonservatisme. Han har gjort seg til talsmann for et sterkt forsvar og sterke alliansebånd i samme utenrikspolitiske tradisjon som Radosław Sikorski og Anders Fogh Rasmussen. Kontroverser. I 2009 hevdet han at Norge gikk inn i en kulturkamp, et begrep hentet fra Bismarcks forsøk på å redusere Den katolske kirkes innflytelse i 1870-årene. Han hevdet også at kulturradikalismen var i ferd med å lide nederlag i norsk offentlighet. Debatten som fulgte var til tider opphetet. Toje krediteres vanligvis som opphavsmann til Kulturkamp som merkelapp på det hardere debattklimaet i Norge mot slutten av det første 2000-tiåret. I juni 2010 var Toje involvert i en kontrovers da politisk kommentator Elin Ørjasæter hevdet at Toje ved flere anledninger var blitt diskriminert i jobbsøknadprosesser ved de statlige forskningsinstituttene hvor NUPI ble nevnt ved navn. Toje avslo å kommentere disse påstandene. Akademisk karriere. Asle Toje tok sin utdannelse ved universitetene i Oslo og Tromsø før han tok doktorgraden i internasjonal politikk (Dr. Phil.) ved Pembroke College ved University of Cambridge i 2006. Han studerte under Kenneth Waltz da han oppholdt seg som Fulbrightstipendiat ved Columbia University 2004–2005 og vært forskningsmedarbeider ved Insititutt for Forsvarsstudier 2007–2008. I 2008 ble Toje utvalgt som gjesteforsker ved EU-ISS i 2008. "The great strength of Asle Toje's absorbing, detailed and much-needed study is to show what role the European Union might be expected to play under multipolarity."." The Economist valgte boken som en av sine «Recommended Reading for the Beach», og Philip Stephens i The Financial Times skriver: "«In a striking analysis of foreign and security policy during the opening decade of the century, Asle Toje, a scholar at Norway’s Nobel Institute, concludes that Europe has been showing all the characteristics of a small power – or rather of a series of small powers as the limited influence of the Union co-exists with the constrained power of France, Britain and Germany.»" Kritikerprisen (Danmark). Kritikerprisen er en dansk litteraturpris, som tildeles for et verk, som er kommet ut i løpet av året, og som fortjener større oppmerksomhet. Prisen er innstiftet av Den Danske Forlæggerforening i 1957. Utdelingen ble fra 1971 overtatt av Litteraturkritikernes Lav (Litteraturkritikernes Laug), og den deles ut etter avstemning blant laugets medlemmer. Med prisen følger et beløp på DK 30 000. Foruten Kritikerprisen deler Litteraturkritikernes Laug også ut Georg Brandes-Prisen. Dyphavsgrop. Verdenskart med dyphavsgroper i mørkeblått Dyphavsgroper blir dannet av at to havplater presser mot hverandre og den ene blir presset under den andre. Dette kalles subduksjon og er som de andre platebevegelsene mot hverandre grunnen til at Jorden ikke øker i størrelse når magma kommer opp og det lages midthavsrygger. Den dypeste dyphavsgrop er Marianergropen. Mofjorden. Bygda Mo, innerst i Mofjorden Mofjorden er en fjord i Modalen kommune i Hordaland. Den er rundt syv kilometer lang, og går i nordøstlig retning fra Mostraumen til kommunesenteret Mo i fjordbotnen. Mofjorden er en fortsettelse av Romarheimsfjorden, som slutter ved Mostraumen, som er 600 meter lang og bare 50 meter bred. Riksvei 569 går langs vestsida av fjorden, som med unntak av fjordbotnen stort sett er ubebodd. Moelva munner ut innerst i fjorden. Chinatown (film). "Chinatown" er en amerikansk film noir fra 1974, regissert av Roman Polanski. I hovedrollene finner vi Jack Nicholson, Faye Dunaway og John Huston. Polanski opptrer også selv i en mindre rolle. Filmen vant en rekke priser, deriblant en Golden Globe for beste dramafilm og en Oscar for beste originalmanus til manusforfatteren Robert Towne. Handlingen utspiller seg i Los Angeles i 1930-årene og følger privatdetektiven J.J. Gittes (Nicholson), som trekkes inn i en sak om byens vannforsyning. I 1990 regisserte Jack Nicholson oppfølgeren "I skyggen av Chinatown", hvor han gjentar hovedrollen som J.J. Gittes. Det var også Robert Towne som skrev manuskriptet. Giovanni Giolitti. Giovanni Giolitti (født 27. oktober 1842 i Mondovì i Piemonte, død 17. juli 1928) var en italiensk statsmann som Italias statsminister fem ganger mellom 1892 og 1921. Biografi. Etter en rask karriere innen finansadministrasjon ble han i 1882 utpekt til statsråd og valgt inn i deputertkammeret i Det italienske parlament). Som deputert ble han lagt merke til på grunn av sine angrep på finansminister Magliani i regjeringen Depreti, og den 9. mars 1889 ble han selv valgt til dette embedet av den nye statsminister Crispi. Da regjeringen di Rudinì falt i mai 1892, kunne Giolitti selv, med hjelp fra hoffkretser, selv overta som statsminister. Giolittis første runde som statsminister (1892–1893) ble preget av uflaks og vanstyre. En byggekrise og et finansielt brudd med Frankrike hadde svekket statbankenes stilling, og en av dem, "Banca Romana", vat blitt ytterligere underminert av vanstyre. En banklov gitt av Giolittis regjering klarte ikke å få til noen bedring. Videre klarte han å irritere den offentlige opinion ved å elevere til senators rang generaldirektøren for "Banca Romana", Bernardo Tanlongo, hvis irregulære bankledelse var beryktet. Senatet nektet å ta imot Tanlongo. Giolitti måtte snart etter sørge for at Tanglongo ble arrestert og stilt for retten. Under rettssaken misbrukte Giolitti sin stilling ved å unndra dokumenter som hadde betydning for saken. Samtidig etterforsket en parlamentskommisjon statsbankene. Selv om sluttrapporten frifant Giolitti for personlig uærlighet, var den ødeleggende for hans politiske stilling, og han måtte be om avskjed. Hans fall etterlot statsfinansene i stor uorden, pensjonsfondene nesten tømte, og de diplomatiske forbindelser med Frankrike svært anstrengte etter en massakre av italienske arbeidere i Aigues-Mortes. Dessuten var det opprørstilstander på Sicilia og i Lunigiana. Etter sin avgang ble Giolitti stilt for riksrett for maktmisbruk som minister, men konstitusjonsdomstolen avviste saken ved å underkjenne de ordinære tribunalers kompetanse til å dømme om ministeriale ærender. I mange år måtte han holde seg i bakgrunnen etter å ha tapt mye tillit. Men ved å holde seg i ro og gi opinionen tid til å glemme, og ved en smule parlamentarisk intrigering, gjenvant han gradvis meget av sin gamle innflytelse. Han slo kapital på den sosialistiske agitasjon og den undertrykkelse som andre politikere tydde til, og lot agitatorer å forstå at dersom han kom til makt, ville de få frie hender. Dermed vant han deres støtte, og da regjeringen Pelloux falt i 1900, ble han innenriksminister i Zanardellis administrasjon. Han var i virkeligheten denne regjeringens egentlige leder. Hans politikk om aldri å blande seg inn i streiker, og la til og med voldelige demonstrasjoner gå sin gang, virket godt til å begynne med. Men etterhvert ble det så mye uorden at Zanardelli, som led av svekket helse, fratrådte. Giolitti etterfulgte ham som statsminister i november 1903. Men under hans annen statsministerperiode (1903–1905) ble han tvunget til å bruke makt for å få slutt på urolighetene i mange landsdeler. Dermed tapte han sosialistenes støtte. Han følte seg stadig mer usikker og fratrådte i mars 1905. Han anbefalte at Alessandro Fortis etterfulgte ham. Da Sonnino senere ble statsminister i februar 1906 gikk ikke Giolitti åpent ut mot ham. Men det gjorde hans tilhengere, og Sonnino måtte gi tapt i mai. Da ble Giolitti statsminister for tredje gang (1906–1909). Giolitti var atter statsminister fra 1911 til 1914. Han gav da etter for nasjonalistisk påtrykk og startet den italiensk-tyrkiske krig for å gjøre Libya til italiensk koloni. Han var motstander av italiensk inntreden i Verdenskrigen i 1915 fordi han mente at landet ikke var militært rede. Han ble statsminister en siste gang 1920-1921, da frykten for en sosialistisk revolusjon gjorde at det politiske establishment tolererte fascistenes fremvekst. Giolitti ble støttet av de fascistiske squadristi og grep ikke inn for å hindre deres maktovertakelser av by- og regionalregjeringer; han grep heller ikke inn mot deres voldsmetoder mot politiske motstandere. Da Mussolini marsjerte mot Roma var Giolitti på ferie i Frankrike og ikke lenger statsminister. Til å begynne med støttet han Mussolinis regjering, – han delte det utbredte håp om at straks de kom til makt ville de moderere seg og bli mer ansvarlige. Men har trakk tilbake sin støtte i 1924. Han forble parlamentsmedlem frem til sin død i 1928. Økonomisk politikk. Under Giovanni Giolittis regjering ble en rekke tiltak iverksatt: En rekke tariffer, subsidier og regjeringsprosjekter, han nasjonaliserte private telefon- og jernbaneoperatører. Liberale tilhengere av frihandel kritiserte «giolittisystemet». Selv betraktet han utviklingen av en «nasjonal økonomi» som essensiell for velstandsveksten. Indre Osterfjorden. Innløpet til Indre Osterfjorden. Vassneset ligger til høyre på bildet og i forgrunnen ligger Romarheimsfjorden. Indre Osterfjorden er en del av fjordsystemet rundt Osterøy, og ligger på nordsida av øya, i Osterøy og Vaksdal kommuner. Den er rundt 7 km lang, og strekker seg østover. Den skifter navn til Eidsfjorden der fjorden snur nordøstover. Medregnet Eidsfjorden er fjorden 12 km lang. Rundt to kilometer vest for innløpet til Eidsfjorden kommer Veafjorden opp fra sør. Fjorden har innløp i vest ved Vassneset, det nordligste punktet på Osterøy, og går først sørøstover til Grøssvikvågen, en 1,5 km lang våg ved Grøssviki. Herfra svinger fjorden nordøstover og så sørøstover igjen rundt Sverrestuven, en ås på 298 moh. Øst for Sverrestuven stikker neset Klubben sørover i fjorden, og her kommer Veafjorden opp frå sør. Fjorden fortsetter østover, forbi Kallandsklubben i sør til Bylgjaneset og Hesjedalsfossen, hvor Eidsfjorden fortsetter videre nordøstover til Eidslandet. Elf (band). Elf var et amerikansk blues / rock band opprettet i 1967. Bandet ble startet av vokalist og bassist Ronnie James Dio, keyboardist Doug Thaler, trommeslager Gary Driscoll, og gitaristene Nick Pantas og David Feinstein (Dios fetter). Bandet het opprinnelig The Electric Elves, ble etterhvert forkortet til The Elves, og tilslutt Elf på midten av 1970-tallet. Etter en bilulykke som skadet Thaler og tok livet til Pantas, kom bassisten Craig Gruber og keyboardisten Mickey Lee Soule med i bandet. I 1973 sluttet Feinstein og ble erstattet av Steve Edwards. Bandet var oppvarmere for Deep Purple i 1974, og bandet (minus gitarist Edwards) ble hentet inn av Ritchie Blackmore for å spille inn hans første soloalbum. Dette ble etterhvert til det første albumet til bandet Rainbow, "Ritchie Blackmore's Rainbow". Etter innspillingen fikk Soule, Driscoll og Gruber beskjed av Blackmore om å forlate bandet, mens Dio ble værende i Rainbow. Dermed ble Elf oppløst i 1975 etter å ha utgitt tre studioalbum. Rösli Streiff. Rösli Streiff (født 1901, død 7. februar 1997) var en sveitsisk alpinist fra Glarus. Streiff vant to gullmedaljer ved det første verdensmesterskapet i alpint i 1932 i Cortina d'Ampezzo. Divinycell. Devinycell® er et PVC konstruksjonsmateriale som primært brukes som kjernemateriale i lag med komposittmaterialer som polyester, vinylester eller epoxy armert med glass-, aramid- eller karbonfiber. Corinne Rae. Corinne Bailey Rae er en engelsk låtskriver og gitarist. Hun er engelsk, men mørk på grunn av foreldrenes opphav. Hun ble utsatt for rasisme da hun var mindre. Hun startet med musikk på skolen, der hun studerte klassisk fiolin før hun begynte å synge. Hun begynte med å synge i kirka, hun synger soul/jazz. Hun spiller mest på stemmen og bruker ikke så mye instrumenter. Silence Teaches You How to Sing. "Silence Teaches You How to Sing" (utgitt 2001) er en EP til det norske black metal-bandet Ulver. EPen ble utgitt i bare 2000 eksemplarer. Geir Henning Braaten. Geir Henning Braaten (født 29. oktober 1944 i Oslo) er en norsk pianist. I hjembyen gikk han i lære hos Nicolai Dirdal allerede som femåring, senere med Robert Riefling, begge ved Musikkonservatoriet i Oslo. I utlandet med franske Yvonne Lefébure, hos Bruno Seidlhofer i Wien og noen andre i Spania. Har turnert mye, spesielt i Østen, blant annet i Tyrkia, Jugoslavia, Frankrike, Sovjet, USA, Korea, Midtøsten og Taiwan. Han har opptrådt i Hongkong radio og spilt med Tokyo Symfoniorkester. Braaten har samarbeidet med dirigenter som Moshe Atzmon, Aldo Ceccato, Mariss Jansons, Ken-Ichiro Kobayashi og Walter Weller. Hans komplette utgave av Grieg avstedkom konserter med Royal Philharmonic Orchestra. Videre har han hatt suksess med Aaron Rosand. Han er førsteamanuensis ved Norges Musikkhøgskole og bosatt i Blylaget. Silencing the Singing. "Silencing the Singing" (utgitt 2001) er en EP til det norske black metal-bandet Ulver. EP-en ble utgitt i bare 3000 eksemplarer. Salingshorn. Fire sett vinklete salingshorn på en stor seilbåt Salingshorn er en del av riggen på en seilbåt. Salingshornene sammen med vantene inngår i den sideveis avstøtting av masten. Salingshornene kan være vinklet akterover som vist på bilde. De vil da også kunne bidra til en ønsket bøy i masten for utflating av seilene. Lappskjegg. Lappskjegg ("Bryoria nitidula") er en lav-art innen familien Parmeliaceae. Arten vidt utbredt i arktisk og subarktisk tundra, med (relikt?-) populasjoner i Europa i Sverige, Skottland. I Norge vokser arten i Østfinnmark, men det er trolig at materiale fra noen fjell-lokaliteter i Sør-Norge også tilhører arten. Vibeke Omberg. Ingeborg Vibeke Omberg (født 15. juli 1975) er en norsk selvstendig næringsdrivende. Hun var initiativtaker og fram til 2007 ansvarlig redaktør i gatemagasinet =Oslo, da hun gikk av etter et forlik med stiftelsen Erlik i oktober 2007 i kjølvannet av at hun ble suspendert av styret.. Hun ble i 2005 kåret til Årets Osloborger av leserne av Aftenposten Aften og vant også Amnestyprisen 2005 for initiativet Erlik Oslo. Hun har bakgrunn fra reklame og grafisk design og har tidligere arbeidet i Grafisk Form, Foreningen Leser Søker Bok, VisualVision, Good News reklamebyrå og Otterbech reklamebyrå/Kalenderforlaget. I 2005 var hun styreleder i Foreningen Erlik, og i 2004 var hun styremedlem i Oslo Teatersenter. Hun har også hatt flere skuespillerroller. Hun har en BA (Hons) fra The Art Institute at Bournemouth fra 2001. Vibeke Omberg er oppvokst på Veitvet i Groruddalen, og er bosatt på Tveita i Oslo. Teachings in Silence. "Teachings in Silence" (utgitt 2002) er et samlealbum til det norske black metal-bandet Ulver. Albumet består av de to tidligere utgitte EPene "Silence Teaches You How to Sing" og "Silencing the Singing". Det ble utgitt i begrenset opplag til 1000 kopier i 2002. Men i 2003 ble det gjennutgitt ubegrenset. Live from Radio City Music Hall. "Live from Radio City Music Hall" er en dobbel-CD og DVD fra bandet Heaven and Hell. Musikkalbumet ble innspilt 30. mars 2007 og utgitt av Rhino Records og SPV i august samme år. Albumet er tatt opp fra en konsert i Radio City Music Hall i New York. Albumet ble produsert av Barry Ehrmann. Sporliste. Alle spor skrevet av Ronnie James Dio, Tony Iommi, Geezer Butler og Bill Ward unntatt hvor annet er oppgitt. Conradin Cathomen. Conradin Cathomen (født 2. juni 1959 i Laax) er en tidligere sveitsisk alpinist. Cathomen tilhørte i mange år verdenseliten i utfor, og i 83 vant han to enkeltrenn i denne disiplinen. Karrierens høydepunkt kom under VM 1982 i Schladming, der han tok en overraskende sølvmedalje i utfor. Etter at han ikke greide å kvalifisere seg til det sveitsiske utforlaget til VM 1987 i Crans-Montana, la han opp ved slutten av sesongen. Don McLean. Don McLean (født 2. oktober 1945 i New Rochelle, New York) er en amerikansk musiker, sanger og låtskriver. Han fikk sitt gjennombrudd i 1970 med albumet "Tapestry". I 1972 hadde han stor suksess med albumet "American Pie", og spesielt låten med det samme navn, som dette året ble den mest spilte låten på amerikansk radio og hyllesten "Vincent" til Vincent van Gogh. Denne sangen er også kjent fra innledningsordene «Starry starry night». I 2000 utga Madonna en coverversjon av "American Pie", og hun oppnådde også stor suksess med den. Lyckantropen Themes. "Lyckantropen Themes" (utgitt 2002) er det sjette studioalbumet til det norske black metal-bandet Ulver. Albumet var originalt lydsporet til den svenske kortfilmen "Lyckantropen" av Steve Ericsson. Condottiere. En "condottiere" (fra italiensk "condotta", «leietropp») var en italiensk leietroppsanfører fra sen middelalder til midten av 1500-tallet. 8-timers arbeidsdag. 8-timers arbeidsdag eller 40-timers uke er historisk sett den mest kjente normalarbeidsdag. Ettersom normalarbeidsdagen er generelt gjeldende innenfor et gitt land eller en bransje, hindrer den at arbeiderne spilles ut mot hverandre eller tilbyr å arbeide lenger for å bevare sin jobb. Prinsippet om normalarbeidsdagen innebærer dessuten, at en arbeider ikke behøver å arbeide ut over det normale for å brødfø seg selv og sin familie. Kampen for åttetimersdagen startet under den industrielle revolusjon i Storbritannia, hvor industriproduksjon i fabrikker foregikk under dårlige arbeidsforhold med lange arbeidsdager. Arbeiderne led under dårlig helse, velferd og moral, og barnearbeid var vanlig. Arbeidsdagen kunne vare fra ti til opptil 16 timer og seks dagers uke. Loisach. Loisach er en 114 km lang bielv til Isar med utspring i Tirol mellom Lechtaler Alpen i vest og Wettersteinmassivet i øst. Elven renner nordover over Ehrwald litt vest for Zugspitze på grensen mellom Østerrike og Tyskland. Vel inne i Bayern svinger den mot nordøst og passerer Garmisch-Partenkirchen og Grainau. Deretter flyter vannet mot nord mellom Ammergauer Alpen i vest og Estergebirge i øst. Over Farchant, Oberau og Eschenlohe, forbi Ohlstadt og Murnau når "Loisach" Großweil hvor elveløpet svinger skarpt mot sydøst. Ved Schlehdorf nord for Estergebirge renner så elva inn i den vestlige delen av Kochelsee, og ut igjen fra sjøens nordside vest for Kochel, passerer Benediktbeuern og Penzberg og forlater endelig de nordlige utløperne av de Bayerske Alper. Elva flyter så gjennom Eurasburg og munner ut i Isar rett nord for Wolfratshausen. Thomas Fanara. Thomas Fanara (født 24. april 1981 i Annecy) er en fransk alpinist. Han er spesialist på storslalåm. Karriere. Etter noen seire i FIS-renn debuterte han i januar 2005 i verdenscupen. Allerede i sitt andre renn fikk han sine første verdenscuppoeng. Han kom på femteplass i storslalåmrennet i Adelboden i januar 2006 og kvalifiserte seg til OL 2006 i Torino. Der kjørte han imidlertid ut allerede i første omgang. I storslalåmrennet i Bad Kleinkirchheim 8. desember 2007 ledet han etter første omgang, før han kjørte ut og pådro seg en korsbåndskade i finaleomgangen. I det første rennet i 09 oppnådde Fanara en ny femteplass i storslalåmrennet. Sin første pallplassering i verdenscupen oppnådde han i Alta Badia 19. desember 2010. Under VM i alpint 2011 kjørte han på det franske laget som tok gull i lag (mix). Love. Angel. Music. Baby.. "Love. Angel. Music. Baby." er det første albumet til popsangeren Gwen Stefani. What You Waiting For? Gwen Stefani fremfører «What You Waiting For?» under en konsert i 2005. «What Are You Waiting For?» er en sang skrevet av Gwen Stefani og Linda Perry. Sangen den er den første på albumet "Love. Angel. Music. Baby." som Gwen Stefani gav ut i 2004 og er en balnding av electronica og new wawe. Sangen var også den første singelen fra albumet og toppet listene i Australia og Argentina. Stefani ble nominert til prisen for beste kvinnelige pop vokal for sangen til Grammy Award i 2007, men vant ikke. Det skotske bandet Franz Ferdinand har laget en coverversjon av sangen og den har blitt samplet en rekke ganger. Hollaback Girl. «Hollaback Girl» er den tredje sangen på albumet "Love. Angel. Music. Baby." av popsangerinnen Gwen Stefani. Sandrine Aubert. Sandrine Aubert (født 6. oktober 1982 i Échirolles, departementet Isère) er en fransk alpinist. Hun kjører hovedsakelig slalåm og superkombinasjon, samt noen storslalåmrenn. Aubert debuterte i verdenscupen 29. november 2003 i Park City. Sine første poeng fikk hun 4. mars 2006, da hun ble nummer 27 i superkombinasjonen i Kvitfjell. I 2007 deltok hun for første gang i VM, og samme år ble hun fransk mester i slalåm. Etter flere plasseringer blant de 20 beste, oppnådde hun sin hittil beste verdenscuplassering 22. desember 2007, da hun ble nummer 5 i superkombinasjonen i Sankt Anton. Uken etter bekreftet hun den gode formen ved å ta en sjetteplass i slalåm i Lienz. Wiksten båtbyggeri. Wiksten båtbyggeri er en norsk trebåtprodusent ved Larvik, i Vestfold. "Wiksten-båtene" ble bygd i et antall på mer enn 350. Historie. Båtbyggeriet ble startet av Gustav Wiksten som under første verdenskrig kom fra Estland som matros på et norsk skip. Han hadde erfaring som båtbygger og sammen med en kamerat etablerte han et båtbyggeri i Stavern. Sønnen Hroar kom inn i firmaet i 1942 og jobbet her i 50 år. Fiskere hadde lenge satt «standarden» for hvordan båtene skulle være, helt til Wiksten introduserte krysserhekken på de små fiskesnekkene på 20-25 fot. Dette resulterte i bedre bæring, særlig med sjøen aktenfra var dette viktig. Båtbyggeren så krysserhekken første gang på ei fiskerimesse i Göteborg rundt 1950 og i 1952 ble den første snekka med denne hekken sjøsatt. Fiskere i de værharde farvannene rundt Oslofjorden og Skagerak lærte raskt å sette pris på nyvinningen. Etter hvert ble båtene også benyttet som fritidsbåter, slik at produksjonen ble effektiv og kundetilpasset. Da plastbåtene gjorde sitt inntog var Wiksten et av de få trebåtbyggeriene som hadde marked nok til å fortsette. Foruten far og sønn hadde firmaet på det meste seks mann i arbeid. Fra 1955 holdt verkstedet til i lokalene på Karistranda i Larvik. (bygningen står fremdeles og disponeres i dag av Bakers) I 1987 flyttet virksomheten til Stavern hvor Ivar Hesselberg viderefører tradisjonene. The Sweet Escape. "The Sweet Escape" er det andre albumet til popsangerinnen Gwen Stefani. Wind It Up. «Wind It Up» er den første sangen på studioalbumet "The Sweet Escape" av popsangerinnen Gwen Stefani, og ble gitt ut som single i 2006. Wei Liucheng. Wei Liucheng (kinesisk: 卫留成; pinyin: "Wèi Liúchéng"; født 1946 i Biyang fylke i Henan i Kina) er en kinesisk politiker som nå (2008) er Det kinesiske kommunistpartis komitesekretær i øyprovinsen Hainan. Wei har tidligere arbeidet i over 30 år i den kinesiske oljeindustrien. I 1998 ble han "general manager" for China National Offshore Oil Corporation (CNOOC) Wei flyttet til Hainan i oktober 2003. Han ble utnevnt til guvernør der i februar 2004 og hadde dette embedet til februar 2007. Han ble komitesekretær for kommunistpartiet der i 2006 og ble gjenvalgt som det av Hainans folkekongress den 29. januar 2008. 4 in the Morning. «4 in the Morning» er en sang av den amerikanske musikeren Gwen Stefani fra det andre soloalbumet hennes "The Sweet Escape" (2006). Den er skrevet av Stefani og Tony Kanal, og er inspirert av en 1980-tallsinspirert ballade som Stefani begynte å skrive mens hun var gravid, og som hun ferdigstilte sammen med Tony Kanal fra No Doubt. Den fikk generelt sett positiv respons fra musikkritikere. Sangen ble gitt ut som albumets tredje singel i 2007. Den var ikke videre suksessfull kommersielt i USA, men gjorde det noenlunde bedre andre steder. Stefani har sagt at «4 in the Morning» var yndlingssangen hennes fra "The Sweet Escape". Bakgrunn. Stefani begynte å jobbe med Tony Kanal fra No Doubt like etter hun var ferdig med Harajuku Lovers Tour 2005, og kalte han for hennes "comfort zone". De to skrev «4 in the Morning» sammen, basert på en tape med melodier som lå igjen etter Stefanis forrige album, "Love. Angel. Music. Baby." (2004). Den er basert på ballader som Robert Flacks «Killing Me Softly with His Song» og Billy Idols «Eyes Without a Face». Mottagelse. «4 in the Morning» fikk generelt sett gode anmeldelser fra musikkanmeldere. Stephen Thomas Erlewine fra Allmusic kalte singelen for "noenlunde sensuell", og Quentin B. Huff fra PopMatters refererte til sangen som en av de "få "ekte" komposisjonene" fra albumet. Alex Miller fra "NME" skrev at sangen "føltes som om den typen sang unge Stefani ville drømme om en gang å synge", og påpekte at den lett ville fremkalle tårer. Pitchfork Medias Mark Pytlik var derimot skuffet over sangen, og kommenterte at den ødela "mallpop-cred" som Stefani hadde skaffet seg gjennom "L.A.M.B.s perfekte sang, Cool. Chuck Taylor, for "Billboard", sammenlignet sangen med lydsporet fra filmen "Flashdance" fra 1983, og skrev at han virkelig respekterte Stefani for sangen. Bill Lamb fra About.com mente at «4 in the Morning» var den beste sangen fra "The Sweet Escape", og skrev at den var "vakkert fremført og produsert", samt at Stefani lot hennes kjente stemme flyte sensuelt gjennom sangtekstene. Topplister. «4 in the Morning» solgte ikke videre bra i USA. Den toppet på 54. plass på Billboard Hot 100, og ble dermed den lavest rangerende singelen for Stefani i USA før «Now That You Got It» ble utgitt. Den var noenlunde mer suksessrik på det dominerende markedet, og nådde 30. plass på Pop 100, samt topp 20 på Mainstream Top 40 (Pop Songs) samt Pop 100 Airplay. Sangen var populær i klubber, og havnet på andre plass på Hot Dance Club Songs. Singelen var mer suksessrik i Canada, der den toppet på 17. plass på Canadian Hot 100. Sangen hadde mye suksess utenfor Nord-Amerika. Den havnet på 22. plass på UK Singles Chart og holdt seg inne på listen i hele åtte uker. Den havnet også høyt oppe på flere andre lister i Europa, med 5. plass i Romania, topp femten i Finland, Irland, Nederland, Norge og Slovakia, samt topp 20 i Østerrike, Tyskland, Italia og Sveits. Sangen debuterte på niende plass på Aria Charts, men presterte ikke en høyere plassering. I New Zealand toppet sangen på femte plass på Recording Industry Association of New Zealand sin singelliste. Musikkvideo. Musikkvideoen ble regissert av Sophie Muller og viser en trist og desperat Stefani, som ligger på sengen og synger inn i kamera. Hun vandrer rundt i leiligheten sin i en L.A.M.B.-tskjorte på vrangen, og virker fortapt mens hun tenker på kjæresten sin, som ikke vises i videoen. Sangtekstene beskriver en krangel, som ikke vises i videoen, men som blir hintet mot. Etter å ha vandret rundt i leiligheten og tatt et bad, forlater hun huset og reiser i en bil, hvor hun sitter i baksetet og gråter. Videoen avsluttes med at Stefani ligger på sengen. «4 int he Morning» ble vist på MTVs "Total Request Live" for første gang den 27. april 2007, og havnet på syvende plass den 9. mai. På MuchMusics "Countdown" ble det, sammen med «Early Winter» nesten den dårligste videoen for Stefani, kun bedre enn «Luxurious», som toppet på 23. plass, med en 7. plass i to uker før den gikk sakte nedover. Serie A 1975–1976. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1974–1975. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Aberlour. Aberlour eller Charlestown of Aberlour (Skotsk gælisk: Obar Lobhair'") er en landsby ("village") i regionen Moray i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Aberlour 785 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 860 innbyggere. Aberlour ligger ved elven Spey, ca kilometer sør for Elgin. De nærmaeste andre tettstedene er Rothes i nord og Dufftown sørøst for Aberlour. Landsbyen er mest kjent som produksjonsstedet for Aberlour Single Malt. Serie A 1973–1974. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Analytisk filosofi. Analytisk filosofi eller angelsaksisk filosofi er et samlebegrep for en filosofisk strømning som primært ble utviklet i Nord-Amerika og England, og som dominerte i engelskspråklige land, men også i Skandinavia, i det 20. århundre. På begynnelsen av 1900-tallet oppsto et skille til kontinental filosofi. En av de største eksponenter for analytisk filosofi var Ludwig Wittgenstein. Historie. Grunntanker i den analytiske filosofi ble formulert av G.E. Moore og Bertrand Russell i Storbritannia og Gottlob Frege på det europeiske kontinent. I starten gjorde spesielt wienerkretsen seg bemerket med opprør mot metafysikken. Serie A 1972–1973. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Abraxas (sommerfugl). Praktmålere ("Abraxas spp.") er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Navnet praktmålere brukes på norsk også om familien Uraniidae. "Abraxas"-artene er store, slanke målere med hvite vinger som er flekket med svart og gult. Larvene lever på busker og løvtrær. To arter finnes i Norge, stikkelsbærpraktmåler og almepraktmåler. Serie A 1971–1972. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Mario (sanger). Mario Dewar Barrett (født 27. august 1986 i Baltimore, Maryland, USA) er en amerikansk R&B-sanger, låtskriver, danser, skuespiller og modell. Serie A 1970–1971. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Weekendavisens litteraturpris. Weekendavisens litteraturpris er en dansk pris som deles ut i slutten av januar året etter tildelingen. Weekendavisens anmeldere innstiller et antall titler i desember, som danner grunnlag for en avstemming blant avisens lesere. Serie A 1969–1970. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1968–1969. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1967–1968. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Turning Point. "Turning Point" er det andre studioalbumet av R&B-sangeren Mario. Albumet ble utgitt i 2004. Serie A 1966–1967. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Let Me Love You. «Let Me Love You» er R&B-sangeren Marios første singel fra albumet "Turning Point". Singelen ble utgitt i 2004. I 2005 lå den åtte uker på VG-listen med en femteplass som beste plassering. Alberto Schieppati. Albert Schieppati (født 7. juni 1981 i Courmayeur) er en italiensk alpinist. Schieppati kjører hovedsakelig storslalåm i verdenscupen. Hans hittil beste resultat kom i Kranjska Gora, der han i 2004 ble nummer to i storslalåm. Under VM 2007 i Åre tok han femteplassen i storslalåm. Huldrestry. Huldrestry er en lavdannende soppart innen slekta strylav ("Usnea") i familien Parmeliaceae. Det er en lang, hengende, sparsomt forgrenet lav opptil 2-3 meter lang. Den regnes som verdens lengste lav. Ofte løsrevet og drapert over kvister og greiner uten tydelig festepunkt. Farge bleikt strågul eller grågrønn, lysere enn andre "Usnea"-arter. Utseende gjør at den kan minne om juletregirlander. Den vokser på trær, hovedsakelig grantrær i gammel fuktig skog (urskog) i kontinentale områder. Den var før ganske vanlig, men er nå sjelden og utrydningstruet, for en stor del på grunn av moderne skogbruksmetoder. Vokser i Norge spredt, men lokalt rikelig fra Telemark og Vestfold til Nord-Trøndelag. Go! "Go!" er det tredje studioalbumet av R&B-sangeren Mario. Albumet ble utgitt i 2007 Jørgen Moe (kunsthåndverker). Jørgen Moe (født 28. april 1971) er en norsk kunsthåndverker. Han er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus. Steven Maeda. Steven Maeda er en amerikansk TV-serie produsent og forfatter. Han har skrevet episoder av TV-serier som Harsh Realm, The X-Files, Lost, og Day Break. Han har også vært regissør på Lost og How Do I Breathe. «How Do I Breathe» er R&B-sangeren Marios første singel fra albumet "Go!". Singelen ble utgitt i 2007. George Kranz. "George Kranz" er en tysk musiker. Han er mest kjent for sangen «Din Daa Daa». Geoff Love. "Geoff Love" (født 4. september 1917, død 8. juli 1991) var en britisk dirigent. Angelo Oliviero Olivetti. Angelo Oliviero Olivetti (født 1874 i Ravenna i Italia, døde 17. november 1931 i Spoleto) var en italiensk advokat, journalist og politisk aktivist. I 1892, mens han studerte ved Universitetet i Bologna, ble han medlem av Det italienske sosialistparti. Etter anklager om undergravende virksomhet flyktet han til Sveits i 1898. Der traff han etter noen år Benito Mussolini. Ettersom han fant bare måtelig interesse for sine synspunkter innen den italienske sosialistbevegelse begynte han i 1906 å publisere "Pagine Libre", et tidsskrift viet til revolusjonær syndikalisme. Han ble utvist fra Sveits i 1912. Den 5. oktober 1914 publiserte Olivetti manifestet for aksjonsgruppen "Fasci d'Azione rivoluzionaria internazionalista". Kort tid etter ble Mussolini medlem av gruppen, og overtok raskt ledelsen der. I mars 1925 var Olivetti en av tre jødiske talere ved kongressen for fascistisk kultur. Han ble medlem av fakultetet ved Universitetet i Perugia i 1931 som professor i politologi, og døde kort tid etter. Revolusjonære syndikalister som Olivetti ønsket å endre samfunnet men uten å sette nasjonens identitet på spill. Mussolini kombinerte denne syndikalismen med den nasjonalisme som inngikk i hans fascisme. Arbeidstidsdirektivet. Arbeidsdirektivet er en kortform for EF-direktiv 2003/88/EF. Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen, og gjelder således for Norge. Arbeidstidsdirektivet tar sikte på å verne arbeidstakere, i hovedsak gjennom bestemmelser om arbeidstid. Medlemsstatene kan gi arbeidstakerne bedre vern. Direktivet gir arbeidstakerne rett til minst 4 ukers betalt ferie (artikkel 7), minst 11 timers daglig hviletid (artikkel 3), 35 timers ukentlig hviletid (artikkel 5) og maksimalt 48 timers gjennomsnittlig arbeidsuke, inkludert overtid (artikkel 6). Forutsatt at det gis tilstrekkelig beskyttelse på annen måte, kan medlemsstatene fravike slike bestemmelser for bestemte grupper (jf. direktivets artikkel 18) eller gjennom kollektive avtaler (jf. direktivets artikkel 19). EF-domstolen har avsagt flere dommer knyttet til direktivet. I en dom er det presisert at passivt arbeid på arbeidsstedet skal regnes fullt ut som arbeidstid. Kommisjonen foreslo endringer i direktivet i 2004, for å øke fleksibiliteten og gi bedre vern av arbeidstakerne. Endringene gjaldt blant annet klargjøring av om hvilende vakt på arbeidsstedet skal regnes som arbeidstid og betingelser for å fravike regler om maksimal arbeidstid. Rådet støttet forslaget, med endringer som ble akseptert av Kommisjonen. Europaparlamentet gikk imidlertid inn for sterkere vern av arbeidstakerne da de behandlet forslaget for andre gang 15.-17. desember 2008. Det lyktes ikke å få enighet mellom Europaparlamentet og Rådet, og 29. april 2009 bestemte forlikskomiteen at lovprosessen skulle innstilles. Michael Tritscher. Michael Tritscher (født 6. november 1965 i Schladming) er en tidligere østerriksk alpinist. I starten av karrieren forsøkte Tritscher å kjøre alle disipliner, men det var først da han spesialiserte seg i slalåm at de gode resultatene kom. I mars 1987 debuterte Tritscher i verdenscupen med å komme på 11. plass i slalåmrennet i Sarajevo. I årene som fulgte vant han tre verdenscuprenn, og stod i alt tolv ganger på seierspallen. I 1995 kom han på andreplass sammenlagt i slalåmcupen. Høydepunktet i karrieren må sies å være OL 1992 i Albertville, der han tok bronsemedaljen i slalåm, bak nordmannen Finn Chr. Jagge og italienske Alberto Tomba. Sommeren 1998 la Tritscher opp på grunn av skadeproblemer. Aksiomatisk-deduktivt system. Et aksiomatisk-deduktivt system er en betegnelse på et kunnskapsområde hvor fakta baseres på aksiomer (forutsetninger) eller deduseres fra disse eller tidligere deduserte fakta. Sannhetsgehalten i et utsagn som omhandler området, vil kunne avgjøres ut fra i hvilken grad aksiomene systemet baserer seg på eller tidligere deduserte slutninger motsier påstanden. Et AD-system utgjør således regler for hva som skal anses som sant eller usant, og brukes i utforming av abstrakte, formale systemer som f.eks. matematikk og teologi. Som motsetning bruker man i empiriske kunnskapsområder såkalt hypotetisk-deduktiv metode for å avgjøre sannhetsgehalten i en påstand: man fremsetter hypoteser (teorier), og avgjør i hvilken grad empiriske observasjoner stemmer med dette. Er det forholdsvis god overensstemmelse beholdes hypotesen (og kan få status som teori), er det dårlig overensstemmelse, forkastes hypotesen. Empiriske vitenskaper forholder seg ikke til begreper som sant eller usant, bare grad av overensstemmelse mellom teori og observasjon (Hume). Et klassisk eksempel på et aksiomatisk-deduktivt system (eller metode) er Euklids geometri (grunnlagt ca 500 f.Kr.). Euklid fremsatte visse aksiomer eller forutsetninger (som at en linje er et uendelig antall punkter), og utledet (deduserte) visse slutninger fra disse. Den samlede mengden regler (forutsetninger og utledninger) utgjør såkalt euklidsk geometri, som fortsatt undervises i, og er det vanligste (plan-)geometriske systemet som brukes i dag. Ikke-euklidske geometrier vokste frem på slutten av 1800-tallet for å forsøke å forklare observerte kosmiske fenomener, og utgjorde råmaterialet til det som senere ble kjent som den generelle relativitetsteorien (Einstein). Donny Hathaway. "Donny Edward Hathaway" (født 1. oktober 1945 i Chicago, Illinois, USA, død 13. januar 1979 i New York City, New York, USA) var en amerikansk sanger, låtskriver og instrumentalist. Hathaway, Donny Hathaway, Donny Alltid fleire dagar. "Alltid fleire dagar" er Ragnar Hovlands debutroman, og kom ut i 1979. Boka følger «jeg»-personen, Bell, Silvar og Miki (og iblant Lilly) gjennom oppveksten i en bygd passelig langt fra Bergen. Andre sentrale personer i boka er «han far», «katten hans far» (som liker westernfilmer, men hater moderne musikk) og Abelsen. Etter noen år under sterk påvirkning av øl, brennevin og en veldig hang etter jenter, spres hovedpersonene for alle vinder. «Jeg»-personen drar til Bergen for å studere og finne seg arbeid. Han får spille piano på en kafé, og tjener nok til å betale husleie og drikken. I hjembygda går striden om EF heftig for seg, der bymannen Abelsen tilsynelatende står alene mot resten av bygda. Ansgar Sørlie. Ansgar Johannes Sørlie (født 24. november 1896 i Oslo, død 8. september 1944) var en norsk motstandskjemper under andre verdenskrig. Sørlie var bestyrer ved Hovin Teglverk. Han var sentral i lokalt organisasjonsliv, både på teglverket og i Lille Tøyen hageby, der han og familien bodde. Han var formann for Lille Tøyens vel under krigen og organiserte da blant annet parselldyrking av poteter og grønnsaker på teglverksområdet. Illegalt dreiv Sørlie med distribusjon av avisa "V-posten". Han blei arrestert under dette arbeidet i februar 1944. Han satt sju måneder i fengsel i Møllergata 19. I september blei han og andre fanger sendt til Tyskland med DS «Westphalen». Skipet forliste utafor Göteborg 8. september, og bare fem av de norske fangene overlevde. Sørlie var ikke blant dem. I 1946 blei en vei på Lille Tøyen oppkalt etter Ansgar Sørlie. Klevstad. Klevstad (gnr. 78) er en av de minste gårdene på Vestvågøy. Den ligger øverst oppe i Indre Steinfjorden mellom Krogtoft i sørvest, Evjen i nord, Borg i Lofoten i nordøst og Holdal i sør sørøst. Navnet. Ved en uforklarlig feil ble navnet Klevstad byttet ut med Borgsjøen på alle digitale kart fra Statens kartverk, retting av feilen pågår. Eiere og bruksinndeling. Klevstad har vært under Kongens eiendommer, med mange leilendinger som drivere fra 1 og opp til 3. Ut over 1800-tallet fikk gården 3 bruksnummer, slektene etter de tre kjøperne er fortsatt beboere på brukene. På 1960-tallet var det 9 brukere på 8 fjøs med sau og ku Annet. En gammel ferdselsvei/kirkevei brukt av gården og gårdene lengre ut i Steinfjorden går over til Borg og Borge kirke. Deler av dette partiet kalles i dag Kjerkfjellet. Nåtid. I 2008 er hele gården i drift i form av 3 bruk – de drives med kyr, sau og fôrproduksjon. Klevstad har ti bolighus, de fleste er helårsbebodd. Bergen Kirurgiske Sykehus. Bergen Kirurgiske Sykehus (bks) er et offentlig godkjent privat sykehus på Nesttun i Bergen. bks har sitt utspring i Klinikk Bergen som ble startet opp i 1995 på Nesttun. Behandlingstilbudet var i starten kosmetisk kirurgi og øre- nese- og halspraksis. Virksomhetene er nå atskilt. Klinikk Bergen omfatter kun (privat) kosmetisk kirurgi, mens bks har utviklet operasjonstilbud innen ortopedi, håndkirurgi, ryggkirurgi og generell kirurgi (brokk og varicer). Høsten 2008 ble bks og Klinikk Bergen en del av Teres Medical Group. Ortopedisk tilbud. I starten (høsten 1997) utgjorde det ortopediske tilbudet kun kneartroskopier. Inngrepene ble betalt av privatpersoner, arbeidsgivere og forsikringsselskap. I 2000 fikk bks avtale om å gjøre operasjoner for "Kjøp av helsetjenester" for Fylkestrygdekontoret i Hordaland og etter hvert også Fylkestrygdekontoret i Sogn og Fjordane. Det ortopediske operasjonstilbudet for det offentlige ble gradvis utvidet til å omfatte det meste av ortopedisk dagkirurgi, mikrokirurgisk behandling av lumbale skiveprolaps (2002) og håndkirurgi (2005). Denne betalingsordningen ble stanset i 2005, men dukket påny opp igjen i 2008 som "Raskere tilbake". Fritt sykehusvalg. bks fikk sykehuskonsesjon i 2003 og inngikk avtale om operasjoner finansiert under ISF/DRG med Helse Vest i 2004 for ortopedi og ryggkirurgi. Ved siste anbudsrunde om dagkirurgiske tjenester for Helse-Vest (med oppstart våren 2010), vant bks konkurransen om å levere dagkirurgisk ortopedi (inkludert håndkirurgi), lumbal skiveprolaps kirurgi og generell kirurgi (operasjoner for brokk og åreknuter). Lokaler. I 2005 flyttet bks inn i nye, større og mer hensiktsmessige lokaler i Nesttunveien 90 på Nesttun. Sykehuset har fire operasjonsstuer (inkludert en mindre stue for håndkirurgi og chirurgia minor), recoveryavdeling og 4 sengerom for inneliggende pasienter. Kapasitet. I 2005 gjorde bks 2.500 dagkirurgiske inngrep, i 2006 noe mindre pga. manglende offentlig avtale på vårparten. I 2007 økte påny aktiviteten og endte på rundt 2.700 dagkirurgiske inngrep. Ortopedi utgjør per i dag hovedtyngden av operasjonene og består hovedsakelig av artroskopisk kirurgi i skulder, albue, kne og ankel. Monte Frank. Monte Frank er en type pølse-i-brød som minner mye om en French Hot Dog. Den tilberedes ved at en pølse plasseres i et lofflignende brød som er uthult og varmet opp på en slags stanganordning slik at brødet får en lett sprø overflate. Før pølsen kommer på plass fylles pølsebrødet med eksempelvis ketchup, sennep eller annen dressing eller garnityr. Monte Frank var særlig populær på 70- og 80-tallet, i hovedsak i enkelte deler av Oslo. Den selges fremdeles i velassorterte pølseboder. J-Kwon. "J-Kwon" (født Jerrell Jones 19. april 1986 i St. Louis, Missouri, USA) er en amerikansk rapper. Elliot Richardson. Elliot Lee Richardson (født 20. juli 1920 i Boston, død 31. desember 1999 i Boston) var en amerikansk advokat, diplomat og republikansk politiker kjent som landets niende helse, utdanning og velferdsminister, ellevte forsvarsminister og 69. justisminister under president Richard Nixon i perioden mellom 1970 til 1973, samt som landets 24. handelsminister under president Gerald Ford i perioden 1976 til 1977. Biografi. Richardson ble uteksaminert fra Harvard University i 1941 rett før utbruddet av andre verdenskrig. Fra 1942 tjenestegjorde han som sanitetssoldat, og var blant annet med i Operasjon Overlord under 4th Infantry Division, hvorpå han siden fikk utnevnelsen Purple Heart. Etter krigen fortsatte han med studier innen rettsvitenskap ved Harvard Law School, hvor han ble uteksaminert i 1947. I tiden etter uteksamineringen arbeidet han som kontorist ved den føderale appeldomstolen under ledelse av Learned Hand, og senere under Felix Frankfurter. Fra 1959 til 1961 tjenestegjorde Richardson som jurist for delstaten Massachusetts, før han fra 1965 til 1967 ble valgt til viseguvernør i samme delstat. I slutten av juni 1970 ble Richardson valgt til helse, utdanning og velferdsminister av president Richard Nixon, en anonym stilling han hadde i fem måneder til slutten av januar 1973 da han ble utnevnt til forsvarsminister. Etter å ha tjenstegjort i dette embetet i fire måneder ble han utnevnt til ny justisminister etter Richard Kleindienst av Nixon. I oktober samme år fikk Richardson oppgaven med å sparke juristen Archibald Cox, som var den ledende skikkelsen bak etterforskningen av Watergateskandalen, noe han nektet å gjøre. Resultatet ble at Richardson gikk fra embetet, samtidig som hans viseminister William Ruckelshaus også trakk seg etter å ha fått samme oppgave. Robert Bork, som var den tredje i kommandokjeden i justisdepartmentet truet også med å trekke seg som følge av oppgaven, men ble overbevist av Richardson til å bli for ikke å ødelegge ledelsesstrukturen i departementet. Rett før avskjeden til visepresident Spiro Agnew ble Richardson portrettert som en tegneseriefigur sammen med Agnew og Nixon på forsiden av "Time Magazine" datert den 8. oktober 1973. I perioden fra 1945 til 1976 var Richardson ambassadør i Storbritannia før han i februar 1976 ble utnevnt til landets neste handelsminister av den etterfølgende presidenten Gerald Ford, et embete han beholdt til 1977. I 1980 fikk Richardson en æresdoktorgrad ved Bates College, og på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet arbeidet han ved det Washington D.C.–baserte advokatselskapet "Milbank, Tweed, Hadley & McCloy" som John J. McCloy var med på å grunnlegge. I 1994 kom Richardson igjen i søkelyset da han offentlig støttet president Bill Clinton under hans kamp mot seksuelle anklager fra Paula Jones. I 1998 ble han for øvrig tildelt Presidentens frihetsmedalje av Clinton for lang og tro tjeneste. Elliot Lee Richardson døde den 31. desember 1999 i hjembyen Boston i en alder av 79 år, og nasjonale medier som CNN anerkjente han som en «Watergate–martyr» fordi han nektet å utføre oppgaven han fikk av president Nixon om å sparke Archibald Cox. Hood Hop. "Hood Hop" er det første albumet av rapperen J-Kwon. Sildegapet. Sildegapet er en stor bukt eller en vid fjord på sørsiden av Stad i kommunene Vågsøy og Selje kommune. Sør for Sildegapet ligger øya Vågsøy. Bukten strekker seg circa 17 km innover i landet til tre små fjorder og Ulvesundet mellom Vågsøy og fastlandet. Fjorden har innløp mellom Kråkenes fyr i sør og Fureneset i nord. Innerst i bukta ligger de tre øyene Silda, som bukta er oppkalt etter, Barmøya og Selja eller øya Selje, der Selje kloster ligger. Mellom Selja og Barmøya ligger Røysetfjorden og øst for denne Moldefjorden. Sør for Barmøya ligger Nordpollen, og mellom Ulvesundet og Nordpollen ligger Storpollen. Lucas Prata. "Lucas Prata" (født 17. oktober 1972 i Queens, New York, USA) er en amerikansk pop/dance-musiker. Han er mest kjent for sangene «"Ma Ya Hi"» og «"And She Said"». Prata, Lucas Skorbøfjorden. Skorbøfjorden er en fjord i Sildegapet på nordsiden av øya Selje i Selje kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden ligger mellom Selje og Stadtlandet. Fjorden strekker seg 3,5 km fra Skorbøen på sørsiden av Stadtlandet og inn til Selje. Røysetfjorden. Røysetfjorden er en fjord i Sildegapet i som ligger mellom øyene Selje og Barmøya i Selje kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden strekker seg 4,5 km østover til Selje og innløpet til Moldefjorden. Bruket Røyset, som fjorden er oppkalt etter, ligger på nordsiden av Barmøya. Moldefjorden (Selje). Moldefjorden er en fjordarm av Sildegapet i Selje kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden ligger like sør for Stad og har innløp sør for Selje. Moldefjorden er en fortsettelse av Røysetfjorden og strekker seg 4,5 km sørøstover. Fjorden har innløp mellom Saltaneset i sør og Selje i nord. Grenda Botnen ligger på nordsiden av fjorden, mens Litlesalt ligger ved starten på Saltaneset. Riksvei 618 går langs hele fjorden. Otto Granström. Otto Emil Granström (født 4. oktober 1887, død 1. mai 1941) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Granström vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908. Luganosjøen. Luganosjøen (italiensk "Lago di Lugano" eller "Ceresio", tysk "Luganersee") er en innsjø sørøst i Sveits, på grensen til Italia. Innsjøen er oppkalt etter byen Lugano og ligger mellom Maggioresjøen og Comosjøen. I 1848 ble Melidedemningen bygget på en morene mellom Melide og Bissone. Motorveien A2 og Gotthardbanen krysser innsjøen der og knytter Lugano til Chiasso. Demningen ligger omtrent midt i innsjøen. Oppholdstiden til vannet i innsjøen er 11,9 år i nord og 8,2 år i den sørlige delen. Kjente fjell og turistdestinasjonar rundt innsjøen er Monte Brè (925 m) i øst, Monte San Salvatore (912 m) vest for Lugano og Monte Generoso (1 701 m) på sørøstsiden av innsjøen. Verdensarvstedet Monte San Giorgio (1 097 m) ligger sør for innsjøen. Campione d'Italia er en enklave i Ticino og høye fjell ligger mellom innsjøen og resten av Italia. Fiske i innsjøen (og Lago Maggiore) har blitt regulert som en avtale mellom Sveits og Italia fra 1986. Den nåværende avtalen om ferdsel på innsjøen er fra 1992. Storpollen. Storpollen er en liten fjord i Sildegapet langs grensen mellom Vågsøy og Selje kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden strekker seg 5,5 km sørover men er bare 500-600 meter bred. Fjorden har innløp mellom Osmundvåg i vest og Gangeskarneset, like ved Flatraket, i øst. Riksvei 618 går langs østsiden av fjorden. Johan Kemp. Johan Valdemar Kemp (født 1. juli 1881, død 20. oktober 1941) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Kemp vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908. Nordpollen. Nordpollen er en liten fjord i på sørsiden av Sildegapet i Selje kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden strekker seg 4,5 km sørøstover. Fjorden har innløp mellom Naveneset i vest, like ved Flatraket, og Venøya i øst. Vetrhus er en liten grend på østsiden av fjorden, mens Håvik ligger på vestsiden. Riksvei 618 går langs hele fjorden. Iivari Kyykoski. Pentti Iivari Kyykoski (svensk: "Bert Ivar Nordlund"; født 16. februar 1881, død 8. desember 1959) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Kyykoski vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908. Heikki Lehmusto. Heikki Heikinpoika Lehmusto (født 30. august 1884, død 22. september 1958) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Lehmusto vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908. Zapp & Roger. "Zapp & Roger" (også kjent som Zapp eller Zappband) var et soul/funkband som ble stiftet i 1978 av brødrene Roger Troutman, Larry Troutman, Lester Troutman, Tony Troutman og Terry «Zapp» Troutman. Det blir ofte danset popping til «I Can Make You Dance». Fåfjorden. Fåfjorden er en delfjord av Nordfjord langs kommunegrensen mellom Vågsøy og Bremanger i Sogn og Fjordane. Fjorden ligger på sørsiden av Husevågøy og nord for Bremangerlandet og strekker seg cirka 10 km fra vest til øst. Det vestlige innløpet ligger mellom Eikholmene i nord og Nyken i sør. Det meste av fjorden har bratte fjellsider uten bosetninger. Øst i fjorden ligger derimot Oldeide på sørsiden, og fra der går det ferje nordover til Husevågøy og Måløy. Lengst øst går fjorden på sørsiden av Gangsøya og ender ved Rugsundøya. Der går Skatestraumen sørøstover til Frøysjøen. Fra Oldeide og østover går Riksvei 616 langs sørsiden av fjorden. Johan Lindroth. John Hjalmar Lindroth (født 17. september 1883, død 24. juli 1960) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Lindroth vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908. Yrjö Linko. Yrjö Linko (født 1. februar 1885, død 22. mars 1934) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Linko vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 198 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908 Isefjorden. Isefjorden sett fra ferjesambandet Stårheim-Isane. Hamnneset skiller Eidsfjorden (til venstre) fra Isefjorden (til høgre). Isefjorden er en delfjord av Nordfjord i kommunene Eid og Bremanger i Sogn og Fjordane. Fjorden går 5,5 km sørøstover fra innløpet til Eidsfjorden i nord til der Ålfoten går vestover. Fjorden har innløp i nord mellom Hamneneset i nord og Iseneset ved Isane, som fjorden er oppkalt etter. Fra Isane går det ferje nordover til Stårheim på nordsiden av Eidsfjorden. På østsiden av fjorden ligger grenda Torheim. Fjorden ender i sør mellom Hjeltneset i vest og Krokeneset i øst. Sør for Krokeneset fortsetter Hundvikfjorden østover. Fylkesvei 662 går på østsiden av fjorden, mens Riksvei 614 går på vestsiden. Edvard Linna. Edvard Ferdinand Linna (født 26. august 1886, død 30. desember 1974) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Linna vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908 Matti Markkanen. Matti Markkanen (født 14. mai 1887, død 2. april 1942) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Markkanen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908 Kaarlo Mikkolainen. Kaarle Eino «Kalle» Mikkolainen (født 9. januar 1883, død 28. mars 1928) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Mikkolainen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908 Kaarlo Paasia. Kaarlo Kustaa Paasia (født 1883, død 1961) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Paasia vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908 Arvi Pohjanpää. Sulo Arvi Pohjanpää (født 10. juli 1887 i Helsingfors, død 21. desember 1959 i Helsingfors) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Pohjanpää vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908 Frigjøringsdagen. Frigjøringsdagen i Norge den 8. mai 1945 er den dagen tyske militære styrker kapitulerte etter fem år med okkupasjon. Tyskland kapitulerte betingelsesløst, og ut over sommeren 1945 ble de tyske styrkene sendt tilbake til Tyskland. De allierte fryktet at den tyske hæren i Norge skulle nekte å kapitulere og sette opp et fanatisk forsvar på norsk jord. At Tyskland frivillig ville oppgi kontrollen av Norge, som var sterkt befestet og hvor de hadde nesten en halv million soldater stående, var på ingen måte gitt. Men øverstkommanderende i Norge fikk ordre fra den nye rikspresidenten Dönitz om dette. Berlins forsvar kapitulerte 2. mai, og to dager senere kapitulerte de tyske styrkene i Nederland. 7. mai kl 02:41 underskrev en delegasjon utsendt av Dönitz til general Montgomery i Reims, et dokument som sa at alle tyske styrker skulle innstille kampene innen kl 11 neste dag, og Churchill og president Harry S. Truman erklærte 8. mai som seiersdag. Stalin forlangte imidlertid at kapitulasjonshandlingen også skulle skje overfor hans egne representanter, og 8. mai kl 23:30 dro en tysk delegasjon til Karlshorst i Berlin. Pga ulike tidssoner var det da allerede 9. mai i Moskva, og derfor feires seiersdagen i Russland på denne dato. Frigjøringsdagen er i Norge offisiell flaggdag. I 2010 bestemte regjeringen at frigjøringsdagen også skal være veterandagen, en merkedag for veteraner fra andre verdenskrig, såvel som tjenestegjørende i FN-styrker og andre internasjonale operasjoner. Sveits’ geografi. Sveits er et lite, fjellrikt land midt i Europa med et totalt landområde på km². Landet grenser mot Østerrike og Liechtenstein i øst, Frankrike i vest, Italia i sør og Tyskland i nord. Store deler av den nordlige grensen mot Tyskland følger elveløpet til Rhinen, den østlige grensen mot Tyskland og Østerrike går gjennom Bodensjøen, og deler av den sørvestlige grensen mot Frankrike gjennom Genfersjøen. Sveits er velkjent for Alpene i sør og sørøst, i nord ligger Mittelland, et platå med åser og berg. Størsteparten av Sveits' befolkning bor på dette platået. Landet er delt inn i 23 kantoner, tre av disse er igjen delt inn i halvkantoner (Obwalden/Nidwalden, Basel-Stadt/Basel-Landschaft, Appenzell Ausserrhoden/Appenzell Innerrhoden). Kantonene på og langs Mittelland er generelt de mest folkerike, industrialiserte og protestantiske. Kantonene i Alpene har lavere befolkningstall, har landbruks- eller turistbaserte økonomier og er gjennomgående mer katolske. Sveits er også delt av språk. Det er fire offisielle språk, tysk (63,7 % av befolkningen), fransk (20,4 %), italiensk (6,5 %) og retoromansk (0,5 %). Fra Bern og østover (med unntak av Ticino) snakker befolkningen for det meste tysk, vest for Bern stort sett fransk og i Ticino for det meste italiensk. Retoromansk, en gruppe dialekter som stammer fra vulgærlatin, snakkes i flere regioner i kantonen Graubunden. Landskap. Det sveitsiske landskapet er inndelt i tre distinkte deler: Alpene, Mittelland og Jurafjellene. Mittelland er slettelandet sentralt i Sveits, der hoveddelen av befolkningen bor. Området har en gjennomsnittshøyde på 400 meter. Mittelland avgrenses av Jura i nordøst og Alpene i syd. Man regner at Sveits' topografi er resultat av platekollisjoner mellom den europeiske og den afrikanske plate de siste millioner av år. Sveits har til sammen 78 fjell på 4000 meter eller mer. 55 av disse ligger helt innenfor landets grenser, 19 på grensen mellom Sveits og Italia. De 12 høyeste fjellene ligger alle i Wallis-Alpene. Breer dannet i istiden mange daler og innsjøer, der Bodensjøen og Genfersjøen er de to største. Mittelland. Mittelland, også kalt det sveitsiske platå, løper fra Genfersjøen på grensen mot Frankrike over de sentrale delene av Sveits til Bodensjøen på grensen mot Tyskland og Østerrike. Platået har en gjennomsnittshøyde på 580 moh. Hele platået er dekket av lave åser, innsjøer og elver. De fleste av Sveits' større innsjøer finnes her. Både Genfersjøen (581.3 km²) og Bodensjøen (541.1 km²) ligger på platået, men deles med andre land. Den største innsjøen som er helt innenfor landets grenser er Neuchatelsjøen (218.3 km²), også den ligger i Mittelland. Mittelland krysses av tre store elvedaler, Rhone, Rhinen og Aare, og den mindre Thurelven. Utspringene til disse elvene ligger alle i Alpene, og de krysser platået mellom Alpene og Jurafjellene. Rhone og Rhinen er isolert fra Aare og Thur av den store nordre utløperen av Alpene, som består av Berner Oberland og Tödialpene i Glaruskantonen. Alle de fire elvene slanger seg fram og tilbake og danner sammen noen av de største elvene i Europa. Nær Schaffhausen renner Rhinen gjennom Rhinfallet, Europas største foss. Denne er 150 meter bred og 25 meter høy. Platået utgjør rundt en tredjedel av Sveit's totale areal, og rundt to tredjedeler av befolkningen bor her. Befolkningstettheten her er i snitt på omtrent 450 mennesker per km². I regionene rundt Genfersjøen, Zürich og andre store byer kan befolkningstettheten overstige 1000 per km². I tillegg til å ha majoriteten av befolkningen finnes også det meste av Sveits' industri i Mittelland. Også det meste av jordbruket i landet foregår her. Gårdene er for det meste små og velorganiserte, med varierte avlinger og små skogsområder. De sveitsiske alper. Matterhorn, det mest fotograferte fjellet i Sveits De sveitsiske alpene er del av en fjellkjede som strekker seg over Sør-Europa og isolerer det nordlige Europa fra Middelhavet. Flere viktige fjelloverganger gjennom Alpene ligger i Sveits, og kontrollen over disse har vært viktige opp gjennom Sveits' historie. Alpene har en gjennomsnittlig høyde på 1700 moh og dekker nesten to tredjedeler av det totale arealet i Sveits. I Alpene er det 48 fjell med en høyde på over 4000 meter. Alpene er Vest-Europas vannforsyning. Rhinen, sammen med sideelvene Aare og Thur, drenerer rundt to tredjedeler av vannet ut i Nordsjøen. Rhone og Ticinoelven drenerer omtrent 18 % av vannet i Middelhavet, og elven Inn, som blir til Donau utenfor Sveits' grenser, drenerer omtrent 4,4 % av vannet i Svartehavet. De sveitsiske alper har også mange av Sentral-Europas isbreer, omtrent 1800 totalt, som dekker rundt 1200 km² av det totale snødekte området av Alpene. Alpene er en populær turistdestinasjon, og et av de mest lettkjennelige symbolene på Sveits. Det høyeste punktet i Sveits, Dufourspitze (4634 m) i Valaiskantonen ligger i Alpene, det samme gjør det høyeste fjellet som kun ligger i Sveits, Dom (4,545 m). Det kanskje mest kjente symbolet på Sveits, fjellet Matterhorn (4,478 m) ligger også her. Dette er det 7. høyeste fjellet i Alpene, og det mest fotograferte i Sveits. På sørsiden av Alpene ligger kantonen ticino som er delt i to av Monte Ceneripasset. Den nordre, mes fjellrike delen kalles "Sopraceneri", og består av to store daler rundt Lago Maggiore; Ticinodalen og Maggiadalen. Sør for passet ligger delen som kalles "Sottoceneri", som omgir Luganosjøen. Sveits' laveste punkt er Lago Maggiore, 177 moh. Jurafjellene. Creux du Van i Neuchatelkantonen viser kalksteinslagene i Jurafjellene Jurafjellene er en fjellkjede av kalkstein som går fra Genfersjøen til Rhinen. Området utgjør omtrent 12 % av Sveits' totale areal. Beliggende på rundt 700 meter er området karakterisert av høylandslandskap i kalkstein med dype elvedaler. Kalksteinen i området stammer fra Juratiden, og har tallrike fossiler og spor etter dinosaurer. Navnet på den geologiske perioden stammer faktisk fra dette fjellområdet, hvor disse fossilene ble studert på slutten av det 18. århundre. Jurafjellene regnes som et av de viktigste områdene i verden for å studere fotavtrykk etter dinosaurer. I et område, nær landsbyen Courtedoux, ble over 1500 fotavtrykk avdekket i perioden 2002 - 2004, og det anslås at mellom 4 og 5000 fotavtrykk fortsatt ligger uoppdaget. Den høyeste toppen i Jurafjellene er Le Crêt de la Neige på 1720 moh. Fjellet ble tidligere antatt å være 1717,6 meter høyt, men forskjellen kan ha med tektoniske bevegelser som får slike fjell til å endre høyde. Klima. Alpene sør i Sveits har avgjørende betydning for klimaet her. Nordsiden av Alpene er ofte utsatt for de samme kuldebølgene som forekommer i Sør-Tyskland, mens sørsiden ofte kan få mild middelhavsluft og forholdvis fine temperaturer. Nordsiden har som regel mer regn eller snø, og mindre sol enn den sørvendte siden, som har mer sol og mindre, men ofte mer intense byger. Alpene er et mekka for skisportinteresserte, og vinterlavtrykk fra både Middelhavet og Atlanterhavet kan gi store mengder snø i disse fjellområdene. Det kaldeste området i Sveits ligger derimot ikke i Alpene, men i La Brévine (som også kalles det sveitsiske Sibir), lengst nordvest i landet i en av dalene rundt Jurafjellene på grensen til Frankrike. Her samler det seg opp kaldluft om vinteren, og det kaldeste som er målt i Sveits er -42ºC i dette området i januar 1987. Kaldt er det også i Mittelland, som ligger mellom Jurafjellene og Alpene. Kaldluft fra Sibir stømmer med den nordøstlige vinden kalt «bise» inn i dette lavereliggende området, og det kan ble bitende kulde i flere uker i strekk, i tillegg til tåke og lett snø. I høyden, fra omkring 1000 m og oppover, er det derimot ofte samtidig sol og mye høyere temperaturer, gjerne 10ºC eller høyere. Mindre daler i Alpene er vernet fra bisevinden, og kan ha nokså tørre og milde forhold, men det kan bli kaldt om nettene. Av og til blåser fønvinden nordover og gir stigende temperaturer og svært tørre forhold. Den relative fukten kan bli lavere enn 10 % i slike tilfeller, men vindstyrken kan bli over 38 m/s i daler som ligger i nord-sør retning. Vinden blir riktignok ofte mye svakere før den når ned til områdene der det bor folk. Episoder med fønvind er vanligst om høsten og våren. Som i andre fjellområder er sommeren høytid for tordenvær. Alpene og Jurafjellene får tordenbyger nesten hver ettermiddag. Det er likevel rikelig med sol innimellom bygene, og de sentrale dalene i Alpene er ofte tørre. Plante- og dyreliv. Store deler av den opprinnelige vegetasjonen i Sveits er spist ned på grunn av omfattende dyrebeite. Det er kun i nasjonalparken i Graubünden at den naturlige vegetasjonen er blitt bevart. Enkelte rester finnes imidlertid fortsatt andre steder i landet, som nasjonalplanten edelweiss som finnes enkelte steder på over 2000 meters høyde. Over 30% av Sveits' areal er dekket av skog. Disse områdene er dominert av bartrær og lønn, men nederst i dalbunnene finnes også kastanjer og eik. Løvtrærne vokser grovt sett ikke over 1000 meters høyde. Det finnes 40 000 dyrearter i Sveits, der omtrent 30 000 er forskjellige typer insekter og kun 83 pattedyr. Dyrelivet i Sveits er i hovedsak felles med resten av Sentral-Europa. Her finnes rødrev, ekorn, hare og grevling, i tillegg til typiske fjelldyr som steinbukk. Sveits hadde tidligere hovdyr som elg og visent, men disse har forsvunnet i nyere tid. Sveits har et rikt fugleliv. Sveitsiske elver og innsjøer er viktige overvintringsområder for mange fugler, slik som sothøne, laksand og toppdykker. Av rovfugler er spesielt tårnfalken og musvåken viktige. José Escolástico Marín. José Escolástico Marín (født i San Vicente, El Salvador, død 11. november 1846). Fra 1. februar til 14. april 1842 var han konstituert president i El Salvador. Hyderabad (distrikt). Hyderabad (telugu: హైదరాబాదు జిల్లా, urdu: حيدراباد زيلا) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Hyderabad. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 938 i 2011 mot 943 i 2001. Mandaler. I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Hyderabad distrikt har 16 mandaler. Rangareddi (distrikt). Rangareddi (telugu: రంగా రెడ్డి జిల్లా, urdu: رنگاریڈی ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Hyderabad, som ligger i ett eget distrikt helt omkranset av Rangareddi. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 947 i 2011 mot 959 i 2001. Mandaler. I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Rangareddi distrikt har 37 mandaler. Heidi Zurbriggen. Heidi Zurbriggen (født 16. mars 1967 i Saas-Almagell, gift "Heidi Andenmatten-Zurbriggen") er en tidligere sveitsisk alpinist. Den yngre søsteren av Pirmin Zurbriggen var spesialist i fartsdisiplinene (utfor og Super-G). I løpet av karrieren tok hun to VM-sølv, og hun vant tre enkeltrenn i verdenscuprenn. Karriere. 8. desember 1984 tok hun sine første poeng i verdenscupen ved å bli nr. 12 i Super-G-rennet i Davos. Under junior-VM 1985 i Jasná vant hun gull i kombinasjonen, og tok samtidig sølv i utfor, storslalåm og slalåm. 12. desember 1986 sikret hun seg sin første pallplassering ved å komme på tredjeplass i utfor i Val-d’Isère. I desember 1987 skadet hun seg under trening og mistet resten av sesongen. Under VM 1989 var hun fire hundredels sekund for sent ute til å ta bronse i utfor. I januar vant Zurbriggen Super-G-rennet i Altenmarkt, men fem dager senere annullerte FIS rennresultatene på grunn av de ekstraordinære værforholdene. Under VM 1996 i Sierra Nevada tok hun sølv i utfor bak Isolde Kostner. 6. mars 1996 vant hun endelig sin første av totalt tre seire i verdenscupen, da hun seiret i utforløypa i Kvitfjell. Hun vant nok et VM-sølv under VM 1997 i Sestriere, etter å ha blitt slått med knapp margin av Hilary Lindh. Heidi Zurbriggen la opp i 1997. Verdenscupen. I tillegg kommer sju andre- og tredjeplasser. 82 ganger plasserte hun seg blant de 10 fremste. Eino Railio. Johan Einar «Eino» Railio (født 11. juni 1886, død 3. februar 1970) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Railio vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908 Publicistprisen. Publicistprisen er en dansk pris, som deles ut en gang om året av Den Danske Publicistklub. Alle medlemmer av publisistklubben kan nominere kandidater til prisen – den endelige avgjørelse treffes allikevel av en priskomité. Prisen ble innstiftet i 1979 og gis for en markant innsats i den danske medieverden – «en mangeårig fremragende innsats», som det står i bestemmelsen ved opprettelsen. Australias Grand Prix 2009. Australias Grand Prix 2009 var det første løpet i Formel 1-sesongen 2009, Det ble arrangert 27. – 29. mars på Melbourne Grand Prix Circuit i Australia. Eksterne lenker. 2009 Anne Breiby. Anne Breiby (født 8. mai 1956) er en norsk marinbiolog og selvstendig næringsdrivende, med styrearbeid som hovedbeskjeftigelse. Breiby er styreleder i Domstein og Jets AS og styremedlem i Ulstein Mekaniske Verksted Holding, Rem Offshore og Akva Group. Hun eier bedriftsrådgivningsfirmaet Kjerstad Breiby og er daglig leder i eiendomsfirmaet Kjerby. Breiby tok i 1985 en Master of Science-grad i fiskeribiologi fra Universitetet i Tromsø, med hovedfagsoppgaven "Akkar, Todarodes sagittatus (Lamarck), som predator i nordnorske farvann". Hun har vært politisk rådgiver i Fiskeridepartementet, og politisk rådgiver for fiskerisaker i Arbeiderpartiet. Hun var statssekretær i Næringsdepartementet 1991–1992 og i Nærings- og energidepartementet 1993–1995. Hun har vært styreleder og rådgiver i en rekke ulike virksomheter. Anne Breiby er gift med Norvald Kjerstad (f. 1959) og bor i Ålesund. Anita Louise Whitaker. Anita Louise Whitaker (født Anita Louise Odfjell i 1976) er en norsk forretningskvinne. Anita Whitaker er eneeier av Skibsaksjeselskapet Storli (som er samfallende med det tidligere navnet på Odfjell SE) og investeringsfirmaet Anijas og er medeier i familierederiet Rederiet Odfjell AS. Hun var i 2007 en av Norges rikeste kvinner med en estimert formue på 730 millioner kroner, ifølge Kapital. Anita Whitaker er datter av skipsreder Dan Odfjell. Hun bor i Nord-Carolina i USA. Hun reiste opprinnelig dit for å bli kokk. Aarne Pohjonen. Aarne Anders Pohjonen (født 29. mars 1886, død 22. desember 1938) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Pohjonen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908 Felix McGrath. Felix McGrath (født 13. mars 1963 i Princeton) er en tidligere amerikansk alpinist. McGrath tilhørte verdenseliten i slalåm på 1980-tallet. McGrath kjørte det amerikanske landslaget i perioden 1982–1991. I løpet av karrieren ble han fire ganger nasjonal mester i slalåm og storslalåm. Han debuterte i verdenscupen i mars 1985. Totalt hadde han tolv plasseringer blant de 10 beste. Hans beste resultat var en andreplass i slalåmrennet i Åre i mars 1988. Han kom på tredje plass sammenlagt i slalåmcupen i 88. McGrath deltok under OL 1988 i Calgary, der han ble nummer 13 i storslalåm. Hans beste plassering fra et verdensmesterskap er 10. plassen i slalåm fra VM 1987 i Crans-Montana. Etter endt karriere som aktiv har McGrath arbeidet som trener. Heikki Riipinen. Heikki Aleksi «Åke» Riipinen (født 28. mai 1883, død 13. februar 1957) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Riipinen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908 Akrobat. Kvinnelig akrobat som gjør artistiske kunststykker i et langt stoffstykke som henger ned fra taket Akrobat er en artist som gjør kunster med kroppen. Han eller hun er utøver av akrobatikk, det vil si gymnastiske kunststykker, oppsiktsvekkende fysiske øvelser og vågestykker som underholdning. Akrobater opptrer særlig på sirkus eller i varietéshow, for eksempel med et balanse- eller trapesnummer, eller i spesielle danseforestillinger. Ordet "akrobat" har opprinnelse i det greske ordet "akrobatein", «gå på tærne», som igjen er dannet av "akros", «høy», og "bat", «gange». Ordet brukes i betegnelsen "finansakrobat", en betegnelse på forretningsfolk som gjør store økonomiske krumspring, gjerne på kanten av hva som er tillatt, for å tjene penger eller unngå konkurs. Arno Saarinen. Arno Aleksanteri Saarinen (født 11. september 1884, død 7. februar 1970) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Saarinen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908 Ulleung. Ulleung ("Ulleung-gun") er ett fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. Fylket består av øya Ulleungdo, samt 43 andre øyer øst for Koreahalvøyas østkyst, som alle ligger i Østhavet, deriblant Jukdo og Dokdo. Fire av øyene er bebodde. Administrativ inndeling. Fylket er inndelt i en eup (småby) og to myeon (bydel), og disse er videre inndelt i 25 ri (landsby). Cheongsong. Cheongsong ("Cheongsong-gun") er ett fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. Cheongdo. Cheongdo ("Cheongdo-gun") er ett fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. Yecheon. Yecheon ("Yecheon-gun") er ett fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. Siden 1960-tallet har fylket mistet 2/3-deler av befolkningen grunnet fraflytning. Uiseong. Uiseong ("Uiseong-gun") er ett fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. Bonghwa. Bonghwa ("Bonghwa-gun") er ett fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. Uljin. Uljin ("Uljin-gun") er ett fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. Einar Sahlsten. Einar Werner Sahlstein (født 30. mai 1887, død 6. mars 1936) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Sahlstein vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908 Chilgok. Chilgok ("Chilgok-gun") er ett fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. Gunwi. Gunwi ("Gunwi-gun") er ett fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. Goryeong. Goryeong ("Goryeong-gun") er ett fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. Fylket er et historisk senter for det tidligere koreanske kongedømmet Daegaya. Seongju. Seongju ("Seongju-gun") er ett fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. Fylket er preget av landbruk, og ligger vest for storbyen Daegu. Yeongyang. Yeongyang ("Yeongyang-gun") er ett fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. Området er vanskelig tilgjengelig og kalles ofte for en innlandsøy. Fylket har provinsens laveste folketall, er fjellrikt og kupert, og bare 10 prosent av arealet er dyrket. Epler og Chilipepper er viktige landbruksvarer, sistnevnte kultiveres på "Yeongyang Chili Pepper Experimental Station". Siden 1984 har fylket utnevnt en egen «Miss Chili Pepper» som skal representere fylkets pepper. På grunn av fylkets øde preg, har det vært et senter for forfattere og andre boklærde. Blant de kjente er Oh Il-do, Cho Chi-hun og Yi Munyol. Yeongdeok. Yeongdeok ("Yeongdeok-gun") er ett fylke i provinsen Nord-Gyeongsang i Sør-Korea. Karl Sandelin. Karl Viktor Torsten Sandelin (født 28. september 1887, død 8. mai 1950) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Sandelin vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908 Eljas Sipilä. Elis Esaias Sipilä (født 2. mars 1876, død 13. desember 1958) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Sipilä vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908 Cornelia Pröll. Cornelia Pröll (født 21. januar 1961 i Kleinarl) er en tidligere østerriksk alpinist, og en yngre søster av Annemarie Moser-Pröll. I 1979 ble Cornelia Pröll østerriksk mester i utfor. På begynnelsen av 1980-tallet gjorde hun det også bra i utforrenn i verdenscupen. I løpet av karrieren vant hun et verdenscuprenn, utforrennet i Pfronten i 1981, og kom i tillegg på andreplassen i Pfronten i 1980. Ytterligere to pallplasseringer, begge tredjeplasser, oppnådde hun i 1981 under utforrennene i Megève og Haus im Ennstal. I sin beste sesong (81) ble hun nummer tre sammenlagt i utforcupen, bak de sveitsiske løperne Marie-Therese Nadig og Doris de Agostini. Hun la opp etter sesongen 1982/83. Viktor Smeds. Viktor Reinhold Smeds (født 18. september 1885, død 22. februar 1957) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Smeds vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908 Kaarlo Soinio. Kaarlo Eino Kyösti Soinio (født 28. januar 1888 i Helsingfors, død 24. oktober 1960 i Helsingfors) var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Soinio vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm, spilte han en kamp på det finske landslaget i fotball. Herman Bangs Minnelegat. Herman Bangs Minnelegat (Dansk tittel: "Herman Bangs Mindelegat") var et legat, som ble delt ut fra 1948 til 2000 av Dansk Forfatterforening "for et skjønnlitterært arbeide av høy standard fra den avviglete boksesong, regnet fra januar til januar eller til et forfatterskap av høy litterær verdi". Legatet var oppkalt etter forfatteren Herman Bang. Der finnes også et legat med samme navn, som tildeles skuespillere og instruktører. Legatet er nå lagt sammen med andre legater i Adam Oehlenschläger, Emil Aarestrup, Herman Bang og Johannes Ewald Fondet. Urs Kälin. Urs Kälin (født 26. februar 1966 i Bennau ved Einsiedeln) er en tidligere sveitsisk alpinist. I tillegg vant Kälin tre storslalåmrenn i verdenscupen. Han la opp i desember 2001 på grunn av skadeproblemer. Steen Andersen Bille (1751–1833). Steen Andersen Bille (født 22. august 1751, død 15. april 1833) dansk admiral, Gehejmestatsminister, innehaver av storkors av Dannebrogordenen. Unge år. Steen Andersen Bille ble født 22. august 1751 i Assens, faren var Daniel Ernst Bille, sjøoffiser og kontreadmiral. Selv om han var svakelig av kroppsbygning begynte han allerede i 11-års alderen sin tjeneste i den dansk-norske marine som kadett. I 1768 ble han utnevnt til sekondløytnant og tjenestegjorde på linjeskipet «Norske Løve» under sin far. I 1773 ble han premierløytnant og i 1775 fikk han sin første kommando over et fartøy. I 1777 reiste Bille til Dansk Vestindia for å overta kommando over en liten armert brigg og tjenestegjorde der i 2 år, for tjeneste ble han påskjønnet av generalguvernøren, general Clausen. Straks etter tilbakekomst til Danmark i 1779 reiste han på nytt ut, som nestkommanderende med fregatten «Bornholm». I 1780 ble Bille utnevnt til kapteinløytnant og fikk tjenestefri for å føre handelsfartøyet «Kjøbenhavn» tilhørende Asiatisk Kompagni på en reise til selskapets handelsstasjon i Trankebar i India. Seilasen var langvarig, før ankomst Kappstaden brøt det ut skjørbuk og 12 av besetningen døde. I 1784 returnerte Bille med fartøyet til Danmark og tok da en lengre periode rekonvalsens grunnet dårlig helse, tiden ble benyttet til reiser, dels til bad i Tyskland og han foretok også en reise til Paris. Nye tokt. I 1788 tok Bille på ny fatt på sin sjømilitære karriere og hadde en rekke sjefskommandoer, året etter, som kaptein var han flaggkaptein under admiral Schindel på linjeskipet «Den præktige». I 1790 var han sjef under et tokt med fregattene «Kronborg» og «Havfruen» og var skipssjef på sistnevnte fartøy. Etter flere andre kommandoer var han skipssjef i 1795 på fregatten «Frederiksværn» med kadetter og ble vel ansett av de vordende sjøoffiserer. Konvoiering i Middelhavet. I 1797 ble Bille beordret til Middelhavet som sjef på fregatten «Najaden» for å beskytte dansk-norske handelsfartøy mot kapervirksomhet fra spanske, franske, engelske fartøy og sjørøveri fra barbareskpirater. Den 2. mai 1797 ankom «Najaden» under Billes kommando Malta, hvor også briggen «Sarpen» og et tredje, mindre dansk-norsk fartøy lå. Berberstaten Tripolis hadde erklært det nøytrale Danmark-Norge krig og Billes styrke nådde Tripoli den 15. mai, dagen etter angrep han og etter 2 timers kamp flyktet fienden tilbake til havnen som Bille så blokkerte. Den 25. mai lyktes Bille å oppnå fred med Tripoli. Bille fortsatte å patruljere i Middelhavet frem til 1801 med en styrke som etterhvert besto av 3 fregatter og 2 brigger og handelsskipene ble beskyttet, dels ved konvoiering og dels ved forhandlinger med de ulike parter. For sin glimrende innsats ble han etterhvert utnevnt til kommandørkaptein og kammerherre. Bille var i tjeneste i Middelhavet til begynnelsen av 1801, da han ble kalt tilbake til Danmark. Krig mot England. Angrepet på Københavns red, de engelske fartøy i forgrunnen, København by i bakgrunnen, maleri av Nicholas Pocock Danmark-Norges nøytralitet under napoleonskrigene fikk sitt grunnskudd ved Angrepet på Københavns red den 2. april 1801, og Steen Bille var da kommandant for defensjonens venstre fløy med linjeskipene «Danmark», «Trekroner», fregatten «Iris», briggene «Sarpen» og «Nidelven» og en rekke mindre kanonbåter. Samme år hadde Bille kommando over linjeskipet «Norge», det ble hans siste skipskommando. I 1803 ble han deputert i Admiralitetskollegiet og i 1804 ble han utnevnt til kommandør. Da situasjonen tilspisset seg i 1807 ble han utnevnt til kommanderende under general Peymann og sjef for sjøforsvaret. Den engelske overmakten ved slaget om København var stor og den dansk-norske flåtestyrken fikk ikke mye utrettet, men kom fra slaget med æren i behold, tross tapet av flåten. Etter flåtetapet var Steen Bille drivende i arbeidet med å opprette en ny dansk-norsk flåte av mindre kanonbåter. Siste år. Ved fredsslutningen deltok Bille i arbeidet som kongelig kommissær ved adskillelsen av Norge fra Danmark, et vanskelig verv som han løste med verdighet og takt. I årene etter steg han videre i gradene, ble viseadmiral i 1825, så første deputert i Admiralitetet og så i 1829 admiral. I 1831 ble han så utnevnt til gehejmestatsminister. Familie. Steen Bille giftet seg i 1790 med Frederikke Vilhelmine Bornemann (1770–1851), datter av konferensråd og generalavditør Vilh. Bornemann. Paret fikk to sønner og to døtre, den yngste sønnen, Steen Andersen Bille (1797–1883) ble også sjøoffiser og nådde grad av viseadmiral. Ezo-republikken. Ezo-republikkens ledere, med president Enomoto foran til høyre Ezo-republikken (japansk: 蝦夷共和国, "Ezo Kyōwakoku") var en kortlivet utbryterstat grunnlagt av deler av tokugawamarinen på øya Hokkaidō, da kjent som Ezo, i Nord-Japan. Republikkens opprinnelse. Etter shōgunatets nederlag i boshinkrigen, flyktet en del av shōgunatmarinen ledet av admiral Enomoto Takeaki til den nordlige øya Ezo sammen med flere tusen soldater og en håndfull franske militærrådgivere, ledet av Jules Brunet. 15. desember 1868 ble den selvstendige "Ezo-republikken" grunnlagt, med en regjering organisert med Amerikas forente stater som modell. Admiral Enomoto ble valgt til president ("sosai") i Japans første politiske valg. Republikkens ledere forøkte forgjeves å bli anerkjent av andre land. Republikkens flagg var en krysantemumblomst mot en himmelblå bakgrunn, som symbol på keiserlig styre, og en sjutagget stjerne, som symbol på republikken. Vinteren 1869-69 ble forsvaret rundt Hakodates sørlige halvøy forsterket, med den nye festningen Goryōkaku som senter. Ōtori Keisuke ble øverstkommanderende for republikkens styrker, etterfulgt av franske Jules Brunet. Videre var troppene delt inn i fire brigader ledet av franske offiserer (Arthur Fortant, Jean Marlin, Cazeneuve og François Bouffier) og åtte halvbrigader ledet av japanske offiserer. De keiserlige styrker erobrer Ezo. De keiserlige styrkene styrket grepet om de andre japanske hovedøyene, og i april sendte de en flåte og en infanteristyrke på 7000 soldater til Ezo. De keiserlige styrkene rykket raskt fram, og vant slaget om Hakodate 17. mai 1869, etter at Enomoto i Goryōkaku-festningen overga seg til Kuroda Kiyotaka. Republikken opphørte å eksistere 27. juni. 15. august samme år fikk øya sitt nåværende navn, Hokkaidō, Nordsjøveien. Enomoto ble tildømt et kort fangenskap, men ble frigitt i 1872, og ble senere statstjenestemann på Hokkaidō, og enda senere ambassadør til Russland. Enomoto holdt også flere ministerstillinger under meijiregjeringen. Magnus Wegelius. Karl Magnus Wegelius (født 20. august 1884, død 9. desember 1936) var en finsk sportsutøver som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Wegelius vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908. Tolv år senere, under OL 1920 i Antwerpen, vant han en sølv- og to bronsemedaljer i skyting. Alle medaljene var i lagskyting; 100 meter løpende hjort, enkelt- og dobbeltskudd og 300 meter armegevaær. Wegelius deltok også i tre individuelle øvelser i skyting. Under sommer-OL 1924 i Paris var han med på det finske laget som kom på tredje plass i leirdueskyting. Han deltok også i både lagskytingen og individuelt både på 100 meter løpende hjort enkelt- og dobbeltskudd. Innvikfjorden. Innvikfjorden er en delfjord av Nordfjord i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Den har en lengde på cirka 4,5 km og er en fortsettelse av Utvikfjorden. Fjorden starter mellom Ulvedal i nord og Utvik i sør og går forbi Innvik, som den er oppkalt etter. Ved Hildeneset fortsetter fjorden som Faleidfjorden. Riksvei 60 går langs østsiden av fjorden, mens Riksvei 613 går på vestsiden. Franz Brentano. Franz Clemens Honoratus Hermann Brentano (født 16. januar 1838 i Marienberg ved Boppard am Rhein i Tyskland, død 17. mars 1917 i Zürich i Sveits) var en tysk filosof og psykolog. Hans tenkning har bl.a. påvirket Sigmund Freud, Edmund Husserl, Kazimierz Twardowski og Alexius Meinong. Kurt Stenberg. Kurt Enoch Stenberg var en finsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Stenberg vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908 Faleidfjorden. Faleidfjorden er en delfjord av fjorden Nordfjord mellom Innvikfjorden og Strynebukta i Stryn kommune i Sogn og Fjordane. Fjorden strekker seg 6,5 km fra vest til øst. Faleidfjorden har innløp nord for Innvikfjorden mellom Hildeneset nord for Innvik og Dokset i vest. Grendene Faleide, som fjorden er oppkalt etter, og Svarstad ligger på nordsiden av fjorden. Ved Lunde går Strynebukta 2 km nordover til selve tettstedet Stryn. Riksvei 60 går på begge sider av fjorden, men fra Faleide går veien nordover, mens riksvei 613 fortsetter vestover. Folkeavstemning om brennevinsforbud. Folkeavstemningen om brennevinsforbud var en folkeavstemning som i 1919 fastslo at 62 % av befolkningen i Norge var positive til det midlertidige brennevinsforbudet som inntrådte etter en del politiske stridigheter i 1916. Forbudet mot brennevin varte fra 1919 til 1926. I disse 7 årene var hetvin og brennevin bare tillatt som et legemiddel i Norge. Dette legemiddelet skulle etter sigende hjelpe mot alle mulige sykdommer. Seimsfjorden. Seimsfjorden er en fjordarm av Lurefjorden i Lindås kommune som strekker seg litt over 5 km sørøstover til Seim. Fjorden har innløp ved neset Kråketangen, som ligger på østsiden av fjorden. Flere grender ligger på begge sider av fjorden, slik som Ramnberget, Mongstad (ikke Mongstad litt lenger nord der oljeraffineriet ligger), Neset, Spurkeland og Skor. Thor Erik Forsberg. Thor Erik Forsberg (født 2. april 1980 i Sarpsborg) er en norsk politiker (Ap). Han ble valgt inn på Stortinget i 2009 og sitter som medlem av arbeids- og sosialkomiteen. Han har yrkesutdanning som prosessoperatør og har jobbet som miljøarbeider i rusomsorgen, fylkessekretær i Arbeidernes ungdomsfylking og som prosjektmedarbeider i fagbevegelsen. Han er nestleder i Østfold Arbeiderparti og landsstyremedlem i Arbeiderpartiet. Han har tidligere vært nestleder i Sarpsborg Ap, fylkesleder i AUF i Østfold og sentralstyremedlem i AUF. Han er medlem av Sarpsborg bystyre. Folkeavstemning om fortsatt brennevinsforbud. Folkeavstemning om fortsatt brennevinsforbud var en folkeavstemning i 1926 hvor 56 % av Norges befolkning stemte for å oppheve brennevinsforbudet. Forbudet hadde blitt vedtatt i 1919 etter en folkeavstemning hvor 63 % var for å innføre et forbud mot salg og tilvirkning av alkohol sterkere enn sterkøl og hetvin, mens rødvin, hvitvin og vanlig øl var tillatt solgt. Etter innføringen av forbudet ble det en stadig økt smugling av brennevin til landet og et omfattende kontrollapparat ble etablert fra politi og tollvesen for å forsøke å stoppe smugling og hjemmebrennning. Omfanget av det ulovlige salget av alkohol var imidlertid så stort at en ny avstemning tvang seg frem og derfor ble avholdt i 1926. Veli Nieminen. Heikki Veli Nieminen (født 1. desember 1886, død 1. april 1936) var en finsk sportsutøver som deltok i flere olympiske leker, 1908 i London, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Nieminen vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det finske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige og Norge. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908. Tolv år senere, under OL 1920 i Antwerpen, vant han en bronsemedalje i skyting. Han var med på det finske laget som kom på kom på tredje plass på 300 meter armegevær liggende lagskyting. Lurefjorden. Lurefjorden er en fjord i Nordhordland langs kommunegrensen mellom Lindås og Radøy. De nordlige delene av fjorden ligger også i Austrheim kommune. Den strekker seg 16 km fra nordvest til sørøst og ender i Seimsfjorden som strekk seg 5 km videre sørover til Seim. Fjorden har hele fem innløp mellom de mange øyene i Austrheim. Det største innløpet går inn Fosnstraumen fra Hoplandsosen og Fedjefjorden i nordvest. Lengst nord i fjorden ligger grenda Litlelindås. Øya Lygra, som fjorden er oppkalt etter, ligger på sørvestsiden av fjorden, som her ligg helt innenfor Lindås kommune. Lygra er lang og smal, circa 5,5 km lang 700 meter på det bredeste. På østsiden ligger grenda Kvalvågen og tettstedet Hundvin. Ved Kråketangen deler fjorden seg i to. Seimsfjorden fortsetter på vestsida, mens den spesielt smale Rydlandsvågen strekker seg 3,5 km sørøstover på den andre siden. Vågen er stort sett aldri mer enn 100 meter bred. Formel 1-sesongen 1989. Formel 1-sesongen 1989 var det 40. Formel 1 verdensmesterskapet arrangert av FIA. Det startet 26. mars og ble avsluttet 5. november, totalt ble det kjørt seksten Formel 1-løp. A Quick Fix of Melancholy. "A Quick Fix of Melancholy" (utgitt 2003) er en EP til det norske black metal-bandet Ulver. Fedjefjorden. Solnedgang over Fedje med Fedjefjorden til høyre på bildet. I front ligger Rognsvågen. Fedjefjorden er en fjord mellom Fedje i vest og Fosnøyna i Austrheim i øst. Fjorden har en lengde på cirka 12 km fra nordvest til sørøst og fortsetter i sørøst som Hjeltefjorden. I nord går Fensfjorden østover, mens Sognesjøen, den ytterste delen av Sognefjorden, bare ligger 10 km lengre nord. Bredden på fjorden varierer mellom 3,5 og 5 km. I tillegg til selve Fedje ligger det mange mindre øyer og holmer på nordsiden av Fedje, blant annet Innarsøyene og Holmengrå fyr som ligger lengst nord. Holmengrå har et lite fyr og en liten fyrbolig. Den er godt synlig fra store deler av Fedjefjorden med sin karakteristiske form. Det går ferjesamband over fjorden fra Fedje til Sævrøy på østsiden, en strekning som er værhard. Både MF «Fedjefjord», som ble satt i drift i 2001 og den gamle MF «Fedje» var spesialbygde for å takle værforholdene over fjorden, men Fedjefjord er både høyere og større enn den gamle og har derfor oftere problem med kraftig vind. MF Fedje skal visstnok bare ha lagt til kai fire ganger på grunn av været i løpet av dei 33 årene hun gikk. Helt sørøst i fjorden går Hoplandsosen innover til Lurefjorden og Seimsfjorden. Sigurd Johannesen. Sigurd «Sigge» Erhard Armanus Johannessen (født 9. januar 1884, død 7. februar 1974) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Johannessen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908. Vor Frue kirke (København). a> etter tidligere tegning som viser hvordan Vor Frue kirke så ut i 1520. Vor Frue kirke i København er domkirke i Københavns stift. Det har den vært siden stiftet ble opprettet i 1922. Kirken er tilegnet Jomfru Maria, som særlig i tidligere tider også ble kalt Vor Frue. Det har vært en kirke på stedet siden 1100-tallet, men kirkebygningen har vært utsatt for flere branner og har deretter blitt gjenreist. Tre ganger har den brent helt ned til grunnen og er etterpå erstattet av en ny bygning. Den nåværende kirken ble reist på begynnelsen av 1800-tallet i klassisisme etter tegninger av samtidens toneangivende arkitekt C.F. Hansen. Den er smykket ut av Bertel Thorvaldsen. Første kirkebygning. Vor Frue kirke er oppført på Nørregade i hjertet av byen. Den tidligste hentydningen til kirken finnes i et dokument som ble skrevet av Absalon i 1185. Han kvitterer i dokumentet for mottakelse av tiende til bygging og utsmykking av "«den hellige Marias kirke»". Men det var først rundt ca. 1200 at Vor Frue kirke var klar til innvielse. Man mener det må ha foregått i mars på Maria Budskapsdag og denne dagen i kirkeåret holdes stadig i hevd som kirkens fødselsdag. Denne kirken var oppført på det høyeste punktet i byen og bygget av krittsten. Den nye kirkeen fikk status som kollegiatkirke – kirke med et kollegium av geistlige – til Roskilde domkirke og ble utstyrt med et stort presteskap: dekan, kanniker og vikarer. Det ble også knyttet en domskole til kirken. Etter reformasjonen i 1536 ble domskolene overtatt av staten og døpt om til latinskoler. Andre kirkebygning. I 1314 ble kirkebygningen herjet av en voldsom brann og det måtte bygges en ny kirke. Denne gangen ble den reist i teglstein som var et mer moderne materiale. Noe senere fikk København status som hovedstad av Erik av Pommern og byen vokste i størrelse. Kirken ble gjort til kongens hovedkirke. Den hadde vært benyttet av kongene tidligere. I 1363 fant et kongelig bryllup mellom Valdemar Atterdags datter Margrete og den norske kongen Håkon den VI sted her. Men kongekroningene som startet i 1170 hadde det inntil da vært tradisjon for å foreta i forskjellige kirker i landet. Kristoffer av Bayerns kroning i 1443 fant f.eks. sted i Ribe domkirke. Dronningen hans, Dorothea av Brandenburg, ble etter vielsen i 1445 den første som noensinne ble kronet i Vor Frue kirke. Hun fikk til og med oppleve det igjen fire år senere da hun som enkedronning ble viet i kirken til Christian I i 1449 med påfølgende kroning av dem begge. Frederik II ble kronet i Vor Frue kirke 13. august 1559 og det finnes et kobberstikk av Caspar Ens som viser kongen når Riksrådet setter kronen på hodet hans. Også Frederiks sønn, Christian IV ble kronet i Vor Frue kirke og hans sønn Frederik III. Da Københavns Universitet ble opprettet i 1479, ble Vor Frue kirkes dekan rektor for universitetet. Kannikene utgjorde universitetets lærerstab og domskolen overlot som en start lokaler til universitetet. Tredje kirkebygning. Under Københavns brann 20.oktober 1728 fikk kirken så store brannskader at den måtte erstattes av en ny bygning. Under brannen falt det gotiske kirketårnet ned og i fallet knuste det både kirketaket og alt inventar i tillegg til kistene under kirkegulvet. Men oppbyggingen gikk fort og allerede i 1738 kunne man innvie den nye kirkebygningen. Kirken hadde et kobberspir som var 120 meter høyt (det nåværende tårnet er bare 58,5 meter høyt) og det kunne sees halvveis til Roskilde. Men denne kirken fikk den korteste levetiden av dem alle. En brannrakett rammet spiret under engelskmennenes bombardement i 1807 og dette medførte at kirken brant fullstendig ned til grunnen. Den nåværende kirken. Kirkeskipet sett mot alterpartiet med Kristusskulpturen og apostlene langs sidene. a> som Hansen også har utført. Kirken ble gjenreist enda en gang. Denne gang i i klassisisme under ledelse av arkitekt C.F. Hansen. Hansen hadde blitt kalt tilbake til København etter flere år i Altona for å lede gjenreisningen av byen etter alle katastrofene. I 1808 ba kronprinsen, den senere Frederik VI om at han skulle inspisere kirkeruinen og legge frem et forslag til videre arbeid. Hansen fikk frie hender; også når det gjaldt å velge stilart. Under gjenoppbyggingen klarte man å benytte deler av det gamle murverket og tårnet. Det nye kirken ble innviet i 1829. Det indre av kirken. Bertel Thorvaldsens Kristusskulptur over alterbordet, dåpsengelen og de tolv apostlene i kirkeskipet dominerer kirkens indre. Modellen til Kristusfiguren ble utført med bistand fra Pietro Tenerani i 1821–1822. I tidsrommet 1828–1839 sto gipsmodellen oppstilt i kirken. Marmormodellen ble utført i 1827–1828 av Pietro Antonio Bienaimé med mange rettelser og finjusteringer av Thorvaldsen selv. Da marmorskulpturen kom på plass i pinsen 1839 var det under ledelse av Hermann Ernst Freund. Gipsmodellen står i Thorvaldsens Museum. Kristusskulpturen er oppstilt i alteret i en stor gylden nisje rammet inn av to søyler som bærer en trekantfronton. Over alterbordet er en innskrift med ordene: "Se jeg er med jer alle dage", på sokkelen under skulpturen står: "Kommer til mig" og over den en innskrift med ordene: "Denne er min søn elskelige, hører Ham". «Den knelende dåpsengel» i Vor Frue kirke er fra 1827. Dåpsengelen er stilt opp i koret og var en gave fra Thorvaldsen. Dåpsengelen er modellert egenhendig av Thorvaldsen. Marmorutgaven ble stilt opp i 1839 samtidig med de øvrige skulpturene til kirken Prekestolen er tegnet av C.F. Hansen som også har utformet benkene. Domkirken har to orgler; et hovedorgel fra Marcussen & Søn og et kororgel bygget av Carsten Lund. Hovedorglet har vært i bruk siden 1995 og kororglet fra 2002. Fasaden til hovedorglet er tegnet av arkitekt Vilhelm Wohlert. Utvendig skildrer inngangens tympanon Johannes Døperens preken. Sentralt overfor kirkens inngang står en obelisk. Kirkens musikkliv. Sangen i Vor Frue kirke ivaretas dels av et profesjonelt voksenkor, Vor Frue kantori, dels av Københavns Drengekor (guttekor). Koret synger ved de fleste høymessene, samt alle øvrige gudstjenester og kirkelige handlinger. Det er 16 sangere ansatt i Kantoriet. Både Kantoriet og Drengekoret holder i tillegg konserter og medvirker ved musikkgudstjenester og vespere. Lørdag er det også typisk orgelmatinéer. Kulturkanonen. «... og det var klassicismens ambition at søge den balance i kunst og arkitektur, som man havde fundet i den antikke fortid....Denne spænding imellem et kendt forbillede og en ny begyndelse er manifesteret enkelt og skarpt i Vor Frue Kirkes arkitektur. Det ses i den beherskede kompleksitet mellem kirkens ydre form og indre rum. Og i den rolige monumentale sammenstilling af bygningslegemerne, hvor kirkeskib, apsis, tårn og portal udgør en tæt sammenføjning af selvstændige elementer med hver sin karakter.» Monte Titano. thumb Monte Titano et det høyeste fjellet i San Marino, og en del av fjellkjeden Apenninene. Toppen av fjellet rager 749 meter over havet, og ligger like øst for hovedstaden San Marino. Fjellet har tre topper, kjent som «San Marinos tre tårn». Ifølge legenden grunnla St. Marinus San Marino som en landsby ved fjellet. I 2008 ble fjellet skrevet inn på UNESCOs liste over verdensarven. Aluminiumklorid. Aluminiumklorid, AlCl3, er en kjemisk forbindelse av aluminium og klor. Det opptrer vanligvis med en hvit farge, men inneholder ofte jern som gir gul farge. Den ble tidigere betraktet som et salt, men atomene bindes sammen av kovalente bindninger. I fast tilstand bygger bindningena et nettverk uten avgrensede molekyler. Anhydrert. Anhydrert AlCl3 er sannsynligvis den mest utbredte Lewis-syren, og er også en av de kraftigste. Forbindelsen har utbredt bruk i kjemisk industri som en katalysator i Friedel-Craft reaksjoner. Hydrert. Hydrert AlCl3 brukes i lave konsentrasjoner som virkestoff i de aller fleste antiperspiranter mot svette. Ekstra effektive antiperspiranter inneholder en høyere andel aluminiumklorid, opptil 25%. Disse har langt bedre effekt hvis man svetter mye, og selges under merkenavn som Aco og Lauga 25%. Lesernes Bokpris. __TOC__ Lesernes Bokpris (Dansk tittel: "Læsernes Bogpris") er en Danmark litteraturpris innstiftet av Danmarks Biblioteksforening og Berlingske Tidende i 2003. Årets nominerte bøker velges ut av Berlingske Tidendes litteraturredaksjon. Vinnerne kåres ved hjelp av elektronisk avstemming blant landets lesere og brukere av bibliotekene. Med prisen følger DK. Carl Klæth. Carl Klæth (født 3. juli 1887 i Steinkjer, død 16. august 1966 i Steinkjer) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Klæth vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908. Mahbubnagar (distrikt). Mahbubnagar (telugu: మహబూబ్ నగర్ జిల్లా, urdu: محبوب نگر ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Mahbubnagar. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 932 i 2011 mot 952 i 2001. Nalgonda (distrikt). Nalgonda (telugu: నల్లగొండ) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Nalgonda. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 921 i 2011 mot 952 i 2001. Mandaler. I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Nalgonda distrikt har 59 mandaler. Warangal (distrikt). Warangal (telugu: వరంగల్ జిల్లా, urdu: وارنگل ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Warangal. Næringslivet består hovedsakelig av produksjon og eksport av silke og bomull, og en del teppeveverier. Turismen går for det meste til tempeler som ble bygd på 1100-tallet. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 912 i 2011 mot 955 i 2001. Mandaler. I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Warangal distrikt har 53 mandaler. Khammam (distrikt). Khammam (telugu: ఖమ్మం జిల్లా, hindi: खम्मम जिले, urdu: کھمم ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Khammam. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 958 i 2011 mot 971 i 2001. Mandaler. I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Khammam distrikt har 46 mandaler. Srikakulam (distrikt). Srikakulam (telugu: శ్రీకాకుళం జిల్లా) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Srikakulam. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 953 i 2011 mot 967 i 2001. Mandaler. I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Srikakulam distrikt har 38 mandaler. Trachylepis septemtaeniata. "Trachylepis septemtaeniata" er en stor skink med ganske kraftige lemmer, gyllen rygg, og små, svarte flekker i fire linjer. Den ble tidligere regnet som en underart av "Trachylepis aurata". Utbredelsen omfatter Eritrea, Syria, Irak, sørlige Iran, nordøstre Saudi-Arabia, Bahrain, Qatar, De forente arabiske emirater og Oman. En avvikende form, som klassifiseres som underarten "T. s. transcaucasica", forekommer i Armenia, Aserbajdsjan, nordlige og sentrale Iran, Turkmenistan og Afghanistan. Kvernafjorden. Kvernafjorden er en liten fjord nord for Flatøy i kommunene Lindås og Meland like vest for Knarvik. Fjorden ligger mellom Radfjorden, som er en del av samme fjordsystem, og Haglsundet, som går sørover til der Salhusfjorden møter Osterfjorden. Fjorden strekker seg 3,5 km nordvestover til en linje mellom Radtangen på Radøy i nord og Skarpeneset i sør. Like øst for dette ligger Alverstraumen som går nordover til Alversund. E39 krysser Haglsundet over den vel 600 meter lange Haglsundbrua. Thor Larsen. Thor Larsen (født 20. juli 1886 i Lommedalen, død 3. september 1970 i Tønsberg) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Larsen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908. Rolf Lefdahl. Rolf Lefdahl (født 13. august 1882 i Oslo, død 5. februar 1965 i Bærum) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Lefdahl vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908. Hauptverwaltung Aufklärung. Hauptverwaltung Aufklärung (HVA) var en del av Stasi, etterretningstjenesten i DDR, og hadde ansvar for bl.a. utenlandsspionasje og for aktiviteter rettet mot vestlig etterretningstjenester, slik som infiltrasjon og desinformasjon. HVA samarbeidet nært med KGB. Lederen til "Hauptverwaltung Aufklärung" var Markus Wolf fra 1956 til 1986. Til 1990 var Werner Großmann siste sjef i HVA. I 1989 hadde HVA 3800 ansatte. Ifølge opplysninger fra BStU jobbet 1500 vesttyske statsborgere som informanter for HVA i 1989. Kjente agenter som jobbet for "Hauptverwaltung Aufklärung" var Agentvirksamheten til Klaus Kuron, Gabriele Gast og Rainer Rupp ble først etter Tysklands gjensforening kjent. Hans Lem. Hans Schumann Lem (født 18. mai 1875 i Oslo, død 1. mai 1962 i Brooklyn, USA) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Lem vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908. Villa Westfal-Larsen. Villa Westfal-Larsen er navnet på en bygning som ligger i Kalfarveien 48 i Bergen. Villaen ble tegnet av arkitekt Ole Landmark og oppført i «jobbetiden», fra 1915–1919, for skipsreder Hans Westfal-Larsen. Rederen hadde kjøpt det gamle lyststedet Lille Kalfaret, men ønsket en mer komfortabel bolig. Det gamle lyststedet ble revet og av materialene ble det oppført to villaer på Nesttun. Villa Westfal-Larsen ble oppført i mur som en parafrase av Lille Kalfaret, som i 1912 var blitt oppmålt av Gerhard Fischer. Arkitekt Landmark ble tildelt Houens fonds diplom for bygget i 1925. Austefjorden (Sund). Austefjorden er en fjordarm på nordsiden av Korsfjorden i Sund kommune i Hordaland. Det meste av fjorden ligger mellom Toftøya i vest og Sotra i øst. Fjorden strekker seg åtte kilometer til Eide. Innløpet til fjorden i sør ligger mellom Hummelsund på Toftøya og Håkonsund sør for Forland. Ved nordenden av Toftøya krysser en 270 meter lang hengebru fjorden langs fylkesvei 200. Langs østsiden av fjorden er det flere grender innover langs fjorden som Steinsland, Hamre, Bakka, Åsen og Vorland. På vestsiden nord for Toftøya ligger Glesnes og Kausland. Helt innerst i fjorden deler den seg i to og den vestlige delen blir kalt Vestrepollen. Austefjorden ferjekai. Austefjorden ferjekai er en nedlagt ferjekai i Austefjorden i Sund. Herfra gikk det ferje til Kvaløy i Austevoll fra 1988-1995. Ferjekaien ble midlertidig tatt i bruk da Krokeidevegen raste ut i Storavatnet mars 1999. Anders Moen. Anders Moen (født 1. oktober 1887 i Stange, død 5. juli 1966 i Skedsmo) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Moen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908. Svidd Neger (Ulver-album). "Svidd Neger" (utgitt 2003) er det syvende studioalbumet til det norske black metal-bandet Ulver. Musikken i albumet er lydspor til filmen "Svidd Neger". Megalyn Echikunwoke. Megalyn Ann Echikunwoke (født 28. mai 1983) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er mest kjent for rollen "Nicole Palmer" i den første sesongen av 24 og "Isabelle Tyler" i The 4400. Hun spiller også rollen som "Carmen" i den fremtidige filmen "Fix" og Tara Price i. Tidligere liv. Echikunwoke ble født i "Spokane, Washington". Hun er datter av en nigerianer og en hvit, amerikansk mor med tyske/irske røtter. Hun har en bror som heter Miki og en søster som heter Misty. Karriere. Echikunwoke hadde en av sine første store rolle som den mystiske "Isabelle Tyler" i The 4400 siden starten av sesong 3. Echikunwoke sluttet i rollen i 2007. Ikke lenge etter at hun avsluttet sin karriere innenfor serien, ble hun droppet fra sitt sitt produksjonsselskap. Jun har hatt gjesteroller et antall serier som The Steve Harvey Show, Boston Public, ER, What I Like About You, Buffy the Vampire Slayer, That '70s Show, Veronica Mars, and most recently Supernatural. Hun har også hatt en rolle under den første sesongen av 24. I sesong 7 av (2008) ble hun med som doktor Tara Price. Maria Bodøgaard. Maria Bodøgaard, (født 27. mars 1983 i Bodø), er mest kjent som tidligere programleder i musikkanalen "The Voice TV Norge". Bodøgaard er født og oppvokst på Bodøgaard i Bodø. Hun er datteren av Ann-Karin Bodøgaard (Nord-Norges første kjente kvinnelige plateartist og ballettpedagog), og Truls Klausen (tidligere fotballspiller i Glimt og fysioterapeut). Hun har også tre eldre brødre: Kenneth Bodøgaard, Kriss Even Bodøgaard og Ole Kristian Bodøgaard. Bodøgaard begynte i "The Voice TV Norge" januar 2005. Kanalen arrangerte en programlederjakt, og 3000 personer søkte. Bodøgaard og fire andre kom til finalen, hvor hun vant etter at seerne stemte på den de ville skulle vinne jobben. Bodøgaard har ledet programmet med flere siden starten, blant annet med Alf Gunnar Nilsen, Glenn Olstad og Jon André Sæther, men de siste årene har hun ledet programmet alene. Bodøgaard har hatt besøk av mange kjente artister og store stjerner som: Snoop Dogg, Shakira, The Game, Craig David, Nicole Scherzinger, Chamillionaire, Busta Rhymes, Ja rule, The Cool Kids, Rick Ross og flere andre. Bodøgaard har også reist mye rundt og lagd flere reisereportasjer for Planet voice. Fra 30. september 2008 ble hele den norske programproduksjonen i "The Voice TV Norge" lagt ned, grunnet manglende lønnsomhet. De 10 medarbeiderne i kanalen mistet jobben, deriblant Maria Bodøgaard. "The Voice" har siden framstått som ren kommersiell musikkanal for utelukkende hip hop & R&B. Bodøgaard jobber i dag freelance som skrivende journalist. Hun har sin egen spalte i Avisa Nordland, og skriver også for andre blader. Hun har også gjort mange jobber som konferansier og som modell. Hun har også fra 2010 jobbet hos TV3 Norge som reporter på det populære programmet "Paradise Hotel". Viktigere arbeid gjorde hun for NRK som manusansvarlig for sesong 2 av det muntre seksualopplysningsprogrammet "Trekant". Maria Bodøgaard har bodd 2 år i Sydney i Australia hvor hun studerte grafisk design, men bor idag på Grünerløkka i Oslo sammen med sin samboer. John Skrataas. John Skrataas (født 4. mai 1890 i Egge, død 12. februar 1961 i Trondheim) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Skrataas vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908. Harald Smedvik. Harald Smedvik (fødst 28. mars 1888 i Glemmen, død 1956) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Smedvik vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908. Olaf Syvertsen. Christian Olaf Syvertsen (født 23. august 1884 i Oslo, død 18. juni 1964 i Oslo) var en norsk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Syvertsen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1908 i London. Han var med på det norske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Sverige. Det var åtte lag med 16 til 40 turnere på hvert lag. Konkurransen ble arrangert 14. til 16. juli 1908. Austefjorden (Fusa). Austefjorden er en fjordarm av Lygrespollen og Bjørnefjorden i Fusa kommune i Hordaland. Den ligger vest for Lygresfjorden. Fra innløpet mellom Tretteskjera i vest og Høynesvika i øst går den to kilometer nordøstover til gården Austefjord. Hans Martin Seip. Hans Martin Seip (født 1937 i Oslo) er en norsk kjemiker. Han er professor ved Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo og professor II ved CICERO. Seip ble sivilingeniør ved Norges Tekniske Høyskole, NTH, i 1961 og Dr. philos ved Universitetet i Oslo 1967 med avhandlingen: "Studies on the failure of the first Born approximation in electron diffraction". Han var universitetsstipendiat 1965-69, universitetslektor 1969-75, forsker ved Sentralinstitutt for industriell forskning, SI, 1976-88. Professor i kjemi fra 1979. Hans Martin Seip er medlem av Det Norske Videnskapsakademiet og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han arbeidet først med strukturkjemiske problemer, senere innen miljøkjemi. Han forsket på og deltok i den faglige debatt rundt sur nedbørs virkning på skog og vann fra slutten av 1970-årene. Der la han vekt på den sure nedbørens betydelige virkning for vannforsuring og fiskedød, men var også åpen for betydningen av endringer i jordsmonn og vegetasjon i fiskevannenes nedbørsfelt. Han har senere forsket rundt ulike typer forurensninger og klimaproblemer. På det siste området har han gjort seg til talsmann for betydningen av «tilknyttede fordeler» (eng. co-benefits), dvs betydningen av at tiltak som reduserer klimautslipp ofte også bidrar betydelig til å redusere vanlige luftforurensninger (SO2, NOx, partikler etc.). Han har arbeidet med forurensningsproblemer i Norge, Polen og Kina. Seip har deltatt i den dagsaktuelle debatt i aviser og magasiner på mange områder. Forskningsprofil. Seip var i særlig aktiv innen forskning på sur nedbørsvirkning på skog og vann fra slutten av 1970-årene frem til århundreskiftet, særlig modellering av forsuring i jord og vann. Arbeidet i denne tiden foregikk først i Norge, deretter blant annet i Polen. Senere har mange av arbeidene vært utført med datamateriale fra Kina. og andre utviklingsland. Han har gjennom alle sine arbeider vært opptatt av kost – nytte beregninger og forholdet mellom forurensningsnivå og helse- og miljøskader. Han har lagt vekt på usikkerhet i konsekvensanalysene og at disse er en viktig del av det vitenskapelige arbeid. En utdyping av Seips forskningsprofil finnes i hans artikkel "Environmental chemistry: A personal account." Lygrespollen. Lygrespollen er en fjordarm helt sørøst i Bjørnefjorden i Fusa kommune i Hordaland. Pollen deler seg i tre deler, Sunnfjordvågen i sør, Lygresfjorden i nord og Austefjorden i nordøst. Til enden av Austefjorden er det seks kilometer fra innløpet til Lygrespollen. Innløpet ligg i vest mellom Langaneset i sør og Sundvor i nord. Bukkholmane ligger midt i innløpet og over her går Fylkesvei 121. Nord i Lygresfjorden ligger Lygre, som fjorden og pollen er oppkalt etter. Slagene ved Kawanakajima. Slagene ved Kawanakajima (japansk: 川中島の戦い; "Kawanakajima no tatakai") ble utkjempet under sengoku-perioden i Japan mellom Takeda Shingen, daimyō over Shinano-provinsen og Uesugi Kenshin, daimyō over Kai-provinsen på Kawanakajimasletta nord i Shinano-provinsen, hvor byen Nagano ligger i dag. De fem største slagene fant sted i 1553, 1555, 1557, 1561 og 1564. Det fjerde slaget var det største, og det mest kjente, og ble utkjempet den 10. september 1561. Slagene startet etter Shingen hadde erobra Shinano og utvist Murakami Yoshiharu og Ogasawara Nagatoki, som dro til Kenshin for å få hjelp mot Shingen. Slagene. "Det første slaget" ble utkjempet juni 1553. Intet stort slag ble utkjempet. "Det andre slaget," kjent som "slaget ved Saigawa" ble utkjempet i 1555. Kenshin prøvde flere ganger å ta Asahiyama-festningen holdt av Takedas allierte, Kurita-klanen, men ble slått tilbake. Deretter møttes de to hærene på Kawanakajimasletta, hvor de ventet i flere måneder på at den andre skulle angripe. Slaget ble unngått ved at begge lederne dro på grunn av affærer i sine hjemprovinser. "Det tredje slaget" fant sted i 1557, da Shingen tok Katsurayama-festningen. Han prøvde deretter å ta Iiyama-borgen, men trakk seg bort da Kenshin ledet en hær ut av Zenkō-ji-tempelet. "Det fjerde slaget" var et av de største og taktisk mest interessante i hele sengoku-perioden. Kenshin dro fra Kasugayama-festningen med 18 000 krigere, fast bestemt på å ødelegge Takeda Shingen. Shingen dro fra Kōfu med 16 000 menn, og fikk med seg 4000 flere mens han dro gjennom Shinano. En av Shingens viktigste offiserer i dette slaget, Yamamoto Kansuke, angrep Uesugi-styrkene alene, og ble truffet av opp til åtti kuler før han ble tvunget til å begå selvmord. Takeda Shingen og Uesugi Kenshin skal selv ha møttes på slagmarken i dette slaget. Til slutt trakk Uesugi-styrkene seg bort. Da hadde Takeda mistet rundt 4000 soldater, inkludert mange av Shingens generaler, og også hans bror, Takeda Nobushige og hans onkel, Morozumi Torasada. Uesugihæren mistet rundt 3000 soldater. "Det femte slaget" fant sted i 1546. For femte og siste gang møttes Kenshin og Shingen på Kawanakajima. Hærene deres utkjempet små trefninger i seksti dager, før begge trakk seg bort. Kommandørens døtre. "Kommandørens døtre" er en roman av den norske forfatteren Jonas Lie, utgitt i 1886. Romanen skildrer en familie ved Fredriksvern i Vestfold og den behandler kvinners stilling i et embetsmannmiljø. Tittelen henspiller på Camilla Colletts "Amtmandens Døtre" og kan ses på som tematisk oppfølger til Colletts hovedverk. P2 Romanprisen. __TOC__ DR Romanprisen – fram til 2004 kalt Radioens Romanpris og i 2005-2007 kalt P2 Romanprisen – er en dansk litteraturpris, som deles ut av radioprogrammet "P2 Plus Bog", det tidligere programmet "Alfabet", på DR's P2. I 2008 skjedde utdelingen i samarbeide med DR2. Prisen ble delt ut første gang i 1999. Nomineringen foretas av P2 Plus Bog-redaksjonen, mens vinneren kåres av en utvalgt lytterjury. Juryens votering sendes i radioen. Med prisen følger danske kroner. I 2005 ble det innledet et samarbeide med Biblioteksstyrelsen ved dannelsen av 54 romanleseklubber på biblioteker Danmark over. Klubbene diskuterer de nominerte romaner gjennom året. Diskusjonene fra utvalgte biblioteker ble sendt i radioen. Mottakere og nominerte. Fram til 2007 ble årstallet benyttet for utdelingen, dvs. at P2 Romanprisen 2007 ble utdelt våren 2007, mens utdelingen av DR Romanprisen 2007, som fant sted våren 2008, benyttet årstallet for romanenes utgivelse. Frederck Suerig. Frederick «Fred» G. Suerig (født 21. juni 1878 i Missouri, død 8. desember 1929 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis. Suerig vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass firer uten styrmann, sammen med roerne fra roklubben «Mound City Rowing Club, St. Louis»; Martin Fromanack, Charles Aman og Michael Begley. Vant gjorde en annen amerikansk firer med mannskap fra «Century Boat Club, St. Louis». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det var tre båter som deltok, alle fra USA. Martin Fromanack. Martin Formanack (født 1. desember 1866 i Tyskland, død 1. november 1947 i St. Louis Missouri) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis. Formanack vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass firer uten styrmann, sammen med roerne fra roklubben «Mound City Rowing Club, St. Louis»; Frederck Suerig, Charles Aman og Michael Begley. Vant gjorde en annen amerikansk firer med mannskap fra «Century Boat Club, St. Louis». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det var tre båter som deltok, alle fra USA. Charles Aman. Charles Aman (født 25. september 1887, død 1. september 1936) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis. Aman vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass firer uten styrmann, sammen med roerne fra roklubben «Mound City Rowing Club, St. Louis»; Frederck Suerig, Martin Fromanack og Michael Begley. Vant gjorde en annen amerikansk firer med mannskap fra «Century Boat Club, St. Louis». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det var tre båter som deltok, alle fra USA. Michael Begley. Michael Begley (fødst 22. september 1872, død 24. august 1938 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis. Begley vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass firer uten styrmann, sammen med roerne fra roklubben «Mound City Rowing Club, St. Louis»; Frederck Suerig, Martin Fromanack og Charles Aman. Vant gjorde en annen amerikansk firer med mannskap fra «Century Boat Club, St. Louis». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det var tre båter som deltok, alle fra USA. Blood Inside. "Blood Inside" (utgitt 2005) er det åttende studioalbumet til det norske bandet Ulver. En video for «It Is Not Sound» som ble filmet av Acoustic Kung Fu Films! førte til at utgivelsen av albumet ble forskjøvet fra 2004 til 2005. Lyd og stil. Musikken er inspirert av flere forskjellige sjangre som: rock, jazz, klassisk, industriell musikk og Electronica. Låten «It IS Not Sound» er mye basert på Toccata & Fuge d-moll av Johann Sebastian Bach. Det melodiske spillet med keyboard sammen med andre bakgrunnsefekter kan man lett finne i Bach sitt arbeid. Låtteksten i «Christmas» kommer fra diktet med samme navn av den portogisiske forfatteren Fernando Pessoa, skrevet i 1922. Design. Plateomslaget er laget av Trine Paulsen og Kim Sølve Gustav Voerg. Gustav Voerg (født 7. juni 1870, død 21. april 1944) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Voerg vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass firer uten styrmann, sammen med roerne fra roklubben «Western Rowing Club, St. Louis»; John Freitag, Louis Helm og Frank Dummerth. Vant gjorde en annen amerikansk firer med mannskap fra «Century Boat Club, St. Louis» foran «Mound City Rowing Club, St. Louis». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det var tre båter som deltok, alle fra USA. John Freitag. John W. Freitag (født 3. mai 1877, død 20. oktober 1932 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis. Freitag vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass firer uten styrmann, sammen med roerne fra roklubben «Western Rowing Club, St. Louis»; Gustav Voerg, Louis Helm og Frank Dummerth. Vant gjorde en annen amerikansk firer med mannskap fra «Century Boat Club, St. Louis» foran «Mound City Rowing Club, St. Louis». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det var tre båter som deltok, alle fra USA. Frank Dummerth. Frank Dummerth (født 6. januar 1871 i St. Louis i Missouri, død 7. august 1936 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis. Dummerth vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass firer uten styrmann, sammen med roerne fra roklubben «Western Rowing Club, St. Louis»; Gustav Voerg, John Freitag og Louis Helm. Vant gjorde en annen amerikansk firer med mannskap fra «Century Boat Club, St. Louis» foran «Mound City Rowing Club, St. Louis». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det var tre båter som deltok, alle fra USA. Louis Helm. Louis Helm var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis. Helm vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass firer uten styrmann, sammen med roerne fra roklubben «Western Rowing Club, St. Louis»; Gustav Voerg, John Freitag og Frank Dummerth. Vant gjorde en annen amerikansk firer med mannskap fra «Century Boat Club, St. Louis» foran «Mound City Rowing Club, St. Louis». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det var tre båter som deltok, alle fra USA. Den makalösa manicken. Den makalösa manicken er en svensk sang av Michael B. Tretow. Sangen var en landeplage i Sveriges Radio i 1986. Som en del av markedsføringen av fornøyelsesparken Tomteland (norsk: "Nisseland") i Mora fikk Tretow i 1985 i oppdrag å lage ei barneplate, som fikk navnet "Tomteland". En sang handlet om nissen "Professorn" som demonstrerer for fortelleren en fantastisk oppfinnelse, en Rube Goldberg-aktig evighetsmaskin. "Den makalösa manicken" fikk en del spilletid i Sveriges Radio P3, og plutselig var sangen en svensktopphit og ble en av de mest populære låtene i 1986. Sangen lå på Svensktoppen i tolv uker mellom 20. april og 7. september 1986, med tredjeplass som beste resultat der. Singelen var også populær i Norge, og lå seks uker på VG-lista med sjetteplass som beste plassering. Lysefjorden (Hordaland). Lysefjorden med Lysøen til venstre (vest). Lysefjorden er en sidefjord til Korsfjorden i kommunene Bergen og Os i Hordaland. Den er en fortsettelse av Korsfjorden og strekker seg 6 km østover mot Djupvik. Bredden er 2–3 km. Fjorden er oppkalt etter Lyse kloster, som ligger 1,5 km lenger øst. Fjorden har innløp mellom Korsneset i nord og øya Skorpo i sør. Den indre delen av fjorden har over ti større holmer og småøyer. Den største av disse er Lysøen, der Ole Bull bygde det kjente huset sitt. Det ligger noen små tettsteder rundt, slik som Nordvik, Søvik, og Drange. Trachylepis vittata. "Trachylepis vittata" er en stor skink med ganske kraftige lemmer, og langsgående striper. Den har som regel en lys stripe langs ryggraden, noe som aldri forekommer hos slektningene "T. aurata" og "T. septemtaeniata". I Egypt kan den kanskje forveksles med "T. quinquetaeniata". Arten finnes langs den afrikanske middelhavskysten fra Algerie til Egypt, på Kypros, og i Tyrkia, Libanon, Israel, Syria, Jordan, Irak og vestlige Iran. Arthur Bailey. Arthur B. Bailey var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Bailey vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass bak den amerikanske båten med mannskap fra "Vesper Boat Club, Philadelphia". Roerne fra "Argonaut Rowing Club, Toronto" som representerte Canada var Arthur Bailey, William Rice, George Reiffenstein, Phil Boyd, George Strange, William Wadsworth, Donald MacKenzie, Joseph Wright og Thomas Loudon som styrmann. Det var kun to lag som deltok i denne klassen og finalen ble avviklet 30. juli 1904. William Rice. William Rice var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Rice vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass bak den amerikanske båten med mannskap fra "Vesper Boat Club, Philadelphia". Roerne fra "Argonaut Rowing Club, Toronto" som representerte Canada var Arthur Bailey, William Rice, George Reiffenstein, Phil Boyd, George Strange, William Wadsworth, Donald MacKenzie, Joseph Wright og Thomas Loudon som styrmann. Det var kun to lag som deltok i denne klassen og finalen ble avviklet 30. juli 1904. Raunefjorden. Raunefjorden er en fjord mellom Sotra og Bergen, som strekker seg circa 15 km nordover fra Korsfjorden i sør til Byfjorden og Hjeltefjorden i nord. Fjorden begynner nord for Lerøyna og Bjelkarøyna mellom Klokkarvik i Sund kommune i vest og Hjellestad i Bergen i øst. Nord for Klokkarvik går Skogsvågen inn i Sotra mot vest. Øst for Skogsvågen ligger Bergen lufthavn, Flesland. Raunefjorden har en sidefjord, Grimstadfjorden, som ligger nord for Flesland og rett øst for Bjorøy. Fra Bjorøy går det en undersjøisk tunnel under Vatlestraumen til fastlandet i nærheten av Håkonshella. Vatlestraumen ble kjent i 2004 da MS «Rocknes» gikk på grunn og kantret. Håkonshella er stedet der Håkon den gode både ble født og døde. Håkonshella ligger ved inngangen til Alvøpollen og Alvøen. Fra der går fjorden videre nordover på østsiden av Litlesotra og nord til Knarrevik og Drotningsvik. Mellom disse to stedene går Sotrabrua over fjorden med en lengde på 1236 meter og en seilingshøyde på 50 meter. Forbudsrepublikken. Forbudsrepublikken er en barokk opera i tre akter, skrevet for kor og 4 hovedroller av Jon Skogstad og Håkon M.E. Sundaune. Operaen omhandler Prins Mild som kjemper for sin kjærlighet til den fagre Dunhilde. Dunhildes far, den mektige forbudskansler Nicorette, tåler ikke synd og svake mennesker. Han prøver med alle midler å forhindre sin datter i å falle for prinsens lidderlighet og moralske forfall, men skjuler selv mørke hemmeligheter bak sitt lytefrie ytre. Midt i skuddlinjen står bartenderen, som ikke snakker mye men lytter desto bedre, og finalen byr på et gedigent oppsving for den altoppslukende kjærligheten på bekostning av et og annet prinsipp om for eksempel nedsatt livskvalitet som følge av passiv røyking. Joseph Ryan. Joseph Ryan (født 11. juli 1877 i New York død 10. januar 1939 i New York) var en amerikansk roer som deltok i OL 1904 i St. Louis. Ryan ble olympisk mester i roing under OL 1904 i St. Louis. Han vant toer uten styrmann sammen med Robert Farnan. Paret representerte "Seawanhaka Boat Club, Brooklyn". Lygresfjorden. Lygresfjorden er en fjordarm av Lygrespollen og Bjørnafjorden i Fusa kommune i Hordaland. Den strekker seg to kilometer nordover fra midten av pollen til Lygre, som har gitt navn til både pollen og fjorden. Øst for Lygresfjorden ligger Austefjorden. Bjørnafjorden ligger i vest. Verneområder i Hordaland. Verneområder i Hordaland er ei liste over naturverneområder, vernetype, vernedato og verneomfang (målt i dekar) som finnes i Hordaland fylke. Lista er sortert alfabetisk innenfor hver kommune, mens kommunerekkefølgen er i henhold til kommunenummerene. Noter. Flere av verneområdene går på tvers av kommunegrensene og opptrer derfor flere enn en gang i listen. Noen av verneområdene går også på tvers av fylkesgrensene og kan derfor opptre på andre fylkeslister enn denne. Vernearealet som er oppgitt gjelder for hele det verna området, også når områdene går på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Arealet kan derfor ikke uten videre legges sammen for hver enkelt kommune eller fylket som sådan. Alessandro Fattori. Alessandro Fattori (født 21. juni 1973 i Parma) er en italiensk alpinist. Fattori sikret seg sine første poeng i verdenscupen i 93. Han sikret seg sin første pallplassering i 1993/94. Han vant to renn i verdenscupen, ett i utfor og et i Super-G. Fattori kom på fjerde plass i Super-G-rennet under OL 1998 i Nagano. Grimstadfjorden. Grimstadfjorden er en fjord i Bergen kommune, like nord for Bergen lufthavn, Flesland og en fjordarm av Raunefjorden. Selve Grimstadfjorden har en lengde på 5,5 km inn til Loddefjord i nord, men medregnet Nordåsvannet som fortsetter østover forbi Straume bro er den 9,5 km lang. Fjorden har innløp rett øst for Bjorøy mellom Grimstad i sør og Mathopen ved Vatlestraumen i nord. Haakonsvern, marinebasen til den norske marinen, ligger på nordsiden av fjorden og innenfor der strekker Mathopsvågen og Bjørndalspollen seg nordover. Mellom Mathopsvågen og Bjørndalspollen går det en 10-12 meter bred kanal. Bjørndalspollen strekker seg helt inn til Loddefjord, og er omgitt av Bjørndal i øst og Hetlevik i vest. På sørsiden, øst for Grimstad ligger Søreide ved Dolviken. Der går Straume bro, en klaffebro som kan løftes slik at større båter kan ta seg inn til Nordåsvannet. DS «Westphalen». DS «Westphalen» var et tysk troppetransportskip, som sank utafor kysten av Sverige i 1944 med en rekke norske fanger ombord. «Westfalen» var opprinnelig et linjeskip fra 1906. Under andre verdenskrig blei det brukt til troppetransporter og var flere ganger i Norge. Det var ikke uvanlig at det på slike turer hadde med norske fanger på returen til Tyskland. 8. september 1944 var det på en slik tur med 50 norske fanger, 25 tyske fanger og 200 andre tyskere om bord. Utafor Göteborg, på høyde med Marstrand gikk skipet sannsynligvis på ei drivmine. I alle fall skjedde det to eksplosjoner, og skipet tok inn vann. Redningsarbeidet om bord var kaotisk, og mange måtte hoppe i sjøen i det kraftige uværet. En svensk jager lyktes å ta opp en del av de skipbrudne. I alt blei 78 mennesker redda, av disse fem nordmenn. Blant disse fem var fangene Johan Klausen og Øyvind Næss, begge arrestert på grunn av tilknyting til den illegale avisen "V-posten". 35 av de omkomne norske blei funnet og gravlagt fra domkirka i Göteborg. Blant de omkomne var Petter Moen, Reidar Olaf Østlid, Erling August Moi, Sverre Lid og Ansgar Sørlie, samt den tyske transportlederen Wilhelm Heinze, en berykta SS-offiser. Forliset vakte mye oppmerksomhet, og førte til en svensk protest til Tyskland. Hydrogendrevet kjøretøy. Hydrogendrevet kjøretøy er et kjøretøy som bruker hydrogen som drivstoff. Hydrogen kjøretøy forurenser minimalt lokalt, da de kun slipper ut vann. Framstilling og kompresjon av hydrogen til bruk i biler er imidlertid energikrevende, og hvor miljøvennlig hydrogendrevne kjøretøy vil da være avhengig av hvordan energien er laget. Hydrogenet er ikke energi i seg selv, men en bærer for energi. Benyttes vannkraft vil hydrogendrevne kjøretøy være miljøvennlige. Benyttes kullkraft kan CO2-utslippet være på linje med bensin- eller dieseldrevne småbiler. Det lages både fly, busser, biler og motorsykler/mopeder som går på hydrogen. Jesse G. James satt ny verdensrekord da han i 2009 klarte å oppnå 199 mph (320 t) med en hydrogendrevet bil. Motoren var en vanlig amerikansk V8-motor som var ombygget til å gå på hydrogen. Rekorden ble vist i TV-serien Jesse James is a Dead Man. Joseph Ravanack. John Joseph Ravannack (født 19. mars 1878 i Louisiana, død 10. oktober 1910) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Ravannack vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass dobbeltsculler sammen med John Wells. Paret representerte «Independent Rowing Club, New Orleans». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det vat tre båter som deltok, alle fra USA Vizianagaram (distrikt). Vizianagaram (telugu: విజయనగరo జిల్లా) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Vizianagaram. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 955 i 2011 mot 980 i 2001. Visakhapatnam (distrikt). Visakhapatnam (telugu: ఆదిలాబాదు జిల్లా) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Visakhapatnam. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 961 i 2011 mot 976 i 2001. Mandaler. I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Visakhapatnam distrikt har 43 mandaler. East Godavari (distrikt). East Godavari (telugu: తూర్పు గోదావరి) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Kakinada. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 969 i 2011 mot 978 i 2001. Mandaler. I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. East Godavari distrikt har 60 mandaler. West Godavari (distrikt). West Godavari (telugu: పశ్చిమ గోదావరి జిల్లా) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Eluru. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 970 i 2011, det samme som i 2001. Mandaler. I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. West Godavari distrikt har 46 mandaler. Håkon M.E. Sundaune. Håkon Margido Elnan Sundaune (født 20. desember 1976 i Trondheim) er tekstforfatter, bibliotekar og satiriker. Han har blant annet skrevet, produsert og spilt teater sammen med teaterbandet Sjøkua, skrevet tekster for Hallo i uken i perioden 2002-2009, Kjendissatire-programmet Sladder på TV-Norge, føljetongen "En ungkars dagbok" i Adresseavisen og spilt i Norges lengste sceneshow "Patetisk aften" sammen med Stian Hovland Pedersen. Showet varte i 13 timer og fant sted på Brukbar i Trondheim. Håkon M.E. Sundaune står også bak den satiriske nettavisen Vagbladet, og driver i dag tekstbyrået "Sundaune tekst og sånt" med slagordet "totalleverandør av vokaler og konsonanter". Sundaune er utdannet bibliotekar og litteraturviter, og er ansatt ved Nasjonalbiblioteket. Ida Schöpfer. Ida Schöpfer (født 29. oktober 1929 i Flühli) er en tidligere sveitsisk alpinist. Hun er blitt sveitsisk mester 10 ganger. I 1954 ble hun dobbelt verdensmester i utfor og alpin kombinasjon. På nasjonalt nivå gjorde hun seg bemerket i 1948, da hun ble sveitsisk mester i kombinasjonen. Året etter skaffet hun seg plass på det sveitsiske landslaget, og var den dominerende sveitsiske kvinnelige alpinisten i flere år. Under OL 1952 i Oslo kom hun på 10. plass i utfor og 16. plass i storslalåm. Langt bedre gikk det to år senere, under VM 1954 i Åre i Sverige. Opprinnelig ville det sveitsiske skiforbundet ikke sende noe damelag på grunn av finanseringsproblemer, men etter protester fikk Schöpfer og lagvenninnen Madeleine Berthod reise med tog til Sverige. Verdensmesterskapet ble høydepunktet i Schöpfers karriere. Først slo hun forhåndsfavoritten Trude Klecker fra Østerrike med et tidels sekund og tok gull i utfor, det første VM-gullet til Sveits' damelag siden 1935. Etter at hun bare ble nummer åtte i favorittdisiplinen, storslalåm, tok hun sølv i slalåm etter en fremragende andreomgang. Dette slalåmresultatet innebar at hun også gikk til topps i kombinasjonen med klar margin foran lagvenninnen Madeleine Berthod, og ble dermed dobbeltvinner. Shelley Long. Shelley Long (født 23. august 1949) er en prisbelønnet amerikansk skuespillerinne som er mest kjent fra rollen som Diane Chambers i den prisbelønnede komiserien "Cheers". Hun sluttet i serien i 1987 for å forfølge en filmkarriere som raskt skulle vise seg å bli mindre suksessfull enn hennes tid i "Cheers". Hun har (per 2008) hatt nærmere 70 film- og TV-opptredener. Bakgrunn. Long ble født i Fort Wayne, Indiana av Evandine, en lærerinne og Leland Long, som var industriarbeider før han ble lærer. Hun fullførte High School ved South Side High School i Fort Wayne og studerte senere Northwestern University i Illinois. Hun avbrøt imidlertid studiene for å forfølge en karriere som modell og skuespiller. Karriere. Hun filmdebuterte som stemmeskuespiller i 1977 i den ukjente animasjons "The Key", og TV-debuterte året etter i den komiske TV-filmen "That Thing on ABC". Hun hadde samme år sin TV-serie debut, som var en gjesteopptreden i den kjente "The Love Boat". Hun spillefilmdebuterte i 1980 med en sentral rolle i dramaet "A Small Circle of Friends". Hun hadde i de nærmeste årene gjesteopptredener i kjente serier som "Trapper John, M.D." (1979) og "M*A*S*H", før hun i 1982 fikk rollen som Diane Chambers i den prisbelønnede komiserien "Cheers". Denne rollen satte fart i karrieren og gjorde henne også internasjonalt kjent. Den skulle også innbringe henne en Emmy-pris og to Golden Globe-priser. Hun forlot serien i 1987 etter uoverensstemmelser rundt lønna og samarbeidsproblemer med flere av medspillerne, blant dem Ted Danson and Kelsey Grammer. Parallelt med sin opptreden i "Cheers" hadde hun sentrale roller i kjente filmer som komedien "Night Shift" (1982), tenåringskomedien "Losin' It" (1983) (sammen med blant annet Tom Cruise) og i 1986 hovedrollen (sammen med Tom Hanks) i komedien "Katta i sekken" ("The Money Pit"). I 1987 hadde hun en viss suksess med mystery-komedien "Outrageous Fortune" (med Bette Midler som motspiller). Etter "Cheers" hadde hun ambisjoner om en filmkarriere, og i 1989 hadde hun hovedrollen i filmkomedien "Speiderliv i Beverly Hills" ("Troop Beverly Hills"). Hennes drømmer fikk imidlertid en knekk da filmen ble dårlig mottatt av både kritikerne og publikum. Etter det hadde hun hovedroller i filmkomedier som "Don't Tell Her It's Me" (1990) og "Frozen Assets" (1992), men heller ikke disse fikk noen stor oppmerksomhet eller gode kritikker. Noe større suksess hadde hun derimot i filmkomedien "The Brady Bunch Movie" (1995) og til en viss grad i dens oppfølger, "A Very Brady Sequel" (1996). I 1993 returnerte hun til "Cheers" for å spille i seriens to siste og avsluttende episoder. Etter det hadde hun i perioden 1993-94 en fast rolle i den kortlivede komiserien "Good Advice", og i 1994 returnerte hun i rollen som Diane Chamber en episode av "Frasier". Hun hadde i årene 1996 og 2001 ytterligere tre opptredener. I 1995 hadde hun hovedrollen i TV-film-versjonen av "Freaky Friday" og i 1998 hadde hun hovedrollen som Kelly i familieserien "Kelly Kelly". Serien ble imidlertid tatt av sendeskjemaet etter bare syv episoder. I 2000 hadde hun en sentral birolle i Robert Altmans dramakomedie "Dr. T and the Women", med Richard Gere i hovedrollen. I 2002 returnerte hun for tredje gange som Carol Brady i TV-filmen "The Brady Bunch in the White House". I 2003 hadde hun en gjesteopptreden i komiserien "8 Simple Rules", hvor hun spilte kona til tidligere Cheers-skuespiller John Ratzenberger. Hun har videre hatt gjesteopptredener i kjente serier som blant annet "Murphy Brown" (1996), "Sabrina, the Teenage Witch" (1998), "Diagnosis Murder" (1998), og "Yes, Dear" (2005). I 2007 hadde hun hovedrollen i den relativt ukjente dramakomedien "A Couple of White Chicks at the Hairdresser". Andre priser. I 2006 vant hun en Legend Award ved TV Land Awards og året etter en TV Land Award ved samme organisasjon. I tillegg til dette vant hun i 1985 og 86 to Q Awarder ved Viewers for Quality Television Awards. Personlige forhold. Long var gift med Bruce Tyson fra 1982 og til de ble skilt i 2004. De har en datter sammen (f. 1985). I 2004 ble hun innlagt på et sykehus i Los Angeles etter at hun hadde tatt en overdose med smertestillende tabletter. Enkelte medier i USA hevdet hun forsøkte å ta sitt eget liv etter at hennes 22 år gamle ekteskap nylig gikk i oppløsning. Men en talsmann for Long sa samme kveld at hun ikke forsøkte ende sitt liv, men at hun tok smertestillende på grunn av en vond rygg. Hun tok en tablett for mye for å redusere smertene og fikk dermed en reaksjon. John Wells. John Wells var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Wells vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass i dobbeltsculler sammen med Joseph Ravanack. Paret representerte «Independent Rowing Club, New Orleans». Konkurransen ble gjennomført 30. juli 1904 og det vat tre båter som deltok, alle fra USA Verneområder i Sogn og Fjordane. Kart over verneområder i fylket, 2010. Verneområder i Sogn og Fjordane er ei liste over naturverneområder, vernetype, vernedato og verneomfang (målt i dekar) som finnes i Sogn og Fjordane fylke. Lista er sortert alfabetisk innenfor hver kommune, mens kommunerekkefølgen er i henhold til kommunenummerene. Noter. Flere av verneområdene går på tvers av kommunegrensene og opptrer derfor flere enn en gang i listen. Noen av verneområdene går også på tvers av fylkesgrensene og kan derfor opptre på andre fylkeslister enn denne. Vernearealet som er oppgitt gjelder for hele det verna området, også når områdene går på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Arealet kan derfor ikke uten videre legges sammen for hver enkelt kommune eller fylket som sådan. Inge Wersin-Lantschner. Inge Wersin-Lantschner (født 26. januar 1905 i Innsbruck, død 16. juni 1997 i Innsbruck; født "Inge Lantschner") var en østerriksk alpinist. Hun ble tredobbelt verdensmester i 1933. Lantschner var medlem av en av Østerrikes mest fremgangsrike skifamilier. Sammen med sine yngre søsken Hady, Otto, Gustav og Geri var hun med på å dominere internasjonale mesterskap. Sine første triumfer feiret hun i 1928 og 1929, da hun to ganger på rad ble østerriksk mester i utfor. Hun deltok i historiens første verdensmesterskap i 1931 i sveitsiske Mürren, der hun tok sølvmedaljen i slalåm og ble nummer åtte i utfor. Det fulgte ytterligere to sølvmedaljer under VM 1932 med andreplasser i utfor og i kombinasjonen. Karrierens absolutte høydepunkt kom i 1933, da verdensmesterskapet ble arrangert i hennes hjemby Innsbruck. Hun tok gull i alle disiplinene det ble konkurrert i. I utforløypa la hun sølvvinneren, Nini Zogg fra Sveits, over 20 sekunder bak seg. Rygge Air Show. Aerostars Team under Rygge Air Show 2007. Rygge Air Show er et flystevne som første gang ble arrangert ved Rygge flystasjon den 25. og og 26. august 2007 i anledning 40-årsjubileet til 720 skvadron. Arrangementet markerte også at det var 95 år siden den første flyvningen i Østfold fant sted, samt at Rygge flystasjon var i ferd med å få en sivil del, Moss Lufthavn Rygge. Det ble utstilt og fløyet over 100 fly fra en rekke europeiske land, inkludert overvåkingsflyet E-3A Awacs og jagerflyene Saab JAS 39 Gripen og Eurofighter Typhoon, som begge var kandidater til å erstatte dagens F-16-fly. Dessuten deltok det britiske oppvisningstruppen Aerostars Team med russiske Jak-50-fly. I løpet av de to dagene var nesten 70 000 tilskuere innenfor portene. Arrangementet skal gjentas i august 2009 i forbindelse med 100-årsjubileet til Norges Luftsportforbund. Noen av deltagerne denne gangen er: Catalina, Patrroille Suisse, DC-6, Aerostars, Spitfire og mange flere. Mary Ann Nichols. Mary Ann Nichols (født 26. august 1845, død 31. august 1888), kjent som Polly Nicols, var et offer for den udentifiserte seriemorderen Jack the Ripper, som drepte og maltrakterte flere kvinner i Whitechapel i London sensommeren og høsten 1888. Joseph Buerger. John Joseph Buerger (født 19. september 1870, død 10. november 1951) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Buerger vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass i toer uten styrmann sammen med John Joachim. OL-medaljer. Joseph Buerger Ekstremværet Vera. Ekstremværet Vera var et ekstremvær som rammet kysten av Trøndelag nord for Trondheimsfjorden torsdag ettermiddag og kveld 20. november 2008. Stormhistorie. s like sør for senteret av lavtrykket. Ekstremværet Vera oppsto som et polart lavtrykk i nest siste uke av november 2008. 20. november beveget det seg mot kysten av Norge og Meteorologisk Institutt sendte ut et ekstremværvarsel og ga systemet navnet Vera. Om ettermiddagen 20. november traff Vera land i Trøndelag. Det ble det på kysten nord for Trondheimsfjorden klokken 14 målt en vindstyrke på 30 m/s, som klassifiseres som sterk storm. Klokken 15 lå det polare lavtrykket rett nord for Brønnøysund og beveget seg østover. Trykket ble målt til 966 hPa. Klokken 16 ble det målt vind på 60 knop på Nordøyan fyr. I sitt oppdaterte værvarsel klokken 18 meldte Meteorologisk Institutt om vestlig liten og til dels full storm. Klokken 20 hadde vinden avtatt til 55 knop ved Nordøyan fyr. Vera klassifiserte på det tidspunktet til full og til dels sterk storm på Trøndelagskysten nord for Trondheimsfjorden. Vera lå da nord for Majavatn og beveget seg østover. Forberedelser og skader. Etter at et polart lavtrykk nærmet seg Norskekysten og det var blitt målt vind i orkan styrke 36 m/s på Heidrunplattformen, sendte det den norske værtjenesten Meteorologisk Institutt klokken 14 den 20. november 2008 ut et ekstremværvarsel og navnga lavtrykket Vera. Varselet ble oppdatert klokken 18 og igjen klokken 20. Siste varsel ble sendt ut klokken 22.30. Wasa. Wasabröd AB er et næringsmidddelkonsern med salgskontor i Stockholm. Fra 1999 er det eid av det italiensk næringsmiddelselskapet Barilla. Selskapet er verdens største produsent av knekkebrød. Historie. Selskapet ble stiftet i Skellefteå i 1919 av Karl Edvard Lundström under navnet "AB Skellefteå Spisbrödsfabrik". I 1931 ble det flyttet til Filipstad, og i 1957 byttet det navn til "AB Wasa Spisbrödsfabrik" og i 1964 til "Wasabröd AB" etter kongeslekten Vasa. I 1982 ble selskapet solgt til det sveitsiske legemiddelfirmaet "Sandoz AG" (som senere ble en del av konsernet "Novartis AG"), for så i 1999 å bli solgt til det italienske næringsmiddelselskapet "Barilla". John Joachim. John Louis Joachim (født 8. april 1874 i Ohio, død 21. oktober 1942 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Joachim vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass i toer uten styrmann sammen med Joseph Buerger. Lauritz Wigand-Larsen. Lauritz Wigand-Larsen (født 24. august 1895 i Bergen, død 4. juni 1951 samme sted) var en norsk turner. Han representerte Bergens Turnforening. 24 år gammel deltok han i sommer-OL 1920 i Antwerpen, der han deltok på det norske laget som vant sølv i lagkonkurransen. Danmark vant denne konkurransen. Gyldendals boklegat. Gyldendals boklegat, på dansk "Gyldendals boglegat", er en dansk pris der prisvinneren i sin helhet må benytte prispengene til innkjøp av nye bøker. Prisen er på 20 000 danske kroner (i 2002 var den på 10 000 kroner) og tildeles en av Gyldendals (voksen)forfattere. Wigandgården. Wigandgården ligger i Agnes Mowinckelsgate 6 og Lars Hillesgate 26 i Bergen. Denne funksjonalistiske forretnings- og leiegården er tegnet av arkitekt Georg Fredrik Fasting, mest kjent for den røde telefonkiosken fra 1933, og Trygve Knudsen. Bygget ble oppført mellom 1939-1940 og ble opprinnelig bygget for bilforretningen Wigand. Wigandgården ligger i tilknytning til et større funksjonalistisk kulturminnemiljø med andre bilforretninger og bensinstasjoner fra perioden. Friedel-Craftsreaksjon. Friedel-Crafts reaksjon en type av organisk reaksjon som ble utviklet av Charles Friedel og James Crafts i 1877. The Friedel-Crafts alkylation of benzene with methyl chloride Friedel-Crafts alkylering. Friedel-Crafts alkylering er alkylering av en aromatisk ring og et alkylhalid med en sterk Lewis syre som katalysator. Med dehydrert jernklorid som katalysator binder alkylgruppen seg til kloridionet. Mechanism for the Friedel Crafts alkylation Friedel-Crafts dealkylering. Reversert Friedel-Crafts reaksjon eller Friedel-Crafts dealkylering er en reaksjon der alkylgrupper fjernes ved tilførsel av protoner og en Lewis syre. I en addisjonsreaksjon av etylbromid til benzen er "orto" og "para" substitusjon forventet etter første substitusjonstrinn fordi en alkylgruppe er aktiveringsgruppe. Men reaksjonsproduktet er 1,3,5-trietylbenzen med alle alkylgrupper as a metasubstituent. Termodynamisk reaksjonskontroll forsikrer at termodynamisk gunstig "meta" substitusjon med sterisk hindring minimized favoriseres over less gunstige "orto" og "para" substitusjon av kjemisk likevektsdannelse. Det endelige reaksjonsprodut er dermed et resultat av en serie av alkyleringer og dealkyleringer. Gerhard Dahl. Gerhard Geelmuyden Dahl (født 25. mai 1909 i Lærdal, død 1964) var en norsk jurist og embetsmann. Dahl tok juridisk embetseksamen i 1928. Han var dommerfullmektig 1929–1933 og sakførerfullmektig på Notodden 1933–1935. I 1935 ble han fylkesfullmektig i Vestfold og fra 1945 fylkeskontorsjef samme sted. Fra 1948 var han konstituert fylkesmann i Vestfold for Oscar Torp under dennes stortings- og regjeringsperioder. Da Torp døde i 1958, ble Dahl utnevnt til han etterfølger. Han innehadde en lang rekke offentlige verv. Han var sønn av sorenskriver Gerhard Geelmuyden Dahl (1857–1917) og hustru Kirsti Vold (1875–1952). Han ble i 1936 gift med Erna Dorothea Nergaard (f. 1909). Museu de la Xocolata. Museu de la Xocolata, spansk for Sjokolademuseet'", er et privat museum i Barcelona som viser historien til og produksjon og bruk av sjokolade. Museet eies av Barcelonas konditorlaug og ble åpnet år 2000. Det er i sin helhet viet til sjokolade: Introduksjon i Europa, fremstilling, bruk og foredling, betydning som næringsmiddel og folkemedisin (sjokolade var blant annet regnet som afrodisiakum). Det vises gamle maskiner for knusing av sjokoladebønner, elting av masse og lignende. I tillegg brukes kakaomasse av høy renhet til fremstilling av skulptur. Disse varierer fra kopier av kjente landemerker i Barcelona, som Sagrada Familia og diverse statuer til selvstendige kunstverk utført av kjente kunstnere. Skikken settes i sammenheng med en påsketradisjon, der familier laget små sjokoladefigurer ("mona"). Utførelsen av statuene er dels i vanlig brun sjokolade og dels i hvit – unntaksvis tilsatt andre farger. Inngangsbilletten utgjøres (selvsagt) av en plate sjokolade merket «Billet». Verneområder i Nordland. Verneområder i Nordland er ei liste over naturverneområder, vernetype, vernedato og verneomfang (målt i dekar) som finnes i Nordland fylke. Lista er sortert alfabetisk innenfor hver kommune, mens kommunerekkefølgen er i henhold til kommunenummerene. Noter. Flere av verneområdene går på tvers av kommunegrensene og opptrer derfor flere enn en gang i listen. Noen av verneområdene går også på tvers av fylkesgrensene og kan derfor opptre på andre fylkeslister enn denne. Vernearealet som er oppgitt gjelder for hele det verna området, også når områdene går på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Arealet kan derfor ikke uten videre legges sammen for hver enkelt kommune eller fylket som sådan. Tre-Bokstavs-Forkortelse. TBF er en forkortelse som står for Tre-Bokstavs-Forkortelse, og tilsvarer det engelske. Fusafjorden. Fusafjorden er en fjordarm av Bjørnafjorden i kommunene Os og Fusa i Hordaland. Fjorden går nordover og deler seg i de tre fjordarmene Samnangerfjorden i vest, Ådlandsfjorden i midten og Eikelandsfjorden i øst. Lengden inn til der fjordene deler seg er 12 km, men videre til bunnen av Samnangerfjorden er det circa 35 km. Fjorden har innløp mellom Bjørnetrynet ved Bjørnåsen like utenfor Halhjem i vest og Vinnes i øst, en avstand på circa 8 km. På vestsiden av fjorden ligger Osøyro, kommunesenteret i Os kommune. Nordvest for Osøyro ligger Hattvik og fra der går det ferjesamband tvers over fjorden til Venjaneset og rett innenfor neset ligger Fusavika og bygda Fusa, som har gitt navn til kommunen. Kommunesenteret til Fusa er derimot Eikelandsosen i bunnen av Eikelandsfjorden. Tre kilometer lengre nord deler Fusafjorden seg i de tre nevnte fjordene. Afrodisiakum. Et afrodisiakum er en ingrediens, et preparat eller krydder som skal øke sexlysten. Navnet stammer fra den greske gudinnen Afrodite som blant annet representerte den fysisk siden av kjærligheten. For å regnes som afrodisiakum, må stoffet ha rimelig jevn virkning for begge kjønn. Historisk har mange krydder blitt tillagt slike egenskaper. Det samme gjelder grønnsaker, frukter og annet som likner på kjønnsorganer, som gulrot, asparges, agurk og annet fallosformet, for eksempel nesehornhorn, samt planter, røtter og annet som likner vulva, eller «sanselige» frukter som kirsebær. Etterhvert som skuffelsen har bredt seg, er de fleste frafalt, men asparges antas fortsatt å ha litt effekt. I følge folketroen finnes en del angivelig effektive planter. Også kombinasjoner som østers og champagne påstås å fremme lyst. Eventuelle virkninger skyldes som regel en placeboeffekt, det vil si selvsuggesjon og innbilning. Der er gitt ut flere kokebøker om mat som afrodisiakum. Arthur Krasilnikoff. Arthur Krasilnikoff (født 12. juni 1941 i Ringsted, død 12. september 2012) var en dansk forfatter. Krasilnikoff tok artium ved Herlufsholm Kostskole i 1960 og fikk sin debut i 1966 med novellesamlingen "Skyggelunde". I 1970 var han ferdig utdannet filminstruktør fra Den Danske Filmskole, men fortsatte sin forfattervirksomhet. Han har fått tallrike anerkjennelser, legetater m.v. gjennom tidene. Stipender, priser og hedersbetegnelser. Fra 1967 flere engangsstipend fra Statens Kunstfond og fra 1998 livsvarig. Eikelandsfjorden (Fusa). Eikelandsfjorden er en 6,5 km lang fjordarm av Fusafjorden og Bjørnafjorden i Fusa kommune i Hordaland. Kommunesenteret Eikelandsosen ligger innest i fjorden. Fjorden har innløp mellom Stølsneset ved Gjerdavik, nord for bygda Fusa, i sørøst og Altanesodden i nordvest. Vest for Altaneset ligger Ådlandsfjorden. På nordsiden av fjorden ligger bygdene Havskår og Helland, og på sørsiden ligger Bergegrend. Eikelandsfjorden har noen få holmer: Austestadholmene ved Austestad, en holme ved Bergegrend og Havskårholmen ved Havskår. Ådlandsfjorden. Ådlandsfjorden er en fjordarm av Fusafjorden og Bjørnafjorden mellom Samnangerfjorden i vest og Eikelandsfjorden i sørøst. Fjorden har innløp mellom Storholmen på sørspissen av halvøya Bogøya i vest og Altanesodden på enden av Altaneset i øst. Det meste av fjorden ligger på østsider av Bogøya. Fjorden strekker seg 6,5 km nord til Holmefjord innerst i fjorden. På vestsiden av fjorden, circa halvveis inn i fjorden, ligger grenda Samnøya på Bogøya. Rett utenfor ligger holmene Samnøyholmen og Ådlandsholmen. Nordøst for Ådlandsholmen ligger grenda Ådland, som har gitt navn til fjorden. Nord for Ådland ligger Skoravågen med en lengde på 600 meter. Ai-Khanoum. Ai-Khanoum var lokalisert helt i øst i Baktria. Ai-Khanoum eller Ay Khanum (bokstavelig «Fru Måne» på usbekisk, sannsynligvis det historiske stedet Alexandria ved Oxus, senere omdøpt til Eucratidia'"), ble grunnlagt på 300-tallet f.Kr. i kjølvannet av erobringene til Aleksander den store og var en av det fremste byene i det gresk-baktriske kongedømmet. Byen er lokalisert i området Kunduz i nordøstlige Afghanistan ved sammenløpet til elven som grekerne kalte Oxus, i dag Amu-Darja, og elven Kokcha, og på dørstokken til det indiske subkontinentet. Ai-Khanoum var et av brennpunktene for hellenismen i øst for nær to århundrer inntil det ble underlagt normadiske invasjoner en gang rundt 145 f.Kr., omtrent på den tiden da den gresk-baktriske kongen Eucratides I døde. Stedet ble arkeologisk undersøkt ved et fransk lag under ledelse av Paul Bernard i tiden mellom 1964 og 1978, foruten også russiske forskere. Undersøkelsene måtte bli oppgitt under den den afghansk-sovjetiske krig i tiden 1979–1989 og tiden etter at russerne trakk seg ut, og på den tiden ble stedet plyndret og brukt som krigsskueplass. Det er nå svært lite av det opprinnelige materialet igjen. Strategisk posisjon. a> og solgud. Ai-Khanoum, 2. århundre f.Kr. Valget av sted for å grunnlegge en by var sannsynligvis ledet av flere faktorer. Regionen, vannet av elven Oxus, hadde gode jordbrukmuligheter. Det var rikelig på mineralressurser i landet mot Hindu Kush, spesielt de berømte, såkalte «rubier» (egentlig spinell) fra Badakshan, og gull. Stedet var også et knutepunkt mellom det baktriske området og nomadeterritoriene i nord, noe som ga tilgang til handel med det kinesiske riket. En gresk by i Baktria. Tallrike gjenstander og strukturer har blitt funnet som peker på en utviklet hellenistisk kultur kombinert med østlige innflytelse. «Det hadde alle kjennemerker til en hellenistisk by med et gresk teater, gymnasium og en del greske hus med gårdsplass med søyler» ("Boardman"). Fremfor alt var Ai-Khanoum en meget betydningsfull gresk by på 1,5 km², karakteristisk for Selevkidriket og deretter det gresk-baktriske kongedømmet. Det synes som om byen ble ødelagt og aldri gjenoppbygd på den tiden hvor kong Eucratides I døde, en gang rundt 145 f.Kr. Ai-Khanoum kan ha vært byen hvor Eucratides ble beleiret av Demetrius, i henhold til den antikke historikeren Junianus Justinus, før han maktet å unnslippe og deretter erobre India. Handel med Middelhavet. Tilstedeværelsen av krukker med olivenolje i Ai-Khanoum indikerer at denne oljen ble importert fra Middelhavet ettersom det er den eneste mulige kilden ville ha vært Egeerhavet eller Syria. Det antyder betydningsfulle handelskontakter med Middelhavet via lange og kostbare handelsveger over land. Kontakt med India. Ettersom den sørlige delen av Afghanistan går opp til Hindu Kush ("Paropamisadae") synes å ha vært okkupert av Mauryariket mellom 305 f.Kr. og inntil det ble gjenerobret av Demetrius i 180 f.Kr. var Ai-Khanoum en grenseby, lokalisert kun noen få kilometer fra indiske besittelser i mer enn et århundre. Flere indiske gjenstander har blitt funnet i de arkeologiske levningene i Ai-Khanoum, spesielt en fortellende plate gjort av skjell innlagt med ulike og materialer og farger, antatt å representere den indiske myten om Kuntala. Greske mynter er også funnet som har de første kjente representasjonene av indiske rigvediske guddommer: de tidlige guddominkarnasjonene av Vishnu, Balarama-Sankarshana og Vasudeva-Krishna. De ulike solur, blant annet en tropisk solur justert til breddegraden av Ujjain som er funnet i utgravninger antyder også at en del overføring av indisk astronomi kan ha skjedd grunnet de tallrike samspillene med Mauryariket, og senere utvidelser til indo-grekere i India. Numismatisk. Symbol funnet på en murstein i Ai-Khanoum. Ai-Khanoum hadde tilsynelatende et eget bysymbol, et triangel innenfor en sirkel (med ulike varianter), og som har blitt funnet preget på murstein på de eldste bygningene i byen Det samme symbolet ble benyttet av ulike seleucistiske østlige mynter, noe som er hentydning at de ble preget i Ai-Khanoum. Tallrike slike mynter ble tilskrevet myntverksteder i Ai-Khanoum ganske nylig og med den konklusjon at byen var et større senter for mynter enn selv Baktra. Myntene som ble funnet i Ai-Khanoum begynte med til Seleucus I Nicator, men endte brått med de til Eucratides, noe som igjen er en hentydning på at byen ble erobret ved slutten av hans styre. Nomadiske invasjoner. delfiske forutsigelser, ved Ai-Khanoum. Invaderende indo-europeiske nomader fra nord, skytere og deretter yuezhiere, krysset Oxus og underla seg Baktria en gang rundt 135 f.Kr. Det synes som om byen ble helt forlatt en gang mellom 130 og 120 f.Kr. etter at yuezhiere invaderte området. Det er bevis på store branner i alle store bygninger i byen. Den gresk-baktriske kongen Heliocles flyttet sin hovedstad fra Baktra en gang rundt 125 f.Kr. og bosatte seg i Kabuldalen. Ingen mynter av Heliokles har blitt funnet i Ai-Khanoum, noe som antyder at byen ble ødelagt ved slutten av regimet til Eucratides. Grekerne fortsatte å styre i ulike deler av nordlige India under det indo-greske kongedømmet fram til år 10 e.Kr. da deres siste kongedømme ble erobret av indo-skytere. Kun noe få tiår senere forente yuezhiere seg til å danne Kusjanriket og ekspanderte inn i nordlige India selv. Som med andre arkeologiske steder som Begram eller Hadda har Ai-Khanoum blitt plyndret i løpet av den lange fasen med i krig i Afghanistan siden kommuniststyret falt. Betydning. De arkeologiske funnene er av meget stor betydning ettersom ingen kjent levninger etter den gresk-baktriske og indo-greske sivilisasjonene har blitt avdekket i øst (bortsett fra rikelige mengder av mynter) før denne oppdagelsen, noe som har fått en del forskere til å snakke om «baktrisk illusjon». Denne oppdagelsen har gitt nytt perspektiv på gresk kulturs påvirkning i øst og bestyrket grekernes påvirkningen av utviklingen av gresk-buddistisk kunst. En bortimot legemsstor grønn fallos av glass med en liten ugle på baksiden og andre skatter er etter sigende blitt avdekket i Ai-Khanoum, muligens sammen med en stein med en inskripsjon, men har ikke blitt gjenfunnet. Mange kulturgjenstander har blitt ført tilbake til Afghanistan og Kabul Museum etter flere år i Sveits av Paul Bucherer-Dietschi, direktør av det sveitsisk-afghanske institutt. Karl Egil Hanevik. Karl Egil Hanevik (født 1959) er en norsk brigader og forfatter. Han er sjef for spesialoperasjonsavdelingen i Forsvarsstaben. Tjeneste og virke. Hanevik har skrevet flere bøker om norskproduserte våpen, blant annet om Krag-Jørgensen-geværet og Kongsberg-Colten. Han var sjef for Hærens Jegerkommando i Rena Leir i åtte år fram til 2004. Etter HJK var Hanevik sjef for avdelingen for rådgivning og struktur i Heimevernets stab og tjenestegjorde senere ved NATO-hovedkvarteret i Brussel. Hanevik ble i desember 2011 utnevnt til sjef for spesialoperasjonsavdelingen i Forsvarsstaben. Samnangerfjorden. Samnangerfjorden sett fra Tysse en sen sommerkveld. Samnangerfjorden er en fjordarm av Fusafjorden og Bjørnafjorden i kommunene Fusa, Os og Samnanger som strekker seg 22 km inn til selve Samnanger og Tysse. Fjorden har innløp mellom Storholmen på enden av Bogøya i øst og grenda Gjemdal i vest. Øst for Storholmen ligger innløpet til Ådlandsfjorden. Fjorden strekker seg nordover vestsiden av Bogøya og ved grenda Utskot deler den seg i to deler som begge går nordover. Den vestlige armen er sidefjorden Trengereidfjorden som går nord til Trengereid. Den østlige delen fortsetter videre nordover som Samnangerfjorden og snur til slutt østover og åpner seg opp til en poll. Der ligger kommunesenteret Tysse i den sørøstlige delen av pollen, mens bygda Samnanger ligger i den nordvestlige delen. Høyhastighetsringen som arbeider med planer for utbygging av høyhastighetsbaner i Norge har hatt tanker om å bygge en hengebro over Samnangerfjorden. Foreløpig er det kommet fram at en slik bro vil være 1 014 meter lang, ha et spenn på 780meter, og kostnadene er beregnet til 1,9 milliarder kroner. Det er ikke vedtatt at den skal bygges, men dersom Vestlandsbanen og utbyggingen av Bergensbanen blir en realitet vil denne broen med stor sannsynlighet stå ferdig etter 2024. Sango. Sango er et kreolspråk som snakkes av rundt 400 000 mennesker i Den sentralafrikanske republikk, Tsjad og Den demokratiske republikken Kongo. I tillegg snakkes det som andrespråk av om lag 1 600 000 mennesker. Sango er basert på ngbandi, og har tatt til seg mange ord fra fransk. Trengereidfjorden. Trengereidfjorden er en fjordarm av Samnangerfjorden og Bjørnafjorden i Samnanger kommune i Hordaland. Den strekker seg 3 km nordover til Trengereid. Fjorden har innløp mellom Nordodden sør for fjellet Liahædda i øst og grenda Sagi i vest. Innerst i fjorden ligger to viker, Skardsvåg og Trædsvika. Fylkesvei 137 går langs vestsiden av fjorden. Saleh Soliman. Saleh Mohamed Soliman (født 24. juni 1916) var en egyptisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Soliman vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i den letteste klassen, fjærvekt opp til 60 kg. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de tre foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen, Paris og Los Angeles. Vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Soliman løftet sammenlagt 305,0 kilo, 7,5 kilo mindre enn gullvinneren Anthony Terlazzo fra USA. Verneområder i Sør-Trøndelag. Verneområder i Sør-Trøndelag er ei liste over naturverneområder, vernetype, vernedato og verneomfang (målt i dekar) som finnes i Sør-Trøndelag fylke. Lista er sortert alfabetisk innenfor hver kommune, mens kommunerekkefølgen er i henhold til kommunenummerene. Noter. Flere av verneområdene går på tvers av kommunegrensene og opptrer derfor flere enn en gang i listen. Noen av verneområdene går også på tvers av fylkesgrensene og kan derfor opptre på andre fylkeslister enn denne. Vernearealet som er oppgitt gjelder for hele det verna området, også når områdene går på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Arealet kan derfor ikke uten videre legges sammen for hver enkelt kommune eller fylket som sådan. Gerda Paumgarten. Gerda Gräfin Paumgarten-Hohenschwangau (født 4. februar 1907 i Graz, død 1. januar 2000 i Wien) var en østerriksk alpinist. I 1936 ble hun verdensmester i slalåm. Under VM 1933 i Innsbruck tok hun sølv i kombinasjonsøvelsen og bronse i utforrennet. På grunn av innenrikspolitiske begivenheter i Østerrike (februaroppstanden) gikk hun glipp av deltakelse i VM 1934 i St. Moritz. Den samme vinteren vant hun både utfor og slalåm i det franske mesterskapet som ble arrangert i Luchon. I 1935 deltok Paumgarten sjelden i internasjonale renn, men arbeidet hovedsakelig som skiinstruktør. Dette førte til at hun ble utelukket fra OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen på grunn av det strenge amatørreglementet. Under VM 1936, som igjen ble arrangert i Innsbruck, fikk hun delta. I utforrennet falt hun og kom på femte plass, og hadde dermed ingen sjanse ti å vinne kombinasjonsøvelsen. Hun vant gull i slalåmrennet. Etter første omgang lå hun på tredje plass, men med overlegen bestetid i finaleomgangen ble hun verdensmester og sikret seg samtidig bronsemedaljen i kombinasjonen. I 1936 vant Gerda Paumgarten også slalåmrennet i de prestisjefylte Arlberg-Kandahar-rennene i St. Anton, og i 1937 et internasjonalt renn i Davos. Etter at hun la opp i 1938, utvandret hun til USA, dit broren Harald hadde dratt noen år tidligere. Etter krigen dro hun tilbake til St. Anton. De siste leveårene tilbrakte hun i Wien. Sævareidfjorden. Sævareidfjorden og Håvikamulen rett nord for Strandvik. Sævareidfjorden er en fjordarm av Bjørnafjorden i Fusa kommune i Hordaland. Fjorden strekker seg 5,5 km nord og nordøst til bygda Sævareid. Fjorden har innløp i sør mellom Revneneset ved Revnestrand i øst og bygda Strandvik i vest. Stegleholmen og Storeholmen ligger rett utenfor Strandvik. Nordover deler fjorden seg i to. Håvika går nord til gården Håvik, mens resten av fjorden går nordøstover til Sævareid. Håvikamulen på 489 moh stiger rett til værs mellom Håvika og Sævareid. Møkstrafjorden. Bekkjarviksundet mellom Huftarøy og Selbjørn. Møkstrafjorden ligger utenfor. Møkstrafjorden er en fjord i Austevoll kommune i Hordaland. Den har innløp mellom øyene Horgo og Møkster, som den er oppkalt etter, og strekker seg circa 12 km sørøstover, på vestsiden av Huftarøy og nordsiden av Selbjørn. I sør kommer Skoltafjorden inn fra vest. Mellom Huftarøy og Selbjørn ligger Bekkjarviksundet, som blir krysset av en circa 400 meter lang bro. På sørsiden av sundet ligger Selbjørnsfjorden. Lunnøya ligger like nord for Selbjørn. Horgefjorden ligger nord for Møkstrafjorden. Skoltafjorden. Skoltafjorden er en fjord på nordsiden av Stolmen og Selbjørn i Austevoll kommune i Hordaland. Den strekker seg 7 km inn fra Nordsjøen og ender opp i Møkstrafjorden, som kommer nordfra, vest for Huftarøy. Fjorden har innløp i vest mellom Måksteinane i nord og Slåttrøy og Skotlane i sør. På nordsiden av fjorden ligger øyene Litlekalsøy og på sørsiden ligger Lynghevrøyi og Hevrøyi. Lunnøyi ligger innerst i fjorden. Mellom Stolmen og Selbjørn går Stolmasundet sørover til Selbjørnsfjorden. Sundet blir krysset av en circa 450 meter lang bro. Trude Klecker. Trude Klecker (født 7. februar 1926) er en tidligere østerriksk alpinist. Hun er mest kjent for VM-tittelen i slalåm fra Åre i 1954, der hun vant foran sveitsiske Ida Schöpfer og svenske Sara Thomasson. I det samme mesterskapet tok hun sølv i utfor samt en sjetteplass i kombinasjonen. Bernhard Baier. Bernhard Baier (født 12. august 1912 i Hannover, død 26. april 2003) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Baier vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Alfred Kienzle, Paul Klingenburg, Heinrich Krug, Hans Schneider, Hans Schulze, Gustav Schürger, Helmuth Schwenn og Fritz Stolze. Baier spilte seks kamper under vannpoloturnering i Berlin. Hellandsfjorden. Hellandsfjorden er en 3 km lang fjord på vestsiden av Fitjar på øya Stord, sør vest for Fitjar sentrum. Fjorden har innløp fra Hjelmosen i sør og går hovedsakelig nordover. Det meste av fjorden ligger mellom halvøya Kråko i vest og Storavatnet i øst. Fra Storavatnet renner den vannrike Kjærelva ut i fjorden. Ved Hellandsstraumen er fjorden bare circa 20 meter bred. Opprinnelig var sundet ennå trangere og hadde sterk strøm, men i 1890 ble innløpet utvidet slik at småbåter kunne passere og gå inn til mølla som lå i Kjærelva. Josef Hauser. Josef Hauser (født 10. mars 1910, død 10. august 1981) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Hauser vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Alfred Kienzle, Paul Klingenburg, Heinrich Krug, Hans Schneider, Hans Schulze, Gustav Schürger, Helmuth Schwenn og Fritz Stolze. Hauser spilte alle sju kampene under vannpoloturnering i Berlin. Juan José Guzmán. Juan José Guzmán (født 1800 i La Unión, El Salvador, død 19. oktober 1847 i San Vicente, El Salvador). Salvadoransk politiker og militær. Fra 14. april 1842 til 1. februar 1844 var han president i El Salvador. Innværfjorden. Innværfjorden er en liten fjord på østsiden av Bømlo. Den ligger på sørsiden av neset og tettstedet Rubbestadneset og strekker seg 3,5 km inn fra Stokksundet i øst. Den har innløp vest for Osparøya mellom Justenakken og Rubbestadneset og går først litt sørvestover. Den ytterste delen av fjorden er circa like lang som han er bred og på sørsiden ligger Klenesvågen og grenda Ekornsætre. Lengst vest i fjorden ligger Innvær, som fjorden er oppkalt etter. Mellom Innvær og Rubbestadneset strekker en smal del av fjorden seg circa 1,5 km nordover til Stangarvågen. Ved innløpet til denne smale delen av fjorden går en circa 15 meter bro langs riksvei 541 over fjorden til Rubbestadneset. Alfred Kienzle. Alfred Kienzle (født 1. mai 1913, død 4. september 1940) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Kienzle vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Paul Klingenburg, Heinrich Krug, Hans Schneider, Hans Schulze, Gustav Schürger, Helmuth Schwenn og Fritz Stolze. Kienzle spilte en kamp under vannpoloturnering i Berlin. Gustav Schürger. Gustav Schürger (født 4. januar 1908, død 10. juni 1969) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Schürger vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Alfred Kienzle, Paul Klingenburg, Heinrich Krug, Hans Schneider, Hans Schulze, Helmuth Schwenn og Fritz Stolze. Schürger spilte seks kamper under vannpoloturnering i Berlin. Selsfjorden. Selsfjorden eller Selefjorden er en liten fjord på Bømlo. Den ligger øst for Urangsvågen og sørøst for Goddo, langs vestsiden av Rolvsnes. Fjorden har innløp ved Langøya vest for Erevik på Goddo og strekker seg 4 km sørover. I den innerste delen av fjorden ligger det to små poller kalt ytre og indre Pøyla. Sunda inn til disse pollene er berre 5-10 meter brede. Fritz Stolze. Fritz Stolze (født 20. desember 1910, død 5. mars 1973) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Stolze vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var målvakt på det tyske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Alfred Kienzle, Paul Klingenburg, Heinrich Krug, Hans Schneider, Hans Schulze, Gustav Schürger og Helmuth Schwenn. Stolze spilte en kamp som målvakt i vannpoloturnering i Berlin. Helmuth Schwenn. Helmuth Schwenn (født 27. januar 1913, død 16. juli 1983) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Schwenn vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Alfred Kienzle, Paul Klingenburg, Heinrich Krug, Hans Schneider, Hans Schulze, Gustav Schürger og Fritz Stolze. Schwenn spilte to kamper under vannpoloturnering i Berlin. Klosterfjorden. Klosterfjorden er en del av Halsnøyfjorden og Hardangerfjorden ved Halsnøy i Kvinnherad kommune. Fjorden ligger vest og sør for Halsnøy og nord for Fjelbergøy. Nord i fjorden ligger Sæbøvik, det største tettstedet på Halsnøy, og litt lenger vest ligger gamle Halsnøy kloster, som fjorden er oppkalt etter. Fjorden har en lengde på circa 8 km og strekker seg rett østover fra øya Hille. Paul Klingenburg. Paul Klingenburg (født 19. oktober 1907, død 10. september 1964) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Klingenburg vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Alfred Kienzle, Heinrich Krug, Hans Schneider, Hans Schulze, Gustav Schürger, Helmuth Schwenn og Fritz Stolze. Klingenburg spilte seks kamper under vannpoloturnering i Berlin. Hans Schneider. Hans Schneider (født 21. oktober 1909, død 19. juli 1972) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Schneider vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Alfred Kienzle, Paul Klingenburg, Heinrich Krug, Hans Schulze, Gustav Schürger, Helmuth Schwenn og Fritz Stolze. Schneider spilte seks kamper under vannpoloturnering i Berlin. Heinrich Krug. Heinrich Krug (født 22. september 1911) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Krug vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Alfred Kienzle, Paul Klingenburg, Hans Schneider, Hans Schulze, Gustav Schürger, Helmuth Schwenn og Fritz Stolze. Krug spilte en kamp under vannpoloturnering i Berlin. Verneområder i Nord-Trøndelag. Verneområder i Nord-Trøndelag er ei liste over naturverneområder, vernetype, vernedato og verneomfang (målt i dekar) som finnes i Nord-Trøndelag fylke. Lista er sortert alfabetisk innenfor hver kommune, mens kommunerekkefølgen er i henhold til kommunenummerene. Noter. Flere av verneområdene går på tvers av kommunegrensene og opptrer derfor flere enn en gang i listen. Noen av verneområdene går også på tvers av fylkesgrensene og kan derfor opptre på andre fylkeslister enn denne. Vernearealet som er oppgitt gjelder for hele det verna området, også når områdene går på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Arealet kan derfor ikke uten videre legges sammen for hver enkelt kommune eller fylket som sådan. Kvinnheradsfjorden. Kvinnheradsfjorden er en del av Hardangerfjorden som hovedsakelig ligger i Kvinnherad kommune. Den er en fortsettelsen av Husnesfjorden og strekker seg 21 km nordøstover før den deler seg i Øynefjorden og Sildafjorden. Onarheimsfjorden er en sidearm av Kvinnheradsfjorden som strekker seg vestover mot Tysnes. Fjorden har innløp i sørvest mellom Herøysund i øst og Ånuglo i vest og følger den kommunegrensen mellom Kvinnherad og Tysnes et stykke nordøstover. Rett nord for Ånuglo ligger Onarheimsfjorden på vestsiden. Rett nord for Herøysund ligger to forholdsvis store øyer. Skorpo er den vestligste og videre nordøstover ligger Sniltveitsøy som er 7 km lang. Sør og øst for disse øyene ligger Storsundet og på fastlandssiden av fjorden ligger en rekke bygder og tettsteder. Lengst vest ligger Uskedalen, rett sør for Skorpo, så kommer Dimmelsvik, Seimsfoss og til slutt Rosendal, som er kommunesenteret i Kvinnherad. Øst for Onarheimsfjorden på nordsiden ligger en bukt som strekker seg 4,5 km nordover. De ytre delene av bukta heter Husavågen, innenfor der ligger Ølvesbukta og helt innerst ligger Hyttevågen. På vestsiden av bukta ligger Ølve og Husa. Nord for Rosendal ligger Løfallstranda, og fra der går det ferje over fjorden til Gjermundshavn og Varaldsøy. Skjelnesodden på Varaldsøy stikker sørover i fjorden og deler Hardangerfjorden der i Øynesfjorden går på vestsiden av Varaldsøy og Sildafjorden på sørsiden. Dette markerer også enden på Kvinnheradsfjorden. Hans Schulze. Hans Schulze (født 25. august 1911, død 26. januar 1992) var en tysk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Schulze vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen bak Ungarn. Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin vant han sin andre sølvmedalje i vannpolo. Det var 16 nasjoner som stilte med lag. Tysklands resultat i finalerunden, 2-2 mot Ungarn, 4-1 over Belgia og 8-1 over Frankrike. Ungarn og Tyskland fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på grunn av bedre målsnitt (10/2 = 5) mot Tysklands (14/4 = 3,5). De andre spillerne på det tyske laget var Fritz Gunst, Josef Hauser, Alfred Kienzle, Paul Klingenburg, Heinrich Krug, Hans Schneider, Gustav Schürger, Helmuth Schwenn og Fritz Stolze. Schulze spilte alle sju kampene under vannpoloturnering i Berlin. Onarheimsfjorden. Onarheimsfjorden er en del av Kvinnheradsfjorden og Hardangerfjorden på østsiden av Tysnes. Fjorden har innløp mellom Ølve i nord og øya Ånuglo i sør og ligger vestover mot Tysnes. Fjorden er lengst fra sør til nord og har en lengde på 12 km. Vest for Ånuglo ligger øyene Midtøyene og Seløya. Rett nordvest for Seløya ligger Onarheim, som fjorden er oppkalt etter. I nordenden av fjorden ligger Håvika på østsiden og nord for denne smalner fjorden inn til Lokksundet, som ligger mellom Tysnesøy og fastlandet. Nord for sundet ligger Bjørnafjorden. Riksvei 43 krysser sundet over en ca 300 meter lang bro. Øynefjorden. Øynefjorden er en del av Hardangerfjorden på vestsiden av Varaldsøy i Kvinnherad kommune. Fjorden er den vestlige fortsettelsen av Kvinnheradsfjorden og har innløp mellom Gjermundshamn og Skjelnesodden på Varaldsøy i sør. Fra der strekker fjorden seg 11,5 km nordover til Mundheim i Kvam kommune. Fra Gjermundshamn går det ferje over til tettstedet Varaldsøy. Vest for Skjlenesodden ligger Sildafjorden som går på sør og østsiden av Varaldsøy. På nordsiden av Varaldsøy går Bondesund østover til Hissfjorden som går videre nordøstover. Sildafjorden. Sildafjorden er en del av Hardangerfjorden i Kvinnherad kommune på sør- og østsiden av Varaldsøy. Den er den østlige fortsettelsen av Kvinnheradsfjorden i sørvest og fortsetter som Hissfjorden på nordsiden av Varaldsøy. Sildafjorden har en sidefjord, Maurangsfjorden, som strekker seg østover mot Mauranger. Fjorden har innløp i sør mellom Skjelnesodden på Varaldsøya i nordvest og Lyngstranda i sørøst. Fra der går fjorden 15 km rundt halve Varaldsøy. Inn til bunnen av Maurangsfjorden er det derimot 21 km. Like øst for Varaldsøy ligger den lille øya Sild, som fjorden er oppkalt etter. Mellom Sild og Varaldsøy ligger Sildasundet og øst for Sild ligger innløpet til Maurangsfjorden. Ænes er en bygd som ligger på sørsiden av innløpet til Maurangsfjorden og er den største bosetningen langs Sildafjorden. Ludwig Beisiegel. Ludwig Beisiegel (født 21. mars 1912) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Beisiegel vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og men tapte finalen til India med 1-8. Beisiegel spilte en kamp i OL-turneringen. Erich Cuntz. Erich Cuntz (født 23. desember 1916, død 1. juni 1975) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Cuntz vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og men tapte finalen til India med 1-8. Cuntz spilte en kamp i OL-turneringen. Hissfjorden. Utsyn mot Jondalen og Hissfjorden i vest. Hissfjorden er en del av Hardangerfjorden nord for Varaldsøy og 19 km inn til Jondal. Fjorden begynner i Kvinnherad kommune og følger så kommunegrensen mellom Jondal og Kvam. Fjorden har to innløp, et på hver side av Varaldsøy. På nordsiden av Varaldsøy ligger Bondesund som går vest til Øynefjorden. Det andre innløpet ligger mellom Varakjelen på Varaldsøy og Hammeren på fastlandssiden i Jondal i øst. På østsiden av Varaldsøy ligger Sildafjorden. Rett nord for Varaldsøy ligger Omastranda på nordsiden av fjorden og innenfor der igjen ligger Strandebarm. Innstranda ligger på østsiden av Strandebarmbukta. Der smalner fjorden inn til et sund med en bredde på circa 1,5 km. I den andre enden av det 5 km lange sundet ligger selve tettstedet Jondal på østsiden og fra der begynner Ytre Samlafjorden. Carl Ruck. Carl Ruck (født 23. desember 1912, død 1980) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Ruck vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og men tapte finalen til India med 1-8. Ruck spilte en kamp i OL-turneringen. Samlafjorden. a> i midten danner skillet mellom Ytre og Indre Samlafjorden. Samlafjorden er en del av Hardangerfjorden mellom kommunene Kvam, Jondal, Granvin og Ullensvang. Fjorden strekker seg fra Hissfjorden i vest og 30 km nordøstover til der Utnefjorden og Granvinsfjorden begynner. Normalt blir fjorden delt inn i Ytre og Indre Samlafjorden. Norheimsund og Øystese ligger på nordsiden av Ytre Samlafjorden. Heinrich Peter. Karl August «Heinrich» Peter (født 13. juni 1910) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Peter vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og men tapte finalen til India med 1-8. Peter spilte en kamp i OL-turneringen. Heinz Raack. Heinz Raack (født 18. mai 1917) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Raack vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og men tapte finalen til India med 1-8. Raack spilte en kamp i OL-turneringen. Ytre Samlafjorden. Norheimsund med Ytre Samlafjorden i bakgrunnen. Ytre Samlafjorden er en del av Samlafjorden og Hardangerfjorden i Jondal og Kvam kommune. Fjorden har innløp i sørvest mellom selve tettstedet Jondal og Tørvikbygd og strekker seg 12 km nordøstover til Indre Samlafjorden. Sørvest for Samlafjorden ligger Hissfjorden. Mellom Jondal og Tørvikbygd går det ferjesamband. Litt øst for Tørvikbygd blir fjorden langt mye bredere, circa 10 km, og på nordsiden der ligger tettstedene Norheimsund, som er kommunesentret i Kvam, og Øystese. Rett sør for Norheimsund ligger bygda Vikøy. Mellom Norheimsund og Øystese ligger Børveneset. Ut i fjorden fra Øystese ligger Kvamsøy. På sørsiden av fjorden ligger bygdene Svåsand og Herand. Rett nord for Herand stiger fjellet Samlen opp til en høgde på 686 meter over havet. Samlen og Samlaneset som ligger nedenfor fjellet har gitt navn til hele dette fjordstykket og markerer grensen mellom Ytre og Indre Samlafjorden. Den nordlige grensen mellom disse to fjordene ligger ved Fyksesund, en 10 km lang sidefjord til Samlafjorden. Paul Mehlitz. Paul Mehlitz (født 24. desember 1906) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Mehlitz vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo laget Nederland med 3-0, men tapte i finalen mot India med sifrene 1-8. Mehlitz spilte to kamper i OL-turneringen. Tito Warnholtz. Rudolf «Tito» Warnholtz (født 17. februar 1906, død 12. januar 1993) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Warnholtz vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var målvakt på det tyske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og men tapte finalen til India med 1-8. Warnholtz spilte en kamp som målvakt i OL-turneringen. Indre Samlafjorden. Indre Samlafjorden er en del av Samlafjorden og Hardangerfjorden mellom kommunene Kvam og Granvin i nord, og Jondal og Ullensvang i sør. Fjorden strekker seg 18 km fra Ytre Samlafjorden i vest og østover til fjorden deler seg i Utnefjorden, som går videre østover og Granvinsfjorden som er en fjordarm av Hardangerfjorden. Den vestlige grensen til fjorden går mellom Samlaneset ved fjellet Samlen, som har gitt navn til fjordsstykket også, og innløpet til Fyksesund. På nordsiden av fjorden ligger tettstedet Ålvik og på sørsiden bygda Alsåker. Begge disse stedene består av en indre og en ytre del. Indre Ålvik er den største av dem med 592 innbyggere. Fritz Messner. Fritz Messner (født 18. januar 1912, død 7. november 1945) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Messner vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og men tapte finalen til India med 1-8. Messner spilte tre kamper under OL-turneringen. Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt. "Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt" er en britisk film fra 2008 regissert av Danny Boyle. Filmen er basert på boken "Gutten som hadde svar på alt" av Vikas Swarup, og er spilt inn i India. Filmen vant publikumsprisen under Toronto internasjonale filmfestival i 2008. Senere vant den både Golden Globe for beste dramafilm og Oscar for beste film for 2008. Filmen følger gatebarnet «"Jamal Malik"» fra han som ung gutt mister moren sin i et hinduistisk angrep på det muslimske fattigkvarteret der han bor, til han som ung mann deltar i den indiske versjonen av "Vil du bli millionær?". Jamals historie fortelles inndelt i episoder som gir en forklaring på hvordan han visste svarene på de fleste av de etterhvert svært vanskelige spørsmålene. Jamals lengsel etter å finne igjen sin barndomsvenninne «"Latika"», og kunne være sammen med henne, er det bærende element i filmen. Danny Boyle ønsket opprinnelig ikke å lage en film om "Vil du bli millionær?", men da han fant ut at manusforfatter var Simon Beaufoy, som hadde skrevet manus til en av Boyles britiske favorittfilmer, "I blanke messingen", valgte han å lese manuset. Filmen er blant annet spilt inn i slumområdet Dharavi i Mumbai og ved Taj Mahal. "Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt" hadde norsk premiere 23. januar 2009. Priser. Filmen vant åtte av de ti prisene den var nominert til under Oscar-utdelingen, blant annet beste film og beste regi. Den ble også kåret til beste film i 2008 av The National Board of Review. Filmen var nominert i fire kategorier i 2008-utgaven av Golden Globes, og vant alle fire: Beste dramafilm, beste regissør, beste manus og beste filmmusikk. Filmen vant også Amandaprisen 2009. Juristkontakt. Juristkontakt er medlemsbladet til Norges Juristforbund. Bladet henvender seg til jurister i alle deler av samfunnet og alle andre som er opptatt av retts- og samfunnspolitikk. Juristkontakt redigeres etter redaktørplakaten, utkommer ni ganger i året. Juristkontakt er medlem av Fagpressen og opplaget er ca. 18 000. Simon Beaufoy. Simon Beaufoy (født 1967) er en Oscar-belønt britisk manusforfatter. Han ble utdannet ved Ermysted's Grammar School og Sedbergh School. Han er mest kjent for å ha skrevet manuset til "I blanke messingen" fra 1997, som han også ble nominert til Oscar for, i tillegg til manuset til "Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt" som han vant Oscar for beste filmatisering for. Saupstad på Vestvågøy. Saupstad på Vestvågøy er en grend som ligger mellom fjellet Skrådalstinden og Mærvollspollen. Det er en jordbruksbygd hvor geit og sau er de viktigste husdyrene. Det er et gårdsysteri og utsalg av økologiske produkter på Saupstad. Det første vannkraftverk på Vestvågøy ble bygd her i Saupstadfossen ved Skrådalsvatnet. Saupstadfossen Elektrisitetsverk AS I opprettet 1935- Konsesjoner overtatt av Lofotkraft 04.02.1968. Første demningen ble bygd i torv og stod i vel ett år før den brøt sammen og flommet ut i fjorden. Et bolighus og fjøs med dyr ble tatt og skylt ut i fjorden, dyr omkom men heldigvis uten at noen mennesker kom til skade. Ny demning ble bygd i betong. Lite kraftverk som er i drift i dag. Bjørnsand. Bjørnsand er en matrikkelgård på Vestvågøy (gårdsnummer 13). Gården er i dag avfolket, de siste fastboende flyttet midt på 1980-tallet. Gården ligger under Himmeltindan ved Tangstadpollen i Steinfjorden. Langs hele gården er det fine sandstrender med Raksanden som den flotteste. Polanco. Polanco grenser til Avenida Ejército Nacional i nord, Calzada General Mariano Escobedo i øst, Paseo de la Reforma i sør og Boulevard Manuel Avila Camacho (Anillo Periférico) i vest. Polanco er et av byens mest eksklusive boligområder, og har en rekke hoteller, restauranter og kjøpesentre. Særlig gata Avenida Presidente Masaryk er kjent for sine dyre kjedebutikker og restauranter. Her ligger også Carlos Slims private kunstmuseum Museo Soumaya. De fleste gatene i Polanco er oppkalt etter filosofer, forfattere og vitenskapsmenn. Drangsfjorden. Drangsfjorden er en arm av Åptafjorden i Farsund kommune i Vest-Agder. Den har innløp på nordsiden av Åptafjorden like øst for bygda Åpta, og går rundt tre kilometer mot nordøst til bygda Drange. Hjerpetjønn. Hjerpetjønn er ei bygd i Re kommune i Vestfold og er to grunnkretser i kommunen. Vestre Hjerpetjønn ligger i Ramnes delområde, Østre Hjerpetjønn ligger i Fon og Vivestad delområde. Salina (Kansas). Salina er by og fylkessete for Saline County i delstaten Kansas i De Amerikanske Stater. De første innbyggerne var bosettere som bebodde breddene langs elvene Saline og Smoky Hill River i 1956. Byen ble grunnlagt to år senere, i 1858, av William A. Phillips. Innbyggertallet var 46.140 i 2006. 28. februar 2005 var byen arena for flygeren Steve Fossett og hans forsøk på å fly verden rundt solo, non-stop og uten tilførsel av drivstoff. Fossett avsluttet bragden 3. mars 2005, da han landet i Salina etter 67 timer, 1 minutt og 10 sekunder. Skiskyting under vinter-OL. Skiskyting under vinter-OL ble innført i 1960 i Squaw Valley. Det ble da konkurrert i øvelsen 20 kilometer (normaldistanse) individuelt. Kvinner kom med i 1992 i Albertville. Resultatene fra vinter-OL inngår i verdenscupen i skiskyting. Hovin (Oslo). Hovin er et strøk i Oslo. Hovin tilhører bydel Grünerløkka og bydel Gamle Oslo. Det meste av bebyggelsen er boliger, men det er en del næringseiendommer, særlig langs Grenseveien. Hovinbekken, som kommer fra Trollvann, går – delvis skjult – i nordkant av området. Beliggenhet. Grenseveien deler strøket i en vestlig og østlig del. Vestdelen. Den vestlige delen er avgrenset av Hovinveien i nord, Gjøvikbanen i vest, naturlig nok Grenseveien i øst, og en turvei parallelt med Hovinveien i sør. Denne turveien går likt med bydelgrensen, slik at hele den vestlige delen er i bydel Grünerløkka. Vestdelen av Hovin består dermed av kvartalene sør for Hovinveien, med Njåls vei (Oslo) og Bertrand Narvesens vei (Oslo) på tvers. Denne delen grenser til Lille Tøyen i nord, og Ensjø i sør, og er også med i planområdet for Ensjøbyen. Østdelen. Den østlige delen er avgrenset av Grenseveien i vest, grøntområde nord for St. Jørgens vei (Oslo) i nord, Ring 3 i øst, og med uklare grenser i sør. Her finner man mye boliger og grønområder. Veimessig har man St. Jørgens vei (Oslo) i nord (som bydelgrensen går sør for), Lillebergsvingen og Lillebergveien. Her ligger man sør for Hasle, vest for Ulven, nord for Valle og Helsfyr, og nordøst for Ensjø. Pga. det svært uklare skillet mot Valle, omtales gjerne østdelen av Hovin og Valle samlet som Valle-Hovin. Om Vestdelen pga Ensjøbyutbyggingen om noen år vil være "overtatt" av strøket Ensjø gjenstår å se. Historie. Navnet er sammensatt av "hof" (gudshus) og "vin" (eng). I 1911 blei gården kjøpt av Hovind Gaard og Teglverk og i 1915 av kommunen. Teglverket var imidlertid i drift bak det som i dag er Hasle t-banestasjon fram til 1950-åra. Kommunen planla å anlegge sjukehus på området, seinere også kirkegård. Det blei ikke noe av noen av delene. På 1950-tallet kom det i stedet store felt med boligblokker på østsida av Grenseveien. I bakkant av disse er det omfattende grøntområder. Her ligger også idrettsanlegg som Valle Hovin, Vallhall Arena og mange treningsbaner. Hovin ungdomsskole blei bygd i 1955. Den ligger i Strømsveien 110. På 1800-tallet var det barneskole på Søndre Hovin, og det har også vært landbruksskole i området. Videre utvikling. Industriområdene vest for Grenseveien på Hovin skal i stor grad saneres i forbindelse med Ensjøbyen-utviklingen. I steden skal det komme nye gateløp, næringsbygg og mye leiligheter her. David Garrison. David Gene Garrison (født 30. juni 1952) er en amerikansk skuespiller. Garrison er mest kjent som Steve Rohades i "Våre verste år", der han er sammen med Amanda Brease (Marcy). David Garrison var med i sesong 1-4 av "Våre verste år", men han dukker også opp i en episode i sesong 6. "Våre verste år" varte fra 1987 til 1997 det ble lagd over 200 episoder. Engdvergmåler. Engdvergmåler ("Eupithecia satyrata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes over hele Norge og er en av slektens vanligste arter. Utseende. En liten (vingespenn 17 – 24 mm), slank, lyst gråbrun måler, ganske variabel både i størrelse og farge. Den mangler spesielle ytre kjennetegn. Forvingen er blekbrun til gråbrun, vanligvis med en strekformet, svart flekk i midten men denne kan mangle. Vingen har mer eller mindre tydelige, lyse tverrstriper og hvite bog svarte flekker langs vingeårene, men virker ensfarget på litt avstand. Bakvingen er samme farge som forvingen. Larven er lang og slank, naken, gulaktig med en rekke av store, purpur-brunlige flekker langs ryggen som er bundet sammen med en smal midtstripe. Den har også purpurfargede tegninger på sidene. Levevis. Arten finnes på enger og andre åpne habitater. Larvene lever på blomstene av en rekke ulike planter, mest planter i kurvplantefamilien (Asteraceae), for eksempel ryllik, reinfann og svineblom) men de er også funnet på klokkelyng ("Erica tetralix"). De voksne målerne flyr om natten hele sommeren, men mest i mai – juli, og kommer gjerne til lys. Arten overvintrer som puppe. Utbredelse. Arten forekommer over hele Europa og i Nord-Asia, og også i Nord-Amerika. I Norge er den vanlig over hele landet. Brun dvergmåler. Brun dvergmåler ("Eupithecia absinthiata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den forekommer over det meste av Norge. Utseende. En liten (vingespenn 17 – 24 mm), slank, brungrå måler. Denne arten har forholdsvis tydelige tegninger og er derfor ev av de lettere dvergmålerne å kjenne igjen. Forvingen er lyst brungrå, med en markert, oval, svart flekk i midten. Langs forkanten er det tre firkantede, mørke flekker. Langs ytterkanten går det en tydelig, bølgete, hvit tverrstripe som utvider seg til to hvite flekker ved bakhjørnet. I den indre delen har vingen flere bølgete, hvite tverrstriper, ellers er den ensfarget. Bakvingen er grå med hvite tverrstriper. Levevis. Arten lever i ulike slags åpne områder, som heier, skogkanter, skrotemark og hager. Larvene lever på blomstene av ulike lave planter, blant andre landøyda ("Senecio jacobaea"), ryllik ("Achillea millefolium") og reinfann ("Tanacetum vulgare"), det finnes også en underart som lever på lyng. De voksne målerne flyr om natten i juni – juli og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten finnes over hele Europa og i Nord-Asia. Den forekommer også i Canada. I Norge finnes den trolig over hele landet. Fargelavfamilien. Fargelavfamilien (Parmeliaceae)er en stor familie av lavdannende sekksporesopp, og omfatter omfatter både busk-, blad- og skorpelaver. Oslo Sportslager. Oslo Sportslager er en av Norges største og eldste sportsbutikker. Butikken ble grunnlagt i 1930 og eies idag av familien Rolfsen. I 2003 ble Oslo Sportslager kåret til årets handelsbedrift av Oslo Handelsstands Forening. I 2002 og 2003 ble Oslo Sportslager av Sportsbransjen kåret til den beste sportsbutikken i Norge. Oslo Sportslager holder til i Torggata 20 i Oslo, men har også nettbutikk. Matrikkelgård. Matrikkelgård er en geografisk enhet som i matrikkelen har felles gårdsnummer. En matrikkelgård kan bestå av flere bruk med ulike bruksnummer. Gerontologi. Gerontologi er læren om den friske alderdommen, den medisinske spesialiteten som behandler helse hos gamle mennesker. Er forskjellig fra geriatri som behandler aldersrelaterte sykdommer. Gerontologi er vitenskapen som studerer hvordan og hvorfor individer aldres. Ordet er sammensatt av de greske ordene geron (gamling) og logia (kunnskap). Det er en relativt ung vitenskap, bare omkring 100 år gammel. Den nordiske gerontologiske foreningen (NGF) antok følgende definisjon av gerontologi: «Gerontologi är läran om åldrandet och studiet av åldersrelaterade förändringar i livsprocesser från uppnådd mognad och till individens död. Gerontologi omfattar basalbiologiska och klinisk–medicinska, humanistiska och samhällsvetenskapliga discipliner.» De forskningsområdene som i hovedsak konsentrerer seg om den normale aldringsprosessen er den biologiske, psykologiske og sosiale gerontologien. Dev Patel. Dev Patel under Toronto Internasjonale Filmfestival i 2008 Dev Patel (født i april 1990 i Harrow, London) er en engelsk skuespiller som er mest kjent som "Anwar Kharral" i tv-serien "Skins". Det ble klart i mars 2008 at han blir skrevet ut av serien etter sesong 2. Han spilte også rollen som den voksne utgaven av hovedpersonen "Jamal" i Danny Boyles film "Slumdog Millionaire. Patel har et svart belte i taekwondo, og har blant annet deltatt i VM. Krishna (distrikt). Krishna (telugu: కృష్ణా జిల్లా, hindi: कृष्णा ज़िला) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Machilipatnam. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 953 i 2011 mot 963 i 2001. Mandaler. I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Krishna distrikt har 50 mandaler. Guntur (distrikt). Guntur (telugu: గుంటూరు జిల్లా, urdu: نٹور ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Guntur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 948 i 2011 mot 959 i 2001. Mandaler. I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Guntur distrikt har 57 mandaler. Prakasam (distrikt). Prakasam (telugu: ప్రకాశం జిల్లా) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Ongole. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 932 i 2011 mot 955 i 2001. Mandaler. I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Prakasam distrikt har 56 mandaler. Sri Amarajeevi Potti Sri Ramulu Nellore (distrikt). Sri Amarajeevi Potti Sri Ramulu Nellore (telugu: శ్రీ అమరజీవి పొట్టి శ్రీరాములు నెల్లూరు జిల్లా, tidligere kjent som Nellore) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Nellore. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 945 i 2011 mot 954 i 2001. Mandaler. I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Sri Amarajeevi Potti Sri Ramulu Nellore distrikt har 46 mandaler. YSR Kadapa (distrikt). YSR tidligere Kadapa (telugu: కడప జిల్లా, urdu: کڈپہ ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Kadapa. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 919 i 2011 mot 951 i 2001. Mandaler. I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. YSR distrikt har 51 mandaler. Alexander Pihl. Alexander Abraham Pihl (født 1. juni 1920, død 24. november 2009) var en norsk professor i medisin. Han har vært en sentral skikkelse i norsk kreftforskning, og ble i 1989 ble utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjeneste av medisinsk forskning. Biografi. Pihl tok medisinsk embetseksamen i 1947 og doktorgrad i 1954 på en avhandling om kolesterol hos rotter. Han arbeidet med doktorgraden som vitenskapelig assistent ved Johan Thorne Holsts Institutt for ernæringsforskning fra 1949 til 1952 og var deretter forskningsstipendiat hos Landsforeningen mot Kreft og ved Norsk Hydros Institutt for kreftforskning. I 1956 ble han lege ved Det Norske Radiumhospital og i 1963 ble han professor ved Universitetet i Oslo. Han har også vært medlem av styret for Radiumhospitalet og formann i Landsforeningen mot Kreft. Han har studieopphold for å studere biokjemi ved universitetet i Rochester og universitetet i Chicago og var visiting professor ved Massachusetts Institute of Technology i 1966. Pihl har skrevet flere hundre vitenskapelige avhandlinger om biokjemiske og strålebiologiske emner. Han arbeidet mye sammen med Lorentz Eldjarn for å finne fram til strålebeskyttende stoffer. Ingademningen. Inga-demningen er en demning i elva Kongo (tidligere "Zaire") i Den demokratiske republikken Kongo, nær munningen i Atlanterhavet i det sentral-vestlige Afrika. Anlegget ligger 225 km sørvest for hovedstaden Kinshasa. Total installert vannkrafteffekt i anlegget er 1 778 MW, og årsproduksjonen er 3,10 TWh elektrisk kraft. "Inga 1" og "Inga 2" er to vannkraftverk som får sin kraft fra demningen. Begge kraftverk trenger rehabilitering. Det er også foreslått større kraftverk, "Inga 3" og "Inga 4", med en mulig total effekt på mer enn 40 000 MW, men mulighetsstudiene er ennå ikke påbegynt. Tvillingene (stjernebilde). Tvillingene (latin "Gemini") er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelving. Vannmannen (stjernebilde). Vannmannen (latin "Aquarius") er et stjernebilde på den sørlige himmelhvelving. Freida Pinto. Freida Pinto (født 18. oktober 1984 i Bombay, Maharashtra, India) er en indisk skuespillerinne og fotomodell som ble verdenskjent for sin rolle som "Latika" i den Oscar-belønnende filmen "Slumdog Millionaire" fra 2008. Familie og privatliv. Freidas foreldre er fra Mangalore, i sørlige India. Hennes far jobber innenfor bankvirksomhet, mens hennes mor er rektor ved en High School. Hennes søster, Sharon, er en producer hos det indiske nyhetskanalen NDTV. Hun har studert indisk klassisk dans, og salsa. Pinto studerte ved St. Xavier's College i Mumbai. Hun var forlovet med Rohan Antao fra 2007 frem til januar 2009, etter at de hadde vært i et romantisk forhold helt siden 2003. Karriere. a> under Toronto Internasjonale Filmfestival i 2008. Mellom 2006-07, var hun programleder for 'Full Circle', et reiseprogram som ble sendt på kanalen «Zee International Asia Pacific». Hun dro i den jobben på oppdrag til bl.a Afghanistan, Thailand, Malaysia, Singapore, Indonesia og Fiji. Hun var modell i to år før hun møtte Danny Boyle og ble tildelt rollen i "Slumdog Millionaire". Under Toronto Internasjonale Filmfestival vant filmen publikumsprisen. før filmen tok åtte Oscar-priser i februar 2009. Som en følge av den internasjonale suksessen i "Slumdog Millionaire" fikk hun en rolle sammen med Anthony Hopkins og Naomi Watts i en ny film som Woody Allen skulle spille inn sommeren 2009. I mars 2009 kom det også meldinger om at Pinto var invitert til prøvespill for en rolle i den 23. James Bond-filmen, der «Slumdog»-regissør Danny Boyle ble nevnt som en kandidat for regissør-jobben. Kurnool (distrikt). Kurnool (telugu: కర్నూలు జిల్లా) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Kurnool. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 937 i 2011 mot 958 i 2001. Mandaler. I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Kurnool distrikt har 54 mandaler. Anantapur (distrikt). Anantapur (telugu: అనంతపూర్ డిస్ట్రిక్ట్, urdu: آدل آباد ضلع) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Anantapur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 927 i 2011 mot 959 i 2001. Mandaler. I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Anantapur distrikt har 63 mandaler. Chittoor (distrikt). Chittoor (telugu: చిత్తూరు, urdu: چتور ضلع, tamil: சித்தூர்) er et distrikt i den indiske delstaten Andhra Pradesh. Distriktets hovedstad er Chittoor. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 931 i 2011 mot 955 i 2001. Mandaler. I Andhra Pradesh er mandal det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Chittoor distrikt har 66 mandaler. London-protokollen. London-protokoll er en betegnelse på en rekke internasjonale avtaler. 1829. Med utgangspunkt i Den greske selvstendighetskrigen, slo 22. mars 1829 en konferanse besøkende av ambassadørene fra Storbritannia, Frankrike og Det russiske keiserrike fast Hellas' grenser, som skulle være alt område sør for en linje som ble trukket fra Ártabukten til Pagastikosbuken, samt Evvia og Kykladene, men ikke Kreta. Hellas skulle imidlertid forbli en selvstyrt stat under en prins som ikke skulle tilhøre et av kongehusene til de tre signatarmaktene. En senere konferanse i London, 30. november samme år, slo fast at Hellas i stedet skulle få full uavhengighet, men grensene ble trykket tilbake til en linje som gikk langs Aspropotamos-elven til Maliacbukten. 1830. 3. februar 1830 ble Hellas' suverenitet slått fast i en London-protokoll. Denne blir imidlertid ikke satt ut i livet på grunn av Julirevolusjonen i Frankrike. Videre hersket det uenighet om hvor nord-grensen skulle trekkes. Prosessen kom ikke videre før Henry John Temple, lord Palmerston ble ny britisk utenriksminister. 1832. 30. august 1832 ble det undertegnet en protokoll i London som godkjente og sluttet seg til vilkårene i Konstantinopeltraktaten fra samme år. Denne ga Hellas full uavhengighet fra Det osmanske rike og opprettet Det greske kongedømmet. 1852. 8. mai 1852 ble det etter Første slesvigske krig undertegnet en protokoll i London, og denne er senere omtalt som «London-protokollen». Dette var en revidering av en tidligere protokoll fra 2. august 1850, som Preussen og Østerrike hadde ratifisert. Den nye protokollen ble også anerkjent av de øvrige europeiske stormaktene Frankrike, Det russiske keiserriket og Storbritannia, samt de to østersjømaktene Sverige og Danmark. Denne protokollen slo fast den danske statens integritet «som en europeisk nødvendighet og stående prinsipp». Videre bestemte protokollen at hertugdømmene Slesvig (overveiende dansk) og Holstein og Lauenburg (overveiende tyske) skulle være i en personalunion med den danske kongen. Frederik VII av Danmark var imidlertid barnløs, slik at en endring i kongefamilien måtte skje og dermed også tilhørigheten til disse hertugdømmene og det ble konflikt mellom tronfølgen i hertugdømmene i forhold til den danske tronen. Dette førte til at den nye danske kongen, i sted med London-protokollen, ikke fikk arverett til Holstein og Sachsen-Lauenburg. Arverekken i disse ble dermed endret, men det ble slått fast at disse hertugdømmene var selvstendige enheter, og at dette også gjaldt Slesvig. Fredrik VII døde bare tre dager etter at protokollen ble undertegnet, men hans etterfølger Christian IX sluttet seg til protokollen. Stormaktene ønsket gjennom å garantere dansk territoriell integritet, å forhindre at Preussen fikk adgang til de viktige stratgiske havnene i Kiel. Elleve år senere ble denne protokollen utgangspunktet for Andre slesvigske krig, da Preussen og Østerrike beskylte Danmark gjennom Novemberkonstitusjonen å bryte London-protokollen da den nye konstitusjonen gjorde Slesvig til en del av Danmark. 1877. En London-protokoll ble undertegnet 21. mars 1877 mellom Det russiske keiserriket og Storbritannia, hvor russerne gikk med å på avstå fra å etablere noen lydrike dersom de seiret i Den russisk-tyrkiske krig (1877-1878). Til gjengeld skulle britene forbli nøytrale i enhver konflikt mellom Russland og Det osmanske rike. Avtalen var et forsøk på å opprettholde en maktbalanse på Balkan og unngå innblanding fra stormaktene. Russiske forsøk på å skapet et Stor-Bulgaria gjennom San Stefano-traktaten gjorde at Storbritannia trakk seg fra avtalen og truet med miliære aksjoner fram til Berlin-kongressen. 1944. I den London-protokollen som ble undertegnet 12. september 1944 ble de allierte (uten Frankrike) enige om delingen av Tyskland inn i okkupasjonssoner etter andre verdenskrig. 2000. London-protokollen blir også brukt som navn på Londonavtalen av 2000 mellom en del undertegnende stater for å redusere påkrevede oversettelser innen europeiske patenter. Antares. Antares (α Scorpii / Alpha Scorpii) er en stjerne i stjernebildet Skorpionen. Den er en rød superkjempe og den sekstende mest lyssterke stjerne på nattehimmelen. Sammen med Aldebaran, Spica og Regulus er Antares en av de fire mest lyssterke stjernene nær ekliptikken. Diameteren til Antares er 700 ganger større enn soldiameteren, slik at hvis stjernen ble plassert der sola er nå, ville Antares nå forbi Mars' bane. Antares er 600 lysår eller 180 parsec fra vårt solsystem. Antares er en dobbeltstjerne; Antares B er mindre i omkrets, og mye mindre lyssterk enn Antares A. På grunn av dette er Antares B mye vanskeligere å få øye på enn hovedstjernen. Antares ligger i stjernebildet Skorpionen. Den røde fargen har gjort den til gjenstand for interesse i mange gamle kulturer, både Egypt, Persia og India. Rehabiliteringssenteret AiR. Rehabiliteringssenteret AiR ble åpnet i 1986, og skiftet i desember 2010 navn fra Attføringssenteret i Rauland til Rehabiliteringssenteret AiR. Etter en større utvidelse i 2009/10 har kapasiteten økt fra 55 til 68 sengeplasser. Hvert år er rundt 700 brukere inne til et fire ukers rehabiliteringsopphold. Målet med et opphold ved klinikken til AiR er å hjelpe brukerne til en bedre funksjon slik at hun/han kan få tilbake eller ta vare på arbeidsevnen. Målgruppa er sykemeldte med muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske plager. I 2005 fikk Rehabiliteringssenteret AiR status som Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering. Etableringen er et resultat av at Stortinget samme året bestemte at senteret med sin kompetanse innen fagfeltet skulle etablere et Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering. Rehabiliteringssenteret AiR er en institusjon innen spesialisthelsetjenesten og har leveranseavtale med Helse Sør-Øst. Rehabiliteringssenteret AiR ligger i Rauland i Vinje kommune i Telemark fylke. Sveinung Lillebjerka. Sveinung Lillebjerka (født 29. april 1962) er en norsk fiolinist. Som ung var han ved musikkskolen i Tromsø og var tidlig solist med han med Bela Katona i London (1980–89) og debuterte i Oslo (1984). Han var 2. konsertmester i Trondheim Symfoniorkester (1991–2006) og hadde flere verv som leder av Trondheim Sinfonietta og TrondheimSolistene. Han har lenge vært deltids engasjert som konsertmester i samtidsensemblet BIT20 i Bergen, der han også var konsertmester i Bergen Filharmoniske Orkester (1990). I dag er han leder og musiker i Bodø Sinfonietta (siden 2006). Lillebjerka var initiativtaker til Tango Concertino som figurerte i TV-serien "Tangotokt" (NRK, 2004) der Lillebjerkas 40 fots skute "Viljen" (fra 1927) også var med. Plateutgivelser med sine respektive orkestre har han også bidratt på, i tillegg til at han er å finnen på Bjørn Alterhaugs "Constellations", Dag Kajanders "Nordlandssang", Tore Johansens "Like that", Erlend Skomsvolls "Variasjoner" og Per Arne Glorvigens "Virgin and whore". Lillebjerka spiller på en fiolin laget av Gaetano Guadagnini (1830) i Torino, finansiert av Nordlandsbanken (1989). Han er sønn av komponisten Sigmund Lillebjerka og bror til cellist Ørnulf Lillebjerka. Martine Aubry. Martine Aubry (født 8. august 1950 i Paris) er en fransk politiker. Siden mars 2001 har hun vært borgermester i Lille, og i november 2008 ble hun valgt til leder av det franske sosialistpartiet (PS). Aubrys far, Jacques Delors, var tidligere finansminister under president François Mitterrand, og satt som president for Europakommisjonen i ti år (1985–1995). Martine Aubry gikk inn i PS i 1974, og ble utnevnt til arbeidsminister av daværende statsminister Edith Cresson i 1991. Hun mistet denne posten i 1993 da høyresiden vant valget. Hun fikk posten som arbeids- og solidaritetsminister da Lionel Jospin ble valgt til statsminister i 1997. Hun er mest kjent for å ha fått vedtatt den kontroversielle loven om 35-timers arbeidsuke, kjent som «Loi Aubry» (etter den franske tradisjonen med å navngi lover etter ministeren som innfører dem), som reduserte den normale arbeidsuken fra 39 til 35 timer. Hun gikk av som minister i 2001 for å bli valgt til ordfører i Lille etter Pierre Mauroy. Til overraskelse for mange franske velgere og Aubry selv, mistet hun deretter plassen i Assemblée nationale i parlamentsvalget 2002. Kampen om ledervervet i november 2008. Sosialistpartiets valg av ny leder i november 2008 ble uvanlig spennende. Partiets landsmøte greide ikke å bli enige om hvem som skulle overta ledervervet etter François Hollande, og ledervalget ble lagt ut til uravstemning blant partiets medlemmer. I første valgomgang fikk Martine Aubry 34,73 prosent av stemmene, mens Ségolène Royal, som tapte mot Nicolas Sarkozy i presidentvalget 2007, fikk 42,45 prosent. I og med at ingen av kandidatene fikk over halvparten av de avgitte stemmene, ble det arrangert en andre valgomgang. Da de ca 250 000 stemmene var talt opp, skilte det bare 102 stemmer i Aubrys favør (50,04 % mot 49,96 %). St. Eystein kirke (Kristiansund). St. Eystein kirke er en katolsk kirke i Kristiansund kommune, Møre og Romsdal. Kirken ligger lokalisert sentralt på Kirkelandet, nær sentrum av byen. Kirken er menighetskirke for katolikkene i kommunene på Nordmøre, og den ligger under Trondheim stift av Den katolske kirke. Sogneadministrator og prest for menigheten er pater Alexandre Semajangwe Polepole (fra 27. juli 2006). Gordon Ramsay. Gordon James Ramsay (født 8. november 1966) er en britisk stjernekokk og TV-underholder. I løpet av karrieren har han mottatt tolv Michelin-stjerner og eier 25 restauranter i Storbritannia, USA, Japan, Irland, Tsjekkiske republikk, Frankrike, Australia, Sør Afrika, Singapore og Dubai. Ramsay arbeidet i Frankrike i flere år før han returnerte til London i 1993, der han ble tilbudt stillingen som kjøkkensjef ved La Tante Claire som ligger i Chelsea. Kort tid senere fikk han jobb ved restauranten Rossmore som ble omdøpt til Aubergine, og ble tildelt sin første Michelin-stjerne fjorten måneder senere. I 1997 ble restauranten Aubergine tildelt sin andre Michelin-stjerne. Til tross for restaurantens store suksess, førte en krangel mellom Ramsay og eierne av restauranten til at han forlot restauranten i 1997. Året etter åpnet Ramsay sin egen restaurant i Chelsea, Restaurant Gordon Ramsay, med hjelp av sin svigerfar, Chris Hutcheson. Restauranten fikk sin tredje Michelin-stjerne i 2001, noe som gjør Ramsay til den første skotten som har oppnådd dette. Ramsays første TV-programmer var Boiling Point (1998) og Beyond Boiling Point (2000) der TV-kameraene var flue på veggen mens kokkene lagde mat. Ramsay er blitt kjent over store deler av verden gjennom TV-serier som "Hell's Kitchen" og "Kitchen Nightmares". I det sistnevnte programmet forsøker Ramsay å hjelpe restauranter som har problemer. I 2006 ble Ramsay utnevnt til offiser av Order of the British Empire av dronning Elizabeth II for hans tjenester til den britiske serveringsbransjen. Ramsay har siden 2004 vært aktuell med reality-TV-serien "Hell's Kitchen", både en britisk og en amerikansk versjon. Serien har til dags dato spilt inn ni sesonger, hvorav den åttende sesongen hadde finale på TV 3 i Norge den 14. august 2012. I tillegg var Ramsay også vertskap for den amerikanske versjonen av Kitchen Nightmares som hadde premiere på den 19. september 2007. Den tredje sesongen ble sendt i USA fra januar 2010 til mai 2010. Fra hans aller første restaurant, har Ramsays restaurant-imperium ekspandert raskt. Han etablerte snart restauranten Petrus, hvor seks bankfolk ble kjent for å ha brukt over 44 000 pund på vin under et enkelt måltid i 2001. Han åpnet Amaryllis i Glasgow, som han senere ble tvunget til å stenge, og senere åpnet Gordon Ramsay ved Claridge's. Ramsay åpnet enda to restauranter i England før han begynte å åpne restauranter også utenfor Storbritannia. Hans første restaurant i utenlandet var Verre i Dubai. Han startet to restauranter i Tokyo, henholdsvis i 2005 og i november 2006. Etterpå kom hans første restaurant i New York City, som vant tittelen som beste nykommer i byens ettertraktede Zagat Guide, til tross for blandede kritikker fra profesjonelle kritikere. I Irland åpnet Ramsay i 2007 sin første restaurant i Powerscourt. I mai 2008 Ramsay åpnet sin første restaurant på vestkysten av USA, i Los Angeles i California. Denne restauranten ligger på Sunset Strip i West Hollywood og var tidligere et hotell som har blitt renovert og ble gitt navnet The London West Hollywood. Gordon Ramsay er en av kun fire kokker i Storbritannia som har klart å opprettholde hele tre Michelin-stjerner for restauranten sin. De andre kokkene er Heston Blumenthal, Alain Ducasse og Alain Roux. I juli 2006 ble Ramsay tildelt den anerkjente prisen for "Uavhengig restauratør" dette året. Han ble dermed den tredje personen som noen gang har vunnet tre slike priser. Hans tidligere priser av denne typen var i 1995 (Årets nykommer) og i 2000 som "Årets kokk". De andre to trippel-vinnerne er Michel Roux og Jacquie Pern. I september 2006 ble Ramsay kåret som den mest innflytelsesrike personen i serveringsbransjen i Storbritannia. Han overtok da etter Jamie Oliver, som hadde vært øverst på denne listen i 2005. Ramsays flaggskiprestaurant, Restaurant Gordon Ramsay, ble kåret til Londons beste restaurant i matbibelen Harden's åtte år på rad, men i 2008 ble den plassert under hans andre restaurant Petrus. Denne restauranten ble på dette tidspunktet drevet av hans tidligere protesjé Marcus Wareing. Alle Ramsays næringsinteresser (restauranter, media, konsulenttjenester) er en del av selskapet Gordon Ramsay Holdings Limited. I 2010 var Ramsay produsent og dommer på den amerikanske versjonen av MasterChef. Den andre sesongen av denne serien ble påbegynt i juni 2011. Ramsay giftet seg med Cayetana Elizabeth Hutcheson (kjent som Tana), en Montessori-utdannet lærer, i 1996. Paret har nå fire barn: Megan Jane (f. 1998), tvillingene Jack Scott og Holly Anna (f. 2000), og Matilda Elizabeth (f. 2002). Ramsay svigerfar og Tanas far, Chris Hutcheson, er ansvarlig for en del av virksomheten i Ramsays restaurant-imperium. Ramsay er over gjennomsnittlig høyde, da han er nesten 190 cm høy. På ett av hans TV-programmer, Ramsay's Kitchen Nightmares, har Ramsay uttalt at han er redd for å danse, spesielt foran folk. Ramsay er venstrehendt. Atle Selnes Nielsen. Atle Selnes Nielsen (født 13. desember 1978 i Fræna) er en norsk kunstner bosatt i Oslo. Han har utdannelse fra Kunsthøgskolen i Bergen. Han er mest kjent for sine elektroaktustiske hydrokinetiske skulpturer. Nielsen har stilt ut på bl.a. Høstutstillingen 2005 i Oslo, Landmark og USF Verftet i Bergen og en av skulpturene har blitt kjøpt av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Nielsen er gift med kunstneren Siri Berqvam. Doula. En doula er en erfaren og profesjonell fødselspartner som gir emosjonell, fysisk, informativ og praktisk støtte til en kvinne og hennes partner under hele fødselsprosessen, og også i tiden før og etter fødselen. Ordet doula (dola) kommer fra gresk og betyr løst oversatt en «kvinne som tjener». I det gamle Grekenland var doulaen de greske kvinnenes viktigste tjener/slave og hun hjalp blant annet til under fødsler. En doula utfører ingen medisinske oppgaver og har ikke medisinsk ansvar, men har sitt fokus på å være en trygg, beroligende og alltid tilstedeværende støtteperson som kjenner paret og deres ønsker, tanker og følelser rundt fødselen. Hun er ikke et alternativ, men et komplement til jordmor/fødselslege og det medisinske teamet. Den ekstra følelsesmessige tryggheten fra å ha en doula, ligger til dels i at paret ikke risikerer å få en ukjent doula, samt i at doulaen kan ha sitt fulle og hele fokus på ett fødende par, konstant, fra fødselens start til slutt. Doulaen treffer paret før fødselen for å bli kjent med dem og deres ønsker og behov, og kan også gi emosjonell og praktisk hjelp og støtte i tiden etter fødselen, blant annet med amming. Ved en hjemmefødsel kan doulaen også være en støttende person og hjelpe jordmoren med praktiske oppgaver, avløsning etc. Det finnes en betydelig mengde forskning på bruk av doula, også i Cochrane databasen. Forskningen har funnet en positiv effekt, den såkalte «doulaeffekten». Kvinnene føder raskere, med mindre smertelindring, færre operative inngrep og parene opplever fødselen som mer positiv. Effekten kan blant annet skyldes at doulaen gjør kvinnen mer trygg og avslappet og forhindrer frykt og angst. Frykt og angst er følelser som fører til produksjon av blant annet adrenalin, og som hemmer de naturlige fødselshormonene oksytocin og endorfin. I USA og flere andre land har bruken av doulaer blitt anerkjent og er stadig voksende. I USA ble også den første foreningen for doulaer, DONA, opprettet i 1992. I 2007 hadde DONA 6302 medlemmer i USA og andre land. I Danmark finnes foreningen Dansk Doula og i Sverige foreningen ODIS. I Norge ble Norsk Doulaforening opprettet høsten 2008. Bruk og etterspørsel etter doulaer er stadig økende i de land hvor doulaer finnes. De Gyldne Laurbær. Ida Jessen. Mottaker i 2009 Hanne-Vibeke Holst. Mottaker i 2008 Carsten Jensen. Mottaker i 1996 Klaus Rifbjerg. Mottaker i 1966 for Operaelskeren De Gyldne Laurbær (tidligere Bokhandlernes gyldne Laurbær (dansk: "Boghandlernes gyldne Laurbær") eller bare De Gyldne Laurbær er en dansk litterær pris. Prisen ble fra starten av i 1949 delt ut av den danske bokhandlerklubben og het Bokhandlernes gyldne Laurbær, på dansk Boghandlernes gyldne Laurbær. Boghandlerklubben ble vedtatt nedlagt fra 2010 og man besluttet at klubben skulle videreføres alene som administrator av De Gyldne Laurbær. Fra samme tid vil man referere til prisen som kun De Gyldne Laurbær. Avstemningen foregår ved at det hvert år i januar sendes ut stemmesedler til alle danske bokhandlere og i slutten av januar telles stemmene opp. Den forfatteren som har fått flest stemmer vinner De Gylne Laurbær. Prisen deles ut årlig. Opprinnelig bestod prisen i en gullnål med inskripsjon, men det er i dag en pengesum (DK 10 000) og en bokgave (DK 2500). Fra 1954 ble utdelingen endret til å skje i første kvartal av året for en utgivelse året før. Eksterne lenker. Gyldne Laurbær, Boghandlernes Josef Jennewein. Josef «Pepi» Jennewein (født 21. november 1919 i St. Anton am Arlberg, død 27. juli 1943 i Orjol) var en østerriksk og tysk alpinist. Under VM 1939 i Zakopane vant han gull i kombinasjonen, og tok i tillegg sølv i slalåm og utfor. I 1941 vant han igjen VM-gull i utfor og i kombinasjonsøvelsen. Verdensmesterskapene som ble arrangert under krigen, blir imidlertid ikke regnet som offisielle. Under andre verdenskrig var han kamppilot. Han og flyet forsvant i 1943 under et oppdrag bak den russiske linjen. Jarlen kino. Jarlen kino var en av Oslo kinematografers (nå Oslo Kino) kinoer. Jarlen lå i Åkebergveien 56 i bydel Gamle Oslo i Oslo. Historikk. Jarlen ble tegnet av arkitekten Knut Knutsen og sto ferdig i 1938. Kinoen åpnet 11. januar 1938 og hadde en sal med 518 sitteplasser. Åpningsforestillingen var "Big city" med blant andre Spencer Tracy. Billettprisen var 1 kr 25 øre som for øvrige utkantkinoer i Oslo. I 1962 ble Jarlen modernisert og bredfilmformatet CinemaScope introdusert. Antall sitteplasser ble redusert til 470. Jarlen kino ble stengt 8. desember 1988 og siste film som ble vist var "Buster" med blant andre Phil Collins. Bygningen i Åkebergveien 56 ble bygget om til leiligheter og disse var innflytningsklare i november 1999. Universitetet i Oslo brukte kinolokalene som magasin for materiale fra Universitetets naturhistoriske samlinger blant annet Geologisk museum og Botanisk museum. Kuriosa. På grunn av den spesielle formen på taket inne i salen gikk kinoen under navnet "Likkista" på folkemunne, et annet økenavn, direkte knyttet til navnet, var "Jalla". Vålerengen bo- og aldershjem bruker "Nye Jarlen kino" som betegnelse på sitt interne filmtilbud til beboerne. Lise Volst-prisen. Lise Volst Prisen tildeles en forfatterinne på over 50 år til oppmuntring og glede og ikke i noen annen spesiell anledning. Kalles også "forfatterinnen Lise Louise Laura Volsts Legat". Shadows of the Sun. "Shadows of the Sun" (utgitt 2007) er det niende studioalbumet til det norske bandet Ulver. Albumet ble utgitt 1. oktober 2007 av Jester Records i Europa, mens det ble utgitt 2. oktober 2007 av The End Records i USA. Albumtittelen ble utgitt 13. juli 2007, og albumet ble beskrevet som «low-key, dark and tragic». Albumet fikk generelt god karakter av kritikere. John J. Davis. John James Davis (født 5. mai 1835 i Clarksburg, død 19. mars 1916 i Clarksburg) var en amerikansk advokat og demokratisk politiker. Han var medlem av Representantenes hus i Kongressen for Vest-Virginias 1. distrikt 1871–1875, og var en av personene bak Vest-Virginias løsrivelse fra Virginia i 1861. Han var gift med Anna Kennedy, og hadde sønnen John W. Davis med henne. Skift- og turnusarbeid. Skift- og turnusarbeid er planmessig arbeid på ulike tider av døgnet. Et tredelt system er vanlig for skiftarbeid. «Første skift» er på morgenen, «andre skift» er på ettermiddagen og kvelden og «tredje skift» er på natten. «Andre skift», kalles også svingskiftet, går på ettermiddag og kveld – fra 16:00 til midnatt, eller fra 15:00 til 22:00. «Tredje skift», nattskiftet, går vanligvis fra 12-midnatt (00:00) til 07 eller 08 på morgenen. I industrien vil en ofte dele døgnet i tre like deler på åtte timer, med en dagvakt som starter seks eller sju om morgenen. I helsevesenet og transportnæringa vil en ofte finne mer uregelmessige system fordi arbeidsbelastningen er ulik gjennom døgnet. Norske arbeidsforhold. Arbeidstida for skift- og turnusarbeidere er regulert av arbeidsmiljøloven. Der blir begrepene «døgnkontinuerlig skiftarbeid» og «helkontinuerlig skiftarbeid» brukt, begge med tillegget «sammenlignbart turnusarbeid». Arbeidstida for disse gruppene skal ikke overstige 38 timer i uka for døgnkontinuerlig og 36 timer i uka for helkontinuerlig skiftarbeid, mot normalt 40 timer i uka. I de fleste tariffavtaler er dette satt ned til 37,5, 35,5 og 33,6 timer/uke. Begrepene skiftarbeid og turnusarbeid, og hel- og døgnkontinuerlig skiftarbeid er ikke definert i loven. En avtale mellom LO og Næringslivets Hovedorganisasjon fra 1974 definerer arbeid med minst 539 timer nattarbeid og minst 231 timer arbeid på søndager hvert år (dagens tall) som helkontinuerlig skiftarbeid. Arbeidstilsynet har overtatt denne definisjonen. Nattarbeid er definert som arbeid mellom kl. 2100 og kl. 0600. Industriarbeidere blir ofte definert som helkontinuerlige skiftarbeidere, mens helsevesentilsatte blir likestilt med døgnkontinuerlige skiftarbeidere. Dette blir karakterisert som kjønnsdiskriminering og urettferdig håndtering av fagforeninger i helsevesenet, noe Likestillingsombudet har støttet. Helseskader. Skift- og turnusarbeid gir risiko for helseskade. Verdens helseorganisasjon (WHO) har i desember 2007 erklært skiftarbeid, spesielt nattarbeid, som sannsynlig årsak til kreft hos mennesker. Kåre Hunstad. Kåre Hunstad jr. (født 4. mai 1959 i Narvik) er en tidligere journalist i Romerikes Blad i perioden 1978–1986. Fra 1986 til 1997 var han reporter i Dagbladets nyhetsavdeling. Hunstad hadde også ansvaret for å etablere nyhetsavdelingen i TV Norge. Hunstad har vært PR og kommunikasjonsrådgiver for norsk og utenlandsk næringsliv de siste 12 årene. Han eier og driver ProffMedia Partner AS med kontorer i Drammen. Han har skrevet boken "Drapene i Tistedal" og boken om Eva Mai Larsen – "Jeg, dømt og frikjent". Bodil Aakre. Bodil Aakre (født 7. september 1922 i Oslo, død 8. november 2008 i Benidorm, Spania) var en norsk jurist og politiker. Hun har fått æren for at Brønnøysundregistrene ble lagt til Brønnøysund, og ble gjerne kalt «Brønnøysundregistrenes mor». Aakre var stortingsrepresentant fra Nordland for Høyre i perioden 1969–1973. I hennes yrkesaktive karriere var hun blant annet dommerfullmektig i Alta, advokat og har vært sorenskriver i Brønnøy tingrett og ordfører i Brønnøy kommune (1975–1979). Fra 1980 til 1988 var hun sjef for Løsøreregisteret. I 2002 ble hun hedret med en byste utenfor hovedinngangen til Brønnøysundregistrene. Aakre hadde en "cand.jur."-grad fra 1948. Abduction of Limbs. "Abduction of Limbs" (utgitt 1990) er demoen til det norske death metal-bandet Old Funeral. Demoen ble innspilt i Grieghallen Studios. Aasmund Halvorsen Vinje. Aasmund Halvorsen Vinje (født 25. juli 1851 i Etne, død 4. desember 1917 i Stavanger) var en norsk lærer, lensmann, tollkasserer og politiker. Vinje var innvalgt på Stortinget fra Stavanger amt i seks perioder fra 1886 til 1906, først for Venstre, fra 1889 for Moderate Venstre. Han satt hele tiden i Næringskomiteen, og var lagtingspresident 1903–1905. Han var landbruksminister i Christian Michelsens regjering under unionsoppløsningen 1905, men gikk ut av regjeringen 6. november 1906. Vinjes viktigste politiske arbeid var hans innsats var i konsulatsaken, der han som et kompromiss foreslo straks å vedta en egen lov om norske konsuler. Forslaget fikk stort flertall i Stortinget og dannet grunnlag for en fredelig overgang til unionsoppløsing. Han ble uteksaminert fra Stord seminar i 1871 og virket som lærer i over 20 år, fra 1884 som bestyrer ved Kopervik folkeskole. Fra 1892 til 1905 var han lensmann i Skudenes og magistrat i Skudeneshavn. Fra han trådte ut av Michelsens regjering i 1906, virket han som tollkasserer i Drammen til 1911, deretter i Stavanger. Vinje var ordfører i Kopervik 1884–1892. Han ble i 1896 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, forfremmet til kommandør av 2. klasse i 1904 og til kommandør av 1. klasse i 1906 «for statsborgerlig og embedsfortjeneste». Vinje ble også tildelt 7. juni-medaljen. Han var gift med Borghild Sophia Fostvedt (1853–1908) og var far til Torkell Vinje (1879–1955), stortingsrepresentant for Høyre 1931–1949. Odd-Arne Jacobsen. Odd-Arne Jacobsen (født 29. desember 1947 i Tromsø) er en norsk jazz- og samtidsmusiker som har fremført sine verker i store deler av verden. Han har blant annet holdt solokonsert med egne komposisjoner i Carnegie Hall i New York. Han har turnert i USA, Mexico, Russland, Frankrike, Kina, Kuwait, Skottland, Japan og på Færøyene. I Russland hadde han et eget tv-program: "Vinternattens hemmeligheter". I Russland holdt han også en solokonsert på Moscow International Jazz Festival. Her spilte han sammen med den russiske gitarlegenden Alexei Kuznetsov. I Norge har Jacobsen blant annet holdt åpningskonserten under Nordlysfestivalen i Tromsø Kulturhus den 22. januar 2007. Sammen med MIN Ensemblet og den færøyske bassisten Edvard Debess førstegangsfremførte Jacobsen sitt verk "For Strings Only" for strykekvintett og gitar. Han gjorde også en minnekonsert for Robert Normann i Sarpsborg, sammen med sin svenske venn og kollega Rune Gustafsson. I 2004 fremførte Odd-Arne sitt verk "Music For The Silence Minority" for gitar, strykekvartett og fagott i forbindelse med åpningen av en utstilling med Edvard Munch og Gustav Vigeland på Munchmuseet. Musikalsk karriere. Tidlig på 1970-tallet turnerte Jacobsen med saksofonisten Jan Garbarek, bassist Arild Andersen og den finske trommeslageren Edward Vesala. Jacobsen fant tidlig ut at han ikke ville bli noen ECM-artist og gikk etterhvert sine egne veier. Dette førte ham til prosjekter og turneer i Japan og Kina, prosjekter som skulle få mye å bety for hans fremtidige musikalske uttrykk. Jacobsen har arbeidet med mange av Japans ledende musikere innen improvisasjon og jazz. Et eksempel på dette er prosjektet han hadde med pianist og komponist Haruna Miyake og Yoshiaki og Yoshihisa Ochi. Her stod improvisasjon sentralt i det musikalske uttrykket. Jacobsen har også gjort seg bemerket som gitarlærer. Han har blant annet undervist Jørn Hoel og Steinar Albrigtsen. Han er også veileder ved Universitetet i Tromsø, Det Kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet og Høgskolen i Telemark. Jacobsen jobber for tiden med komposisjonen "Sempre Dowland" («Alltid Dowland») i anledning lutenisten/komponisten John Dowlands 450 års jubileum i 2013. Instrumenteringen vil være gitar, strykekvintett (2 fioliner, 2 bratsj, en cello og en kontrabass) og en sangoktett (2 sopran, 2 alto, 2 tenorer og 2 basso). Prosjektet er blitt mulig takket være støtte fra Komponistenes Vederlagsfond. Ulvelav. Ulvelav ("Letharia vulpina") er en busklav i familien Parmeliaceae som i Norge finnes hovedsakelig i indre strøk av Østlandet, den vokser særlig i gammel furuskog, på tørrfuruer på myrer osv. Den utpreger seg med sin klare svovelgule farge. Ulvelav er giftig (inneholder vulpinsyre) og har i tidligere tider vært brukt som gift i ulveåte, derav navnet. Ulvelav er vurdert som sårbar etter den norske Rødlista, da den særlig vokser i gammel furuskog som ikke er berørt av hogst. Devoured Carcass. "Devoured Carcass" (utgitt 1991) er den første EPen til det norske death metal-bandet Old Funeral. Carcass i tittelen er fra navnet på det engelske bandet Carcass. Join the Funeral Procession. "Join the Funeral Procession" (utgitt 1999) er den første samlealbumet til det norske death metal-bandet Old Funeral. Spor 1-3 er fra demoen "Abduction of Limbs". Mens spor 4-6 er fra EP-en "Devoured Carcass". Herøyfjorden (Søgne). Herøyfjorden er en fjord i Søgne kommune i Vest-Agder. Den er fire kilometer lang, og går vestover fra Sandvikdalsfjord ved Tjamsøya, like ved kommunegrensa mot Kristiansand. Fjorden ender i vest ved Hellersøyane og Herøya, som den har navn etter. På sørsida av fjorden ligger en rekke mindre øyer, holmer og skjær, som skjermer fjorden mot det åpne havet i Skagerrak. Den norske Strykekvartett. Den Norske Strykekvartett (etablert 1941) er en norsk strykekvartett, kjent for å bestå av landets beste utøvere og fra flere plateutgivelser, deriblant det første opptaket av norsk kammermusikk. Den ble dannet av Alf Sjøen og Aage Wallin fiolin, Arne Sletsjøe (1916) bratsj og Arne Novang cello. Disse drev det frem til starten av 1970-tallet. Kvartetten spilte med Sheila Jordan (Vossajazz, 1983) og hadde stor suksess med USA-turne (1990) og plateutgivelser med varierte artister på 1990-tallet. Blant annet var vignetten til NRK-programmet "Norge Rundt" i et års tid utført Besetningen var da Mette Steen og Harald Aadland fiolin, Merethe Olsen Carr cello og Oddbjørn Bauer kello. Av andre musikere som var med i perioder. nevnes Herbert Bergene (var med i 1964) og Kåre Fuglesang. The Older Ones. "The Older Ones" (utgitt 1999) er det andre samlealbumet til det norske death metal-bandet Old Funeral. Berefjord. Berefjord eller Berrefjord er en liten fjord i Flekkefjord kommune i Vest-Agder. Den er 1,5 kilometer lang og ligger like sørøst for Åna-Sira. Fjorden har innløp fra Skagerrak mellom Skarpodden og Lakseholmen. Litt innenfor innløpet ligger den lille øya Holmen. Fjorden går først mot nord, men rundt halvveis snur den brått østover. Innerst i fjorden ligger Foreholmen. Helt nordvest i fjorden ligger bygda Strandebakken. Geografi og Kærlighed. "Geografi og Kærlighed" er et skuespill av Bjørnstjerne Bjørnson, utgitt i 1885 og første gang oppført på Christiania Theater 21. oktober 1885. Stykket ble senere omarbeidet og kom i ny utgave i 1893. Hovedpersonene i stykket er professor Tygesen og hans frue Karen. Stykket har vært oppført en rekke ganger på landets hovedscener og filmatisert av Fjernsynsteatret i 1975. Grim Reaping Norway. "Grim Reaping Norway" (utgitt 2002) er det eneste konsertalbumet til det norske death metal-bandet Old Funeral. Spor 1-7 ble innspilt live i Hulen i Bergen 30. august 1991. Mens spor 8-11 ble innspilt live i Slaktehuset i Haugesund 11. mai 1991. Albumet ble først laget på sort vinyl, begrenset til 200 hondnummererte kopier. Senere ble det presset 200 hondnummererte vinyler bare i lilla. Det ble også utgitt bilde-LP-er begrenset til 100 kopier, og hvite vinyler begrenset til 200 kopier. Standardiseringsorganisasjon. Standardiseringsorganisasjoner utvikler standarder i henhold til markedets behov, og er tildelt et gitt rolle enten nasjonalt, europeisk eller globalt. Nasjonalt finnes det tre standardiseringsorganiasjoner: Standard Norge, Norsk Elektroteknisk Komite, og Post- og teletilsynet (telestandardisering er kun en av oppgavene). Tilsvarende finnes det tre organiasjoner i Europa: European Committee for Standardization (CEN), European Committee for Electrotechnical Standardization (CENELEC) og The European Telecommunications Standards Institute (ETSI). På globalt plan finnes det også tre organiasjoner: The International Organization for Standardization (ISO), The International Electrotechnical Commission (IEC) og The International Teclecommunication Union (ITU). Søren Gyldendal-prisen. Søren Gyldendal-prisen er en dansk litteraturpris, som har vært delt ut årlig siden 1958. Pedro José Escalón. Pedro José Escalón (født 25. mars 1847 i Santa Ana, El Salvador, død 6. september 1923 i Santa Ana, El Salvador), var en salvadoransk politiker og militær. Fra 1. mars 1903 til 1. mars 1907 var han president i El Salvador. Ludwig Leitner. Ludwig «Luggi» Leitner (født 24. februar 1940) er en tidligere østerriksk/tysk alpinist. 17 år gammel deltok han i VM 1958 i Bad Gastein, der han representerte Østerrike. Han tok senere tysk statsborgerskap, og representerte Tyskland under OL 1960 i Squaw Valley. Luggi Leitner driver sammen med sin kone et hotell i Mittelberg i Kleinwalsertal. Broren Adalbert Leitner var også alpinist, kjørte for Østerrike og bor i dag i Canada. Tomás Regalado. Tomás Regalado (født 7. november 1861 i Santa Ana, El Salvador, død 11. juli 1906 i Guatemala), var en salvadoransk politiker og militær. Fra 14. november 1898 til 1. mars 1903 var han president i El Salvador. Rory Cochrane. Rory Cochrane (født 28. februar 1972) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for å spille "Ron Slater" i Dazed and Confused, "Lucas" i Empire Records og Tim Speedle i. Cochrane ble født i Syracuse, New York og er tredjemann i søskenflokken. Han har skotsk-irsk-amerikansk far og indiansk mor. Han oppvokste i Grantchester, England. Cochrane returnerte sener tilbake til USA. Hans første roller inkluderte en del i dokumentdramaet om narkotika på "Saturday Night" med Connie Chung i 1989 og en rolle i en episode med H.E.L.P. i 1990. Etter dette debuterte han på film i filmen "A Kiss Before Dying" (Han var på skjermen i ca. 15 sekunder.), fulgt med sin første virkelige rolle som "Jeff Goldblums sønn i Fathers and Sons. Cochrane spilte viktige roller i filmene "Empire Records" og "Dazed and Confused", og kom med i "Hart's War" sammen med Bruce Willis & Colin Farrell. Han kom også med i "Richard Linklater" sin film "A Scanner Darkly" (2006). Han kommer til å spille karakteren Greg Seaton i 24 sammen med Jon Voight. Folla (elv). Folla («den brede») er en elv i Oppland og Hedmark fylker. Follas kilder ligger ca 950 moh sør for Dovreplatået hvor elva renner mot nordøst gjennom Fokstumyrene, Vålåsjøen, Avsjøen til Hjerkinn i Dovre kommune. Her dreier den mot øst og renner inn i dalen Folldalen, gjennom kommunene Folldal og Alvdal, og munner tilslutt ut i Glåma ved Alvdal sentrum. Folla er Glåmas tredje største bielv. Forurensing. Folla er sterkt forurenset av tungmetaller (mest kopper, sink og kadmium) fra nedlagte koppergruver. På den ca 10 km lange strekningen fra Folldal sentrum til innløpet av Grimsa er konsentrasjonen av tungmetaller for stor til at fisk kan overleve over lengre tid. Det foregår arbeid med å begrense avrenningen fra Folldal Gruver. Høsten 2008 ble det oppdaget at de nedlagte Tverrfjellet gruver på Hjerkinn er blitt fulle av vann lenge før antatt slik at det nå er begynt å renne tungmetaller inn i Hjerkinndammen. Det er foreløpig uklart hvor stor trussel dette vil utgjøre for det øverste partiet av elva. Stolsfjorden. Sentrum av Flekkefjord og det smale sundet Stolsfjorden lokalt kalt Flekkefjorden er en fjord i Flekkefjord kommune i Vest-Agder. Den er rundt 13 kilometer lang, og går nordvestover fra Andabeløya på vestsida av Fedafjorden inn til byen Flekkefjord. Navnet kommer av en fjellformasjon, som med litt godvilje kan sees som en stol i trollformat. Ytterst er den bred, men smalner til slik at farleia, spesielt for større fartøyer, går på vestsiden av en del øyer. Småbåter går gjerne gjennom "Pollsundet" på østsiden, der bredden tilsier vikeplikt dersom to snekker møtes. Fra "Kjeøy" og inn til Flekkefjord kalles fjorden Lafjord. Lafjorden ender i et trangt sund ved Grønnes, som er dels knaus og dels morenebanke. Innafor er «byfjorden» og havneområdet, som var svært populært i seilskutetiden som opplagsplass over vinteren. Gjennom Flekkefjord by, smalner fjorden inn til et trangt sund, kalt "Elva", som er under 50 meter bredt. Nord for sundet fortsetter Stolsfjorden, nå som Grisefjorden. Austadvika går sørøstover fra Grisefjorden, mellom Flekkefjord sentrum og Drangeid. Grisefjorden fortsetter inn til bygda Loga, 2,5 kilometer lenger nord. Fjorden ender i pollen Loja, som ligger ved Flikka, som har forbindelse via en delvis naturlig kanal kalt "Løgene" eller "Logakanalen". Loja har vært arena for NM i kajakk siden der var rimelig gode vindforhold og passe lengde for banene. De indre delene av fjorden har normalt svært liten tidevannsforskjell. Dette viser bl.a. igjen ved at der er mere enn hundre båtstøer/båthus under tak langs strendene, der eierne bare trenger å bekymre seg for ekstrem springflo (stormflo) og eventuell isdannelse. Lisa Resch. Lisa Resch (født 4. oktober 1908, død 31. januar 1949) var en tysk alpinist. Hun var med på å dominere kvinnelig alpinsport på 1930-tallet, sammen med lagvenninnene Christl Cranz og Käthe Grasegger. I perioden fra 1934 til 1939 vant hun åtte medaljer i verdensmesterskap, høydepunktet var gullmedaljen i utfor under VM 1938. I 1936 deltok hun under OL i Garmisch-Partenkirchen, der hun kom på sjetteplass i kombinasjonen. Kulturdepartementets forfatterpris for barne- og ungdomsbøker. Kulturdepartementets forfatterpris for barne- og ungdomsbøker (Kulturministeriets forfatterpris for børne- og ungdomsbøger eller Kulturministeriets Børnebogs-pris) er en dansk pris, som gis for å hedre en særlig innsats for den danske barne- og ungdomsboken av høy litterær og kunstnerisk kvalitet. Prisen kan tildeles en for enkelt tittel eller for et helt forfatterskap. Med prisen følger DK 30 000, som finansieres via tippemidlene. Ugyldige bevis. I matematikk er det et utvalg av uekte eller falske bevis av åpenbare motsigelser. Selv om bevisene er feilaktige er feilene, som regel konstruerte, utformet på en finurlig måte. Feiltagelse betraktes vanligvis som kuriositeter men kan brukes til å vise viktigheten av de strenge prinsippene i matematikken. Versjon 1. Konverter begge sidene av ligningen til de vulgære brøkene Ta kvadratroten av hver side for å få Multipliser begge sidene med formula_5 for å få Enhver kvadratrot opphøyd i annen potens gir tallet selv slik at Dette gjelder kun hvis "x" og "y" er positive reelle tall hvilket ikke er tilfelle i beviset over. Versjon 2. Regelen formula_10 gjelder generelt bare hvis minst ett av tallene "x" og "y" er positivt, noe som åpenbart ikke er tilfelle her. Versjon 3. Ligningen formula_12, hvor "b" og/eller "c" er brøker gjelder kun når "a" er positiv, hvilket ikke er tilfelle her, og dette leder derfor til det falske beviset. Versjon 4. Opphøy begge sider av ligningen til potensen 3/2 for å få La formula_16 Dette beviset feiler pga skritt nummer 3 hvor regelen formula_19 anvendes uten forsikringen om at "a" er positiv. Også i fjerde skritt sjekkes ikke alle røttene av formula_20. Selv om 1 er et svar, er det ikke det eneste siden -1 også funker. Bevis for at x=y for alle x, y. formula_21 så er formula_22. Ettersom formula_23 kan vi slutte at formula_24. Feilen i dette beviset ligger i det faktum at den anvendte regelen kun gjelder for positive formula_25. Bevis for at -2 = 2. Igjen er feilen at vi har introdusert et annet kvadrat ved å kvadrere for så å ta kvadratroten. Bevis for at 2 = 1. La "a" og "b" være forskjellige fra null Trekk fra formula_33 Divider med formula_36 Legg merke til og sett inn at formula_31 Feilslutningen ligger i linje 5: overgangen fra linje 4 til 5 involverer at man deler på formula_42, hvilket er null siden "a" er ekvivalent med "b". Ettersom å dele med null er udefinert er argumentet ugyldig. Ved å utlede at den eneste mulige løsningen av linjene 5, 6 og 7 er formula_43, er feilen igjen åpenbar i linje 7 hvor man dividerer med b (0) for å komme frem til feilslutningen. Et lignende ugyldig bevis ville være å si at formula_44 (hvilket er sant) og med å dele på null kommer man frem til at formula_45. Bevis for at alle tall er lik 1. Da hver kolonne i koeffisientmatrisen er lik den resulterende kolonnevektoren har vi for alle formula_51. Setter vi dette tilbake inn i formula_52, får vi Beviset er ugyldig fordi "Cramers regel" bare kan anvendes på systemer som har en unik løsning. I dette tilfellet derimot er alle ligningene åpenbart ekvivalente og utilstrekkelig for å gi en unik løsning. Feiltakelsen skjer når vi dividerer formula_54 med formula_55, ettersom begge er null. Bevis for at alle tall er like. Å multiplisere et vilkårlig tall med 0 gir svaret null. Samme metode kan brukes tikl å vise at ethvert tall er likt ethvert annet tall og dermed er alle tall like. Feilslutningen ligger i antagelsen om at divisjon med null gir en veldefinert verdi. 2 = 1 nok en gang. Ut fra den vanlige meningen av multiplikasjon har vi Man ser også at for enhver "x" forskjellig fra null gjelder Ta deretter den deriverte med hensyn på "x" Nå ser vi at høyre side er "x" som leder til Siden "x" er forskjellig fra null kan vi dividere den ut og få Problemet her ligger i linje to. Definisjonen av "x" antok at "x" var et heltall; ligningen gir ikke mening ellers. Funksjoner er kun deriverbare i et kontinuerlig rom f.eks. de reelle tallene, men ikke heltall. For en bestemt "x" er ligningen sann, men å derivere begge sidene må du ha en ligning av funksjoner og ikke heltall som vi har her. Høyresidefunksjonen formula_68 med "x"-leddene er ingen meningsfull funksjon av reelle tall og derfor ikke deriverbar. I tillegg har vi følgende problem. Når vi deriverer i linje 4 tas den med hensyn på hvert ledd individuelt og ikke med hensyn på antallet ledd. Dette blir feil siden antallet ledd er derivasjonsvariabelen "x". Kjerneregelen anvendes ikke på denne siden av ligningen og dette er feil. Bevis for at 0 = 1. Start med beregningen av det ubestemte integralet som ved å samle like ledd blir Feilen her ligger i uriktig bruk av delvis integrasjon. Når man anvender formelen må det legges til en tilfeldig konstant "K" på høyre side av ligningen. Dette kommer av utledningen av formelen for delvis integrasjon, som inneholder integreringen av en ligning. Vanligvis ser man biort fra denne konstamten helt til siste slutt, men her må konstanten legges til med en gang fordi de resterende integralene opphever hverandre. Med andre ord er nest siste linje korrekt, men den siste linjen er ikke det. Du kan ikke fjerne formula_75 fordi de nødvendigvis ikke er like. Det er uendelig mange antideriverte av en funksjon som alle skiller seg fra hverandre med en konstant. I dette tilfellet skiller konstantene seg med 1. Problemet kan unngås hvis vi bruker bestemte integraler. I andre linje vil da 1 evaluert mellom noen grenser som alltid vil bli lik 1 - 1 = 0. De gjenstående integralene vil da være identiske. Bevis for at 1 = 0. Ta den deriverte på hver side, Den deriverte av x er 1 og den deriverte av 1 = 0, dermed. Feilen i dette beviset er at x behandles som en variabel og ikke som en konstant som konstatert med x = 1, idet man deriverer den. Tar man den korrekte deriverte av konstanten x får man det riktige svaret 0 = 0. 0 = 1 om igjen. Start med summasjonen av uendelig mange etterfølgende nuller Legg merke til at formula_80 Ved å anvende den assosiative loven om addisjon får man Det er opplagt at formula_83 tillegget med den uendelige summen av nuller kan fjernes slik at Feilen her er at den assosiative loven ikke fritt kan anvendes på en uendelig sum med mindre summen konvergerer uten parenteser. Summen i dette tilfellet 1 − 1 + 1 − 1 + · · · er en klassisk divergent rekke. I argumentet her gir linje 2 rekken av delsummer 0, 0, 0... som konvergerer mot 0, mens linje 3 gir rekken av delsummer 1, 1, 1... som konvergerer mot 1, så uttrykkene trenger ikke være like. Bevis for at en rekke av positive ledd summerer til −1. Start med den uendelig geometriske rekken Den velkjente formelen for summen av en uendelig geometrisk rekke er hvor "a"0 er første ledd i rekken og "r" er felles forhold mellom leddene. Anvendelse av formelen gir Feilen i beviset ligger i det faktum at en geometrisk rekke er konvergent hvis og bare hvis formula_92. Bevis for at summen av alle positive tall er negativ. Definer konstantene "S" og "A" ved Legger man sammen disse ligningene får man Summen av alle positive tall er altså negativ. Problemet med dette beviset er antakelsen divergente rekker følger aritmetikkens lover. Bevis for at −2 = 1. Start med å prøve å løse denne ligningen Opphøy begge sidene i tredje potens Ved å bytte ut uttrykket i parentesene med den opprinnelige ligningen og fjerne/samle like ledd får man Opphøy i tredje potens nok en gang gir Hvilket gir løsningen "x" = 2. Setter man disse verdiene inn i den opprinnelige ligningen får man Når man går fremover viser argumentet ikke noe annet enn at det ikke finnes noen "x" som tilfredsstiller ligningen. Når du går baklengs fra "x"=2 ser man bort fra faktorene formula_108 som også er kubiske røtter av 1. Når man opphøyer en ligning slik det her gjøres er ikke ligningen den samme lenger og den produserer ofte ekstra løsninger. Det kan nevnes at ethvert tall har 3 kubiske røtter, 1 reell og 2 komplekse. (Hvis tallet i seg selv er komplekst har det 3 komplekse røtter.) Bevis for at 3 = 0. Divider med x (anta x forskjellig fra 0) Feilslutningen her er antagelsen om at formula_120 som impliserer formula_121. Faktum er at det er 3 kubikkrøtter av 1, hvorav de to komplekse er løsninger av den opprinnelige ligningen. Innsettingen introduserer den tredje som er reell som en uvedkommende løsning. Ligningen etter innsettingen skrittet følger av den foregående, men implikasjonen gjelder ikke motsatt vei, hvilket betyr at overgangen introduserer nye løsninger. Bevis for at 1 = 3. Fra Eulers formel ser man at tar man den naturlige logaritmen på begge sider får man Dividerer man med π"i" får man Feiltakelsen er at regelen formula_127 generelt bare er gyldig for reelle verdier av "x", og altså ikke komplekse "x". Den komplekse logaritmefunksjonen er multivariabel; og formula_128 for alle heltall "k". Vi ser dermed at formula_129 og formula_130 er to av den uendelige mengden tall som svarer til ln(-1) i det komplekse plan. Beviset x = y for alle reelle x, y. La "x" og "y" være to tall. Deretter sett formula_131 La også formula_132 Regn så ut formula_138 Feilslutningen er at fra "z"³ = "w"³ kan man ikke generelt avlede "z" = "w" (med mindre "z" og "w" begge er reelle, hvilket ikke er tilfelle her). Bevis for at 1 < 0. Nå tar vi den naturlige logaritmen på begge sidene. Så lenge "x" > 0, kan vi gjøre dette ettersom logaritmefunksjonen er monotont økende. Nå legger vi merke til at logaritmen til 1 er 0 så vi får Dividerer vi med ln ("x") gir dette Det kritiske her er divisjonen i det siste skrittet. Dette er ugyldig siden ln("x") er negativ for 0 0. Bevis for at ∞ = 1/4. Ettersom et uendelig stort plan har koordinater (-∞,∞) × (-∞,∞), betyr dette at og til sist for å finne verdien av ∞, Dette kan verifiseres med å starte med den opprinnelige ligningen, Feilen i beviset ligger i anvendelsen av ∞ (uendelig) til å representere en endelig verdi – men uendelig er i realiteten å tenke på som en "retning" i motsetning til "målet". En av de mer uvanlige aspektene av denne typen ugyldige bevis er at det kan verifiseres, spesielt i motsetning til de hvor man deler med null. Uendelig dividert med seg selv er også udefinert. Bevis for at enhver vinkel er null. Diagram til bevis for at enhver vinkel er null Konstruer et rektangel ABCD. Identifiser et punkt E slik at CD = CE og vinkelen DCE er en vinkel forskjellig fra null. Ta den normale halveringslinjen av AD, som krysser F, og den normale halveringslinjen av AE, som krysser i punktet G. Kall punktet hvor normalene krysser hverandre H og forbind dette punktet med A, B, C, D og E Nå er AH = DH ettersom FH er en vinkelrett halveringsvinkel; likeså er BH = CH. AH = EH ettersom GH er en vinkelrett halveringsvinkel og DH = EH. Rektanglet i utgangspunktet gir også BA = CD = CE slik at trekantene ABH, DCH og ECH er kongruente, og vinklene ABH, DCH og ECH er like. Men hvis vinklene DCH og ECH er like så må vinkelen DCE være null. Feilen i beviset kommer frem i diagrammet og i det siste punktet. Et nøyaktig diagram hadde vist at trekanten ECH er en refleksjon av trekanten DCH om linjen CH og ikke på samme side. Så selv om vinklene DCH og ECH er like i størrelse, er det ingen ting som rettferdiggjør en subtraksjon mellom disse. For å finne vinkelen DCE må man trekke vinklene DCH og ECH fra vinkelen til en hel sirkel (2π or 360°). Bevis for at ethvert parallellogram har uendelig areal. Ta et parallellogram ABCD. Trekk uendelig mange streker like lange og parallelle med CD langs AD sin lengde helt til parallellogrammet er fullt av slike linjer. Ettersom linjene er like lange som CD er det totale arealet av disse og dermed parallellogrammet ∞ × (CD), altså uendelig. Problemet med dette beviset er at en linje ikke representerer et areal, og kan ikke anvendes på denne måten. I tillegg er ikke uendelig er reelt tall og anvendes ikke i tradisjonelle geometeriske beregninger. Lafjorden (Flekkefjord). Sentrum av Flekkefjord og det smale sundet mellom Lafjord og Grisefjorden Lafjorden, eller Lafjord, er en del av Stolsfjorden i Flekkefjord kommune i Vest-Agder. Den begynner ved Kjeøy og går fire kilometer nordover til Flekkefjord sentrum, og består av to poller, der "Grønnessundet" danner et naturlig skille (bredde ca 150 m.). Gjennom Flekkefjord går det et trangt sund som er under femti meter bredt, til Grisefjorden på andre sida. Bybrua er til å åpnes for større båter. Dette var vanlig når tønnefabrikkens fullastede lekter skulle ut for å losse sildetønner. På vestsida av fjorden ligger bygda Fjellsæ. Byen Flekkefjord ligger rundt hele den indre delen av fjorden, lokalt kalt "Byfjorden" med "Tjørsvågvika", fra Sveigeodden i vest til Grønnes på østsida. Ett nyere byggefelt, Raulifeltet, har orientering mot Lafjorden., sammen med en del eldre og nyere bebyggelse på Svege/Sveiga. Øystein Sonstad. Øystein Sonstad (født 5. januar 1970 i Stjørdal) er en norsk cellist, kjent som solist med de ledende orkestrene i Norge. I hjemtraktene gikk han i lære hos Harald Raaen såvel som ved Kåre Opdals "Lørdagsskole". Sonstad var i denne tiden med i Nidaros Strykekvartett, De Unges Kammerorkester og Trøndersolistene. Han tok hovedfag under Aage Kvalbein ved Norges Musikkhøgskole (møtte blant annet Mstislav Rostropovitsj) og videre studier ved Royal Northern College of Music i Manchester under Emma Ferrand. Han har vært medlem i Oslo Strykekvartett fra starten (1991) og bidratt til deres plateutgivelser og den årlige G-kraft-festivalen. Han var også ansatt som solist i Kringkastingsorkesteret (1997–2003). I tillegg er han medlem i Det Norske Kammerorkester og Risør Festival Strings (del av Risør Kammermusikkfestival). Han er også arrangør og komponist. Han har blant annet komponert musikken til Cumulusteatret’s "Kærlighed og dæmoner" (2003) og "Skyggen" (2005). Grisefjorden. Sentrum av Flekkefjord og det smale sundet mellom Lafjord og Grisefjorden Grisefjorden er en del av Stolsfjorden i Flekkefjord kommune i Vest-Agder. Den er 2,5 kilometer lang. Fjorden fortsetter gjennom Loga med en delvis naturlig kanal inn til pollen Loja, som ligger ved Flikka, som trolig er opphav til navnet Flekkefjorden. Småbåter kan gå helt inn. Fjorden ligger nord for Flekkefjord sentrum, og er forbundet med Lafjord på sørsida gjennom et trangt sund kalt "Elva". Fjordens nordlige ende ligger ved bygda Loga. Austadvika går sørøstover mellom Uenes og Drangeid, og på andre sida av Drangeid ligger innsjøen Selura. Georg Brandes-Prisen. Georg Brandes-Prisen er en dansk pris som er innstiftet av Litteraturkritikernes Laug (Litteraturkritikernes Lav) i 1969. Prisen deles ut i desember eller januar og tildeles en forfatter for et kritisk verk, som er utkommet det siste året. Prisen ble innstiftet på en ekstraordinær generalforsamling i Litteraturkritikernes Laug den 23. september 1969 og den ble delte ut første gang den 26. november 1969. Med prisen følger et pengebeløp, som opprinnelig var på DK 1 000, men som gradvis er blitt regulert og nå (dvs. fra 2001) er på DK 30 000. Foruten Georg Brandes-Prisen deler Litteraturkritikernes Laug også ut Kritikerprisen. Paula Wiesinger. Paula Wiesinger (født 1907 i Bozen, død 12. juni 2001 i Seiser Alm) var en italiensk fjellklatrer og alpinist. Wiesinger var en av pionerene innen Union internationale des associations d'alpinisme, og klatret mange vanskelige ruter, blant annet i Dolomittene. Wiesinger var også en dyktig og fremgangsrik alpinist. Hun ble italiensk mester 13 ganger. I 1932 ble hun verdensmester i utfor i Cortina d’Ampezzo. I kombinasjonen ble hun nummer seks. I VM 1933 i Innsbruck ble hun nummer fire i utfor, og i 1934 ble hun nummer fem i slalåm i St. Moritz. Hun deltok også i OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen, der hun ble nummer 16 i kombinasjonen. Åptafjorden. Åptafjorden er en fjordarm av Lyngdalsfjorden i Farsund kommune i Vest-Agder. Den er rundt syv kilometer lang. Fjorden går i nordvestlig retning fra innløpet på nordsida av Lyngdalsfjorden, inn til bygda Åpta. Sidefjorden Drangsfjorden går mot nordøst, og regnet inn til botnen av Drangsfjorden er Åptafjorden ni kilometer lang. Den største øya i fjorden er Åptøya, som ligger innerst i fjorden ved bygda Åpta. Fylkesvei 465 følger sørvestsida av fjorden, hvor også bygda Herad ligger. Frieda Dänzer. Frieda Dänzer (født 16. november 1931 i Adelboden) er en tidligere sveitsisk alpinist. Hun tilhørte verdenseliten i samtlige disipliner i andre halvdel av 1950-årene. Starten på Dänzers idrettskarriere var forbundet med vanskeligheter. I januar 1950 falt hun og pådro seg et komplisert brudd i høyrebeinet, som det tok et halvt år å lege. Hun kom raskt tilbake på landslaget, men ble ikke tatt ut til VM 1954 i Åre, selv om hun like før VM hadde blitt sveitsisk mester i utfor i Wengen. De følgende årene oppnådde hun imidlertid stor internasjonal suksess. Under OL 1956 i Cortina d'Ampezzo tok hun sølv i utfor bak lagvenninnen Madeleine Berthod. Hun tok ytterligere en sølvmedalje i kombinasjonen, som imidlertid bare ble regnet som VM-øvelse. To år senere ble hun den store stjernen blant de kvinnelige alpinistene under VM 1958 i Badgastein. Hun tok medalje i tre av de fire disiplinene, og hun ble verdensmester i kombinasjonen. Listafjorden. Listafjorden er en fjord på grensa mellom Farsund og Flekkefjord kommuner i Vest-Agder. Den ligger på vestsida av halvøya Lista. Fra innløpet ved Lista fyr går fjorden i nordøstlig retning til sørsida av øyene Hidra og Andabeløya, hvor Fedafjorden fortsetter nordøstover inn til Kvinesdal. Selve Listafjorden er 10 kilometer lang, mens Listafjorden og Fedafjorden til sammen er 26 kilometer lang. Fra Listafjorden går sidefjorden Strandsfjorden nordover mellom Hidra og Andabeløya, og Eidsfjorden går østover på nordsida av Lista. Redemption. Redemption er et amerikansk progressiv metal band fra Los Angeles. Bandet ble startet i 2001, og har med medlemmer fra Fates Warning and Prymary. Tidligere var det også med medlemmer fra Symphony X, Agent Steel og Steel Prophet. Ray Alder fra produserte det første selvtitulerte musikkalbumet i 2003, og var også gjestevokalist på albumet. Da vokalist Rick Mythiasin forlot bandet takket Adler ja til å erstatte ham. Han er vokalist på "The Fullness of Time" (2005) og "The Origins of Ruin" (2007). Bandet var oppvarmingsband for Dream Theater på "U.S. Systematic Chaos Tour". Kelsey Grammer. Kelsey Grammer (født 21. februar 1955) er en prisbelønnet amerikansk skuespiller som er mest kjent fra rollen som Frasier Crane i både komiserien "Cheers" og spin-off-serien "Frasier". Han har spilte rollen som Frasier Crane i 464 episoder, fra 1984-2004. Han er også kjent som stemmen til tegnefilmfiguren Sideshow Bob i den animerte TV-serien "The Simpsons". I perioden 2007-08 hadde han hovedrollen som Chuck Darling i komiserien "Back to You". Han har også operert som regissør, blant annet på flere episoder av "Frasier". I tillegg har han vært produsent på flere kjente amerikanske TV-serier, blant annet "Frasier" og "Medium" Priser og utmerkelser. Han har vunnet fire Emmy-priser for sin rolle som Frasier Crane, og en for sin rolle (stemme) som Sideshow Bob. Han har også vunnet to Golden Globes (begge for rollen som Frasier Crane). I 2001 fikk han en stjerne på den berømte Hollywood Walk of Fame. Bakgrunn. Grammer ble født på Saint Thomas på De amerikanske Jomfruøyene. Hans familie er blitt sagt å være forfulgt av tragedier. I 1968 ble hans far drept like utenfor sitt hjem og i 1975 ble hans søster drept etter først å ha blitt bortført. I 1980 ble hans halvbror drept av en hai. Ivar Møller. Ivar Møller (født 1915, død 13. november 2008) fra Mandal var en norsk motstandsmann og radiotelegrafist under andre verdenskrig. Møller var utdannet baker, og seilte som stuert i utenriksfart før krigen brøt ut. Han mislyktes i første omgang med å komme seg over til Storbritannia sjøveien, men lyktes i å komme over svenskegrensen og mønstret på Kvarstadbåten «B.P. Newton» i Göteborg. Dette var en av de to båtene som kom seg over til Skottland. Han ble så vervet som agent i Secret Intelligence Service (SIS) og fikk trening som radiotelegrafist og soldat. Det første oppdraget i det okkuperte Norge var Operasjon Cygnus sommeren 1943 hvor Møller sammen med Dagfinn Ulriksen rapporterte om skipstrafikken fra basen på Skorpa og Lille Batalden. De holdt på fra september til mai året etter, da de ble hentet av en MTB og brakt tilbake til Shetland. Samme året kom de tilbake til Norge og Florø-traktene i forbindelse med Operasjon Gaupe, hvor de rapporterte om skipstrafikken fra Stavenesodden. Denne operasjonen varte i syv måneder. Møller skrev i 1999 bok om krigsopplevelsene sammen med Gustav Valand. Etter krigen seilte Møller både i utenriksfart og hvalfangst før han giftet seg og startet delikatesseforretning og spisested i hjembyen. Grimsa. Grimsa er en fjellelv som springer ut på Dovrefjell og munner ut i Folla ved Grimsbu i Folldal kommune. Elva renner rolig med jevnt fall gjennom den naturskjønne Grimsdalen, et fjellparti preget av avrundede fjellformasjoner og rik fjellflora. I de nedre delene av elveforløpet meandrer Grimsa dypt nedskåret i Grimsmoen, Sør-Norges største sammenhengende grus- og sandavsetning. Elva er kalkrik og produktiv på insekter og annen fiskenæring. Grimsa er vernet i Verneplan III for vassdrag. Einunna. Einunna er en fjellelv som renner gjennom Einunndalen i Folldal kommune. Einunna er kraftig regulert med reguleringsmagasin i Elgsjø, Fundin og Marsjøen. Einunna kraftverk har inntaksmagasin i Markbulia. Oscar Krogh. Oscar Waldemar Krogh (født 19. mai 1886, død 27. februar 1961) var en norsk lektor. Krogh var teatermann, skolemann og litteraturhistoriker. Han vokste opp i Oslo med Carl Nærup som pleiefar. Han tok examen artium i 1907 og ble cand.philol. i 1918 med en hovedoppgave om Henrik Ibsen. Han hadde ambisjoner om å bli skuespiller og en tid var han tilknyttet Fahlstrøms teater. Han valgte senere å bli lærer og var ansatt ved Stabekk skole fra 1926 til 1951. Krogh skrev lærebøker i engelsk, bearbeidet flere utgaver av engelske noveller og redigerte fire utgaver av "Nyere norsk prosa i utvalg". Han medvirket i 30-40 programmer i NRK radio om emner som litteratur, språk og historie. Han var også en hyppig foredragsholder ved folkeakademiene. Engine. Engine er et amerikansk progressiv metal band. Bandet ble startet i 1999 og er et sideprosjekt av Fates Warning vokalist Ray Alder. Scott Macartney. Scott Macartney (født 19. januar 1978 i Seattle, Washington) er en amerikansk alpinist. Han fikk først overskrifter da han vant bronse i utfor under Junior-VM 1998 i franske Megève. Macartney har kjørt i verdenscupen siden november 1999. I 2002 deltok han i OL i Salt Lake City, der han ble nr. 25 i utfor og nr. 29 i Super-G. I 2005 startet han i verdensmesterskapet der han kom på 28. plass i Super-G. Karrierens beste resultat kom 29. januar 2006, da han kjørte inn til en overraskende andreplass i Super-G-rennet i Garmisch-Partenkirchen. Han har i tillegg en tredjeplass i utfor fra 15. desember 2007 (Val Gardena). 19. januar 2008 falt han i utforløypa i Kitzbühel i en hastighet på over 140 km/t. Han mistet bevisstheten og ble lagt i kunstig koma. Han slapp unna uten bruddskader, og kunne forlate sykehuset allerede etter tre dager. Macartney kom seg etter skadene, og ble tatt ut på det amerikanske landslaget foran verdenscupsesongen 2008-09. Keminmaa. Keminmaa er en kommune i landskapet Lappland i Finland. Keminmaa har omtrent 9 000 innbyggere og har et areal på 644,05 km². Før 1979 het kommunen Kemi landkommune (svensk: "Kemi landskommun", finsk: "Kemin maalaiskunta"). Carl Menke. Carl Menke (født 3. juli 1906) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Menke vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og men tapte finalen til India med 1-8. Menke spilte en kamp i OL-turneringen. Hermann auf der Heide. Hermann auf der Heide (født 1. juni 1911, død 17. oktober 1984) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Auf der Heide vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og men tapte finalen til India med 1-8. Auf der Heide spilte en kamp i OL-turneringen. Karl Dröse. Karl Dröse (født 27. desember 1913 i Frankfurt am Main, død 16. september 1996) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Dröse vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var målvakt på det tyske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og men tapte finalen til India med 1-8. Dröse spilte tre kamper som målvakt i OL-turneringen. Dröses nevø, Horst Dröse ble olympisk mester i landhockey under Sommer-OL 1972 i München. Valle (Oslo). Hovedbygningen på Øvre Valle fra 1840 Valle er et strøk i Oslo, nord for Helsfyr og øst for Grenseveien. Skillet mellom Valle og Hovin er en smule uklart, og fellesbetegnelsen Valle-Hovin benyttes ofte. Navnet er av norrønt "Volin", som betyr «markene». Gården var i eldre tid klostergods under Nonneseter. Seinere var området slottsmark under Akershus. Fra 1765 var det i privat eie. I 1915 kjøpte Kristiania kommune Valle og deler av Hovin. Det var flere ikke-realiserte planer for strøket, blant annet var området tenkt brukt til sjukehus og til flyplass. I 1953 blei det bebygd med boligblokker, og i på 1960-tallet blei flere idrettsanlegg oppført, blant annet Valle-Hovin, Norges første kunstfrosne skøytebane. Gamle Valle gård blei tidlig delt i to. "Nedre Valle" er det som seinere blei Ensjø (= Einarshaug) gård, Malerhaugveien 12, i den seinere tid alders- og sykehjem. "Øvre Valle" (også kalt Kokengen) har si hovedbygning fra ca 1840 i Vallefaret 14 (nå barnehage). Fra denne gården blei på 1800-tallet Malerhaugen, Grønvoll og Helsfyr utskilt. Valle hører inn under bydel Gamle Oslo. Det fantes også en Valle gård i området ved St. Hanshaugen. Nå brukes Valleløkken om dette strøket. Werner Hamel. Werner Hamel (født 9. februar 1911, død 25. juli 1987) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Hamel vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og men tapte finalen til India med 1-8. Hamel spilte to kamper i OL-turneringen. Reidar Tønsberg. Reidar Samuel Tønsberg (født 23. mars 1893 i Oslo, død 12. mars 1956) var en norsk turner. Han representerte Christiania Turnforening. 27 år gammel deltok han i sommer-OL 1920 i Antwerpen, der han deltok på det norske laget som vant sølv i lagkonkurransen. Danmark vant denne konkurransen. På nasjonalt nivå har han også tre NM-gull: i 1921, 1923 og 1924. Alfred Gerdes. Alfred Gerdes (født 25. oktober 1916 i Berlin, død 10. desember 1962) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Gerdes vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og men tapte finalen til India med 1-8. Gerdes spilte tre kamper i OL-turneringen. Hans Scherbart. Hans Scherbart (født 16. desember 1905) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Scherbart vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og men tapte finalen til India med 1-8. Scherbart spilte tre kamper i OL-turneringen. M (James Bond). M er en fikitv sjef for etterretningstjenesten MI6 i Ian Flemings James Bond, og i filmene basert på romanene. Siden 1995 har rollen som "M" blitt spilt av Judi Dench. Harald Huffmann. Harald Huffmann (født 3. juni 1908, død 20. desember 1992) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Huffmann vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og men tapte finalen til India med 1-8. Huffmann spilte tre kamper i OL-turneringen. Hannu Tihinen. Tihinen (nr.30) for FC Zürich Hannu Tihinen (født 1. juli, 1976 i Keminmaa) er en Finsk fotballspiller som spiller for Fussballclub Zürich i den sveitsiske eliteserien. Han er en solid midtstopper og spiller fast på finlands herrelandslag i fotball. Har tidligere spilt tre år i Viking Fotballklubb. Tihinen startet karrieren i finske Kemin Palloseura før han flyttet til den finske eliteserien, "Veikkausliiga", klubben HJK Helsinki før 1997 sesongen. Her vant han både den finske ligaen og den finske cupen med HJK, og deltok også i UEFA Champions League i 1998-99 sesongen. Tihinen kom til Viking som Bosman-spiller fra finske HJK. Han var alltid til å stole på, og gjorde sjelden en dårlig opptreden, noe som førte til fast plass på laget. Han var i klubben fra 1999 til 2002 og i løpet av disse sesongene noterte han seg for 106 kamper og 14 mål. I 2001 var han en viktig bidragsyter til at Viking vant cupen. Han var på lån hos West Ham i 2002, men gikk senere det året til belgiske Anderlecht. Han spilte i Belgia i fire år, hvor han ble beligisk seriemester to ganger. Etter at kontrakten med Anderlecht gikk ut sommeren 2006, ble han hentet av FC Zürich på en treårs kontrakt. Han var kaptein på laget i 2006-07 sesongen da de ble sveitsiske seriemestre. Tihinen debuterte for det 5. juni 1999 mot Tyrkia. Sammen med Sami Hyypiä har han vært fast midtstopper gjennom hele 2000-tallet. Heinz Schmalix. Heinrich «Heinz» Schmalix (født 24. juli 1910, død 1975) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Schmalix vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og men tapte finalen til India med 1-8. Schmalix spilte tre kamper i OL-turneringen. Detlef Okrent. Detlef Okrent (født 26. oktober 1909, død 24. januar 1983) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Okrent vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og men tapte finalen til India med 1-8. Okrent spilte en kamp i OL-turneringen. Kurt Weiß. Kurt «Kutti» Weiß (født 30. mars 1906, død 29. august 1995) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Weiß vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og men tapte finalen til India med 1-8. Weiß spilte tre kamper i OL-turneringen. Strandsfjorden. Strandsfjorden er en fjordarm av Listafjorden i Flekkefjord kommune. Fjorden ligger mellom øyene Hidra i vest og Andabeløya i øst og har innløp mellom sørspissen på hver av disse øyene, Klubben på Hidra og Austgavlen på Andabeløya. Vest for Austgavlen ligger innløpet til Fedafjorden. Strandsfjorden strekker seg om lag fire kilometer nordover mellom disse øyene til Abelnes. Mellom Andabeløy og Abelnes går det et sund øst til Stolsfjorden, som ligger på østsiden av Andabeløy. Nord for Hidra ligger det seks kilometer lange Hidrasundet som strekker seg vestover. Clarksburg (Vest-Virginia). Clarksburg er en by i Vest-Virginia, USA, og er hovedstaden i Harrison County. Byen er oppkalt etter generalen George Rogers Clark. Clarksburg er hjembyen til kjente navn som Cyrus Vance, John W. Davis og Louis A. Johnson. Byen lå opprinnelig i Virginia, men ble med over i Vest-Virginia da dette området ble skilt ut som egen stat under Borgerkrigen. En av de medvirkende til opprettelsen av den nye staten var bysbarnet John J. Davis. Gustav Bayer. Gustav Adolf Herman Bayer (født 23. mars 1895 i Bærum, død 5. september 1977 i Oslo) var en norsk turner. Han representerte Christiania Turnforening. 25 år gammel deltok han i sommer-OL 1920 i Antwerpen, der han deltok på det norske laget som vant sølv i lagkonkurransen. Danmark vant denne konkurransen. Daniela Costian. Daniela Costian (født 30. juni 1965 er en tidligere olympisk bronsemedaljevinner i diskoskast. Hun ble født i Brăila, Romania men hun ble australsk statsborger i 1990. Hun deltok i diskoskonkurransen under OL 1992 og vant bronsemedaljen. Hun vant sølvmedalje under VM 1993. Hennes personlige rekord nådde en lengde på 73,84 m. Satt i 1988, var det rumensk rekord. Hennes beste resultat for Australia var 68,72 fra 1994. Dette er også den gjeldende oseanske rekorden. Jørgen Bjørnstad. Jørgen Bjørnstad (født 2. april 1894 i Oslo, død 10. juli 1942 samme sted) var en norsk turner. Han representerte Christiania Turnforening. 26 år gammel deltok han i sommer-OL 1920 i Antwerpen, der han deltok på det norske laget som vant sølv i lagkonkurransen. Danmark vant denne konkurransen. Asbjørn Bodahl. Asbjørn Bodahl (født 20. april 1896 i Sarpsborg, død 21. desember 1962 samme sted) var en norsk turner. Han representerte "Turn- og Idrettslaget National" i Sarpsborg. 24 år gammel deltok han i sommer-OL 1920 i Antwerpen, der han deltok på det norske laget som vant sølv i lagkonkurransen. Danmark vant denne konkurransen. Toni Kuivasto. Toni Kuivasto, også kjent som "Kuiva", (født 31. desember 1975) er en finsk fotballspiller (midtstopper) og for Finland. Karriere. Toni Kuivasto begynte sin karriere i sin hjemmby (Tammerfors) lokale fotballag FC Ilves Tampere. I 1992 gjorde han sin debut i den finske tippeligaen, «Veikkausliiga», for moderklubben. Ved senere tillfeller har han også representert MyPa og HJK Helsingfors i «Veikkausliiga». Kuivasto flyttet så til Norge i 1999 for å spille for Viking Fotballklubb. Han ble i Stavanger til 2003, da han ønsket seg nye utfordringer og ble solgt til svenskeDjurgårdens IF som måtte betale 1,5 millioner kroner for finnen. I Viking fikk han 120 kamper og skåret 5 mål. Kuivasto debuterte for det finske landslaget i 1997 mot Malaysia og har siden det vært ansett sim en pålitelig innbytter for de faste midtstopperne på landslaget. Toni Kuivasto har spilt over 70 A-landskamper for Finland. Kuivasto har kontrakt med Djurgårdens IF ut til og med 2009 sesongen. Helvikfjorden. Helvikfjorden er en fjord i Farsund kommune i Vest-Agder, like vest for selve Farsund. Fjorden har innløp der Hanesundet møter Krossnessundet vest for Øyna. Fjorden går først vestover og deler seg så i tre retningar. Den ene går rett sørover til Kjørrefjordkilen, en går sørvestover til Røssevika, mens en del går nordover til innløpet til Suttevikpollen, som er en del av fjorden Framvaren. Grenden Helvik ligger på vestsiden av fjorden. Her ligger det blant annet en campingplass. Fra innløpet til enden av Kjørrefjordkilen er fjorden 2,5 kilometer lang. Rafael Antonio Gutiérrez. Rafael Antonio Gutiérrez (født 24. oktober 1845 i Ilobasco, El Salvador, død 9. januar 1921 i San Jacinto, El Salvador), var en salvadoransk politiker og general. Fra 10. juni 1894 til 13. november 1898 var han president i El Salvador. Kalsiumkarbid. Kalsiumkarbid er et fargeløst kjemisk salt med formelen CaC2. Smeltepunktet er omkring 2 300 °C. Kalsiumkarbid framstilles gjennom den endoterme reaksjonen mellom brent kalk (CaO) og koks (C), en prosess som ble oppdaget av kanadierne T. L. Willson og J. T. Moorehead 1891. Kalsiumkarbidets kjemiske struktur minner om koksaltets, der Na+-ionet byttes ut mot en Ca2+-jon og Cl--ionet byttes ut mot C22--ion. Industriell tilvirkning. For å produsere ett tonn kalsiumkarbid går det med 600 kg koks, rundt 1 700 kg kalkstein, 15 – 20 kg elektrodemasse og 3 000 kWh elektrisk kraft. Industriellt anvendes kalsiumkarbid ved framstilling av acetylen (C2H2), som siden anvendes ved gassveising. Reaksjonen som oppstår når kalsiumkarbid kommer i kontakt med vann er kraftig eksoterm. Kalsiumkarbid tilvirkes i store mengder, 1982 var den totale verdensproduksjonen 6,4 millioner tonn og utvinnes blant annet ved kracking av hydrokarboner og fås som biprodukt ved fremstilling av etylen. En annan industriell tillempning av kalsiumkarbid er fiksering av nitrogenet i luften og så dannes stoffet kalsiumcyanamid, som anvendes som gjødsel. Anvendelse. Er brukt som brensel i karbidlamper, hvor acetylengass dannes og gir et intenst hvitt lys. Kalsiumkarbid kan kjøpes i enkelte farge/kjemi-forretninger der det kan anvendes mot jordrotter ("Arvicola terrestris") i hager. Kalsiumkarbids fremste anvendelsesområde er i stålindustrien der den anvendes for å rense jern og stål fra svovelforbindelser og for tilvirkning av acetylengass til sveiseindustrien. Acetylen blir forøvrig også brukt til framstilling av kjemikalier som for eksempel PVC. Herbert Kemmer. Herbert Kemmer (født 13. mai 1905 i Berlin, død 10. desember 1962) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Kemmer vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen til India med 1-8. Kemmer spilte to kamper i OL-turneringen. Åtte år tidligere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam, vant han en bronsemedalje med det tyske laget i landhockey. Carlos Ezeta. Carlos Ezeta (født 14. juni 1852 i San Salvador, El Salvador, død 21. mars 1903 i Mazatlan, Mexico), var en salvadoransk politiker og militær. Fra 22. juni 1890 til 9. juni 1894 var han president i El Salvador. Erich Zander. Erich Zander (født 11. april 1905) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Zander vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og men tapte finalen til India med 1-8. Zander spilte fire kamper i OL-turneringen. Åtte år tidligere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam, vant han en bronsemedalje med det tyske laget i landhockey. We Will Rock You (musikal). We Will Rock You er en jukebox-musikal bygget rundt mange av det britiske rockebandet Queens største hiter, ikke ulikt en annen jukebox-musikal, ABBA-musikalen Mamma Mia. Manuset er skrevet av den engelske komikeren, forfatteren og skuespilleren Ben Elton, mens Queen-medlemmene Brian May og Roger Taylor har tilpasset musikken. Stykket hadde premiere 14. mai 2002 på Dominion Theater i London. "We will rock you" har siden premieren vokst til å bli en av West Ends største suksesser gjennom tidene, og ingen andre stykker har noensinne gått uavbrutt så lenge på The Dominon Theater som "We will rock you". We Will Rock You hadde premiere i Norge 27. januar 2011, i Oslo på Folketeateret. Musikalen skulle egentlig gå til mars, men det ble satt opp ekstraforestillinger også ut i april. Dialogene er oversatt til norsk, mens stort sett alle sangene vil bli fremført på originalspråket. Innholdet er også tilpasset for å passe i Norge med blant annet norske kjendis-navn og at norsk ble det internasjonale språket i verden etter at den norske kronen ble mer verdt enn den amerikanske dollaren. Handling. Handlingen for musikalen er lagt rundt 300 år frem i tid, lenge etter at rocken har dødd ut. Etter at den norske kornen ble mer verdt enn den amerikanske dollaren er det norsk som har vært verdens globale språk på planeten Ebay – tidligere kalt jorden. Det gamle språket Engelsk er forbudt. Det megakonsernet Global Soft som har makten på planeten. Disse forbyr ekte instrumenter, det er kun deres digital-produserte pop som er tillatt. Et gammelt sagn forteller derimot om at ett instrument ligger bevart under en stor "rock". En gruppe opprørere – The Bohemians – venter på at en "drømmer" skal komme til dem og finne dette instrumentet og igjen føre rocken tilbake til Ebay. De to hoved-personene – drømmeren Galileo Figaro og Scaramouche – skiller seg ut fra de andre ungdommenes GaGa-stil. De er rockere og må sammen bekjempe "Killer Queen" og Global Soft for å få rocken tilbake. Det er derimot ikke lett i en høyteknologisk verden. Musikken. "We will rock you" inneholder 31 av Queen største hiter, inkl. Who Wants to Live Forever, No-one But You (Only the Good Die Young), Headlong, I Want to Break Free, Radio Ga Ga, Another One Bites The Dust, We Are the Champions og selvsagt We will rock you. Forestillingen er også en av svært få sammenhenger hvor Bohemian Rhapsody blir spilt live i fullstendig og uavbrutt lengde (Altså benyttes ikke klipp fra musikkvideoen midtveis, slik Queen alltid gjorde på sine konserter.) Sangnummer. I enkelte produksjoner blir noen av sangene byttet ut med andre Queen-sanger. Produksjoner. I dag spilles forestillingen, både fast og i turneformat, i Australia, Canada, USA, Russland, Japan, Spania, Sør-Afrika, Sveits, Tyskland og Østerrike i tillegg til London, og den komprimerte og forenklede konsert-lignende skoleversjonen av stykket, kalt "Schools will rock you", har ved flere anledninger til og med funnet veien til Norge, men da med sangene i sin originale engelske språkdrakt. 2002 London2003 Melbourne2003 Madrid2004 Australia (turné)2004 Las Vegas2004 Moskva2004 Spania (turné)2005 Köln2005 Tokyo2006 Sør-Afrika2006 Japan (turné)2006 Zürich2007 Madrid2007 Toronto2007 Australia-Asia (turné)2008 Wien2008 Stuttgart2009 Storbritannia (turné)2010 Italia (turné)2010 Nederland2010 Sverige (Stockholm)2011 Storbritannia (turné)2011 Norge (Oslo) Werner Kubitzki. Werner Kubitzki (født 10. april 1915, død 12. oktober 1994) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Kubitzki vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på Tysklands lag som kom på andre plass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0, men tapte finalen mot India med 1-8. Kubitzki spilte tre kamper under OL-turneringen. Jard Samuelson. Jard Samuelson (født 8. mars 1952) er en svensk kristen, sanger og musiker. Han var den yngste av fire brødre, i den svenske musikkgruppen Samuelsons. Etter at Samuelsons ble oppløst på midten av 1980-tallet begynte Jard Samuelson en solo-karriere og å utgi egne album. På flere av innspillingene var hans hustru Carina med. Jard Samuelson er kjent for sin sangstemme og at han har beholdt sin 1980-talls hockey-frisyre. Francisco Menéndez. Francisco Menéndez (født 3. desember 1830 i Ahuachapán, El Salvador, død 22. juni 1890 i San Salvador, El Salvador), var en salvadoransk politiker og general. Fra 21. juni 1885 til 22. juni 1890 var han president i El Salvador. Tour de Ski 2008/09. Tour de Ski 2008/09 var den tredje utgaven av etapperennet Tour de Ski og inngikk i 09. Sju etapper ble arrangert mellom 27. desember 2008 og 4. januar 2009. De innledende rennene foregikk i Oberhof, og så fulgte renn i Praha, Nové Město og til slutt i Val di Fiemme. Vinner for herrer ble Dario Cologna fra Sveits. Han vant med nesten ett minutt på Petter Northug, som knep andreplassen med knappe fire sekunder etter en spennende duell med tyske Axel Teichmann. Virpi Kuitunen fra Finland vant dameklassen, og det ble dobbelt finsk med Aino-Kaisa Saarinen på andre. Slovenske Petra Majdič kom på tredje plass. Tor Arne Hetland fra Norge og Petra Majdič fra Slovenia vant sprinttrøyene. Poengberegning. Vinneren av hver etappe får 50 verdenscuppoeng, nummer to 40 poeng og tredje plass 30 poeng, siden minker poengen med plasseringer ned til 15. plass som gir 8 poeng. Vinnerne av Tour de Ski får 400 poeng, andre plass 320 poeng og tredje 240 poeng, ned til plass nummer 30 som får 4 poeng. Erwin Keller. Erwin Keller (født 8. april 1905 i Berlin, død 1971) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Keller vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Nederland med 3-0 og men tapte finalen til India med 1-8. Hans sønn, Carsten deltok i tre olympiske leker og han ble olympisk mester i landhockey i 1972 i München. Tre av hans barnbarn har også vunnet olympiske gullmedaljer i landhockey. Andreas i 1992 i Barcelona, Natascha i 2004 i Athen og Florian i 2008 i Beijing. Rafael Zaldívar. Rafael Zaldívar (født 1834 i San Alejo, El Salvador, død 2. mars 1903 i Paris, Frankrike), var en salvadoransk politiker og professor i medisin. Fra 1. mai 1876 til 21. juni 1885 var han president i El Salvador. Formel 1-sesongen 1988. Formel 1-sesongen 1988 var det 39. Formel 1 verdensmesterskapet arrangert av FIA. Det startet 3. april og ble avsluttet 13. november, totalt ble det kjørt seksten Formel 1-løp. Adam Rodriguez. Adam Michael Rodríguez (født 2. april 1975 i Yonkers, New York) er en amerikansk skuespiller med costarikansk opprinnelse. Han er mest kjent for rollen som Eric Delko i serien. Adam vokste opp i New York City men gikk på Clarkstown High School North i New City, New York sammen med NFL spilleren Keith Bulluck som spiller for Tennessee Titans, og gikk ut fra skolen i klasse år 1993. Rodriguez hadde hittil håpet å bli en profesjonell baseballspiller, men han la planene på hylla etter en skade på high school, og skiftet da fokus til skuespill og framførelse i et barneteater i New York Han var med i reklamer, og da spesielt en for Coca-Cola. Hans første filmopptreden var som en ekstra skuespiller i X-Files. Senere dukket han opp på "Brooklyn South", "Law & Order", "Felicity", "Roswell" (sammen med Brendan Fehr, sammen skulle disse møtes igjen i) og NYPD Blue. Han dukket også opp i et antall musikkvideoer, som blant annet var Jennifer Lopezs video fra 1999, "If You Had My Love", Lionel Richies "I Call it Love", også Nicole Richie, og 50 Cents Many Men, sammen med Rory Cochrane. Natalja Mikhnevitsj. Natalja Mikhnevitsj (født Koronenko den 25. mai 1982) er en hviterussisk friidrettsutøver som konkurrerer i kulestøt. Hun er gift med kulestøteren Andrej Mikhnevitsj. Hennes gjennombrudd kom da hun ble nr. tre under junior-VM i 2000. Som senior deltok hun i OL 2004 der hennes 18,96 holdt til en femteplass. Hun deltok videre under VM i Helsingfors 2005 der hun ble nummer åtte. Hennes første store fremgang kom under VM i friidrett innendørs 2006 der hun vant med et støt på 19,84 samme år ble hun også europamester under EM i Göteborg. Under OL 2008 i Beijing kom hun på en andreplass etter et støt på 20,28 bare slått av newzealandske Valerie Vili. Knud Romer. Knud Voll Romer Jørgensen (født 1960 i Nykøbing Falster), er en dansk forfatter og reklamemann. Knud Romer er utdannet i litteraturvitenskap, ble reklamemann hos Kunde og Co. og siden selvstendig næringsdrivende. Knud Romer er i de elektroniske mediene kjent som kulturanmelder i tv-magasinet Smagsdommerne på DR2 Han er gift med fiolinisten Andrea Rebekka Alsted, som han har en datter sammen med. Verdensrankingen i snooker 1985/1986. Verdensrankingen i snooker 1985/1986 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 1985/1986. Nordsjøfestivalen. Nordsjøfestivalen er en musikkfestival i Farsund. Den ble etablert i 1999 og retter fokus mot tradisjonsmusikk i landene rundt Nordsjøen, vår egen tradisjonsmusikk og folkedans og tilsvarende uttrykk fra andre land. Festivalen retter søkelyset på utveksling og utvikling. Dette gjøres gjennom å la artister fra de ulike landene komme sammen og spille sammen. I perioden som festivalen har vært arrangert, har man hyret artister fra Skottland, England, Irland, Orknøyene, Færøyene, Shetland, Danmark og Sverige. Også amatører og folkemusikkstudenter fra andre deler av Norge deltar sammen med de profesjonelle musikerne. Dette gir både bredde og tyngde til festivalen. I 2008 var ca. 150 musikere og dansere i aksjon på over 40 ulike konserter og opptredener. I tillegg kom kurs og seminar. Nordsjøfestivalen fikk Vest-Agder fylkes kulturpris 2008. Sellegrodsfjorden. Farsund sett fra nordsiden av Sellegordsfjorden. Innløpet til fjorden ligger til venstre på bildet. Til høyre ligger Øyna og innløpet til Bjørsvika. Sellegrodsfjorden er en fjord i Farsund kommune i Vest-Agder, like nord for selve Farsund. Fjorden har innløp ved samme sted som innløpet til Lyngdalsfjorden, som går nordøstover. Sellegrodsfjorden strekker seg litt over to kilometer nordvestover på nordsiden av Øyna. På nordvestsiden av Øyna går Hanesundet sørvestover til Helvikfjorden. Like innenfor innløpet til fjorden ligger Bjørsvika på vestsiden ved Øyna. Gerrit Jannink. Gerrit Jan Arnold Jannink (født 1. desember, 1904 i Enschede, død 7. mars 1975 i Storbritannia) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Jannink vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Gerrit spilte alle fire kampene og scoret to mål. Andrés del Valle. Andrés del Valle (født 30. november 1833 i Santa Ana, El Salvador, død 28. juni 1888), var en salvadoransk politiker. Fra 1. februar til 1. mai 1876 var han president i El Salvador. Spindfjorden. Spindfjorden er en liten fjord i Farsund kommune, om lag halvveis mellom selve Farsund og Lyngdal. Den har innløp ved Vrangholmen og strekker seg 3,5 km nordøstover. På vestsiden ligger grenden Spindanger, som er oppkalt etter fjordens gamle navn. Fra enden av fjorden og nordover er det bare 600 meter til Kollevollsbukta, som er en del av Lyngdalsfjorden. Jan Brand. Johannes «Jan» Willem Brand (født 24. juni 1908 i Amsterdam, død 29. juni 1969 i Rotterdam) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Brand vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turneringen, som ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Brand spilte alle fire kampene i OL turneringen. Njervefjorden. Njervefjorden er en liten fjord i Lindesnes kommune i Vest-Agder. Den ligger hovedsakelig mellom Vestre Imsøy i øst og Nyresnes sør for Spangereid i vest. Fjorden har innløp ved Kjeholmen og Vigeskjeret i sør og strekker seg 2,5 kilometer nordover til Høllen og Njerve, som den er oppkalt etter. Nord for Vestre Imsøy går det et sund østover til Remasfjorden. På vestsiden av Nyresnes ligger Kjerkevågen som går inn til Spangereid. Skrytefilm. En skrytefilm er en reklamelignende film som varer i 20-30 minutter for å fortelle noen om noe. Det finnes flere eksempler på skrytefilmer. Da Windows 95 ble lansert, ble det lagd en skrytefilm av skuespillerene bak Friends. Av nesten alle produkter som er store lages det skrytefilmer av. Emile Duson. Emile Paul Joseph Duson (født 1. desember 1904 i Semarang i Nederlandsk Østindia, død 15. mars 1942 på Sumatra i Nederlandsk Østindia) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Duson vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Duson spilte alle fire kampene i OL turneringen. Remasfjorden. Remasfjorden eller Remesfjorden er en liten fjord i Lindesnes kommune i Vest-Agder. Den har innløp mellom Østre Imsøy ved fyret Imsa i vest og Finnøya, vest for Svinør og Åvik i øst. Herfra strekker den seg nesten fire kilometer nordover. Nord for Østre Imsøy går det en bukt inn mot øst, Svenevigbukta, til Svenevig og Rema. Videre nordover går fjorden én kilometer videre inn mot Remasvik. Vest for Imsøy ligger Njervefjorden, mens Syrdalsfjorden ligger øst for Åvik og Svinør. Tawang (distrikt). Tawang er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Tawang. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 1005 i 2011 mot 948 i 2001. West Kameng (distrikt). West Kameng er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Bomdila. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 965 i 2011 mot 955 i 2001. Ab Tresling. Albert «Ab» Willem Tresling (født 9. mai 1909 i Haag, død 29. oktober 1980 i Breda) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Tresling vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turneringen. Den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Tresling spilte alle fire kampene i OL-turneringen og scoret ett mål. Kirstie Alley. Kirstie Alley (født 12. januar 1951 i Wichita i Kansas) er en prisbelønnet amerikansk skuespillerinne som er beste kjent fra rollen som Rebecca Howe i den amerikanske komiserien "Cheers". Hun gjorde seg også bemerket som den hysteriske og inbitte slavemotstanderen Virgilia Hazard i miniserien "Nord og Sør". Hun huskes videre fra filmer som den am. actionthrilleren "Dødsjakten", og filmkomedien "Se, han snakker". På slutten av 1990-tallet hadde hun hovedrollen i komiserien "Veronica's Closet", og i 2005 spilte hun hovedrollen i den halvbiografiske komiserien "Fat Actress". Alley har en stjerne på den berømte Hollywood Walk of Fame. Hun har også markert seg som en mangeårig medlem av Scientologikirken. Bakgrunn. Alley er født i Wichita i Kansas og fullførte High School ved Wichita High School Southeast hvor hun blant annet oppnådde å bli cheerleader. Etter det studerte hun ved både ved Kansas State University og University of Kansas, men droppet ut av begge for å forfølge en karriere som skuespiller. Karriere. Alley filmdebuterte i 1982 via en sentral birolle i sciencefictionfilmen ', og TV-debuterte året etter med to gjesteopptredener i krimserien "Masquerade". Alley har, ved siden av overnevnte filmer og serier gjort bemerket med sentrale roller i filmer som blant annet thrilleren "Blind Date" (1984), sciencefictionthrilleren "Runaway" (1984) og komedien "Summer School" (1987). På 1990-tallet hadde hun ledende roller i begge "Se, han snakker"-oppfølgerne: "Se, hun snakker også" (1990) og "Se hvem som snakker nå" (1993). Man kan også nevne komedien "For Richer or Poorer" (1997) og komedien "Drop Dead Gorgeous" (1999). På 2000-tallet har hun utelukkende befattet seg med TV. På TV-fronten har Alley (ved siden av overnevnte titler) gjort seg bemerket i en rekke TV-filmer, av dem kan en særlig nevne den biografiske komedien "A Bunny's Tale" fra 1985, der hun portreterte den kjente feministen Gloria Steinem som i sine yngre år var en Playboy Bunny. En kan også nevne hennes sentrale rolle i komedien "Prince of Bel Air" (1986). I 2007 hadde Alley hovedrollen i de to TV-filmene "The Minister of Divine" og "Write & Wrong". I 2009 forventes hun å ha en birolle i den romantiske komedien "Nailed". I 2005 gav Alley ut sine memoarer: "How to Lose Your Ass and Regain Your Life: Reductant Confessions of a Big-Butted Star". Priser og nominasjoner. Alley har vunnet to Emmy-priser, den ene for sin rolle i "Cheers" (1991) og den andre for sin rolle i TV-filmen "David's Mother" (1994). I 1991 vant hun en Golden Globe for "Cheers". Personlige forhold. Fra 1974 til 77 var Kristie Alley gift med Bob Alley og fra 1983 til 1997 med skuespilleren Parker Stevenson. Hun har to barn med sistnevnte (født 1992 og 1994). Presidentvalget i USA 1904. Presidentvalget i USA 1904 var det 30. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 8. november 1904, og gjenvalgte republikaneren Theodore Roosevelt som president, og valgte Charles W. Fairbanks som visepresident, for perioden 1905–1909. Roosevelt hadde vært president siden attentatet mot William McKinley, og var USAs yngste president noensinne (rekorden består fortsatt). Den folkekjære Roosevelt, som blant annet var opphavet til «Teddybjørnen», vant enkelt i et valgskred, så stort at Demokratenes kandidat Alton Brooks Parker, ikke hadde en sjanse. Roosevelt ble dermed den første visepresidenten som ble valgt til president etter at presidenten hadde dødd i foregående periode. Sosialisten Eugene Debs fikk 3 % oppslutning. August Kop. August Johannes Kop (født 5. mai 1904, død 30. april 1945 på Sumatra i Nederlandsk Østindia) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Kop vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Kop spilte alle fire kampene i OL-turneringen. Robert van der Veen. Robert van der Veen (født 26. september 1906 i Shanghai, død 18. mars 1996 i Jette i Belgia) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Van der Veen vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Van der Veen spilte alle fire kampene i OL turneringen og scoret tre mål. Pyrop. Pyrop er et magnesiumsrikt mineral, som er del av granatgruppen. Pyrop er det eneste av mineralene i denne gruppen som alltid er naturlig rødfarget, ofte dyp blodrød. Navnet kommer fra gresk, og er sammensatt av «pyro» (ild) og «peo» (øye), altså ildøyne. Selv om pyrop er mer sjelden enn de fleste typene granat, er det en hyppig brukt smykkestein med mange forskjellige kallenavn, som "bøhmisk granat", "arizona rubin" og "california rubin". Adriaan Katte. Adriaan Johan Louis Katte (født 24. juni 1900 i Amsterdam, død 4. juni 1991 i Bennebroek) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Katte vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med målvakt på det nederlandske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Katte spilte alle fire kampene i OL turneringen som målvakt. Syrdalsfjorden. Syrdalsfjorden er en liten fjord i Lindesnes kommune i Vest-Agder. Den ligger vest for Unnerøy og sør for Lonestranda. Fjorden har to innløp, et mellom Unnerøy og Svinør, og et lenger vest mellom Svinør og fastlandet ved tettstedet Åvik. Fra innløpet ved Svinør fyr og nord til Lonebukta ved Londestranda er fjorden om lag tre kilometer lang. Fylkesvei 460 går langs nordsiden av fjorden. På andre siden av Unnerøy ligger Sniksfjorden, mens innløpet til Remasfjorden ligger vest for Åvik. Detroits Grand Prix. Detroits Grand Prix var et Formel 1-løp som i - ble arrangert på Detroit street circuit i USA. Snigsfjorden. Snigsfjorden eller Sniksfjorden er en liten fjord i Lindesnes kommune i Vest-Agder. Den har innløp mellom de to små holmene Fløyholmen og Tolleknivane. Det meste av vestsiden av fjorden går langs Unnerøy, mens Tjaumsfjellet (109 moh.) ligger på østsiden. Mellom Unnerøy og Syrdalsfjorden i vest går det smale Navarsundet. Helt innerst i Sniksfjorden ligger tettstedet Snik og her munner elva Audna ut i fjorden. Fjorden har en lengde på litt over tre kilometer. Morten Ramsland. Morten Ramsland (født 1971 i Næsby ved Odense, Fyn) er en dansk forfatter. Morten Ramsland tok artium i 1991 ved Søndersø Gymnasium på Nordfyn og debuterte to år seinere som forfatter med den kritikerroste diktsamlingen "Når fuglene driver bort". I 1999 ble han cand.mag. i dansk og kunsthistorie fra Aarhus Universitet. I 1998 fikk han utgitt romanen "Akaciedrømme", som ikke ble den store suksessen og året etter avsluttet han sine studier. Det endelige gjennombruddet fikk Ramsland i 2005 med slektsromanen "Hundehoved". Romanen følger en norsk familie og dens turbulente liv gjennom det 20. århundre. Romanen tok ham fem år å skrive og innbrakte ham De Gyldne Laurbær, Lesernes Bokpris og P2 Romanprisen. Den er dessuten blitt oversatt til 13 språk. Dessuten er boken på vei til at bli til en norsk tv-serie på tolv avsnitt. Ramsland har dessuten utgitt seks bildebøker for barn. I 2010 fikk Morten Ramsland Danske Banks Litteraturpris på BogForum for sin selvbiografiske roman "Sumobrødre". Presidentvalget i USA 1892. Presidentvalget i USA 1892 var det 27. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 8. november 1892, og valgte demokratiske Grover Cleveland og Adlai E. Stevenson som henholdsvis president og visepresident for perioden 1893–1897. Dette er det eneste valget i USAs historie hvor en tidligere president vant, slik at Cleveland dermed satt i to ikkesammenhengende perioder. Den sittende presidenten, republikaneren Benjamin Harrison, er den eneste amerikanske presidenten som har blitt foregått og etterfulgt av samme person. Populisten James Weaver talte bønder i de vestre statenes sak, særlig i motstanden mot gullstandarden. Han vant fem stater: Idaho, Nevada, Colorado og Kansas, og fikk dessuten én valgmannsstemme fra henholdsvis Oregon og North Dakota. Harrison tok de fleste av de resterende statene i nord, mens Cleveland tok samtlige av Sørstatene, California, samt en del stater på Østkysten (som New York). Skipsspor. Skipsspor er skyer som blir dannet som resultat av eksosen skip slipper ut i havluften. I eksosen er det ørsmå partikler (aerosoler) som framstår som kondensasjonskjerner for vanndamp. Mer og mer vanndamp vil kondensere på disse partiklene til en kan se en synlig sky. Disse partiklene blir strukket ut over lange og smale områder der vinden blåser bort skipseksosen, og resultatet er lange striper over havet. Studier av skipsspor. Forskere som studerer hvordan menneskeproduserte aerosoler påvirker danningen av skyer, studerer som regel skipsspor fordi det i urbane strøk er det vanskelig å avgjøre nøyaktiv hvordan forurensning medvirker til skydanning siden atmosfæren er for samrørt over land. Skip slipper ut eksos i relativt ren og rolig marin luft, der forskere lettere kan måle effekten av utslipp av fossilt brensel på skydanning. I hovedsak er lufta over havet mindre turbulent og har mindre konveksjon (vertikale luftstrømmer) enn lufta over land. Den lavere atmosfæren er særlig rolig over det østlige Stillehavet om sommeren på grunn av lag med varm luft 500 til 700 meter over havområdet. Denne effekt skaper temperaturinversjon, som danner et lokk over den kaldere lufta under, og stenger dermed forurensning og vanndamp inne i laget. Dette fører til at skipsspor kan vare i dagevis. Forskningsresultater. Forskere har funnet ut at skipenes utslipp av svoveldioksid kan danne svovelpartikler i atmosfæren som fører til skyer med større refleksjonsevne, større vanninnhold og muligens mindre nedbør. Dette tyder på at mennesker har skapt og forandret skyer i flere generasjoner gjennom forbrenning av fossilt brensel. Selv om skipssporene av og til er synlige, ser forskerne vanligvis på det nær-infrarøde lyset som kommer fra disse skyene. Ved disse bølgelengdene framtrer skipssporene som lyse linjer som er lette å skille fra skyer som har oppstått naturlig i omgivelsene. Som regel vil en forurenset sky i tillegg reflektere mer sollys enn naturlige skyer. Antall vanndråper per kubikkcentimeter i skipsspor er mer enn dobbelt så stort som for normale skyer. Radiusen på dråpene er omtrent 6 % mindre og mengden vann per kubikkmeter er doblet, og dermed kan skyen holde på mer vann enn normale skyer. Normalt oppstår regn ved at skydråper koaleserer til de blir så store og tunge at de faller mot bakken. Dråpene i skipsspor er derimot så små, og dermed så stor overflatespenning, at dråpene ikke smelter sammen like lett, og det blir mye vanskeligere å oppnå størrelsen som skal til for at dråpene kan falle mot bakken. Derfor er det lite nedbør fra denne typen skyer, og skyene virker lysere med større refleksjonsevne, særlig i den nær-infrarøde delen av spekteret. Implikasjoner. Studiet av skipsspor kan forklare noen av klimamsyteriene i verden, for eksempel hvorfor global oppvarming påvirker den sørlige halvkule mye raskere enn den nordlige. Den dominerende hypotesen i forskermiljøene i dag er at dannelsen av aerosoler er mye større på den nordlige halvkulen er større på den nordlige halvkulen enn på den sørlige, og dette fører til økt skydekke og mindre global oppvarming som følge av drivhuseffekten (global dimming). Utslipp av svoveldioksid fra industrien kan til en viss grad motvirke drivhuseffekten som er skapt av karbondioksid. Når fossilt brensel brenner, vil både karbondioksid og svoveldioksid bli frigitt. Svovelpartikler skaper lysere skyer, som på den måten avkjøler atmosfæren ved å reflektere mer sollys, og minke oppvarming av jordoverflaten. Dette betyr igjen at mindre varme blir fanget i atmosfæren av karbondioksid og andre drivhusgasser i atmosfæren. Dalane tingrett. Dalane tingrett er en førsteinstansdomstol under Gulating lagdømme. Tingretten har kontorsted i Egersund i Rogaland og rettskretsen er kommunene Eigersund, Bjerkreim, Lund og Sokndal i Rogaland fylke samt Sirdal i Vest-Agder fylke. Domstolen hører til landets minste og har en fast utnevnt dommer (sorenskriver) og en dommerfullmektig. Frem til høsten 2009 var Inger Labråthen sorenskriver, og 13. november 2009 ble sorenskriver Svein Eikrem utnevnt som hennes etterfølger. Bunntråling. Bunntråling er tråling etter fisk eller skalldyr langs havbunnen. Forskningsmiljøet deler bunntråling inn i bentisk og demersal tråling. Bentisk tråling innebærer at tråleren skraper havbunnen, mens demersal foregår like over bunnen. Bunntråling har fått mye negativ oppmerksomhet av miljøaktivister, som hevder at økosystemet ødelegges ved at nettene drar med seg koraller, bifangst og annet som befinner seg på havbunnen. Stavanger tingrett. Stavanger tingrett sine lokaler i Stavanger. Stavanger tingrett er en førsteinstansdomstol under Gulating lagdømme. Tingretten ligger i Stavanger i Rogaland og dekker kommunene Stavanger, Sola, Randaberg, Kvitsøy, Rennesøy, Finnøy, Strand og Hjelmeland. Domstolen har 23 dommere. Sorenskriver Helge Bjørnestad er embedsleder. Fra 1. juli 2007 ble Ryfylke tingrett innlemmet som en del av Stavanger tingrett. I tillegg til de kommuner som de to domstolene allerede dekket ble Sola, som tidligere var en del av Jæren tingrett, lagt inn under domstolen. Kommunene Sauda og Suldal ble i 2008 overført til Haugaland tingrett, og Forsand ble overført til Jæren tingrett. Før dette dekket Stavanger tingrett bare Stavanger kommune. Demo 1998 (1349-demo). "Demo 1998" (utgitt 1998) er den første demoen til det norske black metal-bandet 1349. Jan Ankerman. Jan Geert Ankerman (født 2. mars 1906, død 27. desember 1942 i Rangoon i Burma) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Ankerman vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Ankerman spilte alle fire kampene i OL turneringen. Bentisk sone. Bentisk sone er den laveste økologiske delen av vannmassen. I et hav eller en innsjø tilsvarer dette havbunnen. Organismer som lever i denne sonen kalles for bentos. NASA Earth Observatory. NASA Earth Observatory er en publiseringsorganisasjon på Internett som drives av NASA. Det er den største fritt tilgjengelige kilden for satellittbilder og annen vitenskapelig informasjon om Jorda for bruk av allmennheten. Prosjektet fokuserer på informasjon om klima og miljø som kommer fra NASAs forskning på Jorda og er skattefinansiert av USA. Chaos Preferred. "Chaos Preferred" (utgitt 1999) er den andre demoen til det norske black metal-bandet 1349. Paul van de Rovaart. Paulus «Paul» van de Rovaart (født 24. januar 1904 i Utrecht, død 24. november 1995) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Van de Rovaart vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Van de Rovaart spilte alle fire kampene i OL-turneringen og scoret to mål. Tidevannssone. Tidevannssone eller fjæresone er det området som kommer i kontakt med luft ved lavvann og dekkes av vann ved høyvann. Dette området kan bestå av mange forskjellige typer habitat: bratte klipper, sandstrender, våtmark med mer. Organismer som lever i tidevannssonen er tilpasset de ekstreme forskjellene tidevannet medfører. Vann er regelmessig tilgjengelig i form av sjøvann med høyt saltinnhold ved høyvann. Bølger kan også omforme selve topografien på f.eks. sandstrender, eller gjøre det vanskelig for organismer å få feste på berg eller steingrunn. Tidevannssone brukes vanligvis om området som regelmessig skifter mellom tørt og under vann, men ved ekstreme tidevannsforskjeller som f.eks. springflo kan også områder som normalt ikke berøres av tidevannet bli utsatt for lignende påvirkninger. Schola Cantorum. Schola Cantorum er et norsk kammerkor, og har hatt Tone Bianca Dahl som dirigent siden 2002. Koret ble startet av den kjente komponisten og dirigenten Knut Nystedt i 1964, og har gitt uvurderlig musikalsk erfaring til generasjoner av norske musikere. Koret er tilknyttet Institutt for Musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, og rekrutterer sine sangere først og fremst herfra og fra Norges Musikkhøgskole. Repertoaret består av en blanding av samtids- og eldre kormusikk og folkemusikk, og koret har de siste årene satset sterkt på bestillingsverk fra yngre, nordiske komponister. Koret har presentert sin musikk i mange deler av verden; De baltiske statene i 1993, 1995 og 2001, Sør-Afrika i 1994 og 1996 og i Japan i 1993 og 1998. I 2008 var koret på turne i Sør-Korea og St. Petersburg, og deltok ved Verdenskorsymposiet i København. Høsten 2005 deltok Schola Cantorum i den prestisjetunge internasjonale korkonkurransen i Tolosa i Spania, der koret vant samtlige priser. Schola Cantorum ble tildelt førstepris innen gruppene polyfoni, folklore, og beste baskiske verk, og endte opp med The Grand Prize – som aldri tidligere har vært vunnet av et norsk kor (se pressemelding). Som følge av dette deltok dermed koret som finalist i European Grand Prix i juni 2006. Høsten 2007 deltok Schola Cantorum i den prestisjetunge korkonkurransen "Let the Peoples Sing", som ble arrangert i Wupperthal i Tyskland. Schola Cantorum ble tildelt førstepris i klassen for voksenkor, og vant også den gjeveste prisen – «The Silver Rose Bowl». Schola Cantorum har gitt ut tre CDer på plateselkapet 2L (Lindberg Lyd). De to første i 1997 og 1999 under Kåre Hanken. Den første inneholder norsk samtidsmusikk mens den andre inneholder kirkemusikk av Knut Nystedt. Den siste platen, "Audiens", er fra 2009 og fokuserer på musikk av Bjørn Morten Christophersen, som er mangeårig medlem av koret. Tone Bianca Dahl er dirigent. Haas Visser 't Hooft. Hendrik Philip «Haas» Visser 't Hooft (født 20. september 1905 i Haarlem, død 28. juli 1977) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Visser vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. Visser spilte alle fire kampene i OL-turneringen. Ålefjærfjorden. Ålefjærfjorden er den innerste delen av Kristiansandsfjorden i Kristiansand kommune i Vest-Agder. Den har innløp ved munningen av Topdalselva og strekker seg rundt 6 km nordvestover til Ålefjær. Kristiansand lufthavn eller Kjevik ligger på østsida av fjorden. I sør grenser Ålefjærfjorden til Topdalsfjorden, som går videre sørover til Byfjorden sør for selve Kristiansand. På vestsida ved innløpet til Ålefjærfjorden ligger Justnesøya og vest for denne ligger Justvikbukta. Korsvikfjorden. Korsvikfjorden er en fjordarm av Kristiansandsfjorden i Kristiansand kommune i Vest-Agder. Den er 2,5 kilometer lang, og har innløp fra Byfjorden ved Revholmane og strekker seg nordover mellom Prestøya i vest og Dvergsnes på fastlandet i øst. Odderhei ligger på østsida av fjorden. Helt innerst i fjorden strekker en smal kil med ei småbåthamn seg noen hundre meter lenger inn. Jette A. Kaarsbøl. Jette Anne Kaarsbøl (født 1961 i Hillerød) er en dansk forfatter. Hun debuterte i 2003 med romanen "Den lukkede bok" ("Den lukkede bog"), som hun vant "De Gyldne Laurbær" for. Sandvikdalsfjord. Sandvikdalsfjord er en fjord på grensa mellom Kristiansand og Søgne kommune i Vest-Agder. Den har innløp ved holmen Ryvingen, vest for Flekkerøy. Fjorden er nesten fire kilometer lang og smalner raskt inn på vei nordover. Midt i den ytre delen av fjorden ligger lille og store Langøya. Den innerste halvdelen av fjorden er smal og blir også kalt Holskogkilen. Innløpet til kilen er rundt 80 meter bredt, men lenger inne er den rundt 30 meter på det smaleste. Fylkesvei 456 går langs store deler av vestsida av Sandvikdalsfjorden og Holskogkilen. Rein de Waal. Reindert «Rein» Berend Jan de Waal (født 24. november 1904 i Amsterdam, død 31. mai 1985 i Amsterdam) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. De Waal vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak India. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Nederland vant sin gruppe og i finalen møtte de India som var vinnere av den andre gruppen. Finalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, tapte Nederland med 0-3. De Waal spilte alle fire kampene i OL turneringen. Åtte år senere, under OL 1936 i Berlin, vant han en bronsemedalje med det nederlandske laget i landhockey bak India og Tyskland. Nederland vant sin gruppe men tapte semifinalen med 0-3 til Tyskland. I bronsefinalen vant de over Frankrike med 4-3. De Waal spilte alle fem kampene i OL-turneringen som back. De Waal var Nederlands flaggbærer under åpningsseremonien 1936 i Berlin. Hellesundfjorden. Hellesundfjorden er en fjord i Søgne kommune i Vest-Agder, mellom Herøya i øst og Ny-Hellesund i vest. Fjorden har innløp mellom Hellersøyane og Helgøya som deler av Ny-Hellesund ligger på. Herfra strekker fjorden seg to kilometer nordover, forbi Herøya og Langnesbygda til Kussevika innerst i fjorden. Sør for Herøya strekker Herøyfjorden seg østover mot Flekkerøy. Nord for Ny-Hellesund ligger sundet Springedansen, som går vestover til Høllefjorden sør for Høllen og Tangvall. Høllefjorden. Høllefjorden er en fjord i Søgne kommune i Vest-Agder. Den ligger sør for Høllen og Tangvall, kommunesenteret i Søgne. Fjorden har tre innløp, sundet Springdansen, nord for Ny-Hellesund, som går østover til Hellesundfjorden, et mellom Ny-Hellesund og Skarpøya, og et vestlig innløp mellom Skarpøya og Kjeholmene. Fjorden strekker seg rundt tre kilometer nordover til Høllen. Her er det marina og en mindre havn for småbåter. Søgnes største småbåthavn ligger på vestsiden av Høllebakken, i Solta, lengst nord i fjorden. På Høllen Vest er det industrivirksomhet og et privateid kaianlegg som kan betjene skip i Nordsjø- og kysttrafikk. Årosstranda ligger på østsida av fjorden. Ved Høllen går det en fjordarm inn til munningen av Søgneelva. Ei rundt 100 meter lang bru går over denne fjordarmen. Vest for Høllefjorden ligger Torvefjorden. Armand Apell. Armand Apell (født 16. januar 1905, død 4. august 1990) var en fransk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Apell vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass i fluevekt (50,8 kg), han tapte finalen til Antal Kocsis fra Ungarn. Det var 19 boksere fra 19 nasjoner som stilte i den letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 7. til 11. august 1928. Alstahaug tingrett. Domssogn i Nordland. Alstahaug tingrett er den sørligste av de grønne områdene. Alstahaug tingrett er en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme. Domstolen har kontorsted i Sandnessjøen i Nordland og rettskretsen omfatter kommunene Alstahaug, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord og Vefsn med tilsammen 28 713 innbyggere pr. 1. januar 2010. Domstolen ledes av en sorenskriver og har i tillegg én tingrettsdommer, to dommerfullmektiger og åtte funksjonærer. Historie. Alstahaug sorenskriveri (tingrett fra 2002) ble opprettet i 1919, etter at Søndre Helgeland sorenskriveri ble delt. 1349 (EP). "1349" (utgitt 2001) er den eneste EPen til det norske black metal-bandet 1349. EPen er selvtitulert. Alta tingrett. Alta tingrett er en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme. Domstolen har kontorsted i Alta i Finnmark og rettskretsen omfatter kommunene Alta og Loppa med tilsammen 19 767 innbyggere pr. 1. januar 2010. Domstolen ledes av en sorenskriver (for tiden Bjørnar K. Leistad) og har én dommerfullmektig og fire funksjonærer. Victor Peralta. Víctor Peralta (født 6. mars 1908 i Buenos Aires) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Peralta vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass i fjærvekt (57,2 kg), han tapte finalen til nederlandske Bep van Klaveren. Det var 18 boksere fra 18 nasjoner som stilte i den tredje letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 7. til 11. august 1928. Mercedes-Benz C-Klasse. Mercedes-Benz C-Klasse er en bil produsert av Mercedes-Benz og er å anse for å ligge i mellomklasse-segmentet. Den ble først introdusert i 1993 som en erstatning for 190-serien, og fikk etter lanseringen kallenavnet «Baby Benz» da det var den minste modellen fra Mercedes, før A-klassen ble introdusert i 1997. C-Klasse blir hovedsakelig bygd på Mercedes-Benz' fabrikker i Sindelfingen og ved Mercedes-Benz`s fabrikk i Bremen i Tyskland, samt ved Mercedes' fabrikker i Brasil og DaimlerChryslers sørafrikanske fabrikk i East London. Den aller første W202 C-Klasse sedan ble produsert 1. juni 1993, og andre generasjonen W203 C-Klasse ble lansert den 18. juli 2000. Tredje generasjon W204 C-klasse ble lansert i 2007. C-Klassen kommer både som sedan og stasjonsvogn, plattformen har vært brukt i flere av Mercedes sine coupéer, inkludert CLC-Klasse, C-klasse sportskupè og CLK-Klasse). I 2012 kom det en face lift utgave av C klassen (w204) Brønnøy tingrett. Domssogn i Nordland. Brønnøy tingrett er markert med gult. Brønnøy tingrett er en førsteinstansdomstol i Hålogland lagdømme. Domstolen har kontorsted i Brønnøysund i Nordland og rettskretsen omfatter kommunene Bindal, Brønnøy, Sømna, Vega og Vevelstad med tilsammen 13 100 innbyggere pr. 1. januar 2010. Domstolen ledes av en sorenskriver og har i tillegg en dommerfullmektig og fire saksbehandlere. Foruten vanlige oppgaver i en tingrett, hører alle saker som gjelder mortifikasjon av bortkomne dokumenter under denne domstol. Historie. Brønnøy sorenskriveri (tingrett fra 2002) ble opprettet i 1919, etter at Søndre Helgeland sorenskriveri ble delt. Raul Landini. Raúl Athos Landini (født 14. juli 1909 i Buenos Aires, død 29. september 1988) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Peralta vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass i weltervekt (66,7 kg), han tapte finalen til Ted Morgan fra New Zealand. Det var 22 boksere fra 22 nasjoner som stilte i den fjerde tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 7. til 11. august 1928. Jakobsnes. Jakobsnes er et tettsted i Sør-Varanger kommune i Finnmark Stedet har ca. 270 innbyggere og det ligger et lakse-oppdrettsanlegg og et lakseslakteri der.Stedet har oppvekstsenter og et aktivt båtmiljø. Songvårfjorden. Songvårfjorden er et fjordstykke ytterst i havgapet i Søgne kommune i Vest-Agder. Området ligger sør for Ny-Hellesund og øst for Songvår fyr, som den er oppkalt etter. Nord for Songvår fyr ligger innløpet til Hundsøyfjorden som fortsetter vestover. Liberation. "Liberation" (utgitt 2003) er det første studioalbumet til det norske black metal-bandet 1349. Joakim Hjelm. Joakim Hjelm (født 23. april 1992) er en norsk ishockeyspiller. Landslag. Tatt ut på u-20 landslaget, 4 nasjoners turnering i Riga September 2011 Tatt ut på u-20 landslaget, 4 nasjoners i Puchov, Slovakia, November 2011 Seriesølv med Stavanger Oilers sesongen 10/11 Torvefjorden. Torvefjorden er en fjord i Søgne kommune i Vest-Agder. Den strekker seg tre kilometer nordover fra Borøya til munningen av Lundeelva, en kilometer sør for det tidligere kommunesenteret i Søgne. På vestsida av fjorden ligger Oftenes, mens Amfenes utgjør mesteparten av østsida. Øst for Amfenes ligger Høllefjorden. Vest for Okse ligger Rivenesfjorden, mens Hundsøyfjorden ligger sør for Borøya. Det ligger ei stor småbåthavn, Torvefjorden båthavn, på østsida innerst i fjorden i le av holmen Østre Niglus. Andre holmer i fjorden er Vestre Niglus, Lohneholmen, Kniven Gulemannskjærene og Gulemann. Det har vært planer om å bygge et stort hotell på Amfenes, kalt Hotell Atlantis. Planene har imidlertid ført til protester fra de lokale innbyggerne. Det er også en småbåthavn på vestsida av fjorden ved Ausviga, øst for Oftenesstranda. East Kameng (distrikt). East Kameng er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Seppa. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 970 i 2011 mot 1035 i 2001. Papum Pare (distrikt). Papum Pare er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Yupia. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 963 i 2011 mot 978 i 2001. Lower Subansiri (distrikt). Lower Subansiri er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Ziro. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 969 i 2011 mot 972 i 2001. Rivenesfjorden. Rivenesfjorden, lokalt av og til kalt Oksefjorden, er en fjord i Søgne kommune i Vest-Agder. Den ligger mellom Torvefjorden i øst og Trysfjorden i vest. Den har innløp nord for Hundsøyfjorden, mellom en rekke holmer som ligger mellom disse fjordene. Fjorden ligger vest for øyene Borøya og Okse og strekker seg videre nordover på vestsida av Rivenes, sørvest for selve Søgne. Fjorden er rundt 3,5 kilometer lang. Hammerfest tingrett. Hammerfest tingrett er en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme. Domstolen har kontorsted i Hammerfest i Finnmark og rettskretsen omfatter kommunene Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Måsøy og Nordkapp med tilsammen 16 136 innbyggere pr. 1. januar 2010. Domstolen ledes av en sorenskriver (for tiden Bente Westgård) og har i tillegg én tingrettsdommer, én dommerfullmektig og fire funksjonærer. Hundsøyfjorden. Hundsøyfjorden er en fjord i Søgne kommune i Vest-Agder. Fjorden ligger ute i havgapet mellom en rekke øyer, i området sør for Høllen og selve Søgne. Fjorden har innløp i øst, mellom Songvår fyr i sør og Skarvøya i nord. I øst grenser den til Songvårfjorden. Den strekker seg åtte kilometer vestover til innløpet av Kumlefjorden, nær kommunegrensa til Mandal. På sørsida av fjorden ligger øyene Songvår, Grønningan, Ramnøy, Gjæve, Bøddelen, Drengene, Seiholmen og Vassøyan. På nordsida av fjorden ligger Skarvøya, som ligger like sør for Ny-Hellesund, samt Hundsøya, Varholmen, Torsholmen, Lamholmen, Langøya, Geiderøya, Havnøyane og Åløya. Fra Hundsøyfjorden strekker fjordene Høllefjorden, Torvefjorden, Rivenesfjorden og Trysfjorden seg nordover. Beyond the Apocalypse. "Beyond the Apocalypse" (utgitt 2004) er det andre studioalbumet til det norske black metal-bandet 1349. Komlefjorden. Komlefjorden eller Kumlefjorden er en fjord i Søgne kommune i Vest-Agder. Den har innløp ved vestenden av Hundsøyfjorden og strekker seg 2,5 kilometer nordvestover. Åløya ligger like øst for innløpet, og litt lenger nord ligger bygda Ålo. Fjorden består av en opptil 400 meter bred ytre del, og en smalere indre del, som også kalles Tånevikkilen. Innløpet til denne kilen er bare rundt 50 meter bredt, men åpner seg litt opp lenger inne. Harkmarkfjorden. Harkmarkfjorden er en fjord øst i Mandal kommune i Vest-Agder. Den har innløp nord for Kåløy og strekker seg 5,5 kilometer nordover til bygda Harkmark, som fjorden er oppkalt etter. Like innenfor innløpet deler fjorden seg i to og en liten del går sørvestover til Selvåg. Den andre delen går gjennom det smale sundet Strømmen, som bare er rundt 30 meter på det smaleste. Like innenfor her ligger tre små holmer, Prikkmannsholmen, Hattholmen og Kråkeholmen. Heinrich Koppenberg. Heinrich Koppenberg, var en tysk industrileder som blant annet var tilknyttet Luftwaffe, født 15. mars 1880 i Herne (Westfalen), død6. september 1960 i Karlsruhe. Koppenberg var kjent for sin innvirkning i det såkalte aluminiumsprogrammet i Norge under krigen 1940-1945. Han ble utnevnt som Treuhänder der Aluminiumsindustrie 10.5.1940, en slags forvalter av aluminiumsindustrien i Norge. Senere fikk han myndigheten for samme ansvarsområdet i de besatte vestområder. I 1933 ble Koppenberg foreslått som generaldirektør og styremedlem for Junkers AG. Som følge av stor suksess med den tremotors Ju 52 flymaskinen, kunne selskapet igjen reise seg. Arbeidsstokken steg fra 750 – 100 000 arbeidere i 1941. I denne sammenheng lyktes det Koppenberg å bygge opp Junkers til å bli en av de mest framgangsrike og vellykkede flyprodusenter. I 1934 begynte Koppenberg med oppbygningen av Junker-konsernet, og han kunne støtte seg til et mangesidig utviklingsprogramm i denne fasen. Koppenberg lot bygge et nytt flyproduksjonsanlegg i Dessau-Süd, i tillegg til det allerede eksisterende verket i Dessau. Flyfabrikken var nyskapende og hadde flere nye moderne trekk, som egne automatiserte maskiner i bearbeidelsen av plater. På 1930-tallet grunnla han ulike industrielle bedriftsforgreninger i Aschersleben, Bernburg, Halberstadt, Köthen, Leopoldshall, und Schönebeck. I 1935 kjøpte han opp avdelingen for maskinproduksjon til Linke-Hofmann-Busch AG in Breslau, og grunnla et datterselskap Fahrzeug und Motorenwerke GmbH (Famo). Koppenberg kontrollerte også Argus Motoren GmbH og Arado-Flugzeugwerke GmbH i Potsdam. I 1935 grunnla han med Auto Union Mitteldeutsche Motorenwerke. Det var i 1936 at han omorganiserte Junkers-konsernet. Denne omveltningen betydde en sammenslåing av flyfabrikken og motorverket, og konsernet ble nå kjent som Junkers Flugzeug und Motorenwerke. I 1938 samlet han også en samling av konsernets utdanningsenheter. I utviklingen av flytypene Ju 52, Ju 87 og Ju 88 kunne Koppenberg sikre Junkers en fordelaktig stilling i forhold til konkurrentene Messerschmitt, Heinkel, Dornier og Focke Wulf. 1938 lot Koppenberg bygge en futuristisk firemotors Ju 90. Den største innsatsen hos Junkers under Koppenbergs lederskap var utviklingen jetmotorer for flymaskiner. Allerede i 1938 interesserte han seg for jetmotorer, og i samarbeid med Anselm Franz, bygde han opp en egen avdeling i Dessau. Koppenberg var en av de første som innledet overgangen til jetmotorer i fly. Hellfire (1349-album). "Hellfire" (utgitt 2005) er det tredje studioalbumet til det norske black metal-bandet 1349. Albert Hansen. Hans Christian Albert Hansen (født 26. desember 1847 i Fredrikshald, død 4. august 1925 i Rygge) var en norsk ingeniør og politiker (H). Han var statsråd og sjef for Arbeidsdepartementet i Francis Hagerups andre regjering som satt fra 22. oktober 1903 til 11. mars 1905. Han var innvalgt på Stortinget fra Drammen 1900–1906, og var medlem av Stortingets jernbanekomité. Albert Hansen ble uteksaminert fra Teknologiska Institutet i Stockholm i 1868. Frem til 1874 arbeidet han på forskjellige kanal-, jernbane- og veianlegg i Sverige, før han ble engasjert ved Støren-Åmot-banen og Smålensbanen. Fra 1878 til 1903 var han amtsingeniør i Buskeruds amt, og fra 1905 til han ble innvilget avskjed i 1917 var han amtmann i Smaalenenes amt. Han ble i 1901 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1912. Som statsråd under unionsoppløsningen mottok han også 7. juni-medaljen. Han var sønn av økonom ved Fredrikshald sykehus, Torbjørn Gustav Hansen, og hustru Clausine Antonette Andersen. Han ble i 1882 gift med Alexandrine Augusta Nora Helene Voigt (1858–1941). Indre Finnmark tingrett. Indre Finnmark tingrett (nordsamisk Sis-Finnmárkku diggegoddi) er en førsteinstansdomstol under Hålogaland lagdømme som ble etablert i 2004. Tingretten ligger i Tana bru i Finnmark og dekker kommunene Nesseby, Tana, Karasjok, Porsanger og Kautokeino med tilsammen 13 525 innbyggere pr. 1. januar 2010. Domstolen ledes av sorenskriver Finn-Arne Schanche Selfors og har i tillegg én dommerfullmektig. Domstolen er den første hvor samiske språk kan brukes i både muntlig og skriftlig kommunikasjon med retten. Oversettelse og nedtegning til norsk besørges av retten der det er nødvendig. Rettsforhandlingene kan også skje på samisk dersom én av partene ber om dette og det skal da oppnevnes en tolk dersom noen av de som deltar i forhandlingene ikke forstår samisk. Byfjorden (Tønsberg). Byfjorden er en fjord i Tønsberg kommune i Vestfold. Den er den inneste delen av Tønsbergfjorden, som igjen er en sidefjord i Oslofjorden, og går mellom Kanalen i Tønsberg, Tønsberghus og Jarlsberg travbane. Innerst i fjorden ligger Ilene våtmarksområde og naturreservat, etablert 1985. Ved kanalen ligger Kanalbrua, ellers er det småbåthavn i Ollebukta, gangbru fra Kaldnes til restaurantene, mediehuset og gjestehavna på brygga. Lofoten tingrett. Domssogn i Nordland. Lofoten tingrett er den nordligste av de grønne områdene. Lofoten tingrett er en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme. Domstolen har kontorsted i Svolvær i Nordland og rettskretsen omfatter kommunene Flakstad, Moskenes, Vestvågøy, og Vågan med tilsammen 22 196 innbyggere pr. 1. januar 2010. Domstolen består av en sorenskriver (for tiden Rolf Eidissen), to dommerfullmektiger og fire funksjonærer. Ofoten tingrett. Domssogn i Nordland. Ofoten tingrett er markert med rødt lengst nord, i tillegg kommer kommunene i Troms. Ofoten tingrett er en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme. Domstolen har kontorsted i Narvik i Nordland og rettskretsen omfatter kommunene Ballangen, Evenes, Hamarøy, Lødingen, Narvik, Tjeldsund og Tysfjord i Nordland fylke, og Gratangen, Lavangen og Salangen i Troms fylke. Det er tilsammen 34 033 innbyggere i rettskretsen pr. 1. januar 2010. Domstolen ledes av en sorenskriver (for tiden Gisle Nordstrand) og har i tillegg én tingrettsdommer, to dommerfullmektiger og fire funksjonærer. Rana tingrett. Domssogn i Nordland. Rana tingrett er den særligste av de røde områdene. Rana tingrett er en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme. Domstolen har kontorsted i Mo i Rana i Nordland og rettskretsen omfatter kommunene Rana, Hemnes, Nesna, Lurøy, Træna og Rødøy med tilsammen 35 322 innbyggere pr. 1. januar 2010. Domstolen ledes av en sorenskriver (for tiden Fredrik Meyer) og har i tillegg en tingrettsdommer og tre dommerfullmektiger og fem funksjonærer. Salten tingrett. Domssogn i Nordland. Salten tingrett er markert med blått midt på kartet, i tillegg kommer Jan Mayen. Salten tingrett er en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme. Domstolen har kontorsted i Bodø i Nordland og rettskretsen omfatter kommunene Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Meløy, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold og Værøy med tilsammen 72 648 innbyggere pr. 1. januar 2010. Også Jan Mayen hører inn under Salten tingrett. Domstolen ledes av en sorenskriver (fra høst 2011: Ingrid Johanne Lillevik, tidligere sorenskriver i Øst-Finnmark 2000-2011) og har i tillegg fire tingrettsdommere, to dommerfullmektiger, administrasjonssjef og åtte funksjonærer. Konditor. Konditor er betegnelse for fagfolk (håndverkere) som lager finere bakverk, som pyntede kaker og konfekt. Mye av den tidligere utøvelsen som for eksempel småkaker er i dag maskinell, men de fineste tingene lages og pyntes fortsatt for hånd. Mange har spesialisert seg på dekorasjoner av marsipan, mens andre lager konfekt. Marsipanfigurer er mest utbredt i Nordeuropa, der Lübeckmarsipan er et kjent varemerke, mens en sydover synes å foretrekke sjokolade. Denne tradisjonen, med forskjellig smakstilsetning er rikt representert i bl.a. Østerrike og Belgia, mens eksempelvis Barcelona har et eget Museu de la Xocolata eid av de lokale konditorene og som primært bygger på ren sjokolade. Veobreen. Veobreen er en isbre i Jotunheimen i Lom kommune i Oppland. Den ligger mellom Store Memurutindene og Leirhøe. Like sør for Veobreen ligger Østre Memurubreen og i sørvest ligger Hellstugubreen. Nunataken Veobreatinden stikker opp av breen til en høyde på 2188 meter over havet. Breen har et areal på 9 km² og er den 33. største isbreen på det norske fastlandet. Trondenes tingrett. Domssogn i Troms. Trondenes tingrett er markert med blått. Trondenes tingrett er en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme. Domstolen har kontorsted i Harstad i Troms og dekker kommunene Harstad, Skånland, Ibestad, Kvæfjord og Bjarkøy med tilsammen 29 791 innbyggere pr. 1. januar 2010. Domstolen ledes av en sorenskriver (for tiden Kirsti Ramberg) og har i tillegg én tingrettsdommer, én dommerfullmektig og seks funksjonærer. Nils Ramm. Nils Arvid Ramm (født 1. januar 1903 i Stockholm, død 8. november 1986) var en svensk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Ramm vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass i tungvekt (over 79,4 kg), i finalen tapte han til Arturo Rodríguez fra Argentina. Det var ti boksere fra ti nasjoner som stilte i den tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 8. til 11. august 1928. Vesterålen tingrett. Domssogn i Nordland. Vesterålen tingrett er markert med blått lengst nord. Vesterålen tingrett er en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme. Domstolen har kontorsted på Sortland i Nordland og rettskretsen omfatter kommunene Andøy, Bø i Vesterålen, Hadsel, Sortland og Øksnes med tilsammen 30 029 innbyggere pr. 1. januar 2010. Domstolen ledes av en sorenskriver (for tiden Hans Edvard Roll) og har i tillegg én tingrettsdommer, to dommerfullmektiger og fire funksjonærer. Øst-Finnmark tingrett. Øst-Finnmark tingrett er en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme. Domstolen har kontorsted i Vadsø i Finnmark og rettskretsen omfatter kommunene Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Sør-Varanger, Vadsø og Vardø med tilsammen 23 428 innbyggere pr. 1. januar 2010. Den ble etablert i 1. januar 2004 ved sammenslåing av Vardø tingrett og Tana og Varanger tingrett, og omfatter de samme kommuner som disse domstolene, unntatt Nesseby, Tana og Karasjok som ble flyttet til den nyetablerte Indre Finnmark tingrett. Domstolen ledes av en sorenskriver (fra 2011: Ann Mikalsen) og har i tillegg én tingrettsdommer, to dommerfullmektiger og fire funksjonærer. Ernst Pistulla. Ernst Pistulla (født 28. november 1906 i Goslar, død 14. september 1944) var en tysk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Pistulla vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass i lett tungvekt (79,4 kg), i finalen tapte han til argentinske Víctor Avendaño. Det var 16 boksere fra 16 nasjoner som stilte i den nest tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 8. til 11. august 1928. Michael Michaelsen. Jacob Michael Michaelsen (født 11. april 1899, død 13. august 1970) var en dansk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Michaelsen vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på tredje plass i tungvekt (over 79,4 kg), han tapte semifinalen til Arturo Rodríguez fra Argentina som siden vant finalen over Nils Ramm fra Sverige. Michaelsen vant bronsefinalen over norske Sverre Sørsdal på walk over. Det var ti boksere fra ti nasjoner som stilte i den tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 8. til 11. august 1928. Velleseterhornet. Velleseterhornet (1 510 moh.) er et fjell på Sunnmøre. Fjellet ligger på grensen mellom kommunene Sykkylven og Ørsta. Fjellets navn kommer av Velleseterdalen i Sykkylven. Fjellet er høyeste punkt på den skarpe Velleseteregga som går mellom Velleseterdalen og Grøtdalen. Vellesterhornet ble besteget første gang sommeren 1890 av britene W. Barrow og Howard Priestman. Vassdalstinden. Vassdalstinden (1277 moh) er et fjell i Ørsta på Sunnmøre. Den har fått navn etter Vassdalen som ligger nordvest for fjellet. Vassdalstinden ligger på Ørstahalvøya mellom Langedalen, Nupadalen og Vassdalen. Walk over. Walk over eller walkover, «gå over» forkortes w.o. er en sportsuttrykk som brukes når et lag uteblir fra en kamp eller en kamp blir avbrutt. Uttrykket kommer fra engelsk hestesport. I følge reglene til Jockey Club var hesten nødt til å passere målstreken for å vinne et løp. Hvis det kun var en hest som stilte i løpet måtte den gå over målstreken derav navnet «walk over». I lagsporter er det vanlig at laget som vinner kampen på «walk over» får resultatet 5-0. Arrangør walk over. Arrangør walk over, «arrangør som overgår» forkortes a.w.o er et sportsarrangørsuttrykk som brukes når en arrangør blir overrumplet av en annen part eller ikke kan stille med det den andre parten krever. Arnold Luhaäär. Arnold Luhaäär (født 20. oktober 1905 i Mõisaküla, død 19. januar 1965 i Tallinn) var en estisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Luhaäär vant en olympisk sølvmedalje i vektløfting under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass i den tyngste klassen, tungvekt over 82,5 kg som ble avviklet 29. juli 1928. Det var totalt fem vektklasser, samme som under de to foregående olympiske vektløftingskonkurransene i Antwerpen og Paris. Luhaäär løftet sammenlagt 360,0 kilo, det var 12,5 kilo mindre enn gullvinneren Josef Straßberger fra Tyskland. Det var 17 utøvere fra 11 nasjoner som konkurrerte i tungvektklassen. Åtte år senere, under OL 1936 i Los Angeles kom han på tredje plass i vektløfting tungvekt, han løftet sammenlagt 400 kg. Werner Heel. Werner Heel (født 23. mars 1982 i Meran) er en italiensk alpinist fra Syd-Tirol. Hoveddisiplinene er utfor og Super-G, men han trener også slalåm med tanke på superkombinasjonen. I 2004 ble han italiensk mester i Super-G i Caspoggio. På grunn av gjentatte skader fikk han flere avbrekk i trening og konkurranser. I 2007 deltok han i verdensmesterskapet i svenske Åre. Han kjørte imidlertid ut i superkombinasjonen, og kom på en beskjeden 27. plass i Super-G. Han debuterte i verdenscupen 28. desember 2001 i Bormio med en 37. plass. I 07 ble han nummer ni i utfor i Kvitfjell, hans første topp-10-plassering. 24. november 2007 oppnådde han en sjetteplass i utfor i Lake Louise. Han oppnådde sin første verdenscupseier 29. februar 2008, da han gikk til topps i utforløypa i Kvitfjell. Allerede dagen etter bekreftet han potensialet ved å komme på tredjeplass i den samme løypa. 19. desember 2008 vant han sitt sin andre verdenscupseier, denne gangen Super-G i Val Gardena. Heel deltok for Italia under Vinter-OL 2010 og oppnådde en fjerdeplass i super-G som beste resultat. Heinrich Wilhelm Olbers. Heinrich Wilhelm Matthäus Olbers (født 11. oktober 1758, død 2. mars 1840) var en tysk astronom og lege. Han har fått Olbers paradoks oppkalt etter seg, samt asteroiden 1002 Olbersia og kometen Olbers. Liv og karriere. Olbers ble født i Argergen ved Bremen i Tyskland, og studerte til å bli lege i Göttingen. Etter at han fullførte studiet i 1780, begynte han å jobbe innen medisin i Bremen. Om natten brukte han tid på astronomiske observasjoner, og han gjorde toppetasjen i huset sitt om til et observatorium. Han lagde også den første gode metoden for å beregne banen til en kometer. 28. mars 1802 oppdaget og navnga Olbers asteroiden Pallas. Fem år senere, 29. mars 1807 oppdaget han en annen asteroide, og ga Carl Friedrich Gauss æren av å navngi denne – Vesta. Siden ordet «asteroide» ikke ennå ble brukt, kalte samtidens litteratur dem for planeter. Olbers la fram en hypotese om at asteroidebeltet, der disse himmellegemene lå, var restene etter en planet som hadde blitt ødelagt, men denne hypotesen er i dag forkastet av mesteparten av det vitenskapelige miljøet. 6. mars 1815 oppdaget Olbers så en periodisk komet som har fått navn etter ham. Det formelle navnet til denne er Olbers. Gresk-baktriske kongedømme. Den antatte utstrekningen av det gresk-baktriske kongedømme. Gresk-baktriske kongedømme var et oldtidsrike i den mest østlige delen av den hellenistiske verden, og dekket Baktria og Sogdiana i Sentral-Asia fra 250 f.Kr. til 125 f.Kr. Fra 180 f.Kr. utvidet det hellenistiske riket seg inn i nordlige India og etablerte det indo-greske kongedømmet som varte fram til år 10 e.Kr. Uavhengighet (256 f.Kr.). Kort tid ble herskeren av nabolandet Paria, det tidligere satrap og selvproklamerte konge Andragoras, eliminert av Arsaces, noe som førte til at partianske riket vokste. Gresk-baktrianerne ble avskåret fra direkte kontakt med den greske verden. Handelen over land fortsatte i redusert tilgang mens sjøhandelen mellom greske Egypt og Baktria ble utviklet. Geografisk utvidelse. Etter at hæren til Selevkidriket forlot landet synes det som om de baktrianske riket ekspanderte. I vest kan områdene i nordøstlige Iran ha blitt innlemmet, muligens så langt som inn i Partia, hvis hersker var blitt beseiret av Antiokos III den store. Disse områdene er muligens identisk med de baktrianske satrapiene Tapuria og Traxiane. Kontakter med Kina. Flere statuetter og representasjoner av greske soldater har blitt funnet nord for Tien Shan, på dørstokken til Kina, og er i dag utstilt i Xinjiangmueseet i Urumqi (Boardman). Gresk innflytelse på kinesisk kunst har også blitt foreslått (Hirth, Rostovtzeff). Formgivning med rosettblomster, geometriske linjer, og innlegg med glass er antatte hellenistiske påvirkninger, kan bli funnet på en del tidlig Han-bronsekrigere, datert til mellom 300-200 f.Kr. Myntvitenskapen har også antydet at en del teknologi ble utvekslet: gresk-baktrianerne var de første i verden som utstedte mynter i koppernikkel (i forholdet 75/25), en legering som kun var kjent av kineserne på denne tiden under navnet «hvitt kopper» (en del våpen i perioden De stridende staters tid besto av en legering i koppernikkel). Praksisen med å eksportere kinesisk metall, spesielt jern, for handel er attestert rundt denne perioden, Kongene Agathocles og Pantaleon gjorde disse myntutgivelsene en gang rundt 170 f.Kr. Koppernikkel ville ikke bli brukt igjen i mynter før på 1800-tallet. Tilstedeværelsen av kinesiske folk i India i antikk tid er også blitt foreslått av redegjørelser av «Ciñas» eller «Kinas» i "Mahabharata" og "Manus lovbok" ("Manu Smriti"). Et antall kinesiske utsendinger ble sendt til Sentral-Asia, noe som førte til opprettelsen av Silkevegen fra slutten av 2. århundre f.Kr. Kontakter med India (250–180). Den indiske keiser Chandragupta, grunnlegger av Mauryariket, hadde gjenerobret nordvestlige India etter at Aleksander den store døde rundt 322 f.Kr. Imidlertid ble kontaktene med de greske naboene i Selevkidriket opprettholdt, den dynastisk allianse eller en anerkjennelse av inngifte mellom grekere og indere ble etablert (beskrevet som en enighet om "Epigamia" i antikke kilder), og flere grekere, slike som historikeren Megasthenes bodde ved Mauryarikets hoff. Deretter hadde alle Mauryarikets herskere en gresk ambassadør ved sitt hoff. Chandraguptas barnebarn Ashoka konverterte til den buddhistiske tro og ble en stor prosaskriver i den litterære ånd av den tradisjonelle Pali av Theravadabuddhismen, rettet hans anstrengelser mot den indiske og hellenistiske verdene fra rundt 250 f.Kr. I henhold til "Ashokas innskrifter" eller "forordninger", risset i stein, noen av dem skrevet på gresk. Han sendte buddhistiske utsendinger til de greske landene i Asia og så langt som til Middelhavet. Hans innskrifter navngir herskerne i den hellenistiske verden på denne tiden. VBulletin. vBulletin er et forumsystem/diskusjonsforum basert på PHP, som bruker MySQL, vBulletin er laget av selskapet Jelsoft Enterprises. vBulletin er ikke gratis som mange andre forumsystemer. Systemet ble opprettet i 2000 av James Limm og John Percival. Tysklands innenriksministerium. Tysklands innenriksministerium (tysk: "Bundesministerium des Inneren", BMI) er et ministerium i Tysklands føderale regjering. Ministeriet har sete i Berlin, og har i tillegg kontorer i Bonn. Den nåværende innenriksministeren er Wolfgang Schäuble. Ministeriet ble opprettet som en føderal etat under navnet "Reichsamt des Inneren" i 1879. På grunn av Tysklands føderale struktur var det da ikke et ministerium; derimot hadde delstatene sine egne innenriksministerier. Etaten ble ledet av en føderal statssekretær. Da Tyskland ble republikk i 1919 ble etaten gitt status som føderalt ministerium, under navnet "Reichsministerium des Inneren". Navnet ble endret til "Bundesministerium des Inneren" i 1949. Innenriksministeriet har ansvar for indre sikkerhet og beskyttelse av den forfatningsmessige orden, katastrofevern og terrorbekjempelse, flyktninger og fordrevne, administrative spørsmål, samt sport. Ministeriet er vertskap for den permanente innenriksministerkonferansen, som består av alle delstatenes innenriksministre. Videre utarbeider ministeriet lovgivning på områder som passkontroll, identitetskort, brannvern og eksplosiver. Se også. Innenriksministerium Sarkom (band). Sarkom er et norsk black metal-band som ble dannet i 2002 i Lørenskog. Bandet ble startet av Unsgaard, Eirik Renton og Tjalve. De spilte før det i deres tidligere black metal-band Ritual som laget en demo og hadde en konsert i 2001. Kristina Koznick. Kristina Koznick (født 24. november 1975 i Apple Valley, Minnesota) er en tidligere amerikansk alpinist. I løpet av karrieren vant Koznick seks renn i verdenscupen, totalt 20 pallplasseringer (alle i slalåm). To ganger endte hun på andreplass i sammendraget i slalåmcupen (1997-98 og 2001-02), og hennes beste plassering i totalsammendraget var en åttendeplass. Selv om hun i mange år tilhørte verdenseliten i slalåm, lyktes hun aldri i VM eller OL. Hennes beste plassering fra internasjonale mesterskap er en åttende plass fra VM 2001 i St. Anton am Arlberg. Koznick deltok i tre OL (1998–2006), og avsluttet den internasjonale karrieren etter OL i Torino. Simple Machines Forum. Simple Machines Forum også kalt SMF (forkortelsen) er et forumsystem basert på programmeringsspråk teknologien PHP og databasesystemet MySQL. SMF holdes i stand av Simple Machines development team. SMF ble startet av en av YaBB-utviklerne, han mente at man godt skulle klare å lage noe mer avansert enn Yabb. Det ble fort popularitet blant det nye forumsystemet, og fort begynte det å komme brukere for å laste ned systemet. Jan Heřmánek. Jan Heřmánek (født 28. mai 1907, død 13. mai 1978 i Praha) var en tsjekkoslovakisk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Heřmánek vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass i mellomvekt (72,6 kg), han tapte finalen til Piero Toscani fra Italia. Det var 17 boksere fra 17 nasjoner som stilte i den tredje tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 7. til 11. august 1928. Nominasjoner til Brageprisen. Nominasjoner til Brageprisen offentliggjøres vanligvis 3-4 uker før Brageprisen deles ut i siste halvdel av november. Nominasjonene gjøres av en egen fagjury for hver kategori. Det endelige vinneren i hver kategori velges deretter av anonyme "desisorer" som stemmer på sin favoritt blant de nominerte. I oversikten nedenfor er vinnerne uthevet med fet skrift. Manhattan (Kansas). Manhattan er en by i fylkene Pottawatomie og Riley. Byen ligger i den nordøstre delen av staten Kansas. Byen ligger hvor elvene Big Blue og Kansas møtes. Byen er fylkessete for Riley County. I følge folketellingen 2007s estimat så er befolkningen i byen 51.707 personer. Dette gjør byen til den 8. største byen i Kansas. Gerard de Vries Lentsch. Gerardus «Gerard» de Vries Lentsch (født 23. november 1883, død 9. juli 1973) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Vries Lentsch vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den nederlandske båten «Hollandia» som kom på andre plass i 8-meter klassen bak den franske båten «l'Aile VI». Mannskapet på «Hollandia» var, Gerard de Vries Lentsch, Maarten de Wit, Lambertus Doedes, Hendrik Kersken, Johannes van Hoolwerff og Cornelis van Staveren. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Undervisningssykehjem. Undervisningssykehjem var en betegnelse for sykehjem som hadde ansvar for fagutvikling og klinisk forskning knyttet til metoder for å bedre pleien, omsorgen og behandlingen av pasienter og øke opplevelsen av livskvalitet, trygghet og verdighet blant eldre mennesker. Et undervisningssykehjem skilte seg fra et ordinært sykehjem ved at det innehar en egen forsknings- og fagutviklingsavdeling (Fou-avdeling). Ideen bak Undervisningssykehjemsprosjektet ble første gang konkretisert gjennom Nasjonalt geriatriprogram i 1996. Prosjektet Undervisningssykehjem ble utvidet til å omfatte ikke bare sykehjem, men også hjemmetjenester, og byttet navn til Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i 2011. Hovedmål. - Heve og sikre kvalitet og kompetanse til pasienter på sykehjem - Løfte geriatrisk omsorgsarbeid opp på et høyt faglig nivå som et bidrag til å heve omsorgsarbeidets faglige prestisje og bedre rekrutteringen - Etablere et miljø på sykehjem som stimulerer til fagutvikling og forskning på spørsmål knyttet til pleie og behandling av pasienter i sykehjem - Utvikle gode læringsmiljøer for studenter/ elever som tar helsefaglige grunn- og videreutdanninger, samt for elever i videregående skole Undervisningssykehjemmene tjente som modeller for andre sykehjem i regionen og bidro til spredning av kunnskap og faglige ferdigheter. Undervisningssykehjemmene kunne vise til gode resultater med bl.a. en klar bedring i rekrutteringen av kompetent personale, herunder sykehjemsleger. Historie. I tillegg ble et sykehjem i Karasjok valgt fordi det var ønskelig med et spesielt fokus på helsemessige aspekter i den samiske befolkningen. I 2004 ble disse undervisningssykehjemmene permanente. Maarten de Wit. Maarten de Wit (født i Wormerveer 30. mai 1883, død 30. mars 1955 in Zaandam) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. De Wit vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den nederlandske båten «Hollandia» som kom på andre plass i 8-meter klassen bak den franske båten «l'Aile VI». Mannskapet på «Hollandia» var, Gerard de Vries Lentsch, Maarten de Wit, Lambertus Doedes, Hendrik Kersken, Johannes van Hoolwerff og Cornelis van Staveren. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Lambertus Doedes. Lambertus Doedes (født 4. juli 1878 i Zutphen, død 17. mai 1955 i Haag) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Doedes vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den nederlandske båten «Hollandia» som kom på andre plass i 8-meter klassen bak den franske båten «l'Aile VI». Mannskapet på «Hollandia» var, Gerard de Vries Lentsch, Maarten de Wit, Hendrik Kersken, Johannes van Hoolwerff og Cornelis van Staveren. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Hendrik Kersken. Hendrik Kersken (født 6. januar 1880 i Bergen op Zoom, død 3. desember 1967 i Harlingen) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Kersken vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den nederlandske båten «Hollandia» som kom på andre plass i 8-meter klassen bak den franske båten «l'Aile VI». Mannskapet på «Hollandia» var, Gerard de Vries Lentsch, Maarten de Wit, Lambertus Doedes, Hendrik Kersken, Johannes van Hoolwerff og Cornelis van Staveren. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Kantega. Kantega er et ansatteid norsk IT-selskap som ble etablert i 2003 da de ansatte overtok virksomheten i den norske delen av det svenske Mogul-konsernet Kantega har kontorer i Oslo og Trondheim. Selskapet er kjent for sin satsning på arbeidsmiljø. Kantega ble kåret til Norges mest familievennlige bedrift i 2008 av Norske Kvinners Sanitetsforening Bedriften også kåret til en av Europas 100 beste arbeidsplasser av Financial Times i 2007, 2008 og 2010. Kantega har spisskompetanse på sikre portaler basert på tjenesteorientert arkitektur, og leverer konsulenttjenester og IT-løsninger til store virksomheter i Skandinavia. Selskapet lagde bl.a. den sikre integrasjonsarkitekturen for statens innbyggerportal MinSide og for pensjonsportalen Norsk Pensjon. Kantega var en pioner innen digital identitet i Norden, og jobbet siden tidlig på 2000-tallet med å integrere PKI-løsninger (bl.a. BankID og BuyPass) med portaler og nettbanker til norske virksomheter. I 2006 etablerte Kantega Norges første sikkerhetsportal, og organiserte satsningen som et datterselskap under navnet "Kantega Secure Identity". Dette selskapet tilbød elektronisk signatur og sikker innlogging som nettbaserte tjenester Etter at Kantega hadde blitt den første leverandøren av sikkerhetsportaltjenester som dekket alle digitale ID-løsninger i Norden, ble datterselskapet i 2007 skilt ut som selvstendig selskap under navnet Signicat I 2008 gikk investeringsselskapet Viking Venture inn på eiersiden i Signicat med 10 millioner kroner Kantega deltar i flere internasjonale standardiseringsinitiativ. Selskapet er eneste medlem av SOA-standardiseringsorganisasjonen WS-I (siden 2002), og i 2005 ble Kantega den første norske medlemsbedriften i Liberty Alliance Kantegas suksess som ansatteid bedrift medvirket til at SV løftet fram ansatteierskap som en valgkampsak i 2009-valget. Etter valget ble det tatt inn et punkt i regjeringserklæringen til den tredje Stoltenberg-regjeringen om at "Regjeringen vil bidra til økt eierskap basert på samvirke og bedrifter eiet av de ansatte.". Johannes van Hoolwerff. Johannes Cornelis van Hoolwerff (født 13. april 1878 i Hoorn, død 2. august 1962 i Heemstede) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Kersken vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den nederlandske båten «Hollandia» som kom på andre plass i 8-meter klassen bak den franske båten «l'Aile VI». Mannskapet på «Hollandia» var, Gerard de Vries Lentsch, Maarten de Wit, Lambertus Doedes, Hendrik Kersken, Johannes van Hoolwerff og Cornelis van Staveren. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Cornelis van Staveren. Cornelis van Staveren (født 14. juni 1889 i Leimuiden, død 10. april 1982 i Oude Wetering) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Van Staveren vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den nederlandske båten «Hollandia» som kom på andre plass i 8-meter klassen bak den franske båten «l'Aile VI». Mannskapet på «Hollandia» var, Gerard de Vries Lentsch, Maarten de Wit, Lambertus Doedes, Hendrik Kersken, Johannes van Hoolwerff og Cornelis van Staveren. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Käthe Grasegger. Käthe Grasegger-Deuschl (født 19. juni 1917 i Partenkirchen, død 28. august 2001) var en tysk alpinist. I 1930-årene var hun etter Christl Cranz den dominerende kvinnelige alpinisten. Med totalt sju VM-medaljer regnes hun fremdeles som en av tidenes mestvinnende utøvere. Hun fikk sitt gjennombrudd i verdenseliten i 1935, da hun tok to bronsemedaljer i verdensmesterskapet i sveitsiske Mürren (slalåm og kombinasjonen). I utforløpet kom hun på femte plass. Året etter ble OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen det store høydepunktet. På hjemmebane tok hun sølv i kombinasjonsøvelsen, bare slått av Cranz. Med nest beste slalåmtid lyktes det henne å henvise norske Laila Schou Nilsen, som ledet etter utforløpet, til bronseplassen. I de påfølgende året befestet hun sin plass i verdenstoppen. Under VM 1937 i Chamonix tok hun medalje i alle de tre disiplinene. Ytterligere to medaljer ble det i VM 1938. Til tross for de mange medaljene, lyktes det henne aldri å vinne noen internasjonal tittel. Vest-Finnmark reinbeiteområde. Vest-Finnmark reinbeiteområde er en del av reindriftsforvaltningen i Norge. Reinbeiteområdet har et totalareal på 24 400 km², og omfatter den vestre delen av Finnmark og den nordligste delen av Troms fylke. Kommunegrensa mellom Karasjok og Kautokeino er skillet mellom mellom Øst- og Vest-Finnmark reinbeiteområde. Reinbeiteområdet er delt inn i 29 reinbeitedistrikt. Reinbeiteområdet ledes av et områdestyre med medlemmer oppnevnt av Fylkestinget og Sametinget. Rundt halvparten av distriktene innenfor Vest-Finnmark reinbeiteområde har sommerbeite i Troms fylke. De bruker fellesbeitene i Kautokeino om våren, sommeren og høsten. Vest-Finnmark reinbeiteområde grenser til Øst-Finnmark reinbeiteområde og Troms reinbeiteområde. Ryefossen. Ryefossen er en foss ved Gaupne i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Peter R. Orszag. Peter Richard Orszag (født 16. desember 1968 i USA) er en amerikansk økonom. Han har ledet Den amerikanske kongressens budsjettkontor (CBO) siden 18. januar 2007. Den 25. november 2008 bekjentgjorde Barack Obama at Orszag var hans kandidat til påtroppende direktør for regjeringsorganet Office of Management and Budget. Hagefjorden (Tvedestrand). Hagefjorden er en fjord (egentlig et sund) i Tvedestrand kommune i Aust-Agder, og ligger mellom øyene Borøy og Sandøya. Hagefjorden har innløp mellom Borøykilen og Hauketangen på Sandøya og går noe tre kilometer nordøstover og munner ut i Sandøyfjorden. Den er cirka 200 meter bred og 45 meter dyp, og har fartsgrense på 5 knop. Den er en del av den indre leia mellom Arendal og Lyngør. Fjorden har gitt navn til Hagefjordbrygga på Borøy, som er skysskai for reisende til Sandøya og skjærgården rundt. Hagefjordbrygga har bussforbindelse til Tvedestrand og Risør. Jim Messina. Jim Messina er en amerikansk politiker. Han er personellsjef for Barack Obamas overgangsteam før tiltredelsen som president i januar 2009. Da rykker han etter planen inn som assisterende stabssjef i Det hvite hus. Messina var stabssjef for senator Obamas presidentvalgkampanje. Før det var han stabsstef for to amerikanske senatorer og en kongressrepresentant: Senator Max Baucus (D-Montana), senator Byron Dorgan (D-Nord-Dakota) og representanten Carolyn McCarthy (D-New York). Messina har universitetsutdannelse fra University of Montana og "high school" fra Boise i Idaho. Mona Sutphen. Mona Sutphen (født 10. november 1967) er en amerikansk politiker, embedskvinne, forretningskvinne og forfatter. Hun er assisterende stabssjef for Barack Obama i Det hvite hus. Hun har universitetsutdannelse innen internasjonale relasjoner fra 1989 fra Mount Holyoke College i Massachusetts og en M.Sc. fra London School of Economics. Hun har tjenestegjort i den amerikanske utenrikstjenesten (1991–2000), blant annet i Bangkok og Sarajevo, og var også med i president Bill Clintons administrasjon som medlem av National Security Council (1998–2000). Sutphen er medlem av Council on Foreign Relations og har sammen med Nina Hachigian forfattet boken "The Next American Century: How the U.S. Can Thrive as Other Powers Rise". Mona Sutphen er av delvis afroamerikansk, delvis jødisk bakgrunn. Xinhui. «Sinhoei», på et gammelt kart. Xinhui (kinesisk: 新会区; pinyin: "Xīnhuì Qū", på Yale kantonesisk: "Sànwúi") er et distrikt i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det kjennes også under navnet Sunwui. Det ligger innen byprefekturet Jiangmen. Her tales en egen dialekt, xinhui, innen dialektgruppen siyi innen kantonesisk. Xinhui ligger 50 km sør for byen Jiangmen. Folketallet var på innbyggere i 1999. Slaget ved Yamen 崖门战役, et av de største sjøslagene i verdenshistorien, fant sted i dette fylket den 19. mars 1279. Det betraktes som Song-dynastiets siste motstand mot Yuan-dynastiet. Selv om Yuan-flåten var vesentlig mindre, klarte den ved taktisk dyktige grep å tilføye Song-flåten et tilintetgjørende nederlag. Kulturminner. Området er kjent for sine særegne tårn, kalt diaolou. De er oppført på UNESCOs liste over verdensarven. Eksterne lenker. Xinhui Lermoos. Lermoos er en kommune i distriktet Reutte, i Tirol Østerrike. Geografi. Lermoos ligger ved vestsiden av et basseng dannet av elva Loisach mellom Lechtaler Alpen, Ammergauer Alpen og Wetterstein. Nabokommuner er Berwang, Biberwier, Bichlbach, Ehrwald, Garmisch-Partenkirchen, Heiterwang, Nassereith, Reutte, Wengle. Historie. Stedet skal være det eldste i Außerfern, nevnt første gang i et dokument i 1020. Beliggenheten ved det travle Fernpasset gjorde Leermoos til et betydningfullt sted inntil det ble bygd en vei over Arlberg og Lermoos' havnet i bakevja. Etter 2. verdenskrig vendte lykken, og Lermoos er nå det viktigste turiststedet i Außerfern med 500 000 overnattinger i året. Ørretfiske i Norge. Ørretfiske i Norge har lange tradisjoner. Ørret var viktig matauk og fisken ga et viktig tilskudd til det daglige kosthold i mange deler av landet. Norge har godt med ørret, det være seg sjøørret, innsjøørret, bekkeørret eller fjellørret. Såkalt "Hunderørret", en variant av Mjøsørret, regnes som en av de mest betydningsfulle stammene av innsjøørret i Europa. Den kan bli opp mot 20 kg tung. Også Randsfjordørret og Tyrifjordørret er kjent for sin store størrelse. Sportsfiske etter ørret er det mest betydningsfulle og omfattende sportsfisket i Norge, trolig fordi fiske etter laks er lite tilgjengelig for folk flest. I dag er fiske etter ørret mer hobbypreget, selv om det fortsatt også fiskes litt kommersielt. Garnfiske etter ørret skjer først og fremst etter fisk som skal røykes eller rakes, selv om rakfisk nå for det meste lages av oppdrettet regnbueørret. EM i friidrett 1938 – 800 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 800 meter herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. __TOC__ Se også. 800 h EM i friidrett 1938 – 1500 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 1500 meter herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Se også. 1500 h Liang Qichao. Liang Qichao (kinesisk: 梁啟超; pinyin: "Liáng Qǐchāo", Wade-Giles: "Liang Ch'i-ch'ao"; født 23. februar 1873 i Xinhui i provinsen Guangdong i Kina, død 19. januar 1929 i Beijing) var en kinesisk forfatter, politisk filosof og politiker. Liang fikk en grundig klassisk utdannelse, og ble reformatoren Kang Youweis fremste disippel. Etter statskuppet i 1898 som satte en stopper for Hundredagersreformen flyktet han og flere andre reformvennlige fra Kina. Liang slo seg ned i Yokohama, og kom i Meijitidens Japan i kontakt med den tids vestlige politiske idéer og hvordan de ble satt ut i livet i et asiatisk land. Liang utgav flere politiske tidsskrifter under sitt opphold i Japan, rettet mot et ungt kinesisk publikum. Hans manifest "Xinminshuo" (1902) var med på å legge grunnlaget for nytenkningen om det kinesiske samfunnsliv. Han foretok også en rekke lengre reiser til Australia, USA og flere europeiske land. Etter Xinhairevolusjonen i 1911 vendte han tilbake til Kina og utgav der både den dagsavis og en månedsavis. Han var justisminister i 1913-14 og viet seg deretter til en intensiv politisk forfattervirksomhet, bl.a. mot Japans innblandingspolitikk og mot Yuan Shikais monarkiplaner, som han bidro til å forpurre. 1917 tilrådet han Kinas deltagelse i Første verdenskrig. Etter Zhang Xuns mislykkede forsøk på å gjeninnsette Puyi som keiser i 1917 var Liang for en kort tid finansminister. Grav. Han ligger begravet i det som senere er blitt til en del av Beijing botaniske hage. EM i friidrett 1938 – 5 000 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 5000 meter herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. __TOC__ Se også. 5000 h Slukfiske. Slukfiske er en del av en norsk sportsfisketradisjon. Fiske etter ørret, laks, gjedde og annen ferskvannsfisk med sluk har vært populært i mer enn hundre år. Også slukfiske i sjøen etter torsk, sei og annen saltvannsfisk har vært og er like populært. Slukfiske utøves med haspelsnelle, åpen eller lukket, eller for den mer avanserte med multiplikatorsnelle og dertil tilhørende stang med en aksjon etter personlig ønske (fra helaksjon hvor hele stanga bøyer seg ved fast fisk til toppaksjon hvor den nedre delen av stanga er stivere og bare toppen bøyer seg). Snøret kan være supersnøre (som Fireline) med stor bruddstyrke på selv svært tynne snører eller mer tradisjonelle nylonsnører. Selve sluken er som regel laget av metall og utføres i talløse varianter (form/farge/vekt) fra ulike fabrikanter. EM i friidrett 1938 – 10 000 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 10 000 meter herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ EM i friidrett 1938 – 110 meter hekk herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 110 meter hekk herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. __TOC__ EM i friidrett 1938 – 400 meter hekk herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 400 meter hekk herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. __TOC__ EM i friidrett 1938 – 3000 meter hinder herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 3000 meter hinder herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. __TOC__ Andrés Martínez Trueba. Andrés Martínez Trueba (født 1884, død 1959) var en uruguayansk politiker. Han var president i landet fra 1951 til 1955, i to ulike regjeringskonstellasjoner. Han representerte Coloradopartiet som var landet største parti fra 1943 til 1959. Visepresident i Truebas periode som president var Alfeo Brum. EM i friidrett 1938 – Maraton herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Maraton herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. __TOC__ EM i friidrett 1938 – 50 kilometer kappgang herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 50 km kappgang herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. __TOC__ Liste over Uruguays presidenter. Det følgende er en liste over presidenter i Uruguay fra 1830 og fram til i dag. Bare navn på presidenten, periode for regjeringstiden og partiet presidenten representerte er oppgitt. Partier. Partido Colorado: Liberalt, sosialdemokratisk Uruguay Inderøy tingrett. Inderøy tingrett var en førsteinstansdomstol i Frostating lagdømme frem til 1. januar 2011 da den ble slått sammen med Stjør- og Verdal tingrett og fikk navnet Inntrøndelag tingrett. Domstolen hadde kontorsted i tinghuset i Steinkjer i Nord-Trøndelag og den nye domstol er fortsatt lokalisert der. Namdal tingrett. Namdal tingrett er en førsteinstansdomstol i Frostating lagdømme. Domstolen har kontorsted i Namsos i Nord-Trøndelag og rettskretsen omfatter kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna med tilsammen 34 340 innbyggere pr. 1. januar 2010. Domstolen ledes av en sorenskriver (for tiden Are Kobro) og har i tillegg én tingrettsdommer, én dommerfullmektig og fire funksjonærer. Another Brick in the Wall. «Another Brick in the Wall» er tittelen på tre spor på Pink Floyds konseptalbum "The Wall" utgitt i 1979, med undertitlene «Part I», «Part II» og «Part III». Samtlige spor ble skrevet av bassist og dengang hoved-låtskriver; Roger Waters. «Part II» er en protestsang om strenge skoler og spesielt privatskoler, noe som førte til at sangen ble forbudt i noen land. Den ble utgitt på single og ble nummer én-hit i Storbritannia, USA, Tyskland og flere andre land. I 1980 ble sangen brukt av innfødte fargede elever ved «Elsie's River»-opprøret i Sør-Afrika, som protestsang mot rasistisk propaganda og forskjellsbehandling i det offisielle skolepensum. Regjeringen forbød sangen 2. mai samme år. Wanzhou. En gammel steinbru i fylket Wan Wanzhou (kinesisk: 万州区; pinyin: "Wànzhōu Qū"), tidligere "Wanxian" (Wan fylke), er et distrikt i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Wanzhou er et økonomisk, kulturelt og kommersielt senter i området rundt de tre kløfters dam. En stor del av befolkningen måtte evakueres til nybygde, høyereliggende områder, eller flyttet til områder annetsteds i Kina, under oppfyllingen av vannet bak demningen. Av selve det bymessige området havnet 47% under vannoverflaten. Wanzhou har et areal på 3457 km², og ligger mellom 106 og  m over havet. Befolkningen i distriktet var på i 2004. Administrative enheter. Wanzhou etter oppdemmingen av Yangzi og de tilhørende folkeflytninger er organisert i fire områder, som i sin tur er inndelt i subdistrikter, storkommuner og kommuner. Luftfart. Wanzhou Wuqiao lufthavn er en lufthavn fra 2003, etter at den gamle flyplassen viste seg å bli for kort for store moderne passasjerfly. Vei. Kinas riksvei 318, en av Folkerepublikken Kinas lengste hovedveier, løper gjennom området. Den begynner i Shanghai og fører blant annet innom Wuhan og Chengdu på sin vei inn i Tibet og Lhasa og helt frem til en kinesisk grenseovergang mot Nepal i Zhangmu. Eksterne lenker. Wanzhou Gjøvik Venstre. Gjøvik Venstre er et lokallag av det politiske partiet Venstre i Gjøvik kommune. Leder i Gjøvik Venstre nå er Christin Guldahl Madsen. Gjøvik Venstre fikk 5,7 prosent av stemmene ved kommunestyrevalget i Gjøvik 2011. Det er den høyeste oppslutningen partiet har hatt i Gjøvik etter at Venstre sprakk på EU-saken i 1972. Paritet har 3 av 45 representanter i kommunestyret. Ketil Kjenseth er innvalgt i sin fjerde periode og fikk følge av Anders Mathisen og Christin Guldahl Madsen. Nordmøre tingrett. Nordmøre tingrett er en førsteinstansdomstol i Frostating lagdømme. Domstolen har kontorsted i Kristiansund i Møre og Romsdal og rettskretsen omfatter kommunene Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll med tilsammen 60 348 innbyggere pr. 1. januar 2010. Domstolen ledes av en sorenskriver (for tiden Ivar Svendsgaard) og har i tillegg to tingrettsdommere, to dommerfullmektiger og syv funksjonærer. Romsdal tingrett. Romsdal tingrett er en førsteinstansdomstol i Frostating lagdømme. Tingretten har kontorsted i Molde i Møre og Romsdal og rettskretsen omfatter kommunene Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy og Vestnes med tilsammen 57 592 innbyggere pr. 1. januar 2010. Domstolen ledes av en sorenskriver (for tiden Magne Nerland) og har i tillegg to tingrettsdommere, én dommerfullmektig og seks funksjonærer. Edgar Bruun. Edgar Helge Bruun (født 4. august 1905 i Oslo, død 30. oktober 1985 i Oslo) var en norsk kappgjenger. Han overtok verdensrekorden på 50 km kappgang fra italieneren Romano Vecchietti den 28. juni 1936 og måtte gi den fra seg til dansken Viggo Ingvorsen den 17. august 1941. Ketil Kjenseth. Ketil Kjenseth (født 1968) var i perioden 2006-2009 politisk rådgiver i Venstres stortingsgruppe. Før det var han assisterende generalsekretær og internasjonal sekretær i Venstre. I 2009 var han andrekandidat på Oppland Venstres liste til Stortingsvalget 2009.I 2011 er han valgt som førstekanddiat på Venstres liste i Gjøvik og som tredjekandidat på Venstres liste til fylkestinget i Oppland. Kjenseth sitter i sin tredje periode i kommunestyret for Gjøvik Venstre. Han er medlem av utvalg for areal, landbruk og teknisk (teknisk hovedutvalg). Til daglig jobber Ketil Kjenseth nå som prosjektleder i Norsk Vann. Av utdanning har han lærerutdaning for videregånde skole, med undervisningskompetanse i fagene norsk, bedriftsøkonomi, markedsføring og reiseliv. Han er også diplomøkonom fra BI og tar nå en mastergrad i organisasjon og ledelse ved NTNU Upper Subansiri (distrikt). Upper Subansiri er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Daporijo. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 968 i 2011 mot 985 i 2001. Dianne Feinstein. Dianne Goldman Berman Feinstein (født som Dianne Emiel Goldman den 22. juni 1933 i San Francisco, California) har vært demokratisk senator for California i Senatet i USA siden 10. november 1992. Hun giftet seg med Jack Berman i 1956, men de skilte seg igjen 3 år senere. De hadde datteren Katherine Feinstein Mariano sammen. Hun ble født i 1957. I 1962 giftet hun seg med Bertram Feinstein. Hun støttet invasjonen av Irak, og stemte for invasjonen i oktober 2002. Under presidentvalgkampen i 2008 støttet hun først Hillary Clinton, men da Clinton trakk seg hoppet Dianne over til å støtte Barack Obama isteden. Innledet presidentinnsettelsen av Barack Obama, 20.01.09. Leutasch. Toppen av Arnspitzgruppe fra syd Leutasch er en østerriksk kommune i distriktet Innsbruck, Tirol. Geografi. Stedet ligger i en dal som strekker seg over 16 km fra Hohe Munde (2.662 moh) mot nordøst langs Wetterstein og ender over Mittenwald ved Leutaschklamm på grensa mot Bayern. Dalen rammes inn av flere markante fjelltopper, som Hochwanner (2.744 moh), Dreitorspitze (2.633 moh) og Arnspitze (2.196 moh). Nabokommuner er Scharnitz, Seefeld in Tirol, Telfs, Wildermieming, i Tyskland Garmisch-Partenkirchen, Mittenwald West Siang (distrikt). West Siang er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Along. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 928 i 2011 mot 950 i 2001. Stjør- og Verdal tingrett. Stjør- og Verdal tingrett var frem til 31. desember 2010 en førsteinstansdomstol i Frostating lagdømme. Domstolen hadde kontorsted i Levanger i Nord-Trøndelag og rettskretsen omfattet kommunene Frosta, Leksvik, Levanger, Meråker, Stjørdal og Verdal. Fra 1. januar 2011 ble domstolen slått sammen med Inderøy tingrett med kontorsted i Steinkjer og den sammenslåtte domstolen har fått navnet Inntrøndelag tingrett. Sunnmøre tingrett. Sunnmøre tingrett er en førsteinstansdomstol under Frostating lagdømme. Domstolen har kontorsted i Ålesund i Møre og Romsdal og dekker kommunene Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog og Ålesund med tilsammen 100 034 innbyggere pr. 1. januar 2010. Domstolen ledes av en sorenskriver (for tiden Kirsti Høegh Bjørneset), og har i tillegg seks tingrettsdommere, én dommerfullmektig og ti funksjonærer. Søre Sunnmøre tingrett. Søre Sunnmøre tingrett er en førsteinstansdomstol i Frostating lagdømme. Domstolen har kontorsted i Volda i Møre og Romsdal og dekker kommunene Herøy, Sande, Vanylven, Volda og Ørsta med tilsammen 33 288 innbyggere pr. 1. januar 2010. Domstolen ledes av en sorenskriver (for tiden Ingolv Joa) og har i tillegg én dommerfullmektig og tre funksjonærer. Sør-Trøndelag tingrett. Sør-Trøndelag tingrett holder til i Trondheim tinghus. Sør-Trøndelag tingrett er en førsteinstansdomstol i Frostating lagdømme. Domstolen ble opprettet i 2003 ved at de tre tidligere domstolene Gauldal, Orkdal og Midt-Trøndelag ble slått sammen. Ved ny sammenslåing 1. januar 2010 ble også Trondheim tingrett en del av domstolen som nå dekker 17 av fylkets 25 kommuner. Domstolen har kontorsted i Trondheim i Sør-Trøndelag og rettskretsen omfatter kommunene Agdenes, Hemne, Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Trondheim og Tydal. Det er tilsammen 260 614 innbyggere i rettskretsen 1. januar 2010. Domstolen ledes av en sorenskriver (for tiden Hilda Gerd Kolbjørnsen) og har i tillegg 14 tingrettsdommere, fire dommerfullmektiger og 29 funksjonærer. Clarence Hammar. Clarence Hammar (født 23. juni 1899, død 31. desember 1989) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Hammar vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den svenske båten «Sylvia» som kom på tredje plass i 8-meter klassen bak den franske båten «l'Aile VI» og «Hollandia» fra Nederland. Mannskapet på «Sylvia» var; Clarence Hammar, Tore Holm, Carl Sandblom, John Sandblom, Philip Sandblom, Wilhelm Törsleff. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Trondheim tingrett. Trondheim tingrett holdt til i Trondheim tinghus. Trondheim tingrett var navnet på en førsteinstansdomstol i Frostating lagdømme frem til 1. januar 2010 da den ble slått sammen med Sør-Trøndelag tingrett. Carl Sandblom. Carl Sandblom (født 21. august 1908, død 1. juni 1984) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Sandblom vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den svenske båten «Sylvia» som kom på tredje plass i 8-meter klassen bak den franske båten «l'Aile VI» og «Hollandia» fra Nederland. Mannskapet på «Sylvia» var; Clarence Hammar, Tore Holm, John Sandblom, Philip Sandblom, Wilhelm Törsleff. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. John Sandblom. John Sandblom (født 5. juli 1871, død 24. juli 1948) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Sandblom vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den svenske båten «Sylvia» som kom på tredje plass i 8-meter klassen bak den franske båten «l'Aile VI» og «Hollandia» fra Nederland. Mannskapet på «Sylvia» var Clarence Hammar, Tore Holm, Carl Sandblom, John Sandblom, Philip Sandblom og Wilhelm Törsleff. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Acetalplast. Acetalplast er en plasttype som er et polymerisasjonsprodukt av formaldehyd. Acetalplast er en stiv plasttype. Philip Sandblom. Philip Sandblom (født 29. oktober 1903, død 21. februar 2001) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Sandblom vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den svenske båten «Sylvia» som kom på tredje plass i 8-meter klassen bak den franske båten «l'Aile VI» og «Hollandia» fra Nederland. Mannskapet på «Sylvia» var; Clarence Hammar, Tore Holm, Carl Sandblom, John Sandblom, Philip Sandblom, Wilhelm Törsleff. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Wilhelm Törsleff. Wilhelm Törsleff (født 26. november 1906, død 18. januar 1998) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Törsleff vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den svenske båten «Sylvia» som kom på tredje plass i 8-meter klassen bak den franske båten «l'Aile VI» og «Hollandia» fra Nederland. Mannskapet på «Sylvia» var; Clarence Hammar, Tore Holm, Carl Sandblom, John Sandblom, Philip Sandblom, Wilhelm Törsleff. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Agdenes fyrstasjon. Agdenes fyrstasjon er et fyr som lå ved Trondheimsfjorden i Agdenes kommune i Sør-Trøndelag. Fyret ble opprettet i 1804 og nedlagt i 1984, da ei 12 meter høy fyrlykt ble plassert på Ringflua like nedenfor den gamle fyrstasjonen. Fyrstasjonen er den eldste i Trondheimsområdet. Den gamle fyrstasjonen ble renovert i 2005–2006, eies av Klæbu sparebank og blir i dag leid ut til overnattingsgjester. Jean Lesieur. Jean Lesieur var en fransk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Bouché ble olympisk mester i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den franske båten «l'Aile VI» som vant 8-meter klassen foran den nederlandske båten «Hollandia» og «Sylvia» fra Sverige. Mannskapet på «l'Aile VI» var, Donatien Bouché, Carl de la Sablière, André Derrien, Virginie Hériot, André Lesauvage og Jean Lesieur. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Vegetasjonssoner. Vegetasjonen i Norge kan deles inn i flere forskjellige vegetasjonssoner. Disse sonene sier noe om hvor stor variasjon det er i plantedekket på ulike steder. Jo lenger opp i høyden du drar, eller jo lenger mot nord, jo mindre vegetasjon vil typisk finnes. Hvor skillet mellom de ulike sonene går, vil bestemmes av sommertemperaturen og vintertemperaturen på det aktuelle stedet. Vegetasjonssoner i skogen. Skog utgjør 38% av Norges areal. I Norge kan skogen deles inn i følgende vegetasjonssoner. Nemoral sone. Denne sonen finnes lite av i Norge, bare et smalt belte på Sørlandet. Skogen domineres av eik og arter som tåler kulde dårlig. Boreonemoral sone. Sonen består av edelløvskog på de mest gunstige stedene, og ellers bjørke- gråor- og barskog. Stort sett finner man denne sonen langs kysten av Sør-Norge og rundt Oslofjorden. Sørboreal sone. Finnes på innlandet i Sør-Norge, og spredt langs kysten opp til Nordland. Her er det mest barskog, men også edelløvskog og oreskog. Mellomboreal sone. Denne sonen består av barskog og gråorskog, og ofte store myrområder. Den dominerer på Sør- og Østlandet og i Trøndelag, men kan delvis finnes helt opp til Finnmark. Nordboreal sone/Subalpin sone («Fjellskog»). Her er det bjørkeskog og lav, glissen barskog. Sonen dekker store områder av Østlandet og Finnmarksvidda. Lavalpin sone («lavfjellet»). Dette er området rett over skoggrensa. Her kan det finnes busker, blåbærlyng og enkelte spredte trær. Mellomalpin sone («mellomfjellet»). Område med sammenhengende vegetasjon, men uten trær, busker og blåbærlyng. Høyalpin sone («høyfjellet»). Her er det ingen sammenhengende vegetasjon, men stort sett bare stein og ur. Den nivale sonen. Kan finnes på de høyeste fjelltoppene i Norge. Dette er områder med permanent snø og is, eller med snø og is mesteparten av året. Afipran. Afipran er et handelsnavn for metoklopramid, produsert og markedsført av Nycomed Pharma AS. Regulerer bevegelse i mage/tarm slik at tømming av mageinnholdet og passasje gjennom tarmen går hurtigere. Afipran brukes ved fordøyelsesbesvær, videre ved kvalme og brekninger og forsøksvis ved sure oppstøt. Brukes også etter operasjon når tarmen ikke virker. Som tilleggsmedisin ved migrene for å redusere mage- og tarmforstyrrelser. Brukes før røntgenundersøkelse av mage og tarm. Nils Otto Møller. Nils Otto Møller (født 7. november 1897, død 14. april 1966) var en dansk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Møller vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den danske båten «Hi-Hi» som kom på andre plass i 6 meter-klassen bak den norske båten «Norna». Mannskapet på «Hi-Hi» var; Vilhelm Vett, Nils Otto Møller, Aage Høy-Petersen, Peter Schlütter, Sven Linck. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Furenes. Furenes er et stedsnavn og gardsnavn i Sandnes kommune. Beliggende i enden av Furenesveien, ved Lutsivannet. Garden var odelsgods og hørte i 1617 til Sivert Kleppe og Simon Gjesteland. I 1665 eide Tørres Grannes halvparten, og den andre halvdelen tilhørte Anders Ådnøy, Ragnhild Gjesteland og Knut Berge. På 1700-talet var brukerne selveiere. Det var en bruker etter 1801, i 1838 er garden delt i to, og i 1665 på delt på tre eiere og én husmann. 1668 "God kornjord, hjelpelig eng og udmark, ligger udi heien, ilding til fornødenhed". 1802: "Furrenes og Skjørestad er omtrent lige gode i forhold til deres skyld." Det ble framdrevet kiseljord på garden. 1723: utsæd 3 t., avling 24 t. 1835: utsæd 6,5 t. Havre, 1/8 t. Rug, Bygg, 6 t. Poteter. 1845: Utsæd 7 t. Havre, 3/8 t. Bygg, 4 t. Poteter 1865: Utsæd 7 ? t. Havre, 5/8 t. Bygg, 6 3/8 t. Poteter. 1875: Utsæd 11 t. Havre, 1/8 t. Rug, ? t. Bygg, 11 t. Poteter. 1658: 9 kyr, 10 sauer, 6 geiter 1835: 1 hest, 15 kyr, 42 sauer, 1 svin 1845: 1 hest, 17 kyr, 62 sauer. 1865: 17 kyr, 89 sauer, 24 geiter. 1875: 5 hestar, 18 kyr, 115 sauer, 2 geiter, 1 svin. Furenes var kjøpt i 1763 for 80 riksdaler. I 1802 er garden verdsett til 400 riksdaler. 17. Tore Ellingson Valberg 1839 (Husmann) 19. Ådne Olson Brekko 1874 (Husmann) 22. Martin Svensson Myklebust 1907 (Husmann) 23. Bertel Johan Nilsson Kleppe 1900 (Husmann) 27. Jonas Tobias Gabrielson Furenes ca. 1945 28. Simon Kornelius Simonsson Lima 1900 (Husmann/mekanikar) 31. May Irene og Trond Tonå Furenes Peter Schlütter. Peter Schlütter (født 25. november 1893, død 6. april 1959) var en dansk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Schlütter vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den danske båten «Hi-Hi» som kom på andre plass i 6 meter-klassen bak norske båten «Norna». Mannskapet på «Hi-Hi» var; Vilhelm Vett, Nils Otto Møller, Aage Høy-Petersen, Peter Schlütter, Sven Linck. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Cathrine Knudsen. Cathrine Knudsen (født 18. juni 1970 i Drammen) er en norsk forfatter. Hun er bosatt i Modum og er samboer med forfatteren Thure Erik Lund. Knudsen debuterte med romanen "Mulighetene" på Damm i 2005. Hun høstet gode kritikker for sin debutroman. og oppfølgeren "De langtidsboende" kom i 2008. Stiefenhofen. Stiefenhofen er en tysk kommune i delstaten Bayern. Stedet ligger i det schwabiske distriktet Lindau, regionen Allgäu i nærheten av Bodensee. Stiefenhofen var en del av det østerrikske godset Bregenz-Hohenegg til det tilfalt Bayern i 1805. Stephanskapellet. Det lille stedet Genhofen ligger ved romerveien Via Decia som antagelig ble anlagt rundt år 250 e.Kr. I middelalderen ble salt, dengang kalt det «hvite gull», fraktet fra Immenstadt til Simmerberg. Genhofen ligger ved Hahnschenkel som var en fryktet oppstigning på den gamle veien. I forbindelse med oppstigningen ble det godt bevarte Stephanskapellet bygd. Hovin (andre betydninger). Hovin finnes flere steder i Norge. Aage Høy-Petersen. Aage Høy-Petersen (født 4. november 1898, død 29. desember 1967) var en dansk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Høy-Petersen vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den danske båten «Hi-Hi» som kom på andre plass i 6 meter-klassen bak norske båten «Norna». Mannskapet på «Hi-Hi» var; Vilhelm Vett, Nils Otto Møller, Aage Høy-Petersen, Peter Schlütter, Sven Linck. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Gehejmekonseil. Gehejmekonseillet ble innført i Danmark-Norge forbindelse med eneveldet på 1660-tallet som et beslutningsorgan bestående av formennene for de forskjellige kollegier, kongen og noen av hans «favoritter». I perioder hadde det så sterk innflytelse på kongens beslutninger, at man taler om et embedsmannsstyre. Opprinnelig het rådet gehejmekonseillet og etter en uformell stilling under Frederik III ble det formelt opprettet 21. april 1670, hvoretter det fungerte frem til 10. desember 1770, hvor Struensee (som regjerte som Geheimekabinetsminister) oppløste det. Det ble gjenopprettet som Gehejmestatsrådet 13. februar 1773 og skiftet navn til Statsrådet 22. mars 1848 i forkant av innføringen av Danmarks grunnlov og Danmarks overgang til Konstitusjonelt monarki. Tømmerbil. Tømmerbil er en lastebil som blir brukt for å kjøre tømmer. Tømmerbiler kan frakte heltømmer eller tømmer kappa i standardlengder. For å frakte heltømmer, benyttes ofte semitrailarer, medns det er mer vanlig å bruke Lastebiltilhenger for kappa tømmer. Det er vanligvis ei eller to lengder på trekkvogna og to eller tre lengder på tilhengeren. Tømmerbiler er utstyrt med støtter på sidene som holder tømmeret på plass. Under transport blir støttene holdt sammen av stramme kjettinger. Støttene kan løses ut i underkant, slik at storparten av tømmeret ruller av. Det er svært viktig at lasset er godt sikra, ettersom det kan føre til alvorlige ulykker om lasset ramler av i trafikken. Tømmerbiler har høyt tyngdepunkt, så det er nødvendig å vise aktsomhet og sette ned farten i skarpe svinger og på glatt føre. Tømmerbiler blir ofte lasta med gripelaster, som kan være montert på tømmerbilen, eller på en annen bil som blir brukt bare til lasting. Fortrinnet med å bruke en egen bil til gripelasteren, er at en da får større nyttelast på tømmerbilene. En kan også bruke hjullaster med tømmergaffel for å laste tømmeret. Vilhelm Vett. Vilhelm Vett (født 31. desember 1879, død 3. desember 1962) var en dansk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Vett vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på den danske båten «Bonzo» som kom på andreplass i 6 meter-klassen bak norske båten «Elisabeth V». Mannskapet på «Bonzo» var; Knud Degn, Christian Nielsen og Vilhelm Vett. Seilasene ble gjennomført utenfor Le Havre i perioden 21. til 26. juli 1924. Fire år senere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam, var han med på den danske båten «Hi-Hi» som kom på andreplass i 6 meter-klassen bak norske båten «Norna». Mannskapet på «Hi-Hi» var; Vilhelm Vett, Nils Otto Møller, Aage Høy-Petersen, Peter Schlütter, Sven Linck. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Tvillingtindan. Tvillingtindan er et fjell i Hemnes kommune i Nordland. Det har ei høyde på 1824 meter over havet og er det 420. høyeste fjellet i landet av fjell med primærfaktor på minst 50 meter. Thalkirchdorf. Thalkirchdorf er en del av kommunen Oberstaufen im Landkreis Oberallgäu i den tyske delstaten Bayern. Man antar at stedet har vært befolket minst siden ca 250 e.Kr da romerveien Via Decia ble bygd gjennom Konstanz-dalen. På 1300-tallet var dette en viktig vei for transport av salt, en stor handelsvare på den tiden. Henrik Robert. Henrik Duntzfeldt Robert (født 20. mars 1887 i Hurum, død 2. september 1971 i Asker) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Robert vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i 12 fots jolle bak Leon Huybrechts fra Belgia Fire år senere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam, vant han en ny olympisk sølvmedalje i seiling i 12 fots jolle, vant gjorde Sven Thorell fra Sverige. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Anja Haas. Anja Haas (født 30. mai 1971 i Gerlos) er en tidligere østerriksk alpinist. Spesialdisiplinen hennes var utfor, der hun vant tre renn i verdenscupen. Hun feiret sin største triumf under verdensmesterskapet 1993 i japanske Morioka, der hun tok bronse i utfor. Hun ledet rennet, men måtte se seg slått av canadiske Kate Pace og norske Astrid Lødemel. I 1996 la hun opp etter en skuffende sesongstart. Robert Aschberg. Robert Aschberg (født 19. mars 1952 i Stockholm), er en svensk TV-journalist og programleder. Han er mest kjent for sin konfronterende intervju-stil og avslørende journalistikk. Han startet karrieren som journalist i avisa Expressen og begynte i TV3 da kanalen ble startet på slutten av 1980-tallet. Han har mottatt flere priser for sitt arbeid mot nynazisme og avsløringer av mennesker som hevder å ha overnaturlige evner. Aschberg var også å se på den norske utgaven av TV3 på begynnelsen av 1990-tallet. Da var han programleder for bl.a "Diskutabelt" og "I kveld med Robert Aschberg". Han skal ha sagt at han er stolt over å fått betegnelsen «bølle» i norske aviser, men han har ingen planer om å gjøre comeback på norske TV-kanaler. Aust-Agder tingrett. Aust-Agder tingrett er en førsteinstansdomstol under Agder lagdømme. Tingrettene i Holt, Nedenes og Sand ble innlemmet i Aust-Agder tingrett med virkning fra 1. september 2004. Tingretten ligger i Arendal i Aust-Agder og dekker kommunene Grimstad, Arendal, Froland, Åmli, Tvedestrand, Vegårshei, Risør og Gjerstad. Domstolen består av sorenskriver Anne Gro Aanensen Kleven, fire dommere og tre dommerfullmektiger. Troms Skogselskap. Troms skogselskap er en ideell organisasjon som har til formål å fremme forståelse for skogens mangesidige betyding og å arbeide for et godt skogbruk. Laget er tilknytta Det norske skogselskap. Troms skogselskap produserer skogplanter i Bardufoss planteskole, de utarbeider skogbruksplaner for å hjelpe skogeiere med eiendomsforvaltning, og de driver informasjonsarbeid om skog og skogbruk. Troms skogselskap ble stifta 5. juni 1900 som «Tromsø Amts Skogplantingsselskap», et framhald og overbygging for «Maalselvens Skogselskab» og «Bardo Skoglag». Stiftingsåret hadde Troms Amts Skogplantingsselskap 260 medlemmer, i tillegg til 122 medlemmer i Maalselvens Skoselskap og 80 medlemmer i Bardo Skoglag. Aust-Telemark tingrett. Aust-Telemark tingrett er en førsteinstansdomstol under Agder lagdømme. Tingretten ligger i Notodden i Telemark og dekker kommunene Hjartdal, Notodden, Tinn, Bø og Sauherad. Domstolen består av sorenskriver Håvard Skjeldås, én dommer og én dommerfullmektig. Eberhard Vogdt. Eberhard Konrad Roman Vogdt (født 14. juli 1902, død 9. februar 1964 i Vest-Tyskland) var en estisk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Vogdt vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den estiske båten «Tutti V» som kom på tredje plass i 6 meter-klassen, bak den norske båten «Norna» og «Hi-Hi» fra Danmark. Mannskapet på «Tutti V» var; Nikolai Vekšin, William von Wirén, Eberhard Vogdt, Georg Faehlmann og Andreas Faehlmann. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Troll-elgen. "Troll-elgen" er navnet på en roman skrevet av Mikkjel Fønhus, som kom ut i 1921. Delvis basert på denne romanen fins også filmen Troll-elgen fra 1927. "Troll-elgen" var den tredje romanen til Fønhus. Handling. Den morløse elgkalven blir av bygdefolket kallt Rauten fordi den rauter som et krøtter i høstkveldene. Etterhvert bygger det seg opp myter omkring denne elgen, som ikke setter vanlige elgfar, som bly ikke biter på og som folk sjelden kan få øye på. Jegere flest vil ikke jage Rauten, som de ser på som et åndeleg vesen. Men én jeger, Gaupa, gir seg ikke og gjør det til sin livsgjerning å få ram på "Trollelgen". Torfeltet. Torfeltet er et olje- og gassfelt i blokk 2/4 og 2/5 i Ekofiskområdet i Nordsjøen. Havdybden i området er om lag 70 meter. Produksjonen på Tor startet i 1978, og feltet er utbygd med en kombinert brønnhode- og prosessinnretning. Olje- og gassroduksjonen sendes med rørledninger til Ekofisk J for eksport. Operatør for Tor er ConocoPhillips Skandinavia. I tillegg til ConocoPhillips, har Total Norge, Eni Norge, Statoil og Petoro eierandeler i utvinningslisensen. Feltet er inne i haleproduksjon og fremtiden til feltet er under vurdering. Feltet er kalt opp etter den norrøne guden Tor. Andreas Faehlmann. Andreas Faehlmann (født 1898 i Vladivostok, død 1943 i Bremen i Tyskland) var en estisk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Faehlmann vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den estiske båten «Tutti V» som kom på tredje plass i 6 meter-klassen, bak den norske båten «Norna» og «Hi-Hi» fra Danmark. Mannskapet på «Tutti V» var; Nikolai Vekšin, William von Wirén, Eberhard Vogdt, Georg Faehlmann og Andreas Faehlmann. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Georg Faehlmann. Georg Faehlmann (født 4. september 1895 i Vladivostok i Russland, død 8. mars 1975 i Bad Schwartau i daværende Vest-Tyskland) var en estisk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Faehlmann vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den estiske båten «Tutti V» som kom på tredje plass i 6 meter-klassen, bak den norske båten «Norna» og «Hi-Hi» fra Danmark. Mannskapet på «Tutti V» var; Nikolai Vekšin, William von Wirén, Eberhard Vogdt og brødrene Georg og Andreas Faehlmann. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Kristiansand tingrett. Kristiansand tingrett er en førsteinstansdomstol under Agder lagdømme. Tingretten ligger i Kristiansand i Vest-Agder og dekker kommunene Kristiansand, Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Iveland, Vennesla, Birkenes, Lillesand, Søgne, Songdalen, Mandal, Marnardal, Lindesnes, Åseral og Audnedal. Domstolen består av ti dommere og fem dommerfullmektiger. Nikolai Vekšin. Nikolai Vekšin (født 10. mai 1887 i Haapsalu, død 15. januar 1951 i Norilsk i Sibir i daværende Sovjetunionen) var en estisk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Vekšin vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den estiske båten «Tutti V» som kom på tredje plass i 6 meter-klassen, bak den norske båten «Norna» og «Hi-Hi» fra Danmark. Mannskapet på «Tutti V» var; Nikolai Vekšin, William von Wirén, Eberhard Vogdt, Georg Faehlmann og Andreas Faehlmann. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Vekšin døde i et fangeleir i Norilsk i Sibir Formel 1-sesongen 1987. Formel 1-sesongen 1987 var det 38. Formel 1 verdensmesterskapet arrangert av FIA. Det startet 12. april og ble avsluttet 15. november, totalt ble det kjørt seksten Formel 1-løp. William von Wirén. William von Wirén (født 29. august 1894 i Kärdla på Hiiumaa i Estland, død 23. november 1956 i Stockholm i Sverige) var en estisk seiler som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Von Wirén vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Han var med på den estiske båten «Tutti V» som kom på tredje plass i 6 meter-klassen, bak den norske båten «Norna» og «Hi-Hi» fra Danmark. Mannskapet på «Tutti V» var; Nikolai Vekšin, William von Wirén, Eberhard Vogdt og brødrene Georg og Andreas Faehlmann. Seilasene ble gjennomført på Zuiderzee i perioden 2. til 9. august 1928. Snøhvit LNG. Snøhvit LNG (også kalt Hammerfest LNG'") er et petroleumsanlegg på Melkøya utenfor Hammerfest som opereres av Statoil. Anlegget tar imot naturgass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet. Den 21. august 2007 ble den første gassen fra feltet sluppet inn i anlegget. Oppløst CO2 i naturgassen blir separert ut og ført tilbake til feltet og ned i et reservoar. Naturgassen blir kjølt ned til LNG ("Liquefied Natural Gas, flytende naturgass") ved –163°C i en prosess Statoil har utviklet i samarbeid med Linde. Deretter lagres den flytende gassen i store lagertanker før den lastes over på spesialbygde tankskip. Prosessanlegget ble bygget på en lekter som er ni meter høy og har et dekksareal på 154 meter ganger 54 meter. Lekteren ble manøvrert inn i en dokk på anleggsområdet og permanent forankret. Danmarks politiske system. Danmark er et parlamentarisk, representativt og demokratisk konstitusjonelt monarki med et flerpartisystem. Statsministeren er regjeringssjef og "primus inter pares" for Danmarks regjering, som er landets utøvende makt. Den lovgivende makta ligger både hos regjeringa og det danske parlamentet, "Folketinget". Danmark er en enhetsstat, men sterkt desentralisert. Danmarks offentlige sektor er en av de mest dsentraliserte i verden. Etter en strukturreform i 2004 blei antallet kommuner redusert fra 271 til 98 og de 14 fylkene blei erstatta av 5 regioner. Grunnloven. "Danmarks Riges Grundlov" blei underskrevet i sin opprinnelige form den 5. juni 1849 av Frederik 7. Denne datoen markerte dermed overgangen fra enevelde til konstitusjonelt monarki. Seinere har grunnloven blitt endra flere ganger, blant annet i 1953, da man blant annet fikk kodifisert gjeldende parlamentarisk praksis. Samtidig blei Danmarks overhus, "Landstinget", avskaffa. Statsoverhode. Danmark er et konstitusjonelt monarki. Siden 1973 har dronning Margrethe 2. vært statsoverhode. Monarkiet går i arv i henhold til "arvefølgen". Danmarks regjering. Etter grunnloven velger monarken sjøl sine statsråder. Men i henhold til den samme grunnloven kan ingen regjering uten basis i Folketinget overleve lenge. Siden Danmark har et parlamentarisk system, så står regjeringa ansvarlig ovenfor Folketinget. I følge grunnloven kan ingen regjering overleve med et direkte flertall i mot seg. Det er forøvrig interessant å merke seg at det ikke er noe krav om at regjeringa skal ha et direkte flertall bak seg, kun at flertallet ikke direkte går i mot regjeringa. Dette muliggjør, i likhet med i Norge, mindretallsregjeringer som søker støtte fra sak til sak. Folketinget. "Folketinget" består av 179 medlemmer (mandater) (inkludert to fra Færøyene og to fra Grønland). Medlemmene velges fra 19 valgkretser for en periode på fire år. Folketingets arbeid ledes av Folketingets presidium, som foruten formannen, som velges ved hver folketingssamlings begynnelse, består av inntil fire nestformenn. Etter et valg danner et eller flere partier regjering, og Folketingets komiteer konstituerer seg. Alle Folketingets medlemmer kan stille lovforslag, som deretter behandles dels i Folketingssalen (hvor førstebehandling, andrebehandling og tredjebehandling finner sted) og dels i komiteene. Samtidig med at det i 1915 blei innført allmenn stemmerett for både kvinner og menn innførte man også forholdstallsvalg. Mandatene blir regna ut etter St. Laguës metode med 1,4 som første delinggstall. Kombinert med utjevningsmandater og en lav sperregrense, gir valgordninga et høyt samsvar mellom velgeroppslutning og andel mandater. Politiske partier. Danmark har et flerpartisystem med for tida sju partier representert i parlamentet. De fire eldste og historisk mest betydningsfulle partiene er Det Konservative Folkeparti, Socialdemokraterne, Venstre og Det Radikale Venstre. Ikke desto mindre har små, nyere partier de seineste åra hatt godt tak i visse befolkningsgrupper. De danske partiene har derfor vært under en konstant press for å utvikle og fornye seg. I de fleste tilfeller vil de som velges inn til Folketinget på partiets lister danne sin egen "folketingsgruppe", som utvikler og former partipolitikken i Folketinget. Snorre A. Snorre A eller Snorre TLP (Tension Leg Platform) er en oljeplattform på Tampenområdet omkring 160 kilometer vest av Florø på norsk sektor av Nordsjøen. Plattformen er flytende og er forankret i havbunnen med strekkstag. Plattformen er bygd i stål, og er en integrert bore-, produksjons- og boligplattform. Snorre A produserer fra Snorrefeltet, og produksjonen startet i august 1992, da med Saga Petroleum som operatør. I 1999 ble Saga Petroleum oppkjøpt av Norsk Hydro, og 1. januar 2003 tok Statoil over som operatør og er det fortsatt. Stabilisert olje blir ført via rørledninger til Statfjord A for prosessering, og blir deretter lastet ombord i tankskip via lastebøyer. Gassen blir ført til det europeiske kontinentet via rørledningene Statpipe/Norpipe. Boligkvarteret har 268 køyer. Forsyningsbasen til Snorre A og Snorre B ligger i Florø. Gassutblåsningen. På kvelden 28. november 2004 var det en ukontrollert gassutblåsning fra injeksjonsbrønn P-31 på Snorre A. Situasjonen var svært kritisk, og personell ble evakuert med helikopter. Det var fare for gasseksplosjon, men det var ingen fare for at plattformen skulle kantre eller synke da gass i sjø på dypt vann faktisk gir økt oppdrift. Brannpumpene og overrislingsanlegget kunne ikke brukes, siden sjøvannet disse anleggene benytter inneholdt gass. Nødavstengning 2 (NAS2) ble iverksatt, noe som innebærer at bare nødkraft var tilgjengelig. For å plugge brønnen måtte hovedkraftforsyningen startes opp igjen, og omkring klokken 10:00 den 29. november lyktes det å stoppe utblåsningen. I følge granskningsrapporten til Petroleumstilsynet kunne hendelsen under ubetydelig endrede omstendigheter ha medført at gassen antente, derpå oppdrifts- og stabilitetsproblemer, med påfølgende fare for tap av flere menneskeliv, miljøskader og ytterligere tap av materielle verdier. Bunnrammen inneholder 42 brønnhoder. Ved skade på denne kunne en ha fått utstrømning av gass og olje fra reservoaret. Dette ville ha ført til en alvorlig miljøforurensning. Snorre B. Snorre B er en oljeplattform i blokk 34/4 på Snorrefeltet i Nordsjøen. Plattformen ble bygget av Aker Stord og startet produksjonen i juni 2001. Snorre B er en integrert halvt nedsenkbar bore-, produksjons- og boligplattform, og ligger om lag syv kilometer nord for Snorre A. Den produserte oljen transporteres med rørledning til Statfjord-B for lagring og eksport. Noe av gassen reinjiseres i reservoaret, mens resten sendes i rørledning til Statpipe-systemet via Snorre A. Plattformen ble opprinnelig operert av Norsk Hydro og opereres nå av Statoil. I januar 2006 oppsto det brann i et tavlerom på plattformen, og mannskapet måtte gå i livbåtene. Brannen kom imidlerid raskt under kontroll, og det ble ikke nødvendig å sjøsette livbåtene. Edwin Jacob. Edwin Ellis Jacob (født 10. april 1878 i Kensington, død 1964) var en britisk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Jacob vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på den britiske båten «Emily» som kom på andre plass i 8-meter klassen, bak den norske båten «Bera». Seilasene ble gjennomført utenfor Le Havre i perioden 21. til 26. juli. Mannskapet på «Emily» var; Edwin Jacob, Thomas Riggs, Walter Riggs, Ernest Roney og Harold Fowler Skogfond. Skogfond, fram til 2005 kalt "skogavgift", er en tvungen fondsavsetning som skal gi skogeieren et bedre grunnlag for å finansiere tiltak med sikte på en bærekraftig forvaltning av skogressursene. I Norge skal hver skogeiendom med produktiv areal over 10 dekar sette av mellom 4 % og 40 % av verdien av omsetningen ved salg av skogsvirke på en skogfondskonto. Skogfondskontoen blir administrert av skogbruksstyresmaktene. Skogfondsmidlene kan skogeieren bruke til skogkultur, skogbruksplanlegging, skogproduksjon, skogsveier og tiltak som tar sikte på å sikre viktige miljøverdier i skogen. Rentene av inneståande skogfond kan brukes til den offentlege administrasjonen av skogfondsordninga, og ellers til ulike skogbruksformål, spesielt informasjon og rettledning i spørsmål som gjelder skog og skogbruk. Knud Degn. Knud Oluf Jessen Degn (født 11. mai 1880, død 16. mai 1965) var en dansk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Degn vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på den danske båten «Bonzo» som kom på andre plass i 6 meter-klassen, bak den norske båten «Elisabeth V». Mannskapet på «Bonzo» var; Knud Degn, Christian Nielsen og Vilhelm Vett. Seilasene ble gjennomført utenfor Le Havre i perioden 21. til 26. juli. Sjøsamer. Sjøsamer er samer som holder til ved kysten og som hovedsakelig livnærte seg gjennom fiske, fangst og jordbruk. Sjøsamisk bosetning strekker seg langs kyst og fjorder fra Finnmark gjennom Troms og Nordland. Fordi det også var i disse områdene at nordmenn slo seg ned, ble sjøsamene raskere assimilerte og mista flere av tradisjonene sine enn innlandssamene. Det var lenge knyttet mer skam til å være sjøsame enn til det å være innlandssame. Historiske kilder forteller om (sjø)samisk bosetning i mange bygder som i ettertid ikke ville vedkjenne seg sin samiske kultur. Sjøsamenes jordbruk var i stor grad basert på sjølberging. Husdyrhold var viktigere enn åkerdrift. Christian Nielsen. Christian Søren Nielsen (født 7. april 1873, død 7. november 1952) var en dansk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Nielsen vant en olympisk sølvmedalje i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på den danske båten «Bonzo» som kom på andre plass i 6 meter-klassen, bak den norske båten «Elisabeth V». Mannskapet på «Bonzo» var; Knud Degn, Christian Nielsen og Vilhelm Vett. Seilasene ble gjennomført utenfor Le Havre i perioden 21. til 26. juli. Verdensrekordhistorikk for 50 km kappgang. Dette er listen over Verdensrekord historikken for 50 km kappgang. Rekordene godkjennes av IAAF. Edgar Bruun fra Norge hadde rekorden fra 28. juni 1936 til 17. august 1941. Kommentar. Tiden 3.35.29 av Russlands Denis Nizjegorodov satt i Tsjeboksary den 13. juni, 2004 ble ikke ratifisert av IAAF som verdensrekord fordi ingen EPO-test ble utført etter konkurransen. Leawood (Kansas). Leawood er en by i Johnson County i staten Kansas i USA og en del av Kansas City Metropolitan Area. Byen har en befolkning på 27 656 i følge Folketellingen i USA, 2000. Istinden. Istinden er et fjell i Lyngen kommune i Troms. Det har ei høyde på 1550 meter over havet. Oberjochpasset. Oberjochpasset (1178 moh) er et fjellpass i Allgäu-Alpene syd i Bayern, bare 800 meter fra grensen mot Østerrike. Romerne bygde rundt år 250 Via Decia, den første veien over Oberjoch. Veien gikk fra Teriolis (Zirl) gjennom Tannheimertal og over Oberjoch til Brigantium. Via Decia knyttet den viktige romerveien Via Claudia Augusta sammen med passveiene i Graubünden. Ragnar Olson. Ragnar Olson (født 10. august 1880, død 10. juli 1955) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Olson vant en olympisk sølvmedalje under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det svenske dressurlaget som kom på andre plass i lagkonkurransen sammen med Carl Bonde på hesten «Ingo» og Janne Lundblad på «Blackmar», bak gullvinnerne fra Tyskland. I den individuelle dressurkonkurransen kom Olson på tredje plass med hesten «Günstling» Hydrofluorkarbon. Hydrofluorkarbon (HFK) er organiske forbindelser av hydrogen, karbon og fluor. Hydrofluorkarboner er kraftige klimagasser. Utslippene har økt kraftig de siste tjue åra, og forventes å øke frem til rundt 2020. På 1980-tallet var klorfluorkarboner (KFK-gasser) helt dominerende som kjølemedium i luftkjøleanlegg i biler. Etter at Montreal-protokollen ble vedtatt i 1987, skifta bilindustrien til hydrofluorkarboner (HFK) som ikke ødelegger ozonlaget. I Kyoto-protokollen fra 1997 er HFK lista opp blant de drivhusgassene som skal fases ut innen 2012. Gerard le Heux. Gerard Willem le Heux (født 7. mai 1885 i Deventer, død 8. juni 1973 i Haag) var en nederlandsk rytter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Le Heux vant en olympisk bronsemedalje under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske dressurlaget som kom på tredje plass i lagkonkurransen sammen med Jan van Reede på hesten «Hans» og Pierre Versteegh på «His Excellence», bak gullvinnerne fra Tyskland og sølvvinnerne Sverige. I den individuelle dressurkonkurransen kom le Heux på tolvte plass med hesten «Valerine» Åtte år senere, under OL 1936 i Berlin kom han på femte plass i lagkonkurransen og på niende plass i den individuelle konkurransen i dressur. Pierre Versteegh. Pierre Marie Robert Versteegh (født 6. juni 1888 i Kedungbanteng, Sragen, Nederlandsk Østindia, død 3. mai 1942 i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen) var en nederlandsk rytter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Versteegh vant en olympisk bronsemedalje under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske dressurlaget som kom på tredje plass i lagkonkurransen sammen med Jan van Reede på hesten «Hans» og Gerard le Heux på «Valerine», bak gullvinnerne fra Tyskland og sølvvinnerne Sverige. I den individuelle dressurkonkurransen kom Versteegh på niende plass med hesten «His Excellence» Åtte år senere, under OL 1936 i Berlin kom han på femte plass i lagkonkurransen og på åttende plass i den individuelle konkurransen i dressur. Han ble arkebusert av ordnungspolizei i Oranienburg den 3. mai 1942 i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Hesbynett. Hesbynett er et Stavangerbasert IKT-selskap med bakgrunn fra Finnøy i Ryfylke. Selskapet ble etablert i 1995 av gründer, hovedaksjonær og daglig leder Frode Hesby og har i dag administrasjon/hovedkontor i Hesbygata i Stavanger sentrum. Hesbynett har siden 2000 hatt kraftig vekst, med 20 – 40% pr år, og har pr 2008 ca 30 ansatte. Selskapet leverer internett, telefoni/mobiltelefoni og webtjenester samt montør- og konsulenttjenester til både privat- og bedriftsmarkedet. Den offisielle klassifikasjonen av Bordeauxviner fra 1855. Den offisielle klassifikasjonen av Bordeauxviner fra 1855 ble laget i forbindelse med at man ville presentere de beste vinene fra Médoc på verdensutstillingen ("Exposition Universelle") i Paris samme året. Man valgte de 61 beste og delte dem inn i 5 Cru'er. Den eneste endringen som er foretatt i denne klassifikasjonen, er opprykkingen av Château Mouton-Rothschild fra 2. Cru til 1. Cru i 1973. Sauternes og Barsac. Barsac Châteaux kan kalle seg Barsac eller Sauternes. Jan van Reede. Jan Hermannus van Reede (født 12. januar 1878 i Zwolle, død 15. november 1956 i Haag) var en nederlandsk rytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Van Reede vant en olympisk bronsemedalje under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det nederlandske dressurlaget som kom på tredje plass i lagkonkurransen sammen med Gerard le Heux på hesten «Valerine» og Pierre Versteegh på «His Excellence», bak gullvinnerne fra Tyskland og sølvvinnerne Sverige. I den individuelle dressurkonkurransen kom van Reede på tolvte plass med hesten «Hans». Fire år tidligere, under OL 1924 i Paris kom han på fjortende plass i den individuelle konkurransen i dressur. Shenandoah Valley. Shenandoah Valley er en dal i vestre Virginia og nordøstre Vest-Virginia, USA. Dalen strekker seg langs Blue Ridge og Allegheny Mountains. Navnet har uvisst opprinnelse, men det mest romantiserte (og brukte) forklaringen er at det stammer fra det indianske uttrykk for «stjernenes vakre datter». Dalen er et produktivt landbruksområde, men til tross for kunnskap om dette, ble ikke dalen befolket før tyske, skotske og irske immigranter kom dit via Pennsylvania på 1730-tallet. Hovedgrunnen til at dalen så lenge var forbeholdt indianere var at den lå beskyttet av mektige fjell på alle kanter. Shenandoah Valley var en viktig slagmark under Den amerikanske borgerkrigen, 1861–1865. Kompensere. Kompensere betyr å oppveie, utjevne, godtgjøre, erstatte. Når man kompenserer retter man opp en forandring eller unøyaktighet. Man bruker et virkemiddel for å oppheve virkningen av det som skapte forandringen. Forandringen er oftest uønsket, og man oppnår en balanse mellom det ønskete resultatet og det man observerer. For eksempel kan man få utbetalt kompensasjon i form av ekstra lønnsbetaling for ekstra arbeid man har utført. Elektronikk. Uttrykket blir mye brukt i elektronikk sammenheng. Det brukes i forbindelse med fasekompensere eller fasekompensering. Enkelt forklart vil det si at ved å koble en kapasitans i kretsen (ved lasten), vil den kompensere for induktansen i kretsen(i lasten), og dermed vil reaktansen bli mindre. Reaktansen utgjør induktansen og kapasitansen tilsammen. Induktansen er en motstand som oppstår i feks. i en spole. Den effekten denne opptar innebærer en faseforskyvning, og vil ikke la seg utnytte, dermed er den ikke ønskelig. Derfor blir det gjort en kompensering med en kapasitans (kondensator) som gir faseforskyvning i motsatt retning, og for at reaktansen i kretsen skal være så liten som mulig. Dvs cos (fi) nærmest mulig 1. Furore Normannorus. "Furore Normannorus" (utgitt 2001) er den første demoen til det norske blackened death metal-bandet Allfader. Kazimierz Gzowski. Kazimierz Aleksander Gzowski (født 8. oktober 1901, nær Kharkiv i Russland, død 25. juni 1986 i London) var en polsk rytter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Gzowski vant en olympisk sølvmedalje under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det polske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Spania Laget besto av Gzowski på hesten «Mylord», Kazimierz Szosland på «Ali» og Michał Antoniewicz på hesten «Readgleadt». Gzowski kom på fjerde plass i den individuelle konkurransen i sprangridning med hesten «Mylord». Nightfall (demo). "Nightfall" (utgitt 2001) er den andre demoen til det norske blackened death metal-bandet Allfader. Verneområder i Møre og Romsdal. Verneområder i Møre og Romsdal er ei liste over naturverneområder, vernetype, vernedato og verneomfang (målt i dekar) som finnes i Møre og Romsdal fylke. Lista er sortert alfabetisk innenfor hver kommune, mens kommunerekkefølgen er i henhold til kommunenummerene. Noter. Flere av verneområdene går på tvers av kommunegrensene og opptrer derfor flere enn en gang i listen. Noen av verneområdene går også på tvers av fylkesgrensene og kan derfor opptre på andre fylkeslister enn denne. Vernearealet som er oppgitt gjelder for hele det verna området, også når områdene går på tvers av fylkes- og kommunegrenser. Arealet kan derfor ikke uten videre legges sammen for hver enkelt kommune eller fylket som sådan. Kazimierz Szosland. Kazimierz Szosland (født 21. februar 1891 nær Kalisz, død 20. april 1944) var en polsk rytter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Szosland vant en olympisk sølvmedalje under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det polske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Spania Laget besto av Kazimierz Gzowski på hesten «Mylord», Szosland på «Ali» og Michał Antoniewicz på hesten «Readgleadt». Szosland kom på trettende plass i den individuelle konkurransen i sprangridning med hesten «Ali». From the Darkest Star. "From the Darkest Star" (utgitt 2002) er den første EPen til det norske blackened death metal-bandet Allfader. EPen består av de to tidligere demoene "Furore Normannorus" og "Nightfall" fra 2001. Michał Antoniewicz. Michał Woysym-Antoniewicz (født 7. juli 1897 i Kraków, død 12. desember 1989 i Austin i Texas i USA) var en polsk rytter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Antoniewicz vant en olympisk sølvmedalje under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det polske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Spania Laget besto av Kazimierz Gzowski på hesten «Mylord», Kazimierz Szosland på «Ali» og Antoniewicz på hesten «Readgleadt». Antoniewicz kom på tjuende plass i den individuelle konkurransen i sprangridning med hesten «Readgleadt». Han var også med på det polske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i feltritt. I den den individuelle konkurransen i feltritt kom han på nittende plass med hesten «Moja Miła». Ascensions (demo). "Ascensions" (utgitt 2003) er den tredje demoen til det norske blackened death metal-bandet Allfader. Into Nothingness (demo). "Into Nothingness " (utgitt 2004) er den fjerde demoen til det norske blackened death metal-bandet Allfader. Benz Patent Motorwagen. Benz Patent Motorwagen er en bil som ble bygd i 1885, som regnes som den første bilen "konstruert" for å være drevet framover av en motor. Karl Benz søkte om tysk patent på bilen 29. januar 1886, og fikk patentnr 37435. Benz avduket offisielt sin oppfinnelse 3. juli 1886 på Ringstrasse i Mannheim i Tyskland. Salget startet i 1887. Det eneste gjenlevende eksemplaret står i dag i Deutsches Museum i München. Spesifikasjoner. Etter å utvikle en vellykket bensindrevet totakts stempelmotor i 1873 fokuserte Benz på å utvikle motoriserte kjøretøy og samtidig opprettholde sin karriere som designer og produsent av stasjonære motorer og tilhørende deler. Patent Motorwagen var en trehjuls bil med bakmontert motor, og bestod av mange nye oppfinnelser. Den ble bygget av stålrør, med paneler av treverk. Hjulene, med eiker av stål og massive gummidekk, var Benz' eget design. Styringen var tannhjul som styrte det ufjærede forhjulet. Elliptiske fjærer ble brukt på bakhjulene, sammen med en roterende aksel, og kjededrift på begge sider. Et enkelt beltesystem fungerte som en ett-girs overføring. Den første Motorwagen brukte Benz' 954 ccm énsylindrede firetaktsmotor. Denne nye motoren hadde ⅔ hk (½ kW) ved 250 rpm i denne bilen, men senere tester ved Universitetet i Mannheim viste at den var i stand til å yte 0,9 hk (0,7 kW) ved 400 rpm. Det var en utrolig lett motor til å være denne perioden, den veier rundt 100 kg. Benz produserte senere flere modeller av Motorwagen, modell nummer 2 hadde 1,5 hk (1,1 kW), og modell nummer 3 hadde 2 hk (1,5 kW), noe som ga en toppfart på ca 16 km/t. Understellet ble forbedret i 1887 med innføringen av tre-eikede hjul, en drivstofftank, og manuell brems med bremsebånd av skinn på bakhjulene. Ny produksjon. I oktober 2001 begynte DaimlerChrysler salget av en tro kopi av den originale bilen. De tekniske spesifikasjonene er de samme som originalen, og prisen ble satt til ca. 56 000 euro. Det ble også produsert et lite antall replikaer i 1986, i forbindelse med bilens 100-årsjubileum, disse ble produsert av firmaet John Bentley Engineering i England, fra 1986 til 1997. Central Time (Nord-Amerika). Central Time (CT) er navnet som benyttes i USA og Canada på tidssonen hvis normaltid ligger 6 timer bak UTC, altså UTC-6. Klokketiden i denne tidssonen er basert på den 90te meridianen vest for Greenwich. Mer spesifikt viser Central Standard Time (CST) til normaltid/vintertid (UTC-6), mens Central Daylight Time (CDT) viser til sommertid (UTC-5). I Mexico kalles tidssonen "tiempo del centro" eller "zona centro". Central Time ligger en time foran Mountain Time og en time bak Eastern Time. USA. Delvis i Mountain Time Delvis i Eastern Time Mexico. Det meste av Mexico benytter Central Time med unntak av de seks nordvestre delstatene: Baja California Sur, Chihuahua, Nayarit, Sinaloa og Sonora som benytter UTC-7, mens Baja California benytter UTC-8. Józef Trenkwald. Józef Piotr Trenkwald (født 14. august 1897 i Wien i Østerrike, død 19. november 1956 i London i Storbritannia) var en polsk rytter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Trenkwald vant en olympisk bronsemedalje under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det polske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i feltritt bak Nederland og Norge. Laget besto av Michał Antoniewicz på hesten «Moja Miła», Trenkwald på «Lwi Pazur» og Karol Rómmel på hesten «Doneuse». Trenkwald kom på tjuefemte plass i den individuelle konkurransen i feltritt med hesten «Lwi Pazur». At Least We Will Die Together. "At Least We Will Die Together" (utgitt 2006) er debutalbumet til det norske blackened death metal-bandet Allfader. Albumet ble innspilt i i Ribe, Danmark. Og plateomslaget er designet av Lasse Hoile. Sigurd Lunde (1874–1936). Sigurd Lunde (1874–1936) var en av de mest produktive arkitektene på Vestlandet de første tiårene av 1900-tallet. Sigurd Lunde var gift Inga Grue (1870–1948) og sammen fikk de sønnen Gulbrand Lunde. Tilsammen skal Lunde ha fått oppført over 400 bygg før han ble 50 år. Lunde var assistent hos Jens Zetlitz Monrad Kielland før han tok sin utdannelse i Berlin og studier i Praha. Han startet eget arkitektkontor i Bergen i 1898. Etter bybrannen i Ålesund etablerte han kontor her. Mellom 1904–1906 skal han ha fått oppført 18 bygninger i Ålesund. De beste bygningene i jugendstil i Ålesund og de beste villaene i Bergen dannet i sin tid skole blant lokale kollegaer. Tatt i betraktning av hans store produksjon er det ikke rart at Lunde også ble utsatt for kritikk i sin samtid. Noen av hans hus har fått økenavn som Nogenlunde og Ingenlunde. I regi av «A/S Ny-Bergen» tegnet Lunde en rekke bolighus, mange oppført på Landås. Døende galler. a>, slutten av 200-tallet f.Kr. (Kaptiolmuseene i Roma. Døende galler (italiensk: "Galata Morente") er en antikk romersk marmorkopi av en tapt hellenistisk skulptur som er antatt å ha blitt utført i bronse, bestilt en gang mellom 230 f.Kr. og 220 f.Kr. av Attalos I Soter av Pergamon for å feire hans seier over de keltiske galatere i Anatolia. Den nåværende sokkelen ble lagt til etter at den ble oppdaget. Skulptørens identitet er ukjent, men det har blitt foreslått at Epigonus, hoffskulptør i Pergamon, er opphavsmannen. Statuen avbilder en døende galler (galater) med enestående realisme, spesielt i ansiktet, som opprinnelig kan ha vært malt. Hans mustasje, sammenfiltret hår og halsring av tvinnet metall identifiserer ham som barbar. På siden er det et stikksår og blodet er avbildet mens det renner ut. Han ligger på sitt falne skjold og et sverd og andre objekter ligger ved siden av ham. Med unntak av halsringen, en torq, er han naken, støtter vekten av kroppen med en arm mens kreftene hans forsvinner. Øyensynlig har han kjempet inntil døden, nektet å akseptere sin skjebne, inntil han er avbildet i det øyeblikket hvor han resignerer overfor døden. Statuens totalitet formidler en smerte som går hinsides den fysiske smerte i nederlagets kvaler hvor det som gjenstår er døden. Oppdagelse. "Døende galler", detalj som viser hans hode og halsring. Det er antatt at statuen ble gjenoppdaget tidlig på 1600-tallet i løpet av utgravningene ved byggingen av fundamentet for Villa Ludovisi. Det ble først nedtegnet i inventarliste i 1623 som en del av samlingene til den mektige Ludovisifamilien i Roma. Villaen ble bygd i området hvor de antikke Sallusthagene lå. Da Ludovisi-eiendommen ble bygget over på slutten av 1800-tallet ble mange andre oldtidsgjenstander oppdaget, mest kjent er «Ludovisitronen» (ikke en trone, men blokk hvit marmor som har relieff av Venus' fødsel). I 1633 var statuen i Ludovisi Palazzo Grande i Pincio rett utenfor Roma. Pave Klemens XII anskaffet seg den for Kapitolmuseene. Som en av de mest berømte romerske antikviteter ble den tatt av Napoléon Bonapartes soldater under vilkårene i Tolentino-traktaten, og framvist med andre italienske kunstverker i Louvre i Paris inntil 1816 da den ble gitt tilbake til Roma. Fremstilling av gallere. Statuen er både en påminnelse av gallernes nederlag, således demonstrere styrken til det folket som beseiret dem, og et minnesmerke til deres mot som verdige motstandere. Statuen kan også gi bevis til å bekrefte antikke opptegnelser om gallernes kampstil – Diodorus Siculus, en greske historiker som levde på Sicilia, rapporterte at «Noen (gallere) brukte brystplater av jern i strid mens andre kjempet nakne, ga tillit til kun den beskyttelsen som naturen gir.». Den greske historikeren Polybios skrev en stemningsfull redegjørelsen om de galliske taktikker mot en romersk hær i slaget ved Telamon i år 225 f.Kr. Den romerske forfatteren Titus Livius nedtegnet at kelterne i Lilleasia kjempet nakne og at deres sår var lette å se på deres hvite kropper. Den greske historikeren Dionysios fra Halikarnassos anså at dette var en tåpelig taktikk: «Våre fiender kjemper nakne. Hvilken skade kan deres lange hår, deres rasende utseende, deres skramlende våpen gjøre oss? Disse er kun symboler på barbarisk skrytefullhet.» Avbildningen av denne bestemte galleren som naken kan også ha vært hensikten å gi ham verdigheten av heroisk nakenhet eller patetisk nakenhet. Det var ikke sjelden for greske krigere å bli tilsvarende avbildet som heroiske nakne, eksemplifisert av pedimentskulpturene i Afaiatemplet på den greske øya Egina. Det budskapet som ble formidlet av skulpturen, slik kunsthistorikeren Horst Janson uttrykker det, er at «de vet hvordan å dø, barbarer som de var». Innflytelse på kunsthistorien. "Døende galler" ble en av de mest berømte verker som har overlevd fra antikken og ble videreformidlet som gravering og i endeløse kopier av andre kunstnere hvor den ble en klassisk modell for å gjengi sterke følelser, og ikke minst for andre skulptører. Statuen viser tegn på å ha blitt reparert og hvor hodet synes å ha blitt brukket av ved nakken, skjønt det er uklart om restaureringen skjedde i romersk tid eller etter at den ble oppdaget på 1600-tallet. Skulpturen ble omfattende kopiert hvor konger, akademier og rike jordeiere bestilte deres egne kopier av "Den døende galler". De med mindre personlige formuer kunne bestille kopier av statuen i miniatyr for bruk som dekor og som brevvekt. Mer grunnleggende gipskopier i full størrelse ble benyttet av kunstakademier som studieobjekt for studentene. I løpet av denne perioden ble statuen omfattende tolket som en beseiret gladiator heller enn en gallisk kriger. Den var således kjent som «Døende» eller «Såret gladiator», «Romersk gladiator» og «Murmillodøende». Den har også blitt kalt for «Den dødende trompeter» ettersom en av de objekter som ligger ved siden av er et horn. Som nevnt over ble skulpturen rekvirent av Napoléon Bonaparte i løpet av hans invasjon i Italia. Den ble tatt med i triumf til Paris hvor den ble utstilt. Den ble siden gitt tilbake til Italia i 1815 og er i dag utstilt i Kapitolmuseene i Roma. Kjent kopier. Kopier av statuen kan bli sett i Museet for klassisk arkeologi ved University of Cambridge, Leinster House i Dublin, foruten også i Berlin, Praha og Stockholm. I USA er det kopier i Washington State Historical Society i Tacoma, Washington, og ved Redwood Library, Newport (Rhode Island). Royal Academy i London hadde kun en slik kopi, i dag ved Courtauld Gallery i London. Invision Power Board. Invision Power Board (forkortes IP.Board, IPB eller IP board) er et forumsystem for Internett basert på PHP og MySQL (andre databasemotorer er tilgjengelig), i likhet med mange andre forumsystemer. IP.Board utvikles av Invision Power Services (IPS). Mens IP.Board er et kommersielt produkt (siden 2004), er det mange uoffisielle sider som tilbyr modifikasjoner og grafikkpakker, både gratis og betalt. I tillegg har IPS en offisiell. IP.Board ble laget og skrevet av Matt Mecham og Charles Warner i 2002, begge var tidligere utviklere av Ikonboard. Med tiden har IP.Board fått en enorm kundebase, og kan skilte med mange store kunder (blant annet NASA, Sony, nVidia, og mange flere) Karol Rómmel. Karol Rómmel (født 23. mai 1888 i Grodno, død 7. mars 1967 i Elbląg) var en polsk rytter som deltok i flere olympiske leker, 1912 i Stockholm, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Rómmel vant en olympisk bronsemedalje under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det polske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i feltritt bak Nederland og Norge. Laget besto av Michał Antoniewicz på hesten «Moja Miła», Józef Trenkwald på «Lwi Pazur» og Rómmel på hesten «Doneuse». Rómmel kom på tjuesjette plass i den individuelle konkurransen i feltritt med hesten «Doneuse». Under sommer-OL 1912 i Stockholm representerte han Russland, han kom på femtende plass i sprangridning individuelt. Tolv år senere, under sommer-OL 1924 i Paris kom han på sjuende plass med det polske laget i feltritt og sjette i sprangridning. Individuelt fikk han en tiende plass i feltritt Han detok i både første- og andre verdenskrig og var fange i både Dachau og Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir. Larvik tingrett. Larvik tingrett er en førsteinstansdomstol under Agder lagdømme. Tingretten ligger i Larvik i Vestfold og dekker kommunene Lardal og Larvik. Domstolen består av to dommere og tre dommerfullmektiger. Arthur Qvist. Arthur Qvist (født 17. februar 1896 i Oslo, død 20. september 1973 i Ullensaker) var en norsk offiser og rytter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Under andre verdenskrig var Quist frontkjemper i Den norske legion hvor han etter hvert fikk graden Obersturmbannführer og ble dømt under landssvikoppgjøret. Olympiske leker. Qvist vant en olympisk sølvmedalje under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det norske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i feltritt bak Nederland. Laget besto av løytnant Bjart Ording på hesten «And Over», Qvist på «Hidalgo» og Eugen Johansen på hesten «Baby». Qvist kom på åttende plass i den individuelle konkurransen i feltritt med hesten «Hidalgo». Åtte år senere, under OL 1936 i Berlin, kom han på sjuede plass i lagkonkurransen i dressur og 17. plass individuelt med hesten «Jaspis». I sprangridning ble han nummer tjuefire med hesten «Notatus». Andre verdenskrig. Som offiser ble Qvist (også stavet Quist) frontkjemper etter kapitulasjonen 1940 og tjenestegjorde i den Den norske legion. Sammen med Egil Hoel var han den nordmann med høyest SS-grad, Obersturmbannführer. Da den norske legionens hovedstab måtte gå sent på høsten i 1941 etter mye bråk med tyskerne, ble legionsjef oberst Finn Hannibal Kjelstrup erstattet av major Arthur Qvist. Han ledet Den Norske Legion frem til den ble nedlagt i mai 1943. Under sin periode som legionssjef røk han kraftig uklar med ledelsen i Waffen SS grunnet de mange løftebruddene som forekom. Avtalen var at de skulle til Finland for å kjempe på finsk side mot bolsjevikene, men de ble sendt til Sovjetunionen og Leningrad isteden. Frontkjemperne hadde inngått en seksmånederskontrakt og da det gikk opp for Qvist hva som skjedde med dem, forsøkte han å utnytte denne kontrakten for å få soldatene trukket tilbake til Norge. Tyskerne truet Qvist med tysk krigsrett for sabotasje, men ønsket ikke at dette skulle ble kjent sik at det skulle gjøre det vanskelig for vervingen til Waffen-SS. Etter at tjenesten i Den norske legion var over, var Qvist ønsket til Hirden av legionsveteranen Dieter Radbruch, som da var tilknyttet Hirden. Qvist nektet (iflg. Bjørn Østring) med den begrunnelsen at han aldri hadde vært aktiv NS-mann, og at han neppe kunne samarbeide med myndighetene, da de neppe kunne stå sterke nok sammen med ham mot tyskernes pågang. Quisling henvendte seg så til Qvist og han gikk da med på å gå inn i Hirden, mot at han fikk en stilling ute i landet. Qvist ble sendt til Trøndelag, «men da han overhodet ikke kunne samarbeide med hirdens folk ble dette av kort varighet» i følge Østring. Som deltaker i Waffen SS ble Qvist dekorert med Jernkorset 1.klasse og 2. klasse, Østfrontmedaljen og Det tyske ryttermerket i sølv. Qvist ble etter andre verdenskrig idømt 10 års fengsel i landssvikoppgjøret. Weißenbach am Lech. Weißenbach am Lech er en østerriksk kommune i distriktet Reutte, Tirol. Stedet ligger ved inngangen til Tannheimer Tal i Lechtal, ved foten av Gaichtpasset. Her munner "Weißenbach" (fra Tannheimer Tal) og "Rotlech" ut i Lech. Gravfunn ved romerveien Via Decia fra Reutte til Bregenz viser at området hadde stor betydning i romertiden. Weißenbach ble første gang nevnt i et dokument fra 1200. I middelalderen gikk saltveien fra Hall i Tirol over Gaichtpass og ned i Tannheimer Tal, og videre til Bodensee-området. Nabokommuner: Ehenbichl, Forchach, Hinterhornbach, Höfen, Nesselwängle, Reutte, Stanzach, Tannheim, Vorderhornbach, Wängle, og i Tyskland: Bad Hindelang Lister tingrett. Lister tingrett er en førsteinstansdomstol under Agder lagdømme. Tingretten ligger i Farsund i Vest-Agder og dekker kommunene Farsund, Hægebostad, Flekkefjord, Kvinesdal og Lyngdal. Domstolen består av tre dommere og én dommerfullmektig. Bjart Ording. Bjart Ording (født 19. mai 1898 i Nes i Akershus, død 12. oktober 1975 samme sted) var en norsk offiser og rytter. Bror av den norske politikeren Aake Anker-Ording og fetter av professor i historie Arne Ording. Deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1952 i Helsingfors. Medlem av De Norske Officerers Rideklub. Olympiske leker. Ording vant en olympisk sølvmedalje under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det norske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i feltritt bak Nederland. Laget besto av Ording på hesten «And Over», Arthur Qvist på «Hidalgo» og Eugen Johansen på hesten «Baby». Ording kom på sjette plass i den individuelle konkurransen i feltritt med hesten «And Over». Tjuefire år senere, under OL 1952 i Helsingfors, kom han på tjueniende plass i sprangridning med hesten «Fram II». Andre verdenskrig. Som offiser var Bjart Ording bl.a. adjutant for Haakon VII og var i tjeneste på slottet i Oslo morgenen 9. april 1940 da tyskernes angrep på Norge ble meldt. Han fulgte Kongen til Østbanen før han selv meldte seg for mobilisering. Ording deltok i kampene i Hedmark april 1940 og kom seg etter kapitulasjonen til Storbritannia hvor han tjenestegjorde som adjutant for Kongen i London og som kavalerioffiser ved den norske brigaden i Skottland i Dumfries. Etterkrigstiden. Ording tjenestegjorde etter andre verdenskrig bl.a ved Hærens hesteskole på Starum leir som ble opprettet i 1947.Oberstløytnant Ording var en ivrig forkjemper for at kløvkompaniene i den norske hæren skulle bestå som et tillegg til stridsvogner i et modernisert kavaleri. På tross av sterke argumenter om hestens fremdragende egenskaper i norsk landskap, måtte han til slutt gi tapt. I 1970 var antallet hester i Forsvaret redusert til under 1000 mot 30 000 i 1922. På begynnelsen av 1980-tallet var det bare to ­kløvkompanier igjen stasjonert på Skjold leir og Starum leir. I 1984 la Forsvaret ned virksomheten og hestetjenesten opphørte. I 1959 ga Ording ut boken "Hesten under rytter", som er en manual i hvordan man på beste måte skal trene hest og rytter for strid og fred. Oslo Ridehus. Han startet, sammen med sin kone Henny Arstal Ording, Oslo Ridehus i 1932. Ridehuset var en populær rideskole og oppstallingsted på Skøyen i Oslo, som ble drevet helt frem til 1990-tallet av hans familie. Bjart Ording fikk tre barn og hadde ni barnebarn da han døde. Solens dannelse og utvikling. Dannelsen av solen skjedde for 4,6 milliarder år siden ved en tyngdekraftmessig kollaps av en interstellar gassky. Denne kollapsen, under hvis forløp også dannet solens planeter, og den påfølgende sammentrekningsfasen, pågikk over ca 50 millioner år, og solen gikk inn i sin nåværende tilstand. Den forblir i all hovedsak slik fram til den når en alder på ca 11,7 milliarder år, da den vil omdannes til en rød kjempe. Etter en ustabil fase vil den i en alder av omkring 12,5 milliarder år bli en hvit dverg, muligens omgitt av en planetarisk tåke. Den vil forbli i denne fasen over milliarder av år, inntil den til slutt slokkes helt og blir en sort dverg. Forløpet for solens dannelse og utvikling kan i dag med relativ høy grad av nøyaktighet simuleres i datamodeller. Dette er mulig fordi man i dag har en inngående kjennskap til de fysiske lover som har vært, og er, gjeldende. Spesielt innen kjernefysikk har økt kunnskap medført forståelse av de prosessene som foregår i solen, og som vil endre den på en dramatisk og avgjørende måte i de senere faser av dens eksistens. Solen og solsystemet tilhører Melkeveien, og den største av galaksene i vår vår lokale gruppe av galakser, Andromedagalaksen, nærmer seg Melkeveien med en fart på 120 km/s. James Weaver. James Baird Weaver (født 12. juni 1833, død 6. februar 1912) var en amerikansk politiker fra Iowa. Han representerte National Party i Kongressen. Han stilte som presidentkandidat to ganger som kandidat for mindre partier på slutten av 1800-tallet. Weaver er mest kjent som en motstander mot nasjonale banker og gullstandarden, og som presidentkandidat for Populistpartiet i 1892-valget (hvor han vant 5 stater og 8,5 prosent av alle stemmene). Han var opprinnelig republikaner, men ble valgt inn som representant fra Iowas 6. distrikt i 1879, da som medlem av National Party. Han stilte ikke til gjenvalg i 1881, men etter et mislykket forsøk i 1882, klarte han å bli valgt inn på nytt i 1884. Weaver ble ikke gjenvalgt i 1888, og hans tid i Kongressen endte året etter. Han var borgermester i Colfax i Iowa fra 1901 til 1903. Han døde i Des Moines i 1912. Etterkommere av Weaver inkluderer navn som Hank Ketcham (tegneserieforfatter) og Stephen Collins (skuespiller). Stig Wernø Holter. Stig Wernø Holter (født 9. november 1953), norsk organist og komponist, førsteamanuensis i kirkemusikk ved Bergen Musikkonservatorium fra 1980, i dag Griegakademiet – Institutt for musikk ved Universitetet i Bergen, hvor han underviser i orgel, liturgisk teori og praksis og musikkteori/musikkhistorie. Han er utdannet organist fra Norges musikkhøgskole og har tatt videre orgelstudier i København og Stuttgart. Han er aktiv som organist, pedagog, skribent og komponist. I tillegg til sin musikalske utdanning har han tatt kristendomskunnskap hovedfag på Det teologiske menighetsfakultet. I 2000 oppnådde han graden dr. philos. ved Universitetet i Bergen på avhandlingen "Hellig sang med himmelsk lyd. Norsk kirkesang i endring og vekst gjennom 100 år (1835–1936) med særlig vekt på Koralbok for den norske kirke." Wernø Holter er frimurer av X grad og aktiv som kantor i Bergen Provincialloge. Holter har vært redaktør for tidsskriftet Norsk Kirkemusikk og har skrevet flere bøker. Han er leder av Norsk hymnologisk forening. EM i friidrett 1938 – Lengdehopp herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Lengdehopp herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. __TOC__ Eugen Johansen. Eugen Wilhelm Johansen (født 1. februar 1892 i Oslo, død 31. desember 1973 i Ottestad) var en norsk rytter som deltok i flere olympiske leker: 1920 i Antwerpen, 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Johansen vant en olympisk sølvmedalje under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det norske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i feltritt bak Nederland. Laget besto av Bjart Ording på hesten «And Over», Arthur Qvist på «Hidalgo» og Eugen Johansen på hesten «Baby». Johansen kom på tjuesjuende plass i den individuelle konkurransen i feltritt med hesten «Baby». Under sommer-OL 1920 i Antwerpen kom han på ellevte plass i feltritt og tjuende i sprangridning med hesten «Nökken». I Berlin, under sommer-OL 1936 kom han på sjuende plass i lagkonkurransen i dressur og på tjuende individuelt med hesten «Sorte Mand». Karl Hansén. Karl Alfred Hansén (født 30. juli 1890, død 5. april 1959) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Hansén vant en olympisk bronsemedalje under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Spania og Polen. Laget besto av Hansén på hesten «Gerold», Carl Björnstjerna på «Kornett» og Ernst Hallberg på hesten «Loke». Hansén kom på sjette plass i den individuelle konkurransen i sprangridning med hesten «Gerold». Carl Björnstjerna. Carl Björnstjerna (født 7. april 1886, død 20. februar 1982) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Björnstjerna vant en olympisk bronsemedalje under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Spania og Polen. Laget besto av Karl Hansén på hesten «Gerold», Björnstjerna på «Kornett» og Ernst Hallberg på hesten «Loke». Björnstjerna kom på niende plass i den individuelle konkurransen i sprangridning med hesten «Kornett». The Sickness. "The Sickness" er det første studioalbumet til heavy metal-bandet Disturbed. Det ble innspilt i 1999 og gitt ut 7. mars 2000. I motsetning til de senere albumene, så består "The Sickness" av mer tyngre, aggressive låter. Med over 4 millioner solgte album i USA alene, er det bandets mest vellykkete album. Liste over universiteter og høyere utdanning i Brasil. Dette er en liste over universiteter og høyere utdanning i Brasil. Dette er den inneværende klassifikasjonen som brukt av det brasilianske ministeriet for utdanning __NOTOC__ Ernst Hallberg. Ernst Hallberg (født 5. januar 1894, død 28. april 1944) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Hallberg vant en olympisk bronsemedalje under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Spania og Polen. Laget besto av Karl Hansén på hesten «Gerold», Carl Björnstjerna på «Kornett» og Hallberg på hesten «Loke». Hallberg kom på tjuefemte plass i den individuelle konkurransen i sprangridning med hesten «Loke». Fire år senere, under OL 1932 i Los Angeles, kom han på femte plass i både sprangridning med hesten «Kornett» og i feltritt med «Marokan». Francisco Dueñas. Francisco Dueñas (født 3. desember 1810 i San Salvador, El Salvador, død 4. mars 1984 i San Francisco, USA). Salvadoransk politiker for det konservative partiet. President i El Salvador i fire perioder. Fra 13. mai 1851 til 30. januar 1852, 1. februar 1852 til 1. februar 1854, 1. februar til 12. februar 1856 (konstituert) og 26. oktober 1863 til 15. april 1871. Nedre Telemark tingrett. Nedre Telemark tingrett er en førsteinstansdomstol under Agder lagdømme. Tingretten ligger i Skien i Telemark og dekker kommunene Bamble, Drangedal, Kragerø, Nome, Porsgrunn, Siljan og Skien. Domstolen består av sorenskriver Jahn Mydland, syv dommere og tre dommerfullmektiger. Nordre Vestfold tingrett. Nordre Vestfold tingrett er en førsteinstansdomstol under Agder lagdømme. Tingretten ligger i Horten i Vestfold og dekker kommunene Hof, Holmestrand, Horten og Re. Domstolen består av sorenskriver Stig Viken, to dommere og to dommerfullmektiger. Generalforsamlingen i Illinois. Generalforsamlingen i Illinois (engelsk: "Illinois General Assembly") er delstatsforsamlingen i Illinois i USA. Den ble opprettet med den første delstatsgrunnloven i 1818 og består av et førstekammer, Senatet, og et annetkammer, Representanthuset. Generalforsamlingen møter i delstatskapitolen i Springfield. Den har 177 medlemmer: 59 senatorer og 118 representanter. For å kunne bli valgt må man være amerikansk statsborger, ha fylt 21 år og de to siste årene ha bodd i det distriktet man skal representere. Julemorgen. Julemorgen er et norsk TV-program, rettet mot barn. Programmet går i julen, nærmere bestemt på morgnene i juleferien, og har gått hvert år siden 1997. Programmet er produsert av NRK, og vises på NRK1 og (fra 2007) NRK Super. Tittelsangen "«Julemorgen»" ble laget av Nissa Nyberget i hans periode som programleder. Sandefjord tingrett. Sandefjord tingrett er en førsteinstansdomstol under Agder lagdømme. Tingretten ligger i Sandefjord i Vestfold og dekker Sandefjord kommune. Domstolen består av én sorenskriver, én dommer og to dommerfullmektiger. Santiago González. Santiago González Portillo (født 25. juli 1818 i Zacapa, Guatemala, død 1. august 1887 i San Salvador, El Salvador), var en salvadoransk politiker og militær. Fra 15. april 1871 til 1. februar 1876 var han president i El Salvador. H. W. Janson. Horst Waldemar Janson eller under signaturen H. W. Janson (1913 – 30. september 1982) var en amerikansk kunsthistoriker. Han er best kjent for sitt standardverk "History of Art" ("Kunstens historie") som første gang ble utgitt i 1992 og har siden solgt mer to millioner kopier i femten språk. Janson har skrevet om renessansens kunst og 1800-tallets skulptur, og forfattet to prisvinnende bøker, "Apes and Ape Lore in the Middle Ages and the Renaissance" (1952) og "Sculpture of Donatello" (1957). I hans senere år var han opptatt med dialogen mellom øst og vest i kunsten. I løpet av sin karriere var Janson konsulent for forlaget Time-Lifes "Kunstbibliotek", en serie med kunstbøker. Han var president for College Art Association (CAA), en profesjonell forening i USA for forskere innenfor kunst, kunsthistorie og kunstkritikk; redaktør av tidsskriftet "Art Bulletin", og grunnlegger og president av "Renaissance Society of America". Han skrev flere bøker om kunst for unge mennesker, flere med sin hustru Dora Jane (1916 – 2002). Janson ble født i St. Petersburg i 1913, fikk sin utdannelse ved Universitet i Hamburg, og fullført en PhD ved Universitet i Harvard i 1942. I begynnelsen av 1949 ble han ansatt ved Universitet i New York hvor han bygde opp kunstdepartementet og var foreleser ved "Institute of Fine Arts". Han ble anerkjent med en æresgrad i 1981. Han døde i Europa i 1982 i en alder av 68 år. Swizz Beatz. Kasseem Dean, bedre kjent under artistnavnet Swizz Beatz, er en amerikansk plateprodusent og rapper. Han er grunnleggeren av plateselskapet Full Surface Records. Han giftet seg i juli 2010 artisten Alicia Keys. De har ett barn sammen, i tillegg har Dean tre barn fra sitt forrige ekteskap. Tønsberg tingrett. Tønsberg tingrett er en førsteinstansdomstol under Agder lagdømme. Tingretten ligger i Tønsberg i Vestfold og dekker kommunene Andebu, Nøtterøy, Stokke, Tjøme og Tønsberg. Domstolen består av sorenskriver Dag Carlstedt, fire dommere og tre dommerfullmektiger. Vest-Telemark tingrett. Vest-Telemark tingrett er en førsteinstansdomstol under Agder lagdømme. Tingretten ligger i Kviteseid i Telemark og dekker kommunene Vinje, Tokke, Fyresdal, Nissedal, Seljord og Kviteseid. Domstolen består av sorenskriver og én dommerfullmektig. Offas dike. Offas dike (på walisisk "Clawdd Offa") var et omfattende byggverk bestående av forsvarsvoller ved grensen mellom England og Wales, nå synlig i form av spor i terrenget. Vollene ligger langs hele grensestrekningen, fra elven Dee i nord til elven Wye i sør, et strekk på omkring 240 km. De ble ikke bygget som en sammenhengende voll langs hele strekningen, bare på de delene der ingen naturlige barrierer allerede fantes. Dette betyr at den faktiske sammenlagte lengden av vollene var omkring 130 km. Vollen er på enkelte steder opp til 20 m bred (inklusive vollgrav) og opp til 2,5 m høy. Byggherre anses gjerne for å ha vært kong Offa av Mercia på 700-tallet. Flere deler av vollen antas riktignok å ha eldre opprinnelse. Vollen tjente som forsvarsverk mot invasjon og inntrenging fra den walisiske siden, men kanskje framfor alt som en synlig grense. Den hadde åpenbart en symbolsk verdi som grensemarkør – George Borrow gjengir tradisjonelle legender i "Wild Wales", Også dagens grense mellom England og Wales følger i hovedsak samme rute som vollen. Volden er symbolsk lik Hadrians mur mellom England og Skottland, selv om denne ikke ble bygget for å markere grense mot noen organisert trussel. Langs vollen går "Offa's Dyke Path", en vandringsvei som inngår i de nasjonale vandringsveiene "British National Trails". Offas dike har også motstykker i Danmark (Dannevirke) og Sverige (Götavirke). José María San Martín. José María San Martín (født 29. mars 1811 i Nacaome, Honduras, død 12. august 1857 i Chalatenango, El Salvador). Salvadoransk politiker. Fra 30. januar 1852 til 1. februar 1852 var han konstituert president i El Salvador, og fra 15. februar 1854 til 1. februar 1856 var han president. Tempelseter. Tempelseter høyfjellshotel ligger i Eggedal i Sigdal kommune i Buskerud. Hotellet er ikke lenger i drift, men det planlegges salg av leiligheter der. Tempelseter ligger på «solsiden» av Norefjell, og det er en tur på syv kilometer opp til Høgevarde, hvor man finner Den Norske Turistforenings hytte. Det er stor utbygging av hytter i Tempelseterområdet, hvor de mest attraktive tomtene nok ligger i det gamle hyttefeltet ved Istjern. Arbeidsdepartementet (USA). Arbeidsdepartementet (am. eng. "Department of Labor") er et departement i den amerikanske føderale regjeringen som har ansvar for arbeidsmiljøregelverk, lønns- og arbeidstidsbestemmelser, arbeidsledighetsforsikring, sysselsetting og arbeidslivsstatistikk. Arbeidsdepartementet har sin historie tilbake til 1888, da Kongressen etablerte et arbeidsbyrå ("Bureau of Labor") i Indredepartementet. Byrået ble omgjort til departement 4. mars 1913. I dag har departementet 17 347 ansatte (2004) og et budsjett på 59,7 milliarder dollar (2004). Formel 1-sesongen 1986. Formel 1-sesongen 1986 var det 37. Formel 1 verdensmesterskapet arrangert av FIA. Det startet 23. mars og ble avsluttet 26. oktober, totalt ble det kjørt seksten Formel 1-løp. Bruno Neumann. Bruno Neumann (født 26. april 1883, død 1944) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Neumann vant en olympisk bronsemedalje under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på tredje plass i den individuelle konkurransen i feltritt med hesten «Ilja», bak de nederlandske rytterne Charles Pahud de Mortanges og Gerard de Kruijff. HMS «Terror» (1813). HMS «Terror» var et bombarderfartøy designet av Sir Henry Peake og konstruert av den britiske marinen, Royal Navy. Skipet var bevæpnet med en 254mm. mortar og en 330mm. mortar. Skipet blir i forskjellige kilder beskrevet med enten 326 tonn eller 340 tonn. Krigstjeneste. «Terror» tjenestegjorde i 1812-krigen mot USA. Under ledelse av John Sheridan deltok skipet i å bombardere Stonington, Connecticut fra 9. til 12. august, 1814. Skipet deltok også ved Fort McHenry i Slaget ved Baltimore, 13. til 14. september samme år. Angrepet på Fort McHenry inspirerte Francis Scott Key til å skrive The Star-Spangled Banner. I januar 1815 var Terror involvert i angrepet på St. Marys, Georgia. Etter krigen gikk skipet i opplag fram til 1828, da skipet igjen ble satt i tjeneste i Middelhavet. Den 18. februar 1828 gikk hun på grunn nær Lisboa. Etterhvert ble hun dradd av grunn og tatt ut av tjeneste etter reparasjoner. Tjeneste i Arktis og Antarktis. Bombarderfartøy måtte bygges solid for å kunne tåle rekylen til 3-tonns mortarer. Dette tatt i betraktning var fartøyene spesielt velegnet til tjeneste i Arktis. En solid konstruksjon kunne være med på å holde skipet intakt under dette områdets ekstreme værforhold og klima. I 1836 fikk George Back kommandoen over skipet i en ekspedisjon til den nordlige delen av Hudsonbukten. Målet var å gå inn i Repulsebukten hvor mannskaper skulle gå i land for å finne ut om Boothia-halvøyen var en halvøy eller en øy. «Terror» mislyktes i å nå fram til Repulsebukten og overlevde så vidt vinteren utenfor Southamptonøyen. Et sammenstøt med et isfjell våren 1837 gjorde skadene verre. Da Back klarte å strande skipet på Irlands kyst var skipet i så dårlig forfatning at det var nær ved å synke. Ross-ekspedisjonen. «Terror» ble reparert og fikk deretter i oppdrag å seile med HMS «Erebus» til Antarktis. Denne ekspedisjonen var under kommando av James Clark Ross. Francis Crozier var kaptein på Terror. Ekspedisjonen varte fra 1840 til 1843. Skipene hadde tre turer i antarktiske farvann: De krysset Rosshavet to ganger og seilte gjennom Weddellhavet, sørøst for Falklandsøyene. Vulkanen Mount Terror på Rossøya er oppkalt etter skipet. Franklin-ekspedisjonen. I 1845 ble Sir John Franklin gitt oppdraget med å finne Nordvestpassasjen, og dermed en raskere vei fra Europa til Stillehavet (ekspedisjonen er kjent som Franklin-ekspedisjonen). Franklin fikk HMS «Erebus» og HMS «Terror» til sin disposisjon. Skipene ble utrustet med dampmotorer på 20 hestekrefter og skrogene ble forsterket med jernplater for reisen til Arktis. Sir John Franklin kommanderte ekspedisjonen fra Erebus. Crozier hadde igjen kommandoen over «Terror». Ekspedisjonen skulle samle inn magnetisk data i den kanadiske delen av Arktis, samt krysse Nordvestpasasjen. Passasjen hadde tidligere blitt kartlagt fra østsiden og vestsiden, men aldri gjennomseilt. Ekspedisjonen seilte fra Greenhithe 19. mai 1845. Skipene ble sist sett av engelske hvalfangere da de seilte inn i Baffinbukten i august 1845. Det tok lang tid før leteaksjoner ble satt igang blant annet fordi skipene var utstyrt med delvis hermetiserte matforsyninger som skulle vare i tre år. Etter to år ble det satt igang mangfoldige leteaksjoner, både private så vel som offentlige. Leteaksjoner ble igangsatt både fra britisk og amerikansk side. Mange flere liv gikk tapt under leteaksjonene, men man fikk likevel samlet inn informasjon som gav et sammensatt bilde av hvordan det hadde gått med ekspedisjonen. Begge skipene hadde blitt sittende fast i isen og forlatt av mannskapene, som alle døde av kulde og utmattelse under et strabasiøst forøk på å nå Fort Resolution, 970 km i sørvestlig retning. Flere ekspedisjoner helt til nyere tid, hvor lik har blitt funnet og undersøkt, samt historier fortalt gjennom generasjoner blant eskimoer, har gitt ny informasjon. Hermetikken mannskapene spiste av var mest sannsynlig blyforgiftet, og sulten kan ha drevet de gjenværende til kannibalisme. Rester av skipene er ennå ikke funnet. Den canadiske regjeringen kunngjorde 15. august 2008 igangsettelsen av en seksukers leteaksjon, finansiert med 75 000 kanadiske dollar. Isbryteren CCGS S«ir Wilfrid Laurier» skal forsøke å finne «Terror» og «Erebus». Det antas at leteaksjonen også har den hensikt å styrke Canadas posisjon for suverenitet over store deler av Arktis. EM i friidrett 1938 – Høydehopp herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. __TOC__ Thomas Grandi. Thomas Grandi (født 27. desember 1972 i Bozen, Italia) er en tidligere canadisk alpinist. Foreldrene kom fra Bozen. Thomas Grandi debuterte i verdenscupen i mars 1993 i et storslalåmrenn i Oppdal. Han fikk sin første pallplassering i Kitzbühel i 2004, der han kom på andreplass i slalåmrennet bak finnen Kalle Palander. Grandis beste sesong var 2004-05. I løpet av 48 timer gikk han til topps i storslalåmrennene i Alta Badia og Flachau. Han endte på tredje plass i storslalåmcupen sammenlagt, slått av Benjamin Raich og Bode Miller. Under VM 2005 oppnådde han femteplass i storslalåm og den nye lagøvelsen. I slalåm kom han på sjette plass. Thomas Grandi er gift med langrennsløperen Sara Renner. Han la opp som alpinist i mars 2007. Fredrikstad tingrett. Fredrikstad tingrett er en førsteinstansdomstol under Borgarting lagdømme. Tingretten ligger i Fredrikstad i Østfold og dekker kommunene Fredrikstad og Hvaler. Domstolen består av sorenskriver Arnfinn Agnalt, fire dommere og fire dommerfullmektiger. Halden tingrett. Halden tingrett er en førsteinstansdomstol under Borgarting lagdømme. Tingretten ligger i Halden i Østfold og dekker kommunene Halden og Aremark. Domstolen består av sorenskriver Bjørn Haaland, to dommere og to dommerfullmektiger. Pierre Bertrand de Balanda. Pierre Louis Marie Bertran de Balanda (født 15. september 1887 i Toulouse, død 28. mars 1946 i Marseille) var en fransk rytter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Bertran de Balanda vant en olympisk sølvmedalje under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på andre plass i sprangridningskonkurransen med hesten «Papillon», bak tsjekkoslovakiske František Ventura på «Eliot». Det franske laget, med Bertran de Balanda, kom på fjerde plass i lagkonkurransen i sprangridning. Heggen og Frøland tingrett. Heggen og Frøland tingrett er en førsteinstansdomstol under Borgarting lagdømme. Tingretten ligger i Mysen i Østfold og dekker kommunene Eidsberg, Askim, Spydeberg, Trøgstad, Marker, Rømskog, Hobøl og Skiptvet. Domstolen består av fire dommere, sorenskriver er Rolf Ytrehus. Kongsberg tingrett. Kongsberg tingrett er en førsteinstansdomstol under Borgarting lagdømme. Tingretten ligger i Kongsberg i Buskerud og dekker kommunene Kongsberg, Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. Domstolen består av sorenskriver Stein Husby og to dommerfullmektiger. Charles Kuhn. Charles-Gustave Kuhn (født 28. april 1889, død 18. desember 1952) var en sveitsisk rytter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Kuhn vant en olympisk bronsemedalje under OL 1928 i Amsterdam. Han kom på tredje plass i sprangridningskonkurransen med hesten «Pepita» bak, gullmedaljevinneren tsjekkoslovakiske František Ventura på «Eliot» og Pierre Bertrand de Balanda på «Papillon». Det sveitsiske laget, med Kuhn, kom på åttende plass i lagkonkurransen i sprangridning. Moss tingrett. Moss tingrett er en førsteinstansdomstol under Borgarting lagdømme. Tingretten ligger i Moss i Østfold og dekker kommunene Moss, Rygge, Råde og Våler. Embetsleder er sorenskriver Stein Schjølberg. EM i friidrett 1938 – Tresteg herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Tresteghopp herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. __TOC__ Ringerike tingrett. Ringerike tingrett er en førsteinstansdomstol under Borgarting lagdømme. Tingretten ligger fysisk i Tinghuset, i Norderhovsgata 23 i Hønefoss, og dekker kommunene Hole og Ringerike, samt Jevnaker på Hadeland i Oppland fylke. Domstolen består av sorenskriver, én dommer og to dommerfullmektiger. Wade Williams. Wade Andrew Williams (24. desember 1961 i Tulsa i Oklahoma) er en amerikansk skuespiller. Wades første rolle som skuespiller var i filmen "The Taming of the Shrew" der han spilte sammen med Morgan Freeman. Han har også spilt i film "Richard III" sammen med Denzel Washington. Williams har også dukket opp i diverse TV-serier som 24, Charmed, CSI, NYPD Blue, Over There og Prison Break. Sarpsborg tingrett. Sarpsborg tingrett er en førsteinstansdomstol under Borgarting lagdømme. Tingretten ligger i Sarpsborg i Østfold og dekker kommunene Sarpsborg og Rakkestad. Domstolen består av sorenskriver Thor Linde, tre dommere og én dommerfullmektig. Jean Saubert. Jean Marlene Saubert (født 1. mai 1942 i Roseburg, Oregon, død 14. mai 2007 i Bigfork, Montana) var en amerikansk alpinist. En kort tid midt på 1960-tallet var hun den dominerende utøveren på det amerikanske kvinnelandslaget. I 1963 ble hun amerikansk mester i utfor og storslalåm. Året etter vant hun samtlige fire titler i det amerikanske mesterskapet. Hun markerte seg for første gang internasjonalt under VM 1962 i Chamonix da hun kom på sjette plass i storslalåm. I februar 1964, under OL i Innsbruck, kunne hun feire karrierens største suksess. Hun utkjempet en hard duell med de franske søstrene Marielle og Christine Goitschel. I slalåm måtte hun se seg slått av begge søstrene, mens hun delte andreplassen med Christine Goitschel i storslalåm. Saubert la opp etter VM 1966 i Portillo, der hun som best oppnådde en fjerdeplass. Glassblåserens barn. "Glassblåserens barn" er en barnebok skrevet av den svenske forfatteren Maria Gripe. Boken ble i 1998 filmatisert. Handling. Boka handler om lille Klas og Klara som blir kidnappet av selve Herskeren og Herskerinnen. Foreldrene til Klas og Klara er Alfred som er glassblåser og Sofia. De bor i en landsby som het Noda, men den finnes ikke lenger. De får hjelp av Flaksa Mildvær og hennes enøyderavn Kloke. Ancestral Legacy (demo). "Ancestral Legacy " (utgitt 2000) er den første demoen til det norske gothic metal-bandet Ancestral Legacy. Emptiness (Ancestral Legacy-demo). "Emptiness" (utgitt 2002) er den andre demoen til det norske gothic metal-bandet Ancestral Legacy. Robert Knepper. Robert Lyle Knepper (født 8. juli 1959 i Fremont i Ohio) er en amerikansk skuespiller. Han debuterte som skuespiller i 1986 med filmene "The Paper Chase" og "That's Life!". Knepper har spilt i filmer som "Young Guns II", Hostage, "Hitman" og "Transporter 3". Knepper er trolig aller mest kjent for sin rolle som Theodore «T-Bag» Bagwell i TV-serien Prison Break. Denne rollen har han hatt siden 2005. Bertil Sandström. Karl Bertil Sandström (født 25. november 1887, død 1. desember 1964) var en svensk rytter som deltok i flere olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1932 i Los Angeles. Sandström vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass i dressur med hesten «Sabel» bak sin landsmann Janne Lundblad på «Uno». Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant han en ny sølvmedalje i dressur med hesten «Sabel» bak landsmannen og gullmedaljevinneren Ernst Linder på «Piccolomini». Under sommer-OL 1932 i Los Angeles var han med på det sveriges lag som kom på andre plass i dressur. I den individuelle konkurransen kom han på tiende plass med hesten «Kreta». Chemmy Alcott. Chimene «Chemmy» Mary Alcott (født 10. juli 1982 i Twickenham, London) er en britisk alpinist. De siste sesongene har hun vært landets beste kvinnelige alpinist. Siden desember 1999 har hun regelmessig deltatt i renn i verdenscupen. Hun fikk sine første poeng i januar 2002, da hun ble nummer 18 i kombinasjonen i Saalbach-Hinterglemm. Karrierens beste resultat kom i desember 2006, da hun ble nummer sju i superkombinasjonen i Reiteralm. I 2002 deltok hun i alle de alpine øvelsene under OL i Salt Lake City. Hennes beste resultat var 14. plass i kombinasjonen. Of Magic Illusions. "Of Magic Illusions " (utgitt 2003) er den tredje demoen til det norske gothic metal-bandet Ancestral Legacy. November (Ancestral Legacy-demo). "November" (utgitt 2003) er den fjerde demoen til det norske gothic metal-bandet Ancestral Legacy. Spor 3, 4 og 5 ble kun utgitt på den norske utgivelsen, som bonusspor. Goodbye Reality (Ancestral Legacy-demo). "Goodbye Reality" (utgitt 2004) er den femte demoen til det norske gothic metal-bandet Ancestral Legacy. EM i friidrett 1938 – Stavsprang herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Stavsprang herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. __TOC__ Per Roald. Per Roald (1912–2001) var en norsk lyriker som særlig dyrket den aforistiske form. Han utga flere rene aforismesamlinger, de fleste på Dreyers forlag. Et utvalg er utgitt posthumt på Solum. Crash of Silence. "Crash of Silence" (utgitt 2005) er en DVD fra det norske gothic metal-bandet Ancestral Legacy. DVDen inkluderer promoen "Goodbye Reality". U.S. Citizenship and Immigration Services. U.S. Citizenship and Immigration Services (USCIS) er en amerikansk føderal etat i Sikkerhetsdepartementet med ansvar for utlendings- og statsborgerskapssaker. Til forskjell fra de fleste amerikanske føderale etater er USCIS nesten utelukkende finansiert av brukeravgifter. I 2008-budsjettet er det lagt opp til 1 prosent finansiering fra Kongressen og 99 prosent fra avgifter. Eksterne lenker. Citizenship and Immigration Services Of Magic Illusions (album). "Of Magic Illusions" (utgitt 2005) er debutalbumet til det norske gothic metal-bandet Ancestral Legacy. Albumet er en nyutgivelse av demoen "Of Magic Illusions", inkludert fire bonusspor; en coverlåt fra samme innspillingsøkt som "Of Magic Illusions", samt tre låter fra demoen "Emptiness". Trapped Within the Words. "Trapped Within the Words" (utgitt 2008) er den første EPen til det norske gothic metal-bandet Ancestral Legacy. EM i friidrett 1938 – Kulestøt herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Kulestøt herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. __TOC__ Charles Bartliff. Charles Albert Bartliff (født 18. august 1886 i Memphis i Tennessee, død 15. mars 1962) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Bartliff vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Christian Brothers College" som kom på andreplass i fotballturneringen bak det canadiske laget "Galt Football Club". "Christian Brothers" tapte første kampen med 0-7 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, "St. Rose Parish", med 4-0 og ble olympiske mestere i fotball. De amerikanske lagene "Christian Brothers College" og "St. Rose Parish" spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant "Christian Brothers College" med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904. Warren Brittingham. Warren George Brittingham (født 2. september 1886, død 19. desember 1962 i El Paso County i Texas) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Brittingham vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Christian Brothers College" som kom på andreplass i fotballturneringen bak det canadiske laget "Galt Football Club". "Christian Brothers" tapte første kampen med 0-7 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, "St. Rose Parish", med 4-0 og ble olympiske mestere i fotball. De amerikanske lagene "Christian Brothers College" og "St. Rose Parish" spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant "Christian Brothers College" med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904. Brittingham var angrepsspiller og spilte alle fire kampene. SmartFTP. SmartFTP er en FTP-klient for operativsystemet Windows, av grunnleggerne SmartSoft Ltd. SmartFTP er laget lett og enkelt slik at det skal være brukervennlig for enhver bruker, både nye og erfarne veteraner. SmartFTP er ikke lenger freeware (gratis). Gratis nedlasting ble stoppet 7. juli 2008. SmartFTP finnes både for 32-bit og 64-bit. SmartFTP har også funksjoner inkludert; SSL/TLS, IPv6 og FXP-support. Den har også backup-muligheter, transfer queue, proxy og firewall. Du kan også logge på flere servere og kontoer uten å åpne et program for hver konto du kan logge på. Den har også de funksjonene som de fleste andre har, men en veldig avansert og god CHMOD, og «Drag-And-Drop»-funksjon innebygget. SmartFTP støtter nå flere språk enn før, blant annet norsk, men den norske språkpakken er halvveis oversatt. Andre språk den støtter er fransk, spansk, engelsk, tysk, japansk, svensk, dansk, kinesisk og flere andre språk. East Siang (distrikt). East Siang er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Pasighat. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 984 i 2011 mot 958 i 2001. EM i friidrett 1938 – Diskoskast herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Diskoskast herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. __TOC__ Bahrain Championship. Bahrain Championship var en profesjonell snookerturnering. Turneringen ble bare arrangert sesongen 2008/2009 og bestod av de 16 beste spillerne i verden, samt 16 kvalifiseringsspillere. Turneringen ble vunnet av Neil Robertson. Turneringen Ble spilt i Manama og var den første rankingturneringen i snooker som ble arrangert i Bahrain. Turneringen ble startet for å øke populariteten til snooker i nye deler av verden. Upper Siang (distrikt). Upper Siang er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Yingkiong. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 968 i 2011 mot 1010 i 2001. Begby. Begby er et tettsted som ligger i Fredrikstad. Begby skole er en barne- og ungdomsskole med ca 550 elever. Det finnes også også et kjøpesenter her, som heter Begby Senter. Tettstedet har cirka 3.500 innbyggere. Begby har to store boligfelt; Moenfeltet og det nye Bråtenfeltet som ble etablert i 2008 med flere hundre boliger. Marianne Antonsen er oppvokst på Begby. Begby ligger ved Rv110, Oldtidsveien, og adskillige arkeologiske funn er gjort i området. Helleristningene på Begby inneholder, blant andre motiver, den berømte figuren Begbymannen. Oscar Brockmeyer. Oscar Bernard Brockmeyer (født 13. november 1883 i St. Louis i Missouri, død 10. januar 1954) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Brockmeyer vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Christian Brothers College" som kom på andreplass i fotballturneringen bak det canadiske laget "Galt Football Club". "Christian Brothers" tapte første kampen med 0-7 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, "St. Rose Parish", med 4-0 og ble olympiske mestere i fotball. De amerikanske lagene "Christian Brothers College" og "St. Rose Parish" spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant "Christian Brothers College" med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904. Brockmeyer var forsvarspiller og spilte alle fire kampene. Alexander Cudmore. Alexander Cudmore (født 10. februar 1888 i St. Louis i Missouri, død 18. desember 1944 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Cudmore vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Christian Brothers College" som kom på andreplass i fotballturneringen bak det canadiske laget "Galt Football Club". "Christian Brothers" tapte første kampen med 0-7 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, "St. Rose Parish", med 4-0 og ble olympiske mestere i fotball. De amerikanske lagene "Christian Brothers College" og "St. Rose Parish" spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant "Christian Brothers College" med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904. Cudmore var angrepsspiller og spilte alle fire kampene. Gyrodactylus. "Gyrodactylus" er en gruppe flatormer som lever parasittisk på fisk og noen ganger på frosker. Den mest kjente arten i gruppen er lakseparasitten "Gyrodactylus salaris". De angriper fiskens hud, men sjelden gjellene. Gruppens nære slektninger, "Dactylogyrus", har en større tendens til å gå etter gjellene. De er mindre enn 1 mm lange. De er vivipare og en generasjon kan forløpe på så lite som 1-5 dager. Charles January. Charles James January (født 1. februar 1888, død 26. april 1970 i Hidalgo County i Texas) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. January vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Christian Brothers College" som kom på andre plass i fotballturneringen bak det canadiske laget "Galt Football Club". "Christian Brothers" tapte første kampen med 0-7 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, "St. Rose Parish", med 4-0 og ble olympiske mestere i fotball. De amerikanske lagene "Christian Brothers College" og "St. Rose Parish" spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant "Christian Brothers College" med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904. January var midtbanespiller og spilte alle fire kampene. Hans brødre John og Thomas spilte også på laget "Christian Brothers College". John January. John Hartnett January (født 6. mars 1882, død 1. desember 1917) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. January vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Christian Brothers College" som kom på andre plass i fotballturneringen bak det canadiske laget "Galt Football Club". "Christian Brothers" tapte første kampen med 0-7 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, "St. Rose Parish", med 4-0 og ble olympiske mestere i fotball. De amerikanske lagene "Christian Brothers College" og "St. Rose Parish" spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant "Christian Brothers College" med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904. January var forsvarsspiller og spilte alle fire kampene. Hans brødre Charles og Thomas spilte også på laget "Christian Brothers College". Beiarelva. Beiarelva (eller Storåga) er et ca. 56 kilometer langt vassdrag i Beiarn kommune i Nordland fylke. Elva følger hoveddalføret i Beiarn og renner ut i Beiarfjorden ved Tvervik. Den har sitt utspring øverst i Beiardalen, innenfor Saltfjellet-Svartisen nasjonalparks grenser. Beiarelva er ei populær elv for lakse- og sjøørretfiske. I tillegg har elva en stamme av sjørøye, men det ble innført en totalfredning av denne i 2008. Elva har en lakseførende strekning på 27,5 kilometer, fra utløpet til Høgforsen ved Tollå. I tillegg er også 3 kilometer av sideelva Tollåga, og 0,6 kilometer av sideelva Store Gjeddåga lakseførende. I 1981 ble lakseparasitten Gyrodactylus salaris påvist i elva. Dette førte til at laksebestanden i elva ble sterkt redusert i løpet av 80-årene. I 1989 ble alt laksefiske i Beiarelva forbudt. Elva ble rotenonbehandlet i 1994. Etter 7 år, i 2001, ble elva friskmeldt for gyro og den ble igjen åpnet for laksefiske. Thomas January. Thomas Thurston January (født 8. januar 1886, død 25. januar 1957) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. January vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Christian Brothers College" som kom på andreplass i fotballturneringen bak det canadiske laget "Galt Football Club". "Christian Brothers" tapte første kampen med 0-7 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, "St. Rose Parish", med 4-0 og ble olympiske mestere i fotball. De amerikanske lagene "Christian Brothers College" og "St. Rose Parish" spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant "Christian Brothers College" med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904. January var midtbanespiller og spilte alle fire kampene. Hans brødre Charles og John spilte også på laget "Christian Brothers College". Aboyne. Aboyne (Skotsk gælisk: Abèidh'") er en landsby ("village") i regionen Aberdeenshire i Skottland. Aboyne ligger ved elven Dee vest for Cairngorms, i utkanten av høylandet. Den ligger mellom Ballater i vest og Banchory i øst, nærmeste større by er Aberdeen ca 40 kilometer lenger øst. Landsbyen er først og fremst kjent som for å arrangere høylandsleker. Slottet Balmoral hvor den britiske kongefamilien ofte tilbringer sommeren ligger om lag 20 km vest for Aboyne. Ved folketellingen i 2001 hadde Aboyne 2 202 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 2 180 innbyggere. Raymond Lawler. Raymond E. Lawler (22. februar 1888 i St. Louis i Missouri, død 28. juni 1946) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Lawler vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Christian Brothers College" som kom på andreplass i fotballturneringen bak det canadiske laget "Galt Football Club". "Christian Brothers" tapte første kampen med 0-7 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, "St. Rose Parish", med 4-0 og ble olympiske mestere i fotball. De amerikanske lagene "Christian Brothers College" og "St. Rose Parish" spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant "Christian Brothers College" med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904. Lawler var angrepsspiller og spilte alle fire kampene. EM i friidrett 1938 – Spydkast herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. __TOC__ Louis Menges. Louis John Menges (født 30. oktober 1888 i Illinois, død 10. mars 1969) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Menges vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var målvakt på det amerikanske laget "Christian Brothers College" som kom på andreplass i fotballturneringen bak det canadiske laget "Galt Football Club". "Christian Brothers" tapte første kampen med 0-7 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, "St. Rose Parish", med 4-0 og ble olympiske mestere i fotball. De amerikanske lagene "Christian Brothers College" og "St. Rose Parish" spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant "Christian Brothers College" med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904. Menges var målvakt og spilte alle fire kampene. Peter Ratican. Peter Joseph Ratican (født 13. april 1887 i St. Louis Missouri, død 20. november 1922 i St. Louis Missouri) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Ratican vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Christian Brothers College" som kom på andreplass i fotballturneringen bak det canadiske laget "Galt Football Club". "Christian Brothers" tapte første kampen med 0-7 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, "St. Rose Parish", med 4-0 og ble olympiske mestere i fotball. De amerikanske lagene "Christian Brothers College" og "St. Rose Parish" spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant "Christian Brothers College" med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904. Ratican var midtbanespiller og spilte alle fire kampene. Joseph Lydon. Joseph Patrick Lydon (født 2. februar 1878 i County Mayo på Irland, død 19. august 1937) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Lydon vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Christian Brothers College" som kom på andreplass i fotballturneringen bak det canadiske laget "Galt Football Club". "Christian Brothers" tapte første kampen med 0-7 til det canadiske laget som også vant også over det andre amerikanske laget, "St. Rose Parish", med 4-0 og ble olympiske mestere i fotball. De amerikanske lagene "Christian Brothers College" og "St. Rose Parish" spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant "Christian Brothers College" med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904. Lydon var midtbanespiller og spilte alle fire kampene. Lydon deltok også i boksing, han tapte til sin landsmann Harry Spanger i semifinalen som siden vant finalen og ble olympisk mester i weltervekt. EM i friidrett 1938 – Sleggekast herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Sleggekast herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. __TOC__ Airth. Airth er en landsby ("village") med tidligere status som markedsburgh i regionen Falkirk i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Airth 1 273 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 640 innbyggere. Airth ligger på sørvestsiden av elven Forth, vest for Kincardine, om lag 12 kilometer nord for Falkirk. Like ved landsbyen ligger slottet Airth Castle. Den arrangeres høylandsleker i Airth i juli hvert år. Emma Cooke. Emma C. Cooke (født 7. september 1848 i Fayetteville i Pennsylvania, død 22. januar 1929) var en amerikansk bueskytter som deltok under OL 1904 i St. Louis. Cooke vant tre olympiske sølvmedaljer i bueskyting under OL 1904 i St. Louis. Hun kom på andre plass i både "Double National Round" og "Double Columbia Round" individuelt for kvinner bak sin landsmann Matilda Howell. Hun deltok også på det amerikanske laget "Potomac Archers, Washington D. C." som kom på andre plass i lagkonkurransen for kvinner. Teddy Billington. Edwin «Teddy» Billington (født 14. juli 1882, død august 1966) var en amerikansk syklist som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Billington vant en olympisk sølvmedalje i sykling under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass ½ mile bak sin landsmann Marcus Hurley. Han vant også tre bronsemedaljer på distansene ¼-, ⅓- og 1 mile. Robert Solow. Robert Merton Solow (født 23. august 1924) er en amerikansk samfunnsøkonom, som særlig er kjent for sitt arbeid om økonomisk vekst, som han fikk Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel for i 1987. Solow er utdannet ved Harvard og ble førsteamanuensis ved MIT i 1949. I 1961 fikk han John Bates Clark Medal, som tildeles av den amerikanske samfunnsøkonomforeningen til den beste økonomen under 40 år hvert år. Solow ble i 1995 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Bjarne Aas. Bjarne Aas (født 1886 i Oslo; død 1969) var en internasjonalt anerkjent norsk seiler og båtkonstruktør. I verdenssammenheng regnes Bjarne Aas sammen med de norske designerne Johan Anker og Colin Archer (de tre store norske A'ene) blant de viktigste båt- og yachtdesignerne av første halvdel av det 20. århundre. Totalt konstruerte han ca. 615 båter. Sin internasjonale anerkjennelse fikk Aas hovedsakelig gjennom design og bygging av 6mR yachter og hans lansering i 1936 av International One-Design båter (IOD). Han har også designet og bygget flere regattaseilere av den internasjonale meter-klassen (10mR, 8mR og 5,5mR). Oppvekst og utdannelse. Sin oppvekst hadde Bjarne Aas i Christiania, og han hadde sine første opplevelser med seiling i Leangenbukten i Asker. Allerede i tenårene fattet han inngående interesse for båtkonstruksjon. På den tekniske høyskolen i Horten studerte han skipskonstruksjon og jobbet etter eksamen som båtkonstruktør i Fredrikstad, senere i Bergen og Tønsberg. I 1916 grunnla Bjarne Aas Norsk Gearfabrikk AS i Fredrikstad. Suksess. I 1922 designet og bygget Bjarne Aas sin første 6mR yacht «Askladden», men som regatta-seiler var båten ikke særlig vellykket. Fortsatt er båten i drift etter noe nylig restaurering. I 1924 fikk han gjennombruddet med sin 6mR Yacht «Elizabeth V», mye fordi denne båten vant gullmedalje i Olympiske Leker i Paris samme år. Aas ble da regnet som en utfordrer til den allerede anerkjente Johan Anker. I 1925 designet og bygget Bjarne Aas ytterligere to 6mR yachter: «Elizabeth VI», som ført av Eugen Lunde vant Gold Cup, samt «Flaks» som vant det skandinaviske mesterskapet i 1925. I 1936 etablerte Aas sitt eget båtbyggeri på Isegran ved Glommas utløp i Fredrikstad. Her var det på det meste sysselsatt 60 medarbeidere. 6-meteren International One Design var en populær serie, ofte benevnt IOD. Denne ble opphavet til en egen regattaklasse som fortsatt er en aktiv konkurranseklasse. På 30-tallet var Bjarne Aas på toppen av sin karriere som yacht-designer. Han designet og bygget en rekke 6mR yachter, noe som gjorde ham anerkjent over hele verden. For sin innsats for å fremme norsk båtkonstruksjon internasjonalt ble han i 1957 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Redningsskøytene. I 1932 designet Aas sin første redningsskøyte «Biskop Hvoslef» for Redningsselskapet. Dette var den første motoriserte redningsskøyta i selskapets historie. Han tok da utgangspunkt i skøytene som Colin Archer tidligere hadde designet, men han mente at disse hadde for dårlig bæring i akterskipet. Derfor la han ut akterskipet såpass mye at båten fikk en såkalt krysserhekk. Dette skulle gi bedre styring og hindre at båten gravde seg ned under slep. I perioden frem til 1940 ble det bygget ytterligere 14 redningsskøyter for redningsselskapet etter design av Bjarne Aas. Aasterna. I tillegg til konkurranseseilerne og redningsskøytene er Aas også kjent for sine lystbåter. Blant disse står Aasterna som en suksesshistorie. Dette var 23 til 32 fots snekker bygget for rask manøvrering på sjøen og den ble introdusert i det norske markedet i 1934. Av de drøyt 50 Aasternene som ble bygget er rundt 20 båter bevart. Nye tider og konkurs. Sønnen Henrik Aas fulgte opp sin fars tradisjoner og designet i 1961 I.O.D.Princess som bar tydelig preg av å være inspirert av Bjarne Aas' arbeider. Av denne ble det bygget drøyt 40 båter. På 60-tallet ble båtbyggerbransjen revolusjonert ved at plast, glassfiber og aluminium erstattet tre som byggemateriale. Bjarne Aas ønsket ikke å innrette seg etter de moderne byggemetodene, da han mente disse nye byggematerialene var uforenlig med hans fag som konstruktør. Dette førte til økonomiske problemer for hans virksomhet, og i 1968 begjærte han sitt båtverft konkurs. Ettermæle. Bjarne Aas' båtkonstruksjoner har en sentral rolle i norsk kysttradisjon, noe som gjenspeiles ved at en rekke av hans båter idag er verneverdige. Han har idag en gate oppkalt etter seg i Fredrikstad; "Bjarne Aas Gate". Det gamle båtbyggeriet på Isegran ble i 1973 overtatt av Fredrikstad museum, og ble i 2007 delvis omgjort til teaterscene. Oscar Goerke. Oscar Goerke, Jr. (født 10. januar 1883 i Brooklyn i New York, død 12. desember 1934 i Maplewood i New Jersey) var en amerikansk syklist som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Goerke vant en olympisk sølvmedalje i sykling under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass på distansen 2 miles, bak sin landsmann Burton Downing. George Wiley. George Elsworth Wiley (født 7. mai 1881, død 3. mars 1954) var en amerikansk syklist som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Wiley vant en olympisk sølvmedalje i sykling under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass på distansen 5 miles, bak sin landsmann Charles Schlee. På 25 miles kom han på tredje plass og på distansen en halv mile ble han nummer fire. Arthur Andrews. Arthur Fleming Andrews (født 1. september 1876 i Muncie i Indiana, død 20. mars 1930 i Long Beach i California) var en amerikansk syklist som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Andrews vant en olympisk sølvmedalje i sykling under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass på distansen 25 miles, bak sin landsmann Burton Downing. På 5 miles kom han på tredje plass bak Burton Downing og Oscar Goerke. Asker og Bærum tingrett. Asker og Bærum tingrett er en førsteinstansdomstol i Borgarting lagdømme. Domstolen har kontorsted i Sandvika i Bærum og rettskretsen omfatter kommunene Asker og Bærum. Domstolen ledes av en sorenskriver (for tiden Kristin Jahre Ramm) og har i tillegg tolv tingrettsdommere, to dommerfullmektiger, 19 funksjonærer og én rettsbetjent. Domstolen er blant de største i landet. Emporia (Kansas). Emporia er en by i og fylkessete for Lyon County i Kansas. I følge folketellingen i USA 2000 var det 26 760 personer som bodde i byen. Emporia liger mellom Topeka and Wichita hvor U.S. Route 50 krysser Interstatene 335 og 35 på Kansas Turnpike. Emporia er hovedbyen i "Emporia Micropolitan Statistical Area" som også innbefatter fylkene Lyon og Chase. Anders Urheim. Anders Urheim (født 1967) er sametingsrepresentant for valgkretsen Midte Nordland i perioden 2001-2009. Fram til 1. januar 2007 representerte han Arbeiderpartiet på Sametinget, nå representerer han Samisk Sosialdemokratisk Parti. Allison Forsyth. Allison Forsyth (født 14. oktober 1978 i Nanaimo, British Columbia) er en tidligere kanadisk alpinist. 2000 tilhørte Forsyth verdens beste utøvere i storslalåm. Hun oppnådde totalt fem pallplasser i storslalåm, uten å vinne noe enkeltrenn i verdenscupen. Hennes største suksess kom under VM 2003 i St. Moritz, der hun tok bronse i storslalåm bak svenske Anja Pärson og italienske Denise Karbon. I juni 2008 la hun opp som alpinist på grunn av skadeproblemer. Under utfortreningen til OL 2006 røk hun korsbåndet i venstre kne, og kjørte ikke flere verdenscuprenn etter det. Asymmetrisk råseil. Asymmetrisk råseil eller lårseil er et firkantet seil med framlik som går på skrå nedover og fremover, bratt akterlik og skråstilt rå. Det er noe forskjellig hvor langt frem i båten framliket går; i Nordfjord ender det stundom noe bak stevnen. Hvor bratt bakliket er, kan også være forskjellig. I Norge blir asymmetriske seil tradisjonelt brukt på midtvestlands- og nordvestlandsbåter, og da særlig på nordfjordsbåter, snidbetninger og geitbåter. På Nordmøre blir dette seilet ofte kallt geitbåtseil. Géza Kiss. Géza Kiss (født 22. oktober 1882, død 23. august 1952) var en ungarsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis, han deltok også under "Ekstralekene" i Athen i 1906. Kiss vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass på 1 engelsk mile fristil bak. På 880 yards fristil kom han på tredje plass. to år senere, under Ekstralekene 1906 i Athen var han med på det ungarske laget som vant 4 x 250 meter fristil. Berylfeltet. Oljeplattformen Beryl A sett fra lufta Berylfeltet er et oljefelt i Nordsjøen. Feltet ligger omkring 315 km nordøst for Aberdeen, i sektoren til Storbritannia. Oljeplattformen Beryl A begynte utvinning av petroleum i 1976. EM i friidrett 1938 – Lengdehopp damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Lengdehopp damer ved EM i friidrett 1938 i Wien, Østerrike. __TOC__ Georg Hoffmann. Georg Hoffmann (født 1880, død 1947) var en tysk svømmer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis, han deltok også under "Ekstralekene" i Athen i 1906. Hoffmann vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass på 100 meter rygg bak sin landsmann Walter Brack. På 440 yards rygg ble han nummer fire. Hoffmann vant også en sølvmedalje i stuping bak gullvinneren George Sheldon fra USA. To år senere, under Ekstralekene 1906 i Athen kom han på andre plass i tårnstup. Biri Glassverk. Biri Glassverk var en bedrift som framtilte glass, mest vindusglass og flasker i grønt glass, på Biri. Verket lå på garden "Svene" i det som i dag er Gjøvik kommune. Verket ble opprettet av Det kongelige oktroajerede Norske Kompagni i 1761, men produksjonen kom ikke i gang før omkring 1764. Virksomheten ble endelig lagt ned i 1880, det hadde også vært opphør fra ca. 1843 til 1855. Det hadde vært flere ulike eierskap i driftstida, på slutten ble verket drevet av samme selskap som sto bak Hadeland Glassverk og Hurdal Glassverk. Verket har også vært kalt Birid Glasværk, Biri Glasfabrique og Biri Glasværk. Glåmdal tingrett. Tinghuset i Kongsvinger. Tatt i bruk 1. april 2006. Domssogn i Hedmark. Glåmdal tingrett er markert med grønt. Glåmdal tingrett er en sammenslått førsteinstansdomstol (2006) under Eidsivating lagdømme. Tingretten ligger i Kongsvinger i Hedmark og dekker kommunene Kongsvinger, Sør-Odal, Nord-Odal, Eidskog og Grue. Domstolen består av to dommere og to dommerfullmektiger. Embetsleder etter sammenslåing er sorenskriver Lars Mæhlumshagen. Bilharzia. Bilharzia, schistosomiasis eller sneglefeber er en parasittsykdom forårsaket av en type mark kalt ikter i artsgruppen schistosoma. Mennesker kan bli infisert ved opphold i stillestående ferskvann i tropiske strøk. I disse områdene spres den gjerne av infiserte vannsnegler. Sykdommen kan i begynnelsen gi få symptomer, men kan etter en tid føre til skade på indre organer i kroppen. Utbredelse. Schistosoma-artene er utbredt spesielt i Afrika, og i mindre grad i Øst-Asia. De fins også visse steder i Midtøsten. Utbredelsen kan øke ved bruk av vannings- og vannforsyningsanlegg, fordi disse øker leveområdene for vannsneglen. I Japan regnes parasitten som utryddet, mens noen steder i Kina og Egypt er problemet økende. Hadeland og Land tingrett. Hadeland og Land tingrett var inntil 2008 en førsteinstansdomstol under Eidsivating lagdømme. Tingretten lå i Brandbu i Oppland og dekket kommunene Gran, Lunner, Jevnaker, Søndre Land og Nordre Land. Domstolen besto av tre dommere. Denne tingretten er nå slått sammen med Toten tingrett til den nye Gjøvik tingrett på Gjøvik. Jevnaker kommune ble imidlertid overført til Ringerike tingrett på Hønefoss. Hedmarken tingrett. Domssogn i Hedmark. Hedmarken tingrett er markert med lilla. Hedmarken tingrett er en førsteinstansdomstol under Eidsivating lagdømme. Tingretten ligger i Hamar i Hedmark og dekker kommunene Hamar, Ringsaker, Stange og Løten. Domstolen består av sorenskriver Ola P. Svor, tre dommere og to dommerfullmektiger. Eksterne lenker. Hedmarken tingrett holder til i Hamar tinghus VM i svømming 2006 (kortbane). __TOC__ VM i svømming 2006 (kortbane) ble arrangert i Shanghai 5. til 9. april 2006. Nedre Romerike tingrett. Nedre Romerike tingrett er en førsteinstansdomstol under Eidsivating lagdømme. Tingretten ligger i Lillestrøm i Akershus og dekker kommunene Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Fet, Aurskog-Høland, Sørum, Gjerdrum og Nittedal. Domstolen består av sorenskriver Bernt Bahr, syv dommere og fire dommerfullmektiger. Nord-Gudbrandsdal tingrett. Nord-Gudbrandsdal tingrett er en førsteinstansdomstol under Eidsivating lagdømme. Tingretten ligger i Vågå i Oppland og dekker kommunene Dovre, Lesja, Lom, Nord-Fron, Sel, Skjåk og Vågå. Domstolen består av sorenskriver Ståle Hovden og én dommerfullmektig. RS «Ole O. Lian». RS «Ole O. Lian» (RS 52) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet hos Lindstøl Skipsbyggeri i Risør i 1940. Den var den siste av i alt fjorten skøyter i Bjarne Aas klassen som ble bygd for redningsselskapet. Redningsskøyta ble bygget av midler gitt av LO, og oppkalt etter fagforeningslederen Ole Olsen Lian. Skøyta er bygget i eik (spanter og hud) og dekk av massiv teak. Første motorinstallasjon 100/140 hk Union semidiesel. Skøyta har gjennom 35 års tjeneste i Redningsselskapet vært igjennom flere oppgraderinger og ombygninger. Ny motor, GM diesel 220 hk ble installert i 1965. Styrehus har vært byttet to ganger og mastene har etter hvert blitt fjernet og gjort fartøyet til en ren motorskøyte. RS «Ole O. Lian» har i årene 1940–75 reddet 24 personer fra «den visse død» og assistert tilsammen 680 fartøyer. Den har vært stasjonert i Langesund, Kilsund, Rasvåg, Tananger, Haugesund og flere steder i Nord-Norge fra Lofoten til Finnmark, samt en periode på Svalbard. Skøyta ble i 1975 solgt til fiskerifagskolen i Bodø og tjenestegjorde som opplæringsfartøy frem til 1994 under navnet «RAUD». Her fikk den flere oppgraderinger og annen mer moderne utrustning. Skøyta er i dag i privat eie som veteranfartøy. Den står på Riksantikvarens liste over verneverdige fartøy. Fartøyet er i dag ytterligere oppgradert teknisk med bl.a. moderne navigasjonshjelpemidler som radarer, elektroniske kart og GPS, samt nytt elektrisk anlegg og hovedmotor Drammen Glassverk. Drammen Glassverk var en bedrift for framstilling av glass som startet i 1873 og ble nedlagt i 1977. Verket lå på Tangen i Drammen. Drammen Glassverk var eid av Interessentskapet Hurdal, Biri og Hadeland Glasværker og som i 1898 ble til AS Christiania Glasmagasin. Produksjonen av vindusglass, flasker og annet bruksglass var i 1895 overflytta fra Hurdal Verk til Drammen Glassverk. Fra 1890-åra var fabrikken den eneste som laga vinduglass i Norge, og i 1928 tok de til å maskinprodusere disse med et Fourcaultanlegg. I 1959 gikk verket over til elektrisk smelting som ett av få glassverk i verden. Virksomheten ved glassverket førte snart til opprettinga av en fastskole i nærheten, og av Glassverket Idrettsforening i 1919. Justin Surdyn. Justin Surdyn (født 1979) er en amerikansk jazzmusiker som i 2008 bosatte seg i Sør-Fron i Oppland. Surdyn spiller trompet. Nord-Østerdal tingrett. Domssogn i Hedmark. Nord-Østerdal tingrett er markert med rødt. Nord-Østerdal tingrett er en førsteinstansdomstol under Eidsivating lagdømme. Tingretten ligger i Tynset i Hedmark og dekker kommunene Alvdal, Engerdal, Folldal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga og Tynset. Domstolen består av sorenskriver og én dommerfullmektig. Sør-Gudbrandsdal tingrett. Sør-Gudbrandsdal tingrett er en førsteinstansdomstol under Eidsivating lagdømme. Tingretten ligger i Lillehammer i Oppland og dekker kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu og Sør-Fron. Domstolen består av sorenskriver Elisabeth B. Løvold, én dommer og én dommerfullmektig. Sør-Østerdal tingrett. Domssogn i Hedmark. Sør-Østerdal tingrett er markert med gult. Sør-Østerdal tingrett er en førsteinstansdomstol under Eidsivating lagdømme. Tingretten ligger i Elverum i Hedmark og dekker kommunene Elverum, Åmot, Trysil, Våler og Åsnes. Domstolen består av sorenskriver, én dommer og to dommerfullmektiger. Elkem Solar. Elkem Solar på Fiskå i Kristiansand. Elkem Solar er en bedrift for framstilling av silisium til solceller, eid av Elkem. I 2006 ble det vedtatt å bygge en fabrikk til 2,7 mrd kr på Fiskå i Kristiansand. Produksjonsanlegget ble lagt til tidligere "Elkem Fiskå verk", en ferrosilisium-fabrikk som har brukt de samme lokalene i flere tiår. Fullskalaproduksjon av ren silisium ble startet opp i 2009. Sluttkostnaden for utbyggingen ble 4,2 mrd kroner. Fabrikken produserer såkalt superreint silisium. Ved hjelp av en sjølutviklet metallurgisk prosess bruker Elkem Solar mye mindre elektrisk energi enn det som har vært vanlig for tilsvarende produksjon. Utgangspunktet er silisium som tidligere og har vært produsert av kvarts, kalk, kull og koks på "Fiskå verk". Alt før produksjonsstart var store deler av produksjonen fram til 2018 solgt. Kilder. Informasjonsavis for Elkem Solar. Sommeren 2007. Erik Stai. Erik Stai (født 29. november 1915, død 4. mars 2004) var en norsk høydehopper. Stai kom på fjerdeplass ved EM i 1938 med et hopp på 1,90 meter. Han deltok aldri i Olympiske leker. Han ble norsk mester i 1938 og 1939, men karrieren hans ble avbrutt av andre verdenskrig. Det beste resultat var et hopp over 2,00 meter, som han oppnådde i september 1940 på Bislett stadion. RS «Biskop Hvoslef». RS «Biskop Hvoslef» (RS 38) er en tidligere redningsskøyte som ble bygd for redningsselskapet av Br. Løvfald i Hardanger i 1932 og satt i tjeneste i 1933. Dette var den første av i alt fjorten skøyter designet av Bjarne Aas, og den markerte også en milepæl i redningsselskapets historie som den første motoriserte redningsskøyte. Fartøyet ble finansiert av kaptein Hvoslef og frue, har sitt navn etter hans far som var biskop. Frem til 1969 var «Biskop Hvoslef» i tjeneste som redningsskøyte og berget 49 personer fra «den visse død», ni fartøyer fra totalforlis og ga assistanse til totalt 2 000 fartøy. I tillegg bisto fartøyet i evakueringen av Finnmark på slutten av andre verdenskrig. Skøyta har hatt flere ombygginger mens den var i Redningsselskapet, bl.a. er dagens rorhus og bestikklugar bygget ved motorskifte i 1955. Taket i aktre salong er hevet og fartøyet fikk bermudarigg på 80-tallet. I 1992 ble «Biskop Hvoslef» kjøpt av Balsfjord bygdemuseum og senere overtatt av en stiftelse. Den står på Riksantikvarens liste over verneverdige fartøy. Valdres tingrett. Valdres tingrett er en førsteinstansdomstol under Eidsivating lagdømme. Tingretten ligger i Fagernes i Oppland og dekker kommunene Etnedal, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Vang, Vestre Slidre og Øystre Slidre. Domstolen består av sorenskriver Pål Prestesæter og én dommerfullmektig. Barney McKenna. Bernard Noël «Barney» McKenna (født 16. desember 1939 i Donnycarney, Dublin, død 5. april 2012 i Dublin) var en irsk tenorbanjoist. Han var kjent fra gruppen The Dubliners som har sitt hjemsted i nettopp Dublin. Hans karriere som banjoist startet i barndommen da han ville lære seg å spille et instrument. Han hadde ikke råd til noen mandolin som han helst ville spille, men kjøpte seg en billig tenorbanjo som ble starten for det hele. Etterhvert lærte han seg også å spille mandolin og irsk melodeon. Han ble kjent fra både "The Chieftains" og "The Dubliners" der han spiller nettopp tenorbanjo. I dag regnes han som, om ikke verdens, Irlands beste tenorbanjoist. I "The Dubliners" har han også blitt kjent for sin særegne vokal under sangene "South Australia" og "I Wish I Had Someone to Love Me". Øvre Romerike tingrett. Øvre Romerike tingrett holder til i Eidsvoll tinghus. Øvre Romerike tingrett er en førsteinstansdomstol under Eidsivating lagdømme. Tingretten ligger i Eidsvoll i Akershus og dekker kommunene Eidsvoll, Ullensaker, Nannestad, Hurdal og Nes. Domstolen består av sorenskriver Randi Haukebø, tre dommere og to–tre dommerfullmektiger. Tenorbanjo. En tenor-banjo er et strengeinstrument med fire strenger. Det har henholdsvis 17 og 19 bånd. Tenorbanjoen gjorde sitt inntog på begynnelsen av 1900-tallet og har fortsatt ikke "gått av moten" i flere sjangere som jazz, dixieland-jazz og irsk folkemusikk. Solør prosti. Solør prosti er et prosti i Hamar bispedømme. Prosten har sete på Flisa. Prostiet er inndelt i sogn. Sognet er grunnenheten i Den norske kirke. Helgeland Skogselskap. Helgeland skogselskap er en ideell organisasjon som har til formål å fremme forståelse for skogens mangesidige betyding. Laget er tilknytta Det norske Skogselskap. Helgeland Skogselskap ble stifta den 23. juni 1905, etter at Nordlands Amts Skoghusholdningsselskap var nedlagt året før. Initiativtakerne var godseier Hans Coldevin på Dønnes og lensmann A. B. Hansen, kjøpmann Hans A. Meyer, skogforvalter Einar Nilsen og skogplatner Th. Scheflo, alle fra Mo i Rana. Blant innbyderne til stiftingsmøtet var ellers bl. a. stortingsmennene Andreas Andersen Grimsø og Mikal Bjørnåli, og folkehøgskolelærer Odin Benum. Helgeland skogselskap driver Alstahaug planteskole. Helgeland skogselskap eier bl.a. eiendommene Østenbakken i Rana, Tuvneset ved Ømmervatnet i Vefsn, Lauvøya i Dønna og Finnkona i Leirfjord. Laget har mottoet «Vi vil skogkle Helgeland». Sør-Østerdal prosti. Sør-Østerdal prosti er et prosti i Hamar bispedømme. Prosten har sete på Elverum. Prostiet er inndelt i og sogn. Sognet er grunnenheten i Den norske kirke. Garden City (Kansas). Garden City er en by i Finney County i Kansas. I følge folketellingen i 2000 var det 28 451 personer som bodde i byen. Byen er også fylkessete for Finney County og huser også Garden City Community College. Lee Richardson Zoo ligger også i byen. Dette er den største zoologiske have i vestre Kansas. Byen er også beskrevet i Truman Capotes "In Cold Blood" og som fylkessete, var lokasjonen for mordrettsaken. Byen skryter av at den har over 60 restauranter og rundt 40 kirker. Helldalisen. Helldalisen er et fjell på grensa mellom Steigen og Sørfold kommuner i Nordland. Det har ei høyde på 1351 meter over havet. RS «Erik Farup». RS «Erik Farup» (RS 39) er en tidligere redningsskøyte bygd for redningsselskapet av K. Christensen & Co. i Risør i 1933. Dette var den andre av i alt fjorten skøyter designet av Bjarne Aas. «Erik Farup» var den første redningsskøyta som fikk elektrisk lys installert. Frem til 1970 var «Erik Farup» i tjeneste som redningsskøyte og berget 25 personer fra «den visse død», seks fartøy fra totalforlis og gitt assistanse til totalt 1211 fartøy. Harry Reser. Harry F. Reser (17. januar 1896 – 27. september 1965) var en kjent amerikansk banjoist kjent for sine raske soloer både på tenor- og plectrum-banjo. Hans karrière som artist var hovedsakelig på 20 og 30-tallet (kort comeback på begynnelsen av 60-tallet), men han ble senere kjent for å skrive flere instruksjonsbøker til banjo, ukulele og gitar. Intramolekylær binding. Intramolekylær binding er kjemisk binding som virker mellom atomer i en kjemisk forbindelse. Dersom slike bindinger blir brutt, og andre blir danna med de samme atomene, blir en ny isomer dannet. En ny forbindelse blir danna når bindinger blir brutt og dannet slik at atom blir fjerna, skifta ut eller lagt til. Intramolekylære bindinger er ofte sterke bindinger, men i store molekyl kan en ha intramolekylære hydrogenbindinger. De ulike typene sterk binding er metallbinding, ionebinding og kovalent binding (elektronparbinding). Apavatn. Apavatn er en innsjø sørvest på Island. Med et areal på 13 km² er han litt større enn nabovannet Laugarvatn, som ligger nord for Apavatn. Apavatn er kjent for det gode fisket, særlig aure. RS «Frithjof Wiese». RS «Frithjof Wiese» (RS 40) er en tidligere redningsskøyte som ble bygd for Redningsselskapet hos skipsbygger Knut Skaaluren i Rosendal i 1935. Dette var den tredje av i alt fjorten skøyter designet av Bjarne Aas. Fartøyet er oppkalt etter grosserer Frithjof Wiese som hadde donert båten til Redningsselskapet. Under andre verdenskrig ble «Frithjof Wiese» beslaglagt av den tyske okkupasjonsmakten og brukt som patruljebåt i norske farvann. Med unntak av denne perioden tjenestegjorde «Frithjof Wiese» for Redningsselskapet frem til 1967 da den ble solgt til privat kjøper. Idag er fartøyet i amerikansk eie, og har i løpet av 80- og 90-tallet gjennomgått omfattende restaurering. Holger Albrechtsen. Holger Albrechtsen (født 23. juni 1906 – død 14. august 1992) var en norsk hekkeløper som spesialiserte seg på 110 og 400 meter hekk. Han vant bronsemedalje på 110 meter hekk og fjerdeplass ved 400 meter hekk ved EM i friidrett 1934. Han deltok aldri i andre internasjonale mesterskap som Olympiske leker. Han ble norsk mester på 110 meter hekk i 1934, 1936 og 1938 og i 400 meter hekk i 1934 og 1935. Hans personlige rekord på 110 m hekk var 14,7 sekunder, oppnådd i juli 1933 på Bislett stadion. Ett år seinere, på samme bane, fikk han sin beste tid på 400 m hekk på 54,0 sekunder. Roy Smeck. Roy Smeck (født Leroy Smeck, 6. februar 1900, død 5. april 1994 var en musiker fra USA. Han var kjent for sitt mangfoldige musikalske talent på blant annet instrumenter som banjo, gitar, steel gitar og ukulele, som var hovedinstrumentet hans. Piercing. Piercing (fra engelsk: "gjennomboring") er en type kroppssmykke, der smykket blir satt inn gjennom huller i huden. Det er blitt spesielt populært i I-land etter 1990 og til i dag, men har også blitt funnet på eksempelvis mumier fra flere tusen år tilbake i tid. De vanligste plassene å ta piercing er i øret, nese, øyenbryn, lepper og navle, men blir også tatt i tunge, brystvorte og kjønnsorganer, samt alle andre plasser på kroppen hvor det er hud. Norsk lov setter ingen nedre aldersgrense for gjennomhulling og penetrering av hud, derimot har de fleste studioene satt den nedre aldersgrensen til 16 år pga. helsemessige årsaker. Mens intimpiercinger har aldersgrense på 18. Frisørsalonger tar ofte hull i ørene på personer i alle aldre, enkelte frisører tar og hull i nese. Piercing er nært tilknyttet kultur. Det avhenger ofte av normer, religion, åndelighet, mote, erotikk og i subkulturer for identitet. Historie. Man har funnet piercing på flere mumier som for eksempel Ötzi med ørepiercing fra omkring 3300 f.Kr. Piercing, spesielt nesepiercing og ørepiercing, har også blitt brukt av ikke-vestlige land som Pakistan og India i flere århundrer. Ørepiercing. Ut over 1960-tallet begynte ørepiercing gradvis å bli populært også blant gutter, spesielt i subkulturer som homofile, hippier, punkere og gangstere. I dag er ørepiercing vanlig for både kvinner og menn i de fleste vestlige kulturer. Kroppspiercing. brystpiercing, labret piercing og en stretched ear. Moderne kroppspiercing oppsto blant homofile og BDSM subkulturer. I 1967, New York smykkelager Jim Ward ble med i New York Motorbike Club, en homofil S&M-gruppe, da de begynte med å eksperimentere med piercing i brystvortene. Ward flyttet så til Colorado, hvor han og andre medlemmer av Rocky Mountaineer Motorcycle Club eksperimenterte mer grovt, spesielt med kjønnslige piercinger. Han flyttet så senere til West Hollywood hvor han møtte Richard Simonton og Fakir Musafar. Sammen utviklet de den grunnleggende teknikken og verktøyet av moderne kroppspiercing. Malloy introduserte bruken av autoklav og kanål. Ward utførte inngrepene i 1975 hjemme, men ettersom interessen ble større, åpnet han etter tre år butikk i West Hollywood 17. november 1978. Richard Simonton og Jim Ward møtte Alan Oversby som også drev kroppspiercing, bare i England, på samme tid. Møte førte til en raskere spredning av utvikling om teknik og teknologi rundt piercing. Alan Oversby anses som grunnleggeren av piercing i Europa. Utover midten av 1980-tallet ble kroppspiercing mer og mer populært, spesielt i Europa og Amerika. Kjendiser som Madonna og Axl Rose inspirerte mange. Personlig holdning. Holdningen til piercing er forskjellig. Noen ser på selve piercingen eller det å bli piercet som spirituelt, noen ganger under termen «moderne primitive», mens andre ser på dette synet som fornærmende, som mote. Noen ser på piercing som en form for kunst eller selvuttrykkelse, mens andre velger å bli piercet som en form for seksuelt uttrykk. For noen personer er piercing en del av deres deltakelse i Sadomasochisme. I de fleste land finner noen mennesker former av kroppspiercing fremmedfryktig og nekter faste arbeidstakere å vise deres piercing på jobben som en del av kleskoden. Man får nødvendigvis ikke betennelse av ikke å ta piercing hos et profesjonelt studio, bare man bruker sterilt utstyr. Også om å ikke spise før etter en time etter at man har piercet leppen. Man bør tenke på hvor det kan gjøre mest vondt, ettersom brusken i øret er meget hardt og komme igjennom. Verdensrekord. Den skotske Elaine Davidson er den mest piercede kvinnen i verden etter Guinness rekordbok fra 2001. Hun hadde 462 percinger, da 192 var i ansiktet hennes. Det er senner blitt hevdet at hun i mai 2008 hadde 5955 piercinger.Den mannen med flest piercinger er canadiern Brent Moffat med 702 både midlertidige og permanente piercinger. Den engelske pierceren Charlie Wilson pierced Kam Ma over 1015 ganger på 7 timer og 55 minutter noe som har skrevet han inn i Guinness rekordbok. Også en uoffesiell rekord er tatt av Dwaine Scum som skal ha satt 1000 nagler i sin mage og bryst på fem timer. Risikoer assosiert med kroppspiercing. Kroppspiercing er en intensiv prosedyre og er ikke uten risiko. Når det er sikkerlig utført, vil risikoen være mindre, og de fleste personene som får piercing fra en profesjonell piercer, og som utfører piercingen etter nye piercingmetoder som er anbefalt, vil piercingen bli utført på en sikker og sunn måte. Henry Jamison Handy. Henry Jamison «Jam» Handy (født 6. mars 1886, død 13. november 1983) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis og 1924 i Paris. Handy vant en olympisk bronsemedaljer i svømming under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass 440 yards bryst bak de tyske svømmerne Georg Zacharias og Walter Brack Tjue år senere, under 1924 i Paris, var han med på det amerikanske vannpololaget som kom på tredje plass. Raymond Thorne. Raymond Comstock Thorne (født 29. april 1887 i Chicago i Illinois, død 10. januar 1921 i Los Angeles i California) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Thorne vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Chicago A. C." som kom på andre plass på 4 x 50 yards fristil bak laget med svømmere fra "The New York Athletic Club". De andre svømmerne på sølvlaget var David Hammond, William Tuttle og Hugo Goetz. Thoren kom på sjette plass i den individuelle konkurransen på 50 yards fri. Thorne omkom i en bilulykke i Los Angeles i 1921. Hugo Goetz. Hugo Louis Goetz (født 18. oktober 1884, død april 1972) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Goetz vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Chicago A. C." som kom på andre plass på 4 x 50 yards fristil bak laget med svømmere fra "The New York Athletic Club". De andre svømmerne på sølvlaget var David Hammond, William Tuttle og Raymond Thorne Marquard Schwartz. Marquard J. Schwarz (født 30. juli 1887, død 17. februar 1968) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Schwarz vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "Missouri A. C. St. Louis" som kom på tredje plass på 4 x 50 yards fristil bak to andre amerikanske lag. De andre svømmerne på bronselaget var Amedee Reyburn, Gwynne Evans og William Orthwein. Lenexa. Lenexa er en by i sentrale deler av Johnson County. Byen ligger i den nordøstre delen av Kansas. Befolkningen ble estimert til 43 434 i 2005. Den er den 4. største byen i fylket målt i antall innbyggere. Som en satellittby til Kansas City i Missouri er Lenexa en del av Kansas City Metropolitan Area. De omkransende byene er Shawnee på nordsiden, Overland Park på østsiden og Olathe i sør. John Hein. John C. Hein (født 27. januar 1886, død 29. august 1963) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Hein vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass i den letteste vektklassen; lett fluevekt, bak sin landsmann Robert Curry. Det var fire deltakere i letteste vektklassen, alle fra USA. Sabina Panzanini. Sabina Panzanini (født 16. februar 1972 i provinsen Bolzano) er en tidligere italiensk alpinist. Hun deltok i verdenscupen fra 1991 til 2000, og fikk sin første pallplassering i desember 1992 i Steamboat Springs. I løpet av karrieren vant hun 3 verdenscuprenn, samtlige i storslalåm. Hun deltok to ganger i OL, samt i VM 1993, 1996, 1997 og 1999. Hun la opp som aktiv alpinist etter sesongen 1999/2000. Verkebyll. En verkebyll eller en abscess er en avgrenset oppsamling av puss. En verkebyll kan oppstå i alle kroppsdeler, og er forårsaket av en infeksjon. Verkebyller oppstår når kroppsvev blir infisert og når kroppen ikke klarer å hindre infeksjonen i å spre seg. Hvite blodceller (leukocytter) kommer til og samler seg i det infiserte området. Da blir det laget puss, som er sammensatt av væske, døde og levende hvite blodceller, dødt vev og bakterier eller andre fremmedlegemer. Hud-abscesser er synlige, røde, hovne og smertefulle. Verkebyller i andre kroppsdeler er ikke like lette å oppdage, noe som kan føre til komplikasjoner. En lege bør undersøke verkebyllen for å fastslå om det kommer av et fremmed objekt som har kommet inn i kroppen. I så fall kan det være nødvendig med et kirurgisk inngrep for å fjerne det fremmede objektet. Det kan også være nødvendig å tømme verkebyllen for puss ved å stikke hull på den. Pasienten får ofte antibiotika i tillegg, for å hindre videre bakteriespredning. Gustav Thiefenthaler. Gustav Gotthardt Thiefenthaler (født 25. juli 1886 i Sveits, død 14. april 1942 St. Louis i Missouri) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Thiefenthaler vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass i den letteste vektklassen, lett fluevekt, bak sine landsmann Robert Curry og John Hein. Det var fire deltakere i den letteste vektklassen, alle fra USA. GPIF. GPIF (Government Pension Investment Fund) er den japanske statens pensjonsinvesteringsfond. Fondet er verdens største pensjonsfond. GPIF. Ved utgangen av juni 2010 hadde GPIF en investeringsportefølje med en anslått markedsverdi på 116 802,7 milliarder yen (rundt 8 450 milliarder norske kroner). 71 % av dette var investert i japanske obligasjoner, 11 % i japanske aksjer, 8,0 % i internasjonale obligasjoner og 9,1 % i internasjonale aksjer. 17 % var plassert i obligasjoner i FILP (Japans fiskale investeringslåneprogram). Fondets japanske navn er 年金積立金管理運用独立行政法人 (ねんきんつみたてきんかんりうんようどくりつぎょうせいほうじん). Translitterert: Nen-kin tsumi-tate-kin kan-ri un-you doku-ritsu gyou-sei hou-jin. Fondet ser (pr. slutten av 2010) etter eksterne forvaltere som kan foreta investeringer i vekstmarkeder fra slutten av 2011. Allylklorid. Allylklorid er organisk forbindelse med kjemisk formel CH2=CHCH2Cl. Denne fargeløse væsken er uløselig i vann men løselig i vanlige organiske løsningsmidler. Det er et vanlig alkyleringsmiddel relevant for å fremstille legemiddel og pesticider. Det er også en komponent i enkelte termoset resiner. Den har en alkengruppe ved siden av, eller "allylisk til", en kloridgruppe. Sikkerhet. Allylklorid er giftig og antennelig. Prairie Village. Prairie Village er en by i Johnson County i Kansas. Byen er en satellitt by til Kansas City. I følge folketellingne i 2000 var befolkningen 22 072 personer. Tid i Russland. Det er ni tidssoner i Russland fra UTC+3 til UTC+12. Ingen andre land i verden har flere. De eneste av Russlands føderale enheter som omfatter mer enn en tidssone er Republikken Sakha, som er delt mellom tidssonene Jakutsk, Vladivostok og Magadan, og Sakhalin oblast, som ligger i Vladivostok (øya Sakhalin) og Magadan tidssone (Kurilene). Sommertid. Sommertid ble innført i Sovjetunionen i 1981. Ordningen ble avskaffet i 2011 ved at klokken ikke ble stilt tilbake om høsten. Normaltiden ble dermed forskjøvet en time frem. Ny normaltid for Moskva ble for eksempel endret fra UTC+3 til UTC+4. Hays (Kansas). Hays er en by i Ellis County i Kansas, nær krysset mellom Interstate 70 og U.S. Highway 183. I følge folketellingen for 2000 så hadde byen en befolkning på 20 013. Byen er fylkessete for Ellis County. I Hays ligger Fort Hays State University. Hays Larks holder også til i Hays. Hays Larks er vinnere av Jayhawk Collegiate League i mesteparten av 1900-tallet. IMI-Kirken. IMI-kirken i Stavanger er en menighet med ca 700 medlemmer, og driver mye arbeid for flere generasjoner. Hovedpastor og leder er Martin Cave, pastor er Egil Elling Ellingsen. Kirken har sitt utspring fra Normisjon. Navnet IMI er en forkortelse for IndreMIsjonen. IMI-kirken i seg selv er en slags organisasjon, med flere slags "datterorganisasjoner" under seg, disse inkluderer menigheten selv, misjonsarbeid, bibelskolen Acta, barnearbeid(IMI-gjengen), ungdomsarbeid(JOIN), og kanskje mest kjent; Impuls. For de har etterhvert blitt veldig kjent for ungdomskonferansen IMPULS, som nå samler flere tusen ungdommer Stavanger, Trondheim i januar/februar hvert år og som fra 2012 begynte å arrangere konferansen i Tsjekkia. Mye av menighetens arbeid går ut ifra deres visjon: "«Vi vil gjøre verdigfulle mennesker til bevisste etterfølgere av Jesus Kristus.»" Koferansen. IMPULS-Koferansen er en kristen ungdomskonferanse som samler over 3500 ungdommer i Stavanger og Trondheim i januar/februar hvert år. Forutenom disse to byene hvor Impuls' to baser er plasserte, har konferansen også blitt arangert i Kristiansand, på Lista, på Os i Tromsø og i Thailand. Den ble startet i og av IMI-Kirken i Stavanger under navnet "Millenium" ved tusenårsskiftet, og ble etterhvert hetende IMPULS. Fra 2002 har den vært i IMI-Kirkens lokaler i Stavanger. Den ble også plantet til Trondheim, og er der drevet av Salem Menighet. Fra 2011 av har konferansen måttet holdes to helger på rad i Stavanger, siden salen i IMI-Forum på 2500 er for liten. Konferansen har i de siste årene hatt et større fokus på rettferdighet. IMPULS arrangerer også lederdager i forbindelse med sine konferanser. "Skriv Din Historie..." (2006). "Skriv Din Historie..." ble spilt inn live på Impuls 06 i Stavanger. "For Alltid Trofast" (2008). "For Alltid Trofast" ble først utgitt i januar 2008, men ble ikke tilgjengelig på iTunes før i april 2010. Plata ble spilt inn i studio. "Sult" (2010). "Sult" ble spilt inn i studio og delt ut på Impuls-konferansene i 2010. Plata inneholdt åtte nye sanger og to kjente og kjære salmer med ny "Impulsdrakt". "Utbryter" (2011). "Utbryter" ble spilt inn på live "konferanse Stavanger A" 2011. Ved å sende inn en SMS med egen e-postadresse, kunne deltakerne motta en lenke på mail i mai hvor de kunne laste ned ei mappe med musikkfilene, et albumbilde og en musikkvideo. "Makter Alt - EP" (2012). "Makter Alt" ble spilt inn live på "konferanse Trondheim" 2012. Ved å sende inn en SMS med kodeord, ville deltakerne på "konferanse Stavanger A" og "konferanse Trondheim" få tilsendt en sms tilbake med passord og ei lenke til nettsiden hvor en kunne laste ned plata maksimalt fem ganger innen 14 dager da siden ble stengt. Under pålogging fungerte telefonnummer som brukernavn. Poppa cola. Poppa cola er en fiktiv leskedrikk i Andeby-universet av tegneserier, gjort kjent gjennom tegneseriebladet Donald Duck & Co. Mens det er sjelden at man ser figurene i Donald Duck & Co faktisk drikke Poppa Cola, dukker varemerket opp i flere annonser i Andebyposten, som er en fiktiv avis hvis «forside» ofte er gjengitt i faksimile i bladet. Annonsene er særpreget av enkel lyrikk som ofte er preget av karakteristiske, gjerne trokéiske rytmiske mønstre og enderim, for eksempel: «Fakta ække til å rikke, Poppa er den beste drikke», «Poppa Cola, milde måne, smaken får deg til å dåne» og «Husk å kjøpe den rette drikken når du løper til butikken». MV «Sirius Star». MV «Sirius Star» er et tankskip under liberiansk flagg i VLCC-klassen, eid av Vela International Marine, et datterselskap til det saudiske oljeselskapet Saudi Aramco. Fartøyet er 330 meter langt og kan laste 320 000 000 liter råolje. Det ble bygd av Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering i Sør-Korea og ble sjøsatt den 28. mars 2008. Kapring i november 2008. Skipet fikk internasjonal oppmerksomhet da det fullastet og med et internasjonalt mannskap på 25 – de fleste fra Filippinene – ble kapret av somaliske pirater den 15. november 2008 og dermed ble det største skipet så langt som var blitt tatt av pirater. Den 20. november krevde piratene 25 millioner dollar innen ti dager som løsepenger. Om dette ikke ble oppfylt, sa Mohamed Said, en av piratene, at de «kom til å foreta tiltak som kan bli skjebnesvangre». Hva som var ment var uklart. Contra vim mortis non crescit herba in hortis. Contra vim mortis non crescit herba in hortis er et latinsk ordtak som betyr "«det finnes ingen urt i hagen som er sterkere enn dødens makt»". Ordtaket blir ofte tillagt kong Sigismund III av Polen. Han skal ha sagt dette på sitt dødsleie. Ordtaket kan forstås som en bekjennelse av dødens uunngåelighet, og der man finner uttrykket brukt i dag, er gjerne innen kretser som jobber med kroppens aldringsprosesser. Heine Totland. Heine Totland (født 16. oktober 1970) er en norsk musiker. Han vokste opp på Totland på Moster. Totland har klassisk utdannelse og var en av initiativtakerne bak Gli Scapoli. Han har deltatt i flere musikal-oppsetninger til Bømlo Musikallaug, blant annet "Jesus Christ Superstar", "Les Misérables" og "Chess" (som Freddy Trumper) i Moster Amfi på Bømlo. I 2009 spilte han Harry i den største musikalen som noen gang er oppført i Norge i "Mamma Mia!". Heine Totland har turnert sammen med Gisle Børge Styve, kjent fra NRK-programmet "Beat for Beat", noe som kom fram med den populære fremføringen av «Bohemian Rhapsody» av Queen høsten 2007 i "Beat for Beat". Hans første soloalbum "«Tough Times for Gentlemen»" kom ut i november 2005. Oppfølgeren "«The Sunny Side»" kom 25. mai 2009. I 2010 var han med på Melodi Grand Prix med låta «The Best of Me Is You». Totland har i 2010-2012 hatt suksess som Buddy Holly i showet med musikk fra rockelegenden ved samme navn. Han er gift med Silje Nergaard og bor på Ekeberg i Oslo. Sammen har de to døtre. Greske mynter. Mynt i elektrum fra Lydia (300-tallet f.Kr.) Greske mynter henspiller på antikkens greske preging av mynt og kan bli delt (som med det meste av andre greske kunstformer) i tre perioder: arkaisk tid, klassisk tid og hellenistisk tid. Den arkaiske tidsepoken strekker seg fra myntpreging ble innført i den greske verden en gang rundt år 600 f.Kr. og fram til perserkrigene omtrent rundt år 480 f.Kr. Den klassiske perioden begynner deretter og varer fram til erobringene til Aleksander den store omtrent år 330 f.Kr. hvor den hellenistiske perioden begynner og varer fram til Romerriket oppsluker den greske verden på 100-tallet f.Kr. De greske byene fortsatte å produsere sine egne mynter i ytterligere noen århundrer under romersk styre, da kalt for romerske provinsmynter. Arkaisk tid. Mynt fra Knossos, 425 - 360 f.Kr. Mynter ble oppfunnet i områdene Lydia og Jonia i Anatolia, muligens i byen Efesos, en gang i tiden 650-600 f.Kr. (de ble uavhengig oppfunnet i Kina og India på samme tid, en gang rundt år 600 f.Kr.). En viktig kilde for metallutvinning som ble brukt for å prege mynter kom fra elven Pactolus i nærheten av Sardis og Egeerhavet hvor det var avleiringer av gull blandet med så mye som 40 prosent sølv og en del kobber. Slike gull-sølv-blandinger er kalt for elektrum. De tidligste myntene ble gjort av elektrum med en konsentrasjon av 55 prosent gull, 45 prosent sølv og 1-2 prosent kobber og hadde ingen formgivning eller en del tilsynelatende tilfeldig overflate skraping på den ene siden og et avtrykk på den andre siden. Den første bimetalliske valuta av rent gull- og sølvmynter ble introdusert i løpet av regimet til kong Krøsus i Sardis (561-547 f.Kr.) som brukte en formgivning av en løve og en okse på den ene siden og den andre med fortsatt et avtrykk. På denne tiden hadde bruken av mynter spredt seg til det greske fastlandet og til mange greske kolonier fra Svartehavet til Sicilia og sørlige Italia (Magna Graecia). I den arkaiske perioden ble mynter preget ganske grove sammenlignet med senere standarder. De var hovedsakelig små, runde skiver av gull, sølv eller bronse avtrykket med et geometrisk formgivning eller et symbol for indikere hvilken by den kom fra. Etterhvert som teknikkene for myntpreging utviklet seg ble myntene stadig mer standardiserte som flate, runde objekter med konvensjonen av å plassere en avbildning av den guddommen som beskyttet den byen som hadde utstedt mynten. Dyresymboler som bier (hellig for Artemis) i Efesos, skilpadder i Egina, eller en ugle (hellig for Athene) i Athen, ble også vanlige. Den greske verden var delt i minst et hundre selvstyrte bystater og byer, og de fleste av disse preget sine egne mynter. En del mynter sirkulerte vidt og langt unna den byen som de hadde blitt utstedt i, noe som indikerer at ble brukt i handelen mellom byene. Det første eksempelet synes å være en drakme av sølv fra Egina. Etterhvert som slike mynter sirkulerte mer vidtomfattende ble mynter fra andre byer i økende grad preget med samme vektstandard (vektstandarden av drakme fra Egina var på 6,1 gram), skjønt markert med symboler på opphavsbyen. Dette er ganske likt dagens Euromynter som er kjennbare fra et bestemt land, men som kan brukes over hele Eurosonen. Ulike vektstandarder eksisterte samtidig, noe som kan indikere på ulike handelsallianser, Omtrent år 510 f.Kr. begynte Athen å produsere mynten tetradrakme i fint sølv (fire drakme). Ettersom Athen og Egina var fiender ble denne preget med en annen vektstandard, den «attiske» standarddrakme på 4,3 gram. Over tid dominerte Athen handelen med sin gode tilgang på sølv fra gruvene i Lavrion, noe som førte til at tetradrakme ble en ny vektstandard og den mest benyttede i den klassiske tiden av Aleksander den store og av senere hellenistiske monarker. Ordet drakme betyr «en håndfull». Drakme kunne bli delt i seks oboler (fra det greske ord for «bit jern»). Klassiske tid. a>, byens guddommelige beskytter, og på motsatt side en ugle, byens symbol. Den klassiske perioden kom gresk myntpregning på et høyt nivå i henhold til teknisk og estetisk kvalitet. Større byer produserte en rekke av mynter av fint sølv og gull, de fleste bar på myntens ene side et portrett av byens guddommelige beskytter, eller av en legendarisk helt. På den andre siden var det et symbol for byen på visse mynter. En del mynter hadde et visuelt ordspill: mynter fra Rhodos hadde en rose ettersom det greske ordet for rose er "rhodon". Bruken av inskripsjoner på mynter var et trekk som spredte seg, vanligvis navnet på byen. Rike byer på Sicilia produserte en del særlige fine mynter. Store dekadrakmer i sølv (ti drakmer) fra Siracusa er sett på av mange samlere som det vakreste mynter som ble produsert i antikken, kanskje gjennom alle tider. Bruken av mynter i propagandahensikt var en gresk oppfinnelse. Mynter er verdigjenstander, bestandige og går gjennom mange hender. I en tid uten nyhetsaviser eller andre massemedia var de en ideell måte å spre et politisk budskap. Den første av slike mynter var en jubileumsmynt, en dekadrakme utstedt av Athen etter at grekerne sto igjen som seierherre i perserkrigene. På disse myntene ble Athens ugle avbildet seende direkte på tilskueren med vingene utstrakt mens den holdt en gren med olievenblader. Budskapet var at Athen var mektig og seierrike, men også fredselskende. Hellenistisk tid. a>, den største myntenhet som noengang ble preget i antikken. Den hellenistiske perioden var karakterisert av en spredning av gresk kultur over mesteparten av den kjente verden. Gresktalende kongedømmer ble etablert i Egypt og Syria, og for en tid også i Iran og så langt unna som i dagens Afghanistan og nordvestlige India. Greske handelsmenn spredde greske mynter over hele dette omfattende området, og de nye kongedømmene begynte snart å produsere deres egne mynter i gresk stil. Ettersom disse kongedømmene var langt større og rikere enn de enkelte greske bystater i den klassiske tiden tenderte deres mynter til å bli masseprodusert, foruten også større og oftere i gull. De manglet ofte den estetiske kvalitet som mynter i tidligere perioder hadde. Dog, en del gresk-braktiske mynter, og de av deres etterfølgere i India, indo-grekerne, er betraktet som de vakreste eksempler på gresk myntkunst med «en vakker blanding av realisme og idealisme», inkludert de største mynter som ble preget i den hellenistiske verden: den største gullmynten ble preget av Eucratides I (regjerte 171 f.Kr. – 145 f.Kr.), den største sølvmynt var av den indo-greske kong Amyntas (regjerte ca 95 f.Kr. – 90 f.Kr.). Portrettene «viste en grad av individualitet som aldri ble overgått av de ofte bleke avbildningene til deres kongelige samtidige i vest». De mest påfallende nye trekket av hellenistiske mynter var bruken av portretter av levende personer, kongene selv. Den praksisen begynte på Sicilia, men var mislikt av andre grekere som "hubris" (hovmot). Men kongene i ptolemeerske Egypt og Selevkidrikets Syria hadde ingen slike skrupler og utstedte praktfulle gullmynter med deres egne portretter på den ene siden og symbolet for staten på den andre siden. Navnene på kongene ble hyppig skrevet på myntene. Dette etablerte et mønster og en sedvane som har holdt seg siden: en portrett av kongen, vanligvis en i profil og i en heroisk positur på den andre siden med monarkens navn ved siden av, og et våpenskjold eller et annet symbol for staten på den motsatte siden. Mynting. Alle greske mynter ble håndlagd i motsetningen til å bli valset og preget som moderne mynter. Formgivningen for myntens bakside ble gravert ("in incuso") i en jernblokk, en pregestempel eller matrise. Formgivningen på motsatt side ble gravert i en tilsvarende blokk. Myntplater av gull, sølv eller bronse, oppvarmet til den var myk, ble deretter plassert mellom de to blokkene og slått hardt med en hammer, stanse formgivningen inn i begge sider av mynten. Dette var en grov teknikk og hadde en stor feilfrekvens slik at den høye tekniske standard som de beste greske mynter hadde, perfekt sentrering av bildet på mynten, relieff over hele mynten, kantenes skarphet, er det beundringsverdige testamentet til gresk perfeksjonisme. Antikke greske mynter i dag. De beste greske mynter er sjeldne og kostbare, og mange kan kun bli sett i museer, og hvor det Nasjonale numismatiske museum i Athen, British Museum, og Det amerikanske numismatiske samfunn i New York er blant de beste. Et aktivt marked i både høy kvalitet og vanlige antikke mynter eksisterer, dominert av auksjonshus i USA og i Europa. Mengder av greske mynter kan fortsatt bli funnet i Europa og i Midtøsten, og mange av disse myntene finner sin veg inn i det kjøpekraftige samlermarkedene, ofte via Internett. Mynter er den eneste kunstform fra den antikke verden som er nok vanlige og bestandige til at de er innenfor rekkevidden av vanlige samlere. Pecos (elv). Pecos er ei elv i New Mexico og Texas i USA. Den begynner ved småbyen Pecos i New Mexico, og er 1490 kilometer lang. Den renner gjennom den østlige delen av delstaten og videre inn i det vestlige Texas, før den munner ut i Rio Grande nær Del Rio. Elva drenerer et nedbørfelt på rundt 115 000 km². Santa Rosa-reservoaret i Guadalupe County, New Mexico Elva er i New Mexico oppdemt ved Avalon og McMillan. Demningene ble bygget for å irrigere rundt 10 000 ha, som en del av et prosjekt startet i 1906. I Texas er elva oppdemt ved Red Bluff-demningen som danner Red Bluff-reservoaret. Den delen av reservoaret som strekker seg inn i New Mexico utgjør det laveste punktet i den delstaten. New Mexico og Texas hadde tidligere en strid om vannrettighetene til elva, som ble avgjort av den føderale regjeringen i 1949. Elva spilte en stor rolle under spanjolenes utforskning av Texas. Under siste halvdel av 1800-tallet var «vest for Pecos» en henvisning til det barske grenselandet i Det ville vesten. Deler av elva ble 6. juni 1990 fredet som «National Wild and Scenic River». Junction City (Kansas). Junction City er en by i Geary County i Kansas. I følge folketellingen i 2000 var det en befolkning på 18 886 i byen. Byen er fylkessete for Geary County. U.S. Army basen Fort Riley ligger i nærheten. Hutchinson. Hutchinson er den største byen og fylkessete i Reno County i Kansas, nordvest for Wichita, langs Arkansas River. I følge 2000 folketellingen var den 40 787 innbyggere i byen. Hver september holdes Kansas State Fair i byen, og i mars avholdes National Junior College Athletic Association (NJCAA) Basketball turneringen i byen. Byen er også hjem for romfartsmuseet, Kansas Cosmosphere and Space Center, som ligger like ved forlystelsesplassen/markedsplassen. Den første Eelam-krigens tidslinje. Den første Eelam-krigen er navnet gitt til den innledende første fasen av den etniske konflikten på Sri Lanka mellom den srilankesiske regjeringen og den tamilske separatistsbevegelsen LTTE i årene mellom 1983 og 1987. Det hadde allerede vært etniske spenning over en årsrekke siden begynnelsen på 1970-årene idet flere tamilske militante grupper tok i bruk voldelige midler mot statsmyndighetene. I den 23. juli 1983 gjennomført LTTE et dødelige overfall på på en militærpatrulje i Jaffna der 13 regjeringssoldater ble drept. Nyhetene om det blodige overfallet fulgt til den blodige Black July (svart juli) med fryktelige opptøyer som raskt utartet i skånselsløse massemord mot sivile tamiler av rasende singaleserne. «Black July» regnes som begynnelsen på den væpnede etniske konflikten på Sri Lanka og forvarslet «den første Eelam-krigen». I begynnelsen av konflikten var det flere tamilske væpnede bevegelser deriblant LTTE som sjeldent samarbeidet splittet av ulike politiske retningslinjer mot statsmyndighetene som var relativt sent med å starte konvensjonelle krigshandlinger med deres militæret. Konflikten så bruk av terror og motterror mellom alle parter med brutale konsekvenser for sivilbefolkningen og massive brudd på menneskerettigheter i tillegg til indre strid mellom de tamilske bevegelsene. I løpet av årene hadde LTTE smeltet seg med eller brutalt utryddet nesten alle andre militante tamilske bevegelser med en skruppelløshet. Fredsforhandlingene i 1985 mellom LTTE og regjeringen sluttet uten resultater og krigen fortsatte for andre to år. De første sanne konvensjonelle militære operasjoner kom i 1987 etter regjeringen gav tillatelse til det srilankesiske militæret om å rykke ut i styrke mot de stadige sterkere LTTE militante. Regjeringsstyrkene presset LTTE helt tilbake til Jaffna by og man synet en mulighet om å avslutte den blodige konflikten, men India intervenert i en såkalte humanitær intervensjon og tvunget regjeringen i Colombo til å inngå nye forhandlinger med den indiske regjeringen for å avslutte konflikten. I juli 1987 trakk de srilankesiske troppene seg fra den nordlige Sri Lanka, overrekket den militære kontrollen til de indiske fredsbevarende styrkene som rykket inn. Den indisk-srilankesiske overenskomsten avsluttet den første Eelam-krigen etter LTTE så seg tvunget til å gå med på å akseptere fredsplanen. Men det kom snart alvorlige uenigheter mellom LTTE og inderne. 1986. 11.Juli: 1 Tamiltiger drept av regjeringsstyrkene på bydelen Valvethithurai,Jaffna MT «Stena Arctica». MT «Stena Arctica» er verdens største (2008) oljetanker klassifisert for islagte farvann. Skipet klarer for egen kraft å ta seg gjennom is som er opp til en meters tykkelse. Fartøyet er også det største i den finske handelsflåte og eies av rederiet Stena Bulk. Fartøyet ble bygd i Sør-Korea av Hyundai Heavy Industries. Fartøyet er først og fremst tiltenkt oljetransport fra russiske Østersjøhavner. MS «Stena Arctica» ble døpt ved Amerikaskjulet i Göteborg den 27. januar 2006 og ble med dette det største fartøy som noensinne hadde besøkt Göteborgs havn. Den andre Eelam-krigens tidslinje. Den andre Eelam-krigen er navnet for den tredje fasen i den etniske konflikten på Sri Lanka mellom den srilankiske regjeringen dominert av singaleserne og den tamilske separatistsbevegelsen LTTE i årene 1990 til 1995. Etter de indiske fredsbevarende styrkene hadde blitt innviklet i en væpnet konflikt med LTTE, skulle den pågående geriljakrigen med grusomheter begått av partene ble meget upopulært i India. Etter det indiske regjeringsvalget i 1989 hadde sluttet med en ny regjering som avløste den forrige, startet det indiske IPKF retretten fra Sri Lanka, sluttført i mars 1990. Den kom også et regjeringsskifte i Sri Lanka med president Ranasinghe Premadasa som anmodet inderne om å forlate landet og deretter innledet forhandlinger med den tamilske bevegelsen LTTE. Men fredsforhandlingene mislykkes, og LTTE startet de første krigshandlinger etter våpenhvilen var brutt den 10. juni 1990 ved å innta et stort antall politistasjoner i nordlige Sri Lanka og deretter beleiret de fleste militærbaser det srilankesiske militæret hadde vendt tilbake til. Den andre Eelam-krigen i mye større grad enn tidligere var en konvensjonell konflikt mellom større militære styrker i flere operasjoner, men den så også omfattende overgrep på sivilbefolkningen av alle parter under stridighetene og systematiske overtredelser av LTTE. Noe av det verste er den etniske fordrevningen av de omlagt 28 000 muslimer fra Jaffna som hadde kommet under LTTEs kontroll i september 1990. Tamiltigrene gjennomførte flere brutale massakrer på den muslimske andelen av sivilbefolkningen i disse årene og sendt ut deres svarte tigre på hensynsløse selvmordsangrep med kraftige eksplosiver i både attentater mot myndighetspersoner inkludert selve president Premadasa, og mot politiske, militære og sivile mål. Militært sett hadde begge parter både meget seriøse tilbakeslager og stor suksess uten at et avgjørende oppgjør om krigens utfallet var mulig, tamiltigrenes dyktighet i kamp og geriljakrigføring forlenget konflikten mot de srilankiske militære som hadde problemer med deres moral og presentasjoner. Under valgene i 1994 ble regjeringspartiet UNP slått og erstattet med en koalisjonsblokk som bestod av flere partier under ledelse av Chandrika Kumaratunga som lovet fredsforhandlinger med mulige utsikt mot en fred med LTTE. En våpenstillstand ble innført i januar 1995, avsluttet den tredje fasen i krigen. Didim. Didim er en liten by ved Egeerhavet vest i Tyrkia, 123 km fra byen Aydin i distriktet Aydın. I Didim lå den joniske helligdommen Didyma i antikken. Innenfor grensene til distriktet Didim finnes også Altinkum, et raskt voksende feriested ved den tyrkiske kysten av Egeerhavet, som ligger mellom byene Izmir (tidligere greske Smyrna) og feriestedet Bodrum, rundt 90 minutters kjøretur hver veg. Geografi. Didim er lokalisert på nordkysten av bukten Güllük, motsatt av halvøya Bodrum. Distriktet består av Didim selv, en kystby med 26 000 innbyggere og et antall mindre byer rundt, inkludert nevnte "Altınkum" (som betyr «gyllen sand»), "Gümüşkum" («sølvsand») og "Sarıkum" («gul sand»). Turisme er hovedaktiviteten og den største inntektskilden for området, særlig om somrene, men jordbruk er også et viktig bidrag, hovedavlingen er hvete og bomull. Tamdyr, særlig sauer og geiter, blir alet hovedsakelig for lokalt forbruk. Historie. Se artikkelen om Didyma for informasjon om den antikke byen ved stedet. Området ble bosatt i neolittisk tid, deretter etablert som en koloni av Kreta og siden Mykene på 1500-tallet f.Kr. og til sist besatt av Lykia, Persia, Selevkideriket, Romerriket og Østromerriket (Det bysantinske rike) hvor det var en del av provinsen Karia. Området kom i hendene på muslimske tyrkerne etter at Østromerriket tapte slaget ved Manzikert i 1086, men byen ble frigjort av bysantinerne i 1098, erobret av Menteşe i 1280 og av aydinidene i 1300. Didim kom inn under det osmanske rike ved Mehmet I i 1413 og gikk videre til Tyrkia ved dette rikets oppløsning tidlig på 1920-tallet. Etymologi. Didim har sitt navn fra antikkens Didyma, og det arkeologiske området for Didyma ligger nær den moderne byen. Under det osmanske riket var byen kjent som "Yoranda" eller "Yoran", og under Tyrkia ble den kalt for Hisar (som betyr festning eller borg) og etter at byen ble ødelagt ved et jordskjelv i 1955 ble det ombygd og gitt nytt navn, "Yenihisar" (nyborgen). Byen var en del av distriktet Söke fram til 1991. Området ble distriktet Yenihisar og ble i 1997 gitt navnet Didim, knyttet til den antikke greske byen, og for å skille det fra andre steder i Tyrkia kalt Yenihisar. Klima. Didim (Aydin) har et middelhavsklima som består av meget varme, lange og tørre somre med en gjennomsnittlig temperatur av 34°C (93°F) på dagtid. Vintrene er kjølige og regnfylte med daglig temperatur på 14°C (57°F). Turisme. Denne delen av den tyrkiske kysten har blitt et meget populært feriested og er generelt attraktivt grunnet sine lange sandstrender, klart blått vann, antikke ruiner, og dets egen mikroklima som har flere hundre dager med sol i året og varme vintre. Sistnevnte betyr at besøkende også kan oppholde seg utendørs selv i januar. Kanskje de mest attraktive buktene er de mer stille lengre unna byens sentrum, slik som Haydar, som man kommer til via en uasfaltert veg rundt kysten av Akbük («den hvite bukten»). Nye moderne veger har ført til lettere tilgang til flyplassene ved Bodrum og İzmir. På 1980-tallet begynte folk fra de større byene i Tyrkia, særlig Ankara, å bygge feriehjem i området. Mange av disse ble bygget som kooperative husprosjekt med private strender. Attraksjonen til Didim har økt ved at et antall familier i Ankara har nå kommet til feriestedet for to eller flere generasjoner, og selv i dag finnes det mange biler med bilskilt for Ankara (06) i Didim i sommertiden. Eiendomsprisene har økt dramatisk og byggeboomen fortsatte da utenlandske kjøpere, særlig tyrkere i Europa, etablerte seg. Didims vekst på 1980-tallet ble forsterket på 1980-tallet med bygging av hoteller for å ta imot turister, særlig fra Storbritannia, men også fra Tyrkia selv, for billigturer. Siden rundt 2001 har briter begynt å kjøpe feriehjem i Didim og etablert seg selv som et synlig samfunn med britiske flagg, barer og en del britisk skilt. Også skandinaver har kommet i stort antall. Byen Didim har hoteller, et ukentlig marked, en eventyrbad ("waterpark") og det antikke tempelet til Apollon i nærheten. Didem ligger også nært en rekke andre antikke byer og attraksjoner i naturen: Innsjøen Bafas naturpark er rett ved, sammen med elven Menderes og de historiske stedene Miletos og Priene, begge antikke greske byer. Det er også et antall diskoteker, mindre barer og klubber i byen, en del med levende musikk, hovedsakelig "Türkü" (tyrkisk folkemusikk), men Didim er hovedsakelig et stille sted for familieturister. Turister som ønsker mer støyende nattliv vil finne større muligheter i Bodrum. D-Marin Didim, en ny marina til rundt 50 millioner dollar, ble bygget av Doğuş-gruppen og kom i gang i 2009 med kaiplass for båter og skip på 8 til 50 meter, en skipsheis på 400 tonn, tørrdokker, hangarer, yachtklubb, butikker og restauranter. Den nye marina er antatt å føre til flere turister og økte eiendomspriser i området. Den tredje Eelam-krigens tidslinje. Den tredje Eelam-krigen er navnet for den fjerde fasen i den etniske konflikten på Sri Lanka mellom den srilankesiske regjeringen dominert av singaleserne og den tamilske separatistsbevegelsen LTTE i årene 1995 til 2002. Den nye regjeringen som overtok makten i landet etter valgene i 1994, startet forhandlinger med LTTE og en våpenstillstand på hundre dager startet. Den kvinnelige statsministeren Chandrika Kumaratunga forsøkt å få fremgang på fredsforhandlingene, men de tamilske separatistene var ubøyelige i deres krav om en "eelam stat", så det hele rant ut i sandet. LTTE brøt våpenhvilen den 19. april 1995 og dermed startet den fjerde fasen i krigen kalt den tredje Eelam-krigen. Kumaratungas regjeringen ble så skuffet over de mislykkede fredsforhandlingene at de valgt å ha en militær løsning ved å føre krig for fredens skyld. En sterk besluttsomhet hadde blitt dannet hos myndighetene og militæret startet de første større operasjoner som etablerte på nytt kontroll over mesteparten av Jaffna-halvøya inkludert byen Jaffna. Etter Jaffna by var inntatt av regjeringsstyrkene for første gang på et tiår i desember 1995 etter mange måneder med blodige kamp som tvunget over 350 000 sivilister på midtertidige flukt, slo LTTE seg ned i det indre landskapet av Vanni regionen for å omgruppere seg på nytt etter nederlagene. De srilankesiske militære rykket inn i Vanni-regionen i august 1996 og kom inn i et blodig basketak med tamiltigrene som utnyttet terrenget med jungelvegetasjon til deres egne fordel. Mens krigen pågikk stadig mer blodigere enn før i nord, fortsatte LTTE med deres terroristsaksjoner med både selvmordsbombing og tidsinnstilte bomber plantet i offentlige steder i sør, drepte flere hundrer sivile og forårsaket enorme skader. LTTEs svarte tigre vært endog meget nær ved å drepe statsminister Kumaratunga som stilt til valg som kandidat for presidentstillingen i 1999. I tråd med intensiteten i terroristsaksjonene av de tamilske separatistene, forsøkte regjeringsstyrkene å invadere Vanni-regionen i flere operasjoner, men klarte ikke å drive ut LTTE og led stor tap mot de etter hvert mer farligere tamiltigrene. LTTE gikk på nytt i offensiven ved november 1999 og startet flere offensiver som ledet til store seire på Vanni-regionen og nådde fram til Elefantspasset som ble tatt i april 2000. Militært sett hadde regjeringen i Colombo blitt påførte meget smertelige tilbakeslager, men de klarte å holde stand på Jaffna-halvøya og Jaffna by fremdeles var under regjeringens kontroll. Krigstrettheten på nytt begynte å bli merkbart, og utsiktene etter en mulig fred var mer fjernere enn tidligere- mer enn en million sivilister hadde blitt fordrevet fra deres hjem og bosted i løpet av årene. Som et resultat ønsket flere og flere også på den tamilske siden en fredsløsning på den tilsynelatende uløselige konflikten, og utenforstående parter som Norge ble spurt om å sende meglerne for å innlede forhandlinger om å bilegge konflikten. Først var regjeringen ikke villige til å innlede en fredsprosess, men LTTE som hadde erklært en ensidig våpenhvile i desember 2000, på nytt startet stridighetene i april 2001 og gjennomført et sensasjonelt angrep på den srilankesiske internasjonale flyplassen i juli 2001 som en demonstrasjon over deres villighet til å fortsette krigen. Økonomien i Sri Lanka falt som en sten og regjeringen måtte i den urolig perioden oppløset parlamentet og deretter startet et nytt valg. I desember 2001 tapte regjeringen valget til fordel for UNP som i februar 2002 inngikk en permanent våpenstillstand med LTTE. Med det var den tredje eelam-krigen avsluttet. Et håp om varige fred hadde oppstått. Den fjerde Eelam-krigens tidslinje. Den fjerde Eelam-krigen var navnet på den femte fasen i den etniske konflikten på Sri Lanka mellom den srilankesiske regjeringen dominert av singaleserne og den tamilske separatistsbevegelsen LTTE i årene etter juli 2006. LTTE som på engelsk het Liberation Tigers of Tamil Eelam (Den tamilske frigjøringsbevegelsen for Tamilske Eelam), var blitt erklært som en terroristorganisasjon av over tretti nasjoner. LTTE kom inn i en skarp strid med sine egne dissenter og skapte mange forviklinger i fredsprosessen som ble forstyrret av handlinger fra begge parter. Situasjonen etter hvert ble mer og mer uoversiktige, spesielt etter bruddet mellom oberst Karuna i det østlige Sri Lanka og Prabakaran som ledet LTTE i 2004. Regjeringen erklærte at tamiltigrene hadde myrdet politiske opposisjonelle, rekrutterte barn, importerte våpen og gjennomførte attentater på myndighetspersoner. De tamilske rebellene på sin siden anklaget regjeringen for å ha gitt støtte til ulike paramilitære grupper, spesielt oberst Karunas gruppe TMVP. I nord ble det flere og flere voldshandlinger mens det kom til et politisk oppgjør med president Kumaratunga som så seg tvunget til å trekke seg fra presidentsembetet for at det skal holdes valg i november 2005. Valgene i 2005 ble begynnelsen på en gjentagelse av den væpnede konflikten etter LTTE innførte en boikott og avverget de tamilske stemmeberettigede fra å delta i valget gjennom bruk av vold og intimidasjon. Statsminister Rajapaksa som hadde stått for en hardere linje i fredsprosessen ovenfor tamiltigrene, vant. Som svar på dette erklærte LTTEs leder Velupillai Prabhakaran at tamiltigrene vil gjenoppta deres kamp i 2006. Vold brøt ut i mye større omfattelse enn tidligere med geriljavirksomhet, snikmord, attentater og annet overgrep. Den fjerde Eelam-krigen startet den 26. juli 2006 etter flere flyangrep på flere LTTE-baser rundt Mavil Aru vassvegen i østlige Sri Lanka. Dette skyldes vannforsyningen til omlagt 15 000 beboere i regjeringskontrollerte territorialer, som stoppet etter LTTE lukket slusene i vassåren fra en innsjø. Til å begynne med var begge parter ikke forberedt på de nye stridighetene, men regjeringsstyrkene med støtte av de tidlige tamiltigrene som hadde gått over til TMVP, tok initiativet, og etter ett år klarte å nøytralisere trusselen fra LTTE i østlige Sri Lanka. For første gang var østlige Sri Lanka tilbake under fullstendige regjeringskontroll etter lang tid. Dette ble begynnelsen på en krig ført av en meget energiske ledelse hos regjeringen og militæret som nektet å gi fra seg deres initiativ i de dels blodige stridighetene mot LTTE som etter hvert fant seg utmanøvrert og presset tilbake på de fleste frontavsnitter. Tamiltigrene åpnet en ny dimensjon i krigen med deres egne flyvåpen som siden mars 2007 hadde gjennomført luftangrep på flere mål helt fram til hovedstaden Colombo. Krigen hadde hittil vært en meget konvensjonell konflikt mellom militære parter med liten innvirkning på sivile omgivenheter og det var begått langt færre alvorlige overtredelser enn tidligere selv om begge parter ikke hadde avholdt seg fra bruk av terror og overgrep. Våpenhvileenigheten ble formelt oppløst av regjeringen den 2. januar 2008. I begynnelsen av mai 2009 var LTTEs konvensjonelle styrkene sammen med den politiske og militære ledelsen presset av regjeringsstyrkene inn på en halvøy mellom Nanthikandal-lagunen og det indiske havet. Tross et militært nederlag nektet tamiltigrene å oppgi motstanden i det som hadde blitt en utmattelseskrig med store sivile lidelser i det som hadde vært erklært som sikre soner for internflyktningene i forveien. I den 17. mai 2009 ble krigen formelt avsluttet etter tilintetgjørelsen av tamiltigrene sammen med deres leder Prabhakarans død under regjeringsstyrkenes sluttoffensiven som også fulgt til meget store sivile tap, et anslag er 7 000 døde ifølge FN. Etta James. Etta James (født "Jamesetta Hawkins" 25. januar 1938 i Los Angeles, California, USA, død 20. januar 2012) var en amerikansk blues-, soul-, R&B-, rock and roll-, gospel- og jazzsangerinne og låtskriver. I en alder av 5 år begynte James som sanger ved en kirke for baptister i Los Angeles hvor hun var en populær sanger. I en alder av 14 år hadde hun dannet sin egen musikk-gruppe som het The Peaches. Deres sang «The Wallflower» havnet på 1. plass på hit-lister for rhythm and blues i 1955. Gruppen ga også ut sangen «Good Rockin 'Daddy», som også ble en hit. I 1960 signerte James en platekontrakt med Argo Records, et datterselskap til Chess Records, som ga ut hennes to mest kritikerroste album, At Last! og The Second Time Around. James spilte inn 30 album og 58 singler gjennom sin karriere. Rolling Stone rangerte James som nummer 22 på sin liste over 100 Greatest Singers of All Time og hun var nummer 62 på listen over de 100 største kunstnere. James møtte en rekke juridiske problemer i tidlig på 1970-tallet som følge av sin heroin-avhengighet. Hun var kontinuerlig inn og ut av rehabiliteringssentre, inkludert Tarzana Rehabilitation Center, i Los Angeles, California. Hennes mann, Artis Mills, som hun giftet seg med i 1969, tok ansvaret da de begge to ble arrestert for besittelse og misbruk av heroin og han havnet i fengsel. Mills ble løslatt fra fengsel i 1982 og forble gift med James. I 1988, i en alder av 50 år, ble James innlagt ved Betty Ford Center i Palm Springs, California, for behandling og rehab. James har mottatt 6 Grammy-priser og 17 Blues Music Awards. Hun ble tatt inn i Rock & Roll Hall of Fame i 1993, Blues Hall of Fame i 2001, og Grammy Hall of Fame i 1999 og igjen i 2008. James opptrådte på Montreux Jazz Festival i 1977, 1989, 1990 og 1993. Hun var også med på flere kunst-festivaler over hele USA. I 2003 mottok James en Grammy Lifetime Achievement Award. James ble portrettert av sangerinne og skuespiller Beyoncé Knowles i filmen Cadillac Records fra 2008. Sykdom og død. James ble lagt inn på sykehus i januar 2010 for behandling av en MRSA-infeksjon. I løpet av sykehusoppholdet informerte hennes sønn, Donto, at hun var blitt diagonisert med Alzheimers sykdom i 2008, og tilskrev hennes tidligere kommentarer om Beyoncé Knowles som «legemiddelindusert demens». Den 14. januar 2011 ble det annonsert at James hadde blitt diagnostisert med blodkreft og blir behandlet for dette. Hun ble lagt inn på sykehus på nytt i mai 2011 med urinveisinfeksjon og blodinfeksjoene kjent som sepsis. Den 16. desember 2011 ble det annonsert at hun var under 24-timers omsorg og var dødelig syk av kreften hun hadde kjempet med igjennom hele 2011. Hennes manager, Lupe De Leon, uttalte til media at hun var i «sluttfasen av blodkreften» og hadde blitt diagnostisert med bådedemens og hepatitt C, og at hun fikk oksygen og mottok konstant omsorg fra sin mann og ble besøkt regelmessig av sine sønner. De Leon fortsatte med å si «Vi er veldig triste. Vi bare venter...» Den 19. desember 2011 ble James' mann og hennes sønner enige om administrasjonen av hennes bo og medisinske behandling. En dommer bestemte at midlene tilgjengelig for Artis Mills, hennes mann og eiendoms «conservator» skulle være USD 350 000. Den 23. desember 2011 ble det rapportert at James i all hast ble sendt på sykehus på grunn av pustebesvær og at hun ble satt på respirator. Den 30. desember 2011 ble James tatt av maskinen etter at hun klarte å puste på egenhånd. De Leon uttalte at sangerens blodtrykk hadde normalisert seg. Den 5. januar 2012 uttalte James' venn og manager igjennom mange år at sangeren hadde blitt skrevet ut av Southern California hospital, nesten en måned etter å ha blitt diagnostisert dødssyk. 15. dager senere og fire dager før hennes 74. fødselsdag døde hun som et resultat av blodkreft og andre syndommer ved Riverside Community Hospital i Riverside i California. You Can Leave Your Hat On. «You Can Leave Your Hat On» er en sang skrevet av Randy Newman. Sangen finner du på Joe Cockers album «Cocker» hvor den først ble utgitt. Andre sangere har senere sunget den, bl.a. Etta James. Lifehouse. Lifehouse er et Amerikansk, band dannet i 1999. De mest kjente sagene er "You and Me", "First Time" og "Whatever it takes". Bandet består av Jason Wade (,), Rick Woolstenhulme Jr. (), Bryce Soderberg () and Ben Carey () Hound Dog. «Hound Dog» er en av de største hit-låtene med rock and roll-kongen Elvis Presley. Sangen er skrevet av Jerry Leiber og Mike Stoller og produsert av Steve Sholes. Sangen ble første gang innspilt av Big Mama Thornton 13. august 1952 i blues-versjon, og singelen ble utgitt i mars 1953. I løpet av 1953 ble det spilt inn flere country-versjoner av sangen. Den mest kjente versjonen av Elvis ble spilt inn 2. juli 1956 i New York, og singelen kom ut på RCA i USA 13. juli 1956. España Cañí. España Cañí er en sang oftest fremført av Boston Pops Orchestra. Den inneholder den mest vanlige takten å danse Paso Doble til. Sangen blir på engelsk kalt «Spanish Gipsy Dance». Andreas Ertl. Andreas Ertl (født 30. september 1975) er en tidligere tysk alpinist. Han konkurrerte hovedsakelig i storslalåm og Super-G. Han debuterte i verdenscupen 20. februar 1995 i japanske Furano ved å bli nummer 27. Hans beste plassering i verdenscupen var en 11. plass i storslalåm fra Alta Badia i desember 2002. Karrierens største triumf oppnådde han under verdensmesterskapet 2005 i Bormio, der han sammen med søstere Martina, Florian Eckert, Hilde Gerg, Monika Bergmann-Schmuderer og Felix Neureuther ble verdensmester i lagøvelsen. Andreas Ertl greide ikke å kvalifisere seg til OL 2006, og bestemte seg deretter for å legge opp. Meryemana. Det rekonstruerte huset er nå et kapell Meryemana er det tyrkiske navnet (sammen med Meryem Ana Evi – «Mor Marias hus») er en kristen og muslimsk helligdom på fjellet Koressos i utkanten av Efesus i Tyrkia. (7 km fra Selçuk). Jomfru Maria skal ha blitt tatt med med til dette stenhuset av evangelisten Johannes og skal ha bodd der fram til hun ble opptatt i himmelen. Selv om huset ikke er offisielt anerkjent av Den katolske kirke som en helligdom, er det blitt besøkt av både pave Paul VI i 1967, pave Johannes Paul II i 1979 og pave Benedikt XVI i 2006. I islam, er Maryam (arabisk for Maria) blant de få som er nevnt med navn (og eneste kvinne) i Koranen (og flere ganger enn i Det nye testamentet) som moren til en av de fremste profetene Isa (Jesus). EM i friidrett 1938 – Høydehopp damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp damer ved EM i friidrett 1938 i Wien, Østerrike. __TOC__ Rudolph Matt. Rudolph «Rudi» Matt (født 10. september 1909 i St. Anton am Arlberg, død 18. november 1993) var en østerriksk alpinist og filmskuespiller. Under VM 1936 i Innsbruck vant han gull i slalåm foran landsmannen Eberhart Kneissl og sveitsiske Rudolf Rominger. I samme mesterskap ble han nummer 6 i utfor og nummer 4 i kombinasjonen. Under VM 1939 i Engelberg ble han nummer 4 i slalåm. Rudi Matt var en populær skuespiller, og medvirket i flere skifilmer. I storfilmen "Der Weiße Rauch – Neue Wunder des Schneeschuhs" fra 1931 spilte han bl.a. sammen med Leni Riefenstahl, Hannes Schneider og Gustav «Guzzi» Lantschner. EM i friidrett 1938 – Kulestøt damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Kulestøt damer ved EM i friidrett 1938 i Wien, Østerrike. __TOC__ Sluk (fiskeredskap). Typisk tradisjonell kobberfarget og «prikket» skjesluk. a> rundt en kjerne av bly, påført farge og glitter, samt ti lag klarlakk. En sluk er et kunstig fiskeagn som i hovedsak blir fisket ved hjelp av stang og snelle, eller trukket etter en båt. Den er som oftest laget av metall, men etter hvert også av forskjellige komposittmaterialer. Sluken er normalt utstyrt med en eller flere treblekroker, og slukens gange i vannet skal immitere en syk eller skadet mindre fisk, noe som virker tiltrekkende eller irriterende på rovfisk. Fiskesluker komponeres i dag i et utall størrelser, farger og former, men kan fortsatt i hovedsak deles i to hovedformer; "skjesluker" som stanses ut av tynne metallplater og "sildesluker" som er støpt i former, eller formet av tykkere metalldeler. Det finnes en mengde varianter mellom og utenfor disse to hovedformene, bl.a. wobbler- og spinner-lignende utgaver. Valg av sluk (og presentasjon av denne for fisken) bestemmes i hovedsak av fiskerens erfaringer og hva slags fisk man ønsker å fange, samt strøm- og bunnforhold på fiskeplassen. Tradisjoner og mer eller mindre «vitenskapelige» spekulasjoner rundt vær, vannfarge, vanntemperatur, årstid osv. kan også innvirke på slukvalget. Allyl. Allyl gruppe er alken hydrokarbon gruppe med formelen H2C=CH-CH2-. Den består av en vinyl gruppe, CH2=CH-, bundet til en metylen -CH2. For eksempel har allylalkohol strukturen H2C=CH-CH2OH. Forbindelser som inneholder allylgruppen, kalles ofte allylisk. Allylkarboner er sp³ hybridisert; vinylkarboner er sp² hybridisert. The site of the saturated arbonatomet, hvor vinylgruppen attaches, kalles allylposisjon. En gruppe, slik som -OH, bundet i en allylisk posisjon kalles også ofte allylisk. Eksempler på enkle allylforbindelser er allylklorid og allylalkohol. Substituerte versjoner av det over nevnte, slik som "trans"-but-2-en-1-yl eller "krotyl" gruppe (CH3CH=CH-CH2-) kan også kalles allylgrupper. Allyliske metylengrupper er svært reaktive som f. eks. allylisk oksidasjon, enereaksjon og Trost asymmetrisk allylisk alkylering. Gustave Bauers. Gustave George Bauer (født 3. april 1884 i Newark i New Jersey, død ukjent) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Bauer vant en olympisk sølvmedalje i bryting fri stil under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass i den nest letteste vektklassen, fluevekt, bak landsmannen George Mehnert. Det var tre deltakere i vektklassen, alle fra USA. Lecce. Lecce (griko: "Luppìu", gresk:" Alission") er en historisk by i Sør-Italia, hovedstad i Provinsen Lecce og en av de viktigste byene i Puglia. Byen ble grunnlagt 200 år f.kr. og er kjent for sine barokkmonumenter. Sport. Serie A-klubben US Lecce spiller sine hjemmekamper på Stadio Via Del Mare. August Wester. August Wester, Jr. (født 12. februar 1882 i Newark i New Jersey, død ukjent) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Wester vant en olympisk sølvmedalje i bryting fri stil under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass i den tredje letteste vektklassen, bantamvekt, bak landsmannen Isidor Niflot. Det var sju deltakere i vektklassen, alle fra USA. Louis Strebler. Louis Bernard Strebler (født 2. februar 1881, død 31. desember 1962) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Louis Strebler vant en olympisk bronsemedalje i bryting fri stil under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass i den tredje letteste vektklassen, bantamvekt, bak sine landsmenn Isidor Niflot og August Wester. Det var sju deltakere i vektklassen, alle fra USA. Theodore McLear. Theodore J. McLear (født 29. juni 1879 i Newark, New Jersey, død ukjent) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. McLear vant en olympisk sølvmedalje i bryting fri stil under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass i vektklassen, fjærvekt, bak landsmannen Benjamin Bradshaw. Det var ni deltakere i vektklassen, alle fra USA. Charles Clapper. Charles Ellis Clapper (født 20. desember 1875 i Memphis i Missouri, død 14. september 1937 i Chicago i Illinois) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Clapper vant en olympisk bronsemedalje i bryting fri stil under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass i vektklassen fjærvekt, bak sine landsmenn Benjamin Bradshaw og Theodore McLear. Det var ni deltakere i vektklassen, alle fra USA. Alkyl. Alkylgrupper er funksjonelle grupper som består av karbonatomer og hydrogenatomer. Formelen for en alkylgruppe fås gjennom å ta bort et hydrogenatom fra formelen for en alkan. Navngivningen følger på motsvarende vis alkanene, med endelsen -an erstattet med -yl. Den alkylgruppe som motsvarer hydrokarbonet metan, CH4, er dermed metylgruppen, CH3-. Eksempel er alkyl-benzen, alkyl-naften, alkyl-amin, alkyl-nitril, metylkvikksølv, med mer. Kjemisk reaktive molekyler kan reagere med en alkylkjede. Reaksjonen kalles alkylering. Et eksempel er alkylering av reaktive olefiner (alkener) med parafiner (alkaner). Da fås teknisk alkylatbensin, en ren og ikke-giftig besinsort. Teknisk alkylatbensin skal dog ikke forveksles med varemerket "Alkylatbensin", som inneholder teknisk alkylatbensin, men også andre rene tekniske bensinsorter samt butaner. Lindisfarne (band). Lindisfarne var en britisk folkrock gruppe som først gjorde seg gjeldende i 1970, men som for alvor slo gjennom i 1972. Frontfiguren var sangeren, gitaristen og låtskriveren Alan Hull, mens de alle regnet Ray Jackson som bandets leder. Originalbesetningen. Musikken som Lindisfarne skapte bar preg av lokal, urban tradisjonsmusikk i industri- og sjøfartsbyen Newcastle, kombinerte med tekster som hyllet området de kom fra, godt øl, vakre kvinner og fri dop. Deres første hitsingel "Lady Eleanor", fra albumet "Nicely Out Of Tune", slo ikke an, men da oppfølgeren "Meet Me On The Corner" (UK #5), fra albumet "Fog On The Tyne", begynte å klatre på de britiske hitlistene, ble også "Lady Eleanor" (UK #3) gjenopptaget og nådde enda høyere plasseringer på de britiske hitlistene enn "Meet Me On The Corner". Samme høst fikk "All Fall Down" (UK #34), fra albumet "Dingly Dell", en noe mer beskjeden mottakelse, men medlemmene i Lindisfarne brydde seg ikke spesielt om å satse på slagere. Bandet var, som de fleste seriøse artister på den tid, primært fokusert på studioarbeid i LP-format. Medlemmene overlot derfor til plateselskapet, Charisma Records, å velge ut én eller et par låter fra hver LP for singelutgivelser. En må likevel ikke tro at de arbeidet med studioteknologi og innspillingsfinesser. Deres plater var tvert imot preget av en slags fortettet pubstemning, og sangene ble spilt inn direkte uten mange tagningene for å gi platene et umiddelbart og engasjert preg. Lindisfarne har ikke minst blitt kjent som et humørfylt og drivende samspilt liveband med et sterkt grep om sitt publikum. Konsertene gikk da også svært livlig for seg, med høylytte dialoger og rop mellom scene og sal. Et helt knippe av sangene deres fungerte som rene allsangnumre; "We Can Swing Together", Woody Guthries "Jackhammer Blues", "Clear White Light – Part 2", "Fog On The Tyne" (UK #2), som i en nyinnspilling fra 1990 skulle bli deres største hit noensinne, "No Time To Lose" og "Court In The Act". Bandet ble i 1973 splittet i to; Lindisfarne, og den noe mer tradisjonelt folkemusikkbaserte Jack The Lad. Flere av medlemmene alternerte imidlertid mellom begge gruppene. Etter en full gjenforening av originalbesetningen i 1977 ble det spilt inn et nytt album, hvorav et par singler også så vidt gjorde seg gjeldende på singellistene; "Run For Home" (UK #10), og "Juke Box Gypsy" (UK #56). Oppstart og debut. Bandet ble opprinnelig startet under navnet Downtown Faction, men endret snart navn til Brethren. Etter at de ble klar over at en amerikansk gruppe allerede hadde valgt samme navn, lot de seg omdøpe til Lindisfarne, etter den kjente øya hvor danske vikinger gjorde sitt første strandhugg i utlandet, på Holy Island ved Northumbriankysten, nær hjembyen Newcastle. I 1970 signerte Lindisfarnemanageren Tony Stratton-Smith platekontrakt med Charisma Records, hvor de samme år spilte inn det kritikerroste debutalbumet "Nicely Out of Tune". Tittelen skal de ha valgt fordi de med sine grasrootharmonier selv mente de lød "vakkert ustemt". Nettopp tette vokalharmonier og drivende elektrifisert folkrock ble Lindisfarnes varemerke. Både LPen og de to singlene som ble sluppet fra albumet; "Clear White Light – Part Two" og "Lady Eleanor", mislyktes i første omgang, men så begynte Lindisfarne å turnere land og strand i Storbritannia, og ryktene begynte å bre seg som ild i tørst gress om nesten ekstatiske konsertopplevelser. Da mesterverket "Fog On The Tyne" ble sluppet i 1971, oppnådde også det første albumet og singelen "Lady Eleanor" sin vel fortjente oppmerksomhet. Plutselig lå gruppa inne med to album og to singler, godt plassert på hitlistene. Kommersiell suksess og dårlig hukommelse. Deres andre album, "Fog on the Tyne", ble spilt inn med den legendariske plateprodusenten Bob Johnston ved spakene. Det lyktes ham og bandmedlemmene å skape et variert og tett lydbilde, hvor samtlige strenginstrumenter ble gitt rom, samtidig som det lyktes å skape en intim atmosfære og en følelse av direkteinnspilling. Xylografiet fra havneområdet i Newcastle, med broa over Tyne på frontcoveret, sammen med fotografiene av bandmedlemmene med akustiske instrumenter på stampuben, og LP-coverets sprø, resirkulerte papp, formidlet allerede gjennom innpakningen en eim av industritåke og brunt Newcastle-ale, som ga inntrykk av hverdagslig, lokal forankring. Albumet entret hitlistene sent i 1971, og nådde topplasseringen på de britiske hitlistene like over nyttår i 1972. Deres renommé ble ytterligere forsterket etter at Ray Jackson bidro med å spille mandolin på Rod Stewarts gjennombruddssingel "Maggie May". Han ble riktignok kun kreditert på omslaget til albumet, "Every Picture Tells A Story", hvor singelen var hentet fra, som "the mandolin player in Lindisfarne... the name slips my memory". Stewarts sviktende hukommelse skapte ikke mindre nysgjerrighet, spesielt fordi ryktene feilaktig ville ha det til at det egentlig var disc jockeyen John Peel som hadde traktert mandolinen. Grunnen var at Peel i forbindelse med Stewarts opptreden i BBCs populære TV-show Top of the Pops påtok seg å late som om han spilte mandolin, mens det som vanlig ble agert foran full playback. Så ulike sanger som "Meet Me On The Corner", skrevet av bassisten Rod Clements, og Alan Hulls relanserte "Lady Eleanor" viste bredde i repertoaret. I kjølvannet av den fornyede interessen for "Lady Eleanor" oppnådde også debutalbumet "Nicely Out Of Tune" å entre Top 10-listen. Sommeren 1972 var de blant de største navnene innenfor britisk rock: De oppnådde stadig status som hovedattraksjon på konserter og under festivaler, og dro fulle hus uansett hvor de spilte. Jakten på en verdig arvtaker etter det oppløste The Beatles førte dessuten til at bandet av enkelte musikkjournalister ble omtalt som "the "1970s Beatles", med det resultat at de oppnådde enorm mediedekning. De var ikke eneste band som fikk en slik karakteristikk i de dager, men flere rangerte også låtskriveren Alan Hull som den største komponisten innenfor folkgenren siden Bob Dylan, hvilket også bidro til store overskrifter i popavisene og ukebladene. Tredje album, kun sånn en måtelig? På høyden av suksessen gikk Lindisfarne igjen i studio for å spille inn sitt tredje album, "Dingly Dell". De brukte noe lengre tid i studio, men med dette forsvant også noe av nerven i det musikalske uttrykket. Gruppa var blitt noe mer elektrifisert, og arrangementene på flere av låtene, som var gjort av Ray Laidlaws bror, Paul Laidlaw, gjorde bare sangene mer polert. Den spontane styrken som kjennetegnet de foregående albumene forsvant. Medlemmene var også selv så lite fornøyd med produktet at de valgte å mikse om albumet på egenhånd. Da det likevel ikke var noen fornyelse å spore, og de nye låtene ikke viste seg å være i stand til å holde på interessen, var det en stor skuffelse blant fansen. For å demonstrere for lytterne at musikken sto for seg selv, og var det eneste som skulle tillegges betydning, utkom albumet i september 1972 i et simpelt grått pappomslag med bandnavnet i hvitt og tittelen i sort. Coveret var nesten like nakent som The Beatles (White Album), men hadde så liten appell til potensielle kjøpere, at distributørene i en rekke land utenfor Storbritannia insisterte på å få erstatte coveret med et bilde av bandet isteden, et grep som også senere har blitt fulgt ved nyutgivelsene på CD. Selv om det var knyttet voldsomme forventninger til "Dingly Dell", og LPen ble møtt både med nesegrus beundring og lunken begeistring fra de toneangivende anmelderne, gjorde forhåndssalget sitt til at albumet smatt rett inn på Top 10-listen. Derimot gikk singelsalget ganske tregt. Med sitt fokus på økologiske spørsmål entret "All Fall Down" singellistens Top 40, mens den andre singelen fra albumet, '"Court in the Act", ikke oppnådde minste oppmerksomhet. Lindisfarne og Norge. Gruppen hadde også fått sine svorne, norske tilhengere. Høsten 1972 ble det i "Aftenposten" annonsert konsert med Lindisfarne på Chateau Neuf i Oslo, men gruppa var i liten grad blitt presentert på norsk radio, og billettsalget gikk derfor så tregt at arrangøren fant det best å avlyse konserten og betale tilbake pengene for dem som hadde kjøpt billetter. Dermed var det først som Jack The Lad (se nedenfor) at enkelte av bandmedlemmene fikk oppptre for et norsk publikum. Dette skjedde da de var en av hovedattraksjonene under Kalvøyafestivalen i 1976. Fra det opprinnelige Lindisfarne deltok både Ray Jackson, Rod Clements og Ray Laidlaw. Splittelse i overensstemmelse og i fortsatt vennskap. Under skuffende dårlig respons la Lindisfarne like over nyttår i 1973 ut på turné til Australia, men nå kom også de indre spenningene i gruppen klart til syne. Alan Hull var den første som uttrykte ønske om å forlate bandet, men ble overtalt til å vente og heller revurdere standpunktet. Dermed ble oppnådd enighet om at Jacka og Alan Hull, bandets to frontfigurer, skulle få beholde gruppenavnet, mens Si Cowe og Rod Clements sluttet i bandet for å danne Jack The Lad, hvor etterhvert også Ray Laidlaw fikk bestemt seg for å bli medlem. De tre musikerne som forlot Lindisfarne ble erstattet med fire nye; Tommy Duffy, bassgitar, Kenny Craddock, keyboards, Charlie Harcourt, gitar, og Paul Nicholl, trommer. Som et interessant apropos til arbeidet med å sette sammen det nye Lindisfarne, lyktes det nesten Jacka å få overtalt vokalisten og trommeslageren i Genesis, Phil Collins, til å ta del i den såkalte Mark II-sammensetningen av bandet, etter at Ray Laidlaw plutselig ombestemte seg og likevel trakk sin opprinnelige beslutning om å fortsette sammen med Alan Hull og Ray Jackson i Lindisfarne. Samtidig som Alan Hull ble mer engasjert av sin egen karriere som soloartist, manglet nok den nye besetningen mye av den appellen som origanalbandet hadde. Dermed ble de neste to LPene de spilte inn ingen suksess. Det nye Lindisfarne ble oppløst allerede i 1975. Imidlertid fortsatte den opprinnelige besetningen å komme sammen igjen og spille sine årlige julekonserter til glede for den lokale fansen i Newcastle. Gjenforening. Alan Hull med Si Cowe, delvis skjult, under opptreden med Lindisfarne i 1991. Rod Clements under opptreden med Lindisfarne i 1991. I 1977 gjenoppsto originalbandet og inngikk platekontrakt med plateselskapet Mercury Records, som var del av Phonogramkonsernet. I 1978 gikk de sammen i studio og spilte inn albumet "Back and Fourth", som ikke bare figurerte på de britiske Topp 30-listene, men som også ga dem et kjærkomment gjennombrudd med en Top 40 plassering i USA. Nå varte det heller ikke lenge før de var tilbake på hitlistene med Top 10 slageren "Run For Home", en selvopplevd tekst som handlet om det utarmende og slitsomme turnélivet versus den store tilfredsstillelsen de følte hver gang de kunne vende hjem. Singlene "Juke Box Gypsy" og "Warm Feeling" oppnådde derimot ingen suksess, og da heller ikke albumet "The News" slo an ble de i 1979 droppet av Mercury. De senere år. Utover i 1980-årene gjenoppsto Lindisfarne i mange ulike sammensetninger. De fortsatte regelmessig å utgi nye plater, men deres eneste suksessrike utgivelser var de som inneholdt nostalgiske liveopptredener med låter fra deres første periode. Singelen "I Must Stop Going To Parties" kom ut på deres eget platemerke, Lindisfarne Musical Productions, midt på 1980-tallet. I 1984 deltok Lindisfarne på konsert med Bob Dylan og Santana på St. James’ Parkhjemmet i hjembyen. Saksofonisten og vokalisten Marty Craggs ble med i gruppen kort tid etterpå. Utover på 1980-tallet, og tidlig på 1990-tallet fortsatte medlemmene tradisjonen tro å møtes for å spille sine årlige julekonserter. I 1987 utga de et dobbeltalbum, "C'mon Everybody", hovedsakelig bestående av eldre rock'n'roll standarder, foruten tittelsporet, med låter som "Party Doll" og "Twist and Shout". Mange av de trofaste tilhengerne mislikte meget sterkt at Lindisfarne ga seg hen til noe så uoriginalt som å planke slike dusinvarer bare for å selge mer plater. Det ble hevdet at Lindisfarne gikk på akkord og forspilte sin integritet, mens andre mente karakteristikken var dypt urettferdig. I 1990 henvendte de seg til en yngre generasjon, som ikke kjente til deres posisjon og historie, ved å spille inn en ny versjon av "Fog On The Tyne Revisited" (UK #2) i duett med fotballspilleren Paul Gascoigne. Denne nådde helt opp til andreplassen på hitlistene. Like etter forlot Ray Jackson bandet etter en uoverensstemmelse med Alan Hull, som hadde anklaget Jackson for ikke lenger å vise tilstrekkelig interessere i å være medlem. Cowe forlot derimot bandet i 1993, i full forståelse med de andre, for å starte bryggerivirksomhet i Canada. Etter at Alan Hull døde, 17. november 1995, fortsatte bandet å spille med mange ulike medlemssammensetninger. De merket synkende interesse, samtidig som hvert av medlemmene satte i gang med egne, private prosjekter. Rod Clements spilte også en tid bass for Jethro Tull. Lindisfarnes avskjedskonsert fant sted 1. november 2003 for et fullpakket Newcastle Opera House. De som opptrådte i den siste inkarnasjonen av Lindisfarne var Alans sønn Dave Hull-Denholm, Billy Mitchell, Rod Clements, Ian Thomson og Ray Laidlaw. Flere generasjoner var presentert i salen og viste med all mulig tydelighet at de hadde holdt på en stund og hadde engasjert stadig nye ungdomsgrupper, i det minste i hjemtraktene. Avskjedskonserten ble også tatt opp og ble utgitt med tittelen "Time Gentlemen Please". Trivia. Lindisfarne på scenen under "Trowbridge Village Pump Festival" i 1991, f.v. Alan Hull (delvis skjult), Rod Clements, Marty Craggs og Simon Cowe. Rudolph Tesing. Rudolph Tesing (født 4. februar 1881, død 29. april 1926) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Tesing vant en olympisk sølvmedalje i bryting fri stil under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass i tredje tyngste vektklassen, lettvekt, bak landsmannen Otto Roehm. Det var ti deltakere i vektklassen, alle fra USA. Albert Zirkel. Albert Conrad Zirkel (født 23. oktober 1885 i Newark New Jersey, død ukjent) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Zirkel vant en olympisk bronsemedalje i bryting fri stil under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass i tredje tyngste vektklassen, lettvekt, bak sine landsmenn Otto Roehm og Rudolph Tesing. Det var ti deltakere i vektklassen, alle fra USA. Jerry Winholtz. Jerry Elmer Winholtz (født 5. august 1874, død ukjent) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Winholtz vant en olympisk bronsemedalje i bryting fri stil under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass i nest tyngste vektklassen, weltervekt, bak sine landsmenn Charles Ericksen og William Beckmann. Det var ti deltakere i vektklassen, alle fra USA. EM i friidrett 1938 – Diskoskast damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Diskoskast damer ved EM i friidrett 1938 i Wien, Østerrike. __TOC__ Fred Warmbold. Fred Charles Warmbold (født 18. september 1875, død 19. august 1926 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Warmbold vant en olympisk bronsemedalje i bryting fri stil under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass i den tyngste vektklassen, tungvekt, bak sine landsmenn Bernhoff Hansen og Frank Kungler. Det var fem deltakere i den tyngste vektklassen, alle fra USA. Music of the Sun. "Music of the Sun" er debutalbumet til sangerinnen Rihanna og ble gitt ut i 2005. Rihanna samarbeidet med flere produsenter under albumproduksjonen, blant annet med Evan Rogers, Carl Sturken, Stargate og Poke & Tone. Albumet kom på 10. plass på Billboard 200, og solgte 69 000 eksemplarer den første uken. Til i dag har over 2 millioner eksemplarer av "Music of the Sun" blitt solgt. Albumet solgte til gullplate i USA (500 000 eksemplarer). Jens Bugge. Jens Bugge (født 10. mai 1930 i Oslo) er en norsk jurist og høyesterettsdommer. Bugge har vært dommerfullmektig i Lyngen sorenskriverembede, høyesterettsadvokat, dommer og var dommer i Norges Høyesterett fra 1982 til 2000. Han var medlem av styret i Den Norske Turistforening fra 1969 og styreleder fra 1975 til 1980. Bugge var leder for Kontrollutvalget for overvåknings- og sikkerhetstjenesten fra 1984 til 1988. Han er oldebarn til biskopen Frederik Wilhelm Bugge. Bole internasjonale lufthavn. Addis Abeba-Bole International Airport er en flyplass på Bole utenfor den etiopiske hovedstaden Addis Abeba. Det er en av Afrikas største flyplasser etter OR Tambo internasjonale lufthavn, Kairo internasjonale lufthavn, Cape Town internasjonale lufthavn og Sharm el-Sheikh internasjonale lufthavn. Flyplassen ligger på Bole, 18 km øst for Addis Abeba sentrum og 65 km nord for Debra Ziet. Russell van Horn. William Russell van Horn (født 30. juli 1885 i Pennsylvania, død mars 1970 i Wickenburg i Arizona) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Van Horn vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1904 i St. Louis. han kom på tredje plass i vektklassen lettvekt bak sine landsmenn Harry Spanger og Jack Egan. Det var åtte deltakere i klassen, alle fra USA. I november 1905 ble sølvvinneren Jack Egan diskvalifisert av AAU på grunn av at han bokset under falskt navn, han het egentlig Frank Joseph Floyd. Dette førte til at van Horn ble sølvmedaljevinner og Peter Sturholdt som kom på fjerde plass fikk bronse. Islams syn på Maria. Persisk bilde av Maria og Jesus. Flammene er en vanlig muslimsk måte å markere hellige personer Islams syn på Maria (arabisk: مريم «Maryam»), Jesu mor, er feiret som en rettferdig kvinne. Hun er mer omtalt i Koranen enn i Det nye testamentet og er en eneste kvinnen som er nevnt med navn i Koranen. Hennes rolle er viktig da sønnen Isa (Jesus) blir ansett som en av de viktigste av Islams profeter. Ifølge Koranen ble Jesus født på en mirakuløs måte ved Guds vilje, uten en far. Hans mor blir ansett som en ren og respektfull kvinne. Koranen slår fast at Jesus var et resultat av jomfrufødsel, men at verken Jesus eller hans mor er guddommelige. Koranens nittende sura er oppkalt etter henne, og omhandler til en viss grad hennes liv. Av alle Koranens 114 sura, er hun blant bare åtte personer som har fått en sura oppkalt etter seg. I islam, blir hun ofte referert til som "Maryam, Umm Isa" (Maria, Jesu Mor). For muslimer blir hun et symbol på hengivenhet til Gud og pietet. Azoforbindelse. Azoforbindelser er forbindelser som inneholder funksjonell gruppe R-N=N-R', der R og R' kan være enten aryl eller alkyl. N=N gruppen kalles en azogruppe, selv om utgangsforbindelsen, HNNH, heter diimide. De mer stabile derivatene inneholder to arylgrupper. Navnet azo kommer fra "azot," (fransk: nitrogen) som kommer fra gresk "a" (ikke) + "zoe" (å leve). Azofargestoff. Azofargestoffer (tjærefarvestoffer) anvendes i sukkertøy og brus. De er alle mistenkte for å være årsak til allergilignende symptomer som høyfeber, nældefeber, diarré og astma. Tartrazin, Sunset Yellow, Azorubin og Ponceau 4R kan enn videre medføre hyperaktivitet hos barn. Azo-farvestoffer i sukkertøy og leskedrikk kan gjøre ellers helt friske barn til ADHD-pasienter (også kalt DAMP-barn). Pon de Replay. «Pon de Replay» er den første sangen på albumet «Music of the Sun» av sangerinnen Rihanna. Sangen er skrevet og produsert av Vada Nobles, Carl Struken, Evan Rogers og Alisha Brooks. If It's Lovin' That You Want. «If It's Lovin' That You Want» er den tredje sangen på albumet «Music of the Sun» av sangerinnen Rihanna. Sangen er skrevet av Samuel Barnes, Scott La Rock, Mosley Makeba, Jean-Claude Alexsander og Lawrence Parker Olivier og er produsert av Poke & Tone. Peter Sturholdt. Peter Johnson Sturholdt (født 7. desember 1885 i Minnesota, død 27. juni 1919 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Sturholdt kom på fjerde plass i boksing under OL 1904 i St. Louis i vektklassen lettvekt, bak sine landsmenn Harry Spanger, Jack Eagan og Russell van Horn. Det var åtte deltakere i klassen, alle fra USA. I november 1905 ble sølvvinneren Jack Egan diskvalifisert av AAU på grunn av at han bokset under falskt navn, han het egentlig Frank Joseph Floyd. Dette førte til at van Horn ble sølvmedaljevinner og Sturholdt som kom på fjerde plass fikk bronse. Let Me. «Let Me» er den niende sangen på albumet «Music of the Sun» av sangerinnen Rihanna. Sangen er skrevet av Evan Rogers, Carl Sturken, Mikkel SE, Tor Erik Hermansen og Makeba Riddick og er produsert av StarGate. Left 4 Dead. Left 4 Dead (Forkortet L4D) er et flerspiller, overlevelses thriller, førstepersonsskytespill laget av Valve Corporation. Spillet bruker Source Game Engine, og er tilgjengelig for Windows-baserte PC-er og Xbox 360. L4D blir spilt igjennom Steam som også er laget av Valve. Left 4 Dead setter fire spillbare eller AI kontrollerte overlevende mot horder av aggressive «infiserte» zombier i et filmaktig miljø der spillere spiller som en av karakterene i en «thriller spillefilm». De overlevendes mål er å hjelpe hverandre med å komme seg gjennom diverse scenarioer til sikkerheten. De infiserte (zombiene) blir kontrollert av en AI som dynamisk balanserer vanskelighetsgrad og oppførsel avhengig av de overlevendes framgang og situasjon. I et alternativt spillmodus, kan menneskelige spillere kontrollere opp til fire forskjellige «Spesielle Infiserte» med spesielle evner og gjennom samarbeid prøve å stoppe de overlevende. Spillet ble utgitt den 18. November, 2008 i USA og 21. November, 2008 i Europa samtidig med 10-års jubileumet etter utgivelsen av Half-Life. En fem minutter lang trailer av spillet ble utgitt på halloween. En spillbar demo ble gjort tilgjengelig 6. November, 2008 for de som allerede hadde forhåndsbestilt spillet og 11 november, 2008 for generell offentlighet. Demoen ble stengt ned 18. November, 2008. Demoen inneholdt de første èn og en halve scenarioene av fem i den første kampanjen kalt «Ingen Nåde», og var spillbart både på enkelspiller og flerspiller. I en podcast av spillbloggen Kotaku, kunngjorde Valve-ansatt Chet Faliszek at det skulle komme en oppdatering for PC og Xbox 360. Det blir hintet om nye scenarioer, våpen, bosser og Left 4 Dead SDK som gjør det mulig for spillere å gi ut egne scenarioer. Kampanjemodus. Spilt i førsteperson, spillere tar kontroll over de fire hovedkarakterene i spillet, kjent som «De Overlevende». Hvis fire menneskelige spillere ikke er tilgjengelige, vil de resterende overlevende bli AI- kontrollerte robotter. De overlevende spiller gjennom ulike scenarioer der de kjemper mot «De Infiserte,» som er blant annet tradisjonelle zombier. Spillet fokuserer på samarbeid og lagspill; fargede siluetter av dine lagspillere er synlige gjennom vegger for å hjelpe spillere å holde sammen og koordinere sine bevegelser, og Overlevende kan bli nedslått av de Infiserte og kun bli hjulpet av en annen spiller. Om en lagspiller blir nedslått etter å ha blitt hjulpet opp igjen to ganger, uten å helbrede seg selv imellom, vil spilleren oppleve et svart-hvitt syn, og dette betyr at spilleren vil dø om han/hun skulle bli nedslått igjen av de Infiserte. Dør spilleren, er spilleren nødt til å vente til de resterende Overlevende finner et «trygt rom» eller et stengt skap før du kan gjenopplives. Det er gjenopplivings områder spredt rundt scenarioet som kan åpnes for å finne gjenopplivede Overlevende. «Spesielle Infiserte» er i besittelse av spesielle angrep, slik som Hunterens slag, Boomerens spy, Smokerens tunge-kvelning, og Tankens kast (kaster vanligvis biler eller steiner), og Witcher som avhengig av vanskelighetsgraden kan drepe en Overlevende på ett eneste slag. Alle disse angrepene krever assistanse fra en annen lagspiller for å komme seg ut av, eller reise seg opp igjen etter å blitt nedslått. De Overlevde kan også dele første-hjelps utstyr og hjelpe hverandre med å helbrede seg. Left 4 Dead har full vennlig ild på Normal, Avansert og Expert vanskelighetsgrad, som øker behovet for å være på vakt rundt andre Overlevende. Vennlig ild er avslått på Lett vanskelighetsgrad. De Overlevende kommuniserer ved hjelp av stemmekommandoer som er tilgjengelige gjennom raske menyer, og noen stemme kommandoer avspilles automatisk når handlinger som å lade våpenet eller få øye på infiserte utføres. Over 1000 unike linjer har blitt spilt inn for hver Overlevende. Spillere kan også kommunisere vanlig gjennom stemmeprat, men dette krever mikrofon. Spillet spilles gjennom fire scenarioer som finner sted i både i by- og avsideliggende miljøer, slik som et sykehus, en flyplass og forlatte landskap. Hvert scenario er delt inn i flere korte seksjoner markert av trygge rom (Safehouse). Her blir spillerenes framgang lagret, spillere kan bytte våpen og fylle skudd på gamle våpen, spillere kan helbrede seg og spillere som er døde blir gjenopplivet. Scenarioene er hovedsakelig linære, med bestemte start- og slutt punkter, men det er flere forskjellige veier å følge med flere alternative objekter, som skaper en følelse av non-linæritet. På slutten av hvert scenario, må spillerne forsvare et bestemt punkt der de venter til redningen ankommer. Hvert scenario varer i mellom 45 til 75 minutter avhengig av hvor godt du spiller. AI og «the Director». Left 4 Dead inneholder et dynamisk system som styrer spillets dramatikk, og vanskelighetsgrad kalt «the Director». Istedenfor å sette forhåndsbestempte opplivings punkter for fiender, Setter direktøren fiender og nyttige gjenstander (F.eks. våpen, bomber, førstehjelp, etc.) på varierende steder basert på hver spillers situasjon, status, ferdighet og lokasjon, noe som gir en ulik opplevelse hver gang en kampanje spilles. Direktøren skaper også intensitet og følelser med emosjonelle midler slik som visuelle effekter, dynamisk musikk, og stemmekommunikasjon mellom spillerne. Valve kaller måten direktøren arbeider på for «Procedural narrative» siden instedenfor å ha en fast vanskelighetsgrad som alltid oppfører seg likt, vil A.I- en analysere hvor godt spillerne har gjort det i spillet så langt, og prøve å legge til handlinger deretter. Dette skal gi spillerne en følelse av et spill som ikke er programmert på forhånd. Versus modus og de Spesielle Infiserte. Left 4 Dead introduserer også en ny 8-spiller versus opplevelse. I Versus modus, kan fire ekstra spillere ta kontroll over «Spesielle Infiserte» med unike evner, blant de andre AI- kontrollerte Infiserte. De infiserte spillerne gjenopplives som en tilfeldig Sesiell Infisert hver gang de spiller. De infiserte spillerne går inn i et gjenopplivigsmodus der de raskt kan gå rundt i scenarioet og velge et passelig sted å gjenopplives på. Gjenopplivingsstedet må være minst omtrent 6 meter borte fra noen av de Overlevende, og må være utenfor synsfeltet til noen av de Overlevende, og må være utenfor visse områder slik som et trygt rom (Safe House). De infiserte spillerne mottar en beskjed når de befinner seg på et passelig gjenopplivingspunkt. Noen sjeldne ganger får de Infiserte spillerne beskjed om hvem som får bli gjenopplivet som en Tank. Infiserte har evnen til å se siluetten til de Overlevende hver gang den Overlevende beveger seg, snakker, eller skyter med et våpen. Siluetten vil gradvis forsvinne fra de infisertes syn, viss den Overlevende holder seg rolig. Til forskjell fra de Overlevende kan de Infiserte se klart i mørket. Infiserte kan klatre forskjellige steder, og der de har mulighet til å klatre er det markert med symboler. Infiserte tar ikke skade av å falle store avstander. Versus modus er kun tilgjengelig for kampanjene No Mercy- Ingen Nåde, og Blood Harvest- Blodig Avling. Gjennom en Versus kampanje, spiller hver gruppe bestående av fire spillere vekselvis som overlevende og infiserte, der turene bytter for hvert kapittel. På slutten av hvert kapittel, får de Overlevende poeng basert på hvor godt de har spilt. Hvis alle de Overlevende dør før de når det trygge rommet (Safe House), blir de premiert med poeng avhengig av hvor gjenommsnittlig lang distanse de har tilbakelagt multiplisert av vanskelighetsgraden på kartet. Hvis en eller flere overlevende skulle komme seg til det trygge rommet, vil de bli premiert med poeng avhengig av hvor mye helse de har igjen, multiplisert med antall Overlevende som har kommet seg til det trygge rommet, mulitplisert med vanskelighetsgraden. De Overlevende. Det er fire spillbare menneskelige karaktere i spillet (derfior tallet «4» i tittelen). Tidligere var det planlagt å kontrollere en tilfeldig Overlevende, men i den endelige utgivelsen kan spillere velge den karakteren de vil så lenge ingen andre spillere har valgt karakteren før dem. Første-dels våpen. De Overlevende har mange forskjellige våpen å velge/finne, og våpnene kan deles inn i tre gupper. Den første guppen våpen er tilgjengelig for alle de Overlevende helt i begynnelsen av hvert scenario, i tilleg til en eller to «Springfield Amory M1911» pistoler som de Overlevende alltid har med seg. Pistolene har ubegrenset ammunisjon, og er de eneste våpnene de Overlevende kan bruke når de er nedslått av de Infiserte. Alle Overlevende har nærkamp angrep, noe som er nyttig siden det kan brukes til å dytte bort Infiserte. Overlevende bruker dette til å dytte bort nære Infiserte for så å skyte dem, eller til beskyttelse mens de lader om våpenet. Spilleren kan både slå og lade om våpenet samtidig. Den første gruppen med våpen inneholder standard «Uzi»,«pump-action shotgun»- (Pumpe Hagle), og et dobbelt sett pistoler. Andre-dels våpen. Våpnene i den andre guppen kan bli funnet gjennom scenarioet og på slutten av scenarioet, rett før «den endelige kampen.» Den andre gruppen, som i tilleg har bredere variasjon av våpen, ligner mye på den første gruppen våpen bortsett fra at de er relativt sterkere. Den andre gruppen bytter ut «Uzi» med «M16A3 assault rifle», og «pump-action shotgun» med «Benelli M4 Super 90 shotgun», og i tilleg kan spillere velge en «Ruger Mini-14 rifle» som har skyttersikte. Denne kan brukes til skarpskyting. Andre våpen. I tilleg til skytevåpen, kan Overlevende også ha med seg en «Molotovcocktail» for å skape ild over områder på bakken. Ilden setter fyr på Infiserte og får dem til å få panikk og dø. Overlevende må også passe seg for ilden, siden de selv miste helse i et par sekunder etter å ha kommet seg bort fra ilden. Tar spesielle Infiserte fyr, vil de gradvis miste all helsen sin. Overlevende kan også ha med seg en rørbombe (pipe bomb) utstyrt med både blinkende lys og en modifisert røykvarsler for å skape en høy irriterende sirene lignende lyd som tiltrekker seg Infiserte for så å eksplodere. En overlevende kan kun ha med seg ett kastevåpen om gangen. I tilleg til disse våpnene kan du finne «miniguns» montert på defensive posisjoner noen få steder pr. kampanje. Bensinkanner, propan tanker, og oksygen tanker kan også finnes og plasseres på strategiske steder. Disse utløser seg når Overlevende skyter på dem. Andre nyttige gjenstander. Hver Overlevende har mulighet til å ha med seg ett første-hjelps skrin som helbreder 80% av de Overlevendes helse, noe som betyr at en spiller med veldig lite helse igjen vil tjene mer på et første-hjelps skrin enn en spiller som kun har mistet litt helse. Første-hjelps skrin finnes hovedsakelig i alle trygge rom (Safe room/Safe house), men en spiller kan finne første-hjelps skrin hvor som helst ellers i scenarioet, men dette er sjeldnere enn andre gjenstander. En annen gjenstand som er spredt rundt i scenarioene er «pain killers» (smertestillende tabletter) som midlertidlig helbreder 50% av spillerenes totale helse. Alle de Overlevende kan gi hverandre første-hjelps skrin og pain killers. Historie. Utviklingen av Left 4 Dead startet i midten av 2005. Valve siktet på å skape et skrekkfilm-inspirert spill som blander enkelspiller- spill, med linær struktur, slik som «Half-Life» med flerspiller- sosiale spill slik som «Counter Strike» og «Team Fortress 2», som har stor mulighet for å spilles igjen og igjen. Spillet ble for første gang avslørt i 2006 juleutgaven av «PC Gamer UK» som hadde en seks- siders artikkel som beskrev en gjennomgang av Valves hovedkvarter. En liten video av spillet ble utgitt sammen med «The Orange Box». RS «Christian Bugge». RS 41 «Christian Bugge» er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet hos K. Christensen & Co i Risør i 1935. Den var den fjerde av i alt fjorten skøyter i Bjarne Aas-klassen som ble bygd for Redningsselskapet. Ved sin død i 1931 testamenterte skipsmegleren Christian Bugge 100 000 kr til Redningsselskapet. Av dette beløpet ble halvparten brukt til å motorisere eldre redningsskøyter, mens den andre halvparten gikk til å bygge en ny skøyte. Rokta-forliset. «Christian Bugge» ble landskjent etter redningsdåden på Gallerskjæra 3. og 4. april 1938. Under dramatiske omstendigheter var den med på å redde halvparten av mannskapet på DS «Rokta». «Christian Bugge» var den første redningsskøyta med radiosender om bord, og kringkastingen fulgte dramaet på nært hold. Rokta-forliset og redningsaksjonen ble en enorm mediebegivenhet i radioens tidlige dager. Skipper John Bakken og mannskap ble i etterkant hedret av H.M. Kongen og befolkningen langs hele kysten. Innsats som redningsskøyte. Frem til 1967 var «Christian Bugge» i tjeneste som redningsskøyte og berget 68 personer fra «den visse død», fire fartøy fra totalforlis og ga assistanse til totalt 685 fartøy. På fremmed kyst. Etter å ha blitt tatt ut av tjeneste i 1967, gikk «Christian Bugge» over i privat eie, og blant annet var den i mange år på Seychellene i det Indiske Hav. I 1994 var den tilbake i Norge, først under dansk eier, men siden 2000 har den vært i norsk eie. Underveis har skøyta flere ganger gjennomgått omfattende restaurering og modernisering. Brann og nye restaureringsplaner. Den 5. desember 2002 ble «Christian Bugge» totalskadd i brann mens den lå til kai i Harøysundet i Fræna. Fordi fortøyningene brant drev skøyta fra land, og dette gjorde slukkingsarbeidet vanskelig. Det endte med at skøyta sank av vannmengdene som brannvesenet sprøytet for å slukke brannen. Det ble etterhvert konstatert at brannårsaken var bålbrenning kvelden før som hadde antent brygga og deretter skøyta. Det er nylig blitt besluttet å restaurere skøyta igjen til original stand slik at den skal kunne være seilbar igjen i 2010. Restaureringen vil skje i Eivindvik i Sogn og Fjordane. Jack Egan. Frank Joseph Floyd alias Jack Egan (født 27. mai 1878 i Philadelphia i Pennsylvania, død 15. mars 1950) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Eagan vant to olympiske medaljer i boksing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass i vektklassen lettvekt bak sin landsmann Harry Spanger og på tredje plass i weltervekt. I november 1905 ble sølv- og bronsevinneren Jack Egan diskvalifisert av AAU på grunn av at han bokset under falskt navn, han het egentlig Frank Joseph Floyd. Dette førte til at Russell van Horn ble sølvmedaljevinner og Peter Sturholdt som kom på fjerde plass fikk bronse i vektklassen lettvekt. I weltervekt ble det ikke noen endring, unntatt Egan som mistet sin bronsemedalje, av medaljene ettersom begge tapende semifinalistene hadde fått bronse. EM i friidrett 1938 – Spydkast damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast damer ved EM i friidrett 1938 i Wien, Østerrike. __TOC__ Peder A. Eidberg. Peder A. Eidberg (født 21. november 1933 i Harstad) er en norsk baptistisk teolog, pedagog og forfatter. Han tok teologisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1960, etter å ha studert ved Baptistenes teologiske seminar på Stabekk i Bærum og ved Baptist Theological Seminary, Rüschlikon i Sveits. I 1966 tok han også religionshistorie grunnfag. I mer enn førti år var han lærer ved Baptistenes Teologiske Seminar, i perioden fra 1985 til 1992 var han rektor. I 1999 tok han teologisk doktorgrad ved Universitetet i Oslo på en avhandling om Det Norske Baptistsamfunns bakgrunn, tilblivelse, historie og egenart til jubileet i 1902. I forbindelse med dette arbeidet hadde han flere forskningsopphold i utlandet, og i årene 1973 til 1975 var han forskningsstipendiat under NAVF, tilknyttet Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Han har også vært leder av Baptistsamfunnets hovedstyre. Amaral. Amaral er en musikkduo fra Zaragoza i Spania. Gruppen består av Eva Amaral (vokalist) og Juan Aguirre (gitarist). De skriver sangene sine sammen. Eva Amaral startet som trommeslager i en annen gruppe, før hun i 1997 slo seg sammen med Aguirre for å skrive eget materiale. Musikken kalles ofte poprock, men blandes ofte med latinske rytmer, folkrock, synth og poetisk lyrikk, og spesielt tradisjonell spansk folk. Juan Aguirre ble født i San Sebastián (også kjent som Donostia) i Guipúzcoa-provinsen i Spania. Han tilbrakte barndommen i byen Gros og bor per 2008 i Zaragoza. Amaral har per 2008 gitt ut fire studioalbum. Benz Velo. Benz Velo er en bil som ble produsert av Karl Benz i perioden 1894-95. Bilen etterfulgte den trehjulete Patent Motorwagen, som var den første bilen som ble solgt kommersielt. Velo hadde fire hjul, og ble solgt fra 1894. Denne og Duryea Motor Wagon, som ble patentert i 1895, regnes som de første standardiserte bilene – 134 identiske Benz Velo ble produsert i 1895. Lost! «Lost!» er en sang av Coldplay, skrevet for albumet "Viva la Vida or Death and All His Friends". Sangen lå på VG-lista topp 20 på 12. plass i én uke (uke 47, 2008). Benjamin Spradley. Benjamin Spradley var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Spradley vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass i den nest tyngste vektklassen, mellomvekt, bak sin sin landsmann Charles Mayer. Det var kun to boksere, begge fra USA i den nest tyngste vektklassen. A Girl Like Me. "A Girl Like Me" er et musikkalbum av sangerinnen Rihanna, utgitt i 2006. Det var hennes andre album. Allerede i april 2006 ble "A Girl Like Me" utgitt, under 8 måneder seinere enn debutalbumets utgivelse. Albumet fikk 5. plass på Billboard 200, og solgte 115 000 eksemplarer den første uken – og har solgt til platinaplate. Singelen "«SOS»" kom på 1. plass på Billboard-listen, og ble hennes aller første nr. 1-hit i USA. "A Girl Like Me" kom på nr. 1 i "Top Canadian Albums" (Canada), nr. 5 i "UK Albums Chart"(Storbritannia) og nr. 5 i "Irish Album Chart"(Irland) Den andre singelen, "«Unfaithful»", ble en gigantisk verdensomspennende hit, og fikk gode plasser i listene verden over, blant annet USA, Canada, Sveits og Frankrike. "«Unfaithful»" var med-skrevet av Ne-Yo. Omsider ble singlene "«We Ride»" og "«Break It Off»" sluppet ut. Disse fikk mindre oppmerksomhet enn de andre singlene, men sistnevnte fikk en god niende plass. SOS (Rihanna-sang). «SOS» (eller «S.O.S. (Rescue Me)») er den første sangen på albumet «A Girl Like Me» av sangerinnen Rihanna. Sangen er skrevet av Jonathan Reuven Rotem, Kidd Bogart og Ed Cobb og er produsert av J. R. Rotem. RS «Storebrand». RS «Storebrand» (RS 42) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet hos Lindstøl Skipsbyggeri i Risør i 1936. Den var den femte av i alt fjorten skøyter i Bjarne Aas klassen som ble bygd for Redningsselskapet. I 1944 deltok «Storebrand» i evakueringen av Finnmark under andre verdenskrig. Frem til 1969 var «Storebrand» i tjeneste som redningsskøyte og berget 34 personer fra «den visse død», syv fartøyer fra totalforlis og gitt assistanse til totalt 767 fartøy. William Michaels. William Mayes Michaels (født 13. juli 1876 i Tennessee, død ukjent) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Michaels vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass i den tyngste vektklassen, tungvekt, bak sine landsmenn Samuel Berger og Charles Mayer. Han tapte sin kamp på knockout mot Samuel Berger som siden vant finalen over Charles Mayer. Det var kun tre boksere, alle fra USA i den tyngste vektklassen. We Ride. «We Ride» er den fjerde sangen på albumet «A Girl Like Me» av sangerinnen Rihanna. Sangen er skrevet av Makeba Riddick, Tor Erik Hermansen og Mikkel S. Eriksen og er produsert av StarGate. Break It Off. «Break It Off» er den syvende sangen på albumet «A Girl Like Me» av sangerinnen Rihanna. Sangen er fremført og skrevet av Rihanna og Sean Paul og er produsert av Don Corleon. William Nelson (bryter). William Nelson var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Nelson vant en olympisk bronsemedalje i bryting fri stil under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass i den nest letteste vektklassen, fluevekt, bak sine landsmenn George Mehnert og Gustave Bauers. Det var kun tre deltakere i den nest letteste vektklassen, alle fra USA. William Beckman. William Beckman (født 12. mai 1881, død ukjent) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Beckman vant en olympisk sølvmedalje i bryting fri stil under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass i den nest tyngste vektklassen, weltervekt, bak sin landsmann Charles Ericksen. Det var ti deltakere i vektklassen, alle fra USA. Christian Børs (sjømann). Christian Børs (født 1745, død) var en bergensk sjømann som i 1769 ble tatt til fange av algirske sjørøvere. Han ble solgt som slave og endte opp på slottet i Algier, hvor han fort steg i gradene. Etter 2 år, 7 mnd og 12 dager i fangenskap, ble han kjøpt fri ved innsamlede midler og returnerte til Bergen. Her ble han gift med Karen Teting, fikk en sønn i 1788 og kalte ham opp etter seg. Bergen Museum har tatt vare på den drakten Christian Børs brukte når han serverte kaffe på slottet. Christian Børs (forretningsmann). Christian Børs (født 21. mars 1823 i Bergen, død 16. mai 1905 i Paris, Frankrike) var en utvandrer fra Bergen som ble forretningsmann i USA og seinere svensk og norsk generalkonsul i New York. Han skjenket rike gaver og legater til fødebyen, blant blant en fontene til Nygårdsparken i Bergen i 1884. I 1888 flyttet han til Paris. Konsul Børs gate i Bergen er oppkalt etter ham. DS «Christian Børs». D/S «Christian Børs» var et dampskip fra Vilhelm Torkildsens rederi i Bergen. Skipet var på 7000 tonn og hadde omkring 1905 et mannskap på 31 mann. Det hadde damp til å drive motoren, ni vinsjer og ankerløft. Det ble brukt i skiptrafikk under navnet D/S «Saphir» (Edvin Endresen, Stavanger) under andre verdenskrig. Charles Tatham. Charles T. Tatham (født 3. september 1854 i New York, død 24. september 1939 død i New York) var en amerikansk fekter som deltok under OL 1904 i St. Louis. Tatham vant to olympiske sølvmedaljer i fekting under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass i den individuelle konkurransen i kårde bak gullmedaljevinneren Ramón Fonst. Han var også med på laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i florett, det var kun to lag med tre fektere på hvert lag, de andre på sølvlaget var Charles Townsend og Arthur Fox. Tatham ble han nummer tre i den individuelle konkurransen i florett. Enkaustisk maling. Enkaustisk maling, også kjent som voksmaleri, er en meget gammel maleriteknikk hvor fargepigment blir blandet med oppvarmet bivoks. Væsken eller pastaen blir deretter lagt på underlaget, vanligvis tilberedt treplate, skjønt seilduk og andre materialer ble også brukt. Den enkleste enkaustiske blandingen kan bli gjort ved å blande pigmentfarger med smeltet bivoks, men det er andre oppskrifter som også kan bli benyttet — noen involverer andre typer av voks, dammarharpiks, linolje (linfrøolje), eller andre ingredienser. Rent, pulveriserte pigmenter kan bli kjøpt og brukt, men en del blandinger bruker oljemaling eller andre former for pigment. Metallredskaper og spesielle pensler kan bli benyttet for å forme malingen før den stivner, eller oppvarmet metall kan bli brukt for å manipulere voksen straks den har stivnet på overflaten. I dag kan verktøy som varmelamper, varmepistol og andre metoder for å bruke varme tillate kunstnere å øke den tiden som de trenger for å arbeide med materialet. Ettersom voks er brukt som bindemiddel for pigmentet kan enkaustisk også bli skulptert i tillegg til malt. Andre materialer kan bli innstøpt eller benyttet som collage på overflaten, eller lagt i lag ved å bruke det enkaustiske mediet for klebe det til overflaten. Denne teknikken var den som ble benyttet for gjøre "Fayyum-portrettene" i Egypt en gang rundt 100-300 e.Kr. Det samme var ikonet "Blachernitissa" og andre tidlige ikoner. I moderne tid har flere amerikanske kunstnere, blant annet Jasper Johns benyttet teknikken. Enkaustisk kunst har opplevd en gjenoppblomstring siden 1990-tallet hvor folk bruker elektriske stekejern og oppvarmede stifter på ulike typer overflater, blant annet kort, papir og selv keramikk. Jernet produserer et mangfold av tilfeldige mønstre som kan oppfattes som kunstnerisk interessante, men teknikken er ikke begrenset til kun abstrakte mønstre, men kan også benyttes til å skape komplekse malerier som med andre maleriteknikker. RS «Christian Børs II». RS «Christian Børs II» (RS 45) er en 61 fots skøyte. Skøyta er tegnet av Bjarne Aas og ble bygget i 1937 som redningsskøyte (RS 45) av Gravdals Skipsbyggeri og Trelastforretning i Sunde i Kvinnherad. Fartøyet har både motor og seil som fremdriftsmiddel. Aas tok utgangspunkt i Colin Archers farkoster, men mente at de hadde for dårlig bæring i akterskipet. Derfor la han ut akterskipet såpass mye at båten fikk en såkalt krysserhekk. Dette skulle gi bedre styring og hindre at båten gravde seg ned under tauing. Båten var i Redningsselskapets tjeneste inntil den ble solgt i 1970. I den 33 år lange perioden ble seks fartøy og 27 liv reddet. Antall fartøy som ble assistert, var 1140. Skøyten er nå i privat eie og hjemmehørende i Bergen. Charles Townsend. Charles Fitzhugh Townsend (født 1873, død 11. desember 1906) var en amerikansk fekter som deltok under OL 1904 i St. Louis. Townsend vant en olympisk sølvmedalje i fekting under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget som kom på andre plass lagkonkurransen i florett. Det var kun to lag med tre fektere på hvert lag, de andre på sølvlaget var Arthur Fox og Charles Tatham. I den individuelle konkurransen i florett ble han utslått i den innledende runden. Townsend kom på femte plass i kårde. Azobenzen. a>. "Trans" formen (venstre) kan overføres til "cis" formen (høyre) med lys som har en bestemt bølgelengde. En annen bølgelengde vil overføre molekylet tilbake til "trans" formen. Azobenzen er en kjemisk forbindelse som består av to fenyl ringer sammenbundet av en N=N dobbelbiding. 'Azobenzene' eller bare 'azo' utgjør en egen klasse av molekyler som inneholder en azobenzenstruktur, som kan tilhøre ulik funksjonell gruppe fra fenylringene. Forbindelsene burde formelt kalles 'diazener', som er fargesterke og er brukt til fargestoff i ulike industrier. RS «Astrid Finne». RS «Astrid Finne» (RS 43) er en tidligere redningsskøyte bygget for Redningsselskapet i 1937 hos Anker og Jensens verft i Vollen i Asker. Den var den sjette av i alt fjorten skøyter i Bjarne Aas-klassen som ble bygd for Redningsselskapet. Frem til 1954 var «Astrid Finne» i tjeneste som redningsskøyte og berget 34 personer fra «den visse død», åtte fartøy fra totalforlis og gitt assistanse til totalt 469 fartøy. «Astrid Finne» eies nå av den svenske seilforeningen "Mot Bättre Vetande" og går som skoleskip. Arthur Fox. Arthur George Fox (født 9. september 1878 på Isle of Wight i England, død 17. august 1958 i Los Angeles i California) var en amerikansk fekter som deltok under OL 1904 i St. Louis. Fox vant en olympisk sølvmedalje i fekting under OL 1904 i St. Louis. Han var med på laget som kom på andre plass lagkonkurransen i florett. Det var kun to lag med tre fektere på hvert lag, de andre på sølvlaget var Charles Townsend og Charles Tatham. I den individuelle konkurransen i florett ble han utslått i den innledende runden. Fox kom på femte plass i sabel. Dookie. "Dookie" er et album av det amerikanske punkrock-bandet Green Day utgitt 1. februar 1994. Dette var også det første albumet til Green Day etter at de skrev under for plateselskapet Reprise Records. Det har blitt solgt over 15 millioner eksemplarer av albumet på verdensbasis siden det ble utgitt. Det lå 18 uker inne på VG-lista Topp 40 med en 9. plass som beste notering. I 1994 vant Green Day en Grammy for beste alternative gruppe. Sporliste. Dookie inneholder 14 spor i tillegg til bonussporet «All my Myself». Alle er skrevet av Billie Joe Armstrong og komponert av Green Day Det ble utgitt fem singler fra albumet. Den første var «Longview» som ble utgitt 6. juni 1994. Senere i 1994 kom også «Welcome to Paradise» og den store hitlåta «Basket Case» ut etterfulgt av «She» og «When I Come Around» i 1995. Alizarin. Alizarin Gul R (kjemisk formel C13H8N3NaO5) er en gul farget azoforbindelse som fremstilles ved diazo koblingsreaksjon. Det leveres vanligvis som et natriumsalt. I ren form er det et rust-farget fast stoff. Alizarin Gul R er en pH-indikator. Den gir gul farge for lavere pH enn 10.0, oransje mellom 10.1 og 12.0, og rød ved pH over dette. Alizarin erstattet krapp som tidligere var brukt i tekstilindustrien til å farge tøy. Den syntetiske framstilingen baserer seg på en metode som ble oppdaget av de tyske kjemikerne Graebe og Liebermann i 1868. William Grebe. William F. Grebe (født mars 1870, død ukjent) var en amerikansk fekter som deltok under OL 1904 i St. Louis. Grebe vant to olympiske medaljer i fekting under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass i den individuelle konkurransen i sabel bak gullmedaljevinneren Manuel Diaz. Grebe ble nummer tre i singlestick og i den individuelle konkurransen i florett ble han utslått i den innledende runden. Thailandsk navneskikk. Thailandsk navneskikk. I motsetning til mange andre asiatiske land, er Thailands navneskikk nokså lik vestlig navneskikk. En thai har to navn: Et personlig fornavn og et slektsnavn (นามสกุล [na:m sa kun]), og de oppgis i rekkefølgen fornavn-etternavn (mens andre asiatiske land gjerne bruker rekkefølgen etternavn-fornavn). De fleste navn har en positiv betydning, og mange navn har sitt opphav i sanskrit og pali. Et etternavn kan kun innehas av en familie, noe som har gjort at det finnes en stor mengde etternavn, og at to personer som har samme etternavn er i slekt med hverandre. Frem til 2005, var det påkrevd at en gift kvinne tok ektemannens etternavn, men dette ble da endret slik at hun kunne beholde pikenavnet sitt. Slektsnavn er relativt nye i Thailand: De ble først innført i 1913 av kong Vajiravudh, som selv laget flere av de etternavnene undersåttene hans skulle ha. Ettersom etternavn er såpass nye i Thailand er det fremdeles vanlig å referere til en person med denne personens fornavn. Den tidligere statsministeren Thaksin Shinawatra kalles for eksempel alltid «Thaksin». For å vise respekt nå man snakker med andre settes gjerne tittelen «khun» (คุณ) foran fornavnet (for personer av begge kjønn). I de fleste sammenhenger, vil thaiene bruke et kallenavn (ชึ่อเล่น – «lekenavn»). Dette er vanligvis et enstavelsesord, de fleste slike ord betyr noe, men noen har ingen mening. Kallenavn brukes istedet for en persons egentlige navn i de aller fleste sammenhenger når det gjelder muntlig og uformell omtale, mens en persons ordentlige navn helst brukes i skriftlig og formell omtale. De fleste thaier introduserer seg selv med sitt kallenavn heller enn sitt egentlige navn. En grunn til at man gjerne bruker kallenavn istedet for sitt egentlige navn, er at det er vanlig å skifte navn, relativt ofte, i Thailand. Dette gjelder ikke bare fornavn, men også etternavn. Man håper gjerne at det å skifte navn vil gi én mer hell videre i livet enn det éns nåværende navn har gjort. Det er derfor vanlig å konsultere en munk for råd når man velger å skifte navn. Ettersom et etternavn er reservert for én familie, betyr det at hvis man skal skifte etternavn, må man få seg et etternavn som ingen andre har. Nye etternavn kan bli veldig lange: Både slik at de skal være forskjellige fra etternavn som allerede er i bruk, men også fordi man ønsker å legge inn flere positive attributter i navnet. Adelige personer har andre navneskikker. Etterkommere av prinser fra Chakri-dynastiet må ta navnet til denne prinsen som sitt etternavn. Personer som er i slekt med kongefamilien, men har for lav rang til selv å bære noen kongelig eller adelig tittel, legger preposisjon ณ (na) foran et geografisk område, og har dette som etternavn. Personer i slekt med det regjerende Chakri-dynastiet bruker tittelen ณ อยุธยา (na Ayutthaya). På denne måten kan ณ minne om det tyske "von". Et etternavn med ณ kan kombineres med et annet etternavn, og plasseres da til sist i navnet. RS «Idun». RS «Idun» (RS 44) er en tidligere redningsskøyte som ble bygd for redningsselskapet av K. Christensen & Co. i Risør i 1937. Dette var den andre av i alt fjorten skøyter designet av Bjarne Aas. Navnet utspringer av at fartøyet ble donert av det daværende livsforsikringsselskapet Idun. «Idun» deltok også i evakueringen av Finnmark under 2. verdenskrig. I 1958 gjennomgikk skøyta en modernisering der den fikk nytt styrehus, riggen ble redusert og større motor installert. Frem til 1969 var «Idun» i tjeneste som redningsskøyte og berget 40 personer fra «den visse død», seks fartøyer fra totalforlis og gitt assistanse til totalt 516 fartøy. Etter at skøyta ble solgt i 1969 ble den omdøpt til «Odin», men har senere fått tilbake sitt døpenavn. «Idun» står på Riksantikvarens liste over verneverdige fartøy. I 2008 ble det bevilget 1,3 millioner kroner fra Riksantikvaren til utskifting av dekket etter at gjentatte nedslipinger av det originale dekket hadde medført lekkasjer som var umulige å utbedre. «Idun» er nå i privat eie og hjemmehørende i Oslo. Den går som charterbåt i sommerhalvåret. William O'Connor. William Scott O'Connor (født 23. mai 1864 i Pittsburgh i Pennsylvania, død 16. januar 1939 på Manhattan i New York) var en amerikansk fekter som deltok under OL 1904 i St. Louis. O'Connor vant en olympiske sølvmedalje i fekting under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass i singlestick bak gullmedaljevinneren Albertson van Zo Post. Johannes Barstad. Johannes Andreas Barstad (født 7. april 1857 i Volda, død 1931 i Volda) var en norsk prest og salmedikter. Etter teologisk utdannelse i 1883 og en periode som lærer i Stavanger fra 1883 til 1886 kom han tilbake til hjemstedet og var prest og prost der i over 30 år. Hans tid som prest falt sammen med store vekkelsesperioder på Sunnmøre i 1880-årene. Inspirert av dette startet han det første kristelige blad på nynorsk, Stille Stunder, i 1889. Dette bladet har blitt et symbol for det som er kalt «kristningen av landsmålet», og bladet kommer fremdeles ut. I bladet publiserte han mange av sine egne tekster, siden samlet han dem i to diktsamlinger. I 1918 flyttet han til Voss og ble sokneprest der, men da han ble pensjonist, flyttet han tilbake til Volda, hvor han bodde til han døde. Normandie rundt. Normandie rundt ("fr. Tour de Normandie") er et fransk etapperitt på sykkel som går gjennom Normandie i Nordvest-Frankrike. Rittet ble første gang arrangert i 1939. Fra 2005 har det vært en del av UCI Europe Tour Tre nordmenn har vunnet rittet sammenlagt; Thor Hushovd, Steffen Kjærgaard og Ole Sigurd Simensen. Melvin R. Laird. Melvin Robert Laird (født 1. september 1922 i Omaha i Nebraska) er en amerikansk forfatter og republikansk politiker som var USAs forsvarsminister under president Richard Nixon i perioden mellom 22. januar 1969 til 29. januar 1973. Laird ble uteksaminert fra Carleton College i Minnesota i 1942 og vervet seg til United States Navy for tjeneste i andre verdenskrig like etterpå. Han ble forfremmet til fenriks grad i april 1944 og tjenestegjorde på destroyeren USS Maddox (DD-731) i Stillehavet. Etter å ha fått Purple Heart og en rekke andre utmerkelser forlot han marinen i april 1946. Han ble valgt inn i delstatssenatet i Wisconsin samme år, hvor han etterfulgte sin far, og ble der til november 1952, da han ble valgt inn i Representantenes hus for Wisconsins 7. distrikt. Etter å ha tjenestegjort i Representantenes hus ble Laird i 1969 utnevnt til landets neste forsvarsminister av president Richard Nixon under Vietnamkrigen. Han arbeidet for å få de amerikanske troppene ut av Vietnam, men det endelige resultatet av hans arbeid i form av våpenhvilen ble ikke undertegnet før et par dager etter at Laird gikk av som forsvarminister. Til tross for at han var fornøyd med at amerikanske tropper ble trukket ut av Vietnam viste det seg at Sør-Vietnam ikke klarte seg uten amerikansk nærvær. Det var for øvrig Laird som utviklet begrepet "Vietnamization" (dvs. «Vietnamisering»), som gikk ut på en strategi for å overføre ansvaret for striden til de sør-vietnamesiske styrkene. Han gikk av som forsvarsminister i januar 1973 etter flere ganger å ha uttrykt at han bare ville sitte i stillingen i fire år. Året etter ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje og i senere tid har han skrevet flere artikler for Reader's Digest og andre publikasjoner om nasjonale og internasjonale temaer. George Cooke. George Edwin Cooke (født 17. februar 1883 i St. Louis i Missouri, død 3. juni 1969 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Cooke vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "St. Rose Parish", som kom på tredjeplass i fotballturneringen bak det canadiske laget "Galt Football Club" og "Christian Brothers College" fra USA. "St. Rose Parish" tapte første kampen med 0-4 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, "Christian Brothers", med 7-0 og ble olympiske mestere i fotball. De amerikanske lagene "St. Rose Parish" og "Christian Brothers College" spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant "Christian Brothers College" med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904. Cooke var forsvarsspiller og spilte alle fire kampene, hans yngre bror Thomas var også med på laget, men ble skadet i den første kampen mot "Galt Football Club". Sophie & Virginie. Sophie & Virginie er en fransk tegnefilmserie fra 1990. Serien, som går over to sesonger og teller til sammen 52 episoder, er utviklet av Jean Chalopin for den franske kringkasteren TF1. I Norge er det Jetix (tidligere kalt Fox Kids) som har sendt serien. Første sesong. Serien handler om søstrene Sophie og Virginie Mecier. I første sesong mister de foreldrene sine, to berømte etnografer, i en flystyrt i den afrikanske jungelen. Sophie og Virginie må derfor flytte til madame Lassarts barnehjem. Her får de ikke lov til å treffe hverandre, men jentene møtes likevel i det skjulte. Mens Sophie lykkes i å få venner på barnehjemmet, deriblant gutten Paul, plages Virginie av de to medelevene Nathalie og Nicole. Kun romvenninnen Marie står på hennes side. Sophie og Virginie får etter hvert tegn som tyder på at foreldrene er i live. Flere personer engasjerer seg i deres sak, slik som journalisten Catherine Dupuis, forskeren Frederique Rochambeau, legen dr. Franck og gymlæreren Julien. Dr. Franck får et fortrolig forhold til jentene, men mot slutten av sesongen viser det seg at han leder en kriminell organisasjon som ønsker å ta livet av Sophies og Virginies foreldre. Her er også Julien involvert. Sesongen avsluttes med at familien Mercier gjenforenes. Andre sesong. Som den beste studenten ved universitetet vinner Virginie en forskningsreise til Afrika. Hun legger ut på turen samme med Catherine, Frederique, Sophie og Paul. Etter å ha ankommet Tanzania engasjerer Virginie fremmedføreren Malumba, en person som Frederique straks finner mistenkelig. Snart viser det seg at uhellene som ekspedisjonen utsettes for, slik som sykdommer og maurangrep, ikke bare er uflaks. Som i første sesong er det dr. Franck og hans organisasjon som står bak, hvor Malumba og medisinkvinnen Anola også er med. Målet til organisasjonen er å fange Sophie og Virginie for på den måten å lokke til seg deres foreldre. Organisasjonen lykkes i å fange jentene og deres foreldre, men med hjelp fra blant annet krigeren Kotori klarer til sist ekspedisjonen å overvinne organisasjonen, da Malumba bli drept og dr. Franck fanges. Bromoform. Bromoform (CHBr3) er en blekgul væske med en søt lukt tilsvarende kloroform, halometan eller haloform. Refraksjonsindeks ier 1.595 (20 °C, D). Små mengder dannes naturlig av planter i havet. Det er litt løselig i vann og fordamper lett. Bromoform forurensning oppstår hovedsakelig fra klor til rensing av vann til drikkevann. Bromoform er et trihalometan som er nært beslektet med fluoroform, kloroform og iodoform. Det er løselig i 800 deler vann og er blandbar med alkohol, benzen, kloroform, eter, petroleumeter, aceton, og oljer. LD50 er 7.2 mmol/kg i mus, eller 1.8 g/kg. Det kan fremstilles enten ved haloformreaksjonen med aceton og natriumhypobromitt, ved elektrolyse av kaliumbromid i etanol, eller ved å behandle koloform med aluminumbromid. Bare små mengder bromoform produseres i dag industrielt i USA. Tidligere ble det brukt som løsningsmiddel, sedativ og flammehemmer. Septimius Severus-tondoen. Septimius Severus med sin familie. Septimius Severus-tondoen, fra rundt år 200 e.Kr., er et av de få bevarte eksemplene på flatemaleri fra klassisk antikk. Det er et temperamaleri på en "tondo" (sirkelformet treplate) med en diameter på 30,5 cm. I dag er den utstilt Antikksamlingen i Berlin ("katalognummer 31329"). Bildet skildrer den romerske keiser Septimius Severus (146 - 211) med hans familie: på hans venstre side hans hustru Julia Domna, foran deres sønner Geta og Caracalla. Alle bærer luksuriøse seremonielle klesdrakter; Septimus Severus og hans sønner bærer også septre og har på seg gullkranser dekorert med kostbare smykker. Getas ansikt har blitt fjernet, sannsynligvis etter at han ble myrdet av hans bror Caracalla og den påfølgende "damnatio memoriæ" (latin «fjerning av minne»). Bildet er sannsynligvis et eksempel på keiserportretter som ble masseprodusert for å bli stilt ut i kontorer og offentlige bygninger over hele riket - som en del av den romerske legale prosedyre måtte en del dokumenter bli signert foran et bilde av keiseren, noe som ga dem samme status som om de ble signert ved hans tilstedeværelse. Med hver endring i keiserfølgen måtte disse bli fjernet eller erstattet slik at det er få bevarte eksempler på denne typen maleri. Septimius Severus-tondoen synes å være av egyptisk opprinnelse. WEP. WEP, Wired Equivalent Privacy er et system for kryptering av trådløse nettverk som ble standardisert i 1999. WEP er en del av standarden som går under IEEE 802.11 og kalles trådløse nettverk. Ettersom trådløse nettverk sender sin informasjon gjennom radiobølger er det nødvendig med kryptering for å unngå at uvedkommende kan fange opp og lese dine data. Etter en tid ble det oppdaget at RC4 algoritmen som WEP benytter seg av kunne knekkes ved å samle opp mye data fra et WEP-kryptert nett. Allerede i 2005 viste FBI at WEP kunne knekkes på under 3 minutter ved hjelp av fritt tilgjengelig programvare. Om en ønsker en høyere kryptering anbefales WPA eller den forbedrede versjonen WPA2. Thomas Cooke. Thomas Joseph Cooke (født 22. august 1885 i St. Louis i Missouri, død juli 1964 i New Rochelle i New York) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Cooke vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "St. Rose Parish", som kom på tredje plass i fotballturneringen bak det canadiske laget "Galt Football Club" og "Christian Brothers College" fra USA. "St. Rose Parish" tapte første kampen med 0-4 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, "Christian Brothers", med 7-0 og ble olympiske mestere i fotball. De amerikanske lagene "St. Rose Parish" og "Christian Brothers College" spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant "Christian Brothers College" med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904. Cooke ble skadet i den første kampen, han brakk benet, mot "Galt Football Club". Hans eldre bror George var også med på laget. Good Girl Gone Bad. "Good Girl Gone Bad" er det tredje albumet av sangerinnen Rihanna, gitt ut 4. juni 2007 i Europa og 5. juni i USA. Den første uken albumet var til salgs, ble hele 168 000 eksemplarer solgt. Under innspillingen og produksjonen fikk hun et mer seksuelt image. Håret hennes ble klipt fra langt til skulderlengde og farget nå håret svart. Albumet toppet listene i land som Storbritannia, Canada, Brasil, Russland og Irland - og kom på 2. plass i USA og Australia. Til forandring fra tidligere arbeid, inneholdt albumet mer dance-pop, enn dancehall og reggae. Albumet fikk også god respons fra kritikere. Ut ifra dette albumet kom hele åtte singler, hvorav hver eneste av dem kom fra 1.-20.plass på Billboard-listen. Fra dette albumet kom Rihanna med super-hiten «Umbrella», som ble en verdenssuksess. I tillegg til å fylle åtte 1. plasser i forskjellige land, beholdt "Umbrella" 1. plassen i Storbritannia i hele ti uker på rad – noe som gjorde singelen til den mest langvarige første-plass singelen siden 1994 (Wet Wets single "Love Is All Around" hadde da holdt plassen i femten uker. Umbrella fikk dessuten en tredje-plass kåret av "Rolling Stone Magazine" i listen "Årets(2007) beste 100 sanger." Andre singler fra albumet, «Shut Up And Drive», «Don't Stop the Music» og «Disturbia» kunne nesten gjenspeile suksessen fra «Umbrella», da «Don't Stop the Music» fikk en tredjeplass på Billboard-listen, og førsteplass i forskjellige land. I juni 2008, ble det samme albumet – med en liten vri – utgitt. Good Girl Gone Bad: Reloaded var det nye albumet kalt, og kom med singler som "«Take a Bow»" og "«Disturbia»" – som begge ble landeplager rundt om i verden. "«Disturbia»" kom først inn på fjerdeplass på Billboard-listen, deretter på første. "«Take a Bow»" var da samtidig på andreplass – noe som gjorde Rihanna til den syvende kvinnen til å ha to sanger samtidig på topp 5-listen. Sammen med T.I. sang Rihanna hiten "«Live Your Life»" på hans album "Papertrail", som også kom på 1. plass på Billboard-listen – noe som gjorde at Rihanna ble èn av to kvinner til å ha fem nr. 1-hits på Billboard-listen. Den andre var Beyonce Knowles. I USA alene har albumet "Good Girl Gone Bad: Reloaded" solgt opptil 2 millioner eksemplarer, som hun ble belønnet med to ganger platina av RIAA. På verdensbasis har albumet solgt opptil 8 millioner eksemplarer. Cormic Cosgrove. Cormic F. Cosgrove (født 15. februar 1869, død 6. juli 1930 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Cosgrove vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "St. Rose Parish", som kom på tredjeplass i fotballturneringen bak det canadiske laget "Galt Football Club" og "Christian Brothers College" fra USA. "St. Rose Parish" tapte første kampen med 0-4 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, "Christian Brothers", med 7-0 og ble olympiske mestere i fotball. De amerikanske lagene "St. Rose Parish" og "Christian Brothers College" spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant "Christian Brothers College" med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904. Jackson (Michigan). Jackson er en by som ligger langs Interstate 94 i den sentrale syddelen av staten Michigan, omtrent vest for Ann Arbor. Det er hovedsetet for Jackson County. I følge folketellingen i 2000 var byens befolkning 36 316. Jackson ble grunnlagt 1829. Byen er oppkalt etter demokratenes President Andrew Jackson. Jackson er hjembyen til Tony Dungy, den første amerikaner av afrikansk opphav som ble hovedtrener i NFL som har vunnet Super Bowl. Dungy spilte quarterback ved University of Minnesota og deretter defensive back for Pittsburgh Steelers i NFL. Byer og steder i nærheten inkluderer: Albion, Brooklyn, Cement City, Clark Lake, Concord, Grass Lake, Hanover, Horton, Lake Columbia, Liberty, Michigan Center, Munith, Napoleon, Parma, Pleasant Lake, Portage Lake, Pulaski, Rives Junction, Round Lake, Spring Arbor, Springport, Stockbridge, Tompkins Center, Vandercook Lake og Waterloo. Asiatisk Kompagni. Det Kongelige Octroyerede Danske Asiatiske Kompagni eller bare Asiatisk Kompagni var det største handelskompani under den danske merkantilismen. Selskapet ble stiftet i 1730, med kongelig oktroj fra 1732 som erstatning for Det danske Ostindiske kompani som hadde opphørt i 1729. Asiatisk Kompagni fikk 40 års monopol på dansk handel øst for Kapp det gode håp. Kompaniet fikk ansvar for handel med og forvaltning av den dansk-norske kolonien i Trankebar i dagens India, og med Trankebar som utgangspunkt ble det på 1750-tallet opprettet flere andre handelsposter i India, blant annet Frederiksnagore i Bengal. Langs Malabarkysten ble det etablert handelsposter i Calicut og Colachel. I 1777 overtok den dansk-norske stat områdene og andre aktiviteter. Handelen var da frigitt. Asiatisk Kompagni fortsatte med handel i Kina og hadde etter 1772 enerett på den overfor Danmark-Norge. Selskapets virksomhet ble sterkt berørt av krigene med England 1801-1814 hvorpå Asiatisk Kompagni gradvis ble avviklet og endelig nedlagt i årene 1843-1845. Asiatisk Kompagni hadde hovedkontor i Strandgade i Christianshavn. Martin Dooling. Martin T. Dooling (født 18. desember 1886 i Illinois, død august 1966) var en fotballspiller fra USA. Han deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Dooling vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget St. Rose Parish, som kom på tredjeplass i fotballturneringen bak det canadiske laget Galt Football Club og Christian Brothers College fra USA. St. Rose Parish tapte første kampen med 0–4 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, Christian Brothers, med 7–0 og ble olympiske mestere i fotball. Begge de amerikanske lagene St. Rose Parish og Christian Brothers College spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0–0 og den tredje kampen vant Christian Brothers College 2–0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904. Dooling var midtbanespiller og spilte alle fire kampene. Claude Jameson. Claude Stanley Jameson (født 20. januar 1886 i St. Louis i Missouri, død 12. februar 1943 i Los Angeles i California) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Jameson vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "St. Rose Parish", som kom på tredjeplass i fotballturneringen bak det canadiske laget "Galt Football Club" og "Christian Brothers College" fra USA. "St. Rose Parish" tapte første kampen med 0-4 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, "Christian Brothers", med 7-0 og ble olympiske mestere i fotball. De amerikanske lagene "St. Rose Parish" og "Christian Brothers College" spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant "Christian Brothers College" med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904. Jameson var angrepsspiller og spilte alle fire kampene. Jason Roberts. Jason Roberts (født 25. januar 1978 i Park Royal, Stor-London) er en engelskfødt grenadisk fotballspiller som spiller for Reading. Tidlig karriere. Roberts ble født i Park Royal i Stor-London i 1978. Som sin onkel Cyrille Regis, begynte han sin karriere i Hayes FC. Han debuterte i november 1995, sesongen klubben vant Isthmian League Premier Division. I 1997/1998-sesongen ble han solgt til Wolverhampton Wanderers for £250 000, og deretter gikk han til Torquay United FC på lån, hvor han scoret seks mål på 13 kamper. Senere gikk han på et nytt lån som tok ham til Bristol City FC, der han scoret ett mål på tre kamper. Han kom til Bristol Rovers FC for £250 000 i august 1998. I 1998/1999-sesongen scoret Roberts 16 mål på 32 ligakamper, og fortsatte neste sesong, da han scoret 22 mål på 41 kamper. Sommeren 2000 ville han imidlertid bort fra Rovers, og satte seg selv på transferlista. West Bromwich Albion. Roberts skrev under for West Bromwich den 26. juli 2000, etter en rekordovergangssum på £2 millioner. Han debuterte i 1-0 tapet borte mot Nottingham Forest den 12. august 2000, under den første kampen i 2000/2001-sesongen. Hans første mål kom i en ligacupkamp mot Swansea City AFC den 6. september 2000, hvor han scoret to mål. Roberts scoret 15 mål på 34 kamper i 2000/01, og dannet et vellykket samarbeid med Lee Hughes. West Bromwich hadde en meget god sesong, men mye av Roberts sesong ble ødelagt av en skade i foten. Han spilte tolv kamper for klubben denne sesongen, og scoret syv mål. I West Bromwich første sesong i Premier League sesongen 2002/2003, scorte han kun tre mål på 31 kamper. Han ble leid ut til Portsmouth store deler av sesongen 2003/2004, og scoret kun et mål i ligaen, i en kamp mot Everton FC. Midt i sesongen ble han imidlertid solgt til Wigan Athletic for like mye som West Bromwich kjøpte han for. Wigan Athletic. Roberts startet bra i Wigan, og han scoret åtte mål på 14 kamper i siste del av 2003/2004-sesongen. Han fortsatte å score i 2004/2005-sesongen, og endte med 21 mål i The Championship, bak lagkamerat Nathan Ellington. Wigan ble nummer to i serien bak Sunderland AFC, og rykket opp til Premier League. Hans mål den 21. august 2005, i en kamp mot Sunderland AFC, ble Wigans aller første mål i den øverste divisjonen. Med Wigan Athletic's opprykk til Premier League mai 2005, etablerte han seg som en av de mest fryktede angrepsspillerne i ligaen. Klubben endte sesongen med en komfortabel plassering på øverste halvdel på tabellen, og var med å kjempe om spill i Europa. Den 24. januar 2006 scoret Roberts mål i det siste spilleminuttet i en kamp mot Arsenal på Highbury i Ligacupens semifinale, og sendte Wigan til den første store cupfinale i klubbens historie. Han startet finalen, men klubben tapte 4-0 for Manchester United. Blackburn Rovers. Den 3. juli 2006 skrev han under en fire års lang avtale med Blackburn Rovers for £3 millioner. Han scoret sitt første mål for klubben i FA-Cupens semifinale mot Chelsea, der Blackburn tapte 2-1. Senere denne sesongen brakk han foten, noe som holdt han borte fra fotballen i tre måneder. På dlutten av denne sesongen kom han tilbake, og svarte med å score fem mål i like mange kamper. Zinedine Zidane beskrev han som en komplett fotballspiller etter at klubben vant en kamp mot Wigan Athletic denne sesongen. Den påfølgende sesongen slet han med å beholde sin plass i startoppstillingen, mye på grunn av at klubben signerte Roque Santa Cruz. Men etter et solo-mål mot rivalen Bolton Wanderers tok han tilbake plassen sin, og dannet tilslutt et godt spisspar med Santa Cruz. Roberts scoret syv mål for klubben i 2008/2009-sesongen, der Blackburn tilslutt endte på en 15.plass. Internasjonal karriere. Roberts har lenge hatt potensial til å bli en av de viktigste spillerne for Grenadas landslag, men spill på landslaget og seriespill i England er en vanskelig kombinasjon. Likevel var han en viktig spiller for laget under kvalifiseringen til Fotball-VM 2006, der Grenadas lag imponerte mange, men ble til slutt slått ut av. Roberts gjorde seg bemerket i en kvalifiseringskamp for VM i fotball 2010, der han scoret de to første målene i en 10-0 seier over den 26. mars 2008. Fordi hans far kommer fra Grenada, spiller Roberts landskamper for dette landet. Hans mor kommer fra Fransk Guyana. Henry Jameson. Henry Wood Jameson (født 19. april 1883 i St. Louis i Missouri, død 7. mars 1938 i Pittsburgh i Pennsylvania) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Jameson vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "St. Rose Parish", som kom på tredjeplass i fotballturneringen bak det canadiske laget "Galt Football Club" og "Christian Brothers College" fra USA. "St. Rose Parish" tapte første kampen med 0-4 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, "Christian Brothers", med 7-0 og ble olympiske mestere i fotball. De amerikanske lagene "St. Rose Parish" og "Christian Brothers College" spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant "Christian Brothers College" med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904. Jameson var forsvarspiller og spilte alle fire kampene. Harry Tate. Harry F. Tate (født 31. juli 1886 i St. Louis i Missouri, død 27. oktober 1954 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Tate vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget "St. Rose Parish", som kom på tredjeplass i fotballturneringen bak det canadiske laget "Galt Football Club" og "Christian Brothers College" fra USA. "St. Rose Parish" tapte første kampen med 0-4 til det canadiske laget som også vant over det andre amerikanske laget, "Christian Brothers", med 7-0 og ble olympiske mestere i fotball. De amerikanske lagene "St. Rose Parish" og "Christian Brothers College" spilte siden tre kamper innen de kunne kåre en sølvvinner. De to første kampene endte 0-0 og den tredje kampen vant "Christian Brothers College" med 2-0. Det var kun tre lag som deltok i fotballturneringen som ble gjennomført 16. til 23. november 1904. Tate var angrepsspiller og spilte alle fire kampene. Marouane Fellaini. Marouane Fellaini-Bakkioui (født 22. november 1987 i Etterbeek) er en belgisk fotballspiller med marokkanske aner som spiller for Everton i engelsk Premier League. Han er en såkalt boks-til-boks spiller som spiller like gjerne offensiv som defensiv midtbane, men kan også spille som ren spiss. Hovedgrunnen til at han ble aktuell for Everton var at han storspilte under OL for Belgia. Kaliumbromid. Kalium bromid (KBr) er et salt, som var vanlig brukt som muskelavslappende middel og sedativ på slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre. Virkningen skyldes bromidionet (natriumbromid er like effektivt). Kaliumbromid brukes i dag av veterinærer som antiepileptisk medisin til hunder og katter. Det er et hvitt, krystallint pulver, løselig i vann. I en fortynnet vandig løsning smaker kaliumbromid søtt, ved høyere konsentrasjon smaker det bittert, og konsentrater smaker salt. I høye konsentrasjoner irriterer kalium bromid mageslimhinnen og fører til kvalme og noen ganger oppkast. Kaliumbromid løser seg fullstendig og gir pH 7 i vann løsning. Stoffet er viktig for fremstilling av sølvbromid for fotografisk film. Muse Watson. Muse Watson (født 20. juli 1948 i Alexandria i Louisiana) er en amerikansk skuespiller. Han begynte som skuespiller i 1989, og i 2005 hadde han opptrådt i 43 filmer. Watson har vært med i er blant annet følgende filmer: "Assassins", "I Know What You Did Last Summer", "From Dusk Till Dawn 2", "I Still Know What You Did Last Summer" og '. Muse Watson har også vært å se i noen episoder av TV-serier som Prison Break, Ghost Whisperer og CSI. Tara Price. Tara Price er en fiktiv karakter i TV-serien. Hun blir spilt av den amerikanske skuespillerinnen Megalyn Echikunwoke. Opptreden. Tara er en nye rettsmedisineren, og tar over for Alexx Woods. Hennes første jobb var obduksjonen av en brent kvinnelik funnet på en strand. Blaine Hogan. Blaine Hogan (født 29. januar 1980 i Minnesota, USA) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for sin rolle som den unge fangen "Seth Hoffner" i TV-serien Prison Break. Fra før var han med i filmene "The Letter" og "Red Harvest". Charles W. Bryan. Charles Wayland Bryan (født 10. februar 1867 i Salem, død 4. mars 1945 i Lincoln) var en amerikansk demokratisk politiker. Han var yngre bror av William Jennings Bryan, som var presidentkandidat for Det demokratiske parti tre ganger, og var selv visepresidentkandidat i 1924. Bryan ble født i 1867 i Salem i Illinois. Han var borgermester i Lincoln i Nebraska 1915–1917 og 1935–1937, samt Nebraskas guvernør 1923–1925 og 1931–1935. Han tapte guvernørvalgene i 1926, 1928 og 1938. Bryan var også Det demokratiske partis visepresidentkandidat i 1924, mye grunnet navnet sitt. Han og den konservative John W. Davis tapte til slutt for Calvin Coolidge og Charles Gates Dawes i et valgskred. Ved siden av politikken drev han som forretningsmann innen kulldrift. Han døde i 1945 i Lincoln i Nebraska, og er gravlagt der. Nicholas Emmanuel Carlie. Nicholas Emmanuel Carlie (født 22. juni 1977) er en svensk-norsk TV konsulent og tidligere programleder. Carlie ledet "VG-lista Topp 20" på NRK1 i perioden januar 2003 til juni 2007. Julen 2007 ledet han "Julemorgen" sammen med Anette Evensen. Høsten 2007 var han deltaker i programmet "Sangstjerner" i TV 3, og var også en av deltagerne i Melodi Grand Prix 2008 i den første delfinalen i Stavanger. Han startet som programleder i Oslo-TV 5. november 2008, og jobbet der frem til TVNorge la ned kanalen i juni 2009. Han er sønnen til Trubadur-X Inge Aarhaug (f. 1954), halvbror til sangerne og musikerne Stein Inge og Guttorm Aarhaug, og tremenning til søstrene Jannike, Annine og Benedikte Kruse. Howard Valentine. Howard Van Nostrand Valentine (født 14. desember 1881, død 25. juni 1932) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis Valentine ble olympisk mester i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen 4 miles, de andre på laget var, Arthur Newton, George Underwood, Paul Pilgrim og David Munson. På 800 meter kom han på andre plass bak sin landsmann James Lightbody og på 1500 meter ble han nummer sju. Valentine deltok også under jubileumslekene 1906 i Athen. Clark Clifford. Clark McAdams Clifford (født 25. desember 1906 i Fort Scott i Kansas, død 10. oktober 1998 i Bethesda i Maryland) var en amerikansk advokat, politisk rådgiver og demokratisk politiker, kjent som landets niende forsvarsminister under president Lyndon B. Johnson i perioden mellom 19. januar 1968 til 30. januar 1969. Clifford studerte rettsvitenskap ved Washington University i Saint Louis og arbeidet siden som advokat i samme by i perioden mellom 1928 til 1943. Året etter tjenestegjorde han som offiser i United States Navy til 1946, hvor han til slutt ble forfremmet til kapteins grad. Clifford var også adjutant til president Harry S. Truman og deltok i Potsdamkonferansen i 1945. I perioden mellom 1946 til 1950 var han juridisk rådgiver ved Det hvite hus, og under presidentvalget i 1948 hadde han en sentral rolle i Trumans kampanje hvor han vant over den republikanske kandidaten Thomas E. Dewey. Etter tiden som rådgiver ved det hvite hus arbeidet Clifford som advokat i Washington, D.C., hvor han blant annet var rådgiver for demokratiske politikere og klienter som John F. Kennedy og hans far Joseph Kennedy. Utover 1960-tallet var Clifford en markant rådgiver for begge presidentene John F. Kennedy og Lyndon B. Johnson, og i 1967 dro han sammen med general Maxwell D. Taylor på en tjenestereise til Vietnam og andre land i Sørøst-Asia og Stillehavsregionen. Clifford ble utnevnt til forsvarsminister i januar 1968 av Lyndon B. Johnson, og hans embetstid gikk i stor grad ut på å fokusere på Vietnamkrigen. Han gikk av som forsvarminister allerede etter ett år i 1969, hvorpå han fikk tildelt Presidentens Frihetsmedalje av president Johnson. I tiden etter embetet fortsatte han arbeidet som advokat i Washington D.C. hvor han gjennom lobbyvirksomhet og rettspraksis fikk bygget opp en større formue, og som gjennom sitt kontaktnettverk og innflytelse ble betraktet som en «superadvokat». Clifford ble etter hvert kjent både for sin sjarm, stil og diskrete måte å arbeide på. I 1980 tjenestegjorde han som USAs utsending i India, utnevnt av president Jimmy Carter. I 1991 ble Clifford innblandet i BCCI–skandalen, som gikk ut på at han hadde profittert seks millioner dollar på bankaksjer han hadde kjøpt gjennom et lån fra samme bank. Han ble likevel ikke tiltalt i sammenheng med skandalen på grunn av sviktende helse. Clark McAdams Clifford døde den 10. oktober 1998 i Bethesda i Maryland av naturlige årsaker og ble siden gravlagt ved Æresgravlunden i Arlington. Natalia Boa Vista. Natalia Boa Vista er en fiksjonel karakter i CBS's TV-hit. Hun blir spilt av skuespillerinnen Eva LaRue. I episoden «Internal Affairs», blir navnet hennes stavet «Natalya». Bakgrunn. Natalia var et offer for psykisk trakasering av hennes egen kjæreste "Nick Townsend" (spilt av Rob Estes). Hennes egne opplevelser på dette feltet hjelper CSI-teamet med å løse mordet av en kvinne som ble drept av sin tidligere kjæreste «Collision». Natalia er en DNA analytiker som jobber med uløste og "kalde" saker. Michelle Forbes. Michelle Forbes (født Michelle Renee Forbes Guajardo 8. januar 1967 i Austin i Texas) er en amerikansk skuespiller. Hun er mest kjent for sine roller i TV-serier som 24, Star Trek - The Next Generation, Battlestar Galactica og Prison Break. I 1993 var Forbes med i filmen "Kalifornia" sammen med skuespillerne David Duchovny og Brad Pitt. Hun var også med i filmen "Swimming with Sharks" i 1994 sammen med Kevin Spacey. Arthur Newton. Arthur Lewis Newton (født 31. januar 1883, død 19. juli 1950) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1904 i St. Louis Newton ble olympisk mester i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen 4 miles, de andre på laget var, Howard Valentine, George Underwood, Paul Pilgrim og David Munson. Han kom på tredje plass både på 2590 meter hinder og maraton. Fire år tidligere, under OL 1900 i Paris kom han på fjerde plass på 2500 meter hinder og i maraton ble han nummer fem. Oslo-TV. Oslo-TV var en norsk lokal-TV-kanal. Kanalen sendte «storby-TV» i Oslo, og var eid av TVNorge. Kanalen sender på TVNorges nett. Kanalen startet sine sendinger 3. mars 2003, og sendte fra Oslo Sentralstasjon. Kanalen hadde sine siste sendinger 19. juni 2009. Blant kanalens programledere var Silje Hådi, Nicholas Emmanuel Carlie og Henriette Bruusgaard. Kanalen var i 2007 størst blant lokal-TV-kanalene både med hensyn til daglig, ukentlig og månedlig seeroppslutning, og samlet daglig 60 000 seere. Geometrisk rekke. En geometrisk rekke er en rekke der forholdet mellom hvert ledd og det foregående er konstant. Geometriske rekker har et stort bruksområde, både i matematikk og i andre fagområder. Rekkene brukes blant annet for å beregne tilnærminger til andre funksjoner. Geometriske rekker kan også benyttes i modeller der noe vokser eksponentielt. Formell definisjon. En geometrisk rekke er en rekke der hvert ledd er lik det forgående leddet multiplisert med en konstant formula_1. Konstanten kalles kvotienten i rekka. En geometrisk rekke er altså på formen En uendelig geometrisk rekke er konvergent dersom absoluttverdien til kvotienten "k" er mindre enn 1, ellers er rekka divergent. I en alternerende rekke er kvotienten negativ, og annet hvert ledd har negativt fortegn. Eksempel. Et eksempel på en geometrisk rekke er I denne rekka er det første leddet 3, og kvotienten er lik formula_5. Et eksempel på en alternerende geometrisk rekke er gitt ved I denne rekka er det første leddet 3, og kvotienten er formula_7. Summen av geometriske rekker. Vi kan utlede formelen for summen av en endelig geometrisk rekke ved å lage oss to ligninger og legge sammen. Vi har av definisjon at summen er Men vi kan også gange (1) med "k" på begge sider slik at vi får Vi ser at alle leddene utenom formula_11 og formula_12 nulles ut, og vi står igjen med Merk at kvotienten må være ulik 1 for at denne formelen skal holde. Når kvotienten er 1 har vi i midlertid en rekke der alle leddene er lik det første leddet. En slik rekke har, av definisjonen på multiplikasjon, summen formula_16. Konvergens og divergens. Uendelige geometriske rekker kan enten "konvergere" eller "divergere". Rekka er konvergent dersom summen av uendelig mange ledd går mot en bestemt verdi, det vil si at grenseverdien eksisterer. Hvis den ikke gjør det, går rekkas sum mot en uendelig stor verdi, og rekka er divergent. Her er kvotienten, 2, større enn 1, og vi ser at leddenes verdi bare øker utover i rekka. Da kan ikke summen nærme seg noe bestemt tall, og rekka er divergent. Her er kvotienten, formula_22 mindre enn 1. Leddenes verdi blir stadig mindre, og etter hvert forsvinnende liten. Dermed er det rimelig at det må eksistere en sum av denne rekken. Summen av en konvergent geometrisk rekke. Dersom formula_18 vil formula_24 i telleren i sumuttrykket bli uendelig liten når formula_25 går mot uendelig. Da får vi grenseverdien formula_26. Bruksområder. Geometriske rekker er nyttige i mange sammenhenger. Eksempel: Medisin. En pasient skal ta smertestillende tabletter i ubestemt tid. Medikamentet er ikke skadelig så lenge det ikke er mer enn 150mg av stoffet i kroppen, og kroppen skiller ut 30% av stoffet hver dag. For å bestemme den høyeste daglige dosen som er forsvarlig, kan geometriske rekker benyttes. Vi kaller den daglige dosen, målt i mg, for formula_27. Rett etter pasienten har tatt første tablett, har han formula_27 mg av stoffet i kroppen. Neste dag, etter han har tatt neste tablett, har han formula_27 nye mg i kroppen, men samtidig har han 70% av gårsdagens dose igjen. Han har altså formula_30 mg av stoffet i kroppen. Tredje dag har han formula_31 av stoffet i kroppen, og så videre. Vi ser at det dannes en geometrisk rekke med første ledd x og kvotient 0.7. Den høyeste akseptable daglige dosen er altså 45mg. Høyere daglige doser enn dette, vil over tid (etter hvert som summen nærmer seg summen av den uendelige rekka) føre til en for høy del av stoffet i kroppen. Eksempel: Økonomi. Geometriske rekker brukes mye i økonomi. Innenfor økonomi er det mye som vokser eller minker med faste årlige andeler. Penger på en sparekonto forrentes eksempelvis hvert år. Vi kan se på et eksempel om sparing: En person vil føre over 15000 til en sparekonto hvert år. En problemstilling kan være å finne ut hvor mye det f.eks. er på kontoen etter 10 år, når vi lar renten være fast og lik 4%, og går ut i fra at forrentningen skjer ved utgangen av hvert år. Etter 10 år har han altså spart omtrent 187300kr. Gudrun Cappelen. Gudrun Cappelen (født 1910 i Gjerpen, død 1997 i Skien) var en norsk husmor, kjent som motstandskvinne, foreningskvinne og politiker (H). Gudrun Cappelen, født Knudsen, var oppvokst i Porsgrunn, tok eksamen artium 1929 på Hartvig Nissens skole i Oslo, og hadde deretter et kort studieopphold i Berlin. Familie. Gudrun Cappelens foreldre var Anne Margrethe («Mosse») Knudsen født Prytz, datter til Torolf Prytz, og Erik Cappelen Knudsen, Borgestad gård, sønn til statsminister Gunnar Knudsen. Gudrun ble i 1931 gift i Oslo med senere sorenskriver Didrik («Dixe») Cappelen, Skien. De har fire barn som alle har etterkommere. Under annen verdenskrig. Etter at Dixe Cappelen ble arrestert av nazityskerne den 30. august 1940, tok Gudrun Cappelen aktivt opp motstandsarbeid mot den tyske okkupasjonsmakten. Hun var bl.a. kurer mellom motstandsgrupper i Grenland og Oslo, mens hun reiste på besøk til sin mann som satt i Oslo fengsel. Da hun fikk vite at hennes mann måtte regne med dødsstraff, planla og organiserte hun hans legendariske flukt den 30. januar 1942 fra fengslet i Åkebergveien. Hun rådførte seg imidlertid først med representanter for Hjemmefronten i Oslo, gjennom mannens bror Hans Cappelen, og etter at han var blitt arrestert av nazistene, gjennom sin fetter Torolf Prytz junior. Hun rådførte seg også med Hjemmefronten lokalt i Grenland gjennom søsterens mann Arne Qvenild. Både Qvenild og Prytz deltok i selve flukten med risiko for sine egne liv. Gudrun og Dixe Cappelen var 14 dager sammen i dekning i et bolighus i Oslo, før de flyktet til Sverige. De dro til Halden og snek seg så over isen ved Svinesund om natten, med giftampuller klare hvis det skulle gå helt galt. De begge arbeidet i 2 1/2 år for den norske legasjonen med underkontorer i Stockholm; hun bl.a. med matlaging for polititroppene og som hjelpepleier på sykehus. Begge arbeidet deretter i 1944-45 for regjeringen i London; hun bl.a. på telefonsentral. Gudrun Cappelen dro i april 1945 til Stockholm og den 15. mai 1945 videre til Norge og Borgestad gård der de tre barna hadde vært hos hennes foreldre mens hun og mannen var flyktninger. Gudrun Cappelen fikk Deltagermedaljen i 1990. Foreningsarbeid og politikk. Gudrun Cappelen var aktiv i foreningsarbeid som styremedlem i Skien lotteforening 1945-49, leder av Skien husmorlag 1949-56, viseformann i kretsstyret 1953-56, leder av Skien kvinneråd 1966-70 og 1970-74, medlem av Skien skolestyre 1947-62, stifter av Museets Venner i 1973 og dets leder 1974-79. Etter at hennes mann sluttet i aktivt politisk arbeid, ble hun medlem av Skien bystyre i 1968-76 for Høyre. Annet. Gudrun Cappelen arbeidet i flere år med å ordne familiene Cappelens og Knudsens omfattende og gamle privatarkiver. De var oppbevart på Borgestad og hun medvirket til å få arkivene flyttet til Riksarkivet. Joseph Zong Huaide (Shaanxi). Joseph Zong Huaide (født i 1921 i provinsen Shaanxi i Kina) er pensjonert katolsk biskop av bispedømmet Sanyuan i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Han gikk av i 2007. Prest. Han ble presteviet i 1949 og utnevnt til administrator av Sanyuan i 1952 da den daværende biskopen, Ferdinando Fulgenzio Pasini O.F.M. (1897–1985), en italiensk misjonær, måtte forlate Kina. Biskop. Han ble bispeviet i 1987 som undergrunnsbiskop, og ble i den egenskap utsatt for betydelig press fra de kinesiske myndigheter. Men i 1992 ble han godkjent av de kinesiske myndigheter som biskop i den statlig registrerte katolske kirkelige struktur. Han var blitt assistert i å ta initivet til denne reguleringen av biskop Anthony Li Du'an av Xi'an. To biskoper av samme navn. En annen samtidig kinesisk biskop het akkurat det samme, ikke bare lydlig, men også med samme skrifttegnene og samme dåpsnavnet. Den andre, biskop Joseph Zong Huaide av Jinan, som døde i 1997, hadde imidlertid ikke bare havnet på den andre fløy av kinesisk katolisisme, men ble leder både av den kinesiske katolske patriotiske forening og den statsdirigerte kinesiske katolske bispekonferanse. De to biskopene var fjernt i slekt. De stammer fra samme katolske slekt i Shandong-provinsen. Mot slutten av 1800-tallet dro grener av slekten vestover til Shaanxi, og andre dro litt kortere vestover til provinsen Shanxi. Jinan- og Sanyan-biskopene var av samme generasjon, slik ar de begge fikk skrifttegnet «Huai» i sine navn. I Shanxi-grenen av Zong-slekten var det også en biskop, og av samme generasjon. Det var biskop Alfonso Zong Huaimu O.F.M. (1904–1978). Han var blitt utnevnt til biskop av Yantai, i Shandong, av pave Pius XII i 1951. Erich von Drygalski. Erich Dagobert von Drygalski (født 9. februar 1865, død 10. januar 1949) var en tysk geograf, geofysiker og polarforsker, født i Königsberg, Preussen. Mellom 1882 og 1887 studerte Drygalski matematikk og naturvitenskap ved Universitetetene i Königsberg, Bonn, Berlin og Leipzig. Fra 1901 til 1903 ledet han Gauss-ekspedisjonen, den første tyske ekspedisjonen til Antarktis. Johannes Brønsted. Johannes Brønsted (22. februar 1879 – 17. desember 1947) var en dansk kjemiker. Han er mest kjent for protolyseteorien for syre-base-reaksjoner, som han oppdaget i 1923 samtidig med Martin Lowry. Rett etter at han hadde fullført doktorgraden ved Universitetet i København i 1899 ble han professor i uorganisk og fysikalsk kjemi ved samme institusjon. Under andre verdenskrig var han motstander av Tyskland, og i det danske parlamentsvalget i 1947 ble han valgt inn i Folketinget. Han døde ikke lenge etter valget. Meshnettverk. Et diagram over et meshnettverk Meshnettverk er en måte å route data på i et nettverk. Mesh benytter seg av samme metode som telefonmaster som er plassert rundt for å videresende data til mobiler, men må i tillegg ta hensyn til at alle routerene skal kunne flyttes rundt. Mesh vil automatisk finne den beste veien for å få opprettholde dataflyten mellom to ulike punkt. Hvis en router detter ut skal nettverket selv finne en ny rute. Volltveitloftet. Volltveitloftet er et middelalderloft som har stått både på gården Volltveit i Sauherad, og Søndre Lognvik Gård i Rauland i Telemark. Harald Didrik Kongshem kjøpte loftet på slutten av 1930-tallet fra samme gård som hans farmor kom fra. Harald restaurerte det, og satte det opp på sin gård i Rauland. Hans sønn, Torstein Halvor Kongshem ga det i 1961 til Telemark museum i Skien som gave til minne om sin far og i anledning museets 50-års jubileum. Det har stått på museet siden 1962. Loftet er fra ca. 1400, og det er tydelige tegn på at dette tidligere har vært et jardloft, det vil si at det stod rett på jorda uten stabber under. East Lansing. East Lansing er en by i Michigan i USA. Byen ligger rett øst for Lansing som er hovedstaden i Michigan. Det meste av byen ligger innenfor Ingham County mens en liten del ligger i Clinton County. I følge 2000 folketellingen så var innbyggertallet 46 525. Byen er best kjent som hjembyen til Michigan State University. Torvetjønnstua. Torvetjønnstua skriver seg fra en gård ved Møsvatn. Den ble flyttet til Lognvik Gård i 1941, og er etter Johan Meyer's beretninger noe av det vakreste vi har av Telemarks innredningskunst. Stua ble senere solgt videre i 1961 og står nå på gården Neset ved Totak, nærmere bestemt Totakstrondi. François Beauchemin. François Beauchemin (født 4. juni 1980, i Sorel-Tracy Quebec, Canada) er en profesjonell ishockeyspiller som for tiden spiller for Anaheim Ducks i National Hockey League (NHL). Beauchemin spilte juniorhockey i "Quebec Major Junior Hockey League" (QMJHL) i fire sesonger med "Laval Titan College Francais", "Acadie-Bathurst Titan" og "Moncton Wildcats". I hans draft-år noterte han seg for 47 poeng i 70 kamper for "Laval". Han ble drafted 75 over alle av Montreal Canadiens i NHL Entry Draft 1998. Etter å ha blitt drafted, dro han tilbake til QMJHL for to sesonger til og han hjalp Acadie-Bathurst til å vinne ett President's Cup trofe i 1999. Han ble proff i sesongen 2000–01, og Beauchemin spilte fire sesonger for Canadiens. Han gjorde sin NHL debut i 2002–03 sesongen, med å spille 1 kamp for "Canadiens". Den 14. september 2004, ble Beauchemin plassert på waiverlisten og ble plukket opp av Columbus Blue Jackets. Etter lockouten, fikk Beauchemin en plass i NHL laget til Blue Jackets og spilte 11 kamper for klubben i 2005-06 før han ble byttet bort sammen med Tyler Wright til "the Mighty Ducks of Anaheim" for Sergej Fedorov den 15. november 2005. Han ble en topp-4 forsvarer sammen med "the Ducks" og begynte endelig å produsere, med 34 poeng på 61 kamper etter bytte. Etter å ha kommet til klubben, hjalp Beauchemin klubben til Stanley Cup seier i 2007. Thomas S. Gates. Thomas Sovereign Gates jr. (født 10. april 1906 i Germantown i Pennsylvania, død 25. mars 1983 i Philadelphia) var en amerikansk forretningsmann og republikansk politiker, kjent som landets syvende forsvarsminister under president Dwight D. Eisenhower i perioden mellom 2. desember 1959 til 20. januar 1961. Gates ble uteksaminert ved University of Pennsylvania i 1928, hvor faren senere ble rektor i perioden 1930 til 1944. I tiden etter studiene arbeidet han i investeringsbanken "Drexel and Company" i Philedelphia, før han under andre verdenskrig tjenestegjorde for United States Navy både i Stillehavet og i Middelhavet. I oktober 1953 ble Gates utnevnt til landets neste visemarineminister av president Eisenhower, før han i april 1957 ble forfremmet til marineminister. I juni 1959 ble han utnevnt til viseforsvarsminister under Neil H. McElroy, en stilling han hadde til desember samme år hvor han erstattet McElroy på grunnlag av sin bakgrunn med aktiv militær erfaring og mer enn seks år i forsvarsdepartementet. Som forsvarsminister gav han blant annet ordre til spionasjeflyvninger med Lockheed U-2, og med nedskytningen av et slikt fly med piloten Gary Powers i det som blir kalt U2-affæren over sovjetisk luftrom i 1960, ble betegnet som en av de mest spente situasjonene i stormaktsrelasjonene under Gates sin tid som forsvarsminister. Han forlot embetet i januar 1961 sammen med resten av Eisenhowers kabinett, og ble erstattet av Robert S. McNamara. I tiden etter ble han ansatt i selskapet "Morgan & Company", som senere skiftet navn til JPMorgan Bank, og ble selskapets administrerende direktør. Først i egenskap av "President" i 1962 og som "Chief Executive Officer" i 1965. Mellom 1976 til 1977 var Gates USAs diplomatiske utsending i Kina med tittelen ambassadør, til tross for at han offisielt ikke var USAs ambassadør til Kina. Stillingen ble lagt under navnet "United States Liaison Office" istedenfor ambassade ettersom de diplomatiske relasjonene enda ikke bar blitt gjenninnført mellom USA og Kina. Thomas Sovereign Gates, Jr. døde den 25. mars 1983 i Philadelphia og fikk i 1987 krysseren USS Thomas S. Gates (CG-51) oppkalt etter seg. Totenåsen. Totenåsen er et høydedrag og skogsområde nord for Hurdal og Hadeland, vest for Feiring og Skreiberga langs Mjøsa, sør for Totenvika og resten av Toten. Området består av skog og myrer. Området eies av Toten Almenning som er delt i flere «lodd», det vil si flere selvstendige almenninger. Forsvaret disponerer Steinsjøen skytefelt. Høyeste punkt er Torsæterkampen 841 moh. Like sør for denne ligger Hjemmefronthytta som er museum. Nordvest for toppen ligger skiutfartshytta Rausteinshytta. Hovedflyplassen Gardermoen ligger sør for Totenåsen, så mye av flytrafikken nordfra passerer Totenåsen i relativt lav høyde. Om vinteren er det et tett nett av oppkjørte skiløyper som er mye benyttet. Orienterings-idrettslaget Toten-Troll har laget orienteringskart over mange områder på Totenåsen. Tidligere har det vært to skolekretser på Totenåsen, Steinsjøen og Høvern, men disse er nedlagt og for det meste fraflyttet. Mesteparten av Totenåsen ligger i Østre Toten kommune mens sørlige deler ligger i Eidsvoll og Hurdal kommune. Det er endel hytter på Totenåsen, men det har tidligere vært vanskelig å få tomt i allmenningen. De siste årene er det lagt ut flere hyttefelt som har gitt utbygging. Totenåsen benyttes i stor grad til beite for sau og kveg. Dette har gitt gjensidige beskyldninger mellom hadelendinger og totninger om sauetyveri. For friere fra begge områdene var det vanlig å gå over Totenåsen for å finne seg kjerring. Det har vært foreslått ny tunnel gjennom Totenåsen for å gi raskere veiforbindelse fra Biri, Gjøvik og Lena til Gardermoen og Oslo, men politisk tyngde fra Hedmark og Vestre Toten for bedre E6 forbi Hamar og bedre riksvei 4 over Lygna gjør løsningen med tunnel i Totenåsen politisk død. Telefonnumre i Chile. Denne artikkelen omhandler telefonnumre i Chile. Landskode. Chiles landskode er +56. Mobiltelefonnumre. Mobilnettverk 9, 8 og 7. For å ringe til en mobiltelefon fra fasttelefon på man først taste 09. Eks.: 09 – Val di Dentro. Val di Dentro eller Valdidentro er en by og en kommune i Provinsen Sondrio. Den ligger i den italienske regionen Lombardia, nord i landet og ved grensen til Sveits. Val di Dentro ligger omtrent 140 km nordøst for Milano og 50 km nordøst for Sondrio. Arealet av kommunen er 244,2 km² og ved årsskiftet fra 2004 til 2005 bodde det 3 975 innbyggere der. Kommunen ligger i Alpene og derfor er den et populært skisted. Den arrangerte verdenscuprenn i langrenn den 13. og 14. februar 2009. John Li Congzhe. John Li Congzhe (født 25. desember 1915 i Kina, døde 20. juni 2002 i Hohhot) var katolsk undergrunnsbiskop av erkebispedømmet Suiyuan i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Han ble presteviet i 1942. Han underviste ved presteseminaret i Hohhot fra 1943 til sent i 1940-årene. Han ble presteviet i 1942. Han ble arrestert i 1950-årene og holdt i arbeidsleir til 1978. Biskop Julius Jia Zhiguo av Zhengding i Hebei bispeviet ham i 1984. Paris-Brest. Paris-Brest er et bakverk av fransk opprinnelse. Den består av en krans av vannbakkels fylt med pralinert smørkrem garnert med mandelskiver. Kaka ble oppfunnet av konditoren Louis Durand fra Maisons-Laffitte i 1910 og var inspirert av sykkelrittet Paris-Brest-Paris som ble arrangert første gang i 1891. Med referanse til sykkelrittet skal formen på en Paris-Brest representere et sykkelhjul. Noen konditorer holder også vedlike en tradisjon med å lage store Paris-Brester som også består, som opprinnelig, av "eiker" lagd av brøddeig. De kan nå diametre fra 30 til 50 centimeter og blir solgt i stykker. Benz Parsifal. Benz Parsifal var den tredje bilmodellen som ble lansert av Karl Benz. Den ble lansert i oktober 1902, og etterfulgte Benz Velo. Verken Benz Velo og Benz' første modell, Patent Motorwagen var spesielt raske biler. Patent Motorwagen-modellene hadde 0,9 – 2 hk, og Velo hadde 1,5 hk i starten, men fikk 2,75 hk fra 1896 og 3,5 hk fra 1900. Salget av Benz' biler falt dramatisk fra 1900 til 1902, da bl.a. Mercedes lanserte langt sterkere og raskere biler. Karl Benz ble derfor tvunget til å lansere en kraftigere modell, og Parsifal var Benz' svar på utfordringen fra Mercedes. Parsifal ble designet av et fransk designteam ledet av Marius Barbarou. Bilen hadde 10/12 hk. Parsifal ble ingen stor suksess, og greide ikke å ta igjen det forspranget Mercedes og andre konkurrenter hadde fått. I 1905 ble Parsifal erstattet av en modell med 18 hk: Benz Double Phaeton. Markedskors. Markedskors (engelsk: "Market cross" eller i Skottland "Mercat cross") er konstruksjoner som ble reist på torg i britiske markedsbyer. Slike markedskors ble reist i de fleste britiske markedsbyer, og kan fortsatt finnes svært mange steder. Britiske utvandrere brakte skikken med markedskors til nye byer i f.eks. Canada og Australia. Trass i navnet har konstruksjonene ofte ikke noen korsform, det kan være være forskjellige former av enkle kors, søyler eller obelisker, eller store byggverk som f.eks. markedskorsene i Malmesbury og Chichesterkorset i Chichester. De fleste bevarte markedskors er laget av stein, men de kunne også være konstruert av tre. (se f.eks. Wymondham i galleriet nedenfor) Joseph Xing Wenzhi. Joseph Xing Wenzhi (født 17. april 1963 i Zhoucun i Shandong i Folkerepublikken Kina) er katolsk hjelpebiskop i bispedømmet Shanghai. Han begynte prestestudiene ved presteseminaret på Sheshan i 1983, og har også noen teologiske studier fra New York City (2003–2004) og i kortere perioder i Hongkong (1994) og Filippinene (1995) bak seg. Han begynte som prest for bispedømmet Shanghai i 1996, etter tillatelse fra sin biskop, Joseph Ma Xuesheng, i Zhoucun. I 1997 ble han sogneprest i Songjiang, leder av dekanatet Songjiang og visekansellist for bispedømmet Shanghai. Han ble generalvikar og rekror for presteseminaret i 1998, og leder for kommisjonen for kirkelige anliggender. Hans periode som rektor utløp i 2003. Han ble bispeviet til hjelpebiskop for Shanghai 28. juni 2005, og det er meningen at han skal etterfølge som ordinarius når den tid kommer. I Shanghai var det to biskoper som av forskjellige grupper katolikker anses som den rettmessige; undergrunnskirkens Joseph Fan Zhongliang og den åpne kirkes Aloysius Jin Luxian. De er begge svært gamle. ISM-bånd. ISM-bånd er lisensfrie radiobånd med utspring i USA, men som har fått innpass i andre land gjennom WLAN-standarden IEEE 802.11 og Bluetooth som benytter 2,4 GHz-båndet. ISM står for Industrial, Scientific and Medical og benytter frekvenser rundt 0,9, 1,8, 2,4, og 5,8 GHz. I Norge er den lisensfrie bruken av ISM-bandet 2,4 GHz begrenset til maximalt 100mW utsendt effekt. Ettersom mikrobølgeovner benytter mikrobølger på 2,45 GHz, og kan ha dårlig skjerming, kan det oppleves at trådløse nettverks som benytter 2,4 GHz spekteret har en tendens til å dette ut eller få lavere opplevd hastighet. Zhoucun (Zibo). Zhoucun (kinesisk: 周村区; pinyin: "Zhōucūn Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zibo i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Det er på 263 km² og hadde (2001) et folketall på 310 000 innbyggere. Distriktet har tekstil- og møbelindustri. Det sentrale forretningsdistrikt er preget av en blanding av moderne og restaurert og oppusset tradisjonell arkitektur. Jernbane. Jiaojibanen, en jernbanestrekning som løper vest-øst i Shandong mellom Jinan og Qingdao, har stoppested her. Qingdao-Taiyuan høyhastighetstog stanser her på sin vei fra Qingdao til Taiyuan. Vei. Kinas riksvei 308 løper gjennom området. Den begynner i Qingdao i Shandong og fører via Jinan til Shijiazhuang i Hebei. Alleviat. "Alleviat" (utgitt 2008) er det andre studioalbumet fra det norske progressiv metal-bandet Benea Reach. Albumet ble utgitt i skandinavia 4. februar 2008 av Tabu Recordings. Einar Olsson. Einar Olsson (født 1981) er en trommeslager fra Bergen. Band/artistliste. - Einar Stokka & the Happy Campers Englandskrigene. Englandskrigene er en betegnelse for Danmark-Norges deltakelse på Frankrikes side i Napoleonskrigene, mot Storbritannia og Sverige. Konflikten begynte med angrepet på København i 1807 og endte med at kong Frederik VI måtte avstå Norge til kongen av Sverige ved Kielfreden i 1814. Se også. Krigen med Sverige 1808-1809 Leighton Meester. Leighton Marissa Meester (født 9. april 1986) er en amerikansk skuespillerinne. Hun er mest kjent for sin rolle som Blair Waldorf i den populære TV-serien Gossip Girl. Karriere. Som 13 åring debuterte Leighton Meester som gjesteskuespiller i TV-serien "Law & Order". Etter å ha spilt en sanger i serien "Entourage" i 2004 tok karrieren til Leighton av. Hun har vært gjeste skuespiller i en rekke profilerte tv serier som ', "7th Heaven", "8 Simple Rules", "Veronica Mars", "Numb3rs" og "House". Leighton Meester har også spilt i mange filmer. Hun har spilt i filmen "Hangmans Curse" som er basert på den bestselgende romanen med samme navn av Frank Peretti. I 2006 var hun en av skuespillerene i den uavhengige thrilleren Flourish hvor hun spilte mot House-kollegaer Jesse Spencer og Jennifer Morrison. Samme året fullførte hun også filmen "Drive-Thru". I tillegg til å være hovedrolleinnehaver i filmen spilte hun inn en sang som er med i filmen. Sangen heter Inside the black. Filmen hadde premiere året etter. Meester spiller for tiden den selvopptatte og snobbete Blair Cornelia Waldorf i den populære ungdomsserien "Gossip Girl". Serien blir vist på Tv-Norge (fem) i Norge og på "The CW" i USA. Serien tar for seg livene til seks rike og velstående ungdommer som bor i "New York". Serien er basert på bøkene ved samme navn. Hun spilte i 2010 i musikkdramaet "Country Strong" med Gwyneth Paltrow og Garrett Hedlund og komediene "Date Night" med Steve Carell og Tina Fey og "Going the Distance" med Justin Long og Drew Barrymore. I 2011 figurerer hun i skrekkfilmen "The Roommate", nylig utkommede "Monte Carlo" (som imidlertid ikke kommer på norske kinoer før i september), samt i "The Oranges". I 2012 medvirker hun i komedien "I Hate You, Dad" mot Adam Sandler. Meester er også en talentfull musiker. I April 2009 signerte hun kontrakt med musikkselskapet Universal Republic. I 2010 fremførte hun seks låter (fire alene og to i duett med Hedlund) i filmen "Country Strong". Personlig. Leightons foreldre heter Doug og Connie. På midten av 1980-tallet ble de arrestert for å ha smuglet "marijuana" fra "Jamaica" til "USA". Før foreldrene skulle tilbringe ti år i fengsel ble Connie Meester gravid. Leighton Meester ble født på et sykehus i nærheten av Texas State Prison. Leighton bodde noen få måneder med moren før hun flyttet til bestemoren sin. Etter 16 måneder i fengsel slapp moren Connie ut av fengsel grunnet situasjonen som hadde oppstått. Da Leighton Meester var 11 år flyttet hun til New York for å bo med tanten sin. Hun ble modell og begynte å jobbe med "Wilhelmina model firm". Hun fikk jobbe med kjente fotografer som Sofia Coppola og Bruce Webber. Hun var med på en kampanje for "Ralph Lauren". Interessen for skuespill ble vekket under en lokal produksjon av "Trollmannen av Oz". Hun fullførte high school i "Beverly Hills", men hadde ikke tid til å være på graduation. Hun har en lillebror, Lex og storebroren heter Douglas. Meester eier både leilighet i "Los Angeles" og i New York. Hun var i et to år langt forhold med Gossip Girl-kollega Sebastian Stan frem til 2010. Hun skal nå være singel, til tross for at hun har blitt koblet til skuespillerkollegene Penn Badgley, Justin Long og Garrett Hedlund etter bruddet med Stan. Selco. Selco AS var en produsent av plastprodukter og ble etablert i 1957 i Bærum av Ole Mauritz Mustad og Jostein Myrberg. Selco produserte blant annet plastbåter, men hadde også en egen avdeling for militære og industrielle produkter. Denne lagde blant annet radomer (radardomer), altså plastkupler til beskyttelse av radarer. Selco hadde produksjon på Lysaker i 1961. Båtproduksjonen flyttet til Rjukan i 1965 og videre til Arendal i 1968. Selco kjøpte opp Ancas i 1968. Fjord plast kjøpte opp Selcos plastbåtproduksjon i 1970. Norcem overtok Selco i 1973 og fusjonerte bedriften sammen med Slemmestad Fiberglass-Fabrikk til Norcem Plast. Produksjonen ble flyttet til Gullaug i Drammen. Alford (Aberdeenshire). Alford er en landsby ("village") i regionen Aberdeenshire i Skottland. Alford ligger sør for elven Don, om lag 40 kilometer vest for Aberdeen. Ved folketellingen i 2001 hadde Alford 1 925 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 2 050 innbyggere. Midland (Michigan). Midland er en by i Michigan i Tri-Cities regionen i staten. Byen er fylkessete for Midland County. Det meste av byens areal er innlemmet fra Midland Township. En mindre del av byen ligger i Bay County. I følge folketellingen for 2000 var det 41 685 innbyggere i byen. Dow Chemical Company be grunnlagt i Midland i 1897 og selskapets hovedkvarter ligger fortsatt i byen. På grunn av at Dow Chemical åpnet en fabrikk i Handa, Aichi, Japan har Midland og Handa blitt søsterbyer. Dow Corning Corporation har også sitt hovedkvarter i Midland. Palacio de La Moneda. Palacio de La Moneda (spansk: «Myntpalasset»), eller bare La Moneda'", er sete for presidenten i Chile. Det huser også tre ministre: innenriksministeren, presidentens generalsekretær og regjeringens generalsekretær. La Moneda opptar et helt kvartal i sentrale Santiago, i området som er kjent som Bydistriktet. Historie. La Moneda, opprinnelig en myntfabrikk ("moneda" betyr mynt), ble tegnet av den italienske arkitekten Joaquín Toesca i kolonitiden. Byggingen tok til i 1784 og palasset ble åpnet i 1805, selv om det ennå ikke var ferdigstilt. Produksjonen av mynter foregikk her fra 1814 til 1929. I juni 1845, under Manuel Bulnes' styre, ble La Moneda gjort om til tilholdssted for presidenten og regjeringen. I 1930 ble et offentlig torg, kalt "Plaza de la Constitución" («Grunnlovstorget»), bygget foran palasset. Etter Gabriel González Videlas presidentskap var ikke lenger La Moneda bosted for presidenten. Under militærkuppet den 11. september 1973 ble palasset delvis ødelagt på grunn av luftangrep. President Salvador Allende tok angivelig sitt eget liv i palasset da det ble angrepet av armerte styrker. Gjenoppbyggings- og restaureringsprosjekter ble etter dette satt igang og fullført 11. mars 1981. Noen kulehull ble spart som bevis på kuppet og kan ses den dag i dag. Et underjordisk kontorkompleks (den såkalte «bunkeren») ble bygget under torget foran palasset under gjenoppbyggingsperioden. Under Ricardo Lagos' styre ble palassets indre gård åpnet for offentligheten noen timer om dagen. Lagos gjenåpnet også Morandé 80, en port brukt av chilenske presidenter som inngang til palasset siden de tidlige 1900-tallet. Den ble tatt bort under restaureringen av palasset da den ikke hadde vært en del av de opprinnelige planene, men ble senere rekonstruert på grunn av den tunge symbolismen som er knyttet til den. Porten ble brukt av chilenske presidenter som inngang istedenfor hovedporten. Det var også gjennom denne porten at liket av president Allende ble båret ut etter kuppet i 1973. I april 2006 ble et nytt torg kalt "Plaza de la Ciudadanía" («Borgertorget») åpnet. Torget erstattet en parkeringsplass og var opprinnelig ment å skulle forene palasset med Bulnestorget, noe som ville tvunget Alameda-avenyen til å gå under bakken, men disse planene ble forkastet. Fordi torget er delt i to av avenyen kalles den sørlige delen "Plaza de La Cultura" («Kulturtorget»). Arkitektur. Palacio de La Moneda er bygget i neoklassisk stil. Bevegelse (filosofi). Bevegelse i filosofi refererer til forandring og overgang fra en form for væren til en annen værensform. Bevegelse er en av fellesskapets sterkeste verdier. I filosofien ser man på bevegelse i tilknytning til begrepet vorden. (fra tysk Werden som betyr å bli eller bli til) Ontologisk betraktes bevegelse enten som motsetning til væren eller som en bestemt form for væren. I følge Heraklit er alt i stadig bevegelse, mens eleatene betrakter all vorden som blendverk. Anaxagoras, Empedokles, Demokrit og Eipkur fører enhver bevegelse tilbake til en adskillelse og forbindelse av uforanderlige elementer (atomer) For Platon er de sansbare fenomener i stadig bevegelse, mens deres ontologiske grunnlag (ideene) er evige og uforanderlige. Aristoteles skiller mellom flere betydninger av bevegelse i "Fysikken, 5.bok" En betingelse for Aristoteles er at bevegelse er formålsrettet mulighet og virkeliggjøring. Forandring kan være substansiell, kvalitativ, kvantitativ eller skifting av romlig plassering. Kierkegaard diskuterer bevegelse/forandringer som overgang fra vesen til reell eksistens. Fayyum-portrettene. Fayyum-portrettene eller "mumieportrettene" er den moderne betegnelsen på en form for realistisk malte portretter på trebord festet til mumiesarkofager fra gresk-romersk Egypt. De tilhører en form for flate- etter tavlemaleri, en av de mest høy ansette form for kunst i den klassiske verden. Faktisk er Fayyum-portrettene de eneste maleriene fra denne tradisjonen som i større antall har blitt bevart for ettertiden. Mumieportretter har blitt funnet overalt i Egypt, men er spesielt vanlige i Faiyum-oasen, et område mellom Nildalen og andre ørkenoaser, spesielt fra Hawara og Antinoopolis, derav navnet Fayyum-portrettene. Betegnelsen går mer på stil en geografi. Mens malte kartonasjebilder på mumiesarkofager, malt på lerret eller papyrus, går tilbake til oldtidens Egypt er Fayyum-portrettene en nyvinning som dateres til den romerske okkupasjonen av Egypt. Innledning. Detalj av et komplett mumieportrett, Metropolitan Museum of Art. Det ble oppdaget av Flinders Petrie innenfor et gravkammer i 1911. Maleriene dateres til den romerske tiden, fra slutten av 100-tallet f.Kr. eller tidlig 100-tallet e.Kr. og framover. Det er ikke klart når produksjonen opphørte, men nyere forskning antyder midten av 200-tallet. De er blant den største gruppe blant de svært få bevarte fra den meget høyt ansette tradisjonen med tavlemaleri i den etter-klassiske tiden som ble fortsatt inn i bysantinsk kunst og vestlige tradisjoner i tiden etter antikken, blant annet den lokale tradisjonen med koptisk ikonografi i Egypt. Portrettene ble festet til mumienes ansikter og herfra er nær alle de bevarte skaffet. De avbilder vanligvis en enkelt person, viser hodet, eller hodet og den øverste delen av brystet, sett frontalt. Bakgrunnen er vanligvis monokrom, noen ganger med dekorative elementer. I henhold til kunstnerisk tradisjon er bildene åpenbart avledet fra den gresk-romeske tradisjonen enn den egyptiske. Befolkningen i området Faiyum besto hovedsakelig fra en bølge av greske innvandrere i løpet av ptolemeerske tiden, opprinnelig veteransoldater som bosatte seg i området. To grupper av portretter kan bli atskilt i henhold til teknikk: en som benyttet enkaustisk maling (voksmaleri), og andre temperamaleri. Den siste varianten hadde oftest den beste kvaliteten. Rundt 900 mumieportretter er kjent i dag. Flertallet er funnet i de mange nekropolis (gravsteder) i Faiyum. På grunn av den varme og tørre klimaet i Egypt har maleriene i stor grad blitt godt bevart og har ofte beholdt sine fargerike farger uten at de tilsynelatende har falmet i større grad. Før 1800-tallet. Fantasifull og ikke spesielt autentisk beskrivelse av Pietro Della Valles oppdagelse av mumiene. Den italienske utforskeren Pietro della Valle som på et besøk i Saqqara og Memfis i 1615 var den første europeeren som oppdaget og beskrev mumieportrettene. Han fraktet med seg en del mumier med portretter til Europa, og disse er i dag i Albertinum (Staatliche Kunstsammlungen Dresden). Tidlig på 1800-tallet: Samlere. Selv om interessen i antikkens Egypt har gradvis økt etter denne tiden dukket det ikke opp flere portretter før på tidlig på 1800-tallet. Opphavet til de første nyere funnene er uklart, men de kan ha kommet fra Saqqara, eller kanskje fra Theben. I 1820 skaffet en baron Minotuli flere mumieportretter for en tysk samler, men de ble en del av et helt skipslast av egyptiske kulturgjenstander som sank i Nordsjøen. I 1827 brakte Léon de Laborde med seg to portretter, antagelig funnet i Memfis, til Europa, en av dem kan bli sett i Louvre i Paris, det andre i British Museum. Ippolito Rosellini, et medlem av Jean-François Champollions Egyptekspedisjon i 1828–1829 brakte med seg ytterligere et portrett til Firenze. Det er så likt Labordes utgave at det antagelig kom fra samme kilde. I løpet av 1820-tallet sendte den britiske generalkonsulen i Egypt, Henry Salt, flere portretter til Paris og London. Noen av dem ble lenge betraktet å være portretter av den thebiske herskerfamilien Pollios Soter, en historisk figur kjent fra skriftlige kilder, men det viste seg senere å være ukorrekt. Det enkelte prøven av Gayets mumieportrett fra Antinoopolis hvor den arkeologiske informasjonen er tilgjengelig. Det meget forgylte portrettet ble funnet vinteren 1905-1906 og solgt til Berlin året etter. I dag utstilt på Det egyptiske museum i Berlin. Atter en gang gikk det en lengre periode før nye mumieportretter ble oppdaget. I 1887 hørte Daniel Marie Fouquet om oppdagelsen av tallrike mumier med portretter i en hule. Han dro av sted for å undersøke dem noen dager senere, men kom for sent da de som hadde funnet dem hadde brukt de malte platene som oppfyringsved i løpet av tre kalde ørkennetter. Fouquet satt igjen med kun to av hva som opprinnelig hadde vært femti portretter. Mens den nøyaktige lokaliteten av dette funnet er uklart er den mest sannsynlige kilden er-Rubayat. Ved dette stedet, ikke lenge etter Fouquets besøk, fant en kunsthandler fra Venezia, Theodor Graf, flere bilder som han forsøkte å selge mest mulig kostbart. Han engasjerte den berømte egyptologen Georg Ebers i Leipzig til å publisere hans funn. Han produserte en presentasjonsfolder for reklamere for sine funn over hele Europa. Selv om lite er kjent om funnenes arkeologiske sammenheng gikk Graf så langt som å tilskrive portrettene til kjente faraoer fra Ptolemeerdynastiet via analogier til andre kunstverker, hovedsakelig myntportretter. Ingen av disse tilknytningene var spesielt godt argumentert eller overbevisende, men det skaffet ham stor oppmerksomhet, ikke minst fordi han skaffet seg støtte fra velkjente forskere som blant annet Rudolf Virchow. Som et resultat fikk mumieportrettene stor oppmerksomhet. På slutten av 1800-tallet hadde deres spesielle estetikk blitt meget ettertraktet som samlingsobjekter, distribuert på den globale kunsthandelen. Arkeologiske studier: Flinders Petrie. Større vitenskapelig engasjement i portrettene kom etterhvert i gang. I 1887 begynte den britiske arkeologen Flinders Petrie utgravninger i Hawara. Han oppdaget en romersk nekropolis med 81 mumieportretter i løpet av det førte året. Ved en utstilling i London tiltrakk portrettene stor oppmerksomhet. I året etter fortsatte Petrie utgravningene ved samme sted, men ble skadelidende ved en konkurranse fra en tysk og en egyptisk kunsthandler. Petrie kom tilbake vinteren 1910–1911 og gravde ut ytterligere 70 portretter, noe som var meget dårlig bevart. Med svært få unntak kunne Petries undersøkelser fortsatte skaffe de eneste eksemplene av mumieportretter så langt funnet som et resultat av systematisk utgravninger og vitenskapelig publisert. Selv om studiene ikke er helt opp til moderne standard har de forblitt den mest betydnignsfulle kilden for å studere sammenhengen innenfor mumieportretter. Slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. I 1892 oppdaget den tyske arkeologen Richard von Kaufmann de såkalte «Alinegraven» som inneholdt tre mumieportretter og som er blant de mest berømte i dag. Andre viktige kilder for slike funn er ved Antinoopolis og Akhmim. Den franske arkeologen Albert Gayet arbeidet ved Antinoopolis og fant mye relevant materiale, men hans arbeid, som mange av hans samtidige, tilfredsstiller ikke moderne standarder. Hans dokumentasjon er ufullstendig og mange av hans funn er uten sammenheng. Museer. I dag er mumieportretter representerte i de fleste betydningsfulle arkeologiske museer i verden. Mange av museene har fine eksemplarer av Fayyum-portrettene utstilt, spesielt British Museum, Royal Museum of Scotland, Metropolitan Museum of Art i New York og Louvre i Paris. Ettersom de ofte er anskaffet via ulovlige eller upassende og på uprofesjonelt vis er bortimot samtlige uten arkeologisk sammenheng, et faktum som minsker kvaliteten på den kulturhistoriske informasjonen de kan gi. Som et resultat er deres generelle betydning foruten deres spesifikke tolkninger fortsatt kontroversielle. Kunsthistorisk betydning. Mumieportrettene har særdeles stor kunsthistorisk betydning. Antikke kilder indikerer at [tavlemaleri] (framfor veggmaleri) ble holdt i meget stor aktelse. Dessverre er det svært få antikke tavlemalerier som har overlevd ettertiden. Et av de få eksemplene foruten mumieportrettene er "Septimius Severus-tondoen", også sannsynligvis fra Egypt (ca 200 e.Kr.), som med mumieportrettene er antatt å representere en provinsiell versjon av en samtidig stil. Noen aspekter av mumieportrettene, spesielt deres frontale perspektiv og deres konsentrasjon på nøkkeltrekk i ansiktene, minner sterkt om senere ikonmalerier. En direkte forbindelse har blitt foreslått, men det må minnes om at mumieportrettene representerte kun en liten del av den langt videre gresk-romerske tradisjonen hvor helheten hadde senere en påvirkning på den sene antikke og bysantinske kunsten. Innenfor denne påvirkningen må et ikonlignende bilder med et par, Serapis og Isis, av sammenlignbar dato, ca 200-tallet e.Kr., og tilsvarende stil som i dag er i Gettymuseet i Malibu (USA) nevnes. Tilsvarende med kultbildene knyttet til Mithras-kulten. Det er også funnet tidligere eksempler av kultbilder som var gjort som skulpturer eller keramikkfigurer. Fra 200-tallet er det funnet relieffer og deretter malte bilder. Kapp Lengua de Vaca. Kapp Lengua de Vaca er ei halvøy på kysten av Coquimbo-regionen nær byen Coquimbo i Chile. RS «Thomas Fearnley». RS «Thomas Fearnley» (RS 46) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet av K. Christensen & Co. i Risør i 1938. Den var den niende av i alt fjorten skøyter i Bjarne Aas klassen som ble bygd for Redningsselskapet. Fartøyet er oppkalt etter den norske skipsreder Thomas Fearnley. Frem til 1967 var «Thomas Fearnley» i tjeneste som redningsskøyte og berget 109 personer fra «den visse død», 7 fartøyer fra totalforlis og gitt assistanse til totalt 621 fartøy. «Thomas Fearnley» er per 2010 i privat eie og hjemmehørende i Midsund i Romsdal. Gerardo Barrios. Gerardo Barrios (født 14. september 1813, død 29. august 1865), var en salvadoransk politiker. Fra 12. mars 1859 til 26. oktober 1863 var han president i El Salvador. EM i friidrett 1938 – Tikamp herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Tikamp herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. José María Peralta. José María Peralta (født desember 1807 i San Salvador, El Salvador, død 6. desember 1883), var en salvadoransk politiker. Fra 15. februar til 12. mars 1859 var han konstituert president i El Salvador. RS «Ragnhild Schanche». RS «Ragnhild Schanche» (RS 47) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1938. Den var den tiende av i alt fjorten skøyter i Bjarne Aas klassen som ble bygd for Redningsselskapet. Frem til 1976 var «Ragnhild Schanche» i tjeneste som redningsskøyte og berget 33 personer fra «den visse død», 9 fartøyer fra totalforlis og gitt assistanse til totalt 788 fartøy. Triangelgalaksen. Triangelgalaksen (katalogisert M33 og NGC 598) er en spiralgalakse som ligger rundt 3 millioner lysår unna Jorden i stjernebildet Triangelet. Etter Andromedagalaksen er Triangelgalaksen den nærmeste spiralgalaksen til Melkeveien. I motsetning til Andromedagalaksen, som fra Melkeveien blir sett nesten fra siden, ligger Triangelgalaksen mer på hell i forhold til Melkeveien. Dette gjør at man kan observere den indre strukturen til Triangelgalaksen mye enklere. Kjennetegn. Triangelgalaksen er over 50 000 lysår i diameter og er den tredje største galaksen i Den lokale gruppen, etter Andromedagalaksen og Melkeveien. Westland (Michigan). Westland er en by i Wayne County i Michigan. Byen ligger omtrent vest for Detroit sentrum. I følge folketellingen for 2000 var det 86 602 innbyggere i byen. EM i friidrett 1938 – 4x100 meter stafett herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 4 x 100 meter stafett herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. Juan Lindo. Juan Nepomuceno Fernández Lindo y Zelaya (født 16. mai 1790 i Tegucigalpa, Honduras, død 23. april 1857 i Gracias, Honduras). Konservativ sentral-amerikansk politiker. Fra 22. februar 1841 til 1. februar 1842 var han provisorisk president i El Salvador og den første etter oppløsningen av Den mellomamerikanske føderasjon. Senere, fra 12. februar 1847 til 1. februar 1852, var han president i Honduras. Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbund. Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbund (DNTB) er en avholdsorganisasjon som har barn i alderen 6-13 år som målgruppe, men alle kan bli medlem. DNTB driver barnearbeid, opplysningsvirksomhet, aktiviteter, konkurranser og lignende. Det Norske Totalavholdsselskap (DNT) er moderorganisasjonen, og DNTU samarbeider også tett med ungdomsorganisasjonen Juvente. Organisasjonens mål er å øke debutalderen for alkohol opp mot 18 år. Organisasjonen har rundt 500 medlemmer som er fordelt på lokallag. Medlemmer fra steder uten lokallag, er direktemedlemmer. DNTBs medlemsblad heter Mosemuren og kommer ut opptil fire ganger i året. 25. oktober 2008 vedtok IOGT Junior og DNTB at de skulle starte en forhandlingsprosess med sikte på sammenslåing ved landsmøtene sommeren 2009. Den 9. august ble JUBA, som er navnet på den nye barneorganisasjonen, stiftet på landsmøtene til IOGT Junior og DNTB. Prosjekter. DNTB driver per i dag to prosjekter; kunnskapskonkurransen «Hvem blir Norgesmester» og brevklubben Junix. DNTB er også primus motor i aktivitetsleiren som arrangeres sammen med moderorganisasjonen DNT. Fostervann. Fostervann er navnet på væsken som omgir fosteret under en graviditet. Hos mennesket er mengden på det meste rundt 1 liter, ved termin rundt 0,6 liter, den skiftes ut opptil 27 ganger i døgnet. Produksjon av fostervann foregår i de tre første månedene av svangerskapet i fostervannsekken, morkaken, navlestrengen og i fosteret. Fra tredje måned står fosteret selv for produksjon/fornyelse av fostervann, enten ved å drikke det og skille det ut som urin, eller ved å puste det inn og ut. Canton (Michigan). Charter Township of Canton, normalt omtalt som Canton, er et charter township i Wayne County i Michigan. Caonton er en forstad til Detroit og bare 20 minutter øst for Ann Arbor. I følge folketellingen 2000 var befolkningen 76 366. U.S. Census Bureaus estimat for 2006 estimerer befolkningen til 86 539. Canton er en av Michigans hurtigst voksende steder. Basert på statistikker som Federal Bureau of Investigation har samlet inn var Canton USAs 20. tryggeste området med en befolkning på over 75 000 i 2003, 2004, 2005 og 2006. Kriminalitetsstatistikken dekker seks kategorier: mord, voldtekt, ran, grov misshandel, innbrudd og biltyveri. Tepito. Tepito er et strøk i Cuauhtémoc-distriktet i Mexico by. Strøket er kjent for sin ulovlige handel av piratvarer, våpen og narkotika. Turister og andre som ikke kjenner Tepito advares mot å besøke stedet. Hestehus. Hestehus er et frittstående bygg, bygd av mennesker og bygd for at hester som lever i løsdrift, kan søke ly for vær og vind, når de selv ønsker det. Hestehus må ikke forveksles med stall i tradisjonell betydning. Løsdrift av hest er sterkt økende. Flere og flere innser at det er unaturlig for hesten velferd at den skal stå inne nesten 24 timer i døgnet, og uten muligheter for fri bevegelse. Mattilsynet stiller formelle krav til hestehold, også krav til ly for hester i løsdrift. Teksten i paragraf 7 i «Forskrift om velferd av hest» er gjengitt her: «§ 7 Bygning, rom m.m. og § 24 Innredning av stall»: «Det skal ikke være flere hester på stedet enn at kravene til bygninger, rom og innredning til enhver tid er oppfylt for hver enkelt hest. Hold av flere hester enn det er stallplasser til, der hester er ute og inne på skift, skal ikke anses som å oppfylle forskriftens krav. De mål som angis nedenfor, er normer basert på nåværende kunnskap om hesters behov.» Loven om dyrevern kravstiller et visst antall m² for hver hest, avhengig av hestenes størrelse. Arealkravene varierer fra 4 m² til 10 m². Hestehus må også ha takhøyde tilpasset hestenes størrelse. Dyrevernloven sier noe om krav til takhøyde. Det er også et krav om at alle hester skal kunne ligge samtidig. Det er reduksjonsfaktorer for arealkrav for ett og 2 år gamle hester. Det er også krav til egne avlukkede arealer for hester under sykdom. Hestehus er bygg som bør lett kunne settes opp, tas ned og flyttes til nye områder, uten å ødelegge materialene. Frem til 2008 har det i Norge ikke vært lett tilgjengelig bygg som egner seg for løsdrift av hest. Noen har valgt å sette opp stålhaller i kulturlandskapet, andre har laget enkle bygg i tradisjonelt bindingsverk. Ulempen ved stålhaller er at de ikke er særlig vakre i kulturlandskapet og de er krevende å sette opp, ta ned og flytte. Skal de flyttes innen samme område, kan noen modeller flyttes ved traktor, uten å demontere hallen. Det er en fordel. Ulempen ved bygg i bindingsverk er at de krever en viss bygningsteknisk kunnskap å planlegge og sette opp. Det tar forholdsvis lang tid å sette de opp, og materialene blir ofte ødelagt eller skadet, når man river de / tar de ned. Dermed blir det svært kostnadskrevende over tid å velge hestehus av bindingsverk. I 2008 kom det på markedet i Norge enkle hestehus spesielt målrettet mot løsdrift av hest. Det finnes hestehus som kan settes opp uten bygningsteknisk bakgrunn, hvor byggene kan tas ned uten i særlig grad å ødelegge materialene. Liste over tyske mestere i utfor. Liste over tyske mestere i utfor inneholder en oversikt over alle utøvere som siden 1932 har blitt tyske mestere i utfor. De første årene kunne også utenlandske alpinister kjempe om mesterskapstittelen. Robert Taft. Robert Alphonso Taft (født 8. september 1889, død 31. juli 1953) var en amerikansk politiker fra Ohio. Han var republikansk senator fra Ohio i perioden 1939–1953, og var en kjent konservativ talsmann imot Franklin D. Roosevelts New Deal i Senatet. Han forsøkte å kapre Republikanernes presidentnominasjon i 1940, 1948 og 1952, men tapte mot henholdsvis Wendell Willkie, Thomas E. Dewey og Dwight D. Eisenhower. Taft var sønn av den tidligere presidenten og høyesterettsjustitiariusen William Howard Taft. EM i friidrett 1938 – 4x400 meter stafett herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 4 x 400 meter stafett herrer ved EM i friidrett 1938 i Paris, Frankrike. Junior Eurovision Song Contest 2009. Junior Eurovision Song Contest 2009 var den 7. Junior Eurovision Song Contest og ble avholdt i Kiev, Ukraina den 21. november. 13 land deltok i konkurransen. Arrangør. Natsionalna Telekompanija Ukraïny ble valgt som arrangør av konkurransen i konkurranse med BTRC (Hviterussland) og RTS (Serbia). Deltagere. EBU bekreftet at 13 land skal delta, med Sverige som kommer tilbake og Bulgaria, Hellas og Litauen som trekker seg. Jiyai Shin. Jiyai Shin (født 28. april 1988 i Yeonggwang, Sør-Jeolla), også kjent som Ji-Yai Shin (koreansk: 신지애), er en sørkoreansk golfspiller. Hun ble profesjonell i 2005, og spiller på den profesjonelle koreanske touren KLPGA, der hun har 21 seire, LPGA-touren i USA (ti seire), og den profesjonelle japanske dame-touren, JLPGA, der hun har fem seire. Shin vant sin første proffturnering i 2005, mens hun fortsatt var amatør og gikk på gymnaset. I 2006 fulgte 3 nye seire på Korea-touren. I 2007 vant hun 10 ganger på den samme touren, samtidig som hun debuterte på LPGA-touren, der hun i 2008 vant 3 turneringer (blant annet major-turneringen Ricoh Women's British Open), og steg opp til en sjetteplass på de profesjonelle kvinnegolfernes verdensranking. Pitsa-tavlene. Pitsa-tavlene er en gruppe malte tretavler som er funnet i nærheten av Pitsa, Korinthia, i Hellas. De er de tidligste bevarte eksemplene på gresk tavlemaleri. De fire tavlene, to av dem svært fragmentarisk, ble oppdaget i løpet 1930-tallet i en hule i nærheten av landsbyen Pitsa ved Sikyon. De kan stilistisk bli datert til rundt 540-530 f.Kr., eller til den arkaiske tidsepoken i gresk kunst. Teknikk og funksjon. Tavlene er tynne trebord eller tavler, dekket med stukk (italiensk "stucco"), lett gips av pulverisert marmor og lim, og malt med mineralpigmenter. De sterke fargene er oppsiktsvekkende godt bevart. Kun åtte farger (svart, hvitt, blått, rødt, grønt, gult, purpur og brunt) er brukt, ikke skygging eller gradering av noe slag. Sannsynligvis ble en sort konturlinje tegnet opp først og deretter fylt med de andre fargene. Tavlene avbilder religiøse scener knyttet til kulten med nymfer. En av de to nær fullstendig bevarte eksemplene (se avbildning) viser en ofring til nymfene. Tre eller flere kvinner, kledd i chiton og peplos, nærmer seg et alter til høyre. De er fulgt av musikere som spiller på lyra og aulos. Figuren som står nærmest alteret synes å helle et drikkoffer fra en mugge. En liten figur bak henne, kanskje en slave, leder et lam, et offerlam. En inskripsjon i det korintiske alfabet navngir to kvinnelige religiøse, Euthydika og Eucholis, og slår fast at tavlen eller den avbildete ofringen, er dedikert til nymfene. Den andre tavlene som er best bevart har også en skriftlig dedikasjon til nymfene og viser tre, delvis overlappende kvinnelige figurer, kanskje nymfene selv. Funksjon og kontekst. Tavlene er votivgaver, forbundet med nymfenes jordbrukskult som var utbredt over hele Hellas. Stilistisk og teknisk representerer de sannsynligvis tavlemaleri av lav kvalitet for sin tid. Dette, foruten referansen til tretavler eller votiver med skrift ved andre greske helligdommer (jfr. "Epidauros"), indikerer at Pitsa-tavlene tilhørte en type votiver som var tilgjengelige for de lavere klasser i befolkningene. Slike enkle votiver kan ha vært mer tallrike opprinnelig, men det faktum at de har blitt lagt av et lett forgjengelig materiale (mens rikere votiver ble lagt i stein, bronse eller kostbart metall) har ført til at nesten fullstendig har forsvunnet fra de arkeologiske opptegnelser. Betydning. De fleste malerier fra antikken som har overlevd er enten freskoer eller vasemalerier. Det er kjent at tavlemalerier ble holdt i meget høy anseelse, men svært få av dem har overlevd til ettertiden. De best kjente eksempelene av antikke tavlemalerier er "Fayyum-portrettene" og "Septimius Severus-tondoen". Pitsa-panelene, sannsynligvis bevart grunnet uvanlige klimatiske forhold inne i hulen, er helt og holdent de tidligste eksemplene på denne teknikken som har overlevd. Som de eneste før-romerske eksemplene representerer de faktisk hele beviset for en hel kunststil. For øvrig mente de antikke grekerne at tavlemaleri ble oppfunnet i Sikyon som ikke ligger langt fra Pitsa. Baldwin brothers. Baldwin brothers er et navn som ofte brukes på fire brødre som ble skuespillere alle sammen. Den eldste av dem er Alec (født i 1958), Daniel (1960), William (1963) og Stephen (1966). De ble født i Massapequa i New York i USA, og er barna til Alexander og Carol Baldwin. Brødrene har tre søstre som heter Jane, Elizabeth og Sarah. Christen Bang. Christen Steffensen Bang (født 1584 i Aalborg, død 1678 i Christiania) var en dansk-norsk prest. Han fikk opprettet Norges første boktrykkeri, og var den første som skrev en beskrivelse av Christiania, dagens Oslo. Christen Bang var sønn av en handelsmann. Han ble prest i 1614 og ansatt som kapellan i Solum i nærheten av Skien. I 1621 ble han sogneprest i Romedal på Hedmarken, hvor ble værende inntil han tok avskjed i 1657. Han flyttet siden til Christiania, hvor han døde i fattigdom på Oslo hospital omkring 95 år gammel. Ved siden av prestegjerningen var Bang forfatter. Han var den første som skrev en beskrivelse av Christiania, i "Christiania Stads Beskrivelse" (1651). Tross tittelen er imidlertid verket mer et oppbyggelsesskrift enn en egentlig topografisk beskrivelse. Han skrev også en "Postilla catechetica" i åtte bind, nesten 9000 sider. For å få verkene sine trykt, sørget han for opprettelsen av det første boktrykkeriet i Norge. På hans oppfordring kom Tyge Nielssøn fra København til Christiania i 1643 for å opprette et boktrykkeri. Foretagende varte bare ett år, men Berg sørget i 1646 for at det ble opprettet en filial i Christiania av Melchior Marzans boktrykkeri i København. Ialt skal han ha brukt over 7000 spesiedaler på trykningen av bøkene sine. Musegalaksene. a>er dannet som en følge av kollisjonen. Musegalaksene eller Musene (katalogisert NGC 4676) er to kolliderende galakser som ligger rundt 300 millioner lysår fra Jorden, i stjernebildet Berenikes hår. De to galaksene vil etter hvert bli til en enkelt stor galakse, en elliptisk galakse. Navnet «Musegalaksene» kommer av de lange halene av stjerner og gass som strekker seg ut av hver galakse, omtrent som halene på mus. Fredag (andre betydninger). Fredag er ukedagen mellom torsdag og lørdag. Fredag kan også vise til Yrsa Sigurðardóttir. Yrsa Sigurðardóttir (født 24. august 1963) er en islandsk forfatter. Hun skriver både kriminalromaner og barnebøker. Hun har virket som forfatter siden 1998 og hennes debutbok som kriminalforfatter ble oversatt til norsk i 2006 av Tone Myklebost. Hun har ved siden av skrivingen en karriere som sivilingeniør. Referanser. Yrsa Sigurdardottir Cindy Nelson. Cindy Nelson (født 19. august 1955 i Lusten, Minnesota) er en tidligere, amerikansk alpinist. I verdenscupen vant hun seks enkeltrenn – tre i utfor og en seier hver i kombinasjonen, i storslalåm og i Super-G. Utfor var Nelsons spesialdisiplin, hun oppnådde hele 16 pallplasseringer i utfor i løpet av karrieren. Under OL 1976 i Innsbruck tok hun bronse i utfor. Under VM 1982 i Schladming tok hun igjen bronse i utfor, slått av canadierne Gerry Sorensen og Laurie Graham. Hun la opp i 1985. George Underwood. George Bernard Underwood (født 4. november 1884, død 28. august 1943) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Underwood ble olympisk mester i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen 4 miles, de andre på laget var, Howard Valentine, Arthur Newton, Paul Pilgrim og David Munson. Underwood deltok også på 400- og 800 meter og kom på fjerde plass 800. David Munson. David Curtiss Munson (født 19. mai 1884, død 17. september 1953) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Munson ble olympisk mester i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen 4 miles, de andre på laget var, Howard Valentine, Arthur Newton, Paul Pilgrim og George Underwood. Munson kom på fjerde plass på 1500 meter og på 2590 metrer hinder ble han nummer seks. Lesja-saken. «Lesja-saken» gjaldt forsvinningen, voldtekten og drapet av en 14-år gammel jente fra Lesja i februar 1987. Kriminalsaken ble en av de mest mediaomtalte i norsk etterkrigstid. Den 14 år gamle jenta forsvant da hun haiket mot Lesja sentrum tirsdag ettermiddag 10. februar 1987. Hun skulle møte kjæresten sin på en kafe ved 17-tiden, men dukket aldri opp. Vitner så henne haike langs E136, og politiet ble snart sikre på at hun var utsatt for en kriminell handling. KRIPOS ble raskt koblet inn, og det ble gjennomført store leteaksjoner lokalt, uten resultater. Politiet rettet tidlig søkelyset mot Ford personbiler. Den 4. mars sendte politiet ut et robotbilde av to menn, og utover mars synes etterforskningen å stå litt i stampe. Lørdag 21. mars ble Skotte funnet drept i en skråning langs Dyrkornstranda i Stordal kommune på Sunnmøre. Obduksjonen viste at hun først var voldtatt, deretter kvalt. Etterforskningen ble da utvidet til å omfatte dør-til-døraksjoner. Den 29. april samme år tilstår en 37 år gammel flerbarnsfar drapet, etter at det var blitt kommet inn tips om vedkommende og etterforskningen var blitt konsentrert om ham. Han kjørte en eldre Ford Granada, og var alene om ugjerningen. Vedkommende ble den 17. oktober 1987 idømt lovens strengeste straff – 21 års fengsel og 10 års sikring for overlagt drap, voldtekt, frihetsberøvelse og tvang ovenfor en mindreårig. Den 21. februar 1988 ble dommen stadfestet av Høyesterett. Den dømte ble den 17. mars 1988 funnet død på sin celle i Gjøvik kretsfengsel. EM i friidrett 1938 – 4x100 meter stafett damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 4 x 100 meter stafett damer ved EM i friidrett 1938 i Wien, Frankrike. Benz Double Phaeton. Benz Double Phaeton var en bilmodell som ble lansert av Karl Benz i 1905. Modellen erstattet Benz Parsifal, som ble lansert i 1902. Bilen hadde en 3 162 ccm motor med 18 hk (13 kW) ved 1400 rpm, og hadde en toppfart på 59 km/t. Emil Breitkreutz. Emil William Breitkreutz (født 16. november 1883, død 3. mai 1972) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis Breitkreutz vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass på 800 meter, bak sine landsmenn James Lightbody og Howard Valentine. Liste over tyske mestere i slalåm. Liste over tyske mestere i slalåm inneholder en oversikt over alle alpinister som har blitt tyske mestere i slalåm siden 1933. De første årene kunne utenlandske utøvere delta i mesterskapet. Kalapodi. Kalapodi (gresk: Καλαπόδι) er en landsby i Fokis i sentrale Hellas. Stedet er også kjent som et arkeologisk område, rundt 1 km øst for landsbyen, hvor en helligdom fra antikken er blitt avdekket. Kultaktiviteten her synes å ha begynt på slutten av den greske bronsealderen og fortsatte uten avbrudd inn i historisk tid. Den siste dokumenterte brukerfasen av helligdommen er datert til romersk keisertid. Stedet er utgravd under ledelse av det tyske arkeologiske institutt i Athen, og per 2007 var det fortsatt undersøkelser på gang. Funn fra stedet er publisert i en monografiserie redigert av det samme tyske instituttet. Så langt er to bind utgitt og omhandler keramiske og metallfunn fra helligdommen. Aker Stord. a>, under bygging ved Aker Stord våren 2008 Aker Stord AS, tidligere "A/S Stord Sildoljefabrik", "AS Stord", "AS Stord Verft" og "Aker Kværner Stord AS", er et verft på Stord i Hordaland eid av Aker Solutions som siden 1975 har vært en stor aktør når det gjelder bygging av olje- og gassplattformer. Aker Stord har 1 155 tilsatte (2006). Aker Stord begynte som en sildeoljefabrikk i 1919, men da fabrikken gikk trått utenom sesongen, begynte man å reparere skip og produsere utstyr til omkringliggende indstri i lavsesongen. Da den andre verdenskrigen var over, gikk en over til å bygge skip. Det første skipet som stod ferdig på verftet, var «Midthordland» fra 1947. Båten er i dag et veteranskip som ennå er i drift. I starten ble det bygd mange fiske- og slepebåter, men etter hvert gikk en over til større skip og til slutt tankskip helt opp til 285 000 tonn. I 1958 gikk verftet inn i Aker-konsernet. Da oljekrisa kom på 1970-tallet, ble det derimot en brå stopp for denne skipsindustrien, men samtidig hadde en så vidt begynt å bygge oljeplattformer. Den første plattforma som ble bygd på Aker Stord var Statfjord A. Flere condeep-plattformer fulgte, som Gullfaks-plattformene, Oseberg A og Troll A, det største menneskeskapte byggverket som noen gang er flytta på. Utover på 1990- og 2000-tallet har Aker Stord bygd en rekke halvt nedsenkte plattformer som Snorre A og B, Njord og Kristin, i tillegg til produksjons- og lagringsskipene Norne og Åsgard A. I 1996 begynte demontering av utrangerte plattformer. Den første var Esso Odin og i 2001-2003 ble den 110 000 tonn tunge britiske produksjonsplattformen Maureen A demontert, der 99,5 % av plattformen ble gjenbrukt eller resikulert. Demonteringa foregår på Eldøyane ved Aker Stord, der kranen Ivan står, en av de største kranene i Nord-Europa med en høyde på 137 meter. Ivan kan ta løft på 240 tonn. I tillegg er Aker Stord blitt en aktør på landanlegg. Aker Stord har medvirka til både gassterminalen på Kårstø, Snøhvit LNG på Melkøya og Ormen Lange-anlegget på Aukra ved Molde. Aker Stord ferdigstilte i 2009 de to største boreriggene i verden, Aker Spitsbergen og Aker Barents. Boreriggene eies av Aker Drilling leies ut til oljeselskaper rundt om i verden med en startpris på 520 000 dollar i døgnet. William Verner. William Franklyn Verner (født 24. juni 1883, død 1. juli 1966) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis Verner vant to olympiske sølvmedaljer i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass både på 1500 meter, bak sin landsmann James Lightbody og på lagkonkurransen 4 miles. På 2590 meter hinder ble han nummer fire og på 800 meter kom han på sjette plass. Arnøyhøgda. Arnøyhøgda er det høyeste fjellet på Arnøya i Skjervøy kommune i Troms. Det har ei høyde på 1170 meter over havet. Benz Victoria. Benz Victoria, 4,5 hester motor, fra 1893 Benz Victoria var en bilmodell fra Karl Benz, som ble solgt fra 1893 til 1900. Den kom i flere versjoner fra 3 til 6 hk. Alle var tosetere. Bilen var Benz' første bil med fire hjul – Patent Motorwagen hadde tre hjul fordi Benz mente at styringssystemene brukt i vogner på den tiden ikke var egnet til biler. Han patenterte styring ved hjelp av en 3-delt aksel («double-pivot steering», patent DRP 73515) i 1893, og brukte dette i Victoria. Det sies til og med at han valgte navnet for å markere sin seier (=victory) over problemene med styringen. Lacey Hearn. Lacey Earnest Hearn (født 3. mars 1881, død 18. oktober 1969 i Fort Wayne i Indiana) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis Hearn vant to olympiske medaljer i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass på 1500 meter, bak sine landsmenn James Lightbody og William Verner. Han fikk sølv på lagkonkurransen over 4 miles, de andre på laget var; Jim Lightbody, William Verner, Albert Coray og Sidney Hatch. Troppsturn. Troppsturn eller troppsgymnastikk er en sport der en gruppe turnere utfører akrobatiske og artistiske øvelser i fellesskap. Idretten i sin nåværende form oppsto i Skandinavia tidlig på 1970-tallet, og europeiske mesterskap har blitt arrangert siden 1996. I Norge er troppsturn en av konkurransegrenene under Norges Gymnastikk og Turnforbund. Konkurransegrener. Troppsturn er delt inn i to grener: Nasjonale klasser og TeamGym. Nasjonale klasser. Nasjonale klasser består av øvelsene frittstående, trampett og tumbling. Det er separate konkurranser i hver øvelse (enkeltapparater). Hver tropp kan bestå av 6 til 12 gymnaster – bare jenter, bare gutter eller en mix av begge kjønn. Jenter, gutter eller mix konkurrerer mot hverandre i samme apparat/øvelse. Aldersklassene er inndelt i rekrutt, junior og senior. Det arrangeres lokale, regionale og nasjonale konkurranser i nasjonal klasse. TeamGym. TeamGym består av øvelsene frittstående, trampett og tumbling. Det konkurreres sammenlagt i alle tre øvelsene (3-kamp). Hver tropp kan bestå av 6 til 12 gymnaster. Det konkurreres i egne klasser for jenter, gutter og mix klasser. Aldersklassene er inndelt i junior (13-17) og senior (17+). I tillegg til lokale, regionale og nasjonale konkurranser arrangeres det også nordiske mesterskap og europamesterskap i TeamGym. Fra og med 2010 er Europamesterskapet i TeamGym offisielt. Det vil si at det konkurreres med landslag. Norge vil imidlertid ikke stille med landslag før EM i 2012, men vil isteden sende de to lagene som fikk best gjennomsnittlig plassering i kvalifiseringskonurransene i seniorklassen, samt det beste juniorlaget. Frittstående. I frittstående utfører gymnastene et program uten håndapparater til musikk. Det er krav om at det skal være takt og temposkifte i musikken. Programmet skal inneholde gymnastiske elementer (for eksempel hopp/sprang, piruetter, sving, balanse, bølger). Det skal også inneholde akrobatiske elementer (for eksempel hjul, håndstående, stift, araber, flikkflakk, salto). Det skal legges vekt på dynamikk i utførelsen av elementene og programmet skal inneholde formasjonsendringer, forflytninger og tempovekslinger. Frittståendeprogrammet utføres på et teppe som er 14 x 20 meter og 3,5 cm tykt. Tumbling. I tumbling utfører gymnastene tre akrobatiske serier til musikk. Seriene skal utføres i strøm (lik avstand mellom hver gymnast). Seriene skal inneholde variasjon i rotasjonsretningene (om tverraksen/salto og lengdeaksen/skru), virtuositet og progresjon i vanskelighet. I en serie skal hver gymnast utføre tre eller flere momenter etter hverandre. Tumbling er en 13-15 meter lang oppbygd bane med sprett i, hvor utøverne ved bruk av tilløp utfører akrobatiske elementer og lander på matter i enden av banen. Trampett. Trampett er en ”minitrampoline” med sprett i, hvor utøverne ved bruk av tilløp og sats utfører akrobatiske elementer i luften før de lander på tykke dynematter. I trampett utfører gymnastene tre akrobatiske serier til musikk. Seriene skal utføres i strøm (lik avstand mellom hver gymnast). Seriene skal inneholde variasjon i rotasjonsretningene (om tverraksen/salto og lengdeaksen/skru), virtuositet og progresjon i vanskelighet, og i minst en av seriene må det brukes et hoppredskap (f.eks Pegasus). Asker Trekkhundklubb. Asker trekkhundklubb (ATK) er en hundekjøringsklubb fra Asker som tilhører Akershus Hundekjørerkrets. Asker Trekkhundklubb brukte opprinnelig Vorstehhundar i konkurranser, men en kan bruke de fleste raser. Asker trekkhundklubb ble stifta i 1946 av lokale hundekjørere i tilknyting til Norsk Trekkhundklubb og Asker Skiklubb. Noen av stifterne drev med motstandsarbeid under 2. verdskrig, der de bl.a. tok imot flyslipp med containere med våpen og utstyr i Vestmarka. Etter krigen fortsatte de med ambulansekjøring ved hjelp av trespannsleder. Konkurransestilen ATK satser på, er nordisk stil, der hunden trekker en pulk og løperen på langrennsski (skøyting) bak pulken og hunden. I rekruttgruppa starter en med snørekjøring. Der drar hunden kjøreren som bruker ski. Asker Trekkhundklubb har fått fram løpere nasjonalt og internasjonalt. Det kan en bla. takke tidligere rekruttrenar Rita Ramsvatn for. Hun har blitt tildelt prisen "Årets Ildsjel" i Akershus idrettskrets. Asker Trekkhundklubb eier ei hytte i Vestmarka, kalt Askerhytta. Ved årsskiftet 2006/2007 hadde klubben 216 medlemmer hvorav 41 deltok aktivt i løp forrige sesong. Klubben driver et aktivt barne- og ungdomsarbeid og har treninger og aktiviteter heele året. En vesentlig del av inntektene til klubben kommer fra drifta av kiosk og parkering på Sjøstrand bad. ATK har blant annet arrangert det tradisjonelle "Askerløpet", NM i 2006 og 2012, EM/NM i 2007 på Skåbu i Nord-Fron (sammen med idrettslaget STEIL). EM Nordisk stil 2010. Ane Morisbak Skjønsberg fra Asker Trekkhundklubb vant gull i seniorklassen for kvinner på distansen 15 kilometer snørekjøring i Hundekjøring EM Nordisk stil 2010. I juniorklassen tok Monika Harstad Hallan sølvmedalje. Cargados Carajos. thumb Cargados Carajos (også kjent som Saint Brandon Rocks) er en gruppe på 16 øyer som ligger på et korallrev i det Indiske Hav. Øygruppen tilhører Mauritius som ligger ca. 300 kilometer lenger sør. Øyene består bare av hvite sandstrender rundt det grønnblå havet. Det totale arealet er 1,3 km². De største øyene er Albatross Island, Raphael, Avocaré, Coco Island og Île du Sud. Øyene har en liten kreolsk befolkning. Albert Coray. Albert J. Coray (født 1881, død ukjent) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Coray vant to olympiske medaljer i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass både på maraton, bak amerikanske Thomas J. Hicks og på lagkonkurransen over 4 miles. Han løp på laget til "Chicago Athletic Association" og de andre løperne var; Jim Lightbody, William Verner, Lacey Hearn og Sidney Hatch. International Olympic Committee har bokført Corays sølvmedalje i maraton som amerikansk og sølvmedaljen på 4 miles lag som et blandet lag USA/Frankrike. Erik Schlopy. Erik Schlopy (født 21. august 1972 i Buffalo, New York) er en amerikansk alpinist. Schlopy er femdobbelt amerikansk mester, og har siden 2000 tilhørt verdenseliten i slalåm og storslalåm. Hans første internasjonale mesterskap var VM 1993 i Morioka. Et stygt fall i utforrennet ødela nesten karrieren hans. Etter skuffende innsats under OL 1994 på Lillehammer trakk Schlopy seg tilbake fra landslaget og valgte å kjøre for den amerikanske Pro-Tour. Etter fire år vendte han tilbake til landslaget i 1999, og viste klar fremgang. I 01 kom han på tredje plass sammenlagt i storslalåmcupen, den beste plasseringen til en amerikansk alpinist siden Phil Mahre i 83. Karrierens høydepunkt kom under VM 2003 i sveitsiske St. Moritz med bronsemedaljen i storslalåm. Etter første omgang lå han på en beskjeden 23. plass, men med dagens beste tid i finaleomgangen kjørte han seg hele 20 plasser opp. I verdenscupen har Schlopy ikke vunnet noe renn. Hans beste plasseringer, to andreplasser, oppnådde han i desember 2000 i storslalåm i Bormio og i mars 2001 i storslalåmrennet i Åre. Erik Schlopy er gift med OL-vinneren i svømming Summer Sanders. Den store reisen. "Den store reisen" er en norsk realityserie som ble sendt lørdager høsten 2008 på NRK1 og med en ny sesong høsten 2010. Programmet var basert på konseptet "Ticket to the Tribes". Første program av serien ble ifølge Dagbladet.no fulgt av 806 000 TV-seere. Nest siste program ble sett av 1 166 000 seere. I serien blir tre norske familier, som på forhånd ikke vet hvor de skal, sendt til hver sin stamme i en annen del av verden. Her skal de leve sammen med stammene i tre uker, delta i stammenes dagligliv, spise deres mat og helst gå i deres type klær. Serien vant klassen beste reality under Gullruten 2009. Kritikk. Programmet fikk kritikk etter at Ny Tid meldte om at NRK betalte Waoraniene for å være nakne under innspillingen av serien, noe de vanligvis ikke pleide være. Antropolog Laura Rivdal uttalte til Ny Tid at stammens rolle er som en skuespillerjobb hvor de kler av seg og drar på jobb, for så å kle på seg og dra tilbake til sine vanlige liv. Sidney Hatch. Sidney Herbert Hatch (født 18. august 1883 i Illinois, død 17. oktober 1966 i Illinois) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis og 1908 i London. Hatch vant en olympiske sølvmedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han var med Fransk/amerikanske-laget som kom på andreplass i lagkonkurransen 4 miles. De andre løperne på laget var Jim Lightbody, William Verner, Lacey Hearn og Albert Coray. Hatch ble nummer åtte på maraton under OL 1904 og fire år senere, under OL 1908 i London kom han på fjortende plass. EM i friidrett 1946 – 100 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter herrer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge. Haakan Tranberg og Kjell Mangset representerte Norge. Haakan Tranberg fikk sølvmedaljen, mens Kjell Mangset ikke kom videre for innledende heat. __TOC__ Thaddeus Schideler. Thaddeus «Tad» Rutter Shideler (født 17. oktober 1883, død 22. juni 1966) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis Shideler vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass på 110 meter hekk med tiden 16,3 bak sin landsmann Frederick Schule som vant med 16,0. Allanton (North Lanarkshire). Allanton er en landsby ("village") i regionen North Lanarkshire i Skottland. Den ligger like øst for Motherwell. Ved folketellingen i 2001 hadde Allanton 1 251 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 180 innbyggere. Lesley Ashburner. Lesley Ashburner (født 2. oktober 1883, død 12. november 1950) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis Ashburner vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass på 110 meter hekk med tiden 16,4 bak sine landsmenn Frederick Schule som vant med 16,0 og Thaddeus Schideler ble sølvmedaljevinner med 16,3. Dokumentasjonsprosjektet. Dokumentasjonsprosjektet er et samarbeidstiltak mellom de humanistiske miljøene ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Trondheim og Universitetet i Tromsø med sikte på ta i bruk moderne datateknikk for å gi tilgang til samlinger over språk og kultur i Norge. Prosjektet ble gjennomført fra 1992 til 1997. Universitetet i Oslo har siden hatt ansvaret for drift og videreutvikling av databasene. Informasjon som har ligget spredt i ulike arkiv og samlinger – i manuskript, kataloger, hefter, bøker eller på arkivkort – er konvertert til elektronisk form. Konverteringsarbeidet ble gjort mulig ved at universitetene engasjerte Gjennom dokumentasjonsprosjektet har publikum fått tilgang til samlinger innen områdene arkeologi, etnografi, folkloristikk, historie, middelalderhistorie, leksikografi, litteratur, Ekesempel på samlinger innen disse hovedområdene kan være arkeologiske hovedkataloger, Just Qvigstad sine brev, balladetekster, tingbøker, Diplomatarium Norvegicum, Norsk Ordbok, tekster av 28 norske forfattere, utstillinga Norsk mynt i 100 år og Ryghs Norske Gaardnavne. I samarbeidsprosjekt med Stiftinga Nynorsk kultursentrum (tidligere nettportalen "Nynorsk på nettet", en nettside for nynorsk og Tømmerneset. Tømmerneset er ei grend i Hamarøy kommune i Nordland. Ved Sagelva finnes det 4-8000 år gamle helleristninger som blant annet viser reinsdyr. Fylkesvei 835 til Steigen tar av fra E6 på Tømmerneset. E6 gikk tidligere rett gjennom grenda, men ble lagt utenom bebyggelsen da veien til Steigen med Steigentunnelen ble bygd. Tømmernes kirke på Tømmerneset er ei tømret langkirke fra 1952. Frank Castleman. Frank Riley Castleman (født 17. mars 1877 i New York, død 9. oktober 1946 i Columbus i Ohio) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis Castleman vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass på 200 meter hekk med tiden 24,9 bak sin landsmann Harry Hillman som vant med 24,6. Matjaž Vrhovnik. Matjaž Vrhovnik (født 6. mai 1972) er en slovensk tidligere alpinist. I løpet av karrieren vant Vrhovnik ett renn i verdenscupen, slalåmrennet 20. februar 2000 i Adelboden. Den samme sesongen oppnådde han ytterligere tre pallplasseringer i slalåm, og endte på tredjeplass sammenlagt i displincupen i slalåm, foran seg på resultatlisten hadde han nordmennene Kjetil André Aamodt og Ole Kristian Furuseth. George Poage. George Coleman Poage (født 6. november 1880 i Hannibal i Missouri, død 11. april 1962 i Chicago i Illinois) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Poage vant to olympiske bronsemedaljer i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass både på 200- og 400 meter hekk. På 200 meter hekk bak sine landsmenn Harry Hillman og Frank Castleman og på den doble distansen vant Harry Hillman foran Frank Waller. Garrett Serviss. Garrett Putnam Serviss, Jr. (født 23. desember 1878, død 23. desember 1908) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Serviss vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass i høydehopp med et hopp på 1,77 som var tre centimeter lavere enn gullvinneren og landsmannen Samuel Jones hoppet. EM i friidrett 1946 – 200 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter herrer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge. Haakon Tranberg representerte Norge og fikk sølvmedlajen. Paul Weinstein. Paul Weinstein (født 5. april 1878 i Wallendorf, død 16. august 1964) var en tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Weinstein vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass i høydehopp med et hopp på 1,77 som var tre centimeter lavere enn gullvinneren Samuel Jones og samme høyde som sølvmedaljevinneren Garrett Serviss. Weinstein kom på sjuende plass i stavsprang. LeRoy Samse. LeRoy Perry Samse (født 13. september 1883, død 1. mai 1956) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Samse vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass i stavsprang med et hopp på 3,35 som var femten centimeter lavere enn gullvinneren og landsmannen Charles Dvorak. Sylvia Eder. Sylvia Eder (født 24. august 1965 i Leogang, Salzburg) er en tidligere østerriksk alpinist. Hun deltok i samtlige disipliner i verdenscupen. 17 år gammel vant hun i 1982 det andre utforrennet i Bad Gastein i Østerrike. Dermed er hun tidenes yngste utforvinner i verdenscupen. I begynnelsen av karrieren var utfor hennes spesialdisiplin. Senere beviste hun allroundegenskapene sine med gode slalåmresultater, noe som ofte resulterte i topplaseringer i kombinasjonsøvelsen. Under VM 1985 i Bormio og VM 1987 i Crans-Montana tok hun sølv bak sveitsiske Erika Hess. Senere konsentrerte Eder seg om storslalåm og Super-G. Under VM 1993 i Morioka tok hun sin tredje sølvmedalje. Nesten 13 år etter sin første verdenscupseier kunne Sylvia Eder i desember 1994 igjen stå øverst på seierspallen. Hun vant Super-G-rennet i Vail (USA) foran lagvenninnen Veronika Wallinger. Louis Wilkins. Louis Gary Wilkins (født 10. desember 1882, død 6. april 1950) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Wilkins vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass i stavsprang med et hopp på 3,35 samme høyde som sølvvinneren LeRoy Samse men femten centimeter lavere enn gullvinneren og landsmannen Charles Dvorak. Harry Frankfurt. Harry Gordon Frankfurt (født 29. mai 1929 i Langhorne i Pennsylvania i USA) er professor emeritus i filosofi ved Princeton University. Han har tidligere forelest ved Yale University og Rockefeller University. Han fikk sin doktorgrad i 1954 fra Johns Hopkins University. Hans områder innen filosofien er blant annet moralfilosofi, bevissthetsfilosofi, handlingsfilosofi og det 17. århundrets rasjonalisme. Momentum (Moss). Momentum – nordisk biennale for samtidskunst er en utstilling av internasjonal, hovedsakelig nordisk samtidskunst i Moss. Da utstillingen første gang ble arrangert i 1998, var den ment å skulle bli en begivenhet annethvert år. Finansielle problemer gjorde at Momentum på 2000-tallet ble arrangert med ujevne mellomrom. De til nå seks utstillingene har blitt arrangert i 1998, 2000, 2004, 2006, 2009 og 2011. Moss Bryggeri Utstillingshall er Momentums faste lokaler. I tillegg har utstillingen benyttet ulike lokaler i og omkring Moss som utstillingsrom, først og fremst Galleri F 15 på Jeløya. Oscar Strugstad. Oscar Sigvard Julius Strugstad (født 6. juli 1851 i Kristiania, død 12. august 1919 på Vestre Aker) var en norsk offiser og politiker. Han var forsvarsminister i Francis Hagerups andre regjering fra 22. oktober 1903 til 10. mars 1905. Oscar Strugstad var offiser i 1873, og ble i 1901 forfremmet til oberstløytnant, før han i 1903 ble utnevnt til forsvarsminister Francis Hagerups borgerlige koalisjonsregjering. Etter å ha gått av som minister i mars 1905 ble han utnevnt til oberst og sjef for det Norske Jegerkorps, og i 1910 ble han forfremmet til generalmajors grad og fikk kommandoen over Trondhjem brigade før han i 1914 ble sjef for generalstaben. I 1908 var Strugstad leder av komiteen for reorganisering av forsvaret. Daniel Frank. Daniel Frank (født 1882, død 20. mars 1965) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Frank vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass i lengdehopp med et hopp på 6,89 som var 45 centimeter kortere enn gullvinneren og landsmannen Meyer Prinstein som vant konkurransen med 7,34 som var nytt olympisk rekord. James L. Jones. James Logan Jones jr. (født 19. desember 1943) er en tidligere general i det amerikanske marineinfanteriet. Han tjenestegjorde som kommandant for marineinfanteriet fra 1999 til 2003 og SACEUR fra 2003 til 2006. Jones ble født i Kansas City i Missouri. Han studerte ved Edmund A. Walsh School of Foreign Service og ble utnevnt til sekondløytnant i 1967. 1. desember 2008 ble han nominert til nasjonal sikkerhetsrådgiver av påtroppende president Barack Obama. Vergina. Den mindre makedonske graven som ble oppdaget av professor Romaios i nærheten av palasset i Aigai. Vergina (gresk Βεργίνα) er en liten by nordlige Hellas, lokalisert i prefekturet Imathia i Sentral-Makedonia. Byen ble internasjonal kjent i 1977 da den greske arkeologen Manolis Andronikos avdekket hva han hevdet var et gravsted for de makedonske kongene, inkludert graven til Filip II, far til Aleksander den store. Funnet etablerte stedet som antikkens "Aigai". Dagens moderne by Vergina er omtrent 13 km sørøst for midten av distriktet Veroia og omtrent 80 km sørvest for Thessaloniki, hovedstaden i greske Makedonia. Byen har en befolkning på omtrent to tusen mennesker og ligger ved foten av fjellet Pieros, omtrent 120 meter over havnivået. Historie. Inngangen til "Store gravhaug", Verginas museum. Dagens Vergina ble grunnlagt i 1922 i nærheten av to små jordbrukslandsbyer, Koutles (gresk Κούτλες) og Barbes (gresk Mπάρμπες), tidligere eid av den tyrkiske bey i Palatitsa og hadde 25 greske familier av livegne. Etter Lausannefreden og forvisningen av de tyrkiske jordeierne ble jordeiendommene fordelt til den eksisterende befolkningen, og til 121 andre greske familier som kom fra Bulgaria og Lilleasia etter byttet av befolkninger mellom Hellas, Bulgaria og Lilleasia. Navnet for den nye byen ble foreslått av den daværende hovedstaden Veria som navnga den etter den legendariske dronningen av antikkens "Berøa" (også kalt for "Berea" eller "Beroea"), dagens Veria. Vergina ligger nært inntil stedet til antikkens Aigai (latinisert som "Aegae"), en gang kongelig hovedstad i antikkens Makedonia, hersket av Argeadedynastiet fra omtrent 650 f.Kr. og framover. Ruinene av et annet Aigai, en av aiolenske dodecapolis, ligger 35 km sør for oldtidens Pergamon i oldtidens Aeolis, nå i Tyrkia. Arkeologiske funn. Arkeologer var interessert i åsene rundt Vergina så tidlig som på 1850-tallet, vel vitende om at stedet Aigai var i området og mistenkte at åsene kunne var gravhauger. Utgravninger begynte i 1861 under den franske arkeologen Leon Heuzey, økonomisk støttet av keiser Napoleon III av Frankrike. Deler av det makedonske kongelige palass til Antigonos III Doson (263-221 f.Kr.), delvis ødelagt av brann, ble avdekket ved Palatitsa som er bevart i hukommelsen som et kongelig sted i dens moderne navn. Utgravningene ble uansett oppgitt på grunn av risikoen for malaria. I 1937 fortsatte Universitet i Thessaloniki utgravningene under gresk kontroll. Flere ruiner av oldtidens palass ble funnet, men utgravningene ble stanset da det brøt ut krig med i Italia i 1940. Etter den andre verdenskrig ble utgravningene gjenopptatt, og i løpet av 1950- og 1960-tallet ble resten av det kongelige palasset avdekket. Den greske arkeologen Manolis Andronikos ble overbevist om at en åskam som ble kalt for «Store Tumulus» eller «Store gravhaug» (på gresk Μεγάλη Τούμπα) skjulte gravene til de makedonske kongene. I 1977 foretok Andronikos utgravninger i seks uker ved «Store Tumulus» og fant fire gravkamre som han identifiserte som hittil urørte graver. Ytterligere tre ble funnet i 1980. Utgravningene fortsatte i løpet av 1980- og 1990-tallet. Andronikos hevdet at disse var gravstedene til de makedonske kongene, inkludert graven til Filip II, far til Aleksander den store. Andronikos fastholdt at en annen grav («Grav III») var den til Aleksander IV Aegus, sønn av Aleksander den store og Roxana, og denne har nå blitt grundig undersøkt av arkeologer. Museum og kulturgjenstander. Museet som ble innviet i 1993 ble bygget for å beskytte gravene, stille ut kulturgjenstandene og vise gravhaugene slik de var før utgravningene begynte. Inne i museet er det fire graver og et lite tempel, "heroon" (gresk kultbygning) bygget som tempelet for den store graven til Filip II av Makedonia. De to viktigste gravene har ikke blitt plyndret og inneholdt de viktigste rikdommene i museet. Graven til Filip II ble avdekket i 1977 og besto av to rom. Hovedrommet inkluderte en sarkofag i marmor, og i den var en "larnax" (en mindre kiste) gjort av gull på 24 karat og veide 11 kg. Inni larnax ble levningene til den døde funnet og en gullkrans med 313 eikblader og 68 eikenøtter som veide 717 gram. Inne i rommet ble det også funnet "panopli", et komplett sett av rustning for den avdøde i gull og elfenben. Den rikt utskårne gravsengen, som han ble lagt på og senere brent, var det også redskaper i sølv for gravfesten. I forkammeret var det en annen sarkofag med en enda mindre larnax i gull som inneholdt restene til en kvinne omviklet i et klede av gylden og purpur farge sammen med en forgylt diadem dekorert med blomster og emalje. Det var enda en delvis ødelagt av brenningen av gravsengen og på den en gylden krans som representerte blader og blomster til en myrt. Over gravinngangen med dorisk søyler var det et veggmaleri som målte 5,60 meter og avbildet en jaktscene. I 1978 ble et annet gravsted også oppdaget i nærheten av Filips grav og som tilhørte Aleksander IV, sønn av Aleksander den store. Den var noe mindre enn den førstnevnte og var heller ikke plyndret. Den var også arrangert i to deler, men kun hovedrommet inneholdt en kremert kropp. På en sokkel av stein ble det funnet en hydra (vase) som inneholdt bein og levninger av et menneske og på denne en forgylt eikekrans. Det var også redskaper og våpen. En smal frise med et hestekappløp dekorerte veggene. De to andre gravene hadde dessverre blitt plyndret. «Persefones grav» ble oppdaget i 1977 og selv om det ikke inneholdt verdifull gjenstander hadde dens vegger et vakkert veggmaleri som viste bortførelsen av Persefone av Hades. Den andre graven som ble oppdaget i 1980 er meget ødelagt og kan ha inneholdt verdifulle skatter og ikke minst kulturgjenstander ettersom den hadde en imponerende inngang med fire doriske søyler. Den ble reist på 300-tallet f.Kr. og arkeologene antar at den tilhørte Antigonos II Gonatas. Verginasolen. På dekselet til Filip IIs larnax var det et symbol av en sol eller en stjerne og denne Verginasolen har blitt tatt som et symbol for greske Makedonia. Det ble et emne for internasjonal kontrovers i 1991 da den nylig uavhengige Republikken Makedonia brukte dette symbolet på sitt nasjonalflagg. Dette opprørte den greske befolkningen som så bruken av symbolet som en fornærmelse overfor deres historiske arv og at indirekte medførte et territorialt krav på Hellas. I 1995 ble Republikken Makedonia tvunget til å endre flagg, om enn ikke navn. Robert Stangland. Robert Sedgwick Stangland (født 5. oktober 1881 i Orleans County i New York, død 15. desember 1953) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Stangland vant to olympiske bronsemedaljer i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass i både lengdehopp og tresteg. Han hoppet 6,89 i lengde som var en centimeter kortere enn sølvmedaljevinneren Daniel Frank men hele 46 centimeter kortere enn gullvinneren og landsmannen Meyer Prinstein som vant konkurransen med 7,34 som var ny olympisk rekord. I tresteg kom han på tredje plass med et hopp på 13,37, bak sine landsmenn Meyer Prinstein og Frederick Engelhardt. Interstate Highway. Kart over Interstate Highway System. Merk at I-73, I-86, I-99 og deler av I-39 ikke er med på kartet. Interstate Highway System (opprinnelig Dwight D. Eisenhower National System of Interstate and Defense Highways'") er et nettverk av motorveier i USA. Det har fått sitt navn etter Dwight D. Eisenhower, som var president da loven om systemet ble vedtatt og som var en av systemets forkjempere og politiske støttespillere. Systemet er en del av det større «National Highway System», som også omfatter U.S. Highways og andre hovedveier. Interstate Highway Systemet omfatter 75 440 km veier (2006). Veinettet eies og vedlikeholdes av de enkelte delstater, eller særlige myndigheter (Toll Authorities) der det er snakk om veier med veiavgift. Dog finansieres en stor del av oppgavene av de føderale myndigheter, som også stiller krav til standarden som Interstate Highways skal overholde. Én enkelt veistrekning ble tidligere vedlikeholdt av de føderale myndigheter, nemlig Woodrow Wilson Bridge i nærheten av Washington DC, men ansvaret deles nå mellom statene Virginia og Maryland. Stort sett alle av USAs større byer «betjenes» av Interstate Highways. I motsetning til i mange andre land, føres hovedveiene ofte gjennom byenes sentre og forretningsområder. Innbyggerne i USA bruker veiene i deres daglige transport til og fra arbeidet, og ca. 1/3 av alle langdistansereiser (både ferie og forretning) går via disse veiene. Stort sett alt gods som transporteres i USA vil på et eller annet tidspunkt bli transportert på en Interstate Highway. Historie. Loven som førte til byggingen av dette systemet, "Federal-Aid Highway Act", ble vedtatt i 1956. De store bilfabrikkene hadde jobbet for å få etablert et slikt veinett. President Eisenhower, som under 2. verdenskrig hadde sett det tyske motorveinettet (autobahn), mente at et slikt nett av motorveier ville være en nødvendig utvidelse av det amerikanske forsvarssystemet, samt forbedring av de sivile transportmulighetene. Han ville også at veiene kunne anvendes som militære transportveier, for såvel tropper som forsyninger i krisesituasjoner. Den første strekningen som ble anlagt var I-70 i Kansas eller Missouri. De to statene er ikke enige om hvilken stat som fikk den første Interstate Higways-strekningen. Missouri hevder korrekt at de tre første kontraktene om veianleggene i følge den nye lovens vedtak ble underskrevet i Missouri. Kansas hevder, også korrekt, at denne staten var den første som begynte å legge asfalt, og det var en strekning av I-70 i Kansas som var den første Interstate-strekning som åpnet. Pennsylvania hevder imidlertid at Pennsylvania Turnpike, som åpnet allerede i 1940, var den første vei med adgang begrenset til motorkjøretøyer og med midterrabatt i USA. Standard. "The American Assosciation of State Highway and Transportation Officials" har fastlagt en rekke standarder som alle veier som ønskes defineret som Interstate Highways skal overholde, med mindre en delstat har fått innvilget en dispensasjon av "Federal Highway Administration". Blant kravene til veistrekningen er at adgang til veien skal være være begrenset til motorkjøretøy, trafikklys skal kun forekomme i forbindelse med veiavgiftsanlegg og adgang til veien skal skje via planfrie kryss. På enkelte strekninger, typisk i landlige områder, har noen hus og gårder likevel direkte avkjørsel til en Interstate Highway. Formål. I-70 i det vestlige Missouri. Veiene er designet til sivil transport av både personbiler og tunge lastebiler, men også til militære og sivilforsvarsmessige operasjoner, for eksempel i forbindelse med evakuering i tilfelle av atomkrig eller naturkatastrofer. Noen av veiene har allerede vært brukt til det sistnevnte, for eksempel i forbindelse med evakueringen av New Orleans i Louisiana og Houston i Texas i forbindelse med orkanene Katrina og Rita. Til evakueringsbruk benytter man det såkalte «contraflow», hvor kjørefeltene i begge retninger benyttes til å lede trafikk vekk fra evakueringsområdet. Dette prinsippet ble første gang anvendt i 1999, ved evakueringen av Savannah i Georgia som følge av orkanen Floyd. Selv om veiene er designet både til sivil og militær bruk er det kun en myte at det for hver tiende miles på alle Interstate Highways er anlagt såpass rett og flat at strekningen kan brukes som start- og landingsbaner for fly i krigstid. Fartsgrenser. Fartsgrensene på de ulike Interstate Highway-strekningene bestemmes av de enkelte delstater, og de varierer typisk mellom 65 miles i timen (104 km/t) og 75 miles i timen (120 km/t), med unntak av strekninger i vest-Texas (I-10 og I-20) og i Utah (I-15) der fartsgrensen er satt til 80 miles i timen (130 km/t). De laveste fartsgrensene finnes i de østligste statene og de høyeste i de vestligste (med unntak av Oregon, hvor fartsgrensen er 65 miles). I og omkring storbyer senkes fartsgrensene som oftest til mellom 50 miles i timen (80 km/t) til 65 miles i timen (104 km/t). Terminologi. Navnet «Interstate» antyder at disse veiene krysser delstatsgrenser, men dette er langt fra tilfellet for alle Interstate Highways. Blant annet er alle Interstate Highways i Alaska (4), Puerto Rico (3) og på Hawaii (3) intrastatlige, men også minst 18 primærruter i de sammenhengende 48 stater går kun innenfor grensene av en enkelt delstat. Dessuten er flertallet av såkalte hjelperuter intrastatlige. Alle Interstates på Hawaii ligger på øyen Oahu, og disse nummereres H-1, H-2 og H-3 og forbinder militærbaser, men de er også åpne for offentligheten. Veiene i Alaska og i Puerto Rico er kun Interstate Highways «på papiret». De lever ikke opp til gjeldende standarder og skiltingen på veiene forteller ikke at de er Interstates. Veiene i de sammenhengende 48 statene oppdeles i primærruter og hjelperuter. Sistnevnte oppdeles igjen i to typer: «forgreninger» (spurs) og «omkjøringsveier» (loops). Primærruter. Interstates gjenkjennes typisk på deres veinummer, selv om enkelte av dem også på noen strekninger har kallenavn. I daglig tale omtales veiene typisk på former som Interstate Highway 40, Interstate 40, Interstate Route 40 eller bare I-40. I enkelte stater, som i California og Nevada, er det vanlig å omtale veiene på formen "The 5" (femmeren). Nummersystemet ble fastlagt av "The American Assosciation of State Highway and Transportation Officials" i 1957. Primærrutene fikk nummer med et eller to siffer, og det ble fastlagt at numre som var delelige med 5 skulle være gjennomgående veier, som hadde til formål å føre trafikk over lange avstander. To eksempler på dette er I-90, som går fra Boston i Massachusetts til Seattle i Washington, og I-95, som går fra Miami i Florida til Houlton i Maine (ved grensen til Canada) (bortsett fra en strekning i New Jersey, hvor veien ikke er klassifisert som Interstate, fordi den ikke lever opp til kravene). Veiene som går i øst-vestlig retning nummereres med partallsveinummer og veier som går i nord-sydlig retning nummereres med oddetallsveinummer. Numrene starter fra vest og syd, slik at at I-4 er den sydligste Interstate, mens I-5 er den vestligste. I-4 er dog en av de Interstates som kun går i en enkelt stat (Florida), så den sydligste Interstate som faktisk krysser en statsgrense er I-8, som går fra San Diego i California til Casa Grande i Arizona. Den sydligste Interstate som går fra kyst til kyst er I-10, som går fra Jacksonville i Florida til Santa Monica i California. Det er ikke alle veinummer som er i bruk. For eksempel finnes ikke I-50 og I-60, og det er ingen Interstate Highways med like nummer mellom I-44 og I-66. Dette skyldes en regel i navngivingen om at det i samme stat ikke kan være en Interstate Highway og en U.S. Highway med samme nummer. Dette overholdes dog ikke helt konsekvent, for i Illinois finnes både I-24 og US 24, om enn i hver sin ende av staten. Også noen planlagte, men ennå ikke opprettede Interstates vil bryte med reglen. For eksempel vil I-69 komme til å krysse US 69 i Lufkin i En del veier i hver sin ende av USA har samme nummer. For eksempel eksisterer I-84 både i Connecticut og New York og i Idaho og Oregon. Dette skyldes en endring i nummersystemet på 1970-tallet, hvor betegnelser som I-80N ble fjernet fra systemet. I-80N utgikk fra I-80 i nordlig retning, men fortsatte primært i retning øst-vest, og den fikk dermed nummer I-84. Noen veier fikk lov til å beholde sitt nummer, andre veier fikk nye to- eller tresifferede nummer (se hjelperuter nedenfor). Anleggelsen av nye Interstates har betydd at systemet med at øst-vestlige veier nummereres fra syd mot nord og nord-sydlige veier nummereres fra vest mot øst ikke lengre holder helt. For eksempel ligger I-99 i Pennsylvania vest for både I-95, I-87, I-83 og I-81, ikke øst for disse, men da I-99 ble anlagt var 99 det nærmeste ledige oddetall. I-82 ligger på hele sin strekning nord for I-84, noe som er et resultat av den tiden da I-84 het I-80N. Når man kjører på en motorvei skiltes den ved påkjørslene med om påkjørselen fører i nordlig eller sydlig retning, For eksempel kan et skilt peke på I-5 NORTH eller I-10 EAST. Avkjørsel til I-66 fra I-81 i Virginia For å gjøre veisystemet mer hensiktsmessig kan to eller tre Interstates følge lik trasé (altså dele samme veistrekning) over visse strekninger. En Interstate kan også ha følge samme trasé som en U.S. Highway eller andre større veier. Mellom Madison og Portage i Wisconsin føres for eksempel I-90, I-94 og I-39 samme trasé. Den lengste delte veistrekning er 450 kilometer, som deles av I-80 og I-90 i Indiana og Ohio. Også denne inndeling av veistrekninger fører av og til til besynderligheter. En vei som primært går nord syd har et ulikt nummer, som den beholder, selv om den over kortere eller lengre strekninger faktisk går mer øst-vest. Det samme gjelder selvfølgelig veier som går i den motsatte retning. Det har den konsekvens at på en strekning i Virginia, ved byen Wytheville, hvor I-81 og I-77 følges, kjører man på samme tidspunkt på I-77 South og I-81 North. Dette fenomen oppstår fordi I-81 i nordlig retning slår en liten knekk der hvor den møter I-77, og følger denne i ca. 14 km i sydlig retning, innen I-81 igjen forlater I-77 og fortsetter mot nord. Hjelperuter. En hjelperute eller "Auxiliary Interstate Highway", er en veistrekning som enten forbinder to andre Interstates, utgjør en omkjøringsvei rundt om en by, hvor selve Interstaten går gjennom byen eller forgrener seg ut fra Interstaten uten å vende tilbake til denne. Disse hjelperuter har tresifrede veinummer, hvor nummeret på Interstaten de er hjelperute til tilføyes et innledende siffer (prefiks). Disse veier deles opp i to grupper, omkjøringsvei (loops) og forgreninger (spurs). En omkjøringsvei fører tilbake til den Interstate den utgikk fra, mens en forgrening ikke vender tilbake til sin "utgangsvei". En omkjøringsvei får et ulikt første siffer, mens en forgrening får et likt første siffer. Hvis en hjelperute fører fra en Interstate til en annen, som for eksempel I-215 ved Los Angeles i California, som forbinder I-10 og I-15, avhenger første siffer av den enkelte stat, da noen stater betrakter som dem omkjøringsveier mens andre betrakter dem som forgreninger. Da det finnes mange av disse hjelperuter for hver Interstate, kan de samme nummer gå igjen i mange stater, for eksempel finnes I-495 både i Massachusetts, Maryland og Virginia. Man har dog valgt, at det samme nummer ikke må gå igjen i en enkelt stat. Til gjengjeld kan det være mange hjelperuter til samme Interstate i en stat. For eksempel har I-90 i New York alene I-190, I-290, I-390, I-490, I-590, I-690, I-790, I-890 og I-990. De fleste hjelperuter krysser ikke statsgrenser, men det er unntak. For eksempel går I-275, som er en omkjøringsvei rundt om Cincinnati, Ohio, gjennom statene Ohio, Indiana og Kentucky. Normalt deler primærruter og hjelperuter ikke vei, men også her er der unntak. For eksempel følges I-95 og I-495 (Capital Beltway) på en del av strekningen rundt om Washington DC. De tresifrede veiene skiltes med, i hvilken retning de går, East/West eller North/South og her tas det ikke hensyn til numrene. Selv om en omkjøringsvei typisk heter det samme hele veien rundt en by, og i stedet skiltes med retningen, er det også unntak fra denne regel. Byene Minneapolis og Saint Paul i Minnesota har en omkjøringsvei, som går hele veien rundt om de to byene. Denne krysses både nordvest og øst for byen av I-94. På den nordlige strekning mellom de to I-94 skjæringene, heter omkjøringsveien I-694 og på den sydlige strekning heter den I-494. Utover de alminnelige hjelperutene finnes også de såkalte "Business Loops" eller "Business Spurs". Disse er veier som forbinder bykjernene (downtown) med primærruter eller hjelperuter. Loops fører tilbake til primærruten, mens spurs slutter i bykjernen. De beholder den opprinnelige veiens nummer, men skiltes med Business foruten nummeret. Disse Business Roads skal ikke overholde de samme standarder som egentlige Interstates. Dette gjelder både for primære eller sekundære. Unntak. Der er en del unntak fra hovedreglene omkring primær- og hjelperuter. I-99 er allerede nevnt. Den ligger, tross nummeret, på hele sin strekning vest for Interstates med lavere nummer. I-69, som har sin hovedretning i nord-sydlig retning, skifter tross dette skiltning til East og West på en strekning ved Lansing, Michigan, og I-76, som går i øst-vestlig retning skiltes allikevel med North og South på de 3 miles, som ligger i Nebraska. I California forbinder I-238 San Leandro og Castro Valley, uten at det eksisterer en I-38. I New York finnes det adskillige nummererte forgreninger fra I-78 som for eksempel I-278 og I-678, men ingen av disse forgreninger er på noe sted forbundet med I-78. Kryssnummer. a>. Legg merke til det interessante veinavnet! De fleste av- og påkjørsler fra Interstates har nummer. California har begynte dog å nummerere av- og påkjørsler først i 2002, og ennå er ikke alle kryss nummererte. For ikke at omkostningene ved skiltingen skal bli for voldsomme, settes det kun skilter opp i forbindelse med nyanlegg eller større vedlikeholdsarbeider. Det er nå skilter ved de flere av-/påkjørsler på I-5, I-10 og I-80, men mange veistrekninger mangler fortsatt. I de fleste stater svarer på- og avkjørslenes nummer til avstanden fra statsgrensen, således at numrene følger avstandsmarkeringene langs veien. Avkjørsel 10 ligger derfor typisk ved markeringen for 10 miles, men kan godt være den første avkjørsel i en stat. I-19 i Arizona er dog markert med kilometerskilter, ikke med markeringer for hver mile, hvilket også betyr at Exit 8 kun ligger 5 miles fra grensen til Mexico, ikke 8 miles, som man skulle tro. Når I-19 er markert med kilometermarkeringer i stedet for miles, skyldes det at veien starter i Mexico. I en del av de nordøstlige stater følger man ikke denne metodikk. Her nummererer man avkjørslene i numerisk orden som for eksempel i Norge, uten hensyn til avstandene. Dette gjelder i Connecticut, Delaware, Massachusetts, New Hampshire, New York, Rhode Island og Vermont. Også Maine, Virginia, Georgia og Florida har tidligere brukt dette system, men er nå konvertert til det avstandsbaserte nummersystemet i stedet. Interstate-skiltet. Skiltet er rødt, hvitt og blått, så nummeret står med hvit skrift på en blå bakgrunn, mens det med hvit skrift står Interstate i et rødt felt øverst. Skiltet er normalt 91x91 cm for primærruter og 114*91 cm for hjelperuter (for å få plass til de tre sifrene). Tidligere stod statens navn over nummeret, men de fleste stater utelater dette i dag. De omtalte Business spurs og loops har skilter hvor det står Business i stedet for Interstate og enten Loop eller Spur over nummeret. I disse skiltene er de røde og blå fargene erstattet med grønn. Rekorder. Interstates kan være svært trafikkert eller nesten helt tomme. Her I-15 i Mojaveørkenen i 4. juli weekenden. Dels i retning mot Las Vegas, dels i retning mot Los Angeles. Ingen tvil om, hvor amerikanerne foretrekker å tilbringe deres nasjonaldag. Veinettet har dessuten 55.512 broer (2004) og 82 tunneler. Andre Interstate Highway-fakta. Selv om de fleste storbyer og adskillige mindre byer er forbundet av Interstate Highway System, er det allikevel fem delstatshovedsteder som ikke kan nås via en Interstate Highway. Det dreier seg om Juneau i Alaska, Dover i Delaware, Jefferson City i Missouri, Carson City i Nevada og Pierre i South Dakota. Når en Interstate Highway krysser en statsgrense vil de stater man kjører inn i typisk anlegge et velkomstsenter (Welcome Center) ikke så langt fra grensen. Her kan reisende få hjelp med hotellbestilling, billetter til severdigheter, brosjyremateriale og kart over staten. Noen velkomstsentre serverer også kaffe, te og kalde forfriskninger for gjestene. I andre stater må man betale for denne service. Ved besøk på et velkomstsenter blir man ofte bedt om å skrive seg inn i en gjestebok. Det er også rasteplasser langs Interstate Highways, men i motsetning til i Europa, er disse ofte kun forsynt med toaletter, og noen ganger automater, hvor man kan kjøpe forfriskninger. Bensinstasjoner og spisesteder finnes ikke på disse rasteplassene. Til gjengjeld skiltes ved nesten alle avkjøringer med hvilke bensinstasjoner, fastfood restauranter og hoteller/moteller, som ligger ved avkjørselen. EM i friidrett 1946 – Høydehopp herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp herrer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge. Birger Leirud representerte Norge og kom på 4. plass med samme høyde som bronsemedaljevinneren. __TOC__ Frederick Engelhardt. Frederick Englehardt var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Englehardt vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass i tresteg med et hopp på 13,90 bak landsmannen Myer Prinstein som hoppet 14,35. I lengdehopp kom Englehardt på fjerde plass Dream Factory Nordic. Dream Factory Nordic er et plateselskap, produksjonsselskap og management-selskap med base i Oslo sentrum. Noen artister selskapet har jobbet med inkluderer Doruntina Disha, Jaypea, Mr Bolly, Amazone samt Anders og Lars. Dream Factory fikk mye oppmerksomhet i norsk media da deres artist Doruntina gikk inn på en overraskende første plass på hitlistene i Albania. Siden dengang har Doruntina blitt utgitt i mer enn 27 land. Dream Factory Nordic eies av Kjell-Ola Kleiven. Blant selskapets mer profilerte låtskrivere og produsenter finner vi Tommy La Verdi og Kurt "Keegee" Gaasø Sistnevnte står blant annet bak Dinas «Bli hos meg» og Organics «Big Brother» Dream Factory Nordic arrangerte i 2004 auditionkonseptet «Power Star Search» med den norske radiostasjonen Power Hit radio. Det ble holdt audition i hele 7 norske byer. Doruntina Disha fant finalen og fikk utgitt låten «Dreamworld». I 2005 samarbeidet selskapet med radio kanalen P4 på prosjektet Anders & Lars. Dette var et prosjekt hvor målet var å få to av P4s programledere inn på VG lista. Låten "Er det mulig" ble til, og debuterte på en 18 plass. Marthe Kristoffersen. Marthe Kristoffersen (født 11. august 1989 i Karlsøy) er en norsk langrennsløper. Hun ble født i Vannvåg i Karlsøy i Troms, men har vært bosatt i Meråker i Nord-Trøndelag siden hun var 9 år gammel. Kristoffersen representerer IL Varden. Gjennombrudd (2007). Hun debuterte i verdenscupen i november 2007 på Beitostølen. Der oppnådde hun en 19. plass, og gikk på stafettlaget som gikk inn til sjuendeplass. I desember samme år tok hun sølv i jaktstarten bak Marit Bjørgen. Kristoffersen tok flere verdenscuppoeng i løpet av sesongen. Under Junior-VM på ski 2007 var hun med på å ta gull på stafetten. VM-sesongen 2008/2009. Da 09 startet i svenske Gällivare, imponerte Kristoffersen ved å avgjøre stafetten på ankeretappen foran finske Riitta-Liisa Roponen. Litt senere i sesongen fikk hun igjen sjansen på siste etappen, denne gang den 26. februar 2009 under 4 x 5 km stafett (2 x 5 km klassisk + 2 x 5 km fristil) i Ski-VM 2009 i Liberec, der hun gikk på lag sammen med Marit Bjørgen, Therese Johaug og Kristin Størmer Steira. Marthe gikk ut som første kvinne på siste etappen, og da det bare var igjen omtrent 750 meter lå hun på andreplass, men når hun passerte målstreken var hun bare nummer fire. Kristoffersen tok sin første pallplassering i Verdenscupen på 10 km fristil i Lahtis den 8. mars 2009, bak vinneren Justyna Kowalczyk og Charlotte Kalla. Sesongene fra 2009 til 2012. Kristoffersen klarte en ellevteplass sammenlagt i 10. Under OL 2010 i Vancouver ble hun nummer 20 på 30 km fellesstart og nummer 48 på 10 km fristil. I 11 endte hun på åttendeplass sammenlagt etter å ha blitt nummer tre både på fjerde etappe, 10 km duatlon, og på den avsluttende etappen opp slalåmbakken i Val di Fiemme. I 12 forbedret hun resultatet ytterligere og ble nummer fem sammenlagt etter å ha blitt nummer fire på den avsluttende etappen opp slalåmbakken i Val di Fiemme. Tommy La Verdi. Thomas Charles La Verdi (født 6. januar 1967 i California) er en amerikansk vokalist og låtskriver. Han slo igjennom som artist med bandet 21 Guns og etter endt karriere som artist har Tommy jobbet som låtskriver. Han har blant annet skrevet låter for debutalbumet til Dina "Forevig Min" (nr. to på VG-lista), Capes «Tic Tac», (nr. en på VG-lista), Gaute fra Idols «Chasing Rainbows» (nr. en på VG-lista). Han var den første låtskriver med tre låter på VG-lista på samtidig. Han er også vokalist i bandet New Swing Generation som spiller moderne rock og pop i 1950-talls jazzstil. Tommy var tidligere gift med norske Merethe La Verdi. Almondbank. Almondbank er en landsby ("village") i regionen Perth and Kinross i Skottland. Landsbyen ligger på sørsiden av elven Almond, og er i dag i praksis en forstad til Perth seks og en halv kilometer sørvest. Ved folketellingen i 2001 hadde Almondbank 610 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 050 innbyggere. Bill Clintons regjering. Bill Clintons regjering var regjeringen i USA fra 1993 til 2001, under ledelse av regjeringssjef Bill Clinton, landets 42. president. Første regjeringsperiode. Regjeringens første periode begynte 20. januar 1993 etter presidentvalget i 1992 og tok slutt 20. januar 1997 etter presidentvalget i 1996. De første ukene av regjeringsperioden var preget av dramatikken rundt Clintons nominasjon av Zoë Baird til justisminister. Det viste seg at Baird hadde ansatt to ulovlige innvandrere til å arbeide i hennes hjem. Etter massive protester, trakk Baird seg. Clinton nominerte deretter Janet Reno. Få uker etter innsettelsen, måtte regjeringen håndtere bombingen av Verdens Handelssenter i New York og dens ettervirkninger. Andre regjeringsperiode. Regjeringens andre periode begynte 20. januar 1997 etter presidentvalget i 1996 og tok slutt 20. januar 2001 etter presidentvalget i 2000. Clinton var den første demokratiske president til å bli gjenvalgt siden Franklin Roosevelt. Denne perioden var i vesentlig grad preget av Lewinsky-skandalen og riksrettssaken mot Clinton som endte med frifinnelse. Medlemmer. Clinton Jaypea. Jaypea var tidligere DJ i TV-programmet VG-lista topp 20 på NRK. Han var sidekick for Vegard Shortcut og også senere for Nicholas. Etter endt karriere ved VG-lista gjorde han blant annet «The Jaypea show» før han sluttet på TV. Jaypea har også prøvd seg som rapper. Han gav ut en singel ved plateselskapet Dream Factory Nordic i 2004. Singlen var produsert av Thomas Eriksen. Joseph Stadler. Joseph Francis Stadler (født 12. juni 1880, død 25. februar 1950) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Stadler vant to olympiske medaljer i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass i høyde uten tilløp med et hopp på 1,44 som var 16 centimeter lavere enn landsmannen Ray Ewry hoppet. Stadler kom på tredje plass i tresteg uten tilløp med 9,60 hvilket var 56 centimeter kortere enn sølvvinneren Charles Kings resultat, Ray Ewry vant konkurransen med et hopp på 10,54. Christel Pascal. Christel Pascal (født 6. oktober 1973 i Gap) er en fransk tidligere alpinist. I verdenscupen debuterte Pascal i 1994 i slalåmrennet i Sestriere. Kort tid etter tok hun sine første verdenscuppoeng med en 13. plass i Meribel. De følgende sesongene uteble de store resultatene, bare sporadisk forekom navnet hennes på resultatlistene med de 30 beste. I begynnelsen av 2000 endret det seg. Hun vant slalåmrennet i Copper Mountain på samme tid som Špela Pretnar. Med ytterligere ni plasseringer blant de 10 beste, endte hun på andreplass i sammendraget i slalåmcupen. I sesongen 2000/01 fikk hun noen pallplasseringer, og som foreløpig høydepunkt i karrieren tok hun sølvmedaljen i slalåm under VM i St. Anton. Under VM 2005 i Bormio representerte hun Frankrike i den nyopprettede lagkonkurransen, der det franske mannskapet endte på tredjeplass. Hun kjørte sitt siste verdenscuprenn 22. desember 2005. Ola Svein Stugu. Ola Svein Stugu (født 1947 i Oppdal) er en norsk historiker, forfatter og professor ved institutt for historie og klassiske fag på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Stugu tok cand. philol. i 1976 ved Universitetet i Oslo med historie som hovedfag og hadde yrkespraksis fra skoleverk, offentlig forvaltning og oppdragsforskning fram til 1993. Stugu ble førsteamanuensis ved historisk institutt og Universitetet i Trondheim i 1994, før han i 2001 ble professor ved samme sted. Stugu har skrevet flere bøker og andre publikasjoner innenfor kulturhistorie, byhistorie og historiedidaktikk, blant annet Trøndelags historie for perioden etter 1945. Han sitter også som nestleder for Norsk senter for bygdeforskning. Dreamworld. "Dreamworld" er en poplåt i dance-sjangeren med artisten Doruntina Disha. Låten ble liggende en uke på VG-lista sommeren 2005 med #19 som beste plassering. Den ble også gitt ut i Albania og fikk der hele seks måneder på første plass. Selskapet som ga ut låten var Dream Factory Nordic. Bojanakirken. Bojanakirken ("bulgarsk: Боянска църква") er en bulgarsk-ortodoks middelalderkirke i utkanten av den bulgarske hovedstaden Sofia. Kirken har stått oppført på UNESCOs verdensarvliste siden 1979. Historie. Kirkekomplekset består av tre deler. De eldste delene er fra 900-tallet og 1200-tallet, i tillegg til en litt nyere del fra 1800-tallet. Det som i første rekke gjør kirken berømt er de kjente freskene fra 1259 inne i kirken, som er blant den best bevarte middelalderkunsten i Øst-europa. Gloppen ungdomsskole. Gloppen ungdomsskole ("Gloppen ungdomsskule") er en 8–10 skole (ungdomsskole) på Sandane i Gloppen kommune. Skolen gjennomgikk en større ombygging og modernisering på slutten av 1990-tallet. Skolen har i overkant av 200 elever og rundt 40 ansatte. Niels Petter Solberg. Niels Petter Solberg (født 1962 i Haugesund) er en norsk teaterinstruktør. Solberg er utdannet ved Radford University i Virginia, USA. Han har regissert en rekke teaterforestillinger ved Haugesund Teater, Teatret Vårt, Sogn og Fjordane Teater, Brosteinsteateret, Augusto Boals Forumteater for Ungdom, Norsk Revyfaglig Senter og Italia Conti Akademiet, London. Han var co-regissør til TV-serien "Skal det være et nummer? ", NRK 1993 og "Norske Kvinner i Hollywood", NRK 2002 Solberg har skrevet en rekke artikler i amerikanske filmtidskrifter som Psychotronic Videos,Little Shop of Horrors, samt norske aviser og tidsskrifter. Han er også kurs- og foredragsholder i en rekke tema innenfor teater og film. Under studieårene i USA arbeidet han som regi-assistent for en rekke kjente skuespillere: Eileen Heckart, Steve Allen, Martha Raye, William Christopher og Dan Daily. Han medvirket i mindre roller i spillefilmene "Dirty Dancing" (1986) og "Dykket" (1989). Solberg var konsulent for "Den Store Revyboka", Marcus Forlag 1993. Han debuterte som teaterregissør ved Teatret Vårt i Molde i 1991 med Allen Bennetts "Bed Among The Lentils". Han har hatt utstillinger under Den Norske Filmfestivalen ved Haugesund Billedgalleri med tema «Hollywood Memorabilia» og «60 år med Science Fiction på Filmplakaten». Etablerte Augusto Boals Forumteater for Ungdom i Haugesund i 2002. Teateret ble tildelt "Inspirasjonsprisen" fra Scenetekstfondet Norsk Teaterråd (2011) og Haugesund Kommune Kulturpris (2012). Co-produsent og koordinator under åpningsparaden Stavanger 2008 Europeisk Kulturhovedstad. Klippekirkene i Ivanovo. Klippekirkene i Ivanovo ("bulgarsk: Ивановски скални църкви") er en samling steinkirker, kapeller og klostre som er hugget ut av berget nær byen Ivanovo i Ruse oblast. Komplekset har stått oppført på UNESCOs verdensarvliste siden 1979. Historie. Den eldste av kirkene skriver seg fra 1100-tallet. Fra starten av 1200-tallet og gjennom nesten 400 år var klippene bebodd av munker som utvidet komplekset til å bestå av rundt 40 større og mindre kirker og rundt 300 andre konstruksjoner i klippene. Kun et mindre antall er bevart i dag. Freskene fra 1200-tallet og 1300-tallet som er bevart i 5 av kirkene er en kjent og viktig del av verdensarvstedet. Joseph Zhang Weizhu. Joseph Zhang Weizhu (født i 1956 i Kina) er katolsk biskop i Folkerepublikken Kina. Hen er hindret av myndighetene i å virke i bispedømmet Xinxiang i provinsen Henan, og virker istedet som leder for undergrunnskatolikkene i Xianxian i Hebei. Biskop Zhang ble bispeviet i Xianxian i Hebei i 1990 av undergrunnsbiskopen Casimirus Wang Milu av Tianshui (Gansu). Han kom under press fra myndighetene i Xianxian, og ble stadig arrestert og forhørt. Han ble senere flyttet fra Xianxian. En mulighet som var påtenkt var å sende ham til Anguo et annet sted i Hebei, – Anguo var et gammelt bispedømme. Men det endte med at han ble assignert til bispedømmet Xinxiang, som var uten biskop. Men der forhindret lokalregjeringen å la ham lede bispedømmet. Som undergrunnsbiskop er han under konstant overvåkning. I slutten av januar 2000 ble han bortført av sikkerhetspolitiet og ført fra Xinxiang og holdt i husarrest. Det tok over et år før han ble sluppet fri. Han ble så leder for undergrunnskatolikkene i Xianxian igjen. Han blir stadig ilagt strenge restriksjoner, og hans reisefrihet er innskrenket. Etter pave Johannes Paul IIs død i 2005 ble han hindret i å feire requiemmesser. Mark Yuan Wenzai. Mark Yuan Wenzai (født i 1926 i Kina) er katolsk undergrunnsbiskop av bispedømmet Haimen (Nantong) i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Hans arbeidsfrihet ble innskrenket i juli 1990 ved at han etter en periode med fengsling ble var satt under tilsyn av den lokale katolske patriotiske forening og den regjeringsgodkjente biskop Yu Chengcai og tvunget til å bo ved kirken i Longshan. Dette vedvarte i mange år. Anna Easteden. Anna Easteden (født Anna Katariina Shemeikka 29. november 1976) er en finsk-amerikansk skuespiller. Hennes kommende filmroller inkluderer "The House of Branching Love" (2009) og "Sideways" Japan (2009). Hun er kjent for sin rolle som Bee Sting i "Who Wants to Be a Superhero?", sesong 2 (2007) på Sci Fi Channel. Hun har hatt biroller i såpeoperaene: "Passions" og "I gode og onde dager" på NBC og TV-serien Bones på FOX. Biografi. Anna Katariina Shemeikka ble født i Tohmajärvi i Finland, datter i en vellykket bondefamilie. Hun har en yngre bror, Antti. Hun vokste opp i Finland hvor hun bodde fram til tenårene. Hun utmerket seg på skolen og tok eksamen som yngst i klassen. Modellkarriere. Anna ble uteksaminert fra en finsk modellskole som 12-åring, og kort tid etter fikk hun sin første modelljobb i Finland. Hun var da for første gang med på forsiden av et blad etter å ha vunnet en nasjonal konkurranse i det populære ungdomsbladet SinäMinä (som Anna Shemeikka). Allerede i tenårene fikk Anna sin første internasjonale modellkontrakt med et japansk modellbyrå og flyttet til Tokyo. I Tokyo var hun med i annonser for merker som Kanebo, Sony, Nissen, Wacoal, Oricom, NEC og Lux. Hun var designeren Akira Kimijimas husmodell og hadde en eksklusiv kontrakt med et japansk kosmetikkfirma. Easteden jobbet også som modell i Hongkong, Taiwan, Korea, Singapore, Malaysia, Indonesia, New Zealand, Slovakia, Guam og til slutt USA. I USA har Anna Easteden hatt modelloppdrag for blant annet: Avon, Salvatore Ferragamo, Calvin Klein, XOXO, Hermes, Diesel, T-Mobile, Toyo Tires, Michael Antonio, Jockey, Ashworth, Kohl’s, Nissan, Victoria’s Bridal, Gottschalks, Anna’s Linens, Pajamagrams, Rio Hotel, Marie Claire, Chevy, Sue Wong og Coffee Bean and Tea Leaf. Skuespillerkarriere. Easteden begynte sin skuespillerkarriere i TV-reklamer i Japan, Taiwan og USA. I sin første teaterrolle spilte Easteden Tornerose i skuespillet "Tornerose", som hadde premiere i Chicago på Downer’s Grove Tivoli teater. Easteden er kjent for sin rolle som superskurken Bee Sting i "Who Wants to Be a Superhero?". Hennes øvrige TV-roller inkluderer: "Bones", "Passions" og "I gode og onde dager". Humanitært Arbeid. Easteden ledet en komparativ juridisk forskningsstudie for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) som handlet om de forskjellige aspektene på asylprosedyrene i utvalgte europeiske land. Hennes forskning påvirket den slovakiske nasjonale asyllovgivningen som var på vei å endres. Easteden fortsatte sitt arbeid i Bratislava med en internasjonal partner for The Foundation for a Civil Society (USA). Der var hun involvert i "Citizen Campaign OK ’98" som arbeidet for selvstendige og rettferdige stemmeavgivninger. Privatliv. Easteden giftet seg med den amerikanske baseballtreneren Rob McKinley i 2007. Easteden bor i Los Angeles. Presidentvalget i USA 1796. Presidentvalget i USA i 1796 var det tredje presidentvalget i USAs historie. Det var også det første valget hvor den valgte presidenten og visepresidenten representerte motstående partier, noe som avsørte en svakhet ved det opprinnelige valgmannssystemet. Den sittende presidenten, George Washington, hadde avvist å still til en tredje termin som president, og dermed ble det den sittende visepresidenten, John Adams, som stilte til valg for Føderalistpartiet. Med seg hadde han Thomas Pickney, en tidligere guvernør fra South Carolina. Motkandidatene var tidligere utenriksminister Thomas Jefferson og senator Aaron Burr, som stilte for det demokratisk-republikanske partiet. I motsetning til de to foregående valgene, hvor resultatet mer eller mindre var gitt på forhånd, ble det en skikkelig valgkamp før dette valget. Føderalistene prøvde å knytte det demokratisk-republikanske partiet opp mot den voldelige revolusjonen i Frankrike, og demokrat-republikanerne beskylt føderalistene for å foretrekke monarkiet og aristokratiet. Valget ble jevnt, og vinneren hadde ikke mer enn drøye 4500 stemmer mer enn nestemann. Selv om Adams vant fikk Thomas Jefferson flere valgmannsstemmer enn Pickney, og ble dermed valgt til visepresident. Utdanningsdepartementet (USA). Utdanningsdepartementets hovedkontor i Washington, DC Utdanningsdepartementet ("U.S. Department of Education") er et departement i den amerikanske regjeringen med ansvar for føderal finansiering av utdanning og håndheving av føderale lover om personvern og borgerrettigheter innen utdanning. Utdanningsdepartementet er det klart minste departementet i USAs regjering, med omkring 5 000 ansatte (2007). På 1980-tallet hadde Det republikanske parti som målsetning å legge ned Utdanningsdepartementet, og dette var et av løftene til Ronald Reagan da han stilte til valg som president. Det demokratiske parti hadde imidlertid flertall i Kongressen, og planene ble derfor aldri gjort til virkelighet. Da George H.W. Bush ble valgt til president i 1988, valgte han ikke å legge ned departementet. Golomblinjal. Golomblinjal med orden 4 og lengde 6. Denne linjalen er både "optimal" og "perfekt". Innen matematikken er en Golomblinjal ett sett merker på heltallsposisjoner langs en imaginær linjal, som er plassert slik at alle par av merker står med forskjellig avstand. Antallet markører på linjalen er dens "orden", og den lengste distansen mellom to av markørene er dens "lengde". Translasjon og refleksjon av en Golomblinjal anses som likegyldig, slik at den minste markøren starter som regel på 0, og den neste markøren settes som regel på den laveste av sine mulige verdier. Golomblinjalen har fått sitt navn etter Solomon W. Golomb, men har blitt uavhengig oppdaget av Sidon og Babcock Det er ikke påkrevet at en Golomblinjal skal kunne gi "alle" distansene opp til dens lengde, men om den gjør det, så kalles den "perfekt". Det har blitt bevist at det ikke eksisterer perfekte Golomblinjaler for fem eller flere markører. En Golomblinjal er "optimal" om det ikke finnes kortere Golomblinjaler med samme orden (antall markører). Å lage Golomblinjaler er enkelt, men å finne den optimale Golomblinjalen for en gitt orden er beregningsmessig meget utfordrende. Distributed.net har gjennomført massivt distriuerte parallelle søk for optimale orden-24, orden-25 og orden-26 Golomblinjaler, og har bekreftet de anslåtte optimale kandidatene . Distributed.net har også planlagt å finne/bekrefte optimale Golomblinjaler for orden-27 og orden-28. De er forventet å ta kortere tid enn de foregående prosjektene, grunnet oppdagelsen av forbedrede algoritmer. En praktisk tilnærming til bruk av Golomblinjaler er innen design og utforming av faseordnede radioantenner slik som radioteleskop. For tiden så er kompleksiteten i å finne en optimal Golomblinjal for en vilkårlig orden-"n" ukjent, men er oppfattet å være et NP-vanskelig problem Kjente optimale Golomblinjaler. Den følgende tabellen inneholder alle kjente, verifiserte, optimale Golomblinjaler, hvor de som har markører i reversert orden er utelatt. Bundesliga 1992–1993. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1991–1992. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1990–1991. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1989–1990. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1988–1989. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1987–1988. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1986–1987. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1985–1986. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1984–1985. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1983–1984. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1982–1983. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1981–1982. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1980–1981. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1979–1980. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1978–1979. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1977–1978. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1976–1977. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1975–1976. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1974–1975. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1973–1974. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1972–1973. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1971–1972. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1970–1971. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1969–1970. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1968–1969. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1967–1968. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1966–1967. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1965–1966. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1964–1965. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Bundesliga 1963–1964. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Jong. Jong er et delområde i Bærum kommune. Folketallet er 4 778 (2007). Jon Fredrik Baksaas bor på Jong og Christian Tybring-Gjedde er oppvokst på Jong. På Jong finnes blant annet Jong skole, en barneskole, og både barnepark og to barnehager. Det var også flere matbutikker på Jong frem til midten av 1990-tallet – nederst i Jongsåsveien (hvor det senere var frisør og så ble feier) og i Butikkblokken i Måneveien (hvor det senere ble sybutikk). Ellers utgjør Roar Pelsindustrier i Kampebråten den eneste bedriften på Jong i dag. I perioden 2007-2010 ble det bygd nye blokker på Søndre Jong. Bortsett fra dette har det vært lite nybygg på Jong siden 1970-tallet når det ble bygd både nye blokker på vestsiden av kollen og nye villaer flere steder. Det norske Folks Historie. a>" No. 150. Kjøbenhavn den 10. august 1862, s. 361. "Det norske Folks Historie" er et åttebinds historieverk, skrevet av professor P.A. Munch (1810–63), og utgitt fra 1851 til 1863. Bokverket omfatter i alt 6700 oktavsider. Bokverket regnes som det første større arbeid innenfor en vitenskapelig tilnærming til historiefaget i Norge. Verkets banebrytende karakter baserer seg også på at Munch, som en av de første ikke-katolikker, hadde fått adgang til å studere kilder i Vatikanets arkiv og bibliotek. Opprinnelig hadde Munch tenkt å føre verket fram til reformasjonen, men ved sin død i 1863 hadde han bare ført historien fram til 1397. Det åttende bindet ble utgitt etter hans død. Primera División 2006–2007. Primera División 2006–07 var den 76. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 27. august 2006 og avsluttet 17. juni 2007. Ruud van Nistelrooy fra Real Madrid ble toppscorer med 25 ligamål. Real Madrid vant sin 30. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 2005–2006. Primera División 2005-06 var den 75. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 27. august 2005 og avsluttet 20. mai 2006. Samuel Eto'o fra FC Barcelona ble toppscorer med 26 ligamål. FC Barcelona vant sin 18. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 2004–2005. Primera División 2004-05 var den 74. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 28. august 2004 og avsluttet 29. mai 2005. Diego Forlán fra Villarreal CF ble toppscorer med 25 ligamål. FC Barcelona vant sin 17. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 2003–2004. Primera División 2003-04 var den 73. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 30. august 2003 og avsluttet 23. mai 2004. Ronaldo fra Real Madrid ble toppscorer med 24 ligamål. Valencia CF vant sin 6. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 2000–2001. Primera División 2000-01 var den 70. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 9. september 2000 og avsluttet 17. juni 2001. Raúl fra Real Madrid ble toppscorer med 24 ligamål. real Madrid vant sin 27. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 2001–2002. Primera División 2001-02 var den 71. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 25. august 2001 og avsluttet 11. mai 2002. Diego Tristán fra Deportivo de La Coruña ble toppscorer med 21 ligamål. Valencia CF vant sin 5. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Konstantinopeltraktaten. a> slik det ble fastsatt i traktaten fra 1832 (mørk blått) Konstantinopeltraktaten var et resultat av Konstatinopelkonferansen som åpnet i februar 1832 med deltakelse fra de europeiske stormaktene Storbritannia, Frankrike og Det russiske keiserrike på den ene side og Det osmanske rike på den andre. Det som utløste konferansen var at kong Leopold I av Belgia nektet å ta imot den greske tronen siden grensene for Det greske kongedømmet var trukket langs Aspropotamos-Zitouni-linjen i stedet for den mest gunstige Arta-Volos-linjen som stormaktene hadde foreslått tidligere. Med at Leopold var uaktuell til den greske tronen, og på bakgrunn av den franske julirevolusjonen to år tidligere, ble grensetrekkingen utsatt fram til det ble dannet en ny britisk regjering. Lord Palmerston ble ny utenriksminister og han gikk inn for Arta-Volos-linjen som gresk nordgrense. Ny gresk konge var den 17 år gamle bayerske prinsen Otto Friedrich Ludwig av Wittelsbach. En hemmelig diplomatisk note vedrørende Kreta som den bayerske forhandlingslederen fremmet til Storbritannia, Frankrike og Russland nådde ikke fram. Under London-protokollen, undertegnet 7. mai 1832 mellom Bayern og de tre stormaktene regulerte blant annet hvordan landet skulle styres fram til kong Otto tiltrådte. Hellas ble anerkjent som et uavhengig stat, med Arta-Volos linjen som dets nordlige grense. Det osmanske rike fikk en økonomisk kompensasjon for tapt territorium. I en ny protokoll, undertegnet i London 30. august samme år, ble det greske kongedømmets grenser bekreftet og denne markerte avslutningen på Den greske selvstendighetskrigen og skapte det moderne Hellas som en uavhengig stat av Det osmanske rike. Primera División 1999–2000. Primera División 1999-2000 var den 69. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 21. august 1999 og avsluttet 20. mai 2000. Salvador Ballesta fra Racing de Santander ble toppscorer med 27 ligamål. Deportivo de La Coruña vant sin 1. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng EM i friidrett 1950 – Høydehopp herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp herrer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia. Norge var ikke representerte i øvelsen. __TOC__ Primera División 2002–2003. Primera División 2002-03 var den 72. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 27. august 2002 og avsluttet 26. juni 2003. Roy Makaay fra Deportivo de La Coruña ble toppscorer med 29 ligamål. Real Madrid vant sin 29. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1998–1999. Primera División 1998-99 var den 68. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 29. august 1998 og avsluttet 20. juni 1999. Raúl González fra Real Madrid ble toppscorer med 25 ligamål. FC Barcelona vant sin 16. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1997–1998. Primera División 1997-98 var den 67. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 30. august 1997 og avsluttet 16. mai 1998. Christian Vieri fra Atlético Madrid ble toppscorer med 24 ligamål. FC Barcelona vant sin 15. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1996–1997. Primera División 1996–97 var den 66. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 31. august 1996 og avsluttet 23. juni 1997. Ronaldo fra FC Barcelona ble toppscorer med 34 ligamål. Real Madrid vant sin 27. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Vinnerlag. Chendo, José Emilio Amavisca, Fernando Hierro, Fernando Redondo, Bodo Illgner, Guti, Mikel Lasa, Manuel Sanchís, Predrag Mijatović, Luís Milla, Christian Panucci, Rafael Alcorta, Roberto Carlos, Raúl, Carlos Secretario, Clarence Seedorf, Davor Šuker, Víctor "Trener": Fabio Capello Primera División 1995–1996. Primera División 1995-96 var den 65. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 9. september 1995 og avsluttet 26. mai 1996. Juan Antonio Pizzi fra CD Tenerife ble toppscorer med 31 ligamål. Atlético Madrid vant sin 9. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Vinnerlag. Leonardo Ángel Biagini, José Luis Caminero, Delfí Geli, José Molina, Juan Manuel López, Juan Carlos Gómez, Kiko, Milinko Pantić, Luboslav Penev, Pirri Mori, Roberto, Santi Denia, Diego Simeone, Roberto Solozábal, Tómas, Toni Muñoz, Juan Vizcaino Trener: Radomir Antić Primera División 1994–1995. Primera División 1994-95 var den 64. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 3. september 1994 og avsluttet 18. juni 1995. Iván Zamorano fra Real Madrid ble toppscorer med 28 ligamål. Real Madrid vant sin 26. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1993–1994. Primera División 1993-94 var den 63. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 4. september 1993 og avsluttet 15. mai 1994. Bebeto fra FC Barcelona ble toppscorer med 30 ligamål. Barcelona vant sin 14. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1992–1993. Primera División 1992-93 var den 62. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 5. september 1992 og avsluttet 20. juni 1993. Bebeto fra Deportivo de La Coruña ble toppscorer med 29 ligamål. FC Barcelona vant sin 13. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1991–1992. Primera División 1991-92 var den 61. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 31. august 1991 og avsluttet 7. juni 1992. Manolo fra Atlético Madrid ble toppscorer med 27 ligamål. Barcelona vant sin 12. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1990–1991. Primera División 1990-91 var den 60. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 1. september 1990 og avsluttet 9. juni 1991. Emilio Butragueño fra FC Barcelona ble toppscorer med 19 ligamål. Barcelona vant sin 11. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1989–1990. Primera División 1989-90 var den 59. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 2. september 1989 og avsluttet 6. mai 1990. Hugo Sánchez fra Real Madrid ble toppscorer for 5 gang på 6 sesonger, med 38 ligamål. Real Madrid vant sin 25. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1988–1989. Primera División 1988-89 var den 58. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 3. september 1988 og avsluttet 25. juni 1989. Baltazar fra Atlético Madrid ble toppscorer med 35 ligamål. Real Madrid vant sin 24. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1987–1988. Primera División 1987-88 var den 57. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 29. august 1987 og avsluttet 22. mai 1988. Hugo Sánchez fra Real Madrid ble toppscorer for 4. sesong på rad, med 29 ligamål. Real Madrid vant sin 23. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1986–1987. Primera División 1986-87 var den 56. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 30. august 1986 og avsluttet 21. juni 1987. Hugo Sánchez fra Real Madrid ble toppscorer for 3. sesong på rad, med 34 ligamål. Real Madrid vant sin 22. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Resultater. Hjemmelaget står oppført i venstre kolonne. Primera División 1985–1986. Primera División 1985-86 var den 55. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 31. august 1985 og avsluttet 20. april 1986. Hugo Sánchez fra Real Madrid ble toppscorer for 2. sesong på rad, med 22 ligamål. Real Madrid vant sin 21. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Resultater. Hjemmelaget står oppført i venstre kolonne. Trollgarn. Trollgarn eller toggegarn er en type fiskegarn som gjerne består av tre lag med masker i forskjellige størrelser – en smalmasket garnbus i midten med en stormasket garnbus på hver side. På denne måten fanger et trollgarn fisk i alle størrelser og er et effektivt fiskeredskap. Garnet står langs bunnen og fisker over natten. Det bør trekkes tidlig dagen etter for å unngå at fangsten dør eller spises av andre arter. Ofte settes trollgarn etter torsk, men det fanger det meste av fisk, samt krabbe og hummer (I Norge er det forbudt å fiske hummer med garn). Etterlatte garn skaper problemer. De kan stå i tiår og fange fisk. Garnet må derfor merkes godt og ha tau i begge ender, slik at det ikke mistes. Andre betydninger. Betegnelsen "trollgarn" kan også brukes om (større) garn som tapes eller dumpes av fiskere på dypt vann. Slike garn fortsetter å fiske. De hever og senker seg ettersom fisk fanges og dør i garnet. Primera División 1984–1985. Primera División 1984-85 var den 54. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 1. september 1984 og avsluttet 21. april 1985. Hugo Sánchez fra Atlético Madrid ble toppscorer med 19 ligamål. FC Barcelona vant sin 10. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Resultater. Hjemmelaget står oppført i venstre kolonne. Primera División 1983–1984. Primera División 1983-84 var den 53. sesongen i spansk toppfotball siden den ble innført. Sesongen startet 3. september 1983 og ble avsluttet 29. april 1984. Jorge da Silva fra Valladolid og Juanito fra Real Madrid ble toppscorere med 17 ligamål hver. Athletic Bilbao vant sin 8. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Resultater. Hjemmelaget står oppført i venstre kolonne. Primera División 1982–1983. Primera División 1982-83 var den 52. sesongen i spansk toppfotball siden den ble innført. Sesongen startet 4. september 1982 og ble avsluttet 1. mai 1983. Rincón fra Real Betis ble toppscorer med 20 ligamål. Athletic Bilbao vant sin 7. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Resultater. Hjemmelaget står oppført i venstre kolonne. Primera División 1981–1982. Primera División 1981-82 var den 51. sesongen i spansk toppfotball siden den ble innført. Sesongen startet 19. september 1981 og ble avsluttet 25. april 1982. Quini fra FC Barcelona ble som de 2 foregående sesongene toppscorer med 27 ligamål. Real Sociedad vant sin andre ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Resultater. Hjemmelaget står oppført i venstre kolonne. Primera División 1980–1981. Primera División 1980-81 var den 50. sesongen i Spansk toppfotball siden den ble innført. Sesongen startet 6. september 1980 og ble avsluttet 26. april 1981. Quini fra FC Barcelona ble toppscorer med 20 ligamål.Året før ble han også toppscorer, men da for Sporting Gijon. Real Sociedad vant sin første ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Resultater. Hjemmelaget står oppført i venstre kolonne. Primera División 1979–1980. Primera División 1979-80 var den 49. sesongen i Spansk toppfotball siden den ble innført. Sesongen startet 8. september 1979 og ble avsluttet 18. mai 1980. Quini fra Sporting de Gijón ble toppscorer med 24 ligamål. Real Madrid vant sin 20. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Resultater. Hjemmelaget står oppført i venstre kolonne. 1 CD Málaga ble fratatt 3 poeng for å ikke møte opp til kampen mot AD Almería. Fotballforbundet bestemte at kampen skulle bli stående med 1-0 seier til AD Almería. 2 Kampen mellom CD Málaga og UD Salamanca (3-0) ble annullert fordi UD Salamanca hadde bestukket noen for å vinne. Primera División 1978–1979. Primera División 1978-79 var den 48. sesongen i Spansk toppfotball siden den ble innført. Sesongen startet 2. september 1978 og ble avsluttet 3. juni 1979. Hans Krankl fra FC Barcelona ble toppscorer med 29 ligamål. Real Madrid vant sin 19. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1977–1978. Primera División 1977-78 var den 47. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 3. september 1977 og avsluttet 7. mai 1978. Mario Kempes fra Valencia CF ble toppscorer med 28 ligamål. Han skulle også bli toppscorer i Verdensmesterskapet sommeren 1978. Real Madrid vant sin 18. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Resultater. Hjemmelag står oppført i kolonnen til venstre. Primera División 1976–1977. Primera División 1976-77 var den 46. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 4. september 1976 og avsluttet 22. mai 1977. Argentinske Mario Kempes fra Valencia CF ble toppscorer med 24 ligamål. Atlético Madrid vant sin 8. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Vinnerlag. Francisco Aguilar, Alberto Fernandez, Rubén Hugo Ayala, Domingo Benegas Jiménez, Francisco Javier Bermejo, José Luis Capón, Eusebio, Ramón Armando Heredia, Eugenio Leal Vargas, Leivinha, Marcelino Pérez, Panadero, Luis Pereira, Miguel Reina, Robi, Rubén Cano, Ignacio María Salcedo "Trener": Luis Aragonés Primera División 1975–1976. Primera División 1975-76 var den 45. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 6. september 1975 og avsluttet 16. mai 1976. Spanske Quini fra Sporting de Gijón ble toppscorer med 21 ligamål. Real Madrid vant sin 17. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Vinnerlag. Amancio, Gregorio Benito, Paul Breitner, José Antonio Camacho, Vicente del Bosque, Carlos Alfredo Guerini, Miguel Ángel González, Günter Netzer, Pirri, Roberto Martínez, Benito Rubiñan, José Luis Sánchez Barrios, Santillana, Juan Cruz Sol, Francisco Javier Álvarez Uria, Manuel Velázquez, Alberto Vitoria Trener: Miljan Miljanić Jordnøtt. Jordnøtt ("Conopodium majus") er en art i skjermplantefamilien Apiaceae. Opptil 50 cm høy flerårig urt, med spiselig jordknoll. Findelte blader med linjeformete fliker, hvite blomster i skjerm. Blomstrer på forsommeren (juni). Glinsende svartbrun 4 mm lang frukt. Jordnøtt vokser i Norge på grasbakker, beiter, i skog og kratt i kyst- og fjordstrøk fra Telemark til Nord-Trøndelag, samt på et par forekomster i Nordland. Finnes også på Færøyene, meget sjelden i Sverige og i Danmark, forøvrig i Vest-Europa. Må ikke forveksles med peanøtt som også av og til kalles jordnøtt, som tilhører erteblomstfamilien ("Fabaceae"). Ingvar. Ingvar er et nordisk mannsnavn dannet av norrøne "ingwia", «dedikert til guden Ing» og "harjaR", «kriger, hær». "Yngvarr" var en norrøn form av navnet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Pecannøtt. Pecannøtt er en nøtt som vokser på et 20-40 m høyt løvtre av arten "Carya illinoinensis". Treeet vokser naturlig i Mexico og søndre USA. Pecantreeets virke anvendes til golv, møbler og som smaksetter til røkt mat. Nøttene inneholder 72 % fett (hvorav 63 % umettet fett), 14 % kullhydrater (hvorav 10 % kostfiber) og 9 % protein. De ligner valnøtt, men med glatt skall og anvendes for eksempel i iskrem. EM i friidrett 1950 – Stavsprang herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Stavsprang herrer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia. Erling Kaas representerte Norge og kom på 5. plass. __TOC__ Kontoret for import (KIM). Kontoret for import (KIM) er Norads veiledningskontor for for import fra utviklingsland til Norge. Kontoret ble opprettet i 1977, og het NORIMPOD frem til 1995. Kontoret skal hjelpe eksportører fra utviklingsland inn på det norske markedet. Det skal informere om ulike regler som må etterleves for å få lov til å selge en vare i Norge. Kontoret skal også informere norske virksomheter om varer som blir forsøkt eksportert til Norge og mulighetene for annen import fra utviklingsland. Kontoret forvalter en garantiordning for import og en støtteordning for markedsføring. Ullandhaug skole. Ullandhaug skole er en ungdomsskole i Stavanger kommune. Per november 2008 har skolen fire parallelle klasser på åttende og tiende trinn samt fem klasser på niende trinn. I mai hvert år arrangerer skolen "Ullandhaugstafetten" hvor lag fra alle ungdomsskolene i kommunen er invitert. Island (roman). "Island" ("engelsk tittel, ikke oversatt til norsk") er en utopisk/dystopisk roman, skrevet av Aldous Huxley (1894–1963) og utgitt i 1962. Handlingen foregår på en fiktiv øy (muligens i Sørøst-Asia) hvor menneskene lever i nærmest absolutt harmoni med hverandre, i et slags postmoderne idealsamfunn. Mye av handlingen går med til å beskrive hvordan et slikt idealsamfunn kan fungere. På mange måter beskriver denne romanen et motsatt samfunn av "Vidunderlige nye verden". Harmonien på øya er truet av en konge uten makt, men med ambisjoner, oljeforekomster og internasjonale oljeselskaper, og nabostater med helt andre grunnverdier. Kongeriket Hellas. Kongeriket Hellas (gresk: Βασίλειον τῆς Ἑλλάδος, "Vasíleion tīs Elládos") var en stat som ble etablert i 1832 på grunnlag av London-protokollen, undertegnet av stormaktene Storbritannia, Frankrike og Det russiske keiserdømme. Staten ble internasjonal anerkjent gjennom Konstantinopeltraktaten hvor det ble sikret full uavhengighet fra Det osmanske rike. Staten stammet fra den såkalte "første greske republikk", som var navnet på den provisoriske regjeringen under Den greske selvstendighetskrigen og varte fram til 1924, da monarkiet ble avskaffet, men gjenopprettet i 1935 og varte da fram til 1974, da det ble avskaffet i kjølvannet av den greske militærjuntaens sammenbrudd. Huset Wittelsbach. a>, den første greske kongen i moderne tid Grekerne gjorde opprør mot Det osmanske rike i 1821, og stridighetene varte helt fram til 1829. Siden 1828 hadde grekerne blitt ledet av grev Ioannis Kapodistrias, men etter at han ble drept i 1831 var landet på randen av borgerkrig. Stormaktene intervenerte for å unngå dette og for å etablere et gresk kongedømme. Ved Londonkonferansen i 1832 tilbø stormaktene Storbritannia, Frankrike og Det russiske keiserdømme til den 17 år gamle bayerske prins Otto fra det herskende huset Wittelsbach og han ble den første greske kongen i moderne tid. Han var imidlertid fortsatt mindreårig da han kom til landet, og et regentsråd styrte i hans navn fram til 1835. Da innledet Otto en periode med absolutt monarki hvor han utnevnte hovedsakelig en bayersk rådgiver som den mest sentrale medarbeideren. 3. september-revolusjonen. I 1843 var den folkelige motstanden og misnøyen med Ottos «Bayerokrati» blitt så stort at kravet om en egen konstitusjon begynte å gjøre seg gjeldende for alvor. I begynnelsen avviste Otto kravet om en konstitusjon, men så snart tyske tropper ble trukket ut av landet, ble det iverksatt et militærkupp. 3. september 1843 samlet infanteriet, ledet av oberst Dimitrios Kallergis og den respekterte kapteinen Ioannis Makriyannis på plassen foran den kongelige residensen i Aten og nektet å fjerne seg før kongen hadde lovet at landet skulle få enm konstitusjon som sikret bare grekere i landets ledelse, at det ble opprettet en nasjonalforsamling, og at Otto personlig skulle takke lederne for opprøret. Otto ga etter for det folkelige presset og gikk med på kravene. Huset Glücksburg. Etter at kong Otto ble avsatt etter et nytt opprør i 1862, ble den 17 år gamle prins Vilhelm av Danmark valgt til tronen som en konstitusjonell monark med navnet Georg I. Han satt ved tronen i 50 år, og hans periode blir blant annet husket for den territorielle utvidelsen (blant annet avsto Storbritannia Joniske øyer da han tiltrådte), den økonomiske framgangen og at det partiet som fikk flest stemmer skulle danne regjering, og ikke hvem kongen måtte ønske. Uansett var kong Georg I ganske aktiv politisk, og ble drept i Thessaloniki i 1913, etter at dette området nettopp var overført til Hellas som et resultat av Den første balkankrigen. Kong Georg I ble etterfulgt av sin sønn Konstantin I som hadde utmerket seg militært. Han var utdannet i Tyskland og var gift med Sofia av Preussen, den tyske keiserens datter. Konstantin ble oppfattet som pro-tysk, i opposisjon til Eleftherios Venizelos' støtte til Trippelententen. Kongen arbeidet intenst for at Hellas skulle være nøytralt under Første verdenskrig. De allierte støttet Eleftherios Venizelos og etter en periode kjent som det nasjonale skisma hvor det ble etablert separate regjeringer i Aten og Thessaloniki, gikk Hellas inn i Trippelententen og kong Konstantin ble tvunget til å abdisere til fordel for sin sønn Alexander i 1917. Hellas fikk belønning for å ha støttet seierherrene med landområder i Lilleasia, herunder Smyrna. Kong Alexander døde imidlertid i 1920 av et apebitt og faren fikk vende tilbake som konge. Etter det katastrofale nederlaget i Den gresk-tyrkiske krig (1919-1922), måtte kong Konstantin atter en gang forlate tronen og han døde i eksil på Sicilia. Kong Konstantin ble denne gangen etterfulgt av sin eldste sønn kong Georg II, som forlot landet i 1924 da den andre greske republikk ble erklært. I 1935 avskaffet et militærkupp ledet av general Georgios Kondylis republikken og gjennomførte samme år en folkeavstemning som gjeninnførte kongedømmet. Kong Georg II vendte tilbake hvor han aktivt støttet diktaturregimet til general Ioannis Metaxas. Under den tyske invasjonen av Hellas under andre verdenskrig i 1941, flyktet han sammen med regjeringen til Egypt. Han vendte tilbake til Hellas i 1946 og satt på tronen fram til sin død i året etter. Kong Georg ble etterfulgt av den siste av brødrene, kong Paul som satt ved tronen under resten av den greske borgerkrigen og fram til sin død i 1964. Hans sønn kong Konstantin II ble konge fram til han måtte reise i eksil etter å ha stått for et mislykket motkupp mot militærjuntaen i desember 1967. Juntaen satte inn et annet statsoverhode, og gjennomførte en kontrollert folkeavstemning i 1973 som førte til en avskaffelse av monarkiet. Georgios Papadopoulos ble innsatt som første president i Den tredje greske republikk 1. juni 1973. Da det var tvil om den folkeavstemningen som ble holdt i juntatiden, ble det i desember gjennomført en ny folkeavstemning om monarkiet, hvor 69 % av velgerne stemte for å avskaffe dette. Joseph Li Liangui. Joseph Li Liangui (født i 1964 i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Cangzhou (kurienavn: Xianxian) i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Han studerte ved Hebeis provinsielle presteseminar i Shijiazhuang og ble presteviet 19. mars 1991. Han ble selv rektor for dette presteseminaret. Han ordinert til biskop av Cangzhou 20. mars 2000; ordinerende biskop var pensjonert biskop John Liu Dinghan. Cangzhou bispedømme omfatter et av de områder i Kina der den katolske befolkningsandel er høyest. Cangzhou administrerer også byprefekturet Langfang, som ble utskilt – uten pavelig godkjenning – som eget bispedømme, men som ikke har hatt egen biskop etter at biskop Song Weili døde i 1996. Absolute Music 58. "Absolute Music 58" er det 58. samlealbumet i den norske Absolute Music-serien og ble utgitt 24. november 2008. Reed skole. Reed skole ("Reed skule") var en 1-7-skole (barneskole) på Reed i bygda Breim i Gloppen kommune. Skolen ble etablert i 1957. Skolen hadde 168 elever i 2007. I 2009 ble skolen lagt ned og elevene flyttet til Breim skole på Byrkjelo. Med tiden skal bygningen brukes til barnehage. Historie. Skolen stod ferdig i 1957, og det gamle skolebygget ble stående, sporadisk brukt, til det ble revet i 1981. I 1971 ble skolen utbygget med gymnastikksal og scene. I forbindelse med reform 97 ble skolen ytterligere utvidet for å romme 6-åringene Skolekrets. Til skolekretsen tilhørte gårdene Kvile, Hetle og Seime vest for Reed. I dette området ligger byggefeltet med de meste av eneboliger i kretsen. Videre tilhørte gårdene langs Storeelva, deriblant Råd samt gårdene østover til og med Bø og Flølo, hvor Byrkjelo skoles krets tok over. I Øvrebygda mot Utvikfjellet gikk kretsgrensen til Byrkjelo ved Skinlo. Til skolekretsen hørte også Høygardane som ligger høyt over Breimsvatnet mot nord, og kretsen Årdal som ligger i sør, ved Breimsvatnet mot Jølster. Linfrø. Linfrø, frøet fra veksten lin som på grunn av sin høye innhold av kostfiber og Omega 3-fettsyrer (som også finnes i fisk) anvendes bl.a. i musli og baking. Ved kaldpressing til matolje fås en olje som anbefales å blandes med andre oljer pga. smaken. Linfrø inneholder også cyanid glykosider, så for stor mengde er ikke bra. Mattilsynet anbefaler max 1-2 spiseskjeer linfrø om dagen. I folkmedisinen anses linfrø å være bra som kur mot forstoppelse. Mange gir sine hester linfrø. For at dette ikke skal forgifte hesten skal altså linfrøet kokes og det overflødige vannet helles av. I handelen finnes linfrøpellets og linfrøkake, som er klar til bruk. Utsunomiya. Utsunomiya (宇都宮市; "Utsunomiya-shi") er residensby i prefekturet Tochigi i regionen Kanto på det sentrale Honshu i Japan, cirka 100 kilometer nord for Tokyo. Byen har 505 381 innbyggere (1. februar 2007). Bydistriktet har et areal på 416,84 km². Stedet fikk bystatus 1. april 1896. Strukturfunksjonalisme. Strukturfunksjonalisme er en sosiologisk teori som forklarer samfunnet som en organisme. Teorien tar utgangspunkt i analyser av samfunnet på makroskopisk og strukturelt nivå. Teorien har et funksjonalistisk syn på samfunnet: Strukturelle forankringer i samfunnet, som for eksempel institusjoner, eksisterer fordi de utgjør en nyttefunksjon for samfunnet. Det funksjonalistiske synet blir godt eksemplifisert ved å henvise til en analogi til biologien: For at en organisme skal kunne leve, må delene fungere. Den største eksponenten for strukturfunksjonalismen var amerikaneren Talcott Parsons. Rav og Rekling. "Rav og Rekling" er et album gitt ut av den norske gruppen Nordnorsk Visegruppe. Det er gruppens første album. Albumet ble lansert høsten 1977, og fikk umiddelbart høye salgstall og stor oppmerksomhet. Ikke minst høstet albumet gode faglige kritikker fra hele landets presse. I desember samme år mottok gruppen Prøysenprisen for sitt arbeid for å trekke frem viser fra den ukjente fortida. Prisen ble delt ut av Erik Bye. Innhold. Musikkarrangementene på platen er ved Ola Graff i samarbeid med resten av gruppa, unntatt "Dagen viker" arrangert av Arnt Bakke, og "Killebukk, killeblakk" arrangert av Nordlandskomponisten Fridthjov Anderssen. Visebok. Senere ble Rav og Rekling utgitt som "Visebok med arrangementer" (trykt på Tromsø Museum, 1980). Arrangementene er slik de er på platen, med noen små avvik. I et forord til viseboka skriver Ola Graff: "Jeg har tatt med litt opplysninger om hver vise, forklart vanskelige ord og ellers prøvd å finne ut litt om visene, bl.a. ved å sammenligne forskjellige varianter, både de som finnes på Tromsø Museum som er hovedsamlinga av folkemusikk fra Nord-Norge, og fra andre steder i landet." CD utgivelse. De to LP-platene som Nordnorsk Visegruppe ga ut, Rav og Rekling og Hei Løsti, er samlet på en CD som ble utgitt i 2006 av Universal. Breim skole. Breim skole (Breim skule) er en 1-7-skole (barneskole) på Byrkjelo i bygda Breim i Gloppen kommune. Skolen ble bygget som "Byrkjelo skole", men skiftet navn til Breim skole i 2009 etter en sammenslåing med Reed skole. Skolen har eget 12 meters svømmebasseng. Issjokolade. Issjokolade, dessert eller slikkeri som består av blant annet sjokolade og kokosfett. Tross navnet har issjokolade ingenting med is å gjøre, men navnet er laget for å reflektere at sjokoladen smelter på grunn av innholdet av kokosfett. Dette gjør i sin tur at varmeenergi tas fra munnen og en kjølende følelse kan oppstå. I visse fall tillsettes glukose eller mentol til sjokoladen hvilket ytterligere øker en kjølende kjensle i munnen. Issjokolade er et populært julegodteri i Sverige. Caroline av Braunschweig-Wolfenbüttel. Caroline av Braunschweig-Wolfenbüttel (Caroline Amelia Elizabeth, senere dronning Caroline; 17. mai 1768 – 7. august 1821) var konen til Georg IV av Storbritannia fra 1795, og hans dronninggemalinne fra 29. januar 1820 til hun døde i 1821. Tidlig liv. Caroline ble født 17. mai 1768 ved Braunschweig (engelsk skrivemåte er "Brunswick") i Tyskland, datter av Karl Wilhelm, hertug av Braunschweig-Wolfenbüttel og prinsesse Augusta Fredrika av Wales, søsteren til Georg III. Turbulent ekteskap. Hun giftet seg med den britiske kongens eldste sønn, Georg, som også var hennes fetter, den 8. april 1795 i St James's Palace i London. Ektemannen hennes, senere konge, da prins av Wales, betraktet Caroline som lite attraktiv og uhygienisk, han beskyldte henne også for ikke å være jomfru ved inngåelsen av ekteskapet. Han selv hadde allerede giftet seg i hemmelighet med Maria Fitzherbert; men hans ekteskap med Fitzherbert stred imot Royal Marriage Act 1772 og ble av den grunn ikke ansett som gyldig. Selv syntes heller ikke Caroline at hennes ektemann var spesielt attraktiv, og det ble stadfeste fra begge hold at de to bare hadde samleie tre ganger i løpet av ekteskapet, to ganger den første natten og en gang den andre. Prinsesse Charlotte Augusta, det eneste ektefødte barnet til Georg, ble født 7. januar 1796. Prinsen og prinsessen av Wales bodde aldri sammen siden, selv ved offentlige opptredener var de ikke sammen. Både Caroline og Georg hadde romantiske forhold med andre, og dronningen fikk derfor klengenavnet "The Immoral Queen" ("den umoralske dronningen"). Det ble påstått at ekteskapet skrantet på grunn av affæren Georg hadde med kurtisanen Frances Villiers, grevinne av Jersey. Det er likevel mest sannsynlig at Caroline var lite opptatt av sin ektemann, og dermed lite interessert i hvem han hadde romantiske forhold med. Dronninggemalinne. Caroline ble nektet å tilbringe tid med sin datter regelmessig, og i 1799 ble hun også forvist til et privat hjem i Charlton. Senere ble hun sendt videre til Montagu House, jarlen av Sanwich sitt hjem. I 1806 gikk det rykter om at et barn hun levde sammen med var hennes sønn. Dersom dette var tilfelle, kunne det også være en arving, dersom det var prinsen av Wales som var faren. Det ble satt opp en hemmelig etterforskning for å finne ut mer om saken, på engelsk kalt "Delicate Investigation". Påstanden ble bekreftet, men det ble funnet ut at faren til barnet ikke var passende. I 1814 forlot prinsessen landet for å bo på ulike steder rundt om i Europa. Hun bygget seg opp en stor gjeld og hadde mange elskere der hun bodde. I løpet av denne perioden døde datteren hennes, Charlotte Augusta, etter å ha fått et dødfødt barn. Charlotte Augustas ektemann, Leopold av Sachsen-Coburg-Saalburg, var den som gav henne den sørgelige beskjeden. Caroline ble kalt tilbake til Storbritannia i 1820 igjen da hennes ektemann tiltrådte tronen. Hun takket nei til forslag om pengegaver dersom hun holdt seg borte. Da hun ankom England 6. juni brøt det ut et opprør til støtte for Caroline. Kongen spurte ministerne sine om han kunne bli kvitt henne. Pains and Penalties Bill 1820 ble godkjent for å kunne frata Caroline dronningtittelen og oppheve ekteskapet. Det ble hevdet at hun hadde hatt et utenomekteskapelig forhold med en mann fra en lavere sosial stand på det europeiske kontinentet, Bertolomeo Pergami, og Theodore Majocci og andre vitner vitnet under rettssaken. På denne tiden ble dette nærmest sett på som forræderi å være utro mot kongen. Georg IV selv hadde også hatt utallige utenomekteskapelige forhold, men ingen kunne sette noen straff på ham. Pains and Penalties Bill gikk gjennom i House of Lords, men ble ikke lagt fram for House of Commons, da det var lite trolig at den ville gått gjennom her. Caroline slo fast at det var riktig at hun hadde vært utro med en mann, nemlig ektemannen til Maria Fitzherbert, og med dette refererte hun til kongen og hans utroskap. Caroline skulle til å entre Westminster Abbey under kroningsseremonien den 21. juni 1821, men hun ble stoppet. Til tross for kongens forsøk på å gjøre henne mindre populær, hadde Caroline fortsatt bred støtte hos folket. Brå død. Samme kveld som kroningen fant sted ble Caroline syk. Hun kastet opp og hadde en ujevn puls. Tre uker senere døde hun. Selv på dødsleiet ble hun nøye fulgt av Stephen Lushington, som viderebragte informasjon til kongens lojale støttespiller, Lord Liverpool. Det er uklart nøyaktig hvorfor denne overvåkingen fant sted. Årsaken til hennes død har aldri blitt fastslått, men Caroline mente hun var blitt forgiftet. Legene hennes gav henne diagnosen tarmslyng. Caroline, som visste hun kom til å dø, forbød utførelsen av en obduksjon. Hun døde 53 år gammel den 7. august 1821. Hun ble begravd i hjemlandet Braunschweig. Graven hennes bærer inskripsjonen "Her ligger Caroline, den sårede dronningen av England". Christian Sparre. Christian Herman Sparre (født 30. juli 1859 i Høland, død 30. november 1940 i Portland, USA) var en norsk viseadmiral, forfatter og politiker for partiet Venstre. Som forfatter skrev han vanligvis under pseudonymet Fredrik Viller. Politiker. Sparre var venstremann, og fra 6. november 1900 var han medlem av Statsrådsavdelingen i Stockholm i Johannes Steens andre regjering. Han gikk ut av regjeringen 22. desember 1901, da han ble utnevnt til kommanderende admiral. Han ble innvalgt til Stortinget fra Horten krets i 1913 og 1916, der han var nestformann i Militærkomitéen. Fra 1907 til 1910 var han medlem av bystyret i Kristiania. Yrkeskarriere. Han tjenestegjorde på redningsskipet «Heimdal» flere vintre, og fra 1881 var han løytnant i Marinen. Han ble forfremmet til premierløytnant i 1884 og kaptein i 1894. Fra 1898 til 1900 var han sjef for Sjøkrigsskolen, og i 1900 ble han utnevnt til kommandørkaptein, året etter til viseadmiral. Fra 23. desember 1901 var han kommanderende admiral og sjef for marinestyrelsen. Christian Sparre var generalsekretær for Norges forsvarsforening fra 1890 – 1893. Han var sekretær i forsvarskommisjonen som la frem en plan for Forsvarets, og da særlig kystforsvarets og befestningsforsvarets utvikling. Leder for kommisjonen var daværende kommandør Johan Koren, tidligere høyrestatsråd i «Aprilministeriet». Kommisjonens innstilling av februar 1892, som primrert anbefalte en styrking av kystforsvaret, fikk anerkjennelse i både venstre- og høyrepressen. Admiralstriden. Våren 1905 var Sparre og Jacob Børresen, sjef for marinens hovedstyrke Skagerrakeskadren, uenige om hvordan marinens fartøyer burde anvendes i tilfelle krig med Sverige. Sparre vurderte marinens situasjon nøkternt og foretok forsiktige disposisjoner av flåten i Kristianiafjorden. Børresen var derimot drevet av stort pågangsmot, og var mer enn villig til å angripe Sverige til sjøs. Den bitre «admiralstriden» ble ikke avgjort før i 1909, ved en voldgiftsrett opprettet for anledningen i Lagtingsalen i Stortinget. Voldgiftsrettens kjennelse førte til at Sparre måtte søke avskjed fra embetet som kommanderende admiral. Også Børresen fikk så mye kritikk for sin opptreden i 1905, at han måtte søke avskjed. Etter voldgiftsaken ble Sparre sjef for første sjømilitære distriktskommando, en stilling han holdt frem til 1918. I 1920 var han var formann for den norske delegasjon til den internasjonale sjørettskonferansen i Genève. Forfatter. Han har utgitt en rekke bøker, i første rekke sjøfartsromaner under pseudonymet Fredrik Viller. Utmerkelser. Han var innehaver av Kroningsmedaljen 1906 og Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930. Slekt. Han var sønn av stadsfysikus Ole Jacob Louis Sparre (1831–1889) og første hustru Anna Petronelle Enger (1835–1866). I 1885 ble han gift med Constance Peterson (1861–1924) fra Moss. Max Emil Gustav Rook. Max Emil Gustav Rook (født i Berlin-Steglitz 24.06.1888, henrettet i Bergen, Norge, 04.06.1946) var murer av yrke og innvandret til Norge i 1913. Han ble norsk statsborger i 1928. Rook hadde giftet seg med en norsk kvinne kort tid etter at han innvandret til Norge i 1913, og hadde 4 voksne barn (født 1918 – 1924). Han var murermester og drev sitt eget firma i Bergen fra 1917 til dette gikk konkurs i 1931. Etter den tid hadde han arbeidet som murer ved flere firmaer i Bergen og omegn. I 1942 forsøkte han å melde seg inn i NSDAP, men siden han var norsk statsborger ble han avvist. Isteden meldte han seg inn i det norske Nasjonal Samling. I juni 1940 ble han ansatt som tolk av det tyske SIPO i Bergen. Rook ble raskt beryktet som en av de mest brutale forhørstakerne og tolkene. Selv de overordnede tyske politioffiserene syntes han var for brutal, men de tok aldri affære. Han skal ha ledet avhørene og både dirigert og deltatt i torturen av opp til flere motstandsmenn. Videre ble han av arrestanter som behersket tysk beskyldt for å ha forvrengt vitnemålene og for å ha avlagt falskt vitnemål. Rook deltok i omfattende tortur av en rekke norske arrestanter og skal dessuten ha gjort arrestasjoner på eget initiativ i kraft av å være tjenestemann i SIPO. Etter en langvarig rettssak i Gulating Lagmannsrett ble Max Emil Gustav Rook dømt til døden 08.02.1946. Både Rook og påtalemyndighetene anket til Høyesterett. Begge anker ble avslått. Etter at Rook hadde søkt Kongen i Statsråd om benådning, en søknad som ble avslått 31.05.1946, ble Max Emil Gustav Rook henrettet ved skyting på Bergenhus Festning av en politi-eksekusjonspelotong under ledelse av konstituert politiinspektør Ingebret Drag klokken 04.50 den 04.06.1946. Liket ble kremert 07.30 samme morgen. Norsk Teater- og Orkesterforening. Norsk Teater- og Orkesterforening ble etablert i 1934 som Norsk Teaterlederforening (etablert 1934) som en forening for teaterledere; den er i dag en forening for institusjonsteatre og profesjonelle orkestre. Foreningen har (pr 2008) 42 medlemmer, herunder Riksteatret, Den Norske Opera, Det Norske Teatret, Nationaltheatret, Dansens Hus, Riksscenen og Oslo Filharmoniske Orkester i hovedstaden, samt Den Nationale Scene og Bergen Filharmoniske Orkester i Bergen. Agder Teater og Opera Sør (Kristiansand), Carte Blanche og Den Nye Opera (Bergen), Det Norske Blåseensemble (Halden), Haugesund Teater, Hedmark Teater (Hamar), Hordaland Teater (Bergen), Hålogaland Teater (Tromsø), Kristiansand Symfoniorkester, Nordland Teater (Mo i Rana), Nord-Trøndelag Teater (Verdal), Rogaland Teater (Stavanger), Sogn og Fjordane Teater (Førde), Stavanger Symfoniorkester, Teater Ibsen (Skien), Teatret Vårt (Molde), Tromsø Symfoniorkester, Trøndelag Teater (Trondheim). Foreningen arrangerer det biannuale "Norsk teaterlederforum", og deler ut Heddaprisen. Hyen skole. Hyen skole ("Hyen skule") er en 1-10-skole (barne- og ungdomsskole) i bygda Hyen i Gloppen kommune. Skolen ble etablert i 1968 og har per 2008 61 elever, hvorav 25 på ungdomstrinnet. Skolen ligger sentralt ved Hyefjorden, men bosettelsen i bygda er vidstrukket. Elevene kommer med buss fra de to dalførene i bygda, Østre og Vestre Hyen. Skolens hovedbygg åpnet i 1968. Idrettshallen ble lagt til i 1975. I senere tid er byggets fasade pusset opp. Like ved skolen ligger Hyen stadion. Stille Stunder. Vort lille gudelige Maalblad "Stille Stunder" vil jeg paa det varmeste anbefale til Alle, som har Sands for god Læsning i ægte kristelig og ægte folkelig Aand. Bladet har efterhaanden leveret en fortrinlig Samling af smaa opbyggelige Afhandlinger, Fortællinger, Digte m. m., der maa glæde Enhver, som har Hjerte for sand Kristendom i ægte norsk Form. Udgiveren, Pastor Barstad, har aabenbart en meget betydelig Evne i Retning af saadan folkelig Kristendomsforkyndelse og dermed en vigtig Gjerning at udføre for vort Folk og navnlig for den norske Ungdom. Han har ofret megen Tid og Kraft paa Bladet, har holdt det gaaende i snart 6 Aar og har stadig gjort det bedre og bedre; særlig har han ogsaa arbeidet op sin evne til at skrive maalet stedse mere greit og flydende og folkeligt. Og derfor har han ærlig fortjent den Paaskjønnelse, som ligger i en større og større Udbredelse af hans Blad. – Kristiania, Oktober 1894. Dr. E. Blix Utgivere. Bladet har et styre som supplerer seg selv. Redaktør i dag er presten Ivar Molde på Voss. Forretningsførar er Knut O. Dale i Odda. Maia (gudinne). Maia var i gresk mytologi en landgudinne som ble forført av Zevs og fødte ham Hermes. Hun var datter av Atlas og Pleione og var en av Pleiadene. Opprinnelig var hun en jordgudinne og gudinne for plantevekst, men senere ble hun kun beskrevet som nymfe. Maia betyr «lille mor». Maia var en romersk gudinne for alt som vokser og gror. I romersk mytologi ble Maia identifisert med Maia Maiestas (også kalt Fauna, Bona Dea («den gode gudinne») og Ops). Måneden mai er trolig oppkalt etter henne. International Federation of Liberal Youth. International Federation of Liberal Youth (IFLRY) er en internasjonale paraplyorganisasjon for liberale ungdomsorganisasjoner, og samler nær tre millioner unge liberalere fra alle verdenshjørner. Blant medlemmene er Unge Venstre i Norge. Organisasjonens navn før 2001 var International Federation of Liberal and Radical Youth. IFLRY jobber for å fremme toleranse, like rettigheter, respekt for individer, menneskerettigheter og en fri markedsøkonomi innenfor rammen av rettferdig fordeling og naturens bærekraft. Organisasjonen har sin primærfunksjon som en møteplass for samarbeid og utveksling av idéer på tvers av grenser og kontinenter. IFLRYs hovedaktivitet er seminarene, i tillegg til generalforsamlingen, som avholdes annethvert år, og eksekutivmøtene, som avholdes hvert halvår. Det daglige arbeidet i organisasjonen drives av et Bureau på syv medlemmer og en eksekutivdirektør med arbeidssted i London. IFLRY er ungdomsorganisasjonen til Liberal International, hvor blant andre Venstre er medlem. John Baptist Tan Yanquan. John Baptist Tan Yanquan (født i 1963 i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop i erkebispedømmet Nanning i den autonome regionen Guangxi Zhuang, Han var i flere år leder av juniorseminaret i Nanning. Han ble bispeviet den 21. januar 2003 av biskop Pius Jin Peixian til koadjutor-biskop av Nanning. Tittelen «koadjutor» betyr at en biskop er assisterende og «på vent» inntil den ordinarie biskop går av, forflyttes eller dør. Nannings formelle biskop var Joseph Meng Ziwen, en undergrunnsbiskop som ikke ble anerkjent av myndighetene. Han døde den 7. januar 2007 i en alder av 103. Ettersom også biskopen av Wuzhou hadde dødd året før, 90 år gammel, ble dermed biskop Tan eneste biskop i hele Guangxi. I desember 2003 hadde «den åpne kirke»s bisperåd, etter en flere års prosess og forslag fra Guangxi fra desember 2000, sammenslått alle fire bispedømmer i Guangxi – Beihai, Guilin, Nanning, Wuzhou – til ett. Restrukturering av bispedømmer uten pavelig godkjenning er kontroversielt, men for Vatikanet å ytre noen synspunkter – selv om de skulle være positive – er også problematisk ettersom de kinesiske myndigheter kan ta avstand fra det som «innblanding». Hele Guangxi hadde i 2005 ca 20 prester. Den tredje greske republikk. Den tredje greske republikk ble erklært i 1974 i perioden rett etter fallet til den greske militærjuntaen som hadde kontrollert Hellas siden statskuppet 21. april 1967. Junta hadde allerede 29. juli året før avholdt en folkeavstemning om avskaffelse av det greske monarkiet og vedtatt en ny konstitusjon med en president, men juntaleder Georgios Papadopoulos som president. Dette kortlivede forsøket ble avsluttet da brigadier Dimitrios Ioannides avsatte Papadopoulos i november 1973. Republikken besto, men var bare en fasade for militærregimet. Da juntaen ga opp å styre i august 1974, ble de lover og konstitusjonelle endringer juntaen hadde innført opphevet og en ny gresk folkeavstemning ble holdt 13. desember 1974. Denne vedtok med 69 % av stemmene å oppheve monarkiet. En ny konstitusjon ble vedtatt 11. juni 1975 og denne slo fast Hellas som et presidentbasert, republikk (det greske ordet δημοκρατία kan oversettes til begge). Den konstitusjonen, med revideringer i 1985 og 2001 er fortsatt gjeldende. Dylan Lauren. Dylan Lauren ved Ralph Laurens 40. jubileum, Conservatory Garden, Central Park, New York, 8. september 2007. Foto ved Christopher Peterson. Dylan Lauren (født mai 1974 i New York City, New York) er datter av klesdesigner Ralph Lauren og er eieren av Dylan's Candy Bar som er basert i New York City. Hennes mor er Ricky Lauren og hennes brødre er David Lauren og filmarbeideren Andrew Lauren. Dylan ble utdannet fra Duke University i 1996 hvor hun studerte kunsthistorie. Dylan's Candy Bar ble inspirert av filmen "Charlie og sjokoladefabrikken" på sin femårsdag. Hun beskrev den som sin «mest minneverdige fødselsdagsselskap jeg noen gang har hatt. Jeg må ha vært i barnehagen og jeg hadde alle vennene mine over. Foreldrene mine hadde fått tak i en kopi, viste filmen på skjerm i huset vårt og hadde et lite show der. «Det var som å gå til Disneyland». Dylan ble navngitt som en av de topp 25 mest stilitiske new yorkere av bladet US Weekly i 2007. Hennes favorittdesignere Ralph Lauren, Alice and Olivia, og 7 For All Mankind. Arbetsförmedlingen. Arbetsförmedlingen er en svensk statlig etat som sorterer under Arbetsmarknadsdepartementet og har ansvar for sysselsetting og arbeidsmarkedspolitikk. Etatens hovedoppgave er å bidra til at arbeidsmarkedet fungerer best mulig ved å føre sammen dem som søker arbeid med dem som søker arbeidskraft. Tanken er ikke at Arbetsförmedlingen skal ordne ansettelse for en arbeidssøker, men i stedet bidra til å ruste hvert enkelt individ og være en forbindelse mellom organisasjoner med rekrutteringsbehov og den arbeidssøkende. Dem som befinner seg lengst fra arbeidsmarkedet skal prioriteres. Arbetsförmedlingen ble opprettet 1. januar 2008 som en sammenslåing av Arbetsmarknadsstyrelsen (AMS), Arbetsmarknadsverket (AMV) og de 20 lensarbeidsnemndene. Jorddunst. Jorddunst, også kjent under navnene havgust, jordgust eller fjellgust er en mytisk sykdom. Troen på at denne sykdommen finnes er kjent langs kysten av Norge. Erik Pontoppidan hevdet i 1752 at man kunne få sykdommen av å ligge eller sitte på bakken før midtsommer. Sykdommen førte da til smerter i leddene. Han anbefalte tran som behandlingsform for sykdommen. I dag mener mange at det å ligge på bakken før telen har gått kan gi jorddunst som fører til revmatisme. Enkelte andre hevder sykdommen fører til blærekatarr eller i verste fall, døden. August Aastad. August Martinussen Aastad (født 26. juni 1887 i Tørberget i Trysil, død 6. desember 1940) var en norsk politiker (Ap). Han var ordfører i Trysil kommune i periodene 1925–1931 og 1934–1937. Aastad var dessuten medlem av Trysils likningsnemnd og forliksråd gjennom sin lange lokalpolitiske karrière. Han var sønn av husmannen Martinus Arnesen (1859–1923) og Lina Martinsdatter (1860–1942). Aastad begynte å jobbe som gjetergutt som 8-åring i 1895. Deltok i tømmerhogst fra 12-årsalderen (1899), og jobbet innen hogst, kjøring og fløting, anlegg og maling fra 1902 til 1923. Han var småbruker ved småbruket Åstad fra 1910 til 1927, og var medlem i Trysil herredsstyre (kommunestyre) fra 1916. Han var ordfører ved to anledning, i tilsammen 9 år. Aastad var 1. suppleant (vara) til Stortinget for Arbeiderpartiet fra Hedmark (1934–1936), og møtte i vei- og jernbanekomiteen for Olav Jørgen Sæter fra 6. mars til 31. mars 1935. Etter at Aastad gikk av som Trysils ordfører i 1937 innehadde han ingen andre politiske verv frem til sin død i 1940. Alva (Skottland). Alva (Skotsk gælisk: Allamhagh'") er en by ("town") i regionen Clackmannanshire i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Alva 5 181 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 4 960 innbyggere. Utsikt over Alva fra Myreton Hill vest for byen. Alva ligger like nord for Alloa, mellom landsbyene Menstrie i vest og Tillicoultry i øst. Landsbyen ligger sør for fjellene Ochill Hills, og er sammen med Blairlogie, Menstrie, Tillicoultry, Dollar og Muckhart del av gruppen med tettsteder i Clackmannanshire som kalles «Hillfoot Villages». Den greske militærjuntaen 1967–1974. Den greske militærjuntaen 1967-1974, eller Oberstregimet (gresk: Το καθεστώς των Συνταγματαρχών, "To kathestos ton Syntagmatarhon"), eller «Juntaen», (gresk: Η Χούντα "I Hunta") og De syv årene (gresk: Η Επταετία, "I Eptaetia") er benevnelser som henviser til en rekke militærregjeringer som styrte Hellas som et diktatur i årene 1967 til 1974. Militærstyret ble innledet med et statskupp om morgenen 21. april 1967 under ledelse av en gruppe oberster fra de greske militære styrker, og ble avsluttet i juli 1974 etter å ha stått bak et mislykket kupp mot president og erkebiskop Makarios III på Kypros samme sommer, med det resultat at Tyrkia okkuperte den nordlige delen av øya. Bakgrunn. Både kuppet og det kommende «oberststyret» kan sees som en videreføring og avslutning av den 30 år lange nasjonale splittelse som kom til uttrykk både i den delte motstandskampen under aksemaktenes okkupasjon under andre verdenskrig, og som senere kom til væpnet uttrykk i borgerkrigen fram til 1949. Senere, og fram til kuppet, skal amerikansk innblanding og støtte til kuppmakerne ha sin bakgrunn i Den kalde krigen. Kuppet. Rett før de planlagte valgene, gjennomførte militære ledere, under ledelse av brigader Stylianos Pattakos og oberstene Georgios Papadopoulos og Nikolaos Makarezos et statskupp tidlig om morgenen 21. april 1967. De lyktes raskt å ta makten på grunn av overraskelsesmomentet og allmenn forvirring om hva som egentlig foregikk. Pattakos var sjef for et militært opplæringssenter (Κέντρο Εκπαίδευσης Τεθωρακισμένων, ΚΕΤΘ), i Aten og kuppmakerne fikk utplassert stridsvogner på strategiske steder rundt i hovedstaden og sikret seg kontroll over byen. Samtidig rykket små, mobile enheter ut og arresterte ledende politikere og andre sentrale personer, samt kjente venstre-orienterte personer. En av de som først ble arrestert var den øverstkommanderende for de greske styrkene, generalløytnant Gregorios Spandidakis. Allerede i de tidlige morgentimene hadde kuppmakerne sikret seg full kontroll og alle ledende politikere, inkludert statsminister Panagiotis Kanellopoulos var arresterte. Kongens rolle. Kong Konstantin II ble i morgentimene under kuppet mens stridsvognene kjørte rundt i Atens gater oppfordret til en allmenn mobilisering mot kuppmakerne, men han nektet å gjøre dette, og tok de nye makthaverne i ed og uttrykte at han var «sikker på at de handlet i den hensikt å redde landet». Men kongen var isolert med stridsvogner utenfor residensen. Dette gjorde imidlertid at for mange grekere ble han assosiert med kuppmakerne, et inntrykk som ikke ble endret til tross for kongens forsøk på motkupp 13. desember 1967. Dette var mislykket og hele den kongelige familie flyktet til Roma sammen med den nye statsministeren Konstantinos Kollias og var i eksil resten av juntaperioden. Juntaens styre. Etter at kongen og den nye statsministeren hadde forlatt landet, hadde ikke landet noen lovlig statsoverhode eller statsmyndighet. Juntaledelsen dannet et såkalt «revolusjonsnært råd», bestående av Pattakos, Papadopoulos og Makarezos og utnevnte generalmajor Georgios Zoitakis til ny statsleder. Zoitakis utnevnte deretter Papadopoulos til statsminister. I 1972 ble Zoitakis skiftet ut som president med Papadopoulos. Den formelle statusen til makthaverne forble uklar, kongens portrett fortsatte på mynter, på offentlige bygninger etc. Men langsomt avviklet kuppmakerne monarkiet som institusjon; den kongelige familiens skattefritak ble fjernet, de kongelige veldedighetsorganisasjoner ble lagt under statlig styring, de kongelige symboler ble fjernet fra mynter og pengesedler, marinen og luftforsvaret var ikke lengre «kongelige» og aviser og andre medier fikk forbud mot å vise bilder eller publisere intervjuer av og med de kongelige. Under hele «oberststyret» vokste den folkelige motstanden mot regimet og ble bedre organisert i eksilmiljøer i USA og Europa. Til oberstenes overraskelse kom ikke denne motstanden bare fra de tradisjonelle venstreorienterte miljøene, men også fra kretser som tradisjonelt har støttet høyreorienterte krefter, som monarkister, næringslivet som fikk problemer med internasjonal isolasjon, middelklassen som opplevde økonomiske nedgangstider. I tillegg var det store spenninger internt i juntaen, men fram til 1973 hadde den stram kontroll over landet. Juntaen omtalte kuppet som en «revolusjon for å redde nasjonen». Deres offisielle begrunnelse var at en «kommunistisk konspirasjon» hadde infiltrert forvaltningen, akademia, mediene og til og med militære kretser. Det som kjennertegner juntaen er deres egen form for ordbruk, kuppet ble kalt "revolusjon", motstandere ble kalt "anarko-kommunister", de tidligere politikerne ble kalt "gammel-partiister". Ateisme, populærkultur, som rock og hippier ble sett på som en del av konspirasjonen. Tankefrihet og pressefrihet ble umiddelbart opphevet, politiske partier forbudt og militærdomstoler opprettet. Brudd på menneskerettighetene var utbredt. Rundefjellet. Rundefjellet er navnet på hele fjellet på øyen Runde i Herøy kommune på Sunnmøre. Fjellet strekker seg i hele øyens lengde og går bratt ned mot havet i vest. De to høyeste toppene på fjellet er Varden og Rundabranden. Bratthenget i vest er kjent som fuglefjellet på Runde, og er det største fuglefjellet i Norge sør for Røst. Hele denne delen av fjellet er fredet. a> til høyre. Hele fjellet er Rundefjellet. Alyth. Alyth (Skotsk gælisk: Ailt'") er en landsby ("village") i regionen Perth and Kinross i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Alyth 2 301 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 2 430 innbyggere. Alyth ligger i dalføret Strathmore øst for elven Isla, en sideelv til Tay. Om lag 15 kilometer øst for Alyth ligger Kirriemuir, nærmeste store by er Dundee om lag 40 kilometer sør for Alyth. Erling Kaas. Erling Kaas (født 19. august 1915 i New York, USA, død 17. juni 1996 i Paris, Frankrike) var en norsk stavhopper. Ved Sommer-OL 1948 kom han på 4. plass i stavhoppkonkurransen med et hopp på 4,10 meter. Ved Sommer-OL 1952 kom han på 6. plass med 3,80 m. Kaas kom på fjerde plass ved EM 1946 og 5. plass ved EM 1950, begge ganger på resultatet 4,10 m. Han vant norgesmesterskapet i 1939 og 1946-1952. Hans personlige rekord var på 4,31 meter, som han oppnådde i juli 1948 på Bislett stadion. Acetonemi. Acetonemi er opphoping av aceton i blodet. Tilstanden kan oppstå hos folk som har sukkersyke, og kan da gi brekninger og magesmerter. Acetonemi kan også oppstå hos barn om det er lenge siden de har spist, men er da ufarlig. Hanukkasang. Sangene handler gjerne om hvordan jødene vant over den hellensk-syriske overmakten, om lysunderet i Tempelet i Jerusalem eller om ymse element ved hanukkafeiringa. Blant askenasím dreier mange sanger seg om eting av latkes og spill med dreidl. Typiske hanukkasanger inkluderer «Davidssalme 30», «Hannerót hallálu», «Mi ze jemallél», «Ocho kandelikas» (moderne sefardisk), «Vajhí mikkéṣ» (sef.), «Ma‘óz ṣur» (ask.), «‘Al hannissím», «Oj chanike», «Mi jemallél», «O, ir kleine lichtelech» og «I have a little dreydel». Eidshornet. Eidshornet er et fjell i Stranda kommune i Møre og Romsdal. Det har en høyde på 1629 moh. Fjellet ligger på nordsiden av Geirangerfjorden. Fjellstua. Fjellstua på Aksla sett fra Sukkertoppen Fjellstua er et serveringssted på byfjellet Aksla i Ålesund. Stedet har kafé, selskapslokale og konferanserom. Fjellstua ble grunnlagt i 1903, og er dermed det eldste serveringsstedet i byen. Fjellstyre. Et fjellstyre er et norsk forvaltningsorgan som skal administrere bruk og utnytting av retter og lunnende i en statsallmenning. I hovedsak gjelder dette bruksretter tilknytta jordbruk, som setring og beite, og bygdefolks retter til jakt, fangst og innlandsfiske. I hver kommune der det er statsallmenning, skal det være et fjellstyre. Det er kommunestyret som velger medlemmene i fjellstyret. Det er 94 fjellstyrer i Norge, og de er organisert i Norges Fjellstyresamband. Presidentvalget i USA 1800. Presidentvalget i USA i 1800 blir noen ganger kalt «Revolusjonen i 1800», fordi det representerte et veiskille i USAs politiske historie. Visepresident Thomas Jefferson vant en klar seier over sittende president John Adams og innledet med dette en lang periode med demokratisk-republikansk styre og etterhvert også Føderalistpartiets undergang. Valgresultat fordelt på stater. Grønn viser stater vunnet av Jefferson, oransje stater vunnet av Adams. Tallene indikerer antall valgmannsstemmer i hver stat. Klikk på kartet for å se en større utgave. Presidentvalget synliggjorde en av svakhetene med den originale grunnloven i USA. Medlemmene i valgmannskollegiet kunne bare stemme på en president, hver valgmann avla to stemmer og den kandidaten som fikk nest flest stemmer ble visepresident. Demokrat-republikanerne planla at en av deres valgmenn skulle avstå fra å bruke sin andre stemme på Aaron Burr, noe som skulle ha ført til at Jefferson ville få én stemme mer enn Burr. Planen slo feil, og resultatet ble at de to fikk like mange stemmer. Valget ble dermed lagt i hendene til Representantenes hus, som hadde et flertall fra Føderalistpartiet. De fleste føderalistene stemte på Burr for å blokkere Jeffersons presidentskap, dette førte til en fastlåst situasjon i en uke. Føderalisten Alexander Hamilton, som mislikte begge kandidatene, men som likevel foretrakk Jefferson, avgjorde til slutt det hele og lot Jefferson innta presidentstolen 4. mars 1801. Hamilton mistet senere livet i en duell mot Burr, hvor dette var en av de bakenforliggende årsakene. I 1804 ble det 12. grunnlovstillegget ratifisert, der sies det at valgmenn skal gi en separat stemme på president og visepresident. Jeffersons seiersmargin på 22,8 % er den største seiersmarginen noen gang for en utfordrer til en sittende president. John Olav Nilsen & Gjengen. John Olav Nilsen & Gjengen er et norsk band fra Loddefjord i Bergen. Bandet spiller en blanding av flere stilarter som pop, rock, soul og punk, som de selv kaller «gatepop». Tekstene til John Olav Nilsen er utelukkende på norsk. Bandet begynte å forme seg seint i 2006 mens nåværende stamme av bandet kom sammen i januar 2007 i Bergen, med unntak av Alastair Guilfoyle og Tim H. Bjerke som kom inn på seinere tidspunkt. Bandet spilte en rekke konserter i Bergen og på Vestlandet i 2007 og 2008. Låten «Diamanter & Kirsebær» ble utgitt på samleplaten "Opplett" i 2008. Konserten de spilte den 18. desember 2008 sammen med 5071 tjommiene Fjorden Baby! på Mono i Oslo, ble av Dagsavisen kåret til «Årets konsert» i 2008. Bandet ble i 2008 Ukens Urørt på NRK P3, og var også blant finalistene under kåringen av Årets Urørt i 2009. Bandet endte på 3. plass i finalen. I februar 2009 deltok John Olav Nilsen & Gjengen på i Oslo. Bandet ble signert på selskapet VME Voices Music & Entertainment i februar 2009 og debutalbumet "For sant til å være godt" ble utgitt 14. september 2009. Platen fikk meget god mottakelse blant anmelderne. Terningkast 6 i Dagsavisen, Aftenposten, Bergen Tidende, Firdaposten og Lydverket. Terningkast 5 hos Dagbladet, VG og Bergensavisen. 6. mars 2010 mottok bandet gullplate for over 15000 solgte av debutplaten. 22. september gikk albumet inn på 3. plass på VG-listen topp 40 album, samt 1. plass på VG-listen topp 30 norske album. I slutten av 2009 ble "For sant til å være godt" kåret til årets norske album av blant annet Dagbladet, NRK Lydverket, Adressa, Aftenposten og flere. I tillegg vant det også kritikertoppen for årets album blant alle album som kom ut i hele verden i 2009. Det er tredje gangen et norsk album vinner denne kåring siden den ble startet i 1989. Under Spellemannprisen 2009 den 6. mars 2010 vant de klassen rock for debutalbumet. De var i tillegg nominert i klassen årets nykommer. Den 7. februar 2011 slapp de andre albumet "Det nærmeste du kommer" som høstet gode kritikker og debuterte på 1. plass på VG-listen og på iTunes-listen. Albumet ble nominert til spellemannprisen 2011 i klassen rock. 11. oktober 2011 spilte bandet under UKA11 i Trondheim. Låten "Hundeår" var i 2011 den mest spilte låten på Nrk p1. I februar 2012 gav bandet ut EPen "Vinterkarusellen" med Nils Bech. Den andre låten på EPen er en hyllest til "Riksvei 555" fra Bergen vestover forbi Laksevåg og Loddefjord. Johan Bredal. Johan Olaf Bredal (født 10. mars 1862 i Larvik, død 26. april 1948) var en norsk jurist og liberal politiker. Bredal var statsråd og sjef for Justisdepartementet i Jørgen Løvlands regjering som satt fra 23. oktober 1907 til 19. mars 1908. I perioden 1913 til 1915 var han andre suppleant til Stortinget fra Akershus amt for partiet Frisinnede Venstre. Bredal tok juridisk embetseksamen i 1885. Han var byfogdsfullmektig i Drammen 1886–1887 og sakfører i Sandefjord 1887–1894. Fra 1891 var han høyesterettsadvokat. Han var formann i Den norske advokat- og sakførerforening 1903–1904 og 1922–1926. Bredal ble i 1908 utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var også innehaver av Den britiske imperieordenen. Liste over ordførere i Stokke. Liste over ordførere i Stokke . Liste over ordførere i Stokke viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Stokke kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1837. Referanser. Stokke Fantasia Barrino. Fantasia Monique Barrino (født 30. juni 1984), er en amerikansk R&B sanger og vinner av American Idol i 2004. Fantasia ble født og vokste opp i High Point, North Carolina. Etter å ha blitt voldtatt av en klassekamerat på High School sluttet hun på skolen. Hun ble gravid som 17 åring og fødte en datter 8. august 2001. Hun deltok i American Idol sesong 3 i 2004, og hun vant finalen over Diana DeGarmo med 1.3 millioner stemmer, som er omtrent 2% av de 65 millioner stemmer som kom inn. Hun har spilt rollen som Celie i Broadway musikalen "The Color Purple", og er satt opp til å spille rollen i filmversjonen av musikalen. Forsyningsbransjen. Forsyningsbransjen eller supply er støtte- og sørvisvirksomhet for petroleumsproduksjon og tilhørende petroleumsvirksomhet, og da hovedsakelig der utvinninga skjer utaskjærs. Mesteparten av forsyningsfunksjonene blir utført av skip og mannskap ombord på disse. Skipene blir bygd med forskjellige oppgaver, slik som ankerhåndtering, sleping, rørtransport, og mer generelle sørvisoppgaver. Forsyningsbransjen i Norge. På Sunnmøre i Norge har det bygd seg opp et stort miljø innen denne bransjen, hovedsakelig fordelt på det største forsyningsrederlaget i Norge, Farstad Shipping i Ålesund, og det største enkeltmiljøet rundt Fosnavåg i Herøy kommune, fordelt på 6 rederlag. EM i friidrett 1946 – Stavsprang herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Stavsprang herrer ved EM i friidrett 1946 i Brussel, Belgia. Erling Kaas representerte Norge og kom på 4. plass. __TOC__ Anthony Dod Mantle. Anthony Dod Mantle (født i 1955 in Oxfordshire, England) er en Oscar-belønt britisk kinematograf kjent for sitt arbeid innen digital kinematografi. Dod Mantle var sjefsfotograf for tre av Dogme-filmene og de to første episodene av "Wallander". Han brukte digitalkameraet Red One på "Wallander". Han har vært sjefsfotograf for flere av filmene til Thomas Vinterberg, Lars von Trier og Danny Boyle. For sistnevnte medvirket han på "Slumdog Millionaire – Han som hadde svar på alt" som han ble belønnet med en Oscar for beste kinematografi for. Jan Ørke. Jan Ørke (født 1. september 1931) er en tidligere norsk fotballspiller. Ørke var forsvarsspiller. Ørke spilte for Viking fra 1949 til 1962. Han fikk totalt 219 kamper for klubben, og scoret fire mål. Av disse var 103 seriekamper (to mål), og 46 cupkamper (to mål). Ørke ble cupmester i 1953 og seriemester i 1958. Ørke fikk én landskamp, mot i 1958. I 2006 ble Ørke æresmedlem i Viking. Førde stadion. Førde stadion er et idrettsanlegg i Førde, Sogn og Fjordane. Anlegget består av ei idrettsbane med gressbane for fotball samt gode fasiliteter for friidrett. I tillegg har anlegget ei kunstgressbane med flomlys. Anlegget ligger i tilknyting til Førdehuset med fasiliteter for garderobe/dusj. Gressbanen på anlegget er hjemmearena for Førde Fotball sine seniorlag på både kvinne- og herresiden, som begge spiller i sine respektive 2. divisjoner. Gårdsnavn. Gårdsnavn er navnet på en gård. En navnegård kan være delt opp i flere gårdsbruk, som ofte har egne bruksnavn. Geir Grung. Geir Grung (født 23. desember 1926 i Bergen, død 16. mars 1989) var en norsk arkitekt. Grung var sønn av funkisarkitekten Leif Grung. Han flytta tidlig fra Bergen og fikk base i Oslo etter utdanninga. Han hevda seg tidlig, og fikk stor inspirasjon fra læremesteren sin på Statens håndverks- og kunstindustriskole, Arne Korsmo. Sammen med Sverre Fehn, Håkon Mjelva og Christian Norberg-Schulz var Grung med på å grunnlegge «PAGON» i 1950. Dette var gruppe arkitekter som ønsket å videreføre de funksjonalistiske idealene fremmet av CIAM, en organisasjon opprettet i 1928 for å bidra til å fremme og realisere modernismens arkitekturidealer. Sammen med Sverre Fehn tegnet Grung Økern aldershjem i 1955 og denne bygningen fikk i 1961 Houens fonds diplom. Geir Grung ble mest kjent som industriarkitekt. Martens brødfabrikk på Minde i Bergen ble bygget årene 1965–66. Bygningen ble tegnet av Grung sammen med Georg Greve og er et karakteristisk eksempel på samtidens bruk av spennbetong og bruk prefabrikkerte elementer. Vannkraftanlegga til Hydro Energi på Nesflaten i Suldal regnes som et av hans fremste verk. Anlegget ble planlagt og bygget i forbindelse med Røl­dal-Sul­dal-utbyggingen årene 1961–67, og er blitt kåret til et av de 12 viktigste byggverk fra etterskrigstiden av Morgenbladet. Grung har også tegnet transformatorstasjoner og administrasjonsbygget til AS Tyssefaldene i Tyssedal. 2009. 2009 (MMIX) i den gregorianske kalenderen er et år uten skuddag som begynner på en torsdag. FN har erklært 2009 til å være det Internasjonale Astronomiåret. Dette året er også utpekt av Regjeringen til Kulturminneåret 2009. Barbara Boxer. Barbara Levy Boxer (født 11. november 1940 i Brooklyn, New York) er en amerikansk demokratisk senator som representerer California i Kongressen. Hun innehar rekorden for flest stemmer i et delstatsvalg i California, med sine 6 955 728 som hun fikk i senatorvalget i 2004. Hun er den eneste senatoren som er leder for to komiteer: Komiteen for etikk og komiteen for miljø og offentlig anlegg. Hun var valgt inn i Representantenes hus for Californias sjette distrikt mellom 1983 og 1993. I 1993 tok hun over senatssetet til Alan Cranston etter å ha slått den konservative politiske kommentatoren Bruce Herschensohn. Didyma. Ruinene av Apollons tempel ved Didyma Didyma (gresk: Δίδυμα) var en antikk jonisk helligdom ved dagens Didim i Tyrkia, som inneholdt et tempel og et orakel for Apollon, "Didymaion". På gresk betyr "didyma" tvilling, men grekere som søkte en «tvilling» ved Didyma overså den kariske opprinnelsen til stedsnavnet. Ved siden av Delfi var Didyma det mest aktede orakelet i den greske verden, først nevnt blant grekerne i den homeriske hymnen til Apollon, men en etablering som gikk forut det greske skriftspråket og selv den greske koloniseringen av Jonia. Den greske geografen Pausanias forsikrer at Didyma var «eldre enn bosetningen til jonerne». Mytiske genealogier av opprinnelsen til "branchidæ", en presteslekt, er formet for å fastesette Didyma som en hellenistisk tradisjon, datert til den hellenistiske perioden. Didyma var det største og mest betydningsfulle helligdommen på området til den store antikken byen Miletos. For å komme dit måtte besøkende følge den hellige vegen til Didyma, rundt 17 km lang. Langs vegen, som var rituelle vegstasjoner, var det statuer av branchidæpresternes familie, både mannlige og kvinnelige, foruten også dyrestatuer. En del av disse statuene, som er datert fra 500-tallet f.Kr., er nå i British Museum, tatt av Charles Newton på 1800-tallet. Greske og romerske forfattere forsøkte å tillempe navnet Didyma til «tvillingtemplene» — som ikke var et trekk ved stedet — eller til tempelet til tvillinggudene Apollon og Artemis, hvis egen kultsenter ved Didyma var kun nylig etablert, eller hvorvidt, slik Wilamowitz har foreslått at det er en forbindelse til Kybele Dindymene, «Kyble fra fjellet Dindymon», er drøftet. Nyere utgravninger av en tysk gruppe arkeologer har avdekket en betydelig helligdom dedikert til Artemis og hennes nøkkelritual fokuserte på vann. 500-tallets "Didymaion", dedikert til Apollon, omfattet dens mindre forgjenger, som arkeologene har identifisert. Dets rikdommer ble økt med gaver fra Krøsus. Danko Jones. Danko Jones er et canadisk rockeband etablert i 1996. Bandet består av Danko Jones (gitar og vokal), John Calabrese (bass) og Dan Cornelius (trommer). Bandet har i hovedsak slått gjennom i Europa. De første årene, 1996 - 2000. Danko Jones ble dannet i 1996. De første årene hadde de endel jobber som oppvarmingsband for både amerikanske og kanadiske band. De ga ut EPen "My Love Is Bold" i 1999 og fikk god kritikk for sangen «Bounce». 2000-2011. I 2001 ga Bad Taste Records ut bandets tidlige innspilte sanger og demoer i en samling ved navn "I'm Alive and On Fire". En fem ukers europeisk turne følgte, med konserter på Roskildefestivalen i Danmark og Hultsfredsfestivalen i Sverige. I 2002 kom deres første studio-album, "Born A Lion", utgitt på Bad Taste Records i Europa og Universal i Canada. Danko Jones la ut på to kanadiske turneer og turnerte i Europa for å promotere albumet. I 2003 kom platen "We Sweat Blood", og med den gikk gruppen i en tyngre hard-rock retning. Flere turnèr i Europa og Japan fulgte. De turnerte resten av 2003 og godt inn i 2004, de spilte i tillegg på festivalene Rock Am Ring og Rock Im Park i Tyskland; og Download, Leeds og Reading festivalene i England. Tidlig 2005 begynte bandet å spille inn oppfølgeren til albumet "We Sweat Blood", men albumet ble utsatt til februar 2006. Før albumet kom ut sluttet trommeslageren Damon Richardson i bandet. Han ble erstattet av Dan Cornelius. "Sleep Is The Enemy" ble sluppet i februar 2006. Sommeren 2006 spilte de på mange festivaler i Europa, blant dem Rock Am Ring, Rock Im Park og With Full Force i Tyskland. I februar 2008 ga bandet ut platen "Never Too Loud" med turner i Canada og Europa. Bandet spilte igjen på Rock Am Ring, Rock Im Park og With Full Force i Europa. Februar 2009 kom "B-Sides", en samling med ikke utgitte b-sider fra europeiske singler og ikke utgitte sanger fra 1996 til 2008. Den 24. februar 2009 la bandet ut på en syv uker lang turne i Europa, som gikk gjennom Nederland, Danmark, Sverige, Norge, Finland, Tyskland, Østerrike, Sveits, Belgia, Frankrike og Storbritannia. En største hits samling ved navn "This Is Danko Jones" kom 7. april samme år ut men bare i Canada. Sommeren 2009 gikk med til spillejobber på festivaler. Bandets femte album "Below The Belt" ble sluppet 11. mai 2010. Albumet har fått god mottagelse i musikkpressen. Nrk Lydverket titulerte Danko Jones som «Liten mann, store baller!» Tokyo mew mew. Tokyo Mew Mew (東京ミュウミュウ) er en mangaserie skrevet av Reiko Yoshida og illustrerad av Mia Ikumi. Serien ble første gang trykt i det japanske manga-magasin Nakayoshi 2000-2003. De fem jentene som har "superkrefter" må redde og passe på verden. Kishu,Pai og Taruto som er på den onde siden, har i oppgave å eliminere jentene. Jentene klarer en hver hindring som kommer, men det er ikke alltid det går som planlagt. Serien er lagt ut på Youtube. Lignings-ABC. Lignings-ABC er ei bok utgitt hvert år av Skatteetaten. Boka blir gitt ut i likningsåret for foregående inntektsår og inneholder tolkning og forklaring av skattereglene. Joseph Li Mingshu. Joseph Li Mingshu (født i 1924 i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Qingdao i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Han ble presteviet i 1949. Han ble fengslet og sent til reform gjennom arbeid fra 1953 til 1968. Da Kulturrevolusjonen var over i 1976 ble han satt til å undervise ved forskjellige offentlige skoler i fire år. Fra 1985 underviste han ved provinsseminaret i Jinan, inntil han begynte å virke som prest i Qingdao i 1994. Han var viserektor for det nasjonale presteseminar i Beijing da han 13. august 2000 ble ordinert til biskop av Qingdao, som hadde vært uten biskop i åtte år siden forgjengeren døde. Men biskop Li fortsatte å bo i Beijing helt til 2005, før han gikk av som viserektor. Han residerer nå i Qingdao. Wayne Allard. Alan Wayne Allard (født 2. desember 1943 i Fort Collins, Colorado) er en amerikansk republikansk senator som representerer delstaten Colorado. Han satt i Colorados delstatssenat mellom 1983 og 1990. Han representerte Colorados fjerde distrikt i Representantenes hus fra 1991 til 1997, da han tok over senatssetet til Hank Brown. Han lovet dengang å bare sitte som senator i to perioder, og stilte ikke til gjenvalg i 2008. Han forlater Kongressen i januar 2009. Carl Olof Cronstedt. Carl Olof Cronstedt (født 3. oktober 1756, død 7. april 1820) var en finlandssvensk viseadmiral, sønn av major Johan Gabriel Cronstedt og Hedvig Juliana Jägerhorn af Spurila, gift 1794 med grevinnen Beata Sofia Wrangel. Cronstedt var ansvarlig for den overveldende svenske seieren i slaget mellom svenske og russiske sjøstridskrefter i det andre slaget ved Svensksund i 1790. For ettertiden huskes han dog mest som kommandant på festningen Sveaborg og dens kapitulasjon under finskekrigen mellom Sverige og Russland. Unge år. Carl Olof Cronstedt ble født på gården Botby i Finland den 3. oktober 1756, hans foreldre var major Johan Gabriel Cronstedt og Hedvig Juliana Jägerhorn af Spurila. Carl Olof Cronstedt begynte i hæren i 1765 og ble utnevnt i løytnant i 1773, bare 17 år gammel, fem år etter ble han utnevnt til oberstløytnant. Cronstedt deltok i USAs uavhengighetskrig men tilbrakte største delen i krigsfangenskap. Under Den russisk-svenske krig (1788–1790) var Cronstedt eskadresjef i Skärgårdsflottan og seiret over russerne i det andre slaget ved Svensksund i 1790, det største sjøslag i Østersjøen og Sveriges største seier til sjøs. Etter slaget ble han utnevnt til oberst og statssekretær for marinen. Etter ytterligere forfremmelser ble han raskt viseadmiral. Da Gustav IV Adolf falt Cronstedt i unåde og ble nærmest forvist til å være kommandant over festningen Sveaborg ved Helsingfors i den finske delen av riket. Cronstedt og Sveaborgs fall. Festningen Sveaborg var ansett som uinntakelig og hadde ry som «Nordens Gibraltar» og da Russland angrep Sverige i februar 1808 var svensk strategi å trekke hovedstyrken midlertidig tilbake men så gå til offensiv om sommeren og da unsette Sveaborg. Festningen under kommando av Cronstedt ble omringet og beleiret av russiske styrker i begynnelsen av mars 1808. Etter tre ukers beleiring innledet Cronstedt forhandlinger og avtalte at festningen skulle overgies om den ikke ble unnsatt innen 3. mai og da ingen svenske forsterkninger ankom overgav Cronstedt Sveaborg. Cronstedt etter Sveaborg. Etter overgivelsen trakk Cronstedt seg tilbake, i motsetning til andre svensk-finske offiserer som gikk i russisk tjeneste. I både Sverige og Finland ble han ansett som en forræder for overgivelsen av borgen, i diktverket "Fänrik Ståls sägner" av den finske nasjonaldikteren Johan Ludvig Runeberg får han hard medfart. Cronstedt anså imidlertid at han hadde handlet korrekt i situasjonen og fortsatte resten av livet å bære sine svenske medaljer. Åsbjørn Skjærpe. Åsbjørn Skjærpe (født 1. august 1931, død 12. januar 1994) var en norsk fotballspiller. Skjærpe var angrepsspiller (senterløper). Skjærpe spilte for Viking fra 1954 til 1965 (med et opphold i 1964). Han fikk totalt 272 kamper for klubben, og scoret 146 mål. Av disse var 143 seriekamper (62 mål) og 52 cupkamper (31 mål). Med totalt 146 mål er Skjærpe den med sjette flest mål for Viking. Skjærpe ble Norgesmester i 1959 og seriemester i 1958. Han forlot Viking i 1964 til fordel for sin lokale klubb Nærbø, angivelig fordi det skal ha vært for krevende å trene med Viking ved siden av gårdsdriften på Nærbø på Jæren. I 1965-sesongen var han imidlertid tilbake i Stavanger-klubben, og scoret blant annet begge Vikings mål i serieåpningen hjemme mot favoritten Sandefjord. Ken Salazar. Kenneth Lee Salazar (født 2. mars 1955 i Alamosa i Colorado i USA) er innenriksminister i Barack Obamas regjering. Han var tidligere demokratisk senator for delstaten Colorado. Han er advokat, og var delstaten Colorados valgte riksadvokat fra 1999 til 2005. Under valget til Senatet slo han bryggerisjefen Pete Coors med fire prosent, og ble sammen med Mel Martinez fra Florida de første latinamerikanske senatorene siden 1977. Karl Nathanael af Klercker. Karl Nathanael af Klercker (født 1. november 1734, død 18. april 1817) var en svensk friherre og general. Han ble født i Kågeröds prestegård i Skåne som sønn til kyrkoherde Peter Reinhold Klerck og Anna Maria Grund. Tidlig karriere. Han begynte teologistudier ved Lunds universitet i 1748, men avbrøt disse og begynte i 1751 i arméen som frivillig, i 1757 ble han antatt som konduktør og deltok i Pommerske krigen. I 1759 ble han stabsadjutant for generalløytnant grev Augustin Ehrensvärd. I 1761 ble han utnevnt til løytnant ved Skärgårdsflottan og deltok året etter i slaget på Das Frisches Haff. I 1770 ble han kaptein og i 1775 major ved Skärgårdsflottan for så i 1779 å utnevnes til premiärmajor ved flåtens sjøartilleriregiment og oberstløytnant i arméen. I 1776 ble han medlem av gruppen som skulle undersøke Finlands geografiske og topografiske beskaffenhet og ut fra det lage en forsvarsplan. I 1780 ble han leder for arbeidet og var engasjert med det i mange år, prosjektet ble ferdigstilt i 1805 og en rekke kart hadde blant annet blitt utarbeidet. I 1780 ble han adlet av kong Gustav III og tok navnet af Klercker. Under Den russisk-svenske krig (1788–1790) var han en av kongens mest anvendte offiserer. Etter nederlaget i slaget ved Svensksund i 1789 ledet af Klercker reparasjonsarbeidene i Lovisa og allerede etter en måned var skärgårdsflottan klar for kamp. Under vinteren 1789-1790 var han sjef for Sveaborgs eskader, han organiserte bygging av flere nye fartøy og bidro til at skärgårdsflottan var vesentlig styrket våren 1790. Under fredsårene var af Klercker kommandant på Sveaborg i perioden 1791-1795 og 1797-1801 samtidig med sitt arbeide med forsvarsplan for Finland. Finskekrigen. Da finskekrigen brøt ut i februar 1808 var af Klercker kommandant i Finland, med grad av generaløytnant under feltmarskalk Klingspors tjenestefrihet. På tross av at han da var 73 år gjennomførte han forberedelsene for forsvaret mot det russiske angrepet med stor besluttsomhet. af Klerckers plan var å forsvare grensen mot Russland, og om det ikke lyktes, å samle arméen nær Tavastehus for et avgjørende slag. af Klerckers planer ble imidlertid forkastet av Klingspor når denne returnerte fra Stockholm og tok over kommandoen 1. mars 1808, på tross av ivrige protester fra af Klercker. Deretter var af Klercker ikke i tjeneste i krigen før Klingspor fikk avskjed i september 1808, hvorpå af Klercker ble utnevnt til øverstkommanderende. Den 19. november 1808 undertegnet af Klercker konvensjonen i Olkijoki med den russiske øverstkommanderende Fredrik Vilhelm von Buxhoevden og krigen på nåværende finsk område var over. Etter den svenske kongen Gustav IV ble avsatt i mars 1809 ble af Klercker fristilt fra sin stilling som øverstkommanderende. Annet. I 1809 ble af Klercker utnevnt til friherre og fikk stilling som ordfører i den kongelige krigshovretten. af Klercker giftet seg i 1768 med Lovisa Gustafva Paqualin. af Klercker døde i Stockholm den 18 april 1817. Birkebeinerløpet. Birkebeinerløpet er et terrengløp som er inspirert av skirennet Birkebeinerrennet og som også gjennomføres av samme arrangør. Løpet har blitt gjennomført hvert år siden 1999. Løpet starter på Sjusjøen langrennsarena og har målgang på Lillehammer mellom Kristins Hall og Håkons Hall. Løypa er 21 km lang og har en høydeforskjell mellom start og mål på 600 meter. Løypa følger ikke den samme løypa som skirennet fra Sjusjøen og ned mot Lillehammer. Som alternativ til hovedløpet arrangeres også "Halvbirken" som starter på Sjøsætra omtrent halvveis i hovedløypa. Foran løpet i 2009 ble løpstraséen forkortet, og tidligere løypeendringer betyr at det ikke lenger opereres med offisielle løyperekorder. Først og fremst har det vært langrennsløpere, orienteringsløpere og langdistanseløpere som har hevdet seg i Birkebeinerløpet. Kymmene älv. Kymmene älv (finsk: Kymijoki) er en elv i det finske landskapet Kymmenedalen. Kymmene kommer fra innsjøen Päijänne. Elven er rundt 200 km lang. Den forgrener seg 12 km fra havet og renner ut i Finskebukten på fem forskjellige steder i Kotka og Pyttis. Den vestlige av Kymmene älvs mundingsarmer utgjorde grensen mellom Russland og Sverige i årene 1743–1809. Thomas R. Carper. Thomas Richard «Tom» Carper (født 23. januar 1947 i Beckley, Vest-Virginia) er en amerikansk demokratisk senator som representerer delstaten Delaware. Han er økonom, og deltok i Vietnam-krigen. Han har sittet fem perioder i Representantenes hus, fra 1983 til 1993. Under valget i 1992 «byttet» han med daværende guvernør i Delaware, Michael N. Castle, som måtte trekke seg på grunn av begrensninger på hvor lenge man kan være guvernør. Castle ble valgt inn i Representantenes hus, mens Carper ble guvernør. Han ble gjenvalgt i 1996. I 2000 stilte han til valg for Senatet, og slo den sittende senatoren William V. Roth, Jr.. Roth hadde da vært senator i Delaware siden 1971. Carper fikk 56% av stemmene. I 2006 ble han gjenvalgt med 70% mot Jan C. Ting. Thermos (Aitolia). Thermos (også kjent som Thermon eller Thermum) var en oldtidshelligdom i Hellas som tjente som et fast møtested for det aitoliske forbundet. Stedets viktigste fokus var tempelet for Apollon Thermios, berømt for sine arkaiske "metoper" av terrakotta dekorert med malte scener fra gresk mytologi og som var blant de tidligste eksemplene på denne formen for kunst i Hellas. Thermos var allerede et viktig regionalt senter i forhistorisk tid: en lang bygning med "apsis" (med en avrundet ende, elliptiske og kvadratiske hus med funn av keramikk i den midterste helladiske tradisjon sammen med import av keramikk av høy kvalitet fra Mykene som alle kan bli datert til sen helladisk tid, selv etter ødeleggelsen av de mykenske palassene da et fint kratér (stor bolle), dekorert med krigere i samme stil som den velkjente krigervasen som ble funnet av Heinrich Schliemann ved Mykene, ble fraktet til dette stedet. En stor rektangulær bygning som ligger under Apollontempelet var lenge tenkt som å demonstrere den hypotetiske utviklingen av den arkaiske greske tempelformen fra mykenske palass med tillegget av en "peristyl" (søylegang). Nyere utgravninger, utført av professor I. Papapostolou for Athens arkeologiske samfunn (Archaiologike Etairia Athenon), har derimot vist til at bygningen sannsynligvis er reist ved slutten av den mykenske perioden rundt 1000-900 f.Kr. og at den underlige hesteskoformete rammen av steinheller som synes omgi megaron var satt på plass etter at megaron var gått ut av bruk, og sist at det brente lag av typisk ofring fra sen geometrisk tid (800-700 f.Kr.), dokumentert ved mange greske helligdommer som Olympia og Delfi, kommer mellom steinhellene og fundamentering av det arkaiske tempelet som bærer de malte metopene. Således, selv stedet med tempelet øyensynlig var av stor betydning fra i det minste slutten av den mykenske perioden var det ingen demonstrert arkitektonisk fortsettelse. Thermos var ikke en by i meningen av en oppbygd urbant senter som Athen, Argos eller Korint, og fram til en sen dato var det aitoliske forbundet en løs sammenslutning med stammetilknytning heller enn en form for sammenslutning av bystater. Det er ikke kjent om helligdommen hadde en formell grense før den hellenistiske perioden da betydelige festningsmurer med porter og tårn ble bygget på tre sider av inngjerdingen. På samme tid ble tre lange "stoas" (verandralignende haller) bygd innenfor grensen og en vannkilde sør for tempelet (kanskje den opprinnelige grunnen til tempelet ble bygget her) ble inngjedet til å danne en fin steinkantet basseng. Folket i Aitolia på denne perioden prydet helligdommen med et forbausende antall bronsestatuer, men i dag er det kun noe få fragmenter igjen, finger og tær eller hestehover, foruten marmorfundamentene som de sto på som kan illustrere denne rikdommen. Indonesias riksvåpen. Indonesias riksvåpen ble antatt i sin nåværende form 11. februar 1950. Emblemet framstiller en gull Garuda-ørn med utslåtte vinger og et våpenskjold på kroppen. Antallet fjær på ørnen viser til tallene i uavhengighetsdagens dato, 17. august (åttende måned) 19-45. Hver av vingene har 17 fjær. Det er åtte halefjær. Under skjoldet stikker det fram 19 fjær. Halsen er dekket av 45 fjær. Ørnen holder et banner i klørne, med mottoet "BHINNEKA TUNGGAL IKA", javanesisk for "Enighet i det mangfoldige". Gordon Smith. Gordon Harold Smith (født 25. mai 1952 i Pendleton, Oregon) er en amerikansk politiker, og tidligere republikansk senator som representerte delstaten Oregon. Han satt i Oregons delstatssenat fra 1992 til 1997. I 1995 måtte den republikanske senatoren Bob Packwood si opp, og i et spesialvalg i januar 1996 til Smith til valg som senator. Han tapte for kongressmannen Ron Wyden. I det vanlige valget i november 1996 stilte han igjen til valg for Senatet, og ble med det den første som har stilt til senatsvalg to ganger samme år. Denne gangen vant han lett. I 2002 ble han gjenvalgt med stor margin. I valget i 2008 tapte han for demokraten Jeff Merkley. Valget var jevnt, og ikke før to dager etter valget ble det klart at Merkley vant. Smith slutter i Senatet i januar 2009. Neil H. McElroy. Neil Hosler McElroy (født 30. oktober 1904 i Berea i Ohio, død 30. november 1972 i Cincinnati i Ohio) var en amerikansk forretningsmann og republikansk politiker, kjent som landets sjette forsvarsminister under president Dwight D. Eisenhower i perioden mellom 9. oktober 1957 til 1. desember 1959. McElroy begynte sin karriere med å studere samfunnsøkonomi ved Harvard University, og etter han ble ferdig med studiene i 1925 innledet han en karriere ved Procter & Gambles markedføringsavdeling. I 1948 avanserte han til å bli foretakets direktør under begrepet "President", som vil si en høy sjefsposisjon med operasjonelt ansvar lignende en administrerende direktør, men uten noe juridisk ansvar. McElroy ble utnevnt til forsvarsminister den 9. oktober 1957, bare fem dager etter oppskytningen av den sovjetiske avanserte satellitten Sputnik 1, noe som hadde utløst store reaksjoner angående USAs forsvarskapasitet. I 1958 startet McElroy programmet for det interkontinentale ballistiske missilet LGM-30 Minuteman for å utvikle en avansert missil som kunne tas i bruk på begynnelsen av 1960-tallet. Han fremskyndet de allerede eksisterende programmene for interkontinentale ballistiske missiler med Atlas og Titan I samt programmet for å produsere U.S. Navys ballistiske robot UGM-27 Polaris. USAs første ferdigutviklede interkontinentale ballistiske missil ble Atlas i 1959. En større del av McElroys tid som forsvarsminister gikk på å fronte missilprogrammet for Kongressen og berolige kongressmedlemmenes med at hullet mellom Sovjetunionen og USA ikke var så stor som det ble fremhevet. Allerede ved starten av embetet hadde McElroy frontet at hans periode som forsvarsminister bare skulle vare i ett par år, og ble reist kritikk på at han skulle gå av som minister rett etter at han hadde lært seg alle aspektene ved embetet. McElroy gikk av som forespeilet den 1. desember 1959, og ble umiddelbart erstattet av Thomas S. Gates. I tiden etter å ha sittet i Eisenhowers kabinet dro McElroy tilbake til Procter & Gamble, men denne gang som styreleder. Hans mest betydelige arv i selskapet skapte han allerede som yngre mann i markedføringsavdelingen i 1931, hvor han skrev et PM om "brand management" som innebar en betydelig innovasjon i selskapets markedsføringsstrategi. Neil Hosler McElroy døde den 30. november 1972 i Cincinnati i Ohio. Frederik Ludvig Vibe. Frederik Ludvig Vibe (født 26. september 1803 i Bergen, død 21. juni 1881 i Christiania) var en norsk professor i gresk filologi. Etter endte studier arbeidet Vibe fem år som amanuensis ved Universitetsbiblioteket. Senere ble han lektor og rektor ved Katedralskolen i Christiania. Vibe var en sterk pådriver for Katedralskolens nybygg i Akersgaten 73 A. Den nye skolen ble ferdig i 1869 og var i bruk frem til 1902. Vibe ble utnevnt til universitetslektor i gresk ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1831 og ble professor fra 1838. Kil (Kragerø). Kil er et tettsted i Sannidal i Kragerø kommune i Telemark. Det ligger innerst (lengst nord) i Kilsfjorden, rundt 12 kilometers vei nordvest for Kragerø sentrum. Riksvei 363 går forbi Kil. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Kilsfjorden er den fjorden som strekker seg lengst inn i landet i dette området. Kil var derfor viktig for både eksport og import siden båt var det viktigste transportmiddelet på den tiden. Eksporten av tømmer på 16–1700 tallet og is på 18–1900 tallet gav området gode inntekter og gjorde Kil til det første sentret for Sannidal og omlandet. Sannidal var egen kommune, og Kil var kommunesentrum frem til sammenslåingen med Skåtøy og Kragerø kommuner i 1960. Her var det rådhus, skole, bakerier, kolonialer og en rekke andre forretninger, samt en mengde bolighus. Lawson Robertson. Lawson N. Robertson (født 24. september 1883 i Aberdeen i Skottland, død 22. januar 1951 i Philadelphia i Pennsylvania) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis og 1908 i London. Han deltok også i Ekstralekene 1906 i Athen. Robertson vant en olympiske bronsemedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass i høyde uten tilløp med et hopp på 1,44 samme som sølvvinneren Joseph Stadler men 16 centimeter lavere enn gullvinneren Ray Ewry. Robertson deltok også på sprintdistansene 60- og 100 meter, på 60 meter ble han utslått i innledende runden og på 100 meter kom han på sjette plass. Avgiftsfri diesel. Avgiftsfri diesel er betegnnelse på et dieselprodukt som markedsføres i Norge og som ikke er belastet med veibruksavgift (ny betegnelse fom. statsbudsjettet for 2011), og derfor er den billigere enn vanlig diesel. Merverdiavgift beregnes som normalt. Kjøretøy som er ment for vegtrafikk har ikke lov å bruke avgiftsfri diesel, men båter, anleggsmaskiner, motorredskap, stasjonærmotorer og andre kjøretøy som ikke er ment for vegtrafikk kan benytte avgiftsfri diesel. Avgiftsfri diesel brukes mye innen jordbruk, og mest til traktorer. I 2010 var veibruksavgiften på autodiesel 3,56 kroner per liter for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel), 3,61 kroner per liter for annen mineralolje og 1,78 kroner per liter biodiesel. For å kunne skille mellom avgiftsfri og vanlig diesel, og for at biltilsynet og tollvesenet skal kunne kontrollere eventuell ulovlig bruk, har avgiftsfri diesel grønn farge (tidligere rød) og er tilsatt sporstoff. Tidligere måtte eiere av dieselkjøretøy betale veiavgift pr kilometer de hadde kjørt. Denne avgiften ble erstattet med en drivstoffavgift. Fordi man ikke skulle ramme anlegg eller båttrafikk ble det innført avgiftsfri diesel. Avgiftsfri diesel blir solgt på de fleste bensinstasjoner. Møllendal kirkegård. Møllendal kirkegård ligger plassert mellom Haukeland universitetssykehus og Danmarksplass i Bergen. Kirkegården er er den største gravplassen i Bergen. Jonas Lies vei og Klaus Hanssens vei passerer kirkegården på oppsiden, og Møllendalsveien og Lungegaardsvannet på nedsiden. Transportdepartementet (USA). Transportdepartementets hovedkontor i Washington, DC Transportdepartementet ("U.S. Department of Transportation") er et departement i den amerikanske regjeringen som ble opprettet 1. april 1967. Departementet har 58 622 ansatte og et budsjett på 58 milliarder dollar. Energidepartementet (USA). Energidepartementet ("U.S. Department of Energy") er et departement i den amerikanske føderale regjeringen som har ansvar for energipolitikk, utvikling av atomvåpen, atomreaktorproduksjon for marinen, energisparing, energiforskning, radioaktivt avfall og energiproduksjon. Departementet er den største føderale bidragsyteren til forskning innen grunnleggende og anvendt vitenskap. Dette gjøres hovedsakelig gjennom departementets nettverk av nasjonale laboratorier. Charles King (friidrettsutøver). Charles King (egentlig "Conant Meigs King"; født 10. desember 1880, død 19. februar 1958) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. King vant to olympiske sølvmedaljer i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass i både lengde- og tresteg uten tilløp. I lengde uten tilløp hoppet han 3,27 og i tresteg uten tilløp 10,16 hans landsmann Ray Ewry vant begge konkurransene med henholdsvis 3,37 og 10,54. Nasjonalt laboratorium. Et nasjonalt laboratorium er et amerikansk føderalt vitenskapelig laboratorium for fremme av nasjonale økonomiske og forsvarspolitiske interesser. Energidepartementet administrerer en rekke slike nasjonale laboratorier, og kanaliserer føderal finansiering av vitenskap på denne måten. De fleste laboratoriene blir dog styrt og drevet av private selskaper og akademiske institusjoner på kontrakt med departementet. I 2005 ble den amerikanske delen av Den internasjonale romstasjonen utpekt som nasjonalt laboratorium, med den hensikt å utvide anvendelsen av romstasjonen blant andre føderale etater og private organisasjoner. John Biller. John Arthur Biller (født 14. november 1879, død februar 1960) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis og 1908 i London. Biller vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass i lengde uten tilløp bak sine landsmenn Ray Ewry og Charles King. I høyde uten tilløp ble han nummer fire og i diskos kom han på femte plass. Fire år senere, under OL 1908 i London, kom han på delt andre plass i høyde uten tilløp sammen med Konstantinos Tsiklitiras fra Hellas, bak Ray Ewry fra USA. I lengde uten tilløp ble han nummer fire. Philip Stone. Philip Stone (født 14. april 1924 i Leeds, England, døde 15. juni 2003 i London, 79 år gammel) var en engelsk skuespiller. Hans første rolle som skuespiller skjedde i filmen "A Clockwork Orange". Han har også vært med i filmer som Indiana Jones and the Temple of Doom, "Flash Gordon", "Where Eagles Dare" og "Thunderball". Av TV-serier har vært med i "Dalziel and Pascoe", "A Touch of Frost", "Heartbeat", "Yes Minister" og "Coronation Street". John E. Sununu. John Edward Sununu (født 10. september 1964 i Boston, Massachusetts) er en amerikansk republikansk tidligere senator som representerte delstaten New Hampshire. Han var 38 år gammel da han ble valgt i 2002, og var dermed det yngste medlemmet av Senatet i perioden fram til 2008. Sununu ble valgt inn i Representantenes hus i 1996, og satt der fra 1997 til 2003. Han stilte til valg til Senatet i 2002 mot den demokratiske guvernøren i New Hampshire, Jeanne Shaheen, og fikk 51% av stemmene. Da han stilte til gjenvalg i 2008 møtte han igjen Shaheen. Denne gangen fikk han bare 45% av stemmene, og tapte. Han er sønn av John H. Sununu, tidligere guvernør i New Hampshire og stabssjef i Det hvite hus under George H. W. Bush. William Coe. William Wesley Coe, Jr. (født 8. mai 1879, død 24. desember 1926) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis og 1908 i London. Coe vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass i kulestøt med resultatet 14,40 som var 41 centimeter kortere enn landsmannen Ralph Rose som satte ny verdensrekord med 14,81. Fire år senere, under OL 1908 i London, kom han på fjerde plass i kulestøt og han delok også i tautrekking. Habakkuk (bok). Habakkuk er en bok i Det gamle testamentet både i den kristne og jødiske kanon. Boken beskriver synene til profeten Habakkuk. Det blir ikke oppgitt noen tidangivelse, men ut fra det som beskrives av den politiske situasjonen boken skrives inn i, kan man anta at boken er skrevet rundt 610 f.Kr., noe som gjør Habakkuk til samtidig med Jeremia. Innholdet i boken beskrives som såkalt "kultprofeti", det vil si profetier som bruker litterære former som var i bruk i de kultiske handlingene i blant annet tempelet i Jerusalem. Det har og blitt spekulert på om kanskje Habakkuk hadde en funksjon ved tempelet. Et viktig trekk med boken er og at det ikke blir talt i Guds navn eller på vegne av Gud i boken. Habakkuk blir sitert fem ganger i Det nye testamentet, noe som blir regnet for mye for en så liten bok. I Septuagintas oversettelse av Habakkuk finnes også forklaringen for at Jesus i krybben gjerne avbildes mellom en okse og et esel - noe som ellers ikke har støtte i juleevangeliet. Dikt.no. Nettsiden www.dikt.no er et kulturengasjement startet av Gunnar Roland Tjomlid der kjente og ukjente forfattere kan publisere tekstene sine. Nettsiden ble fram til februar 2008 driftet av SirCon, men etter dette har Dagbladet.no overtatt driften av nettsiden. Medlemskap. Hvem som helst kan bli medlem på dikt.no, så lenge man har minst en tekst publisert. Nettsiden har i overkant av 5000 medlemmer. For å unngå plagiat legges det vekt på at tekstene skal være skrevet av personen som publiserer. For å bli medlem må man opprette en bruker-/forfatterkonto (med brukernavn, passord og e-postadresse). En bruker/forfatter kan velge å være anonym. Som medlem/forfatter kan man legge inn tekster, lese andres tekster og kommentere andres tekster. Sjangrer. Man kan publisere hva som helst på dikt.no, med mindre det strider med regelverket (se nedenfor). Det finnes 18 sjangerkategorier, dikt er den største. De andre sjangrene er: "artikkel", "essay", "eventyr", "fortelling", "haiku", "kortprosa", "kåseri", "limerick", "manus", "novelle", "prosa", "romanutdrag", "sangtekst", "sonett", "utkast", og "visdomsord". I tillegg er det en uspesifisert kategori kalt "diverse". Lawrence Feuerbach. Lawrence Edward Joseph «Leon» Feuerbach (født 1884, død 16. november 1911) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Feuerbach vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass i kulestøt med et støt på 13,37 bak sine landsmenn Ralph Rose som satte ny verdensrekord med 14,81 og William Coe. Frank Silva. Frank Silva (født 31. oktober 1949, død 13. september 1995) var en amerikansk skuespiller og filmarbeider som hadde flere oppdrag som set decorator og rekvisitør, blant annet på den kjente kultserien "Twin Peaks". Han er imidlertid mest kjent fra rollen som den halvveis overnaturlige og psykopatiske morderen Bob fra samme serie. Silva jobbet på settet til serien da David Lynch spurte ham om å spille rollen som Bob. Han hadde også samme rolle i filmoppfølgeren ' (1992). Silva hadde studert lysdesign ved San Francisco State University (Master) før han havnet i filmbransjen. Han hadde sitt første filmoppdrag i 1983, i komedien "Joysticks", og i 1990 var han rekvisitør på David Lynchs kultfilm "Wild at Heart". Silva døde av AIDS i 1995. Cato Isaksen. Cato Isaksen er hovedpersonen i Unni Lindells politiromanserie. Politietterforskeren Cato Isaksen har vært en gjennomgangsfigur i flere av Unni Lindells romaner. Cato Isaksen spilles i TV-seriene av Reidar Sørensen. Larry Craig. Larry Edwin Craig (født 20. juli 1945 i Council, Idaho) er en amerikansk republikansk tidligere senator som representerte delstaten Idaho. Han satt fem perioder i Representantenes hus, fra 1981 til 1991. I 1990 stilte han til valg i Senatet, og vant. Han ble gjenvalgt i 1996 og 2002. 27. august 2007 rapporterte avisen "Roll Call" at Craig den 11. juni samme år hadde blitt arrestert for «utuktig homoseksuell oppførsel» på et toalett på Minneapolis-St. Paul International Airport. Saken fikk stor oppmerksomhet i USA, og Craig stilte ikke til gjenvalg i 2008. Han ble etterfulgt av tidligere guvernør Jim Risch. Dimling. Dimlinger ("dømling", "dymling", "dybel") er trenagler som blir brukt for å avstive stokker i laftede hus. De skal hindre at stokkene forskyver seg sidevegs i veggen. Det blir boret hull med 30-35 mm bor eller navar i to stokker som skal ligge sammen i veggen. Hullet går 8 – 10 cm. ned i den underste stokken og opp i den øverste. En åttekantet trenagle blir presset ned i det nederste hullet. Når overstokken blir satt på plass, blir den dratt ned over naglen.vert dreven ned i nederste holet. Når overstokken vert set på plass, vert den dreven ned over naglen. På lange vegger er det flere dimlinger. Det er nødvendig med dimlinger på begge sider av en skjøt. I gavltrekanten på hus med sperretak er det bare dimlinger som holder stokkene på plass. Av engelsk dim norrøn dimmr uklar, usiktbar og -ling tysk suffiks som danner substantiv. Hurtigløp på skøyter under vinter-OL. Hurtigløp på skøyter under vinter-OL Hurtigløp på skøyter har vært på det olympiske programmet for menn siden de første vinterlekene i Chamonix i 1924. Kvinner kom med i 1960 i Squaw Valley. Distanser. (* Fra 1924 til 1994 besto distansen av kun en 500 meter.)"Sammenlagt (4 distanser) ble kun arrangert i 1924 og ble avgjort ved plassiffer. I 1932 i Lake Placid ble det for første og eneste gang arrangert hurtigløp på skøyter med fellesstart. Parstart er ellers benyttet ved alle øvrige vinterleker." John DeWitt. John Riegel DeWitt (født 29. oktober 1881, død 28. juli 1930) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. DeWitt vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass i sleggekast med 50,26 bak sin landsmann John Flanagan som vant på ny olympisk rekord 51,23 Gulløl. Gulløl er (sammen med Eksport-øl og Ekstra-øl) en betegnelse som brukes om uensartede undergjærede øltyper som blir brygget med metoder tydelig inspiret av pilsner, münchener og dortmunder. Disse øltypene er alltid kraftigere og har høyere alkoholinnhold enn inspirasjonskildene. Pete Domenici. Pietro Vichi «Pete» Domenici (født 7. mai 1932 i Albuquerque, New Mexico) var en amerikansk republikansk senator som representerte delstaten New Mexico. Han satt i Senatet fra 1973 til 2009, den lengste Kongresstjenesten i delstatens historie. Han stilte ikke til gjenvalg i 2008, og var ferdig i Senatet i januar 2009. Han var ordfører i Albuquerque fra 1967 til 1970. Sefanja (bok). Sefanja er en bok i en bok i Det gamle testamentet både i den kristne og jødiske kanon. Boken er en kort bok, uten særlig påvirkning på senere trosliv eller Det nye testamentet. Overskriften på boken tidfester den til kong Josjias tid, noe som vil gjøre den samtidig med Nahum og Jeremia. Innholdet i boken gir ikke mange holdepunkter for å vurdere dette, men det lille som er der, kan tyde på at overskriften er riktig. Boken behandler tre tema: Domsord mot Juda og Jerusalem, noe som innebærer det kjente gammeltestamentlige temaet «Herrens dag», domsord mot andre nasjoner og til slutt frelsesord for Jerusalem og andre nasjoner. Formel 1-sesongen 1985. Formel 1-sesongen 1985 var det 36. Formel 1 verdensmesterskapet arrangert av FIA. Det startet 7. april og ble avsluttet 3. november, totalt ble det kjørt seksten Formel 1-løp. Undergjæret øl. Undergjæret øl er øl som har blitt gjæret i flere uker på temperaturer rundt 5 og 10°C. Grunnen til at man snakker om undergjæring er at gjærcellene samler seg på bunnen av gjærkaret når gjæringen er ferdig. Undergjæring av øl ble vanlig i Europa fra midten av 1800-tallet og utover. Undergjæret øl blir ofte servert med en temperatur omkring 8 og 10°C. Vanlige typer undergjæret øl i Norge er blant annet pilsner, bayer og bokkøl. James Mitchel. James Sarsfield Mitchell (født 30. januar 1864, død 3. juli 1921) var en irskfødt amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Mitchell vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på tredje plass i vektkasting, han kastet den 56 pund (25,4 kg) tunge vekten 10,13 meter, tre centimeter kortere en sølvvinneren og landsmannen John Flanagan. Vant gjorde canadiske Étienne Desmarteau med 10,46 som var olympisk rekord. Karl Morten Eek. Karl Morten Røvik Eek (født 25. juni 1988 i Sparbu) er en norsk fotballspiller som spiller midtstopper i Umeå. Han har tidligere vært kaptein for Steinkjer. Karl Morten Eek var også på prøvespilling i Rosenborg før han skrev under for Bodø/Glimt. Han spilte i en treningskamp for Bodø/Glimt mot Rosenborg i januar 2008 da han var på prøvespill for Bodø/Glimt. Den 19. november 2008 offentliggjorde klubben at Eek hadde signert en kontrakt som varer ut 2011-sesongen. Bodø/Glimts trener Kåre Ingebrigtsen har fulgt Eek siden han ble imponert over spillet hans mens han var Ranheim-trener i 2007-sesongen. Karl Morten Eek debuterte i Tippeligaen mot Aalesund da han kom i for Stig Johansen ni minutter for slutt. Den 3. august 2009 ble Eek lånt ut til Nybergsund ut 2009-sesongen. Foran 2010-sesongen prøvespilte Eek for Løv-Ham med tanke på et lån fra Bodø/Glimt. Den 20. mars 2010 ble det klart at Eek ble lånt ut til Løv-Ham for 2010-sesongen. I 2011 skrev Eek under for den svenske klubben Umeå som trer i kraft fra 2012. Raua (Gausdal). Raua er en liten elv i Gausdal kommune som har sitt utspring fra Rausjøen. Raua renner ut i Gausa nedenfor Lie gard i Østre Gausdal. Raua følger den gamle kirkevegen ned fra Lieshøgda. Adam Gunn. Adam Beattie Gunn (født 24. desember 1872 i Golspie i Skottland, død 1934) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis. Gunn vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1904 i St. Louis. Han kom på andre plass i tikamp bak britiske Tom Kiely. Tikampen besto av øvelsene 100 yards, kulestøt, høydehopp, 880 yards kappgang, sleggekast, stavsprang, 120 yards hekk, vektkasting (25,4 kg) og 1 engelsk mil. Rausjøen. Rausjøen er den største innsjøen i Gausdal. Rausjøen ligger i Østre Gausdal, vest for Bjørga. Rausjøen er nevnt på en runestein funnet nedenfor Lie gard, hvor det står: «Eilifr Elg bar fiski rausjø». Innsjøen hadde tidligere en fin ørret-bestand, men denne ble borte på grunn av utsetting av gjedde. Når dette var er litt usikkert, men ryktet vil ha det til at en guttunge fra husmannsplassen Homb under Lie hadde vært på Rausjøen og tjuvfisket. Bonden på Lie oppdaget dette og var rasende over dette. Noen år gikk og guttungen fra Homb skulle emigrere til Amerika. Han ville gjøre bot for seg og la igjen et notat til bonden på Lie da han dro: «7 fisk tok eg, 7 fisk la eg attende». Problemet var at han satte ut gjedde. Det hadde vært bedre om han hadde tent på husene på garden sa bonden i ettertid. Dermed ble gjedda den ledene fisken i Rausjøen. Ryktene vil ha det til at den største gjedda som har blitt tatt var 24 kilo, tatt i 1954. Det er også en liten bestand av abbor og sik på Rausjøen. Innsjøen brukes også til kraftproduksjon og det går en rørgate ned i bygda til Raua Kraftverk. Rausjøen er også en meget fin badeplass på sommeren med vanntemperaturer ofte opp i noen og tjue grader. Kenneth Welsh. Kenneth Welsh (født 30. mars 1942) er en kanadisk skuespiller som for mange er best kjent fra rollen som den sinnssyke eks-agenten Windom Earle i kultserien "Twin Peaks". I 2004 spilte han faren til Katharine Hepburn i den kjente dramafilmen "The Aviator", og i 2005 hadde han en sentral birolle i grøsserfilmen "The Exorcism of Emily Rose". Han har (per 2008) medvirket i over 180 film- og TV-produksjoner. Bakgrunn og karriere. Welsh ble født i Edmonton, Alberta i Canada. I tenårene flyttet han til Montreal hvor han studerte drama ved National Theatre School of Canada. Han filmdebuterte i den kanadiske kortfilmen "Selkirk of Red River", og TV-debuterte i 1969 via en birolle i den kanadiske TV-filmen "The Three Musketeers". Han hadde sin spillefilmdebut i 1974 via en liten birolle i den ukjente franske filmen "Piaf". I løpet av 1970- og 1980-tallet hadde han notable roller i filmer som blant annet den kanadiske grøsseren "Phobia" (1980), grøsseren "Of Unknown Origin" (1983), dramaet "Heartburn" (1986) og "Crocodile Dundee II" (1988). Etter "Twin peaks" har han hatt roller i filmer som blant annet ' (1994), "Timecop" (1994), "The Day After Tomorrow" (2004) og "The Aviator" (2004). Welsh har hatt flest oppdrag for TV og har medvirket i en rekke TV-filmer, blant annet som Dr. Watson i de kanadiske "The Hound of the Baskervilles" (2000), "The Royal Scandal" (2001) og "The Case of the Whitechapel Vampire" (2002). Han har videre portrettert personer som Thomas E. Dewey, Colin Thatcher, Harry S. Truman, Thomas Edison og James Baker. I 2004 ble han tildelt Order of Canada. Priser. Han har vunnet fire Gemini Awards og en Genie Award. Truxton Hare. Thomas Truxton Hare (født 12. oktober 1878, død 2. februar 1956) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1904 i St. Louis. Hare vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1900 i Paris. Han kom på andre plass i sleggekast med 46,26 bak sin landsmann John Flanagan som kastet 51,01 som var ny olympisk rekord. Hare kom på åttende plass i kulestøt og han deltok også i diskos Fire år senere, under OL 1904 i St. Louis, kom han på tredje plass i tikamp bak britiske Tom Kiely og Adam Gunn fra USA. Tikampen besto av øvelsene 100 yards, kulestøt, høydehopp, 880 yards kappgang, sleggekast, stavsprang, 120 yards hekk, vektkasting (25,4 kg) og 1 engelsk mil. 15. serierunde i Premier League 2008/09. 15. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 29. november med fem kamper 16:00. Søndag 30. november ble Manchester-derbyet mellom Manchester City og Manchester United spilt 14:30 og Chelsea – Arsenal spilte 17:00. I tillegg var det to kamper til samme dag. Runden ble avslutta 1. desember med Liverpool – West Ham 21:00. Cedric Simmons. Cedric Simmons er en amerikansk basketballspiller for klubben Peristeri Athens i Hellas. Før dette har han har vært innom NBA og klubbene Oklahoma City Hornets, Cleveland Cavaliers, Chicago Bulls og Sacramento Kings siden 2006 da han ble trukket opp til NBA. Da han var yngre ønket Simmons å bli en baseballspiller, men vokste altså opp til å bli en basketballspiller i NBA. Karriere. I 2006 ble Simmons trukket opp av Oklahoma City Hornets som 15. spiller i NBA. Han spilte for klubben i en sesong og rakk å spille i totalt 43 kamper for dem. 29. september 2007 ble Simmons byttet til Cleveland Cavaliers mot David Wesley, men det tok kun 5 måneder før han ble byttet til Chicago Bulls sammen med Drew Gooden, Larry Hughes og Shannon Brown mot Ben Wallace, Joe Smith og et fremtidig valg av spiller den 21. februar 2008. Senere ble han byttet til Sacramento Kings sammen med Drew Gooden mot Brad Miller. RedOctane. RedOctane er et amerikansk elektronikkunderholdningsselskap som er mest kjent for utgivelsen av "Guitar Hero" serien. RedOctane ble et datterselskap av Activision i 2006. Historie. RedOctane ble etablert i 1999 av Kai Huang og Charles Huang og er best kjent for Guitar Hero spillene. I august 1999, begynte de som verdens første utleie sted for spill på nett. I 2000 utvidet de til å også lage videospilltilbehør, først ut var RedOctane dansematten som var mye bedre enn eksisterende produkter på den tiden. Senere ble de kjent for Ignition dansematten og andre videospilltilbehør som joysticks, trommer og guitarer for musikkspill. I juni 2005 utvidet de til å utgi videospill. Deres første utgivelse var en PlayStation 2 versjon av "In The Groove", et dansespill utviklet av Roxor Games, "In The Groove" var allerede etablert i arkadehaller. RedOctane samarbeidet med utvikleren Harmonix Music Systems for å gi ut "Guitar Hero" i November 2005 til PlayStation 2. Musikkspillet viste seg å bli ekstremt populært, med over 30 lissensierte spillbare sanger med en spesialdesignet guitar peripheral. Spillet fikk gode anmeldelser fra anmeldere og fans, og oppfølgeren Guitar Hero II kom til PlayStation 2 og Xbox 360 i 2006. Oppfølgerne til serien kommer nå på flere andre konsoller. Teorien deres var at musikkspill måtte bli introdusert til et massemarked i USA og at et rockbasert spill med en gitarkontroll ville være den beste måten å introdusere slike spill. I mai 2006, annonserte spillutgiveren Activision planer om å kjøpe opp RedOctane, noe som ble fullført 6. juni, 2006. Activision betalte nesten 100 millioner amerikanske dollar for RedOctane. Etter at oppkjøpet fra Activision og splittelsen fra Harmonix, som begynte å utvikle "Rock Band". RedOctane fikk Activision eide Neversoft (ansvarlig for Tony Hawk serien) til å utvikle ', som ble utgitt i november 2007. I løpet av 26 måneder etter første utgivelse hadde "Guitar Hero" serien solgt for over 1 milliard amerikanske dollar ifølge Kotaku. RedOctane og Neversoft fortsatte så med "Guitar Hero World Tour" som ble lansert i USA oktober 2008. Captorhinider. Capthorinidene var en orden av små, primitive urreptiler som utviklet seg fra avanserte panserpadder ganske tidlig i Karbon og forsvant i Perm. Gruppen var anatomisk konservativ og de siste representantene fra Perm er stort sett like de tidlige formene. Capthorinidene utgjør de første amniotene og er også opphav til senere grupper urreptiler, diapsider og pattedyrliknende krypdyr (og deres etterkommere). Bygning og levevis. Hos de eldste cathorinidene var tennene delvis labyrinthodonte med tilløp til foldet emalje slik som hos panserpaddene, og hos en del var de 2 eller 3 fremste tennene på maxillebeinet i overkjeven større og lengre enn de andre, og utgjorde en form for huggtenner. Dette trekket finner vi igjen hos de eldste pattedyrliknende krypdyrene, men har gått tapt hos øvrige krypdyrgrupper. Slagneset. Slagnes er en av de mindre bygdene i Vanylven. Den ligger ca. 4 kilometer nord for Åheim på et nordvendt nes innerst i Vanylvsfjorden. Det bor knapt 200 mennesker her. De fleste arbeider på Åheim eller kommunesenteret Fiskåbygd. Slagnes var fra gammelt av et senter med offentlige kontor og handelssted. Det gamle sjøbumiljøet på Slagnes er danner et gammelt bevart sentrum. Vanylven kirke som er hovedkirka for Vanylven sokn ligger på Slagnes. Presidentvalget i USA 2012. Presidentvalget i USA i 2012 er det kommende presidentvalget i USA. Valget, det 57. i rekken, skal holdes den 6. november 2012 og vil velge USAs president og USAs visepresident for perioden 2013–2017. Barack Obama har bare sittet i en periode og stiller til gjenvalg etter å ha blitt utpekt til demokratenes kandidat. Mitt Romney ble formelt nominert som republikanernes kandidat under det republikanske landsmøtet fra 27. til 30. august 2012. Obama er blitt sterkt utfordret av republikanernes kandidat og at valgkampen i stor grad vil handle om økonomi. Men sittende presidenter som har tapt gjenvalget, har i de tre siste tilfellene blitt utfordret av sterke kandidater i sitt eget partis primærvalg (Ford utfordret av Reagan i 1976, Carter utfordret av Kennedy i 1980, Bush utfordret av Buchanan i 1992). Obama hadde imidlertid ingen seriøse utfordrere i demokratenes primærvalg. Endringer i valgmannskollegiet. Antall valgmenn og endringer i valgmannskollegiet foran valget i 2012. Oransje indikerer nedgang, blå en økning, grå ingen endring. På bakgrunn av en folketelling er fordelingen av valgmenn i valgmannskollegiet endret fra valget i 2008. Det avholdes slike folketellinger hvert tiende år i USA, og disse danner grunnlaget for tildeling av plasser basert på endringer i folketall i de forskjellige delstatene. Kandidater. Følgende kandidater har enten formelt erklært seg som kandidater eller startet en undersøkelseskomité. Nordiske grener under vinter-OL. Nordiske grener under vinter-OL Nordiske grener er arrangert for menn fra de første vinterlekene i Chamonix i 1924 og for kvinner fra 1952 i Oslo. Grener. Kvinner har foreløpig bare egne konkurranser i langrenn. Øvelser. "1,3 km sprint, sprintstafett, 15 km og 50 km gåes enten i klassisk eller fri teknikk, avhengig av hvilken stilart som ble benyttet forrige vinter-OL etter rulleringsprinsippet." "1,1 km sprint, sprintstafett, 10 km og 30 km gåes enten i klassisk eller fri teknikk, avhengig av hvilken stilart som ble benyttet forrige vinter-OL etter rulleringsprinsippet." Utgåtte øvelser. Dessuten er det arrangert jaktstartøvelser der man har tatt utgangspunkt i resultatene fra 10/15 km (menn) og 5/10 km (kvinner) og startet etter det avviklede løpets resultater. Jaktstart arrangeres nå som egen øvelse. Medaljefordeling. "Kursiv skrivt" angir nasjoner som ikke lenger eksisterer. Medaljefordeling. "Kursiv skrift" angir nasjoner som ikke lenger eksisterer "To sølv og ingen bronse utdelt i normalbakke i 1980" Medaljefordeling. "Kursiv skrift" angir nasjoner som ikke lenger eksisterer Michael Mair. Michael Mair (født 13. februar 1962 i Bruneck, Syd-Tirol er en tidligere italiensk alpinist. I løpet av karrieren vant Mair tre renn i verdenscupen, to i utfor og ett i Super-G. Hans beste plasseringer i store internasjonale mesterskap er en 10. plass i utfor fra VM 1982 i Schladming og en 12. plass fra VM 1985 i Bormio. I samme disiplin kom han på 15. plass i OL 1984 i Sarajevo. Etter at han la opp som aktiv alpinist, har han vært sjefstrener for det italienske kvinnelandslaget, og har feiret store triumfer med blant andre Denise Karbon og Manuela Mölgg. Momarken travbane. Momarken travbane er en travbane (totalisatorbane) som ligger på Mysen i Eidsberg kommune. Travbanen på Momarken ble åpnet i 1920, og har en banelengde på 1000 meter. Travbanen har kjøredag på tirsdager. Beatrice Hill-Lowe. Beatrice Geraldine Hill-Lowe (født i Louth på Irland) var en britisk sportsutøver som konkurrerte i bueskyting i de olympiske leker 1908 i London. Hill-Lowe vant en olympisk bronsemedalje i bueskyting under OL 1908 i London. Hun kom på tredje plass double National round for kvinner, bak sin landsmenn Sybil Newall og Lottie Dod. Trachylepis quinquetaeniata. "Trachylepis quinquetaeniata" er en skink med ganske kraftige lemmer, og fem langsgående striper. Den lever på stepper og savanner i store deler av Afrika, og finnes vest til Senegal, Guinea-Bissau og Mauritania, og nord til Egypt. Sørover fra Uganda, Kenya og Tanzania erstattes den av "Trachylepis margaritifera", som tidligere ble regnet som en underart. Roscheider museum. Roscheider museum er et friluftsmuseum som formidler kulturhistorie i SaarLorLux regionen, grenseområdet der Tyskland, Luxemburg og Frankrike møtes. Museet ligger i byen Konz i Tyskland, ved elvene Saar og Mosel, 8 km vest for Trier og 30 km øst for Luxembourg. Museet eies av en ideel organisasjon med over 1000 medlemmer. Museet finansieres av medlemskontingent, inngangsavgift og gaver. Historien om Roscheider Hof. Aktivitetsdag, med bønder og håndverkere. "Roscheider Hof" er i dag et friluftsmuseum med mange bygninger. Sentralt plassert finner en storgården Roscheiders eget gårdstun, en rektangulær plass med bygninger rundt. Gården nevnes første gang i dokumenter fra omkring år 1330. Da bygningene ble restaurert i 1978 ble det klart at noen bygningsdeler stammer fra tidlig 1500-tallet, bl.a. et lite vindu i sengotisk stil. Fram til den franske revolusjonen i 1794 tilhørte gården et Benediktinerkloster. De franske revolusjonstroppene erobret også Trier-området. Seinere ble gården solgt til inntekt for den franske stat, og den nye eieren, Nicholas Valdenaire, var en tidligere fransk soldat som hadde bosatt seg i området. Han og sønnen var aktive under revolusjonen i 1848, og ble flere ganger fengslet. Louis Vernet. Louis Vernet var en fransk sportsutøver som konkurrerte i bueskyting i de olympiske leker 1908 i London.. Vernet vant en olympisk sølvmedalje i bueskyting under OL 1908 i London. Han kom på andre plass i "continental round", han fikk 256 poeng på 40 piler, sju poeng mindre enn gullvinneren og landsmannen Eugène Grisot. Vernet kom på tjuende plass i double York round. Spansk kjørvel. Spansk kjørvel ("Myrrhis odorata") er en flerårig plante i skjermplantefamilien (Apiaceae), særlig i eldre tider (1700- og 1800-tallet) dyrket som krydderurt. Blader og frø brukes som krydder i matlaging og i brennevin. Planten er hjemmehørende i fjellstrøk i Mellomeuropa, blant annet i Alpene. I Norge, der den er uønsket og står oppført på norsk svarteliste, forvillet i kyststrøk nord til Trøndelag, samt i Tromsø. Smaken minner om lakris eller anis. Niki Lauda. Andreas Nikolaus «Niki» Lauda (født 22. februar 1949 i Wien) er en østerriksk racerfører. Han er far til racerføreren Mathias Lauda. Ulykken på Nürburgring 1976. Niki Lauda hadde startet sesongen glimrende og ledet overlegent mesterskapet. Niki var imot at de skulle kjøre på den over 2 mil lange banen Nürburgring i Tyskland. Han mente banen var uforsvarlig å kjøre på. Bare etter noen runder mistet han kontrollen på sin Ferrari og raste rett inn i autovernet. Bilen tok fyr og han ble påkjørt bakfra av en av konkurrentene. Niki ble sittende fast i det overtente vraket. En heroisk innsats av førerne Arturo Merzario, Brett Lunger og Guy Edwards reddet Nikis liv. Niki var hele tiden ved bevissthet der han satt, i bortimot 1000 grader i over ett minutt. Niki ble fraktet til et sykehus der han ble behandlet for alvorlige brannskader og inhalasjon av giftige gasser. Under behandlingen falt han i koma. Legene mente at sjansene for at Niki skulle overleve var minimale. På sykehuset fikk Niki den siste olje av en katolsk prest. Utrolig nok våknet han opp fra koma noen dager etter, og seks uker senere ble han utskrevet fra sykehuset. Han var delvis bandasjert og hadde stygge brannsår i ansiktet. Videre karriere. Etter ulykken fikk Niki råd om å legge opp som Formel 1-fører. Niki ledet fortsatt mesterskapet, men James Hunt hadde utnyttet Nikis fravær og knappet innpå. Lauda ga imidlertid ikke opp, og stilte mirakuløst til start i det italienske Grand Prix i Monza, kun seks uker etter ulykken. Han endte på 4. plass i et løp som ble vunnet av Ronnie Peterson. I en av Formel 1-historiens mest berømte sluttkamper tapte Niki Lauda mesterskapet til James Hunt, da han brøt i årets siste løp, Japan Grand Prix 1976. Niki Lauda brøt løpet allerede etter to runder, på grunn av våt veibane. Det ble diskutert om avgjørelsen var riktig; hans beslutning var antageligvis påvirket av ulykken i Nürburgring. «Mitt liv er viktigere enn en ny tittel», sa Niki. Året etter, i, tok Lauda tilbake verdensmestertittelen. I 1979 forlot Lauda Formel 1-sirkuset og startet et flyselskap, Lauda Air. Han returnerte imidlertid til racing igjen i 1982, etter at selskapet hans fikk økonomiske problemer. Han klarte å vinne sin tredje fører-tittel i med McLaren, da han lyktes i å vinne over sin teamkollega Alain Prost med et halvt VM-poeng. I la han igjen opp og returnerte til flyselskapet sitt. Der han ble værende til han blir drevet ut i 1999, etter konflikter i styret. Han ble senere stallsjef for Jaguar Racing fra midten av til. Sent på året i 2003 startet han et nytt flyselskap, Niki. Lauda innehar en kommersiell pilotlisens og fra tid til annen er han kaptein på flyvninger for sitt flyselskap. Lauda ble for sin innsats valgt inn i International Motorsports Hall of Fame i 1993. Konz. Ruiner fra romertiden i Konz. Konz er en kommune sør for Trier i Tyskland, nær grensene mot Frankrike og Luxemburg. Elvene Saar og Mosel møtes her. Stedet er kjent for friluftsmuseet Roscheider museum, et museum som dekker kulturhistorie for hele grenseregionen SaarLorLux. Gustave Cabaret. Charles Gustave Cabaret (født 1. november 1866, død 1917) var en fransk sportsutøver som konkurrerte i bueskyting. Cabaret vant bronsemedalje i bueskyting under OL 1908 i London da han kom på tredje plass i "continental round". Han fikk 255 poeng på 40 piler, ett poeng mindre enn sølvvinneren og landsmannen Louis Vernet. Eugène Grisot vant med 263 poeng. Cabaret kom på tjuesjette plass i "double York round". David Patrick Kelly. David Patrick Kelly (født 23. januar 1951) er en amerikansk skuespiller som er best kjent fra rollen som den sleipe gjenglederen Luther i den amerikanske kultfilmen "Nattens krigere" fra 1979 og som Jerry Horne i den amerikanske kultserien "Twin Peaks". Han er særlig kjent fra litt ynkelige og skurkeaktige roller med et vist komisk tilsnitt. Kelly ble født i Detroit, Michigan som sønn av Margaret og Robert Corby Kelly, en maler og kunstner. Han studerte seg til en Bachelor-grad innen kunst ved University of Detroit Mercy. Karriere. Han filmdebuterte i 1979 i den kjente rollen som gjenglederen Luther i actionthrileren "Nattens krigere". Han ble herfra særlig kjent for sitatet "Warriors... come out to play-ee-ay!!". Han spilte også en rolle med samme navn i actionkomedien "48 timer" fra 1982. Utover 1980-tallet gjorde han seg bemerket i diverse skurkeroller i filmer som blant annet sciencefictiongrøsseren "Dreamscape" (1984), actionfilmen "Commando" (1985), "Wild at Heart" (1990) og komedien "The Adventures of Ford Fairlane" (1990). I 1990 til 1991 spilte han rollen som Jerry Horne i den amerikanske kultserien "Twin Peaks". Han har etter "Twin Peaks" gjort seg bemerket i filmer som blant annet "The Crow" (1994), "Last Man Standing" (1996), "K-PAX" (2001) og "The Longest Yard" (2005). I 2006 hadde han en liten birolle som President Truman i krigsdramaet "Flags of Our Fathers" (2006). Han har også hatt en del oppdrag for TV, noe som inkluderer gjesteopptredener i kjente TV-serier som "Miami Vice", "Moonlighting", ', "Ghostwriter", "Third Watch", "Hack", "Kidnapped", "Law & Order" og '. Annet. Han er veltrenet innen kampsport og har svart belte (andre grad) innen Seido Karate, og praktiserer også tre typer Tai Chi. Han regnes som en utmerket mandolin og gitar-spiller. Reginald Brooks-King. Reginald Brooks-King (født 1861 i Monmouthshire i Wales, død 19. september 1938) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London Brooks-King vant en olympisk sølvmedalje i bueskyting under 1908 i London. Han kom på andre plass i double York turneringen, bak William Dod. Sesamolje. Asiatisk sesamolje har sin mørke farge og lukt fra rensede sesamfrø som er ristet. Den er vanlig brukt i kinesisk og koreansk kjøkken, vanligvis tilsatt ved slutten av kokingen som en lukttilsetning og ikke brukt som kokemedium (slik som, for eksempel, peanøttolje). Det er mange variasjoner i fargen til sesamolje. Kaldpresset sesamolje er nesten fargeløs, Indisk sesamolje er gylden, mens Kinesisk sesamolje er vanligvis mørkebrun. Kaldpresset sesameolje lukter ikke likt Kinesisk sesamolje da den er produsert direkte fra rå sesamfrø og ikke ristede frø. Martin Haraldsen. Martin Haraldsen er en norsk badmintonspiller. Han spiller nå for badmintonklubben Sandefjord Badmintonklubb (SaBK), tidligere spilte han for Herøy badmintonklubb, men flyttet i fjor til Sandefjord for å gå badmintongymnas. Calathus micropterus. "Calathus micropterus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Platyninae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Calathus micropterus" finnes i Europa, østover i Asia, og er vanlig i Norge. Utseende. "Calathus micropterus" er 6,5-8,8 mm lang og en generelt litt smale løpebiller med lange slanke bein. Oversiden er ganske flat, mens buksiden er mer rund. Den er brunlig svart på farge. Brystskjoldet er smalere bakerst og er mørkt med lysere brun-gule. Antennene og beina er rødlig gule. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Kloen (kloleddet) ytterst på beina har fine tenner på innsiden. Dekkvingene har tre børstepunkt i det tredje rillemellomrom. kanter og har avrundede bakhjørner. Levevis. "Calathus micropterus" finnes helst på fuktige enger, i krattskog og langs vassdrag. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore. Presidentvalget i USA 1804. I presidentvalget i USA i 1804 utfordret Charles Cotesworth Pinckney fra Føderalistpartiet den sittende presidenten Thomas Jefferson. Det ble en overbevisende seier for Det demokratisk-republikanske parti og Jefferson ble sittende som president en periode til. Det 12. grunnlovstillegget var nettopp ratifisert. Tidligere hadde valgmennene kun stemt på hvem de ville ha som president, og den som da fikk nest flest stemmer ble visepresident. Ved dette valget skulle det spesifiseres hvem som fikk stemme som president og hvem som fikk en visepresidentstemme. George Clinton ble valgt til visepresident, og han skulle senere også være visepresident for Jeffersons etterfølger i presidentembedet, James Madison. Jeffersons seiersmargin på 45,6 % forblir fremdeles den høyeste seiersmarginen i et presidentvalg hvor flere kandidater fra de store partiene stilte til valg. Turisme i Bergen. Turisme i Bergen har vært en del av byens næringsliv siden de første reisende til Vestlandet brukte byen som innfallsport fra omkring midten av 1800-tallet. Havnen var da besøkt av skip fra fjernt og nært, og folk som kom i land og skulle videre måtte ha steder å bo mens de oppholdt seg i byen. Bergensbanen og senere utbygginger av veinettet, samt etablering av faste skipsruter til England og Europa, ga etterhvert en økende trafikk med Bergen som beleilig transitthavn. Både beliggenheten og de lokale severdighetene gjorde sitt til at en del turister nøyde seg med bare å besøke byen og nærmeste omegn. Etterkrigstiden har gitt større økning av turistbesøk, blant annet med bussturisme og cruiseskip, slik at Bergen og Oslo fra ca. år 2000 konkurrerer om hvilken by som er størst på turisme. Per mai 2009 er der tilmeldt 260 anløp fordelt på 74 skip med kapasitet for ca. 275 000 passasjerer. Det største skipet er Queen Mary II (148 528 bruttotonn) som har to anløp, mens max. anløp på en dag blir med 7 skip ved kai den 1. juli. Utbyggingen av Bergen lufthavn Flesland har også gitt økt trafikk. Hotellnæringen i og omkring Bergen har stort sett vært en vekstnæring, men med en del tilbakeslag. Hoteller finnes stort sett i alle prislag. I tillegg finnes pensjonater og ungdomsherberger. Skal man ha campingplass eller -hytte, finnes slike, men i begrenset utstrekning nær sentrum. Også bobilturister har litt tilbud om plass, men det meldes om underkapasitet i høysesongen. Bergen er også utgangspunkt for bussturisme med temaer som blomstring i Hardanger, «Norge i et nøtteskall» (går også fra Østlandet), komponisthjem, samt vanlige sightseeinger i og omkring byen. Mulighetene kan utvides ved bruk av et hurtigbåtnett som dekker strekningen Stavanger til Florø, med fjorder og øyer underveis. Bergen er også endestopp for Hurtigruten. Turistattraksjoner. I og omkring Bergen finnes flere kjente attraksjoner. Peter Marius Andersen. Peter Marius Andersen (født 25. april 1885, død 20. mars 1972) var en dansk fotballspiller som spilte for Boldklubben Frem og som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Andersen vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Frankrike II med 9-0 og de slo Frankrike I med hele 17-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 0-2. Solsikkeolje. Solsikkeolje er en olje man får gjennom å presse frøene av solsikke. Oljen har en nøytral lukt og smak og er en av de vanligste formene av matolje, men det er fullt mulig å anvende den også som smørejolje og/eller brensel. Calathus melanocephalus. "Calathus melanocephalus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Platyninae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Calathus melanocephalus" finnes i hele Europa, i Asia og Nord-Afrika. Finnes vanlig i Norge. Utseende. "Calathus melanocephalus" er 8-9 mm lang og en generelt litt smale løpebiller med lange slanke bein. Oversiden er ganske flat, mens buksiden er mer rund. Hodet og dekkvingene er svart på farge. Brystskjoldet er lyst og gul-rødt på farge og har avrundede bakhjørner, det er omtrent like bredt som dekkvingene ved skuldrene. I nord og i fjellet finnes en mørkere variant, der hele brystskjoldet er mørkt. Både antennene og beina er gul-røde. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Kloen (kloleddet) ytterst på beina har fine tenner på innsiden. Dekkvingene har tre børstepunkt i det tredje rillemellomrom. Levevis. "Calathus melanocephalus" på fuktige enger, i krattskog og langs vassdrag. Den finnes også i fjellet. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore. Harald Bohr. Harald Bohr (født 22. april 1887 i København, død 22. januar 1951 i København) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Bohr vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Frankrike II med 9-0 og de slo Frankrike I med hele 17-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 0-2. Bohr scoret to mål i den første kampen mot Frankrike. Bohr var matematiker og en yngre bror til fysikeren og nobelprisvinneren Niels Bohr. Ludvig Drescher. Ludvig Drescher (født 21. juli 1881 i Sønderborg, død 14. juli 1917 i København) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Drescher vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var målvakt på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Frankrike II med 9-0 og de slo Frankrike I med hele 17-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 0-2. Drescher var målvakt og spilte alle tre kampene. Liste over britiske gemalinner og gemaler. En kongelig gemal eller gemalinne er ektefellen til den regjerende konge eller dronning. Gemaler eller gemalinner i Storbritannia og forgjengerne deres har ingen konstitusjonell status eller makt, men mange har hatt stor innflytelse på sine ektemaker. Statsdannelsene Kongeriket Storbritannia og Det forente kongerike Storbritannia og Irland har sett ni kongelige gemaler og gemalinner. Dronninger mellom 1727 og 1814 var også kurfyrstinner, ettersom deres menn holdt tittelen kurfyrste av Hannover. Mellom 1814 og 1837 holdt dronningene tittelen "dronning av Hannover", da deres menn var konger av Hannover. Personalunionen mellom Hannover og Storbritannia endte i 1837 ved tiltredelsen til dronning Viktoria på grunn av at arvefølgeloven (saliske lov) i Hannover ikke godkjente kvinnelige arvinger som monarker dersom det ennå fantes en overlevende mannlig arving (i Storbritannia har menn bare fortrinn overfor sine søstre). I den østerriksk-prøyssiske krig i 1866, ble Hannover annektert av Preussen og ble til provinsen Hannover. Et uvanlig tilfelle er Caroline av Braunschweig, som var blitt separert fra sin ektemann Georg IV før han tiltrådte tronen. Allikevel var hun i følge loven hans dronninggemalinne, selv om hun ikke holdt noen posisjon ved hoffet og ble stengt ute fra Georg IVs kroning. Siden 1707 er det bare Georg I og Edvard VIII som har regjert uten ektemake. Lenge var det i praksis forbudt for et medlem av kongefamilien å gifte seg med en av lavere byrd. Denne ordningen ble indirekte lovfestet ved innføringen av Royal Marriages Act i 1772. Loven slår fast at monarken må godkjenne valget av ektemaken til den kongelige dersom ekteskapet skal være gyldig. Det var Georg III som innførte loven som en reaksjon på broren Henrys ekteskap med borgeren Anne Horton. Allerede i 1785 trådte lovens restriksjoner i kraft da sønnen og tronarvingen prins Georg giftet seg med Maria Fitzherbert uten farens samtykke. Dersom deres ekteskap hadde blitt erklært gyldig av kongen, ville Georg aldri ha etterfulgt sin far som konge, da en annen lov, Act of Settlement fra 1701, ekskluderte katolikker "og" arveberettigede gift med en katolikk fra tronfølgen. De siste ekteskapsinngåelsene til kongelige som forventes å overta tronen, som ved prins Charles' giftermål med Lady Diana i 1984 og senere med Camilla Parker-Bowles i 2005, og prins William og Catherine Middleton i 2011, har dronning Elisabeth II lovformelig godkjent ekteskapene for å imøtegå kravene i Royal Marriages Act. Dersom Charles, fyrste av Wales tiltrer tronen vil hans kone, Camilla, hertuginne av Cornwall automatisk få tittelen dronninggemalinne, med mindre lovene endres. Det har likevel blitt gjort kjent at tittelen "prinsessegemalinne" heller vil brukes om henne. August Lindgren. August Ludvig Lindgren (født 1. august 1883, død 1. juni 1945) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Lindgren vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Frankrike II med 9-0 og de slo Frankrike I med hele 17-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 0-2. Kristian Middelboe. Kristian Middelboe (født 24. mars 1881, død 20. mai 1965) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Middelboe vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var lagkaptein på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Frankrike II med 9-0 og de slo Frankrike I med hele 17-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 0-2. Trachylepis atlantica. "Trachylepis atlantica" er en skink som er endemisk for den brasilianske øygruppen Fernando de Noronha. Den er blant de få øgler som drikker nektar fra blomster. Det vitenskapelige navnet har vært svært omdiskutert. Arten er vekselvis blitt kalt "Mabuya maculata", "Mabuya punctata", og "Mabuya atlantica". De nærmeste slektningene lever i Afrika, og den er derfor nå plassert i slekten "Trachylepis", mens artene på det amerikanske fastlandet fortsatt regnes til "Mabuya". EM i friidrett 1954 – Høydehopp herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp herrer ved EM i friidrett 1954 i Bern, Sveits der finalen ble avholdt 29. august 1954. Norge var ikke representerte i øvelsen. __TOC__ Bjørn Rasmussen. Bjørn Vilhelm Ravn Rasmussen (født 19. mai 1885, død 9. august 1962) var en dansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Rasmussen vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Frankrike II med 9-0 og de slo Frankrike I med hele 17-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 0-2. Calathus fuscipes. "Calathus fuscipes" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Platyninae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Calathus fuscipes" finnes i Europa, østover i Asia. Finnes i Norge Utseende. "Calathus fuscipes" er 10-14,5 mm lang og en generelt litt smale løpebiller med lange slanke bein. Oversiden er ganske flat, mens buksiden er mer rund. Den er mørk svart på farge. Hunnen er noe mattere enn hannen. Beina er vanligvis lysere litt gul-røde. Antennene er rødlig brune, det første leddet (rotledd) er lysere. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er ikke avrundet, men har tydelige bakhjørner. Kloen (kloleddet) ytterst på beina har fine tenner på innsiden. Dekkvingene har børstepunkt både i det tredje og det femte rillemellomrom. Levevis. "Calathus fuscipes" lever på gressmark. Larvene lever som predatore. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Operasjon Paraquet. Vrakrestene av et helikopter som ble skutt ned over Sør-Georgia Operasjon Paraquet var kodenavnet for den britiske militæroperasjonen for gjenerobring av Sør-Georgia fra argentinsk militærkontroll i begynnelsen av Falklandskrigen i 1982. Det offisielle navnet "Paraquet" er en alternativ stavemåte av "parakeet" (parakitt), men operasjonen er kanskje bedre kjent som Operasjon Paraquat, et uoffisielt navn introdusert av troppene i Sør-Atlanteren som fryktet at operasjonen ville vise seg å bli like dødbringende som ugressmiddelet Paraquat. Operasjonen var suksessfull og øya var tilbake under britisk herredømme 25. april 1982. Britene igangsatte Operasjon Paraquet under ledelse av major Guy Sheridan. En stor britisk marinestyrke ble samlet på Ascension hvor de seilte sammen til Sør-Georgia. HMS «Antrim», RFA «Tidespring» og HMS «Endurance» ankom øya 20. april. Marinesoldater fra Special Boat Squadron (SBS) ble ilandsatt for oppklaringsoppdrag dagen etter. Neste dag krasjet to britiske helikoptre på Fortunabreen under værforhold med dårlig sikt og sterk vind. Troppene og mannskapet ble berget av Antrims Wessex-helikoptre. Den opprinnelige planen var at både SBS- og SAS-styrker skulle ilandsettes med helikoptre, men planene måtte endres etter tapet av de to helikoptrene. 23. april fikk britene inn en ubåt på sonaren. Videre operasjoner ble innstilt og RFA «Tidespring» ble sendt lengre til havs for å unngå sammenstøt. 24. april regrupperte de britiske styrkene seg med mål å angripe ubåten. Tidlig om morgenen 25. april ble den argentinske ubåten ARA «Santa Fe» sett av et helikopter fra HMS «Antrim», som angrep ubåten med en synkemine. Ytterligere angrep ble utført av et helikopter fra HMS «Brilliant» som avfyrte en torpedo og HMS «Endurance» og HMS «Plymouth» som avfyrte flere sjømålsmissiler, hvor en sjømålsmissil traff. Ubåten fikk store skader og seilte inn til King Edward Points brygge hvor den ble forlatt. En militærstyrke på 75 menn ble samlet sammen på HMS «Antrim» og fløyet inn til Hestesletten utenfor King Edward Point med ildstøtte fra HMS «Antrim» og HMS «Plymouth». Den argentinske garnisonen overga seg uten kamp og 137 soldater ble tatt til fange på ettermiddagen 25. april. Den lille argentinske garnisonen i Leith Harbour overga seg til HMS «Plymouth» og HMS «Endurance» neste dag. Johannes Gandil. Johannes Gandil (født 21. mai 1873 i Ringe, død 7. mars 1956 i Ordrup) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1908 i London. Gandil vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1908 i London. Han var med på det danske fotballandslaget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Storbritannia. Danmark vant over Frankrike II med 9-0 og de slo Frankrike I med hele 17-1 i semifinalen. I finalen tapte de til Storbritannia med 0-2. Gandil var 35 år og 154 dager gammel da han debuterte på det danske landslaget i fotball. Han var den eldste debutant på landslaget i nesten 93 år, inntil målvakten Peter Kjær debuterte i april 2001 17 dager eldre enn Gandil var. Åtte år tidligere, under sommer-OL 1900 i Paris deltok han i friidrett på 100 meter men ble utslått i første heatet der han kom på tredjeplass. Gandil ble dansk mester på 100 meter i 1902 Trachylepis margaritifera. "Trachylepis margaritifera" er en skink som er utbredt i det østlige og sørlige Afrika. Arten finnes fra Uganda, Kenya og Tanzania til KwaZulu-Natal og østre Botswana. Den ble tidligere regnet som en underart av "Trachylepis quinquetaeniata". Calathus erratus. "Calathus erratus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Platyninae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Calathus erratus" finnes i Europa, østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Calathus erratus" er 8,5-12 mm lang og en generelt litt smale løpebiller med lange slanke bein. Oversiden er ganske flat, mens buksiden er mer rund. Den er mørk brunlig svart på farge. Hunnen er mattere enn hannen som av og til kan ha en svak metallisk glans. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Kloen (kloleddet) ytterst på beina har fine tenner på innsiden. Dekkvingene to børstepunkt i det tredje rillemellomrom. Brystskjoldets bakhjørner litt nedtrykt, med tydelige bakhjørnevinkler, ikke avrundet. Antenner og bein er lyse, gul-røde. Den ligner "Calathus ambiguus", men den har en mer sørlig utbredelse (sjelden i Norden). "C. ambiguus" er dessuten noe lysere på farge. Levevis. "Calathus erratus" lever på tørre lokaliteter, vanligvis sandholdig mark med sparsom vegetasjon. Larvene lever som predatore. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. VM i svømming 2008 (kortbane). __TOC__ VM i svømming 2008 (kortbane) ble arrangert 9. til 13. april 2008 i Manchester i Storbritannia. EM i friidrett 1958 – Høydehopp herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp herrer ved EM i friidrett 1958 i Stockholm, Sverige. Norge var ikke representerte i øvelsen. __TOC__ Calathus ambiguus. "Calathus ambiguus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Platyninae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Calathus ambiguus" finnes i Europa, østover i Asia. Også i Norge, men har en mer sørlig utbredelse i Europa og er sjelden i Norden. Utseende. "Calathus ambiguus" er 8,5-12 mm lang og en generelt litt smale løpebiller med lange slanke bein. Oversiden er ganske flat, mens buksiden er mer rund. Den er brunlig svart på farge. Hunnen er mattere enn hannen som av og til kan ha en svak metallisk glans. Antenner og bein er lyse, gul-røde. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Kloen (kloleddet) ytterst på beina har fine tenner på innsiden. Dekkvingene to børstepunkt i det tredje rillemellomrom. Brystskjoldets bakhjørner litt nedtrykt, med tydelige bakhjørnevinkler, ikke avrundet. Den ligner "Calathus erratus" som er vanligere i Norden og er noe mørkere på farge. Levevis. "Calathus ambiguus" lever på sandholdig mark. Larvene lever som predatore. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. James Rector. John «James» Alcorn Rector (født 22. juni 1884 i Hot Springs i Arkansas, død 10. mars 1949 i Hot Springs i Arkansas) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Rector vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1908 i London. Han kom på andre plass på 100 meter bak Reggie Walker fra Sør-Afrika Robert Cloughen. Robert Cloughen (født 26. januar 1889 i Bronx i New York, død 7. august 1930 i New York) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Cloughen vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1908 i London. Han kom på andre plass på 200 meter med tiden 22,6 bak Bobby Kerr fra Canada som fikk samme tid. Cloughen deltok også på 100 meter, han vant sitt første heat og var kvalifisert men løp ikke semifinalen. EM i friidrett 1962 – Høydehopp herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp herrer ved EM i friidrett 1962 i Beograd, Jugoslavia, avholdt 16. september 1962. Norge var ikke representerte i øvelsen. __TOC__ Vicente Guaita. Vicente Guaita Panadero (født 18. februar 1987 i Aldaya) er en spansk fotballspiller. Han har spilt på Valencia Mestalla men er nå keeper på førstelaget til Valencia CF. Ingeniørvitenskap. «"Den kreative anvendelse av vitenskapelige prinsipper for å designe eller utvikle strukturer, maskiner, redskaper og produksjonsprosesser, eller arbeid som bruker dem enkeltvis eller i kombinasjon; eller å konstruere og bruke dem med full innsikt i deres design; eller å forutse deres egenskaper under bestemte forhold; som alt ivaretar en planlagt funksjon, økonomi for drift, og sikkerhet rundt liv og eiendom."» Vågsfjorden (Nordfjord). Vågsfjorden er en sidefjord til Nordfjord i Vågsøy kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger mellom Husvågøya i sør og Vågsøya i nord. På sørsida av Vågsøy ligger Fåfjorden. Fjorden strekker seg 8,5 km fra vest til øst. Det vestlige innløpet til fjorden ligger mellom Hovden på Husvågøy og Vombaneset. Like innenfor Vombaneset ligger tettstedet Vågsvåg og litt lenger øst tettstedet Holvika. Byen Måløy ligger på sørøstsida av Vågsøy og sørlige delar av byen ligger også ved fjorden. Herfra går Ulvesundet nordover til Sildegapet på sørsida av Stadlandet. På nordsida av Husvågøy ligger bygda Husvåg. Sørøst for Måløy ligger Skavøypollen og tettstedet Tennebø. Fjorden ender på nordsida av Gangsøya. Det går fergesamband over fjorden fra Oldeide på sørsida av Fåfjorden til Husvågøy og Måløy. Riksvei 16 går langs nordsida av fjorden til Måløy. Dyschirius globosus. "Dyschirius globosus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Dyschirius globosus" finnes i Europa, Asia, Nord-Afrika og Nord-Amerika. Finnes i Norge Utseende. "Dyschirius globosus" er mellom 2,2-3 millimeter lang og kanskje den vanligste arten i slekten "Dyschirius", i norden. Kroppen er sylindrisk avlang, med metallglans, i motsetning til de like artene i slekten "Clivina" som har en matt farge (ikke metallisk). Beina er korte og omformet for graving. Brystskjoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Antennens tredje ledd er kortere enn andre leddet. Levevis. "Dyschirius globosus" finnes på ulike steder med sandholdig grunn. Larvene lever som predatore. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Marte. Marte er et norsk kvinnenavn, og Marthe er et tysk og fransk kvinnenavn. Begge navnene er former av Marta, som er et arameisk navn som betyr «husets frue». Utbredelse. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til fornavnet Marte i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Både "Marthe" og "Marte" var vanlige navn i Norge på 1700-tallet, og igjen på 1990-tallet. Karin Roten. Karin Roten Meier (født 27. januar 1976 i Leukerbad, Wallis er en tidligere sveitsisk alpinist. Fra 1993 til 2001 var hun medlem av det sveitsiske landslaget. Hun var spesialist i de tekniske disiplinene (slalåm og storslalåm. Allerede som 17-åring ble hun juniorverdensmester i storslalåm, og tok sølv i slalåm ved samme anledning. Totalt har hun fire medaljer fra junior-VM og tre VM-medaljer på seniornivå. I løpet av karrieren vant hun to renn i verdenscupen. Den beste sammenlagtplasseringen fikk hun i 97, da hun endte på fjerdeplass i storslalåmcupen. Etter at hun la opp som aktiv alpinist, lanserte hun sitt eget kosmetikkmerke. Siden 2004 har hun også arbeidet som sidekommentator for TV-kanalen SF DRS. Miguel Ángel Angulo. Miguel Ángel Angulo Valderrey (født 23. juni 1977 i Oviedo) er en spansk fotballspiller som spiller for Valencia CF. Han har tidligere spilt for Sporting de Gijón og Villarreal CF og spiller først og frems som offensiv midtbanespiller, ving eller spiss. Miguel Ángel Angulo kom til klubben for tretten år siden og har spilt 415 kamper for klubben og skåret 64 mål. I 2004 var han nær en overgang til Arsenal FC, men ombestemte seg og trakk seg fra avtalen. Angulo har elleve landskamper for, men har ingen skåringer for landslaget. Dyschirius thoracicus. "Dyschirius thoracicus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Dyschirius thoracicus" finnes i Europa, i Asia og Nord-Afrika. Finnes i Norge, hvor den ikke er så sjelden. Utseende. "Dyschirius thoracicus" er mellom 3,5-4,8 millimeter lang. Kroppen er sylindrisk. Den har en mørk, svart metallisk bronse farge, i motsetning til de like artene i slekten "Clivina" som har en matt farge (ikke metallisk). Brystskjoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Antennens tredje ledd er kortere enn andre leddet. Levevis. "Dyschirius thoracicus" finnes på ulike steder med sandholdig grunn, særlig langs vassdrag og strender. Både marine og i innlandet. Den er predator på kortvinger i slekten "Bledius", særlig "Bledius arenarius". Larvene lever som predatore. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Warwickshire Police. Warwickshire Police er Home Office politiet med ansvar for Warwickshire i England. Enheten var kjent som Warwickshire Constabulary inntil 2001. Det er det nest minste terrotoriale politi i England og Wales etter City of London Police, med kun 998.6 (tilsvarende fulle stillinger) tjenestemenn pr. desember 2006. Politidistriktet har circa 519.000 innbyggere. Etter et forslag fra Home Secretary den 6. februar 2006 om å slå Warwickshire Police sammen med Staffordshire Police, West Mercia Constabulary og West Midlands Police for å skape et strategisk politienhet for regionen West Midlands. Dette forslaget har siden da blitt lagt på hylla. Warwickshire Police var inntil april 2007 en partner sammen med tre andre politienheter i Central Motorway Police Group. Historie. Politienheten ble etablert i 1840 som Warwickshire County Constabulary. Enhetens ansvarsområde dekket ikke hele fylket før i 1857. Birmingham, Coventry, Leamington Spa, Stratford-upon-Avon og Warwick opprinnelig hadde sine egne politienheter. Warwickshire enheten absorberte Warwick Borough Police i 1875 og Stratford-upon-Avon Borough Police i 1889 mens Leamington Borough Police varte til 1946. I 1969 Coventry City Police også gikk inn i Warwickshire Constabulary og politienheten ble omdøpt til Warwickshire and Coventry Constabulary. Dog med inkluderingen av Coventry inn i det nye fylket West Midlands i 1974, ble Coventrys politienhet en del av det nye West Midlands Police, som også tok over områdene til Birmingham City Police samt deler av det nordvestre området av Warwickshire (rundt Solihull og Sutton Coldfield). Warwickshire Constabulary gikk tilbake til sitt gamle navn. Organisering. Politienheten ledes av en Chief Constable, en Deputy Chief Constable, to Assistant Chief Constabler og em sivil "Director of Finance". Hovedkvarteret ligger i Woodcote som er et 1800-talls herskapshus og eiendom i landsbyen Leek Wootton, som har vært enhetens hovedkvarter siden 1949. Fylket er delt inn i distrikter/boroughs som hver er kommandert av en Chief Inspector. De fleste sektorene har kun en politistasjon, mens noen har noen flere. Vanlig løk. En hel og en oppkutta matløk Vanlig løk, matløk eller kepaløk ("Allium cepa") er en art i løkfamilien. Det fins flere ulike varianter av arten, bl.a. gul løk, rødløk og ekstra småvokst sølvløk. Også vårløk kan assosieres med vanlig løk. Sistnevnte er løk som avbrytes tidlig i vekstfasen. Løk kommer opprinnelig fra Sentral-Asia, hvor den fortsatt vokser vilt. Kineserne dyrka løk allerede for 3000 år siden, og i de egyptiske pyramidene har man funnet bilder av løk. Romerne tok løken med seg til Nord-Europa, og spanjolene tok den til Amerika. Løk er en mye brukt ingrediens i matlaging, og inneholder en rekke antioksidanter, proteiner og flavonoider. Graveløper. Graveløper ("Clivina fossor") er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. Graveløper finnes i så godt som hele Europa, i Asia og Nord-Afrika. Også i Nord-Amerika. Er vanlig i Norge Utseende. Graveløper er mellom 5,5-6,5 millimeter lang. Kroppen er forholdsvis flattrykt, men sylindrisk avlang. Den har en mørk brunlig nesten svart matt farge (ikke metallisk), i motsetning til de like artene i slekten "Dyschirius" som har metallisk farge. Brystskjoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har fire børstepunkt, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Antennens tredje ledd er kortere enn andre leddet. Beina er korte og omformet for graving. Frambeina er kraftigere og bredere enn de andre beina, leggen (tibia) har flere tagger som billen bruker til å grave med. Levevis. Graveløper lever på flere ulike leveområder (habitat) hvor den med sine kraftige frambein graver ganger i jorden, like under overflaten. Larvene lever som predatore. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Fasediagram. Et fasediagram er en graf som viser likevekt mellom ulike faser. Trykk-temperatur-diagram for et enkelt stoff er mye brukt. Disse viser ved hvilke trykk og temperaturer stoffet finnes som gass, væske og fast stoff. Langs linjene som skiller to faser er disse i likevekt. Her finner vi altså smeltepunkt, frysepunkt og lignende. Ved trippelpunktet er de tre fasene gass, væske og fast stoff i likevekt. Linja mellom gass og væske har vanligvis positiv stigning fordi stoffet har større tetthet i fast enn i flytende form. I vann har denne linja negativ stigning siden vann utvider seg når det fryser til is. Ved økende trykk vil is gå over til vann ved få kuldegrader. Fasediagram kan også lages med andre variabler enn temperatur og trykk. Charlotte Stewart. Charlotte Stewart (født 27. februar 1941) er en amerikansk skuespillerinne som er mest kjent fra rollen som Miss Beadle i familieserien "Huset på prærien". Hun har også gjort seg bemerket i TV-serier som "Twin Peaks" og "Life Goes On". Hennes mest kjente filmrolle er kanskje som Mary X i David Lynchs kultfilm "Eraserhead" (1977). Stewart har (per 2008) medvirket i over 60 film- og TV-produksjoner. Stewart ble født i Yuba City i California og studerte skuespill i Pasadena. Karriere. Charlotte TV-debuterte i 1960 via to gjesteroller i dramaserien "Letter to Loretta" og filmdebuterte året etter med hovedrollen den relativt ukjente dramafilmen "V.D." Hun har hatt gjesteopptredener i en rekke kjente tv-serier, som blant annet "12 O'Clock High" (1965), "Hawaii Five-O" (1968), "Bonanza" (1969 & 71), "Cannon" (1973), "Kruttrøyk" (1968–74), "Highway to Heaven" (1985), "Matlock" (1986), "Coach" (1989–92), "Beverly Hills, 90210" (1995) og "Cold Case" (2005). En kan også nevne hennes rolle i sciencefiction- og monsterkomedien "Marksommer" fra 1990. Stewart var i 2008 aktuell i dramafilmen "The Inner Circle". Calathus cinctus. "Calathus cinctus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Platyninae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Calathus cinctus" finnes i Europa, østover i Asia, og i Nord-Afrika. Den er vanlig i Norge. Utseende. "Calathus cinctus" er 6-8 mm lang og en generelt litt smale løpebiller med lange slanke bein. Oversiden er ganske flat, mens buksiden er mer rund. Den er mørkt svart på farge. Brystskjoldet er litt smalere bakerst og er rødlig brunt. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Kloen (kloleddet) ytterst på beina har fine tenner på innsiden. Dekkvingene har tre børstepunkt i det tredje rillemellomrom. kanter og har avrundede bakhjørner. Den ligner og er i nær slekt med "Calathus mollis". Levevis. "Calathus cinctus" finnes helst på fuktige lokaliteter, på strender og langs vassdrag. Den finnes ofte på sandtrender (sanddyner) langs kysten. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene lever som predatore. Igor Terzic. Igor Terzic (født 17. juli 1960) er kroatisk håndballtrener og tidligere landslagsspiller. Terzic la opp som håndballspiller i 2006 er i dag trener for damelaget i Molde Håndballklubb etter sju år i Kristiansund Håndballklubb. Han har tidligere vært trener for 1. divisjonslaget til Spjelkavik. I perioden 1975–1991 var Terzic profesjonell håndballspiller i Kroatia. Han ble også norgesmester med IF Urædd. Han er gift med håndballspilleren Vedrana Terzic. South Yorkshire Police. South Yorkshire Police er en Home Office politienhet som har ansvaret for South Yorkshire i England. Politienhetens dekningsområde er ca. 1 554 km² som innbefatter fylkets tre boroughs (Barnsley, Doncaster og Rotherham), sammen med City of Sheffield. Den fastboende befolkningen er på 1,2 million. Politienheten er den 13. største av de 44 politienhetene i England, Wales og Nord-Ireland. Politienhetens hovedkvarter ligger i Sheffield med styrken delt inn i fire grunnenheter: Barnsley, Doncaster, Rotherham og Sheffield. Enheten ble etablert i 1974 ved sammenslåingen av Sheffield and Rotherham Constabulary sammen med deler av West Yorkshire Constabulary området (som Barnsley Borough Police og Doncaster Borough Police hadde blitt lagt inn under 1. oktober 1968). Enhetens helikopter "Sierra Yankee 99" har vært med i to fjernsynsserier, Traffic Cops og Sky Cops sammen ved veienheter. Peter Liu Guandong. Peter Liu Guandong (født i Kina) er katolsk undergrunnsbiskop av Yixian i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Han fikk tilnavnet «eldste Liu», og ble tidlig en lederskikkelse i den kinesiske undergrunnskirke. Han ble hemmelig bispeviet i 1982 for det apostoliske prefektur Yixian i Hebei, 100 km sørvest for Beijing og 55 km nord for Baoding. I 1989 bispeviet han undergrunnsbiskop Simon Zhang Jiumu av Xuanhua. Biskop Peter Liu Guandong ble den første lederen av undergrunnskirkens bispekonferanse, som ble opprettet 21. november 1989 under et møte med ni undergrunnsbiskoper i Zhangerce i Shaanxi. Denne bispekonferansen erklærte (i motsetning til den regimestyrte bispekonferanse opprettet iu 1980) troskap tilk pave Johannes Paul II og samhørighet med den verdensvide katolske kirker. Biskop Liu ble valgt til konferansens president. Han ble arrestert i Baoding fem dager etter, den 26. november 1989, og anklaget for å ha organisert bispekonferansen, eller mer presist: «planlagt, organisert og dannet en illegal organisasjon», og for å «ha deltatt i illegal virksomhet». Han ble den 21. mai 1990 dømt av en lokal domstol til tre års reform ved arbeid ved et fangegårdsbruk. Der var hans arbeid å samle inn søppel. Det var sentrale kinesiske myndigheter som bestemte at straffen skulle bli hard. Bispekonferansens «honorærpresident», biskop Joseph Fan Xueyan, døde i fangenskap i april 1992. Liket av biskop Fan var tilredt slik at det ble antatt at han var blitt torturert. Det samme var tilfelle med en annen biskop som døde i fangenskap omtrent samtidig. Dette vakte oppsikt også internasjonalt, og i et brev fra undergrunnskatolikker til utlandet ble det oppfordret til aksjonering for andre geistlige som var holdt i kinesisk fangenskap slik at lignende ikker skulle skje dem. Kort tid etter dette ble en rekke løslatt, blant dem biskop Liu, den 22. mai 1992. Det var uansett etter at straffen var sonert. Han ble så beordret til å holde seg i sin hjemlandsby. Biskop Liu tok igjen fatt på som president av undergrunnsbispekonferansen. I 1993 bispeviet han undergrunnsbiskop James Su Zhimin av Baoding, som få år etter skulle bli arrestert og forsvinne ut av syne for mange år. Han fikk selv to hjelpebiskoper ved sin side i Yixian, biskop Cosmas Shi Enxiang, og biskop Paul Liu Shuhe, som var generalsekretær for undergrunnsbispekonferansen, og døde i 1993. Biskop Shi er muligens fortsatt i live (2008). Begge har også vært fengslet i lange perioder. Presidentvalget i USA 1808. I presidentvalget i USA i 1808 ble Føderalistpartiets kandidat Charles Cotesworth Pinckney slått for andre gang i et presidentvalg, han stilte også opp mot Thomas Jefferson i valget i 1804. Denne gangen var det demokrat-republikaneren James Madison som vant og ble valgt til president for perioden 1809 – 1813. Madison hadde sittet som utenriksminister i begge periodene til president Jefferson. Sittende visepresident George Clinton, også han demokrat-republikaner, var også kandidat i presidentvalget, og fikk 6 valgamannsstemmer fra en fløy innen partiet som ikke likte James Madison. Dette valget var det første av bare to valg hvor en ny president ble valgt, mens den sittende visepresidenten fortsatte også neste periode. Gjenvalget av John C. Calhoun i valget i 1828 var den andre. New York hadde for første gang flest stemmer i Valgmannskollegiet, og det fortsatte slik helt fram til 1972. Presidentvalget i USA 1812. Presidentvalget i USA i 1812 fant sted i skyggen av den britisk-amerikanske krigen. Det sto mellom den sittende presidenten, James Madison, og en avhopper fra det demokratisk-republikanske partiet, DeWitt Clinton, som var nevø til Madisons tidligere visepresident, nå avdøde George Clinton. DeWitt Clinton hadde Føderalistpartiets fulle støtte, men president Madison ble likevel gjenvalgt. Sammen med Elbridge Gerry, som ble visepresident, ble Madison valgt for perioden 1813 – 1818. Visepresident Gerry døde 23. november 1814, og Madison satt resten av embedsperioden uten visepresident. Joseph Chen Chu. Joseph Chen Chu (født 19. mars 1922 i Kina, død 19. mars 2003 i Zhanjiang i Guangdong) var katolsk biskop av bispedømmet Zhanjiang (Beihai) i Folkerepublikken Kina. Han ble presteviet i juni 1949 i Guangzhou etter å ha fullført sine teologiske studer ved det katolske presteseminar i Aberdeen i Hongkong. Han underviste så ved Guangzhous juniorseminar til han ble arrestert av de kommunistiske makthavere i 1955. De dømte ham til en 15 års fengselsstraff for «kontrarevolusjonære forbrytelser». Etter at han ble løslatt i 1969 vendte han tilbake til sin hjemlige landsby for å arbeide som jordbruker. Sommeren 1978 ble han satt til å undervise ved en offentlig skole på Leizhouhalvøya ikke langt fra Zhanjiang. I 1984 fikk han returnere til kirkelig arbeid ved kirken i Zhanjiang, og ble politisk rehabilitert året etter. Han innførte messen på folkespråket i 1984 (nesten ti år før det skjedde i Guangzhou – 1993), bidro raskt til å gjenopprette en nonneorden, og i 1991 kunne man ordinere de første nyutdannede prestene for bispedømmet. Beihai var et bispedømme helt vest i provinsen Guangdong i Sør-Kina. Men ved en borgerlig justering av provinsgrensene i 1965 ble den vestlige halvparten (fra Beihai og Qinzhou og helt til grensen mot Vietnam), overført til provinsen/den autonome region Guangxi. Det offentlige avskaffet bispedømmet Beihai og overførte dets områder innen Guangxi til Nanning. For folk i østenden ble avstanden til nærmeste bispesete i Guangdong meget lang. Det ble dermed et ønske om at det skulle opprettes bispesete der. Den offisielle og regimetro kirkelige myndighet bestemte da – uten pavelig mandat – at bispesetet skulle flyttes til byen Zhanjiang i Guangdong, og den vestlige del (Beihai-delen) ikke skulle bli med. Dette fant sted sent i 1980-årene. Fader Chen ble i 1995 bispeviet som første biskop av dette «nye» bispedømmet Zhanjiang, som omfatter den vestlige del av dagens Guangdong, inklusive Leizhouhalvøya. Hans utnevnelse ble i all stillhet approbert av Vatikanet. I 1998 ble han rammet et slag som gjorde ham lam og stum. Han døde i 2003 i en alder av 81 år. Da hadde den som skulle bli hans etterfølger biskop Paul Su Yongda (bispeviet i november 2004) personlig sørget for hans pleie i mange år. Huskapellan. En huskapellan (også kalt "personel(l) kapellan" eller "Capellan pro loco") er et gammel navn for en hjelpeprest. Mange prester startet yrkeskarrieren sin som huskapellaner. Trondhjems reformats 1589 bestemte lønnen for personellkapellaner i Trondhjems stift til mellom 8 og 14 riksdaler pr. år, avhengig av tjenestested, i tillegg til fri kost og losji. Dersom sognepresten eller en residerende kapellan ville ha en huskapellan, måtte han betale denne av egen lomme. Lønnen ble regnet som tilstrekkelig så lenge huskapellanen ikke stiftet familie. Elea (kvinnenavn). Elea er et kvinnenavn dannet som en kortform av "Eleanor", som har opprinnelse i det franske navnet "Aliénor". Elea er også navnet på en antikk gresk by i Italia, se Elaia. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Primera División 1974–1975. Primera División 1974-75 var den 44. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 7. september 1974 og avsluttet 25. mai 1975. Spanske Carlos fra Atlético Bilbao ble toppscorer med 19 ligamål. Real Madrid vant sin 16. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Vinnerlag. Francisco Javier Aguilar, Amancio, Gregorio Benito, Paul Breitner, José Antonio Camacho, Vicente del Bosque, Ramón Moreno Grosso, José Luis López, Miguel Ángel González, José Macanás, Günter Netzer, Pirri, Roberto Martínez, Benito Rubiñan, Santillana, Juan Carlos Touriño, Manuel Velázquez Trener: Miljan Miljanić Primera División 1973–1974. Primera División 1973-74 var den 43. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 1. september 1973 og avsluttet 20. mai 1974. Spanske Quini fra Sporting de Gijón ble toppscorer med 20 ligamål. FC Barcelona vant sin 9. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Vinnerlag. Juan Manuel Asensi, Enrique Álvarez Costas, Johan Cruyff, Jesús Antonio de la Cruz, Gallego, Juan Carlos Pérez, Juanito Díaz, Marcial, Carlos Rexach, Joaquín Rife, Salvador Sadurni, Hugo Sotil, Manuel Tomé, Antonio Torres García Trener: Rinus Michels Homeostase. Homeostase (homøostase) (av gresk "homeo", gjøre lik med) betegner den tendensen en organisme har til å opprettholde en konstant, indre likevekt for temperatur, blodtrykk, væskevolum, konsentrasjon av salter og lignende, til tross for at de ytre påkjenninger er varierende. I alle flercellete organismer utveksler cellene signaler som koordinerer de mange prosessene i hver enkelt celle, til det beste for hele organismen. Dette samarbeidet mellom cellene sikrer at miljøet rundt cellen, det vil si kroppens indre miljø, er hovedsakelig konstant. Benz Phaeton. Benz Phaeton var en bilmodell fra Benz & Cie, som ble produsert på 1890-tallet. Bilen var en spesialutgave av Benz Victoria. Norges første bil. Benz Phaeton var den første bilen som ble importert til Norge. Den er en 1895-modell, og ble importert til Gjøvik, hvor den ankom 4. januar 1896. Bilen ble prøvd ut samme vår, og satt i rutetrafikk mellom Tretten og Ringebu samme år. Stadige problemer med motoren, samt problemer med at bilen skremte hester gjorde at bilen ble tatt ut av rutetrafikk samme høst. Bilen står i dag på Norsk Teknisk Museum i Oslo, og er i kjørbar stand. Den har en 2,9 liters motor som yter 5 hk. Dette gir en toppfart på 20 km/t. Karl Friederich Griffin Dawes. Karl Friederich Griffin Dawes (født 5. januar 1861 i Fredrikstad, død 8. april 1941 i Horten) var en norsk sjøoffiser og politiker (V). Dawes gikk gradene i forsvaret, og endte til slutt som kommanderende admiral. Han var forsvarsminister i Jørgen Løvlands regjering 1907–1908. Dawes ledet Sjøforsvarets nøytralitetsvern under første verdenskrig. __NOTOC__ Karriere. Dawes ble født i Fredrikstad i 1861, som sønn av ingeniør, senere trelasthandler i Fredrikstad og Kristiania, Henry Dawes og hans hustru Caroline Griffin. Foreldrene var født i England. Han ble i 1887 gift med Karoline Sofie Wille (født 1863). Han tok eksamen ved Sjøkrigsskolen i 1884 og ved Den militære høiskole året etter. Han hadde også flere studieopphold i utlandet med offentlig stipend: Frankfurt i 1890, Berlin i 1891 og Danmark i 1895. Han var sekondløytnant fra 1882, premierløytnant fra 1885, kaptein fra 1894, kommandørkaptein fra 1900, kommandør fra 1903, samt kontreadmiral og kommanderende admiral fra 1910. Dawes overtok som kommanderende admiral etter Christian Sparre, som måtte fratre etter den bitre admiralstriden. Dawes fratrådte som kommanderende admiral i 1919, og var sjef for 1. sjømilitære distriktskommando 1919–1929. Han arbeidet ved Forsvarsdepartementet 1895–1901, først som teknisk assistent, fra 1899 som avdelingssjef. Han var midlertidig verftsdirektør i Horten 1901–1902, og sjef for Sjøkrigsskolen 1902–1910. Overadjutant hos kong Haakon VII 1905–1907. Dawes var formann i Sjømilitære Samfund 1906–1908. Han ble i 1904 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1908. Han var også innehaver av en rekke utenlandske ordener og norske dekorasjoner. Politisk arbeid. Dawes var statsråd og sjef for Forsvarsdepartementet i Jørgen Løvlands regjering som satt fra 23. oktober 1907 til 18. mars 1908. Han var også en aktiv lokalpolitiker, og satt i formannskapet i Kristiania 1898–1901 og i Horten 1901–1904. Han var dessuten formann i Jarlsberg og Larvik amts venstreforening (i dag Vestfold Venstre) 1884–1885. Danish Yacht. Danish Yacht A/S er et dansk verft som bygger one-off seil- og motorbåter i størrelsen 80–150 fot. Det 5500 m² store verft ble etablert i 1988 i Skagen under navnet «Skagen Yachtyard», men skiftet i 2000 til det nåværende navn. De 17 (2008) medarbeidere bygger båtene på bestilling og samarbeider med eksterne konstruktører og designere. De samarbeider også med LISA Airplanes for å tilby integrerte løsninger av småfly på dekk. Har bl.a. produsert en kopi av America's Cup båten «Ranger» fra 1937 og treningsseilbåtene «Ertholm» (2005) og «Alholm» (2006) for 1. Eskadre i Søværnet. De har også levert seks DNV godkjente MK I Holm-klasse patruljebåter til Søværnet i perioden 2004–07. Verftet har spesialisert seg i å bygge med karbonfiber, Kevlar og epoxy for å holde vekten lav. Båtene verftet bygger er i høy kvalitet og de har utstilt bl.a. i Monaco. Verftet har følgende sertifiseringer: ISO 9001, ISO 14001og OHSAS 18001 Ea (navn). Ea er et skandinavisk og finsk kvinnenavn dannet som en kortform av navn som slutter på "-ea", som "Thea" og "Lea". "Ea" betyr «hun» på latin. Ea er også en mannlig sumerisk vann-gud. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Nybygger. Tidlige amerikanske nybyggere fra Europa bodde ofte i grove tømmerhytter. En nybygger er en person som har migrert til et område og etablert permanent bosted der, ofte for å kolonisere området. Nybyggere er som hovedregel mennesker som bosetter seg på et landområde og dyrker det opp, til motsetning fra nomader. Nybyggere blir også kalt «kolonister», og i USA «pionerer». Terminologi. Uttrykket nybygger blir vanligvis ikke brukt i forbindelse med den senere historien til veletablerte og/eller uavhengige, postkoloniale land med pågående innvandring, som dagens USA, Canada eller Australia, hvor uttrykk som immigranter blir foretrukket. Historisk bruk. I så godt som hvert eneste faktiske historiske tilfelle er nybyggerne bosatt på områder som tidligere hadde tilhørt vel-etablerte folkeslag, kjent som urbefolkning (ofte kalt «innfødte», «aboriginer», og i Amerika; «indianere»). Disse landområdene er vanligvis bosatt mot urbefolkningens ønsker, og deretter kontrollert, forsvart og utvidet med makt, eller det er kjøpt eller leid fra urbefolkningen på vilkår som er svært gunstige for nybyggerne, av og til som følge av en traktat (for eksempel Waitangitraktaten på New Zealand). I noen tilfeller (som i Australia) har den juridiske eiendomsretten til noen landområder på et langt senere tidspunkt blitt bestridt av urbefolkningen, som søker landrettigheter med bakgrunn i tradisjonell bruk. Uttrykket «nybygger» ble vanligvis ikke brukt i forbindelse med mennesker som ble brakt til koloniene som ufri arbeidskraft, så som slaver (f.eks. i De forente stater), eller fanger (som i New York i 1674-1775 og Australia i 1788-1868). I Russland ble både russere og utenlandske borgere invitert av regjeringen til å bosette seg i tynt befolkede områder. Disse nybyggerne ble kalt «kolonister», og omfattet blant annet tyskere ved Volga og i Volhynia, serbere og andre i Slavo-Serbia og russere i Kasakhstan. Mange av de store bølgene av nybyggere kom sjøveien til de nye landområdene, men det er også eksempler på betydelige bosetningsbølger over land, så som boernes «Great Trek» i Sør-Afrika, og Oregon Trail i USA. Nyere bruk. I Midtøsten er israelske nybyggere jøder som bor i områder som ble erobret under Seksdagerskrigen, og som gjøres krav på av palestinerne og Syria. I Indonesia har transmigrasjonsprogrammet hatt som målsetning å få folk til å flytte fra den tett befolkede øya Java for å bli nybyggere på de tynnere befolkede øyene Sumatra og Borneo. Årsaker til emigrasjon. Nybyggerne har emigrert av mange forskjellige årsaker, men følgende faktorer er ofte involvert: ønsket om å starte et nytt og bedre liv i et fremmed land, personlige økonomiske problemer, sosial, kulturell, etnisk, eller religiøs forfølgelse (som pilegrimene, mormonere og zionister), politisk undertrykkelse, og incentiver fra regjeringer med sikte på å oppmuntre til nybygging. Paul Henningsen Irgens. Paul Hemingsen Irgens (født 1843 i Os i Østerdalen, død 1923) var en norsk ingeniør. Han bygde en båtmotor i 1880, og hadde samtidig tegninger klare for en bensindrevet bil. Den første bilen ble imidlertid ikke bygd før i 1897. Året etter tok han patent på en gassturbinmotor, men produksjonen av biler kom aldri i gang, fordi han ikke hadde råd til å starte produksjonen. Jack Reed. John Francis «Jack» Reed (født 12. november 1949) er en amerikansk jurist og politiker (D). Han har svært senator fra Rhode Island siden 1997. Han satt i Representantenes hus fra 1991 til han ble senator. Han er liberal, og støtter økt våpenkontroll og selvbestemt abort. Han var i begynnelsen av sin karrière innenfor det militære, og tjenestegjorde i U.S. Army på 1970-tallet. Han avla juristeksamen ved Harvard Law School i 1982. Team Xtra personell. Team Xtra personell er Norges første, private, profesjonelle langrennslag. Laget ble etablert av brødrende Aukland i april 2007 og består av Anders Aukland, Jørgen Aukland, Simen Østensen og Jerry Ahrlin. Laget trenes av Fredrik Aukland. James Lin Bingliang. James Lin Bingliang (født i mai 1913 i Kina, død 25. mai 2001 i Guangzhou) var myndighetsutnevnt, katolsk biskop i erkebispedømmet Guangzhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Lin var blant de første seminarister som studerte ved Det sørkinesiske regionalseminar (nå Holy Spirit Seminary) i Aberdeen i Hongkong. Han gikk der fra 1931 til 1941, med et avbrudd i Guangzhou 1936-1939 på grunn av sykdom. Han ble presteviet i 1941, og virket i menigheter, leprosarier og et psykiatrisk sykehus i Guangzhou. Han ble vikar (sogneprest) for katedralmenigheten i 1982. I februar 1990 ble han nominert til koadjutorbiskop for Guangzhou. Men den myndighetsutnevne biskop Joseph Ye Yinyun avgikk med døden i mars samme år. Dermerd ble prosessen begynt på nytt. Fader Lin ble så raskt bispeutnevnt på nytt, uten pavelig mandat, den 16. april 1990, og ble bispeviet den 6. mai 1990 av biskop Joseph Zong Huaide av Jinan. Hans biskopelige myndighet ble i stillhet legitimert kirkerettslig av pave Johannes Paul II i 1998. I 1992 starten han det gamle juniorseminaret i Guangzhou igjen i sakristiet i katedralen. Sammen år bygde han et katolsk ossuarium på en høyde i Yushatan i storbyens utkant. Påsken 1993 innførte han messen etter Annet vatikankonsils liturgireform i sitt bispedømme – først i katedralen. Han opprettet også et lite gamlehjem ved den katolske kirken på Shamian i Guangzhou. Utbygninger på det som var igjen av katedralområdet førte til bedre plass til den nå blomstrende nonneordenen i bispedømmet. Biskop Lin døde av tuberkulose den 25. mai 2001. Laugarvatn. Laugarvatn er en innsjø sørvest på Island. Den er litt mindre enn nabovatnet, Apavatn, som ligger like sør for Laugarvatn. Laugarvatn har et areal på litt over 2 km². Vannet ligger ved en populær turiststi, "Den gyldne sirkelen". Om en vil gå fra Þingvellir til Haukadalur kan en følge en sti gjennom et flott vulkanlandskap og langs Laugarvatn. Eksterne lenker. Utsikt over Laugarvatn og Apavatn fra Laugarvatnsfjall. I forgrunnen ligger skolestedet Laugarvatn. Trolovelse. Trolovelse betegner en formalisert, bevitnet og bindende avtale om inngåelse av ekteskap som er bekreftet av kirken ved innføring i kirkeboken og som i en periode på ca 250 år av norsk historie var lovbestemt. Trolovelse i denne formen skiller seg fra to liknende prosedyrer kalt festemål og forlovelse. Trolovelse skulle skje i kirken i nærvær av prest og fem vitner. I Norge ble trolovelse i første omgang innført i Oslo (inkludert Hamar stift) ved kongelig forordning i 1555. Kongen (Christian III) ønsket å gjøre slutt på skikken med at bøndene tok seg hustruer uten prest til stede, inngikk vielse ved kirkedøren, feiret bryllup og så levde sammen som ektefolk. Norsk sedvane var at menn og kvinner selv festet hverandre, feiret bryllup og deretter bodde og levde sammen uten noen videre, offentlig stadfestelse av ekteskapet. Det var en privatsak som angikk slektene, familieene og lokalsamfunnet, men som ikke angikk prest og fut. I 1565 (Frederik II) ble reglene om lysning, trolovelse og ekteskap gjort gjeldende for Bergenhus len og den nye, formaliserte ordningen som omfattet lysning, trolovelse og vielse ble gjort gjeldende for hele Norge gjennom ekteskapsordinansen av 1589 (Christian IV). Etablerte sedvaner med festermål og bryllup skulle ikke lenger ha rettskraftig gyldighet som ekteskapsstiftende handlinger. Samtidig ble seksuelt samliv (leiermål) før ekteskapsinngåelsen kriminalisert og trolovede som hadde samleie før de var viet i kirken ble straffet med bøter, men også pisking (kakstryking) eller fengsel kunne være subsidiære straffer i tillegg til at forbryterne måtte avlegge offentlig skriftemål og be om tilgivelse i kirken. Trolovelse i form av en bekreftet og uoppsigelig overenskomst om inngåelse av ekteskap er også kjent fra de tidligere germanske land som et ledd i ekteskapsstiftelsen. Også romerkirken gjorde trolovelsen til en kirkelig handling, men ifølge den dansk-norske ekteskapsordinans av 1582, var det bare selve vielsen (copulering) som var ekteskapsstiftende. Ordningen med trolovelse som bindende ekteskapsløfte ble avskaffet i Norge i 1799. Vladivostoktid. Vladivostoktid (russisk: Владивостокское время – "Vladivostokskoje vremja") eller VLAT, oppkalt etter byen Vladivostok, er en tidssone i Russland. Den ligger 10 timer foran UTC (UTC+10) og 7 timer foran Moskvatid (MSK+7). "Vladivostok sommertid" ("VLAST") tilsvarer UTC+11, fremdeles 7 timer foran Moskva (MSD+7). Grunnet bruken av dekrettid i Russland ligger tiden én time foran standardtiden for den aktuelle tidssonen. Studentradion i Trondheim. Radio Revolt – Studentradion i Trondheim er en radiostasjon drevet av studenter i Trondheim. Radiostasjonen ble opprettet 17. november 1984, men har en forhistorie tilbake til UKE-senderen fra 1933. UKE-senderen hadde sendinger i alle år, unntatt 1977 og 1979. Kanalen sender nå på frekvens FM 100 / 106,2. I dag. I dag er Studentradion i Trondheim en etablert gjeng på Studentersamfundet i Trondhjem. Studentradion eies av Mediastud AS, som har Studentsamskipnaden i Trondheim og Studentersamfundet som eneste aksjonærer. Det er en frivillig organisasjon som lager radiosender på frivillig basis, og hver uke står rundt 70 studenter bak 46 timer radio. Studentradion i Trondheim er en radiokanal som produseres primært for, og utelukkende av, studenter. Både program- og musikkprofilen er alternativ og oppsøkende. Kanalen drives på et ikke-kommersielt grunnlag. Historie. Til Studentersamfundet i Trondhjem kom radioen med ARK (Akademisk Radioklubb) i 1929, og i 1933 ble det for første gang forsøkt å ha radiosendinger under UKA. Som det meste ellers i dette huset ble UKE-senderen raskt en tradisjon, unntatt i 1977 og 1979, da departementet ikke ga dispensasjon fra NRKs monopol på radiosendinger. UKE-senderen var heller ikke i drift i 2003 eller 2005. Under UKA'05 ble den ved et uhell ble ødelagt, men det er planer om å få en ny UKE-sender klar på FM-båndet til UKA'07, og på AM-båndet til UKA'09. Studentene hadde lange tradisjoner å bygge på da nærradiostasjoner ble tillatt i Norge i 1982, men først i 1984 søkte Studentersamfundet om konsesjon for nærradio. Det første initiativet kom fra miljøet omkring UKE-senderen i 1981, men en viss treghet i systemet gjorde at man ikke kom med i den første runden med tildeling av konsesjoner. I 1984 ble en ny frekvens for nærradio opprettet i Trondheim (103 mhz), og her fikk Samfundet plass. I forbindelse med et større ungdomskulturprosjekt i tilknytning til Studentersamfundets Interne Teaters forestilling «Bare plastikk» ble de første sendingene gjennomført høsten 1984, uten at det på dette tidspunkt var formelt bestemt at Samfundet skulle sette i gang med nærradiodrift. En ildsjel i det forberende arbeidet hadde vært Lars Steinar Hanssen, og 1. september samme år ble han oppnevnt som redaktør. 17. november vedtok Storsalen å be Rådet «utarbeide midlertidige statutter for nærradiodrift, samt oppnevne en gruppe som kan stå for prøvedrift». I første omgang ble det lagt opp til en prøveperiode på seks måneder, men denne ble av Finansstyret forlenget til å gjelde ut 1985. I 1985 sendte radioen tre dager i uken fra studioet til UKE-senderen. Redaksjonen i 1985 bestod av åtte faste medlemmer, pluss en del løsere tilknyttede medlemmer. I tillegg stilte teknisk ekspertise fra Forsterkomiteen. ARK var ikke lenger involvert, ettersom sendingene da gikk via Televerkets sender på Tyholt. Ettersom oppstarten av Studentersamfundets nærradio var i desember 1984, var første fullstendige semester med sendinger våren 1985. Ut i fra logger satt følgende personer i den første redaksjonen: Knut Erik Bjørseth, Stig Balme, Steffen Skaug, Toril Skaug, Lars Bergersen og Erik Svanes. I tillegg kommer en del personer kun referert ved fornavn: Odd, Stig, Kari S., Lars Erik, Svein, Eva, Tor Jørgen, Jon Petter, Harald, Kalle og Ingeborg. Fra 1986 til 1989 opplevde radion mange runder i Storsalen på Studentersamfundet i Trondhjem, før man i 1988 kom frem til at Studentsamskipnaden i Trondheim i samarbeid med Studentersamfundet i Trondhjem skulle opprette selskapet Mediastud AS. Hver part skulle da eie 50 prosent av aksjene. Studentersamfundets nærradio skiftet da navn til Studentradion. I 1988 hadde Mediastud AS ansvar for både Under Dusken (studentavisa i Trondheim) og Studentradion. Studentradion fikk samme år bygget nytt tidsriktig studio i Studentersamfundet, hovedsakelig bekostet av Studentsamskipnaden. I 1995 ble avtalen reforhandlet. Etter ønske fra både Studenttinget, Samskipnaden og Samfundet ble Student-TV med i den nye avtalen Studentradion i dag. 2003: UKA03 beslutter å legge ned UKEsenderen, og Studentradion får deretter ansvaret for radiosendinger under UKA. 2005: Humorprogrammet "Kommunefokus" med Ludvik Løkholm Lewin og Filip Eidsvåg utfordret for første gang i Prix Radios historie selveste NRK i en kategori de tidligere har vært enerådende i: BESTE PROGRAM. Ragnhild Silkebækken (redaktør i Studentradion i 1996) stakk av med prisen for P2. 2006: Studentradioene i Norge fullfører samlingsprosjektet om en felles kanal etter mange års arbeid og legger ut på en turné som ender i Trondheim hvor den felles webradioen www.studentradioene.no blir lansert. Studentradion I Trondheim begynte høsten 2006 med studentnyheter hver time, samt et nyhets-utvekslingssamarbeid gjennom paraplyorganisasjonen Studentradioene i Norge. 2007: Det partipolitisk uavhengige magasinet God morgen Finland runder 35000 nedlastninger på www.itavisen.no med sine 20 sendinger fra året som gikk (http://www.underdusken.no/page.do?ID=798203). Studentradion I Trondheim blir nominert i Prix Radio igjen i kategorien "Årets Feature/portrett/temaprogram". Dokumentaren "Katakombene i Paris" av Ludvik Løholm Lewin og Filip Eidsvåg har foruten å bli nominert til dette også vunnet Medietilsynets Fagutvalgspris for beste lokalradio produksjon i 2005. 2008: Studentradioene i Norge vinner lokalradioprisen 2008. 2008: Studentradion søker om innholdskonsesjon for 24/7-radio i Trondheim og blir tildelt egen frekvens av Medietilsynet fra 01.01.2009. Kultur- og kirkedepartementet offentliggjorde 25. november at de tar hensyn til klagene på konsesjonsutdelingen, og det blir utlyst ny konsesjon fra 01.07.2009 i stedet. Alle søkere må søke på nytt. 2008: Studentradion skifter navn til Radio Revolt – Studentradioen i Trondheim. 2009: Den inneværende konsesjonsperioden forlenges med et halvt år, til 01.01.2010. 2010: 01.01.10 Radio Revolt mister konsesjonen til fordel for Radio en, og blir derfor stående uten plass på FM-båndet, men fortsetter å sende som vanlig på nett. De blir noen måneder senere tildelt en nisjekonsesjon, med 55 timer i uka på FM 100.0 og 106.2. Disse frekvensene deler de med Norea Mediemisjon. Claus Hjelte. Claus Johannesen Hjelte (født i 1884, død i 1969) var en norsk arkitekt. Hjelte tok eksamen på arkitektlinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1907. I perioden 1911–12 studerte han ved Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm. I 1912 opprettet han eget arkitektkontor i Trondheim. Blant offentlige bygninger tegnet av Hjelte var den bevaringsverdige Singsaker skole (1915), Prinsen kinosenter (fasade, 1915), Trondheim ingeniørhøgskole (1924), Adolf Øiens skole (1924), Glåmos kirke (1926), Hitra kirke (1927), hovedbygget ved Falstad skolehjem (1921, brukt som hovedbygg i Falstad fangeleir av tyskerne under andre verdenskrig), Steinkjer landsgymnas, Hasselvika kapell (1951). Andre oppdrag omfattet interiøret i Hegstad kirke, restaureringsplan for Mære kirke, restaureringsplan for hovedbygningen på Austråttborgen etter brannen i 1916, design for Trøndelagsutstillingen 1930. Flere av Hjeltes beygninger regnes som bevaringsverdige og av høy antikvaisk verdi. August Spørck. August Geelmuyden Spørck (født 13. september 1851 i Christiania, død 14. juli 1928 i Vestre Aker) var en norsk general og politiker (V). Han var forsvarsminister i Gunnar Knudsens første regjering fra 20. august 1909 til 1. februar 1910. 1898–1900 var han suppleant til Stortinget fra Trondhjem og Levanger krets, mens han var fast medlem i den neste perioden. Han satt også i Trondheim bystyre. Han hadde eksamen fra Krigsskolen 1872, og studerte videre ved den militære høyskole, Centralskolen, samt i Frankrike, England og Sveits. Han ble offiser i 1872, premierløytnant i 1877, kaptein i 1880 og oberstløytnant og militærkonsulent i Stockholm 1902. 1905 ble han utnevnt til oberst og sjef for 4. korps av Trondhjemske infanteribrigade. Han ble utnevnt til generalmajor og kommandant i Trondheim i 1914, og var fra 1916 Generalinspektør for Infanteriet. Han ble innvilget avskjed i 1919. Spørck var med å stifte Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Han ble i 1901 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1910. Han var også kommandør av 1. klasse av den danske Dannebrogordenen, storoffiser av den belgiske Leopoldsordenen, offiser av den franske Æreslegionen samt ridder av 1. klasse av den svenske Sverdordenen. Han var sønn av kjøpmann Johan Henrik Julius Iver Spørck og hustru Olivia Cathrine Dedekam Geelmuyden. Han ble i 1880 gift med Marie Amunda (Mimi) Jenssen (1857–1930). Primera División 1972–1973. Primera División 1972-73 var den 42. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 2. september 1972 og avsluttet 20. mai 1973. Spanske Marianín fra Real Oviedo ble toppscorer med 19 ligamål. Atlético Madrid vant sin 7. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Vinnerlag. Adelardo, Alberto Fernández, Heraldo Becerra, Domingo Benegas Jiménez, José Luis Capón, Eusebio, Julio Iglesias, Javier Irureta, José Eulogio Gárate, Eugenio Leal Vargas, Luis Aragonés, Jesús Martínez Jayo, Francisco Delgado Melo, Iselin Santos Ovejero, Pacheco Gómez, Quique Vicente, Rodri, Ignacio María Salcedo, José Armando Ufarte "Trener": Max Merkel Camilla Odfjell Gruer. Camilla Odfjell Gruer (født 1969) er en norsk forretningskvinne og lærer. Hun var ifølge bladet "Kapital" en av Norges rikeste personer med en estimert formue på 400 millioner kroner i 2005. Gruer er eneeier av eiendomsfirmaet Gruco AS og arbeider som lærer på Ringerike videregående skole. Hun er datter av skipsreder Dan Odfjell og søster til Anita Louise Whitaker og er bosatt i Grøndokka i Hole. Primera División 1971–1972. Primera División 1971-72 var den 41. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 4. september 1971 og avsluttet 14. mai 1972. Spanske Enrique Porta fra Granada CF ble toppscorer med 20 ligamål. Real Madrid vant sin 15. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Vinnerlag. Francisco Javier Aguilar, Amancio, Eduardo Anzarda, Gregorio Benito, Pedro Eugenio De Felipe, Mariano García Remón, Antonio González, José Antonio Grande, Ramón Moreno Grosso, Marañón, Pirri, Santillana, Juan Carlos Touriño, Manuel Velazquez, Juan Verdugo, Ignacio Zoco "Trener": Miguel Muñoz Sovnarkom. Sovnarkom (russisk: совнарком, akronym for: Совет Народных Комиссаров (СНК) – "Sovjet Narodnykh Komissarov (SNK)", det vil si "Folkekommissærenes råd"), var Sovjetunionens regjering, fastsatt i den sovjetiske grunnloven av 1918 som ansvarlig overfor det øverste sovjet for «den allmene forvaltning av statens affærer». Sovnarkom fikk i forfatningen fullmakt til å utstede dekreter med lovs fulle kraft, dersom dette var nødvendig når det øverste sovjet ikke var samlet. I 1946 ble Sovnarkom erstattet av Ministerrådet ("Sovjet Ministrov" eller "Sovmin"). Samtidig byttet folkekommissariatene (НарКомат – "NarKomat") navn til ministerier, og folkekommissærene ble ministre. 8 Mile Road. 8 Mile Road danner grensen mellom byen Detroit (Wayne County) og Detroits nordlige forsteder i Oakland og Macomb County. Lokalt blir veien ofte bare kalt "Eight Mile" eller "Eight". Veien har lenge fungert som et de facto kulturelt skille mellom den i hovedsak fattige afroamerikanske byen og dens mer velstående, hovedsakelige hvite nordlige forsteder. Baker's Keyboard Lounge i 20510 Livernois Street ved 8 Mile Road er USAs eldste kontinuerlig drevne jazzklubb og har blitt drevet siden mai 1934. Primera División 1970–1971. Primera División 1970-71 var den 40. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 12. september 1970 og avsluttet 18. april 1971. José Eulogio Gárate fra Atlético Madrid og Carles Rexach fra FC Barcelona ble toppscorere med 17 ligamål. Valencia CF vant sin 4. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Vinnerlag. Abelardo, Aníbal Pérez, Anton Manuel, José Claramunt, Enrique Claramunt, José Vicente Forment, Jesús Martínez, Paquito García, Carlos Pellicer, Poli, Sergio Lloret, Juan Cruz Sol, Tatono, Óscar Rubén Valdez "Trener": Alfredo di Stefano Primera División 1969–1970. Primera División 1969-70 var den 39. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 13. september 1969 og avsluttet 19. april 1970. José Eulogio Gárate, Luis Aragonés begge fra Atlético Madrid og Amancio Amaro Real Madrid ble toppscorer med 16 ligamål. Atlético Madrid vant sin 6. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng 9 Mile Rd.. 9 Mile Road er en vei i Oakland og Macomb County i den amerikanske delstaten Michigan. Den strekker seg mellom Beck Road i Novi i vest til Jefferson Avenue i St. Claire Shores i øst. Primera División 1968–1969. Primera División 1968-69 var den 38. sesongen i spansk fotball siden ligaen ble innført. Sesongen ble innledet 14. september 1968 og avsluttet 20. april 1969. José Eulogio Gárate (Atlético Madrid) og Amancio Amaro (Real Madrid) ble toppscorere med 14 ligamål. Real Madrid vant sin 14. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Vinnerlag. Amancio, Antonio Betancort, Antonio Calpe, Pedro Eugenio De Felipe, Francisco Gento, Ramón Moreno Grosso, José Luis López, Miguel Ángel Pérez, Pirri, Manuel Sanchis, Manuel Velazquez, Ignacio Zoco, Fernando Zunzunegui "Trener": Miguel Muñoz Dekrettid. Dekrettid (russisk: Декретное время – "Dekretnoje vremja") refererer til endringene i Sovjetunionens tidssystem som ble innført ved et Sovnarkom-dekret 16. juni 1930. I henhold til dette dekretet skulle alle klokker i Sovjetunionen permanent stilles en time fram i forhold til standardtiden for hver tidssone. Dekrettiden er uavhengig av sommertid, som ble innført i Sovjetunionen først i 1981. Når begge tidsendringene var aktive var følgelig sommertiden "to" timer foran standardtiden i Sovjetunionen. Fra 1982 til 1986 ble dekrettiden gradvis avskaffet av den sovjetiske regjeringen i 30 oblaster og autonome republikker i Russiske SFSR. I 1990 ble den også avskaffet i Ukraina, Moldavia, Georgia og Aserbajdsjan, etterfulgt av hele Sovjetunionen i mars 1991 (åtte måneder før unionen ble oppløst). Haakon Melhuus. Haakon Melhuus (født 2. august 1947 på Hamar) er statsmeteorolog og værmelder på NRK TV. Melhuus studerte realfag ved Universitetet i Oslo hvor han ble utdannet Cand.scient. og meteorolog i 1975. Underviste deretter i den videregående skole i Lørenskog i et år før han ble ble meteorolog i værtjenesten på Værnes flyplass hvor han var i fire år. Deretter Værvarslinga for Nord-Norge i Tromsø hvor han ble i fem år. I 1986 ble Melhuus ansatt ved Meteorologisk Institutt på Blindern hvor han er en av de faste værmeldere på TV. Han er kjent for alltid å ha et smil og gode kommentarer på lur. Melhuus var medlem av styret for Det norske meteorologiske institutt 1995–2003. Quarto d'Altino. Quarto d’Altino er en kommune i provinsen Venezia, regionen Veneto, Italia. "Quarto" i navnet kommer av at den lå en kvartmil fra den romerske byen Altinum. Innbyggertallet pr 31. desember 2006 er ca 7655. Kommunen dekker et areal på 28 km² og innbyggertettheten er ca 273 pr km². Freddy & the Casuals. Freddy & The Casuals er et norsk rap-orkester med en besetning på ti som inkluderer en blåserekke, perkusjon, trekkspill og tre korister i tillegg til bass, gitar og trommer. Bandet som har en gjennomsnittsalder på 21 år kommer fra Vestfold. Bandet fikk sitt gjennombrudd i 2007 da de vant en lokal bandkonkurransen og premien var spillejobb på Slottsfjellfestivalen i Tønsberg. Samme år ble deres første demo "Casual EP" utgitt. På i 2008 fikk bookingagent Svein Bye i ArtistPartner høre den og det resulterte i en kontrakt. Siden har de imponert konsertpublikum på Sentrum Scene, Tryvann Russetreff, Granittrock, Slottsfjellfestivalen og spilt på mange andre konsertscener rundt om i landet. I juni var de plukket ut som et av åtte band, blant 400 demoer, til å spille på Norwegian Wood, NRK P3 og Gramos Urørt Underwood-scene. Ordenspoliti. Uniformerte politibiler på patrulje er en sentral del av ordenpolitiet. Ordenspoliti er den delen av politiet som primært bedriver ordenstjeneste. Dette til forskjell fra kriminalpoliti, som bedriver etterforskning. Som navnet sier, er det ordensavdelingen som har til oppgave å sørge for ro og orden. Dette innebærer oppdrag av ulike slag, som trafikkdirigering ved behov, sikring av gods og eiendom, hindring av slagsmål, oppløp og uregelmessigheter, varetakelse av hjelpeløse i rus (også kalt «fyllearrest», alternativt ordne med medisinsk behandling) og annet som bidrar til et trygt liv for lovlydige borgere Politi som jobber ved ordensavdelingene har også ansvaret for innledende etterforskning i saker som oppstår. Mannskapene har gjerne grunnleggende kompetanse på etterforskningsarbeid. Norge. Politiets mannskaper på ordensavdelingene må være operativt godkjente. Det vil si at de må trene på pågripelser, førstehjelp, løsning av væpnede oppdrag og bestå en skytegodkjenningsprøve. En slik godkjenning må gjennomføres og bestås årlig. Politiets hundetjeneste ligger under begrepet ordenspoliti. Politiet har patruljehunder, narkotikahunder, bombehunder, lavinehunder, ruinhunder, åstedshunder og brannhunder. Politiets beredskapstropp er en spesialtrent avdeling med tanke på væpnede oppdrag. Beredskapstroppen (Delta) ligger i Oslo, og utfører de farligste oppdragene i tillegg til "vanlige" ordensoppdrag. Politiets Utrykningsenhet (UEH) er spesialtrente operative politimannskap. UEH er stedsplassert over hele landet, men stort sett i tilknytning til hovedpolitistasjonen i de ulike politidistriktene. UEH har "dobbel" dose treningsmengde i forhold til de andre operative mannskapene. Mannskaper i politiets hundetjeneste har samme treningsmengde på operative disipliner som UEH-mannskap. Ved større politikamre kan tjenesten være utspesialisert som egen gren med folk ansatt spesielt for slik tjeneste, mens tjenestemenn ved mindre lokalavdelinger også kan tillegges andre oppgaver. HMS «Plymouth». HMS «Plymouth» (F126) er en britisk fregatt av Rothesay-klassen, oppkalt etter den engelske byen Plymouth. Etter å ha bli tatt ut av tjeneste i 1988, er hun bevart og blitt åpnet for publikum i flere britiske havner. HMS «Plymouth» deltok i Falklandskrigen, der den hadde en sentral rolle under gjenerobringen av Sør-Georgia (Operasjon Paraquet). 25. april 1982 ble den argentinske ubåten «Santa Fe» uskadeliggjort etter å ha blitt angrepet av britiske helikoptre samt sjømålsmissiler fra HMS «Endurance» og HMS «Plymouth». Senere samme dag ga fregatten ildstøtte ved ilandføringen av tropper på King Edward Point. Etter Operasjon Paraquet sluttet HMS «Plymouth» seg til hovedstyrken og tok del i flere operasjoner. 8. juni ble skipet angrepet av argentinske jagerfly. HMS «Plymouth» ble truffet av bomber og kanongranater og ble påført betydelige skader. Den ble reparert og tjente senere som kystvaktskip i Vestindia. Cranston (Rhode Island). Cranston er den tredje største byen i delstaten Rhode Island, USA. Byens søsterbyer er Itri i Italia og Santo Domingo i Den dominikanske republikk. Rosengang. Rosengang er et bindemønster som er mye brukt i åkle i Valle og Bykle i Setesdal. Ellers er dette mønsteret lite brukt i Norge, men en del brukt i Sverige. Rosengang kan ligne noe på krokbragd. Det er innslagsrips som vil si at renninga ikke vises. Det blir vevd på fire skaft og med motsatte skill. En må veve to motsatte innslag for å dekke renninga ei gang. Dette gir en noe løsere vev enn krokbragd og det går mindre garn. Med de fire ulike skillene kan en få frem utolig mange forskjellige border. I Setesdal blir noen av disse bordene kalt «krok», «holekrok», «kross og kringle» og «lusenet». Litteratur. Karin Bøe: "Rugger i rosengang" 2005. Mastergradsoppgave Høgskolen i Telemark, Institutt for folkekultur. Landesorg. Landesorg eller nasjonal sørgedag er betegnelsen på en dag eller en periode med sorg blant befolkningen i en nasjon. Dager eller perioder med landesorg er vanligvis dager til minne om personer som har hatt stor betydning for nasjonen, typisk presidenter, regenter eller andre statsoverhoder. Det erklæres ofte landesorg samme dag som begravelsen, eller ved markering på dødsdagen i årene etter. Landesorg er også vanlig ved større tragedier og naturkatastrofer i en nasjon hvor mange menneskeliv er gått tapt. Landesorgen blir erklært av nasjonens myndigheter, som også bestemmer landesorgens varighet. Landesorg i Norge. Etter terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 kunngjorde statsminister Jens Stoltenberg at søndag 21. august 2011 skal være nasjonal sørgedag. Dagen skal være til minne om ofrene etter terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya. Holdning over underholdning. "Holdning over underholdning" er den andre studioutgivelsen fra Gatas Parlament og ble gitt ut i 2001. Dermatom. rightEt dermatom er et område på huden som innerveres av en særskild spinalnerve. Kunnskap om dermatom er nødvendig innom neurologien, for å kunne unngå skader på spinalnerver gjennom å undersøke hudområdene på kroppen. Ichthyobodo necator. "Ichthyobodo necator" er en encellet parasittisk organisme som lever på fisk i ferskvann. Den er en heterotrof flagellat og forårsaker sykdommen som kalles «costia», da man tidligere trodde at organismen tilhørte slekten "Costia". Sykdommen forårsakes trolig også av andre beslektede arter. "Ichthyobodo necator"-parasittene har en størrelse på 5-15 µm og angriper fiskens hud og gjeller. Fisken får en gråaktig «hinne» på huden og puster tungt. Hud kan begynne å flasse av og fisken kan begynne å miste skjell og få sår. I de senere stadier av sykdommen ligger fisken på bunnen med sammenklappede finner og vil være svært letargisk. I dette stadiet vil det ofte være for sent å behandle. Discus og koi er akvariefisk som er spesielt utsatt for "Ichthyobodo necator". For discus er det effektivt å behandle fisken med en varmekur hvor temperaturen heves til 33 °C eller mer, i fire dager. For fisk som ikke tåler så høye temperaturer, kan medisinering være en bedre fremgangsmåte. "Ichthyobodo necator" har også betydning for oppdrettsnæringen. Miguel Ferrer. Miguel Ferrer (født 7. februar 1955) er en amerikansk skuespiller som ofte har vært å se i litt kyniske og halvkomiske skurkeroller på film og TV. Han er mest kjent fra filmer som "RoboCop", "DeepStar Six" og "Traffic". Han hadde hovedrollen i Stephen Kings fantasy-grøsser "The Night Flier". Han er også kjent fra TV-serier, som blant annet "Twin Peaks", "The Stand" og ikke minst "Crossing Jordan". Han har også hatt noen regioppdrag for sistnevnte serie. Ferrer har (per 2008) medvirket i nærmere 90 film- og TV-produksjoner. Bakgrunn. Ferrer ble født i Santa Monica, California som den eldste i en barneflokk på fem. Hans far var den puertoricanske skuespilleren José Ferrer og hans mor skuespillerinnen og sangerinnen Rosemary Clooney. I tenårene peilet han seg inn mot en musikkarriere og spilte trommer og sang i bandet "The Jenerators". Han studerte senere skuespill ved The Beverly Hills Playhouse. Karriere. Ferrer TV-debuterte i 1981 via en gjesteopptreden i kriminalserien "Magnum, P.I.", og filmdebuterte i 1983 i dramaet "Heartbreaker". I 1984 fikk han en birolle i den kjente sciencefictionfilmen ', og hadde utover 1980-tallet sentrale roller i kjente sciencefictionfilmer som "RoboCop" (1987) og "DeepStar Six" (1989. I perioden 1990-91 spilte han rollen som den noe kyniske FBI agenten Albert Rosenfield i den amerikanske kultserien "Twin Peaks", og filmoppfølgeren '. Parallelt med "Twin Peaks" hadde han også rollen som D.A. Todd Spurrier i dramaserien "Shannon's Deal". Etter disse to seriene har han gjort seg bemerket i filmer som blant annet komedien "Hot Shots! Part Deux" (1993), krimkomedien "Spanerne 2" (1993), mystery-grøsseren "The Night Flier" (1997) og kriminaldramaet "Traffic" (2000). Han har etter 1991 også hatt flere markante roller i Tv-serier, slik som i miniserien "The Stand" (1994), komiserien "LateLine" (1998–99), animasjonsserien "Jackie Chan Adventures" (2003–04) (stemme) og "Bionic Woman". I perioden 2001-07 spilte han rollen som Dr. Garret Macy i kriminalserien "Crossing Jordan", en serie hvor han medvirket i hele 113 episoder. Han har i tillegg hatt gjesteopptredener i kjente serier som "CHiPs" (1983), "Cagney & Lacey" (1984), "Hill Street Blues" (1984), "T.J. Hooker" (1985), "Miami Vice" (1987 & 89), "Akutten" (1994), "Tales from the Crypt" (1990 & 94), "Will & Grace" (1999), "American Dad!" (2007) og "Medium" (2008). Priser. I 2001 vant han en Screen Actors Guild Awards for sin rolle i filmen "Traffic" (sammen med en rekke andre i filmen). I 2007 vant han en Imagen Foundation Awards for sin rolle i "Crossing Jordan". Personlige forhold. Ferrer var gift med Leilani Sarelle fra 1991 og til de ble skilt i 2003. Han har siden 2005 vært gift med Lori Weintraub. Han har to sønner med sin første kone. Ferrer er søskenbarn med skuespilleren George Clooney. Han har både irsk og puertoricansk opphav. Kidsa har alltid rett. "Kidsa har alltid rett" er Gatas Parlament sitt tredje studioalbum. Krokbragd. Krokbragd er et bindemønster som blir vevd på 3 til 8 skaft. En vever med innslagsrips, det vil si at renninga skjules. En vever et innslag for hvert skill, altså 3 til 8 innslag for å dekke renninga ei gang. Dette gjør at jo flere skaft en bruker jo tykkere blir det, jo mer garn går det og jo seinere går det å veve. Men en kan også variere mønsteret desto mer. Krokbragd er et vanlig bindemønster i hele Norge og i Sverige. Brenta. Brenta er en 174 km lang elv som springer ut fra innsjøene Caldonazzo og Levico sydøst for Trient, og renner gjennom Suganerdalen i østlig retning. Ved Bassano del Grappa forlater Brenta de sydlige Kalkalpene og fortsetter gjennom det Venezianske lavlandet til den renner ut i Adriaterhavet rett sør for den venezianske lagunen i regionen Veneto. I romertiden ble Brenta kalt Medoacus, og nær Padova delte den seg i to greiner, Medoacus Maior (Store Medoacus) og Medoacus Minor (Lille Medoacus). Elva endra elveleie en gang tidlig i middelalderen og elveleiet gjennom Padova ble overtatt av Bacchiglione. På 1500-talet ble en lang kanal bygd fra landsbyen Stra til Adriahavet utenom den venezianske lagunen. En annen kanal, ofte kalt Riviera del Brenta ble bygd for å gå direkte til Venezia og Padova, sistnevnte fungerte som en reservehovedstad i Republikken Venezia, og Brenta fikk derfor stor betydning som trafikkåre. Det ble etterhvert bygd store villaer langs elva og det venetianske aristokratiet brukte å seile på kanalen i gondoler eller i bekvemme båter som ble kalt "Burchielli". Varer ble transportert på tradisjonelle prammer kalt "Burci". Tre av villaene langs Riviera del Brenta er i dag tilgjengelig for allmennheten: Villa Foscari, Villa Widmann - Foscari og Villa Pisani. Båtutflukter til disse med avslutning ved Markusplassen hører i dag til Venezias turistattraksjoner. EM i friidrett/Medaljetabell. Medaljetabell Jakobsli. Jakobsli er et område i den administrative bydelen Østbyen i Trondheim. Sammen med Charlottenlund utgjør det delområdet Charlottenlund-Jakobsli i tidligere Strinda kommune. Liste over tyske mestere i storslalåm. Liste over tyske mestere i storslalåm inneholder en oversikt over alle utøvere som siden 1955 har blitt tyske mestere i storslalåm. Karen Sofie Hanssen. Karen Sofie Hanssen, bedre kjent under pseudonymet Nicolette, var en norsk visedikter født 1879 og død 1950. Allerede 1912 begynte hun å skrive viser for Bokken Lasson på Chat Noir og var revyteaterets husdikter i en årrekke. I en lang periode skrev hun også populære, aktuelle vers i avisen "Tidens Tegn". Hun var en sjenert og tilbakeholden kvinne, som aldri selv trådte fram i rampelyset. En av de visene hennes, som lenge holdt seg populær i sangbøker, var "Svart og hvitt" eller "Nær ved Yungstørjes basar", som hun skrev til sangeren Jens Hetland på Chat noir i 1913. Kilde. Odd Bang-Hansen, "Chat Noir og norsk revy", Oslo 1961 Apocalypso. "Apocalypso" er det fjerde studioalbumet til Hip Hop gruppen Gatas Parlament. Albumet ble gitt ut 5. desember 2008. Vikåsen. Vikåsen er et område i den administrative bydelen Østbyen i Trondheim, i det som tidligere var Strinda kommune. Michael Ruffin. Michael David Ruffin er en amerikansk basketballspiller. Ruffin har spilt i NBA siden 1999 og har da vært innom klubbene Philadelphia 76ers, Utah Jazz, Washington Wizards, Milwaukee Bucks, Chicago Bulls og Portland Trail Blazers i tillegg til Portland TrailBlazers. Ruffin er også interessert i dyrepleie og har tidligere hatt en samling eksotiske dyr som besto av totalt 16 dyr. Han har lyst på en karriere innenfor dataprogramering når han er ferdig med sin NBA-karriere. Karriere. Michael Ruffin gikk på University of Tulsa i fire år fra 1995 til 1999 før han kom til NBA. Her spilte han totalt 128 kamper der han i gjennomsnitt scoret 9,4 poeng per kamp, tok i gjennomsnitt 9,5 returer per kamp og blokkerte i gjennomsnitt 2,1 skudd fra motstanderen per kamp. Til sammen scoret han over 1000 poeng, tok over 1000 returer og blokkerte over 250 skudd fra motstanderen. Michael Ruffin har spilt for 5 forskjellige NBA-klubber fra 1999 da han ble trukket opp til NBA av klubben Chicago Bulls i andre utaksrunde. Han spilte for klubben til 2001 da han ble byttet til Philadelphia 76ers. Her hadde Ruffin et veldig dårlig år, med enormt dårlig treffprosent på skuddene sine. Han ble kun i klubben i en sesong før han tok et år fri fra basketballen. Utah Jazz signerte i 2003 en kontrakt med Ruffin som varte et år. Etter et år ble han nemlig byttet til Washington Wizards der han skulle spille de neste 3 sesongene, det ble det lengste Ruffin skulle være i en klubb. I 2007 fikk Michael Ruffin seg nok en ny klubb, Milwaukee Bucks. Her ble han kun i en sesong før han ble byttet til Chicago bulls der han spilte som power forward og center. Nå spiller Ruffin for Portland Trail Blazers etter han ble byttet dit fra Chicago Bulls. STANDARD (OSLO). STANDARD (OSLO) er et kunstgalleri i Oslo. Galleriet ble etablert av kurator og kunsthistoriker Eivind Furnesvik og samler og kemner Petter Snare i 2005. Snare trakk seg ut i 2007 og galleriet har siden blitt drevet av Furnesvik. Profilen til galleriet preges av yngre norske og internasjonal kunstnere (hovedsakelig født etter 1970) med et overveiende konseptuelt innhold. Blant galleriets kunstnere er Matias Faldbakken, Kim Hiorthøy, Torbjørn Rødland, Gardar Eide Einarsson og Ane Graff. Galleriet har deltalt på et stort antall internasjonale kunstmesser, blant andre Art Rotterdam, The Armory Show (2009), Frieze Art Fair (2006 – 2011), Frieze Art Fair New York (2012), Art Basel (2007, 2009-2012), Art Basel Miami Beach (2008 -2011), NADA (2005 – 2007) og LISTE (2005, 2006, 2008). Historielag. Historielag er foreninger med medlemmer som interesserer seg for lokalhistorie og kulturvern. Historielagene bedriver aktiviteter som kulturminnevern, museumsarbeid, slektsforskning, kilderegistrering, innsamling av folkeminner og utgivelse av årbøker. I Norge finnes det ca. 600 historielag, hvorav over 412, med ca 83.000 enkeltmedlemmer, er medlem av paraplyorganisasjonen Landslaget for lokalhistorie. Venezialagunen. Den venezianske lagunen (italiensk "Laguna di Venezia") er en lagune i Adriaterhavet der byen Venezia ligger. Det venezianske navnet er opphavet til navnet for en grunn, lukket bukt eller vik med saltvann. Den venezianske lagune strekker seg fra Sile i nord til Brenta i sør og har et areal på 550 km². Ca 8% av lagunen er landområde, inkludert selve Venezia og flere mindre øyer. Ca 11% er permanent vann eller kanaler, mens rundt 80 % er gjørmete strender, tidevannsgrunner eller marskland. Lagunen er knyttet til Adriaterhavet via tre innganger: Lido, Malamocco og Chioggia. Siden lagunen ligger innerst i en nesten innelukket sjø får området store tidvannsvariasjoner. Den mest ekstreme springfloen blir kalt "acqua alta" (italiensk for «høyt vann»), som regelmessig gir oversvømmelser i mye av Venezia. Den venezianske lagune er en del av et system som i romertida strakk seg fra Ravenna og nordover til Trieste. På 500-talet var lagunen et tilfluktsted for romanske folk som flykta fra inntrengende fiender (hovedsakelig hunere). Senere ble lagunen kjernen i Republikken Venezia. Lagunen er fortsatt viktig som havn, for Arsenale di Venezia og fiske. Lagunen ble dannet for seks til sju tusen år siden da havet steg etter den siste istida og flømte inn over den adriatiske kystsletta. Elvesediment kompenserte for den synkende kystsletta og sedimenter fra elven Po drev langs kysten og lukket viker og bukter. Venetianske prosjekt på 1300- og 1500-talet hindret lagunen i å utvikle seg til myrland. Pumping av vannførende sjikt siden 1800-talet har gjort lagunen dypere. Opprinnelig var mange av øyene sumpaktige, men drenering har gjort det mulig å bo her. Mange av de mindre øyene er fullstendig kunstige, mens noen av områdene rundt havnebyen Mestre er øyer som har forsvunnet. De gjenværende øyene er hovedsakelig sanddyner, inkludert de ved kyststripa (Lido, Pellestrina og Treporti). Øyene i den venezianske lagunen Ola M. Johannessen. Ola Mathias Johannessen (født 2. juli 1938) er en norsk professor i oseanografi. Han er kjent for sin forskning innen polarforskning og klimaforskning. Ola M. Johannessen var fra 1986 til 2010, direktør ved Nansensenteret ("Nansen Environmental and Remote Sensing Center", NERSC) i Bergen. Han er også tilknyttet "Mohn-Sverdrup Center for Global Ocean Studies and Operational Oceanography". Han har siden 1987 vært professor ved Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen. Johannessen avla i 1965 cand.real.-graden med hovedfag i oseanografi ved Universitetet i Bergen. Han var i 1966 ved Universitetet i São Paulo som gjesteforsker og var deretter fra 1966 til 1970 tilknyttet McGill University i Montreal. Fra 1970 til 1974 arbeidet Johannessen ved NATO Research Center i Italia. I 1974 startet Johannessen sin karriere ved Universitetet i Bergen, fra 1975 som førsteamanuensis og fra 1987 som professor ved Geofysisk Institutt. Johannessen var i årene 1980 til 1982 også tilknyttet Chr. Michelsens Institutt. Han var i 1982 innehaver av "Arctic Chair" ved Naval Postgraduate School i Monterey, USA. I 1985 var Johannessen gjesteforsker ved Massachusetts Institute of Technology i Boston. I sin forskning har Johannessen engasjert seg i spørsmål knyttet til klima, særlig i polarområdene. Han er forfatter av et stort antall bøker og artikler. Utmerkelser. Ola M. Johannessen har mottatt en rekke utmerkelser for sitt virke. Kongen utnevnte 24. november 2008 Johannessen til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for klima- og polarforskning.» Johannessen ble i 2005 hedret med Descartes-prisen for sin deltagelse i prosjektet "Climate and environmental change in the Arctic" (CECA). Han ble i 2007 tildelt Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning for «banebrytende studier av dynamiske oseanografiske prosesser i den arktiske marginale issonen.» Descartes-prisen. Descartes-prisen er en forskningspris som utdeles av Den europeiske union. Prisen ble opprettet av Europakommisjonen i 2000, og er oppkalt etter den franske filosofen og matematikeren René Descartes. Forskningsprisen tildeles for fremragende forskning på tvers av grensene i Europa. Prisen tildeles forskningsgrupper som i samarbeid har frembragt fremragende forskningsmessige eller teknologiske resultater innen alle vitenskapelige felt. "Descartes-prisen" består av en pengebelønning på 1 425 000 euro. Fra 2004 til 2006 var "Descartes-prisen" inndelt i to klasser, en for forskning og en for forskningsformidling. "Descartes-prisen" for forskningsformidling hadde som mål å stimulere interessen for forskningsformidling, også som yrkesveg, samtidig som den skal bidra til å heve kvaliteten på forskningsformidling rettet mot allmennheten. For å unngå forveksling med "Descartes-prisen for forskning", er navnet fra 2007 endret til "Forskningsformidlingsprisen". Norske mottakere. "Descartes-prisen" er tildelt flere nordmenn. I 2005 ble prisen tildelt Bjørn Henrichsen og Ola M. Johannessen. Sheldon Whitehouse. Sheldon Whitehouse (født 20. oktober 1955) er en amerikansk politiker (D). Han er utdannet jurist fra University of Virginia School of Law i 1982, og var føderal dommer under Bill Clinton fra 1994 til 1998. Whitehouse har også vært justisminister i Rhode Island, staten som han siden 2007 har representert i Senatet. Whitehouse er etterkommer av William Bradford, som var guvernør i Plymouth-kolonien ved fem anledninger. Teatro Colón. Teatro Colón er et operahus i Buenos Aires i Argentina. Den nåværende bygningen i fransk renessansestil åpnet i 1908 med Giuseppe Verdis opera Aida. James David Lin Xili. James David Lin Xili (født i 19. oktober 1918 i Yueqing nær Wenzhou i provinsen Zhejiang i Kina, død 4. oktober 2009) var katolsk undergrunnsbiskop i bispedømmet Wenzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Levned. Lin Xili begynte på presteseminaret St. Vincents i Ningbo i 1931. Han ble presteviet 3. juni 1944, og begynte på videreførende studier ved Fu Jen katolske universitet i Beiping tre måneder etter. Etter eksamen der i 1948, vendte han tilbake til sitt bispedømme Ningbo for pastoralt arbeide, og var også rektor for en kirkelig drevet ungdomsskole til 1955. Han ble av biskop André-Jean-François Defebvre C.M. av Ningbo utnevnt til en av bispedømmeadministratorene under de politiske prøvelser i 1950-årene. I 1955 ble han arrestert for «kontrarevolusjonære forbrytelser» og dømt til 16 års fengsel og hardt straffearbeid. Da han ble løslatt i 1971 begynte han å gjenoppta sjelesørgerisk arbeid. Fra 1978 drev han katolsk pastoralt arbeid i Yuaqing og var med på å restaurere kirker, og å bygge nye, i bispedømmet. Han ble hemmelig bispeviet 4. oktober 1992 som den første biskop av Wenzhou, et bispedømme som Vatikanet opprettet ved utskillelse fra Ningbo i 1949. Kirken vokste kraftig under hans ledelse. Biskopen og mange av hans prester ble mange ganger den ene etter den annen innbragt til avhør, og noen ilagt fengselsstraffer. De lokale myndigheter forsøkte iherdig å oppløse undergrunnskirken. Biskopen klarte å holde seg i skjul i to år, for å unnslippe arrestasjon. Under denne perioden sendte han rundt årsskiftet 1997/1998 et hyrdebrev som sterkt bidro til å bringe håp og offervilje til undergrunnskatolikker i Wenzhou, der det kirkelige engasjement tiltok betraktelig. Han unnslapp så vidt arrestasjon i april 1999 av politi som kom én time for sent til et sted han hadde feiret husmesse. Men han ble tatt av folk fra det offentlige sikkerhetsbyrå et halvt år etter, kl. tre om natten den 8. september 1999 i sin leide leilighet i Shanghai. Muligens ble han funnet ved at en prests mobiltelefon var blitt avlyttet. Biskopen ble utsatt for og kanskje skadet av sterkt psykisk press/tortur i et «gjestehus», bragt til sykehus for behandling, og deretter holdt i en slags husarrest ved den regjeringsaregistrerte «åpne kirke»s katedral, uten bevegelsesfrihet. Tidvis ble han også isolert i hotellrom. Men etterhvert (2005/2006) ble det klart at han hadde utviklet Alzheimers sykdom og ble da bragt til et sykehus i Wenzhou for pleie som skulle pågå til hans død. En gruppe nonner og lekfolk så til ham, men myndighetene ville ikke at han pleies i kirkelige omgivelser, der han trass i sin tilstand kunne bli en samlende symbolskikkelse. Myndighetene var også ved ransakelser og arrestasjoner på vakt mot at kirkens egne forberedelser en etterfølger og klarere det med Vatikanet, ettersom myndighetene selv ville ha kontroll med dette. Det er (2007) ca 12 undergrunnsprester i bispedømmet, og ca 15 i den «åpne» katolske kirke. Det samlede antall katolikker var på over 140.000. Han døde den 4. oktober 2009 – årsdagen for hans bispevielse -, etter lang tids sykeleie. Han ble 91 år gammel. Myndighetene visste at han lå på det siste, og hadde fryktet uroligheter dersom han døde rett før eller på 1. oktober, som var 60-års-jubileet for opprettelsen av Folkerepublikken Kina. Mange katolikker samlet seg rundt ham på dødsleiet, og myndighetenes overvåkning ble ikke avsluttet før hans kremerte levninger ble bisatt den 10. oktober. EM i friidrett 1934/Medaljetabell. "tilbake til EM i friidrett 1934" John Boylan. John Boylan (født 31. januar 1912 i Canton i Ohio, død 16. november 1994 i Bellevue i Washington) var en amerikansk skuespiller og stålarbeider. Boylan arbeidet som stålarbeider både i Ohio og Pennsylvania helt til han gikk av med pensjon i 1975. Han kombinerte parallelt med dette en skuespillerkarriere som for det meste innbefattet teater, men også noen film- og TV-biroller, slik som i komedien "The Experts" fra 1989, med John Travolta i hovedrollen. I perioden 1990-91 hadde han rollen som borgermester Dwayne Milford i den kjente kultserien "Twin Peaks". Han har utover dette hatt mindre biroller i filmer som komedien "Kidco" (1984), dramaet "American Heart" (1992) og den romantiske komedien "Sleepless in Seattle" (1993) (som også ble hans siste filmopptreden). Boylan døde av lungekreft og lungebetennelse i 1994. Kromosfæren. Solens oppbygning.1. Kjernen2. Strålingssone3. Konveksjonssone4. Fotosfære5. Kromosfære6. Korona7. Protuberans Kromosfæren utgjør sammen med koronaen solens atmosfære. Den ligger over fotosfæren og strekker seg ut. Den er relativt transparent og består stort sett av hydrogen. Kromosfæren har et svakt dyprødt skinn fra reemisjon av fotoner fra hydrogen som bare er synlig kort tid rett før og etter totalitet for solformørkelser. Ved solobservasjon kan den observeres med spesielle filtre. Temperaturen øker nå gradvis på til. Quero (Venezia). Quero er en italiensk kommune i den venetianske provinsen Belluno ca 15 kilometer syd for byen Feltre. Stedet ligger i de sydlige utløperne av Dolomittene, ved Grappa-massivets østheng over dalen som dannes av elven Piave. Joachim Winkelhock. Joachim Winkelhock (født 24. oktober, 1960, Waiblingen, Tyskland) er en tysk racerfører. Han er bror til Manfred Winkelhock og onkel til Markus Winkelhock. Etter brorens død i 1985 ble det satt en liten stopper for hans egen karriere innen racerkjøring, men han kom tilbake, og i 1988 vant han det tyske Formel 3-mesterskapet samt den Europeiske cupen samme år, i en uvanlig alder av 28. Det neste året var mindre suksessfullt, da han prøvde seg i Formel 1 for det lille teamet AGS. Han mislyktes å før-kvalifisere seg tre ganger, før han så gikk til standardbilracing i Deutsche Tourenwagen Meisterschaft for BMW. Han vant 24-timersløpet på Nürburgring i 1990 og 1991 med en BMW M3 for Schnitzer Motorsport. Hans første tittel fikk han da han vant det britiske standardbilmesterskapet i 1993. Der var han ofte kjent som "Smokin' Jo", grunnet sin røykevane. Hans neste tittel var i det asiatiske standardbilmesterskapet i 1994 og i 1995 vant han det tyske super-standardbilmesterskapet, "STW". Han vant også 24-timersløpet på Spa i 1995 og Macaus Grand Prix i 1994 og i 1998. Han vant også 24-timersløpet på Le Mans i 1999, i en BMW V12 LMR for Schnitzer Motorsport. I 2000 gikk han til Opel og det nye Deutsche Tourenwagen Meisterschaft mesterskapet, før han i 2003 annonserte at han skulle legge opp som racerfører, i en alder av 43. En spesiell utgave av BMW M5 (E34) ble laget for å hedre Joachim Winkelhock. Sovramonte. Sovramonte er en kommune med 1613 innbyggere (pr 31. juli 2006) i provinsen Belluno i Italia. Kommunen ligger 80 km nordvest for Venezia og 48 km vest for Belluno. Nabokommunene er Canal San Bovo, Feltre, Fonzaso, Imer, Lamon, Mezzano og Pedavena. Sovramonte tilhører unionen av fjellkommuner rundt Feltre (Comunità montana Feltrina). Store deler av kommunearealet ligger i nasjonalparken Dolomiti Bellunesi. Michael Laitman. Michael Laitman (født 31. august 1946 i Vitebsk i Hviterussland) er professor i ontologi, har en doktorgrad (PhD) i filosofi og kabbala og en mastergrad (MSc) i medisinsk bio-cybernetikk. Laitman er grunnlegger og leder av Bnei Baruch og Ashlag forskningsinstitutt (ARI – Ashlag Research Institute), som er to internasjonale organisasjoner med hovedbase i Israel. Via nettsiden Kabbala TV gir han forelesinger om kabbala og spiritualitet. Forelesingene er direktesendte, og tilbyr simultanoversettelse på åtte språk: engelsk, spansk, hebraisk, italiensk, russisk, fransk, tyrkisk og tysk. Professor Laitman har også regelmessige sendinger via Channel 66, som blir kringkastet via Israels satellitt-TV-selskap, YES. 16. serierunde i Premier League 2008/09. 16. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 6. desember 13:45 med Fulham hjemme mot Manchester City. 16:00 ble det spilt det fem kamper og 18:30 spiller Manchester United mot Sunderland. Søndag 7. desember spilte West Bromwich hjemme mot Portsmouth 16:00 og 17:00 spilte Everton mot Aston Villa. Runden ble avslutta mandag 8. desember 21:00 med West Ham mot Tottenham. Vas (Venezia). Vas er en kommune med 887 innbyggere i den italienske provinsen Belluno, i regionen Veneto. Nabokommunene er Feltre, Lentiai, Quero, Sequesino og Valdobbiadene. Miloud Guiderk. Miloud Guiderk (født 18. mai 1947 i Casablanca, Marokko) er en norsk-marokkansk folkemusiker og impressario. Guiderk kom til Norge fra Marokko i 1970. I hjemlandet var han halvproff pantomime-artist og drev ungdomsherberge. I Norge arbeidet han den første tiden som pleiemedhjelper ved Gaustad sykehus og Emma Hjorths Hjem. Han startet bedriftens jazzklubb, EmmaJazz i 1976, med Sandvika kino som konsertscene. Guiderk ledet også Bærum Jazz- og Bluesdager, og fant artistert til opptredener ved Jazz Alive, blant annet ved å arrangere årlige gruppeturer til jazzfestivalen i Nice fra 1979. Guiderk har særlig arbeidet med musikk for psykisk utviklingshemmede og gjennom musikklubbene Musikkflekken i Bærum som han startet 1987 og Cosmopolite i Oslo som han startet i 1991. Kongen utnevnte 24. november 2008 Guiderk til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans inkluderende innsats i norsk musikkliv.» Robert Nabors. Robert Nabors (født i Fort Dix i New Jersey i USA er en amerikansk økonom. Han ble den 25. november 2008 presentert av Barack Obama som medlem av hans påtroppende økonomiske team, som assistent til Peter Orszag, som blir ny sjef for Office of Management and Budget. Rob Nabors har universitetsutdannelse fra University of Notre Dame og fra University of North Carolina. Nabors arbeidet i fem år i "Office of Management and Budget" under Bill Clintons presidentperiode frem til 2001 før han gikk over i andre stillinger, blant annet som økonomisdk rædgiver og strateg for Det demokratiske parti. Harold A. Wilson. Harold Allan Wilson (født 21. januar 1885, død 1916) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Wilson vant en olympisk i sølvmedalje friidrett under OL 1908 i London. Han kom på andre plass på 1500 meter med tiden 4.03,6 som var to tiendedels sekund bak gullvinneren Mel Sheppard fra USA som satt ny olympisk rekord i finalen. Norman Hallows. Norman Frederic Hallows (født 29. desember 1886, død 16. oktober 1968) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Hallows vant en olympisk i bronsemedalje friidrett under OL 1908 i London. Han kom på tredje plass på 1500 meter med tiden 4.04,0 bak Mel Sheppard fra USA som vant med ny olympisk rekord 4.03,4 og sin landsmann Harold A. Wilson. Leonard Tremeer. Leonard Francis «Jimmy» Tremeer (født 1. august 1874, død 21. oktober 1951) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Tremeer vant en olympisk i bronsemedalje friidrett under 1908 i London. Han kom på tredje plass på 400 meter hekk med tiden 57,0 bak amerikanerne Charles Bacon og Harry Hillman. Bacon satte ny verdensrekord i finalen med tiden 55,0 James Booth. James Booth, født David Geeves (født 19. desember 1927, død 11. august 2005) var en engelsk skuespiller og manusforfatter. Han er mest kjent fra diverse skurkeroller på film og TV. Bakgrunn. Booth ble født David Geeves-Booth i Croydon, England. Han satset i ung alder på en militær karriere og oppnådde Kapteins grad før han skiftet beite. Han studerte så skuespill ved Royal Academy of Dramatic Art og ble i 1958 medlem av Joan Littlewoods teatergruppe på Theatre Royal Stratford East. Karriere. Han filmdebuterte i 1956 via en liten birolle i den relativt ukjente britiske kriminalfilmen "The Narrowing Circle", og TV-debuterte via en oppsetning av britisk fjernsynsteater i 1958 på britiske ITV. Han hadde så rollen som "Spider Kelly" i de to britiske filmkomediene "Jazz Boat" (1960) og "In the Nick" (1960), før han i 1964 fikk sin kanskje mest minneverdige rolle i den britiske krigsfilmen "Zulu". Han hadde utover 1960- og 1970-tallet notable roller i britiske filmer som blant annet "The Secret of My Success" (1966), "Robbery" (1967), "Revenge" (1971), "Rentadick" (1972), "That'll Be the Day" (1973) og "Brannigan" (1975). I samme periode medvirket han også i amerikanske filmer, som blant annet "Macho Callahan" (1970) og "Airport '77" (1977). På 1980-tallet hadde han roller i en rekke actionfilmer som blant annet Charles Bronson-filmen "Caboblanco" (1980), "Avenging Force" (1986) og Programmed to Kill (1987). Man må også nevne hans sentrale rolle som erkeskurken Limehouse Willie i den relativt brutale Ninja-filmen "Pray for Death" fra 1985 (som han også hadde manus på), samt ninjafilmen ' (1990). I 1990-91 spilte han rollen som svindleren Ernie Niles i den amerikanske kultserien "Twin Peaks". Han har hatt en beskjeden karriere etter 1991, men en kan nevne hans rolle i sciencefictiongrøsseren "The Breed" (2001) og den britiske krimkomedien "Keeping Mum" (2005), som også ble hans siste filmrolle. En kan også nevne gjesteroller i kjente serier som blant annet "Bonanza" (1972), "The Sweeney" (1975), "Baretta" (1978), "Auf Wiedersehen, Pet" (1986), "Bergerac" (1990) og "Acapulco H.E.A.T." (1994). Personlige forhold. Han var gift med Paula Delaney fra 1960 og frem til sin død i 2005. De hadde fire barn sammen. Edward Spencer. Edward Adams Spencer (født 1881, død 6. mai 1965) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Spencer vant en olympisk i bronsemedalje friidrett under 1908 i London. Han kom på tredje plass på 10 miles kappgang, bak sine landsmenn George Larner og Ernest Webb. Det var 25 deltakere fra åtte nasjoner. Emilio Lunghi. Emilio Lunghi (født i 16. mars 1886 i Genova, død 25. september 1925 i Genova) var en italiensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Lunghi vant en olympisk i sølvmedalje friidrett under OL 1908 i London. Han kom på andre plass på 800 meter med tiden 1.54,2 bak Mel Sheppard fra USA som vant med ny verdensrekord 1.52,8. På 1500 meter var det åtte innledende heat der kun vinneren gikk videre til finalen. Lunghi ble nummer to i sitt heat kun slått av briten Norman Hallows, som siden ble nummmer tre i finalen. Jon Foreman. Jonathan Mark Foreman (født 22. oktober 1976) er vokalist og gitarist i det amerikansk bandet Switchfoot. Han startet Switchfoot i 1996 sammen med Chad Butler og broren Tim Foreman. Han skriver eller medvirker i produksjonen av alle bandets sanger.. Afaiatempelet. Afaiatempelet er et gresk tempel lokalisert innenfor en helligdom dedikert til gudinnen Afaia på den greske øya Egina som ligger i Saroniabukta mellom østkysten av Peloponnes og Athen. Tempelet står på en topp som strekker seg 160 meter på østsiden av øya, omtrent 13 km øst ved vegen fra hovedhavnen. Lokal guddom. Afaia (gresk Ἀφαία) var en gresk gudinne som ble dyrket utelukkende ved denne helligdommen. Afaia betyr noe i retningen av «ikke mørk» eller «den som forsvinner» og som lokal guddom ble hun knyttet til fruktbarhet og jordbrukssyklusene, men da øya kom inn under Athens overherredømme ble Afaia en synkretisk guddom som ble identifisert med guddinnene Athene, Artemis og med nymfen Britomartis innen 100-tallet e.Kr. i henhold til geografen Pausanias. Tempelet. Planoversikt over hele helligdommen, inkludert tempelet. Det eksisterende tempelet som har historie tilbake til rundt år 500 f.Kr. ble bygget over restene av et tidligere tempel fra rundt år 570 f.Kr. etter at dette hadde blitt ødelagt av brann rundt 510 f.Kr. Restene av det ødelagte tempelet ble gravd ned i det større, flate terrassen av det nye tempelet, og er således siden studert. Rikelige rester av maling er funnet på disse fragmentene. Det kan faktisk også ha vært et annet tempel på 600-tallet f.Kr., også lokalisert på samme sted, men det var antagelig langt mindre og enklere i både plan som utførelse. Betydelige mengder av statuetter fra sen bronsealder har blitt avdekket ved stedet, inkludert et stort antall av kvinnelige statuetter ("kourotrophoi"), noe som kanskje kan indikere at kulten ved stedet hadde eksistert helt siden 1300-tallet f.Kr., og antyder en mulig minoisk forbindelse for kulten. Det siste tempelet har en uvanlig plan og er også betydningsfull for dens pedimentskulpturer som er antatt å illustrere endringen fra arkaisk til tidlig klassisk teknikk. Disse skulpturene er i dag utstilt i Glyptoteket i München, skjønt et antall fragmenter finnes utstilt i museer i Egina og et på stedet. Arkeologiske undersøkelser. Pausanias nevner dette stedet kort i sin skrifter fra 100-tallet f.Kr., men beskriver ikke helligdommen i detaljer slik han gjør med mange andre steder. Tempelet ble kjent for Vest-Europa ved publikasjonen av "Antiquities of Ioni" ("Fortidsminner fra Jonia", London 1797). I 1811 kom den unge engelske arkitekten Charles Robert Cockerell, som avsluttet sin utdannelse med en akademisk dannelsesreise, og baron Otto Magnus von Stackelberg fjernet de falne, fragmentariske pedimentskulpturene. På anbefaling fra baron Carl Haller von Hallerstein, arkitekt foruten også en kunstprotesjé for kronprins Ludwig I av Bayern, ble marmoren lastet ombord på skip og solgt det neste året til kronprinsen, senere konge av Bayern. Mindre utgravninger av den østlige veggen, "peribolos", ble utført i 1894 under rekonstruksjonen av det siste tempelet. Systematiske utgravninger av stedet ble utført på 1900-tallet av den tyske skolen i Athen, først under ledelse av Adolf Furtwängler. Helligdommens områd ble definert og studert. Området under det siste tempelet kunne ikke bli utgravd da det ville ha skadet tempelet. I tillegg, betydelige levninger fra bronsealderen ble oppdaget i sprekker og lommer i overflaten av åsen. Fra 1966 til 1979 ble det utført en omfattende andre tysk undersøkelse ledet av Dieter Ohly som oppdaget i 1969 de betydelige levningene av det eldre arkaiske tempelet som hadde blitt benyttet som fyllmasse i de senere terrasseveggene. Ernst-Ludwig Schwandner og Martha Ohly var også tilknyttet denne undersøkelsen som etter at Dieter Ohly døde fortsatte fram til 1988. Betydelige levninger ble avdekket som tillot å gjøre en fullstendig arkitektonisk rekonstruksjon av strukturen. Levninger av fundamentet og pedimentet av den ene enden av det eldre templet kunne således bli rekonstruert og blir framvist på stedets museum. Helligdommens historiske faser. Afaiatempelet lå på toppen av en åskam rundt 160 meter over havnivået i den nordøstlige delen av øya. Den siste formen av helligdommen dekket et område på rundt 8 ganger 80 meter; tidligere faser hadde vært mindre omfattende og mindre godt definert. Bronsealderen. Dens tidligste bruk var i løpet av bronsealderen, den østlige delen av åskammen var uten murer, et friluftshelligdom for en kvinnelige fruktbarhetskult og jordbruksguddom. Statuetter fra bronsealderen er i flertall i henhold til rester av keramikk. Det er ingen kjent bosetning eller gravsteder i nærheten, noe som argumenterer imot at stedet hadde en annen bruk. Et stort antall av små stridsvogner og troner lagd av keramikk, og små keramikkvaser har også blitt funnet. Selv om det er spredte levninger som dateres til tidlig bronsealder, som eksempelvis to segler av stein, er det datert betydelig mengder av levninger fra midtre bronsealder, og helligdommen hadde sin storhetstid i sen helladisk tid (IIIa2 til IIIb), hvilket vil si rundt 1400-1060 f.Kr. det er mindre lett å spore kulten gjennom tiden etter mykensk tid og inn den geometriske tiden hvor kultaktivitet er igjen mer usikker. Den sene geometriske fase. Furtwängler har foreslått tre faser for byggingen av helligdommen. Den tidligste av disse er demonstrert av et alter ved den østlige enden og er datert til rundt 700 f.Kr. Også sikkert kjent er en cisterne ved enden av nordøstlige delen og en struktur som er identifisert som et skattekammer øst for "propylon" (inngangen) av helligdommen. Tempelet tilsvarer disse strukturene er antatt å være de senere templene og er derfor ikke mulig å utgrave. Furtwängler foreslår at dette tempelet er det "oikos" (hus) som ble referert til på en inskripsjon på stedet fra midten av 600-tallet f.Kr. som forteller at det ble bygget av en prest for Afaia. Han har gitt en hypotese at dette huset for gudinnen (tempelet) ble bygget av steinsokler toppet med en ytre vegg av murstein og et fundament av tre. Toppen av åsen ble noe modifisert for å gjøre den mer jevn ved å kile steiner inn fjellets sprekker. Den arkaiske fase – Afaiatempelet I. Rekonstruert fundament og pediment av Afaiatempelet i fase I, vist på stedets eget museum. Ohly avdekket et "peribolos"-vegg (steinsokkel og et ytre nivå av murstein) som omringet et område bestående av rundt 40 ganger 45 meter datert til denne fasen. Denne "peribolos" var ikke rettet inn aksielt til tempelets akse. En reist og steinsatt plattform ble bygget for å forbinde tempelet til alteret. Det var en "propylon" (formell inngang) med en overbygning gjort i tre på den sørøstlige siden av "peribolos". En 14 meter høy søyle som hadde en sfinks på toppen sto på den nordøstlige siden av helligdommen. Denne komplette studien og rekonstruksjonen av tempelet ble gjort av Schwandner som daterer det til før år 570 f.Kr. I hans rekonstruksjon har tempelet en "pronaos" og påtagelig nok en adyton i enden av cella. Som i tilfellet med templene for Artemis ved Brauron og andre steder har mange templer for Artemis slik bakrom, noe som kan indikere en likhet i kultpraksisen. Tempelets cella hadde et uvanlig trekk ved å ha to rekker av to søyler som støttet et annet nivå av søyler som nådde taket. Arkitravet (gerikt) på dette tempelet var konstruert i to baner, noe som da det en høyde på 1,19 meter mot frisens høyde på 9,815 meter. Dette forholdet er uvanlig for templene i denne regionen, men er kjent blant templene på Sicilia. En triglyf og en metopefrise er også plassert langs innsiden av "pronaos". Disse metopene ble tilsynelatende ikke dekorert med skulpturer, og det er ingen bevis på grupper av pedimentskulpturer. Dette tempelet og det meste av helligdommen ble ødelagt av brann en gang rundt år 510 f.Kr. Sen arkaisk fase – Afaiatempelet II. Utsikt øst fra museets "opisthodomos" i dets fase II, viser søylene til cella. Konstruksjonen av et nytt tempel begynte kort tid etter ødeleggelsen av det gamle tempelet. Levningene fra det ødelagte tempelet ble fjernet fra stedet for det nye tempelet og brukt som fyllmasse for den rundt 40 ganger 80 meter terrassen innenfor det samlete helligdommen på rundt 80 ganger 80 meter. Det nye tempelets terrasse var rettet inn aksielt mot nord, vest og sør for det nye tempelets plan. Tempelet var en omgitt av en enkelt dorisk søylerekke med en struktur 6 ved 12 søyler som hvilte på en 15,5 på 30, 5 meter plattform. Alle de tre ytre spredte søylene var monolittiske (uthugget i en blokk). Det var en liten inngang mellom cella og "opisthodomos". En tilsvarende formgivning, men utført langt mer monumental enn det tidligere tempelet. Cella til det nye tempelet hadde to rekker på fem søyler som støttet ytterligere et nivå av søyler som strakte seg opp mot taket. Hjørnene av taket var dekorert med "sfinks acroteria", og den sentrale "akroterion" på hver side hadde et par kvinnelige statuer, "kore", et uvanlig trekk. Antefix var gjort av marmor og det samme var tilfellet med takflisene. geisa som viser triglyffene i sporene, fase II. Det førstnevnte er antatt å ha bli påbegynt i år 507 f.Kr. og deretter etterlatt ufullført fram til etter athenernes seier over perserne ved Marathon i år 490 f.Kr. Bankel sier at Afaiatempelet er mer utviklet enn de første faser av denne strukturen, og gir det en dato rundt 500 f.Kr. Metopene på dette tempelet, som ikke er funnet, var satt inn i fuger i triglyfblokker og festet til bakblokker med klemmer. Om de var av tre er det ikke til undres over at de ikke er blitt bevart. Om de var av stein kan de ha blitt fjernet av plyndrere som skaffet antikke oldstidsgjenstander til dette markedet mens strukturen fortsatt holdt seg. Alteret ble også omgjort i denne fasen. Pedimentskulpturene. Marmoren fra det sene arkaiske tempelet til Afaia, bestående av skulpturgrupper på øst- og vestpedimentene av tempelet, er utstilt i Glyptoteket i München hvor de ble restaurert av den danske neoklassike skulptøren Bertel Thorvaldsen. Disse verkene utøvde en påvirkning på den lokale karakter av neoklassisismen i München, eksemplifisert ved arkitekturen til Leo von Klenze. Hvert pediment er sentrert rundt figuren Athene med grupper av stridsmann, falne krigere og våpen som fyller de økende vinklene i pedimentene. Det innholdsmessige temaene som er delt av pedimentene var Afaias storhet som vist ved bedriftene til dets lokale heltene i de to trojakrigene. I henhold til de standardiserte mytene voldtok Zeus nymfen Aigina som fødte den første konge på øya, Aiakos («jordbunden» eller «bestående»). Denne kongen hadde sønnene Telamon (far til den homerske helten Ajax) og Peleus (far til den homerske helten Akilles). Skulpturene har bevart omfattende spor etter et kompleks fargeskjema, og er absolutt nødvendig for studiet av malte antikke studier. Marmoren er polert selv på figurenes bakside til tross for disse ville stå imot pedimentet og således ikke være synlige. Ohly sier det var fire pedimentgrupper totalt (to komplett sett av pedimenter for øst- og vestsidene av tempelet), imidlertid har Bankel brukt de arkitektoniske restene av tempelet for å argumentere at det var kun tre pedimentgrupper. De var overfladiske borehullfragmenter og mange nagler for å sikre skulpturene mot vestpedimentene (tempelets bakside). Østpedimentet bruke dype borehull og færre nagler for å sikre statuene. Det var også en antall gesimsblokker som hadde overfladiske borehullfragmenter og mange nagler som vestpedimentet, men som ikke passet inn her. Bankel argumenterer at skulpturene var satt på både på øst- og vestpedimentene med disse overfladiske borehullene, men at skulpturene på den østlige ble fjernet (sammen med gesimsblokkene) og erstattet med en helt annen skulpturgruppe. Denne erstatningen synes å ha skjedd før den skrånende geisa ble installert på østpedimentet ettersom hjørnegeisa ikke ble tatt ned for å bli satt sammen med den skrånende geisa: det vil si at den første fase av østpedimentet ble erstattet med andre fase før den tid hvor tempelet ble fullført. Ettersom den østlige fasade av tempelet (fronten) var den viktigste rent visuelt er det ikke overraskende at byggherrene ville velge å sette inn ekstra anstrengelser på denne. Østlig pediment. Skulptur av en fallen kriger fra det østlige pediment på Afaiatempelet, fase II. Den første trojanske krig (ikke den som er beskrevet hos Homer) er temaet og med den mytologiske figuren Telamon betydelig framtredende mens han slåss side ved side med Herakules mot kong Laomedon. Denne pedimentet er antatt å være senere enn den vestlige og som viser en rekke trekk som assosieres til den klassiske tid: statuene viser en dynamisk positur, sær i tilfellet Athene, kiasmatisk komposisjon og kompleks fylling av rom ved brukene av beina til de falne krigere som fyller vanskeligheten med de økende vinklene i pedimentet. En del av den østlige pedimentet ble ødelagt i løpet av perserkrigene, muligens ved et lynnedslag. Statuene som overlevde ble satt opp igjen innenfor helligdommen, men de som ble ødelagt ble gravlagt i henhold til gammel skikk. Den gamle komposisjonen ble erstattet av en ny en med en scene fra et slag, igjen med Athene som midtpunkt. Vestlig pediment. Skulptur av en fallen kriger det østlige pediment på Afaiatempelet, fase II. Den andre trojanske krig (den som er beskrevet hos Homer) er temaet, og med Ajax (sønn av Telamon) figurert på prominent plass. Stilen til disse skulpturene tilsvarer den arkaiske perioden. Komposisjonen behandler vanskeligheten med de økende vinklene i pedimentet ved å fylle rommet ved hjelp av skjold og en hjelm. Brian Cowen. Brian Cowen'", (irsk:"Brian Ó Comhain"), født 10. januar 1960 er en irsk politiker som representerer partiet Fianna Fáil. Han var taoiseach (sjef for regjeringen) fra 7. mai 2008 til 9. mars 2011. MercuryBoard. MercuryBoard er et av mange forumsystemer som finnes. MercuryBoard er skrevet i PHP og MYSQL. Man kan sette administratorer og moderatorer. Man kan addere forumkategorier, subkategorier og forumer. Du kan slette og endre som administrator og moderator og fler nyttige og gode funksjoner. Samt dette, har også MerucryBoard andre innstillinger på hva et forum er. De, i følge nettsiden, ønsker å lage et forumsystem så enkelt som mulig. De vil lage det med mange funksjoner, men også gjøre forumet så enkelt som mulig, og akkurat dette har de også oppnådd. MercuryBoard ble først lansert i 2003, den 20 November. Versjonen ble hetende 1.0. Alpine grener under vinter-OL. Alpine grener under vinter-OL Alpine grener har vært på det olympiske programmet siden lekene i Garmisch-Partenkirchen i 1936. Både menn og kvinner konkurrerte, men medaljer ble kun utdelt i alpin kombinasjon. Medaljefordeling. "Kursiv skrift" angir nasjoner som ikke lenger eksisterer FA-cupen 2008/09. FA-cupen 2008/09 var den 128. sesongen av den engelske FA-cupen. Finalen ble spilt 30. mai 2009 på Wembley Stadium i London, hvor Chelsea slo Everton 2–1. Første runde. Kampene ble spilt mellom 7. og 10. november. Omkampene ble spilt 13. november (en kamp), 17. november (en kamp) og 18. november (resten). Andre runde. Kampene ble spilt mellom 28. og 30. november. Det ble også spilt en kamp 2. desember og 3. desember. Omkampene ble spilt 9., 10. og 16. desember. Tredje runde. Kampene ble spilt mellom 2. og 5. januar. Fire kamper ble avlyst på grunn av frossen bane. Disse fire kampene ble spilt 13. januar. Omkampene ble spilt 13. og 14. januar. Fjerde runde. Kampene ble spilt 24. og 25. januar. Omkampene ble spilt 3. og 4. februar. Charles Hefferon. Charles Archer Hefferon (født 18. juli 1878 i Berkshire i England, død 15. mars 1931) var en sørafrikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Hefferon vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under OL 1908 i London. Han kom på tredje plass i maraton bak Dorando Pietri fra Italia og amerikaneren Johnny Hayes. Det var en dramatisk avslutning på løpet som Hefferson ledet når det gjensto et par kilometer. Hefferson fikk champagnedrink og dunk i ryggen av en velmenende supporer og etter det ble han passert av både Pietri og Hayes. Pietri var helt sluttkjørd og inne på stadion falt han flere ganger men fikk hjelp av funksjonærene til å passere mållinjen. Etter protest fra det amerikanske laget ble han diskvalifisert og Johnny Hayes kåret til olympisk mester og Hefferon ble sølvmedaljevinner. Irina Privalova. Irina Anatoljevna Privalova (russisk: Ирина Анатольевна Привалова, født 22. november 1968 i Malakhovka) er en tidligere russisk friidrettsutøver (sprinter og hekkeløper). Privalova begynte som sprinter og ble bronsemedaljør under OL 1992. Året etter noterte hun verdensrekorden på 60 meter innendørs. En verdensrekord som enda er gjeldende. På 1990-tallet tok Privalova ett mangfold av EM og VM medaljer på 100 og 200 meter. Mot slutten av sin karriere valgte hun å starte med 400 meter hekk ettersom konkurransen i sprint fra blant andre Marion Jones ble for hard. Satsingen viste seg å bære frukter og under OL 2000 i Sydney vant Privalova gull. Normalkraft. Normalkraft er en kraft som virker med 90 graders vinkel fra underlaget på en gjenstand. En biljardkule på et bord vil naturligvis ikke falle ned på bakken. Dette er fordi den blir påvirket til å holde seg oppe av en kraft fra bordet, altså normalkraften. Normalkraften er lik tyngdekraften dersom legemet ikke akselereres oppover eller nedover. For et legeme i fritt fall i vakuum vil normalkraften være null. Joseph Forshaw. Joseph Forshaw, Jr. (født 13. mai 1881, død 26. november 1964) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Forshaw vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under 1908 i London. Han kom på tredje plass i maraton bak amerikaneren Johnny Hayes og Charles Hefferon fra Sør-Afrika etter at Dorando Pietri fra Italia som passerte målstreken først, ble diskvalifisert for å ha mottatt hjelp inne på stadion. Fire år senere, under OL 1912 i Stockholm, ble Forshaw nummer ti i maraton. John Garrels. John Carlyle Garrels (født 18. november 1885, død 21. oktober 1956) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Garrels vant to olympiske medaljer i friidrett under 1908 i London. Han kom på andre plass på 110 meter hekk med tiden 15,7 bak amerikaneren Forrest Smithson som satte ny verdensrekord med 15.0. I kulestøt ble Garrels nummer tre bak sin landsmann Ralph Rose og britiske Denis Horgan. Arthur Shaw. Arthur Briggs Shaw (født 28. april 1886, død 18. juli 1955) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Shaw vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under 1908 i London. Han kom på tredje plass på 110 meter hekk med tiden 15,8 bak sine landsmenn Forrest Smithson, som satte ny verdensrekord med 15,0 og John Garrels. John Eisele. John Lincoln Eisele (født 18. januar 1884, død 30. mars 1933) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Eisele vant to olympiske medaljer i friidrett under 1908 i London. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i 3 miles lagløp, de andre på laget var George Bonhag og Herbert Trube. På 3200 meter hinder ble han nummer tre bak de britiske løperne Arthur Russell og Archie Robertson. Død snø. "Død snø" er en norsk grøsserkomedie av Stig Frode Henriksen og Tommy Wirkola, som også laget "Kill Bill"-parodien ', og er også produsert av Harald Zwart. Filmen hadde premiere på norske kinoer 9. januar 2009. Filmskaperne ønsket å lage film i stil med gamle splatterfilmer og grøsserkomedier fra 1980- og begynnelsen av 1990-tallet. Filmen skulle opprinnelig hete "Rød snø", men dette ble skiftet til "Død snø" ettersom det allerede var en TV-serie som het "Rød snø". Filmen er solgt til 48 land utenom Norge Filmen handler om en gruppe medisinstudenter som drar opp på en fjellhytte om vinteren. En av jentene i gruppen skulle ta en annen vei, men kom aldri fram til hytta, og de andre begynner å bli urolige. Senere får de besøk av en turgåer som kommer forbi hytta, spilt av Bjørn Sundquist. Han forteller dem historien om hva som skjedde i området under 2. verdenskrig, da en gruppe tyske nazister kalt "einsatz", ledet av Oberst Herzog, ble stasjonert på Øksfjord like i nærheten. Nazistene både plyndret og voldtok, før lokalbefolkningen gikk lei og gikk til angrep på dem med ljåer, økser og kniver. En gruppe soldater, deriblant Herzog, klarte å flykte opp i fjellene, hvor de senere frøs ihjel. Turgåeren advarer dem mot å bli værende, og at de døde nazistene, som zombier, fremdeles leter etter tyvgodset sitt. Priser og nominasjoner. Død snø var en av de nominerte til folkets Amanda-pris i 2009, samtidig vant den publikumprisen under After Dark filmfestival i Toronto, Canada og var nominert til fire priser under Scream Awards i Los Angeles. Roberto Di Matteo. Roberto Di Matteo (født 29. mai 1970 i Schaffhausen) er en tidligere sveitsisk-italiensk fotballspiller og senere manager for Milton Keynes Dons, West Bromwich Albion og Chelsea. Han har spilt for FC Schaffhausen, FC Zürich, FC Aarau, Lazio og Chelsea. Han har 34 landskamper og to mål for. Han var med i EM 1996 og VM 1998. John Hillerman. John Hillerman (født 20. desember 1932) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent fra rollen som Jonathan Higgins i den kjente amerikanske kriminalserien "Magnum, P.I." Han har også hatt notable roller i kjente filmer som "Blazing Saddles", "Chinatown" og "Sunburn". Hillerman har i løpet av karrieren medvirket i 72 film- og TV-roller. Bakgrunn. Hillerman ble født Denison i Texas og studerte til journalist ved University of Texas at Austin. I 1953 vervet han seg til United States Air Force og nådde sjersjants grad. Det var under denne tiden at han begynte med teater, og etter endt tjeneste i militæret flyttet han til New York City hvor han studerte ved American Theatre Wing. I 1957 begynte han å opptre ved profesjonelle teater. Karriere. Hillerman filmdebuterte i 1970 via en liten birolle i kriminaldramaet "They Call Me MISTER Tibbs!", og TV-debuterte året etter i TV-filmen "Sweet, Sweet Rachel". Utover 1970-tallet hadde han notable roller i filmer som blant annet den romantiske komedien "What's Up, Doc?" (1972), krimkomedien "Tyven som kom til middag" (1973), "Blazing Saddles" (1974), "Chinatown" (1974) og "Sunburn" (1979). I perioden 1975-76 hadde han en fast rolle i dramakrim-serien "Ellery Queen", og i 1977-78 i komiserien "The Betty White Show". I samme periode hadde han gjesteopptredener i kjente TV-serier som blant annet "Kojak" (1974), "Mannix" (1972–75), "Hawaii Five-O" (1976 & 78), "Huset på prærien" (1978) og seks opptredener i komiserien "One Day at a Time" (1976–80). Magnum. Hans karriere nådde nye høyder da han i 1980 fikk den ledende rollen som den småpompøse britiske sersjanten og godsbestyreren Jonathan Higgins i krimserien "Magnum P.I.". Handlinga foregikk på Hawaii og den andre hovedrollen ble spilt av Tom Selleck. Serien skulle vare til 1988 og Hillerman medvirket i 162 episoder. Hans karakter i serien er løst basert på Ian Flemings liv. Rollen som Higgins ble belønnet både med en Emmy og en Golden Globe. Hans film- og TV-karriere etter "Magnum" har vært beskjeden, men en kan nevne flere gjesteopptredener i komiserien "The Hogan Family" (1990–91) og "Murder, She Wrote" (1992). Han hadde sin siste filmrolle i komedien "A Very Brady Sequel" fra 1996. Han pensjonerte seg i 2000 og bor i sin hjemstat Texas. Priser. I 1982 vant Hillerman en Golden Globe og i 1987 en Emmy (begge for "Magnum"). Han har for samme rolle blitt nominert til ytterligere fire Golden Globes og tre Emmy-priser. Tommy Wirkola. Tommy Wirkola (født 1979 i Alta) er en norsk filmskaper og skuespiller. Wirkolas første langfilm var ' fra 2007, som han skrev sammen med Stig Frode Henriksen. De to laget senere grøsserkomedien "Død snø", som hadde premiere på norske kinoer 9. januar 2009. Tommy Wirkola studerte mediefag ved Høgskolen i Finnmark, filmvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer og tok en bachelorgrad i film- og tv ved Bond University i Australia. Herbert Trube. Herbert Lawrence Trube (født 3. september 1886, død 13. juli 1959) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Trube vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under 1908 i London. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i 3 miles lagløp bak Storbritannia, de andre på laget var George Bonhag og John Eisele. Trachylepis seychellensis. "Trachylepis seychellensis" er en skink som er vanlig på Seychellene. Storelva (Tromsø). Storelva er en bydel i Tromsø kommune i Troms. Den ligger sør for Kvaløysletta på østsiden av Kvaløya, og er knyttet til Tromsøya og Tromsø sentrum med Sandnessundbrua. Storelva er en raskt voksende bydel, og har forruten store boligområder også barne og ungdomsskole, videregående skole, butikk, barnehager og idrettshall. Ramø-forliset. Det norske lasteskipet DS «Ramø» ble senket av ei eller to tyske miner og forliste ved Henningsvær i Lofoten 21. april 1946. Femten av mannskapet omkom i ulykken. Flertallet av de omkomne var fra Vestfold. Alle de omkomne unntatt én ble funnet. Skipet hadde under andre verdenskrig seilt for Nortraship og gikk i vanlig trampfart da ulykken skjedde. Skipet. Dampskipet «Ramø» ble bygget ved verftet Eltringhams Ltd. i Willington Quay i England i 1921. Skipet bar navnet DS «Asborg» til 1931 og deretter DS «Speed». I 1933 kjøpte rederiet Rolf Ursin Smith i Oslo skipet og ga det navnet DS «Ramø». Ramø var ikke navnet på ei øy, men forbokstavene til rederfamilien: Rolf, Arne, Marie og Øystein. Det var rederiets eneste skip. Under hele andre verdenskrig seilte «Ramø» for krigsrederiet Nortraship. Skipet klarte seg bra, uten store uhell. Etter en strabasiøs tur i uvær over Nord-Atlanteren kom «Ramø» hjem til Norge ved årsskiftet 1945/46 og anløp Brevik 31. desember 1945 og Tønsberg noen dager senere. Skipet ble liggende for reparasjon og vedlikehold ved Kaldnes Mekaniske Verksted i tre måneder. Under verkstedarbeidet ble blant annet skipets degaussing-anlegg demontert. Degaussing (avmagnetisering) ble brukt for å hindre at magnetiske bunnminer skulle fange opp skipenes magnetfelt og eksplodere når skipene passerte minene, og slike anlegg var påbudt brukt av alle skip i Nortraship-fart under andre verdenskrig. Påbudet ble opphevet da krigen var slutt. (Se også engelsk Wikipedia: Degaussing ship's hulls.) Forliset. 10. april 1946 gikk DS «Ramø» fra Tønsberg med kurs for Vesterålen og Lofoten for å hente saltfisk som skulle fraktes til Hellas. Skipet gikk først til Stokmarknes, så til Brettesnes. Skjærtorsdag 18. april kom «Ramø» til Henningsvær og ankret opp på Gullvikflaket mellom øyene i fiskeværet og Austvågøya. 15. februar 1945 hadde tyske skip lagt ut magnetiske bunnminer tre steder i Lofoten – ved Reine, Steine og Henningsvær. På Gullvikflaket ble det lagt ut sju slike miner. Disse minene var laget slik at de skulle uskadeliggjøre seg selv etter en viss tid, i dette tilfellet senest rundt 1. mai, men dette fungerte ikke. Det ble foretatt minesveiping og undersøking med dykker, uten at noen miner ble funnet, og Gullvikflaket ble åpnet for trafikk 22. november 1945. Mens «Ramø» lå for anker på Gullvikflaket, ble skipet påskeaften 20. april innlastet med saltfisk fra fraktefartøy fra fiskeværet. Innlastingen skulle fortsette 2. påskedag. Rundt klokka 22.00 1. påskedag 21. april eksploderte «Ramø». To eksplosjoner, den ene fra ei magnetisk bunnmine, den andre enten fra skipets dampkjele eller fra ei annen mine, ødela skipet og brakk akterdelen av. Akterdelen sank først, og resten av skipet sank i løpet av kort tid. De 14 av mannskapet som befant seg i akterdelen omkom sannsynligvis momentant. De andre ombord overlevde eksplosjonen og med unntak av én ble de reddet til lands i Henningsvær. Den siste døde før han kunne reddes. Alle de omkomne unntatt én ble funnet; det antas at fyrbøteren som ikke ble funnet kan ha vært på vei til akterskipet da skipet eksploderte. 26 mann befant seg ombord i skipet da ulykken inntraff. Av disse var to loser som hadde vært med fra Kopervik. I tillegg til de 26 hadde én av mannskapet fått påskefri og gått i land på Brettesnes og dratt hjem til Fauske, mens tre hadde dratt inn til Henningsvær samme dag som ulykken skjedde og oppholdt seg i fiskeværet da det smalt. Vraket av «Ramø» ble liggende på sandbunn på 20 meters dybde. Skorsteinen og formasta ble stående opp av havet; i formasta ble det satt opp ei lykt. Skorsteinen ble etter hvert knekt ned av sjøen, mens formasta og brua på skipet ble sprengt bort og berget i 1970. Vraket ble populært blant sportsdykkere, som har tatt med seg mange suvenirer fra vraket. Fem magnetiske bunnminer av samme type som sprengte «Ramø» ble funnet da det på nytt ble søkt etter miner på Gullvikflaket på begynnelsen av 1980-tallet. Monument. Et anker fra «Ramø» ble berget i 1992, og en pengeinnsamling ble satt igang for å sette opp ankeret som monument over skipet i Henningsvær. Monumentet ble avduket 18. april 1993, med de tre fra skipet som fremdeles levde tilstede. Trachylepis wrightii. "Trachylepis wrightii" er en skink som lever på Seychellene. Den finnes kun på øyer med store kolonier med sjøfugler. Joseph Dréher. Joseph Dréher var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Dréher vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under 1908 i London. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i 3 miles lagløp bak Storbritannia og USA, de andre på laget var Paul Lizandier og Louis de Fleurac. På 1500 meter ble han nummer fem i semifinaleheatet og gikk ikke videre til finalen. Paul Lizandier. Paul Lizandier (født 2. desember 1884, død ukjent) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Lizandier vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under 1908 i London. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i 3 miles lagløp bak Storbritannia og USA, de andre på laget var Louis de Fleurac og Joseph Dreher. Louis de Fleurac. Louis Victor Marie Bonniot de Fleurac (født 19. november 1876 i Paris, død 20. mars 1965 i Paris) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London, han deltok også i Ekstralekene 1906 i Athen. De Fleurac vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under 1908 i London. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i 3 miles lagløp bak Storbritannia og USA, de andre på laget var Paul Lizandier og Joseph Dreher. På 1500 meter ble han nummer seks i semifinaleheatet og gikk ikke videre til finalen. NBA All-Star Game Most Valuable Player. NBA All-Star Game Most Valuable Player eller NBA All-Star Game MVP er en årlig pris som deles ut februar til den beste spilleren like etter All-Star-kampen. Prisen har blitt delt ut siden 1953, men i 1999 ble det ikke delt ut noen pris. Vinneren stemmes frem av media. Dersom det blir like mange stemmer på to av spillerne får begge to prisen. Bob Pettit og Kobe Bryant er de eneste personene som har vunnet NBA All-Star Game MVP fire ganger. Oscar Robertson, Michael Jordan og Shaquille O'Neal har vunnet prisen tre ganger, mens Bob Cousy, Julius Erving, Isiah Thomas, Magic Johnson, Karl Malone, Allen Iverson og LeBron James har alle vunnet prisen to ganger. I fire av kampene har det blitt kåret to vinnere: Elgin Baylor og Bob Pettit i 1959, John Stockton og Karl Malone i 1993, Shaquille O'Neal og Tim Duncan i 2000 og Shaquille O'Neal og Kobe Bryant i 2009. Los Angeles Lakers har hatt ti vinnere, mens Boston Celtics har hatt åtte. Vinnere. a> vant prisen i 1988, 1996 og 1998. a> vant prisen i 2002, 2007 og 2009. Han er fortsatt en kandidat til å motta prisen siden han fortsatt er aktiv basketballspiller. Kunstløp under OL. Kunstløp under OL Kunstløp var på det olympiske programmet allerede under sommerlekene i 1908. Både i 1908 i London og i 1920 i Antwerpen var kunstløp en del av sommerlekene. Fra og med 1924 er kunstløp en del av vinterlekene. Kvalifisering. Antallet utøvere under lekene blir fastsatt av den internasjonale olympiske komité. I dag er antallet 30 individuelle deltakere (kvinner og menn), 24 par i isdans og 20 som par. Kunstløpere kvalifiserer seg for de olympiske leker ved å tilhøre et medlemsland i International Skating Union. 80% av deltakerne blir tatt ut til OL etter hvordan de presterte under verdensmesterskapet i kunstløp foregående år. Det største antall deltagere en nasjon kan ha per disiplin er tre. Land kan få to eller tre deltakere ved å få poeng gjennom kunstløpernes plasseringer. Poengene regnes ut i fra summen av plasseringene til landets kunstløpere. Dersom et land bare har en kunstløper eller et lag, må denne utøveren/utøverne havne på topp ti for å få to deltakere i OL. Dersom et land har to utøvere/lag, må disse to kombinert komme på 13. plass eller høyere for å få tre deltakere, eller komme på 28. plass eller høyere for å få to deltakere. De gjenværende plassene blir gitt til en kunstløper/lag fra land som ikke greide å stille med flere deltakere. Flere land som ikke presterte godt nok under verdensmesterskapet året før, får en sjanse til i en internasjonal konkurranse holdt høsten før vinter-OL. I denne konkurranse kvalifiseres det 6 menn og kvinner, 5 isdanspar og 4 par. Landet som arrangerer OL får automatisk en plass i hver grein, dersom landet ikke greide å kvalifisere utøvere på den vanlige måten. Dersom dette er tilfellet, blir det færre plasser å vinne under kvalifiseringskonkurransen på høsten. Det er de nasjonale forbundene som organiserer deltakerne som skal delta under OL. Noen land setter sin lit til resultatene under deres nasjonale mesterskap, mens andre har mer varierte kriterier basert på internasjonale prestasjoner i konkurranser som europamesterskapet og de fire kontinentenes mesterskap. Utvelgelsene varierer fra land til land. Kunstløpere må være eldre enn femten år per 1. juli året før, og være en borger av det landet de representerer for å få delta i OL. Reglene for nasjonalitet er mindre strenge under ISU-mesterskap og derfor kan man noen ganger finne utøvere som har deltatt ved verdens- eller europamesterskap men som ikke får delta under OL. Nikolaj Morilov. Nikolaj Sergejevitsj Morilov (russisk: Николай Сергеевич Морилов; født 11. august 1986 i Perm) er en russisk langrennsløper som har sin styrke i sprint. Morilov debuterte i verdenscupen den 4. desember 2004 på sprinten i Bern og han har deltatt regelmessig siden sesongen 2006/07. Totalt har han hatt 22 starter i verdenscupen. Under 08 vant han en etappe, sprinten i Praha, og han ble nummer fire i kampen om sprinttrøya. Morilov har to mesterskapsmedaljer. Den ene er en sølvmedlaje fra sprintstafetten i Ski-VM i 2007 sammen med Vasilij Rotsjev. Den andre er en bronsemedalje på sprinten i VM i 2009. Hans beste plassering i et verdenscuprenn, når man ser bort fra Tour de Ski, er en tredjeplass fra sprinten i Lahtis den 7. mars 2009. The Birthday Massacre. The Birthday Massacre er et synth-rock band fra Toronto, Canada. De ble offisielt dannet i 1999, da under navnet Imagica, et navn fra en roman av Clive Barker. Historie. Bandet oppstod fra London, Ontario under navnet Imagica. De første medlemmene var: Chibi (vokalist), Rainbow (gitar og programmering), Michael Falcore (gitar) og Aslan (bass). Dank spilte live-keyboard og O.E. live-trommer. De ga ut en demo med syv sanger. I 2001 forlot Dank bandet, og de andre flyttet til Toronto for å begynne med plate-innspilling. Der lagde de enda en demo, denne med fem sanger. Ikke lenge etterpå byttet de navn til The Birthday Massacre. I juli 2002 ga de ut "Nothing and Nowhere". I 2003 ble Adm med i bandet på live-keyboard og Rhim på trommer. Den 20juli 2004 ga TBM ut "Violet", og på slutten av året ga de ut "Nothing and Nowhere" på nytt. Ikke lenge etterpå forlot Adm dem for å jobbe med sine egne prosjekt. Høsten 2004 signa de med Repo Records i Tyskland, og ga ut en forlenget versjon av Violet i Europa. I 2005 signa de med Metropolis Records og ga ut den forlenga versjonen av Violet i USA, Canada, Storbritannia og mesteparten av Sør-Amerika. O-en ble med på live-keyboard og i august startet de med internasjonal turneer til Sveits, Tyskland, Nederland, Ungarn, Tsjekkia og Belgia. De ga også ut en DVD, "Blue", i august. Tidlig i 2006 turnerte TBM i Canada, USA og Mexico. Turnéen het "Broken Minds". De spilte også i Europa sommeren 2006. I juni 2007 begynte TBM å jobbe på et nytt studio-album med canadiske Dave "Rave" Ogilvie. Aslan forlot også bandet, han ble erstattet av tidligere trommis, O.E.. Demoversjonen av den første singelen, "Kill the Lights", ble lagt ut for streaming på VampireFreaks og MySpace. 11 septemper 2007 slapp de "Walking With Strangers" i Nord-Amerika, i Europa 22 september og i Storbritannia 22 oktober. I mai 2008 slapp de "Looking Glass" EP'n, singel nr. 2 fra "Walking With Strangers". 17 juni la de ut på turné med Mindless Self Indulgence og Julien-K. Chanakya. Chanakya (sanskrit: चाणक्य Cāṇakya; født ca. 350 f. Kr., død ca. 283 f. Kr.), ifølge legenden samme person som "Kautilya" (eller muligens "Vishnugupta"), og forfatter til det fra slutten av 300-tallet f.Kr. skrevne verket Arthashastra. Kong Chandragupta Mauryas læremester og statsminister. QXL Auksjon Norge. QXL.no er Norges største nettauksjon med 1,2 millioner medlemmer. Bedriften er en del av Ricardo Group Gmbh som igjen eies av det sørafrikanske mediehuset Naspers Ltd. Nettauksjonsbedriften startet i Norge som «Dinside – auksjon» i 1999, en del av Allergruppen. Den var da en del av Dot com-boblen, men klarte seg gjennom de tøffe tidene som fulgte. Selskapet er en markedsplass der en kan selge nye eller gamle varer. I tillegg til auksjoner tilbyr selskapet også fastprisannonser, en form for rubrikkannonser. For oversiktens del, er siden delt opp i kategorier. I 2010 er det også lansert en egen side for nettbutikker som vil selge på QXL, og i 2012 ble det lansert en egen QXL nettbutikk med over 50 tusen produkter. QXL fikk i 2007 Gulltaggen for beste norske E-handelsside, og er Norges nest største markedsplass kun slått av FINN.no. Freestyle under vinter-OL. Freestyle under vinter-OL Freestyle ble første gang arrangert under vinterlekene i 1992 i Albertville. Det ble arrangert kulekjøring for menn og kvinner. Freestyle var med som demonstrasjonssport i 1988 med konkurranser i kulekjøring, hopp og ballett. Hopp og ballett var også med som demonstrasjonsøvelser i 1992. Ballett er ikke lenger en del av øvelsene i internasjonale konkurranser i freestyle. Medaljefordeling. "Kursiv skrift" angir nasjoner som ikke lenger eksisterer Presidentvalget i USA 1816. Presidentvalget i USA i 1816 kom på slutten av demokratrepublikaneren James Madisons andre periode som president. Føderalistpartiet var i ferd med å bryte sammen, og mange så utenriksminister James Monroes seier ved valget som gitt på forhånd. Madison vant da også valget med god margin, han fikk 183 av 217 mulige valgmannsstemmer. Bakgrunn. De siste fire årene var dominert av den britisk-amerikanske krigen. Selv om den ikke hadde endt med seier, var det amerikanske folk likevel fornøyd med at det endelig var fred, en fred Det demokratisk-republikanske partiet fikk mye av æren for. Føderalistene hadde tapt grunn på grunn av deres motstand mot krigen og snakk om utmeldelse av New England fra de forente stater. Videre hadde president Madison overtatt flere av de politiske idéene til Føderalistpartiet, så som en statsbank og tariffreguleringer, noe som ga føderalistene få saker å gå til valgkamp på. Hanno sjøfareren. Kart over Hanno sjøfarerens reiserute. Hanno sjøfareren var en karthagener som levde i det 6. århundre f.Kr. Han er mest kjent for sin oppdagelsesferd langs kysten av Afrika. Tilnavnet «sjøfareren» skiller denne Hanno fra flere andre karthagenere med samme navn, som den kanskje bedre kjente Hanno den store. Hanno sjøfareren skal ha ledet en flåte på seksti skip gjennom Gibraltarstredet og ned langs Afrikas atlanterhavskyst helt til dagens Nigeria. Han skal ha grunnlagt eller befolket flere karthagenske kolonier på reisen. ACVA Båt. ACVA Båt AB ble i 1970 etablert av Lars-Olof Norlin i Nyköping. ACVA er en forkortelse av Allegro, Cresendo, Vivace og Adagio. På det travleste bygget verftet mer enn 100 båter i året og i 1974 bygget de ut verftet med enda en bygning. Aking under vinter-OL. Aking under vinter-OL Aking har vært på det olympiske programmet siden vinterlekene i Innsbruck i 1964 med konkurranser for både menn og kvinner. Øvelser. "Teknisk sett kan øvelsen Dobbel bestå av enten to menn, to kvinner eller en av hver. Men stort sett er det to menn som deltar." Rustbeltet. Rustbeltet er et område i deler av det Nord-østre USA, Midt-Atlantiske USA og deler av øvre midtvesten. Regionen kan generelt bli definert som området som begynner vest for BosWash-korridoren og vestover til Minnesota, spesielt byen Duluth og Iron Range. Fordi områdets økonomi ble definert av stålindustrien og annen tungindustri, blir Minnesota med sine massive jernutvinningsoperasjoner, ofte regnet som begynnelsen av Rustbeltet. Området rundt Eriesjøen blir gjerne kalt kjernen av Rustbeltet. Regionen går sør mot kullutvinningsregionene i Appalachene, nord til De store sjøer og omfatter også områder i sørlige Ontario og Quebec i Canada. Økonomisk aktivitet i Rustbeltet står for en betydelig del tungindustrien og produksjonsindustrien i amerikansk økonomi. Betegnelsen "Rustbeltet" kommer av kollapsen i stålindustrien, restrukturering og tap av hundretusenvis av arbeidsplasser i regionen. Omlegging av industrien har gitt mange arbeidsplassene i regionen, (spesielt i Pittsburgh, Buffalo, Duluth, Twin Cities, Detroit, Toledo, Cleveland, Youngstown, Erie og Gary, kjernen av kontinentets bilindustri) valget mellom å fornye seg, eller legges ned. Luis Donaldo Colosio. Luis Donaldo Colosio Murrieta (født 10. februar 1950, død 23. mars 1994) var en meksikansk politiker. Colosio var presidentkandidat for Partido Revolucionario Institucional i 1994, men ble myrdet under valgkampen i Tijuana. Colosio ble født inn i en familie med en lang politisk arv i Magdalena de Kino, Sonora. Colosio Murrieta var etterkommer av italienske immigranter, som slo seg ned i de landlige områdene nordvest i Mexico, i det området som i dag heter Sonora. Colosio Murrieta studerte ved Instituto Tecnológico y de Estudios Superiores de Monterrey, bedre kjent under initialene ITESM, hvoretter han begynte sin politiske karriere da han ble medlem av Institutional Revolutionary Party (PRI) i 1972. Senere gjennomførte Colosio videreutdanning ved Northwestern University i USA og han var del av forskjellige forskningsarbeider ved International Institute for Applied Systems Analysis i Østerrike før han vendte tilbake til Mexico, utdannet som økonom. I 1979 sluttet Colosio seg til det meksikanske departementet for budsjett og planlegging i henhold til daværende president Carlos Salinas. Colesio ble valgt inn til den meksikanske Kongressen som den føderale nestleder for hjembyen i 1985, og i 1987 ble Colesio valgt til å tjene i National Executive Committee. Under valget i 1988 ble Colosio valgt inn i Senatet, som representant for Sonora. Den 23. mars 1994 under presidentvalget i Lomas Taurinas, et fattig nabolag i Tijuana ble Colosio skutt i hodet med tre skudd fra svært kort avstand. Det var ingen utenlandsk pressedekning av dette arrangementet til tross for at det skjedde bare noen få mil sør for San Diego i California. Colosio kollapset, og ble senere kjørt til byens største sykehus. Hans død ble annonsert noen timer senere. Den antatte drapsmannen, Mario Aburto Martinez, ble arrestert på åstedet og han aldri vaklet fra hans historie om at han hadde utført udåden helt alene. Likevel finnes det fremdeles mange teorier rundt mordet på Colosio. Myndighetene ble kritisert av den dårlige håndteringen av den antatte drapsmannen og det ble sådd tvil om Aburto Martinez var den virkelige morderen. Et år etter attentatet på Colesio, døde hans kone, Laura Riojas, av kreft. Colosio`s far var fast bestemt på å avdekke hva han sterkt mistenkte var skjulte sannheter bak hans sønns veldig offentlige mord, og i 2004 publiserte han en bok om drapet på sønnen. Roger E. Mosley. Roger E. Mosley (født 18. desember 1938) er en amerikansk skuespiller som er best kjent fra rollen som helikopterpiloten Theodore 'TC' Calvin i den kjente amerikanske krimserien "Magnum, P.I." Mosley har (per 2008) medvirket i over 60 film- og TV-serier. Bakgrunn. Mosley vokste opp i bydelen Watts i Los Angeles, California, som på den tiden var en av byens farligste strøk. I 1974 grunnla han Watts Repertory Company. Karriere. Mosley TV-debuterte i 1971 via en gjesterolle i krimserien "Cannon", og filmdebuterte året etter i en liten birolle i kriminalfilmen "Politidistrikt L.A. Øst" ("The New Centurions"). Utover 1970-tallet hadde han notable roller i filmer som blant annet kriminaldramaet "The Mack" (1973), actionfilmen "McQ" (1974), den musikalske actionkomedien "Darktown Strutters" (1975), "Stay Hungry" (1976), "Semi-Tough" (1977) og actiondramaet "Menn av stål" ("Steel") (1979). Han hadde i samme periode gjesteopptredener i kjente TV-serier som "Night Gallery" (1971 & 72), "Kojak" (1974), "McCloud" (1975), "Baretta" (1975), "The Rockford Files" (1977), "Starsky and Hutch" (1977 & 79) og miniserien ' (1979). Man kan også nevne hans sentrale rolle i TV-filmen "The Jericho Mile" fra 1979. Hans karriere nådde nye høyder da han i 1980 fikk rollen som helikopterpilot Theodore 'TC' Calvin i den kjente amerikanske krimserien "Magnum, P.I.". Mosley spilte rollen helt til seriens slutt i 1988. Hans karriere etter det har vært av en mer beskjeden art, men en kan nevne sentrale biroller i filmer som actionthrilleren "Farlig beskytter" ("Unlawful Entry") (1992) med Kurt Russell i hovedrollen, og actionthrilleren "Pentathlon" (1994) med Dolph Lundgren. En må også nevne at han i perioden 1999-00 hadde en fast rolle i komiserien "Rude Awakening", samt flere gjesteopptredener i den sportsrelaterte komiserien "Hangin' with Mr. Cooper" (1992–93). Det kan også nevnes at han i 2000 hadde en gjesteopptreden i actionserien "Walker, Texas Ranger". Etter år 2000 har han utelukkende spilt i TV-produksjoner. I 2007 hadde han en gjesteopptreden i serien "Las Vegas". Europavei 81. Europavei 81 går mellom Mukatsjevo i Ukraina og Constanța i Romania. Veiens lengde er rundt 990 km. Hele traséen: Mukatsjevo – Halmeu – Satu Mare – Zalău – Cluj-Napoca – Turda – Sebeș – Sibiu – Pitești – București – Lehliu – Fetești – Cernavodă – Constanța Lower Dibang Valley (distrikt). Lower Dibang Valley er et distrikt i den indiske delstaten Arunachal Pradesh. Distriktets hovedstad er Roing. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 945 i 2011 mot 955 i 2001. Arthur Hoffmann. Arthur «Aute» Hoffmann (født 10. desember 1887 i Danzig, død 4. april 1932 i Hamburg) var en tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Hoffmann vant en olympisk sølvmedalje under OL 1908 i London, han var med på det tyske laget som kom på andre plass i den olympiske stafetten. De to første etappene var på 200 meter siden en etappe på 400 meter og siste etappen var 800 meter. Hoffmann løp første etappe og siden Hans Eicke, Otto Trieloff og Hanns Braun på fjerde og siste etappe. De fikk tiden 3.32,4, tre sekunder svakere tid enn gullvinnerne fra USA. Hoffman deltok også på både 100- og 200 meter individuelt men klarte ikke å kvalifisere seg for finalene. I lengdehopp kom han på femtende plass. Thomas Staughton Savage. Thomas Staughton Savage (1804–1880) var en amerikansk prest, misjonær, lege og biolog, kjent for å ha gitt navn til arten gorilla. I 1836 ble Savage sendt som misjonær til Liberia. Under oppholdet fikk han hodeskallen og andre bein fra en ukjent primat. Sammen med Jeffries Wyman ga han i 1847 arten det vitenskapelige navnet "Troglodytes gorilla", som vi i dag kjenner som den vestlige lavlandsgorillaen. Presidentvalget i USA 1820. Presidentvalget i USA i 1820 var det tredje og siste presidentvalget i USAs historie hvor en kandisat i praksis ikke hadde motstand i valgkampen (de to forrige var valgene i 1789 og 1792 hvor George Washington ble valgt uten å ha hatt motstandere). Føderalistpartiet var i det store og hele ute av politikken fra 1816 av, USA hadde dermed bare ett parti å regne med til valget. President James Monroe og visepresident Daniel D. Tompkins ble gjenvalgt uten å møte motstand, og ble sittende også i perioden 1821 – 1825. Hans Eicke. Hans Eicke (født 1. desember 1884 i Berlin, død 22. august 1947 i Berlin) var en tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Eicke vant en olympisk sølvmedalje under OL 1908 i London, han var med på det tyske laget som kom på andre plass i den olympiske stafetten. De to første etappene var på 200 meter siden en etappe på 400 meter og siste etappen var 800 meter. Arthur Hoffmann løp første etappe og siden Eicke, Otto Trieloff og Hanns Braun på fjerde og siste etappe. De fikk tiden 3.32,4, tre sekunder svakere tid enn gullvinnerne fra USA. Eicke løp også 100 meter individuelt men klarte ikke å kvalifisere seg for finalen. Skeleton under vinter-OL. Skeleton under vinter-OL Skeleton er en variant av aking der man aker ned banen med hodet først liggende på magen, i motsetning til sporten aking der man aker ned med beina først liggende på ryggen. Skeleton er arrangert fem ganger, i 1928, 1948 (begge i St. Moritz) med konkurranser for menn, 2002 i Salt Lake City, i 2006 i Torino og i 2010 i Vancouver med konkurranser for både menn og kvinner. Otto Trieloff. Otto Paul Trieloff (født 17. november 1885 i Duisburg, død 6. juli 1967 i Essen) var en tysk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Trieloff vant en olympisk sølvmedalje under OL 1908 i London, han var med på det tyske laget som kom på andre plass i den olympiske stafetten. De to første etappene var på 200 meter siden en etappe på 400 meter og siste etappen var 800 meter. Arthur Hoffmann løp første etappe og siden Hans Eicke, Trieloff og Hanns Braun på fjerde og siste etappe. De fikk tiden 3.32,4, tre sekunder svakere tid enn gullvinnerne fra USA. Trieloff løp også 400 meter individuelt men klarte ikke å kvalifisere seg for finalen. Bobsleigh under vinter-OL. Bobsleigh under vinter-OL Bobsleigh har blitt arrangert siden de første vinterlekene i 1924 i Chamonix, bortsett fra lekene i Squaw Valley i 1960 fordi man ved å ikke arrangere bobsleigh sparte inn på anleggskostnadene. Bobsleigh for kvinner kom med på programmet først under vinterlekene i 2002 i Salt Lake City. DS «Ramø». Ramø Cannon. "Cannon" var en amerikansk kriminalserie som gikk på CBS fra 1971 til 1976. Hovedrollen som Frank Cannon ble spilt av William Conrad. Serien var produsert av Quinn Martin. "Cannon" ble en internasjonalt kjent serie og gikk på TV i en rekke land. Den hadde premiere på NRK "Detektimen" den 4. mai 1973 og gikk til mai 1975. Den ble sendt på TVNorge på 1990- og 2000-tallet. I 1980 fikk serien en oppfølger i TV-filmen "The Return of Frank Cannon". Handling. Seriens handling var lagt opp rundt de kriminalsakene som den overvektige privatdetektiven Cannon fikk i oppdrag å løse. Cannon hadde bakgrunn som politimann, men startet siden som privatdetektiv. Hans metoder for å løse sakene var høyst ukonvensjonelle. Priser og nominasjoner. Serien ble indirekte nominert til to Emmy-priser og tre Golden Globes. DVD. Seriens første sesong ble utgitt på DVD i 2008 (region 1). Andre sesong blir utgitt senhøsten 2008. Peder Hansen (guvernør). Peder Hansen (født 27. november 1798 i Aalborg, Danmark, død 1. september 1880 i København, Danmark) var en dansk guvernør i Dansk Ostindia og Dansk Vestindia. Studerte ved Latinskolen i Aalborg i 1817. Tok i 1822 teoretisk juridisk eksamen og i 1825 praktisk juridisk eksamen. Begynte å jobbe hos Rentekammerets danske Kancelli i 1824. Deretter reiste han til den danske kolonien Trankebar i India, hvor han i 1826 ble fullmektig hos koloniledelsen og fra 1828 kongelig kasserer. I 1831 ble han kirkeverge og fattigforstander og fra 1833 andre regjeringsråd, guvernementssekretær, overformynder og notarius publicus i Trankebar. I 1834 ble han første regjeringsråd, justitiarius og skifteforvalter. I 1838 ble han sjef for Frederiksnagore og ble i 1841 utnevnt til guvernør i Dansk Ostindia. I 1845 ble Dansk Ostindia solgt til Det britiske Ostindiske kompani og Hansen ble dermed koloniens siste danske guvernør. Etter overleveringen av kolonien til engelskmennen reiste han på oppdrag fra den danske regjering til Kina hvor han opprettet flere danske konsulater. I 1846 vendte han tilbake til København og ble året etter avskjediget som guvernør med ventelønn. I 1848 ble han som regjeringskommissær og midlertidig guvernør sendt til Dansk Vestindia i forbindelse med et slaveopprør i kolonien. Han ble i 1851 avløst av Hans Ditmar Frederik Feddersen. I 1854 ble han valgt inn i Riksdagen for Aalborg Amts andre valgkrets og representerte denne til 1861. Peder Hansen ble i 1845 utnevnt til kommandør av Dannebrog. Pál Simon. Pál Simon (født 31. desember 1881 i Budapest, død 25. februar, 1922 i Budapest) var en ungarsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Simon vant en olympisk bronsemedalje under OL 1908 i London, han var med på det ungarske laget som kom på tredje plass i den olympiske stafetten, bak USA og Tyskland. De to første etappene var på 200 meter siden en etappe på 400 meter og siste etappen var 800 meter. Simon løp første etappe og siden Frigyes Wiesner, József Nagy og Ödön Bodor på fjerde og siste etappe. De fikk tiden 3.32,5 et tiendedels sekund bak Tyskland og 3,1 sekund svakere tid enn gullvinnerne fra USA. Simon deltok også på både 100- og 200 meter individuelt men klarte ikke å kvalifisere seg for finalene. Catherine Hardwicke. Cathrine Hardwicke (født 21. oktober 1955) er en amerikansk filmregissør. Hun står blant annet bak Lords of dogtown, og Twilight som er regnet som hennes største suksess. Frigyes Wiesner. Frigyes Mezey-Wiesner (født 26. september 1887, død 22. mars 1938 i Budapest) var en ungarsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Wiesner vant en olympisk bronsemedalje under OL 1908 i London, han var med på det ungarske laget som kom på tredje plass i den olympiske stafetten, bak USA og Tyskland. De to første etappene var på 200 meter siden en etappe på 400 meter og siste etappen var 800 meter. Pál Simon løp første etappe og siden Wiesner, József Nagy og Ödön Bodor på fjerde og siste etappe. De fikk tiden 3.32,5 et tiendedels sekund bak Tyskland og 3,1 sekund svakere tid enn gullvinnerne fra USA. Wiesner deltok også på både 100- og 200 meter individuelt men klarte ikke å kvalifisere seg for finalene. József Nagy. József Nagy (født 2. oktober 1881, død ukjent) var en ungarsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Nagy vant en olympisk bronsemedalje under OL 1908 i London, da han var med på det ungarske laget som kom på tredje plass i den olympiske stafetten, bak USA og Tyskland. De to første etappene var på 200 meter siden en etappe på 400 meter og siste etappen var 800 meter. Pál Simon løp første etappe, og siden Frigyes Wiesner, Nagy og Ödön Bodor på fjerde og siste etappe. De fikk tiden 3.32,5, et tiendedels sekund bak Tyskland og 3,1 sekund svakere tid enn gullvinnerne fra USA. Nagy deltok også på 100- og 800- og 1500 meter individuelt, men klarte ikke å kvalifisere seg for finalene på noen av distansene. Distraksjon. Distraksjon betyr "avledning" ("dis-traksjon") "forskyvning sidelengs". Uttrykket brukes i forbindelse med at det å nå et bestemt mål, ofte bygger på at det må gjøres noe med noe annet først. I den grad dette «annet» ikke helt kan sies å være relevant til måloppnåelsen, er det en distraksjon. Eksempler kan være at en leser en spennende bok, mens bevisstheten blir fanget av en flue som setter seg på nesen, eller hærføreren som ikke kan dra i felten uten å ta farvel en gang til med sin skjønne fru. For tenåringer er ofte personer av det motsatte kjønn distraherende. Å være distré er å ha hodet fullt av noe som for en selv er vesentlig til fortrengsel for kanskje vel så viktige gjøremål. Det klassiske eksempel finnes i en gammel tegneserie om Professor Tanke, som nok har fått med seg at det er meldt regn, slik at han både har iført seg kalosjer og paraply – men har glemt buksene. Kortbaneløp på skøyter under vinter-OL. Kortbaneløp på skøyter under vinter-OL Kortbaneløp på skøyter ble første gang arrangert under vinterlekene i 1992 i Albertville med øvelser for både menn og kvinner. Kortbaneløp var også demonstrasjonssport under lekene i Calgary i 1988. Konkurransene foregår på ishockeyrink (111,12 meter pr. runde) og man benytter modifiserte hurtigløpsskøyter. Konkurransene avvikles med puljevis fellesstart. Emu-krigen. Emu-krigen var en uke lang millitæraksjon i Australia i november 1932. Det hadde vært en lang og tørr sommer for emuene, og de gått amok og forsynt seg av bøndenes avlinger i Vest-Australia. Det australske folk så på dette som et problem, og gikk naturligvis til krig mot emuene. En australsk artilleritropp under ledelse av major Meredith bevæpnet seg med to Lewis maskingevær og 10 000 kuler og gikk til angrep. Etter en uke, ble krigen avsluttet og ikke mer enn 12 av de omtrent 20 000 dyrene ble drept. Major Meredith svarte på dette ved å sammenligne emuene med Zuluene slik: «if we had a military division with the bullet-carrying capacity of these birds, it would face any army in the world. They could face machine guns with the invulnerability of tanks. They are like Zulus...» Ödön Bodor. Ödön Bodor (født 24. januar 1882 i Kapuvár, død 22. januar 1927 i Budapest) var en ungarsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1912 i Stockholm. Bodor vant en olympisk bronsemedalje under OL 1908 i London, han var med på det ungarske laget som kom på tredje plass i den olympiske stafetten, bak USA og Tyskland. De to første etappene var på 200 meter siden en etappe på 400 meter og siste etappen var 800 meter. Pál Simon løp første etappe og siden Frigyes Wiesner, József Nagy og Bodor på fjerde og siste etappe. De fikk tiden 3.32,5 et tiendedels sekund bak Tyskland og 3,1 sekund svakere tid enn gullvinnerne fra USA. Bodor deltok også på 800- og 1500 meter individuelt, han kom på fjerde plass på 800 meter og på 1500 meter klarte han ikke å kvalifisere seg for finalen. Pterostichus nigrita. "Pterostichus nigrita" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Pterostichus nigrita" finnes i nesten hele Europa, i Asia og Nord-Afrika. Finnes i Norge Utseende. "Pterostichus nigrita" kan variere mellom 9-13 mm lengde. Fargen er svart, litt glinsende, men ikke klart metallisk. Den ligner "Pterostichus melanarius", med kan skilles fra denne på at dekkvingene har hver tre (ikke to) groper med en børste (børstepunkt), nær det tredje rillemellomrom. Den har fullt utviklede flygevinger og kan fly. Brystskjoldet har to tydelige groper i hvert bakhjørne, selve hjørnet har et lite tannformet utstikk. Levevis. "Pterostichus nigrita" lever på steder med mye vegetasjon, i kjerr og urterike enger. Finnes ofte nær vassdrag. Larvene og de voksne (imago) lever som predatore. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Kalosjer. a>. For å spare plass kan gummiskoene brettes sammen. Kalosjer, også kalt gummisko, er fottøy eller skoovertrekk laget av gummi. De tres utenpå vanlige sko for å beskytte dem og føttene mot fuktighet utendørs. Navnet har opphav i tidligere tiders tresandaler som ble brukt som undersko mot søle og regn. Betegnelsen "kalosje" brukes også om futteral til skøytestål og den delen av en gummistøvel som er nærmest sålen. Historikk. Kalosjer er gummisko til utendørsbruk, gjerne som overtrekk over vanlige sko. De skal komme fra Nord-Amerika. Gummistøvler ble for øvrig satt i produksjon i Frankrike i 1853. Skärgårdsflottan. Skisse av et fartøy i den svenske skjærgårdsflåten, fregatten «Ingeborg» av Udema-klassen, spesielt for mange av disse fartøyene var at man kunne ro dem hvis det ikke var vind til å seile Skärgårdsflottan eller "arméns flotta" var en våpengren i Sverige i årene 1756-1826 og besto av fartøyer som kunne navigere og kjempe i den svenske skjærgården, både i den svenske og den finske delen av riket. Skärgårdsflottans største seier var slaget ved Svensksund i 1790 hvor en større russisk styrke ble slått. I 1826 ble skärgårdsflottan lagt inn under den svenske marinen og i 1871 ble den helt lagt ned. Pterostichus niger. "Pterostichus niger" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Pterostichus niger" finnes i nesten hele Europa, østover i Asia. Den finnes også i Norge. Utseende. "Pterostichus niger" er 15-20 mm lang og den største arten blant de nordiske artene i slekten "Pterostichus". Fargen er kullsvart, litt glinsende, men ikke klart metallisk. Brystskjoldet har to tydelige groper i hvert bakhjørne, selve hjørnet har et lite tannformet utstikk. Dekkvingene har tydelige lengde riller. Den har fullt utviklede flygevinger og kan fly. Den ligner på "Pterostichus melanarius", men er noe flatere, ikke så rund i formen, samt at det ytterste mellomrom mellom rillene på dekkvingene er bredere. Levevis. "Pterostichus niger" lever i åpene lokaliteter, såvel i villahager som i løvskog. Den finnes også opp i fjellet. Larvene og de voksne (imago) lever som predatore. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Harry Kerr. Edward Henry «Harry» Kerr (født 28. januar 1879 i Taranaki på New Zealand, død 17. mai 1951) var en newzealandsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og konkurrerte for Australasia. Kerr vant en olympisk bronsemedalje i friidrett under OL 1908 i London. Han kom på tredje plass på 3500 meter kappgang, bak George Larner og Ernest Webb begge fra Storbritannia. Nordiske deltagere ved EM i friidrett i 1934. Nordiske deltagere ved EM i friidrett 1934 som ble avholdt 7. til 9. september 1934 i Torino, Italia. Det ble bare arrangert mesterskap for herrer. Det har bortsett fra norske deltagere bare vært tilgjengelig informasjon om deltagere i finalene. __TOC__ Allianseidrettslaget Skeid. Allianseidrettslaget Skeid er en idrettsklubb fra Oslo. Klubben ble stiftet 1. januar 1915, og fikk sitt nåværende navn i 1925, da klubbene Ski og Fotballklubben Frem 1914 (Frem 1914) og Kristiania Ballklubb slo seg sammen. Klubben er knyttet til strøket Torshov i bydel Sagene. I dag driver allianseidrettslaget Skeid organisert idrett innen fotball, bandy og ski. Tidligere sto også ishockey på programmet. I 1950 hadde Skeid lag i hovedserien for både fotball, bandy og ishockey. Skeids fotballdrakter er røde og blå (rød drakt og blå shorts), mens klubbens logo er svart og gul. Grunnen til dette stammer fra da Kristiania BK og Frem 1914 slo seg sammen i 1925. Fargen på fotballdraktene, rødt og blått, kommer fra Kristiania Ballklubb, mens klubbmerket og vinteridrettene bruker gult og svart, som opprinnelig var fargene til Frem 1914. Mest kjent er Skeid for sin fotballavdeling. Skeids A-lag for herrer ble seriemestre i fotball i 1966, og har ni cupmesterskap, i 1947, 1954, 1955, 1956, 1958, 1963, 1965 og 1974. I 2011 ligger Skeid Fotball i 2. divisjon etter nedrykk fra 1. divisjon i 2009. Skeid Fotballs trener er Ole-Kristian Vikan. Skeid har hatt bandy på programmet siden 1930 og ble seriemestre i 89-sesongen. James Clarke. James Michael Clarke (født 6. oktober 1874, død 29. desember 1929) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Clarke vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget "Liverpool-politiet" som kom på andre plass i tautrekkingkonkurransen. De vant over Sverige i semifinalen men tapte finalen til "City of London Police". Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag. Polykromi. Polykromi (fra gresk πολυχρωμία, πολύ = "mange" og χρώμα = "farge") er et begrep som benyttes for å beskrive bruken av farger til utsmykking av skulpturer og arkitektoniske objekter, spesielt i sammenheng med bestemte stiler i arkitektur, keramikk og skulptur med flere farger. Det motsatte begrepet er monokromi. Klassisk arkitektur. Et tidlig eksempel på polykromisk dekorasjon finnes i Parthenon på toppen av Akropolis i Athen. På den tiden da oldstidsinteressen i Europa tok til på 1700-tallet hadde imidlertid malingen på de klassiske bygningene og statuene helt falmet og forsvunnet. Oldtidssamlerne og de kulturinteressertes første inntrykk av de antikke greske ruinene var av en ren, klassisk skjønnhet kun gjennom form og komposisjon, totalt uforstyrret av kraftige farger, og det var dette inntrykket som dannet grunnlaget for nyklassisismen og dennes arkitektur. En del klassisister som Jacques Ignace Hittorff oppdaget spor av maling på den klassisiske arkitekturen og det opprinnelige inntrykket ble langsomt korrigert, i det minste i den akademiske verden. Godtagelsen av farger ble senere akselerert av observasjon av spor av farger via mikroskop og andre midler, noe som gjorde det mulig å rekonstruere de antikke verkene i deres opprinnelig hensikt langt mer nøyaktig enn hva Hittorff og hans samtidige var i stand til. Et eksempel på klassisk gresk arkitektonisk polykromi kan bli sett i en kopi i full størrelse i Nashville, Tennessee, USA. Klassisk kunst. En del tidlige polykromisk keramikk og steintøy har blitt utgravd på den minoiske sivilisasjonen på Kreta, eksempelvis ved bronsealderens Phaistos. Antikkens greske skulpturer var malt i sterke farger. Fargene var hyppig begrenset til de delene som avbildet klær, hår, våpen og lignende, mens huden ble etterlatt i den naturlige fargen fra steinen. Men skulpturene kunne også være helt og holdent dekket av farger. Malte greske statuer ble ikke kun sett på som en forsterkning av deres skulpturelle form, men hadde også karakter av en egen stilart. Eksempelvis, de pedimentale statuene på Afaiatempelet på øya Egina har nylig blitt demonstrert at de var malt i heftige og omfattende mønstre, og avbildet blant annet detaljerte mønstre på klærne. Polykrome steinskulpturer hadde sin parallell ved bruken av ulike materialer for å framheve hud, klær og andre detaljer i kryselefantinstatuer, og ved å bruke ulikt metall i kostbare bronsestatuer for å framheve lepper, brystvorter, tenner og øyne, eksempelvis ved statuegruppen "Riacekrigerne". Også senere epoker kunne skape polykrome statuer, skjønt det var ikke så vanlig, eksempelvis den spanske kunstneren Juan Martínez Montañés på 1600-tallet under barokken. Leeds United AFC. Leeds United Association Football Club er en engelsk profesjonell fotballklubb fra byen Leeds i regionen Yorkshire og Humber. Klubben spiller i The Championship. Klubben kalles av de fleste bare «Leeds» eller «United», men går også under kallenavnene «The Whites» eller «The Peacocks». Hjemmekampene spilles på stadionet Elland Road. Leeds hadde sin storhetsperiode 1965-75, da klubben vant flere trofeer i England og Europa. En sportslig god periode rundt århundreskiftet ble avløst av økonomisk kollaps og nedrykk, først til The Championship og så til League One i 2007. I 2009/10-sesongen rykket klubben opp igjen til The Championship. Leeds Uniteds tidlige historie. Klubben ble stiftet i 1919 etter at forløperen Leeds City ble tvangsoppløst av The Football League. Årsaken var anklager om ulovlige pengeutbetalinger til spillere under første verdenskrig. Den 4. oktober 1919 spilte Leeds City sin siste kamp borte mot Wolverhampton. Resultatet ble 4-2 til Leeds. Leeds lå etter den kampen på 10. plass i 2. divisjon, og hadde et lovende lag på gang. Laget ble senere solgt spiller for spiller og spredt for alle vinder. I 1920 ble den nye Leeds United valgt inn igjen i Football League, og spilte i 2. divisjon. I 1924 vant klubben mesterskapet og rykket opp til 1. divisjon. Leeds klarte imidlertid ikke å etablere seg der, og rykket ned igjen i 1926/27-sesongen. Klubben førte så en heistilværelse mellom de to øverste divisjonene i noen år, men spilte i 1. divisjon fra 1932 fram til seriespillet ble avbrutt av andre verdenskrig. I den første sesongen etter krigen rykket Leeds igjen ned til 2. divisjon, der de ble værende helt til et nytt opprykk i 1956. Men i 1959 bar det igjen ned til 2. divisjon. Storhetstid under Don Revie. Den tidligere engelske landslagspilleren Don Revie overtok som manager i mars 1961. På grunn av økonomiske problemer i klubben hadde Revie en tung 1961/62-sesong, og bare en seier i siste kamp reddet laget fra nedrykk til 3. divisjon. To år senere var alt mye lysere for klubben og Leeds var igjen klar for Englands øverste divisjon. De neste ti årene kan betegnes som Leeds' storhetstid med blant annet to ligamesterskap (1968/69 og 1973/74). Mellom 1965 og 1974 ble Leeds aldri dårligere enn nummer fire i ligaen, og vant også FA-cupen (1972) og ligacupen (1968). I Europa vant de Messebycupen (forløperen til UEFA-cupen) i 1968 og 1971. I Revie-perioden kom Leeds på andreplass i ligaen ikke mindre enn fem ganger og tapte tre FA-cup-finaler, en finale i Cupvinnercupen og en Messebycup-finale. I Revies siste sesong som manager spilte laget de første 29 seriekampene uten å tape, og ble ofte kalt «Super Leeds» i denne perioden. Revie forlot Leeds etter 1974-sesongen for å ta over det engelske landslaget. I 1970 så 136 505 tilskuere Europacup-semifinalen mellom Celtic og Leeds United på Hampden. Det er rekord for en kamp organisert av UEFA. Den neste manageren i Leeds var kontroversielle Brian Clough. Han hadde hatt stor suksess med Derby County, men fikk sparken i Leeds United etter 44 turbulente dager. Den tidligere engelske landslagskapteinen Jimmy Armfield overtok og ledet Revies aldrende stjernelag helt til finalen i Europacupen for serievinnere (forløper for Mesterligaen) i 1975. Leeds tapte finalen 28. mai 1975 mot Bayern München på Parc des Princes stadion i Paris med 0-2. Dystert 80-tall, godt comeback. Klubben holdt seg i 1. divisjon i andre halvdel av 1970-tallet, men oppnådde ikke like gode plasseringer som under Revie. I sesongen 1981/82 rykket Leeds ned fra 1. divisjon og resten av 80-tallet ble de værende i 2. divisjon. Howard Wilkinson som ble ansatt som manager i oktober 1988, greide å få laget tilbake til toppdivisjonen i 1990. Her gikk det bedre enn de aller fleste hadde trodd, og i 1991/92 ble Leeds igjen engelsk ligamester – klubbens foreløpig siste seriemesterskap. Sesongen etter la Det engelske fotballforbundet (FA) om ligasystemet i England og kalte den øverste divisjonen for Premier League. Leeds ble i den øverste divisjonen i 14 år før den etter 2003/04-sesongen igjen rykket ned til det som nå var blitt Football League Championship. Selv om klubben ikke vant ligamesterskapet i løpet av disse årene, slo den allikevel godt fra seg. Europeisk suksess og økonomisk sammenbrudd. Leeds' sportslig beste periode i nyere tid var utvilsomt da Peter Ridsdale var styreformann og David O'Leary manager på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Ridsdale satset nærmest alt på at Leeds skulle bli Englands beste lag og i tillegg erobre Europa gjennom spill i Mesterligaen. For å klare dette investerte Ridsdale i dyre spillere som Rio Ferdinand, Robbie Keane, Olivier Dacourt og Mark Viduka. Sesongen 1999/2000 klarte Leeds å kvalifisere seg til Mesterligaen etter at de endte på en sterk tredjeplass i Premier League. I Mesterligaen ble Leeds den store overraskelsen i 2000/01-sesongen, og spilte seg helt frem til semifinalen. Spanske Valencia CF ble for sterke, og Leeds tapte 0-3 sammenlagt. Men O'Learys unge lag hadde skaffet seg stor respekt både i England og i resten av fotball-Europa, og fremtiden så lys ut. Trodde alle… Men styreformann Ridsdale hadde, i sin iver etter å gjøre Leeds til et virkelig storlag, tatt seg vann over hodet og brukt langt mer penger enn det som var forsvarlig. Ridsdale tok sjansen på at inntekter knyttet til videre deltakelse i Mesterligaen ville dekke utgiftene til de store lånene klubben hadde tatt opp. Men i 2001 ble Leeds bare nummer fire i ligaen, og var dermed ikke kvalifisert for neste sesongs Mesterliga. Den påfølgende økonomiske krisen, der gjelden løp opp i over 100 millioner pund, førte til at klubben måtte selge sine profilerte og beste spillere. Først ut var Rio Ferdinand, som forsvant til Manchester United. Etter at nedrykket var klart etter 2003/04-sesongen, måtte Leeds selge unna flere unge talentfulle spillere som var tiltenkt å briljere for Leeds både i England og Europa i mange år fremover, som Paul Robinson, Aaron Lennon, James Milner og Alan Smith. Etter at Leeds rykket ned til The Championship var det bare evig lojale Gary Kelly som ble værende fra laget som spilte semifinale i Mesterligaen bare fire år tidligere. Økonomiske redningsaksjoner, nye kriser og nedrykk. Konkursspesialisten Gerald Krasner ledet et konsortium av lokale forretningsfolk som tok over Leeds i 2003. I Krasners tid som styreleder ble klubbens aktiva solgt unna, inkludert senior- og juniorspillere av økonomisk verdi. Høsten 2004 solgte Leeds både sitt treningsanlegg og stadionanlegg Elland Road. I januar 2005 kjøpte Ken Bates 50 prosent av klubben for 10 millioner pund. De økonomiske vanskelighetene ga dårlige arbeidsforhold for managerne i Leeds. David O'Leary ble etterfulgt av Terry Venables, deretter overtok Peter Reid, som ble erstattet av den gamle spillerkjempen Eddie Gray. I 2004 overtok Kevin Blackwell, som klarte å stabilisere laget og tok det til kvalifiseringsrunden til Premier League i 2006. Starten på 2006/07-sesongen var imidlertid svært dårlig, og Dennis Wise tok over. Sesongen fortsatte likevel fryktelig for Leeds. De økonomiske problemene var ikke over, og det gikk dårlig sportslig. I nest siste serieomgang forsvant i realiteten alt håp om redning fra nedrykk. To dager før den siste kampen, 4. mai, valgte klubben å sette seg under såkalt administrasjon. Den umiddelbare følgen var at klubben ble fratatt ti poeng. Dermed endte Leeds United helt sist på tabellen med 36 poeng, og rykket ned til tredje nivå i seriesystemet – League One – for første gang i sin historie. Opptakten til 2007/08-sesongen var preget av nye kriser. Selskapet Forward Sports Fund, registrert på øya Nevis i Karibia og med Ken Bates som frontfigur, fikk tilslaget på å kjøpe klubben fra administratorene KPMG, men det var lenge tvil om Leeds ville få fornyet profflisensen. Ligaen tillot likevel dette på betingelse av at Leeds måtte starte sesongen med 15 minuspoeng. Klubben anket i flere omganger, men straffen ble opprettholdt. Klubben begynte likevel sesongen svært bra, med syv strake seire og 13 kamper uten nederlag i ligaen. Etter en tråere periode rundt årsskiftet forlot Dennis Wise overraskende managerjobben. Skotten Gary McAllister, som var i Leeds som spiller og kaptein i perioden 1990-96, tok over sjefsjobben. Leeds avsluttet sesongen godt og kvalifiserte seg for sluttspillet om den siste opprykksplassen til The Championship. Uten poengstraffen ville det blitt direkte opprykk. I opprykksfinalen på Wembley stadion 25. mai 2008 ble naborivalene i Doncaster Rovers for sterke, og Leeds tapte 0-1. Til tross for alle problemene ga ikke tilhengerne opp. Selv på tredje nivå hadde klubben mellom 20 000 og 30 000 tilskuere på hjemmekampene (årsgjennomsnittet har hele tiden vært over 20.000). I november 2008 kunne Leeds melde om den første gode økonomiske nyheten på mange år. I perioden på 14 måneder fram til juli 2008 gikk Leeds med et overskudd på 4,5 millioner pund. Opprykk og stagnasjon. Etter en svak periode på senhøsten 2008 med fem strake tap, fikk Gary McAllister sparken som manager. Leeds lå da på niendeplass i League One. Simon Grayson ble utnevnt som ny manager 23. desember. Grayson begynte sin spillerkarriere som læregutt i Leeds, og spilte to kamper på førstelaget. 39-åringen ble hentet til Leeds fra stillingen som manager i Blackpool. Etter en god vårsesong i 2009 klarte han å lede laget til sluttspillet om opprykk. Der ble Leeds imidlertid slått ut av Millwall, som vant 2-1 sammenlagt. Leeds startet sesongen 2009/10 meget sterkt. Etter halvspilt sesong ledet klubben League One klart med 56 poeng. I en svak vårsesong kapret imidlertid Leeds bare 30 poeng. Norwich City vant ligaen, mens Leeds sikret seg andreplassen og direkte opprykk med seier i sesongens aller siste kamp. God innsats mot lag fra Premier League i Liga- og FA-cupen ga Leeds-tilhengerne ekstra grunn til jubel i 2009/10-sesongen. Den største oppturen for Leeds på mange år kom 3. januar 2010, da laget slo ut Manchester United i 3. runde i FA-cupen. Jermaine Beckford scoret seiersmålet på Old Trafford. I 4. runde ble Leeds slått ut av Tottenham etter omkamp. Sesongen 2010/11 blandet Leeds seg inn i toppstriden i The Championship, og lå lenge an til å kvalifisere seg for sluttspillet om opprykk. En svak sesongavslutning førte imidlertid bare til en 7. plass. I FA-cupen ble klubben slått ut av Arsenal i en omkamp i 3. runde, etter først å ha spilt uavgjort på bortebane. Etter en resultatmessig svak utvikling rundt årsskiftet 2011/12 bestemte styret i klubben seg for å sparke Simon Grayson 1. februar 2012. 18. februar ble Neil Warnock utnevnt til ny manager. Leeds endte sesongen på en skuffende 14. plass. Økonomiske uklarheter og kritikk av klubbledelsen. Etter eierskiftet i 2007 er det gjentatte ganger blitt stilt spørsmål ved økonomiske forhold rundt klubben. Football League ba høsten 2009 Ken Bates og klubben om opplysninger om eierforholdene i eierselskapet Forward Sports Fund. Eierne ble "godkjent" av ligaen, men klubben ble utsatt for mer press rundt eierskapsspørsmålet utover i 2010-11-sesongen, blant annet fra en granskning av eierskap og styring av fotballklubber igangsatt i det britiske parlamentet. 3. mai 2011 kunngjorde Leeds at Ken Bates hadde overtatt kontrollen over klubben ved å kjøpe ut eierne av Forward Sports Fund. Bates kontrollerer dermed 73 prosent av aksjene i holdingselskapet som eier klubben. Kritikk fra tilhengere mot Ken Bates' ledelse av klubben har kommet til uttrykk ved flere anledninger. Det hevdes at Bates ikke er villig til å investere nok i en spillerstall som kan få klubben opp i Premier League. I 2011-12-sesongen har også tilskuertallene vist en nedadgående kurve. Organisasjonen Leeds United Supporters' Trust tok i januar 2012 til orde for "regimeendring", og oppfordret Bates til å selge klubben til mer ambisiøse eiere. Alexander Kidd. Alexander Kidd (født ukjent, død 24. oktober 1921) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Kidd vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget "Liverpool-politiet" som kom på andre plass i tautrekkingkonkurransen. De vant over Sverige i semifinalen men tapte finalen til "City of London Police". Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag. George Smith. George Smith (født 1876, død 14. januar 1915) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Smith vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget "Liverpool-politiet" som kom på andre plass i tautrekkingkonkurransen. De vant over Sverige i semifinalen men tapte finalen til "City of London Police". Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag. Pterostichus oblongopunctatus. "Pterostichus oblongopunctatus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Pterostichus oblongopunctatus" finnes i Europa og Asia. Finnes i Norge Utseende. "Pterostichus oblongopunctatus" er 9,5-12,5 mm lang med en glansfull og messingfarget overside (metallisk). Hunnen er vanligvis noe mattere. Leggene (tibia) og føttene (tarsi) er rødlig brune. Dekkvingene har hver minst fire tydelige groper med en børste (børstepunkt), nær det tredje rillemellomrom. Den ligner på "Pterotichus adstrictus", men denne har mørkere bein og så godt som ingen metallglans. Levevis. "Pterostichus oblongopunctatus" lever vanligvis i tilknytning til skog, både i løvskoger og i skog med innslag av nåletrær. Den kan være vanlig i villahager og en rekke andre steder. Larvene og de voksne (imago) lever som predatore. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Thomas Swindlehurst. Thomas Swindlehurst (født 21. mai 1874, død 15. mars 1959) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Swindlehurst vant en olympisk sølvmedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget "Liverpool-politiet" som kom på andre plass i tautrekkingkonkurransen. De vant over Sverige i semifinalen men tapte finalen til "City of London Police". Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag. Ernest Ebbage. Ernest Walter Ebbage (født 1. august 1873, død 2. september 1943) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Ebbage vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget "Metropolitan Police K Division" som kom på tredje plass i tautrekkingkonkurransen. De tapte i semifinalen mot "City of London Police" som siden vant finalen over "Liverpool Police" og ble olympiske mestere. "Metropolitan Police K Division" vant bronsefinalen over Sverige. Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag. Pterostichus minor. "Pterostichus minor" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Pterostichus minor" finnes i det meste av Europa, men mangler helt i sør. Finnes også i Norge. Utseende. "Pterostichus minor" er 7-8,7 mm lang og brunlig svart på farge. Dekkvingene kan noen ganger ha en svak blålig farge. Antennens første ledd er lysere neste røde. Brystskjoldet har to tydelige groper i hvert bakhjørne. Levevis. "Pterostichus minor" lever på fuktige steder, ofte langs elvebredder eller strender. Larvene og de voksne (imago) lever som predatore. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Thomas Homewood. Thomas Homewood (født 25. september 1881, død ukjent) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Homewood vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget "Metropolitan Police K Division" som kom på tredje plass i tautrekkingkonkurransen. De tapte i semifinalen mot "City of London Police" som siden vant finalen over "Liverpool Police" og ble olympiske mestere. "Metropolitan Police K Division" vant bronsefinalen over Sverige. Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag. William Slade. William Slade (født 9. mai 1873, død 30. september 1941) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Slade vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget "Metropolitan Police K Division" som kom på tredje plass i tautrekkingkonkurransen. De tapte i semifinalen mot "City of London Police" som siden vant finalen over "Liverpool Police" og ble olympiske mestere. "Metropolitan Police K Division" vant bronsefinalen over Sverige. Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag. Walter Tammas. Walter Baldry Tammas (født 23. august 1870, død 12. januar 1952) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Tammas vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget "Metropolitan Police K Division" som kom på tredje plass i tautrekkingkonkurransen. De tapte i semifinalen mot "City of London Police" som siden vant finalen over "Liverpool Police" og ble olympiske mestere. "Metropolitan Police K Division" vant bronsefinalen over Sverige. Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag. Pterostichus melanarius. "Pterostichus melanarius" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Pterostichus melanarius" finnes i hele Europa, inkludert Norge, i Asia og Nord-Amerika. Utseende. "Pterostichus melanarius" er 12-18 mm lang. Brystskjoldet har to tydelige groper i hvert bakhjørne, selve hjørnet har et lite tannformet utstikk. Kan ikke fly fordi flygevingene under dekkvingene ikke er utviklet. Den ligner "Pterostichus nigrita", men kan skilles fra denne på at dekkvingene, hver kun har to (ikke tre) børstepunkt. en fordypning med et stivt oppstående hår, nær det tredje rillemellomrom. Den ligner også "Pterostichus niger", men er noe mer rund, samt at det ytterste rille mellomrom, på dekkvingene, er smalere. Levevis. "Pterostichus melanarius" lever på fuktige steder og er ofte meget tallrik på dyrket mark. Larvene og de voksne (imago) lever som predatore. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. James Woodget. James Henry Woodget (født 28. september 1874, død 3. oktober 1960) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London. Woodget vant en olympisk bronsemedalje i tautrekking under OL 1908 i London. Han var med på det britiske laget "Metropolitan Police K Division" som kom på tredje plass i tautrekkingkonkurransen. De tapte i semifinalen mot "City of London Police" som siden vant finalen over "Liverpool Police" og ble olympiske mestere. "Metropolitan Police K Division" vant bronsefinalen over Sverige. Det var fem lag som deltok, alle medaljene ble vunnet av britiske lag. Pterostichus diligens. "Pterostichus diligens" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Pterostichus diligens" finnes i nesten hele Europa, østover i Asia.Finnes i Norge og er ganske vanlig. Utseende. "Pterostichus diligens" er 5,3-&6,7bsp;mm lang og helt svart på farge. Beina er ofte lysere på farge, men lårene er alltid svarte. Brystskjoldet er litt matt på grunn av svært fin punktur (krever forstørrelse for å se), brystskjoldet har bare en tydelig grop i hvert bakhjørne. Brystpartiet er glatt (ikke punktur) på undersiden. I Norden kan den ligne på strenuus, men denne har grov punktur på brystskjoldets underside. Levevis. "Pterostichus diligens" lever på fuktige steder, særlig på gress og urtemark. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene og de voksne (imago) lever som predatore. Pterostichus adstrictus. "Pterostichus adstrictus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Pterostichus adstrictus" finnes i nord for Alpene i Europa. Finnes i Norge. Samt i Asia og Nord-Amerika. Utseende. "Pterostichus adstrictus" er omtrent 10 mm lang, messingfarget overside (ikke metallisk). Leggene (tibia) og føttene (tarsi) er mørke og litt rødlig brune. Dekkvingene har hver minst fire groper med en børste (børstepunkt), nær det tredje rillemellomrom. Den ligner på "Pterostichus oblongopunctatus", men denne har lysere bein og mer metallglans. Levevis. "Pterostichus adstrictus" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene og de voksne (imago) lever som predatore. Pterostichus strenuus. "Pterostichus strenuus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Pterostichus strenuus" finnes i Europa, Asia, Nord-Amerika. Finnes i Norge. Utseende. "Pterostichus strenuus" ikke uvanlig. er 6-7,2 mm lang og brunlig svart på farge. Antenner og bein er litt mer rødlig brune. Brystskjoldet er skinnende og glatt, uten skulptur, og bare en tydelig grop i hvert bakhjørne. Brystpartiet har grov punktur på undersiden. I Norden kan den ligne på diligens, men denne har glatt (ikke punktur) på brystskjoldets underside. Levevis. "Pterostichus strenuus" lever på mollrik og fuktige steder, som i skog, under vissent løv og i mose. Den er vanlig på en lang rekke lokaliteter også i villahager. Larvene og de voksne (imago) lever som predatore. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Terje Overland. Terje Overland (født 20. oktober 1940) er en norsk er psykolog, pedagog og sakprosaforfatter fra Gjøvik. Overland har bakgrunn som lærer i grunnskolen, pedagogisk-psykologisk rådgiver og som psykolog for barn med lærevansker. Han var også førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, og har vært gjesteforsker ved Barnevernets utviklingssenter og NOVA. I 2007 gav han ut boka «Skolen og de utfordrende elevene». Kojak. "Kojak" var en amerikansk kriminalserie som gikk på TV-kanalen CBS fra 1973 til 1978. Hovedrollen som politietterforsker Kojak ble spilt av Telly Savalas, mens andre sentrale roller ble spilt av Dan Frazer, Kevin Dobson, George Savalas, Mark Russell og Vince Conti. Serien ble avsluttet i 1978 grunnet lave seertall. Utgangspunktet for serien var den over 2 timer lange TV-filmen "The Marcus-Nelson Murders" fra 1973, som kan regnes som seriens pilotepisode. Etter seriens slutt ble det i perioden 1985 til 1990 produsert i alt syv TV-filmer med Savalas som Kojak. I 2005 fulgte TV-filmen "Kojak" med Ving Rhames i rollen som Kojak. "Kojak" ble en internasjonalt kjent serie og gikk på TV i en rekke land. Den ble første gang sendt på NRK den 14. november 1976. Den ble på 1990-tallet sendt i reprise på TV3. Handling. Serien er lagt til New York City og spinner rundt den tøffe og ukorrupte politietterforskeren Theo Kojak. Hans tøffe fremtoning fører til at han noen ganger tøyer grensene for å få forbryterne for retten. Priser. Serien har indirekte blitt belønnet med to Emmy-priser for Beste hovedrolle i TV-drama, Telly Savalas (1974) og Beste gjesteopptreden, Zohra Lampert (1975). Den har blitt ytterligere nominert fem ganger. Den har indirekte vunnet Golden Globes to ganger, begge gangen til Telly Savalas (1975 & 76). I 1974 og 1975 vant den en AGA Award ved Directors Guild of America (regissørene Charles S. Dubin (1974), Joseph C. Cavalier (1974), Morris R. Abrams (1974), Robert J. Smawley (1974), David Friedkin (1975), Mike Frankovich Jr. (1975), Sam Freedle (1975) og Val Raset (1975). Den har også vunnet en People's Choice Awards og en Edgar-pris. Gjesteroller. En rekke skuespillere som enten var kjent eller som senere ble kjent hadde gjesteroller i serien. Nedenfor er et utvalg av dem. Paestum. Paestum er et klassisk romersk navn for en betydelig gresk-romersk by i Campania-regionen i Italia. Det er lokalisert nord for Cilento, nær kysten og omtrent 35 km sørøst for Napoli i provinsen Salerno, og tilhører kommunen Capaccio. Historie. Byen ble grunnlagt en gang på slutten av 600-tallet f.Kr. av kolonister fra den greske byen Sybaris og ble opprinnelig kjent under sitt greske navn Poseidonia. Utenfor arkeologiske spor er det lite som er kjent om byen i løpet av dens første århundre. Arkeologiske bevis indikerer at byen ekspanderte med bygging av veger, templer og trekk i henhold til en voksende by. Myntpreging, arkitektur og votivstatuetter av terrakotta vitner om tett kontakt med Metaponto på 500- og 400-tallet f.Kr. Det er ikke før ved slutten av 400-tallet f.Kr. at byen blir nevnt i skriftlige kilder da den i henhold til Strabo ble erobret av den italiske folkegruppen lukaniene. Fra de arkeologiske sporene tyder det på at de to språkkulturene, den greske og den oskiske (et italisk språk) var i stand til omgåes og vokse sammen. Hva som er kjent at senere ble den romersk byen Paestum i år 273 f.Kr. etter at de gresk-italienske beboerne valgte side med den greske hærføreren Pyrrhos som til slutt tapte krigen mot Roma på begynnelsen av 200-tallet f.Kr. I løpet av Hannibal og Karthagos invasjon av Italia forble byen trofast til Roma og ble i ettertid gitt spesiell gunst som å kunne prege sine egne mynter. Byen fortsatte å vokse i løpet av den romerske keisertiden, men mellom 300-tallet og 600-tallet e.Kr. fikk byen en tilbakegang. Den ble helt forlatt i løpet av middelalderen og dens ruiner ble først oppdaget igjen på 1700-tallet i kjølvannet av oppdagelsen av de romerske byene Pompeii og Herculaneum. Tilbakegangen og at folk flyttet ut hadde sannsynligvis sin bakgrunn i at de lokale jordbruksområdene ble drenert, noe som førte til at det ble preget av myrområder, og i dag er området regnfattig og tørt. Den 9. september 1943 brukte de allierte styrkene ved amerikanske 36. infanteridivisjon strendene nedenfor Paestum som landingssted. De tyske styrkene bekjempet den allierte invasjonen, noe som førte til tung beskytning rundt og inne i byen. Kamper fortsatte rundt byen i ni dager for tyskerne trakk seg nordover. Oversikt. De viktigste trekkene ved stedet i dag er de stående restene av tre templer i dorisk stil, datert til første halvdel av 500-tallet f.Kr. Disse var viet Hera og Athene, skjønt de har tradisjonelt blitt identifisert som en basilika og templer for Neptun og Ceres, en feiloppfatning fra 1700-tallet. Byen Paestum dekker et område bestående av omtrentlig 120 hektar. Det er kun de 25 hektar som dekker de tre templene som har blitt undersøkt. De andre 95 hektar er privat land og har således ikke blitt undersøkt. Byen er omgitt av en forsvarsmur som fortsatt står. Murene er omtrentlig meter lange, 5 til 7 meter tykke og 15 meter høye. Langs muren er det 24 kvadratiske og runde tårn. Det kan ha vært opp til 28, men en del ble ødelagt ved byggingen av en hovedveg som effektivt skar stedet i to deler. Dagens moderne by Paestum som ligger rett nord for det arkeologiske stedet er et populært feriested ved sjøen. Regionen Paestum har lange sandstrender. Historiske bygninger. "Heras tempel", bygget en gang rundt 550 f.Kr. av greske kolonister, er den eldste bevarte tempelet i Paestum. Arkeologer på 1700-tallet døpte det til «Basilikaen» ettersom de feilaktig trodde det var en romersk bygning. En basilika på romersk tid var en offentlig bygning, ikke et religiøst. Inskripsjoner har derimot avslørt at den gudinne som ble æret her var Hera. Senere ble et alter avdekket foran tempelet, religiøse seremonier under åpen himmel var vanlig for grekerne og de trofaste kunne delta ritene og ofringene uten å gå inn i cella. Rett sør for bymurene ved et sted som fortsatt kalles "Santa Venera" er det en rekke små statuetter i terrakotta av stående, nakne kvinnelige figurer som bærer sylindriske kroner kalt "polos" typisk for gudinner fra Anatolia og Syria, datert til første halvdel av 500-tallet f.Kr. og som ble funnet i helligdommen. Andre tilsvarende figurer har blitt utgravd ved andre helligdommer i Paestum i løpet av arkeologiske undersøkelser på 1980-tallet. Disse figurene er ellers meget uvanlige i den vestlige delen av Middelhavet. Temenos under åpen himmel ble etablert ved begynnelsen av den greske bosetningen: et tempel på stedet ble ikke reist før på begynnelsen 400-tallet. En naken gudinne er uvanlig for gresk kultur før Praxiteles' berømte statue "Afrodite fra Knidos" på 300-tallet f.Kr.: ikonografiske analogier må bli søkt i den fønikiske Astarte og den kypriotiske Afrodite. «På steder hvor grekere og fønikere kom i kontakt med hverandre er det ofte en sammenfall i persona av de to guddommene», i henhold til forskeren Rebecca Miller Ammerman, som identifiserer kulten som en av den fønikiske Astarte eller kypriotiske Afrodite. I romersk tid gjør inskripsjoner det klart at kulten var reservert for Venus. Tempelet rett ved, det andre tempelet dedikert Hera, ble bygget noe senere, rundt 450 f.Kr. Det har i sin tid blitt feilaktig identifisert som et tempel for Neptun. På den østlige siden er det synbare rester av to altere, et stort og et noe mindre. Den mindre er en romersk tillegg, bygd da de skar igjennom det større ved å bygge en veg til forum. Det er også mulig at tempelet opprinnelig var dedikert til både Hera og Zeus; en del offerstatuer funnet rundt det større alteret har gitt indikasjoner til denne identifikasjonen. En sentral del av komplekset er et romersk forum, antatt å ha blitt bygd på stedet for den foregående greske agora. På nordsiden av forumet er det et lite romersk tempel, datert til rundt 200 f.Kr. Det var dedikert til den kapitolske triade; Jupiter, Juno og Minerva. Til nordvest for forumet var et amfiteater. Det er av ordinært romersk mønster, skjønt langt mindre enn senere eksempler. Kun den sørlige halvdelen er synlig. I 1930 ble en veg bygd tvers over stedet og gravla den nordlige halvdelen. Det er blitt sagt av de lokale beboerne at ingeniørene som var ansvarlige for at dette ble gjort ble siden stilt for retten, dømt og sendt i fengsel for hva som ble beskrevet som en ansvarsløs ødeleggelse av et historisk sted. På byens høyeste sted, en del veg fra de andre templene, er det et tempel for Athene. Det ble også bygget rundt år 500 f.Kr., og var for en tid feilaktig tenkt som dedikert til den romerske gudinnen Ceres. Arkitekturen er en overgangstype, delvis i jonisk og delvis tidlig dorisk. Tre kristne graver i gulvet fra middelalderen viser at tempelet for en tid ble benyttet som en kristen kirke. Alle tre templene har gjennomgått en del modernisering og gjenopprettelser i de senere år. Det er tillatt for besøkende, men ikke inn i bygningene. Malte graver. Paestum er også kjent for sine malte graver, hovedsakelig fra tiden da byen var underlagt Lucania, men en av dem tilhører den greske tiden. Denne ble gjenoppdaget den 3. juni 1968 i en liten nekropolis rundt 1,5 km sør for bymurene. Gravmonumentet ble døpt "«Stuperens grav»" (italiensk "Tomba del tuffatore") etter en gåtefull scene, avbildet på dekkstein, av en ensom ung mann som stuper elegant ned i et vann. Den ble datert til rundt 470 f.Kr., den greske byens gylne tid. Graven er malt med sann freskoteknikk og dens betydning ligger å være det eneste eksempelet på gresk maleri med figurscener datert fra den orientalske, arkaiske eller klassiske perioden som har overlevd for ettertiden i sin helhet. Blant de tusener av gresk graver fra denne tiden mellom 700-400 f.Kr. er dette den "eneste" som har blitt dekorert med freskoer med menneskelige emner. De gjenværende fire veggene av gravene er okkupert av scener relatert til emnet symposion (drikkegilde), en ikonografi langt mer vanlig fra gresk vasemaleri enn denne dykkerscenen. Alle de fem freskomaleriene er utstilt i det lokale nasjonalmuseet, sammen med en syklus av malte graver fra Lucania. McCloud. "McCloud" var en amerikansk drama- og kriminalserie som gikk på NBC fra 1970 til 1977. Hovedrollen som McCloud ble spilt av Dennis Weaver. Serien gikk i syv sesonger, men på grunn av at det var såpass få episoder per sesong ble det bare produsert 46 episoder i alt. "McCloud" ble en internasjonalt kjent serie og gikk på TV i en rekke land. Den gikk på NRK på 1970-tallet. Handling. Sam McCloud er en marshal fra en liten by i New Mexico som blir sendt på et mer eller mindre permanent oppdrag i New York City. Med sitt cowboyantrekk og ofte ridende på hest vekker han oppsikt i den urbane millionbyen New York. Om serien. "McCloud" hadde fra starten av en spilletid per episode på 60 minutter, men fra 1974 økte spilletiden til 120 min. I siste sesong ble episodetiden redusert til 90 minutter. Seertall. "McCloud" hadde en brukbar start og i 1972 ble serien den 14 mest sette i USA, og året etter den femte mest sette. Priser og nominasjoner. Dennis Weaver ble nominert til to Emmy-priser for sin rolle. I 1973 vant manusforfatter Glen A. Larson en Edgar-pris for en episode. Pionér (uttrykk). Pionér er et begrep som på norsk først og fremst brukes om en person, en gruppe eller et selskap som har vært nyskapende, banebrytende og først ute på et bestemt område. Ordet "pionér" på norsk kommer fra tysk "pionier" og fransk "pionnier", som betyr «fotsoldat» eller «nybygger», et ord i slekt med det latinske "pes", det vil si «fot». Militære pionértropper er ofte ingeniørsoldater som anlegger veier, broer, skanser og skyttergraver. Pioner (militær). Pioner i militær forstand er en infanterist med en viss grad av ingeniøropplæring. Pionerer brukes til å rydde hindringer for stridsvogner og til lette ingeniøroppgaver som grøftegraving, teltreising, latrinebygging og snekring. Tidligere hadde pioneren også ansvar for å håndtere flammekastere. I den britiske hæren gjør mange av pionerene tjeneste som trommeslagere. Charlie Aitken. Charlie Aitken (født 5. januar 1942 i Edinburgh) var en skotsk fotballspiller. Han er den spilleren som har spilt flest kamper for Aston Villa FC, han spilte i 17 sesonger for klubben, fra august 1959 til mai 1976. Obituary. Obituary fra Tampa Florida er et av pioneerbandene innen death metal. Biografi. Bandet ble opprettet i 1985 under navnet Xecutioner. Rett før de ga ut debutalbumet i 1989 byttet de navn til Obituary. Bandet er listet av Nielsen SoundScan som det femte bestselgende death metal band noensinne, med over 368 000 album solgt. Musikkalbumet "The End Complete" fra 1992 har solgt over 100 000 eksemplarer i USA alene. Etter albumet "Back from the Dead" (1997) var bandet lei av å turnere, og oppløste så bandet. Bandet ble så gjenforent i 2003. Albumet "Frozen in Time" ble så sluppet i 2005. Bandets første konsert-DVD, "Frozen Alive", ble sluppet i januar 2007. Nielsen SoundScan. Nielsen SoundScan er en informasjonstjeneste opprettet av Mike Fine og Mike Shalett som som samler inn informasjon om salg av musikk i USA og Canada. Informasjon er samlet ukentlig og blir gjort tilgjengelig hver onsdag til abonnenter av tjenesten. Informasjonen omhandler plateselskap, promoteringsselskaper, musikkforhandlere samt film og TV. SoundScan er kilden for Billboard musikklistene. The Rockford Files. "The Rockford Files" var en amerikansk kriminalserie som gikk på NBC fra 1974 til 1980. Hovedrollen som privatdetektiven Jim Rockford ble spilt av James Garner. Andre sentrale roller ble spilt av Noah Beery Jr., Joe Santos, Stuart Margolin og Gretchen Corbett. Serien ble skapt av Roy Huggins og Stephen J. Cannell, mens manus for det meste ble skrevet av Stephen J. Cannell, Juanita Bartlett og David Chase. "The Rockford Files" ble en internasjonalt kjent serie og gikk på TV i en rekke land. Den gikk på NRK i 1979 under tittelen "Jim Rockford", og fra 2008 på TV2 Zebra under tittelen "Rockford Files". I perioden 1994 til 1999 ble det produsert åtte TV-filmer basert på serien, alle med James Garner i hovedrollen. Serien var også opphav til den mislykkede spin-off-serien "Richie Brockelman, Private Eye". Handling. Jim Rockford har sittet fengslet for et ran han ikke begikk, og jobber nå som privatdetektiv. God hjelp til å løse sakene får han av sin far, en tidligere cellekamerat og den vakre advokaten Beth Davenport. Han er en tøffing med tvilsom bakgrunn, men skyr ingen anstrengelser for å løse sine klienters problemer. Han har hjem og kontor i en campingbil og har nesten alltid økonomiske problemer. Om serien. Garner var tidligere kjent fra rollen som privatdetektiven Philip Marlowe i kriminalfilmen "Marlowe tar saken", noe som antaes å være en hovedgrunn til at han fikk hovedrollen i denne serien. Priser. James Garner vant i 1977 en Emmy-pris for rollen sin. Stuart Margolin vant ytterligere to Emmyer for sin rolle. I tillegg til dette vant fire av produsentene en Emmy for sin innsats i serien (1978). James Garner ble i perioden 1978-80 nominert til tre Golden Globes for rollen. Gjesteroller. En oversikt over kjente personer som har hatt gjesteopptredener i serien (utvalg) Presidentvalget i USA 1824. I presidentvalget i USA i 1824, det 10. i rekken, ble John Quincy Adams valgt til USAs 6. president den 9. februar 1825, etter at valget ble avgjort i Representantenes hus. I de siste årene hadde USA fungert som en ettpartistat, etter oppløsningen av Føderalistpartiet var Det demokratisk-republikanske parti eneste alternativ. I dette valget ble også demokrat-republikanerne splittet da fire kandidater kjempet om presidentembedet. Splittelsen hadde ennå ikke ført til endringer i partistrukturen, men senere skulle fløyen ledet av Andrew Jackson utvikle seg til å bli Det demokratiske partiet, mens fløyen ledet av John Quincy Adams skulle bli til Det nasjonalrepublikanske partiet og senere Whig Party. Valgresultatet i 1824. Grønn viser stater vunnet av Jackson, rosa av Adams, blå av Crawford og oransje av Clay. Tallene viser antall valgmannsstemmer i hver stat. Klikk på kartet for å se en større utgave. Dette valget skiller seg ut ved å være det eneste valget siden vedtaket av det 12. grunnlovstillegget hvor et presidentvalg ble avgjort i Representantenes hus. Dette skjedde fordi ingen av kandidatene fikk majoritet i valgmannskollegiet. Valget er også det eneste hvor kandidaten som fikk flest valgmannsstemmer ikke ble president (fordi det kreves majoritet, ikke bare flertall, for å vinne). Det sies også å være det første valget der den valgte presidenten ikke vant flertallet av folkets stemmer, men stemmene for hele nasjonen ble ikke målt. Flere stater holdt ikke valg blant folket på den tiden, men lot den politiske forsamlingen velge sine valgmenn. Den kinesiske østjernbanen. Den russiske Ussuribanen og jernbaner i Mandsjuria og Korea rundt 1910. «Den kinesiske østjernbanen» går øst-vest gjennom Mandsjuria til Vladivostok. Hwe kalt "Den transmandsjurske jernbane". Den kinesiske østjernbanen (russisk: Китайско-Восточная железная дорога, КВЖД – "Kitajsko-Vostotsjnaja zjeleznaja doroga", kinesisk: 东清铁路; fra august 1945 kalt Den kinesiske Changchun-jernbanen, og fra 1953 Harbin-jernbanen) er en jernbanelinje i det nordøstlige Kina. Den ble bygget mellom 1897 og 1903 som den sørlige grenen av Den transsibirske jernbanen, og knyttet Tsjita til Vladivostok og Port Arthur. Jernbanen gikk gjennom Mandsjurias territorium, men var russisk eiendom. Jernbaneselskapet hadde hovedkontor i Harbin. Den 14. februar 1950 i Moskva ble det underskrevet en avtale om vennskap og gjensidig bistand mellom Sovjetunionen og Folkerepublikken Kina, som blant annet innebar at eierskapet til jernbanen ble overført til kineserne. Overføringen ble gjennomført i 1952, og med det var det russiske kapittelet i Den kinesiske østjernbanen avsluttet. Eksterne lenker. Østjernbanen Erich Ledwinka. Erich Ledwinka (født 1904, død 1992) var en østerriksk-tsjekkisk inginør, sønnen til Hans Ledwinka. Han arbeidet ved Tatra og Steyr-Daimler-Puch. Ledwinka studerte ved den tekniske høyskolen i Wien, og tok sin eksamen ved den tekniske høyskolen i Graz. Han arbeidet sammen med sin far ved Tatra på 1930-tallet. I 1950 begynte han som teknisk konstruktør ved Steyr-Daimler-Puch og avanserte til sjefsingeinør. Han utviklet blant annet motoren til Puch 500 og konstruerte selskapet teknologi for firehjulstrekk. I tillegg ledet han utviklingen av terrengkjøretøyene Haflinger och Pinzgauer. Han ble tildelt "Großes Verdienstkreuz der Republik Österreich". Fredrik Arp. Fredrik Arp (født 1953 i Köping) er tidligere administrerende direktør for PLM, Trelleborg og Volvo Cars. Arp er utdannet ved Lunds universitet, og startet yrkesskarrieren ved Tarkett France og Swedish Match før han kom til Trelleborg AB i 1985. I 1996 gikk han over til PLM, i dag en del av Rexam, hvor han overtok stillingen som administrerende direktør. I 1999 gikk han tilbake til Trelleborg og ble da administrerende direktør og konsernsjef. I 2005 ble Arp ny administrerende direktør for Volvos personbilavdeling. 1. oktober 2008 måtte han gå av som administrerende direktør der. Arp har fire barn: Gustaf (født 1985), Jakob (født 1987), Hugo (født 1989) og Charlotte (født 1992). Flaminio Bertoni. Flaminio Bertoni (født 10. januar 1903, død 7. februar 1964) var en italiensk industridesigner som for den meste arbeidet i Frankrike for Citroën. Han tegnet karosseriet til mange kjente modeller fra Citroën, som for eksempel Traction Avant, 2CV, HY og DS. Johannes S. Andersen. Johannes Sigfred Andersen (født 9. juli 1898, død 29. juli 1970), også kjent under kallenavnet «Gulosten», var en brennevinssmugler, historieforteller, og under andre verdenskrig motstandsmann og medlem av kompani Linge. Tilnavnet «Gulosten» fikk Andersen som ungdom på forbedringsanstalten Toftes gave (på Helgøya i Mjøsa). Han kom senere (1914) også til Bastø. Andersen hadde utdannelse som snekker, men kom tidlig i konflikt med loven. I forbudstiden drev Andersen med omfattende smugling av brennevin. Han ble godt kjent for et mislykket raid sammen med forfatteren Arthur Omre. Etter krigshandlingene i 1940 brøt ut gikk det rykte om at han var medlem av Nasjonal Samling. Dette ble tilbakevist i partiavisen Hirdmannen i 1941. Andersen kom tidlig med i motstandsarbeidet under andre verdenskrig. Han ble anholdt 4. mars 1941 og havnet i tysk fengsel. Ble løslatt på prøve 3. mars 1942 og likviderte angiveren Raymond Colberg, innen han rømte til England via Sverige, og ble der medlem av Kompani Linge. Han ble sluppet ut over Sandungen for å trene opp sabotører (Operasjon Bittern), men fikk et rykte for å være uforsiktig og vanskelig å samarbeide med, så hjemmefronten ville ikke ha noe med ham å gjøre. Han reiste da tilbake til London, der kong Haakon VII satte pris på hans evner som historieforteller. Resten av krigen tjenestegjorde han i marinen som skytter på motortorpedobåt. Andersens kone, Ruth Johanne Andersen (født 1905), ble henrettet av nazistene 21. juni 1944. Etter frigjøringen i mai 1945 skjøt Andersen to tyske offiserer som var internert i en leir i Vadheim. Saken endte med påtaleunnlatelse, til protester fra blant annet den kjente legen Johan Scharffenberg. Andersen startet for seg selv som møbelsnekker, men hadde også i etterkrigstiden noen sammentreff med loven. Klinikk rus og avhengighet. Senter for rus og avhengighetsbehandling (KRA) er en klinikk på Aker universitetssykehus og har ansvar for tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Oslo og Follo. Senter for rus og avhengighetsbehandling administrerer spesialpoliklinikker, avgiftning, dag og døgnbehandling med 160 pasientplasser. Behandlingen baseres på anerkjent kunnskap og senteret prioriterer utvikling av kompetanse og forskning høyt. Senteret er nasjonalt kompetansesenter i legemiddelassisert behandling i Norge og har koordineringsansvar for pasientplassene ved de private avtalepartnerne Helse Sør-Øst har avtale med. KRA er også faglig rådgiver overfor Helse Sør-Øst. Ligue 1 1987–1988. Ligue 1 1987–88 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Toftes Gave. Toftes Gave var et barnehjem på Helgøya i Ringsaker. Det ble gitt til Christiania kommune av forretningsmannen Andreas Tofte midt på 1800-tallet. Det var da det eneste barnehjem i landet. Barnevernsinstitusjonen ble nedlagt i 1949. Institusjonen eksisterer fortsatt, som et hjem for psykisk utviklingshemmede. Ligue 1 1986–1987. Ligue 1 1986–87 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1985–1986. Ligue 1 1985–86 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1984–1985. Ligue 1 1984–85 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Neumarkt (Syd-Tirol). Neumarkt (ital. "Egna") er den viktigste kommunen og administrasjonssenteret i Überetsch-Südtiroler Unterland, og ligger ca 25 km syd for Bozen (Bolzano) og 34 km nord for Trient (Trento). Ca. 62% av befolkningen er tysktalende. De viktigste næringsveiene er industri, handel, håndverk og landbruk. Turisme spiller en relativt beskjeden rolle. Neumarkts sentrum ligger hovedsakelig på den venstre siden av Etsch. Gamlebyen har trange gater med bueganger, hus med gjennomgang («Saalhäusern») og bygninger i Veneziansk byggestil. Neumarkt var en romersk landsby langs Via Claudia Augusta. Romerne kalte byen Endidae. Severdigheter omfatter et romerhus, buegangene i gamlebyen, sognekirka, det lokale kulturmuseet og den vakre og elegante sengotiske kirken "Unsere Liebe Frau in der Vill" fra 1400-tallet. Utenfor Neumarkt står ruinene av borgen Kaldiff fra 1100-tallet. Hovedtårnet raste sammen på 1800-tallet, og siden har borgen forfalt. Neumarkts nabokommuner er Kaltern, Kurtatsch, Kurtinig, Margreid, Tramin, Montan og Salorno. Ligue 1 1983–1984. Ligue 1 1983–84 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1982–1983. Ligue 1 1982–83 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1981–1982. Ligue 1 1981–82 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1980–1981. Ligue 1 1980–81 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1979–1980. Ligue 1 1979–80 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1978–1979. Ligue 1 1978–79 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1977–1978. Ligue 1 1977–78 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1976–1977. Ligue 1 1976–77 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1975–1976. Ligue 1 1975–76 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1974–1975. Ligue 1 1974–75 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1973–1974. Ligue 1 1973–74 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Skolehjem. Skolehjem var en tidligere norsk institusjon eller anstalt som kombinerte barnehjem og skole, og som hadde til oppgave å forbedre barn og ungdom som hadde vist dårlig oppførsel eller var rammet av omsorgssvikt. Skolehjemmene ble tidvis også kalt redningshjem, forbedrings- og oppdragelsesanstalter eller 'offentlige skoler'. Skolehjemmene i Norge sto under Kirke- og undervisningsdepartementets tilsyn, med hjemmel i Lov av 6. juni 1896 om Behandlingen av forsømte Børn. I 1951 kom 'Spesialskoleloven', og skolene ble da etter hvert kalt spesialskoler. Noen få av skolehjemmene ble da overført til Sosialdepartementet fra 1. juli 1953, og fikk betegnelsen verneskoler. Dette gjaldt Bjerketun i Bærum og Bastøy (Foldin). De mest kjente skolehjemmene i Norge var de statlig drevne guttehjemmene Toftes gave på Helgøya i Mjøsa, Ulfsnesøy oppdragelsesanstalt fem mil øst for Bergen, Lindøy utenfor Stavanger, Falstad skolehjem på Ekne ved Levanger i Nord-Trøndelag og Bastøy skolehjem i Oslofjorden, utenfor Horten. Skolehjem i Norge. I 1948 var det til sammen 412 elevplasser for gutter, 177 for jenter. I de påfølgende årene sank skolehjemsplassene ganske raskt i antall, blant annet som følge av at Toftes Gave ble nedlagt som skolehjem i 1949. I 1950 var det 347 barn i skolehjem. Til sammenligning var 893 barn plassert i barnehjem. Nedenstående opplisting er ikke komplett. For en mer utførlig beskrivelse, se Ligue 1 1972–1973. Ligue 1 1972–73 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Elisabeth Sønstevold. Elisabeth Sønstevold (født 7. september 1942 i Stockholm) er en norsk harpist. Hun har spilt i Oslo Filharmoniske Orkester siden høsten 1967, der hun blant annet trakterte en "Lyon & Healy" fra før den andre verdenskrig. Videre har hun utgitt plate med Per Øien (1992). Hun startet med piano, men begynte med harpe som elleve-åring, etter anbefaling fra foreldrene, komponistparet Gunnar Sønstevold og Maj Sønstevold. Etter å ha lært hos den lokale Oscar Harlem (som var filharmoniens solist frem til Sønstevold overtok i 1967) og vært elev ved Nissens Pikeskole, reiste hun til Wien med hele familien (1960) for studier ved "Akademie für Musik und darstellende Kunst". Etter diplomeksamen (1966) tok hun videre studier under Marisa Robles i London. Hennes solodebut var sammen med broren Knut, i Universitetets Aula i januar 1968. Senere ledet hun egne ensembler, samt uroppførte hun farens "Konsert for harpe og obo" med oboer Erik Niord Larsen (1979). Sønstevold har også tilknytning som lærer ved Norges Musikkhøgskole og Universitetet i Oslo. Videre var hun utnevnt til orkesterformann i filharmonien (1992–95). Etter pensjonering (2007) spiller hun frilans kammermusikk, samt har gått inn i styret for Lytterforeningen for klassisk musikk. Hennes bror er fagottist Knut Sønstevold. Ligue 1 1971–1972. Ligue 1 1971–72 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1970–1971. Ligue 1 1970–71 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Barnehjem. Et barnehjem er en institusjon for barn som ikke kan bo hos sine naturlige foreldre, ofte fordi de er foreldreløse. Tradisjonelt ble barnehjem for foreldreløse ofte kalt "Waisenhus". Et skolehjem var en institusjon som kombinerte barnehjemmet med skole, gjerne på et isolert sted, spesielt myntet på barn som ikke var ønsket i det ordinære skolssystemet. Ligue 1 1969–1970. Ligue 1 1969–70 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1968–1969. Ligue 1 1968–69 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1967–1968. Ligue 1 1967–68 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1966–1967. Ligue 1 1966–67 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1965–1966. Ligue 1 1965–66 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1964–1965. Ligue 1 1964–65 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1963–1964. Ligue 1 1963–64 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1962–1963. Ligue 1 1962–63 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Enheten Montebello. Enheten Montebello er en behandlingsenhet under Klinikk rus og avhengighet ved Aker universitetssykehus i Oslo. Ligue 1 1961–1962. Ligue 1 1961–62 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1960–1961. Ligue 1 1960–61 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1959–1960. Ligue 1 1959–60 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1958–1959. Ligue 1 1958–59 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1957–1958. Ligue 1 1957–58 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1956–1957. Ligue 1 1956–57 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1955–1956. Ligue 1 1955–56 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1954–1955. Ligue 1 1954–55 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1953–1954. Ligue 1 1953–54 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1952–1953. Ligue 1 1952–53 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1951–1952. Ligue 1 1951–52 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1950–1951. Ligue 1 1950–51 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1949–1950. Ligue 1 1949–50 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1948–1949. Ligue 1 1948–49 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1947–1948. Ligue 1 1947–48 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1946–1947. Ligue 1 1946–47 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1945–1946. Ligue 1 1945–46 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Ligue 1 1938–1939. Ligue 1 1938–39 er en oversikt over fransk fotballs toppdivisjon denne sesongen. Selve toppdivisjonen ble startet opp i 1932-33. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng, +/- = målforskjell Richard Fortus. Richard Fortus (født 17. november 1966 i St. Louis, Missouri, USA) er gitarist i rock-metal bandet Guns N' Roses. Han begynte å spille i bandet i 2002 til erstatning for Paul Tobias. Tidligere har han vært med å starte bandet The Eyes, som senere endret navn til Pale Divine. Bandet turnerte med The Psychedelic Furs. Etter at The Psychedelic Furs ble splittet på begynnelsen av 1990-tallet, etablerte Fortus bandet Love Spit Love sammen med Richard Butler og Tim Butler fra The Furs. Fortus var med som annengitarist da The Furs kom sammen igjen i 2000 og spilte på live-albumet "Beautiful Chaos: Greatest Hits Live". Fortus har også samarbeidet med den samiske artisten Lásse Kvernmo. Chris Pitman. Chris Pitman har ansvaret for lydeffektene i Guns N' Roses. Pitman spiller også akustisk gitar i bandet. Ron Thal. Ron «Bumblefoot» Thal (født 25. september 1969) er en amerikansk gitarist, som er med i rock-metal bandet Guns N' Roses. Frank Ferrer. Frank Ferrer (født 25. mars 1966 i New York) er fast trommeslager i hard-rockbandet Guns N' Roses fra 2006, etter at han hadde trådt til som vikar ved flere anledninger under bandets sommerturne til Europa denne sommeren. Han erstattet Bryan Mantia som trommeslager i bandet. Mathias Blix. Mathias Blix (født 12. juli 1990) er en norsk fotograf fra Oslo. Han startet å ta bilder i 2005, og har etter dette vunnet flere priser. Mathias er nå tilbake i Norge og Oslo, etter å ha tilegnet seg en Associate of Arts ved Academy Of Art University i San Fransisco. Michael Tronborg. Michael Tronborg Kristensen (født 13. juli 1983) er en dansk syklist. Han sykler for det luxembourgske kontinental-laget Team Differdange-Magic-SportFood.de. Syd-Tirolske Weinstrasse. Den Sydtirolske Weinstraße (ital. "Strada del Vino dell'Alto Adige") er et vindistrikt i Syd-Tirol som strekker seg fra Nals gjennom Überetsch og Unterland til Salurn. Steder på «vingaten» er kommunene Nals, Terlan, Andrian, Eppan, Kaltern, Tramin, Kurtatsch, Margreid, Kurtinig, Auer, Montan, Neumarkt, Vadena, Salorno og Bolzano. Ved siden av vindyrking spiller turisme en viktig rolle i området. Viner. Ca 65 % av de produserte vinene er rødviner, resten hvitviner. Nesten hele vinområdet er beskyttet ved lov og bærer betegnelsen D.O.C. eller DOCG ("Denominazione di Origine Controllata", på tysk "Qualitätswein kontrollierter Anbaugebiete"). EM i friidrett 1946 – Høydehopp damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp damer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge. Edith Øieren representerte Norge og kom på 10. plass. __TOC__ Julekveld i skogen. «Julekveld i skogen» er en norsk julesang/parodi fra 1963. Teksten er skrevet av Astow Ericson, mens melodien er skrevet av Otto Nielsen. Den ble sunget av Rolf Just Nilsen m/Willy Andresens orkester på singlen Nor-Disc NOR 140. Sangen er en parodi på sentimentaliteten over juletiden. Sangen er en av rundt 60 som Ericson skrev, men «Julekveld i skogen» er den som har blitt best kjent. Handlingen i sangen foregår i en falleferdig stue i skogen, der det bor et fattig og gammelt par, uten noe annen julemat enn «muggen fleskesvor». Armoden disse to lider under blir beskrevet med ord som «juletårer», «julehulk» og «julesukk». Julen reddes av at eldstesønnen til paret, familiens sorte får, kommer hjem fra Amerika med en koffert full av julegaver. Dermed ender sangen tross alt lykkelig med at «Det ble jul allikevel!». Sangen, slik den er fremført idag, er skrevet med ni vers. Den opprinnelige teksten til Ericson hadde ti vers, men det nest siste, som beskriver en fyllefest med «julerap og -stønn» ble klippet vekk, da Nielsen syntes det var for støtende. I 1998 la Ericson ned forbud mot at NRK fikk sende sangen i noen programmer. Bakgrunnen for dette var ifølge Ericson hevn for at NRK aldri nevnte Ericson da låten ble fremført. Ericson fastholdt dette forbudet i flere år. I 2003 laget imidlertid den svenske låtskriveren Hans Ericsson både en svensk og nynorsk versjon av sangen, og Astow Ericson ville ikke motsette seg at disse innspillingene ble brukt av NRK. Etter Astow Ericsons bortgang i 2004, har familien opphevet forbudet som forfatteren hadde uttrykt skulle gjelde så lenge han levde. Kuriosa. Otto Nielsens sønn Atle Nielsen skrev mange år senere en "parodi på parodien" kalt «Julekveld i New York». Handlingen her foregår ett år etter, i New York. Sønnen som reddet situasjonen året før har mistet jobben og er endt i rennesteinen. Gamlemor derimot har vunnet 14 millioner kroner i Lotto, og hun og faren reiser og besøker ham. Denne gangen er det de som sørger for den lykkelige slutten. Verdenscupen på skøyter 2008-09/Verdenscup 3. Tredje runde av verdenscupen på skøyter 2008-09 ble avholdt i Moskva, Russland 22.-23. november 2008. Nordmannen Håvard Bøkko vant sitt tredje verdenscupløp i karrieren da han vant 1500-meteren med tiden 1.45,46. 1500 meter menn. Shani Davis, lederen i verdenscupen, og Sven Kramer, 4. mann i verdenscupen, deltok ikke. Håvard Bøkko vant sin første verdenscupseier på distansen etter dagens nest beste avslutning, bare slått av tredjemann Enrico Fabris var bedre. Mark Tuitert overtok ledelsen i verdenscupen tross at han ble slått av Bøkko med 1,3 sekunder på sisterunden. 10 000 meter menn. Sven Kramer (leder av verdenscupen), Chad Hedrick (6. plass i verdenscupen) og Wouter Olde Heuvel (7. plass i verdenscupen) deltok ikke. EM i friidrett 1950 – Høydehopp damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp damer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia. Norge var ikke representerte i øvelsen. __TOC__ Mosjøen videregående skole. Mosjøen videregående skole (MVS) ligger i Mosjøen i Vefsn, Nordland. Skolen omfatter tre avdelinger som tilbyr henholdsvis allmennfag og musikk, yrkesfag og landbruksfag, samt avdelingen MRK. Skolen ble grunnlagt den 1. august 2008, da Mosjøen videregående skole (Gymnaset) på Byflata, Vefsn videregående skole (Yrkesskolen) på Kippermoen og Vefsn landbruksskole utenfor byen, samt Mosjøen Ressurs- og kompetansesenter (MRK) på Vollan, ble slått i hop. Disse er i dag henholdsvis studiested Sentrum, studiested Kippermoen, studiested Marka og studiested MRK. Skolen har omkring 900 elever og 260 ansatte. Rektor er Sten Rino Bonsaksen. Nals. Nals (it: "Nalles") er en kommune i provinsen Bolzano i den Italienske regionen Trentino-Alto Adige. Stedet ligger ca 50 km nord for byen Trento og 14 km nordvest for byen Bozen på høyre side av Etschdalen. Kommunen er bebodd mellom 300 og 1000 moh. Nals er den sydligste kommunen i Burggrafenamt. Nals er en offisiell del av den Syd-Tirolske Weinstrasse og vinproduksjon har lange tradisjoner her. Dyrking av epler og sommerturisme er også av stor økonomisk betydning. Romerveien Via Claudia Augusta gikk forbi Nals, og høsten 2005 ble grunnmurene til et romerhus oppdaget, foreløpig datert til 500-600-tallet e.Kr. Nals grenser til kommunene Andrian, Eppan, Gargazon, Unsere Liebe Frau im Walde-St. Felix, Terlan og Tisens. Innpress. Innpress er avstanden mellom senterlinjen på en felg og anleggsflaten på hjulnavet. Innpresset oppgis i millimeter, og omtales ofte under betegnelsen "ET". Innpresset er positivt når anleggsflaten på navet ligger lenger ut fra bilen enn senterlinjen, hvilket er tilfellet på de fleste personbiler. Enhver endring av innpresset vil påvirke både hjulgeometrien og belastningen på hjulopphenget. Dersom felgen har lavere innpress enn originalt (hvilket betyr at anleggsflaten på felgen er nærmere innsiden av hjulet) vil hjulet stikke lenger ut fra bilen. Dette kan gi bedre (mer sportslige) kjøreegenskaper, men vil øke slitasjen på bærearmer og foringer. I Norge er det ikke tillatt å montere felger med innpress som avviker mer enn ±7,5 mm fra bilprodusentens spesifikasjon. Kyrkoherde. Kyrkoherde er en stilling som arbeidsledende prest innen et pastorat i den Svenska kyrkan og Den evangelisk-lutherske kirken i Finland. Terlan. Terlan an der Weinstraße (italiensk: "Terlano sulla Strada del Vino") er en kommune i Syd-Tirol, i Etschdalen mellom Bolzano og Meran. Terlan er kjent for Terlaner-vin og sin asparges som dyrkes på Etsch-sletta. Karakteristisk for stedet er borgruinene Maultasch og Neuhaus, og den gotiske hovedkirka fra 1300-tallet. 86,62% av innbyggerne har tysk som morsmål, 13,09% italiensk og 0,30% ladinsk. I middelalderen var det mer enn 30 sølvgruver i Terlan. Peanøttolje. Peanøttolje ("arachis" olje) er fremstilt av peanøtter, som har typisk aroma og smak av belgfrukt. Den er vanlig i kinesisk, sørasiatisk kjøkken. Peanøttolje er anvendelig på grunn av høyt røykpunkt i forhold til andre matoljer. Hovedkomponenten fettsyrene palmitinsyre, oljesyre, linolsyre og 6–8% andre fettsyrer. Peanøttolje var opprinnelig drivstoff for dieselmotor. Den ble også brukt i hygieniske produkter blant annet for fjerning av ørevoks sammen med mandelolje. Peanøttolje er mest brukt til steking av mat. Vanligvis gir ikke peanøttolje allergireaksjon fordi allergenet er et protein, og ikke fett. Kaldpressa olje kan gi allergireaksjon siden den kan innheolde små mengder protein. Siden peanøttolje hovedsakelig består av enumettet fett, er den egnet i en diett for å redusere negative helseeffekter av transfett og mettet fett. Andrian (Sydtirol). Andrian (it: Andriano) er en kommune i provinsen Bolzano i den Italienske regionen Trentino-Alto Adige. Stedet ligger 50 km nord for byen Trento og 11 km vest for byen Bolzano. Andrian er en av de minste kommunene i Syd-Tirol med 912 innbyggere (2006) og et areal på 4.9 km². Nabokommuner er Eppan an der Weinstraße, Nals og Terlan. EM i friidrett 1954 – Høydehopp damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp damer ved EM i friidrett 1954 i Bern, Sveits. Norge var ikke representerte i øvelsen. __TOC__ Stanse. Verktøy (som slås igjennom platene) til maskinen ovenfor. De monteres i en revolver, og byttes av maskinen selv, avhengig av programeringen. Produkt stanset i en nibblemaskin som vist over, som videre er knekt i en kantpresse. Stanse er en maskin som utformer materiale ved hjelp av presskraft/slagkraft. Teknikken er at man har ønsket formet resultat på et verktøy, for så å slå det igjennom et arbeidsstykke, med stor presskraft. Formålet kan være forskjellig, alt fra gravering, forming, bøying, hull og utsparinger til gjenging og nagling. Fordelen ved stansing er at man slipper å bruke varme og teknikken kan benyttes på de aller fleste materialtyper, for eksempel plast, rustfritt stål og vanlig stål. Nibbler. En Nibbler er en større maskin med en revolver/turret som holder mange verktøy (mange funksjoner/typer slag). De nyere er CNC-styrt, og bearbeider hele plater. Disse maskinene programmeres på forhånd og kan utføre flere tusen slag i minuttet. De vanligste typer nibblere har presskraft fra 20-60 tonn og bearbeider plater på opptil 2000x4000 mm med en tykkelse på sjeldent mer enn 10 mm. Kombimaskiner har blitt mer aktuelt med årene, hvor maskinen også utfører Laserskjæring kombinert med stansing/nibbling. Platene holdes fast i klemmer på arbeidsbordet og hele bordet flyttes til aktuell posisjon hvor hammeren slår verktøyet igjennom platen. Maskinen jobber ut i fra et program, som bla. må inneholde X, Y, C og T akse. T = Verktøy ID / Verktøystasjon Programmer/Produkter tegnes ofte først ved hjelp av datamaskiner i et CAD program og konverteres over til en NC-fil (numerical control) som maskinen leser. Maskinene passer godt til serieproduksjon og er forholdsvis billig i drift. En moderne nibbler kan utføre jobber med en presisjon på flere hundredels millimeter. Eksenterpresser. En Eksenterpresse er en singel stansemaskin som oftest bare har et formål, eller en type verktøy. Disse har som regel meget høy presskraft (opptil 1000 tonn) og kan utforme hele produkter på et slag ut fra et arbeidsstykke, eksempelvis et badekar eller en vask i metall. Argument (magasin). Argument er et studentmagasin. Det kommer ut fem ganger årlig og har fire seksjoner: Samfunn, kultur, naturvitenskap og et tema som varierer for hver utgave. Magasinet er laget av studenter ved institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo (SiO): Universitetet i Oslo (UiO), Handelshøyskolen BI, Norges Idrettshøyskole, Norges Veterinærhøyskole, Kunsthøyskolen i Oslo, Norges Musikkhøyskole, Det teologiske menighetsfakultet og Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo. Historie. Argument ble startet i 2006 av Anne Viken, Marius Gustavson og Kristian Meisingset, med økonomisk støtte fra Universitetet i Oslo og Kulturstyret ved Universitetet i Oslo. Magasinet ble fra starten av også distribuert via Narvesen, hvilket det også blir i dag. I 2007 ble Argument innvilget støtte fra mediepotten til Velferdstinget tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), og kunne dermed vokse i størrelse ved å utvide nedslagsfelt fra bare UiO til alle SiOs institusjoner. I 2011 ble Argument tildelt Årets studentpublikasjon under foreningsdagene ved SiO. Sikhote-Alinmeteoritten. Sikhote-Alinmeteoritten er en jernmeteoritt som falt ned i Sikhote-Alinfjellene i Russland 12. februar 1947. Den er blant de største meteorittnedslagene i nyere historie. Historie. Frimerke utgitt ved 10-års jubileet for nedslaget. Det viser et maleri av Pjotr Medvedev. Rundt 10:30 på formiddagen den 12. februar 1947 observerte øyenvitner i Sikhote-Alinfjellene i Primorskij kraj i Russland en stor bolide, med en lysstyrke sterkere enn Sola, som kom fra nord og falt i en vinkel på rundt 41 grader. Det skarpe lyset og den øredøvende lyden fra fallet ble observert i en sirkel på tre hundre kilometer rundt nedslagspunktet, ikke langt fra Lutsjegorsk og omtrent 440 kilometer nordøst for Vladivostok. Et røykspor, estimert til å være 32 kilometer langt, hang igjen på himmelen i flere timer etterpå. Da meteoritten kom inn i atmosfæren, med en hastighet på rundt 14 km/s, begynte den å bryte opp. I en høyde på rundt 5,6 km gikk det største fragmentet i oppløsning i en voldsom eksplosjon. 20. november 1957 utga Sovjetunionen et frimerke i anledning 10-års jubileet for Sikhote-Alinmeteoritten. Det viser et maleri av Pjotr Ivanovitsj Medvedev, en russisk kunstner som var vitne til nedslaget. Han satt ved sitt vindu, i ferd med å begynne på en skisse, da ildkula dukket opp, og han begynte umiddelbart å tegne det han så. Meteoritten. Ettersom meteoritten falt ned om dagen ble den observert av mange øyenvitner. Evaluering av data fra disse observasjonene gjorde det mulig for Vasilij Fesenkov, som da var leder for meteorittkommitteen i det Sovjetiske vitenskapsakademi, å estimere meteoroidens bane før den traff Jorda. Denne banen var ellipseformet, med det fjerneste punktet fra Sola i asteroidebeltet, i likhet med mange andre mindre himmellegemer som krysser jordas bane. En slik bane ble sannsynligvis forårsaket av kollisjoner innen asteroidebeltet. Sikhote-Alinmeteoritten var et massivt nedfall. Størrelsen på meteoroiden er blitt estimert til like under 900 tonn. Krinov estimerte massen i nedslagsøyeblikket til rundt 70 tonn. Et nyere estimat av Tsvetkov (og andre) fastslår massen til rundt 100 tonn. Det er gjenfunnet eksemplarer av meteoritten med en samlet vekt på over 28 tonn. Nedslagsfeltet for denne meteoritten dekte et elliptisk område på cirka 1,3 km². Noen av fragmentene dannet kratere, rundt 120 ble funnet, hvorav det største var 26 meter i diameter og 6 meter dypt. Fragmenter av meteoritten ble også drevet inn i trær i nedslagsfeltet. Sikhote-Alinmeteoritten er klassifisert som en jernmeteoritt tilhørende den kjemiske gruppen IIAB, og med en grov oktahedritt-struktur. Den består av rundt 93 % jern, 5,9 % nikkel, 0,42 % kobolt, 0,46 % fosfor og 0,28 % svovel, med spormengder av germanium og iridium. Mineraler som ble funnet inkluderer taenitt, plessitt, troilitt, kromitt, kamasitt og schreibersitt. Eksemplarer. Den første typen brakk sannsynligvis løs fra hovedobjektet i en tidlig fase av fallet. Disse bitene karakteriseres av regmaglypter (hull som minner om tommelavtrykk) i overflaten på hvert eksemplar. Den andre typen er fragmenter som enten ble revet løs under eksplosjoner i atmosfæren, eller sprengt i stykker ved sammenstøtet med den frosne bakken. Mesteparten stammer sannsynligvis fra eksplosjonen i 5,6 kilometers høyde. Det største eksemplaret, på 1,75 tonn, er utstilt i Moskva. Mange andre eksemplarer er i Det russiske vitenskapsakademiets besittelse, og et stort antall mindre eksemplarer har funnet veien til samlermarkedet. Åbo domkirke. Åbo domkirke, fotografi tatt 26. desember 2004 Åbo domkirke ved Aura å, Åbo i Finland og er stiftskirke i Åbo erkestift, kirken er viet jomfru Maria. Kirken er oppført på slutten av 1200-tallet og ble innviet som biskopskirke den 17. juni 1300. Kirken har flere ganger blitt utvidet og ved Åbos brann i 1827 ble kirken skadet og gjennomgikk omfattende reparasjoner, blant annet ble et nytt spir bygget. EM i friidrett 1958 – Høydehopp damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp damer ved EM i friidrett 1958 i Stockholm, Sverige. Norge var ikke representerte i øvelsen. __TOC__ Emmy Sonnemann. Emma Johanna Henny Sonnemann (født 24. mars 1893 i Hamburg, Tyskland, død 8. juni 1973 i München) var en tysk skuespiller. Sonnemann var datter av en rik kjøpmann i Hamburg og arbeidet som skuespiller ved nasjonalteatret i Weimar. Hun ble "Emmy Köstlin" da hun i 1916 giftet seg med skuespilleren Karl Köstlin, men de ble senere skilt. Sonnemann var gift med Hermann Göring i årene 1935 til 1946, og da de giftet seg var Adolf Hitler til stede som forlover. Göring og Sonnemann fikk datteren Edda sammen, født 2. juni 1938. Emmy Göring fungerte som Hitlers vertinne ved en rekke offisielle sammenhenger i tiden fram til andre verdenskrig. Som hustru til en av Tysklands rikeste og mektigste menn, nøt hun en sjelden luksustilværelse til langt inn i krigen og tilbrakte tiden på ektemannens slott og herskapsboliger i Østerrike, Tyskland og Polen. Hun var en av de store mottakerne av kunst som ble konfiskert av nazistene fra jøder og andre de anså som sine fiender. Datterens fødsel ble feiret ved at mannen beordret 500 fly fra Luftwaffe til å fly over Berlin. Etter andre verdenskrig ble Emmy Sonnemann dømt for sin kontakt med det nazistiske styret til et års fengsel, samt yrkesforbud ved film og teater i fem år, samt at 30 % av hennes eiendommer ble konfiskert. Da ektemannen døde i Nürnberg bodde hun og datteren i en rom roms hytte uten innlagt vann eller elektrisitet, og hun eide kun to kjoler. Da hun ble løslatt, fikk hun tak i en nybygget leilighet i Berlin, hvor hun bodde resten av livet. Garderåsen skole. Garderåsen skole er en barneskole i Fet kommune i Akershus. Skolen åpnet i 1989 som en grendeskole for 1. – 3. klassinger under Hovinhøgda skole. Høsten 1997 ble skolen utvidet til 7 klassetrinn og med gymsal, SFO og skolekjøkken. Den 16. april 2000 ble skolen totalskadd av brann. I august 2001 sto ny skole ferdig. EM i friidrett 1962 – Høydehopp damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Høydehopp damer ved EM i friidrett 1962 i Beograd, Jugoslavia. Norge var ikke representerte i øvelsen. __TOC__ Pendel. Animasjon av en pendelbevegelse, der hastighet og akselerasjon angis. Pendel er en mekanisk anordning som beveger seg periodisk. Den mekaniske energien i en pendel bevares, og omdannes mellom potensiell energi og bevegelsesenergi. Den vanligste varianten er "gravitasjonspendelen". Perioden til en slik er bare avhengig av to faktorer – tyngdeakselerasjonen og avstanden mellom festepunktet og pendelnes massesentrum. Denne pendelen ble oppfunnet av Galileo Galilei på 1500-tallet og er framfor alt blitt brukt i urverk. En annen variant er "torsjonspendelen", der en deformerbar kropp vris frem og tilbake av sin egen bevegelsesenergi. Ettersom trådens lengde og svingningstiden er målbare, får man et verktøy for eksperimentelt å måle også tyngdeakselerasjonen. I noen deler av verden, framfor alt i sør-Europa, har pendelen blitt tillagt overnaturlige egenskaper, og den har blitt brukt på samme måte som en «ønskekvist», for eksempel for å finne vannkilder. Periodisk funksjon. En periodisk funksjon er i matematikken en funksjon der funksjonsverdiene gjentar seg regelmessig. Funksjonen "f"("t") er periodisk med perioden "P" dersom den for alle argument "t" oppfyller ligningen Som eksempel er sinus-funksjonen periodisk med periode 2"π", idet Periodiske funksjoner kan brukes til å beskrive bølger og oscillasjoner. Funksjoner av en kompleks variabel kan være dobbelt-periodisk, det vil si ha to ulike perioder knyttet til henholdsvis den reelle og den imaginære delen av argumentet. Elliptiske funksjoner er eksempel på dobbelt-periodiske funksjoner. Et mål på et tidsforløps periodisitet er den såkalte "autokorrelationsfunksjonen". Periodiske funksjoner kan skrives som fourierrekker. Pedersgata. Pedersgaten sett fra øst mot vest. Petrikirken sentralt i bildet. Pedersgata er en gate på Storhaug i Stavanger kommune. Pedersgata strekker seg fra Vinkelgata ved Nytorget i Stavanger sentrum og helt frem til Vindmøllebakken i Østre bydel. Husene fra Vinkelgata til Petrikirken har adresse Nytorget. Pedersgata er trolig en utvidelse av "veien til Spilderhaug" som omtales i 1744. Området ble utbygd mellom 1820 og 1900. Mens de aller fleste boligene samt forretningsbyggene langs Nytorget, Pedersgata og Langgata ble bygd mellom 1820 og 1860. Husene fra Grensesteinsgata og videre nordover er i hovedsak bebygd fra omkring 1865 og utover. Gata er anlagt over områdene Blåsenborg, Sankthansvollen, Kjelvene, Jammerdalen og Møllehaugen. Bebyggelsen i gata består stort sett av sammensatt småhusbebyggelse i to til tre etasjer. Ofte kalles dette en del av «Trehusbyen» i Stavanger og gaten har mange trehus tradisjonelt malt i hvitt. Det er likevel et høyhus mellom Pedersgata og Nedre Dalgate som skiller seg ut fra den øvrige bebyggelsen. Gata har sitt navn fra stedsnavnet Pedersgjerdet, som igjen kan ha sitt navn middelalderen og kongens egen kirke i Stavanger: Peterskirken. Andreas Jacobsen (Ajax) har lagt mange av sine fortellinger til Pedersgata i 1930-årene. Nytorget. Nytorget ble i sin tid opprettet som et hestetorg, for å avlaste Torget og det gamle Hestetorget, som lå ovenfor Arkaden kjøpesenter i Laugmannsgata. Om sommeren holdes det hver lørdag loppemarket på Nytorget. Det er også av og til arrangementer på nedsiden av Nytorvet og Pedersgata blir sperret. Pedersgata 1, 3 og 5 er revet og blitt en del av Nytorget. Pedersgata starter da i praksis ved Runestad Elektro i Pedersgata 2. Fra Nytoget til Normannsgata - Blåsenborg og Sankthansvollen. Fram til 1851 var Sankt Hansvollen en del av Hetland Prestegård. I 1851 kjøpte Carl Petter Nyman eiendommen Kjelvene sammen med Sankt Hansvollen av Staten. Det ble så parsellert opp i mindre tomter, og ble i hovedsak bebygd fra 1852 og fram til 1900. Området fra Nytorget til Normannsgata består i hovedsak av butikklokaler. Det er bruktbokhandler, kaféer, dvd-butikk, blomsterbutikk, antikvitetsbutikk, kunsthandlere og mange små spesialforretninger. Det er spesielt mange små innvandrerbutikker. Noen har vært der lenge, andre prøver seg en kort tid og blir lagt ned. Noen butikker har skilter som har vært brukt av butikker som forlengst er nedlagt. Døra inn til den tidligere fiskebutikken er den mest erværdige døra i Pedersgata. Bygningen som inneholdt gamle Blåsenborg skole og flere nabohus ble revet i 1960. Høyblokka på Blåsenborg med bensinstasjon i kjelleren har siden vært et evig diskusjonstema. Framtida skulle ligge i høyblokker, men det ble bare med denne ene. Høyblokka i Pedersgata 17 består av 60 leiligheter fra 40 til 52 kvadratmeter. For de minste leilighetene var det opprinnelig innskuddet 18.100 kroner, og husleien 240 kroner i måneden. Pedersgata 13 og deler av nummer 11 brant ned omkring 1970. Nummer 11 ble stående i flere år brannskadd og ubebodd før det ble revet. Eieren ønsket å bruke eiendommene som grunnlag for et nytt høybygg, men fikk det ikke godkjent. I dag er det fortsatt hull i husrekken, og tomtene blir brukt som parkeringsplasser. En av de bedriftene med lengst levetid i området var Hjorten apotek (1883–1984), men der er det nå blitt regnskapskontor (Pedersgata 12). Den gamle alt-mulig-butikken "Diversen" har blitt "Kropp & Sjel" (Pedersgata 52). På fortauet i krysset med Skippergata var det på 1800-tallet en brønn med en brønnpumpe. Her i området er også Sigbjørn Obstfelder født, og han omtalte seg selv i 1887 som en skald fra St. Hansvolden. Løvås Bruktbu i Pedersgata 25 er den største butikken i Stavanger på kjøp og salg av brukte bøker, blader og videoer. På 1880-tallet var det er bakeri, og senere en butikk tilhørende samvirkelaget Økonom. I Pedersgata 37 har den ortodokse kirke et kapell innviet til ære for martyren og helgenen Elisabeth. Dørene til den tidligere fiske- og kolonialbutikken i Pedersgata 49 har fortsatt de fineste dørene i gata, men trenger noe oppussing. Fra Pedersgata kan en se oppover det idylliske og brosteinslagte Skreddersmauet. På den andre sida av gata har en i alle gatene utsikt til fjorden og byøyene. Fra Normannsgata til Grensesteinsgata - Kjelvene. Ved Normannsgata endrer bebyggelsen seg ved at en kommer til et boligområde. På hjørnet av Normannsgata og Pedersgata er Jacobsen Blomster. Den er av de butikken som har vært lengst i Pedersgata, og ble opprettet i 1945. Før en kommer til Bratteberggata er det en rørbutikk. Her var det tidligere en kolonialforretning, og senere en skiltmaler. I Pedersgata 66 var det omkring 1920 en "Frugt- og Cigarforretning". På fortauene er det lagt heller. Foran mange av husene er i hellene hogget i skisser av huset. Like ovenfor gata ligger Johannes skole og Arbeidsskolen for gutter. Krysset med Haugesundsgata og Grensesteinsgata. Pedersgata 76, 78 og så videre. Det blå huset (Pedersgata 80) er bygd over kulverten på 1980-tallet. I bakgrunnen kan en se bybroa og såvidt kornsiloen på Nordkronen. Ved Grensesteinsgata endrer bebyggelsen seg igjen. I krysset Pedersgata, Grensesteinsgata og Haugesundsgata hadde tyskerne et millitæranlegg under krigen. Etter krigen ble anlegget brukt til bensinstasjon i flere år. Siden har det vært brukt til ulike formål. Mellom Haugesundsgata og Arbeidergata lå hermetikkfabrikken Stavangerfjord Packing, som i dag brukes til blant annet et karosseri- og billakkeringsverksted. I Pedersgata 81 lå den første Økonom-butikken i Stavanger – Avdeling 1 av samvirkelagets butikker i Stavanger. Den ble tatt i bruk i 1902, og var i bruk til 1981. På oppsiden i Grensesteinsgata hadde Økonom også en kjøttbutikk. I dag er husene bygget sammen som et leilighetshus. Fram til 1970-tallet var det blomsterbutikk i Pedersgata 78 og kiosk i Pedersgata 80. Nå er de blitt vanlige bolighus. Før krigen var det en skraphandlerforretning ("Sykkehendi") i Pedersgata 82. I 1978 ble det bygd en kulvert (en nedgravd tunnel) under Pedersgata, Pedersgata 82 og noen hus i Grensesteinsgata ble revet. Siden er det bygget opp et nye leilighetshus på kulverten. Bybroa ble bygget over Pedersgata omtrent på samme tid. For fundamentet til broa måtte det her også rives et hus, og det er nå et lite grønntområde omkring brofundamentet. Grensesteinsgata gikk fram til 1978 fra Johannesparken og helt ned til Øvre Banegata. Før bilenes tidsalder var Grensesteinsgata i sin hele lengde et yndet sted å renne på akebrett og rattkjelke. Pedersgata fra Haugesundsgata til Jammerdalen ble også stengt for biltrafikk når det var snø på vinteren. Jammerdalen. Området omkring Arbeidergata til Harald Hårfagres gate kalles for Jammerdalen. Navnet var i bruk allerede på 1850-tallet. I krysset med Arbeidergata (Pedergata 97) ligger blant annet noe så sjeldent for Stavanger som en stor bygård. Her bodde mange familier, mange med store barnekull. Det var to kolonialbutikker i Jammerdalen, som hadde hvert sitt ølutsalg med egen inngang. En på hver side av Pedersgata. Den ene har nå frisør og den andre bolighus. Møllehaugen eller Myllehaugen. Området fra Harald Hårfagres gate til Vindmøllebakken kalles for Møllehaugen eller Myllehaugen. Det er i dag en blanding av kontorbygg og boliger i området. Her sto tidligere vindmølla på Møllehaugen. I dag er spesiell blanding av brakker og rester fra tidligere industrivirksomhet. I Pedersgata 138 sto det fra 1836 til 1950-tallet en vindmølle. Mølla ble opprettet av kjøpmennene Hans G. B. Sundt og Ola Baade. De startet med kornmaling, senere som barkemølle før den til slutt ble brukt som vedskjæreri. Senere var det et mekanisk verksted og rester av de gamle kranene på verkstedet er bevart. I Pedersgata 116 hadde Samvirkelaget i mange år sitt bakeri som først het Samhold og senere Goman. Nå er det ingeniørselskapet L S Solland og Solland Elektro som har overtatt denne og flere nabobygninger. Det omtales ofte som Solland-kvartalet. Pedersgata 110 som er en del av det som nå kalles Solland-kvartalet. I Pedersgata 124 var det melkeutsalg og kolonialbutikk, men huset er nedbrent. I enden av Pedersgata troner kornsiloene til Nordkronen. Billedhoggeren Stinius Fredriksen er vokst opp på Møllehaugen. Saron (bedehus). Saron er et bedehus på Bryne. Her holder mange organisasjoner til, de største er nok Indremisjonsforbundet, Normisjon og Norsk Luthersk Misjonssamband. Knut Sønstevold. Knut Sønstevold (født 20. desember 1945 i Oslo) er en norsk fagottist og komponist (av elektrisk musikk). Han har flere plateutgivelser, solo såvel som Han er bror til harpist Elisabeth Sønstevold og sønn av komponistparet Maj Sønstevold og Gunnar Sønstevold. Han studerte sammen med resten av familien ved Akademie für Musik und darstellende Kunst i Wien (1960–68). Hans fag ble fagott og komposisjon, og hans hovedinstrumentlærer var solofagottisten i Wiener Philharmoniker Med søsteren debuterte han med et verk av Vivaldi i Universitetets Aula (januar 1968). i Danmarks Radios symfoniorkester (1969–71). Så bar det til Utrecht og studier ved institutt for sonologi under Werner Kaegi, en 1-årig fyrdoping innen elektronisk musikk, en sjanger han har komponert meget i, blant annet kombinasjoner med spolebånd. I Ny Musikk-avdelingen ved Kongsberg Jazzfestival (1972) fremla han "Modulation" i duett med hornisten Odd Ulleberg, senere fremført ved Festspillene i Bergen. Under Miklós Maros studerte han elektronisk musikk ved Elektronic Music Institute (1974). Senere ble han solofagottist ved Stockholmsfilharmonien (1972–80) og ble med i Stockholms Blåsekvintett, fikk de svenske rikskonserters debutstipend, spilte i Fylkingen (et kjent ensemble i nabolandet som turnerte Europa og USA) og sogar engasjement i Sveriges Radios orkester som solofagottist (1980–). Han ble senere med i det tyske Merlinensemblet, ble innvalgt i Kungliga Musikaliska Akademien (1992) samt professor ved Kungliga Musikhögskolan (1997, han startet sin lærergjerning i 1981). Blek dvergmåler. Blek dvergmåler ("Eupithecia expallidata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Arten er ganske sjelden i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 20 – 24 mm), slank, lysgrå måler, en av de større dvergmålerne.Den ligner på brun dvergmåler ("Eupithecia absinthiata"), men vingenes grunnfarge er lysere, det går tynne, svarte tverrstriper ut fra de tre flekkene ved forvingens fremkant, og den hvite stripen langs forvingens ytterkant er utydelig og danner ikke hvite flekker ved bakhjørnet. Forvingen er lyst brunlig grå, i midten med en avlang, svart flekk. Langs forkanten er det tre mørke flekker, fra hver av disse går det en smal, bølgete, mørk tverrstripe. Langs ytterkanten går det en smal, hvit tverrstripe, men denne er utydelig. Bakvingen er farget som forvingen. Larven er matt grønnlig. Levevis. Arten har larver på blomstene av gullris ("Solidago virgauraea"). De voksne målerne flyr om natten i juli – august. Arten er sjelden i Norge og er listet som Nær truet (NT) på den norske rødlisten fra 2006. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa. I Norge er den funnet langs kysten til Osterøy i Hordaland, men det er relativt få funn. Tramin an der Weinstraße. Tramin an der Weinstraße (it: "Termeno sulla Strada del Vino") er en kommune med 3231 innbyggere i den autonome provinsen Bolzano i regionen Syd-Tirol, Italia. 96.64% av innbyggerne har tysk som morsmål, 3.20 italiensk og 0.17 ladinsk. Tramin er berømt for druesorten "Gewürztraminer" Viktige næringslivsområder er vinproduksjon, fruktdyrking og turisme. Severdigheter. De rikt utsmykkede kirkene er et uttrykk for Tramins rikdom og betydning i middelalderen. Hydro Aluminium Karmøy. Hydro Aluminium Karmøy er et smelteverk for produksjon av aluminium like nord for Kopervik på Karmøy. Aluminiumsverket ble etablert i 1963 og sysselsetter 1400 personer. Det første anlegget er basert på søderbergteknologien. På 1980-tallet ble anlegget utvidet med moderne teknologi. Søderberganlegget på Karmøy hadde 450 ansatte og produserte 120 000 tonn aluminium årlig. Dette anlegget ble i november 2008 besluttet lagt ned innen ett år. Etter dette vil aluminiumsproduksjonen på Karmøy være på 180 000 tonn. I 1986 fusjonerte Norsk Hydro lettmetalldivisjonene, og det nye selskapet fikk navnet Hydro Aluminium. Selskapet produserer 288 000 tonn aluminium per år. En av grunnene til at aluminiumsverket ble lagt akkurat her var at man ved å legge det i nærheten av en etablert by slapp å bygge en ny "industriby" for sine arbeidere. Kopervik fikk en betydelig befolkningsøkning i perioden etter at Hydro Karmøy ble etablert, og verket har hatt en veldig viktig rolle i utviklingen av byen etter at den sentrumsnære industrien etter hvert ble byttet ut med handel, boliger og kontorer. EM i friidrett 1946 – Spydkast damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast damer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge. Anne Opsann representerte Norge, men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen. __TOC__ Pommerske krigen. Pommerske krigen var en krig mellom Sverige og Preussen fra 1757-1762, den sammenfalt dels med syvårskrigen som involverte flere andre europeiske stater. Bakgrunnen for konflikten var et svensk ønske om å få tilbake områder i Pommern som landet måtte avstå i 1720, Sverige fikk også støtte fra sine allierte Frankrike og Russland. Den svenske krigsinnsatsen var imidlertid dårlig basert og slett forberedt og endte med at landets styrker måtte trekke seg tilbake og undertegne separatfred med Preussen i Hamburg den 22. mai 1762 Stefanie Schuster. Stefanie Schuster (født 19. april 1969 i Riezlern, Vorarlberg) er en tidligere østerriksk alpinist. I 1990-årene tilhørte hun de beste allroundalpinistene. Hun oppnådde topp 10-plasseringer i samtlige disipliner. Hun oppnådde pallplasseringer i både Super-G og utfor, og oppnådde fjerdeplasser i både kombinasjonsøvelsen og storslalåm. Karrirens høydepunkt opplevde hun under VM 1999 i Vail, der hun tok bronse i utfor. Østerrike vant tredobbelt – gullet gikk til Renate Götschl, mens Michaela Dorfmeister tok sølvet. Hun la opp etter OL 2002 i Salt Lake City. Lutsjegorsk. Lutsjegorsk (russisk: Лучего́рск, oversatt: "Fjellstråle") er en bymessig bosetning og administrativt senter i Pozjarskij-distriktet i Primorskij kraj i Russland. Den ble grunnlagt i 1966 ved bredden av elva Kontrovod. Innbyggertall: 22 019 (est. 2008), 22 365 (folketelling 2002). Lutsjegorsk er den største bosetningen i Russlands fjerne østen uten bystatus. Det ligger et stort kullfyrt varmekraftverk i Lutsjegorsk, som har forårsaket økologiske problemer i området. Presidentvalget i USA 1828. Presidentvalget i USA i 1828 ble en omkamp mellom sittende president John Quincy Adams og hans hovedmotstander ved forrige valg, Andrew Jackson. Rush. Tallene viser antall valgmenn i hver stat. Klikk på kartet for å se en større utgave. Sittende visepresident John C. Calhoun hadde tatt Jacksons side under splittelsen av Det demokratisk-republikanske partiet, og stilte dermed som kandidat for motstanderen til den sittende presidenten. Adams, som denne gangen stilte til valg for det nye nasjonalrepublikanske partiet valgte da Richard Rush som sin visepresidentkandidat. Rush hadde tidligere vært justisminister under presidentene Madison og Monroe og finansminister under Adams i forrige presidentperiode. I motsetning til forrige valg var det ingen andre nevneverdige kandidater enn Jackson og Adams denne gang, og Jackson kunne konsolidere en maktbase og vant en relativt lett seier over Adams. Han trådte inn som USAs president 4. mars 1929. NSB type 31. NSB type 31 er et damplokomotiv som ble benyttet av Norges Statsbaner (NSB), og er en videreutvikling av Type 26a. De ble bygget på Thunes Mekaniske Verksted, Motala, Nohab, Breda, Hamar Jernstøberi og Norsk Maskin Industri fra 1915 til 1926. Maskinen var i all sin tid regnet som den typiske høyfjellsmaskin for Bergensbanen, men var etter krigen også i bruk på Nordbanen (Gjøvikbanen fram til 1963) og på Dovrebanen fram til 1968. Lokomotivet ble noe benyttet på Raumabanen og Valdresbanen før de også her ble avløst av type Di3. Et eksemplar (nummer 452) er bevart på Norsk Jernbanemuseum på Hamar. Nr. 403 gikk tapt i den store kollisjonen ved Breifoss på Bergensbanen 28. februar 1944. Nr. 415 ble hensatt 27. oktober 1960 og deretter ble de gjenværende maskinene suksessivt hensatt fram til nr. 451 ble utrangert 9. november 1970 som det siste av type 31 i aktiv tjeneste. Elliptisk galakse. Elliptiske galakser er ellipseformede galakser, stort sett jevne i formen og uten særlige visuelle trekk. Elliptiske galakser er stort sett sammensatt av eldre stjerner med lite tett gass tilgjengeleg for videre stjernedanning. I Hubble-serien er elliptiske galakser beskrevet ut ifra den tilsynelatende formen: fra E0 for de mest sfæriske galaksene, til E7 for de flateste. Størrelsen og lysstyrken til elliptiske galakser varierer mye; fra de minste dvergellipsene med 100 millioner stjerner til de største gigantene med 10 billioner (1013) stjerner. Dynamiske målinger har vist at elliptiske galakser ofte er triakselle, dvs. de har tre ulike radier. Kurtatsch an der Weinstraße. Kurtatsch an der Weinstraße (it: "Cortaccia sulla Strada del Vino") er en kommune i den autonome regionen Trentino-Alto Adige i provinsen Syd-Tirol, Italia. Kurtatsch kommune består av kommunesenteret og landsbyene Penon, Graun, Entiklar og Oberfennberg. Vin- og fruktdyrking er hovedinntektskildene for befolkningen. Det drives vidstrakte fruktplantasjer (ca. 600 ha) nede i dalen, mens det dyrkes vindruer (ca. 330 ha) i åssidene over Kurtatsch. Vinen som produseres av disse druene holder internasjonal kvalitet. Nesten halvparten av befolkningen er sysselsatt i landbruket. Kommunen strekker seg fra dalbunnen på 212 moh, via kommunesenteret på 333 moh og opp til Grauner Joch på 1.830 moh. Historie. Arkeologiske funn på stedet viser at området var befolket allerede i Mesolitikum. Kurtatsch ble første gang nevnt i et dokument i 1191 i det såkalte "Vigilius-brevet". Etter romernes okkupasjon skal området ifølge overleveringer ha blitt kristnet av Vigilius av Trient (340-400). Kirketårnet til den romanske pilegrimskirken St. Vigilius ble bygget rundt år 1300. Anna Caroline Bang. Anna Caroline Bang (født 1860 i Grimstad, død 1941) var mor til Vidkun Quisling. Hun var eldste datter til skipsreder Jørgen Bang (1829–1908) og Antonnette D. Bang f. Huseland (1830–1912). Anna Caroline Bang var gift med prosten Jon Lauritz Qvisling (1844–1930). De traff hverandre da han var lærer og hun elev ved Dahlske skole i Grimstad. Cadaver. Cadaver var et norsk death metal-band fra Råde. Biografi. Bandet ble stiftet i 1988 av Anders Odden og Ole Bjerkebakke. De fikk med seg bassist René Jansen og i 1989 ga trioen ut demoen "Abnormal Deformity". Bandet ble signert med "Necrosis" og ga ut split albumet "Hallucinating Anxiety" i 1990 sammen med Carnage sitt musikkalbum "Dark Recollections". Kort tid etter albumutgivelsen ble René erstattet av Eilert Solstad. Bandet ga ut sitt andre studioalbum i 1992 ("...In Pains"). Uenigheter innad i bandet førte til at bandet ble oppløst i 1993. Bandet oppsto på nytt under navnet Cadaver Inc. i 1999 med kun Anders Odden av de opprinnelige medlemmene. Han gikk nå under navnet Neddo. Bandet med de nye medlemmene Czral, Balvaz and Apollyon ga ut albumet "Discipline" i februar 2001. Bandet gikk tilbake til sitt opprinnelige navn da de ga ut sitt siste album "Necrosis" i 2004. Samme år ble bandet igjen oppløst. Kristen Munksgaard. Kristen Munksgaard (født 12. februar 1964) er redaktør i avisen Agder Flekkefjords Tidende i Flekkefjord. Munksgaard er født i Kristiansand, men flyttet til Flekkefjord allerede i 1983, der han begynte som journalist i Agder Flekkefjords Tidende. Etter halvannet år i Agder begynte han i Fædrelandsvennen. Der var han frem til 1992 da han ble redaksjonssekretær i Agder. I 1994 ble han redaktør. Munksgaard var rødrusspresident i Kristiansand i 1983. Han var også ungdomspolitiker i Kristiansand. I 1983 ble han valgt inn i Kristiansand bystyre for Arbeiderpartiet. Han mistet imidlertid plassen i bystyret da han meldte flytting til Flekkefjord i 1984. Irregulær galakse. Irregulære galakser er galakser som ikke passer inn med andre galaksetyper i Hubble-inndelingen idet de er uten symmetrisk form. Irregulære galakser er uten en tydelig kjerne eller spor etter spiralarmer, som i elliptiske galakser eller spiralgalakser. Donald N. Frey. Donald N. Frey (født 1923 i St. Louis, Missouri i USA, død 5. mars 2010) var mest kjent som produktsjefen/oppfinnaren bak Ford Mustang, før Lee Lacocca tok prosjektet under vingene. Friseksualitet. Friseksualitet er definert som «En person som evner å fantasere og føle erotisk tiltrekning til, eller inngå i en seksuell interaksjon med individer uavhengig av; kjønn, farge eller annen tilhørighet, og som avstår fra å bli plassert i en generell kategori som f.eks hetero-, homo- eller biseksuell. En friseksuell person kjennetegnes som et individ fri fra fordommer og aversjon med hensyn til enhver samtykkende kjærlig seksuell interaksjon.» Oversikt. Friseksualitet refererer til et syn som ikke støtter ideen om de binære kategoriene (heteroseksualitet og homoseksualitet) som essensielle kategorier. Denne tenkningen avviser også biseksualitet som et mellomstadium, eller et utviklings-stadium som en prosess i retning av å bli heteroseksuell eller homoseksuell. Denne tenkningen støtter heller ikke ideen om biseksualitet som en tredje essensiell kategori. Forøvrig kan det vise seg at biseksualitet muligvis er den essensielle menneskelige seksualiteten. Det finnes et betydelig antall vitenskapelige studier som gir støtte til denne hypotesen, både historiske, zoologiske, antroplogiske, etnografiske, psykologiske og sexologiske. I så fall snakker en om kun en essensiell seksualitet, hvormed alle andre dominerende seksuelle preferanser bør sortere under parafiliene, som i sin tur forklares med religiøse, kulturelle, sosiale, psykososiale og psykologiske årsaker. Altså skapt (lært), og ikke medfødt. Sexologisk forskning hevder at parafiliene er resultater av påvirkninger og erfaringer i tidlig barndom, altså lært. Noen sexologer sammenligner dette med morsmål-læring, når språket først er lært, er det nærmest umulig å avlære det (selv om en kan tilegne seg nye språk i tillegg til morsmålet). Uansett er både heteroseksualitet og homoseksualitet konstruksjoner fra 1800-tallet, og begrepene ble først anvendt av østerrikeren Maria Kertbeny i 1863. Noen år senere (1886), adopterte vitenskapsmannen Richard von Krafft-Ebing disse begrepene og gjorde homoseksualitet om til en diagnose hvorpå heteroseksualitet ble betraktet som det friske motstykket, normen som skulle etterstrebes. Dermed var monoseksualitetene etablert. Som en følge av dette dikotomiske binære synet, ble biseksualitet etterhvert betraktet som en identitets-forstyrrelse, en utviklings-stadie-arrest. Og i og med at det hersket en utbredt enighet om at barnet var født biseksuelt, og at den seksuelle normen for voksen seksuell adferd skulle være heteroseksuell, ble det antatt at det måtte ha noe med manglende modning å gjøre. Ikke minst var psykoanalysen (Sigmund Freud) med på å utbre dette synet. Etterhvert ble dette til en allmenn «sannhet». Kategoriene heteroseksuell og homoseksuell utviklet seg med tiden til å bli identiteter, med en rekke ulike karakteristikker og adferdsmønstre heftet til seg. Dette bidro ytterligere til å forsterke binæriteten, og kjønnsrolleidentitetene ble etterhvert også «uløselig» knyttet til seksuell adferd. I løpet av de siste drøyt hundre årene er dette blitt «sannheter» (og gyldne bur for noen), mens atter andre opplever seg som fanger i kategoriske fengsler. Joseph Taylor Robinson. Joseph Taylor Robinson (født 26. august 1872, død 14. juli 1937) var en amerikansk demokratisk politiker. Han representerte Arkansas i Representantenes hus (1903–1911), Senatet (1913–1937), og var også guvernør i staten fra januar til mars 1913. Han var Demokratenes visepresidentkandidat for Al Smith i presidentvalget i 1928. Karrière. Robinson ble født på en gård ved byen Lonoke i Arkansas. Han gikk ved University of Arkansas, og senere ved University of Virginia (hvor han ble utdannet jurist). Robinson ble valgt inn i Arkansas' lovgivende forsamling i 1894, og satt der i én periode. Han ble valgt inn i Representantenes i hus i Kongressen fra Arkansas' 6. distrikt i 1902, og ble gjenvalgt ved fire anledninger, og besatt stillingen inntil 1913. I 1912 ble han valgt til guvernør av Arkansas, og trakk seg dermed fra Kongressen den 14. januar 1913, og tok plass som guvernør i hjemstaten dagen etter. I mellomtiden hadde imidlertid sittende senator fra staten, Jeff Davis, dødd, og Arkansas' lovgivende forsamling valgte Robinson til denne stillingen, bare 12 dager etter at han hadde blitt guvernør. Senator. Robinson ble dermed den siste senatoren i USA som ble valgt av sin stats lovgivende forsamling, i stedet for å bli valgt ved en folkeavstemning. Det sjuende grunnlovtillegg til USAs grunnlov, som krevde en slik folkeavstemning, ble ratifisert og tok virkning den 8. april 1913. Robinson trakk seg som guvernør den 10. mars. Robinson ble gjenvalgt til Senatet i 1918, 1924, 1930 og 1936. Han ble valgt til Senatets minoritetsleder for den 68. kongress (1923–1925), og ble majoritetsleder i 1933, og var således leder for Demokratene i Senatet inntil sin død. Han var den første demokraten som til å være Senatets majoritetsleder. Robinson ledet Senatet til å stemme for å armere handelsfartøy, samt å erklære krig mot Tyskland. Noen senatorer likte ikke Robinsons autokratiske stil. I debatter kunne han være svært hissig; han ble rød i ansiktet, slo i pulten, gestikulerte vilt, og trampet med føttene. Som senator ble han aldri gjenvalgt med mindre enn 70 prosent oppslutning. Ved presidentvalget i 1924 ble han nevnt som en potensiell presidentkandidat for Demokratene. Ved partiets landsmøte i New York samme år, kom Robinson på tolvteplass i den 103., og endelige, avstemningen over presidentkandidat (som ble vunnet av John W. Davis). Ved den hundrede avstemningen var Robinson så høyt oppe som sjetteplass. Landsmøtet var det i USAs historie hvor man brukte lengst tid på å finne en kandidat. Visepresidentkandidat. Robinson ble valgt til Demokratenes visepresidentkandidat for Al Smith ved partiets landsmøte i Houston, Texas. Deres felles plattform inkluderte motstand av forbud mot alkohol, og de var dessuten motstandere av Ku Klux Klan. Det faktum at Smith i tillegg var katolikk, forverret saken deres, og endte opp med å vinne bare 8 stater, mot Herbert Hoover og Charles Curtis' 40 stater. De tapte tradisjonelle demokratiske stater som Nord-Carolina og Tennessee, og Texas stemte republikansk for første gang. Pterostichus vernalis. "Pterostichus vernalis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Pterostichus vernalis" finnes i nesten hele Europa og Asia, Nord-Afrika og Nord-Amerika. Finnes lengst sør i Norge, men er ikke vanlig. Utseende. "Pterostichus vernalis" er 6,2-7,5 mm lang. Brystskjoldet har bare en tydelig grop i hvert bakhjørne. Skilles fra alle andre nordiske arter i slekten "Peterostichus", ved at fotleddene (tarsi) har en langsgående fåre på oversiden. Dekkvingene mangler en kort scuttularstimle, en kort strimle nær sømmen og scuttellumet. Levevis. "Pterostichus vernalis" lever på fuktige enger. Larvene og de voksne (imago) lever som predatore. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Poecilus cupreus. "Poecilus cupreus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Poecilus cupreus" finnes i nesten hele Europa og Asia. Finnes i Norge, og er ganske vanlig. Utseende. "Poecilus cupreus" har en sørlig utbredelse i Norden. er 11-13,4 mm lang, med metallisk farge i grønt, kobber, messing eller blått, sjeldent mer svart. Også hunnen har metallisk farge. Antennens tre første ledd (nærmest hodet) er noe sammentrykt fra siden og de har en kjøl på oversiden. Antennene to første ledd er gul-røde. Den er svært lik versicolor, men hodets overside er tydelig punktert (knudret overflate). Levevis. "Poecilus cupreus" finnes helst på tørre eller litt fuktigere gressmarker. Larvene og de voksne (imago) lever som predatore. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Williams Formel 1-resultater. Tabellene under viser fullstendige og detaljerte resultater i Formel 1-mesterskapet for Williams siden. Poecilus lepidus. "Poecilus lepidus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Poecilus lepidus" finnes i nesten hele Europa og Asia. Ikke i Norge, finnes sjeldnere i Norden (Sverige og ? Danmark). Utseende. "Poecilus lepidus" er 11-15 mm lang, med metallisk farge i grønt, kobber, messing eller blått, sjeldent mer svart. Hunnen er mer matt, ikke metallisk.Antennens tre første ledd (nærmest hodet) er noe sammentrykt fra siden og de har en kjøl på oversiden. Antennene er helt svarte. Den ligner både "Poecilus versicolor" og "Poecilus cupreus", men kan skilles fra disse på at brystskjoldets to groper ved bakhjørnet er både dypere og parallelle. Levevis. "Poecilus lepidus" lever på litt tørre lokaliteter med sand og grusmarker. Larvene og de voksne (imago) lever som predatore. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Poecilus versicolor. "Poecilus versicolor" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Poecilus versicolor" finnes i nesten hele Europa og Asia. Finnes i Norge, ikke uvanlig nord til Midt-Norge. Utseende. "Poecilus versicolor" er 9-12 mm lang, med metallisk farge i grønt, kobber, messing eller blått, sjeldent mer svart. Også hunnen har metallisk farge. Antennens tre første ledd (nærmest hodet) er noe sammentrykt fra siden og de har en kjøl på oversiden. Antennene to første ledd er gul-røde. Den er svært lik cupreus, men hodets overside er bare svakt punktert (knudret overflate). Levevis. "Poecilus versicolor" lever på tørre stein og grusmarker. Kan ofte sees om våren, da de er aktive i solskinn. Larvene og de voksne (imago) lever som predatore. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Starsky and Hutch. "Starsky and Hutch" var en amerikansk action- og kriminalserie som gikk på ABC fra 1975 til 1979. Hovedrollene som politimennene Starsky and Hutch ble spilt av Paul Michael Glaser og David Soul. Serien ble skapt av William Blinn. Handling. Serien handler om to politimenn fra California – den mørkhårede David Starky og blonde Ken Hutchinson. De stoler kun på hverandre og går med dødsforakt inn for å sette en stopper for kriminaliteten. Om serien. "Starsky and Hutch" var opprinnelig nokså voldelig, men i 1977 ble forfatterene nødt til å dempe volden til fordel for en mer romantisk utvikling, og med det sank populariteten og serien sluttet i 1979. De to politimmennene kjører en knallrød Ford Torinos, en bil som ble et sentralt kjennetegn ved serien. I 2004 kom filmen "Starsky and Hutch", som er en humoristisk filmversjon av serien. Priser. Serien ble tildelt to People's Choice Award i 1976 og 77. I 1978 ble den nominert til en Golden Globe. DVD. Serien ble utgitt på DVD (region 1 & 2) fra 2004 til 2006. Kurt Ahrens jr.. Kurt Karl-Heinrich Ahrens, vanligvis kjent som Kurt Ahrens jr., (født 19. april 1940 i Braunschweig, Tyskland) er en tidligere sportsvogn- og standardbilfører som noen ganger også kjørte Tysklands Grand Prix i Formel 1. Karriere. Han startet sin karriere i 1958 med en Cooper Norton Formel 3, og vant det tyske Formel Junior-mesterskapet i 1961 og 1963. Hans far, Kurt Ahrens sr., var en tidligere tysk mester i speedway, og konkurrerte sammen med sin sønn i 5 år, til han la opp som aktiv fører i 1963. Han kjørte deretter i Formel 2, og var til stede da Jim Clark omkom på Hockenheimring i 1968. På grunn av den lange banen på Nürburgring var det også mulig for Formel 2-biler å delta i Tysklands Grand Prix. Han deltok hovedsakelig med Brabham-biler for racingteamet til Caltex, og ble til det våte løpet i 1968 også invitert til å kjøre Formel 1-bilen Brabham-Repco. I 1968 ble Ahrens også med i Porsches fabrikksteam i sportsvognsracing, og delte en seier med Jo Siffert det østerrikske 1000 km-løpet i 1969. Han var også en av førerne av de to Porsche 917 «long tail»-bilene som tok pole position under 24-timersløpet på Le Mans i 1969 og 1970, men ingen av bilene fullførte løpet. I 1970 var han partner med Vic Elford og vant Nürburgring 1000 km i en Porsche 908. Ahrens la opp etter 1970-sesongen, for å konsentrere seg om familiens bilforretning. Han hadde aldri krasjet i et løp, men var imidlertid utsatt for en ulykke i høy hastighet på Ehra-Lessien-banen i april 1970, under testing av en long tail-Porsche på en regnvåt bane, hvor bilen ble sterkt skadet. Ulvebror. Ulvebror er en ungdomsroman skrevet av Michelle Paver, og oversatt av Stian Omland. Boka ble utgitt i 2004, og kom ut i Norge i 2005 på Cappelen forlag. Den er på 268 sider fordelt på 32 kapitler. Handlingreferat. Boken handler om Torak, en gutt på tolv år. Han har levd hele livet sitt sammen med faren sin, borte fra de andre klanene. Faren hadde lært han opp til å jakte, bygge hytte, felle dyr og tyde spor. Men en dag, når de slår leir, hører de et forferdelig brøl. Plutselig rister skogen og en svær bjørn kommer frem. Den river ei flenge i kroppen til faren, og forsvinner inn i skogen igjen. Faren er nær døden. I de siste minuttene før han dør får han Torak til å sverge på han skal finne Verdensåndens fjell og tilintetgjøre bjørnen. Så må Torak male dødsmerker på han for at sjelene hans skal kjenne hverandre igjen på dødsferden. Så kommer bjørnen tilbake og dreper faren. Torak springer alt han orker, for å komme unna. Heldigvis kommer ikke bjørnen etter han. Så møter han en ulv, som har mistet foreldrene sine. Han finner ut at ulven er veiviseren hans. Sammen med Renn, jenta fra Ravneklanen, legger de ut på ferden mot Verdensåndens fjell. Bipersoner: Fa, Hord, Fin-Kedinn og Saeunn Forteller: Toraks synsvinkel, Ulvs synsvinkel og Renns synsvinkel Skeleton under Vinter-OL 2002. Skeleton under Vinter-OL 2002 Skeleton kom tilbake på det olympiske program for første gang på 54 år i Salt Lake City i 2002 med konkurranser for både menn og kvinner. To løp legges sammen, beste totaltid er vinner. Kvinner. 20. februar Menn. 20. februar Night Gallery. "Night Gallery" var en amerikansk fantasy-, mystery- og grøsserserie som gikk på NBC fra 1970 til 1973. Serien ble skapt av Rod Serling. Handling. Hver episode av serien besto av flere separate novellefilmer som før sendingen ble introdusert av Rod Serling på et kunstgalleri nattestid. Hver novelle tok utgangspunkt i et maleri som Sterling betraktet på galleriet. Serien hadde en makaber stil og satte filmene inn i en mystisk og overnaturlig ramme. Om serien. Flere av novellefilmene var basert på publiseringene til den amerikanske skrekkforfatteren H.P. Lovecraft. Serien tok utgangspunkt i den 95 minutter lange TV-filmen "Night Gallery" fra 1969. "Night Gallery" var en oppfølger til serien "The Twilight Zone", som også var skapt av Rod Serling. Den kjente regissøren Steven Spielberg hadde en av sine første regioppdrag i denne serien, på novellefilmen "Make Me Laugh" som ble sendt i 1971. Flere episoder av serien ble sendt på TV3 i 1988 under tittelen "Nattgalleriet". Priser og nominasjoner. Serien ble nominert til to Emmy-priser. EM i friidrett 1950 – Spydkast damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast damer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia. Kirsti Jordet representerte Norge, og kom på 12. plass. __TOC__ Anti-Masonic Party. Anti-Masonic Party var et politisk parti i USA på 1800-tallet. Det var sterkt imot frimureri, og ble grunnlagt som et ensaksparti, men med ambisjoner om å bli et stort parti. Partiet varte bare i ti år, men det introduserte flere viktige innovasjoner i USAs politikk, blant annet nominasjonskongresser og partiplatformer. NHL Entry Draft 1999. NHL Entry Draft 1999 ble holdt den 26. juni i "FleetCenter" i Boston, Massachusetts. Ifølge Sports Illustrated og andre nyhetskilder ble det konstatert at 1999 draft var en av de beste i talentår med spillere som Patrik Stefan og Sedin tvillingene i første rekke. En av draftens beste spillere, Detroit's Henrik Zetterberg, ble valgt helt ned i syvende runde. Runde 2. 29. Michal Sivek – Washington Capitals 30. Luke Sellars – Atlanta Thrashers 31. Charlie Stephens – Washington Capitals 32. Michael Ryan – Dallas Stars 33. Jonas Andersson – Nashville Predators 34. Ross Lupaschuk – Washington Capitals 35. Milan Bartovic – Buffalo Sabres 36. Alexei Semenov – Edmonton Oilers 37. Nolan Yonkman – Washington Capitals 38. Dan Cavanaugh – Calgary Flames 39. Alexander Buturlin – Montreal Canadiens 40. Alex Auld – Florida Panthers 41. Tony Salmelainen – Edmonton Oilers 42. Mike Commodore – New Jersey Devils 43. Andrei Shefer – Los Angeles Kings 44. Jordan Leopold – Mighty Ducks of Anaheim 45. Martin Grenier – Colorado Avalanche 46. Dmitri Levinski – Chicago Blackhawks 47. Sheldon Keefe – Tampa Bay Lightning 48. Simon Lajeunesse – Ottawa Senators 49. Brett Lysak – Carolina Hurricanes 50. Brett Clouthier – New Jersey Devils 51. Matt Murley – Pittsburgh Penguins 52. Adam Hall – Nashville Predators 53. Brad Ralph – Phoenix Coyotes 54. Andrew Hutchinson – Nashville Predators 55. Doug Janik – Buffalo Sabres 56. Matt Zultek – Boston Bruins 57. Jeremy Van Hoof – Pittsburgh Penguins 58. Matt Carkner – Montreal Canadiens 59. David Inman – New York Rangers 60. Peter Reynolds – Toronto Maple Leafs 61. Ed Hill – Nashville Predators 62. Teemu Sainomaa – Ottawa Senators 63. Stepan Mokhov – Chicago Blackhawks 64. Michael Zigomanis – Buffalo Sabres 65. Jan Lasak – Nashville Predators 66. Dan Jancevski – Dallas Stars Runde 3. 67. Evgeny Konstantinov – Tampa Bay Lightning 68. Zdenek Blatny – Atlanta Thrashers 69. Rene Vydareny – Vancouver Canucks 70. Niklas Hagman – Florida Panthers 71. Jason Jaspers – Phoenix Coyotes 72. Brett Angel – Nashville Predators 73. Tim Preston – Buffalo Sabres 74. Jason Crain – Los Angeles Kings 75. Brett Scheffelmaier – Tampa Bay Lightning 76. Frantisek Kaberle – Los Angeles Kings 77. Craig Anderson – Calgary Flames 78. Mattias Weinhandl – New York Islanders 79. Johan Asplund – New York Rangers 80. Jean-Francois Laniel – Florida Panthers 81. Adam Hauser – Edmonton Oilers 82. Mark Concannon – San Jose Sharks 83. Niclas Havelid – Anaheim Mighty Ducks 84. Brad Fast – Carolina Hurricanes 85. Peter Smrek – St. Louis Blues 86. Sebastien Caron – Pittsburgh Penguins 87. Brian Collins – New York Islanders 88. Jimmie Olvestad – Tampa Bay Lightning 89. Kyle Wanvig – Boston Bruins 90. Patrick Aufiero – New York Rangers 91. Mike Comrie – Edmonton Oilers 92. Cory Campbell – Los Angeles Kings 93. Branko Radivojevič – Colorado Avalanche 94. Chris Kelly – Ottawa Senators 95. Andre Lakos – New Jersey Devils 96. Mathias Tjarnqvist – Dallas Stars Runde 4. 97. Chris Dyment – Montreal Canadiens 98. David Kaczowka – Atlanta Thrashers 99. Rob Zepp – Atlanta Thrashers 100. Teemu Kesa – New Jersey Devils 101. Juraj Kolnik – New York Islanders 102. Johan Halvardsson – New York Islanders 103. Morgan McCormick – Florida Panthers 104. Brian McGrattan – Los Angeles Kings 105. Alexander Chagodayev – Anaheim Mighty Ducks 106. Rail Rozakov – Calgary Flames 107. Evan Lindsay – Montreal Canadiens 108. Mirko Murovic – Toronto Maple Leafs 109. Rod Sarich – Florida Panthers 110. Jonathan Zion – Toronto Maple Leafs 111. Willie Levesque – San Jose Sharks 112. Sanny Lindstrom – Colorado Avalanche 113. Ryan Murphy – Carolina Hurricanes 114. Chad Starling – St. Louis Blues 115. Ryan Malone – Pittsburgh Penguins 116. Ryan Lauzon – Phoenix Coyotes 117. Karel Mosovsky – Buffalo Sabres 118. Jaakko Harikkala – Boston Bruins 119. Jeff Feniak – Philadelphia Flyers 120. Jari Tolsa – Detroit Red Wings 121. Evgeny Pavlov – Nashville Predators 122. Kristian Kovac – Colorado Avalanche 123. Preston Mizzi – Phoenix Coyotes 124. Alexander Krevsun – Nashville Predators 125. Daniel Johansson – Los Angeles Kings 126. Jeff Bateman – Dallas Stars Runde 5. 127. Kaspars Astashenko – Tampa Bay Lightning 128. Derek MacKenzie – Atlanta Thrashers 129. Ryan Thorpe – Vancouver Canucks 130. Justin Mapletoft – New York Islanders 131. Konstantin Panov – Nashville Predators 132. Roman Tvrdon – Washington Capitals 133. Jean-Francois Nogues – Los Angeles Kings 134. Michael Jacobsen – Chicago Blackhawks 135. Matt Doman – Calgary Flames 136. Dustin Jamieson – Montreal Canadiens 137. Garret Bembridge – New York Rangers 138. Ryan Miller – Buffalo Sabres 139. Jonathon Fauteux – Edmonton Oilers 140. Adam Johnson – New York Islanders 141. Maxim Rybin – Anaheim Mighty Ducks 142. William Magnuson – Colorado Avalanche 143. Trevor Byrne – St. Louis Blues 144. Tomas Skvarildlo – Pittsburgh Penguins 145. Marc-Andre Thinel – Montreal Canadiens 146. Matthew Kinch – Buffalo Sabres 147. Seamus Kotyk – Boston Bruins 148. Michal Lanicek – Tampa Bay Lightning 149. Andrei Maximenko – Detroit Red Wings 150. Matt Shasby – Montreal Canadiens 151. Vaclav Zavoral – Toronto Maple Leafs 152. Jordan Krestanovich – Colorado Avalanche 153. Jesse Cook – Calgary Flames 154. Andrew Ianiero – Ottawa Senators 155. Niko Dimitrakos – San Jose Sharks 156. Gregor Baumgartner – Dallas Stars 157. Vladimir Malenkikh – Pittsburgh Penguins Runde 6. 158. Anders Lovhdahl – Colorado Avalanche 159. Yuri Dobryshkin – Atlanta Thrashers 160. Konstantin Rudenko – Philadelphia Flyers 161. Jan Sochor – Toronto Maple Leafs 162. Timo Helbling – Nashville Predators 163. Bjorn Melin – New York Islanders 164. Martin Prusek – Ottawa Senators 165. Michael Leighton – Chicago Blackhawks 166. Cory Pecker – Calgary Flames 167. Sean Dixon – Montreal Canadiens 168. Erik Lewerstrom – Phoenix Coyotes 169. Brad Woods – Florida Panthers 170. Matt Underhill – Calgary Flames 171. Chris Legg – Edmonton Oilers 172. Josh Reed – Vancouver Canucks 173. Jan Sandstrom – Anaheim Mighty Ducks 174. Damian Surma – Carolina Hurricanes 175. Kyle Clark – Washington Capitals 176. Doug Meyer – Pittsburgh Penguins 177. Jay Dardis – New York Rangers 178. Seneque Hyacinthe – Buffalo Sabres 179. Don Choukalos – Boston Bruins 180. Tore Vikingstad – St. Louis Blues 181. Kent McDonell – Detroit Red Wings 182. Fedor Fedorov – Tampa Bay Lightning 183. Riku Hahl – Colorado Avalanche 184. Justin Cox – Dallas Stars 185. Scott Cameron – New Jeresey Devils 186. Brett Draney – Dallas Stars Runde 7. 187. Ivan Rachunek – Tampa Bay Lightning 188. Stephen Baby – Atlanta Thrashers 189. Kevin Swanson – Vancouver Canucks 190. Blair Stayzer – Calgary Flames 191. Martin Erat – Nashville Predators 192. David Johansson – Washington Capitals 193. Kevin Baker – Los Angeles Kings 194. Mattias Wennerberg – Chicago Blackhawks 195. Yorick Treille – Chicago Blackhawks 196. Vadim Tarasov – Montreal Canadiens 197. Arto Laatikainen – New York Rangers 198. Travis Eagles – Florida Panthers 199. Christian Chartier – Edmonton Oilers 200. Pavel Kasparik – Philadelphia Flyers 201. Mikko Ruutu – Ottawa Senators 202. Jim Baxter – Carolina Hurricanes 203. Phil Osaer – St. Louis Blues 204. Tom Kostopoulos – Pittsburgh Penguins 205. Kyle Kettles – Nashville Predators 206. Bret Dececco – Buffalo Sabres 207. Greg Barber – Boston Bruins 208. Vaclav Pletka – Philadelphia Flyers 209. Layne Ulmer – Ottawa Senators 210. Henrik Zetterberg – Detroit Red Wings 211. Vladimir Kulkov – Toronto Maple Leafs 212. Radim Vrbata – Colorado Avalanche 213. Alexandre Giroux – Ottawa Senators 214. Chris Hartsburg – New Jersey Devils 215. Jeff MacMillan – Dallas Stars Runde 8. 216. Erkki Rajamaki – Tampa Bay Lightning 217. Garnet Exelby – Atlanta Thrashers 218. Markus Kankaanperä – Vancouver Canucks 219. Maxim Orlov – Washington Capitals 220. Miroslav Durak – Nashville Predators 221. Colin Hemingway – St. Louis Blues 222. George Parros – Los Angeles Kings 223. Andrew Carver – Chicago Blackhwaks 224. David Nystrom – Philadelphia Flyers 225. Mikko Hyytia – Montreal Canadiens 226. Evgeny Gusakov – New York Rangers 227. Jonathan Charron – Florida Panthers 228. Radek Martinek – New York Islanders 229. Eric Betournay – San Jose Sharks 230. Petr Tenkrat – Anaheim Mighty Ducks 231. David Evans – Carolina Hurricanes 232. Alexander Khavanov – St. Louis Blues 233. Darcy Robinson – Pittsburgh Penguins 234. Goran Bezina – Phoenix Coyotes 235. Brad Self – Buffalo Sabres 236. John Cronin – Boston Bruins 237. Antti Jokela – Carolina Hurricanes 238. Anton Borodkin – Detroit Red Wings 239. Pierre Hedin – Toronto Maple Leafs 240. Jeff Finger – Colorado Avalanche 241. Doug Murray – San Jose Sharks 242. Justin Dziama – New Jersey Devils 243. Brian Sullivan – Dallas Stars Runde 9. 244. Mikko Kuparinen – Tampa Bay Lightning 245. Tommi Santala – Atlanta Thrashers 246. Ray DiLauro – Atlanta Thrashers 247. Mikko Eloranta – Boston Bruins 248. Darren Haydar – Nashville Predators 249. Igor Shadilov – Washington Capitals 250. Noah Clarke – Los Angeles Kings 251. Peter Henking – New York Rangers 252. Dimitri Kirilenko – Calgary Flames 253. Daniel Rineer – Montreal Canadiens 254. Alexei Bulatov – New York Rangers 255. Brett Henning – New York Islanders 256. Tomas Groschl – Edmonton Oilers 257. Hannes Hyvonen – San Jose Sharks 258. Brian Gornick – Anaheim Mighty Ducks 259. Yauhenni Kurilin – Carolina Hurricanes 260. Brian McMeekin – St. Louis Blues 261. Andrew McPherson – Pittsburgh Penguins 262. Alexei Litvinenko – Phoenix Coyotes 263. Craig Brunel – Buffalo Sabres 264. Georgijs Pujacs – Boston Bruins 265. Jamie Chamberlain – Dallas Stars 266. Ken Davis – Detroit Red Wings 267. Peter Metcalf – Toronto Maple Leafs 268. Tyler Scott – New York Islanders 269. Konstantin Gorovikov – Ottawa Senators 270. James Desmarais – St. Louis Blues 271. Darrell Hay – Vancouver Canucks 272. Mihail Donika – Dallas Stars EM i friidrett 1954 – Spydkast damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast damer ved EM i friidrett 1954 i Bern, Sveits. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Diplomat (snus). Diplomat er en type snus som produserer av Fiedler & Lundgren. Snusen leveres i 2 former; white portion og løs. Den ble lansert i 2007 i Sverige. Snusen regnes som en mild og tørr snus. Szczytno. Szczytno (tysk: "Ortelsburg") er en by i Polen. Den ligger nordøst i landet, i Det ermelandskmasuriske voivodskap. Byen er senter i et fylke med samme navn, og har 27 970 innbyggere (2004). Byens historie strekker seg tilbake til 1300-tallet, da Den tyske orden styrte området. Byen ble senere liggende i Hertugdømet Preussen, og ble dermed en del av Brandenburg-Preussen og Kongeriket Preussen. Ved Tysklands samling ble byen en del av Tyskland. I begynnelsen av første verdenskrig ble byen ødelagt av russiske tropper. Etter krigen ble det holdt en folkeavstemning i byen, der innbyggerne med klart flertall valgte å forbli i Tyskland. Under andre verdenskrig flyktet innbyggerne fra den fremrykkende røde armé, og etter krigen ble byen overført til Polen da den polsk-tyske grensen ble flyttet vestover til Oder-Neisse-linjen. Szczytno har en internasjonal flyplass, ca. 10 kilometer utenfor sentrum. Denne flyplassen fikk i 2005 internasjonal oppmerksomhet etter påstander om at CIA skulle ha et hemmelig fengsel der. EM i friidrett 1958 – Spydkast damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast damer ved EM i friidrett 1958 i Stockholm, Sverige. Unn Thorvaldsen representerte Norge, men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen. __TOC__ Emmen (Sveits). Emmen er en kommune i Sveits i distriktet Hochdorf som ligger i kantonen Luzern i Sveits. Den er en del av det metropolområdet rundt Luzern. Kommunen har også Emmenbrücke innenfor sine grenser. Kjemien stemmer. Kjemien stemmer er navnet på lærebøker utgitt av Cappelen. Bøkene blir hovedsakelig benyttet av VG2- og VG3-elever med kjemi som valgfag. Kjemien stemmer er skrevet i tråd med Kunnskapsløftet, og er derfor offisielt godkjent i det norske skoleverk. Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen og Vivi Ringnes er forfatterene av bøkene. Husøya i Kristiansund. a>. I bakgrunnen ligger Kristiansund sentrum. Husøya er en øy i Kristiansund kommune på Nordmøre. Husøya er en del av bygda Bolga som ligger på nordsiden av Freiøya. Det er broforbindelse mellom Husøya og resten av Bolga. Øya var en del av tidligere Frei kommune før kommunesammenslåingen mellom Frei og Kristiansund. Husøya har en del boligbebyggelse, men det er også etablert industrivirksomhet på øya. Det finnes bl.a. et knuseverk for stein og Kolo Veidekke driver et asfaltverk der. I 2008 etablerte firmaet Nordvest Gjenvinning AS (Retura) et mottaksanlegg for avfall på øya. Øya er nærmeste nabo til kulturminnet Fugløya, og dette har ført til debatter bl.a. om utvidelser og bruken av industriområdet. Nordvestsiden av øya blir vurdert som område for videre utbygging av oljebasevirksomhet i Kristiansund. Liste over Barcelonas ordførere. Dette er ei liste over Barcelonas ordførere, fra den første, Josep Marià de Cabanes (fra 1835), fram til i dag. Eksterne lenker. Ordførere Amaurosis fugax. "Amaurosis fugax", også kalt svart stær, er et spesielt utslag av TIA (transitorisk iskemisk attakk) som forårsakes av at blodkarene i netthinnen stenges forbigående. Pasienten opplever det som et plutselig synstap på det ene øyet, noe som i hovedsak vedvarer kun få minutter. FA-cupen 2005/06. FA-cupen 2005/06 var den 125. sesongen av den engelske FA-cupen. Finalen ble spilt 13. mai på Millennium Stadium i Cardiff. Liverpool FC vant turneringen for syvende gang, etter at de slo West Ham United på straffespark. Resultater. I første og andre runde spilte 32 non-league-klubber og de 48 lagene fra Football League Two og Football League One. Tredje runde. I tredje runde kom lagene fra Football League Championship og Premier League inn. Kampene ble spilt 7. og 8. januar. Omkampene ble spilt 17. og 18. januar. Fjerde runde. Kampene ble spilt 28. og 29. januar. Omkampene ble spilt 7. og 8. februar. Femte runde. Kampene ble spilt 18 og 19. februar. Omkampene ble spilt 14. og 15. mars. Kvartfinaler. Kampene ble spilt mellom 20. og 23. mars. Omkampene ble spilt 12. april. Semifinaler. Semifinalene ble spilt 22. og 23. april. EM i friidrett 1962 – Spydkast damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast damer ved EM i friidrett 1962 i Beograd, Jugoslavia. Norge var ikke representerte i øvelsen. __TOC__ Margreid an der Weinstraße. Margreid an der Weinstraße (it: Magrè sulla Strada del Vino, latin: Margretum) er en kommune i provinsen Syd-Tirol i den italienske regionen Trentino-Alto Adige. Stedet ligger 25 km nordøst for byen Trento og 25 km sørvest for byen Bolzano, og er en av de sydligste kommunene i Syd-Tirol. Ved folketellingen i 2001 oppga 83.49% av innbyggerne tysk som morsmål, 15.96% italiensk og 0.56% ladinsk. Stedet tilhører vinområdet "Syd-Tirolske Weinstraße", og frukt- og vindruedyrking er kommunens største næringsveier. Margreid grenser til kommunene Kurtatsch an der Weinstraße, Kurtinig an der Weinstraße, Neumarkt, Roverè della Luna og Salorno. Historie. Margreid ble første gang nevnt i et dokument i 1181 under navnet "Margredum", og i 1215 første gang med det italienske navnet "Magrè". Det tyske navnet dukket opp i 1292 som "Margrid" og "Margreit". Mutasa. Mutasa District er en adiminstrativ enhet i Manicaland-provinsen i Zimbabwe. Newham Community Constabulary. Newham Community Constabulary, tidligere kalt Newham Parks Constabulary, er en veldig liten vaktenhet som ikke er underlagt Home Office. Enheten er ansvarlig for å patrulere de 52 parkene og åpne områder som dekker det 1,63 km² i London Borough of Newham. Newham Parks Constabulary ble etablert i 1998 med 13 konstabler ledet av en "Senior Parks Constable". Etter at "Senior Constable" forlot enheten i 2001 ble den nye graden sersjant opprettet og tre konstabler ble forfremmet. I 2004 ble enhenten omstrukturert av Newham Council, ledet av Sir Robin Wales i det nyopprettede kontoret av den direktevalgte borgermesteren. Enheten ble døpt om til Newham Community Constabulary og en Inspector ble utnevnt til å lede tjenesten. Enheten har 40 ansatte som består av en Inspektør, seks Sersjanter og 33 Konstabler. Medlemmene av enheten er bemyndiget som konstabler under seksjon 18 av 1967 loven "Ministry of Housing and Local Government Provision Order Confirmation (Greater London Parks and Open Spaces)". Dette gir konstablene retten og privilegiene av konstabel til håndheve vedtekter som er relatert til parker og åpne områder som er under deres kontroll. De har ikke rett til å håndheve lover der bruddet på loven er å regne som en kriminell gjerning. De er ikke å regne som en politienhet. Når de forlater det klart definerte parkområdet har de inngen rettigheter til å håndheve vedtekert. En offisiell rapport til og med konklurderte med at de ikke engang i parkene kunne arrestere personer for tyveri eller vandalisme - utover den rett som enhver privatperson i Storbritannia har rett til. Alle alvorlige hendelser og lovbrudd i parkene blir håndtert av Metropolitan Police Service. Som følge av flere anklagelser om korrupsjon, rasisme og misbruk av ikke eksisterende politirettigheter ble enheten etterforsket. En offisiell rapport bemerket at bruken av titteler som sersjant og konstabel er misledende da medlemmene av enheten er kommunalt ansatte og ikke polititjenestemenn. Det ble anbefalt i rapporten at disse tittelene ble endret slik at de faktisk reflekterer deres faktiske status og rettighet. En offisiell rapport konkluderte med at "de som er ansvarlige for Parks Constables må påse at deres ansatte ikke fremstår som politi og at deres uniform ikke er slik at den kan forveksles med politiets slik at befolkningen tror de er politi". Bemerkningen ble gjentatt av Liberty, som følte at bruken av politibenevnelser for disse kommunale ansatte kunne villede befolkningen til å tro de var polititjenestemenn. Flere bekymringer ble bemerket da bruken av Metropolitan Police Service "Stop and search forms" be utgitt av kommunalt ansatte. Fredrik Norberg. Fredrik Norberg (født 16. januar 1983) er en svensk fotballspiller som spiller for Randaberg Idrettslag, han har tidligere spilt for Stavanger IF. I Stavangers opprykkssesong 2008 var han kaptein på laget. Norberg var i 2009-sesongen assistenttrener under Cato Hansen i SIF. Han har tidligere også spilt for Bodens BK og den svenske eliteserieklubben GIF Sundsvall. Róbert Antal. Róbert Antal (født 21. juli 1921 Budapest, død 1. februar 1995 i Toronto i Canada) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Antal ble olympisk mester i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Antal spilte to kamper. István Hasznos. István Hasznos (født 8. desember 1924, død 7. mai 1998) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Hasznos ble olympisk mester i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Hasznos spilte to kamper og scoret sju mål. Akers Trading Company. Akers Trading Company var et søsterselskap av Akers mekaniske verksted som ble grunnlagt på midten av 1960-tallet for å rekruttere norske fagfolk til State Fishing Corporation i Ghana. Selskapet hadde derfor et kontor i Tema i Ghana. 31. august 1967 signerte selskapet kontrakt om å ta over driften av trålerene produsert av Akers mekaniske verksted, i tre år. Driften varte til slutt til oktober 1972. Abelone Møgster. Abelone Karia Larsdatter Møgster (født 29. oktober 1883, død 25. november 1975) fra øya Møkster i Austevoll kommune var en norsk motstandskvinne under den andre verdenskrig. Abelone Møgster startet landhandel i et naust i Vestrevågen på øya Møkster i Austevoll i 1910. På 1920-tallet lånte hun penger for å lage vei til Naustvågen lenger sør på øya for å bygge ny butikk der. Her mente hun havneforholdene var mye bedre. Etter at veien kom bygde hun kai og ny landhandel i Naustvågen. Denne stod klar på siste del av 1920-tallet, sannsynligvis i 1927. Fra denne landhandelen drev hun handel med «spisendes og slitendes» som hun selv kalte det. Der drev hun også fiskerimottak og rutebåtekspedisjon for fiskere og øyas befolkning. Den 25. juni 1942 ble hun arrestert av tyskerne for å hjelpe englandsfarere i flukten fra Norge til Storbritannia. Da hun ble tatt til fange ble hun utsatt for sterk tortur og overført til Bergen kretsfengsel. Hun ble senere sendt til Grini. Derfra gikk ferden videre til kvinneleiren Ravensbrück som NN-fange. Ved årsskiftet 1944 / 1945 ble hun overført til fangeleiren Mauthausen i Østerrike. Mauthausen var en rein utryddelsesleir. I midten av mars 1945 kom hun med den siste av Folke Bernadottes hvite busser som hentet fanger i denne leiren. Ferden gikk da via Danmark til en rehabiliteringsleir i Sverige. I begynnelsen av juni 1945 kom hun endelig tilbake til Norge og Møkster. Abelone Møgster var den eldste norske kvinnen som overlevde fangenskapet som NN-fange. I fangenskap fikk hun tilnavnet «Engelen fra Ravensbrük». Etter krigen fikk hun Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats for Norge. Ved årtusenskiftet var Abelone Møgster en av ti om ble nominert til utmerkelsen som Århundrets vestlending av avisen "Bergens Tidende". http://www.austevollforlag.no/?page_id=829 Miklós Martin. Miklós Martin (født 29. juni 1931 i Budapest) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Martin ble olympisk mester i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Martin spilte to kamper og scoret fem mål. Amara aenea. "Amara aenea" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara aenea" finnes i hele Europa og Asia, Afrika, Nord-Amerika. Finnes i Norge. Utseende. "Amara aenea" er 6,2-8,8 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene er ikke innsvinget og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Antennene er mørke, men de første leddene (rotleddene) er med lyse. Beina er ensfarget, lyse, men med en mørkere flekk midt på låret (femora). Ligner "Amara communis", men hos den er rillene på dekkvingene svake bakerst mot spissen. Levevis. "Amara aenea" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene og de voksne (imago) lever som plantespisere. György Vizvári. György Vizvári (født 18. desember 1928 i Budapest, død 30. juli 2004 Budapest) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Vizvári ble olympisk mester i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Vizvári spilte sju kamper i OL-turneringen. EM i friidrett 1938/Medaljetabell. "tilbake til EM i friidrett 1938" Presidentvalget i USA 1832. Presidentvalget i USA i 1832 var det 12. presidentvalget i rekken, og den sittende presidenten, demokraten Andrew Jackson vant i dette valget en lett seier over Henry Clay fra Det nasjonalrepublikanske partiet. Jackson fikk 219 av de 286 avlagte valgmannsstemmene, og utklasset dermed både Clay og kandidaten fra Anti-Masonic Party, William Wirt. John Floyd, som ikke var kandidat ved valget, mottok valgmannsstemmene fra South Carolina. Kart over valgresultatet. Blå viser stater vunnet av Jackson, mørk brun av Clay, grønn av Floyd, og gull av Wirt. Tallene viser antall valgmannsstemmer i hver stat. Klikk på kartet for å se en større utgave. Dette var det første valget for Martin Van Buren, som skulle etterfølge John Caldwell Calhoun som visepresident og fire år senere bli Jacksons etterfølger i presidentembedet. Dezső Fábián. Dezső Fábián (født 17. desember 1918 i Budapest., død 6. oktober 1973 i Budapest) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Fábián ble olympisk mester i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Fábián spilte en kamp i OL-turneringen. Fire år tidligere, under OL 1948 i London var han med på det ungarske laget som kom på andre plass i vannpolo bak Italia. Fábián spilte tre kamper. Dezső Lemhényi. Dezső Lemhényi (født 9. desember 1917 i Budapest, død 4. desember 2003 i Budapest) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Lemhényi ble olympisk mester i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Lemhényi spilte to kamper i OL-turneringen og scoret fem mål. Fire år tidligere, under OL 1948 i London var han med på det ungarske laget som kom på andre plass i vannpolo bak Italia. Lemhényi spilte seks kamper og scoret tre mål. Amara apricaria. "Amara apricaria" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara apricaria" finnes i hele Europa, Asia og Nord-Amerika. Den finnes i Norge, og er ganske vanlig. Utseende. "Amara apricaria" er 6,5-9,3 mm lang og mørk, brunlig svart på farge. Brystskjoldets sidekant og bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Levevis. "Amara apricaria" finnes på åpne områder med lite vegetasjon, ofte å finne i bebygde områder, på hustomter og lignende. Larvene og de voksne (imago) lever som plantespisere. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Barcelonas distrikter. Barcelona er delt inn i ti administrative distrikter. De administreres av hver sin rådmann, som alle velges av byrådet. Ansvarsområdene til distriktene omfatter blant annet byplanlegging og infrastruktur. De fleste distriktene var opprinnelig selvstendige kommuner som ble innlemma i byen på 1800- og 1900-tallet. Dagens inndeling ble godkjent i 1984. Liste over distriktene. Innbyggertalla er fra 1. januar 2005. Károly Szittya. Károly Szittya (født 18. juni 1918 i Budapest, død 9. august 1983 i Szeged) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Szittya ble olympisk mester i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Szittya spilte tre kamper i OL-turneringen og scoret fem mål. Fire år tidligere, under OL 1948 i London var han med på det ungarske laget som kom på andre plass i vannpolo bak Italia. Szittya spilte seks kamper og scoret seks mål. Oljevedlikehold. Oljevedlikehold er pleie av smøremidler i en slik grad at disse i liten grad forringes. Oljevedlikehold utføres ved å fjerne uønsket materiale i større takt enn det tilføres for å redusere friksjon med slitasje i en maskin. Oljevedlikehold er et begrep som først ble brukt av Europafilter i artikkelen «Gi oljen evig liv» i 1996 i magasinet "På Norske Vinger" av Hans I Storebø, siden er uttrykket blitt internasjonalt benyttet som "Oil maintenance". Store besparelser på vedlikehold av mekanisk utstyr kan oppnåes med denne teknikken. Aleksandr Nikitin. Aleksandr Nikitin'", er en tidligere russisk ubåtoffiser og atomkraftsikkerhetsinspektør som har blitt en miljøforkjemper. Han startet å samarbeide med Bellona i 1994. Han ble arrestert i februar 1996 av russiske FSB og anklaget for forræderi gjennom spionasje for hans bidrag til en Bellonarapport omhandlende atomkraftsikkerhet innen den Russiske nordflåten. Etter å ha vært 10 måneder i varetekt i Saint Petersburg ble han sluppet fra etter ordre fra Mikhail Katushev, som da var russisk vise-"Prosecutor General", i desember 1996. Anklagelsen var dog ikke frafalt. Nikitin stod for retten i oktober 1998 da St. Petersburg byrett avviste bevisene mot ham, men istedet for å frikjenne ham sendte retten saken tilbake til FSB for videre etterforskning. Høyesterett bekreftet dette avgjørelsen i februar 1999, og FSB leverte nye anklagelser i juli 1999. Den andre rettssaken startet i St. Petersburg byrett i november 1999, og ble avsluttet 29. desember med en full frikjennelse. Påtalemyndighetene anket kjennelsen til den russiske høyesteretten, men frikjennelsen ble bekreftet av høyesterett 17. april 2000. Påtalemyndighetene var dog ikke villige til å la det ligge med det. 30. mai 2000 spurte Russlands "Prosecutor General" styrende delen av den russiske høyesteretten, Presidiet, om å gjenåpne saken. Basisen for forespørselen var at «Nikitins rettigheter hadde blitt brutt gjennom rettssaken mot ham og at disse forgripelsene måtte bli reparert». Presidiumer avviste forespørselen den 13. september 2000. Aleksandr Nikitin engasjerer seg fortsatt med saker relatert til miljø og menneskerettigheter i Russland. Han er leder av Bellonas St. Petersburg avdeling, og er deltagende i miljø og atomkraftsikkerhets prosjekter, samt menneskerettighetssaker. I 1997 ble Nikitin tilkjent Goldman Environmental Prize, men på grunn av forræderianklagene mot ham, var han forhindret fra å delta i prisutdelingen. Kore (skulptur). «Karyatideterrasen» på Erekhtheion, Akropolis i Athen. Kore (gresk Κόρη – pike/jomfru; flertall "korai") betegner en type arkaisk gresk skulptur, hovedsakelig i marmor, opprinnelig malt. Skulpturenes tema var unge kvinner, påkledt, stående frontalt, vanligvis med beina ikke splittet, men samlet, eller med den ene foten satt noe foran. Armene hang som regel ned ved siden av kroppen, eller en arm bøyd og løftet en votivgave av ulikt slag. Kvinnene er kledd, enten i "peplos" eller i "chiton". Malt kore, rekonstruksjon utstilt i Glyptoteket i München. Koreskulpturer var ikke kun frittstående skulpturen, men kunne fungere i greske templer som arkitektonisk element isteden for søyler, kalt "karyatider". De mest kjent er karyatidene på sørsiden av Erekhtheion-tempelet på Akropolis fra den såkalte rike tiden (430-410 f.Kr.). Skulpturgruppen kalles populært for «Jomfruenes terrasse» eller mer prosaisk for «Karyatideterrasen»: hver statue utformet forskjellig fra de andre og konstruert på et slikt vis at den mest slanke delen, nakken, er i stand til å holde oppe taket og fremdeles beholde en grasiøs positur. Den såkalte "Peplos Kore" (se illustrasjon til venstre) er datert til årene 530-520 f.Kr. Den ble funnet i Athen og står i dag i Akropolismuseet i Athen. Det har blitt fremmet spekulasjoner om skulpturen fremstiller gudinnen Athene. Det er dog flere teorier til hvem disse skulpturene var ment å representere, og om de avbildet dødelig eller guddommer. En teori på det sistnevnte er at de representerer en opprinnelig khthonisk guddom "Kore", senere identisk med Persefone, datter av Demeter og Zevs, hustru av Hades og dronning og gudinne av underverdenen, – og kore således en gudedatter i triaden av modergudinner, en kult eller votivfigurer knyttet til en jomfrugudinne. Den mannlige motpart til koreskulpturer er "kouros" (flertall "kouroi"), og i begge tilfeller er de avbildet med et behersket «arakisk smil», men i motsetningen til korefigurene som alltid er påkledd, er kouroi alltid nakne, unge menn stående frontalt med delt bein, eller det ene noe foran det andre. Korenes klesdrakter var opprinnelig malt i sterke farger, stundom i komplekse mønstre, og de hadde ofte forseggjorte hårfrisyrer. Noen av frisyrene kan i stil minne om tilsvarende egyptiske og minoiske. Sammenlignet med kouroi kan korene virke mer avslappet og stående i en mer naturlig positur. Amara aulica. "Amara aulica" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara aulica" finnes i hele Europa, Nord-Amerika og Asia. Finnes i Norge. Den regnes ikke som sjelden. Utseende. "Amara aulica" er 11-14,5 mm lang og den største av de nordiske artene i slekten "Amara". Kroppen er mørk brunsvart, matt uten å ha en metallisk glans. Brystskjoldets sidekant og bakhjørner er tydelig avsatt og markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Levevis. "Amara aulica" lever på enger. Den påtreffes av og til klatrende i høye blomster, blant annet tistler, for å spise frø. Larvene og de voksne (imago) lever som plantespisere. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Billy Meredith. William Henry «Billy» Meredith (født 30. juli 1874, død 19. april 1958) var en walisisk fotballspiller mest kjent for sin tid som spiller på de gode lagene til Manchester City og senere Manchester United før første verdenskrig. Han var en av fotballens første superstjerner. Han var med å vinne både ligaen og FA-cupen to ganger. Meredith var mest kjent for sine dribleferdigheter, og at han alltid spilte med en tannpirker i munnen. Han var også en av grunnleggerne av spillerforeningen i England, Players Union som nå heter Professional Footballers' Association (PFA). Han ble en av de eldste spillerne som har spilt i FA-cupen da han spilte semifinale for Manchester City mot Newcastle United i en alder av 49 år og 245 dager, forøvrig hans aller siste kamp. I 1928 forsøkte han seg som manager av det kortlivede laget Manchester Central F.C. Billy Meredith ble innvalgt i Engelsk fotballs Hall of Fame i 2007. Meritter. Dessuten var han med på å vinne Charity Shield to ganger, i 1908 og 1911 med Manchester United. EM i friidrett 1946 – Spydkast herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast herrer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge. Odd Mæhlum og Michael Salomonsen representerte Norge. Odd Mæhlum kom på 4. plass, mens Michael Salomonsen ikke klarte å kvalifisere seg til finalen. __TOC__ Marcus Sahlman. Marcus Sahlman (født 2. januar 1985 i Halmstad, Sverige) er en svensk målvakt som spiller for den norske fotballklubben Tromsø IL. Sahlman har siden 1. januar 2009, vært keeper i den norske fotballklubben Tromsø IL som spiller i eliteserien. Den svenske keeperen på 198,5 cm har spilt flere U21-landskamper for Sverige. Marcus Sahlman var i juli 2008 på prøvespill i tromsøklubben, og fikk etter å ha vist seg frem, et kontraktsforslag fra klubben som han takket ja til få dager senere. Hawaii Five-O. "Hawaii Five-O" var en populær amerikansk kriminalserie som gikk på CBS fra 1968 til 1980. Hovedrollen ble spilt av Jack Lord, mens andre sentrale roller ble spilt av James MacArthur, Kam Fong, Herman Wedemeyer og Harry Endo. Serien ble skapt av Leonard Freeman. "Hawaii Five-O" gikk i 12 sesonger og var den lengstlevende kriminalserien i USA inntil kriminalserien "Law & Order" i 2003 slo den rekorden. "Hawaii Five-O" ble internasjonalt kjent og gikk på TV i en rekke land. Den gikk på TVNorge på 1990-tallet. Serien tok utgangspunkt i den 100 minutter lange TV-filmen "Hawaii Five-O: Cocoon" fra 1968. Handling. Handlingen er lagt til Hawaii der seriens helt, Steve McGarrett (Jack Lord), står i spissen for et femmannsteam i Hawaii-politiet med mandat til å ordne opp i alt fra organisert kriminalitet til utenlandske agenter. Priser. Serien har blitt tildelt to Emmy-priser (1970 & 74). Om serien. En oppdatert utgave vises nå på CBS men har fått navnet "Hawaii Five-0" (tallet 0 og ikke bokstaven O som originalen). Amara bifrons. "Amara bifrons" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara bifrons" finnes i hele Europa, Nord-Afrika og Asia. Finnes i Norge, og er ganske vanlig. Utseende. "Amara bifrons" er 5,3-7,4 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene er ikke innsvinget og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Antennene er lyse, nesten gule. Levevis. "Amara bifrons" lever vanligvis på tørre lokaliteter med sandholdig grunn. Larvene og de voksne (imago) lever som plantespisere. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Ammagáisá. Ammagáisá er et fjell i Kvænangen kommune i Troms og Loppa i Finnmark. Det har en høyde på 1030 meter over havet og er det 23. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Søren Brandt. Søren Brandt, bedre kjent som «Posen», er trommeslageren i det norske rockebandet Yoga Fire. Studerer for tiden arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Brandt, Søren Brandt, Søren Amara brunnea. "Amara brunnea" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara brunnea" finnes i Norge, og nesten i hele Europa, men mangler helt sørvest. Den finnes i Nord-Amerika og Asia. Utseende. "Amara brunnea" er 5,2-6,8 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene er ikke innsvinget og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Antennene er lyse, nesten gule. Levevis. "Amara brunnea" lever på steder med grusholdig grunn. Ofte i mose, der det er løvskog med bjørk. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Den syngende detektiv. "Den syngende detektiv" (originaltittel: "The Singing Detective") er en kritikerrost britisk miniserie på seks episoder som gikk på BBC i 1986. Den er skrevet av Dennis Potter, med Michael Gambon i hovedrollen. Serien inneholder mye musikk fra 1940-tallet og fremstår som en blanding mellom musikal, drama og film noir. Den ble tildelt tre BAFTA-priser. Serien ble sendt på NRK i 1988. Handling. Ute av stand til å bevege seg og med store smerter ligger krimforfatteren Phillip Marlowe på sykehus sterkt angrepet av psoriasis. For å holde seg selv beskjeftiget går han i tankene i gjennom en av sine tidligere romaner, «The singing detective». Men snart glir han inn i en forvirrende veksling av fantasi og virkelighet, han blir selv hovedpersonen i romanen, og episoder fra en vond barndom dukker opp. Heikampen. Heikampen er et fjell i Oslo kommune, mellom Langlivannet og Fyllingen. Det har en høyde på 569 meter over havet og er det fjerde høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Her har eieren på privat basis vernet 390 da for å ta vare på friluftkvaliteter. Magellanske skyer. De to Magellanske skyer er irregulære dverggalakser som er medlemmer av Den lokale gruppen galakser. Tidligere trodde man at de Magellanske skyer gikk i bane rundt Melkeveien. Ny forskning tilsier at dette likevel ikke er tilfelle. De Magellanske skyer har med sikkerhet vært kjent siden tidlig i menneskenes historie av folkene i Midtøsten. Den første bevarte observasjonen av den store Magellanske sky er av den persiske astronomen Al Sufi, som i sin bok om stjernene fra 964 kaller galaksen for "Al Bakr"; «det sørlige Arabias hvite okse». Galaksene ble først observert av europeere under Ferdinand Magellans verdensomseiling i 1519–1522. Skinnskattberget. Skinnskattberget er et fjell i Lunner kommune i Oppland og i Oslo. Det har en høyde på 550 meter over havet og er det femte høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. På det høyeste punktet her møtes tre fylker; Oslo, Akershus og Oppland. Mellomkollen. Mellomkollen er et fjell i Oslo kommune. Det har en høyde på 537 meter over havet og er det sjette høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet inngår i Mellomkollen naturreservat, som har verdier knyttet til geologi, geomorfologi, vegetasjon og dyreliv. Berggrunnen utgjøres blant annet av lavarekker, og terrengformene viser et komplisert forkastningsmønster. De kraftige landformene har gitt området tilnavnet Maridalsalpene. Herfra er det vidt utsyn over Maridalen med mer. Irving Saladino. Irving Saladino (født 23. januar 1983 i Colón) er en panamansk friidrettsutøver. Han ble verdensmester i lengehopp i 2007 og olympisk mester i 2008 Under junior-VM 2002 hoppet Saladino 7,30 og ble nummer 10. I det søramerikanske mesterskapet 2003 i Barquisimeto tok han bronse ved å hoppe 7,46. Han deltok under OL 2004 i Athen, der han ble nummer 18 i sin kvalifiseringsgruppe med et hopp på 7,42 (nr. 36 totalt). I 2004 passerte han for første gang åttemetersmerket, da han satte ny personlig rekord med 8,12. Året etter hoppet han 8,51 i for mye medvind, og 8,29 med tillatt medvind. Under VM 2005 i Helsingfors ble han nummer 6 med et hopp på 8,20. Han tok sin første medalje i et internasjonalt mesterskap da han tok sølv under innendørs-VM 2006 i Moskva. han hoppet 8,29, og ble slått av ghaneseren Ignisious Gaisah med én centimeter. I utendørssesongen 2006 vant han fem av seks IAAF Golden League-stevner og vant verdenscupen sammenlagt. I 2007 var han stor favoritt til å ta VM-gullet i Osaka. Han ledet da sjette og siste omgang startet, men Andrew Howe avsluttet med et hopp på 8,47 meter, og passerte Saladino. I konkurransens aller siste lengdehopp presterte så Saladino et hopp på 8,57, og tok Panamas første VM-gull noensinne i friidrett. I august 2008 tok Saladino gull i lengde under OL i Beijing. Det var historiens første OL-gull til Panama, og den første medaljen siden Lloyd La Beach tok to bronsemedaljer i sprint i OL 1948 i London. Saladino var flaggbærer under åpningen av Sommer-OL i London i 2012. Amara communis. "Amara communis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara communis" finnes i Norge, og er ganske vanlig. Finnes i hele Europa, men er sjeldnere helt i sørvest. Den finnes i Nord-Amerika og Asia. Utseende. "Amara communis" er 6-8 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene er ikke innsvinget og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Antennene er mørke, men de første leddene (rotleddene) er med lyse. Beina er ensfarget, lyse, men med en mørkere flekk midt på låret (femora). Ligner "Amara aenea", men hos den er rillene på dekkvingene like fine (tydelige) helt bak til spissen., Levevis. "Amara communis" lever på gressenger. Larvene lever og de voksne (imago) som plantespisere. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Råkollen. Råkollen er et fjell i Oslo kommune, mellom Langlielva og Øyvannet. Det har en høyde på 528 meter over havet og er det åttende høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Amara eurynota. "Amara eurynota" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara eurynota" finnes i Europa, Nord-Afrika, Nord-Amerika og Asia. Finnes i Norge, og regnes ikke som sjelden. Utseende. "Amara eurynota" er 9,5-12,5 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene er ikke innsvinget og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår, men de har et stort porepunkt i framkanten, mellom den korte scuttelarrillen og sømmen. Dekkvingenes riller er like fine (tydelige) helt bak til spissen, rillenes mellomrom er flate. Antennene er mørke, men de første leddene (rotleddene) er mer lyse. Beina er ensfarget, lyse, men med en mørkere flekk midt på låret (femora). Levevis. "Amara eurynota" lever på åpne områder, ofte med lite vegetasjon, som åpne plasser og i åkerlandskap. Larvene og de voksne (imago) lever som plantespisere. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Kopperhaugene. Kopperhaugene er et fjell i Oslo kommune. Det har en høyde på 526 meter over havet og er det niende høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Glotjernskollen. Glotjernskollen er et fjell i Oslo kommune. Det har en høyde på 525 meter over havet og er det tiende høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Antonius av Padua. Helgenen slik han vanligvis fremstilles. Antonius av Padua, hvis latinske navn var "Antonius Patavinus", også kalt Anton av Padua, født som "Fernando Martim de Bulhões e Taveira Azevedo" den 15. august 1195 i Lisboa, Portugal, død 13. juni 1231 i Arcella i nærheten av Padua, Italia, var en portugisisk-italiensk augustiner- og siden fransiskanermunk, prest, kirkelærer og teolog. Helgen innen den romersk-katolske kirke med festdag den 13. juni. I hjemlandet Portugal kalles han "Santo António de Lisboa". Antonius hører til blant de mest kjente og elskede helgener i hele den romersk-katolske verden; han avbildes ofte i brun munkekutte med et lite barn i hendene. Den hellige Antonius av Padua må ikke blandes sammen med den hellige Antonius av Egypt. Liv. Antonius ble født på Jomfru Marias himmelfartsdag i Lisboa i Portugal, og ifølge tradisjoner fra barokktiden, var han sønn av Martim Vicente de Bulhões og hans hustru Teresa Pais Taveira (en slektning av Alfons VI av Castilla, og derav i slekt med daværende kong Sancho I av Portugal, og bror til Pedro Martins de Bulhões stamfar til familien "de Bulhão"/"de Bulhões") i en svært rik adelsslekt. Hans barndomshjem lå bare et stenkast ifra byens domkirke og han ble elev ved katedralskolen der. Hans framtid som adelsmann var avgjort, men det var ikke i henhold til hva han selv ville. Han var elev ved en meget god skole, men mot sine foreldres ønsker gikk han 15 år gammel inn i det augustinerklosteret som lå like utenfor bymurene. Der ble han tatt opp som Augustinerkorherre, og da disse var kjente for deres hengivenhet til lærdom, fikk Antonius rikelig anledning til å fordype seg i bibelstudier og latinske klassikere. Han fikk stadig besøk av venner og slektninger som gav ham gaver og nyheter fra deres verden utenfor klosteret og dette plaget ham. Han mente at hans studier ble forstyrret og han fant ikke ro. Han overtalte sine overordnede til å sende ham til det augustinske klosteret Santa Cruz i Coimbra, den gangen hovedstaden i Portugal, der han fortsatte sine studier. Etter sin ordinasjon fikk Antonius ansvaret for gjestfriheten i sitt kloster. I denne funksjonen kom han i 1219 i kontakt med fem fransikanere som var på veg til Marokko for preke for muslimene der. Han ble sterkt tiltrukket til deres enkle liv, og da han i februar 1220 fikk høre at det var funnet restene efter fem fransikanske martyrer i Marokko, mediterte han over deres offer. Han besluttet å arbeide tettere med Gud, og fikk tillatelse til forlate sitt kloster for å bli fransikaner. Sommeren 1220 trakk han på seg fransikanernes drakt og begynte å studere Frans av Assisis skrifter. Der mottok han fornavnet Antonius til ære for den hellige Antonius fra Egypt, da dennes ære var dedikert til den eneboerhytten i Santo António dos Olivais, Coimbra, hvor han bodde. Kort tid etter dro Antonius til Marokko sammen med en annen munk. Hans hensikt var å dø mens prekte evangeliet der, men da han kom fram ble han så syk at han ikke hadde noe annet valg enn å reise hjem. På tilbaketuren drev vinden skipet ut av kurs og strandet ved Messina i Sicilia. Fra Sicilia dro han til Assisi og søkte tilgang til et kloster i Italia, men møtte vanskeligheter da han var syk. Han fikk til slutt tilgang av ren medlidenhet til herberge i San Paolo i nærheten av Forlì, Romagna, i Italia. Det synes som om han levde som eremitt her mens han også hadde ansvaret for kjøkkenet. En dag ved en ordinasjon av flere fransiskanere og med mange besøkende fra Dominikanerordenen tilstede ble det en del strid om hvem som skulle holde preken. Fransikanerne mente at det var en av dominikanerne som burde innta prekestolen mens dominikanerne ikke var forberedt på ansvaret. Overhodet for eremittene tilkalte da Antonius og ba ham holde en preken om hva enn Den hellige ånd la i hans munn. Antonius vegret seg, men ble beordret, og etter sigende gjorde hans preken dypt inntrykk på de tilstedeværende. Ikke bare hans gode stemme, men også hans valg av innhold og veltalenhet holdt på oppmerksomheten til de som hørte på. Da han nå hadde vist slike store gaver som orator og eruditt, sendte Frans av Assisi ham for å preke i Italia og Frankrike. Ved denne anledning ble Antonius også bedt av broder Gratian, prest for distriktet, om å preke skriften for hele Lombardia i nord-Italia. Fra da av ble hans dyktighet benyttet til kirkens beste. Stundom påtok han seg oppgaven som lærer ved universitetene i Montpellier og Toulouse, begge i sør-Frankrike og videre i Cuges-les-Pins. Samtidig fortsatte han også som misjonær. Antonius var meget vel belest innenfor teologien, og der er vel knapt noen som har kunnet hele den hellige skrift på rams, slik han kunne. I tilleg visste han å forklare skriftens dypere mening på en måte som vant store skarer av tilhørere, og det var ikke få: det kunne være opptil 30 000 på én gang. Siden hans prekener nå vakte et slikt bifall, greide han da også å omvende et stort antall kjettere, eller albigensere – til og med i en tid da det nærmest hersket krigstilstander i det sørlige Frankrike og Italia. Dette skjedde midt i korstogenes tid. Han grunnla et kloster i Bire, der han fikk i stand store antall omvendelser. Han fikk derfor, som Vincent Ferrer og Tomás de Torquemada, tittelen "malleus hereticorum" ("heretikernes hammer"), fordi han hadde gaven til å omvende «de forvillede får» med sine prekener. I 1226 etter å ha oppholdt seg hos fransikanerne i Arles og misjonert i det franske Provence dro han tilbake til Italia og tjenestegjorde som utsending for pave Gregor den 9. Ved pavens hoff ble hans misjonering æret som «Bibelens smykkeskrin» og han ble beordret å skrive "Prekener for fasten". Han ble valgt til provinsprest i den italienske regionen Emilia-Romagna den 30. mai, men han ble syk av vatersott og i 1231 trakk han seg tilbake til skogområdet ved Camposampiero sammen med to andre munker for å bli bedre. Der levde han for en tid i en celle bygd for ham under et tre og døde den 13. juni 1231 ved klarissenes nonnekloster i Arcella på veg tilbake til Padua i en alder av 36 år. Han ble kanonisert den 30. mai 1232 av pave Gregor IX. Kultiveringen av den hellige Antonius av Padua begynte først å spre seg på 1400- og 1500-tallet. Han ble nasjonalhelgen for Portugal, der de oppdagelsesreisende gjorde ham kjent over hele verden. Han er således blitt skytshelgen for sjømenn, skibbrudne og fanger. Folketro. Når gjenstanden er funnet, må man også takke sankt Antonius. På folkemunne heter helgenen altså beint fram "Anton", uten det latinske "-ius" suffikset. Barlindhøyden. Barlindhøyden er en ås i Oslo kommune. Åsen har to topper, med best utsikt fra den vestre toppen 498 meter over havet. Den høyeste er imidlertid den østre toppen, på 524 meter over havet. Dette er den 11. høyeste toppen i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Gaupekollen. Gaupekollen er et fjell i Oslo kommune. Det har en høyde på 524 meter over havet og er det 11. høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet ligger i Mellomkollen naturreservat, rett nord for Maridalen landskapsvernområde. Området har fått tilnavnet Maridalsalpene, etter de markerte landformene. Amara familiaris. "Amara familiaris" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara familiaris" finnes i hele Europa, Nord-Amerika og Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Amara familiaris" er 5,5-7,2 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene er ikke innsvinget og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Antennene er mørke, men de første leddene (rotleddene) er med lyse. Beina er ensfarget, lyse, gul-røde på farge. Levevis. "Amara familiaris" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Larvene og de voksne (imago) lever som plantespisere. Stubberudseterhøgda. Stubberudseterhøgda er et fjell i Oslo kommune. Det har en høyde på 523 meter over havet og er det 13. høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Middagskollen (Oslo). Middagskollen er et fjell i Oslo kommune. Det har en høyde på 520 meter over havet og er det 14. høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Boris Gryzlov. Boris Vjatsjeslavovitsj Gryzlov (russisk: Борис Вячеславович Грызлов; født 15. desember 1950 i Vladivostok) er en russisk politiker og nåværende leder for den russiske nasjonalforsamlingen (Statsdumaen). Han er en av lederne for Russlands største politiske parti, Forent Russland. Boris Gryzlov er en nær alliert av den russiske statsministeren Vladimir Putin. Tidlig karriere. Gryzlov ble født i Vladivostok og vokste opp i Vladimir Putins hjemby Sankt Petersburg. Han ble uteksaminert fra Leningrads Elektriske Institutt for Kommunikasjoner i 1973 og arbeidet som radio-ingeniør. Han ble ikke en offentlig person før i 1999, da han i desember ble valgt inn i den russiske Dumaen som medlem av Sergej Sjojgus "Enhetsparti". I januar 2000 ble han leder for Enhetspartiets fraksjon i Dumaen. Innenriksminister. I mars 2001 ble han utnevnt til Russlands innenriksminister. I denne stillingen erklærte Gryzlov at hans prioriteter var kamp mot terrorisme og korrupsjon. Han er ansvarlig for den beryktede «varulver i epåletter» (rus. oborotni v pogonah)-etterforskningen av korrupte polititjenestemenn. Uttrykket «varulver i epåletter» ble funnet på av Gryzlov selv, og ble raskt et ordtak og et ironisk mem. Kritikere beskyldte Gryzlov for å bruke denne etterforskningen til å øke sin egen popularitet i forkant av det russiske parlamentsvalget i 2003. Han støttet Kremls politikk i Tsjetsjenia og ble kjent som en lojal støttespiller for den russiske presidenten. I august 2001 hevdet Boris Gryzlov at opp til 100 industrivirksomheter i Sankt Petersburg, inkludert Petersburg drivstoffselskap, byens største bensinstasjonselskap, samt fire større havner i nordvest-Russland, St. Petersburg, Kaliningrad, Arkhangelsk og Murmansk, var kontrollert av Tambovgjengen. I mai 2002 sendte han en kommisjon til St. Petersburg for å etterforske korrupsjonsbeskyldninger innen byens bensinmarked. Etterforskningen ble igangsatt etter at Faeton bensinselskap, byens nest største bensinstasjonselskap, i april hadde klaget til både Gryzlov og statsadvokaten over at Sankt Petersburgs byadministrasjon hadde gitt fortrinnsrett til Petersburg drivstoffselskap. Etterforskningen fikk imidlertid ingen åpenbare konsekvenser. Nasjonalforsamlingens leder. Han vendte tilbake til partipolitikk før et år var gått, og i november 2002 ble han leder for "Forent Russland", en sentrumsorientert pro-Putingruppe som oppsto fra "Enhetspartiet" og flere andre bevegelser som var pro-regjeringen slo seg sammen med dem. I desember 2003 ble Boris Gryzlov valgt til leder av den russiske Dumaen. Som leder av Forent Russland ble han ofte beskyldt av opposisjonspolitikere for regjeringsbyråkrati og ineffektivitet og for implisitt å støtte alle handlinger som Putin og regjeringen foretok. I 2007 gjorde partiet visse immrømmelser overfor folkelige krav (f.eks. å angripe Mikhail Zurabov, som er en av de mest upopulære ministrene i Russland). I 2007 karakteriserte Boris Gryzlov partiet sitt som et konservativt parti. Minneverdige sitater. En gang i 2005 sa Gryzlov: «Parlamentet er ikke et sted for politiske diskusjoner.» Han ble omfattende kritisert og latterliggjort av russiske liberalere for denne uttalelsen. Etter parlamentsvalget i 2007 svarte Gryzlov på kritikk av påstaått valgfusk: «De kaster ikke noen tvil over det endelige resultatet. Det faktum at disse uregelmessighetene har blitt registrert viser at vi har et gjennomsiktig valgsystem.» Knappa. Knappa er et fjell i Oslo kommune. Det har en høyde på 520 meter over havet og er det 14. høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Storhaugen. Storhaugen er et fjell i Oslo kommune. Det har en høyde på 520 meter over havet og er det 14. høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Peplos. Terrakottastatue av en gresk kvinne, 100-tallet f.Kr., kledd i peplos. Peplos er en gresk betegnelse for en fotsid klesdrakt for kvinner i antikken. Den ble satt sammen av et eller to rektangulære tøystykker, uten spesielle former og lite som ble sydd. Den fungerte som en løs tunika og hadde forskjellige navn, men hovedsakelig "peplos" og ble kun benyttet av kvinner. Den arkaisk «Peploskore»-statuen forestiller en ung kvinne i "peplos". Lengden med det avlange tøystykket tilsvarte kroppens pluss litt til, og den ble brettet til det halve fra albu til albu, deretter foldet og brettet rundt kroppen før den festes mot skuldrene med nåler. Livet ble strammet til med et belte. Overdelen ble trukket noe opp slik at den hang over beltet. Over dette kunne en kvinne folde en tyngre tunika eller kappe som ble kalt for "himation". Bortsett fra korestatuer ble klesdrakten ofte skildret i vasemaleri fra 400-tallet f.Kr. På den siste dagen av "pyanopsion" i antikkens Athen, den måneden da festen "thesmoforia" ble feiret, ble peplos en del av kultprosessen. Prestinnene til Athene Polias og "arrephoroi" (spesielt utvalgt unge kvinner som hjalp til) satte opp en vevstol og hvor "ergastinai" (utvalgte unge kvinner for oppgaven) vevde en tøy til peplos som deretter ble gitt en statue som representerte gudinnen Athene. Ironside. "Ironside" var en amerikansk kriminalserie som gikk på NBC fra 1967 til 1975. Hovedrollen som detektiven Robert T. Ironside ble spilt av Raymond Burr. Andre sentrale roller ble spilt av Don Galloway, Don Mitchell og Barbara Anderson. Serien ble skapt av Collier Young. Den 98 minutter lange TV-filmen "Ironside" fra 1967, regnes som seriens pilotepisode. I 1968, 1971 og 1993 ble det produsert tre TV-filmer av serien, alle med Burr i hovedrollen. Sistnevnte TV-film: "The Return of Ironside", ble Burrs siste opptreden før han døde. Handling. Serien kretser rundt den rullestolbundende detektiven Robert T. Ironside som i seriens pilotepisode blir rammet av en snikskytter slik at han blir lam og må fratre sitt embete som politisjef ved San Franciscos politidepartement. Han starter derfor som spesialkonsulent for politiet og får privat kontor i politibygget. Han får detektiven Ed Brown (Don Galloway) og politikvinnen Eve Whitfield (Barbara Anderson) som sine medhjelpere, og ansetter eks-fangen Mark Sanger (Don Mitchell) som hjemmehjelp, men han ender etterhvert opp med å bli en del av etterforskningsteamet. Priser. Serien har vunnet to Emmy-priser (1968 & 74) for beste birolle (Barbara Anderson) og sang (Marty Paich og David Paich). Den ble nominert til Golden Globes i 1969 og 1972. DVD. De to første sesongene av serien ble utgitt på DVD i 2007 (region 1). Australian Catholic University. Australian Catholic University (eller "ACU") er et offentlig, katolsk universitet i Australia. Det ble grunnlagt i 1991 og har campus i Brisbane, Ballarat, Canberra, Melbourne og to steder i Sydney. Det ble grunnlagt av irske immigranter som motvekt mot britenes arbeid for protestantiske verdier i utdanningen, og er det eneste offentlig eide katolske lærestedet i landet. ACU spesialiserer seg på lærer-, sykepleie- og annen helseutdanning. Det undervises også i teologi og andre fag. Ved universitetet var det 13 775 studenter (hvorav 3 681 høyere grads studenter) og 911 vitenskaplige ansatte i 2006. Studiene gis opp til mastergradnivå. Det har vært drevet forskning siden universitetsstatusen ble tildelt i 1991. University of Notre Dame Australia. University of Notre Dame Australia er et privat, katolsk universitet i Fremantle i delstaten Vest-Australia, Australia. Det har også campuser i Broome i Vest-Australia, og i Sydney (Chippendale). Universitetet ble grunnlagt i 1989. Det undervises blant annet i jus, medisin, lærerfag, business, økonomi, og teologi. Universitetet har sterke bånd til det amerikanske universitetet University of Notre Dame i Indiana, USA. Ved universitetet var det om lag 5 000 studenter samt 1 000 i Sydney i 2006. Jusstudiet har ca 500 studenter. Studiene gis opp til mastergradnivå. Eksterne lenker. Notre Dame Australian National University. Australian National University (eller "ANU") er et statlig forskningsuniversitet i Canberra i delstaten Australian Capital territory, Australia. Det ble grunnlagt i 1946 av det australske parlamentet, for å styrke landets forskning. I 1960 ble det også åpnet for lavere grads studier, ved at "Canberra University College" ble fusjonert inn i ANU. Universitetet har meget høy faglig rangering og anseelse, og teller fem Nobelpristakere blant sine tidligere og nåværende ansatte. "The Times Higher Education Supplement" rangerer Australian National University som nr 16 i verden i 2007, høyere enn for eksempel Stanford University og Cornell University. Ved universitetet var det 12 500 studenter og 3 600 vitenskaplige ansatte i 2006. Studiene gis opp til doktorgradnivå. Kråkevisa. __NOTOC__ Kråkevisa også kalt Mannen og kråka, Bonden og kråka eller Den store kråka er en folkevise av den typen vi kaller middelalderballade. I TSB-katalogen har den typenummer TSB F 58. Visa er også kjent i Danmark, Sverige og på Færøyene. I Norge er den en av de mest utbredde folkevisene. Norsk visearkiv har registrert nesten hundre tekstvarianter og over 75 melodier. Landstad har trykt to ganske korte varianter i Norske Folkeviser fra 1853. Den eldste kjente varianten finnes i et dansk skillingstrykk fra 1600-tallet. Tekst. Teksten handler om en mann som støter på en enorm kråke. Han skyter kråka og nytter skrotten til fulle. Samme humoristiske grep finner vi også i to andre middelalderballader: "Den store oksen", også kjent som "Aksel Tårn visa" (TSB F 59) og "Den store grisen" eller "Låvgris" (TSB F 60. Innspillinger. Moderne versjoner av visa finnes innspilt i blant annet sjangrene rock (Fru Pedersen) og trance (Galaxee). Visa har også gitt navn til en norsk kortfilm fra 1962. The Streets of San Francisco. "The Streets of San Francisco" var en amerikansk kriminalserie som gikk på ABC fra 1972 til 1977. Hovedrollene som de to San Francisco-baserte politietterforskerne Mike Stone og Steve Miller, ble spilt av Karl Malden og Michael Douglas. Serien ble produsert av Quinn Martin og gikk i fem sesonger. Carolyn Weston skrev manus på de fleste episodene. Serien ble nominert til fire Emmy-priser og to Golden Globes i løpet av de årene den gikk. Den ble i 1992 etterfulgt av TV-filmen "Back to the Streets of San Francisco" med Karl Malden tilbake i rollen som Stone, men uten Michael Douglas. "The Streets of San Francisco" ble en internasjonalt kjent serie og gikk på TV i en rekke land. Den ble aldri satt opp som Detektime på NRK, men den ble sendt ukentlig på TV 2 fra 1994 til 1996. Handling. Serien om politietterforsker Mike Stone (Karl Malden), som har jobbet 23 år i San Francisco-politiet, og hans unge partner politibetjent Steve Keller (Michael Douglas). Den rolige og kjekke Keller er det perfekte motstykket til morske, kjedelige Stone. Men én ting har de til felles: null tålmodighet med kriminelle! DVD. De to første sesongene ble utgitt på region 1 i 2007 og region 2 i 2008. Audioingeniør. Audioingeniør, eller lydingeniør, er en person som har ingeniørutdanning (Bachelor, Master eller doktorgrad) innen audioteknologi. I Norge har Høgskolen i Buskerud ei treårig utdanning på Bachelor-nivå innen audioteknologi. Mens en lydtekniker arbeider med opptak, redigering og manipulering av lydmateriale arbeider en audioingeniør med teknologien som ligger til grunn for det tekniske utstyret lydteknikerne bruker, som for eksempel utvikling av nytt utstyr, modifisering av utstyr, prosjektering av nye lydanlegg for studio, kringkasting, osv. Moderne audioteknologi bygger i stor utstrekning på digital signalbehandling, så audioingeniører må ha inngående kjennskap til dette fagområdet. De bør dessuten ha grunnleggende kunnskaper om akustikk, elektronikk, høyttalere og mikrofoner. Terrorangrepene i Mumbai 26. november 2008. a> ble hardt rammet under angrepene Den 26. november 2008 ble India rammet av en serie på ti terrorangrep begått av islamske terrorister, som begynte på tvers av Mumbai, Indias finansielle hovedstad og største by, og ble avsluttet den 29. november 2008 da indiske sikkerhetsstyrker klarte å gjenvinne kontrollen. De viktigste målene for angrepene syntes å være amerikanere, briter og jøder, men de fleste av de omkomne var lokale og utenlandske turister. Minst 172 mennesker, inkludert minst 35 utenlandske statsborgere, er bekreftet døde og minst 370 er skadet. Åtte av angrepene fant sted i Sør Mumbai: på den overfyllte togstasjonen Chhatrapati Shivaji Terminus; på to fem-stjerners hotell: Oberoi og Taj Mahal; på den populære Leopold Café i turistområdene (der den norske fotografen Arne Strømme ble alvorlig skadet); på sykehuset Carma Hospital; på politiets hovedkvarter der minst tre høyt nivå offiserer, deriblant sjefen for Anti Terrorism Squad ble drept; ved den ortodokse jødiske-eide Mumbai Chabad House og på kinoen Metro. Det var også en eksplosjon på Mazagaonbryggene havnebasseng-området. Den tiende Hendelsen involverte en taxi ved forstaden Vile Parle i nærheten av flyplassen, men det er usikkert om dette er i sammenheng ved terrorangrepene. En tidligere ukjent organisasjonen identifisere seg selv som Deccan Mujahideen hevdet ansvar ved e-post sendt til nyhetsorganisasjoner. Etterforskere sporet E-posten og fant forbindelser med Pakistan. Statsministeren i India Manmohan Singh har sagt angrepene antagelig hadde en "external linkages", han mente at angrepene ikke kunne skjedd uten hjelp. Ifølge politirapporter, avslørte den ene terroristen som ble pågrepet levende at angriperne tilhørte den Pakistan-baserte Lashkar-e-Taiba, som kan føre til alvorlige konsekvenser for India-Pakistan-forholdet. Terroristgruppen Indian Mujahideen hadde i september 2008 truet med å gjennomføre bombeangrepene på områder i Mumbai. Eksterne lenker. Mumbai Bakeri. Et bakeri er en virksomhet som produserer og/eller selger brød, paier, konditorvarer, kaker, kjeks, småkaker og lignende. Mange detaljistbakerier er også kaféer, og serverer kaffe og te til kunder som ønsker å nyte de nybakte varene på stedet. Bakere arbeider der. Mannix. "Mannix" var en prisbelønnet amerikansk kriminalserie som gikk på CBS fra 1967 til 1975. Rollen som den armensk-amerikanske privatetterforskeren Joe Mannix ble spilt av Mike Connors (som også har armensk opphav). I andre fremtredende roller fant vi Gail Fisher og Ward Wood. Serien ble skapt av Richard Levinson og William Link. "Mannix" gikk på NRK "Detektimen" i 1969 og 1970 (Premiere den 1. august 1969). Handling. Serien handler om privatetterforskeren Joe Mannix som i første sesong er ansatt hos et stort detektivbyrå i Los Angeles. Byrået benytter seg av avanserte datamaskiner for å løse sakene, men Manix tilhører den gamle skolen og igorerer oftest datamskinens konklusjoner og sjefens ordre for å gjøre ting på sin måte. Fra og med sesong to arbeider han alene med assistanse av sin lojale sekretær Peggy Fair (Gail Fisher). Han får også hjelp av personer i politiet, først og fremst av Lt. Art Malcolm (Ward Wood) og Lt. Adam Tobias (Robert Reed), men også andre, slik som Lt. George Kramer (Larry Linville) og Lt. Dan Ives (Jack Ging). Priser. Serien ble i 1972 tildelt en Golden Globe i kategorien beste TV-drama. Gail Fisher vant i 1970 en Emmy for sin rolle i serien (beste birolle i dramaserie). Hun vant også to Golden Globes for samme rolle (1971 & 73). Manusforfatter Mann Rubin vant en i 1972 en Edgar-pris for episoden "A Step In Time". DVD. Seriens første sesong ble utgitt på region 1 i 2008. Sesong to forventes å komme i 2009. Luk thung. Luk thung, også skrevet look thung (th. ลูกทุ่ง, bokstavelig «barn av marken», fult navn เพลงลูกทุ่ง: «sangene til barna av marken») er en meget populær musikksjanger fra Thailand. Sangene handler vanligivis om dagliglivet til fattige mennesker på landsbygden i Thailand. Musikkstilen sammenlignes gjerne med amerikansk country-musikk, og navnet «luk thung» oversettes gjerne med «thai country». Musikken kjentegnes av at sangere bruker mye vibrato i stemmen når de synger. Sjangeren utviklet seg i begynnelsen på 1900-tallet, men uttrykket «luk thung» ble først brukt på 60-tallet. Tidlige stjerner innenfor sjangeren var Ponsri Woranut (ผ่องศรี วรนุช)og Suraphol Sombatcharoen (สุรพล สมบัติเจริญ). Sistnevnte ble hedret av filmregissør Pen-ek Ratanaruang i filmen Monrak transistor, der Suraphols sang «ไม่ลืม» (ikke glem) er et musikalsk gjennomgangstema i filmen, som oppfordrer hovedpersonen til ikke å glemme konen han forlot hjemme, mens han prøver å bli luk thung-sanger. Sjangerens popularitet har variert, men etter det finansielle krakket i 1997, som førte til en generell økning av nasjonalisme i Thailand, økte også luk thung-musikkens popularitet. I 2000, kom det et nytt ansikt på scenen i luk thungens verden. Dette var svensken Jonas Andersson, som slapp albumet «ผมชื่อโจนัส» («Jeg heter Jonas»), der han synger luk thung-sanger, på thai. I løpet av tre måneder ble det solgt over 200 000 eksemplarer av dette albumet. Jonas Andersson. Jonas Andersson (th. โจนัส แอนเดอร์สัน, født 1972) er en svenske, som ble veldig berømt i Thailand som sanger innenfor den tradisjonelle luk thung-sjangeren. Da Jonas var ni år gammel, flyttet familien hans fra Sverige til landsbygden i det nord-østre Thailand, der foreldrene hans var lærere og arbeidet for organisasjonen Children of God. Her lærte Jonas thai og den lokale utgaven av laotisk, samtidig som han ble eksponert for thailandsk kultur og musikk. I 1995, ble han oppfordret til å opptre på et arrangement, og synge en luk thung-sang, noe han motvillig sa seg villig til å gjøre. Sangen hans ble godt mottatt av publikum, og etter mer øvelse, slapp han sitt første album i 2000, ผมชื่อโจนัส (Jeg heter Jonas), som solgte over 200 000 eksemplarer i løpet av tre måneder. Han har senere gitt ut flere album, både alene, og sammen med nederlandske Christy Gibson. Nullifier Party. Nullifier Party var et kortlivet politisk parti med utgangspunkt i South Carolina på 1830-tallet. Det ble startet av John C. Calhoun i 1828. En av de viktigste sakene for partiet var den enkelte stats rett til å velge om de ville følge de føderale lover innenfor sin egen stats grenser. Partiet hadde flere medlemmer i både Senatet og Representantenes hus. Kurtinig an der Weinstraße. Kurtinig an der Weinstraße (it: "Cortina sulla Strada del Vino") er en kommune i den autonome regionen Trentino-Alto Adige i provinsen Syd-Tirol, Italia. Ved folketellingen i 2001 oppga 68.92% av innbyggerne tysk som morsmål, 30.55% italiensk og 0.53% ladinsk. Auer. Auer (it: "Ora") er en kjøpstad i regionen Trentino-Alto Adige, provinsen Syd-Tirol i Italia. Stedet ligger på venstre side av elven Etsch mellom stedene Branzoll i nord og Neumarkt i syd, ca 16 km syd for Bolzano. Auer ligger ved Brennerpassveien, og herfra fører en vei til Val di Fiemme Ved folketellingen i 2001 oppga 69.91% av innbyggerne tysk som morsmål, 29.84 italiensk og 0.25% ladinsk. Auer var en gang en et rolig sted med eple- og vindyrking, men har de siste år gjennomgått en rivende utvikling innen industri og tjenesteytende næringer. Indochina Airlines. Indochina Airlines er et vietnamesisk lavprisflyselskap med hovedbase ved Tan Son Nhat internasjonale lufthavn i Ho Chi Minh-byen, Vietnam. Selskapet flyr fra spanske byer til over 3 destinasjoner i Vietnam. Indochina Airlines har også baser i Noi Bai, Da Nang og Tan Son Nhat. Selskapet starta flygningene sine 25. november 2008. Eksterne lenker. Vietnam Erik Niord Larsen. Erik Niord Larsen (født 6. november 1943) er en norsk oboist og professor, kjent som solist, kammermusiker og pedagog. Han studerte med Oslo Filharmoniske Orkesters solooboist Kees Lahnstein og med Berlinfilharmoniens solooboist Karl Steins i Berlin. Han debuterte 1960, og etter tre år i Den norske Operas orkester, kom han i 1963 Oslo Filharmoniske Orkester hvor han spilte til 2008 som solooboist. Den Norske Blåsekvintett var han medlem av i årene 1963 til 1983. Han har gjestet alle nordens symfoniorkestre som solist, og han har vært 1. oboist i Det Norske Kammerorkester fra starten i 1977. Han underviser ved Norges Musikkhøgskole, der han ble professor i 1994, et virke han også har ved Musikkhøgskolen i Göteborg, foruten å ha vært gjesteprofessor i Paris. Med norske orkestre har han gitt ut flere plater. Som oboist har han bidratt i varierte sjangere, også plateutgivelser med blant annet Terje Rypdal på "What comes after" i 1973. Han er gift med fiolinist og kollega i Oslofilharmonien, Signy Hauge Larsen. Silje Elisabeth Fretheim. Silje Elisabeth Fretheim (født 25. november 1974) er en norsk arkeolog og forfatter. I april 2008 debuterte hun med romanen "Tilfeldigvis. Arial Footlights forhistorie" (Gyldendal 2008). Boken har en medforfatter, Steingard Vada, som viser seg å være fiktiv. Boken vant Fabelprisen i 2009, og ble nominert til Kulturdepartementets debutantpris for barne- og ungdomslitteratur. Fretheim jobber og bor i Trondheim. Silan. Silan er en kjemisk forbindelse med formel SiH4. En kan se på silan som silisiumvarianten av metan. Ved romtemperatur en silan i gassform, og den er selvantennende i kontakt med luft, den trenger altså ikke noen tennkilde for å begynne å brenne. I temperaturer på over 420°C dekomponerer silan til silisium og hydrogen. Stoffet er mye benyttet i halvlederindustrien for å legge tynne sjikt med silisium på forskjellige stoff. Værøy-ulykken. Værøy-ulykken var en flyulykke ved Værøy lufthavn den 12. april 1990. Ulykkesflyet, en 300 Twin Otter fra Widerøe, styrtet i havet umiddelbart etter avgang og alle fem ombord mistet livet. Værøy-ulykken førte til en kraftig debatt om sikkerheten på kortbaneflyplassen på Værøy. Flyplassen hadde åpnet bare fire år tidligere, og hadde lav regularitet på grunn av sterke vindbegrensninger. Etter ulykken ble flyplassen stengt for offentlig trafikk og øya er etter det betjent luftveien fra og til Bodø med Norges eneste pasasjerrute med helikopter. Rapport fra Havarikommisjonen forelå 25. februar 1991 og konkluderte med at årsaken til havariet var at flyet kom inn i vindforhold som oversteg det flyet var konstruert for. Derved oppsto brudd i haleroret som medførte at flyet ikke lenger kunne kontrolleres. Det fremkom også at vindstyrken på flyplassen var over selskapets begrensninger for avgang og at både selskapet og flygerne hadde fra flere hold vært utsatt for betydelig press relatert til regulariteten ved flyplassen. Inn- og utflygingen samt selve landingsfasen og området der flyet havarerte, var kjent for spesielle turbulensproblemer. En spesiell gruppe flygere med omfattende erfaring, ansatt i Widerøe, hadde også frarådet den valgte plassering av flyplassen.. Etter ulykken og frem til lufthavnen ble lukket, var det bare to flygere ansatt i Widerøe, som gjennomførte flygninger til og fra Værøy lufthavn. Erling Kjellsby. Erling Kjellsby (født 7. juli 1901 i Oslo, død 20. februar 1976) var en norsk organist og komponist. Etter examen artium (1920) studerte han ved lærerskole og orgelskole (blant annet under Brustad). Etter en tid under Fartein Valen debuterte han (1933). Han fikk tilsetting som organiserer i Uranienborg kirke (1936) og ble tilsatt som lærer i musikk ved Oslo lærerhøgskole (1938) der han i en årrekke var skolens kordirigent og ofte figurerte i kringkastingen. Hans kompostære bidrag var nok mer nyromantisk og nyklassisk, innbefattende flere verk for kor, strykekvartetter, større orkestre, orgel, klaver. Av romanser nevnes "Skummel natt ved Troldtjernet", innspilt av Kjell Bækkelund på utgivelsen Arietta. Som organisasjonsmann var han langtids styremedlem i Norsk Komponistforening og styreformann for TONO (1945–1962), samt i ledelsen for musikergruppene ved Oslo Filharmoniske Orkester og nasjonalorganisasjonen for organister. Og, han dirigerte Oslo Arbeidersangforening. Dverggalakse. En dverggalakse er en galakse som er mye mindre og mindre lyssterk enn for eksempel spiral- eller elliptiske galakser. En vanlig definisjon er at en dverggalakse har en absolutt størrelsesklasse svakere enn -18. Dverggalakser er vanligvis sfæriske eller elliptiske i formen, og finnes ofte i grupper rundt mer lyssterke galakser. Dmitrij Khvorostovskij. Dmitrij Aleksandrovitsj Khvorostovskij (russisk: Дмитрий Александрович Хворостовский, født 16. oktober 1962 i Krasnojarsk) er en russisk operasanger (baryton). Khvorostovskij debuterte i Krasnojarsk-operaen,med rollen som Marullo i "Rigoletto". Han har siden sunget i en rekke av verdens mest kjente operahus, som Wiener Staatsoper, Metropolitan Opera, La Scala, Royal Opera House m.fl. I 1987 vant han den russiske Glinka-konkurransen, og i 1989 vant han BBC Cardiff Singer of the World competition. Werner Perathoner. Werner Perathoner (født 21. september 1967 i Brixen) er en tidligere italiensk alpinist. Han tok sin første pallplassering i verdenscupen i 1988, en overraskende tredjeplass i utforrennet i Leukerbad. Etter dette var han mye plaget med skader, og kom ikke tilbake i verdenscupen før 93. På slutten av sesongen oppnådde han to andreplasser i løpet av to døgn, i utforrennene på Kvitfjell. I Super-G-rennet på Kvitfjell i mars 1995 vant han sitt første verdenscuprenn, og fulgte opp sesongen etter ved å vinne Super-G-rennet i Garmisch-Partenkirchen. Han oppnådde sin siste pallplassering i mars 1998, igjen i favorittløypene på Kvitfjell. I de store mesterskapene vant han aldri noen medalje. Han ble nummer fem i Super-G under OL 1994, og nummer sju i utfor under VM 1996 i Sierra Nevada. Han la opp etter sesongen 1997/98. Skarvheimen. Skarvheimen er området mellom Jotunheimen og Hardangervidda, som ligger i Buskerud og strekker seg innover i Sogn og Fjordane. Det opprinnelige og mest brukte navnet på området er Nordfjella. Navnet Skarvheimen ble bestemt etter en avstemning i NRK i 1995. Fjellområdet er tilgjengelig fra Bergensbanen, riksveier og bussruter. Skarvheimen er rekreasjonsområde for hyttebeboere i Lærdal, Hemsedal, Hol, Ål og Gol. Aurlandsdalen og Rallarvegen er kjente turmål. Galina Gortsjakova. Galina Gortsjakova (russisk: Галина Горчакова, født 1. mars 1962 i Novokuznetsk) er en russisk operasangerinne (sopran). Gortsjakova er utdannet i Novosibirsk, der hun gikk ut fra musikkonservatoriet i 1988. Hun sang deretter i operaen i Sverdlovsk, før hun gikk til Mariinskij-teateret der hun sang "Il trovatore" og "Fyrst Igor". Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 1991 ved Royal Opera House i London, der hun var Renata i Prokofjevs "Den brennende engelen" under ledelse av Sir Edward Downes. Etter å ha hatt suksess i utlandet, blant annet ved Metropolitan Opera, San Diego Opera og La Scala. På Gortsjakovas repertoar står en blanding av russisk og italienske operaer, blant annet Tatiana i "Eugene Onegin", Lisa i "Spar Dame", Cio-Cio San i "Madama Butterfly" og Elisabeth de Valois i "Don Carlo". EM i friidrett 1950 – Spydkast herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast herrer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Erling Evensen. Erling Evensen (født 19. april 1914 i Ringsaker, død 31. juli 1998 samme sted) var en norsk langrennsløper som konkurrerte på 1940-tallet. Han gikk startetappen på det norske laget som tok bronse på stafett i OL 1948 i St. Moritz. I de samme lekene ble han nr. 15 på 18 km individuelt. Forensisk lingvistikk. Forensisk lingvistikk (kriminallingvistikk) er et felt innenfor lingvistikken (språkvitenskap), mer eksakt anvendt lingvistikk (applied linguistics), som omfatter språk i juridisk forbrytelsessammenheng. Man kan for eksempel undersøke selvmordsbrev, trusselbrev, språket politiet har brukt i avhør eller språket som blir brukt i rettssaker. Forensisk lingvistikk blir også i stor grad brukt i plagiatsaker. Gjennom filmer etc. har det blitt mer eller mindre vanlig å tro at mennesker etterlater seg et slags lingvistisk fingeravtrykk når man skriver, men dette er høyt omdiskutert. Det er til nå ikke utviklet teknikker som kan avgjøre dette. Som John Olsson skriver, er det beste utgangspunktet når man analyserer en tekst at man har to forskjellige personer (A og B) som kan ha skrevet den. Da kan lingvisten si med en høy sannsynlighetsgrad, (det kommer an på lengden på teksten), at det er mer sannsynlig at for eksempel A har skrevet den enn B1. Ved University of Birmingham har de et eget senter for forensisk lingvistikk. Her har det den siste tiden vært mye forskning på analyse av tekstmeldinger (SMS). Referanser. 1. Olsson, John "Forensic Linguistics", Continuum 2008 Litteratur. Olsson, John "Forensic Linguistics", Continuum 2008 Coulthard, Johnson "An Introduction to Forensic Linguistics: Language in Evidence", Routledge 2007 Kruttrøyk. "Kruttrøyk" (originaltittel: "Gunsmoke") var en amerikansk western- og dramaserie som ble sendt på CBS fra 1955 til 1975. Hovedrollene ble spilt av James Arness, Milburn Stone, Amanda Blake, Dennis Weaver og Ken Curtis. Serien ble skapt av Norman MacDonnell og manusforfatter John Meston. Opprinnelig var den en radioserie med William Conrad (senere kjent fra TV-serien om privatdetektiven Frank Cannon) i rollen som Matt Dillon. "Kruttrøyk" ble en populær TV-serie og gikk i en rekke land, blant dem Norge. Serien var en av de mest sette programmene i USA mellom 1955 og 1975. I Norge ble serien sendt hele 112 ganger på lørdagskveldene mellom 1969 og 1974, og rollefiguren Festus (Ken Curtis) ble svært populær i landet. Fra 1955 til 1961 hadde hver episode en varighet på 30 minutter. Fra 1961 varte hver episode 60 minutter. Serien ble produsert i farger fra 1966. Handling. Handlingen kretser rundt marshal Matt Dillon i Dodge City og alle de utfordringene han støter på som lovmann. Seertall. Serien var det mest sette programmet i USA i sesongene 1957/58, 1958/59, 1959/60 og 1960/60. I begynnelsen av 1960-årene sank populariteten betraktelig, men fra midten av tiåret var den igjen blant de mest sette TV-programmene. På begynnelsen av 1970-tallet begynte seertallene atter å dale. Radio. Serien var opprinnelig en radioserie som gikk fra 1952 til 1961. I denne versjonen ble hovedrollene spilt av William Conrad (som Marshal Matt Dillon); Howard McNear (som Doc Charles Adams); Georgia Ellis (som Kitty Russell) og Parley Baer (som Dillons assistent Chester Proudfoot). Eduard Kukan. Eduard Kukan (født 26. desember 1939) er en slovakisk politiker. Han var landets utenriksminister fra 1998 til 2006. Han var en av kandidatene i presidentvalget i august 2004, og selv om han var favoritten på flere meningsmålinger, kom han på tredjeplass, bak tidligere statsminister Vladimír Mečiar og Ivan Gašparovič, og fikk dermed ikke være med i siste valgomgang. Kriens. Kriens er en kommune i distriktet Luzern i kantonen Luzern i Sveits. Kommunen ligger ved foten til fjellet Pilatus og er en del av det vestlige metropolområdet til byen Luzern. Kirkegården ved havet. Kirkegården ved havet (Le Cimetière marin) opus 20 er en komposisjon av Fartein Valen (1934). Under en reise på Mallorca (1933) leste han dikteren Paul Valérys kjente dikt "Le cimetiére marin" om tilfeldigheter og en kirkegård i Sète. Valen assosierte dette med nedlagt kirkegård (innvidd 1849) i hans hjembygd i kommunen Sveio, alene brukt for koleraofre i Valestrand. Musikken er en abstraksjon over menneskets møte med døden og tar knapt 11 minutt å spille. Det ble fullført i april 1934 og uroppført 16. november 1934 i Oslo. I anledning komponistens 100-årsdag ble frimerke NK 1021 pålydende 2,30 utgitt, med kirkegårdens inngangsport avbildet (1987). Einar Solbu. Einar Solbu (født 3. februar 1942 i Eidskog) var dekan ved "fakultetet for scenekunst" (teater, opera, dans og scenografi) ved Kunsthøgskolen i Oslo. Han er utdannet som kirkemusiker ved Musikkonservatoriet i Oslo 1973-1976 og har vært organist i Oslo og Asker. Etter utdanningen var han amanuensis og førsteamanuensis, undervisningsleder og studiesjef ved Norges musikkhøgskole. Deretter var han direktør for stiftelsen Grieg-jubileet 1991 – 1993 og i årene 1994–2005 direktør for Rikskonsertene. Fra 1990 til 1994 var han også generalsekretær for Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse og fra 2005 har han vært styreleder ved Den norske Opera. Han ledet arbeidet med Den norske kirkes kulturmelding, som i 2005 resulterte i utredningen "Kunsten å være kirke". I 2006 etablerte han selskapet Kulturdialog, som tilbyr rådgivnings-, utrednings- og undervisningstjenester på kunst- og kulturområdet. Montan (Italia). Montan (it: "Montagna") er en kommune i Etschdalen i regionen Trentino-Alto Adige, provinsen Syd-Tirol, Italia. Stedet ligger ca 35 km nordøst for Trento og ca 15 km syd for Bolzano. Sentrum ligger høyt over Auer på den østlige dalsiden rett overfor Mendelkamm og med vid utsikt over de sydlige delene av Syd-Tirol og Kalterer See. Montan er et godt utgangspunkt for fjellvandringer på stort sett godt merkede veier. På andre siden av fjellkjeden ligger naturparken Trudner Horn. 93.82% av innbyggerne har tysk som morsmål, 6.04% italiensk og 0.15% ladinsk. Kjell Skyllstad. Kjell Skyllstad (født 30. juni 1928 i Hammerfest) er en norsk musiker og professor. Skyllstad studerte pedagogikk ved Walla Walla University i staten Washington mastergrad (1952). Etter videre studier ved Universitetet i 0slo fikk han tysk utvekslingsstipendium (DAAD) ved Universitetet i Munchen (1959) og mottok graden Mag.art. i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo (1960). Han ble ansatt som amanuensis ved Institutt for teater og musikk ved Universitetet i Oslo (1962), og utnevnt til professor (1996). Etter forskningsopphold ved Musikkhøyskolen i Graz, Østerrike (1972-75) startet han Intermusic Center, en pionérorganisasjon for flerkulturell musikkformidling. De senere år har hans forskning vært spesielt fokusert på musikkens dialogskapende og konfliktløsende potensial i skole og samfunn. Han var forskningsleder for Rikskonsertenes forskningsprogram Klangrikt Fellesskap innen flerkulturell musikk (1988–92). I de følgende årene innledet han forsknings- og undervisningssamarbeid med universiteter og institutter i utviklingsland (Sri Lanka og Zimbabwe). Videre har han vært medlem av SVs Kulturutvalg, styremedlem og formann i Ny Musikk, såvel som mangeårig musikkjournalist i hovedstadens aviser. Som professor emeritus ved Institutt for Musikkvitenskap er han fremdeles aktiv engasjert i internasjonalt kultursamarbeid, med spesiell fokus på Sørøst-Asia. Pfatten. Pfatten (italiensk: "Vadena") er en kommune i Syd-Tirolske Überetsch-Südtiroler Unterland på høyre bredd av elven Etsch. Stedet ligger 40 km nordøst for Trento og 10 km sørvest for Bolzano. Pfatten er ved siden av Laives og Bolzano av de få stedene i Syd-Tirol hvor majoriteten av innbyggerne er italienskspråklige: 57,10 % italiensk, 42,40 tysk og 0,50 ladinsk. Vadena ble kjent i år 860 som "Vatina" og i 1242 som "Fatena". Vadena grenser til kommunene Auer, Bolzano, Branzoll, Eppan an der Weinstraße, Kaltern an der Weinstraße, Laives og Tramin an der Weinstraße. Dragnet (serie). "Dragnet" var en amerikansk kriminalserie som gikk flere perioder på TV fra 1951 til 2004. Den eldste versjonen gikk i perioden 1951-1959, den andre i 1967-1970, den tredje i 1989-1990 og den fjerde i 2003-2004. Hovedrollen ble i perioden 1951 til 1970 spilt av Jack Webb. Han var også skaper av serien. Andre sentrale skuespillere var Ben Alexander og Harry Morgan. Serien var også utgangspunkt for to spillefilmer og en TV-film. I perioden 1949-57 gikk den som radioserie. Om serien. "Dragnet" blir av mange regnet som den mest kjente og innflytelsesrike politidrama i medias historie. Priser. Den første serien vant tre Emmy-priser (1953, 54 & 55). EM i friidrett 1954 – Spydkast herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast herrer ved EM i friidrett 1954 i Bern, Sveits som ble avholdt 28. august (Kvalifisering) og 29. august (finalen). Egil Danielsen representerte Norge og kom på 10. plass. __TOC__ Salorno. Salurn sett fra Castello di Salorno Salorno (ty: "Salurn") ligger ca 30 km syd for Bolzano i den italienske regionen Trentino-Alto Adige i provinsen Syd-Tirol, og er den sydligste kommunen i Syd-Tirol. Salorno ligger i Etsch-dalen ved enden av den Syd-Tirolske Weinstrasse og er en betydelig vinprodusent. Elven Etsch (it: Adige) er Syd-Tirols største elv og Italias nest største. 62.19% av Salornos innbyggere har italiensk som morsmål, 37.43 tysk og 0.39% ladinsk. Deler av kommuearealet ligger i naturparken "Trudner Horn". Historie. Stedet har vært bebodd siden romertiden. Salorno ble først nevnt som "Salurnis" i år 580 da Lombardene kjempet mot de invaderende Frankerne. På en kalksteinsklippe høyt over Etsch-dalen ligger middelalderborgen "Castello di Salorno" (ty: "Haderburg") og markerer språkgrensen mellom de tyske og de italiensktalende innbyggerne av Østerrike-Ungarn. Borgen ble først nevnt i 1053. Wolfgang Holzmair. Wolfgang Holzmair (født 1952 i Vöcklabruck) er en østerriksk sanger (baryton). Han har blitt omtalt som en av Europas ledende Lied-sangere. Holzmair er utdannet ved Universität für Musik und darstellende Kunst Wien, der han studerte under Hilde Rossel-Majdan og Erik Werba. Holzmair er spesielt kjent for sine Lieder, og har holdt konserter over hele verden. Han har blant annet sunget ved Risør Kammermusikkfest, Bregenzer Festspiele og Carinthischer Sommer, og holdt konserter verden rundt. Han samarbeider ofte med pianister som Imogen Cooper, Till Fellner, Russell Ryan, Roger Vignoles og Gerard Wyss. Wolfgang Holzmair er også aktiv i opera-verdenen, og har hatt roller som Enrico i "L'isola disabitata", greven i "Capriccio", taleren i tempelet i "Tryllefløyten" og tittelrollen i Daniel Schnyders "Casanova". Dave Irwin. David Benjamin Irwin (født 12. juli 1954 i Loch Lomond, Ontario) er en tidligere kanadisk alpinist. Irwin vokste opp i Thunder Bay i Ontario. På 1970-tallet dannet han sammen med Jim Hunter, Dave Murray, Steve Podborski og Ken Read de såkalte «Crazy Canucks». Få dager etter at Ken Read gikk til utforrennet i Val-d'Isère, tok også Irwin sin første seier. 19. desember 1975 vant han utforrennet i Schladming, den eneste verdenscupseieren i karrieren. Noen uker senere ble han nummer åtte i utfor under OL 1976 i Innsbruck. Fire år senere, under OL 1980 i Lake Placid, ble han nummer 11 i samme disiplin. I Irwins siste sesong 82 ble han nummer 3 i Whistler, bak Peter Müller og Steve Podborski. Cama Hospital (sykehus). Cama Hospital er et stort sykehus for kvinner og barn i byen Mumbai, India. Det ble angrepet under Terrorangrepene i Mumbai 26. november 2008. Ursula Konzett. Ursula Konzett (født 16. november 1959 i Triesen) er en tidligere liechtensteinsk alpinist. På slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 80-tallet var hun blant verdens fremste slalåm- og storslalåmkjørere. Konzett debuterte i verdenscupen i mars 1977. Hun feiret sin største triumfer mellom 1982 og 1984. I denne perioden vant hun sine to eneste seire i verdenscupen samt to medaljer i internasjonale mesterskap (bronse i slalåm både under VM 1982 i Schladming og OL 1984 i Sarajevo. Urzula Konzett la opp etter VM 1985 i Bormio. Janne Leskinen. Janne Leskinen (født 24. juli 1974 i Kuopio) er en tidligere finsk alpinist. Han startet for den finske klubben "Puijon Hiihtoseura". Leskinens beste disipliner var Super-G og storslalåm. I begge disiplinene vant han flere finske mesterskap. Leskinen var en av de første finske alpinistene som også oppnådde topplasseringer på internasjonalt nivå. Han tok en sølvmedalje i storslalåm under Junior-VM i alpint 1988 i Madonna di Campiglio. Fra og med 92 deltok han regelmessig i verdenscupen, men havnet sjelden høyt oppe på resultatlistene. Han oppnådde bare tre plasseringer blant de 10 fremste, besteresultatet var en fjerdeplass fra Super-G-rennet i Garmisch-Partenkirchen. Karrierens høydepunkt var VM 1996 i Sierra Nevada. I super-G ble han nummer fire, og i kombinasjonen nummer femten. I 1998 ble Leskinen nok en gang finsk mester i Super-G. Etter denne sesongen la han opp som alpinist. Mattias Hargin. Mattias Hargin (født 7. oktober 1985 i Stockholm) er en svensk alpinist. Han er slalåmspesialist, og er en yngre bror av alpinisten Janette Hargin. Han kjørte sitt første FIS-renn i januar 2001. I desember 2003 fulgte den første starten i et europacuprenn. Han fikk sin første mesterskapsmedalje da han tok sølv i det svenske juniormesterskapet i mars 2004. Under Junior-VM 2005 tok han sølv i slalåm. I europacupsesongen 2005/06 vant han tre slalåmrenn og tok to andreplasser, og vant dermed slalåmcupen sammenlagt foran landsmennene Anton Lahdenperä og Jens Byggmark. Den 22. desember 2004 debuterte Hargin i verdenscupen. Han tok sine første poeng 7. januar 2007 i Adelboden, der han ble nummer 20 i slalåmrennet. Den beste innsatsen hittil er en 7. plass fra slalåmrennet i Levi i november 2008. Hargin deltok for Sverige under Vinter-OL 2010 i slalåm og oppnådde en 14. plass. Bernhard Brænne. Bernhard Cornelius Brænne (født 12. november 1854 i Trondhjem, død 7. september 1927 i Trondheim) var en norsk farger, fabrikkeier og politiker for partiene Høyre og Frisinnede Venstre. Brænne var statsråd i Wollert Konows regjering, som satt fra 2. februar 1910 til 19. februar 1912. Frem til 11. juni 1910 var han sjef for Arbeidsdepartementet, deretter overtok han som sjef for Handelsdepartementet. Deretter gikk han tilbake til posten som arbeidsminister i Jens Bratlies regjering frem til 22. august 1912. Han var innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger i periodene 1904–1906, 1910–1912 og 1916–1918. I 1892–1894 hadde han vært suppleant. Han satt i Trondhjem bystyre fra 1891 til 1910, i 1897–1898 som varaordfører. I 1918 trakk han seg ut av politikken. Brænne hadde eksamen fra kjemiavdelingen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1875 og hospiterte ved høyskolen i Dresden 1876–1877. I 1878 overtok han farens fargeri, som han i 1885 utvidet med ullspinneri og veveri. Bernhard Brænnes Uldvarefabriks spesialitet var ullgarn til strikking. Han innehadde en rekke verv, både ideelle, offentlige og forretningsmessige. Brænne ble i 1910 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1912. Han var også innehaver av den danske Dannebrogordenen, den belgiske Kroneorden og den svenske Vasaorden. I tillegg ble han tildelt 7. juni-medaljen og Kroningsmedaljen 1906. Brænne var en fremtredende frimurer. Den 12. april 1886 ble han innviet i St. Johanneslogen Nordlyset i Trondhjem. Den 13. oktober 1896 ble han opptatt som broder i Den Norske Store Landsloge og innviet i VII º. Den 7. april 1906 ble han forfremmet til X º, og utnevnt til Vice-Ordførende Mester i Trondhjems Stewardsloge nr 1. av 2. orden (fra 1915 Trondhjems Provincialloge).. Han var øverste leder i St. Andreaslogen St. Eystein (1902–1907) og deretter i Nordlyset (1907–1910). Den 13. desember 1916 ble han Provincial-Mester i Trondhjems Provincialloge, og dette embedet hadde han frem til 19. januar 1925. Han var sønn av fargermester Johan Sørensen Brænne (1818–1871) og Karen Ingebretsdatter Moe (1820–1901). Han ble i 1877 gift med Eline Aune (1857–1916). Brænnes veg på Byåsen i Trondheim er oppkalt etter ham. Alf Sjøen. Alf Sjøen (født 26. februar 1914, død 26. desember 1999 var en norsk fiolinist og kapellmester som ble ansett som en av sin tids fremste norske utøvere. Han var oppvokst på Grünerløkka og spilte fløyte i skolekorpset samtidig som han gikk i lære hos fiolinist Ingvald Cranner. Etter studier ved Musikkonservatoriet i Oslo, blant annet direksjon med Øivin Fjeldstad, og debut som fiolinist (1935), fortsatte han med studier under Gustav Havemann og Hans Mahlke ved Universität der Künste Berlin, videre til Juilliard i New York City der han fortsatte fordypningen i dirigeringen under verdenskjente Sergej Koussevitzky i Boston og Leonard Bernstein. Sjøen ble tilsatt som lærer ved Musikkonservatoriet i Oslo (1939). Han var primarius i Den Norske Strykekvartett under Den andre verdenskrig, i en tid han også ga huskonserter i omfang. Han ga også ut endel plater, blant annet Grieg-sonater med pianisten Hans Solum. Barndomsvennen Kåre Siem var en annen samspillpartner som han spilte med på MY «Stella Polaris» og turnerte med i Brasil i (1946). Sjøen var på turné i USA (1949). NRKs ungdomsorkester (1951), hadde oppdrag som kapellmester ved operetter på Det Norske Teatret, Etter prøvespill ble han 1. fiolinist i Oslo Filharmoniske Orkester i 1953 og var i en kort periode Den Norske Operas nystartede orkester (1958–59). Deretter flyttet han til Aalborg for å tiltre stillingen som 2. kapellmester i "Aalborg By-Orkester"(1959). Utover 70-tallet reiste han for Rikskonsertene og hadde gjesteoppdrag som dirigent ved flere nordiske orkestre. En blodpropp satte en stopper for hans dirigentgjerning (1992). MY «Stella Polaris». MY «Stella Polaris» var en motoryacht bygd for Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS). Skipet var byggnummer 400 ved det svenske verftet Götaverken i Göteborg, og kjøpesummen var norske kroner. Hun ble sjøsatt 11. september 1926 og overlevert i februar 1927. Skipet var 127 meter langt (inkludert baugspryd) og hadde plass til 200 passasjerer. Kallesignalet var LGCF / LCYZ. MY «Stella Polaris» seilte på cruise verden rundt og ble ikke bare rederiets mest berømte skip, men også et av de mest kjente cruiseskip i verden. Under andre verdenskrig ble hun rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten og brukt som losjiskip for tyske soldater. I 1951 ble skipet solgt til det svenske rederiet Clipper Line, men fortsatte i cruisetrafikk fram til 1969 da hun ble solgt til Japan og ankret opp som restaurant- og hotellskip. I august 2006 sank skipet utenfor Japan under slep til Kina. Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Stella Polaris er det latinske navnet på Nordstjernen, en stjerne i stjernebildet Lille bjørn. Bakgrunn. For å kompensere for ødeleggelsene og tapene skipsindustrien ble påført under første verdenskrig, ble en storstilt gjenoppbygging iverksatt. Selv om det var nedgangstider i Norge («parikrisen»), var det økonomiske oppgangstider globalt. I siste halvdel av 1920-tallet var skipsfarten i sterk vekst med store skip som seilte på alle verdenshav. Lasteskip var de mest tallrike, men den økende velstanden i de industrialiserte landene gjorde at flere rederier også satset på cruisemarkedet. Blant disse var det norske rederiet Det Bergenske Dampskibsselskab, som hadde hatt suksess med dampyachten DY «Meteor». Rederiet kontraherte 4. august 1925 et nytt passasjerskip beregnet utelukkende på luksuriøs cruisefart. Skrogfasongen var inspirert av DY «Meteor», men i motsetning til DY «Meteor» som var et dampskip, ble MY «Stella Polaris»' fremdrift besørget av to dieselmotorer. Anbudet på byggingen ble vunnet av Götaverken i Göteborg, selv om verftet ikke hadde bygd passasjerskip før – langt mindre et luksuriøst cruiseskip. Mye av innredningen ble derfor utformet og bygd av underleverandører. Firmaet Selander & Sons fikk for eksempel ansvaret for alt trearbeidet ombord. Under norsk flagg. Den 11. september 1926 ble skipet sjøsatt og døpt «Stella Polaris» av Lillie Lehmkuhl, datteren til rederiets direktør Kristofer Lehmkuhl. Leveringsdatoen var satt til 1. april 1927, men allerede 20. februar var skipet klar for prøveturen. Prøveturen ble en suksess, og «Stella Polaris» var snart klar for å starte seilingene for Det Bergenske Dampskibsselskab. Klokken 12.00 lørdag 26. februar 1927 la «Stella Polaris» ut fra Göteborg på sin jomfrutur. Ferden gikk til Tilbury i England, der forsyninger og flere passasjerer ble tatt ombord. Jomfruturen fortsatte via Lisboa i Portugal til Middelhavet. MY «Stella Polaris» i Nærøyfjorden (1928) Vår og høst besøkte skipet vanligvis varmere strøk som Middelhavet og Kanariøyene, mens vintermånedene ble brukt til jordomseilinger. Jordomseilingene hadde vanligvis New York som utgangspunkt. Sommermånedene ble brukt i nordlige farvann som norskekysten, Svalbard og Østersjøen. På regulære cruise hadde skipet omkring 200 passasjerer, mens passasjertallet var redusert til det halve på jordomseilinger. Natt til 12. juni 1937 kolliderte «Stella Polaris» med det norske lasteskipet DS «Nobel» i Åramssundet nord for Stad. Sistnevnte skip var lastet med dynamitt og ammunisjon, men til alt hell sank DS «Nobel» uten at eksplosivene detonerte. «Stella Polaris» fikk mindre baugskader og brakk baugsprydet. Skipet fortsatte i turisttrafikk frem til utbruddet av andre verdenskrig 1. september 1939, da hun ble lagt i opplag i Oslo. Her lå hun inntil det tyske angrepet på Norge 9. april 1940, da rederiet besluttet å flytte henne til Osterfjorden i nærheten av Bergen. Andre verdenskrig. Den 30. oktober 1940 ble «Stella Polaris» rekvirert av den tyske "Kriegsmarine" og brukt som rekreasjonsskip for ubåt-mannskap. I løpet av krigen fungerte hun som losjiskip forskjellige steder langs norskekysten. Den 1. september 1943 fikk skipet tysk mannskap og flagg. Etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945 ble «Stella Polaris» underlagt britenes Ministry of War Transport og brukt til å frakte sovjetiske krigsfanger til Murmansk. Hun gjorde også turer som troppetransportskip mellom Norge og Skottland. Da skipet ble levert tilbake til Det Bergenske Dampskibsselskab den 1. september 1945 var hun nedslitt og forfallen. Innredningen var ødelagt, baugsprydet manglet, og skroget var rustent. Rederiet mente at skipet fremdeles hadde stor nytteverdi og besluttet å restaurere henne tilbake til fordums glans ved Götaverken i Göteborg. Den 1. juni 1946 ble det nyrestaurerte skipet overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab til en pris høyere enn den opprinnelige kjøpesummen i 1927. Broen var nå innbygd med moderne navigasjonsutstyr, ventilasjonssystem var installert, og skipet hadde fått en ny dansesalong. «Stella Polaris» la 10. august 1946 ut fra New York på cruise i Karibien, sin første seiling med betalende passasjerer etter krigen. Sommeren 1947 ble hun satt inn på englandsruten mellom Bergen og Newcastle mens MS «Venus» var på verksted for oppussing. Fra november samme år var hun tilbake i cruisetrafikk og seilte både i Europa og Karibien. Under svensk flagg. MY «Stella Polaris»' øverste dekk sett fra aktermasten (1928). Siden slutten av 1940-tallet var «Stella Polaris» lagt ut for salg. Etter en 134-døgns jordomseiling som startet i begynnelsen av januar 1951 (som også skulle bli skipets siste jordomseiling), ble hun solgt til den svenske rederen og forleggeren Einar Hansen i Malmö. Originale kunstverk og utsmykning var ikke inkludert i kjøpet og ble fjernet før overtakelsen. Før hun ble satt inn i cruisetrafikk for Hansens rederi Clipper Line, gjennomgikk skipet en modernisering ved Götaverken. Den 10. desember var arbeidet ferdig, og «Stella Polaris» heiste svensk flagg og la ut på cruise i Karibien for sitt nye rederi. I 1954 ble skipet sendt til det tyske verftet AG Weser i Bremen for ombygging og oppgradering. Køyekapasiteten ble redusert til 155, men til gjengjeld var lugarene større, og nesten alle hadde eget bad. «Stella Polaris» fortsatte i cruisetrafikk for Clipper Line og viste seg å være en lønnsom investering. I september 1965 ble hun sendt på verksted for ombygging. Både passasjer- og mannskapsområdene ble modernisert sammen med mye av skipets tekniske utstyr. Etter ombyggingen seilte hun for det meste på cruise i Karibien. I 1968 ble hun igjen sendt på verksted for ombygging, denne gangen ved det svenske verftet Kockums AB i Malmö. Lugarantallet ble redusert til 70, og antall besetningsmedlemmer ble redusert til 100. På tross av ombyggingene og moderniseringen greide ikke «Stella Polaris» å oppfylle SOLAS' nye sikkerhetsforskrifter. Etter en mindre oppussing i 1969 ble det klart at det ikke lenger var økonomisk forsvarlig å holde skipet i drift. Hun ble derfor lagt ut for salg samme året. Under japansk flagg. Den 23. oktober 1969 ble det kunngjort at «Stella Polaris» var solgt til International House Ltd. i Tokyo, Japan for 850 000 USD. Hun forlot Lisboa 28. oktober under japansk flagg og seilte gjennom Panamakanalen for siste gang før hun ankom Yokosuka i Japan 13. desember 1969. Dette var siste gang «Stella Polaris» gikk for egen maskin. De nye eierne modifiserte henne for bruk som hotell- og restaurantskip. Hun ble permanent fortøyd til kai i byen Kisho på Izu-halvøyen. Her ble propellene fjernet for at hun skulle kunne skattlegges som bygning istedet for skip. Interiøret ble beholdt uendret, og nedslitte deler av innredningen ble erstattet med eksakte kopier. Hun ble markedsført som flytende hotell «Scandinavia», men navnet «Stella Polaris» ble ikke fjernet fra skroget. Hotelldriften ble avviklet i 1999, men restaurantdriften fortsatte til mars 2005. Forliset. I 2006 ble skipet solgt til det svenske selskapet Petro-Fast AB i Stockholm for å benyttes som hotell- og restaurantskip i Stockholm. I august 2006 forlot hun Kisho under slep for å klargjøres ved et kinesisk verft. Den 2. september begynte skipet å ta inn vann utenfor Shionomisaki sør for Nagoya, Japan. Hun lot seg ikke redde, og den 79 år gamle yachten sank på 70 meters dyp (270 fot). Ingen var ombord på «Stella Polaris» da hun sank. Den sterke havstrømmen Kuroshiostrømmen passerer vrakstedet, som i tillegg ligger under en travel skipsled. Dette kompliserer dykkeroperasjoner og eventuelle bergingsforsøk. Allerede i desember 2006 prøvde en gruppe japanske dykkere å undersøke vraket, men sterke strømmer på opptil 4 knop gjorde at forsøket måtte avbrytes. Også bergingsselskapet Fukada måtte oppgi sitt forsøk med en fjernstyrt undervannsfarkost, på grunn av havstrømmene. Først den 28. mai 2007 lyktes det en internasjonal dykkergruppe å komme ned til vraket. Et tredimensjonalt sonarsveip viser at skipet ligger på sandbunn som har omkring 4 % helning. Hun ligger med kjølen ned, og toppen på aktermasten er omkring 40 meter under vann (fremre mast er brukket). Det foreligger per april 2009 ingen planer om å heve «Stella Polaris». Cruiseskipenes dronning. «Stella Polaris» var tegnet av Det Bergenske Dampskibsselskabs tekniske sjef Knud Zimmer. Skrogfasongen var i likhet med rederiets første cruiseskip DY «Meteor» inspirert av de hurtiggående klipperskipene fra 1800-tallet. Klipperbaugen med baugspryd, de bakoverlente mastene, den gule skorsteinen og skipets hekk ga det hvitmalte skipet et elegant utseende. «Stella Polaris» var ikke bare et av verdens første spesialbygde cruiseskip, men også et av de første som utelukkende seilte på cruise. Før 1950-tallet var det vanlig at passasjerskip seilte på cruise i lavsesongene, men gikk i passasjerruter i høysesongene. Sammenlignet med disse store passasjerskipene fortonte «Stella Polaris» seg som en kongelig yacht, og interiøret svarte til eksteriøret hva eleganse og stil angikk. Innredningen var utført i edeltre og bygd av svenske møbelsnekkere. I taket på spisesalen formet 150 lamper i forskjellige farger en stjerne, og de fire mest luksuriøse lugarene hadde innredning i henholdsvis mahogny, kirsebærtre, pæretre og bjørk. Innredningen var utsmykket med intarsia og glassarbeider utført av blant andre den norske kunstneren Ståle Kyllingstad. I skipslitteratur betegnes «Stella Polaris» som et av de vakreste cruiseskipene noensinne. På jordomseilingene ble bare de utvendige lugarene benyttet; de innvendige lugarene ble brukt til garderober for passasjerene. Dette halverte passasjertallet, og med en besetning på omkring 130 betød dette at passasjerene fikk virkelig førsteklasses service. På en typisk jordomseiling startet skipet vanligvis i New York i januar og besøkte Cuba før hun gikk gjennom Panamakanalen. I Stillehavet seilte hun til Ny-Guinea, Filippinene, Indonesia og Singapore før hun gikk til Sri Lanka og India. Etter å ha rundet Kapp det gode håp, satte hun kursen nordover til Freetown, Las Palmas, Casablanca, Tanger og Gibraltar før jordomseilingen ble avsluttet i Harwich, Storbritannia. «Stella Polaris» var av beskjeden størrelse sammenlignet med datidens passasjerskip. Det italienske passasjerskipet MS «Augustus» – også fra 1927 – var for eksempel 92 meter lengre, over seks ganger større (i bruttotonnasje) og hadde 11 ganger større passasjerkapasitet. Sammenlignet med dagens største cruiseskip blir «Stella Polaris» forsvinnende liten. Royal Caribbean Internationals nye skip MS «Oasis of the Seas» (overlevert høsten 2009) er nesten tre ganger lengre, 42 ganger større (i bruttotonnasje), og har 27 ganger større passasjerkapasitet. Skipet. Skipets tonnasje var ved levering 5 209 bruttoregistertonn, 2 647 nettoregistertonn, og lasteevnen var 2 250 dødvekttonn. Fremdriften ble besørget av to Burmeister & Wain dieselmotorer som drev hver sin propell. Oppgitt totalytelse var 5 250 hestekrefter (bhk), noe som ga en toppfart på 17,5 knop. Broen var åpen, og overbygget var malt i lyse farger. Passasjerbekvemmelighetene var av høy standard, og skipet hadde 200 køyeplasser. D- og E-dekket rommet lugarer. På C-dekket lå spisesalen som hadde plass til 214 gjester. I tillegg til vanlige passasjerlugarer rommet C-dekket også fire luksuslugarer med unik innredning i hvert sitt treslag. B-dekket inneholdt fellesareal med kafé, røykerom og musikksalong. A-dekket lå under broen, og her var de ni livbåtene plassert (hvorav to hadde motor). Lenger akterut lå sykestuen, frisørsalongen og 9 passasjerlugarer. Mannskapet var innlosjert i firemannslugarer som var av god standard etter datidens mål. Terje Joelsen. Terje Joelsen (født 3. juni 1968) er en tidligere norsk fotballspiller. Joelsen spilte angrep, og huskes best for sin tid i Vålerenga der han fikk kallenavnet «Pitbull-Terje». Joelsen gikk til Vålerenga fra Kisa før 1990-sesongen. Etter seks sesonger i VIF-drakta gikk Joelsen til Holter. Joelsen ble Vålerengas toppscorer i 1992 med åtte seriemål. Lords of Dogtown. "Lords of Dogtown" er en film fra 2005 regissert av Catherine Hardwicke, skrevet av Stacy Peralta. Stanisław Brzozowski. Stanisław Brzozowski (født 28. juni 1878 i Maziarnia ved Chełm, død 30. april 1911 i Firenze) var en polsk filosof og forfatter. Brzozowskis filosofi var i stor grad påvirket av Immanuel Kant og Johann Gottlieb Fichte, senere også av Karl Marx og Friedrich Nietzsche. Hans argumenter mot den historisk materialismen gjorde senere at han kom nærere Georges Sorel og Antonio Labriola. Et hovedfokus i Brzozowskis filosofi var Marx' begrep om arbeid. Brzozowski døde av tuberkulose etter at han ble arrestert under et opphold i Italia. Blant Brzozowskis viktigste arbeider er "Legenden om Det unge Polen" (1909), "Flammer" (1907) og "Alene blant mennesker" (1911). Brzozowskis arbeid har hatt stor innflytelse på senere polske intellektuelle, som Andrzej Trzebiński, Czeslaw Milosz og Stanislaw Ignacy Witkiewicz. NHL Entry Draft 1990. NHL Entry Draft 1990 var den 28 NHL Entry Draft. Den ble arrangert av Vancouver Canucks i BC Place Stadium i Vancouver, British Columbia, Canada den 16. juni 1990. Den blir husket som en av de bedre draftene i NHL's historie, med 14 av 21 førsterundevalg som gjorde mer en 500 kamper. Runde 2. 22 Ryan Hughes (C) Canada 23 Jiri Slegr (D) Tsjekkoslovakia 24 David Harlock (D) Canada 25 Chris Simon (LW) Canada 26 Nicolas Perreault (D) Canada 27 Chris Taylor (C) Canada 28 Brandy Semchuk (RW) Canada 29 Chris Gotziaman (RW) USA 30 Rod Pasma (D) Canada 31 Felix Potvin (G) Canada 32 Vesa Viitakoski (LW) Finland 33 Craig Johnson (C) USA 34 Doug Weight (C) USA 35 Mike Muller (D) USA 36 Geoff Sanderson (C) Canada 37 Ivan Droppa (D) Tsjekkoslovakia 38 Alexandre Legault (RW) Canada 39 Ryan Kuwabara (RW) Canada 40 Mikael Renberg (LW) Sverige 41 Etienne Belzile (D) Canada 42 Terran Sandwith (D) Canada Runde 3. 43 Brad Zavisha (LW) Canada 44 Kimbi Daniels (C) Canada 45 Vyacheslav Kozlov (C) Sovjetunionen 46 Bill Armstrong (D) Canada 47 Chris Therien (D) Canada 48 Dan Plante (RW) USA 49 Bob Berg (LW) Canada 50 Laurie Billeck (D) Canada 51 Chris Longo (RW) Canada 52 Al Kinisky (LW) Canada 53 Mike Dunham (G) USA 54 Patrice Tardif (C) Canada 55 John Vary (D) Canada 56 Brad Bombardir (D) Canada 57 Mike Lenarduzzi (G) Canada 58 Charles Poulin (C) Canada 59 Joe Crowley (LW) USA 60 Robert Guillet (RW) Canada 61 Joe Dziedzic (LW) USA 62 Glen Mears (D) USA 63 Cam Stewart (C) Canada Runde 4. 64 Mike Bodnarchuk (RW) Canada 65 Darin Bader (LW) Canada 66 Stewart Malgunas (D) Canada 67 Joel Blain (LW) Canada 68 Chris Tamer (D) USA 69 Jeff Nielsen (RW) USA 70 Cal McGowan (C) USA 71 Frank Kovacs (LW) Canada 72 Randy Pearce (LW) Canada 73 Darby Hendrickson (C) USA 74 Roman Meluzin (RW) Tsjekkoslovakia 75 Scott Levins (RW) USA 76 Rick Willis (LW) USA 77 Alexei Zhamnov (C) Sovjetunionen 78 Chris Bright (C) Canada 79 Chris Tucker (C) USA 80 Greg Walters (C) Canada 81 Gilbert Dionne (LW) Canada 82 Brian McCarthy (C) USA 83 Paul Kruse (LW) Canada 84 Jerry Buckley (RW) USA Runde 5. 85 Sergei Zubov (D) Sovjetunionen 86 Gino Odjick (LW) Canada 87 Tony Burns (D) USA 88 Dan Kordic (D) Canada 89 Brian Farrell (C) USA 90 Chris Marinucci (C) USA 91 David Goverde (G) Canada 92 Enrico Ciccone (D) Canada 93 Brian Sakic (C) Canada 94 Mark Ouimet (C) Canada 95 Dean Malkoc (D) Canada 96 Jason Ruff (LW) Canada 97 Richard Smehlik (D) Tsjekkoslovakia 98 Craig Martin (RW) Canada 99 Lubos Rob (C) Tsjekkoslovakia 100 Todd Bojcun (G) Canada 101 Greg Louder (G) USA 102 Paul DiPietro (C) Canada 103 Brad Pascall (D) Canada 104 Petr Kuchyna (D) Tsjekkoslovakia 105 Mike Bales (G) Canada Runde 6. 106 Jeff Parrott (D) Canada 107 Ian Moran (D) USA 108 Claude Barthe (D) Canada 109 Vyacheslav Butsayev (C) Sovjetunionen 110 Denis Casey (G) Canada 111 Joni Lehto (D) Finland 112 Erik Andersson (LW) Sverige 113 Roman Turek (G) Tsjekkoslovakia 114 Andrei Kovalev (RW) Sovjetunionen 115 Alexander Godynyuk (D) Sovjetunionen 116 Lubomir Kolnik (RW) Tsjekkoslovakia 117 Kurtis Miller (LW) USA 118 Jason Weinrich (D) USA 119 Daniel Jardemyr (D) Sverige 120 Cory Keenan (D) Canada 121 Brett Stickney (C) USA 122 Keijo Sailynoja (LW) Finland 123 Craig Conroy (C) USA 124 Derek Edgerly (C) USA 125 Chris Tschupp (C) USA 126 Mark Woolf (RW) Canada Runde 7. 127 Dwayne Norris (RW) Canada 128 Daryl Filipek (D) Canada 129 Jason York (D) Canada 130 Mika Valila (C) Finland 131 Ken Plaquin (D) Canada 132 Mike Guilbert (D) USA 133 Robert Lang (C) Tsjekkoslovakia 134 Jeff Levy (G) USA 135 Roman Kontsek (RW) Tsjekkoslovakia 136 Eric Lacroix (LW) Canada 137 Chris McAlpine (D) USA 138 Wayne Conlan (C) USA 139 Bryan Lonsinger (D) USA 140 John Lilley (C) USA 141 Jergus Baca (D) Tsjekkoslovakia 142 Viktor Gordiouk (RW) Sovjetunionen 143 Mike Power (G) Canada 144 Stephen Rohr (RW) USA 145 Pat Neaton (D) USA 146 Dmitri Frolov (D) Sovjetunionen 147 Jim Mackey (D) USA Runde 8. 148 Andrei Kovalenko (RW) Sovjetunionen 149 Paul O'Hagan (D) England 150 Wes McCauley (D) Canada 151 Patrik Englund (LW) Sverige 152 Petteri Koskimaki (C) Finland 153 Sylvain Fleury (LW) Canada 154 Dean Hulett (RW) Puerto Rico 155 Doug Barrault (RW) Canada 156 Peter Bondra (C) Tsjekkoslovakia 157 Dan Stiver (RW) Canada 158 Alexander Karpovtsev (D) Sovjetunionen 159 Steve Martell (RW) Canada 160 Todd Hedlund (RW) Sovjetunionen 161 Henrik Andersson (D) Sverige 162 Martin D'Orsonnens (D) Canada 163 Hugo Belanger (LW) Canada 164 Roman Mejzlik (LW) Tsjekkoslovakia 165 Brent Fleetwood (LW) Canada 166 Milan Nedoma (D) Tsjekkoslovakia 167 Shawn Murray (G) USA 168 John Gruden (D) USA Runde 9. 169 Pat Mazzoli (G) Canada 170 Mark Cipriano (RW) Canada 171 Tony Gruba (RW) USA 172 Toni Porkka (D) Finland 173 Ladislav Karabin (LW) Tsjekkoslovakia 174 John Joyce (C) USA 175 Dennis LeBlanc (C) Canada 176 Joe Biondi (C) USA 177 Ken Klee (D) USA 178 Robert Horyna (G) Tsjekkoslovakia 179 Jaroslav Modry (D) Tsjekkoslovakia 180 Parris Duffus (G) USA 181 Andrew Silverman (D) USA 182 Rauli Raitanen (C) Finland 183 Corey Osmak (C) Canada 184 Owen Lessard (LW) Canada 185 Richard Zemlicka (LW) Tsjekkoslovakia 186 Derek Maguire (D) USA 187 Jason Winch (LW) Canada 188 Michael Murray (RW) USA 189 Darren Wetherill (D) Canada Runde 10. 204Espen Knutsen Runde 11. 218 Ole Eskild Dahlstrøm EM i friidrett 1958 – Spydkast herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Spydkast herrer ved EM i friidrett 1958 i Stockholm, Sverige. Egil Danielsen og Willy Rasmussen representerte Norge. Egil Danielsen fikk sølvmedaljen, mens Willy Rasmussen kom på 12. plass. __TOC__ Actium. Actium (moderne navn: la Punta) er det antikke navn for et forberg i det nordlige Akarnania, på den greske vestkyst. Actium er hovedsakelig berømt for Octaviuss avgjørende seier over sin rival Marcus Antonius. Til minne om denne seier lot Octavius bygge det berømte Apollotempel til ære for Apollo Actius, og som også til minne om kampen opprettet eller fornyet de leker som ble holdt hvert femte år, og ble kalt de aktiske leker. Den aktiske æra var en periode etter sjøslaget ved Actium. Det var også en liten by, eller landsby på forberget kalt Actium. Den 2. september 31 f.Kr. ble havet utenfor berg skueplass for et stort sjøslag mellom Marcus Antonius og hans rivaliserende triumvir Octavius, det nevnte sjøslaget. Octavius vant derfor maktkampen i 31 f.Kr. og ble i 27 f.Kr. den første romerske keiser under navnet Cæsar Augustus. Actium tilhørte opprinnelig de korintiske nybyggere fra Anactorium, som formentlig ble grunnlagt for tilbedelsen av Apollo Actius og de aktiske leker. I det 3. århundre f.Kr. falt stedet til det akarnaniske folk, som siden holdt deres synoder her. Magenta (band). Magenta er et norsk industrial rock-band. Biografi. Bandet ble opprettet av Anders Odden sommeren 1995. Vilde Lockert ble med som vokalist på høsten samme år. I 1997 kom den første EP-en; "Magenta". Musikkalbumet "Periode" ble utgitt i mars 1998, og bandet turnerte Norge og Tyskland. Magenta ble signert i april 2001 med det tyske indie-selskapet "Re:pop Music". Sommeren samme år spilte de inn albumet "Little Girl Lost". Det ble sluppet i Tyskland 24. juni 2002. Albumet nådde fjerde plass på den tyske alternativ-album listen. Bandet hadde mange konserter i 2002/2003, men tok seg fri etter Arvika Festivalen i Sverige i 2003. I 2006 ble bassist Daniel Hill med i bandet. Nytt album med navn "Art And Accidents" ble utgitt 9. februar 2009 gjennom Indie Distribution. Magenta utvidet bandet med trommeslager Erik Engebretsen og dro på Europaturne sammen med Gothminister og Trail of Tears høsten 2009. Anders Odden fikk 20 desember 2009 en åpenbaring som ledet til Magentas neste prosjekt, Magenta Aus Norwegen. Han sto på scenen som livebassist i Satyricon og så 1000 engelskmenn synge med på «Den Siste» og tenkte «Magenta må lage et album på norsk». Som sagt så gjort. Albumet vil bli sluppet som en trilogi med digitale EPer i 2012. Første single «To Var Ett/Tvillingsjäl» slippes 15. januar 2012 og har med gjestemusikerne Niklas Kvarforth og Peter Huss fra Shining. Kat DeLuna. Kathleen Emperatriz «Kat» DeLuna, født 26. november 1987 i The Bronx, New York, men vokste opp i deler av Newark, New Jersey. Kat DeLuna er en amerikansk sanger av dominikansk bakgrunn. Hennes foreldre er begge dominikanske, og hennes mor eier et bakeri i Newark sentrum. Kat DeLuna er for tiden signert til plateselskapet Epic Records/GMB og Akons selskap Konvict Muzik. Sistnevnte selskap annonserte opprinnelig dets hensikt å utgi hennes debutalbum "9 Lives" på nytt, men hennes seneste meldinger på "Myspace" om at hun er i studio og arbeider med nytt album tyder på at "9 Lives" ikke vil bli utgitt med det første. Som barn flyttet Kat DeLuna til Den dominikanske republikk hvor hun tilbrakte tiden med å høre på musikk og bestemte seg for selv å bli sanger. Da hun var tolv år ble hun invitert av Milly Quezada til å synge på scenen. Mens hun gikk på skolen svarte hun på en opptaksprøve som var annonsert i Village Voice og ble akseptert i et latinsk band for hip hop og R&B kalt Swallower. I april 2005 åpnet hun for musikeren Cassidy som en del av Swallower. Hun fortsatte å forfølge tanken om å bli solomusiker og da hun var 15 år ble hun med i en musikkonkurranse sponset av et brusmerke. Hennes versjon av «I Will Always Love You» ble vinneren av konkurransen. Hun signerte deretter kontrakt med musikkselskapet Global Music Brand (GMB) og ble deretter plukket opp av Epic Records, og er fortsatt under kontrakt med begge selskap. Hennes debutplate, "9 Lives", ble produsert av RedOne og utgitt den 7. august 2007. Den nådde plass 58 på Billboard Top 200 den 25. august 2007. Agip. En Agip-bensinstasjon Agip (Azienda Generale Italiana Petroli) er et datterselskap til den italienske oljeprodusenten Eni. Rundt om i Europa finnes bensinstasjoner med navnet Agip. Selskapet har virksomheter i 70 selskaper med tilsammen 71 500 ansatte. 2006 inngikk Eni og mopedprodusenten Piaggio et fireårig samarbeid. Dermed rekommenderer samt selger Aprilia, Guzzi, Piaggio og Derbi Agips olje. Visse Derbi GP1 50 Racing-scootre har også Agips logo på karosseriet. Liste over amerikanske hiphop-artister. Dette er en alfabetisk liste over amerikanske hip hop artister. Listen inneholder rappere og Dj'er Osteogenesis imperfecta. Osteogenesis imperfecta (OI), noen ganger omtalt som medfødt beinskjørhet, er en genetisk bindevevsykdom. Personer med OI kjennetegnes som gruppe ved benskjørhet, overbevegelige ledd, blå bindehinner i øynene, tannbensavvik, hørseltap og redusert høydevekst. Symptomene forekommer i forskjellige kombinasjoner og i varierende grad. De fleste typene OI er dominant arvelige, men det finnes også typer som er recessivt arvelige. Årsaken til sykdommen er hos de fleste en feil i kollagen type I, det vil si en defekt i bindevevet. Dette gir seg hovedsakelig utslag i svake knokler, men kan også påvirke muskler, sener o.l. Sykdommen skyldes ikke kalkmangel, og må ikke forveksles med ervervet benskjørhet (Osteoporose). Medfødt benskjørhet kan ikke helbredes, men mange vil kunne hjelpes en del med ortopedisk, kirurgisk eller medisinsk behandling. Fysioterapi og fysisk aktivitet er også av stor betydning for å styrke muskulaturen og knoklene. Alginsyre. Algininsyre, alginat, er en organisk kjemisk forbindelse, som finnes i brune alger. Alginat danner høyviskøse oppløsninger i vann. Et alginatmolekyl er en kopolymer som er oppbygget av de to sukkerenheter guluronsyre og mannuronsyre. Forholdet mellom de to sukkerarter og lengden av molekylet varierer. Ved tilstedeværelse av kalsiumioner i en oppløsning foregår en gelering, hvorved de negativt ladede guluronsyreenheter blir kryssbundet av de positivt ladede kalsiumioner. En tilsvarende kryssbinding kan oppnås med andre kjemikalier, f.eks. glutaraldehyd. Alginat benyttes i matvareindustrien som størkningsmiddel, og kan i mange tilfelle erstatte gelatin. Da det er et planteprodukt, brukes det derfor i vegatarisk kost. Alginat fremstilles ved utvinning fra alger. Havfruene i Drøbak. Havfruene i Drøbak består av tre skulpturer utført av Reidar Finsrud, og er støpt i bronse. Havfruene ble avduket i Drøbak båthavn 10. april 1999. Ingeborg Lane har donert pengebeløpet som finansierte havfruene i Drøbak. Skjennungsåsen. Skjennungsåsen er et fjell i Oslo kommune. Det har en høyde på 495 meter over havet og er det 18. høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Gørjehøgda. Gørjehøgda er et fjell i Oslo kommune. Det har en høyde på 490 meter over havet og er det 19. høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Gørjehøgda er voksested for den rødlistede "krypjonsokkoll". De eneste steder den er funnet, er tre steder i Nordmarka. Kveldroshøgda. Kveldroshøgda er et fjell i Oslo kommune. Det har en høyde på 485 meter over havet og er det 20. høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Aesop Rock. Ian Matthias Bavitz, bedre kjent som Aesop Rock, er en amerikansk Underground rapper. Dysnomia (måne). Dysnomia er den eneste kjente månen til dvergplaneten Eris. Lørenskoghøgda. Lørenskoghøgda er et fjell i Oslo kommune. Det har en høyde på 483 meter over havet og er det 21. høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Afrika Bambaataa. Afrika Bambaataa (født Kevin Donovan; 19. april, 1957) er en amerikansk DJ, mest kjent som en av de første aktørene i sjangeren HipHop. Han var grunlegger for starten av BreakDace, eller B-Boy, som det er også blir kaldt. Båhushøgda. Båhushøgda er et fjell i Oslo kommune. Det har en høyde på 463 meter over havet og er det 22. høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Andre 3000. André Lauren Benjamin (født 27. mai 1975), bedre kjent som «Andre 3000», er en amerikansk rapper og skuespiller. Han er også den ene halvparten av gruppen OutKast. Rådalshøgda. Rådalshøgda er et fjell i Oslo kommune. Det har en høyde på 460 meter over havet og er det 23. høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Afrika Islam. Afrika Islam, født Charles Glenn, også kjent som Son of Bambaataa, er en amerikansk hip hop produsent. Han er kjent for å ha produsert for rapperen Ice T. Granberget. Granberget er et fjell i Oslo kommune. Det har en høyde på 440 meter over havet og er det 24. høyeste fjellet i Oslo av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Beanie Sigel. Dwight Grant, også kjent som Beanie Seagal, født 6. mars 1974, er en amerikansk rapper fra Philadelphia, Pennsylvania. Big Daddy Kane. Antonio Hardy (født 10. september 1968 i Brooklyn, New York), kjent under artistnavnet Big Daddy Kane, er en amerikansk rapper som startet karrieren sin i hiphop-gruppen Juice Crew i 1986. Som skuespiller debuterte han i westernfilmen "Posse" av Mario van Peebles i 1993. Gayle Friesen. Gayle Friesen (født 1960) er en canadisk forfatter. Hun har skrevet bøkene "Sommeren med Isabel" og "Farvel til fortiden". Amersham. Amersham er en by og et verdslig sogn i Chiltern distrikt i Buckinghamshire, England, 27 miles nordvest for London, i Chiltern Hills. Amersham tilhører Londons pendlerområde. Amersham er delt i to adskilte områder: Amersham on the Hill (Top Amersham) som ligger ved Amersham stasjon, og Old Amersham som inneholder sognekirken St. Mary fra 1200-tallet og flere gamle puber og overnattingssteder. Ammonitter. Ammonitter er en utdødd underklasse av blekkspruter. De hadde utvendig skall, noe som minner om de nålevende perlebåtene, men de er nærmere i slekt med de nålevende nakne blekksprutene i underklassen Coleoidea. Skallene er gode ledefossiler. Gruppen besto av 30 000 til 40 000 arter. Ammonium. En tredimensjonal struktur av ammoniumionet Ammonium-ionet (NH4+) er et fleratomig kation, som har molekylvekten 18,04 g/mol. Ionet dannes når ammoniakk reagerer med en syre, f. eks. ved reaksjon med vann (som her fungerer som en svak syre) under dannelse av ammoniakkvann (salmiakk). Som den kanskje viktigste fleratomige, positivt ladde ion (kation) opptrer ammonium i salter på en tilsvarende måte som positive metallioner (for eksempel Na+). Ammonium er den ene av to nitrogenholdige ioner, som kan opptas i plantene som gjødsel. Den annen er nitrationet. Dessuten kan plantene oppta aminosyrer direkte. Stein Spjelkavik. Stein Spjelkavik (født 2.april 1977) er norsk musiker (gitar) og låtskriver. Hans faste band er Bigton Gulch Town Orchestra med Eskil Laksfors trommer, Erlend Smalås bass, Bård Lorentzen tangenter, Thomas Ingdal gitar, Atle Fredagsvik vokal, og The South med Alexander Pettersen vokal og gitar, Terje Uv gitar og lap-steel, Sander Olsen tangenter, Pål Brekkås bass og Stian Lundberg trommer. I tillegg er han freelancer i en rekke andre prosjekter. "Regret Every Kiss"(2004)Bigton Gulch Town Orchestra, "The Longest Night"(2005)Bigton Gulch Town Orchestra, "Strømpæng Som Vart Te Overs: En Svartlamonsamler"(2007)Div. artister, "A Place To Start"(2009)The South, "Listen"(2010)Dina Misund. Thomas Bürgler. Thomas Bürgler (født 3. mars 1960 i Rickenbach) er en tidligere sveitsisk alpinist, i likhet med sin eldre bror Toni Bürgler. I Bürglers beste periode i begynnelsen av 1985 vant han storslalåmrennene i Schladming og Kranjska Gora. I mellomtiden tok han bronse i kombinasjonen under VM 1985 i Bormio. Han tok ellers pallplasser i samtlige disipliner fra slutten av 1993 til begynnelsen av 1996, bortsett fra Abfahrt, som han ikke deltok i. Han ble sveitsisk mester sju ganger (to ganger i storslalåm, en gang i slalåm og fire ganger i kombinasjonsøvelsen). Antiklinal. Antiklinal er et geologisk uttrykk for en oppbøyd del av en foldet berggrunn. Når en del av jordskorpa presses sammen i forbindelse med at to tektoniske plater beveger seg mot hverandre, kan berggrunnen krølles sammen, altså foldes. Folden som dannes går opp og ned i en bue. De folder som er opprettede kalles antiklinaler. De nedrettede delene kalles synklinaler. Antal Bolvári. Antal Bolvári (født 6. mai 1932 i Kaposvár) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Bolvári ble olympisk mester i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Bolvári spilte seks kamper og scoret et mål. Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske gullmedalje i vannpolo. Det ungarske laget vant alle fem kampene i finalerunden som besto av seks lag. Ungarn fikk ti poeng og sølvvinnerne Jugoslavia sju. Bolvári spilte fire kamper i OL-turneringen og scoret to mål. Antrasitt. Antrasitt (gresk Ανθρακίτης, "en type av kull", fra Anthrax [Άνθραξ], kull) er en hard, kompakt variant av mineralet kull som har høy glans. Antrasitt er den reneste typen kull, og har et karboninnhold på 92–98 %. Antrasitt har høy energitetthet, og er ved forbrenning mindre miljøbelastende enn mindre rene kulltyper. Air Ontario Flight 1363. Air Ontario Flight 1363 er en flygning der et fly av typen Fokker F28 styrtet den 10. mars 1989 rett etter avgang fra Dryden i Ontario, Canada på vei fra Thunder Bay til Winnipeg via Dryden. Flyet styrtet etter bare 15 sekunder fordi det ikke oppnådde tilstrekkelig høyde over trærne ved enden av rullebanen på grunn av is og snø på vingene. 21 av de 65 passasjerene, og 3 av de 4 besetningsmedlemmene omkom i ulykken. Noen av de overlevende klarte å evakuere flyet på egen hånd, og de som ikke klarte ble reddet av andre og fraktet i sikkerhet. Håndball-EM 2008 for kvinner. Håndball-EM 2008 for kvinner ble arrangert mellom 2. desember og 14. desember 2008 i Makedonia. Kampene ble spilt i Ohrid og Skopje. Norge vant 34-21 over Spania i finalen, mens Russland vant bronsefinalen over Tyskland med 24-21. Kvalifisering. Totalt 16 nasjoner deltok i turneringen. Seeding. Trekningen av gruppene for de innledende rundene ble gjort 20. juli 2008, i Ohrid Gruppe A (Skopje). Alle tider er Central European Time (UTC+1) Gruppe B (Ohrid). Alle tider er Central European Time (UTC+1) Gruppe C (Ohrid). Alle tider er Central European Time (UTC+1) Gruppe D (Skopje). Alle tider er Central European Time (UTC+1) Hovedrunde. De tre beste lagene fra hver innledende gruppe gikk videre til hovedrunden, der lagene fra gruppe A og B ble samlet i gruppe I, mens lagene fra gruppe C og D ble samlet i gruppe II. Resultatene fra innbyrdes kamper mellom lag fra samme innledende gruppe ble tatt med over til hovedrunden. De to beste lagene i hver gruppe gikk videre til semifinalene, mens treerne gikk videre til kampen om 5.-plassen. Sluttspill. Sluttspillkampene ble spilt i Skopje István Szivós. István Szivós (født 20. august 1920 i Szeged, død 22. juni 1992 i Budapest) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker; 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Szivós ble olympisk mester i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Szivós spilte seks kamper og scoret seksten mål. Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske gullmedalje i vannpolo. Det ungarske laget vant alle fem kampene i finalerunden som besto av seks lag. Ungarn fikk ti poeng og sølvvinnerne Jugoslavia sju. Szivós spilte en kamp i OL-turneringen. Szivós var også med under sommer-OL 1948 i London og vant en sølvmedalje med det ungarske vannpololaget. Han spilte sju kamper og scoret tolv mål. The Origins of Ruin. "The Origins of Ruin" er det amerikanske progressiv metal-bandet Redemption sitt tredje studioalbum Albumet ble utgitt 3. april 2007 og er bandets første på plateselskapet InsideOut Music. Kálmán Markovits. Kálmán Markovits (født 26. august 1931 i Budapest, død 5. desember 2009) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker; 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Markovits ble olympisk mester i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Markovits spilte seks kamper og scoret tre mål. Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske gullmedalje i vannpolo. Det ungarske laget vant alle fem kampene i finalerunden som besto av seks lag. Ungarn fikk ti poeng og sølvvinnerne Jugoslavia sju. Markovits spilte seks kamper i OL-turneringen og scoret minst tre mål. Markovits var også med under sommer-OL 1960 i Roma og vant en bronsemedalje med det ungarske vannpololaget. Han spilte fire kamper og scoret ett mål. Vilde Moberg. Vilde Moberg (f. 1992) er en norsk skuespiller som blant annet er den norske stemmen til figuren Lilly Truscott/Lola Luftnager i serien "Hannah Montana" som sendes på Disney Channel. Hanna Kanutta Helstad. Hanna Kanutta Helstad er en norsk stemmeskuespiller som blant annet dubber for Disney Channel, hvor hun er Hannah Montana og Miley Stewart sin stemme. Hun dubber også i Brandy og Herr Visvas. Nils Christian Irgens. Nils Christian Irgens (født 10. oktober 1811 i Sogndal, død 25. april 1878) var en norsk offiser og politiker. Han var sønn av Lars Johannes Irgens, en av Eidsvollsmennene. Nils Christian Irgens ble offiser i 1830, steg i gradene, og ble oberst i 1861. I 1863 ble han generalmajor og sjef for ingeniørbrigaden, en post han holdt til 1868. 3. april 1868 ble Irgens utnevnt som sjef for Marinedepartementet, en stilling han beholdt til 1 februar 1872, da han ble utnevnt som medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm. 27. mai 1872 måtte han tre av på grunn av "statsrådssaken". Irgens var medlem av det Svenska Akademien fra 1865, og satt i styret for Militærhøyskolen og Hovedbanen. László Jeney. László Jeney (født 30. mai 1923 i Cluj-Napoca, død 24. april 2006 i Budapest) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker; 1948 i London, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Jeney ble olympisk mester i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var målvakt på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Jeney spilte seks kamper som målvakt. Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske gullmedalje i vannpolo. Det ungarske laget vant alle fem kampene i finalerunden som besto av seks lag. Ungarn fikk ti poeng og sølvvinnerne Jugoslavia sju. Jeney spilte to kamper i OL-turneringen som målvakt. Jeney var også med under sommer-OL 1948 i London og under sommer-OL 1960 i Roma. I London vant han en sølvmedaje og i Roma en bronsemedalje med det ungarske vannpololaget. Han spilte to kamper som målvakt både i sitt første og siste OL. The Fullness of Time. "The Fullness of Time" er det amerikanske progressiv metal bandet Redemption sitt andre studioalbum. Dette er det første musikkalbumet til Redemption hvor Fates Warning vokalist Ray Alder er vokalist på hele albumet, i motsetning til det første albumet hvor han var produsent og kun hadde vokal på ett spor. Albumet ble utgitt 21. juni 2005. Lars Johannes Irgens. Lars Johannes Irgens (født 9. oktober 1775 i Hof i Solør, død 22. april 1830) var en norsk jurist og politiker. Irgens tok sin cand.jur.-eksamen i 1802, og ble utnevnt som sorenskriver i Sogn samme år. Irgens ble valgt som medlem av Den Grunnlovgivende Forsamling i 1814.Han stemte med selvstendighetspartiet. Han er far til senere minister Nils Christian Irgens. György Kárpáti. György Kárpáti (født 23. juni 1935 i Budapest) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker; 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne, 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Kárpáti ble olympisk mester i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Kárpáti spilte fem kamper og scoret fire mål. Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske gullmedalje i vannpolo. Det ungarske laget vant alle fem kampene i finalerunden som besto av seks lag. Ungarn fikk ti poeng og sølvvinnerne Jugoslavia sju. Kárpáti spilte seks kamper i OL-turneringen og scoret minst seks mål. Han vant sin tredje olympiske mestertittel under sommer-OL 1964 i Tokyo. Han scoret fire mål i vannpoloturnering på de seks kampene han spilte. Kárpáti var også med under sommer-OL 1960 i Roma og vant en bronsemedalje med det ungarske vannpololaget. Han spilte fire kamper og scoret fire mål. Svein Tore Marthinsen. Svein Tore Marthinsen (født 20. juni 1974) er en politisk analytiker og sosial medieanalytiker, statsviter, blogger og foredragsholder. Han er kjent for sine valganalyser og kommentarer om norsk politikk og sosiale medier. Marthinsen holder foredrag om politiske emner og sosiale medier. Han blogger for Aftenposten. For nettutgaven av Minerva analyserer han bevegelsene i velgermassen, på bakgrunn av gjennomsnittstall fra de politiske meningsmålingene i Norge. Ved Stortingsvalget 2009 ble han brukt som kommentator og analytiker i bl.a Nettavisen, VG, Dagbladet og Aftenposten. Han har også en fast valgekspertrolle i Drammens Tidende og Romerikes Blad. Ved lokalvalget 2011 var han NRK Østlandssendingens valgekspert. Han skriver nå en bok om sosial kommunikasjon, i samarbeid med høyskolelektor Cecilie Staude ved BI. Marthinsen har hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo og var i perioden 2003-2008 tilknyttet UiO via seminarundervisning av bachelorstudenter i kursene Komparativ politikk og Offentlig politikk og administrasjon. Luftjok. Luftjok (nordsamisk: "Luovttejohka") er et område i Tana kommune. Det ligger i Luftjokdalen, like ved Tana bru. I Luftjok er det blant annet campingplass, scootercross, bilcross og skytebane. Det bor rundt 50 mennesker i dalen. Det er også noen hytteeiere der. Redemption (album). "Redemption" er debutalbumet til det amerikanske progressiv metal bandet Redemption. Redemption hadde med venner og kjente fra progressive metal band som Steel Prophet, Agent Steel, Symphony X, og Fates Warning på albumet. Albumet ble produsert av Nick van Dyk og Ray Alder, som etter dette albumet ble fast vokalist i bandet. Albumet ble utgitt 18. mars 2003. Dezső Gyarmati. Dezső Gyarmati (født 23. oktober 1927 i Miskolc) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker; 1948 i London, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne, 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Gyarmati ble olympisk mester i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det ungarske laget som vant vannpoloturneringen. Ungarns resultat i finalerunden: 2-2 mot Jugoslavia, 7-2 over Italia og 4-0 over USA. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske gullmedalje i vannpolo. Det ungarske laget vant alle fem kampene i finalerunden som besto av seks lag. Ungarn fikk ti poeng og sølvvinnerne Jugoslavia sju. Han vant sin tredje olympiske mestertittel under sommer-OL 1964 i Tokyo. Gyarmati var også med under sommer-OL 1948 i London og sommer-OL 1960 i Roma. I London vant han en sølvmedalje og i Roma en bronsemedalje med det ungarske vannpololaget. Gyarmati spilte totalt 108 landskamper for Ungarn. Han var blant de raskeste spillerne på den tiden, han hadde et personbeste på 100 meter fri på 58,6. T-banetog i Oslo. Oslo T-banedrift har hatt en gammel vognpark der de eldste vognene er fra 1960-tallet. Imidlertid er det nå kun MX3000-tog i bruk. Mens T-banen i øst har hatt en svært homogen vognpark, de opprinnelige vognene var enerådende fra åpningen av og frem til 1990-tallet, har det i vest vært brukt mange ulike vogntyper. Eksempelvis var teakvogner fra 50-tallet mye brukt på Holmenkollbanen frem til 1995. «1000-serien» T1-T4. T1-2 1007 på Mortensrud stasjon 1000-seriens 1001-1105 (T1-2, T1-1 og T2) er de opprinnelige T-banevognene som ble kjøpt inn til åpningen av de østlige banene mellom 1964 og 1967. 1106-1135 (T3) ble anskaffet mellom 1969 og 1972 og 1136-1162 (T4) ble anskaffet mellom 1975 og 1977. Vognenene var den klart vanligste i trafikk, frem til MX3000 overtok denne statusen i 2008. 19. juni 2009 ankom togtypen for siste gang Ellingsrudåsen stasjon i ordinær trafikk. Det er planlagt at man tar vare på 6 vogner. Vognene er kun utstyrt med strømavtaker for strømskinne og kunne derfor ikke brukes på Holmenkollbanen. «1300-serien» T5-T8. T7 1336 krysser veien ved Vinderen stasjon 1300-seriens 1301-1333 (T5 og T6) ble anskaffet mellom 1978 og 1981. I tillegg ble noen vogner ombygd fra 1000-seriens 1147-1162 (T4) til 1334-1349 (T7 og T8) mellom 1985 og 1989. Vognene skiller seg fra 1000-serien blant annet ved at de er utstyrt med både strømavtaker for luftledning og strømavtaker for strømskinne. 1300-vognene kan dermed brukes over hele T-banenettverket, bortsett fra på Grorudbanen ovenfor Hasle stasjon på grunn av for lav tunnelhøyde. Utseendemessig skiller også vognene seg noe fra 1000-serien, de fleste vognene har for eksempel større vinduer i front, blant annet for å bedre oversikten ved kryssing av planoverganger. Grunnet forholdsvis få vogner av denne typen, ble de brukt nesten bare på linje 1 som tovognstog og 4/6 som trevognstog (1300-vogner ble brukt på Ringbanen siden T5-T7 har automatiske skiltkasser som gjør det enkelt å skilte mellom linje 4 og 6). 1300 var opprinnelig levert kun med takstrømavtakere, men ble siden ombygd for bruk på begge systemer. Før de østlige og vestlige banene ble koblet sammen i 1993 gikk 1300-vognene utelukkende på de vestlige baner, mens vogner i 1000-serien kun gikk på de østlige banene. T2000. T2000 består av seks tovognstog (12 vogner) som ble kjøpt inn i 1994 for å erstatte de gamle teakvognene. Togene var plaget av barnesykdommer i starten, men etter hvert har de begynt å fungere greit. T 2000 er den første vogntypen på T-banen der passasjerene kan spasere mellom vognene. Mange er også svært fornøyd med seteløsningen i vognsettene, da disse ikke er organisert som sittegrupper, men som rader med 3 x 2 seter, enten mot eller med kjøreretningen. T 2000 er utstyrt med strømavtakere på taket, men ikke brukt på Kolsåsbanen da de ikke kan kjøres i trevognstog. Derfor ble vogntypen normalt brukt kun på linje 1. Vognene har lenge vært ute av drift og kommer etter all sannsynlighet aldri i trafikk igjen. MX3000. Vinteren 2005/2006 testet Oslo T-banedrift nye t-banevogner fra Siemens AG som har erstattet hele den tidligere vognparken. De nye vognene har et nytt utseende og er av typen MX 3000. De første vognene av denne typen ble satt i trafikk september 2006 og trafikkerer i dag alle t-banelinjer. Tekniske data, sammenligning. a> 3301 og T1-1 1073 på Ryen Eksterne lenker. * Lushaugen. Lushaugen er et fjell på grensen mellom Gran kommune i Oppland og Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 812,16 meter over havet og er det nest høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter, bare 13 cm lavere enn det høyeste, Fjellsjøkampen i Hurdal på 812,29 m. På toppen sto det tidligere et brannvakttårn, og i 1937 ble det bygget ei hytte like ved som brannvakta bodde i. Denne hytta er nå i privat eie. Lushaugen nås enkelt fra både Lygna i vest og Malsjøsætra i sør. Lygnaplatået har et småkupert viddelandskap, velegnet for skiturer i det store løypenettet i vinterhalvåret. Lushaughytta 350 meter vest for Lushaugen er et populært turmål. Korpehaugen. Korpehaugen er et fjell som ligger nord for Skrukkelia i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 762 meter over havet og er det tredje høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Toppåsen. Toppåsen er et fjell nord for Skrukkelia i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 753 meter over havet og er det fjerde høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Rognhaugen. Rognhaugen er et fjell sør for Skrukkelia, på grensa mellom Gran kommune i Oppland og Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 720 meter over havet og er det femte høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Veljko Bakašun. Veljko Bakašun (født 14. juni 1920, død 17. juli 2007 i Korčula) var en jugoslavisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Bakašun vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen bak Ungarn. Jugoslavias resultat i finalerunden: 2-2 mot Ungarn, og 4-2 over USA og 3-1 over Italia. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Bakašun spilte seks kamper i OL-turneringen. Bacharach. Bacharach (eller "Bacharach am Rhein") er en by i distriktet Mainz-Bingen i Rheinland-Pfalz, Tyskland, 48 km sør for Koblenz. Det opprinnelige navnet "Baccaracus" tyder på at byen ble grunnlagt av keltere. Over byen kneiser Burg Stahleck som i våre dager er et vandrerhjem. Marifjell. Marifjell er et fjell i Nannestad kommune i Akershus. Det har en høyde på 717 meter over havet og er det syvende høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Toppen ligger innenfor Marifjell naturreservat, som også strekker seg over til Gran kommune i Oppland. Marifjell naturreservat ble opprettet den 19. desember 2008, og dekker et totalareal på ca. 8 619 dekar. Formålet med naturreservatet er å bevare et stort område med gjenværende gammelskog med dets biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser. I området er det typisk fjellskog og partier med urskogspreg. Området har derfor en særskilt vitenskapelig og pedagogisk betydning som et eksempel på denne type borealt taigaelement på Østlandet. Marko Brainović. Marko Brainović (født 14. juli 1920) var en jugoslavisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Brainović vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen bak Ungarn. Jugoslavias resultat i finalerunden: 2-2 mot Ungarn, og 4-2 over USA og 3-1 over Italia. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Brainović spilte tre kamper i OL-turneringen. Nordliskampen. Nordliskampen er et fjell sør for Høverelva i Hurdal kommune i Akershus. Den har en høyde på 707 meter over havet og er det 8. høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Bent Rønsen. Bent Rønsen er en norsk gårdbruker og bistandsarbeider fra Sørum. I 1993 startet han Christian Relief Network sammen med Gro Bøckmann Randby og Arnfind Løvbukten, og var i en årrekke direktør i organisasjonen. Hans aktivitet som fredsmegler begynte i 1998 hvor han dro inn i områder kontrollert av Allied Democratic Forces i Uganda. Sentralt i arbeidet mot ADF var tilbakeføring av barnesoldater til det sivile samfunn. Dette arbeidet har munnet ut i «Gi meg en sjanse» -prosjektet som er støttet av Norsk Utenriksdepartement. I 2001 hjalp han den svenske bistandsarbeideren Dan Andersson med å få til en forhandlingsløsning etter at en geriljagruppe tok åtte gisler. I Kongo var han involvert i forhandlinger for å få frigitt 17 gisler fra Mayi-mayi-geriljaen, derblant svenske Björn Rugsten. Tidligere samme år var han også involvert i forhandlinger for å få frigitt to thailendere. Han var også involvert i fredsforhandlinger i Uganda med Herrens motstandsarmé. Ivo Kurtini. Ivica «Ivo» Kurtini (født 23. juni 1922, død september 1990) var en jugoslavisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Kurtini vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen bak Ungarn. Jugoslavias resultat i finalerunden: 2-2 mot Ungarn, og 4-2 over USA og 3-1 over Italia. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Kurtini spilte alle ni kampene i OL-turneringen. Ivo Štakula. Ivo Štakula (født 25. februar 1923, død 26. oktober 1958 i Melbourne) var en jugoslavisk vannpolospiller som deltok flere olympiske leker; 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Štakula vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen bak Ungarn. Jugoslavias resultat i finalerunden: 2-2 mot Ungarn, og 4-2 over USA og 3-1 over Italia. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Boško Vuksanović. Boško Vuksanović (serbisk: Бошко Вуксановић; født 4. januar 1928, død 4. april 2011) var en jugoslavisk vannpolospiller som deltok de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Vuksanović vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen bak Ungarn. Jugoslavias resultat i finalerunden: 2-2 mot Ungarn, og 4-2 over USA og 3-1 over Italia. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Vuksanović spilte seks kamper i OL-turneringen. Christian Relief Network. Christian Relief Network er en norsk hjelpeorganisasjon som arbeider i konfliktområder. Organisasjonen ble stiftet i 1993 av Bent Rønsen. Den har arbeidet i flere konfliktområder hvor få andre har sluppet inn. Av de første områdene hvor organisasjonen arbeidet var Bosnia, hvor organisasjonen klarte å få tilstrekkelig tiltro hos de stridende til at de fikk levere nødhjelp i innlukkede enklaver. Et av organisasjonens store satsningsområder er «Gi oss en sjanse» -prosjektet, hvor barnesoldater tilbakeføres tilo det sivile. Prosjektet startet med et Gi meg en sjanse-senter ved byen Kasese, ved foten av Rwenzorifjellene i Uganda. Nico Norman. Nicolai (Nico) Norman (født 17. april 1919, død 2. juli 2006) var en norsk fysiker. Han var professor ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo fra 1964 til 1986. Norman begynte å studere realfag ved UiO like før andre verdenskrig. Under krigen var han aktivt med på motstandsarbeid mot den tyske okkupasjonen. I 1947 fikk han cand.real.-graden, før han så ble stipendiat. I 1956 tok Norman dr. philos-graden, med avhandlingen «On the cylindrically symmetrical distribution method in X-ray analysis». I 1950 hadde Norman forskningsopphold ved MIT, og i 1954 ved Brooklyn Polytechnic Institute. Etter han hadde tatt doktorgraden jobbet han ved Sentralinstituttet for industriell forskning (det senere SINTEF), før han gikk tilbake til UiO som professor i faste stoffers fysikk i 1964. I 1966 ble Norman innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. Han var bestyrer ved Fysisk institutt fra 1976 til 1978. Signalen. Signalen er et fjell i Hurdal kommune i Akershus, rett nordøst for innsjøen Øyangen. Fjellet har en høyde på 694 meter over havet og er det 10. høyeste i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Vladimir Ivković. Vladimir Ivković (født 25. juli 1929 i Dubrovnik) var en jugoslavisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Ivković vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen bak Ungarn. Jugoslavias resultat i finalerunden: 2-2 mot Ungarn, og 4-2 over USA og 3-1 over Italia. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Ivković spilte to kamper i OL-turneringen. Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i vannpolo. Finaletunden besto av seks lag, det jugoslaviske laget vant tre kamper og tapte en og spilte en uavgjort av de fem kampene. Ungarn som vant alle fem kampene fikk ti poeng og sølvvinnerne Jugoslavia sju. Ivković spilte to kamper. Fallhaugen. Fallhaugen er et fjell i Tingelstad allmenning, på grensa mellom Hurdal kommune i Akershus og Gran kommune i Oppland. Fjellet er småkuppert på toppen, med flere lokale høydepunkter. Det høyeste punktet ligger for praktiske formål på fylkesgrensa, men strengt tatt i Gran kommune, ca 20 meter vest for fylkesgrensa. Toppen rager 690 moh. Den østre toppen ligger i Hurdal, om lag 350 meter øst for fylkesgrensa, og har en høyde på 687 moh. Dommersnes. Dommersnes er et sted i Vikebygd i Vindafjord kommune. Det er et poststed med postnummer 5568. På Dommersnes ligger Dommersnes industriområde. Liskampen. Liskampen er et fjell rett vest for Liskollen i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 683 meter over havet og er det 12. høyeste fjellet i Akershus av fjellet med primærfaktor på minst 50 meter. Zdravko Ježić. Zdravko Ježić (født 17. august 1931 i Niš, død 19. juni 2005 i New York) var en jugoslavisk vannpolospiller som deltok flere olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Ježić vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen bak Ungarn. Jugoslavias resultat i finalerunden: 2-2 mot Ungarn, og 4-2 over USA og 3-1 over Italia. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Ježić spilte alle ni kampene Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i vannpolo. Finalerunden besto av seks lag, det jugoslaviske laget vant tre kamper og tapte en og spilte en uavgjort av de fem kampene. Ungarn som vant alle fem kampene fikk ti poeng og sølvvinnerne Jugoslavia sju. Ježić spilte alle sju kampene i OL-turneringen. Laurieston. Laurieston er et område i den skotske byen Glasgow. Det ligger like syd for sentrum i byen på elvebredden til Clyde og er innenfor det større området kalt Gorbals. Laurieston er betjent av Bridge Street undergrunnsstasjon på Glasgows undergrunnsbane. Zdravko-Ćiro Kovačić. Zdravko-Ćiro Kovačić (født 6. juli 1925 i Šibenik) var en jugoslavisk vannpolospiller som deltok flere olympiske leker; 1948 i London, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne. Kovačić vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var målvakt på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen bak Ungarn. Jugoslavias resultat i finalerunden: 2-2 mot Ungarn, og 4-2 over USA og 3-1 over Italia. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Kovačić spilte alle ni kampene som målvakt. Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i vannpolo. Finalerunden besto av seks lag, det jugoslaviske laget vant tre kamper og tapte en og spilte en uavgjort av de fem kampene. Ungarn som vant alle fem kampene fikk ti poeng og sølvvinnerne Jugoslavia sju. Kovačić spilte alle sju kampene i OL-turneringen som målvakt. Diffraksjon. Når bølger (av f.eks. lyd eller lys) sendes igjennom snevre åpninger godt og vel på størrelse med bølgenes lengde, spres de i bestemte mønstre: Dette fenomen kalles for diffraksjon. Et eksempel på optisk diffraksjon ses på CD- og DVD-plater, hvor informasjonen på «data-siden» danner et mer eller mindre regelmessig mønster med detaljer på størrelse med lysbølger. Lys med forskjellige bølgelengder (dvs. forskjellige farger) reflekteres i forskjellige retninger, så sett i ellers «fargeløst» hvitt lys stråler platen i fargerike «regnbuemønstre». Venera Tsjernysjova. Venera Tsjernysjova (rus. Венера Чернышова) (født 5. mars 1954) er en tidligere russisk skiskytter som representerte Sovjetunionen. Hun ble verdensmester på både 5 km og 10 km skiskyting i 1984. Lovro Radonjić. Lovro Radonjić (født 26. november 1925 i Korčula) var en jugoslavisk vannpolospiller og svømmer som deltok flere olympiske leker; 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Radonjić vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det jugoslaviske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen bak Ungarn. Jugoslavias resultat i finalerunden: 2-2 mot Ungarn, og 4-2 over USA og 3-1 over Italia. Ungarn og Jugoslavia fikk begge 5 poeng men Ungarn vant på bedre målforskjell, 13-4 mot Jugoslavias 9-5. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Radonjić spilte alle ni kampene. Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i vannpolo. Finalerunden besto av seks lag, det jugoslaviske laget vant tre kamper og tapte en og spilte en uavgjort av de fem kampene. Ungarn som vant alle fem kampene fikk ti poeng og sølvvinnerne Jugoslavia sju. Radonjić spilte seks kamper i OL-turneringen. Radonjić deltok som svømmer på 200 meter butterfly under sommer-OL 1960 i Roma men ble utslått i den innledende runden. Andrew Newell. Andrew Newell (født 30. november 1983 i Bennington, Vermont) er en langrennsløper fra USA. Newell er en typisk sprintspesialist, og han har konkurrert internasjonalt siden 2001. Hans beste plassering i et verdensmesterskap er femteplassen fra sprinten i 2007. Newell har også deltatt i et OL, i Torino i 2006, og der tok han 16. plass på sprinten og 13. plass på sprintstafetten sammen med Chris Cook. De to siste årene har han vunnet sprintene i det nasjonale mesterskapet i USA. Newell har to pallplasseringer i verdenscupen. Det er en tredjeplass fra sprinten i Changchun i 2006 og en andreplass fra sprinten i Lahtis i 2008. Han ble også nummer seks i verdenscupen i sprint sammenlagt i 2007 og nummer ti i 2008. Charlie Roberts. Charles «Charlie» Roberts (født 6. april 1883, død 7. august 1939) var en engelsk fotballspiller. Han var også en av grunnleggerne av spillerforeningen i England, Players Union som nå heter Professional Footballers' Association (PFA). Charlie Roberts ble kjøpt til Manchester United av manager Ernest Magnall i 1903 fra Grimsby Town for £600, noe som var rekordsum for fotballoverganger dengang. Magnall ble sterkt kritisert av klubbens styre, men det skulle vise seg at han var verdt pengene. Han fikk sine tre landskamper i 1905 samme år som han ble utnevnt til kaptein for Manchester United, men ble utestengt for videre landslagsspill av FA fordi han var med og startet Players Union i 1907. Så i 1908 var han den første kapteinen for Manchester United som løftet ligatrofeet over hodet, og sesongen etter førte han klubben til seier i FA-cupen. Sommeren 1909 suspenderte FA likegodt hele laget til Manchester United fordi de nektet å melde seg ut av spillerforeningen. Dette førte til en sterkt tilspisset situasjon, der de utestengte spillerene dannet utbryterklubben The Outcasts F.C. Charlie Roberts var etter hvert blitt Manchester Uniteds viktigste forsvarsspiller i den berømte forsvarsrekken "Duc-ro-bel" sammen med Dick Duckworth og Alec Bell, og i kampen mot FA hadde han dessuten god støtte av en annen storspiller, superstjernen Billy Meredith. Konflikten løste seg dagen før første kamp i sesongen. Spillerne fikk fortsatt lov til å være medlem av spillerforeningen, og Charlie Roberts fikk fortsette sitt arbeid i fagorganisasjonen. Når de endelig kom i gang med fotballen i 1909-10 førte han likesågodt klubben sin til sitt andre ligamesterskap. I 1913 gikk han over til Oldham Athletic der han var kaptein for laget i deres mest suksessfulle sesong noensinne, med andreplass i ligaen. Så satte første verdenskrig en stopper for hans videre karriere som spiller. Han fortsatte i spillerforeningen som formann fram til 1. juli 1921, da han tok over som manager i sin tidligere klubb Oldham Athletic. Jobben ble meget kortvarig ettersom han gikk av 31. januar 1922 etter bare 27 kamper. Etter fotballkarrieren jobbet han i en tobakks-butikk og lanserte et eget sigarett-merke kalt "Ducrobel", til ære for tiden i United. Han døde i sitt hjem i Manchester 7. august 1939 kort tid etter en kranieoperasjon. Meritter. Lagkaptein for Manchester United 1905–1913 Lagkaptein for Oldham Athletic 1913–1915 Franz Boas. Portrett av Franz Boas, fra 1915. Franz Boas (født 9. juli 1858, død 21. desember 1942) var en tysk-amerikansk antropolog, og en av fagets første pionérer da han fikk fram viktigheten av feltarbeid. Han er derfor også blitt kalt «den moderne antropologiens far». I startfasen var det nok mest fascinasjonen av det fremmedartede som drev ham, og feltnotatene ble gjort noen form for mål og mening, men etter hvert kom det større planmessighet inn i tilnærmingsmåten. Boas er i ettertid kjent for å ha introdusert vitenskapelige metoder i studiet av samfunn og kultur. Eukratides I. Eukratides I (regjerte ca. 170 f.Kr. – 145 f.Kr.) var en av de mest betydningsfulle gresk-baktriske konger. Han avløste herskerdynastiet til Euthydemus I og erstattet det med sin egen slekt. Han kjempet mot de indo-greske konger, de hellenistiske konger lengst øst i nordvestlige India, holdt for en tid områder så langt unna som til elven Indus, inntil han til slutt ble beseiret og presset tilbake til Baktria. Eukratides hadde en omfattende og prestisjetung myntpreging, noe som antyder et styre av betydelig viktighet. Statskupp. Eukratides kom til makten ved å velte det eksisterende dyanstiet til Euthydemus I i Baktria da dennes sønn drev på med å erobre nordvestlige India. Den kongen som Eukratides avsatte i Baktria var sannsynligvis Antimachus I. Noen av Eukratides’ mynter avbilder sannsynligvis hans foreldre og hvor hans far blir navngitt "Heliokles", og hans mor "Laodice" som bærer den kongelig diadem, og muligens var et medlem av Selevkidrikets kongelige familie. Etter å ha blitt herre av Baktria erobret Eukratides også de vestlige delene av det indo-greske kongedømme. I henhold til den eneste gjenværende kilde, romeren Junianus Justinus, skal han ha beseiret Demetrios av India, men identiteten til denne kongen er uklart: det kan ha vært enten Demetrios I, eller Demetrios II. Numismatisk bevis tyder på at Eukratides var samtidig med de indo-greske kongene Apollodotos I, Antimakhos II og Menander I. Hans invasjoner i India er bevist ved hans rikelige mengder av tospråkelige mynter. I vest begynte den partianske kong Mithradates I å øke sitt kongedømme og angrep Eukratides. Byen Herat falt i år 167 f.Kr. og partianerne lyktes å erobre to provinser mellom Baktria og Partia kalt Aspiones og Turiua i henhold til Strabo. Død. Mynt av Eukratides som holder et spyd. Mordet på Eukratides førte sannsynligvis til en borgerkrig mellom familiens medlemmer. Etterfølgerne til Eukratides var Eukratides II og Heliokles I (145-130 f.Kr.), som var den siste greske konge som styrte over Baktria. Straks yuezhistammene overvant Heliokles mistet gresk-baktrierne kontrollen over provinsene nord for fjellene Hindu Kush. To andre medlemmer av Eukratides’ dynasti var Platon og sannsynligvis Demetrios II, som ikke er identisk med den konge som Justinus hevdet var Eukratides’ fiende. Lucio Ceccarini. Lucio Ceccarini (født 13. desember 1930 i Roma, død 14. juli 2009) var en italiensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker og 1952 i Helsingfors. Ceccarini vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det italienske laget som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Jugoslavia. Italias resultat i finalerunden som besto av fire lag; 2-7 mot gullvinnerne fra Ungarn og 1-3 mot Jugoslavia og seier over USA med 5-4 fra gruppespillet, et resultat som ble tatt med til finalerunden. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Ceccarini spilte en kamp i OL-turneringen. Renato De Sanzuane. Renato De Sanzuane (født 5. mars 1925 i Venezia, død 23. juni 1986 i Mestre) var en italiensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. De Sanzuane vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det italienske laget som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Jugoslavia. Italias resultat i finalerunden som besto av fire lag; 2-7 mot gullvinnerne fra Ungarn og 1-3 mot Jugoslavia og seier over USA med 5-4 fra gruppespillet, et resultat som ble tatt med til finalerunden. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. De Sanzuane spilte sju kamper i OL-turneringen. Raffaello Gambino. Raffaello Gambino (født 18. april 1928 i Roma, død 26. august 1989) var en italiensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Gambino vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var målvakt på det italienske laget som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Jugoslavia. Italias resultat i finalerunden som besto av fire lag; 2-7 mot gullvinnerne fra Ungarn og 1-3 mot Jugoslavia og seier over USA med 5-4 fra gruppespillet, et resultat som ble tatt med til finalerunden. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Gambino spilte sju kamper i OL-turneringen som målvakt. Maurizio Mannelli. Maurizio Mannelli (født 1. januar 1930 Napoli) var en italiensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Mannelli vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det italienske laget som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Jugoslavia. Italias resultat i finalerunden som besto av fire lag; 2-7 mot gullvinnerne fra Ungarn og 1-3 mot Jugoslavia og seier over USA med 5-4 fra gruppespillet, et resultat som ble tatt med til finalerunden. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Mannelli spilte alle åtte kampene i OL-turneringen. Carlo Peretti. Carlo Peretti (født 5. mars 1930 i Firenze) var en italiensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Peretti vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det italienske laget som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Jugoslavia. Italias resultat i finalerunden som besto av fire lag; 2-7 mot gullvinnerne fra Ungarn og 1-3 mot Jugoslavia og seier over USA med 5-4 fra gruppespillet, et resultat som ble tatt med til finalerunden. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Peretti spilte fem kamper i OL-turneringen. Enzo Polito. Vincenzo «Enzo» Polito (født 29. oktober 1926 i Napoli) var en italiensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Polito vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det italienske laget som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Jugoslavia. Italias resultat i finalerunden som besto av fire lag; 2-7 mot gullvinnerne fra Ungarn og 1-3 mot Jugoslavia og seier over USA med 5-4 fra gruppespillet, et resultat som ble tatt med til finalerunden. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Polito spilte seks kamper i OL-turneringen. Renato Traiola. Renato Traiola (født 19. desember 1924 i Napoli) var en italiensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Traiola vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1952 i Helsingfors. Han var med som målvakt på det italienske laget som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Jugoslavia. Italias resultat i finalerunden som besto av fire lag; 2-7 mot gullvinnerne fra Ungarn og 1-3 mot Jugoslavia og seier over USA med 5-4 fra gruppespillet, et resultat som ble tatt med til finalerunden. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Traiola spilte en kamp som målvakt i OL-turneringen. Fritz Riess. Fritz Riess (født 11. juli 1922, død 15. mai 1991) var en tysk racerfører fra Nürnberg i Tyskland. Han kjørte sitt eneste formel 1-løp i. Det var Tysklands Grand Prix 1952, et løp hvor han fullførte på en en syvendeplass, men fikk ingen poeng. Han er mer kjent som vinneren av 24-timersløpet på Le Mans, sammen med Hermann Lang, det samme året. Gildo Arena. Ermenegildo «Gildo» Arena (født 25. februar 1921 i Napoli, død 8. februar 2005 i Napoli) var en italiensk vannpolospiller og svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Arena ble olympisk mester i vannpolo under OL 1948 i London. Han var med på det italienske laget som vant vannpoloturneringen foran Ungarn og Nederland. Italia vant alle tre kampene i finalerunden, som besto av fire lag; de vant over både Belgia og Nederland med 4-2 og seier over Ungarn med 4-3 fra gruppespillet, et resultat som ble tatt med til finalerunden. Arena spilte seks kamper og scoret elleve mål i OL-turneringen. Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk bronsemedalje i vannpolo med det italienske laget som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Jugoslavia. Italias resultat i finalerunden som besto av fire lag; 2-7 mot gullvinnerne fra Ungarn og 1-3 mot Jugoslavia og seier over USA med 5-4 fra gruppespillet, et resultat som ble tatt med til finalerunden. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Arena spilte alle åtte kampene. Geminio Ognio. Geminio Ognio (født 13. desember 1917, død 28. oktober 1990 i Roma) var en italiensk vannpolospiller og svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Ognio ble olympisk mester i vannpolo under OL 1948 i London. Han var med på det italienske laget som vant vannpoloturneringen foran Ungarn og Nederland. Italia vant alle tre kampene i finalerunden, som besto av fire lag; de vant over både Belgia og Nederland med 4-2 og seier over Ungarn med 4-3 fra gruppespillet, et resultat som ble tatt med til finalerunden. Ognio spilte seks kamper og scoret fire mål i OL-turneringen. Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk bronsemedalje i vannpolo med det italienske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Jugoslavia. Italias resultat i finalerunden som besto av fire lag; 2-7 mot gullvinnerne fra Ungarn og 1-3 mot Jugoslavia og seier over USA med 5-4 fra gruppespillet, et resultat som ble tatt med til finalerunden. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Ognio spilte fire kamper. Cerusitt. Cerussitt, blykarbonat eller hvitt bly, er et mineral som består av bly karbonat (PbCO3), og er en viktig erts for bly. Navnet kommer fra latinsk "cerussa", hvitt bly. Basic blykarbonat ble først fremstilt av arabisk alkemist, Jabir ibn Hayyan (Geber), i det 8. århundre. Cerussa nativa ble nevnt av Conrad Gessner i 1565, og i 1832 brukte F. S. Beudant navnet cruse på mineralet, mens dagens form, cerussitt, er gitt av W. Haidinger (1845). Gruvearbeideres tidlige navn var blyspat og hvit-bly-erts. Blyhvitt ble tatt i bruk som pigment til oljemaling og ble godt mottatt, siden det ga mere intens hvithet enn sinkoksydhvitt. Kjemien tilsier imidlertid at det endrer konsistens, og dermed farge, sammen med visse andre kjemikalier og pigmenter, hvorav kadmiumgult er det best kjente. Van Gogh malte i sin tid et bilde av noen solsikker. Bildet ble høyt verdsatt blant hans kunstnerkolleger for sin fargeintensitet, oppnådd ved nettopp å kombinere disse fargene. Bildet er i dag et eksempel på visnende solsikker, noe enhver omfattende bok om maleri og malerteknikker viser til som eksempel til ikke-etterfølgelse. Pollokshields. Pollokshieldser et viktoriansk område og tidligere burgh i den sydlige delen av Glasgow i Skottland. I 2008 var innbyggertallet 21 299. Området ble etablert i 1849 og preges av bebyggelse bestående av eneboliger med hager, men har også flere bygårder. Området fikk status burgh i 1876, men ble innlemmet i det raskt voksende Glasgow i 1891. Flere av villaene er tegnet av Alexander Thomson og også Charles Rennie Mackintosh har tegnet flere bygårder i området. Rådhuset i Pollokshields ble åpnet i 1890 og er et eksempel på den skotske renessanse. Amara fulva. "Amara fulva" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara fulva" finnes i hele Europa, Nord-Amerika og Asia. Finnes i Norge' den regnes ikke som sjelden. Utseende. "Amara fulva" er 8-10,4 mm lang og lys på farge, litt gulbrun eller gul. Ofte har den innslag av en grønnlig farge. Brystskjoldets sidekant er markert som et skille mellom over og undersiden, helt bak til det utstikkende hjørnet. Sidene er ikke innsvinget og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår, men de har et stort porepunkt i framkanten, mellom den korte scuttelarrillen og sømmen. Levevis. "Amara fulva" på tørre og nesten vegetasjonsfrie steder, med sandgrunn. Den finnes langs vassdrag og innsjøer, men også ved marine strender. Larvene og de voksne (imago) lever som plantespisere. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Cesare Rubini. Cesare Rubini (2. november 1923 i Trieste – 8. februar 2011) var en italiensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Rubini ble olympisk mester i vannpolo under OL 1948 i London. Han var med på det italienske laget som vant vannpoloturneringen foran Ungarn og Nederland. Italia vant alle tre kampene i finalerunden, som besto av fire lag; de vant over både Belgia og Nederland med 4-2 og seier over Ungarn med 4-3 fra gruppespillet, et resultat som ble tatt med til finalerunden. Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk bronsemedalje i vannpolo med det italienske laget som kom på tredjeplass i vannpoloturneringen bak Ungarn og Jugoslavia. Italias resultat i finalerunden som besto av fire lag; 2-7 mot gullvinnerne fra Ungarn og 1-3 mot Jugoslavia og seier over USA med 5-4 fra gruppespillet, et resultat som ble tatt med til finalerunden. Det var 21 lag som deltok i vannpoloturneringen som ble avviklet 25. juli til 2. august 1952. Amara similata. "Amara similata" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara similata" finnes i hele Europa, Nord-Afrika og Asia. Finnes i Norge Utseende. "Amara similata" er  mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene er ikke innsvinget og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår, men de har et stort porepunkt i framkanten, mellom den korte scuttelarrillen og sømmen. Dekkvingenes riller er kraftigere helt bak ved spissen, og rillenes mellomrom er opphøyde. Antennene er mørke, men de første leddene (rotleddene) er med lyse. Beina er ensfarget, lyse, men med en mørkere flekk midt på låret (femora). Levevis. "Amara similata" finnes på fuktige gress og urterike marker, vanligvis langs elver og vassdrag. Larvene og de voksne (imago) lever som plantespisere. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Claude Bowes-Lyon, 14. jarl av Strathmore og Kinghorne. Claude George Bowes-Lyon, 14. jarl av Strathmore og Kinghorne (født 14. mars 1855, død 7. november 1944) var en adelig landeier og bestefaren til dronning Elisabeth II. Fra og med 1937 ble han kjent som «14. og 1. jarl av Strathmore og Kinghorne», dette fordi han var den 14. jarlen i den skotske adelskalender, men den 1. i det forente kongerikes adelskalender. Han ble født ved Lowndes Square i London, sønn av Claude Bowes-Lyon, 13. jarl av Strathmore og Kinghorne og hans kone Frances Dora Smith (hennes navn før ekteskapet). Etter å ha fullført utdanningen på Eton College ble han i 1876 med i Life Guards, et regiment innen Husholdkavaleriet. Han var i Life Guards i seks år, og avtroppet et år etter han giftet seg. Da han arvet tittelen jarl fra sin far i oktober 1904 ble han eier av store områder i Skottland og England, blant annet Glamis Castle, St Paul's Walden Bury og Woolmers Park, nær Hertford. Han ble gjort til stattholder av Angus, men han forlot embetet da datteren Elizabeth ble dronning. Til tross for jarlens reservasjoner mot kongelighet, giftet hans yngste datter seg i 1923 med kongens nest eldste sønn, prins Albert, hertug av York. Som en markering av bryllupet ble Lord Strathmore tildelt Knight Grand Cross av Royal Victorian Order. Fem år senere ble han gjort til ridder av Tistelordenen. I 1936 abdiserte broren til svigersønnen hans, kong Edvard VIII av Storbritannia og hans egen svigersønn, prins Albert ble konge som Georg VI. Som dronninggemalinnens far ble han gjort til ridder av Hosebåndsordenen og jarl av Strathmore og Kinghorne i det forente kongerikes adelskalender. Da han nå var jarl i det forente kongerikes adelskalender og ikke bare i Skottlands, fikk han plass i House of Lords som jarl (personer opptegnet i Skottlands adelskalender fikk nemlig ikke automatisk et sete i House of Lords, så tidligere hadde han gått som Baron gjennom baroniet av Bowes, opprettet for faren hans). Han var meget interessert i skogindustri, og var en av de første som plantet lerketrær fra frø i Storbritannia. Eiendommene hans hadde ofte mange småbrukere og han hadde rykte på seg for å være bemerkelsesverdig snill med sine leilendinger. Claude Bowes-Lyon var en aktiv medlem av Territorial Army og tjenestegjorde som æresoberst av den 4. / 5. bataljonen av Black Watch. Patrick Bowes-Lyon, lillebroren til Claude, var tennisspiller og vant Wimbeldon double i 1887. Jarlen laget sin egen kakao til frokost, og hadde alltid en mugge med vann ved siden av seg til middag slik at han kunne tynne ut sin egen vin. Senere i livet sitt ble han døv. Lord Strathmore døde 89 år gammel på Glamis Castle i Angus av bronkitt. (Lady Strathmore døde før han, i 1938.) Hans titler ble overtatt av sønnen, Patrick Bowes-Lyon, Lord Glamis. Familie. Han giftet seg med Cecilia Cavendish-Bentinck 16. juli 1881, i Petersham, Surrey. Amara plebeja. "Amara plebeja" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara plebeja" finnes i nesten hele Europa, men er sjeldnere i sørvest. Den er utbredt østover i Asia til Sibir. Finnes i Norge og er ganske vanlig. Utseende. "Amara plebeja" er  mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene er ikke innsvinget og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår, men de har et stort porepunkt i framkanten, mellom den korte scuttelarrillen og sømmen. Dekkvingenes riller er kraftigere helt bak ved spissen, og rillenes mellomrom er opphøyde. Antennene er mørke, men de første leddene (rotleddene) er med lyse. Beina er ensfarget, lyse, men med en mørkere flekk midt på låret (femora). Sporen i spissen av leggen (tibia) på frambeinet med to små ekstra tenner, det vil si tre spisser. Levevis. "Amara plebeja" finnes helst på litt fuktige gressmarker, på lokaliteter med leireholdig grunn. Den påtreffes også i kulturlandskapet og i villahager. Larvene og de voksne (imago) lever som plantespisere. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Emilio Bulgarelli. Emilio Bulgarelli (født 15. februar 1917 i Reggio di Calabria, død 2. februar 1993 i Napoli) var en italiensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Bulgarelli ble olympisk mester i vannpolo under OL 1948 i London. Han var med på det italienske laget som vant vannpoloturneringen foran Ungarn og Nederland. Italia vant alle tre kampene i finalerunden, som besto av fire lag; de vant over både Belgia og Nederland med 4-2 og vant over Ungarn med 4-3 fra gruppespillet, et resultat som ble tatt med til finalerunden. Bulgarelli spilte sju kamper i OL-turneringen som ble avviklet i perioden 29. juli til 7. august 1948. Borsyre. Borsyre er en svak syre (pKa 9,24) som brukes som antiseptisk middel, brannslukning og insecticid. Steril borsyreløsning kan anvendes for skylling ved nøytralisering av lutstenk i øynene. Bør inngå i beskyttelsesutrustningen ved arbeid med åpne alkaliske akkumulatorer. Dets kjemiske formel er H3BO3 eller B(OH)3. Borsyre kan dehydreres til boroksid som siden kan anvendes ved tilvirkning av rent bor. Den anvendes også som konserveringsmiddel i matvarer og har E-nummer 284. Produksjon. Borsyre produseres gjennom at man blander en vannløsning av boraks og saltsyre hvorved borsyre felles ut på grunn av den lave løseligheten i vann, en biprodukt er natriumklorid. Pasquale Buonocore. Pasquale Buonocore (født 17. mai 1916, død 31. august 2003) var en italiensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Buonocore ble olympisk mester i vannpolo under OL 1948 i London. Han var målvakt på det italienske laget som vant vannpoloturneringen foran Ungarn og Nederland. Italia vant alle tre kampene i finalerunden, som besto av fire lag; de vant over både Belgia og Nederland med 4-2 og vant over Ungarn med 4-3 fra gruppespillet, et resultat som ble tatt med til finalerunden. Buonocore spilte alle sju kamper som målvakt i OL-turneringen som ble avviklet i perioden 29. juli til 7. august 1948. Aldo Ghira. Aldo Ghira (født 4. april 1920, død 13. juli 1991) var en italiensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Ghira ble olympisk mester i vannpolo under OL 1948 i London. Han var med på det italienske laget som vant vannpoloturneringen foran Ungarn og Nederland. Italia vant alle tre kampene i finalerunden, som besto av fire lag; de vant over både Belgia og Nederland med 4-2 og vant over Ungarn med 4-3 fra gruppespillet, et resultat som ble tatt med til finalerunden. Ghira spilte alle sju kampene i OL-turneringen som ble avviklet i perioden 29. juli til 7. august 1948. Mario Majoni. Mario Majoni (født 27. mai 1910, død 16. august 1985) var en italiensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Majoni ble olympisk mester i vannpolo under OL 1948 i London. Han var med på det italienske laget som vant vannpoloturneringen foran Ungarn og Nederland. Italia vant alle tre kampene i finalerunden, som besto av fire lag; de vant over både Belgia og Nederland med 4-2 og vant over Ungarn med 4-3 fra gruppespillet, et resultat som ble tatt med til finalerunden. Majoni spilte tre kamper i OL-turneringen som ble avviklet i perioden 29. juli til 7. august 1948. Liste over gater og plasser i Eixample. Dette er ei komplett liste over gater og plasser i distriktet Eixample i Barcelona. V. *Eixample *Eixample Gianfranco Pandolfini. Gianfranco Pandolfini (født 16. februar 1920 i Firenze, død 3. januar 1997 i Firenze) var en italiensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Pandolfini ble olympisk mester i vannpolo under OL 1948 i London. Han var med på det italienske laget som vant vannpoloturneringen foran Ungarn og Nederland. Italia vant alle tre kampene i finalerunden, som besto av fire lag; de vant over både Belgia og Nederland med 4-2 og vant over Ungarn med 4-3 fra gruppespillet, et resultat som ble tatt med til finalerunden. Pandolfini spilte fem kamper i OL-turneringen som ble avviklet i perioden 29. juli til 7. august 1948. Hans eldre bror Tullio spilte også på laget, han spilte to kamper. Liste over gater og plasser i Gràcia. Dette er ei liste over gater og plasser i distriktet Gràcia i Barcelona. X. *Gràcia *Gràcia Tullo Pandolfini. Tullio «Tullo» Pandolfini (født 6. august 1914 i Firenze, død 23. april 1999 i Firenze) var en italiensk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Pandolfini ble olympisk mester i vannpolo under OL 1948 i London. Han var med på det italienske laget som vant vannpoloturneringen foran Ungarn og Nederland. Italia vant alle tre kampene i finalerunden, som besto av fire lag; de vant over både Belgia og Nederland med 4-2 og vant over Ungarn med 4-3 fra gruppespillet, et resultat som ble tatt med til finalerunden. Pandolfini spilte to kamper i OL-turneringen som ble avviklet i perioden 29. juli til 7. august 1948. Hans yngre bror Gianfranco spilte også på laget, han spilte fem kamper. Folkeavstemningen om grønlandsk selvstyre 2008. En folkeavstemning om Grønlands selvstyre ble holdt 25. november 2008. Forslaget om utvidet selvstyre for Grønland ble godkjent av 75 % av velgerne (63 % i Nuuk). Valgoppslutningen var på 72 %. Folkeavstemningen ble annonsert av statsminister Hans Enoksen 2. januar 2008. Etter kritikk fra Demokraatit gjorde Enoksen det klart at folkeavstemningen ikke ville omfatte spørsmålet om Grønlands uavhengighet fra Danmark. Han opplyste videre om en kommende informasjons- og debattkampanje om selvstyresaken. Blant annet ble det avholdt debattmøter i tinghus rundt om i landet. Resultat. Forslaget fra de grønlandske styresmaktene ble godkjent av folket og vil tre i kraft 21. juni 2009, på 30-årsdagen for etableringen av selvstyret. Den grønlandske regjeringen uttalte at det var et «stort steg på veien mot uavhengighet». Avstemningen gir Grønland større selvstyre på 30 områder, blant annet kontroll over politistyrken, kystvakten og rettsvesenet. I tillegg vil dansk være offisielt språk bare frem til selvstyret utvides, da vil grønlandsk bli eneste offisielle språk. Oljeinntekter vil også bli fordelt annerledes: De første 75 millioner kronene vil gå til Grønland, mens de resterende inntektene vil deles likt med Danmark. Grønlenderne vil også bli folkerettslig anerkjent som en egen folkegruppe. Grønland vil videre motta mindre subsidier fra Danmark, som på tidspunktet for folkeavstemningen utgjorde rundt 30 % av Grønlands BNP. Bill Nelson. Clarence William «Bill» Nelson (født 29. september 1942 i Miami, Florida) er en amerikansk demokratisk senator som representerer delstaten Florida. Han har sittet seks perioder i Representantenes hus, fra 1979 til 1991. I 1986 ble han den andre sittende kongressmannen som dro ut i rommet. Nelson var med Space Shuttle Colombia fra 12. til 18. januar. I 2000 stilte han til valg for Senatet, og slo representanten Bill McCollum. Han tok gjenvalg i 2006 og slo da Katherine Harris. Nordsjö. Nordsjö er en industribedrift som produserer og selger malingprodukter som maling, beis, dekkbeis, lakk og sparkel. Bedriften har sitt norske hovedkontor på Sofiemyr utenfor Oslo. Nordsjös merkevarer er blant annet: eksteriørserien Tinova, interiørserien Inova og tjærebeisen Tix-Ett, og produktene selges primært i norden. Historie. Nordsjö har gjennom 100 år vokst seg frem til å være en av Norges største leverandører av maling, beis, dekkbeis, lakk, sparkel og tilbehør. Nordsjö ble grunnlagt i Malmö i 1903 som en detalj- og grossisthandel for maling og lakk under navnet Nordström og Sjögren. Senere ble det også startet opp egen malingproduksjon. I 1994 ble Nordsjö en del av verdens største malingskonsern, Akzo Nobel. SaarLorLux. SaarLorLux, eller Saar-Lor-Lux, (fransk også SarLorLux), er en europeisk region, en euroregion, i grenseområdet der Tyskland, Frankrike, Belgia og Luxembourg møtes. Regionen består av Saarland, Lorraine, Luxembourg, Rheinland-Pfalz, Wallonia – som ligger i fire ulike europeiske land, og har ulik politisk status: Den uavhengige nasjonen Luxembourg, Beligas Wallonia – den fransk- og tyskspråklige del av Belgia, Lorraine er en region i Frankrike, og de tyske delstatene Saarland og Rheinland-Pfalz. Det finnes ingen definerte grenser for SaarLorLux, og heller ingen fastsatt størrelse. Men det eksisterer en rekke ulike typer samarbeid og relasjoner mellom medlemsregionene. Samarbeid kan gjelde bare noen av regionene, eller alle. Ofte brukes begrepet Storregionen istedenfor det mer formelle "Storregionen av Saarland, Lorraine, Luxembourg, Wallonia og (Vest-)Rheinland-Pfalz". SaarLorLux er det mest sentrale område av EU, og dette området har en rekke felles trekk i sin historie og kultur. Barcelonas flagg. Barcelonas flagg kombinerer Georgskorset ("Sant Jordi" på katalansk) med de tradisjonelle røde og gule stripene til det katalanske symbolet senyera. Sant Jordi er Barcelonas skytshelgen. Flagget har vært offisielt siden 2004, men har vært i bruk siden 1800-tallet. Det ble første gang offisielt i mai 1906, men var ikke tillatt å bruke under Francoregimet. En annen versjon av flagget var offisiell fra 1984 til 2004, men etter protester mot det, ble det opprinnelige flagget igjen det offisielle. Aptum. Aptum er et begrep brukt innen retorikken som skal beskrive hensikten til det utsagn som fremlegges, at «rett ord er til rett tid og på rett sted». Innen klassisk retorikk er aptum (hensiktsmessighet) sammen med "puritas" (korrekthet), "perspicuitas" (klarhet) og "ornatus" (språklig utsmykning) en av de retoriske dydene som taleren må ta hensyn til i utformingen av sitt budskap ("elocutio"). I dagligtale betyr altså aptum noe i retning av «hva som egner seg eller passer til situasjonen». Oszkár Csuvik. Oszkár Csuvik (født 28. mars 1925 i Budapest, død 23. oktober 2008) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Csuvik vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1948 i London. Han var med på det ungarske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen bak Italia. Ungarns resultat i finalerunden, som besto av fire lag; uavgjort 4-4 mot Nederland, de vant over Belgia med 3-0. Ungarn tapte til Italia med 3-4 i gruppespillet, et resultat som ble tatt med til finalerunden. Csuvik spilte alle fem kampene i OL-turneringen som ble avviklet i perioden 29. juli til 7. august 1948. Endre Győrfi. Endre Győrfi (født 20. mars 1920, død 25. mai 1992) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Győrfi vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1948 i London. Han var målvakt på det ungarske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen bak Italia. Ungarns resultat i finalerunden, som besto av fire lag; uavgjort 4-4 mot Nederland, de vant over Belgia med 3-0. Ungarn tapte til Italia med 3-4 i gruppespillet, et resultat som ble tatt med til finalerunden. Győrfi spilte alle fem kampene som målvakt i OL-turneringen som ble avviklet i perioden 29. juli til 7. august 1948. Miklós Holop. Miklós Holop (født 2. februar 1925) var en ungarsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Holop vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1948 i London. Han var med på det ungarske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen bak Italia. Ungarns resultat i finalerunden, som besto av fire lag; uavgjort 4-4 mot Nederland, de vant over Belgia med 3-0. Ungarn tapte til Italia med 3-4 i gruppespillet, et resultat som ble tatt med til finalerunden. Holop spilte alle sju kampene i OL-turneringen som ble avviklet i perioden 29. juli til 7. august 1948. Sørborgen skole. Sørborgen skole er en barneskole i Klæbu kommune. Den har 465 elever fra 1.-7.trinn fordelt på 21 klasser. Skolen har ca 60 ansatte. Skolen ligger ved siden av ungdomsskole, kunstgressbane og idrettshall. Klæbu Idrettslag. Klæbu IL er et idrettslag i Klæbu kommune i Sør-Trøndelag. Laget driver innen forskjellige idretter: badminton, ski, fotball, håndball og orientering. Organisasjonen ble stiftet i 1906, og har i 2008 over 1500 medlemmer. Cor Braasem. Cornelius «Cor» Braasem (født 15. mai 1923 i Nederlandsk Østindia, død 14. februar 2009) var en nederlandsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Braasem vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Italia og Ungarn. Nederlands resultat i finalerunden, som besto av fire lag; uavgjort mot både Belgia 3-3 og Ungarn 4-4 og tap mot gullvinnerne Italia med 2-4. Braasem spilte alle sju kampene i OL-turneringen, som ble avviklet i perioden 29. juli til 7. august 1948, og han scoret sju mål. Jaren stasjon. Jaren stasjon er en stasjon på Gjøvikbanen liggende på Jaren i Gran kommune. Stasjonen er endestasjon for lokaltogene på rute 300., og betjenes også av regionstoget mellom Oslo S og Gjøvik. Gjøvikbanen ble åpnet til Jaren i 1900, ble forlenget til Gjøvik 2 år senere. Hennie Keetelaar. Hendrikus «Hennie» Zacharias Keetelaar (født 23. januar 1927 i Hilversum, død 28. januar, 2002 i Alphen aan den Rijn) var en nederlandsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Keetelaar vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Italia og Ungarn. Nederlands resultat i finalerunden, som besto av fire lag; uavgjort mot både Belgia 3-3 og Ungarn 4-4 og tap mot gullvinnerne Italia med 2-4. Keetelaar spilte to kamper i OL-turneringen, som ble avviklet i perioden 29. juli til 7. august 1948. Dykkerens grav. Dykkerens grav er et viktig arkeologisk monument som ble funnet av den italienske arkeolog Mario Napoli den 3. juni 1968 ved hans utgravninger av en liten nekropolis (gravplass) omtrent 1,5 km sør for den greske byen Paestum i Magna Graecia i dagens sørlige Italia. Greven er i dag utstilt i museet i Paestum. Graven er konstruert av fem lokale kalksteinplater som danner fire vegger og taket. Gulvet er blitt hogget ut av fjellet under. De fem steinplatene har blitt nøyaktig sammenfelt med mørtel og dannet et kammer på en størrelse av omtrent 215 x 100 80 cm. Alle de fem steinplatene har blitt malt på innsiden med en sann freskoteknikk. Maleriene på de fire veggene avbilder en scene fra et symposion (drikkegilde) mens taksteinen er dekket av en nå berømt scene som har gitt graven dens navn: en ung mann som elegant stuper ned i bølgende strøm av vann. To malere er blitt skilt ut og hvor den sørlige veggen er blitt karakterisert som malt av en kunstner som noe mindre dyktig enn de andre. Da graven ble oppdaget avslørt disse overraskende freskomaleriene deres store betydning da de synes å være de "eneste" eksemplene på gresk maleri med figurscener som er datert til den orientaliserende tid, arkaisk tid eller klassisk tid som har blitt bevart for ettertiden i sin helhet. Blant de tusener av greske graver som er kjent fra denne tiden, grovt sett mellom år 700 til 400 f.Kr., er dette den eneste som har blitt dekorert med freskoer med menneskelige subjekter. Kun noe få objekter ble funnet i gravens indre: i nærheten av liket, antagelig en ung mann, ble det funnet et skilpaddeskall, to "aryballos", og en attisk "lekythos". Det siste objektet, i svartfigurstil fra omtrent år 480 f.Kr., bidro til å datere graven til rundt 470 f.Kr. Joop Rohner. Johannes «Joop» Jacobus Rohner (født 6. juli 1927 i Amsterdam, død 25. januar 2005) var en nederlandsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Rohner vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1948 i London. Han var målvakt på det nederlandske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Italia og Ungarn. Nederlands resultat i finalerunden, som besto av fire lag; uavgjort mot både Belgia 3-3 og Ungarn 4-4 og tap mot gullvinnerne Italia med 2-4. Rohner spilte fem kamper som målvakt i OL-turneringen, som ble avviklet i perioden 29. juli til 7. august 1948. Frits Smol. Frits Smol (født 6. juli 1924 i Haag, død 1. november 2006 i Haag) var en nederlandsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Smol vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Italia og Ungarn. Nederlands resultat i finalerunden, som besto av fire lag; uavgjort mot både Belgia 3-3 og Ungarn 4-4 og tap mot gullvinnerne Italia med 2-4. Smol spilte alle sju kampene i OL-turneringen, som ble avviklet i perioden 29. juli til 7. august 1948 og scoret ti mål. Hans Stam. Hans Stam (født 2. april 1919 i Nederlandsk Østindia, død 25. juni 1996 i Haag) var en nederlandsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Stam vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Italia og Ungarn. Nederlands resultat i finalerunden, som besto av fire lag; uavgjort mot både Belgia 3-3 og Ungarn 4-4 og tap mot gullvinnerne Italia med 2-4. Stam spilte fem kamper i OL-turneringen som ble avviklet i perioden 29. juli til 7. august 1948. Ruud van Feggelen. Rudolf «Ruud» Frederik Otto van Feggelen (født 14. april 1924 i Amsterdam, død 9. august 2002 i Deventer) var en nederlandsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Van Feggelen vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Italia og Ungarn. Nederlands resultat i finalerunden, som besto av fire lag; uavgjort mot både Belgia 3-3 og Ungarn 4-4 og tap mot gullvinnerne Italia med 2-4. Van Feggelen spilte alle sju kampene i OL-turneringen som ble avviklet i perioden 29. juli til 7. august 1948 og han scoret 16 mål. Frits Ruimschotel. Albert Frits Ruimschotel (født 28. februar i 1922 i Pangkal Pinang i Nederlandsk Østindia, død 28. mai 1987 i Utrecht) var en nederlandsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Ruimschotel vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Italia og Ungarn. Nederlands resultat i finalerunden, som besto av fire lag; uavgjort mot både Belgia 3-3 og Ungarn 4-4 og tap mot gullvinnerne Italia med 2-4. Ruimschotel spilte alle sju kampene i OL-turneringen som ble avviklet i perioden 29. juli til 7. august 1948. Nijs Korevaar. Nijs Cornelis Korevaar (født 31. desember 1927) var en nederlandsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Korevaar vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Italia og Ungarn. Nederlands resultat i finalerunden, som besto av fire lag; uavgjort mot både Belgia 3-3 og Ungarn 4-4 og tap mot gullvinnerne Italia med 2-4. Korevaar spilte alle sju kampene i OL-turneringen som ble avviklet i perioden 29. juli til 7. august 1948 og han scoret fire mål. Piet Salomons. Pieter «Piet» Johannes Alexander Salomons (født 14. juli 1924 i Batavia i Nederlandsk Østindia, død 8. oktober 1948 i Schiedam) var en nederlandsk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Salomons vant en olympisk bronsemedalje i vannpolo under OL 1948 i London. Han var med som målvakt på det nederlandske laget som kom på tredje plass i vannpoloturneringen bak Italia og Ungarn. Nederlands resultat i finalerunden, som besto av fire lag; uavgjort mot både Belgia 3-3 og Ungarn 4-4 og tap mot gullvinnerne Italia med 2-4. Salomons spilte to kamper som målvakt i OL-turneringen som ble avviklet i perioden 29. juli til 7. august 1948. Daniel Busk. Daniel Busk (født 1980) er en norsk skuespiller, serieskaper og skribent fra Fevik. Spillefilmdebuterte som Edgar i Sinus (2005). Står bak stripeserien Campus, som har gått i Studvest, Aftenposten og Bergens Tidende. Splenektomyi. Splenektomyi er et kirurgisk inngrep som utføres for å fjerne milten, enten ved en spesiell form for anemi eller når milten er sprukket ved for eksempel bilulykker. Amara alpina. "Amara alpina" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara alpina" finnes lengst nord i Europa. Samt Nord-Amerika og Asia. Finnes i Norge Utseende. "Amara alpina" er i underkant av 10 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Levevis. "Amara alpina" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Anders Odden. Anders Odden (født) er en norsk heavy metal gitarist, vokalist og låtskriver. Biografi. Anders er født i Stavanger og flyttet i barndommen til Råde. Han så ikke på TV som liten, og brukte mye av tiden til å høre på farens klassiske platesamling. Han visste ikke om rock før han var 7 år gammel, da hørte han Kiss og bestemte seg da at han ville bli musiker. Han startet med black metal musikk etter å ha hørt samlealbumet Speed Kills i 1985. Denne plata introduserte han for band som Celtic Frost, Venom, Possessed, Voivod, Megadeth, Metallica og Slayer. Etter flere obskure black metal band var han sammen med Ole Bjerkebakke med på å starte death metal bandet Cadaver i 1988. Cadaver ga ut Norgeshistoriens første death metal album, Hallucinating Anxiety, på Earache Records i november 1990. Han var også med i bandet Apoptygma Berzerk fra 1992-1999 og 2003-2006, og startet bandet Magenta i 1995. Da han ble også spurt om å bli med som konsertgitarist i Celtic Frost i 2006, sluttet han i Apoptygma Berzerk. Han turnerte Europa, USA, Canada og Japan med dem på Monotheist-turneen som endte i 2007. Han har også vært studiogitarist for blant andre Satyricon, og vært gjestemusiker for The Young Gods, Ministry og flere. Han er i tillegg til Magenta med i bandet Karaoke From Hell som er involvert i TV-serien Charterfeber på TV3, og DMTMC som han var med å starte i 2009. Han har også jobbet som konsulent for musikkorganisasjonenen RIO, GramArt, MIC og MFO som han fremdeles er tilknyttet. Han er grunnlegger av musikkbransjetreffet IMC under Inferno Festivalen, og har egen spalte på Heavymetal.no (Odden hjelper deg). I april 2009 ble det offentliggjort på Satyricons side på Facebook at Odden erstatter Victor Brandt i Satyricon på bassgitar, og vil være fast konsertmedlem inntil videre. I 2011 gir Odden ut boken «Piratliv» om norsk musikkbransje backstage. Amara anthobia. "Amara anthobia" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara anthobia" finnes sør i Europa, Nord-Amerika, Nord-Afrika og Asia. Finnes ikke i Norge, men er registrert i Sverige. Utseende. "Amara anthobia" er i underkant av 10 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Levevis. "Amara anthobia" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Klaus Kröll. Klaus Kröll (født 24. april 1980 i Öblarn) er en østerriksk alpinist. Under junior-VM 1999 tok han gull i utfor, og i junior-VM 2000 tok han gull i Super-G og sølv i utfor. Han debuterte i verdenscupen i januar 2000. Allerede i sitt tredje renn fikk han sin første plassering blant de 10 beste. Han oppnådde en andreplass i utforrennet i Val-d'Isère i desember 2002, og fikk samme plassering i utforrennet i Garmisch-Partenkirchen i januar 2006. I januar 2009 kom den første verdenscupseieren, da han vant Super-G-rennet i Kitzbühel, 22 hundredels sekund foran Aksel Lund Svindal på andreplass. Under OL 2006 deltok han i utfor, der han kom på 22. plass. Han deltok også i OL 2010 og oppnådde da en niendeplass i utfor, som var den eneste øvelsen han deltok i. I 2008 ble Kröll østerriksk mester i utfor. Amara consularis. "Amara consularis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara consularis" finnes i Europa og Asia, men er vanligst lengst nord. Finnes i Norge Utseende. "Amara consularis" er 8-9,5 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Levevis. "Amara consularis" finnes på åpne lokaliteter med sandholdig grunn, på havstrender. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. DS «Saltdal». DS «Saltdal» var et kombinert laste- og passasjerskip som ble overlevert som «Transit nr. 6» til det svenske rederiet "Ångfartygs AB Transit" i Stockholm i 1884. Skipet var byggnummer 356 ved Motala mekaniske Verkstad i Norrköping. I 1945 kjøpte Det Nordlandske Dampskibsselskab (NDS) skipet, og døpte henne om til DS «Saltdal». Skipet ble satt inn i rutetrafikk mellom Trondheim, Bodø og Saltdal. DS «Saltdal» var også reserveskip i hurtigruten mellom 1945 og 1950. I 1957 ble skipet solgt til Høvding Skipsopphugging og brukt som dykkerskip. Skipet ble rapportert hugget i 1976. Historie. Skipet ble overlevert rederiet "Ångfartygs AB Transit" i 1884 og døpt «Transit nr. 6». I 1886 kjøpte rederiet "Ångfartygs AB Södra Sverige" skipet, og døpte henne om til «Rhea». I 1904 fikk skipet ny hovedmaskin, og i 1909 ble hun solgt til rederiet "Stockholms Rederi-AB Svea" og ombygd. I november 1945 kjøpte Det Nordlandske Dampskibsselskab (NDS) skipet og døpte henne om til DS «Saltdal». Hun ble satt inn på rederiets rute mellom Trondheim, Bodø og Saltdal. I juli 1946 grunnstøtte rederiets hurtigruteskip DS «Skjerstad», og DS «Saltdal» ble satt inn i hurtigruten som erstatning mens DS «Skjerstad» var på verksted. I 1950 ble skipet ombygd og forlenget, og senere samme år gikk hun på nytt som erstatningsskip for DS «Skjerstad» som hadde grunnstøtt i Risøyrenna. I februar 1957 kjøpte Høvding Skipsopphugging skipet for 315 000 kroner, og omdøpte henne til DS «Meisfjord». Selskapet ominnredet henne til moderskip for dykkeroperasjoner. Skipet ble rapportert opphugget i juli 1976. Skipet. DS «Saltdal»s tonnasje var ved levering 581 bruttoregistertonn og 487 nettoregistertonn. Etter salget i 1909 ble skipet omregistrert til 612 bruttoregistertonn og 360 nettoregistertonn. I 1945 var tonnasjen 632 bruttoregistertonn og 445 nettoregistertonn. I 1950 ble DS «Saltdal» forlenget med 4,3 meter, og ny tonnasje var 660 bruttoregistertonn og 445 nettoregistertonn. Lasting og lossing foregikk ved hjelp av en kran forut og en kran midtskips. Ved levering var hovedmaskinen en kullfyrt compound dampmaskin med oppgitt ytelse 93 nhk (nominelle hestekrefter). I 1904 fikk skipet installert ny hovedmaskin bygd ved Bergsunds mekaniske verkstad i Stockholm. Det var en trippel ekspansjon dampmaskin med oppgitt ytelse 480 ihk (indikerte hestekrefter), noe som ga skipet en toppfart på 10,5 knop. Amara convexior. "Amara convexior" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara convexior" finnes i nesten hele Europa, østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Amara convexior" er 7-8 mm lang, metallisk mørk løpebille. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Levevis. "Amara convexior" finnes på tørre sandholdige lokaliteter. Dentilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Amara cursitans. "Amara cursitans" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara cursitans" finnes i nesten hele Europa, samt østover i Asia. Finnes i Norge Utseende. "Amara cursitans" er i underkant av 10 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Levevis. "Amara cursitans" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Agnete Bjørneboe. Agnete Bjørneboe (født 31. oktober 1943 i Tanzania), er en dansk kunstner. Hun arbeider hovedsakelig innen maleri, grafikk, collage, mosaikk og papirklipp. Bjørneboe er født i Moshi i Tanzania. Under oppveksten bodde hun i Tanzania, Kenya og Uganda. Hun er utdannet botaniker og zoolog. Sin kunstneriske utdannelse har hun ved Århus kunstakademi. Hennes arbeider tar ofte utgangspunkt i motivverdenen fra hennes østafrikanske oppvekst, supplert med inntrykk fra studiereiser i India, Nepal, Syria og Egypt. På 1980-tallet var hennes arbeider preget av geometriske mønstre, mens senere bilder er mere dominert av motiver fra plante- og dyreverdenen. Amara curta. "Amara curta" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara curta" finnes i nesten hele Europa og østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Amara curta" er i underkant av 10 mm lang. Fargen er matt, mørk bronsefarget. Antennene og beina er mer rødlige. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Levevis. "Amara curta" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Amara equestris. "Amara equestris" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara equestris" finnes i nesten hele Europa, samt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Amara equestris" er i underkant av 10 mm lang. Fargen er mørk brunlig, nesten svart, med en svak metallglans. Antennene og beina er lysere, rødlige. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Levevis. "Amara equestris" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Mariella Gräfin von Faber-Castell. Mariella Gräfin von Faber-Castell (født 2. april 1969 i St. Petersburg), også kjent under fødenavnet Mariella Ahrens, er en tysk skuespillerinne. Hun ble født i St. Petersburg, daværende Leningrad i Sovjetunionen. Faren var tysk dataekspert og moren var bulgarsk øyenlege. Hun utdannet seg til skuespiller i Berlin, og debuterte som skuespiller ved Kleines Theater Berlin-Mitte. Hun har siden spilt i flere fjernsynsserier og fjernsynsfilmer. 12. desember 2006 giftet hun seg borgerlig i New York med tyske greven Patrick Graf von Faber-Castell (f. 4. juni 1965). Det kirkelige bryllupet fant sted i Martin-Luther-Kirche i Stein ved Nürnberg den 7. juli 2007. De hadde blitt kjent under bryllupet til Verona og Franjo Pooth i Wien i september 2005, og ble forlovet et år senere. Macalester College. Macalester College er et privat, humanistisk college i Saint Paul, Minnesota. Lærestedet ble grunnlagt i 1874 tilknyttet presbyterianerne og den første klassen begynte i 1885. Colleget ligger på et 21 hektar stort område i et eldre villastrøk og inkluderer 7 akademiske bygninger, et bibliotek og et teknologisenter. Kjente studenter ved Macalester College inkluderer Kofi Annan, Walter Mondale, DeWitt Wallace, Alexander Wendt, Olli Rehn og Bob Mould. Skolepenger for det akademiske året 2011-2012 er $41,800. Med sitt fond på $640 millioner er Macalester en av skolene i USA med størst pengefond fordelt på antall studenter. Lærestedet er kjent for sitt store antall internasjonale studenter, og sitt tunge forskningsmiljø innen geologi, økologi og andre "earth sciences". Old Main som huser kontorer og klasserom Roland Suso Richter. Roland Suso Richter (født 7. januar 1961 i Marburg) er en tysk filmregissør og -produsent. Erkki Liikanen. Erkki Liikanen (født 19. september 1950) er en finsk sosialøkonom og politiker, som siden 2004 har vært finsk sentralbanksjef og leder for Finlands bank. Liikanen har tidligere vært kommisjonær i Europakommisjonen under Romano Prodi, ambassadør og stedlig representant til EU og finsk finansminister. Biografi. Liikanen er utdannet ved Helsingfors universitet, der han har en mastergrad i statsvitenskap/økonomi fra 1975. Han er også æresdoktor ved Aalto-universitetet (D.Sc. Tech.) og Aalto-universitetets handelshøgskole (D.Sc. Econ.). Fra 1972 til 1990 var han representant i Finlands riksdag (parlament). Der satt han i Kulturkomiteen (1972–75), Jord- og skogbrukskomiteen (1977-79 som viseformann), og i Utenrikskomiteen (1975–87), der han var formann fra 1983 til 1987. Ved presidentvalgene i 1978, 1982 og 1988 satt han i valgkomiteen. Ved siden av politikken satt han også i representantskapet for Outokumpu Oy, både som styremedlem og etterhvert styreformann. Liikanen representerte Finlands sosialdemokratiske parti, der han bl.a. var generalsekretær fra 1981 til 1987, mens Kalevi Sorsa var partileder. I 1983 ble han nestleder i sentralbankens "Parliamentary Supervisory Council", dvs. Riksdagens råd som fører oppsyn med sentralbanken. Videre var han Finlands finansminister fra 1987 til 1990, under statsminister Kalevi Sorsas fjerde regjering. Han ledet Finlands EU-delegasjon i Brussel fra 1990 til 1994, og jobbet i EU-kommisjoner fram til 2004, først i "European Commission for Budget", senere i "European Commission for Enterprise and Information Society". Siden 2004 har han vært sentralbanksjef i Finlands bank, og som sådan har han også vært medlem av Den europeiske sentralbanks "Governing Council", og Finlands representant ("Governor") i Det internasjonale pengefondet. Annet. I tillegg til sin karriere som politiker og sentralbanksjef har Liikanen vært president i Finlands Røde Kors siden 2008. Han er gift og har to barn. Mogadishu (film). Mogadishu (orig. "Mogadischu") er en tysk TV-film om kapringen av Landshut. Produksjonen hadde première i november 2008, og som ble produsert av ARD med en rekke av Tysklands fremste skuespillere i rollene. Handling. Kapringen av Landshut var en flykapring i 1977, og en av de sentrale terrorhandlingene under «den tyske høsten». Lufthansa-flyet «Landshut», som var på vei fra Palma de Mallorca til Frankfurt am Main med 82 passasjerer og fem besetningsmedlemmer, ble kapret av palestinske kommunistiske terrorister (bl.a. Souhaila Andrawes som senere kom til Norge). Kravet var bl.a. løslatelse av tyske venstreekstreme terrorister (bl.a. RAF-grunnleggerne Andreas Baader og Gudrun Ensslin) fra fengsel. Etter fem dagers mareritt over Middelhavet og i Midtøsten, og hvor terroristene henrettet flykapteinen, endte flyet i den somaliske hovedstaden Mogadishu, der den tyske antiterrorstyrken GSG9 stormet flyet, befridde alle gislene og drepte alle terroristene bortsett fra Souhaila Andrawes. Bakgrunnsinformasjon. Filmen hadde et budsjett på ca. 50 millioner kroner. Opptakene ble gjort i bl.a. München, Berlin og Bonn samt den marokkanske byen Casablanca. Presidentvalget i USA 1840. Presidentvalget i USA i 1840 var det 14. presidentvalget i USAs historie. I et land med økomnomisk depresjon måtte sittende president Martin Van Buren gi opp kampen mot et nå samlet Whig Party, og overgi presidentembedet til krigshelten William Henry Harrison. Dette valget var unikt i det at Valgmannskollegiet denne gang stemte på fire kandidater som enten hadde vært eller skulle bli presidenter: sittende president Martin Van Buren, valgvinneren William Henry Harrison, den valgte visepresidenten John Tyler, som overtok etter Harrison da han døde, og James K. Polk, som mottok én stemme til visepresidentembedet. Menneskerettighetsloven. Loven ble vedtatt og trådte i kraft 21. mai 1999. Den bestod i utgangspunktet av tre konvensjoner. Den 1. august 2003 ble FNs barnekonvensjon med to tilleggprotokoller innlemmet i loven, med virkning fra 1. oktober 2003. Den 10. juni 2005 ble trettende og fjortende tilleggsprotokoller til EMK tilføyd, med ikrafttredelse fra henholdsvis 1. desember 2005 og 18. juni 2010. Den 19. juni 2009 ble loven utvidet til å omfatte FNs kvinnekonvensjon. Siden loven ble innført har den ført til en rekke høyesterettsavgjørelser der norsk lovgivning er tilsidesatt som konvensjonsstridig og det er særlig EMKs forbud mot dobbeltstraff som har stått sentralt i mange av disse avgjørelser. Hongkongdollar. Hongkongdollar (HK$, ISO 4217: HKD) er valutaenheten i Hongkong. Det er den niende meste handlede valutaen i verden. Dollaren er oppdelt i 100 cents. Kursen er bundet til amerikansk dollar siden 1983 slik at 7,8 HKD = 1 USD. EM i friidrett 1946 – 100 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter damer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge. Liv Paulsen og Solveig Toms representerte Norge, men kom ikke videre fra innledende heat. __TOC__ Hans Solum. Hans Solum (født 17. februar 1912) var en norsk pianist og musikkpedagog, kjent for sine mange urfremføringer, og for å ha utdannet Han var oppvokst på tettstedet Skage i Overhalla, der han om somrene var gjetergutt. Begavelsen på pianoforte brakte ham til Oslo (rundt 1920), der han studerte piano under Nils Larsen. Han spilte til dans i hovedstaden og dirigerte mindre kor for å finansiere fortsatt skolering i orgelfaget, under Arild Sandvold og som etterhvert brakte ham til debut som organist (1933) og pianist (1934). Han ble også engasjert som lærer ved Musikkonservatoriet i Oslo, samt ved Oslo Klaverskole. Blant hans elever nevnes Jens Harald Bratlie, Mons Leidvin Takle, Peter Risan, Bjørn Boysen, Jon Laukvik, Per Arne Løvold, Kjetil Haugsand og Trond Viggo Torgersen. Blant de fremtredende kor han etter hvert rådde over nevnes mannskoret "A capella" som ofte var i kringkastingen, og Filharmonisk Selskaps Kor. Under og etter den andre verdenskrig opptrådte han ofte i duetter med fiolinist Alf Sjøen. Solum ble engasjert som organist i Ullern kirke (1956). Til 60-årsdagen uroppførte han seks verk, EM i friidrett 1950 – 100 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter damer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Aspfjorden. Aspfjorden, lokalt også "Ospfjorden", er en fjordarm av Sørfolda i Sørfold kommune i Nordland som strekker seg 3,5 kilometer i nordøstlig retning fra innløpet mellom Aspenes i nord og Kvarvshaugen i sør. Fra det 1,7 km brede innløpet smalner fjorden gradvis innover til om lag 650 meter midtfjords. Det 480 meter høye Aspenesfjellet ligger på nordsiden mens Innerfjellet (246 moh.) ligger i den indre delen på sørsiden mens den ytre delen preges av åslandskap. I fjordbunnen har Aspfjordelva, som kommer ned fra Ospfjorddalen, sitt utløp. En kort trasé av E6 passerer fjordbunnen mellom Kalviktunnelen og Aspfjordtunnelen hvor Aspfjord-gårdene ligger. Lokale veier langs nordsiden til Aspenes og til Kvarv-grendene på sørsiden. EM i friidrett 1954 – 100 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter damer ved EM i friidrett 1954 i Bern, Sveits. Anne-Lise Thoresen representerte Norge, men kom ikke videre fra innledende heat. __TOC__ Drosjesvindelsaken. Drosjesvindelsaken var en større svindelsak blant drosjesjåfører i Oslo som ble avdekket i årene 2000-2002. Rundt 2 000 drosjeeiere og sjåfører var innblandet i saken, mellom 20-25 % av ansatte i drosjenæringen i Oslo. Ifølge Oslo politidistrikt har 372 drosjeeiere undratt totalt 625 millioner kroner fra beskatning. Tre av fire drosjeeiere som ble tatt for drosjesvindel hadde pakistansk bakgrunn. Karaoke From Hell. Karaoke From Hell er et norsk live heavy metal karaoke-prosjekt av Anders Odden. Biografi. Musikeren og gitaristen Anders Odden var i 2006–2007 turnegitarist i bandet Celtic Frost, og på en bytur i Zürich med trommeslageren i bandet endte det med karaoke og klassisk hardrock og heavy metal. Hjemme i Norge satt han sammen et live heavy metal-karaoke band, hvor musikken fremføres av bandet og frivillige kan synge med fra scenen. Bandet ble kjent via TV-serien Charterfeber på TV3. Bandet har ett spor på samlealbumet "Pondus - Flat fuzzpedal" som i 2008 kom på førsteplass på VG-lista. Ingvald Cranner. Ingvald Christopher Cranner (født 25. april 1865, død i juli 1948) var en norsk fiolinist og pedagog, kjent som en av de fremtredende i første halvdel av 1900-tallet. Han var 2. fiolinist i Oslo Filharmoniske Orkester (1919–33) og underviste ved Musikkonservatoriet i Oslo. Cranner var bestefar til den kjente visekunstner Alf Cranner. Erling Westher. var en norsk pianist og pedagog. Han debuterte med Oslo Filharmoniske Orkester (1927) med Christian Sindings "Klaverkonsert". Han overtok den kunstneriske ledelsen av Klaverakademiet etter Nils Larsens bortgang (1937), et verv han holdt inntil han etablerte eget klaverinstitutt (1948). Blant hans markante elever Kirsti Hjort, Ruth Lagesen, Olaug Fostås, Karin Westher, Oskar Raaum, Ella Arntsen, Rolf Østbye, Gunnar Sønstevold, Magne Hegdal, Esther Skogsrud, Johan Øian, Hans Olav Egede Larssen, Laila Aavatsmark, Edvard Hagerup Bull, Jarle Sørå, Kåre Siem og Rolf Syversen. Ellers var han musikkritiker i hovedstadens blader. EM i friidrett 1958 – 100 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter damer ved EM i friidrett 1958 i Stockholm, Sverige. Reidun Buer representerte Norge, men kom ikke videre fra innledende heat. __TOC__ Århundrets sjakkparti. Århundrets parti refererer vanligvis til et sjakkparti mellom Donald Byrne og den 13-årige Bobby Fischer i Rosenwalds Minneturnering i New York den 17. oktober, 1956. Navnet "århundrets parti" ble gitt av Hans Kmoch i "Chess Review". (Andre, som Larry Evans, har foreslått andre partier som kandidater til beskrivelsen, f. eks. partiet mellom Garry Kasparov og Veselin Topalov under Corus-turneringen i Wijk aan Zee i 1999.) Mange spillere rangerer også partiet under senere partier av Fischer, for eksempel hans overveldende seier over Donalds bror Robert under USA mesterskapet i 1963. Donald Byrne (1930–1976) var en av de ledende amerikanske sjakkmestere på dette tidspunktet. Han vant det åpne amerikanske mesterskapet i 1953, og representerte senere USA i Olympiadene i 1962, 1964 og i 1968. Robert «Bobby» Fischer (1943–2008) var på dette tidspunktet en lovende ung mester. Etter dette partiet hadde han en kometkarriere. Han vant U.S. Open i 1957 på tie-break, det amerikanske mesterskapet i 1957-58 (samt alle de syv senere mesterskapene han deltok i), kvalifiserte seg til kandidatturneringen og ble verdens yngste stormester i en alder av 15½ i 1958. Han vant VM i 1972 mot Boris Spasskij i 1972 og anses som en av de største spillere gjennom tidene. Byrne (hvit) begår etter en standard åpning en tilsynelatende uvesentlig feil i trekk 11, hvor han taper tempo med å flytte samme brikke to ganger. Fischer slår til med et offerspill som kulminerer i et dronningoffer i trekk 17. Byrne tar dronningen, men Fischer får for mye materiell for henne – ett tårn, to løpere og en bonde. Til slutt koordinerer Fischer brikkene slik at han forserer sjakk matt, mens Byrnes dronning hjelpeløst står på andre siden av brettet. Partiet. Fischers noteringsskjema med beskrivende notasjon. EM i friidrett 1962 – 100 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter damer ved EM i friidrett 1962 i Beograd, Jugoslavia. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Hollandsk gambit. Hollandsk Gambit er en Sjakkåpning som starter med trekkene 1.d4 d5 2.c4 e6 3.Sc3 Sf6 4.Lg5 c5 5.cxd5 cxd4, se Diagram 1. Aina Bartmann. Aina Nilsen Bartmann (tidligere Edelmann) (født 16. april 1959) er rådgiver i Norsk Landbrukssamvirke og tidligere leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag. I 2003 ble hun valgt inn i landsstyret til Sosialistisk Venstreparti. Under EU-kampen i 1994 var hun sentral på nei-siden. Jan Elgarøy. Jan Elgarøy (født 20. desember 1930) er en norsk organist og komponist. Han studerte orgel og komposisjon med Sigurd Islandsmoen (1945–48), og oppnådde høyere organisteksamen under Arild Sandvold og Nicolai Dirdal ved Musikkonservatoriet i Oslo (1950). Deretter fordypet han seg under Finn Viderø i København, Albert de Klerk i Haarlem, Bedrich Janacek i Lund, og besøkte ellers læresteder i Tyskland, Sveits og Østerrike. Han var lærer ved sitt konservatorium (1957–60) og ble organist i Lambertseter kirke, samt orgellærer ved Universitetet i Oslo (1975–92). Hans komposisjoner (i det vesentlige for kor og orgel) er modernistiske. Han bor i Moss. Otto Lagarhus. Otto Lagarhus (født 30. oktober 1945) er en tidligere Luftfartsdirektør og flyger i SAS. Lagarhus var flyger i SAS i 30 år og innehadde flere lederstillinger i flyselskapet. Fra 1979 til 1985 hadde han ansvaret for trening av nye piloter, deretter for all pilottrening til 1988. Deretter var han sjef for SAS Flight Academy. I 1993 kom han inn i konsernledelsen med ansvar for produksjon (vedlikehold, piloter, kabinpersonale osv.), en stilling han hadde frem til omorganiseringen i 1997. Han startet deretter eget rådgivningsfirma med større internasjonale flyselskaper som kunder. I forbindelse med flyttingen av Luftfartstilsynet til Bodø, ble han i januar 2005 forespurt om å overta som Luftfartsdirektør på kort varsel. Dette oppdraget fullførte han i mai 2006 og fortsatt da sin konsulentvirksomhet. I mars 2007 ble han valgt til president i Norges Luftsportforbund og i 2010 til styremedlem i Fédération Aéronautique Internationale. L'Hôpitals regel. L'Hôpitals regel er en regel innenfor matematikken som brukes til å bestemme grenseverdier av ubestemmelige uttrykk som 00, 0/0, ∞/∞ og lignende. Regelen sier at en kan finne grenseverdien ved å derivere teller og nevner i uttrykket hvis det står på formen 0/0 eller ∞/∞. Veit Bach. Veit Bach (født ca 1550 muligens i eller ved Pressburg, død 8. mars 1619 i Wechmar) var Johann Sebastian Bachs tippoldefar og stamfar til den mest betydningsfulle familien i den vestlige musikkhistorien, Bach-familien. Som protestant rømte Veit fra religiøs forfølgelse under motreformasjonen i sitt hjemland Ungarn (eller i det moderne Slovakia) og slo seg ned i landsbyen Wechmar i Thüringen hvor etterkommerne hans fortsatte å bo til J.S.Bachs bestefar Christoph Bach flyttet til Erfurt. Av yrke var Veit møller, men ifølge J.S.Bachs "Ursprung der musicalisch-Bachischen Familie" spilte han "cythringen" som tidsfordriv. Veit Bachs bror Caspar Bach var bymusikant i Gotha og Arnstadt, og Veits sønn Johannes «Hans» Bach var musiker og teppevever i Wechmar. Tilde (navn). Tilde er et skandinavisk og italiensk kvinnenavn dannet som en kortform av "Matilde", som er en opprinnelig dansk, portugisisk og spansk form av "Mathilda". Dette er igjen en latinsk form av det tyske navnet "Mechthild", og har opprinnelse i gammelhøytyske "maht", «makt, styrke», og "hiltja", «strid». Thilde er tilsvarende en kortform av "Mathilde". "Tilde" kan også være en kortform av det franske navnet "Clotilde". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Labank. En labank er en planke som forbinder flere bord slik at det oppstår en større treflate. Et eksempel er en labank med dimensjonen 2 tom 4 som feste for forskaling. Identitetsmatrise. I lineær algebra er identitetsmatrisen, eller enhetsmatrisen, en n×n matrise med verdien 1 på hoveddiagonalen og 0 på de resterende plassene. Identitetsmatrisen har samme funksjon i matrisemultiplikasjon som tallet 1 i vanlig multiplikasjon. Presidentvalget i USA 1844. Presidentvalget i USA i 1844 var det 15. presidentvalget i USAs historie. Ved dette valget gjenerobret demokratene makten da James K. Polk slo ut Whigpartiets kandidat Henry Clay i et meget jevnt valg og ble landets 11. president. Frelinghuysen. Tallene viser hvor mange valgmenn hver stat hadde. Klikk på kartet for å se en større utgave. Mye av valgkampen i 1844 dreide seg om utenrikspolitikk. Texas var også et tema, Polk mente Texas skulle innlemmes i USA, mens Clay var mot dette. Polk stilte til valg på en plattform som omfavnet amerikansk territorialekspansjon, og i tillegg til Texas mente demokratene at USA hadde et «klart og utvilsomt» krav på «hele» Oregon. Ved å knytte sammen grensetvisten i Oregon med den mer kontroversielle debatten om Texas apellerte demokratene til ekspansjonister både i nord og i sør. Polks motstand mot ekspansjon var en av grunnene til at han tapte valget, men også økonomiske spørsmål ble viktige for resultatet. Dette var det siste valget som ble avholdt på forskjellige dager i forskjellige stater, fra og med valget i 1848 avholdt alle stater valg på samme dato i november. Supertirsdagen. Supertirsdagen (engelsk: "Super Tuesday") er en tirsdag i februar eller mars i år med presidentvalg i USA, da en stor del av USAs delstater avholder primærvalg eller nominasjonsvalg for å avgjøre hvem som skal bli den demokratiske og den republikanske kandidaten til presidentposten. Den er en viktig dag i amerikanske primærvalgkamper da det er den dagen da flest delstater holder primærvalg. Å vinne stort på supertirsdagen gir ofte en presidentkandidat en tilstrekkelig dytt til å gå seirende ut av hele primærvalgprosessen. Hvilke delstater som har primærvalg på supertirsdagen og hvor mange som har det, varierer fra gang til gang. Demokratenes primærvalg er alltid proporsjonale, det vil si at kandidatene tildeles delegater avhengig av hvor stor andel av stemmene de får. Republikanerne derimot har majoritetsvalg i flere av de mest folkerike delstatene, hvilket innebærer at vinneren får alle delegater. Begrepet supertirsdag slo gjennom i 1988 da demokratene i flere delstater i sør bestemte seg for å holde sine primærvalg samtidig, den 8. mars. På den måten håpet de å få større innflytelse, og få fram en mer konservativ presidentkandidat. Planen mislyktes. Delstatene ble splittet mellom Al Gore, Jesse Jackson og Michael Dukakis, og til slutt var det den liberale Dukakis som ble demokratenes presidentkandidat. Supertirsdager har siden blitt holdt 10. mars 1992, 12. mars 1996, 7. mars 2000, 2. mars 2004, 5. februar 2008 og 6. mars 2012. Termen supertirsdag brukes også av Radioresepsjonen for å piffe opp ellers heller kjedelige tirsdager, med inspirasjon fra den amerikanske valgordninga. Duken. Duken er et tettbebygd strøk, en grunnkrets og et poststed (postnummer 3133) i Nøtterøy kommune. Duken ligger på østsiden av Nøtterøy, mellom Nesbrygga og Knarberg, mens poststedet omfatter et vesentlig større område. Duken postkontor ble brutalt ranet i april 1997. Kontoret er senere nedlagt. Ifølge et sagn skal stedsnavnet stamme fra et bryllups- og dåpsfølge som kullseilte i farvannet her. Brudgommen skal ha bli funnet på Adamskjær, bruden på Brudeskjær, dåpsbarnet på Barneskjær og dåpsduken på Duken. Dorian Yates. Dorian Andrew Mientjez Yates (født 19. april 1962 i Sutton Coldfield, England) var en profesjonell kroppsbygger som vant Mr. Olympia-tittelen seks ganger på rad, første gang i 1992. Han ga seg som regjerende mester. Hans karriere besto av 15 seire og to andreplasser. Maja Flagstad. var en norsk pianist, sangpedagog og kordirigent. Hun var fra Johnsrud på Eidsvoll Verk, og søster av organisten Hans Nielsen Johnsrud (1864–1948). Med musikeren Michael Flagstad (1869–1930) fikk hun datteren Kirsten Flagstad (1895–1962) som hun var tidlig sanglærer for, og senere akkompagnerte i plateinnspillinger. Også hennes øvrige barn ble musikere, operasangeren Karen-Marie Flagstad (1904–93), dirigent og pianist Lasse Flagstad og cellist Ole Flagstad. Kunstnerfamilien Flagstad var bosatt på Vinderen i Christiania. Som meget ung ble hun aktiv i hovedstadens musikkmiljø, først ved Christiania Theater (1891), senere Centralteatret der mannen var leder. Ved åpningen av kabaretteateret Chat Noir akkompagnerte hun Bokken Lasson i komposisjonen «Tuppen og Lillemor» (1. mars, 1912). Familien Flagstad var sentrale i den kortvarige Opera Comique (1918–21), der også Kirsti sang. Senere var familien med i Mayol-teatret (1921) og Casino (1924–27). Maja Flagstad var første dirigent for Filharmonisk Selskaps Kor (1922). Hun var gjestende kapellmester og dirigent ved Den Nationale Scene i Bergen, og ble da også den som i sin tid oppdaget scenekunstneren og bass-sanger Bjarne Bø under en forestilling i Bergen Domkirke (1929). Hun var en mye brukt "repetitør", og akkompagnatør for kjente kunstnere som Hauk Aabel og Erik Ole Bye. Mr. Olympia. Mr. Olympia er en internasjonal konkurranse for kroppsbyggere som som avholdes hvert år av International Federation of BodyBuilders (IFBB). Vinneren blir ansett som den fremste kroppsbyggeren blant alle profesjonelle utøvere. Konkurransen ble startet av Joe Weider for at Mr. Universe-vinnerne skulle få fortsette å konkurrere og tjene penger på sin idrett. Den første Mr. Olympia-konkurransen gikk av stabelen den 18. september 1965, i «Brooklyn Academy of Music» i New York. Rekorden i flest antall seire er åtte, som holdes av Lee Haney (1984–1991) og Ronnie Coleman (1998–2005). Fra 1999 har konkurransen blitt avholdt i Las Vegas, USA. Filmen "Pumping Iron" (1977), viste noen av deltakernes forberedelser foran Mr. Olympia 1975, og hjalp til med å starte karrierene til Arnold Schwarzenegger og Lou Ferrigno. Den tilsvarende konkurransen for kvinner kalles Ms. Olympia. Acetat. Acetat, eller etanat, er enten et salt eller ester av eddiksyre. I organisk kjemi, betyr forkortelsen "Ac" acetyl gruppen. Anionet og den funksjonelle gruppen kan skrives som −OAc og AcO−, eller OAc. Eksempler er HOAc for eddiksyre, NaOAc for natriumacetat, og EtOAc for etylacetat. Ac er også symbolet for grunnstoffet actinium, men forveksling mellom actinium og acetylgruppen er sjelden, siden actinium ikke har noen rolle i organisk kjemi. Ester. Acetatester er en ester av eddiksyre, med generell formel CH3COOR, hvor R er en organylgruppe. Acetat kan også referere til celluloseacetat, spesielt fibre eller andre produkter som acetatedisken brukt i lydopptakproduksjon. Celluloseacetat kan bli funnet i mange husholdningsprodukter. Morten Viskum. Morten Viskum (født 1965 i Helsingør) er en norsk kunstner. I 1993 avbrøt han 6 år med veterinærstudier da han kom inn på Statens Kunstakademi i Oslo. Morten Viskum ble kjent nasjonalt i 1995 da han gjennomførte «Rotte/oliven prosjektet». I løpet av to dager plasserte han 20 olivenglass, hvor olivenen var byttet ut med rottebabyer, i 20 dagligvarebutikker i de fem største byene i Norge. Siden har han vært regnet som en av Norges kontroversielle samtidskunstnere, blant annet skapte han store avisoverskrifter da han brukte en avkappet hånd fra et lik som malepensel i verkene med tittelen: «Hånden som aldri sluttet å male». Etter endt utdannelse i 1997 har Morten Viskum vært representert på mange utstillinger nasjonalt og internasjonalt. Viskum jobber med installasjoner, performancer, fotografi og maleri. Han har etablert Vestfossen Kunstlaboratorium, en kunsthall for internasjonal samtidskunst i Øvre Eiker. Jun Matsumoto. Jun Matsumoto (松本 潤 "Matsumoto Jun", født 30. august 1983), ofte kalt MatsuJun av fans, er en japansk kjendis, skuespiller, artist og radio-vert under telant-agenturet Johnny's Entertainment. Han er best kjent som det yngste medlemmet av boybandet Arashi. Siden musikkgruppen debuterte i 1999 har de nytt stor suksess, med 20 nummer 1-singler, seks nummer 1-album, og ett Greatest Hits album. Matsumoto er også en prisvinnende skuespiller og er kanskje mest kjent for rollen som Tsukasa Doumyouji i dramaet Hana Yori Dango. Andre nevneverdige dramaer han har spilt i inkluderer Bambino!, Gokusen og tredje sesong av Kinda'ichi Shounen no Jikenbo. Acetal. Acetal er et molekyl med to oksygenatomer bundet til samme karbonatom med enkeltbinding. Tradisjonelt skilles det mellom ketal og acetal (mens ketal har to karbon-bundne R grupper, har acetal en karbon-bundet R gruppe som H-). I henhold til dagens terminologi klassifiserer ketals som undergruppe av acetaler. Plast kjent som acetal er en polyacetal. Monacos Grand Prix 2003. Monacos Grand Prix 2003 var et Formel 1-løp arrangert den 1. juni 2003 på Circuit de Monaco i Monaco. Det var det syvende løpet i Formel 1-sesongen 2003. Løpet. 2003 Monaco Canadas Grand Prix 2003. Canadas Grand Prix 2003 var et Formel 1-løp arrangert den 15. juni 2003 på Circuit Gilles Villeneuve i Montréal, Canada. Det var det åttende løpet i Formel 1-sesongen 2003. Løpet. 2003 Europas Grand Prix 2003. Europas Grand Prix 2003 var et Formel 1-løp arrangert den 29. juni 2003 på Nürburgring i Tyskland. Det var det niende løpet i Formel 1-sesongen 2003. Løpet. 2003 Tyskland Siste seier. "Siste Seier" er skrevet av Jan Guillou. Det er bok nummer åtte om Carl Hamilton. Den ble først lansert på norsk i 1994 av Cappelen, den utgaven som er i salg i Norge nå ble utgitt i 2007 av Piratforlaget. Originaltittelen er "Den enda segern". Boken ble først gitt ut på svensk i 1993. Handlingen. I starten av boken møter man en politietterforskning i Haparanda. En lastebilsjåfør har blitt myrdet og frastjålet last på mystisk vis, på KGB vis. Dette fører etterhvert til at etterforskningen når etterretningstjenesten. Der mistenker man at lasten som ble stjålet var en atombombe. Etterforskningen fører til Murmansk hvor man jakter på mordere som ikke bare har myrdet i Sverige, men også klart å sende ut Carl Hamilton og en tropp fra det svenske forsvaret på jakt etter mennesker med ordre om å fjerne alle spor(handlingen i bok 7 Ingenmannsland). Over til Murmansk drar Carl Hamilton sammen med en politimann, de tar knekken på store deler av banden og finner ut hvor atombomben har tatt veien, til Libya. Ved hjelp av PLO finner Carl Hamilton atombomben og utsletter den i den libyske ørkenen og snyter dermed Amerika for en krig. Familien Bach. Johann Sebastian Bach og hans sønner Philipp Emanuel, Johann Christian, Friedemann, Johann Christoph d.y. Familien Bach var en vidt forgreinet og tallrik slekt musikere som var aktive fra andre halvpart av 1500-tallet til slutten av 1700-tallet. Blant disse kjenner man til 50 musikere og flere betydelige komponister. Den mest kjente er selvsagt Johann Sebastian Bach (1685–1750). Familien Bach bosatte seg aldri utenfor Thüringen i nåværende Tyskland før Sebastians sønner trådte inn i den moderne verden, men til tross for isolasjonen og stedbundetheten produserte familien musikere som hører blant de største i Europa. J.S.Bach arvet den kunstneriske tradisjonen til en tett sammenknyttet familie som ikke hadde tatt del i 1600-tallets musikalske utvikling, og han utviklet den gamle polyfone kunstformen til perfeksjon. J.S.Bach utarbeidet selv familiens genealogi som hans sønn Carl Philipp Emanuel fullførte. Torød. Torød er en bygd og et administrativt delområde i Nøtterøy kommune, beliggende sørøst på Nøtterøy mellom Årøysund og Buerstad. Avstanden til Tønsberg er ca. 11 kilometer langs fylkesvei 309. Torød skole (1.–7. trinn) og Torød kirke ligger ved Torød sentrum. Wergelandsønnen Olaf Knudsen var bosatt på Svensrød gård ved Torød. Her skapte han en vakker hage som er restaurert i senere år. Historie. Bygda Torød har fått sitt navn etter gården med samme navn (gårdsnummer 59). Det området som fra siste halvdel av 1900-tallet kan regnes inn under det moderne området Torød, omfattes i dag av området mellom de eldre gårdene og stedene Svensrød, Torød, Stranda, Tømmereik og Haukemyr. I tillegg sogner Årøysund i nordøst, Middelborg i øst, samt Brevik, Movik og Buerstad i sør til Torød skole. Navnet på Torød skrives i 1396 Þordarud, 1456 Thordarud, 1555 Torderwdt, 1580 Tordsrud, 1593 Toffuerød, 1604 Thoerødt, 1605 Thorød, 1668 Toerød, 1723 Toerød. Den gammelnorske formen var Þorðarruð, av mannsnavnet Þorðr. Hassan. Hassan (arabisk حسّان‎ eller حسان) er et arabisk mannsnavn som betyr «å gjøre vakker». Det er relatert til mannsnavnet "Hasan" (arabisk حسن‎) som betyr «vakker» og "Hussein" (arabisk حسين‎) som er en diminuitiv form av "Hasan". "Hassan" er også et irsk, arabisk og hebraisk etternavn. Utbredelse. I Norge er "Hassan" mer utbredt som etternavn enn som fornavn. Kjente personer med navnet. Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kain og Abel. Kain var Adam og Evas eldste sønn ifølge Bibelen. I Første Mosebok fortelles det at Kain dreper sin bror Abel av misunnelse da Gud tar imot Abels offergave, men avviser Kains. Etter drapet sier Gud til Kain at han for denne udåd skal være fredløs og flyktning, men sier samtidig at ingen må slå Kain ihjel. Hvis noen gjør det, skal det hevnes 7 ganger. 1. Mosebok kap. 4 sier: "Og han (Gud) satte et merke på Kain, for at ingen, som møtte ham, skulle slå ham ihjel." Dette er opphavet til uttrykket "Kainsmerke". Belgisk toppdivisjon i fotball. Den belgiske toppdivisjonen i fotball kalles for «Jupiler Pro League», fordi ligaen sponses av bryggeriet InBev som brygger øl-typen Jupiler. Første sesongen det ble arrangert seriespill var i 1895. RSC Anderlecht er den mest meritterte klubben med 30 titler, fulgt av Club Brugge K.V. (13), R. Union Saint-Gilloise (11) og R. Standard de Liège (9). Gjennomføring. Hvert av de 18 lagene i «Jupiler Pro League» spiller 2 kamper mot hver av de 17 andre motstanderne. Det spilles 34 runder, med 9 kamper i hver runde, stort sett fra august til mai. Det gis 3 poeng for seier, men før 1995-96 sesongen ble det bare gitt 2 poeng. Uavgjort gir 1 poeng. Hvis to lag har like mange poeng, blir det laget med flest seiere plassert først på tabellen. Hvis to lag har like mange poeng og seiere, spilles det kvalifisering over to kamper om hvem som skal ende øverst. I realiteten gjennomføres dette bare når lagene er involvert i nedrykkskamp, tittelkamp og kamp om Europacupspill. Den belgiske toppserien skal endre deltakerlag fra 18 til 16. I 2008-09 sesongen kommer de to nederste lagene til å rykke ned, mens lag nummer 15 og 16 spiller playoff mot to lag fra 2. divisjon. Bare ett av disse lagene får lov å spille i øverste divisjon. I tillegg rykker vinneren av 2. divisjon direkte opp. Den belgiske seriemesteren kvalifiserer seg direkte til gruppespill i UEFA Champions League, mens sølvvinneren kommer inn i 3. kvalifiseringsrunde i samme cupen. Bronsevinneren kommer inn i siste kvalifiseringsrunde i UEFA-cupen. Hvis den belgiske cupvinneren også havner blant topp-3 i ligaen, får taperen i cupfinalen spille i UEFA-cupen. Hvis cupfinalisten allerede har kvalifisert seg, får det laget som endte på 4. plass i ligaen spille UEFA-cup. Fra 2008-09 sesongen skal både Europacupene og den belgiske ligaen reformeres, og det er fortsatt uklart hvordan det vil bli tildelt plasser, bortsett fra at det på en eller annen måte kommer til å bli playoffspill. Kampene i ligaen spilles hovedsakelig på lørdag kl. 20.00 og søndag kl. 15.00. Noen runder spilles imidlertid på onsdager. De siste årene har TV-overførte kamper blitt spilt på fredager eller på andre ukedager på forskjellige tider (for eksempel lørdag 18.00 eller søndag 13.00 og 20.00). Årsaken er regelen om at ingen TV-overførte kamper skal spilles samtidig som andre toppdivisjonskamper, for å unngå tomme tribuner. Alle lagene som spiller i «Jupiler Pro League» og 2. divisjon må tilfredsstille det belgiske fotballforbundets krav til blant annet økonomi og stadionsikkerhet. Dette ble introdusert i sesongen 2001-02. Lag som ikke oppfyller lisensen degraderes til 3. divisjon påfølgende sesong. F.eks. endte K.S.K. Beveren på 18. plass (sisteplass) i 2001-02, men rykket ikke ned fordi både K.S.C. Eendracht Aalst (17. plass) og R.W.D. Molenbeek (10. plass) fikk avslag på sin lisenssøknad. Historie. Den første toppdivisjonen i Belgia ble kalt for «Coupe de Championnat» og ble avholdt i 1895-96 med 7 lag. De lagene var Antwerpen F.C., Club Brugge, R.F.C. de Liège (første vinner), samt fire lag fra Brussel: K.F.C. Rhodienne-Verrewinkel, R. Léopold Uccle Forestoise, S.C. de Bruxelles og Union d'Ixelles. Det var ingen system for opprykk og nedrykk, men de to nederste klubbene (Brugge og Union d'Ixelles) trakk seg og en ny klubb ble inkludert i ligaen (Athletic & Running Club de Bruxelles). De tidlige årene ble dominert av F.C. Liégeois og R.C. de Bruxelles, som tilsammen delte 8 titler. Fra sesongen 1898-99 var det to ligaer på toppnivå. I 1900-01 ble disse to slått sammen til én som inneholdt 9 klubber. Året etter ble imidlertid divisjonen splittet i to igjen, denne gangen med 4 lag i hver, som spilte playoff som avgjorde serievinner, istedet for en finalekamp. Påfølgende år ble opprykk- og nedrykkssystemet introdusert. Bare 10 lag spilte i 1. divisjon frem til 1908, da ytterligere 2 klubber fikk delta. Antallet steg til 14 i 1921, 16 i 1942 og 19 i 1945, og deretter redusert til 16 to år senere. I 1974-75 ble det 20 klubber, deretter redusert til 19 påfølgende sesong, og til 18 i 1976-77. Da 1. verdenskrig kom, var Daring Club de Bruxelles det sterkeste laget, med titler i 1912 og 1914. I 1926 ble toppdivisjonen omdøpt til «Division d'Honneur» (Premier division). Fra 1921 til 1932 ble ligaen dominert klubber fra Antwerpen: Beerschot A.C. (5 titler med Raymond Braine på laget), Antwerp F.C. (sine 2 første titler) og den lille klubben Liersche S.K. vant sin første tittel i 1932. Utfordrere i denne perioden var C.S. Brugois (2 titler i denne perioden), Union Saint-Gilloise (1 tittel), R.C. de Bruxelles, Daring Club de Bruxelles og etterhvert Standard Club Liégeois. Fra og med 25. desember 1932 tapte ikke Union Saint-Gilloise de neste 60 ligakampene, og vant mesterskapet i 1933, 1934 og 1935. Rekorden står fremdeles. Erkerivalen til Union var Daring Club, som vant de to neste ligatitlene. Da spilleren Raymond Braine returnerte til Beerschot, vant Antwerpen-klubben de to siste ligatitlene før 2. verdenskrig. Den 10. mai 1940 invaderte tyske tropper Belgia og dermed ble sesongene 1939-40 og 1940-41 avlyst. Ligaen startet opp igjen i september 1941 og da vant Liersche S.K. sin andre tittel. Den neste sesongen mistet klubben tre av sine spillere, to av dem ble bombet og en døde på grunn av store skader i krigsfelten. Laget endte dermed på 3. plass, mens naboklubben K.V. Mechelen ble mester. I 1947 vant R.S.C. Anderlechtous sitt første ligagull, med Jef Mermans som en sentral brikke i angrepet. Klubben dominerte de neste ti årene ved å vinne 7 mesterskap. I 1952 forandret toppdivisjonen igjen navn til 1. divisjon. På slutten av 1950-tallet vant Standard for første gang, og de kjempet med Anderlecht hvert år frem til 1972. Etter dette hadde Club Brugge et godt tiår. Mellom 1960 og 1972 vant Anderlecht 7 ganger, mens Standard vant 5 ganger. Referanser. Belgia Abyssalsone. Layers of the pelagic zone Abyssalsone er det abyssopelagisk laget av pelagisk sone som inneholder de svært dype bentiske samfunn nær bunnen av oseaner. "Abyss" er fra gresk som betyr "bunnløst hav". På dyp 4,000 til 6,000 meter forblir denne sonen i evig mørke og mottar aldri dagslys. Paul Oakenfold. Paul Oakenfold (født 30. august 1963) er en verdenskjent, engelsk Trance-DJ og plateprodusent. Oakenfold er svært kjent innenfor elektronika-sjangeren, og er pr. november 2008 ranket som nummer 13 på DJ-rankingsiden, thedjlist.com Johann Bach I. Johann Bach (også "Johannes «Hans» Bach", født ca 1580 i Wechmar; død 1626 antakeligvis i Wechmar) var sønn av Veit Bach, stamfar til musikerslekten Bach. Johannes var bymusikant-lærling i Gotha og arbeidet her som bymusikant. Han døde sannsynligvis under trettiårskrigen. Johannes Bach hadde tre sønner. Den midterste av hans tre sønner var Johann Sebastian Bachs bestefar, Christoph. Diderik Schnitler. Diderik Børsting Schnitler (født 23. oktober 1946) er en norsk næringslivleder og tidligere president i NHO. Han var administrerende direktør for Jarlsø støperi (1976–1983), Kaldnes Mekaniske Verksted 1983–1986 og Saga Petroleum (1998–2000). Han har også vært leder for Kværners skipsbyggingsdivisjon (1990–1998). Han sitter i styret til en rekke bedrifter. I 1989–1990 var han statssekretær i Næringsdepartementet. I 1989 var han leder av Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) og fra 1994 til 1996 var han president i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Schnitler ble i 1970 uteksaminert sivilingeniør fra NTH. Ingenmannsland (bok). "Ingenmannsland" er skrevet av Jan Guillou. Den ble først lansert på norsk i 1993 av Cappelen, den utgaven som er i salg i Norge nå ble utgitt i 2007 av Piratforlaget. Det er bok nummer syv om Carl Hamilton. Boken ble utgitt i Sverige i 1992 med tittelen "Ingen mans land". Handlingen. Den svenske etterretningstjenesten finner ut at det er planer om å smugle atomvåpen ut av Sovjetunionen/Russland. Dette får de vite gjennom en amerikansk etterretningskontakt. Finnene vet om dette, men har nesten bakket ut. Derfor kommer Carl Hamilton og det svenske forsvaret inn for å ordne opp. Smuglingen skal gå gjennom Sibir, Finland og Sverige før bomben forsvinner med skip. Svenskene planlegger og trener opp en operasjon der de flyr inn i Russland med fallskjerm og blir hentet med snøscooter. I enighet med alle involverte parter kommer det opp en ordne om at alle vevrester må tilintetgjøres når smuglerne blir funnet. Operasjonen blir gjennomført med Carl Hamilton og Åke Stålhanske (som har samme utdanning som Carl) og en spesialtrent tropp med fallskjermjegere. De lokaliserer smuglerne og bombene, de merker bombene med radiosendere. Alle smuglerne utenom en blir henrettet, en finne klarer å stikke av delvis takket være barmhjertigheten til Åke Stålhanske. Den glemte soldat. "Den glemte soldat" er en bok om østfrontens redsler, opplevd og skrevet av franske Guy Sajer (pseudonym for Guy Mouminoux), som deltok på tysk side. Boken beskriver alle påkjenningene soldatene som deltok måtte gjennom, men er også en skildring av menneskesinnet og hendelsene på østfrontens midtre og sentrale sektor mellom 1942 og 1945. Sajer deltok blant annet i Det tredje slaget om Kharkov. Bokens sannhetsinnhold er omstridt. M60 (Russland). M60 i det russiske nettverket av føderale hovedveier. M60 (eller Ussuriveien) er en føderal hovedvei i Russland. Den ligger i Russlands fjerne østen, og går sørover fra byen Khabarovsk til havnebyen Vladivostok i sør. Den er 760 kilometer lang, og går stort sett parallelt med elva Ussuri og traseen til Den transsibirske jernbanen. Etter 660 kilometer passerer den byen Ussurijsk, og over de drøye 100 kilometerne herfra til Vladivostok er veien mest trafikkert og av størst betydning. Den er ikke fullt utbygd til motorvei, men har planfrie kryss med jevne mellomrom. M60 er en del av den transkontinentale veiforbindelsen fra Moskva til Vladivostok. Veien passerer byene Vjazemskij, Bikin, Dalneretsjensk, Lesozavodsk, Spassk-Dalnij, Ussurijsk og Artjom. Ny Dag (forlag). Ny Dag var et forlag tilknyttet Norges Kommunistiske Parti. Det hadde ansvaret for nye utgivelser, mens Falken Forlag konsentrerte seg om verker skrevet før andre verdenskrig. Virksomhetene ble seinere slått sammen under Falken Forlag, som drives fortsatt. Johann Bach III. Johann Bach (født 26. november 1604 i Wechmar, bisatt 13. mai 1673 i Erfurt) er den eldste bekreftede komponist i musikerfamilien Bach. Han regnes som grunnleggeren av slektens Erfurt-linje og var Johann Sebastian Bachs grandonkel. Hans far var Johannes Hans, og han hadde to yngre brødre, Christoph og Heinrich. Alle skal ha vært komponister. Musikkhåndtverket lærte Johann åpenbart av sin svigerfar Johannes Christoph Hoffmann som var bymusikant i Suhl. Etter fem års læretid og to år som assistent arbeidet Johann Bach som organist og bymusikant i ulike byer i Thüringen. I 1635 ble han bymusiker og leder for Erfurts "Ratsmusikanten", og var organist i byens Predigerkirche fra 1636. Samme år giftet han seg med sin læremesters eldste datter, Barbara Hoffmann, men hun døde allerede neste år under fødselen av deres første barn. I 1637 giftet han seg med Hedwig Lämmerhirt som stammet fra Erfurt, og Erfurt ble for lang tid framover familien Bachs sentrum. Johann Bachs etterkommere ble uten unntak musikere. Johann Bachs verk omfatter to motetter, "Unser Leben ist ein Schatten", "Sei nun wieder zufrieden" og arien "Weint nicht um meinen Tod". Eksterne lenker. Bach, Johann III Bach, Johann III Bach, Johann III Hei løsti. "Hei løsti" er et album gitt ut av den norske gruppen Nordnorsk Visegruppe. Det er gruppens andre album. Hanne Bjørklid, som sang og spilte fiolin på Nordnorsk Visegruppes første LP-plate "Rav og rekling", sluttet i visegruppa vinteren 1979 og var ikke med da "Hei løsti" ble innspilt. Musikkarrangementene på platen er ved Ola Graff i samarbeid med resten av gruppa. Albumet ble gitt ut på MAI, et norsk plateselskap som hadde en uttalt politikk om at utgivelsene skulle bidra til å fremme radikale og revolusjonære standpunkter. CD utgivelse. De to LP-platene som Nordnorsk Visegruppe ga ut, Rav og rekling og Hei løsti, er samlet på en CD som ble utgitt i 2006 av Universal. EM i friidrett 1966 – 100 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter damer ved EM i friidrett 1966 i Budapest, Ungarn. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ MS «Ottar Jarl». MS «Ottar Jarl» var et kombinert passasjer- og lasteskip som ble overlevert rederen W.B. Foshay fra USA i 1929. Skipet var bygd ved "Lake Washington Shipyard" i Houghton, USA, og ble døpt MS «W.B. Foshay». Skipet gikk i trafikk langs Alaska-kysten, og etter flere eier- og navne-skifter ble hun i 1941 rekvirert av USAs militære myndigheter. I 1946 kjøpte Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) skipet og omdøpte henne MS «Ottar Jarl». Skipet ble satt inn på ruten mellom Vestlandet og Grimsby i England, men ble også benyttet som avløserskip i hurtigruten ved flere anledninger. I 1955 kjøpte et rederi fra Honduras MS «Ottar Jarl». I november 1955 grunnstøtte skipet ved Island, og ble hugget opp året etter. Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere. Ottar Jarl var en vikinghøvding fra Hålogaland. Historie. Skipet ble overlevert rederen W.B. Foshay i september 1929 for bruk i rute mellom Seattle og Alaska i USA. Allerede samme år ble skipet videresolgt til det britiske rederiet "Northland Ltd." (Kaye, Son & Co Ltd.) i London og omdøpt MS «Northland». I 1931 ble hun solgt til det amerikanske rederiet "Northland Transportation Company" i Ketchikan, men beholdt navnet. I 1934 kjøpte Gilbert W. Skinner fra Seattle skipet, og satte henne i kystruter i Alaska. I 1941 ble MS «Northland» rekvirert av USAs hær og registrert som PR.803 «Northland». I oktober 1946 kjøpte Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab skipet og omdøpte henne til MS «Ottar Jarl» etter rederiets dampskip med samme navn som ble senket i 1941. Kjøpesummen var 325 000 USD, og etter ominnredning ble skipet satt i trafikk i juli 1947. Skipet ble innkjøpt først og fremst på grunn av lastekapasiteten og kjølerommene. Tonnasjenøden etter andre verdenskrig gjorde imidlertid at MS «Ottar Jarl» ble satt inn som avløserskip for DS «Sigurd Jarl» i hurtigruten 15. desember 1947. 17. mars 1948 grunnstøtte MS «Ottar Jarl» på Helgelandskysten og tilbrakte 3 måneder ved Fredrikstad mekaniske verksted for reparasjon. I juli 1948 ble skipet satt inn på rederiets nyåpnede rute mellom Vestlandet og Grimsby i England. I april-mai i 1951 var MS «Ottar Jarl» tilbake i hurtigruten som avløserskip, og gjorde fire rundturer før hun vendte tilbake til Grimsby-ruten. I oktober 1955 ble skipet solgt til det honduranske rederiet "Cia Frigorifica Naviera de San Jose" og omdøpt «Titika». Underveis til Honduras med en fiskelast grunnstøtte skipet 1. november 1955 ved Keflavik på Island. «Titika» ble stående på skjæret hele vinteren, og først 24. april 1956 ble hun brakt flott og slept til opphugging i Dordrecht, Nederland hvor hun ankom 25. juli 1956. Skipet. MS «Ottar Jarl» var bygd som et kombinert passasjer- og godsskip med hovedvekt på gods. Ved levering var tonnasjen 1 262 bruttoregistertonn, 716 nettoregistertonn, og lasteevnen var 815 dødvekttonn. Lasterommenes volum var totalt 1 023 m³ (inklusivt kjølerommene). Hovedmaskinene var plassert midtskips, og var to åttesylindrede 4-takts dieselmotorer bygd ved "Washington Iron Works", USA. Oppgitt ytelse var totalt 1 120 bhk (Break horsepower), noe som ga en toppfart på 11 knop. Ved levering hadde skipet sertifikat for 75 passasjerer, og hadde 12 lugarer med 18 køyeplasser. Liste over enklaver. Enklave er i politisk geografi et landstykke som er fullstendig omringet av ett og samme fremmede område, og en eksklave er et landstykke som tilhører et politisk område, men ikke henger sammen med det. Mange enheter er både enklaver og eksklaver, men de to er likevel ikke synonymer; i dagligtale brukes imidlertid enklave som en fellesbetegnelse. Se hovedartikkel: Enklave og eksklave Denne listen inneholder kun enklaver på statsnivå, ikke enklaver som måtte finnes på lavere administrasjonsnivåer, som provinser, regioner, delstater, osv. Se også. Enklaver ACE-hemmer. ACE-hemmer er et blodtrykkssenkende legemiddel som hemmer omgjøringsenzymet angiotensin converting enzyme fra å omdanne angiotensin I til angiotensin II. Dette fører til lavere nivå av angiotensin II i blodet, et stoff som blant annet får blodårene til å trekke seg sammen og dermed føre til et økt blodtrykk. Igor Ansoff. Igor Ansoff, russisk Игорь Ансов, "Igor Ansov", (født 1918 i Vladivostok i Russland, død 14. juli 2002 i San Diego i USA) var en russisk-amerikansk matematiker og næringslivsforsker. Han er kjent som grunnleggeren av strategisk ledelse. Livsløp. Igor Ansoff ble født midt under Oktoberrevolusjonen i Russland. Han emigrerte som barn med sine foreldre til USA. Han gikk på Stuyvesant High School i New York, og tross dårlige engelskkunnskaper ble han i 1937 uteksaminert som årgangens beste elev. Han studerte deretter ingeniørvitenskap ved Stevens Institute of Technology, og fikk sin mastergrad innen emnet "stive legemers dynamikk". Etter Stevens studerte Ansoff ved Brown University og fikk en doktograd i anvendt matematikk innen "matematiske teorier om elastisitet og plastisitet". Etter endt utdannelse arbeidet han for RAND Corporation fram til 1956, og deretter for Lockheed Corporation fram til 1963, da han vendte tilbake til universitetet. Fra 1963 til 1968 foreleste han som professor i industriell administrasjon ved Carnegie Mellon University, og fra 1968 til 1973 som professor i ledelse ved Vanderbilt University i Nashville. Fra 1973 til 1975 doserte Ansoff ved Europeisk institutt for høyere ledelse i Brussel i Belgia, fra 1973 til 1976 igjen ved Vanderbilt University, og endelig ved Handelshøyskolen i Stockholm fra 1976 til 1983. Ansoff avsluttet sin karriere ved United States International University i San Diego, hvor han var professor fra 1983 til 2001. Ansoff døde 84 år gammel i juli 2002 av komplikasjoner som følge av en lungebetennelse. Benidorm. Benidorm er en valenciansk kystby og kommune i Alicante-provinsen i Spania. Byen ligger sør-øst for Spanias hovedstad Madrid, og er en av Costa Blancas (den hvite kyst) største turistbyer med fem millioner besøkende hvert år. Byen har innbyggere, hvorav 1/3 av er fastboende turister. De store strendene, skyskraperne, utallige hotellene, og nattlivet kan gi assosiasjoner til New York og Manhattan. Fjellet «Puig de la Campana» (moh.) omringer Benidorm og holder på det milde klimaet og ikke minst: de viktige turistene. Byen er avhengig av turistøkonomien. Historie. På 1950 tallet var Benidorm en liten by med lite turisme, dominert av utstrakt fiskehandel. «Fiskerne fra Benidorm» hadde ifølge folkemytologien en gave når det gjaldt dypvannsfiske. De hadde spesielle hender, og fiskenettet var heklet av begavede kvinner. Fiskenettheklingen hadde de lært av araberne og det viste seg å være en utsøkt måte å fange tunfisk på. Dette ble en tradisjon blant spanjolene. På 1600-tallet ble byen plyndret og ødelagt av pirater. Men byen kom seg på bena igjen da en del sjøvann ble solgt til å lage små demninger midt i byen. På begynnelsen av 1900-tallet lå byens store kulturhus sentralt i byen og het «Plaza del Castillo,» (senere kalt «Placa del Castell.)» Idag finner man det gamle kulturhuset i «Poniente,» den eldre bydelen. Det moderne Benidorm «Levante,» består av mye industri, høye skyskrapere, hotell, kontorer og de store, gyldne, sandstrendene. Utsikt over Benidorm fra Puig Campana. Alt dette som et resultat av at økonomien, noe som igjen var et resultat av at turistene begynte å komme til byen. Geografi og klima. «San Jaime»-kirken ligger i hjertet av Benidorm, og skiller Benidorm i to deler på kartet. Playa Levante med sin 2 km lang sandstrand, det moderne byliv og turistene dekker det nordlige Benidorm. Den sørlige delen, playa Poniente, har en tre km lang og gylden sandstrand. Poniente, sammen med San Lorenzo, Santa Fez og San Vicente Street kalles med fellesbetegnelsen det «gamle Benidorm.» Der finner man de gamle bygningene, statuene og attraksjonene. Spanjolene holder seg mest til denne bydelen. Et enormt sjøsatt berg skiller disse bydelene fra hverandre. Siden Benidorm er omringet av store fjell, holder klimaet seg ganske bra året rundt. Gjennomsnittlig temperatur i lufta er rundt 18 grader året rundt. (15 grader – vinter, 28 grader – sommer). Hvert år skinner sola rundt timer over byen. Turisme. Benidorm er en populær by blant europeere, spesielt et høyt antall briter. Turistantallet øker ekstremt mye i vår-sommersesongen. En undersøkelse gjort i Alfaz del pi (kommune) viste at innbyggere fra 80 forskjellige nasjoner var bosatt i området. Fem millioner turister beøsker byen i de travleste sesongene. Mange av disse er skandinaver, hollendere, briter og franskmenn. Det sies at folk fra hele verden har besøkt byen. Turistøkonomien holder liv i byens økonomi. Benidorm er med andre ord et bilde på Spania: Uten turistene hadde Spania utvilsomt vært et fattigere land. Turistattraksjoner. Byen blir kalt Lille Manhattan. Siden byen er kjent for sitt ekstreme nattliv, blir den ofte sammenlignet med New Yorks natteliv. De store, britiske nattklubbene finner man i «The Square» (britenes firkant). Det finnes også et stort antall andre nattklubber/barer for «live music»-interesserte. Byens «barnevennlige» attraksjoner er «Terra Mitica, Terra Natura, Aqua Natura, Mundomar og Aqualandia.» Attraksjonene kan sammenlignes med norske «Tusenfryd» eller svenske «Liseberg.» De enorme parkene er egnet for alle aldre. I byen finner man alt fra tivolier, dyreparker, kinoer, museum, shoppingsenter, parker, religiøse parker og vannparker. Barabbas. Barabbas, (arameisk: בר-אבא, "Bar-abbâ", «fars sønn, dvs læreren»), i blant kalt Jesus Barabbas, var en forbryter eller opprører som er nevnt i evangelienes berettelse om Jesu lidelse. Han var fengslet for å ha deltatt i et oppløp. Han blir også beskrevet som drapsmann. I følge evangeliet etter Matteus, (kapittel 27, vers 16-17), evangeliet etter Lukas, (kapittel 23, vers) og evangeliet etter Johannes (kapittel 18, vers 40) ga den romerske guvernøren Pontius Pilatus folkemengden valget under rettssaken mot Jesus om å gi Jesus eller Barabbas fri, men at folkemengden skulle ha valgt Barabbas. Det er imidlertid ikke slått fast historisk om det eksisterte historisk noen tradisjon eller ordning om å slik gi en fange friheten i forbindelse med påskefeiringen. Skikkelsen har inspirert flere kunstnere, mest kjent er Pär Lagerkvist for romanen som bærer denne skikkelsens navn. Vindstyrke. Vindstyrke er hastigheten til luft i bevegelse relativt til et fast punkt på jorda. Når lufta flytter seg fra et sted til et annet snakker vi imidlertid om vind. Vindstyrke er viktig innen mange områder, som værvarsling, luftfart, maritime operasjoner, bygninger og byggeteknikk. Stor vindstyrke kan få alvorlige konsekvenser, og kraftig vind har ofte spesielle navn som storm, orkan eller tropisk syklon. Vindstyrke kan måles med flere instrumenter. Et anemometer har en propell med kopper som roterer når vinden blåser på dem. Hastigheten som propellen roterer med er proporsjonalt med vindstyrken. Dette apparatet har eksistert i hundrevis av år. Matematisk. der "u", "v" og "w" er sonal, meridional og vertikal komponent av vindstyrken. I de fleste tilfellene kan en se bort fra den vertikale komponenten, siden den er mye mindre enn de horisontale komponentene. Unntak er for eksempel vertikale luftstrømmer i cumulusskyer. Faktorer som påvirker vindstyrken. Det er flere faktorer fra liten til stor skala som kan påvirke vindstyrken. Disse omfatter trykkgradient, rossbybølger, jetstrømmer og lokale værforhold. Trykkgradient er et uttrykk som beskriver forskjellen i lufttrykket mellom to punkter i atmosfæren eller på overflaten. Dette er en svært viktig og dominerende faktor for vindstyrken, for jo større forskjell det er i trykket mellom to faste punkter, jo kraftigere er vinden. Trykkgradienten sammen med corioliskraften og friksjon påvirker også vindretningen. Rossbybølger er storskala bølger i vindmønsteret i den øvre delen av troposfæren. Disse bølgene har global skala og flytter seg fra vest mot øst, og styrer med det vestavinden på våre breddegrader. Lokale værforhold spiller en viktig rolle for vindstyrken. Forskjellige typer sykloner som ekstratropiske eller tropiske sykloner og for eksempel monsunen kan i svært stor grad styre vindstyrken. Selepinne. Selepinne eller orepinne var opprinnelig en låsepinne til seletøy, i dag brukes det også til traktorredskap. Opprinnelig produserte man dem av tre eller ben, men i dag brukes primært metall. Låsepinner av tre blir også brukt i forskjellig trearbeid, dette blir også kalt «orepinne». Skipsfart. Skipsfart er ferdsel på vann i skip eller båt. Skipsfart foregår på ulike typer vann og kan ha ulike formål, noe som har ført til utvikling av ulike typer båter og skip. Sjøfart er skipsfart som skjer på havet, ved kysten eller på fjorder. Innenlands skipsfart skjer på innsjøer, elver og kanaler. Frankrikes Grand Prix 2003. Frankrikes Grand Prix 2003 var et Formel 1-løp arrangert den 6. juli 2003 på Circuit de Nevers Magny-Cours i Frankrike. Det var det tiende løpet i Formel 1-sesongen 2003. Eksterne lenker. 2003 Beryll. Beryll, Be3Al2(SiO3)6, er et mineral av berylliumaluminiumsilikat. Edelstenene "smaragd" og "akvamarin" er de to viktigste edelstensvariantene av beryll. Beryll anvendes også for å framstille beryllium, et lettmetall som er vanlig til legering, særskilt innen flytilvirkning. Beryll forekommer i pegmatitt, granitt, glimmerskifer og tennmalm sammen med topas. Den har en hardhetsgrad av 7.5-8. I seg selv er beryllen fargeløs, men både smaragden og akvamarinen får sin grønne farge fra små urenheter av metaller. En smaragd som har bra kvalitet, kan være mer verd enn diamanter. Smaragden er også den mest sjeldne formen av beryll. Grønn beryll kalles smaragd, rød bixbit eller rød smaragd, blå akvamarin, og rosa morganitt. Det forekommer også gyllengule, gulgrønne og hvite beryller. Avhengig av renheten kan beryllen være helt transparent eller mer matt. Anvendelse. Massiv beryll brukes som malm til utvinning av lettmetallet beryllium. Beryll brukes også som smykkesten. Belgisk toppdivisjon i fotball 2007–2008. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Belgisk toppdivisjon i fotball 2006–2007. Belgisk toppdivisjon i fotball ble opprettet i sesongen 1895-96. Det belgiske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. De er igjen underlagt av UEFA, som setter hovedreglene for hvordan fotball organiseres i Europa. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Belgisk toppdivisjon i fotball 2005–2006. Belgisk toppdivisjon i fotball ble opprettet i sesongen 1895-96. Det belgiske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. De er igjen underlagt av UEFA, som setter hovedreglene for hvordan fotball organiseres i Europa. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Barney Ewell. Harold Norwood «Barney» Ewell (født 25. februar 1918 i Harrisburg i Pennsylvania, død 4. april 1996 i Lancaster i Pennsylvania) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Ewell ble olympisk mester i friidrett under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 100 meter foran Storbritannia. De andre på laget var Lorenzo Wright, Harrison Dillard og Mel Patton. Ewell kom på andre plass på både 100- og 200 meter bak sine landsmenn Harrison Dillard på 100 og Mel Patton på 200 meter. Belgisk toppdivisjon i fotball 2004–2005. Belgisk toppdivisjon i fotball ble opprettet i sesongen 1895-96. Det belgiske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. De er igjen underlagt av UEFA, som setter hovedreglene for hvordan fotball organiseres i Europa. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Belgisk toppdivisjon i fotball 2003–2004. Belgisk toppdivisjon i fotball ble opprettet i sesongen 1895-96. Det belgiske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. De er igjen underlagt av UEFA, som setter hovedreglene for hvordan fotball organiseres i Europa. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Lorenzo Wright. Lorenzo Christopher Wright (født 9. desember 1926 i Detroit, død 27. mars 1972 i Detroit) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Wright ble olympisk mester i friidrett under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske stafettlaget som vant 4 x 100 meter foran Storbritannia. De andre på laget var Barney Ewell, Harrison Dillard og Mel Patton. Wright kom på fjerde plass i lengdehopp. Belgisk toppdivisjon i fotball 2002–2003. Belgisk toppdivisjon i fotball ble opprettet i sesongen 1895-96. Det belgiske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. De er igjen underlagt av UEFA, som setter hovedreglene for hvordan fotball organiseres i Europa. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Adiabatisk prosess. a> til det aktive stoffet må minke i en adiabatisk prosess der volumet øker, dette gjelder hver enkel substans. Adiabatisk prosess eller isokalorisk prosess er en termodynamisk prosess der det ikke skjer varmeutveksling mellom ei væske og omgivelsene. Uttrykket «adiabatisk» kommer fra gresk og betyr «ugjennomtrengelig». Ei adiabatisk grense er for eksempel ei grense der varme ikke kan trenge gjennom og systemet blir da kalt adiabatisk (eller termisk) isolert. En isolert vegg fungerer tilnærmet som en adiabatisk grense. En adiabatisk prosess som er reversibel, blir også kalt en isentropisk prosess. I tillegg er en adiabatisk prosess som er irreversibel, og som ikke gjør noe arbeid, en isentalpisk prosess. Det motsatte tilfellet, der varme blir utveksla med omgivelsene slik at temperaturen er konstant, blir kalt en isoterm prosess. Siden temperatur er termodynamisk konjugert (samhørig) til entropi, er den isoterme prosessen konjugat til den adiabatiske prosessen for reversible transformasjoner. En kan regne en transformasjon av et termodynamisk system som adiabatisk når den er rask nok til at ikke betydelig mengde varme blir utvekslet mellom systemet og omgivelsene. I det motsatte tilfellet kan en transformasjon av et termodynamisk system regnes som isoterm om den er treg nok til at temperaturen i systemet er konstant ved hjelp av varmeutveksling med omgivelsene. Belgisk toppdivisjon i fotball 2001–2002. Belgisk toppdivisjon i fotball ble opprettet i sesongen 1895-96. Det belgiske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. De er igjen underlagt av UEFA, som setter hovedreglene for hvordan fotball organiseres i Europa. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Belgisk toppdivisjon i fotball 2000–2001. Belgisk toppdivisjon i fotball ble opprettet i sesongen 1895-96. Det belgiske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. De er igjen underlagt av UEFA, som setter hovedreglene for hvordan fotball organiseres i Europa. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Belgisk toppdivisjon i fotball 1999–2000. Belgisk toppdivisjon i fotball ble opprettet i sesongen 1895-96. Det belgiske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. De er igjen underlagt av UEFA, som setter hovedreglene for hvordan fotball organiseres i Europa. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Belgisk toppdivisjon i fotball 1998–1999. Belgisk toppdivisjon i fotball ble opprettet i sesongen 1895-96. Det belgiske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. De er igjen underlagt av UEFA, som setter hovedreglene for hvordan fotball organiseres i Europa. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Belgisk toppdivisjon i fotball 1997–1998. Belgisk toppdivisjon i fotball ble opprettet i sesongen 1895-96. Det belgiske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. De er igjen underlagt av UEFA, som setter hovedreglene for hvordan fotball organiseres i Europa. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Belgisk toppdivisjon i fotball 1996–1997. Belgisk toppdivisjon i fotball ble opprettet i sesongen 1895-96. Det belgiske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. De er igjen underlagt av UEFA, som setter hovedreglene for hvordan fotball organiseres i Europa. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Belgisk toppdivisjon i fotball 1995–1996. Belgisk toppdivisjon i fotball ble opprettet i sesongen 1895-96. Det belgiske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. De er igjen underlagt av UEFA, som setter hovedreglene for hvordan fotball organiseres i Europa. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Belgisk toppdivisjon i fotball 1994–1995. Belgisk toppdivisjon i fotball ble opprettet i sesongen 1895-96. Det belgiske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. De er igjen underlagt av UEFA, som setter hovedreglene for hvordan fotball organiseres i Europa. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Belgisk toppdivisjon i fotball 1993–1994. Belgisk toppdivisjon i fotball ble opprettet i sesongen 1895-96. Det belgiske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. De er igjen underlagt av UEFA, som setter hovedreglene for hvordan fotball organiseres i Europa. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Belgisk toppdivisjon i fotball 1992–1993. Belgisk toppdivisjon i fotball ble opprettet i sesongen 1895-96. Det belgiske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. De er igjen underlagt av UEFA, som setter hovedreglene for hvordan fotball organiseres i Europa. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Storbritannias Grand Prix 2003. Storbritannias Grand Prix 2003 var et Formel 1-løp arrangert den 20. juli 2003 på Silverstone Circuit i England. Det var det ellevte løpet i Formel 1-sesongen 2003. Løpet. 2003 Storbritannia Anhydritt. Anhydritt er et bergartsdannende mineral med den kjemiske sammensetningen CaSO4 (kalsiumsulfat). Per Wästberg. Per Wästberg (født 20. november 1933 i Stockholm) er en svensk skjønnlitterær forfatter, litteraturkritiker og journalist. Wästberg debuterte som forfatter i 1949. Han ble i 1953 journalist i avisen "Dagens Nyheter", senere også kulturredaktør. Fra 1976 til 1982 var Wästberg sjefredaktør for "Dagens Nyheter". I 1997 ble Wästberg innvalgt som medlem i Svenska Akademien, der han innehar stol nummer 12. Politisk engasjement. Wästberg har også utmerket seg ved et sterkt politisk engasjement knyttet til ytringsfrihet og menneskerettigheter. I 1964 var han medstifter av den svenske avdelingen av Amnesty International. I 1967 ble han leder for den svenske PEN-klubben. Senere var han også leder for International PEN fra 1979 til 1986. Etter reiser i Afrika vokste det fram et økende engasjement rettet seg mot kolonialisme og raseskillepolitikken i Rhodesia og Sør-Afrika. I 1959 ble han utvist fra Rhodesia, året etter også fra Sør-Afrika. Han utga i 1960 to bøker om de to landene, "Förbjudet område" og "På svarta listan", som fikk betydning for kampen mot apartheid. Ernst Michanek. Ernst Michanek (født 27. september 1919 i Stockholm, død 16. januar 2007) var en svensk politiker og diplomat. Han var særlig aktiv innen bistandspolitikk og spilte en sentral rolle i kampen mot apartheid i Sør-Afrika. Etter endt utdannelse ved Uppsala universitet i 1944 arbeidet Michanek en tid som journalist. Han ble deretter rådgiver i sosialdepartementet og i 1956 statssekretær i sosial- og arbeidsdepartementet. I 1965 ble Michanek generaldirektør for bistandsmyndigheten SIDA, en stilling han hadde til 1979. Deretter virket han til 1986 som ambassadør i utenriksdepartementet i Stockholm. Som ambassadør arbeidet Michanek med oppgaver knyttet til De forente nasjoner og i særdeleshet Det økonomiske og sosiale råd, samt også særorganisasjonene Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap og kultur (UNESCO). Michanek spilte en betydelig rolle i kampen mot raseskillepolitikken i Sør-Afrika. Fra 1982 til 1992 var han visepresident i International Defence and Aid Fund for Southern Africa. Utmerkelser. Michanek ble i 1982 utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet. I 1980 ble han innvalgt som medlem av Kungliga Vetenskapsakademien. Michanek ble i juni 2004 utnevnt til medlem av den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner for bidrag til oppnåelsen av et demokratisk, fritt, rettferdig og ikke-rasistisk Sør-Afrika. Tysklands Grand Prix 2003. Tysklands Grand Prix 2003 var et Formel 1-løp arrangert den 3. august 2003 på Hockenheimring i Tyskland. Det var det tolvte i Formel 1-sesongen 2003. Løpet. 2003 Frank Ådahl. Frank Ådahl (født 15. juli 1960 i Kronoby, Finland) er en svensk sanger og musiker. Han var medlem i det kristne bandet Edin-Ådahl. Senere samarbeidet han med broren i duetten Ådahl. Bandet Edin-Ådahl ble grunnlagt i 1978. Bandet bestod av hans eldre bror Simon og brødrene Bertil og Lasse Edin. Bandet fikk spilt inn åtta skiver fram til det ble oppløst i 1992. Bandet vant den svenske Melodifestivalen i 1990 (Melodi Grand Prix), med låten "Som en vind". Frank Ådahl deltok alene (solo) i den svenske Melodifestivalen i 1996, med låten "Tårar från himlen". Låten "Kärleken finns överallt" skrev han til den svenske sangeren Helena Eriksson, som hun sang i Melodifestivalen i 1998. Sammen med sin bror Simon Ådahl, ga de ut flere innspillinger under navnet Ådahl. Frank Ådahl har gitt stemme til svenske dubbete tegnefilmer, blant annet har han gitt stemme til den voksne løven Simba i Løvenes konge og elefanten Mumfie. Arkose. Arkose er middel- eller grovkornig sandstein som minst en fjerdedel består av feltspat. Resten er vanligvis kvarts men biotitt og muskovitt kan forekomme. Sementeringen består ofte av jernoksid og kalsitt. Fargen er i allmennhet lys og varierer mellom grå og rosa. Arkose er en sedimentær bergart som består av forvitrede og eroderte metamorfe og magmatiske bergarter som er rike på feltspat, for eksempel granitt og gneis. Arkoser dannes ofte omkring fjellkjeder som utsettes for omfattende erosjon eller i ferskvannsmiljøer. Arkose regnes til de såkalte umodne bergartene hvilket betyr at kornene er kantete og ofte relativt dårlig sorterte. Dette tyder dels på en kort transportvei og rask avsetning og dels på et relativt tørt klima med begrenset kjemisk endring. Feltspaten i arkose er letteroderbar og skulle ha blitt omdannet til leirmineral om den ble eksponert i tøffere miljø. Arkose er nært beslektet med kvartssandstein, gråvakke og konglomerat. Lettmelk. Lettmelk er betegnelsen på en type bearbeidet kumelk hvor varierende mengder av melkefettet (fløten) er fjernet ved separering i en melkeseparator (en sentrifuge). I dag brukes betegnelsen først og fremst i markedsføring av melkeprodukter med fettinnhold fra 0,7 til 1,5%.. Melken er homogenisert og pasturisert, og den selges og oppbevares kjølig. I Norge kom lettmelk på markedet i 1984. Ekstra lett melk. Ekstra lett melk er betegnelsen på en type bearbeidet kumelk som kom på det norske markedet på 1990-tallet. Melken er homogenisert og pasturisert, og den selges og oppbevares kjølig. Norske produsenter produserer lager denne melkevarianten med 0,5 – 0,7 % fett, og tilsetter vitamin D. Atlas Copco. Atlas Copco er et globalt svensk industriselskap med hovedkontor på Sickla Industriväg i Nacka øst for Stockholm. Selskapet har ca. 30 000 ansatte og har tre forretningsområder: kompressorteknikk, industriteknikk og gruve- og anleggsteknikk. Mer enn 98 prosent av salget skjer utenfor Sverige. Produktene innen sektoren håndverktøy og bormaskiner produseres i Sverige, blant annet i Tierp, Örebro, Fagersta og Kalmar mens kompressorproduksjon skjer utenlands. Selskapet anses som ledende innen sine kjerneområder, kompressorteknikk, fjellboring (sprengningshullsborring og prospektering) samt håndverktøy først og fremst for bilindustrien. Sickla IF. Sickla IF er en idrettsforening i Nacka, med historisk er tilknyttet Atlas Copco AB. Skummet melk. Skummet melk betegner en type bearbeidet kumelk hvor variende mengder av melkefettet (fløten) er fjernet ved separering. I dag brukes betegnelsen først og fremst i markedsføring av melkeprodukter med det laveste innholdet av fett, rundt 0,1%. Melken er homogenisert og pasturisert, og den selges og oppbevares kjølig. Norske produsenter markedsfører skummet melk med 0,1 % fett. I Norge kom denne melkevarianten på markedet rundt 1960. Lettmelk er også melk som er skummet, men lettproduktene inneholder i Norge fra 0,7 til 1,5% fett. Foruten bruk til mat og drikke, er skummet melk brukt som plantevernmiddel for å bekjempe meldugg. The Race Question. "The Race Question" er en publikasjon utgitt av UNESCO i 1950 som omhandler hvorfor man ikke bør bruke begrepet «rase» i biologisk forstand om mennesker. Kilder. Race et histoire (1952, UNESCO; Utdrag fra «Race and History» – på engelsk, også «The Race Question», UNESCO, 1950) Aserbajdsjanere. Aserbajdsjanere (eller Aserier, egenbetegning: "Azərbaycan Türkləri") er et tyrkisk folkeslag. De bor overveiende i nordvest-Iran og i staten Aserbajdsjan. De bor også i mindre antall i det østre Tyrkia, i Dagestan (hvor de kalles «Derbent-Turkmener») og i Georgia (hvor de kalles «Tatar»). Folkegruppen ble tidligere regnet til «Turko-Tatarene» (som også hørte til de tyrkiske folkeslagene) og i tråd med dette ble de kalt "Kaukasus-tatarer", men også "Tyrktatarer". Religion. I motsetning til de andre muslimske tyrkerfolkene i regionen bekjenner de fleste aseriene seg til den sjiittiske og ikke til sunni-retningen av Islam. På grunn av dette skilles det i Tyrkia mellom Tyrkia-tyrkere og Aseri (sjiitiske)-tyrkere (tyrkisk: Şii Türkler). Antall. På verdensbasis finnes cirka 35–45 millioner aserbajdsjanere. Rundt 8,5 millioner bor i Aserbajdsjan og 23,5 millioner i Iran. 24 % av innbyggerne i Iran er aserbajdsjanere. Over 300 000 aserbajdsjanere bor i Georgia og 282 700 i Russland, samt over 860 000 i de andre tidligere sovjetrepublikkene. I Armenia bor rundt 84 000 aserbajdsjanere og 78 000 i Kasakhstan. I Tyrkia bor det rundt 530 000 aserbajdsjanere i provinsen Kars. 4 000 aserbajdsjanere bor også i Jordan og 30 000 i Syria, hvor de hovedsakelig betegnes som «tyrkere» eller «turkmenere». Den irakiske folkegruppen på 180 000 mennesker som kalles «turkmenere», hører språklig inn under aserbajdsjanerne. 2nd Chapter of Acts. The 2nd Chapter of Acts var en kristen vokaltrio og er regnet for pionerer innen kristen pop og rock. Gruppen bestod av søsknene Annie Herring, Nelly Griesen og Matthew Ward. De kjennetegnes særlig på måten de sang på. 2nd Chapter of Acts opptrådte første gang i 1973 og hadde sin største popularitet mellom 1975 og 1980. Gruppen ble oppløst i 1988. Pashai. Pashai er et språk, eller en gruppe språk, som snakkes i provinsene Kapisa, Laghman, Nuristan, Kunar og Nangarhar i Afghanistan. Pashai tilhører den indoeuropeiske språkfamilien, og er i den dardiske undergruppa av den indoariske greina. Khowar. Khowar er et språk som snakkes i provinsene Chitral, Yasin-dalen, Gilgit-dalen og Swat i Pakistan. Khowar tilhører den indoeuropeiske språkfamilien, og er i den dardiske undergruppa av den indoariske greina. Advocaat. Advocaat er navnet på en nederlandsk likør. Likøren består av en blanding av eggeplomme, sukker eller honning, vanilje, cognac og aromatiske brennevin, og iblant også fløte. Advocaat finnes i en seigflytende variant som spises med skje og i en mer lettflytende variant som er vanligst utenfor Nederland. Den mer seigflytende varianten passer til dessert og som en drink før maten. Den mer lettflytende varianten er egnet til cocktails og drinker. Advocaat har sitt utspring i den hollandske befolkningen i Surinam og Recife. Shina. Shina er et språk som snakkes av mange ulike folk i de nordlige delene av Pakistan. Mange brukere av shina har også flytta inn til de store byene i landet. Shina tilhører den indoeuropeiske språkfamilien, og er i den dardiske undergruppa av den indoariske greina. Shina er et tonespråk, og har hele 34 konsonantfonemer. DS «Oslo». DS «Oslo» (kallesignal LHPN) var et kombinert passasjer- og lasteskip som ble overlevert rederiet Arendals Dampskibsselskab (ADS) i 1929. Skipet var byggnummer 294 ved Nylands mekaniske verksted i Oslo. Skipet gikk i kystpostruten mellom Oslo og Bergen, bare avbrutt av 6 måneder som avløserskip i hurtigruten i 1948. I 1959 ble skipet solgt til et gresk rederi. I 1968 brøt det ut brann ombord, og skipet ble kondemnert og senere hugget opp. Historie. DS «Oslo» ble overlevert i oktober 1929, og ble satt inn i kystruten mellom Oslo og Bergen sammen med skip fra Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD). I januar 1948 leide Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) inn DS «Oslo» som erstatning for rederiets hurtigruteskip DS «Kong Harald» som var på verksted for oppgradering og modernisering. DS «Oslo» seilte i hurtigruten fram til juni i 1948, da DS «Kong Harald» kom tilbake fra verkstedoppholdet. Etter dette ble DS «Oslo» levert tilbake til Arendals Dampskibsselskab og satt inn igjen i kystruten Oslo – Bergen. Kystruten fikk etterhvert konkurranse fra jernbane og veitrafikk, og høsten 1958 ble DS «Oslo» tatt ut av ruten. I mai 1959 ble skipet solgt til det greske rederiet "Epirotiki Steamship Navigation Company" i Pireus for 21 000 britiske pund, og omdøpt «Aegus». Skipet ble satt inn i rutetrafikk mellom Pireus og øyene i Egeerhavet. I 1961 kjøpte "Ionian Steamship Company" (også fra Pireus) «Aegus» og døpte henne om til «Kefallinia». Ved Ambelaika utenfor Pireus brøt det 15. mai 1968 ut brann ombord under forberedelser til sommersesongen. «Kefallinia» sank på grunt vann og ble kondemnert. Noen år senere ble vraket hevet og hugget opp. Skipet. DS «Oslo» var bygd som et kombinert passasjer- og lasteskip (kystruteskip). Ved levering var tonnasjen 881 bruttoregistertonn og 474 nettoregistertonn. Hovedmaskinen var en kullfyrt dobbel compound dampmaskin med Lentz ventilsystem. Oppgitt ytelse var 1 350 ihk (indikerte hestekrefter), noe som ga en toppfart på 14,5 knop. I 1949/1950 ble hovedmaskinen ombygd til oljefyring ved Drammen Slip & Verksted. DS «Oslo» var sertifisert for 600 passasjerer i innaskjærsfart, og hadde 1. plass (1. klasse) plassert akter med 104 køyeplasser. 2. plass hadde 51 køyeplasser, og var plassert forut. Kreis Höxter. Kreis Höxter er Landkreis i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen på østsiden av åsen Teutoburgerskogen og ligger vest for elven Weser. Geografi. Kretsen Höxter er sammensatt av ti kommuner Glacier nasjonalpark (Canada). Glacier nasjonalpark ligger i den canadiske provisen Britisk Columbia. Den dekker en stor del av Columbia-fjellene. Parkens areal er på 1 349 km², og ble oppretta i 1886. Eksterne lenker. Canada Johann Ernst Bach II. Johann Ernst Bach (født 28. januar 1722 i Eisenach, død 1. september 1777 i Eisenach) var en tysk komponist i musikerfamilien Bach og sønn av Johann Bernhard Bach. Bach studerte ved latinskolen i Eisenach, i Leipzigs "Thomasschule", og gikk i lære hos sin fadder Johann Sebastian Bach. Bernhard var utdannet jurist og fikk i 1742 post som advokat i Eisenach. Han vikarierte som organist for sin far og ble i 1749 dennes etterfølger i Georgenkirche. Fra 1756 var han "Hofkapellmeister" hos hertug Ernst August von Sachsen-Weimar. Bach komponerte i den den tyske rokokkovarianten som kalles emfindsamer («ekspressiv») stil. Han har skrevet en samling ballader «Sammlung auserlesener Fabeln» med tekst av Christian Fürchtegott Gellert som regnes som en forløper for 1800-tallets romantiske ballader. Nevneverdige verk er fantasier og sonater for klaver og for klaver og fiolin, orgelstykker, samt kirkekantater. Hans mest kjente verk er oratoriet "O Seele, deren Sehnen" som har vært spilt fram til i dag. Sønnen Johann Georg Bach I etterfulgte ham som organist i Georgenkirche, Eisenach. Eksterne lenker. Bach, Johann Ernst II Bach, Johann Ernst II Bach, Johann Ernst II Bach, Johann Ernst II Jasper nasjonalpark. Jasper nasjonalpark er en nasjonalpark i provinsen Alberta i Canada, opprettet i 1907. I 1984 ble Jasper nasjonalpark tatt inn på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Stevie Jackson. Stevie Jackson (født 16. januar 1969 i Glasgow, Skottland) er en skotsk musiker og låtskriver. Han spiller gitar og synger i det Glasgow-baserte bandet Belle & Sebastian. Jackson har skrevet flere av låtene til Belle & Sebastian, men skrev ikke til de to første albumene, hvor alle låtene er skrevet av Stuart Murdoch. MF «Eiksund». Ferga «Eiksund» kommer fra Trandal og skal legge til på Sæbø. MF «Eiksund» er en bilferge på Sunnmøre som går ruten Skår-Leknes-Sæbø-Trandal-Standal. Historie. MF «Eiksund» ble bygd som MF «Radøy» på Hjørungavåg Mek. i 1970 og ble levert til BNR, Bergen. Den ble da satt inn på de fleste forbindelsene til BNR. I 1986 kjøpte MRF «Radøy» og døpte den om til «Eiksund». 16. mai 1986 sent om kvelden forlot «Eiksund» Radøy, den ankom Sunnmøre 17. mai, og ble da satt inn i rute Volda–Folkestad. 20. mai ble Eiksund innsatt på forbindelsen Eiksund-Rjånes. I 1986 ble «Eiksund» erstattet av MF «Solnør» på ruta Eiksund-Rjånes, etter det ble den satt inn på Årvik-Koparnes-Syvdsnes. I 1993 ble den satt inn på Eidsdal-Linge, der gikk den fram til 2008, da ble den lagt i opplag i Valldal. I 2005 ble den overført fra MRF til Fjord1 MRF. I januar ble den satt inn på Molde-Sekken der den erstattet MF «Edøy», der gikk den fram til MF «Linge» tok over. 31. januar 2008 i 12-tiden ble den hentet av mannskapet på MF «Nørvøy» og satte så kurs mot sitt nye hjem, Hjørundfjorden. Der ble den satt i rute kl. 17.30 og avløste MF «Nørvøy» som gikk til Hjørungavåg for opplag. 12. oktober gikk «Eiksund» for dokking til Vegsund slipp, der den var i fire uker, og ble erstattet av MF «Kvernes» på Hjørundfjorden. Formel 1-sesongen 1984. Formel 1-sesongen 1984 var det 35. Formel 1 verdensmesterskapet arrangert av FIA. Det startet 25. mars og ble avsluttet 21. oktober, totalt ble det kjørt seksten Formel 1-løp. Necrosis. "Necrosis" er det fjerde studioalbumet til det norske death metal-bandet Cadaver, utgitt 2004. NHL Entry Draft 1991. NHL Entry Draft 1991 ble holdt den 22. juni i Memorial Auditorium i Buffalo, New York. Totalt ble 264 spillere draftet. Runde 2. 23. Ray Whitney – San Jose Sharks 24. Rene Corbet – Quebec Nordiques 25. Eric Lavigne – Washington Capitals 26. Zigmund Palffy – New York Islanders 27. Steve Staios – St. Louis Blues 28. Jim Campbell – Montreal Canadiens 29. Jassen Cullimore – Vancouver Canucks 30. Sandis Ozolinsh – San Jose Sharks 31. Martin Hamrlik – Hartford Whalers 32. Jamie Pushor – Detroit Red Wings 33. Donevan Hextall – New Jersey Devils 34. Andrew Verner – Edmonton Oilers 35. Jason Dawe – Buffalo Sabres 36. Jeff Nelson – Washington Capitals 37. Darcy Werenka – New York Rangers 38. Rusty Fitzgerald – Pittsburgh Penguins 39. Dave Cameron – Los Angeles Kings 40. Jozef Stumpel – Boston Bruins 41. Francois Groleau – Calgary Flames 42. Guy Leveque – Los Angeles Kings 43. Craig Darby – Montreal Canadiens 44. Jamie Matthews – Chicago Blackhawks Runde 3. 45. Dody Wood – San Jose Sharks 46. Rich Brennan – Quebec Nordiques 47. Yanic Perreault – Toronto Maple Leafs 48. Jamie McLennan – New York Islanders 49. Dmitri Filimonov – Winnipeg Jets 50. Yanick Dupre – Philadelphia Flyers 51. Sean Pronger – Vancouver Canucks 52. Sandy McCarthy – Calgary Flames 53. Todd Hall – Hartford Whalers 54. Chris Osgood – Detroit Red Wings 55. Fredrik Lindquist – New Jersey Devils 56. George Breen – Edmonton Oilers 57. Jason Young – Buffalo Sabres 58. Steve Konowalchuk – Washington Capitals 59. Michael Nylander – Hartford Whalers 60. Shane Peacock – Pittsburgh Penguins 61. Yves Sarault – Montreal Canadiens 62. Marcel Cousineau – Boston Bruins 63. Brian Caruso – Calgary Flames 64. Kyle Reeves – St. Louis Blues 65. Nathan LaFayette – St. Louis Blues 66. Bobby House – Chicago Blackhawks Runde 4. 67. Kerry Toporowski – San Jose Sharks 68. Dave Karpa – Quebec Nordiques 69. Terry Chitaroni – Toronto Maple Leafs 70. Milan Hnilicka – New York Islanders 71. Igor Kravchuk – Chicago Blackhawks 72. Peter Ambroziak – Buffalo Sabres 73. Vladimir Vujtek – Montreal Canadiens 74. Mike Torchia – Minnesota North Stars 75. Jim Storm – Hartford Whalers 76. Mike Knuble – Detroit Red Wings 77. Brad Willner – New Jersey Devils 78. Mario Nobili – Edmonton Oilers 79. Keith Redmond – Los Angeles Kings 80. Justin Morrison – Washington Capitals 81. Alexei Zhitnik – Los Angeles Kings 82. Joe Tamminen – Pittsburgh Penguins 83. Sylvain LaPointe – Montreal Canadiens 84. Brad Tiley – Boston Bruins 85. Steve Magnusson – Calgary Flames 86. Aris Brimanis – Philadelphia Flyers 87. Grayden Reid – St. Louis Blues 88. Chris Boyer – Pittsburgh Penguins Runde 5. 89. Dan Ryder – San Jose Sharks 90. Patrick Labrecque – Quebec Nordiques 91. Juha Ylonen – Winnipeg Jets 92. Steve Junker – New York Islanders 93. Ryan Haggerty – Edmonton Oilers 94. Yanick Degrace – Philadelphia Flyers 95. Dan Kesa – Vancouver Canucks 96. Corey Machanic – New York Rangers 97. Mike Kennedy – Minnesota North Stars 98. Dmitri Motkov – Detroit Red Wings 99. Yan Kaminsky – Winnipeg Jets 100. Brad Layzell – Montreal Canadiens 101. Steve Shields – Buffalo Sabres 102. Alexei Kudashov – Toronto Maple Leafs 103. Bill Lindsay – Quebec Nordiques 104. Rob Melanson – Pittsburgh Penguins 105. Tony Prpic – Montreal Canadiens 106. Mariusz Czerkawski – Boston Bruins 108. Pauli Jaks – Los Angeles Kings 109. Jeff Callinan – St. Louis Blues 110. Maco Balkovec – Chicago Blackhawks Runde 6. 111. Fredrik Nilsson – San Jose Sharks 112. Kevin St. Jacques – Chicago Blackhawks 113. Jeff Perry – Toronto Maple Leafs 114. Rob Valicevic – New York Islanders 115. Jeff Sebastian – Winnipeg Jets 116. Clayton Norris – Philadelphia Flyers 117. Evgeny Namestnikov – Vancouver Canucks 118. Mark Lawrence – Minnesota North Stars 119. Mike Harding – Hartford Whalers 120. Alexander Kuzminski – Toronto Maple Leafs 121. Curtis Regnier – New Jersey Devils 122. Dmitri Yushkevich – Philadelphia Flyers 123. Sean O'Donnell – Buffalo Sabres 124. Brian Holzinger – Buffalo Sabres 125. Fredrik Jax – New York Rangers 126. Brian Clifford – Pittsburgh Penguins 127. Oleg Petrov – Montreal Canadiens 128. Barry Young – New York Rangers 129. Bobby Marshall – Calgary Flames 130. Brett Seguin – Los Angeles Kings 131. Bruce Gardiner – St. Louis Blues 132. Jacques Auger – Chicago Blackhawks Runde 7. 133. Jaroslav Otevřel – San Jose Sharks 134. Mikael Johansson – Quebec Nordiques 135. Martin Prochazka – Toronto Maple Leafs 136. Andreas Johansson – New York Islanders 137. Geoff Finch – Minnesota North Stars 138. Andrei Lomakin – Philadelphia Flyers 139. Brent Thurston – Vancouver Canucks 140. Matt Hoffman – Calgary Flames 141. Brian Mueller – Hartford Whalers 142. Sean Muswagon – Detroit Red Wings 143. Dave Craievich – New Jersey Devils 144. David Oliver – Edmonton Oilers 145. Chris Snell – Buffalo Sabres 146. Dave Morissette – Washington Capitals 147. John Rushin – New York Rangers 148. Ed Patterson – Pittsburgh Penguins 149. Brady Kramer – Montreal Canadiens 150. Gary Golczewski – Boston Bruins 151. Kelly Harper – Calgary Flames 152. Kelly Fairchild – Los Angeles Kings 153. Terry Hollinger – St. Louis Blues 154. Scott Kirton – Chicago Blackhawks Runde 8. 155. Dean Grillo – San Jose Sharks 156. Janne Laukkanen – Quebec Nordiques 157. Aaron Asp – Quebec Nordiques 158. Todd Sparks – New York Islanders 159. Jeff Ricciardi – Winnipeg Jets 160. Dmitri Mironov – Toronto Maple Leafs 161. Eric Johnson – Vancouver Canucks 162. Jiri Kuntos – Buffalo Sabres 163. Steven Yule – Hartford Whalers 164. Robb McIntyre – Toronto Maple Leafs 165. Paul Wolanski – New Jersey Devils 166. Gary Kitching – Edmonton Oilers 167. Tomas Kucharcik – Toronto Maple Leafs 168. Rick Corriveau – Washington Capitals 169. Corey Hirsch – New York Rangers 170. Peter McLaughlin – Pittsburgh Penguins 171. Brian Savage – Montreal Canadiens 172. Jay Moser – Boston Bruins 173. David St. Pierre – Calgary Flames 174. Michael Burkett – Minnesota North Stars 175. Chris Kenady – St. Louis Blues 176. Roch Belley – Chicago Blackhawks Runde 9. 177. Corwin Saurdiff – San Jose Sharks 178. Adam Bartell – Quebec Nordiques 179. Guy Lehoux – Toronto Maple Leafs 180. John Johnson – New York Islanders 181. Sean Gauthier – Winnipeg Jets 182. Jim Bode – Philadelphia Flyers 183. David Neilson – Vancouver Canucks 184. Derek Herlofsky – Minnesota North Stars 185. Chris Belanger – Hartford Whalers 186. Jim Bermingham – Detroit Red Wings 187. Dan Reimann – New Jersey Devils 188. Brent Brekke – Quebec Nordiques 189. Tony Iob – Buffalo Sabres 190. Trevor Duhaime – Washington Capitals 191. Vyacheslav Uvayev – New York Rangers 192. Jeff Lembke – Pittsburgh Penguins 193. Scott Fraser – Montreal Canadiens 194. Dan Hodge – Boston Bruins 195. David Struch – Calgary Flames 196. Craig Brown – Los Angeles Kings 197. Jed Fiebelkorn – St. Louis Blues 198. Scott MacDonald – Chicago Blackhawks Runde 10. 199. Dale Craigwell -San Jose Sharks 200. Paul Koch – Quebec Nordiques 201. Gary Miller – Toronto Maple Leafs 202. Rob Canavan – New York Islanders 203. Igor Ulanov – Winnipeg Jets 204. Josh Bartell – Philadelphia Flyers 205. Brad Barton – Vancouver Canucks 206. Tom Nemeth – Minnesota North Stars 207. Jason Currie – Hartford Whalers 208. Jason Firth – Detroit Red Wings 209. Rob Leask – Washington Capitals 210. Vegar Barlie – Edmonton Oilers 211. Spencer Meany – Buffalo Sabres 212. Carl LeBlanc – Washington Capitals 213. Jamie Ram – New York Rangers 214. Chris Tok – Pittsburgh Penguins 215. Greg MacEachern – Montreal Canadiens 216. Steve Norton – Boston Bruins 217. Sergei Zolotov – Calgary Flames 218. Mattias Olsson – Los Angeles Kings 219. Chris MacKenzie – St. Louis Blues 220. Alexander Andrijevski – Chicago Blackhawks Runde 11. 221. Aaron Kriss – San Jose Sharks 222. Doug Friedman – Quebec Nordiques 223. Jonathan Kelley – Toronto Maple Leafs 224. Markus Thuresson – New York Islanders 225. Jason Jennings – Winnipeg Jets 226. Neil Little – Philadelphia Flyers 227. Jason Fitzsimmons – Vancouver Canucks 228. Shayne Green – Minnesota North Stars 229. Mike Santonelli – Hartford Whalers 230. Bart Turner – Detroit Red Wings 231. Kevin Riehl – New Jersey Devils 232. Evgeny Belosheiken – Edmonton Oilers 233. Mikhail Volkov – Buffalo Sabres 234. Rob Puchniak – Washington Capitals 235. Vitali Chinakhov – New York Rangers 236. Paul Dyck – Pittsburgh Penguins 237. P. J. Lepler – Montreal Canadiens 238. Steve Lombardi – Boston Bruins 239. Marko Jantunen – Calgary Flames 240. Andre Boulianne – Los Angeles Kings 241. Kevin Rappana – St. Louis Blues 242. Ari Louis – Chicago Blackhawks Runde 12. 243. Mikhail Kravets – San Jose Sharks 244. Eric Meloche – Quebec Nordiques 245. Chris O'Rourke – Toronto Maple Leafs 246. Marty Schriner – New York Islanders 247. Sergei Sorokin – Winnipeg Jets 248. John Parco – Philadelphia Flyers 249. Xavier Majic – Vancouver Canucks 250. Jukka Suomalainen – Minnesota North Stars 251. Rob Peters – Hartford Whalers 252. Andrew Miller – Detroit Red Wings 253. Jason Hehr – New Jersey Devils 254. Juha Riihijarvi – Edmonton Oilers 255. Michael Smith – Buffalo Sabres 256. Bill Kovacs – Washington Capitals 257. Brian Wiseman – New York Rangers 258. Pasi Huura – Pittsburgh Penguins 259. Dale Hooper – Montreal Canadiens 260. Torsten Kienass – Boston Bruins 261. Andrei Trefilov – Calgary Flames 262. Mike Gaul – Los Angeles Kings 263. Mike Veisor – St. Louis Blues 264. Scott Dean – Chicago Blackhawks Likhetstegn. Likhetstegn, symbol =, er i hovedsak et matematisk tegn som betyr er lik. Praktisk kan den forklares ved at det som står til venstre for likhetstegnet har like stor verdi som det som står til høyere for likhetstegnet. Det ble introdusert i 1557 av den walisiske matematikeren Robert Recorde og uttales «er lik» i bruksområder som i formula_1 (x er lik y). Janusz Sidło. Janusz Sidło (født 19. juni 1933 i Katowice-Szopienice, død 2. august 1993 i Warszawa) var en polsk spydkaster. Sidło ble polsk mester i spydkast fjorten ganger. Han deltok i fem Olympiske leker (1952, 1956, 1960, 1964, og 1968), og fem EM i friidrett (1954, 1958, 1962, 1966, og 1969). I oktober 1953 satte han europeisk rekord (80,15 m) i Jena. Sidlo vant to gullmedaljer ved EM i friidrett (Bern 1954 og Stockholm 1958). I juni 1956 satte han verdensrekord (83,66 m) i Milano, og i november 1956 vant han sølvmedalje, bak Egil Danielsen, ved de 16. Olympiske leker i Melbourne. Sidło tok 8. plass i OL i Roma i 1960, og i 1962 en 7. plass ved EM i Beograd. I 1964 kom han på 4. plass under OL i Tokyo, og i 1966 en 7. plass ved EM i Budapest. Sidło kom på 7. plass under OL i Mexico by i 1968, og året etter vant han en bronsemedalje ved EM i Athen. …In Pains. "...In Pains" er det andre studioalbumet til det norske death metal-bandet Cadaver, utgitt 1992. Egill Danielsens Stiftelse. Egill Danielsens Stiftelse er en stiftelse for kristne privatskoler i Bergen. Danielsen skole startet sin virksomhet med privat gymnas i 1932. Skolens grunnlegger, eier og rektor var Egill Danielsen. Fram til Privatskoleloven kom i 1970, ble skolen drevet for det meste ved hjelp av skolepenger. Etter 1970 fikk de offentlige tilskuddene større og større betydning ved at de skulle dekke 85% av driftsutgiftene. Egill Danielsen var skolens leder fram til 1977, altså i 35 år. Han la ned et enormt arbeid for å holde skolen gående i med- og motgangstider. Lars Johan Danielsen overtok som rektor etter sin far. Egill Danielsen eide selv skolen fram til 1. januar 1974. Da overdro han den til en selveiende, kristen stiftelse. I grunnreglene formulerte skolens grunnlegger at skolevirksomheten skulle være forankret i kristne grunnverdier slik disse kommer til uttrykk i Den Hellige Skrift og Den Norske Kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse. Fra 1986 ble skoledriften utvidet til også å omfatte ungdomsskole i egne lokaler i St. Jørgensgate. 8, og med Kjell Bjørsvik som rektor fra 1987. Ungdomsskolen har i takt med ombygging og nybygging økt klassetallet til åtte klasser. Fra høsten 2000 startet også en ungdomsskole på Sotra med Martin Ruud som rektor. Danielsen skoler består i dag av to ungdomsskoler, intensiv-gymnas (voksenopplæring) og en videregående skole med studiespesialisering og helse- og sosialfag. Danielsen Ungdomsskole Bergen. Danielsen Ungdomsskole Bergen (DUB) er en kristen, privat ungdomsskole i Bergen sentrum. Skolen eies og drives av Egill Danielsens Stiftelse som driver fem privatskoler i Bergensområdet. NHL Entry Draft 1992. NHL Entry Draft 1992 ble holdt 20. juni i Montreal Forum i Montreal, Quebec. Totalt 264 spillere ble drafted. Runde 2. 25. Chad Penney – Ottawa Senators 26. Drew Bannister – Tampa Bay Lightning 27. Boris Mironov – Winnipeg Jets 28. Paul Brousseau – Quebec Nordiques 29. Tuomas Gronman – Quebec Nordiques 30. Chris O'Sullivan – Calgary Flames 31. Denis Metlyuk – Philadelphia Flyers 32. Jim Carey – Washington Capitals 33. Valeri Bure – Montreal Canadiens 34. Jarkko Varvio – Minnesota North Stars 35. Jozef Cierny – Buffalo Sabres 36. Jeff Shantz – Chicago Blackhawks 37. Martin Reichel – Edmonton Oilers 38. Igor Korolev – St. Louis Blues 39. Justin Hocking – Los Angeles Kings 40. Michael Peca – Vancouver Canucks 41. Sergei Klimovich – Chicago Blackhawks 42. Sergei Brylin – New Jersey Devils 43. Marc Hussey – Pittsburgh Penguins 44. Keli Corpse – Montreal Canadiens 45. Mike Fountain – Vancouver Canucks 46. Darren McCarty – Detroit Red Wings 47. Andrei Nikolishin – Hartford Whalers 48. Mattias Norstrom – New York Rangers Runde 3. 49. Brent Gretzky – Tampa Bay Lightning 50. Patrick Traverse – Ottawa Senators 51. Alexander Cherbayev – San Jose Sharks 52. Manny Fernandez – Quebec Nordiques 53. Stefan Ustorf – Washington Capitals 54. Mathias Johansson – Calgary Flames 55. Sergei Zholtok – Boston Bruins 56. Jarrett Deuling – New York Islanders 57. Jan Vopat – Hartford Whalers 58. Jeff Bes – Minnesota North Stars 59. Ondrej Steiner – Buffalo Sabres 60. Jeremy Stevenson – Winnipeg Jets 61. Simon Roy – Edmonton Oilers 62. Vitali Karamnov – St. Louis Blues 63. Sandy Allan – Los Angeles Kings 64. Vitali Prokhorov – St. Louis Blues 65. Kirk Maltby – Edmonton Oilers 66. Cale Hulse – New Jersey Devils 67. Travus Thiessen – Pittsburgh Penguins 68. Craig Rivet – Montreal Canadiens 69. Jeff Connolly – Vancouver Canucks 70. Sylvain Cloutier – Detroit Red Wings 71. Martin Gendron – Washington Capitals 72. Eric Cairns – New York Rangers Runde 4. 73. Radek Hamr – Ottawa Senators 74. Aaron Gavey – Tampa Bay Lightning 75. Jan Caloun – San Jose Sharks 76. Ian McIntyre – Quebec Nordiques 77. Nikolai Borschevsky – Toronto Maple Leafs 78. Robert Svehla – Calgary Flames 79. Kevin Smyth – Hartford Whalers 80. Dean Melanson – Buffalo Sabres 81. Jason McBain – Hartford Whalers 82. Louis Bernard – Montreal Canadiens 83. Matthew Barnaby – Buffalo Sabres 84. Mark Visheau – Winnipeg Jets 85. Chris Ferraro – New York Rangers 86. Lee Leslie – St. Louis Blues 87. Kevin Brown – Los Angeles 88. Jere Lehtinen – Minnesota North Stars 89. Andy MacIntyre – Chicago Blackhawks 90. Vitali Tomilin – New Jersey Devils 91. Todd Klassen – Pittsburgh Penguins 92. Marc Lamothe – Montreal Canadiens 93. Brent Tully – Vancouver Canucks 94. Scott McCabe – New Jersey Devils 95. Mark Raiter – Toronto Maple Leafs 96. Ralph Intranuovo – Edmonton Oilers Runde 5. 97. Brantt Myhres – Tampa Bay Lightning 98. Daniel Guerard – Ottawa Senators 99. Marcus Ragnarsson – San Jose Sharks 100. Charlie Wasley – Quebec Nordiques 101. Janne Gronvall – Toronto Maple Leafs 102. Sami Helenius – Calgary Flames 103. Vladislav Boulin – Philadelphia Flyers 104. Tomas Klimt – New York Islanders 105. Ryan Duthie – New York Islanders 106. Chris DeRuiter – Toronto Maple Leafs 107. Markus Ketterer – Buffalo Sabers 108. Yuri Khmylev – Buffalo Sabres 109. Joaquin Gage – Edmonton Oilers 110. Brian Loney – Vancouver Chuncks 111. Jeff Shevalier – Los Angeles Kings 112. Scott Bailey – Boston Bruins 113. Tim Hogan – Chicago Blackhawks 114. Ryan Black – New Jersey Devils 115. Philippe DeRouville – Pittsburgh Penguins 116. Don Chase – Montreal Canadiens 117. Adrian Aucoin – Vancouver Canucks 118. Mike Sullivan – Detroit Red Wings 119. John Varga – Washington Capitals 120. Dmitri Starostenko – New York Rangers Runde 6. 121. John Gaspari, RW, Los Angeles Kings 122. Martin Tanguay – Tampa Bay Lightning 123. Michal Sykora – San Jose Sharks 124. Paxton Schutte – Quebec Nordiques 125. Mikael Hakanson, D, Toronto Maple Leafs 126. Ravil Yakubov – Calgary Flames 127. Roman Zolotov – Philadelphia Flyers 128. Derek Armstrong, C, New York Islanders 129. Joel Bouchard, D, Calgary Flames 130. Michael Johnson – Minnesota North Stars 131. Paul Rushforth, C, Buffalo Sabres 132. Alexander Alexeyev – Winnipeg Jets 133. Jiri Dopita, F, Boston Bruins 134. Bob Lachance – St. Louis Blues 135. Rem Murray, LW, Los Angeles Kings 136. Grigori Panteleev – Boston Bruins 137. Gerry Skrypec – Chicago Blackhawks 138. Dan Trebil, D, New Jersey Devils 139. Artem Kopot – Pittsburgh Penguins 140. Martin Sychra, RW, Montreal Canadiens 141. Jason Clark, LW, Vancouver Canucks 142. Jason MacDonald, W, Detroit Red Wings 143. Jarrett Reid – Hartford Whalers 144. David Dal Grande – New York Rangers Runde 7. 145. Derek Wilkinson – Tampa Bay Lightning 146. Jaroslav Miklenda – Ottawa Senators 147. Eric Bellerose – San Jose Sharks 148. Martin Lepage – Quebec Nordiques 149. Patrik Augusta – Toronto Maple Leafs 150. Pavel Rajnoha – Calgary Flames 151. Kirk Daubenspeck – Philadelphia Flyers 152. Vladimir Grachev – New York Islanders 153. Ken Belanger – Hartford Whalers 154. Kyle Peterson – Minnesota North Stars 155. Artur Oktyabrev – Winnipeg Jets 156. Andrei Raisky – Winnipeg Jets 157. Steve Gibson – Edmonton Oilers 158. Ian Laperriere – St. Louis Blues 159. Steve O'Rourke – New York Islanders 160. Lance Burns – St. Louis Blues 161. Mike Prokopec – Chicago Blackhawks 162. Geordie Kinnear – New Jersey Devils 163. Jan Alinc – Pittsburg Penguins 164. Christian Proulx – Montreal Canadiens 165. Scott Hollis – Vancouver Canucks 166. Greg Scott – Detroit Red Wings 167. Mark Matier – Washington Capitals 168. Matt Oates – New York Rangers Runde 8. 169. Jay Kenney – Ottawa Senators 170. Dennis Maxwell – Tampa Bay Lightning 171. Ryan Smith – San Jose Sharks 172. Mike Jickling – Quebec Nordiques 173. Ryan VandenBussche – Toronto Maple Leafs 174. Ryan Mulhern – Calgary Flames 175. Claude Jr. Jutras – Philadelphia Flyers 176. Jason Widmer – New York Islanders 177. Konstantin Korotkov – Hartford Whalers 178. Juha Lind – Minnesota North Stars 179. Dean Tiltgen – Buffalo Sabres 180. Igor Boldin – St. Louis Blues 181. Kyuin Shim – Edmonton Oilers 182. Nick Naumenko – St. Louis Blues 183. Justin Krall – Detroit Red Wings 184. Kurt Seher – Boston Bruins 185. Layne Roland – Chicago Blackhawks 186. Stephane Yelle – New Jersey Devils 187. Fran Bussey – Pittsburgh Penguins 188. Michael Burman – Montreal Canadiens 189. C. J. Denomme – Detroit Red Wings 190. Colin Schmidt – Edmonton Oilers 191. Mike Mathers – Washington Capitals 192. Mickey Elick – New York Rangers Runde 9. 193. Andrew Kemper – Tampa Bay Lightning 194. Claude Savoie – Ottawa Senators 195. Chris Burns – San Jose Sharks 196. Steve Passmore – Quebec Nordiques 197. Wayne Clarke – Toronto Maple Leafs 198. Brandon Carper – Calgary Flames 199. Jonas Hakansson – Philadelphia Flyers 200. Daniel Paradis – New York Islanders 201. Greg Zwakman – Hartford Whalers 202. Lars Edstrom – Minnesota North Stars 203. Todd Simon – Buffalo Sabres 204. Nikolai Khabibulin – Winnipeg Jets 205. Marko Tuomainen – Edmonton Oilers 206. Todd Harris – St. Louis Blues 207. Magnus Wernblom – Los Angeles Kings 208. Mattias Timander – Boston Bruins 209. David Hymovitz – Chicago Blackhawks 210. Jeff Toms – New Jersey Devils 211. Brian Bonin – Pittsburgh Penguins 212. Earl Cronan – Montreal Canadiens 213. Sonny Micnagga – Vancouver Canucks 214. Jeff Walker – Detroit Red Wings 215. Brian Stagg – Washington Capitals 216. Daniel Brierley – New York Rangers Runde 10. 217. Jake Grimes – Ottawa Senators 218. Marc Tardif – Tampa Bay Lightning 219. Alex Kholomeyev – San Jose Sharks 220. Anson Carter – Quebec Nordiques 221. Sergei Simonov – Toronto Maple Leafs 222. Jonas Hoglund – Calgary Flames 223. Chris Herperger – Philadelphia Flyers 224. David Wainwright – New York Islanders 225. Steve Halko – Hartford Whalers 226. Jeff Romfo – Minnesota North Stars 227. Rick Kowalsky – Buffalo Sabres 228. Evgeny Garanin – Winnipeg Jets 229. Teemu Numminen – Winnipeg Jets 230. Yuri Gunko – St. Louis Blues 231. Ryan Pisiak – Los Angeles Kings 232. Chris Crombie – Boston Bruins 233. Richard Raymond – Chicago Blackhawks 234. Heath Weenk – New Jersey Devils 235. Brian Callahan – Pittsburgh Penguins 236. Trent Cavicchi – Montreal Canadiens 237. Mark Wotton – Vancouver Canucks 238. Dan McGillis – Detroit Red Wings 239. Greg Callahan – Washington Capitals 240. Vladimir Vorobiev – New York Rangers Runde 11. 241. Tom MacDonald – Tampa Bay Lightning 242. Tomas Jelinek – Ottawa Senators 243. Victor Ignatjev – San Jose Sharks 244. Aaron Ellis – Quebec Nordiques 245. Nathan Dempsey – Toronto Maple Leafs 246. Andrei Potaichuk – Calgary Flames 247. Patrice Paquin – Philadelphia Flyers 248. Andrei Vasilyev – New York Islanders 249. Joakim Esbjors – Hartford Whalers 250. Jeff Moen – Minnesota North Stars 251. Chris Clancy – Buffalo Sabres 252. Andrei Karpovtsev – Winnipeg Jets 253. Brian Rasmussen – Edmonton Oilers 254. Ivan Vologjaninov – Winnipeg Jets 255. Jukka Tiilikainen – Los Angeles Kings 256. Denis Chervyakov – Boston Bruins 257. Eugene Pavlov – Boston Bruins 258. Vladislav Yakovenko – New Jersey Devils 259. Wade Salzman – St. Louis Blues 260. Hiroyuki Miura – Montreal Canadiens 261. Aaron Boh – Vancouver Canucks 262. Ryan Bach – Detroit Red Wings 263. B. J. MacPherson – Washington Capitals 264. Petter Ronnquist – Ottawa Senators Willebrord van Rojen Snell. Willebrord van Rojen Snell (Willebrord Snellius) (født 1580 som Willebrord Snel van Royen, død 30. oktober 1626 i Leiden) var en nederlandsk astronom og matematiker mest kjent for loven om refraksjon nå kjent som Snells brytningslov. Han var sønn av Rudolph Snel van Royen, professor i matematikk ved universitetet i Leiden frem til Willebrord etterfulgte ham i 1613. Snel van Royen var professor ved universitetet i Leiden 1613–1626, og han publiserte et stort antall bøker både innen den rene og den anvendte matematikk, rundt temaene landmåling, navigasjon, hydrografi og astronomi. Han oversatte en del av disse arbeidene til latin, og publiserte dessuten andre lærdes arbeider. Da han døde ble han begravet i Pieterskerk i Leiden. Snell utviklet en metode som gjorde det mulig å beregne pi nøyaktig til 35 sifre etter komma. I 1621 oppdaget han loven for lysbrytning, og uavhengig av Snell gjenoppdaget og publiserte Descartes denne loven i sin avhandling "Discours de la Méthode" i 1637. Forsiden til verket "Tiphys Batavus" «Hier leggen begraven Mr Willebrordus Snellius, in sijn leven professor matheseos, sterf op den 30 Octobris 1626, ende Maria de Lange sijne huisvrouwe sterf op den 11 Novembrius 1627». Her ligger begravet Mr Willebrordus Snellius, i livet professor mateseos, død den 30. oktober 1626, og Maria de Lange hans husfrue død den 11. november 1627. Roman Hamrlík. Roman "Hammer" Hamrlík (født 12. april 1974 i Gottwaldov, Tsjekkia) er en profesjonell ishockeyback, som for tiden spiller for Montreal Canadiens. Karriere. Han ble drafted først i første runde av Tampa Bay Lightning i NHL Entry Draft 1992. Han spiller som en forsvarer som tar offensivt ansvar, spesielt i "powerplay". Han ble satt under kontrakt som free agent av Calgary Flames den 12. august 2005 til en to-års kontrakt verdt syv millioner dollar. 2. juli 2007 signerte han en 4-års kontrakt med Montreal Canadiens verdt 22 millioner dollar. Hamrlík har også spilt for Edmonton Oilers og New York Islanders og har representert Tsjekkia på internasjonalt nivå i Vinter-OL der han var en del av laget som vant gull i 1998. EM i friidrett 1969 – 100 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter damer ved EM i friidrett 1969 i Athen, Hellas. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Turbo Pascal. Etter at Borland i 1995 erstattet Turbo Pascal med Delphi, fortsatte selve programmeringsspråket å eksistere i andre kompilatorer. De best kjente er Free Pascal og Virtual Pascal. Også GNU Pascal har støtte for syntaksen i Turbo Pascal. Navnet Borland Pascal ble senere brukt om mer avanserte programpakker med flere biblioteker og kildekode til standard-biblioteker, mens grunnversjonen ble solgt som Turbo Pascal. Turbo Pascal hadde sin opprinnelse i "Blue Label Pascal", som ble laget av Anders Hejlsberg i 1981 for operativsystemet M. Kompilatoren ble senere lansert som "Compas Pascal" for CP/M, og deretter som Turbo Pascal den 20. november 1983 for CP/M og MS-DOS. Turbo Pascal 1.0 (1983). Første versjon ble lansert den 20. november 1983 på én enkelt diskett (både 8-toms og 5¼-toms utgaver). Kompilatoren var tilgjengelig for operativsystemene M, M-86 og MS-DOS. M-utgaven kunne benyttes på den populære datamaskinen Apple II, ved å sette inn sidekortet Z-80 SoftCard som ble lansert av Microsoft i 1980. På denne tiden benyttet CP/M filnavnsuffikset.COM, mens MS-DOS benyttet både.COM og.EXE. Turbo Pascal 1.0 genererte bare.COM filer, og var selv en 38 kilobyte stor.COM fil som inneholdt editoren, kompilatoren, lenkeren og biblioteksrutinene. Editoren benyttet de samme "short cut keys" som i den populære tekstbehandleren WordStar. Kompilerte programmer kunne også kjøres fra det integrerte utviklingsmiljøet. Som demoprogram fulgte det med et lite regneark kalt "MicroCalc", skrevet i Turbo Pascal. Dette demoprogrammet overlevde under ulike navn helt til dagens versjoner av Delphi. Turbo Pascal 2.0 (1984). Versjon 2.0 ble lansert i 1984 på én enkelt 5¼-toms diskett og hadde rudimentær støtte for koprosessoren Intel 8087. Denne versjonen støttet filnavnsuffiksene.COM og.CMD. Turbo Pascal 3.0 (1985). Versjon 3.0 ble lansert den 17. april 1985, også på én enkelt 5¼-toms diskett, og var den første versjonen som fikk stor utbredelse. En mindre oppdatering, versjon 3.0.2 ble lansert 17. september samme år. Dette var den siste versjonen som kom i utgaver for CP/M. Systemkravene var CP/M versjon 2.2 eller høyere, og CP/M-86 versjon 1.1 eller høyere. På CP/M kunne denne versjonen generere programmer som var større enn 64 kilobyte, ved å benytte en teknikk kalt "overlays". MS-DOS utgaven hadde full støtte for koprosessoren 8087 gjennom et bibliotek, og benyttet en emulator på datamaskiner uten 8087. Den støttet også "Binary Coded Decimal" (BCD), som eliminerte avrundings-feil som kunne være kritiske i forretnings-applikasjoner. Turbo Pascal 3 for MS-DOS støttet også "Turtle Graphics", og hadde egne rutiner for farge, lyd, vinduer og DOS "path names". En rekke tilleggsprogrammer ble introdusert for avanserte programmerere: "Turbo Tutor" (en 5¼-toms diskett), "Turbo Editor Toolbox" (to 5¼-toms disketter den 12. november 1985), "Turbo Gameworks", "Turbo Graphix", "Turbo Database" og "Numerical Methods". Turbo Pascal for Macintosh (1985). I 1985 lanserte Borland også Turbo Pascal for Macintosh. I likhet med de tre første versjonene for andre operativsystemer, var den skrevet i kompakt assembler og hadde et svært avansert integrert utviklingsmiljø, etter datidens standarder. Borland kom senere med en oppdatering i versjon 1.1, for å støtte 32-bit Macintosh II. Produktet ble imidlertid ingen kommersiell suksess, og Borland forkastet støtten til Macintosh etter kort tid. Turbo Pascal 4.0 (1987). Versjon 4.0 ble lansert i 1987, og ble levert på én enkelt 5¼-toms diskett. I tillegg lanserte Borland oppdaterte utgaver av tilleggsprogrammene som tidligere hadde vært en opsjon i versjon 3.0. Kompilatoren genererte nå filer med filnavnsuffikset.EXE, i stedet for.COM. Versjon 4.0 fantes ikke i utgaver for CP/M og CP/M-86, men utelukkende for MS-DOS. Denne versjonen innførte et vindus-lignende grensesnitt over hele skjermen med rullegardins-menyer, mens tidligere versjoner hadde en tekstbasert meny og en separat editor for hele skjermen. Det integrerte utviklingsmiljøet inneholdt også et hjelpesystem. I versjon 4.0 utvidet Borland programmeringsspråket Pascal med syntaks for å kompilere biblioteker "(«Units»)", etter modell fra programmeringsspråket Modula-2. I 1987 var Modula-2 i ferd med å erstatte Pascal som et pedagogisk språk for å lære studenter strukturert programmering. Borland hadde riktignok også lansert en Turbo Modula-2 kompilator for CP/M. I stedet for å lansere Turbo Modula-2 for MS-DOS, utvidet Borland syntaksen til Pascal med funksjonaliteten til Modula-2. Modulær kompilering var allerede tilgjengelig i UCSD Pascal for 8-bit datamaskiner, og Turbo Pascal syntaksen for moduler "(«Units»)", synes å ha blitt hentet fra UCSD Pascal. Turbo Pascal 5.0 (1988). Versjon 5.0 ble lansert den 29. august 1988 i to utgaver: Turbo Pascal 5.0 og Turbo Pascal Professional 5.0. Editorens blå bakgrunnsfarge ble et av varemerkene på Turbo Pascal. Turbo Pascal 5.0 hadde også det første integrerte utviklingsmiljøet med støtte for mus. I versjon 5 ble det mulig å skrive assembler-kode direkte i Pascal-koden. En innebygd assembler oversatte disse programlinjene automatisk, uten behov for en ekstern assembler. Den profesjonelle utgaven ble levert i fire 720 Kb disketter, som i tillegg inneholdt Turbo Debugger 1.0, Turbo Assember 1.0, og fire manualer som alle hadde samme ISBN-nr. Turbo Debugger gjorde det mulig å avluse programmer trinn-for-trinn under utførelsen, inkludert de delene som måtte være skrevet i assembler, og brukeren kunne også se innholdet i variabler og registre. En ytelses-analysator gjorde det mulig å analysere de kompilerte programmenes ytelse, og i manualene var antall klokkepulser for de enkelte instruksjonene spesifisert. Turbo Pascal 5.5 (1989). Versjon 5.5 ble lansert den 2. mai 1989. Den største nyheten var at syntaksen var utvidet med objekt-orientert programmering, et konsept som var hentet fra Apples "Object Pascal". I stedet for å lansere et nytt objektorientert språk, ble et funksjonsorientert språk utvidet med støtte for objektorientering (liksom C++ er en utvidelse av C) og et rudimentært klasse-bibliotek. Versjon 5.5 kom i to utgaver: Turbo Pascal 5.5 og Turbo Pascal Professional 5.5, som inkluderte Turbo Assembler 1.0 og Turbo Debugger 1.5. Det integrerte utviklingsmiljøet hadde et nytt "hypertext" hjelpesystem, og full støtte for «klipp-og-lim» funksjonalitet. Det fulgte også med en nytt, integrert opplærings-system i objektorientert programmering. Kompilatoren kunne kompilere 34,000 linjer i minuttet, og hadde full støtte for ko-prosessorene Intel 8087, 80287 og Intel 80387. Det fulgte også med en forbedret linker og "overlay manager". Grunnpakken ble levert sammen med tre manualer, mens den profesjonelle utgaven inneholdt ytterligere tre manualer for assembleren og avluseren. Turbo Pascal 6.0 (1990). Versjon 6.0 ble lansert i 1990, og inneholdt klasse-biblioteket "Turbo Vision", som gjorde det mulig å realisere Windows-lignende brukergrensesnitt i tekstmodus. "Turbo Vision" gjorde det mulig å utvikle grensesnitt med flere overlappende dokumenter i samme vindu, med støtte for mus. Det integrerte utviklingsmiljøet var i seg selv Windows-lignende, og utviklet med "Turbo Vision". Kommandlinje-kompilatoren var i stand til å utnytte 80386 beskyttet modus på Intel 80386 og Intel 80486; med en DOS-utvider kunne derfor kompilatoren generere programmer som var større enn den tradisjonelle 640-kb grensen i reell modus. I den profesjonelle utgaven fulgte "Turbo Profiler" med. Dette var et program som målte ytelsen ved genererte programmer, og som kunne avdekke «flaskehalser» inne i prosedyrer, "overlays", avbruddshåndtering og filhåndtering. Turbo Pascal for Windows 1.0 (1991). Denne versjonen ble lansert den 13. mars 1991 og var eksplisitt utviklet for Windows 3.0. Kompilatoren ble levert sammen med biblioteksrutiner som inneholdt API-kallene i Windows 3.0. Utviklingsverktøyet inneholdt også et "ressurs-verktøy" "(resource toolkit)" og en debugger i tekst-modus. Turbo Pascal for Windows 1.5 (1992). Denne versjonen ble lansert i 1992, og hadde full støtte for alle API-kallene i Windows 3.1x, deriblant det nye tegnsettet og det nye hjelpesystemet i Windows. Editoren støttet utheving av syntaks "(syntax highlighting)" og et forbedret "ressurs-verktøy" "(resource toolkit)" var innebygd i det intregrerte utviklingsmiljøet. Turbo Pascal 7.0 (1992). Turbo Pascal 7.0 ble lansert i 1992, og var siste versjon. Versjon 7.0 bestod hovedsakelig av oppdaterte versjoner av Turbo Pascal og Turbo Pascal for Windows, solgt som ét produkt sammen med andre oppdaterte utviklingsverktøy. Programpakken hadde utvidet støtte for API-kall i Windows 3.1x, støttet DOS Protected Mode Interface i utvidet DOS, og hadde utheving av syntaks "(syntax highlighting)" i både MS-DOS og Windows-versjonen. Kasfjord. Kasfjord er en bygd og et tettsted i Harstad kommune i Troms. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Kasfjorden, ca. 10 kilometer nord for Harstad sentrum. På sørøstsiden av bygda ligger Kasfjordvatnet. Tettstedet består av gårdene Øvre- og Nedre Erikstad (gårdsnummer 90) samt Harbakken (gårdsnummer 89). Kasfjord var i perioden 1. juli 1886 til 31. januar 1997 eget poststed. Postkontoret ble nedlagt 1. februar 1997. Siste poståpner var Reidun Johansen. Kasfjord hadde tidligere egen skole, Kasfjord skole. Den ble i Harstad kommunestyre vedtatt nedlagt fra og med skoleåret 2008/2009. Elevene som gikk på Kasfjord skole ble overført til Ervik skole. I samme omgang ble også Stangnes skole nedlagt. Kasfjord sportsklubb. Kasfjord sportsklubb ble stiftet 22. januar 1977, og har opp gjennom historien hatt hovedfokus på fotball og skisport. Klubben har de siste årene vært uten aktivitet, men det er håp om å få sportsklubben opp å gå igjen. Blöndulón. Blöndulón er en av de største innsjøene på Island med et areal på 57 km². Den ble skapt mellom 1984 og 1991 som et vannreservoar for vannkraftverket Blönduvirkjun og er 39 meter på det dypeste. Sjøen ligger nær veien Kjölur i Det islandske høylandet. De varme kildene Hveravellir ligger 25 km lenger sør. EM i friidrett 1969 – Lengdehopp damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen Lengdehopp damer ved EM i friidrett 1969 i Athen, Hellas. Berit Berthelsen representerte Norge, og fikk bronsemedaljen. __TOC__ Laktam. Tre laktamer, fra venstre β-laktam, γ-laktam og δ-laktam. Laktamer er en kjemisk gruppe som omfatter sykliske amider. Ordet laktam er et såkalt teleskopord, det er satt sammen av ordene lakton og amid. De greske bokstavene β, γ og δ brukes som prefikser for å angi størrelsen på ringen, β betyr fire atomer, γ betyr fem og δ betyr seks atomer i ringen. Mange viktige legemidler er β-laktamer, blant annet penicillin. Glitterbreen. Glitterbreen er en isbre på sørøstsida av Glittertind, den nest høyeste fjelltoppen i Norge, i Jotunheimen i Lom kommune i Oppland. Breen grenser til Gråsubreen i nordvest og på nordsida av Glittertind ligger Grotbreen. 16. juli 2001 falt en 50 år gammal britisk mann på isen og gled 250 ned den bratte breen, traff et område med steiner og omkom. Serviusmuren. Serviusmuren synlig nær togstasjonen Termini. Kart over det gamle Roma med Serviusmuren inntegnet (klikk for større bilde) Serviusmuren (Latin: "Murus Servii Tullii") var en forsvarsmur bygd rundt byen Roma. Den er fremdeles det første vi ser av Roma når vi stiger av toget på hovedjernbanestasjonen "Stazione Termini" – like til høyre ligger hundre meter av muren intakt. Den var 3,6 m tykk, over ti meter høy, 11 km lang, og hadde mer enn et dusin porter. Millioner av steinblokker ble fraktet fra steinbruddene i Veii tolv km unna, etter at romerne hadde erobret og ødelagt denne byen. Selve konstruksjonen skjedde i regi av greske spesialister fra Syrakus, som har satt sine merker i tuffblokkene den er bygd av. Dette viser at det på den tid må ha hersket fred mellom Latium-regionen der Roma lå, og de greske koloniene i Sør-Italia. Dette skal være den første muren som helt omsluttet de syv høydene i Roma, Pomerium. Fra eldre tid er det funnet rester av en mur som er omtalt i legenden om Romulus og Remus, og som skal ha omsluttet Palatinhøyden, "Roma Romulea" (= Romulus' by). Rester av en slik mur er funnet under republikanske hus som brant i 64 e.Kr., under det som i dag er Trajans marked. Serviusmuren innbefattet også en "agger" (= jordvoll) bak muren og en "fossa" (= vollgrav) foran muren på strekningen mellom Esquinal- og Viminalhøyden, altså det som nå er plassen foran "Stazione Termini". Det forekom da heller ingen flere forsøk på å invadere Roma de neste 700 år, og da hadde byen fått nye murer. Serviusmuren er oppkalt etter den sjette romerske kongen Servius Tullius (500-tallet f.Kr.). Selv om muren etter sigende er grunnlagt på 500-tallet f. Kr., er den mest trolig bygd etter 390 f.Kr. for å hindre en gjentakelse av at galliske stammer skulle plyndre Roma, slik de gjorde etter slaget ved Allia. Falketind (Dovre). Falketind er et fjell i Dovre kommune i Oppland. Det har ei høyde på 1684 meter over havet og er det 838. høyeste fjellet i landet av fjella med primærfaktor på minst 50 meter. Yodok Stories. "Yodok Stories" er en prisvinnende norsk dokumentarfilm av Andrzej Fidyk og Torstein Grude. Handling. Det antas at over 200.000 mennesker sitter i de nordkoreanske Kwallisoleirene, hvor utsulting, tortur og drap er dagligdags. Noen klarer å rømme fra disse konsentrasjonsleirene og flykte til nabolandet Sør-Korea via tredjeland. Yodok Stories er historien om noen av flyktningene som til tross for forfølgelse og drapstrusler setter opp en musikal om livet i konsentrasjonsleirene. Filmen og musikalen Yoduk er basert på livene til fem tidligere innsatte i nordkoreanske konsentrasjonsleire og en tidligere fangevokter som har klart å flykte fra regimet til Kim Jong-Il. Musikalen Yoduk er regissert av Jung Sung-san en nordkoreansk teaterregissør som flyktet i 1994. Musikalen ble en stor suksess i Sør-Korea og har turnert USA og Canada. Bakgrunn. FN og menneskerettighetsorganisasjoner har fordømt brudd på menneskerettighetene innad i Nord-Korea. Yodok er navnet på en konsentrasjonsleir i den nordkoreanske provinsen Sør-Hamgyong. Det offisielle navnet er Kwan-li-so (omstillingsleir) nummer 15. Yoduk kan til en hver tid huse opp til 40 000 fanger i følge en rapport fra the US Committee on Human Rights. Filmen om menneskerettighetsbrudd og situasjonen i nordkoreanske konsentrasjonsleire har vunnet flere priser og turnert 32 internasjonale filmfestivaler, deriblant prestisjetunge Tribeca Film Festival, startet av den amerikanske skuespilleren Robert De Niro. Filmskaperne. Yodok Stories er regissert av den polske filmskaperen Andrzej Fidyk som står bak 40 filmer. Blant annet den Emmy-nominert Belarusian Waltz fra 2007 og The Parade fra 1988. Filmen er produsert av norske Piraya Film. Selskapet ble startet av Torstein Grude og Trond Kvist i 1999 med mål om å produserer kreative dokumentarfilmer av høy internasjonal kvalitet. De siste årene har selskapet stått bak internasjonale dokumentarfilmer som Russian Lessons, On a Tightrope og Belarusian Waltz. John Virgo. John Virgo (født 3. mars 1946 i Salford, England) er en engelsk tidligere profesjonell snookerspiller og nåværende tv-kommentator. Virgo startet som profesjonell i 1976 og hadde sitt beste år i 1979. Dette året kom han til semifinalen i verdensmesterskapet i snooker, i tillegg til at han vant UK Championship, som ikke var en rankingturnering da. Som et resultat av de gode resultatene det foregående året nådde han tiendeplass på 1980. Han la opp som profesjonell i 1994 og er i dag kommentator for BBC ofte sammen med Dennis Taylor. Drammen prosti. Drammen prosti er et prosti i Tunsberg bispedømme i Den norske kirke. Prosten har sete i Drammen. Prostiet er inndelt i sogn, og alle sognenen i Drammen prosti ligger i Drammen kommune N-Metyl-2-pyrrolidon. N-Metyl-2-pyrrolidon (NMP) er et kjemisk stoff i gruppen laktamer. Stoffet er mye brukt som løsemiddel i industrien, blant annet i tekstil- og malingsindustrien. I motsetning til mange andre løsemidler har NMP flere gode egenskaper, blant annet lav flyktighet og dårlig brennbarhet. Stoffet har vært regnet for å være relativt ufarlig for mennesker, men det mistenkes at stoffet kan skade forplantningsevnen. Juvikfolket. Juvikfolket (eller "Juvikfolke") er en serie bøker som blir regna for å være Olav Duuns hovedverk. Serien omfatter de seks bøkene: "Juvikingar" (1918), "I blinda" (1919), "Storbrylloppet" (1920), "I eventyret" (1921), "I ungdommen" (1922) og "I stormen" (1923). Romanene skildrer livet til seks, sju generasjonar juvikinger på 1800-tallet og inn på 1900-tallet. "Odin" er hovedperson i verkets tre siste bind. Tittelen ble i tidlige utgaver av verket skrevet "Juvikfolke", i tråd med Duuns særegne rettskriving med bortfall av "-t" i bestemt form entall. Gassplattform. Gassplattform er ei plattform med utstyr for å utvinne hovedsakelig naturgass fra gassfelt offshore. Kronisk bronkitt. Kronisk bronkitt er en variant av kronisk obstruktiv lungesykdom. Diagnosen kronisk bronkitt blir stilt ved bronkitt som varer i minst tre måneder per år i flere år og der symptomene i liten grad er reversible. Kronisk bronkitt skiller seg slik sett fra kronisk astmatisk bronkitt, der symptomene i noe større grad er reversible. Kronisk astmatisk bronkitt. Kronisk astmatisk bronkitt er en variant av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) der astma med kronisk bronkitt er hovedfaktor. Sykdommen skiller seg ut fra andre varianter av KOLS først og fremst ved større grad av reversibilitet og bedre langtidsprognose. Grensene mellom astma, kronisk astmatisk bronkitt og øvrig KOLS er flytende. EM i friidrett 1971 – 100 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter damer ved EM i friidrett 1971 i Helsingfors, Finland der finalen ble avholdt 11. august Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Stamnes kunstgressbane. Stamnes Kunstgressbane er en kunstgressbane som ligger i Sandnessjøen i Alstahaug kommune. Banen ble anlagt sommeren 2002. Størrelsen på banen er 64 x 100 meter hvor det også er merket to baner på tvers for 7-er fotball. Eier er Sandnessjøen idrettslag. Castro Barros undergrunnsstasjon. Castro Barros undergrunnsstasjon er en stasjon på Linje A på Buenos Aires’ undergrunnsbane. Den ligger mellom stasjonene Loria og Río de Janeiro. Stasjonen ligger under en av Buenos Aires’ mest prominente gater, "Avenida Rivadavia", der den krysser "Avenida Castro Barros" (oppkalt etter politikeren Pedro Ignacio de Castro Barros), i bydelen Almagro. I nærheten ligger den klassiske restauranten "Las Violetas" og sykehuset "Hospital Italiano". Castro Barros undergrunnsstasjon var del av den andre etappen av stasjoner som ble åpna på undergrunnsbanen, 1. april 1914, og gjorde at man kunne reise fra Plaza de Mayo til Río de Janeiro undergrunnsstasjon. Argentina A Game of Thrones. "A Game of Thrones" er første bok i fantasy-serien "A Song of Ice and Fire" av den amerikanske underholdningsforfatteren George R.R. Martin (født 1948). Boka ble opprinnelig utgitt i 1996. Handlinga foregår i en eventyrlig middelalderverden av rivaliserende herskere. Synsvinkelen i fortellinga varierer; i hvert kapittel blir historien fortalt gjennom én av skikkelsene i boka. Romantittelen har gitt navn til flere kommersielle sideprodukter til bokserien, deriblant et samlekortspill, brettspill og rollespill. Boka er dessuten dramatisert av det amerikanske fjernsynsselskapet HBO i den første sesongen av TV-serien "Game of Thrones" som hadde premiere i USA 17. april 2011. Handling. Handlingen foregår i en oppdiktet verden som er tydelig påvirket av samfunnsliv og forhold i den europeiske middelalderen og de engelske rosekrigene på 1400-tallet. I motsetning til vår virkelige verden, er ikke sommer eller vinter sesongavhengig, men kan vare i årevis. I tillegg finnes magi og overnaturlige skapninger. Mesteparten av handlingen finner sted på kontinentet "Westeros". For mange hundre år siden bestod "Westeros" av syv uavhengige kongedømmer, som nå er samlet under èn trone og styres fra hovedstaden "Kings Landing". På tronen sitter kong "Robert Baratheon", etter å ha avsatt den tidligere kongen" Aerys Targaryen". Ved sine side har han dronning "Cersei Lannister" og sin "Høyre Hånd". Boken starter med at "Robert" besøker sin gamle slagkamerat "Eddard Stark" i "Winterfell" for å la "Eddard" overta plassen til den nylig avdøde "Høyre Hånden" hans "Jon Arryn". "Eddard" misliker tilbudet men velger likevel å bli med til "Kings Landing" for å assistere kongen i rådet og representere ham i ulike sammenhenger. Samtidig bygger det seg opp en trussel på et annet, østlig kontinent. Den avsatte kongen "Aerys" tilhørte en ætt som hevdet å ha drageblod i årene og derfor giftet søster med bror for å ikke blande sitt edle blod med alminnelige mennesker. Etter at han og sønnen "Rhaegar" ble drept i avsettelsen, ble hans to gjenværende barn, "Viserys" og "Daenerys", nødt til å flykte i eksil. Den nå voksne Viserys ønsker å hevne alle som forrådte familien hans, og gifter bort sin 13 år gamle søster til "Khal Drogo", krigerhøvdingen for det nomadiske hestefolket Dothraki, mot løfte om militær støtte for å invadere "Westeros". Langt mot nord i "Westeros" ligger "Castle Black", hovedtårnet langs den store "Ismuren" som beskytter menneskeheten mot de sagnomspunne "The Others", en fremmed rase som nesten ødela hele verden for tusenvis av år siden. Selv om ingen siden har sett "The Others", blir "Ismuren" bevoktet av et brorskap kalt "The Night's Watch" som holder evig vakt. I tillegg til undertoner av opprør og krig i "Westeros", en hevnlysten «drage» i de østlige landområdene, ulmer også en overnaturlig fare fra bak den gigantiske Ismuren i nord. TV-serie. "A Game Of Thrones" er også blitt tv-serie. Den hadde premiere i USA 17. april 2011. Første sesong består av ti episoder og har fått gode anmeldelser på imdb.com. Hovedrollen Eddard Stark blir spilt av Sean Bean. TV-serien hadde premiere på norsk fjernsyn på Canal+ 4. mai 2011. NRK3 hadde premiere på serien 5. januar 2012. En sang om is og ild. En sang om is og ild (engelsk originaltittel "A Song of Ice and Fire") er en serie fantasy-bøker skrevet av den amerikanske science fiction- og fantasyforfatteren George R.R. Martin. Den første boken, "A Game of Thrones", ble først utgitt i 1996, men den norske oversettelsen utkom ikke før i 2011, utgitt av Vendetta Forlag. Til nå er det utgitt fem bøker i serien, som ventes å bli på totalt sju bøker. Serien har gjort stor suksess, og har på verdensbasis solgt over 15 millioner eksemplarer. Bøkene har blitt omgjort til både TV-serie, brettspill og dataspill. Bøker. Fem bøker har hittil blitt sluppet i serien, hvorav kun den første forekommer på norsk. Ytterligere to bøker er planlagt i serien, henholdsvis "The Winds of Winter" og "A Dream of Spring". Handling. Handlingen foregår i en fiktiv verden, som tydelig er inspirert av middelalderen generelt og Rosekrigen spesielt. I motsetning til vår verden, er ikke sommer eller vinter sesongbetont, men kan vare i årevis. I tillegg eksisterer magi og overnaturlige skapninger. Mesteparten av handlingen finner sted på kontinentet Westeros. For mange hundre år siden bestod Westeros av syv uavhengige kongedømmer, som nå er samlet under èn trone og styres fra hovedstaden King's Landing. Etter Kong Robert Baratheons død blir landet kastet ut i en blodig borgerkrig, der tre tronpretendenter gjør krav på tronen. Roberts 13 år gamle sønn Joffrey blir støttet av familien Lannister, sin morsætt, men begge den avdøde kongens brødre, Lord Stannis og Lord Renly Baratheon, hevder at de har større rett til den. Samtidig går to av tronens vasaller, Robb Stark fra Nord og Balon Greyjoy fra The Iron Islands, til krig for å sikre sine vasaldømmer uavhengighet. Krigføringen partene imellom føres på slagmarken, men like viktig blir maktspillet bak kulissene – hvor allianser dannes og brytes. Samtidig, uten at de krigførende er oppmerksomme på det, oppstår en potensiell trussel på et annet, østlig kontinent. For femten år siden avsatte Robert Aerys Targaryen, den siste konge i en rekke av av despotiske eneherskere. Hans to barn, Viserys og Daenerys, måtte flykte i eksil. Den nå voksne Viserys ønsker hevn over alle som forrådte hans familie, og gifter bort sin tretten år gamle søster til krigshøvingen Khal Drogo av det nomadise hestefolket Dothraki, mot løfte om militær støtte for å invadere Westeros. Langt mot nord i Westeros ligger Castle Black, hovedtårnet langs den store Ismuren som beskytter menneskeheten mot de legendariske The Others, en fremmed rase som nesten ødela hele verden for tusenvis av år siden. Selv om ingen siden har sett The Others, er Ismuren bemannet av et brorskap som holder evig vakt. Kort tid etter at Eddard Stark's bastardsønn, Jon Snow, blir medlem av The Nightwatch, kommer The Others tilbake. Dersom de angriper muren, kan de igjen true verden med utslettelse. Men Westeros' føydalherrer er for opptatt med borgerkrigen til å følge med på faren som truer fra Nord. Mottagelse. På verdensbasis har serien blitt oversatt til mer enn 20 språk, og er solgt i over syv millioner eksemplarer. «A Feast for Crows» gikk rett til topps på New York Times bestselgerliste. HBO-adapsjon. En TV-adapsjon av bøkene er igangsatt av HBO. Hver sesong er ment å skulle dekke en bok. I skuespillergalleriet finner man blant annet Sean Bean i rollen som Eddard Stark, Peter Dinklage som Tyrion Lannister, Jason Momoa som Khal Drogo og Charles Dance som Tywin Lannister. Río de Janeiro undergrunnsstasjon. Río de Janeiro undergrunnsstasjon er en stasjon på Linje A på Buenos Aires’ undergrunnsbane. Den ligger mellom stasjonene Castro Barros og Acoyte. Stasjonen ligger under en av byens mest prominente gater, "Avenida Rivadavia", der den krysser gata "Río de Janeiro" (oppkalt etter byen Rio de Janeiro i Brasil). Stasjonen ligger i bydelen Caballito, men også i nærheten av Almagro. I nærheten av stasjonen ligger det kommunale sykehuset «Dr. José Dueñas», flere utdanningsinstitusjoner og et kinosenter. Stasjonen var endestasjon i den andre etappen som ble åpna av undergrunnsbanen, 1. april 1914, og gikk fra Plaza de Mayo. Argentina CNET. CNET Networks (forkortet CNET) er et medieselskap som holder til i San Francisco, California, USA, og er en del av CBS. CNET ble startet i 1993 og kjøpt opp av CBS i 2008. Deres hovedside "CNET.com" tilbyr informasjonsteknologirelaterte nyheter og artikler, i tillegg til en egen TV-kanal. De driver også en del andre nettsider utenom dette. CNET.com. CNET.com er CNETs hovedside som gir tilgang til omtaler, nyheter, nedlastniger, prissammenlikninger og CNET TV samt søk levert av search.com. Reviews. Produkt- og tjenesteomtaler/-tester fra CNET. I denne seksjonen finner man også internetthastighetstester, artikler med meninger på produkter og hjelp for kunden å velge riktig produkt. News.com. News.com er en nyhetsside som er dedikert til informasjonsteknologirelaterte nyheter. Innholdet blir levert av CNET selv og eksterne kilder. En daglig podkast kommer ut som omfavner de viktigste sakene. Tips & Tricks. Tips & Tricks er CNETs sted for å lære bort med gjennomganger, guider og tips for informasjonsteknologi. CNET Shopper.com. CNET Shopper.com er en nettjeneste som skal hjelpe forbrukere med å finne laveste pris på produkter mellom Internettforhandlere. CNET TV. CNET TV er CNETs TV-kanal, med et vidt spekter av videoer som kan streames og lastes ned fra cnettv.com, eller abonneres på som podkast. Her finner man CNETs personligheter som Tom Merritt, Molly Wood, Bryan Cooley, Bryan Tong og Natali Del Conte m.m. Blogs. Også tilgjengelig på blogs.cnet.com. Dette er en samleside for alle bloggene fra CNETs personligheter og offentlige blogger for CNET og CNETs programmer. I tillegg til Nord-Amerikas publikum, finnes det også lokale sider som cnet.com.au (for Australia), cnet.co.uk (for Storbritannia) og asia.cnet.com (for Asia). Download.com. Download.com tilbyr programvare for Windows, Macintosh og mobile enheter. CNET skriver at dette er programvare uten spionprogramvare. Siden tilbyr også musikkfiler via MP3-format tilgjengelig for nedlastning. Podkast. CNET tilbyr også mange lyd- og videopodkaster tilgjengelig for nedlastning. De fleste markedsføres under merkenavnet CNET, mens andre er under deres undersider som GameSpot, TV.com, MP3.com og CNET.co.uk. En god del podkaster sendes direkte på watchbol.com Hot Potatoes. Hot Potatoes er en programvarepakke som inneholder fem programmer som brukes til lage ulike typer oppgaver til bruk i e-læring. Programmene er JCloze, JCross, JMatch, JMix og JQuiz. Det er også en sjette program kalt The Masher, som kan samle øvelser fra de 5 andre programmene til én enhet. Hot Potatoes er ikke freeware, men det er gratis for offentlig finansierte brukere i utdanningssektoren som gjøre sidene sine tilgjengelige på Internett. Andre brukere må betale for en lisens. Hot potatoes ble opprettet av et forsknings- og utviklings-team ved University of Victoria, Canada. Kommersielle aspekter ved programvaren blir drevet av Half-Baked Software Inc. Skipsleia langs norskekysten. Hurtigruta følger for en stor del skipsleia langs norskekysten Skipsleia langs norskekysten er en mye brukt vannvei for skip og båter som strekker seg langs landet hovedsakelig i retningen sør – nord. Betegnelsen på denne vannveien ga etterhvert navn på landet innenfor: Norge. Den språklige betydningen kommer bedre fram i engelsk og tysk språkdrakt, "Norway" og "Norwegen", som betyr veien mot nord. Veien mot nord var ensbetydende med vannveien, altså skipsleia langs norskekysten. Leia har trolig vært i bruk så lenge det har bodd mennesker langs kysten, og den er stadig i bruk av store og små skip; best kjent er hurtigruta mellom Bergen og Kirkenes. Ei beskyttet skiplei. Store deler av skipsleia er beskyttet av skjærgård, større og mindre øyer, holmer og skjær som bryter bølger og vind fra havet utenfor og gjør reisen langs kysten til en vesentlig sikrere og behagligere reise enn hva den ellers ville vært. Denne muligheten for skjermet kystseilas er ellers ukjent i det fleste kystland, det vanligste er åpent hav rett mot kystlinjen. Noen steder er landskapet likevel formet slik at skip må ut på havet for å følge landet nordover, her finner vi skipsleias værharde strekninger, mest kjent er Lindesnes til Jærens rev, Sletta nord av Haugesund, Stadt, Hustadvika og Folda. For enkelte strekninger er det flere muligheter innaskjærs. Mindre skip og båter kan noen steder ta en snarvei gjennom trange sund. Flo og fjære kan være avgjørende. Noen steder er (eller var) det mulighet til å trekke mindre båter over et eid for å gjøre reisen kortere og tryggere innaskjærs. Endepunktene. Hvor skipsleia begynner i sør og slutter i nord vil det være uenighet om og spørsmålet er heller ikke så viktig. Det kan hevdes, særlig om en anlegger et nasjonalt perspektiv, at leia begynner i hovedstaden Oslo og følger Skagerrakkysten sørover og vestover, runder Jæren og fortsetter nordover langs kysten. I nord fortsetter vår skipslei østover langs Sibir i russiske farvann. Leia gjennom Skagerrak og Kattegat. Nord-Europas viktigste handelsvei forbandt De britiske øyer, Nederland og andre land i Vest-Europa med landene rundt Østersjøen. Denne skipsleia gikk gjennom Nordsjøen og Skagerrak, gjennom Kattegat og Øresund eller Storebelt til Østersjøen. Dette var ei skipslei med vesentlig større trafikk enn det var i leia langs kysten av Vestlandet og nordover. I et internasjonalt perspektiv er det to skipsleier det dreier seg om. Lindesnes kan sees på som et møtested for de to skipsleiene. Navigasjon i skipsleia. Norskekysten var – før moderne navigasjonsmetoder og merking av leia – et relativt enkelt landskap for sjøfolk å navigere i. Navigeringen var, i hovedsaken, basert på seiling i dagslys. Navigasjonen var landbasert, navigatøren måtte kunne landet han seilte langs. De fleste fjell som er synlige fra skipsleia ble brukt på denne måten, av sjøfolk i leia, og av fiskere på havet. Den merkingen vi i dag har i skipleia med staker, lykter og fyr ble i all hovedsak etablert da dampskipene ble vanlige i siste halvdel av 1800-tallet. Etterpå har det foregått en kontinuerlig utbygging og forbedring. Havner langs skipsleia. a> havn har tre innseilingsmuligheter og et ryddig farvann for større skip. Den gang trafikken i leia var basert på vinden som drivkraft måtte skip ofte vente på gunstig vind for videre seilas. Langs norskekysten er det mange gode havner, skapt av naturen selv. Omkring disse havnene utviklet det seg mange steder bebyggelse. Skipsleia har vært avgjørende for lokalisering av byer og tettsteder langs kysten. Maktsentra langs leia. Mye tyder på at Karmsundet var som en historisk portal til skipsleia nordover. Kongedømmet på Avaldsnes var trolig basert på fysisk kontroll over skipsleia. Strekninger langs leia. a> kommune på østsiden av Trondheimsleia. Vale Park. Vale Park er Football League-klubben Port Vale FC sin hjemmearena. Klubben har spilt på Vale Park siden 1950. Vale Park ligger i Burslem i Stoke-on-Trent og har en tilskuerkapasitet på 18.900. Helgelandshallen. Helgelandshallen er en flerbrukshall som ligger i Sandnessjøen i Alstahaug kommune. Flerbrukshallen har en aktivitetsflate på 44 x 66 meter. Hallen har krøllfiberdekke med sand og benyttes primært til fotball. Hallen kan deles inn i tre deler på 22 x 44 meter hver. I tillegg har hallen en løpebane på 60 meter med fire baner. Dekket på løpebanen er av typen Nortan Sandwich 13 mm. Hallen benyttes også en del til ulike arrangementer, som messer, konserter, dansegallaer osv. Hallen har garderobefasiliteter og tilskuerplass for ca. 400 mennesker. Raymond Bonney. Raymond Lenroy Bonney (født 5. april 1892 i Phoenix i New York, død oktober 1979 i New Jersey) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bonney vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var målvakt på det amerikanske laget som kom på andre plass i ishockeyturneringen bak Canada. USA spilte fire kamper i turneringen, i første kampen beseiret de Sveits med 29-0 og i neste kamp tapte de 0-2 til Canada. Canada vant siden gullfinalen. USA fikk sølv via seier mot Sverige med 7-0 og 16-0 over Tsjekkoslovakia. Anthony Conroy. Anthony «Tony» Joseph Conroy (født 19. oktober 1895 i Saint Paul i Minnesota, død 11. januar 1978 i Saint Paul i Minnesota) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bonney vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i ishockeyturneringen bak Canada. USA spilte fire kamper i turneringen, i første kampen beseiret de Sveits med 29-0 og i neste kamp tapte de 0-2 til Canada. Canada vant siden gullfinalen. USA fikk sølv via seier mot Sverige med 7-0 og 16-0 over Tsjekkoslovakia. Edward Fitzgerald. James Edward «Ed» Fitzgerald (født 3. august 1891 i Northfield i Minnesota, død 18. april 1966) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Fitzgerald vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i ishockeyturneringen bak Canada. USA spilte fire kamper i turneringen, i første kampen beseiret de Sveits med 29-0 og i neste kamp tapte de 0-2 til Canada. Canada vant siden gullfinalen. USA fikk sølv via seier mot Sverige med 7-0 og 16-0 over Tsjekkoslovakia. Gerry Geran. George «Gerry» Pierce Geran (født 3. august 1896 i Holyoke i Massachusetts, død september 1981 i Brooklyn i New York) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Geran vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i ishockeyturneringen bak Canada. USA spilte fire kamper i turneringen, i første kampen beseiret de Sveits med 29-0 og i neste kamp tapte de 0-2 til Canada. Canada vant siden gullfinalen. USA fikk sølv via seier mot Sverige med 7-0 og 16-0 over Tsjekkoslovakia. Ishockeyturneringen i Antwerpen var også det første verdensmesterskapet i ishockey. Moose Goheen. Frank Xavier «Moose» Goheen (født 9. februar 1894 i White Bear Lake i Minnesota, død 13. november 1979 i White Bear Lake i Minnesota) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Goheen vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i ishockeyturneringen bak Canada. USA spilte fire kamper i turneringen, i første kampen beseiret de Sveits med 29-0 og i neste kamp tapte de 0-2 til Canada. Canada vant siden gullfinalen. USA fikk sølv via seier mot Sverige med 7-0 og 16-0 over Tsjekkoslovakia. Ishockeyturneringen i Antwerpen var også det første verdensmesterskapet i ishockey. Radåsmyra idrettsanlegg. Radåsmyra idrettsanlegg ble anlagt i 1977 og befinner seg på Radåsen ved riksvei 17, to kilometer sør for Sandnessjøen sentrum i Alstahaug kommune. Idrettsanlegget har en gressbane på 65 x 100 meter samt friidrettsanlegg med kunststoffdekke og to garderober med tilhørende dusjfasiliteter. Like ved det eksisterende idrettsanlegget ble en ny grusbane tatt i bruk 7. september, 2006. Totalkostnaden på denne grusbanen er på mellom 800 000 og 900 000 kroner. Joseph McCormick. Joseph «Joe» Wallace McCormick (født 12. august 1894 i Buckingham i Quebec, død 14. juni 1958) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. McCormick vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Til tross for at han var født i Canada, var han med på det amerikanske laget som kom på andre plass i ishockeyturneringen bak nettopp Canada. USA spilte fire kamper i turneringen, i første kampen beseiret de Sveits med 29-0 og i neste kamp tapte de 0-2 til Canada. Canada vant siden gullfinalen. USA fikk sølv via seier mot Sverige med 7-0 og 16-0 over Tsjekkoslovakia. Ishockeyturneringen i Antwerpen var også det første verdensmesterskapet i ishockey. Stamneshallen. Stamneshallen er en fleridrettshall som ligger i Sandnessjøen i Alstahaug kommune. Hallen har en aktivitetsflate på 23 x 44 meter, med oppmerking for håndball, volleyball, basketball, tennis, innebandy og badminton. Hallen har garderober og tilskuerplass for ca. 450 mennesker. Hallen kan også benyttes til, blant annet, konserter, teater og lignende da den har en sceneåpning på 9 x 6 meter. Publikumskapasiteten kan da økes til ca. 900 personer. Fasiliteter. Kafeteria og aktivitetsrom 1 og 2 kan lett tilpasses til et større selskapslokale med plass til servering for opptil ca. 200 personer. Kafeteriaen har et stort kjøkken med alle fasiliteter. I første etasje til Stamneshallen finnes et auditorium med 132 sitteplasser og en scene på ca.7 x 4 meter + 7 x 2 meter med en liten høydeforskjell. I Stamneshallen finnes også et diskotek med stereo- og lysanlegg. Lawrence McCormick. Lawrence «Larry» James McCormick (født 12. juli 1890 i Buckingham i Quebec, død ukjent) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. McCormick vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i ishockeyturneringen bak Canada. USA spilte fire kamper i turneringen, i første kampen beseiret de Sveits med 29-0 og i neste kamp tapte de 0-2 til Canada. Canada vant siden gullfinalen. USA fikk sølv via seier mot Sverige med 7-0 og 16-0 over Tsjekkoslovakia. Ishockeyturneringen i Antwerpen var også det første verdensmesterskapet i ishockey. Hans yngre bror Joseph McCormick spilt også på laget. Leon Tuck. Leon Parker Tuck (født 2. januar 1890 i Melrose i Massachusetts, død 2. september 1953) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Tuck vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i ishockeyturneringen bak Canada. USA spilte fire kamper i turneringen, i første kampen beseiret de Sveits med 29-0 og i neste kamp tapte de 0-2 til Canada. Canada vant siden gullfinalen. USA fikk sølv via seier mot Sverige med 7-0 og 16-0 over Tsjekkoslovakia. Ishockeyturneringen i Antwerpen var også det første verdensmesterskapet i ishockey. Cyril Weidenborner. Cyril «Cy» Aloysius Weidenborner (født 30. mars 1895 i Saint Paul i Minnesota, død 26. november 1983 i Beltrami i Minnesota) var en amerikansk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Weidenborner vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass i ishockeyturneringen bak Canada. USA spilte fire kamper i turneringen, i første kampen beseiret de Sveits med 29-0 og i neste kamp tapte de 0-2 til Canada. Canada vant siden gullfinalen. USA fikk sølv via seier mot Sverige med 7-0 og 16-0 over Tsjekkoslovakia. Ishockeyturneringen i Antwerpen var også det første verdensmesterskapet i ishockey. Vilém Loos. Vilém Loos (født 1895, død 1942) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Chamonix. Loos vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på tredje plass i ishockeyturneringen bak Canada og USA. Tsjekkoslovakia spilte tre kamper i turneringen, i første kampen tapte de mot Canada med 0-15 og i neste kamp tapte de med 0-16 til USA. I kampen om bronsemedaljene beseiret de Sverige med 1-0. Ishockeyturneringen i Antwerpen var også det første verdensmesterskapet i ishockey. Jan Peka. Jan Peka (født 27. juli 1894, død 21. januar 1985) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1928 i St. Moritz og 1936 i Garmisch-Partenkirchen. Peka vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på tredje plass i ishockeyturneringen bak Canada og USA. Tsjekkoslovakia spilte tre kamper i turneringen, i første kampen tapte de mot Canada med 0-15 og i neste kamp tapte de med 0-16 til USA. I kampen om bronsemedaljene beseiret de Sverige med 1-0. Ishockeyturneringen i Antwerpen var også det første verdensmesterskapet i ishockey. Pink racing. Pink racing (etablert desember 2006) er en norsk motorklubb for kvinner. Med sine ca 900 medlemmer er de Norges største bilklubb for kvinner. Klubben er ikke begrenset til enkelte bilmerker, og man behøver heller ikke ha egen bil for å bli medlem. Pink-Racing.com ble opprettet i desember 2006 etter en ide om at jentene også må frem i det som kalles en manns lidenskap.. bilmiljøet. Johann Georg Bach I. Johann Georg Bach (født 30. september 1751 i Eisenach, død 12. april 1797 i Eisenach). Etter sin far Johann Ernst Bachs død i 1777 overtok han dennes organiststilling i Georgenkirche i Eisenach. Det er ukjent om Johann Georg komponerte musikk. Se også. Bach, Johann Georg I Bach, Johann Georg I Bach, Johann Georg I Christoph Bach. Christoph Bach (født 19. april 1613 i Wechmar, død 12. september 1661 i Arnstadt) var sønn av Johann(es) «Hans» Bach. Christoph var Johann Sebastian Bachs bestefar. Musikkutdanningen fikk han av sin far og muligens fra bymusikanten Hoffmann i Suhl. Fra 1633 virket han som bymusikant og hoffmusiker i Wechmar. I 1640 bodde han i Prettin, Sachsen hvor han giftet seg med Maria Magdalena Grabler, datter av en bymusiker. De hadde tre sønner som alle var musikere: Georg Christoph Bach (1642–1697) og tvillingene Johann Christoph Bach (1645–1693) og Johann Ambrosius Bach (1645–1695). Sistnevnte var Johann Sebastian Bachs far. Fra 1642 til 1652 var Christoph Bach bymusiker i Erfurt, og fra 1654 hoff- og bymusiker i Arnstadt. Man vet ikke om Christoph komponerte musikk. "Se også:" Familien Bach Bach, Christoph Bach, Christoph Johann Ambrosius Bach. Johann Ambrosius Bach (født i Erfurt, død i Eisenach) var en tysk musiker og far til Johann Sebastian Bach. Som sønn av Christoph Bach, bymusiker i Arnstadt, fikk Ambrosius tidlig en musikalsk utdannelse. Et år etter sin fars død i 1661 forlot han Arnstadt for å reise rundt som bymusiker-lærling. I 1667 fikk han en stilling Erfurts "Ratsmusikanten", dengang under ledelse av onkelen Johann. Johann Ambrosius giftet seg i Kaufmannskirche med Maria Elisabeth Lämmerhirt fra Erfurt. I 1671 slo han seg ned som bymusikant i Eisenach, der blant andre hans sønn Johann Sebastian Bach ble født. Man vet ikke om han komponerte, men han har betydning som grunnlegger av samlingen komposisjoner av eldre medlemmer av Bach-familien som senere er blitt kjent som "Altbachisches Archiv". Bach, Johann Ambrosius Bach, Johann Ambrosius Presidentvalget i USA 1848. Presidentvalget i USA i 1848 var det 16. presidentvalget i USAs historie. Valget var helt åpent, sittende president James Knox Polk hadde oppnådd så å si alle de mål han hadde satt seg på en termin, og med en sviktende helse som skulle ta livet hans fire måneder etter at han forlot embedet holdt han løftet sitt om ikke å stille til gjenvalg. Fillmore. Tallene viser hvor mange valgmenn hver stat hadde. Klikk på kartet for å se en større utgave. I 1846-47 hadde Whigpartiet lagt all sin energi i å fordømme Polks krigspolitikk, men måtte foreta en rask helomvending nå. I februar 1848 overrasket Polk alle med Guadalupe Hidalgo-traktaten som gjorde slutt på krigen med Mexico og ga USA nye, store territorier (inkludert California og mesteparten av Arizona og New Mexico). Medlemmene i Whigpartiet stemte 2-1 i Senatet for godkjenning av traktaten, og sommeren 1848 nominerte de krigsveteranen Zachary Taylor som sin presidentkandidat. Selv om han lovet fred fordømte han ikke krigen eller Polks krigspolitikk, og Whigpartiet måtte følge opp dette. De skiftet fokus til spørsmålet rundt om slaveri skulle forbys i de nye territoriene. Valget av Taylor kunne virke desperat, han var helt klart ikke dedikert til Whigpartiets prinsipper, men han var populær for sin innsats i krigen. Demokratene kunne vise til seier i krigen, fred, økonomisk framgang og tilegnelsen av både Oregon og områdene i sørvest, de hadde vært de sannsynlige vinnerne dersom Whigpartiet ikke hadde stilt Taylor som sin kandidat. Hans seier gjorde ham til en av bare to presidenter som noen gang ble valgt fra Whigpartiet før det opphørte på 1850-tallet. Den andre var William Henry Harrison, som ble valgt i 1840, men døde etter å ha holdt embedet i bare en måned. Harrison hadde også vært general. Taylor og Cass vant begge 15 stater, men fordi Taylor vant i de folkerikeste statene fikk han 36 flere valgmannsstemmer og ble dermed USAs 12. president. EM i friidrett 1974 – 100 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter damer ved EM i friidrett 1974 i Roma, Italia der finalen ble avholdt 3. september. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Statens fettdirektorat. Statens fettdirektorat var en offentlig etat som i perioden 1918–21 førte kontroll med forsyninga av fettstoffer, bensin m.v. i Norge. Bakgrunnen for Fettdirektoratet var at det i oktober 1917 blei innført statlig monopol på omsetning av fett. Provianteringsdepartementet, som nylig var oppretta for å sikre kontrollen med livsviktige varer under første verdenskrig, etablerte 1. november ei fettavdeling. Denne skulle stå for kjøp og salg av tran, fiskeoljer og andre oljer og fettstoffer, inkludert leveranser til margarinfabrikkene. Det blei ansatt et stort antall trankommisjonærer med oppdrag å kjøpe inn tran. Enkelte lager av fettstoffer blei konfiskert. I februar 1918 blei fettavdelinga utskilt som eget direktorat. I dette blei inkludert petroleums- og bensinavdelinga i Provianteringsdepartementet. Direktoratets oppgave blei dermed å sikre og fordele forsyningene av fettstoffer og drivstoff. I oktober 1919 blei direktoratet overført til Industriforsyningsdepartementet. Dette blei nedlagt i 1920, og direktoratet blei igjen flytta, nå til Handels- og industridepartementet. Statens fettdirektorat blei nedlagt 30. juni 1921. En del av oppgavene gikk over til Statens fiskesentral. Haakon Hauan var fettdirektør en kort periode i 1918. Deretter leda Peter Ravn Sollied direktoratet. Amara famelica. "Amara famelica" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara famelica" finnes i nesten hele Europa, samt i Nord-Afrika og Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Amara famelica" er i underkant av 10 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Levevis. "Amara famelica" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Amara fusca. "Amara fusca" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara fusca" finnes i Europa, Nord-Afrika og Asia. Finnes ikke i Norge, men er registrert fra Sverige. Utseende. "Amara fusca" er i underkant av 10 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Levevis. "Amara fusca" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Heinrich Bach. Heinrich Bach (født 16. september 1615 i Wechmar, død 10. juli 1692 i Arnstadt) var en tysk organist og komponist i Bach-familien. Heinrich er stamfar til den såkalte Arnstadt-greina av Bach-familien. Etter sin far Johanns tidlige død overtok Heinrichs eldre bror Johann ansvaret for han, og ga undervisning i orgelspill. I 1635 gikk han inn i Erfurts "Ratsmusikanten" som ble ledet av broren Johann. I året 1641 fikk han organiststilling i Liebfrauen- og Oberkirche i Arnstadt. Denne jobben beholdt han til sin død. I 1642 giftet han seg med Eva Hoffmann, yngste datter av bymusikanten i Suhl. Det finnes bare få bevarte verk av Heinrich Bach. Eksterne lenker. Bach, Heinrich Bach, Heinrich Bach, Heinrich Bach, Heinrich Bach, Heinrich Amara infima. "Amara infima" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara infima" finnes i nesten hele Europa. men er noe sjeldnere i sør. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Amara infima" er i underkant av 10 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Levevis. "Amara infima" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Amara lucida. "Amara lucida" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara lucida" finnes i nesten hele Europa, men mangler i nordøst og er vanligst lengst i sørvest. Den er registrert fra noen landområder i Nord-Afrika og Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Amara lucida" er 4,5-6,5 mm lang og bronse farget. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Levevis. "Amara lucida" lever på lokaliteter med sandholdig grunn, på gressenger, vanligvis nær kysten. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Provianteringsdepartementet. Provianteringsdepartementet var et norsk departement i perioden fra 1916 til 1922. Det hadde som oppgave å sikre landets forsyninger av næringsmidler og en del andre livsviktige varer. Bakgrunnen var den anstrengte leveringssituasjonen under første verdenskrig. Innledningsvis blei det etablert komiteer for ulike vareslag, og i noen departementer oppretta en forsyningskontorer. Etter hvert blei imidlertid behovet for ytterligere koordinering og styring tydelig. 1. oktober 1914 blei provianteringskontoret oppretta under Landbruksdepartementet med oppgave å sikre matforsyninga. Arbeidsmengden økte, og 22. august 1916 fikk tjenesten sitt eget departement. Etter krigen fant en at behovet for statlig styring blei mindre igjen, og fra 1. november 1922 gikk arbeidsoppgavene igjen over til Landbruksdepartementet. Her hadde en først ei provianteringsavdeling, seinere et provianteringskontor fram til 1929. Noen arbeidsoppgaver blei da overført til et nyoppretta kornkontor (seinere Statens kornforretning). Oppgavene for departementet var altså å sikre forsyninga av matvarer o.l. Det behandla søknader om dispensasjon fra eksportforbudsreglene for slike varer og for bl.a levende dyr, fôr, kunstgjødsel og jute. Videre lå en del skipsfartssaker under departementet. Organisering. Provianteringsdepartementet var i si korte levetid under stadig reorganisering. Kontorer blei oppretta, sammenslått og flytta til andre departementer. I utgangspunktet hadde departementet bare ett kontor, provianteringskontoret, og dette hadde da heile tida de sakene som gjenstod ettersom andre kontorer blei oppretta. Petroleums- og bensinavdelinga blei oppretta 1. juli 1917. Den blei overført til Statens fettdirektorat, da dette blei etablert i februar 1918. Direktoratet lå i begynnelsen under Provianteringsdepartementet. Statens ved- og torvkontor blei etablert i departementet 23. februar 1917. I juni samme år blei det overført til Industriforsyningsdepartementet under navnet Statens brenselsstyre, men da dette departementet blei nedlagt i 1920, kom kontoret tilbake til sitt opprinnelige departement. 27. november 1916 blei fiskekontoret oppretta, og 1. mars 1918 blei dette delt i to. Utførselskontoret hadde med eksportsaker å gjøre, mens spesialkontoret behandla andre saker vedrørende fiskeforsyning, maksimalpriser o.l. Kontoret hadde også en del hvalfangstsaker. Fiskesakene blei overført til Handels- og industridepartementet i 1919. I 1917 bevilga Stortinget 40 millioner kroner som dyrtidsbidrag til kommunene. Til fordeling av denne bevilgninga blei det 8. september oppretta et eget dyrtidskontor. Det fikk også ansvar for en del rasjoneringssaker. Da Industriforsyningsdepartementet blei nedlagt i 1920, blei mye av dets saksfelt overført til Provianteringsdepartementet. Det gjaldt kontoret for eksportforbud og to kontorer for importforbud, samt altså brenselsstyret. Statens prisdirektorat lå fra starten i 1917 under Provianteringsdepartementet. Det blei seinere overflytta til Sosialdepartementet i 1922. Amara lunicollis. "Amara lunicollis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara lunicollis" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere i sør. Den finnes nord i Nord-Amerika og Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Amara lunicollis" er 7,5-9 mm lang, metallisk og mørk på farge. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Levevis. "Amara lunicollis" lever på fuktige lokaliteter, våte gressenger, myrområder, langs vassdrag og lignende. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Karen-Marie Flagstad. Karen-Marie Flagstad (født 24. november 1904, død 24. desember 1992) var en norsk operasanger, kjent som en av landets ledende i sin tid. Hun var søster til den verdenskjente Kirsten Flagstad og datter av Michael Flagstad og Maja Flagstad. Blant hennes roller nevnes i hovedstaden, der hun med familien var innrullert i det gryende operamiljø som Opera Comique og etterhvert fikk sin scenedebut (1926). Blant hennes tidligste roller var i Eduard Künnekes "Fetteren fra Batavia" og Emerich Kálmáns "Bajaderen". Sin første store rolle var som "Amor" i Christoph Willibald Glucks "Orfeus" (Centralteatret, 1935) og "Giuiletta" i Jacques Offenbachs "Hoffmans eventyr" (Nationaltheatret, 1938) der Olav Kielland dirigerte. Hun reiste ut og sang blant annet i amerikansk radio. Ved tyske scener var hun "Salome" og "Ariadne" i Richard Strauss' "Ariadne auf Naxos". Hun var gift med fiolinist Michael Cerkal og opptrådte i Italia og Frankrike som Karen Marie Cerkal, først gjestende sammen med sin søster ved La Scala som "Ortlinde" i Wagners Die Walküre (1948). Rollen ble gjentatt i Bordeaux sammen med Beate Asserson (1949) og i Roma (1953). Ved La Scala fant man henne fem år senere som Tidvis oversatte hun operaer (blant annet Carl Maria von Webers "Die Jägerbraut", Beethovens "Fidelio" og Eugen d'Alberts "Tiefland"; for NRK), deltok i radio med blant annet broren Lasse Flagstad ved klaveret (1946), var styremedlem i Norsk Operaforbund og virket ved Folketeatret. Hun var tilsatt ved den (av hennes søster ledete) Den Norske Opera (1958–61) der hun gjorde furore som "Ågot" i Waldemar Thranes "Fjeldeventyret" (1960) og senere var "repetitør" (som sin mor). Amara montivaga. "Amara montivaga" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara montivaga" finnes i nesten hele Europa, og østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Amara montivaga" er 8-9 mm lang, metallisk, mørk farget i blått eller mer grønn. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Levevis. "Amara montivaga" lever på litt tørre lokaliteter, med kalk eller sandholdig grunn. Den er også funnet i bebygde områder. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Amara nitida. "Amara nitida" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara nitida" finnes i nesten hele Europa. Utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Amara nitida" er i underkant av 10 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Levevis. "Amara nitida" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. EM i friidrett 1978 – 100 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter damer ved EM i friidrett 1978 i Praha, Tsjekkoslovakia der finalen ble avholdt 30. august. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Amara ovata. "Amara ovata" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara ovata" finnes i hele Europa, Nord-Amerika, Stillehavsøyene og Asia. Den mangler i Sør-Amerika og Afrika. Finnes i Norge. Utseende. "Amara ovata" er 8-9,5 mm lang, mørk, grønnlig og svart på farge. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Levevis. "Amara ovata" lever på lokaliteter med lite vegetasjon, som langs veiskråninger, jerbanelinjer, åpne plasser og villahager. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. SAGE Publications. SAGE er et av verdens store akademiske forlag, og utgir bøker, mer enn 500 vitenskapelige tidsskrifter samt databaser innen humaniora, samfunnsvitenskaper, naturvitenskap og medisin. Forlaget ble grunnlagt i 1965 av George McCune og Sara Miller McCune, og har kontorer i California, London, New Delhi, Singapore og Washington DC. SAGE overtok CQ Press i mai 2008. Tidsskrifter. Noen av tidsskriftene som utgis av SAGE er Stasjonær offshoreplattform. Faste eller stasjonære plattformer er en type av offshoreplattform brukt for produksjon av olje eller gass. Disse plattformene består av betong- eller stålunderstell som står på havbunnen. På dette understellet er et dekk med plass for blant annet borerigger, produksjonsutstyr og boligkvarter. Slike plattformer er oftest ment å stå på samme sted i minst tyve år. Faste stålplattformer består som regel av stålrør som sveises sammen til et fagverk. Disse omtales som jacketer. Konstruksjonen taues ut på feltet på en lekter. Den senkes så ned på havbunnen eller løftes på plass med en tungløftefartøy. Det kan også være andre typer som en enkelt søyle eller med lagertanker på havbunnen. Faste betongplattformer, blant annet dem som bygger på Condeep-konseptet. De kan ha lagertanker for olje under havoverflaten. (Norske fjorder og skotske bukter er tilstrekkelig beskyttet mot bølger og er dype nok for slik plattformbygging. Plattformene blir fløtet til sin endelige posisjon, hvor de senkes til havbunnen. Faste plattformer har så langt vist seg å være økonomisk lønnsomme for vanndyp ned til 520 m. I Norge er det Troll A_plattformen som er dypest med ca 300m vanndyp. Stephan Görgl. Stephan Görgl (født 5. juni 1978 i Bruck an der Mur) er en østerriksk alpinist. Han er sønn av Traudl Hecher og bror av Elisabeth Görgl. Görgl har hittil (per november 2008) vunnet to renn i verdenscupen, ett i hver av spesialdisiplinene hans, Super-G og storslalåm. Han ble østerriksk mester i storslalåm i 2005. 8. desember 2006 pådro han seg korsbåndskader i høyre kne etter et fall under trening foran Super-G-rennet i Altenmarkt im Pongau. Legene snakket om et treningsavbrekk på ett år, men allerede 29. mars 2007 spente han på seg skiene igjen. Etter skaden har han som best oppnådd to åttendeplasser i storslalåm. Augustin Ehrensvärd. Augustin Ehrensvärd (født 25. september 1710, død 4. oktober 1772) var en svensk greve, feltmarskalk, kunstner og kjent for å ha opprettet skärgårdsflottan og Sveaborg festning ved Helsingfors. Sønn av Jacob Johan Scheffer, adlet Ehrensvärd i 1717 og Anna Margaretha, født Mannerheim. Far til Carl August Ehrensvärd. Amara praetermissa. "Amara praetermissa" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara praetermissa" finnes i nesten hele Europa, og er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Amara praetermissa" er 6-8 mm lang med bronsefarge. Beina og antennene er lysere, mer gul-brune. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Levevis. "Amara praetermissa" lever på kalkrike lokaliteter uten for tett vegetasjon. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. De er i hovedsak plantespisere, men kan også være predatore. MS «Sørøy». MS «Sørøy» (kallesignal LEHX) var et kombinert laste- og passasjerskip (kystruteskip) som ble overlevert Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap (FFR), Hammerfest i 1949. Skipet var byggnummer 63 ved Trosvik mekaniske verksted i Brevik. MS «Sørøy» gikk i ruten Mosjøen – Hammerfest, men var flere ganger utleid blant annet som avløserskip i hurtigruten. I 1966 ble skipet solgt til staten som skoleskip, og etter flere eierskifter ble hun i 2004 solgt til Dubai for bruk som skoleskip. Historie. I 1946 kontraherte Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap to skip fra Trosvik mekaniske verksted i Brevik. Det første ble overlevert 1. september 1949 og ble døpt MS «Sørøy». Søsterskipet ble levert i juli 1950 som MS «Alta». Skipene skulle gå i rutetrafikk mellom Hammerfest og Mosjøen, som på det tidspunktet var Nordlandsbanens nordligste stasjon. I tillegg skulle skipene brukes i ruter mellom Hammerfest og øst-Finnmark. Hurtigruterederiene hadde i 1949 akutt skipsmangel, siden nybyggingen av hurtigruteskip tok lengre tid enn planlagt. De fleste skipene i hurtigrutetrafikk var nedslitte etter krigsårene, og ny klassifisering for å beholde passasjersertifikatene ville bli kostbart, særlig med tanke på den korte tiden som gjensto før utskiftning. De nye skipene Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap hadde under bygging var et bedre alternativ, og i perioden 1950 – 1960 ble MS «Sørøy» utleid til hurtigruterederiene Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i Trondheim og Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) ved flere anledninger. I 1951 var skipet utleid til Kings Bay Kull Compani på Svalbard. I tillegg til ruten mellom Hammerfest og Mosjøen, gikk MS «Sørøy» i lokalruter i øst-Finnmark og i sommerruter til Svalbard. I 1962 var byggingen av Nordlandsbanen fram til Bodø fullført, og MS «Sørøy»s rute mellom Hammerfest og Mosjøen ble endret til Hammerfest – Bodø. Etter det tragiske forliset til Det Stavangerske Dampskibsselskabs MS «Sanct Svithun» på Folda høsten 1962, ble MS «Sørøy» leid inn som erstatning. Hun gikk i fast rotasjon i hurtigruten fram til MS «Sanct Svithun»s erstatning MS «Kong Olav» ble levert i 1964. Etterkrigstidens gjenoppbygging av Nord-Norge var nå kommet langt, og nye veier og flyplasser gjorde at Finnmarks Fylkesrederi mistet statssubsidiene til kystrutene. Uten statsstøtte var det ikke økonomisk grunnlag for å holde MS «Sørøy» i trafikk, og i desember 1965 ble skipet utleid til arbeidsdirektoratet. Skipet ble solgt for 1 million kroner til arbeidsdirektoratet 1. desember 1966 og omdøpt til MS «Skule» med hjemmehavn Trondheim. I 1966 og 1967 ble MS «Skule» utleid til rutetrafikk til Svalbard (Svalbardruten ble i 1968 overtatt av hurtigruterederiene). I 1979 ble skipet gitt i gave til Østfold maritime skole og ble omdøpt til MS «Østfold». I 1991 fikk skipet atter en gang nytt navn, denne gangen MS «Glommen». Etter å ha fungert som husbåt nær Stavanger i 2003, ble skipet i mai 2004 kjøpt av "Zambezi Shipping /Reef Line" i Dubai, og omdøpt RTS «Sindbad». I 2007 ble skipet overført til stiftelsen "RAK Training Ship Sindbad" i Dubai, De Forente Arabiske Emirater, og markedsfører seg som «Asias eneste seilende skoleskip». RTS «Sindbad» er pr. januar 2010 fortsatt i drift. Skipet. MS «Sørøy» var bygd som et kombinert laste- og passasjerskip for kystruter. Skipets tonnasje var 699 bruttoregistertonn, 360 nettoregistertonn, og lasteevnen var 588 dødvekttonn. Hovedmaskinen var en femsylindret Atlas Polar dieselmotor med oppgitt ytelse 850 ihk (indikerte hestekrefter) og 690 bhp (brake horsepower) ved 260 o/min. Propellen hadde vribare blad, og maskinen ble fjernstyrt fra broen. MS «Sørøy» var sertifisert for 175 passasjerer, og hadde 58 køyeplasser. 1. plass (1. klasse) var plassert midtskips og hadde 30 køyeplasser, mens 2. plass lå akter og hadde 28 køyeplasser. Lawliet. Lawliet også kjent som L fra Death Note som er en mangaserie, er «verdens beste detektiv». Han blir med i bok 1 der han bruer Watari (den eneste som kan kontakte ham) til å få snakket med det Japanske politiet. L – Lawliet bruker PCen til Watari å snakke i gjennom. På skjermen står det en L som er logoen han bruker når han snakker med politiet. Han er født på Halloween (31. oktober 1979). Han er 24 år når serien begynner. Roar Sørensen. Roar Sørensen (født i Bergen 27. april 1960) er en norsk forfatter, oversetter og journalist. Sørensen er mest kjent for å ha oversatt bøkene til spenningsforfatteren Robert Ludlum til norsk. Til sammen har han oversatt 112 bøker, blant dem 25 fagbøker. Roar Sørensen har også utgitt tre romaner. Om debutromanen "Dvergen og isfuglen" skrev Morten Harry Olsen i Klassekampen: "Forfatteren klarer å rive meg med i denne boken på en slik måte at det nesten skremmer (...). Den griper meg, og jeg nøler ikke med å anbefale den på det sterkeste." I ungdomsårene var Roar Sørensen en habil skøyteløper med 44,7 som personbeste på 500m (1975 – 15 år gammel). Han har også vært musiker med en rekke solistopptredener og egne komposisjoner framført i NRK. Roar Sørensen har vært aktiv sjakkspiller, med NM-tittel i klasse 4 i Brønnøysund 1991 som beste resultat. I 1995 flyttet han til Filippinene, der han har bodd siden. Karel Hartmann. Karel Hartmann var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Hartmann vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på tredje plass i ishockeyturneringen bak Canada og USA. Tsjekkoslovakia spilte tre kamper i turneringen, i første kampen tapte de mot Canada med 0-15 og i neste kamp tapte de med 0-16 til USA. I kampen om bronsemedaljene beseiret de Sverige med 1-0. Ishockeyturneringen i Antwerpen var også det første verdensmesterskapet i ishockey. Karel Wälzer. Karel Wälzer var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Wälzer vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på tredje plass i ishockeyturneringen bak Canada og USA. Tsjekkoslovakia spilte tre kamper i turneringen, i første kampen tapte de mot Canada med 0-15 og i neste kamp tapte de med 0-16 til USA. I kampen om bronsemedaljene beseiret de Sverige med 1-0. Ishockeyturneringen i Antwerpen var også det første verdensmesterskapet i ishockey. USAs førstedame. USAs førstedame ("First Lady of the United States") er den uoffisielle tittelen på den høyest rangerte kvinnen i Det hvite hus i USA, som oftest presidentens hustru. Nåværende førstedame er Michelle Obama, Barack Obamas kone. Flere ganger har rollen blitt fylt av kvinner som ikke har vært presidentens kone (eksempelvis de gangene hvor den sittende presidenten var enkemann), da oftest presidentens eldste datter. James Buchanan er den eneste presidenten i USAs historie som ikke har vært gift, og i hans regjeringstid ble rollen fylt av hans niese, Harriet Lane. Da William McKinley var president, fungerte en tid visepresident Garrent Hobarts kone, Jennie Hobart, i rollen. Chelsea Clinton fungerte i en tid på slutten av faren Bill Clintons presidentskap som førstedame, da Hillary Clinton stilte til valg som senator. Nålevende, tidligere førstedamer er Rosalynn Carter, Nancy Reagan, Barbara Bush, Hillary Clinton og Laura Bush. Andre notable førstedamer tilbake i historien har vært Jacqueline Kennedy og Eleanor Roosevelt, henholdsvis John F. Kennedy og Franklin D. Roosevelts koner. Visepresidentens kone kalles ofte andredame. Marcus Campbell. Marcus Campbell (født 22. september 1972) er en skotsk profesjonell snookerspiller. Han har vært rangert innen for topp 64 på verdensrankingen i ni sammenhengende sesonger og er for 2009 rangert som nummer 42. Campbell gjorde seg bemerket da han i 1998 slo Stephen Hendry 9–0 i UK Championship, et resultat som han fulgte opp med 9–6 seier over Quinten Hann slik at han kvalifiserte seg til sekstendelsfinalen. Han startet 2008 sterkt ved å spille seg frem til sekstendelsfinalen i Grand Prix, hvor han tapte 2–5 for Joe Swail. I tillegg kom han også til andre runde i Welsh Open. Den påfølgende sesongen kvalifiserte han seg til Bahrain Championship, hvor han gjorde sitt første maksimum break. Karel Pešek. Karel «Káďa» Pešek (født 20. september 1895 i Olomouc, død 30. september 1970 i Praha) var en tsjekkoslovakisk fotaball- og ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Pešek vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på tredje plass i ishockeyturneringen bak Canada og USA. Tsjekkoslovakia spilte tre kamper i turneringen, i første kampen tapte de mot Canada med 0-15 og i neste kamp tapte de med 0-16 til USA. I kampen om bronsemedaljene beseiret de Sverige med 1-0. Ishockeyturneringen i Antwerpen var også det første verdensmesterskapet i ishockey. Pešek spilte også det tsjekkoslovakiske landslaget, han spilte totalt 44 kamper og scoret et mål Betania Kristiansund. Betania Kristiansund er en kristen frikirkelig menighet i Kristiansund, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Betania Kristiansund ble stiftet 1936. Menigheten har 56 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. Betania Kristiansund er engasjert i misjonsarbeid i Karelen i Russland, Ukraina og Kina. De støtter K.A.B.A. sitt arbeide. Five. Five er et etternavn som er brukt i Norge, f. eks. Fivefondet. Five-fondet er et fond som ble opprettet av skytterlagsorganisatoren Olav Five våren 1916, stadfesta av Sosialdepartementet 1. april 1917. Mens fondets kapital i starten var 2 550 kr, der den i dag 180 000 kr. Det er bare medlemmer av studentmållag som kan søke fondet om tilskudd. EM i friidrett 1982 – 100 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter damer ved EM i friidrett 1982 i Athen, Hellas der finalen ble avholdt 7. september. Mona Evjen representerte Norge, men kvalifiserte seg ikke til finalen. __TOC__ Otakar Vindyš. Otakar «Otto» Vindyš (født 9. april 1884 i Praha, død 23. desember 1949 i Praha) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Chamonix. Vindyš vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på tredje plass i ishockeyturneringen bak Canada og USA. Tsjekkoslovakia spilte tre kamper i turneringen, i første kampen tapte de mot Canada med 0-15 og i neste kamp tapte de med 0-16 til USA. I kampen om bronsemedaljene beseiret de Sverige med 1-0. Ishockeyturneringen i Antwerpen var også det første verdensmesterskapet i ishockey. Emilie Christensen. Emilie Christensen (født 13. juni 1987) er norsk skjønnlitterær forfatter bosatt på Sandsøya i Møre og Romsdal. Hun debuterte høsten 2007 med boken Andungen og jeg (jul) på Gyldendal Norsk Forlag. Bøkene. Christensen ble tildelt Kulturdepartementets debutantpris for 2007, og ble i tildelingen beskrevet som «sjangermessig grensesprengende». Christensen fikk også av Grafill utmerkelsen Sølv for debutboken, i det årlige kulturarrangementet Årets vakreste Bøker. Illustrasjonene i bøkene er Christensens egne, og omslag er laget av grafisk designer/illustratør Benn Bolt. Våren 2008 utkom bok to, Andungen og jeg (torsdag). Bøkene var opprinnelig plassert i kategorien Barne- og ungdomslitteratur, men er siden flyttet over til kategorien "annet". Kritikere har omtalt Andungen og jeg som "barnebøker for voksne", og det har i den forbindelse vært trukket paralleller til bøker som "Gjett hvor glad jeg er i deg" av Sam McBratney, og Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéry. Andungen og jeg (jul) og Andungen og jeg (torsdag) ble i løpet av 2008 oversatt til fransk av den prisbelønte oversetteren Jean-Baptiste Coursaud, og utkom på det franske forlaget i november. I november 2009 ble Andungen og jeg (jul) og Andungen og jeg (torsdag) utgitt i Storbritannia, oversatt av Nadia Christensen på forlaget Winged Chariot Press. Dan Odfjell. Bernt Daniel Odfjell (født 15. april 1938 i Bergen) er en norsk skipsreder og vinprodusent. Han var styreleder i børsnoterte Odfjell SE inntil mai 2010 og er største aksjonær i Rederiet Odfjell AS, et privat familie-eiet selskap. Han omtales oftest som Dan Odfjell jr. på grunn av sin far Bernt Daniel Odfjell (1908–2009), og noen ganger Dan Odfjell sr. på grunn av sin sønn Bernt Daniel Odfjell (f. 1964). Den første med navnet var forøvrig oldefar Bernt Daniel Olsen (1849–1912). Rederivirksomheten. Rederiet Odfjell ble stiftet i 1914 av kapteinene Abraham og Fredrik Odfjell som etterhvert ble disponenter og del-eiere i en rekke skip og selskaper. I perioden 1978–1980 delte sønnesønnene Dan Odfjell og Abraham Odfjell familierederiet i to. Abraham Odfjell startet det som senere ble Jo Tankers mens Dan Odfjell drev det som senere etter flere fusjoner ble til Skibsaksjeselskapet Storli, senere omdøpt til Odfjell SE. Dan Odfjell solgte i 1998 familiens store aksjepost i Odfjell SE til sønnene i utlandet. Dan Odfjell var i 2008 også eneeier av investeringsfirmaet Norchem Invest, og er gjennom dette største aksjonær i familieselskapet Rederiet Odfjell AS og indirekte deriblant bl.a. Kirberg Shipping AS. Sistnevnte firma kjøpte i 2003 hurtigruteskipet MS «Nordlys», som er utleid til Hurtigruten ASA. Rederiet Odfjell eier bl.a. tankterminaler og tørrlastterminaler i Sør-Amerika og i Canada. Vingården i Chile. I romjula i 1982 kjøpte familien gården La Colina i Maipodalen i Chile. Gården ligger ca 30 minutters kjøring fra Santiago. Odfjell hadde ved en tilfeldighet fått høre om gården som skulle tvangsselges. Innsidere i banken hadde planer om å kjøpe den billig, men Odfjell utnyttet juleferien og fikk kjøpt gården for 3,5 millioner norske kroner. Chile måtte like etter oppgi sin fastkurs mot amerikanske doller, og general Augusto Pinochet kom samtidig med et dekret om at alle i landbruket skulle får ti års kreditt med subsidiert rente. Dermed ble dette ett av de beste kjøpene i Odfjells liv. Odfjell fortsatte først basis eksisterende fruktdyrking, men gikk snart over til vinproduksjon. Dan Odfjells sønn, Laurence, tegnet og sto for byggingen av vingården. Husene er bygget i spansk hacienda-stil. Laurence Odfjell tok senere tatt over driften av vingården, som har navnet Odfjell Wineyards. Anlegget produserer årlig 800 000 flasker vin, som eksporteres til 23 land. Odfjell har siden 1987 også drevet oppdrett av norsk fjordhest på gården. I 2008 var det over førti fjordhester på gården. I januar 2008 var den norske kronprinsen på offisielt besøk i Chile og besøkte da Odfjells vingård hvor de ble vist rundt av Odfjell selv. Annet. I 2006 stiftet Dan Odfjell og Trond Mohn stiftelsen Nansen Human Foundation, som har som mål å styrke samarbeid og forståelse mellom armensk, russisk og norsk næringsliv. Utdannelse og erfaring. Odfjell er utdannet ved Sjøkrigsskolen (1959) og har Advanced Management Program (3 måneder) fra Harvard (1977). Han har bl.a. erfaring fra minesveiper i marinen. Familie. Dan Odfjell giftet seg i 1961 med amerikanske Winilou Laura Herbert. De er foreldre til valutamegleren Bernt Daniel Odfjell III, arkitektutdannete Laurence Odfjell, befrakteren Carl Fredik Odfjell, ridelærer Anita Louise Whitaker og lærer Camilla Odfjell Gruer. Dan Odfjell ble senere gift med Arnhild Dyrhaug og sammen fikk de sønnen Ole Gabriel Odfjell i 2009. Dan Odfjell er bror til skipsrederen Carl Henrik Odfjell og tremenning med skipsrederen Abraham Odfjell (f. 1942). Han er sønnesønn av Fredrik Odfjell (1878–1950) og grandnevø av Abraham Odfjell (1881–1960). NHL Entry Draft 1993. NHL Entry Draft 1993 ble holdt den 26. juni 1993 i Colisee de Quebec i Québec by, Québec, Canada. EM i friidrett 1986 – 100 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter damer ved EM i friidrett 1986 i Athen, Hellas der finalen ble avholdt 27. august. Sølvi Olsen representerte Norge, men kvalifiserte seg ikke til finalen. __TOC__ Johann Michael Bach I. Minnesmerke over Johann Michael Bach i Gehren. Johann Michael Bach (født 9. august 1648 i Arnstadt, død 17. mai 1694 i Gehren, Ilm-Kreis) var en tysk komponist i Bach-familien. Liv. Michael var sønn av Heinrich Bach og Johann Christoph Bach hans bror. Michael og Johann Ambrosius Bach, Johann Sebastian Bachs far, var søskenbarn. Johann Sebastians første kone var Michaels datter Maria Barbara Bach (1684 – 1720) – ektefellene var altså tremenninger. I året 1673 ble Johann Michael organist og skriver ("Stadtschreiber") i Gehren hvor han levde resten av sitt liv. I tillegg til å komponere musikk bygde han også musikkinstrumenter, deriblant cembali. Flere kantater, motetter og orgelkoraler av Johann Michael Bach er bevart. Inntrøndelag. Inntrøndelag er et begrep som iblant benyttes om omgivelsene rundt de indre deler av Trondheimsfjorden i Trøndelag. Det opprinnelige Inntrøndelag tilsvarer dagens Innherred distrikt i Nord-Trøndelag fylke, og var i Frostatingsloven inndelt i småfylkene "Skeynafylki", "Eynafylki", "Verdælafylki" og "Sparbyggjafylki". Disse hadde fellesting på Mære. Uttrøndelag omfattet da "Strindafylki", "Stiordælafylki", "Gauldælafylki" og "Orkdælafylki", mens Fosen var en del av "Nordmærafylki" (Nordmøre) og Namdalen utgjorde "Naumdælafylki". De to sistnevnte var dengang altså ikke medregnet i selve Trøndelag, men de var i likhet med "Raumsdælafylki" (Romsdal) representert på det trønderske "Frostatinget". Senere har definisjonen av Inntrøndelag kommet til å inkludere hele den delen av Nord-Trøndelag fylke som ikke regnes til Namdalen, nærmere bestemt Leksvik og Frosta fra det gamle Strindaylki, og Stjørdal og Meråker fra det gamle Stiordælafylki, i tillegg til Innherred. Eksempler på dette er tidligere "Inntrøndelag politidistrikt" frem til 2001 og nye "Inntrøndelag tingrett" som samme år ble vedtatt opprettet. Denne er nå under bygging i Steinkjer. Den 1. januar 2011 ble Inntrøndelag tingrett opprettet ved en sammenslåing av Stjør- og Verdal tingrett som hadde kontorsted i Levanger og Inderøy tingrett som hadde kontorsted i Steinkjer. Den nye tingretten har også kontorsted i Steinkjer og rettskretsen omfatter kommunene Frosta, Inderøy, Leksvik, Levanger, Meråker, Mosvik, Namdalseid, Snåsa, Steinkjer, Stjørdal, Verdal og Verran. I dialektale sammenhenger brukes begrepene inntrøndersk og uttrøndersk som klassifiseringer av språklige kjennetegn. Det inntrønderske dialektområdet inkluderer da også indre deler av Uttrøndelag og indre deler av Namdalen, mens det uttrønderske dialektområdet omfatter Nordmøre, hele Trøndelagskysten samt det meste av Bindal kommune i Nordland. Resiprositet (sosiologi). Resiprositet er et begrep innen samfunnsforskningen (sosialantropologi og sosiologi) som brukes for å definere uformelle økonomiske systemer i ulike samfunn. Resiprositet, i betydningen menneskers uformelle byttehandling av varer og tjenester, er grunnlaget for de fleste økonomier utenfor markedsøkonomien. Siden så godt som alle mennesker lever i en eller annen slags form for samfunn og har et minimum av eiendeler, er resiprositet noe som er felles for alle kulturer. Gisele Marchand. Gisele Marchand (født 1958) er en norsk siviløkonom og administrerende direktør for Eksportfinans. Marchand har tidligere vært administrerende direktør i Statens Pensjonskasse og Batesgruppen og hatt ledende stillinger i Den Norske Bank. Johann de Boer. Johann de Boer (født i Altona i Hamburg 5. september 1897, død i Hamburg 14. mars 1986) var generalløytnant og sjef for 280. infanteridivisjon og stasjonert i Bergen ved kapitulasjonen 8. mai 1945. Han meldte seg som frivillig til de tyske styrkene i september 1914, og ble underoffiser i 1917. Han forlot hæren og arbeidet i det tyske politiet fra 1920 til 1935. Ved krigsutbruddet i 1939 var han oberstløytnant og sjef for 22. artilleriregiment i 22. infanteridivisjon, og han var med på angrepet mot Nederland og Belgia i april 1940. I juni 1941 var han med ved angrepet på Sovjetunionen og tok del i felttoget på Krim 1941–1942. I juli 1942 ble de Boer og hans regiment forflyttet til Kreta. Han hadde rang av oberst fra 1. oktober 1942. Han ble flyttet til 26. infanteridivisjon på Østfronten i august 1943 og ble generalmajor og overtok kommandoen over 26. infanteridivisjon 1. oktober 1943. Han ble generalløytnant 1. april 1944, 46 år gammel. 10. november 1944 ble han overført til Norge der han fikk kommandoen over 280. infanteridivisjon. Johann de Boer ble tatt til fange 8. mai 1945 og satt internert i Storbritannia til 15. april 1948. Boer, Johann de Boer, Johann de Kalvedans. Kalvedans eller råmjølkspudding er en tradisjonell dessert som utnytter det høye proteininnholdet i råmelk til å lage en stiv pudding uten andre tilsetningsmiddel som gelatin eller egg. En bruker omtrent en tredjedel råmelk og to deler vanlig melk. Om det er andre eller tredje melking, må en redusere mengda med vanlig melk. Som smakstilsetning brukar en mandeldråper og litt sukker. Det hele blir plassert i dampbad der en passer temperaturen slik at melka ikke koker. Etter om lag en times tid er puddingen stiv og kan etes med kanel og melk. Klatrerute. Klatrerute er ruta (vegen) en klatrer nytter for å komme seg til toppen av et fjell, en stein eller en isvegg. Klatrerutene kan ha svært ulike graderinger, også for samme fjellet. For en klatrer underveis mot toppen vil det være svært vanskelig å skifte rute midtveis, så rutevalg og planlegging er viktig. For kjente fjell og fjellvegger blir det ofte gitt ut såkalt klatreførere som skisserer ei klatrerute i detalj, gjerne med tegninger og kart, informasjon om vanskelige parti, standplasser og så videre. Harold Stassen. Harold Edward Stassen (født 13. april 1907 i Saint Paul i Minnesota, død 4. mars 2001) var en amerikansk republikansk politiker. Han var guvernør i Minnesota 1939–1943, og senere var han kandidat til mange andre verv, oftest president, noe som gjorde ham vidkjent i amerikansk politikk. Som baptist hadde han en rekke verv i kristne organisasjoner. Karrière. Han hadde norsk, tysk og tsjekkisk familiebakgrunn, og kom fra en gård i Dakota County. Han var utdannet jurist fra University of Minnesota fra 1929, etter å ha blitt uteksaminert fra high school som fjortenåring. I 1929 åpnet han sitt første advokatfirma i Saint Paul. Stassen var offentlig anklager i Dakota County fra 1930, men ble så valgt til guvernør i Minnesota i 1938, 31 år gammel. Han var med på å sikre Wendell Willkies presidentnominasjon ved Det republikanske partis landsmøte i 1940. Stassen ble etterhvert gjenvalgt til guvernør med stor margin i 1940 og 1942. Stikk i strid med rådene fra sine politiske rådgivere, fratrådte han som guvernør i 1943 for å tjenestegjøre i United States Navy i andre verdenskrig. Han mistet noe av sin politiske innflytelse imens han var i krigen, mens andre republikanske kandidater som Thomas E. Dewey kunne bygge opp sin. Stassen trådte ut av tjeneste som kaptein i 1945. Stassen var delegat til San Francisco-konferansen som etablerte Forente Nasjoner i 1945. Det lyktes ham ikke å velges til guvernør i Minnesota, og flyttet etterhvert til Pennsylvania, hvor han var rektor ved University of Pennsylvania 1948–1953. Han forsøkte å bli Det republikanske partis presidentkandidat i 1948, og kom på andreplass etter Earl Warren. Det var imidlertid Thomas E. Dewey, som hadde tapt mot Franklin D. Roosevelt i 1944, som ble valgt ved partiets landsmøte. Stassen kom på tredjeplass i avstemningen, etter Dewey og Robert Taft, men foran Warren. Han prøvde seg på nytt i 1952, men måtte se seg slått av Dwight D. Eisenhower, og havnet bak både Taft og Warren. Han prøvde senere å sikre seg Det republikanske partis nominasjon i 1964, 1968, 1976, 1980, 1984, 1988 og 1992, men kom aldri så nært som han gjorde i 1948 og 1952. Mellom 1953 og 1955 var Stassen direktør for den kortlivede administrasjonen for utenriksoperasjoner, United States Foreign Operations Administration, under president Eisenhower. Stassen prøvde seg også som kandidat til Senatet to ganger, borgermester i Philadelphia én gang, guvernør i Pennsylvania én gang og til Kongressen fra Minnesotas 4. distrikt i 1986, da han som republikansk kandidat tapte mot Bruce Vento fra Det demokratiske parti. Johann Christoph Bach I. Johann Christoph Bach (født 8. desember 1642 i Arnstadt, død 31. mars 1703 i Eisenach) var en tysk barokkkomponist i musikerfamilien Bach. Han blir regnet som Bach-familiens mest betydningsfulle komponist i sin generasjon. J.S.Bach beskrev ham i sin familiegenealogi som «en dypsindig komponist» som skrev vakker, uttrykksfull og fremadskuende musikk. Også C.P.E.Bach noterte at han var en «stor og uttrykksfull komponist.» Han var sønn av Heinrich Bach, og fetter av J.S.Bachs far, Johann Ambrosius. Johann Christoph Bach var organist i Schlosskapelle, Arnstadt fra 1663, og fra 1665 i Georgenkirche i Eisenach, hvor han også var cembalist i hofforkesteret. Eksterne lenker. Bach, Johann Christoph I Bach, Johann Christoph I Bach, Johann Christoph I Bach, Johann Christoph I Johann Christoph Bach III. Johann Christoph Bach (født 16. juni 1671 i Erfurt, død 22. februar 1721 i Ohrdruf) var en tysk organist og Johann Sebastian Bachs eldre bror. Foreldrene Johann Ambrosius Bach (1644/45–1695) og Maria Elisabeth Lämmerhirt (ca.1663 – 1694) døde tidlig og etterlot seg de to små brødrene Johann Sebastian og Johann Jakob foreldreløse slik at den 23-årige Christoph måtte ta hånd om dem. Johann Christoph Bach ble organist ved Michaeliskirche i Ohrdruf i 1690, og var allerede høyt aktet både som musiker og som person. Han ble karakterisert som et avbalansert menneske som oppdro sine barn strengt, men vennlig. I 1686 fikk Johann Christoph opplæring av Johann Pachelbel, en betydningsfull og erfaren organist. Kunnskapene han fikk gjennom Pachelbel ga han videre til sine barn og yngre brødre. Alle hans fem sønner ble dyktige musikere, og hans etterkommere var i over 100 år organister ved Michaeliskirche eller kantorer ved latinskolen. Johann Christoph Bachs musikkhistoriske betydning beror ikke bare på at han ga sin bror Johann Sebastian en solid musikalsk grunnutdanning, men han var også sentral for overleveringen av klaviaturmusikk fra den midttyske barokken. To manuskripter opptegnet på begynnelsen av 1700-tallet er overlevert via Johann Christoph Bach: den såkalte "Andreas-Bach-Buch" og det "Möllerske Håndskrift". Disse svært omhyggelig nedskrevne manuskriptene, som også inneholder autografer av Johann Sebastian Bach, er eneste overleverte kilder til enkelte betydelige verk av eksempelvis Dietrich Buxtehude, Nicolaus Bruhns og Johann Pachelbel. Etter å ha returnert fra skolegang i Lüneburg skrev Johann Sebastian Bach sannsynligvis en kaprise til sin brors ære: "Capriccio in honorem Joh: Christtoph Bachii" BWV 993 i E-dur. Folketoner fra Helgeland. "Folketoner fra Helgeland" er en CD-plate gitt ut av Helgeland kammerkor, et regionalt kor for Helgeland. Platen inneholder folketoner fra de fleste kommunene på Helgeland – fra Rana i nord til Sømna i sør, fra Træna langt ute i havgapet til fjellene og grenseområdet rundt Røssvatn. "Folketoner fra Helgeland" er innspilt i Alstahaug kirke, en gammel steinkirke som er knyttet til Petter Dass og som har solide historiske røtter i helgelandsk kultur. Musikkarrangementene på platen er ved Øistein Sommerfeldt, Christopher Eva, Ivar Roger Hansen, Ole Rabliås, Ola Graff, Ståle Reinåmo og Arne Bech. Noen av folketonene på platen finnes i andre varianter fra Nord-Norge på to LP-plater gitt ut av Nordnorsk Visegruppe; "Rav og Rekling" (1977) og "Hei løsti" (1979). Innsamling av folkemusikk fra Helgeland. Folkemusikksamler Ole Tobias Olsen (1830-1924) Innsamling av folkemusikk fra Helgeland begynte med Ole Tobias Olsen (1830–1924), som brukte sommer og høst 1870 til å samle folketoner, eventyr og sagn, hovedsakelig fra Rana. Han er representert på "Folketoner fra Helgeland" med "5 folkeviser fra Rana". I 1915 og 1917 var folkemusikkforskeren Catharinus Elling (1858–1942) på reise i Rana-distriktet og skrev ned slåtter, viser og religiøse folketoner fra Rana og Hemnes. En av disse, "Sjung Amen" fra Mo, starter og avslutter "Folketoner fra Helgeland". Men generelt sett var innsamlingen av folkemusikk fra Helgeland sporadisk og noe preget av tilfeldigheter. Notekunnskapen kom sent til utkantstrøkene i Nord-Norge, og de geografiske forhold gjorde det heller ikke lettere å satse på en slik virksomhet. Et mer omfattende arbeid på dette feltet er blitt gjennomført i de senere årene av Ole Rabliås (f. 1927) og Sverre Mogård-Larsen (f. 1932), som har samlet og fått utgitt hundrevis av folketoner fra Helgeland som ellers ville ha gått tapt. Som ansatte ved Nesna Lærerhøgskole har de ført denne kulturarven videre til studenter og andre interesserte. Både Ole Rabliås og Sverre Mogård-Larsen spiller på "Folketoner fra Helgeland". Sporliste. Salmodikon og boge fra Dønna, Helgeland Anmeldelser. Brønnøysunds Avis, 10. desember 2005: "Koret har ikke bare sørga for god regional spredning i kilde-materialet. De har også tatt hensyn til de ulike dialektene og deres særpreg, og de tar mål av seg til å synge folketonene med en uttale så autentisk som mulig for sted og tid... Klangen fra kirkerommet i Alstahaug kirke gjør sitt til at dette er blitt svært hørverdig korsang... Fleire dyktige musikere medvirker, og er med på å gjøre dette til en lokalkulturell fulltreffer." Helgeland Arbeiderblad, 19. desember 2005: "En cd med folketoner må inneholde bånsuller, og «Sullan, Lullan lite ban» fra Varntresk nedtegnet av Ole Rabliås er en liten perle. Enkelt framført av koret, med en inderlighet som absolutt bør få barn til å sove også i 2005. Barneregler er et annet tema som må være med, og en artig versjon av «Tommeltott, slikkepott» fra Sømna er en godbit... Koret er ikke med på alle folketonene, og «Vals fra Åkervik», etter Erling Sjåvik fra Hattfjelldal, blir framført av Vegard By på orgelet i Alstahaug kirke. En fin og enkel vals som får en flott stemning gjennom denne tolkingen." Johan Martin Mjøen. Johan Martin Mjøen (født 17. august 1883 i Alta, død 25. mars 1966) var en norsk gårdbruker, forretningsmann og politiker (Venstre). Mjøen var, som sin far, småbruker. Videre var han fra 1913 til 1925 disponent ved AS Altenskifer. Fra 1910 til 1925 var han medlem av Alta herredsstyre, fra 1922 som kommunens ordfører. I 1924 ledet han også Finnmark fylkesting. I 1925 ble han innvalgt på Stortinget som tredje representant fra Finnmark, et verv han hadde i tre perioder (til 1933). De to første periodene satt han i skog- og vassdragskomiteen, den siste i vei- og jernbanekomiteen. Etter tida på Stortinget gikk han tilbake til skiferbransjen som statens oppsynsmann ved skiferbrudda i Alta. Mjøen hadde underoffiserseksamen og under den tyske invasjonen i 1940 var han sjef for et øvelseskompani på Altagård fram til kapitulasjonen 9. juni. Videre under krigen satt han flere perioder i fangeleir i Tromsø. Etter krigen var han midlertidig distriktsintendant for gjenreisinga i distrikt II, Alta. Jan Palouš. Jan Arnold Palouš (født 25. oktober 1888 i České Budějovice, død 25. september 1971 i Praha) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Chamonix. Palouš vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på tredje plass i ishockeyturneringen bak Canada og USA. Tsjekkoslovakia spilte tre kamper i turneringen, i første kampen tapte de mot Canada med 0-15 og i neste kamp tapte de med 0-16 til USA. I kampen om bronsemedaljene beseiret de Sverige med 1-0. Ishockeyturneringen i Antwerpen var også det første verdensmesterskapet i ishockey. Natasha Beaumont. Natasha Beaumont (født 21. juni 1974 i Kuala Lumpur, Malaysia) jobber nå som skuespiller. Hun vokste opp i Malaysia men flyttet til Sydney i Australia for å gå på skole. Hun hadde egentlig tenkt å begynne innenfor design, men begynte som skuespiller istedenfor. Hun har spilt i filmer som "Dark Love Story", "The Lost World" og "Farscape". For øyeblikket er hun med i filmen "My Spy Family" der hun spiller Taila, som er en tidligere russisk spion. Josef Šroubek. Josef Šroubek (født 2. desember 1891, død 29. august 1964 i Praha) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1924 i Chamonix, 1928 i St. Moritz. Šroubek vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på tredje plass i ishockeyturneringen bak Canada og USA. Tsjekkoslovakia spilte tre kamper i turneringen, i første kampen tapte de mot Canada med 0-15 og i neste kamp tapte de med 0-16 til USA. I kampen om bronsemedaljene beseiret de Sverige med 1-0. Ishockeyturneringen i Antwerpen var også det første verdensmesterskapet i ishockey. Josef Loos. Josef Loos (født 13. mars 1888 i Praha, død 15. februar 1955) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Loos vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det tsjekkoslovakiske laget som kom på tredje plass i ishockeyturneringen bak Canada og USA. Tsjekkoslovakia spilte tre kamper i turneringen, i første kampen tapte de mot Canada med 0-15 og i neste kamp tapte de med 0-16 til USA. I kampen om bronsemedaljene beseiret de Sverige med 1-0. Ishockeyturneringen i Antwerpen var også det første verdensmesterskapet i ishockey. Loos ble europamester under ishockey-EM 1914 i Berlin med Bøhmen. Oliver Ford Davies. Oliver Robert Ford Davies (født 12. august 1939) er en britisk skuespiller og forfatter. Av filmer har han blant annet spilt i "Johnny English", "Blow dry", "An Ideal Husband", "Titanic Town", " ", "Sense and Sensibility" og "Defence of the Realm". Han har også vært med i flere forskjellige TV-serier som "The Long Walk to Finchley", "Midsomer Murders", "Spooks", "Foyle's War", "MacGyver: Lost Treasure of Atlantis" og "Inspector Morse". Garhwali. Garhwali er et språk som snakkes i Garhwal i delstaten Uttarakhand i India. Garhwali tilhører den indoeuropeiske språkfamilien, og er i den indoariske undergruppa av den indoiranske greina. Norm MacDonald. Norm MacDonald (født 17. oktober 1963 i Quebec, Canada) er en kanadisk skuespiller og komiker. Han er mest kjent for sine kvikke kommentarer og bitende sarkasme i årene mens han jobbet for Saturday Night Live der han begynte i 1993, og sluttet i 1997. Syre-base-reaksjoner. En syre-base reaksjon er en reaksjon mellom syrer og baser. Det finnes flere ulike forklaringsmodeller og definisjoner for å beskrive reaksjonene og problemer knyttet til dem. Forskjellene er viktige fordi de gir mulighet for å studere syre-base reaksjonene ved hjelp av ulike metoder, som kan brukes i ulike miljøer der reaksjonene finner sted. Syrer og baser ble først vitenskapelig beskrevet av den franske kjemikeren Antoine Lavoisier rundt 1776. Teorien om syre-base-reaksjon ble først beskrevet i 1923 av Johannes Brønsted og på samme tid av Martin Lowry. IMDG-koden. IMDG-koden ("International Maritime Dangerous Goods Code") er en serie forskrifter om transport av farlig gods til sjøs som er utarbeidet av Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen(IMO). Oppdatering. Den internatsjoane IMDG-koden oppdateres og endres annethvert år, IMO har også samarbeid med andre transportslags internasjonale regelverk – ADR, RID og ICAO-TI for å forenkle for gods som transporteres med ulike transportslag. Regelverket tilpasses også etter FNs modellregelverk for transport av farlig gods som i sin tur utarbeides av FN-organet ECOSOC (Economic and Social Council) med mål å legge et internasjonalt grunnlag for transport av farlig gods. Innhold. IMDG-koden inneholder blant annet informasjon om hvordan farlig gods klassifiseres, pakkes, merking, etikettering, dokumentasjon, stuing og separasjon for sjøtransport av farlig gods skal utføres. Juan Artola. Juan Artola Letamendía (født 29. november 1895, død 1937) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bastin var med på det spanske fotballaget som kom på andre plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Patricio Arabolaza. Patricio Arabolaza Aramburu kjent som Patricio (født, 17. mars 1893 i Irún, død 12. mars 1935) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Patricio var med på det spanske fotballaget som kom på andre plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Tony Mendez. Tony Mendez (født 27. mars 1945 Havana, Cuba) er utdannet ballettdanser, men er best kjent som plakatgutt hos Late Show with David Letterman. Han har også et eget program som heter The Tony Mendez Show, som legges ut daglig på hjemmesiden til CBS. Han får også hjelp av Stephanie Birkitt til å lage programmet. Han har tidligere vært plakatgutt hos «The Dean Martin Show», «Rowan & Martin's Laugh-In», «The Andy Williams Show», Bob Hope Specials, «The Carol Burnett Show», «Let's Make a Deal», «The Lucy Show», «The Hollywood Palace», og NBCs Saturday Night Live, der han var i 9 år før han begynte hos Late Night with David Letterman. Han ble også med Letterman over til CBS og Late Show with David Letterman i 1993 Mariano Arrate. Mariano Arrate Esnaola (født 12. august 1892 i San Sebastián, død 24. desember 1963 i San Sebastián) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Arrate var med på det spanske fotballaget som kom på andre plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Arrate var Spanias flaggbærer under åpningsseremonien OL 1920 i Antwerpen José María Belauste. José María Belausteguigoitia Landaluce (født 3. september 1889 i Bilbao, død 4. september 1964) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Arrate var med på det spanske fotballaget som kom på andre plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Belauste spilte tre kamper i OL-turneringen og scoret et mål. Sabino Bilbao. Sabino Bilbao Libano kjent som Sabino (født 11. desember 1897, død 20. januar 1983) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Sabino var med på det spanske fotballaget som kom på andre plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Ramón Equiazábal. Ramón Equiazábal Berroa (født 14. april 1896 i Irún, død 1939) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Equiazábal var med på det som kom på andre plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Lakton. Laktoner er en gruppe av kjemiske stoffer som kan betegnes som sykliske estere. γ-laktoner (fem atomer i ringen) og δ-laktoner (seks atomer i ringen) er de mest stabile strukturene. Laktoner finnes naturlig i blant annet eiketrær, og er et av stoffene som er med å gi smak på whisky. Ramón Gil. Ramón «Moncho» Gil Sequeiros (født 16. august 1897 i Vigo, død 18. januar 1965) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Gil var med på det spanske fotballaget som kom på andre plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Domingo Gómez-Acedo. Domingo Gómez-Acedo Villanueva kjent som Acedo (født 6. juni 1898 i Bilbao, død 1980) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Acedo var med på det spanske fotballaget som kom på andre plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Silverio Izaguirre. Silverio Izaguirre Sorzabalbere kjent som Silverio (født 26. april 1898 i San Sebastián, død 19. november 1935) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Silverio var med på det spanske fotballaget som kom på andre plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Danvik skole. Danvik skole er en barneskole på Danvik i Drammen. Bygningen stammer fra 1907 og fikk sin endelige form i 1922. For å avlaste skolen ble Gulskogen skole åpnet i 2001. Bygningen er oppført i mur og har i 2007 og 2008 blitt totalrenovret for 135 millioner kroner. I denne perioden har de 410 elevene blitt fraktet med buss til det tidligere høyskolesenteret på Bragernes. Danvik Skolekorps. 20. oktober 1958 startet Danvik Skolekorps opp, med fabrikksjef Olaf Johansen som primus motor. 17. mai 1959 deltok korpset for første gang i marsj, og dagen ble ellers feiret med overrekkelse av banner med mottoet: «La tonene klinge til hverdag og fest». Dirigenter de første årene var Olaf Johansen, John Næperud og Ludvig Kristensen. Nåværende dirigent er Katja Kammler, som tok over for Johan Remmen, som igjen tok over for Gustav Jørgensen. Fosendialekt. Fosendialekt eller "fosning" er den undergruppa av uttrøndske dialekter som blir snakka i det meste av landskapet Fosen. Karakteristiske drag ved fosendialekten inkluderer tiljamning ("ei vækka", "ein næva"), a-endelse i bunden form av svake hunkjønnsord ("bøtta", "høtta"); tjukk l av historisk "l" og "rð"; mye apokope i ord med lang rotstavelse; og, særlig i yngre mål, mer eller mindre fullt tap av dativ. Fremste Skorkja. Fremste Skorkja (1302 moh) er en fjelltopp som ligger sør for bygden Vaksvika i Ørskog kommune. På fjellryggen Sandegga, en halv kilometer sørøst for toppen, ligger det en høyere topp (1364 moh) som grenser mot Stordal. Rafael Moreno. Rafael Moreno Aranzadi kjent som Pichichi (den lille anda) (født 23. mai 1892 i Bilbao, død 1. mars 1922) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Pichichi deltok på det spanske fotballaget som tok sølv i den olympiske fotballturneringen under OL i 1920. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. og møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. som hadde tapt semifinalen mot Belgia fikk en ny mulighet til å spille om sølvmedaljene. Motstander ville bli en av de tapende kvartfinalistene (, eller) da den andre tapende semifinalisten () hadde reist hjem. Spania vant 2-1 mot Sverige og 2-0 mot Italia (som hadde slått Norge med 2-1), for dertter å vinne sølvfinalen mot Nederland med 3-1. Gruppe C. a> var en av de mest populære bilmodellene i Gruppe C. Gruppe C var en motorsportklasse som ble introdusert av det internasjonale bilsportforbundet FIA i 1982 sammen med Gruppe A (for standardbiler) og Gruppe B (for Gran Turismo-biler). Klassen skulle erstatte både Gruppe 5 (lukkede sportsbil-prototyper som Porsche 935) og Gruppe 6 (åpne sportsbil-prototyper som Porsche 936). Gruppe C var en del av FIAs "World Sportscar Championship" frem til klassen ble nedlagt i 1993. Fryken. Fryken er tre sjøer i Värmland i Sverige; Nedre Fryken, Mellanfryken og Övre Fryken. Sjøene er adskilte av to sund, Nilsbysundet mellom Nedre Fryken og Mellanfryken, og sundet ved tettstedet Sunne mellom Mellanfryken og Övre Fryken. Sjøene ligger i Kils, Sunne og Torsby kommuner i Fryksdalen i Värmland. Norsälven renner fra Nedre Fryken til Vänern. MS «Alta». MS «Alta» var et kombinert laste- og passasjerskip (kystruteskip) som ble overlevert Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap (FFR), Hammerfest i 1950. Skipet var byggnummer 64 ved Trosvik mekaniske verksted i Brevik. MS «Alta» gikk i ruten Mosjøen – Hammerfest, men var flere ganger utleid som avløserskip i hurtigruten. I 1967 ble MS «Alta» solgt til Fiji, og i 1968 grunnstøtte skipet og sank. Historie. I 1946 kontraherte Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap to skip fra Trosvik mekaniske verksted i Brevik. Det første var MS «Sørøy» som ble overlevert 1. september 1949. Søsterskipet MS «Alta» ble levert i juli 1950. Skipene skulle gå i rutetrafikk mellom Hammerfest og Mosjøen, som på det tidspunktet var Nordlandsbanens nordligste stasjon. I tillegg skulle skipene brukes i ruter mellom Hammerfest og øst-Finnmark. Hurtigruterederiene hadde i 1949 akutt skipsmangel, siden nybyggingen av hurtigruteskip tok lengre tid enn planlagt. De fleste skipene i hurtigrutetrafikk var nedslitte etter krigsårene, og ny klassifisering for å beholde passasjersertifikatene ville bli kostbart, særlig med tanke på den korte tiden som gjensto før utskiftning. De nye skipene Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap hadde under bygging, var et bedre alternativ. Allerede i oktober 1950 – 3 måneder etter overleveringen – ble MS «Alta» utleid til Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i Trondheim som erstatning for rederiets hurtigruteskip DS «Kong Harald». I februar 1952 ble MS «Alta» returnert til Finnmark Fylkesrederi, og ble satt inn igjen i ruten Hammerfest – Mosjøen. I sommermånedene 1952 gikk skipet i ruten Hammerfest – Nordkapp – Honningsvåg. I oktober 1953 leide Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) MS «Alta» som erstatning for hurtigruteskipet DS «Nordstjernen» som var på verksted. I 1954 var leieavtalen over, og MS «Alta» returnerte til ruten Hammerfest – Mosjøen, og i lokalrute til Hamnbukt i Porsanger. I 1958 ble skipet leid av Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) på Stokmarknes som erstatning mens hurtigruteskipet DS «Lofoten» var på verksted. I 1962 var byggingen av Nordlandsbanen fram til Bodø fullført, og MS «Alta»s rute mellom Hammerfest og Mosjøen ble endret til Hammerfest – Bodø. Etterkrigstidens gjenoppbygging av Nord-Norge var nå kommet langt, og nye veier og flyplasser gjorde at Finnmarks Fylkesrederi mistet statssubsidiene til kystrutene. Uten statsstøtte var det ikke økonomisk grunnlag for å holde MS «Alta» i trafikk, og i 1967 ble skipet solgt til rederiet "Maritime Co-operative Shipping Ass" i Suva, Fiji for 800 000 kroner. Etter ombygging og installering av klimaanlegg ved Kaarbøs mekaniske verksted i Harstad, ble hun omdøpt «Tui Lau» og satt inn i trafikk mellom Fiji-øyene. 25. oktober 1968 grunnstøtte «Tui Lau» på et rev 120 nautiske mil sørvest av Suva og sank. Skipet. MS «Alta» var bygd som et kombinert laste- og passasjerskip for kysttrafikk. Skipets tonnasje var 685 bruttoregistertonn, 349 nettoregistertonn, og lasteevnen var 588 dødvekttonn. Hovedmaskinen var en femsylindret Atlas Polar dieselmotor med oppgitt ytelse 690 bhk ved 260 o/min. Propellen hadde vribare blad, og maskinen ble fjernstyrt fra broen. MS «Alta» var sertifisert for 175 passasjerer, og hadde 58 køyeplasser. 1. plass (1. klasse) var plassert midtskips og hadde 30 køyeplasser, mens 2. plass lå akter og hadde 28 køyeplasser. Fulka. Fulka (urdu: پھلکا; hindi: फ़ुल्का "fulkā") er en type indisk brød – roti – som er mykere enn vanlig chapati og hever seg mer. Man bruker saup istedenfor vann når man knar deigen, for å gjøre den mer tøyelig. Fulka blir også stekt på en annen måte, ved at man presser et fukta håndkle mot oversida mens brødet steker. Dette er en vanskelig kunst, og det er få som får det til. Luis Otero. Luis Otero Sánchez-Encinas (født 22. oktober 1893 i Pontevedra, død 20. januar 1955) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Otero var med på det spanske fotballaget som kom på andre plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Francisco Pagazaurtundúa. Francisco «Pagaza» Pagazaurtundúa González-Murrieta (født 30. oktober 1895 i Santurtzi, død 18. november 1958) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Pagazaurtundúa var med på det spanske fotballaget som kom på andre plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Josep Samitier. Josep Samitier Vilalta kjent som José Samitier (født 2. februar 1902 i Barcelona, død 5. mai 1972 i Barcelona) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Samitier var med på det spanske fotballaget som kom på andre plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Samitier spilte 21 landskamper for Spania og scoret to mål. Riacekrigerne. Krigerne i deres nåværende utstilling. Opprinnelig hadde de også skjold og spyd. Riacekrigerne ("Bronzi di Riace", italiensk for "Riace-bronsene") er berømte greske bronsestatuer i legemsstørrelse av to nakne krigere med skjegg, støpt en gang rundt 460-430 f.Kr. og blir i dag huset ved Museo Nazionale della Magna Grecia ("Det nasjonale museum i Magna Grecia") i Reggio Calabria i Italia. Riacekrigerne blir henholdsvis skilt ved betegnelsene «A» og «B» og hvor Riacekriger A er antatt å være en avbildning av en noe yngre mann enn den av Riace-kriger B. Statuene ble funnet av Stefano Mariottini, en romersk kjemiker på en utflukt med froskemannsdykking utenfor Monasterace den 16. august 1972. Statuenes plassering har kanskje sin grunn fra et skipsforlis utenfor kysten av Riace i nærheten av Reggio Calabria. Statuene er viktige bidrag til de overlevende og bevarte eksemplene av gresk bronseskulptur da de fleste er blitt videreført til ettertiden via romerske marmorkopier. Statuenes øyne er innlagt med bein og glass mens tennene er i sølv, og leppene og brystvortene i kobber. Opprinnelige holdt de hvert sitt spyd og skjold. I tillegg kan Kriger B ha hatt en hjelm trykket opp på hodet og det er antatt at Kriger A kanskje bar en krans på hodet. Bronsestatuene tilhører en overgangsperiode fra arkaisk gresk skulptur til tidlig klassisk stil, noe som kan beskues i deres idealiserte geometri og urealistiske anatomi under en distrahere og forlokkende «realistisk» overflate. Det er ikke funnet noe direkte vitnesbyrd i antikk litteratur som kan identifisere atletene eller heltene, og det synes sannsynlig at de opprinnelig dannet en del av votivgruppe i en større helligdom. Det er antatt at de kan representere Tydeus og Amfiaraos, to krigere fra "De syv mot Theben", en monumentalgruppe i polis (by) på Argos, bemerket av Pausanias, eller de var athenske krigere fra Delfi, en del av monumentet for slaget ved Marathon, eller de er fra Olympia. Alle tre var framstående greske steder for dedikerte skulpturer av høyeste kvalitet, og alle var utsatte for plyndringer etter den romerske okkupasjonen. Det kan tenkes at statuene ble fraktet til Roma som tyvegods da en storm veltet skipet, men det finnes ikke noe bevis av et skipsvrak. Disse bronsestatuene er fra tidlig klassisk tid, gjort en gang rundt 445 f.Kr. De er fine eksempler på "contrapposto", en posisjon hvor vekten støttes på bakre fot og betraktes som mer realistisk enn den tidligere frontale arkaiske positur. Muskulaturen er klar, ikke markert og virker mykt nok til være synlig og fortsatt realistisk. Det vendte hodet ikke bare representerer en bevegelse, men gir også liv. Den asymmetriske formgivingen i armene og beina øker også det realistiske inntrykket. Det er ikke mulig å stedfest en lokal opprinnelse. Det ble gjort en videre undersøkelse av et felles italiensk-amerikansk lag i 2004 som identifiserte fundamentet til et jonisk tempel på denne kysten. Undersøkelser av sjøen med robotfarttøyer langs kysten fra Locri til Soverato ga en detaljert beskrivelse av kysten, men uten nye funn. Sensasjonelle funn av dette slaget har ført til at man har forsøkt å knytte statuene til kjente skulptører og de fleste berømte navn fra klassisk tid har blitt foreslått, nevner forskeren Brunilde Sismondo Ridgeway, som finner det oppmuntrende at i det minste noen forskere er villig til å overveie skulptører som ikke kommer fra Attika, faktisk også verksteder fra de greske kolonier som en mulighet. Mens det er sikkert at statuene er originale verker av meget høy kvalitet har det også blitt argumentert at deres "torso" har blitt skapt fra en enkelt modell som deretter har blitt endret og modifisert i voks før bronsestøpingen, og at de således må bli betraktet som typer. Riacekrigerne var ferdigstilt fra konservasjon i 1981 og deres utstilling Firenze og Roma var den kulturell hendelsen av året i Italia som førte til tallrike magasinomslag. De blir oppbevart i "Museo Nazionale della Magna Grecia" i Reggio Calabria. De har også blitt feiret på italienske frimerker. Agustín Sancho. Agustín Sancho Agustina (født 18. juli 1896 i Benlloch, død 25. august 1960) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Sancho var med på det spanske fotballaget som kom på andre plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Félix Sesúmaga. Félix Sesúmaga Ugarte (født 12. oktober 1898, død 23. august 1925) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Sesúmaga var med på det spanske fotballaget som kom på andre plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Sesúmaga spilte åtte landskamper for Spania i perioden 1920 til 1923 og scoret fire mål. Pedro Vallana. Pedro Vallana Jeanguenat (født 29. november 1897 i Algorta, død juni 1980) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Vallana var med på det spanske fotballaget som kom på andre plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Intercontinental Cup. Intercontinental Cup, også kalt "Fotball-VM for klubblag" og "Toyota Cup", var en fotballturnering i årene 1960 til 2004 mellom vinneren av Europacupen og vinneren av den søramerikanske tilsvarigheten Copa Libertadores. Vinneren ble ansett som verdensmester i fotball for klubblag. Denne turneringen er nå erstattet av FIFA Club World Championship. Regler. Fra starten i 1960 til og med 1979 ble det spilt to finalekamper, hjemme og borte. Fra og med 1980 til den siste finalen i 2004 ble det spilt en finalekamp på nøytral bane i Japan. Mellom 1960 og til og med finalen i 1968 ble vinneren avgjort ved poeng, det vil si at dersom det ble to uavgjorte kamper, måtte man spille omkamp da begge lag fikk to poeng. Først ved finalene i 1969 tok man i bruk bortemålsregelen, som innebærer at laget som scorer flest mål på bortebane vinner sammenlagt. Dersom det fortsatt var uavgjort ble det spilt ekstraomganger. Kunne man fremdeles ikke få en vinner, ble det avviklet en straffesparkkonkurranse for å kåre den endelige vinneren. Joaquín Vázquez. Joaquín Vázquez Fernández (født 9. november 1897 i Badajoz, død 21. oktober 1965) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Vázquez var med på det spanske fotballaget som kom på andre plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Jim Ward. Jim Ward (født 1941 i Western Oklahoma) var en amerikansk kroppspiercer. Han regnes som sentral innen piercingens utvikling. Biografi. Han flyttet som elleveåring til Colorado. I 1967 var han en smykkemaker med egen butikk i New York. Han meldte seg inn i «New York Motorbike Club», en homofil BDSM gruppe, hvor han eksperimenterte med kroppspiercing. Han flyttet så til Colorado hvor han meldte seg inn i «Rocky Mountaineer Motorcycle Club» og fortsatte sin eksperimentering av kroppspiercing, nå spesielt intime piercinger. I 1973 flyttet Ward til West Hollywood (et homofilt strøk i Los Angeles). Der møtte han Doug Malloy og Fakir Musafar, som sammen utviklet de grunnleggende metodene for moderne piercing. I 1975 brukte Ward hjemmet sitt som piercing-studio, og ble anerkjent i det homofile miljøet. I 1977 startet Ward piercing magazinet "Piercing Fans International Quarterly" også kaldt PFIQ. 17. november 1978 åpnet Ward sitt piercing-studio butikk i West Hollywood. Etableringen regnes som den første av sin type , som start på kroppspiercing industrien, i USA. Tiff Needell. Timothy Richard «Tiff» Needell, født 29. oktober 1951 i Havant, England, er en britisk racerfører og TV-programleder. Han har tidligere vært kjent som programleder for BBC-programmet Top Gear, og arbeider nå for Fives program "Fifth Gear". Racingkarriere. Needell kjørte et par løp i Formel 1 for teamet Ensign Racing i 1980, men kvalifiserte seg kun i sitt debutløp i Belgia, hvor han måtte bryte på grunn av motorfeil. Ricardo Zamora. Ricard Zamora i Martínez eller Ricardo Zamora (født 21. januar 1901 i Barcelona, død 15. september 1978 i Barcelona) var en spansk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Zamora var målvakt på som kom på andre plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten på første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. som hadde tapt kvartfinalen til fikk en ny mulighet å spille om sølvmedaljene etter at ble diskvalifisert og som tapte semifinalen mot Nederland hadde reist hjem. Spania vant over med 2-1 og over med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte i en kamp om sølvmedaljene. Spania vant sølvfinalen over Nederland med 3-1 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Zamora spilte 46 landskamper for Spania og var med på laget under VM i fotball 1934 i Montevideo. Han var også trener for det spanske landslaget i to kamper i 1951 og 1952. Art Ross Memorial Trophy. Art Ross Trophy er et trofé som tildeles den NHL-spilleren som leder poengligaen i slutten av sesongen. Det ble presentert til NHL av den tidligere spiller, general manager og hovedtreneren Art Ross. Prisen har blitt delt ut 59 ganger til 22 forskjellige spillere siden den ble delt ut for første gang i 1947-48 sesongen. Den siste som fikk utdelt dette trofeet var Alexander Ovechkin, som klarte 112 poeng i 2007–08 sesongen. Historie. Art Ross Trophy ble presentert til National Hockey League i 1947 av Arthur Howie "Art" Ross, tidligere general manager og hovedtrener for Boston Bruins og medlem av Hockey Hall of Fame som spiller. "Elmer Lach" var en første vinneren av Art Ross Trophy, som ble utdelt på slutten av 1947–48 NHL sesongen. Wayne Gretzky vant Art Ross Trophy 10 ganger under hans tjue år lange kaeriere. Gordie Howe og Mario Lemieux vant den seks ganger hver. Den ikke-canadiske spilleren med flest seiere er tsjekkeren Jaromir Jagr. Gretzky er den eneste spilleren som har vunnet trofeet for mer en en klubb og Joe Thornton er den eneste som har vunnet en sesong der han har spilt for to forskjellige klubber. Spillere som har spilt for Pittsburgh Penguins har vunnet trofeet 12 ganger, spillere fra Montreal Canadiens har vunnet den 9 ganger og spillere fra Chicago Blackhawks har vunnet den 8 ganger. Gjennom to tiår, fra 1980 til 2001, var det bare tre spillere som vant utmerkelsen. Spillerne var Wayne Gretzky, Mario Lemieux, og Jaromir Jagr. Denne følgen ble avsluttet da Jarome Iginla vant trofeet i 2002. I 2007 vant 19-åringen Sidney Crosby Art Ross Trophy og ble den yngste spilleren til å vinne trofeet og den yngste til å vinne poengligaen i noen form for amerikansk profesjonell sport. Den eneste forsvareren som har vunnet utmerkelsen er Bobby Orr som vant den to ganger, i 1969–70 sesongen og 1974–75 sesongen. Alexander Ovechkin ble den første russiske spilleren som vant Art Ross Trophy da han vant den i 2008. Vinnere. a>, vinner av 10 'Art Ross Trophy". a>, vinner av 6 Art Ross Trophy. a>, en seier i Art Ross a>, en seier i Art Ross. Krill Seaproducts. Krill Seaproducts AS (Krillsea) er et norsk selskap ble etablert i år 2006 med det formål å utvikle et bærekraftig og effektivt krillfiskeri i Antarktis. Dette gjøres ved hjelp av viderutvikling og tilpasning av eksisterende teknologier, samt innovasjon der effektive løsninger ikke er kommersielt tilgjengelige. Selskapet ble tildelt en av fire norske konsesjoner for krillfiskeri i CCAMLR området i Antarktis i mai 2007 av Fiskeridirektoratet. Selskapet fikk levert skipet MV "Vlieborg" i juli 2007. Skipet ble bygget i Nederland i 1999 som et kombinert tørrbulk og konteinerskip. Skipet ble ombygget under ledelse av Fiskerstrand Verft og ferdigstilles i desember 2009 og fremstår da som et moderne fiske og fabrikkskip med navnet FT «Thorshøvdi». Gründerne bak selskapet er Even Toreson Remøy og Gunnar Allan Jensen. Arne Blystad med familie er gjennom selskapet Spencer Energy AS den største investoren i selskapet. Arie Bieshaar. Adrianus «Arie» Gerardus Bieshaar (født 15. mars 1899 i Amsterdam, død 21. januar 1965 i Haarlem) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bieshaar var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredje plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Rein Alexander. Rein Alexander Hauge Korshamn (født 28. november 1971 i Bergen) er en sanger og artist. Musikalsk oppvekst. Rein Alexander vokste opp i en musikalsk familie, hovedsakelig med sin mor og bror, i Oslo. Hans mor og far trakterer flere instrumenter, og hans bror er også en habil sanger. Hans far arbeidet bl.a som lærer ved Elverum Folkehøgskole, politisk journalist i Oslo, og senere som kultursjef i Stryn Kommune. Allerede i ung alder begynte Rein Alexander å synge, og han var i en rekke år med i NRKs guttekor, Sølvguttene. Som elleveåring fikk han en rolle i Den Norske Operas oppsetning av Tryllefløyten. Han har vunnet flere internasjonale konkurranser og stipender, og han har sunget i flere sceneoppsetninger i Norge, Island og London. I 2003 vant han Kjempesjansen på NRK. Våren 2009 flyttet Rein Alexander tilbake til Oslo etter å ha bodd flere år på Sunnmøre, der han ætter fra, og en gård i Hagfors i Värmland i Sverige. Utdannelse. Rein Alexander har gått på musikklinjer ved videregående skoler i Oslo og i New York, Toneheim folkehøgskole, ved Barrat Dues Musikkinstitutt i Oslo og Søngskolinn i Reykjavik på Island. I tyveårs alder ble det først konstatert at han hadde dysleksi.Fra 1996 til 2000 gikk han på The Royal Academy of Music i London. Han tok så arbeid som fisker i Barentshavet, flyttet til Italia, og kom siden hjem og jobbet som sikkerhetsassistent i en ledende hotellkjede i flere år. Etter det hadde han planer om å reise til Tyskland som operasanger, men etter han fikk hovedrollen i Les Misérables satt opp av Bømlo Musikallaug, ble planene forandret og han bestemte seg for å bli artist. Musikaler. I 2003 og 2004 hadde Rein Alexander hovedrollen som Jean Valjean i Les Misérables på Moster Amfi, og i 2006 var han Anatoly i musikalen Chess på Moster. Fra 2006 fremførte han enmannsmusikalen Terje Vigen rundt om i Norge. Han har også opptrådt som Anton Fugger i musikalen Which Witch. Album. Rein Alexander har utgitt fem album og solgt mer enn 100 000 CD-er. Utvalget av sanger er tilpasset stemmen hans, blant annet filmmusikk fra fem filmklassikere; "Romeo og Julie", "Gudfaren", "Cinema Paradiso", "A Pure Formality" og "The Mission". Nasjonalromantikken står han nær, og Rein tolker både Griegs «Jeg elsker deg» og Evert Taubes «Så skimrande var aldrig havet». På albumet "Terje Vigen" fremfører han hele diktet med musikk av Kjell-Ole Haune. Stykket har blitt satt opp og fremført over hele landet. Det siste albumet "Song For You" er et romantisk album med en samling coverlåter. Rein skriver også egne sanger. Julekonserter. Rein Alexander opptrer i offisielle og private sammenhenger, samarbeider med korps, kor og orkestre, og har turnert landet rundt hvert år siden 2004 med sine julekonserter i kirker og kulturhus. I 2008 og 2009 dro han på juleturne sammen med Elisabeth Andreassen, og han deltok også på årets Julegalla med en rekke profilerte artister som Kurt Nilsen, Wenche Myhre, Espen Lind, Raske menn m.fl. I 2010 har han med seg sølvguttene Martin Enger Holm(14) og lillebroren Henrik Enger holm(12). I 2011 turnerte han i tospann med tenoren Mads Belden. Annet. I 2009 deltok han i Zebra Grand Prix på TV 2 Zebra, hvor han sammen med lagkamerat Anette Bøe kom på 2. plass. I 2011 deltar han i Camp Senkveld på TV 2, hvor han er lagkamerat på Team Harald med: Henriette Bruusgaard, Vinni og Line Verndal og lagkaptein Harald Rønneberg. Thanjavur (distrikt). Thanjavur (tamilsk: தஞ்சாவூர் மாவட்டம்) er et distrikt i den indiske delstaten Tamil Nadu. Distriktets hovedstad er Thanjavur. Demografi. Ved folketellingen i 2011 var det innbyggere i distriktet, mot i 2001. Den urbane befolkningen utgjør av befolkningen. Barn i alderen 0 til 6 år utgjorde i 2011 mot i 2001. Antallet jenter i den alderen per tusen gutter er 957 i 2011 mot 959 i 2001. Taluker. I Tamil Nadu er taluk det tredje administrative nivået, under staten og distriktene. Thanjavur distrikt har 8 taluker. NHL Entry Draft 1995. NHL Entry Draft 1995 ble holdt i Edmonton Colosseum i Edmonton, Alberta. Runde 4. 79. Alyn McCauley, C, NJ 80. Dave Duerden, LW, FLA 81. Tomi Kallio, LW, COL 83. Mike Minard, G, EDM 84. Justin Kurtz, D, WIN 85. Ian MacNeil, C, HAR 86. Jonathan Delisle, RW, MON 87. Sami Kapanen, LW, HAR 88. Daniel Tjarnqvist, D, FLA 90. Vesa Toskala, G, SJS 91. Marc Savard, C, NYR 93. Sebastien Charpentier, G, WAS 94. Matt Davidson, RW, BUF 99. Cameron Mann, RW, BOS 100. Radovan Somik, LW, PHI 101. Michal Handzus, C, STL Runde 5. 105. Benoit Gratton, C, WAS 106. Vladimir Orszagh, RW, NYI 107. Igor Nikulin, RW, ANA 110. Alexei Vasiliev, D, NYR 113. Hugh Hamilton, D, HAR 116. Miikka Kiprusoff, G, SJS 117. Dale Purinton, D, NYR 118. Jason Morgan, C, LA 122. Chris Mason, G, NJ 123. Daniel Bienvenue, LW, BUF 125. Chad Wilchynski, D, DET 126. Dave Arsenault, G, DET 128. Jan Hrdina, C, PIT 129. Brent Johnson, G, COL 130. Michal Bros, F, SJS Runde 6. 132. Dmitri Tertyshny, D, PHI 133. Peter Leboutillier, RW, ANA 136. Sylvain Daigle, G, WIN 138. Boyd Olson, C, MON 144. Brent Sopel, D, VAN 145. Yannick Tremblay, D, TOR 146. Marc Magliarditi, G, CHI 149. Marty Wilford, D, CHI 150. Clarke Wilm, C, CAL 151. Evgeny Shaldybin, D, BOS 152. Martin Spanhel, LW, PHI 153. Denis Hamel, LW, STL Runde 7. 160. Cory Murphy, D, TB 162. Paul Traynor, D, WIN 164. Stephane Robidas, D, MON 165. Byron Ritchie, C, HAR 166. Peter Worrell, LW, FLA 177. P. J. Axelsson, LW, BOS 179. Jean-Luc Grand-Pierre, D, STL 181. Dan Smith, D, COL Runde 8. 184. Ray Schultz, D, OTT 185. Alex Trudeau, G, ANA 188. Jaroslav Obust, RW, WIN 192. Filip Kuba, D, FLA 194. Ryan Kraft, C, SJS 201. Casey Hankinson, RW, CHI 205. Derek Bekar, RW, STL Runde 9. 209. Libor Zabransky, D, STL 212. Zac Bierk, G, TB 216. Eric Houde, C, MON 217. Mike Rucinski, D, HAR 223. Daniil Markov, D, TOR 224. Rob Skrlac, W, BUF 230. Jeff Lank, D, PHI 231. Jon Crawford, C, WPG Eli Kari Gjengedal. Eli Kari Gjengedal (født 24. mars 1971) er en norsk forfatter fra Leikanger i Sogn og Fjordane, men kanskje mest kjent som værdame i Storm Weather Center og på TV 2. I tillegg har hun hatt mindre oppdrag som programleder på kanalen. Eli Kari Gjengedal er utdannet som akva-ingeniør og har i tiden før jobben i fjernsyn arbeidet som servitør, bartender og hovmester. I 1999 tok hun bartenderprøven og har flere ganger deltatt i NM i cocktail-miksing. Denne kunnskapen benyttet hun i sin første bok, "Cocktail – 44 vegar til fin bris" fra 2005 på Skald forlag, med oppskrifter på drinker og sagn fra utelivsbransjen. I 2007 utga Gjengedal den nynorske barneboken "Karl Oscar i hardt vêr", illustrert av Ingunn Elida Wiken, om katten Karl Oscar som bruker et år på å finne hjem igjen, i allslags vær, etter å ha kommet bort fra familien på sommerferie. Samtidig forklarer hun de ulike værfenomener som Karl Oscar opplever på en enkel måte, for å gjøre det mulig å forstå for barn. Hennes bestefar, Knut Gjengedal (1900–1973), var også forfatter og barnebokforfatter som skrev på nynorsk. Begge foreldrene til Eli Kari Gjengedal kommer fra Gjengedal i Hyen. Hun har en søster og en bror. Hun er også kjent for å ha sunget en hel værmelding som et reklamestunt på TV 2 i 2009. Klippet fikk over 270 000 seere på nettsiden. Arthur G. Robertson. Arthur G. Robertson (født 1879, død ukjent) var en britisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker, 1900 i Paris. Robertson ble olympisk mester i vannpolo under OL 1900 i Paris. Han spilte på det britiske laget med spillere fra "Osborne Swimming Club" som vant vannpoloturneringen foran Belgia. EM i friidrett 1990 – 100 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter damer ved EM i friidrett 1990 i Split, Jugoslavia der finalen ble avholdt 28. august. Norge var ikke representerte i øvelsen. __TOC__ Peter Kemp. Peter Kemp (født 1878) var en britisk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker, 1900 i Paris. Kemp ble olympisk mester i vannpolo under OL 1900 i Paris. Han spilte på det britiske laget med spillere fra "Osborne Swimming Club" som vant vannpoloturneringen foran Belgia. Han kom på tredje plass i svømming, 200 meter hinder bak australske Frederick Lane og Otto Wahle fra Østerrike. Herakleopolis Magna. Herakleopolis Magna er det greske navnet på hovedstaden i tyvende "nome" (administrative divisjon) i oldtidens Egypt. Det ble kalt for "Henen-nesut", "Nen-nesu", eller "Hwt-nen-nesu' på antikkens egyptisk, og i meningen «huset til det kongelig barn». Senere ble det kalt for "Hnas" på koptisk, og "Ahnas" i middelalderens arabiske skrifter. I dag er stedet kjent som "Ihnasiya Umm al-Kimam" og "Ihnasiyyah al-Madinah". Det greske navnet peker på områdets viktigste gud, værguden Herishaf som grekerne sammenlignet med deres egen gud Herakles. Stedet var hovedstaden i Nedre Egypt under 9. og 10. dynasti som styrte under første mellomepoke i Egypt. Etter at Egypt igjen ble forent mistet Henen-nesut sin betydning og er i dag ruiner med en viss interesse for turister. Legenden vil ha det til at det var en omfattende labyrint ved Herakleopolis, men ingen spor har hittil kunne gi noe grunnlag til myten. Lygosoma. "Lygosoma" er en slekt med tynne og langstrakte skinker. De er utbredt i Afrika sør for Sahara, og i Asia fra India, Pakistan og Sri Lanka til Indonesia, Filippinene og Sør-Kina. Duméril & Duméril, Boulenger og andre herpetologer i siste halvdel av 1800- og første halvdel av 1900-tallet brukte "Lygosoma" som et oppsamlingstaxon. Nesten alle nyoppdagede skinkarter ble plassert her, og slekten omfattet etter hvert flere hundre arter. Disse artene var ikke nødvendigvis spesielt nært beslektet, og i nyere tid er de fleste flyttet til andre slekter. Dette gjelder blant annet alle arter fra Australia, New Zealand og Ny-Caledonia. MF «Frøyaferja». M/F «Frøyaferja» er en bilferge bygget i 1976 for Lofoten Trafikklag som M/F «Lofotferje VII». Den har gått i fergesambandet Dyrøy–Lomsøya siden det ble åpnet i 2006. Fra 1983 til 2004 hadde fergen navnet M/F «Leka II». Kilder. Frøyaferja Barbro Fagerbakk. Barbro Fagerbakk (født 7. september 1983 i Narvik) er en norsk programleder og tidligere reality-tv-deltaker. Fagerbakk var en av deltakerne i reality-serien Farmen i 2004. Der deltok hun blant annet sammen med sin far, Eskil. Hun trakk seg fra konkurransen på grunn av en brannskade. Etter Farmen har hun jobbet med flere TV-konsepter, blant annet "Kjendisjakten", som var et norsk underholdningsprogram som gikk på TV2 fra 2004 til høsten 2005, hvor hun var programleder sammen med Pia Haraldsen. I 2006 jobbet hun sammen med Øyvind Fjellheim i fotballprogrammet "Avspark lørdag". Hun ble i 2007 gift med kreftforsker Hans Petter Eikesdal. Hun bosatte seg like etter i Boston, USA der hennes ektemann er ansatt som kreftforsker ved Harvard. Selv begynte hun å studere statsvitenskap. EM i friidrett 1994 – 100 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter damer ved EM i friidrett 1994 i Helsingfors, Finland der finalen ble avholdt 8. august. Norge var ikke representerte i øvelsen. __TOC__ Jonas Dahl. Jonas Anton Dahl (født 14. august 1849 i Stavanger, død 5. mai 1919 i Oslo) var en norsk prest, forfatter og salmedikter. Biografi. Jonas Dahls foreldre var kjøpmann Johan Henrik Dahl og Lovise Christine Henriette, f. Gedde. Han var barndomsvenn og klassekamerat med Alexander L. Kielland. I 1865 flyttet han til Kristiania sammen med foreldrene og begynte å studere teologi. I 1872 ble han cand.theol. og året etter, 4. juli 1873, giftet han seg med Julie Marie Fasmer. Hun var fra Alvøen og var to år eldre enn ham. Det første kallet fikk Jonas Dahl i Vår Frue kirke i Trondheim, hvor han var fra 1873 til 1876. Her ble sønnen Alf Fasmer Dahl født i 1874. De neste fire årene var han sjømannsprest i Nederland, men i 1880 ble han kallskapellan på Kongsberg. I 1885 kom han tilbake til Stavanger og ble residerende kapellan i St. Petri kirke, en stilling han hadde til han i 1898 kom til Stavanger domkirke. Fra 1907 til han døde i 1919 var han sokneprest i Ullern kirke (Oslo), en kirke som var ganske ny da han kom dit og som har plass til 800 personer. Salmedikter. Noen andre av hans sangtekster er Han ga ut to salmesamlinger. "Orgeltoner" kom ut i 1901, og "Bidrag til et Norsk Salmeverk" kom i 1910 og var ment å være et tillegg som kunne brukes i kirken ved siden av Landstads salmebok. På denne tiden var han sokneprest i Ullern, og boken ble brukt der i en årrekke. Knut Hamsun mente at Jonas Dahl burde stå for revisjonen av Landstads salmebok, men den oppgaven fikk i stedet Gustav Jensen. Maria Barbara Bach. Maria Barbara Bach (født 20. oktober 1684 i Gehren, gravlagt 7. juli 1720 i Köthen) var datter av Johann Michael Bach, og Johann Sebastian Bachs tremenning og første hustru. 17. oktober 1707 giftet Johann Sebastian og Maria Barbara Bach seg i Dornheim ved Arnstadt. Lite er kjent om livet hennes, men hun var sopransangerinne, og skal ha levd i et harmonisk samliv med Johann Sebastian. Ifølge hennes sønn, Carl Philipp Emanuel, døde hun raskt og uventet mens Johann Sebastians arbeidsgiver, Hertugen av Köthen var på spaferie i Carlsbad. Til å sørge for underholdningen hadde han med seg sine musikere, inklusive Johann Sebastian. Da han forlot Maria Barbara var hun frisk og rask, men allerede begravet da han vendte tilbake fra Carlsbad. Byen Köthen reiste i 2004 et minnesmerke over Maria Barbara Bach. Johann Philipp Fabricius. Johann Philipp Fabricius (født 22. januar 1711 i Kleeberg i Hessen, Tyskland, død 23. januar 1791 i Trankebar, Dansk Ostindia) var en tysk jurist, bibeloversetter og misjonær for Den danske Halle-misjonen. Han ble i 1740 sendt til den dansk-norske kolonien Trankebar på Indias sørøstkyst, men bodde og arbeidet for det meste i Madras. Fabricius laget en ny og bedre oversettelse av Bartholomäus Ziegenbalgs tamilske bibel, en bibel som fortsatt er i bruk i noen tamilske menigheter. Fabricius ga i 1779 ut en tamisk-engelsk ordbok, som fortsatt trykkes og hvor siste utgave (pr november 2008) ble utgitt 15. november 1998. Fabricius var misjonær blant tamilene fra 1740 til sin død i 1791. Fjodor Golovin. Fjodor Aleksejevitsj Golovin "Фёдор Алексеевич Головин" (født 1650, død) var en russisk statsmann og offiser. Han var den siste russiske bojar og den første russiske kansler, feltmarskalk og generaladmiral. Golovin stammet fra en gammel bojarslekt som allerede på 1300-tallet hadde kommet fra Krim til Moskva og som nøt høy anseelse i moskovitthoffet. Hans første viktige diplomatiske oppdrag var som sendemann under Sofia Aleksejevna regentstyre for å møte representanter for herskerne av Kina. Deres styrker truet fortet "Albazin" ved Amur. Forhandlingene fant sted i den lille byen Nertsjinsk sørøst for Bajkalsjøen, og begge sider hadde med seg militære styrker. Den kinesiske siden var kanskje militært overlegen, men møtet forløp fredelig slik at de ikke fikk målt sine krefter. Forhandlingene førte til Nertsjinsktraktaten i august 1689 med Qing-Kina. Dette var en første avtalen som den kinesiske keiser inngikk med en part som ikke var verken vasall eller tributtstat, men derimot en presumptivt jevnbyrdig og likeverdig statsdannelse. Begge parter oppfattet avtalen som en seier. Kina fikk definert sin grense mot Russland langs Stanovojfjellene og fikk russerne til å trekke seg tilbake fra Albazin; russerne unngikk en krig som ville blitt vanskelig for dem, og fikk etablert en lukrativ handelsforbindelse. Senere var han en av anførerne for ekspedisjonen mot Azov i 1695 og deltok 1697 i den store sendeferden til de vestlige hoffene, da Peter den store «inkognito» reiste rundt i Europa. Etter François Leforts død i mars 1699 ble han den vel mest betrodde av tsar Peters statsmenn, og hjalp til med oppbyggingen av en ny russisk flåte og hær. Han ble utnevnt til generaladmiral (1699), til generalfeltmarskalk (1700) og gitt grevetittel (1702), og overtok ledelsen av utenrikskanselliet, som forble på hans hender til hans død. William Gosling. William Sullivan Gosling (født 19. juli 1869, død 2. oktober 1952) var en britisk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris. Gosling spilte på det britiske laget "Upton Park F.C." under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. "Upton Park F.C." spilte kamp den 20. oktober 1900 mot "Club Française" som de vant med 4-0. Tre dager senere beseiret det franske laget "Université de Bruxelles" fra Belgia med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Alfred Chalk. Alfred Ernest Chalk (født 27. november 1874, død ukjent) var en britisk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris. Chalk spilte på det britiske laget "Upton Park F.C." under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. "Upton Park F.C." spilte kamp den 20. oktober 1900 mot "Club Française" som de vant med 4-0. Tre dager senere beseiret det franske laget "Université de Bruxelles" fra Belgia med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. B-Real. «B-Real» er artistnavnet til Louis Freese (født 2. juni 1970). Han er kjent som hovedrapper i den Los Angeles baserte hiphop-gruppen Cypress Hill. Moderne primitive. Moderne primitive eller urbane primitive er begreper brukt på mennesker i industriland som deltar i kroppmodifikasjonsritualer og praksis som er et overgangsrite i «primitive kulturer». Eksempler på slike modifikasjoner er piercing, tatovering, korsett, flesh tunnel, brennemerking og scarification. Motivasjonen for slike handlinger kan være personlig vekst, overgangsrite, seksuelt eller mote. Fakir Musafar regnes som grunnleggeren av denne kulturen. Boken "Modern Primitives" som kom ut 1989 regnes som viktig for kommersialiseringen av begrepet. Mange typer kroppsmodifikasjoner er nye, men de fleste har røtter til andre kulturers historie. Claude Buckenham. Claude Percival Buckenham (født 16. januar 1876 i London, død 23. februar i 1937 i Dundee i Skottland) var en britisk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris. Buckenham spilte på det britiske laget "Upton Park F.C." under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. "Upton Park F.C." spilte kamp den 20. oktober 1900 mot "Club Française" som de vant med 4-0. Tre dager senere beseiret det franske laget "Université de Bruxelles" fra Belgia med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Fred Syversen. Fred Roar Syversen (født 1966) er en norsk friski-kjører. I 2008 utførte han (utilsiktet) et skihopp fra over 100 meters høyde i Alpene. Hendelsen er dokumentert i filmen Perfect Moment. Team Designa Køkken-Blue Water. Team Designa Køkken-Blue Water var et dansk sykkellag, som syklet i den europeiske Continentaltouren. Laget sykler på Pinarellosykler. Fra 2010-sesongen fusjonerte laget med danske Team Blue Water og ble til Team Designa Køkken-Blue Water. Etter sesongen ble lagt lagt ned. Eksterne lenker. Designa Køkken Danmark William Quash. William Francis Patterson Quash (født 27. desember 1868, død 17. mai 1938) var en britisk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris. Quash spilte på det britiske laget "Upton Park F.C." under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. "Upton Park F.C." spilte kamp den 20. oktober 1900 mot "Club Française" som de vant med 4-0. Tre dager senere beseiret det franske laget "Université de Bruxelles" fra Belgia med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Arthur Turner. Arthur Turner var en britisk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris. Turner spilte på det britiske laget "Upton Park F.C." under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. "Upton Park F.C." spilte kamp den 20. oktober 1900 mot "Club Française" som de vant med 4-0. Tre dager senere beseiret det franske laget "Université de Bruxelles" fra Belgia med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Greenland Square Zifeng Tower. Greenland Square Zifeng Tower, eller Nanjing Greenland Financial Center (kinesisk: 南京紫峰大厦), er en 450 meter høy skyskraper i Nanjing i Kina. Den står helt ferdig i 2009, og var i 2010 den sjette høyeste bygningen i verden. Den er Kinas nest høyeste bygning. Bygningen har 89 etasjer, og 72. etasje vil være åpen for besøkende, som en utkikksetasje. Kometkameratene. Kometkameratene er en norskprodusert dukkeserie for barn. Kometkameratene ble for første gang vist på fjernsyn på barne-tv i parallellsendinger på NRK1 og NRK Super høsten 2008. Dukkene er laget av BLA Stockholm. NRK annonserte den 29. november 2008 at tv-serien var tilgjengelig for gratis nedlasting i full kvalitet via deres websider. Episodene finnes også tilgjengelig i lavere kvalitet via RSS. Handling. Kometkameratene handler om seks romvesener i form av dukker som bor i et romskip. De har i oppdrag å finne ut hva menneskene holder på med. I hver episode undersøker de nysgjerrige romvesenene et menneskelig begrep som de i utgangspunktet ikke har noe kunnskap om. Som en del av dette sendes to av dem ned til jorden for å undersøke menneskelige begreper for å lære av menneskene. Et annet fast innslag er at kokken ombord på romskipet skal lage mat. På menyen står uvanlige, men morsomme retter. Som regel mangler kokken minst en av ingrediensene. Dermed må et av romvesenene sendes til jorden for å skaffe denne ingrediensen. TV-serien inneholder også musikkinnslag, med musikkvideoer der romvesenene synger om bord i romskipet. Hver episode avsluttes med at romvesenene samles tilbake på romskipet og forsøker å oppsummere dagens erfaringer i en felles konklusjon. James Zealley. James Edward Zealley (født 7. mars 1868, død ukjent) var en britisk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris. Zealley spilte på det britiske laget "Upton Park F.C." under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. "Upton Park F.C." spilte kamp den 20. oktober 1900 mot "Club Française" som de vant med 4-0. Tre dager senere beseiret det franske laget "Université de Bruxelles" fra Belgia med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Europavei 87. Europavei 87 går mellom Odessa i Ukraina og Antalya i Tyrkia. Veiens lengde er rundt 2030 km. Trasé fastlagt av UNECE: Odessa – Izmail – Reni – Galați – Tulcea – 0355;a – Varna – Burgas – Marinka – Zvezdec – Malko Tarnovo – Dereköy – Kirklareli – Babaeski – Havza – Keşan – Gelibolu – Eceabat … Çanakkale – Ayvalik – Izmir – Selçuk – Aydin – Denizli – Acipayam – Korkuteli – Antalya. FA-cupen 2004/05. FA-cupen 2004/05 var den 124. sesongen av FA-cupen. Turneringen ble vunnet av Arsenal FC, som slo Manchester United på straffer. Finalen ble spilt den 21. mai 2005 på Millennium Stadium i Cardiff. Resultater. I første og andre runde spilte klubber fra non-league, Football League Two og Football League One. Tredje runde. Kampene ble spilt 8., 9. og 18. januar. Omkampene ble spilt 17., 18. og 19. januar. Fjerde runde. Kampene ble spilt 29. og 30. januar. Omkampene ble spilt 12. og 13. februar. Femte runde. Kampene ble spilt 19. og 20. februar. Omkampene ble spilt 1. og 2. mars. The Man from U.N.C.L.E.. "The Man from U.N.C.L.E." var en amerikansk agent-serie som gikk på fjernsynskanalen NBC fra 1964 til 1968. Hovedrollene ble spilt av Robert Vaughn, David McCallum og Leo G. Carroll. Den kjente James Bond-forfatteren Ian Fleming var en av skaperne av serien. Serien ble i 1966 tildelt en Golden Globe for beste TV-serie, og året etter den australske Logie Awards for beste utenlandske show. Handling. Serien handler om UNCLE-agentene Napoleon Solo og Illya Kuryakin, som kjemper mot skurker i alminnelighet og forbrytersyndikatet THRUSH i særdeleshet. UNCLE, er en akronym for "the United Network Command for Law and Enforcement". Om serien. I 1966 ble den utgangspunktet for den mindre vellykkede spin-off-serien "The Girl from U.N.C.L.E.". Deler av serien ble på 1960-tallet redigerte til hele åtte spillefilmer. I 1983 fikk serien en oppfølger i TV-filmen "The Return of the Man from U.N.C.L.E.: The Fifteen Years Later Affair". Pierre Allemane. Det franske laget, USFSA, OL 1900 Pierre Allemane (født 19. januar 1982 i Montpellier, død 20. mai 1956) var en fransk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris. Allemane spilte på det franske laget "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Det franske laget spilte kamp den 20. oktober 1900 mot det britiske laget "Upton Park F.C." som de tapte med 0-4. Tre dager senere beseiret de det belgiske laget "Université de Bruxelles" med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. EM i friidrett 1998 – 100 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter damer ved EM i friidrett 1998 i Budapest, Ungarn der finalen ble avholdt 19. august. Marit Nyberg Birknes representerte Norge, men klarte ikke kvalifisere seg til finalen. __TOC__ Maria Elisabeth Bach. Maria Elisabeth Bach ("Maria Elisabeth Lemmerhirt", i følge dåpsboken "Maria Elisabetha Koch", ofte "Lämmerhirt"; født 26. februar 1644 i Erfurt; død 1. mai 1694 i Eisenach) var Johann Sebastian Bachs mor. Hun var datter til Valentin Lämmerhirt (død 1665), en buntmaker og vognfører fra Erfurt. Maria Elisabeth giftet seg 8. april 1668 med sin barndomsvenn Johann Ambrosius Bach. De forlot Erfurt i 1671 og slo seg ned i Eisenach hvor de i 1685 fikk Johann Sebastian, deres åttende og siste barn. Fernand Canelle. Det franske laget, USFSA, OL 1900 Fernand Canelle (født 2. januar 1882, død 12. september 1951) var en fransk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris. Canelle spilte på det franske laget "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Det franske laget spilte kamp den 20. oktober 1900 mot det britiske laget "Upton Park F.C." som de tapte med 0-4. Tre dager senere beseiret de det belgiske laget "Université de Bruxelles" med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Absorpsjonsapparat. Absorpsjonsapparat er et apparat som blir brukt for å ta opp (eller absorbere) en gass inn i en væske. Væska renner nedover i apparatet mens gassen vil strømme oppover. Georges Garnier. Det franske laget, USFSA, OL 1900 Georges Garnier (født 1878, død 1936) var en fransk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris. Garnier spilte på det franske laget "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Det franske laget spilte kamp den 20. oktober 1900 mot det britiske laget "Upton Park F.C." som de tapte med 0-4. Tre dager senere beseiret de det belgiske laget "Université de Bruxelles" med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Garnier var lagkaptein på det franske laget i deres andre kamp. Alfred Bloch. Det franske laget, USFSA, OL 1900 Alfred Bloch var en fransk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Bloch spilte på det franske laget "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Det franske laget spilte kamp den 20. oktober 1900 mot det britiske laget "Upton Park F.C." som de tapte med 0-4. Tre dager senere beseiret de det belgiske laget "Université de Bruxelles" med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Eugène Fraysse. Det franske laget, USFSA, OL 1900 Eugène Fraysse var en fransk fotballspiller som deltok under i de olympiske leker 1900 i Paris. Fraysse spilte på det franske laget "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris. Det franske laget spilte kamp den 20. oktober 1900 mot det britiske laget "Upton Park F.C." som de tapte med 0-4. Tre dager senere beseiret de det belgiske laget "Université de Bruxelles" med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Aldin Grout. Aldin Grout (født 2. september 1803 i Massachusetts, USA, død 12. februar 1894) var en amerikansk misjonær som sannsynligvis er mest kjent for sine misjoner til Zululand. I Zululand fikk han bygd sin første misjonsstasjon som ble kalt "Ginani" i 1836. Denne stasjonen ble senere ødelagt. Men det ble bygd en ny stasjon i 1841 som ble kalt "Inkanyezi". Denne stasjonen ble så populær at kongen i Zululand så på den som en trussel mot kongemakten, fordi stasjonen ble en stat i selve staten. Derfor måtte Grout rømme fra landet i 1842. Gottfried Heinrich Bach. Gottfried Heinrich Bach (1724 – 1763) var Johann Sebastian Bachs førstefødte sønn med sin andre hustru Anna Magdalena Bach. Heinrich hadde åpenbart en form for mild psykisk utviklingshemming, og etter sin fars død bodde han hos sin søster Elisabeth og hennes mann Johann Christoph Altnikol. I Bach-familiens krøniker skriver Johann Sebastian Bach at Heinrich hadde talent for musikk, spesielt tangentinstrumenter. Halvbroren Carl Philipp Emanuel Bach uttalte at Heinrich var et stort geni som ikke utviklet seg. Se også. Familien Bach Freden i Guadalupe Hidalgo. USAs landvinninger i Guadalupe Hidalgo i rødt, kjøpt ved Gadsden-avtalen i 1853 i gult Freden i Guadalupe Hidalgo var freden som avsluttet den meksikansk-amerikanske krigen mellom USA og Mexico. Den ble undertegnet 2. februar 1848 i Guadalupe Hidalgo, en forstad til Mexico by. I freden mistet Mexiko landområdene California, Nevada og Utah samt deler av Arizona, Colorado, Wyoming og New Mexico. Til sammen måtte de gi slipp på rundt 1,36 millioner km². Den nye grensen mellom USA og Mexico blir elven Rio Grande. Mexico ble også tvunget til å betale 15 millioner amerikanske dollar i krigserstatning. USA kjøpte resten av Arizona og New Mexico fra Mexico ved Gadsden-avtalen av 30. desember 1853. All-NBA Team. All-NBA Team består av priser som deles ut hvert år av National Basketball Association. Prisene som gis ut i forbindelse med All-NBA Team er «All-NBA First Team», «All-NBA Second Team» og «All-NBA Third Team» og består av de beste spillerne i sin posisjon på banen dette året. Hvem som skal vinne prisen blir stemt frem av madia i USA og Canada. I utgangspunktet var det kun to priser, men fra og med 1988 har det blitt stemt frem All-NBA Third Team også. Kareem Abdul-Jabbar holder rekorden for å ha blitt valgt til et All-NBA Team flest ganger med 15. Karl Malone og Shaquille O'Neal har 14 All-NBA Team-priser hver. Dolph Schayes, Bob Cousy, Jerry West og Hakeem Olajuwon er alle likt på 3. plass med 12 priser hver. Karl Malone har mest All-NBA First Team-seiere med 11, mens Bob Cousy, Bob Pettit, Elgin Baylor, Jerry West, Kareem Abdul-Jabbar og Michael Jordan alle er likt på 2. plass med 10. Navnskifte. Tre spillere på denne listen har gjort et navneskifte, Lew Alcindor skiftet navn før 1971–1972-sesongen til Kareem Abdul-Jabbar, da han konverterte til islam fra katolsk kristendom, Akeem Olajuwon skiftet navn 9. mars 1991 til Hakeem Olajuwon, og Amare Stoudemire skiftet navn i oktober 2008 til Amar'e Stoudemire for å slippe uttaleforvirring. First Team. a> har vunnet prisene hele 15 ganger, og holder med det rekorden som den spilleren som har mottatt prisen flest ganger. a> (til venstre) vant prisene 12 ganger, den første i 1995–1996-sesongen. a> har vunnet All-NBA First Team-prisen 8 ganger, og totalt fått en av prisene 13 ganger. a> vant All-NBA First Team-prisen 10 ganger. Second Team. a> vant All-NBA Second Team-prisen 1 gang. Third Team. a> vant sin første All-NBA Team-pris i 2004–2005-sesongen. Leo Bosschart. Leonard «Leo» François Gerard Bosschart (født 24. august 1888 i Kutaradja i Nederlandsk Østindia, død 9. mai 1951 i Antwerpen) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bosschart var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredje plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Nederland tapte sølvfinalen mot Spania med 1-3. Kampen ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Alvorlig protein-og energimangel. Alvorlig protein-og energimangel eller marasmus er en kronisk sykdom som oppstår hos små barn som akkurat har sluttet med brystmelk, og har gått over til et kosthold som inneholder for lite proteiner og energi. Kjennetegn på denne sykdommen er at muskelsvinnet blir unormalt stort, og det ikke finnes noe underhudsfett. Spedbarn som har fått denne sykdommen er alvorlig undervektige, veldig svake og har lett for å bli apatiske. Evert Bulder. Evert Jan Bulder (født 24. desember 1894 i Groningen, død 21. april 1973 i Heerenveen) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bulder var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredje plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Hans yngre bror Jaap spilte også på laget. Jaap Bulder. Jacob «Jaap» Eisse Bulder (født 27. september 1896 i Groningen, død 30. april 1979 i Leiderdorp) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bulder var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredje plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Hans eldre bror Evert spilte også på laget. RAW (bildeformat). En "RÅ" bildefil, inneholder minimalt med behandlet data fra bildesensoren fra et digitalkamera, eller fra en bildeskanner. "RÅ" bildefiler (RAW image files), kalles så fordi de enda ikke er behandlet, og dermed er klare for redigering i et bilderedigeringsprogram, eller for å bli skrevet ut. Normalt vil bildet bli konvertert av en såkalt "RAW-converter" i et bredt fargespekter, hvor presise justeringer kan bli gjort før materialet konverteres til filformatet RGB (Rødt/Grønt/Blått), som TIFF eller JPEG for lagring, utskrift, eller videre behandling. Disse bildene er ofte beskrevet som RAW image files, "RÅ bildefiler" (merk bruken av store bokstaver) basert på den feilaktige troen på at de representerer et enkelt filformat, og dermed også fortjener et felles filnavn: "RAW" (RÅ). I praksis finnes det dusinvis, om ikke hundrevis av ubehandlede bildeformater i bruk i forskjellige modeller av digitale kameraer. RÅ bildefiler kalles noen ganger digitale negativer, siden de ivaretar den samme rollen som negativer av film i tradisjonelle kjemisk fotografering: det vil si at negativet ikke er direkte anvendelig som bilde, men har all den informasjonen som er nødvendig for å lage et bilde. Likedan kalles prosessen med å konvertere en rå bildefil til et visuelt format noen ganger for "fremkalling av et ubehandlet bilde", med analogi til utviklingsprosessen av film som brukes til å konvertere fotografisk film til utskrifter som kan sees med øyet. Som et fotografisk negativ, kan et "rått" digitalt bilde ha en bredere dynamisk spredning eller fargerom enn det eventuelle endelige bildeformatet. Valget av endelig bildegjengivelse er en del av prosessen med balansering av hvitt og gradering av farge. Formålet med "RÅ-formatet", er få tak i både 100% av akkurat hva sensor "så" (dataen), og forholdene rundt opptaket av bildet (metadataene). Harry Dénis. Henri «Harry» Léonard Barthélémi Dénis (født 28. august 1896 i Haag, død 13. juli 1971 i Haag) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i flere olympiske leker; 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Dénis var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredje plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Denis spilte totalt 56 landskamper for Nederland og han var lagkaptein i 37 av kampene. Han avla den olympiske ed på vegne av deltakerne under åpningsseremonien OL 1928 i Amsterdam. Nordklofjellet. Nordklofjellet er et fjell i Nannestad kommune i Akershus. Det har en høyde på 666 meter over havet og er det 14. høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Toppen ligger innenfor Marifjell naturreservat, som også strekker seg over til Gran kommune i Oppland. Klofjell. Klofjell er et fjell i Nannestad kommune i Akershus. Det har en høyde på 665 meter over havet og er det 15. høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Toppen ligger innenfor Marifjell naturreservat, som også strekker seg over til Gran kommune i Oppland. Jan van Dort. Jan «Joop» Leendert van Dort (født 25. mai 1889 i Heemstede, død 1. april 1967 i Leiden) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Van Dort var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredje plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Van Dort spilte fem landskamper for Nederland og spilte klubbfotball for Ajax Amsterdam. Faksebrennkollene. Faksebrennkollene er et fjell i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 664 meter over havet og er det 16. høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Middagskollen (Akershus). Middagskollen er et fjell i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 659 meter over havet og er det 17. høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Alan Oversby. Alan Oversby (født 20. februar 1933, død 8. mai 1996), best kjent under navnet Mr. Sebastian, var en av de viktigste personene innen utviklingen av midlertidig kroppspiercing i Europa. Han var egentlig en kunstlærer, men gikk fra sitt yrke for å følge sine interesser for tatovering og piercing. Fra sitt studio i London, utførte han både tatovering og piercing, spesielt av homofile. Han hadde kontakt med både Doug Malloy og Jim Ward, og finansiert av Molloy besøkte han Los Angeles. Molly finansierte også en tur for ham, Jim Ward og Sailor Sid Diller til London for å besøke Alan Oversby. Disse møtene var kriteriene for den raske spredningen av teknikk og teknologi brukt i midlertidig kroppspiercing. Alan Oversby var også ansvarlig for bruken av tropisk og lokal anestesi som en del av piercing bruk i Europa. Likevel er det brukt mindre nå, det er standard å bruke anestesi i England, mens i Nord-Amerika er denne metoden generelt ukjent. Operasjon Spanner. I 1987 var Alan Oversby en av de 16 personene i Spanner-saken som endte med fengsling av homofile som hadde begått BDSM aktiviteter. Alan, som de andre mennene ble anklaget for legemeskadigelse for utøvelse av piercing av en pasient. Han ble også anklaget for utføre handlinger uten lisens, og for sensitivt materiale gjennom posten (fotografier av piercinger). Dommeren tok ikke frivilligheten til de deltagende med i vurderingen. Han fikk en dom på 15 måneder, som ble utvidet til to år. Gillsvannet. Gillsvannet ligger i Kristiansand kommune, 5 km øst for sentrum ved Fylkesvei 452. Gillsvannet ligger på samme nivå som sjøen, og har forbindelse med Justvikbukta gjennom Rona og Ronglipen i nord, og Eidsbukta gjennom Eidsrona i sør. Justvikbukta og Eidsbukta er bukter på vestsiden av Topdalsfjorden. Gårdene Gill, Greppestøl, Justnes og Justvik omkranser Gillsvannet. Gillsvannet har mange flotte badeplasser. De gamle naturlige badeplassene er Rona i nord og Badis og Stupis i sør. Det er også opparbeidet nye badeplasser med påfyllt sand på Justvik, og på Gåsetangen ved Gillsveien. Kristiansand Kajakklubb har sitt anlegg i søndre del av Gillsvannet. Lokal uttale er Gjelsvannet, etter gården Gill (Gjel). Skurven. Skurven er et fjell i Eidsvoll kommune i Akershus. Skurven ligger på Minneåsen like ved Steinsjøen. Det har en høyde på 646 meter over havet og er det 18. høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Ber Groosjohan. Bernardus «Ber» Groosjohan (født 16. juni 1897 i Rotterdam, død 5. august 1971 i Rotterdam) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Groosjohan var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredje plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Groosjohan scoret 1-2 målet for Nederland, han scoret totalt tre mål i OL-turneringen. EM i friidrett 1946 – 200 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter damer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge. Marit Hemstad og Solveig Toms representerte Norge. Marit Hemstad kom på 4. plass, mens Solveig Toms ikke kom videre fra semifinalen. __TOC__ Brennhaugen. Brennhaugen er et fjell i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 646 meter over havet og er det 18. høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Sørgårdhaugen. Sørgårdhaugen er et fjell rett nord for Skrukkelisjøen i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 642 meter over havet og er det 20. høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Purus. Purus er ei elv i Brasil og Peru i Sør-Amerika, og ei sideelv til Amazonas. Den er 3 210 kilometer lang, med et nedbørfelt på 63 166 km². Middelvannføringen er 8 400 m³/s. Purus har sine kilder i de lavere fjellområdene øst for Andesfjellene i Peru. Den munner ut i Amazonas vest for elva Madeira, som den renner parallelt med over en lang strekning. Rognstadkollen. Rognstadkollen er et fjell i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 627 meter over havet. Karoline Dyhre Breivang. Karoline Charlotte Dyhre Breivang (født 10. mai 1980 i Oslo) er en norsk håndballspiller som spiller for Larvik Håndballklubb. Breivang meldte overgang til Larvik under 2005-sesongen, og kom da fra Stabæk. Tidligere har hun spilt for Hosle Idrettslag og Stabæk. Hun debuterte for det norske landslaget i håndball mot Ungarn den 30. november 2000. Siden har hun spilt 175 kamper og lagd 320 mål (15. september 2009). Fra 2001 til 2004 var hun mye skadeplaget og gikk glipp av tre mesterskap for Norge (to pga skade og et fordi hun ikke var god nok). Hun har nummer åtte på landslagsdrakten,og er 172 høy. Lene Langemyr. Lene Dolly Bjerkan Langemyr (født 13. april 1979 i India) er en norsk politiker (Frp). Hun har blant annet vært byrådssekretær i Oslo, sittet i Oslo bystyre og hatt flere forskjellige lederverv i FpU. Langemyr vokste opp i Grimstad, Aust-Agder. Hun arbeider som rådgiver for NHO, Adgder. Partikarriere. Lene Langemyr var tidligere byrådssekretær for nestleder i Oslo byråd, Peter N. Myhre (Frp), og satt ved seksjonen for miljø og samferdsel i byrådet i Oslo. Hun har vært vararepresentant for Frp i Oslo Bystyre siden 2003, men satt som fast representant fra stortingsvalget i 2005 og fram til hun startet som byrådssekretær i 2006. Hun har vært vara til sentralstyret i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), og har tidligere vært leder av Oslo FpU, Tromsø FpU og Troms FpU. Øvrige verv. Lene Langemyr er første kvinne som har vært hovedtillitsvalgt i en norsk forsvarsgren (Sjøforsvaret). Som 19-åring var hun hovedtillitsvalgt for KNM Harald Haarfagre som første kvinne. Dette er Norges største rekruttskole, og i 1998 rekrutterte den mellom fem og seks tusen rekrutter for videre førstegangstjeneste. Øvrige engasjement. Lene Langemyr stod frem i et intervju på Radio Norge og sa at hun var lei av å bli trakassert av muslimske menn som kommenterte når hun bl.a. handlet svinekjøtt og påpekte hennes skjørtelengde. Dette mente hun skjedde på grunn av hennes hudfarge, og at de ikke skjønte at hun ikke var muslim. Khalid Mahmood (Ap) gikk da ut og sa at Langemyr slo politisk mynt på trakasseringen, og ville vinkle debatten om dette fortiede temaet over på stigmatisering av muslimer. Men Antirasistisk Senter forstod problematikken som Lene Langemyr belyste, og senteret inviterte henne til et møte. Der ble de enige om å danne en arbeidsgruppe, der de skulle lære muslimske menn å vise mer respekt for kvinner. Torsdag den 4. august 2011 stod Langemyr frem i Verdens Gang og fortalte om at terrorsiktede Anders Behring Breivik hadde vært en del av hennes ungdomspartimiljø i Oslo FpU i 2002-2003. Mot slutten av Breiviks dokument "2083 – A European declaration of independence" nevner han at han har flere venner med en annen hudfarge enn ham selv, og Langemyr omtales som "Lene, adoptert fra India". Geitryggen. Geitryggen er en ås i Hurdal kommune i Akershus. Den har en høyde på 627 meter over havet. Like øst for Geitryggen ligger ein annen navneløs topp med en høyde på 636 meter over havet. Denne er den 22. høyeste toppen i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Skotjernhaugen. Skotjernhaugen er et fjell i Nannestad kommune i Akershus. Det har en høyde på 621 meter over havet og er det 23. høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Svartungbråteberget. Svartungbråteberget er et fjell i Hurdal kommune i Akershus. Det har en høyde på 619 meter over havet og er det 24. høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Johann Christoph Altnikol. Johann Christoph Altnikol (i mange kilder også "Altnickol", døpt 1. januar 1720 i Berna ved Sulików i det nederschlesiske voivodskap, død 25. juli 1759 i Naumburg) var en tysk komponist og organist. Han var Johann Sebastian Bachs elev og svigersønn. Fra 1733 gikk Altnikol på gymnasiet i Lauban. Mellom 1740 og 1743 var han sanger og hjelpeorganist ved St. Maria Magdalena-kirken i Breslau. Fra 1744 studerte Altnikol teologi i Leipzig hvor han kom i kontakt med sin lærer og framtidige svigerfar, Johann Sebastian Bach. Bach skriver at Altnikol "«siden Mikkelsmess 1745 har vært til kontinuerlig hjelp i koret gjennom å opptre snart som bratsjist, snart som cellist, men mest som bass-sanger...»" I januar 1748 fikk han organistpost i Niederwiesa i Schlesien, godt hjulpet av gode referanser fra sin lærer, J. S. Bach: "«Han er en elev jeg ikke behøver å skjemmes over.»" I september samme år overtok Altnikol den ledige organistposten i Stadtkirche St. Wenzel i Naumburg, en stilling han beholdt til sin død. 20. januar 1749 giftet han seg med Elisabeth Juliane Friedericia Bach, datter av J. S. Bach. Etter svigerfarens død i 1750 tok de av seg den psykisk utviklingshemmede broren hennes, Gottfried Heinrich Bach, som bodde hos dem til sin død. Lite er kjent om siste del av Altnikols liv. Fra 1750 til 1751 var han en tid lærer for Johann Gottfried Müthel. Blekketjernshøyden. Blekketjernshøyden er et fjell i Nittedal kommune i Akershus. Det har en høyde på 613 meter over havet og er det 25. høyeste fjellet i Akershus av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Giulio Cacciandra. Giulio Cacciandra (født 15. juli 1884, død 28. januar 1970) var en italiensk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen. Cacciandra vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i feltritt med 4735,0 poeng bak Sverige med 5057,5. Det italienske laget besto av Ettore Caffaratti på hesten «Caniche», Garibaldi Spighi på «Otello», Cacciandra på «Facetto» og Carlo Asinari på hesten «Savari». Cacciandra kom på fjortende plass i den individuelle konkurransen i feltritt. Han var også med på det italienske laget i sprangridning med hesten «Fortunello», de kom på tredje plass, bak Sverige og Belgia. Elaine Davidson. Elaine Davidson er ifølge Guinness rekordbok verdens mest piercede kvinne. Davidson ble offisielt undersøkt av Guinness rekordbok i mai 2000. Hun hadde da 462 piercinger, av dem var 192 i ansiktet. I august 2001 ble hun vurdert på ny, og hadde 720 piercinger. Etter en opptreden på Edinburgh-festivalen i 2005, skrev The Guardian at hun nå hadde 3 950 kroppspiercinger. Hun har flere piercinger i kjønnsorganet enn på noen annen plass på kroppen. Den totale vekten av smykkene hennes er vurdert til rundt 3 kg. I mai 2008 hadde Davidson totalt 5 955 piercinger. Hun påstår at hun verken drikker eller bruker narkotiske midler. Mandalay (dikt). Mandalay er et berømt dikt av Rudyard Kipling. Det ble først publisert 21. juni 1890 i avisa Scots Observer, og var med i diktsamlingen "Barrack-Room Ballads" i 1892. Diktet handler om en engelsk soldat som drømmer seg tilbake til sin tid i Mandalay, hovedstaden i den forhenværende britiske kolonien Burma, mens han minnes sin gamle burmesiske venninne. I 1907 satte Oley Speaks musikk til diktet og skapte en slager. I Norge er diktet udødeliggjort av Julius Hougen som sang den i en opprinnelig dansk oversettelse av Kai Friis Møller til melodi av Erling Winkel. Diktet ga også inspirasjon til sangen "Lille Jensen drar til Mandalay", som Reidar Anthonsen skrev teksten til og som Rolf Just Nilsen framførte. Jakob Fuglsang. Jakob Fuglsang (født 22. mars 1985) er en dansk syklist som konkurrerer i både landeveissykling og terrengsykling. Han syklet til og med sesongen 2008 for det danske kontinentallaget Team Designa Køkken, men fikk i 2009-sesongen kontrakt med det danske laget Team Saxo Bank. I 2011 gikk han over til det nystartede Leopard Trek. I 2007 ble Fuglsang kåret til årets syklist i Danmark av leserne av CyclingWorld-magasinet. Olle Enderlein. Olle Enderlein (født 1917 i Norrköping, død 1993) var en svensk seilbåtkonstruktør. Han har konstruert et stort antall seilbåter, rundt 200 konstruksjoner, men er mest kjent for sine utallige Hallberg-Rassy modeller og OE-båtene som bærer hans initialer. Han var ingeniør av yrke, men rundt 1944 sa han sitt arbeide opp for å bli båtkonstruktør. Enderlein bidrog til utformingen av IOR-regelen EM i friidrett 1950 – 200 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter damer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Trikkebyen. Midpartiet med port og to små butikker. Trikkebyen er navnet på "Bergen Sporveisfunksjonærers Forenings" boliger som ligger på Møhlenpris. De ligger tett innpå «Trikkestallen» (som nå rommer Bergen Tekniske Museum) i Thormøhlensgate. Boligene består egentlig av to byggetrinn, hvorav det første ble tegnet av byarkitekt Olaf Jahnsen i 1912, oppført 1913 – 1914, mens det andre trinnet på andre siden av gaten ikke lot seg fullføre i sin helhet, men ble delvis klart i 1924. I dag er det først og fremst trinn 1 som bærer navnet. Det sto ferdig i løpet av 1914, og består av to speilvendte tre- (delvis fire-)etasjes blokker med et samlende portbygg der der var plass til to små butikker (nå brukt som lager/styrerom). Der var i alt 64 leiligheter hver ca. 30 kvm. med eget WC, men felles bad i kjelleren. Hver av blokkene har tre innganger. Huset er nesten uendret i det ytre, men er rehabilitert inni. Den andre blokken var ment å dekke et halvt kvartal og være i E-form. Det ble ikke noe av rivingen av et eldre nabohus, slik at reultatet mere er en amputert F, eller slurvet U. Leilighetene i dette huset ble større anlagt, til ca. 60 kvm. med både bad og WC til hver leilighet. Mange av de som hadde tegnet seg for en bolig, fant leiligheten for dyr å bo i selv, og måtte framleie til folk med bedre råd. På den tid eksisterte ikke borettslag og lovverk. Det ble stiftet kooperative byggeselskaper med fagforeningen som sikkerhet. Stiftelsene Trikkebyen er også i dag med fortrinn for personer med tilknytning til «sporveiens personale». Byarkitekt Jahnsen (1878–1961) har forøvrig stått for tegning og som byggherre til «Typebyen» (hus for typografene og ferdiginnflyttet (1914) før Trikkebyen), BMVs funksjonærboliger og Brannmennenes Byggeselskap (1919). Strandbygda Idrettslag. Strandbygda IL er ett idrettslag i Elverum som ble stiftet i 1917. Aktivitetene er hovedsakelig knyttet til skigruppa. Skigruppa. Medlemstallet er i overkant av 500 medlemmer. Det er fire treningsgrupper; en lekegruppe, en jentegruppe, en guttegruppe som er fra 10-13, og seniorgruppa. I den sistnevnte er det treninger nesten året rundt. Klubben pleier å ha minst en samling i året. Gumpedal. Gumpedal er en dal i Troms. Det meste av dalen, bebyggelsen inkludert ligger i den sørvestlige delen av Sørreisa kommune, mens den øverste delen ligger i Salangen. Gumpedalen har navnet etter fjellet "Høggumpen" ("Gumpen"). Gumpeelva renner gjennom dalen, mellom Steinvatnet i Salangen, før den løper sammen med Skøelva, like nord for Skøvatnets nordøstlige ende. En rekke topper på over 1000 moh. omkranser Gumpedalen. Gumpedal grunnkrets. Gumpedal er også navnet på en grunnkrets i delområdet Sørreisa sør. Grunnkretsen ligger i det sørvestlige hjørnet av kommunen, og omfatter selve Gumpedalen, i tillegg til den øvre delen av Skøelvdalen. Den lille delen av Skøvatnet som tilhører Sørreisa kommune ligger også i Gumpedal grunnkrets. Grunnkretsens areal er 55,47 km². Fylkesvei 84, mellom Sjøvegan og Sørreisa, går gjennom Skøelvdalen. Det er også lokal vei ca. 4,5 km innover Gumpedalen. Gumpedal grenser til grunnkretsene Skøelvdal, Øvre Bakkejord og Storlia/Rabbås i Sørreisa kommune. Grunnkretsen har også grense mot kommunene Salangen og Dyrøy. Bergen rådhus. Bergen rådhus er Bergen kommunes nåværende rådhus. Det ligger i Rådhusgaten 10, nord-øst for Lille Lungegårdsvannet, rett ved gågaten Marken og Olav Kyrres gate. Rådhuset blir brukt av Bergen Kommunes administrasjon og politiske ledelse. Bergen bystyre har forøvrig fortsatt sine møter i bystyresalen i det gamle rådhuset. Rådhuset er tegnet av arkitekt Erling Viksjø i etter at han vant arkitektkonkurransen allerede i 1953. Anlegget skulle foruten den 14 etasjer høye blokken inneholde flere lavblokker. Etter protester mot rivning av den historiske bebyggelsen i området, inkludert manufakturhuset, ble anlegget redusert i omfang. Byggearbeidene på høyblokken startet i 1971, og bygningen sto ferdig i 1974. Grunnarealet er 10 468 m², og den er 51,2 meter høy, 13,6 meter bred, og 47,95 meter lang. Som mange av Viksjøs byggverk, og som det første i Bergen, ble rådhuset reist i naturbetong, en metode for overflatebehandling av betong som arkitekten selv utviklet. I desember 2009 ble Rådhuset sertifisert som Miljøfyrtårn Garibaldi Spighi. Garibaldi Spighi (født 12. juni 1891, død 9. juli 1978) var en italiensk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen. Spighi vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i feltritt med 4735,0 poeng bak Sverige med 5057,5. Det italienske laget besto av Ettore Caffaratti på hesten «Caniche», Spighi på «Otello», Giulio Cacciandra på «Facetto» og Carlo Asinari på hesten «Savari». Spighi kom på tiende plass i sprangridning med hesten «Virginia». Barrack-Room Ballads. Barrack-Room Ballads er en samling krigslyrikk av Rudyard Kipling, opprinnelig utgitt i to deler, den første i 1892, den andre i 1896. Mange av diktene er fortatt godt kjent og er på mange måter nært knyttet til britisk imperialisme, særlig "Gunga Din", "Tommy" og "Danny Deaver". Carlo Janka. Carlo Janka (født 15. oktober 1986 i Obersaxen, Graubünden) er en sveitsisk alpinist. Under junior-VM 2006 i Mont Sainte-Anne i Québec tok han bronse i storslalåm. Han debuterte i verdenscupen i desember 2005, og tok sine første poeng året etter med en 20. plass i storslalåm i Alta Badia. I utforrennet i Lake Louise 29. november 2008 kjørte han inn til en overraskende andreplass fra det høye startnummeret 65. To uker senere, 13. desember 2008, gikk han helt til topps i storslalåmrennet i Val-d’Isère og sikret seg dermed sin første verdenscupseier. Carlo Janka vant kombinasjonscupen i 2008/2009 sesongen i alpint. I 2009/2010 sesongen i Alpint vant Carlo Janka Verdenscupen Sammenlagt. Janka deltok for Sveits under Vinter-OL 2010 og tok gull i storslalåm. I tillegg oppnådde han en fjerdeplass i kombinasjonen, åttendeplass i super-G og ellevteplass i utfor Ettore Caffaratti. Ettore Caffaratti (født 12. mai 1886, død 1969) var en italiensk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen. Caffaratti vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i feltritt med 4735,0 poeng bak Sverige med 5057,5. Det italienske laget besto av Caffaratti på hesten «Caniche», Garibaldi Spighi på «Otello», Giulio Cacciandra på «Facetto» og Carlo Asinari på hesten «Savari». Caffaratti kom på tredje plass i den individuelle konkurransen i feltritt bak Helmer Mörner og Åge Lundström fra Sverige. Han og hesten «Tradittore» var med på det italienske laget som kom på tredje plass i sprangridning bak Sverige og Belgia. Carlo Asinari. Carlo Asinari var en italiensk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen. Asinari vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det italienske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i feltritt med 4735,0 poeng bak Sverige med 5057,5. Det italienske laget besto av Ettore Caffaratti på hesten «Caniche», Spighi på «Otello», Giulio Cacciandra på «Facetto» og Asinari på hesten «Savari». Han var også med på det italienske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i sprangridning med hesten «Varone». Alf Fasmer Dahl. Alf Fasmer Dahl (født 20. mai 1874 i Trondheim, hvor hans far Jonas Dahl var prest i Vår Frue kirke, død 21. juni 1933 i Fana), var en norsk prest og komponist. Han ble student i 1892 og cand.theol. i 1898. Fra 1899 til 1904 var han personellkapellan i Vår Frue kirke i Trondheim, deretter var han fra 1904 til 1913 sjømannsprest i Antwerpen. I 1913 ble han kallskapellan til Fana, hvor han var prest i Birkeland kirke. Alf Fasmer Dahl drev også koret «Fasmer Dahls kor», og han var sammen med Lars Søraas en av grunnleggerne av Bjørgvin Kirkesangforbund. Alf Fasmer Dahl var gift med Aagot Ellingsen, født i Oslo 13. mai 1873. Et av deres barn var forfatteren Titt Fasmer Dahl, født 2. november 1903 i Trondheim. Hennes søster, Esther Fasmer Dahl, født i Antwerpen 21. februar 1905 var gift med legen Erik Waaler. Chris Geddes. Chris Geddes (født 15. oktober 1975) i Dalry, Skottland) er en skotsk musiker og en av grunnleggerne av indie-bandet Belle & Sebastian. I bandet spiller han keyboard og blir kalt «Beans», på grunn av at han er vegetarianer. Geddes har studert ved University of Glasgow. Henri Laame. Henri Joseph Gedein Laame (født 31. januar 1891, død ukjent) var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen og OL 1928 i Amsterdam. Laame vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sprangridning bak Sverige. Det belgiske laget besto av André Coumans på hesten «Lisette», Laame på «Biscuit», Herman de Gaiffier d’Hestroy på «Miss» og Herman d'Oultromont på hesten «Lord Kitchener». André Coumans. André Coumans (født 10. april 1893, død 8. mars 1958) var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen. Coumans vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sprangridning. Det belgiske laget besto av Coumans på hesten «Lisette», Henri Laame på «Biscuit», Herman de Gaiffier d’Hestroy på «Miss» og Herman d'Oultromont på hesten «Lord Kitchener». Herman de Gaiffier d’Hestroy. Herman Baron de Gaiffier d'Hestroy (født 18. mai 1895, død 20. oktober 1960) var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920. Gaiffier d'Hestroy vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sprangridning. Det belgiske laget besto av André Coumans på hesten «Lisette», Henri Laame på «Biscuit», Gaiffier d’Hestroy på «Miss» og Herman d'Oultromont på hesten «Lord Kitchener». Alex Yoong. Alexander Charles Loong Yoong (født 20. juli 1976 i Kuala Lumpur, Malaysia) er en malaysisk racerfører. Han deltok i 18 Formel 1-løp for Minardi i og. Hans beste resultat var en syvendeplass i Australias Grand Prix 2002, 3 runder bak vinneren. Herman d'Oultromont. Herman d'Oultromont var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen. Oultromont vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i sprangridning. Det belgiske laget besto av André Coumans på hesten «Lisette», Henri Laame på «Biscuit», Herman de Gaiffier d’Hestroy på «Miss» og d'Oultromont på hesten «Lord Kitchener». Georg Streitberger. Georg Streitberger (født 26. april 1981 i Zell am See) er en østerriksk alpinist. Han markerte seg for alvor i internasjonal sammenheng da han tok gull i storslalåm i junior-VM 2000 i Québec. Tre uker senere debuterte han i verdenscupen med å bli nr. 24 i storslalåmrennet i Bormio. Deretter tok det over fire år før han kjørte sitt neste verdenscuprenn. Han fikk fast plass på det østerrikske landslaget etter sammenlagtseieren i europacupen 2003/04. Per 29. november 2008 har han ti verdenscupplasseringer blant de ti fremste. Den 2. mars 2008 kunne han feire sin første seier, da han vant super-G-rennet i Kvitfjell. Brandsnutene. Brandsnutene er et fjell i Bykle kommune i Aust-Agder. Det har en høyde på 1 496 meter over havet og er det nest høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. No Independence Before Majority African Rule. No Independence Before Majority African Rule (NIBMAR) var politikken ført av Det britiske imperiet som sa at en koloni ikke ville bli gitt uavhengighet før man innførte flertallsstyre i kolonien. Dette var for å hindre et hvitt minoritetsstyre. Denne politikken ble særlig viktig under Rhodesias selvstendighetsprosess. Den britiske statsministeren Harold Wilson ble presset til å oppta denne politikken under en konferanse i London. Wilson var opprinnelig ikke tilhenger av politikken, men Leaster Parson, statsministeren i Canada, fremsatte en resolusjon som forpliktet Wilson til NIBMAR. Pearson uttalte senere: «I wasn't sure whether I was being asked to commit polygamy or incest, but whatever it was, I did it» («"Jeg var ikke sikker på om jeg ble bedt om å begå incest eller polygami, men hva det enn var, gjorde jeg det"»). EM i friidrett 1954 – 200 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter damer ved EM i friidrett 1954 i Bern, Sveits. Anne-Lise Thoresen representerte Norge, men gikk ikke videre fra kvalifiseringen. __TOC__ Gråsteinsnosi. Gråsteinsnosi er et fjell i Bykle kommune i Aust-Agder og Tokke i Telemark. Det har en høyde på 1 468 meter over havet og er det tredje høyeste fjellet i Aust-Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Kaldafjellet. Kaldafjellet er et fjell i Suldal kommune i Rogaland og Bykle kommune i Aust-Agder. Den nest høyeste toppen 1 452 moh utgjør grensepunkt mellom Rogalandog Bykle. Den høyeste 1 480 meter over havet ligger kun i Rogaland, og er det 18. høyeste fjellet i Rogaland av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Carl Green. Carl Green (født 1. januar 1894, død 1. september 1962) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen. Green vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i voltige bak Belgia og Frankrike. De andre rytterne på det svenske laget var Anders Mårtensson og Oskar Nilsson. I den individuelle konkurransen i voltige ble Green nummer tretten. Anders Mårtensson. Anders Mårtensson (født 17. februar 1893, død 17. juli 1973) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen. Mårtensson vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det Svenske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i voltige bak Belgia og Frankrike. De andre på det svenske laget var Carl Green og Oskar Nilsson. I den individuelle konkurransen i voltige ble Mårtensson nummer femten. Oskar Nilsson. Oskar P. Nilsson (født 25. januar 1897, død 29. mars 1958) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen. Nilsson vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det Svenske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i voltige bak Belgia og Frankrike. De andre på det svenske laget var Carl Green og Anders Mårtensson. I den individuelle konkurransen i voltige ble Nilsson nummer seksten. 5PÅ! 5PÅ! var en spørrekonkurranse på NRKs distriktsradiostasjoner og i NRK fjernsynet. Deltagerne var lag av femteklassinger fra skoler rundt om i Norge, med tre personer pr. lag. Programmet gikk fra 1988 (på TV fra nyåret 1989) til våren 1999. Ideen til programmet var hentet fra Sverige. Alle landets skoler ble invitert til å delta, men bare 16 skoler i hvert fylke ble trukket ut. Det ble først kåret en fylkesmester i hvert fylke etter konkurranser på radio, før disse gikk videre til den landsdekkende runden på fjernsyn. Vinnerlaget fikk en pengepremie på 20 000 kroner, som tilfalt klassen som helhet. Programleder for fjernsynsdelen var de første årene Andreas Lunnan, før Hans-Petter Jacobsen senere overtok. Yngvil Kiran var dommer, mens Robert Øfsti var ansvarlig for å lage spørsmålene. De senere årene fikk Øfsti selskap av Marte Mørkved Romstad og Bo Lilledal Andersen i lagingen av spørsmålene. TV-delen av 5PÅ! fikk tidvis svært gode seertall, og i første sesong på TV hadde programmet omtrent 1,5 millioner seere. Rhodesias unilaterale uavhengighetserklæring. Rhodesias unilaterale uavhengighetserklæring, på engelsk kalt Unilateral Declaration of Independence (UDI), ble signert 11. november 1965 og erklærte Rhodesia uavhengig fra Storbritannia. Erklæringen ble utarbeidet under ledelse av Ian Smith som tilhørte partiet Rhodesian Front, som var motstander av flertallsstyre i den daværende britiske kolonien. Selv om Rhodesia erklærte seg uavhengig fra Storbritannia, ønsket man dronning Elizabeth II som fortsatt statsoverhode. Den britiske regjeringen og Samveldet av nasjoner fordømte erklæringen som ulovlig. Dagen etter signeringen vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjon 216 som fordømte uavhengighetserklæringen som «skapt av en rasistisk minoritet». Økonomiske sanksjoner ble innført samme år. Disse var virksomme inntil 1980 og ble også utvidet til å gjelde kulturelle og sportslige arrangementer. Rhodesia gikk i en kort periode fra 1979 til 1980 tilbake til britisk styre, før kolonien ble til den uavhengige republikken Zimbabwe i 1980. Signaturer. I tillegg var det fire «juniormedlemmer» av regjeringen til stede som ikke signerte erklæringen. Disse var Ian Dillon, Lance Smith, Andrew Dunlop og P. K. van der Byl. Alle regjeringsmedlemmene som var til stede under signeringen ble i 1970 tildelt utmerkelsen "Independence Decoration" for å ære begivenheten. EM i friidrett 1958 – 200 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter damer ved EM i friidrett 1958 i Stockholm, Sverige. Norge var ikke representerte i øvelsen. __TOC__ Snjoheinuten. Snjoheinuten er et fjell i Bykle kommune i Aust-Agder. Det har en høyde på 1 439 meter over havet og er det 6. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Roger Moeremans d’Emaüs. Louis Roger Moeremans d'Emaüs (født 12. juni 1890, død 19. mars 1975) var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen. Moeremans d'Emaüs vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i feltritt, bak Sverige og Italia. Det belgiske laget besto av Jules Bonvalet på hesten «Weppelghem», Oswald Lints på «Martha», Jacques Misonne på «Gaucho» og Moeremans d’Emaüs på hesten «Sweet Girl». Han kom på fjerde plass i den individuelle konkurransen i feltritt og ble nummer sju i sprangridning med hesten «Sweet Girl». Jules Bonvalet. Jules Bonvalet (født 1892, død ukjent) var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker OL 1920 i Antwerpen og OL 1924 i Paris. Bonvalet vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i feltritt, bak Sverige og Italia. Det belgiske laget besto av Bonvalet på hesten «Weppelghem», Oswald Lints på «Martha», Jacques Misonne på «Gaucho» og Roger Moeremans d’Emaüs på hesten «Sweet Girl». Bonvalet kom på tolvte plass i den individuelle konkurransen i feltritt og han ble nummer femten i sprangridning med hesten «Weppelghem». FNs sikkerhetsråds resolusjon 216. FNs sikkerhetsråds resolusjon 216 ble vedtatt av FNs sikkerhetsråd 12. november 1965, dagen etter at den britiske kolonien Rhodesia hadde erklært sin uavhengighet fra Storbritannia. Resolusjonen ble vedtatt med ti mot null stemmer. Et medlem, Frankrike, avsto fra å stemme. Resolusjon 216 ble fult av resolusjon 217 den 20. november hvor sikkerhetsrådet videre utarbeidet sin fordømmelse av mindretallsstyret og foreslå metoder å gripe av krisen på. Eksterne lenker. 0216 Jacques Misonne. Jacques Pierre N. Misonne (født 11. desember 1892, død ukjent) var en belgisk rytter som deltok i flere olympiske leker; 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Misonne vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i feltritt, bak Sverige og Italia. Det belgiske laget besto av Bonvalet på hesten «Weppelghem», Oswald Lints på «Martha», Misonne på «Gaucho» og Roger Moeremans d’Emaüs på hesten «Sweet Girl». Misonne kom på 17. plass i den individuelle konkurransen i feltritt og han ble nummer tjuefem i sprangridning med hesten «Gaucho». Støylsdalsnutene. Støylsdalsnutene er et fjell i Bykle kommune i Aust-Agder. Nordvestre Støylsdalsnuten har en høyde på 1 435 meter over havet og er det 7. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Sørvestre Støylsdalsnuten er en annen topp som med sine 1 429 meter over havet som gjør den til den 9. høyeste toppen i fylket. Nordre Støylsdalsnuten er også en topp i fjellmassivet. Toppen har en høyde på 1 421 meter over havet noe som gjør denne til en av de 10. høyeste toppene i fylket. EM i friidrett 1962 – 200 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter damer ved EM i friidrett 1962 i Beograd, Jugoslavia. Norge var ikke representerte i øvelsen. __TOC__ Oswald Lints. Oswald Lints var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Lints vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i feltritt, bak Sverige og Italia. Det belgiske laget besto av Bonvalet på hesten «Weppelghem», Lints på «Martha», Misonne på «Gaucho» og Roger Moeremans d’Emaüs på hesten «Sweet Girl». FNs sikkerhetsråds resolusjon 217. FNs sikkerhetsråds resolusjon 217, vedtatt 20. november 1965, slo fast at situasjonen som oppstå i kjølvannet av Rhodesias unilaterale uavhengighetserklæring var ekstremt alvorlig og at den britiske regjeringen burde sette en stopper for den fordi den utgjorde en fare for internasjonal fred og sikkerhet. Sikkerhetsrådet ba også alle land om ikke å anerkjenne hva rådet kalte «den ulovlige myndigheten» og ikke opprettholde diplomatiske reaksjoner med Rhodesia. Det ba også alle land om å kutte økonomiske bånd med landet. Kilder. 0217 Oro jaska beana. «Oro jaska beana» ("«ti stille, hund!»") var det norske bidraget og vinnersangen i Melodi Grand Prix junior 2008. Sangen er skrevet og ble fremført av The BlackSheeps med vokalisten Agnete Kristin Johnsen, bassist Alexander Touryguin, trommeslager Viktoria Eriksen og gitarist Emelie Nilsen. Teksten er på norsk og samisk. Sangen handler om en hund som er så tykk og usunn at den til slutt blir syk. Sangen slutter med at matmora skriker «Čuoččas bajás ja ruohta» («reis deg og løp!») og «Jienát veahá beana» («gi litt lyd fra deg!»). Even Hole. Even Hole (født 31. august 1957 på Byrkjelo i Gloppen kommune) er en tidligere norsk alpinist. Han representerte idrettslaget Breim IL. Hole var en de beste norske alpinistene på 1980-talet. Hans beste øvelse var utfor, men i sesongen 1979–1980 ble han nummer 3 i kombinasjonen utfor/slalåm. Han er fem ganger norsk mester Etter endt karriere ble Hole trener, og tok over det norske kvinnelandslaget. Han var trener for det norske landslaget under VM i Morioka i Japan i 1993 da Astrid Lødemel frå Voss tok sølv i utfor og bronse i super-G. Han har startet egen alpin cup, kalt Even Hole cup, på Breimsbygda Skisenter på Utvikfjellet. Arrangementet arrangeres av Breimsbygda IL. Hole er bosatt med sin familie i Førde, hvor han driver Førde Sport sammen med Øystein Djupvik og Arne Runde The Rolling Stones Rock and Roll Circus. Keith Richards. Karikatur ved Karl Meersman, 2006. The Rolling Stones Rock and Roll Circus er en konsertfilm initiert og organisert av The Rolling Stones. Filmen ble til under to spillesesjoner den 11.-12. desember 1968. Opptakene som filmen er satt sammen av ble gjort på en sirkusscene i Middlesex, London. Ved siden av The Rolling Stones selv, med støtte av Nicky Hopkins på piano, tok artister som The Who, Taj Mahal med Jesse Ed Davis, Marianne Faithfull, Jethro Tull og The Dirty Mac del i konserten. The Dirty Mac var en slags forløper for The Plastic Ono Band, men her hadde John Lennon (sang og gitar) for anledningen satt sammen en supergruppe, som var ment som en vittig sidekommentar til bluesgitarbandet Fleetwood Mac. Forut John besto bandet av Eric Clapton (gitar), Mitch Mitchell (trommer) og Keith Richards (bass). De fremførte først «Yer Blues», og dernest «A Whole Lotta Yoko» sammen med Yoko Ono (sang) og Ivry Gitlis (fiolin). I tillegg finnes som ekstrastoff på DVDen et firekameras parallellopptak av The Dirty Mac mens de leverer en prøve på «Yer Blues». (Se nedenfor). Bill Wyman har videre fortalt at John Lennon og Eric Clapton, under prøvene dagen før satte i gang en jamsession over gamle rockelåter, hvor Mick Jagger kom inn som vokalist. I tillegg til disse var også Johnny Cash invitert til å opptre, og Anita Pallenberg hadde lovet å stille som bebartet kvinne, men ingen av dem dukket opp. Heller ikke The Isley Brothers eller Traffic fikk anlednig til å komme. Idé og utførelse. a> tegnet en sirkel på et stykke papir. Filmplanene var klekket ut av Mick Jagger, i et forsøk på å bryte ut av de konvensjonelle formene for studioinnspillinger og konsertopptak. Michael Lindsay-Hogg ble bedt om å bidra til at det ble laget en times TV show, og det var han kom på den tanke å kombinere sceneshowene med opptredener av sirkusartister. Det hele startet med at han tegnet en sirkel på et stykke papir og startet å assosiere ut fra dette. Sirkelen ble da til grunnplanen i et sirkustelt. The Rolling Stones og gjesteartistene opptrådte dessuten i kostymer og med sirkuseffekter foran et spesielt invitert publikum. Opptredenene startet rundt klokken 14 11. desember 1968, men riggingen mellom hver opptreden tok lengre tid en forutsatt og kameraene sviktet stadig vekk, slik at The Rolling Stones selv gikk på klokken 1 natt til 12. desember, og stadig måtte gjøre nye opptak; tre versjoner av "Jumpin' Jack Flash", seks takninger av "Sympathy for the Devil", osv.. Dermed fant de siste opptakene først sted omkring klokken 5 om morgenen. Jagger selv var så irritert over alle vanskelighetene og samtidig skuffet over egen opptreden at han ikke ville høre mer om prosjektet. Derfor kansellerte han like godt planene om å overlevere filmrullene til BBC for visning. Ryktene om showet lekket ut i "Daily Mirror" i november, og der ble det påstått at innspillingen var estimert til £20,000, men at showet ville innbringe £250,000.. Senere ble estimatet høynet til £31,686, men det var fremdeles sett som god forretning. Det ble ikke noe av noen visning første nyttårsdagi 1969 og folk begynte å etterlyse tapene. Med forventningene og ryktene om showet, som så få hadde sett, og med et slikt stjernelag, oppfattet som en av populærmusikkens virkelige great lost. Dette var dessuten siste gang Brian Jones spilte offentlig. Imidlertid var det er tydelig at han, som tidligere hadde vært den musikalske hjernen blant rullesteinene, ikke lenger var helt med på notene. Hans nydelige slidegitar på låta "No Expectations" var likevel utmerket spilt og var både fokusert og presist levert. Problematiske filmruller. The Rolling Stones Rock and Roll Circus utkom først gang på video i 1996. Grunnen til at det varte så lenge før filmen ble sluppet skal, som ovenfor nevnt, angivelig ha vært at hovedpersonene var så lite fornøyd med opptakene som ble gjort av dem selv. Den første opptredenen kom for tidlig på dagen, og den siste meget sent, og etter hele serier av tekniske problemer. De følte seg derfor etter sigende ganske uinspirert. I følge et ondsinnet rykte var det en vel så viktig grunn til at filmen ble skrinlagt, at The Who, som kom rett fra omfattende turnévirksomhet, var blitt så drivende samspilte og profesjonaliserte at de fullstendig overgikk The Rolling Stones i deres egen produksjon. The Rolling Stones hadde dessuten sine indre stridigheter å håndtere, i det Brian Jones var så labil at han rent ut var blitt en byrde for bandet. De hadde derfor ikke opptrådt sammen på svært lenge, og var ikke helt på høyden som live-band. Ingen kan likevel påstå at Stones ikke leverte varene med sterke låter og spennende instrumentering. Det finnes flere konsertopptak med bandet, både før og senere, som så langt fra kan måle seg med kvaliteten på denne konserten. Derfor er det vanskelig å forstå at det kan være et sant ord i den påstanden at Stones-manageren Allen Klein i fullt alvor kunne ha foreslått å gjøre om konseptet og selge tapene til The Who som "The Who's Rock and Roll Circus featuring The Rolling Stones". Uansett ble aldri noen slik idé realisert. Et mulig opphav til påstanden kan være det faktum at en trailer fra The Whos opptreden var blitt inkludert i dokumentaren "The Kids Are Alright" (1979). Dette var det eneste klippet som var vist av filmen inntil utgivelsen på CD og video fant sted i 1996. Noen av trailerne syntes dessuten tapt inntil en i 1989, ved en ren tilfeldighet gjenfant filmrullene i en skrapkasse i en kjeller i London. Konserten inneholder også det eneste opptaket som finnes av den senere Black Sabbath-gitaristen Tony Iommi som medlem av Jethro Tull, ettersom hans tid med bandet var begrenset til kun noen få uker på slutten av 1968. Mens Ian Anderson' spilte fløyte og sang stilte imidlertid resten av bandet full playback fra studioalbumet, og lot bare som om de spilte på "A Song for Jeffrey". Flere alternative opptak. I 2004 kom en restituert versjon ut på DVD med nymikset Dolby Surround-lyd. DVDen inneholder også flere trailere og ekstra stoff i form av tidligere "utelatte" opptredener og et intervju med Pete Townshend, hvor han røper at hensikten med sirkusprosjektet var at de skulle ha tatt hele ensemblet med sirkuset ut på en jernbane reise gjennom USA. DVDen inneholder også som bonusmateriale et spesiell firekameras fokus på Dirty Macs mens de prøvespiller The Beatles' "Yer Blues". Det ene kameraet er forøvrig hele tiden zoomet inn på Yoko Ono, som kravler rundt på gulvet foran musikerne inne i en svart sekk. Spor. I følge Bill Wymans erindringsbok "Rolling With the Stones" spilte The Rolling Stones også "Confessin’ the Blues", "Route 66", "Walkin' Blues", "Love In Vain", og en alternativ versjon av "Sympathy for the Devil" med Brian Jones alene på gitar. Felix von Heijden. Herman Carel Felix Clotilde von Heijden (født 11. april 1890 i Weerselo, død 17. november 1982 i Boxtel) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Von Heijden var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredje plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Europavei 671. Europavei 671 går mellom Timișoara og Satu Mare i Romania. Veiens lengde er rundt 300 km. Steinheii. Steinheii er et fjell i Bykle kommune i Aust-Agder. Fjellet har to topper med en høyde på 1 421 meter over havet som begge er blant de 10. høyeste fjellene i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Philip Jagielka. Philip Nikodem "Phil" Jagielka (født 17. august 1982 i Manchester, England) er en engelsk fotballspiller som spiller for Everton FC. Hit kom han fra Sheffield United i 2007, og blir mest brukt i forsvaret - i midten sammen med Yobo eller på høyrebacken. Det Jagielka dermed kan sette høyest på sin CV er allsidigheten. Han kan nemlig også godt operere som den defensive arbeidskapasiteten på midtbanen. Som om ikke dét var nok, har engelskmannen også voktet sitt lags bur uten å gjøre seg bort. Etter en treig start på sitt Everton-opphold sensommeren og høsten 2007, har Jagielka etterhvert spilt seg opp til å bli en viktig brikke på laget som spiller halvparten av sine kamper på Goodison. I juni 2008 førte dette til hans landslagsdebut i en treningskamp for England mot. Skyvassnuten. Skyvassnuten er et fjell i Bykle kommune i Aust-Agder. Det har en høyde på 1 421 meter over havet og er det 10. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. René Guyot. René Guyot (født 1882, død ukjent) var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Guyot vant en olympisk sølvmedalje skyting under OL 1900 i Paris. Han kom på andre plass i trapkonkurransen bak sin landsmann Roger de Barbarin. Det var 31 deltakere fra tre nasjoner; 29 franske og en fra Storbritannia og en fra Romania. Konkurransen ble avviklet i perioden 15. til 17. juli 1900. Justinien de Clary. Justinien de Clary (født 14. juni 1860, død 1933) var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. De Clary vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han kom på andre plass i trapkonkurransen bak sine landsmenn Roger de Barbarin og René Guyot. Det var 31 deltakere fra tre nasjoner; 29 franske og en fra Storbritannia og en fra Romania. Konkurransen ble avviklet i perioden 15. til 17. juli 1900. Harold Mahony. Harold Segerson Mahony (født 13. februar 1867 i Edinburgh, død 27. juni 1905) var en britisk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Mahoney vant tre olympiske medaljer i tennis under OL 1900 i Paris. Han tok sølv i single, han tapte singlefinalen til sin landsmann Lawrence Doherty og i mixeddouble sammen med franske Hélène Prévost. I doubleturneringen for menn kom han på tredje plass sammen med Arthur Norris, de tapte semifinalen mot brødrene Reginald og Lawrence Doherty som siden vant finalen og ble olympiske mestere. Vedran Ćorluka. Vedran Ćorluka (født 5. februar 1986 i Derventa i Bosnia-Hercegovina, da en del av Jugoslavia) er en fotballspiller som for øyeblikket spiller for Lokomotiv Moskva. Dinamo Zagreb. Corluka startet sin karriere som 8-åring på Balkan for ett av det krigsherjede områdets størstsatsende fotballag – Dinamo Zagreb. Allerede her skal han ha vist et talent få av Kroatias speidere og fotballkjennere hadde sett maken til. En del år senere, nærmere bestemt i 2003, ble han tilbudt en proffkontrakt av klubben som han skrev under på. Etter en start med lite førstelagsfotball (grunnet alderen på kun 17 år), blant annet med et låneopphold nede i divisjonssystemet, begynte han å vise sitt fulle potensial. Manchester City. Corluka ble kjøpt til Premier League-laget Manchester City. Tottenham. På tampen av overgangsvinduet sommeren 2008 kjøpt til et stortsatsende Tottenham, klubben som tidligere samme vindu hadde hentet inn hans beste landslagskamerat Luka Modric. Under kampen mot Stoke 19. oktober 2008 satte målvakten Heurelho Gomes kne i Corlukas ansikt i en utrusninger, og den Kroatiske landslagsspilleren ble liggende tilsynelatende livløs på matta. Han ble etterhvert sendt til sykehus, der ingen alvorlig skade ble påvist. Landslagskarrieren. Corluka spilte sine første kamper med det kroatiske landslagsemblemet på trøya for U21-landslaget. Allerede tidlig på høsten 2006 fikk han prøve seg på landslaget borte mot Italia. Corluka var også med i Kroatias tropp under EM i Østerrike og Sveits i 2008, der de røk ut i straffekonkurranse mot Tyrkia i kvartfinalen. Faith Hill. Faith Hill (født Audrey Faith Perry 21. september 1967 Ridgeland, Mississippi) er en amerikansk country-sanger. 6. oktober 1996 giftet seg hun med Tim McGraw, som også er en amerikansk country-sanger. De har barna Gracie Katherine (født 5. mai 1997), Maggie Elizabeth (født 12. august 1998 og Audrey Caroline (født 6. desember 2001). Hun er adoptert og hennes fosterforeldre heter Edna og Ted Perry. Hennes sang There You'll Be var soundtrack til filmen Pearl Harbor fra 2001. Hadde en rolle i filmen The Stepford Wives fra 2004. Andreas Achenbach. Andreas Achenbach (født 29. september 1815 i Kassel, død 1. april 1910 i Düsseldorf) var en tysk kunstner. "Westfälische Wassermühle", av Andreas Achenbach, 1863 Achenbach begynte sin utdannelse under Wilhelm von Schadow i Düsseldorfs kunstakademi. Allerede ved 14 års alder fikk han selge et maleri. 1832 og 1833 gjorde han med sin far reiser til Rotterdam, Amsterdam og Riga og malte hovedsakelig havmiljøer. Senere ble han elev av Johann Wilhelm Schirmer. Først tilhørte hans verk romantikken, men etter at han 1835 bosatte seg i München og traff Louis Gurlitt endret han stil til realisme. Achenbach gjorde flere reiser, for eksempel 1835 til Danmark, Norge og Sverige, der han gjorde et maleri av fallen i Trollhättan. 1836 var han i Alpene og Tyrol og fra 1843 til 1845 i Italia. 1846 var han tilbake i Düsseldorf og ble professor der. Landskap av ham finnes i de fleste museer i Tyskland. Achenbach ble i 1881 innvalgt i ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Mikael Agricola. Relieff av Mikael Agricola i Åbo Domkirke Mikael Olavi Agricola (født cirka 1507 i Torsby, Pernå sogn i østre Nyland, død 9. april 1557 i Nykyrka sogn ved Viborg, finsk reformator, biskop i Åbo stift og er kalt det finske skriftspråkets far. Agricola var sønn til en nylendsk bonde og hans skolegang begynte i Viborg. Han gikk tidlig over til protestantismen og ble 1529 sekretær for biskop Martin Skytte i Åbo stift. Han studerte teologi og språk i Wittenberg for både Martin Luther og Philipp Melanchthon under perioden 1636-1539. Etter å ha uteksaminiert som magister, vendte han tilbake til Åbo for å bli rektor ved Åbo katedralskole hvilket han var fram til 1548 da han tok arbeid som biskop Skyttes assistent fram til dennes død i slutten av 1550-tallet. 1554 tillsattes han som biskop i Åbo stift og ble dermed Finlands første protestantiske biskop. Han kalles ofte det finske skriftspråkets far da han publiserte de første trykte bøkene på finsk. Disse ni bøker tryktes i kungliga boktryckeriet i Stockholm under perioden 1543-1552. Den første boken var "Abckiria", hvilket var en liten ABC-bok. Siden fulgte den cirka 900 sider tykke bønneboken "Rucouskiria" fra 1544, siden hans oversetning av det nye testamentet, "Se Wsi Testamenti", fra 1548 og Davids psalmer 1551–1552 til finsk Han gav også ut Luthers Lille Katekismus. Han baserte sitt skrivesett på svensk, ettersom Finland var en del av det svenske riket og svensk var det herskende språket i landets offisielle liv, ved siden av tysk og latin. Etter Gustav Vasas russiske krig 1555-1556 sendtes Agricola i en delegasjon i februar 1557 til Moskva for å fredsforhandle med Ivan IV av Russland (Ivan den grusomme). Oppdraget lyktes og freden sluttet i Novgorod den 2. april 1557, men Mikael Agricola døde den 9. april i sin slede under hjemreisen. Jaget (TV-serie). "Jaget" (originaltittel: "The Fugitive") var en populær amerikansk drama- og kriminalserie som gikk på ABC fra 1963 til 1967. Hovedrollen som den flyktende Dr. Richard Kimble ble spilt av David Janssen, mens rollen som Lt. Philip Gerard ble spilt av Barry Morse. Fortellerstemmen tilhørte William Conrad. Serien ble skapt av Roy Huggins og produsert av Quinn Martin. Serien ble i 1966 belønnet både med en Emmy-pris (beste dramserie) og en Golden Globe (David Janssen). De første tre sesongene var i sort/hvitt, mens den siste var i farger. Et begrenset utvalg av episodene ble sendt på NRKs "Detektimen" fra 16. mai 1968 til 24. januar 1969. Premieren ble fremskyndet en dag siden fredag falt på den 17. mai. «Piken fra lille Egypt» ("The Girl from Little Egypt") var den norske tittelen på den første av de 12 episodene som NRK kjøpte inn. Dette var episode nr. 14 i USA. Serien ble sendt i sin helhet på TV3 fra 1994 til 1995. Handling. Serien handler om den velrenomerte og hardt prøvde legen Richard Kimble som blir dømt for mord på kona, mens han vet at en enarmet mann har skylda. På vei til fengsel klarer han ved en tilfeldighet å rømme og setter seg som mål å finne den virkelige morderen før politiet finner ham. Jakten på den enarmede og flukten fra politietterforskeren Philip Gerard bringer ham på kryss og tvers over det meste av USA. Ferden bringer ham i kontakt med en masse forskjellige mennesker på de mest avsidesliggende steder som har sine egne problemer å stri med. Gjennom fire hele år, 120 episoder, fulgte det amerikanske TV-publikum dr. Kimble på hans rastløse ferd over det amerikanske kontinentet, alltid i fare for å bil gjenkjent og arrestert, alltid med en egen evne til å komme opp i de farligste situasjoner – men stadig også med det minimum av rådsnarhet som skal til for å slippe unna sin iherdigste forfølger – den plikttro politiløytnant Gerhard, mannen som mistet sin fange på vei til dødscellen. Om serien. Dagblad-journalisten Fredrik Wandrup beskrev i 2008 serien på følgende vis: «Janssen var på sporet av morderen i 120 episoder, før finalen, der en hel TV-verden bet negler foran skjermen. William «Cannon» Conrad leser den melodramatiske forteksten, og Janssen er suveren i den klassiske rollen, alltid på vakt, stadig med politiet i hælene, igjen og igjen ensom på vei inn i mørket og nye, novellistiske eventyr i et USA fullt av mistenksomhet, fordommer og maktovergrep». I 1993 kom spillefilmversjonen "Jaget" (med Harrison Ford), og i 2000 kom en nyversjon av serien: "Jaget (TV 2000)". Seertall. Siste episode av serien hadde rekordhøye 30 millioner seere i USA (72% av seerne i 1967), en rekord som skulle vare helt til 1980 da den ble slått av "Who Shot J.R.", en kjent episode av såpeserien "Dallas". Denne ble i 1983 slått av aller siste episode av den kjente komiserien "M*A*S*H". Balgesvárri. Balgesvárri er et fjell i Lyngen og Tromsø kommuner i Troms. Det har en høyde på 162 meter over havet og er det 16. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Norske slagere. Slager er en sang, som regel på norsk, som med ett blir mye spilt og hørt rundt om i Norge. Nye norske slagere kjem stadig til. Slagere blir ofte brukt som utgangspunkt for parodier, etterligninger eller de blir laga i nye versjoner. Bandet DDR har f. eks. laga et helt album med tyske versjoner av Jannicke Jarlum sin «Svake mennesker», Lars Kilevold sin «Livet er for kjipt», The Kids' sin «Forelska i lærer'n» og Knutsen & Ludvigsen sin «Når det piper (i telefonen)». Samantha Ronson. Samantha Ronson (født 7. august 1977) er en engelsk musiker og diskjockey. For tiden bor hun i Los Angeles, California. Hun har vært kjæreste med den amerikanske skuespillerinnen Lindsay Lohan. Pinsekirka Filadelfia. Pinsekirka Filadelfia er en kristen frikirkelig menighet i Spjelkavik, ved Ålesund, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Pinsekirka Filadelfia ble stiftet 1916. Menigheten har 564 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. «Charge», tidligere «J2U», er menighetens ungdomsarbeid. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Pinsekirka Filadelfia er engasjert i misjonsarbeid i Kenya, Ukraina og Russland, og er utsendermenighet for misjonærene Hege og Yngvar Aarseth. Menigheten støtter arbeidet til Halvard Hasseløy, Lisa og David Loen sitt arbeide. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 665 700,- kr.. Liste over ordførere i Hornindal. Ordførere i Hornindal inneholder ordførere i Hornindal kommune i Sogn og Fjordane Eksterne lenker. Hornindal Sion Molde. Sion Molde er en kristen frikirkelig menighet i Molde, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Sion Molde ble stiftet 1938. Menigheten har 257 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. «Connect» er menighetens ungdomsarbeid. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Møtene er på norsk, men menigheten har ukentlig engelskspråklige møter (international service) og har ansatt en pastor for den «internasjonale» virksomheten. Sion Molde driver Romsdals eldste nærradio, Radio PS, som har sendt kontinuerlig siden 1984. Misjon. Sion Molde støtter arbeidet til misjonærene Birgitte og David Lindgren i Spania, Hege og Yngvar Aarseth i Tyskland og Elizabeth og Robert Muren i Israel. Menigheten dekker utgiftene til én evangelist i Sibir og støtter misjonsarbeide i Uganda, Bolivia, Hviterussland, Burma og Kenya;. John Baptist Liu Jingshan. John Baptist Liu Jingshan (født i 1912 nær Dengkou, et sted som er blitt del av den autonome region Indre Mongolia i Kina) er katolsk biskop i bispedømmet Yinchuan i den autonome regionen Ningxia Hui i Folkerepublikken Kina. Han ble presteviet i 1942 av erkebiskop Louis Morel av Suiyuan etter å ha fullført sine prestestudier ved seminaret i Datong i provinsen Shaanxi. Han ble så rektor ved et juniorseminar i Sanshenggong i Indre Mongolia. I 1947 ble han flyttet til Yinchuan og ble rektor for seminaret der. I 1951 ble han fengslet på grunn av «Marialegion-affæren»; den katolske lekorganisasjonen Marialegionen ble stemplet av kommunistene som kontrarevolusjonær. Han ble overført til en laogai i 1966, ved Kulturrevolusjonens utbrudd. I 1970 ble han løslatt men beordret til å bo i sin hjemlige landsby, der han måtte livnære seg som bonde. I 1980 ble det mulig for ham å arbeide for kirken i Dengkou. Etter nesten 20 år i fengsel eller under strenge restriksjoner kunne han i 1983 begynne å virke i Yinchuan, hovedstaden av Ningxia Hui, der han ble bispeviet 1. august 1993. Han ble utnevnt lokalt med regjeringskontroll, uten pavelig mandat, men har senere bedt om og blitt innvilget pavelig legitimasjon. I «den åpne kirke» kalles bispedømmet for Ningxia; det ble opprettet 1. juli 1993, med John Baptist Liu Jingshan som sin første biskop, ved at områdets bispedømmegrenser ble tilpasset de politiske grenser noe som innbar deling av forgjengerbispedømmet i to; det ene med sitt område likt den autonome region Ningxia Hui (opprettet 1958, og Bameng/Bayan Nur Meng (som Vatikanet regner som det gamle bispedømme "Ningsia"/Ninxia opprettet i 1946) det andre med territorium i den vestlige del av den autonome regionen Indre Mongolia. I tillegg fikk det nye Ningxia-bispedømmet overført de deler av Shanxi-bispedømmet Yan'an som lå i Ningxia Hui. Biskop Liu har engasjert seg mot ørkenspredningen i området, som han har påpekt delvis skyldes at folk fjerner endel av det erosjonshemmende plantelivet som har vært med på å bremse Tenggerørkenens inntrengen i det vestlige Ningxia Hui. Det dreide seg ifølge biskopen om illegal masseplukking av facai 发菜 (blågrønnbakterien, "Nostoc flagelliforme") som er en matingrediens som innbringer meget ved salg. Lokalt er det lite etterspørsel, men ingrediensen er populær blant annet i Sør-Kina. Likeledes innebærer masseinnsamling av "gancao" (lakrisrot) og "mahuangcao" (kinesisk efedraplante), som er vanlige ingredienser i tradisjonell kinesisk medisin, et problem, og biskopen har oppfordret de katolske bønder som eventuelt driver på med ulovlig oppgraving av slike røtter og planter om å stanse med det, og i stedet nøye seg med bærekraftig dyrking. I 2007 kunne han bispevie Joseph Li Jing til sin egen koadjutor-biskop av Yinchuan. Ningxia er et lite bispedømme med om lag 10 000 katolikker og 11 prester (2007). Alle prester og de fleste nonner i bispedømmet stammer enten fra Shaanxi eller Indre Mongolia. Antallet katolikker hadde da fordoblet seg på 15 år. Perry Mason (TV-serie). "Perry Mason" var en amerikansk kriminalserie som gikk på CBS fra 1957 til 1966. Rollen som forsvarsadvokat Perry Mason ble spilt av Raymond Burr. Serien var basert på en karakter skapt av Erle Stanley Gardner i 1933. Serien ble i perioden 1985 til 1993 etterfulgt av en rekke TV-filmer, også her med Raymond Burr i rollen som Perry Mason og Barbara Hale i rollen som Della Street. Hales sønn William Katt spilte rollen som Paul Drake Jr. I Norge. Denne serien var en av de aller første kriminalseriene som ble sendt i Norge. Serien hadde oppstart på NRK 1. september 1961 og var blant de første kriminalserien som ble sendt under programvignetten Detektimen. Perry Mason var den krimserien som fremfor noen annen gjorde Detektimen til et kjent begrep. Dagblad-journalist Fredrik Wandrup skrev i 1999 at fredagen overtok lørdagens plass som ukas viktigste dag på grunn av denne serien. «Detektimen skulle komme til å bli et nasjonsbyggende element i det nye mediefellesskapet som samlet Norge under den hellige norske rikskringkasting». Wandrup skriver vider at «Perry Mason og seinere "Forsvarsadvokatene" viste folk at systemet virket, at rettferdigheten fantes, at lovene ikke var skrevet forgjeves. Kort sagt: Mason var den demokratiske helt. Han bekreftet for alle at krigen var over og at det fantes håp der borte hos juryen et sted». Handling. Perry Mason er forsvarsadvokaten som aldri har tapt en eneste sak. I hver episode møter Mason statsadvokat Hamilton Burger (William Talman) i rettsalen. Og hver gang avslører Mason – godt hjulpet av sin engasjerte sekretær Della Street (Barbara hale) og lojale privatdetektiv Paul Drake (William Hopper) – nye beviser som renvasker klienten for drapsmistankene. Priser. Ratmond Burr vant to Emmy-priser (1959 & 61) for sin rolle. I tillegg til dette vant Barbara Hale i 1959 en Emmy for beste birolle i serien. Joseph Ma Xuesheng. Joseph Ma Xuesheng (født i Kina) er katolsk biskop i bispedømmet Zhoucun i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Han ble utnevnt og bispeviet som hjelpebiskop av Zhoucun 24. april 1988 uten pavelig mandat. Biskop av Zhoucun den gang var Joseph Zong Huaide, som dessuten var biskop av Jinan og leder for den kinesiske katolske patriotiske forening og den «åpne» kirkes bispekonferanse, som begge samarbeidet tett med den kinesiske regjering. Samme dato ble det også ordinert to hjelpebiskoper for Jinan; biskop Zongs oppgaver gjorde at han for det meste oppholdt seg i Beijing. Etter biskop Zongs død i 1997 ble biskop Ma også formelt ordinarius av Zhoucun, skjønt han i virkeligheten hadde utøvet denne rollen før dette. Han har senere innhentet pavens godkjenning. Bispedømmer Zhoucun hadde i 2007 ca 35 000 katolikker, 360 menigheter og andre lokale katolske forsamlinger og ca 60 prester. Nicholas Shi Jingxian. Nicholas Shi Jingxian O.E.S.A. (født 3. februar 1921 i Kina, død 16. september 2009 i Shangqiu i provinsen Henan i Kina) var katolsk biskop i bispedømmet Shangqiu i Folkerepublikken Kina. Levned. Han var augustinerrekollekt, skjønt opprettholdelse av medlemskap av en internasjonal katolsk presteorden var ulovlig i Folkerepublikken Kina. Spanske misjonærer fra augustinerrekollektene kom til Kina i 1923, men deres utenlandske medlemmer ble utvist i 1950-årene, kort etter at Folkerepublikken Kina ble etablert i 1949. Nicholas Shi Jingxian ble presteviet i 1948, året før kommunistenes seier under den kinesiske borgerkrig. Han ble utnevnt til biskoppelig vikar men ble etter kort tid forbudt utøvelsen av pastorale oppgaver. Han ble da oculist men ble så sendt til en laogai-teglsteinsverk i 1958. Mer plage fulgte under kulturrevolusjonen, da han satt fengslet i to år. Etterpå bodde han sammen med sin mor, som var blitt enke, under miserable forhold, og led under myndighetenes og fiendtlig innstilte naboers forakt. Han underviste i engelsk fra 1979 til han gikk av i 1986. Da kunne han gjenoppta sitt prestelige virke i bispedømmet. Han forsøkte å gjenoppta kontakten med sine medbrødre i augustinerordenen utenfor Kina tidlig i 1980-årene, da regjeringen tillot at religiøst virke skulle få gjenopptas. Han var usikker på om ordenen overhodet eksisterte lenger – under den psykiske tortur han var blitt utsatt for tidligere var han blitt fortalt at ordenen var helt borte. Og augustinerne i utlandet hadde heller ingen anelse om deres kinesiske medlemmer var i live. Da kontakten kom i stand, var det til stor overraskelse for begge parter. I 1991 ble Shi hemmelig bispeviet som første kinesiske biskop av Shangqiu. I 1996 bispeviet biskop Shi hemmelig sin ordensmedbror Joseph Wang Dianduo til undergrunnsbiskop av Heze i naboprovinsen Shandong. Biskop Shi var undergrunnsbiskop, men Kristi Himmelfartsdag den 13. mai 1999 ble han også anerkjent – og formelt innsatt i katedralen – som myndighetsgodkjent biskop av Shangqiu. Før han kom opp til «overflaten» hadde han innhentet tillatelse til dette fra Pavestolen. Han ble dermed den andre biskop i hele provinsen Henan som hadde offentlig godkjenning – de fleste av de da syv biskopene i Henan tilhørte undergrunnskirken. Han antok at det dermed ville bli lettere å få tilbakeført konfiskert tidligere kirkelig eiendom, slik at det skulle gå bedre med utviklingen av det kirkelige liv. I Shaoqiu ledet han en kirke som bare disponerte over to kirkebygninger og hadde tre eldre prester. Ved sin død hadde bispedømmet ni prester – alle med bånd til augustinerne -, hvorav tre var til videreutdannelse i Spania. Bispedømmet hadde om lag 20.000 katolikker i Shangqiu og to omliggende distrikter og seks fylker. Det har 30 kirker. Fra mai 2008 og til sin død var biskopen syk og sengeliggende. Han led også av Parkinsons, Alzheimers og av hjertesykdommer under sine siste leveår. Yongcheng. Yongcheng (kinesisk: 永城市; pinyin: "Yǒngchéng") er en by på fylkesnivå i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Den tilhører byprefekturet Shangqiu. Yongcheng har et areal på 2.068 km² og hadde en befolkning på 1 312 739 innbyggere i 1999. Kulturminner. Gravene fra Liangkongene fra Han-dynastiets tid ("Han Liang wang muqun", 汉梁王墓群), det neolittiske Wangyoufang-feltet ("Wangyoufang yizhi", 王油坊遗址) Chongfatempelets pagode ("Chongfa si ta", 崇法寺塔) ligger i Yongcheng, og er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over historiske minnesmerker. Samferdsel. Kinas riksvei 311 løper gjennom området. Den begynner i Xuzhou, løper gjennom provinsen Anhui og videre inn i Henan der den ender opp i fylket Xixia. Hélène Prévost. Hélène Prévost var en fransk tennisspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Prévost vant to olympiske sølvmedaljer i tennis under OL 1900 i Paris. Hun kom på andre plass i både singel- og mixeddoubleturneringen. Hun tapte finalen i single mot britiske Charlotte Cooper Sterry. Hun spilte mixeddouble sammen med Harold Mahony fra Irland. Joseph Sun Zhibin. Joseph Sun Zhibin (født i 1911 i Shandong i Kina, død 28. oktober 2008) var katolsk biskop i bispedømmet Yidu (Qingzhou) i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Han begynte på juniorseminar i 1923 og ble presteviet i 1939. I 1953 ble han arrestert og fengslet for fire år for sin katolske tro. Han ble fengslet igjen under Kulturrevolusjonen (1966–1976) og sendt til reform gjennom arbeid ved en fabrikk for lærvarer. Etter løslatelsen i 1980 kunne han vende tilbake til Yidu og engasjere seg i sjelesorgen. Den 24. april 1988 ble han en av fem «selvnominerte og selvordinerte» nye biskoper i Shandong, uten pavelig mandat. De ble ordinert av biskop Joseph Zong Huaide. De andre fire var Samuel Guo Chuanzhen og James Zhao Ziping (hjelpebiskoper av Jinan), Joseph Ma Xuesheng (hjelpebiskop av Zhoucun) og Paul Han Xirang (Qingdao). Senere ble hans bispeembede legitimert av Vatikanet. I 1993 var han med på å bispevie steylerpresten Thomas Zhao Fengwu til biskop av Yanzhou. I Kina regnes Yidu, nå Qingzhou, som bispedømme, men Vatikanets bispedømmeoversikt over kirkelige jurisdiksjoner oppgir det som et apostolisk prefektur. Etter Kulturrevolusjonen lå det helt nede, og det er dekkende å si at biskop Sun bygde det opp igjen så å si fra bunnen, med store vanskeligheter og svært liten støtte utenfra. Det ble fra 1980-årene og frem til hans død bygd 32 kirker og kapeller, men de fleste av kirkene som ble konfiskert av de kommunistiske makthavere i 1950-årene er ikke blitt tilbakeført til kirken. Det har (2008) ca. 12 000 katolikker stort sett på landsbygden, seks unge prester, og hadde i ti unge ordenssøstre tilhørende en søsterorden grunnlagt av biskop Sun i 2004. Biskop Sun døde i en alder av 97 år, og var da antakelig den eldste katolske biskop i Kina. Frits Kuipers. Frederik «Frits» Carel Kuipers (født 11. juli 1899 i Elst, død 10. oktober 1943 i Heemstede) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Kuipers var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredje plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Dick MacNeill. Richard «Dick» MacNeill (født 7. januar 1898 i Pasuruan i Nederlandsk Østindia, død 3. juni 1963 i Heemstede) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. MacNeill var målvakt på det nederlandske fotballaget som kom på tredje plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Jan de Natris. Johannes «Jan» Daniel de Natris (født 13. november 1895 i Amsterdam, død 16. september 1972 i Amsterdam) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Natris var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredje plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. De Natris spilte for Ajax Amsterdam, og han spilte totalt 23 landskamper for Nederland. EM i friidrett 1966 – 200 meter damer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter damer ved EM i friidrett 1966 i Budapest, Ungarn. Norge var ikke representerte i øvelsen. __TOC__ Presidentvalget i USA 1852. Presidentvalget i USA i 1852 var det 17. presidentvalget i USAs historie. Kandidaten fra Det demokratiske parti, Franklin Pierce, gikk seirende ut av valgkampen og ble USAs 13. president. Graham. Tallene viser antallet valgmenn hver stat hadde ved dette valget. Klikk på kartet for å se en større utgave. Dette valget var på mange måter en reprise av valget i 1844. Den sittende presidenten var som i 1844 en Whig som hadde overtatt presidentembedet da den valgte presidenten døde. I dette tilfellet var det Millard Fillmore som overtok etter general Zachary Taylor, slik som Tyler hadde overtatt etter krigsveteranen Harrison i 1844. Også denne gang valgte Whigpartiet å ikke nominere den sittende presidenten, men valgte nok en gang en krigsveteran, general Winfield Scott. Demokratene valgte, som i 1844, en overraskende kandidat i Franklin Pierce, og Whigpartiets kampanje kjørte igjen på hvor ukjent denne kandidaten var. Nok en gang feilet denne strategien. Pierce og hans visepresidentkandidat William R. King vant det som på den tiden var en av de klareste valgseirene, og slo Scott og Graham med 254 mot 42 valgmannsstemmer. Etter valget i 1852 skulle Whigpartiet snart opphøre, og det ble erstattet som demokratenes hovedmotstander av det nye Republikanske parti. Oscar van Rappard. Oscar Emile van Rappard (født 2. april 1896 i Probolinggo i Nederlandsk Østindia, død 18. april 1962 i Haag) var en nederlandsk fotballspiller og friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Van Rappard var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredje plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Van Rappard deltok også på 110 meter hekk men ble utslått i den innledende runden. Ranveig Eckhoff. (født 11. februar 1950 i Bærum) er en norsk operasanger (sopran) og Hennes operatiske virksomhet har omfattet Norge, såvel som Tyskland, Sverige og Italia. Som ung var hun med i NRKs jentekor, studerte med Ingeborg Vorbeck (1963) og Gunvor Mjelva (1965) på Musikkonservatoriet i Oslo, gikk musikklinjen på Nissens Pikeskole der hun i Porgy and Bess ble instruert av Anne Brown, en oppsetning som også ble tatt på turné til Frankrike. Derpå ble Eckhoff den yngste som noen gang startet ved Statens Musikdramatiske Skola i Stockholm (1969–73). Videre studier var ved Accademia Musicale di Chigiana i Siena og Britten-Pears Center for Advanced Musical Study i England. Hun ble kjent ved Oscarsteatern i Stockholm med knapt to hundre fremførelser i hovedrollen "Hanna Glawari" i Den glade enke, der hun spilte med Jarl Kulle (1974–75). Debut i hjembyen kom i 1975, før hun ble ansatt ved nasjonalteatret i Mannheim (1977). Hun var ved Teatro Sistina i Roma (1983), og var med Kåre Bjørkøy sentral ved Kirsten Flagstad-jubileet (1985) med turne til USA. Hun var to år ved Theater Ulm (1986–88) mens hun hadde spredte opptredener for Drammen Teater og Den Norske Opera (1985–88), som Mimi i La Bohème, Violetta i La Traviata og tittelrollen i Edvard Fliflet Bræins "Anne Pedersdotter". Hun har også vært ved Theater des Westens i Berlin, og senest, i Kaiserslautern som "Ifgenia" (Gluck) og i Den glade enke (1994). Hun er søster til Dagfinn Eckhoff (f. 1947) og var gift med Thorleif Schjelderup (1973–80) som hun også samarbeidet med i forbindelse med hans filmproduksjoner. Senere var hun gift med Morten Krogvold (1986–), de samarbeidet om utstillinger og bokutgivelser. Skyhøyde. Skyhøyde er avstanden mellom skybasen og skytoppen. Den blir vanligvis uttrykt i meter eller trykkforskjell i hektopascal (hPa). Av og til blir riktignok "skyhøyde" og "skybase" brukt om hverandre, og da må man ut fra sammenhengen finne ut om det er høyden opp til skybasen eller størrelsen på skyen det er snakk om. Målinger. Skyhøyden blir ikke målt direkte, men ut fra separate målinger av skybasen og skytoppen. Påvirkning på vær og klima. Skyhøyden er ofte avgjørende for hvor kraftig nedbøren fra skyen er. Dypere skyer produserer kraftigere nedbør. En cumulonimbussky kan strekke seg gjennom nesten hele troposfæren og føre til tordenvær med lyn og kraftige byger. Tynne skyer (som cirrusskyer) danner ikke nedbør. Skydekke. Skydekke er et uttrykk for hvor stor del av himmelen som er dekket av skyer. Vanligvis blir skydekket uttrykt i åttedeler. Observasjoner. Vanligvis er det en værobservatør som observerer skydekket i forbindelse med observasjoner av andre parametre som temperatur, nedbør, lufttrykk, osv. Skydekket er vanligvis et visuelt estimat, og det krever litt erfaring for å observere skydekket riktig. Likevel vil det bare være omtrentlige verdier som blir observert. Hovedproblemet er at om sikten er dårlig, som i tåke, vil det være svært vanskelig å få riktig skydekke. Da blir vanligvis den synoptiske koden som betyr "Skyene ikke synleg" (9) brukt i stedet (se de synoptiske kodene nedenfor). Satellitter kan derimot måle tallet på åttededeler mer nøyaktig, men det er enkelte problemer med denne metoden også. Dersom skyene er veldig tynne eller har liten horisontal utstrekning, kan de være bortimot usynlige for satellitter. Om natten bruker satellitter ofte den infrarøde strålingen fra skyene til å avgjøre skydekket. De måler altså temperaturen i skytoppen, og på den måten kan de danne et satellittbilde av skydekket. Hvis skyene er svært lave kan de derimot ha en temperatur som er nesten lik overflaten, og da kan de være vanskelige å se på et satellittbilde. Rolle i klimasystemet. Skyer er svært viktig for klimasystemet, særlig fordi de kan reflektere store mengder sollys ut igjen i verdensrommet og på den måten kjøle ned jordoverflaten. Dette kan balansere den økte mengden av drivhusgasser i atmosfæren, og føre til at oppvarmingen av Jorda ikke blir like stor som forventet. Samtidig kan skyene hindre varmestråling fra jordoverflaten i å forlate atmosfæren ved å sende tilbake varmestrålingen mot overflaten, og på den måten føre til at jordoverflaten ikke blir like mye avkjølt som i skyfritt vær. Særlig gjelder dette om natten da varmetapet er størst. Tiedemannsjordet. Tiedemannsjordet er et tidligere friområde på Hovin i Oslo, som fra 2006 er bebygd med boliger. Jordet ligger ved Hovinveien, vis-à-vis Lille Tøyen hageby og vest for Narvesens hovedlager. Det hadde tidligere adresse Hovinveien 29–35. Sommeren 2006 starta utbygging av ca 190 leiligheter. Utforminga er en en ytre «hestesko» av blokker på 5–6 etasjer og noen indre lameller på tre etasjer. Arkitekter er Scala arkitekter AS. Blokkene har adresse til Bertrand Narvesens vei. De er organisert i et sameie med navn Tiedemannsjordet. Området inngår i det store prosjektet Ensjøbyen. Utbygginga førte til lokale protester, da jordet – tross regulering til boliger – i lang tid hadde vært brukt som friområde for strøka Hovin og Lille Tøyen, samt Hasle skole. Som ei viss erstatning er det i bakkant av området oppretta to ballbinger. Videre er det regulert inn et parkdrag, Tiedemannsparken, noe lenger sør. Léon Moreaux. Léon Moreaux (født 1862, død 1921) var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1908 i London, han deltok også i Ekstralekene 1906 i Athen Moreaux vant to olympiske sølvmedaljer og en bronse i skyting under OL 1900 i Paris. Han kom på andre plass i 25 meter pistol bak sin landsmann Maurice Larrouy og han var også med på de franske lagene som kom på andre plass i lagskyting 50 meter armépistol og på tredje plass i 300 meter armégevær, 3 stillinger. Eugène Balme. Eugène Jean François Balme (født 22. november 1874 i Oullins, død 24. februar 1914 i Paris) var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1908 i London. Balme vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han kom på tredje plass i 25 meter pistol bak sine landsmenn Maurice Larrouy og Léon Moreaux. Åtte år senere, under OL 1908 i London,var han med på de franske lagene som kom på tredje plass i 300 meter rifle og fjerde plass armégevær. Casimir Wang Milu. Casimirus Wang Milu (født i 1939 i Kina) er en emeritert katolsk undergrunnsbiskop i bispedømmet Tianshui i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Som undergrunnsbiskop bispeviet han flere andre undergrunnsbiskoper og -prester i Gansu og Indre Mongolia, som sin etterfølger Matthias Lu Zhensheng, og Bartholomew Yu Chengti. Wang fikk ikke vanlig presteutdannelse, men mens han arbeidet som tenåring og ung mann ved et presteseminar i 1950-årene fikk han privatundervisning i teologi og filosofi an studentene der, ført og etter de ble ordinert. Under Kulturrevolusjonen ble han arrestert og holdt i forvaring i en kortere periode. Han ble presteviet 16. juli 1980 av undergrunnsbiskop Joseph Fan Xueyan av Baoding, og seks måneder etter, den 28. januar 1981, ble han bispeviet av samme biskop Fan. Han ble arrestert flere ganger. Mest varige følger fikk arrestasjonen i 13. mars 1984. Den skjedde etter en "sting"operasjon fra sikkerhetspolitiet. Han ble angitt av en ung kvinne som fulgte ham under foregivende av å ville bli nonne. Hun var faktisk kommunist, og da hun og to andre unge kvinner avla ordensløftene for biskopen, dukket politiet opp og arresterte ham. Han ble i april 1984 idømt en periode på ti år fengsel og påfølgende fire år uten borgerrettigheter. Fengselsstraffen ble tidvis omgjort til husarrest. Han ble for eksempel fengslet igjen i desember 1989. Domsslutningen sa at etter en anklage mot Wang i 1979 om kontrarevolusjonær virksomhet var blitt frafalt, hadde han «under dekke av religion» fortsatt med kontrarevolusjonær virksomhet. Han ble holdt fanget på en jordbrukslaogai i Dashaping nær Tianshui. Han ble endelig løslatt den 14. april 1993. Etter det ble hans virksomhet nøye overvåket og sterkt innskrenket av sikkerhetsmyndighetene. I 1999 ble tre av hans prester kastet ut av den lærerhøyskolen i Gansu de gikk på for å styrke sin utdannelse, ettersom de var knyttet til undergrunnskirken. En av de tre prestene var hans egen lillebror, fader Wang Ruohan. Han hadde høyere medisinsk utdannelse fra før, ble innvilget stipend for videre studier i Europa i 1994 – men regjeringen nektet ham utreisetillatelse fra Kina.Istedet ble han arrestert av Det offentlige sikkerhetsbyrå for «illegal religiøs virksomhet», og løslatt etter tre måneder med brukket ribben fra de hårdhendte forhørene. I mars fikk fader Wang Ruohang igjen stipendet, og det samme gjentok seg – utreisetillatelse, arrest. Denne gangen ble også biskopen arrestert «etter ordre fra høyere hold». Da kardinal Joseph Ratzinger ble valgt til pave i 2005 sendte og bekjentgjorde han en lykkønskning til den nye pave der han også gikk inn for tilgivelse og forsoning innen kirken i Kina. Han minnet om pavens navnebror pave Benedikt XV som i 1919 i encyklikaen «Maximum Illud» oppfordret til at kirken i Kina skulle utvikle et eget kinesisk presteskap, og håpet at Benedikt XVI ville kunne virkeliggjøre pave Johannes Paul IIs uoppfylte drøm om å kunne besøke Kina. Han har engasjert seg sterkt for en dialog og forsoning mellom den såkalte «undergrunnskirke» og den regjeringsregistrerte «åpne» katolske kirke i hans område. Reform og åpning. a>, leder i Kina fra 1976 til 1997, innførte økonomiske reformer i Kina fra 1978. Reform og åpning (kinesisk: 改革開放, pinyin: "Găigé kāifàng") er det slagordsmessige stikkord for de makroøkonomiske reformer som ble lansert av den såkalte «sosialisme med kinesiske særtrekk» med «de fire moderniseringer» som ble lansert i Folkerepublikken Kina i 1978 av pragmatikere innen det kinesiske kommunistparti under ledelse av Deng Xiaoping. President og økonomisk ekspert Li Xiannian spilte også en viktig rolle for utviklingen av reformpolitikken. Disse reformene har siden fortsatt til inn i det 21. århundre, og påberopes fortsatt (2012) som gjeldende politikk. Målet med reformene var å generere tilstrekkelige overskudd for å kunne iverksette moderniseringen av den kinesiske økonomi. Tiden rundt 1978 og fremover. Startskuddet for "Reform og åpning"-politikken tidfestes vanligvis til sluttkommunikét fra det tredje plenum av Det kinesiske kommunistpartis 11. sentralkomite, offentliggjort 22. desember 1978. Kommunikeet var resultat av to forutgående planleggingsmøter, fremfor alt et månedslangt arbeidsmøte forut for det tredje plenum i sentralkomiteen. Selve "begrepet" «reform og åpning» stammer imidlertid ikke fra dette kommunikeet: Ordet "åpning" forefinnes overhodet ikke i teksten, og "reform" nevnes kun én gang. Kommunikéet tjener likevel som merkestein i moderne kinesisk historiografi, delvis i mangel av noe bedre fra omtrent rett tid, delvis fordi det også bidrar til å få et politisk skifte som i virkeligheten ble foretatt noe mer famlende til å fremstå som mer resolutt. Det hadde også begynt i det små flere år tidligere. Blant de viktigste forutsetningene for den politiske kursendringen var Deng Xiaopings gradvise fremtreden som Kinas leder. Dette maktskiftet kan ikke knyttes til politiske formelle titler. Skiftet fra Hua Guofeng til Deng ble bekreftet nettopp ved det tredje plenum av Det kinesiske kommunistpartis 11. sentralkomite. Her tok Hua avstand fra sitt eget slagord "De to enhver" og yrket full selvkritikk, og veien lå åpen for en mer pragmatisk politikk – om enn ikke hva gjaldt kommunistpartiets lederrolle og kontrollerende lederfunksjon, så på økonomiens og på flere andre områder. Det er imidlertid diskutabelt hvor sterkt Hua Guofeng selv trodde på sitt slagord om "De to enhver" – det kan godt være at han bare formulerte det for ar man i en kritisk overgangsfase skulle tilfredsstille Maos beundrere og forsikre dem om at han ikke var noen ny Khrusjtsjov (som hadde sveket stalinismen). Plenumet foretok også omfattende personellforandringer, særlig ved at to sentrale støttespillere av Deng Xiaoping og reformprogrammet, Hu Yaobang og Zhao Ziyang, kom i lederskapsposisjoner. Hua skulle etter opplegget som ble lagt trekke seg tiulbake fra sine stillinger gradvis, og så trekke seg tilbake til privatlivet. Denne prosedyren skulle skape en ny presedens i det kommunistiske Kinas politiske historie; fredelige linjeskifter. Fra 1979 beveget det kinesiske lederskap seg i retning av mer rent pragmatiske politiske løsninger i nær alle slags anliggender. Sent i 1980-årene ble Maos kulturrevolusjon offisielt betegnet som «feilgrep», men det munnet ikke ut i en egen systemkritikk mot partiet. Maos selve livsverk ble betegnet som "70 prosent rett og 30 prosent galt". Økonomisk vekst. De økonomiske reformer som kom i gang for alvor fra 1978 av var med på å løfte millioner ut av fattigdommen, slik ar fattigdomsratene falt fra 53% av befolkningen under Mao Zedongs tid til 12% i 1981. Pr 2001 var fattigdomsratene etter de samme definisjoner kommet ned på 6% av befolkningen. Dirk Boest Gips. Dirk Boest Gips (født 30. juli 1864 i Dordrecht, død 11. november 1920 i Haag) var en nederlandske skytter som deltok under OL 1900 i Paris. Boest Gips vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass på 50 meter militærpistol lagskyting. Det var 20 deltakere fra fire nasjoner som deltok i konkurransen 50 meter militærpistol. Den med høyest score etter 60 skudd vant den individuelle konkurransen og i lagkonkurransen ble resultatet av de fem deltakerne fra hver nasjon summert. De andre skytterne på det nederlandske laget var; Solko van den Bergh, Antonius Bouwens, Henrik Sillem og Anthony Sweijs. Boest Gips kom på sjette plass i den individuelle konkurransen med 437 poeng, som var det beste resultatet i lagskytingen for Nederland. Henrik Sillem. Henrik Sillem (født 12. august 1866 Amsterdam, død 13. juli 1907) var en nederlandsk skytter som deltok under OL 1900 i Paris. Sillem vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass på 50 meter militærpistol lagskyting. Det var 20 deltakere fra fire nasjoner som deltok i konkurransen 50 meter militærpistol. Den med høyest score etter 60 skudd vant den individuelle konkurransen og i lagkonkurransen ble resultatet av de fem deltakerne fra hver nasjon summert. De andre skytterne på det nederlandske laget var; Solko van den Bergh, Antonius Bouwens, Dirk Boest Gips, og Anthony Sweijs. Sillem kom på tolvte plass i den individuelle konkurransen med 408 poeng, som var det nest beste resultatet i lagskytingen for Nederland. Antonius Bouwens. Antonius Hubertus Maria Bouwens (født 22. mai 1876 i Hunsel, død 28. mars 1963) var en nederlandske skytter som deltok under OL 1900 i Paris. Bouwens vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass på 50 meter militærpistol lagskyting. Det var 20 deltakere fra fire nasjoner som deltok i konkurransen 50 meter militærpistol. Den med høyest score etter 60 skudd vant den individuelle konkurransen og i lagkonkurransen ble resultatet av de fem deltakerne fra hver nasjon summert. De andre skytterne på det nederlandske laget var; Solko van den Bergh, Anthony Sweijs, Dirk Boest Gips og Henrik Sillem. Bouwens kom på femtende plass i den individuelle konkurransen med 390 poeng, som var det tredje beste resultatet i lagskytingen for Nederland. Solko van den Bergh. Solke Johannes van den Bergh (født 4. juni 1854 i Haag, død 25. desember 1916) var en nederlandske skytter som deltok under OL 1900 i Paris. Van den Bergh vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass på 50 meter militærpistol lagskyting. Det var 20 deltakere fra fire nasjoner som deltok i konkurransen 50 meter militærpistol. Den med høyest score etter 60 skudd vant den individuelle konkurransen og i lagkonkurransen ble resultatet av de fem deltakerne fra hver nasjon summert. De andre skytterne på det nederlandske laget var; Antonius Bouwens, Dirk Boest Gips, Henrik Sillem og Anthony Sweijs. Van den Bergh kom på attende plass i den individuelle konkurransen med 390 poeng, som var det nest svakeste resultatet i lagskytingen for Nederland. Anthony Sweijs. Anthony Ahasuerus Hendrik Sweijs (født 18. juli 1852 i Amsterdam, død 30. september 1937) var en nederlandske skytter som deltok under OL 1900 i Paris. Sweijs vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass på 50 meter militærpistol lagskyting. Det var 20 deltakere fra fire nasjoner som deltok i konkurransen 50 meter militærpistol. Den med høyest score etter 60 skudd vant den individuelle konkurransen og i lagkonkurransen ble resultatet av de fem deltakerne fra hver nasjon summert. De andre skytterne på det nederlandske laget var; Solko van den Bergh, Antonius Bouwens, Dirk Boest Gips og Henrik Sillem. Sweijs kom på tjuende og siste plass i den individuelle konkurransen med 310 poeng, som var det svakeste resultatet i lagskytingen for Nederland. Selvtitulert. Selvtitulert er når et band eller en musiker utgir et musikkalbum eller video med samme navn som seg selv, ofte et debutalbum eller den første EP, single eller demo. MS «Kronprinsesse Märtha». DS/MS «Kronprinsesse Märtha» var et kombinert laste- og passasjerskip som ble overlevert Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD), Stavanger i 1929. Skipet var byggnummer 60 ved "The international Shipbuilding & Engineering Company" i Danzig (nåværende Gdańsk i Polen). Skipet gikk i nattrute mellom Stavanger og Bergen, og senere i kystpostruten mellom Bergen og Oslo. Skipet ble ombygd til motorskip i 1948, og i perioden 1952 til 1962 var hun avløserskip i hurtigruten. Skipet ble solgt i 1974, og etter flere eierskifter ble hun i 2000 slept til Stockholm for å brukes som hotellskip. Skipet er oppkalt etter kronprinsesse Märtha av Norge. Historie. I 1928 besluttet Det Stavangerske Dampskibsselskab å bygge to nye skip for nattruten mellom Sandnes/Stavanger og Bergen, og kystpostruten Bergen – Oslo. Kontrakten på det første skipet ble vunnet av verftet "The international Shipbuilding & Engineering Company" i Danzig, og DS «Kronprinsesse Märtha» ble levert i juli 1929 (søsterskipet DS «Rogaland» ble bygd ved Stavanger Støberi & Dok, og ble også levert i 1929). Etter overleveringen ble DS «Kronprinsesse Märtha» satt inn i nattruten Sandnes – Stavanger – Haugesund – Bergen. I mars 1930 ble DS «Kronprinsesse Märtha» erstattet av DS «Stavanger I» i nattruten, og ble i stedet satt inn i kystpostruten Bergen – Oslo. 19 desember 1939 grunnstøtte og kantret skipet ved Bru i Rennesøy like nord for Stavanger. 1 person omkom, og skipet lå halvveis nedsunket. Hun ble hevet og tettet i begynnelsen av 1940, og ankom rederiets eget verft på Klasaskjæret i Stavanger for reparasjon i april 1940. Alle lugarene på styrbord side var ødelagt, men krigsutbruddet gjorde at byggematerialer til reparasjon av lugarene ikke var tilgjengelig. DS «Kronprinsesse Märtha» seilte en tid med bare babord lugarer i bruk, og byttet derfor plass med søsterfartøyet DS «Rogaland», og gikk i nattruten Sandnes – Stavanger – Bergen. I 1942 ble skipet omdøpt DS «Ryfylke» etter pålegg fra Quisling-regjeringen. 23. mars 1944 ble skipet angrepet av allierte bombefly utenfor Lista. Hun fikk ingen direkte treffere, men én bombe detonerte svært nær skipssiden og gjorde at nagler gikk opp i flere skrogplater. DS «Ryfylke» begynte å ta inn vann, og ble satt på grunn for å hindre forlis. Skipet ble reparert i Flekkefjord, og var snart tilbake i trafikk. Etter den tyske kapitulasjonen i mai 1945 fikk skipet tilbake sitt opprinnelige navn. Etter andre verdenskrig. I 1948 ble dampmaskinen erstattet av en dieselmotor, og DS «Kronprinsesse Märtha» ble dermed MS «Kronprinsesse Märtha» (motorskip). I perioden 1952 til 1962 hadde hun enkelturer i hurtigruten som avløserskip for MS «Sanct Svithun». 9. mai 1956 sprang MS «Kronprinsesse Märtha» lekk etter en grunnberøring, og sank ved Grønholmskjær, øst for Risør. Hun ble hevet og slept til Pusnes mekaniske verksted i Arendal for reparasjon og ombygging. Overbygget ble modernisert, og skipet fikk ny baug, og etterpå ble innredningen skiftet ut ved rederiets verft på Klasaskjæret i Stavanger. MS «Kronprinsesse Märtha» var ikke ferdig reparert før juni 1958, og i mellomtiden ble hun erstattet av Arendals Dampskibsselskabs kystruteskip DS «Galtesund». Etter reparasjonen ble hun satt inn igjen på kystpostruten Bergen – Oslo. I 1962 ble denne ruten nedlagt, og skipet ble satt inn i nattruten mellom Stavanger og Bergen. Etter tiden i Stavangerske. I august 1974 ble også denne ruten nedlagt, og i oktober samme år ble MS «Kronprinsesse Märtha» solgt til finansselskapet Nika Invest AS i Sandefjord. Skipet ble ominnredet til losjiskip og omdøpt MS «Koster». I mars 1979 kjøpte "Sport Rover Shipping Corporation" i Panama skipet og døpte henne om til MS «Sport Rover». Hun ble ombygd ved Meyerverftet i Papenburg, Tyskland, for å brukes som moderskip ved dykkeoperasjoner. I 1981 gjorde hun sin første tur som dykkerskip, men finansielle problemer medførte snart at banken tok tilbake skipet og brakte henne til Harlingen i Nederland. Her ble hun benyttet som casino-skip en stund. Etter flere eierskifter og økonomiske problemer tok banken tilbake skipet i 1987. I april 1987 kjøpte "Magellan Cruise Ltd." skipet med tanke på cruisefart i Karibien, men finsieringsproblemer gjorde at planene ble skrinlagt, og skipet ble liggende ved verftet i Falmouth, England. Flere kjøpere meldte seg, men betalingen uteble. I april 2000 kjøpte svenske interessenter skipet, og bygde henne om til hotellskip. Hun fikk tilbake sitt opprinnelige navn, og ligger i dag ved Södermälarstrand i Stockholm sentrum som "LogInn Hotel MS «Kronprinsesse Märtha»". Skipet. DS «Kronprinsesse Märtha» var bygd som et kombinert laste- og passasjerskip (kystruteskip). Ved levering var skipets tonnasje 898 bruttoregistertonn og 517 nettoregistertonn. Etter ombygging i 1948 var tonnasjen 904 bruttoregistertonn og 489 nettoregistertonn. Etter ombyggingen i 1956 var tonnasjen 996 bruttoregistertonn og 597 nettoregistertonn. Lasterommene lå forut, og lasting og lossing foregikk med 2 kranbommer. Hovedmaskinen var en Lentz firesylindret dobbel compund dampmaskin bygd ved "The international Shipbuilding & Engineering Company" i Danzig. Oppgitt ytelse var 900 ihk (indikerte hestekrefter) og 145 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 13 knop. I 1948 ble hun ombygd til motorskip, og fikk installert en 16 -sylindret General Motors 2-takts dieselmotor med oppgitt ytelse 1 200 hestekrefter (bhk). DS «Kronprinsesse Märtha» var sertifisert for 400 passasjerer i innaskjærsfart, og 275 i liten kystfart. Skipet hadde 139 køyeplasser, hvorav 84 var på 1. plass (1. klasse), og 55 var på 2. plass. 1. plass lugarer var fordelt på hoved- storm- og promenadedekket, og hadde innlagt varmt og kaldt vann. 1. plass salonger og lugarer hadde innredning i mahogni. 2. plass lugarer lå akter på hoveddekket. Dame- og herresalonger samt offisers- og mannskapslugarer lå også på hoveddekket. Spisesalongen rommet 40 personer fordelt på 5 bord. Etter ombyggingen i 1956 var totallengden økt med 1,6 meter til 55,5 meter. EM i friidrett 1950 – 100 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter herrer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia. Hans Petter Pedersen og Henry Johansen representerte Norge. Hans Petter Pedersen kom til semifinalen, mens Henry Johansen som kom i et sterkere innledende heat enn Pedersen ikke kom videre til semifinalen. Nikolaj Kamenskij (general). Nikolaj Mikhajlovitsj Kamenskij (russisk: Николай Михайлович Каменский; født 27. desember 1776, død 4. mai 1811) var en russisk adelsmann og general, sønn av feltmarskalk Mikhail Kamenskij. Nikolaj og broren Sergej ble utdannet ved en kadettskole. I 1787 ble han utnevnt til adjutant for sin far. I 1799 ble han utnevnt til general av tsar Paul I, samme år deltok Kamenskij med feltmarskalk Aleksandr Suvorov under dennes felttog i Sveits under Revolusjonskrigene. I slaget ved Austerlitz var Nikolaj Kamenskij underlagt Pjotr Ivanovitsj Bagration, Kamenskij mistet 1 600 soldater i slaget og kom såvidt fra det med livet. Han utmerket seg i slaget ved Eylau og ble tildelt Sankt Georgsordenen som påskjønnelse. Han ble deretter beordret til å unnsette Danzig som var under beleiring, fikk seg underlagt 8 000 soldater, men mislyktes og mistet 1 500 av dem. I det påfølgende slaget ved Heilsberg mistet han ytterligere 1 700 soldater. Da finskekrigen brøt ut i 1808 hadde Nikolaj Kamenskij et omdømme for å være skjødesløs med sine soldaters liv. Han ble imidlertid utnevnt til full general i 1809 og vant viktige slag mot de svenske styrkene ved Kuortane og Oravais. Det var Nikolaj Kamenskij som la frem den dristige planen om å krysse den isbelagte Bottenviken fra Finland for å angripe Umeå og Åland, noe som tvang Sverige til å avstå Finland til Russland. Etter finskekrigen etterfulgte Nikolaj Kamenskij general Bagration som kommandant over arméen ved Donau som opererte mot tyrkerne i den russisk-tyrkiske krig (1806-1812). Sammen med sin eldste bror stormet hans styrker Silistra og Pazardzhik men mislyktes i å erobre Shumen og Ruse. Den 26. oktober 1810 seiret hans styrker over en tyrkisk hær på 40 000 mann under Osman Pasha ved Vidin. De russiske styrkene mistet kun 1 500 mann, mot 10 000 hos deres tyrkiske motstandere. Den 4. februar 1811 fikk Nikolaj Kamenskij feber og ble fraktet til Odessa for rekonvalesens, som kommandant overtok general Louis Alexandre Andrault de Langeron. Kamenskij døde etter tre måneder i en alder av 34 år. Johann Nikolaus Bach (1669–1753). Johann Nikolaus Bach (født 10. oktober 1669 i Eisenach, død 4. november 1753 i Jena) var en tysk komponist av musikerfamilien Bach. Johann Nikolaus og Johann Sebastian Bach var tremenninger. Nikolaus var sønn av Johann Christoph Bach og fikk sin første musikalske opplæring av ham. Fram til 1689 var Nikolaus elev på latinskolen i Eisenach, deretter studerte han hos J.M. Knüpfer som var organist i Jena og sønn av Sebastian Knüpfer. Nicolaus etterfulgte J.M. Knüpfer som organist ved "St. Michaelskirche" i Jena, og fikk senere også organistposten i byens "Kollegiatkirche". Disse stillingene beholdt han til rundt 80-årsalderen, da han ble syk og måtte finne en etterfølger. De få bevarte verkene fra Nikolaus Bachs hånd vitner om at han var en god og allsidig komponist. En kan spore innflytelse fra italiensk musikk, sannsynlig inspirert av en italiareise i 1696 hvor han ble påvirket av Antonio Lotti. Etter italiareisen skal han ha vært i den danske armés tjeneste en tid før han vendte tilbake til Jena for godt. Nicolaus var også en dyktig cembalo- og orgelbygger som ble særlig kjent for sine konstruksjoner av "Lautenklavier". Eksterne lenker. Bach, Johann Nikolaus Bach, Johann Nikolaus Bach, Johann Nikolaus Bach, Johann Nikolaus Ensjøbyen. Ensjøbyen er et byutviklingsprosjekt på Ensjø i Oslo. Et område som i hovedsak består av næringsbygg, hvorav mange bilforhandlere, er tenkt omdanna til en boligbydel med mellom 5000 og 7000 leiligheter. Et overordna program for området blei vedtatt av Oslo bystyre 17. mars 2004. Ensjøområdet begrenses av Hovinveien, Grenseveien, Strømsveien og Gjøvikbanen. Ensjøbyen som prosjekt omfatter imidlertid ikke områdene langs Hovinveien, Grenseveien og Strømsveien som fra før er bebygd med boliger, og heller ikke de relativt nye næringsområdene på Helsfyr/Fyrstikktorget. Hovedaksene i den nye bydelen vil være Ensjøveien og Gladengveien. Utbygginga er tenkt over en periode på rundt 15 år, og foreløpig (2008) er det bare små deler av prosjektet som er gjennomført eller påbegynt. Den økonomiske nedgangen gjør at det er usikkert i hvilket tempo og omfang prosjektet vil bli videreført. I tillegg til Tiedemannsjordet er det (2008) ferdigstilt boligblokker i Ensjøveien 6 (Normannsløkka), mens det er under bygging blokker i Ensjøveien 25 (Rolf Hofmos plass). Videre er et kontorbygg i Gladengveien 2 på det nærmeste ferdig. Det er planer om å åpne Hovinbekken gjennom Ensjøbyen. Belgisk toppdivisjon i fotball 1991–1992. Belgisk toppdivisjon i fotball ble opprettet i sesongen 1895-96. Det belgiske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. De er igjen underlagt av UEFA, som setter hovedreglene for hvordan fotball organiseres i Europa. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng The Perry Bible Fellowship. The Perry Bible Fellowship (eller PBF) er en stripeserie av Nicholas Gurewitch. Den ble opprinnelig publisert i Syracuse Universitys studentavis "The Daily Orange". Serien er vanligvis tre til fire ruter lang, og tar ofte i bruk forskjellige tegnestiler for å fremheve poengene. Nicholas Gurewitch bruker ofte emner som ironi, religion, krig, seksualitet, science fiction, selvmord, vold, og død blandet med barnefantasi og klisjeer for å skape uventet og morbid humor. Seriens tittel kommer fra en kirke i Maine. Kilder. All informasjon i denne artikkelen er hentet fra den engelske Wikipedia, inkludert kildehenvisninger. Anti-Libanon. Anti-Libanon (arabisk, "Østlige Libanon-fjellkjeden") er en fjellkjede beliggende i Libanon, Israel og Syria. Den er rundt 150 kilometer lang. De høyeste toppene er Hermon ("Jabalu sh-Shaykh" på arabisk) på grensen mellom Syria, Libanon og Israel (om man regner etter grensene fra 1967), på 2 814 meter, og Ta'a Musa på 2 669 meter over havet. Store deler av grensen mellom Syria og Libanon går langs Anti-Libanon. I nord begynner fjellkjeden ved byen Homs i Syria. Vest for Anti-Libanon ligger Bekaadalen og i øst Helbun-dalen med Damaskus. Cypress Hill. Cypress Hill er en amerikansk Gangster-rap/ hiphop-gruppe fra South Gate, California. Cypress Hill var den første latinamerikanske gruppen som solgte til platina. Bandet het opprinnelig DVX, men skiftet navn etter at Mellow Man Ace forlot bandet i 1988. Bandet har solgt over 17 millioner plater verden over, hvor over 11 millioner er solgt i USA. Bandets selvtitulerte debutalbum ble utgitt i august 1991. René Thomas. René Thomas var en fransk skytter som deltok under OL 1900 i Paris. Thomas vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass på 300 meter armégevær, bak Sveits og Norge. Det var 30 deltakere fra seks nasjoner som deltok i konkurransen 300 meter armégevær, 3 stillinger. Den med høyest score vant den individuelle konkurransen og i lagkonkurransen ble resultatet av de fem deltakerne fra hver nasjon summert. De andre skytterne på det franske laget var; Auguste Cavadini, Maurice Lecoq, Léon Moreaux og Achille Paroche. Thomas kom på tjuesjette plass i den individuelle konkurransen med 808 poeng, som var det svakeste resultatet i lagskytingen for Frankrike. Maurice Lecoq. Maurice Lecoq (født 26. mars 1854, død ukjent) var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1908 i London, han deltok også i Ekstralekene 1906 i Athen. Lecoq vant to olympiske medaljer i skyting under OL 1900 i Paris. Han kom på andre plass i lagskytingen 50 meter militærpistol, bak laget fra Sveits og han var også med på det franske laget som kom på tredje plass på 300 meter armégevær 3 stillinger, bak Sveits og Norge. Det var 30 deltakere fra seks nasjoner som deltok i konkurransen 300 meter armégevær. Den med høyest score vant den individuelle konkurransen og i lagkonkurransen ble resultatet av de fem deltakerne fra hver nasjon summert. De andre skytterne på det franske laget var; Auguste Cavadini, Léon Moreaux, Achille Paroche og René Thomas. Lecoq kom på tjueførste plass i den individuelle konkurransen med 823 poeng, som var det nest svakeste resultatet i lagskytingen for Frankrike. Åtte år senere under 1908 i London var han med på det franske laget som kom på tredje plass på 300 meter rifle, 3 stillinger. Trond Juul Gjerdi. Trond Juul Gjerdi (født 30. november 1938) er en norsk museumsmann og forfatter. Han er magister i etnologi, og var direktør ved Oslo Bymuseum fra 1984 til 2000. Han arbeidet fra 1967 til 1984 som museumslærer, konservator og avdelingsleder ved Norsk Folkemuseum på Bygdøy. Han har skrevet bøker om kulturhistorie, bl.a. innen møbelkunst, håndverkshistorie og folkekunst. Han redigerte også Museumshåndboken i 1980 og har laget kulturhistoriske dokumentarfilmer, samt undervist i etnologi ved universitetene i Oslo og Bergen. Mario Scheiber. Mario Scheiber (født 6. mars 1983) er en østerriksk alpinist. Karriere. Han vant gull i storslalåm under junior-VM 2003. Han debuterte i verdenscupen 15. mars 2003, da han kjørte storslalåmrennet på Lillehammer. Han kjørte ikke flere verdenscuprenn før i sesongen 2004/05, da han oppnådde sine første pallplasseringer i Super-G og utfor. Tidlig i sesongen pådro han seg en skade i venstre kne, og måtte stå over resten av sesongen. Han kom sterkt tilbake i sesongen 2006/07, med fire pallplasser. I mars 2008 skadet han seg i skulderen under trening og måtte opereres. Dermed måtte han stå over konkurranser og trening resten av sesongen. Auguste Cavadini. Auguste Cavadini var en fransk skytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Cavadini vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1900 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass på 300 meter armégevær 3 stillinger, bak Sveits og Norge. Det var 30 deltakere fra seks nasjoner som deltok i konkurransen 300 meter armégevær. Den med høyest score vant den individuelle konkurransen og i lagkonkurransen ble resultatet av de fem deltakerne fra hver nasjon summert. De andre skytterne på det franske laget var; Léon Moreaux, Achille Paroche og René Thomas. Cavadini kom på ellevte plass i den individuelle konkurransen med 880 poeng, som var det nest beste resultatet i lagskytingen for Frankrike. Kristusordenen. Kristusordenens kors. Kristusordenen (portugisisk: "Ordem de Cristo" eller "Ordem Militar de Cristo") er en portugisisk orden. Den ble etablert i 1319 av pave Johannes XXII etter initiativ fra kong Denis I av Portugal. "Kristusordenen" spilte en viktig rolle i portugisisk historie, ikke minst gjennom deltagelse i de store sjøreisene. Ordenen ble reorganisert i 1789, avskaffet 1910 og gjeninnført i Portugal i 1918. Den er i dag en portugisisk fortjenstorden og er landets nest fornemste orden. Den tildeles både portugisiske borgere og utlendinger. Republikkens president er stormester for "Kristusordenen". Bakgrunn. a> med "Kristusordenens" kors i seglene. "Kristusordenen" skulle fylle tomrommet etter Tempelridderordenen og overtok dennes eiendommer i Portugal og Algarve. Den ble innstiftet med pavelig godkjennelse. Paven forbeholdt seg retten til også å utnevne riddere til ordenen. Dette er bakgrunnen for at "Kristusordenen" finnes i en portugisisk og en pavelig utgave. Som ordenstegn ble antatt et rødt kors med utbøyde ender og belagt med et hvitt kors. "Kristusordenen" ble innrettet etter Cistercienserordenens regler. "Kristusordenen" hadde først sitt sete i borgen Castro Marim i Algarve, men flyttet i 1357 til byen Tomar, der Tempelridderordenen tidligere hadde sitt hovedkvarter i Portugal. Da stormesteren døde i 1417 kom embetet inn under kongemakten. Kong Johan I. sikret stormesterembetet for sin sønn, best kjent som Henrik Sjøfareren. Henrik ble "Kristusordenens" guvernør og under hans ledelse fikk ordenen oppgaver i forbindelse med utforskningen av Afrika, India og Amerika. De store sjøreisene fant sted under "Kristusordenens" merke. Fra 1821 til 1827 eksisterte "Kristusordenen" også i Brasil, der Portugals konge hadde søkt tilflukt etter at Portugal var okkupert av Frankrike. I 1789 ble "Kristusordenen" reformert og sekularisert. Da monarkiet ble avskaffet i 1910, ble Portugals ordener samtidig avskaffet. Sammen med andre historiske ordener, "Tårn- og sverdordenen", "Santiago av sverdets orden" og "Avizordenen", ble "Kristusordenen" gjenopprettet i 1918. Den er siden utdelt som en fortjenstorden. Den regnes som en av Portugals "gamle militærordener", og er som sådan blant landets fornemste ordener. "Kristusordenen" rangerer etter "Tårn- og sverdordenen", men foran "Avizordenen". Insignier. Ordenstegnet for "Kristusordenen" består av et rødemaljert gull kors med utbøyde armer. Korset er belagt med et indre, hvitt kors. Størrelsen på korset varierer etter grad. Ordensstjernen har asymmetriske stråler, 22 i tallet. Den har en hvit midtmedaljong prydet med "Kristusordenen" kors. Midtmedaljongen er omgitt av en laurbærkrans i gull. Ordensstjernen er i sølv for kommandører, i gull for høyere grader. Ordensbåndet er rødt. Tildeling. "Kristusordenen" kan tildeles portugisiske og utenlandske borgere for fortjenstfull innsats for Portugal, i høye politiske verve, i statstjenesten innenlands eller i utenrikstjenesten. Ordenen kan også tildeles militære. Det er satt begrensninger på antallet portugisiske medlemmer av de fire øverste gradene i "Kristusordenen". Det kan maksimalt være 60 innehavere av storkors, 100 storoffiserer, 250 kommandører og 350 offiserer. Antallet riddere/damer er ikke begrenset. Norske innehavere. En rekke nordmenn er tildelt "Kristusordenen". Dronning Sonja er innehaver av storkors. Også kong Haakon var innehaver av storkors. Andre som er tildelt storkors er Fritz Wedel Jarlsberg, Birger Braadland, Ivar Lykke, Niels Christian Ditleff og Per Kleppe. Andre norske innehavere av "Kristusordenen" er Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne, Ingvald Maryllus Emil Smith-Kielland, Joachim Grieg og Christian Fredrik Michelet. McColo. McColo var en internettleverandør som gav malware- og botnett-operatører nettilgang. Rundt 11. november 2008 da operatørens oppstrømsaktiviteter ble kuttet, ble det estimert at McColo-kunder stod for en stor del av all epostspam som da ble sendt ut og påfølgende rapporter hevdet at 2/3 eller mer av den globale spamvolumet ble eliminert. Denne reduksjonen har vært reell i en tid etter nedtagningen. McColo var en av de ledende aktørene i det såkalte «bulletproof hosting»-markedet; ISP-er som tillater servere å være online selv om det har fremkommet mange klager. Evi Mittermaier. Evi Mittermaier-Brundobler (født 16. februar 1953 i Reit im Winkl) er en tidligere tysk alpinist. Hun er søster av den dobbelte olympiavinneren fra OL 1976, Rosi Mittermaier, og alpinisten Heidi Mittermaier. I løpet av karrieren vant Mittermaier to renn i verdenscupen, begge i utfor. Hun deltok i VM 1978 i Garmisch-Partenkirchen, der hun kom på sjette plass i utfor. Hun la opp i 1980. Akademiske grader i Norge. Akademiske grader i Norge er grader tildelt av norske eller dansk-norsk universiteter og andre utdannelsesinstitusjoner. Det har eksistert flere forskjellige gradssystemer siden det første universitetet i Danmark-Norge, Københavns Universitet, ble grunnlagt i 1479. Akademiske grader utgjør et av flere elementer i akademisk kompetanse på høyere nivå. Oversikt. Høyere utdannelse i Norge i sin moderne form begynte med etableringen av Københavns Universitet i 1479. Københavns Universitet var i århundrer felles universitet for Danmark og Norge. Det første universitetet på norsk jord, Det Kongelige Frederiks Universitet, ble grunnlagt i 1811 og videreførte de akademiske tradisjonene fra Københavns Universitet. I første halvdel av 1800-tallet tok man i både Danmark og Norge i bruk et system med kandidat- og doktorgrader, samt magistergraden og lisensiatgraden på nivået mellom disse, som bestod til begynnelsen av 2000-tallet. Med unntak av den såkalte «skoleembedseksamen», cand.mag., har man siden begynnelsen av 1800-tallet ikke tradisjonelt gitt grader på lavere nivå. Kandidatgradene har i nyere tid for det meste vært normert til 6 år, etterhvert redusert til 5 år for naturvitenskapelige fag i Norge og for alle fag i Danmark. Det er ikke mulig å direkte sammenligne alle gradene med hverandre. Men det er en utbredt oppfatning at nivået på de gamle gradene var høyere. Det var f.eks. gjerne godt etablerte forskere som tok doktorgraden, og antallet tildelte grader var betydelig lavere. Universitetsfagene deles tradisjonelt inn i teologi, jus, medisin og «filosofi» (som omfattet alle de andre fagene, og siden er delt inn i humaniora, naturvitenskaper, samfunnsvitenskaper osv.). Tradisjonelle akademiske grader i Norge. Tidligere var det rundt 50 forskjellige grader og yrkesutdannelser innenfor høyere utdannelse i Norge. Gradsbetegnelsene var i hovedsak latinske, og omfatter stort sett betegnelsen "kandidat" eller "doktor" som første ord og fagets navn som andre ord. Det er vanlig å forkorte gradene. Embedseksamen av høyere grad. Embedseksamen av høyere grad inkluderer hovedfag eller tilsvarende, og gir "kandidatgrad". For menn heter det på latin "candidatus" og for kvinner heter det "candidata". Embedseksamen av lavere grad. For de fleste fagenes vedkommende kreves det avlagt forberedende prøver i filosofi (examen philosophicum og examen facultatum). Lisensiatgrader og magistergrader. Lisensiatgraden og magistergraden ligger mellom kandidatgrad og tradisjonell doktorgrad, og omtrent på samme nivå som ny doktorgrad (ph.d.). Akademiske grader i Norge etter «Kvalitetsreformen». «Kvalitetsreformen» ble vedtatt av Stortinget i 2001 og gjennomført fra studieåret 2003/2004. Da ble det innført normert studietid og et nytt gradsystem med titlene master (engelsk for «mester») og bachelor (på norsk egentlig baccalaureus). Alle de fagspesifikke gamle doktorgradene ble avskaffet, og er erstattet av den filosofiske doktorgrad, som skrives "philosophiæ doctor" istedenfor den tradisjonelle skrivemåten "doctor philosophiæ". Graden dr.philos. er likevel beholdt for dem som kvalifiserer seg for doktorgrad uten å være tatt opp på et organisert doktorgradsprogram. Santa Maria del Popolo. Santa Maria del Popolo er en renessanse- og barokk-kirke ved Piazza del Popolo i Roma, tilhørende augustinerordenen. Kirken ble bygget i 1099, og rekonstruert av Baccio Pontelli og Andrea Bregno i årene 1472–1477. Kirken er kjent for sine mange kunstverk: både maleriene i Cerasikapellet, Rafaels takmaleri, flere fresker og skulpturer. Bildene i Cerasi-kapellet. Maria del Popolo, Santa Rudolf Cranz. Heinz-Rudolf «Rudi» Cranz (født 2. september 1918 i Uccle, Belgia, død 22. juni 1941 i Różaniec ved Przemyśl) var en tysk alpinist. I 1930-årene var han blant Tysklands beste alpinister. Fra 1936 til 1941 vant han sju tyske mestertitler. Cranz var en yngre bror av OL-vinneren Christl Cranz. Han oppnådde sin første tittel i 1936, da han ble tysk mester, og fikk delta under OL i Garmisch-Partenkirchen, der alpine grener stod på programmet for førte gang. Rudi Cranz ble nummer seks i kombinasjonsøvelsen. Cranz oppnådde gode resultater i de følgende verdensmesterskapene. I Chamonix 1937 ble han nummer fire i slalåm og nummer fem i kombinasjonen. To år senere, i Zakopane 1939, kom han på fjerde plass i både slalåm og kombinasjonen. Under andre verdenskrig var Cranz Gebirgsjäger i Wehrmacht. Han falt i en alder av 23 år ved Østfronten i Polen. Nyheten om hans død fikk søsteren til å avslutte alpinkarrieren. John Yang Shudao. John Yang Shudao (født 16. april 1919 i Lianjiang ved Fuzhou i provinsen Fujian i Kina, død 28. august 2010 samme sted) er katolsk undergrunnsbiskop av erkebispedømmet Fuzhou i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Han ble presteviet i 1947. Sammen med andre prester ble han arrestert og dømt til livstidsstraffer i 1955 fordi han hadde nektet å avsverge sin troskap til paven og slutte seg til Den kinesiske patriotiske katolske forening, som var styrt av kommunistpartiet. Yang ble løslatt i 1981 etter 26 år i fengsel. Han ble hemmelig bispeviet i 1987. Han ble arrestert på nytt i 1988 og fengslest for tre nye år. Etter den gang ble han en rekke ganger fengslet for kortere perioder. Biskopen ble i årevis vært under sikkerhetspolitiets oppsikt. I 2000 var han holdt i forvaring fra februar til september. Året etter ble han arrestert igjen, men da bare holdt helt kort. Deretter fikk den gamle mannen bo hos en katolsk familie i Lianjiang, utenfor Fuzhou, men ble fotfulgt i all sin gjøren og laden. Mange av hans prester, nonner og lekfolk ble også arrestert og fengslet. Den katolske indrekirkelige situasjon i Fuzhou var komplisert (2006). I tillegg til det ofte forekommende skille mellom den såkalt «åpne kirke» (registrert av myndighetene) på den ene side, og «undergrunnskirken» på den annen, var selve undergrunnsgrunnskatolisismen plaget av splittelse. Den ene fraksjonen ble ledet av den aldrende biskop John Yang Shudao, den annen av presten og kirkeadministratoren Lin Yuntuan. Årsaken til undergrunnskirkens splittelse lå i at den ene side var mer åpen enn den andre overfor forsoning med «den åpne kirke». Biskop Yang fremholdt at en slik forsoning ville være som et «forræderi mot troen» og at så lenge den regjeringskontrollerte katolske patriotiske forening fantes, ville tilnærming forbli ytterst vanskelig. Frontene var svært steile. En katolsk lekmann affiliert til undergrunnskirken som hadde avlagt skriftemål for i en prest i «den åpne kirke» ble advart av undergrunnskirkens leder at dersom det gjentok seg, ville han og hans familie bli ekskommunisert. Doryforos. Doryforos (gresk δορυφόρος, «Spydbæreren»; latinisert som "Doryphorus"), også referert til som «Polykleitos' Kanon», er en av de best kjente skulpturene fra antikkens klassiske tid og et tidlig eksempel på gresk klassisk "contrapposto". Den opprinnelige skulpturen ble gjort av Polykleitos i bronse på Argos og har siden gått tapt, men statuen er videreført til ettertiden i romerske kopier. Polykleitos. I år 440 f.Kr. formga den gresk skulptøren Polykleitos sitt verk som et eksempel på en "kanon" eller «regelsett» som framviste den perfekte harmoni og de balanserte proporsjoner i den menneskelige kropp i skulpturert form: En velbygd atlet med muskuløse trekk hviler et spyd på skulderen. I de bevarte marmorkopier som dateres tilbake til antikkens romerske tid, den tapte originalen var gjort i bronse, er en trestubbe lagt til for gi skulpturens tyngde ekstra nødvendig støtte. Et karakteristisk trekk i Polykleitos' "Doryforos" er den klassiske "contrapposto" i bekkenet; figurens fotstilling er slik at den ene foten synes å være i bevegelse mens han fortsatt står på den andre. Polykleitos' mål var å produsere den perfekte menneskelige figur ved hjelp av en matematisk utligning for å skulpturere kroppsdelene. Det er antatt at han benyttet en grunnleggende forhold mellom enhetene for måle resten av kroppsdelene. Polykleitos synes å ha benyttet de spesifikke proporsjonene i forholdet mellom hode og kropp i forholdet 1/7 mens til sammenligning benytter skulpturen Apoxyomenos fra Lysippos forholdet 1/8. Polykleitos utførte sin teori om den menneskelige form i en avhandling som var kjent som «Kanon om proporsjoner», og skapte deretter en større enn legemsstor skulptur som beviste denne avhandlingen. Beklageligvis er det ikke lenger mulig å vite nøyaktig hva enhetene for hans mål var da hverken avhandlingen eller hans statue (i original) har blitt bevart for ettertiden. Man kan anta at denne skulpturen som Galen omtaler faktisk er "Doryforos", Spydbæreren. Hensikten for å oppnå harmoni i kroppens proporsjoner var å finne det guddommelige, det fullkomne som var skjult i forholdet mellom delene, og mellom delene og helheten: Det Galen beskriver, antagelig i henhold til Polykleitos' avhandling, er at fingene skal stå i et bestemt forhold til hånden som igjen skal stå i et bestemt forhold til armen slik armen er en del av kroppen. Den nakne aktstudien, slik Doryforus er, forteller noe om sansenes virkelighet, og for grekerne var den nakne menneskeakt det sanne menneske. Kunstens mål var ikke alene å avbilde, men å fullkommengjøre. Å være sann er å ha intet å skjule. Annen bruk av begrepet. Doryforos eller doryphorus kan bli benyttet for det opprinnelige verk av Polykleitos, eller stundom for å beskrive en hvilken som helst skulptur som imiterer denne posituren, enten figuren bærer et spyd eller ikke; eksempelvis den romerske keiserstatuen Augustus fra Prima Porta er tilsynelatende modellert etter Doryforos. På moderne gresk har begrepet betydningen «satellitt»; begrepet φυσικός δορυφόρος (fysikos doryforos) er benyttet for naturlige satellitter mens en kunstig satellitt er en τεχνητός δορυφόρος (tekhnitos doryforos) "Se.". Det dreier seg her om et oversettelseslån, da den latinske grunnbetydningen av ordet satellitt er «livvakt». Jf. også ordet drabant med samme grunnbetydning. Primera División 1967–1968. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Fidel Uriarte fra Atlético Bilbao ble toppscorer med 22 mål. Real Madrid vant sin 13. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Liste over tyske mestere i Super-G. Liste over tyske mestere i Super-G inneholder en oversikt over alle utøvere som siden 1986 har blitt tyske mestere i Super-G. Primera División 1966–1967. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Waldo fra Valencia CF ble toppscorer med 24 mål. Real Madrid vant sin 12. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1965–1966. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Liste over tyske mestere i alpin kombinasjon. Liste over tyske mestere i alpin kombinasjon inneholder en oversikt over alle utøvere som har blitt tyske mestere i kombinasjonsøvelsen. De første årene deltok også utenlandske utøvere. I 1957 ble det kåret mester i kombinasjonen slalåm/storslalåm. Fra 1971 ble det på grunn av manglende interesse ikke lenger kåret noen mester i kombinasjonen, som opprinnelig hadde vært den viktigste alpine disiplinen. Fra 2007 er konkurransen blitt arrangert som Alpin kombinasjon#Superkombinasjon. Primera División 1964–1965. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1963–1964. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1962–1963. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng EM i friidrett 1954 – 100 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter herrer ved EM i friidrett 1954 i Bern, Sveits. Norge var ikke representert i øvelsen. Bydelskirken Filadelfia. Bydelskirken Filadelfia er en kristen frikirkelig menighet på Mortensrud i Oslo, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Bydelskirken Filadelfia ble stiftet 1992. Menigheten har 124 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Bydelskirken Filadelfia støtter K.A.B.A. sitt arbeide. Den usynlige hånd. Den usynlige hånd er et begrep opprinnelig brukt av Adam Smith. I "Nasjonenes velstand" identifiserer denne et viktig markedsøkonomisk prinsipp – at et individ som handler til nytte for seg selv også indirekte handler til nytte for samfunnet eller kollektivet. Det er i beskrivelsen av dette fenomenet at Smith benytter metaforen om «den usynlige hånden» ("the invisible hand"). Smith framholdt at det er bakerens egennytte vi har å takke for at vi har brød på bordet, ikke hans menneskekjærlighet. Johann Christoph Bach (1645–1693). Johann Christoph Bach (født 22. februar 1645 i Erfurt, død 25. august 1693 i Arnstadt) var en tysk barokkmusiker i musikerfamilien Bach. Han var sønn av bymusikanten Christoph Bach d.e. og tvillingbror til Johann Ambrosius Bach som igjen var Johann Sebastian Bachs far. I 1671 fikk Johann Christoph jobb som fiolinist ved hofforkesteret i Arnstadt. Det oppsto konflikter mellom ham og bymusikanten Gräder og da disse etter meglingsforsøk ikke opphørte, ble alle musikerne den 7. januar 1681 informert om uenigheten. Kort tid etterpå døde tjenesteherren og all offentlig musikk ble forbudt, slik at Bach gjenomgikk en periode med store økonomiske problemer. I begynnelsen av 1682 ble Bach på ny ansatt ved hoffet, og den nye arbeidsgiveren, grev Anton Günther II, var svært fornøyd med sin hoffmusiker. Referanser. Bach, Johann Christoph (1645–1693) Bach, Johann Christoph (1645–1693) Saron Groruddalen. Saron Groruddalen er en kristen frikirkelig menighet på Grorud i Oslo, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Saron Groruddalen ble stiftet 1911. Menigheten har 84 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. «SpeMilju» er menighetens ungdomsarbeid. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Saron Groruddalen er engasjert i misjonsarbeid i Israel, Ukraina, og er utsendermenighet for misjonærene Britt og Birger Sandli. De støtter bibelskolen i Uganda og IBRA media sitt arbeide. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på ca. 128 000,- kr. Gladengveien (Oslo). Gladengveien (1–21, 2–18) er en vei på Ensjø i bydel Gamle Oslo i Oslo. Den går fra Ensjøveien til Grenseveien. Langs veien er næringsbygg av ulike slag. Den er planlagt som en av de sentrale aksene i den nye Ensjøbyen, der nåværende bebyggelse skal erstattes med et stort antall boliger. Veien har navn etter Gladengen gård (en av Valle-gårdene), som lå omtrent der Rolf Hofmos gate nå munner ut i Ensjøveien. Som nr 2 ble det i 2008 bygget et nytt kontorbygg (arkitekt Torstein Ramberg) for Reitangruppen. Nr 3b er Kongsskogen videregående skole, som gir opplæring til elever som er i behandling for psykiske og sosiale vansker. Nr 8–10 er en stor industrihall, opprinnelig bygd i 1924 som valsehall for Christiania Staalverk. Den blei imidlertid aldri tatt i bruk til dette formålet, men har i steden hatt en skiftende benyttelse til industri og lager. Ifølge planen for Ensjøbyen, skal Hovinbekken igjen komme opp i dagen og følge Gladengveien et stykke. Høytrykksrygg. En høytrykksrygg ("rygg" eller "høytrykkskil") er et oftest smalt, V-formet område med forholdsvis høyt lufttrykk, vanligvis mellom to lavtrykk. Den er ofte en utløper fra et høytrykk og gir mye av det samme været, men vinden kan av og til bli ganske kraftig hvis trykksystemene er sterke. Siden vinden på den nordlige halvkule blåser med urviserne rundt et høytrykk, vil du når høytrykksryggen passerer ha høytrykkets sentrum til høyre hvis du stiller deg med ryggen mot vinden. I Norge kommer værsystemene oftest fra vest eller sørvest. Under slike forhold gir høytrykksryggene gjerne avtagende vind omkring nordvest, som så dreier vestlig eller sørvestlig, og til slutt sørlig eller sørøstlig når neste lavtrykk nærmer seg. Samtidig driver evt. byger vekk eller går i oppløsning, og været blir lettere, ofte med full oppklarning. Som regel gjør høytrykksryggen seg gjeldende bare et døgn eller to, men av og til kan den bygge seg opp til et høytrykk (jf. blokkerende høytrykk) og bli liggende en stund. Hvis ryggen stikker ut fra et høytrykk i nord, f.eks. over Nord-Norge, blir vinden i Sør-Norge nordøstlig til sørøstlig, med mulighet for litt snø om vinteren østafjells (orografisk nedbør). – En tilsvarende utløper fra et lavtrykk kalles et tråg. Sankt Georgsordenen. Sankt Georgsordenen (russisk: "Орден Святого Георгия") er en russisk militær orden. Den ble innstiftet 26. november 1769 av keiserinne Katarina II. Ordenen er oppkalt etter Georg ridderen, Moskvas skytshelgen og et utbredt symbol i Russland. "Sankt Georgsordenen" var avskaffet under Sovjetunionen, men ble gjenopprettet i 2000. Ordenen rangerer fra 2010 som nummer som nummer to av 15 ordener i Russlands ordensvesen, bak "Andreasordenen", men foran "Fedrelandets fortjenstorden". "Sankt Georgsordenen" er Russlands fornemste militære utmerkelse. Den kan i våre dager tildeles for usedvanlig innsats i felt mot utenlandske fiender. Bakgrunn og utvikling. a> portrettert med "Sankt Georgsordenen" på brystet. Innehavere skulle bære ordenstegnet daglig. "Sankt Georgsordenen" ble opprettet for å belønne usedvanlig innsats på slagmarken. I tsartiden ble "Sankt Georgsordenen" sparsomt tildelt. Utnevnelse til ordenen innebar adelskap. Medlemmer av ordenen ble kalt "riddere av Sankt Georg". Gjennom dette oppnådde "Sankt Georgsordenen" høy status og verdsettelse. Ordenens to høyeste grader ble tildelt av tsaren selv, mens de to laveste gradene også kunne tildeles av befalshavere i felt. "Sankt Georgsordenen" fikk ordenskapittel og sete i St. Petersburg. "Sankt Georgsordenen" ble, sammen med de øvrige av tsartidens ordener, opphevet ved dekret av 10. november 1917. Den ble i 1918 erstattet av Den røde fanes orden. I 1943 etablerte presidiet i Det øverste sovjet Storhetsordenen modellert etter den prestisjefylte "Sankt Georgsordenen" og med ordensbånd i de samme farger. Ordensbåndets farger ble også tatt i bruk i andre sammenhenger av Sovjetunionens forsvarsstyrker. Etter Sovjetunionens sammenbrudd ble "Sankt Georgsordenen" i prinsippet gjenopprettet i 1992. Først noen år senere, 8. august 2000, ble "Sankt Georgsordenen" gjeninnført i praksis gjennom et presidentdekret, som ga ordenen nye statutter. Den russiske føderasjons ordensvesen ble nyordnet ved president Dmitrij Medvedevs dekret av 7. september 2010 og ordenens statutter ble konsolidert. "Sankt Georgsordenen" rangerer fra 2010 som nummer som nummer to av 15 ordener i Russlands ordensvesen, bak "Andreasordenen", men foran "Fedrelandets fortjenstorden", "Aleksander Nevskij-ordenen" og "Suvorovordenen". Inndeling. I 1807 ble det innstiftet et utmerkelsestegn i tilknytning til ordenen, hovedsakelig tiltenkt vanlige soldater og befal. I 1856 ble utmerkelsestegnet utvidet til fire grader. Ytterligere hederstegn kom til i form av våpen oppbundet i "Sankt Georgsordenens" ordensbånd. Militære enheter kunne også tildeles ordenen i form av særlige faner eller trompeter. I tilknytning til ordenen finnes det fra 2000 et utmerkelsestegn, "Sankt Georgskorset". Insignier. Ordenstegnet for "Sankt Georgsordenen" består av et hvitemaljert kors med armer som smalner inn mot korsmidten. Midtmedaljongen bærer en avbildning av Sankt Georg som dreper dragen. Korset er i sølv for fjerde til tredje grad, i gull for første grad. Ordensstjernen for de to fornemste gradene består av en stjerne med fire tagger og en midtmedaljong med initialene "СГ", for Sankt Georg, i svart på gull. Midtmedaljongen er omgitt av en bord med innskriften "for tjeneste og mod". En keiserkrone er plassert øverst i borden. Ordensbåndet er gul-gyllent med svarte striper, våpenfargene fra tsartiden. Fargene beskrives i våre dager som symboliserende stål og ild. Tildeling. a> portrettert med ordenstegn. han bærer "Sankt Georgsordenen" i bånd om halsen. "Sankt Georgsordenen" ble innstiftet for å belønne mot og usedvanlig fortjenstfull militær innsats. Inntil 1855 ble ordenens laveste grad tildelt for lang og tro tjeneste: I hæren etter tjuefem års tjeneste, i sjøforsvaret etter atten tokt. Tildeling av ordenen skjedde etter strenge kriterier, noe som ga "Sankt Georgsordenen" svært høy status. Første klasse, som ble tildelt befalshavere som påførte fienden totalt nederlag, ble inntil 1917 bare tildelt 17 russere og åtte utlendinger. Selv ikke tsaren ble automatisk tildelt ordenen. Nikolaj I ble tildelt fjerde klasse for lang tjeneste, mens Aleksander II, Aleksander III og Nikolaj ble tildelt fjerde klasse av "Sankt Georgsordenen" etter deltakelse i felt. Under Aleksander III og Nikolaj II ble ordenens høyeste grad ikke tildelt i det hele tatt. Ordenens andre grad ble tildelt befalshavere som erobret en utenlandsk provins. Totalt 123 offiserer ble utnevnt til storkorsriddere av andre klasse. Av disse var 21 utlendinger. Under Nikolaj II ble det foretatt seks utnevnelser til andre klasse, herunder to utlendinger, de fransk generalene Ferdinand Foch og Joseph Joffre. Tredje grad av "Sankt Georgsordenen" ble tildelt offiserer som hadde utvist personlig mot i ledelsen av sine avdelinger, såfremt disse allerede var utnevnt til fjerde grad. Fjerde grad kunne tildeles uavhengig av militær grad for heltemodig innsats. Carl Gustaf Mannerheim, senere finsk feltmarskalk, ble tildelt fjerde klasse av "Sankt Georgsordenen" etter å ha utmerket seg ved fronten under tjeneste i den keiserlige hæren under den første verdenskrig. Etter gjenopprettelsen av "Sankt Georgsordenen" i 2000 kan ordenen bare tildeles generaler og høyere offiserer for innsats i felten mot utenlandske fiender. Utmerkelsestegnet "Sankt Georgskorset" kan tildeles offiserer med lavere grad enn major, samt soldater. Norske innehavere. De norske offiseren Johan Wilhelm Normann Munthe, som virket i Kina, ble tildelt "Sankt Georgsordenens" 4. klasse. Dronningens utsikt (Hole). Dronningens utsikt er et utfartssted og utkikkspunkt som ligger over Steinsfjorden i Hole kommune. Det ligger ca. 200 meter nedenfor Kleivstua, og gir fin utsikt over Hole og Ringerike. Navnet skal den ha fått etter kong Karl Johans kone Desirée Clary, som besøkte stedet i 1825. Dronningens utsikt er også en mye brukt startplass for hang- og paraglidere. Starten er klassifisert som PP-2. Philippi Stadium. Philippi Stadium er et fotballstadion som ligger i forstedet Philippi utenfor Cape Town, Western Cape, Sør-Afrika. Stadionet ble bygget om før VM i fotball 2010. Ajax Cape Town har sagt at de vil flytte til det nye stadionet når det står ferdig. Kostnadene er beregnet til 90 millioner rand, og stadionet vil inneholde næringsområder. Stadionet har en kapasitet på 2 000 tilskuere og har løpe- og sykkelbaner, men de vil bli erstattet med 10 000 seter og stadionet vil bli et rent fotballstadion. Salemkirken Oslo. Salemkirken er en kristen frikirkelig menighet i Oslo, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Salemkirken ble stiftet 1936. Salemkirken er modermenighet til Salemkirken Fetsund. Menigheten har 630 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. «Garage» er menighetens ungdomsarbeid. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Salemkirken er engasjert i misjonsarbeid i Guinea Bissau i Nicaragua, Sør Afrika, Chile og Karelen i Russland, og er utsendermenighet for flere misjonærer. Menigheten dekker reiseutgifter og opphold til noen nasjonale medarbeidere og tidligere misjonærer. Kronprinsens utsikt. Kronprinsens utsikt (395 moh.) er et utfartssted og utkikspunkt som ligger over Holsfjorden i Hole kommune. Det ligger rett nord for Kleivstua, med utsikt over Hole og Ringerike. Den brukes i dag mest som rampe for hanggliderflyving, av Ringerike og Hole Luftsportklubb. Primera División 1961–1962. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1960–1961. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Giourkas Seitaridis. Giourkas Seitaridis (Γιούρκας Σεϊταρίδης; født 4. juni 1981) er en gresk fotballspiller. Han har tidligere spilt for den spanske fotballklubben Atletico Madrid, men spiller nå for Panathinaikos i hjemlandet. Han har spilt over 70 kamper for. PAS Giannina. Seitaridis startet sin profesjonelle karriere med PAS Giannina i 1997, hvor han utmerket seg som en svært god forsvarsspiller. Seitaridis hjalp laget til opprykk til den greske Superligaen sesongen 1999/2000. Han spilte 40 kamper og skåret 5 mål for PAS Giannina FC. Panathinaikos. Han ble snart oppdaget av Panathinaikos, som han signerte for i 2001. Han etablerte seg raskt som en av deres viktigste spillere og i en alder av 22 var han med på å vinne The Double sesongen 2003-04. Han scoret sitt første europeiske mål mot Manchester United. 7. mars 2001 Hans svært imponerende spill resulterte i stor interesse fra lag i utlandet. FC Porto. Før EM i fotball 2004 signerte Seitaridis for den portugisiske klubben FC Porto, som da var regjerende Champions League-mestere, for tre millioner euro. Like etter vant de Intercontinental Cup. Før han signerte for FC Porto, gikk det rykter om en overgang til Real Madrid, men avtalen ble ikke gjennomført. 23. mai 2005 ble han solgt til den russiske klubben Dynamo Moskva for € 10 millioner, hvor han spilte sammen med de tidligere lagkameratene i FC Porto Derlei, Costinha og Maniche. Dynamo Moskva. Like etter at han skrev under for Dynamo Moskva, angret Seitaridis. Bakgrunnen for dette var at han ikke trivdes i Øst-Europa og at han ikke likte været der. Seitaridis besluttet å forlate Dynamo etter en sesong, og 16. juni 2006 ble han overført til Atlético Madrid. For en overgangssum på € 12 millioner Atlético Madrid. Han ble av ex-Atlético Madrid-spiller Demis Nikolaidis anbefalt å gå til Atlético. Seitaridis ble utvist i det 44. minutt av debuten for klubben i åpningskampen av sesongen borte mot Racing Santander 27. august. Seitaridis scoret sitt første mål for Atletico den 21. juli 2007 i en kamp mot Gloria Bistriţa i Intertoto-cupen 21. juli 2007. I november 2007 skadet Seitaridis akillesen i en kamp mot UD Almería, noe som betydde at han måtte opereres og han fikk et seks måneders avbrekk. Han gjorde comeback i 2-1 borteseieren over Sevilla FC. Seitaridis startet 2008-09-sesongen med en 4-0 seier over Málaga CF. Han ble skadet og var ute i tre kamper før han vendte tilbake i førsteoppstillingen til Atlético Madrids Champions League-kamp mot PSV. 13. mai 2009 ble Seitaridis frigitt av Atlético et år før kontrakten hans utløpe. Panathinaikos FC. På den aller siste dagen (10. september 2009) av det greske overgangsvinduet, signerte han en 4-års avtale med Panathinaikos FC. Der møtte han igjen spillere som Kostas Katsouranis og Giorgos Karagounis, som han hadde vunnet EM i 2004 sammen med. Seitaridis slet med å etablere seg på grunn av mange skader og manglende form, og var utenfor laget det meste av 2009-10-sesongen. Men den 21. mars 2010 var Seitaridis tilbake på laget i lokaloppgjøret mot rivalelene Olympiakos. Panathinaikos imponerte og avsluttet sesongen positivt ved å vinne The Double. Internasjonal karriere. Seitaridis gjorde sin internasjonale debut 13. februar 2002 mot, og senere samme år deltok han i EM for U-21-landslag i Sveits. Han var også en av de viktigste spillerne på det greske landslaget som vant EM i fotball 2004 i Portugal, en seier som sjokkerte en hel fotball-verden. Hellas' odds var 100-1 før turneringen startet. Seitaridis ble ansett som den viktigste spilleren for Hellas i dette EM sluttspillet og ble utnevnt som en del av UEFAs All-Starlag, sammen med fire andre greske spillere. Han scoret sitt første landslagsmål den 2. juni 2007 mot i en kvalifiseringskamp til EM i fotball 2008.. Seitaridis spilte også kamper i kvalifiseringen for VM i fotball 2010. Primera División 1959–1960. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1958–1959. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1957–1958. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1956–1957. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1955–1956. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1954–1955. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1953–1954. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1952–1953. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Andungen og jeg (jul). "Andungen og jeg (jul)" er en bok av den norske forfatteren Emilie Christensen, og var hennes debutbok. Boken ble utgitt på Gyldendal Norsk Forlag høsten 2007. "Andungen og jeg (jul)" er den første boken av foreløpig to bøker, og ble fulgt av Andungen og jeg (torsdag) (2008). Andungen har helt siden Emilie var en liten jente vært hennes beste venn, og hennes familie. De fører små samtaler om verden, og om livet, og noen av dem deler de med oss gjennom bøkene. I boken "Andungen og jeg (jul)" møter vi dem når det nærmer seg den største familiekvelden av dem alle; julaften. Boken handler om savn, og om trøst, og om at de ikke har gjort noe galt selv om mamma og pappa ikke er der. Priser og utmerkelser. Christensen mottok Kulturdepartementets debutantpris for Andungen og jeg (jul). Juryens begrunnelse var at "Emilie Christensen har både skrevet og illustrert barneboka Andungen og jeg (jul) – en vakker, sår og sjangermessig grensesprengende liten historie om et barns følelse av ensomhet og utrygghet, men som også formidler opplevelsen av nærhet og varme i et gjennomført originalt formspråk." Ved Grafills årlige kulturarrangement Årets vakreste Bøker i 2008, mottok Christensen utmerkelsen sølv for debutboken. Juryens begrunnelse var "Befriende lekent og modig! Musikalske sidekomposisjoner og et par uhørt enkle og velplasserte illustrasjoner." Oversettelser. Boken er oversatt til fransk av den prisbelønnede oversetteren Jean-Baptiste Coursaud, og kom ut 14. november 2008 på det franske forlaget Éditions Être under tittelen Le petit canard et moi (noël). Primera División 1951–1952. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1950–1951. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1949–1950. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1948–1949. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng You Got Served. "You Got Served" er en amerikansk dramafilm fra 2004. Den er skrevet og regissert av Chris Stokes. Filmen handler om en gruppe dansere i sørlige California som konkurrerer i "street dance". Medvirkende er bl.a. R&B-gruppen B2K og Marques Houston. Filmen hadde offisiell premiere i USA 30. januar 2004. I Norge ble den lansert direkte på DVD 1. desember samme år. Primera División 1947–1948. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1946–1947. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Andungen og jeg (torsdag). "Andungen og jeg (torsdag)" (2008) er Emilie Christensens andre bok, i det som forventes å bli en serie på tre utgitt på Gyldendal Norsk Forlag. "Andungen og jeg (torsdag)" og debutboken "Andungen og jeg (jul)" (2007) er også oversatt til fransk, og ble utgitt på det franske forlaget Éditions Être 14. november 2008 under tittelen "Le petit canard et moi (jeudi)". Illustrasjonene i boken er Christensens egne, og omslag er laget av designer/illustratør Benn Bolt. Primera División 1945–1946. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1944–1945. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1943–1944. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1942–1943. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1941–1942. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1940–1941. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Denne sesongen var det 2 kamper med ekstremt mange mål: Valencia vant 11-1 over Barcelona, mens Sevilla vant 10-3 over Valencia. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1939–1940. Primera División er den spanske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i sesongen 1929-30. Det spanske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1935–1936. Primera División 1935-1936 var den åttende sesongen av den spanske toppdivisjonen i fotball. Athletic Bilbao ble seriemester for fjerde gang, mens Isidro Lángara fra Oviedo CF ble seriens toppscorer for tredje sesong på rad med sine 28 mål. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Typhlosaurus. "Typhlosaurus" er en slekt av skinker med ni arter i sørlige deler av Afrika. De har et gravende levevis, mangler helt bein, og har bare rester av øyne. Primera División 1934–1935. Primera División 1934-1935 var den syvende sesongen av den spanske toppdivisjonen i fotball. Betis Balompié ble seriemester for første gang, mens Isidro Lángara fra Oviedo CF ble seriens toppscorer for andre sesong på rad med sine 26 mål. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1933–1934. Primera División 1933-1934 var den sjette sesongen av den spanske toppdivisjonen i fotball. Athletic Bilbao ble seriemester for tredje gang, mens Isidro Lángara fra Oviedo CF ble seriens toppscorer med 27 mål. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1932–1933. Primera División 1932-1933 var den femte sesongen av den spanske toppdivisjonen i fotball. Real Madrid CF ble seriemester for andre gang, mens Manuel Olivares fra Real Madrid ble seriens toppscorer med 16 mål. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1931–1932. Primera División 1931-1932 var den fjerde sesongen av den spanske toppdivisjonen i fotball. Real Madrid CF ble seriemester for første gang, mens Guillermo Gorostiza fra Athletic Bilbao ble seriens toppscorer med 12 mål. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1930–1931. Primera División 1930-1931 var den tredje sesongen av den spanske toppdivisjonen i fotball. Athletic Bilbao ble seriemester for andre gang, mens Agustín Sauto Arana fra Athletic Bilbao ble seriens toppscorer med 27 mål. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Primera División 1929–1930. Primera División var den andre sesongen av den spanske toppdivisjonen i fotball. Athletic Bilbao ble seriemester for første gang, mens Guillermo Gorostiza fra Athletic Bilbao ble seriens toppscorer med 19 mål. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Viasat Film. Viasat Film (tidligere "TV1000") er en Betal-TV-kanal som er eid av Viasat og som i hovedsak sender spillefilmer. Kanalen ble startet i 1989 og hadde lenge en søsterkanal som het Cinema. Kanalen har ikke reklame, men blir finansiert av abonnementsavgifter. Kanalen hadde inntil 2012 navnet "TV1000". Kanalen ble først lansert i Sverige, og senere videre til Danmark, Norge og Finland. I begynnelsen av 2004 ble kanalen lansert i Litauen, Latvia, Estland, Russland, Ukraina, Kasakhstan, Moldova og Hviterussland. 1. september 2004 ble kanaltilbudet til TV1000-kanalene forandret fra TV1000 1, 2 og 3 og Cinema 1, 2 og 3 til TV1000, TV1000 Plus One, TV1000 Nordic, TV1000 Classic, TV1000 Action og TV1000 Family. Høydefinisjonskanalen TV1000 HD ble lansert 15. januar 2008. 1. mars 2012 endret kanalens navn fra TV1000 til Viasat Film. Distribusjon. Kanalene blir nå distribuert i Viasats Filmpakke, etter at Viasat la om sitt kanalpakkesystem. Tidligere var kanalene kun distribuert i den dyreste kanalpakken, Viasat Gull. Primera División 1929. Primera División 1929 var den første sesongen av den spanske toppdivisjonen i fotball. Serien ble opprettet i sesongen 1929-30, og det spanske fotballforbundet stod for organiseringen av ligaen. FC Barcelona ble første seriemester, mens Paco Bienzobas fra Real Sociedad ble første toppscorer med 14 mål. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Vemund Solheim Ådland. Vemund Solheim Ådland (født 16. mars 1974 i Oslo), er en norsk forfatter, bosatt i Bergen. Han gikk på Forfatterstudiet i Bø i 1991 og på Skrivekunstakademiet i Hordaland i 1994/1995. Han har også studert grafikk ved Kunsthøgskolen i Bergen. Andalusitt. Andalusitt'", aluminiumsilikatmineral med den kjemiske sammensetningen Al2SiO5. Andalusitt forekommer i flere ulika farger (blant annet brun, grønn, rosa, lilla og rød); hardhet 6½–7½; spaltning 3; brytningsindeks 1,641–1,648; relativ densitet 3,13–3,17; pleokroisme rød-grønn; strek hvit; ortorombisk krystallsystem. Andalusitt forekommer rikelig i metamorfe bergarter som dannes under relativt høyt trykk og eller høy temperatur. Mineralet kyanitt og sillimanitt har samme kjemiske sammensetning som andalusitt men en annen krystallstruktur. Disse tre mineraler dannes under ulike trykk- og temperaturforhold og forekommer derfor sjelden sammen. Andalusitt med korsformede inneslutninger av kull eller leire kalles chiastolitt. Transparent andalusitt kan dannes i pegmatitter og regnes som edelsten. De forekommer blant annet i Brasil og på Sri Lanka. Andalusitt har fått navn etter Andalusia der den først innrapportertes i 1789. Andalusitt anvendes blant annet til porselen. Jean-Baptiste Coursaud. Jean-Baptiste Coursaud (født 1969) er en fransk oversetter og formidler av internasjonal litteratur til franske forlag. Hans spesialfelt er barnebøker og skandinavisk litteratur. Han har oversatt et betydelig antall norske bøker til fransk, både for barn og voksne, og omtales som franske forleggeres viktigste kilde til informasjon om norsk litteratur. Blant norske forfattere han har oversatt til fransk er Johan Harstad, Lars Saabye Christensen og Erlend Loe. Coursaud behersker mange språk, og kom etter sigende i kontakt med skandinaviske språk som utvekslingsstudent i Danmark. Coursaud ble i 2008 utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden for sin innsats som oversetter av norsk litteratur til fransk. Han mottok også NBU-prisen samme år, sammen med tyske Gabriele Haefs. Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. "Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren" er en bok redigert av Erik Gjems-Onstad og utgitt med støtte fra Forsvarsdepartementet. Boken omhandler de militære medaljene Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Krigskorset ble innstiftet i 1941 og er Norges høyeste utmerkelse; kun utdelt til 280 personer. Det ble bestemt i 1943 at St. Olavsmedaljen skulle utstyres med ekegren når den ble utdelt for tapperhet og mot i krig. I boken beskrives hvordan og hvorfor utmerkelsene ble opprettet, de offisielle innstillingene til statsråd med begrunnelsen for den enkelte tildeling og ofte også omfattende detaljerte redegjørelser for de krigshandlinger der mottagerne utmerket seg. Forfatteren har selv mottatt begge for sin deltakelse under andre verdenskrig. __NOTOC__ Wilhelm Friedrich Ernst Bach. Wilhelm Friedrich Ernst Bach (født 24. mai 1759 i Bückeburg, død 25. desember 1845 i Berlin) var en tysk komponist i musikerfamilien Bach. Han var sønnesønn av Johann Sebastian Bach, og den eneste av hans grandsønner som oppnådde berømmelse som komponist. Wilhelms far var Johann Christoph Friedrich Bach ("Bückeburg-Bach") som gav ham undervisning i unge år. Etter 1778 fikk han undervisning av onkelen Johann Christian Bach i London, og opparbeidet seg et ry som solist og klaverlærer i byen. Etter onkelens død i 1782 reiste han til Paris og Nederland, og ble til slutt "Musikdirektor" i Minden. Kong Friedrich Wilhelm II. av Prøyssen tilkalte Wilhelm til Berlin i 1789, hvor han ble cembalist hos dronning Frederike von Hessen-Darmstadt. Etter hennes død i 1805 ble han dronning Louise av Mecklenburg-Strelitz' cembalist og hoffkapellmester, samt musikklærer for den prøyssiske prinsen. Wilhelm Friedrich Ernst Bach trakk seg fra alle sine embeter i 1811. Han er gravlagt på Friedhof II der Sophiengemeinde Berlin. Anestetikum. Anestetikum (plur. anestetika), preparat som opphever bl.a. smertefornemmelser. Anvendes av sykehus, sykehjemsenheter, tannleger etc. Man skiller mellom "lokalanestetika", hvilket ikke påvirker pasientens bevissthet, og "narkose", gjennom hvilket søvn inntrer. Leverpåvirkning, ikterus og levernekrose med dødelig utgang har rapportert etter narkose med halogenere anestetika. Sevofluran og Isofluran er de to idag vanligste narkosemidlene for mennesker. Ildskink. Ildskink er en afrikansk skink med uvanlig sterke farger. Det er vanlig å holde arten i terrarier. Det vitenskapelige navnet er omstridt, og ildskinken er blitt kalt både "Mochlus fernandi", "Riopa fernandi" og "Lygosoma fernandi". En studie fra 2009 viser at arten utgjør et artskompleks. De tre artene i komplekset plasseres i slekten "Lepidothyris". Nora Roberts. Nora Roberts (født som Eleanor Marie Robertson 10. oktober 1950 i Maryland, USA) er en bestselgende amerikansk forfatter som har skrevet mer enn 150 romaner. Privatliv. Hun ble født som den eneste datteren, og var yngst av fem barn. Hun har irske forfedre. Første gangen hun giftet seg var i 1968 med "Ronald Aufem-Brink". Dette ekteskapet skjedde mot hennes foreldres ønsker. De fikk to sønner som de kalte Dan og Jason. Ekteskapet endte med en skilsmisse. Hun giftet seg for andre gang med "Bruce Wilder" i juli 1985. De er fremdeles gift. Utvikfjellet. Utvikfjellet (også "Utvikefjellet") er et fjell på grensen mellom Gloppen kommune og Stryn kommune i Sogn og Fjordane. På fjellet ligger Breimsbygda Skisenter. Senteret har to skitrekk for alpin med flere nedfartstraseer og to barneskitrekk. I tillegg er området tilrettelagt med lysløype og et omfattende løypenett for langrenn, og er arena for Rypeskarrennet. Fjellet krysses av Riksvei 60 med 630 meter som veiens høyeste punkt. Larrousse. Larrousse Formula One var en Formel 1-konstruktør stiftet i 1987 av Didier Calmels og tidligere racerfører Gérart Larrousse, opprinnelig under navnet "Larrousse & Calmels". Teamet var basert i Antony, en forstad sør for Paris. Navnet ble av juridiske grunner endret til "Larrousse Formula One" da Calmels forlot teamet. Larrousse ble nedlagt i april 1995. Det gamle rådhuset. Det gamle rådhuset i Bergen Arkitekt J.J. Reichborns tegning av "Raadhuset paa Östre Side" fra 1765 Det gamle rådhuset ligger på Rådstuplass 1 i Bergen. Huset ble opprinnelig bygget som privatbolig for lensherre Christoffer Valkendorf i 1558. Materialene som ble benyttet stammet for en stor del fra Allehelgenskirken som lå i strøket. Sammen med Muren, som ble bygget som privatbolig for Erik Rosenkrantz, er det gamle rådhuset det viktigste private renessansebygget i Bergen i dag. Bygningen ble fra 1561 gradvis tatt i bruk som møtested for magistraten og bygget ble skjenket til byen i 1568. Rådstuen huset byens administrasjon, rådstuesal, rettssal og arrest. Rådstueretten i rådhuset ble første gang satt 2. mars 1568. Et tilbygg ble reist på nordsiden av rådhuset i 1662. Dette ble brukt som tinghus og inneholdt rettslokale og kontor for byfogden. Senere ble tinghusets lokaler brukt som vaktstue og politikammer. Flere av dem som ble satt i arrest i rådstuen har vært anklaget for hekseri og trolldom og utsatt for tortur før de enten ble brent eller halshugget på Rådstuplass. I 1676 ble to celler i arresten også brukt som dårekiste. Arresten i kjelleren var i bruk fram det nye fengselet sto ferdig til 1867. Bygningen ble brannskadet i 1588, 1623, 1640 og 1702. Etter den siste brannen sto bare murene og den hvelvede kjellerarresten igjen. Sitt nåværende preg fikk bygningen etter ombygning i 1885. Bygget ble ominnredet og restaurert i 1901 og 1985. Siden 1837 har huset blitt brukt av byens formannskap og bystyre. Bergen bystyre har fortsatt sine møter i den restaurerte bystyresalen. Det gamle rådhus ble fredet i 1927. Nå vandrer fra hver en verdens krok. «Nå vandrer fra hver en verdens krok» er en julesalme av Jonas Dahl fra 1895. Hans sønn Alf Fasmer Dahl laget melodien i 1905. Den står som nr. 68 i Norsk Salmebok. Nå vandrer fra hver en verdens krok i ånden frem, i ånden frem Se, barna går foran, glad i flokk, så kvinner og menn, så kvinner og menn. Selv skjelvende gamle tar sin stokk; Til krybben hen, til krybben hen! til julens fred, til julens fred. Guds kirke i Norge, ved våg og vang, følg med, følg med! Følg med, følg med! Og finner du ham i krybbens hø som hyrder så, som hyrder så, da eier du nok til freidig å dø og leve på, og leve på. Svandalsfossen. Svandalsfossen er en foss i Svandalselva, sør for Saudasjøen i Sauda kommune i Rogaland. Fossen har flere trinn med fall på til sammen 180 meter; den øverste delen av fossen har 40 meter fritt fall. Svandalsfossen ligger ovenfor riksvei 520. Ved normal vannføring er bare en liten del av selve fossen synlig fra veien, men ved stor vannføring kan fossen imidlertid tåkelegge riksveien og gjøre det risikabelt å passere med bil. 4. mai 2007 åpnet Statens vegvesen et attraksjonspunkt ved fossen, med parkeringsplasser ved riksveien, utsiktsplatå og trapper opp mot fossen og ned til stranda ved Saudafjorden. Til sammen er det 540 trappetrinn fra fjorden og opp til fossen. Dette var det første attraksjonspunktet som ble bygd på den framtidige Nasjonal turistvei Ryfylke. Haugaland Kraft har søkt om konsesjon til å bygge kraftverk i Svandalsfossen. Fylkesmannen i Rogaland har tilrådd at NVE skal avslå søknaden. Salemkirken Lørenskog. Salemkirken Lørenskog er en kristen frikirkelig menighet på Lørenskog, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Salemkirken Lørenskog ble stiftet 1949. Menigheten har 147 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Salemkirken Lørenskog er engasjert i misjonsarbeid i Sibir, Ukraina Usbekistan, Israel, Paraguay og Hviterussland, og er utsendermenighet for misjonær Helge Bjørklund. De støtter IBRA media og K.A.B.A. sitt arbeide. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 220 700,- kr.. Liste over spanske øyer. Liste over spanske øyer er ei liste over øyer som tilhører Spania. Liste. Spania San Marinos Grand Prix 2002. San Marinos Grand Prix 2002 var et Formel 1-løp arrangert den 14. april 2002 på Autodromo Enzo e Dino Ferrari i Italia. Det var det fjerde løpet i Formel 1-sesongen 2002. Løpet. 2002 San Marino Sylviane Berthod. Sylviane Berthod (født 25. april 1977 i Salins) er en tidligere sveitsisk alpinist. Hun firedobbelt sveitsisk mester i utfor (1997, 1998 og 1999) og storslalåm (1998). Berthod innledet sin internasjonale karriere ved å vinne junior-VM i utfor i 1995 og Super-G i 1996. Hun debuterte i verdenscupen i januar 1996. Hennes beste resultat var seieren i utfor i St. Moritz i desember 2001, hennes eneste verdenscupseier. Hun deltok fire ganger i VM (Vail 1999, St. Anton am Arlberg, St. Moritz 2003 og Bormio 2005). Hennes beste plassering var en 7. plass i utfor i 1999. Den samme plassen kom hun på tre år senere under OL 2002. Hun la opp i mai 2008, da hun ikke ble tatt ut på det sveitsiske landslaget. Chess (musikal). Chess er en svensk/britisk musikal fra 1986 skapt av Tim Rice, Björn Ulvaeus og Benny Andersson. Den mest kjente CD-utgivelsen er konsept-albumet med bl.a. Tommy Körberg, Elaine Paige og Barbara Dickson ble gitt ut våren 1984. CD og DVD av en komplett konsert-versjon fra Royal Albert Hall i London, med bl.a. Idina Menzel, Adam Pascal og Kerry Ellis, ble utgitt i 2008. Bakgrunn. Musikalen Chess har en brokete forhistorie. Ideen fikk Tim Rice under sjakkmesterskapet i 1972, da Bobby Fischer fra USA spilte mot Boris Spasskij fra Sovjetunionen. Dette var i den kalde krigens dager, og mesterskapet foregikk på Reykjavik på Island. I kulissene var det stor uro pga Fischers ville oppførsel, samtidig var han genial i sine trekk. Dette gjorde at en «hel verden» fulgte mesterskapet, uten tidligere ha noen interesse for sjakk. Det var motsetningen mellom øst og vest som fascinerte og skapte førstesidestoff. Senere ble denne spenningen videreført gjennom verdensmesterskapet der Viktor Korchnoj, som hadde hoppet av fra Sovjetunionen og flyttet til vesten, spilte mot Anatolij Karpov som var lojal og bodde i Sovjetunionen. «Dette var ingredienser for en dramatisk musikal», forteller Tim Rice på den offisielle nettsiden for Chess. Han hadde tidligere satt opp Jesus Christ Superstar (1971) og Evita (1978) sammen med Andrew Lloyd Webber. Björn Ulvaeus og Benny Andersson. Tim Rice tok kontakt med Björn Ulvaeus og Benny Andersson fra ABBA, og i 1982 bestemte de seg for å utvikle musikalen Chess sammen. Musikalen ble først utgitt som dobbel-LP/CD, og samtidig ble det gjort en konsertturné med London Symphony Orchestra. I mai 1986 hadde musikalen verdenspremiere i London og i 1988 i New York. De største hitene fra musikalen var Elaine Paige og Barbara Dickson sin duett «I Know Him So Well», and Murray Heads «One Night In Bangkok». Produksjoner. 1984 Europa (konsert-turné)1986 West End1988 Broadway1989 Carnegie Hall (konsert)1989 Skellefteå (konsert)1990 US (turné)1990 Sydney1992 Budapest1994 Göteborg (konsert)1995 Los Angeles1997 Melbourne2001 Danmark (turné)2002 Stockholm2003 Broadway (konsert)2005 Norge (konsert)2006 Norge2007 Los Angeles2008 Johannesburg2008 Cape Town2008 London (konsert)2010 UK (turné)2011 Irland I Sverige. I Sverige hadde Chess premiere februar 2002. Forestillingen ble spilt 325 ganger fram til juni 2003, og den ble sett av nesten en halv million. Forestillingen ble i 2003 gitt ut på DVD. Chess spilt i Norge. I Norge ble musikalen Chess satt opp for første gang i 2006, på nynorsk. Det var Bømlo Musikallaug som satte opp musikalen i Moster Amfi. Hovedrolleinnehaver var Rein Alexander som russeren Anatoly, Lisa Stokke hadde rollen som Florence, Heine Totland som Freddy Trumper og Elisabeth Moberg var Svetlana. I 2005, ble en konsert-versjon av Chess satt opp, med bl.a. Tommy Körberg og Guri Schanke. Gjermundnes. Gjermundnes er ei bygd på østsiden av utløpet til Tresfjorden i Vestnes kommune. Bygda er vert for en videregående skole med jordbruksfag og et Landbruksbruksmuseum. EM i friidrett 1958 – 100 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter herrer ved EM i friidrett 1958 i Stockholm, Sverige. Bjørn Nilsen representerte Norge og kom til semifinalen. Liste over fotballstadioner i Mexico. Dette er ei liste over fotballstadioner i Mexico. Alle stadioner med en tilskuerkapasitet på 15 000 eller mer er inkludert i lista. Heving (jus). Er man utilfreds med den annen parts oppfyllelse av kontrakten "kan" man ha rett til å gjøre gjeldende ulike misligholdsbeføyelser - på "visse vilkår" også til å gå fra hele avtalen (heve) Heving eller hevingsrett er en kontraktsrettslig misligholdsbeføyelse som innebærer at en avtale helt eller delvis kanselleres. Heving representerer således et unntak fra det avtalerettslige grunnprinsippet om at avtaler skal holdes («pacta sunt servanda»), som gjelder både i norsk rett og i svært mange andre rettssystemer. Heving som misligholdsbeføyelse kan avgrenses mot andre forhold som kan lede til at en eller flere av partene kan si seg fri fra et avtaleforhold, så som ugyldighet, svik, bristende forutsetninger, o.l. I relasjon til hevingsadgangen må det også avgrenses mot kreditormora og tilfeller der kreditor har risikoen, da det her ikke vil være et mislighold fra debitor som er grunnen til den manglende oppfyllelsen av kontrakten. Mislighold kan foreligge der hvor ytelsen er forsinket eller ikke erlagt, ytelsen har faktiske eller rettslige mangler eller i visse tilfeller ved brudd på sekundærforpliktelser i kontraktsforholdet. Et grunnvilkår for heving er at mislighold foreligger. Alle mislighold leder derimot ikke til en hevingsrett. De nærmere vilkår for beføyelsen følger av almene prinsipper, selve avtalen eller av lov i de tilfellene hevingsadgangen er lovregulert. Heving i norsk rett. For å kunne heve en avtale trengs et rettsgrunnlag. Normalt vil man her først se om det finnes regler i preseptorisk (ufravikelig) lovgivning som kommer til anvendelse i det aktuelle tilfellet. Deretter ser en på om avtalen eller kontrakten selv regulerer hevingsadgangen. Har en fortsatt ikke noe grunnlag for å vurdere hevingsretten ser en på deklaratorisk (fravikelig) lovgivning. Finnes det fortsatt ikke noe grunnlag for å vurdere hevingsretten går en til de alminnelig obligasjonsrettslig prinsippene, og legger det til grunn for vurderingen. Heving er en "misligholdsbeføyelse", dette betyr at heving er noe den krenkede part kan påberope seg når den annen har misligholdt avtalen. Har f.eks. A inngått avtale med B om kjøp av en ny bil med 180 hestekrefter, men den bilen B leverer bare har 130 hestekrefter, foreligger det et objektivt avvik fra det partene har avtalt, og således en mangel. Man kan derfor også si at heving er en "mangelsbeføyelse". Det finnes også andre misligholdsbeføyelser som prisavslag, retting og omlevering, som den annen part kan kreve istedet for å heve. En annen måte å si dette på er at et kontraktsbrudd får kontraktsbruddsvirkninger som gir den krenkede part et kontraktbruddskrav. Heving er et slikt krav dersom vilkårene er oppfylt (se om vilkår nedenfor). I tillegg til disse kan den annen part alltid kreve erstatning som følge av et mislighold fra den annen parts side. Retten til erstatning vurderes uavhengig av hevingsadgangen, dersom vilkårene for erstatning er oppfylt. Rettskilder. I norsk rett er heving et alminnelig obligasjonsrettslig prinsipp. Det vil si et grunnprinsipp som alltid kan påberopes og kan komme til anvendelse dersom de nærmere vilkårene vurderes som oppfylt. I kjøp er hevingsadgangen i tillegg lovregulert. Feks. ved kjøpsloven (§ 39) og i forbrukerkjøpsloven (§23), som er sentrale lover. En rekke andre kontraktstyper innen blant annet transport, leie, forsikring, oppdragstagere, arbeidsforhold, selskaper, o.l. er også lovregulert, herunder finnes regler om heving rundt om i lovverket. Det er derfor viktig å vurdere om en gitt avtale faller inn under definisjonene for noen av de lovregulerte kontraktstypene, før en kan si noe helt presis om hevingsreglene. Forholdet mellom å heve en avtale og å si opp en avtale bør også bemerkes. Å si opp en avtale er mer praktisk for å avbryte langvarige avtaleforhold fra dato. Men, dette er ikke først og fremst noen misligholdsbeføyelse og retter seg mot videre fremtidig oppfyllelse. Altså noe annet enn heving, selv om resultatet noen ganger kan tenkes likt enten det heves eller sies opp. Rett til å si opp avtalen, og eventuelle vilkår for å kunne gjøre det, kan følge av lovbestemmelser såvel som av kontrakten selv. Vilkår for heving. Der hevingsretten er lovregulert oppstilles egne vilkår for heving, men disse bygger i hovedsak på det alminnelige hevingsprinsippet ved vesentlig mislighold, og momentene nevnt under er således også ofte relevante i disse tilfellene – selv om man her knytter an til lovens ord. Vilkårene for å heve er de samme for både kreditor og debitor etter avtalen. En erklæring om heving til den annen part er også normalt et vilkår og bygger blant annet på lojalitetsplikten som følger av et kontraktsforhold. Det grunnleggende vilkår i det alminnelige obligasjonsrettslige hevingsprinsippet, er at kontraktsbruddet (misligholdet) må være vesentlig. Dette vesentlighetskravet innebærer at ikke et hvilket som helst mislighold mellom A og B gir rett til å heve. Begrunnelsen for dette er at heving er en alvorlig og inngripende beføyelse overfor den annen part og derfor bør forbeholdes de tilfeller der den annen part har rimelig grunn til å si seg løs fra avtalen, m.a.o. der kontraktsbruddet er vesentlig. Prinsippet om at avtaler skal holdes står således sterkt i norsk rett. Om andre misligholdsbeføyelser som retting, omlevering eller prisavslag, vil være tilstrekelig, kan også påvirke adgangen til å heve. Om misligholdet er vesentlig er et spørsmål som må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, altså en skjønnsvurdering. Ved en tvist for retten vil dommeren bruke sitt såkalte diskresjonære skjønn. Gjennom en rettspraksis og juridisk teori er det likevel utviklet rettningsgivende momenter som ofte er relevante i vurderingen av om et kontraktsbrudd er vesentlig. Sentralt blant disse typisk relevante skjønnsmomentene er avtalens art, misligholdets objektive størrelse, betydning for kjøper, synbarhet av betydning for kjøper hos selger, hvor hardt selger rammes av heving, spekulasjonsfare (om det illojalt overfor den annen part kan spekuleres i heving) og om andre mangelsbeføyelser kan gjenopprette balansen i kontraktsforholdet. Skyld kan også være et moment i denne vurderingen, men heving er ikke betinget av skyld (heving er en objektiv beføyelse). Dessuten vil hensyn som gjør seg gjeldende i den konkrete saken kunne trekkes inn i en slik skjønnsvurdering. Bortfall av hevingsrett. Retten til å gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende, herunder heving, kan være begrenset alt gjennom avtalen mellom partene. Videre kan passivitet, brudd på en eventuell undersøkelsesplikt (ved avtaleinngåelse eller levering) eller manglende/for sen reklamasjon (hevingserklæring) på kontraktsbruddet føre til at det ikke kan heves. I noen tilfeller kan avvisning av avhjelpstilbud også lede til at retten til å heve faller bort. Følger av heving. Virkningene av heving er at partenes plikt til å oppfylle faller bort. Er tingen levert, skal det skje en restitusjon, en tibakeføring av ytelsene. Dette kan også innebære kompensasjon for berikelse man har hatt av tingen som tilbakeføres. Dersom tingene eller ytelsene ikke kan tilbakeføres i samme stand, vil også dette kunne kreves kompensert på nærmere vilkår avhengig av grunnen til forringelsen. Når det som er ytt ikke kan tilbakeføres gjelder normalt hevingen fremover (heving ex nunc), da betales eller kompenseres det som er oppfylt av kontrakten. Men, på nærmere vilkår kan også hevingen gjelde for det som er ytt (heving ex tunc). Visse plikter, som f.eks. plikten til å bevare motpartens forretningshemmeligheter, vil fremdeles stå seg også etter en heving av avtalen. Risikoen for tingen vil gå over igjen til den annen part når kontrakten heves, men den annen part vil også ha en omsorgsplikt for slike ting etter hevingen. Heving i skandinavisk rett. Svensk og dansk rett står svært nær norsk rett på dette rettsområdet. Disse har også heving som et alminnelig obligasjonsrettslig prinsipp. I svensk rett reguleres i mange kjøpstilfeller hevingsadgangen av "Köplagen (1990:931)", og "Konsumentköplagen (1990:932)", som materielt sett ligner henholdsvis den norske kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven. Dansk rett har blant annet "Købeloven" som materielt sett ligner på tilsvarende norsk og svensk lov. Bakgrunnen for at de skandinaviske kjøpslovene ligner hverandre såpass i innhold er at dette er et rettsområde hvor det tradisjonelt har vært et tett skandinavisk lovgiversamarbeid. Senere lovgivning innen forbrukerkjøp har videre bakgrunn i europeisk rettsutvikling i tilknytning til EU og påvirkningen har derfor også her i hovedsak vært lik i Norge, Sverige og Danmark med det til følge at også regler om heving samsvarer godt. Ellers er visse andre kontraktstyper også lovregulert her. Vilkår om vesentlighet gjelder også. I svensk rett uttrykt ved "väsentlig betydelse". Misligholdet kan således langt på vei vurderes etter en lignende skjønnsvurdering med de samme relevante skjønnsmomenter som en finner i norsk rett. Kvina (Lurøy). Kvina eller Kvinen er ei bygd og et sted i Lurøy kommune i Nordland med ca 40 innbyggere. Kvina er en av de tre stedene (med Konsvik og Tonnes) på Tonneshalvøya. Kvina er først nevnt (som "Kuinen") i en oversikt over kronens gårder i 1567. Lokalhistoriker Rune Bang mener navnet "kan komme av hvina, hvine, suse; altså av susinga fra elva som kommer ned fra Kvinvatnet og renner ut i Kvinafjorden." Jørgen Karlsen, i "Lurøyboka-86", har en annen forklaring; han mener at navnet "kommer av kvin. Når det er storm, kviner kastvinden frå fjella, og rokksalvan på fjorden 'kviner'". Tidlig bosetting i Kvina var basert på en meget god fiskefjord, lettdreven, tørr jord og lett tilgang til ferskvann og skog. Folketallet har gått betraktelig ned i de siste årene, og gårdsbrukene er stort sett nedlagt. Næringslivet, derimot, er i vekst, og tettstedet Kvina inneholder i dag butikk og bilverksted, regnskapskontor og rekeproduksjon. Kvina er også et populært hytteområde. Naturen. Kvinafjorden, Grønneset og Okstinden (791 moh.) Bebyggelsen i Kvina er spredt rundt Kvinafjorden, en meget god fiskefjord kjent for torsk, hyse, sei, sild, og av og til kveite. Til nord og sør er bratte fjellsider. Okstinden på sørsiden av fjorden er 791 moh., mens Urdtinden på nordsiden av fjorden er 517 moh. Bosetting. Det er gjort mange løsfunn fra steinalderen, både på gården Grønnesvik og på gården Solvang. I sitt store verk "Yngre steinalder i Nord-Norge" nevner arkeologen Guttorm Gjessing et funn i Grønnesvika, med bl.a. ei spissnakket trinnøks, tre hele eller fragmentariske eneggete skiferkniver, et langaktig tilhogd skiferstykke og fem rullestensøkk. Slike funn tyder på at steinalderfamilier har hatt tilhold innen området. Gården Kvina finnes i en oversikt over kronens gårder i 1567. Fra da av har Kvina hatt en sammenhengende bosetting helt frem til i dag. Gården var på 1500-tallet blitt Krongods (statsgods), men etter 1666 var den eid av private godseiere. Sokneprest i Lurøy Gabriel Faye skrev om gården Kvina i sin Topografisk-Statistisk Beskrivelse fra 1836: den "er godt bebygget, har frugtbar Jordbund, men besværlig Drift, meget god Skov, endog til Salg, og et lidet Qværnebrug, samt ligger særdeles beqvemt for Fiskeriet paa Qvinen, og har noget Laxefiskerie." I siste del av 1800-tallet skjedde en storstilt etablering av husmannsplasser i de mer fjerntliggende områder av Kvingårdens areal. Husmannen hadde sine forpliktelser overfor bonden i Kvingården. Følgende husmannsplasser lå da under gården: Kalvika, Nedre og Øvre Staulen, Grønnesvika, Grønneset, Eijordet, Finlægran, Mølnbugta og Svensken. Utover 1900-tallet ble de fleste av husmannsplassene skylddelt og solgt til brukerne. Kvina ble tilkoblet strømnettet i 1956. Kvina midt på 1950-tallet er godt dokumentert i en serie flybilder tatt sommeren 1956 av Norrønafly. Mange av disse bilder er inkludert i Rune Bangs bok "Nordbygda - gårdene og folket" (Lurøy Historielag, 2007). Bildene viser at gårdene fortsatt var i drift, med rødmalte fjøs, hvitmalte våningshus og høy til tørk. Men i etterkrigstiden tok gårdsdrift i Kvina gradvis slutt, og i dag er de fleste småbruk kun fritidseiendommer. I stedet har et næringsliv i vekst skapt arbeidsplasser, med butikk, et godt utbygd bilverksted og regnskapskontor. I 2007 flyttet Nord-Reker AS rekeproduksjon fra Hilstad i Rødøy til nye lokaler i Kvina. Det finnes fortsatt aktive fiskere i bygda. Næringsliv. Magnus Johansen (1899–1976), som vokste opp på Kvingården, begynte som handelsmann i Kvina i 1920. Han forlot Kvina i 1925, og forretningen ble overlatt til broren hans, Kaurin Johansen (1905–1998). Kaurin drev forretningen fram til å bli en solid bedrift i etterkrigsårene, før han overlot det hele til sønnen Bjarne Johansen, som fortsatte i samme stil og fikk modernisert lokaler, utstyr og utstillinger. Nå drives butikken av Bjarnes datter Nina Østrem, som i 2009 satte i gang ominnredning og utbygging av den tradisjonsrike butikken. Omsetningen i 2008 var på ti millioner kroner; butikken har sju ansatte, som deler på fire årsverk. Butikken i Kvina er en Joker butikk. I konkurranse med 448 andre Jokerbutikker ble Joker Kvina kåret til årets Jokerbutikk 2010. I september 2011, i forbindelse med valgkampen, besøkte finansminister Sigbjørn Johnsen Joker Kvina. Med seg til Kvina hadde ministeren Arbeiderpartiets ordførerkandidater fra Lurøy og nabokommunene samt politisk rådgiver, Randi Ness. Nord-Reker AS (etablert 1991) flyttet fra Hilstad i Rødøy til Kvina i Lurøy i 2007. Bedriften er en av to i verden som produserer håndrenskede reker. Fabrikken i Kvina selger både rensket og skallreke. Det meste av produktene leveres i området Trondheim-Bodø, men skallreka leveres så langt sør som Molde. Pr. desember 2008 har Nord Reker 16 ansatte på hel- og deltid, og produserer ca 200 tonn reker i året. Bilverkstedet ble startet i 1960 av Kristoffer Kristoffersen og Bernt Pedersen under navnet Auto Maskin. Fra ca. 1962 ble bilverkstedet drevet av Kristoffer Kristoffersen og Sverre Sandvær, og fikk i 1989 dagens navn Kvina Auto A/S. Siden januar 2010 har verkstedet vært medlem av verkstedkjeden BilXtra og har pr. januar 2012 4 ansatte. Bedriften drives i dag av Sverres sønn, Knut Sandvær. Jan Berntsen, bosatt i Kvina, hadde egen drosjevirksomhet på Lurøy innland i 30 år, fra 1981 til 2011. Samferdsel. Fylkesvei 439 (Nordland), som går mellom Tonnes i Lurøy og Eidhaugen i Rødøy, går rett gjennom Kvina. Det er ca. 12 km. fra Kvina til Tonnes, som er et viktig knutepunkt på Helgelandskysten, med båtanløp for Nordlandsekspressen, Rødøyløven og Lurøyprinsessen. Det er bussforbindelse fra Kvina til Tonnes og Mo i Rana. Fritidsaktiviteter. Treningssenteret "Pomphuset" ble etablert av trioen Knut Sandvær, Jostein Solvang og Tore Johansen i 2003. Bygningen har tidligere vært brukt som møbelforretning, posthus og frisørsalong. Kulturliv. Kulturlivet i Kvina er særlig knyttet til Kvina Forsamlingshus, som er brukt til 17. mai-feiring, juletrefest, korkonserter, pensjonisttreff osv. Forsamlingshuset ble bygd i 1948. Det drives av folk i bygda, og er nylig oppusset. Innvendig er huset dekorert med 3 store veggmalerier av Jostein Solvang, malt i 1991. I oktober 1998 presenterte Lurøy sangkor en Evert Taube Cabaret på Kvina Forsamlingshus. Severdigheter. Et populært turmål for den lokale befolkningen er Sakrianneplassen, som ligger i et flatt område midt mellom de bratte fjellene overfor Kvina. Dette var boplassen til Olof Larsson (født 1824) og lappjenta Sakrianne Pedersdatter (født 1850). Olof Larsson var fra Stensele i Sverige, og var kjent for folk i Kvina som Svensk Ol'Larsa. Han og Sakrianne giftet seg sommeren 1889, og tok til med å bygge opp en heim helt oppe under skoggrensen. Rune Bang beskriver plassen som den "mest ekstreme boplass innen området, kanskje i hele kommunen". Her hadde de ei lita stue med ett eneste rom, og et lite fjøs med plass til ei ku og et par sauer. Olof var vedhugger og treskjærer og lagde auser, sleiver og visper som han solgte til folk i bygdene omkring. Olof og Sakrianne bodde her til 1899, da Olof døde under et besøk på Ytre Kvarøy. Kort tid senere flyttet Sakrianne til Rana, hvor hun giftet seg for andre gang. Boplassen på fjellet ble forlatt, men hustufta er ennå godt synlig. En informasjonstavle er satt opp på stedet. Jostein Solvang har skrevet om Olof og Sakrianne i "Lurøyboka-86". Manufakturhuset. Manufakturhuset ligger i Peter Motzfeldts gate 2 i Bergen. Huset regnes som det største verdslige bygg i Bergen fra barokken og landets eldste «fabrikkbygning». Bygningen har fungert som tukthus, tvangsarbeidsanstalt, kirke, skole og offentlige kontorer. Barnehus. Manufakturhuset ble oppført med innsamlede midler som "barnehus" i 1646. Her kunne fattige, foreldreløse gutter og jenter i alderen 12–18 år få oppdragelse og lære et håndverk. Prostituerte kunne også dømmes til et opphold, adskilt fra de unge. Navnet "manufakturhuset" har sin bakgrunn i handelsmannen Jacob von Wida i 1684 fikk kongens tillatelse til å produsere «et grof linnet og ulden manufactur i Børnehusset». De ansatte/innsatte produserte klær for det militære og en tid hadde fabrikken enerett til å levere uniformer og uniformsdeler til regimentene og garnisonene i Bergen, Trondheim og Kristiansand. Bybrannen i 1702. Bergens mest omfattende bybrann oppsto nær Manufakturhuset 19. mai 1702 og rammet rundt 7/8 av byen. Etter brannen fikk arkitekt Johan Conrad Ernst ansvaret for gjenreisningen av de offentlige bygningene i Bergen. Foruten Hagerupgården, var Ernst også ansvarlig for gjenreisningen av Manufakturhuset. Manufakturhuset ble tatt i bruk igjen i 1743. Arbeidshus og tukthus. Manufakturhuset ble med tiden brukt som arbeidshus for voksne fattige og bostedsløse. Arbeidet besto av etterhvert også av spinning av lin og tobakk, samt produksjon av spiker. I 1744 ble bygget brukt som tvangsarbeidsanstalt for voksne. I 1768 ble Manufakturhuset ombygget av Johan Joachim Reichborn. I 1789 ble bygningen brukt som tukthus for mannlige tyver. Manufakturhuset ble også den alminnelige straffeanstalten for kvinner. Skole. I 1892 overtok Bergen kommune Manufakturhuset fra staten. Bygningen ble brukt som lokaler for Lungegården skole fram til 1936. Etter andre verdenskrig og fram til i dag har huset vært brukt til offentlige kontorer. Saneringsplaner og fredning. I forbindelse med byggingen av nytt rådhus i Bergen og ny reguleringsplan for Marken, ble det laget totalsaneringsplaner for hele området, inkludert Manufakturhuset. Det ble mye strid rundt byggingen av Rådhusblokken og totalsaneringsvedtaket for Marken ble opphevet i 1974. Bygningen ble vedtaksfredet i 1984. I 1990 ble bygningen istandsatt av arkitekt Kjell Irgens. Eksteriøret og kirkerommet ble tilbakeført til slik det var i 1768. Mikko Kokslien. Mikko Kokslien (født 10. mars 1985 på Lillehammer) er en norsk kombinertløper, som går for klubben Søre Ål IL. Han tok sin første verdenscupseier på hjemmebane på Lillehammer 4. desember 2010. Ved siden av idretten studerer han økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Lillehammer. Henk Steeman. Hermanus Hendrikus «Henk» Steeman (født 15. januar 1894 i Rotterdam, død 16. februar 1979 i Haag) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Steeman var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredje plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Steeman spilte 13 landskamper for Nederland mellom 1919 to 1925. Ben Verweij. Bernard «Ben» Willem Jan Verweij (født 31. august 1895 i Medan på Sumatra, død 14. juli 1951 i Amsterdam) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Verweij var med på det nederlandske fotballaget som kom på tredje plass i den olympiske fotballturneringen under OL 1920 i Antwerpen. Det var fjorten lag som deltok i fotballturneringen som ble avviklet i perioden 28. august til 5. september 1920. Belgia og Tsjekkoslovakia møttes i finalen på olympiastadion i Antwerpen. Belgia ledet kampen med 2-0 i slutten av første omgang da spillerne fra Tsjekkoslovakia forlot banen i protest mot dommeren. Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Belgia ble olympiske mestere i fotball. Nederland som hadde tapt semifinalen til Belgia med 0-3 fikk da en mulighet å spille om sølvmedaljene. De fikk møte Spania i en sølvfinale, Spania som hadde tapt kvartfinalen til Belgia fikk etter at Tsjekkoslovakia ble diskvalifisert og Frankrike, som tapte semifinalen mot Nederland, hadde reist hjem en mulighet til å spille om sølvplassen. Spania vant over Sverige med 2-1 og over Italia med 2-0 og var dermed kvalifisert til å møte Nederland i en kamp om sølvmedaljene. Nederland tapte sølvfinalen til Spania med 1-3 som ble spilt på olympiastadion i Antwerpen 5. september 1920. Liste over fjell i Chile. Dette er ei liste over fjell i Chile. Eksterne lenker. Chile Lamborghini Estoque. Lamborghini Estoque er en konseptbil fra den italienske bilprodusenten Lamborghini. Det er en firedørs sedan som ble introdusert på bilutstillingen i Paris i 2008. Estoque er den første frontmotoriserte modellen fra Lamborghini siden LM002 gikk ut av produksjon. Estoque er utstyrt med en 5,2 liters V10-motor, og selv om bilen foreløpig kun er en konseptmodell vurderer Lamborghini å sette den i produksjon. Som med andre modeller fra Lamborghini er navnet "«Estoque»" hentet fra tyrefekting, og er en type sverd som brukes av matadorene. Kvinen. Kvinen er også etternavn fra indre Agder Liste over innsjøer på Island. Dette er ei liste over innsjøer på Island. Merk at hovedsakelig bare innsjøer større enn 2,5 km² er nevnt. Størrelsen til de større innsjøene kan av og til variere, blant annet som følge av at noen av dem er reservoarer. Island har om lag 67 innsjøer. Innsjøene er lista opp med navn, størrelse og dybde. Eksterne lenker. Island William Anderson (ishockeyspiller). William Hardling Anderson (født 1. april 1901, død 23. februar 1983) var en britisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1924 i Chamonix. McCarthy vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det britiske laget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Canada og USA. Storbritannias resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var 0-11 mot USA, 2-19 mot Canada og seier over Sverige med 4-3. OL-turneringen i ishockey 1924 var også det andre verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Storbritannias OL- og VM-lag 1924 var; William Anderson, Lorne Carr-Harris, Colin Carruthers, Eric Carruthers, Guy Clarkson, Ross Cuthbert, George Holmes, Hamilton Jukes, Edward Pitblado og Blaine Sexton. Nasjonalhelt av Georgia. Ordenstegnet for "Nasjonalhelt av Georgia". Nasjonalhelt av Georgia (georgisk: "ეროვნული გმირის ორდენი") er en georgisk orden. Utmerkelsen ble innstiftet 24. juni 2004 av Georgias nasjonalforsamling og består av ærestittelen samt et ordenstegn. Den som hedres med utmerkelsen mottar dessuten en lønn av fem hundre ganger den offisielt fastsatte minstelønnen. Æresbevisningen "Nasjonalhelt av Georgia" er Georgias fornemste utmerkelse. Strukturen i Georgias ordensvesen hviler på Sovjetunionens ordensvesen. Æresbevisningen "Nasjonalhelt av Georgia" har utmerkelsen "Helt av Sovjetunionen" som forbilde. Insignier. Det synlige tegn på æresbevisningen "Nasjonalhelt av Georgia" er et rødemaljert gullkors med utbøyde armer som i hver av korsvinklene har et mindre lignende kors. Motivet har en viss likhet med Georgias flagg. Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd som består av en lukket krone. Ordensbåndet er rødt med hvite kanter. Ordenstegnet bæres i bånd om halsen. Johann Bernhard Bach (1700–1743). Johann Bernhard Bach d.y. (født 24. november 1700 i Ohrdruf, død 12. juni 1743 Ohrdruf), en nevø av Johann Sebastian Bach, var en tysk komponist i musikerfamilien Bach. Fra 1715 arbeidet han som kopist for Johan Sebastian. I 1721 etterfulgte han sin far Johann Christoph Bach som organist i St. Michael-kirken i Ohrdruf. Bare et av hans verk er bevart for ettertiden, alt annet er borte. Lorne Carr-Harris. Lorne Howland Carr-Harris (født 15. desember 1899 i Ontario i Canada, død ukjent) var en britisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1924 i Chamonix. Carr-Harris vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det britiske laget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Canada og USA. Storbritannias resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var 0-11 mot USA, 2-19 mot Canada og vinner over Sverige med 4-3. OL-turneringen i ishockey 1924 var også det andre verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Storbritannias OL- og VM-lag 1924 var; William Anderson, Lorne Carr-Harris, Colin Carruthers, Eric Carruthers, Guy Clarkson, Ross Cuthbert, George Holmes, Hamilton Jukes, Edward Pitblado og Blaine Sexton. Ruse (by). Ruse (også Rousse eller Russe; bulgarsk Русе; tidligere kalt Rustsjuk) er en by langs Donau i Ruse oblast, nordøst i Bulgaria. Byen er med sine ca 166 056 innbyggere den største bulgarske byen langs elven og den femte største i landet. Sentrum av Ruse er oppført på 1800- og 1900-tallet i nybarokk- og nyrokokkostil. Vennskapsbroen Giurgiu-Ruse krysser elven øst for sentrum og er den eneste broen over Donau mellom Bulgaria og Romania inntil Calafat-Vidinbroen blir ferdig. Etymologi. Det antas at byen har fått sitt navn fra det tidligere maktsentrumet i området, nemlig Tsjerven som på bulgarsk betyr «rød». Et synonym med "tsjerven" er "rous" og dette adjektivet går igjen i flere slaviske språk. Ordet er i slekt med det franske "rouge" og det latinske "rusos". Tyrkerne brukte en diminutivsform, Rustsjuk ("Rusçuk"). Geografi. Ruse ligger langs Donaus høyre bredd ved utløpet av Rusenski Lom. På motsatt side av elven ligger den rumenske byen Giurgiu. Ruse ligger 320 km fra hovedstaden Sofia og 200 km fra den bulgarske kysten av Svartehavet. I elven finnes ved Ruse to undervannsterrasser og på land tre terrasser. Terrassene på land går fra henholdsvis 15 til 22 meter, 30 til 66 meter og 54 til 65 meter. Gjennomsnittshøyden er 45,5 moh. Byen ligger innenfor en ellipse på 11 kilometer langs elven og strekker seg fra munningen av Rusenski Lom og Srabtsjetohøyden (bulgarsk: Сръбчето) (159 moh) i sørvest til den tidligere Matey-øya (Матей) som nå tilhører fastlandet, i nordøst. I løpet av det tyvende århundret har byens vestlige del gjennomgått store endringer, bl.a. ved at utløpet av Rusenski Lom er flyttet mot vest og ved at elvebredden og skipsleden er flyttet lengre nord. Antikken og den tidlige middelalderen. Romersk inskripsjon fra Sexaginta Prista-festningen De tidligste sporene etter bosetting i området stammer fra 2000-3000 år f.Kr., da pottemakerkunst, fiskeri, landbruk og jakt utviklet seg. Utgravninger har avslørt flere funn som tyder på at stedet ble angrepet av nabostammer og at det dessuten ble utsatt for naturkatastrofer. Gamle helligdommer er funnet i nærheten av byen, bl.a. en figur av en svanger kvinne, en fruktbarhetsgudinne. De trakiske bosettingene ble senere overtatt av et romersk militær- og sjøfartssenter under Vespasian (69-70 etter Kristus) som del av et forsvarssystem langs den nordlige grensen av Moesia. Byen ble kalt Sexaginta Prista eller «byen med de seksti skipene» (fra latin "sexaginta" – «60» og gresk: "pristis" – en spesiell type marinefartøy, avledet av de 60 kaiplassene i nærheten. Festningen lå på hovedveien mellom Singidunum (dagens Beograd) og donaudeltaet og ble ødelagt i det sjette århundret av avarer og slavere. Den ungarske historikeren Felix Philipp Kanitz var den første til å identifisere Sexaginta Prista som Ruse, men også Škorpil-brødrene påviste senere forbindelsen ved å studere inskripsjoner, mynter, inngraveringer og dagliglivets gjenstander. En inskripsjon fra Diocletians herredømme beviser at byen ble gjenoppbygget som "praesidium" (en større festning) etter at den ble ødelagt av goterne i 250 etter Kristus. Byen eksisterte frem til 400-tallet. Seinere oppstod bosetningen og festningen Tsjerven (bulgarsk: Червен, engelsk: Cherven) ved Rusenski Lom sør for dagens Ruse, og denne eksisterte frem til osmanerne overtok området. Det andre bulgarske kongeriket og det ottomanske riket. Ruse langs Donau i 1824 I det 13. og 14. århundret, under det andre bulgarske kongeriket utviklet det seg ved de gamle romerske ruinene, en forskanset bosetting kalt Rusi. Bosettingen gikk også under navnet "Golyamo Yorgovo" (bulgarsk: Голямо Йоргово) og er første gang nevnt i 1380. Senere styrket byen sin posisjon som et viktig senter for handelen med landene på motsatt side av Donau, inntil den ble erobret av ottomanerne i 1388. Under det osmanske styret ble byen ødelagt som svar på et mislykket frigjøringsforsøk i 1595 av en forent valakisk-bulgarsk hærstyrke, under ledelse av Mikael den Modige. Etter gjenoppbyggingen i årene som fulgte, ble Ruse oversatt med "Rusçuk" (tyrkisk for lille Ruse), og innen det 18. århundret hadde byen igjen en stor festning. Senere utviklet byen seg til den viktigste av de osmanske byene langs Donau og ble administrasjonssted for provinsen Tuna Vilayet (Donauprovinsen) som strakk seg fra Varna og Tulcea til Sofia og Niš. Ruse var residens for Mitchat Pascha. Avisen ”Dunav” ble etablert som den første trykte avis i Bulgaria og på bulgarsk. Noen bulgarske skoler ble også grunnlagt. Gatene ble omdøpt og nummerert for første gang i Bulgaria. Postkontor, sykehus og gamlehjem ble opprettet. Tre imperier møttes her for å drive handel: Østerrike-Ungarn, Russland og det britiske imperiet opprettet konsulater i Rustsjuk. Bosettingen vokste og utviklet seg til en moderne by. Landbruksinstituttet "Obraztsov Chiflik" ble etablert i 1865, på stedet hvor den engelske konsulen hadde sin gård, og det ble det første moderne gårdsbruket i hele det osmanske riket på den tiden. Ruse utviklet seg til en senter for den bulgarske nasjonale oppstanden og hadde hovedkvarteret for den bulgarske revolusjonære sentralkomiteen. Skipstrafikken på Donau bidro til byens utvikling og det gjorde også den første jernbanelinjen i landet, som gikk fra Ruse til Varna og som ble åpnet 7. november 1866. Varna ble den første endestasjonen for Orientekspressen. Det frie Bulgaria. Etter at den var befridd fra det osmanske riket 20. februar 1878, var Ruse et av landets økonomiske sentra og hovedsete for bulgarsk skipsfart. Ruse hadde over 26 000 innbyggere og var den største byen i fyrstedømmet Bulgaria. Stor utbygging i denne perioden forandret byens arkitektoniske uttrykk til et typisk sentraleuropeisk uttrykk. Nasjonale nyetableringer fant også sted i Ruse, herunder den første privatbanken (Girdap), et forsikringsselskap, handelskammer, bygging av skip i metall og værstasjon. Etter knjaz Alexander Battenbergs abdikasjon i 1886 og som en reaksjon på styret til statsminister Stefan Stambolov, gjorde en gruppe prorussiske offiserer oppstand i Ruse. Oppstanden ble slått ned med hard hånd og 13 av lederne ble raskt dømt til døden og henrettet i nærheten av byen. Hendelsen førte til en allmenn fordømmelse. Årtier senere, i 1934, samlet lokale innbyggere sammen til et fond og bygde et monument på retterstedet. Monumentet ble ødelagt i 1940 og gjenoppført i 1966 omtrent på det samme stedet. Den andre verdenskrigen og kommunismen. Mellom den første og den andre verdenskrigen og etter at Sør-Dobrudsja var tapt til Romania, avtok betydningen av byen for den nasjonale økonomien. Befolkningens størrelse ble også mindre og Ruse var ikke lenger landets nest største by, men ble raskt forbigått av Sofia og Varna. En rekke store selskaper forlot byen og samtlige utenlandske konsulater ble stengt, med unntak for det russiske som fremdeles er i virksomhet. Gjenforeningen av Sør-Dobrudsja til Bulgaria i september 1940 var gunstig for gjenreisningen av byens ledende rolle. Den ble senter i provinsen og den økonomiske aktiviteten økte igjen. Oppføringen av broen mellom Ruse og Giurgiu i 1954 og den raske industrialiseringen ga ytterligere næring til utviklingen. Ruse ekspanderte igjen og ble et nav for økonomisk virksomhet, transport, kultur og utdanning. Entreprenørvirksomhet, kjemisk og lettere industri ekspanderte og byen ble universitetssentrum. Under folketellingen i 1985 hadde byen en befolkning på mer enn 186 000. Kommunismens fall og det demokratiske Bulgaria. Tidlig på 1980-tallet gikk Ruse inn i en mørk fase i sin historie. Verachimfabrikken var oppført i Giurgiu og bidro til luftforurensning mellom 1980 og 1987, med stor innvirkning på byens virksomhet. Befolkningens størrelse ble redusert og 15 000 personer flyttet ut mellom 1985 og 1992. Den rumenske virksomhetens forurensning opphørte i 1987, for øvrig under sterkt press fra miljøvernorganisasjoner mot de kommunistiske ledelsen i så vel Bulgaria som Romania. Organisasjoner som for eksempel Ekoglasnost, utførte demonstrasjoner over hele landet og bidro sterkt til en dreining mot et demokratisk styresett. I løpet av 1990 fikk Ruse føle virkningen av den økonomiske krisen i Bulgaria. De fleste store selskapene opplevde nedgang og arbeidsløsheten økte, noe som igjen førte til bølger av emigrasjon. Etter 2000 har byen stadig gjenvunnet sin tidligere ledende rolle. I dag er Ruse en stor bulgarsk by med en befolkning på mer enn 170 000 og et av de viktigste sentrene for kultur og økonomisk virksomhet i den nordre delen av landet. Landets tiltredelse i EU har gitt håp om gunstig utvikling lokalt gjennom nye investeringer og muligheter for å drive internasjonal økonomisk virksomhet. Teater- og musikkliv. Ruse har et eget teater og et eget operahus. Ruse offentlige opera ble stiftet i 1949 og etterfulgte dermed et operaselskap fra 1914. Ruse filharmoniske orkester ble dannet i 1948. Museum. I byen finnes bl.a. Ruse regionale historiske museum, et naturvitenskapelig museum, Kaliopahuset (museum for urban livsstil), det nasjonale transportmuseet og et kunstgalleri. Byggverk. Ruse sentrum er karakteristisk med sine mange bygårder og offentlige bygninger i nybarokk-og nyrokoko-stil. Byen ble gjerne kalt lille Wien. Tilnavnet var uttrykk for at påvirkningen i byggestil kom fra den tidligere hovedstaden i Østerrike-Ungarn. Reguleringsplanen for Ruse fra 1893 bestemte bl.a. at «Alle fasader i Ruses hovedgater skal være rikt dekorert». Viktige nasjonale bygg er blant andre Dohodno Zdanie som inneholder folketeateret "Sava Ognjanov", kunstgalleriet, biblioteket, musikkskolen, domstolsbyggningen og den katolske kirken. Ovenfor rådhuset står Frihetsmonumentet (av den italienske skulptøren Arnoldo Zocchi). Ved bredden av Donau ligger et 22 etasjer høyt hotell, og fra det har en god utsikt over byen, elven Donau, havna og Romania på andre siden av elven. Like ved hotellet står et monument over hærføreren Stefan Karadzja. Det største monumentet i Ruse er «Pantheon for gjenfødte helter», der 30 berømte frihetshelter ligger gravlagt. Ved den nye jernbanestasjonen ligger et festningstårn fra den osmanske tiden. Omgivelser. Klippekirken i Basarbovo er den eneste klippekirken i Bulgaria som er i drift Nord for Ruse, om lag seks kilometer fra sentrum av byen, ligger den såkalte «Vennskapsbroen», som med en lengde på 2,8 kilometer er den lengste stålbrua i Europa. Den har to etasjer, en for biler og en for jernbane. Brua ble bygget i 1954 og restaurert i 2003. Elleve kilometer mot øst ligger skogsparken Lipnik med hotell og idrettsanlegg. I sørøstlig retning, langs elven Rusenski Lom ligger betydelige severdigheter. Basarbovski kloster ved landsbyen Basarbovo er det eneste klippekloster i bruk i Bulgaria. Naturparken Rusenski Lom omfatter bl.a. kulturminnesmerkene klippekirkene i Ivanovo, som står på UNESCOs verdensarvliste og middelalderbyen og festningen Tsjerven. Økonomi og infrastruktur. Ruse er en industriby (jordbruksprodukter, maskinbygging, konstruksjon av elvebåter med mer). I omgivelsene rundt byen blir det produsert sukkerbiter og vindruer. Samferdsel og kommunikasjon. Ruse har den største havnen ved Donau i Bulgaria. Videre er byen et viktig knutepunkt for vei- og jernbanenettet i den nordlige delen av landet. Byens jernbanestasjon ble oppført i 1867, ved åpningen av landets første jernbanestrekning som gikk fra Ruse til Varna. Linjen ble trafikkert av bl.a. Orientekspressen. Jernbanenettet fra byen strekker seg nå til Sofia, Varna og Bucharest. Ruse har to jernbanestasjoner for passasjertransport: Central og Razpredelitelna, og ytterligere to for fraktekspedisjon. I byen finnes det intercity busslinjer som knytter Ruse til byer over hele landet og til de øvrige europeiske land. Busslinjene opereres fra to stasjoner: sør og øst. For den lokale passasjertrafikken er det opprettet 30 buss og trolleybusslinjer. I tillegg kommer busslinjer til forstedene. En tidligere militær flyplass 15 kilometer sørøst for Ruse, ved landsbyen Shtraklevo har rullebane tilstrekkelig for de største sivile fly. Flyplassen er for tiden stengt (2009), men den bulgarske regjeringen arbeider for å få den åpnet for sivil trafikk. Vennskapsbroen over til Giurgiu er inntil fullføringen av Calafat-Vidinbroen den eneste broen over Donau mellom Bulgaria og Romania. Ruse har også et 210 meter høyt TV-tårn med utsiktsplattform. Utdanning. Ruse har en høyskole for maskinkonstruksjon og jordbruk. Referanser. Ruse FIA GT Championship. FIA GT Championship er en motorsportklasse organisert av Stéphane Ratel Organisation på vegne av Det internasjonale bilsportforbundet FIA. Mesterskapet foregår hovedsakelig i Europa, men det blir av og til arrangert løp i andre verdensdeler, sist i Asia. Regler. FIA har for tiden tre ulike kategorier av såkalte GT-biler; GT1, GT2 og GT3. Hver av disse kategoriene kårer hvert år beste fører, beste team og beste konstruktør. Begge kategorier er basert på produksjonsbiler, som må produseres i et minsteantall på 25 eksemplarer for å være kvalifisert. Begge klasser kan modifiseres i forhold til produksjonsmodellene de er basert på, og hvilken GT-klasse det deltas i bestemmer hvor mye bilen kan modifiseres, hvor GT1 er den frieste klassen. I 2006-sesongen kom klassen GT3 til, som ligger enda nærmere produksjonsmodellene enn klassene GT1 og GT2. I denne klassen er bilene praktisk talt originale, med unntak av at de er gjort racingklare med blant annet veltebur, andre bensintanker etc. Merker som Aston Martin, Chevrolet, Dodge, Lamborghini, Ascari og Maserati deltar i FIA GT3 European Championship, som er en supportserie for enkelte runder av hovedmesterskapet. FIA definerer en GT-bil som en «åpen eller lukket bil med ikke mer enn én dør per side og minimum to seter plassert på hver sin side av bilens langsgående senterlinje; disse to setene må ligge i samme tverrgående linje. Denne bilen må være tillatt brukt på offentlig vei, og tilpasset for racingbruk på lukket bane.» Traudl Hecher. Waltraud «Traudl» Hecher-Görgl (født 28. september 1943 i Schwaz) er en tidligere østerriksk alpinist. Hun er gift med Anton Görgl, og er mor til toppalpinistene Elisabeth Görgl og Stephan Görgl. OL. Under OL 1960 i Squaw Valley tok hun bronsemedaljen bak Heidi Biebl og Penny Pitou i utfor. Hun tok også bronse under OL 1964 i Innsbruck, der hun sammen med Christl Haas og Edith Zimmermann sørget for tredobbelt østerriksk seier i utforrennet. Verdenscupen. I verdenscupen, som ble innført i 1967, oppnådde hun to tredjeplasser (slalåm i Monte Bondone i februar 1967 og storslalåm i Jackson Hole måneden etter. Colin Carruthers. Colin Gordon Carruthers (født 17. september 1890 i Ontario i Canada, død 1957 i Canada) var en britisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1924 i Chamonix og 1928 i St. Moritz. Carruthers vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det britiske laget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Canada og USA. Storbritannias resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var 0-11 mot USA, 2-19 mot Canada og seier over Sverige med 4-3. OL-turneringen i ishockey 1924 var også det andre verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Storbritannias OL- og VM-lag 1924 var; William Anderson, Lorne Carr-Harris, Colin Carruthers, Eric Carruthers, Guy Clarkson, Ross Cuthbert, George Holmes, Hamilton Jukes, Edward Pitblado og Blaine Sexton. Fire år senere, under vinter-OL 1928 i St. Moritz var Carruthers med på det britiske ishockeylaget som kom på kom på fjerdeplass, bak Canada, Sverige og Sveits. OL-turneringen var også både verdens- og europamesterskap og Storbritannia kom på tredjeplass bak Sverige og Sveits og vant bronsemedaljene i det trettende europamesterskapet i ishockey. Eric Carruthers. Eric Dudley Carruthers (født 10. november 1895 i Ontario i Canada, død 1931 i England) var en britisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1924 i Chamonix og 1928 i St. Moritz. Carruthers vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det britiske laget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Canada og USA. Storbritannias resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var 0-11 mot USA, 2-19 mot Canada og seier over Sverige med 4-3. OL-turneringen i ishockey 1924 var også det andre verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Storbritannias OL- og VM-lag 1924 var; William Anderson, Lorne Carr-Harris, Colin Carruthers, Eric Carruthers, Guy Clarkson, Ross Cuthbert, George Holmes, Hamilton Jukes, Edward Pitblado og Blaine Sexton. Fire år senere, under vinter-OL 1928 i St. Moritz var Carruthers med på det britiske ishockeylaget som kom på kom på fjerdeplass, bak Canada, Sverige og Sveits. OL-turneringen var også både verdens- og europamesterskap og Storbritannia kom på tredjeplass bak Sverige og Sveits og vant bronsemedaljene i det trettende europamesterskapet i ishockey. Hans var bror til Colin Carruthers som også spilte på laget. Skrimmel Skrammel. Skrimmel Skrammel er en norsk TV-serie for barn som er laget og funnet på av musikkgruppen Cheezy Keys. Det handler om fem gutter (Kim Arne Hagen, Morten Bergheim, Hans Petter Moen, Anders Kjepperud og Kjærand Moe) som kommer til det hemmelige og fantastiske stedet som kalles for Skrimmel Skrammel. Serien gikk på NRK fra 2007. Peter C. Perdue. Peter C. Perdue (født 1949 i USA) er en amerikansk forfatter, professor, sinolog og historiker. Han er professor i historie ved Yale University. Perdue har en Ph.D. fra 1981 fra Harvard University innen historie og østasiatiske språk. Han har skrevet verkene "Exhausting the Earth: State and Peasant in Hunan 1500-1850 A.D." (Council on East Asian Studies, Harvard University, 1987) og "China Marches West: The Qing Conquest of Central Eurasia" (Harvard University Press, 2005). Han har også skrevet om kornmarkeder i Kina, jordbrukshistorie og miljøhistorie. Hans interessefelter forskningsmessig er innen moderne kinesisk og japansk sosial og økonomisk historie, grenselandshistorie og verdenshistorie. Guy Clarkson. George Elliott «Guy» Clarkson (født 1. januar 1891 i York County i Ontario i Canada, død oktober 1974) var en britisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1924 i Chamonix. Clarkson vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det britiske laget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Canada og USA. Storbritannias resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var 0-11 mot USA, 2-19 mot Canada og seier over Sverige med 4-3. OL-turneringen i ishockey 1924 var også det andre verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Storbritannias OL- og VM-lag 1924 var; William Anderson, Lorne Carr-Harris, Colin Carruthers, Eric Carruthers, Guy Clarkson, Ross Cuthbert, George Holmes, Hamilton Jukes, Edward Pitblado og Blaine Sexton. Johann Philipp Bach. Johann Philipp Bach (født 1752 i Meiningen, død 1846 samme sted) var en tysk musiker og maler i musikerfamilien Bach. Hans far, Gottlieb Friedrich Bach, var hofforganist og hoffmaler i Sachsen-Meiningen. Som ung mann i Erlangen ble Johann Philipp kjent med maleren Konrad Geiger (1751–1808). Etter dennes tidlige død fant han etterhvert fram til sin egen malestil. I 1790 arvet han sin fars stilling som hoffmaler, hofforganist og hoffcembalist. Johann Philipp var flere ganger i London i årene 1794–1796 for å studere. Etter Thomas Gainsborough og Joshua Reynolds’ forbilder skapte Bach over 100 portretter (malerier og pasteller) av Meiningens borgere, som hans samtidige sammenlignet med verkene til Johann Heinrich Wilhelm Tischbein. En samling av Bachs bilder befinner seg i Schloss Elisabethenburg i Meiningen. Ytterlige verk er utstilt i "Kunstsammlung NRW", Düsseldorf og i "Pinakothek", München. Gottlieb Friedrich Bach. Gottlieb Friedrich Bach (født 1714 i Meiningen, død 1785 i Meiningen) var en tysk musiker og maler i musikerfamilien Bach. Han var Johann Ludwig Bachs andre sønn, og arbeidet som maler og organist ved hoffet i Meiningen. Han portretterte sin far Johann Ludwig Bach og Carl Philipp Emanuel Bach. Sistnevnte beretter om et portrett av Johann Sebastian Bach, men det er ikke kjent i dag. Etter hans død overtok sønnen Johann Philipp Bach hans stillinger. San Marinos Grand Prix 2001. San Marinos Grand Prix 2001 var et Formel 1-løp arrangert den 15. april 2001 på Autodromo Enzo e Dino Ferrari i Italia. Det var det fjerde løpet i Formel 1-sesongen 2001. Løpet ble vunnet av Ralf Schumacher, og dette var hans første seier i Formel 1. Løpet. 2001 San Marino Ross Cuthbert. Cuthbert Ross Cuthbert (født 6. februar 1892 i Calgary i Alberta i Canada, død ukjent) var en britisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1924 i Chamonix og 1928 i St. Moritz. Cuthbert vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det britiske laget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Canada og USA. Storbritannias resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var 0-11 mot USA, 2-19 mot Canada og seier over Sverige med 4-3. OL-turneringen i ishockey 1924 var også det andre verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Storbritannias OL- og VM-lag 1924 var; William Anderson, Lorne Carr-Harris, Colin Carruthers, Eric Carruthers, Guy Clarkson, Ross Cuthbert, George Holmes, Hamilton Jukes, Edward Pitblado og Blaine Sexton. Fire år senere, under vinter-OL 1928 i St. Moritz var Cuthbert med på det britiske ishockeylaget som kom på kom på fjerdeplass, bak Canada, Sverige og Sveits. OL-turneringen var også både verdens- og europamesterskap og Storbritannia kom på tredjeplass bak Sverige og Sveits og vant bronsemedaljene i det trettende europamesterskapet i ishockey. San Marinos Grand Prix 2000. San Marinos Grand Prix 2000 var et Formel 1-løp arrangert den 9. april 2000 på Autodromo Enzo e Dino Ferrari i Italia. Det var det tredje løpet i Formel 1-sesongen 2000. Løpet. 2000 San Marino October Sky. "October Sky" er en amerikansk biografisk dramafilm fra 1999 regissert av Joe Johnston. Filmen er basert på den sanne historien om tenåringen Homer Hickam som ble så inspirert av Sputnik-oppskytningen i 1957 at han sammen med noen klassevenner ville forsøke å lage sin egen rakett. Hans bestrebelser endte med at han som voksen ble forsker i NASA. Filmen bygger på Hickams selvbiografiske bestselger "Rocket Boys", fra 1998. Hovedrollen som Homer Hickam spilles av Jake Gyllenhaal, mens andre ledende roller spilles av Chris Cooper og Laura Dern. Handling. Filmen er basert på den sanne historien om unggutten Homer Hickam i den lille amerikanske gruvebyen Coalwood i West Virginia. Han blir rakettfrelst når han ser den russiske satellitten «Sputnik» fare over stjernehimmelen i 1957. Han begynner å eksperimentere med raketter med sine tre venner, mot sin fars vilje. Han er gruvesjef og ser ingen fremtid i sønnens rakettinteresse. Mens alle andre gutter i byen har utsikter til gruvegangene langt under bakken sikter Homer mot stjernene. Etter mange bestrebelser og krangler klarer han omsider å få farens tillit og støtte til å forfølge sin store lidenskap. En sann historie om «håp, besluttsomhet, frigjøring og triumf». Om filmen. Filmen ble meget godt mottatt av filmkritikerne. Den kjente filmkritikeren Roger Ebert gav den meget gode skussmål, og på filmsiden Rotten Tomatoes har filmen fått hele 93%. Filmen fikk også gode skussmål fra Birger Vestmo i P3s "Filmpolitiet" i 2005. Han skrev som følger: «Jeg liker filmer som gir meg den gode følelsen. "October Sky" fra 1999 gjør nettopp dette. Det er en sentimental feelgood-film, noe som ikke gir særlig mye kredd i visse kretser, men jeg er en sentimental idiot og har ingen problemer med å si at dette er bra. "October Sky" har en inspirerende historie, gode skuespillere og en flink regissør i Joe Johnston. Han trykker på alle de rette knappene for å få meg i godt humør, samtidig som det glinser litt ekstra i øyekroken». Filmen spilte inn $34,6 millioner på amerikanske kinoer i 1999. Priser. Filmen ble i perioden 1999-2000 nominert til 11 forskjellige filmpriser og vant tre, inkludert Critics Choice Award for beste familiedrama. Blaine Sexton. Blaine Nathaniel Sexton (født 3. mai 1892 i Nova Scotia i Canada, død 27. april 1966 i Folkestone i England) var en britisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1924 i Chamonix og 1928 i St. Moritz. Sexton vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det britiske laget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Canada og USA. Storbritannias resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var 0-11 mot USA, 2-19 mot Canada og seier over Sverige med 4-3. OL-turneringen i ishockey 1924 var også det andre verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Storbritannias OL- og VM-lag 1924 var; William Anderson, Lorne Carr-Harris, Colin Carruthers, Eric Carruthers, Guy Clarkson, Ross Cuthbert, George Holmes, Hamilton Jukes, Edward Pitblado og Blane Sexton. Fire år senere, under vinter-OL 1928 i St. Moritz var Sexton med på det britiske ishockeylaget som kom på kom på fjerdeplass, bak Canada, Sverige og Sveits. OL-turneringen var også både verdens- og europamesterskap og Storbritannia kom på tredjeplass bak Sverige og Sveits og vant bronsemedaljene i det trettende europamesterskapet i ishockey. Helt av Ukraina. Helt av Ukraina (ukrainsk: "Герой України") er en ukrainsk orden. Utmerkelsen ble innstiftet 23. august 1998 av Ukrainas president. Den som hedres med ærestittelen mottar samtidig ett av to ordenstegn, enten "Ordenen den gylne stjerne" eller "Statsmaktens orden". Æresbevisningen tildeles av Ukrainas president. Den er Ukrainas fornemste utmerkelse. Æresbevisningen "Helt av Ukraina" har utmerkelsen "Helt av Sovjetunionen" som forbilde. Insignier. Den som hedres med æresbevisningen "Helt av Ukraina" tildeles som synlig tegn enten et ordenstegn bestående av en femtagget stjerne lagt på en eikekrans eller en trefork, merket i Ukrainas riksvåpen, også denne lagt på en eikekrans. Dette er "Ordenen den gylne stjerne" og "Statsmaktens orden". Begge ordenstegn er laget av gull og er opphengt i et bånd i fargene blått og gult, Ukrainas flaggfarger. Vanligvis tildeles ordenstegnet for "Ordenen den gylne stjerne" til den som utpekes til "Helt av Ukraina" på grunnlag av heltedåd, mens "Statsmaktens orden" gis til dem som blir utnevnt på grunnlag av annen fortjenstfull innsats. Kjente mottagere. Blant dem som er hedret med æresbevisningen "Helt av Ukraina" finner vi Ukrainas første president etter selvstendigheten, Leonid Kravtsjuk, popstjernen Sofia Rotaru, fotballspilleren Andrij Sjevtsjenko, bokseren Vitalij Klitsjko og stavhopperen Serhij Bubka. Den myrdede journalisten Heorgij Gongadze ble tildelt utmerkelsen posthumt. Det samme ble lederen for UPA-geriljaen Roman Sjukhevitsj. Johann Sebastian Bach (maler). "Badende Hirten in einem Wald" Johann Sebastian Bach (født 26. september 1748 i Berlin, død 11. september 1778 i Roma) var en tysk tegner og maler i musikerfamilien Bach. Han var sønn av Carl Philipp Emanuel Bach og dermed sønnesønn av sin mer berømte navnebror. Bach studerte blant annet hos Adam Friedrich Oeser i Leipzig. I mai 1773 flyttet han til Dresden og i februar 1776 til Hamburg hvor faren nå bodde. Februar 1777 ble han rammet av en alvorlig sykdom under en studiereise i Roma og døde der året etter. Bach skapte framfor alt penseltegninger av idylliske landskaper, vanligvis med mennesker til å live opp scenene. Mot slutten av sitt liv vendte han seg mer mot å framstille portretter og gjenskape historiske og mytologiske scener. Han laget også vignetter og illustrasjoner i verk av Gottlieb Wilhelm Rabener og Christian Felix Weiße. Han var en anerkjent kunstner i sin tid, og berømte personligheter som Gotthold Ephraim Lessing satt for ham. Større samlinger av hans verk finnes i Coburg, Dresden, Hamburg, Leipzig og Wien. Helt av Hviterussland. Ordenstegnet for "Helt av Hviterussland". Helt av Hviterussland (hviterussisk: "Герой Беларусi") er en hviterussisk orden. Utmerkelsen ble innstiftet 13. april 1995 av Hviterusslands Øverste sovjet. Den som hedres med ærestittelen mottar samtidig et synlig tegn på dette. Æresbevisningen tildeles av Hviterusslands president. Den er Hviterusslands fornemste utmerkelse og er hittil kun tildelt ti personer. Æresbevisningen "Helt av Hviterussland" har utmerkelsen "Helt av Sovjetunionen" som forbilde. Insignier. Den som hedres med tittelen "Helt av Hviterussland" mottar samtidig et ordenstegn i form av en fasettert femtagget stjerne opphengt i et bånd delt i rødt og grønt. Fargene i båndet er å finne i Hviterusslands flagg. Ordenstegnet er direkte basert på det som fulgte med æresbevisningen "Helt av Sovjetunionen". The Johanssons. The Johanssons er en dansk musikkgruppe. I 2008 var de med i MGP DK, Danmarks svar på Melodi Grand Prix Junior. Der vant de, og kom da videre til MGP Nordic. Der møtte de The BlackSheeps, The Battery, Jonna og Footboys. The Johanssons kom på andre plass i finalen, mens The BlackSheeps vant MGP Nordic 2008. Ronnie Peterson. Ronnie Peterson (født 14. februar 1944, død 11. september 1978) var en svensk Formel 1-kjører på 1970-tallet. Han startet sin Formel 1-karriere i Monacos GP 1970, og endte på 2. plass sammenlagt i 1971 uten å ha vunnet noen løp, men med fire andreplasser. Colin Chapman signerte Peterson for Team Lotus sammen med regjerende verdensmester Emerson Fittipaldi høsten 1972. Peterson vant sitt første løp sommeren 1973 i det franske GP. Fittipaldi og Peterson tok poeng fra hverandre gjennom hele sesongen. Lotus vant konstruktørmesterskapet, men tapte fører-VM til Jackie Stewart. Colin Chapman hadde ikke med i kontrakten til hverken Peterson eller Fittipaldi hvem som var førstefører. Peterson vant fire løp dette året og tok to andreplasser. Han endte på tredjeplass i VM etter Stewart og Fittipaldi. Peterson vant tre løp, Monaco, Frankrike på Dijon- banen og Monza under F1 VM 1974. Peterson endte på 5. plass, 10 poeng bak Fittipaldi som ble verdensmester. I 1975 endte han på tolvteplass. Etter to løp i 1976 brøt Peterson kontrakten med Lotus. Han returnerte til March-teamet der han startet karrieren. Han tok en seier på Monza, og dette ble hans tredje seier på den banen. I 1977 gikk Peterson til Tyrell, og kjørte deres P34 med fire små framhjul. Bilen ble for tung og de spesielle framdekkene ble ikke videreutviklet av Goodyear i 1977. Tyrell ble derfor kraftig akterutseilt i 1977. Peterson oppnådde en tredje plass i Belgias GP på Zolder som beste resultat gjennom sesongen. I 1978 returnerte Peterson til Lotus. Avtalen ble til ved at den italienske greven Gughie Zanon sponset Petersons bil og betalte han både lønn og bonuser ved poles og ved gode resultater i løpene. Han vant Sør Afrikas GP og Østerrikes GP samme år i den revolusjonerende Lotus 78 og senere Lotus 79. Peterson 123 formel-1 løp ble hans siste. Han ble påkjørt av James Hunt umiddelbart etter starten av løpet på Monza 10. september 1978. Petersons Lotus 78 fikk en vridning mot høyre etter påkjørselen og braste med låste hjul rett inn i Armco'en ved siden av banen i høy hastighet. Bilen hans var fulltanket med nesten 200 liter drivstoff, og i det han traff barrieren eksploderte bilen i et flammehav. Peterson satt fastklemt helt til James Hunt og Patrick Depailler kom til og fikk dradd han løs fra vraket og flammene. På sykehuset blir det konstatert 27 brudd i begge bena hvorav et brudd i lårbenet skulle bli fatalt for han. Under den påfølgende operasjon på Niguardia sykehuset utenfor Milano oppstod det komplikasjoner i etterkant hvor benmarg kom ut i blodbanen. Dette kalles fettemboli og dette fettstoffet ble spredt rundt i hele kroppen hans med blodet. Dette førte til lungekollaps og hjernedød grunnet manglende oksygen i blodet. Peterson blir erklært død klokken 09:06 om morgenen 11. september, dagen etter ulykken. Han endte på andreplass i F1 VM 1978 etter stallkamerat Mario Andretti. Gjennom hele hans karriere var han kjent som en lynrask og spektakulær racerkjører som hele tiden kjørte på grensen av hva bil, føreforhold og konkurrenter kunne tillate. Han er utvilsomt en av de beste førerne som ikke vant Formel 1 VM i sin karriere sammen med Stirling Moss og Gilles Villeneuve. Det er satt opp en minnestatue av Ronnie på Almbyplan i Örebro. Edward Pitblado. Edward Bruce Pitblado (født 23. februar 1896 i Winnipeg i Manitoba i Canada, død 2. desember 1978) var en britisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1924 i Chamonix. Pitblado vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det britiske laget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Canada og USA. Storbritannias resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var 0-11 mot USA, 2-19 mot Canada og seier over Sverige med 4-3. OL-turneringen i ishockey 1924 var også det andre verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Storbritannias OL- og VM-lag 1924 var; William Anderson, Lorne Carr-Harris, Colin Carruthers, Eric Carruthers, Guy Clarkson, Ross Cuthbert, George Holmes, Hamilton Jukes, Edward Pitblado og Blaine Sexton. Madonna (album). "Madonna" er det selvtitulerte debutalbumet til den amerikanske artisten Madonna. Musikkalbumet ble utgitt 27. juli 1983 av Sire Records. Albumet ble så utgitt på nytt i 1985 for det europeiske markedet, og igjen utgitt i 2001 som "Madonna – The First Album" med to bonusspor. Albumet solgte til gull 31. mai 1984, og 5x platina 3. oktober 2000. Albumet har solgt mer enn 8 millioner eksemplarer verden over, hvorav 5 millioner i USA. George Holmes. George Holmes (født 1894, død ukjent) var en britisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1924 i Chamonix. Holmes vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det britiske laget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Canada og USA. Storbritannias resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var 0-11 mot USA, 2-19 mot Canada og seier over Sverige med 4-3. OL-turneringen i ishockey 1924 var også det andre verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Storbritannias OL- og VM-lag 1924 var; William Anderson, Lorne Carr-Harris, Colin Carruthers, Eric Carruthers, Guy Clarkson, Ross Cuthbert, George Holmes, Hamilton Jukes, Edward Pitblado og Blaine Sexton. Hamilton Jukes. Hamilton Dawson Jukes (født 28. mai 1895 i Winnipeg i Manitoba i Canada, død 8. januar 1951 i San Diego i California i USA) var en britisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1924 i Chamonix. Jukes vant en olympisk bronsemedalje i ishockey under vinter-OL 1924 i Chamonix. Han spilte på det britiske laget som kom på tredjeplass i OL-turneringen bak Canada og USA. Storbritannias resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var 0-11 mot USA, 2-19 mot Canada og seier over Sverige med 4-3. OL-turneringen i ishockey 1924 var også det andre verdensmesterskapet i ishockey. Spillerne på Storbritannias OL- og VM-lag 1924 var; William Anderson, Lorne Carr-Harris, Colin Carruthers, Eric Carruthers, Guy Clarkson, Ross Cuthbert, George Holmes, Hamilton Jukes, Edward Pitblado og Blaine Sexton. Helt av Den russiske føderasjon. Ordenstegnet for "Helt av Den russiske føderasjon". Helt av Den russiske føderasjon (russisk: "Герой Российской Федерации") er en russisk orden. Utmerkelsen ble innstiftet 20. mars 1992 og består av ærestittelen og, som et synlig tegn på denne, et ordenstegn. Ærestittelen "Helt av Den russiske føderasjon" tildeles av Russlands president. "Helt av Den russiske føderasjon" er Russlands fornemste utmerkelse. Æresbevisningen "Helt av Den russiske føderasjon" har utmerkelsen "Helt av Sovjetunionen" som forbilde. Insignier. Det synlige tegn på ærestittelen "Helt av Den russiske føderasjon" består av en fasettert femtagget stjerne opphengt i et bånd i den russiske trikolorens farger, hvitt, blått og rødt. Ordenstegnet er utformet etter modell av ordenstegnet for "Helt av Sovjetunionen". Kjente mottagere. a>, "Helt av Den russiske føderasjon". Blant mottagerne av utmerkelsen "Helt av Den russiske føderasjon" er kosmonautene Jurij Gidzenko og Jurij Malentsjenko, langrennsløperne Ljubov Jegorova og Larisa Lazutina og bryteren Aleksandr Karelin. Tsjetsjenias president Akhmad Kadyrov ble tildelt utmerkelsen posthumt. Hans sønn Ramzan Kadyrov, også president av Tsjetsjenia, er også utnevnt til "Helt av Den russiske føderasjon". Kapteinen på ubåten «Kursk», Gennadij Ljatjin, ble utropt til "Helt av Den russiske føderasjon" posthumt. Polyeder. Et polyeder (fra gresk: "poly", «mange» og "hedra", «plass» eller «flate») er et geometrisk objekt med flate overflater og rette kanter. Den er den tredimensjonale versjonen av den mer generelle polytop. Definisjon. Det å definere et polyeder som et legeme begrenset av flate sider og rette kanter er ikke veldig presist, og heller ikke tilfredsstillende for en moderne matematiker. Grünbaum (1994, p. 43) observerte «Arvesynd i polyederteori går tilbake til Euclid og gjennom Kepler, Poinsot, Cauchy og mange andre... [i at] på hvert trinn... feilet skribentene i å definere hva som er 'polyedre'...» Siden da har grundige definisjoner av polyederet blitt gitt innenfor spesifikke kontekster. However such definitions are not always compatible in other contexts. Mer generelt kan «polyeder» bety en rekke relaterte former, noen geometriske og andre rene algebraiske eller abstrakte. Gjermund Orrego Bjørndahl. Gjermund Orrego Bjørndahl (født Gjermund Bjørndahl Røysland 8. juni 1980) er en lokalpolitiker og forfatter fra Arendal. Han var leder i Arendal Arbeiderparti fra 2006-2009 og er medlem av Arendal bystyre. Han sitter i Kultur-, miljø- og næringskomiteen. I august 2009 giftet han seg og byttet navn. __TOC__ Bjørndahl vokste opp i sognet Flosta i østre del i Arendal kommune. Siden har han 1999 vært aktiv i Arbeidernes ungdomsfylking. Han jobbet 4 år som fylkessekretær i AUF i Aust-Agder og satt i perioden 2006-2008 i AUFs sentralstyre. Bjørndahl er utdannet lærer i historie, og er lokalhistoriker på fritiden. I flere år arbeidet han som faglig ungdomssekretær i LO. I dag arbeider han som lærer i ungdomsskolen. I februar 2009 kunngjorde Bjørndahl at han trakk seg som leder av Arendal Arbeiderparti etter at det ble kjent at han hadde låst seg inn på ordførerens kontor sammen med to venner og drukket av en flaske vin som tilhørte varaordføreren, og som hadde stått på varaordførerens kontor. Martin Mortensen (syklist). Martin Mortensen (født 5. november 1984) er en dansk syklist. Sesongen 2008 representerte han det danske kontinentallaget Team Designa Køkken, 2009-2010 det nederlandske laget Vacansoleil, og i 2011 Leopard Trek. Han har utmerket seg som en dyktig temporytter. Tapping. Tapping (fra engelsk "tap", å slå), er en gitarteknikk, hovedsakelig for elektrisk gitar, hvor spilleren slår på gitarstrengene på gripebrettet. Teknikken gir et mer pianolignende arrangement enn hva tradisjonell teknikk gir. Teknikken kan nyttes for de fleste strenginstrumenter. Teknikken blir gjerne foretrukket av musikere som ønsker å spille separate tonelinjer med hver hånd. Gitarspilleren Stanley Jordan blir gjerne regnet for å være den som først slo gjennom med teknikken. Blant norske gitarister er florøværingen Ole Staveteig blant de mest kjente, og han har gitt teknikken sitt særpreg. I 1995 gav han ut albumet "Tap" der han gjennom egne, og andres låter viste hvordan teknikken kan nyttes. NHL Entry Draft 1997. NHL Entry Draft 1997 ble holdt i Civic Arena i Pittsburgh, Pennsylvania, den 21. juni 1997. Emil Bergman. Emil «Nacka» Bergman (født 28. juli 1908, død 13. april 1975) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Bergman vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på det svenske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. Sveriges resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var tap med 0-11 mot Canada, seier med 4-0 og 3-1 over henholdsvis Sveits og Storbritannia. OL-turneringen i ishockey 1928 var også både det tredje verdens- og det trettende europamesterskapet i ishockey. Det svenske laget ble europamestere foran Sveits og Storbritannia. Spillerne på Sveriges OL-, VM- og EM-lag 1928 var; Carl Abrahamsson, Emil Bergman, Birger Holmqvist, Gustaf Johansson, Henry Johansson, Nils Johansson, Ernst Karlberg, Erik Larsson, Bertil Linde, Sigfrid Öberg, Wilhelm Petersén og Kurt Sucksdorff. Den aktverdige morderen. "Den aktverdige morderen" er skrevet av Jan Guillou. Den ble først lansert på norsk i 1991 av Cappelen, den utgaven som er i salg i Norge nå ble utgitt i 2007 av Piratforlaget. Det er bok nummer fem om Carl Hamilton. Boken ble utgitt i Sverige i 1990 med tittelen "Den Hedervärde Mördaren". Handlingen. To pensjonerte militære blir myrdet på samme tidspunkt, en av dem har et hakekors risset inn på brystet. Carl Hamilton blir trukket inn for å renvaske denne generalen, altså fjerne ryktene om at han støttet nazistene. I tillegg til at han skal finne ut hvorfor disse to offiserene ble drept. Åke Stålhandske og Joar Lundwall leter i gamle arkiver og finner etterhvert ut at svensk borgere overleverte en hel del mennesker til stasis avdeling i Norge. Dette fører dem til to personer som er sønner av noen som ble overlevert. Disse sønnene har hevnet seg, men på feil personer noe som senere kommer fram. I den avsluttende fasen drar de tre spesialutdannede etterretningsoffiserene til Nord-Norge for å avhøre de to norske morderne. De tilstår alt, en av dem gir inntrykk av at han angrer sterkt. Carl gjør det han kan for at den aktverdige morderen skal gå fri, da han ikke er noen fare for samfunnet lenger. Via tysk korrespondanse som blir oversatt litt sent får man vite at de to myrdede svenske offiserene ikke var tyske spioner. Henry Johansson. Henry Johansson (født 23. september 1897, død 28. mai 1979) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Johansson vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på det svenske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. Sveriges resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var tap med 0-11 mot Canada, seiert med 4-0 og 3-1 over henholdsvis Sveits og Storbritannia. OL-turneringen i ishockey 1928 var også både det tredje verdens- og det trettende europamesterskapet i ishockey. Det svenske laget ble europamestere foran Sveits og Storbritannia. Spillerne på Sveriges OL-, VM- og EM-lag 1928 var; Carl Abrahamsson, Emil Bergman, Birger Holmqvist, Gustaf Johansson, Henry Johansson, Nils Johansson, Ernst Karlberg, Erik Larsson, Bertil Linde, Sigfrid Öberg, Wilhelm Petersén og Kurt Sucksdorff. Nils Johansson. Nils «Björnungen» Johansson (født 5. februar 1905, død 3. desember 1936) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Johansson vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på det svenske laget som kom på andre plass i OL-turneringen bak Canada. Sveriges resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var tap med 0-11 mot Canada, seier med 4-0 og 3-1 over henholdsvis Sveits og Storbritannia. OL-turneringen i ishockey 1928 var også både det tredje verdens- og det trettende europamesterskapet i ishockey. Det svenske laget ble europamestere foran Sveits og Storbritannia. Spillerne på Sveriges OL-, VM- og EM-lag 1928 var; Carl Abrahamsson, Emil Bergman, Birger Holmqvist, Gustaf Johansson, Henry Johansson, Nils Johansson, Ernst Karlberg, Erik Larsson, Bertil Linde, Sigfrid Öberg, Wilhelm Petersén og Kurt Sucksdorff. Erik Larsson (ishockeyspiller). Erik W. «Burret» Larsson (født 18. januar 1905, død 8. mars 1970) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Larsson vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på det svenske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. Sveriges resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var tap med 0-11 mot Canada, seier med 4-0 og 3-1 over henholdsvis Sveits og Storbritannia. OL-turneringen i ishockey 1928 var også både det tredje verdens- og det trettende europamesterskapet i ishockey. Det svenske laget ble europamestere foran Sveits og Storbritannia. Spillerne på Sveriges OL-, VM- og EM-lag 1928 var; Carl Abrahamsson, Emil Bergman, Birger Holmqvist, Gustaf Johansson, Henry Johansson, Nils Johansson, Ernst Karlberg, Erik Larsson, Bertil Linde, Sigfrid Öberg, Wilhelm Petersén og Kurt Sucksdorff. Larsson ble europamestere for andre gang under ishockey-EM 1932 i Berlin. Hans Gardli Stubrud. Hans Gardli Stubrud (født 28. desember 1985 i Bærum) er en norsk ishockeyspiller. Han spiller for Storhamar Dragons, der han har gjort comeback etter at han la opp som spiller i 2006, etter 3 år i samme klubb. Bertil Linde. Bertil Linde (født 28. februar 1907 i Stockholm, død 25. mars 1990) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Linde vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på det svenske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. Sveriges resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var tap med 0-11 mot Canada, seier med 4-0 og 3-1 over henholdsvis Sveits og Storbritannia. OL-turneringen i ishockey 1928 var også både det tredje verdens- og det trettende europamesterskapet i ishockey. Det svenske laget ble europamestere foran Sveits og Storbritannia. Spillerne på Sveriges OL-, VM- og EM-lag 1928 var; Carl Abrahamsson, Emil Bergman, Birger Holmqvist, Gustaf Johansson, Henry Johansson, Nils Johansson, Ernst Karlberg, Erik Larsson, Bertil Linde, Sigfrid Öberg, Wilhelm Petersén og Kurt Sucksdorff. Linde spilte 20 ishockeylandskamper for Sverige. Presidentvalget i USA 1856. Presidentvalget i USA i 1856 var det 18. presidentvalget i USAs historie, og det var et valg hvor det gikk uvanlig hett for seg i valgkampen. Republikanernes kandidat John Frémont fordømte Kansas-Nebraska-loven og førte hard kamp mot slaveriet. Demokraten James Buchanan advarte mot Republikanernes ekstremisme og mente at en republikansk seier ville føre til borgerkrig. Tidligere president Millard Fillmore representerte et tredje parti, det relativt nye Know-Nothingpartiet, som istedet for å snakke om slaveriet fokuserte på anti-immigrasjon i valgkampen, noe som ga dem nesten en fjerdedel av stemmene i valget. Donelson. Tallene viser hvor mange valgmenn hver stat hadde. Klikk på kartet for å se en større utgave. Den sittende presidenten, Franklin Pierce, måtte se seg slått i kampen for å bli renominert av Demokratene, som i stedet valgte James Buchanan fra Pennsylvania. Dette skyltes delvis den splittelsen Kansas-Nebraska-loven hadde ført til i Det demokratiske partiet. Whigpartiet hadde gått i oppløsning over slaverispørsmålet, og nye grupper, som Det republikanske parti og Know-Nothingpartiet konkurrerte om å erstatte dem. Buchanan vant valget sammen med sin visepresidentkandidat John C. Breckinridge. Med rundt 45 % av stemmene kunne han trå inn i embedet som USAs 15. president. Terrasse du café le soir. Terrasse du café le soir "«Terrasse du café le soir»" er et oljemaleri av den nederlandske maleren Vincent van Gogh. Bildet ble malt på et lerret av størrelse 25 "(Toile de 25 figure)", i Arles, Frankrike, i midten av september 1888. Bildet er ikke signert av van Gogh, men blir nevnt i flere av kunstnerens brev. Det har også blitt oppdaget en stor skisse av bildet i Goghs hus. Sigfrid Öberg. Sigfrid Emil «Sigge» Öberg (født 22. januar 1907 i Stockholm, død 2. april 1949) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Öberg vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på det svenske laget som kom på andre plass i OL-turneringen bak Canada. Sveriges resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var tap med 0-11 mot Canada, seier med 4-0 og 3-1 over henholdsvis Sveits og Storbritannia. OL-turneringen i ishockey 1928 var også både det tredje verdens- og det trettende europamesterskapet i ishockey. Det svenske laget ble europamestere foran Sveits og Storbritannia. Spillerne på Sveriges OL-, VM- og EM-lag 1928 var; Carl Abrahamsson, Emil Bergman, Birger Holmqvist, Gustaf Johansson, Henry Johansson, Nils Johansson, Ernst Karlberg, Erik Larsson, Bertil Linde, Sigfrid Öberg, Wilhelm Petersén og Kurt Sucksdorff. Bergen tinghus. Tinghuset i Bergen ligger på Tårnplass 2. Tinghuset er tegnet av bergensarkitekten Egill Reimers i 1928 og bygningen sto ferdig i 1933. Hans premierte utkast hadde mottoet «Respekt for loven». Bygningen har totalt 12 000 kvm fordelt over seks etasjer pluss kjeller og loft. Huset har 25 rettssaler fordelt på Bergen tingrett og Nordhordland tingrett. Frem til høsten 2011 holdt Gulating lagmannsrett også til i tinghuset. Stilmessig er tinghuset eklektisk: hovedkroppen er preget av italiensk ungrenessanse, mens hovedinngangen med sine søyler og store buede vinduer er i nygotikk. Tinghuset er bygget i teglstein med gulv og tak av armert betong. I inngangspartiet og i interiøret er det brukt naturstein. Ved den monumentale hovedinngangen er de fire kardinaldydene plassert; klokskap, rettferdighet, måtehold og styrke. Over inngangen vokter fire griffer (en krysning mellom løve og ørn) huset for onde makter. Skulpturene er utformet av kunstnerne Nic Schiøll og Stinius Fredriksen og hogget i larvikitt av Vestlandske Steinindustri. Wilhelm Petersén. Wilhelm Knut «Mulle» Petersén (født 2. oktober 1906, død 11. desember 1988) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Petersén vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på det svenske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. Sveriges resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var tap med 0-11 mot Canada, seier med 4-0 og 3-1 over henholdsvis Sveits og Storbritannia. OL-turneringen i ishockey 1928 var også både det tredje verdens- og det trettende europamesterskapet i ishockey. Det svenske laget ble europamestere foran Sveits og Storbritannia. Spillerne på Sveriges OL-, VM- og EM-lag 1928 var; Carl Abrahamsson, Emil Bergman, Birger Holmqvist, Gustaf Johansson, Henry Johansson, Nils Johansson, Ernst Karlberg, Erik Larsson, Bertil Linde, Sigfrid Öberg, Wilhelm Petersén og Kurt Sucksdorff. Petersén spilte 20 ishockeylandskamper for Sverige. Han spilte også på landslaget i fotball og bandy og han ble svensk mester i alle tre lagsportene. Kurt Sucksdorff. Kurt Sucksdorff (født 10. mai 1904, død 1. januar 1960) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Sucksdorff vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han var målvakt på det svenske laget som kom på andre plass i OL-turneringen bak Canada. Sveriges resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var tap med 0-11 mot Canada, og gevinst med 4-0 og 3-1 over henholdsvis Sveits og Storbritannia. OL-turneringen i ishockey 1928 var også både det tredje verdens- og det trettende europamesterskapet i ishockey. Det svenske laget ble europamestere foran Sveits og Storbritannia. Spillerne på Sveriges OL-, VM- og EM-lag 1928 var; Carl Abrahamsson, Emil Bergman, Birger Holmqvist, Gustaf Johansson, Henry Johansson, Nils Johansson, Ernst Karlberg, Erik Larsson, Bertil Linde, Sigfrid Öberg, Wilhelm Petersén og Kurt Sucksdorff. Sucksdorff ble historisk under ishockey-VM 1931 i Krynica. Han slapp ikke inn et eneste mål i Sveriges kamp mot Canada. Kampen endte 0-0 og var Canadas første poengtap i en landskamp i ishockey. Bordvannvegen i Lom. Bordvannveien i Lom, eller Bordvassvegen, er et kanalsystem for vanning av åkrer, hovedsakelig til korndyrking. Slike systemer med kanaler og vannrenner var vanlig i Ottadalsbygdene på 17- og 1800-tallet, og var en forutsetning for gode kornavlinger. Årsnedbøren er mange steder bare 300 mm. "Gje Vårherre sol, ska oss sjølve skaffe væte", sa folk i Ottadalen. Vannveiene ble anlagt fra kanten av isbreene i fjellet fram til åkrene. Det kunne også bygges små demninger foran brekanten. Lengden vannet ble ført fram kunne variere. Den korteste er bare 300 m, den lengste er 20 km. 68 anlegg av denne typen er registrert i Lom. Vannrenner, hogd ut av tømmerstokker, var det tekniske grunnlaget for de første vannveiene av denne type. Bordvassvegen er ett av disse anleggene, og en av de som var lengst i bruk. Den skulle skaffe vann til ni gårder ved Bøvra, fra Aukrust til Andvord. Det er bevart en kontrakt med Peder Dagsgardsøygard, også kalt Vass-Per, fra 1833 som forteller om byggeplanene. Bordvassvegen begynner 1450 moh. og ender på Andvord, 450 moh. Bordvannveien var i bruk helt frem til 1986. I dag brukes stien langs vannveien som tursti. Litteratur. Elling Alsvik: Vatning i Lom og Skjåk. Magistergradsavhandling i etnologi ved Universitetet i Oslo. Ernst Karlberg. Ernst Karlberg (født 12. oktober 1901, død 20. mars 1987) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1924 i Chamonix og 1928 i St. Moritz. Karlberg vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på det svenske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. Sveriges resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var tap med 0-11 mot Canada, seier med 4-0 og 3-1 over henholdsvis Sveits og Storbritannia. OL-turneringen i ishockey 1928 var også både det tredje verdens- og det trettende europamesterskapet i ishockey. Det svenske laget ble europamestere foran Sveits og Storbritannia. Spillerne på Sveriges OL-, VM- og EM-lag 1928 var; Carl Abrahamsson, Emil Bergman, Birger Holmqvist, Gustaf Johansson, Henry Johansson, Nils Johansson, Ernst Karlberg, Erik Larsson, Bertil Linde, Sigfrid Öberg, Wilhelm Petersén og Kurt Sucksdorff. Fire år tidligere, under 1924 i Chamonix, var Karlberg med på det svenske ishockeylandslaget som kom på fjerdeplass. Gustaf Johansson. Gustaf «Lulle» Johansson (født 14. september 1900, død 1. juli 1971) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1924 i Chamonix og 1928 i St. Moritz. Johansson vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på det svenske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. Sveriges resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var tap med 0-11 mot Canada, seier med 4-0 og 3-1 over henholdsvis Sveits og Storbritannia. OL-turneringen i ishockey 1928 var også både det tredje verdens- og det trettende europamesterskapet i ishockey. Det svenske laget ble europamestere foran Sveits og Storbritannia. Spillerne på Sveriges OL-, VM- og EM-lag 1928 var; Carl Abrahamsson, Emil Bergman, Birger Holmqvist, Gustaf Johansson, Henry Johansson, Nils Johansson, Ernst Karlberg, Erik Larsson, Bertil Linde, Sigfrid Öberg, Wilhelm Petersén og Kurt Sucksdorff. Fire år tidligere, under 1924 i Chamonix, var Johansson med på det svenske ishockeylandslaget som kom på fjerdeplass. Johansson spilte totalt 43 ishockeylandskamper for Sverige. Musefobi. Musefobi er en av de vanligste spesifikke fobier. Musefobi er frykten for mus og rotter. Navnet stammer fra latin. En overdrevet fobisk frykt for rotter og mus har tradisjonelt blitt skildret som et stereotypisk trekk for kvinner med bøker, tegneserier, tv-serier og filmer som fremstiller hysteriske kvinner som skriker og hopper opp på stoler eller bordet så fort de ser en mus – for eksempel matmoren til Tom i Tom og Jerry. Elefanter og mus. Det er en alminnelig vestlig tro at elefanter er redde for mus. Den tidligste referansen til dette er fra boka Naturalis Historia som er skrevet av Plinius den eldre. Boka er fra rundt år 77 e.Kr. Flere zooer og zoologer har vist at elefanter kan være i nærheten av mus uten å reagere. Mythbusters gjennomførte et eksperiment som viste at en elefant prøvde å unngå en mus, så noe grunnlag for denne myten fins. Beskyttende Helgen. Gertrude av Nivelles er musefobiens beskyttende Helgen. Birger Holmqvist. Birger Ivar Holmqvist (født 28. desember 1900, død 9. april 1989) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1924 i Chamonix og 1928 i St. Moritz. Holmqvist vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på det svenske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. Sveriges resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var tap med 0-11 mot Canada, seier med 4-0 og 3-1 over henholdsvis Sveits og Storbritannia. OL-turneringen i ishockey 1928 var også både det tredje verdens- og det trettende europamesterskapet i ishockey. Det svenske laget ble europamestere foran Sveits og Storbritannia. Spillerne på Sveriges OL-, VM- og EM-lag 1928 var; Carl Abrahamsson, Emil Bergman, Birger Holmqvist, Gustaf Johansson, Henry Johansson, Nils Johansson, Ernst Karlberg, Erik Larsson, Bertil Linde, Sigfrid Öberg, Wilhelm Petersén og Kurt Sucksdorff. Fire år tidligere, under vinter-OL 1924 i Chamonix, var Holmqvist med på det svenske ishockeylandslaget som kom på fjerde plass. Foreningen Norge Litauen. Foreningen Norge Litauen er den norske vennskapsforeningen for Litauen som ble formelt stiftet den 16. februar 1990. Foreningens formål er å på alle måter fremme samarbeidet mellom Norge og Litauen. Bakgrunn. Foreningen var svært aktiv på begynnelsen av 1990-tallet. I tiden fra stiftelsesdagen og frem til 26. august 1991 da den norske regjeringen gjenopprettet anerkjenningen av Litauen som selvstendig stat mottok foreningen midler fra Utenriksdepartementets Øst-Europabudsjett og som bl.a. ble brukt til å dekke litauiske representanters besøk i Norge. Foreningens leder gjennom de fleste år har vært Johan L. Stang. Foreningens medlemsblad Litauen-Nytt utkom fra 1991 til 2002. Senere har det vært sporadiske utgivelser. Fond. Foreningen opprettet på sitt årsmøte i 2000 et fond for sosiale og kulturelle formål, Foreningen Norge Litauens hjelpefond. Biskop av Trankebar. Biskop av Trankebar er den offisielle tittel for biskopen i Den tamil evangelisk-lutherske kirke (tamilsk: "Thamil Suvesesha Lutheran Thiruchabai") i Tamil Nadu i sørøstlige India. Bispestolen ble opprettet i 1919 av den svenske kirken, Den danske Halle-misjonen og den lutherske Leipzigmisjonen i Tyskland. Den første biskopen ble utnevnt i 1921 ved at den svenske biskopen Hjalmar Danell fra Skara stift i Sverige på erkebiskop Nathan Söderbloms oppdrag reiste til India og innsatte misjonæren Ernst Heuman. Biskopens residens er i "Tranquebar House" i Tiruchirapalli, det samme er domkirken "Jerusalem Church". Bispetittelen trekker linjene tilbake til den lutherske misjonsvirksomheten som startet i 1705 av Bartholomäus Ziegenbalg og Heinrich Plütschau i den dansk-norske kolonien Trankebar, som den første lutherske misjonsvirksomhet i Asia. Fire svensker har vært biskop av Trankebar, Ernst Heuman, David Bexell, Johannes Sandegren og Carl Gustav Diehl. Renault Mégane. Renault Mégane er en mindre mellomklassebil fra den franske bilprodusenten Renault. Den første generasjonen ble presentert i 1996 og erstattet da Renault 19. Til å begynne med var Mégane tilgjengelig som femdørs kombi, firedørs sedan (kalt "Classic"), cabriolet og tredørs coupé. Tre bensinmotorer var tilgjengelige, på mellom 1,4 og 1,8 liter, samt to dieselmotorer på henholdsvis 1,8 og 2,0 liter. I 1999 gjennomgikk modellserien en mild ansiktsløftning, mens andre generasjon Mégane ("Mégane II") ble introdusert i 2002. Denne fikk langt mer oppmerksomhet enn forgjengeren grunnet sitt annerledes design, og var fra introduksjonen tilgjengelig som kombibil med tre eller fem dører, og senere som sedan, stasjonsvogn og cabriolet med ståltak. I 2005 fikk Mégane II en lett ansiktsløftning, som for det meste berørte interiør samt front. Renault Mégane ble kåret til Årets Bil i Europa i 2003. Carl Abrahamsson. Carl «Calle Aber» Abrahamsson (født 1. mai 1896, død 25. desember 1948) var en svensk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1928 i St. Moritz. Abrahamsson vant en olympisk sølvmedalje i ishockey under vinter-OL 1928 i St. Moritz. Han spilte på det svenske laget som kom på andreplass i OL-turneringen bak Canada. Sveriges resultat i finalerunden, som besto av fire lag, var tap med 0-11 mot Canada, seier med 4-0 og 3-1 over henholdsvis Sveits og Storbritannia. OL-turneringen i ishockey 1928 var også både det tredje verdens- og det trettende europamesterskapet i ishockey. Det svenske laget ble europamestere foran Sveits og Storbritannia. Spillerne på Sveriges OL-, VM- og EM-lag 1928 var; Carl Abrahamsson, Emil Bergman, Birger Holmqvist, Gustaf Johansson, Henry Johansson, Nils Johansson, Ernst Karlberg, Erik Larsson, Bertil Linde, Sigfrid Öberg, Wilhelm Petersén og Kurt Sucksdorff. N.Y.P.D.. "N.Y.P.D." var en amerikansk kriminalserie som gikk på ABC fra 1967 til 1969. Hovedrollene ble spilt av Jack Warden, Robert Hooks og Frank Converse. Serien ble skapt av Arnold Perl og David Susskind. Handlingen var lagt til New York City Police Department og flere av episodene var basert på virkelige hendelser i ved New York politiet. Serien ble nominert til en Emmy-pris i 1970. Gjesteopptredener. Serien ble gjestet av senere kjente skuespillere som blant annet Al Pacino, Jane Elliot, Ralph Waite, Harvey Keitel, James Earl Jones, Gretchen Corbett og Roy Scheider. Johannes Johnson. Johannes Johnson (født 1. mai 1864 i Alvdal, død 13. juni 1916 i Oslo) var en norsk teolog og Madagaskarmisjonær. Han ble cand.theol. i 1889 og kom tre år senere til Madagaskar som misjonær for Det Norske Misjonsselskap. I 1911 kom han hjem til Norge på grunn av sykdom, og i 1914 ble han hovedlærer på praktisk-teologisk seminar ved Universitetet i Oslo. Han døde allerede i 1916, bare 52 år år gammel. På hans grav på Vestre gravlund ble det den 19. oktober 1919 avduket et monument over ham under et stort prestemøte. Johannes Johnson var gift med Dagny Johnson, født Dagny Lie Heidenrich 3. mars 1867. De ble foreldre til en rekke barn, blant andre sokneprest i Uranienborg kirke, senere rektor på praktikum ved Universitetet i Oslo som sin far, Jon Anton Lie Johnson, født 1900. En yngre sønn var biskop Alex Johnson, født 1910. William Harris (svømmer). William White Harris, Jr. (født 26. oktober 1897, død ukjent) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Harris vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass på 100 meter fri bak sine landsmenn Duke Kahanamoku og Pua Kela Kealoha. Harris deltok også på 400 meter fri men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen. Ludy Langer. Ludwig «Ludy» Langer (født 22. januar 1893, død 5. juli 1984) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Langer vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass på 400 meter fri bak sin landsmann Norman Ross. Langer deltok også på 1500 meter fri men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen. Raymond Kegeris. Raymond «Ray» Kegeris (født 10. september 1901, død 14. august 1975) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Kegeris vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass på 100 meter rygg bak sin landsmann Warren Paoa Kealoha. Rino Larsen. Rino Larsen (født 5. august 1961) er en norsk kunstmaler. Han er inspirert av naturen i Lofoten hvor han var om somrene i sin barndom. Av norske kunstnere er han inspirert av Knut Rose, Odd Nerdrum, Edvard Munch og Håkon Gullvåg, og internasjonalt er han inspirert av Francis Bacon og Diego Velazquez. Larsen er inspirert av former, kontraster og teksturer i naturen, og også vår avhengighet av naturen. Han ønsker å fange inn essensen av naturen i en forenklet form. Istedenfor å gjengi naturen i sin eksakte form kombinerer han elementer og skaper kontraster og illusjoner. Når han maler mennesker bruker han samme teknikk, og selv om de kan virke fotografiske i formen så er de gjort med tradisjonell maleteknikk på canvas. Selve maleteknikken Larsen bruker er tynne lag av akrylmaling, og dette gir de noe glødende fargene – teknikken er blant annet kjent fra artistisk billakkering. Nazareth (album). "Nazareth" er det selvtitulerte debutalbumet til det skotske rockebandet Nazareth. Albumet ble utgitt i 1971 av Warner Bros. Records George Vernot. George Edward Vernot (født 27. februar 1901 i Montreal, død 22. november 1962) var en canadisk svømmer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Vernot vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på andre plass på 1500 meter fri bak Norman Ross. På 400 meter fri ble han nummer tre bak de amerikanske svømmerne Norman Ross og Ludy Langer. Vernot deltok også på 100 meter fri men klarte ikke å kvalifisere seg for finalen. Fire år senere, under sommer-OL 1924 i Paris ble han nummer sju på 400 meter fri og på 1500 meter fri kom han på åttende plass. Ing. Ing er kortform av det norrøne gudenavnet Yngve, som er et annet navn på guden Frøy. Frøy ble også kalt for "Yngvefrøy", og både Yngve og Ing relaterer til dette. En rekke mannsnavn og kvinnenavn er sammensatt av Ing- og et etterfølgende ledd. Eksempler på mannsnavn som begynner på Ing, er: Ingvald, Ingjald, Ingleif (Ingleiv), Ingmund, Ingemund, Ingolf (Ingolv), Ingbrynjar, Ingar. Ingegjerd, Inger, Ingrid, Ingfrid, Ingse, Ingelin, Ingvild, Inga Markgrevskapet Østerrike. Markgrevskapet Østerrike er en betegnelse for Østerrike i perioden 976 til 1156. Markgrevskapet ble også kalt "Marcha Orientalis" på latin, og "Ostmark" på tysk. Den første grensemarken som dekket et område som noenlunde tilsvarer det nåværende Østerrike og Slovenia, var Avarermarken, opprettet av Karl den Store i slutten av det åttende århundre, den gang som en beskyttelse mot avarerne. Da avarernes rike forsvant på 820-tallet, ble avarerne etterhvert tatt inn i den slovenske befolkningen, som opprettet Stormähren. Pannonia ble løsrevet fra Hertugdømmet Friuli i 828, og ble opprettet som grensemark mot Mähren i hertugdømmet Bayern. Den Pannoniske mark ser ut til å ha forsvunnet på 890-tallet, sammen med trusselen fra Stormähren. I 976 gjennomførte keiser Otto II en territorial reform i Bayern, og opprettet bl.a. en ny grensemark med navnet Marchia Orientalis. Grensemarken ble overlatt til Leopold I av Babenberg-slekten. I 996 beskrives denne grensemarken i et offisielt dokument som "in regione vulgari vocabulo Ostarrîchi in marcha et in comitatu Heinrici comitis filii Luitpaldi marchionis", som oversatt betyr «i det område som på folkemunne heter Østerrike, og som ligger i Leopolds sønn Heinrichs mark og grevskap. Ostarrîchi er den tidligste formen av navnet, som senere skulle bli Österreich, eller på norsk Østerrike. Det tidligere markgrevskapet var bebodd både av slaviske og romansk-tyske folk, og det ble brukt et retoromansk språk, som minner om det som blir brukt i dag i Sveits og i det nordvestlige Italia. Geografisk var marken avgrenset noenlunde likt det nåværende Niederösterreich. Den viktigste byen var Sankt Pölten, men denne rollen ble senere overtatt av Wien. Den første markgreven var Leopold I av Babenberghuset. Han styrte sannsynligvis fra Pöchlarn, men det er også mulig at han styrte fra Melk, hvor senere herskere regjerte fra. Den opprinnelige marken dekket et område som geografisk svarer til det nåværende Wachau, men ble etter kort tid utvidet mot øst til Wienerwald. Under markgreven Ernst av Østerrike begynte innbyggerne i Waldviertel i det nåværende Niederösterreich og de böhmiske og ungarske marker å bli forent med Østerrike. Markgrevskapet Østerrike nådde sitt høydepunkt under Leopold III, som bl.a grunnla flere kirker og klostre. Han grunnla byer og skapte større territorial uavhengighet. I 1139 arvet Leopold IV Bayern. Da hans etterfølger Henrik II ble fratatt Bayern i 1156, ble Østerrike i stedet forfremmet til hertugdømme med Privilegium Minus utstedt av Fredrik Barbarossa. Fra 1156 overgikk Østerrike historisk til epoken som Hertugdømmet Østerrike, som varte fram til 1453. Naturisme. Naturisme (tidligere "nudisme") er en ikke-seksuell nakenkultur/livsstil hvor man praktiserer felles nakenhet (sosial nakenhet) for begge kjønn sammen. Nakenheten praktiseres når dette er naturlig ut fra klimatiske og fysiske forhold og styres i mindre grad av kulturelle regler for bekledning slik det er vanlig i samfunnet forøvrig. Viktige verdier er å leve i harmoni med naturen, stimulere til økt selvrespekt, respekt for medmennesker og deres variasjoner og respekt for naturen. For å gi anledning for flest mulig til å praktisere naturisme, er det dannet naturistområder og friområder, såvel som internasjonal organisasjon (INF) med nasjonale forbund og lokale foreninger en rekke steder rundt om i verden. Historie. Ulike former for nakenkulturer kan spores langt tilbake, men da ikke i organisert form. Det er skrevet i en norsk roman at man i middelalderen sov under samme fell i Nord-Norge, og at nakenhet var vanlig ved sengetid. Den samme middelalder brakte med seg prester som fant skikken vederstyggelig, og bluferdigheten ble etterhvert fremherskende også der. På 1930-tallet fant en del tyskere sammen og stiftet sin "Vereinigung des Freien KörperKultur" (FKK) som fortsatt eksisterer i Tyskland. Denne organisasjonen er trolig den eldste i sitt slag i verden. Frankrike har lenge hatt Île du Levant hvor eneste kleskoden består i at man ikke går naken i byen, men er dekket av en liten tekstiltrekant (cache-sexe). I Frankrike finnes også noen av de største (i utstrekning) naturistområder i verden, med utleieboliger og egne supermarkeder og restauranter. Den største organisasjonen i verden er International Naturist Federation (INF) også med fransk skrivemåte: "Federation Naturisme International" (FNI). I de seneste ti årene har den hatt et stabilt medlemstall, og de fleste medlemmene er middelaldrende. Naturisme i Norge. Norsk naturisme har en paraplyorganisasjon i Norsk naturistforbund (NNF) som har lokale organisasjoner i de fleste regioner. Gjennom stiftelser og andelslag er det tre naturistområder med bo- og oppholdsmuligheter hvor alle har beliggenhet som muliggjør bading og andre aktiviteter, samt avtaler med nærliggende campingplasser for enkelte fribadestrender. I 2006 startet man å gi ut sitt tidsskrift sammen med det svenske «Tillsammans». De siste årene er det frigitt områder for naturisme en rekke steder i Norge. Disse kalles for fristrender, for å skille dem fra naturiststrender som eies eller leies av naturister. I tillegg finnes det en rekke uoffisielle strender, som bl.a. Rishamn ved Krokeide i Bergen. Det finnes tre campinplasser/feriesteder for naturister i Norge: Skovly ved Halden, Sjøhaug på Jeløya ved Moss, og Isefjærleiren ved Blindleia i Høvåg.Norske naturister driver disse som andelslag/aksjeselskaper. Områdene er i praksis små campingplasser med vogn- og bobilplasser, rom- og hytteutleie samt teltplasser. Disse er åpne for naturister med medlemskap i INF. Interesserte kan få prøveopphold noen døgn før de bestemmer seg for medlemskap. De fleste som praktiserer naturisme begrenser dette til sommersesongen. Siden medlemskap kun er nødvendig eller fordelaktig i forbindelse med foreningenes innebading om vinteren, gir antallet medlemmer i Norge, ca. 2000, et noe beskjedent bilde av antall praktiserende naturister i Norge. Antall brukere av fristrender og naturistrender om sommeren er anslått til å være ca. 10 ganger høyere enn antall medlemmer av norske naturistforeninger. Flere lokale foreninger har avtaler med kommuner eller andre som driver badeanlegg om leie, slik at en time eller flere i uka er reservert for naturistsvømming i vinterhalvåret. Oppfatningen av nakenhet som det naturlige. Mennesket kler seg ut fra to hensyn: de fysiske og de sosiale. De fysiske hensyn innebærer at man kler seg for å beskytte seg mot kulde, varme eller skade fra grener, stein etc. De sosiale hensyn innebærer at man kler seg for å sende signaler om sosial status, gruppetilhørighet, respekt, stemning, eller for å signalere seksuell ærbarhet og (u)tilgjengelighet. De sosiale regler oppfattes som tilfeldige kulturelle moter med stor variasjon over tid og sted, mens nakenhet oppfattes som det grunnleggende naturlige når klimaet etc. tillatter dette. For store deler av befolkningen er, foruten vane, sosiale regler og konsekvenser det største motargument mot nakenbading. I situasjoner hvor man ikke kan bli misoppfattet sosialt, f.eks. når man er garantert å være alene, så foretrekker mange å bade nakne (f.eks. hvis en hadde strandet alene på en øde øy eller når en går i dusjen med det primærformål å vaske håret). I naturistmiljøer vektlegger man de fysiske og hygieniske hensyn, og man tar mindre hensyn til de vanlige sosiale regler for klær som gjelder i samfunnet ellers. Det innebærer f.eks. at en ved sin nakenhet ikke signalerer noe om seksuell status eller tilgjengelighet, slik det ofte kan bli oppfattet ellers. Mange naturister har vært opptatt av å leve i pakt med naturen også på andre områder, som f.eks. at en er økologisk og miljøbevisst, vegetarianer, yogautøver og opptatt av helse, gjerne tilhenger av psykoterapi, homeøpati samt spiritualitet. Selv om det generelt er, og alltid har vært, en større interesse blant naturistene for slike livsstiler, er ikke dette en del av organisasjonenes filosofi. Et stort antall naturister deler ikke disse interessene. En meget viktig verdi i naturistmiljøet er aksept av alle kropper – uavhengig av form, alder, skade og sykdom. Naturistmiljøet oppfatter seg derfor som en motkultur mot den «kroppsfikseringen» som gjelder i samfunnet for øvrig. Dette har også medført at en del mennesker som ellers ikke finner seg til rette på vanlige strender foretrekker naturiststrender. Naturistaktiviteter. Den vanligste fellesaktiviteten for naturister er bading og soling. For de interesserte er det også vanlig med forskjellige lagspill og ballspill på stranda. Noen praktiserer også felles nakenhet i andre sammenhenger, hvorav felles nakenhet på naturistflyreiser eller cruise må anses å være blant de mest eksotiske og sjeldne. Lover relatert til nakenhet. I utgangspunktet er det ikke eksplisitt forbudt å bade og sole seg naken på offentlig sted i Norge. Såkalt uanstendig atferd kan imidlertid være gjenstand for straffeforfølging med hjemmel i Straffelovens paragraf 201. Det betyr at man kan straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år. Vanlige skrevne og uskrevne regler. Generelt sett er naturister akkurat som befolkningen for øvrig – med den forskjell at de ønsker å være nakne når natur/klima tillater det. Beslektede betegnelser. Mens «nudist» og «naturist» fortsatt nærmest er synonymt i USA, begynte på 20-tallet «nudist» å få en noe odiøst preg i Europa, spesielt i de nordiske land. Man bestemte seg derfor for å skifte betegnelse, både for å ta avstand til noe av den mer utartede nudismen, og for å markere et slektskap med naturistfilosofien som var under utvikling først og fremst i Tyskland. Disse ordene brukes fortsatt forskjellig, og de fleste nordiske naturister vil ikke bli omtalt som nudister. Sentralt i «naturist»-betegnelsen er at nakenheten er ikke-seksuell, foregår først og fremst når klimaet er passende, i tilknytning til bading og soling på avgrensede områder og en sterk aksept av begge kjønn, alle aldere og alle kroppsfasonger. I betegnelsen «nudisme» legges gjerne nakenhet i andre situasjoner utover de naturistene finner naturlig, og de har gjerne også et mer eksponerende preg (også ovenfor andre uforvarende tilstedeværende). Nudisme knyttes gjerne også til mer seksuelt liberale miljøer, selv om ikke de seksuelle handlingene forgår åpent. «Nakenbadere» er personer som enten bader nakne ute (alene eller med flere) eller innendørs sammen med andre enn sin nærmeste familie/partner. «Nakenbadere» er dermed et romsligere begrep som innbefatter både naturister, mennesker som bader alene nakene på hytta samt de som bader nakene innendørs med andre av samme kjønn. Brynjulv Hernes. Brynjulv Ragnar Hernes (f. 1943) er en norsk politiker (KrF) fra Tysse i Hordaland fylke. Hernes har vært fylkespolitiker, medlem av Fylkesutvalget, formann i utdanningsutvalget i Hordland og kommunestyrerepresentant i Samnanger. Siden 1992 har han sammen med fylkesskolesjef Gunnar Dale vært sentral i fylkessamarbeidet mellom Kaunas fylke og Hordaland. Han har bidratt til å gi støtte til Kaunas' skoler, barnehager og Kaunas statlige filharmoniske orkester. Siden 1998 har han stått sentralt i arbeidet med "Edvard Grieg og Mikalojus Konstantinas Čiurlionis' musikkfestival." Med sin yrkesmessige bakgrunn i Kommunenes Sentralforbund har han både vært døråpner i Litauen for en rekke norske samfunnsledere, men også bidratt til å skaffe litauisk side kontakter i Norge. Han har avlagt Litauen over 50 besøk. I 1996 oversatte han Litauens nasjonalsang, Tautiška Giesmė, til nynorsk (sammen med Jan S. Krogh). TV1000 Plus One. TV1000 Plus One var en TV-kanal som ble eid Viasat. Kanalen sendte de samme programmene som TV1000 med en times forskyvning, noe som betydde at en film som starter klokken 18.00 på TV1000, starter klokken 19.00 på TV1000 Plus One. Devi. Devi (hindi og sanskrit देवी, Devī) betyr "gudinne" og blir brukt innen hinduismen for å vise til ulike kvinnelige gudeformer, særlig når de blir tilbedt alene. Hun kan sees på som en modergudinne, ettersom Devi ofte blir tilbedt som en mor. Den maskuline utgaven av ordet er Deva. Andre benevnelser på Devi er "Mahadevi" (store gudinne), "Mahimata" (moder jord), "Jai Mata Di" (hellige mor) og "Mata Rani" (moderdronning). Devi som hovedguddom. Gudinnen er særlig viktig innen sjaktismen, der hun blir sett på som hovedmanifestasjonen av det guddommelige. Det finnes flere tekster der hun blir opphøyet til skaper og ødelegger av universet, mens de mannlige gudene står under henne Som hovedgud er hun datter av "Himavat" (Himalayafjellene), og er Shivas hustru. I indisk nasjonalisme er personifiseringen av modergudinnen flytt sammen med forestillingene om «Moder India», og i den bengalske nasjonalsangen «Bande mataram» henvender man seg til både guddommen og hjemlandet på samme tid. Puranaen "Markandeya-Purana" inneholder et selvstendig avsnitt kalt «Devimahatmya», som er en hyllest til Gudinnen. Devi som navn. "Devi" er et vanlig kvinnenavn for hinduer, og finnes i utallige sammensetninger, som "Sridevi", "Lakshmidevi", Frank Beaurepaire. Francis «Frank» Joseph Edmund Beaurepaire (født 13. mai 1891 i Melbourne, død 29. mai 1956 i Melbourne) var en australsk svømmer som deltok i flere olympiske leker 1908 i London, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Beaurepaire vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1908 i London. Han kom på andre plass på 400 meter fri bak Henry Taylor. På 1500 meter fri ble han nummer tre bak de britiske svømmerne Henry Taylor og Thomas Battersby. Tolv år senere, under 1920 i Antwerpen vant han sin andre olympiske sølvmedalje. Han var med på det australske stafettlaget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri bak USA. På 1500 meter fri vant han en bronsemedalje. Under sommer-OL 1924 i Paris ble han nummer tre 1500 meter fri og på 4 x 200 meter fri fikk han sølv. Beaurepaire satte i løpet av sin karriere 15 verdensrekorder. Harald Olsen. Harald Olsen (født 1851 i Asker, død 11. november 1910 i Kristiania) var en norsk arkitekt og ingeniør, som står bak en rekke viktige bygg i Oslo og omegn. Olsen hadde utdannelse fra Wilhelm von Hannos tegneskole og fra Bauakademie i Berlin. Han hadde et lengre studieopphold i Italia, og han foretok også flere studiereiser til Paris. Rundt 1878 etablerte han seg som arkitekt med eget kontor i Kristiania. Fra 1888 var han også lærer ved Den kongelige Tegneskole, og fra 1901 overlærer i håndverkklassen samme sted. Harald Olsen drev også med design av glass- og gullsmedgjenstander og møbler. I 1884 utforma han fanen til Murernes union. Olsen var en ivrig deltaker i den faglige debatten, og han hadde ei rekke verv i det offentlige, såvel som i fag- og kunstnerorganisasjoner. Fra 1901 til 1907 var han formann for Kunstnerforeningen, og det var nok av denne grunn han var en av de åtte som senka kista ved Henrik Ibsens gravferd. Ben Amos. Benjamin Paul Amos (født 10. april 1990), vanligvis kjent som Ben Amos, er en engelsk fotballspiller. Han er målvakt og spiller for øyeblikket hos Hull City AFC på utlån fra Manchester United FC. I vårsesongen 2010 var han lånt ut til. Amos kom til United som 11-åring fra Crewe Alexandra. Han gjorde sin offisielle førstelagsdebut i Uniteds 3-1-seier mot Middlesbrough 23. september 2008 i ligacupen. Den 6. mars 2010 ble det klart at Ben Amos dro på utlån til Molde frem til juni samme år. Arvo Aaltonen. Arvo Ossian Aaltonen (født 2. desember 1892 i Björneborg, død 17. juni 1949) var en finsk svømmer som deltok i flere olympiske leker, 1912 i Stockholm, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Aaltonen vant to olympiske bronsemedaljer i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han kom på tredje plass både på 200- og 400 meter bryst, bak de svenske svømmerne Håkan Malmrot og Thor Henning på begge distansene. Quincy, M.E.. "Quincy, M.E." var en amerikansk kriminalserie som gikk på NBC fra 1976 til 1983. Hovedrollen som rettsmedisineren og etterforskeren Quincy ble spilt av Jack Klugman. Andre sentrale rolle ble spilt av Robert Ito, Garry Walberg, Val Bisoglio og Joseph Roman. Serien ble skapt av Glen A. Larson. Serien gikk på TV 2 på slutten av 1990-tallet. Handling. Dr. R. Quincy, M.E. er en dyktig rettsmedisiner i Los Angeles med en egen evne til å finne avgjørende spor som de andre har oversett. Han er ikke redd for å gå imot resten, noe som ofte bringer ham i konflikt med sjefen og politiet. Når noen har dødd av tilsynelatende naturlige årsaker klarer Quincy ofte å se noe som ikke stemmer, noe som får ham til å mistenke at noe kriminelt ligger bak dødsfallet. Han går så ut av sin rolle som rettsmedisiner og trer inn i rollen som privatetterforsker, noe som hans sjef misliker. Politiet er heller ikke begeistret for at han trår inn på deres område. Quincy står imidlertid standhaftig mot byråkratene som forsøker å stoppe ham. Om serien. "Quincy" har visse likhetstrekk med krimserien ', men viser ikke scener av blodige lik. Den har også en langt mer humoristisk undertone enn "CSI". Serien er inspirert av den kanadiske 60-tallsserien "Wojeck". Priser. Serien ble i 1978 tildelt en Edgar-pris i kategorien «beste TV-episode» (for episoden «The Thighbone Is Connected To The Knee Bone»). Den ble to ganger nominert til Emmy for beste dramaserie (1978 & 81), og i tillegg åtte andre kategorier. Trivia. I mars 2008 saksøkte Klugman NBC fordi han mente at selskapet hadde skjult inntekter fra serien. DVD. Seriens to første sesonger ble utgitt på region 2 i 2005. Marañón. Marañón er ei tilløpselv til Amazonas i Sør-Amerika. Den er 1905 kilometer lang, med et nedbørfelt på 382 877 km², og en middelvannføring på 15 436 m³/s. Elva har sitt utspring på 5800 meters høyde lengst sørvest i provinsen Huanuco, i en avsidesliggende del av Andesfjellene, rundt 150 kilometer nordøst for Lima. Den renner herfra mot nordvest, før den ved byen Jaén snur mot nordøst, og deretter mot øst og inn i Amazonasbekkenet, hvor den munner ut i elva Ucayali. Marañón renner gjennom både høyfjell, ørkendaler, såvel som subtropisk og tropisk regnskog. Elva er seilbar nedstrøms byen Balsas. En oljerørledning løper parallelt med den nordlige delen av elva. Innenfor Marañóns nedslagsfelt finnes forekomster av bly, zink og sølv, og her finnes også smelteverk for disse metallene. Byene langs Marañón er Bagua, Barranca, Concordia og Nauta. Henry Hay. Henry «Harry» Hay (født 1893, død 30. mars 1952) var en australsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Hay vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass på 4 x 200 merer fri med tiden 10.25,4 bak USA som satte ny verdensrekord 10.04,4. De andre svømmerne på laget var; Frank Beaurepaire, William Herald og Ivan Stedman. Bømlo Musikallaug. Bømlo Musikallaug ble stiftet 21. september 1999, og i løpet av de første ni årene har musikallauget satt opp sju større produksjoner, de fleste av disse på den populære friluftsscenen Moster Amfi – hvor de har skapt et eget «West End» på Bømlo. Leder for lauget er Kjell Arne Røksund. Bakgrunn. Forløperen til lauget var en Hår-oppsetning i 1996, og etter å ha sett Jesus Christ Superstar i Oslo Spektrum i 1998, bestemte de seg for å sette opp rockemusikalen i Moster Amfi. Sommeren 1999 ble den historiske musikalen vist i fullversjon, og det ble etablert et tett samarbeid mellom profesjonelle aktører og lokale krefter, noe som har vært et førende prinsipp for alle oppsetningene. Opptil 200-250 personer er med i de større produksjonene, og alle amatørene stiller opp gratis. Annet hvert år. Bømlo Musikallaug har tatt mål av seg til å skape en større oppsetningen ca annet hvert år. En egen dansegruppe "Betre enn barbeint" er også etablert på Bømlo. Det foreløpige høydepunktet er Chess-oppsetningen i 2006 hvor 15 000 tilskuere fikk med seg historien om sjakk, sjalusi og storpolitikk med Rein Alexander, Lisa Stokke og Heine Totland i noen av de bærende rollene. I 2009 har lauget sikret seg norgespremiere på stormusikalen Miss Saigon – en fortellingen om kjærligheten mellom den amerikanske soldaten Chris og vietnamesiske Kim, som hadde verdenspremiere i London i 1989. Mye av handlingen foregår i Saigon under Vietnamkrigen på 70-tallet. Fortellingen er basert på Giacomo Puccinis Madame Butterfly. Brytningstid av Kenneth Sivertsen. Musikken til stykket "Brytningsti" som Bømlo Musikallaug satte opp i 2008, er komponert av Kenneth Sivertsen sammen med Nils Petter Molvær og Paolo Vinaccia. Utgangspunktet var Kenneth Sivertsen sin komposisjonen "Brytningsti", som var et bestillingsverket til tusenårsjubiléet for den norske kirke på Moster i 1995. Men jubiléet refuserte verket fordi det visuelle uttrykket til dansekompaniet Carte Blanche ble oppfattet som støtende. Etter det har Brytningstid blitt liggende bortsett fra en visning til Festspillene i Bergen i 1997. Den opprinnelige historien skildrer kampen om sjelene, på liv og død, mellom kristen og norrøn tro, mens den nye versjonen til Bømlo Musikallaug skildrer denne historien i et menneske på vei gjennom livet – med alle dets vanskeligheter. Priser. I 2006 vant Bømlo Musikallaug Ildsjelprisen i kategorien Framsyn. Bak Ildsjelprisen står Kavlifondet, Sparebanken Vest, Grieg Foundation og G. C. Rieber Fondene, i samarbeid med Bergens Tidende. Bømlo Musikallaug fikk også Haugesunds Avis sin kulturpris i 2006. William Herald. William Sharp Hannah "Billy" Herald (født 13. mars 1897, død ukjent) var en australsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Herald vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass på 4 x 200 merer fri med tiden 10.25,4 bak USA som satte ny verdensrekord 10.04,4. De andre svømmerne på laget var; Frank Beaurepaire, Henry Hay og Ivan Stedman. Ledley King. Ledley Brenton King (født 12. oktober 1980 i Bow i London) er en engelsk tidligere fotballspiller som gjennom sin karriere kun spilte for Tottenham Hotspur FC. Her var han førstevalget på midtstopperplassen samt innehaver av kapteinsbindet. Han er den spilleren som har spilt lengst for London-klubben, og har høy status hjemme på White Hart Lane. Han debuterte for Tottenhams førstelag i 1999 mot Liverpool FC på Anfield, og for mot i mars 2002. King slet de siste fem årene av sin karriere med problemer i kneet, og de siste sesongene trente han knapt – bare spilt kamper – fordi kneet hans ikke tåler mer. Dessuten kunne han bare spille en kamp i uka. Etter 2011/2012-sesongen la han opp som aktiv fotballspiller. Svolhusgreini. Svolhusgreini er et fjell i Bykle kommune i Aust-Agder og Tokke kommune i Telemark. Det har en høyde på 1 420 meter over havet og er det 14. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Ivan Stedman. Ivan Cuthbert Stedman (født 13. april 1895 i Melbourne, død 7. januar 1979) var en australsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Herald vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det australske laget som kom på andre plass på 4 x 200 merer fri med tiden 10.25,4 bak USA som satte ny verdensrekord 10.04,4. De andre svømmerne på laget var; Frank Beaurepaire, Henry Hay og William Herald. Han deltok igjen på det australske laget som fikk sølv på samme distanse i Sommer-OL 1924 i Paris, men svømte ikke finalen. Etter å ha blitt skadet ved slaget ved Somme under første verdenskrig ble Stedman valgt som flaggbærer for Australasia, et kombinert lag med utøvere fra Australia og New Zealand, under åpningseremonien til sommer-OL 1920 i Antwerpen. Skammevarden. Skammevarden er et fjell i Valle kommune i Aust-Agder. Det har en høyde på 1 418 meter over havet og er det 15. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Kvervetjønnuten. Kvervetjønnuten er et fjell i Bykle kommune i Aust-Agder. Den har en høyde på 1 417 meter over havet og er det 16. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Harold Annison. Harold Edward Annison (født 1896 i Croydon, død 27. november 1957) var en britisk svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Annison vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass på 4 x 200 meter fri, bak USA som satte ny verdensrekord med tiden 10.04,4 og Australasia. De andre svømmerne på det britiske laget var; Edward Peter, Leslie Savage, Henry Taylor. Djuptjønnuten. Djuptjønnuten er et fjell i Bykle kommune i Aust-Agder. Det har en høyde på 1 405 meter over havet og er det 17. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. En annen topp er Øvre Djuptjønnuten som med en høyde på 1 400 meter over havet er 22. høyeste toppen i fylket. Roa stasjon. Roa stasjon er en stasjon på Gjøvikbanen, opprettet i 1909 da Roa–Hønefosslinjen ble bygget, og er derfor noe nyere enn nabostasjonene. Bergeheii. Bergeheii er et fjell i Valle kommune i Aust-Agder. Det har en høyde på 1 403 meter over havet og er det 18. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Edward Peter. Edward Percival Peter (født 28. mars 1902, død september 1986) var en britisk svømmer og vannpolospiller som deltok flere olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Peter vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass på 4 x 200 meter fri, bak USA som satte ny verdensrekord med tiden 10.04,4 og Australasia. De andre svømmerne på det britiske laget var; Harold Annison, Leslie Savage, Henry Taylor. Salalah lufthavn. Salalah lufthavn er en flyplass som ligger 5.5 km nordøst for Salalah i Oman. Flyplassen brukes mest til innenriksfly, men i Khareef tiden kommer det en rakke charterfly fra nabolandene. Det planlegges å utvide og modernisere flyplassen med en ny terminal. Den skal stå ferdig i november 2011, et år forsinket på grunn av syklonen Gonu. Når den nye terminalen står ferdig har flyplassen en kapasitet på 10 millioner passasjerer i året. Skjerkenuten. Skjerkenuten er et fjell i Valle kommune i Aust-Agder. Det har en høyde på 1 403 meter over havet og er det 18. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Leslie Savage. Leslie Savage (født 1897, død 1979) var en britisk svømmer og som deltok i de olympiske leker, 1920 i Antwerpen, 1924 i Paris. Savage vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass på 4 x 200 meter fri, bak USA som satte ny verdensrekord med tiden 10.04,4 og Australasia. De andre svømmerne på det britiske laget var; Harold Annison, Edward Peter og Henry Taylor. Storhellernuten. Storhellernuten er et fjell i Bykle kommune i Aust-Agder og Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1 402 meter over havet og er det 21. høyeste fjellet i Aust-Agder av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Strondefjell. Strondefjell er et fjell i Bykle kommune i Aust-Agder. Det har en høyde på 1 394 meter over havet og er det 23. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Urevassnutene. Urevassnutene er et fjell i Bykle kommune i Aust-Agder. Det har en høyde på 1 389 meter over havet og er det 24. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Sveigen. Sveigen er et fjell i Bykle kommune i Aust-Agder. Det har en høyde på 1 389 meter over havet og er det 24. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Aldo Monrad. a>. Tegningen ble laget til Aldo Monrads profil på Facebook. Aldo Monrad er en romanfigur skapt av forfatteren Arne Berggren på nittitallet, og dukket første gang opp i romanen "Kornetten" og senere i bøkene "Fisken", "Dronningen", "Meningen med livet" og "Konfirmanten". I 2007 figurerte Aldo Monrad som kommentator i enkelte programmer på NRK P3. I 2007 dukket han opp som fast tegneseriefigur i "Aftenposten". Aschehoug ga ut sin første tegneseriebok med Aldo Monrad mars 2010. I 1997 debuterte Aldo Monrad bokstavelig talt på scenen i dramatiseringen av romanen "Fisken" på Oslo Nye Teater, spilt av Jon Øigarden. Kåre Conradi har fremstilt Aldo Monrad på lydbok. Lydbøkene ble utgitt av Lydbokforlaget. Kornetten, Dronningen og Fisken (Rotter i våtdrakt) ble tatt opp av Geir Vildgren. I første lydbok "Kornetten" er det Arne Berggren selv som spiller kornett. Eksterne lenker. siste endring Arbeidshest 26. apr 2010 kl. 13:19 (CEST) Jack Klugman. Jacob Joachim «Jack» Klugman (født 27. april 1922) er en prisbelønnet amerikansk skuespiller som er best kjent fra rollen som rettsmedisineren Quincy i krimserien "Quincy, M.E." og som Oscar Madison i komiserien "The Odd Couple". Han huskes også fra rollen som jurymedlem nummer 5 i det kjente dramaet "12 Angry Men". Jack Klugman har en stjerne på den berømte Hollywood Walk of Fame. Bakgrunn. Klugman ble født Jacob Joachim Klugman i Philadelphia, Pennsylvania og tjenestegjorde i United States Army under andre verdenskrig før han satset på en skuespillerkarriere. Han var lenge en fattig skuespiller i New York City og delte i denne perioden rom med Charles Bronson. Karriere. Klugman TV-debuterte i 1950 i en episode av "Actor's Studio" og filmdebuterte to år etter i westernfilmen "Grubstake". Han hadde etter det en rekke gjesteopptredener på TV før han i 1957 fikk en sentral birolle i den berømte dramafilmen "12 Angry Men". Etter det hadde han gjesteroller i serier som blant annet "Kruttrøyk" (1958), "Naked City" (1959–63), "The Twilight Zone" (1960–63), "Jaget" (1963 & 65) og "The F.B.I." (1970), før han i 1970 (til 1975) skulle spille hovedrollen som Oscar Madison i den kjente komiserien "The Odd Couple". Rollen i serien innbrakte ham to Emmy-priser. Fra 1976 til 1983 spilte han hovedrollen som rettsmedisineren Quincy i krimserien "Quincy, M.E." I 1989 mistet Klugman stemmebåndet på grunn av kreft, noe gjorde at stemmen hans ble veldig grov og rusten. Han har etter det hatt få roller, men en kan nevne gjesteopptredener i kjente serier som "Diagnosis Murder" (1997 og 1999), "The Outer Limits" (2000), "Third Watch" (2000) og "Crossing Jordan" (2002). I 2005 hadde Jack en sentral rolle i komedien "When Do We Eat?". Priser. Jack Klugman har vunnet Emmy-prisen tre ganger (1964, 1970 og 1973) og har blitt nominert ytterligere syv ganger. I 1974 vant ha en Golden Globe. Personlige forhold. Klugman var gift med skuespillerinnene Brett Somers fra 1953 og til hennes død i 2007. Paret separerte seg i 1974, men ingen av dem tok ut skilsmisse på alle disse årene. I 2008 giftet han seg med Peggy Crosby som hadde vært hans samboer over flere år. Jack Klugman har tre barn med sin første kone. Boraks. Etymologi. "Boraks" kommer fra det arabiske navnet på mineralet, "buraq", som i sin tur kommer fra farsi "burah" eller "burak." Hilda James. Hilda May James (født 1904, død 1982) var en britisk svømmer og som deltok i de olympiske leker, 1920 i Antwerpen. James vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det britiske laget som kom på andre plass på 4 x 100 meter fri med tiden 5.40,8 bak USA som satte ny verdensrekord med 5.11,6. De andre svømmerne på det britiske laget var; Constance Jeans, Grace McKenzie og Charlotte Radcliffe. James deltok også på 300 meter fri men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen. Breksje. a> for 540 millioner år siden. a> aktivitet for 12 millioner år siden. Breksje er en bergart som består av kantete fragmenter av ulike mineraler eller bergarter i en matriks, som er av sementeringsmateriale. Dannelse kan variere fra sedimentær breksje, tektonisk breksje, vulkansk breksje, og hydrotermal breksje. Helladisk. Helladisk er et moderne arkeologisk begrep ment til å identifisere en periode som karakteriserer kulturen på fastlandet i antikkens Hellas i løpet av gresk bronsealderen. Begrepet er vanligvis brukt innenfor arkeologi og kunsthistorie. Dets hensikt var å utfylle to parallelle begreper, kykladisk, som identifiserer omtrentlig den samme tidssekvensen med referanse til den egeisk bronsealder, og minoisk med referanse til sivilisasjonen på Kreta. Skjemaet benyttes hovedsakelig til keramikk og er et relativt dateringssystem. Keramikk ved et hvert funnsted kan typisk sett bli ordnet i «tidlig», «mellom / midtre» og «sen» basert på stil og teknikk. Det totale tidsvinduet tillatt for funnstedet er deretter delt inn i disse periodene proporsjonalt. Etter som det har vist seg er det en overensstemmelse mellom «tidlig» over hele Hellas, og videre. Også noen «absolutte datoer» eller datoer oppnådd ved ikke-komperative metoder kan bli brukt til å datere periodene. Absolutte datoer er å foretrekke når de kan bli oppnådd. Imidlertid ble den relative strukturen uttenkt og bestemt før forskningen tok i bruk karbondatering. Relative dateringer danner en struktur for å karakterisere gresk forhistorie. Objekter er generelt datert ved keramikk fra funnstedet i dens assosierte sammenhenger. Også andre objekter kan bli arrangert i tidlig, mellom og sen datering, men det er keramikk som blir benyttet som markør. De tre begrepene: helladisk, kykladisk, minoisk referer til opprinnelsessted. Således kan midtre minoiske objekter også bli funnet i kykladisk. De er ikke av den grunn midtre kykladisk. Skjemaet tenderer til å bli mindre anvendelig for utkant av egeisk kulturen som Levanten. Keramikk der kan etterligne helladisk eller minoisk og likevel ha blitt framstilt lokalt. Tidlig helladisk (EH). Tidlig helladisk er markert av fremkomsten av en jordbruksbefolkning i Hellas som sannsynligvis ikke snakket et indoeuropeisk språk. Svært lite er kjent om dette samfunnet unntatt at deres grunnleggende teknikker for å bearbeide bronse som først ble utviklet i Anatolia, og den kulturelle kontakten med vestlige Anatolia ble opprettholdt. Deres fremkomsten sammenfaller med begynnelsen av bronsealderen i Hellas. Tidlig helladisk tid inntreffer samtidig med Det gamle rike i Egypt. Betydningsfulle steder for tidlig helladisk er spredt langs kysten av Egeerhavet ved fastlandet i Boiotia og Argolis (Lerna, Pefkakia, Theben, Tiryns) eller på kystøyer som Egina (Kolonna) og Evvia (Lefkandi, Manika) og er markert av keramikk som viser påvirkning fra vestlig Anatolia og introduksjonen av rask rotasjon av det keramiske dreiehjulet. Det store «langhus» kalt megaron ble introdusert i EH II. Infiltrasjonen av anatoliske kulturelle modeller ble ikke fulgt av en omfattende ødeleggelser av steder. Ingen tilsvarende tidlig helladisk materiale har hittil blitt positivt identifisert innlands på Peloponnes. Midtre helladisk (MH). I Hellas begynte den midtre helladisk perioden med utstrakt framkomst av et folk som arkeologene har døpt minyere; en gruppe av ensfarget brent keramikk fra funnsteder fra midtre helladisk tid (EH III) har konvensjonelt blitt kalt «minyersk» av Heinrich Schliemann, oppdageren av Troja. Inntil 1960 ble grå minyersk steingods ofte identifisert som keramikken til nordlige inntrengere som ødela den tidlig helladiske sivilisasjonen ca 1900 f.Kr. og introduserte midtre helladisk materiell kultur til den greske halvøya; utgravninger ved Lerna har avslørt utviklingen av keramikkstiler som har vært kontinuerlig og uavbrutt. Generelt er malt keramikkdekor rettlinjet og abstrakt fram til midtre helladisk III da kykladisk og minoisk påvirkning inspirerte en rekke motiver som var krumlinjet og til dels figurativ. Midtre helladisk periode tilsvarer i tid med Mellomriket i Egypt. Bosetninger trakk tettere i sammen og tenderte til å bygge på åskammer. Funnsteder er funnet over hele Peloponnes og sentrale Hellas, inkludert steder innlands i Aitolia som Thermon og så langt nord som til elven Spercheios. Malthi i Messenia er det eneste midtre helladiske sted som har blitt gjennomgående utforsket, men Lerna V vil også bli den form for arkeologisk sted når det er gjennomgående utforsket (Rutter). Sen helladisk I (LHI). Keramikk fra perioden LHI er kjent fra fyll i sjaktgraver i Lerna og bosetninger i Voroulia og Nichoria (Messenia), Ayios Stephanos, (Laconia) og Korakou. Den svenske forskeren Arne Furumark delte sen helladisk i fasene A og B, men Furumarks LHIB har blitt overført til LHIIA av O. Dickinson. En del nyere dateringer med C-14 fra funnstedet Tsoungiza nord for Mykene indikerer at LHI der var datert til mellom 1675/1650 og 1600/1550 f.Kr., noe som er tidligere enn utpekt keramikkdatoer med omtrent hundre år. Vulkanutbruddet ved Thera skjedde også i løpet av LHI (og LCI og LMIA), ulikt datert til innenfor tidstrekket 1650-1625 f.Kr. Ikke funnet ved Thera, men bevart i sen LHI fra Messenia, og derfor sannsynlig ved begynnelsen av tiden etter vulkanutbruddet, er en materiell kultur karakterisert som «Peloponnesian LHI». Dette er karakterisert av «høy traktlignende Keftiu-kopper av Type III», «små lukkete former som korte mugger dekorert med skraverte løkker eller forenklede spiraler»; «mørk-på-lyst skinnende-malte motiver», som «inkluderer små elegante typer av enkle foprbundede spiraler...»; og også «krusmønster» på «Keftiu»-kopper. Disse lokale nyvinningene fortsatte inn i stiler i LHIIA over hele fastlandet. Mamoré. Mamoré er ei elv i Bolivia, som ved samløpet med Beni danner elva Madeira, som er en av elva Amazonas' største sideelver. Den har utspring på nordhellingen av Sierra de Cochabamba, øst for byen Cochabamba. Den heter Chimoré ned til samløpet med Chapare. Foruten Chapare er de største sideelvene Secure, Apere og Yacuma fra vest, og Ichilo, Rio Grande, Ivari og Guaporé fra øst. En båt ved bredden av Mamoré Amazonas. Amazonas (portugisisk: "Rio Amazonas", spansk: "Río Amazonas") er ei elv i Sør-Amerika. Den er den nest lengste elva i verden, og den suverent største elva regnet etter vannføring. Middelvannføringen i Amazonas er større enn de neste syv største elvene til sammen (ikke medregnet Madeira og Negro, som er sideelver til Amazonas). Amazonas står alene for rundt en femtedel av den totale vannføringen fra alle verdens elver. Under flomtiden er deler av elva nærmere 200 kilometer bred. På grunn av sine enorme dimensjoner blir Amazonas noen ganger også kalt "Rio del Mar" («Havelva»). Kildeelver. Amazonas' øvre kildeelver består av elvesystemene til hovedtilløpene Marañón (med sideelvene Santiago, Morona, Pastaza, Huallaga og Tigre) og Ucayali (med sideelvene Urubamba, Apurímac, Tapiche og Pachitea). Amazonas' fjerneste kilde er et av Ucayalis tilløp, og ble endelig fastlagt i 1996, 2001 og 2007, og er ei breelv på den snødekte fjelltoppen Nevado Mismi () i de peruanske Andesfjellene. Fjellet ligger rundt 160 km vest for Titicacasjøen og 700 km sørøst for den peruanske hovedstaden Lima. Fra Nevado Mismi renner elva Carhuasanta, som via elvene Lloquera, Challamayo og Hornillos munner ut i elva Apurímac, som igjen er ei sideelv til Ucayali, som løper sammen med Marañón og danner selve Amazonas. Tilløpene til Marañón, som lenge ble ansett som Amazonas' fjerneste kilde, har sin opprinnelse høyt over Lauricochasjøen i det sentrale Peru, fra isbreene i fjellkjeden Nevado de Yarupa. Elvene styrter gjennom fosser og slukter kalt "pongo" i et høytliggende jungelområde, og Marañón renner rundt fra det vestlig-sentrale til det nordøstlige Peru, før den løper sammen med Ucayali like nedstrøms fra provinsbyen Nauta og danner Amazonas. Etter samløpet mellom Apurímac og Ucayali forlater elva Andesfjellene og renner ut på flomslettene. Herfra til møtet med Marañón rundt lengre nedstrøms ligger de tredekte elvebreddene like ved vannkanten, og blir oversvømt lenge før elva når sitt maksimale flomnivå. De lave elvebreddene blir avbrutt av bare noen få åser, og elva renner her inn i den enorme regnskogen i Amazonas. Solimões og Amazonas. De fleste geografer anser at selve Amazonas-elva starter ved samløpet mellom Ucayali og Marañón. I Brasil blir imidlertid denne delen av elva kalt "Solimões", mens navnet Amazonas blir brukt om elva først etter samløpet med Negro, nedstrøms fra byen Manaus. Elvesystemene og flomslettene i Brasil, Peru, Ecuador og Colombia som drenerer til "Solimões" og dens sideelver kalles «Øvre Amazonas». Etter at elva har forlatt Andesfjellene renner den gjennom et svært lavtliggende landskap, som utgjør kjerneområdene i regnskogen i Amazonas. Amazonas og sideelvene kjennetegnes av disse vidstrakte skogsområdene, som oversvømmes hvert år i regntiden. Amazonas' oversvømte skoger (på portugisisk kalt "várzea") er det det mest omfattende eksempelet på denne typen natur og habitat i hele verden. Elva forgreiner seg ofte ut i mange vannløp, som er sammenvevd til et komplisert nettverk av naturlige kanaler som kutter over de lave, flate "igapó"-landområdene, som aldri er mer enn 5 meter over laveste vannstand, og danner en mengde øyer. De svært flate elvebreddene vedvarer helt til storbyen Manaus, nær samløpet med sideelva Negro, hvor landskapet blir mer preget av lave åser. Ved Óbidos ender åsene i en 17 meter høy klippeskrent ut mot elva. Nedre Amazonas ser ut til en gang i fortiden å ha vært ei bukt i Atlanterhavet, som har strukket seg helt vest til klippene ved Óbidos. I de nedre delene av elva består nordbredden av en rekke bratte åser med flate topper, og strekker seg over 240 kilometer fra vis-a-vis Xingus munning til Monte Alegre. På sørbredden, vest for Xingu, strekker en nesten ubrutt rekke av lave klipper seg i slake kurver langs ytterkanten av elvesletta nesten helt opp til Santarém, før de bøyer av mot sørvest og inn i sideelva Tapajós dalføre. Bare rundt 10% av vannføringen i Amazonas renner inn i elva nedenfor Óbidos, og svært lite fra nord. Nedbørfeltet oppstrøms Óbidos er rundt, og nedstrøms kun (rundt 20%), ikke medregnet Tocantins nedbørfelt på. Den gjennomsnittlige dybden i Amazonas mellom Manacapuru og Óbidos er blitt beregnet til mellom 20 og 26 meter. Ved Manacapuru ligger Amazonas' vannflate kun 24 meter over havet. Mer enn halvparten av vannet i Amazonas nedstrøms fra Manacapuru ligger under havnivå. I de aller nederste delene varierer Amazonas' dybde mellom 20 og 50 meter, men er noen steder så mye som 100 meter dyp. Munning. Definisjonen av nøyaktig hvor Amazonas' munning ligger, og hvor bred den er, er gjenstand for betydelig diskusjon, på grunn av områdets spesielle geografi. Elva Pará, som egentlig er munningen til elva Tocantins, og Amazonas er knyttet til hverandre gjennom en rekke elvekanaler kalt "furos", nær byen Breves, og mellom Pará og Amazonas ligger Marajó, ei øy på størrelse med Sveits. Hvis Pará og havfronten til Marajó-øya medregnes er Amazonas' estuar rundt 325 km bredt, og bredden regnes i så fall fra Cabo Norte i delstaten Amapá, til Ponta da Tijoca nær byen Curuçá i delstaten Pará. Regnet på denne måten er Amazonas ved munningen bredere enn elva Themsen i England er lang. En mer konservativ måling som ekskluderer Pará-estuaret, fra munningen av elva Araguari til Ponta do Navio på nordkysten av Marajó, ville fremdeles gi Amazonas en bredde på over 180 km. Hvis man imidlertid kun tar elvas hovedløp i betraktning, mellom øyene Curuá (i delstaten Amapá) og Jurupari (i delstaten Pará), så blir bredden kun 15 kilometer. Amazonas har ikke dannet et egentlig delta, ettersom Atlanterhavet har tilstrekkelig tidevanns- og bølgeenergi til å frakte mesteparten av Amazonas' sedimenter ut til sjøs. De store deltaene i verden ligger alle i relativt beskyttede havområder, mens Amazonas munner direkte ut i det turbulente Atlanterhavet. Nedbørfelt og vannføring. Amazonas har det største nedbørfeltet av alle verdens elver. Det omfatter rundt 40 prosent av Sør-Amerika, eller et område på rundt 6 915 000 km², og strekker seg fra fra 5°N til 20°S. Elvas fjerneste kilder ligger i Andesfjellene, kun noen få titalls kilometer fra Stillehavet. Amazonas har gjennom elva Casiquiare en naturlig vannforbindelse til Orinoco-bekkenet i nord. Casiquiare er en bifurkasjon, eller forgreining, av øvre Orinoco, og renner derfra sørover og inn i Rio Negro, som igjen munner ut i Amazonas. Vannmengden som Amazonas fører ut i Atlanterhavet er kolossal, og kan i regntiden være opptil 300 000 m³/s, med et gjennomsnitt på fra 1973 til 1990. Amazonas står for en femtedel av alt ferskvann som renner ut i verdenshavene hvert år. Elva skyver en enorm mengde ferskvann ut i havet, som danner en 400 km lang mellom 100 og 200 km bred «sky» i det salte havvannet. Ferskvannet, som er lettere, flyter på toppen av havvannet, tynner ut saltinnholdet og endrer fargen på havoverflaten over et område på opptil i utstrekning. I mange århundre har skip rapportert om ferskvann utenfor Amazonas' munning men langt utenfor syne av land, i det som ellers syntes å være åpent hav. Flom. a> av en del av Amazonas i flomtiden. Ikke alle Amazonas' sideelver er i flom samtidig. Mange starter flomtiden i november og kan fortsatt være i flom til i juni. Rio Negro begynner å stige i februar eller mars, og den begynner også å synke i juni. Madeira stiger og faller to måneder tidligere enn resten av Amazonas. Gjennomsnittsdybden av hovedelva i regntiden er rundt 40 meter, og den gjennomsnittlige bredden kan være opptil 40 km. Hvert år i regntiden stiger elva mer enn ni meter, og oversvømmer de omkringliggende skogene, som kalles "várzea" («oversvømte skoger»). I den tørre årstiden er i gjennomsnitt av Amazonasbekkenet dekt av vann, mens dette i regntiden øker til. Diskusjon om elvas lengde. Diskusjonen om hvorvidt Amazonas eller Nilen er verdens lengste elv har foregått i mange tiår. Det historiske konsensus blant geografiske autoriteter har vært å anse Amazonas som verdens nest lengste elv, og at Nilen er den lengste. Amazonas' lengde har blitt målt av forskjellige geografer til å være alt fra og kilometer. Elva blir ofte hevdet å være «minst» lang. Nilen oppgis å være fra til kilometer lang, og blir ofte hevdet å være «rundt» lang. Det er mange faktorer som kan påvirke disse målingene, ikke minst bidrar Amazonas' svært komplekse løp, som også endrer seg med årstidene og fra år til år, til å komplisere prosessen med å fremskaffe nøyaktige målinger. En studie utført av brasilianske forskere konkluderte i 2007 med at Amazonas er lengre enn Nilen. I stedet for den mer vanlige metoden med å følge elvas hovedløp beregnet disse forskerne elvas lengde som den lengste vei vannet tilbakelegger fra kilden til havet, og kom da fram til at Amazonas var lang. De tok utgangspunkt i Nevado Mismi, som i 2001 ble kunngjort som Amazonas' kilde av National Geographic Society, og beregnet seg ned til begynnelsen av estuaret "Canal do Sul", for deretter å gjøre en skarp sving tilbake langs elveløp i tidevannssonen sør for øya Marajó og så tilslutt inkludere estuaret "Río Pará" i hele dens lengde. Med samme metode beregnet de også Nilens lengde til, som er lengre enn tidligere estimater, men fremdeles kortere enn Amazonas. Guido Gelli, vitenskapsdirektør for Det brasilianske instituttet for geografi og statistikk (IBGE), uttalte i juni 2007 til den brasilianske TV-kanalen Globo at det nå kunne anses som et faktum at Amazonas var verdens lengste elv. Men andre forskere har imidlertid hatt tilgang til de samme dataene, og det har ikke på noen måte dannet seg noe konsensus til støtte for påstandene til de brasilianske forskerne. Per 2010 er lengden til både Amazonas og Nilen fortsatt åpen for tolkning og debatt. Dyreliv. a>en, men disse aggressive fiskene kan også være farlige for mennesker. Mer enn en tredjedel av alle arter i verden holder til i regnskogen i Amazonas, som dekker store deler av Amazonasbekkenet og har et areal på over og er den rikeste tropiske skogen i verden når det gjelder biodiversitet. Det er for tiden kjent over fiskearter i Amazonasbekkenet, og flere blir oppdaget hvert år. I tillegg til de tallrike artene av fisk, krypdyr og pattedyr finnes det også krabber og skilpadder i elva. Pattedyr. Sammen med Orinoco er Amazonas hovedhabitat for amazonasdelfinen ("Inia geoffrensis"), også kalt "boto". Den er den største arten av elvedelfiner, og kan bli opptil 2,6 meter lang. Fargen på skinnet endres med alderen, og varierer fra grå når den er ung til rosa og hvit når den når moden alder. Delfinene bruker ekkolokalisering for å navigere og jakte i elva. En annen delfinart, tucuxi ("Sotalia fluviatilis"), finnes også i elvene i Amazonasbekkenet og også langs øst- og nordkysten av Sør-Amerika. Amasonmanaten ("Trichechus inunguis"), en planteeter som også kalles «sjøku», finnes i Amazonas og sideelvene. Bestanden er begrenset til ferskvann, og i motsetning til andre manater beveger de seg ikke ut i saltvann. Arten er klassifisert som sårbar av Verdens naturvernunion. Amazonas og sideelvene er hovedhabitat for kjempeoteren ("Pteronura brasiliensis"). Kjempeoteren tilhører veselfamilien og er den største i sitt slag. På grunn av ødeleggelse av leveområder og jakt har bestanden blitt dramatisk redusert. Krypdyr. Anacondaslangen finnes på grunt vann i Amazonasbekkenet. Den er en av verdens største slangearter, og tilbringer mesteparten av tiden i vannet, med bare neseborene over vannflaten. Kaimaner, som er beslektet med alligatorer og andre krokodillearter, lever også i Amazonas. Kaimaner kan også være farlige for mennesker, og angrep har vært registrert. Fisk. Fiskefaunaen i Amazonas er sentrum for artmangfoldet av neotropiske fisker, dvs. ferskvannsfisker i sentral- og Sør-Amerika, hvor det er kjent arter (Albert and Reis, 2011). Oksehaien ("Carcharhinus leucas") har blitt observert opp i Amazonas, ved Iquitos i Peru. Arapaima, som i Brasil kalles "pirarucu" ("Arapaima gigas"), er en av verdens største ferskvannsfisker, med en maksimal lengde på over 4,5 meter og vekt opp til. En annen av Amazonas' ferskvannsfisker er arowanaer, så som sølvarowana ("Osteoglossum bicirrhosum"), som også er en rovfisk og veldig lik arapaima, men som bare blir 1,2 meter lang. Også tilstede i stort antall er den notoriske pirayaen, en kjøttetende fisk som samles i store stimer og som kan angripe husdyr og endog mennesker. Det finnes mellom 30 til 60 forskjellige pirayaarter, men bare noe få av disse er kjent for å angripe mennesker, hvorav den mest kjente er rødbukpiraya ("Pygocentrus nattereri"). Candirú er et antall parasitiske, snyltemaller som alle er hjemmehørende i Amazonas. Elektrisk ål ("Electrophorus electricus") og mer enn 100 svakt elektriske fiskearter (gymnotiformes) finnes også i Amazonasbekkenet. Geologisk historie. Før oppsplittingen av superkontinentet Gondwana rant en forløper for dagens Amazonas ("Uramazonas") i motsatt retning, fra øst mot vest, og munnet ut i Stillehavet. Foruten Sør-Amerika omfattet Gondwanas landmasse mot øst også Afrika, det indiske subkontinent, Australia og Antarktika. Ifølge én hypotese lå Amazonas' kilder for 130 millioner år siden midt inne i Afrika, i Ennedi-massivet nordøst i republikken Tsjad. Med en lengde på ville Uramazonas i så fall ha vært den lengste kjente elva i Jordens historie. At elvas hypotetiske øvre løp skulle ha strekt seg så langt øst anses imidlertid som tvilsomt, ettersom det hverken er funnet en passende dallinje eller andre spor etter en slik elv på det afrikanske kontinentet. Etter at Gondwana hadde delt seg opp driftet den søramerikanske kontinentalplaten mot vest. Amazonasbekkenet ble dermed avskåret fra de tidligere kildeområdene til Uramazonas, og langs østranden av området ble elvedaler liggende tørre. På vestkysten av kontinentet begynte samtidig Andesfjellene å heve seg, som følge av at den søramerikanske plate ble skjøvet mot Nazcaplaten i Stillehavet. Uramazonas' utløp mot vest ble på grunn av dette sperret, og for circa 10 til 15 millioner år siden snudde elvas retning mot øst. Men ettersom det også fant sted en landhevning i sentrum av Amazonasbekkenet, så foregikk dette i to faser: Mens det på østsiden av hevingen allerede rant en forløper til Amazonas ut i Atlanterhavet, så dannet det seg på vestsiden enorme innsjøer, hvis bunnsedimenter idag utgjør store deler av grunnen i Amazonasbekkenet. Først da disse innsjøene for rundt fem millioner siden også fikk utløp mot øst kunne det nåværende elvesystemet utvikle seg. Dette forklarer for det første hvorfor Amazonas' elvebekken blir smalere ned mot munningen, noe som er uvanlig, og for det andre hvorfor det i Amazonas' øvre løp, tusenvis av kilometer fra nærmeste hav, finnes dyr som ferskvannsrokker, reker, tunger, sjøkuer, delfiner og endog haier. Flere av disse dyrene vandret inn i Amazonas mens elva ennå munnet ut i Stillehavet, og ble senere avskåret fra havet. Historie før Columbus. Under tiden som arkeologer kaller den "formative periode" var samfunn og kulturer i Amazonasbekkenet sterkt involvert i framveksten til jordbrukssystemene i Sør-Amerikas høyland, og bidro muligens direkte til den sosiale og religiøse struktur som lå til grunn for sivilisasjonene i Andes. I mange områder av Amazonas (spesielt i regioner mellom elvene) er det rikelig med bevis for komplekse, pre-columbianske sosiale formasjoner i stor skala, inkludert høvdingeriker og endog store byer. Eksempelvis kan den pre-columbianske kulturen på øya Marajó ha utviklet sosial lagdeling og hatt en befolkning på over mennesker. Innbyggerne i regnskogen i Amazonas kan ha brukt terra preta for å gjøre landet egnet for den typen storskala jordbruk som er nødvendig for å understøtte en stor befolkning og komplekse sosial dannelser som høvdingeriker. Oppdagelseshistorie. a>er. I 1599 ødela jivaroene spanske bosetninger i det østlige Ecuador og drepte alle mennene. Amazonaselvas munning ble oppdaget første gang av europeere i 1499 eller 1500. Italieneren Amerigo Vespucci og spanjolen Vicente Yáñez Pinzón kom dit omtrent samtidig med sine skip. Vespucci anses vanligvis å ha vært den første som så munningen, men Pinzón var den første som seilte oppover elva, til et sted rundt 80 kilometer fra munningen. Pinzón kalte elva "Río Santa María del Mar Dulce", som senere ble forkortet til "Mar Dulce" (som betyr «Ferskvannshavet», etter ferskvannet fra elva som gikk langt ut i havet). Francisco de Orellana, en av Gonzalo Pizarros løytnanter, la i 1541 ut på en ekspedisjon for å utforske Sør-Amerikas indre øst for Quito for å finne El Dorado og «Kanellandet». Han hadde ordre om å følge elva Coca og returnere når elva nådde sitt samløp. Etter 170 km rant Coca sammen med elva Napo (ved stedet som nå heter "Puerto Francisco de Orellana"), men mennene hans truet med mytteri hvis han fulgte sine ordre og returnerte. Den 26. desember 1541 aksepterte han å endre ekspedisjonens formål til erobring av nytt land for Kongen av Spania, og de førtini mennene bygde en større båt for å seile nedover elva med. Etter en reise på 600 km ned Napo, under konstante trusler fra omaguaene som bodde langs elva, nådde de Napos samløp med elva som nå heter Amazonas, i nærheten av den nåværende byen Iquitos. De fulgte deretter Amazonas over ytterligere 1200 km til samløpet med Rio Negro (ved den nåværende byen Manaus), som de nådde 3. juni 1542. Dette området ved Amazonas var dominert av innfødte icamiabaer, som av ekspedisjonens medlemmer feilaktig ble tatt for å være fryktinngytende kvinnelige krigere. Orellana fortalte senere om den seieren til de stridslystne icamiaba-«kvinnene» over de spanske inntrengernes til Karl V, som mintes amasonene i gresk mytologi og kalte elva Amazonas. Selv om det var dette navnet som skulle vedvare for ettertiden så henviste imidlertid ekspedisjonen selv til elva som "Grande Río" («Stor elv»), "Mar Dulce" («Ferskvannshavet») eller "Río de la Canela" («Kanelelva»). Orellana hevdet at han hadde funnet store kaneltrær der, med andre ord en kilde til et av de viktigste krydderene som kom til Europa fra Østen. Faktum er at ekte kanel ("Cinnamomum verum") ikke vokser i Sør-Amerika, men andre beslektede planter som inneholder kanel (av familien "Lauraceae") finnes dog, og Orellana må ha observert noen av disse. Ekspedisjonen fortsatte ytterligere 1200 km til Amazonas' munning, som den nådde 24. august 1542. De hadde dermed vist i praksis at den store elva var seilbar, og hadde gjennomført en av de mest usannsylig vellykkede reisene i historien. I 1560 foretok en annen spansk conquistador, Lope de Aguirre, den andre reisen ned langs Amazonaselva. I 1637–47 var den portugisiske oppdageren Pedro Teixeira den første til å seile opp elva fra Belém ved munningen, til Quito, som var en del av det spanske Visekongedømmet Peru, og deretter returnere samme vei. Teixeiras ekspedisjon var meget stor, rundt 2000 personer i 37 store kanoer. Fra 1648 til 1652 ledet António Raposo Tavares en av de lengste kjente ekspedisjonene, fra São Paulo til Amazonas' munning. Ekspedisjonen utforsket mange av dens sideelver, blant annet Rio Negro, og tilbakela en distanse på over. Den første vitenskapelige utforskningen av Amazonaselva ble gjennomført av Charles Marie de La Condamine. I dagens Brasil, Ecuador, Bolivia, Colombia, Peru og Venezuela ble det etablert en rekke religiøse og kolonibosetninger langs breddene til de viktigste elvene og sideelvene, med henblikk på handel, slavehandel og evangelisering blant urfolkene i den enorme regnskogen. Fader Fritz, omaguaenes apostel, grunnla rundt førti misjonslandsbyer. Den totale befolkningen i den brasilianske delen av Amazonasbekkenet var i 1850 kanskje, hvorav rundt to tredjedeler besto av europeere og slaver, hvorav slavene utgjorde rundt. Den viktigste handelsbyen, Pará (nå Belém), hadde mellom og innbyggere, medregnet slaver. Byen Manáos, nå Manaus, ved munningen av Rio Negro, hadde en befolkning på mellom og. Alle de andre landsbyene og bosetningene, helt opp til Tabatinga ved Brasils grense mot Peru, var relativt små. Etter kolonitiden. Den 6. september 1850 godkjente den brasilianske keiseren Pedro II en lov som autoriserte dampbåttrafikk på Amazonas, og han ga vicomten av Mauá (Irineu Evangelista de Sousa) oppgaven med å sette den ut i livet. Han organiserte selskapet «Companhia de Navegação e Comércio do Amazonas» i Rio de Janeiro i 1852, og året etter startet det driften med tre små dampskip, kalt «Monarch», «Marajó» og «Rio Negro». Til å begynne med var rutene hovedsakelig begrenset til hovedelva, og ennå i 1857 medførte en modifisering av kontrakten med myndighetene bare at selskapet var forpliktet til tre ruter: Den første var en månedlig rundtur mellom Pará og Manaus med båter med lastekapasitet på 200 tonn, den andre skulle gjøre seks rundturer per år mellom Manaus og Tabatinga, og den tredje to turer i måneden mellom Pará og Cametá. Dette var det første steget i åpningen av Brasils enorme indre. Virksomheten ble imidlertid en suksess, og påkalte oppmerksomhet til mulighetene før økonomisk utnyttelse av Amazonas. Et annet selskap startet snart handel på Madeira, Purus og Negro, et tredje startet en rute mellom Pará og Manaus, og en fjerde fant det lønnsomt å trafikkere noe av de mindre elvene. I den samme perioden økte Amazonasselskapet sin flåte. Privatpersoner bygde og drev også sine egne små dampbåter både på hovedelva og de mange sideelvene. Den 31. juli 1867 erklærte Brasils regjering at Amazonas var åpen for alle flagg, med virkning fra 7. september 1867. Beslutningen kom etter konstant press fra sjømaktene og fra landene som omkranset det øvre Amazonasbekkenet, spesielt Peru, men regjeringen begrenset dette til enkelte spesifikke steder: Tabatinga – ved Amazonas, Cametá – ved Tocantins, Santarém – ved Tapajós, Borba – ved Madeira og Manaus – ved Rio Negro. Delvis grunnet den handelsmessige utviklingen som følge av dampbåttrafikken, sammen med den økende internasjonale etterspørselen etter naturgummi (1880–1920), utviklet byene Manáos (nå Manaus) og Pará (nå Belém) i Brasil og Iquitos i Peru seg til blomstrende, kosmopolitiske sentra for handel og spektakulær, om enn illusorisk, moderne byvekst. Dette var spesielt tilfelle for Iquitos under toppen på «gummibonanzaen» på slutten av 1800- og begynnelsen på 1900-tallet, da denne dynamiske boomtown'en var kjent i utlandet som Amazonas' St. Louis. Utenlandske selskaper etablerte seg i byen med kontorer for å kontrollere utvinningen av gummi. I 1851 hadde Iquitos en befolkning på 200 og innen 1900 hadde den nådd. På 1860-tallet ble rundt gummi eksportert hvert år, og innen 1911 hadde den årlige eksporten vokst til og utgjorde 9,3% av Perus totale eksport. Under gummiboomen er det estimert at som ble brakt inn av immigranter, så som tyfus og malaria, tok livet av innfødte. Den første direkte utenlandshandelen med Manaus tok til rundt 1874. Lokal handel langs elva ble fortsatt av Amazon Steam Navigation Company, de engelske etterfølgerne til Amazonasselskapet, og også et stort antall mindre dampbåter tilhørende selskaper som var involvert i gummihandelen, og trafikken omfattet Negro, Madeira, Purus og mange andre sideelver, blant annet Marañón til havne så langt unna som Nauta i Peru. Amazon Steam Navigation Company hadde 38 fartøyer. Ved inngangen til 1900-tallet var de viktigste eksportvarene fra Amazonasbekkenet naturgummi, kakaobønner, paranøtter og en del andre produkter av mindre betydning, som pelser, tømmer, gull og "eksotiske" skogsprodukter (kvae, bark, vevde hengekøyer, verdifulle fjær, levende dyr, etc). Det 20. og 21. århundre. I 350 år etter de første europeerne kom til Amazonas forble den portugisiske delen av bekkenet et ubenyttet tidligere jordbrukslandskap og matsankingsområde befolket av urfolk som hadde overlevd ankomsten av europeiske sykdommer. På slutten av 1800-tallet var det totale dyrkede arealet i nedslagsfeltet til elva trolig mindre enn om de begrensede og primitivt dyrkede områdene i fjellene holdes utenfor. Denne situasjonen skulle endre seg dramatisk i løpet av det 20. århundre. Brasilianske myndigheter var skeptisk til den utenlandske utnyttelsen av landets ressurser, og bestemte seg i 1940 for å utvikle de indre delene av landet, unna kystlinjen hvor utlendinger eide store landområder. Den opprinnelige arkitekten bak denne ekspansjonen var president Getúlio Vargas, og etterspørselen etter gummi fra de allierte styrkene under andre verdenskrig ga det finansielle fundamentet til ekspansjonen. I 1960 bidro byggingen av den nye hovedstaden Brasília i innlandet av Brasil også til åpningen av Amazonas-bassenget. Et storstilt koloniseringsprogram førte til at familier fra nordøstre Brasil flyttet til skogen, oppmuntret av løfter om billig land. Mange bosetninger vokste langs veien fra Brasília til Belém, men jorda i regnskogen viste seg å være vanskelig å dyrke. Likevel fortsatte de langsiktige utviklingsplanene. Veier ble ryddet gjennom skogen, og i 1970 begynte arbeidet med den trans-amazoniske hovedvegen ("Transamazônica"). Tre banebrytende hovedveier ble ferdigstilt innen ti år, men levde aldri opp til forventningene. Store deler av den transamazoniske hovedveien og dens tilhørende veier er forlatt og ufremkommelige i regntiden. Små byer og landsbyer er spredt over skogen og fordi vegetasjonen er så tett er noen fjerntliggende områder fortsatt uutforsket. Med en nåværende befolkning på 1,8 millioner mennesker, er Manaus Amazonas største by. Manaus alene utgjør ca 50% av befolkningen i den brasilianske delstaten Amazonas, som er den største delstaten i Brasil. Transport. Et containerskip ved havna i Manaus En typisk rutebåt på Amazonas Elva Amazonas er fortsatt hovedtrafikkåren i Amazonasbekkenet, spesielt for godstransport. Det er ingen jernbaner og veier er få og ofte uframkommelig i regntiden. De fleste byene blir betjent med rutefly, men for en stor del av innbyggerne i Amazonas-regionen er de typiske lokale rutebåtene den vanligste transportmåten. De fleste passasjerene overnatter i medbrakte hengekøyer på de øvre dekkene, mens den nedre delen av skipet brukes til transport av gods. På vei nedover elva bruker skipene hovedstrømmen, mens de oppstrøms de mange sidekanalene hvor vannføringen og stømhastigheten er lavere. Hovedelva, som er mellom to og ti kilometer bred, er seilbar for havgående fartøyer opp til Manaus, 1500 km fra munningen. Mindre fartøyer, på mellom 3000 og 9000 tonn og opptil 5,5 meter dypgang kan nå helt til Iquitos i Peru, 3600 km fra havet. Mindre elvebåter kan nå ytterligere 780 km lengre oppover, til fjellkløfta Pongo de Manseriche i sideelva Marañón. De viktigste havnebyene ved Amazonas er Iquitos i Peru, Leticia i Colombia og Manaus i Brasil. Også de største sideelvene, som Negro og Tapajos, blir trafikkert av skip. Ved munningen av elva går hovedskipsfartsleden langs den 300 meter brede Canal de Breves sør for øya Marajo til Belém. Ingen bruer krysser over Amazonas' hovedløp. Dette skyldes ikke de store dimensjonene, for over mesteparten av dens lengde er Amazonas' bredde godt innenfor hva som er mulig å krysse med dagens teknologi. Imidlertid renner storparten av elva gjennom tropisk regnskog, hvor det er få veier og enda færre byer, så det har ikke vært behov for bruer. I oktober 2010 åpnet imidlertid Ponte Rio Negro over sideelva Rio Negro ved Manaus, bare 11 kilometer fra hvor den munner ut i Amazonas. Rundt 2-400 kilometer sør for Amazonas ligger den over 4000 km lange hovedveien Transamazônica (BR-230), som går parallellt med elva. Veien var opprinnelig planlagt å gå helt til Colombia og Ecuador i vest, men byggingen stanset ved byen Lábrea ved sideelva Purus. De vestlige delene av veien er ikke asfaltert og er i dag i dårlig forfatning, spesielt vest for Itaituba. Constance Jeans. Constance Mabel Jeans (født 23. august 1899 i Nottingham, død 1984 i Falmouth i Cornwall) var en britisk svømmer som deltok i de olympiske leker, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Jeans vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det britiske laget som kom på andre plass på 4 x 100 meter fri med tiden 5.40,8 bak USA (som satte ny verdensrekord med 5.11,6). De andre svømmerne på det britiske laget var; Hilda James, Grace McKenzie og Charlotte Radcliffe. Jeans kom på fjerdeplass i både 100- og 300 meter fri. Fire år senere, under OL 1924 i Paris, vant hun en ny sølvmedalje på 4 x 100 meter fri, og hun ble nummer fire på 100 meter fri og på 400 meter fri kom hun på sjuende plass. Grace McKenzie. Grace H. McKenzie (født 8. juli 1903, død 1988) var en britisk svømmer og som deltok i de olympiske leker, 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. McKenzie vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det britiske laget som kom på andre plass på 4 x 100 meter fri med tiden 5.40,8 bak USA som satte ny verdensrekord med 5.11,6. De andre svømmerne på det britiske laget var; Hilda James, Constance Jeans og Charlotte Radcliffe. Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant hun en ny sølvmedalje på 4 x 100 meter fri. Charlotte Radcliffe. Charlotte Ellen Radcliffe (født 3. august 1903, død 12. desember 1979) var en britisk svømmer og som deltok i de olympiske leker, 1920 i Antwerpen. Radcliffe vant en olympisk sølvmedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det britiske laget som kom på andre plass på 4 x 100 meter fri med tiden 5.40,8 bak USA som satte ny verdensrekord med 5.11,6. De andre svømmerne på det britiske laget var; Hilda James, Constance Jeans og Grace McKenzie. Radcliffe deltok også på 100 meter fri individuelt men klarte ikke å kvalifisere seg for finalen. Biotitt. Biotitt er et vanlig forekommende leir- mineral som tilhører glimmer gruppen, med kjemisk formel K(Mg, Fe)3AlSi3O10(F, OH)2. Biotitt tilhører den mørke glimmerserien mellom jern-endeledd annitt, og magnesium-endeledd flogopitt; aluminium endeleddet er siderofyllitt. Boutros Ghali. Boutros Ghali (født 1846 i Beni Suef i Egypt, død 20. februar 1910) var Egypts statsminister fra 1908 til 1910. Han var koptisk kristen. Ghali ble anklaget for å favorisere britene i Denshawai-hendelsen og ble den 20. februar 1910 drept i et attentat utført av Ibrahim Nassif al-Wardani, en ung farmakolog som nettopp hadde returnert fra Storbritannia. Hans barnebar Boutros Boutros-Ghali, som har oppdøpt etter ham, ble visestatsminister i Egypt og senere generalsekretær av de forente nasjoner. Tessa Worley. Tessa Worley (født 4. oktober 1989 i Annemasse) er en fransk alpinist. Siden 2004 har hun vært på det franske landslaget. Hun debuterte i verdenscupen 4. februar 2006 ved å bli nr. 29 i storslalåmrennet i Ofterschwang. Under junior-VM 2007 i Flachau kom hun på niende plass i storslalåm, og samme år kom hun på tredje plass i storslalåm og femte plass i Super-G under det franske mesterskapet i Val-d'Isère. Under junior-VM 2008 i Formigal tok hun bronse storslalåm. 29. november 2008 overrasket hun ved å ta sin første seier i verdenscupen, da hun gikk til topps i storslalåmrennet i amerikanske Aspen Aspen. Adenakulturen. Adenakulturen er den tidligste nordamerikanske jordhaugkulturen ("mound-builders"), og hadde sitt sentrum Ohiodalen. Den anses som en forgjenger til Hopewelltradisjonen, og oppsto trolig rundt år 1000 f.Kr. og varte fram til rundt 200 e.Kr., en tid som også kalles for tidlig skoglandperioden. Det var en førkolumbisk, urbefolkningskultur, eller populært sett en indianerkultur fra tiden før Christofer Columbus. Adenakulturen referer til hva som sannsynlig var et antall beslektede stammesamfunn som delte et felles gravkompleks og sermonisystem. Adenakulturen levde av jakt, fiske og sanking, og i en rekke steder, blant annet Ohio, Indiana, West Virginia, Kentucky, og deler av Pennsylvania og New York. Den mest berømte av Adenakulturens fortidslevninger er den såkalte «Store ormen-jordhaugen» ("Serpent Mound") i Adams County, Ohio. Det er en rundt 500 meter lang jordhaug som minner om en orm av utseende og som går i ringer gjennom området. Man antar at den ble oppført av religiøse grunner. Mye taler for at, blant annet ved utgravninger, byggingen av jordhaugene ennå pågikk da de spanske erobrerne nådde de amerikanske sørstatene. Betydning. Et av Adenakulturens hustyper var sirkulære hytter gjort av flettverk. De ulike lokaliseringene til Adenakulturen er konsentrert rundt et relativt lite område, kanskje rundt 300 steder i sentrale Ohiodalen og elven gjennom denne, og kanskje ytterligere 200 andre spredt over hele Indiana, Kentucky, West Virginia og Pennsylvania, skjønt de kan en gang vært over flere tusener. Betydningen av Adenakomplekset kommer fra dens betydelige påvirkning på andre samtidige kulturer og de kulturer som kommer etter den. Adenakulturen er sett på som etterfølgeren til de kulturelle tradisjoner fra det som noe ukorrekt kalles for «Hopewellkulturen» (det er mer snakk om en tradisjon enn kultur) som stundom er antatt å ha vært en utdyping eller høydepunktet til Adenatradisjonene. Adenakulturen er bemerkelsesverdig for dens jordbrukspraksis, keramikk, kunstneriske verker og omfattende handelsnettverk som skaffet befolkningen et mangfold av råmaterialer som kobber fra De store sjøer i nord og skjell fra Gulfkysten. Adenakulturen har fått sitt navn etter den store jordhaugen ved Thomas Worthingtons eiendom fra tidlig på 1800-tallet som ble kalt for «Adena» i Chillicothe, Ohio. Jordhauger. Adenakulturens mest varige kulturgjenstander er omfattende jordvoller. En gang var disse jordhaugene tallrike, antagelig i hundrevis, men kun et lite antall står fortsatt. Disse jordvollene strekker seg gjennomsnittlig fra rundt seks til nitti meter i diameter og fungerte som gravstrukturer, seremonielle steder, historiske markører og muligens også som samlingssteder. De ble bygd ved å benytte hundrevis til tusenvis av kurver med spesielt utvalgt jord. I henhold til arkeologiske undersøkelser ble de langstrakte jordvollene bygget som en del av begravelsesritualer hvor jorda ble tømt umiddelbart på toppen av bygning med kremert grav. Disse fungerende likkapellene hadde som hensikt å gi den døde et sted å være inntil deres endelige begravelse hadde skjedd. Før konstruksjonen av jordvollene ble en del nyttegjenstander og andre gjenstander plassert på gulvet i strukturen som ble deretter brent sammen med gjenstandene og den døde. Jordvollen ble deretter reist, og ofte ble et nytt likkapell plassert på toppen av den nye jordvollen. Etter en rekke gjentagelser med jordvoll og grav, jordvoll og grav og videre ville et ganske omfattende bygningsverk av jord bli igjen. I den senere Adenaperioden ble sirkulære rygger eller furer konstruert rundt gravvollene, men funksjonen til disse er ukjent. Jordvollene ble plassert isolert fra områdene med bosetninger. Caliche. Caliche er en forsteinet avsetning av kalsiumkarbonat. Kalsiumkarbonaten sementerer andre materialer, slik som grus, sand, leire, og silt. Caliche forekommer i aride eller semiaride områder, slik som sørlige og vestlige Australia, i Kalahariørkenen, i High Plains i vestlige USA, og i Sonoranørkenen. "Caliche" kalles også "hardpan", "calcrete", "kankar (i India), eller "duricrust". Begrepet "caliche" er spansk og har sin opprinnelse fra latin, "calx", som betyr kalk. Police Woman. "Police Woman" var en amerikansk action- og kriminalserie som gikk på NBC fra 1974 til 1978. Serien handlet om politikvinnen Leanne "Pepper" Anderson (spilt av Angie Dickinson), en kvinnelig undercoveragent som jobber for the Criminal Conspiracy Unit av LAPD. Andre sentrale rolle ble spilt av Earl Holliman, Ed Bernard og Charles Dierkop. Serien blir regnet som den første populære serien som skildrer en kvinnelig politi i en ledende rolle. "Police Woman" var en spin-off fra "Police Story". Om serien. Serien var med å bane vei for mer fantasifulle 70-tallsserier som "Charlie's Angels, Wonder Woman, The Bionic Woman", og den mer seriøse krimserien "Cagney and Lacey" på 1980-tallet. Angie Dickinson ble i 1975 belønnet med en Golden Globe for sin rolle i serien. Van Halen (album). "Van Halen" er det selvtitulerte debutalbumet av det amerikanske hardrock-bandet Van Halen. Albumet ble utgitt i februar 1978 og har solgt mer enn ti millioner eksemplarer i USA alene, og er et av de mest suksessfulle debutalbum fra et rockeband. Albumet lå på den amerikanske Billboardlisten i over tre år, totalt 162 uker. Albumet solgte til diamant (10x platina) 7. august 1996. Sporliste. Alle spor av Michael Anthony, David Lee Roth, Eddie Van Halen og Alex Van Halen unntatt hvor annet er notert Thomas Zeng Jingmu. Thomas Zeng Jingmu (født i 1920 i Kina) er katolsk undergrunnsbiskop av bispedømmet Yujiang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Han ble presteviet i 1949. Få år etter at Folkerepublikken ble opprettet, ble han utsatt for arrestasjoner og fengslinger. Han var fengslet fra 1955 til 1976, 1981 til 1989, og gjentatte ganger fra 1994 av. Da var han blitt hemmelig bispeviet for den katolsker undergrunnskirken i 1990. Den 4. august 1994 ble han arrestert under et raid sikkerhetspolitiet gjennomførte mot en bønnegudstjeneste han ledet. Den 4. oktober 1995 ble han og en prest arrestert for å ha holdt religiøse samlinger i sitt hjem. Biskopen var da 76 år og hadde alvorlige helseproblemer. Han ble holdt arrestert i fylket Chongren, sammen med mistenkte forbrytere. Han ble nektet besøk fra slektninger, likeså nødvendig medisinsk assistanse. Han ble så i mars 1996 dømt til tre års reform gjennom arbeid ("laogai"). I stedet for arbeidsleir ble han imidlertid beholdt i Chongren. En av dem som stod bak aksjonen mot biskop Zeng, den høytrangerende politikeren Hu Changqing, ble fire år etter dømt til døden for korrupsjon. Det antas at han løslatelse før de tre årene var omme, skyldes forberedelsene av den amerikanske president Bill Clintons statsbesøk i juni/juli 1998. I februar samme år hadde en amerikansk delegasjon av religiøse ledere fremlagt en liste over 30 fengslede kristne eller buddhistiske ledere og bad de kinesiske myndigheter om å løslate dem. Løslatelsen av biskop Zeng skjedde i begynnelsen av mai 1998, men han ble straks ilagt husarrest i byprefekturet Fuzhou (i Jiangxi) istedet. Han ble nektet besøk fra andre enn nære slektninger. Den 14. september 2000, mens han fremdeles var i husarrest, ble han arrestert av sikkerhetspolitiet. Da han ble tilbakeført til sin husarrest i oktober, hadde han også fått formaning om ikke å snakke med utlendinger. Arrestasjonen kan ha hatt sammenheng med Vatikan-kardinal Roger Etchegarays besøk til Beijing og Shanghai; han var blitt invitert til Kina for å delta på et akademisk seminar. Biskop Zeng ble imens passet på i det lokale fengselet i Linchuan, og hver tredje dag fikk han besøk av folk fra Den kinesiske katolske patriotiske forening som leste høyt for ham de offentlige regulativene om religionsfrihet i Kina. I 2003 ble han igjen utsatt for sikkerhetspolitiet. De konfiskerte fra hans bosted en rekke religiøse gjenstander, og banket opp katolikker som var på stedet. En katolsk kvinne der ble arrestert. Overvåkningen av biskopen har fortsatt også etterpå, trass i hans alderssvekkelse. Damasus Zhang Hanmin. Damasus Zhang Hanmin (født i 15. januar 1926 i Xiabajiazi i fylket Nong An i provinsen Jilin i Kina, død 19. juli 2009 i Jilin) er katolsk biskop av bispedømmet Jilin i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Zhang Hanmin ble født i 1926 i landsbyen Xiabajiazi, som er «katolisismens vugge» i Jinan-området. Han begynte sin presteutdannelse i 1949, med studier i Jilin og Beijing, men den ble avbrutt i 1954. Maoismen satte en stopp for den videre vei til prestekallet. Mellom 1954 og 1983 underviste han fremmedspråk, ettersom han kunne latin, engelsk, japansk, russisk og ikke minst fransk. Etter at den lokale kirke ble gjenoppstartet sent i 1970-årene kunne han fullføre sin presteutdannelse. Han ble presteviet i 1983, og tjenestegjorde i flere menigheter. I 1995 ble han valgt til bispedømmeadministrator, og 17. november 1997 ble han valgt til biskop – uten pavelig mandat. (Han har senere fått sitt embede legitimert av Vatikanet.) Han ble bispeviet 9. mai 1999 i Changchun med biskop Pius Jin Peixian som hovedkonsekrator. Seremonien ble noe forstyrret av at myndighetene hadde valgt å tillate at de lokale antiamerikanske demonstrasjoner etter bombingen av den kinesiske ambassade i Beograd dagen før kunne finne sted samtidig, på plassen rett utenfor katedralen. Han ble en av de «offisielle» kirkeledere som strebde etter å leve i fullstendig troskap mot paven og kirken trass i de begrensninger som den kinesiske katolske patriotiske forening ville knesette. Han inviterte kirkefolk fra mange land til visitter, og lot et stort antall av sine prester foreta spesialiseringsstudier i utlandet. Jilins bispedømmestatistikk pr 1999 anslo at bispedømmet da hadde 100 000 katolikker – 70 000 i «åpne» menigheter og 30 000 i «undergrunns»grupper. Det var 46 prester og 39 seminarister (hvorav mange er blitt presteviet senere). Av de 88 nonnene ble 73 ansett som unge, og resten som eldre – og det var 43 noviser. Bispedømmet betjener "de facto" i øst Yanbian, et område med stor etnisk koreansk befolkning, som også har katolikker blant seg. Av 13 000 katolikker der, var 10 000 koreanere. The Outer Limits. "The Outer Limits" var en amerikansk mystery-, skrekk- og sciencefiction-serie som gikk på ABC fra 1963 til 1965. I 1995 ble serien gjennopplivet på kanalene Showtime og Sci Fi Channel og gikk der helt til 2002. Serien ble skapt av Leslie Stevens og hadde flere likhetstrekk med klassiske serier som "The Twilight Zone" og "Night Gallery". Handling. Slik som "The Twilight Zone" hadde "The Outer Limits" en åpningsmonolog og en sluttmonolig – den såkalte "Control Voice". Serien skiller seg imidlertid fra The Twillight Zone ved at den ikke bruker ironi. Serien hadde han langt mer filosofisk tilnærming der mange av episodene spilte på mørke krefter i og utenfor mennesket. Alt satt inn i en sciencefiction-kontekst. "Control Voice" tilhørte Vic Perrin i den første serien, og Kevin Conway i den andre. Priser. I 1966 vant serien en WGA Award ved Writers Guild of America. I 2003 ble den nominert til en Saturn Award for beste DVD-utgivelse. Priser. Serien ble i årene 1996-98 tildelt tre Saturn Award i kategorien beste tv-serie innen sin sjanger. I 1996 vant Amanda Plummer en Emmy for sin gjesterolle i episoden "A Stitch in Time". Joseph Zhu Baoyu. Joseph Zhu Baoyu (født i Henan i Kina) er katolsk koadjutorbiskop av bispedømmet Nanyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Som prest ble han arrestert i november 1981 fordi han hadde ledet en pilegrimsgruppe fra Nanyang til valfartsstedet Sheshan ved Shanghai. Han ble i 1982 dømt til ti års fengselsstraff, og løslatt i 1991. Etter dette ble han henvist til å bo i sin hjemlandsby og ilagt reiserestriksjoner i Nanyang-området. Han ble bispeviet i 1995. Joseph Han Zhihai. Joseph Han Zhihai (født i 1965 i Folkerepublikken Kina) er katolsk undergrunnsbiskop av erkebispedømmet Lanzhou i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Han etterfulgte biskop Philip Yang Libai (Libo), som var første kineser som biskop av Lanzhou, fra 1981 til 1998 – de første årene i det skjulte, fra 1987 som alment kjent «undergrunnsbiskop». Han var en ledende i undergrunnskirken og hadde vært over 30 år i fengsel. Etter hans død ble fader Han administrator av bispedømmet Lanzhou. Han Zhihai ble bispeviet i 2003 av undergrunnsbiskop Paul Xie Tingzhe av Xinjiang. Biskop Han uttrykte i et «Brev til mine venner» i juli samme år, offentliggjort i september, sin lengsel etter at de splittede katolikker i Fastlandskina («åpen kirke»/»undergrunnskirke») fant sammen. Ikke alle undergrunnsbiskoper satte pris på appellen. Religiøs virksomhet kunne etter de verste undertrykkelsesårene først starte opp igjen i 1980-årene i Lanzhou. Erkebispedømmet dekker 20 fylker, blant dem fire berømte steder på «Silkeveien»: Dunhuang, Jiuquan, Wuwei og Zhangye. Bispedømmet har (2008) over 40 000 katolikker, mange av dem bønder, betjent av 38 prester. I 2008 oppfordret biskop Han de troende til bønn og faste for ofrene etter Wenchuan-jordskjelvet i Sichuan i mai: «Hvis enhver spiser mindre eller røyker mindre, vil det sparte beløpet som kanskje synes lite, bli av betydning når vi holder hverandre i hendene når vi gir det som finansiell hjelp til ofrene så de kan gjenoppbygge sine hjem og klare seg gjennom en vanskelig tid». Liangzhou. Liangzhou (kinesisk: 凉州区, pinyin: "Liángzhōu Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Wuwei sentralt i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Liangzhou har et areal på 5 081 km² og 980 000 innbyggere (2003). Zhenping (Nanyang). Zhenping (kinesisk: 镇平县; pinyin: "Zhènpíng Xiàn") er et fylke i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Nanyang. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender ipå grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Urumqi. Norsk luthersk misjon. Det norske lutherske Kinamissionsforbund hadde lenge misjonsarbeid i Zhenping; blant annet virket misjonæren Arne Anda der fra 1920. Eksterne lenker. Zhenping Anthony Li Du'an. Anthony Li Du'an (født 13. juni 1927 i Kina, død 23. mai 2006 i Xi'an) var katolsk biskop av erkebispedømmet Xi'an i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina, fra 1987 til 2006. Han begynte på et katolsk juniorseminar i 1938, og ble presteviet i 1951. De første fire årene var han sogneprest ved St. Frans-katedralen i Xi'an. I perioden fra 1954 til 1979 måtte han tåle flere langvarige interneringer i arbeidsleir (1954-57, 1958-60 og 1966-79). Erkebiskop Li ble bispeviet den 4. april 1987. Han spilte en viktig rolle i den katolske kirkes gjenfødelse etter den harde forfølgelsen den hadde gjennomlevd, ikke minst under Kulturrevolusjonen 1966-76. Han var også en sterk talsmann for forsoning mellom Vatikanet og Kinas offisielt registrerte katolske kirke. Han ble kjent for sin lojalitet til Vatikanet. Han nektet for eksempel å medvirke ved den regimebestemte bispevielsen av fem myndighetsutnevnte biskoper i januar 2000 i Beijing. Han nektet også å væe med på den politiske kampanjen mot kanoniseringen av 120 kinesiske martyrer senere samme år. På grunn av sitt faste forsvar av Kirkens interesser og uavhengighet overfor ytre press, men uten samtidig å provosere regjeringen, nøt han stor respekt og støtte både i undergrunnskirken og den offisielle kirke. Under Kulturrevolusjonen var all katolsk virksomhet umulig. Den katolske katedralen i Xi'an var blitt omgjort til fabrikk. Men under biskop Lis lederskap vokste bispedømmet til 60 menigheter med 20 000 medlemmer, og det ble også finansielt sikret. I 1997 åpnet han en avdeling for videre formasjon av nonner ved Xi'ans regionalseminar. I 2002 klarte han å åpne en katolsk sosialtjeneste i Xi'an – det var første gang etter Maos forfølgelsesperiode at noe slikt var blitt tillatt kirken. Erkebiskop Li var en av fem kinesiske biskoper fra Fastlandskina som ble invitert av pave Benedikt XVI til en stør bispesynode høsten 2005. De kinesiske myndigheter hindret dem alle i å reise. Han døde av leverkreft; diagnosen ble stilt to år før hans død. Det gikk rykter – som han selv aldri festet lit til – om at han skulle ha vært den hemmelige, ikke navngitte kinesiske kardinal som ble utnevnt av Johannes Paul II. Sam McBratney. Sam McBratney (født 1943 i Belfast) er irsk forfatter, og har publisert mer enn 50 bøker i en rekke sjangre i løpet av sin karrière. Best kjent er han for sine barne- og ungdomsbøker, men har titler som sorterer fra science-fiction til hørespill. McBratney slo gjennom for fullt i 1995 med barneboken "Gjett hvor glad jeg er i deg" ("Guess how much I love you"), som har solgt over 15 millioner eksemplarer på 37 språk verden over. Gjett hvor glad jeg er i deg. "Gjett hvor glad jeg er i deg" (1995) ("Guess How Much I Love You") er en barnebok skrevet av den irske forfatteren Sam McBratney. Boken var McBratneys store gjennombrudd, og har solgt mer enn 15 millioner eksemplarer på 37 språk verden over. Boken er illustrert av Anita Jeram, og ble første gang utgitt på Candlewick Press i 1995. Matthias Pei Shangde. Matthias Pei Shangde (født 1918 i Kina, død 24. desember 2001) var katolsk undergrunnsbiskop for Beijing i Folkerepublikken Kina. Pei Shangde kom fra en katolsk familie. Han trådte som 13-åring inn i seminaret til den kinesiske kongregasjonen «Herrens disipler» som var blitt grunnlagt av den apostoliske delegat i Kina, erkebiskop Celso Costantini. Han ble presteviet 30. mai 1948. I 1950 sendte kommunistene ham til manuelt atbeid i Beijing Zhiyaochang medisinske fabrikk. Under Kulturrevolusjonen ble han dømt til ti års reform ved arbeid. Han ble løslatt i 1980. I 1989 ble han hemmelig ordinert til biskop av Beijing. Da han døde hadde han vært i husarrest siden april 2001. Politiet beordret at hans begravelse skulle holde lav profil med kun deltakelse fra landsbyboere der han hadde bodd. Joseph Zhang Xianwang. Joseph Zhang Xianwang (født 12. januar 1965 i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop av erkebispedømmet Jinan i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Zhang Xianwang ble presteviet i 1990. Han fikk deler av sin høyere teologiske utdannelse ved Universitetet i Leuven i Belgia fra 1996 til 1998. Senere besøkte gan også Troskongregasjonen i Vatikanet. Han underviste ved juniorseminaret nær katedralen i Jinan, og var katedralens rektor både før og etter sine utenlandsstudier. Han ble også bispedømmets sekretær. Som sogneprest i en annen menighet i byen, Hongjialou, startet han et ekteskapsbyrå for unge katolikker som ikke ville gifte seg utenfor kirken. Han ble bispeviet med pavelig mandat den 29. april 2004 i katedralen i Jinan av erkebiskop James Zhao Ziping, og var koadjutorbiskop av Jinan da erkebiskop Zhang Ziping døde 96 år gammel den 18. mai 2008. Erkebispedømmet hadde i 2008 rundt 60 000 katolikker med 20 prester og 15 nonner – alle yngre –, og foruten biskopen dessuten en hjelpebiskop, Samuel Guo Chuanzhen. Ytterligere ti prester tjenestegjorde i andre bispedømmer eller studerte utenlands. Jarl Kulle. Jarl Lage Kulle (født 27. februar 1927 ved Ekeby, død 3. oktober 1997 i Roslagen) var en svensk skuespiller. Han var oppvokst i Ängelholm, studerte ved Dramatens elevskole (1946–49) der han hadde store roller som Lang dags ferd mot natt, Gustav II og King Lear. På Oscarsteatern spilte han My fair Lady (1959), noe som ga ham filmroller på 60tallet under Ingmar Bergman, mest kjent kanskje Fanny og Alexander. I Norge filmet han Herman (film) (1990) og Sværmere (1993). Kåre Bjørkøy. Kåre Bjørkøy (født 22. februar 1947) er en norsk operasanger, professor og musikkforsker. Han er oppvokst på gården Bjørkøya i Hemne i Sør-Trøndelag og er bror til ordfører Gunnar Bjørkøy og sangprofessorene Svein Bjørkøy ved Norges Musikkhøgskole og Harald Bjørkøy ved Griegakademiet. Kvartetten turnerte blant annet Nord-Dakota (1996). Bjørkøy studerte til mastergrad (1975) i nordiske sprog og musikkologi ved Institutt for Musikk (NTNU), der han i dag er tilsatt som professor i sang. Hans forskerarbeid har dreiet seg om stemmens fysiologi. Han har også gitt kurs i Sverige og Finland. Hans operale debut kom i Den Norske Opera (1975) som Hertugen i Verdis "Rigoletto". Derpå var han i en rekke roller ved operaene i Stockholm, København, Malmø, Umeå og Århus, samt grammofonopptak og plateutgivelser med ledende Oscarsteatern. Oscarsteatern eller "«Oscars»" (bygget 1906) er et privat teater i Stockholm, kjent som et av landets ledende i musikalsk teater, initielt ledet av Albert Ranft (1906–26). Det er beliggende i Kungsgatan 63 og navngitt etter Kong Oscar II. Åpningsforestillingen var "Frihetsbröderna" av Jacques Offenbach (6. desember, 1906). Blant senere store oppsetninger nevnes "My Fair Lady" (1959-61, 766 ganger) og "The Phantom of the Opera" (1989-95, 1173 ganger). Pål Sletaune. Pål Sletaune (født 4. mars 1960) er en prisbelønt norsk fotograf og regissør av kortfilmer og reklamesnutter. Han er oppvokst i Oslo og Bærum og gikk på Asker videregående skole og i stillfotografi fra Sogn yrkesskole. Litt innom kunst- og litteraturhistorie ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo har det også blitt. Han har skrevet et par langfilmer med Jonny Halberg og gitt dem ut på Kolon forlag. Han avviste et tilbud om å regissere "American Beauty" og regisserte den landskjente Solo-reklamen med Olga Marie Mikalsen. Église de la Sainte-Trinité de Paris. Église de la Sainte-Trinité, ca. 1890-1900 Église de la Sainte-Trinité, 2008 Église de la Sainte-Trinité («Trefoldighetskirken») er en katolsk kirke som ligger i Paris' 9. arrondissement. Kirken ble bygget i årene 1861 til 1867 og kostet da nesten fire millioner franc. Kirken er mest kjent under navnet "La Trinité", ble tegnet av Théodore Ballu som en del av opprustingen og omreguleringen av Paris under Baron Haussmann. Kirken kan nås fra Métro, den nærmeste stasjonen er Trinité og er oppkalt etter kirken. Kirken er særlig kjent for sin organist gjennom 61 år, Olivier Messiaen. Organister. Hovedorganiserne i "La Trinité" har vært EM i friidrett 1962 – 100 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter herrer ved EM i friidrett 1962 i Beograd, Jugoslavia. Carl-Fredrik Bunæs representerte Norge. Han kom ikke videre fra innledende heat. Rekord. Det ble ikke satt ny mesterskapsrekord under konkurransen, men den ble tangert en rekke ganger. NHO Ung. NHO Ung er signaturen for flere satsinger fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). NHO Besøkssenter tar imot skoleklasser fra 10. trinn og hele videregående. Andre grupper er også velkommen. Gjennom filmer og interaktive spill lærer deltakerne om næringsliv og sammenhenger mellom verdier som skapes i bedrifter og velferdsgoder. Over 10.000 besøkende har deltatt her siden oppstarten i 2009. På samles NHOs ungdomssatsinger. Hensikten er å gi et bedre grunnlag for utdannings- og karrierevalg og forberede unge på arbeidslivet. Samtidig kan du forstå mer om hva det du lærer kan brukes til, hva næringslivet er og betydningen bedriftene har i samfunnet. NHO Ung inneholder også undervisningsopplegg som Pizza Prego. NHO Ung ønsker å bygge bro mellom unge og næringslivet. Her anbefales over 80 nettsider, du finner intervjuer, artikler og filmer med unge mennesker i ulike yrker, tips om hvordan du får deg jobb og kunnskap om økonomi. Mye av stoffet er relatert til fagene samfunnsfag, økonomi og informasjonbehandling. "Næringsliv i skolen" er NHOs program for partnerskap mellom skoler og bedrifter. Flere tusen samarbeid er etablert. Bakgrunnen for NHO Ung er at NHO ønsker å forberede unge til å skape fremtidens arbeidsliv, skape større interesse og forståelse for samfunnsspørsmål og næringslivet. Målgruppen er unge i alderen 14-25 år. Nettsiden til NHO Ung het tidligere 7.etg. Elever fra Ullern videregående skole var med å utvikle og lage innhold til webportalen i 7.etasje i NHO-bygget på Majorstuen i Oslo 2003-2005. Mathias Eikenes. Mathias Eikenes (født 13. februar 1985 på Sandane i Gloppen kommune) er en norsk fotballspiller som har spilt i angrepet til Ranheim. Eikenes har tidligere spilt for Stryn i 3. divisjon, Sogndal i Tippeligaen og Adeccoligaen og for det norske U21-landslaget. Eikenes ble matchvinner i sin debut for U21-landslaget, og scoret kampens eneste mål mot Slovakia 20. april 2005. Eikenes hadde året i forveien avsluttet sin videregående skolegang ved Firda videregående skole. Han gikk deretter fra sin ungdomsklubb, Sandane Turn og Idrettslag og spill i 3. divisjon, til Sogndal Fotball. I 2007 besluttet Eikenes å gå til Stryn Fotball etter at han fikk lite spill for Sogndals førstelag. Anne Nyborg. Anne Nyborg (født 27. februar 1938) er en norsk operasanger (sopran) og sangpedagog. Hun er oppvokst på Bryn (Oslo), ble utdannet ved lærerskole (1959) og arbeidet en tid i staten. Hun fulgte sangpedagog Anne Browns anbefalinger om studier i sang, og tilbrakte to år ved Statens Operahøgskole i dens første kull (1964–65), der hun også mottok stipend. Hennes operale karrierestart var i Stopp verden, jeg vil av med blant annet Rolf Just Nilsen (på Edderkoppen, 1964) og som "Maria", hovedrollen i My Fair Lady, med Egil Monn Iversen (Det Norske Teatret, 1965). Etter studieslutt ble hun automatisk ansatt ved Den Norske Opera (1966) der hun hadde drøyt femti roller over tjuefire år (1966–90). Debuten der var som den Summertime-syngende "Clara" i Porgy and Bess (1966). Hun overtok etter Kari Frisell som "Mimi" i La Bohème, en rolle hun hadde ofte i tillegg til rollen "Pamina" i Tryllefløyten, "Sophie" i Rosenkavaleren, "Rosalinde" i Flaggermusen, o.s.v. Samme sted satt hun også i styret. Som sangpedagog har hun vært ved Barratt Due Musikkinstitutt og Statens Operahøgskole. Siden 1990 har hun hatt over fem hundre oppsetninger på Bryggeteatret, blant annet som slangen "Kaa" i Jungelboka. Turne for Rikskonsertene med Robert Levin (1990) ble det også. Don (navn). Don er et opprinnelig engelsk mannsnavn, dannet som en kortform av "Donald", som har opprinnelse i det irske navnet "Dòmhnall", sammensatt av keltiske "dumno", «verden», og "val", «herske». Merk at Don også er en spansk og italiensk tittel. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Beate Asserson. (født 9. mars 1913 på Bjelland, død 29. januar 2000 i Drammen) var en norsk operasanger (alt). Prestedatter, elev av Sofie Brekke i Bergen (1931), den Stuttgartske pedagog Martha Haas, og den verdenskjente professor Konrad von Zawilowski i Berlin. Etter flere mindre roller var hun Erda i Das Rheingold på Statsoperaen i Berlin (1936). Markerte seg raskt med flere roller i Østerrike, Italia og Frankrike, ofte ledet av Herbert von Karajan og Wilhelm Furtwängler. Oppholdt seg i Sverige under den andre verdenskrig og var på Kirsten Flagstads anbefaling gjestende ved La Scala (1954). Hun var aktiv i Den norske kirke og giftet seg med Eivind Saxlund (1922) (1972). Periodisering. Periodisering er et uttrykk som brukes innen regnskapsføring. Periodisering vil si å tidsavgrense. Inntekter skal regnskapsføres i den perioden de er solgt eller tjenester utført, kostnader skal regnskapføres i den perioden de er forbrukt til å skape inntekter eller har hatt sin nyttevirkning for bedriften. På kostnadssiden blir ofte periodisering brukt for å skille mellom utgift og kostnad. En kostnad er en periodisert utgift. Uttrykket periodisering ble tidligere brukt i skatteretten om regler som avgjør innenfor hvilket inntektsår en inntekt skal komme til beskatning eller en utgift skal fradragsføres. Fra og med den nye skatteloven av 1999 heter dette tidfesting. Rundetid. Rundetid er en tegneseriestripe som går fast i "Spirit" og som er tegnet av Øystein Runde. Tegnestilen er enkel og i hovedsak strektegninger, mens innholdet ofte kommenterer temaer som ungdom kjenner seg igjen i. Magnus Buflod. Magnus Buflod (20. april 1908 – 15. august 1997) var en norsk lyriker. Han ble født og bodde hele sitt liv i Trysil i Hedmark. I tillegg var han maler og felespiller, og livnærte seg som håndverker. Han var gift med Mina, søster til Einar Skjæraasen. Diktsamlinger. I tillegg er han representert i flere norske diktanalogier. Flere av dikta hans har blitt gitt melodi. Han fikk blant annet Statens kunstnerstipend i 1949, Trysil kommunes forfatterstipend i 1963 og ble utnevnt til æresmedlem i Hedmark forfatterlag i 1989. Febian Brandy. Febian Earlston Brandy (født 4. februar 1989 i Manchester), kjent som Febian Brandy, er en engelsk klubbløs fotballspiller som vinteren 2009 og våren 2010 var lånt ut til Gillingham fra Manchester United. Karriere. Febian ble hentet inn av Sir Alex Ferguson til Manchester United som niåring, etter å ha imponert stort for sin Manchester-klubb West End Boys. Sesongen 2007 var han på lån i Swansea City, hvor han fikk spilletid i 19 kamper, og han vendte sommeren 2008 hjem til United med tre mål på samvittigheten. 22. juli 2008 inngikk Manchester United og Swansea City nok en låneavtale, men oppholdet endte skuffende med 14 kamper, samtlige som innbytter, og ingen scoringer. Den 3. februar 2009 ble Brandy utlånt til Hereford United i League One, i utgangspunktet for 1 måned. Her møter han sin tidligere lagkamerat på U18-laget hos United, Sam Hewson, som også er på utlån. Håpet var at de sammen kunne finne tilbake til storformen som ledet U18-laget til finalen i FA Youth Cup i 2007. Sesongen etter var Brandy på utlån hos Gillingham og returnerte til Manchester United ved sesongslutt. Han ble på sensommeren 2010 løslatt fra kontrakten og står for tiden uten klubb. I 2011 ble han med i Inces tropp for å hjelpe Notts County FC i det tettekampprogrammet ut sesongen. Grad (morfologi). Grad er en grammatisk kategori ved adjektivet. Kategorien har tre trekk, "positiv", "komparativ" og "superlativ", som i norsk "fin, finere, finest". Komparativ sammenligner to størrelser og finner at karakteristikken er mer treffende på den ene siden enn den andre ("Arne er tristere enn Bjørn"). Superlativ plukker ut et medlem av en gruppe som karateristikken passer best på ("Cato er tristest av dem alle"). Positiv innebærer også en sammenligning. "Arne er trist" innebærer at han er tristere enn noen som ikke er trist, og kanskje tristere enn en skulle forvente. Tvedestrand Skolekorps. Tvedestrand Skolekorps er et skolekorps med janitsjarbesetning med drill og musikanter fra Tvedestrand kommune. St. Marys (elv i Michigan-Ontario). Stryk i St. Marys River St. Marys River (fransk: "rivière Sainte-Marie") er ei elv i USA og Canada. Den begynner ved Whitefish Bay i østenden av Lake Superior, og renner 120 kilometer i sørøstlig retning til den munner ut i Lake Huron. Elva danner grensa mellom Michigan i USA og Ontario i Canada over hele sin lengde. Ved strykene like etter utløpet fra Lake Superior ligger tvillingbyene Sault Ste. Marie (Ontario) og Sault Ste. Marie (Michigan). Det er bygget omfattende sluseanlegg, kalt Soo Locks, for å lede skipstrafikken forbi strykene. Fallet gjennom strykene er også utbygget til produksjon av elektrisitet gjennom flere vannkraftverk. Tvedestrand Musikkorps. Tvedestrand Musikkorps med janitsjarbesetning holder til i Tvedestrand kommune. Korpset har faste øvinger på Middelskolen hver onsdag og dirigent er Rune Hansen. Historie. Tvedestrand Musikkorps ble stiftet som Tvedestrand Ungdomskorps 10. april 1935 og hadde ved starten 12 medlemmer pluss dirigent. Korpsets første styre besto av Johan Taxt (formann), Gunnar Homdrum, Knut Tjøgersen, Olaf R. Walle, Odd Erichsen og suppleant Håkon Thorbjørnsen. Øvelsene foregikk i Totalavholdsforeningens lokaler i Tvedestrand og den første dirigenten var Thor Walle, som hadde dirigentpinnen til krigen kom i 1940. Under krigen ble virksomheten lagt ned. Da aktiviteten skulle gjenopptas etter krigen var dessverre både protokoller og flere instrumenter forsvunnet. De første årene etter krigen var det ikke faste øvelser og aktiviteten bare sporadisk, gjerne i samarbeid med Tvedestrand Guttemusikkorps. Dirigent til 1949 var Einar Skaar. På møte 21. oktober 1949 ble endelig korpset reorganisert og nytt styre valgt. Man kom i gang med faste øvelser, først en, siden to ganger i uka. Dirigent fra 1949 var Arne Landaas. Høsten 1950 ble det stiftet egen dameforening, som hadde mesteparten av æren for at korpset kunne opptre i nye uniformer i 1953. Korpset hadde på denne tida ca 20 aktive medlemmer og øvelsene foregikk i Folkeskolens gymnastikksal. Farang. Farang (thai ฝรั่ง [fà.ràŋ]), i dagligtale uttalt [fà.làŋ], er et thai-ord som brukes for å referere til mennesker av europeisk utseende, altså «hvite». Ordet er i seg selv ikke ladet på noen måte, hverken positivt eller negativt, men som andre ord kan det brukes på en negativ måte, avhengig av kontekst og synet til den som bruker det. Ordet brukes også for å referere til ting som er assosiert med vestlig kultur. Begge disse teoriene er sannsynligvis feil, og bare vandrehistorier. Opphavet til ordet farang, er sannsynligvis at det stammer fra det persiske ordet "farangi", som igjen stammer fra det arabiske "firinjia" (فرنجة), som i middelalderen ble brukt om det vestlige Europa, og som er en referanse til den vest-germanske stammen frankerne. (Det østlige Europa ble kalt روم "Rum", etter Byzantium – det andre Rom.) Med perserne spredde ordet "farangi" seg videre til sør og sør-øst Asia. De aller fleste språk i regionen bruker et ord som ligner på "farangi" om hvite mennesker, som "barang" i Kambodsja, "parangiar" på tamil, "farenghi" på hindi og "pha-rang" på vietnamesisk. Ordet "farang" brukes om mange ting som er assosiert med vestlig kultur, selv om det gjerne droppes der det er overflødig. Guavaens navn, er egentlig กล้วยฝรั่ง ([klûa̯j fà.ràŋ]) som betyr noe slikt som «den hvite manns banan». I dette tilfellet er «farang» et adjektiv, som beskriver en frukt som allerede var kjent for thaiene, bananen, og som minnet om guavaen (som opprinnelig kommer fra Amerika og ble introdusert til Thailand av portugiserne). Dette mønsteret ser man også i ord som มันฝรั่ง ([man fà.ràŋ] potet), der "man" er et generelt ord for rotfrukter, og der poteten ble oppfattet som vestlig, siden den òg kom med de hvite (i dagligtale beskrives poteten ofte bare som "man"). Et annet eksempel er น้ำอบฝรั่ง () som betyr vestlig parfyme, og som i motsetning til «tradisjonell» น้ำอบ er basert på alkohol. Etterhvert som alkohol-basert parfyme har blitt mer populært, har man droppet farang-endelsen på slutten, og nå brukes retronymet น้ำอบไทย () om tradisjonell thai-parfyme. Høygir. Høygir (også kjent som Höygir) er et norsk punk-rock band med opprinnelse i Askim, Moss og Kråkstad. Bandet ble startet våren 2004 av Bror Sander Berg Størseth og Johannes Frank Fuglehaug. Ga ut den selvtitulerte EPen «Høygir» i 2007 på plateselskapet Smokin' Frog Records. Bootlegs av en demo de lagde i 2006 sies å være tilgjengelig i CD-R format, men denne er uhyre sjelden. Bandets kjennetegn virker tydelig inspirert av Misfits Crimson Ghost og Social Distortions dansende skjelett. Kjennetegnet består av to hodeskaller som ser mot hverandre og teksten: «HØYGIR» over (se bildet). Logoen ble brukt i to versjoner på blant annet t-skjorter og buttons, samt annet materiell som f.eks trommeskinn og backdrop. Logoen er svært myteomspunnet, og ifølge en kilde i gruppens innerste sirkel (kilden ønsket å forbli skjult) oppstod ideen etter en drøm der vedkommende så selv i speilet. I speilet var ansiktet forvandlet til en hodeskalle, og hodeskallen fortalte ham at den skulle vise ham hvordan et likegyldig menneske var et dødt menneske innvendig. Bryggeteatret. Bryggeteatret var et teater på Aker Brygge i Oslo og i en årrekke eid av Aker Eiendom. Teatret ble lagt ned i 1998. Teatersalen ble i 1995 den tredje sal i Felix kino. Et teater med samme navn var beliggende på Bryggen i Bergen, i sin tid etablert av Rolf Berntzen. Dagmund Evebø. Dagmund Evebø (født 1. oktober 1960 på Sandane i Gloppen kommune) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller i 1. divisjon for Hødd. Han var toppspillerutvikler for Aalesunds fotballklubb i eliteserien inntil Kjetil Rekdal ryddet i rekkene i desember 2008. Spillerkarrieren. Evebø hadde en lang karriere som fotballspiller, og spilte for flere klubber på Sunnmøre etter at han avsluttet sin videregående utdannelse ved Firda videregående skole. Han spilte 24 kamper for Hødd i 1. divisjon. Han var også innom Ørsta idrettslag, men han hadde mesteparten av sin spillende karriere for Volda Idrettslag der han spilte 233 kamper. Trenerkarrieren. Evebø var spillende trener for Hødd i sine siste sesonger for klubben, før han tok over som kun trener. Til sesongen 2005 tok han over Stryn Fotball i 3. divisjon. I januar 2008 ble han ansatt som toppspillerutvikler for Aalesunds fotballklubb. Dette ble Evebøs første heltidsjobb som trener. I desember 2008 mistet Evebø jobben i AaFK, da trener Kjetil Rekdal la kabalen for trenerstaben på nytt. EM i friidrett 1966 – 100 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter herrer ved EM i friidrett 1966 i Budapest, Ungarn. Norge var ikke representert i øvelsen. Rekord. Det ble ikke satt ny mesterskapsrekord under konkurransen. Johann Jakob Froberger. Autograf av Froberger ("Quarta Partita", datert 1649) Johann Jakob Froberger (født 18. mai 1616 – døpt 19. mai i Stuttgart; død 6. eller 7. mai 1667 på slottet Héricourt ved Montbéliard) var en tysk komponist og orgel/cembalovirtuos. Liv. Familien stammet fra Halle. Faren Basilius Froberger ble i 1621 kapellmester ved hoffkapellet i Stuttgart, hvor fire av barna hans med tiden også ble ansatt. Johann Jakob og søsknenes barndom ble ødelagt av Trettiårskrigen og begge foreldrene døde under en pestepidemi i 1637. 21 år gammel ble Froberger ansatt som organist ved hoffet i Wien. I november 1637 begynte han på et 3,5 år langt studieopphold hos Girolamo Frescobaldi i Italia. I Roma ble han venn med medelevene Athanasius Kircher og Michelangelo Rossi. Froberger konverterte til katolisismen, noe som sannsynligvis skjedde på denne tiden. I april 1641 var han tilbake i tjeneste ved hoffet i Wien og ble der til oktober 1645. Tiden mellom 1645 og 1653 er nesten ikke dokumentert, men i 1649 foretok han en andre reise til Italia der han besøkte Giacomo Carissimi og Athanasius Kircher. Sistnevnte gav ham en egenkonstruert «komposisjonsmaskin» han kalte "Organum mathematicum". Frobergers tilbakereise gikk over Firenze, Mantova og Regensburg til Dresden. Johann Mattheson forteller at det i Dresden ble arrangert en konkurranse mellom Froberger og den jevnaldrende hofforganisten Matthias Weckmann. Selv om Froberger vant, viste han motstanderen den største respekt, og de ble nære venner. Under gravferden til Maria Leopoldine av Det tysk-romerske rike i august 1649 ble Froberger kjent med William Swann, utsendingen til Oranje-Nassau. Swann beskrev Froberger i et brev til Constantijn Huygens, prinsens sekretær, og Froberger og Huygens ble venner. Andre reiser førte komponisten til Utrecht, Bryssel og i 1652 til Paris. I en pressenotis om en konsert Froberger holdt i Paris 26. september 1652 beskrives han som "«en tysk tjukkas»" og "«en middelmådig personlighet»". Froberger hadde i denne tiden god kontakt med Louis Couperin og Denis Gaultier. I et brev til Kircher 9 februar 1654 forteller Froberger om sine reiser i Tyskland, Nederlandene, England og Frankrike. Froberger vendte tilbake til Wien i april 1653 for å gjenoppta arbeidet som hofforganist. Den nye keiser Leopold I av Det tysk-romerske rike reduserte i 1657 antallet musikere i Wiens hoffkapell og Frobergers stilling ved hoffet ble droppet. Fra ca 1662 var han lærer for den musikkelskende hertuginne Sybilla av Montbéliard (1620–1707) og bodde på hennes slott d'Héricourt i det württembergske grevskapet Montbéliard. Froberger døde på slottet etter et slaganfall. Omstendighetene rundt hans død ble beskrevet i et brev fra hertuginnen til Huygens. Musikk. Froberger skrev nesten bare instrumentalverk. Han videreutviklet suiteformen; i den typiske Froberger-suiten var allemande, courante, sarabande og gigue obligatorisk. Verklisten er ennå ikke sikkert fastlagt, da det musikalske materialet som lå i Württemberg ble gitt videre og senere forsvant. Nye funn av manuskripter har ført til stadige utvidelser av forlaget Bärenreiters fullstendige utgave. Et autograft manuskript som ble funnet i 2006 ble solgt på auksjon og er ikke blitt vurdert. Frobergers toccataer, canzoner, ricercarer, fantasier, kapriser, orgel- og suiter og suitesatser er spillbare på orgel, cembalo og klavikord. Ved siden av Dietrich Buxtehude var Froberger den mest berømte av 1600-tallets tyske organister og komponister. Han tok i bruk ulike elementer fra hele Europa og utviklet en ny og friere klavermusikkstil ("stylus phantasticus"). Froberger fikk en stor innflytelse på komponister som Dietrich Buxtehude, Johann Pachelbel, Georg Muffat og hans sønn Gottlieb Muffat. Johann Sebastian Bach var godt kjent med Frobergers verk. SOLAS. SOLAS er en konvensjon som omhandler sikkerhet til personell og skip på sjøen. Det står for Safety Of Life At Sea, og er en konvensjon underlagt IMO. SOLAS kan spores helt tilbake til forliset av Titanic i 1912, men det er gjort stadig endringer og forbedringer innenfor regelverket. Mye av dagens SOLAS regelverk stammer fra en versjon som ble kunngjort 1. november 1974. SOLAS består av forskjellige kapitler om hvordan ting skal og bør gjøres på sjøen for å oppnå høyest mulig sikkerhet. Det gjelder blant annet branninstrukser, riktig radiokommunikasjon, tiltak for sikker håndtering av farlig gods, sikkerhetstiltak for forskjellig type båter og håndtering av livredningssituasjoner. Balanselikningen. Balanselikningen er et regnskapsmessig prinsipp som sier at sum eiendeler skal være lik summen av egenkapital og gjeld. Dette er den mest fundamentale sammenhengen i regnskapsfaget. Bit-stuffing. Bit-stuffing er en teknikk anvendt ved digital overføring, blant annet ved HDLC, hvor flagg i overføringsblokker kan være lik en av bytene som blir overført. Når man sender en bitsekvens over et nettverk, angir man gjerne starten og slutten på seksensen ved hjelp av et bestemt bitmønster, et såkalt flagg. Problemet er at ofte kan meldingen inneholde en byte lik et slikt flagg, og man anvender denne teknikken for å skille meldingen fra flagget. Ved HDLC er start og stopp-flagg 01111110, og informasjon som blir sendt over og som ser slik ut, vil få et ekstra null-bit foran siste en-bit, slik: 011111010. Ingrid Hedström. Ingrid Hedström (født i 1949) er en svensk journalist og forfatter. Hedström er utdannet psykolog. I perioden 1992–97 arbeidet hun som Brussel-korrespondent for Dagens Nyheter, hvor hun nå er ansatt som utenriksreporter med EU-spørsmål som spesiale. I 2008 debuterte Hedström med kriminalromanen "Lärarinnen i Villette", som utspiller seg i Belgia med forhørsdommeren Martine Poirot i rollen som etterforsker. Navnet er en bevisst referanse til Agatha Christies detektiv Hercule Poirot. Romanen ble belønnet med Svenska Deckarakademins debutant-diplom. Hedström er gift med Henrik Brors, svensk samfunnsdebattant og politisk redaktør i Dagens Nyheter. Mariah Carey (album). "Mariah Carey" er det selvtitulerte debutalbumet til den amerikanske sangeren Mariah Carey. Albumet ble utgitt i USA 12. juni 1990. Singler fra albumet fikk fire #1 plasseringer på den amerikanske Billboardlisten. Selve albumet lå elleve uker på topp på Billboard album-listen. Albumet solgte til gull i USA 7. august 1990 og 9x platina (over 9 mill eksemplarer solgt) 15. desember 1999. Totalt har albumet solgt over 12 millioner eksemplarer verden over. Singlen "Vision of Love" ble #1 hit i 11 land. Albumet ble nominert til «Album of the Year» på 1991 Grammy Awards mens «Visions of Love» fikk nominasjoner for «Song of the Year» og «Best Female Pop Vocal Performance». Carey vant sistnevnte, samt «Best New Artist» Sporliste. Sporene er skrevet av Carey og Ben Margulies hvor ikke annet er oppgitt. Joseph Li Side. Joseph Li Side (født i 1926 i Kina) er katolsk undergrunnsbiskop av bispedømmet Tianjin i Folkerepublikken Kina. Han ble hemmelig bispeviet tidlig i 1982. Situasjonen innad blant katolikkene i Tianjin har i mange år vært svært anstrengt, på grunn av bitterhet mellom «åpne» og «undergrunnskatolikker». Den 11. august 1982 konsekrerte biskop Li i hemmelighet en undergrunnsprest, Joseph Shi Hongshen, til hjelpebiskop i Tianjin. I mars samme år hadde han allerede konsekrert Melchior Shi Hongzhen til sin koadjutorbiskop. De to biskopene Shi var i slekt. Biskop Li ble arrestert 9. desember 1989, rett etter at han deltok på et møte for undergrunnsbiskoper som organiserte seg som bispekonferanse, med biskop Li som en av fire visepresidenter. Biskop Li satt i en overfylt celle med om lag 30 politiske fanger i et byfengsel i Tianjin. Det var knapt med mat og hygienen var dårlig. Den katolske katedralen i Tianjin Han ble løslatt 7. juni 1991. Så vendte han tilbake til St. Josefs domkirke (Laoxikai) i Tianjin, der myndighetene lot ham feire messe. Katolikker flest foretrakk å overvære hans messer, og boikottet gjerne messer feiret av prester som hadde tilknytning til den kinesiske katolske patriotiske forening (KKPF). Denne situasjonen provoserte en KKPF-prest, og det førte til at biskop Li ble nektet å feire messe i katedralen. (Han ble så tatt med på en rundreise til Jinan og Qingdao, to KKPF-ledede bispedømmer i Shandong.) Dette tiltaket førte til at sinnene kom i kok. I april 1992 løp en rekke troende opp til alteret og trakk vekk derfra en prest som feiret messe. Det kom til håndgemeng utenfor, og tre ble tatt av politiet og avhørt i ti dager. De «inviterte» også biskop Li, som ikke hadde vært tilstede, til å hjelpe til med undersøkelsene. Deretter ble han holdt i forvaring i to måneder. På denne tiden brøt biskop Joseph Shi med sine bispekolleger Li og M. Shi og sluttet seg til «den åpne kirke», som hadde myndighetenes støtte. Slik ble han i mai 1992 samtidig gjort til «den åpne kirke»s ordinære biskop av Tianjin. Begivenheten skjerpet de allerede sterke motsetningene innad i kirken. Vatikanet hadde approbert hans ordinasjon til biskop i 1982, men ikke at han ble ordinarius i 1992. Biskop Li har siden juni 1992 måttet bo – under politioppsyn – i et hus på en fjelltopp i landsbyen Liangzhuang i et fjellområde i fylket Ji, langt nord for Tianjin. Han ble forbudt å besøke St. Josefskatedralen, Xikai i Tianjin. Mange flokket likevel til landsbyen Liangzhuang til kirkelige festtdager – ettersom det ikke gikk offentlig kommunikasjon dit, involverte det en strekning på 20 km til fots. Noen forsoning med biskop Li forsøkte ikke biskop Joseph Shi å få i stand – og ettersom biskop Liu var isolert på sin fjelltopp kunne ikke initiativet komme fra ham. Myndighetene anerkjente verken biskop Lis eller biskop Melchor Shis bispeverdighet, kun deres presteverdighet. Men biskop Joseph Shi døde i mars 2005, og ingen «åpen» biskop overtok. I 2007 kom pave Benedikt XVI med et brev til Folkerepublikken Kinas katolikker som blant annet oppfordret til forsoning og understreket den katolske kirkes enhet. Etter dette erklærte de aller fleste prestene som tidligere hadde vært understilt biskop Joseph Shi sin tillit til og lydighet overfor biskop Stephen Li Side, og han lot dem fortsette i sine menigheter som tidligere. Bispedømmet Tianjin har over 100.000 katolikker. Peter Lin Jiashan. Peter Lin Jiashan er katolsk hjelpebiskop (2008) i erkebispedømmet Fuzhou i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Forvaltningsloven. Forvaltningsloven, dvs. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker, er en norsk lov som regulerer saksbehandling og vedtak fattet av de fleste statlige eller kommunale forvaltningsorganer. Til statlig eller kommunal forvaltning regnes ikke domstolene, Stortinget eller virksomheter underlagt Stortinget. Det finnes også andre unntak (se loven). Loven ble første gang vedtatt i 1967 og trådte i kraft i 1970. Forvaltningsorganets alminnelige veiledningsplikt. Forvaltningsorganene har innenfor sitt sakområde en alminnelig veiledningsplikt (§ 11). Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte. Omfanget av veiledningen må likevel tilpasses det enkelte forvaltningsorgans situasjon og kapasitet til å påta seg slik virksomhet. Etter forespørsel fra en part og ellers når sakens art eller partens forhold gir grunn til det, skal forvaltningsorganet gi veiledning om gjeldende lover og forskrifter og vanlig praksis på vedkommende sakområde, og regler for saksbehandlingen, særlig om parters rettigheter og plikter etter forvaltningsloven. Om mulig bør forvaltningsorganet også peke på omstendigheter som i det konkrete tilfellet særlig kan få betydning for resultatet. Uavhengig av om sak pågår, plikter forvaltningsorganet innen sitt sakområde å gi veiledning som nevnt i annet ledd til en person som spør om sine rettigheter og plikter i et konkret forhold som har aktuell interesse for ham. Dersom noen henvender seg til urette myndighet, skal det forvaltningsorgan som mottar henvendelsen, om mulig vise vedkommende til rett organ. Inneholder en henvendelse til et forvaltningsorgan feil, misforståelser, unøyaktigheter eller andre mangler som avsenderen bør rette, skal organet om nødvendig gi beskjed om dette. Organet bør samtidig gi frist til å rette opp mangelen og eventuelt gi veiledning om hvordan dette kan gjøres. Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det forvaltningsorganet som mottok henvendelsen, snarest mulig gi et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og såvidt mulig angis når svar kan ventes. Foreløpig svar kan unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig. I den utstrekning en forsvarlig utførelse av tjenesten tillater det, skal en part som har saklig grunn for det, gis adgang til å tale muntlig med en tjenestemann ved det forvaltningsorgan som behandler saken. Dersom en mindreårig er part i saken og blir representert av verge, gjelder dette også den mindreårige selv. Blir det ved muntlige forhandlinger, konferanser eller telefonsamtaler av en part gitt nye opplysninger eller anførsler av betydning for avgjørelsen av saken, skal de såvidt mulig nedtegnes eller protokolleres. Det samme gjelder iakttakelser tjenestemannen gjør ved befaring m.m. Bistand fra advokat eller fullmektig. En part har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen (§ 12). Som fullmektig kan brukes enhver myndig person eller en organisasjon som vedkommende er medlem av. Forvaltningsorganet kan likevel tilbakevise den som uten å være advokat, søker erverv ved å opptre for andre i forvaltningssaker, men ikke i saker der vedkommende har rett til å yte rettshjelp etter domstolloven § 218. Tjenestemann tilsatt ved forvaltningsorgan innenfor det forvaltningsområde som saken hører under, kan ikke opptre som fullmektig. Alle henvendelser i en sak kan gjøres ved fullmektig, og parten har rett til å ha med seg fullmektig når han møter personlig for forvaltningsorganet. Alle meddelelser og henvendelser fra forvaltningsorganet skal skje til partens fullmektig forsåvidt forholdet dekkes av fullmakten. Når det finnes hensiktsmessig, kan parten også underrettes direkte. Parten kan kreve å bli underrettet ved siden av eller i stedet for fullmektigen. Fullmektig som ikke er advokat, skal legge frem skriftlig fullmakt. Advokat behøver ikke å legge frem skriftlig fullmakt, med mindre forvaltningsorganet finner grunn til å kreve det. Taushetsplikt. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold, eller tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal reknes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt om vilkårene for å gi slike opplysninger. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. Enkeltvedtak. §§ 16 – 36 gjelder kun enkeltvedtak. Definisjon av enkeltvedtak. Enkeltvedtak er et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer (§ 2). Avgjørelse som gjelder ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytting av offentlig tjenestemann, regnes som enkeltvedtak. Det samme gjelder vedtak om å ilegge offentlig tjenestemann ordensstraff eller tilstå ham pensjon. Som enkeltvedtak reknes også avgjørelser som gjelder avvising av en sak eller bruk av særlige tvangsmidler for å få gjennomført et vedtak. Forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt. Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før enkeltvedtak treffes (§ 17). Det skal påse at mindreårige parter har fått mulighet til å gi uttrykk for sitt syn, i den grad de er i stand til å danne seg egne synspunkter på det saken gjelder. De mindreåriges syn skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Partene bør også for øvrig gjøres kjent med opplysninger av vesentlig betydning som det må forutsettes at de har grunnlag og interesse for å uttale seg om, og som parten (etter §§ 18 til 19) har rett til å gjøre seg kjent med. Ved avveiningen skal legges vekt på om rask avgjørelse er ønskelig og om hensynet til parten er tilstrekkelig varetatt på annen måte, for eksempel ved at han er gjort kjent med retten etter (§§ 18 til 19) til å se sakens dokumenter. En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter (for så vidt ikke annet følger av reglene i §§ 18 til 19). Innsyn i faktiske opplysninger. Selv om dokumentet eller deler av det er unntatt innsyn har parten rett til å gjøre seg kjent med de deler av det som inneholder faktiske opplysninger av betydning for saken eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum (§ 18). Klage over avslag på krav om å få gjøre seg kjent med et dokument. Avslag på krav om innsyn skal være skriftlig. Blir krav om å få gjøre seg kjent med et bestemt dokument eller opplysning avslått, skal parten gjøres merksam på den bestemmelse som ligger til grunn for avslaget og hvilket ledd og hvilken bokstav i bestemmelsen som er brukt. Avslaget skal opplyse om retten til å klage (§ 21). Begrunnelse for enkeltvedtak. Enkeltvedtak skal grunngis. Forvaltningsorganet skal gi begrunnelsen samtidig med at enkeltvedtaket treffes (§ 24). Underretning om vedtaket. Det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, skal sørge for at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig (§ 27). Vilkår for å reise sak for domstolene om vedtaket. Det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, kan bestemme at søksmål om gyldigheten av forvaltningsvedtak eller krav om erstatning som følge av vedtaket ikke skal kunne reises uten at vedkommende part har nyttet sin adgang til å klage over vedtaket, og at klagen er avgjort av den høyeste klageinstans som står åpen (§ 27). Søksmål skal likevel i alle tilfelle kunne reises når det er gått 6 måneder fra klage første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. Vedtak som kan påklages. Klageinstans. For enkeltvedtak som er truffet av forvaltningsorgan opprettet i medhold av lov om kommuner og fylkeskommuner, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller etter disses bestemmelse, formannskapet eller fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av kommunestyret eller fylkestinget. Departementet er likevel klageinstans når vedtak er truffet av kommunestyret eller fylkestinget. Vedkommende statlige organ er klageinstans når vedtak er truffet i henhold til myndighet delegert fra et statlig forvaltningsorgan. Klageinstansens vedtak i klagesak kan vanligvis ikke påklages. Er det klagerett over et vedtak om å avvise en klage som er truffet av et kommunalt eller fylkeskommunalt organ som klageinstans, går klagen til fylkesmannen. Klagefrist. Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part (§ 29). Skjer underretningen ved offentlig kunngjøring, begynner klagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble kunngjort. Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd (§ 31). Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet. Klagens adressat. Erklæring om klage skal fremsettes for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (§ 32). Sakskostnader. Når et vedtak blir endret til gunst for en part, etter en klage, skal han tilkjennes dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det (§ 36). Forskrift som vedtak. §§ 37 – 40 gjelder kun vedtak som er forskrifter. Definisjon av forskrift. Forskrift er et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer (§ 2). Utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte. Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes (§ 37). Virkning av forsømt kunngjøring. En forskrift kan ikke påberopes overfor den enkelte før den er kunngjort som fastsatt (§ 39). Utsatt iverksetting av vedtak. Underinstansen, klageinstans eller annet overordnet organ kan beslutte at vedtak ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort (§ 42). Når en part eller en annen med rettslig klageinteresse akter å gå til søksmål eller har reist søksmål for å få vedtaket prøvd ved domstol, kan organ som nevnt over utsette iverksettingen til det foreligger endelig dom. Det samme gjelder når en part eller en annen med rettslig klageinteresse akter å bringe eller har brakt en sak inn for Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Sivilombudsmannen. Anmodninger om utsetting skal avgjøres snarest mulig. For øvrig gjelder det som er bestemt i annen lovgivning om utsettende virkning av klage, søksmål m.m. Det kan settes vilkår for utsettingen. Avslag på anmodning om utsetting skal være grunngitt. Begrunnelse skal gis samtidig med avslaget. Susan E. Rice. Susan Elizabeth Rice (født 17. november 1964 i Washington, DC i USA) er en amerikansk utenrikspolitiker. Hun var medlem av National Security Council og under Bill Clintons annen presidentperiode fra oktober 1997 til 20. januar 2001 "Assistant Secretary of State for African Affairs". Hun er av afroamerikansk opprinnelse, og ikke i slekt med Condoleezza Rice. MS «Salten». MS «Salten» (kallesignal LCQT) er et kombinert laste- og passasjerskip som ble overlevert Saltens Dampskibsselskab (SDS), Bodø i 1953. Skipet var byggnummer 65 ved Trosvik mekaniske verksted i Brevik. I perioden 1953 til 1964 var skipet innleid som fast avløserskip i hurtigruten. Når MS «Salten» ikke var i hurtigruten, gikk hun i ruten Mosjøen – Bodø – Narvik. I 1967 kjøpte Arbeidsdirektoratet skipet, og benyttet henne som skoleskip på Sørlandet under navnet MS «Sjøkurs». I 1995 ble skipet kjøpt av "Ryfylke Dampskibsselskab" i Stavanger og restaurert som MS «Gamle Salten». I 2008 ble det verneverdige skipet kjøpt av stiftelsen "Rederiet Saltens" i Bodø. Historie. I 1952 bestilte Saltens Dampskibsselskab et nytt skip ved Trosvik mekaniske verksted i Brevik. Skipet skulle gå i rute fra Mosjøen (som på det tidspunktet var Nordlandsbanens nordligste stasjon) til Bodø og Narvik. I mars 1953 ble skipet overlevert som MS «Salten», og ble straks utleid til Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i Trondheim og satt inn i hurtigrutetrafikk. Leieavtalen varte til mai samme år, og påfølgende juni ble skipet satt inn i ruten hun var bygd for. Før andre verdenskrig hadde hurtigruterederiene hatt ett avløserskip hver, men denne løsningen var for dyr. I 1950 ble derfor MS «Hadsel» fra Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) leid inn som felles avløserskip. I 1953 inngikk Samferdselsdepartementet og hurtigruterederiene i fellesskap en avtale med Saltens Dampskibsselskab om å leie MS «Salten» som fast avløserskip i hurtigruten. Avtalen innebar at skipet ville gå som avløserskip når årlig ettersyn eller havari gjorde at et av de faste hurtigsuteskipene ble tatt ut av ruten. Dette utgjorde normalt mellom 4 og 7 måneder i året, hovedsakelig i vinterhalvåret. Når skipet ikke var utleid til hurtigruterederiene, gikk MS «Salten» i ruten Mosjøen – Bodø – Narvik, som i sommermånedene var forlenget til Honningsvåg og Nordkapp. Etter det tragiske forliset til Det Stavangerske Dampskibsselskabs (DSD) MS «Sanct Svithun» i 1962, gikk MS «Salten» nærmest fast i hurtigruten frem til utløpet av leieavtalen i 1964. Etter dette gikk skipet i forskjellige ruter i Nordland, og i 1966 gikk MS «Salten» i sommerruten til Svalbard. I mai 1967 ble skipet kjøpt av Arbeidsdirektoratet for 1,4 millioner kroner og ominnredet for bruk som skoleskip. Hun ble omdøpt til MS «Sjøkurs», og fikk Grimstad som base. I 1973 kjøpte "Sørlandets Seilende Skoleskibs Instutition" i Kristiansand skipet for å avløse seilskipet «Sørlandet». Navnet MS «Sjøkurs» ble beholdt, og hun seilte som skoleskip frem til 1995 da hun ble avløst av det tidligere nattruteskipet MS «Sandnes». MS «Sjøkurs» ble omdøpt MS «Sjøskole», men i desember 1995 kjøpte det re-etablerte "Ryfylke Dampskibsselskab" i Stavanger skipet, og omdøpte henne MS «Gamle Salten». Veteranskip-entusiastene i Stavanger restaurerte skipet tilbake til fordums glans, og i 1996 fikk MS «Gamle Salten» status som verneverdig skip av riksantikvaren. I 2007 kjøpte Ryfylke Dampskibsselskab MS «Sjøkurs» (tidligere MS «Sandnes»). Foreningen så seg ikke i stand til å vedlikeholde og drive to veteranskip på en gang, og i 2008 besluttet "Ryfylke Dampskibsselskab" å selge MS «Gamle Salten». Lokale krefter i Bodø gikk sammen og dannet "Rederiet Saltens AS", med formål å stable kjøpesummen på 8,9 millioner kroner på beina. I midten av oktober 2008 ble det kunngjort at kjøpskontrakten var underskrevet, og forberedelsene til overtakelsen begynte. Planen er å bruke skipet i charter-trafikk, og som restaurant- og hotellskip med base i Bodø. Klokken 12:30, 8. november 2008, klappet MS «Gamle Salten» til kai i Bodø, og var etter 41 år «hjemme» igjen. Skipet. MS «Salten» var bygd som et kombinert laste- og passasjerskip (kystruteskip) for kystruten Mosjøen – Bodø – Narvik. Ved levering var skipets tonnasje 677 bruttoregistertonn, 349 nettoregistertonn, og lasteevnen var 150 dødvekttonn. Hovedmaskinen var en sekssylindret Atlas dieselmotor med oppgitt ytelse 870 hestekrefter (bhp), noe som ga en marsjfart på 13,5 knop. MS «Salten» var sertifisert for 180 passasjerer i liten kystfart og 290 passasjerer i lokalfart. 1. plass (1. klasse) var plassert midtskips, og 2. plass lå akter. EM i friidrett 1969 – 100 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter herrer ved EM i friidrett 1969 i Athen, Hellas. Ole Bernt Skarstein representerte Norge. Han kom ikke videre fra innledende heat. Rekord. Det ble ikke satt ny mesterskapsrekord under konkurransen. Greg Keyes. Greg Keyes (født 11. april 1963 i Mississippi, USA) er en amerikansk forfatter av science fiction og fantasy-bøker. Han debuterte som forfatter i 1996 med boken "The Waterborn". Seniornett Norge. Seniornett Norge er en ideell forening som arbeider for at seniorer (55+) skal delta aktivt i informasjonssamfunnet. Seniornett har som mål at alle seniorer i Norge skal være, eller få mulighet til å være, fortrolige med moderne informasjonsteknologi. Foreningen ble stiftet høsten 1997 av en gruppe seniorer som startet internettopplæring på Deichmanske bibliotek, Majorstuen filial i Oslo. Seniornett kom i gang med eget nettsted (seniornett.no) våren 1998. SeniorSurf-dagen arrangeres hvert år i regi av Seniornett Norge, første gang i år 2000. Da kan seniorer i de fleste kommuner få prøve internett gratis og med veiledning. Bibliotek, seniorsentre og frivillighetssentraler stiller opp med datamaskiner og sørger for veiledere. Banker, skoler og frivillige organisasjoner er også med og bidrar til at seniorer får prøve seg. Fram til 2010 har over 75 000 seniorer fått sin første innføring i internett på SeniorSurf-dager. Seniornett har ca 7 000 medlemmer og 126 klubber i alle fylker, og flere kommer stadig til. En fullstendig oversikt ligger på nettstedet. Bibliotek, seniorsentre og frivillighetssentraler blir ofte brukt som møtesteder for seniorer som ønsker å etablere klubber. Som et første trinn i etablering av en klubb er det naturlig å fokusere på opplæring. Meningen er at kursdeltakerne både kan lære selv og føre lærdommen videre til nye som kommer til. Seniornett holder kurs og har utarbeidet kursmateriell som passer for seniorer. Det utgis et månedsblad på nettet for medlemmene. Til SeniorSurf-dagen utgis det også en papiravis med dataopplæring og annet datastoff. Seniornett Norge har kontakt med myndighetene og deltar i vurdering av nye elektroniske tjenester. Bayes' teorem. Teoremet er oppkalt etter den engelske presten og matematikeren Thomas Bayes. Andrea Maria Schenkel. Andrea Maria Schenkel (født 21. mars 1962 i Regensburg i Tyskland) er en tysk forfatterinne. Schenkel debuterte i 2006 med kriminalromanen "Tannöd" (oversatt til norsk som "Mordgården", 2007), bygget over en uoppklart mordsak fra Hinterkaifeck. Romanen var i januar 2008 solgt i over 550 000 eksemplarer, og ble belønnet med Deutscher Krimi Preis, Friedrich Glauser-Preis og The Martin Beck Award. Som lydbok ble den tildelt Corine-Weltbild-Leserpreis. Også Schenkels andre roman, "Kalteis" (2007) fikk Deutcher Krimi Preis. I forbindelse med utgivelsen av "Tannöd" ble Schenkel beskyldt for plagiat av journalisten Peter Leuschner. Han gikk til erstatningssøksmål på grunnlag av påståtte likheter med hans to dokumentarbøker om Hinterkaifeck-mordene, "Hinterkaifeck. Deutschlands geheimnisvollster Mordfall" (1978) og "Der Mordfall Hinterkaifeck" (1997). Saken ble avgjort til Schenkels fordel i Münchner Landgerichts 20. februar 2008. Sør-Trøndelag og Hedmark reinbeiteområde. Sør-Trøndelag og Hedmark reinbeiteområde er en del av reindriftsforvaltningen i Norge. Reinbeiteområdet har fem reinbeitedistrikt og er det sørligste reinbeiteområdet i landet. Reinbeiteområdene er ledet av et områdestyre med medlemmer oppnevnt av Fylkestinget og Sametinget. I Sør-Trøndelag/Hedmark er det fem reinbeitedistrikt. De sørligste har stort sett innlandsbeite hele året. I de nordligste foregår flytting mellom barmarksbeite i kyststrøka i nord og vinterbeite omkring Femunden. Trollheimen reinbeitedistrikt ligger for seg selv på grensa mellom innlands- og kystklima. Her foregår flytting mellom sommerbeite i Trollheimen i vest til vinterbeite i Iglefjell i øst. Sør-Trøndelag og Hedmark reinbeiteområde grenser til Nord-Trøndelag reinbeiteområde. 322 (tall). Tallet 322 (tre hundre og tjueto) er et partall, og et sammensatt tall: 322 = 2·7·23. I heltallsrekka kommer det etter tallet 321 og før tallet 323. Ordenstallet som svarer til tallet tre hundre og tjueto er tre hundre og tjueandre (322.). Elvis Presley (album). "Elvis Presley" er det selvtitulerte debutalbumet til Elvis Presley. Albumet ble utgitt av RCA Records i mono, i mars 1956. Albumet lå ti uker som #1 på Billboard album-listen i USA. Sammen med #1 singlen "Heartbreak Hotel" viste salget av albumet at det var marked for rock and roll. Det var det første rock-album som nådde #1, og det første pop-album til RCA som solgte over en million eksemplarer. Albumet ble utgitt på nytt på CD i en utvidet versjon 18. mai 1999 med seks bonusspor, og i en remastered versjon 11. januar 2005 Tidligere bulldoserprodusenter. International Harvester TD9 (1939 - 1959). Dette er ei liste over tidligere bulldoserprodusenter. For nåværende produsenter se bulldoserprodusenter. 1. divisjon fotball for kvinner 2008. 1. divisjon fotball for kvinner 2008 ble vunnet av Sandviken. Kampen om andreplassen som sikret direkte opprykk ble avgjort i siste serierunde, da Medkila noe overraskende tapte sin bortekamp mot Voss, som spilte for å unngå nedrykk. Begge lagene som lå bak, Fortuna Ålesund og Star vant sine kamper, og kom forbi. Linderud-Grei og Gjøvik kom sist, og måtte ut i kvalifisering mot henholdsvis Vålerenga og Eik-Tønsberg. Begge lagene vant, og er dermed kvalifisert for neste år. Totalavhold. Totalavhold betyr oftest avhold fra all rusdrikk og rusgift. I Norge har organisasjoner som Det Norske Totalavholdsselskap stått fremst i kampen for avhold, og har vært en del av motkulturbevegelsen. NHL Entry Draft 1998. NHL Entry Draft 1998 ble holdt 24. juni til 25. juni i Pengrowth Saddledome i Calgary i Alberta. Dette var den første NHL Entry Draft der en keeper ble tatt først i første runde, da New York Islanders valgte Rick DiPietro som deres førstevalg. Liste over tildelinger av Krigskorset. Liste over tildelinger av Krigskorset omfatter norske og utenlandske mottagere av "Krigskorset". Den er basert på oversiktene i boken "Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren". Hver person som mottok "Krigskorset" er oppført én gang. I de tilfeller samme person ble tildelt ytterligere utmerkelse, er dette bemerket særskilt med tilleggsopplysning for år og tilleggsutmerkelse. I tillegg til de nevnte personer ble sju faner for franske avdelinger som hadde kjempet ved Narvik i 1940 dekorert med "Krigskorset". Krigskorset EM i friidrett 1971 – 100 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter herrer ved EM i friidrett 1971 i Helsingfors, Finland der finalen ble avholdt 11. august. Ole Egil Reitan representerte Norge. Han kom ikke videre fra innledende heat. Fylkesvei 543 (Nordland). Fylkesvei 543 (Fv543) i Nordland går mellom Sandnes i Sulitjelma og Jakobsbakken i Fauske kommune. Veien er 9,4 km lang. Eksterne lenker. 543 Thomas Bayes. Thomas Bayes, født cirka 1702, død 17. april 1761, var en engelsk matematiker og presbyteriansk prest. Han er mest kjent for å ha beskrevet et matematisk formel som senere har blitt omformulert til Bayes' teorem. Fylkesvei 437 (Nordland). Fylkesvei 437 (Fv437) i Nordland går mellom Kila og Tryggestad i Rødøy kommune. Veien er 5,4 km lang. Eksterne lenker. 437 Diagenese. Diagenese er summen av alle fysiske, kjemiske og biologiske endringer, unntatt forvitring og metamorfose, som et sediment går gjennom etter avsetning. Fylkesvei 433 (Nordland). Fylkesvei 433 (Fv433) i Nordland går mellom Vågaholmen og Vågaholmen dampskipskai i Rødøy kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 433 Mellomgolv. Mellomgolvet ("Diafragma", διάφραγμα, fra gresk "dia" mellom, gjennom og "phragma" gjerde) er en muskel hos pattedyr. Den er kuppelformet når den slapper av, flat når den er spent. Mellomgolvet skiller brysthulet med hjerte og lunger fra bukhula med magesekk og tarmer. Mellomgolvet er nødvendig for normal respirasjon, det har også en viktig funksjon for å presse ut avføring. Betegnelsen har to betydninger, der den første refererer til det muskuløse hvelvet som skiller bryst- og bukhulen, mens den andre refererer til enhver annen, anatomisk skillevegg. I sistnevnte tilfeller angis oftest den spesifikke betydningen i sammenstillingen, som for eksempel diafragma pelvis; på norsk, bekkendiafragma. Mellomgulvet er festet til ribbeinsbuen (arcus costalis) og til columna (festet til spissen av brystbeinet foran og til ryggraden bak og på begge sider til de nederste ribbeina). Det er en kuppelformet muskelvegg som skiller brysthulen fra bukhulen. Gjennom åpninger passerer bl.a. spiserøret, aorta og nedre hulvene. Brysthulen utvides ved hjelp av inspirasjonsmuskelene, hvorav mellomgulvet er den viktigste. Så lenge kroppen er i ro, skyldes 60-75% av ventilasjonen diafragmas arbeid. Når diafragma trekker seg sammen, avflates diafragmakuppelen slik at brysthulens volum blir større. Når vi puster hovedsakelig ved å heve og senke mellomgulvet, kalles det abdominal respirasjon. Giurgiu–Ruse-broen. Giurgiu–Ruse-broen (i kommunisttiden kjent som «Vennskapsbroen») er en stålbro for fotgjengere, bil og jernbane over Donau. Broen går fra Ruse i Bulgaria til Giurgiu i Romania. Broen er inntil Calafat–Vidin-broen er fullført, den eneste over Donau mellom Bulgaria og Romania. Den har to plan: ett for bil og ett for jernbane og fotgjengere. Da broen ble åpnet i 1954 hadde byggingen pågått i to og et halvt år med støtte fra Sovjetunionen. Fra 2007 er det ingen tollkontroll på broen da både Romania og Bulgaria er medlem av EU. Diamagnetisme. Diamagnetisme er en effekt som finnes i alle stoffer som utsettes for et magnetfelt. Diamagnetismen gjør at det oppstår et motsatt rettet magnetfelt (proporsjonal med den magnetiske flukstetthet) internt i materialet, hvorved magnetfeltet i materialet blir mindre enn det ville ha vært uten materialet. Dvs. materialet "motvirker" magnetfeltet. Diamagnetisme skyldes de elektroner som beveger seg i orbitaler omkring materialets atomer. Når disse utsettes for et magnetfelt, påvirkes de av en kraft (Lorenz kraft), som dreier orbitalene så elektronenes bevegelse danner et magnetfelt, som er motsatt rettet det påtrykte. Dette er en konsekvens av Lenz' lov. Believe (Disturbed-album). "Believe" er det andre studioalbumet til det amerikanske heavy metal-bandet Disturbed. Det ble utgitt 17. september 2002. Diapir. Diapir (fransk, fra gresk "διαπείρειν", «gjennombore») er en intrusjon som er dannet ved trykk og tetthetsforskjeller. Termen ble introdusert av den rumenske geologen Ludovic Mrazek, som var den første til å tolke prinsippet ved saltintrusjon og plastisitet. Termen «diapir» kan brukes på vulkanske strukturer, men den er vanligere brukt på ikke-vulkanske strukturer, slik som saltdomer og leir diapirer. En diapir er enhver mobil masse som trenger inn i et annet allerede eksisterende strata. Diapirer intruderer oftest vertikalt oppover langs svakhetssoner gjennom tettere overliggende bergarter. Tetthetsforskjellen gir opphav til, eller manifesterer seg som en oppadrettet kraft. Prosessen kalles "diapirisme". Geologisk profil gjennom Nordvestlige Tyskebassenget (Ostfriesland-Nordheide). Saltdomer har gjennomskåret yngre lag. Diapirer kan danne antiklinaler, saltdomer og andre strukturer som blir feller for petroleum og naturgass. Slike prosesser er observert på flere måner i solsystemet og det er antatt at de finnes på flere. Diapirisme foregår blant annet på Jupiters måne Europa, Saturns måne Enceladus og på Uranus måne Miranda. Et annet eksempel på diapirisme er prosessene som foregår i en lavalampe. Francis Lu Shouwang. Francis Lu Shouwang (født i 1966 i Folkerepublikken Kina, død 30. april 2011) var katolsk biskop i bispedømmet Yichang i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Han tilhørte tujiafolket. Han studerte ved presteseminaret i Wuhan og ble presteviet i 1991. Etter ett år i sognesjelesorgen begynte han selv å undervise ved seminaret i Wuhan. I 1999 ble han generalvikar for Yichang, og arbeidet i bispedømmets kurie. Da biskop Paul Francis Zhang Mingqian, som hadde ledet bispedømmet siden 1959, døde i juli 2005 i 88 års alder, falt administratorrollen til fader Lu. Han ble bispeviet med pavelig mandat den 30. november 2007 med biskop Louis Yu Runchen av Hanzhong som hovedkonsekrator. Han arbeidet for å hjelpe katolikker som måtte flytte på grunn av De tre kløfters demning, og med å benytte den økte turisttilstrømning til Yichang på grunn av demningen til å gjøre besøk i byens katolske kirker attraktivt og meningsfylt i evangeliseringssammenheng. De fleste av bispedømmets 30 000 katolikker bor på landet. Foruten hankinesere dreier det seg om troende tilhørende miao- og tujiaminoritetene. Bispedømmet har 21 prester hvorav 20 er unge (2007), seks seminarister og tolv nonner. Franske jesuittmisjonærer introduserte katolisismen til Yichang i 1661. Yiling. Yiling (kinesisk: 夷陵区, "Yílíng Qū") er et distrikt i byprefekturet Yichang i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 3 424 km² og teller 520 000 innbyggere. Pontus Wikner. Carl Pontus Wikner (født 19. mai 1837 på gården Kikerud i Valbo-Ryrs sogn, død 16. mai 1888 i Oslo) var en svensk filosof, dosent og lektor ved Uppsala universitet og professor i filosofi i Kristiania i 1884. Liv. Pontus Wikner kom fra fattige kår i grensetraktene mellom Dalsland og Bohuslän. Han var begavet og lærte å lese da han var tre og et halvt år. Da han var syv kastet han seg over den bibelske historie på tysk. Og noen år senere satt han fordypet over engelsk og latinsk grammatikk – av egen interesse og stort sett på egen hånd. Wikner giftet seg sommeren 1871 med barndomsvenninnen Ida Weinberg (1837–1910). De fikk senere to sønner, Ernst og Hugo. Mot slutten av sitt liv skrev Wikner at han led av fire kroniske skavanker. Et av de – et forstørret hjerte – nevner han med en viss stolthet. Han døde i 1888, rett før han skulle fylle 51 år. Filosofi. Wikner var som filosof påvirket av filosofen Christopher Jacob Boström, men utformet en selvstendig filosofi, til dels i vitenskapelige skrifter, til dels i mer populærvitenskapelige skrifter, som er sjeldent velskrevet. Blant disse de siste hører en rekke filosofiske og religiøse foredrag, for eksempel "Kulturens offerväsen", "Narcissussagan" i tillegg til historiske romaner påvirket av Rydbergs stil, som er kjent for sin tankerikdom, formskjønnhet og en varmt religiøs følelse: "Min moders testamente", "Mantegnas ängel". Wikner var en av medlemmene i det såkalte Namnlösa sällskapet. Han hadde en tydelig kristen tro. Wikners vemodsfylte, men evighetslengtende fortrøstningsfylte forfatterskap har hatt en vidstrakt og dyp innflytelse. Dagbøkene. Wikners dagbøker private opptegnelser ble utgitt posthumt i 1971, etter at hans kone og barn var døde, i verket "Psykologiska självbekännelser". I dagbøkene avsløres hans homofile legning. Det kommer også frem at han på slutten av 1860-tallet beilet legen og homoaktivisten Anton Nyström. Pontus Wikner ligger begravet på Uppsala gamla kyrkogård. 1902 ble et minnesmerke over ham innviet. En tale over Wikner ble holdt av J.A Eklund, senere biskop i Karlstad. Heinrich Messner. Heinrich «Heini» Messner (født 1. september 1939 i Obernberg am Brenner) er en tidligere østerriksk alpinist. Verdenscupen. Heinrich Messner vant historiens første renn i verdenscupen. Dette ble også hans eneste seier. Han havnet på seierspallen 17 ganger og hadde 50 plasseringer blant de 10 beste. VM og OL. Karrierens høydepunkt var bronsemedaljen i storslalåm under OL 1968 i Grenoble, der han også ble nummer 3 i kombinasjonen og nummer fire i utfor. I VM 1970 i Val Gardena ble han nummer fire i storslalåm, og i OL 1972 i Sapporo tok han bronsemedaljen i utfor. Landslagstrener. Heini Messner la opp som aktiv 33 år gammel, og slo seg inn på en trenerkarriere. I to år trente han det østerrikske damelandslaget med profiler som Annemarie Moser-Pröll, Monika Kaserer, Wiltrud Drexel, Brigitte Totschnig og flere andre toppalpinister. Diopsid. Diopsid er et vanlig silikatmineral som finnes i alle kalsium- og magnesiumrike bergarter. Mineralet inngår i pyroksengruppen og består av kalsiummagnesium-silikat CaMg[Si2O6]. Mineralet er hvitt (kalles da malakolitt), lysegrönt, eplegrønt eller gråvitt. Magnesiumionene (Mg2+) kan erstattes med jern (Fe2+) i alle proporsjoner og kalles da salitt. Om magnesium helt erstattes av jern kalles mineralet hedenbergitt CaFe[Si2O6]. Hedenbergitt er mørkegrønn til svartgrønn. Densiteten til diopsid varierer mellom 3,27 og 3,38 g/cm³ og for hedenbergitt mellom 3,5 og 3,6 g/cm³. Mineralet utmerkes av høy spaltbarhet i krystallens lengderetning, der vinkelen mellom spaltesidene 87° og 93°. Utmerkende er også avsondringen i parallelle plater, nesten vinkelrett mot krystallens lengderetning. Hardheten er 5-6 i Mohs hardhetsskala. Pulverfargen er hvit for diposid og grågrønn for hedenbergitt. Xiqing. Xiqing (kinesisk: 西青区; pinyin: "Xīqīng Qū") er et distrikt sørvest i byprovinsen Tianjin i Folkerepublikken Kina. Befolkningen er på 310 000, hvorav 240 000 utenfor storbyen og dens forsteder. Historie. Xiqings kulturhistorie går tilbake til det midlere og senere Tang-dynastiets era. Under Song-dynastiet løp en stund grensen mellom Song- og Liao (Liao-dynastiet her. Under Ming-dynastiet var området delt mellom fylkene Jinghai og Wuqing. Under Qing-dynastiet var det regjert av Tianjin Fu. I 1912 ble hele strøket kalt Tianjin fylke, del av provinsen Zhili. Etter 1949 fikk det en spesialstatus innen provinsen Hebei. I 1952 ble det del av Tianjin, og året etter fikk det navnet Xijiaoqu («vestlige forstad»). I 1992 ble det til distriktet Xiqing. Samferdsel. Kinas riksveier 104 og 105 løper også gjennom Xiqing. De begynner i Beijing, løper sørover og deler seg etter Dezhou. Riksvei 104 fortsetter da til Jinan, Xuzhou, Nanjing, Hangzhou, Wenzhou og ender opp i Fuzhou, mens 105 løper til Jining, Shangqiu, Jiujiang, Nanchang og Guangzhou, og ender opp i Zhuhai. Kinas riksvei 112, en ringvei som går rundt Beijings byprovins, fører gjennom området. Eksterne lenker. Xiqing Diskordans. a> i 1787 og fotografert i 2003. Diskordans er ei gravlagt erosjonsflate som ligger mellom to berglag eller starta av forskjellig alder. Dette indikerer at sedimentavleiringa ikke skjedde sammenhengende. Generelt har ofte det eldre laget vært utsatt for erosjon i tida før det yngre laget ble lagt oppå, men uttrykket blir nytta om alle slike sprang i sedimentære berglag. Fenomenet vinkeldiskordans ble oppdaga av James Hutton, som fant dette i Jedburgh i 1787 og ved Siccar Point i 1788. Bergartene over en diskordans er yngre enn bergartane under (med mindre berglaga har blitt snudd opp ned). En diskordans representerer ei tid der det ikke ble bevart noe sediment i en region. Den lokale registreringa for tidsintervallet mangler og geologer må nytte andre spor for å finne informasjon om den geologiske historia til området. Tidsintervallet som mangler, kalles en "hiatus". Fuqing. thumb Enheter på fylkesnivå i Fuzhou Fuqing (kinesisk: 福清; pinyin: "Fúqīng") er et byfylke i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Det er understilt byprefekturet Fuzhou. Befolkningen var på innbyggere i 1999, med selve byen Fuqing på innbyggere. Språket fuzhouhua tales i området. Fuqing kjernekraftverk er under bygging (2009) i byfylket. Dunitt. Dunitt er en ultramafisk magmatisk bergart som består av over 90 prosent olivin. Presidentvalget i USA 1860. Presidentvalget i USA i 1860 var det 19. presidentvalget i USAs historie, og det dannet bakteppet for den amerikanske borgerkrigen. Nasjonen hadde blitt splittet på 1850-tallet rundt de enkelte staters rett til selvstyre og spørsmålet om slaveri. Konflikten toppet seg i 1860, og det tidligere dominerende Demokratpartiet ble delt inn i en nordlig og en sørlig fraksjon. Dette var også grunnen til at de stilte to kandidater til valget, Stephen A. Douglas fra den nordlige avdelingen og John C. Breckinridge fra den sørlige. Dette ga Abraham Lincoln og Det republikanske parti det forspranget de trengte, og Lincoln ble valgt til USAs 16. president. En annen side ved valgkampen var at begge storkandidatene, Lincoln og Douglas, ble hånet som stygge. Douglas var i overkant av 150 cm høy, og motstanderne delte ut flyveblader med påskriften «Stephen Douglas, gutten som forsvant på vei hjem til sin mor. Han lystrer navnet ‘Lille kjempe’, snakker hele tiden, svært høyt, og alltid om seg selv.» En sørstatsavis beskrev den 192 cm høye Lincoln som «svartmusket og forbryteraktig, en blanding mellom handelsmann, hestetyv og nattmann.» Lixia. Lixia (kinesisk: 历下区; pinyin: "Lìxià Qū") er et bydistrikt i provinsen Shandong. Det tilhører den subprovinsielle by Jinan. Det har et areal på 100,89 km² og teller 583 500 innbyggere (2003). Yanta. Den store villgåspagoden i Xian Yanta (kinesisk: 雁塔区; pinyin: "Yàntǎ Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Den har et areal på 152 km² og teller ca. 610 000 innbyggere. Yanta («villgåspagode») heter slik fordi det er her at den kjente store villgåspagode (大雁塔; pinyin: "Dàyàn Tǎ") ligger. Fylkesvei 637 (Nordland). Fylkesvei 637 (Fv637) i Nordland går mellom Nordli og Dyping i Steigen kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 637 Xigu. Xigu er et av de fem bydistrikter (rosa) i Lanzhou i Gansu Xigu (kinesisk: 西固区, pinyin: "Xīgù Qū") er et distrikt i byprefekturet Lanzhou, hovedstad i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Xigu har et areal på 385 km² og teller ca. 320 000 innbyggere (2004). Samferdsel. Kinas riksvei 109 løper gjennom området. Den knytter Beijing sammen med Lhasa i Tibet. Den løper vestover fra Beijing via Datong, Yinchuan, Lanzhou og Xining til Golmud før den vender sørvestover mot Lhasa. Emily Machnow. Emily «Emmy» Gunilla Machnow (født 1. september 1897 i Stockholm, død 23. november 1974 i Malmö) var en svensk svømmer og som deltok i de olympiske leker, 1920 i Antwerpen. Machnow vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det svenske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter fri med tiden 5.43,6 bak USA som satte ny verdensrekord med 5.11,6 og Storbritannia. De andre svømmerne på det svenske laget var; Aina Berg, Jane Gylling og Carin Nilsson. Det var kun tre lag som deltok på 4 x 100 meter fri for damer som ble avviklet 29. august 1920. Carin Nilsson. Carin Maria Nilsson (født 10. desember 1904 i Stockholm, død 20. desember 1999 i New Jersey i USA) var en svensk svømmer og som deltok i de olympiske leker, 1920 i Antwerpen. Nilsson vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det svenske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter fri med tiden 5.43,6 bak USA som satte ny verdensrekord med 5.11,6 og Storbritannia. De andre svømmerne på det svenske laget var; Emily Machnow, Aina Berg og Jane Gylling. Det var kun tre lag som deltok på 4 x 100 meter fri for damer som ble avviklet 29. august 1920. Lampeskjerm. En lampeskjerm er fellesbenevnelse for flere varianter av avskjerming av lyskilder. Til daglig er det trolig innelampenes pynteskjermer som er best kjent. Skjermer finnes imidlertid for all slags lamper, som gatelys, utebelysning forøvrig – samt til arbeids- og miljøbelysning. Materialet kan variere fra glass og metall til tekstiler og papir på tre- eller ståltrådrammer. Bortsett fra innfesting av lyspunkt og eventuell strømføring, er det nesten bare brannvernhensyn som begrenser utformingen. Vanligvis er lamper for lyspærer avrundet i formene, mens lysstoffrør gir avlange skjermer. Formålet med skjermer kan variere fra å spre lys på en behagelig måte, belyse arbeidsfelt og til å prege et miljø med dertil fargesatt tildekning av lyskretsen. Utforming av lamper og skjermer har fulgt stil- og moteretningene innen byggekunst og møblering. Enkelte utforminger er blitt stående som «ikoner» tegnet av berømte designere. (Eksempel: "PH I" av den danske Poul Henningsen) Ikke all belysning kalles lamper. Til rettet belysning brukes ofte lyskastere og spotlights med reflektorer. Aina Berg. Aina Berg (født 7. januar 1902 i Göteborg, død 7. oktober 1992 i Göteborg) var en svensk svømmer og som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Berg vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det svenske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter fri med tiden 5.43,6 bak USA som satte ny verdensrekord med 5.11,6 og Storbritannia. De andre svømmerne på det svenske laget var; Emily Machnow, Carin Nilsson og Jane Gylling. Det var kun tre lag som deltok på 4 x 100 meter fri for damer som ble avviklet 29. august 1920. Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant hun en ny bronsemedalje på 4 x 100 meter fri sammen med Gurli Ewerlund, Wivan Pettersson og Hjördis Töpel. Fylkesvei 635 (Nordland). Fylkesvei 635 (Fv635) i Nordland går mellom Saursfjord og Nordskot i Steigen kommune. Veien er 16,8 km lang. Eksterne lenker. 635 Jane Gylling. Jane Hilda Charlotta Gylling (født 6. april 1902 i Visby på Gotland, død 10. mars 1961 i Göteborg) var en svensk svømmer og som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Gylling vant en olympisk bronsemedalje i svømming under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun var med på det svenske laget som kom på tredje plass på 4 x 100 meter fri med tiden 5.43,6 bak USA som satte ny verdensrekord med 5.11,6 og Storbritannia. De andre svømmerne på det svenske laget var; Emily Machnow, Aina Berg og Carin Nilsson. Det var kun tre lag som deltok på 4 x 100 meter fri for damer som ble avviklet 29. august 1920. Liste over Buffalo Sabres-spillere. Dette er en liste over spillere som har spilt for Buffalo Sabres i National Hockey League (NHL). en inkluderer spillere som har spilt minst en kamp enten i sesongen eller sluttspillet. Denne listen inkluderer ikke spillere som bare har spilt med laget i før-sesongen. Den 15. oktober 2008, hadde 35 keepere og 332 utespillere spilt en kamp med Buffalo Sabres siden laget ble med i NHL før 1970-1071 sesongen. Statistikken er komplett frem til 2007-08 sesongen Syv tidligere Buffalo Sabres spillere er valgt inn i Hockey Hall of Fame: Dick Duff, Grant Fuhr, Clark Gillies, Dale Hawerchuk, Tim Horton, Pat LaFontaine og Gilbert Perreault. Dominik Hasek vant to Hart Memorial Trophies som MVP mens han spilte for klubben. Viktigt. Blå: Fredet trøje/valgt til Hockey Hall of Fame Grønn: Spilte for Sabres under 2008–09 sesongen Skaters. a> vant Sabres sin interne poengkonkuranse 2005-06 sesongen med 73 poeng. a> noterte seg for sin andre-beste poengsum med 37 mål mens han spilte for "the Sabres" i 2006-07 sesongen. a>, har rekorden for flest mål i en sesong i Sabres med 76 i 1992-93 sesongen. Finn Wisløff. Finn Georg Brun Wisløff (født 24. august 1943) er en norsk lege og medisinsk forsker. Wisløff er professor II ved Universitetet i Oslo og overlege ved Hematologisk avdeling ved Ullevål universitetssykehus. I perioden 2007 til og med 2010 er Wisløff dekan ved Det medisinske fakultet. Wisløffs doktorgradsavhandling fra 1975 hadde tittelen «Studies on human lymphocyte cytotoxicity in vitro». Wisløff har sittet i styret i Helse Sør-Øst siden 2007. Fylkesvei 631 (Nordland). Fylkesvei 631 (Fv631) i Nordland går mellom Storosen og Laukvika i Steigen kommune. Veien er 15,7 km lang. Eksterne lenker. 631 Presidentvalget i USA 1864. Ved presidentvalget i USA i 1864, det 20. presidentvalget i USAs historie, ble Abraham Lincoln gjenvalgt som USAs president. Ved forrige valg stilte Lincoln for det republikanske parti, denne gang stilta han for National Union Party som var et samarbeid mellom republikanerne og som hadde vært den nordlige fraksjonen av det det demokratiske parti. Hans motkandidat var hans tidligere toppgeneral under den amerikanske borgerkrigen, demokraten George B. McClellan. Pendleton, brun viser Konføderasjonsstatene. Tallene viser antallet valgmenn hver stat hadde. Klikk på kartet for å se en større utgave. Valget ble avholdt mens borgerkrigen ennå pågikk, og følgelig deltok ingen av statene som ble kontrollert av styresmakter som var lojale mot Amerikas konfødererte stater. Dette var første gang et valg hadde blitt avholdt midt i en borgerkrig i noe land. Sigfrid Lundberg. Sigfrid Lundberg (født 15. februar 1895, død 19. mai 1979) var en svensk syklist som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Lundberg vant en olympisk sølvmedalje i sykling under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det svenske laget som kom på andre plass lagkonkurransen over 175 kilometer bak Frankrike. De andre syklistene på det svenske laget var Ragnar Malm, Axel Persson og Harry Stenqvist. Eliteserien i futsal. Eliteserien i futsal er den norske toppdivisjonen i futsal. Serien er organisert av NFF, og serien spiltes for første gang sesongen 2008/09. I sesongen 2008/09 betgnet NFF serien med sponsornavnet Telekiosken Futsal Liga. Dette gjorde de kun de to første sesongen. Eliteserien i futsal består av ti lag. Vinneren av eliteserien vil vært år bli kvalifisert til UEFA Futsal Cup året etter, mens de to nederste lagene rykker ned til 1. divisjon. Historie. Det var 63 påmeldte lag i divisjon under eliteserienivå sesongen 2008-09. De ti beste lagene kvalifiserte seg for den første sesongen i elitenivå i futsal i Norge. Opprykk fra 1. divisjon. Vinnerne fra hver avdeling i region Midt og Nord, i tillegg til lag nummer to og en i hver avdeling fra Øst, Sør og Vest – tilsammen 12 lag – er kvalifisert til nasjonal play-off. De deles opp i to puljer på seks lag, der de to puljevinnerne rykker opp til eliteserien. Vinnere av eliteserien. 12 Vegakameratene 11 Vegakameratene 10 KFUM 09 Nidaros Fylkesvei 632 (Nordland). Fylkesvei 632 (Fv632) i Nordland går mellom Nordfold og Alvnes i Steigen kommune. Veien er 7,9 km lang. Eksterne lenker. 632 Macarena Simari Birkner. Macarena María Simari Birkner (født 22. november 1984 i San Carlos de Bariloche) er en argentinsk alpinist. Fra 2000 til 2006 var hun Sør-Amerikas beste alpinist. Hun har deltatt i alle disipliner i verdenscupen, og oppnådde verdenscuppoeng én gang, da hun ble nr. 20 i kombinasjonen i San Sicario i 2005. Internasjonale mesterskap. Under OL 2002 i Salt Lake City og OL 2006 i Torino var hun med Argentinas OL-tropp. Hennes beste resultat av i alt ni starter, er 17. plassen i kombinasjonen i 2002. Fire ganger har hun deltatt i verdensmesterskap (St. Anton 2001, St. Moritz 2003, Santa Caterina 2005 og Val-d’Isère 2009. Også i VM er det beste resultatet fra kombinasjonsøvelsen – en 21. plass i St. Moritz 2003. Kit Bond. Christopher Samuel «Kit» Bond (født 6. mars 1939 i St. Louis i Missouri) er en amerikansk advokat og republikansk politiker. Bakgrunn og yrkeskarrière. Han har eksamen fra Deerfield Academy fra 1956, Princeton University fra 1960 og University of Virginia School of Law fra 1963. Han var ansatt hos Elbert Tuttle, daværende høyesterettsjustitiarius ved USAs ankedomstol for det 5. distrikt, 1963–1964, og praktiserte som advokat i Covington & Burling LLP i Washington, D.C. 1964–1967. Etter mange år som politiker er han fra 2011 tilbake som advokat i Thompson Coburn LLP. Politisk arbeid. I 1968 lyktes det ham nesten å bli innvalgt i Representantenes hus fra Missouris 9. distrikt. Bond var videre assisterende generaladvokat for John Danforth 1969–1970, og ledet avdelingen for forbrukerbeskyttelse, samt delstatens skatteinnkrever 1971–1973. I 1972, 33 år gammel, lyktes det ham i å bli valgt til guvernør for perioden 1973–1977. Bond er fremdeles den yngste guvernøren i delstatens historie, og var den første republikanske guvernøren i Missouri på 28 år. I 1976 tapte han overraskende med en knapp margin mot Joseph P. Teasdale, men ble senere valgt for perioden 1981–1985. Bond var senator for Missouri 1987–2011, og ledet Senatets komité for småbedrifter og entreprenørskap 1995–2001. Bjarne Olaf Weider. Bjarne Olaf Weider (født 17. november 1948 i Stavanger) er en norsk luthersk prest som fra 1999 har vært prost i Øvre Romerike prosti. Hans far var også prest, senere biskop Bjarne Odd Weider, så Bjarne Olaf bodde både i Hurdal og i Oslo før han selv begynte å studere teologi. Han ble cand.theol. på Menighetsfakultetet i 1973 og tok praktikum samme sted året etter. Deretter kom han til Bodø som bataljonsprest i Bodin leir før han var kapellan ved Bodø domkirke fra 1975 til 1977. Fra 1977 var han ti år sokneprest i Sørfold, men fra 1987 har han vært prest i Ullensaker og Hovin før han overtok prostestillingen på Jessheim. Bjarne Olaf Weider har flere ganger vært nominert til biskop uten å bli utnevnt. I 2008 var han nominert til biskop i Møre bispedømme og han var også nominert til biskop i Sør-Hålogaland, et verv hans far hadde fra 1969 til 1982. Det odontologiske fakultet (UiO). Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo er universitets avdeling for odontologi. Fakultetet utdanner studenter i tannlegestudier og i tannpleierstudier, og driver både grunnforskning og klinisk forskning knyttet til munnens helse. Pål Brodin er dekan ved fakultetet, mens Morten Rykke er prodekan for studier. Fakultetet har sine røtter i Norges Tannlegehøyskole, som ble omgjort til et fakultet ved Universitetet i Oslo i 1959. Det odontologiske fakultet har ca. 440 studenter og rundt 260 årsverk (2008), mange av disse er kliniske lærere i deltidsstillinger. Fakultet driver også en klinikk med ca. 50 000 årlige pasientbesøk. Det odontologiske fakultet holder til i Geitmyrsveien på Lovisenberg i Oslo. Claudia Riegler. Claudia Riegler (født 16. juli 1976 i Ebenau) er en tidligere newzealandsk alpinist. Da hun ikke ble tatt ut på det østerrikske landslaget, startet hun i verdenscupen for morens fødeland, New Zealand. Claudia Riegler kjørte utelukkende slalåm. Allerede i den første sesongen (1994/95) tok hun verdenscuppoeng med en 11. plass i Maribor og 13. plass i Lenzerheide. I sesongen 1995/96 kom flere topplasseringer, før hun 10. mars 1996 tok karrierens første verdenscupseier i Narvik. Under VM 1996 i Sierra Nevada havnet hun like utenfor seierspallen på 4. plass. Karrierens beste sesong var vinteren 1996/97, da hun oppnådde fire enkeltseire i verdenscupen, og havnet på andreplass i slalåmcupen sammenlagt, bare slått av svenske Pernilla Wiberg. Hun kjørte sitt siste verdenscuprenn i mars 2003. Hun er gift med den franske OL-vinneren i utfor fra 2006, Antoine Dénériaz. François Picard. François Picard (født 26. april 1921, død 19. april 1996) var en fransk racerfører som deltok under et Formel 1-løp, Marokkos Grand Prix 1958. Han måtte bryte løpet etter at han kolliderte med Olivier Gendebien som hadde spunnet rett foran han, og Picard fikk såpass store skader at han aldri kunne kjøre igjen. EM i friidrett 1974 – 100 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter herrer ved EM i friidrett 1974 i Roma, Italia der finalen ble avholdt 3. september. Norge var ikke representert i øvelsen. Rekord. Det ble ikke noen satt ny mesterskapsrekord under konkurransen. Arthur Bell. Arthur Armstrong Bell (født 15. juni 1899, død ukjent) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Bell vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Deltakerne på den canadiske åtteren besto av Bell, Robert Hunter, William Langford, Harold Little, John Smith, Warren Snyder, Norman Taylor, William Wallace og Ivor Campbell som var styrmann. Robert Hunter (roer). Robert Sinclair Hunter (født 27. mars 1904, død 25. mars 1950) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Hunter vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Deltakerne på den canadiske åtteren besto av Arthur Bell, Robert Hunter, William Langford, Harold Little, John Smith, Warren Snyder, Norman Taylor, William Wallace og Ivor Campbell som var styrmann. William Langford. William Frederick Langford (født 7. august 1896, død ukjent) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Langford vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Deltakerne på den canadiske åtteren besto av Arthur Bell, Robert Hunter, William Langford, Harold Little, John Smith, Warren Snyder, Norman Taylor, William Wallace og Ivor Campbell som var styrmann. Harold Little. Harold Boyd Little (født 27. juli 1893, død ukjent) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Little vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Deltakerne på den canadiske åtteren besto av Arthur Bell, Robert Hunter, William Langford, Harold Little, John Smith, Warren Snyder, Norman Taylor, William Wallace og Ivor Campbell som var styrmann. John Smith (roer). John David Smith (født 17. oktober 1898, død ukjent) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Smith vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Deltakerne på den canadiske åtteren besto av Arthur Bell, Robert Hunter, William Langford, Harold Little, John Smith, Warren Snyder, Norman Taylor, William Wallace og Ivor Campbell som var styrmann. Warren Snyder. Warren Bertram Snyder (født 2. mars 1903, død 27. mars 1957) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Snyder vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Deltakerne på den canadiske åtteren besto av Arthur Bell, Robert Hunter, William Langford, Harold Little, John Smith, Warren Snyder, Norman Taylor, William Wallace og Ivor Campbell som var styrmann. Publimetro México. Publimetro México er en meksikansk gratisavis. Den kom ut første gang den 18. mai 2006 i Mexico by, og ble til den første daglige gratisavisen som ble distribuert til et stort publikum med et opplag på omtrent 130 000 eksemplarer. Norman Taylor. Norman William Taylor (født 15. april 1899, død ukjent) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Taylor vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Deltakerne på den canadiske åtteren besto av Arthur Bell, Robert Hunter, William Langford, Harold Little, John Smith, Warren Snyder, Norman Taylor, William Wallace og Ivor Campbell som var styrmann. William Wallace (roer). William Lawrence Wallace (født 12. april 1904, død ukjent) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Wallace vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den canadiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Deltakerne på den canadiske åtteren besto av Arthur Bell, Robert Hunter, William Langford, Harold Little, John Smith, Warren Snyder, Norman Taylor, William Wallace og Ivor Campbell som var styrmann. Ivor Campbell. Ivor Campbell (født 11. januar 1898, død 1. september 1971) var en canadisk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Campbell vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var styrmann på den canadiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Deltakerne på den canadiske åtteren besto av Arthur Bell, Robert Hunter, William Langford, Harold Little, John Smith, Warren Snyder, Norman Taylor, William Wallace og Ivor Campbell som var styrmann. Fylkesvei 402 (Nordland). Fylkesvei 402 (Fv402) i Nordland går mellom Onøy fergekai og Lurøy kai i Lurøy kommune. Veien er 6,5 km lang. Eksterne lenker. 402 Viborgbukta. Viborgbukta (russisk: Выборгский залив – "Vyborgskij zaliv", finsk: "Viipurinlahti", svensk: "Viborgska viken") er en dyp bukt nordøst og nesten helt inne i Finskebukta i Østersjøen. Byen Viborg ligger innerst i bukta. Bukten er knyttet til innsjøen Saimen i Finland gjennom Saimaakanalen. I 1790 var bukta åsted for et av de største sjøslagene i historien, slaget i Viborgbukta, der totalt 498 russiske og svenske skip kjempet mot hverandre. Black Power. Black Power («Svart makt») er et politisk slagord og betegnelsen for en rekke tilknyttede ideologier, og var en særskilt amerikansk politisk bevegelse i tiden løselig mellom 1966 og 1975. Begrepet ble benyttet i den sistnevnte bevegelsen blant folk av sort, afroamerikansk opprinnelse i USA (men også i andre deler av verden). Bevegelsen var framtredende på slutten av 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet, en tid hvor det var en generell radikalisering av mange samfunn i Vesten, og framhevet etnisk stolthet og opprettelsen av svarte politiske og kulturelle institusjoner for å fremme og nære afroamerikanske, kollektive interesser og bevissthet I motsetning samtidens brede sosiale og politiske bevegelser for medborgerlige rettigheter, som ville ha samme rettigheter for svarte som for hvite, ville Black Power-bevegelsen gå lengre og skaffe både økonomisk og politisk selvstyre for svarte og bli kvitt den hvite undertrykkelsen. Mens borgerrettsbevegelsen fikk stor oppslutning hos alle deler av den amerikanske befolkningen, var det en del blant de afroamerikanske som mente at de mest radikale innenfor Black Power-bevegelsen på 1970-tallet gikk for langt med politisk vold og propaganderte for «svart nasjonalisme». «Svart makt» som bred samlebetegnelse uttrykte en rekke politiske mål, fra forsvar mot rasistisk undertrykkelse, til etableringen av sosiale institusjoner og en selvforsynt økonomi. Den tidligste kjente bruken av begrepet i USA er funnet i en bok av forfatteren Richard Wright fra 1954 kalt "Black Power". New York-politikeren Adam Clayton Powell Jr., som representerte Harlem, benyttet seg av dette begrepet den 29. mai 1966 under en eksamenstale ved Howard University: «To demand these God-given rights is to seek black power.» («Å kreve disse gudgitte rettighetene til å søke svart makt.») Opprinnelse som politisk slagord. Stokely Carmichael så på konseptet «Svart makt» som et middel for solidaritet mellom enkeltindivider innenfor bevegelsen. Med hans oppfatning og artikulering av ordet, følte han at denne bevegelsen var ikke bare en bevegelse for opphevelse av raseskille, men heller en bevegelse for å bidra til å bekjempe USAs ødeleggende rasisme. Han er blitt sitert for å ha sagt: «For siste gang, «Svart makt» betyr svarte mennesker som kommer sammen for å danne en politisk makt for enten å velge representanter eller tvinge deres representanter å uttrykke deres behov.» Sundsfjord. Sundsfjord er ei bygd i Gildeskål kommune i Nordland fylke. Den ligger i enden av Sundsfjorden. Opprinnelig var det to gårder som utgjorde den lille bygda, men etter at Sundsfjordvassdraget ble bygget ut og regulert på begynnelsen av 1950-tallet, ble det bygget flere hus og flere familier etablerte seg i den da veiløse bygda. Senere ble det slik at kystriksvegen går gjennom stedet. Jetzet.com. Jetzet.com var et norsk nettsted som ble etablert i oktober 2000 som Internetts svar på og konkurrent til det etablerte kjendismagasinet "Se og Hør". Jetzet ble grunnlagt av journalist. Jetzet forsøkte seg i både England og Norge før magasinet ble nedlagt. François Migault. François Migault (født 4. desember 1944 i Le Mans, Frankrike, død 29. januar 2012) var en fransk racerfører som kjørte Formel 1 i, og. Han kjørte 16 løp, men fikk ingen poeng og hadde en 14. plass som beste resultat. Migaults første forsøk i Formel 1 var med det lille teamet Connew i, men han fikk bare starte et løp, Østerrikes Grand Prix 1972, som han brøt etter 22 runder grunnet et ødelagt hjuloppheng. Han skulle også starte i Storbritannia, men han startet ikke grunnet problemer med hjulopphenget. Han fikk et nytt forsøk i British Racing Motors i, etter at både Niki Lauda og Clay Regazzoni hadde gått til Ferrari. I prøvde han seg i Hill-teamet og Williams, men uten noen uttelling. Han har også deltatt i flere 24-timers løp på Le Mans. Fra 1971 til 2001 var han deltaker i løpet. Elgvasshøi. Elgvasshøi er et fjell i Folldal kommune i Hedmark. Det har en høyde på 1608 meter over havet og er det 17. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Oksli. Oksli er et fjell i Folldal kommune i Hedmark. Det har en høyde på 1589 meter over havet og er det 23. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. François Mazet. François Mazet (født 24. februar 1943, Paris, Frankrike) er en tidligere fransk racerfører som kjørte Formel 1-løp i. Dette var Frankrikes Grand Prix 1971, et løp han startet bakerst i på en 23. plass, men han klarte tilslutt og komme seg opp på en 13. plass til slutt. Han kjørte en March 701 som var eid av den sveitsiske føreren Jo Siffert. Råtåsjøhøi. Råtåsjøhøi er et fjell i Folldal kommune i Hedmark. Det har en høyde på 1582 meter over havet og er det 24. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Joseph Cludts. Joseph Cludts (født 1896, død ukjent) var en belgiske svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris Cludts vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1924 i Paris. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3 og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andre plass vant siden Belgia over Sverige med 4-3 og over USA med 2-1. Cludts spilte alle fem kampene og scoret to mål. De andre spillerne på det belgiske laget var Gérard Blitz, Maurice Blitz, Joseph Cludts, Joseph De Combe, Pierre Dewin, Albert Durant, Georges Fleurix, Paul Gailly, Joseph Pletinckx, Jules Thiry og Jean-Pierre Vermetten Georges Fleurix. Georges Fleurix (født 31. august 1892, død ukjent) var en belgisk vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Fleurix vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1924 i Paris. Han var med på laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2, og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3, og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andre plass vant siden Belgia over Sverige med 4-3 og over USA med 2-1. Fleurix spilte alle fem kampene og scoret ett mål. De andre spillerne på det belgiske laget var Gérard Blitz, Maurice Blitz, Joseph Cludts, Joseph De Combe, Pierre Dewin, Albert Durant, Paul Gailly, Joseph Pletinckx, Jules Thiry og Jean-Pierre Vermetten Jules Thiry. Jules Thiry (født 1898, død 1931) var en belgiske vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris Thiry vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1924 i Paris. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3 og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andre plass vant siden Belgia over Sverige med 4-3 og over USA med 2-1. Thiry spilte to kamper i OL-turneringen. De andre spillerne på det belgiske laget var Gérard Blitz, Maurice Blitz, Joseph Cludts, Joseph De Combe, Pierre Dewin, Albert Durant, Georges Fleurix, Paul Gailly, Joseph Pletinckx og Jean-Pierre Vermetten. Jean-Pierre Vermetten. Jean-Pierre Vermetten (født 6. februar 1895, død ukjent) var en belgiske svømmer og vannpolospiller som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris Vermetten vant en olympisk sølvmedalje i vannpolo under OL 1924 i Paris. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3 og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andre plass vant siden Belgia over Sverige med 4-3 og over USA med 2-1. Vermetten spilte fire kamper i OL-turneringen og scoret et mål. De andre spillerne på det belgiske laget var Gérard Blitz, Maurice Blitz, Joseph Cludts, Joseph De Combe, Pierre Dewin, Albert Durant, Georges Fleurix, Paul Gailly, Joseph Pletinckx og Jules Thiry. José de León Toral. José de León Toral (født 23. desember 1900 – død 9. februar 1929) var en meksikaner som ble kjent etter at han den 17. juli 1828 myrdet den tidligere presidenten Álvaro Obregón. León Toral ble henrettet ved skyting den 9. februar 1929. Margrete Auken. Fredriksberg kirke, hvor Margrete Auken har vært sokneprest siden 1972 Margrete Gunnarsdatter Auken (født 6. januar 1945 i Århus) er en dansk prest og politiker som representerer Socialistisk Folkeparti. Hun var medlem av Folketinget fra 1979–1990 og igjen fra 1994–2004. Fra 2004 er hun medlem av Europa-Parlamentet. Hun er lillesøster til den socialdemokratiske folketingspolitiker Svend Auken, gift med litteraturhistoriker og professor Erik Aksel Nielsen og er mor til Ida Auken. Hun ble cand.theol. fra Københavns Universitet i 1971 og sogneprest ved Frederiksberg kirke i 1972. Fra 1979 har hun vært aktiv politiker. Fra 1982 til 1990 var hun medlem av Nordisk Råd, hun har også vært medlem av en rekke andre råd og utvalg. Fra 1999 har hun vært medlem av Europarådet. Margrete Auken er medforfatter til bøkerne "Dåben," 1977, "Kirkens Mund og Mæle," 1992, og "24 julesalmer og sange," 2001. Har dessuten skrevet artikler og kronikker om miljø, trafikk, kirkespørsmål og bioetikk samt utenriks- og bistandspolitik. DS «Jupiter». DS «Jupiter» (kallesignal MSTR / LEBA) var et tidligere passasjer- og lasteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i 1916. Skipet var byggnummer 423 ved Lindholmens Verkstad, Göteborg, Sverige, og kjøpesummen var omkring 1,2 millioner kroner. Skipet seilte i rederiets Newcastle-rute og Hamburg-rute. I 1953 og 1955 gikk skipet som avløserskip i hurtigruten. I 1955 ble skipet solgt til Hellas, og i 1960 ble hun ødelagt i brann og senere hugget opp. Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Jupiter er den største planeten i vårt solsystem. Historie. DS «Jupiter» ble overlevert i januar 1916, og 26. januar ble hun satt inn på rederiets rute mellom Bergen og Newcastle i England. Fra mars 1918 til januar 1919 var skipet rekvirert av "The British Shipping Controller" og seilte for "Union Castle Line" under britisk flagg. Etter at skipet ble tilbakelevert til rederiet, returnerte hun til Bergen – Newcastle-ruten. I 1931 fikk «Jupiter» installert kjøleanlegg, og 3. plass (3. klasse) innredning ble modernisert. I 1937 ble skipet ombygd og satt inn i rederiets rute Trondheim – Bergen – Rotterdam (Nederland), mens DS «Vega» overtok i Englands-ruten. Under det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 lå «Jupiter» i Bergen. Skipet ble rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten og fra 16. april brukt som losjiskip for norske krigsfanger ved Eidsvågneset i Bergen, sammen med BDS' andre englandsbåt TS «Leda». I august 1940 ble «Jupiter» benyttet av tyskerne som troppetransportskip langs norskekysten, men skipet seilte med norsk besetning og norsk flagg. Etter den norske kapitulasjonen ble «Jupiter» satt inn i trafikk mellom Danmark og Oslo. I oktober 1944 ble skipet overtatt av tyskerne, og seilte med tysk mannskap og tysk flagg. Ved den tyske kapitulasjonen i mai 1945 lå «Jupiter» i København, og 15. juni ble skipet levert tilbake til Det Bergenske Dampskibsselskab. Hun gikk til Lindholmens Verkstad i Göteborg for reparasjon og ombygging, og i februar 1946 var skipet tilbake i ruten Bergen – Newcastle. I 1953 ble «Jupiter» erstattet i Englandsruten av det nybygde dampturbinskipet TS «Leda». Sommeren 1953 gikk «Jupiter» noen rundturer i hurtigruten. Fra april til august 1955 gikk hun som avløserskip i hurtigruten etter at DS «Nordstjernen» forliste i Raftsundet 22. september året før. 2. september 1955 ble «Jupiter» solgt til det greske rederiet "Epirotiki Steamship Navigation Company" i Pireus. Skipet ble ombygd til cruiseskip og omdøpt DS «Hermes». 4. mars 1960 brøt det ut brann ombord under innredningsarbeide ved kai i Pireus. Skipet ble totalskadet, og ble tauet til Italia i desember samme år for opphugging. Skipet. DS «Jupiter»s tonnasje var ved levering 2 652 bruttoregistertonn, 915 nettoregistertonn, og lasteevnen var 1 830 dødvekttonn. Lasting og lossing foregikk ved hjelp av kraner forut og akter. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd ved Lindholmens Verkstad. Oppgitt ytelse var 3 000 ihk (indikerte hestekrefter), og 309 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 15,5 knop. Hun hadde 170 køyeplasser fordelt på 88 på 1. plass (1. klasse) og 82 på 3. plass. I den tiden DS «Jupiter» gikk i hurtigruten, var hun flåtens største og mest luksuriøse skip. I motsetning til de moderne motorskipene var hun stillegående og vibrasjonsfri. Skipets største ulempe var de høye driftskostnadene. Fylkesvei 423 (Nordland). Fylkesvei 423 (Fv423) i Nordland går på Selvær i Træna kommune. Veien er 1,9 km lang. Eksterne lenker. 423 EM i friidrett 1978 – 100 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter herrer ved EM i friidrett 1978 i Roma, Italia der finalen ble avholdt 30. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Marhaug. Marhaug er ei bygd og grunnkrets i Steigen kommune i Nordland. Den ligger innerst i Botnfjorden, omtrent midt mellom Nordfold og kommunesenteret Leinesfjord. Bygda har en befolkning på 20-30 mennesker. Fylkesvei 835 går gjennom bygda, og fylkesvei 633 går sørvestover til Leiranger og Helnessund. Viktigste næringsveier er jordbruk og fiske, foruten arbeid innen offentlig virksomhet ved kommunesenteret som ligger bare fem kilometer mot vest. Joseph De Combe. Joseph De Combe (født 19. juni 1901, død 1965) var en belgiske svømmer og vannpolospiller som deltok flere olympiske leker; 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. De Combe vant to olympiske sølvmedaljer under OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i svømming 200 meter bryst bak amerikaneren Robert Skelton. Han var også med på det belgiske laget som kom på andre plass i vannpoloturneringen. Det var tretten nasjoner som stilte lag. I kvartfinalen vant Belgia over Ungarn med 7-2 og siden slo de Tsjekkoslovakia med 5-1 i semifinalen. De tapte finalen mot Frankrike med 0-3 og Frankrike ble dermed olympiske mestere i vannpolo. I spillet om andre plass vant siden Belgia over Sverige med 4-3 og over USA med 2-1. De Combe spilte en kamp i OL-turneringen. De andre spillerne på det belgiske laget var Gérard Blitz, Maurice Blitz, Joseph Cludts, Pierre Dewin, Albert Durant, Georges Fleurix, Paul Gailly, Joseph Pletinckx og Jules Thiry. Tolv år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin, spilte han alle sju kampene for Belgia som kom på tredje plass bak Ungarn og Tyskland i vannpoloturneringen. Demmevasshytta. Demmevasshytta sett fra breen like ved Demmevasshytta er en turisthytte i Eidfjord kommune eid av Den Norske Turistforening (DNT) og blir i all hovedsak brukt til kursing på bre. Hytta ble oppført som anleggshytte i 1896, og har vært turisthytte siden 1901. Hytta var betjent fra 1908 til 1941. Endrede breforhold gjorde Demmevasshytta vanskelig tilgjengelig og under krigen forfalt hytta. Virksomheten ble tatt opp igjen ved dannelsen av DNTs bregruppe i 1961 som tok på seg restaureringen. Idag er stedet mer eller mindre levende museum. Demmevasshytta har en unik beliggenhet rett over brearmen Rembesdalskåka til Hardangerjøkulen og byr på en særdeles flott utsikt om ikke tåken ligger tett. Turen fra Finse er normert til 6-7 timers gangtid, går over flere breer og krever derfor tilstrekkelig med utstyr. Plass må reserveres på forhånd, men den er ellers åpen for alle DNT-medlemmer. Aarno Yrjö-Koskinen. Aarno Armas Sakari Yrjö-Koskinen (født 9. desember 1885 i Helsingfors, død 8. juni 1951 i Helsingfors) var en finsk friherre og advokat. Han var Finlands utenriksminister mellom 1931 og 1932 samt Finlands sendemann i Moskva mellom 1931 og 1940, hvor han også deltok i forhandlingene med Sovjetunion som etterhvert brøt sammen og ledet til den finske vinterkrigen. Framstegspartiet (1957). Framstegspartiet var i 1957 et norsk politisk parti som stilte til valg i Sør-Trøndelag ved stortingsvalget i 1957. Partiet oppnådde bare 0,1 % av stemmene i Sør-Trøndelag. Det ble dermed på landsbasis det minste av alle partiene som stilte til valget dette året, og oppnådde ikke representasjon på Stortinget. Fylkesvei 403 (Nordland). Fylkesvei 403 (Fv403) i Nordland er en fergestrekning mellom Stokkvågen og Innerkvarøya i Lurøy kommune. Eksterne lenker. 403 Gjennomstrømning. Gjennomstrømning eller flow er et mål på hvor mye av et medium som strømmer gjennom et rør per tidsenhet. Målet blir oftest oppgitt i "kubikkmeter per sekund (m³/s)" Måleinstrument for å måle gjennomstrømning med, kalles flowmeter. Ida Auken. Ida Margrethe Meier Auken (født 22. april 1978 i Valby) er en dansk politiker (SF) og sittende miljøminister i regjeringen Helle Thorning-Schmidt. Ved folketingsvalget i 2005 stilte hun for SF i Esbjerg-kredsen, men ble ikke valgt inn. Ved valget i 2007 ble hun valgt inn i sin hjemlige valgkrets, Valbykredsen i Københavns Storkreds. Hun var SFs talsperson i miljøspørsmål i Folketinget. Ida Auken er utdannet cand.theol. og datter av prest og politiker Margrete Auken og professor Erik Aksel Nielsen. Svend Auken er hennes onkel. Hennes teologiske interesser dreier seg om forholdet mellom religion og politikk. Høsten 2006 underviste hun på Københavns Universitet. Hun har også undervist på Folkeuniversitetet i København om politisk teologi og om kristendom og film. Før hun ble valgt inn i Folketinget, jobbet hun som redaktør i det danske forlaget Alfa, som gir ut teologisk litteratur. Hennes praktisk tjeneste etter utdannelsen var som sykehusprest på Rigshospitalet i København og som fengselsprest. Maddagai'si. Maddagai'si er et fjell i Målselv kommune i Troms. Det har en høyde på 1635 meter over havet og er det 13. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Betania Nannestad. Betania Nannestad er en kristen frikirkelig menighet på Bjerke i Nannestad, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Betania Nannestad ble stiftet 1930. Menigheten har 142 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Historie. I 1914 startet noen venner med kristne husmøter som etterhvert ble drevet som en fri forsamling («frikirkelig») på stedet. Ole Molstad regnes for å være grunnleggeren av menigheten Betania på Nannestad. Han stod også i spissen for virksomheten. Den første tiden var forsamlingen inspirert av Erik A. Nordquelle og De Frie Evangeliske Forsamlinger. Husmøtene ble holdt rundt om i bygdene, på Molstad, Rudstad, Kringlerenga, og Bråten på Bjørke. Menigheten vokste og flere ble døpt, noen i Leirelva, noen i Lillestrøm (? Zion Lillestrøm), men mange reiste til Oslo, for å bli døpt av Thomas Ball Barratt. I 1930 kom Hans Pedersen til Nannestad og holdt møter. Det ble bestemt å danne en pinsemenighet med eget eldsteråd. I et møte hos Hans Ruud på Rustad i Maura ble det ble valgt 4 eldstebrødre, Ole Molstad, Martin Slemdal, Hans Ruud og Jakob Bråten. Ole Molstad var menighetens første forstander. Martin Slemdal var i perioden 1943-1955 og medlem av eldsterådet fra 1930 til han døde i 1979. Det er sagt om Slemdal at "… han ikke var den store taler på prekestolen, men en respektert sjelesørger og hadde en spesiell tjeneste blant syke og sørgende mennesker". Judith og Kåre Wiik var forstanderpar (pastor) i 14 år, mellom 1955-1969. Kåre hadde tidligere reist som evangelist, og hadde vært pastor i Tromsø under den andre verdenskrig. De var også aktive i misjonens tjeneste. Kåre hadde vært i Kenya og bygget både en kirke og en misjonærerbolig. Fra 1968 og fremover opplevde menigheten en ungdomsvekkelse, i ett møte ble 21 ungdommer døpt. Det ble startet ungdomsmusikk (kor), som etter hvert ble brukt i møter over store deler av Sør-Norge. Martin Skjenum var leder for koret inntil Arnold Ruud og Steinar Skjennum tok over. Levi Eik var da ungdomsleder og representerte ungdommene i eldsterådet. I ungdomsmusikken var det med ungdommer fra flere menigheter på Øvre Romerike, blant annet Evangeliehuset Åsgreina og Håpet Eidsvoll Verk. Edith og Asbjørn Fjeldbergs var forstanderpar i 11 år, frem til 1980. I denne perioden var det mye aktivitet i menigheten. Blant annet et samarbeid med rehabelitetssenteret, Ten Senter på Grindaker. I 1977 tok Betania initiativet til å starte fellesmøter i Nannestad. Menighetslokalet. Det første lokalet ble bygd i 1935. Men femten år senere, i 1950, ble det andre menighetslokalet ble bygget. Martin Slemdal ledet arbeidet og Kåre Wiik var sjef for selve byggeprosessen. Det meste av byggearbeidet ble utført av menighetens medlemmer på dugnad. På slutten av 1970-tallet fikk lokalet et tilbygg med kjøkken og peisestue i kjelleren. Også her ledet Kåre Wiik byggearbeidet. Misjon. Betania Nannestad har vært engasjert i misjonsarbeide i mange år, og har støttet Karl Eriksen i Kongo. De har vært utsendermenighet for Kiss Andresen i Kongo, og senere Nora Tjærvaag i Kenya. I 1976 sende menigheten misjonær Øyvår Skjennum til Peru. De støtter Berit og Frantz Johansen sitt arbeide for gatebarn i Romania. Lenangstindene. Lenangstindene er et fjellmassiv i Lyngen kommune i Troms. Den høyeste toppen Store Lenangstind har en høyde på 1625 meter over havet. Fjellet har den 4. høyeste primærfaktor i landet, og er det 15. høyeste i Troms. Bestigning krever kyndighet og klatreutstyr. Fjellet ligger i Lyngsalpan landskapsvernområde. Kistefjell. Kistefjell er et fjell på grensa mellom Bardu og Målselv kommuner i Troms. Det ligger også på grensa mot Øvre Dividal nasjonalpark. Fjellet har en høyde på 1633 meter over havet og er det 14. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. René Araou. René Araou (født 18. oktober 1902 i Narbonne, død 8. januar 1955) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Araou vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17. Café Tacvba. Café Tacvba (også omtalt som Café Tacuba'") er en meksikansk musikkgruppe fra Ciudad Satélite i kommunen Naucalpan like i utkanten av Mexico by. Rockegruppen ble dannet i 1989. Café Tacvba er en av de mest berømte gruppene innen spansk rock. Musikken deres er påvirket av de musikalske tradisjonene til den meksikanske urbefolkningen blandet med punk og elektronisk musikk. Album. Cavé Tacvba har også levert musikk til filmene "Elskede kjøtere", "Og mora di også", "Piedras Verdes" og "Vivir Mata". Fiendens fiende. "Fiendens fiende" er en roman skrevet av Jan Guillou. Det er bok nummer fire om Carl Hamilton. Boken ble utgitt i Sverige i 1989 med tittelen "Fiendens fiende", og den ble først lansert på norsk i 1990 av Cappelen. Handlingen. I denne boken blir en russisk avhopper avhørt i England. Han oppgir mange russiske agenter som jobber innenfor vestlig etterretningstjeneste og sikkerhetspoliti. En av de som blir oppgitt som russisk agent er Carl Hamilton. Det blir sagt at han var dette lenge før han ble utdannet i USA. Dette blir holdt hemmelig i Sverige mens man etterforsker saken. Carl blir dratt inn til avhør av en sikkerhetsmann som prøver å trette ham ut, leiligheten til Carl blir fullstendig rasert i en ransakelse. DG, som rekrutterte Carl, reiser over til USA for å avhøre Åke Stålhandske og Joar Lundwall angående operasjon Big Red. De tviler nå på at den ble gjennomført siden dette besto i å sprenge russiske baser under vann. Carl blir sendt til utlandet av UD for å overvåke i en gisselsituasjon. UD vet ikke noe om at Carl er mistenkt for å være russisk spion. Denne gisselsituasjonen finner sted i Libanon, der Carl samarbeider med Jihaz as-Rased, PLOs etterretningstjeneste. Offiseren han samarbeider med er Mouna Husseini, en person han har samarbeidet med 2 ganger før. Da forhandlingen ikke går gjennom fordi kravet til gisseltagerne er for store går Carl og Mouna inn og befrir de svenske gislene med vold. Det DG etterhvert finner ut er at operasjon Big Red fant sted og at Carl ikke kunne være en russisk agent av forskjellige grunner. Da Carl kommer hjem fra Libanon har de et nytt oppdrag til han, denne gangen fra forsvaret. En russisk agent har rømt fra fengsel i Sverige og er blitt sett i Moskva. Carl drar dit for å drepe denne personen, det er kun DG som vet om dette siden ordren fra Carls overordnet er å fotografere denne mannen. Carl spiller et skuespill som gir russerne inntrykk av at Carl har blitt sendt bort fordi han ikke kan stoles på og at han er sterkt misfornøyd med dette. Han lurer russerne og dreper den svenske borgeren han var blitt sendt ut for å drepe. Jean Bayard. Jean Bayard (født 23. oktober 1897 i Toulouse, død 10. mars 1995) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Bayard vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17. Homo-. Homo- (fra gresk, betyr 'lik') er en forstavelse som blir brukt i mange samensatte ord. Et av disse orda, «homofil», blir av og til forkorta til «homo». Louis Béguet. Louis Béguet (født 7. desember 1894, død 2. oktober 1983 i Nantes) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Béguet vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17. MS «Liberty of the Seas». MS «Liberty of the Seas» er et skip eid av Royal Caribbean Cruise Line. Skipet ble bygd av Aker Finnyards og overlevert 18. april 2007. André Béhotéguy. Jean-Baptiste André Béhotéguy (født 19. oktober 1900 i Bayonne, død 14. juli 1960 i Nice) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Béhotéguy vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17. Alexandre Bioussa. Alexandre «Alex» Bioussa (født 17. mars 1901 i Toulouse, død 14. september 1966) i Toulouse) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Bioussa vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17. Étienne Bonnes. Étienne Bonnes (født 16. september 1894, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Bonnes vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17. EM i friidrett 1982 – 100 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter herrer ved EM i friidrett 1982 i Athen, Hellas der finalen ble avholdt 7. september. Norge var ikke representert i øvelsen. Rekord. Det ble ikke satt ny mesterskapsrekord under konkurransen. Fylkesvei 93 (Nordland). Fylkesvei 93 (Fv93) i Nordland går mellom Ylvingen kai og Sørodden i Vega kommune. Veien er 6,2 km lang. Eksterne lenker. 093 Aimé Cassayet-Armagnac. Aimé Cassayet-Armagnac (født 9. april 1893 i Tarbes, død 27. mai 1927 i Narbonne) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Cassayet-Armagnac vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17. Ciudad Satélite. Ciudad Satélite er et urbant område i den meksikanske kommunen Naucalpan i delstaten México. Området tilhører Mexico by sitt storbyområde og ble grunnlagt i 1957. Ciudad Satélite er særlig kjent for skulpturen Torres de Satélite. Anillo Periférico forbinder området med Mexico by. Fylkesvei 94 (Nordland). Fylkesvei 94 (Fv94) i Nordland går mellom Rørøya og gamle Rørøy fergekai i Vega kommune. Veien er 448 meter lang. Eksterne lenker. 094 Clément Dupont. Clément Dupont (født 11. april 1899 i Argelès-Gazost, død 1. november 1993 i Bordeaux) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Dupont vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17. Albert Dupouy. Albert Dupouy (født 21. februar 1901, død 1. desember 1973) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Dupouy vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17. Oldtidsvegen i Røyken. Oldtidsvegen er en gammel ferdselsveg gjennom Røyken, som gikk tvers over Hurumlandet. Oldtidsvegen gikk fra garden Ror i Slemmestad, forbi dagens Røyken stasjon og Spikkestad før den endte i Gullaug i Lier. Den korta på dette viset ned reisevegen mellom Oslofjorden og Drammensfjorden. Oltidsvegen er tusenårsstedet i Røyken. Det er utarbeida en fører med skildring av kulturminna langs ruta. Jean Etcheberry. Jean Etcheberry (født 27. august 1901 i Vieux-Boucau-les-Bains, død 5. februar 1982 i Les Côtes-d'Arey i Isère) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Etcheberry vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17. Fylkesvei 84 (Nordland). Fylkesvei 84 (Fv84) i Nordland går mellom Andvågen og Eidem i Vega kommune. Veien er 9,9 km lang. Eksterne lenker. 084 Pi Kogi Enavot. Pi Kogi Enavot, også kjent som El Nasii, er den trettende og siste måneden i den etiopiske kalender. Den faller mellom den 6. september og den 10. september i den gregorianske kalender. Måneden er også en del av "Shemu" (høsten) i Oldtidens Egypt, hvor egypterne høster sine avlinger i hele Egypt. Navnet "Pi Kogi Enavot" betyr "den lille måned". Henri Galau. Henri Galau (født 18. juli 1897, død 1. februar 1950) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Galau vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17. Gilbert Gérintès. Gilbert Gérintès (født 16. august 1902, død 15. mai 1968) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Gérintès vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17. Raoul Got. Raoul Got (født 11. oktober 1900 i Perpignan, død 20. november 1955 i Perpignan) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Got vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17. Adolphe Jauréguy. Adolphe Jauréguy (født 18. februar 1898 i Ostabat-Asme, død 4. september 1977 i Toulouse) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Jauréguy vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17. Perfluorkarboner. Perfluorkarboner (PFK) er organiske forbindelser av karbon og fluor. Utslippet av PFK er i Norge totalt dominert av utslipp fra aluminiumsproduksjon. I 2000 tilsvarte utslippa 0,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. 96 prosent av utslippet er perfluormetan (CF4) og 4 prosent perfluoretan (C2F6). Utslippa av perfluorkarboner er blitt kraftig redusert de siste 10 åra som følge av endringer i produksjonsprosessen (blant anna pga. redusert blussfrekvens). Presidentvalget i USA 1868. Presidentvalget i USA i 1868, det 21. presidentvalget i USAs historie, var det første valget som fant sted etter avslutningen av den amerikanske borgerkrigen. Tre tidligere konføderasjonsstater, Texas, Mississippi, og Virginia, var ennå ikke gjenopptatt i unionen og kunne derfor ikke stemme ved valget. Blair. Grønn viser statene som ennå ikke var gjenopptatt i Unionen. Tallene viser hvor mange valgmenn hver stat hadde. Klikk på kartet for å se en større urgave. Den sittende presidenten, Andrew Johnson, lyktes ikke i å bli nominert som Demokratenes presidentkandidat fordi han hadde gjort seg til uvenn med så mange under presidenttiden og ikke bygget seg opp en politisk grunnmur. I stedet nominerte Demokratene Horatio Seymour til å utfordre Republikanernes kandidat, borgerkrigshelten general Ulysses S. Grant. Grant var en av de mest populære menneskene i nord på grunn av hans innsats under krigen. Det var derfor overraskende at han vant valge med en såpass liten margin som han gjorde. René Lasserre. Félix «René» Lasserre (født 9. oktober 1895 i Bayonne, død 19. august 1965 i Saint-Avold) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Lasserre vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17. Nasjonalt sikkerhetsråd (USA). Nasjonalt sikkerhetsråd ("National Security Council") er et amerikansk føderalt organ som støtter USAs president i utviklingen, gjennomføringen og koordineringen av landets sikkerhets- og utenrikspolitikk. Rådet ble opprettet i 1947 og hører inn under Det hvite hus. Presidenten er formann i rådet. I tillegg er visepresidenten, utenriksministeren, finansministeren, forsvarsministeren og den nasjonale sikkerhetsrådgiveren faste medlemmer. Formannen i Den militære sjefsnemnd er rådets militære rådgiver, mens den nasjonale etterretningsdirektøren er rådets etterretningsrådgiver. Presidentens stabssjef, juridiske rådgiver og økonomiske rådgiver deltar også gjerne i rådets møter. Justisministeren og budsjettdirektøren deltar på de møter som er relevante for deres ansvarsområder. Reinøya (Vardø). Reinøya er ei øy i Vardø kommune i Finnmark. Reinøya ligger like vest for den østligste øya i Norge, Hornøya. Asker Pinsemenighet. Asker Pinsemenighet er en kristen frikirkelig menighet på Asker, i Akershus, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Asker Pinsemenighet ble stiftet 1995. Menigheten har 47 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Asker Pinsemenighet er engasjert i misjonsarbeid i Kina, Israel, Peru og Romania. De støtter arbeidet til Europa i Fokus og IBRA media. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 26 730,- kr.. Marcel-Frédéric Lubin-Lebrère. Marcel-Frédéric Lubin-Lebrère (født 21. juli 1891 i Agen, død 7. juli 1972 i Toulouse) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Lubin-Lebrère vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17. Fylkesvei 90 (Nordland). Fylkesvei 90 (Fv90) i Nordland går mellom Gladstad og Flatåsen i Vega kommune. Veien er 3,4 km lang. Eksterne lenker. 090 Torre Latinoamericana. Torre Latinoamericana er en skyskraper i sentrum av Mexico by. Dens sentrale beliggenhet, høyde og historie gjør den til et av byens viktigste landemerker. Da den ble bygd i 1956 var den Mexicos høyeste bygning, en tittel den beholdt helt til 1984. Den var også den høyeste bygningen i Latin-Amerika, og verdens fjerde høyeste bygning utafor New York. Skyskraperen befinner seg rett overfor Palacio de Bellas Artes. Den er 183 meter høy, og har 45 etasjer. Øverste etasje er åpen for besøkende, og derfra har man utsikt over hele byens historiske sentrum. Torre Latinoamericana overlevde de kraftige jordskjelva i 1957 og 1985, og regnes fremdeles som en av byens sikreste bygninger. Étienne Piquiral. Étienne Piquiral (født 15. juni 1901 i Perpignan, død 13. mars 1945 i Lübeck i Tyskland) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Piquiral vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17. Jean Vaysse. Jean Vaysse (født 28. april 1900 i Albi, død 17. oktober 1974 i Albi) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Vaysse vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1924 i Paris. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17. Los Pinos. Residencia Oficial de los Pinos, mest kjent som Los Pinos, er boligen til Mexicos president. Den befinner seg i Chapultepec-skogen i Mexico by, og ble tatt i bruk i 1934, da Lázaro Cárdenas ble den første presidenten som flytta inn i den. Adolphe Bousquet. Adolphe René Bousquet (født 14. august 1899 i Béziers, død 17. mars 1972 i Béziers) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1924 i Paris. Bousquet vant en olympisk sølvmedalje i rugby union under OL 1920 i Paris. Det var kun to lag som deltok og det ble kun spilt én kamp. Han var med på det franske laget som tapte finalen mot USA med 0-8. Fire år senere, under OL 1924 i Paris vant Bousquet sin andre olympiske sølvmedalje i rugby union Han var med på det franske laget som kom på andreplass i rugbyturneringen. Det var kun tre lag som deltok og kampene ble spilt i perioden 4. til 17. mai 1924. Frankrike vant første kampen med 59-3 over Romania men tapte siste kampen mot USA med 3-17. Snøfjellskollen. Snøfjellskollen er et fjell i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. Det har en høyde på 1790 meter over havet og er det 491. høyeste fjellet i landet av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. The Twilight Zone. "The Twilight Zone" var en amerikansk fantasy-, skrekk-, mystery- og sciencefictionserie som gikk på amerikansk TV i tre perioder. Første gang fra 1959 til 1964, andre gang fra 1985 til 1989 og tredje gang fra 2002 til 2003. Serien ble skapt av Rod Serling. "The Twilight Zone" kan beskrives som en såkalt antologi-serie bestående av separate novellefilmer, men med en rød tråd gående gjennom dem. Seriens hovedkonsept er å vise at det finnes «et femte element», en tilstand mellom lys og skygge, mellom vitenskap og overtro, mellom tid og rom. Novellefilmene introduseres av Rod Serlings voice-over, og alle har en overraskende slutt, som enkelte ganger lar seeren bli sittende igjen i gråsonen. Serien fulgte i fotsporene til radioprogrammer som "The Weird Circle" og "X Minus One". Betel Dal. Betel Dal er en kristen frikirkelig menighet på Dal, i Eidsvoll i Akershus, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Betel Dal ble stiftet i 14. april 1931. Betel Dal ble dannet som et resultat av en kraftig vekkelse på slutten av 1920-tallet. Særlig på Dal og i Sætregrenda ble flere mennesker omvendt. Olaf Baraas var den første forstander. Han ble senere etterfulgt av Oskar Karlsen. Menighetslokalet ble bygget ikke lenge etter at menigheten var dannet, tidlig på 1930-tallet. Det er modernisert noen ganger senere, blant annet med et nytt inngangsparti. Lokalet har også en leilighet. Menigheten har 53 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Betel Dal er engasjert i misjonsarbeid i India. Rostafjellet. Rostafjellet er et fjell i Balsfjord og Målselv kommune i Troms. Det har en høyde på 1590 meter over havet. Kjeleelvtinden. Kjeleelvtinden er et fjell i Bardu kommune i Troms. Det har en høyde på 1569 meter over havet og er det 19. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 m. Det humanistiske fakultet (UiO). Nils Treschows hus, som sammen med P.A. Munchs hus, Sophus Bugges hus og Henrik Wergelands hus utgjør det såkalte «HF-komplekset». Det humanistiske fakultet (tidligere Det historisk-filosofiske fakultet, HF) er Universitetet i Oslos avdeling for humaniora. HF er det største fakultet ved UiO, og har ca. 8000 studenter og 917 ansatte. Det humanistiske fakultet var først en del av Det filosofiske fakultet, ett av universitetets fire opprinnelige fakulteter. I 1861 ble Det filosofiske fakultet delt i Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det historisk-filosofiske fakultet. Det historisk-filosofiske fakultet fikk dagens navn i januar 2005. Fakultetet ledes av dekan Trine Syvertsen. Einar Lie er prodekan for forskning og forskerutdanning, mens Gro Bjørnerud Mo er prodekan for studier og utdanning. Didnojiehkki. Didnojiehkki er en isbre i Storfjord kommune i Troms. Det høyeste punktet på breen er 1562 meter over havet. Ruovdoavit. Ruovdoavit er et fjell i Bardu kommune i Troms. Det har en høyde på 1550 meter over havet og er det 24. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Håpet Eidsvoll Verk. Håpet Eidsvoll Verk er en kristen frikirkelig menighet på Eidsvoll Verk, i Akershus, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Håpet Eidsvoll Verk ble stiftet 1933. Menigheten har 222 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. Lokalene har sitteplasser til 250 personer. Håpet på Eidsvoll Verk har siden 1950-tallet, i nær 50 år, har vært ledet av et kollektivt lederskap og klart seg uten en ansatt lønnet pastor. Men i 2008 ble pastorparet Elbjørg og Vidar Børjesson innsatt til tjenesten sammen med ungdomspastor Rolf Magne Tømte. Håpet Eidsvoll driver lokalradioen Mistberget radio. De har menighetskafé og holder Alpha-kurs for litt eldre og for de yngre, søndagskole, junior-gruppe, sangkor, med mer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Håpet Eidsvoll Verk er engasjert i misjonsarbeid i Niger og Kongo, og er utsendermenighet for misjonærer flere steder i verden. Laila og Knut Lindberg i Kongo, Edel Nordlie i Japan, Patrica og David Lindberg i Spania, Annie og Arthur Bye og Turid Opland. Menigheten støtter arbeidet til misjonærene Tove Susan Børjesson og Aslaug Langåsdalen i Japan. Fylkesvei 166 (Troms). Fylkesvei 166 (Fv166) i Troms går mellom Innset og Altevatnet i Bardu kommune. Veien er 2,9 km lang. Eksterne lenker. 166 Leroy Brown. Leroy Taylor Brown (født 1. januar 1902, død 21. april 1970) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Brown vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i høydehopp med et hopp på 1,95 bak sin landsmann Harold Osborn som vant med 1,98 som var ny olympisk rekord. Glen Graham. Glenn Graham (født 17. januar 1904, død juli 1986) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Graham vant en olympisk sølvmedalje i friidrett under sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på andre plass i stavsprang med et hopp på 3,95 samme høyde som sin landsmann Lee Barnes som vant konkurransen. Det var tjue deltakere fra tretten nasjoner i stavsprangkonkurransen. Finalen besto av sju hoppere og ble avviklet 10. juli 1924. Erik Keiserud. Erik Keiserud (født 20. mars 1945) er en norsk advokat med møterett for Høyesterett. Han er også styreleder i Folketrygdfondet, partner i Advokatfirmaet Hjort i Oslo, og leder i Den Norske Advokatforening fra 2012. Keiserud er utdannet cand.jur. fra Universitetet i Oslo 1970 og jobbet deretter i Justisdepartementets lovavdeling som byråsjef og underdirektør fra 1971 til 1986. Fra 1986 til han i 1989 ble partner i Advokatfirmaet Hjort var han advokat hos Regjeringsadvokaten. Fra 1975 til 1976 studerte han ved Cambridge University og fikk en «Diploma Comparative Law». Erik Keiserud har hatt en rekke offentlige verv. Han var leder i administrasjonsstyret for UNI Storebrand, han har vært styreleder i Statens Bankinvesteringsfond og er nå styreleder i Folketrygdfondet, Norsk Eiendomsinformasjon og Familien Blix Fond til fremme av medisinsk forskning. Han har også vært leder for flere offentlige utredninger, blant andre Påtaleinstruksutvalget og Toinstansutvalget. Han har også erfaring innenfor kontraktsrett, erstatningsrett (profesjonsansvar) og fast eiendoms rettsforhold, inkludert samisk reindrift. Han var medlem av Reindriftslovutvalget. Av hans publikasjoner kan nevnes "Kommentarer til straffeprosessloven" som han ga ut sammen med lagdommer Hans Kristian Bjerke i 3. utgave i 2002. Sammen med tidligere høyesterettsjustitiarius Erling Sandene har han gitt ut "Kommentarer til oreigningsloven". Algol (stjerne). Algol (β Persei / β Per) er en dobbeltstjerne i stjernebildet Persevs. Den har også navnet Beta Persei. Stjernens observerte lysstyrke varierer over en periode av 2 dager, 20 timer og 49 minutter. Dette skyldes at når den lyssvakere stjernen passerer framfor den lyssterkere stjernen, skjules lyset delvis fra den siste. Dets variasjon ble nedtegnet først av Geminiano Montanari 1670, men var trolig kjent tidigere. Navnet kommer fra arabisk "Al Ra's al Ghûl" og betyr «Demonens hode». og et annet navn er «Demonstjernen», trolig på grunn av dets oppførsel. Innen astrologien anses den medføre ulykke. Det faktum at den tyngre av dem ligger tidigere i utviklingslinjen enn den lettere, har blitt forklart med at det skjer en materietransport mellom dem. Algol ligger 92.8 lysår fra vårt solsystem, men for 7.3 millioner år siden var en bare 9.8 lysår unna oss og var da den klareste stjernen på himmelhvelvingen (utenom sola). Kistenuten. Kistenuten er et fjell på grensen mellom kommunene Odda i Hordaland, Vinje i Telemark og Suldal i Rogaland. Det har en høyde på 1647 meter over havet og er det nest høyeste fjellet i Rogaland av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fjellet er det fjerde høyeste i Telemark. I Hordaland er fjellet ikke blant de 25 høyeste. Navnet kommer av at formen på fjellet ligner en kiste. Kistenuten utgjør det nordligste hjørnet av Kvanndalen landskapsvernområde i Rogaland. Flisegga. Flisegga er et fjell i Vinje kommune i Telemark. Det har en høyde på 1630 meter over havet og er det femte høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Trollaskeinuten. Trollaskeinuten er et fjell i Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1622 meter over havet og er det tredje høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Breidfonn. Breidfonn er et fjell i Odda kommune i Hordaland og Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1616 meter over havet og er det fjerde høyeste fjellet i Rogaland av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Snønuten. Snønuten er et fjell i Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1606 meter over havet og er det sjette høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Melsnuten. Melsnuten er et fjell i Suldal kommune i Rogaland. Den har en høyde på 1574 meter over havet og er det åttende høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Tindene. Tindene er et fjell i Sauda kommune i Rogaland. Søndre Tindene har en høyde på 1564 meter over havet og er det niende høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. En annen topp er Nordre Tindene på 1527 moh som gjør toppen til den 12. høyeste fjellet i fylket. Skaulen. Skaulen er et fjell i Sauda og Suldal kommune i Rogaland. Den har en høyde på 1540 meter over havet og er det 10. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Knodo. Knodo er et fjell i Odda kommune i Hordaland og Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1539 meter over havet og er det 11. høyeste fjellet i Rogaland av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Fitjanuten. Fitjanuten er et fjell i Suldal kommune i Rogaland og Vinje kommune i Telemark. Den har en høyde på 1504 meter over havet og er det 13. høyeste fjellet i Rogaland av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Mælen. Mælen er et fjell i Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1495 meter over havet og er det 14. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Hellersnuten. Hellersnuten er et fjell i Odda kommune i Hordaland og Suldal kommune i Rogaland. Den har en høyde på 1492 meter over havet og er det 15. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Leirnuten. Leirnuten er et fjell i Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1486 meter over havet og er det 17. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Simlenuten. Simlenuten er et fjell i Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1439 meter over havet og er det 21. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Eugène Constant. Eugène Constant (født 8. januar 1901, død 1971) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Constant vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var han med på den franske båten som kom på andre plass i klassen firer med styrmann bak Sveits. Mannskapet på den franske fireren var Constant, Louis Gressier, Georges Lecointe, Raymond Talleux og Ernest Barberolle som var styrmann. Steinkilenuten. Steinkilenuten er eit fjell i Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1434 meter over havet og er det 22. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Raudberga. Raudberga er et fjell i Suldal kommune i Rogaland. Det har en høyde på 1433 meter over havet og er det 23. høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Louis Gressier. Louis A. Gressier (født 12. mai 1897, død ukjent) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Gressier vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var han med på den franske båten som kom på andre plass i klassen firer med styrmann bak Sveits. Mannskapet på den franske fireren var Gressier, Eugène Constant, Georges Lecointe, Raymond Talleux og Ernest Barberolle som var styrmann. Georges Lecointe. Georges Lecointe (født 6. august 1897, død 4. januar 1932) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Lecointe vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var han med på den franske båten som kom på andre plass i klassen firer med styrmann bak Sveits. Mannsakapet på den franske fireren var Lecointe, Eugène Constant, Louis Gressier, Raymond Talleux og Ernest Barberolle som var styrmann. Raymond Talleux. Raymond Talleux (født 2. mars 1901, død ukjent) var en fransk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Talleux vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var han med på den franske båten som kom på andre plass i klassen firer med styrmann bak Sveits. Mannskapet på den franske fireren var Talleux, Eugène Constant, Louis Gressier, Georges Lecointe og Ernest Barberolle som var styrmann. Husnuten. Husnuten er et fjell i Vinje kommune i Telemark. Den har en høyde på 1609 meter over havet og er det åttende høyeste fjellet i fylket av fjellene med primærfaktor på minst 50 meter. Hermenegild Li Yi. Hermenegild Li Yi O.F.M. (født i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Changzhi (Lu'an) i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. John Liu Shigong. John Liu Shigong (født i 1928 i Kina) er katolsk biskop i bispedømmet Wumeng (Ulanqab Meng, kurienavn "Jining") i den autonome regionen Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Liu Shigong ble presteviet i 1956 for Jining/Wumeng (byen endret navn omtrent på den tid). Han ble etter myndighetsbestemte prosedyrer valgt til biskop av prestene i bispedømme den 15. mars 1995. Han ble bispeviet 20. oktober 1995 i Hohhot av biskop Paul Liu Jinghe av Tangshan. Paven har senere legitimert hans bispeembede. Bispedømmet hadde vært uten biskop i over 30 år, helt siden biskop Joseph Fan Heng'an døde i 1962. Mange katolikker bor i Meiguiyingzi nær Jining, 80 kilometer øst for of Hohhot. Bispedømmet har et valfartssted for Jomfru Maria i Mozishan. Het var i 1995 66 gudstjenestesteder, hvorav 21 var kirker. Svært mange av katolikkene i bispedømmet bor på landet, endel er "cowboys". 1. serierunde i Tippeligaen 2009. 1. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 14. mars klokken 20:00 med Stabæk mot Lillestrøm. Runden fortsatte med seks kamper søndag 15. mars, fem kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden ble avsluttet mandag 16. mars klokken 19:00 med Sandefjord mot Brann. Fakta. *01 Francis Savio Lu Xinping. Francis Savio Lu Xinping (født i 1963 i Haimen i Jiangsu i Kina) er katolsk biskop i erkebispedømmet Nanjing i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Han ble presteutdannet ved seminaret i Sheshan ved Shanghai, og ble presteviet i 1989 av Haimens regjeringsgodkjente biskop Matthew Yu Chengcai (1917–2006). Han var en av de fem kontroversielt bispeviede i Nantang-kirken i Beijing den 6. januar 2000, uttrykkelig uten pavelig mandat. Hovedkonsekrator var biskop Joseph Liu Yuanren. Bispevielsen da utløste stor motstand, både fra mange «undergrunnskatolikker» og andre katolikker i Kina, og ble kritisert av Pavestolen. Et halvt år etter sin egen bispevielse deltok biskop Lu på en ny bispevielse uten pavelig mandat, av Matthew Cao Xiangde, som ble biskop av Hangzhou. Vatikanet minnet da om kirkelovens kanon 1382, som dreier seg om ekskommunikasjon ved bispevielser uten pavelig mandat. Derfra ble det uttalt noen måneder etter at en bispevielse uten apostolisk mandat er «et smertefullt sår på den kirkelige kjommunion og et alvorlig brudd på kanonisk disiplin», og at slik representerte store hindre på veien mot normalisering mellom Beijing og Pavestolen. Senere har imidlertid biskop Lu bedt om pavelig forsoning og godkjenning av eget embede, og mottatt den. Etter at han ble bispeviet, ble han sendt som hjelpe- eller koadjutorbiskop til Nanjing, der den ordinarie biskop, den samme Joseph Liu Yuanren, trengte hjelp. Biskop Liu bodde i Beijing i egenskap av formann av den regjeringsgodkjente katolske biaspekongeranse, slik at biskop Lu hadde det daglige ansvar i Nanjing. Biskop Liu døde 20. april 2005, hvoretter biskop Lu overtok embedet som ordinarius. 2. serierunde i Tippeligaen 2009. 2. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 21. mars klokken 16:00 med Vålerenga mot Aalesund. Runden fortsatte med seks kamper søndag 22. mars, fem kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden ble avsluttet mandag 23. mars klokken 19:00 med Tromsø mot Rosenborg. Fakta. *02 3. serierunde i Tippeligaen 2009. 3. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 4. april klokken 16:00 med Viking mot Start. Runden fortsatte med seks kamper søndag 5. april, fem kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden ble avsluttet mandag 6. april klokken 19:00 med Vålerenga mot Tromsø. Fakta. *03 4. serierunde i Tippeligaen 2009. 4. serierunde i Tippeligaen 2009 startet onsdag 8. april klokken 18:00 med Start mot Rosenborg. Runden fortsatte med seks kamper mandag 13. april, fem kamper klokken 18:00 og én kamp klokken 20:00. Runden ble avsluttet tirsdag 14. april klokken 19:00 med Fredrikstad mot Stabæk. Fakta. *04 Qutangkløften. Qutangkløften (kinesisk: 瞿塘峡, pinyin: "Qū​táng​xiá​"), også kalt Kuixia, var den korteste av De tre raviner langs elven Yangzi i Kina. Den var 8 km lang, og var den første av kløftene når man regner dem medstrøms, det vil si fra øst mot vest. Kløften er vesentlig annerledes etter neddemmingen av Yangzi på grunn av De tre kløfters demning. Rett nedenfor den gamle landsbyen Baidicheng (白帝城) (i fylket Fengjie) fløt Yangzifloden mellom klippene Chijia i nord og Baiyan (白盐山) i sør. Dette stedet ble kalt Kuimen (夔门) og var inngangen til Qutangkløften. Qutangkløften var bare 8 km lang, men den var den smaleste av de tre slukter. På sitt bredeste var kløften bare på 150 m. Fjellene på begge sider er inntil 1200 moh. Kombinasjonen av den smale rennen blant så høye fjell gav et spektakulært inntrykk. Qutangkløften ble generelt regnet som den vakreste av de tre slukter. Neddemmingen av elven, fullført i 2009, har endret helhetsinntrykket nesten fullstendig. Selv om Qutangkløften er den av de tre kløfter som er øverst i forhold til selve demningen, har de stigende vannmassene her hatt større konsekvenser enn ved de andre kløftene. Mange av de mest berømte og historisk betydningsfulle minnesmerker lå i utgangspunktet nærmere elvebredden, så lavt at de også før demningen begynte å bli fylt ikke var tilgengelige under de mest regnrike periodene. Vannet har nå steget over nivået til imponerende severdsigheter som den gamle elvestien, Meng Liangs trapp, og hulen i Belgkløften. 5. serierunde i Tippeligaen 2009. 5. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 18. april klokken 16:00 med Tromsø mot Lillestrøm. Runden fortsatte med seks kamper søndag 19. april, fem kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden ble avsluttet mandag 20. april klokken 19:00 med Viking mot Fredrikstad. Fakta. *05 Raymond Wang Chonglin. Raymond Wang Chonglin (født 13. mai 1921 i Yuejiazhuang i fylket Ningjin i Hebei i Kina, død 2. februar 2010) var en katolsk biskop i bispedømmet Xingtai / Zhaoxian i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Under Mao-epoken fra 1950-årene til 1970-årene satt han i fengsel alt i alt i 21 år. Wang Chonglin ble presteviet i 1950. I 1957 ble han et av målene for det kinesiske kommunistpartis kampanje mot den katolske kirke, og han ble arrestert og sendt i fengsel. Han ble ikke løslatt før 21 år etter, i 1979, og gjenopptok da sitt prestelige virkle i provinsen Hebei. Wang Chonglin ble hemmelig bispeviet i 1983 som «undergrunnsbiskop», og Pavestolen anerkjente ham som biskop av Zhaoxian med mandat til å administrere området Weixian. I 1985 gjenåpnet han bispedømmets presteseminar, som var blitt stengt i 1950-årene, og i 1988 dannet han et konvent for kvinnelige ordenskall. Den 16. februar 1998 lot han seg offisielt innsette som «åpen» biskop i det kinesiskopprettede bispedømmet Xingtai, hvis statsdefinerte territorium ligger inn imot Zhaoxian. Dette bispesetet hadde vært ubesatt etter at dets biskop Joseph Hou Jinde døde i 1994. Biskop Wang ordinerte imidlertid i hemmelighet i august 2000 en koadjutorbiskop til Zhaoxian, Joseph Jiang Mingyuan. De ble kort tid etter arrestert, og holdt i arrest atskilt fra hverandre i fem måneder, under kummerlige kår. Biskop Jiang ble innsatt som leder av Zhaoxian i mars 2006, etter at pave Benedikt XVI hadde approbert biskop Wangs avgang. Men bare ett år etter gav biskop Jiang bispedømmet tilbake til biskop Wang, på grunn av dårlig helse – han døde så i juni 2008. Zhaoxian hadde i 2008 57 prester, 84 nonner og 48 prestestudenter; antall katolikker var rundt 57 300. Biskop Wang fikk hjerneblødning og døde 2. februar 2010. Titusener overvar hans begravelse. Kyle Rasmussen. Kyle Rasmussen (født 20. juni 1968 i Sonora, California) er en tidligere amerikansk alpinist. I 13 år tilhørte han det amerikanske alpinlandslaget. I 1996 ble han amerikansk mester i Super-G. Han deltok i tre OL i løpet av karrieren. Rasmussen fikk sitt internasjonale gjennombrudd på midten av 1990-tallet. Selv om han aldri hadde plassert seg blant de ti beste i noe verdenscuprenn, kjørte han inn til en overraskende andreplass i utfordelen av den alpine kombinasjon under OL 1994 på Lillehammer. Han mislyktes imidlertid i slalåmdelen og gikk glipp av en topplassering. I den påfølgende sesongen etablerte Rasmussen seg som en av USAs beste utforkjørere, ved siden av OL-vinneren Tommy Moe og AJ Kitt. I januar 1995 vant han som første amerikaner siden Bill Johnson i 1984 utforen i Lauberhornrennene i Wengen. Seks uker senere vant han utforrennet i Kvitfjell, hans andre (og siste) verdenscupseieren i karrieren. Totalt hadde han tolv plasseringer blant de ti beste i perioden mellom mars 1994 og desember 1996. Krigsdepartementet (USA). Krigsdepartementet ("Department of War") var et departement i den amerikanske regjeringen fra 1789 til 1947. Departementet hadde opprinnelig ansvar for landets samlede forsvar og militærmakt, til Marinedepartementet ble opprettet i 1798. Begge departementene ble underlagt Forsvarsdepartementet i 1947 og Krigsdepartementet endret navn til Armédepartementet. Krigsdepartementet kontrollerte Armeen, og frem til 1798 også Marinen og Marinekorpset. Armédepartementet (USA). Armédepartementet ("Department of the Army") er en avdeling i det amerikanske Forsvarsdepartementet med ansvar for den militære landmakt, Armeen. Avdelingen ledes av en sivil embetsmann, arméministeren, som utnevnes av USAs president og rapporterer direkte til forsvarsministeren. Armédepartementet har sin historie tilbake til Krigsdepartementet som ble opprettet i 1789. Krigsdepartementet hadde opprinnelig ansvar for landets samlede forsvar og militærmakt, til Marinedepartementet ble opprettet i 1798. Begge departementene ble innlemmet i Forsvarsdepartementet i 1947 og mistet sin status som selvstendige departementer. Samtidig endret Krigsdepartementet navn til Armédepartementet. Stopp verden, jeg vil av. "Stopp verden, jeg vil av!" (1961) er en musikal skrevet av britiske Leslie Bricusse og Anthony Newley, flere ganger fremført i Norge. Dens urpremiere var 20. juli 1961 ved Queens Theatre i London med Newley i rollen som "Little Chap", en tilårskommen klovn som blant annet vil gifte seg med sirkusdirektørens datter "Evie". Etter premieren ble den satt opp på Broadway (1962) og filmatisert (1966). Rollen som "Lillemann" ble spilt av Rolf Just Nilsen da forestillingen gikk på Edderkoppen (1963). I moderne språkdrakt ble musikalen her hjemme oppsatt på Soria Moria Teater med Aril Martinsen i hovedrollen og Susanne Fuhr som "Eva" (1986). Ved Cassandra Teater (1997) hadde Helge B. Skjelstad hovedrollen. Blant flere kjente sanger er kanskje «What kind of fool am I?» ("Hva slags tosk er jeg?"), den mest kjente, som i innspillingen med Sammy Davis (1962). Andre er «Gonna build a mountain» og «Once in a lifetime». Stylus phantasticus. Stylus phantasticus (også: "Stylus fantasticus") er en stilretning fra tidligbarokken med opprinnelse tilbake til Claudio Merulo. Stilen er improvisatorisk og karakteriseres ved bruk av korte kontrasterende, delvis dissonante avsnitt i en fri form, som i den klassiske fantasia. Pionerer var Girolamo Frescobaldi (1583–1643), Giovanni Antonio Pandolfi Mealli (c. 1620–1669) og Johann Jakob Froberger (1616–1667). Høydepunktet ble nådd i ulike sonater av Heinrich Ignaz Biber, Dietrich Buxtehude og Francesco Maria Veracini hvor soloinstrumentene utviklet kompleks kontrapunktikk over ostinate strukturer, omtrent som improvisasjoner i moderne jazz. Claudia Giordani. Claudia Giordani (født 27. oktober 1955 i Milano) er en tidligere italiensk alpinist. I 1980-årene var Giordiani slalåm- og storslalåmspesialist. Hun vant totalt tre renn i verdenscupen. Som best ble hun nummer tre sammenlagt i slalåmcupen (77) Karrierens høydepunkt kom under OL 1976 i Innsbruck, der hun tok sølvmedaljen i slalåm bak tyske Rosi Mittermaier. Johan Fredrich Biermann. Johan Fredrich Biermann (også kalt Johan Frederik) (født 4. april 1771 på Sagene i Aker, død 13. februar 1852 samme sted) var en norsk kjøpmann og legatstifter. Han overtok farens marketenteri og dreiv dette fra 1805 til 1842. Han overtok etter hvert ei rekke eiendommer i området Tåsen – Bjølsen – Geitmyra – Voldsløkka. Han hadde også flere sjøboder for import av varer. Biermann hadde flere offentlige verv i Kristiania. I 1837 blei han valgt til en byens seks representanter ved det første representantvalget. I 1843 blei han slått til ridder av Vasaordenen. Biermann var en stor boksamler, og bokauksjonen etter hans død varte i heile seks dager. Han hadde også ei stor myntsamling, som blei testamentert til Universitetets myntkabinett. Han bidrog også med et større legat til utdanningsformål og gav eiendom og driftskapital til en skole på Sagene. «De Biermanske Legater Til Bl.a. Skole og Eugenia Stiftelsen» eksisterer den dag i dag. Biermanns gate er oppkalt etter Johan Fredrich Biermann. Biermannsgården. Biermannsgården ligger i Maridalsveien 78. Det er et énetasjes panelt tømmerhus; opprinnelig tre mindre hus, som er bygd sammen. Den eldste delen er fra første halvdel av 1700-tallet. Huset romma Sagenes første skole tidlig på 1800-tallet og fra 1856 «Den Biermannske skole». Her har seinere vært en rekke skoler og andre institusjoner for barn. I dag er det et sted for intimkonserter. Alternativ Framtid. Alternativ Framtid, egentlig "Prosjektet Alternativ Framtid", var et norsk forskningsprosjekt knyttet til bærekraftig utvikling, som eksisterte fra 1984 til 1996. Prosjektet ble til gjennom initiativ fra 17 organisasjoner, bl.a. Norges Naturvernforbund, Human-Etisk Forbund og Framtiden i våre hender, og ble finansiert gjennom bevilgninger fra Stortinget og Norges forskningsråd. Fra 1996 ble prosjektet videreført som "Program for forskning og utredning for et bærekraftig samfunn" (ProSus) ved Universitetet i Oslo. ProSus ble en del av Senter for utvikling og miljø ved UiO i 2006. Kari Frisell. Kari Frisell (født 18. august 1922) er en norsk operasangerinne og sangpedagog. Hun studerte med Mimi Hviid i Oslo, Ernst Tempele i Wien, Debuterte som "Micaela" i Carmen (1946). Samme året var hun i den svenske filmen "Vi vil leve" som "Ruth". Hun var ansatt ved Den Norske Opera fra starten og virket i elleve år (1958–69), før hun gikk over til litt frilans, blant annet for Fjernsynsteatret. Utover dette har hun blant annet gjestet Det Kongelige Teater i København (1963). Hun virket ved Norges Musikkhøgskole som lektor og førsteamanuensis (opprykk 1973). Hun var gift med maleren Jan Njerve og bosatt på Ekely. Maltodekstrin. Maltodekstrin er et karbohydratholdig næringsmiddel som ofte benyttes som erstatning for sukker. Det er en polysakkarid, og forekommer normalt som et hvitt hygroskopisk pulver. Maltodekstrin er lettfordøyelig og opptas like lett av kroppen som sukker. Maltodekstrin utvinnes fra stivelse ((C6H10O5)n). I Europa benyttes vanligvis stivelse fra hvete i framstillingen, mens det i USA benyttes stivelse fra ris, mais eller potet. Maltodekstrin laget av hvetestivelse kan ha spor av gluten og derfor være farlig for mennesker som lider av Cøliaki. Det kan også være spor av aminosyrer i mat som er tilsatt maltodekstrin. Ruan Yuan. Ruan Yuan (kinesisk: 阮元, født i Yizheng i provinsen Jiangsu i 1764 i Kina, død 1849), var en lærd mandarin under Qing-dynastiet i det keiserlige Kina. Han bestod sin "jinshi"eksamen i 1789 og ble etterpå utvalgt til Hanlinakademiet. Han ble berømt for sitt verk "Biografier av astronomer og matematikere". I 1817 ble Ruan Yuan storguvernør for De begge Guangzhou, det vil si over de to provinsene Guangdong og Guangxi. I Guangzhou grunnla han Xuehaitangakademiet. I 1826 ble han utnevnt til storguvernør for Yunnan og Guizhou. Noen få år etter steg han helt til topps i det kinesiske styringsverk da han i 1835 ble storsekretær. Han gikk i pensjon i 1838. Biografi. Betty Peh-T’i Wei: "Ruan Yuan, 1764-1849: The Life And Work of a Major Scholar-Official in Nineteenth-Century China Before the Opium War", 2006. ISBN 9622097855 Hellerudsvingen (Oslo). Hellerudsvingen (1-23, 2-30) er en vei i Oslo. Veien ligger i bydel Østensjø, og befinner seg i Østmarka Borettslag. Veiens postnummer er 0684. Boligfeltet rundt Hellerudsvingen består enten av firedelte rekkehus med to etasjer pluss kjeller, eller firemannsboliger. Hoveddelen av rekkehusene ligger inn mot Østmarka, og har lysløype kun få meter fra hagekanten. Antonio Bertali. Antonio Bertali (født mars 1605 i Verona; død 17. april 1669 i Wien) var en italiensk-østerriksk komponist og fiolinist. Bertali studerte til den katolske kirkes mindre ordinasjoner ved akolyttskolen i Verona. Den musikalske utdannelsen fikk han av domkapellmester Stefano Bernardi og av en fiolinist ved navn Francesco Lauro. Bertali spilte i Veronas "Accademie Filarmonica" allerede fra han var 15 år og fikk fast ansettelse fra begynnelsen 1624. April samme år gikk han inn i keiserens hoffkapell i Wien. I 1649 etterfulgte han Giovanni Valentini som kapellmester ved hoffet. Verk. Bertali komponerte operaer, oratorier og instrumentalmusikk i norditaliensk stil og bidro sterkt til å etablere den italienske opera seria-tradisjonen i Wien. Omtrent halvparten av Bertalis omfangsrike produksjon er tapt. I "Wiener Hofbibliothek" og biblioteket i "Stift Kremsmünster" oppbevares en mengde autografer og kopier ført i pennen av Bertalis samtidige Pavel Josef Vejvanovský. Såvel som utallige andre sonater og suiter a 3, 4, 5, 6. Mimi Hviid. (født 7. november 1874 i Christiania, død i september 1962 samme sted) var en norsk operasanger og sangpedagog. Hun var utdannet hos Olefine Moe i hjembyen, og ved Operahögskolan i Stockholm, der hun debuterte på Fahlstrøms Teater (1905) som "Mimi" i La Bohème. Nationaltheatret (1906), som "Santuzza" i Cavalleria Rusticana og "Nedda" i Bajazzo. Etter 1910 var hun i hovedsak sangpedagog for en lang rekke av våre kjente operasangere, deriblant Unni Bugge-Hansen, Rita Drangsholt, Ruth Stephansen-Smith, Harriet Weidemann Ørn, Kari Frisell, Gunvor Mjelva, Signe Amundsen. Hun var bosatt i Bærum. Lise Klaveness. Lise Klaveness (født 19. april 1981 i Meland) er en norsk tidligere fotballspiller. Hun startet karrieren i Kvernbit, en klubb i Meland kommune, like utenfor Bergen. I 1997 debuterte hun både på Sandviken og på landslaget, da J16. På landslaget scoret hun to mål i debuten mot Danmark, og var deretter fast på aldersbestemte lag, der hun spilte tilsammen 39 kamper før hun debuterte på A-landslaget. Lise Klaveness har spilt for til sammen fem toppserieklubber. Hun har hatt stor betydning for laget, men hun har også opplevd å spille på tre lag som rykket ned mens hun var i stallen. I 1999 rykket Sandviken ned, og dermed skiftet hun til Bjørnar, der hun ble ett år. I 2001 spilte hun for Athene Moss og for andre gang rykket laget hennes ned. I dette tilfelle ble laget oppløst som seniorlag, og Lise Klaveness endte opp i Asker, der hun ble fra 2002 til 2005, da laget ble tvangsnedflyttet, og Klaveness igjen fant seg ny arbeidsgiver. Imidlertid er det tvilsomt at det var på grunn av frykt for 1. divisjonsspill at Lise Klaveness valgte å spille for Umeås kvinnelag, et av verdens beste klubblag for kvinner. I Umeå opplevde hun å vinne serien to år på rad, og å spille to cupfinaler, som resulterte i en seier i 2007. Etter to sesonger i Umeå vendte imidlertid Klaveness tilbake til Norge og Asker. I 2008 spilte hun 20 av 22 kamper, og scoret 13 mål, over dobbelt så mange som hennes tidligere rekord. For hennes innsats ble hun kåret til årets spiller i Toppserien 2008. På landslaget gikk det varierende: Hun debuterte den 23. januar 2002 mot USA, og ble ofte brukt deretter. Imidlertid viste det seg at det var store problemer mellom henne og landslagstrener Bjarne Berntsen, som tok over i 2005. Etter to år skal Berntsen ha sagt fra at hun ikke lenger passet til landslaget i oktober 2007, visstnok på flyplassen etter en 14 timers flytur. Ragnhild Gulbrandsen gikk i den anledning Klaveness i forsvar, og dette var første tegn til en splid mellom trener og spillere. Lise Klaveness bestemte seg deretter for å slutte på landslaget den 15. oktober samme år, og konsentrerte seg om klubbspill med Asker. Klaveness ble med over til Stabæk, og har siden profilert seg på deres hjemmesider som blogg-spaltist og yndet intervjuobjekt. Klaveness gjorde comeback på landslaget under tidligere Asker-trener Eli Landsem i Landsems første kamp, og spilte fast etter dette frem til hun la opp etter 2011-sesongen. Klaveness er utdannet jurist og har arbeidet som advokat i Advokatfirmaet Hjort, og som dommerfullmektig i Oslo tingrett. Olefine Moe. Olefine Louise Margarethe Moe (født 18. mars 1850 i Bergen, død 8. november 1933 på Ski), var en norsk operasanger. Hun var kjent for over femti roller i Norge og Sverige og var kjent som Sveriges første "Carmen". Hun fikk navn etter gudfaren Ole Bull, og flyttet med musikerfamilien til Christiania tidlig, der hun etterhvert studerte og debuterte ved Christiania Teater som "Emmeline" i Eugène Scribes "Den første kærlighed" (1867). Etter kort tid studerte hun videre i Stockholm hos Fredrika Stenhammar, og ble engasjert ved Stockholmsoperaen (1872–81). I denne perioden giftet hun seg med svenske Fredrik Thorssell (1877) som døde kort tid etter (1880). De fikk to barn. Etter et kort opphold ved Dramaten var hun tilbake i Norge som leder for landets første operascene beliggende i Tivoli (Oslo). Den ble først kalt Den Norske Opera (1882), senere Tivoli Opera, og Olefine hadde de fleste hovedrollene. Denne ble nedlagt hvorpå hun flyttet til Sverige (1886), men returnerte senere (1891) til et langvarig virke som sangpedagog. Tivoli Opera. Tivoli Opera (etablert 1882, nedlagt 1886) var Norge første faste operascene, beliggende i den ombygde festsalen til Tivoli (Oslo)Tivoli i Oslo. Den ble ledet av operasangeren Olefine Moe (kunstnerisk leder), assistert av svenske Matilda Lundström (administrativ leder). Operaen hadde tilnavnet Mattis & Moe og var altså, uvanlig for tiden, ledet av to kvinner. Kunstnerisk leder var først italienske Paolo Sperati, senere den unge Hjalmar Meissner. Flere av de knapt tjue sangerne kom fra Kungliga Dramatiska Teatern der Moe hadde tilbrakt flere år med suksess, og man hadde et mindre orkester og et lite ensemble for ballett. De hadde som første faste operascene i landet, knapt tyve uroppsetninger. Det var i 1883 av Fredrich von Flotows "Martha", "Barbereren i Sevilla", "Rigoletto", "Tiggerstudenten" og "Figaros Bryllup". I 1884 fortsatte de med "Carmen", "La Traviata" m.fl. Olefine Moe hadde de fleste hovedrollene. Man hadde også turne til Bergen og Oslo (1885). Den siste var "Lohengrin" (1886). Ahti Karjalainen. Ahti Karjalainen (født 10. februar 1923 i Hirvensalmi, Södra Savolax, død 7. september 1990 i Helsingfors) var statsminister i Finland 1962–1963 og 1970–1971 for partiet Centern (cp). Karjalainen kan betraktes som en av etterkrigstidens mest innflytelsesrike personer i finsk politikk og økonomi. Han var velkjent for sine gode relasjoner til Sovjetunionen. Ugla skole. Ugla skole er en ungdomsskole med beliggenhet på Byåsen i Trondheim. Skolen ble opprinnelig stiftet i 1965 som en del av Byåsen skole hvor de lånte lokaler, men flyttet senere inn i det nåværende skolebygget i januar 1967. Skolen har de siste årene gjennomgått en oppussingsprosess hvor ventilasjon og varmeanlegg har blitt skiftet ut. I tillegg er skolen blitt utvidet med to nye paviljonger mot nord for å ivareta et økende elevantall. Huffman-koding. Huffman-koding er en måte å komprimere digital informasjon som ikke medfører tap av informasjon, gjerne brukt i komprimerte bildefiler. Historie. I 1951 ble David A. Huffman og hans klassekamerater i et kurs om informasjonsteori gitt valget mellom å skrive en semesteroppgave eller å ta avgangseksamen. Oppgaven de kunne velge gikk ut på å finne den mest effektive metoden for å representere tall, bokstaver eller andre symboler ved bruk av binærkode. David Huffman jobbet med oppgaven i flere måneder, og utviklet mange fremgangsmåter, men ingen som han klarte å bevise var den mest effektive. Det endte med at han ga opp å gjøre oppgaven, og og han bestemte seg for heller å begynne å studere til avgangseksamen. Men idet han skulle kaste notatene sine i søpla, kom løsningen til han. «It was the most singular moment of my life», forteller han. «There was the absolute lightning of sudden realization.» Resultatet var Huffman-kodingen. Da Huffman gjorde dette, seiret studenten over professoren som hadde jobbet lenge for å finne en lignende kode. Han forteller også at han sannsynligvis aldri ville lagt hans hender på problemet hvis han hadde visst at Robert M. Fano, hans professor, og Claude E. Shannon, skaperen av informasjonsteori, hadde strevd med det i lengre tid. Hovedteknikk. Hvert symbol, eller piksel i bilde, blir representert med kodeord av ulik lengde, på den måten at de symboler som oppstår oftest har kortest kodeord. Metoden ble utviklet av David A. Huffman, og er basert på Shannon-Fano-algoritmen. (1bit x 50) + (2bits x 23) + (3bits x 12) + (4bits x 5) + (5bits x 5) = 162 bits NB: Man kan ikke bruke informasjonsmengden direkte ettersom man ikke kan sende 3.06 bit i en melding. Anders Renolen. Anders Renolen (født 6. oktober 1939) var konsernsjef i Postverket fra 1995 til 2000. Han ble etterfulgt av Kaare Frydenberg. Renolen ble ansatt i Postverket i 1957. Fra 1975 til 1985 var han leder og nestleder i Den norske Postorganisasjon i LO. Han var viseadministrerende direktør i Postverket fra 1993 til han overtok som administrerende direktør etter Bjørn Flage Pettersen i 1995. Nehe. Nehe (kinesisk: 讷河; pinyin: "Nēhé") er et byfylke i byprefekturet Qiqihar i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Akkumulator. Akkumulator er et apparat som lagrer energi, slik at oppladbart batteri eller en hydraulisk akkumulator kan fungere. Slike apparater kan være elektriske, flytende eller mekanisk. Andre eksempler på akkumulatorer inkluderer kapasitator, kompulsator, dampakkumulator, bølgeenergi–maskin, hydroelektrisk anlegg. Til daglig betyr "akkumulator" vanligvis blybatteri. Sagvåg Musikklag. Sagvåg Musikklag (etablert i 1935) er et brassband fra Stord i Sunnhordland. Sagvåg Musikklag var i mange år et janitsjarkorps. Utover på 1980-tallet fikk laget problemer med å skaffe nok treblåsere til janitsjar-besetning, og gikk da over til brass-besetning. Første gang Sagvåg Musikklag deltok i NM for brassband var i 1985. Musikerne i Sagvåg Musikklag kommer fra alle kanter av øya Stord. Flere er skoleungdommer som er på Stord for å ta utdanning, enten på videregående skole eller ved Haugesund. Pavel Josef Vejvanovský. Pavel Josef Vejvanovský (født ca 1633 i Hlučín, Mähren, død 24. juni 1693 i Kroměříž), var en böhmisk komponist, trompetér og korleder («Cori praefectus»). Liv. Vejvanovský studerte ved jesuittkollegiet i Opava mellom 1656 og 1660 og ble der kjent med Heinrich Ignaz Franz Biber. I 1664 ble Vejvanovský medlem av kapellet til fyrstbiskop Karl Liechtenstein-Kastelkorn (1624–1695) i Olomouc. Biber var leder for orkesteret ved biskopens sommerresidens i Kroměříž fram til han overraskende forlot posten i 1670. Vejvanovský overtok da funksjonen som leder for ensemblet, og hadde den fram til sin død i 1693. Han fikk imidlertid aldri tittelen "kapellmester" og forble titulert trompetér ("tubicen campestris"). Vejvanovský behersket flere språk og eide et betydelig bibliotek. Musikk. Omtrent ett hundre verk, messer motetter offertorier, vespere og instrumentalverk er bevart. Hans komposisjonsstil er en syntese av den senere wiener- og venezianske barokkmusikken og verkene hans preges av en fascinerende blanding av friske melodiføringer, strengt formal oppbygging og en kompleks og dyktig utført instrumentering. EM i friidrett 1986 – 100 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter herrer ved EM i friidrett 1986 i Stuttgart, Vest-Tyskland der finalen ble avholdt 27. august. Einar Sagli og Odd Erik Kristiansen representerte Norge. Ingen av dem kom videre fra innledende heat. Amasonitt. Amasonitt er et feltspatmineral som også inneholder kobber, og som gir mineralet en typisk grønnlig farge. Fargen kan variere i ulike turkisgrønne nyanser. Amasonitt er en halvedelsten og slipes ofte til smykker. Navnet kommer fra Amazonas. Forekomster for mineralet finnes i Brasil, India, Kenya, Madagaskar, Namibia, Russland, blant annet Evje, Hamarøy og Drag i Tysfjord i Norge og USA. Amfolytt. Amfolytt er et stoff som inneholder et zwitterion (fra tysk "zwitter", hybrid) eller amfoion. Dette er et ion som har både en negativ og en positiv ladning. Ionet kan dermed betraktes som elektrisk nøytralt. Aminosyrer er oftest amfolytter ved fysiologisk pH. Erot. En erot er i gresk mytologi en mangfoldiggjort Eros, tilsvarende amorin eller cupido i romersk mytologi, en mangfoldiggjort Amor. Disse smågudene opptrer både alene og i flokk, og fremstilles i billedkunsten som putti, små bevingede gutter, og gjerne utstyrt med Amors pil og bue. Disse mangfoldiggjorte kjærlighetsgudene var vanlig i utsmykninger på romersk tid, men gikk ut av bruk med kristendommens komme. Først i renessansen ble de hentet frem igjen, hvoretter deres popularitet nok har variert, men de har siden vært i bruk. Eroter er ofte i følge med kjærlighetsguddinnen, hva enten hun kalles Afrodite eller Venus. Allerede i Pompeiis veggmalerier finner vi henne med et følge av eroter. Amygdalin. Amygdalin (fra gresk: "mandel"), C20H27NO11, også kalt laetrile, er et glykosid opprinnelig isolert fra frøene til treet "Prunus dulcis", også kjent som bittermandel, av Pierre-Jean Robiquet og A. F. Boutron-Charlard i 1803, og deretter utforsket av Liebig og Wöhler i 1830. Amygdalin markedsføres som "Laetrile" eller "vitamin B-17", men er ikke et vitamin. Laetrile. Laetrile er en halvsyntetisk variant av amygdalin som ble fremstilt på 1950-tallet, og svært ofte brukes begrepene laetrile og amygdalin om hverandre. Alternativ kreftmedisin. Markedsføring av den alternative kreftmedisinen B-17 har vakt oppmerksomhet i norske fagmiljøer fordi amygdalin frigir den farlige giften cyanid. Statens legemiddelverk gikk i 2009 ut med en advarsel mot å bruke produktet. Den vitenskapelige forskning som er gjennomført viser at amygdalin har ingen helbredende effekt på kreftpasienter, men stoffet kan derimot kan gi alvorlige bivirkninger som blåsyreforgiftning. Det påstås fra tilhengerne av B-17 at det er blitt gjort vitenskapelige undersøkelser med fremragende funn når det gjelder kreftbehandling, men at disse resultatene er blitt undertrykket som en del av en konspirasjon fra legemiddelbransjen. Blant forsvarerne av B-17 som kreftmedisin er den amerikanske forfatteren G. Edward Griffin som i 1974 skrev boken "World Without Cancer". I Norge har B-17 også blitt frontet av trondheimslegen David De Clive-Lowe. En av teoriene bak behandling med B-17 er myten om Hunza-folket som påstås å ha en svært høy gjennomsnittsalder og oppsiktsvekkende god helse grunnet sitt helt spesielle kosthold. Disse mytene er alle vitenskapelig tilbakevist. I 2004 ble en amerikansk statsborger dømt til fem års fengsel for å ha behandlet kreftpasienter med amygdalin. STCW. STCW konvensjonen (The International Convention on Standards of Training, Certification and Watchkeeping for Seafarers) er en internal konvensjon som setter kvalifiseringskrav for skipsførere, offiserer og annet vaktgående personell på handelsfartøy. STCW ble antatt ved en konferanse i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen – IMO i 1978 og trådte i kraft i 1984. Regelverket ble senere kraftig utvidet i 1995. STCW-95-konvensjonen av 1978 var den første internasjonale konvensjon som etablerte minimumskrav for trening, sertifisering og vaktsystemer. Før STCW-95-konvensjonen ble dette bestemt av de ulike lands myndigheter (som Sjøfartsdirektoratet i Norge) og variasjonene var store, både for krav til kompetanse og prosedyrer, dette på tross av at skipsfart er en internasjonal næring. Anisotropi. Anisotropi (fra gresk: «iso» betyr "lik", «tropos» betyr "retning"; dermed ikke-isotrop) beskriver en egenskap der forholdene er ulike avhengig av retning. En presis definisjon er avhengig av fagfeltet uttrykket brukes i. I fysikken brukes uttrykket gjerne for å beskrive et objekt eller et fenomen der de fysiske egenskapene er ulike i ulike retninger. I motsetning til isotropi, der egenskapene er like i alle retninger uansett, vil anisotropisk materiale gi ujevne formasjoner. I matematikken kan et punkt være isotropt eller anisotropt. Et godt eksempel er en kule. Midtpunktet i denne kula er isotropt da lengden ut til skallet av kula er like langt i alle retninger. Hvis formen var en kube ville midtpunktet vært anisotropt fordi det er en lenger avstand fra sentrum til hjørnene enn til de flate sidene. Anisotropisk stråling har ulike intensiteter i ulike retninger; et "anisotropisk" felt virker med ulike krefter avhengig av hvor partikkelen er orientert. Tre er et anisotropisk materiale. Dets holdbarhet, og dets utvidning beroende på luftens fuktighet, er ulike i longitudinal, radial og tangentiell retning. Askerøya. Askerøya er ei øy i Tvedestrand kommune i Aust-Agder. Den ligger like vest for Lyngør mellom Lyngørfjorden i nord og Sandøyfjorden i sør. Det høyeste punktet på øya er Flaufjell på 44 meter over havet. Shangzhi. Shangzhi (kinesisk: 尚志; pinyin: "Shàngzhì") er et byfylke i den subprovinsielle by Harbin i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Byen het tidligere Zhuhe (kinesisk: 珠河, pinyin: "Zhūhé"). I 1946 fikk den nytt navn, etter en berømt motstandskjemper, Zhao Shangzhi, som hadde kjempet mot japanernes okkupasjon av Mandsjuria. Den mest kjente byen i Shangzhi byfylke er Yabuli (亞布力 / 亚布力), med Asias største skisenter. Samferdsel. Kinas riksvei 301 går fra Suifenhe via blant annet Mudanjiang, Harbin og Qiqihar til Manzhouli i Indre Mongolia. Fujin. Fujin (kinesisk: 富锦; pinyin: "Fùjǐn") er et byfylke i byprefekturet Jiamusi i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 221 løper gjennom området. Den begynner i Harbin og løper til Tongjiang, begge i Heilongjiang. EM i friidrett 1990 – 100 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter herrer ved EM i friidrett 1990 i Split, Jugoslavia der finalen ble avholdt 28. august. Geir Moen og Aham Okeke representerte Norge. Ingen av dem kom videre fra innledende heat. Rekorder. "*" Tiden som ble oppnådd i finalen var bedre, men medvinden var over den tillatte grensen på 2,0 m/sek. MS «Meteor». MS «Meteor» (kallesignal LARG) var et tidligere passasjerskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i 1955. Skipet var byggnummer 104 ved Aalborg Værft i Ålborg, Danmark. MS «Meteor» gikk hovedsakelig i cruisetrafikk i hele verden, men var i perioden 1955 til 1958 også brukt som avløserskip i hurtigruten. Etter en brann ombord i 1971, ble skipet kondemnert og solgt til et gresk rederi. Hun ble reparert og seilte i cruisetrafikk i Middelhavet frem til 1995 under navnet MS «Neptune». I 2002 ble skipet slept til Tyrkia for opphugging. Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Meteor er et annet navn på stjerneskudd. Historie. MS «Meteor» ble kontrahert ved Aalborg Værft i 1952 for å erstatte cruiseskipet MY «Stella Polaris» fra 1927. 14. januar 1955 var skipet ferdig, og ble døpt MS «Meteor» etter rederiets gamle turistskip DY «Meteor» fra 1904 som ble senket under andre verdenskrig. Rett etter overleveringen ble MS «Meteor» satt inn i hurtigruten som erstatning for DS «Nordstjernen» som forliste 22. september 1954. 28. mars 1955 måtte MS «Meteor» på kort varsel settes inn i ruten Plymouth – Madeira etter at MS «Venus» grunnstøtte. Sommeren 1955 gikk skipet i turistcruise til Nordkapp og Svalbard. Høsten 1955 vikarierte MS «Meteor» både for TS «Leda» og MS «Astrea» på henholdsvis Bergen – Newcastle-ruten og Bergen – Rotterdam-ruten. Vinteren 1955/1956 var hun igjen avløserskip i hurtigruten. I februar 1957 gikk skipet på cruise til Lofoten under Lofotfisket, før hun vinteren 1957/1958 for siste gang seilte som avløserskip i hurtigruten. Fra nå av ble MS «Meteor» utelukkende brukt til cruise, og gikk i vintermånedene til både Middelhavet og Karibien. I sommermånendene var hun på sporadiske besøk langs norskekysten. I april 1970 ble skipet solgt til selskapet "Meteor Cruises AS" i Bergen, men beholdt navnet. "Meteor Cruises AS" var delvis eid av Det Bergenske Dampskibsselskab som fortsatte å ha driftsansvaret for skipet. Natt til 22. mai 1971 var MS «Meteor» på vei sørover gjennom Georgia Strait i British Columbia, Canada da det brøt ut brann i mannskapskvarteret forut på B-dekk. 32 av besetningen omkom, og det tok 42 timer å få slukket brannen. Skipet ble slept til Vancouver hvor hun etter inspeksjon ble kondemnert. Vraket ble solgt til det greske rederiet "Epirotiki Steam Navigation Company" og slept til Pireus i Hellas for reparasjon. I april 1972 var skipet ferdig reparert, og ble omdøpt til MS «Neptune». I sommersesongene gikk hun i cruisefart hovedsakelig i Middelhavet, men hadde også noen turer til Nordkapp. I 1995 ble skipet lagt i opplag i Eleusis i Hellas, og ble liggende her til det ble slept til Aliaga i Tyrkia for å hugges opp. Skipet. MS «Meteor» var bygd etter det samme konseptet som de tre hurtigruteskipene MS «Polarlys», MS «Nordlys» og MS «Håkon Jarl» (også kalt Ålborg-skipene), bare 9,14 meter (30 fot (mål)) lengre og litt bredere. MS «Meteor»s tonnasje var ved levering 2 856 bruttoregistertonn, 1 548 nettoregistertonn, og lasteevnen var 640 dødvekttonn. Etter ombyggingen i 1972 var tonnasjen 2 402 bruttoregistertonn og 1 003 nettoregistertonn. 509 m³ av lasterommene var kjølerom, og lasting og lossing foregikk ved hjelp av en kran forut. Hovedmaskinen var en nisylindret Burmeister & Wain totakts dieselmotor. Oppgitt ytelse var 5 000 hestekrefter (bhk), noe som ga en marsjfart på 18 knop. MS «Meteor» hadde 200 køyeplasser i rutefart, fordelt på 90 køyeplasser på 1. plass (1. klasse) og 110 på 2. plass. I cruisefart var køyekapasiteten redusert til 147. I forhold til de andre hurtigruteskipene var MS «Meteor» luksuriøst innredet. Alle 1. plass lugarer hadde WC. Fellesarealene for passasjerene lå på salongdekket, i tillegg til en 1. plass utsiktsalong forut på båtdekk. Manzhouli. Jernbanestasjonen i Manzhouli, der kineserne justerer sine vogner fra den kinesiske sporvidde på 1435 mm til russernes 1524 mm. Manzhouli, eller Mandchouli, (kinesisk: 满洲里; pinyin: "Mǎnzhōulǐ") er et byfylke i byprefekturet Hulun Buir i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Byen er grenseby mot Russland. Under den russiske borgerkrig var Manzhouli, som er tilknyttet det kinesiske jernbanenett, det militære hovedkvarter for general Grigorij Semenov. Samferdsel. Kinas riksvei 301, som går fra Suifenhe i provinsen Heilongjiang via blant annet Mudanjiang, Harbin og Qiqihar, ender i Manzhouli. Reidar Finsrud. Reidar Finsrud (født 5. mars 1946 i Drøbak) er en norsk kunstner. Han er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole – grafisk linje, der han ble uteksaminert i 1970 med diplomoppgaven «Venezia», som fikk karakteren: Innstilling til kongen (den tredje i SHKS sin historie). I 1975 åpnet han Galleri Finsrud, det største privateide galleriet på Østlandet. Samme året startet han også opp «Finsrud`s tegne- og maleskole». Multikunstner og oppfinner. Finsrud regnes av mange i dag som en av våre mest allsidige kunstnere. Han arbeider innen de fleste teknikker og formater: Maleri, tegning, grafikk og skulptur. Driver med nytenkning, tekniske oppfinnelser og industridesign. Mye medieomtale fikk hans nå kjente Perpetuum mobile, som stod ferdig konstruert i 1996. Han har utviklet sin egen støpeteknikk, som blir brukt ved de aller fleste av hans skulpturer. Teknikken tillater direkte støp, slik at hver skulptur er en original (og ikke en kopi av en original, som er tilfellet ved f.eks. bronsestøp av en skulptur). Han har også konstruert en egen trykkpresse, som benyttes i fremstillingen av grafiske kunsttrykk. Det er også laget en dokumentarfilm om Finsrud; "Det umuliges kunst" som er blitt vist på [NRK] og diverse internasjonale TV-stasjoner. Filmen omhandlet Finsruds kunsnteriske virksomhet med særlig fokus på hans Perpetum mobile og den ble regissert av Øyvind Asbjørnsen Xinle. Xinle (kinesisk: 新乐; pinyin: "Xīnlè") er et byfylke i byprefekturet Shijiazhuang i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 107 fører gjennom området. Den løper fra Beijing til Shenzhen (rett vbed Hongkong, og er på sin vei innom provinshovedstadene Shijiazhuang, Zhengzhou, Wuhan, Changsha og Guangzhou. Admiralitetskirken. Admiralitetskirken svensk, Amiralitetskyrkan (Ulrica Pia) er en kirke i den svenske byen Karlskrona. Kirken ble gitt det latinske navnet Ulrica Pia etter dronning Ulrika Eleonora. Kirken ble innviet i og ble bygget av tømmer fra Riga, på den tiden en del av Sverige. Kirken er en del av Karlskrona verdensarv. Det er ikke helt klarlagt hvem som har tegnet kirken, men det er mulig at arkitekten var generalkvartermester Erik Dahlbergh. Europavei 576. Europavei 576 går mellom Cluj-Napoca og Dej i Romania. Veiens lengde er rundt 60 km. Europavei 574. Europavei 574 går mellom Craiova og Bacău i Romania. Veiens lengde er rundt 420 km. Ekeberg skole (Oslo). Ekeberg skole er en 1–7 skole (barneskole) som ligger på Ekeberg i Bydel Nordstrand i Oslo. Skolen befinner seg på Ekebergsletta innunder Brannfjellhøyden. Tom Wittenberg er pr. d.d. skolens rektor. Skolen står på Byantikvarens gule liste som såkalt paviljongskole. Skoletomta er fradelt Lille Ekeberg gårds marker. Skolen ble offisielt åpnet i 1956, men allerede fra 1954 tok skolen i mot tre førsteklasser; en blandingsklasse, en jente- og en gutteklasse. Skolens første overlæreren var Ragna Ruud, og skolens første gymlærere var Terje Hegbart. Sistnevnte drillet elevene i ballspill, og skolen vant Oslo-mesterskapet i håndball for folkeskolene to ganger. Ekeberg skoles musikkorps ble stiftet i 1957 og står fremdeles ved lag. Ekeberg skole FAU er et aktivt foreldreutvalg som særlig har engasjert seg i den uholdbare trafikksituasjonen ved Ekeberg skole. Et hovedproblem er Simensbråten bussholdeplass som er endeholdeplass for to busslinjer, samt at den inkluderer en uoversiktlig snusløyfe. Holdeplassen ligger kloss inntil skolen, og skaper mange utrygge situasjoner for barn på skolevei. FAU har i årevis arbeidet for å få endeholdeplassen for busslinjene 23 og 34 vekk fra skolen, foreløpig uten å få gjennomslag. Sysselsetting. Sysselsetting er et ord på det at folk er i arbeid. Uttrykket brukes dels som synonymt for arbeide i sammenheng med arbeidsmarkedsstatistikk. ("Næring x" gir sysselsetting til "n antall" arbeidstakere). I tider med normal arbeidsledighet brukes uttrykket for å beskrive offentlig igangsatt virksomhet, gjerne slikt som ikke gir en umiddelbar økonomisk gevinst, men tar sikte på å gjøre arbeidstakere bedre egnet. I krisetider vil regjeringen og andre offentlige instanser kunne sette i gang prosjekter for å holde sysselsettingen oppe. Dette kaltes folkelig for «nødsarbeide» mellom 1930 og 1940. Forventningene i 2008-krisen er at det blir stilt midler til rådighet for bransjer som ellers ikke kan holdes i gang slik at arbeidsledighet og dårlig økonomi skal gi minst mulig ødeleggende effekt. Liste over Philadelphia Flyers-spillere. Liste over Philadelphia Flyers-spillere inkluderer spillere som har spilt en grunnseriekamp eller sluttspillkamp for Philadelphia Flyers siden klubben ble etablert i 1967. 500 forskjellige spillere har spilt for the Flyers, som spiller i National Hockey League (NHL). Den 14. oktober 2008 hadde 43 målvakter og 457 utespillere spilt minst en serie eller sluttspillkamp med Philadelphia Flyers siden laget ble med i NHL. The Flyers vant Stanley Cup i 1974 og 1975 med totalt 26 spillere. 17 av dem var med å vinne begge årene. De 500 medlemmene gjennom historien er med i listen under med statistikk som er komplett helt til 2007-08 sesongen. Nøkkel. Stanley Cup vinner for Flyers. Spiller for Flyers under 2008–09 sesongen Keepere. "Note: Dette er sist opptatert i slutten av 2007–08 sesongen" Utespillere. a> spilte 4 sesonger for Flyers. a> (17) har spilt de siste 3 sesongene i klubben. Lee-Metford. Lee-Metford (Magazine Lee-Metford – MLM) var et britisk armegevær som ble produsert fra 1884–1896. Den var det første magasingeværet i det britiske forsvaret, og erstattet bakladeren Martini-Henry i 1888. Design. Riflen ble antatt av det britiske forsvaret etter en lang designperiode. Den endelige designen var en kombinasjon av to våpen lagt fram for komiteen: James Paris Lees mekanisme og William Ellis Metfords løp. Metfords løp hadde en uvanlig rifling. Selve løpet var et syvsidet polygont i tverrsnitt, der hjørnet mellom hver side fungerte som rifling. Denne designen var ment å hjelpe til med å fjerne oppbyggingen av sot som var et vedvarende problem med militære våpen for svartkrutt. Metford-riflingen gjorde var også lettere å pusse enn løp med konvensjonell rifling. Lees mekanisme var en boltmekanisme med låseklakkene i bakkant av bolten, i motsetning til samtidige designer som Steyr-Mannlicher M1895 og Mauser Gewehr 98. I tillegg hadde hadde Lee-Metford-riflen et avtakbart magasin. Dette kunne lades med åtte (senere ti) patroner. På tidlige versjoner var magasinet festet til geværet med en kort lenke. Lee-Metford i tjeneste. Riflen brukte en tidlig utgave av den britiske .303-patronen ladet med svartkrutt. Selv om den var det første magasinvåpenet, var den i stor grad et overgangsvåpen mellom de gamle bakladerene og de senere våpnene laget for røyksvakt krutt. Da nye patroner ladet med korditt ble tilgejengelig, viste den grunne Metford-riflingen seg å tåle det høyere trykket og kulehastighetene dårlig. De fleste løp ble slitt ned og var ubrukelige etter bare 5 tusen skudd. Lee-Metford var bare i bruk som offisielt armegevær i noen får år, frem til 1895. Mange Lee-Metford ble bygget om og fikk kuttet dypere rifling eller byttet løp og baksikte, og ble fortsatt brukt av reservister og kolonistyrker frem til 1926. Arvtagere. Riflen ble erstattet av Lee-Enfield geværet, som hadde mer eller mindre den samme mekanismen, men et Enfield-løp beregnet på røyksvakt krutt. Abborrfors. Kartskisse over området ved Abborrfors mot slutten av 1700-tallet Abborrfors (finsk Ahvenkoski) er et sted ved den vestligste grenene av Kymmene älv, 16 kilometer øst for byen Lovisa i Finland. I årene 1743-1809 var Abborrfors grensested mellom Sverige og Russland og det ene av to russiske angrepsakser i Finskekrigen 1808-1809 gikk gjennom Abborrfors. Vanlig dvergmåler. Vinkeldvergmåler ("Eupithecia vulgata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia"). Utseende. En liten (vingespenn 15 – 18 mm), slank, gråbrun måler. Den forekommer i mange forskjellige former og fargevarianter. Begge vingepar er forholdsvis mørkt gråbrune med en smal, bølgete, hvit tverrstripe langs ytterkantene. Forvingen kan ha tre ganske tydelige, lysgrå tverrbånd men disse kan også mangle. Larven er naken, lang og slank, gråaktig grønn, på ryggen med en rekke av rombeformede, mørkere flekker. Levevis. Arten har larver som lever i blomstene av en lang rekke forskjellige planter, både urter og trær. Man kan treffe på voksne målere mellom mai og august, arten har gjerne to generasjoner hver sommer. Utbredelse. Arten finnes både i Nord-Afrika, Europa og det nordlige Asia. I Norge forekommer den over hele landet unntatt i de to nordligste fylkene. 6. serierunde i Tippeligaen 2009. 6. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 25. april klokken 19:00 med Molde mot Viking. Runden fortsatte med seks kamper søndag 26. april, fem kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden ble avsluttet mandag 27. april klokken 19:00 med Glimt mot Brann. Fakta. *06 Joseph Wu Qinjing. Joseph Wu Qinjing (født 11. november 1968 i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop i bispedømmet Zhouzhi i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Wu Qinjing begynte på presteseminaret i Zhouzhi i 1989, og ble senere samme år sendt til presteseminaret i Sheshan ved Shanghai. Han ble presteviet i 1996 av biskop Alfonsus Yang Guangyan (som var godkjent både av regjeringen og av Pavestolen). Han virket deretter i landsens menigheter til 1998, da han ble sendt som lærer til presteseminaret i Xi'an. Han underviste i liturgi og spiritualitet, og var samtidig seminarets spiritual. I 2000 ble han sendst til USA for ytterligere studier. Han tok mastergrader i liturgisk teologi (2003) og i åndelig veiledning (2005). I juli 2005 vendte han tilbake til Zhouzhi, og gjenopptok sin undervisningsstilling ved seminaret i Xi'an. Biskop Wu ble ordinert i hemmelighet i oktober 2005 av erkebiskop Anthony Li Du'an til sjette biskop av Zhouzhi med pavelig mandat, og hans biskoppelige status ble gjort for andre prester i Zhouzhi 22. mai 2006, tre dager før biskop Li døde. Biskop Li hadde vært administrator av Zhouzhi etter at biskop Alfonsus Yang Guangyan døde i september 2004. Selv om biskop Wu tilhører den «åpne» kirkes strukturer, har ikke de kinesiske myndigheter anerkjent hans bispevielse. Den 11. september 2006 ble han ført bort av 20 sivilkledte betjenter fra sikkerhetspolitiet som trengte seg inn i katedralen i Zhouzhi. Etter at han ble løslatt fem dager etter måtte han behandles på sykehus for en hjernerystelse som han pådro seg da han slo hodet under den hårdhendte hentingen, som han hadde strittet imot. Under de fem dagene han var i forvaring ble han tvunget til å undertegne en uttalelse der han «innrømmet» at hans bispestatus var illegal, fordi det var skjedd uten den av myndighetene foreskrevne valgprosess, og at hans ledelse av kirkelig virksomhet som biskop var i strid med den kinesiske regjerings regulativer om religiøse anliggender. Tidligere samme år var han blitt utsatt for falske anklager om å ha sendt et regjeringskritisk budskap til alle menigheter. Han ble fra den 18. mars 2007 tatt hånd om og ført bort «undervist» – en undervisning som ble hevdet å skulle vare «om lag tre dager». Men han dukket ikke opp i sitt bispedømme igjen, heller ikke til påske. Man fikk ikke tak i ham over mobiltelefon, og det gikk forlydender om at han var holdt i Lintong nær Xi'an. Først i november ble han delvis satt fri, men siden da blitt holdt relativt isolert i juniorseminaret i nabobispedømmet Xi'an, der hvem han får motta besøk fra er overvåket og regulert. Bispedømmet Zhouzhi har (2007) om lag 60 000 katolikker og 50 prester. Fylkesvei 177 (Troms). Fylkesvei 177 (Fv177) i Troms går mellom Rossvoll og Reiarsæter i Målselv kommune. Veien er 5,6 km lang. Eksterne lenker. 177 7. serierunde i Tippeligaen 2009. 7. serierunde i Tippeligaen 2009 startet torsdag 30. april klokken 19:00 med Brann mot Lillestrøm. Runden fortsatte lørdag 2. mai klokken 19:00 med Aalesund mot Molde. Runden ble avsluttet med seks kamper søndag 3. mai, fem kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Fakta. *07 Fylkesvei 179 (Troms). Fylkesvei 179 (Fv179) i Troms går mellom Karlstad og Kjerresnes i Målselv kommune. Veien er 7,2 km lang. Eksterne lenker. 179 Ahmet Kaya. Ahmet Kaya (født i Malatya, Tyrkia 28. oktober 1957, død 16. november 2000) var en kurdisk sanger. Han ble kjent i løpet av 1980-åra. Noen av hans mest populære sanger er «Protect Yourself», «My Heart is Bleeding», «A Strange Man», «Ayrılık Vakti», "Koçero" og "Ağladıkça". Hans første album var "Ağlama Bebeğim", utgitt i 1985. Ahmet Kaya var taxisjåfør før han slo igjennom som musiker. Han har blant annet lagd musikk av diktere som Ahmet Arif og Nazim Hikmet. Marciano José do Nascimento. Marciano José do Nascimento, populært kalt bare Marciano, (født 12. juli 1980) er en brasiliansk fotballspiller som signerte for Sandefjord 2. desember 2008. Før han signerte for Sandefjord Fotball spilte han i den bosniske klubben Široki Brijeg. Westside Connection. Westside Connection er et amerikansk band som ble stiftet i 1994 i Los Angeles, USA. Det holdt seg for det meste til hip hop og rap. Det første albumet deres kom ut i 1996 og het "Bow Down". Den solgte til platina med cirka 1 700 000 solgte eksemplarer. Det andre albumet deres het "Terrorist Threats", og det ble solgt cirka 679 000 eksemplarer av den. Bandet har også gitt ut en single. Den kom ut i 2002, og het "It's The Holidaze". Europavei 584. Europavei 584 går mellom Poltava i Ukraina og Slobozia i Romania. Veiens lengde er rundt 910 km. Rancho Mirage. Rancho Mirage er en by i Riverside County, sør i delstaten California, USA. Byen vokste frem i 1920-30-årene, men ble ikke kjent før etter Andre verdenskrig, da stedet ble oppdaget av personer som Frank Sinatra, Bob Hope, Fred Astaire og Ginger Rogers. Byen har i dag 12 golfbaner. Den tidligere amerikanske presidenten Gerald Ford kjøpte et hus i Rancho Mirage, hvor han døde i 2006. Cuando seas mía. "Cuando seas mía" ("Når du blir min") var en meksikansk TV-serie (telenovela) produsert i 2001 av TV Azteca. Den er basert på den colombianske serien «Café con Aroma de Mujer». Handlingen foregår rundt en ung jente, Paloma, som arbeider med innhøsting av kaffe ved en kaffeplantasje. Kaffeplantasjen og store deler av kaffebørsen er eid av Don Lorenzo. Når Don Lorenzo dør, blir store deler av formuen delt ut blant familiens arvinger. Paloma innleder et kjærlighetsforhold til et av Don Lorenzos barnebarn. Dette blir ikke godt mottatt blant resten av familien og dramaet er i gang. Manuel Osborne-Paradis. Manuel Osborne-Paradis (født 8. februar 1984 i North Vancouver, British Columbia) er en kanadisk alpinist. Han debuterte i mesterskapssammenheng under junior-VM 2003 i franske Serre Chevalier ved å bli nummer fem i utfor. Etter flere topplasseringer i den nordamerikanske cupen, ble han i 2004 tatt ut på Canadas verdenscuplag. Osborne-Paradis debuterte i verdenscupen i januar 2005 i utforrennet i Chamonix, der han ble nummer 14. I de følgende rennene bekreftet Osborne-Paradis posisjonen som et av Canadas største fremtidshåp. Han fikk flere plasseringer blant de beste 20, også under VM 2005 i Bormio (nr. 19 i utfor og nr. 17 i kombinasjonen) og under OL 2006 i Torino (nr 13 i utfor, nr. 20 i Super-G). Topplasseringene uteble imidlertid. Dette endret seg imidlertid i 07. I sesongens første utforrenn, i kanadiske Lake Louise, kjørte han ned til en overraskende andreplass, og endte bare fem hundredels sekunder bak vinneren Marco Büchel. Pierre-Emmanuel Dalcin. Pierre-Emmanuel Dalcin (født 15. februar 1977 i Saint-Jean-de-Maurienne) er en fransk alpinist. Han har kjørt for det franske landslaget siden 1997, og i 2000 ble han fransk mester i utfor. Han oppnådde sin første internasjonale medalje allerede som junior, da han under junior-VM 1996 tok bronse i Super-G. Han fikk sin debut i verdenscupen i januar 1998 i Kitzbühel. Det skulle ta tre år før han oppnådde sin førset plassering blant de 10 fremste, og i 2007 vant han sitt første verdenscuprenn, utforrennet i Val-d'Isère. Dalcin har to ganger deltatt i OL: I Salt Lake City 2002 ble han nummer 11 i utfor, og han fikk nøyaktig samme plasseringer i Torino 2006. 8. serierunde i Tippeligaen 2009. 8. serierunde i Tippeligaen 2009 startet onsdag 6. mai med seks kamper, fem kamper klokken 19:00 og én kamp klokken 21:15. Runden fortsatte torsdag 7. mai klokken 19:00 med Fredrikstad mot Tromsø. Runden ble avsluttet lørdag 9. mai klokken 16:00 med Odd Grenland mot Brann. Fakta. *08 Traudl Hächer. Waltraud «Traudl» Hächer-Gavet (født 31. desember 1962 i Schleching) er en tidligere tysk alpinist. I verdenscupen vant hun fire renn (to i storslalåm og to i Super-G. Under VM 1991 i Saalbach-Hinterglemm tok hun bronse i storslalåm, bak Pernilla Wiberg og Ulrike Maier. I dag driver hun en skiskole i hjembyen. Nær døden-opplevelse. Nær døden-opplevelser, på engelsk "near-death-experiences" eller "NDEs", er tilstander som iblant beskrives av personer som har vært nære ved å dø, eller som har vært klinisk døde men senere vendt tilbake til livet. Opplevelsene inneholder endrede bevissthetsinntrykk slik som sterke lysfenomener. De tolkes ofte som bevis for et liv etter døden, men kan muligens også forklares med oksygenmangel i hjernen. For mange fører opplevelsen till en oppfatning om at døden ikke innebærer tilværelsens slutt. Dette begrepet blandes ofte sammen med ut av kroppen-opplevelsen eller astral projeksjon – men de viser begge til ulike fenomener. Opplevelser. En følelse av samhørighet med verdensaltet er vanlig, samt at personer svever gjennom en tunell mot et sterkt lys. Ofte møter personen avdøde slektinger eller venner, eller religiøse personligheter. Møte av slike religiøse personligheter avhenger typisk av hvilken religion eller kultur personen tilhører: kristne møtes av Jesus, buddhister av Buddha og så videre. Noen ganger oppleves ut av kroppen-opplevelser der personen svever rundt i rommet, og mener å se hva som skjer rundt sin egen kropp, for eksempel i en operasjonssal med leger og andre personer til stede. Etter hvert merker personen at vedkommende dras tilbake mot kroppen, noen ganger motvillig. Senere våkner han eller hun opp. Det finnes metoder for å framkalle lignende tilstander hos individer. Fram til moderne tid var ekstatiske opplevelser forbundet med himmelriket og helvete, og mange mystikere og helgener har beskrevet slike tilstander. Astronauter og piloter kan oppleve slike tilstander under sterkt fysisk trykk som får dem til å besvime. Narkotiske stoffer som LSD, ibogain og meskalin kan også gi opplevelser som minner om nær døden-opplevelsen. Forekomst. Nær døden-opplevelser kan spores i urgamle skrifter, så langt tilbake som til Gilgamesj-eposet, flere hundre år før vår tidsregning. Andre som har beskrevet samme sak er munken Beda den ærverdige på 700-tallet. Disse opplevelsene har blitt relativt vanlige da moderne teknologi har muliggjort gode gjenopplivningsresultater ved hjertestans. I en uformell undersøkelse i Tyskland ble 4000 personer spurt hvorav knapt 5 % opplyste å ha hatt en nær døden opplevelse. En amerikansk undersøkelse (1982) antyder at 2,5 % av befolkningen har hatt en slik opplevelse. I en nederlandsk undersøkelse gjort av hjertespesialist Pim van Lommel ble 344 mennesker intervjuet noen dager etter at de hadde hatt hjertestans. 18 prosent hadde hatt en nær døden-opplevelse som gjorde så sterkt inntrykk at de kunne gjenfortelle den stort sett ordrett i et nytt intervju åtte år senere. Undersøkelsen ble publisert i det anerkjente legetidsskriftet "The Lancet" 15. desember 2001. Typiske nær døden-opplevelser ble beskrevet som gjensyn med avdøde pårørende, erindringsglimt, kraftig lys eller ut av kroppen-opplevelser. Medisinsk forklaring. I medisinen anser de fleste at nær døden opplevelsen skyldes en endring i blodstrømmen til hjernen, som gir hallusinasjoner når hjernen mangler oksygen. Pim van Lommel argumenterer mot denne teorien og mener at forskning på Nær døden opplevelsene presser oss til grensene for vår medisinske begreper i forhold til omfanget av den menneskelige bevissthet og forholdet mellom bevissthet, minner og hjernen. Det nåværende konseptet i medisinsk vitenskap er at bevissthet er et produkt av hjernen. Dette konseptet er imidlertid aldri blitt vitenskapelig bevist. Et tverrvitenskaplig forsøk på å undersøke fenomenet blir gjort i «International Association for Near-Death Studies» (IANDS) som samler historier fra hele verden. John Wu Shizhen. John Wu Shizhen (født i 1920 i Kina) er katolsk biskop i erkebispedømmet Nanchang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Han ble bispeviet uten pavelig mandat den 6. september 1987, med biskop Joseph Zong Huaide som hovedkonsekrator. Han ble da hjelpebiskop for hele provinsen Jiangxi. Myndighetene hadde – uten pavelig mandat – sammenslått alle provinsens bispeseter til ett. Deres ordinarie biskop var Chen Duqing, som døde i 1990. Da var biskop Wu den eneste gjenværende «offisielle» biskop i Jiangxi. Senere bad biskop Wu om legitimering av sitt embede fra paven, og fikk det. Barrett M468. Barrett M468 eller Barrett REC7 er en oppgradert versjon av det velkjente automatgeværet M16. Forbedringen på dette automatgeværet er at 5,56 x 45 mm NATO-patronen er byttet ut med en helt ny patron; 6,8 mm Remington SPC (6.8 x 43 mm). Ideen var å skape et gevær som er like nøyaktig som en M16 same effekt som en AK-47, og med en patron like rask som en 5,56 × 45 mm NATO, resultatet ble Barrett M468. Barrett M468's nedre glidekasse er den samme som på M16 og M4. Kun den øverste glidekassen med tilhørende løp er byttet ut. Geværet har også S.I.R (Selective Integration Rail) som er et festesystem for ekstrautstyr. Kaliberet på rifla gjør patronen litt tregere men ifølge Barrett Firearms Company skal den ha 50% mer kraft enn 5.56 mm-patronen, og er effektiv under 600 meter. Barrett M468 er en mulig erstatter for M4 Carbine som blir brukt i det amerikanske militæret. Barett er ellers kjent for Barrett M82 materiellødeleggelsesriflen. Svartholm festning. Svartholm festning ved Loviisa i Finland Svartholm festning (Svartholman merilinnoitus på finsk og Svartholms fästning på svensk) er en nå nedlagt festning ved Lovisa i Finland. Festningen ble bygget mellom 1749-1764 av general Augustin Ehrensvärd, sammen med en planlagt landfestning skulle russiske styrker fremrykning ved et angrep mot Sverige hindres, Finland var da en del av Sverige. Av sentralfestningens seks planlagte bastioner ble kun to ferdigstilt, den Pommerske krigen gjorde at arbeidet ble avbrutt i 1757. I 1788 ble festningen opprustet og klargjort. Ved utbruddet av Finskekrigen (1808–1809) var arbeidet med klargjøringen dog delvis ferdig og av kanoner fantes kun en tredjedel av det man anså som nødvendig for et effektivt forsvar. Ved det russiske angrepet på den finske delen av Sverige i 1808 ble festningen beleiret og etter kort tid overgitt av dets kommandant Carl Magnus Gripenberg uten tap, etter Finskekrigen ble festningen avleggs og ble lagt ned. Bokmesse. a> i Tyskland regnes som verdens største. Bildet viser en dekorasjon over messeområdet 2005 da littertur fra India var hovedtema Bokmesse er en vare- og handelsmesse for kjøp og salg av bøker og utgivelsesrettighetene til dem. Utstillerne retter seg både mot et lesende publikum og forlagsbransjen. De fleste land har årlige bokmesser. Flere av disse er internasjonale. Bokmessa i Frankfurt, Barnebokmessa i Bologna, Bokmessa i Göteborg og The London Book Fair er særlig viktige for norske forlags kjøp av andre lands litteratur og salg av egne bøker til utlandet. Det har også vært flere bokmesser i Norge, blant annet Bokmessa på Lillestrøm høsten 2008. François Hesnault. François Hesnault (født 30. desember 1956, Neuilly-sur-Seine, Frankrike) er en tidligere fransk racerfører som kjørte Formel 1-løp i og. Han deltok i 21 løp, men fikk ingen poeng og hadde bare en syvendeplass som beste resultat. Hesnault hadde gode resultater i det franske Formel 3-mesterskapet med en tredjeplass sammenlagt i 1982 og en andreplass sammenlagt i 1983. Etter dette, i, gikk han til Formel 1 og Ligier- teamet, men uten noe stor suksess. Han gikk så til Brabham i som fører sammen med Nelson Piquet, men igjen ble det ikke noe bra resultater og han fikk ikke kjøre mer en fire løp for teamet. Senere det året fikk han kjøre et som den tredje bilen til Renault-teamet. Han fikk kjøre denne som en test for kameraer på en Formel 1-bil i et løp. Etter dette løpet valgte han å legge opp racingkarrieren. Andreas Molterer. Andreas «Anderl» Molterer (født 8. oktober 1931 i Kitzbühel) er en tidligere østerriksk alpinist. Molterer kjørte for Østerrikes landslaget fra 1952 til 1959. Deretter kjørte han noen sesonger profesjonelt i USA, der han også var skilærer og modell for skiutstyr. Sommeren 1966 grunnlag han sammen med Pepi Gramshammer og Eric Sailer Red Lodge International Summer Ski Racing Camp ved Red Lodge (Montana). Her ble de største amerikanske alpintalentene sin undervisning. I 1970 åpnet han "Molterer Sports" in Aspen (Colorado), som han drev i 17 år. Europavei 673. Europavei 673 går mellom Lugoj og Ilia i Romania. Veiens lengde er rundt 95 km. Fylkesvei 287 (Troms). Fylkesvei 287 (Fv287) i Troms går mellom Indre Tennes og Skrean i Balsfjord kommune. Veien er 13,9 km lang. Eksterne lenker. 287 Pizza Tycoon. Pizza Tycoon (også kjent som Pizza Connection) er et dataspill utviklet av Software 2000 i 1994 og markedsført av MicroProse. Spillet er en simulator som skal simulere livet som eier av en pizzarestaurant. Etter hvert som man gjør suksess med restauranten sin, stiger man på den sosiale rangstigen. Man kan åpne flere restauranter i et utvalg av storbyer i USA og Europa. Man får også prøve seg som pizzabaker, hvor man bestemmer hvordan pizzaen som man selger skal se ut, og hva de skal inneholde. Man er også ansvarlig for å kjøpe inn nok råvarer, og å utforme restauranten sin. Man kan også velge å klatre på den kriminelle rangstigen. Dette gjør man ved å smugle våpen eller gjøre oppdrag for den lokale mafiaen. Eksterne lenker. Pizza Tycoon Transport Tycoon Helsingfors-erklæringen. a> undertegner slutterklæringenHelsingfors-erklæringen ble til ved Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas konferanse i Helsingfors i Finland fra juli til august 1975, og omhandlet menneskerettighetene, pressefrihet, miljø og avståelse fra bruk av vold ved konfliktløsning. Avtalene ble dannet mellom flere land i Europa, samt USA og Canada. Avtalene var et viktig steg i retning nedrustning i Den kalde krigen. Europavei 771. Europavei 771 går mellom Drobeta Turnu Severin i Romania og Niš i Serbia. Veiens lengde er rundt 210 km. Liste over Columbus Blue Jackets-spillere. liste over spillere som har spilt for Columbus Blue Jackets i National Hockey League (NHL). Den 5. november, 2008, hadde 12 keepere og 129 utespillere spilt minst en grunnserie eller sluttspillkamp for Columbus Blue Jackets siden laget kom med i ligaen når ligaen ble utvidet i 2000–01 NHL sesongen. Alle de 141 gjennom tidene medlemmene av the Blue Jackets er med på listen her og statistikken er komplett helt frem til 2007–08 sesongen. Nøkkel. Spiller for Blue Jackets under 2008–09 sesongen Europavei 581. Europavei 581 går mellom Tișița i Romania og Odessa i Ukraina. Veiens lengde er rundt 430 km. Tales of the Unexpected. "Tales of the Unexpected" var en britisk grøsser- og mysteryserie som gikk på ITV fra 1979 til 1988. Serien tok utgangspunkt i Roald Dahls novellesamling "Tales of the Unexpected". Serien var en antologi av forskjellige historier som i utgangspunktet var basert på noveller av Roald Dahl. Hver episode ble presentert av Dahl, som i en stemningsfull atmosfære satt i en lenestol foran peisen og gav seerne en introduksjon av historien. Novellefilmene var ofte en blanding av thriller, mystery, grøss og krim – med en overraskende slutt. Serien kjennetegnes også av en karakteristisk åpningmelodi. "Tales of the Unexpected" hadde premiere på NRK den 6. oktober 1979. Den første novellefilmen de viste var "Offeret" ("Lamb to the Slaughter"). Serien gikk sporadisk på kanalen til slutten av 1980-tallet. Priser. I 1980 ble den tildelt Edgar-prisene (for episoden "Skin"). Den ble året etter nominert til en BAFTA i kategorien beste musikk. Fylkesvei 231 (Troms). Fylkesvei 231 (Fv231) i Troms går mellom Kampvoll og Skatvik i Tranøy kommune. Veien er 8,4 km lang. Eksterne lenker. 231 EM i friidrett 1998 – 100 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 100 meter herrer ved EM i friidrett 1998 i Budapest, Ungarn der finalen ble avholdt 19. august. Erlend Sæterstøl, Geir Moen og John Ertzgaard representerte Norge. Alle kom videre til mellomrunden og Geir Moen kom også videre til semifinalen. Johann Guts-Muths. Johann Christoph Friedrich Guts-Muths (født 9. august 1759 i Quedlinburg i Tyskland, død 21. mai 1839) var en tysk lærer som regnes som grunnleggeren av den tyske retningen innen turn. Han ble utdannet ved Universitetet i Halle, og underviste i geografi og gymnastikk ved Salzmannschule Schnepfenthal fra 1785. Denne skolen ble grunnlagt bl.a. for å prøve ut nye undervisningsteorier, og Guts-Muths testet her ut nye og bedre undervisningsmetoder i geografi, samtidig som han beskrev sine metoder i gymnastikkundervisning i flere håndbøker. Disse bøkene la mye av grunnlaget for gymnastikk og turn sin viktige posisjon i det tyske skolesystemet. Bøker. "Gymnasik für die Jugend" ble i 1800 også oversatt til engelsk: "Gymnastics for youth: or A practical guide to healthful and amusing exercises for the use of schools". MS «Ingøy». MS «Ingøy» var et kombinert laste- og passasjerskip som ble overlevert Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap (FFR), Hammerfest i 1950. Skipet var byggnummer 28 ved Drammen Slip & Verksted. MS «Ingøy» gikk hovedsakelig i lokalruter i Finnmark, men ble vinteren 1955/1956 innleid som avløserskip i hurtigruten. I 1970 ble skipet solgt til Storbritannia, og senere til Caymanøyene. I 1983 ble hun solgt til USA og senket utenfor kysten av Sør-Carolina som kunstig rev. Historie. MS «Ingøy» ble overlevert i juli 1950, og ble satt inn i lokalruten Brynilen – Alta. I uvær i oktober 1955 mistet skipet roret ved Helnes fyr, og måtte slepes til Honningsvåg av MS «Sørøy». Fra desember 1955 til april 1956 var Ofotens Dampskibsselskabs (ODS) hurtigruteskip MS «Barøy» på verksted for å forlenges og ombygges. Hurtigruterederienes faste avløserskip MS «Salten» ble satt inn i MS «Barøy»s sted, og på tross av sin beskjedne størrelse, ble MS «Ingøy» leid inn som avløserskip mens MS «Barøy» var på verksted. Fra 1957 til 1961 gikk MS «Ingøy» i sommerrute mellom Russenes i Porsanger og Honningsvåg. I november 1970 ble skipet solgt til "Gardline Shipping" i Suffolk, England og omdøpt MS «Researcher». I 1974 ble skipet solgt til "Sidney Search" på Caymanøyene. I 1983 kjøpte "South Carolina Wildlife & Marine Rescues Department" skipet og senket henne utenfor kysten av Sør-Carolina som et kunstig rev. Skipet. MS «Ingøy» var bygd som et kombinert laste- og passasjerskip (kystruteskip). Skipets tonnasje var 433 bruttoregistertonn og 188 nettoregistertonn. Hovedmaskinen var en NOHAB dieselmotor med oppgitt ytelse 600 hestekrefter (bhk). MS «Ingøy» var sertifisert for 150 passasjerer og 100 tonn last. Gammelkirkeslavisk. Gammelkirkeslavisk, også kjent som gammelbulgarsk var det første litterære slaviske språket. Det var basert på dialekten i området omkring Thessaloniki, og ble standardisert av de bysantinske misjonærene Kyrillos og Methodios da disse oversatte Bibelen og andre gammelgreske kirketekster. Gammelkirkeslavisk spilte en stor rolle i slavisk språkhistorie og tjente som grunnlag og forbilde for senere kirkeslaviske tradisjoner. Skrift. Gammelkirkeslavisk ble først skrevet med det glagolittiske alfabetet, som senere ble erstattet med det kyrilliske alfabetet. Grammatikk. Substantiver og adjektiver kan bøyes i tre grammatiske kjønn (hankjønn, hunkjønn og intetkjønn), tre tall (entall, flertall og dualis) og syv kasus: nominativ, vokativ, akkusativ, instrumentalis, dativ og lokativ. Verb bøyes syntetisk i presens, aorist og imperfektum, mens perfektum, pluskvamperfektum, futurum og kondisjonalis kan dannes ved hjelp av sammensetninger. Alameda Central. Alameda Central er en park i sentrum av Mexico by. Den har siden den ble anlagt for over 400 år siden vært en viktig del av bylandskapet. Øst for Alameda Central ligger Palacio de Bellas Artes, og i vest går bulevarden Paseo de la Reforma like forbi den rektangulære parken. Midt i parken står et mektig minnemonument over president Benito Juárez. Det syke barn. «Det syke barn» er et maleri av den norske billedkunstneren Edvard Munch (1863–1944). Maleriet ble malt mellom 1885 og 1886. Det forestiller kunstnerens søster Sofie, som døde av tuberkulose, og tanten ved siden av. Gföhl. Gföhl (579 moh.) er en by i distriktet Krems, som ligger i Østerrikes største delstat, Niederösterreich. Byen ligger i Waldviertel, som er Niederösterreichs nordvestlige del, og hadde 3 740 innbyggere pr 2. desember 2008. Prekognisjon. Prekognisjon (fra latin "præ-", «før», + "cognitio", «å få vite»), på norsk kalt framsyn (fremsynthet) eller forutanelse, er en form for ekstrasensorisk persepsjon hvor en person sies å oppfatte informasjon om steder og hendelser på paranormale måter før de skjer. Et relatert begrep, «fornemmelse», refererer til informasjon vedrørende fremtidige hendelser som er sagt å oppfattes som emosjoner. Dette er begreper som er regnet av noen å være spesielle tilfeller av det mer generelle begrepet klarsynthet (klarsyn) eller synskhet. Skeptikere mener at begrepet prekognisjon er resultatet av bedrag eller vrangforestillinger, og hevder at feiltenking er grunnen til at noen tror de har evne til prekognisjon hvor personer husker «treffene» og glemmer «bommene». Skeptikere hevder at menneskets hukommelse har en naturlig tendens til å huske sammentreff oftere enn ikke-sammentreff – folk har derfor en tendens til å huske oftere tilfeller hvor de hadde rett vedrørende en fremtidig hendelse og glemme tilfeller hvor de tok feil. Historie og forskning. J. W. Dunne, en britisk romfartsingeniør, gjennomførte på begynnelsen av 1900-tallet den første systematiske studien av prekognisjon. I 1927 publiserte han klassikeren «An Experiment with Time», som inneholdt hans funn og teorier. Dunnes studie var basert på hans egne prekognitive drømmer, som involverte både trivielle hendelser i hans eget liv og viktige nyhetshendelser som kom i pressen dagen etter. Da han først forstod at han så inn i fremtiden i sine drømmer, ble han bekymret for at han kunne være en «skrulling». Hans bekymringer avtok da han oppdaget at prekognitive drømmer er vanlige; han konkluderte med at mange har slike drømmer uten å være klar over det, kanskje fordi de ikke husker detaljene eller tolker drømmesymbolene riktig. Joseph Banks Rhine og Louisa Rhine begynte på den neste betydningsfulle systematiske forskningen på prekognisjon på begynnelsen av 1930-tallet ved Duke University. Rhine brukte kortgjettingseksperiment hvor deltakeren ble spurt om å skrive ned sin gjetning om rekkefølgen av en kortstokk før kortene ble stokket. Den britiske psykiateren J. A. Barker etablerte «The British Prenomitions Bureau» i 1967, hvor han samlet prekognitive data for å kunne utvikle et tidlig varslingssystem for kommende katastrofer. Barker lykkes i å finne et antall «menneskelige seismografer» som regelmessig oppfattet slike hendelser, men som ikke lykkes i å nøyaktig tidfeste hendelsene. The Princeton Engineering Anomalies Research Lab er et nyere eksempel på forsøk på å studere prekognisjon. Dette forskningssenteret startet i 1979 med prekognitive eksperimenter i ulike varianter av forskjellige parapsykologer. Senteret ble steng i 2007. Kausalitet og paradoks. Et forhold relatert til prekognitive hendelser er paradokser grunnet kausalitet. Ett paradoks er hendelser som blir forhindret grunnet handlingene til de som visste om dem gjennom prekognisjon. I dette tilfellet oppstår ikke hendelsen, som skulle ha forhindret seeren fra å se hendelsen i første omgang. En mer subtil type paradoks er det sirkulære årsaks- og konsekvensproblemet av hendelser som faktisk blir forårsaket gjennom å forutse hendelsen. Selv om denne kjeden i seg selv er logisk konsistent, er det ett høna og egget-problem – dersom hendelsen ikke skjedde skulle ikke seeren ha sett det, noe som skulle ha forhindret den fra å skje. Skeptisisme. Eksistensen av prekognisjon er betvilt av skeptikere som Robert Todd Carroll, som mener at det er en mangel på vitenskapelig belegg som støtter eksistensen av prekognisjon og som hevder at eksempler på det som gjerne blir ansett for å være prekognisjon kan forklares naturlig uten å ta frem overnaturlige evner. Skeptikere peker på det forhold at den menneskelige hukommelse har en tendens til å selektivt huske sammentreff og glemme alle den andre eksemplene hvor for eksempel drømmer og andre tanker ikke ble til virkelighet. Postojnagrotten. a>en 2,5 km inn i fjellet Postojnagrotten, Adelsberggrotten eller Postumiagrotten, er en berømt dryppstenshule ved byen Postojna i Slovenia. Grottesystemet er på 21 km i og har oppstått som en karstdannelse. I grotten finnes den sjeldne olmen. De eldste inskripsjonene er fra 1500- og 1600-tallet. På 1800-tallet bygde russiske straffangar en stenbro midt i grotten, «russiske bro». Under andre verdenskrig brukte nazistene grotten som lagringsplass for våpen. Nå finnes en jernbane for turistene. Welcome Home (Sanitarium). «Welcome Home (Sanitarium)» er den fjerde sangen og den tredje singlen fra Metallicas tredje studioalbum, Master of Puppets. Sangtekst. Teksten til Welcome Home (Sanitarium) ble inspirert av Ken Keseys roman "Gjøkeredet". Som resten av sangene på Master of Puppets handler denne sangen også om maktesløsthet. Denne teksten handler spesielt om følelsen av galskap og hvordan det er å være fanget i et sanatorium, som forøvrig er en form for galehus. Sangen avsluttes med noen korte stroffer som kanskje kan tolkes som at asylumet blir utsatt for et opprør. Musikken. Sangen starter rolig, med harmonisk gitar som skal forestille timer som sakte tikker forbi. Etter den cirka 20 sekunder lange introen starter hovedriffet som vedvarer gjennom hele sangen. Sangteksten så vel som vokal i seg selv blir progressivt tyngre og tyngre etter hvert som sangen kommer videre. Gitarlyden blir også mer "heavy" jo lengre en kommer ut i sangen, og sangen avsluttes med flere soloer. Den originale demoen til denne sangen inneholder en utvidet avslutning som er bygget opp av noen bass og gitar-soloer brukt i "Orion" fra samme album. Live. Welcome Home (Sanitarium) er en av Metallicas mest populære sanger blant fans. Den er en konsertfavoritt og har blitt spilt omkring 700 ganger live. Den har også enkelte ganger blitt kombinert med sangen Master of Puppets. Denne kombinasjonen blir ofte kalt "Mastertarium". Cover-versjoner. Siden sangen er såpass populær i metal-verdenen og blir sett på som en av Metallicas store klassikere. Følgende band har gjort cover-versjoner av sangen. Adenitt. Adenitt er inflammasjon i og dermed irriterte og ømme kjertler, som eksempelvis lymfekjertlene ved halsbetennelse. Saltens Dampskibsselskab. Salten Dampskibsselskab hadde hovedkontor i Bodø Saltens Dampskibsselskab (SDS) var et norsk rederi med hovedkontor i Bodø. Rederiet ble stiftet i 1868, og drev lokalruter og godstrafikk i Salten. I 1981 ble rederiet slått sammen med Bodø-rederiet Det Nordlandske Dampskibsselskab (NDS). I 1990 ble rederiet oppkjøpt av Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS), og Saltens Dampskibsselskab var nå blitt et et 100% eid datterselskap av OVDS. Batman (TV-serie 1966-68). "Batman" var en amerikansk komi-, eventyr- og superhelt-serie som gikk på ABC fra 1966 til 1968. Hovedrollen som Batman ble spilt av Adam West. Serien ble skapt av William Dozier, som også har fortellerstemmen. "Batman"-serien kjennetegnes blant annet av en relativt heftig bruk av interjeksjoner, dette for å legge serien så langt opp til tegneserieuniverset som mulig. Serien har også en tegneseriepreget åpningsvignett. I 1966 ble den nominert til en Emmy for beste komiserie. I 2004 og 2005 vant serien to TV Land Awards i henholdsvis kategoriene Favorite Crimestopper Duo og Favorite Crimestopper. Bruce Lee hadde tre gjesteopptredener i 1966 og 67 som karakteren The Green Hornet (Kato). Serien ble sendt på NRK vinteren 1990. NRKs visning ble utsatt for en del kritikk blant en del barnepsykologer som mente den gav en indoktrinering hos små, forsvarsløse barn av vold som konfliktløser. Styret i Barnelegeforeningen skrev brev til NRK-sjef Einar Førde, med kopi til barneombud Trond-Viggo Torgersen og Redd Barna, der de anmodet om stoppe serien eller sende den på et senere tidspunkt. Kritikken toppet seg da en 6-år gammel norsk gutt ble skadd i en trafikkulykke etter at han trodde han var i stand til å fly over en bilvei, slik som Batman. Gutten skulle ha trodd at han hadde overnaturlige evner etter å ha sett serien. Handling. Batman opptrer sammen med sin makker Robin. Sammen møter duen de fleste av Batmans erkefiender. Robert Gerhardt. Robert Buchanan Gerhardt (født 3. oktober 1903, død 23. januar 1989) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Gerhardt vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den amerikanske båten som kom på tredje plass i klassen firer med styrmann bak Sveits og Frankrike. Mannskapet på den amerikanske fireren var, Gerhardt, Sidney Jelinek, Edward Michell, Henry Welsford og John Kennedy som var styrmann. William Besse. William Besse (født 10. mars 1968) er en tidligere sveitsisk alpinist. 20. februar 1986, tre uker før han fylte 18 år, vant han gull i utfor under junior-VM i østerrikske Bad Kleinkirchheim. Besses beste sammenlagtplassering i verdenscupen var nr. 13, en plassering han oppnådde i sesongene 1990 og 93. I utforcupen kom han på tredjeplass i 94, bare slått av landsmannen Franz Heinzer og nordmannen Atle Skårdal. Verdenscupseire. William Besse ble sveitsisk mester i utfor tre ganger (1988, 1992 og 1997). I 1992 sikret han seg også den nasjonale tittelen i i Super-G. Han la opp som alpinist i 1998. Sidney Jelinek. Sidney Carter Jelinek (født 18. mars 1899, død 9. mars 1979) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Jelinek vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med på den amerikanske båten som kom på tredje plass i klassen firer med styrmann bak Sveits og Frankrike. Mannskapet på den amerikanske fireren var, Jelinek, Robert Gerhardt, Edward Michell, Henry Welsford og John Kennedy som var styrmann. Edward Mitchell. Edward Paul Mitchell, Jr. (født 23. juli 1901, død juni 1970) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Mitchell vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med som roer på den amerikanske båten som kom på tredje plass i klassen firer med styrmann bak Sveits og Frankrike. Mannskapet på den amerikanske fireren var, Mitchell, Robert Gerhardt, Sidney Jelinek, Henry Welsford og John Kennedy som var styrmann. Henry Welsford. Henry Reed Welsford (født 14. juni 1900, død april 1974) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Welsford vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var med som roer på den amerikanske båten som kom på tredje plass i klassen firer med styrmann bak Sveits og Frankrike. Mannskapet på den amerikanske fireren var, Welsford, Robert Gerhardt, Sidney Jelinek, Edward Michell og John Kennedy som var styrmann. John Kennedy. John Gendall Kennedy (født 19. mai 1900, død september 1971) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris. Kennedy vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1924 i Paris. Han var styrmann på den amerikanske båten som kom på tredje plass i klassen firer med styrmann bak Sveits og Frankrike. Mannskapet på den amerikanske fireren var, Robert Gerhardt, Sidney Jelinek, Edward Michell, Henry Welsford og Kennedy som var styrmann. Underskog.no. Fra Underskogs medlemssider juni 2010. Nettsamfunnet har rundt medlemmer. Underskog.no er et lukket norsk nettbasert sosialt nettverk med fokus på kulturliv, etablert i 2005. Nettsamfunnet har ca. (august 2012), og målgruppen er folk som interesserer seg for norsk kulturliv. Her kan de hjelpe hverandre å finne det som er verdt å få med seg i byene. Nettstedet har en «sosial kalender» som benyttes for å holde oversikt over aktuelle arrangementer i ens lokalsamfunn. Kalenderen er tilgjengelig for enhver uten innlogging. Medlemmer kan se hvilke evenementer som er anbefalt av venner og bekjente, og hvem som planlegger å gå på dem. Nettstedet har et debattforum for diskusjon av temaer relatert til det lokale kulturlivet. I løpet av det første året vokste Underskog til å bli ett av landets mest sentrale fora for meningsutveksling om kultur. Medlemmer kan invitere nye medlemmer ved å få utdelt en invitasjon fra Underskogs initiativtakere. Adgangen til tjenesten er begrenset. I begynnelsen ble Underskog stemplet som et elitenettverk. Adam de la Halle. Adam de la Halle ("Adam fra Halle"), også kalt "le bossu d'Arras" (Den pukkelryggede fra Arras) (født omkring 1237 i Arras, Frankrike, død 1288 i Napoli, Italia) var en fransk trubadur, poet og musiker. Adam de la Halle interesserte seg først for teologi før han overgav det for å kunne gifte seg. Etter å ha skilt seg fra sin hustru brukte han resten av sitt liv til kulturen. Adam anses den første som alene skrev gjennomarbeidede sangspill – han kalte dem "jeux" (spill). Han var en av de første til å komponere flerstemmig musikk friere enn tidligere. Flere av hans verk ble gitt ut i nyutgaver under slutten av 1800-tallet. Melodien til kjærlighetsvisen "Kom du skjønne hjertevenn" (på tysk "Komm, o komm Geselle mein") er opprinnelig komponert av Adam og inngår i sangspillet "Le jeu de Robin et Marion". Teksten finnes også i Carmina Burana. Richard Lucas. Richard Saville Clement Lucas (født 27. juli 1886, død 29. mai 1968) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Lucas vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var med som roer på den britiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på båten var; Ewart Horsfall, Guy Oliver Nickalls, Richard Lucas, Walter James, John Campbell, Sebastian Earl, Ralph Shove, Sidney Swann og Robin Johnstone som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920, ble gjennomført i cupform. To og to båter møttes i kvart- og semifinaler. Storbritannia møtte og beseiret Sveits i kvartfinale og Norge i semifinale. Finalen tapte de til USA. Walter James. Walter Ernest Christopher James (født 18. januar 1896, død 17. juni 1982) var en britiske roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. James vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var med som roer på den britiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på båten var; Ewart Horsfall, Guy Oliver Nickalls, Richard Lucas, Walter James, John Campbell, Sebastian Earl, Ralph Shove, Sidney Swann og Robin Johnstone som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920, ble gjennomført i cupform. To og to båter møttes i kvart- og semifinaler. Storbritannia møtte og beseiret Sveits i kvartfinale og Norge i semifinale. Finalen tapte de til USA. John Campbell (roer). John Alan Campbell (født 13. april 1899, død 20. februar 1939) var en britiske roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Campbell vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var med som roer på den britiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på båten var; Ewart Horsfall, Guy Oliver Nickalls, Richard Lucas, Walter James, John Campbell, Sebastian Earl, Ralph Shove, Sidney Swann og Robin Johnstone som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920, ble gjennomført i cupform. To og to båter møttes i kvart- og semifinaler. Storbritannia møtte og beseiret Sveits i kvartfinale og Norge i semifinale. Finalen tapte de til USA. Ahlström-gruppen. Ahlström er et finsk industriselskap som ble grunnlagt i 1851 av Antti Ahlström. Selskapet tilhører de verdensledende innen produksjon av papir- og fiberprodukter. Aksjen handles siden mars 2006 i Helsingfors men en stor del av aksjekapitalen kontrolleres ennå av personer innen slekten Ahlström. Ahlstrom har en fibertøysfabrikk i Ställdalen, nordre Örebro län, med over 100 ansatte. Sebastian Earl. Sebastian Earl (født 2. januar 1900, død 10. april 1983) var en britiske roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Earl vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var med som roer på den britiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på båten var; Ewart Horsfall, Guy Oliver Nickalls, Richard Lucas, Walter James, John Campbell, Sebastian Earl, Ralph Shove, Sidney Swann og Robin Johnstone som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920, ble gjennomført i cupform. To og to båter møttes i kvart- og semifinaler. Storbritannia møtte og beseiret Sveits i kvartfinale og Norge i semifinale. Finalen tapte de til USA. Ralph Shove. Ralph Samuel Shove (født 31. mai 1889, død 2. februar 1966) var en britiske roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Shove vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var med som roer på den britiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på båten var; Ewart Horsfall, Guy Oliver Nickalls, Richard Lucas, Walter James, John Campbell, Sebastian Earl, Ralph Shove, Sidney Swann og Robin Johnstone som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920, ble gjennomført i cupform. To og to båter møttes i kvart- og semifinaler. Storbritannia møtte og beseiret Sveits i kvartfinale og Norge i semifinale. Finalen tapte de til USA. Robin Johnstone. Robin Talbot Johnstone (født 6. august 1901, død 20. februar 1976) var en britiske roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Johnstone vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var med som styrmann på den britiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på båten var; Ewart Horsfall, Guy Oliver Nickalls, Richard Lucas, Walter James, John Campbell, Sebastian Earl, Ralph Shove, Sidney Swann og Robin Johnstone som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920, ble gjennomført i cupform. To og to båter møttes i kvart- og semifinaler. Storbritannia møtte og beseiret Sveits i kvartfinale og Norge i semifinale. Finalen tapte de til USA. Apertur. Apertur er spansk for "åpning". Uttrykket anvendes innen fagspråk innen flere ulike emner, slik som optikk og fotografi. For planter brukes "apertur" for åpningen i blomst der det foregår kjønnet befruktning. Guy Oliver Nickalls. Guy Oliver Nickalls kjent som Gully Nickalls (født 4. april 1899, død 26. april 1974) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1928 i Amsterdam. Johnstone vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var med som styrmann på den britiske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på båten var; Ewart Horsfall, Guy Oliver Nickalls, Richard Lucas, Walter James, John Campbell, Sebastian Earl, Ralph Shove, Sidney Swann og Robin Johnstone som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920, ble gjennomført i cupform. To og to båter møttes i kvart- og semifinaler. Storbritannia møtte og beseiret Sveits i kvartfinale og Norge i semifinale. Finalen tapte de til USA. Åtte år senere, under OL 1928 i Amsterdam, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i roing åtter. Hans far Guy Nickalls ble olympisk mester i roing åtter under Sommer-OL 1908 i London. Abakanowicz. Abakanowicz er et etternavn fra szlachta av polsk-litauisk samvelde under Abdank Coat of Arms i Polsk adel. 9. serierunde i Tippeligaen 2009. 9. serierunde i Tippeligaen 2009 ble spilt lørdag 16. mai, to kamper startet kl 16:00, fem kamper kl 18:00 og én kamp startet kl 19:00. Det ble satt ny rekord i både antall tilskuere og gjennomsnitt antall tilskuere per kamp denne runden med hele 106 410 tilskuere og et snitt på 13 301 tilskuere per kamp. Dette var også den første runden man passerte 100 000 tilskuere. Fakta. *09 Agglomerat. Agglomerat, kantete istykkersprengte større og mindre steiner, som sammen med aske og splintrede småkorn er slynget ut av en vulkan ved utbrudd. Steinene og småkornene er blandet inn i asken, som så er blitt til bergart. "Monomikt agglomerat" har en type av steiner og "polymikt agglomerat" har ulike slags bergartsbiter. Agglomerat som dannes gjennom forflytning av steinbiter fra vulkanutbrudd med slamstrømmer eller vannflommer kalles "vulkanske konglomerat". De kjennetegnes av at bitene ofte er blitt rundet gjennom erosjon under forflytningen. Filadelfia Fosser. Filadelfia Fosser er en kristen frikirkelig menighet på Fosser, i Akershus, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Menigheten ble stiftet 1933. Historie. Filadelfia Fosser ble stiftet 29. desember 1933. Menigheten ble konstituert av Frans Pettersen og menighetens første forstander ble valgt: Jakob Larsen. Den første tiden hadde ikke menigheten et fast lokale; derfor ble møtene holdt rundt omkring i hjemmene. Etter at tomten på Fosser ble kjøpt startet byggingen, og det første lokalet sto ferdig i 1936. I 1983 ble det bygget et nytt menighetsbygg på samme tomt. Det nye menighetslokalet fikk årets byggpris fra Aurskog-Høland kommune i 1984. Trosgrunnlag. Vi tror på den oppstandne Jesus Kristus. Frelsen Gud gir oss av bare nåde gjelder alle. Det nytestamentlige budskapet om Guds nåde og kjærlighet, Jesu frelse og Den Hellige Ånds kraft er ufravikelige sannheter. Vi tror at troendes dåp i vann er rett forståelse av Bibelens dåpslære men vi respekterer andre tolkninger og Medlemmer og ledelse. Enhver som tror på Jesus og er enig i menighetens trosgrunnlag kan bli medlem. Barn innmeldt av foreldre registreres også som medlemmer. Frem til 2010 ble menigheten ledet av et eldsteråd. Etter 2010 ble det opprettet et menighetsstyre som består av eldsteråd, økonomiansvarlig og andre styremedlemmer. Disse blir valgt av menigheten på årsmøte og sitter for en periode på 2-4 år. Eldsterådets oppgave er den åndelige ledelsen av menigheten med fokus på undervisning, sjelesorg, diakoni og menighetens retning og visjon. Kjell Husvik er eldsterådets leder (november 2010). Styret forøvrig har ansvar for praktisk virksomhet og gjennomføring av planer. Styret i sin helhet (både eldsteråd og øvrige representanter) samarbeider om arbeidsplaner, møteplaner, aktiviteter og fokusområder. Menigheten har jevnlige menighetsmøter der man tar opp saker, har avstemninger og går gjennom økonomi og planer. Menighetsmøtet er menighetens øverste organ. Virksomhet. Første søndag hver måned er det «SuperSøndag», en "alle-sammen-gudstjeneste". De øvrige søndagene er det tradisjonelle møter. Det benyttes både interne og eksterne talere på møtene og det legges stor vekt på bruk av lovsang og musikk. Samtidig med søndagsmøtene er det søndagsskole for barn. Søndagsskolen heter «Helt Konge» og er et konsept utarbeidet av PBU. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Filadelfia Fosser støtter arbeid for gatebarn i Kenya gjennom «Tanjas gatebarnprosjekt». Betel Haga. Betel Haga er en kristen frikirkelig menighet på Haga, på Nes i Akershus, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Betel Haga ble stiftet i 1920. Menigheten har 206 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. «Junior'n» er menighetens barne- og ungdomsarbeid. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Betel Haga driver lokalradioen, Romerike Radio, som har hatt sendinger siden 1985. Misjon. Betel Haga er engasjert i misjonsarbeid i Niger og Hviterussland. De har delt utsenderansvar for misjonærene Regine og Bent Lindberg i Niger. Menigheten støtter PYM hjelpen, og PYMs barnehjelp. De støtter arbeidet til K.A.B.A. og IBRA media. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 119 500,- kr.. PYM hjelpen. PYM hjelpen er en del av De Norske Pinsemenigheters Ytre Misjon (PYM). PYM-hjelpen samler inn klær, leketøy, fottøy, utstyr til sykehus og lignende, og sender det dit behovet er stort. Arbeidet er et ulønnet og frivillig arbeid for å hjepe der nøden er størst, der det er krig, sult- og naturkatastrofer. Det meste av det som sendes ut er nye varer, som PYM hjelpen får fra butikkjeder. Men også institusjoner, menigheter og enkeltpersoner gir til arbeidet. Historie. Foranledningen var en hjelpeaksjon til Mosambik og en innsamlingsaksjon til Kaziba i Kongo. Helge Bjørklund utfordret Levi Trobe, som sa ja til å starte et organisert hjelpearbeid i regi av pinsemenighetene i Norge. PYM hjelpen ble grunnlagt av Levi Trobe i 1987. Han var fra unge år engasjert for å hjelpe medmennesker, særlig hadde han et sterkt engasjement for misjon, men reiste aldri ut som misjonær. Sammen med ektefellen Irene, var dette hans livsverk. Viktige personer de første årene var Levi Trobe, Helge Bjørklund, Lars Blystad, Trygve Lie og Thorleif Jahr. PYM hjelpen holder til i en lagerhall på Enebakk. De første årene holdt de til i en tyskerbrakke i Østre Aker vei. Senere holdt de til i et plasttelt i Haraldsrudveien (Oslo) og senere på Strømmen. Levi Trobe var daglig leder de første 22 årene, men måtte gi seg i 2009 på grunn av sviktende helse. PYM hjlpen var nær ved å opphøre, men 1. september 2009 startet virksomhet opp igjen, Jon Brammer overtok som daglig leder. Levigrøten. Levigrøten er oppkalt etter Levi Trobe. Dette er en spesiell næringsrik grøtblandig utviklet og produsert i samarbeid med PALS. Den er pulverbasert, noe som gjør den holdbar og lett å transportere dit behovet er stort. Grøten kan blandes i melk eller vann. Den har blitt omtalt som det beste nødhjelpsprodukt som noen gang er laget i Norge. 10. serierunde i Tippeligaen 2009. 10. serierunde i Tippeligaen 2009 startet tirsdag 19. mai klokken 20:00 med Sandefjord mot Rosenborg. Runden ble avsluttet med syv kamper torsdag 21. mai, én kamp klokken 16:00, fem kamper klokken 18:00 og én kamp klokken 20:00. Fakta. *10 Andrew Hao Jinli. Andrew Hao Jinli (født i 1916 i Kina, død 9. mars 2011 i landsbyen Gonghui i Hebei i Kina) var katolsk biskop av bispedømmet Xiwanzi (Chongli) i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Han ble presteviet i 1943. Han ble dømt til ti år i fengsel for sin tros skyld i 1958. Så ble han sendt til Gonghui for reform-gjennom-arbeid. Etter sin løslatelse i 1981 gikk han tilbake til sitt virke som sogneprest. Han ble bispeviet i hemmelighet i 1984 og etterfulgte biskop Melchior Zhang Kexing som ordinarius av Xiwanzi fire år etter. Den aldrende biskopen residerte i fylket Zhangbei, der han ble pleiet av ordenssøstre. Hans bispedømme, som av den romerske kurie kalles Chongli-Xiwanzi, ble av de kinesiske myndigheter i 1980 sammenslått med nabobispedømmet Xuanhua for å tilpasse til ny prefekturinndeling. Det kombinerte bispedømmet, opprettet uten pavelig mandat, kalles Zhangjiakou. Xiwanzi var på 1800-tallet blitt senter for det apostoliske vikariat for Mongolia og misjonsbasen for Scheutmisjonærene for det enorme området hinsides Den kinesiske mur. Xiahuayuan. Xiahuayuan (kinesisk: 下花园区; pinyin: "Xiàhuāyuán Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhangjiakou i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. I dette distriktet ligger Xiahuayuan kullkraftverk med en installert produksjonseffekt på 400-600 MW. Samferdsel. Kinas riksvei 110 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og passerer gjennom Zhangjiakou, Jining, Hohhot og Baotou til den ender i Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Eksterne lenker. Xiahuayuan 11. serierunde i Tippeligaen 2009. 11. serierunde i Tippeligaen 2009 startet med seks kamper søndag 24. mai, fem kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden fortsatte mandag 25. mai klokken 19:00 med Aalesund mot Stabæk. Runden ble avsluttet torsdag 28. mai klokken 19:45 med Brann mot Molde. Fakta. *11 12. serierunde i Tippeligaen 2009. 12. serierunde i Tippeligaen 2009 startet med syv kamper mandag 1. juni, én kamp klokken 16:00, fem kamper klokken 18:00 og én kamp klokken 20:00. Runden ble avsluttet tirsdag 2. juni klokken 19:00 med Strømsgodset mot Brann. Fakta. *12 13. serierunde i Tippeligaen 2009. 13. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 13. juni klokken 20:00 med Rosenborg mot Strømsgodset. Runden fortsatte med seks kamper søndag 14. juni, fem kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden ble avsluttet mandag 15. juni klokken 19:00 med Start mot Molde. Fakta. *13 DURHAM. DURHAM var kodeordet for den psykologiske krigføringen i Norge mot tyske soldater. Operasjonen ble ført i Trøndelag fra tidlig 1944 og frem til mars 1945 og ble ledet av den høyt dekorerte motstandsmannen Erik Gjems-Onstad. Vincent Huang Shoucheng. Vincent Huang Shoucheng (født i 1923 i Fu'an i Fujian i Kina) er katolsk undergrunnsbiskop av bispedømmet Fu'an (Mindong) i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Han begynte på presteseminaret i Fuzhou da han var 18 år. Etter prestevielsen i 1949 underviste han ved seminaret i landsbyen Luojiang og ble sogneprest. I 1955 bler han arrestert sammen med tre andre prester. Han ble sømt til reform ved arbeid for kontrarevolusjonær kriminalitet i 1957. I 1972 fikk han dessuten straff for å ha forfattet instruksjonshefter for sjelesorgen. Han ble løslatt i 1980. Etter at biskop James Xie Shiguang ble fengslet i 1984, ble han året etter bispeviet for å kunne overta bisdpedømmet. Imidlertid ble biskop Xie satt fri, og kunne fortsette i embedet. Selv blew biskop Huang fengslet på nytt. Han slapp ut i 1991, kom seg til hektene etter lang tids sykdom, og kunne gjenoppta sitt virke ved kirken i Luojiang. Huang Shoucheng var koadjutorbiskop av Fu'an til biskop Xie døde den 25. august 2006. Han ble deretter raskt innsatt som ordinarie biskop i september. Katolikkene i Mindong teller (2008) om lag 73 000 troende, hvorav mer av 90 prosent har sin tilhørighet til undergrunnskatolisismen, som ledes av biskop Huang. Han holder til i landsbyen Luojiang, som er fødested til biskop Gregorius Luo Wenzao, presteviet i 1654 og konsekrert til Kinas første kinesiske biskop i 1685. Der er det blitt bygget blant annet en ny katedral som er vesentlig større enn den gamle, som er underlagt «den åpne kirke». «Undergrunnskirken» har 33 kirker, for det meste i Fu'an, Ningde og Xiapu. De har 45 prester, 96 nonner og om lag 350 ugifte lekkvinner som gir katekismeundervisning. Det er også en regjeringsgodkjent biskop for «den åpne kirke». Det er biskop Vincent Zhan Silu, som har tilhold ved den gamler katedralen i byen Ningde, en halvtimes kjøretur fra Luojiang. Jiaocheng (Ningde). Jiaocheng (kinesisk: 蕉城区, pinyin: "Jiāochéng Qū"), er et bydistrikt i byprefekturet Ningde i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Jiaocheng omfatter Ningdes bymessige sentrum og administrasjonssete. Jiaocheng har et areal på 1 537,2 km² og 417 500 innbyggere med primær bosettingstillatelse (2003). Den 1. september 2005 ble distriktet rammet av en ca 10 m høy flodbølge fra taifunen Talim. Administrative enheter. Distriktet består av to subdistrikter ("jiedao", 街道), en utviklingssone ("kaifa-qu", 开发区), ti storkommuner ("zhen", 镇) og fire kommuner ("xiang", 乡). Annemarie Gerg. Annemarie Gerg (født 14. juni 1975 i Bad Tölz) er en tidligere, tysk alpinist. Hun er kusine til alpinisten Hilde Gerg. Hun tok sølv i utfor og bronse i Super-G under junior-VM 1994 i Lake Placid. Senere spesialiserte hun seg innen slalåm, og plasserte seg ti ganger blant de 10 fremste i verdenscupen. Hennes beste resultat var andreplassen i Val-d'Isère 21. desember 2006. Hun deltok i fire VM og to OL. Under OL 2006 i Torino ble hun nummer sju i slalåm. 12. september 2007 offentliggjorde hun at hun la opp på grunn av en skade i høyre kne. Jiulongjifallene. Jiulongjifallene (kinesisk: 九龙漈瀑布群) er en serie fossefall i fylket Zhouning i Fujian i Folkerepublikken Kina. Det består av 13 fosser. Det høyeste fossefallet er 52,7 meter høyt og 76,3 meter bredt. Sprutdampen fra fallene stiger opp hundre til tohundre meter. War Medal. War Medal 1939-1945 er en britisk utmerkelse fra andre verdenskrig. Utmerkelsen som var i form av en medalje, ble gitt til de som hadde tjenestegjort for den allierte styrker i minst 28 dager mellom 3. september 1939 og 2. september 1945. For de som var i handelsflåten måtte de 28 dagene ha vært til sjøs. Design. Utmerkelsen består av en rund medalje i enten sølv eller koppernikkel, 36 mm i diameter. Advers viser Kong George VI i profil, og teksten: «GEORGIVS VI D:G:BR:OMN:REX F:D:IND:IMP». Revers har en løve som står på en tvehodet drage, hvor hodene er ett ørnehode og ett dragehode, for å illustrere den tyske og japanske fiende. Over løven står årstallene 1939 og 1945 på to linjer. Medaljebåndet er 32 mm bredt og har 7 striper i fargene: rød, mørk blå, hvit, rød (senter), hvit, mørk blå og rød, som representerer fargene i Union Jack. Båndet ble påført ekeblad i bronse eller sølv hvis personen var «Mentioned in Despatches» eller fikk «King's Commendation for Brave Conduct». Medaljene var utlevert uten navn, unntatt for de som ble utlevert til personell i den canadiske handelsflåten, sørafrikanske eller australske styrker. Victor Liu Hede. Victor Liu Hede O.F.M. (født 3. mai 1912 i Kina, død 10. desember 2001 i Wuhan) var katolsk undergrunnsbiskop av Hankou i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. Liu Hede trådte inn i fransiskanerordenen i 1929 og ble presteviet i 1936. I 1950, som var en svært vanskelig tid, ble han utnevnt til administrator av bispedømmet Hankou. Han ble arrestert og kastet i fengsel 16. januar 1954, og slapp ikke ut før etter kulturrevolusjonen. Etter sin løslatelse var han sjelesørger i provinsen Hubei. Han ble hemmelig bispeviet i 1984 med bispedømmet Hankou som hovedansvar. Etterhvert ble han og den «offisielle» biskopen av Hankou forsonet og samarbeidspartnere. Det skjedde tidlig i 1990-årene. Biskop Liu og Anthony Yang Shaohuai, også han fra undergrunnskirken i Hubei, ble enige om å komme «til overflaten» og samarbeide med biskop Bernardine Dong Guangqing av den «offisielle» kirke. Biskop Liu flyttet inn i Sentral- og Sørkinas seminar i Wuchang, mens biskop Yang residerte i katedralen i Hankou til sin død 10. desember 1999. Etter at biskop Liu trakk seg tilbake til presteseminaret, virket han som spiritual for prestekandidatene. Koppernikkel. Koppernikkel en en legering av kobber og nikkel, ofte tilsatt jern eller mangan for å forsterke legeringen. Legeringen har mye blitt brukt til mynter og medaljer, typisk blanding er 75 % kobber, 25 % nikkel og 0,05 – 0,4 % mangan. Legeringen kan fremkalle nikkelallergi. Jianghan. Jianghan (kinesisk: 江汉区; pinyin: "Jiānghàn Qū") er et bydistrikt i den subprovinsielle by Wuhan i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det dekker en del av det bymessige område som før var i byen Hankou – én av de tre byene som ble sammenslått i 1953 for å danne den nye storbyen Wuhan. Jianghan har et areal på 33 km² og teller 460 000 innbyggere. Francis An Shuxin. Peter-og-Pauls-katedralen i Baoding, bygd i 1905 Francis An Shuxin (født 16. juli 1949 i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Han ble presteviet 1. juli 1981 som prest i den kinesiske katolske undergrunnskirke. I 1982 ble han dømt til tre års reform ved arbeid, og ble løslatt i 1985. Mellom 1985 og 1993 ble han gjentatte ganger arrestert og løslatt. Den 2. mai 1993 ble han gjort til hjelpebiskop for Baoding. I 1995 ble filmbilder av ham sammen med undergrunnsseminarister fra Baoding vist på fransk fjernsyn. Dette vakte de kinesiske myndigheters fornyede oppmerksomhet, ettersom presteseminaret ikke var autorisert av myndighetene. Han ble arrestert i et politiraid den 9. oktober 1997 av de kinesiske myndigheter. Det antas at Jiang Zemin hadde personlig godkjent det politiraidet som ble gjennomført mot undergrunnspresteseminaret i Baoding, som biskop An hadde vært leder for. Seminaret ble oppløst og prestene i undervisningsstaben arrestert. Under qingmingfesten i 1998 ble han bragt av det offentlige sikkerhetsbyrå til et møte med sin 90-årige mor, som var blitt syk. Deretter ble han ført til ukjent sted, og så hørte man ikke mer om ham på nesten ti år. Han ble løslatt etter ti år, den 24. august 2006. Løslatelsen kan ha skyldtes at biskopen ville tillate at regjeringen fra sin side anerkjente ham som offisiell biskop, så lenge han selv ikke ble forsøkt tvunget til å melde seg inn i Den kinesiske katolske patriotiske forening. Den 7. august 2010 ble han i en seremoni i domkirken innsatt i embedet som biskop av Baoding – det innebærer at myndighetene godtar at han er «offisiell» biskop der. Byprefekturet Baoding er et av de områder i Kina der den katolske befolkningsandel relativt sett er høyest. Nanshi. Nanshi (kinesisk: 南市区; pinyin: "Nánshì Qū", «sørdistriktet») er et bydistrikt i byprefekturet Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 72,25 km² og teller 239 200 innbyggere (2002). Skaubygda Idrettslag. Skaubygda IL er et idrettslag i Frogn i Akershus. Idrettslaget stiftet 9. februar 1970, og disponerer en grusbane for fotball og klubbhus. Begge deler ligger på Dalbanen nær Brevik i Nordre Frogn. Grusbanen ble bygget i 1988 og klubbhuset i 1999. Etter at fotballbanen ble byd i 1988, meldte idrettslaget seg inn i Norges Idrettsforbund og Norges Fotballforbund. De to største arrangementene idrettslaget gjennomfører er en årlig terrengløpkarusell og terrengløpet Skaubygdaløpet. Idrettslaget har per 2008 kun fotballag i aldersbestemte klasser. Signe Amundsen. Signe Amundsen Finsland (født 9. juni 1899, død 13. mai 1987) Hun studerte med Mimi Hviid og ble under debuten i Gamle Logens store sal (1920) oppdaget av den gjestende Nellie Melba. Hun brakte Signe til Roma og videre studier hos Rosina Storchia og debut på Teatro Reale (i dag Teatro dell'Opera di Roma som "Norina" i Don Pasquale, deretter som "Rosinen" i Barbereren i Sevilla (1925). Etter et par roller gikk hun til Milano og studerte under dirigenten Antonio Votto og gjestespill for La Scala-ensemblet som Aïda. I Paris lærte hun en god del av Bernardi og gjestespilte for Opera Comique som "Santuzza" i Cavalleria Rusticana. ved vårt eget Nationaltheatret som standin for Kirsten Flagstad i Lohengrin (1929), Amundsen kontraherte med Stockholmsoperaen (1931) som "Violetta" i La Traviata og mot Jussi Bjørling i, ja, Aïda. Etter et giftermål med journalist Anders Finsland (1942) gikk hun over til å bidra som musikkjournalist i kringkastingen, samt inn som styremedlem i Norges operaforbund. Som pedagog var hun lærer for Eva Gustavson. Hennes bilde er inngravert i minnemonumentet etter Vincenzo Bellini på hans hjemsted Catania, der hun tidligere var "Agense" i Beatrice di Tenda. Unni Bugge-Hansen. (født 28. mars 1910 i Arendal, død 6. juli 2007) Hun studerte med Mimi Hviid i Christiania og debuterte (1936) i Universitetets Aula. Over i Sverige studerte hun hos Andrejeva von Skilondz og var ved Stockholmsoperaen (1939–46). På 50-tallet fortsatte hun å opptre i kringkastingen, samt startet sitt virke som lærer ved Musikkonservatoriet i Oslo. Hun opptrådte også mye med pianistene Robert Levin og Sverre Jordan. Kazimir Vilnis. Kazimir Vilnis (født i 1907 i Nautreni i Latvia, død 1998 i Sverige) var en katolsk prest som virket i Latvia og Sverige. Han studerte filosofi og teologi i Riga og i Kaunas i Litauen og ble presteviet i Riga i 1933. Året etter fikk han i oppdrag å opprette en katolsk menighet i et nybygd område i utkanten av Riga og der bygge en ny kirke. Det skulle drøye til 1943 før kunne innvies i den da okkuperte byen. Under annen verdenskrig hjalp Vilnis mange jøder i sikkerhet fra nazistene. I 1944 ble han nødt til å flykte til Sverige der han fortsatte sin gjerning frem til sin død i 1998. Han var særlig aktiv blant latviske flyktninger og en sentral skikkelse i de latviske eksilforeningene i Sverige. I 1948 ble han sogneprest i Eskilstuna, der han så til at en villa ble innkjøpt om ombygd til katolsk kirke. I 1965 ble han sogneprest for den katolske menighet i Dalarna, først stasjonert i Ludvika, senere i Falun. Med egeninnsamlede midler fikk han til et kirkebygg: "Den Gode Herdens kyrka", som ble innviet i 1973. Vilnis så også til at Birgittasøstrene grunnla et kloster med gjestehjem i Falun og var den som bygde opp leirgården "Vilnisgården" og dets kapell i Sågmyra. Den 26. september 2008 ble han tildelt posthumt utmerkelsen Rettferdig blant folkene fra Yad Vashem, kunngjort av Israels ambassadør i Latvia. EM i friidrett 1946 – 400 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 400 meter herrer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Rekorder. Det ble ikke satt noen ny mesterskapsrekord under konkurransen. Rita Drangsholt. var en norsk operasangerinne, opplært av Mimi Hviid, men mest kjent som popsanger med tidlig radioopptreden (1934). Rita Drangsholt og Tutta Rolf var de første norske kvinnelige grammofonplateartister som ble bestselgere. Hun solgte meget på 1930-tallet og var ofte å høre i radio med de over førti innspillingene hun stod bak. Hun turnerte landet rundt i Jens Book-Jensens busselskap. I NRKs radioprogrammer deltok hun ofte sammen med Rolf Kirkvaag og ledet selv "Før gullplatens tid" og "Ukens artist". Flere konserter ble gitt, akkompagnert av orkestre og artister som Ragnar Danielsen, Frank Hansen, Bjarne Amdahl og Robert Levin. Rita Drangsholt var bosatt på Høvik, men tilbrakte sine 3 siste år på Stabekk bo- og behandlingssenter. Hallucinating Anxiety. "Hallucinating Anxiety" er det første studioalbumet til det norske death metal-bandet Cadaver, utgitt i 1990. Ruth Stephansen-Smith. (født 23. mars 1898, død 15. januar 1995) var en norsk operasanger (sopran). Etter debuten i Universitetets Aula (1924) hos Raimund von zur-Mühlen i London (1925), den norske Borghild Langaard (1926) og Mimi Hviid (1926). Hun var engasjert ved Stora Teatern i Göteborg (1932), gjestet Det Kongelige Teater i København, utover å ha roller ved Nationaltheatret, Søilen Teater og Centralteatret. Et tannlege-uhell (1938) ga henne en lammelse som stoppet hennes operale karriere. Bolt (2008). "Bolt" er en amerikansk dataanimert film fra 2008 produsert av Walt Disney Animation Studios. Den er Disneys 47. animerte spillefilm. "Bolt" ble utgitt i USA 21. november 2008 og er ved enkelte kinosaler mulig å se i såkalt Disney Digital 3-D. Handling. En hvit liten hund ved navn "Bolt" er hovedrolleinnehaveren i en populær tv-serie. Mennesket hans "Penny", kommer stadig i trøbbel, og superhunden Bolt kommer til unnsetning. Filmfolkene gjør alt for at Bolt skal tro at det hele er ekte, slik at de får gode skuespillerprestasjoner av ham. Dette medfører at Bolt virkelig tror at han har superkrefter. En dag han tror at Penny er kidnappet, klarer han å komme seg over filmselskapets murer, og legger ut på en lengre redningferd. Videospill. Et videospill basert på filmen ble utgitt 18. november 2008 for Nintendo DS, Wii, PlayStation 2, PlayStation 3, Xbox 360, PC og mobiltelefon. Et eget spill er også utgitt i Apples iTunes Store, kalt "RhinoBall". EM i friidrett 1950 – 400 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 400 meter herrer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Andrejeva von Skilondz. var en russisk operasanger, mest kjent fra Hun var utdannet ved Musikkonservatoriet i St. Petersburg og debuterte ved Marinskijteatret (1909) som den første tsaritsa Shemanka i Nikolaj Rimskij-Korsakovs "Coq d'Or". Derpå var hun ved operaen i Berlin (1910–14) før hun gikk til Kungliga Teatern og virket noen år. før hun viet seg til sangpedagogikken (1922–). Alexander Ploner. Alexander Ploner (født 10. juli 1978 i St. Vigil) er en italiensk alpinist. Ploner startet i slalåm, storslalåm og Super-G. Karrierens beste resultat var tredjeplassen i verdenscuprennet i Kranjska Gora. Igor Meyer. Igor Meyer (født 1966 i Bergen) er en norsk foredragsholder, motivator og forretningsutvikler. Meyer debuterte i 2008 som forfatter med boken "Powder to the People – norske makeupartister" på Fritt forlag. Yanshi. Erlitoukulturens nedslagsfelt - Yanshi med det sentrale funnstedet er markert midt i området Yanshi (kinesisk: 偃师; pinyin: "Yǎnshī") er et byfylke i byprefekturet Luoyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Elven Yi renner inn i elven Luo i dette byfylket. Kulturminner. I landsbyen Erlitou 二里头村 i storkommunen Zhaizhen ligger det arkeologiske funnstedet for Erlitoukulturen, en bronsealderkultur. Samferdsel. Kinas riksvei 310 går gjennom området. Denne viktige trafikkåren begynner i Lianyungang i Jiangsu, går vestover og ender i Tianshui i provinsen Gansu. Den går innom større byer som Xuzhou, Shangqiu, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an. Joseph Fan Zhongliang. Joseph Fan Zhongliang S.J. (født 18. desember 1918 i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Shanghai i Folkerepublikken Kina. Han ble biskop for den katolske undergrunnskirke, og var hjelpebiskop for undergrunnskatolikkene i Shanghai. Levned. Fan ble døpt da han var 14 år gammel. Han trådte inn i jesuittordenen i 1938 og ble presteviet i 1951. Han ble arrestert sammen med daværende biskop Ignatius Kung Pin-Mei av Shanghai og andre prester i 1955. Han ble anklaget for kontrarevolusjonær virksomhet og dømt til 20 års fengsel i 1958 og sendt til arbeidsleir i provinsen Qinghai i det nordvestre Kina. Etter at han ble løslatt i 1978 underviste han ved en videregående skole i Qinghai. Biskopen av Qinghai ordinerte ham i hemmelighet til koadjutorbiskop av Shanghai den 27. februar 1985, mens biskop fremdeles satt i fengsel. Sikkerhetspolitiet tok ham stadig med seg for lange avhør, og ransaket hans leilighet. I 1992 beslagla myndighetene hele den shanghainesiske undergrunnskirkes sparepenger, og mange av biskopens personlige eiendeler, som for eksempel hans bispering. Formelt sett var det kardinal Ignatius Kung Pin-Mei som var rettmessig leder av kirken i Shanghai. Etter langt fangenskap i Kina hadde han fått reise til USA, og døde der i 2000. Da overtok Fan Zhongliang som undergrunnsbiskop i Shanghai. Ettersom en annen tidligere jesuitt, Aloysius Jin Luxian, av myndighetene ble ansett som den rette biskop av Shanghai, innebar det en alvorlig rift i kirken. Begge de to biskoper kom imidlertid på sine eldre år, og etter at det politiske klima i Folkerepublikken hadde endret seg, inn i et samarbeidsforhold. De ble, med både Vatikanets og myndighetenes tilslutning, enige om en kandidat som kunne etterfølge dem begge når den tid kom. Det ble Joseph Xing Wenzhi, som ble bispeviet til hjelpebiskop 28. juni 2005. Nå (2010) bor både biskop Fan – som er blitt sterkt aldersvekket – og (koadjutor)biskop Jin, i den store bispegården i Shanghai. Biskop Jin er ved sine åndskrefter den som "de facto" fremstår som Shanghais hovedbiskop. Linzhou. Linzhou (kinesisk: 林州; pinyin: "Línzhōu") er et byfylke i byprefekturet Anyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det var tidligere et vanlig fylke "(xian)", ved navn Linxian. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Hongqikanalen (Røde Fane-kanalen) ligger i dette området. Det gjør også det katolske valfartsstedet Tianjiajing. Energi til lokal industri forsynes fra Linzhou kullkraftverk. Uli Spieß. Ulrich «Uli» Spieß (født 15. august 1955 i Innsbruck) er en tidligere østerriksk alpinist. Han er sønn av Erika Mahringer og bror av Nicola Spieß (gift "Werdenigg"). I løpet av karrieren vant Uli Spieß to utforrenn i verdenscupen, og hadde ytterligere fire pallplasseringer. I utforcupen sammenlagt kom han som best på 4. plass (81). Han bor i Mayrhofen i Zillertal og driver skiutleie, en restaurant og en kafé/bar. Joseph Ye Yinyun. Joseph Ye Yinyun (kantonesisk: "Yip Yam-Wan"; født i 1903 i Kina, død 13. mars 1990) var myndighetsutnevnt katolsk biskop i erkebispedømmet Guangzhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Ye Yinyun hadde de siste årene som prestestudent ved seminaret i Aberdeen i Hongkong fra 1931 til 1934. I 1934 ble han presteviet i Hongkong. Han virket blant annet i Shenzhen, som den gang var en by av beskjeden størrelse. Da han dro derfra i 1957, opphørte gudstjenestelivet – og ble ikke gjenopptatt igjen før i 1989. Bishop Ye ble uten pavelig mandat vigslet til biskop av Huiyang i provinsen Guangdong i 1962, med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Bispedømmet Huiyang var opprettet av de kinesiske myndigheter og dekket de deler av bispedømmet Hongkong som lå nord for den britiske kronkoloniens grense mot Fastlandskina, og noen andre mindre deler av Guangdong. Han ble gjort til biskop av Guangzhou etter at erkebiskop Dominic Tang Yee-ming i 1981 ble definitivt hindret i å komme tilbake til bispedømme fra Hongkong, der han var til medisinsk behandling. Vatikanet hadde ikke gitt noen apporbasjon til at biskop Ye skulle overta. Bispedømmet Huiyang opphørte samtidig "de facto", ettersom myndighetene ikke sørget for noen ny biskop der, men lot biskop Yu beholde ansvaret. Biskop Ye var også lenge president for provinsen Guangdongs avdeling av den regjeringskontrollerte kinesiske patriotiske forening, men ble i 1987 avløst av biskop Cai Tiyuan av Shantou. Erkebiskop Tang svarte i 1987 til en journalist i Hongkong at han ikke forsøkte å gjøre seg gjeldende i Guangzhou, fordi det ville sette biskop Ye i forlegenhet. Biskop Ye døde i mars 1990 bare uker før han skulle ha ordinert James Lin Bingliang til koadjutorbiskop med etterfølgelsesrett i Guangzhou. Da han døde, hadde Gunagzhou anslagsvis 4.400 katolikker, syv prester, og ti nonner med 14 noviser. Huiyang. Huiyang (kinesisk: 惠阳区; pinyin: "Huìyáng Qū") er et distrikt i byprefekturet Huizhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Huiyang er fødeby til en av den kinesiske revolusjons militære ledere, Ye Ting. Eksterne lenker. Huiyang Kråketona. Kråketona er en tettbebygt høyde nordøst for Flekkefjord og et bystrøk ca. 2 kilometer nord-øst for Flekkefjord. Adkomst med bil er fra Drangeid, mens gående har en snarvei ned til Austadvika, (slik at det er ca. 1500 m. å gå til sentrum, men skolevei ca. 1 km.). Kråketona var opprinnelig utmark, tildels brukt til sauebeite, på et platå med litt jordsmonn på toppen av stein og sand som var igjen etter istiden. Navnet kan meget vel skyldes at området ble regnet som mest egnet for kråker. Området ble bygd ut fra ca. 1970, ved at der ble anlagt infrastruktur som vei, vann, strøm m.m. Det er fortsatt en del skog på nordøst- og østsiden av Kråketona, men en stor del er omgjort til boligområde. Jan Njerve. Jan Thomas Njerve (født 7. juni 1927) er en norsk kunstner, mest kjent for sine portrettmalerier, deriblant tyve av våre kongelige, som Kong Olav opphengt i Oslo Rådhus, Sjømannskirken i København, Balliol College i Oxford, og Stortinget (1983); Kong Harald i Bergen Militære Samfund og hustru Dronning Sonja i Sjømilitære Samfund. Ellers henger Gunnar Sønsteby i Forsvarsdepartementet og Wenche Foss i Drammen Teater. Han har også en omfattende landskapskunst og var opphengt i Nasjonalgalleriet allerede 1960. Han er utdannet under Jean Heiberg ved Statens Kunstakademi (1946–48). Av andre oppdrag kan nevnes scenografi til Madame Butterfly (1963). Hans er gift med operasangeren Kari Frisell. Artur Kotenko. Artur Kotenko (født 20. august 1981 i Tallinn) er en estisk fotballspiller som spiller for den finske klubbben FF Jaro. Han er målvakt, og har nesten 20 landskamper for. Keeperen som spilte for Sandnes Ulf i 1.divisjon i 2007 signerte den 17. februar 2009 en avtale som gjorde ham til Viking-spiller ut 2010-sesongen. Der var han reservekeeper for klubben i den norske Tippeligaen fra 2009 til 2010 og fikk to kamper for klubben. Kotenko har vært på prøvespill i den engelske klubben Nottingham Forest. Fra 1. juli vil han spille for AEP Paphos FC i Kypros. Abessinerbrønn. Abessinerbrønn er en brønn som er laga ved å senke et perforert rør ned i sandjord. Vann i grunnen vil da renne inn og fylle røret. Navnet abessinerbrønn kommer av at britene brukte denne metoden under et felttog i Etiopia, som den gangen hette "Abessinia", i 1868. Kongsberg Devotek. Kongsberg Devotek AS er en utviklingsbedrift på Kongsberg som utvikler avanserte tekniske produkter på oppdrag for kunder i forskjellige bransjer, deriblant bilindustri, maritim, olje og gass, industri og forsvar. Kompetanseområdene omfatter blant andre systems engineering, mekanisk design, numeriske analyser, maskinering og produksjon, produkttesting, dynamiske systemer og kontroll, elektronikkutvikling og embedded utvikling. Devotek er et komplett utviklingshus som tar produktet hele veien fra idè, via prototyper, simulering, produksjon og test til ferdig produkt. Historie. Kongsberg Devotek har sin opprinnelse fra Kongsberg Våpenfabrikk og virksomheten var i begynnelsen fokusert på utvikling av drivverk til bilindustrien. Typiske produkt var girkasse og kontrollsystem for forbrenningsmotor og elektromotor. Flere bilfabrikker, som BMW, Opel, Toyota, og Volkswagen, benytter komponenter utviklet av Devotek. Siden 2001 har Devotek utvidet sin virksomhet til andre bransjer og fagområder. Læringsplakaten. Læringsplakaten oppsummerer skoleeiers ansvar for en opplæring som er i samsvar med lov og forskrift, i tråd med menneskerettighetene og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov. Gruppe for inkluderende velferd. Gruppe for inkluderende velferd (GIV) er en forskningsgruppe som studerer fattigdom, sosial eksklusjon og konsekvensene av tiltak rettet mot disse prosessene. GIV ble i 2003 etablert som et seksårig forskningsprogram finansiert av velferdsforskningsprogrammet til Norges forskningsråd og Høgskolen i Oslo (HiO). Siden har gruppen fått en rekke større og mindre prosjekter og oppdrag. GIV er lokalisert ved HiO, Avdeling for samfunnsfag, forskningsenheten Sosialforsk. GIV har forskningsfokus på sosial inklusjon og eksklusjon i bred forstand. I forskningen til GIV forstås sosial inklusjon som mer enn deltakelse i lønnet arbeid. Økt kunnskap om utsatte gruppers deltakelse på andre arenaer er viktig for en mer helhetlig og effektiv inklusjons-politikk. GIV har gjennom programperioden levert viktige bidrag til forståelse av fattigdom og sosial eksklusjon i Norge gjennom dynamiske analyser og forsøk med implementering og effektevaluering av tiltak. Nasjonale og internasjonale nettverk. GIV deltar i flere forskningsnettverk: PreSenter – forskningssenter innen sykefravær, inkludering og arbeidsrettet rehabilitering; Research Strand 7 in Nordic Centre of Excellence: Reassessing the Nordic Welfare Model; og Group of experts in gender equality, social inclusion, health care and long term care (EGGSI). Sammensetning. Det er et titalls heltidsforskere ansatt ved GIV, i tillegg til en administrativ koordinator og forskere som har mindre stillingsbrøker knyttet til gruppen. GIV er tverrfaglig sammensatt: forskerne har sin bakgrunn i fagene sosialt arbeid, sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, psykologi og kulturvitenskap. Dayton. Dayton er en by i Ohio som er oppkalt etter Jonathan Dayton. Jonathan Dayton. thumb Jonathan Dayton (født 16. oktober 1760, død 9. oktober 1824) var en amerikansk politiker og revolusjonær frihetskjemper. Byen Dayton i Ohio har fått sitt navn oppkalt etter ham. Eksterne lenker. Dayton, Jonathan Dayton, Jonathan Erika Mahringer. Erika «Riki» Mahringer, gift "Spieß" (født 16. november 1924 i Linz) er en tidligere østerriksk alpinist. Erika Mahringer fremste mesterskapsresultater var to bronsemedaljer under OL 1948 i St. Moritz og to sølvmedaljer under VM i alpint 1950. Meritter. Sammen med sin mann grunnlag hun en skiskole i Mayrhofen i 1954. Hennes to barn, Uli og Nicole (gift "Werdenigg") var suksessrike alpinister. Flekkefjord Pinsemenighet. Flekkefjord Pinsemenighet er en menighet i vekst og fremgang. Menigheten teller i dag 160 medlemmer. De siste par årene har stadig nye medlemmer kommer til. Menighetens pastor er Jan Egil Svindland. Det hele startet opp tidlig på 80-tallet. Pinsekirka inneholder en fin kirkesal med plass til ca. 140, i tillegg til kjellerstue, kontorer og egen enebolig ved siden av kirkebygget. Visjon. Vi skal være en stor og levende menighet som gjør Jesus kjent og etterfulgt i byen, regionen og til jordens ender. Englevakten. Menigheten eier en kombibuss med 25 sitteplasser. Bussen går under navnet «Englevakten». Krakens gap. "Krakens gap" (ISBN 978-82-8157-016-0) er en spenningsbok for ungdom i alderen 10 til 14 år, skrevet av den norske forfatteren Sigbjørn Mostue i 2007. Den kom ut som tredje og siste del av trilogien "Alvetegnet". Handling. Boken handler om en gutt som heter Espen som har kommet i kontakt med en mystisk verden hvor alt som bare finnes i de gamle norske folkeeventyrene, oppi alt dette kommer en jente i klassen hans inn i bildet, Eva. Nissevennen til Espen, Nils, stjal nøkkelen "Alvetegnet" fra alvene og de har nå gitt ham "elveblest". Espen må finne nøkkelen, men den har allerede et skrømt funnet. Samtidig skal klassen til Espen ut på klassetur med en gammel skute. Der finnes det et skrømt, en liten skipsnisse og mye annet rart. Espen står ovenfor mange valg, som gjelder alt fra venner til sitt eget liv. Statens skogskole. Statens skogskole var et skoleslag som tok sikte på å utdanne skogteknikere for å rekruttere funksjonærer til det offentlege og det private skogbruket. Staten hadde skogskoler i Kongsberg, Bygland, Evenstad, Steinkjer og Osen. Oppland fylke hadde skogskole i Brandbu. Skolene kombinerte praktisk og teoretisk undervisning. Da Norges Landbrukshøgskole ble etablert på Ås, ble det bestemt at skogskolene dessutan skulle være forskoler for skogutdanninga ved landbrukshøgskolen. Siden ble skogskolen på Kongsberg spesialisert som forkurs til landbrukshøgskolen. Dette forkurset ble nedlagt i 2000. På slutten av 1980-tallet ble de andre skogskolene integrerte i distriktshøgskolene. Skolene ble likevel opprettholdt som egne undervisningssteder, men rundt år 2000 ble skogutdanninga nedlagt på de fleste av de gamle skogskolene. I dag gir Høgskolen i Hedmark høyskoleutdanning i skog- og utmarksfag på Evenstad. Staten hadde også praktiske skogskoler, statens yrkesskole for skogbruk, på Sønsterud og Saggrenda ved Kongsberg. Disse skolene er overtatt av fylkeskommunene. Paolo Sperati. Paolo Agostino Sperati (født 26. mars 1821 i Torino i Italia, død 20. mai 1884 i Kristiania) var en italiensk dirigent musiker og komponist, kjent i Christianias teater- og operamiljø. Oppvokst i en musikerfamilie debuterte han som organist bare ni år gammel i 1830. Han ble militær musikant i Genova i 1834, og derfra forflyttet til Nice, hvor han akkompagnerte Paganini. Han ble leder for et ambulerende ensemble (1838–39). som visiterte Marseille og traff Negri som engasjerte ham til operaen i Berlin og videre til København (1841–50) som kapellmester for "Det italienske selskab" ved Hofteatret og Det Kongelige Teater. De hadde danske uroppføringer av Giuseppe Verdi og var bestilt av Christian VIII. Derpå ledet han Vincenzo Gallis italienske operatrupp som kom til Norge (1849), etter å ha vært ved Her ble han engasjert som kapellmester for Christiania Teater (1850–65) og Kristiania norske Theater i Møllergata (1852–62). Han dirigerte Oslo Håndverker Sangforening (1854–57), og var organist i den nyinnvidde katolske St. Olav domkirke (1856). Sperati ble kanskje mest kjent som dirigent for Forsvarets Stabsmusikkorps (1854–82), som kaptein siden 1862, der han blant annet innrullerte den unge Johan Halvorsen (1881). Han virket ved Folketheatret og det nystartede Tivoli Opera (1882) inntil hans død påsken 1884 av hjerneslag. Sperati var venn med Henrik Ibsen og komponerte musikk til dennes Gildet på Solhaug (1855). "Skandinavisk Quadrille", et potpourri over seks folkelige stykker. Familie. Han ble gift 1847 med danske Sidsel Marie Nielsen (1823–64). Mens de var bosatt i København fikk de to sønner, senere kapellmester, Robert Ferdinand Arnold (1847–84) som senere ble gift med skuespillerinnen Octavia Sperati, og Emmanuel (f. 1849). Etter at de flyttet til Christiania fikk de to sønner til; senere musiker, Wittorio (f. 1853), og senere musikkprofessor, Carlo Alberto Sperati (1860–1943), og to døtre, Anna Giacinta (f. 1856), og senere lærerinne, Angelina Sicilia (f. 1858). Etter Maries bortgang giftet Paolo Sperati seg på nytt i 1872 med sin danske husholderske, Mathilde Bendiksen (1835–1906). Sammen fikk de sønnen Paolo Angelo Johannes (f. 1869), som senere ble fiolinist. Statsallmenning. Statsallmenning er område som Statskog SF har grunnbokhjemmel til, men der bygdefolk har sterk bruksrett. Jordbrukseiendommer i bygdelag som fra gammelt har utøvd hogstrett i en statsallmenning, har rett til skogsvirke som eiendommen trenger ved jordbruksdrifta. Slike bruksretter er regulerte i statsalmenningslova. Andre bruksretter, som rett til jakt, innlandsfiske, beite og seterbruk er regulerte gjennom fjellova. Etter fjellova skal hver kommune der det er statsallmenning ha et fjellstyre. Fjellstyret skal administrere bruken og utnyttinga av retter og lunnene i statsallmenningen. Historie. De første skrevne lovregler om allmenningsbruk finner vi i landskapslovene, især i Gulatingslova og Frostatingslova. Seinere ble rettsreglene tatt med i Magnus Lagabøtes landslov av 1284, Kristian den fjerdes norske lov av 1604 og Kristian den femtes norske lov av 1684. På 1600-tallet solgte Kongen ut allmenninger til privatpersoner og til bygder med bruksretter, og det oppstod bygdeallmenning. Allmenninger som ikke ble solgt, ble kallt kongeallmenninger, som i moderne tid gikk over til statsallmenninger. På 1800-tallet ble skogsdrifta i statsallmenningene lovregulert. I 1920 kom den første fjellova som regulerte annen bruk av allmenningene og som samtidig innførte fjellstyra. Statens grunn i Nordland og Troms består dels av innkjøpte eiendommer og dels av såkalt opprinnelig statsgrunn. Den opprinnelige statsgrunnen er statsallmenning, men har ikke vært forvaltet etter Fjelloven. Forslaget om å etablere «Hålogalandsallmenningen» i Nordland og Troms har tatt opp trekk av lovgivinga som gjelder for statsallmenningene. Dawda Leigh. Dawda Leigh (født 27. juni 1986 i Oslo) er en norsk fotballspiller som spiller for Sandefjord. Leigh er av gambisk opprinnelse, og spilte junior- og A-lagsfotball for Skeid i mange år fra år 2002, før han gikk til Vålerenga i september 2008. I overgangvinduets siste dag i 2012 ble han hentet til Sandefjord som et ledd i klubbens mål om opprykk. Leighs overgang fra Skeid til Vålerenga fikk oppmerksomhet både siden han gikk fra spill i 2. divisjon, og fordi han gikk til byrivalen Vålerenga. Overgangen skapte reaksjoner fordi Vålerenga brøt Norges Fotballforbunds reglement for overganger da klubben innledet samtaler med spilleren før Skeid ble informert. Selv om Leigh var Bosman-spillere hadde VIF likevel en informasjonsplikt som ikke ble overholdt. Før han gikk til Ellingsrud spilte han på Ljans 1986 guttelag hvor de i sitt første år i Norway Cup, kom helt til finalen, hvor de tapte mot Vålerenga. Gjumri. Gjumri (armensk Գյումրի) er en by nordvest i Armenia, og den største byen og hovedstaden i provinsen Sjirak. Den ligger omtrent 120 km fra hovedstaden Jerevan og med et innbyggertall på 150 917 (2001), er det den nest største byen i Armenia. Navnet på byen har blitt endret mange ganger gjennom historien. Den ble først kalt Kumayri eller Gjumri, så Aleksandropol (gresk Αλεξανδρουπολις, russisk Александрополь, 1840–1924), så Leninakan (russisk Ленинакан, 1924–1990), så Gjumri igjen. Historie. Greske kolonister grunnla sannsynligvis byen på 5. århundre f.Kr., men en annen teori er at kimmerierer grunnla byen 300 år tidligere, siden de erobret området i 720 f. kr. og at byen opprinnelig het Kumayri. Byen begynte derimot ikke å vokse før russerne bygget en festning her i 1837. Trondheimssuppe. Trondheimssuppe er ei sursøt suppe fra Trøndelag. Suppa inneholder risengryn og rosiner. Ellers inneholder den vann, surmelk og sukker, samt hvetemel for å jamne. Andre ingredienser kan variere, f.eks. kanel, svisker og saft. Dersom en har Trondheimssuppe til middag, er det vanlig å ha en annen rett i tillegg. Duel Masters Trading Card Game. Duel Masters Trading Card Game er et samlekortspill basert på Duel Masters, utviklet av Wizards of the Coast, Shogakukan, og Mitsui & Co., Ltd.. Det kan spilles en mot en, eller to mot to. Det er fem forskjellige sivilisasjoner i Duelmasters. Sivilisasjonene er fargen på kortet hvor rød er ild, blå er vann, grønn er natur, gult er lys og sort er mørket. Noen kort har flere farger på seg. Sivilisasjonen på disse kortene kan man se på manatallet. Tips. Før spillet er det fire punkter man helst skal følge. Axis and Allies Miniatures. Axis and Allies Miniatures er et strategispill for to personer, og bygger på det kjente brettspillet Axis and Allies. Temaet i spillet er andre verdenskrig, og spillerne skal lede en hær bestående av soldater, stridsvogner og/eller fly. Spillet ble utgitt av Avalon Hill i 2005. Spillet er konstruert som et samlespill, og alle enhetene har en sjeldenhets-grad: vanlig (common), uvanlig (uncommon) og sjelden (rare). Kartene, som også fungerer som spillbrettet, er satt sammen av sekskanter. er en annen variant av spillet hvor handlingen er lagt til havet. Utgivelser. Det har vært utgitt flere samlinger med enheter, og det kommer fremdeles ut nye sett. Base set. Dette er det første settet med enheter. Det ble utgitt i 2005, og inneholdt 60 forskjellige enheter. Frankrike, Sovjetunionen, Storbritannia og USA er de allierte nasjonen. Aksemaktene blir representert av Tyskland, Italia og Japan Set II. Dette er det andre settet med enheter, og ble utgitt i slutten av 2005, og inneholdt 45 forskjellige enheter. Temaet for denne utgivelsen var Østfronten. Her ble det og introdusert skarpskyttere, kavaleri og fallskjermsoldater. Nye nasjoner er Nasjonalist-Kina, Polen og Romania. Contested Skies. Her kom 45 nye enheter med i krigen. Den ble utgitt våren 2006. Her ble det introdusert flyog antiluftskyts samt at Australia ble lansert som nasjon. D-Day. Utgivelse med fokus på de alliertes landgang i Normandie. Her kom nye 45 enheter, inkludert kanadiske. Det ble også introdusert hindringer, som for eksempel minefelt, piggtråd og bunkere. Denne ble gitt ut sommeren 2006. Reserves. 45 nye enheter. Romania ble også presentert. Dette ble lanser november 2006. 1939-45. I oktober 2007 ble dette settet lansert. Det inneholdt en ny-utgivelse av 60 enheter, men ingen av dem var helt ny. 2 markante endringer som er verdt å legge merke til er at skalaen på kjøretøy (stridsvogner, biler, beltekjøretøy) ble oppjustert for å passe til soldatene. Tidligere var skalaen på kjøretøy 12mm mens de fra 39-45 settet er oppjustert til 15mm og dermed er i samsvar med soldatene. Miniatyrene er da også kompatible med terreng og andre miniatyrer i 15mm skala, f.eks Flames of War. I tillegg ble hexene oppjustert til 3" (7,5cm) og det ble tillatt med opptil 6 enheter i hver hex (3 axis/3 allies, kun 1 kjøretøy) North Africa 1940-43. Dette settet har kampene i nord-Afrika som tema. Her kom også greske styrker med for første gang. Inneholdt 60 nye enheter. Eastern Front 1941-45. 60 nye enheter med hovedfokus på Østfronten, kom ut oktober 2008. Her deltar også finnene for første gang. Italy and the Balkans 1943-1945. Planlagt utgitt våren 2009. Dette settet er kansellert. Istedet vil settet "Early War" bli utgitt rundt årsskiftet 2009-10. Early War tar for seg de innledende kampene i WWII fra Polen til invasjonen av Sovjetunionen. Denofa. Denofa A/S i Fredrikstad er et norsk industriselskap som eies av det brasilianske selskapet AMAGGI og det norske selskapet Norgrain. Selskapene eier henholdsvis 51% og 49% av aksjene.. Denofa (De Nordiske Fabriker) ble etablert 10. mai 1912 og er produsent av spiseoljer, opprinnelig gjennom herding av hvalolje. Lilleborg og Denofa hadde et tett samarbeid fra 1920-tallet og ble fusjonert til ett selskap i 1959. Denofa-Lilleborg ble fisjonert i 1996, og Denofa ble integrert med Orklas kjemiområde – Borregaard. Nye eiere overtok i 2005. I 1933 ble Denofa-gården i Prinsens gate 2 i Oslo tildelt Houens fonds diplom for god arkitektur. Bygget, som er en sju-etasjers forretningsgård, ble reist i 1932 etter tegninger av arkitekt O. Eindride Slaatto. Det er et av Oslos tidligste eksempler på funksjonalisme, og ble en modell for senere næringsbygg. Samtidig som den har funkisens rene stil, har den også profiler og gesimser som peker tilbake til 1920-tallets nyklassisisme. Ole Johnny Gigernes. Ole Jonny Gigernes var daglig Leder i Kongsvinger IL Toppfotball fra høsten 2008 til våren 2009. Han var før dette ansatt i RK Entertainment AS som daglig leder og i Scanbox Entertainment Norway AS som salgssjef. Grorud Idrettslag. Grorud Idrettslag (stiftet 18. mars 1918) er en norsk idrettslag fra Grorud i Oslo. Klubben har aktivitetstilbud innen fotball, ski, turn og tennis, samt trimgrupper for barn og voksne. A-laget i fotball spiller i 2. divisjon, mens andrelaget spiller i. 4. divisjon. Klubben var i perioden 2002 til 2008 med i samarbeidsklubben Groruddalen Ballklubb. Klubben samarbeider med Lillomarka Skiklubb på langrennssida og har en tennisgruppe med egen bane på Ammerud ved Huken pukkverk. Groruddalen gymsal. Groruddalen gymsal er Grorud idrettslags idrettshall. Hallen nyttes til trening for klubbens mange ulike alderbestemte og voksne treningsgrupper. Hallen nyttes også på dagtid av Groruddalen skole som ligger i samme område. Démarche. Démarche er en formell personlig henvendelse ad diplomatisk vei til et annet lands regjering eller en internasjonal organisasjon. Démarchen foretas av det démarcherende lands ambassadør eller annen diplomatisk medarbeider på landets ambassade i det land, henvendelsen rettes til, eller på den diplomatiske misjon ved vedkommende internasjonale organisasjon. Démarcher har til formål å påvirke eller informere oppholdslandets regjering, søke opplysninger fra den eller protestere mot dens politikk eller handlinger. I tredjeland foretar EU-landene ofte démarcher i fellesskap. Det forekommer også felles démarcher av de nordiske land. Démarchen vil normalt bli foretatt etter uttrykkelig instruksjon fra utsenderstatens utenriksministerium. Det kan i instruksjonen bli lagt vekt på, at démarchen skjer på et visst nivå, f. eks. overfor utenriksministeren personlig eller overfor en høytstående embedsmann, og at det er ambassadøren personlig, som utfører den. I forbindelse med démarchen vil ofte bli overrakt en diplomatisk note, et P.M. (pro memoria) eller et aide-mémoire til understøttelse av démarchens innhold. Etter utførelsen innberetter ambassaden til sitt utenriksministerium om forløpet av henvendelsen, herunder navnlig hvilken reaksjon den gav anledning til. Mustafa Abdellaoue. Mustafa «Mos» Abdellaoue (født 1. august 1988) er en norsk fotballspiller. Han spiller for FC København. Som TIL-spiller ble «Mos» toppscorer i Tippeligaen 2011, med 17 mål, etter tre mål i siste kamp mot Start. Fra 2012-sesongen er han tilbake i Vålerenga. Abdellaoue har tidligere spilt for Oslo-klubben Skeid, og gikk til Vålerenga i september 2008, sammen med lagkameraten Dawda Leigh. Fra 2004 til 2007 gikk han på idrettsfag ved Ulsrud videregående skole. Abdellaoue spiller også futsal for Holmlia Futsal. Han er yngre bror av Mohammed «Moa» Abdellaoue, som spiller for Bundesliga-klubben Hannover 96. Den 27. januar 2012 skrev han under en fireårskontrakt med den danske klubben FC København. Fotballtriks. Fotballtriks er betegnelsen på en spesiell egenskap som spillere utfører med en fotball. Step-over. Step-over er et triks som brukes meget ofte. Først løfter du den ene foten over ballen, så gjør du det med den andre foten. Mange kan gjøre det samme opptil mange ganger. Skuddfinte. Skuddfinte brukes til å lure motstanderen til å tro at du skyter/sender pasning. Man starter vanligvis med ballen i fart foran seg, ta benet bakover som om du skulle skyte, rett før du treffer stopper du foten. Da vil vanligvis motstanderen gå den du veien fintet skuddet mot, det mest ideelle da er å gå den andre veien som motstanderen fjern seg vekk fra. Det smarte med skuddfinte er at motstanderen aldri vet om du skal skyte eller sende pasning. Flikk opp,så skyt. Du står fanget i et hjørne Du blir presset bakover (Merk deg at du må stå med ryggen mot motstanderen) Hvis du blir presset må du ha en god kroppsbeherskelse. Flikk den opp, spark den gjerne opp litt en gang før du sparker den i en bue over motstanderen. Da kan du raskt løpe forbi ham og ta ballen. 360/Piruett. 360/piruett brukes til å snu seg helt rundt en gang for å skjerme ballen fra motspilleren. Du starter med ballen ved siden eller foran deg, du stopper ballen med den ene foten før du bruker den andre til å dra den forbi motstanderen. Utfallene av dette trikset er variert fordi hele trikset kommer an på timing. Med riktig timing kommer du forbi. Sjansen for å klare det er 1:2.5 (40 % sjanse). Regnbueflikk. Regnbueflikk (Også kalt Rainbow Flick) et triks som kan tolkes som en vanskeligere versjon av "Flikk opp, så skyt". Du løper med ballen i fart foran deg, når farten slakker seg tar du sats og holder den fast helen på den fremste foten og rista på den bakerste foten. Så slenger du føttene rett opp (Når du blir bedre kan man slenge den til siden) og slipper ballen, med litt erfaring får du ballen over kroppen din og du kan løpe videre med ballen. Hel-til-hel. Hel-til-hel er et triks som brukes til å lure motstanderen til å tro at du stopper opp. Du løper med ballen frem mot motspilleren, bruk en demplingnende bevegelse (Ikke fullfør den) før du drar ballen med den ene foten bak mot den andre foten som du da bruker til å sparke ballen fremover. Forhåpentligvis går motspilleren på finten. Sjansen for det er 1:4,altså 25 %. Rabona. Rabona er et finesseskudd som kan brukes når du er fanget i et hjørne, men brukes vanligvis til innlegg og pasninger, men det har hendt at spillere har scoret på "Rabona". Du har ballen ved siden eller foran deg, du setter det valgte benet bak det andre sånn at det bytter plass fra venstre til høyre eller motsatt, da bruker du benet som har byttet plass til å skyte, da avhenger det bare av at du får ballen opp på rista, klarer du det vil du få i beste fall et like bra skudd som du får vanligvis ved å skyte på vanlig måte. Chhatrapati Shivaji Terminus. Chhatrapati Shivaji Terminus (CST; marathi:; tidligere kjent som Victoria Terminus eller Bombay VT'") er en jernbanestasjon i Mumbai (Bombay) i India. Stasjonen er hovedkvarter for jernbanen i det sentrale India ("Central Railway"), og betjener både langdistansetrafikk og Mumbais nett av forstadsbaner. Historie. Stasjonsbygget ble bygget under ledelse av Frederick William Stevens i 1887-88. Han fikk den etter datidens standarder store summen 160 000 rupier for arbeidet. Stevens reiste rundt i Europa i ti måneder for å finne inspirasjon til den nye stasjonen, og CTS minner derfor blant annet noe om St. Pancras i London. Byggingen av stasjonen tok ca. ti år, og den ble oppkalt etter Dronning Victoria. Det gotisk-inspirerte stasjonsbygget åpnet i forbildene med Victorias gulljubileum i 1987. I 1996 fikk stasjonens dagens navn. Navnebyttet skjedde i forbindelse med partiet Shiv Senas kampanje for å erstatte utenlandske stedsnavn med navn på marathi. Den 2. juli 2004 ble Chhatrapati Shivaji Terminus et verdensarvsted. I november 2008 var CST et av stedene som ble rammet i terrorangrepet i Mumbai, der terrorister kastet granater og skjøt med automatvåpen mot folkemengden. Dehydratisering. Dehydratisering er en kjemisk reaksjon der det avspaltes vann. Dette er en eliminasjonsreaksjon. Fordi hydroksylgruppen (-OH) vanskelig avspaltes, hjelper Brønsted syre katalysator ofte ved å protonere hydroksylgruppen for å gi bedre avspalting, -OH2+. Reaksjonen er drevet av den eksoterme reaksjon som svovelsyre har med vann. Vanlige dehydratiserngsmidler; konsentrert svovelsyre, konsentrety fosforsyre, varm aluminiumoksid, varm keramikk. Terje Stensvold. Terje Stensvold (født 10. oktober 1943) er en norsk operasanger (baryton). Stensvold studerte sang i Norge og i Berlin, Budapest og London. I 1972 ble han ansatt som solist ved Den Norske Opera, der han har sunget mer enn 70 roller. Etter å ha gått av fra Den Norske Opera har Stensvold sunget ved den skotske operaen, Stockholmsoperaen og ved operaene i Frankfurt, Stuttgart og Wiesbaden. Han har videre hatt roller i oppsetninger ved Deutsche Oper i Berlin, Opera de Monte Carlo, La Scala og ved Royal Opera House. Han har også sunget ved oppsetninger under Edinburgh International Festival. Før han startet karrieren som profesjonell sanger, var Stensvold med i Sølvguttene. Priser og utmerkelser. Det kongelige hoff kunngjorde 3. desember 2008 at kongen har utnevnt Stensvold til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats som operasanger». Det Norske Operafond tildelte i 2007 Stensvold prisen "Augusta Jerwells Premie". Determinant. Determinanten til en kvadratisk matrise er et reelt eller komplekst tall entydig bestemt av elementene i matrisa. Mer presist kan en si at determinanten er en funksjon med definisjonsmengde lik mengden av alle kvadratiske matriser og med verdimengde lik mengden av reelle eller komplekse tall. Generelt kan determinanten defineres ved hjelp av "Laplaces formel" eller ved "Leibniz’ formel", begge beskrevet i mer detalj i påfølgende avsnitt. 2×2-matrise. Determinanten til en 2×2-matrise A er definert ved 3×3-matrise. Determinanten til en 3×3-matrise A er definert ved "Sarrus’ regel" er en metode for å huske denne formelen. Definerer en tre vektorer "r1" = ("a,b,c"), "r2" = ("d,e,f") og "r3" = ("g,h,i"), så er absoluttverdien av determinanten lik volumet utspent av de tre vektorene. Definisjon ved Laplaces formel. La formula_4 være determinanten til matrisa "A", og la Laplace-ekspansjon av determinanten basert på en tilfeldig kolonne "j" er gitt ved Definisjon ved Leibniz’ formel. Leibniz’ formel for determinanten til en matrise "A" har forma Summasjonen skal utføres over alle permutasjoner "p"av tallene En permutasjon er en funksjon som re-organiserer rekkefølgen til denne heltalsmengda. Fra kombinatorikk er det kjent at det eksisterer "n"! = 1 · 2 · 3 ·... ·"n" slike permutasjoner. Mengden av alle permutasjoner er gitt betegnelsen "S'n". For en vilkårlig permutasjon "p" definerer en signaturen "sgn(p)" lik +1 dersom permutasjonen er "jamn" og lik −1 dersom permutasjonen er "odde". Bruk av determinanter. Løsningen til et lineært ligningssystem kan skrives eksplisitt ved hjelp av determinanter og Cramers regel. Det karakteristiske polynomet formula_14 til matrisa A er definert ved ligningen der "I" er identitetsmatrisa med samme dimensjon som "A". Røttene i det karakteristiske polynomet er egenverdiene til "A". Volumet til et parallellepiped utspent av tre vektorer er lik absoluttverdien av determinanten til 3x3 matrisa definert ved de tre vektorene. Eye of the Beholder. Eye of the Beholder er den første singlen utgitt fra Metallicas album ...And Justice for All i Nord-Amerika. I Europa ble singlen Harvester of Sorrow utgitt isteden. B-siden på singlen inneholdt en cover-versjon av Budgie sangen "Breadfan". I motsetning til sin etterkommer, One, havnet ikke Eye of the Beholder på de amerikanske hitlistene. Sangtekst. Teksten i sangen handler i hovedsak om frihet og hvordan mennesket oppfatter den, og spesielt da om ytringsfriheten. Sangen er også mot den innskrenkede friheten mennesket har på grunn av lover. Live-fremførelser. Hele sangen har blitt fremført live, men ikke siden 1989. Sangen har allikevel alltid vært med i bandets Justice-medleyer i de senere årene. Medleyene ble introdusert som en erstatning for å fremføre alle de lange og kompliserte sangene fra …And Justice for All. En kan finne en slik Justice Medley på bandets live album fra 1993. Denitrifisering. ⇒N O3- → N2 + 3O2 Denne oksygen som bakteriene omdanner, bruker de selv til respirasjon, så de på den måte skaffer de energi til deres egen overlevelse. Johann Adam Reincken. Johann Adam Reincken, også "Jan Adams (Jean Adam, Jan Adam) Reincken" eller "Reinken, Reinkink, Reincke, Reinike" (døpt 10. desember 1643 i Deventer, død 24. november 1722 i Hamburg) var en tysk komponist, organist og gambist. Reinckens familie slo seg ned i Deventer, Nederland i 1637. Johann Matthesons oppga at Reincken var født i 1623 i Wildeshausen, men det gjendrives av dåpsboken i Deventer som oppgir 1643. Reincken fikk sin første musikkundervisning i begynnelsen av 1650-årene, og fra 1654 studerte han orgelspill og komposisjon i tre år hos Heinrich Scheidemann i Hamburg. I 1658 ble han Scheidemanns assistent ved Katharinenkirche i Hamburg etter å ha vært et år i Nederland. Rundt år 1663 etterfulgte han Scheidemann som organist ved Katharinenkirche i Hamburg, hvor han ble til sin død. Reincken var en av de viktigste representantene for den nordtyske orgelskole. Han skapte hovedsakelig kirkemusikk, koraler, fuger og sonater. Bare få av hans verk er bevart for ettertiden, og han er stort sett glemt. Hannes Schneider. Hannes Schneider egentlig "Johann Schneider" (født 24. juni 1890 i Stuben am Arlberg, død 26. april 1955 i North Conway, USA) var en østerriksk alpinist og skuespiller. Schneider startet i sitt første skirenn i 1907, og ble samme år ansatt som skilærer ved Hotel Post i St. Anton. der han begynte å arbeide med det som senere skulle bli kjent som Arlberg-teknikken. Etter å ha tjenestegjort i den østerrikske hæren under første verdenskrig, kom han tilbake til Hotel Post. I 1922 grunnla han en skiskole som raskt ble meget populær. I mellomkrigstiden var han med på å lage skilitteratur og skifilmer i samarbeid med Arnold Fanck. I 1920 spilte de sammen inn dokumentarfilmen "Das Wunder des Schneeschuhs", som baserte seg på Arlberg-teknikken. Bilder fra filmen ble senere brukt som illustrasjoner i boken med samme navn, som ble utgitt i 1925. I 1931 ble den oversatt til engelsk med tittelen "The Wonders of Skiing". Samme år gav de ut en ny skifilm, "Der weiße Rausch - Neue Wunder des Schneeschuhs", der Schneider igjen spilte hovedrollen, men nå sammen med den unge skuespilleren Leni Riefenstahl samt andre alpiness som Rudolph Matt og Gustav «Guzzi» Lantschner. Hannes besøkte USA i 1936 for å demonstrere sin skiteknikk i forbindelse med en vintersportsmesse i Boston Garden. Han kjørte opp og ned i en kort trebakke som var dekket med oppraspet is. To uker senere gjentok han den samme forestillingen i Madison Square Garden. Hannes Schneider var av jødisk herkomst, og fikk problemer med nazistene og ble satt i fengsel kort tid etter Anschluss, Nazi-Tysklands annektering av Østerrike. Med hjelp fra USA ble Hannes Schneider i 1939 smuglet til Cranmore Mountain Ski Resort i North Conway, New Hampshire, og under andre verdenskrig trente han en divisjon i USAs armé, der sønnen Herbert tjenestegjorde. Schneider utvidet vintersportssenteret i Mount Cranmore, som etter hvert ble hans bopel. I en alder av 65 år døde han av hjerteinfarkt. Giovanni Antonio Pandolfi Mealli. Giovanni Antonio Pandolfi Mealli (født rundt 1620, død rundt 1669), var en italiensk komponist og fiolinist. Man vet nesten ingenting om Mealli, men ved det Habsburgske Hoffet i Innsbruck er han nevnt med en en årsutbetaling på 200 gulden. I Civico Museo Bologna befinner det seg to trykte samlinger, hver på 6 sonater for fiolin og generalbass, opus 3 og 4. De første seks er tilegnet den tirolske fyrstinnen Anna von Medici og de andre erkehertug Siegmund Franz. Sonatene er gitt navn etter musikerne i hofforkesteret. Radiopiratene. "Radoipiratene" er en norsk barnefilm fra 2007 regissert av Stig Svendsen. Dette er Stig Svendsens første spillefilm. Han har tidligere laget kortfilmen "Loose Ends". Småvannsbu. Småvannsbu er en DNT-hytte i Kjekstadmarka i Asker nær Dikemark. Hytta ble åpnet som ubetjent DNT-hytte høsten 2008. Den har fire faste sengeplasser, to ekstrasenger og dessuten plass til en eller to personer til på benker i stuen. Domestikk. Domestikk er et stadig tuskaftet bomullstøy som er det samme som bleket kattun uten trykk. På senere tid har man også innført innblanding av syntetmateriale, f eks 50 % polyester, og tøyet forekommer også enfarget. Anvendes bl a til laken og enklere ytterklær. Ordet domestikk er en fornorskning av det engelske ordet "domestic, " hjemmelagd, opprinnelig, av latin "domesticus.". Joseph Liu Xinhong. Joseph Liu Xinhong (født i 1964 i Anhui i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop av Anhui, som den regjeringsregistrerte kirke kaller det. Han gjennomførte sine prestestudier for bispedømmet Bengbu i Anhui ved presteseminaret i Sheshan ved Shanghai. og var blant ni som ble presteviet der den 18. november 1990 av biskop Aloysius Jin Luxian, presteseminarets rektor. Fader Liu gjorde så prestetjeneste i Anhui-bispedømmene Bengbu og Anqing. Provinsen Anhuis katolske bispeseter ble med godkjenning fra de kinesiske myndigheter den 3. juli 2001 kombinert til ett bispedømme, med sete i Hefei. Da biskop Joseph Zhu Huayu fra den regjeringsgodkjente katolske kirke døde den 26. februar 2005, var det ikke lenger noen biskop i provinsen Anhui. Fader Liu fungerte deretter som bispedømmeadministrator et drøyt år. Joseph Lui Xinhong ble valgt til biskop etter myndighetsgodkjente prosedyrer i november 2005, og ble bispeviet i Wuhu den 3. mai 2006, uten pavelig mandat, og til tross for advarsler fra Vatikanet. Noen undergrunnskatolikker mente at dette ville ytterligere vanskeliggjøre en forsoning mellom undergrunnskirken og «den åpne kirke»s troende. Flere inviterte biskoper avstod fra å innfinne seg til ordinasjonen da de forstod at det pavelige mandat ikke var gitt. Varikanet reagerte med en skarp uttalelse som minnet om kirkelovens canon 1382 om ekskommunikasjon ved ulovlige bispevielser. Imidlertid fremholdt samme uttalelse at man hadde mottatt informasjon om at «involverte prester og biskoper var blitt utsatt for sterkt press og for trusler fra krefter utenfor Kirken for å få dem til å delta... i strid med sin samvittighet.» Observatører mente at det ikke var sendrektighet fra Romas side som gjorde at underhånds henvendelser om pavelig mandat ikke forelå, men at Vatikanet rett og slett ikke ville godkjenne Liu. Bispevielsen fant sted i St. Josephs kirke i Wuhu fordi den var provinsens eldste store kirke, bygd i 1895. Den hadde vært katedral for det tidligere bispedømme Wuhu. Hovedkonsekrator var biskop John Wu Shizhen av Nanchang i Jiangxi. Biskop Liu bekjentgjorde etterpå at det var langt fremskredne planer om å bygge en ny katedral i Hefei, provinshovedstaden. Anhui ble i 2006 anslått til å ha 56 000 katolikker, de fleste av dem bønder. Ved siden av 45 nonner hadde «den åpne kirke» også 19 prester – tre av dem over 80 år, resten i 30-40-årsalderen. En ung prest studerte utenlands, og 11 seminarister studerte Shanghai. Det ble anslått at det var 3 000 til 4 000 undergrunnskatolikker nord i provinsen, betjent av tre eller fire prester. Direktorium. "Direktorium" er et latinsk ord som betyr guide; fra senmiddelalderen ble det brukt for liturgisk rettledning. Bengshan. Bengshan (kinesisk: 蚌山区; pinyin: "Bèngshān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Bengbu i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det har et folketall på 220 000. Administrative enheter. Subdistriktene Tianqiao (天桥街道), Qingnian (青年街道), Wei'er-gaten (纬二路街道), Huangzhuang (黄庄街道), Hongyecun (宏业村街道) Eksterne lenker. Bengshan Johann Heinrich Schmelzer. Johann Heinrich Schmelzer (født rundt 1623 i Scheibbs, Niederösterreich, død mellom 29. februar og 20. mars 1680 i Praha) var en østerriksk fiolinist, komponist og kapellmester, og ble regnet som en Østerrikes mest kjente fiolinister. Schmelzer var den ledende østerrikske komponisten av instrumentalmusikk før sin elev Heinrich Ignaz Franz Biber, og fikk stor innflytelse på utviklingen av sonate- og suite-formene. Schmelzers "Sonatae unarum fidium" fra 1664 var den første samling sonater for fiolin og generalbass som ble utgitt av en tysktalende komponist. Sammen med sine eldre samtidige Giovanni Felice Sances, Antonio Bertali og den yngre Antonio Draghi, var Schmelzer en av de mest betydningsfulle musikerne ved det Habsburgske hoff Han etterlot seg en rikholdig samling verk. Fylkesvei 63 (Troms). Fylkesvei 63 (Fv63) i Troms går mellom Langnesvegen og Giæverbukta i Tromsø. Veien er 353 meter lang. Eksterne lenker. 063 Coloradoørkenen. Coloradoørkenen er en del av den større Sonoraørkenen i sydvestre USA og nordøstre Mexiko. Coloradoørkenen omfatter drøyt 40 000 km² øst om Los Angeles og San Diego. Ørkenen strekker seg fra San Bernardino Mountains mot øst og sydøst til Coloradoelven som har gitt navn til området. I vest ligger San Jacinto Mountains og Santa Rosa Mountains. Coloradoørkenen omfatter blant annet de kunstig vannede Coachella Valley og Imperial Valley. Mabamennesket. Mabamennesket (马坝人 pinyin: "Mǎbà Rén") er premoderne hominider hvis levninger ble oppdaget i en hule nær byen Maba i byprefekturet Shaoguan nord i provinsen Guangdong i Kina. Mabamenneskets tilholdssted er blitt en park og en turistattraksjon; det finnes et museum, og man kan besøke hulene. Europavei 578. Europavei 578 går mellom Saratel og Chichis i Romania. Veiens lengde er rundt 290 km. Fylkesvei 274 (Troms). Fylkesvei 274 (Fv274) i Troms går mellom Laukvik og Botnhamn i Lenvik kommune. Veien er 6,8 km lang. Eksterne lenker. 274 Krasnojarsktid. Krasnojarsktid (russisk: Красноярское время – "Krasnojarskoje vremja") eller KRAT, oppkalt etter byen Krasnojarsk, er en tidssone i Russland. Den ligger 7 timer foran UTC (UTC+7) og 4 timer foran Moskvatid (MSK+4). "Krasnojarsk sommertid" ("KRAST") tilsvarer UTC+8, fremdeles 4 timer foran Moskva (MSD+4). Krasnojarsktid ble tidligere kalt "Novosibirsktid", helt til Novosibirsk oblast i 1993 gikk over til Omsktid (MSK+3/MSD+3). Grunnet bruken av dekrettid i Russland ligger tiden én time foran standardtiden for den aktuelle tidssonen. Shimla. Shimla (hindi: शिमला, Śimlā, og punjabi: "Simla") er hovedstad i den indiske delstaten Himachal Pradesh. Befolkning er på ca. Byen ligger på en fjellrygg i ca. meters høyde. Shimla er universitetsby og har en lufthavn, som ligger ca. 20 km fra byen. Den ligger ca. 115 km fra Chandigarh, som er nærmeste store by, og 365 km fra New Delhi, den nasjonale hovedstaden. Demografisk består befolkningen av punjabier, men der bor også en del tilflyttede tibetanere. Shimla ble annektert av britene i 1819 etter Gurkhakrigen. På det tidspunktet var det kjent for et tempel for hinduisme. Fra 1912 til 1947 var byen sommerhovedstad i Britisk India. Byen er utgangspunkt for Kalka-Shimla Railway som går fra Kalka til Shimla, en bane som har mye til felles med Flåmsbanen. Shimla ligger i den nordvestlige delen av Himalaya. Med en gjennomsnittlig høyde på 2397,59 meter moh., ligger byen spredt på en fjellrygg. Byen strekker seg nesten 9,2 km fra øst til vest. Det høyeste punktet i Shimla, er åsen Jakhoo på 2454 meter. Kalka-Shimla Railway. Kalka-Shimla Railway er en 2 ft 6 i (762 mm) smal sporvidde jernbane i nordvest-India som reiser seg langs en av verdens mest fjellrike rute fra Kalka til Shimla. Det er kjent for en fantastisk utsikt over åser og omliggende landsbyer, og for å ha størst helle over 96 km strekningen. Turen tar som oftes 5 1/2 time. Jernbanen er en del av Mountain Railways of India som ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste i 1999. Togene. India Fylkesvei 252 (Troms). Fylkesvei 252 (Fv252) i Troms går mellom Roaldsletta og Mefjordvær i Berg kommune. Veien er 5,8 km lang. Eksterne lenker. 252 Fylkesvei 253 (Troms). Fylkesvei 253 (Fv253) i Troms knytter bygda Ersfjord i Berg kommune til riksvei 862. Veien er 343 meter lang. Eksterne lenker. 253 Norwenglish. Norwenglish (blanding av «Norwegian», "norsk", og «English» "engelsk"; blir på norsk noe sånt som "nengelsk", "norengelsk", "norgengelsk" eller "norgelsk") er en humoristisk betegnelse på norsk og engelsk språk blandet. Et eksempel på bruk av Norwenglish finner man i TV-serien "The Julekalender" på TV 2, hvor norsk og engelsk brukes om hverandre. Utrykket brukes hovedsaklig om (bruk av) dårlig engelsk fra nordmenns side, fordi de er dårlige i engelsk og mer eller mindre uvitende fra deres side blander inn store deler norsk i engelsken sin, og ofte forventer å bli forstått; fenomenet kan sies å strekke seg fra så godt som norsk på den ene sida av skalaen til nesten perfekt engelsk, men med noen aspekter fra norsk i seg, på den andre. Ten Thousand Fists. "Ten Thousand Fists" er det tredje studioalbumet til det amerikanske heavy metal bandet Disturbed. Det ble gitt ut 20. september 2005. Det var også det første albumet til Disturbed som ikke hadde med Steve «Fuzz» Kmak som bassist, som var blitt byttet ut med John Moyer. Fylkesvei 251 (Troms). Fylkesvei 251 (Fv251) i Troms går mellom Skaland og Bøvær i Berg kommune. Veien er 6,4 km lang. Eksterne lenker. 251 Kamtsjatkatid. Kamtsjatkatid (russisk: Камчатское время – "Kamtsjatskoje vremja") eller PETT, oppkalt etter halvøya Kamtsjatka, er en tidssone i Russland. Den ligger 12 timer foran UTC (UTC+12) og 9 timer foran Moskvatid (MSK+9). "Kamtsjatka sommertid" ("PETST") tilsvarer UTC+13, fremdeles 9 timer foran Moskva (MSD+9). Grunnet bruken av dekrettid i Russland ligger tiden én time foran standardtiden for den aktuelle tidssonen. Magadantid. Magadantid (russisk: Магаданское время – "Magadanskoje vremja") eller MAGT, oppkalt etter byen Magadan, er en tidssone i Russland. Den ligger 12 timer foran UTC (UTC+12) og 8 timer foran Moskvatid (MSK+8). Grunnet bruken av dekrettid i Russland ligger tiden én time foran standardtiden for den aktuelle tidssonen. Antonio Draghi. Antonio Draghi (født 1634 i Rimini, død 16. januar 1700 i Wien) var en italiensk komponist, librettist og sanger. Draghi må ha fått sin musikalske utdanning i Padua, hvor han i 1645 nevnes som sopran i San Antonio-kapellet. I 1657 hadde han en rolle i operaen "Le fortune di Rodope e di Damira" ved "Teatro San Apollinre" i Venezia. Etter 1658 finner man ham som bassist ved hoffkapellet i Wien, fra 1668 som visekapellmester, og i 1682 som hoffkapellmester etter Johann Heinrich Schmelzer. Draghi skapte rundt 120 operaer og mer enn 40 større kirkemusikalske verk. Daimler-Benz AG. Daimler-Benz AG var en tysk produsent av motorer, motorkjøretøyer, og maskiner. Selskapet ble grunnlagt i 1926. En gjensidig avtale ble inngått 1. mai 1924 mellom Karl Benz' Benz & Cie. og Daimler Motoren Gesellschaft. Avtalen var gjeldende frem til år 2000. Jakov Petrovitsj Kulnev. Jakov Petrovitsj Kulnev (russisk: Яков Петрович Кульнев) født (, død) var sammen med Pjotr Ivanovitsj Bagration og Aleksej Petrovitsj Jermolov blant de mest populære russiske generaler under Napoleonskrigen. Daily Express. "Daily Express" er en britisk tabloidavis med et opplag på 761 637 (pr. februar 2007). Avisen, som politisk er konservativ, ble grunnlagt i 1900. Dens søndagsutgave, Sunday Express, ble lansert i 1918. Daily Express eies av Richard Desmond, og er flaggskipet i avisgruppen Express Newspapers, som også utgir "Daily Star". Daily Express har hatt et fallende opplag over de siste 25 år. Avisens redaksjonelle linje er overveiende sensasjonspreget, og den har siden Dianas død i 1997 jevnlig brakt konspirasjonsteorier omkring hennes død som forsidestoff, hvilket har medført at avisen er blitt kalt "Daily Ex-Princess" og "Diana Express". Krysantemumslekta. ("Chrysanthemum") er en slekt med 29 arter, som er utbredt i Europa, Asia og Nordamerika, men med tyngdepunktet i Østasia. Det er stauder, som har en opprett vekst, dypt innskårne blader og store blomsterhoder med hvite, gule eller lyserøde randkroner og gule skivekroner. Trykk 16. Trykk 16, uttales "trøkk seksten" eller "trykk seisten", er et norsk slanguttrykk for et hardt slag eller trykk som gjør veldig vondt. Uttrykket brukes i billedlig betydning. Betegnelsen skal stamme fra trykkerifaget der trykking av et oktavark krevde en trykkpresse med ekstra stor trykkraft. Ei bok i oktavformat består av trykkark der en har trykt åtte boksider på hver side av arket. Når arket brettes tre ganger, og beskjæres, blir det åtte blad eller 16 sider, derav uttrykket "trykk 16". Johann Jakob Walther. Johann Jakob Walther (født 1650 i Witterda ved Erfurt, død 2. november 1704 i Mainz) var en tysk fiolinist og komponist. Alle opplysninger om hans liv og virke stammer fra "Musikalischen Lexikon" fra 1732 av Johann Gottfried Walther, en slektning av Johann Sebastian Bach. Mellom 1670 og 1674 skal J.J.Walther ha vært fiolinist ved Medicienes hoff i Firenze. Fra 1674 var han konsertmester ved hoffet i Dresden. Etter at mesénen hans døde i 1680 ble han italiensk sekretær ved det kurfyrstelige hoff i Maintz og en geistlig stilling med tittel «kanonikus». Ved siden Heinrich Ignaz Franz Biber og Johann Paul von Westhoff hører J.J.Walther til de mest betydelige tyske fiolinistene på 1600-tallet. I verkene hans finner man en stor mengde ulike musikalske former, framfor alt i ostinato-variasjonene, og stykkene krever en virtous spilleteknikk med sine tallrike dobbeltgrep og arpeggios. Naturhistorisk museum (Bergen). a>, og var den første portrettstatue som ble oppført i Norge. De naturhistoriske samlingene inneholder samlinger innen geologi, zoologi og botanikk. a> Naturhistorisk museum i Bergen ligger på Muséplass 3. Bergens museum ble opprettet i 1825 av stiftamtmann og tidligere stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie (1778–1849). På oppdrag fra museets styreleder, overlege Daniel Cornelius Danielsen ved St. Jørgens hospital, fikk arkitekt Johan Henrik Nebelong oppgaven med å tegne musumsbygget på Nygårdshøyden. Nybygget ble plassert i utkanten av byen, på den gamle Rakkerhaugen, byens rettersted fram til 1803. Grunnsteinen ble nedlagt i 1864, museet sto ferdig i 1866 og utstillingene åpnet året etter. Museets arkitektur er preget av italiensk renessanse, slik man finner den i Palladios villaer og i palassarkitektur som Palazzo Strozzi og Palazzo Farnese. Fra Nebelongs samtid kan man finne forbilder i Karl Friedrich Schinkels og Friedrich August Stülers arkitektur, som Nasjonalmuséet i Stockholm (1848–1866), Universitet i Königsberg (1844-1862) og Vitenskapsakademiet i Budapest (1862-65). Andre samtidige bygg en kan sammenligne med er Gottfried Sempers tekniske høyskole i Zürich (1861-1864) og Stortinget av Emil Victor Langlet (1860-1866). I mange år tronet bygning ensomt på Nygårdshøyden, som et palass ved enden av Christiesgate. Byggets sidefløyer ble tegnet av Hans Jakob Sparre og oppført i 1898. Muséhagen ble anlagt i årene 1897 – 1899 etter en plan av konservator dr. Jørgen Brunchorst. Hagen skulle opprinnelig være en utendørs fortsettelse av de botaniske utstillingene inne i museet. Hagen ble anlagt i et myrete terrenget og besto av avrundete bed, plener og hageganger. Lokalt ble hagen omtalt som «Brunchorsts hjerte og nyrer». Bergens museum var forløperen for Universitetet i Bergen som åpnet i 1948 og museet ble en del av det nye universitetet. Johann Paul von Westhoff. Johann Paul von Westhoff (født 1656 i Dresden, død 17. april 1705 i Weimar) var en tysk komponist og fiolinist som ved siden av Heinrich Ignaz Franz Biber og Johann Jakob Walther ble regnet som en av tidens mest framstående fiolinister i det tysktalende Europa. Westhoff var sønn av rittmester, luttenist og kurfyrstelig saksisk posaunist Friedrich von Westhoff, opprinnelig fra Lübeck. Stilen til Westhoff er påvirket av den noe eldre Walther som han i flere år arbeidet sammen med i hofforkestet i Dresden. Fra 1671 underviste Westhoff de saksiske prinsene George og Friedrich August. Westhoff var medlem av Weimars hoffkapell der Johann Sebastian Bach var ansatt senere. Bach var også en ved hoffet en kort periode i 1703 mens Westhoff fremdeles var aktiv i kapellet. Det er derfor ganske sikkert at Bach kjente til Westhoffs verk, og Westhoffs seks suiter for fiolin solo (1696) regnes som viktige forløpere for de likeartede seks sonater og partitas for fiolin solo som Bach skrev 24 års senere. Fylkesvei 65 (Troms). Fylkesvei 65 (Fv65) i Troms går mellom Sørhellneset og Kvaløyvågen i Tromsø kommune. Veien er 16,2 km lang. Eksterne lenker. 065 EM i friidrett 1954 – 400 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 400 meter herrer ved EM i friidrett 1954 i Bern, Sveits der finalen ble avholdt den 27. august. Norge var ikke representert i øvelsen. __TOC__ Fylkesvei 304 (Troms). Fylkesvei 304 (Fv304) i Troms går mellom Hansnes og Grunnfjord på Ringvassøya i Karlsøy kommune. Veien er 13,9 km lang. Beskrivelse. Veien begynner ved Hansnes, administrasjonssenteret i Karlsøy kommune, som en direkte fortsettelse av Riksvei 863. Den fortsetter herfra nordover langs østsida av Ringvassøya, gjennom den stort sett ubebodde nordlige delen av Langsundet, som gradvis svinger mot vest og går over i Vannsundet. Ved Storneset snur veien sørover og inn i Grunnfjorden. Veien går gjennom bygda Grunnfjord, som ligger langs østsida av fjorden, fra Storneset og helt inn til veienden ved gården Utheim innerst i fjordbotnen. Fra slutten av fylkesveien fortsetter en nedlagt og delvis forfallen veistubbe rundt en kilometer videre utover langs vestsida av fjorden. Eksterne lenker. 304 Neal Foulds. Neal Foulds (født 13. juli 1963) er en engelsk tidligere profesjonell snookerspiller og nåværende kommentator innen sporten. Foulds klatret raskt på verdensrankingen etter at han ble profesjonell i 1983 og nådde en tredjeplass for 1988. Denne plassen opprettholdt han også den påfølgende sesongen. Hans eneste seier i en rankingturnering kom i 1986 da han vant BCE International etter å ha slått Cliff Thorburn 12–9 i finalen. Hans beste resultat i verdensmesterskapet i snooker var i 1987 da han kom til semifinalen, men tapte med 9–16 for Joe Johnson. I dag jobber Foulds som kommentator for flere ulike tv-stasjoner og også et veddeselskap. Bolt (1994). "Bolt" er en dramafilm produsert fra 1994. Samaratid. Samaratid (russisk: Самарсское время – "Samarskoje vremja") eller SAMT, oppkalt etter byen Samara, er en tidssone i Russland. Den ligger 4 timer foran UTC (UTC+4) og 1 time foran Moskvatid (MSK+1). "Samara sommertid" ("SAMST") tilsvarer UTC+5, fremdeles 1 timer foran Moskva (MSD+1). Grunnet bruken av dekrettid i Russland ligger tiden én time foran standardtiden for den aktuelle tidssonen. Gjensyn med Brideshead (TV-serie). "Gjensyn med Brideshead" (oginaltittel: "Brideshead Revisited") er en prisbelønnet og kritikerrost britisk dramaserie på 11 episoder som gikk på ITV i 1981. Rollen som Brideshead spilles av Jeremy Irons. Regi er ved Charles Sturridge og Michael Lindsay-Hogg. Serien er basert på Evelyn Waughs bok "Gjensyn med Brideshead" fra 1945. Serien ble første gang sendt på NRK i 1982. Den gikk i reprise på både NRK2 og NRK1 våren og sommeren 2001. I Norge var serien på 13 episoder da NRK delte opp de to lengste episodene. Den gikk på TV3 i 1989. Handling. I løpet av sine år på Oxford-universitetet knytter den kunstinteresserte Charles Ryder (Jeremy Irons) et nært vennskap til en ung og eksentrisk adelsmann, Sebastian Flyte (Anthony Andrews), yngste sønn av Lord Marchmains. Charles har verken penger eller familie, mens hans vennskap med Sebastian blir stadig nærmere. På Brideshead blir Charles også kjent med hans familie som er katolikker i det protestantiske England. Han blir særlig betatt av søsteren Julia (Diana Quick). Handlingen starter i årene etter første verdenskrig, og deres vennskap skal bli den røde tråd som spenner over tyve år. Men noe gjør at de alle skiller lag. I første episode befinner vi oss i 1944. Kaptein Charles Ryders kompani blir forlagt til et gammelt gods under den andre verdenskrig, et gods som engang tilhørte den engelske landadelen. Charles Ryder oppdager at reisen også blir en forflytning til fortiden: Godset viser seg å være Brideshead, Sebastians barndomshjem. Hyggelige og dype minner fra deres ungdomsår på 1920-tallet blir vekket til live. Handlingen i serien veksler frem og tilbake i tid. Om serien. Etter serien kunne Jeremy Irons velge og vrake i filmroller ("Den franske løytnantens kvinne, Danny og den store fasanjakten, The Mission, Åndenes hus" o.s.v.). Det ble riktignok Sir Laurence Olivier som stakk av med den høyeste utmerkelsen i forbindelse med tv-serien. I 1982 fikk han en Emmy for rollen som den gamle adelsmann på godset Brideshead, Lord Marchmains. Men for Irons var gjennombruddet et faktum. Brideshead var den største og dyreste produksjonen som noen gang var blitt produsert av Granada til da. Seriens populartitet ble beskrevet som enorm i Storbritannia. Den ble vist i en rekke land og ble raskt omtalt som «verdens beste TV-dramatikk». Priser. "Gjensyn med Brideshead" ble i 1982 tildelt BAFTA-prisen for beste dramaserie. Den vant indirekte ytterligere seks BAFTA-priser. I 1983 vant den en Golden Globe for beste TV-serie. I 2007 plukket den svenske avisa Expressen ut 100 kulturpersonligheter som stemte frem serien som den beste tv-serien noensinne. "Twin Peaks" fulgte på andre og "Seinfeld" på tredje. DVD. Serien ble utgitt på region 2 i 2006. Salvador Gonzáles Escalona. Salvador i Callejón de Hamel med maleriet "Makuto". Salvador Gonzáles Escalona, født 21. oktober 1948 i Camagüey by i provinsen Camagüey, Cuba, er en cubansk maler, muralist og skulptør. Kunstnernavnet er Salvador'". Hans arbeider er kjent for sin afro-cubanske stil. Han betegner selv sine arbeider som en blanding av surrealisme, cubisme og abstrakt kunst. Salvador har ingen formell kunstnerutdannelse, men allerede som 20-åring hadde han i 1968 sin første utstilling «"Arte Popular Cubano"» i «Museo de Artes Decorativas» i Havanna. I 1980-årene hadde han en rekke utstillinger på ulike steder på Cuba, i 1986 hadde han en utstilling på Seychellene og i 1987 en utstilling i Roma, Italia. Callejón de Hamel. Detalj fra Callejón de Hamel. 21. april 1990 startet han forsiktig med veggmalerier og skulpturer i gaten «Callejón de Hamel», nær universitetet i Havanna. Til skulpturene brukte han kasserte gjenstander som badekar, vannpumper, kjerrehjul m.v., og til veggmaleriene tilgjengelige typer maling, inkludert billakk. Selv om de første fire årene var vanskelige, ble han inspirert av såvel innbyggerne i gaten som tilreisende, til å fortsette å utvikle kunsten her på en slik måte at gaten ble omgjort fra et slumkvarter til et entusiastisk afro-cubansk senter, med veggmalerier og skulpturer i hele gatens lengde. Her arrangeres «workshop» i maling for cubanske barn. Hver søndag er her Rumba-musikk, og hver fredag cubansk musikk i gaten. Her har Salvador stadig sitt kunstneriske hovedkvarter, der han daglig ferdes, og der inntekter fra salg nyttes til vedlikehold av gaten og aktivitetene her. Filmer. Det er produsert flere videointervjuer både av cubansk TV og av andre. I 2002 ble dokumentaren "A Cuban Legend: The Story of Salvador González" produsert. Filmen er på 79 minutter, produsert av Bette Wanderman. Jakutsktid. Jakutsktid (russisk: Якутское время – "Jakutskoje vremja") eller YAKT, oppkalt etter byen Jakutsk, er en tidssone i Russland som ligger 9 timer foran UTC (UTC+9) og 6 timer foran Moskvatid (MSK+6). "Jakutsk sommertid" ("YAKST") tilsvarer UTC+10, fremdeles 6 timer foran Moskva (MSD+6). Grunnet bruken av dekrettid i Russland ligger tiden én time foran standardtiden for den aktuelle tidssonen. Irkutsktid. Irkutsktid (russisk: Иркутское время – "Irkutskoje vremja") eller IRKT, oppkalt etter byen Irkutsk, er en tidssone i Russland. Den ligger 8 timer foran UTC (UTC+8) og 5 timer foran Moskvatid (MSK+8). "Irkutsk sommertid" ("IRKST") tilsvarer UTC+9, fremdeles 5 timer foran Moskva (MSD+5). Grunnet bruken av dekrettid i Russland ligger tiden én time foran standardtiden for den aktuelle tidssonen. Haggai (bok). Haggai er en bok i Det gamle testamentet både i den kristne og jødiske kanon. Boken skal gå tilbake til profeten Haggai, som levde i Juda i persisk tid. Profeten Haggai blir også nevnt i Esra, en av de andre bøkene i GT. Han figurerer da sammen med Sakarja, en annen profet. Forskere regner det som sannsynlig at Haggai kan være forfatteren av boken, slik det blir oppgitt. Boken er da fullført rundt 520 f.Kr. Innholdsmessig fokuserer boken på gjenoppbyggingen av tempelet i Jerusalem, og overlapper mye med Esra, Nehemja, og Sakarja som også er deler av Det gamle testamentet. Måten boken er skrevet på, gjør at forskere omtaler boken som en bok som står i en prestelig tradisjon, eller hadde en prestelig funksjon. Man finner få spor av boken i Det nye testamentet. Theodor Nag. Theodor Henriksen Nag (født 1. oktober 1890 i Strand, Rogaland, død 2. september 1959 i Stavanger) var en norsk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Nag vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var med som roer på den norske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Storbritannia. Mannskapet på den norske båten var; Theodor Nag, Conrad Olsen, Adolf Nilsen, Håkon Ellingsen, Thore Michelsen, Arne Mortensen, Karl Nag, Tollef Tollefsen og Thoralf Hagen som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920, ble gjennomført i cupform. To og to båter møttes i kvart- og semifinaler. Norge møtte og beseiret Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte siden i semifinalen til Storbritannia. Han er bror til Karl Nag, som også satt i båten som tok bronse i 1920. Conrad Olsen. Conrad (Konrad) Bertin Olsen (født 6. juli 1891 i Bergen, død 19. oktober 1970 i Bærum) var en norsk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Olsen vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var med som roer på den norske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Storbritannia. Mannskapet på den norske båten var; Theodor Nag, Conrad Olsen, Adolf Nilsen, Håkon Ellingsen, Thore Michelsen, Arne Mortensen, Karl Nag, Tollef Tollefsen og Thoralf Hagen som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920, ble gjennomført i cupform. To og to båter møttes i kvart- og semifinaler. Norge møtte og beseiret Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte siden i semifinalen til Storbritannia. Adolf Nilsen. Adolf Gustinius Nilsen (født 3. mars 1895 i Stavanger, død oktober 1983 i Westminster, Colorado) var en norsk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Nilsen vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var med som roer på den norske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Storbritannia. Mannskapet på den norske båten var; Theodor Nag, Conrad Olsen, Adolf Nilsen, Håkon Ellingsen, Thore Michelsen, Arne Mortensen, Karl Nag, Tollef Tollefsen og Thoralf Hagen som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920, ble gjennomført i cupform. To og to båter møttes i kvart- og semifinaler. Norge møtte og beseiret Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte siden i semifinalen til Storbritannia. Håkon Ellingsen. Håkon (Haakon) Jarl Brand Ellingsen (født 25. november 1894 i Stavanger, død 22. oktober 1971 samme sted) var en norsk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Ellingsen vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var med som roer på den norske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Storbritannia. Mannskapet på den norske båten var; Theodor Nag, Conrad Olsen, Adolf Nilsen, Håkon Ellingsen, Thore Michelsen, Arne Mortensen, Karl Nag, Tollef Tollefsen og Thoralf Hagen som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920, ble gjennomført i cupform. To og to båter møttes i kvart- og semifinaler. Norge møtte og beseiret Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte siden i semifinalen til Storbritannia. Thore Michelsen. Thore Michelsen (født 10. mai 1888 i Stavanger, død 17. mai 1980 i Trondheim) var en norsk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Michelsen vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var med som roer på den norske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Storbritannia. Mannskapet på den norske båten var; Theodor Nag, Conrad Olsen, Adolf Nilsen, Håkon Ellingsen, Thore Michelsen, Arne Mortensen, Karl Nag, Tollef Tollefsen og Thoralf Hagen som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920, ble gjennomført i cupform. To og to båter møttes i kvart- og semifinaler. Norge møtte og beseiret Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte siden i semifinalen til Storbritannia. Arne Mortensen. Arne Mortensen (født 14. oktober 1900 i Stavanger, død 28. februar 1942) var en norsk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Mortensen vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var med som roer på den norske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Storbritannia. Mannskapet på den norske båten var; Theodor Nag, Conrad Olsen, Adolf Nilsen, Håkon Ellingsen, Thore Michelsen, Arne Mortensen, Karl Nag, Tollef Tollefsen og Thoralf Hagen som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920, ble gjennomført i cupform. To og to båter møttes i kvart- og semifinaler. Norge møtte og beseiret Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte siden i semifinalen til Storbritannia. Minsktid. Kaliningradtid (også kjent som Minsktid) eller (UTC+3), oppkalt etter byen Kaliningrad, siden 2011 tidssone i Russland (bare Kaliningrad) og Hviterussland. Den var planlagt også i Ukraina men ble aldri innført der. a>. Kaliningradtid ligger aller lengst vest, og er markert med grønt. Karl Nag. Karl Henriksen Nag (født 10. november 1893 i Strand, Rogaland, død 9. august 1975 i Stavanger) var en norsk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Nag vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var med som roer på den norske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Storbritannia. Mannskapet på den norske båten var; Theodor Nag, Conrad Olsen, Adolf Nilsen, Håkon Ellingsen, Thore Michelsen, Arne Mortensen, Karl Nag, Tollef Tollefsen og Thoralf Hagen som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920, ble gjennomført i cupform. To og to båter møttes i kvart- og semifinaler. Norge møtte og beseiret Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte siden i semifinalen til Storbritannia. Han er bror til Theodor Nag, som også satt i åtteren som tok bronse i 1920. Mexicos herrelandslag i ishockey. Mexicos herrelandslag i ishockey er det nasjonale ishockeylandslaget i Mexico, og er med i det internasjonale ishockeyforbundet. Herrelandslaget er underlagt det meksikanske ishockeyforbundet («Federación deportiva de México de Hockey sobre hielo A.C.»). Herrelandslaget er i 2010 av IIHF sin verdensranking rangert som nummer 32, med totalt 1520 poeng. Hovedtrener for laget er Diego de la Garma. Mesterskap. Herrelandslaget til Mexico har deltatt i 11 verdensmesterskap i ishockey. Laget har deltatt 7 ganger i 2. divisjon, med en fjerdeplass som beste resultat, oppnådd i 2008. 2000 VM. Under 2000 VM var Mexicos første deltagelse under et verdensmesterskap i ishockey for seniorer. De deltok i det som den gang ble kalt for D-VM, som foregikk mellom den 10. og den 16. april 2000 i Reykjavík på Island. Under D-VM spilte de sine innledende kamper i gruppe C sammen med Belgia og Sør-Afrika. I sin første offisielle VM-kamp ble det tap mot Belgia (0-5). Deretter tapte de 4-9 mot Sør-Afrika og endte på siste plass i sin gruppe. I plasseringskampene mot lag fra gruppe A og C splite Mexico først mot Luxembourg hvor de vant 7-1 og deretter mot Tyrkia hvor de vant 5-2. Dermed fikk Mexico en 7. plass i D-VM og etter endringer der IIHF gikk over til divisjon-system, ble Mexico kvalifisert for spill i 2. divisjon ved 2001 VM i Bucureşti. 2001 VM. Under 2001 VM deltok Mexicos for første gang under 2. divisjon. De spilte i gruppe B i Bucureşti under turneringen som varte fra den 26. mars til den 1. april 2001. I denne turneringen tapte Mexico alle sine 5 kamper. I den første kampen tapte de 1-5 for Israel, dretter 0-19 for Romania, 1-7 for Israel, 3-14 for Bulgaria, 0-13 for Jugoslavia og 0-13 for Belgia. De endte dermed sist i sin gruppe og rykket ned fra 2. divisjon. 2002 VM. Under 2002 VM deltok Mexico i kvalifiseringsgruppen til 2. divisjon (senere omtalt som 3. divisjon eller Divisjon III), sammen med Nord-Korea og New-Zealand. Kampene foregikk mellom den 11. og den 13. april i Mexico by. Den første kampen endte med tap (1-7) mot Nord-Korea og neste kamp endte uavgjort (6-6) mot New-Zealand. Mexico endte på 2. plass i turneringen med samme poengsum, men med bedre målforskjell enn New Zealand. Dermed kvalifiserte Mexico seg sammen med Nord-Korea til 2. divisjon for 2003 VM. 2003 VM. Under 2003 VM deltok Mexico i 2. divisjon etter at de hadde kvalifisert seg i turneringen året før. Turneringen ble gjennomført i perioden 5. til 11. april 2003 i Seoul. Mexico tapte alle sine 5 kamper. Først 1-19 for Sør-Korea, deretter 3-12 for Spania, 0-11 for Australia, 0-10 for Jugoslavia og i den siste kampen 1-9 for Sør-Afrika. Dermed endte Mexico på siste plass i turneringen og rykket ned til 3. divisjon for 2004 VM. 2004 VM. Under 2004 VM deltok Mexico i 3. divisjon etter at de hadde rykket ned under turneringen året før. Turneringen ble gjennomført i perioden fra den 16. til den 21. mars 2004 i Reykjavík. 5 lag deltok i turneringen og i den første kampen vant Mexico 8-3 mot Irland. I neste kamp tapte de 2-3 mot Tyrkia. Deretter ble det en 17-0 seier mot Armenia og til slutt uavgjort 2-2 mot vertsnasjonen Island. Mexico endte på 3. plass i turneringen der de 2 beste lagene (Island og Tyrkia) rykket opp. Dermed måtte Mexico fortsette å spille under 3 divisjon ved 2005 VM. 2005 VM. Under 2005 VM var Mexico arrangør for 3. divisjon av mesterskapet og kampene ble spilt mellom den 7. og den 13. mars 2005 ved Lomas Verdes i Mexico by. 5 lag deltok og i den første kampen til Mexico vant de 2-0 mot Luxembourg den 7. mars. Den 9. mars vant Mexico 4-2 mot Sør-Afrika og den 11. mars satt de rekord i mesterskapet ved å slå Armenia 48-0. Den siste kampen ble spilt mot Irland og den ble vunnet med 6-1. Mexico var dermed ubeseiret og vant turneringen. De kvalifiserte seg dermed for å spille i 2. divisjon under VM i 2006. 2006 VM. Under 2006 VM deltok Mexico i 2. divisjon etter at de hadde kvalifisert seg i turneringen året før. Turneringen ble gjennomført i perioden 3. til den 9. april 2006 i Auckland hvor totalt 6 lag deltok i gruppen inkludert med Mexico. Mexico begynte med 1-4 tap for Kina, deretter 2-15 tap for Sør-Korea, 0-3 tap for Nord-Korea, 2-9 tap for Australia og i siste kampen en 4-3 seier mot New-Zealand. Mexico endte på en 5. plass i gruppen og var dermed fremdeles kvalifisert for 2. divisjon under VM i 2007. 2007 VM. Under 2007 VM deltok Mexico i 2. divisjon. Turneringen ble gjennomført i perioden 2. til den 8. april 2007 i Seoul. Mexico tapte alle sine kamper, 1-6 for Sør-Korea, 2-3 for Island, 1-3 for Israel og 2-12 for Australia. Nord-Korea deltok ikke og ble degradert til 3. divisjon. Dermed havnet Mexico på en femte plass og de var fortsatt kvalifisert for 2. divisjon under 2008 VM. 2008 VM. Under 2007 VM deltok Mexico i 2. divisjon. Turneringen ble gjennomført i perioden 7. til den 13. april 2008 i Newcastle i Australia. Mexico tapte sin første kamp 1-7 for Australia, deretter vant de 2-0 mot New-Zealand, tapte 3-5 for Kina, tapte 2-4 for Spania og i den siste kampen vant de 6-4 mot Island. Dermed endte de på 4. plass i turneringen og var fortsatt kvalifisert til 2. divisjon under 2009 VM. I 2008 fikk herrelandslaget til Mexico hittil sin beste plassering i et ishockey-verdensmesterskap noensinne, og de rykket dermed opp på en 37. plass på verdensrankingen. 2009 VM. Under 2009 VM spilte Mexico for fjerde gang på rad i 2. divisjon etter opprykket da de arrangerte 3. divisjon av mesterskapet på hjemmebane i Mexico by i 2005. Kampene i 2009 ble spilt i Sofia i Bulgaria mellom den 6. og den 12. april. Den første kampen vant Mexico 4-2 over Sør-Afrika, men i de 4 resterende ble det tap mot henholdsvis Sør-Korea (2-8), Spania (1-4), Belgia (1-9) og vertsnasjonen Bulgaria (3-10). De endte til slutt på 5. plass i sin gruppe, foran Sør-Afrika, og de er dermed også kvalifisert til å spille i 2. divisjon under VM i 2010. 2010 VM. Under 2010 VM var Mexico vertsnasjon for 2. divisjon gruppe A. Kampene ble spilt i perioden 11. og den 17. april i Mexico by. Den første kampen tapte Mexico 5-2 for Belgia, deretter vant de 9-2 mot Tyrkia etterfulgt av 5-2 tap for Australia, 4-2 tap for Spania og i den siste kampen 5-2 tap mot Bulgaria. Mexico endte på 5. plass i sin gruppe og vil dermed også spille i samme divisjon under 2011 VM. Kvalifisering til De olympiske leker. I 2008 spilte Mexico kvalifisering for muligheten til å delta i 2010 Vinter OL. Siden Mexico ikke var ranket blant de 30 beste, måtte de delta i en innledende «pre-kvalifiseringsrunde», som de måtte vinne for å spille videre «pre-kvalifisering» sammen med lag ranket mellom 19-30 plass for en eventuell mulighet til å delta i puljespill sammen med lag ranket fra 10-18 plass om 3 ledige plasser i OL. Den innledende kvalifiseringsgruppen bestod i tillegg til Mexico av Bulgaria, Spania og Tyrkia, og foregikk mellom den 9. og den 11. oktober 2008 i Ankara i Tyrkia. Mexico tapte sin første kamp 2-6 mot Bulgaria, deretter 4-5 mot Spania og i den siste kampen vant de 9-2 mot Tyrkia. Dermed endte den innledende kvalifiseringen med en tredje plass og Mexico fikk dermed ikke spille videre kvalifisering for en mulighet til OL-deltakelse i de olympiske vinter-lekene 2010. Trenere og lagledere. Hovedtrener for landslaget er Joaquín de la Garma. Diego de la Garma og George Kingston er assistentrenere. Rangering. Mexicos største seier i en ishockeykamp var mot Armenia den 11. mars 2005 i Mexico by, da de vant 48–0. Aldersbestemte klasser. Mexico deltar også i turneringer med ungdomslag, U18 og U20. 2003. Mexicos U18 landslag deltok under 3. divisjon (gruppe A) av Ishockey VM for U18 som foregikk i Mexico by mellom den 5. og den 8. mars 2003. Mexico spilte i gruppe sammen med Australia, Kina og New Zeland. I den første kampen vant Mexico 5-0 mot New Zeland, deretter ble det et 2-8 tap for Australia og i den siste kampen ble det en 5-4 seier ovenfor Kina. Mexico endte til slutt på en 2. plass av de 4 nasjonene som deltok i gruppe A av 3. divisjon i ishockey VM for U18 i 2003. 2004. Mexicos U18 landslag deltok under 3. divisjon av Ishockey VM som ble avholdt mellom den 6. og den 14. mars 2004 i Sofia. I sin første kamp vant de 10-0 mot Israel, deretter 10-1 seier mot Bosnia og Herzgovina, 2-0 seier mot New Zeland, 6-1 seier mot Bulgaria, 4-2 seier mot Sør-Afrika og 9-2 seier mot Tyrkia. Mexico vant dermed 3. divisjon og rykket opp til 2. divisjon for VM 2005. 2005. Mexicos U18 landslag deltok under 2. divisjon av Ishockey VM som ble avholdt mellom den 21. og den 27. mars 2005 i Bucureşti. I sin første kamp ble det 3-0 seier mot Romania, for deretter 1-5 tap for Kroatia, 3-5 tap for Litauen, 0-13 tap for Ungarn og i den siste kampen 8-3 seier mot Island. Mexico endte på en 4. plass av de 6 nasjonene som deltok i 2. divisjon (gruppe B) av Ishockey VM 2005 2006. Mexicos U18 landslag deltok under 2 divisjon (gruppe B) av Ishockey VM som ble avholdt mellom den 15. og den 21. mars 2006 i Elektrėnai og Kaunas. I sin første kamp ble det 3-8 tap for arrangørlandet Litauen, deretter 2-6 tap for Storbritannia, 4-3 seier mot Australia, 1-0 seier mot Island og i den siste kampen 0-4 tap for Kroatia. Mexico endte til slutt på en 5. plass og ville fortsatt spille i 2. divisjon under VM i 2007. 2007. Mexicos U18 landslag deltok under 2. divisjon (gruppe A) av ishockey-VM som ble avholdt mellom den 15. og den 21. april 2007 i Miskolc. Den første kampen endte med 0-10 tap for Nederland, deretter 3-5 tap for Israel, 0-10 tap for Ungarn, 2-3 tap for Estland og 4-5 tap for Belgia. Mexico endte sist og måtte spille i 3. divisjon under VM i 2008. 2008. Mexicos U18 landslag deltok under 3. divisjon (gruppe A) av ishockey-VM som ble avholdt mellom den 2. og den 8. mars 2008 i Mexico by. I den første kampen ble det en 11-0 seier mot Sør-Afrika, deretter 10-1 seier mot Kinesisk Tapei, 10-1 seier mot Mongolia og 7-0 seier mot New-Zeland. Mexico vant mesterskapet og var dermed kvalifisert for 2. divisjon under VM i 2009. 2009. Mexicos U18 landslag deltok under 2. divisjon (gruppe A) av ishockey-VM som ble avholdt mellom den 22. og den 28. mars 2009 i Maribor. Mexicos første kamp endte med 2-10 tap for Romania, deretter 0-7 tap for Spania, 0-10 tap for Sør-Korea, 0-12 tap for Slovenia og 1-11 tap for Kroatia. Mexico endte sist i mesterskapet og må dermed delta i 3. divisjon under VM i 2010. 2010. Mexicos U18 landslag deltok under 3. divisjon (gruppe A) av ishockey-VM som ble avholdt mellom den 14. og den 20. mars 2010 i Monterrey. Mexicos vant sin første kamp 4-2 mot Irland, deretter vant de 4-2 mot Sør-Afrika, 3-2 mot Israel før de i den siste kampen tapte knepent 4-5 mot New Zealand. Mexico endte på 2. plass i turneringen bak New Zealand og må dermed også spille i samme divisjon ved neste års ishockey-VM. 2011. Mexicos U18 landslag deltok under 3. divisjon (gruppe B) av ishockey-VM som ble avholdt mellom den 13. og den 19. mars 2011 i Mexico by. Mexicos vant sin første kamp 7-3 mot Israel, deretter vant de 12-0 mot Irland, 8-1 mot Syd-Afrika før de i den siste kampen tapte knepent 3-4 mot Island etter at det stod uavgjort 3-3 etter både fulltid og etter ekstraomgang. Island scorte på straffeskudd og Mexico endte dermed på 2. plass i turneringen bak Island og må på nytt spille i samme divisjon ved neste års ishockey-VM. 1997. Mexicos U20 landslag deltok under D-VM i Sofia i Bulgaria mellom den 30. desember 1996 og den 3. januar 1997 hvor de spilte i pulje A sammen med Litauen, Spania og Bulgaria. De tapte alle sine kamper i puljen, henholdsvis 2-20 for Litauen, 1-13 for Spania og 2-7 for Bulgaria. I kvalifiseringskampen om 7. plass i D-VM tapte Mexico 3-5 for Sør-Afrika og endte dermed på 8. plass i D-VM (U20). 1998. Mexicos U20 landslag deltok under D-VM i Kaunas og Elektrėnai (Litauen) mellom den 30. desember 1997 og den 3. januar 1998 hvor de spilte i pulje B sammen med Litauen, Jugoslavia og Sør-Afrika. De tapte 0-14 for Litauen og 0-13 for Jugoslavia, mens de vant 3-1 mot Sør-Afrika. I kvalifiseringskampen om 5. plass i D-VM vant Mexico 6-4 mot Bulgaria og endte dermed på 5. plass i D-VM (U-20). 1999. Mexicos U20 landslag deltok under D-VM i Novi Sad i Jugoslavia mellom den 29. desember 1998 og den 4. januar 1999 hvor de spilte i pulje B sammen med Nederland og Tyrkia. Mexico vant 28-1 mot Tyrkia og tapte 3-7 for Nederland. Dermed endte de på 2. plass i sin gruppe og gikk ut i mellomspill i gruppe sammen med Spania og Sør-Afrika. Mexico vant 7-1 mot Sør-Afrika og tapte 2-4 mot Spania. De endte dermed på 5. plass i D-VM (U-20). 2000. Mexicos U20 landslag deltok under D-VM i Mexico by mellom den 9. og den 15. januar 2000 hvor de spilte i pulje med Island og Nederland. I sin første kamp spilte de mot Island og vant 8-3. I neste kamp spilte de mot Nederland der de tapte 0-10. Dermed endte laget på 2. plass i sin gruppe. I mellomspillet tapte de for Spania (2-10) og vant mot Sør-Afrika (3-1) og endte dermed totalt på 5 plass i turneringen. 2001. Under U20 VM i 2001 deltok Mexico i 3. divisjon som ble avholdt i Beograd mellom den 4. og den 8. januar 2001. Mexico spilte i gruppe med Spania, Jugoslavia og Bulgaria. Det ble tap i alle kampene, 0-10 for Spania, 1-7 for Jugoslavia og 2-4 for Bulgaria. Dermed endte Mexico sist i sin gruppe og måtte ut i en kvalifiseringskamp mot Australia der Mexico vant 5-3. Mexico fikk en 7. plass av de 8 deltakende nasjonene i 3. divisjon av ishockey VM for U20. 2002. Under U20VM i 2002 deltok Mexico i 3. divisjon som ble avholdt i Beograd mellom den 5. og den 9. januar 2002. Mexico spilte i gruppe B sammen med Spania, Romania og Sør-Afrika. I den første kampen ble det 2-11 tap for Spania, deretter 2-13 tap for Romania hvor de i den siste kampen tapte 4-6 for Sør-Afrika. Mexico havnet dermed sist i sin gruppe og måtte ut i en kvalifiseringskamp mot Bulgaria hvor de vant 9-4. Dermed endte Mexico på en 7. plass av de 8 deltakende nasjonene i 3. divisjon av ishockey VM for U20. Etter en endring av divisjonsoppsettet der divisjon III ble fjernet på grunn av en utvidelse av divisjon II fordelt på 2 grupper, var Mexico automatisk kvalifisert til divisjon II for U20VM i 2003. 2003. Under U20VM i 2003 deltok Mexico i 2. divisjon som ble holdt mellom den 28. desember 2002 og den 3. januar 2003 i Novi Sad. Mexico kom sist i turneringen, men vant fair play dette året. 2004. Under U20VM i 2004 deltok Mexico i 3. divisjon som ble holdt mellom den 6. og den 11. januar 2004 i Sofia. Mexico tapte sin første kamp 2-4 for Kina, deretter 2-6 tap for Australia, 4-3 seier mot NEw Zeland, 11-0 seier mot Tyrkia og 6-3 seier mot Bulgaria. Mexico endte dermed på en 3. plass av de 6 deltakende nasjoner. 2005. Under U20VM i 2005 deltok Mexico i 3. divisjon som ble avholdt mellom den 10. og den 16. januar 2005 i Mexico by. Mexico vant alle sine kamper, 10-0 mot Bulgaria, 7-0 mot New Zeland, 10-4 mot Island, 6-1 mot Sør-Afrika og 4-1 mot Tyrkia. Dermed endte de på en 1. plass i turneringen. 2006. Under U20VM i 2006 deltok Mexico i 2. divisjon (gruppe B) som ble avholdt mellom den 10. og den 16. januar 2006 i Beograd. I den første kampen tapte Mexico 1-18 for Estland, deretter 0-5 tap for Kroatia, 5-3 seier mot Kina, 2-7 tap for Sør-Korea, og 3-7 tap for Serbia og Montenegro. Mexico endte på en 5. plass og ville dermed også spille for 2. divisjon under 2007 VM. 2007. Under U20VM 2007 deltok Mexico i 2. divisjon (gruppe B) som ble avholdt mellom den 10. og den 16. desember 2006 i Elektrėnai. I den første kampen ble det 1-9 tap for Nederland, deretter 0-9 tap for Litauen, 1-11 tap for Japan, 0-4 tap for Sør-Korea og i den siste kampen 5-4 seier mot Serbia. Mexico endte på en 5. plass og ville dermed også spille for 2. divisjon under 2008 VM. 2008. Under U20VM 2008 deltok Mexico i 2. divisjon (gruppe B) som ble avholdt mellom den 10. og den 16. desember 2007 i Tallinn. Mexicos første kamp endte i 7-0 tap for Nederland, deretter 4-1 seier mot Kina, 1-4 tap for Estland, 2-5 tap for Koratia og 1-10 tap for Spania. Mexico endte på en 5. plass og ville dermed også spille for 2. divisjon under 2009 VM. 2009. Under U20VM 2009 deltok Mexico i 2. divisjon (gruppe B) som ble avholdt mellom den 10. og den 15. januar 2009 i Logroño. Mexicos første kamp endte med 1-7 tap for Nederland, deretter 4-2 seier mot Kina, 1-7 tap for Storbritannia, 2-10 tap for Kroatia og 3-1 seier mot Spania. Mexico endte på en 4. plass i turneringen og vil dermed også spille for 2. divisjon under 2010 VM. 2010. Under U20VM 2010 deltok Mexico i 2. divisjon (gruppe A) som ble avholdt mellom den 13. og den 19. desember 2009 i Debrecen. Mexicos første kamp endte med 0-12 tap for Korea, deretter 0-28 tap for Ungarn, 3-6 tap for Kina, 1-25 tap for Storbritannia og 0-6 tap for Spania. Mexico endte sist i turneringen og rykket dermed ned til 3. divisjon for turneringen U20VM 2011. 2011. Under U20VM 2011 deltok Mexico i 3. divisjon som ble avholdt mellom den 9. og den 18. januar 2011 i Mexico by. Mexico spilte sin første kamp på utearenaen Zócalo mot Bulgaria. Kampen ble vunnet 8-0. Deretter vant Mexico resten av sine kamper 7-5 mot Tyrkia, 9-1 mot Kinesisk Tapei, 6-0 mot Nord-Korea, 5-1 mot New Zealand, og 4-2 mot Serbia. Mexico endte dermed på 1. plass og er kvalifisert til å spille i 2. divisjon under 2012 VM. Eksterne lenker. Ishockey, herrelandslag Tollef Tollefsen. Tollef K. Tollefsen (født 2. juni 1885 i Stavanger, død 28. mars 1963 samme sted) var en norsk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Tollefsen vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var med som roer på den norske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Storbritannia. Mannskapet på den norske båten var; Theodor Nag, Conrad Olsen, Adolf Nilsen, Håkon Ellingsen, Thore Michelsen, Arne Mortensen, Karl Nag, Tollef Tollefsen og Thoralf Hagen som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920, ble gjennomført i cupform. To og to båter møttes i kvart- og semifinaler. Norge møtte og beseiret Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte siden i semifinalen til Storbritannia. Thoralf Hagen. Thoralf Hagen (født 22. september 1887 i Oslo, død 7. januar 1979 samme sted) var en norsk roer som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Hagen vant to olympiske bronsemedaljer i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var med som styrmann på den norske åtteren som kom på tredjeplass bak USA og Storbritannia. Mannskapet på den norske båten var; Theodor Nag, Conrad Olsen, Adolf Nilsen, Håkon Ellingsen, Thore Michelsen, Arne Mortensen, Karl Nag, Tollef Tollefsen og Thoralf Hagen som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920, ble gjennomført i cupform. To og to båter møttes i kvart- og semifinaler. Norge møtte og beseiret Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte siden i semifinalen til Storbritannia. Han var også med som styrmann på den norske fireren som kom på tredjeplass bak Sveits og USA. Mannskapet på den norske båten var Birger Var, Theodor Klem, Henry Larsen, Per Gulbrandsen og Thoralf Hagen som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920 ble gjennomført i cupform. Først tre semifinaler der vinneren i hvert heat gikk til finale. Sveits vant finalen foran USA og Norge. Defence Medal. Defence Medal 1939-1945 er en britisk utmerkelse fra andre verdenskrig. Mottakere. Utmerkelsen ble gitt til både personer i militær tjeneste og enkelte sivile tjenester. Design. Utmerkelsen består av en medalje i sølv eller koppernikkel, 36 mm i diameter. Advers viser Kong George VI i profil, og teksten: «GEORGIVS VI D:G:BR:OMN:REX F:D:IND:IMP:». På revers er den kongelige kronen på et eiketre, med en hann og hunnløve på hver side. Over løvene står årstallene 1939 og 1945 på hver side. Nederst står teksten "THE DEFENCE / MEDAL" på to linjer. Medaljebåndet har striper i rekkefølgen: grønt, sort, grønt, rød (senter), grønt, sort, grønt. Rødfargen symboliserer flammer og angrep, grønnfargen det grønne Storbritannia og det sorte symboliserer mørkleggingen. Franz Federschmidt. Franz Henry Federschmidt (født 21. februar 1894, død ukjent) var en amerikansk roer som deltok i OL 1920 i Antwerpen. Federschmidt vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var med som roer på den amerikanske fireren med styrmann som kom på andre plass bak Sveits. Mannskapet på den amerikanske båten var Kenneth Myers, Carl Klose, Franz Federschmidt, Erich Federschmidt og Sherman Clark som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920 ble gjennomført i cupform. Først tre semifinaler der vinneren i hvert heat gikk til finale. Sveits vant finalen foran USA og Norge. Erich Federschmidt. Erich Herman Federschmidt (født 14. juni 1895, død februar 1962 i Martin County i Florida) var en amerikansk roer som deltok i OL 1920 i Antwerpen. Federschmidt vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var med som roer på den amerikanske fireren med styrmann som kom på andre plass bak Sveits. Mannskapet på den amerikanske båten var Kenneth Myers, Carl Klose, Franz Federschmidt, Erich Federschmidt og Sherman Clark som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920 ble gjennomført i cupform. Først tre semifinaler der vinneren i hvert heat gikk til finale. Sveits vant finalen foran USA og Norge. Carl Klose. Carl Otto Klose (født 5. desember 1891, død 15. januar 1988) var en amerikansk roer som deltok i OL 1920 i Antwerpen. Klose vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var med som roer på den amerikanske fireren med styrmann som kom på andre plass bak Sveits. Mannskapet på den amerikanske båten var Kenneth Myers, Carl Klose, Franz Federschmidt, Erich Federschmidt og Sherman Clark som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920 ble gjennomført i cupform. Først tre semifinaler der vinneren i hvert heat gikk til finale. Sveits vant finalen foran USA og Norge. Birger Var. Birger Var, tidligere Brevig, (født 30. juni 1893 i Moss, død 22. mai 1970) var en norsk roer som deltok i OL 1920 i Antwerpen. Var vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var med som roer på den norske fireren med styrmann som kom på tredjeplass bak Sveits og USA. Mannskapet på den norske båten var Birger Var, Theodor Klem, Henry Larsen, Per Gulbrandsen og Thoralf Hagen som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920 ble gjennomført i cupform. Først tre semifinaler der vinneren i hvert heat gikk til finale. Sveits vant finalen foran USA og Norge. Per Gulbrandsen. Per Ziegler Gulbrandsen (født 18. juli 1897 i Oslo, død 2. november 1963 i Oslo) var en norsk roer som deltok i OL 1920 i Antwerpen. Gulbrandsen vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var med som roer på den norske fireren med styrmann som kom på tredjeplass bak Sveits og USA. Mannskapet på den norske båten var Birger Var, Theodor Klem, Henry Larsen, Per Gulbrandsen og Thoralf Hagen som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920 ble gjennomført i cupform. Først tre semifinaler der vinneren i hvert heat gikk til finale. Sveits vant finalen foran USA og Norge. Guldbrandsen var medlem av Christiania Roklub. Theodor Klem. Johannes Theodor «Thea» Klem (født 20. januar 1889 i Oslo, død 15. juli 1963 samme sted) var en norsk roer som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Klem vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var med som roer på den norske fireren med styrmann som kom på tredjeplass bak Sveits og USA. Mannskapet på den norske båten var Birger Var, Theodor Klem, Henry Larsen, Per Gulbrandsen og Thoralf Hagen som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920 ble gjennomført i cupform. Først tre semifinaler der vinneren i hvert heat gikk til finale. Sveits vant finalen foran USA og Norge. Henry Larsen. Henry Ludvig Larsen (født 16. august 1891 i Oslo, død 20. januar 1969 i Tønsberg) var en norsk roer som deltok i de olympiske leker 1912 i Stockholm og 1920 i Antwerpen. Larsen vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1920 i Antwerpen. Han var med som roer på den norske fireren med styrmann som kom på tredjeplass bak Sveits og USA. Mannskapet på den norske båten var Birger Var, Theodor Klem, Henry Larsen, Per Gulbrandsen og Thoralf Hagen som var styrmann. Totalt deltok åtte båter fra åtte nasjoner og konkurransen, som ble avviklet 28. og 29. august 1920 ble gjennomført i cupform. Først tre semifinaler der vinneren i hvert heat gikk til finale. Sveits vant finalen foran USA og Norge. Andreas Krogh. Andreas Jens Krogh (født 9. juli 1894 i Oslo, død 25. april 1964 i Oslo) var en norsk kunstløper som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Krogh kom på andre plass i kunstløp bak svenske Gillis Grafström og foran sin landsmann Martin Stixrud under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Ba Børresen. Ba (Barbra) Ring Børresen (født Wankel 1. desember 1918, død 9. juni 2012) var en norsk teolog fra Universitetet i Oslo. Børresen var datter av Katti Wankel og Georg Wankel. Hun begynte å studere teologi da hun var 55 år gammel og var 63 år gammel da hun ble ordinert til prest og var i flere år prest i forskjellige menigheter i Trondheim prosti. Senere ble hun prest på St. Hanshjemmet i Oslo, og selv etter at hun ble pensjonist, fortsatte hun som vikar flere steder i landet. Børresen stiftet tidsskriftet St. Sunniva, tidsskrift for Kvinnelig teologforening, hvor hun var styremedlem i flere år. Ba Børresen ble norgesmester i dans i 1938, deretter dro hun til England for å få utdannelse som danselærer. Da hun kom tilbake til Norge, kom andre verdenskrig, og hun begynte i samarittjeneste på Ullevål sykehus. Under krigen ble Ba Børresen sendt til Grini, men etter krigen tok hun opp dansen igjen. I flere år var hun danselærer for pasienter på Blakstad psykiatriske sykehus, hvor dans ble brukt som en del av terapien. Hun hadde også dansekurs for praktikumstudenter ved Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Hun hadde fem barn, deriblant UDI-direktør Ida Børresen, høgskolelektor Beate Børresen og pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen. Hun var bosatt på Høvik i Bærum. Radio Rauma. Radio Rauma, senere Radio Rauma / Radio Nesset, er en nærradio som sender fra Åndalsnes i Rauma kommune. Den ble stfitet 6. desember 1990. Kanalen sender også over sendenettet til tidligere "Radio Nesset", fra Nesset kommune. Noen program går som samsending med Radio PS i Molde. Radio Rauma er en almen lokalradio for Nordmøre og Romsdal. Den når lyttere i nesten hele indre Romsdal, Molde, Gjemnes, Kristiansund og flere andre steder. Redaktør er Nils Harald Nikolaisen, Per Berg er daglig leder. Ingrid Salvenmoser. Ingrid Salvenmoser i desember 1998. Ingrid Salvenmoser (født 28. mars 1967 i Scheffau am Wilden Kaiser) er en tidligere østerriksk alpinist. Hun debuterte i verdenscupen i januar 1985, og tok en sterk femteplass i storslalåmrennet i franske St. Gervais. I mars samme år deltok hun i junior-VM, der hun havnet på den forsmedelige fjerdeplassen, like utenfor seierspallen, i både slalåm og storslalåm. I løpet av karrieren kom Salvenmoser seks ganger på seierspallen, men gikk aldri helt til topps i noe renn. Under VM 1991 i Saalbach tok hun bronse i slalåm. Hun vant tre nasjonale mesterskap. I 1988 ble hun østerriksk mester i storslalåm, og i 1991 ble det dobbeltseier, da hun i tillegg til storslalåmgullet også ble mester i slalåm. Etter at hun la opp som alpinist, åpnet hun en skiskole i Scheffau. Svea Norén. Svea Norén (født 5. oktober 1895, død 9. mai 1985) var en svensk kunstløper som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Norén kom på andre plass i kunstløp bak sin landsmann Magda Julin under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Hun har også vunnet tre VM-medaljer i kunstløp, en sølv- og to bronsemedaljer. Gresk religion i antikken. Zevs, den øverste gud, konge av andre guder, kontrollerte himmelen og tordenen. Gresk religion i antikken besto av en samling av trosforestillinger og ritualer som ble praktisert i form av både populær offentlig religion og kulter. Disse ulike gruppene varierte nok til at man kan snakke om greske religioner eller «kulter», skjønt de fleste delte likheter som en tro i polyteisme, troen på flere guder. Grekerne anerkjente alle de tretten hovedguder og gudinner: Zevs, Hera, Poseidon, Apollon, Artemis, Afrodite, Ares, Dionysos, Hefaistos, Athene, Hermes, Demeter, og Hestia, skjønt ulike mindre guder også ble dyrket. Ulike byer dyrket forskjellige guddommer, noen ganger med tilnavn som spesifiserte deres lokale vesen, og disse ble sett på som byens spesielle beskytter, eksempelvis Athene for byen Athen. Grekernes religiøse praksis strakte seg utover det greske fastlandet, til øyene i Egeerhavet og til kysten av Jonia i Lilleasia, til Magna Graecia (Sicilia og sørlige Italia), og til spredte greske kolonier i den vestlige delen av Middelhavet som Massalia (Marseille). Gresk religion påvirket etruskiske kulter og trosforestillinger og således dannet mye av den senere romerske religion. Terminologi. Det viktigste helligsteder i antikkens Hellas "(klikk på bildet for større versjon)". Det er kanskje villedende å snakke om «gresk religion». Grekerne hadde ikke et begrep for «religion» i den forstand av en dimensjon av eksistens atskilt fra alle andre, og motivert i en tro på at gudene hadde en autoritet over menneskenes skjebne og krevde anerkjennelse som en betingelse for frelse. Grekerne isteden snakket om deres religiøse praksis som «ta theia» (bokstavelig «det som har med gudene å gjøre»), men denne løse anvendelsen innebar ikke eksistensen av noen form for autoritative sett av «tro». Faktisk hadde ikke grekerne et ord for «tro» i noen av de to begrepene slik vi har det. Ettersom eksistensen av gudene var gitt ville det ikke gi mening å spørre andre om de «trodde» på om guden eksisterte. På den annen side, individer kunne vise seg som mer eller mindre oppmerksomme på gudene, men et felles begrep for at muligheten var «nomizein», et ord beslektet til «nomos» («sedvane», «lov»), å "nomizein" gudene var å anerkjenne deres rette sted i tingenes skjema og til å handle i henhold ved å gi gudene det som var deres. Trosforestillinger. Mens det var få sammenhenger som var universale for alle grekere var det felles trosforestillinger som ble delt av mange. Teologi. Antikkens greske teologi utviklet seg rundt flerguderi / polyteisme: tro på mange eller flere guder og gudinner. Det var et bestemt hierarki av guddommer med Zevs som kongen over gudene, og som hadde et nivå med kontroll over alle andre guddommer. Hver guddom hadde generelt herredømme over bestemte aspekter i tilværelsen eller naturen. Eksempelvis styrte Poseidon over havet og jordskjelv, og titanen Hyperion kontrollerte solen. Andre guddommer hersket over abstrakte konsepter, eksempelvis kontrollerte Eros menneskelig kjærlighet. Selv om gudene var udødelige var de ikke allmektige. De var også underkastet skjebne. I mytologien var Odyssevs' skjebne å komme tilbake til Ithaka etter trojakrigen, og gudene kunne bare forlenge hans sjøreise og gjøre det vanskeligere for ham, men ikke stoppe ham. Gudene kunne handle som mennesker, og hadde menneskelige svakheter. De kunne samhandle med mennesker, stundom også få barn med dem. Ved noen tider kunne enkelte guder være i strid med andre guder, og de ville gjøre det de kunne for å overkomme den andre. Eksempelvis, i trojakrigen støttet Poseidon trojanerne, mens Zevs og Athene støttet grekerne. Noen guder var spesielt knyttet til en bestemt by. Athene var knyttet til athenernes by, Apollon til Delfi og Delos, Zevs til Olympia og Afrodite til Korint. Andre guddommer var knyttet til nasjoner utenfor det greske fastlandet, og Poseidon ble assosiert med Etiopia og Troja, og Ares med Trakia. Navnenes identitet var ingen garanti for en tilsvarende kult; grekerne selv var meget oppmerksomme på at jomfruen og jegerinnen Artemis ble dyrket i Sparta, og hun var en høyst annerledes guddom fra den Artemis som var en mangebrystet fruktbarhetsgudinne på Efesos. Når litterære verker som "Iliaden" forholder seg til konflikter blant gudene oppsto disse konfliktene ettersom deres tilhengere var i krig med hverandre på jorda og var en himmelsk refleksjon av det jordiske mønsteret til de lokale guddommer. Selv om dyrkelsen av de viktigste guddommene ble spredt fra en lokalitet til en annen, og selv om de fleste større byer hadde templer for flere hovedguddommer, var identifikasjonen for ulike guder til ulike steder sterkt og vedvarende helt til den greske religionen døde ut. De tolv olympiske guder. De mektigste guder var kjent som de olympiske og av disse var det tolv stykker. Det ble trodd at disse bodde på toppen av fjellet Olympos. Hades ble innbefattet blant disse tolv ettersom han bodde i Underverden og guden Dionysos som levde i det mytologiske landet Nysa. Mindre guddommer. Mindre guddommer, som i visse tilfeller var i slekt med de olympiske, eksisterte også. En av de mest populære var Dionysos, også kalt Bacchus, en gud for vin og åndelig ekstase, og sønn av Zevs. En annen var Pan, en gud med horn og underkropp som en geit, som var guden for gjetere og folkemusikk, og Hekate, en gudinne for hekseri og vegkryss. Det var også mulig for et dødelig menneske å bli en udødelig gud. Et eksempel var Herakles som var sønn av guden Zevs, men som hadde en dødelig mor. Ved å gjøre store, heltmodige dåder og ved sin delvis guddommelige arv ble Herakles til slutt selv udødelig. Opphavlige guddommer. En gruppe guddommer var de første eller opphavlige guddommer. Disse ble betraktet som de første guder, slike som Khaos, vesenet av det opphavelige kaos, og Gaia, jordens gudinne. Mens noen av disse stundom ble dyrket var de på langt nær så populære som de olympiske gudene. Etterlivet. Grekerne trodde på en form for underverden hvor de dødes ånder reiste til etter at de var begravd. Om en begravelse ikke bli utført var det vanligvis antatt at personens ånd ville aldri komme til underverden og isteden spøke i verden som et spøkelse. Det var flere forskjellige syn på underverden, og forestillingene endret seg over tid. En av de mest utstrakte områdene i underverden var kjent som Hades. Dette området ble behersket av en gud som også het Hades. En annen del av dødsriket ble kalt for Tartaros og var et sted hvor de fordømte ble antatt å dra til, et sted for pinsler og kvaler. Et tredje sted var Elysion som var et behagelig sted hvor de dydige og rettskafne døde og de som var innviet i mysteriekulter ble sagt å bo. Underverden som ble referert i mytologien og litteraturen var basert på denne. En del grekere som filosofene Pythagoras og Platon kunne forfekte tanken om reinkarnasjon, men det var en fremmed tanke for de fleste grekere. Mytologi. "Titanenes kamp", maleri av Peter Paul Rubens. Den seksuelt besatte guden Pan, halv menneskelig, halv dyr. Gresk religion hadde en stor og omfattende mytologi. Den besto hovedsakelig av fortellinger om gudene og om hvordan de påvirket menneskene på jorden. Mytene involverte ofte heltene og deres handlinger, slik som Herakles og hans tolv dåder; Odyssevs og hans sjøreise hjem; Jason og hans søken etter det gylne skinn; og Thesevs og hans kamp mot Minotauros. Mange forskjellige vesener eksisterte i gresk mytologi. De mest betydningsfulle blant disse var gudene og menneskene, skjønt titanene opptrådte også ofte i greske myter. De kom forut de olympiske gudene og ble hatet av disse. Mindre vesener omfattet et vesen som var halvt mann og halvt hest, kentaurene; de naturbaserte nymfene (trenymfer var dryader, sjønymfer var nereider) og seksuelt besatte satyrene. Noen vesener i gresk mytologi var monstre slik som den enøyde kjempen Kyklop, sjøuhyret Skylla, malstrømmen Kharybdis, og Minotauros, et farlig monster som var halvt mann og halv okse. Mange av mytene involverte trojakrigen mellom Hellas og Troja. Det storslåtte episke diktet "Iliaden" av Homer er omhandler omstendighetene rundt krigen. Mange andre fortellinger er basert på hva som skjedde etter krigen, eksempelvis mordet på kong Agamemnon av Argos, og de omstendig hendelsene til Odyssevs på hans sjøreise tilbake til Ithaka. Det fantes ikke en utgave av gresk kosmogoni (læren om verdens tilblivelse og utvikling) eller en bestemt opphavsmyte. Ulike religiøse grupper trodde at verden hadde oppstått på forskjellige måter. En gresk opphavsmyte ble gjenfortalt i Hesiods "Theogonien". Den slår fast at først var det kun en første og opprinnelige guddom som ble kalt for Chaos, som igjen fødte ulike andre opprinnelige guddommer som Gaia, Tartaros og Eros, og disse fødte flere guder, titanene, og disse fødte de første olympiske gudene. Mytologien har i stor grad blitt bevart og ble videreført i den senere romerske mytologien. Grekerne og romerne hadde litterære samfunn, og mye av mytologien ble skrevet ned i form av episk poesi som "Iliaden", "Odysseen" og "Argonautika", og skuespill som Euripides' "Bacchantene" og Aristofanes' "Froskene". Den greske mytologien ble populær som litterær inspirasjon i det kristne Europa etter renessansen hvor den ofte ble benyttet som grunnlag for kunstneriske verker til kunstnere som Sandro Botticelli, Michelangelo og Rubens. Festivaler. Forskjellige festivaler ble holdt i det antikke Hellas. Mange var spesifikke for kun en bestemt guddom eller bystat. Eksempelvis var festivalen Lycaea som ble feiret i Arkadia dedikert til hyrdeguden Pan. Dyd. Et av de viktigste moralske sammenhengene for grekerne var frykten for å begå hybris, noe som omfattet flere aspekter, fra overdreven stolthet (hovmod) til voldtekt og skjending av lik. Hybris var en forbrytelse i bystaten Athen. Hellig skrift. Det var ingen felles skrift som ble betraktet som hellig av alle tilhengere av greske religioner slik den kristne "Bibel" eller den islamske "Koranen". Seremonier. Ruinene av et tempel helliget Zevs. Mens disse ikke har blitt brukt for gresk-hedensk dyrkelse i mange århundrer har greske nyhedninger i senere år begynte å bruke dem på nytt. Den største bruksverdien er fortsatt historisk og for turistene. Greske seremonier og ritualer ble utført ved alterere. Disse var vanligvis helliget en eller noen få guder, og hadde en statue av den bestemte guden på den. Votivgaver ble etterlatt ved alteret, slik som mat, drikke og egne kostbare eller symbolske objekter, ikke ulikt praksisen med å tenne lys i kristne kirker. Stundom ble det ofret et dyr ved alteret. Det meste ble spist der og da og resten seremonielt brent som et ofring til gudene. Libasjoner, ofte som vin, ble også ofret til gudene, ikke kun ved helligdommene, men også i hverdagslivet som ved et "symposion" (drikkegilde). En seremoni var "pharmakos", et ritual som innebar å fordrive en symbolsk syndebukk som en slave eller et dyr fra en by eller en landsby i vanskelige tider. Håpet var at ved å kaste ut den rituelle syndebukken ville de vanskelige tidene forsvinne med denne. Templer. En gravering fra 1500-tallet av Zevstempelet ved Olympia. Templer ble bygd for å ære gudene. Noen av de prektigste og mest berømte var Zevstempelet i Olympia og Parthenon, dedikert til gudinnen Athene på Akropolis i Athen. Templene inneholdt et sentralt rom som var kjent som et "naos" og som inneholdt en stor alter og en statue av guddommen. Prester var sysselsatt for hele tiden overvåke og tilrettelegge ofringene til guddommen. Ved noen av disse templene ville det også være et orakel som kunne forutse framtiden. Den mest kjente var orakelet i Delfi som var lokalisert i Apollontempelet i Delfi. Ankomstritualer. Et ritual for barns ankomst var "amfidromia" som ble feiret det femte eller syvende dagen etter at et barn var blitt født inn i familien. Det var en athensk familiefestival og hvor barnet mottok sitt navn. Barnet ble blant båret rundt ildstedet og således presentert for husets guddom og til familien. Mysteriereligioner. De som ikke ble tilfredsstilt av de offentlige gudekultene kunne vende seg til flere mysteriereligioner som fungerte som spesielle kulter hvor medlemmene måtte bli innviet og opptatt i for å bli opplært i kultens hemmeligheter. Her kunne de finne religiøs trøst i hva som tradisjonell religion ikke kunne gi: en sjanse for en mystisk oppvåkning, en systematisk religiøs doktrine, et kart til etterlivet, en felles dyrkelse, og et tettere bånd av åndelig fellesskap. Noen av disse mysteriene, som mysteriene til byene Eleusis og Samothraki var svært gamle og lokale. Andre var spredt fra sted til sted som de ekstatiske mysteriene til Dionysos. I løpet av den hellenistiske tiden og under Romerriket ble eksotiske mysteriereligioner som de til Osiris og Mithras-kulten spredt, ikke bare i Hellas, men over hele Middelhavet og i Romerriket. Opprinnelse. Gresk religion har antagelig sin opprinnelse i perioden med indoeuropeisk innvandring / invasjon på 2000-tallet f.Kr. i Hellas. Dette folket kom i kontakt eller konflikt med to eksisterende folk og kulturer i Hellas som hadde eksistert siden neolittisk tid: Egeere og minoere. Ut av møtet mellom de tre kulturene oppsto en sammenblandet gresk kultur, som er karakterisert som mykensk-minoisk kultur og blomstret i tidsrommet fra 1600 f.Kr. til 1400 f.Kr. Hovedstrømning i gresk religion synes å ha utviklet seg fra tidlige mykensk religion i den mykenske sivilisasjonen i bronsealderens Hellas. Mykenerne, i henhold til arkeologiske oppdagelser, synes å oppfattet Poseidon som deres øverste gud. Det kan også ha videreutviklet og tatt til seg religioner fra tidligere trosforestillinger og utøvelser som i den minoiske religionen. I tillegg var det også en ytre, østlig påvirkning som preget utformingen på deler av den greske religion, både fra Levanten og fra Midtøsten. Også flere greske myter har sin parallel i østlige Middelhavet. Den klassiske antikken. Grekernes hedenske religion ble utfordret av kritikere i de greske samfunnet. Flere kjente filosofer kritiserte troen på gudene. De tidligste av disse var Xenofanes som tuktet menneskelige laster og lyter hos gudene foruten også gudenes menneskelige vesen og beskrivelser. Begrepet mytologi, fra gresk "mytholgia", ble gitt av Platon rundt år 400 f.Kr., for å skille mellom oppdiktede fortellinger om guddommelige handlinger og faktiske beskrivelser av hendelser. Platon trodde ikke på polyteistiske guder, men insisterte på at det var en øverste Gud som han kalte «Den gode form», og som han mente var universets utstråling av det perfekte. Platons disippel, Aristotles, var også uenig i troen på flerguderi ettersom han ikke kunne finne nok empiriske bevis for det. Han var en pandeist og trodde på en guddom eller kraft som han karakteriserte som «Den store beveger» og som hadde satt skapelsen i gang, men som ikke var forbundet til eller interessert i universet. De innbyrdes stridene som fulgte den klassiske perioden i Hellas fra rundt 500 f.Kr. førte til at gudenes autoritet ble utfordret, og det oppsto ulike behov mellom bysamfunnene og folket på landet, blant bønder og gjetere, som opprettholdt trosforestillinger som var mindre intellektuell og åpnet for mysteriereligioner som de eleusinske mysterier, Dionysos' mysterier og orfisme, en form for tidlig gresk gnostisisme. En motreaksjon var at Apollon fikk økt innflytelse og overførte flere av dydene til eldre guder som rettferdighet, harmoni, gode gjerninger og måtehold, noe som er bevitnet i verkene til tragiske poeter som Aiskhylos, Sofokles og Euripides, som også stilte spørsmål ved de eldre, tradisjonelle gudene. Romerriket. Hode av Ares, eller den romersk krigsguden Mars. Senere romersk kopi av opprinnelig gresk original fra 400-tallet f.Kr. Da Romerriket erobret Hellas i år 146 f.Kr. tok romerne til seg mye av gresk religion og gjorde den til sin egen sammen med mange andre aspekter av gresk kultur som litteratur, skulptur og arkitektoniske stiler, ikke minst ved at mange grekere fikk posisjoner som lærere i Roma og andre romerske byer. De greske gudene ble utlignet og gjort like med oldtidens romerske guddommer: Zevs med Jupiter, Hera med Juno, Poseidon med Neptun, Afrodite med Venus, Ares med Mars, Artemis med Diana, Atene med Minerva, Hermes med Merkur og videre. Noen av gudene som Apollon og Dionysos (Bacchus) hadde allerede blitt tilpasset ved at romerne ble påvirket via greske samfunn i Italia. Det var mange andre guddommer som eksisterte i romersk religion før påvirkningen av gresk religion som ikke var assosiert med en gresk guddom, blant annet Janus (guden med to ansikter) og Quirinus (en tidlig krigsgud som senere gikk opp myten om Romulus). Innføringen av kristendommen. På slutten av 300-tallet e.Kr. var det romerske keiserdømmet blitt overveiende kristent. Kristendommen tolererte få interne stridigheter og hadde en dyp overbevisning om egen fortreffelighet og som den ene, sanne tro. Kristne keisere stengte hedenske templer og orakler, og nedla hedenske leker i en rekke av økende strenge dekreter. Til slutt ble gresk religion i sin helhet forbudt ved lov av keiser Theodosius den store og forbudet ble gjennomført med makt av hans etterfølgere. Gresk religion ble stigmatisert som «hedensk» og «overtro», som religionen til bøndene ("pagani"). En del forskning har antydet at gresk religion ble delvis bevart på landet og en del av dens former ble til slutt omsluttet og innkapslet i kristne ritualer da Europa gikk inn i middelalderen. Nyhedensk oppvåkning. En seremoni ved den årlige Prometheia-festivalen ved den gresk polyteistiske gruppen Høyeste råd av Ethnikoi Hellenes, juni 2006. Gresk religion har opplevd en rekke oppvåkninger eller fornyelser, i renessansens kunst og humanistiske fag foruten også i dagens hellenistiske rekonstruktivisme, eller «Hellenismos» som det stundom er blitt kalt. Begrepet ble først gang fremmet av den siste hedenske romerske keiseren Flavius Claudius Julianus, stigmatisert som «Julian den frafalne». Mange nyhedenske religiøse grupper som Wicca benytter aspekter fra antikkens greske religioner i sin utøvelse. Hellenistisk rekonstruktivisme fokuserer og reflekterer en nyplatonsk eller platonsk spekulasjon slik den er representert hos Porphyrios, Libanios, Proklos og Julian, foruten også klassisk kultpraksis. Pinsekirken Eben-Ezer Heggedal. Pinsekirken Eben-Ezer Heggedal, tidligere Eben-Ezer Heggedal er en kristen frikirkelig menighet på Heggedal i Asker kommune i Akershus, tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Eben-Ezer Heggedal ble stiftet i 1929 og skiftet navn til "Pinsekirken Eben-Ezer Heggedal" i 2010. Menigheten har 34 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Pinsekirken Eben-Ezer Heggedal støtter arbeidet til misjonær Elin Nordby. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 21 000,- kr.. Sion Kløfta. Sion Kløfta eller Kløfta pinsemenighet, er en kristen frikirkelig menighet på Kløfta, i Ullensaker, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Sion Kløfta ble stiftet i 1931. Menigheten har 86 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Sion Kløfta støtter misjonsarbeidet i Chopda i India. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 15 000,- kr.. Filadelfia Kolbotn. Filadelfia Kolbotn er en kristen frikirkelig menighet på Kolbotn, i Oppegård, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Filadelfia Kolbotn ble stiftet i 1933. Menigheten har 201 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. Menigheten driver barne- og ungdomsarbeide. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Filadelfia Kolbotn er engasjert i misjonsarbeid i Kongo, Argentina, India, Malta og Hviterussland. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 116 389,- kr.. Ras Bloch. Ras Bloch (født 21. april 1978) er en dansk håndballspiller. Bloch spilte tre sesonger for Bodø Håndballklubb i Eliteserien i håndball for menn fra 2007 til 2010. Bloch spilte tidligere i Mors-Thu og Aarhus GF i Danmark, og i den tyske klubben Bad Neustadt. Aleksander Mevatne. Aleksander Mevatne (født 11. november 1988) er en norsk håndballspiller. Mevatne er strekspiller for eliteserieklubben FyllingenBergen. Mevatne har hatt juniorlandskamper for Norge. Mevatne har tidligere spilt for Bergensklubbene Nornen og Fyllingen og for Bodø Håndballklubb (BHK). Kasper Ottesen. Kasper Ottesen (født 15. mars 1987) er en dansk håndballspiller. Han spiller høyre kantspiller for den danske eliteserieklubben AG København. Sesongen 2009/10 spilte han for Bodø Håndballklubb, og sesongen 2010/11 for den svenske eliteserieklubben Hammarby IF HF. Lechang. Lechang (kinesisk: 乐昌; pinyin: "Lèchāng") er et byfylke i byprefekturet Shaoguan i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Wuhan-Guangzhou høyhastighetstog går gjennom området. Yixiu. Yixiu (kinesisk: 宜秀区; pinyin: "Yíxiù Qū") er et distrikt i byprefekturet Anqing i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Befolkningen er på 216 000 og arealet 410,3 kvadratkilometer. Eksterne lenker. Yixiu Joseph Liao Hongqing. Joseph Liao Hongqing (født i 1966 i småbyen Dongling i fylket Wuhua i Guangdong i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Meizhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Liao Hongqing tilhører hakkaene. Han fikk sin presteutdannelse ved presteseminaret i Wuhan. Da han ble presteviet 24. juli 1991 av myndighetsutnevnte biskop Anthony Zhong Quanzhang, var det den første prestevielse i Meizhou på 43 år. Bispedømmet hadde i 1991 12 000 katolikker i syv fylker. Fader Liao ble bispedømmeadministrator da biskop Zhong Quanzhang døde den 28. januar 2000. Den 26. september 2003 ble han bispeviet for Meizhou, med pavelig mandat, med biskop Bernardine Dong Guangqing av Hankou som hovedkonsekrant. Alle tre konsekrerende biskoper var alle blitt legitimert i sine embeder av Roma. Bispevielsesseremonien hadde sine uregelmessigheter. Myndighetene overtok styringen på en måte som kastet en skygge over begivenheten. Sikkerhetspolitiet var sterkt og synlig nærværende. Før seremonien var fader Liao blitt holdt isolert og kunne ikke benytte sin mobiltelefon, og andre prester og nonner ble forhindret i å treffe ham. Da den presederende biskop bad om å få lese høyt den pavelige utnevnelsesbullen, ble det nektet. I stedet ble det lest opp et dokument som proklamerte at Lisao var blitt utnevnt av den (illegitime) kinesiske katolske bispekonferanse. Bispedømmet hadde i mellomtiden vokst kraftig, til rundt 40 000 troende, de fleste i landsbyene, og 43 kirker og kapeller. Men det var stor prestemangel; bare to eldre og fire yngre. Xingning (Meizhou). Xingning (kinesisk: 兴宁; pinyin: "Xīngníng") er et byfylke i byprefekturet Meizhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 205 passerer gjennom området. Den begynner i Shanhaiguan i Hebei og ender opp sør i Shenzhen i provinsen Guangdong. Underveis er den innom blant annet Tangshan, Tianjin, Zibo, Huai'an, Nanjing, Wuhu, Sanming, Heyuan og Huizhou. Lingling Jiao. Lingling Jiao («åndeåndekirken») er en liten (2008) religiøs gruppering i Folkerepublikken Kina. Den ble grunnlagt rundt 1985 av en folkeskolelærer i provinsen Jiangsu som forkynte at han hadde evner til å utdrive onde ånder. Gruppen spredte seg først og fremst i innlandsprovinsen Sichuan. Den ble erklært som illegal av de kinesiske myndigheter; begrunnelsen for forbudet var at gruppen krenket registrerte religiøse gruppers rettigheter. Kirkens tilhengere skal ha fremstått som om dfe var medlemmer av anerkjente religioner, og spredt «føydalistiske og overtroiske tanker» blant bøndene. Det kinesiske uttrykket "føydalistisk" benyttes i Folkerepublikken ofte om det som ansees som avleggs. Matthew Luo Duxi. Matthew Luo Duxi (født 2. juli 1919 i Renshou fylke i Sichuan i Kina, død 4. desember 2009) var katolsk biskop i bispedømmet Leshan (kurienavn: "Kiating") i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Luo Duxi kom fra en katolsk familie. Han begynte på presteseminaret i Chengdu i 1946. Da han hadde fullført studiene i 1956 var det fremherskende politiske klima slik at det ikke lå til rette for umiddelbart å prestevie ham, så dette ble utsatt. Ventetiden skulle bli lang, og i den perioden ble han underlagt myndighetenes administrative kontroll fra 1958 til 1972. Men i 1981 oppfordret den vatikanutnevnte biskop Paul Deng Jizhou av Leshan ham til å gå tilbake til kirkelig tjeneste, og presteviet ham i 1983. Han ble utnevnt til generalvikar av Leshan av biskop Deng i 1987. Biskop Deng døde i 1990. Den 21. september 1993 ble han selv ordinert til biskop av Leshan, med biskop John Chen Shizhong av Yibin som hovedkonsekrator. Utvelgelsesprosessen var etter de kinesiske myndigheters system, der pavelig mandat ikke var ønsket. Den er i form demokratisk, selv om det ofte legges føringer som ikke fremgår av formalitetene. Prosessen startet i desember 1992, da fem kandidater ble nominert av en gruppe på elleve personer: Syv prester, to lekfolk og to representanter for det offentlige rådet for religiøse anliggender. I april og mai stemte to distinkte grupper separat: Bispedømmets prester, og de lokale lederne for den kinesiske patriotiske katolske forening. I denne runden ble tre av de fem eliminert, og ved en siste avstemning ble fader Luo valgt med 21 av 28 stemmer. Den nye biskopen har på et senere tidspunkt innhentet pavelig approbasjon. Da han tiltrådte, hadde antallet katolikker i Leshan etter noen fordoblinger steget til 30 000, i tyve menigheter. I 2007 var tallet 40 000. Dongpo. Dongpo (东坡区; pinyin: "Dōngpō Qū") er et distrikt i byprefekturet Meishan i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 331 km² og teller 820 000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Dongpo Louis Couperin. Fragment av en side fra Bauyn manuskriptet. Codaen uten taktstreker er skrevet ut i Couperins egen notasjon. Saint Gervais-kirken i Paris hvor Louis Couperin var organist fra 1653 til sin død. Louis Couperin (født rundt 1626 i Chaumes-en-Brie, død 29. august 1661 i Paris) var en fransk komponist, organist og fiolinist, og François Couperin «le Grand»s onkel. Louis Couperin en av de mest kjente medlemmene av familien Couperin og en av de beste komponistene for klaviaturinstrumenter på 1600-tallet. Lite er kjent om hans første 23 leveår, men i 1650 tok den berømte cembalisten, fiolinisten og komponisten Jacques Champion de Chambonnières han under sine vinger. Tre år senere tiltrådte Louis som den første i sitt dynasti organistembetet i St-Gervais-kirken, dette hadde han til sin død. I tillegg var han organist, cembalist og fiolinist i kammermusikkensemblet til Ludvig XIV av Frankrike. De mest bemerkelsesverdige av hans cembalokomposisjoner er chaconnene og "Préludes non mesurés" („Preludier uten taktstreker“) som røper innflytelse fra Johann Jakob Froberger. Presidentvalget i USA 1872. Presidentvalget i USA i 1872 var det 22. presidentvalget i USAs historie. Den sittende presidenten Ulysses S. Grant ble i dette valget gjenvalgt med god margin. Wilson, blå av Greeley, avocado av Hendricks, variantene av grønn stater vunnet av Brown, Jenkins og Davis. Tallene viser antall valgmenn i hver stat. Klikk på kartet for å se en større utgave. Det republikanske parti ble før dette valget splittet i to. Mange mente at Grant var både korrupt og for radikal, og resultatet ble dannelsen av Det liberal-republikanske parti et halvt år før valget. Dette partiet nominerte avismannen og politikeren Horace Greeley som presidentkandidat, og han fikk også nominasjonen fra Det demokratiske partiet. Grunnen til dette var frykten for at en egen demokratisk kandidat ville splitte Grants motstandere, og dermed redusere sjansene for a fjerne Grant fra embedet. 29. november 1872, etter folkets stemmegivning, men før valgmannskollegiet hadde avlagt sine stemmer, døde Horace Greeley. Valgmennene som skulle ha stemt på ham stemte dermed på fire andre presidentkandidater, og åtte forskjellige visepresidentkandidater. Greeley fikk tre valgmannsstemmer posthumant, men disse ble underkjent av Kongressen. Veteranen Ulysses S. Grant vant 31 stater og dermed fire nye år i presidentstolen, denne gang ledsaget av Henry Wilson som visepresident. Inter-Services Intelligence. Inter-Services Intelligence ISI eller fullt navn The Directorate for Inter-Services Intelligence, er den største og mest innflytelsesrike etterretningstjenesten i Pakistan. ISI er en av tre hovedavdelinger av Pakistans etterretningsorganisasjoner og er landets eksterne etterretningsorganisasjon, tilsvarende CIA. Etter den Indisk-Pakistanske krigen (1947) var det klart for Pakistan at etterretningstjenesten måtte forbedres, Inter-Services Intelligence ble derfor etablert som en egen organisasjon i tillegg til Intelligence Bureau (IB). Hovedkvarteret var opprinnelig i Rawalpindi men ble etterhvert flyttet til den nye hovedstaden Islamabad. ISI var aktiv i organisering av kampen mot Sovjetunionens okkupasjon av Afghanistan og organisasjonen har tradisjonelt hatt forbindelser til Taliban. ISI har bidratt aktivt til grupper som har forsøkt å drive indiske styrker ut av Kashmir. Wutongqiao. Wutongqiao (kinesisk: 五通桥区; pinyin: "Wǔtōngqiáo Qū") er et distrikt i byprefekturet Leshan i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det er på 474 km² og har et folketall på 320 000. Samferdsel. Kinas riksvei 213 løper gjennom området. Den begynner i Lanzhou i Gansu og fører via Chengdu og Kunming til byen Mohan ved grenseovergangen til Laos. Eksterne lenker. Wutongqiao Lilleborg gård. Kart over området fra 1900 Lilleborg var en gammel gård i Oslo, øst for Akerselva, på det området som i dag kalles strøket Torshov i bydel Sagene, men også litt utenfor dette. Den geografiske utstrekninga kan være noe uklar; den vil i ulike sammenhenger kunne falle sammen med (deler av) Torshov og Sandaker. Den herskapelige gården lå ved der dagens Sandakerveien 35 er, det vil si omtrent i bakgården på Soria Moria kino, som blei bygd i gårdens hage i 1929, bare ett år før sjølve gården blei revet. Lilleborg var fra tidlig 1700-tall og het opprinnelig "Stensløkka". Den var en periode prestebolig for Sagene menighet. Til Lilleborg hørte deler av Akerselva, og det har vært mye ulik industri på området sia papirfabrikken "Nye Jerusalems Mølle" blei anlagt i 1759. Mest kjent er naturligvis vaskemiddel- og kosmetikkfabrikken "AS De-No-Fa og Lilleborg Fabrikker" (i dag Lilleborg AS). Denne har nå bare administrasjon igjen i området. Fabrikkbygningene er stort sett revet, og fra 2000 er det bygd et nytt boligfelt her med rundt 400 leiligheter, naturlig nok under navnet LilleBorg. Tar en bare hensyn til dette er det altså nokså klart hvor Lilleborg er. Men navnet er også brukt i en videre sammenheng, se Lilleborg. Paul Ma Cunguo. Paul Ma Cunguo (født i Kina) er katolsk biskop i bispedømmet Shuozhou (kurienavn: "Shuoxian") i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Ma Cunguo ble presteviet i 1996. I mars 2002 ble han utnevnt til Shuozhous generalvikar og fikk "de facto" ansvaret for ledensen av bispedømmet med om lag 8 000 katolikker. Han ble ordinert til hjelpebiskop av Shuozhou den 8. februar 2004 av den regjeringsapproberte biskop Bonaventure Luo Juan (86 år), trass i motstand fra provinsens katolske patriotiske forening. Han var da 33 år gammel, to år yngre enn kirkelovens minstealder for bispevielse. To andre biskoper skulle ha vært medkonsekrerende, men de dukket ikke opp til seremonien. Biskop Luo døde i 2007, hvorpå biskop Ma overtok som ordinarie biskop. Shuocheng. Shuocheng (kinesisk: 朔城区; pinyin: "Shuòchéng Qū") er et distrikt i byprefekturet Shuozhou nord i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 793 km² og teller 380 000 innbyggere. Distriktet var tidligere et fylke, og het da "Shuo" ("Shuoxian" 朔县). Eksterne lenker. Shuocheng Armand-Louis Couperin. Armand-Louis Couperin (født 25. februar 1727 i Paris, død 2. februar 1789 i Paris) var en fransk komponist og organist av musikerfamilien Couperin. Han er det tredje mest kjente medlemmet av familien Couperin, etter Francois le Grand og Louis. Etter hans far Nicholas' død i 1748 overtok han organistembetet i Saint Gervais. I 1752 giftet han seg med Elisabeth-Antoinette Blanchet (1729–1815), datter av den berømte cembalobyggeren François-Étienne Blanchet. Armand var innehaver av en rekke organistposter, og ofte lot han sine barn vikariere for seg. Tre av han barn, Pierre-Louis, Gervais-François og Antoinette-Victoire ble senere musikere. Liv. Han levde livet sitt innen snevre grenser, man kjenner ikke til noen reiser og ingen aktiviteter utenom som organist og cembalolærer. Heller ikke kjenner man til at han deltok i offentlige konserter i Paris (Concert Spirituel) Han vegret seg mot å skrive teatermusikk og nektet å publisere sin kirkemusikk. Det som er igjen etter ham er nesten utelukkende musikk for tangentinstrumenter. Armand-Louis døde etter skader han fikk av en løpsk hest mens han hastet mellom Sainte-Chapelle og St. Gervais. Ved sin død etterlot han seg et bibliotek med 885 bøker, uvanlig mye for en profesjonell musiker på den tiden. Musikk. Samtidige kommentatorer, inklusive Charles Burney, priser Couperin for sine virtuose improvisasjoner (ofte over Te Deum), men til tross for sitt ry som organist finnes det bare et orgelstykke bevart. Ulikt mange av hans samtidige forble Couperin knyttet til "la grande tradition française", og hans stykker ble kritisert for mangel på modernitet. Nils Tveranger. Nils Gregoriussen Tveranger (født 27. februar 1874 på Tveranger i Solund, død 13. juli 1953 i Aurland) var en skomaker i Aurland, kjent som mannen bak Aurlandskoen. Allerede som trettenåring dro Nils sammen med faren Gregorius til Amerika, da for å lære seg skomakeryrket. Nils kom som 20-åring til Aurland i 1894, og såfort Tveranger kom til Aurland startet han som "klogge"-skomaker. Men han hadde kommet hjem med kunnskap om hvordan en laget mokasiner, og etterhvert satset han på en denne skotypen. Han startet skoproduksjon på basis av den amerikanske modellen, som her hjemme fikk betegnelsen Aurlandsko. Tveranger hadde 15 mann i arbeid i verkstedet. På det meste ga produksjonen av den spesielle skoen arbeid til 90 personer i Aurland. Han fikk førstepris for skoen sin under landsutstillinga i Bergen i 1910. I tillegg til å være en god og nyskapende skomaker, var han også en dyktig selger. I 1895 giftet han seg med Hansine Toraldsdotter Onstad (1872–1933). Octavia Sperati (skuespiller). (født 19. februar 1847 i Kristiansand, død 22. mars 1918 i Bergen) var en norsk skuespiller, opprinnelig født "Svendsen". Hun debuterte på Christiania Teater (1865) i "Gamle Minder", og var en tid ved Det norske theater i Møllergaden. Den Nationale Scene i Bergen (1876) der hun etter et kort berømmelse for sine Ludvig Holberg-roller såvel som Henrik Ibsen-tolkinger. Hun var "Gina Ekdal" i urpremieren for Ibsens nyskrevne Vildanden (9.1.1885). Senere var hun "Lona Hessel" i Samfundets Støtter (1901–02). Robert F. A. Sperati (1848–84), sønn av Paolo Sperati. og operettesanger ved Den Nationale Scene, Alvilde Sperati (1873–1946). Hennes portrett var det eneste som var intakt etter brannen ved Den Nationale Scene (1983) og førsteinspisient Jørgen Fogge hevder å ha hørt henne (2000). Aleksej Petrovitsj Jermolov. Aleksej Petrovitsj Jermolov (russisk: Алексей Петрович Ермóлов) født, død) var sammen med Pjotr Ivanovitsj Bagration og Jakov Petrovitsj Kulnev blant de mest populære russiske generaler under Napoleonskrigen. Jermolov ble hyllet i dikt av blant annet Aleksandr Pusjkin for sin karismatiske ledelse av tsarens arméer. Jan Pieterszoon Sweelinck. Oude Kerk i Amsterdam hvor Sweelinck arbeidet nesten hele livet. Jan Pieterszoon ("også:" Pieters, Pietersz) Sweelinck (født i april 1562 i Deventer, død 16. oktober 1621 i Amsterdam) var en nederlandsk organist og komponist. Han var den eldste sønnen til organisten Peter Swybbertszoon og Elske Jansdochter Sweeling. Som organist i Oude Kerk i Amsterdam utøvet han stor innflytelse på den nordtyske orgelskole på 1600-tallet. Han var omgjengelig og respektert, og svært etterspurt som lærer. Blant de mest berømte elevene av «den tyske organistmakeren» var Jacob Praetorius den yngre, Heinrich Scheidemann og Samuel Scheidt. Han var den siste mester innen den nederlandske polyfonien, en overgangsfigur mellom renessansen og barokken. Han var viden kjent for sine improvisasjoner på orgel og cembalo, og besøkere kom langveisfra for å høre "Orpheus fra Amsterdam". Sweelinck komponerte mer enn 70 orgelverk (blant annet toccataer, fantasier og ricercarer) og over 250 stykker med vokalmusikk. Han forbandt elementer fra den engelske virginaltradisjonen med den italienske orgelstilen og han utviklet forløperen til Orgelfugen. Juniorverdenscupen på skøyter. Juniorverdenscupen på skøyter er en nyvinning i konkurransetilbudet i hurtigløp på skøyter. Juniorverdenscupens første sesong er sesongen 2008-09. Det første stevnet ble avholdt i Inzell i Tyskland 29. og 30. november 2008. Det andre stevnet ble avholdt i Asker i Norge 6. og 7. desember 2008. Robert Sperati. (født 27. februar 1872 i Bergen) var en norsk skuespiller, kjent fra de tidligste stumfilmer. Videre var han med på Radioteatrets første sending, som "Bøygen" i Peer Gynt (12.9.1926). Han var sønn av Octavia Sperati. Per Anger. Per Johan Valentin Anger, født 7. desember 1913 i Göteborg, død 26. august 2002 i Stockholm var en svensk diplomat, ambassadør og embetsmann. Slekten Anger kommer fra Angered, Västra Götalands län. Etter at Per Anger hadde tatt juridisk embetseksamen på Uppsala universitet i 1939, ble han ansatt som attaché i Utrikesdepartementet. Han tjenestegjorde i Berlin i 1940 og i Budapest i 1942 med Raoul Wallenberg. I 1946 ble han andre legasjonssekretær i Kairo, og samme år charge d'affaires i Addis Abeba. Han var i Afrika til 1948, da han fikk stilling i UD. På 1950-tallet hadde han flere stillinger i Europa, før han i 1957 ble byråsjef i UD. I 1979 publiserte Per Anger den selvbiografiske "Med Raoul Wallenberg i Budapest: minnen från krigsåren i Ungern", ISBN 91-1-793462-1, som har blitt oversatt til flere språk. Per Anger var Raoul Wallenbergs nærmeste mann i redningsaksjonen av jøder og har blitt utnevnt til æresborger i Israel. I 2004 innstiftet den svenske regjeringen en pris til hans minne, Per Anger-prisen, for å fremme humanistisk og demokratifremmende innsats. Kjell Rusti. Kjell Rusti (født 1961) er administrerende direktør i Steria Norge AS, samt det internasjonale IT-konsulent-konsernets Skandinavia-sjef fra november 2008. Valgt leder for Den Norske Dataforening 2003-2005. Samuel Scheidt. Samuel Scheidt (døpt 4. november 1587 i Halle død 24. mars 1654 i Halle) var en tysk organist og komponist. Biografi. Han fikk sin første post som hjelpeorganist i Moritzkirche i Halle i 1603, og i årene 1607 til 1609 studerte han hos Jan Pieterszoon Sweelinck i Amsterdam. Sweelinck fikk en sterk innflytelse på Scheidts stil. Etter at han vendte tilbake til Halle i 1609 ble han hofforganist hos Erkebiskopen av Magdeburg, Markgreve Christian Wilhelm von Brandenburg, og noe senere kapellmester for hofforkesteret i Halle. I årene 1614 til 1616 arbeidet han her sammen med Michael Praetorius. I 1624 fikk Scheidt utgitt "Tabulatura nova". Denne samlingen verk for orgel og clavichord er Tysklands første trykte utgivelsen av musikk for tangentinstrumenter hvor det ble benyttet partiturnotasjon (dvs kombinasjon av femlinjes notesystemer). I 1627, 40 år gammel, giftet Scheidt seg med Helena Magdalena Keller. De fikk syv barn sammen, men bare to overlevde en pestepidemi i 1636. Tjenesteherren flyktet fra Albrecht von Wallensteins tropper i 1628, og Scheidt ble arbeidsløs. Man skapte da spesielt for ham stillingen "Director musices" (musikdirektør) for tre store kirker i Halle by. Scheidt mistet denne stillingen i 1630, sannsynligvis på grunn av en truende rekatolisering av Halle. Før har man antatt at det skyldes en konflikt med gymnasrektor Christian Gueintz. Scheidt var nå privat næringsdrivende («bloßer Privatus») og livnærte seg vha en lang rekke elever og musikalske leilighetsoppdrag. Tilslutt mistet han hele sin formue og fikk etter sin død en fattigbegravelse. Han hørte til de viktigste komponistene på 1600-tallet. Både kvantitativt og kvalitativt ga han vektige bidrag til vokal- og instrumentalmusikken, i det hele mye bredere enn sine samtidige Heinrich Schütz og Johann Hermann Schein. Mange av hans mest gripende vokalverk som de sene "Geistliche Konzerte" er i dag stort sett ukjente og uoppførte. Amboltsky. Cumulonimbus over Danmark med tydelig amboltform Amboltsky er ei høy cirrussky i toppen av ei cumulonimbussky. I ei cumulonimbussky er det særlig kraftige oppoverretta luftstrømmer. Etter hvert som lufta stiger, blir den avkjølt og kondenserer, slik at det blir danna skyer. Cumulonimbusskya vokser til den når toppen av tropopausen, som markerer et skille i atmosfæren der lufta i stratosfæren over dette nivået brått blir langt mer stabil. Den stigende lufta trenger derfor ikke i særlig grad gjennom tropopausen og blir i steden pressa ut horisontalt som stigende røyk som treffer et tak. Denne horisontale vinden i toppen av ei cumulonimbussky drar med seg cirrusskyene i toppen utover, og sett fra avstand får hele skya form som en ambolt. Amboltskyer er tegn på ei fullt utvikla cumulonimbussky som ofte fører med seg tordenvær eller kraftige regn- og haglbyger. Om det faller nedbør fra selve amboltskya, kan en stundom få danna mammatus- aller mammaskyer. Inntrøndelag yrkesskole. Inntrøndelag Yrkesskole startet i 1948/49 som en interkommunal yrkesskole for 16 kommuner i Inntrøndelag. Skolen hadde 49 elever fordelt på fem linjer: tømrer, maler, jern og metall, elektriker og bilmekaniker. I 1952 ble yrkesskolen fylkeskommunal. Skolens tilbud har gradvis blitt utvidet i årenes løp, men alltid hatt basis i de fem opprinnelige linjen. I dag er skolen en del av Steinkjer videregående skole, avdeling Egge. Skolens første rektor var Hans Strand, fra 1948 til 1983. Han ble etterfulgt av Sverre Skogset (1982–86), Per Sakshaug (1986–87) og Asbjørn Dahlum (1988–), som er dagens rektor ved avdeling Egge. Egge videregående skole. Egge videregående skole ble etablert som Inntrøndelag yrkesskole i 1948, og er i dag en del av Steinkjer videregående skole. Steinkjer tekniske fagskole. Steinkjer tekniske fagskole ble etablert i 1968. I dag gir skolen en teoretisk utdannelse som bygger på fag/svennebrev eller annen treårig yrkesutdannelse i ulike fag. Utdanningen gir tittelen fagtekniker og kvalifiserer til mange typer stillinger innen elforsyning, oljeindustri og prosessindustri. Det kan være tekniker eller driftsleder, produktutvikler, service- og vedlikeholdstekniker, faglærer i videregående skole, selger/ markedsfører av teknisk utstyr, planlegger/ prosjekterer av tekniske anlegg eller ingeniør. Nordtyske orgelskole. Den "nordtyske orgelskole" er betegnelsen på en stilretning innen orgelmusikken som oppsto på 1600-tallet og hadde sin blomstringstid fram mot midten av 1700-tallet. Stilretningen vokste fram under innflytelse fra nederlandske organister, spesielt Jan Pieterszoon Sweelinck i Amsterdam. Særtrekk ved den nordtyske skolen er hyppige skift mellom manualene og et svært selvstendig pedalspill. En kraftig kvalitetsforbedring av nordtyske orgler utover 1600-tallet og tidlig 1700-tall gjorde det mulig å spille slik. Kjente orgelbyggere i denne perioden var framfor alt Hans Scherer den eldre, Hans Scherer den yngre og Arp Schnitger. Senteret for stilen var rundt Hamburg, først og fremst Lübeck, Bremen, Lüneburg og Stade, men det fantes utøvere også i Danmark og Sverige. Moskvatid. Moskvatid (russisk: Моско́вское вре́мя – "Moskovskoje vremja"), eller MSK er en tidssone som omfatter byen Moskva og mesteparten av den europeiske delen av Russland, inkludert Sankt Petersburg. Den er den nest vestligste av Russlands 9 tidssoner. Moskvatid ligger 4 timer foran UTC (UTC+4). I henhold til et dekret fra Folkekommissærenes Råd av 16. juni 1930 ble det innført dekrettid, som innebar at det ble lagt til en time for alle tidssonene i Sovjetunionen, slik at Moskvatid ble liggende tre timer foran UTC. Moskvatid brukes til rutetabeller for tog, fly, skip, etc. over hele Russland, og Moskvatid registreres på telegrammer og lignende, og blir ofte også brukt av radio- og TV-stasjoner over hele landet. Bruk. Moskvatid benyttes av hele Russland vest for Uralfjellene, med unntak av Kaliningrad oblast som bruker Østeuropeisk tid (UTC+2), Samara oblast og Udmurtia som bruker Samaratid (UTC+4), og Perm kraj, Basjkortostan og Orenburg oblast som bruker Jekaterinburgtid (UTC+5). I årene 1922-30 og 1991-92 brukte Moskva Østeuropeisk tid (EET). Velaug. Velaug er et kvinnenavn som kommer fra de norrøne orden "ve" og "laug" som betyr henholdsvis «hjem» og «forlovet» eller «viet til». Eddadikting. Eddadikt er dikt fra norrøn tid som handler om ulike emner fra den norrøne mytologien. Diktene er trolig blitt overleverte muntlig i flere hundre år før de ble skrevet ned av prester og munker på Island rundt 1200-tallet. Diktene er bygget opp på bokstavrim (alliterasjon). Noen av de best kjente er "Trymskvadet", "Voluspå" og "Håvamål" («den høges tale»). "Trymskvadet" er et komisk verk, mens "Voluspå" handler om hvordan verden ble til og skal gå under. "Håvamål" er visdomsdiktning hvor Odin forteller folket hvordan de skal leve. Eddadiktne har fått navnene sine fra boka om skaldekunst skrevet av Snorre Sturlason, "Edda". Boka blir nå kalt "Den yngre Edda" ettersom ei eldre bok med mer fullstendige dikt, "Den eldre Edda", ble funnet senere. Stephen Liu Difen. Stephen Liu Difen (født 13. mai 1912 i landsbyen Biandukou i fylket Renqiu i provinsen Hebei i Kina, død 14. november 1992 i Kuancheng i Hebei) var katolsk undergrunnsbiskop av Anguo i Hebei. Han kom fra en katolsk familie og begynte tidlig på veien mot presteembedet. I 1932 begynte han på presteseminaret i Beijing, og ble ordinert i 1939. Etter å ha avlagt toppeksamener ved Fujanuniversitetet returnerte han til Anguo bispedømme for prestetjeneste, samtidig med at han fortsatte med medisinske studier. Under den annen sino-japanske krig ble han bedt av en biskop om å overta ledelsen av en skole i Hankou. I 1951 ble han arrestert for å ha nektet å gå med i Tre-selv-bevegelsen. Etter løslatelsen arbeidet han ved sykehuset i Anguo. Under Kulturrevolusjonen ble han sterkt forfulgt og svært dårlig behandlet, og avskjediget fra sykehuset. I 1980 kunne han returnere til sykehusstillingen. I 1984 pensjonerte han seg derfra, og viet seg deretter fullt ut sjelesorg og forkynnelse. I 1990 ble han bortført av myndighetene – det var en hemmelig arrestasjon, og ingen fikk vite hvor han var. Etter dårlig behandling i myndighetenes hender døde han i 1992, 80 år gammel. Han var den tredje arresterte biskop i området på kort tid som døde i fangenskap. De andre to var biskopene Paul Shi Chunjie (4. november 1991) og Peter Joseph Fan Xueyan (16. april 1992). Tre andre undergrunnsbiskoper var også blitt bortfort/arrestert i samme del av provinsen Hebei: Peter Chen Jianzhang, Paul Liu Shuhe og Cosmas Shi Enxiang. To av dem var over 70 og syke. Jekaterinburgtid. Jekaterinburgtid (russisk: Екатеринбургское время – "Jekaterinburgskoje vremja") eller YEKT, oppkalt etter byen Jekaterinburg, er en tidssone i Russland. Den ligger 5 timer foran UTC (UTC+5) og 2 timer foran Moskvatid (MSK+2). "Jekaterinburg sommertid" ("YEKST") tilsvarer UTC+6, fremdeles 2 timer foran Moskva (MSD+2). Hieronymus Praetorius. Hieronymus Praetorius (født 10. august 1560 i Hamburg, død 27. januar 1629 samme sted) var en tysk organist og komponist fra tidligbarokken. Praetorius fikk sin første musikalske utdannelse av sin far, organisten Jacob Praetorius den eldre før utdanningen fortsatte i Köln. I 1580 tok han stillingen som kantor i Erfurt, men vendte tilbake til Hamburg i 1582 for å arbeide som sin fars assistent. Etter farens død i 1586 overtok han som organist ved St. Jacobi-Kirche i Hamburg hvor han virket til sin egen død i 1629. Hieronymus hadde fire sønner og tre døtre, hvorav Jacob, Michael og Johann ble musikere. Verk. Praetorius’ skrev først og fremst kirkemusikk, hovedsakelig orgel- og vokalmusikk. Framfor alt dreide det seg om Koraler, messer, Kyrier, salmer, Magnificat og hymner. Han regnes som en av pionerene i den nordtyske orgelskolen. Han var den første i Nordtyskland som skrev vokalmusikk i den nye venetianske stilen. Korstørrelsene varierte fra 8 til 20 sangere med stemmene oppdelt i to, tre eller fire grupper. Tar en i betraktning mengden og kompleksiteten av det han skrev må han ha hatt tilgang på godt trente og sofistikerte musikere. Fiskumvannet. Fiskumvannet er en innsjø i Buskerud. Den ligger i Øvre Eiker. Den ligger øverst i Eikernvassdraget.Vannet kommer fra den såkalte «Storebroren» Eikeren. Fiskum munner ut i Vestfossenelva. Spinell. Spinell, MgAl2O4, er et mineral som danner en gruppe, "spinellgruppen", der både magnesium og aluminium kan være erstattet med andre metaller. Det har hardhet 8 på Mohs hardhetsskala. Rød spinell er farget av krom og er en smykkestein. I Norge er den kun funnet i Modum og Jotunheimen. Den spesifikke vekten er 3,6 og kløvet er ganske utydelig. Syntetisk spinell. Syntetisk spinell er laget i midten av det 18. århundre. Utviklingen av europarekorder i friidrett 100 meter. Dette er listen over utviklingen av euraparekorder i friidrett på 100 meter utendørs. Se også. 100 Gjerstad Funk- Og Fiskarlag. Gjerstad Funk- og Fiskarlag (GFF) er et norsk funkband som har eksistert siden 2004 spiller egne låter inspirert av New Orleans Funk/Soul fra 60-70 årene. Bandet spiller instrumental funkmusikk og besetningen er gitar, orgel, bass og trommer. Bandet har gitt ut CDene "Gjerstad Funk- og Fiskarlag" i 2008, og "I KRAFT" i mars 2009, begge på den norske labelen Schmell!. Annbank. Annbank er en landsby ("village") i regionen South Ayrshire i Skottland. Den ligger ved elven Ayr, om lag 8 km øst for byen Ayr. Ved folketellingen i 2001 hadde Annbank 854 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 840 innbyggere. Jacob Praetorius den eldre. Jacob Praetorius (født rundt 1520 i Magdeburg, død 1586 i Hamburg) var en tysk organist og komponist. Lite er kjent om Praetorius' liv. Sannsynligvis fikk han opplæring på hjemstedet sitt av Martin Agricola. Fra 1555 til sin død fungerte Praetorius som organist og kirkemusikkkomponist ved to Hamburgske kirker. Verk. Praetorius utga i 1566 musikksamlingen "Opus musicum excellens et novum" som inneholder over 200 verk av tyske og nederlandske komponister. Bare et "Te deum laudamus" a 4 er med sikkerhet komponert av Jacob Praetorius selv, og bare den første delen er bevart. Ellers utga Praetorius en koralsamling i 1554. Videre finnes en "Veni in hortum meum" a 4 som enten er komponert av han selv eller av Jacob Praetorius den yngre. Cosmas Shi Enxiang. Cosmas Shi Enxiang (født i 1921 i Kina) er katolsk undergrunnsbiskop i bispedømmet Yixian i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Han har vært fengslet og forsvunnet siden 2001. Han satt i over mange tiår i fengsel for sin tros skyld, ca 30 år før sin bispevielse, med flere fengslinger etterpå. Han ble hemmelig bispeviet i 1982 som hjelpebiskop for undergrunnskatolikkene i bispedømmet Yixian. Han ble tatt hånd om av sikkerhetsmyndighetene i midten av desember 1990 fra fylket Xushui. Etter «studiesesjoner» en måneds tid ble han ført til en omskoleringsleir. Det ble ikke opplyst til folk hvor det ble av ham. Etter internasjonalt påtrykk ble det opplyst at han og en annen likeledes forsvunnet biskop, Peter Chen Jianzhang av Baoding, ble holdt på hvilehjem, «av humanitære grunner». De ble så løslatt samtidig, 19. november 1993. Dagen etter deltok de begge på jubileumsfeiringene for 100-årsdagen av kirken i landsbyen Anzhuang i fylket Xushui i Hebei. Jesuittpresten Matteo Ricci (1552–1610) hadde konvertert landsbyen i begynnelsen av 1600-tallet. Langfredag 13. april 2001 ble han arrestert på nytt. Han var da 80 år. Etter den tid har man ikke hørt fra ham (status desember 2008). Jaromir Svozilik. Jaromir Svozilik (født 4. november 1951 i Prostejov, Tsjekkoslovakia) er en tsjekkisk billedkunstner. Fra og med 1974 oppholdt Svozilik seg i Sverige, men flyttet til Oslo i 1991. Svozilik har atelier i Edvard Munchs gamle atelierbygning på Ekely i Oslo, og er medlem av Norske Billedkunstnere. Svozilik ble utdannet ved Falu Konstgrafiska Verkstad under professor Staffan Kihlgren. Han har senere vært gjestelærer ved Konsthögskolan, Umeå universitet, og har mottatt flere priser. Som kunstner behersker Svozilik flere medier, blant annet maleri, grafikk og skulptur. Han har videre publisert diktsamlingen "Ölmedborgare av det tjeckiska krogsamhället" (Falun 1982) og enkeltstående dikt, blant annet i tidsskriftet Valör. "Konstvetenskapliga studier" (1995). Svozilik har illustrert antologien "Jag fruktar för dig, mänsklighet" (Stockholm 1987). Siden debuten har Svozilik deltatt på en rekke separatutstillinger og kollektive mønstringer i flere europeiske land og i USA. Helga Waabenø. Helga Jensine Waabenø (吳平和, pinyin: "Wú Pínghé", født 22. april 1908 i Stjørna, død 25. juni 1994) var en sykepleier og luthersk tidligere Kinamisjonær tilknyttet Det norske misjonsselskap. Hun arbeidet som misjonær i Anhua og Taohualun i provinsen Hunan fra 1946 til 1949, og flyktet da til Taiwan der hun fortsatte misjonsarbeidet. Hun ankom Taiwan 23. desember 1949, og ble den første misjonæren fra NMS på øyen. Hun arbeidet her frem til juletider 1951 og vendte tilbake til Norge via USA etter nyttår 1952. Da Mao Tse-tungs kommunistregime overtok styret i Kina, ble etterhvert alle utenlandske misjonærer nødt til å evakuere fra fastlandet. Blant disse var Waabenø som i 1949 ble evakuert fra Hunan, til Hongkong. Senere på høsten samme år ble hun kontaktet av legen Kristoffer Fotland som arbeidet for Den Norske Misjonsallianse på Taiwan (den gang kalt Formosa). Han mente at det var et stort behov for misjonærer som kunne arbeide blant den store gruppen mandarinspråklige flyktninger fra Fastlandskina. Waabenø var interessert i dette, og søkte 17. november 1949 forretningsutvalget i NMS om å få reise. Hun fikk tillatelse til å arbeide ved det hundre senger store misjonssykehuset i Taipei, som nå er kjent som "Mackay Memorial Hospital". Slik ble NMS' arbeide blant kineserne fortsatt, uten at dermed Taiwan ble definert som et av selskapets nye felt. Ved siden av arbeidet på sykehuset arbeidet hun blant de mandarintalende flyktningene fra fastlandet. Disse hadde hovedsakelig bosatt seg i områder som Chiang Kai-sheks regjering stilte til disposisjon for dem. Hun og andre misjonærer traff kristne fra provinsene der de hadde arbeidet på fastlandet blant disse flyktningene. Waabenø startet en engelskspråklig bibelklasse i Taipei sommeren 1951. En av elevene var Andrew Liang, og flere venner av ham begynte også der. Liang var sønn av en av Hunans lutherske prester. 1. juli 1994 ble Waabenø begravet på Vestre gravlund i Oslo. Kringenwet. Kringenwet er en nederlandsk lov fra 21. desember 1853, bekjentgjordt i "Staatsblad No 128". Denne loven regulerte hvordan og hva som kunne bygges, rives, ryddes eller plantes i en gitt radius (de forbudte "kringer") rundt festningsverkene i den nye hollandske vannlinjen, hovedmålet var å sørge for at det skulle være fri sikt for skyts og vanskelig for en opprykkende fiendtlig makt å finne skjul nær verkene. Området innenfor en kilometers radius fra festningsverkene var delt i tre soner, grensene lå på 300 og 600 meter. Disse ble kalt de "forbudte radier" (verboden kring). Loven kjente tre ulike klassifikasjoner avhengig av hvor strategisk viktig et festningsverk var, klassifikasjonene la restriksjoner på hva som kunne bygges og hvilke treslag som kunne plantes innen en viss avstand fra festningen. De militære myndighetene krevde å få se alle planer for byggverk innenfor disse områdene. Områdene var definert som "den lille radius" (avstand opp til 300 meter), "den midtre radius" (avstand opp til 600 meter) og "den store radius" som dekket byggverk og beplanting på en avstand på inntil 1000 meter fra festningsverket. Om noen ønsket å oppføre en bygning innenfor den lille radius for festningsverk definert som "første klasse" måtte de først innhente tillatelse fra den nederlandske krigsministeren (etter 1959 ble hans departement en del av det nederlandse forsvarsdepartementet). Disse byggverkene kunne kun oppføres i antennelige materialer som tre og strå (taktekking), og det var dessuten begrensninger med hensyn til hva som kunne plantes innenfor 300-metersgrensen. I avstanden mellom 300 og 600 meter (midtre radius) var en tillatelse fra krigsministeren ikke nødvendig, og var det dessuten tillatt å bruke stenaktige materialer i bygningenes funderinger opp til en høyde av 50 cm over bakken, skorstener og tak (takpanner). For området på mellom 600 og 1000 meters avstand fra hovedforsvarslinjen var det forbudt å anlegge eller forandre infrastrukturen (veier, kanaler, jernbanelinjer osv.) uten tillatelse fra krigsministeren. Dersom krig brøt ut ville trebygningene lett kunne rives, slik at festningsverkene hadde et oversiktelig område rundt seg. I den ytre radien var det ikke lagt føringer med hensyn til byggematerialer, men om man mobiliserte for krig ville alle bygninger, hus og beplantning innenfor en kilometer fra festningsverkene kunne fjernes uten videre formaliteter. De som i slike tilfeller mistet hus og hjem fikk kostnadene godtgjort. Takket være denne loven ble det dermed reist mange byggverk av tre: både bolighus ("kringenwetwoningen") og bondegårder ("kringenwetboerderijen"), og til og med et svømmebasseng i Weesp og en "molo" i Werkendam. Det vanlige ville ha vært å bruke stenaktige materialer som for eksempel mursten. Mange av disse byggverkene er fremdeles bevart. Festningsverk med slike radier fantes ved større og mindre steder bak forsvarslinjene, blant annet ved Amsterdam, Den Haag, Rotterdam og Utrecht. Frem til kringenwet midlertidig ble lagt død hadde den bremset veksten for mange (lands-)byer langs disse forsvarslinjene, blant annet kunne Utrecht ikke vokse i østlig retning. Byen ble beskyttet av både den hollandske vannlinjen og den nye hollandske vannlinjen, og dermed ironisk nok forhindret i å vokse i fredstid. Loven ble midlertidig satt ut av virkning i 1951, og 28. november 1963 ble en ny lov vedtatt (Staatsblad 541) som forklarte den ugyldig. En del festningsverk hadde statusen "geene klasse" (ingen klasse), i forhold til disse gjaldt kringenwet ikke. I 1951 fikk de fleste fortene denne status, og noen få til endret status i 1953. Syv år senere, i 1960, var det fremdeles et sekstall fort med status innenfor en av de tre strengeste klassene. Frem til slutten av 1963 forble Fort Hoek van Holland og Fortet ved IJmuiden festningsverk av første klasse, men fortet ved IJmuiden som opprinnelig var en del av Stelling van Amsterdam var siden 1920 overført fra den linjen til kystforsvaret. 28. november 1963 ble Kringenwet formelt avskaffet ved kongelig resolusjon 541, og dermed mistet disse to også klassifiseringen som første klasses festningsverk. Bow kirke. Bow kirke er kirken i prestegjeldet "St. Mary and Holy Trinity Bow". Kirken befinner seg langs A12 i Bow, i bydelen Tower Hamlets i London. Det eksisterte en eldre kirke på det samme stedet i mer enn 700 år. Kirken ble bygd i 1311, men ble bombet under blitzen av London under andre verdenskrig. Den gamle kirken ble lisensiert av Biskop Ralph Baldock av London den 17. november 1311 for innbyggerne i Bow og Old Ford som en kirke underlagt prestegjeldet Stepney. På slutten av 1200-tallet hadde innbyggerne i bydelene Bow og Old Ford blitt lei av å måtte gå hele veien til St. Dunstans kirke i Stepney, særlig vinterstid, og følte et behov for en kirke nærmere sitt bosted, men likevel innenfor Stepney prestegjeld. Under regjeringstiden til Maria I av England og under det katolske styret til biskopen Edmund Bonner i London, ble mange mennesker i 1566 fraktet med kjerre og vogn fra Newgate til Bow, og brent på pæler foran Bow kirke. Dette var et ledd i forfølgelsen av protestanter, hvor de som kjempet for reformasjonen i England ble dømt til dødsstraff ved henging. I 1719 ble prestegjeldet uavhengig fra Stepney, og innviet som prestegjeldet "St Mary Stratford Bow". Prestegjeldet inkluderte også området Old Ford, som også ble kalt «det nordlige Bow». Louis Sachar. Louis Sachar (født 20. mars 1954 i New York, USA) er en amerikansk forfatter. Han debuterte som forfatter i 1978. Han giftet seg i 1985 med Carla Jean Askew. De bor i Texas, og har en datter som ble født i januar 1987. Han er mest kjent for boken "Holes" som kom ut i 1998. Den handler om en gutt som blir anklaget for stjeling, og blir dømt til 18 måneders opphold på et forvaringssenter der guttene ble tvunget til å grave hull. Boken solgte i 5 millioner eksemplarer, og vant flere priser. Boken ble filmatisert i 2003, og det var forfatteren som skrev manuset. Omsktid. Omsktid (russisk: Омское время – "Omskoje vremja") eller OMST, oppkalt etter byen Omsk, er en tidssone i Russland. Den ligger 6 timer foran UTC (UTC+6) og 3 timer foran Moskvatid (MSK+3). "Omsk sommertid" ("OMSST") tilsvarer UTC+7, fremdeles 3 timer foran Moskva (MSD+3). Historie. Fram til 1991 var Omsktid den ene av to tidssoner som ble brukt i sovjetisk Sentral-Asia. I tillegg til Omsk oblast i den Russiske SFSR, omfattet den de østligste to tredjedelene av Kasakhiske SSR, hele Kirgisiske og Tadsjikiske SSR, og den østlige delen av Usbekiske SSR. Området omfattet byen Omsk og republikkhovedstedene Alma-Ata, Frunze (Bisjkek), Dusjanbe og Tasjkent. I to år etter Sovjetunionens kollaps var Omsk oblast den eneste regionen i Russland som brukte denne tidssonen. De nylig uavhengige sentralasiatiske statene sluttet å bruke sommertid, mens Usbekistan og Tadsjikistan i tillegg «flyttet vestover» ved å skru klokkene en time tilbake. I løpet av 1990- og 2000-tallet opplevde Russland en landsomfattende bølge av tidsendringer i retning mot Moskva. Innen 2006 hadde alle unntatt en av vest-Sibirs regioner i Moskva+4 flyttet til Moskva+3 og Omsktid: Novosibirsk oblast i 1993, Altaj kraj i 1994, Tomsk oblast i 2002, og endelig republikken Altaj (dato ukjent). Kemerovo oblast er den eneste regionen i området som fremdeles bruker Moskva+4, dvs. Krasnojarsktid, som før 1993 ble kalt "Novosibirsktid". Selv om tidssonene Omsktid og Novosibirsktid for tiden er identiske, så er begge navnene fremdeles i bruk, med betydning som varierer alt etter sammenhengen, noe som av og til er forvirrende og endog selvmotsigende. Uttrykket «Omsktid» blir brukt mest i Omsk eller når den tradisjonelle tidssonen Moskva+3 skal vektlegges, som i «Tomsk fulgte Novosibirsk over til Omsktid». I resten av vest-Sibir blir uttrykket «Novosibirsktid» mest brukt, i kraft av deres felles fortid i Moskva+4. Utdatert og feilaktig informasjon florerer fremdeles, med resultater som nyttårssendinger sendt en time for tidlig på nasjonale TV-kanaler i Barnaul og Tomsk. Arbroath. Arbroath (Skotsk gælisk: Obair Bhrothaig'") er en by ("town") i regionen Angus i Skottland. Den ligger på østkysten av Skottland ved Nordsjøen, 27,5 kilometer nordøst for Dundee og 82 km sør for Aberdeen. Ved folketellingen i 2001 hadde Arbroath 22 785 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 22 140 innbyggere. Historisk er byen først og fremst kjent for Arbroath-deklarasjonen som ble undertegnet i Arbroath abbey i 1320. Fotballklubben Arbroath FC holder til i Arbroath og spiller hjemmekampene på Gayfield Park. Ardrishaig. Ardrishaig (Skotsk gælisk: Rubha Aird Driseig'") er en landsby ("village") i regionen Argyll and Bute i Skottland. Landsbyen ligger på vestsiden av Loch Fyne, like sør for Lochgilphead. Ved folketellingen i 2001 hadde Ardrishaig 1 283 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 250 innbyggere. Den tidligere lederen av Labour, John Smith, var født i Ardrishaig. Signe Danning. Signe Thora Aas Danning (født 25. august 1878 i Kristiania, død 10. februar 1980 i Odense) var en norsk skuespiller som ble kjent i de tidlige stumfilmer. Hun var ved Den Nationale Scene (1897–1906) og traff der den danske komponist Christian Danning (1867–1925). De giftet seg i 1902 og flyttet til Kristiania (1906) der hun spilte ved Fahlstrøms Teater og et teater på Tivoli (Oslo). Etter fire stumfilmer dro de Etter mannens tidlige død var hun bosatt i Gråbrødre Kloster. Sørengautstikkeren. Sørengautstikkeren ligger øst i Bjørvika i Bydel Gamle Oslo. Kaianlegget ble bygd 1961-71 som en forlengelse av Sørengkaia. På 2000-tallet bygges det boliger på utstikkeren under navnet Sørenga, en utbygging som skal være ferdig i 2019. Otto Kretschmer. Otto Kretschmer (født 1. mai 1912, død 5. august 1998) var en tysk ubåtsjef under andre verdenskrig og var den tyske ubåtkaptein som senket mest skip målt i tonnasje. Fra september 1939 inntil han overgav seg og ble krigsfange i mars 1941 senket hans besetning 47 skip med en total tonnasje på 274 333 tonn. Han fikk tilnavnet stille Otto, både for hans dyktige bruk av ubåtens evne til å angripe stille og for hans forsiktige bruk av radio under tokt. Kretschmer ble frigitt av de allierte i 1947, i 1955 gikk han inn i Vest-Tysklands nyopprettede marine, Deutsche Marine hvor han steg i gradene og til sist ble stabssjef ved NATOs kommando COMNAVBALTAP i Kiel. Otto Kretschmer gikk av med pensjon i 1970 med graden kontreadmiral. Serie A 1965–1966. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1964–1965. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1963–1964. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1962–1963. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Inter Milan vant sin 8. ligatittel denne sesongen. De tre nederste lagene på tabellen rykket ned: Napoli, Venezia og Palermo. Flere lag deltok i Europacupspill. Atalanta spilte i Cupvinnercupen, Roma og Juventus spilte i Messebycupen, mens AC Milan og Inter Milan spilte i Serievinnercupen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Presidentvalget i USA 1876. Presidentvalget i USA i 1876, det 23. presidentvalget i USAs historie, var et av de mest omdiskuterte i amerikansk valghistorie. Rutherford B. Hayes ble til slutt valgt til USAs 19. president uten å ha fått flest stemmer av folket i valget. Hendricks. Tallene viser hvor mange valgmannsstemmer hver stat hadde. Klikk på kartet for å se en større utgave. Demokraten Samuel J. Tilden fikk flere stemmer enn republikaneren Rutherford B. Hayes da valgurnene var opptelt, og hadde 184 valgmannsstemmer mot Hayes' 165 da det manglet 19 valgmannstemmer. Disse 19 var stridens kjerne: i tre stater, Florida, Louisiana, og South Carolina, rapporterte begge partiene at deres kandidat hadde vunnet i staten, og i Oregon ble en valgmann erklært ulovlig og byttet ut. Diskusjonene dreide seg blant annet om de svartes stemmerett der de svarte støttet Hayes og republikanerne. Uklarhetene omkring utfallet i disse delstatene skulle lamslå USA i fire måneder. Stemmene ble til sist gitt til Hayes etter en bitter disputt. Mange historikere mener at en uformell hestehandel ble gjort for å løse konflikten. I bytte mot sørstatenes støtte til Hayes lovte han at de føderale styrkene skulle trekkes ut av området, og på den måten sette en endelig stopper for etterdønningene etter den amerikanske borgerkrigen. Ved valget fikk Tilden drøye 250 000 flere stemmer av folket enn Hayes og dette var andre gang en valgt president ikke var den som hadde fått flest stemmer av folket. Første gang var i 1824 og etter 1876 har det skjedd ytterligere to ganger; 1888 og 2000. Serie A 1961–1962. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Robert Ferguson (forfatter). Robert Ferguson (født 1948) er en engelsk forfatter som i 1983 bosatte seg i Norge. Han studerte ved University College London, og etter å ha studert skandinavisk litteratur, spesialiserte han seg på norsk litteratur. Han har skrevet biografier om Knut Hamsun (1987) Henry Miller (1991) og Henrik Ibsen (1996). Men han har også skrevet romaner og skuespill og to ganger vunnet the BBC/Methuen Award for Best Radio Drama. Hans biografi om Knut Hamsun dannet grunnlaget for filmen "Gåten Knut Hamsun". Serie A 1960–1961. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1959–1960. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Montér. Montér er et norsk kjedekonsept for byggvarehus og stormarkeder som er eid av Optimeragruppen AS, et konsern som er heleid av franske Saint-Gobain og som inngår i Saint-Gobain Distribution Nordic. Kjeden ble etablert i 2001. Monter har vel 90 byggmarkeder i landets sørligste fylker og noen i Møre og Romsdal. Kjeden dekker ikke Sogn og Fjordane og de 5 nordligste fylkene. Fly (elv). Fly er ei elv i Papua Ny-Guinea. Den er 1050 km lang, og den nest lengste elva i landet etter Sepik. Den har sitt utspring i Star Mountains, og renner over de sørvestlige lavlandsområdene før den munner ut i Papuagulfen gjennom et stort delta. Den renner hovedsakelig gjennom Western Province, men over en kort strekning danner elva grensa mellom Papua Ny-Guinea og Indonesia. Denne delen går noe vest for 141°Ø, og for å kompensere for denne lille territorielle gevinsten for Papua Ny-Guinea, ligger grensa sør for Fly litt øst for 141°Ø. Som en del av samme avtale har Indonesia rett til å bruke Fly til skipstransport helt ned til munningen. Historie. Det opprinnelige kartet laget av L.M. D'Albertis i 1876 Fly ble første gang oppdaget av europeere i 1842, da Francis Blackwood, kaptein på korvetten HMS «Fly», kartla vestkysten av Papuagulfen. Elva ble oppkalt etter skipet og han mente det ville være mulig for en liten dampbåt å reise oppover elva. I 1876 var den italienske oppdageren Luigi D'Albertis den første personen som klarte dette, da han reiste 900 km inn i landet på Ny-Guinea med dampskipet «Neva». Dette var det lengste noen oppdager til da hadde reist innover øya. Serie A 1958–1959. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. AC Milan vant sin 7. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1957–1958. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Juventus vant sin 10. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1956–1957. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. AC Milan vant sin 6. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1955–1956. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1954–1955. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. AC Milan vant sin 5. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer. Nordisk institutt for odontologiske materialer AS (NIOM as) er et nordisk samarbeidsorgan for dentale biomaterialer. Instituttets oppgaver innen forskning, materialprøving, standardisering og forskningsbasert opplysningsvirksomhet er rettet til tannhelsetjenesten og helsemyndigheter i de nordiske landene. Instituttet eies av UniRand as og Helse- og omsorgsdepartementet i Norge, og finansieres av Nordisk Ministerråd, nordiske helsemyndighetene og av eksterne midler fra oppdrag og materialprøving. NIOM as er et felles nordisk resurssenter for dentale biomaterialer som samarbeider med odontologiske læresteder og forskningssentra. NIOM as er medlem av "ScanBalt-nettverket". NIOM as har en spesialisert stab som dekker alle felter innen dentale biomaterialer så som odontologi, biologi, toksikologi, kjemi, polymerkjemi, fysikk og metallurgi. Instituttet samarbeider med "Socialstyrelsen" i Sverige om kunnskapsdokumenter for tannhelsetjenesten under "Kunskapscenter för dentala material – KDM". I Norge er Helsedirektoratet samarbeidpartner på myndighetsnivå. Infeksjonssykdom. En infeksjonssykdom er en sykdom som er forårsaket av et infeksiøst agens, som bakterie, virus, sopp eller parasitter. Symptomene ved infeksjonssykdom er forårsaket både av mikrobens invasjon og av kroppens immunforsvar. Infeksjonssykdommer kan smitte fra en organisme til en annen. Inne i kroppen er det vanligvis sterilt og fritt for mikroorganismer. På huden, i luftveiene, fordøyelsesveiene og underlivet finnes det derimot mange mikroorganismer med forskjellige oppgaver. Noen av dem hindrer for eksempel sykdomsframkallende bakterier i å slå seg ned. Andre danner vitaminer i tarmen. Men noen mikroorganismer kan gi oss plager: Stafylokokker og streptokokker gir brennkopper, mokkasinsopp gir fotsopp og influensavirus gir influensa. Bakterier kan vi se i et vanlig mikroskop. Virus er mye mindre enn bakterier og de kan ikke leve og formere seg uten hjelp av levende celler. Når mikroorganismer invaderer kroppen gjennom slimhinner eller sår i huden, kan de begynne å formere seg og gi en infeksjon. Sykdomsframkallende organismer prøver å leve av kroppen, og de formerer seg raskt. Noen gir lokal infeksjon, mens andre sprer seg over hele kroppen. Etter en tid kan vi kjenne symptomer som sår hals, urolig mage eller hode pine. Symptomene kommer av at celler blir skadet når mikroorganismene formerer seg, og av giftstoffer som mikroorganismene produserer. Sykdomsfremkallende mikroorganismer som for eksempel influensa smitter fra andre personer eller dyr gjennom luft, via hoste eller nyse dråper eller via hender. Gardon. Gardon eller Gard (Occitan og fransk: "Gardon, Gard") er ei elv i sør-Frankrike. Det er navnested for Gard "département". Gardon er 133 km lang langs lengste tributary "Gardon de Saint-Jean". Den starter i Cévennes fjellkjede og ender i Rhône River (right-side tributary) ved Beaucaire, across from Vallabrègues. Flere av sideelvene heter også "Gardon". Romerske akvadukt Pont du Gard og 16.-århundre Pont Saint-Nicolas er to historiske bruer som krysser Gardon. Gorge du Gardon, som ender ved Pont Saint-Nicolas, er et populært rekreasjonsområde for kajakkpadling, kanopadling, fjellklatring, og fjellvandring. I september 2002 og i desember 2003 hadde Gardon flom som ødela mange av bruene og deriblant Pont Saint-Nicolas, som siden er bygget opp igjen. Steder ved elven. La Grand-Combe og Alès ligger på "Gardon d'Alès", major left tributary. Axess. Axess magasin (fram til nr. 6 2007 bare kalt Axess) er et svensk kultur- og samfunnstidsskrift. Utgiver er Axess Publishing AB som eies av Nordstjernan Kultur och Media, et selskap i Ax:son Johnsonsfamilien. Tidsskriftet kommer ut med ni nummer per år. Axess magasins ambisjon er å «förena akademisk och publicistisk kultur och skapa ett forum, där forskare inom humaniora och samhällsvetenskap och en bredare publik kan mötas». Tidsskriftet er Sveriges ledende organ på den intellektuelle høyresiden. Fylkesvei 73 (Finnmark). Fylkesvei 73 (Fv73) i Finnmark går mellom Øksfjord og Ystnes i Loppa kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 073 Aschehougs konversasjonsleksikon. Aschehougs konversasjonsleksikon er et norsk leksikon som ble gitt ut i fem utgaver fra 1907 til 1973. Det inngikk deretter i Aschehoug og Gyldendal felles fagbokforlag Kunnskapsforlaget. Aschehougs leksikon er således blant forløperne til Store norske leksikon og snl.no. Sun Yat Sen-parken (Macao). Sun Yat Sen Park 紀念孫中山市政公園 er en bypark helt nord på Macaohalvøya i Macao, rett vest for grenseovergangen Portas do Cerco til Zhuhai i Fastlandskina, i bydelen Freguesia de Nossa Senhora de Fátima. Den er oppkalt etter Republikken Kinas første president, dr. Sun Yat-sen. Han ble født noen timers reise, 26 km nord for Macao, og bodde også i Macao en kort periode i 1892. Det finnes over førti parker i verden, for det meste i Fastlandskina, som er oppkalt etter ham. Parken er på 70 000 kvadratmeter. Den ble opprinnelig kalt Parco do Canal Dos Patos i 1987, for å hylle vennskapet mellom Folkerepublikken Kina og Portugal. I parken står en eldre grenseport mellom Macao og innlandet. Der er også et aviarium, et victoriansk "greenhouse", blomsterhaver, et "fengshui"skogholt, et svømmebasseng, lekeplass og sportsfasiliteter. Helheim (band). Helheim er et viking black metal band fra Bergen. Bandet ble startet av V’gandr (bassgitar, vokal) og H’grimnir (gitar, vokal) i 1992, og via H'grimnir kom trommeslageren Hrymr med i bandet. Samme år begynte de å opptre på lokale festivaler, og i 1993 slapp de debutdemoen "Helheim" på det norske markedet. Historie. I omtrent et år fra midten av 1993 hadde bandet en periode fire medlemmer, men under forberedelsen av nytt materiale for neste demo forlot vokalisten Nidhogg bandet."Nidr ok Nordr liggr Helvegr", ("Nedover og nordover ligger Helheim"), bandets andre demo, ble sluppet i midten av 1994. Denne fanget det tyske plateselskapet Solistitiums (nå Millennium Music) interesse, og de skrev kontrakt med Helheim for to album. I 1995 ble opptakene til debutalbumet "Jormundgand" (et annet navn på Midgardsormen) gjort i Grieghallen, og i 1996 kom bandets første europa-turné. Etter turneen startet opptakene for bandets andre album, "Av Norrøn Ætt". Da albumet ble sluppet var det samtidig avslutningen på Helheims kontrakt med Solistitium. Følgende kontrakt kom først i 1999 da Ars Metalli tok kontakt og ønsket å skrive kontrakt for et album. Bandet signerte, selv om selskapet var mer en underground-label og dermed mindre sterke på PR. Etter at kontrakten var underskrevet gikk Helheim fra en besetning på tre medlemmer til en på fem da Lindheim (synth) og Thorbjørn (sologitar) ble med i bandet. Helheim lette etter en ny sound, og MCD-en "Terrorveldet" og albumet "Blod & Ild" ble tatt opp i S.J.E.F. studio med Odd Kronheim som produsent. "Terrorveldet" ble tilegnet trommeslageren Erik «Grim» Brødreskift. Begge fikk meget god kritikk fra både norske og utenlandske metall-kritikere. På CD-en ble også deres første video sluppet, "Jernskogen". I 2001 jobbet de med MCD-en "Helsviti", med Pytten som produsent. MCD-ens slipp ble utsatt på ubestemt tid på grunn av kommunikasjonsproblemer med Ars Metalli. Selv om bandet hadde støtt på problemer, fortsatte de arbeidet med det som skulle bli deres neste album – "Yersinia Pestis". Opptakene ble igjen gjort i Grieghallen, Pytten var produsent og Massacre Records sørget for at albumet ble sluppet og distribuert. Dette albumet ble Helheims gjennombrudd i Norge, "Yersinia Pestis" ble rost av kritikerne, men på grunn av lite PR ble salget utenfor Norges grenser mindre enn hva bandet hadde oppnådd med sine tidligere album. Opprinnelig hadde bandet avtalt med Massacre Records at de også skulle slippe MCD-en "Helsviti", noe som aldri fant sted. I 2005 forlot synth-spilleren Lindheim bandet. Helheims første konseptalbum og deres femte album, "The Journeys and Experiences of Death", ble sluppet i juni 2006. Numrene her har hovedsakelig fokus på vikingenes tro med hensyn til døden. De første 2 000 albumene ble sluppet som et Double Digipack, med MCD-en "Helsviti" av bergensselskapet Dark Essence Records. Den siste utskiftningen av bandmedlemmer fant sted i 2008 da sologitaristen Thorbjørn forlot bandet, og Noralf kom til. Helheim har flere ganger opptrådt og turnert utenfor Norge, blant annet i november 2006 (Tyskland, Sveits, Østerrike), mars 2008 (Tyskland, Nederland, England, Sveits, Østerrike) og i november 2008 (Tyskland, Tsjekkia, Slovakia, Polen, Nederland, Østerrike). Bandet stod 21. april 2008 for et av de mer nyskapende plateslippene blant blackmetal-band da de opptrådte akustisk for de eldste barna i Klosteret barnehage i Bergen for å markere at CD-en «Kaoskult» ble sluppet Albumet fikk meget god kritikk fra Archaic Magazine.com. Gjesteartister. Bandet har også samarbeidet med Vj Gjert. Serie A 1953–1954. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Presidentvalget i USA 1888. Presidentvalget i USA i 1888 var det 26. presidentvalget i USAs historie. Valgets resultat ble preget av det amerikanske valgsystemet, da den sittende presidenten, Grover Cleveland, fikk flest stemmer, men tapte valget, da motkandidaten, Benjamin Harrison, oppnådde flest valgmannsstemmer og dermed ble ny president. Morton. Tallene viser antallet valgmenn gver stat hadde. Klikk på kartet for å se en større utgave. Resultatet av valget ble at demokraten Cleveland fikk i alt 5 534 488 stemmer mot republikaneren Harrisons 5 443 892 stemmer (henholdsvis 48,6% og 47,8% av de avgitte stemmene). Stemmenes fordeling betød imidlertid at Harrison oppnådde 233 valgmenn, mens Cleveland bare fikk 168. Dette resulterte i at Harrison vant 20 stater mod Clevelands 18. Ut over disse to stilte et parti som arbeidet for et alkoholforbud, samt et arbeiderparti begge kandidater til valget, men ingen av dem oppnådde større tilslutning. Dette valget var tredje gang en kandidat som ikke fikk flertallet av folkets stemmer ikke også vant valget. Det hadde tidligere skjedd i 1824 og 1876, og skulle også komme til å skje 112 år etter dette valget, i 2000. Valgkampen. I sin presidentperiode hadde Cleveland lyktes rimelig godt med å få renset ut i korrupsjon og opportunisme i Washington DC, men han lyktes ikke med å få gjennomført en tollreform, og den kom til å prege valgkampen. Republikanerne krevde høye tollsatser for å beskytte landets industri, mens demokratene var forkjempere for den frie handel. Selve valgkampen for kandidatene foregikk på noe ulike vilkår. Harrison hadde via partiets aktivister samlet inn en etter tiden ganske pen sum penger, som han brukte til effektiv markedsføring. Han holdt en lang rekke taler fra sin veranda i Indiana, som ble dekket av avisene. I motsetning til dette holdt Cleveland seg, som det tradisjonen var for en sittende president på de tider, fra å føre en selvstendig valgkamp. Det overlot han i stedet til visepresidentkandidaten Thurman, som imidlertid var 75 år og ikke hadde samme krefter som den tyve år yngre Harrison. En episode i valgkampens avslutning kan ha hatt stor betydning for utfallet: En republikaner skrev under falsk navn et brev til den engelske ambassadøren og bad om råd, idet han utga seg for å være innvandret engelskmann. Ambassadøren anbefalte ham å stemme på Cleveland, og da dette ble offentliggjort hadde det den effekt at store gruppene av irsk-amerikanere stemte på Harrison. Dette betød blant annet at Harrison vant vippestaten New York, noe som var med på å avgjøre valget. Serie A 1952–1953. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1951–1952. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1950–1951. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1949–1950. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1948–1949. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1947–1948. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Torino vant sin 5. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1946–1947. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Torino vant sin 4. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Rick Goodman. Rick Goodman er en amerikansk video spill-utvikler. Han var også grunnleggeren og eieren av "Stainless Steel Studios" som ble grunnlagt i 1998. I 1995 var han med og grunnla Ensemble Studios sammen med broren sin Tony Goodman, Bruce Shelley, og Brian Sullivan. Det første spillet de lagde var Age of Empires, med Rick Goodman som ledende designer. Etter at spillet ble sluppet på markedet ble Rick en av de meste kjente spill-utviklerne i hele verden. Etter suksessen med Age of Empires sluttet han i Ensemble Studios, for å grunnlegge sitt eget spill-studio sammen med Dara-Lynn Pelechatz. Det første spillet de produserte var "Empire Earth" som kom ut i 2001. I 2003 ga de ut spillet Empires: Dawn of the Modern World som tok for seg hele historien fra 950 til 1950. I november 2004 kom det ut enda et spill som de kalte "Immortal Cities: Children of the Nile". Det spillet de lagde ble kalt "Rise and Fall: Civilizations at War", og kom ut 12. juli 2006. Fylkesvei 25 (Finnmark). Fylkesvei 25 (Fv25) i Finnmark går mellom Storekorsnes og Smedjordet i Alta kommune. Veien er 475 meter lang. Eksterne lenker. 025 Igor (film). "Igor" er en amerikansk dataanimert filmkomedie fra 2008. Filmen hadde premiere i USA 19. september 2008. Handling. Filmen handler om tittelfiguren Igor og hans drøm om å vinne første plass i Evil Science Fair. Igor. Igor (Ruriks sønn) beseiret Kiev. Utbredelse. "Igor" er sannsynligvis et mye brukt navn i Russland. Det er mye brukt i Slovenia og Tsjekkia. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Barbromesse. Barbromesse eller Barbrodøgnet (lat. "festum Barbare virginis") er en merkedag på primstaven for den 4. desember. Den kan ha et kors (gjerne med to ringer), lenker, ringer, sol, tårn, slede, sverd, rokk eller en B som tegn. Barbro eller Barbara. Dagen er til minne om sankt Barbara fra Nikomedia, som skal ha dødd tidlig på 300-tallet. Sagnet sier at hun ble innestengt i et tårn eller en hule av den hedenske faren sin, som meldte henne til de romerske styresmaktene da han fant ut at hun var blitt kristen. Hun ble torturert og til slutt halshogd av faren, som straks ble truffet av lynet og brent til aske. Sankt Barbara ble tatt ut av den katolske helgenkalenderen i 1989, da det ikke var funnet bevis for at hun faktisk hadde levd. Markering og tro knyttet til dagen. Ettersom Barbara er knyttet til smell gjennom lynet er hun kjent som helgen for skyttere og fyrverkerimakere. Dagen hennes blir dermed markert av mange artilleriregimenter, blant annet i Norge. Denne dagen skulle man tradisjonelt begynne å spinne til jule- og vinterklær. Man sa gjerne at sola forsvant denne dagen og kom tilbake på Luciadagen den 13. desember. Lille Kirkeholmen. Lille Kirkeholmen er en liten øy i Kragerøskjærgården. Den ligger ved siden av øya Tåtøy og Kirkeholmen, som ikke må forveksles med Lille Kirkeholmen. Kirkeholmen ble brukt som en fabrikkøy fram til midten av 1900- tallet. Fabrikken ble lagt ned og i 1997 ble det påbegynt et hytteprojekt som skulle bli til 60 hytter. Tidsavvik. Et tidsavvik er definert ved internasjonal konvensjon som et antall timer og minutter fra universell tid UTC. Mange tidssoner bruker to tidsavvik, et for standardtid og et for sommertid. Conny Andersson. Conny Andersson (født 28. desember 1939, Alingsås, Sverige) var en svensk racerfører som i og kjørte i Formel 1. Han deltok i fem løp, men klarte bare å kvalifisere seg en gang, et løp han måtte bryte etter motorproblemer på den tiende runden. Marco Apicella. Marco Apicella (født 7. oktober, 1965, Bologna, Italia) var en italiensk racerfører som fikk kjøre et Formel 1 løp i 1993-sesongen. Han kjørte for Jordan-teamet under Italias Grand Prix, men måtte bryte etter en kollisjon i starten av løpet. Han hadde gode resultater i andre Formel-serier, som det japanske Formel 3000 mesterskapet som han vant sammenlagt i 1994. Europavei 583. Europavei 583 går mellom Săbăoani i Romania og Zjytomyr i Ukraina. Veiens lengde er rundt 540 km. Verdensrankingen i snooker 1984/1985. Verdensrankingen i snooker 1984/1985 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 1984/1985. Norman Lockyer. Joseph Norman Lockyer (født 17. mai 1836 i Rugby i Warwickshire, død 16. august 1920 i Salcombe Regisi Devon) startet sin karriere som embedsmann i det britiske forsvardepartementet, med astronomi kun som hobby. Hans iver og engasjement for vitenskapen gjorde ham etter hvert til professor ved Royal College of Science, og direktør for solobservatoriet samme sted. Han var grunnleggende redaktør av vitenskapstidskriftet "Nature", og forble det i nesten et halvt århundre til rett før hans egen død. Lockyer regnes sammen med Pierre Janssen som oppdageren av helium, hadde en ledende rolle i forsøk på å reorganisere den britiske vitenskapen, skrev en rekke populærvitenskapelige bøker, og regnes som en av grunnleggerne av astroarkeologi. For dette arbeidet ble han slått til ridder i 1897. Sussex (hønserase). Sussex er en tung hønserase som stammer fra grevskapet Sussex i England. Sussex har også fått navnet fra grevskapet. Den er framavlet som kjøtt- og verperase, og i dag er det en kombinasjonsrase som ofte blir brukt som utstillingsrase. Den ligner litt på Dorking, og det eneste som skiller dem er fargen. Rasen har kjøtt med hvitt og finfibret kjøtt. Hønene begynner å verpe når de er rundt 5–6 måneder gamle. De er svært gode eggleggere, også om vinteren. Hønene er også rugevillige og flinke til å ta av seg kyllingene sine. De kan også være fostermødre for and- og gåsunger. Kyllingene vokser fort og blir raskt befjæret. Rasen er hardfør og har rolig temperament. Dvergvarianten stammer fra Tyskland og England. Eggene er gulbrune til gulaktige, og veier for dverg). Hanen veier og hønen veier For dverg veier hanen og hønen Fylkesvei 182 (Finnmark). Fylkesvei 182 (Fv182) i Finnmark går mellom Kokelv og Masterelv i Kvalsund kommune. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 182 Sandringhamtid. Sandringhamtid er navnet som er gitt de idiosynkratiske endringene som Kong Edvard VII foretok med innstillingen av klokkene ved det kongelige godset Sandringham. Det var ikke, som ryktet vil ha det til, igangsatt for å hjelpe Dronning Alexandra, som alltid var for sen, men for å få mer tid til jakt om vinteren. Kongen ga ordre om at alle klokkene på godset skulle stilles til en halv time før Greenwich middeltid. I senere år ble praksisen også fulgt ved slottene Windsor og Balmoral. Skikken med Sandringhamtid fortsatte etter Edwards død, og vedvarte gjennom hele regjeringstiden til hans sønn George V. Imidlertid, på grunn forvirringen som denne tidsforskjellen forårsaket og som ble forsterket under Georges siste timer, ble tradisjonen avskaffet av Edward VIII under hans korte tid på tronen. Pen-ek Ratanaruang. Pen-ek Ratanaruang (th. เป็นเอก รัตนเรือง (), født 8. mars 1962) er en thailandsk regissør og manusforfatter. Han er gjerne best kjent for sin arthouse film Last Life in the Universe (2003), og ansees for å være en av hovedaktørene innenfor Thailands «new wave» filmer, sammen med Wisit Sasanatieng og Apichatpong Weerasethakul. Fra 1977 til 1985, studerte han ved Pratt Institute i New York, i 1993 begynte han å arbeide ved Film Factory i Bangkok, hvor han laget flere prisbelønte TV-reklamer. I 1997 debuterte han med krim-komedien «Fun Bar Karaoke», hans neste film «Ruang Talok 69» (6ixtynin9) var òg en krim-komedie. I 2001 kom han med filmen Monrak Transistor, som ble nominert for en Oscar i kategorien beste fremmedspråklige film. Den fjerde filmen hans, Last Life in the Universe, ble også nominert for en Oscar, og hovedrolleinnehaver Asano Tadanobu vant prisen for beste skuespiller ved Filmfestivalen i Venezia. Asano spilte også hovedrollen i Pen-eks femte film Invisible Waves. Pen-eks nyeste film er Ploy fra 2007. Fylkesvei 158 (Finnmark). Fylkesvei 158 (Fv158) i Finnmark går mellom Havøysund og Gunnarnes i Måsøy kommune. Veien går med ferge fra Havøysund til Gunnarnes på Rolvsøya, med en kort strekning på land. Veien lengde på land er 993 meter. Eksterne lenker. 158 George Kingston. George Kingston (født 20. august 1939 i Biggar, Saskatchewan) er en canadisk ishockeytrener. Han er mest kjent for og trenet ishockeylaget ved University of Calgary, de norske og canadiske ishockeylandslagene, i tillegg til å ha vært San Jose Sharks første trener. Karriere. Kingston startet sin trenerkarriere hos University of Calgary i 1968 der han trente laget i tre perioder på til sammen 16 år (68-76.78-83.84-88), der han hadde en kamprekke på 245 seiere og 128 tap, og ledet Calgary til to Alberta Colleges Athletic Conference championships. Han fikk i 1980 jobben som assistenttrener for Calgary Flames der han var i to sesonger. Han var også assistent for Minnesota North Stars i 88-89 sesongen. I 1989 ble Kingston ansatt som ny landslagstrener for det Norske ishockeylandslaget. Etter to mindre suksessfulle år i Norge, ble Kingston ansatt som ny trener i den nystartede NHL-klubben San Jose Sharks. Sharks under Kingston ledelse fikk kun 28 seiere på 164 matcher, noe som gjorde at han fikk sparken etter 1992-93 sesongen. Etter dette ble Kingston ansatt som ny landslagstrener for det Canadiske ishockeylandslaget, som han i 1994 ledet til gull i Ice Hockey World Championship. Etter suksessen i turneringen signerte Kingston trenerkontrakt med det tyske ishockeylandslaget, der han var trener i 4 år fram til 1998. I 1999 signerte Kingston nok en gang klar for en nystartet NHL-klubb, denne gang som assistent for Atlanta Thrashers. Etter bare 2 år i Atlanta dro han til Florida Panthers, der han fram til 2001 var assistenttrener. Kingston bor i 2008 i Norge, hvor han jobber som assistenttrener for det norske ishockeylandslaget og som hovedtrener for Norges kvinnelandslag, i tillegg til at han fungerer som rådgiver for olympiatoppen. Fylkesvei 155 (Finnmark). Fylkesvei 155 (Fv155) i Finnmark går mellom Havøysund og Hallvika i Måsøy kommune. Veien er 880 meter lang. Eksterne lenker. 155 Monica Lillehagen. Gerd Monica Lillehagen (født 1969) er Norsk skytter fra Galterud i Sør-Odal kommune. Lillehagen skyter for Aasa miniatyrskytterlag. Hun har ryggmargsbrokk og er avhengig av rullestol. Lillehagen deltok som eneste skytter fra Norge til paralympiske leker i Beijing 2008. Hun deltok i 10 meter Rifle, liggende og stående og endte på 5. plass. Hun startet med skyting i 1996. Innehar 15 NM-titler og 3. plass i EM i 2007, og har deltatt i VM og i Nordisk flere ganger. Hun har den norske rekorden i stående på 386 poeng (mai 2008). Hennes trener er Magnar Ivar Mellem fra Flisa i Åsnes kommune. Bossmo & Ytteren Idrettslag. Bossmo & Ytteren Idrettslag (stiftet 9. februar 1908 som "Aannerlaget Fram") er et idrettslag fra Mo i Rana i Nordland. Klubben er mest sannsynlig den største klubben i byen, og en av de største i Nord-Norge. Klubben disponerer anleggene Ytteren idrettspark med kunstgressbane og et klubbhus og attraktive Skillevollen Idrettspark. Historikk. Selv om det skal ha vært arrangert langrenn og hopprenn i regi av "Baasmo Skiklub" allerede i 1899, ble klubben først offisielt stiftet 9. februar 1908 som "Aannerlaget Fram". Da det 22. januar 1916 ble vedtatt å legge ned skiklubben, byttet det istedet navn til "Bossmo Idrætslag", og ble gjort om til et fleridrettslag. Her ble skiklubben forent med "Bossmo Fotboldklub" (stiftet 8. mai 1912) og "Bossmo Turnforening" (stiftet i 1907), samt en ny friidrettsavdeling. 14. desember 1924, ble "Skilaget FRAM" stiftet, mens "Bossmo & Ytteren Allianseidrettslag" (B&Y AIL) ble stiftet 14. april 1935. I et par år hadde man også tre forskjellige idrettslag, før B&Y AIL slo seg sammen med "Sportsklubben FRAM" i oktober 1937. Etter den andre verdenskrig i 1945 ble alle idrettslagene i området slått sammen og dannet "Bossmo & Ytteren Idrettslag". Anlegg. Hoppbakkene "Temmerhågen" på Ytteren og "Finnkollen" på Båsmoen sto ferdig i henholdsvis 1911 og 1914. Per Anger-prisen. Per Anger-prisen er en svensk menneskerettighetsspris som ble opprettet i 2004 til minne om diplomaten Per Anger, som døde i 2002. Prisen administreres på vegne av den svenske regjering av Forum for Levende Historie i Stockholm og deles ut til en person eller organisasjon som har gjort en stor innsats for å fremme menneskerettigheter og demokrati. Prisen er et kunstverk i sølv formet som to hender som holder rundt og beskytter en sfærisk form. Vekten av sølvet i kunstverket er som vekten av et hjerte. Kunstverket er formet av arkitektene og formgivern Andreas Ferm og Jani Kristoffersen. Fylkesvei 282 (Finnmark). Fylkesvei 282 (Fv282) i Finnmark går mellom Leirpollskogen (Austertana) og Geresgohppi i Tana kommune. Veien er 3,6 km lang. Eksterne lenker. 282 Heinrich Scheidemann. Heinrich Scheidemann, også: Henricus Scheidemann (født rundt 1596 i Wöhrden i Holstein, død 1663 i Hamburg) var en tysk komponist, organist og musikklærer. Sin første musikkundervisning fikk Scheidemann av sin far "David Scheidemann". Fra 1611 til 1614 tok han sammen med sin venn Jacob Praetorius et studium hos tidens mest betydningsfulle organist Jan Pieterszoon Sweelinck i Amsterdam. Oppholdet ble finansiert av Katharinenkirche som i likhet med de andre hovedkirkene i Hamburg ønsket at framtidige organister skulle studere hos Sweelinck. I året 1629 etterfulgte Heinrich Scheidemann sin far som organist ved Katharinenkirche i Hamburg, en post han selv hadde sin død. Scheidemann fikk stor betydning i Hamburs musikkliv og ble regnet som en fremragende orgelmester. Han var mye brukt som orgeltester og prøvespilte tallrike orgler i det nordtyske området. Han mest betydelige elev var Johann Adam Reincken som i sin tid overtok orgelposten ved Katharinenkirche etter Scheidemanns død. Heinrich Scheidemann regnes som en av grunnleggerne av den nordtyske orgelskole. Han kombinerte Sweelincks stil med den nordtyske barokktradisjonenen, og er den viktigste komponisten av orgelmusikk på tidlig 1600-tall. Hans komposisjoner omfatter hovedsakelig preludier(koralforspill), koraler for orgel, magnificater, kyrier og dansesatser. Håndhygiene. Håndhygiene er en fellesbetegnelse for metoder man kan bruke for å fjerne mikrober eller andre urenheter fra hendene, for eksempel håndvask eller hånddesinfeksjon. Fra 2004 er de offisielle norske anbefalingene for håndhygiene i helsevesenet håndvask i situasjoner der hendene er synlig skitne, før og etter mat eller toalettbesøk. I alle andre situasjoner anbefales hånddesinfeksjon. Vanlig håndvask med såpe har dermed en begrenset plass i vitenskapelig basert håndhygiene. Hånddesinfeksjon med alkoholbaserte midler har flere fordeler framfor håndvask med såpe: De gir mindre hudirritasjoner og kontakteksem enn håndvask, tar kortere tid å bruke og er mer effektivt for å fjerne mikrober. Johan Conrad Ernst. Johan Conrad Ernst (født 16. juni 1666, død 23. september 1750) var en dansk arkitekt som virket i Norge under dansketiden. Allerede etter 1693 ble Ernst kongelig byggmester. Senere ble han "hoffrettsassessor", i 1709 kanselliråd, deretter justisråd og i 1729 etatsråd. Man vet lite om hans ungdom og kunstneriske utdannelse. Som kongelig byggmester ble Ernst i 1696 sendt til Stockholm for å arbeide under under slottsarkitekt Nicodemus Tessin den yngre. Senere hentet han hjem en modell av et nytt og stort slott for Christian V. Slottet var planlagt utført på grunnen til det nedbrente Sophie Amalienborg slott, men dette ble aldri realisert. Etter bybrannen i Bergen 19. mai 1702 ble det innkalt utenlandske fagmenn. Ernst foresto gjenreisningen av private og offentlige bygg i samarbeid med byggmester Hans Martin Heintz. I Bergen fikk Ernst oppført Manufakturhuset og Hagerupgården (Stiftsgården) i 1705. Noen år senere arbeidet Ernst under ledelse av generalbyggmester Vilhelm Platens med oppføringen av Frederiksberg slott. Da Platen la ned sitt embete som generalbyggmester, ble Ernst hans etterfølger (1716) med 1000 Rigsdaler årlig i lønn. Ernst giftet seg med Magdalene Foss (f. 1676 d. 1718) 23. april 1703. Etter hennes død giftet han seg 6. juli 1719 med Margrethe Elisabeth Weinmann, enke etter borgmester Anders Jacobsen Lindberg. Ernst var en ansett og velhavende mann, eide godset Aunsøgård ved Kalundborg og et herskapelig hus i Stormgade i København. Han døde i 1750 og ble 8. oktober samme år gravlagt i Viskinge Kirkes kapel ved Kalundborg. Eksterne lenker. Ernst, Johan Conrad Ernst, Johan Conrad Jacob Praetorius den yngre. Jacob ("også" Jacobus) Praetorius (født 8. februar 1586 i Hamburg, død 21. eller 22. oktober 1651) i Hamburg, var en tysk organist og komponist. Jacob Praetorius' farfar Jacob Praetorius den eldre og far Hieronymus Praetorius (1560—1629) var begge organister ved St.Jacobi-Kirche i Hamburg, og sin første undervisning fikk han av sin far. I 1604, i en alder av 18 år etterfulgte Praetorius Heinrich thor Molen som organist ved St. Petri-Kirche i Hamburg, en stilling han hadde til sin død. I 1606 studerte Praetorius under Jan Pieterszoon Sweelinck i Amsterdam. Sweelinck komponerte en motett for Praetorius' bryllup i 1608. Jacob Praetorius hadde tre sønner og tre døtre. Hans sønn Hieronymus ble også musiker. Jacobs komposisjoner omfatter hovedsakelig motetter og stykker for orgel. Dessuten underviste han i orgelspill og komposisjon. Praetorius var Heinrich Scheidemanns samtidige. Hans mest betydelige elever var Matthias Weckmann og Berendt Petri. Gåten på Afroditeøya. "Gåten på Afroditeøya" (originaltittel: "The Aphrodite Inheritance") er en britisk krim-, drama- og mystery-serie på åtte episoder som gikk på BBC i 1979. Serien ble skapt av Michael J. Bird og hovedrollen spilles av Peter McEnery. Andre sentrale rolle spilles av Alexandra Bastedo, Brian Blessed, Paul Maxwell og Stefan Gryff. "Gåten på Afroditeøya" var en oppfølger til de to suksessfulle miniseriene "The Lotus Eaters" og "Who Pays the Ferryman?", alle med handlingen satt i Middelhav-området. Serien gikk på NRK fra den 21. april til 26. mai 1979. NRK sendte den i seks deler, ved at noen av episodene ble sammenslått og vist som en episode. Handling. Handlingen starter med David Colliers (Peter McEnery) ankomst til Kypros. Han er der for å delta på begravelsen til sin bror som døde under mystiske omstendigheter. I løpet av oppholdet blir han imidlertid dratt inn i en merkelig konspirasjon med overnaturlige og mytologiske elementer. Han får raskt kontakt med den vakre kvinnen Helene (Alexandra Bastedo), men etterhvert opplever han en rekke merkelig ting som gjør at han begynner å tvile på at hun egentlig eksisterer. Nob. Nob var et sted i Israel i oldtiden. Nob lå Jerusalems omegn og kan ha befunnet seg nær Bakurim og i nærheten av Oljeberget eller kanskje lenger nord ved Tell Shuafat. Det hørte mest sannsynlig til Benjamins stamme, siden Jerusalem lå på grensen mellom Juda og Benjamin. I Bibelen nevnes Nob som stedet David flyktet til. Der møtte han ypperstepresten Akimelek og mottok sverdet til Goliat, som ble oppbevart der. Senere kom Saul til Nob sammen med edomitten Doeg. Saul ble sint for at Akimelek hjalp David, og Doeg drepte Akimelek og de andre prestene, og deretter alle menn, kvinner og barn i byen. (1. Samuel k. 1 og 2) Nob nevnes senere i Bibelen i forbindelse med Assyrias angrep på Israel (Jesaja 10:24,32), og etter det babylonske fangenskap. (Nehemja 11:31,32) Benvenuto Cellini. Benvenuto Cellini, italiensk renessansemenneske, gullsmed og billedhugger, født i Firenze 1500, død 1571. Utførte store arbeider for hertuger, konger og paver. Cellini levde et eventyrlig liv i en urolig tid mellom Firenze, Roma og Paris og skrev boken om sitt liv (La Vita'", utgitt første gang i Napoli 1728). Selvbiografien tilhører den pikareske sjanger og ble utgitt på norsk i 1946 ("Mitt liv", Dreyers forlag, oversatt av Tryggve Norum, illustrert av Per Palle Storm) og 1974 (Livssoga mi, Samlaget, umsett av Magnus Ulleland). Benvenuto Cellini er en opera i to akter av Hector Berlioz, oppført første gang i Paris 1838. Fylkesvei 241 (Finnmark). Fylkesvei 241 (Fv241) i Finnmark går mellom Oksevågdalen og Dyfjord i Lebesby kommune. Veien er 12,0 km lang. Eksterne lenker. 241 Matthias Weckmann. Matthias Weckmann (født før 1619 i Niederdorla, Thüringen, død 24. februar 1674 i Hamburg) var en tysk barokk-komponist. Weckman var elev av Heinrich Schütz i Dresden og Jacob Praetorius den yngre i Hamburg. I 1638 ble han organist ved kurfyrstens hoff i Dresden og fra 1642 ved prinsehoffet i Nykøbing. Etter 1649 vendte han tilbake til Dresden, og fra 1655 til sin død var han organist ved St. Jacobi-Kirche i Hamburg. Verk. Disse få verkene er nok til fastslå at Weckmann var en svært fantasifull og uttrykkssterk komponist. Thomas Kjekstad. Thomas Kjekstad (født 15. august 1971) er en norsk gitarist. Etter studier ved Norges musikkhøgskole har han drevet omfattende virksomhet som solist og medlem av ulike ensembler, som Oslo Sinfonietta og Affinis Ensemble. Kjekstad har jobbet med en rekke store orkestre, og med et variert repertoar – også urfremførelser. Han spiller også i duoen Twitter Machine sammen med Lars-Erik ter Jung (fiolin). Ardrossan. Ardrossan (Skotsk gælisk: Aird Rosain'") er en by ("town") i regionen North Ayrshire i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Ardrossan 10 952 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 10 520 innbyggere. Ardrossan ligger på vestkysten av Skottland ved Firth of Clyde, mellom Largs og Irvine. Det går ferge fra Ardrossan til Brodick på øya Arran. Lillehammer Futsal. Lillehammer Futsal er en futsalklubb som spiller i norsk eliteserie. Klubben vant sin kvalifiseringspulje i NFFs playoff til Telekiosken Futsal Liga 2009. Klubben går også under navnet McD Futsal. Seriespill 2008/2009. Lillehammer Futsal spilte denne sesongen i 1.divisjon i futsal - region øst, avd. 2. Avdelingen bestod av følgende lag: Lillehammer Futsal, Kongsvinger Futsal, DK Solvang Futsal, Kjelsås Futsal, KFUM-Kam. Oslo, UMBI Futsal, Bækkelaget Futsal. Seriespillet ble avviklet gjennom flere helger med kamper, på ulike steder på Østlandet. Kongsvinger utmerket seg tidlig som en utfordrer til serietittelen, det samme gjorde Lillehammer Futsal. Etter 12 kamper, to innbyrdes kamper mellom hvert av avdelingslagene, stod Lillehammer Futsal til slutt igjen som vinner av avdelingen, med Kongsvinger Futsal på 2.plass. Lagene hadde vært suverene i sin avdeling, med henholdsvis 28 og 25 poeng. Dette betød at Lillehammer Futsal og Kongsvinger Futsal, gjennom sin plasseringer i serien, kvalifiserte seg til NFFs Playoff til Eliteserien i Futsal 6.-8.mars 2009. NFF Playoff 6.-8. mars 2009. Lillehammer startet turneringen godt, med seier 5-1 over Pak i første kamp. De neste motstanderne var Nesjar og Gossen. Nesjar-kampen endte 2-2, etter en svært spennende forestilling. Kampen mot Gossen lignet en gruppefinale, selv om det gjensto ytterligere to kamper, og endte til slutt 6-2 til Lillehammer. Videre ble Vestfossen overvunnet med 7-1. Bergenhus var siste hinder på veien mot eliten. Kampen var jevn, men Lillehammer vant til slutt 6-4 og kunne feire opprykk til Telekiosken Futsal Liga. Seriespill 2009/2010. Første runde i Telekiosken Futsal Liga ble spilt 22.-23.november i Oppsal Arena. Lillehammer Futsal debuterte med tap 5-6 mot Horten Futsal. I kamp nr 2 ble det tap 2-3 for Fyllingsdalen. Helgens tredje og siste kamp endte med seier 7-3 mot Holmlia. Park district. Park district er et område i den vestlige delen av Glasgow i Skottland. Området er sentrert rundt Park Circus som består av en liten park med gate og bygårder rundt. Park Circus ligger på toppen av en haug rett øst for Kelvingrove Park og utsikten over parken gjør at det hører til de finere områdene i Glasgow. Området er avgrenset av Woodlands mot nordøst, Kelvingrove Park mot vest Charing Cross mot sørøst. Mange av bygårdene har blitt gjort om til kontorer, men det er også flere som i senere tid har blitt rehabilitert til leilighetsbygg. I en bygning ved Park Circus som tidligere huset det italienske konsulatet er det i dag offisielle vielseslokaler for borgerlige bryllup. Tidligere holdt Scottish Football Association til i Park district, men flyttet til Hampden Park etter at stadionet ble ombygget slik at det var fasiliteter for forbundet. Eilert Bøhm. Eilert Steensrud Bøhm (født 17. juli 1900 i Moss, død 1. februar 1982 i Moss) var en norsk sportsutøver som vant sølvmedalje i under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bøhm var også friidrettsutøver og høydehopp, og vant NM i både 1920 og 1921. Ingolf Davidsen. Ingolf Martin Davidsen (født 30. januar 1893 i Bergen, død 23. mars 1946 i Bergen) var en norske sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Davidsen vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det norske laget som kom på andre plass i lagkonkurranse fritt system med 48,55 poeng bak Danmark med 51,35. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Hagerupgården. HovedfasadeHagerupgården eller Stiftsgården ligger på Rådstuplass 9 i Bergen. Bygningen er et barokkpalé tegnet etter bybrannen 19. mai 1702. Bygningen er tilskrevet arkitekt Johan Conrad Ernst og husets tegninger ble levert til reguleringskommisjonen før 20. mai 1703, året etter bybrannen. Murmester Hans Martin Heintz var utførende byggmester for oppføringen av gården i 1704–1705. Ansvarlig for sandsteinsdetaljeringen var tre italienske steinhuggere ved navn Giovanni Maria Fontana, Charles Fera og Gallias Qvadrat. Paléet. Den pussete murbygningen er bygget opp etter kontinentalt mønster, med en midtfløy og to fremskyetende sidefløyer. Bygningen er en enetasjes bygning på rundt 430 m2 brutto grunnflate stående på en høy grunnmur med full kjeller. Hovedfløyen måler 24 x 13 meter og sidefløyene 6,5 x 7,5 meter. Den nordre sidefløyen er bygget på toppen av en steinkjeller som trolig er fra 1500-tallet. Fasadene er utsmykket med dorisk-toskanske pilastre. Kapiteler, gesimser og portalen er i huggen sandstein. Bygningen hadde opprinnelig en lys steinfarge grunnmur og detaljering, og teglfarge på veggflatene. Interiøret har en takhøyde på 3,7 meter og var utstyrt med marmorkaminer, dobbeltdører og skyvevinduer av eik. Som forbilde for Hagerupgården er det blitt påpekt at paléet har likhetstrekk med grev Carl Ahlefeldts Sorgenfri nord for København. Pilasterarkitekturen i Menshikovpalasset (1710–1711) i St. Petersburg, i dag en del av Eremitasjen, er blitt sammenlignet med Hagerupgården. Bakgrunnen er at en av de italienske steinhuggerne som arbeidet på Hagerupgården, Giovanni Maria Fontana, søkte om borgerbev i Bergen og opptak i murerlauget i 1705. Mesterstykke ble ikke godkjent og Fontana reiste til Russland hvor han fikk oppført en rekke prestisjebygg både i Moskva og St. Petersburg. Schreuderhuset. Paléet ble bygget som byens flotteste pritathus for generaltollforvalter kammerråd Hans Schreuder og Beate Christine Burenæus. Deres forrige gård lå på samme tomten. Paléet var i sin tid var en av Norges mest kostbare bygårder. Det er blitt hevdet at en sosial forutsetning for at Schreuder kunne bygge et slik fornemt bypalé var at hans kone hadde forbindelser til kongehuset. Beate Christine Burenæus var kusine av Sophie Amalie Moth, grevinne av Samsø, kong Christian V's elskerinne og mor til Christian og Ulrik Christian Gyldenløve. Schreuderhuset ble overdradd kongen allerede i 1716, etter at det ble oppdaget uregelmessigheter i Schreuders tollregnskaper. Schreuder flyttet til Store Milde. Stiftsgården. Bygningen ble deretter kalt "Stiftsgården" fordi en rekke stiftsamtmenn hadde tilhold her mellom 1723 og 1785. Tiden mellom 1785-1805 ble gården brukt som gjestgiveri og teaterlokale. Hagerupgården. Bygningens nåværende navn stammer fra Edvard Griegs morfar, stiftsamtmann Edvard Hagerup. Hagerup kjøpte eiendommen av sin svigerfar, hoffagent Herman Didrich Janson (1757–1822), som også eide Damsgård Hovedgård. Ettersom Janson overtok gården etter den hadde vært gjennom en periode med stor slitasje, stammer trolig husets nåværende interiører i klassisisme fra tiden mellom 1805–1809. Edvard Hagerup eide huset fra 1809 til 1853 og dagens fargesetting stammer fra denne perioden. Da Bergen Børs- og Handelskommite kjøpte bygningen i 1853 var det meningen at den skulle rives for å gi plass til en børs på tomten. En storbrann 30. mai 1855 reddet bygget, da brannen ryddet en ny tomt og Bergen børs kunne oppføres på Vågsallmenningen 1 (1862). Hagerupgården har siden 1858 vært i Bergen kommunes eie og etter 1863 har huset vært sentrum for brannvern i Bergen. Hagerupgården ble fredet i 1927. I dag er det Bergen kommunes byrådsavdeling for byggesak og bydeler som bruker gården. Håkon Endreson. Håkon (Haakon) Riofe Endreson (født 16. februar 1891 i Vestre Aker, død 18. mars 1970 i Bærum) var en norske sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Endreson vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det norske laget som kom på andre plass i lagkonkurranse fritt system med 48,55 poeng bak Danmark med 51,35. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Harald Færstad. Harald Oliver Nikolai Færstad (født 2. desember 1889 i Bergen, død 10. juli 1979 i Bergen) var en norske sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Færstad vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det norske laget som kom på andreplass i lagkonkurranse fritt system med 48,55 poeng bak Danmark med 51,35. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Hermann Helgesen. Hermann Aldryk Trostrup (Herman Alrich Frostrup) Helgesen (født 28. februar 1889 i Ålesund, død 1. februar 1963 i Ålesund) var en norsk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Helgesen vant en olympisk sølvmedalje i turn under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det norske laget som kom på andre plass i lagkonkurranse fritt system med 48,55 poeng bak Danmark med 51,35. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Otto Johannessen. Otto Olavus Johannessen (født 25. juli 1894, død 6. desember 1962 i New York City i USA) var en norske sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Johannessen vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det norske laget som kom på andre plass i lagkonkurranse fritt system med 48,55 poeng bak Danmark med 51,35. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Johan Anker Johansen. Johan Anker Johansen (Iversen) (født 18. mars 1894 i Fredrikstad, død 14. desember 1986 i Oslo) var en norske sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Johansen vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det norske laget som kom på andre plass i lagkonkurranse fritt system med 48,55 poeng bak Danmark med 51,35. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Trygve Kristoffersen. Trygve Steen (Sten) Kristoffersen Karp (født 4. mai 1892 i Horten, død 14. april 1986 i Horten) var en norske sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Kristoffersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det norske laget som kom på andre plass i lagkonkurranse fritt system med 48,55 poeng bak Danmark med 51,35. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Henrik Nielsen. Henrik Meyer Nielsen (Nilsen) (født 3. november 1886 i Bergen, død 8. august 1973 i Bergen) var en norsk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Nielsen vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det norske laget som kom på andre plass i lagkonkurranse fritt system med 48,55 poeng bak Danmark med 51,35. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Armadale (West Lothian). Armadale er en by ("town") i regionen West Lothian i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Armadale 9 063 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 10 830 innbyggere. West Main Street i Armadale. Armadale var tidligere kjent som "Barbauchlaw". Den ligger i Central Belt, midt mellom Motherwell og Edinburgh. Nærmeste by er Bathgate noen få kilometer øst for Armadale. Arthur Rydstrøm. Arthur Nicolai Rydstrøm (født 9. februar 1896, død 24. februar 1986) var en norske sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Rydstrøm vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det norske laget som kom på andre plass i lagkonkurranse fritt system med 48,55 poeng bak Danmark med 51,35. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Bjørn Skjærpe. Bjørn Skjærpe (født 22. oktober 1898 på Nærbø, død ukjent) var en norske sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Skjærpe vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det norske laget som kom på andre plass i lagkonkurranse fritt system med 48,55 poeng bak Danmark med 51,35. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Wilhelm Steffensen. Wilhelm Marius Bakke Steffensen (født 15. august 1889 i Ålesund, død 26. juli 1954) var en norske sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Steffensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det norske laget som kom på andre plass i lagkonkurranse fritt system med 48,55 poeng bak Danmark med 51,35. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. EM i friidrett 1950 – 200 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter herrer ved EM i friidrett 1950 i Brussel, Belgia. Henry Johansen og Knut Moum representerte Norge. Ingen av dem kom videre fra innledende heat. Rekorder. Det ble ikke satt noen ny mesterskapsrekord under konkurransen. Olav Sundal. Olav Johan Sundal (født 8. august 1899 i Fana, død 21. januar 1978 i Bergen) var en norske sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Sundal vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det norske laget som kom på andreplass i lagkonkurranse fritt system med 48,55 poeng bak Danmark med 51,35. Det var kun de to lagene som deltok i konkurransen. Follo Håndball. Follo Håndball (stiftet 7. juni 2000) er en norsk håndballklubb fra Ski i Akershus, som spiller i Postenligaen. Laget spiller med røde drakter og har hjemmebane i Langhushallen. Klubben rykket opp etter 2007/08 sesongen, etter at de vant 1. divisjon. I 2008/09 sesongen endte laget på 10. plass i Postenligaen, noe som førte til at de måtte spille to kvalifiseringskamper mot Fram Larvik. Follo tapte den første kampen i Larvik, men vant hjemme og sikret spill i eliten også i 2009/10-sesongen. Johannes Birk. Johannes Birk (født 5. september 1893, død 18. februar 1961) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Birk vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Frede Hansen. Frede Hansen (født 5. april 1897, død 31. juli 1979) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Hansen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Frederik Hansen. Frederik Hansen (født 2. juli 1896, død 2. september 1962) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Hansen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Det hinsidige. Det hinsidige viser til en folkelig forestilling om en eller flere parallelle verdener. Dødsriker som himmel, skjærsilden og helvete er de mest vanlige, med hinmannen som representant for den siste kategorien. Også alveverdener, hulder- og trollriker kunne refereres til som hinsidige, siden de ikke kunne nåes ved å reise på vanlige måter. Kristian Hansen. Kristian Aage Hansen (født 25. januar 1895, død 13. juni 1955) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Hansen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Nærbø Idrettslag. Nærbø Idrettslag (stiftet 23. september 1923) er et norsk idrettslag fra Nærbø i Rogaland, som driver med curling, fotball, håndball, ishockey og kunstløp. Fotball. A-laget i fotball spiller i 2011 i 4. divisjon. Håndball. Håndballlaget til klubben rykket opp i eliteserien i håndball for menn etter å ha blitt nummer to i 1. divisjon i 2007/2008-sesongen. I 2008/2009-sesongen endte laget sist i Postenligaen med 0 poeng. I sesongen 2009/2010-sesongen havnet laget tredje sist i 1. divisjon og rykket dermed ned i 2. divisjon. Ishockey. Nærbø Farmers, klubbens A-lag i ishockey, spiller i 3. divisjon, avd. Vest. Hans Jakobsen. Hans Hovgaard Jakobsen (født 20. februar 1895, død 17. oktober 1980) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Jakobsen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Aage Jørgensen. Aage Jørgensen (født 22. januar 1900, død 4. september 1972) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Jørgensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Eliteserien i håndball for menn 2008/09. Eliteserien i håndball for menn 2008/2009 eller Postenligaen av sponsorhensyn var den høyeste ligaen i norsk herrehåndball. Ligaen hadde 12 klubber og spilte 22 kamper i en dobbel serie. De nye lagene denne sesongen var Follo og Nærbø fra 1. divisjon, mens Stord Handball beholdt eliteserieplassen etter å ha vunnet kvalifiseringskampene mot Nøtterøy. Første serierunde startet 20. september 2008, og serien ble avsluttet med seks kamper 1. april 2009. Alfred Frøkjær Jørgensen. Alfred Frøkjær Jørgensen (født 30. august 1890, død 26. november 1973) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Jørgensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Alfred Ollerup Jørgensen. Alfred Ollerup Jørgensen (født 21. desember 1898, død 28. februar 1988) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Jørgensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Gjettum. Gjettum er et postområde i Bærum. Området ligger ved foten av Kolsåstoppen og Gjettum stasjon er første stopp på naturstien opp til toppen. Gjettum grenser til Kolsås, Hauger og Valler. Navnet var opprinnelig gårdsnavn, sammensatt av dyrenavnet geit, og heim. På Gjettum ligger Statens senter for epilepsi, i nærheten Martina Hansens Hospital og Bærum Sykehus. Gjettum gard var i middelalderen kirkegods, senere krongods og deretter i privat eie, fra 1829 under Hosle lenger øst. Garden ble delt 1842 i to bruk. Berggrunnen består av leirskifer, kalkstein og diabasganger. Fossilrik kalkstein finnes i en mørkere, skifrig grunnmasse som ble avsatt i senere del av silurtiden for mer enn 400 millioner år siden. Skiferlagene er gjennomsatt av steile, nord-sørgående diabasganger som er dannet fra vulkansk lava fra permtiden for omkring 250 millioner år siden. Arne Jørgensen. Arne Jørgensen (født 15. juli 1897, død 16. februar 1989) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Jørgensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Knud Kirkeløkke. Knud Nielsen Kirkeløkke (født 10. november 1892, død 7. februar 1976) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Kirkeløkke vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Jens Lambæk. Jens Vedersø Stamp Lambæk (født 16. oktober 1899, 21. oktober 1985) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Lambæk vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Kristian Larsen. Niels Kristian Ferdinand Larsen (født 2. februar 1895, død 19. juni 1972) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Larsen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Kristian Madsen. Mads Kristian Madsen (født 12. februar 1893, død 10. mars 1988) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Madsen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Alexis Ruano. Alexis Ruano Delgado (født 4. oktober 1985 i Malaga), er en spansk fotballspiller. Han spiller for Sevilla FC. Han blir sett på som en av de beste forsvarspillerne i la liga. Han kom fra Getafe. Han scoret også 2-0 målet i finalen i Copa del Rey i 2008. Det var mot hans gamle klubb Getafe. Han har spilt de fleste kampene i 2008/2009-sesongen. Niels Erik Nielsen. Niels Erik Nielsen (født 1. mai 1893, død 4. mars 1974) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Nielsen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Nessun Dorma. Nessun Dorma (norsk: «Ingen må sove») er en arie fra operaen Turandot, skrevet av Giacomo Puccini. Arien er i dag meget berømt, og er på mange måter blitt et symbol på Italiensk opera. I nyere tid har arien gjort seg kjent gjennom den verdenskjente tenoren Luciano Pavarotti. Pavarottis fremføring av stykket oppnådde andre plass på the UK Singles Chart, den høyeste plasseringen for et klassisk stykke i en slik rangering noensinne. Libretto. Ma il mio mistero è chiuso in me, No, no! Sulla tua bocca lo dirò Ed il mio bacio scioglierà il silenzio Ingen må sove! Ingen må sove! Men min hemmelighet er gjemt ved meg, ingen skal få vite mitt navn! Nei, nei! Ved din munn vil jeg, Og mitt kyss vil oppheve stillheten Vil jeg vinne! Vil jeg vinne! Niels Kristian Nielsen. Niels Kristian Nielsen (født 10. januar 1897, død 12. april 1972) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Nielsen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Dynes Pedersen. Dynes Snejstrup Pedersen (født 26. mai 1893, død 28. desember 1960) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Pedersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Johannes Pedersen. Johannes Pedersen (født 26. april 1892, død 17. januar 1982) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Pedersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Peter Dorf Pedersen. Peter Dorf Pedersen (født 28. januar 1897, død 13. september 1967) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Pedersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Renan Brito Soares. Renan Brito Soares eller bare Renan (født 24. januar, 1985 i Viamão) er en brasiliansk fotballspiller og keeper, som spiller på Valencia C.F. og Brasils herrelandslag i fotball. Renan kom til Valencia rett før serie start og etter noen få uker, så fikk han sin debut mot Mallorca. Valencias førstekeeper før renan kom, Timo Hildebrand, ble veldig hissig når renan kom til klubben, ble uenig med treneren. Rasmus Rasmussen (turner). Rasmus Rasmussen (født 26. mai 1899, død 11. april 1974) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Rasmussen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Hans Christian Sørensen. Hans Christian Sørensen (født 11. oktober 1900, død 23. januar 1984) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Sørensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Hans Laurids Sørensen. Hans Laurids Sørensen (født 13. august 1901, død 14. november 1974) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Sørensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Sørgering. Sørgering er en ring som bæres til minne om en avdød. Skikken med sørgeringer var for eksempel utbredt i Victoriatiden. En sørgering inneholder ofte navnet og dødsdatoen til den avdøde. Den kan også ha inngravert en tekst. Den kan til og med ha festet til seg et lite bilde av vedkommende. Søren Sørensen. Søren Larsen Sørensen (født 20. april 1897, død 11. mars 1965) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Sørensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Georg Vest. Georg Erland Larsen Vest (født 18. juli 1896, død 6. desember 1977) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Vest vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Aage Walther. Aage Walther (født 21. april 1897, død 5. desember 1961) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Walther vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng. Eugenius Auwerkerken. Eugenius Auwerkerken (født 10. desember 1885, død ukjent) var en belgisk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Auwerkerken vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 De Wallen. De Wallen, eller The Red Light District, som det kanskje er mest kjent som, er det største og mest kjente Red-light district i Amsterdam, Nederland, og er også en stor turistattraksjon. Det ligger i hjertet av den eldste delen av Amsterdam, omringet av flere kanaler, høye hus samt en labyrint av gater, noe som kan føre til at det er vanskelig å orientere seg. Området er dekket av nærmere 300 ett-romsleiligheter, som hovedsakelig ligger i sidegater og alléer, der kvinner tilbyr seksuelle tjenester (prostitusjon), fra vinduer, vanligvis opplyst med rødt lys. Stedet har også en rekke barer, pornobutikker, stripteaseklubber, sex-museer, cannabismuseer, og en rekke kaffebarer som selger marihuana, også kalt Coffeeshop (Nederland). The Red light district i Amsterdam kan for enkelte høres makabert ut, men området regnes ikke som farlig. Beliggenhet, historie, navn. Det totale arealet er ca. 6500 kvm, avgrensa av Niezel i nord, sjøen Nieuwmarkt i øst, Sint Jansstraat i sør og Warmoesstraat i vest. Prostitusjon foregår innenfor dette området i følgende gater: Barndesteeg, Bethlehemsteeg, Bloedstraat, Boomsteeg (nå lukket), Dollebegijnensteeg, Enge Kerksteeg, Goldbergersteeg, Gordijnensteeg, Molensteeg, Monnikenstraat, Oudekerksplein, Oudekennissteeg, Oudezijds Achterburgwal, Oudezijds Voorburgwal, Sint Annendwarsstraat, Sint Annenstraat, Stoofsteeg og Trompettersteeg. Red light district i Amsterdam har eksistert siden det 14. århundre og har tidligere inneholdt mange distilleries, hovedsakelig catering til sjømenn. Navnet De Wallen (vegg på Hollandsk) refererer til kanalene som en gang var en del av byens forsvar. Fakta. Statuen "Belle" ved kirken Oude Kerk. Inskripsjon sier "Respekter sexarbeidere over hele verden." Prostitusjon er lovlig i Nederland. Men bare EU-borgere kan arbeide lovlig innen sex-industrien, ettersom ingen jobber med tillatelse. Helse-og sosiale tjenester er lett tilgjengelig, med det er ikke nødvendig for å sexarbeidere gjennomføre regelmessige helsekontroller. I en studie utført før 2006 ble det funnet at om lag 7 prosent av alle nederlandske prostituerte (inkludert gateprostituerte) har HIV / AIDS. Bordelleiere krever ofte helse-sertifikater. Kvinnene i De Wallen er selvstendig næringsdrivende og leier ut rommene fra private eiere for ca. 800 – 1200 NOK per 8-timers skift, som inkluderer sikkerhetsvak. Kondomer er generelt brukt til samleie, men ikke alltid ved oralsex. Tjue minutter med sex koster vanligvis rundt 500 – 800 NOK. Det er kvinner i de fleste nasjonaliteter som tilbyr tjenester. For å motvirke negativitet har Mariska Majoor, grunnlegger av Prostitusjon Information Center, organisert 2 "åpne dager" i februar 2006 og mars 2007, slik at besøkende fikk god tilgang til vinduene i bordellene for å se arbeidsforholdene. Majoor var også medvirkende i å ha verdens første monument til sexarbeidere installert i The Red Light District i Amsterdam. Statuen ble avduket på "åpen dag" mars 2007, som viser en kvinne som står i en døråpning. François Claessens. Maurice Joseph François Claessens (født 30. juni 1880, død 29. september 1971) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Claessens vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Habib Miyan. Habib Miyan (d. 19 august 2008) var en mann i India som hevdet at han var verdens eldste levende menneske. Han påstod å være født enten i 1869, 1872 eller 1878. Man har ikke kunnet gi noen tilfredsstillende dokumentasjon på hans høye alder. Hvis han var født i 1878, ville han virkelig være 122 år gammel og verdens eldste menneske ved sin død. Det ble sagt at han hadde spilt i et orkester for en raja i Jaipur, til han sluttet på 1930-tallet. Han var muslim, og først i 2004 fikk han anledning til å reise til Mekka etter å ha fått donert penger. Frans Gibens. François «Frans» Gibens (født 1896, død 1964) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Gibens vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Alphonse Van Mele. Alphonse Van Mele (født 29. desember 1891, død 11. januar 1972) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Van Mele vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Julianus Wagemans. Julianus Wagemans (født 4. august 1890, død 2. mai 1965) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Wagemans vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Lillestrøm pinsemenighet. Lillestrøm pinsemenighet eller Betania Lillestrøm er en kristen frikirkelig menighet på Lillestrøm, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Lillestrøm pinsemenighet ble stiftet i 27. august 1927. Menigheten har 83 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Historikk. De Frie Evangeliske Forsamlinger (de frie venner) hadde møter i Lillestrøm rundt 1900. Men møtevirksomheten opphørte delvis og mange følte at de mistet et «åndelig hjem». Dette var forløperen til at 12 personer stiftet Lillestrøm pinsemenighet i 1927. Hans Siggerud var den første forstanderen (pastoren). De begynte med husmøter i hjemmene, men etter en tid fikk de leie 2. etasje i en bakgård i Nittedalsgate. Dette første lokalet omtales som nå "det gamle Betania". Ikke lenge etter ble det startet opp med søndagsskole. Den 8. januar 1934 hadde menigheten 26 medlemmer. Og i januar 1935 ble det startet en musikkgruppe. Menigheten leide lokale, men ønsket å kjøpe sitt eget. Dette ble det ikke noe av på flere år. Under den andre verdenskrig var det noe urolig og endel flytting på grunn av tyskerne. Etter krigen opplevde menigheten en vekst og vekkelse. Zion Lillestrøm ble stiftet bare to år etter Lillestrøm pinsemenighet, men de to pinsemenighetene har opp gjennom årene levd side om side. En kort periode under og like etter krigen var de samlet til én menighet, fra 17. mai 1943 til 27. april 1947. Frem til nå hadde menigheten leid flere forskjellige lokaler i Lillestrøm. Den 8. august 1955 ble Aron Gromsrud innsatt som forstander og med dette ble det fart i planene om eget menighetslokale. Den gammel spiralsengfabrikken i Voldgate 27 B ble kjøpt. Etter en ombygging som også inkluderte en leilighet kunne menigheten ha åpningsmøte i 1957. Dette er fortsatt menighetens samlingssted. Misjon. Lillestrøm pinsemenighet er engasjert i misjonsarbeid i India. De støtter IBRA media og K.A.B.A. sitt arbeide. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 30 376,- kr.. Léon Darrien. Léon Darrien (født 25. oktober 1887, død 19. februar 1973) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Darrien vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng. Louis Henin. Louis Henin (født 24. juni 1894, død ukjent) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Henin vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng. Red-light district. Red-light district (bordellkvarter) er ett uttrykk som brukes i forbindelse med prostitusjon og andre virksomheter innen sexindustrien. Begrepet "red-light district" ble første gang registrert i USA i 1894. Félix Logiest. Félix Logiest (født 28. juni 1895, død ukjent) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Logiest vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng. Augustien Pluys. Augustien Pluys (født 5. mai 1890, død ukjent) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Pluys vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng. Édouard Taeymans. Édouard Taeymans (født 20. april 1893, død ukjent) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng. Emile Bouchès. Émile Bouchès (født 3. juli 1896, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bouchès vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Auchinleck. Auchinleck (Skotsk gælisk: Achadh nan Leac'") er en by ("town") i regionen East Ayrshire i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Auchinleck 3 512 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 3 650 innbyggere. Auchinleck ligger like nordvest for Cumnock sentralt i East Ayshire, og åtte kilometer sørøst for Mauchline. Byen er mest kjent for Auchinleck House, det herskaplige hjemmet til James Boswell, 9. Laird av Auchinleck. Zion Lillestrøm. Zion Lillestrøm er en kristen frikirkelig menighet på Lillestrøm, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Zion Lillestrøm ble stiftet i 1929. Menigheten har 14 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Lillestrøm pinsemenighet ble stiftet bare to år før Zion Lillestrøm, men de to pinsemenighetene har opp gjennom årene levd side om side. En kort periode under og like etter den andre verdenskrig var de samlet til én menighet, fra 17. mai 1943 til 27. april 1947. René Boulanger. René Boulanger (født 22. april 1895, død ukjent) var en fransk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Boulanger vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Paul Durin. Paul Joseph Durin (født 3. januar 1890, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London og 1920 i Antwerpen. Durin vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Fernand Fauconnier. Fernand Fauconnier (født 14. april 1890, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Fauconnier vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Albert Hersoy. Albert Hersoy (født 19. september 1895, død ukjent) var en fransk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Hersoy vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920. Auguste Hoël. Auguste Hoël (født 6. juli 1890, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Hoël vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Georges Lagouge. Georges Lagouge (født 5. november 1893, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Lagouge vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Morten Sæther. Sæther passerer mållinjen som vinner av tredje etappe av Fredsrittet 1987. Morten Sæther (født 13. mai 1959 i Lillehammer) er en tidligere norsk syklist som forble amatør gjennom hele karrieren, men vant tolv NM. Etter å ha startet i Gauldal Sykleklubb gikk han i 1978 til Glåmdal SK på Kongsvinger. Han var med på å vinne første medalje for Norge da laget fikk 3. plass i landeveisrittet under VM for amatører i 1979. De andre på laget var Jostein Wilmann, Hans Petter Ødegaard og Geir Digerud. Det ble andreplass i Østerrike rundt i 1980, og han vant Berliner Vier-Etappenfahrt i 1983. Han vant NM i landeveissykling, både tempo og landevei, i 1981 og 1983, samt tempo på Voss i 1987. Under OL 1984 gikk han glipp av bronsemedaljen etter at han måtte se seg slått på målstreken av landsmannen Dag Otto Lauritzen. Sæther deltok også på 100 km lagtempo under OL 1984, der det norske laget kom på 10. plass. Etter OL hadde han en kort pause for å avslutte studiene ved Landbrukshøgskolen og skrev "Litteraturhistorisk analyse av et bygdesamfunn på slutten av 1800-tallet". I 1987 vant han en etappe i Fredsrittet, og han fikk 6. plass sammenlagt. Hans siste VM-deltagelse var i 1993 og de fleste av seirene hans kom i gateritt i Skandinavia. Paulin Lemaire. Paulin Alexandre Lemaire (født 18. desember 1882, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Lemaire vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Ingrid Eberle. Ingrid Eberle (født 3. juni 1957 i Dornbirn, Vorarlberg) er en tidligere østerriksk alpinist. Allroundalpinisten Eberle debuterte allerede i verdenscupen i 73, bare 16 år gammel. Hennes beste verdenscupresultat kom i 1977 i storslalåmrennet i Sierra Nevada, der hun ble nummer to. Hun fikk ytterligere en pallplassering med tredjeplassen i kombinasjonen i Arosa i 1980. Under OL 1980 i Lake Placid kom Eberle på sjetteplass i utfor, og i kombinasjonen overrasket hun ved å kjøre inn til bronsemedaljen. Eberle la opp etter 82. Valerij Tsyganov. Valerij Ivanovitsj Tsyganov (russisk "Валерий Иванович Цыганов", født 14. oktober 1956 i Montsjegorsk) er en tidligere russisk alpinist fra det tidligere Sovjetunionen. Han vant utforrennet i Aspen 5. mars 1981 foran Harti Weirather og Gerhard Pfaffenbichler, og sørget dermed for den første verdenscupseieren til en russisk alpinist. Allerede i samme måned fulgte landsmannen Aleksandr Zjirov opp med ytterligere fire verdenscupseire (tre i storslalåm og en i slalåm). Under OL 1980 i Lake Placid kom Tsyganov på åttende plass i utfor. Han deltok også under VM 1978 i Aspen, der han kom på 5. plass i kombinasjonen. Aleksandr Zjirov. Aleksandr Vasiljevitsj Zjirov (russisk: Александр Васильевич Жиров; født 12. september 1958 i Dedenovo ved Moskva, død 21. mai 1983) var en russisk alpinist. Sammen med Valerij Zyganov er Zjirov den eneste mannlige russiske alpinisten som har vunnet et renn i verdenscupen. Fra 1980 til 1982 var Zjirov blant verdens beste slalåm- og storslalåmkjørere. I løpet av sin korte karriere oppnådde han 23 plasseringer blant de 10 beste. De sterkeste plasseringene oppnådde han i mars 1981, da han vant fire renn i løpet av to uker. I sammendraget i verdenscupen kom han 81 på tredjeplass bak Phil Mahre og Ingemar Stenmark, den beste plasseringen noensinne av en russisk alpinist. Zjirov deltok bare i ett OL, under 1980 i Lake Placid ble han nummrer ni i storslalåm. Under VM 1982 i Schladming ble han nummer 13 i slalåm. Zjirov omkom i en bilulykke i mai 1983, bare 24 år gammel. Auchterarder. Auchterarder (Skotsk gælisk: Uachdar Ardair'") er en by ("town") i regionen Perth and Kinross i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Auchterarder 3 945 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 4 450 innbyggere. Auchterarder ligger nord for Ochil hills, ca 20 km sørvest for Perth. Byen er først og fremst kjent for Gleneagles Hotel som ligger like ved byen, berømt for sine golfturneringer og som arrangørsted for G8-møtet i 2005. Tidligere verdensmester i snooker Stephen Hendry kommer fra Auchterarder. Ernest Lespinasse. Ernest Lespinasse (født 20. oktober 1897, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Lespinasse vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Emile Martel. Émile Martel (født 7. januar 1898, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Martel vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Jules Pirard. Jules Pirard (født 28. mai 1885, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Pirard vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Eugène Pollet. Eugène Pollet (født 22. mai 1886, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Pollet vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Julien Wartelle. Julien Wartelle (født 1889, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Wartelle vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Paul Wartelle. Paul Wartelle (født 9. januar 1892, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Wartelle vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Regnbuen Kristne Fellesskap. Regnbuen Kristne Fellesskap er en kristen frikirkelig menighet på Lørenskog, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Regnbuen Kristne Fellesskap ble stiftet i 1998. Menigheten har 112 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. Finn Henrik Friis Larsen er pastor. Regnbuen Kristne Fellesskaps visjon er å nå ut til mennesker lokalt, nasjonalt og internasjonalt med evangeliet. Derfor er menigheten engasjert i misjon og har startet både barnehage, grunnskole og bibelskole. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Barnehage og skoler. Regnbuen barnehage er en barnehage for alle barn opptil seks år. Barnehagen arbeider mye med drama. Barnehagen drives etter et kristent verdigrunnlag. Lørenskog Friskole ble startet i 1999 under navnet Regnbuen skole. I 2008 hadde skolen omtrent 100 elever fra første til tiende klasse. Skolen er bygd på det kristent verdigrunnlag og følger læreplanen til den offentlige norske skolen. Jeremy Pyke er rektor. Regnbuen Bibelskole har et internasjonalt, flerkulturelt miljø med studenter fra mange land. Undervisningen er på engelsk. Den er godkjent av Kunnskapsdepartementet og Statens Lånekasse. Misjon. Regnbuen Kristne Fellesskap er engasjert i misjonsarbeid i India og Romania. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 28 044,- kr.. Georges Thurnherr. Georges Thurnherr (født 16. april 1886, død 6. april 1958 i Belfort) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1920 i Antwerpen. Thurnherr vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920 Pinsekirken Nesodden. Pinsekirken Nesodden er en kristen frikirkelig menighet på Fjellstrand, på Nesodden, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Pinsekirken Nesodden ble stiftet i 24. april 1929. Menigheten har 190 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Historikk. tidlig på 1920-tallet startet baker Hjalmar Aschim med møtevirksomhet i annen etasje, i sitt bakeriutsalget på Fjellstrand. 24. april 1929 ble menighet stiftet, med tjue medlemmer og hadde de første årene navnet «Salen». I 1932 ble «Salen» slått sammen med baptistmenigheten Betania på Fjellstrand. Navnet ble nå «Betania». Møtene ble holdt i baptistmenighetens lokaler, men tilhørighet ble til pinsebevegelsen. I 1957 ble en tomt i Fjellveien 31 kjøpt. Byggingen startet i 1965, og i 1969 ble de nye lokalene innviet. I 1980 ble det bygget et påbygg med kontorplass og en barnepark i kjelleren. I 1989 kjøpte menigheten ett mål av naboeiendommen. I 1994 startet bygging av en ny møtesal, som ble innviet 1. april 1995. Menighetslokalet har 482 m² grunnflate, og et brutto areal på 1 034 m², fordelt over tre etasjer. I 1987 skiftet menigheten navn fra «Betania» til «Nesodden pinsemenighet». I april 2002 ble navnet igjen endret til «Pinsekirken Nesodden». Misjon. Pinsekirken Nesodden er engasjert i misjonsarbeid i Paraguay, og er støttemenighet for misjonærene Brit-Lajla og Rudolf Leif Larsen. Menigheten støtter barnehjemmet "Hogar Norma" i Paraguay og arbeidet til PYMs barnehjelp, IBRA media, Europa i Fokus og K.A.B.A. og dekker utgiftene til en nasjonal pastor i Hviterussland. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 108 106,- kr.. The Pink Lady´s. The Pink Lady´s ble etablert i 2004 og bestod de første årene av dragartistene Ronny Wilhelm og Geir Ove Bredesen. Fra 2010 ble gruppen utvidet med Steffen Rasmussen. Gruppen har siden etableringen turnert flere ganger, og hatt forestillinger i bl.a. Oslo, Bergen, Kristiansand, Drammen, Stavanger, Ålesund. Gruppen er blitt vel kjent for dens profesjonelle show bestående av tradisjonelt dragshow blandet med livesang og komikk. The Pink Lady´s er omtalt som det ypperste innen norsk drag etter The Great Garlic Girls og Queentastic. Magic. Magic kan referere til flere ting Paul A. Rule. Paul Anthony Rule (født 1937 i Melbourne i Australia) er en australsk sinolog og religionshistoriker. Han underviste i kinesisk religion og kinesisk historie ved LaTrobe University i Melbourne i Australia frem til desember 2002. Han ble utdannet ved "St. Bernard's College", "St. Kevin's College" og University of Melbourne. Han var prest i jesuittordenen fra 1955 til 1964, og studerte filosofi, humaniora og pedagogikk, og underviste i to år ved jesuittenes "St. Aloysius College" i Milsons Point i Sydney. Han har publisert bøker om jesuittenes misjonsarbeid i Kina, blant dem "K'ung-tzu or Confucius: The Jesuit Interpretation of Confucianism" (1986), som bygger på hans doktorgradsdissertasjon fra 1972 ved Australian National University. Han forsker for San Francisco Ricci Institute med tanke på et verk om den kinesiske ritestriden, og for Instituto Ricci de Macau redigerer han en annotert oversettelse av "Acta Pekinensia". Paul Xiao Zejiang. Paul Xiao Zejiang (født i oktober 1967 i Guizhou i Kina) er katolsk koadjutor erkebiskop i erkebispedømmet Guiyang i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Av kinesiske myndigheter anses han som koadjutorbiskop av Guizhou (hele provinsen). Paul Xiang begynte ved presteseminaret i Sheshan i 1989. Biskop Aloysius Jin Luxian der presteviet ham i 1994, ettersom hans hjembispedømme Shiqian (egentlig et apostolisk prefektur) ikke hadde noen «åpen» biskop. Han ble bispeviet med pavelig mandat i 8. september 2007; hovedkonsekrator var biskop Anicetus Wang Chongyi av Guizhou. Embedet som koadjutorbiskop innebærer at han automatisk vil overta ved biskop Wangs død eller avgang. Den da 87 år gamle «undergrunns»biskop Augustine Hu Daguo av Shiqian tok ikke del, fordi han rett før ble innlagt på sykehus. Den «åpne kirke»s administrasjon dannet bispedømmet Guizhou i 1999 ved å slå sammen de kirkelige jurisdiksjonene Anlong, Guiyang og Shiqian, alle i provinsen Guizhou. Det har (2007) ca 100.000 katolikker, og har 25 prester og om lag 30 nonner. Katolikkene i bispedømmet er for det meste fattige bønder, og bispedømmet overlever ved utleie av kirkelig eiendom. Imidlertid er en god del av den eiendom som er blitt konfiskert under de politiske aksjoner som tok til i 1950-årene, ennå ikke blitt tilbakeført. Shiqian. Shiqian (kinesisk: 石阡县; pinyin: "Shíqiān Xiàn") er et fylke i prefekturet Tongren i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lernker. Shiqian Anlong. Anlong (kinesisk: 安龙县; pinyin: "Ānlóng Xiàn") er et fylke i det autonome prefekturet Qianxinan for buyei- og miaofolkene i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Fylket ligger rundt elva Hongshui He, en sideelv til Perlefloden. Her er Hongshui-elva demmet opp med to store demninger i fylket – Tiansheng Qiao vannkraftverk og Tiansheng Qiao 2 vannkraftverk, med hnhv drøye 1.200 og 1.300 MW effekt. Samferdsel. Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan. Eksterne lenker. Anlong Papuagulfen. Papua Ny-Guinea med Papuagulfen på sørkysten. Papuagulfen er ei 400 kilometer bred bukt på sørkysten av Papua Ny-Guinea. Den ligger nordvest for Korallhavet, som er et randhav til Stillehavet. Noen av Ny-Guineas største elver munner ut i gulfen, så som Fly, Turama, Kikori og Purari. Sammenhengende sumpområder, elvedeltaer og mangroveskoger utgjør store deler av kystlinjen mot vest og nord, mens kysten lenger øst veksler mellom sandområder og fastere partier. Gulfen ligger i provinsene Western, Gulf og Central. Hovedstaden Port Moresby ligger i den østlige enden av Papuagulfen. Bjørn Stallare. Bjørn Stallare (død juli 1030) var en norsk embetsmann under Olav den hellige. Ordet "stallare" betyr egentlig stallmester, og i middelalderen var funksjonen opprinnelig å ha overoppsyn med kongens stall og organisere skysstjenesten for kongen. Etter hvert blei stallaren en av de høyeste embetsmennene, idet han blei leder for kongens hird og gjerne førte ordet for kongen på tinget. Embetet blei rundt 1300 erstatta av kansleren. Bjørn Stallare var lenge Olavs nærmeste rådgiver. Da kongen måtte rømme landet i 1028, blei han imidlertid igjen. Han inngikk forbund med danskekongen Knut den mektige, men drog seinere til Olav i Gardarike. Her blei han tilgitt, reiste sammen med Olav tilbake til Norge og døde sammen med ham i slaget på Stiklestad. I Oslo er Bjørn Stallares vei på Sinsen oppkalt etter ham. I Trondheim er Bjørn Stallares gate på lademoen oppkalt etter han. Forfatteren og journalisten Arne Skouen brukte under andre verdenskrig Bjørn Stallare som psevdonym. Danwei. Danwei (kinesisk: 单位, pinyin: "Dān Wèi", betyr «tjenestested») er et begrep som i Folkerepublikken Kina betegner en arbeidsenhet. Slike arbeidsenheter dominerte kinesisk økonomi og arbeidsliv under den periode av Folkerepublikken Kinas historie da samfunnet var langt mer sosialistisk av type enn det utviklet seg til under reform og åpningspolitikken, særlig fra annen del av 1990-årene. Det eksisterer fortsatt (2008) "danwei"er i Kina, og de er stedvis fremdeles viktige, men de hadde en langt viktigere stilling i samfunnet tidligere. Beskrivelse. Selv om danweisystemet er en frukt av maoismen, er den ikke uten forhistorie i for eksempel Republikken Kina før annen verdenskrig. Det har også sterke og interessante paralleller til japansk næringsliv. Forut for den kinesiske topplederen Deng Xiaopings økonomiske reformer fungerte disse arbeidsenhetene også som det første skritt i det mangeleddede hierarki som knyttet hver person til det kinesiske kommunistpartis infrastruktur. Arbeidsenhetene spilte også en nøkkelrolle når det gjaldt å implementere Partiets politikk. Arbeidere ble ikke bare knyttet sammen i enheter på en måte som kan minne om den eldre kinesiske slektssolidariteten som uttrykt i den konfucianske grunnverdien "barnlig hengivenhet", men var videre innbundet i et nettverk med boliger, barnepass og barns helsepleie, skoler, klinikker, butikker, postkontotrer og andre tjenester. Deanweitilhørighet skapte identitet. Det ble vanlig å presentere/identifisere seg i arbeidslivet og i kontakt med øvrighetspersoner eller det offentlige byråkrati med navn og danwei. Tilhørighet til en "danwei" innebar også jobbsikkerhet, aldersomsorg og forsikringsordninger (uttrykt ved slagordet "jernrisbollen" 铁饭碗). Danweisystemet spilte for eksempel en avgjørende rolle for å få implementert i folkemassene for den kinesiske befolkningsbegrensningspolitikken. På danweinivå ble familiene nøye overvåket; ulydighet ved å få for mange barn ble meldt fra danweien til myndighetene og utløste bøter eller andre sanksjoner, og kunne straffes også på danweinivå med for eksempel nedgradering av boligforhold, nedsatt lønn og lignende. Etter årtusenskiftet var de viktigste sidene ved danweisystemet utvannet eller bortfalt. Nedtrappingen av systemet var i stor grad en følge av overgangen til kapitalisme i økonomien, et system som krevde mer individualisering og en større sosial mobilitet. Det å forlate sin danwei hadde under det maoistiske system kunnet medføre alvorlige sanksjoner. For eksempel var det fra og med 2003 ikke lenger nødvendig å få tillatelse fra sin "danwei" i forbindelse med ekteskapsinngåelse. Danwei-boliger var langt på vei blitt solgt til enkeltmedlemmene, forsikringssystemet var individualisert, og det var innført fritt skolevalg. Lakkegata skole. Lakkegata skole er en barneskole (1.–7. trinn) i bydel Grünerløkka i Oslo. Den hadde 306 elever i 2009. Elevene har 36 ulike morsmål. Skolen er anlagt på den tidligere "Tøien kolerakirkegård" i Lakkegata 79. Bygningene, som er tegna av arkitekt Henrik Nissen, blei tatt i bruk i 1902. Skolens første overlærer blei imidlertid tilsatt fra 1. april 1900, og skolen hadde en del provisorisk undervisning i området fra da. Den offisielle innvielsen skjedde 27. august 1903. Høyeste elevtall hadde skolen i 1913 med heile 1851 elever. På tomta lå også en skole for «ånds- og kroppssvake barn». Den fikk etter hvert navnet Tøyenhagen skole. Fra 1976 til 1991 holdt Forsøksgymnaset i Oslo til i disse lokalene. Lakkegata skole har hatt skolekorps fra 1920. I dag er det musikkskoletilbud, trommegruppe og skolefritidsordning på skolen. På området ligger også "Slurpen kulturhus". Her holder Dragen juniorklubb til. I tillegg brukes lokalet til teater- og musikkøvinger, idrett og bruktmarked. Carlo Alberto Sperati. (født 29. desember 1860 i Kristiania, død 12. september 1945 i Decorah, Iowa) var en norsk-amerikansk komponist og professor i musikk. Han var sønn til kapellmester Paolo Sperati og tok hyre til sjøs (1877), noe som brakte ham til teologistudier ved Luther College i byen Decorah, Iowa (1884). Han giftet seg med Emma Hoffoss (1891) og ble prest i den lutherske kirke, etterhvert også lærer i byen Tacoma (1894). Han virket også ved Pacific Lutheran University der han blant annet ledet et band som spilte på toppen av Mount Rainier. Han er mest kjent for sitt virke ved Luther College (1901–43) som professor i musikk. Han ledet Luther College Concert Band som turnerte Europa og USA. I dag deler universitetet ut "Carlo A. Sperati Award" innen musikk. Franz Tunder. Franz Tunder (født 1614 i Lübeck, død 5. november 1667 i Lübeck) var en tysk komponist og organist. Det er en del uklarheter om Tunders tidlige år, men fra 1632 til 1641 skal Tunder ha vært hofforganist hos Friedrich III i Gottorp. I 1641 etterfulgte han Peter Hasse som organist ved i Marienkirche i Lübeck, hvor han var til sin død. Tunder var orgelvirtuosen Dietrich Buxtehudes forgjenger og svigerfar. Han innførte den lübeckske tradisjonen med Abendmusik, en lang serie med gratiskonserter i Marienkirche. Franz Tunder var ved siden av Heinrich Scheidemann og Matthias Weckmann en av de største representantene for den nordtyske orgelskole. En av hans bidrag var å skape modellen til den nordtyske toccata-formen. I tillegg til orgelmusikk omfattet verkene hans også vokalmusikk, som motetter, geistlige arier og kantater. Det meste er imidlertid forsvunnet. Rui Magone. Rui P. Magone er en portugisisk sinolog knyttet til Østasiaavdelingen ved Freie Universität Berlin. Hans primære forskningsinteresse er om utdannelse i det senere keiserlige Kina, og da særlig de logistiske, pensummessige og intellektuelle aspekter ved den keiserlige embedsmannseksamen. Han forsker også på sino-portugisiske relasjoner på 1600- og 1700-tallet. Sammen med Henrique Leitão fra Universitetet i Lisboa arbeider han med på en oversettelse til engelsk av jesuitten Manuel Dias' "Tianwenlüe" (publisert 1615, et av de første og mest innflytelsesrike verker i Kina om vestlig astronomi). Han er medredaktør hos Harrassowitz for den akademiske serie "Opera Sinologica". Vi i villa. Vi i villa er et reklamefinansiert boligmagasin utgitt av Bonnier Responsmedier AS og distribuert av Posten Norge AS. "Vi i Villa" har et opplag på 1.1 millioner og om lag 1.5 millioner lesere. Det er ifølge egenomtalen «Norges mest leste og største riksmedium». Bladet distribueres gratis 6 ganger årlig. "Vi i Villa" startet i Sverige i 1956, og første nummer kom i 1957. I dag kommer "Vi i Villa" ut i Norge, Sverige, Danmark (Idényt) og Finland (Suomela). Günther Pancke. Günther Friedrich Wilhelm Ludwig Pancke (født 1. mai 1899, død 17. august 1973) var en SS-"Obergruppenführer" og general for politiet i Danmark. Pancke ble født i Gnesen (Gniezno), ved Posen, i Tyskland. Under første verdenskrig var han offiser ved fronten som løytnant. Mellom 1920 og 1927 var han i Syd-Amerika. Han meldte seg inn i NSDAP den 1. august 1930 og SS den 1. juni 1931. Han ble forfremmet til SS-Gruppenführer i 1938 da han var sjef for Rasse- und Siedlungshauptamt. Pancke ble utnevnt til liaisonoffiser mellom Førerhovedkvarteret og SS Totenkopfverbänden og SD innsatsgrupper (dødspatruljer) i 1939. Etter dette gjorde han tjeneste som Höherer SS- und Polizeiführer "Mitte". Han ble forfremmet til Obergruppenführer og politigeneral den 21. juni 1943. Fra den 6. oktober 1943 til krigens slutt var han SS- og Politigeneral i Danmark. Han ble ytterligere forfremmet til General i Waffen-SS den 21. mars 1945. Han var blant annet medansvarlig for den tyske aksjonen mod det danske politi den 19. september 1944. I 1950 ble Pancke idømt 20 års fengsel for krigsforbrytelser. Efter 8 år i fengsel i Danmark ble Panche løsladt i 1953. Han døde den 17. august 1973 i Hamburg. Luther College. thumb Luther College (etablert 1861 i Decorah, Iowa) er en privat høyskole (college), det første som ble startet av norsk-amerikanere. Det har i dag rundt 2 500 studenter fra de førti stater og førti land, og knapt to hundre ansatte. Det tilbyr rundt femti ulike grader innen de frie kunstene. Dets "Luther College Concert Band" (1872) har turnert flere land og var lenge ledet av norsk-amerikaner og musikkprofessor Carlo Alberto Sperati. Blant tidligere studenter finner en Dagfinn Høybråten. Blant æresdoktorer finner man diplomatene Wilhelm Morgenstierne, Edvard Hambro og Tom Vraalsen. Luther College arrangerer hvert år et sommerkurser for lærere og lektorer fra de skandinaviske land. Ordningen ble i sin tid etablert av Ragnhild Galtung, generalsekretær i Norge-Amerika Foreningen. Denne deler hvert år ut ulike stipend til lærere i videregående skole for å delta på kurs ved Luther College, Pacific Lutheran University. Pacific Lutheran University (etablert 1890 ved Tacoma i Washington (delstat) ble etablert som en høyskole (college) av norsk-amerikanere og andre skandinaver. Etter endel sammenslåinger ble skolen tildelt status som universitet i 1960. Universitetet har om lag 3500 studenter og knapt tre hundre ansatte, og tilbyr en rekke mastergrader. Dronning Sonja av Norge er æresdoktor ved universitetet. Richard Hildebrandt. Richard Hildebrandt (født 13. mars 1897 i Worms, død 10. mars 1952 i Polen) var en tysk "SS-Obergruppenführer". Hildebrandt var mellom oktober 1939 og februar 1943 "Höherer SS- und Polizeiführer" i Danzig-Vestpreussen. Fra april 1943 frem til slutten av andre verdenskrig var han sjef for "Rasse und Siedlungshauptamt". Ved RuSHA-rettssaken i Nürnberg 1947-1948 ble han dømt til 25 års fengsel for forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelser og for å ha tilhørt en kriminell organisasjon (SS). Hildebrandt ble utlevert til Polen, der han ble stilt for retten for krigsforbrytelser. Han ble dømt til døden og ble henrettet ved henging.. Höherer SS- und Polizeiführer. Höherer SS- und Polizeiführer, (HSSPF), var i nasjonalsosialistiske Tyskland en betegnelse på høyere SS- og politiledere. Tittelen ble innført av Heinrich Himmler for å betegne «eliteledere» innen SS. Olga Nikolajevna av Russland. Storfyrstinne Olga Nikolajevna av Russland Storfyrstinne Olga Nikolajevna av Russland Storfyrstinne Olga Nikolajevna (født, henrettet 17. juli 1918) var datter av tsar Nikolaj II av Russland og hans kone Alexandra. Hun hadde fire søsken; Olga var den eldste. Etter henne fulgte hennes søstre Tatjana, Maria og Anastasia. Den yngste i familien var hennes bror Aleksej, som bare var 14 år da hele familien ble henrettet 17. juli 1918. Peter Hasse den eldre. Peter (Petrus) Hasse den eldre (født rundt 1585 i Franken, begravd 16. juni 1640 i Lübeck var en organist og komponist i den nordtyske orgelskole. Lite er kjent om Hasses tidlige år, men han kan ha vært elev av Jan Pieterszoon Sweelinck. I 1616 overtok han organistposten ved Marienkirche i Lübeck etter sin forgjenger Hermann Ebel. Sammen med etterfølgerne Franz Tunder og Dietrich Buxtehude har Hasse æren for at Lübeck ble et av de musikalske sentra i Nordtyskland. Flere lønnsøkninger gjennom karrieren vitner om en høy anseelse. Gjennom sine elever og sønner påvirket han orgelkunsten i vid utstrekning. Alle Hasses sønner ble musikere, den mest kjente er Nicolaus Hasse. Peter Hasse var oldefar til den kjente rokokko-komponisten Johann Adolf Hasse. Bare bruddstykker av Hasses musikk er overlevert, to orgelkoraler, et preludium for orgel, en syvstemmig messe og en åttestemmig motett er alt som finnes. François Ponchaud. François Ponchaud (født i 1939 i Sallanches i Haute-Savoie i Frankrike) er en katolsk misjonær i Kambodsja tilhørende det parisiske ytremisjonsselskap. Han slo tidlig alarm i Vesten om Røde Khmers folkemord på sitt eget folk, men det tok lang til før han ble trodd. Først i 1977 begynte man å feste lit til hans og andres skildringer. Han er også forfatter av en rekke verker om Kambodsjas historie. Biografi. François Ponchaud var syvende barn i en familie med åtte barn. Faren var jordbruker og lokalpolitiker, aktiv i Mouvement Républicain Populaire (MRP). Etter å ha tjenestegjort som fallskjermsoldat i Algerie i 28 måneder, valgte François Ponchaud å tre inn i presteseminaret til misjonsordenen Société des Missions Etrangères de Paris (MEP). Han ble bestemt for misjonen i Kambodsja og reiste ut dit fra Marseille den 10. oktober 1965. Vitne til Røde Khmers folkemord. Pater Ponchaud var øyenvitne til Røde Khmers tømming av Phnom Penh for innbyggere i april 1975, og fikk rikt innblikk i myrderiene som ledsaget og fulgte dette. Han slo alarm gjennom alle kanaler han kunne, men i den grad hans avisartikler kom på trykk i Vesten, ble de ikke trodd, eller betraktet som overdrivelser. I 1977 utgav han boken "Cambodge année zéro", som beskrev myrderiene i stor detalj. Han fulgte utviklingen ved å følge nøye med på radio og analyserte og beskrev bevegelsens revolusjonære ideologi, organisasjonen av deres idealsamfunn, dannelsen av en ny kultur. Han kunne plassere folkemordsideologien i sin rette sammenheng både historisk og sosialt og ut fra kjennskap til de ledende kadres personlige historie. Etter folkemordet. Han var lenge generalvikar for bispedømmet Kompong Cham. Pater François Ponchaud bor nå (2008) i Phnom Penh der han er aktiv i det åndelige og kulturelle liv. Han ansees som en ledende kjenner av Kambodsja, og har oversatt Bibelen til khmer. Han har engasjert seg for en god adaptasjon av kristne uttrykksformer til kambodsjansk kultur, og har uttrykt sterk tvil til de konversjonskampanjer som evangelikale grupper har dratt i gang. Han er engasjert i inter-religiøs dialog og er en respektert kjenner av buddhismen. Hans verk "Une Brève Histoire du Cambodge" er en av de grundigste gjennomganger som er gjort av kambodsjansk historie. Han har medvirket til en rekke dokumentarfilmer, som for eksempel "Khmers islam" (2008) som forteller om den muslimske minoritets skjebne under Røde Khmer. Serie A 1942–1943. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Torino F.C. vant sin 2. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1941–1942. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. AS Roma vant sin 1. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1940–1941. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Bologna FC vant sin 6. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Marienkirche (Lübeck). Marienkirche i Lübeck ble oppført mellom 1250 og 1350 i nordtysk mursteinsgotikk. Kirken var forbilde for en rekke andre kirker i Østersjøområdet. I kirkens indre kan man se frilagte kalkmalerier og et rekonstruert astronomisk ur. Marienkirche er Tysklands tredje største kirke. Som krigsminne fra et alliert luftangrep i 1942 har man beholdt knuste kirkeklokker som falt ned fra tårnet og boret seg ned i kirkens granittgulv. I kirken fantes den store og berømte bildefrisen Døden fra Lübeck som ble malt av Bernt Notke på slutten av 1400-tallet. Frisen ble ødelagt under luftangrepet palmesøndag 1942. Serie A 1939–1940. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1938–1939. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Bologna FC vant sin 5. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1937–1938. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1936–1937. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Bologna FC vant sin 4. ligatittel denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Caroline Knutsen. Caroline Knutsen (født 21. november 1983 i Skibotn) er en norsk målvakt som spiller fotball på Røa. Knutsen er opprinnelig fra Skibotn, men tilbrakte mye av barndommen i Tromsø før hun flyttet til Kongsvinger. Det var her begynte sin karriere. Knutsen viste seg etter hvert som et talent, og da hun flyttet til Asker, fikk hun innpass der som andrekeeper. Etter hvert som NTG åpnet for jenter, kom Knutsen også med på NTG, og kunne dermed kombinere fotball og utdannelse. Knutsen hadde en vanskelig kamp om plassen. Først konkurrerte hun mot Ingrid Bruserud, deretter kom Astrid Johannessen tilbake fra profesjonell tilværelse i Fulham LFC, og deretter var det Bente Nordby som var førstekeeper. Knutsen ble i en periode lånt ut til Vålerenga for å få kamptrening, og i 2002 vant hun finalen i Norway Cup mot nettopp Asker. Tilbake i Asker var imidlertid Caroline Knutsen forfulgt av skader. I 2003 røk korsbåndet hennes. To år senere, den 28. august 2005 røk det nok en gang under en U21 privatlanskamp mot Sverige. Skadene, blandet med manglende tillit fra Asker-trenerne, gjorde at Caroline Knutsen la opp midlertidig i en alder av 22 år i 2006. Året etter ble Knutsen kontaktet av Røa, som nylig hadde mistet målvakten Silje Vesterbekkmo. Caroline Knutsen hadde i mellomtiden tatt tester på Norsk Idrettsmedisinsk Institutt (NIMI) som var svært lovende. I 2007 debuterte hun derfor for Røa. Sesongen under ett gikk bra for Knutsen. I hennes comeback-sesong slapp hun bare inn 24 mål, men ett av dem, 3-2-målet til Amazon Grimstad fikk mye oppmerksomhet (En høy lobb ser ut til å gå ut, og Knutsen henter i stedet en ny ball. I mellomtiden har ballen blåst inn i spill på grunn av ekstrem motvind, og den detter ned foran åpent mål der en Amazon-spiller putter ballen i mål). Mens 2007-sesongen sto til godkjent, var 2008-sesongen av et helt annet kaliber. Knutsen slapp bare inn ti mål, ett på straffe, og bare i to av de 22 kampene slapp hun inn mer enn ett mål. I de første seks kampene slapp ikke Knutsen inn et eneste mål. Til sammenlikning slapp landslagskeeper Erika Skarbø inn 26 mål. Mot slutten av sesongen ble Caroline Knutsen også lagt merke til utenfor Røa. Hun ble nominert til årets spiller og årets keeper av NISO, og hun ble tatt ut til en landslagssamling mot U21-landslaget. Imidlertid ble hun skadet under oppkjøringen. Debuten kom i stedet i en treningskamp mot Sverige den 31. januar 2009, der Knutsen kom inn i andre omgang. Hun slapp inn ett mål i en kamp som endte 1-5. Dette var den første offisielle kampen til det "nye" Norge, etter at halvparten av OL-laget hadde trukket seg. Knutsen ble tatt ut på EM-landslaget, men spilte ikke. Siden det har Knutsen ikke spilt noen landskamper per januar 2011. I serien i 2010 gjorde Knutsen flere svært gode redninger, inkludert to vesentlige benparader, en mot Stabæk på Røabanen, og en mot Trondheims-Ørn i cupfinalen. Knutsen var også førstevalg i 2011-sesongen, og var en vesentlig del av Røas gullsesong i serien. Hun ble utnevnt av Røa til lagets beste spiller fire ganger. I cupfinalen gikk det litt dårligere, i det siste tillagte spillesekund slapp hun inn et mål som ga ekstraomganger og etter hvert tap på straffespark. Knutsen ble også tatt ut til VM i Tyskland som tredjekeeper. I 2012 ble Knutsen, etter at Erika Skarbø trakk seg fra landslaget, andrekeeper, og hun fikk spilletid da Ingrid Hjelmseth var skadet. Knutsen sto først i en privatlandskamp mot Sverige (tap 0-2). Hun sto også i Algarve Cup som hun løste bra (1-2 mot VM-finalistene Japan og USA). Hjelmseth sto de to andre kampene i Algarve Cup. Knutsen fikk også muligheten mot både Bulgaria og Ungarn borte i kvalifiseringen til EM i Sverige. Knutsen har ved flere anledninger spilt på Sápmi. Serie A 1935–1936. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1934–1935. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1933–1934. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Vivil Idrettslag. VIVIL IL er Norges største idrettslag for utviklingshemmede og holder til i Bærum. Laget ble stiftet 11. desember 1978 og har siden den dagen hatt en jevn vekst. Lagets formål er «ved samarbeid og kameratskap, å fremme idrett i sunne former, slik at idretten blir et ledd i den fysiske, psykiske og sosiale habilitering og et middel til bedring av helsen». VIVIL IL har ukentlige treninger innenfor følgende grupper: Fotball, håndball, ski og friidrett, svømming, rullestoldans, trim og boccia, allidrett og barnegruppe. I tillegg finnes en turmarsjgruppe som er med på forskjellige turmarsjer gjennom året. Ved siden av det idrettslige aspekt fokuserer VIVIL IL på det sosiale. Laget arrangerer medlemskvelder, julebord, vinteraktivitetsdag og Vivil-lekene. I tillegg er de ulike gruppene med på forskjellige turneringer som Special Olympics, Landsturneringen i håndball og fotball, Østlandsserien, Norgesserien i Boccia m.m. Serie A 1932–1933. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1931–1932. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Serie A 1930–1931. Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Juventus vant sitt 3. ligamesterskap denne sesongen. Ligatabell. K=kamper spilt, V= vunnet, U= uavgjort, T= tap, MF-MM= mål for-mål mot, P = Poeng Edward B. Binnie. Edward Beveridge Binnie (født 8. oktober 1884 i Port Stanley, Falklandsøyene, død 27. juni 1956 i Sandar) var magistrat på Sør-Georgia fra 20. oktober 1914 til 1. april 1927. E. B. Binnie ble utnevnt til magistrat og oppsynsmann i på Deceptionøya i Sør-Shetlandsøyene 15. oktober 1912 for en periode på seks måneder. Postmester var en av pliktene som inngikk i denne tjenesten. Han ble i 1923 gift med Margrethe Olaug Larsen, født 1899 i Strinda. Vivil-lekene. Vivil-lekene er et landsomfattende idrettsarrangement for utviklingshemmede. Lekene går av stabelen i månedsskifte mai/juni hvert år på Nadderud stadion i Bærum. 616 deltagere pluss 250 ledsagere fra nord til sør deltok i 2008, noe som gjør Vivil-lekene til et av de største idrettsmønstringer for utviklingshemmede i Norge. De senere årene har også tropper fra Latvia, Polen, Estland, Spania, Russland og Sverige deltatt i lekene. Vivil-lekene 2009 skal arrangeres i tiden 22. mai – 24. mai og dette blir de 30. Vivil-leker i rekken, og således et jubileumsstevne. Idrettene det konkurreres i er fotball, håndball, boccia, svømming og friidrett. Deltagerne deles inn i klasser etter kjønn, alder og egenferdigheter. I tillegg til de ordinære Vivil-lekene arrangeres Barnas Vivil-leker på søndagen. Barnas Vivil-leker ble arrangert for første gang i 2007 med over 20 glade barn. I 2008 var det over 30 barn i alderen 3–12 år som hadde det moro på Nadderud Stadion med balanse-, kaste-, hoppe- og løpeøvelser. Det blir ikke utropt noen vinner i de individuelle øvelsene, – alle deltagere får like premier og diplomer. I lagidrettene derimot blir det satt opp vinnere og vandrepokaler. Svømmeøvelsene starter allerede fredag kveld i Nadderudhallen. Lørdag kl. 10.00 er det åpningsseremoni på Nadderud stadion, og lekene avsluttes søndag kl. 16.00 med premieutdeling. Lørdag kveld arrangeres det stor deltagerfest på Thon Hotell Oslofjord med opp mot 700 festdeltagere. Foruten deltagerfesten, blir de sosiale delene ivaretatt gjennom et aktivitetssenter som blir opprettet på Stadion. Her kan deltagerne slappe av med forskjellige aktiviteter mellom slagene på idrettsbanen. Vivil-lekene skal være så likt et vanlig idrettsarrangement som mulig. Rammen omkring med innmarsj og høytidelig åpnings- og avslutningsseremoni er viktig. Lekene har også hatt besøk av mange idrettsstjerner og andre kjendiser. I 1992 ble lekene beæret med et besøk av H.M. Dronning Sonja og i 2004 var fikk lekene besøk av Martha Louise. Kjell Magne Bondevik, Wenche Foss, Valgerd Svarstad Haugland og Kåre Willoch har vært trofaste gjester og har ved flere anledninger vært til stede og hjulpet til under premieutdelingen. H.M. Kongens Garde har også ved flere anledninger kastet glans over arrangementet med sin imponerende drilloppvisning. Arrangementet teller opp mot 300 funksjonærer som på hver sin måte, og på vært sitt område, – gjør en formidabel innsats uten noen form for økonomisk kompensasjon. EM i friidrett 1954 – 200 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter herrer ved EM i friidrett 1954 i Bern, Sveits der finalen ble avholdt 28. august. Norge var ikke representert i øvelsen. Rekorder. Det ble satt mesterskapsrekord under konkurransen. Ketil Gudim. Ketil Gudim (født 5. november 1956) er en norsk danser, skuespiller, koreograf og instruktør. Gudim er oppvokst i Sarpsborg og startet med dans på Elbjørgs ballettskole da han var 14 år. Han kom til hovedstaden i 1973 for studier ved Statens Balletthøgskole. Han jobbet ved Nasjonalballetten (1977–1998) med debut som solist i "Coppelia" (1979) og gjennombrudd som "Ariel" i Arne Nordheims "Stormen" (1980). Av andre store roller "A Chorus Line" og "Cats" i oppsetninger på 1980-tallet. Han var den norrøne guden Tor med hammeren i "Volven", Solan Gundersen i Flåklypaballetten. Andre engasjement var ved Riksteatret (i "Nesegrevet", 1994), Teater Ibsen, Smuget ("dørvakten"), Victoria Teater ("Natta til fru Haugen"), Agder Teater og Oslo Nye Teater. Grunnet store ryggplager (1989) gikk han over i administrative roller, blant annet som styreformann i Carte Blanche, i en tid med store finansielle problem og konkurs (1989–91). Andre engasjement var skuespiller i filmen "Mendel" (USA, 1997). Etter pensjoneringen fra Nasjonalballetten (som eselet "Bottom" i En midtsommernatts drøm, 1998) flyttet han til Risør med sin kone Cecilie Norum, for å lede Vestfold (Ellen Mathisens) Ballettakademi og virket som pedagog. Han har også hatt skuespillerroller, blant annet som Puck i Shakespeares "En midtsommernatts drøm". Han er bror av danseren Gro Gudim. Byrkjeland. Byrkjeland er ei lita bygd som ligger ca 11 kilometer fra Forsand sentrum, oppover dalen langs Espedalselva. Bygda har et gammelt skolehus og et samfunnshus, med tilhørende fotballbane. I 2008 er det registrert 5 husstander på Byrkjeland. Sebastian Bakare. Sebastian Bakare (født 1942) er en anglikansk biskop i Zimbabwe. Han har vært lærer ved University of Zimbabwe, Harare og også undervist ved Africa University, Mutare, hvor han var anglikansk biskop av Manicaland til han gikk av i 2006. Han ble boende i Mutare, men året etter ble han bedt om å overta som biskop i Harare da den daværende biskopen Nolbert Kunonga ble fratatt sine fullmakter av kirkeledelsen på grunn av tett samarbeid med president Robert Mugabe og ZANU-PF. Bakare var svært aktiv i etableringen av organisasjonen «Churches in Manicaland» som har vært en av de fremste forsvarerne av menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet. Organisasjonen har arbeidet med demokratiopplæring og forsoning for å redusere politisk vold i Øst-Zimbabwe. Bakare var også sammen med de øvrige kirkelederne i Manicaland aktiv i et meklingsforsøk mellom ZANU-PF og MDC i 2003-2004. Plantegning. En plantegning er en tegning for hver etasje i et hus (en etasjeplan) ved hjelp av snittmarkeringer, eller piler ser man hvor huset er skåret igjennom og hvilken vei vi ser det (snitt er når noe er skåret igjennom vertikalt og sett fra siden). Avonbridge. Avonbridge er en landsby ("village") i regionen Falkirk i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Avonbridge 625 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 640 innbyggere. Avonbridge ligger som navnet tilsier ved elven Avon, midt mellom Falkirk i nord, og Armadale i sør. Landsskogtakseringen. Landsskogtakseringen ble opprettet i 1917 for å gjennomføre en systematisk taksering av skogen for å være sikker på at den ikke ble for hardt belastet. Målet var å sørge for en bærekraftig forvaltning av skogene, som man på den tiden fryktet stod i fare for å bli borte. Den første verdenskrig førte til stor etterspørsel etter tømmer. Den første landsskogtaksten ble avsluttet i 1932. Etter den tid er det blitt gjennomført åtte mer eller mindre landsdekkende takster. Landsskogtakseringen benytter seg av representative prøveflater fordelt utover hele landet. Disse flatene blir gjennomgått, målt og tellet, og sammenholdt med data fra tidligere år. På denne måten fås en god og representativ forståelse av de norske skogenes tilstand. Institusjonens første ledere bestod av forstkandidaten Olaf Skøyen og Aasmund Vigerust. I våre dager er landsskogtakseringen innlemmet i Norsk institutt for skog og landskap. Palgrave Macmillan. Palgrave Macmillan (kort "Palgrave", som var offisielt navn alene til 2002) er et britisk-amerikansk akademisk forlag, og et av verdens store og mest anerkjente akademiske forlag. Det oppstod i 2000 da det amerikanske forlaget "St. Martin's Press Scholarly and Reference" og det britiske forlaget "Macmillan" slo sammen deres akademiske forlagsvirksomhet. I 2002 fikk forlaget navnet "Palgrave Macmillan". Både Macmillan og St. Martin's Press eies av det tyske forlagskonsernet Verlagsgruppe Georg von Holtzbrinck, basert i Stuttgart. Navnet Palgrave har en lang historie knyttet til Macmillan-forlaget, og skriver seg fra den fremtredende klassiske filologen Sir Francis Palgrave og hans etterkommere, som utgav en rekke standardverk på Macmillan. Ayton. Ayton er en landsby ("village") i regionen Scottish Borders i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Ayton 557 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 570 innbyggere. Ayton ligger i området Berwickshire ved elven Eye Water, like sørvest for Eyemouth. Landsbyen er først og fresmt kjent for slottet Ayton Castle like nord for landsbyen. Oflag IV-C. Colditz slott hvor fangeleiren Oflag IV-C var forlagt Oflag IV-C tysk forkortelse Offizierslager IV-C (offisersleir IV-C), ofte referert til ved Colditz slott fordi leiren benyttet slottet og omliggende bygninger. Oflag IV-C var en av de mest kjente fangeleirene for allierte fanger under andre verdenskrig og lå i Colditz slott i Sachsen. Leiren ble benyttet for fanger som enten ble ansett som særlig aktive mht å rømme, eller hadde en spesiell bakgrunn, de såkalte prominente fangene. Fanegeleiren Oflag IV-C ble opprettet i november 1939 da de første fangene, en gruppe polske offiserer ankom, de første britiske krigsfangene kom i oktober 1940. I februar 1941 kom de første franske offiserene til leiren, og i april samme år klarte en av de å rømme, Alain Le Ray var den første allierte fangen som unnslapp Oflag IV-C. Keiservarden. Fra Keiservarden er det god utsikt over Bodø by Utsikt over Keiservarden fra paraglider. Toppen av fjellet Veten i Bodø kommune i Nordland er kjent som Keiservarden. Fjellet er 366 moh. og er kjent for sin fantastiske utsikt blant annet til Lofotveggen. Keiservarden er oppkalt etter keiser Wilhelm II av Tyskland som besøkte fjelltoppen 16. juli 1889. Fjellet er et av de mest populære utfartsstedene i kommunen og er kjent for sine årlige konserter i forbindelse med Nordland Musikkfestuke. 31. juli 2009 skulle blant andre Katie Melua spille på fjellet i forbindelse med Nordland Musikkfestuke. Melua-konserten ble flyttet til Nordlandshallen grunnet sterk vind. Pierre (navn). Pierre er en fransk form av mannsnavnet "Peter", som har opprinnelse i greske "Πέτρος" (Petros), en gresk oversettelse av det arameiske navnet "Kefas", som betyr «stein» eller «klippe». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Kimberlitt. Kimberlitt er en magmatisk bergart som kan inneholde diamantforekomster. Bergarten er svakt magnetisk og oftest mørk grågrønn men kan også være gul eller blå. Kimberlitten er oppkalt etter gruvestedet Kimberley i Sør-Afrika. Georg Muffat. Georg Muffat (født 1. juni 1653 i Megève (Savoie), død 23. februar 1704 i Passau) var en barokk-komponist og organist av fransk opphav. Liv. Mellom 1663 og 1669 studerte Muffat hos Jean-Baptiste Lully i Paris. Deretter bodde han flere år i Elsass, først som student ved Jesuittkollegiet i Sélestat og fra 1671 som organist i Molsheim hvor Straßburg Domkapitel lå i eksil. Fra 1674 studerte han jus i Ingolstadt og slo seg deretter ned i Wien. Da han ikke kunne finne fast ansettelse reiste han til Praha i 1677, deretter til Salzburg hvor han ved siden av Heinrich Ignaz Franz Biber fikk stilling som domorganist og kammertjener hos erkebiskop Max Gandolf, Graf von Kuenburg. Biskopen gav ham muligheten til et lengre studieopphold hos Bernardo Pasquini i Italia som sto i tradisjonen etter Girolamo Frescobaldi. Muffat beundret Arcangelo Corellis musikk, og i Roma fikk han anledning til å treffe ham. Inspirert av møtet komponerte Muffat sine første concerti grossi og fikk dem oppført i Corellis hus. Kort tid etter at han hadde vendt tilbake publiserte han "Armonico Tributo", som i følge forordet kunne oppføres som concerto grosso eller uten mellomstemmene, som triosonate. Etter sin tjenesteherres død flyttet Muffat i 1690 til Passau for å arbeide som kapellmester for biskop Johann Philipp von Lamberg. Her ble han til sin død. Muffats ni sønner ble musikere, den mest kjente av dem er Gottlieb Muffat. Som Johann Jakob Froberger før ham og Georg Friedrich Händel etter, var Muffat en musikalsk kosmopolitt som spilte en viktig rolle i utvekslingen av impulser i den europeiske musiktradisjonen. Muffat skrev musikk både i fransk og italiensk stil. De færreste av tidens musikere var fortrolig med begge, så han pleide å føye til bemerkninger om oppføringspraksisen på notearkene. Disse er fortsatt nyttige ved innøving av musikken. Gottlieb Muffat. Gottlieb Teophil Muffat (25. april 1690 i Passau, død 9. desember 1770 i Wien) var en østerriksk organist og komponist. Muffat var sønn av komponisten Georg Muffat og elev av Johann Joseph Fux. I 1717 ble Muffat utnevnt til Kammerorganist av Keiser Karl VI. Han ga også musikkundervisning til keiserens barn. Muffat ble pensjonert i 1764. Muffat skrev utelukkende komposisjoner for orgel og cembalo. Cembalostykkene ble utgitt med tittelen "Componimenti musicali" (1739). Spanias Grand Prix 2002. Spanias Grand Prix 2002 var et Formel 1-løp arrangert den 28. april 2002 på Circuit de Catalunya i Spania. Det var det femte løpet i Formel 1-sesongen 2002. Løpet. 2002 Liste over bankran og bankranere. Berømte bankran, bankranere og bander som er involvert i bankran. Liste over ordførere i Biri. Liste over ordførere i Biri viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Biri fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til etableringen av storkommunen Gjøvik i 1964. Eksterne lenker. Biri Hangface. Hangface er et norsk rockeband fra Tromsø med base i Los Angeles, California. Medlemmene kommer fra tidligere band som Hengfjes & fjesingene, Englebarn, Jetmotor, toreBrumm og andre prosjekter. Bandet har spilt flere hundre konserter i USA og jobber fortiden med oppfølgeren til debutalbumet "Freakshow" (2005) som ble produsert av Eddie Kramer. Historiske hovedsteder. Dette er en liste over historiske hovedsteder, byer som en gang var hovedstad i et land, men som ikke lenger har denne statusen enten fordi landet ikke lenger eksisterer, fordi hovedstaden ble flyttet, eller fordi hovedstaden fikk nytt navn. Liste over ordførere i Eina. Liste over ordførere i Eina viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Eina fra opprettelsen av kommunen i 1908 til sammenslåingen med Vestre Toten i 1964. Eksterne lenker. Eina Bestefar & Kaptein Øyen. Bestefar & Kaptein Øyen er en norsk musikkgruppe med tilhold i Oslo og Kragerø. Bandet ble startet i 2006, og består av vokalist og tekstforfatter Erik Bentsen og komponist og musiker Vegard Øyen. Bandet henter musikalsk inspirasjon fra mange hold, men hip hop og rap gjerne utgangspunktet. Tekstene er humoristiske og omhandler primært de eldres kår i dagens samfunn. Bandet har spilt inn flere musikkvideoer, og har hatt moderat suksess med melodien "Trim for eldre" på NRK Urørt. Melodien "Norvegia" var finalist i TINEs reklamefilmkonkurranse i 2007, og coverversjonen av Lene Alexandra Øiens "My Boobs are OK" er sett over 2 millioner ganger på YouTube. I 2007 var de også i media da de produserte Norges første boligannonse som musikkvideo, med melodien "Bolig til salgs". Bentsen og Øyen var tidligere medlemmer av Sweet Lover & the Moneymakers. Liste over ordførere i Snertingdal. Liste over ordførere i Snertingdal viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Snertingdal fra opprettelsen av kommunen i 1910 til etableringen av storkommunen Gjøvik i 1964. Eksterne lenker. Snertingdal Johann Joseph Fux. Johann Joseph Fux (født rundt 1660 i Hirtenfeld ved Graz, død 13. februar 1741 i Wien) var en østerriksk komponist og musikkteoretiker. Fux var bondesønn, og om hans tidlige liv kjenner man bare til at han rundt 1680 studerte ved universitetet i Graz og mellom 1683 og 1687 i Ingolstadt. I 1696 ble han utnevnt til organist ved Schottenstift i Wien og denne posten beholdt han til 1702 da det keiserlige hoff ble oppmerksom på han og utnevnte han til hoffkomponist. Fra 1701 ble han kapellmester ved Stephansdom i Wien og i 1711 musikkdirektør ved hoffet, en av de viktigste embeter i det europeiske musikkliv. Som musikkdirektør skrev han tallrike operaer og oratorier. Hans mest kjente opera "Costanza e Fortezza" ble oppført i Praha i anledning kroningen av Keiser Karl VI til konge av Böhmen. Fux underviste også komposisjon, og blant hans elever var Georg Christoph Wagenseil, Gottlieb Muffat og Jan Dismas Zelenka. Verk. Fux' mest innflytelsesrike verk var læreboka i komposisjon "Gradus ad Parnassum" (1725). Boka var skrevet på latin og ble i 1742 oversatt til tysk av Lorenz Christoph Mizler, en av Bachs elever. Boka tjente som lærebok i kontrapunkt fram til 1900-tallet. Fux komponerte 18 operaer, 50 messer, tre requiemer, 57 vespere og salmer, 10 oratorier og 29 partitas. I motsetning til "Gradus ad Parnassum" gikk hans musikk fort i glemmeboken. Det store togrøveriet (Storbritannia). Det store togrøveriet ble gjennomført 8. august 1963 av en bande av yrkeskriminelle engelskmenn, bl. a. Buster Edwards og Ronald Biggs. Selve ranet besto i at posttoget mellom Glasgow og London ble stoppet ute på den engelske landsbygda og ranet. Byttet ble 2,6 millioner pund. Ronald Biggs lyktes i å flykte og bodde fram til 2001 i Rio de Janeiro, men valgte på grunn av sviktende helse å vende tilbake til England der han ble pågrepet og fengslet umiddelbart. En kuriositet er Biggs' opptreden på en grammofonskive sammen med Sex Pistols. Det store togrøveriet ble filmatisert i 1967 av Peter Yates i filmen "Robbery". Historien om Buster Edwards ble filmatisert 1988, med Phil Collins i tittelrollen "Buster". Marthe Braavold Johansen. Marthe Braavold Johansen er en norsk fotballspiller som spiller på Røa. Braavold Johansen er fra Sandefjord, og begynte sin karriere i Store Bergan Idrettslag, som dannet et jentelag omtrent da Braavold Johansen var sju. Etter at jentelaget til Store Bergan ble oppløst, dro Braavold Johansen over til Runar, der hun spilte i mesteparten av videregående. Da hun ble 17, fikk Marthe Braavold Johansen kontakt med Larvik, og hun spilte der i 2000-sesongens siste kamper. Braavold Johansen ble i Larvik til og med 2003-sesongen, da Larvik rykket ned med god margin. Den siste delen av 2003-sesongen hadde Braavold Johansen flyttet til Oslo, og hun trente med Røa. Da Larvik rykket ned, gjorde Braavold Johansen overgangen permanent. Allerede i sin første sesong for Røa vant Braavold Johansen både seriegull og cupgull. Braavold Johansen spilte cupfinalen med tretthetsbrudd.Men Braavold Johansen var langt fra sikker på plassen, og da hun fikk ryggproblemer i 2005-sesongen, ble det naturlig færre kamper. Først i 2007-sesongen ble Braavold Johansen mer eller mindre sikker på plassen sin. Braavold Johansen hadde i løpet av 2008-sesongen skaffet seg en mer midtbaneankerrolle i stedet for venstre ving, der hun stort sett spilte de første årene. Med Karin Bredland ute ble Braavold Johansen det naturlige valget på sentral midtbane, og i 2008 spilte hun 29 av 31 kamper fra start. Braavold Johansen ble tatt ut til EM-kvalifiseringens siste og avgjørende kamp, borte mot Russland. Johansen kom ikke innpå den kampen, som ble av betydning for Røa og landslaget på en annen måte, da fem landslagsspillere trakk seg fra videre landslagsspill (se også Bjarne Berntsen). Dette åpnet for Braavold Johansen, som debuterte offisielt for landslaget den 31. januar 2009 mot Sverige. Hun spilte i andre omgang. Hun fikk også tillit i to kamper til, i Algarve Cup, men har siden ikke vært tilbake på landslaget. På klubblaget markerte Braavold Johansen seg imidlertid, og hun spilte nesten alle kampene i 2009 og 2010. Hun fikk imidlertid en kneskade tidlig i 2011-sesongen, og var derfor borte fra mange kamper. Truls Waagø. Truls Waagø (født 6. januar 1964) er en norsk bassist. Han har vært fast ansatt i Trondheim Symfoniorkester siden 1987, og han er mye brukt som arrangør for orkesteret. Waagø begynte sin musikalske karrière i bandet Slagerfabrikken på 1970-tallet. I tillegg til å spille i symfoniorkester, spiller Waagø også i flere andre musikkgrupper, blant annet i Tre Små Kinesere, Tango Concertino, Motorpsykkel og Revolver. Fylkesvei 231 (Østfold). Fylkesvei 231 (Fv231) i Østfold går mellom Godheim og Holli i Spydeberg kommune. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 231 Francis Tong Hui. Francis Tong Hui (født 15. august 1938 i Lintong i provinsen Shaanxi i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Yulin/Yan'an i Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Tong Lui ble presteviet i 1956 og ble sogneptrest på sitt hjemsted. Under Kulturrevolusjonen ble han dømt til laogai. I 1980 lot man ham vende tilbake til Lintong og gjenoppta sin tjeneste i bispedømmet Xi'an. Francis Tong Hui var opprinnelig prest for bispedømmet Xi'an, men ble overdratt til Yulin i 1992. Det var også det året han ble valgt til hjelpebiskop. Det skulle imidlertid ta lang tid vør bispevielsen fant sted. Tong Hui ble vigslert til hjelpebiskop av den myndighetsutnevnte biskop Anthony Li Du'an av Xi'an den 19. mars 1994 i en av bispedømmets kirker i fylket Jingbian i Shaanxi. Bispedømmet Yulin er det samme som det som tidligere ble kalt (og av Vatikanet kalles) Yan'an. Navneendringen skyldes to forhold: Endringer av de borgerlige administrative enheters grenser, men ikke minst at Yan'an er et viktig senter for såkalt rød turisme. Det var i Yan'an at Mao Zedong og hans folk havnet og slo opp sitt hovedkvarter etter den lange marsjen, og de konfiskerte strakjs den katolske domkirken til sitt bruk. Den ble et for kommunismens historie et viktig minnesmerke, og det er ideologisk og politisk utenkelig å gi bygningen tilbake. Derimot er andre tomter og eiendommer stilt til rådighet. I 1994 var det således planlagt bygging av en ny og større katolsk katedral i Yulin. I 1994 var denne katedralen ennå ikke ferdig. Derfor bodde Yunins ordinære biskop Joseph Wang Zhenye og hjelpebiskop Tong i fylket Jingbian inntil videre. Etter at biskop Wang døde 17. desember 1999 overtok biskop Tong formelt som ordinarie biskop av Yulin. Bispedømmet hadde da ca 30 000 katolikker. Vågehamn. Vågehamn, lokalt uttalt Våje, blir regnet som sentrum av Vestbygd i Lødingen kommune i Nordland. Stedet har fra 1850-årene vært et knutepunkt for folk fra de vestre delene av kommunen. Idag finner man i Vågehamn viktig infrastruktur (og øvrige fasiliteter) som kirke (Vestbygd kirke), skole, barnehage, basseng, bibliotek, idrettsanlegg, omsorgsboliger, samfunnshus, havneområde (inkludert gjestehavn og slipp), husflidsstue, ysteri og butikk. Fylkesvei 244 (Østfold). Fylkesvei 244 (Fv244) i Østfold går mellom Lunder i Våler og Fossen i Spydeberg. Veien er 5,9 km lang. Eksterne lenker. 244 Colditz slott. Colditz slott hvor fangeleiren Oflag IV-C var forlagt Colditz slott er et middelalderslott i byen Colditz i delstaten Sachsen i Tyskland. Slottet ble påbegynt rundt år 1046 og spilte en viktig rolle for tyske keisere i middelalderen. Slottet ble brent ned i 1430 av Husittene og gjenreist på 1460-tallet. Under andre verdenskrig ble slottet brukt som krigsfangeleir for spesielt rømningsfarlige og prominente fanger under navnet Oflag IV-C og var en av de mest kjente krigsfangeleirene for allierte fanger. Presidentvalget i USA 1900. Presidentvalget i USA 1900 var det 29. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted den 6. november 1900, og gjenvalgte republikaneren William McKinley som president, og valgte Theodore Roosevelt som visepresident, for perioden 1901–1905. McKinleys motstander var den samme som forrige gang; demokraten William Jennings Bryan. Bryan hadde tidligere visepresident under Grover Cleveland, Adlai E. Stevenson, som visepresidentkandidat. Bryan var kjent som en populist, og heller ikke denne gang klarte Bryan å vinne valget. McKinley ble imidlertid ikke sittende lenge i sin andre periode som president før han døde i et attentat i september 1901. St. Martin's Press. St. Martin's Press er et av USAs store forlag, og har hovedkvarter i New York City. Forlaget publiserer rundt 700 titler i året under åtte forskjellige merkenavn. Forlaget ble grunnlagt som et datterselskap av britiske Macmillan Publishers i 1952 og oppkalt etter St. Martin's Lane i London. På slutten av 1990-tallet ble selskapet solgt til det tyske forlagskonsernet Verlagsgruppe Georg von Holtzbrinck, et familieeid selskap basert i Stuttgart. Blue Jacket. Blue Jacket (ca. 1743–ca. 1810), kjent på sitt morsmål som Weyapiersenwah, var en indianerhøvding for shawneestammen og kjent for sitt militære forsvar av stammens landområder i Ohio Country. Han står muligens frem som den mest fremtredende indianerlederen i den nordvestlige indianerkrigen, hvor en samlet indianerstyrke kjempet utallige kamper mot USA. Han ble etterfulgt av den prominente shawnee-lederen Tecumseh. Fylkesvei 340 (Østfold). Fylkesvei 340 (Fv340) i Østfold går mellom Værne Kloster og Ekely i Rygge kommune. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 340 Hans Bjerrum. Hans Adolf Bjerrum (født 8. september 1899, død 10. mai 1979) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bjerrum vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak Storbritannia. Fire lag deltok i turneringen og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Danmark tapte sin første kamp mot Storbritannia med 1-5, men vant siden kampen mot Frankrike med 9-1 og i den siste kampen beseiret de Belgia med 5-2. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Ejvind Blach. Ejvind Mollerup Blach (født 31. desember 1895, død 1. oktober 1972) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Blach vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak Storbritannia. Fire lag deltok i turneringen og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Danmark tapte sin første kamp mot Storbritannia med 1-5 men vant siden kampen mot Frankrike med 9-1 og i den siste kampen beseiret de Belgia med 5-2. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Niels Blach. Niels Svend Blach (født 6. desember 1893, død 10. desember 1979) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Blach vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen bak Storbritannia. Fire lag deltok i turneringen og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Danmark tapte sin første kamp mot Storbritannia med 1-5 men vant siden kampen mot Frankrike med 9-1 og i den siste kampen beseiret de Belgia med 5-2. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Steen Due. Steen Due (født 27. februar 1898, død 26. mai 1974) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Due vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak Storbritannia. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Danmark tapte første kampen mot Storbritannia med 1-5 men vant siden kampen mot Frankrike med 9-1 og i siste kampen beseiret de Belgia med 5-2. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Halsen i Vestbygd. Halsen er ei grend i Lødingen kommune i Nordland. Brua over Teinelva (i laksevassdraget Teinelvvassdraget), som knytter vestre del av Lødingen Vestbygd til fylkesvei 837, blir betraktet som den viktigste grunnen til at det fortsatt er bosetning i denne grenda, da den åpnet for bedre kommunikasjon med Vågehamn. Muligheten for laksefiske gjør at det i sommersesongen er en del folk i dette området. Vojemarka er et flott turområde, og Laksevannet og Kjeldabotsvannet er fine fiskevann. Janslivannet er også et populært fiskevann, men ligger lenger oppe i fjellet. Thorvald Eigenbrod. Jakob Thorvald Eigenbrod (født 2. desember 1892, død 5. mai 1977) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Eigenbrod vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak Storbritannia. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Danmark tapte første kampen mot Storbritannia med 1-5 men vant siden kampen mot Frankrike med 9-1 og i siste kampen beseiret de Belgia med 5-2. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Fylkesvei 336 (Østfold). Fylkesvei 336 (Fv336) i Østfold går mellom Pytten og Rygge stasjon i Rygge kommune. Veien er 4,4 km lang. Eksterne lenker. 336 Frands Faber. Eli Frands Johannes Faber (født 22. april 1897, død 23. juni 1933) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Faber vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak Storbritannia. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Danmark tapte første kampen mot Storbritannia med 1-5 men vant siden kampen mot Frankrike med 9-1 og i siste kampen beseiret de Belgia med 5-2. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Oldstaven. Oldstaven (org.: "the Elder Wand") er en fiktiv tryllestav i Harry Potter-bøkene. Staven blir omtalt som den mektigste staven som har eksistert og ble opprinnelig gitt til eller laget av den eldste broren i "Historien om de tre brødrene".. Opprinnelse. I "Historien om de tre brødrene" blir det sagt at de tre brødrene ble konfrontert Døden som gav dem hver av dem et ønske. Den eldste broren blir beskrevet som en krigersk mann og han ønsket seg "en tryllestav mektigere enn alle andre, en stav som ville vinne hver duell for sin eier". Det er også en teori om at staven er laget av den eldste broren. Det er også et faktum at den er av svarthyll, og det er blitt spekulert om at kjernen kanskje er halehåret til en Dystral. Da dystraler ville være meget uvanlig å ta i bruk i forbindelse med tryllestaver, siden de kjennetegner døden og derfor ville vært mest effektivt å skremme en motstander med. Eierbytte. I motsetning til vanlige staver kan Oldstaven virke bedre enn en eiers opprinnelige stav, og den vanligste måten å få tak i Oldstaven er å drepe den forrige eieren, men det er ikke nødvendig å drepe eieren så lenge personen blir overvunnet. Siden staven er et veldig kraftfullt våpen er den den av de tre dødstalismanene som oftest skifter eier. Staven dukker opp i historiene, men det finnes også lange perioder der den er vekk, noe som gjør at den sammen med de andre talismanene blir sett på som en legende. Eiere. På grunn av sitt skiftende eierskap har staven hatt mange eiere, de mest kjente er Gellert Grindelwald, Albus Humlesnurr og Harry Potter. Grindelwald stjal staven fra den kjente stavmakeren Gregorovitsj, men etter å ha terrorisert store deler av Europa kom det til kamp mellom Grindelwald og hans tidligere venn, Albus Humlesnurr, og Grindelwald overgav seg. Ved Humlesnurrs død i Slaget ved Galtvort ble han avvæpnet av Draco Malfang og deretter drept av Severus Slur. Voldemort gikk ut fra at det var Slur som var den nye staveieren og drepte han for å bruke stavens fulle potensial. Senere når Voldemort blir konfrontert med Harry Potter viser dette seg å være feil og at det er Malfang som ble den rette eieren av staven, men siden Harry allerede har tatt over Malfangs stav er han den rettmessige eieren av staven. Hvis Harry Potter dør en naturlig død vil stavens eiertrang forsvinne. Navn. Oldstaven går også under navnene "Dødsstokken" og " Skjebnestaven". Oldstaven betyr gamlestaven da "old" er et annet ord for gammel. På engelsk heter staven "the Elder Wand"; "elder" er både ordet for gammel og svarthyll (tresorten som er brukt til staven) og har derfor en dobbel betydning. Norrmalmstorgranet. Norrmalmstorgsdramat, gisseldrama 23-28. august 1973 på daværende "Kreditbanken" ved Norrmalmstorg i Stockholm. Det bidro til Clark Olofssons berømmelse og i ettertid skulle Nils Bejerot gi navnet stockholmssyndromet på en aspekt av gislenes opplevelser. Dramaets forløp. Ranet begynte med at en fange, Jan Erik «Janne» Olsson, på permisjon gikk inn på Kreditbanken ved Norrmalmstorg i Stockholm sentrum den 23. august 1973. Politi ble tilkalt og gikk inn i banken. Olsson var bevæpnet med en maskinpistol, som en av politimennene ble såret i hånden av. Olsson tok tre kvinner og en mann av bankpersonalet som gisler og krevde at Clark Olofsson skulle føres til ham. Hans kravliste inneholdt videre: Tre millioner kroner, skuddsikre vester, hjelmer, to pistoler og en fluktbil. Olofsson ble hentet av politiet på fengslet i Norrköping og ble sluppet inn i banken. Der var det ytterligere en banktjenestemann sammen med gislene. De fire gislene var Birgitta Lundblad (31), Elisabeth Oldgren (21), Kristin Enmark (23) og Sven Säfström (24). Ranerne og gislene barrikaderte seg siden i bankens hvelv. To politimenn lykkes med å komme seg inn og lukke hvelvdøren. Den 26. august boret politiet hull i taket, og førte ned et kamera og siden, den 28. august, for å slippe inn gass i hvelvet. For å hindre politiet fra å anvende gass ble gislene perioder tvunget til stå langs veggene med tau rundt halsen, slik at de ville kveles dersom søvngass ble sprøytet inn. To ganger skjøt Olsson opp gjennom hullet og andre gangen ble en kriminaltekniker truffet i hånden og i ansiktet. Ved to tilfeller snakket Olofsson, Olsson, samt to av gislene med daværende statsminister Olof Palme. Dramaet ble avsluttet i og med att politiet satte inn gass. Ingen av ranerne eller gislene ble skadd. Hans Jørgen Hansen. Hans Jørgen Hansen (født 6. oktober 1879, død 10. desember 1966) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Hansen vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak Storbritannia. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Danmark tapte første kampen mot Storbritannia med 1-5 men vant siden kampen mot Frankrike med 9-1 og i siste kampen beseiret de Belgia med 5-2. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Boglins. Boglins eller miniboglins var en sort leketøy som ser ut som små monster eller orker i mykplast. Boglins var populært blant samlere og var populære på deler av 1990-tallet. Boglins var sumpmonstre, bog er engelsk for sump, goblins betyr gnomer eller små troll. De stokket altå om dette ordet og fikk Boglins, som da betyr sump-gnom eller sump-troll. Historie. Boglins ble første gang gitt ut i 1987 av leketøysprodusenten Mattel, som også produserer Barbiedukker. Boglins ble produsert av 3 forskjellige firmaer: Mattel, Ideal og Action GT, som alle produserte originale monstre. Boglins kom i 3 varianter, Vlobb, Drool og Dwork. Vlobb var blå og var grønn på ryggen, Drool var kremgul og lilla, Dwork var grønn og lysere grønn på ryggen. De store variantene (Boglinus Humungus) finnes også med hår og med ekstra lang "wiggly" tunge. Tungevariantene hadde faste lemmer slik som de små. Det fantes også en veldig sjelden stor Boglin, som ikke var beskrevet på baksiden av eskene, slik som de andre, nemlig Wart, denne var blå og hadde hvitt hår og en vorte på kinnet som også hadde hvitt hår. Wart fantes også med ekstra stor tunge, da i brun med faste lemmer og uten hår, og muligens et annet navn. Boglins med hår hadde rødaktige esker og gitter av papp, dekket med klar plast. Ikke lenge etterpå kom det 6 mindre varianter av Boglins (Boglinus Minimus). De hadde faste lemmer (altså ikke montert på slik som de store variantene) men var laget i et stykke. De hadde simplere ensfargede øyne som ikke kunne beveges fra side til side, eller blunke, slik som de originale. De hadde også simplere esker. Boglins kom i hver sin eske som var designet som en trekasse/bur. De originale hadde plastgitter til å skyve opp, de små variantene hadde ikke dette gitteret, (noen hadde pappgitter dekket med klar folie) og heller ikke åpning i bunnen, slik at man kunne prøve dem gjennom esken, men dette hadde altså de store variantene. De små finnes også som "glow in the dark"-utgaver, og er da hvite med gule øyne. To av de store variantene Vlobb og Drool, ble gitt ut til halloween med et nytt design: Vlobb, malt som et gresskarhode ved navn Blobkin, og Drool malt som et skjelett ved navn Bog O` Bones. Disse kom i sorte esker med spindelvev og medfølgende "trick or treat" pose, til å oppbevare godteriet i. Året etter kom "Soggy Boglins"(Boglinus Liquidious) Disse var utformet som havets skapninger. Hummeren Slobster, fisken Snish, og breiflabben/frosken Slogg. Slobster hadde en klypende klo av plast og øyne på stilk, Snish sprutet vann og Slogg hadde en lang klissete tunge som den kunne "skyte" ut. I 1991, kom Action Boglins, de var ca 20 cm lange og hadde hver sin "action feature". Disse var ikke hånddukker, men figurer til å klemme på. Likk kunne strekke ut sin lange tunge, Iball kunne sprette ut øynene sine, og Spit kunne spytte vann. Det finnes også en fjerde utgave som kunne rape. Den het Rasp, og hadde akkurat samme design som Iball, ganske merkelig. Noen Action Boglins kom i plastbur som forestilte bambus, mens andre kun kom på en papp-plate dekket av klar plast. Det kom også en variant som het "Baby Action Spitting Boglins", som kunne sprute vann. Så kom Mini Boglins. De var små ensfargede plastfigurer med en hemmelig kode under. Disse kom i en ugjennomsiktig foliepakning, slik at man ikke så figuren. Det fulgte også med små kort i pakken. Mini Boglins kunne også fås i et plasttoalett fylt med slim, flere i en gjennomsiktig pakke slik at man så dem på forhånd og i en koffert designet som en myr inni. Acrobat Boglins var små, slimete Boglins til å kaste på ruta, for så å observere dem "turne" nedover. Bash 'em Boglins, også kalt Bull Boglins, hadde en mindre Boglin i munnen, eller et øye. Når man da slo den store på ryggen, så ble den lille(eller øyet) skutt ut av munnen (øyehulen) i full fart, ved hjelp av lufttrykket inni. Det ble også gitt ut to elektroniske Boglins, Glint og Kwirk. De hadde blinkende øyne og ga fra seg lyder når man trykket på en knapp inni. Disse ble kun utgitt i Europa. Designet på disse var ikke så bra som de andre Boglins-figurene. Øynene kunne ikke beveges, kun lyse rødt. Hodene var ganske firkantet siden det var en plastboks inni, med mekanisme til disse funksjonene. Halene minnet om bakparten på en larve, og ikke som en drage eller djevelhale, slik som de andre variantene. De elektroniske Boglins kom i en rød eske med pappgitter, dekket med klar folie. Baby Boglins kom i fargede plast egg til å dele på midten, slik at man kunne få dem ut. De var til å ha på fingeren og hadde en funkjon som gjorde at øynene kom ut på stilker når man presset inn en fjærbelastet plate på innsiden. Disse kom i fargede og selvlysende hvite utgaver. Boglins kom også som små plastfigurer i Kellogg's diverse frokostblandinger,sammen med Boglins frimerker. Det var også tegnet en Boglins maske bakpå frokostblandings-eskene, som man kunne poppe ut. Man kunne også få kjøpt skikkelige Boglinsmasker av gummi. Mattel hadde også planer om å gi ut "Nite Creature Boglins" Disse var de originale, men med flaggermusvinger, katte-aktige øyne og anderledes hale, de hadde også andre farger enn de originale. De skulle komme i hver sin eske designet som en borg eller et fangehull, men disse variantene kom aldri ut på markedet. I 2000 så ble det gitt ut enda flere elektroniske varianter, men denne gangen utformet som de originale Vlobb og Dwork, men med faste lemmer og mer skjellete hud. Disse hadde blinkende øyne og diverse ekle lyder. Disse hadde nå nye navn, Dwork ble kalt Gangrene og Vlobb for Belcher. Noen av disse hadde piercinger. Mange av disse hadde sprekker i gummien, siden de ble presset inn i for liten emballasje. Samme år ble det også gitt ut flere små Boglins med forskjellige funksjoner, en hadde slimete blemmer som tøyt ut, en hadde øyne som føyk ut på stilker, og en sprutet vann ut av neseborene. Noen av disse hadde også piercinger i leppe og nese. Disse variantene skulle ikke blitt laget etter min mening, føler at de er et hån mot originalene med sine billige "hobby butikk" øyne og simplere design. Den nest største typen (Boglinus Minimus) varierte litt i utforming etter hvilket firma som hadde produsert dem, altså utgavene fra Ideal, Mattel og Action GT, hadde små forskjeller, selv om det var de samme karakterene, lenger tunge osv. Patenten på øynene varierte også, har sett 3 forskjellige. Øynene til Boglinus Minimus, var festet ved hjelp av en plast tapp på baksiden av hvert øye, som gikk gjennom gummien, og inn i en plastknott på innsiden. Siden gummien som Boglins var laget av var veldig elastisk, måtte det være en sikring som gjorde at øynene ikke glidde rett gjennom gummien. Den ene patenten var at gummien var i klem mellom øyet og plastknottene på innsiden, slik at øynene ikke kunne gli gjennom og falle ut. Andre patent, var en ekstra plastring bak øynene, disse hadde to tapper som gikk gjennom gummien, og inn i knottene på innsiden. Tredje patent, var at selve øynene hadde tapper, som gikk gjennom gummien og inn i knottene på innsiden. De store Boglins (Boglinus Humungus) hadde egentlig samme kropp, bare at ansikt og ører var gjort om. Dette betyr at de hadde alle sammen akkurat de samme detaljene på kroppen, ektsakt samme vorter på samme sted og samme rynker. Dette var vel for å ha bedre kontroll på delene som skulle monteres sammen, men ikke særlig spennende når alle var like bortsett fra ansikt og farge. Forskjellig hale, armer osv hadde vært interessant. Hans Herlak. Hans Christian Jensen Herlak (født 4. august 1881, død 29. januar 1970) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Herlak vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak Storbritannia. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Danmark tapte første kampen mot Storbritannia med 1-5 men vant siden kampen mot Frankrike med 9-1 og i siste kampen beseiret de Belgia med 5-2. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Henning Holst. Henning Holst (født 25. oktober 1891 i København, død 20. mars 1975 i Gentofte) var en dansk sportsutøver som deltok i flere olympiske leker 1920 i Antwerpen, 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Holst vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak Storbritannia. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Danmark tapte første kampen mot Storbritannia med 1-5 men vant siden kampen mot Frankrike med 9-1 og i siste kampen beseiret de Belgia med 5-2. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Åtte år senere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam spilte han alle fire kampene på det danske landhockeylaget og scoret tre mål. Han spilte to kamper under sommer-OL 1936 i Berlin. Fylkesvei 454 (Østfold). Fylkesvei 454 (Fv454) i Østfold går mellom Rød og Langøya i Fredrikstad kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 454 Erik Husted. Erik Husted (født 3. januar 1900 i Helsingør, død 10. juli 1988 i København) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen og 1928 i Amsterdam. Husted vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak Storbritannia. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Danmark tapte første kampen mot Storbritannia med 1-5 men vant siden kampen mot Frankrike med 9-1 og i siste kampen beseiret de Belgia med 5-2. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Åtte år senere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam spilte han alle fire kampene på det danske landhockeylaget og scoret et mål. Jan-Erik Olsson. Jan-Erik «Janne» Olsson er en svensk bankraner, født og oppvokst i Ekeby. I Kalmarfengselet ble han god venn med Clark Olofsson. Da Janne Olsson senere slapp fri, planla de et fluktforsøk for Clark Olofsson den 7. august 1973 som mislyktes. Tre uker senere var han en av forbryterne ved Norrmalmstorgsdramaet i Stockholm 23. august – 28. august 1973. Han holdt der gisler i seks døgn. Olsson begjærte også at Clark Olofsson skulle frigis og føres til ham i banken samt 3 millioner kroner. Janne Olsson ble frigitt på begynnelsen av 1980-tallet. Han bor nå i Thailand. Paul Metz. Paul Metz (født 17. november 1892, død 8. september 1975) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Metz vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak Storbritannia. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Danmark tapte første kampen mot Storbritannia med 1-5 men vant siden kampen mot Frankrike med 9-1 og i siste kampen beseiret de Belgia med 5-2. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Andreas Rasmussen. Andreas Engelbert Rasmussen (født 15. mars 1893, død 23. februar 1967) var en dansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Rasmussen vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak Storbritannia. Fire lag deltok i turnering og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møtte hverandre en gang. Danmark tapte første kampen mot Storbritannia med 1-5 men vant siden kampen mot Frankrike med 9-1 og i siste kampen beseiret de Belgia med 5-2. Turneringen ble spilt i perioden 1. til 5. september 1920. Fylkesvei 474 (Østfold). Fylkesvei 474 (Fv474) i Østfold går mellom Neset og Bukta i Hvaler kommune. Veien er 2,9 km lang. Eksterne lenker. 474 Kreditbanken. Sveriges Kreditbank var en statlig svensk bank. Den fusjonertes 1. april 1974 med Postbanken og dannet PK-banken. Fylkesvei 473 (Østfold). Fylkesvei 473 (Fv473) i Østfold går mellom Hauge og Papperhavn i Hvaler kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 473 Jan Dismas Zelenka. Minnetavle på stedet for Zelenkas siste bolig i Dresden Minnestein over Zelenka på den gamle katolske gravplassen i Dresden Jan Dismas Zelenka (egentlig Jan Lukáš Zelenka; født 16. oktober 1679 i Louňovice pod Blaníkem, Böhmen; død 23. desember 1745 i Dresden) var en böhmisk barokk-komponist og bassgambist. Biografi. Zelenka var sønn av en skolelærer og organist, mer vet man ikke sikkert om hans tidlige år. Musikkutdannelsen fikk han sannsynligvis ved Jesuittkollegiet Clementinum i Praha. Zelenka var i tjeneste hos keiserens guvernør i Praha, baron Hartig. Rundt 1710 ble han ansatt som bassgambist ved det saksiske hoff i Dresden. Han studerte kontrapunkt hos Johann Joseph Fux i Wien fra 1715. Mellom 1716 og 1719 var han i Italia hvor han antakeligvis traff Antonio Lotti og Alessandro Scarlatti. Bortsett fra en reise til Praha i 1723 for å delta i Fux' opera "Constanza e Fortezza" ser det ut til at han bodde i Dresden hele resten av sitt liv. Zelenka var assistent for den gamle kapellmesteren Johann David Heinichen, og tok gradvis over kapellmesterens plikter etterhvert som Heinichens helse ble dårligere. Da Heinichen døde i 1729 søkte Zelenka på posten som kapellmester, men likevel ble stillingen stående ledig i over ett år. Zelenka var en langt mer kompetent komponist og orkesterleder enn Heinichen, men ble tilslutt avspist med tittelen "Kirchen-Compositeur" («kirkekomponist»). Han var forsåvidt i godt selskap siden han delte tittelen med Johann Sebastian Bach. Befolkningen i Sachsen var overveiende lutheranere, og Bach representerte disse, mens Zelenka representerte det katolske hoffet. Den prestisjefylte kapellmesterposten ble gitt til Johann Adolf Hasse, en av tidens store opera seria-komponister – nå grundig glemt. I det hele tatt ser det ikke ut til at arbeidsgiveren verdsatte Zelenka; han måtte for eksempel selv bekoste undervisningen hos Fux og han fikk tross søknad ikke stipend for studiereisen til Italia. Zelenkas siste ti år var preget av sykdom, og han døde i 1745, 66 år gammel. Han ble gravlagt på den gamle katolske gravplassen i Dresden. Graven er ikke bevart, men i 1996 ble det reist en minnestein over ham. Musikk. Det meste av Zelenkas produksjon er kirkemusikk, deriblant tre oratorier, 21 messer og utallige andre musikkstykker. Musikken hans er ofte virtuos og vanskelig å framføre. Spesielt gjelder dette stemmene for bassinstrumenter, som er mye vanskeligere å spille enn det som var vanlig på Zelenkas tid – kravene til oboisten i triosonatene er beskrevet som «utopisk». Som sine berømte landsmenn Bedřich Smetana og Antonín Dvořák tok Zelenka i bruk folketoner, han hadde en rik tsjekkisk tradisjon å øse av. Av tsjekkiske komponister før ham kan nevnes Adam Václav Michna z Otradovic og Pavel Josef Vejvanovský. Zelenka føyer seg inn i en rekke böhmiske musikere som fant ansettelse og anerkjennelse utenfor hjemlandet, som Heinrich Ignaz Franz Biber, Andreas Hammerschmidt og Gottfried Finger. Zelenka skrev høyst originale og ukonvensjonelle verker, både instrumental- og vokalmusikk. I de siste messene han skrev for hoffet i Dresden kombinerer han dels arkaiske satsteknikker med sin tids mest moderne uttrykksmidler, og resultatet blir svært ekspressive verk med «visjonær kraft». Mottakelseshistorikk. Det ble lenge antatt at mange av Zelenas autografe manuskripter var blitt ødelagt under bombingen av Dresden i februar 1945. Det viste seg imidlertid at manuskriptene ikke var oppbevart i den katolske katedralen slik man trodde, men i biblioteket nord for Elben. Enkelte verk er tapt, men tapene har skjedd gradvis, og det dreier seg bare om en liten andel av hans totale verkliste. Zelenkas gjenoppdagelse i Tsjekkia skyldes i stor grad musikkviteren og fløytisten Milan Munclinger som i 1959 spilte inn en av kammersonatene med sitt ensemble Ars Rediviva. I 1964 fulgte flere triosonater og orkesterverk, og i 1969 "Lamentationes Jeremiae Prophetae". Siden midten av 1970-årene har oppfinnsomheten og virtuositeten i Zelenkas musikk – som avviker betraktelig fra den vanlige stilen på 1700-tallet – fått mer og mer oppmerksomhet. Den sveitsiske oboisten Heinz Holliger har gjennom innspillinger en stor del av æren for gjenoppdagelsen av Zelenkas verk, for eksempel de seks triosonatene i 1972 og orkesterverkene i 1997. På grunn av slektskapet med J.S. Bachs klangforestillinger, eksempelvis en tett orkestersats, blir Zelenka i stigende grad anerkjent som Bachs motstykke. En av de viktigste fortolkerne av Zelenkas kirkemusikk er Marburger Bachchor, som fikk internasjonal anerkjennelse gjennom tallrike uroppføringer av Zelenkas musikk, framfor alt "Missa dei Patris", "Missa votiva" og flere andre til dels enestående komposisjoner. Ensemblet reiste sammen med ulike orkestra rundt i Europa og presenterte Zelenkas musikk på festivaler, og bidro i stort monn til at Zelenkas musikk har fått en stadig større oppmerksomhet. På samme måte som J.S.Bach fikk sin renessanse på 1900-tallet takket være blant annet 1800-talls komponister som Mendelssohn, Mahler og Brahms, kan Jan Dismas Zelenka vise seg å være en sovende stjerne fra barokken som hjelpes fram av en ny tids entusiaster. Norrmalmstorg. Norrmalmstorg på Norrmalm i Stockholm forbindes ofte med Norrmalmstorgsdramaet år 1973. Boy Scouts of America. Boy Scouts of America (BSA) er den største ungdomsorganisasjonen i USA. Den ble grunnlagt i 1910 som en del av speiderbevegelsen. Det antas at over hundre millioner amerikanere har vært medlemmer. I desember 2005 hadde BSA 2 938 698 ungdommer og 1 146 130 voksne ledere organisert i 122 582 patruljer. Individuelle patruljer innen BSA drives i stor grad av frivillige, mens ledelsen på høyere nivå består av fagarbeidere. Japansk skrift. Japansk skrift består i dag av 3 skriftsystem: "Kanji", "Hiragana" og "Katakana." «Jeg» kan altså skrives på 3 måter: 私 (kanji), わたし (hiragana) og ワタシ (katakana – men det er uvanlig for dette ordet). I tillegg kan du skrive uttalelsen med latinske bokstaver ("watashi"), nemlig Rōmaji. Spanias Grand Prix 2001. Spanias Grand Prix 2001 var et Formel 1-løp arrangert den 29. april 2001 på Circuit de Catalunya i Spania. Det var det femte løpet i Formel 1-sesongen 2001. Løpet. 2001 Neighbours from Hell. Neighbours from Hell er et strategi-spill som kan spilles på GameCube, PC, og Xbox. I Europa ble spillet sluppet på PC den 20. juni 2003. På GameCube og Xbox ble det sluppet 4. mars 2005. I USA ble spillet sluppet på PC 22. september 2003. I spillet skal spilleren spille Woody som skal krype rundt naboens hus, og gjøre flest mulig triks og feller mot naboen. Eksempler er bananskall som naboen glir i, og ødelegge inventaret i huset til naboen. En oppfølger til spillet kom i 2004, og heter "Neighbors from Hell 2: On Vacation". Dette spillet foregå ikke i et hus men spilleren må reise til forskjellige steder over hele verden. Fylkesvei 506 (Østfold). Fylkesvei 506 (Fv506) i Østfold går mellom Svanekil og Edshalsen i Hvaler kommune. Veien er 4,6 km lang. Eksterne lenker. 506 Bruno Boche. Bruno «Benno» Boche (født 28. mai 1897 i Berlin, død 1. april 1972) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Boche vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turneringen, som ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Tyskland ble nummer to sin gruppe og møtte Belgia, som ble nummer to i den andre gruppen. Bronsefinalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, vant Tyskland med 3-0. Boche spilte tre kamper i OL turneringen og scoret ett mål. Georg Brunner. Georg Brunner (født 15. desember 1897, død 6. november 1959) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Brunner vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var målvakt på det tyske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Tyskland ble nummer to sin gruppe og møtte Belgia som ble nummer to i den andre gruppen. Bronsefinalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, vant Tyskland med 3-0. Brunner spilte alle fire kampene i OL turneringen som målvakt. Parson Weems. Mason Locke Weems (født 11. oktober 1756 – død 23. mai 1825), kjent som Parson Weems, var en amerikansk forlegger og forfatter. Han er mest kjent for å stå bak noen av apokryfene om George Washington, inkludert den velkjente talen om kirsebærtreet («I cannot tell a lie, I did it with my little hatchet»), som er å finne i Weems' mest kjente verk, "The Life of Washington". Spanias Grand Prix 2000. Spanias Grand Prix 2000 var et Formel 1-løp arrangert den 7. mai 2000 på Circuit de Catalunya i Spania. Det var det femte løpet i Formel 1-sesongen 2000. Løpet. 2000 Heinz Förstendorf. Heinz Förstendorf (født 28. desember 1907) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Förstendorf vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turneringen og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Tyskland ble nummer to i sin gruppe og møtte Belgia som ble nummer to i den andre gruppen. I bronsefinalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, vant Tyskland med 3-0. Förstendorf spilte en kamp i OL-turneringen. Erwin Franzkowiak. Erwin Franzkowiak (født 29. november 1894, død 19. mars 1980) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Franzkowiak vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Tyskland ble nummer to sin gruppe og møtte Belgia som ble nummer to i den andre gruppen. Bronsefinalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, vant Tyskland med 3-0. Franzkowiak spilte en kamp som back i OL turneringen. Werner Freyberg. Werner Freyberg (født 29. juli 1902) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Freyberg vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Tyskland ble nummer to sin gruppe og møtte Belgia som ble nummer to i den andre gruppen. Bronsefinalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, vant Tyskland med 3-0. Freyberg spilte to kamper i OL turneringen. Theodor Haag. Theodor «Theo» Haag (født 13. mars 1901, død 27. august 1956) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Haag vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Tyskland ble nummer to sin gruppe og møtte Belgia som ble nummer to i den andre gruppen. Bronsefinalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, vant Tyskland med 3-0. Haag spilte alle fire kampene i OL turneringen og scoret fem mål. Fylkesvei 625 (Østfold). Fylkesvei 625 (Fv625) i Østfold går mellom Tomta og Brenne i Sarpsborg kommune. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 625 Hans Haußmann. Hans Heinrich Haußmann (født 30. mars 1900, død 1. september 1972) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Haußmann vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Tyskland ble nummer to i sin gruppe og møtte Belgia som ble nummer to i den andre gruppen. Bronsefinalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, vant Tyskland med 3-0. Haußmann spilte en kamp som back i OL turneringen. Kurt Haverbeck. Kurt Haverbeck (født 22. februar 1899, død 16. mars 1998) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Haverbeck vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Tyskland ble nummer to sin gruppe og møtte Belgia som ble nummer to i den andre gruppen. Bronsefinalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, vant Tyskland med 3-0. Haverbeck spilte to kamper i OL turneringen. Østerrikes Grand Prix 2001. Østerrikes Grand Prix 2001 var et Formel 1-løp arrangert den 13. mai 2001 på A1 Ring i Østerrike. Det var det sjette løpet i Formel 1-sesongen 2001. Løpet. 2001 Fylkesvei 626 (Østfold). Fylkesvei 626 (Fv626) i Østfold går mellom Kokkim og Furuholmen i Sarpsborg kommune. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 626 Aribert Heymann. Aribert Heymann (født 9. desember 1898, død 1946) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Heymann vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Tyskland ble nummer to sin gruppe og møtte Belgia som ble nummer to i den andre gruppen. Bronsefinalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, vant Tyskland med 3-0. Heymann spilte en kamp i OL turneringen. Herbert Hobein. Herbert Hobein (født 25. desember 1906) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Hobein vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Tyskland ble nummer to sin gruppe og møtte Belgia som ble nummer to i den andre gruppen. Bronsefinalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, vant Tyskland med 3-0. Hobein spilte tre kamper i OL turneringen og scoret to mål. Friedrich Horn. Friedrich «Fritz» Horn (født 1909) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Horn vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Tyskland ble nummer to sin gruppe og møtte Belgia som ble nummer to i den andre gruppen. Bronsefinalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, vant Tyskland med 3-0. Horn spilte to kamper i OL turneringen. Fylkesvei 596 (Østfold). Fylkesvei 596 (Fv596) i Østfold går mellom Rognemyr og Lilleby i Sarpsborg kommune. Veien er 3,5 km lang. Eksterne lenker. 596 Karl-Heinz Irmer. Karl-Heinz Irmer (født 22. juli 1903, død 8. november 1975) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Irmer vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Tyskland ble nummer to sin gruppe og møtte Belgia som ble nummer to i den andre gruppen. Bronsefinalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, vant Tyskland med 3-0. Irmer spilte to kamper i OL turneringen. Köbmantorget. Köpmantorget i Gamla stan i Stockholm ligger ved Köpmangatans begynnelse, der Köpmanbrinken tar ved siste biten ned til Österlånggatan. Det har også vært kalt skvallertorget og skvaltorget. Her finnes en kopi fra 1912 av statuen St. Göran och draken i Storkyrkan. Herbert Müller. Herbert Müller (født 2. august 1904, død 9. desember 1966) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Müller vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Tyskland ble nummer to sin gruppe og møtte Belgia som ble nummer to i den andre gruppen. Bronsefinalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, vant Tyskland med 3-0. Müller spilte alle fire kampene i OL turneringen og scoret to mål. Werner Proft. Werner Proft (født 12. august 1901) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Proft vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Tyskland ble nummer to sin gruppe og møtte Belgia som ble nummer to i den andre gruppen. Bronsefinalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, vant Tyskland med 3-0. Proft spilte tre kamper som back i OL turneringen. Gerd Strantzen. Gerd Strantzen (født 12. desember 1897, død 30. august 1958) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Strantzen vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turneringen. Den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Tyskland ble nummer to sin gruppe og møtte Belgia som ble nummer to i den andre gruppen. Bronsefinalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, vant Tyskland med 3-0. Strantzen spilte én kamp i OL-turneringen. Fylkesvei 657 (Østfold). Fylkesvei 657 (Fv657) i Østfold går mellom Kuskerud og Oremo i Rakkestad kommune. Veien er 5,8 km lang. Eksterne lenker. 657 Rolf Wollner. Rolf Wollner (født 28. april 1906, død 6. juli 1988) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Wollner vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Tyskland ble nummer to sin gruppe og møtte Belgia som ble nummer to i den andre gruppen. Bronsefinalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, vant Tyskland med 3-0. Wollner spilte en kamp i OL turneringen. Heinz Wöltje. Heinz Wöltje (født 4. januar 1902, død 26. september 1968) var en tysk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Wöltje vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det tyske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. Etter at laget fra Tsjekkoslovakia hadde trukket seg, var det ni lag fra ni nasjoner som deltok i turnering og den ble spilt i perioden 17. til 26. mai. Tyskland ble nummer to sin gruppe og møtte Belgia som ble nummer to i den andre gruppen. Bronsefinalen, som ble spilt 26. mai 1928 på Olympiastadion i Amsterdam med 23 400 tilskuere, vant Tyskland med 3-0. Wöltje spilte tre kamper som back i OL-turneringen og scoret ett mål. Messe (musikk). Messe (Missa) er en musikkform hvor tekstene fra messen i den katolske gudstjenesten ligger til grunn. Ved siden av den vanlige søndagsmessens tekster (ordinarium) blir ofte kirkeårets skiftende tekster (proprium) tonesatt. Siden den lutherske liturgien har beholdt ordinarium finnes det også messekomposisjoner av Johann Sebastian Bach og mange andre ikke katolske komponister. Messer kan være "a cappella", dvs for den menneskelige stemme alene, eller de kan akkompagneres av et varierende antall instrumenter opp til et fullt orkester. Sekvens. Betegnelse "messe" kommer av sluttordene: «Ite, missa est»“ ("svært" omtrentlig «Gå i fred»). Fylkesvei 682 (Østfold). Fylkesvei 682 (Fv682) i Østfold går mellom Vesterby og Fundingsrud i Eidsberg kommune. Veien er 4,3 km lang. Eksterne lenker. 682 Fylkesvei 706 (Østfold). Fylkesvei 706 (Fv706) i Østfold går mellom Eidsberg stasjon og Salerud i Eidsberg kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 706 Claudio Langes. Claudio Langes (født 20. juli 1960 i Brescia) er en italiensk racerfører I 1978 vant han det italienskemesterskapet i 125 cc gokart. De neste årene konkurrerte han i Formel 3 og Formel 3000, hvor hans beste resultat var en tredjeplass i Curaçao Grand Prix i 1985, hvor han kjørte en March Formel 3000-bil. I fikk han et førersete i Formel 1 for det italienske teamet EuroBrun. Han deltok i 14 løp, men klarte ikke å prekvalifisere seg til et eneste av dem, noe som fremdeles er rekord i Formel 1. Langes var som regel nest sist i prekvalifiseringen, foran Gary Brabham og Bruno Giacomelli i den håpløse Life-bilen, og noen ganger Bertrand Gachot i Coloni, men han var ofte opptil 15 sekunder bak sin teamkompis Roberto Moreno. Statistisk sett er Langes, med sine fjorten mislykkede forsøk på prekvalifisering av fjorten mulige, den minst suksessrike føreren i Formel 1 igjennom historien. Etter Formel 1 konkurrerte Langes i italienske standardbilklasser. __NOTOC__ Junzo Inohara. Junzo Inohara (født 31. januar 1910) var en japansk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Inohara vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak India. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. Japan tapte første kampen med 1-11 til India men vant den andre mot USA med 9-2. India vant turneringen foran Japan og USA. Inohara spilte begge kampene i OL-turneringen. Sadayoshi Kobayashi. Sadayoshi Kobayashi (født 14. februar 1905 i Kanagawa) var en japansk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Kobayashi vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak India. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. Japan tapte første kampen med 1-11 til India men vant den andre mot USA med 9-2. India vant turneringen foran Japan og USA. Kobayashi spilte begge kampene som back i OL-turneringen. Haruhiko Kon. Haruhiko Kon (født 17. august 1910 i Tokyo) var en japansk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Kon vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak India. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. Japan tapte den første kampen 1-11 for India, men vant den andre mot USA med 9-2. India vant turneringen foran Japan og USA. Kon spilte begge kampene i OL-turneringen. Fylkesvei 739 (Østfold). Fylkesvei 739 (Fv739) i Østfold går mellom Torp og Heller i Askim kommune, store deler av den er kjent som Kirkeveien. Veien er 2,9 km lang. Eksterne lenker. 739 Kenichi Konishi. Kenichi Konishi (født 20. mars 1909 i Hamhung i Korea) var en japansk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Konishi vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak India. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. Japan tapte første kampen med 1-11 til India men vant den andre mot USA med 9-2. India vant turneringen foran Japan og USA. Konishi spilte begge kampene i OL-turneringen. Hiroshi Nagata. Hiroshi Nagata (født 1907 i Hiroshima) var en japansk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Nagata vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak India. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. Japan tapte første kampen med 1-11 til India men vant den andre mot USA med 9-2. India vant turneringen foran Japan og USA. Nagata spilte begge kampene i OL-turneringen. Eiichi Nakamura. Eiichi Nakamura (født 1909 i Kyoto, død 27. mai 1945) var en japansk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Nakamura vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak India. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. Japan tapte første kampen med 1-11 til India men vant den andre mot USA med 9-2. India vant turneringen foran Japan og USA. Nakamura spilte begge kampene i OL-turneringen. Akio Sohda. Akio Sohda (født 10. april 1909 i Dalian i Kina) var en japansk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Sohda vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak India. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. Japan tapte første kampen 1-11 for India, men vant den andre mot USA med 9-2. India vant turneringen foran Japan og USA. Sohda spilte begge kampene i OL-turneringen. Cystin. Cystin er en aminosyre dimer som dannes når to cystein molekyler går sammen med en disulfid binding. Cystin har formelen (SCH2CH(NH2)CO2H)2. Det er et fargeløst fast stoff, og smelter ved 247-249 °C. Det ble funnet i 1810 av William Hyde Wollaston og ble gjenkjent som et protein da det ble isolert fra horn til ei ku i 1899. Fylkesvei 901 (Østfold). Fylkesvei 901 (Fv901) i Østfold går mellom Gimle og Asak kirke i Halden kommune. Veien er 4,1 km lang. Eksterne lenker. 902 Toshio Usami. Toshio Usami (født 22. februar 1908 i Aichi) var en japansk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Usami vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak India. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. Japan tapte første kampen med 1-11 til India men vant den andre mot USA med 9-2. India vant turneringen foran Japan og USA. Usami spilte begge kampene i OL-turneringen. Forbudstiden i USA. Forbudstiden i USA var perioden fra 1920 til 1933 da det var forbudt å omsette, transportere og produsere alkohol i USA. Etter vedvarende press på USAs politikere fra avholdsbevegelsen ble det 18. desember 1917 lagt frem forslag i USAs senat om et 18. tillegg til USAs grunnlov, den 16. januar 1920 ble tillegget gyldig lov etter å ha blitt ratifisert av 36 av delstatene. USA var ikke alene i å vedta forbud mot alkohol, internasjonalt er denne tidsperioden kjent som forbudstiden. Under forbudstiden utviklet det seg en livlig ulovlig omsetning av alkohol og kriminelle grupper som Cosa Nostra basert på italienske innvandrere slo seg opp, av de mest kjente forbrytere som tjente enorme summer på alkohol under forbudstiden var Al Capone. Mot slutten av 1920-årene ble alkoholforbudet stadig mer upopulært og det 18. grunnlovstillegget ble omstødt ved det 21. grunnlovstillegget som ble ratifisert den 5. desember 1933. Shunkichi Hamada. Shunkichi Hamada (født 19. oktober 1910, død 7. desember 2009) var en japansk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Hamada vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var målvakt på det japanske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak India. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. Japan tapte første kampen med 1-11 til India men vant den andre mot USA med 9-2. India vant turneringen foran Japan og USA. Hamada spilte begge kampene i OL-turneringen som målvakt. Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin spilte han alle tre kampene som målvakt. Yoshio Sakai. Yoshio Sakai (født 2. mai 1910 i Tokyo) var en japansk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Sakai vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak India. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. Japan tapte første kampen med 1-11 til India men vant den andre mot USA med 9-2. India vant turneringen foran Japan og USA. Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin spilte Sakai alle tre kampene. Katsumi Shibata. Katsumi Shibata (født 1909 i Tokyo) var en japansk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Shibata vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak India. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. Japan tapte den første kampen 1-11 mot India, men vant den andre mot USA med 9-2. India vant turneringen foran Japan og USA. Shibata spilte begge kampene i OL-turneringen. Heksamin. er hvite krystaller (pulver) som er meget lett oppløselig i vann. Det har kjemisk formel (CH2)6N4. Det brukes mye til å syntetisere andre kjemikalier innenfor organisk kjemi. Det ble først oppfunnet av kjemikeren Aleksandr Butlerov i 1859. Heksametylentetramin produseres ved en reaksjon mellom Formaldehyd og Ammoniakk. Heksamin har en høy energi tetthet på 30 MJ/kg. Det brenner uten røyk og etterlater ingen aske. Det kan kjøpes som varmetabletter under navnet Esbit. Heksamin har E-nummer 239. Heksametylentetramin brukes også som basis for å produsere sprengstoffene, RDX, HMX og HMTD Harold Brewster. Harold Suydam Brewster (født 2. mai 1903 i Lakewood i New Jersey, død 3. september 1994) var en amerikansk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Brewster vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var målvakt på det amerikanske laget som kom på tredje og siste i plass i landhockeyturneringen bak India og Japan. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. USA tapte begge kampene, 2-9 mot Japan og 1-24 til India. Brewster spilte begge kampene i OL-turneringen som målvakt. François Cevert. François Cevert (25. februar 1944, Paris - 6. oktober 1973) var en fransk racerfører som kjørte Formel 1 fra til han døde under kvalifiseringen av USAs Grand Prix. I karrieren fikk han 1 seier, 13 pallplasser, 2 raskeste runder og 89 poeng. Han kom på en 3. plass sammenlagt i sin andre sesong, bak Jackie Stewart og Ronnie Peterson. Roy Coffin. Roy Riddell Coffin (født 10. mai 1898 i Philadelphia i Pennsylvania, død november 1982 Wallingford i Pennsylvania) var en amerikansk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Coffin vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var målvakt på det amerikanske laget som kom på tredje og siste i plass i landhockeyturneringen bak India og Japan. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. USA tapte begge kampene, 2-9 mot Japan og 1-24 til India. Coffin spilte en kamp i OL-turneringen som back. Henry Greer. Henry Kirk Greer (født 11. oktober 1899 i North Adams i Massachusetts, død 20. juli 1978 i Dennis i Massachusetts) var en amerikansk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Greer vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var målvakt på det amerikanske laget som kom på tredje og siste i plass i landhockeyturneringen bak India og Japan. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. USA tapte begge kampene, 2-9 mot Japan og 1-24 til India. Greer spilte begge kampene i OL-turneringen. Frederick Wolters. Frederick Augustus «Fred» Wolters (født 14. juni 1904 i San Francisco i California, død desember 1990 i San Leandro i California) var en amerikansk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Wolters vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje og siste plass i landhockeyturneringen bak India og Japan. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. USA tapte begge kampene, 2-9 mot Japan og 1-24 for India. Wolters spilte begge kampene i OL-turneringen. William Boddington. William Wescott Boddington (født 22. november 1910 i Jersey City i New Jersey, død 15. november 1996 i Colorado Springs i Colorado) var en amerikansk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Boddington vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje og siste i plass i landhockeyturneringen bak India og Japan. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. USA tapte begge kampene, 2-9 mot Japan og 1-24 til India. Boddington spilte begge kampene i OL-turneringen. Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin spilte han tre landhockeykamper. Amos Deacon. Amos R. Little Deacon (født 28. mai 1904 i Philadelphia i Pennsylvania, død 9. oktober 1982 i Santa Barbara i California) var en amerikansk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Deacon vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var målvakt på det amerikanske laget som kom på tredje og siste i plass i landhockeyturneringen bak India og Japan. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. USA tapte begge kampene, 2-9 mot Japan og 1-24 til India. Deacon spilte begge kampene i OL-turneringen. Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin spilte han to landhockeykamper. Kai Larsen. Kai Larsen (f. 1955), fra Henningsvær i Lofoten, er en norsk visekunstner og bassist. Kai Larsen var bassist i Jensine Olsens Plastikk Band, som hadde en hit i 1973 med "Eg gjette tulla". Han var aktivt med i den nordnorske visebølgen på 70-tallet, og ga ut plater med viseklubben Lovisa fra Svolvær og visegruppa Medvind fra Nesna. Han har turnert med Rikskonsertene og Nordland Teater. I 1995 ga han ut CD-platen "Fra Helgeland til Henningsvær". Med Dag Kajander turnerer han som Lofot-Trubadurene. I juli 2006 var Kai Larsen og visegruppa Medvind gjenforenet da Høgskolen i Nesna feiret nybygget med en visekonsert viet "Den nordnorske visa gjennom 30 år". Viser. Kai Larsen har skrevet mange viser med tilknytning til nordnorsk miljø. Med visegruppa Medvind skrev han melodier til diverse dikt av Arvid Hanssen, bl.a. "Åleina", "Nordavindsvalsen" og "Haustvisa". Han er representert med tre viser i "Sanga i søkk og kav", Jack Berntsens nordnorske visebok: "Sang tel Helgeland", "Sommarsang" og "Åleina". "På karte blir øyen tel punktum og komma," "men kika du ætte, så finne du navn" "som Lovund og Træna og Dønna og Tomma," "her har vi den plassen som mange vil savn..." Horace Disston. Horace Cumberland Disston (født 7. januar 1906 i Philadelphia i Pennsylvania, død 30. september 1982 i Camden i Maine) var en amerikansk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Disston vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på tredje og siste plass i landhockeyturneringen bak India og Japan. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. USA tapte begge kampene, 2-9 mot Japan og 1-24 for India. Disston spilte begge kampene i OL-turneringen. Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin spilte han tre landhockeykamper. Samuel Ewing. Samuel «Sam» Evans Ewing, Jr. (født 27. juli 1906 Bryn Mawr i Pennsylvania, død 6. april 1981 i Delray Beach i Florida) var en amerikansk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Ewing vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var målvakt på det amerikanske laget som kom på tredje og siste i plass i landhockeyturneringen bak India og Japan. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. USA tapte begge kampene, 2-9 mot Japan og 1-24 til India. Ewing spilte en kamp i OL-turneringen som back. Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin spilte han to landhockeykamper som back. Sinkadus (TV-serie). "Sinkadus" var en svensk kriminalserie på seks episoder som gikk på SVT høsten 1980. Hovedrollene ble spilt av Hans Ernback og Mona Seilitz. Regi og manus var ved Leif Krantz. "Sinkadus" var en kriminalserie med komiske undertoner. Serien ble sendt på NRK i januar 1982. De første to episodene ble sendt 1 og 2 januar mens de to siste ble sendt på fredag og lørdag den 15- og 16. januar. Serien ble godt mottatt av VGs TV-anmelder. Handling. En ranerliga bestående av Conny Klack (Leif Magnusson), Josef Brandt (Nils Eklund) og Robert Bintje (Tommy Nilson) raner en verditransport med gullbarrer. De gjemmer senere gullet i en stjålet bil med falske skilter som hentes av ligaens fjerde medlem, Ros-Marie Larsson (Mona Seilitz). Ved en tilfeldighet legger de i gullet i feil bil, en bil med samme bilnummer som den falskskiltede. Bilen viser seg å tilhøre den deprimerede og livstrøtte John Hissing (Hans Ernback). Når han oppdager gullet i bagasjen tar hans liv en drastisk endring til det bedre. Ligaen oppsporer og truer ham, men han klarer ikke bare å få sin del av gullet, men også å bli medlem av ligaen. I tillegg til dette bli han og Ros-Marie forelsket i hverandre. Ryktet om gullbyttet begynner imidlertid å sirkulere i underverdenen der den beryktede mafiabossen "Tryffelsvinet" truer dem for å få del av byttet. Etter at både Josef Brandt og Conny Klack blir drept av Tryffelsvinet bestemmer de tre andre seg for å flykte til hver sin kant. Tryffelsvinet klarer imidlertid å oppspore Hissing, men i stedet for å flykte tar han opp kampen med gangsterkongen. Fylkesvei 5 (Akershus). Fylkesvei 5 (Fv5) i Akershus går mellom Vestby (tettsted) og Bråte i Ås kommune. Kommunegrensen ved Bråte er lagt slik at hele veien går gjennom i Vestby kommune mens krysset med Fv4 ligger i Ås. Eksterne lenker. 005 Odfjell. Navnet Odfjell kan referere til flere selskaper og personer. Navnet ble laget til bruk som slektsnavn på begynnelsen av 1900-tallet av skipperen Bernt Daniel Olsen (1849–1912) etter Oddefjellet i Loshavn i Vest-Agder, oppvekststedet til hans svigerfar. Personer. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Fylkesvei 26 (Akershus). Fylkesvei 26 (Fv26) i Akershus går mellom Holt i Ski og kommunegrensen mot Ås. Veien er 852 meter lang. Eksterne lenker. 026 Isokinolin. Isokinolin er en heterosyklisk aromatisk forbindelse som ved romtemperatur opptrer som et skiveformet krystallint pulver med smeltepunkt på 24–28 °C. Stoffet er hygroskopisk med en lukt som minner om kinolin. Isokinolin er en svak base med pKb 8,6. Isokinolin i seg selv har få anvendingsområder, men flere derivat er betydningsfulle, og ringsystemet gjenfinnes naturlig i f.eks. papaverin. Kinolin er en isomer til isokinolin. Soccer Saturday. Gillette Soccer Saturday er et britisk TV-program sendt på Sky Sports i Storbritannia og Irland. Programmet er et fotballprogram og blir sendt gjennom hele sesongen. Soccer Saturdays opprinnelige navn var Sports Saturday. Programmet begynte i 1992 og programleder den gangen var Paul Dempsey. Nåværende programleder Jeff Stelling begynte i 1994 og ble programleder et år senere. Programmet fikk i 1998 det nåværende navnet. Format. Soccer Saturday er et ukentlig program klokka 12:00 (12PM) og kan vare helt opp til seks timer. Programmet blir alltid sendt på "Sky Sports News", og vanligvis også på "Sky Sports 1". Programleder Jeff Stelling har med seg et ekspertpanel bestående av fire eksperter som diskuterer de kommende kampene og sakene. Hvis det er en kamp klokka 12:45 som Sky Sports sender, vil man ha fokus på denne kampen fra 12:30 (12.30pm) på Sky Sports 1 og 2, mens Soccer Saturday fortsetter sin sending på Sky Sports News. Når kampen er ferdig fortsetter Soccer Saturday også på disse kanalene også. Når klokka blir 15:00 (3PM, hovedrunden) ser de fire ekspertene i studio en kamp på en skjerm hver. Kampene er vanligvis fra Premier League eller FA-cupen. I tillegg til studio er det mange reportere på forskjellige stadioner rundt om i de forskjellige ligaene. Etter at kampene er ferdige, vil, hvis det er en kamp fra Football League, Sky Sports 1 sende denne. På Sky Sport News oppsummerer man og diskuterer kampene og det blir vist intervjuer av managerer eller spillere. Programmet sender også når det er kamper i midtuka, vanligvis Champions League. Programmet heter da "Soccer Special". Fra starten av sesongen 2008/09 var programmet ledet av Ed Chamberlin, som hadde delt denne jobben med Ian Payne i de foregående sesongene. På sommeren blir Sports Saturday sendt i stedet for Soccer Saturday. Det har mer fokus på andre sporter enn fotball, da det ikke er fotballsesong. Programledere og eksperter. Rodney Marsh var en regelmessing ekspert, kjent for å si det han mener, men fikk sparken tidlig i 2005 etter en vits om tsunamien i 2004. George Best var ekspert fra 1998 til 2004, men forlot programmet i 2004 på grunn av alkoholproblemer. Fylkesvei 53 (Akershus). Fylkesvei 53 (Fv53) i Akershus går mellom kommunegrensen mot Ski og Kroer kirke i Ås. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 053 Mentol. Mentol "(i daglig tale også mint)" er en kovalent bundet molekyl som framstilles syntetisk, eller som man tar fra peppermynte eller andre mynteoljer. Mentol er en voks med krystallin substans, gjennomskinnelig eller hvit i fargen, som er fast i konsistensen i romtemperatur og smelter ved temperaturer like over. Mentol påvirker en av kroppens temperatursensorer, en jonkanal benevnt TRP (transient receptor potential). Det finnes flere slike sensorer med ansvar for ulike temperaturområder. Den kanal som påverkes av mentol, heter TRPM8. Dette er årsaken til at mentol kjennes kald når den kommer inn i nesen. Mentol anvendes blant annet til å smaksette sigaretter. Sophie Magdalene av Danmark og Norge. Sophie Magdalene (Sophie Magdalene av Brandenburg-Kulmbach'") (født 28. november 1700, død 27. mai 1770 var datter av markgreve Christian Heinrich av Brandenburg-Kulmbach, og ble gjennom ekteskap med Christian VI, dronning av Danmark-Norge. Sophie Magdalene gjorde i sin ungdom hofftjeneste hos en fjern slektnings hustru, dronning Christiane Eberhardine av Sachsen-Polen. Stikk i strid med datidens skikk og bruk fikk den danske kronprinsen tillatelse av sin far, Frederik IV, til å finne sin dronning selv. Under en reise gjennom Europa traff kronprinsen sin kommende hustru i hofftjeneste hos den saksisk-polske dronningen. Sophie Magdalene stammet fra et fattig og barnerikt fyrstehus – hun hadde 13 søsken. I Christian VIs etterlatte skriverier kan man lese at han falt for prinsessens intense religiøsitet, som minnet om hans egen, og det skulle komme til å påvirke hele deres samliv. Paret giftet seg 7. august 1721, mens Christian fremdeles var kronprins. Bryllupet ble avholdt på slottet Pretzsch i Sachsen. Familieliv. Dronningens religiøsitet og sterke påvirkning av pietismen kom blant annet til uttrykk da hun i 1737 opprettet Vallø kloster, som fremdeles eksisterer. Dronningen glemte aldri at hun kom fra et fattig fyrstehus, og hun glemte aldri sin familie. Hun fikk flere av sine slektninger til Danmark. Blant annet ble hennes unge søster, enkefyrstinne Sophie Caroline av Ostfriesland (1707–1764), innsatt som abbedisse på Vallø kloster, dronningens to brødre ble danske admiraler, og Sophie Magdalenes mor, markgrevinnen Sofie Kristiane av Kulmbach, kom til Danmark og ble innlosjert på Sorgenfri slott i Kongens Lyngby. Både Sophie Magdalene og Frederik var menneskesky og lot seg ofte transportere gjennom byen i karet med tildekkede vinduer. De viste seg svært sjelden offentlig. Tysk ble innført som hoffspråk, og tyskere ble utnevnt til embetsmenn. Sophie Magdalene så med slik forakt på alt dansk at da hun engang besøkte Valløs adelige jomfrukloster, der det stort sett bodde tyske kvinner, utbrøt hun da hun gikk inn på rommet til den danske frøken Rosenkrands: «"Es riecht hier so dänisch"» (= Her lukter det dansk). Troskapsordenen. Troskapsordenen, også kalt "Ordenen de l'Union parfaite" og "Ordre de la Fidélité", var en orden innstiftet av Sophie Magdalene 7. august 1732 på elleveårsdagen for bryllupet mellom henne og Christian VI. Dronning Sophie Magdalene var ordensherre. Navnet ordenen fikk, gjenspeiler ekteparets pietisme og tro på det hellige ekteskap. Ved dronningens død i 1770 opphørte ordenen. "Troskapsordenen" hadde en klasse. Galleri - Kongeparets bygg. Kongeparet var svært byggelystne, og det ble oppført flere slott, blant annet det første Christiansborg, som erstatning for det mildest talt foreldede Københavns slott, Eremitageslottet, og Sophienberg slott. Den 6. august 1746, dagen før deres sølvbryllupsdag, døde kongen på Hirschholm slott. Sophie Magdalene overlevde ham som enkedronning i 24 år. Hun selv levde til hun var nesten 70 år gammel, og er gravlagt i Frederik Vs kapell i Roskilde domkirke. Andrej Zjdanov. Andrej Aleksandrovitsj Zjdanov (Андрей Александрович Жданов, født, død 31. august 1948) var en sovjetisk politiker. Han var fra og med 1939 medlem av kommunistpartiets politibyrå og under den andre verdenskrig general og medlem av Leningradfrontens militærråd. Fra og med 1944 var han sekretær i sentralkomiteen med ansvar for ideologiske spørsmål, hvor han gjennomførte en ekstrem antivestlig linje innenfor sovjetisk kulturliv og vitenskap, kjent som sjdanovismen. I 1946 utløste han forfølgelsesbølgen mot flere sovjetiske forfattere, vitenskapsmenn og komponister. Siden 1934 frontet han kravet om sosialistisk realisme i den sovjetiske litteraturen. Zjdanov var en av Stalins mest betrodde menn og ble ansett som en mulig «tronarving» etter sistnevnte. Fylkesvei 57 (Akershus). Fylkesvei 57 (Fv57) i Akershus går mellom Monsrud og Rustadporten i Ås kommune. Veien er 541 meter lang. Eksterne lenker. 057 Kystad gård. Kystad gård er en gård på Kystad i Trondheim. Gården har røtter langt tilbake i tid, i middelalderen tilhørte den erkebiskopen, men ble krongods etter reformasjonen. Dagens hovedhus på gården ble bygget i 1817 av Lysholm Krogh. Eiendommen er i dag på 4606 m². EM i friidrett 1958 – 200 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 200 meter herrer ved EM i friidrett 1958 i Stockholm, Sverige. Bjørn Nilsen representerte Norge og kom til semifinalen. Rekorder. Det ble ikke satt noen mesterskapsrekord under konkurransen. Fylkesvei 60 (Akershus). Fylkesvei 60 (Fv60) i Akershus går mellom Kroer kirke og Rød i Ås kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 060 Sotmose. Sotmose (Andreaea) er en bladmoseslekt i moseordenen Andreaeales. Sotmosene skiller seg ut fra andre bladmoser ved at kapselen åpnes ved 4-8 spalter som henger sammen i topp og bunn. Det finnes 8 sotmosearter i Norge, hvor bergsotmose ("Andreaea rupestris") regnes som den vanligste. Sotmosene opptrer som oftest i grupper, og danner brungrønne til brunsvarte tepper på berg og sandjord, på tørre steder. Andreas Galtvik. Andreas Petersen Galtvik (født 30. april 1848 på Frosta, død 23. februar 1937) var en norsk gårdbruker og politiker (V). Galtvik kom fra gården med samme navn på sørsiden av Frosta, og var sønn av gårdbruker Peter Andersen Galtvik (1816–1881) og Anne Steffensdatter Hellan (1819–1829). Han var imidlertid født ved Hellan lengre inne mot Åsen. Han tok et par kurs ved Lars M. Bentsen og Hans Konrad Foosnæs' folkehøgskole i Stjørdal i sin ungdom. Han arbeidet tidvis på farsgården, og tok så over denne i 1882, og drev den frem til 1927. Han var dessuten direktør i Frosta sparebank 1879–1934 (styreformann fra 1890), styreformann i Frosta dampskibsselskab 1898–1910, åstedsforlikskommissær på Frosta fra 1894 og formann i Stjør- og Verdals fiskeristyre fra 1894. Han var medlem av Frosta herredssstyre 1886–1925, herav ordfører 1898–1913, 1916–1919 og 1922–1925. Galtvik var innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1900–1906 og fra Stjørdalen krets 1910–1921. Han var 1. vararepresentant til Stortinget fra Stjørdalen 1907–1909, mens Bernhard Øverland var representant. Galtvik var forøvrig valgmann i 1891, 1897, 1900 og 1903. Galtvik ble tildelt 7. juni-medaljen. Johann Adolf Hasse. Johann Adolf Hasse (født 25. mars 1699 i Bergedorf ved Hamburg, død 16. desember 1783 i Venezia) var en tysk komponist fra senbarokken. Han studerte sang i Hamburg fra 1714, og ble i 1718 ansatt som tenorsanger ved Hamburgs "Oper am Gänsemarkt" på anbefaling av dikteren Johann Ulrich von König. Året etter ble Hasse ansatt som sanger ved "Opernhaus am Hagenmarkt" i Braunschweig der han i 1721 fikk oppført sin første opera "Antiochus". Fra 1722 studerte han komposisjon hos Nicola Porpora og Alessandro Scarlatti i Napoli. Hans opera "Sesostrate" hadde premiere i 1726 og ble en så stor suksess at han ble en kjent komponist i hele Italia. Året etter, i 1727, ble han kapellmester ved konservatoriet i Venezia. I året 1730 giftet han seg med Faustina Bordoni, en av tidens fremste mezzosopraner, og skrev siden alltid primadonnapartiene for henne. Paret ble i 1731 ansatt ved hoffoperaen i Dresden; han som kapellmester, hun som sanger. Før 1740 var han mest i Italia der han skrev flere operaer og dominerte scenen. I 1733 kom han til London for å sette opp sin opera "Artaserse" og konkurrere med Georg Friedrich Händel, men gav ganske snart opp. Av økonomiske grunner ble han og hustruen i 1763 avskjediget fra sine poster i Dresden. Hasse reiste da først til Wien der han komponerte for hoffoperaen, og til slutt til Venezia. Hasse skrev over 70 operaer, 14 oratorier, 5 te Deum, flere messer, et rekviem, diverse misererer, litanier, motetter, salmer, kantater, klaverkonserter og sonater, fløytekonserter med mer. Han satte opp nesten alle Pietro Metastasios librettoer, flere av dem mer enn en gang. Få komponister som var så berømt i sin levetid har siden blitt så grundig bortglemt som Hasse. Årsaken er nok at han skrev for sin egen tids smak, den han kjente og kunne tilfredsstille. Paret Hasse dannet en spydspiss for den italienske operaen både kompositorisk og når det gjaldt utførelse. Operakomponisten Christoph Willibald Gluck avviste senere denne smaksretningen. Han kritiserte den for å bestå av endeløse arier komponert etter samme mal for å vise sangernes dyktighet, med ensformige modulasjoner og slett orkestrering, men på andre siden også med elegant flytende melodier som viste sangstemmens muligheter. James Gentle. James Cuthbert Gentle (født 21. juli 1904 i Brookline i Massachusetts, død 22. mai 1986 i Philadelphia i Pennsylvania) var en amerikansk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Gentle vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var målvakt på det amerikanske laget som kom på tredje og siste i plass i landhockeyturneringen bak India og Japan. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. USA tapte begge kampene, 2-9 mot Japan og 1-24 til India. Gentle var også med på det amerikanske fotball-landslaget under VM 1930 i Montevideo. Tennis for Two. Tennis for Two er et tennisspill utviklet av William Higinbotham i 1958 på en analog datamaskin. Spillet vises på et oscilloskop. Det blir regnet for å være et av de første dataspill som ble utviklet. Lawrence Knapp. Lawrence «Larry» A. Knapp (født 30. mai 1905 i Garden City i Sør-Dakota, død 8. november 1976 i Washington, DC) var en amerikansk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Knapp vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var målvakt på det amerikanske laget som kom på tredje og siste i plass i landhockeyturneringen bak India og Japan. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. USA tapte begge kampene, 2-9 mot Japan og 1-24 til India. Knapp spilte begge kampene i OL-turneringen. Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin, spilte han én landhockeykamp. Bernhard Øverland. Bernhard Martinus Øverland (født 27. desember 1845 i Trondheim, død 5. desember 1916 i Stjørdal) var en norsk disponent, brukseier og politiker (V). Han bodde i Stjørdal gjennom det meste av sitt liv. Han var aktiv i kommunepolitikken i en mannsalder, og representerte venstresiden i partiet Venstre. Øverland hentet mest støtte fra arbeidere og håndverkere på Stjørdalshalsen, heller enn storbønder i bygdene rundt slik partifellen John O. Arnstad gjorde. Øverland var ordfører i periodene 1884–1889 og 1892–1907, og satt på Stortinget fra 1907 til 1909. Tidlig liv. Barnhard Øverland ble født i Trondheim i 1845, som sønn av tobakksspinneren Elling Martinus Øverland og Caroline Marie Linderup. Han ble handelsbetjent i Trondheim i 1860, men flyttet allerede året etter for godt til Stjørdal, hvor han var handelsbetjent fra 1861 til 1866. Han bosatte seg på Stjørdalshalsen, og bygde seg et hjem på Øysletten, et herskapelig hus med en vakker hage. Han ble ansatt hos den lokale industrieieren Karl Løken, hvis største foretak var brenneriet på By. Her ble det produsert brennevin, hovedsakelig av poteter. Samtidig var gården, som brenneriet lå på, en av dalførets største. Forretninger. Hos Løken var Øverland kontorsjef og fullmektig fra 1866 til 1894, og deretter disponent inntil 1896. Fra 1884 var det Ole Løken (som ikke må forveksles med farfaren Ole Løchen) som eide brenneriet, men han døde på 1890-tallet, og Øverland tok over i 1897 sammen med noen andre aksjonærer. Øverland kjøpte ut de andre i 1903, men måtte stanse driften i 1908 grunnet den nye brenneriavgiften. Han lyktes ikke med å få de lokale bøndene til å kjøpe brenneriet og starte opp driften på nytt i 1910. Lokalpolitikk. Karl og Ole Løken hadde ikke brydd seg nevneverdig om lokalpolitikk, men det gjorde derimot Øverland. Øverland var på sin side ikke fullt så involvert i næringslivet som sine forretningspartnere, og konsentrerte sin virksomhet her om brenneridriften og skiferbruddene ved Skarsjøen. Han ble valgt inn i Nedre Stjørdal herredstyre i 1878, og satt der til 1907 (fra 1902 for Stjørdal kommune). Han var ordfører i periodene 1884–1889 og 1892–1907. Militæret har fra gammelt av satt sitt preg på Stjørdalshalsen. Synet på militærets tilstedeværelse var mildt sagt delt, og selv om mange Venstre-folk så verdien av militæret på Stjørdalshalsen, kviet mange av dem seg også for å slippe inn for mange – det var en velkjent sak at de fleste militære, og spesielt offiserene, var Høyre-folk. Øverland la imidlertid ned en tung innsats for å få en fast treningsleir til Stjørdal, nærmere bestemt på Værnes. Som ordfører greide han i 1887 å få staten med på å kjøpe den ærverdige og historierike Værnes hovedgård, en stor seier for den økonomisk svake kommunen. Slik la han mye av grunnlaget for utviklingen der i tiårene, for ikke å si århundret, som fulgte. Av andre tillitsverv han bekledte kan nevnes: Stjørdalshalsen brann- og bygningskommunes første ordfører, forlikskommissær, amtskattekommisjonens formann fra 1892 til 1894, medlem av tilsynskomiteen for Meråkerbanen fra 1889, direksjonsmedlem i Norges Bank i Trondheim fra 1908, samt administrerende direktør og formann i forstanderskapet i Stjørdalens Sparebank fra 1887 til 1915. Alle tillitsvervene gjorde at Øverland ble den ubestridt mektigste lokalpolitikeren i kommunen på slutten av 1800-tallet, og Venstre i Stjørdal delte seg inn i to fraksjoner kalt «Øverlandspartiet» og «Arnstadpartiet». Øverlands fraksjon ble også kalt «Myrmannpartiet» fordi at mange av dens støttespillere var folk på Stjørdalshalsen som hadde fått stemmerett ved å kjøpte seg en billig, liten jordparsell. Øverland var aldri involvert i noen politisk skandale, selv om Venstre nasjonalt og lokalt ble representert av enkelte svært fargerike personligheter, men det kan nevnes at Øverland i 1888 mente at et kommunestyremedlem hadde ytret injuriende beskyldninger mot ham. Offentlig debatt. Stjørdalshalsen rundt århundreskiftet, med Bernhard Øverlands «Øysletten» i forgrunnen. Stjørdal på slutten av 1800-tallet var et eksplosivt voksende samfunn, og den offentlige debatten var stor og involverte folk flest. Stjørdalens Tidende etablerte seg som første avis i juli 1877, og tok med én gang del i den offentlige debatten. Avisen var for det meste fylt med ulykker, mord og fæle eller rare ting som skjedde alle andre steder enn i Stjørdal, og det var mange leserinnlegg. Først var avisen venstreorientert, og falt i god jord hos Øverland, men skiftet etterhvert ståsted til høyre, og inneholdt fra da av mest kritikk mot amtets stortingsmenn og forsvar av unionen og alt det kongen foretok seg. Dette førte til at Øverland og et flertall i kommunestyrene i Nedre Stjørdal og Hegra sluttet å lyse ut møtene sine i Stjørdalens Tidende, men heller averterte i avisene i Levanger og Trondheim. Stjørdalens Blad kom etterhvert til, og veide opp for ubalansen mellom meningene hos henholdsvis avismediene og opinionen i Stjørdal på den tiden. Redaktørene i «Tidenda» og «Bladet» kom i personlig uvennskap. Ingen av dem var noen lettvektere, og i en politisk diskusjon mellom de to ble temperaturen så høy at Tidende-redaktøren ble kastet ut gjennom vinduet på sitt eget kontor. Høyres sterke stilling i Stjørdal i forhold til i resten av fylket, hvor partiet knapt eksisterte, var også med på å holde debatten levende, selv om Høyre sjelden hadde flertallet med seg. Den mest fremtredne Høyre-mannen var prost Carl Theodor Rode (på Stortinget for Finnmark 1868–1870), som aldri flagget på grunnlovsdagen 17. mai, og som konsekvent brukte Sildesalaten. Øverland og Arnstads fraksjoner bidro til at det politiske engasjementet forble høyt også innenfor Venstre. Høyre-folk og Venstre-folk hadde i tiden vanskelig for å omgåes, og det var vanskelig nok også for en «Arnstad-kar» og en «Øverland-kar». Det er blitt fortalt om en Høyre-mann som kom til kirken og stod hele prekenen fordi den eneste ledige sitteplassen var ved siden av en Venstre-mann. Særlig på Stjørdalshalsen og Skatval ble det ofte holdt folkemøter med talere som Øverland, Arnstad og Rode til stede, og her kunne det gå hardt for seg. Fra et folkemøte på Røkke er det fortalt at to naboer hadde gått til møtet vel forlikte, men hadde røket opp og begynt å slåss på hjemveien. Stortingsrepresentant. Øverland portrettert som eldre mann Øverland ble valgt inn på Stortinget for enmannskretsen Stjørdalen i Nordre Trondhjems amt i 1907. Han hadde tidligere vært valgmann i 1882 og 1888–1903, og vararepresentant til Stortinget fra 1895 til 1900. Øverland satt i Stortingets tollkomité i sin tid på Stortinget, som varte til 1909. Øverland hadde forfall 15. juli 1906 og 17. august 1908, og henholdsvis Ole Severin Aavatsmark og Andreas Galtvik møtte i hans sted. I egenskap av sitt verv var Øverland medlem av Mjøsreguleringen og Den departementale komiteen om veiloven. Ettermæle. Idrettsarenaen Øverlands Minde, som er Stjørdals-Blinks hjemmebane, er oppkalt etter Bernhard Øverland. David McMullin. David E. McMullin III (født 30. juni 1908 i Ambler i Pennsylvania, død 15. september 1995 i Newtown Square i Pennsylvania) var en amerikansk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. McMullin vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var målvakt på det amerikanske laget som kom på tredje og siste i plass i landhockeyturneringen bak India og Japan. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. USA tapte begge kampene, 2-9 mot Japan og 1-24 til India. McMullin spilte begge kampene i OL-turneringen. Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin spilte han tre landhockeykamper. Fylkesvei 126 (Akershus). Fylkesvei 126 (Fv126) i Akershus går mellom Sandvad ved Gjersjøen gjennom Svartskog til fylkesgrensen ved Gjersjøelva i Oppegård kommune. Veien er 9,4 km lang. Eksterne lenker. 126 Leonard O'Brien. Leonard Francis «Mike» O'Brien (født 20. januar 1904 i North Adams i Massachusetts, død 30. mars 1939 i Boston i Massachusetts) var en amerikansk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. O'Brien vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var målvakt på det amerikanske laget som kom på tredje og siste i plass i landhockeyturneringen bak India og Japan. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. USA tapte begge kampene, 2-9 mot Japan og 1-24 til India. O'Brien spilte en kamp i OL-turneringen som back. Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin spilte han tre landhockeykamper som back. George O'Brien (skuespiller). George O'Brien (født 19. april 1899, død 4. september 1985) var en kjent amerikansk skuespiller under både stumfilm- og begynnelsen av lydfilmperioden på 1930-tallet. Han ble tildelt en stjerne på Hollywood Walk of Fame i Los Angeles for sine skuespillerprestasjoner. Charles Sheaffer. Charles Miller Sheaffer, Jr. (født 6. desember 1904 i St. Davids Pennsylvania, død 28. august 1989 i Bryn Mawr i Pennsylvania) var en amerikansk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Sheaffer vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1932 i Los Angeles. Han var målvakt på det amerikanske laget som kom på tredje og siste i plass i landhockeyturneringen bak India og Japan. Det var kun tre lag som deltok og det ble spilt en enkeltserie i perioden 4. til 11. august. USA tapte begge kampene, 2-9 mot Japan og 1-24 til India. Sheaffer spilte to kamper i OL-turneringen. Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin spilte han tre landhockeykamper. Laurinsyre. Laurinsyre (dodekansyre), mettet fettsyre, er et hvitt pulver med svak lukt av olje eller såpe. Laurinsyre er hovedbestanddel i kokosolje og palmekjernelolje (som ikke må forveksles med palmeolje), og antas å ha antibakterielle egenskaper. Det er også funnet i menneskers melk (5.8% av total fett), kumelk (2.2%), og geitemelk (4.5%). Hirschholm slott. Hirschholm slott, kobberstikk fra Traps "Kongeriget Danmark" 2. utgave (1872) Hirschholm slott var et slott i barokkstil beliggende i det nåværende Hørsholm. Slottet ble oppført i 1730–44 av hoffbyggmester Laurids de Thurah som sommerresidens for Christian VI og dronning Sophie Magdalene. På stedet hvor slottet ble bygget hadde det tidligere stått et mindre jaktslott oppført på slutten av 1500-tallet av Frederik II og Christian IV. Før det hadde det vært en adelsgård kalt Hørningsholm, som hadde vært i kronens eie siden 1391. Jaktslottet tilhørte i årene 1700–21 Frederik IVs dronning Louise, som moderniserte det og lot oppføre en del av de gule bygningene som stadig eksisterer i dag. Thuras barokkslott stod ferdig i 1744. Slottet som var omgitt av et franskinspirert haveanlegg, ble kalt «Nordens Versailles» og var regnet for et av de vakreste slott i Europa. Da Christian VI døde i 1746, overtok dronning Louise slottet, hvor hun bodde til sin død i 1770. Deretter det gikk over til Christian VII. I «Hirschholm-sommeren» i 1771 tjente slottet som sommerresidens for hoffet, og dronning Caroline Mathilde fødte hofflegen Struensees uekte barn Louise Augusta. Etter Caroline Mathildes landsforvisning og Struensees henrettelse i 1772 ble slottet ikke lenger brukt av de kongelige og det forfalt inntil 1810, da Frederik VI besluttet å rive det. Deler av materialene ble brukt til oppføringen av det andre Christiansborg slott. I 1822–23 ble det på området bygget den nåværende Hørsholm kirke av arkitekt C.F. Hansen. Parken rundt kirken bærer stadig preg av symmetrien i slottets barokkhave. Fylkesvei 615 (Akershus). Fylkesvei 615 (Fv615) i Akershus går mellom Jong og Furuset i Bærum kommune. Veien er 2,6 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 171. Eksterne lenker. 615 Arendal Sommerfuglpark. Arendal Sommerfuglpark AS var en liten tropepark på Hove ved Arendal. Parken åpnet 7. juni 2008 og hadde hovedvekt på sommerfugler og reptiler. Parken var totalt 500 m² fordelt på en tropedel i drivhus, samt en driftsbygning med galleri og kafé. 18. november 2011 ble parken slått konkurs. Tropedelen var laget som jungel med palmer, banantrer, ulike ficus samt mange blomster som sommerfuglene sugde nektar fra. Parken hadde bl.a. nordens eneste par av krokodillevaranen "Veranus Salvadorii", en av verdens lengste øgle. Ernst van den Berg. Ernst Willem van den Berg (født 3. desember 1915 i Amsterdam, død 19. august 1989 i Amsterdam) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Van den Berg vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Tyskland. Nederland vant sin gruppe men tapte semifinalen med 0-3 til Tyskland. I bronsefinalen vant de over Frankrike med 4-3. Van den Berg spilte alle fem kampene i OL-turneringen. Lysin. Lysin "(Lys, K)" er en av de tyve aminosyrer som er byggestener i proteiner. Den er en av de essensielle aminosyrene som kroppen ikke selv kan fremstille, men som må tilføres gjennom maten. Lysin er en base, liksom arginin og histidin. Lysin finnes framforalt i ertevekster, så som sojabønner, kikerter, kidneybønner. Også bokhvete inneholder mye lysin. Fylkesvei 202 (Akershus). Fylkesvei 202 (Fv202) i Akershus går mellom Billingstadsletta og Billingstad i Asker kommune. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 202 Fylkesvei 611 (Akershus). Fylkesvei 611 (Fv611) i Akershus går mellom Stabekk og Jar skole i Bærum kommune. Veien er 1,9 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 167. Eksterne lenker. 611 Mario Superstar Baseball. Mario Superstar Baseball er et sportsspill som er utviklet av Namco og Camelot Software Planning. Spillet er utgitt av Nintendo. Spillet ble utgitt i Japan 21. juli 2005, i USA den 29. august 2005, og i Europa 11. november 2005. Meningen med spillet er å spille baseball sammen med videospillfigurer som Mario, Yoshi, Donkey Kong, Luigi, Bowser og Bowser jr.. Fylkesvei 209 (Akershus). Fylkesvei 209 (Fv209) i Akershus går mellom Trekanten og Jansløkka i Asker kommune. Veien er 4,0 km lang. Eksterne lenker. 209 Abukir. Abu Qir (Arabisk أبو قير) (også kalt Abukir og Aboukir) er en landsby ved Middelhavskysten til Egypt, og ligger rundt 23 kilometer nordøst for Alexandria når man reiser med jernbane. I landsbyen ligger en festning brukt som fengsel av Muhammad Ali av Egypt. I nærheten av landsbyen kan en finne restene fra mange gamle bygninger, både egyptiske, greske og romerske. Rundt tre kilometer sørøst for Abu Qir ligger ruinene etter det man mener er den gamle egyptiske kystbyen Kanopos. Litt lenger øst møtte de kanopiske grenene av Nilen (nå tørre) Middelhavet. Den 1. august 1798 ble slaget på Nilen utkjempet av Horatio Nelson og hans styrker ved Abukirbukten. Benevnelsen «slaget ved Aboukirbukten» brukes mest om det slaget som sto omtrent samme sted året etter mellom Napoleons styrker under det mislykkede Egyptfelttoget 25. juli 1799 mot de osmanske styrkene. I nærheten av Abukir sto det 8. mars 1801 et slag mellom enheter fra den britiske hæren, ledet av Ralph Abercromby og franske styrker. Utgangen av dette slaget førte til at Frankrike måtte trekke seg ut av Egypt. Nær kysten har man utsikt til Nelsons øy hvor det ble gjort utgravninger av etterlevningene til britiske offiserer, seilere, marinejegere, kvinner og barn. Gennaro Verolino. Gennaro Verolino (født 3. november 1906 i Napoli, død 17. november 2007 i Roma) var en italiensk erkebiskop i den katolske kirke. Biografi. Gennaro Verolino vokste opp i sin mors hjemby Acerra, hvor han også gikk på presteseminaret. Han ble presteviet den 23. desember 1928 i det private kapellet til biskop Francesco De Pietro, biskop av bispedømmet Acerra. Senere studerte han ved jesuittenes teologiske fakultet i Napoli før han ble sendt til Roma for å studere ved Apollinare. Etter å ha tatt en juridisk grad der, ble han knyttet til Den hellige stol og det pavelige diplomati. Under den andre verdenskrig ble Verolino plassert i Ungarn, der han i 1944 som nuntiatursekretær gjorde en stor innsats for å redde forfulgte jøder i Budapest. Den apostoliske nuntius i Budapest i 1944 var erkebiskop Angelo Rotta. Han var 72 år gammel, og på grunn av sin høye alder overlot han den praktiske iverksettelse av Pavens instruksjoner om å distribuere passersedler, fiktive pass og dåpsattester til jøder til sin 38-årige assistent. Etter krigen ble Verolino tilknyttet nuntiaturet i Praha i Tsjekkoslovakia som sekretær for erkebiskop Saverio Ritter. Da de kommunistiske kirkeforfølgelser tok til for alvor i 1949 måtte Ritter forlate landet. Verolino reiste våren 1949 rundt i hele Tsjekkoslovakia til alle biskoper med hemmelige instruksjoner om at de selv skulle velge ut og bispevie sine respektive etterfølgere i hemmelighet. Dersom biskopen ble arrestert eller eliminert skulle det finnes en hemmelig etterfølger for å lede en katakombekirke under forfølgelsene. I 1951 ble Verolino utnevnt til apostolisk nuntius i Guatemala og i El Salvador og til titularerkebiskop av Corinthus. Han ble bispeviet 8. oktober 1951 av kardinal Clemente Micara. I 1957 ble han utnevnt til apostolisk nuntius i Costa Rica og i 1963 til sekretær for Seremonikongregasjonen. Da denne ble oppløst i 1967, kom han til Statssekretariatet i Vatikanet. Fra 1969 til han fratrådte i 1986 var Verolino tilknyttet Vatikanets kommisjon for kirkelig arkeologi. Fylkesvei 208 (Akershus). Fylkesvei 208 (Fv208) i Akershus går mellom Engelsrud og Drengsrud i Asker kommune. Veien er 2,8 km lang. Eksterne lenker. 208 Oswald Achenbach. Achenbach, Oswald (født 2. februar 1827, død 1. februar 1905) var en tysk landskapsmaler og bror av Andreas Achenbach. Han var en velkjent og populær kunstner mens han levde, pga. sin virkningsfulle staffasje, ypperlige teknikk og store produksjonsrate. Oswald arbeidet særlig mye i Italia i den siste tiden av sitt liv. Oswald Achenbach er representert på Nasjonalgalleriet med verket Italiensk landskap. Floridasandskink. Floridasandskink er en skink som bare finnes i et begrenset område i det sentrale Florida. Den lever for det meste nedgravd i løs sand i områder med buskvegetasjon. Lemmer og øyne er tilbakedannet som en tilpasning til et underjordisk liv. Arten er så spesiell at den tidligere ble regnet til den monotypiske slekten "Neoseps", men genetiske undersøkelser viser at den hører til midt i slekten "Plestiodon". Arten ble vitenskapelig beskrevet av norsk-amerikaneren Leonhard Hess Stejneger. Formel 1-sesongen 1983. Formel 1-sesongen 1983 var det 34. Formel 1 verdensmesterskapet arrangert av FIA. Det startet 13. mars og ble avsluttet 15. oktober, totalt ble det kjørt femten Formel 1-løp. Virginia Slims. Virginia Slims er en type sigaretter som produseres av Philip Morris. Merket ble introdusert i 1968 i USA og markedsført til unge profesjonelle kvinner, med slagordet «Du har kommet en lang vei, baby.» Noen medier anså kampanjen for å være ansvarlig for en rask økning i røyking blant unge kvinner. I senere kampanjer ble følgende slagord brukt: «Det er en kvinneting» og i 1990-årene «Finn din stemme.» I en rapport utført av helsemyndighetene i USA, General of the United States, tolket de disse markedsføringsstrategiene som forsøk på å koble røyking til kvinners frihet. Virginia Slims er mye smalere (23mm omkrets) enn vanlige sigaretter (derav «Slims»), og er også lengre enn vanlige sigaretter (som er 84mm). De selges kun i lengdene 100 mm og 120 mm, for å gi sigarettene ett mer «elegant» utseende og tilsynelatende å redusere mengden av røyk. De er også solgt i «Superslims», «light», «ultra-light», og menthol varianter. Sigarettpakkene er dobbelt så smale som andre 20-pakninger, noe som gjør at Virginia Slims skiller seg ut. Høsten 2008 lanserte Philip Morris Norway Virginia Slims i Norge. Markedsandelene her i landet er foreløpig ukjent, da det er en forholdsvis ny sigarett på markedet. Men den ansees til å ha få andeler, da det er vanskelig å lansere nye tobakksprodukter i Norge. I USA har Virginia Slims hatt nedgang, men er likevel en av de mest solgte sigarettene. Piet Gunning. Pieter «Piet» Adriaan Gunning (født 5. juli 1913 i Hoogkerk, død 23. mai 1967 i Bloemendaal) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Gunning vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Tyskland. Nederland vant sin gruppe men tapte semifinalen med 0-3 til Tyskland. I bronsefinalen vant de over Frankrike med 4-3. Ru van der Haar. Rudolf «Ru» Jacob van der Haar (født 6. oktober 1913 på Java i Nederlandsk Østindia, død 15. mai 1943 i Nederlandsk Østindia) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Van der Haar vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Tyskland. Nederland vant sin gruppe men tapte semifinalen med 0-3 til Tyskland. I bronsefinalen vant de over Frankrike med 4-3. van der Haar spilte alle fem kampene i OL-turneringen. Inge Heybroek. Carl Erik «Inge» Heijbroek (født 12. oktober 1915 in Hilversum, død 9. februar 1956 i Dublin på Irland) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Heijbroek vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Tyskland. Nederland vant sin gruppe men tapte semifinalen med 0-3 til Tyskland. I bronsefinalen vant de over Frankrike med 4-3. Heijbroek spilte en kamp i OL-turneringen. Tonny van Lierop. Antoine Robert Onslow «Tonny» van Lierop (født 9. september 1910 i Vught, død 31. mars 1982 i Blaricum) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Van Lierop vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Tyskland. Nederland vant sin gruppe men tapte semifinalen med 0-3 til Tyskland. I bronsefinalen vant de over Frankrike med 4-3. Van Lierop spilte alle fem kampene i OL-turneringen. Henk de Looper. Hendrik Christiaan «Henk» de Looper (født 26. desember 1912 i Hilversum, død 2. januar 2006 i Hilversum) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. de Looper vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Tyskland. Nederland vant sin gruppe men tapte semifinalen med 0-3 til Tyskland. I bronsefinalen vant de over Frankrike med 4-3. de Looper spilte alle fem kampene i OL-turneringen. Afrikadronningen. "Afrikadronningen" (originaltittel: "The African Queen") er en britisk spillefilm fra 1951 regissert av John Huston. Humphrey Bogart fikk Oscar for beste mannlige hovedrolle for filmen. Handlingen. Manuskript er laget av James Aage etter C. S. Foresters roman med samme tittel. Handlingen er plassert til Tysk Østafrika der Rose Sayer (Katharine Hepburn) og hennes bror er misjonarer ved utbruddet av første verdenskrig. Gin-elskende Charlie Allnut (Bogart) og hans slitte lille dampbåt "African Queen" trafikkerer elven stasjonen ligger ved og er eneste forbindelse til verden. Tyskerne angriper etterhvert misjonen og dreper Roses bror. Rose flykter med Charlie på båten hans. På ferden nedover elven overtaler hun Charlie å angripe en tysk kanonbåt som behersker innsjøen som elven munner i og senke det med selvlagede torpedoer. Ferden nedover elven tar en stor del av filmen og de to ulike karakterene forelsker seg i hverandre. Etter noen vendiger klarer de å odelegge kanonbåten, men mister "African Queen" og svømmer i siste scenen over innsjøen mot sikkerhet i form av bredden som tilhører Belgisk Kongo. Innspillingen. Filmen ble tatt opp i Afrika, og brøt dermed med den gjengse studiobundne måten amerikansk og britisk spillefilm til da hadde blitt laget på. Under primitive forhold i Uganda og Kongo ble mange av filmteamet syk av dysenteri og Malaria. Bogart skrøt senere av at han og Huston var de eneste som ikke ble sjuk siden de ikke drakk vann, med andre ord de holdt seg til alkohol. Særlig Hepburn ble svært syk og trengte flere måneder rekonvalescens etter filmen. Hun utga i 1987 en bok om hennes opplevelser under tittelen: "Making of the African Queen: Or How I Went to Africa With Bogart, Bacall and Huston and Almost Lost My Mind" (Oversatt: "Innspilling av Afrikadronningen: eller hvordan jeg gikk til Afrika med Bogart, Bacall and Huston og mistet nesten vettet"). Anmerkninger. Den lille dampbåten som ble brukt i filmen ble bygget i 1912, i Lytham St Annes, England, for Africa. Den er nå å se i Key Largo in Florida, USA. Den tyske kanonbåten som het i filmen "Königin Luise" er inspirert av skipet "Graf von Götzen" som ble produsert i Tyskland 1913, sendt til Tanganyikasjøen i kasser og bygget sammen der under tysk oppsyn. Båten ble senket av tyskerne i 1916 når de måtte trekke seg tilbake i krigens forløp. Båten ble hevet av britene i 1924 og er et viktig transportskip på sjøen den dag i dag under nevnet "MV Liemba". Jan de Looper. Jan «Loep» de Looper (født 2. mai 1914 i Hilversum, død 23. juni 1987 i Hilversum) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. De Looper vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var målvakt på det nederlandske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Tyskland. Nederland vant sin gruppe men tapte semifinalen med 0-3 til Tyskland. I bronsefinalen vant de over Frankrike med 4-3. De Looper spilte alle fem kampene i OL-turneringen som målvakt. Fylkesvei 235 (Akershus). Fylkesvei 235 (Fv235) i Akershus går mellom Haugrim og fylkesgrensen ved Øysjøen i Aurskog-Høland kommune. Veien er 16,7 km lang. Veien ble bygget fra 1852 og var ferdig fram til Mangen i 1870. Eksterne lenker. 235 Aat de Roos. Agathon «Aat» de Roos (født 15. april 1919 i Bloemendaal, død 17. mars 1992 i Perth i Australia) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. De Roos vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Tyskland. Nederland vant sin gruppe men tapte semifinalen med 0-3 til Tyskland. I bronsefinalen vant de over Frankrike med 4-3. De Roos spilte fire kamper i OL-turneringen. Hans Schnitger. Henri Carel Willem «Hans» Schnitger (født 5. august 1915 i Enschede) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Schnitger vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Tyskland. Nederland vant sin gruppe men tapte semifinalen med 0-3 til Tyskland. I bronsefinalen vant de over Frankrike med 4-3. Schnitger spilte alle fem kampene i OL-turneringen. René Sparenberg. René Sparenberg (født 3. desember 1918 i Semarang i Nederlandsk Østindia) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Sparenberg vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Tyskland. Nederland vant sin gruppe men tapte semifinalen med 0-3 til Tyskland. I bronsefinalen vant de over Frankrike med 4-3. Sparenberg spilte alle fem kampene i OL-turneringen. Cyaneed. Cyaneed er et norsk rockeband fra Alta. Bandet består av Hanna Reinsnes Moen på vokal, Karen Therese Ugelvik på bass, Ida Iki på gitar og Henrik Gustavsen på trommer. Biografi. Bandet ble startet i 2004 av Reinsnes Moen, Iki og Boland, da under navnet "Cyanide". Tana-jenta Ugelvik sluttet seg til i 2006, og overtok jobben som bassist. Bandets første utgivelse ble gjort som trio, men Ugelvik er likevel kreditert i albumheftet. I 2006 fikk bandet nasjonal oppmerksomhet da de lagde tittellåta til Tommy Wirkolas debutfilm Kill Buljo, "Dødsmaskin". Cyaneed turnerte deretter landet rundt, og gjorde seg bemerket med sine fengende, norskspråklige låter og sine svært energiske konserter. De har også turnert i Sverige og Russland, og spilte på ulike arenaer i Liverpool i desember 2007. Utgivelser. Jentene ga i 2006 ut "Jeg forstår ikke hva jeg gjør", et album de i intervjuer har omtalt som en demo-samling. I 2007 fulgte EP-en "Tiny Terror" og i november 2008 slapp de debutalbumet "I Rule This Library For Tonight". De to siste utgivelsene ble produsert av svensken Robert Ekholm. Max Westerkamp. Max Westerkamp (født 8. oktober 1912 på Sumatra i Nederlandsk Østindia, død 6. mai 1970 i Enschede) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Westerkamp vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1936 i Berlin. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Tyskland. Nederland vant sin gruppe men tapte semifinalen med 0-3 til Tyskland. I bronsefinalen vant de over Frankrike med 4-3. Westerkamp spilte alle fem kampene i OL-turneringen som back. Johann David Heinichen. Johann David Heinichen (født 17. april 1683 i Krössuln ved Teuchern, død 16. juli 1729 i Dresden) var en tysk barokkkomponist og musikkteoretiker. Johann David Heinichens far, Michael Heinichen, studerte musikk ved den prestisjetunge Thomasschule Leipzig og var kantor i Pegau og pastor ved landsbykirken i Krössuln. Også Johann David gikk på Thomasschule hvor han studerte musikk med Johann Schelle og senere tok orgel- og cembaloleksjoner hos Johann Kuhnau. Fra 1702 studerte Heinichen jus ved universitet i Leipzig og ble jurist i 1705-1706. Tidlig på 1700-tallet var jus-studiet en vanlig utdanningsvei for komponister, også Kuhnau, Graupner og Telemann var jurister. Heinichen praktiserte som jurist i Weissenfels til 1709, men var fortsatt interessert i musikk og komponerte samtidig operaer. I 1710 publiserte han den første utgaven av sin avhandling om generalbass. Han bodde i Italia, stort sett i Venezia, i syv formative år. I 1717 ble han kollega med Johann Sebastian Bach ved hoffet til Prins Leopold av Anhalt-Köthen, senere kapellmester ved det saksiske hoff i Dresden hvor lutheraneren Heinichen komponerte mye katolsk kirkemusikk. I 1721 giftet Heinichen seg i Weissenfels og fødselen av hans eneste barn ble registrert i januar 1723. Heinichen led av tuberkulose og hadde svært dårlig helse i sine siste leveår, så kollegene Jan Dismas Zelenka og Giovanni Alberto Ristori måtte ofte utføre oppgavene hans. Mot slutten av livet underviste Heinichen Johann Georg Pisendel og Johann Joachim Quantz i komposisjon og arbeidet på sin avhandling om generalbass. Dette verket er en av de viktigste kildene til 1700-tallets musikkteori. Heinichens musikk opplever fornyet interesse. Noen av messene, samt det siste verket, et magnificat, er blitt spilt inn på CD. Olaf Christian Ditlev-Simonsen. Olaf Christian «Tit» Ditlev-Simonsen jr. (født 2. januar 1897 i Dypvåg, død 19. februar 1978 i Oslo) var en norsk skipsreder og idrettsutøver, blant annet innen seiling, der han vant sølv under de olympiske leker 1936. Redervirksomhet. Olaf Ditlev-Simonsen var sønn av Olaf Ditlev-Simonsen sr. Han ble tidlig kompanjong i familieselskapet John P. Pedersen & Søn, og stiftet sitt eget rederi O. Ditlev-Simonsen Jr. i 1936. Under krigen var han ved Nortraships kontor i Göteborg. Idrettskarriere. Ditlev-Simonsen vant en olympiske sølvmedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den norske båten «Silija» som kom på andre plass i 8-meter klassen bak den italienske båten «Italia». Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Silija» besto av Ditlev-Simonsen, Hans Struksnæs, Lauritz Schmidt, John Ditlev-Simonsen, Nordahl Wallem og Jacob Tullin Thams. Olaf Ditlev-Simonsen var medlem i den internasjonale olympiske komité i perioden 1948–1966. På 1910- og 1920-tallet var Olaf Ditlev-Simonsen aktiv bandy- og fotballspiller for Ready. I 1915 debuterte han for det i fotball, og han spilte totalt fem landskamper. Han ble norgesmester i bandy for Ready hele 11 ganger i perioden 1913-1927. I 1927 deltok han dessuten i Norges første landskamp i bandy. Han spilte én landskamp til etter dette. Hans Struksnæs. Hans Soelberg Struksnæs (født 24. april 1902, død 25. april 1983 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Struksnæs vant en olympiske sølvmedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den norske båten «Silija» som kom på andre plass i 8-meter klassen bak den italienske båten «Italia». Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Silija» besto av Struksnæs, John Ditlev-Simonsen, Olav Ditlev-Simonsen, Lauritz Schmidt, Nordahl Wallem og Jacob Tullin Thams Nordahl Wallem. Nordahl Eriksen Wallem (født 10. november 1902 i Shanghai, Kina, død 9. desember 1972 i Hongkong) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Wallem vant en olympiske sølvmedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den norske båten «Silija» som kom på andre plass i 8-meter klassen bak den italienske båten «Italia». Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Silija» besto av Wallem, John Ditlev-Simonsen, Olav Ditlev-Simonsen, Hans Struksnæs, Lauritz Schmidt og Jacob Tullin Thams Native Command Queuing. NCQ er en harddiskteknologi som øker ytelsen på SATA-harddisker. Den går ut på å utføre oppgaver i en rekkefølge som øker ytelsen. Abraham Odfjell (1942). Abraham Severin Odfjell (født 9. april 1942) er en norsk skipsreder. Rederivirksomheten. Rederiet Odfjell ble stiftet i 1915 av kapteinene Abraham og Fredrik Odfjell. I 1978 delte Abraham Odfjell og tremenningen Dan Odfjell dette familierederiet i to. Dan Odfjell drev det som senere ble Odfjell SE men Abraham Odfjell startet det som senere ble J.O. Odfjell-gruppen og datterselskapet Jo Tankers. Han overlot J.O. Odfjell-gruppen til sin sønn Johan Odvar Odfjell før 2007. Abraham Odfjell var også eier av Odfjell Drilling fram til han overlot selskapet til sine døtre Helene Odfjell og Marianne Odfjell før 2007. I 2008 tok sønnen Johan Odvar Odfjell over rollen som styreformann i Jo Tankers. Abraham Odfjell fortsatte som styremedlem. Han er også styreleder i Skibsaksjeselskapet Hassel, som er et datterselskap av J O Odfjell AS. Familie. Abraham Odfjell er gift med Elin Odfjell og har siden 1994 bodd i London. Han er far til Johan Odvar Odfjell, Helene Odfjell og Marianne Odfjell. På fritiden spiller han golf og trener thai chi. Karsten Konow. Karsten Magnus Konow (født 16. februar 1918 i Oslo, død 10. juli 1945) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Konow vant en olympiske sølvmedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den norske båten «Lully II» som kom på andre plass i 6-meter klassen bak den britiske båten «Lalage». Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Lully II» besto av far og sønn Magnus og Karsten Konow, Frederik Meyer, Vaadjuv Nyquist og Alf Tveten Fredrik Meyer. Fredrik Meyer (født 13. februar 1916 i Oslo, død 16. januar 1989 samme sted) var en norsk offiser og flyger. Som seiler deltok han i de olympiske leker 1936 i Berlin. Idrett. Meyer vant en olympiske sølvmedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den norske båten «Lully II» som kom på andre plass i 6-meter klassen bak den britiske båten «Lalage». Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Lully II» besto av Meyer, Magnus Konow, Karsten Konow, Vaadjuv Nyquist og Alf Tveten. Meyer var også en lovende alpinist og skihopper før krigen. Militær og sivil karriere. Under annen verdenskrig kom Meyer til Little Norway, der han gjennomgikk flygertrening. Han ble senere stasjonert som flyger ved 330 (Norwegian) Squadron. Etter krigen var han adjutant hos Kong Haakon VII fra 1952 til 1954. Meyer var på 1960-tallet ved Forsvarets krigshistoriske avdeling. I 1973 utga han boken Hærens og Marinens flyvåpen 1912 – 1945. Fra 1955 var Meyer kansellist, og fra 1971 til 1978 kansellisjef, ved St. Olavs Orden. Meyer var ved siden av arbeidet for Forsvaret og St. Olavs Orden i mange år seilerskribent for Aftenposten. Utmerkelser. Kommandør av St. Olavs Orden, Krigsmedaljen med stjerne, Deltakermedaljen med rosett, Haakon VIIs 70-årsmedalje, Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905-1955, H.M. Kongens Erindringsmedalje i gull, Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje, 1939–1945 Star, Atlantic Star med Air Crew Europe Star, Ridder av Den islandske falkeorden, Ridder av Oranje-husordenen, Ridder av Sverdordenen, samt Ridder av Etiopias stjerneorden. Vaadjuv Nyquist. Dag Vaadjuv Nyqvist (født 5. oktober 1902 i Oslo, død 9. mai 1961 samme sted) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Nyqvist vant en olympiske sølvmedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den norske båten «Lully II» som kom på andreplass i 6-meter klassen bak den britiske båten «Lalage». Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Lully II» besto av Nyqvist, Magnus Konow, Karsten Konow, Frederik Meyer og Alf Tveten Alf Tveten. Alf Kristoffer Tveten (født 30. juli 1912 i Bærum, død 13. juli 1997 i Ålesund) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Tveten vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den norske båten «Lully II» som kom på andre plass i 6-metersklassen bak den britiske båten «Lalage». Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Lully II» besto av Tveten, Magnus Konow, Karsten Konow, Frederik Meyer og Vaadjuv Nyquist. Lennart Ekdahl. Lennart Ekdahl (født 8. desember 1912, død 15. september 2005) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Ekdahl vant en olympiske bronsemedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den svenske båten «May Be» som kom på tredje plass i 6-meter klassen bak den britiske båten «Lalage» og «Lully II» fra Norge. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «May Be» besto av Ekdahl, Sven Salén, Martin Hindorff, Torsten Lord og Dagmar Salén. Dagmar Salén. Dagmar Salén (født 22. mai 1901, død 20. desember 1980) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Salén vant en olympiske bronsemedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Hun var med på den svenske båten «May Be» som kom på tredje plass i 6-meter klassen bak den britiske båten «Lalage» og «Lully II» fra Norge. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «May Be» besto av Sven Salén, Lennart Ekdahl, Martin Hindorff, Torsten Lord og Dagmar Salén. Morena Gallizio. Morena Gallizio Tescari (født 18. januar 1974 i Bozen som "Morena Gallizio") er en tidligere italiensk alpinist fra Hafling inSyd-Tirol. Hun feiret sin første store triumf under junior-VM 1993 i Monte Campione/Colere, der hun tok gull i slalåm og kombinasjonen, i tillegg til sølv i storslalåm. Årene før hadde hun også tatt medaljer, sølv i slalåm i junior-VM 1991 og sølv i Super-G i 1992. I verdenscupen oppnådde hun to pallplasser i slalåm og to i kombinasjonen. Hun hadde flere gode resultater i store mesterskap, men greide aldri å ta steget helt opp på seierspallen. Under VM 1993 i Morioka kom hun på femte plass i slalåm. 1997 i Sestriere ble hun nummer fire i kombinasjonen og nummer sju i slalåm. Under OL 1994 på Lillehammer ble hun nummer fire i kombinasjonen og fem i Super-G. Hun deltok også i OL 1998 i Nagano, der hun ble nummer fem i kombinasjonen. Etter 2000 la hun opp som aktiv alpinist. Eddie Kramer. Eddie Kramer (født 1941 i Cape Town, Sør-Afrika) er en anerkjent lydtekniker og plateprodusent. Kramer har jobbet med band som Led Zeppelin, Kiss, Ace Frehley, Jimi Hendrix, The Beatles, DC, The Rolling Stones, David Bowie, Peter Frampton, Curtis Mayfield, Santana, Anthrax, Carly Simon, Small Faces, Twisted Sister, Loudness og norske Hangface. Kramer ble født i Sør-Afrika og studerte klassisk piano, cello og fiolin som barn. Han gikk på den prestisjefylte South African College of Music for å lære klassisk piano. Han begynte så å få interesse for jazz. Han flyttet til England som 19-åring hvor han spilte inn musikk for lokale jassband i et hjemmestudio. I 1964 ble an ansatt i Pye Studios, og begynt å jobbe med artister som Sammy Davis Jr., Petula Clark og The Kinks. Han begynte så å jobbe for Olympic Sound Studios i London, hvor han arbeidet på plater for blant andre Small Faces, The Beatles, The Rolling Stones og Jimi Hendrix. I 1968 flyttet Kramer til New York for å jobbe på The Record Plant, hvor han blant andre musikkalbum jobbet på Jimi Hendrixs "Electric Ladyland" LP. Han begynte å jobbe selvstendig fra 1969, hvor han blant andre var lydtekniker på "Led Zeppelin II" – det første av fem album han mikset for bandet. Martin Hindorff. Martin Leonard Hindorff (født 30. mars 1897 i Nyköping, død 5. mars 1969 i Stockholm) var en svensk seiler som deltok i flere olympiske leker; 1932 i Los Angeles, 1936 i Berlin, 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Hindorff ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den svenske båten «Bissbi» som vant i 6-meterklassen. Fire år senere, under OL 1936 i Berlin var han med på den svenske båten «May Be» som kom på tredje plass i 6-meter klassen bak den britiske båten «Lalage» og «Lully II» fra Norge. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «May Be» besto av Hindorff, Sven Salén, Lennart Ekdahl, Torsten Lord og Dagmar Salén. Under sommer-OL 1948 i London vant han sin andre olympiske bronsemedalje i seiling med «Ali Baba II» i 6-meter klassen. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors kom han på fjerde plass med «May Be» i 6-meter klassen Janette Hargin. Janette Hargin (født 4. oktober 1977 i Huddinge) er en tidligere svensk alpinist. Allroundalpinisten Hargin debuterte i verdenscupen i sesongen 1998/99. I årene fra 2000 til 2006 oppnådde hun i alt seks plasseringer blnat de 10 beste. 3. februar tok hun sin første (og karrierens eneste) pallplassering i et verdenscuprenn, da hun ble nummer to i kombinasjonen i Åre bak Renate Götschl. Hargin deltok i to OL og i tre verdensmesterskap. Hennes beste mesterskapsplassering er tolvteplassen i kombinasjonen under OL 2006 i Torino. Etter VM 2007 i Åre avsluttet hun karrieren. Janettes yngre bror Mattias Hargin er også alpinist. Dobbelt bokholderi. Dobbelt bokholderi er en metode for registrering av regnskapsmessige transaksjoner. Prinsippet er at det skal føres like mye til debet (+) som til kredit (-) ved hver postering. Dette systemet gjør bokføringen selvkontrollerende ved at summen av alle posteringer alltid skal være null. Metoden stammer fra Italia, hvor den ble utviklet av kjøpmenn og bankiere. Opprinnelse. a>, bokføringskunstens far.Regnskapsbok fra 1910 utstilt i tekstilmuseet Bocholt i Tyskland Fransiskanermunken Luca Pacioli (1445–1517) var den første som beskrev prinsippene for det dobbelte bokholderi. Han beskrev systemet i 1494 i boken «"Summa de Arithmetica, Geometria, Proportioni et Proportionalita"». På bakgrunn av dette arbeidet blir han omtalt som bokføringens far. T-konto. Dobbel bokføring ble introdusert samtidig med T-konto oppsettet. En T-konto i en hovedbok (regnskapsbok) er en kolonne delt inn i en debetside og en kreditside. Navnet stammer trolig av at en tom kolonne ser ut som en T. I en hovedbok er det stilt opp flere T-kontoer ved siden av hverandre. Alle transaksjoner har minst to sider ved seg. For eksempel når det selges en vare, har man salgsinntekter samtidig som man får penger for salget. En slik transaksjon skal derfor dokumenteres ved å føres på to kontoer i regnskapet, en for salget (salgskonto), og en for bankkonto eller kontanter – til debet på den ene kontoen og til kredit på den andre. Derav kommer navnet «dobbel bokføring». Ved at man alltid posterer samme sum til både kredit og debet vil summen av enhver postering summeres til 0. Fordelen med dette var at regnskapet kunne avstemmes ved å summere debet og kredittkolonnene hver for seg. I "enkel bokføring" ville det for eksempel være at man hadde en liste med inntekter og utgifter som man oppdaterte. Dobbel bokføring vist med T-kontoer og noen føringer slik det ble gjort før IT-regnskapssystemenes tid. Selve konseptet er det samme med dagens IT-systemer, der hver linje utgjør et bilag. Summene og saldoene bokføres ikke, og inngående balanse føres bare ved starten av regnskapet i et nytt system, eller ved starten av selskapet, og da kalles det åpningsbalanse. Debet og kredit. "Debet" og "kredit" er regnskapstekniske uttrykk som har sin opprinnelse fra den italienske renessansen og har motsatt betydning. Den gangen var forretningsspråket latin og det er herfra ordene stammer. Debet kommer fra «debere», som betyr å skylde. Latin "debitum" betyr gjeld. Kredit kommer fra latin «credere», som betyr å tro/ha tillit til. Når man skal føre regnskap i Norge eller i de fleste andre land, bruker man prinsippet for dobbelt bokholderi. Dette betyr at hver transaksjon registreres på minst to steder (konti), med like store beløp til debet + og til kredit -. Sum av et bilag (det vil si debet + og kredit -) er alltid null i bokføring. Formålet med regnskapsføring er å skape oversikt over den økonomiske stillingen på et gitt tidspunkt og det økonomiske resultatet av virksomheten over en bestemt periode. Den økonomiske stillingen fremgår av balansen og resultatet. Balansen er hva du eier og gjeld du har, og resultatet er inntekter og utgifter. I balansen forteller debetsiden hva selskapet eier (eiendeler), og kreditsiden forteller hvordan disse eiendelene er finansiert (gjeld og egenkapital). I resultatet forteller debetsiden hvilke kostnader virksomheten har hatt (utgifter)og kreditsiden forteller hvilke inntekter virksomheten har hatt (inntekter). Torsten Lord. Torsten Hjalmar Lord (født 2. mars 1904 i Nacka, død 4. februar 1970 i Lidingö) var en svensk seiler som deltok i flere olympiske leker; 1936 i Berlin, 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Lord vant en olympisk bronsemedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den svenske båten «May Be» som kom på tredje plass i 6-meter klassen bak den britiske båten «Lalage» og «Lully II» fra Norge. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «May Be» besto av Lord, Martin Hindorff, Sven Salén, Lennart Ekdahl og Dagmar Salén. Under sommer-OL 1948 i London vant han sin andre olympiske bronsemedalje i seiling med «Ali Baba II» i 6-meter klassen. Fire år senere, under Sommer-OL 1952 i Helsingfors kom han på fjerde plass med «May Be» i 6-meter klassen Nyretransplantasjon. Den nye nyren opereres inn nedenfor nyrenes vanlige plass. Nyretransplantasjon er et kirurgisk inngrep der en pasient med dårlig eller fraværende nyrefunksjon får en nyre fra et annet menneske. Før pasienten får en nyretransplantasjon kan det være nødvendig med tilkobling til en kunstig nyre ved dialyse. Nyren blir fjernet enten fra en levende donor som kan være i familie med pasienten, eller nyren kan fjernes fra en person som nettopp er død og det er klarlagt at den døde eller pårørende har akseptert organdonasjon. Pasienten som får en ny nyre får den vanligvis plassert nederst i bukhulen, abdomen, ved åpningen til det lille bekken. Det ideelle for en pasient med nyresvikt, er å ha en enegget tvilling som har identiske arvestoffer med blodtyper og vevstyper, og å få en nyre fra sin tvilling. Pasienten og donoren bør ha samme blodtype. Det er også et stort antall vevstyper og antistoffer som kan gjøre transplantasjon mer eller mindre velegnet. Etter en transplantasjon kan pasientens kropp reagere med den nye nyren og starte en avstøtningsprosess. Cortison og ciklosporin er viktige medikamenter til å hindre avstøtningsreaksjon. Ciklosporin er utvinnet fra soppen Tolypocladium inflatum, som ble funnet på Hardangervidda. Soppen ble først oppdaget av to ansatte ved Sandoz (nå Novartis). Sommeren 1969 kjørte Hans Peter Frey og hans kone over Hardangervidda, og tok underveis med seg jordprøver. Prøven som inneholdt Tolypocladium inflatum, ble tatt ved Dyranut. Erik Wenberg Jacobsen. Erik Wenberg Jacobsen (født 1972 i Trondheim) er en norsk sanger. Han er sangutdannet ved Musikkonservatoriet i Trondheim (NTNU, 1992-97). Wenberg Jacobsen har medvirket i ulike musikalske oppsetninger: bl.a. Jean Valjean i Les Misérables, Rent/ Spelemann på taket/ West Side Story (Trøndelag Teater), Che/Magaldi i Evita (turné/Chateau Neuf), Judas i Jesus Christ Superstar (GöteborgsOperan/ Trøndelag Teater), Piaf/ Bouzouki/ Musical Musikal (Det Norske Teatret), Brakar & Johanna/ My Fair Lady (Riksteatret). Spilte Jakob Weidemann ved urframføringen av Kjærligheten er blå – en musikal om Jakob Weidemann (Nord-Trøndelag Teater). Dubber, gjør konserter/ show/ events alene eller i suksesstrioen To tenorer (og en te'). I 2009 spilte han hovedrollen Jean Valjean i musikalen Les Misérables på Oslo Nye Teater. Hovbyll. Hovbyll er en verkebyll inne i hoven på en hest. Det er en ekstremt smertefull tilstand og hesten vil ofte hinke rundt på tre ben. Det kan virke som om hesten har brukket noe i benet. Smerten skyldes av at det bygges opp et trykk inne i byllen fordi den er omgitt av hovveggen som ikke gir etter. Når byllen skjæres opp og trykket lettes vil smerten reduseres kraftig. Slike byller oppstår når sålen i hoven blir gjennomboret, slik at det blir en åpen inngang for infeksjoner inn i hoven. Dette er en svært alvorlig tilstand og veterinær må kontaktes øyeblikkelig. Hvis infeksjonen ikke behandles raskt, kan den spre seg til veldig sensitive områder i hoven som skjelettet eller ledd. Da vil det oppstå mer langvarig skade. Trykket kan også spre seg ved at byllen sprekker opp langs kronranda. Hele nedre del av benet blir da svært hovent. Thomas Müller (fotballspiller). Thomas Müller (født 13. september 1989) er en tysk fotballspiller som spiller offensiv midtbane og spiss på FC Bayern München, der han er nummer 25. Han har steget i gradene fra ungdomslaget til reservelaget og videre til å bli en viktig spiller på førstelaget for Bayern, hvor han har spilt i alle offensive roller. Han har spilt 116 kamper og scoret 42 mål foreløpig, inkludert Champions League og DFB-pokal. Karriere. Thomas Müller fikk sin første proffkontrakt med Bayern München i 2009. Hans store gjennombrudd kom sesongen 2009/2010 da han spilte 52 kamper og scoret 19 mål. Hans store landslagsgjennombrudd var i Fotball VM 2010 der han ble toppscorer med 5 mål. Holger Badstuber. Holger Badstuber (født 13. mars 1989 i Memmingen) er en tysk fotballspiller som spiller midtstopper og defensiv midtbane på FC Bayern München, der han er nummer 28. Han har steget i gradene fra ungdomslaget til reservelaget til backup på førstelaget for Bayern, hvor han har spilt 12 kamper foreløpig. Hans debut kom i sesongen 2009-2010 mot Hoffenheim i Bundesligaen. Stephan Fürstner. Stephan Fürstner (født 11. september 1987) er en tysk fotballspiller som spiller på midtbanen for SpVgg Greuther Fürth, der han er nummer 8. Han spilte for FC Bayern München fra 2005–2009, men fikk bare én førstelagskamp. Han har også en fortid på andrelaget til Bayern München med 77 kamper. Vandenberg Air Force Base. Titan 23G skytes opp fra Vandenberg Vandenberg Air Force Base er det amerikanske militæres romhavn på vestkysten. Basen ligger ved Lompoc i Santa Barbara County i California. Foruten utskyting av satellitter foretas også tester av interkontinentale ballistiske missiler ut over Stillehavet. På grunn av basens plassering er den bare egnet til å skyte ut satellitter til polare baner. Basen ble opprettet i 1941, og fungerte som treningssenter under andre verdenskrig og Koreakrigen. Basen ble overdratt til flyvåpenet i 1957, hvoretter den fikk sin nåværende funksjon. Det var egentlig meningen at romfergene også skulle ha Vandenberg som utskytningssted, men det ble droppet etter Challengerulykken i 1986. Admir Raščić. Admir Raščić (født 16. september 1981) er en bosnisk fotballspiller, som spiller for FK Olimpik Sarajevo. Overgangen til Sandefjord ble klar 5. desember 2008, og han er da spilleklar for klubben når 2009-sesongen starter. Tidligere har han spilt for flere bosniske klubber og har 54 mål på totalt syv sesonger i Premijer Liga. Raščić debuterte for 28. februar 2006, i en vennskapskamp mot som endte 2-2. Han har totalt to A-landslagskamper og ingen mål. Raščić har tidligere vært involvert i bråk i klubben med å sparke ned andre spillere. Han fikk sparken fra Sandefjord Fotball 28. september 2010 som følge av at han skjelte ut keepertreneren i klubben med dypt krenkende og injurerende uttaleser samt trusler. En meningsmåling på VG viste at over 90 % mente at en spiller ikke kunne bli i klubben etter noe slikt. Seim. Seim er en bygd i Lindås kommune i Nordhordland. Stedet har egen barneskole og kirke, bygget i 1878. Seim er en bygd med lang historie. Her lå det i vikingtiden en kongsgård som forbindes med Harald Hårfagre og andre konger i Norgesveldet. I følge tradisjonen er Håkon den Gode gravlagt i Håkonshaugen på Seim. Håkonshaugen blir i dag ofte brukt som arena for diverse skuespill, men er mest kjent for sin oppsetning av Håkonarspelet. På Seim finner man også Strilamuseet i det gamle meieriet. Literatur. Bernt Tungodden. "ÅRSREVY Nordhordland Gulen bind II 2001-2002" Nordhordland Forlag, 2002 ISBN 82-90908-09-1 Enos. Enos eller Ainos (gresk Όρος Αίνος) er det høyeste fjellet på Kefallinia i Hellas med en høyde på 1 628 moh. Det meste av fjellkjeden er et parkområde. Furuskog ligger på en høyde mellom 700 til 1 200 meter. På en høyde opp til omtrent 300 meter ligger det strender og jordbruksområde fra Argostoli til Poros. Fra 300 til 500 meter finner en oliven og laurbærtre. Over 1 200 meter er fjellet stort sett bart, steinete og barskt. Fjellkjeden dekker ca. 3/4 av øyen fra Poros til Assos. Fra fjellet kan en se Peloponnes (fra Patras til Pyrgos, Psathopyrgos nordøst for Patras ned til Krestenaområdet og litt av Erymanthosdalene på klare dager) og Aitolia og De joniske øyene Zakynthos, Lefkada og Ithaka. Det bor mellom tre og fire tusen innbyggere i fjellsidene på Ainos, og på 1970-tallet ble det bygget et fjernsynstårn på fjelltoppen, og flere tårn tidligere på 1990-tallet. Enos Enos Kefallinia. Kefallinia (gresk "Κεφαλληνία"), også kalt "Cephallenia", "Cephallonia", "Kefalonia" eller "Kefallonia", er den største av De joniske øyene i Hellas med et areal på 688,8 km². Øya er kalt opp etter den mytologiske figuren Kefalus (Kifalis), selv om enkelte mener at øynavnet betyr "en øy med hode". Kefallinia er en del av prefekturet Kefallinia og Ithaka. Oliven, vin og annet jordbruk er hovednæringer. Øya er gjort kjent gjennom romanen og filmen «Kaptein Corellis mandolin» av Louis De Bernières. Geografi. Hovedstaden i prefekturen Kefallinia er Argostoli. Folketallet på øya er omtrent 40 000 innbyggere. Cirka en tredel av innbyggerne bor i Argostoli. Øya er dekket av tett vegetasjon og har mange naturskjønne strender, der noen av dem ikke er mulig å nå fra land, og flotte grotter. Mirtos er den mest kjente av disse strendene, og er en stor turistattraksjon, som ofte har kommet høyt på listene over de vakreste strendene i verden. Det høyeste fjellet på Kefallinia er Ainos som er 1 628 meter over havet. I vest-nordvest ligger Palikifjellene, der Lixouri ligger. Andre fjell er Gerania og Agia Dynati. Det er fem havner i prefekturen, der fire av dem er på øya. Same eller Sami har fergeforbindelse til Patras og Ithaka. Poros i sør har forbindelse til Kyllini. Argostoli i vest er den største havnen og huser lokale båter og ferger som går til Zakynthos og Lixouri. Vasiliki i nord har forbindelse til Lefkas og Ithaka. Kefallinia har en flyplass, Kefallinia flyplass, med en rullebane på omtrent 2,4 km. Flyplassen ligger ca. 10 km sør for Argostoli. Kefallinia ligger midt i et seismisk aktivt område, og det oppstår mange mindre jordskjelv hvert år. I 1953 rammet et stort jordskjelv øya og skapte ødeleggelser. Historie. Øya fikk navnet sitt fra den mytologiske helten Kefalos, som kom til øya som flyktning fra Athen og drev bort de opprinnelige innbyggerne som ble kalt tafianere. Byer og landsbyer ble vanligvis bygget på høye topper for å hindre angrep fra sjørøvere i Det joniske havet. Det hevdes at Kefallinias vestre halvøy, Paliki, er identisk med oldtidens Itaka (Ithaki), som var Odyssevs' øy. Siden hans tid er det skjedd geologiske endringer som har forenet Paliki med resten av nåværende Kefallinia. I 1864 ble Kefallinia, sammen med de andre joniske øyene, en del av Hellas. Under den andre verdenskrigen ble øya okkupert av Tyskland og Italia. Fram til sent i 1943 bestod okkupasjonsstyrken hovedsakelig av italienere. Øya ble stort sett spart for kamper fram til det fascistiske Italia kollapset i september 1943. Italienerne på øya håpet å få reise hjem, men tyskerne ville ikke at den italienske ammunisjonen skulle brukes mot dem om italienerne tok det med seg hjem, og italienerne ville ikke overlevere ammunisjonen til tyskerne av samme årsak. Da tyske forsterkinger kom til øya, forskanset italienerne seg og kjempet mot den nye tyske invasjonen. Italienerne holdt ut den tyske beleiringen ved Argostoli i omtrent 6 timer før tyskerne tok kontroll over hele øya. Seks tusen av ni tusen overlevende italienske soldater ble så henrettet. Da krigen slutttet i Europa i 1945, var det fremdeles konflikt på Kefallinia på grunn av den greske borgerkrigen. Freden kom omsider til øya i 1949. Det store jordskjelvet i 1953. Kefallinia ligger like øst for en stor forkastning der den europeiske kontinentalplaten møter den egeiske platen. Det er ofte jordskjelv langs denne forkastningen. Fire jordskjelv rammet øya i august 1953. Som følge av disse ble så godt som hvert eneste hus på øya ødelagt. Det tredje og mest ødeleggende jordskjelvet fant sted 12. august 1953 kl 11.23 lokal tid og hadde en styrke på 7,3 på Richterskalaen. Episenteret var like under sørenden av øya. Hele øya steg 60 cm opp av havet som følge av skjelvet, og er fremdeles så mye høyere i dag. Dette kan en se på vannmerker på klippene rundt kysten. Nesten alle hus ble ødelagt av skjelvet, og bare områdene i nord slapp litt billigere unna. Ødeleggelsene ble estimert til et par hundre millioner kroner. Verre for øya og økonomien var det derimot at mange innbyggere reiste fra øya. Man har estimert at omtrent 100 000 av 125 000 innbyggere flyttet fra øya etter skjelvet. Presidentvalget i USA 1884. Hendricks. Tallene viser hvor mange valgmenn hver stat hadde. Klikk på kartet for å se en større utgave. Presidentvalget i USA i 1884 var det 25. presidentvalget i USAs historie. Valget fant sted 4. november 1884, og her vant New Yorks guvernør Grover Cleveland med snever margin over republikaneren James G. Blaine fra Maine. Cleveland ble dermed den første demokratiske president i USA siden valget i 1856. Det ble avgjørende for valgets utfall at New York med en stemmemargin på bare 1047 av i alt 1 167 003 avgitte stemmer i staten tildelte Cleveland statens 36 valgmenn. Samlet stemte 219 valgmenn for Cleveland mot 182 for Blaine. Det tilsvarte 20 stater for Cleveland og 18 for Blaine. I stemmetallene for hele landet var forskjellen også minimal, 25 685 stemmer skilte Cleveland og Blaine (som fikk henholdsvis 48,5% og 48,2% av stemmene). Nomineringer. Det republikanske landsmøtet ble avholdt i Chicago, og her vant Blaine over blant andre den sittende presidenten, Chester A. Arthur. Etter nomineringen av Blaine ble John A. Logan fra Illinois valgt som visepresidentkandidat. Demokratene avholdt også landsmøte i Chicago, og her var Cleveland oppe mot en rekke politikere som uten hell hadde søkt nominering ved tidligere valg. En av disse, Thomas A. Hendricks, ble riktignok valgt som vicepresidentkandidat. Valgkampen. Blaine hadde ved de to foregående valgene ikke oppnådd å bli nominert som republikanernes kandidat, da hans rykte hadde blitt svertet av de såkalte «Mulligan-brevene». En bokholder i Boston, James Mulligan, hadde i 1876 funnet noen brev som viste at Blaine hadde mottatt bestikkelser fra forskjellige firmaer. Et av brevene sluttet med setningen: «Brenn dette brevet», og det ga anledning til et ondskapsfullt demokratisk slagord: «Brenn, brenn, brenn dette brevet!» Blaine stod derfor i utgangspunktet ikke så sterkt, mens Cleveland med tilnavnet "Grover den gode" tilsynelatende kunne fremvise en sterk karakter. På bare tre år hadde han gått fra å være borgermester i Buffalo, til guvernør i New York, og så til presidentkandidat. Underveis hadde han ryddet opp i Tammany Hall, den innflytelsesrike, og på dette tidspunkt sterkt korrumperte, velgerforeningen i New York. Imidlertid kom det fram under valgkampen at Cleveland hadde et barn utenfor ekteskap, og at dette barnet var plassert i barnehjem, mens moren var tvunget på institusjon. Tross tvil om Clevelands farskap valgte hans kampanje å møte beskyldningene og erkjenne hans feil, samt spille på hans pliktfølelse ved på tross av denne tvil å sørge for barnets oppvekst på barnehjemmet. Dessuten ble det påvist, at morens skjebne var ukjent. Blaines tilhengere benyttet seg av opplysningene i svertende sanger som «Ma, Ma, where's my Pa?». Etter Clevelands seier skulle hans tilhengere svare på dette ved å synge «Gone to the White House. Ha, Ha, Ha». De to sidenes problemer oppveide derfor noenlunde hverandre, og kampen ble jevn til det siste. I uken før selve valget gjorde Blaine imidlertid en alvorlig feil. En gruppe New York-prester uttalte på et valgmøte med Blaine at de var republikanere og ikke etterkommere av «romdrikkende, katolske opprørere». Blaine reagerte ikke på denne anti-katolske utmeldingen, og det gjorde heller ikke de journalistene som var til stede. Imidlertid tok en demokratisk tilhører uttalelsen til seg og sørget for å få den publisert. Cleveland-kampanjen brukte den effektivt, og dette kan ha ført til at vippestaten New York endte med å utpeke Cleveland. Mathias Onsrud. Mathias Onsrud (født 1940) er en norsk kirurg, pedagog og tidligere misjonær tilknyttet den norske Pinsebevegelsen. Han har skrevet flere faglige publikasjoner og bygget opp utdanningstilbud og undervist sykepleiere og jordmødre, både i Norge og i Belgisk Kongo (Den demokratiske republikken Kongo). Onsrud har særlig arbeidet med klinisk sykehuspraksis og gynekologi. For sin innsats fikk han i 2008, Kongens fortjenstmedalje i gull. Mathias Onsrud var en periode misjonslege i Kongo. Han arbeidet ved den norske pinsebevegelsens sykehus i Kaziba. Onsrud arbeidet særlig med kvinners helse, gynekologi og fødselshjelp. Utmerkelser. For sin innsats fikk han i 2008, Kongens fortjenstmedalje i gull. Under utdelingen ble det sagt at "…hans arbeid kjennetegnes alltid av høy faglig dyktighet, innsikt og formidlingsevne i kombinasjon med en sjelden ydmykhet for pasientene og faget". Publikasjoner. Mathias Onsrud har skrevet 114 publikasjoner innen sitt fag som lege, de berører fag som obstetrikk, tumormarkører, basalimmunologi og cancerimmunologi. Flere er arbeider innen gynekologien, både klinisk gynekologi og generell gynekologi, samt gynekologi og fødselshjelp i u-land. Hans Fleischer Dons. 50 årsjubileet for flyturen med «Start» ble i 1962 markert med et eget frimerke. Horten Filatelistklubb sørget for at 200 spesialstemplede konvolutter ble med på flyturen fra Borre til Fredrikstad. Hans Fleischer Dons (født 13. juni 1882 på Aker i Eiker, død 28. oktober 1940) var en norsk marineoffiser og flyver. Han skrev historie da han som første nordmann fløy et norsk fly i Norge. Den historiske flyturen med «Start» fra Gannestadjordet på Borre i Horten til Øra ved Fredrikstad ble gjennomført om morgenen 1. juni 1912. Biografi. Hans F. Dons ble født på Aker i Eiker, som sønn av proprietær Johannes Albrecht Dons (1839–1921) og Johanne Marie Fleischer (1850–1920). Dons ble i 1903 utnevnt til sekondløitnant. I 1906 ble han premierløytnant, og med stipendium fra den norske stat reiste han til Tyskland for å studere elektronikk ved høyskolen i Charlottenburg. Og da Norges første undervannsbåter ble bygget i Kiel, var han i Tyskland som representant for den norske marine. Initiativet til den historiske flyturen med «Start» ble tatt av offiserer fra undervannsbåten «Kobben» etter en middag på Sjømilitære Samfund i Horten 19. april 1912. Undervandsbaaten «Kobben's Flyvekomite» ble stiftet av kaptein Carsten Tank-Nielsen, premierløytnant Hans F. Dons, premierløytnant Jens Helge Sem-Jacobsen, premierløytnant Trygve R. Kloumann Olafsen og premierløytnant K. Lorch. Dons reiste til Tyskland samme kveld, og oppsøkte firmaet E. Rumpler Flugfahrzeugbau AG i Johannisthal. Her ble han kjent med enkeltdekkeren, eller monoplanet, Rumpler Taube, som falt i smak. 26. april 1912 rykket «Kobbens Flyvekomite» inn sitt opprop i norske aviser, hvor de forteller at de ønsker å samle inn 30 000 kroner for å kjøpe et fly og for å få penger til å utdanne Dons. Det kom etterhvert inn nok penger til at også «Kobben»s annenmaskinist K.J. Snekkestad kunne sendes til Tyskland for å bli flymekaniker. Initiativet til offiserene fra «Kobben» irriterte Norsk Luftseiladsforening, som hadde planer om å lansere en lignende innsamlingsaksjon 17. mai 1912. For Dons var perioden som flyger med «Start» svært kortvarig. Han var med på å utvikle flyet slik at det kunne brukes som sjøfly, men flere havarier, interne stridigheter og lang reparasjonstid gjorde at han allerede i 1913 overtok som sjef på «Kobben». I 1914–15 var Dons sjef for den helt nye ubåten A-4 i den nye A-klassen, og i årene 1915–1919 var han Marinens representant i USA. 1. januar 1917 ble han utnevnt til kaptein og marineattaché i USA. Etter tilbakekomsten til Norge tjenestegjorde han som sjef for ubåtene A-2 og A-3, han var inspektør for bygging av nye ubåter 1920–1929, og sjef for undervannsbåten B-1 i årene 1923–26. I 1926 ble Dons utnevnt til sjef for ubåtstasjonen på Teie. I 1927 ble han sjef for mineleggeren «Frøya», og i 1927 ble han utnevnt til flyve- og marineattaché i London og Paris. I 1930 ble Dons utnevnt til flaggadjutant, og han ble innbeordret til tjeneste i admiralstaben. I 1932 tjenestegjorde han som nestkommanderende på panserskipet «Tordenskiold». I 1934 avanserte han til avdelingssjef i admiralstaben, men sviktende helse gjorde at han av helbredshensyn søkte avskjed fra aktiv tjeneste i 1935. Dons ble i 1912 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for militær fortjeneste. I 1929 ble han utnevnt til offiser av den franske Æreslegionen, og til ridder av den spanske Orden del Mérito Naval. Han giftet seg med Hilda Marie Høyer (1895–1979) i Arendal 4. juli 1914. De ble foreldre til Erik, Inger og Hans. Hilda ble boende på Kirkebakken på Borre etter sin manns død. Huset ligger bare noen hundre meter unna jordet hvor «Start» lettet i 1912. Etter initiativ fra Norsk Aero Klubb ble det i 1960 avduket en minnebauta på stedet hvor den historiske flyturen startet. Bautaen er i lys Iddefjordsgranitt, og den er utført av billedhugger Carl E. Paulsen fra Tønsberg. 50 års-jubileet for den historiske flyvningen ble markert stort i 1962, hvor blant annet postvesenet ga ut et eget «Start-frimerke». Pinsekirken Salen. Pinsekirken Salen er en kristen frikirkelig menighet på Ski, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Menigheten ble stiftet i 1928. Det opprinnelige navnet var "Salen", men menigheten har senere endret navnet til "Pinsekirken Salen". Menigheten har 119 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. «Royal Rangers» er menighetens ungdomsarbeid. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Pinsekirken Salen driver bokhandel i Follo. Historikk. Det første forhandlingsmøte som ble protokollført 19. august 1926. Møtereferatet ble undertegnet av A. Carlsen og O. Krosby "...«Vi blev alle enige om på dette møte å leie lokale i Samfundbygningen hver onsdag. Ha menighetsmøte hver anden måned. Oprette et byggefond, og Johan Eldor som kaserer, med frivillige gaver. Misionsmøter 2 mandager i måneden, til Misionerer Ida Lorentzen og Julie Høkebøl.»" Menighetens opprinnelige navn ble bestemt til "Salen" den 16. oktober 1926. Den 24. april 1928 ble menighetens grunnprinsipper vedtatt. I dette møte ble første eldsteråd valgt. Leder var Olaf Krosby (57 stemmer); kasserer Halfdan Torp (50 stemmer); tjenere Ole Adersen (47 stemmer); Anton Carlsen (47 stemmer) Johan Eldor (44 stemmer). Den 21. januar 1929 ble "Menigheten Salens love" vedtatt, vedtektsparagrafer §1 til §10. Misjon. Pinsekirken Salen er engasjert i misjonsarbeid i Hviterussland og støtter en bibelskole i Japan, de er utsendermenighet for misjonærene Anne Grete og Karl Lauås i Japan. Menigheten støtter arbeidet til IBRA media og K.A.B.A.. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 81 000,- kr.. Mýrtosbukten. Myrtosbukten (gresk: Κόλπος Μύρτου "Kolpos Myrtoue" eller "-Mirtou"), også kalt "Mirtosbukten", er en bukt i Hellas som grenser til Korintbukten i vest. Lengden på bukten er 10 km og den er omtrent like brei på det breieste. Den strekker seg frå Kapp Kakata til Assos fra øst til vest og fra Zola til Assoshalvøyen i nord. Bukten er omringet av fjell og men det meste av området rundt, bortsett fra halvøyen, er avskoget eller har lite trevekst. Det er ingen ferjeforbindelse i bukten. Bare to elver munner ut i bukten, men disse er tørre om sommeren. Sentrumkirken. Sentrumkirken er en kristen frikirkelig menighet på Strømmen, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Sentrumkirken ble stiftet i 15. november 1925, opprinnelig som "pinsemenigheten Tabernaklet, Strømmen". Menigheten har 247 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. Sentrumkirken driver et hornorkester. «Loftet» er menighetens ungdomsarbeid. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Historikk. Sentrumkirken ble stiftet den 15. november 1925. Opprinnelig som "pinsemenigheten Tabernaklet, Strømmen", med 15 medlemmer. Men menigheten har røtter helt tilbake til 1914. Det unge ekteparet Kristensen, flyttet fra Kristiania til Strømmen. De samlet en liten gruppe, som ble forløperen til menigheten. Møtene ble den første tiden holdt i hjemmene, senere på Trelastfabrikken, og Losjen. I 1924 startet Peder Kallstad og Fritjof Markussen med søndagsskole. I 1939 ble det bygget menighetsbygg i Strømsveien 39G, med navnet "Tabernaklet". I 1991 ble dette bygget solgt, og menigheten kjøpte Myrsethveien 1A. Samtidig byttet også menigheten navn til "pinsemenigheten Sentrumkirken". Misjon. Sentrumkirken er engasjert i misjonsarbeid og er utsendermenighet for misjonærene Elizabeth og Robert Muren i Israel og Karin og Trygve Korneliussen i Uganda. Vestby Pinsemenighet. Vestby Pinsemenighet, tidligere Filadelfia Vestby er en kristen frikirkelig menighet på Vestby, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Filadelfia Vestby ble stiftet i 1911 og skiftet navn til "Vestby Pinsemenighet" i 2010. Menigheten har 94 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Vestby Pinsemenighet har internasjonale møter, det vil si møter for ikke-norsk-talende, særlig for invadrere til Norge. Menigheten er moderkirke for utposten, "Nepalesisk menighet" i Curries kafe, på Grønland i Oslo. Misjon. Vestby Pinsemenighet er engasjert i misjonsarbeid i Ukraina, Polen og hviterussland. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 58 010,- kr.. Kenneth Zahg. Kenneth Zahg (født i 1985 i Molde) er en norsk frilansskribent og forfatter. Blant annet skriver han for "Vi Menn", "Norsk Ukeblad", "Familien" og "Hjemmet". Ved siden av dette er han publisert i to bøker, deriblant antologien "Vi skal forandre verden en dag", som kom ut på Kagge forlag høsten 2008. Han har vært innom et norskstudium ved Høgskulen i Volda og et litteraturstudium ved NTNU, men er selvlært som skribent. Han er dessuten figurativ billedkunstner med toårig utdannelse fra Torhild Ramberg Studio i Steinkjer. Zahg er bosatt i Trondheim. Zahg driver dessuten firmaet "Zahg Tekst & Oversettelse". Betel Ytre Enebakk. Betel Ytre Enebakk er en kristen frikirkelig menighet på Ytre Enebakk, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Betel Ytre Enebakk ble stiftet i 1931. Menigheten har 70 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Betel Ytre Enebakk er engasjert i misjonsarbeid i Manmad i India. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 38 885,- kr.. John Baptist Ye Ronghua. John Baptist Ye Ronghua (født 19. juni 1931 Hanzhong i Shaanxi i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Ankang (kurienavn: Det apostoliske prefektur "Hinganfu") i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Ye Ronghua was born in Hanzhong in 1931 og fullførte sin presteutdannelse i 1958 ved presteseminaret i Kaifeng, som ble tvunget til å stenge samme år. Men på grunn av den kinesiske religionspolitikk kunne han ikke prestevies da. Han vendte hjem til Hanzhong, og det var ført i 1982 at det ble mulig for ham å motta prestevielsens sakrament. Han ble bispeviet 10. desember 2000 som første kinesiskfødte biskop av Ankang. Hovedkonsekrator var biskop Anthony Li Du'an av Xi'an. Under 2 000 katolikker bodde da i bispedømmet. Bare tre av 22 konfiskerte kirker var blitt returnert til katolikkene etter at forholdene ble lettere tidlig i 1980-årene. Ankang hadde aldri hatt særig mange katolikker: I 1950 viste statistikkene 3,982 katolikker og 19 kirker. Frem til sin død i 1994 hadde presten fader Zhang Yiyan vært bispedømmeadministrator. Da han døde, ble fader Ye overført av biskop Li for å hjelpe til i Ankang. Biskop Ye har arbeidet for å få tilbakeført flere katolske kirker, eller få tildelt erstatning i form av egnede tomter og byggemidler for nye kirker. Fremdriften har vært langsom. Follesø mannskor. Follesø Mannskor ble stiftet 26. januar 1914 og er dirigeres i dag av Annlaug Hus. Koret holder til på Askøy og deltar på konserter og konkurranser i inn og utland. Blant korets dirigenter kan nevnes Valter Aamodt, som dirigerte koret i 50 år. I mange år sang Follesø Mannskor på Troldhaugen under Festspillene i Bergen, og i 1975 ble koret tildelt Griegprisen for sitt arbeid med Edvard Griegs opus 30 "Album for Mandssang". Iti. Iti (også kalt "Oite" eller "Oita", gresk Όρος Οίτη) er et fjell sør i Sentral-Hellas i Hellas som danner grensen mellom dalene Sperkheios og Kefissos i Boiotia. Det er en sidegrein av Pindoskjeda og er 2 158 meter høyt. Den østlige delen, kalles Kallidromos, ligger nær havet, og bare det smale passet Thermopylae skiller dem. I mytologien var Oita stedet der Herakles døde. Han var klar for å dø og steg opp mot Oita, der han bygde en gravhaug av tre og ga buen og pilene sine til Poeas, far til Filoktetes. Han la seg ned på haugen, hvilte hodet på klubben sin og la løveskinnet sitt over seg før han kommanderte Filoktetes til å sette fyr på bålet. Betania Årnes. Betania Årnes er en kristen frikirkelig menighet på Årnes, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Betania Årnes ble stiftet i 1932. Menigheten har 44 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Betania Årnes er engasjert i misjonsarbeid og støtter norsk pinsemisjons arbeid i Kenya og Ukraina. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 66 205,- kr.. Blyth Spartans AFC. Blyth Spartans er en fotballklubb fra Croft Park i Blyth, Northumberland, England. Klubben ble stiftet i 1899. Laget spiller i dag i Conference North. Frihetskorsets orden. Frihetskorsets orden (finsk: "Vapaudenristin ritarikunta", svensk: "Frihetskorsets orden") er en er finsk militær orden. Den ble innstiftet 4. mars 1918 etter initiativ av forsvarssjef og øverstkommanderende Carl Gustaf Mannerheim. "Frihetskorsets orden" er Finlands fornemste orden. Øverstkommanderende for Finlands forsvar er ordenens stormester. Inndeling. Ved innstiftelsen hadde "Frihetskorsets orden" fem trinn, der storkorset var øverste grad, etterfulgt av fire ordinære ordensklasser. Opprinnelig var ordenen supplert med "Frihetsmedaljen" i to valører. Dette er senere omgjort slik at "Frihetskorsets orden" nå har seks trinn og to tilknyttede medaljer, hver med to trinn. De to tilknyttede medaljene er "Frihetsmedaljen" og "Frihetskorsets fortjenstmedalje". Begge er inndelt i to grader, der den øverste betegnes 1. klasse og den nederste 2. klasse. Videre ble det 22. juli 1941 innstiftet et "Mannerheimkors" til belønning av særskilt tapperhet og dyktighet i ledelse av krigsoperasjoner. Insignier. Ordensinsigniene for "Frihetskorsets orden" er utformet av kunstneren Akseli Gallen-Kallela. Ordenstegnet for "Frihetskorsets orden" består av et georgskors belagte med et hakekors i gull eller sølv og en hvit rose i midten. Korsets farge avhenger av grad og status. For tredje og fjerde grad er korset svart for militære, blå for sivile. For høyere grader er korset hvitemaljert. Korset er opphengt i båndet i en krans. Når ordenen tildeles for militære fortjenester er kransen prydet av et motiv hentet fra Karelens heraldiske våpen: to pansrede armer med henholdsvis sverd og krumsabel. Ordensstjernen for "Frihetskorsets orden" er i sølv og er i midten belagt med en heraldisk rose over et hakekors, det hele på svart medaljong. Medaljongen har er omgitt av et rødt bånd der innskriften «Isänmaan puolesta» («for fedrelandet») er skrevet med gullbokstaver. Ordensstjernen varierer i størrelse etter grad. Ved tildeling til militære er ordensstjernen belagt med korslagte sverd. Ordensbåndet er rødt med smale hvite striper for tildelinger i krigstid, gult med røde striper for tildelinger i fredstid. Tildeling. "Frihetskorsets orden" ble innstiftet til belønning av militær innsats under frihetskrigen i 1918. Ordenen kunne opprinnelig bare tildeles i krigstid og tildeling av "Frihetskorsets orden" opphørte i februar 1919. Den ble senere fornyet for å belønne innsats i vinterkrigen og ble fra 16. desember 1940 gjort permanent. "Frihetskorsets orden" kan nå tildeles både i krigstid og i fred. I fredstid tildeles "Frihetskorsets orden" svært sjeldent. "Frihetskorsets orden" kan tildeles både offiserer og menige for fortjenstfull militær innsats. Den kan også tildeles sivile som har ytt særlig fortjenstfull innsats for Finlands forsvar. "Frihetskorsets orden" kan tildeles finsk, såvel som utenlandske borgere. Nysgjerrighet. Nysgjerrighet er en følelse av interesse som gir seg uttrykk i et begjær etter eller ønske om viten, gjerne gjennom erfaring. Nysgjerrighet oppfattes som drivkraften bak vitenskap og all annen forskning, men også bak eksperimentering med narkotika og seksualitet. I kognitive læringsteorier styrkes elevenes motivasjon ved å støtte opp om deres nysgjerrighet. Grega Benedik. Grega Benedik (født 11. mai 1962 i Žirovnica) er en tidligere slovensk alpinist. I 1980-årene tilhørte han verdenseliten i slalåm. Han representerte Jugoslavia i verdenscupen fra 1981 til 1990. Hans beste periode var 87, da han ble nummer fem sammenlagt i slalåmcupen. I løpet av karrieren oppnådde han 18 plasseringer blant de 10 beste. Totalt 18 ganger plasserte han seg blant de 10 beste i verdenscuprenn. Den eneste seieren kom i mars i Sarajevo. Under OL 1988 i Calgary ble Benedik nummer ni i slalåm. Han deltok også to ganger i verdensmesterskap. Under VM 1987 i Crans-Montana ble han nummer 14 i slalåm, og to år senere (VM i slalåm 1989|Vail 1989) ble han nummer åtte. Skuffelse. Skuffelse er følelsen av misnøye som følge av en ikke innfridd positiv forventning. Skuffelse ligner delvis på anger, men skilles ved at følelsen anger primært fokuserer på at personlige valg har gitt et dårlig resultat, mens følelsen skuffelse primært fokuserer på selve resultatet. Det er en kilde til psykologisk stress. Balkanisering. Balkanisering vil si å dele opp et større område i små, svake og lite selvstendige stater som gjerne er fiendtlig innstilt til hverandre. Uttrykket oppstod omkring første verdenskrig, da tyske sosialister brukte det om det russiske press mot statene på Balkan. På 1990-tallet, da Jugoslavia ble delt opp etter etniske, språklige, kulturelle og religiøse linjer, ble uttrykket brukt om situasjonen der. Denne fragmenteringen blir av enkelte oppfattet som en ulykke for området. Uttrykket har fått en videre betydning og anvendes på ulike fagområder. Blant annet er det brukt om fragmenteringen i skolen hvor de ulike fagprofesjoner kjemper for sine revirer i stedet for institusjonen som helhet. Balkaniserte kulturer kjennetegnes ved lav gjennomtrengeliget fordi gruppene er skarpt isolerte fra hverandre og har lite kunnskap om andre. Undergruppene er også stabile over tid og medlemmene identifiserer seg med undergruppene mer enn med hovedgruppen. Crans-Montana. Crans-Montana (også kjent som Crans sur Sierre) er et vintersportssted i hjertet av de sveitsiske alper i kantonen Valais, på et platå over Sierre i en høyde på om lag 1500 moh. Vintersportsstedet består av de to landsbyene Crans og Montana, som etter hvert har vokst sammen. Området har til sammen ca. 140 km med skiløyper. Flere år har det blitt arrangert verdenscuprenn i alpint i Crans-Montana. Stedet var også arrangør for VM i alpint 1987, det disiplinen Super-G inngikk i programmet for første gang. I sommerhalvåret arrangeres det flere golfturneringer i Crans-Montana, for eksempel Omega European Masters (en turnering på Europatouren) som arrangeres i begynnelsen av september). Sutton United FC. Sutton United FC er et engelsk fotballag fra Sutton i det sørvestlige London. Klubben spiller i Isthmian League Premier Division. De spiller sine hjemmekamper på Borough Sports Ground som har en kapasitet på 7 000. Lagets manager heter Paul Doswell. Han ble ny manager i Sutton før sesongen 2008/09. Sutton United ble stifta i 1898 etter at Sutton Guild Rovers FC og Sutton Association FC slo seg sammen. Mellom 1921 og 1963 spilte Sutton i Athenian League. Fra 1963 og fram til 1986 spilte klubben i Isthmian League før man rykka opp til Football Conference. Sutton var i Conference i fem sesonger før dy rykka ned igjen til Isthmian League. Siden har det vært opp og ned fra de to ligaene. Sutton United har spilt tre finaler på Wembley. To finaler i FA-cupen for amatører og en finale i FA Trophy. Alle finalene har endt med tap. Interesse. Interesse er en følelse som forårsaker oppmerksomhet, slik at man fokuserer på et objekt, en hendelse eller en prosess. I nåtidens psykologi er det brukt som et generelt konsept som omslutter andre mer spesifikke følelsesuttrykk, slik som nysgjerrighet og til en viss grad forbauselse, på samme måte som betegnelsen sinne omslutter andre betegnelser for følelsen, slik som raseri (intenst sinne). Andre betydninger. 1. Ordet interesse brukes også om bedriftsfaglig eller yrkesmessig begrunnet engasjement med temaer som angår en virksomhet. 2. Ukvalifisert refleksjon og evaluering er eksempler på hysterisk interesse. Oppmerksomhet. Innen kognitiv psykologi ser en på mennesket som en informasjonsprosessor. Mer spesifikt har mennesket begrensede ressurser for informasjonsprosessering. Oppmerksomhet er den kognitive prosessen som innebærer en fokusering på enkelte aspekter ved miljøet, mens andre aspekter ignoreres. Dette gir en selektert og kontrollert opplevelse av omgivelsene. Et eksempel kan være når man snakker med en annen person, samtidig som mange andre samtaler pågår rundt dere. Man er da avhengig av å stenge ute de andre samtalene for å kunne fokusere på samtalen en selv deltar i. Evnen til å kunne fokusere oppmerksomhet og overse distraherende stimuli er en viktig del av den kognitive utviklingen, og forbedres etter hvert som barn blir eldre. Hos 5 % av alle barn (på verdensbasis) er denne utviklingen så redusert at man kvalifiserer til diagnosen ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder. Mennesker har et problem; hva er optimal bruk av begrensede informasjonsprosseseringsressurser? Mennesket kan for eksempel kun visuelt fokusere på ett sted av gangen, og kan heller ikke prosessere all informasjonen fra alle sansene samtidig. Studiet av oppmerksomhet er studiet av hvordan mennesket løser dette problemet. Ofte studerer man hvordan mennesker velger ut noe informasjon fremfor annen informasjon (selektiv oppmerksomhet), eller er oppmerksomme på flere ting samtidig (delt oppmerksomhet). Oppmerksomhet kan rettes mot alle inntrykk vi mottar fra den eksterne verden, og kan også fordeles til to eller flere sansemodaliteter (kryss-modal oppmerksomhet). Visuelt søk involverer å finne et målstimuli blant andre stimuli. Dette krever at mekanismer for selektiv oppmerksomhet har en viss informasjon om hvilke stimuli som finnes. Visuelt søk gir en indikasjon på hvor mye prosessering som forekommer før vi velger noen stimuli for videre prosessering. Vi kan noen ganger enkelt kan finne målstimuli blant andre stimuli, for eksempel en løvetann blant kløverblader, mens vi kan ha problemer med å finne en firkløver blant mange trekløver. Studiet av oppmerksomhet er ikke studiet av informasjonsprosesseringsressursene i seg selv, en fokuserer på hvor mye kapasitet ressurser som arbeidsminne og persepsjon har, og hvordan applikasjon av disse ressursene foregår. Hvis en i studiet av persepsjon og arbeidshukommelse studerer hvordan visse kognitive verktøy fungerer, studerer en i oppmerksomhet hvor mye disse verktøyene kan gjøre, hva de kan gjøre samtidig, og hvordan en velger hva en skal anvende verktøyene på. Forholdet mellom oppmerksomhet og bevissthet. Oppmerksomhet er relatert til begrepet bevissthet, ved at adgangen til bevissthet kan kontrolleres av oppmerksomhetsmekanismer. Bevisstheten blir da som en ”bakgrunn”, som gir opphav til en generell opplevelse av den eksterne verden, samt tanker og følelser, mens oppmerksomheten styrer hva denne opplevelsen rettes mot fra et øyeblikk til det neste. Oppmerksomhet: ikke èn unik mekanisme. William James fremsatte et skille mellom aktiv og passiv oppmerksomhet. Aktiv oppmerksomhet hevdet han var målrettet og tidkrevende, mens passiv oppmerksomhet er raskere. Disse begrepene vil tilsvare det man i dag kaller kontrollert/fokusert og automatisk prosessering. Kontrollert prosessering. Kontrollert prosessering kan beskrives som bevisst bruk av oppmerksomhet og innsats. Andre aktiviteter involverer mer automatisk (ubevisst) prosessering som ikke krever oppmerksomhet, og dermed er mindre kapasitets- og tidkrevende. Andre mener at det skjer en mer gradvis overgang mellom kontrollert og automatisk prosessering, og at oppmerksomhet til en viss grad er involvert i begge. Et eksempel på skillet mellom kontrollert og automatisk prosessering, kan være når man lærer seg å kjøre bil. Til å begynne med rettes store deler av oppmerksomhetskapasiteten mot det å styre, gire, plassere seg riktig i veien og så videre. Etter hvert gjør man dette i økende grad automatisk. Da frigjøres kapasitet, slik at man kan rette oppmerksomheten mot trafikkbildet (møtende biler, fotgjengere, vikeplikt og så videre). Det å manøvrere bilen har da gått fra å være kontrollert, til å bli automatisk prosessert. I eksperimentelle undersøkelser blir kontrollert prosessering ofte undersøkt ved å studere skillet mellom fokusert og delt oppmerksomhet. I studier som undersøker fokusert oppmerksomhet vil typisk flere stimuli presenteres for forsøkspersonen, hvor man da blir bedt om å fokusere på èn av disse. Studier av fokusert oppmerksomhet indikerer at mennesker har en god evne til å selektere ut visse former for informasjon og ignorere andre. Delt oppmerksomhet er evnen til å fokusere på og utføre mer enn en aktivitet på samme tid. En måte å studere dette på, er ved å presentere forsøkspersonen med flere stimuli, hvor forsøkspersonen blir bedt om å fokusere på alle samtidig. Man antar da at man kan si noe om begrensninger ved prosesseringskapasiteten. Skjult og utilslørt oppmerksomhetsregulering. Utilslørt oppmerksomhetsregulering forekommer når vi regulererer sanseorganer for å kunne regulere hva som prosesseres. Eksempler inkluderer å rette blikket mot noe som rører seg i sidesynet, eller å snu hodet og se på noen som snakker til en. Skjult oppmerksomhetsregulering er oppmerksomhetsregulering som ikke involverer regulering av sanseorganer, men regulering av indre mentale prosesser. Hermann Von Hemholtz viste at når bokstaver ble presentert i korte intervaller til ulike deler av synsfeltet, så fikk man med seg de som var presentert der hvor man rettet oppmerksomheten. Hemholtz holdt øynenes orientering konstant, slik at denne effekten måtte skyldes skjult oppmerksomhetsregulering. Eksogen og endogen oppmerksomhetsregulering. Å vite hvilken informasjon man skal prosseserer krever i seg selv informasjonsprossesering. En skiller mellom eksogene prosesser, som regulerer oppmerksomhet ved egenskaper av ytre stimuli, og endogene prosesser som regulerer oppmerksomhet med høyereordens informasjon, som ens mål og ønsker. Dette skillet har blant annet grunnlag i aktivering av ikke-overlappende nevrale strukturer ved utførelse av oppgaver som krever henholdsvis stimulusdrevet eller måldrevet oppmerksomhetsregulering. I henhold til Michael Posner kan de endogene prosessene regulere de eksogene prosessene; høyereordens mål og oppgaver kan regulere eksogene prosesser slik at de velger ut målrelevante eksterne stimuli. Det ble lenge trodd at det eksogene systemet ble styrt av fremtredende stimuli. Imidlertid er sannheten noe mer kompleks; Det har blitt vist at stimuli som er relevante for oppgaven fanger oppmerksomheten og distraherer mer enn fremtredende stimuli. Selv om oppmerksomhet reguleres av sensoriske karakteristikker av stimuli, er oppgaver og mål til en viss grad bestemmende for hvilke sensoriske karakteristikker av stimuli det er som fanger oppmerksomheten. Teorier om oppmerksomhetsseleksjon. Ulike oppmerksomhetsteorier varierer i hovedsak ut fra når de antar at seleksjonsprosessen inntreffer. En antakelse er at i det fokus rettes mot spesifikke stimuli, er det øyeblikket hvor oppmerksomhet igangsettes. Broadbents teori. Denne teorien hevder at dersom to stimuli presenteres samtidig, vil begge få tilgang til en sensorisk buffer, som metaforisk kan sees på som en flaskehals. Basert på fysiske karakteristikker (for eksempel om stemmen som uttaler et budskap er lys eller mørk) blir en av stimuliene filtrert og klargjort for videre prosessering, mens den andre stimulus blir værende i den sensoriske bufferen. En slik filtrering forhindrer overbelastning, og gjør at oppmerksomhet rettes mot en av stimuluskildene. Forskning indikerer at selv stimulus som det ikke bevisst rettes oppmerksomhet mot registreres, og til en viss grad prosesseres. Dette indikerer at prosessering også kan skje på et ubevisst nivå. Treismans trekkintegreringsteori. (eng. «feature integration theory») I henhold til Treismans trekkintegreringsteori kan seleksjon forekomme på ulike nivåer av visuell prosessering. Visuell prosessering foregår grovt sett i en sekvens hvor en basal analyse av perseptuelle trekk skjer først, etterfulgt integrering av disse trekkene for ulike perseptuelle objekter. I følge Treismans opprinnelige teori kan vi prosessere de basale perseptuelle egenskapene av flere stimuli stamtidig (parallelt), mens mer kompleks integrering er seriell. Seleksjon kan forekomme på ulike stadier av prosessering, men går raskere dersom den kan gjøres på grunnlag av basale trekk, som for eksempel å være av en gul heller enn grønn farge. Søk som krever flere basale sensoriske trekk går tregere, da en på serielt vis må undersøke om ulike objekter har de enkelte karakteristikkene som utgjør det komplekse trekket. Delt oppmerksomhet. Forskning på delt oppmerksomhet involverer ofte å studere prestasjon på to oppgaver når de utføres henholdsvis samtidig og hver for seg. Dersom oppgavene går like raskt sammen som hver for seg, slutter man at oppgavene ikke benytter seg av de samme oppmerksomhetsressursene. Hvis oppgavene går tregere når de gjøres samtidig har det vært vanlig å slutte at oppgavene deler visse informasjonsprosseseringsressurser. Noen problemer finnes imidlertid med en slik slutning: Det kan finnes andre faktorer som senker prestasjonen på to samtidige oppgaver. Koordinering av oppgaver introduseres som en ny oppgave når vi skal gjøre to ting samtidig. I tillegg kan det hende at en ikke har nok energi til å yte maksimalt på to samtidige prosesser, selv om disse bruker forskjellige informasjonsprosesseringsressurser. For to oppgaver som forstyrrer hverandre mer enn to andre oppgaver som er relativt like i energikrav kan en med rimelighet slutte at de to oppgavene som forstyrrer hverandre mer i større grad benytter seg av de samme informasjonsprosesseringsressursene. Ved multitasking blir to eller flere oppgaver utføret samtidig. Vanligvis blir da utførelsen av den ene eller begge oppgavene dårligere enn dersom oppgavene utføres separat. Årsaken til dette er omdiskutert. Ett perspektiv, det såkalte ”simple approach”, hevder at oppmerksomhet er en sentral kapasitet med begrensede ressurser som kan brukes fleksibelt. Prestasjonen når to oppgaver utføres simultant, vil da være avhengig av hvor mye ressurser oppgavene krever samlet sett (”Central capacity theory”). En annen forklaring er at oppmerksomhet styres av flere, uavhengige prosesseringsmekanismer. Oppgaver som ligner hverandre vil konkurrere om de samme ressursene. Dermed vil oppgaver som ligner hverandre og som utføres samtidig føre til en dårligere prestasjon, enn dersom oppgavene som utføre samtidig er ulike. For eksempel vil oppgaver som involverer å respondere på stimuli i samme sansemodalitet (feks. auditiv-auditiv eller visuell-visuell) forstyrre hverandre mer enn oppgaver der stimuli tilhører forskjellige modaliteter (feks. auditiv-visuell). Hvordan man skal respondere på deteksjon av stimuli på slike oppgaver er også viktig - hvis man i begge deteksjonsoppgavene krever responser i samme modalitet blir prestasjonene dårligere. Oppgaver som er kjent å bruke mye av den eksekutive kapasiteten til arbeidsminnet - for eksempel å lage tilfeldige tall har blitt vist å forstyrre prestasjonen mer på andre, samtidig utførte oppgaver. ”Oppmerksomhetsblindhet” (inattentional blindness) er fenomenet der en sensorisk stimulus ikke gir noen bevisst opplevelse. For eksempel ved at man tilsynelatende ser rett på et objekt, uten at man etterpå har noen opplevelse av å ha sett dette objektet. Dette demonstrerer en form for ”ufullstendig” prosessering. Evolusjon og oppmerksomhetsregulering. Evolusjonært sett har riktig bruk av informasjonsprosseseringsressurser vært meget viktig, for eksempel er det viktig å raskt flytte oppmerksomhet til stimulus som kan utgjøre en trussel mot ens overlevelse. I henhold til evolusjonspsykologien har mennesker tilpasninger som er selektert for å håndtere gjenkommende problemer i miljøet for tilpasning, som for eksempel å oppdage og unngå farlige dyr. Stimuli assosiert med disse gjenkommende problemene er mindre fleksible med hensyn på oppgaver og mål; Høye lyder, smerte og edderkopper er eksempler på stimuli som fanger oppmerksomheten uavhengig av oppgave. I forskning av Öhman, Flykt og Esteves ble det vist at mennesker presentert bilder av slanger, edderkopper eller nøytrale stimuli på en bakgrunn av blomster og sopp fant faretruende stimuli raskere enn nøytrale stimuli. Videre ble det funnet at graden av frykt for henholdsvis slanger eller edderkopper sterkt forutsier hvor raskt man finner for disse faretruende bildene blant de andre bildene. I forhold til Treismans teori om selektiv oppmerksomhet i visuelt søk er disse komplekse stimuliene unntak - evolusjonspsykologer postulerer evolverte spesialiserte nevrale strukturer hvis eneste oppgave er å undersøke om evolusjonært kjente faretruende stimuli forekommer, og å regulere blant annet oppmerksomhet deretter. Oppmerksomhet og hjernestrukturer. Flere områder i hjernen er svært viktige for oppmerksomhet, eksempelvis de kortikale områdene frontallappen, frontalt øyefelt (FEF) og parietallappen. Frontallappen er involvert i høyere kognitive funksjoner og slik også de høyeste formene for prosessering involvert i oppmerksomhet, mens parietallappen er særlig involvert i visuell oppmerksomhet. FEF sammen med pulvinar og superior colliculi er viktige for bytte og orientering av oppmerksomhet. FEF og superior colliculi er involvert i kontroll av øyebevegelser, FEF er spesielt involvert i å rette blikket mot objekter som har betydning for individets kognitive mål. Retikulærformasjonen er plassert i hjernestammen, og har både en oppadstigende og en nedadstigende bane. Den oppadstigende banen sender input til og aktiverer høyere hjerneregioner. Nedadstigende bane kan derimot blokkeres og stimuleres av høyere hjerneområder. Denne banen spiller slik en viktig rolle i forhold til selekteringen av sensorisk input, og bidrar til at viktig og meningsfull informasjon ”når gjennom” til vår bevissthet. Ethiopian Airlines. Ethiopian Airlines er det nasjonale flyselskapet i Etiopia. Selskapet har sin hovedbase på Bole internasjonale lufthavn. Selskapet er eies av den etiopiske staten og flyr passasjer og frakt-ruter til mer enn 80 destinasjoner i Europa, Afrika, Midtøsten, Asia og Nord-Amerika. Ethiopian Airlines er Afrikas største flyselskap. Felix Scheder-Bieschin. Felix Scheder-Bieschin (født oktober 1899, død 2. september 1940) var en tysk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Krupp vant en olympiske bronsemedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske båten «Germania III» som kom på tredje plass i 8-meter klassen bak den italienske båten «Italia» og «Silija» fra Norge. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Germania III» var Scheder-Bieschin, Hans Howaldt, Alfried Krupp von Bohlen und Halbach, Eduard Mohr, Fritz Bischoff og Otto Wachs. Krupp ble drept i strid utenfor Norges kyst under andre verdenskrig. Han var Korvettenkapitän på båten som ble torpedert. Joseph Tong Changping. Joseph Tong Changping (født i desember 1968 i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Weinan (kurienavn: Tungzhou) i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Tong studerte teologi og filosofi i 1991-94 ved det regionale presteseminar i at Xi'an, Shaanxis provinshovedstad, og deretter i to år studerte han ved et institutt for politologi og jus. Tong Changping ble presteviet 6. januar 1997. Han har tilnavnet «Qi Tong» (syvende Tong) ettersom han var den syvende av bispedømmets prester med slektsnavnet Tong. De fleste katolikker der han kommer fra heter Tong eller Bai. Nanbai, hvis landsbyboere nesten alle heter Bai, og Nanqi, en nabolandsby der nesten alle heter Tong, betraktes som bispedømmet Weinans «kallsbaser». Fra hvert sted kommer (2003) ti prester og over et dusin nonner. Deretter underviste han i kirkerett ved seminaret i Xi'an, men vendte raskt tilbake til Weinan for å bli sogneprest der ettersom biskop Lawrence Zhang Wenbin var blitt svært syk. Han ble bispeviet i desember 2003, og overtok etter biskop Zhang, som gikk av i 2000. Det var den gamle biskopen selv som ordinerte Tong, bare få dager før han selv døde. Biskop Tong ble med sine 34 år den yngste av «den åpne kirke»s biskoper. Bispedømmet hadde i 2003 rundt 12 000 katolikker, 30 prester og mer enn 40 nonner. Saldobalanse. Saldobalanse eller råbalanse er en forenklet oversikt over regnskapet. Det er en opplisting av alle kontoene i regnskapet som det er bokført et beløp på og brukes for å få en rask og effektiv oversikt. Summen av alle posteringer vil vises akkumulert per konto. Bokføring følger prinsippet for dobbelt bokholderi. Dette betyr at hver transaksjon registreres på minst to steder (konti), med like store beløp til debet (+) og til kredit (-). Sum av et bilag, dvs. debet (+) og kredit (-), er alltid null i bokføring. Ettersom alle føringer skal gå i null må følgelig summen av saldobalansen gå i null. Ved å stille opp regnskapet på denne måten kan man få all regnskapsinformasjon i sammendradd form på få sider i motsetning til hovedboken som viser alle transaksjoner i detalj. En hovedbok kan være fra noen hundre sider til flere tusen. Eksempel på bruk. Konto 1900 Bank – 1 250 Konto 2700 Offentlig avgifter + 250 Konto 4000 Varekjøp + 1 000 Kontroll for korrekt bokføring = 0 En saldobalanse har sine klare begrensninger. Det er f.eks. ikke lett å se resultatet til selskapet ut i fra en saldobalanse. Den enkleste måten er ofte å summere alle balansekontoer (mellom 1000 og 2999) og finne det på den måten. I eksempelet ovenfor blir dette kr -1 000, dvs dårligere resultat som følge av en kostnad på kr 1 000. Personlighetspsykologi. Personlighedspsykologi er den del av psykologien, som beskjeftiger seg med menneskets personlighet, følelser, forestillinger og viljesliv. Hans Howaldt. Hans Howaldt (født 12. november 1888 i Kiel, død 6. september 1970) var en tysk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Howaldt vant en olympiske bronsemedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske båten «Germania III» som kom på tredje plass i 8-meter klassen bak den italienske båten «Italia» og «Silija» fra Norge. Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Mannskapet på «Germania III» var Howaldt, Felix Scheder-Bieschin, Alfried Krupp von Bohlen und Halbach, Eduard Mohr, Fritz Bischoff og Otto Wachs. Howaldt var en høyt dekorert U-båts-kommandør i Kaiserliche Marine under første verdenskrig han ble utnevnt til kapteinløytnant. Han deltok også i den andre verdenskrig. Louis Yu Runchen. Louis Yu Runchen (født i Kina) er katolsk biskop i bispedømmet Hanzhong i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Han ble bispeviet 30. november 1986, uten pavelig mandat, av biskop Joseph Zong Huaide, til «den åpne kirke»s biskop av Hanzhong. Han har i 2004/2005 forsonet seg med og underordnet seg stedets undergrunnsbiskop Bartholomew Yu Chengti, og fungerer nå (2005) som hans koadjutor. Personlighetstype. En personlighetstype er et sammenhengende system av personlighetstrekk, som har en høy innbyrdes sammenheng med hverandre og som til sammen vil utgjøre en måte et individ vil handle og tenke på i ulike situasjoner. En forståelse av skillet mellom psykologiske typer og psykologiske trekk kan være å si at der psykologiske trekk viser til egenskaper ved individers atferd, vil personlighetstyper referere til bakenforliggende psykologiske prosesser som til sammen utgjør et menneskes personlighet. Det er dessuten antatt at personlighetstyper gir uttrykk for de kvalitative forskjellene mellom folk, mens trekkene refererer til kvantiative forskjeller. Denne distinksjonen mellom kvalitative og kvantitative forskjeller innebærer i denne sammenheng at hvor personlighetstyper forklarer en vesensforskjell i personligheten, kommer personlighetstrekkene til uttrtykk i form av gradsforskjeller mellom individer. En slik gradsforskjell kan for eksempel være det mye benyttete kontinuumet mellom utadvendt og innadvendt. På dette kontinuumet kan et individ variere fra å være helt fullstendig utadvendt til fullstendig innadvendt og alle nyansene mellom disse to ytterpunktene. En vesensforskjell kan være skillet mellom en sangviniker og en melankoliker, der sangvinikeren er den som blant annet ser lyst på livet mens melankolikeren derimot er den som ser mørkt på livet. Personlighetstyper kan bestemmes ut ifra personlighetstester. Det nevnes ofte at det er to fundamentale typer av mennesker, introverte og ekstroverte. Typeteorier bygger blant annet på arbeider til Carl Jung. Referanser==. Larsen, R. J. & Buss, D. M. (2010) "Personality psychology. Domains of knowledge about human nature". New York: McGraw-Hill Madam Høiers Leiefolk. Madam Høiers Leiefolk er en novelle av Amalie Skram. Den var hennes skjønnlitterære debut og ble publisert i 1882. John Biby. John Edward Biby, Jr. (født 23. februar 1912, død 23. mars 2002) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles. Biby ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Mannskapet på «Angelita» var; Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Owen Churchill, Robert Sutton, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey William Cooper. William H. Cooper (født 4. august 1910, død 19. mars 1968) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles. Cooper ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Mannskapet på «Angelita» var; Cooper, John Biby, Carl Dorsey, Owen Churchill, Robert Sutton, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey Carl Dorsey. Carl James Dorsey (født 12. mai 1894, død 9. juli 1974) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles. Dorsey ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Mannskapet på «Angelita» var; Dorsey, John Biby, William Cooper, Owen Churchill, Robert Sutton, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey Owen Churchill. Owen Porter Churchill (født 8. mars 1896, død 22. november 1985) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles. Churchill ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Mannskapet på «Angelita» var; Churchill, John Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Robert Sutton, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey Robert Sutton. Robert Mandel Sutton (født 27. april 1911, død 13. september 1977) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles. Sutton ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Mannskapet på «Angelita» var; Sutton, John Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Owen Churchill, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey Pierpont Davis. Pierpont Davis (født 27. desember 1884, død 15. juli 1953) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles. Davis ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Mannskapet på «Angelita» var; Davis, John Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Owen Churchill, Robert Sutton, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey Alan Morgan. Alan C. Morgan (født 30. mars 1909 i California, død 22. juni 1984 i Riverside County i California) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles. Morgan ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Mannskapet på «Angelita» var; Morgan, John Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Owen Churchill, Robert Sutton, Pierpont Davis, Alphonse Burnand, Thomas Webster, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey Québecs nasjonalorden. Québecs nasjonalorden (fransk: "Ordre national du Québec") er en canadisk orden som tildeles av provinsen Québec. Den ble innstiftet 20. juni 1984. Ordenen tildeles for fremragende bidrag innen vitenskap, teknologi, kunst og sosialt arbeid i eller utenfor Québec. Tildeling skjer ved regjeringen i provinsen Québec. Bakgrunn. "Québecs nasjonalorden" har sin bakgrunn i en tidligere utmerkelse, "Québecs fortjenstorden for landbruk" opprinnelig innstiftet i 1925 på grunnlag av den eldre "Fortjenstmedaljen for landbruk". "Québecs fortjenstorden for landbruk" hadde den franske Ordenen for landbruksfortjenester som forbilde. I 1928 ble en fortjenstorden for skolevesenet innstiftet. Tildeling av denne ordenen opphørte på 1960-tallet. "Québecs nasjonalorden" var den første provinsordenen som ble anerkjent av de føderale myndighetene i Canada. Det skjedde i 1991. Provinsordnenes innbyrdes rangrekkefølge bestemmes av tidspunktet for føderale godkjennelse. "Québecs nasjonalorden" rangerer derfor fremst av provinsordenene, men etter Canadas nasjonale ordener, der Canadaordenen er den fremste. Ordenen er den eneste av de canadiske provinsordrene som bærer betegnelsen "nasjonal"orden. Inndeling. Personer som er medlemmer av "Québecs nasjonalorden" har rett til å tilføye en forkortelse etter sitt navn. Storoffiserer fører bokstavene "G.O.Q.", offiserer "O.Q." og riddere "C.Q.". Insignier. Ordenstegnene for "Québecs nasjonalorden" varierer etter grad. Ordenstegnet for riddere består av en rund medaljong i sølv som bærer et kors med motiv av St. Lawrence-elvens utløp, samt en heraldisk lilje. Liljen er et nasjonalsymbol som også er å finne i Québecs flagg. Ordenstegnene for storoffiserer og offiser består av korset uten medaljongen og er i gull for den høyeste graden, i gull og sølv for den lavere. Motivet er også her St. Lawrence-elvens løp med den heraldiske liljen i elvemunningen. Liljen er i hvit emalje for storoffiserer, i sølv for offiserer. Baksiden bærer innskriften «HONNEUR AU PEUPLE DU QUÉBEC», som er ordenens motto. Ordenstegnene er opphengt i bånd i fargene blått og hvitt, Québecs nasjonalfarger. Ordenstegnene for "Québecs nasjonalorden" er designet av Madeleine Dansereau. Tildeling. Tildeling av "Québecs nasjonalorden" skjer etter åpen nominasjon. Nominasjoner behandles av et ordensråd på ni medlemmer, alle selv innehavere av ordenen. Tildeling avgjøres deretter av provinsregjeringen ved statsministeren i provinsen Québec. "Québecs nasjonalorden" er den av provinsordenene som tildeles hyppigst. Vanligvis foretas det årlig tre utnevnelser til storoffiser, ti til offiser og femten til riddere. Også utlendinger kan utnevnes til "Québecs nasjonalorden". Tildeling kan skje posthumt. Blant utenlandske mottakere er Jacques Chirac, Vaira Vike-Freiberga, Edmund Stoiber og Gérard Depardieu. Alphonse Burnand. Alphonse A. Burnand, Jr. (født 21. januar 1896 i Colorado, død 4. desember 1981 i Orange Country i California) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles. Burnand ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Mannskapet på «Angelita» var; Burnand, John Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Owen Churchill, Robert Sutton, Pierpont Davis, Alan Morgan, Thomas Webster, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey Østerrikes Grand Prix 2000. Østerrikes Grand Prix 2000 var et Formel 1-løp arrangert den 16. juli 2000 på A1 Ring i Østerrike. Det var det tiende i Formel 1-sesongen 2001. Løpet. 2000 Thomas Webster. Thomas Campbell Webster (født 25. desember 1910, død 31. januar 1981) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles. Webster ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Mannskapet på «Angelita» var; Webster, John Biby, Owen Churchill, William Cooper, Carl Dorsey, Robert Sutton, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, John Huettner, Richard Moore og Kenneth Carey John Huettner. John E. Huettner (født 21. oktober 1906, død 4. august 1970) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles. Huettner ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Mannskapet på «Angelita» var; Huettner, John Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Owen Churchill, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, Robert Sutton, Richard Moore og Kenneth Carey Kenneth Carey. Kenneth A. Carey (født 7. august 1893, død 4. januar 1981) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles. Carey ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Mannskapet på «Angelita» var; Carey, John Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Owen Churchill, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, Robert Sutton, John Huettner og Richard Moore. Pascal Leclaire. Pascal Leclaire (født 7. november 1982 i Repentigny, Quebec) er en profesjonell ishockeyspiller fra Canada. Han er målvakt for Columbus Blue Jackets i National Hockey League. Karriere. Leclaire spilte juniorhockey i QMJHL for Halifax Mooseheads og Montreal Rocket fra 1998 til 2002. I NHL Entry Draft 2001 ble Leclaire valgt som nummer åtte av Blue Jackets og brukte to sesonger for å spille for deres AHL-lag Syracuse Crunch, med to spilte grunnseriekamper for Blue Jackets i 2003-04. Etter NHL-lockouten, returnerte Leclaire til Columbus i 2005/06-sesongen og spilte som reserve for Marc Denis. 30. juni, 2006, ble Denis solgt til Tampa Bay Lightning og Leclaire ble deres førstekeeper. Han ble skadet under sesongen og reservemålvakten Fredrik Norrena tok over og spilte 55 av 82 kamper. I 2007-2008 satt Leclaire ny lagrekord med en NHL-ledelse i antall shutouts (holde nullen) med ni stykker (den 23. februar 2008). Senere gjenerobret han plassen som førstemålvakt. Leclaire sluttet på andreplass i fan-avstemningen i Western Conference keepere for å komme på 56th NHL All-Star Game, men ble ikke tatt ut til det avgjørende laget. Richard Moore. Richard Moore var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker; 1932 i Los Angeles. Moore ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Angelita» som vant i 8-meterklassen foran «Santa Maria» fra Canada. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Mannskapet på «Angelita» var; Moore, John Biby, William Cooper, Carl Dorsey, Owen Churchill, Pierpont Davis, Alan Morgan, Alphonse Burnand, Thomas Webster, Robert Sutton, John Huettner og Kenneth Carey Italias Grand Prix 2002. Italias Grand Prix 2002 var et Formel 1-løp arrangert den 15. september 2002 på Autodromo Nazionale Monza i Italia. Det var det femtende løpet i Formel 1-sesongen 2002. Løpet. 2002 Port of Los Angeles. Port of Los Angeles også Los Angeles Harbor eller WORLDPORT LA ligger ved San Pedro Bay i bydelen San Pedro i Los Angeles. Havneområdet omfatter 30 km² land og vannlinje på 69 kilometer. Det er USAs største havn med 16 000 ansatte. Port of Los Angeles er viktig havn for cruisetraffiken på den amerikanske vestkysten, med over 1 million passasjerere år. Mey-Air. Mey-Air var et norsk flyselskap fra 1970-tallet med base på Fornebu. Mey-Air ble stiftet av skipsreder Hans Otto Meyer og startet med flyvninger i 1970. I løpet av de tre år selskapet eksisterte opererte de Beech og Cessna forretningsfly, Dessuten Convair 240, og Boeing 737. Mey-Air opererte ingen egne flyruter, men utførte ad-hoc charter og IT-turer for reisebyråer og turoperatører. Selskapet opphørte virksomheten i 1973 etter konkurs. Rolf Almåsbakk. Rolf Asbjørn Almåsbakk (født 3. februar 1941, død 2007) var ordfører i Tydal kommune for Arbeiderpartiet fra 1999 og frem til sin død. Partifellen og varaordføreren Anne-Karin Brandsfjell ble valgt til ny ordfører. Evangeliesalen Ås. Evangeliesalen Ås er en kristen frikirkelig menighet på Ås, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Evangeliesalen Ås ble stiftet i 1935. Menigheten har 68 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Evangeliesalen Ås er engasjert i misjonsarbeid og støtter norsk pinsemisjons arbeid i Ukraina og Filadelfias hjemmemisjon. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 24 919,- kr.. Maglite. Maglite er en lommelykt produsert av Mag Instrument, Inc. i Ontario,California, som ble grunnlagt av Anthony Maglica i 1955. Maglite har siden introduksjonen i 1979 vært mer eller mindre verdensledende på området blant bransjefolk, men etter inntoget av Light Edmitting Diode(LED)lykter som er betydelig kraftigere enn samtlige Maglite sine lykter, har nå Maglite fått stor konkurranse fra merker som bla "Fenix,Led" "Lenser,SureFire" og mange fler som klarer å matche prisene på Maglite lykter. Alle Maglite lykter gikk tidligere på enten Krypton eller Xenon glødepærer, men etter LED-diodens inntog har Maglite hengt seg på utviklingen og gitt ut flere lykter med LED dioder. De har også laget LED oppgraderinger for gamle Mini-Maglite lykter med glødepære. Sortimentet strekker seg fra minstingen "Maglite Solitaire" (som bruker en AAA-cell) til klassiske halvmeterlange D6 (med, som navnet antyder, 6 stk D-celler). Man har også en oppladbar modell som kalles "Maglite Charger" – en modell som er vanlig i svenske utrykningskjøretøyer. Audiosurf. Audiosurf er puzzle/rytme-hybridspill utviklet av Invisible Handlebar. Dets motorveilignende baner etterligner visuelt den musikken spilleren velger, mens spilleren kjører i flere felt og prøver å få tak i fargede brikker som er spredt rundt på banen synkronisert med musikken. Spillet ble utgitt 15. februar 2008 over Steam. Audiosurf er det første spillet tredjepartsspillet som bruker Valves Steamworks-teknologi. Anniken Thue. Anniken Thue (født 11. januar 1944) er en norsk kunsthistoriker og museumsdirektør. Hun var direktør for Kunstmuseene i Bergen fra 2006 og til sommeren 2010. Thue avla i 1974 magistergraden i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo. Hun var til 1980 leder for Gamle Bergen Museum. Deretter var Thue førstekonservator ved Historisk Museum i Bergen fram til 1985, da hun ble førstekonservator ved Vestlandske Kunstindustrimuseum. Thue var fra 1987 til 2001 direktør for Kunstindustrimuseet i Oslo. I 2001 ble hun direktør ved Nasjonalgalleriet. Thue ledet senere sammenslåingsprosessen som førte fram til etableringen av Kunstmuseene i Bergen. Det kongelige hoff kunngjorde 5. desember 2008 at kongen har utnevnt Thue til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes innsats for norsk kulturliv». I 2006 ble hun utnevnt til ridder av Republikken Italias fortjenstorden. Evangeliehuset Åsgreina. Evangeliehuset Åsgreina er en kristen frikirkelig menighet på Åsgreina, i Nannestad i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Evangeliehuset Åsgreina ble stiftet i 1930. Menigheten har 83 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Evangeliehuset Åsgreina er engasjert i misjonsarbeid og støtter norsk pinsemisjons arbeid i Chopda og Dhanora i India. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 57 000,- kr.. Skatval Historielag. Skatval Historielag er en forening på Skatval i Stjørdal kommune som har som formål å «fremme interesse for slekts- og lokalhistorie, kulturvern, tradisjoner og samle inn og ta vare på alt som har betydning for Skatvals historie og som kan fortelle om folks livsvilkår gjennom tidene.» Laget ble stiftet den 20. april 1976 på Østre Forbord av tolv historieinteresserte bygdefolk. Arne Forbord ble valgt til lagets første formann. Leder siden 28. februar 2012 er Magnus Fiskvik. __NOTOC__ Skatvalsbøkene. Lagets mest kjente bokutgivelser er «Skatvalsbøkene», en serie på hittil seks bind, hvorav de tre første omhandler gårds- og slektshistorie, mens de tre siste er bygdehistoriske bøker. Sonja Barth. Sonja Louise Barth (født 21. mai 1923) er en norsk naturverner. Hun har, sammen med sin mann Edvard K. Barth, særlig arbeidet med å kartlegge villreinfangst, ferdsel og bosetting i Dovretraktene og i Rondane. Hun har utgitt en rekke skrifter om samme tema. Det kongelige hoff kunngjorde 5. desember 2008 at kongen har utnevnt Barth til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes uegennyttige samfunnsinnsats». Minefelt. Minefelt er et område hvor det er lagt ut miner (landminer eller sjøminer). Nicholas Han Jide. Nicholas Han Jide (født i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Pingliang i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Han De ble hemmelig bispeviet 19. september 1996 i St. Josefs kirke i prefekturet Qingyang, av biskop Philippe Ma Ji, «den åpne kirke»s biskop av Pingliang. Han så ble innsatt som «åpen» biskop av Pingliang 5. september 1999, syv måneder etter biskop Mas død. Slik hadde forsoningsprosessen innad i kirken mellom «undergrunnskatolikker» og «den åpne kirke»s medlemmer konnet så langt at en undergrunnsbiskop åpent kunne etterfølge en «åpen» biskop. Verdenscupen i skihopping 2008/09. Verdenscupen i skihopping 2008/09 ble arrangert i perioden 28. november 2008 – 22. mars 2009. Verdenscupen organiseres av FIS (Det internasjonale skiforbundet). Verdenscupen bestod av 28 individuelle renn og 6 laghoppkonkurranser. Eksterne lenker. Skihopp Skihopp 09 Hanbin. Hanbin (kinesisk: 汉滨区, pinyin: "Hànbīn Qū") er et distrikt i byprefekturet Ankang sør i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Befolkningen er på 952 084 innbyggere (2004). Linwei. Linwei (kinesisk: 临渭区; pinyin: "Línwèi Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Weinan i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 221 km² og teller 910 000 innbyggere (2004). Hantai. Daoisttempelet Wengong i Hantai i Hanzhong Hantai (kinesisk: 汉台区; pinyin: "Hàntái Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Hanzhong i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 556 km² og teller 530 000 innbyggere (2004). Kongtong. Kongtong (kinesisk: 崆峒区, pinyin: "Kōngtóng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Pingliang i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 936 km² og teller 480 000 innbyggere (2004). Jordans stjerneorden. Jordans stjerneorden (arabisk: الكوكب الأردني, "Wisam al-Kawkab al-Urdani") er en jordansk orden. Den ble innstiftet i 1949 av kong Abdullah I. Inndeling. "Jordans stjerneorden" er inndelt i fem grader. Insignier. Ordenstegnet for "Jordans stjerneorden" består av en stjerne med syv stråler. Mellom hver stråle er det plassert en femtagget stjerne. Midtmedaljongen bærer innstifterens navn og er omgitt av en grønn bord der ordenens navn er skrevet sammen med årstallet for ordenens innstiftelse etter islamsk tidsregning. Ordenstegnene er i utforming like for de forskjellige grader, men varierer i størrelse. Ordenstegnet er opphengt i båndet ved et ledd bestående av en stjerne. Ordensbåndet er mørk grønt med lilla striper. Tildeling. "Jordans stjerneorden" tildeles for både sivile og militære fortjenester. Den kan også tildeles utledninger. Ordenens øverste grad tildeles vanligvis prinser og prinsesser, statsministre og personer av tilsvarende rang, mens nest øverste grad tildeles ministre og statssekretærer. Norske innehavere. Prinsesse Märtha og prinsesse Astrid er begge innehavere av øverste grad av "Jordans stjerneorden". Tremasteren Fremtiden. "Tremasteren «Fremtiden», eller Liv nordpå" er en roman av den norske forfatteren Jonas Lie, utgitt i 1872. Romanen har handling fra blant annet Kjøllefjord i Finnmark og beskriver nordnorsk natur og folkeliv. Lie tar opp forholdet mellom det norske samfunnet og det samiske. Handels- og forretningsmoral spiller også en viktig rolle. Ernest Cribb. Ernest Frank Cribb (født 1886, død 18. august 1957 i Vancouver) var en canadisk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Cribb vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske båten «Santa Maria» som kom på andre plass i 8-meterklassen bak «Angelita» fra USA. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Mannskapet på «Santa Maria» var; Cribb, Harry Jones, Peter Gordon, Hubert Wallace, Ronald Maitland og George Gyles. Harry Jones. Harold «Harry» Alfred Jones (født 8. mai 1894, død 24. desember 1956 i Vancouver) var en canadisk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Jones vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske båten «Santa Maria» som kom på andre plass i 8-meterklassen bak «Angelita» fra USA. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Mannskapet på «Santa Maria» var; Jones, Ernest Cribb, Peter Gordon, Hubert Wallace, Ronald Maitland og George Gyles. Peter Gordon. Peter Dawson Gordon (født 1883 i Ontario, død 26. juni 1975 i Vancouver) var en canadisk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Gordon vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske båten «Santa Maria» som kom på andre plass i 8-meterklassen bak «Angelita» fra USA. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Mannskapet på «Santa Maria» var; Gordon, Ernest Cribb, Harry Jones, Hubert Wallace, Ronald Maitland og George Gyles. Hubert Wallace. Hubert Alfred Wallace (født 3. mars 1899 i Vancouver, død 3. juli 1984 i Oak Bay i British Columbia) var en canadisk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Wallace vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske båten «Santa Maria» som kom på andre plass i 8-meterklassen bak «Angelita» fra USA. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Mannskapet på «Santa Maria» var; Wallace, Ernest Cribb, Harry Jones, Peter Gordon, Ronald Maitland og George Gyles. Ronald Maitland. Ronald Monteith Maitland (født 6. januar 1887, død 15. april 1937) var en canadisk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Maitland vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske båten «Santa Maria» som kom på andre plass i 8-meterklassen bak «Angelita» fra USA. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Mannskapet på «Santa Maria» var; Maitland, Ernest Cribb, Harry Jones, Peter Gordon, Hubert Wallace og George Gyles. Schweitzerforlaget. Schweitzerforlaget er et norsk forlag som ble etablert 2004. Inspirert av Albert Schweitzer og det buddhistiske prinsipp om gavmildt å dele («dana»), fungerer forlaget som et non-profit «dana»-forlag, dvs. kunden selv avgjør i stor grad hva boken som ønskes kjøpt, skal koste. Forlaget satser på utgivelser innen emnene unitarisme, buddhisme, dikt, historie, filosofi og språk. George Gyles. George Frederick Gyles (født november 1879, død 5. februar 1959 i Vancouver) var en canadisk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Gyles vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den canadiske båten «Santa Maria» som kom på andre plass i 8-meterklassen bak «Angelita» fra USA. Det var kun to båter i denne klassen. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Mannskapet på «Santa Maria» var; Gyles, Ernest Cribb, Harry Jones, Peter Gordon, Hubert Wallace og Ronald Maitland. Presidentvalget i USA 1880. Presidentvalget i USA i 1880 var det 24. presidentvalget i USAs historie. Valget ble på mange måter sett på som en folkeavstemning rundt republikanernes nedtrapping av integreringen og slaveribekjempelsen i sørstatene. Det eneste spørsmålet som betød noe videre var tariffspørsmålet, som republikanerne ville høyne og demokratene ville senke. Arthur. Tallene viser antall valgmenn i hver stat. Klikk på kartet for å se en større utgave. Sittende president Rutherford Hayes stilte ikke til gjenvalg, og holdt dermed løftet han ga under valgkampen i 1876. Republikanerne valgte til slutt en annen kandidat, også han fra Ohio, James Garfield som sin kandidat. Demokratene nominerte en general fra den amerikanske borgerkrigen, Winfield Scott Hancock. Selv om Garfield kun fikk 2000 fler stemmer enn Hancock vant han valget klart, da han fikk 214 av landets 369 valgmenn. Valget i 1880 er til dags dato det valget med minst margin i folkets stemmegivning. Olle Åkerlund. Olle Erik Cyrus Åkerlund (født 28. september 1911, død 4. februar 1978) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Åkerlund ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den svenske båten «Bissbi» som vant i 6-meterklassen foran amerikanske «Gallant» og «Caprice» fra Canada. Mannskapet på «Bissbi» var Åkerlund, Tore Holm, Martin Hindorff og Åke Bergqvist. Åke Bergqvist. Åke Carl Magnus Bergqvist (født 29. august 1900, død 7. mars 1975) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Bergqvist ble olympisk mester i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den svenske båten «Bissbi» som vant i 6-meterklassen foran amerikanske «Gallant» og «Caprice» fra Canada. Mannskapet på «Bissbi» var; Bergqvist, Tore Holm, Martin Hindorff og Olle Åkerlund. Hans Konrad Foosnæs. Hans Konrad Henriksen Foosnæs (født 2. februar 1846 i Namdalseid, død 29. juli 1917 i Beitstad) var en norsk gårdbruker, skolemann og politiker (V). Han var en sentral politiker i tiårene før og etter 1900, og fikk stor betydning på en rekke områder, som folkehøyskolestyrer, bondefører, skytterleder og stortingsrepresentant. Foosnæs nådde toppen i sin politiske karrière da han var landbruksminister 1908–1910. Ifølge historiker Terje Bratberg var Foosnæs en utmerket taler som kunne være bitende ironisk når han ble forarget, men som var elskverdig av person og talte varmt for de sakene han trodde på. På hans eldre dager oppstod det en persondyrkelse som kunne minne om den kulten rundt Bjørnstjerne Bjørnson. På sitt dødsleie mottok Foosnæs et telegram fra et bondestevne på Stiklestad som hyllet ham som «de norske bønders Tord Foleson». __NOTOC__ Bakgrunn og familie. Han ble født på Årgård i Namdalseid i Nord-Trøndelag i 1846, som sønn av Henrik Thomassen Foosnæs (1812–1878) og Magdalene Hansdatter Barlien (1802–1867). Han ble dermed født inn i et storbondemiljø, hvor farfaren Thomas Foosnæs var stortingsrepresentant og nært knyttet til bondeføreren Hans Barlien, hvis datter ble gift med Henrik Foosnæs og dermed mor til Hans Konrad Foosnæs. En annen datter av Barlien var mor til Albert Fenger-Krog, som dermed var Foosnæs' fetter. Henrik Foosnæs var lokalpolitiker og foregangsmann innen jordbrukets utvikling. Hans Konrad Foosnæs' fødested var Barliens tidligere eiendom, men samme år flyttet de til slektsgården Fosnes i Beitstad i dagens Steinkjer kommune. Foosnæs giftet seg første gang i 1877, da med Marie Severine Sivertsdatter Bragstad (1856–1880), søster av Johannes Bragstad, Kristian Bragstad og Ole Sivert Bragstad. Som enkemann giftet Foosnæs seg på nytt i 1885, da med Anne Kjerstina Guldahl (1864–1927). Yrkeskarrière. Foosnæs fikk sin første utdannelse på fastskolen i Beitstad. Han var elev i det første kullet ved Sagatun Folkehøyskole på Hamar 1864–1866. Han fikk deretter privatundervisning i Christiania om vinteren 1866–1867, og oppholdt seg ved to folkehøyskoler (deriblant Roskilde folkehøyskole) i Danmark 1867–1868. Ved sistnevnte ble han kjent med Lars M. Bentsen, og de to bestemte seg for å opprette en folkehøyskole i Trøndelag. Foosnæs var bestyrer ved den første folkehøyskolen nordenfjells 1872–1876, og denne ble holdt på Re i Stjørdal. I 1876 tok Foosnæs over farsgården i Beitstad, og i perioden 1876–1879 drev han en ny folkehøyskole som ble holdt vekselvis i Vefsn, Overhalla, Grong, Stod, Inderøy og Beitstad. Foruten yrket som gårdbruker hadde han en rekke interesser innenfor næringslivet i hjemfylket, og var grunnlegger av Indtrøndelagens Dampbaadsamlag, en stor skog- og sagbrukseier, styreformann ved Mære landbruksskole 1894–1908, formann i amtsskolestyret, medlem av representantskapet i Norges Brannkasse og styreformann i Beitstaden Sparebank 1873–1889. Foosnæs var forøvrig amtsrevisor 1881–1908. Politisk arbeid. Han hadde mange jern i ilden, både lokal- og rikspolitisk. Han var medlem av Beitstad herredsstyre fra 1878, og var ordfører 1880–1910 og 1914–1916. Han var valgmann 1876–1903, ble valgt til vararepresentant til Stortinget i 1876, og var fast innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1883–1885, 1889–1900 og 1904–1906. Foosnæs' klare hovedinteresser var landbrukspolitikk og jernbanepolitikk, og han var medlem av Stortingets landbrukskomité 1889–1906 (formann 1892–1894 og 1898–1900), medlem av landbrukskommisjonen av 1895, medlem av lappekommisjonene av 1889, 1892 og 1897 og formann i Finnmarkens jordsalgskommisjon 1902–1908. Foosnæs var republikaner og motstander av unionen med Sverige. Han var med på å grunnlegge det frivillige skyttervesenet i 1882, som en motvekt til den kongekontrollerte hæren, og under Statsrådssaken og riksrettssaken i 1884 var Foosnæs formann i Skyttersamlagenes fellesstyre. Han var også formann i Indtrøndelagens og Namdalens folkevæbningssamlag fra 1881. Ved unionsoppløsningen i 1905 var Foosnæs medlem av Stortingets spesialkomité. Han var motstander av Karlstadforliket, opptatt av samenes rettigheter i grenseområdene og motstander av desarmeringen av grensefestningene. Han uttalte fra Stortingets talerstol at man lett kunne ha møtt svenskene med 100 000 mann, med klar hentydning til skytterbevegelsen. Da Norges statsform ble et aktuelt spørsmål, holdt Foosnæs fast på republikken, men ved kroningen av kong Haakon VII og dronning Maud i Trondhjem i 1906 var han allikevel medlem av Stortingets deputasjon. Foosnæs nådde toppen av sin politiske karrière som statsråd i Landbruksdepartementet i Gunnar Knudsens første regjering fra 19. mars 1908 til 1. februar 1910. Foosnæs' viktigste landvinning som landbruksminister var antagelig loven som gav kommunene forkjøpsrett til skog. Utmerkelser. Han ble tildelt 7. juni-medaljen og Kroningsmedaljen 1906. Foosnæs ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1901, og fikk kommandørkorset av 1. klasse av samme orden i 1910. Nersornaat. Nersornaat er Grønlands Hjemmestyres fortjenstmedalje. Navnet "Nersornaat" betyr «fortjent». Medaljen ble innstiftet 1. mai 1989 i forbindelse med tiårsjubileet for hjemmestyret. "Nersornaat" er Grønlands fremste utmerkelse. Den tildeles i to valører, gull og sølv, for fortjenstfull innsats for Grønland innenfor samfunnsgagnlig virke, næringsliv, kunst, vitenskap eller på andre områder. Både grønlendinger og utlendinger kan tildeles fortjenstmedaljen. Medaljen tildeles etter beslutning av formannskapet i Landstinget. Utforming. Medaljen består av en medaljong med motiv av en isbjørn, Grønlands riksvåpen. Under isbjørnen står innskriften «Kalaallit Nunaat», landets navn på grønlandsk. Baksiden er prydet av en arktisk valmue sammen med innskriften «Nersornaat» i en bue over. Medaljebåndet for "Nersornaat" er rødt og hvitt og har sirkelen delt i de motsatte farger, slik som i Grønlands flagg. Medaljen er formgitt av Jens Rosing. Til de første medaljene ble det benyttet sølv fra gruven i Maarmorilik. Tildeling. Det deles ut et variabelt antall fortjenstmedalje hvert år. Antallet tildelinger av gullmedaljen er aldri særlig høyt og har aldri oversteget fem i ett enkelt år. "Nersornaat" i gull er tildelt en rekke ledende grønlandske politikere og også sentrale danske politikere. Blant mottagerne av "Nersornaat" i gull er Hans Enoksen, Jonathan Motzfeldt, Lars Chemnitz, Lars Emil Johansen, Thue Christiansen, Knud Hertling, Gunnar Martens, Poul Schlüter og Per Stig Møller. Dronning Margrethe, prins Henrik og kronprins Frederik har alle mottatt "Nersornaat" i gull. Formel 1-sesongen 1982. Formel 1-sesongen 1982 var det 33. Formel 1 verdensmesterskapet arrangert av FIA. Det startet 23. januar og ble avsluttet 25. september, totalt ble det kjørt seksten Formel 1-løp. Europavei 772. Europavei 772 går mellom Yablanica og Shumen i Bulgaria. Veiens lengde er rundt 260 km. Fort Detroit. Fort Pontchartrain du Détroit eller Fort Détroit var et fort etablert av den franske offiseren Antoine Laumet de La Mothe, sieur de Cadillac i 1701. Beliggenheten av det gamle fortet er nå i byen Detroit i den amerikanske staten Michigan i området mellom Larned Street, Griswold Street og Civic Center. Bergenshalvøya. Bergenshalvøya er en halvøy som omfatter hele de to kommunene Bergen og Os, samt den vestlige fjerdedelen av Samnanger i distriktet Midthordland på Vestlandet i Norge. Arealet er på rundt 600 km², og det bor mer enn 274 000 mennesker der. Halvøyen henger sammen med fastlandet ved Samnanger og den vestligste fliken av Vaksdal kommune. Avstanden fra innerst i Samnangerfjorden til Sørfjorden er bare omkring 5 km, men det ligger høye fjell i området og det laveste punktet ligger på cirka 460 m o.h. i Grøskaret. Bergenshalvøya er omkranset av Samnangerfjorden og Fusafjorden i sørøst, Bjørnafjorden i syd, Korsfjorden med fjordarmene Lysefjorden og Fanafjorden mot sørvest, Raunefjorden mot vest, Byfjorden mot nordvest og Sørfjorden mot nordøst. Brorparten av halvøyen ligger i Bergen kommune med et areal på 465 km², og et innbyggertall på 256 600 (2010). Den sydlige delen ligger i Os kommune, som har et areal på 139 km² og et folketall på 16 684 (2010). I øst ligger omkring 64 km² i Samnanger og 9 km² i Vaksdal. Tidligere var det flere selvstendige kommuner på halvøyen som omkranset gamle Bergen by, mot øst lå Arna (inntil 1964 Haus), mot syd Fana, mot vest Laksevåg og mot nord Åsane. Alle disse inngikk i storkommunen Bergen i 1972, slik at det nå bare er de før nevnte kommunene igjen. I senere tid har det også vært snakk om sammenslåing av disse to kommunene og andre kommuner i Hordaland, men det har ikke blitt til ennå. Området har mye tettbebyggelser, men det det er mest av, er fjellområder som ligger helt øde, spesielt i bydelene Arna og Fana (Byfjellene og Gullfjellet), men og i deler av Os. Det finnes også noen områder med jordbruk, mest i den sydlige delen, Fana og Os. Navnet finnes igjen i Bergenshalvøens Kommunale Kraftlag (BKK). Bent Fabricius-Bjerre. Bent Fabricius-Bjerre (født 7. desember 1924) er en dansk komponist og musiker som av og til bruker kunstnernavnet Bent Fabric. Bent Fabricius-Bjerre har skrevet filmmusikk til mange filmer og TV-serier og vant en amerikansk Grammy i 1963 for Alley Cat. Han har blant annet skrevet musikken til film og TV-serier som "Olsen-banden" (hvor han laget dixielandtemaet, spilt av Papa Bues Viking Jazzband. Han har også omarrangert overturen til Elverhøj i Olsen-banden ser rødt). Musikken til "Matador", "Huset på Christianshavn" og "Flåklypa Grand Prix" er også komponert av ham. Han har også laget tittelmelodien til Klovn - The Movie, hvori han har en mindre rolle som eier av luksusbordellet "Castello Alleycat". Fess Parker. Fess Elisha Parker, Jr. (født 16. august 1924 i Forth Worth i Texas, død 18. mars 2010 i Santa Barbara i California) var en amerikansk skuespiller innen film og TV, mest kjent for sine skildringer av Davy Crockett for Walt Disney på 1950-tallet og av Daniel Boone mot slutten av 1960-tallet. Han er også kjent for sitt vinmakeri, og både eier og driver flere feriesteder. Louis Hennepin. Louis Hennepin (dåpsnavn "Antoine", døpt 12. mai 1626 i Ath i det som nå er Belgia, død ca 1705 muligens i Roma) var katolsk prest og misjonær tilhørende fransiskanerordenen, kjent for sine oppdagelsesreiser i Nordamerika, som han foretok i fransk tjeneste. Han oppdaget blant annet to fosser, Niagarafossen, og Saint Anthony Falls, navngitt etter hans egen vernehelgen; den ligger ved dagens Minneapolis. Hennepin hadde hørt historier fra sjømenn som hadde vendt hjem til Europa fra det nordamerikanske kontinent og blitt interessert i dette området. Året 1675 steg han i land i Ny-Frankrike i den nordøstre delen av Nordamerika, som del av en kontingent på fire fransiskanerrekollekter som ble sendt dit som misjonærer på oppdrag av kong Ludvig XIV. Han fulgte med på La Salles reise i 1680 for å kartlegge områdene i det indre av kontinentet,finne Mississippiflodens kilder, og - hva prestene angikk - å omvende indianere til katolisismen. Pater Hennepin bar med seg et et reisealter på ryggen under ferden. Men det oppstod meningsforskjeller innen ekspedisjonen, og noen av deltakerne gjorde mytteri mot La Salle og dro på egne veier. Også Hennepin brøt ut fra gruppen og fulgte elven Illinois ned til Mississippielvens munning. Han fulgte så Mississippie motstrøms opp til områdene rundt det nåværende Minneapolis. På vei sørover igjen ble han nær Illinois' munning i Mississsippielven ble han den 11. april 1680 tatt til fange av siouxindianere. Men i juli slapp de ham fri igjen; han kjom seg ned til kysten og var i 1681 hjemme i Frankrike igjen. Vel tilbake i Frankrike utgav han i 1683 en beskrivelse av "La Louisiane" med et kart over området med navnet "Carte de la Nouvelle France et de la Louisiane Nouvellement découverte". Etter det man kjenner til er dette første gangen som navnet Louisiana nevnes i skrift. Mot slutten av 1690-årene flyttet Hennepin til Nederlandene der han i 1697 publiserte "Nouvelle découverte d’un très grand pays situé‚ dans l’Amérique entre le Nouveau Mexique et la mer Glaciale" og i 1698 "Nouveau voyage d’un pais plus grand que l’Europe". Den førstnevnte kom på engelsk 1698, da under tittelen "A New Discovery of a Vast Country in America", med et karte med navnet "A Map of a Large Country Newly Discovered". Hennepins skrifter var fulle av unøyaktigheter og feil. For eksempel hadde han på "A Map of a Large Country Newly Discovered" plassert Mississippis utløp for langt mot vest. Missouris kilde ble vist som en sjø i nærheten av Rio Grandes kilde. På den franske versjonen av kartet kan man også se ytterligere en elv som skulle ha sin kilde i nærheten av Missourielvens kilde, en elv som skulle ha sitt utløp i Californiabukten. En slik elv eksisterer ikke. USAs tredje president Thomas Jefferson eide et eksemplar av alle tre av Hennepins verker. De leste han da han forberedte seg før Louisianakjøpet i 1803. René-Robert Cavelier, Sieur de La Salle. En senere skisse av Robert de La Salle René Robert Cavelier, Sieur de La Salle, eller Robert de LaSalle (født 22. november 1643, død 19. mars 1687 var en fransk oppdager. Han utforsket området rundt De store sjøer i USA og Canada, Mississippielven og Mexicogulfen. La Salle proklamerte hele Mississippivassdraget for Frankrike. La Salle La Salle La Salle Europavei 871. Europavei 871 går mellom Kumanovo i Republikken Makedonia og Sliven i Bulgaria. Minh Mạng. En inngraving av Minh Mạng fra en ukjent kilde Minh Mạng, opprinnelig "Nguyễn Phúc Đảm" (født 25. mai 1791 i Huế, død 20. januar 1841 samme sted) var den andre keiseren i Nguyễn-dynastiet og satt på tronen fra faren døde 14. februar 1820 til sin død. Minh Mạng var en ivrig konfucist og negativ til buddhismen, Cao Dai men på denne tiden var det første og fremst kristendommen som begynte å vinne nye tilhengere. Han beordret tvangskonvertering og beordret brenning av kirker. I provinsen Gia Dinh i den søndre delen av landet styrte krigshelten og farens stattholder Le Van Duyet, og han motsatte seg forfølgelsen av kristne og kritiserte keiseren. Da han døde i 1832 økte forfølgelsen av de kristne, og hans sønn Le Van Duyet startet et opprør som mange kristne sluttet seg til. Opprøret fikk støtte fra Thailand, men Minh Mạng beseiret de thailandske soldatene og de hjemlige opprørerne. De som hadde deltatt i opprøret og i tillegg en rekke vestlige misjonærer ble drept, noe som førte til vanskeligere relasjoner til Europa. Champariket, som under sin tilbakegang stadig ble mer influert av islam, gikk tilslutt under ved at keiser Minh Mạng erobret de siste områdene, noe som førte til to muslimske opprør i den sørlige delen av landet, men begge ble slått ned. I Kambodsja forsøkte Minh Mạng å «vietnamisere» befolkningen ved å tvinge på dem vietnamesisk kultur og språk, noe som også førte til et opprør mot de vietnamesiske styrkene som befant seg i landet. Minh Mạng døde i 1841 da han falt av hesten, og han ble etterfulgt av sin sønn Thiệu Trị. Sphenomorphus. "Sphenomorphus" er en artsrik slekt av skinker. De forekommer i det sørlige Asia fra India og Sri Lanka til Sør-Kina, Filippinene og Ny-Guinea, og i Mellom-Amerika. Slekten er blitt brukt som et oppsamlingstaxon, og oppgir 150 gyldige arter. Disse artene er ikke nødvendigvis spesielt nært beslektet, og i framtida vil nok mange arter bli flyttet til nye slekter. Sentral-Hellas. Sentral-Hellas (egentlig Fastlandshellas, gresk Στερεά Ελλάδα – "Stereá Elláda") er en av tretten periferier i Hellas. Det er videre delt inn i prefekturene Evvia, Evrytania, Fokis, Fthiotis og Viotia. Periferien utgjør den østlige delen av det sentrale Hellas, nord for Attika og Peloponnes og øst for periferien Vest-Hellas. I nord ligger periferiene Thessalia og Ipiros. Området er et av de mest fjellendte i Hellas. Kristen Taraldsen. Kristen Georg Taraldsen (født 1. april 1936) er journalist, forfatter og krigshistoriker fra Arendal. Utdannelse og yrke. Taraldsen er journalist av yrke og er utdannet ved Journalistakademiet i Oslo i 1961. Han har i tillegg tilleggsutdannelse fra Nordisk Journalistkursus i Århus (1963). Han har en lang pressebakgrunn og har arbeidet i Agderposten, Vårt Land, Vestlandske Tidende, Sørlandske Tidende og Fædrelandsvennen. Verv. Taraldsen er sekretær i DIS-Aust-Agder (underavdeling av DIS-Norge) og redaktør for medlemsbladet "Linken". Han er sekretær i stiftelsen D/S Pelle og sitter som leder i PR-komiteen i samme stiftelse. Han er sekretær for Norsk Journalistlags seniorklubb i Agder, og tidligere sekretær i Arendal Forsvarsforening. Han er nestleder i Aust-Agder MS-forening og redaktør av foreningens medlemsblad "Austnytt". Krigshistoriker. Taraldsen er en aktiv krigshistoriker og har skrevet flere bøker om andre verdenskrig på Sørlandet. Han har også holdt flere foredrag om emnet. Boken "Arkivet - torturens høyborg" ble tilbakekalt og salget stanset etter at over 1000 eksemplarer var solgt. Grunnen var at tre bilder i boken som skulle forstille Gestapo-lederen Rudolf Kerner vite seg å være tannlege Reidar Mosland, som satt som fange på Arkivet i 1944. Boken "Industrieventyret: fra jernmalm til høyteknologi" fra 1999 er oversatt til engelsk av Ren K. Powell. Inspirasjonsmusklene. Inspirasjonsmuskelene er diafragma og de ytre interkostalmusklene, når disse musklene kontraherer, heves ribbeina, og brysthulen øker både i bredde og dybde. når vi ved fysisk anstrengelse, forsterkes bruken av diafragma og de ytre interkostalmusklene. Europavei 83. Europavei 83 går mellom Botevgrad og Byala i Bulgaria. Veiens lengde er rundt 250 km. Ottawaindianere. Odawa eller Ottawa, sagt å bety «handlere», er et indianerfolk. De tilhører Anishinaabeg, som er i slekt men forskjellig fra Ojibwastammen. Deres opprinnelige område var Manitoulinøya, nær nordkysten av Huronsjøen, på Brucehalvøya i dagens Ontario i Canada og i delstaten Michigan i USA. Det finnes omtrent 15 000 Ottawa som bor i Michigan, Ontario og Oklahoma. Ottawaspråket blir regnet som en dialekt av Ojibwe, og tilhører den algonquianske språkfamilien. Transpulmonaltrykk. Transpulmonaltrykket er differansen mellom alveoletrykket og intraplevraltrykket (Pt=Palv-Ppl). Fordi det ikke er noenn direkte forbindelse mellom plevrahulen (se også: pleurahulen) og alveolene, vil det alltid være forskjell mellom alveoletrykket og intraplevraltrykket. Pt, er et mål på lungenes vevselastiske krefter, og er et uttrykk for det draget som holder lungene utspilt inne i brysthulen. Kwame Kilpatrick. Kwame Malik Kilpatrick (født 6. juni 1970) var tidligere borgermester i Detroit, Michigan. Da han ble valgt inn i en alder av 31, var han den yngste borgermesteren i Detroits historie. Kilpatricks periode i stolen fra 2002 til 2008 var åsted for kontroverser med direkte og indirekte beskyldninger om utroskap, konspirasjon, forfalskning og mord. Kilpatrick er den eneste borgermesteren i Detroits historie som har blitt dømt for en alvorlig forbrytelse under sin periode. 4. september 2008 gikk han av som borgermester. Slaget ved Isle of May. Operasjon E.C.1, vanligvis kalt Slaget på May Island eller Slaget på Isle of May, var en rekke med katastrofale feil utført på Royal Navys skip på vei fra Rosyth i Skottland til en øvelse. Hendelsen oppstod på natten fra 31. januar-1. februar 1918, en natt med mye tåke. Royal Navy mistet to ubåter, tre andre ubåter og en lett krysser ble skadet. I tillegg døde 100 britiske marinesoldater. Dette skjedde under Første verdenskrig, men ingen fiendtlige styrker var tilstede, alt var et stort uhell. Hendelsen. Omtrent 40 marinefartøy la ut fra Rosyth i Skottland og satte kursen mot Scapa Flow i Orkney. De la ut på en tåkete ettermiddag, grunnen til forflyttningen var øvelsen EC1 som skulle foregå neste dag. Øvelsen ville ha med hele hovedflåten(Grand Fleet) til England. I forflyttningen var "5th Battle Squadron:" med tre slagskip og deres jagereskorte, "2nd Battlecruiser Squadron:" med fire slagkryssere, deres jagereskorte og 2 små flåter(flotilla) med ubåter i k-klassen. Begge skvadronene ble ledet av en krysser. Ubåter av "K" klassen var konstruert for å operere med en kampflåte. De var spesielt store for sin tid, 339 fot(omtrent 103 meter), og var drevet av dampmotorer. De hadde en toppfart på 24 knop i overflateposisjon. 18:30 løftet flåten anker og seilte 50 km lang linje, i front av linjen var de to krysserne "Courageous" og "Ithuriel". Rett bak disse kom "13th Submarine Flotilla"(13. ubåtflotilla), deretter kom slagkrysserskvadronen, deretter kom "12th Submarine Flotilla"(12. ubåtflåte) og tilslutt kom slagskipskvadronen. Siden de ønsket og unngå tyske ubåter, de mistenkte at det var en i område, var kun en svak akterlanterne slik at de som kom bak kunne følge etter. I tillegg holdt alle absolutt radiostillhet. Når de passerte Isle of May så endret de kurs og økte farten til 20 knop. Da den 13. ubåtflåten passerte øya nærmet det seg et par minesveipende hjelpekryssere. Ubåtflåten endret kurs kraftig for å unngå disse, men "K14s" ror låste seg så "K14" og ubåten bak("K12") havnet utenfor gruppen. Da "K14" hadde fått fikset roret og prøvde å finne sin plass igjen, men "K22" hadde da mistet de foran av syne. "K22" kræsjet da inn i "K14", begge ubåtene ble ligget igjen mens resten av flåten dro videre uvitende om kollisjonen. "K22" meddelte over radio at de kunne komme seg til havn, men "K14" var skadet og holdt på å synke. 15 minutter senere passert slagkrysserne øya og de to skadete ubåtene, men slagkrysseren "Inflexible" traff ubåten "K22". 30 fot(9 meter) av fronten bøyd av, "K22" sank ned til kun tårnet var synlig. Samtidig som dette skjedde fikk kapteinen på "Ithuriel"(den første krysseren) en dekodet melding om den første kollisjonen. Da "Ithuriel" og ubåtene bak henne snudde passerte "2nd Battle Squadron" gjennom linjen av båter og ubåter som hadde snudd. Det var kun krisemanøvrer som gjorde at de unngikk kollisjon. Da den 13. ubåtflotillaen nærmet seg Isle of May, traff de på den 12. ubåtflotillaen. "Fearless", lederen for den 12.ubåtflotillaen, seilte ut av tåken og kolliderte med "K17". Den sank i løpet av noen få minutter, men store deler av mannskapet rakk å hoppe over bord før den sank. "Fearless" stoppet da opp så de ubåtene som kom bak måtte endre kurs for å unngå kollisjon. Slagkrysseren "Australia" unngikk akkurat "K12", men endte da på kollisjonskurs mot "K6". Da "K6" prøvde å unngå slagkrysseren traff den "K4" som sank med hele mannskapet, mens den sank ble den også truffet av "K7". Uten å vite hva som hadde skjedd passerte "5th Battle Squadron" området. Noen av jagerne seilte over og kuttet opp de overlevende fra "K17", kun 9 av de 56 ombord på ubåten overlevde. En av disse døde senere av skadene han fikk. På 75 minutter hadde ubåtene "K17" og "K4" sunket, "K6", "K7", "K14", "K22" og "Fearless" var blitt skadet og over hundre mennesker død. Hendelsen ble holdt skjult under krigen, minnesmerke ble satt opp 84 år etter den 31. januar 2002 i Anstruther havn ovenfor Isle of May Referanser. "Dette er en oversettelse fra den engelske versjonen av artikkelen, kildene under er de som er listet i den artikkelen." Europavei 773. Europavei 773 går mellom Chirpan og Burgas i Bulgaria. Veiens lengde er rundt 230 km. Ste. Anne de Detroit Catholic Church. Ste. Anne de Detroit, etablert 26. juli 1701, er den eldste kontinuerlige drevne romersk-katolske kirken i USA. Den nåværende kirkebygningen ble bygd i 1886, og ligger ved 1000 Ste. Anne Street i Detroit, Michigan. Gjennom historien har meningheten brukt åtte forskjellige bygninger. Mennigheten er tuftet på franske tradisjoner. Demografiske endringer gjorde Ste. Annes til en hovedsakelig irsk menighet innen 1920-tallet, og like etter på en latinamerikansk. Den første prekenen på spansk ble gitt i 1940, og den siste på fransk ble gitt i 1942. En spansktalende prest ble ansatt i 1946. Menigheten er fremdeles hovedsakelig spansktalende den dag i dag. Aker business services. Aker Business Services AS er et norsk selskap som er heleid av Aker Solutions ABS leverer blant annet IT og IS tjenester til Aker Solutions i hele verden. Selskapet ble dannet 1. mai 2008 og er et resultat av sammenslåingen av Aker Maritime og Kværner Oil & Gass. Europavei 852. Europavei 852 går mellom Ohrid i Republikken Makedonia og grensen mot Albania. Veiens lengde er rundt 30 km. Mario Party. Mario Party er spillserie laget av det Konami-eide spillselskapet Hudsoft Soft. Det første spillet i serien ble utgitt i 1999, og siden har det blitt sluppet ett spill hvert år med unntak av 2006 og 2008. Mario Party er laget som et interaktivt brettspill og følger mange av reglene som tradsjonelle brettspill gjør. Ett unntak er de diverse "minispillene" som avslutter hver runde, der deltakerene konkurrerer i en rekke forskjellige spill. Her deles man enten inn i lag (2 mot 2, 3 mot 1) eller spiller alle mot alle (4 mot 4). Det første spillet i serien ble utgitt på Nintendo 64, og ble fulgt opp av Mario Party 2 og 3 på samme konsoll. Deretter ble serien flyttet over til Nintendos nye maskin Nintendo Gamecube der Mario Party 4, 5, 6 og 7 så dagens lys. Det til nå siste spillet i serien ble utgitt til Nintendo Wii i 2007. I tillegg til de 8 spillene utgitt til konsoll har det også blitt laget versjoner til Game Boy Advance og Nintendo DS med samme konsept. Mario Party. Det første spillet i serien ble utgitt på Nintendo 64 14. desember 1998 i Japan. Mario Party har totalt 53 minispill. Mario Party 2. Det andre spillet i serien ble utgitt 17. desember 1999 i Japan og var det første spillet som introduserte gjenstander som kan brukes av deltakerene i spillet til egen gevinst, eller for å ødelegge for de andre spillerne. Mario Party 2 har totalt 65 minispill. Mario Party 3. Mario Party 3 ble utgitt 7. desember 2000 i Japan. Mario Party 3 har totalt 71 minispill og er det siste spillet utgitt på Nintendo 64 Mario Party 4. Det fjerde spillet i serien ble utgitt 21. oktober 2002 i Japan til Nintendo Gamecube. Mario Party 4 har totalt 77 minispill. Mario Party 5. Det femte spillet spillet i serien ble utgitt 10. november 2003 i Japan og har totalt 75 minispill. Mario Party 6. Det sjette spillet i serien ble utgitt 18. november 2004 i Japan. Mario Party 6 har totalt 82 minispill. Mario Party Advance. Mario Party Advance ble sluppet 28 mars 2005 til Game Boy Advance, og er det første spillet i serien sluppet på en håndholdt maskin. Mario Party 7. Mario Party 7 er det siste spillet i serien som ble utgitt Nintendo Gamecube. Det er totalt 88 minispill i den sjuende utgaven av spillserien. Spillet ble sluppet 7. november 2005 i Japan. Mario Party 8. Mario Party 8 er til nå det siste spillet i serien og ble sluppet 29. mai 2007 i Japan til Nintendo Wii og har totalt 81 minispill. Det første spillet til Nintendos nye konsoll tar i bruk Wii-kontrollens unike funksjoner på de fleste områder. Mario Party DS. Mario Party DS ble sluppet til Nintendo DS 19 november 2007 i USA. Spillet tar i bruk den håndholdte konsollens berøringsskjerm på mange av minispillene. Mario Party 9 til Nintendo Wii ble offisielt annonsert på spillmessen E3 i 2011, og er fortsatt under utvikling. Fredrikshamn. Fredrikshamn (finsk: Hamina) er en by og kommune i landskapet Kymmenedalen i Finland. Byen ligger ved Finskebukten og har en av Finlands viktigste havner. Fredrikshamn er en enspråklig finsk kommune som grenser til Kotka, Kouvola, Miehikkälä og Virolahti. I 2003 ble landkommunen Veckelax slått sammen med Fredrikshamn. Byen ble grunnlagt i 1723, men ble ødelagt av brann i 1821 og 1840. Byen ble også sterkt skadet under vinterkrigen og fortsettelseskrigen. Vennskapsbyer. Den ortodokse kirken St. Peter ock Paul Marin Marais. Marin Marais (født 31. mai 1656 i Paris, død 15. august 1728 Paris) var en fransk gambist og barokk-komponist. Biografi. Marais var sønn av skomakeren Vincent Marais og ble født inn i beskjedne kår. Etter morens død i 1666 ble Marin korgutt i St. Germain-l'Auxerrois hvor onkelen Louis Marais var kapellan. Orkesteret i denne kirken ble ledet av François Couperin «le Grand». Kjente medelever var Michel-Richard Delalande og Jean-Francois Lalouette, og sistnevnte som var noe eldre enn Marin, hjalp han senere til å få tjeneste ved Ludvig XIV av Frankrikes hoff. Sannsynligvis hadde Marais allerede lært seg å spille gambe, for da han i 1672 kom i stemmeskiftet og måtte forlate koret, fikk han undervisning av de mest kjente gambistene i sin tid, Nicolas Hotman og den hemmelighetsfulle Monsieur de Sainte-Colombe, og de tok sannsynligvis ikke nybegynnere. Fra 1676 spilte Marais i Ludvig 14.'s "petit Choeur" etter at Jean-Baptiste Lully anbefalte ham. Oppgaven til det lille ensemblet var å akkompagnere sangerne. Lully hadde høye tanker om Marais, og han fikk fra nå av spille i alle oppføringene av Lullys store operaer, mest i basso continuo-gruppen, og han vikarierte også for Lully som dirigent. Marais betraktet Lully som sin komposisjonslærer og dediserte ham sitt første bind av "Pièces de viole" (1686). Marais hadde nå sikker inntekt og giftet seg 21. september 1676 med Catherine Damicourt, datter av en sadelmaker. Sammen fikk de 19 barn. 1. august 1679 fikk Marais patent som "joueur de viole de la musique de la Chambre", egenhendig underskrevet av Colbert og kongen; Marais var dermed sologambist i det kongelige kammerorkesteret. Blant hans oppgaver var å spille gambe for kongen. I 1685 ble han medlem av orkesteret "Acadèmie Royale de Musique". På denne tiden begynte Marais å opparbeide seg et ry som en fremragende gambist og komponist, og i 1686 debuterte han som hoffkomponist med stor suksess. Dessverre er denne musikken forsvunnet. På anbefaling fra kongen ble Marais i 1705 utnevnt til leder for orkesteret "Acadèmie Royale de Musique" etter Andre Campra. Dette gjorde Marais i stand til å oppføre sitt mesterverk, operaen "Alcyone" 18. februar 1706. Marais var orkesterleder fram til 1710. På side eldre dager trakk Marais seg stadig mer tilbake, og i 1725 sa han fra seg posten som "Gambiste du chambre du Roi". Noen av Marais' 19 barn ble musikere, de mest berømte var Vincent (ca 1677–1737) som overtok farens post i 1725 og Roland (ca 1685-1750) som det finnes 2 bøker med "Pièces de viole" etter. Litteratur og film. Marin Marais er den sentrale figuren i filmen "Tous les matins du monde" (1991) (på norsk omtrent «Allverdens morgener») av Alain Corneau etter Pascal Quignards roman med samme navn. I Norge ble filmen markedsført under navnet "Alle årets dager". Guillaume og Gérard Depardieu spiller henholdsvis den unge og den voksne Marais i filmen. Stykket "La Sonnière De Geneviève Du Mont de Paris" ble brukt som soundtrack i filmen "Liquid Sky" (1982). Amfitrite. Amfitrite hadde betydning i arkaisk tid, men ble med tiden kun en poetisk metafor for havet. Amfitrite (gresk Ἀμφιτρίτη) er i antikk gresk mytologi en nereide, en sjøgudinne. Hun må ikke forveksles med kjærlighetsgudinnen Afrodite. Hun var gift med Poseidon, sjøguden og bror av Zevs, himmelguden. Som guddom kom hun i skyggen av sin ektemann Poseidon og mistet med tiden ytterligere betydning. Greske poeter ga henne etter hvert kun symbolsk betydning for havet. I romersk mytologi var hun den tilsvarende Salacia, ektefelle av Neptun, og tilsvarende en mindre figur. Mytologisk liv. Amfitrite på en korintisk plakett, ca. 575-550 f.Kr.. Amfitrite var datter av havguden Nerevs og havnymfen Doris (og således en nereide) i henhold til den greske poeten Hesiod i hans "Theogonia", men i henhold til den lærde Apollodoros fra Athen var hun datter av guden Okeanos, den store urstrøm som omga hele jorden, og dennes søster Tethys (og således en okeanide). Apollodoros lister henne faktisk som både nereide og okeanide. Andre kalte henne for personifiseringen av havet i seg selv. Amfitrites egne avkom var seler og delfiner. Med sin ektefelle Poseidon fødte sønnen Triton og datteren Rhode (som i begynnelsen ble sett på som en datter av Okeanos og Tethys, men som senere ble den som hadde Poseidon som far og hennes mor var enten Amfitrite, Halia (en nymfe fra Rhodos), eller Afrodite. Apollodoros nevner også enda en datter av Amfitrite og Poseidon, da kalt for Benthesikyme. Amfitrite er ikke fullstendig personifisert i de homerske epos: «ut på den åpne sjø, i Amfitrites brenninger»; hun deler sin homerske epitet Halosydne («sjøfostret») med havnymfen Thetis, mor til Akilles: i en mening er sjønymfene dubletter. Representasjon og kult. Selv om Amfitrite ikke figurerer i gresk "cultus" var hun i den arkaiske tiden av framtredende betydning: for i den homeriske hymnen til Apollon er hun ved Apollons fødsel blant «alle de øverste gudinnene, Dione og Rhea og Iknaia og Themis og den høytjamrende Amfitrite». Thesevs så i undervannshallene til sin far Poseidon døtrene til Nereus danse med flytende føtter, og «ærverdige, okseøyete Amfitrite», som lutret ham med sin bryllupskrans, i henhold til et fragment av den antikke poeten Bacchylides. Forskeren Jane Ellen Harrison anerkjente i den poetisk behandlingen et autentisk ekko av Amfitrites tidligere betydning: «Det ville ha vært langt enklere for Poseidon å anerkjenne sin egen sønn... myten tilhører til det tidlige mytologiske laget da Poseidon ennå ikke var blitt sjøens konge, eller i det minste, ennå ikke den høyeste der – Amfitrite og nereidene styrte der med sine tjenere, tritonene. Selv så sent som Iliadens Amfitrite er ennå ikke "Neptuni uxor" (Neptuns hustru)». Amfitrite, «den tredje som omkretser (sjøen)» var så fullstendig begrenset i hennes autoritet til sjøen og vesenene i den at hun var bortimot aldri assosiert med sin ektemann, enten for dyrkelse eller i kunstverk, unntatt når Poseidon ble tydelig anerkjent som guden som kontrollerte sjøen. Et unntak kan være kultbildet av Amfitrite som Pausanias som i tempelet til Poseidon ved Korinteidet ("ii.1.7"). Den respekterte Pindaros anerkjente i sin sjette olympiske ode Poseidons rolle som «sjøens store gud, ektefelle til Amfitrite, gudinne av den gylne spindel». For senere poeter ble Amfitrite kun en metafor for sjøen: Euripides, i "Cyclops" (702) og Ovid, i "Metamorphoses", (i.14). Eustathios fra Thessaloniki sa at Poseidon først så Amfitrite danse ved Naxos sammen med de andre nereidene og førte henne med seg. Men i en annen versjon av myten flykter hun fra hans tilnærmelser til Atlas og til den fjerneste avkroker i sjøen; der søker Poseidons delfiner henne gjennom alle sjøens øyer og finner, taler overtalende på Poseidons vegne, om vi skal tro Hyginus og delfinene ble belønnet med å bli plassert blant stjernene i konstellasjon "Delphinus" ("Delfinen"). I kunsten på greske vasemaleri og i mosaikk ble Amfitrite skilt ut fra andre nereider kun ved sine dronningattributter. I kunstverk, både antikke og malerier etter renessansen, er hun representert enten på tronen ved Poseidons side eller kjørende sammen med ham i en vogn trukket av sjøhester ("hippokampos"), eller andre fantastiske skapninger fra havets dyp, og bemannet av tritoner og nereider. Hun er kledt i dronningkappe og har nett i håret. Kloene til krabber er stundom vist i tilknytning til hennes templer. Pontiacopprøret. Pontiacopprøret var en krig i 1763 av nordamerikanske indianere som var misfornøyd med britisk styre i De store sjøer regionen etter britenes seier i den Den franske og indianske krig (1754–1763). Krigere fra flere stammer gikk til felles front for å drive britiske soldater og bosettere ut av regionen. Krigen ble oppkalt etter Ottawahøvdingen Pontiac, den mest prominente av de mange høvdingene i konflikten. Krigen begynte i mai 1763 da indianere, bekymret for tiltak iverksatt av den britiske generalen Jeffrey Amherst, angrep en rekke britiske fort og bosetninger. Åtte fort ble ødelagt, og hundrevis av kolonister drept eller fanget, med mange flere som rømte regionen. Stridene kom til ende etter britiske militærekspedisjoner i 1764 førte til fredsforhandlinger over de neste to årene. Indianerne klarte ikke å drive vekk britene, men opprøret fikk de britiske myndighetene til å modifisere policiene som hadde provosert fram konflikten. Slaget ved Siikajoki. Slaget ved Siikajoki var et slag under finskekrigen (1808–1809) som ble utkjempet mellom svenske og russiske styrker den 18. april 1808 ved Siikajoki nær Uleåborg (Oulu) i dagens Finland. Slaget endte med svensk seier, den første under kampene på fastlandet i den finske delen av riket (russiske styrker hadde tidligere blitt beseiret på Gotland og Åland. Da den finske delen av Sverige ble angrepet av Russland i februar 1808 besluttet den svenske øverstkommanderende Wilhelm Mauritz Klingspor å trekke seg tilbake til det nordvestlige Finland i påvente av troppeforsterkninger fra Sverige og Sveriges allierte Storbritannia. To dager før hadde slaget ved Pyhäjoki blitt utkjempet og den finske generaladjutanten, grev Gustaf Löwenhielm hadde blitt tatt som fange av russerne, i hans sted ble Carl Johan Adlercreutz utnevnt. Under retretten til Georg Carl von Döbelns styrker begynte de å krysse over den islagte elven Siikajoki da de ble de angrepet av russiske styrker. Von Döbeln gikk først til motangrep men ble beordret å trekke seg tilbake. Da blottet de russiske styrkene sitt senter og et angrep ble beordret av general Adlercreutz hvorpå russerne ble slått. På tross av en generell ordre om strategisk tilbaketrekning så vant de svenske styrkene en taktisk seier ved å utnytte en svekkelse hos de forfølgende russiske styrkene. Slaget ved Siikajoki beskrives i diktet «Adlercreutz» i diktverket "Fänrik Ståls sägner" av Finlands nasjonalpoet Johan Ludvig Runeberg. Det Nylandske regimentet (nå Nylands brigade) utmerket seg i slaget ved Siikajoki, fremdeles idag får soldater i brigaden rett til å bære Siikajokikorset etter fullført rekruttskole. Solomon Sibley. Solomon Sibley (født 7. oktober, 1769 – død 4. april, 1846) var en amerikansk politiker og jurist i Michiganterritoriet, samt Detroits første borgermester. Sibley Sibley Sibley Europavei 851. Europavei 851 går mellom Petrovac i Montenegro og Pristina i Serbia. Veiens lengde utenfor Albania er rundt 160 km. Kenneth Cockrel jr.. Kenneth Vern «Ken» Cockrel jr. (født 29. oktober 1965) var borgermester i Detroit. Han var tidligere leder for byrådet i Detroit fra 2005 til september 2008 da han ble borgermester 19. september. Den tidligere borgermesteren Kwame Kilpatrick hadde annonserte sin avgang 4. september 2008 etter kontroverser, noe som gjorde Cockrel borgermester inntil ny ble valgt 11. mai 2009. Coleman Young. Coleman Alexander Young (født 24. mai 1918 – død 29. november 1997) var borgermester i Detroit i den amerikanske staten Michigan fra 1974 til 1993. Young var Detroits første valgte afroamerikanske borgermester, samt den første afroamerikaneren til å være borgermester i en amerikansk storby. Åbud. Åbud er den andre av to hovedytelser en leilending måtte betale til jordeieren for å drive jorda. Bestod av plikter som fulgte med det å bo på et bruk og drive det, som å vedlikeholde jord, holde jorda i hevd og unngå tapping av utmarksressursene. Slaget ved Revolax. Slaget ved Revolax (finsk: "Revonlahti") var et slag under finskekrigen og fant sted 27. april 1808 da den svenske øverstkommanderende Wilhelm Mauritz Klingspor og Savolaxbrigaden under oberst Johan Adam Cronstedt overrasket en isolert russisk styrke under generalmajor Mikhail Bulatov. Den russiske styrken ble omringet, og under forsøket på å trenge ut led de store tap, 200 døde og sårede og 400 fanger, blant de generalmajor Bulatov. Sammen med slaget ved Siikajoki ansees slaget ved Revolax som det første vendepunktet for svenskene etter to måneders planmessig retrett. Bakgrunnen for slaget. Den svenske øverstkommanderende Klingspor fortsatte sin retrett mot Uleåborg etter slaget ved Siikajoki, de svenske styrken ble tett fulgt av russiske. En russisk styrke under kommando av generalmajor Bulatov hadde slått leir ved bygden Revonlahti. Oberst Cronstedt (underlagt Klingspor) planla et angrep for å drive vekk Bulatovs styrke, under natten til 27. april ledet han en styrke på 1800 soldater. Nord for seg kunne de høre skudd fra Adlercreutz' styrke som var i kamp med fremrykkende russiske enheter. Cronstedts 4. brigade forberedte seg for morgenens angrep. Bulatovs styrker hadde forskanset seg i landsbyen, de russiske styrkene besto av to regimenter, Mohilev og Perm, russerne hadde tre kanoner. Slaget. De svenske styrkene angrep på to kolonner om morgenen den 27. april, høyre kolonne ble ledet av Gustav Aminoff og besto av 2 bataljoner fra Savolax infanteriregiment, den tredje bataljonen fra Savolax jegerregiment, den andre bataljon fra Karelens jegerkorps og to tre-punds kanoner. Den venstre kolonnen ble ledet av oberstløytnant Adolf Ludwig Christiern og besto av to bataljoner fra Savolax infanteriregiment, den første bataljonen fra Savolax jegerregiment, den første bataljonen fra Karelens jegerkorps og to tre-punds kanoner. Den høyre kolonnen klarte å feie unna all russisk motstand og avanserte langs elven, mot landsbyen. Samtidig med dette gjorde den venstre kolonnen seg klar for å angripe prestegården, hvor Bulatov hadde etablert sitt kvarter og hadde hovedstyrken. Angrepet på prestegården ble en vanskelig operasjon da russerne forsvarte seg kraftig. De svenske styrkene stormet til sist bygningen klokken 10 om formiddagen og en blodig nærkamp fant sted. Etterspill. Mer enn 94 svensker og 600 russere var drept, såret eller tatt til fange når kampen var over. Den svenske seieren ved Revolax markerte slutten på den første svenske retretten. Klingspor, kjent som en forsiktig hærfører beordret en mot-offensiv mot sør. Savolaxbrigaden ledet av Johan August Sandels kom til å utkjempe en rekke blodige strider i det sørlige Finland. Sandels nylig etablerte 5. brigade ville tilsvarende delta i kampene i det østre Finland. Den svenske mot-offensiven var igang og ville vare hele sommeren 1808. Camel (sigarettmerke). Den klassiske Camel-pakken med ufiltrede sigaretter Camel er et varemerke for sigaretter som ble introdusert sommeren 1913 av det amerikanske tobakksselskapet R.J. Reynolds Tobacco som en av de første, ferdigrullede sigarettene. Pakkene er forsynt med et bilde av en dromedar. De fleste variantene inneholder tyrkisk og Virginiatobakk og gjennom årene er det varianten uten filter i myk pakning i regulær størrelse som er mest kjent og mest kjøpt. I Norge markedsførte Imperial Tobacco merket, men i begynnelsen av 2008 tok Conrad Langaard AS over. På det norske markedet finnes kun Camel Blue og Camel Filters, begge i 10- og 20-pakning. På verdensbasis finnes nesten utallige varianter av merket. I og med reklameforbudet mot tobakk i mange land, er det blitt lansert spin-off-produkter som sko og støvler, noe man kan reklamere for. Fottøy er også nærliggende til slagordet som er brukt gjennom alle år: «I'd walk a mile for a Camel!» ("Jeg ville gått en mile for en Camel") Sigarettenes innhold. I en studie i 1977 ble det funnet 27 mg tjære og 1,6 mg nikotin i hver Camel Plain-sigarett. Dette var det femte høyeste innholdet av tjære og det niende høyeste innholdet av nikotin i testen som dekket 28 sigarettmerker som var tilgjengelig på det norske markedet. Friskytter. Friskytter er en skytter, jeger eller soldat, som, etter å ha forsverget seg til djevelen, har blitt utstyrt med sju magiske kuler. Vedkommende får utdelt seks kuler som alle vil treffe det en sikter på, mens den sjuende tilhører djevelen selv, eller hans demoner. Forestillingen synes å ha vært spesielt rotfestet i tysk tradisjon, og finnes nevnt i flere kontinentale jaktbøker fra 15- og 1600-tallet. For å skaffe seg slike kuler kunne en benytte seg av nattverdsbrødet. I Norge møter vi som oftest forestillingen om friskyttere gjennom mytiske sagnfortellinger, men i utvannet form, i det kulene blir utlevert eller ranet fra de underjordiske. Europavei 763. Europavei 763 går mellom Beograd i Serbia og Bijelo Polje i Montenegro. Veiens lengde er rundt 330 km. Den militære Wilhelmsordenen. Vilhelm I av Nederland iført ordensinsigniene for "Den militære Wilhelmsordenen". Den militære Wilhelmsordenen (nederlandsk: "de Militaire Willems-Orde") er en nederlandsk militær orden. Den ble innstiftet 30. april 1815 av kong Vilhelm I. Ordenen er Nederlands fremste utmerkelse for militært mot og innsats. Den kan også tildeles sivile. Både nederlandske og utenlandske borgere kan tildeles ordenen. Regjerende monark er stormester for "Den militære Wilhelmsordenen". Inndeling. Fjerde og laveste grad kan også tildeles militære avdelinger. Insignier. Ordenstegnet for "Den militære Wilhelmsordenen" er et hvitemaljert malteserkors. Korset er i gull, bortsett fra for fjerde klasse der korset er laget av sølv. I korsvinklene er det plassert et grønt burgundkors, eller et kors laget av kvistede stokker. Midt i korset finnes et fyrstål. Både burgundkorset og fyrståelet viser til Ordenen det gylne skinn. Vilhelm I av Nederland gjorde krav på denne. Korsarmene er påskrevet ordene «VOOR MOED BELEID TROUW», som betyr «for mot, lederskap, troskap». Korset er opphengt i båndet i en ledd som består av en kongekrone. Ordensstjernen er av sølv og har åtte tagger. Den er belagt med ordenstegnet. Ordensbåndet er oransje med blå striper, Huset Oranien-Nassaus farger. Tildeling. a> ble i 2009, som den første enkeltperson siden 1955, utnevnt til ridder av fjerde klasse" av Den militære Wilhelmsordenen". Fotografi fra investiturseremonien "Den militære Wilhelmsordenen" tildeles for usedvanlig mot, lederskap og troskap. Inntil 1940 ble ordenen kun tildelt militære, men kan siden da kan også tildeles sivile. Innstilling om tildeling av ordenen skjer gjennom anbefaling fra den innstiltes overordnede. Den som mener seg berettiget til ordenen, kan likevel selv søke om å få den tildelt. "Den militære Wilhelmsordenen" tildeles sjeldent og har derfor fått svært høy anseelse. I alt er 6000 personer tildelt ordenen. Etter slagene ved Quatre Bras og Waterloo i 1815 fulgte mer enn 1000 tildelinger av ordenen. Senere fulgte tallrike tildelinger som følge av stridighetene knyttet til den belgiske revolusjonen i 1830 og til tidagersfelttoget i 1831. De mange konfliktene i Nederlandsk Østindia mellom 1873 og 1927 medførte tildeling av to storkors, seks utnevnelser til kommandør, 42 riddere av 3. klasse og over 800 riddere av 4. klasse. Den andre verdenskrig medførte 199 utnevnelser til ordenen. Nederlands deltakelse i FN-styrkene i Koreakrigen resulterte i hele 3500 tildelinger av "Den militære Williamsordenen". Prinsesse Wilhelmina ble i 1948 den første kvinne som ble tildelt ordenen. Ordenen ble ikke tildelt mellom 1955 og 2006. I 2006 ble ordenens 4. klasse tildelt en polsk militær avdeling fra den andre verdenskrig, "Den 1. uavhengige polske fallskjermbrigade". Den 29. mai 2009 ble "Den militære Wilhelmsordenen" tildelt en enkeltperson for første gang siden 1955. Kaptein Marco Kroon fra Korps Commandotroepen ble da utnevnt til ridder av 4. klasse for utvist mot, lojalitet og lederskap utover det tjenesten krever. Foranledningen for utnevnelsen var Kroons tjeneste i Afghanistan i 2006. Tildelingen skjedde ved en seremoni i Binnenhof, fastsatt ved lov av Nederlands nasjonalforsamling, i nærvær av Nederlands kongehus, medlemmer av regjering og nasjonalforsamling, representanter for forsvaret og Nederlands koalisjonspartnere i Afghanistan, samt alle nålevende innehavere av ordenen og representanter for de militære avdelinger som er hedret med ordenen, seks nederlandske og to utenlandske avdelinger. Ordenen ble overrakt av dronning Beatrix, som i seremonien også slo kaptein Kroon til ridder. Europavei 762. Europavei 762 går mellom Sarajevo i Bosnia-Hercegovina og grensen mellom Montenegro og Albania. Veiens lengde er rundt 250 km. Cambridge-eksamen. Cambridge-eksamen eller Young Enterprise International Examination er en frivillig eksamen for studenter som arbeider med ungdomsbedrift eller studentbedrift. Denne eksamen som forgår over hele Europa i mars hvert år. Den er oppkalt etter University of Cambridge fordi det er der den organiseres og rettes. Eksamen handler om hvordan det er å starte og å drive en ungdomsbedrift, og besvarelsene må relateres til egne opplevelser i sin egen bedrift. Det er en skriftlig eksamen, og den forgår på engelsk. Språkfeil teller ikke med i evalueringen, så lenge sensoren kan forstå innholdet. Eksamen koster 300 kroner, og tar vanligvis 2 skoletimer. I 2008 var eksamen tirsdag 4. mars. Fristen for påmelding var 1. desember. Eksamen skal alltid foregå for hånd med hjelp av ordbok. Datamaskiner er forbudt for å forhindre juks. Walter Chrysler. Walter Percy Chrysler (født 2. april 1875, død 18. august 1940) var en amerikansk maskinist, jernbanemann, bilindustridirektør og grunnleggeren av Chrysler Corporation. Ti i krig. "Ti i krig" er en bok fra journalist og lokalhistoriker Kristen Taraldsen. Boken er utgitt av Fædrelandsvennen i 1998 og har ISBN 8290581289. Den inneholder biografier av ti personer med tilknytning til Sørlandet som er relatert til andre verdenskrig. Ni av disse utførte viktig arbeid for den norske motstandsbevegelsen under krigen, og en arbeidet i SIPO for tyskerne og var aktiv torturist på Arkivet i Kristiansand. Tre av personene var medlem av Kompani Linge, hvor to av dem falt i kamp. William C. Durant. William Crapo «Billy» Durant (født 8. desember, 1861– død 18. mars 1947) var en ledende pioner i den amerikanske bilindustrien, grunnlegger av General Motors og Chevrolet. Durant begynte som selger i byen Flint i Michigan. I 1885 startet han og en partner Durant-Dort Carriage Company, et selskap som produserte vogner, og som ekspanderte til å bli en av verdens største. I 1904 gikk Durant inn i bilbransjen da han kjøpte Buick Motor Company som hadde økonomiske vanskeligheter. Da Durant kom inn hadde Buick solgt et titalls biler, og under Durant vokste Buick til å bli det nest største bilprodusenten i USA. Durant var en særdeles dyktig selger og Alfred P. Sloan hevdet at Durant hadde evnen til å «prate fugler ned fra trærne». Henry Flagler. Henry Morrison Flagler (født 2. januar 1830, død 20. mai 1913) var en amerikansk tykon, jernbaneutbygger og Rockefeller partner i Standard Oil. Han spilte en nøkkelrolle i utviklingen av østkysten av Florida langs Atlanterhavet og var grunnlegger av Florida East Coast Railway. Han er kjent som personen bak Miami, Florida. Robert Carlson. Robert Carlson (født 11. april 1905, død 14. april 1965) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Carlson vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Gallant» som kom på andre plass i 6-meterklassen bak «Bissbi» fra Sverige. Mannskapet på «Gallant» var; Carlson, Temple Ashbrook, Frederic Conant, Charles Smith, Donald Wills Douglas, Jr. og Emmett Davis. Kool. Kool er sigaretter med mentolsmak som ble innført for første gang i USA i 1933, som har markedsført seg mot den «sofistikert mann». I Norge er ikke sigaretten tilgjengelig lenger, men i tobakksindustriens glansdager her hjemme, på 1960-tallet, markedsførte Gunnar Stenberg (nå Imperial Tobacco) sigaretten, med slagord som "Tenn en King Kool". I reklamekampanjer ble den assosiert som ren, kjølig og frisk, da med tanke på mentolsmaken, som i teorien har en frisk og kjølig smak. Reklamer som tok for seg det ’rene’ og ’naturlige’ i produktene, var kanskje egnet til å innbille røykerne om å fortsette å røyke med god samvittighet. I reklamekampanjer for Kool kunne det nærmest virke som sigarettene var "sikre", på grunn av sin «naturlige» og friske smak. Mentolsigaretter har møtt motstand opp igjennom tidene, fordi det har blitt påstått at de er laget for å lokke yngre brukere med smak, som i dette tilfellet, Mentol. Det er usikkert hvorfor Imperial Tobacco stoppet salget av Kool. Men per 2008 finnes det likevel flere sigaretter med mentolsmak på det norske markedet, som Prince (sigaretter)Prince Mentol, Marlboro Mentol, Salem og Mento som også finnes som rulletobakk med navnet Mentolett. Med andre ord, alle tobaksselskapene i Norge (Conrad Langaard AS, Phillip Morris, Tiedemanns Tobakk, Imperial Tobacco) har sine sigaretter med mentol. I USA, der Kool selges, er den største konkurrenten Newport, som også har mentolsmak. Kool må se seg slått av Newport, som er på topp 3 i USA. Temple Ashbrook. Temple W. Ashbrook (født 23. mai 1896, død 21. februar 1976) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Ashbrook vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Gallant» som kom på andre plass i 6-meterklassen bak «Bissbi» fra Sverige. Mannskapet på «Gallant» var; Ashbrook, Robert Carlson, Frederic Conant, Charles Smith, Donald Wills Douglas, Jr. og Emmett Davis. Frederic Conant. Frederic Warren Conant (født 9. februar 1892, død 24. mars 1974) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Conant vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Gallant» som kom på andre plass i 6-meterklassen bak «Bissbi» fra Sverige. Mannskapet på «Gallant» var; Conant, Robert Carlson, Temple Ashbrook, Charles Smith, Donald Wills Douglas, Jr. og Emmett Davis. Etnomedisin. a>-fremstilling av et menneskehode. Animasjon ved Dwayne Reed, University Medical Center. "Gedoppelter Handgriff der Justine Siegemundin", som først ble publisert i 1690. Kobberstikket er fra 2. utg. 1723. Etnomedisin (av gr. ethnos = folk) eller folkemedisin er et sammenliknende studium av hvordan folk klassifiserer, oppfatter og søker måter å helbrede sykdommer. Etnomedisinen er en del av etnobotanikken, og en undergruppe av medisinsk antropologi, som særlig konsentrerer seg om å kartlegge tradisjonell medisin. Kildene er i mindre grad basert på skriftlige kilder, men forekommer ofte som muntlig traderte kunnskaper og helbredelsesmåter, slik de har vært tatt vare på og har blitt utført gjennom århundrer. Magisk og rasjonell medisin. Det kan ofte være vanskelig å skjelne mellom de rituelle og magiske elementer i utøvelsen og de rasjonelt begrunnede sider av den folkelige medisinske praksis. Det kan dessuten opptre psykologiske ringvirkninger ved bruk av supranormale eller «overnaturlige» handlinger, f.eks. som reaksjon på helbrederens bruk kommandospråk: «Stå opp og gå!» Til de rasjonelle midlene, basert på århundrer med prøving og feiling, hører bruken av urter, ulike former for bandasjering, og det en regner som den eldste av alle former for helbredse; den antiseptiske metode – å blåse på eller slikke på sår -. Årsakssammenheng. Tegning fra et 1200-talls manuskript av Pseudo-Apuleius’ "Herbarium", som viser en liggende, gravid kvinne, mens jordmoren med en poleimynte i hånden lager en eliksir med støter og morter. Sykdommer ble gjerne sett på som straff eller som resultatet av en overtredelse. Slikt kunne skyldes at en hadde brutt et tabu, at en var blitt angrepet av en sykdomsdemon, eller noen ved hjelp av magiske gjenstander påfører den enkelte skadeverk. I svartebøkene omtales sykdomsdemonene som mara, tussen eller ikti (dvs. gikta), og disse kunne enten være menneskeliknende vesener eller i dyreskikkelser (for eksempel tannverksorm). Helbrederen. De som drev med helbredelse var gjerne etter sin tilnærmelsesmåte og utøvelse av legerådene omtalt som signere, kloke (koner og menn), runekaller, ganfolk eller trollmenn og –kvinner. Fremgangsmåten var gjerne at en foretok en diagnostisering av sykdommen og dens årsak. I trollformlene foregikk diagnosen ved opplesning av teksten, hvor en hellig person møter sykdomsdemonen og spør den ut hva den har fore. Demonen forteller da hva dens ærend er, for eksempel å knuse marg og bein eller suge blod. Dermed går en over i neste fase hvor den hellige person forviser demonen til et øde sted. Det var først på 1800-tallet at lek og lærd medisin kom i et mer markant motsetningsforhold, og lovverket ble formet slik at en søkte å forhindre de alternative helbrederne i å utøve yrket. Charles Smith. Charles E. Smith (født 21. oktober 1889, død 2. januar 1969) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Smith vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Gallant» som kom på andre plass i 6-meterklassen bak «Bissbi» fra Sverige. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Mannskapet på «Gallant» var; Smith, Robert Carlson, Temple Ashbrook, Frederic Conant, Donald Wills Douglas, Jr. og Emmett Davis. Donald Wills Douglas jr.. Donald Wills Douglas jr. (født 3. juli 1917, død 3. oktober 2004) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Douglas vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Gallant» som kom på andre plass i 6-meterklassen bak «Bissbi» fra Sverige. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Mannskapet på «Gallant» var; Douglas, Robert Carlson, Temple Ashbrook, Frederic Conant, Charles Smith og Emmett Davis. Emmett Davis. Emmett S. Davis (født 28. februar 1886 i Maryland, død 22. desember 1967 i Los Angeles, California) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Davis vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den amerikanske båten «Gallant» som kom på andre plass i 6-meterklassen bak «Bissbi» fra Sverige. Seilingene ble ble gjennomført i Port of Los Angeles mellom 5. og 12. august 1932. Mannskapet på «Gallant» var; Davis, Robert Carlson, Temple Ashbrook, Frederic Conant, Charles Smith og Donald Wills Douglas, Jr.. Italias Grand Prix 2001. Italias Grand Prix 2001 var et Formel 1-løp arrangert den 16. september 2001 på Autodromo Nazionale Monza i Italia. Det var det femtende løpet i Formel 1-sesongen 2001. Løpet ble vunnet av Juan Pablo Montoya, hans første seier i Formel 1. Løpet. 2001 David Dawnay. David Dawnay (født 10. juli 1903, død 9. oktober 1971) var en britisk polospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Dawnay vant en olympisk sølvmedalje i polo under OL 1936 i Berlin. Det var femte og siste gang polo var med som olympisk sport. Fem nasjoner stilte med lag. Dawnay var med på det britiske laget som kom på andre plass i poloturneringen bak Argentina. De vant over Mexico med 13-11 i den innledende runden men tapte i finalen mot Argentina med 0-11. De andre spillerne på laget var; Bryan Fowler, Humphrey Guinness og William Hinde. Dawnay spilte begge Storbritannias kamper. Bryan Fowler. Bryan John Fowler (født 18. august 1898, død 4. desember 1987) var en britisk polospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Fowler vant en olympisk sølvmedalje i polo under OL 1936 i Berlin. Det var femte og siste gang polo var med som olympisk sport. Fem nasjoner stilte med lag. Fowler var med på det britiske laget som kom på andre plass i poloturneringen bak Argentina. De vant over Mexico med 13-11 i den innledende runden men tapte i finalen mot Argentina med 0-11. De andre spillerne på laget var; David Dawnay, Humphrey Guinness og William Hinde. Fowler spilte begge Storbritannias kamper. Liste over formenn og ledere ved Studentersamfundet i Trondhjem. Dette er en liste over formenn og ledere ved Studentersamfundet i Trondhjem. Kilder for lista. Studentersamfundet i Trondhjem Humphrey Guinness. Humphrey Patrick Guinness (født 24. mars 1902, død 10. februar 1986) var en britisk polospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Guinness vant en olympisk sølvmedalje i polo under OL 1936 i Berlin. Det var femte og siste gang polo var med som olympisk sport. Fem nasjoner stilte med lag. Guinness var med på det britiske laget som kom på andre plass i poloturneringen bak Argentina. De vant over Mexico med 13-11 i den innledende runden men tapte i finalen mot Argentina med 0-11. De andre spillerne på laget var David Dawnay, Bryan Fowler og William Hinde. Guinness spilte begge Storbritannias kamper. William Hinde. Robert William Norris Hinde (født 25. juni 1900, død 13. juli 1981) var en britisk polospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Hinde vant en olympisk sølvmedalje i polo under OL 1936 i Berlin. Det var femte og siste gang polo var med som olympisk sport. Fem nasjoner stilte med lag. Hinde var med på det britiske laget som kom på andre plass i poloturneringen bak Argentina. De vant over Mexico med 13-11 i den innledende runden men tapte i finalen mot Argentina med 0-11. De andre spillerne på laget var David Dawnay, Bryan Fowler og Humphrey Guinness. Hinde spilte begge Storbritannias kamper. Hydrazin. Hydrazin (NH2)2 er et giftig og kreftfremkallende stoff, som lukter som ammoniakk, hvorfra det også utvinnes, men dets kjemiske egenskaper minner mer om vann. Det anvendes blant annet i rakettdrivstoff. Ved forsøksdyr er det påvist kreft i neseslimhinnen, lunger, blodkar og tykktarm. Julio Mueller. Julio Muller Luján (født 28. februar 1905 i Chihuahua, død 1984) var en mexikansk polospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Mueller vant en olympisk bronsemedalje i polo under OL 1936 i Berlin. Det var femte og siste gang polo var med som olympisk sport. Fem nasjoner stilte med lag. Mueller var med på det mexikanske laget som kom på tredje plass i poloturneringen bak Argentina og Storbritannia. De tapte mot Storbritannia med 11-13 og mot Argentina med 5-15 i den innledende runden. I bronsefinalen møtte de Ungarn som de beseiret med 16-2. De andre spillerne på laget var; Juan Gracia, Antonio Nava og Alberto Ramos. Mueller, som var lagkaptein, spilte alle tre kampene i poloturneringen. Europavei 471. Europavei 471 går mellom Mukačeve og Lviv i Ukraina. Veiens lengde er rundt 210 km. Viken fibernett. Viken Fibernett AS er et norsk nettselskap som bygger ut og leverer telekommunikasjonstjenester i Oslo og Akershus. Selskapet leverer Altibox i fiberoptisk kabel til både privat- og bedrifsmarkedet. Altibox er en multiplayløsning med internett, interaktivt digital-tv, telefoni, mobil og alarm utviklet av Lyse-konsernet i Stavanger. Lyse-konsernet er hovedeier i Viken Fibernett. Viken Fibernett har over 20 000 kunder som er tilknyttet Altibox. Til sammen har Lyse 250 000 kunder på Altibox. Norge er et av Europas ledende land på fiberutbygging. Lyse er størst i Norge, og har sammen med partnere i Norge ca 10 % av Europas FTTH-tilkoblinger. Viken Fibernett har ca. 40 ansatte, og ledes av Lise Skarpås. Selskapet ble stiftet i 2005, og var det første til å tilby såkalte multiplaytjenester over fibernett i Oslo. Selskapet ble våren 2009 kjøpt opp av Lyse-konsernet. Antonio Nava. Antonio Nava Castillo (født 9. september 1905 i Ixcaquixtla i Puebla) var en mexikansk polospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Nava vant en olympisk bronsemedalje i polo under OL 1936 i Berlin. Det var femte og siste gang polo var med som olympisk sport. Fem nasjoner stilte med lag. Nava var med på det mexikanske laget som kom på tredje plass i poloturneringen bak Argentina og Storbritannia. De tapte mot Storbritannia med 11-13 og mot Argentina med 5-15 i den innledende runden. I bronsefinalen møtte de Ungarn som de beseiret med 16-2. De andre spillerne på laget var; Juan Gracia, Julio Mueller og Alberto Ramos. Nava spilte i alle Mexicos tre kampene i poloturneringen. Mannose. Mannose er en monosakkarid og en viktig heksose. Den finnes i store mengder i celleveggene hos bartre, og er også en bestanddel i mange proteiner. Alberto Ramos. Alberto Ramos Sesma (født 25. mars 1909 i Zanatepec i Oaxaca, død ukjent) var en mexikansk polospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Ramos vant en olympisk bronsemedalje i polo under OL 1936 i Berlin. Det var femte og siste gang polo var med som olympisk sport. Fem nasjoner stilte med lag. Ramos var med på det mexikanske laget som kom på tredje plass i poloturneringen bak Argentina og Storbritannia. De tapte mot Storbritannia med 11-13 og mot Argentina med 5-15 i den innledende runden. I bronsefinalen møtte de Ungarn som de beseiret med 16-2. De andre spillerne på laget var; Juan Gracia, Julio Mueller og Antonio Nava. Ramos spilte i alle Mexicos tre kampene i poloturneringen. Jegerkorpset-Akershus regiment. Jegerkorpset-Akershus regiment var en nyere utgave av "Det Norske Jegerkorps" og ble opprettet i 1788. Det Norske Jegerkorps har en historie som går helt tilbake til 1628. Fra og med 1902 var Akershus regiment et vanlig infanterikorps. Jegerkorpset ble nedlagt den 1. oktober 2003. Da var korpset mindre enn 100 dager unna å fylle 375 år. Regimentet er nå en del av Heimevernet. Maleinsyreanhydrid. Maleinsyreanhydrid ("cis"-butendianhydrid, toksilanhydrid, dihydro-2,5-dioksofuran) er en organisk forbindelse med formel C4H2O3. I denne rene tilstanden er den et fargeløst eller hvitt fast stoff med stikkende lukt. Juan Gracia. Juan Gracia Zazueta (født 18. april 1901 i Quiriego i Sonora, død 13. oktober 1981) var en mexikansk polospiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Gracia vant en olympisk bronsemedalje i polo under OL 1936 i Berlin. Det var femte og siste gang polo var med som olympisk sport. Fem nasjoner stilte med lag. Gracia var med på det mexikanske laget som kom på tredje plass i poloturneringen bak Argentina og Storbritannia. De tapte mot Storbritannia med 11-13 og mot Argentina med 5-15 i den innledende runden. I bronsefinalen møtte de Ungarn som de beseiret med 16-2. De andre spillerne på laget var; Julio Mueller, Antonio Nava og Alberto Ramos. Gracia spilte i alle Mexicos tre kampene i poloturneringen. Histon FC. Histon Football Club er en engelsk fotballklubb fra de to byene Histon og Impington, Cambridgeshire. Laget spiller i Conference National. Histon spiller sine hjemmekamper på Bridge Road (kapasitet 3 800). Lagets manager er Steve Fallon. I november 2008 vant Histon 1–0 i FA-cupens andre runde over Leeds United, som spiller to nivåer over dem, i Football League One. Dette er første gang Histon har kommet til tredje runde i FA-cupen. I tredje runde skal dem møte Championship-laget Swansea City. Histon ble stifta i 1904 som Histon Institute. Gordon Aitchison. Gordon «Gord» Aitchison (født 14. juni 1909 i North Bay i Ontario, død 6. januar 1990) var en canadisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Aitchison vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det canadisk laget som kom på andre plass i basketturneringen. Det var første gang som basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Canada vant over Polen med 42-15 i semifinalen men tapte finalen mot USA med 8-19. Aitchison spilte alle seks kampene inklusive finalekampen. Sentral-Makedonia. Sentral-Makedonia (gresk: Κεντρική Μακεδονία, "Kentrikí Makedonía") er en av tretten periferier i Hellas og er en sentral del av gresk Makedonia nord i landet. Sentral-Makedonia grenser til Republikken Makedonia og Bulgaria i nord, til Øst-Makedonia og Thrakia i øst, Vest-Makedonia i vest og Thessalia i sørvest. Den er delt inn i prefekturene: Khalkidiki, Imathia, Kilkis, Pella, Pieria, Serres og Thessaloniki. Folketallet er omtrent 2 millioner, noe som gjør den til den nest folkerikeste periferien i Hellas etter Attika. Hovedstaden i Sentral-Makedonia er Thessaloniki. Ole Wehus. Ole Wehus (født 25. juni 1909 i Kristiansand, død 10. mars 1947 i Oslo), var en statspolitimann som ble dømt for å ha utført tortur og for landssvik under andre verdenskrig, og deretter henrettet. Bakgrunn. Wehus ble født i Kristiansand. Foreldrene var Ole O. og Maren Wehus, født Eriksen. Han ble døpt og konfirmert i Kristiansand domkirke. Han fullførte syvårig folkeskole, og gikk deretter to år på middelskolen, men fullførte ikke. Han gikk så et halvt år på handelsgymnasiet i Kristiansand i 1926. Han arbeidet i foreldrenes skinnforretning frem til 1939. Nasjonal Samling. Wehus meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1934. I 1937 var han med på å danne Kristiansands lag av frivillig norsk Arbeidstjeneste. Han meldte seg frivillig sent i 1939 til fronten i Vinterkrigen. Han ble utnevnt til undersersjant i Finland i 1940, men endte opp med lungebetennelse og ble sendt hjem samme år uten å ha vært i kamp. Tysk tjeneste. Wehus ble ansatt i det norske statspolitiet/STAPO 7. april 1942. Han forsøkte å melde seg inn i Germanske-SS Norge og senere Den norske legion, men ble nektet av Statspolitiet. Han begynte å arbeide for SIPO og var tolk for Gestapo i Kristiansand i 1942. Ikke lenge etter fant Gestapo ut at han hadde andre egenskaper, og han ble satt i gang med forhør og systematisk tortur av nordmenn på Arkivet i Kristiansand. Det er funnet bevis for at Wehus gikk lenger i torturen under forhør enn han ble bedt om. Etter krigen ble han dømt under det norske landssvikoppgjøret og ble henrettet 10. mars 1947 på Akershus festning i Oslo. Han er beskrevet som den verste torturisten under andre verdenskrig i Norge etter Henry Rinnan. Kleven Verft. Kleven Verft ligger i Ulstein kommune på Søre Sunnmøre, og leverer komplekse offshore servicefartøy. Kleven A/S ble stifta av Marius Kleven. Etter hans død tok de fire sønnene hans over. Kleven Verft var en periode del av Kværner. Etter ei nedgangstid i skipsindustrien kjøpte Kleven-brødrene verftet tilbake fra Kværner. Kleven Verft har bygd en rekke hurtigbåter, fiskebåter og supplybåter. Den magnetiske Sydpolen. Den magnetiske sydpolen er det punktet på jordoverflaten hvor de geomagnetiske feltlinjene er vertikale på jordens overflate. Den magnetiske sydpolen endrer posisjon hele tiden på grunn av variasjoner i jordens magnetfelt, og i 2005 var den kalkulert til å ligge ved 64,53°S og 137,86°A, like utenfor kysten av Wilkes Land i Antarktis. Av historiske årsaker ble enden av magneten som peker mot jordens nordpol kalt «nordpolen» på en magnet, mens den andre enden av magneten ble kalt «sydpolen». Siden det er motsatte poler som tiltrekker hverandre, er dermed jordens magnetiske nordpol egentlig en magnetisk "syd"pol, mens den magnetiske sydpolen egentlig er en magnetisk "nord"pol. Nimrod-ekspedisjonen ledet av Sir Ernest Shackleton nådde den 16. januar 1909 den magnetiske sydpolen som på den tiden lå på land. Håkøya. Håkøya er ei øy i Tromsø kommune i Troms. Øya ligger i Sandnessundet mellom Kvaløya og Tromsøya, sørøst for Eidkjosen på Kvaløya. Toppen av Håkøya er skogkledd, mens det langs kysten er bolighus, hytter og gårdsbruk. Øya er knyttet til Eidjordneset på Kvaløya med kommunal vei over den 330 meter lange Håkøybrua. Den opprinnelige brua var bygget i tre, men overdelen ble erstattet med stål og betong i 2004. Det tyske slagskipet «Tirpitz» lå ved Håkøya fra 15. oktober 1944, og ble senket der av engelske bombefly den 12. november samme år. Et minnesmerke over de ca. 1200 falne på «Tirpitz» står på Håkøya. Vraket av «Tirpitz» ble for øvrig hogd opp, men en del vrakrester ligger fremdeles der skipet sank. Margrethe Henden Aaraas. Margrethe Henden Aaraas (født 26. mai 1962 på Sandane i Gloppen kommune) er en norsk journalist og forfatter. Aaraas var programsekretær i NRK, en periode i Oslo og senere en periode i Førde. I 2001 ble hun tilsatt ved fylkeskulturkontoret i Sogn og Fjordane. I 2000 debuterte hun som forfatter med «På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane», et verk i to bind, med tekst og bildedokumentasjon om kirkene i fylket. Boka ble utgitt på Selja Forlag. Aluminiumsulfat. Aluminiumsulfat, Al2(SO4)3 er en vanlig industrikjemikalie som kjemisk sett ligner alun. Den anvendes for å desinfisere vann men er giftig i for høy konsentrasjon. Anvendelse. Aluminiumsulfat anvendes i desinfeksjon av vann og ved blekning av tøy. Aluminiumsulfat anvendes også for å senke pH i jord ettersom aluminiumsulfat i vannløsning til viss del kan spaltes til aluminiumhydroksid. Som mattilsetning har aluminiumsulfat E-nummer 520. Produksjon. Aluminiumsulfat produseres gjennom reaksjon mellom aluminiumhydroksid og svovelsyre. 2Al(OH)3 + 3H2SO4 + 10H2O –> Al2(SO4)3·16H2O Melodi Grand Prix 2009. Melodi Grand Prix 2009 var en norsk musikkonkurranse som ble arrangert av NRK, hvor vinneren fikk representere Norge i Eurovision Song Contest 2009. Dette var 48. gang Melodi Grand Prix ble arrangert. Konkurransen ble arrangert i januar og februar 2009, og bestod av tre delfinaler, en såkalt «Sistesjanse»-runde og en finale. Konkurransen ble vunnet Alexander Rybak med sangen «Fairytale», som vant på overlegent vis etter å ha fått hele 747 888 stemmer i finalen. Rybak vant også den europeiske finalen i Moskva, og ble dermed det tredje norske bidraget til å vinne Eurovision Song Contest. Programledere for sendingene var Per Sundnes sammen med fjorårets vinner, Maria Haukaas Storeng. Format. Finalen i konkurransen ble arrangert i Oslo Spektrum den 21. februar. Artistene som deltok i finalen ble valgt ut gjennom tre delfinaler i henholdsvis Kongsvinger (24. januar), Bodø (31. januar) og Grenland (7. februar). Syv artister deltok i hver delfinale, hvorav de to som fikk flest seerstemmer ble direkte kvalifisert til finalen. Tredje- og fjerdeplassen i hver delfinale fikk sjansen til å kjempe om to plasser i finalen i den såkalte «Sistesjansen», som ble avholdt i Ålesund den 14. februar. Kontroverser. Flere av de andre deltakerene i finalen reagerte sterkt da det ble kjent at NRK brukte Tone Damli Aaberge sin sang og bidrag i Melodi Grand Prix som sin kjenningsmelodi for VM-sendingene til Ski-VM i de siste dagene før finalen i Oslo. Espen Hana sa bl.a «Dette er lite gjennomtenkt av NRK, jeg synes det er forkastelig. Det er helt hårreisende at NRK ikke skjønner selv at dette blir helt feil i forhold til de andre finalistene». Braefeltet. Brae er et oljefelt i Nordsjøen. Feltet ligger utenfor Skottland, i sektoren til Storbritannia. Feltet ble først oppdaga i 1975 og utvinninga tok til i 1983. Det ligger på Shetlandplattformen nær egga ned mot Vikinggraben. Belle Isle Park (Michigan). Belle Isle er en 3.9 km² bypark i på øya Belle Isle i Detroitelven i Detroit, Michigan. Den er forbundet med resten av byen via MacArthur Bridge. Den er den største øyparken i USA. Den er hjem til Anna Scripps Whitcomb Conservatory, Detroit Yacht Club, Detroit Boat Club, Dossin Great Lakes Museum, en kystvaktstasjon samt en golfbane. Académie internationale d'héraldique. L'Académie internationale d'héraldique (det internasjonale heraldiske akademi), er en sammenslutning av heraldisk kyndige personer fra hele verden. Dets hovedsete er i Sveits. Akademiet som ble grunnlagt i Paris i 1949, utgjør et internasjonalt forum for heraldiske studier. Annethvert år avholdes et internasjonalt kollokvium. Medlemstallet er begrenset til 75, men det er ingen begrensninger på antallet assosierte medlemmer. Det innbys til generalforsamling en gang i året. Blant fremtredende heraldikere som var eller er medlemmer, kan nevnes: Sven Tito Achen, Gunnar Scheffer, Jan Raneke, Arvid Berghman, Nils G. Bartholdy, Ottfried Neubecker, Carl-Alexander von Volborth og Michel Pastoureau. Øst-Makedonia og Thrakia. Øst-Makedonia og Thrakia (gresk: Ανατολική Μακεδονία και Θράκη, "Anatolikí Makedonía ke Thráki") er en av tretten periferier i Hellas og den østlige delen av gresk Makedonia sammen med Vest-Thrakia. Den er delt inn prefekturene: Drama, Evros, Kavala, Rodopi og Xanthi. Periferien har om lag 625 000 innbyggere og grenser til Sentral-Makedonia i vest, til Bulgaria i nord og Tyrkia i øst. I sør ligger Det thrakiske havet, som er den nordligste delen av Egeerhavet. Hovedstaden i periferien er Komotini. Ski-VM 2013. Ski-VM 2013 blir arrangert i Val di Fiemme i Italia fra 20. februar til 3. mars 2013. Det blir det 50. ski-VM. Val di Fiemme har tidligere arrangert ski-VM i 1991 og 2003. Avgjørelsen ble tatt 29. mai 2008 under den internasjonale skikongressen i Cape Town i Sør-Afrika, i konkurranse med Falun i Sverige, Lahtis i Finland, Oberstdorf i Tyskland og Zakopane i Polen. Alle disse har arrangert ski-VM tidligere. Egil Husby. Egil Husby, forfatter, tidligere lektor ved Atlanten videregående skole i Kristiansund. I 1943 tok han språklig-historisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo. Har som pensjonist forfattet bøker om Nordmøre Sparebanks historie gjennom 150 år, historien til Grand Hotel i Kristiansund, samt bind 6 av Kristiansunds historie. Dessuten har Husby forfattet en rekke artikler publisert i lokale årbøker. Torgeir Flekk Suul. Torgeir Flekk Suul (født 13. september 1921, død 21. april 2006) er en norsk arkitekt. Han fikk sin utdanning ved Norges Tekniske Høyskole, som han fullførte i 1950. De første årene etter at han var ferdig, arbeidet han i Finnmark med gjenreisningen etter andre verdenskrig. Siden var han hos distriktsarkitekten i Bodø før han kom tilbake til Trondheim og ble arkitekt ved Bøndenes Bygningskontor. I 1958 ble han vit.ass. ved Avdeling for Byggekunst 5 ved NTH og fra 1962 instituttarkitekt hos professor Erling Gjone der. Fra 1964 var han arkitekt og byggeleder for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider og i 1972 ble han ansvarshavende arkitekt etter Helge Thiis. For å synliggjøre utbyggingen av Nidarosdomen, brukte han foto og var selv en dyktig fotograf og fotomontør. Sammen med Riksantikvaren utviklet han Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider til å bli nasjonalt kompetansesenter for bevaring og restaurering av verneverdige bygninger i stein. Han var videre en drivkraft sammen med biskop Tord Godal i arbeidet for å få riksregaliene flyttet til Nidarosdomen, noe som ble en realitet 29. juli 1988. Suul har også skrevet flere bøker om Nidarosdomen. Da han gikk av i 1988, ble han hedret som ridder av St. Olavs Orden for sitt arbeid med restaureringen av kirken. Han hadde også Deltagermedaljen med rosett, og to russiske deltagermedaljer for innsatsen i «den store fedrelandskrigen». Varde film og media. Varde Film & Media er et firma som driver med produksjon av film, video og medietjenester til privatpersoner og bedrifter. Varde Film & Media har også en av Vestlandets største utstyrsparker innen film- og tv-produksjon. Selskapet ble startet i 2005, da under navnet Varde Media, og skiftet senere (2007) navn til Varde Film & Media DA. Varde Film & Media har kontor i Os i Hordaland og leverer produkter til hele Vestlandet. Virksomhet. Varde Film & Media er en av de største på Vestlandet innen utleie av utstyr til filmproduksjoner. Selskapet produserer også egne filmer til bedrifter og privatpersoner. Siden starten i 2005 har Varde Film & Media også levert fotograftjenester. Eiere. Selskapet er 100 % privateid av Anders Fløysand og Vegard Strønen, som har 50 % eierandel hver. Ian Allison. Ian Alistar Allison (født 26. juli 1909 i Greenock i Skottland, død 4. august 1990) var en canadisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Allison vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det canadisk laget som kom på andre plass i basketturneringen. Det var første gang som basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Canada vant over Polen med 42-15 i semifinalen men tapte finalen mot USA med 8-19. Allison spilte alle seks kampene inklusive finalekampen. Art Chapman. Arthur «Art» St. Clair Chapman (født 28. oktober 1912 i Victoria i British Columbia, død 3. februar 1986 i Nanaimo i British Columbia) var en canadisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Chapman vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det canadiske laget som kom på andre plass i basketturneringen. Det var første gang som basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Canada vant over Polen med 42–15 i semifinalen, men tapte finalen mot USA med 8–19. Chapman spilte alle seks kampene inklusive finalekampen. Han eldre bror Chuck Chapman spilte også på laget. Nordlige egeiske øyer. Nordlige egeiske øyer (egentlig Nord-Egeerhavet, gresk: Βόρειο Αιγαίο, "Vório Egéo") er en av tretten periferier i Hellas og ligger nordøst i Egeerhavet. Tyrkia ligger i øst, mens det greske fastlandet ligger i vest og i nord. Sør for periferien ligger Sør-Egeerhavet. Periferien er inndelt i prefekturene: Khios, Lesbos og Samos Hovedstaden i periferien er Mytilene på Lesbos. Periferien har like over 200 000 innbyggere. Chuck Chapman. Charles Winston «Chuck» Chapman (født 21. april 1911 i Vancouver, død 6. mars 2002) var en canadisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Chapman vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det canadisk laget som kom på andre plass i basketturneringen. Det var første gang som basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Canada vant over Polen med 42-15 i semifinalen men tapte finalen mot USA med 8-19. Chapman spilte fire kamper inklusive finalekampen. Han yngre bror Art Chapman spilte også på laget. Uwe Seeler. Uwe Seeler (født 5. november 1936 i Hamburg) er en tidligere tysk fotballspiller. Han spilte for Hamburger SV hele sin aktive karriere, og var en viktig spiller for i årene 1954 til 1970. Han var den første spilleren som spilte over 20 VM-kamper, og deltok i 1958, 1962, 1966 og 1970, og er fremdeles den eneste spilleren som har scoret minst to mål i fire forskjellige VM-sluttspill. Han spilte totalt 21 VM-kamper for Vest-Tyskland, og spilte også i VM-finalen i 1966 mot. I 1963-64 ble han toppscorer i den første Bundesligasesongen, og han ble kåret til Årets spiller i Vest-Tyskland tre ganger, i 1960, 1964 og i 1970. Etter sin aktive karriere var han blant annet president i Hamburger SV mellom 1995 og 1998, men etter en finansskandale fratrådte han dette vervet. Seeler var ikke en av de involverte i skandalen. Olavsrosa. Norsk Kulturarvs logo, med olavsrosa som hovedelementAgatunet er tildelt Olavsrosa. Nordre Ekre i Heidal ble tildelt Olavsrosa i 2004 Olavsrosa er et kvalitetsmerke tildelt av stiftelsen Norsk Kulturarv for opplevelsestilbud med basis i norsk kulturarv. Kriterier. Kvalitetsmerket Olavsrosa «blir tildelt opplevingar av særleg høg standard, med omsyn både til kulturhistorie og formidling.» Til grunn for tildeling ligger en vurdering av opplevelsestilbudets kulturhistoriske verdi, hvordan kulturarven blir ivaretatt og formidlet til publikum. Den som tildeles merket er underlagt årlig kontroll og rapportering. Retten til å benytte merket kan trekkes tilbake om kriteriene ikke lenger er møtt. Merket kan benyttes til profilering og markedsføring av dem som tildeles merket. For å bli tildelt Olavsrosa må kandidaten selv søke, og kunne dokumentere visse krav som stilles i søknadsskjemaet. Eksterne nominasjoner blir derfor ikke realitetsbehandlet. Utforming. Symbolet for varemerket Olavsrosa bygger på figuren olavsrose, en form for valknute, et gammelt symbol for vern. Figuren er grønn og har omskriften «NORSK KULTURARV • NORWEGIAN HERITAGE». Figuren ble i 1996 registrert som varemerke for Norsk Kulturarv. Tildeling. Olavrosa er tildelt over 100 kulturarvprodukter i Norge i 2010. Eksempler på kulturopplevelser som er tildelt kvalitetsmerket er seilskuter, fyr, fiskevær, overnattingstilbud, serveringstilbud, setrer, historiske hoteller, rorbuer, industrihistorie, gamle jernbaner, handverkstradisjoner og kulturarrangement. Edward Dawson. Edward John Dawson (født 10. oktober 1907, død 24. oktober 1968) var en canadisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Dawson vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det canadisk laget som kom på andre plass i basketturneringen. Det var første gang som basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Canada vant over Polen med 42-15 i semifinalen men tapte finalen mot USA med 8-19. Dawson spilte tre kamper i OL-turneringen. Sørlige egeiske øyer. Sørlige egeiske øyer (egentlig Sør-Egeerhavet, gresk: Νότιο Αιγαίο, "Nótio Egéo") er en av tretten periferier i Hellas og utgjør den sørlige delen av Egeerhavet. Den består av øygruppene Dodekanesene og Kykladene. Hovedstaden er Ermoupoli på Syros, mens enkelte administrative oppgaver blir utført fra Rhodos by på Rhodos, som er det økonomiske og sosiale senteret, samt turistsenter, i periferien. Sørvest for periferien ligger Kreta, mens Tyrkia ligger i øst. Det greske fastlandet ligger i nordvest og i nord ligger Nord-Egeerhavet. Irving Meretsky. Irving «Toots» Meretsky (født 27. april 1912 i Windsor i Ontario, død 18. mai 2006) var en canadisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Meretsky vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det canadisk laget som kom på andre plass i basketturneringen. Det var første gang som basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Canada vant over Polen med 42-15 i semifinalen men tapte finalen mot USA med 8-19. Meretsky spilte to kamper i OL-turneringen. Doug Peden. James Douglas «Doug» Peden (født 18. april 1916 i Victoria i British Columbia, død 11. april 2005) var en canadisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Peden vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det canadisk laget som kom på andre plass i basketturneringen. Det var første gang basketball var enolympisk gren. 23 lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Canada vant over Polen med 42-15 i semifinalen, men tapte finalen mot USA med 8-19. Peden spilte fem kamper i turneringen, inkludert finalen. James Stewart (basketball). James «Jimmie» Stewart (født 10. juli 1910, død 12. august 1990) var en canadisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. OL i 1936. Stewart vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL i 1936 i Berlin. Han var med på det canadiske landslaget som kom på andre plass i basketballturneringen. Dette var første gangen basketball var en olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden mellom 7. august og 14. august. Canada vant over Polen med 42-15 i semifinalen men tapte finalen mot USA med 8-19. Stewart spilte fire kamper i OL-turneringen inkludert finalen. Balfron. Balfron er en landsby ("village") i regionen Stirling i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Balfron 1 518 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 790 innbyggere. Kirke og krigsminnesmerke i Balfron. Vest-Hellas. Vest-Hellas (gresk: Δυτική Ελλάδα, "Dytiki Ellada") er en av tretten periferier i Hellas. Den er delt inn prefekturene: Akhaia, Aitolia og Akarnania og Ilia (Elis). Periferien ligger på begge sider av den vestlige delen av Korintbukta Hovedstaden i Vest-Hellas er Patras nordvest på Peloponnes. Vest-Hellas har et typisk middelhavsklima med varme somre og milde vintre. Soldager dominerer om sommeren ved kysten, mens fjellområdene kan få noe mer overskyet vær og regn. Snø er vanlig om vinteren i fjellene Erymanthos, Panakhaikos og Aroania. Om vinteren ligger temperaturen på dagtid omkring 10 ºC i lavtliggende område. Ballingry. Ballingry er en by ("town") i regionen Fife i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Ballingry 5 961 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 5 720 innbyggere. Ballingry ligger sør for Loch Leven og like nord for Lochgelly. Ballater. Ballater (Skotsk gælisk: Bealadair'") er en by ("town") i regionen Aberdeenshire i Skottland, med historisk status som burgh. Ved folketellingen i 2001 hadde Ballater 1 446 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 520 innbyggere. Ballater ligger like øst for Cairngormsfjellene ved elven Dee. Byen har mye turisme knyttet til fotturer i Cairngorms nasjonalpark, og er også kjent for det lokale kildevannet som man trodde hadde helbredende effekt mot struma. Balmoral Castle ligger ca 14 kilometer vest for Ballater. Herregården Birkhall ligger også like ved byen. Malcolm Wiseman. Malcolm Edward «Red» Wiseman (født 12. juli 1913, død 11. april 1993) var en canadisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Wiseman vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det canadisk laget som kom på andre plass i basketturneringen. Det var første gang som basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Canada vant over Polen med 42-15 i semifinalen men tapte finalen mot USA med 8-19. Wiseman spilte alle seks kampene i OL-turneringen inkludert finalen. Balmedie. Balmedie (Skotsk gælisk: Baile Mheadhain'") er en landsby ("village") i regionen Aberdeenshire i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Balmedie 1 653 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 2 230 innbyggere. Banchory. Banchory (Skotsk gælisk: Beannchar'") er en by ("town") i regionen Aberdeenshire i Skottland. Byen har historisk status som burgh Ved folketellingen i 2001 hadde Banchory 6 034 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 6 520 innbyggere. Banchory ligger ved elven Dee, ca 30 kilometer øst for Aberdeen. Vest-Makedonia. Vest-Hellas (gresk: Δυτική Μακεδονία, "Dytiki Makedonia") er en av tretten periferier i Hellas. Den er delt inn prefekturne: Florina, Grevena, Kastoria og Kozani. Geografi. Periferien ligger nordvest i landet og grenser til periferiene Sentral-Makedonia i øst, Thessalia i sør, Ipiros i vest, i tillegg til Republikken Makedonia og Albania i nord. Mye av Vest-Makedonia er fjellendt, noe en også ser i fordelingen av befolkningen, som er omtrent 300 000 innbyggere. De fleste innbyggere bor i jordbruksområdene. Hovedstaden Kozani har nesten 50 000 innbyggere. Andre byer er Ptolemaida (32 775), Grevena (16 704), Florina (14 318) og Kastoria (13 959). Periferibygningen til Vest-Makedonia i Kozani. Økonomi. 70% av strømproduksjonen i landet blir produsert i Vest-Makedonia, og i tillegg er gruvedrift en viktig næring. De siste årene har turismen blitt viktigere, særlig om vinteren. Vest-Makedonia er den eneste greske periferien uten kyst, men har mange innsjøer, fjell, vakre landsbyer og to store skisentre i Florina (Vigla) og Grevena (Vasilitsa). Banff (Skottland). Banff (Skotsk gælisk: Banbh'") er en by ("town") i regionen Aberdeenshire i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Banff 3 991 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 3 820 innbyggere. Banff ligger ved østkysten av Skottland på sørsiden av Moray Firth. Den ligger vest for utløpet av elven Deveron, Banff og nabybyen Macduff øst for elven har praktisk talt vokst sammen. Banff har historisk status som kongelig burgh, og var inntil 1975 administrasjonssenter for det tradisjonelle grevskapet Banffshire. Trick-Trick. Christian Mathis, bedre kjent som Trick Trick, er en amerikansk rap artist. Han er blant annet kjent for sitt arbeid med Eminem på sin første singel "Welcome 2 Detroit". Erlend Bratland. Erlend Bratland (født 1991 i Kvinnherad) er en norsk sanger som ble kjent i Norge da han vant TV-konkurransen "Norske Talenter" den 9. mai 2008. Bakgrunn. Bratland er opprinnelig fra Kvinnherad, men bor i 2008 i Haugesund. Bratland var elev på utdanningsprogram for restaurant- og matfag på Karmsund videregående skole i Haugesund, men valgte å slutte på skolen etter første året for å satse på musikken. Bratland er kjent for sin emostil som flere medier har kommentert at ikke passer den musikken han prøver å formidle. Tidlig karriere. Bare 13 år gammel stilte Bratland opp i musikalen "Oliver" sammen med det lokale Blandakoret på Husnes. Etter dette var han med i en oppsetting av "Chess" på Bømlo. Bratland har også utmerket seg i Ungdommens Kulturmønstring (UKM), der han gikk helt til landsmønstringen i 2007, og Talent Haugaland. Norske Talenter. Erlend Bratland stilte opp på audition i Bergen i forbindelse med talentkonkurransen "Norske Talenter". Han vakte stor oppsikt med sin «mørke» klesstil i en skjorte med bilde av Marilyn Manson, som stod i sterk kontrast til hans sangmåte, som er mykere. Hans versjon av «O Holy Night» rørte dommer Jan Fredrik Karlsen, som sa: «Herregud. Det er ikke noe tvil om hvilket talent du har. Du traff meg rett i hjertet. Takk skal du ha». I semifinalen sang Bratland sangen «Nella Fantasia» med rød hårfarge, og vant den siste av de fem semifinalene. I finalen valgte Erlend sangen «Lost» av Anouk og grønn hårfarge, og vant tilslutt finalen med 36 % av stemmene. Enkelte sammenlignet stemmen hans til sangeren Jan Werner underveis i "Norske Talenter", og selv takket han avdøde Werner etter konkurransen og sa «Jan Werner er jo et av mine forbilder. I en stund som dette, går tankene mine til ham». Etter seieren i "Norske Talenter" ble Bratland også plukket ut til å reise rundt om i Norge på 15 steder i forbindelse med "Idol-turné" sommeren 2008, sammen med tidligere "Idol"-deltakere som Glenn Lyse, Bjørn Johan Muri og Kim Rune Hagen. Bratland begynte like etter seieren å spille inn sin aller første singel, sin versjon av sangen «Lost», med plateselskapet Sony BMG. Videoer med Bratlands opptreden på "Norske Talenter" vekte interessen til kjendisbloggeren Perez Hilton som skrev «Det er vår dobbeltgjenger!», og la ut en film av Erlend på sin blogg. Anouk som hadde sangen «Lost», som Erlend vant med, ble også oppmerksom på han, og uttalte «Utrolig bra sangvalg, Erlend! Du gjorde det strålende, og du kom deg til perezhilton.com, og det gjorde jeg også takket være deg. Tusen takk for at du gjorde så mange klar over sangen min». Første singel og album. Den 16. mai, bare to uker etter at han vant i "Norske Talenter", ble Bratlands utgave av «Lost» lagt ut for nedlasting hos Telenor. Uken etter var singelen nr 4 på VG sin singelliste. 28. mai var Erlend så nr 1 på VG-lista Topp 20, etter bare 2 uker. I slutten av juni ble det også kjent at Jan Fredrik Karlsen, en av dommerne fra "Norske Talenter", ble Bratlands manager. 27. oktober 2008 ga han ut debutalbumet "True Colors" som solgte til gull i løpet av kort tid. For albumet ble han nominert til årets nykommer under Spellemannprisen 2008 mens «Lost» ble nominert til årets hit. Baarle. Barlee er en by som Nederland og Belgia deler mellom seg. Den belgiske delen av byen hører under provinsen Antwerpen. Byen har litt over 2000 innbyggere. Grensene i denne byen er svært komplisert; Belgia kontrollerer tolv atskilte deler av byen som alle er enklaver i Nederland, hvorav Nederland igjen kontrollerer syv enklaver inne i de belgiske enklavene. Bankfoot. Bankfoot er en landsby ("village") i regionen Perth and Kinross i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Bankfoot 1 136 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 250 innbyggere. Bankfoot ligger sør for elven Tay, ca tolv kilometer nord for Perth og ti kilometer sør for Dunkeld. Massesentrum. Massefellespunktet (også kalt tyngdepunktet) til et system med partikler er, et spesifikt punkt, hvor i mange tilfeller, systemet oppfører seg som om systemets masse var konsentrert i et punkt. Massefellespunktet gjelder bare for partiklene som systemet består av. I tilfellet av et stivt legeme, er massefellespunktet et fast punkt i henhold til legemet, men ikke nødvendigvis i kontakt med legemet. For en tilfeldig fordeling av masser vil massefellespunktet kunne være et punkt i rommet som muligens ikke korresponderer til massen hver for seg. I sammenheng med et helt uniformt gravitasjonsfelt, blir massefellespunktet ofte kalt tyngdepunktet, det vil si det punktet hvor det sies tyngdekraften påvirker legemet. Massefellespunktet stemmer ikke alltid overens med legemets geometriske sentrum. Dette blir utnyttet blant annet av ingeniører som prøver å designe biler med så lavt tyngdepunkt som mulig og høydehoppere som bøyer deres kropp på en slik måte at kroppen overstiger stangen samtidig som deres massesentrum ikke gjør det. Definisjon. Dersom et legemes tetthet er uniform blir massesentrumet det samme som det geometriske sentrum. Historie. Konseptet av et massesentrum ble først introdusert av den greske matematikeren, fysikeren og ingeniøren Arkimedes. Arkimedes viste at dreiemomentet til en stang var det samme om vekter på stangen var fordelt eller om dem var samlet på et punkt massesenteret. I forsøk med flytende masser viste han at orienteringen til den flytende massen er den samme som gjør deres tyngdepunkt lavest mulig. Han utviklet matematiske teknikker for å finne massesentrum for objekter med jevnt fordelt masse ved hjelp av forskjellige veldefinerte former. I middelalderen ble teoriene om massesentrum videre utviklet av Abu Rayhan Biruni, al-Razi (Latinsk navn «Rhazes»), Omar Khayyám og al-Khazini. Herbert Morris. Herbert Roger Morris (født 16. juli 1915, død 22. juli 2009) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Morris ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; Morris, Charles Day, Gordon Adam, John White, James McMillin, George Hunt, Joseph Rantz, Donald Hume og Robert Moch som var styrmann. Charles Day. Charles Ward Day (født 19. oktober 1914, død mai 1962) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Day ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; Day, Herbert Morris, Gordon Adam, John White, James McMillin, George Hunt, Joseph Rantz, Donald Hume og Robert Moch som var styrmann. Edvard Solheim. Edvard Anderson Solheim (født 8. oktober 1891, død 1989) var en bilmekaniker og politiker (AP) fra Breim i Gloppen kommune. Han var møtende vararepresentant til stortinget fra 1956–1957 Liv og virke. Edvard Solheim ble født på Breim av vognmaker Anders Lasseson Solheim (1848–1940) og Johane Jakobsdotter Førde (1858–1900) Solheim tok sertifikat på bil i 1916, og var året etter sjåfør på bussruta Oppstryn–Geiranger–Otta. I 1918 tok han over vognverkstedet, "Solheims Verkstad", etter sin far, Anders J. Solheim på Sandane. Solheims Verkstad ble etablert i 1898 som vognverksted for hestevogner, men med Edvard Solheims overtakelse ble det gjort om til bilverksted. Senere stod Solheim også for bygging av busser her, og det ble bygget ni busser i tidsrommet 1948 til 1953. Solheim lot deretter det nyetablerte selskapet Sandane Karosserifabrikk leie lokalene. Solheim var også leder for bilreparasjonen ved Firda Billag fra 1921 til 1958. Solheim var politisk aktiv for Arbeiderpartiet, stiftet lokallaget Gloppen Arbeoderparti i 1927, og satt i kommunens kommunestyre og formannskap. Han var medlem av Kringkastingsrådet fra 1949 til 1959. Han var vararepresentant til Stortinget i årene 1934 til 1961, og møtte en rekke ganger. I perioden 1954 til 1957, ble Solheim fast representant fra 1956 til 1957 etter at representanten Ivar Jacobson Norevik fra Høyanger døde 18. mars 1956. Se også. Liste over stortingsrepresentanter fra Gloppen kommune Gordon Adam. Gordon Belgum Adam (født 26. mai 1915, død 27. mars 1992) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Adam ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; Adam, Herbert Morris, Charles Day, John White, James McMillin, George Hunt, Joseph Rantz, Donald Hume og Robert Moch som var styrmann. John White (roer). John Galbraith White (født 16. mai 1916, død 16. mars 1997) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. White ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; White, Herbert Morris, Charles Day, Gordon Adam, James McMillin, George Hunt, Joseph Rantz, Donald Hume og Robert Moch som var styrmann. James McMillin. James «Jim» Burge McMillin (født 8. mars 1914, død 22. august 2005) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. McMillin ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; McMillin, Herbert Morris, Charles Day, Gordon Adam, John White, George Hunt, Joseph Rantz, Donald Hume og Robert Moch som var styrmann. George Hunt. George Elwood Hunt, Jr. (født 1. august 1916, død 3. september 1999) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Hunt ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; Hunt, Herbert Morris, Charles Day, Gordon Adam, John White, James McMillin, Joseph Rantz, Donald Hume og Robert Moch som var styrmann. Joseph Rantz. Joseph Harry Rantz (født 31. mars 1914, død 10. september 2007) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Rantz ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; Rantz, Herbert Morris, Charles Day, Gordon Adam, John White, James McMillin, George Hunt, Donald Hume og Robert Moch som var styrmann. Donald Hume. Donald Bruce Hume (født 25. juli 1915, død 16. september 2001) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Hume ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; Hume, Herbert Morris, Charles Day, Gordon Adam, John White, James McMillin, George Hunt, Joseph Rantz og Robert Moch som var styrmann. Robert Moch. Robert «Bob» Gaston Moch (født 20. juni 1914, død 18. januar 2005) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Moch ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var styrmann på den amerikanske åtteren som vant foran en italiensk båt. Det amerikanske laget var sammensatt av roerne fra University of Washington. Mannskapet var roerne; Herbert Morris, Charles Day, Gordon Adam, John White, James McMillin, George Hunt, Joseph Rantz, Donald Hume og Moch som var styrmann. Rakim. William Michael Griffin, bedre kjent som Rakim Allah, er en amerikansk rapper, kjent som halvparten av duoen Eric B. & Rakim. Tidlig Liv. Han er nevø av den amerikanske R & B-sangerinne og skuespillerinne Ruth Brown. Rakim vokste opp i Wyandanch, New York, der han utviklet mye av sitt talent. Rakim ble involvert i New York sin hip hop-scene i ung alder. Eric B brakt Rakim til Marley Marl hus for å spille inn "Eric B. is president." Marley og MC Shan personlig visste Eric. Men de visste ikke at Rakim, som nettopp var ferdig me high school på den tiden, var på vei til college, men sluttet for å spille inn sammen med Eric B. Når Rakim fylte 16, ble han med i The Nation of Gods and Earths (også kjent som den 5 Percent Nation), der endret han navnet til Rakim Allah. Med Eric B.. I 1986 begynte Rakim begynte å arbeide med den New York-basert produsenten Eric B. Duoen kjent som Eric B & Rakim har siden blitt betraktetet som en av de mest innflytelsesrike hip-hop-gruppene noensinne. Duoen første singel, "Eric B. Is President" var en suksess og fikk duoen platekontrakt med Island Records. Duoens neste singel "I Know You Got Soul" sparked tidlig debatt om lovligheten av uautorisert sampling etter at James Brown saksøkte dem for å ha brukt hans musikk. Gruppens første hele album, Paid in Full, ble utgitt i 1987. Solo kariere. Eric B. & Rakim brøt opp i 1992 etter å ha lanseret 3 album. På grunn av juridiske ueningheter over avgifter ga ikke Rakim ut et eneste på fem år. Han returnerte i 1997 med The 18th Letter, som inkluderte en Greatest Hits plate med tittelen The Book of Life. I 1999 ga Rakim ut Albumet The Master. I 2000 ble Rakim signert til Dr. Dre sitt plateselskap Aftermath Entertainment. Der holt han på å spille inn et album som skulle hete Oh, My God. Albumt ble ikke gitt ut begrunnet ueningheter mellom han og Dr. Dre. Rakim ble engasjert i en sak med reggaeton utøver RKM (tidligere Rakim) om bruk av navnet "Rakim". Rakim vant til slutt Rettighetene til navnet. Rakim har akkurat blitt ferdig med albumet The Seventh Seal. Pionér. Rakim pionerte i sin tid en tidligere ukjent form for Hip Hop som kalles intern rhyming. Før Rakim var Hip Hop tekstene som regel ganske enkle og direkte. Hans sanger var de første som virkelig formidlet hip-hop-musikk tekster med en alvorlig poetisk følsomhet. Mange hip-hop-artister erkjenner en stor gjeld til Rakim nyskapende stil. John Charles. William John Charles (født 27. desember 1931, død 21. februar 2004) var en walisisk fotballspiller, mest kjent som spiller for Leeds United og Juventus på 1950- og 1960-tallet. Mange mener han var en av de beste spillerene noensinne fra Storbritannia. Hans favorittposisjon på banen var spiss, men han kunne brukes nær sagt hvor som helst. Han ble innvalgt i Engelsk fotballs Hall of Fame i 2002. Den snille kjempen. Han fikk aldri en eneste advarsel, ikke et eneste gult kort og ble aldri utvist. Hans fotballfilosofi gikk ut på å alltid gjøre sitt beste uten å skade andre. I Italia og England ble han kalt "Il Gigante Buono" og "The Gentle Giant" – den snille kjempen. Karriere. Han startet spillerkarrieren i Swansea City som ungdom, men ble raskt oppdaget av Leeds United. Etter ni år i Leeds, ble han i 1957 solgt til Juventus i Torino i Italia for daværende overgangsrekord på 65 000 pund. På sine fem år i Juventus vant han Serie A tre ganger og den italienske cupen to ganger og i 1997 ble han av Juventus' supportere valgt til den beste utlending som hadde spilt for klubben. Charles vendte så tilbake til Leeds United i 1962, men fikk problemer med å omstille seg til den engelske fotballen igjen. Han dro så tilbake til Italia for å spille for AS Roma, men etter en god innledning ble han skadet og forlot landet til fordel for hjemlandet Wales og klubben Cardiff City. Senere år. John Charles ble så spillende manager for Hereford United og var det i fem år før han i 1971 gikk til Merthyr Tydfil FC, igjen som spillende manager. Han la opp som aktiv i 1974 etter 26 år som profesjonell fotballspiller. Senere var han blant annet i Canada, der han var leder i klubben Hamilton Steelers før han flyttet til Yorkshire i England der han livnærte seg som pub-eier i mange år. Han fikk på sine eldre dager diagnosen Alzheimers sykdom. Charles var kommandør av Order of the British Empire. Hesteinfluensa. Hesteinfluensaen forårsakes av to typer virus. Viruset har noen likheter med influensaen mennesker rammes av. Hester i alle aldre kan bli angrepet av viruset, men det er som oftest unghester som blir angrepet av viruset. Dette er fordi de ikke har blitt vaksinert så mye. Fra hesten er blitt smittet til den blir syk, går det cirka 2-5 dager. Hesteinfluensaen er veldig smittsom. Sykdommen starter med at hesten får høy feber og vil etter hvert begynne å hoste. Nesen begynner å renne, matlysten forsvinner og hesten blir slapp og viser tegn på smerter i musklene. Sykdomstilfeller kan var fra 14 dager og opptil 6 måneder. Ved noen tilfeller kan hesten utvikle lungebetennelse, noe som er svært farlig, det kan til og med føre til død. Ettersykdommer kan komme i ettertid, derfor er det veldig viktig at hesten får ta det med og ro og ikke blir brukt i arbeid før den er helt friskmeldt. Hesteinfluensa er en meldepliktig sykdom, derfor må alle som har mistanke om at hesten deres kan være smittet varsle veterinær. Hesten og stallen blir isolert. Det vil bli tatt blodprøver hver fjortende dag for å stille riktig diagnose. Selve virusinfeksjonen kan ikke behandles, men infeksjoner som kommer underveis eller etter virusinfeksjonen kan behandles. Det blir behandlet med antibiotika. Hesten må få mye ro og hvile under sykdomsperioden. Dersom en hest på stallen din er smittet, så må man holde seg unna andre staller for å unngå spredning av viruset. Eneste muligheten for å hindre at en hest blir skikkelig syk dersom den blir smittet av viruset, er å vaksinere hesten. Dersom hoppa er vaksinert, må føllet vaksineres rundt 5 mnd. alder. Da blir det gitt to vaksiner med 4-6 ukers mellomrom. Deretter gis det en grunnvaksine etter 6 måneder. etter det revaksineres hesten hver 6-9 måned. Dersom hoppa ikke er vaksinert, må føllet få sin første vaksine når det er 3 måneder. Etter det følges vaksinene i samme intervaller som føll under vaksinerte hopper. Ved stor fare for smitte anbefales det å vaksinere hesten med tre måneders mellomrom. Evangeliekirken Bergen. Evangeliekirken Bergen er en kristen frikirkelig menighet på Kronstad, i Bergen, i Hordaland. Menigheten var opprinnelig tilsluttet Maran Ata bevegelsen, men er nå tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Evangeliekirken Bergen ble stiftet i 1961. Menigheten har 168 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Historikk. På slutten av 1950-tallet var det vekkelse i Bergen. I mars 1961, stod Edith og Dagfinn Hollevik i spissen for etableringen av menigheten Maran Ata i Bergen. De første årene leide Maran Ata menigheten lokaler på ulike steder i Bergen. I 1984 flyttet Den Evangelisk Lutherske Frikirke inn i nytt kirkebygg, noen kvartaler unna. Maran Ata menigheten fikk da overta bygget som ble menighetslokale i Bjørnsonsgate 38 på Kronstad. Forholdet til og kontakten med de andre frikirkelige menigheter i byen, var den første tiden liten. På slutten av 1970-tallet har menigheten lagt vekt på å med de andre andre frikirkelige menighetene for vekkelse i Bergen. Høsten 1996 endret menigheten navn fra "Maran Ata" til "Evangeliekirken". En av begrunnelsene var at "Maran Ata navnet" kommuniserte dårlig til dagens mennesker. Menigheten ønsket et navn som tydeligere talte om hva menigheten står for. Misjon. Evangeliekirken Bergen er engasjert i misjonsarbeid både i Afrika, Asia og Øst-Europa. Liv og Kjell Haugen ble menighetens første utsendte misjonærfamilie og ble utsendt i 1978. De var ute i tre perioder på tilsammen 9 år. Etter hjemkomst i 1992 gikk de inn som forstanderpar (pastor) i Evangeliekirken. Frem til 1997, var misjonsengangementet noe sporadisk. Menigheten støttet flere virksomheter på ulike steder. For å øke engasjementet ble Trosgnisten Misjon etablert i menigheten. Misjonsengasjementet vokste og ved regnskapsgjennomgang ved årsskiftet 2007-2008 viste tallene at misjonsbudsjettet var mer enn dobbelt så stort som menighetens ordinære driftsbudsjett. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 2 116 000,- kr, mens driftbudsjettet var på 834 497,- kr. Fransk Wikipedia. Fransk Wikipedia ble startet i mars 2001, og er den tredje største online ensyklopedien når det gjelder antall publiserte artikler, rett etter engelsk og tysk Wikipedia. Mer enn 60 % av wikipedianerne kommer fra Frankrike. Resten er hovedsakelig fra Belgia, Canada og Sveits. I slutten av 2007 hadde fransk Wikipedia mer enn 600 000 artikler. I juni 2007 ble nesten 600 nye artikler opprettet hver dag. Skiippagurra. Skiippagurra er en bygd i Tana kommune i Finnmark. Stedet ligger på østsida av elva Tana, omtrent 4 kilometer sør for kommunesenteret Tana bru. E6/E75 og Fylkesvei 895 møtes her. Grunnkretsen Skiippagurra har i følge SSB 254 innbyggere (2008). Skiippagurra-festivalen ble arrangert hver sommer fra 2003 til 2011. Festivalen ble lagt ned etter sviktende publikumsbesøk og økt konkurranse fra Midnattsrocken i Lakselv. Kirill. Patriark Kirill (russisk: Патриарх Кирилл; født "Vladimir Mikhajlovitsj Gundjajev" [Владимир Михайлович Гундяев], den 20. november 1946 i Leningrad i Sovjetunionen) er den russisk-ortodokse patriark av Moskva og hele Russland, og dermed overhode for den russisk-ortodokse kirke. Han ble valgt den 27. januar 2009, etter å ha vært "locum tenens" siden 6. desember 2008 av patriarkalsetet etter patriark Aleksij IIs død. Han ble formelt innsatt i embedet den 1. februar 2009. Kirill er selv sønn av en prest, og begynte på Leningrad presteseminar i 1965. Han ble viet til munk 3. april 1969 og til prest 1. juni samme år. Etter avslutning av prestestudiene ble han i 1970 sekretær for metropolitt Nikodim (Rotov) av Leningrad. I 1971 ble han utnevnt til Moskvapatriarkatets representant til Kirkenes Verdensråd og har siden da vært aktivt involvert i Moskvapatriarkatets økumeniske arbeid. Han var rektor for det ortodokse presteseminar i Leningrad 1974-84. 14. mars 1976 ble han viet til biskop av Vyborg og hjelpebiskop i Leningrad bispedømme. Han fikk tittelen erkebiskop (men var fortsatt hjelpebiskop) i 1977. 26. desember 1984 ble han erkebiskop av Smolensk og Vjazma (bispedømmet omdøpt til Smolensk og Kaliningrad i april 1989), fra februar 1991 som metropolitt. 14. november 1989 ble han formann for Moskvapatriarkatets mellomkirkelige avdeling og permanent medlem av Den hellige synode. Den konservative fløy av kirken har kritisert Kirill for økumenikken siden 1990-årene. I 2008 ble han åpent beskyldt av biskop Diomid av Anadyr og Tsjukotka for kommunion med den katolske kirke. Journalister i avisene Kommersant og Moskovskij Komsomolets anklaget Kirill for å ha profittert på og misbrukt det privilegium for tollfri import av sigaretter som kirken ble gitt på midten av 1990-årene og kalte ham «tobakksmetropolitten». Angivelig var kirkens mellomkirkelige avdeling blitt Russlands største leverandør av utenlandske sigaretter. Martin Peters. Martin Stanford Peters (født 8. november 1943 i Plaistow i London) var en engelsk fotballspiller og en av spillerene på det laget som vant VM i 1966. Peters scoret også Englands mål nummer to i finalen mot. Alf Ramsey, Englands landslagstrener, mente at Peters var henimot den perfekte fotballspiller med sin allsidighet, da han sa at: «Martin Peters er ti år forut for sin tid». Fakta er da også at Martin Peters spilte på alle posisjoner, også målvakt, mens han spilte for West Ham. Martin Peters var fra landslagsdebuten i mai 1966 en selvskreven midtbanedirigent på det engelske landslaget. I 1970 ble han solgt fra West Ham til London-rivalene Tottenham for rekordsummen 200 000 pund og som klubbspiller oppnådde han i 1972 å vinne UEFA-Cupen og i 1973 Ligacupen med Tottenham. 30 år gammel ble han så solgt fra Tottenham til Norwich der han ble kåret til Årets spiller i klubben to år på rad, i 1976 og i 1977. I 1981 avsluttet han spillerkarrieren som spillende trener for Sheffield United. De senere årene har Peters blitt en populær «after dinner-speaker», selv om han er litt av den sjenerte typen. Hans utallige anektoter fra et langt fotball-liv og spesielt fra VM-finalen i 1966 har gjort ham meget etterspurt. Han ble valgt inn i engelsk fotballs Hall of Fame i 2006 for hans bidrag til engelsk fotball. Peters er utnevnt til medlem av Order of the British Empire. Sancai Tuhui. "Sancai Tuhui" (kinesisk: 三才圖會, pinyin: "Sān​cái tú​huì​​"), kompilert av Shanghaiborgerne Wang Qi (王圻) og Wang Siyi (王思義), er en kinesisk encyclopedie (kjent den gang som en "leishu") ferdigstilt i 1607 og publisert i 1609 under Ming-dynastiet, med illustrasjoner av ting fra de tre verdener himmel, jord og menneskehet. Oversettelser av tittelen har variert; på engelsk kjennes blant annet navnene "«Illustrations of the Three Powers»", "«Collected Illustrations of the Three Realms»", "«Pictorial Compendium of the Three Powers»". Den kinersiske tittelen består av ordene «"Sancai"» som ideomatisk sikter til de "tre" rikene himmel, jord og menneskehet, og «tuhui», som betyr "samling av llustrasjoner". Encyklopedien er organisert i 106 kapitler i 14 kategorier (astronomi, geografi, biografier, historie, biologi, og slikt), med tekst og illustrasjoner for artiklene. Reproduksjoner av encyklopedien utgis fremdeles i Kina. Selv om den har noen unøyaktige eller mytologiske artikler (for eksempel artikkelen om dolkhaler og traner), skilte den seg ut fra de alminnelige «hverdagsencyklopedier» ("riyong leishu") ved at den etter tidens mål var nærlig nøyaktig og korrekt (for eksempel, korrekte og nøyaktige skildringer av japanske og koreanske drakter, og et svært nøyaktig verdenskart (Shanhai Yudi Quantu), antakelig kopiert fra vestlige kilder: for eksempel er det amerikanske kontinent navngitt fonetisk 亞墨利加, «ya-mo-li-jia»). Jack Charlton. John «Jack» Charlton (født 8. mai 1935 i Ashington, Northumberland) er en engelsk tidligere fotballspiller og manager. Han spilte alle sine klubbkamper for Leeds United på 1950- 1960- og 1970-tallet, og var midtstopper på som vant VM i fotball i 1966. Senere trener og manager, aller mest kjent som landslagstrener for. Charlton er offiser av Order of the British Empire. Tidlige år. Jack Charlton kommer fra en familie med fotballtradisjoner, ettersom hans mors fetter var Jackie Milburn og hans yngre bror er Bobby Charlton. Fotballkarrieren føltes nok et stykke unna for Jack da han jobbet i kullgruven, og senere søkte opptak til politiet. Leeds United hadde imidlertid oppdaget at han kunne spille fotball. Da Jackie fikk valget mellom å møte til opptaksprøve hos politiet og prøvespille for Leeds, valgte han fotballen. I 1952 signerte han kontrakten som gjorde ham til profesjonell fotballspiller. Sen oppblomstring. Han ble totalt overskygget av broren Bobby som på 1950-tallet blomstret for Manchester United og det engelske landslaget. I 1961 var Jackie på nære nippet til å bli lagkamerat med broren, men hverken Manchester United eller Liverpool FC, som også var interessert, var villige til å betale det Leeds forlangte i overgangssum. Men så skulle Leeds Uniteds storhetstid snart begynne. Fra ungdomsavdelingen kom nå en rekke spillere som skulle bli til det laget som ble kalt "Super Leeds", og Jackie ble en viktig del med sin erfaring. Mester på landslag og klubblag. Denne erfaringen og etter hvert dyktigheten i forsvaret ville Alf Ramsey også benytte seg av. I oppbyggingen av et landslag som kunne bli verdensmester på hjemmebane, ble Jack en av de viktigste faktorene. 30 år gammel debuterte han på landslaget, og ble verdensmester i 1966. Året etter, i 1967 ble han kåret til Årets spiller i England. Endelig i 1969 ble han ligamester med Leeds og han vant flere trofeer med "Super Leeds". Manager-karriere. Etter at skader tvang Jack Charlton til å legge opp som aktiv i 1973 ble han tilbudt managerjobben i Middlesbrough FC, som da lå på andre nivå i ligasystemet. Etter den første sesongen rykket de opp med så klar margin at Jackie ble den første manager for et lag under øverste nivå som fikk tittelen «Årets manager». Han sa opp jobben i Middlesbrough i april 1977 for å være ledig til å ta over som landslagstrener for England, men han fikk ikke den jobben. I stedet tok han over i Sheffield Wednesday, en jobb han hadde fram til 1983. Etter et par år tilbake i Middlesbrough og i Newcastle United, tok han en liten pause fra fotballen. I 1986 fikk han så jobben som landslagstrener for, og tok det irske landslaget til EM i 1988 og til to VM-sluttspill, i 1990 og i 1994. Denne suksessen gjorde ham til tidenes mest populære engelskmann i Irland. Etter at Irland ikke greide å kvalifisere seg for EM-sluttspillet i 1996 i England, fant han ut at det var på tide å takke for seg. Han er fremdeles en høyt respektert mann i Irland for det han utførte med landslaget deres på 1980- og 1990-tallet. John Huo Cheng. John Huo Cheng (født i 1926 i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Lüliang (kurienavn: Fenyang) i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Huo Chen ble presteviet i 1954. Han ble bispedømmeadministrator i Fenyang i 1990 etter at hans forgjenger fader Zhang Yongzhong fratrådte i en alder av 76 år. Sist gang Fengyang hadde en biskop, var frem til et stykke ut i Kulturrevolusjonen. Den 26. februar 1970 ble biskop Simon Lei Zhenxia av Fenyang henrettet. Han ble bispeviet 4. september 1991, med biskop Bonaventure Zhang Xin av Taiyuan som hovedkonsekrator. Peter Fang Jianping. Peter Fang Jianping (født i 1969 i Folkerepublikken Kina) er katolsk koadjutorbiskop i bispedømmet Tangshan (kurienavn: "Yongping") i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Han ble presteviet i 1989 etter studier ved presteseminaret i Shijiazhuang i provinsen Hebei, og var deretter sogneprrest frem til år 2000. Fang Jianping var en av de fem som ble bispeviet uten pavelig mandat i Nantangkirken i Beijing den 6. januar 2000. Vatikanet advarte mot ordinasjonsplanene i forkant, blant annet offentlig, den 4. januar. Vatikanets pressetalsmann Joaquin Navarro-Valls sa: «Jeg må gi uttrykk for Den hellige Stols overraskelse og skuffelse, fordi denne beslutning kommer på en tid da det fra alle sider høres stemmer som reiser ekte håp om en normalisering av forbindelsene mellom Den hellige Stol og Beijing. Denne handling oppsetter hindringer som uten tvil hindrer denne prosess.» Det ble kjent at alle fem var under sterkt press for å la seg bispevie. De tre yngre, hvorav Fang Jianping var en, var særlig plaget av tvil. Biskop Fang kontaktet senere Pavestolen om legitimering av sitt embede, og fikk det. Etter dette, var han selv involvert i en fra Romas side sett illegal bispevielse dan han i 2006 var en av ni biskoper som var med på bispevielsen av Joseph Ma Yinglin, som ble biskop av Kunming. Den 31. juli 2008 løp biskop Fang en etappe av fakkelstafetten med «den olympiske ild» da den var i Tangshan. «Den åpne kirke» i bispedømmet Tangshan har om lag 50 000 katolikker, betjent av 36 prester og rundt 40 nonner (2006). Matthias Gu Zheng. Matthias Gu Zheng (født i 1944 i Kina) er katolsk undergrunnsbiskop av bispedømmet Xining i provinsen Qinghai i Folkerepublikken Kina. Han har tilbragt årevis i en fangeleir i Qinghai. Presidentvalget i USA 1896. Presidentvalget i USA 1896 var det 28. presidentvalget i USAs historie. Det ble et av de mest dramatiske valgene i amerikansk valghistorie, og William McKinleys seier ble begynnelsen på et 16 år langt republikansk styre i USA. Økonomi var det sentrale spørsmålet under valgkampen, debatten rundt gullstandarden fortsatte fra forrige valg. Også tollspørsmålet ble debattert inngående. Watson. Tallene viser antallet valgmenn i hver stat. Klikk på kartet for å se en større utgave. Kampanjene til de to partiene satte også nye standarder. Med sine $3,5 millioner brukte McKinley fem ganger mer på valgkampen enn Bryan, og mange moderne valgkampteknikker ble benyttet av republikanerne for første gang ved dette valget. På grunn av den økonomiske fordelen McKinley hadde forsøkte Bryan seg på en ny strategi. Han reiste rundt på en omfattende valkgkampturné med tog. Det hadde før dette valget blitt sett på som upassende for en presidentkandidat å reise mye rett før et valg, men Bryans taler ble godt mottatt blant folk. Han var en dyktig og engasjert taler, og etterhvert ble oppmøtet til talene hans svært stort. Enkelte steder i sør ble han møtt med parader, taler og støttedemonstrasjoner da han ankom. På bare 100 dager holdt han over 500 taler for flere millioner mennesker, en bemerkelsesverdig innsats tiden tatt i betraktning. Opptellingen av folkets stemmer viste at valget var tett, McKinley fikk bare drøye 600 000 flere stemmer enn Bryan. Dette ga likevel McKinley 271 valgmannsstemmer mot Bryans 176 (for å vinne måtte en kandidat ha minst 224), og McKinley ble dermed valgt til USAs 25. president. Matthew Hu Xiande. Matthew Hu Xiande (født i 1934 i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Ningbo i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Hu Xiande studerte ved seminarene i Ningbo og Shanghai mellom 1950 og 1958. Han ble sendt til reform ved arbeid-leirer fra 1958 til 1965. Etter at han var blitt rehabilitert i 1978 var han bonde frem til 1984, da han vendte tilbake til Shanghai for å avslutte sine studier ved presteseminaret i Sheshan. I 1985 ble han presteviet, og deretter gjorde han tjeneste som prest i bispedømmet Ningbo. Han ble bispeviet den 14. mai 2000 for «den åpne kirke» som koadjutor for Ningbo. Samtidig ble også den ordinarie biskop av Ningbo ordinert, Michael He Jinmin (83 år). Ordinasjonene fant sted i Jesu Hjerte-katedralen i byen. Biskop Joseph Ma Xuesheng av Zhoucun var hovedkonsekrator. De to var blitt valgt etter myndighetsgodkjent metodikk i desember 1999. Men begge hadde pavelig godkjenning. Biskop Hu overtok som ordinarius etter at biskop He døde den 4. mai 2004. I 2004 hadde bispedømmet Ningbo 25 000 katolikker, det dobbelte av avtallet i 1980. Pius Jin Peixian. Pius Jin Peixian (født 16. mars 1924 i Mandsjuria i Kina, død 4. november 2008) er katolsk biskop av erkebispedømmet Shenyang i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Jin Peixian ble født i en katolsk familie. Han begynte på juniorseminaret i 1936 og fortsatte ved filosofisk-teologiske seminarer i Shenyang, Changchun, Beijing og Hongkong. Hans prestevielse i Shanghai i 1951 fant sted to år etter opprettelsen av Folkerepublikken Kina. Til å begynne med underviste han ved en videregående skole i Beijing. Deretter var han regnskapsmedarbeider ved en fabrikk 1952-1955. Han vendse så tilbake til en menighet i Fushun for å virke som prest der. I 1957 fant det sted et kommunistiskstyrt møte av katolikker fra de tre nordøstlige provinser i Kina – Heilongjiang, Jilin og Liaoning –, og der ble han forsdømt som «høyreavviker». Det påfølgende år ble han dømt til ti års fengsel for «kontrarevolusjonær virksomhet». Da han ble løslatt i 1968 var det bare for å bli sendt videre til en leir for reform gjennom arbeid (laogai). Tilslutt kunne han i 1980 vende tilbake til kirken i Fushun. I 1981 kombinerte de regjeringsgodkjente kirkemyndigheter Shenyang med de omliggende bispedømmene Fushun, Jinzhou og Yingkou og gav det kombinerte bispedømme navnet Liaoning, ettersom det dekket hele provinsen Liaoning. Fader Jin Peixian innhentet underhånden pavelig mandat før han lot seg bispevie. Ordinasjonen fant sted 21. mai 1989. Han overtok etter biskop Zhang Hualiang, som hadde vært biskop av Liaoning i bare et halvt år før han døde av kreft. Før ordinasjonen hadde han vært sogneprest for domkirkemenigheten St. Josef, og hadde vært viktig for arbeidet med å få tilbake det meste av den konfiskerte kirkelige eiendom i Shenyang. Han hadde også klart å etablere karitativt arbeid. Liaoning hadde den gang ca 25 prester og 110 000 katolikker. Han var i stand til å bygge opp en grundig formasjon av prester, nonner og lekfolk, slik at bispedømmet fikk tilstrekkelig med personressurser og en sterk indre korpsånd. Han sendte mange prester og søstre utenlands for videre studier. Han bidro til å gjøre katolisismen synlig og til en naturlig del av Shenyangs lokale kultur, og fikk fremmet sin nygotiske katedral fra 1907 og som rommer 3000 personer, til et lokalt landemerke. Han fratrådte den 29. juni 2008 som biskop, på festen av Peter og Paul, og dermed rykket hans koadjutorbiskop, msgr. Paul Pei Junmin, inn som ny ordinarie biskop. Han ble av mange ansett som en av de ledende personligheter i den katolske kirke i Kina. Da han døde av nyresvikt i november 2008 hadde han tittelen visepresident i den regjeringsgodkjente katolske bispekonferanse. Det ble sagt av eksterne kirkeeksperter at han bevarte en vellykket balanse mellom sin lojalitet til paven og sin nasjonale identitet. På den annen side var han ikke så flink til å koordinere med «undergrunnskirken» i provinsen, slik at endel unødvendig duplikasjon av innsats fant sted. Brenta-massivet. Brentei-Hytta under Crozzon di Brenta med Cima-Tosa-renna Brenta-massivet er en fjellkjede i De italienske Alpene, og en del av De sydlige Kalk-Alpene i provinsen Trento. Området ligger sør for Ortleralpene, øst for Adamello-Presanella og nord for Gardasjøfjellene. Et annet vanlig navn er "Brentner Dolomiten" eller "Dolomiti di Brenta". I italiensk litteratur regnes området med til Dolomittene selv om det befinner seg vest for Etsch-dalen. Geologi. Brenta-massivet består av en svært hard dolomitt (tysk:Hauptdolomit) som i dette området har en mektighet på ca 1000 meter. Ved dannelsen av Alpene ble sedimentsteinen brutt opp i de vertikale tårn og massive fjellvegger som er så karakteristisk for området. Brenta hører til naturparken Adamello-Brenta. Den høyeste toppen i Brenta-massivet er Cima Tosa (3173 moh). En annen markant fjelltopp er den frittstående Campanile Basso (2883 moh). Klatreruter. Fjellkjeden er et kjent klatreområde. Per Olav Sørensen. Per Olav Sørensen (født i 1963 i Oslo) er en norsk regissør, dramatiker, manusforfatter og produsent. Han arbeidet som journalist primært i Dagbladet 1985-1991, og var regiassistent for Stein Winge i 1989 og 1990. Har siden da jobbet med teater, TV og film. Eier også driftselskapet Parkteatret AS som driver Kulturhuset Parkteatret i Moss, samt sitt eget teaterkompani POS Theatre Company. Teaterproduksjoner. Sørensen arbeidet i USA mellom 1991 og 1997 hvor han samarbeidet med den tsjekkiske scenografen Pavel Dobrusky. Sammen skapte de prisvinnende ny teaterdramatikk primært med Denver Center Theatre som oppdragsgiver. «Stories» (basert på Isabel Allendes noveller), «Beethoven 'N' Pierrot» (om Beethovens liv) og «Fables» (historier fra hele verden med multinasjonal rollebesetning) ble alle tre store suksesser. Tilnærmingen til teatret var svært åpen med bruk av multitalenter, ekspressiv scenografi, dans, sirkus og nykomponert musikk. Sørensen kom tilbake til Norge i 1998 hvor han arbeidet på Oslo Nye Teater i perioden fra 1998 til 2001. Han var med på Kjetil Bang-Hansens satsing på ny dramatikk og produserte en rekke suksesser for Oslo Nye Teater. Produksjonene «Sexy», «De desperate», «40!», «Mennesker i solen», «Tante Augusta og jeg», «Dracula» og «Grand Old Man» var alle Norges- eller urpremierer i den perioden. Men best huskes nok «Tater!» hvor Sørensen i over to timer kom med et massivt angrep på norske myndigheters behandling av taterne. Teaterformen som her ble presentert, var nær den Sørensen hadde skapt sin karriere på i USA. Siden 2001 har Sørensen arbeidet som frilansregissør, men med kontinuerlig link til Nationaltheatret i hele sjefsperioden til Eirik Stubø. Mest interessant er kanskje kombinasjonen mellom Nationaltheatret og Sørensens eget kompani POS Theatre Company. «Grand Old Man» (monolog av Lars Saabye Christensen framført av Espen Skjønberg), «KOM!» (basert på Allan Edwalls tekster og melodier med Øystein Røger), men ikke minst «TanGhost» (Sørensens versjon av Ibsens «Gjengangere» ispedd argentinsk tango) er alle vært vellykkede eksempler på coproduksjoner mellom institusjon og det frie teatermiljøet. Sørensen hadde også ansvaret for den nasjonale Bjørnson-gallaen på Nationaltheatret i 2010. Sørensen har også arbeidet på Norges største region- og privat-teatre og har bl.a. hatt regi av «Mein Kampf» (Rogaland Teater), «Hedda Gabler» (Trøndelag Teater), «Den komiske tragedien» og "Chet Baker spiller ikke her" (Hålogaland Teater), «Alice i eventyrland» (Den Nationale Scene), «Ali Reza - atter en Konge» og «Mitt liv som Terje» (Latter), samt Boeing Boeing ved Dizzieteatret som innkasserte 2 Komipriser i 2009. Denne farsen vises på NRK TV hver nyttårsaften fra 2010-2020. Sørensen er også medeier av Parkteatret i Moss sammen med manusforfatter Geir Meum Olsen. Det var her showet "Valgets kval" med Brede Bøe ble produsert, showet som i 2010 vant tre Komipriser, blant annet for beste show, og det var her melankolimusikalen "Ta meg med!" bygget på Jan Eggums og Halvdan Sivertsens sanger hadde urpremiere sommeren 2012. I 2012 har Sørensen regi på "FUCK MY LIFE" på Det Norske Teatret. POS Theatre Company. POS Theatre Company har produsert «Mensch» (2000–2001), «Grand Old Man» (2001–2004), «TanGhost» (2004–2006), «KOM!» (2007–2008) og «Drapene i Aalst» (2009 – 2010). Forestillingene har turnert i åtte land og inkluderer gjestespill på prestisjetunge scener som Dramaten – Stockholm, SIRENOS Theatre Festival – Vilnius, Asian Contemporary Arts festival – Shanghai, Forever Ibsen Festival – Beijing, Ivan Vasov National Theatre – Sofia, Teater Brunnsgatan Fyra – Stockholm og «Divadlo n Dlouhe» – Praha. I 2009 og 2010 turnerte kompaniet med "Drapene i Aalst" hvor Aksel Hennie, Ane Dahl Torp og Dennis Storhøi hadde rollene. Kompaniet har også gjort rene produksjonsoppdrag på vegne av andreregissører og skuespillere, som f.eks "Vilde" med Line Verndal, "For Konge og Fedreland" med Shabana Rehman, "Om Hamlet" med Espen Skjønberg, samt Jonas Gardells sceneshow i Norge. Samarbeidspartnerne til Sørensens POS Theatre Company inkluderer navn som Pablo Veron (tangodanser og koreograf), Lars Saabye Christensen (forfatter), skuespillerne Espen Skjønberg, Aksel Hennie, Ane Dahl Torp, Anneke von der Lippe, Øystein Røger og Dennis Storhøi, videre Jonas Digerud (danser) Eva Cecilie Richardsen (koreograf), HC Gilje (videokunstner), Torbjørn Ljunggren (videokunstner), Pavel Dobrusky (scenograf) Kathrine Tolo (kostymedesign), og musikerne Hans Kristian Kjøs Sørensen, Sverre Indris Joner, Geir Sundstøl, Erland Dahlen og Kristin Skaare. TV-produksjoner og film. Siden 2004 har Sørensens regiarbeid blitt mer og mer konsentrert rundt TV-drama. Det startet med TV-komikonseptet "Hilde og Brede show" for TV2, og deretter hadde han regi på samtlige 30 episoder av «Seks som oss» på TV 2 i perioden 2004-2006. Manus til serien skrev han sammen med Geir Meum Olsen og Arne Berggren. 10 episoder av «Ali Reza and the Rezas» ble sendt på TV 2 i 2009 og 2010, og «Honningfellen», tre timelange episoder av Unni Lindells «Cato Isaksen»-romaner, ble sendt på NRK vinteren 2010. Han har regiansvaret for storsatsingen "Halvbroren" av Saabye Christensen som produksjonsselskapet Monster lager for NRK med innspilling i 2011, sendestart 2013. Sørensen har de seneste årene utviklet flere prosjekter for film, hvorav «Mennesker i solen» (manus Jonas Gardell) med Sørensen som regissør og Maipo som produsent – hadde premiere våren 2011. Dette vide spekteret av arbeid har gitt Sørensens produksjoner, som eneste norske regissør, priser eller nominasjoner både til Heddaprisen, Komiprisen, Amanda og Gullruten. Florina (prefektur). Florina (gresk Φλώρινα) er et prefektur i Hellas i periferien Vest-Makedonia. Hovedstaden i prefekturet er byen Florina. Florina har ingen provinser og grenser til prefekturene Pella i øst, Kozani i sør, Kastoria i sørvest. I nordvest ligger Albania og Prespasjøen, mens Republikken Makedonia ligger i nord. Elven Aliakmon renner i sørvest. Av fjell finnes et Verno (2 128 m) i sørvest, Varnous (2 117 m) og Voras (2 524 m) som er det høyeste fjellet i nordøst nær prefekturet Pella og Republikken Makedonia. TanGhost. "TanGhost" er en av de aller største norske teatersuksessene etter årtusenskiftet. I 2004 skapte regissøren Per Olav Sørensen og kompaniet hans POS Theatre Company en egen versjon av Henrik Ibsens Gjengangere. Sammen med den argentinske tangostjernen Pablo Veron skapte han en blanding av Ibsen i realistisk språk blandet med fyrig argentinsk tango som ble en stor kritiker og publikumssuksess. Stykket var besatt med stjernefolk som Anneke von der Lippe (Fru Alving), Aksel Hennie (Oswald), Øystein Røger (Manders), Stig Henrik Hoff (Engstrand), Alexandra Archetti (Regine) og Pablo Veron som avdøde Alving. Musikken ble komponert av Sverre Indris Joner og senere gitt ut på CD under tittelen "Felino" med bandet "Electrocutango". "TanGhost" spilte for fulle hus på Nationaltheatrets hovedscene og turnerte blant annet til Dramaten – Stockholm, Shanghai, Beijing, Praha, Sofia og Helsingfors. Walter Volle. Walter Volle (født 18. september 1913, død 27. oktober 2002) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Volle ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske fireren som vant firer med styrmann foran Sveits og Frankrike. Mannskapet var roerne; Volle, Hans Maier, Ernst Gaber, Paul Söllner og Fritz Bauer som var styrmann. Paul Söllner. Paul Söllner (født 5. juni 1911 i Davos, død 8. april 1991 i Murnau am Staffelsee) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Söllner ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske fireren som vant firer med styrmann foran Sveits og Frankrike. Mannskapet var roerne; Söllner, Hans Maier, Walter Volle, Ernst Gaber og Fritz Bauer som var styrmann. Hans Maier. Hans Maier (født 13. juni 1908, død 6. mars 1943) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Maier ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske fireren som vant firer med styrmann foran Sveits og Frankrike. Mannskapet var roerne; Maier, Walter Volle, Ernst Gaber, Paul Söllner og Fritz Bauer som var styrmann. Fire år tidligere, under sommer-OL 1932 i Los Angeles vant han en olympisk sølvmedalje i roing i firer uten styrmann sammen med Karl Aletter, Walter Flinsch og Ernst Gaber. Ernst Gaber. Ernst Gaber (født 6. juni 1907, død 13. august 1975) var en tysk roer som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Gaber ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske fireren som vant firer med styrmann foran Sveits og Frankrike. Mannskapet var roerne; Gaber, Hans Maier, Walter Volle, Paul Söllner og Fritz Bauer som var styrmann. Fire år tidligere, under sommer-OL 1932 i Los Angeles vant han en olympisk sølvmedalje i roing i firer uten styrmann sammen med Karl Aletter, Walter Flinsch og Hans Maier. Fritz Bauer. Fritz Bauer (født 23. juni 1906, død 19 september 1992 i Mannheim) var en tysk roer som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Bauer ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var styrmann på den tyske fireren som vant firer med styrmann foran Sveits og Frankrike. Mannskapet var roerne; Hans Maier, Walter Volle, Ernst Gaber, Paul Söllner og Bauer som var styrmann. Rudolf Eckstein. Rudolf Eckstein (født 15. januar 1915) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Eckstein ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske fireren som vant firer uten styrmann foran Storbritannia og Sveits. De andre roerne på laget var Anton Rom, Martin Karl og Wilhelm Menne. Anton Rom. Anton «Toni» Rom (født 10. mars 1909, død 30. desember 1994) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Rom ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske fireren som vant firer uten styrmann foran Storbritannia og Sveits. De andre roerne på laget var Rudolf Eckstein, Martin Karl og Wilhelm Menne. Martin Karl. Martin Karl (født 3. juni 1911, død 1. mars 1942) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Karl ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske fireren som vant firer uten styrmann foran Storbritannia og Sveits. De andre roerne på laget var Rudolf Eckstein, Anton Rom og Wilhelm Menne. Wilhelm Menne. Wilhelm «Willi» Menne (født 11. august 1910, død 27. mars 1945) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Menne ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske fireren som vant firer uten styrmann foran Storbritannia og Sveits. De andre roerne på laget var Rudolf Eckstein, Anton Rom og Martin Karl. Cima Tosa. Cima Tosa (3173 moh) er den høyeste toppen i Brenta-massivet. Den letteste oppstigningen er fra øst, på "Sentiero dell' Ideale". På nordsiden av Cima Tosa ligger en av de mest kjente klassiske isrutene i Østalpene. Gerhard Gustmann. Gerhard Gustmann (født 13. august 1910) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Gustmann ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske toeren som vant toer med styrmann foran Italia og Frankrike sammen med roeren Herbert Adamski og Dieter Arend som var styrmann. Damaris Trobe. Damaris Trobe (født 21. oktober 1928) er en tidligere norsk misjonær tilknyttet den norske pinsebevegelsen. Damaris Trobe fikk misjonskallet, 14 år gammel og valgte sin utdannelse som sykepleier og jordmor ut fra dette. Hun lærte seg både engelsk og fransk. På 28 årsdagen, den 21. oktober 1956, reiste hun fra Norge til Kaziba i Kongo (Den demokratiske republikken Kongo). Hun ble utsendt som misjonær av pinsemenigheten Salem Oslo og virket ved norsk pinsemisjons (PYM) sykehus i Kaziba. Damaris Trobe opplevde flere ganger krigens uroligheter, dramatikk og nøden som preget Kongo. På grunn av sviktende helse måtte hun gi seg etter omtrent 40 år i misjonens tjeneste. Herbert Adamski. Herbert Adamski (født 30. april 1910, død 11. august 1941) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Adamski ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var med på den tyske toeren som vant toer med styrmann foran Storbritannia og Sveits sammen med roeren Gerhard Gustmann og Dieter Arend som var styrmann. Paul Xie Tingzhe. Paul Xie Tingzhe (født i 1931 i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Urumqi i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. Han ble arrestert da han var prestestudent i 1958 og ble ikke presteviet før han ble løslatt drøyt 20 år etter. Det var undergrunnsbiskopen Zhou Weidao som foretok prestevielsen 5. februar 1988 i Shaanxi. Han ble så bispeviet i 1991. Han var lenge den eneste «åpne» katolske presten i Xinjiang, en region med et sjettedel av Kinas landareal men bare 5 000 i «den åpne kirke», hvorav 2 000 i hovedstaden Urumqi, der fader Xie hadde base og var med på å få gjenoppbygd Den uplettede unnfangelses kirke i 1980. De fleste katyolikker var hankinesere. Men utover 1980-årene vokste kirken raskt, med fellesskap og etterhvert kirker i Manas, Shihezi, Shawan, Nilka, Yining og Qapqal (1995). Katolisismen går tilbake til 1500-tallet i deler av Xinjiang. Dieter Arend. Dieter Arend (født 14. august 1914) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Arend ble olympisk mester i roing under OL 1936 i Berlin. Han var styrmann på den tyske toeren som vant toer med styrmann foran Storbritannia og Sveits sammen med roerne Gerhard Gustmann og Herbert Adamski. POS Theatre Company. POS Theatre Company ble opprettet av regissøren Per Olav Sørensen i 2000. Kompaniet har alltid ett teaterstykke på turnè og har turnert til 9 land. "Mensch" (2000–2001), "Grand Old Man" (2001–2004), "TanGhost" (2004–2006) og "KOM!" (2007–2008) er stykker produsert av kompaniet. I 2009 skal kompaniet produsere "Drapene i Aalst" med Aksel Hennie, Ane Dahl Torp og Dennis Storhøi i rollene. Stykket vil ha premiere under Samtidsfestivalen på Nationaltheatret i september 2009. Skuespillere og kunstnere knyttet til kompaniet i kortere eller lengre perioder er bl.a. Espen Skjønberg, Aksel Hennie, Anneke von der Lippe, Øystein Røger, Pablo Veron, Ane Dahl Torp, Dennis Storhøi, Stig Henrik Hoff, Jonas Digerud, Eva Cecilie Richardsen, Hans-Kristian Kjos Sørensen, HC Gilje, Alexandra Archetti, Kathrine Tolo, Sverre Indris Joner, Pavel Dobrusky, Torbjørn Ljunggren m.fl. Detroit International Riverfront. Detroit International Riverfront er et område med parker, butikker, restauranter, skyskrapere og boligbygninger langs Detroitelven fra Ambassador Bridge til Belle Isle i sentrum av Detroit, Michigan. Flere hundre millioner dollar har blitt investert for å gjøre elveronten til et varemerke or Detroit i et forsøk på å fornye deler av byen utad. Thomas Zhao Kexun. Thomas Zhao Kexun (født i 1930 i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Xuanhua i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Zhao Kexun var «undergrunns»prest og administrator av bispedømmet Xuanhua. Våren 2005 ble han arrestert og ikke sluppet løs for over to måneder etter. Han ble hemmelig bispeviet. Da undergrunnsbiskopen av Xuanhua, Philippus Petrus Zhao Zhendong døde den 13. juli 2007 (dagen før hans 87-årsdag) innebar det automatisk at biskop Zhao Kexun overtok. Han hadde gått i dekning da forgjengeren ble alvorlig syk, fordi han regnet med problemer med myndighetene. I juli ble det mulig for ham å overta. Omtrent halvparten av katolikkene i bispedømmet Xuanhuas 20 000 katolikker nekter (2008) å betre kirker som er registrert av myndighetene. Anthony Dang Mingyan. Anthony Dang Mingyan (født 12. juli 1967 i Folkerepublikken Kina) er katolsk biskop av erkebispedømmet Xi'an i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Han ble født som den åttende av ni barn i en katolsk familie. Han begynte på presteseminar i Xi'an i 1985 men tok videre teologisk utdannelse ved seminaret ved Sheshan ved Shanghai, og ble presteviet i 1991. Før sin bispevielse var han sogneprest i St. Antonius kirke, fire km vest for katedralen i Xi'an, helt siden den ble åpnet i 2003. Han ble bispeviet den 26. juli 2005 og ble hjelpebiskop/koadjutor av Xi'an. Samme høst, da erkebiskopen var alvorlig kreftsyk, var det biskop Dang som måtte håndtere et alvorlig sammenstøt i november da bøller på oppdrag fra lokalregjeringen gikk løs på 200 nonner som beskyttet en skole som kirken eide og drev. Flere av søstrene måtte bringes til sykehus med alvorlige skader. Saken vakte internasjonal oppsikt, og biskop Dang klarte å bilegge det hele slik at skolen ble beholdt (skjønt eiendommen betalt for av kirken for annen gang) og erstatninger ble utbetalt. Etter erkebiskop Anthony Li Duans død i mai 2006 overtok biskop Dang som ordinarius. Matthias Duan Yinming. Matthias Duan Yinming (født 22. februar 1908 i Mutuan i fylket Da i Sichuan i Kina, død 10. januar 2001 i Wanxian) var pavelig utnevnt katolsk biskop i bispedømmet Wanxian i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Han var ved sin død i 93 års alder den siste av de 46 kinesiske katolske biskoper l tidligere som var blitt utnevnt av paven i Roma og som var i tjeneste da Maos kirkeforfølgelser tok til ca 1950. Han studerte i 1930-årene ved Det pavelige universitet Urbaniana der han tok mastergrad. Han ble presteviet i Roma den 27. mars 1937. Da han vendte hjem til Kina samme år, ble han rektor for presteseminaret i Wanxian. I juni 1949, fire måneder før den kommunistiske maktovertagelse, utnevnte pave Pius XII ham til biskop av Wanxian. Hans bispevielse fant sted 18. oktober 1949. Ikke lenge etter begynte problemene med myndighetene. Fra 1954 til 1966 var han fabrikkarbeider på fabrikker for bomull og for batterier. Ved begynnelsen av kulturrevolusjonen i 1966 ble han dømt til reform ved arbeid i Chenjiaba. Han ble løslatt etter syv år i 1973, men underkastet vedvarende politisk utdannelse frem til 1979 da han fikk vende tilbake til sitt hjemsted. I 1980 ble han tillatt å gjenoppta sin biskoppelige ledelse av bispedømmet Wanxian. Han ble på et tidspunkt etter kulturrevolusjonen legitimert i sitt embede av paven, og det er tenkelig at noen av de senere bispevielser han foretok for «den åpne kirke» var med pavelig mandat i orden, om enn underhånden. Intet om dette er imidlertid blitt offentliggjort (pr. 2008). I 1998 inviterte pave Johannes Paul II biskop Duan og koadjutor-biskop Joseph Xu Zhixuan til Vatikanet for å delta på bispesynoden for Asia, men den kinesiske regjering nektet dem utreisetillatelse. Biskop Duan, som behersket mange språk, blant annet italiensk, fransk, engelsk og latin, holdt kontakten med paven pr fax eller telefon. Biskop Duan var da han døde i januar 2001 den siste gjenlevende Vatikan-utnevnte biskop i Fastlandskina fra før forfølgelsestiden. Ingeborg Eikeland. Ingeborg Eikeland (født 1941) er en norsk misjonær tilknyttet den norske pinsebevegelsen. Ingeborg Eikeland fikk misjonskallet i ung alder. Hun har virket som misjonær i Kongo (Den demokratiske republikken Kongo). Hun er utsendt som misjonær av pinsemenigheten Salem Sauda. Ingeborg Eikeland opplevde flere ganger krigens uroligheter, dramatikk og nøden som preger Kongo. Flere ganger har hun måttet evakuere på grunn av uroligheter. Under de alvorlige urolighetene i 2008 var hun i Bukavu i Kongo, hvor hun var med å hjelpe de som var rammet av konflikten. Bruno Venturini. Bruno Venturini (født 26. september 1911, død 7. mars 1991) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Venturini ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike. Italia vant finalen med 2-1. Alfredo Foni. Alfredo Foni (født 20. januar 1911 i Udine, død 28. januar 1985 i Lugano i Sveits) var en italiensk fotballspiller og fotballtrener som blant annet deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Foni ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike. Italia vant finalen med 2-1. To år senere, under VM 1938 i Frankrike ble han verdensmester i fotball. Italia beseiret Ungarn med 4-2 i finalen på Stade Colombes i Paris. Foni er en av fire italienske fotballspillere som har vunnet både OL- og VM-gull i fotball, de andre er Ugo Locatelli, Pietro Rava og Sergio Bertoni. Wanyuan. Beliggenhet i Sichuan Wanyuan (万源市; pinyin: "Wànyuán Shì") er et byfylke i byprefekturet Dazhou i provinsen Sichuan. Det har et areal på 4 065 kvadratkilometer og teller 560 000 innbyggere (2004). Samferdsel. Kinas riksvei 210 løper gjennom området. Riksveien begynner i Baotou i Indre Mongolia, fører gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi. Pietro Rava. Pietro Rava (født 21. januar 1916 i Cassine, død 5. november 2006 i Torino) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Rava ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike. Italia vant finalen med 2-1. To år senere, under VM 1938 i Frankrike ble han verdensmester i fotball. Italia beseiret Ungarn med 4-2 i finalen på Stade Colombes i Paris. Rava er en av fire italienske fotballspillere som har vunnet både OL- og VM-gull i fotball, de andre er Ugo Locatelli, Alfredo Foni og Sergio Bertoni. Italias Grand Prix 2000. Italias Grand Prix 2000 var et Formel 1-løp arrangert den 10. september 2000 på Autodromo Nazionale Monza i Italia. Det var det fjortende løpet i Formel 1-sesongen 2000. Eksterne lenker. 2000 Sergio Bertoni. Sergio Bertoni (født 23. september 1915 i Pisa, død 15. februar 1995) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Bertoni ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike. Italia vant finalen med 2-1. To år senere, under VM 1938 i Frankrike ble han verdensmester i fotball. Italia beseiret Ungarn med 4-2 i finalen på Stade Colombes i Paris. Bertoni er en av fire italienske fotballspillere som har vunnet både OL- og VM-gull i fotball, de andre er Alfredo Foni, Pietro Rava og Ugo Locatelli. Ugo Locatelli. Ugo Locatelli (født 5. februar 1916, død 28. mai 1993) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Locatelli ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike. Italia vant finalen med 2-1. To år senere, under VM 1938 i Frankrike ble han verdensmester i fotball. Italia beseiret Ungarn med 4-2 i finalen på Stade Colombes i Paris. Locatelli er en av fire italienske fotballspillere som har vunnet både OL- og VM-gull i fotball, de andre er Alfredo Foni, Pietro Rava og Sergio Bertoni. Locatelli spilte totalt 22 landskamper for Italia Arbeidsmarkedsopplæring. Arbeidsmarkedsopplæring, også kalt AMO, er tiltak i form av arbeidsretta opplæring og trening for å folk tilbake i (lønnet) arbeid. AMO tilrettelegges av Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) og kan søkes av både ordinære arbeidssøkere og arbeidssøkere som er under yrkesrettet attføring. Opplæring kan skje gjennom arbeidsmarkedskurs eller innenfor det ordinære utdanningssystemet. For å kunne delta må man være over 19 år og registrert som arbeidssøker med et behov for kvalifisering. Vanligvis får man opplæring ved å delta på et arbeidsmarkedskurs. Ordinære arbeidssøkere kan få opplæring i inntil 10 måneder, mens arbeidssøkere på yrkesrettet attføring kan få opplæring i inntil tre år. Fenyang. Fenyang (kinesisk: 汾阳; pinyin: "Fényáng") er et byfylke i byprefekturet Lüliang i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Taifutempelelet ("Taifu guan", 太符观), Wuyuetempelet i Fenyang ("Fenyang wuyue miao", 汾阳五岳庙), Wenfengpagoden ("Wenfeng ta", 文峰塔) og Fenji-spritfabrikken i Xinghuacun ("Xinghuacun Fenjiu zuofang", 杏花村汾酒作坊) er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 307 passerer gjennom området. Den begynner i Qikou i Hebei og fører gjennom provinsene Shanxi og Shaanxi til Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui. Giuseppe Baldo. Giuseppe Baldo (født 27. juli 1914, død 31. juli 2007) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Baldo ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike, Italia vant finalen med 2-1. Achille Piccini. Achille Piccini (født 24. oktober 1911, død 1995) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Piccini ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike, Italia vant finalen med 2-1. Annibale Frossi. Annibale Frossi (født 6. august 1911, død 26. februar 1999) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Frossi ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike, Italia vant finalen med 2-1. Frossi scoret begge målene i finalen det siste i det 92. spillminuttet. Han scoret også siste målet i semifinalen mot Norge på overtid. Libero Marchini. Libero Marchini (født 31. oktober 1914, død 1. november 2003) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Marchini ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike. Italia vant finalen med 2-1. Luigi Scarabello. Luigi Scarabello (født 17. juni 1916, død 2. juli 2007) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Scarabello ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike, Italia vant finalen med 2-1. Carlo Biagi. Carlo Biagi (født 20. april 1914, død 16. april 1986) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Biagi ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike, Italia vant finalen med 2-1. Giulio Capelli. Giulio Cappelli (født 4. mars 1911, død 16. desember 1995) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Cappelli ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike, Italia vant finalen med 2-1. Chengdong. Chengdong (城东区; pinyin: "Chéngdōng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Xining (tibetansk: "Ziling"), hovedstaden for den kinesiske provins Qinghai. Det har et areal på 114,6 km² og teller 214 028 innbyggere (2003). Alfonso Negro. Alfonso Negro (født 5. juli 1915 i Brooklyn i New York, død 7. november 1984) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Negro ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike, Italia vant finalen med 2-1. Francesco Gabriotti. Francesco Gabriotti (født 12. august 1914, død 1988) var en italiensk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Gabriotti ble olympisk mester i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det italienske laget som vant fotballturneringen foran Østerrike og Norge. Italia vant kvartfinalen over Japan med 8-0 og i semifinalen beseiret de Norge med 2-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Østerrike. Italia vant finalen med 2-1. Filadelfia Askim. Filadelfia Askim er en kristen frikirkelig menighet i Askim i Østfold. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Filadelfia Askim ble stiftet i 1922. Menigheten har 288 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. «Highlife» er menighetens ungdomsarbeid. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. For barn og unge driver også menigheten speiderarbeidet «Royal Rangers». Filadelfia Askim driver et ettervernstilbud. Misjon. Filadelfia Askim er engasjert i misjonsarbeid og støtter norsk pinsemisjons arbeid i Europa og De forente arabiske emirater. Menigheten er utsendermenighet for misjonærene Magnhild og Kenneth Korol, Gunilla Gustavson og støtter økonomisk misjonærene Linda og Benjamin Jensen, Ingvild og Trond Erik Aatlo. De støtter invandrermisjon i Norge, IBRA media, K.A.B.A. sitt arbeide og ulike hjelpeprosjekter. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 506 283,- kr.. Franz Fuchsberger. Franz Fuchsberger (født 28. september 1910, død 1992) var en østerriksk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Fuchsberger vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i fotballturneringen bak Italia. Østerrike vant kvartfinalen over Peru med 4-2 og i semifinalen beseiret de Polen med 3-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Italia, Østerrike tapte finalen med 1-2. Fuchsberger spilte alle fire kampene i OL-turneringen. Simon Lei Zhenxia. Simon Lei Zhenxia (født i 1915 i Kina, henrettet 26. februar 1970) var katolsk biskop av bispedømmet Fenyang i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Lei Zhenxia ble presteviet i 1939. Pave Pius XII utnevnte ham til biskop av Fenyang og han ble bispeviet i Shanghai den 9. juni 1949, fire måneder før grunnleggelsen av Folkerepublikken Kina. I 1951 deltok biskop Lei en konferanse arrangert av regjeringen i Beijing som en forsonings gestus. Han ble arrestert i 1955 og ble uten rettssak fgitt en fengselsstraff på 12 år. Straffen ble senere forlenget til 20 år. I 1958 valgte Shanxi-avdelingen av den regjeringsapproberte katolske patriotiske forening prestene Gao Yong og Li Dehua til nye biskoper av henholdsvis Fenyang og Taiyuan. Begge ble bispeviet av den regjeringsapproberte biskop Ignatius Pi Shushi den 24. januar 1962 i Beijing. I 1970 brøt det ut opptøyer i Taiyuan, som følge av undertrykkelse og matmangel. Myndighetene arresterte da umiddelbart den kinautnevnte biskop Li og en prest fra bispedømmet, fader Hao Nai. Biskop Lei og fader Hao ble skutt den 26. februar 1970, og biskop Li ble henrettet en måned etter. I perioden 1960-1980 døde mange katolske geistlige i myndighetenes fengsler, men bare de nevnte tre ble åpent henrettet. Forholdet, om noe, mellom kirken og opptøyene er ukjent for historikere. Max Hofmeister. Max Hofmeister (født 22. mars 1913) var en østerriksk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Hofmeister vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i fotballturneringen bak Italia. Østerrike vant kvartfinalen over Peru med 4-2 og i semifinalen beseiret de Polen med 3-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Italia, Østerrike tapte finalen med 1-2. Hofmeister var midtbanespiller og spilte alle fire kampene i OL-turneringen. Eduard Kainberger. Eduard «Edi» Kainberger (født 20. november 1911, død 7. mars 1974) var en østerriksk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Kainberger vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var målvakt og lagkaptein på det østerrikske laget som kom på andre plass i fotballturneringen bak Italia. Østerrike vant kvartfinalen over Peru med 4-2 og i semifinalen beseiret de Polen med 3-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Italia, Østerrike tapte finalen med 1-2. Kainberger var målvakt og spilte alle fire kampene i OL-turneringen. Martin Kargl. Martin Kragl (født 30. desember 1912, død 20. mai 1946) var en østerriksk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Kargl vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i fotballturneringen bak Italia. Østerrike vant kvartfinalen over Peru med 4-2 og i semifinalen beseiret de Polen med 3-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Italia, Østerrike tapte finalen med 1-2. Kargl var forsvarsspiller og spilte alle fire kampene i OL-turneringen. Josef Kitzmüller. Josef Kitzmüller (født 21. juni 1912, død 14. mai 1979) var en østerriksk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Kitzmüller vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i fotballturneringen bak Italia. Østerrike vant kvartfinalen over Peru med 4-2 og i semifinalen beseiret de Polen med 3-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Italia, Østerrike tapte finalen med 1-2. Kitzmüller var angrepsspiller og spilte to kamper i OL-turneringen. Anton Krenn. Anton Krenn (født 18. april 1911) var en østerriksk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Krenn vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i fotballturneringen bak Italia. Østerrike vant kvartfinalen over Peru med 4-2, og i semifinalen beseiret de Polen med 3-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Italia, Østerrike tapte finalen med 1-2. Krenn var midtbanespiller og spilte alle fire kampene i OL-turneringen. Aunsøgård. Aunsøgaard er en herregård i Aunsø Sogn, Kalundborg kommune på Nordvestsjælland i Danmark. Aunsøgaard Gods er på 391 hektar Kilder. J. P. Trap: Danmark 5.udgave, Kraks Landbrug Ernst Künz. Ernst Künz (født 23. februar 1912, død 21. august 1944) var en østerriksk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Künz vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i fotballturneringen bak Italia. Østerrike vant kvartfinalen over Peru med 4-2 og i semifinalen beseiret de Polen med 3-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Italia, Østerrike tapte finalen med 1-2. Künz var forsvarsspiller og spilte alle fire kampene i OL-turneringen. Kamin (fjellsport). Begrepet kamin betegner i fjellsporten en mer eller mindre loddrett fjellsprekk som er stor nok til at en klatrer kan få plass til hele kroppen inni. Mindre sprekker uten plass til kroppen kalles på klatrespråket "riss". Kaminer har spilt en stor rolle klatringens utvikling ved at mange av klatreturene i klatresportens tidlige fase fulgte kaminer. Sanderstøl-konferansen. Sanderstøl-konferansen er en lukket konferanse som holdes av Energy Policy Foundation of Norway hvor temaet er internasjonale olje- og energispørsmål. Den er oppkalt etter Sanderstølen høyfjellshotell på fjellet mellom Hallingdal og Valdres i Norge hvor den ble avholdt tidligere. Konferansen har høstet stor kritikk fra blant annet Natur og Ungdom, nettopp fordi det er en lukket konferanse, og i 2010 aksjonerte organisasjonen sivilt ulydig mot den. Konferansen ble første gang avholdt i 1973. I 2009 og 2010 ble konferansen avholdt i Oslo, på Holmenkollen Park Hotel Rica. Adolf Laudon. Adolf Laudon (født 13. desember 1912, død 22. november 1984) var en østerriksk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Laudon vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i fotballturneringen bak Italia. Østerrike vant kvartfinalen over Peru med 4-2 og i semifinalen beseiret de Polen med 3-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Italia, Østerrike tapte finalen med 1-2. Laudon var angrepsspiller og spilte alle fire kampene i OL-turneringen, han scoret et mål. Judas Kiss. "Judas Kiss" er det femte studioalbumet til den norske rockebandet The September When. Albumet ble gitt ut 5. desember 2008 og var bandets comebackalbum, utgitt 14 år etter bandets forrige album, "HuggerMugger". Bandet ble i august 2008 gjenforent til det som i utgangspunktet skulle være en enkel comeback-konsert på torget i Stavanger. Etter konserten dro bandet til Vega studio i Provence i Frankrike hvor de i løpet av 14 dager spilte inn hele albumet. Låten «Don't Call the Cops» ble gitt ut som single fra albumet 21. november. Albumet er produsert av Bertrand Montandon og Børge Fjordheim. Sporliste. All musikk er kreditert Morten Abel og The September When. Tekstene er kreditert Morten Abel. Franz Mandl. Franz Mandl (født 4. august 1916 i Wien, død 4. februar 1988) var en østerriksk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Mandl vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i fotballturneringen bak Italia. Østerrike vant kvartfinalen over Peru med 4-2 og i semifinalen beseiret de Polen med 3-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Italia, Østerrike tapte finalen med 1-2. Mandl var angrepsspiller og spilte en kamp i OL-turneringen og scoret et mål. Klement Steinmetz. Klement Steinmetz (født 23. mars 1915, død 2. mai 2001) var en østerriksk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Steinmetz vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i fotballturneringen bak Italia. Østerrike vant kvartfinalen over Peru med 4-2 og i semifinalen beseiret de Polen med 3-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Italia, Østerrike tapte finalen med 1-2. Steinmetz var angrepsspiller og spilte tre kamper i OL-turneringen og scoret tre mål. Karl Wahlmüller. Karl Wahlmüller (født 22. oktober 1913, død 16. februar 1944) var en østerriksk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Wahlmüller vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i fotballturneringen bak Italia. Østerrike vant kvartfinalen over Peru med 4-2 og i semifinalen beseiret de Polen med 3-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Italia, Østerrike tapte finalen med 1-2. Wahlmüller var midtbanespiller og spilte alle fire kampene i OL-turneringen. Walter Werginz. Walter Werginz (født 18. februar 1913, død 21. mars 1944) var en østerriksk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Werginz vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i fotballturneringen bak Italia. Østerrike vant kvartfinalen over Peru med 4-2 og i semifinalen beseiret de Polen med 3-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Italia, Østerrike tapte finalen med 1-2. Werginz var angrepsspiller og spilte alle fire kampene i OL-turneringen og scoret to mål. 305s. 305s er et sigarettmerke som selges sørøst i USA. Navnet er oppkalt etter retningsnummeret i Miami, der tobakksbedriften Dosal Tobacco er basert. 305s ble lansert i 2001 som et billigere alternativ til de mer populære merkene, og er i øyeblikket den mest populære sigaretten i Florida. Odoric Cheng Hede. Odoric Cheng Hede O.F.M. 成和德 (født i 1873 i Laohekou i provinsen Hubei i Kina, død 14. november 1228 i Hengyang i Hunan) var en kinesisk fransiskaner og biskop. Han var blant de seks første kinesiske biskoper i det 20. århundre, og ble bispeviet av pave Pius XI i Peterskirken i Roma. Odoric Cheng hadde sin første skolegang i Chayuangou (茶園溝), og bare ti år gammel reiste han til Italia der fransiskanerordenen håpet at han etterhvert ville bli prest. Han trådte inn i "Stigmata"-provinsen (Firenze) i LaVerna i 1894, og ble presteviet seks år etter. Etter å ha vendt tilbake til Kina i 1903 og fire års vanlig misjonærarbeide, tjenestegjorde han som viserektor ved seminaret i Chayuangou i 14 år. Han skrev fromhetsbøker og historiske verker, oversatte Den hellige Frans av Assisis ordensregel fra italiensk til kinesisk, og skrev en italiensk grammatikk beregnet for kinesiske lesere. Han hadde undervist i filosofi ved Hubei og Hunans sentralseminar i to år da han i ble utnevnt til apostolisk prefekt av Puqi. Få måneder etter deltok han på Plenarkonsilet for Kina, som ble avholdt i Shanghai. Den 28. oktober 1926 ble han og fem andre kinesiske prester ordinert til biskoper av pave Pius XI i Roma. I 1926 hadde det apostoliske prefektur Puqi, som ble overdratt til kinesisk sekulargeistlighet, 1.281 katolikker og 3.915 katekumener av en samlet befolkning på 1,2 millioner. Ni prester betjente 36 kirker og kapeller, og prefekturet hadde 18 seminarister. Odoric Cheng oversatte og omskrev en bok om misjonærene og martyrene Jean-François-Régis Clet (død 1820) og Jean-Gabriel Perboyre (død 1840); boken het "Liu Dong Erwei Zhiming Shenfu Hechuan" 劉董二位致命神父合傳. Etter bare to års virke som biskop døde Odoric Cheng i Hengyang (Hunan) den 14. november 1928. Han ble gravlagt i Puqi. Karl Kainberger. Karl Kainberger (født 1. desember 1912 i Salzburg, død 17. desember 1997 i Salzburg) var en østerriksk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Kainberger vant en olympisk sølvmedalje i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i fotballturneringen bak Italia. Østerrike vant kvartfinalen over Peru med 4-2 og i semifinalen beseiret de Polen med 3-1. I finalen, som ble spilt 15. august 1936 med 85 000 tilskuere, møtte de Italia, Østerrike tapte finalen med 1-2. Kainberger var angrepsspiller og spilte to kamper i OL-turneringen og scoret to mål. Johan Adam Cronstedt. Johan Adam Cronstedt (født 12. november 1749, død 21. februar 1836) var en svensk greve og generalløytnant. Innehaver av serafimerordenen. Under finskekrigen deltok Cronstedt og utmerket seg som kommandant for Savolaxbrigaden på svensk side. Etter krigen flyttet han til Sverige og ble landshøvding i Östergötland, en stilling han hadde fra 1810 til han fikk avskjed i nåde i 1817. Per Roth. Per Roth (født 31. desember 1914 i Stavanger, død 7. juni 2008) var en norsk politimann. Han har mottatt Kongens fortjenstmedalje i sølv for samfunnsinnsats og er også dekorert for å ha reddet livet til flere jødiske gutter under krigsfangenskap i Tyskland. Førkrigstid. Roth tok først befalsskolen for feltartilleriet og deretter Politiskolen. Han ble i 1936 ansatt som politikonstabel ved Stavanger politikammer. I 1939 ble Roth beordret av daværende politimester Ola Kvalsund til å delta i oppbyggingen av saniteten til det sivile luftvernet i Stavanger. Her var han daglig leder fram til arrestasjonen i 1942. Krigsfangenskap. Da krigen kom i 1940 deltok Roth i kampene i Gjesdal og Dirdal. Da kampene var over ble han vervet inn i motstandsorganisasjonen i Stavanger, med oppgaver knyttet til å forberede engels landgang i Norge. Organisasjonen ble rullet opp, og Roth ble arrestert høsten 1942. Arrestdatoen er ikke kjent, men Roth ble arrestert for radiovirksomhet. Da Roth ble arrestert hadde han kone og en tre måneder gammel sønn. Etter kort tid på Grini fangeleir ble Roth sendt til Sachsenhausen i februar 1943 som fange nummer 61463. Han ble etter en tid sykepleier i leirens sykebrakkene, Revier, under ledelse av doktor Sven Oftedal og doktor Per Græsli. Dekorasjoner. Etter krigen fortsatte Per Roth ved Stavanger politikammer inntil han gikk av med krigsinvalidepensjon i 1972. Han var en meget samfunnsengasjert person, og i 2003 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv for samfunnsinnsats. 1) Roth organiserte all mulig hjelp og mat til elleve jødiske gutter i alderen 6-18 år som kom fra Auschwitz for å gjennomgå medisinske eksperimenter relatert til hepatitt under dr. Arnold Doehmen. Sammen med Sven Oftedal sørget Roth blant annet for at leirledelsen levde i den tro at legeteamet som foresto eksperimentene ikke var blitt ferdig og skulle komme tilbake til leiren. Guttene ble derfor ikke likvidert slik som det ellers ville skjedd. Videre sørget Per Roth og andre for at guttene fikk mat av Røde Kors-pakker sendt til norske fanger. Guttene ble også tildelt dødes rasjoner, ved at man somlet med å rapportere dødsfall på Revier. Takket være hjelpen fra Per Roth og andre var alle guttene i så god form at de overlevde krigen. Saul Oren-Hornfeld, bosatt i Tel Aviv, var en av de elleve guttene, og han har nedfelt sine opplevelser i en bok: «"Wie brennend Feuer. Ein Opfer medizinischer Experimente im Konzentrationslager Sachsenhausen erzählt"». 2) Høsten 1944 ble en alvorlig syk tsjekkisk jødisk gutt, Thomas Gross, i all hemmelighet tatt hånd om på Revier, selv om det her var strengt forbudt å legge inn jøder. Per Roth sørget for, via diverse forfalskninger, at Thomas Gross ble gitt «vanlig» tsjekkisk identitet etter en tsjekkisk gutt som døde. Thomas Gross ble frisk og overlevde krigen. Han lever i dag (2008) i beste velgående i Sveits, og er pensjonert psykiater. Per Roth hadde helt frem til sin bortgang nær kontakt med flere av guttene, blant annet Saul Oren-Hornfeld og Thomas Gross. Fredrik Horn. Fredrik «Fingen» Horn (født 8. juni 1916 i Oslo, død 18. november 1997 i Oslo) var en norsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Han spilte for Lyn. Horn vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det norske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen bak Italia og Østerrike. Norge vant kvartfinalen over hjemmefavoritten Tyskland med 2-0 og i semifinalen tapte de med 1-2 til Italia som siden vant finalen. I bronsefinalen, som ble spilt 13. august 1936 med 95 000 tilskuere, møtte de Polen, Norge vant bronsefinalen med 3-2. Han vant også utforklassen i Galdhøpiggrennet 1937. Identitetsteori (filosofi). Identitetsteori er en filosofisk teori innen sinnsfilosofi som sier at en viss mental tilstand har eksakt en tilsvarende hjernetilstand. 520 (sigarettmerke). 520 sigaretter med røde hjerter i midten av filtret. 520 er et taiwansk sigarettmerke fremstilt av Taiwan Tobacco and Liquor Corporation (烟酒公卖局). Navnet 520 ble valgt ut til sigaretten, fordi det lyder "Jeg elsker deg" (我爱你) når det uttales i mandarin-kinesisk. Den har en rødt hjerte-formet hull i filteret, som utgir den distinkte smaken. Det finnes også en mentolvariant. Sigaretten var opprinnelig planlagt å bli lansert i Taiwan den 20. mai 1999, for å feire jubileet med tidligere president Lee Teng-hui sin innsettelse som Taiwans første demokratiske valgte president. Men etter hard kritikk fra flere sosiale og lovgivende grupper, annonserte Taiwan Tobacco and Liquor Corporation 13. mai 1999, at de hadde suspendert produksjon av 520. Dette fordi kritikerne mente at sigaretten var rettet mot unge med sitt navn, design og smak. Nå selges 520 bare utenfor Taiwan. Odd Frantzen. Odd Bernhard Frantzen (født 20. januar 1913 på Gyldenpris i Bergen, død 2. oktober 1977 samme sted) var en norsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin, på det som i ettertid ble kjent som «Bronselaget». Frantzen vant en olympisk bronsemedalje i fotball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det norske laget som kom på tredje plass i fotballturneringen bak Italia og Østerrike. Norge vant kvartfinalen over hjemmefavoritten Tyskland med 2-0 og i semifinalen tapte de med 1-2 til Italia som siden vant finalen. I bronsefinalen, som ble spilt 13. august 1936 med 95 000 tilskuere, møtte de Polen, Norge vant bronsefinalen med 3-2. Frantzen deltok også under VM i fotball 1938 i Frankrike. Som klubbspiller representerte han fra Bergen. Zunhua. Zunhua (kinesisk: 遵化; pinyin: "Zūnhuà") er et byfylke i byprefekturet Tangshan i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. De østlige Qinggravene ligger innen dette distriktet. De står på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Samferdsel. Kinas riksvei 112, en ringvei som går rundt Beijings byprovins, fører gjennom området. Ashford (sigarettmerke). Ashford er et sigarettmerke, produsert av Phillip Morris. De er hovedsakelig populære i New Zealand, Australia og Canada. Magdalon Monsen. Johannes Magdalon Monsen (født 19. april 1910 i Bergen, død 4. september 1953 i Stockholm) var en norsk fotballspiller som spilte for bronselaget i Sommer-OL 1936. Han fikk fem kamper for Norges herrelandslag i fotball der han spilte med klubbkameraten Odd Frantzen. Begge representerte fra Bergen. Monsen gikk bort i relativt ung alder etter en hjerneoperasjon (kilde: Aftenposten 7. september 1953). Emergens. Emergens er prosesser der et komplekst mønster dannes ut ifra samspill mellom enkle strukturer eller atferder. Ofte kan et system som er enkelt på mikroskopisk nivå resultere i stor kompleksitet på makroskopisk nivå, og man sier da at makroegenskapene emergerer fra mikroegenskapene. Et eksempel er et finansmarked, der enkelte aktørers beslutninger og handlinger via veldefinerte handlingsmønster resulterer i en ikke-triviell og uforutsigbar priskurve. Andre områder der emergens har stor betydning, er innen fyskalske og biologiske systemer. De østlige Qinggravene. De østlige Qinggravene (kinesisk: 清东陵; pinyin: "Qīng Dōnglíng"), ca 125 kilometer nordøst for Beijing, er blant de største og best bevarte mausoleumkomplekser i Kina. Her er gravene til fem av Qing-dynastiets keisere (Shunzhi-, Kangxi-, Qianlong-, Xianfeng- og Tongzhi-keiserne), 15 keiserinner, 136 keiserlige konkubiner, tre prinser og to prinsesser. Omgitt av fjell er mausoleene spredt ut over et område på 80 kvadratkilometer, i bydistriktet Zunhua i byprefekturet Tangshan i provinsen Hebei. Litteratur. Østlige Qing Intensjonalitet. Intensjonalitet er en filosofisk fagterm for at bevissthet "handler om" eller "er rettet mot" noenting. Mentale tilstander som oppviser intensjonalitet, kalles "intensjonal tilstand". Det som den intensjonale tilstanden er rettet mot, kalles ”intensjonal objekt" for tilstanden. Ninghai. Ninghai (kinesisk: 宁海县; pinyin: "Nínghǎi Xiàn") er et fylke i byprefekturet Ningbo i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Ninghai kullkraftverk ligger i fylket. Kulturminner. Ninghais gamle teaterscene ("Ninghai gu xitai", 宁海古戏台) ble i 2006 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Jernbane. Høyhastighetsbanen Ningbo–Taizhou–Wenzhou-banen går gjennom området. Eksterne lenker. Ninghai Basic (sigarettmerke). Basic er en lavprissigarett produsert av Phillip Morris, som er en del av Altria Group. I 2005 var Basic den fjerde mest populære sigaretten i USA (i følgende rekkefølge Marlboro, Newport, Camel og Basic), og den nest mest populære blant hvite røykere i alderen 26 og eldre. Merker. I tillegg er de også tilgjengelige i myke og harde pakker (flip-top-boks). Franz Bartl. Franz Bartl (født 7. januar 1915, død 12. juli 1941) var en østerriksk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Bartl vant en olympisk sølvmedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i håndballturneringen bak Tyskland. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Østerrike vant fire av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, beseiret de Sveits med 11-6 og Ungarn med 11-7 og tapte kampen mot Tyskland med 6-10. Bartl spilte tre kamper i OL-turneringen. Franz Berghammer. Franz Berghammer (født 20. november 1913, død 7. juli 1944) var en østerriksk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Berghammer vant en olympisk sølvmedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i håndballturneringen bak Tyskland. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Østerrike vant fire av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, beseiret de Sveits med 11-6 og Ungarn med 11-7 og tapte kampen mot Tyskland med 6-10. Berghammer spilte en kamp i OL-turneringen. Paratakse. Paratakse fra gresk: "para" (felles, sam-) og "taxis" (ordning) er ett av flere grammatikkuttrykk fra samme rot (f. eks paratagme, som oftere brukes om det vi kaller stående uttrykk). Begge begrepene brukes om vanlig brukte ordsammenstillinger der leddene er likeverdige og oftest forbundet med og. Talemåtene brukes gjerne for å understreke noe og for å gi liv i en kanskje ellers tørr fremstilling. Eksempler kan være: "Per og Pål" (gjerne brukt i stedet for "kreti og pleti"), – "Per, Pål og Espen" (Askeladd), – "tull og tøys", – "rukkel og rask", – "rubbel og bit", – "død og pine". Noen av paratagmene består av uforklarlige ordlyder eller ord som ellers betyr noe helt annet, der bare kombinasjonen bidrar til at uttrykket gir forståelighet. Eksempler: "klabb og babb", "ditt og datt". Franz Bistricky. Franz Bistricky (født 26. juli 1914, død 7. mai 1975) var en østerriksk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Bistricky vant en olympisk sølvmedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i håndballturneringen bak Tyskland. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Østerrike vant fire av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, beseiret de Sveits med 11-6 og Ungarn med 11-7 og tapte kampen mot Tyskland med 6-10. Bistricky spilte to kamper i OL-turneringen. Franz Brunner. Franz Brunner (født 21. mars 1913, død 22. desember 1991) var en østerriksk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Brunner vant en olympisk sølvmedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i håndballturneringen bak Tyskland. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Østerrike vant fire av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, beseiret de Sveits med 11-6 og Ungarn med 11-7 og tapte kampen mot Tyskland med 6-10. Brunner spilte to kamper i OL-turneringen. Adrian Mole (TV-serie). "Adrian Mole" var en britisk ungdomsserie som gikk på ITV fra 1985 til 1987. Serien består egentlig av to serier der den første (som gikk i perioden 1985-87) het "The Secret Diary of Adrian Mole" og den andre (som gikk i 1987) het "The Growing Pains of Adrian Mole". Serien var basert på Sue Townsends to bøker "Adrian Moles hemmelige dagbok" og "The Growing Pains of Adrian Mole". Hovedrollen som Adrian Mole ble spilt av Gian Sammarco, mens andre sentrale roller ble spilt av Julie Walters, Lulu, Lindsey Stagg og Stephen Moore. Lulu erstattet Julie Walters rolle som Adrians mor i 1987. De to seriene gikk på NRK fra høsten 1986 til sommeren 1988 under tittelen "Hemmelig dagbok for Adrian Mole 13 3/4". Johann Houschka. Johann «Hans» Houschka (født 21. oktober 1914, død 27. mai 1983) var en østerriksk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Houschka vant en olympisk sølvmedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i håndballturneringen bak Tyskland. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Østerrike vant fire av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, beseiret de Sveits med 11-6 og Ungarn med 11-7 og tapte kampen mot Tyskland med 6-10. Houschka spilte to kamper i OL-turneringen. Capri (sigarettmerke). Capri er et sigarettmerke, produsert av RJ Reynolds. De ble lansert i 1987, og var de første sigarettene som hadde en slank form, på 17 mm i omkrets og 100 mm i lengde, spesielt markedsført mot kvinner som en måte å øke eller forbedre sin seksuelle appell. Capri er tilgjengelig i flere varianter, som den originale og mentol. Capri er også tilgjengelig i en 120 mm lengde, hvilket pakketipsene betegner som «luksuslengde». Emil Juracka. Emil Juracka (født 11. juni 1912, død 21. februar 1944) var en østerriksk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Juracka vant en olympisk sølvmedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i håndballturneringen bak Tyskland. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Østerrike vant fire av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, beseiret de Sveits med 11-6 og Ungarn med 11-7 og tapte kampen mot Tyskland med 6-10. Juracka spilte tre kamper i OL-turneringen. Ferdinand Kiefler. Ferdinand Kiefler (født 4. august 1913, død 13. januar 1945) var en østerriksk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Kiefler vant en olympisk sølvmedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i håndballturneringen bak Tyskland. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Østerrike vant fire av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, beseiret de Sveits med 11-6 og Ungarn med 11-7 og tapte kampen mot Tyskland med 6-10. Kiefler spilte fire kamper i OL-turneringen. Oligosoma. "Oligosoma" er en slekt av skinker som bare finnes på New Zealand og noen naboøyer. New Zealand har en usedvanlig rik fauna av gekkoer og skinker når en tar det tempererte klimaet i betraktning. Dette skyldes antakelig mangelen på små pattedyr, som ellers ville vært både konkurrenter og predatorer. Etter at mennesker og rotter ankom øyene har mange arter dødd ut, eller bare overlevd på små øyer. "Oligosoma" er utbredt både på de to hovedøyene, og på mindre øyer utenfor kysten helt sør til Stewart Island. Én art, "O. lichenigera", lever på de isolerte øyene Lord Howe-øya og Norfolkøya, som tilhører Australia. Slekten er svært tilpasningsdyktig, og ulike arter kan påtreffes i alle New Zealands naturtyper. I de siste tiårene har molekylærgenetiske metoder ført til at mange nye skinkarter er blitt beskrevet på New Zealand. Dette er såkalte kryptiske arter; det vil si at det er vanskelig å skille dem ved hjelp av kroppsbygningen, men arvestoffet viser at de har vært forplantningsmessig adskilt i svært lang tid. Artene i "Oligosoma" ble tidligere regnet til slekten "Leiolopisma", som omfattet arter fra fire kontinenter. En periode ble noen skinker på Nordøya og nærliggende småøyer regnet til slekten "Cyclodina", men nå er alle endemiske skinker på New Zealand samlet i "Oligosoma". Alle arter i slekten "Oligosoma", unntatt "O. lichenigera" og "O. suteri", føder levende unger. En eggleggende, australsk skink, "Lampropholis delicata", dukket opp på New Zealand på 1960-tallet, og er blitt naturalisert. I oligocen for omtrent 25 millioner år siden sank hele, eller det meste, av New Zealand under havets overflate. Genetiske data viser at skinkene kom til øygruppen rett etter at den igjen hadde hevet seg, altså i tidlig miocen, for 16–22,6 millioner år siden. De kom antakelig fra Ny-Caledonia via vulkanske øyer i Tasmanhavet på de samme undersjøiske fjellryggene der Lord Howe-øya og Norfolkøya nå ligger. Josef Krejci. Josef Krejci (født 2. mars 1911) var en østerriksk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Krejci vant en olympisk sølvmedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i håndballturneringen bak Tyskland. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Østerrike vant fire av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, beseiret de Sveits med 11-6 og Ungarn med 11-7 og tapte kampen mot Tyskland med 6-10. Krejci spilte to kamper i OL-turneringen. Otto Licha. Otto Licha (født 2. november 1912, død 9. april 1996) var en østerriksk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Licha vant en olympisk sølvmedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i håndballturneringen bak Tyskland. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Østerrike vant fire av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, beseiret de Sveits med 11-6 og Ungarn med 11-7 og tapte kampen mot Tyskland med 6-10. Licha spilte tre kamper i OL-turneringen. Grevena (prefektur). Grevena (gresk Γρεβενά) er et prefektur i Hellas i periferien Vest-Makedonia. Hovedstaden i prefekturet er byen Grevena. Mye av prefekturet er fjellkledd og Grevena er prefekturet i Hellas med lavest befolkningstetthet (16,6 innbyggere/km² i 2001). Det ble opprettet i 1967 ut av det gamle prefekturet Grevena-Kozani, der Kozani var hovedstad. Grevena har ingen provinser og grenser til prefekturene Ioannina i vest, Kastoria i nordvest, Kozani i nord og øst, Larisa i sørøst og Trikala i sør. Av fjell finner en Lygkio i vest, Khasia i sørvest og sør og Vourinos i nordøst. Den lengste elven er Aliakmon som renner i øst, sentrale områder og i nord. Økonomien baserer seg på jordbruk, økoturisme, skogbruk og skiturisme i Vasilitsa, som er en populær destinasjon for vinterturister. Wilfred Bouma. Wilfred Bouma (født 15. juni 1978) er en nederlandsk fotballspiller, som spiller for den nederlandske klubben PSV Eindhoven. Bouma er en forsvarspiller og har spilt for nederlandske MVV og Fortuna Sittard samt den engelske klubben Aston Villa. Piperfeltet. Piper er et oljefelt i Nordsjøen mellom Skottland og Norge. Feltet ligger i sektoren til Storbritannia. Det blir fraktet råolje fra feltet via en rørledning til mottaksterminalen på øya Flotta, ei av Orknøyene. På feltet sto oljeplattformen Piper Alpha (Piper A). Den 6. juli 1988 brøt det ut brann på plattformen. En lekkasje av naturgass ga opphav til en serie eksplosjoner. I ulykka døde 167 av de 229 personene på Piper Alpha. Friedrich Maurer. Friedrich «Fritz» Maurer (født 18. juni 1912, død 10. juli 1958) var en østerriksk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Maurer vant en olympisk sølvmedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var målvakt på det østerrikske laget som kom på andre plass i håndballturneringen bak Tyskland. Det var første gang håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Østerrike vant fire av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, beseiret de Sveits med 11-6 og Ungarn med 11-7 og tapte kampen mot Tyskland med 6-10. Maurer spilte to kamper i OL-turneringen som målvakt. Capstan (sigarettmerke). Capstan er et sigarettmerke, uten filer, produsert av Imperial Tobacco. Merket ble mindre populært når de helsemessige effekter av tobakk ble mer allment kjent, få butikker selger dem i dag. I Hongkong, mens området var et Britisk oversjøisk territorium, var merket svært populært på 1950-tallet og 60-tallet. De kjente låtskriverene Wong Jim og Joseph Koo brukte å skrive musikk som var i bruk i reklamekampanjer for Capstan. Melchior Sun Dezhen. Melchior Sun Dezhen C.M. (kinesisk: 孫德楨, pinyin: "Sūn Dézhēn", Wade-Giles: "Sun Te-chen"; født 19. november 1869 i Beijing i Kina, død 23. august 1951 samme sted) var kinesisk katolsk biskop av Lixian/Anguo fra 1926 til 1936. Han var blant de seks første kinesere i det 20. århundre, og ble bispeviet av pave Pius XI i Peterskirken i Roma. Han ble presteviet 24. januar 1897. To år etter ble han medlem av lasaristordenen. En av hans brødre ble også prest. I tolv år underviste han i latin ved forberedelsesseminaret i Beijing, og deretter var han misjonær i tolv år i Niufang (牛房), seksti li fra Beijing. Mens han var der ble han utnevnt til apostolisk prefekt av Lixian (蠡縣) i Zhili den 15. april 1924. Noen måneder etter deltok han på Plenarkonsilet for Kina, som ble avholdt i Shanghai. Han ble utnevnt til biskop 1. juni 1926, og den 28. oktober samme år ble han og fem andre kinesiske prester ordinert til biskoper av pave Pius XI i Roma. Han fratrådte som biskop av Lixian i 1936. (Dette kirkedistriktet fikk året etter navnet Anguo.) Biskop Sun bodde så i huset til kongregasjonen Johannes Døperen i Qinghe (清河鎮) utenfor Beijing. Han flyttet inn til Beijing i 1948, og døde 23. august 1951. Anton Perwein. Anton Perwein (født 10. november 1911, død 14. desember 1981) var en østerriksk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Perwein vant en olympisk sølvmedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i håndballturneringen bak Tyskland. Det var første gang håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden fra 6. til 14. august. Østerrike vant fire av fem kamper. I finalerunden som besto av fire lag, beseiret de Sveits med 11-6 og Ungarn med 11-7 og tapte kampen mot Tyskland med 6-10. Perwein spilte tre kamper i OL-turneringen. Siegfried Powolny. Siegfried Powolny (født 20. september 1915, død 19. juli 1944) var en østerriksk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Powolny vant en olympisk sølvmedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i håndballturneringen bak Tyskland. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Østerrike vant fire av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, beseiret de Sveits med 11-6 og Ungarn med 11-7 og tapte kampen mot Tyskland med 6-10. Powolny spilte to kamper i OL-turneringen. Siegfried Purner. Siegfried Purner (født 16. februar 1915, død 10. februar 1944) var en østerriksk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Purner vant en olympisk sølvmedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i håndballturneringen bak Tyskland. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Østerrike vant fire av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, beseiret de Sveits med 11-6 og Ungarn med 11-7 og tapte kampen mot Tyskland med 6-10. Purner spilte to kamper i OL-turneringen. Walter Reisp. Walter Reisp (født 5. november 1910) var en østerriksk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Reisp vant en olympisk sølvmedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i håndballturneringen bak Tyskland. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Østerrike vant fire av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, beseiret de Sveits med 11-6 og Ungarn med 11-7 og tapte kampen mot Tyskland med 6-10. Reisp spilte to kamper i OL-turneringen. Alfred Schmalzer. Alfred Schmalzer (født 28. oktober 1912, død 21. januar 1944) var en østerriksk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Schmalzer vant en olympisk sølvmedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i håndballturneringen bak Tyskland. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Østerrike vant fire av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, beseiret de Sveits med 11-6 og Ungarn med 11-7 og tapte kampen mot Tyskland med 6-10. Schmalzer spilte tre kamper i OL-turneringen. Alois Schnabel. Alois Schnabel (født 27. februar 1910, død 20. september 1982) var en østerriksk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Schnabel vant en olympisk sølvmedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var målvakt på det østerrikske laget som kom på andre plass i håndballturneringen bak Tyskland. Det var første gang håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Østerrike vant fire av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, beseiret de Sveits med 11-6 og Ungarn med 11-7 og tapte kampen mot Tyskland med 6-10. Schnabel spilte tre kamper i OL-turneringen som målvakt. Kjøttbasaren. Kjøttbasaren ligger i Vetrlidsallmenningen 2 i Bergen. "Byens Bazar", som bygget opprinnelig ble kalt, er tegnet av stadskonduktør og arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe, og oppført 1874–1876 i nyromansk stil. Kunsthistoriker Per Jahn Lavik kaller stilen «florentinsk nyrenessanse». von der Lippe tegnet også to viktige flankebygg til Kjøttbasaren, Vetrlidsalmenningen 1 og murtasken til Hanseatisk museum. Kjøttbasaren ble bygget for å kontrollere torghandelen og omsetningen av matvarer, med tanke på fusk og hygiene. Bakgrunn. Etter bybrannen i 1703 ble Autaalmenningen utvidet ved at de to sørligste bryggegårdene, Brødregården og Vetrlidinn (Wetterleven), ikke ble gjenreist. I skriftlige kilder blir slakternes salgsboder nederst på Vetrlidsalmenningen nevnt for første gang i 1776. Kjøtthyttene var enkle slakterboder med pannetekte tak og kroker for opphenging av salgsvarene. Like nord for Kjøttorget lå en hage og en sommerbolig, jomfru Otzens hus. "Byens bazar". Formannskapet i Bergen godkjente byggingen av "Byens bazar" i 1874, og stadskonduktør Conrad Fredrik von der Lippe ble utnevnt som arkitekt. For at man skulle få gode oppbevaringsforhold for matvarene, ble bygningskroppen lagt inn i terrenget. Bygningen åpnet 1. juli 1877, og var den eneste i sitt slag i Norge. "Byens bazar" hadde da 44 salgsboder og 27 kjellerboder. Loftsetasjen. I 1879 flyttet byens bibliotek fra ølbrygger Müllers hus på Torgallmenningen og inn i loftsetasjen i "Byens bazar". Bergen Offentlige Bibliotek hadde lokaler her fram til 1917. Fiskerimuseet brukte også lokalet i perioden 1880-1897. Andre kommunale etater som har hatt kontorer i bygningen er: næringsmiddelkontrollen, kirkevergen, overformynderiet, fabrikktilsynet og renovasjonsvesenet. I forbindelse med at forsorgervesenet flyttet inn i 1929, ble loftet ombygget slik det fikk ekspedisjon, kontorer, sykepleierlokale og kafé. "Kjødbazaren". I 1894-95 ble byens bazar bygget om etter ingeniør Hans Sparres tegninger, og navnet endret til "Kjødbazaren". De åpne buegangene i første etasje ble murt igjen i brystningshøyde, og den øverste delen fikk store glassruter. De gamle skilleveggene ble revet ned og erstattet av jernsøyler. Atskilt med jerngitter ble salgsbodene nå lagt på begge sider av korridorene. Kjelleren ble også bygget om, og det gamle hellegulvet ble erstattet av et sementgulv. Modernisering. I 1935 ble første etasjen modernisert på nytt. Gitterinnredningen ble fjernet, og skillevegger i tegl murt opp. Hengehallen ble ombygget til kjølerom, og på taket ble det etablert luftinntak for ventilasjon. Nye marmordisker ble montert, kroker satt opp, det elektriske anlegget lagt om, og nye toalettfasiliteter bygget. Rivingsplaner. Siden 1937 hadde LO arbeidet med planer om et nytt Folkets hus. I 1954 funderte ordfører Knut Tjønneland på om Kjøttbasarens tomt kunne passe til formålet. Da saken ble behandlet av kommunen i 1958, utløste saken stor debatt i pressen. I 1961 la arkitektfirma Aall & Løkeland fram planer om et høyhus på 12 etasjer med fasader av mørk blottlagt singel. Bygningen ble vedtatt revet i 1965. Arbeiderpartiet og Samorganisasjonen ønsket å sanere Kjøttbasaren og erstatte det med et nytt Folkets hus – et høyhus på 9 etasjer med fagforeningskontorer. Riving ble forhindret ved at verneforkjempere aksjonerte. Protestene ble frontet av kunsthistoriker Per Jahn Lavik, arkitekt Ole Landmark, arkitekt Kristian Bjerknes og professor Robert Kloster. Mange av Bergens kulturpersonligheter skrev også under et opprop mot riving. Blant disse var arkitekt Halfdan B. Grieg, dosent Arnljot Strømme Svendsen, direktør Gerhard Sundt, skipsmekler Christen K. Gran, komponist Sverre Jordan, redaktør Ingemund Fænn og direktør August D. Michelsen. Det var Ole Landmark som i "Bergens Tidende" brukte overskriften: «"Fingrene fra Kjøttbasaren, kjeltringer."» Da Bergen bystyre vedtok å rive Kjøttbasaren, var det med 39 mot 38 stemmer. Mindretallet bestemte seg da for å anke saken inn for Kongen. Da gav flertallet, anført av Harry Hansen, opp saken, og Kjøttbasaren fikk stå. Fredning og gjenåpning. Bygningen ble formelt reddet av et fredningsvedtak i 1982. I 1996 kjøpte Vestlandske Salslag Kjøttbasaren av kommunen. Bygningen ble deretter satt i stand for 25 millioner kroner. Restaureringsarbeidene ble ledet av arkitekt Jan Lohne, og prosjekt- og byggeledelse ble gjort av ingeniør Egil O. Laastad i Betong Consult AS. Høsten 1997 ble byens basar gjenåpnet som et av Bergens beste mathus. Restaurering i 2012. Dette innebærer restaurerering av tak, vegger og takspir. Fugene mellom mursteinen tettes, og dårlige takstein byttes ut. I motsetning til den ferdiglagde mørtelen som de fleste byggefirmaer bruker, lages mørtelen til fugene på gammeldags måte. Den blandes rett før bruk, og sanden hentes fra Trondheim. Sanden i Bergen er ikke ren nok. Den samme metoden ble brukt ved restaurering av Sankt Petri kirke i Stavanger. Ludwig Schuberth. Ludwig Schuberth (født 24. juli 1911, død 30. september 1989) var en østerriksk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Schuberth vant en olympisk sølvmedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i håndballturneringen bak Tyskland. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Østerrike vant fire av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, beseiret de Sveits med 11-6 og Ungarn med 11-7 og tapte kampen mot Tyskland med 6-10. Schuberth spilte to kamper i OL-turneringen. Johann Tauscher. Johann Tauscher (født 31. mars 1909, død 21. januar 1979) var en østerriksk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Tauscher vant en olympisk sølvmedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i håndballturneringen bak Tyskland. Det var første gang håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. til 14. august. Østerrike vant fire av fem kamper og i finalerunden som besto av fire lag, beseiret de Sveits med 11-6 og Ungarn med 11-7 og tapte kampen mot Tyskland med 6-10. Tauscher spilte tre kamper i OL-turneringen. Jaroslav Volak. Jaroslav Volak (født 7. juli 1915) var en østerriksk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Volak vant en olympisk sølvmedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i håndballturneringen bak Tyskland. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Østerrike vant fire av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, beseiret de Sveits med 11-6 og Ungarn med 11-7 og tapte kampen mot Tyskland med 6-10. Volak spilte tre kamper i OL-turneringen. Leopold Wohlrab. Leopold Wohlrab (født 22. mars 1912, død 5. januar 1981) var en østerriksk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Wohlrab vant en olympisk sølvmedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i håndballturneringen bak Tyskland. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Østerrike vant fire av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, beseiret de Sveits med 11-6 og Ungarn med 11-7 og tapte kampen mot Tyskland med 6-10. Wohlrab spilte tre kamper i OL-turneringen. Friedrich Wurmböck. Friedrich «Fritz» Wurmböck (født 2. august 1903, død 26. november 1987) var en østerriksk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Wurmböck vant en olympisk sølvmedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i håndballturneringen bak Tyskland. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Østerrike vant fire av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, beseiret de Sveits med 11-6 og Ungarn med 11-7 og tapte kampen mot Tyskland med 6-10. Wurmböck spilte to kamper i OL-turneringen. Kastoria (prefektur). Kastoria (gresk Καστοριά) er et prefektur i Hellas i periferien Vest-Makedonia. Hovedstaden i prefekturet er byen Kastoria. Kastoria grenser til prefekturene Florina, Grevena, Kozani og Ioannina. I vest grenser prefekturet til Albania. Området er fjellendt med et utpreget kontinentalklima med kalde vintre og varme somre. Geografi. Av fjellkjeder finner en Grammos og Voio i sørvest og Verno i nordøst. Johann Zehetner. Johann «Hans» Zehetner (født 4. september 1912, død 29. desember 1942) var en østerriksk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Zehetner vant en olympisk sølvmedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det østerrikske laget som kom på andre plass i håndballturneringen bak Tyskland. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Østerrike vant fire av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, beseiret de Sveits med 11-6 og Ungarn med 11-7 og tapte kampen mot Tyskland med 6-10. Zehetner spilte to kamper i OL-turneringen. Cormorantfeltet. Cormorantfeltet er et oljefelt i Nordsjøen. Feltet ligger på 150 meters dyp omkring 161 km nordøst for Lerwick, i sektoren til Storbritannia. Oljereservoaret ligger 2895 meter under havbunnen. Feltet var opprinnelig operert av Shell og lisensiert av Esso. 7, juli 2007 kjøpte Abu Dhabi National Energy Company hele feltet. Plattformen Cormorant A (Alpha) startet utvinning av petroleum på feltet i 1979. Den er en betongplattform av Condeep-typen med fire skaft og lagerkapasitet for en million fat olje. Fra installasjonene på toppen kan man bore, produsere, måle og pumpe olje. I tillegg kan man reinjisere vann i reservoaret for å holde oppe trykket. Ved produksjonsstart var kapasiteten 24 000 fat i døgnet. På Cormorant starter også oljeledningen Brent System, som fører oljen til Sullom Voe på Shetland. Gassen går via rørledningen Vesterled til St. Fergus nær Peterhead i Skottland. Plattformen har også senteret for lufttrafikktjenesten for helikoptertrafikken i Nordre Nordsjøen, Brent Log. I 1983 startet man også et undersjøisk produksjonssystem med en kapasitet på 50 000 fat daglig som kunne kontrolleres fra plattformen. Imidlertid mistet man kontakten med dette, så en lang periode har det vært ute av drift. Et satellittsystem fra plattformen, kalt P1, er i midlertid i drift og produserer 10 000 fat daglig. Johan Remen Evensen. Johan Remen Evensen (født 16. september 1985 i Alsvåg i Øksnes kommune) er en norsk tidligere skihopper som representerte Molde og Omegn Idrettsforening. Den 11. februar 2011 satte han verdensrekord i skiflyging i Vikersundbakken to ganger, først med et svev på 243 meter i prøveomgangen, og deretter med 246,5 meter i kvalifiseringen. Dagen etter vant han Vikersundrennet, og sin første verdenscupseier, delt med østerrikeren Gregor Schlierenzauer. Bakgrunn. Remen Evensen er opprinnelig fra Alsvåg i Øksnes kommune i Nordland, men vokste opp i Molde, hvor hans mor kommer fra. I 2001 ble han erklært idrettsinvalid etter å ha pådratt seg omfattende skader i en hoppulykke. Et halvt år seinere var han imidlertid tilbake som aktiv hopper. Karriere. Hans første internasjonale gjennombrudd var 2. plass i kontinentalcupen i storbakken i Zakopane i Polen 10. mars 2007. Remen Evensen debuterte i verdenscupen med 10. og 12. plass i Trondheim 6. og 7. desember 2008. 13. desember ble han nummer 7 i verdenscuprennet i Pragelato i Italia, og dagen etter tok han sin første pallplassering med 3. plass samme sted, i et renn med bare én omgang under vanskelige værforhold. 14. februar 2009 ble han også nummer 3 i verdenscuprennet i skiflygingsbakken i Oberstdorf i Tyskland. Evensens personlige rekord i skiflyging på 246,5 meter er bakkerekord i Vikersundbakken og verdens lengste hopp, satt i kvalifiseringsrennet 11. februar 2011. Han har også bakkerekord i Skarbakken i Molde (bakkestørrelse 100 meter), på 104,5 meter, satt under Norgescupen 1. mars 2008. Evensen har fire internasjonale mesterskapsmeldajer som del av det norske landslaget. Han vant sølv med Norge under lagkonkurransen i VM på ski i Liberec i 2009, og sølv under lagkonkurransen VM i skiflyging i Planica i 2010. Samme år bidro han til bronsemedaljer til den norske laget under OL i Vancouver I VM i Oslo i 2011 var Evensen med på laget som vant sølvmedalje i laghopping i storbakke (Holmenkollbakken). Johan Remen Evensen la opp den 20. februar 2012 etter en svak sesong. Han var lovet plass på Norges lag til VM i Vikersund i 2012, men takket selv nei til denne plassen på grunnlag av sviktende form. Max Blösch. Max Blösch (født 27. juni 1908, død 9. august 1997) var en sveitsisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Blösch vant en olympisk bronsemedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i håndballturneringen bak Tyskland og Østerrike. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Sveits vant to av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, tapte de mot Østerrike med 6-11 og mot Tyskland med 6-16 men de vant over Ungarn med 10-5. Blösch spilte en kamp i OL-turneringen. Kozani (prefektur). Kozani (gresk Κοζάνη) er et prefektur i Hellas i periferien Vest-Makedonia. Hovedstaden i prefekturet er byen Kozani Kozani grenser til prefekturene Kastoria i vest og nordvest, Florina i nord, Pella i nordøst, Imathia og Pieria i øst, Larisa i sørøst og Grevena i sør. Provinser. Kozani har tre provinser: Kozani, Eordaia og Voio. Geografi. En liten dal strekker seg fra det nordlige området til elven Aliakmon og Polyfytossjøen. En har fjell i både i det vestlige og østlige området, særlig i området rundt byen Kozani, blant annet Askio i vest, Vermio i nordøst og Voio i sørvest. Historie. Området rundt prefekturet bestod av flere kongedømmer, inkludert Eordaia, og ble styrt av Kongedømmet Makedonia og etter den tredje makedonske krigen ble det en del av Romerriket. Senere kom det inn under Østromerriket. Tidlig på 1300-tallet erobret Det osmanske riket området og styret deres varte fram til balkankrigene i 1913. Det moderne prefekturet ble dannet seinere og inkluderte det som i dag er prefekturene Florina, Grevena og Kastoria. Flyktninger fra Lilleasia og Pontus kom til området under den gresk-tyrkiske krigen 1919-1922. Rolf Fäs. Rolf Fäs (født 18. oktober 1916, død 24. oktober 1983) var en sveitsisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Fäs vant en olympisk bronsemedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i håndballturneringen bak Tyskland og Østerrike. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Sveits vant to av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, tapte de mot Østerrike med 6-11 og mot Tyskland med 6-16 men de vant over Ungarn med 10-5. Fäs spilte alle fem kampene i OL-turneringen. Fulmarfeltet. Fulmarfeltet er et oljefelt i Nordsjøen. Feltet ligger omkring 312 km øst for Dundee i Skottland, i sektoren til Storbritannia. Burkhard Gantenbein. Burkhard Gantenbein (født 14. juli 1912, død 27. august 2007) var en sveitsisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Gantenbein vant en olympisk bronsemedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i håndballturneringen bak Tyskland og Østerrike. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Sveits vant to av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, tapte de mot Østerrike med 6-11 og mot Tyskland med 6-16 men de vant over Ungarn med 10-5. Gantenbein spilte to kamper i OL-turneringen. Willy Gysi. Willy Gysi (født 9. januar 1918) var en sveitsisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Gysi vant en olympisk bronsemedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var målvakt på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i håndballturneringen bak Tyskland og Østerrike. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Sveits vant to av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, tapte de mot Østerrike med 6-11 og mot Tyskland med 6-16 men de vant over Ungarn med 10-5. Gysi spilte to kamper i OL-turneringen som målvakt. Erland Herkenrath. Erland Franz Herkenrath (født 24. september 1912 i Zürich, død 17. juli 2003 i Weggis) var en sveitsisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Herkenrath vant en olympisk bronsemedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i håndballturneringen bak Tyskland og Østerrike. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Sveits vant to av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, tapte de mot Østerrike med 6-11 og mot Tyskland med 6-16 men de vant over Ungarn med 10-5. Herkenrath spilte alle fem kampene i OL-turneringen. Ernst Hufschmid. Ernst Hufschmid (født 9. oktober 1910) var en sveitsisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Hufschmid vant en olympisk bronsemedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i håndballturneringen bak Tyskland og Østerrike. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Sveits vant to av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, tapte de mot Østerrike med 6-11 og mot Tyskland med 6-16 men de vant over Ungarn med 10-5. Hufschmid spilte alle fem kampene i OL-turneringen. Willy Hufschmid. Willy Hufschmid (født 9. oktober 1918) var en sveitsisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Hufschmid vant en olympisk bronsemedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i håndballturneringen bak Tyskland og Østerrike. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Sveits vant to av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, tapte de mot Østerrike med 6-11 og mot Tyskland med 6-16 men de vant over Ungarn med 10-5. Hufschmid spilte tre kamper i OL-turneringen. Riss (fjellsport). Riss er innen klatresporten et begrep på en fjellsprekk som kan gi feste for fingre, hånd, knyttneve eller andre deler av kroppen. Dersom fjellsprekken er stor nok til at hele kroppen får plass inni kalles det en kamin. Hengzhen. Hengzhen (恒镇, "Héngzhèn") av klanen Aisin Gioro, også transkribert Heng Chen, Heng-shen og også kjent som Yüan Yüan (født 1944 i Kina) er sønn av Yuyan, som nedstammer fra Daoguang-keiseren (bedre kjent som "Puyi"). Han ville med dette vært øverst i arvefølgen etter det avskaffede Qing-dynastiet i Kina. Han har arbeidet som filmprojeksjonist i en arbeidsenhet i Folkets Frigjøringshær i Shíhézǐ i den autonome regionen Xinjiang. Han har vært Aisin-Gioro-klanens overhode siden Yuyans død i 1997. Hengzhen er gift med enken Tu Yanling, og har én sønn, Jin Xing (født 1977). Fred. Olsen Production. Fred. Olsen Production () er et norsk offshore FPSO petroleum selskap. Selskapet ble etablert i 1994 og har hovedkontor i Oslo, og ble notert på Oslo Børs den 11. mai 2007. Største eiere er Bonheur og Ganger Rolf gjennom First Olsen, som eier 61.5% av selskapet. Selskapene er kontrollert av Olsen-familien med kontorer i Oslo; Houston, USA; Singapore; og Port Harcourt, Nigeria. Selskapet ledes av Morten Lunde (CEO) og Per-Oscar Lund. Flåte. FOP eier og opererer tre Floating Production Storage and Offloading fartøyer (FPSO), to Floating Storage and Offloading fartøyer (FSO) og en Jack-up (MOPU). Dessuten har selskapet bygget om en suezmax tanker til FPSO og har ytterligere en tankbåt til ombygging. Virksomheten foregår i Vest-Afrika og Rødehavet. Blant fartøyene er Knock Nevis, verdens største skip, som ble ombygget fra tankskip tidligere kjent som Jahre Viking. Aisin Gioro. "Denne artikkelen tar i bruk mandsjuskrift, en variant av uigurene og mongolernes loddrette skriftsystem. På grunn av manglende støtte for slik skrift i nettleseren og/eller operativsystemet kan det være at mandsjuskriften vises galt eller ikke i det hele tatt." Aisin Gioro (mandsjuisk: ᠠᡳ᠌ᠰᡳᠨ ᡤᡳᠣᡵᠣ, kinesisk: 愛新覺羅, pinyin: "Àixīnjuéluó") er klannavnet til mandsjukeiserne av Qing-dynastiet og Japans lydrike Manchukuo, som på den vesle tida det fantes hadde Qing-dynastiets siste keiser, Pǔyí, som keiser. Det er også familienavnet til mange (om enn langt ifra alle) nålevende slektninger av de tidligere keiserne. "Aisin" betyr «gull» på mandsjuisk, som passet godt ettersom Nurhaci, som forente mandsjuene, kalte dynastiet han utropte i 1616 for "Amaga aisin gurun" (Amaga aisin gurun, senere Jīn, «gull» på kinesisk). Jīn, Aisin gurun, var også navnet på det tidligere dynastiet som ble opprettet av jursjenerne, mandsjuenes forgjengere. Eventuelt tilhørte Nurhaci klanen Gioro og la til Aisin for å utskille sin del av klanen, men den vanligste forklaringen er at "gioro" rett og slett betyr «klan». Dette senere Jin-dynastiet skiftet noe senere navn til "Qing", eller "Store Qing" (mandsjuisk: ᡩᠠᡳᠴᡳᠩ ᡤᡠᡵᡠᠨ "Daicing gurun"), da keiseren Hung Taiji mottok Yuan-dynastiets keiserlige stempel av sønnen til mongolenes siste storkhan, Ligden khan, i 1636. Etter Qing-dynastiets fall i 1912 gikk mange i den store Aisin Gioro-klanen over til kinesiske familienavn og da vanligvis til nettopp Jīn (金). Blant dem var broren til Pǔyí. Don Juan (Byron). "Don Juan" er et satirisk dikt av Lord Byron, basert på legenden om Don Juan. Forfatteren gjør om på historien, slik at Juan presenteres som en lett forførbar mann snarere enn en kvinnebedårer. Verket blir av moderne kritikere ansett for å være hans største mesterverk. Diktet ble aldri fullført innen Byron døde i 1824. Totalt 16 cantoer ble ferdige, mens den syttende aldri ble ferdigstilt. Da de første to cantoene ble publisert anonymt i 1819, mottok diktet kritikk for dets «umoralske innhold», men oppnådde samtidig stor popularitet blant folket. Hubert Bland. Hubert Bland (født 3. januar 1855 i Woolwich, London, død 14. april 1914 i Eltham i London) var en engelsk sosialist og en av grunnleggerne av Fabian Society. Hubert Bland var sønn av en romersk-katolsk forretningsmann. I sin barndom hadde han ambisjoner om en militær karriere. Farens tidlige død tvang ham imidlertid til å overta og drive familiens foretagende. I 1877 møtte han den 19 år gamle kvinnen Edith Nesbit, en politisk elev og beundrer av William Morris. Hubert Bland og Nesbit giftet seg den 22. april 1880, og to måneder etterpå fikk de sønnen Paul. Hubert Bland hadde samtidig et forhold med Alice Hoatson, og sammen fikk de to barn (Rosamund i 1886 og John i 1899) som begge ble oppdratt av Nesbit som hennes egne. Hubert Blant og Nesbit fikk tre barn: Paul (1880–1940), Iris (f. 1881) og Fabian (1885–1900), som døde 15 år gammel etter en operasjon der mandlene ble fjernet. I oktober 1883 opprettet Bland, Nesbit, og kvekeren Edward Reynolds Pease en sosialistisk debatt-gruppen i London. Blant medlemmene var Havelock Ellis og Frank Podmore. Den 4. januar 1884 begynte de å kalle seg Fabian Society. Hubert Bland ledet det første møtet, og ble valgt til organisasjonens kasserer. Sammen med Edith Nesbit var han også redaktør av bevegelsens journal "Today". I 1885 ble Hubert Bland medlem av Den sosialdemokratiske føderasjon, men trakk seg etter å ha funnet synspunktene til Henry Hyndman for revolusjonære. Istedet forsvarte han «gradualisme» og gradvise sosiale reformer. Han arbeidet som freelanser frem til 1889, da han ble fast spaltist i den radikale avisen "Manchester Sunday Chronicle". I denne avisen og i flere pamfletter skrev han innlegg for Fabian Society. Bland forsvarte en blanding mellom sosialisme og britisk imperialisme. I "The Outlook" (1889) tok han til orde for nasjonalisering av produksjonsmidlene. I 1893 ble han medlem av Independent Labour Party. Hans støtte til britisk imperialisme, spesielt under den andre Boerkrigen, gjorde han upopulær både blant partimedlemmer og innenfor Fabian Society. Han hevdet at levevilkårene til den britiske arbeiderklassen var avhengige av imperiets opprettholdelse. Han hevdet også at dersom de britiske styrker tapte i Sør-Afrika ville det føre til «sult i enhver by i Storbritannia». I motsetning til de fleste sosialister var han også motstander av kvinnesak. Hubert Bland underviste en tid ved London School of Economics. Fra 1899 levde ekteparet i Well Hall House, Eltham. I 1911 begynte Hubert Bland gradvis å bli blind. Ute av stand til å arbeide, fikk han støtte til livets opphold av konen Edith, som på denne tiden var blitt en kjent poet og novelle-forfatter. "The Railway Children" (1906) er muligens hennes mest kjente verk. Bland døde av hjerteinfarkt den 14. april 1914 og ble gravlagt på kirkegården i Woolwich. Ragnhild Sohlberg. Ragnhild Sohlberg (født 23. juni 1937 i Hamar) er en norsk næringslivsleder. Hun har vært direktør i Norsk Hydro fra 1985 til hun ble pensjonist. Hun er barnebarn av maleren Harald Sohlberg. Biografi. Ragnhild Sohlberg er sosialøkonom fra University of Wisconsin 1974, hvor hun studerte afrikansk historie og Midtøsten-kunnskap. Hun har en doktorgrad i «Public Policy Analysis» fra Rand Graduate School i 1980, hvor hun studerte energikriseproblematikken. Deretter ble hun universitetslektor ("Assistant Professor") ved Naval Postgraduate School i California fra 1978 til 1981. I perioden fra 1975 til 1981 hadde hun forskningsoppdrag for Pentagon, deretter ble hun gjesteforsker ved Forsvarets Forskningsanstalt i Stockholm. I 1982 ble hun planleggingssjef for NEBB, i 1984 fikk hun en tilsvarende jobb hos Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd. Hun var mye brukt som foreleser i strategisk planlegging, ledelse, verneplikt og næringslivets kompetansebehov. Hun ledet NHOs prosjekt «Næringslivets kompetansebehov» i 1988 og 1989 og var medlem av Den Polytekniske Forenings arbeidsutvalg fra 1988. Hun har også hatt rekke andre tillitsverv og var professor II ved Handelshøyskolen BI fra 1993 til 2002. Renzo Morigi. Renzo Morigi (28. februar 1895 død 13. april 1962) var en italiensk sportsskytter som deltok i de olympiske sommerlekene i 1932. I disse lekene vant Morigi gullmedalje i 25 m silhuettpistol for herrer. Det var 18 skyttere fra åtte nasjoner som deltok i konkurransen som ble avholdt 12. august 1932. Eric K. Shinseki. Eric Ken Shinseki (født 28. november 1942 i Lihue på Kauai i Hawaii i USA) er USAs krigsveteranminister i Barack Obamas regjering og tidligere general i den amerikanske hæren. Han var fra 1999 til 2003 Chief of Staff of the Army og den første amerikaner av asiatisk avstamning som innehadde denne posten. Seun Kuti. Oluseun Anikulapo Kuti bedre kjent som Seun Kuti (født 11. januar 1983) er en nigeriansk musiker. Han er den yngste sønnen til den legendariske afrobeatpioneren Fela Kuti. Seun leder i dag sin fars tidligere orkester, Egypt 80. Seun Kuti var bare 8. år da han første gangen opprådde med Egypt 80. Flynavigasjonstjenesten. Flynavigasjonstjenesten (FNT) er en avdeling i Flysikringsdivisjonen i Avinor og har ansvar for planlegging, etablering, drift og vedlikehold av systemer for kommunikasjon, navigasjon, overvåking og flygekontrolltjeneste. Flygeledere og piloter er hovedbrukerne av systemene. Manifest Destiny. Manifest Destiny (norsk: «Skjebnens Manifest») er et uttrykk for troen på at det var skjebnebestemt at USA skulle ekspandere fra Atlanterhavet på østkysten til Stillehavet i vest, og for noen at landet skulle dekke hele det nordamerikanske kontinent. Uttrykket ble brukt første gang på midten av 1800-tallet, som regel for å oppmuntre til amerikansk territoriell ekspansjon, men har også blitt knyttet til rasisme. Knock Nevis. «Knock Nevis» (IMO:7381154) var en norskeid FSO (Floating Storage and Offloading). Skipet er en tidligere supertanker, som seilte under navnene «Seawise Giant», «Happy Giant» og «Jahre Viking». Den er 458 meter lang og 69 meter bred, og dermed verdenshistoriens største fartøy. Fra 2004 – 2009 fungerte fartøyet et flytende oljelager utenfor Qatar. I 2010 ble fartøyet fraktet til India for skroting. De største eksisterende fartøyene i trafikk er MS «Emma Mærsk» og hennes søsterfartøy MS «Eugen Mærsk». Cagney & Lacey. "Cagney & Lacey" var en amerikansk drama- og kriminalserie som gikk på CBS fra 1982 til 1988. Hovedrollene som de to kvinnelige New York-etterforskerne Cagney & Lacey ble spilt av Sharon Gless og Tyne Daly. Andre sentrale roller ble spilt av Al Waxman, John Karlen, Carl Lumbly og Martin Kove. Serien ble skapt av Barbara Avedon og Barbara Corday. Den vant to Emmy-priser for beste dramaserie (1985 og 86). Tyne Daly vant fire Emmy-priser for sin rolle i serien, mens Sharon Gless vant to. Gless vant i tillegg en Golden Globe for sin rolle. Serien hadde premiere på NRK "Detektimen" den 7. desember 1984, og gikk til slutten av 1985. Handling. Serien handler om de to kvinnelige politietterforskerne Cagney og Lacey i New York City og de utfordringer de møter både profesjonelt og privat. Om serien. "Cagney & Lacey" ble allerede i 1981 lagd som TV-film, da med Loretta Swit i rollen som Cagney. I TV-serien ble Cagney spilt av Meg Foster da produsentene av "M*A*S*H" nektet å løse Swit fra kontrakten. Meg Foster ble etter få episoder erstattet med Sharon Gless da produsentene syntes hun var for aggressiv og for lik Daly av utseende. De fryktet dessuten at hun ville bli oppfattet som lesbisk av tv-seerne. Serien ble i perioden 1994-96 etterfulgt av fire TV-filmer, alle med Sharon Gless og Tyne Daly. Priser. Golden Globe Joseph Cao. Joseph Cao (vietnamesisk navn: Cao Quang Ánh, født 13. mars 1967 i Saigon i Sør-Vietnam) er en advokat i New Orleans og politiker fra Det republikanske parti som i 2008 ble valgt til kongressrepresentant for Louisianas 2. kongressdistrikt. Dette er et distrikt som tidligere har stemt overveiende demokratisk, og ved valgene i 2008 styrket demokratene sin stilling i det meste i USA. En viktig grunn til det utypiske utfallet i Louisiana var en lokal skandale knyttet til sittende kongressrepresentant. Cao blir den første vietnamesisk-amerikaner i den amerikanske kongressen. Han kom til USA som flyktning i 1975 med sin mor og sine to søsken – faren ble tatt til fange i Vietnam og sendt til omskoleringsleir. Cao ble utdannet i fysikk ved Baylor University, og ble deretter et medlem av jesuittordenen og tok mastergrad i filosofi ved Fordham University. Cao underviste så i filosofi ved Loyola University New Orleans, der han tok juridisk doktorgrad i 2000. Han ombestemte seg med hensyn til prestekallet og trådte ut av jesuittordenen, og engasjerte seg så som advokat i blant annet immigrasjonssaker. Mikhail Leontievitsj Bulatov. Michail Leontievich Bulatov i 1812 Mikhail Leontievitsj Bulatov (russisk Михаил Леонтьевич Булатов) (født 1760, død 2. mai 1825) var en russisk general, generalmajor fra 1799 og generalløytnant fra 1823. Bulatov deltok blant annet i den russisk-tyrkiske krig (1787–1792), finskekrigen og napoleonskrigene. Werner Meyer. Werner «Kress» Meyer (født 30. mai 1914, død 10. september 1985) var en sveitsisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Meyer vant en olympisk bronsemedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i håndballturneringen bak Tyskland og Østerrike. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Sveits vant to av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, tapte de mot Østerrike med 6-11 og mot Tyskland med 6-16 men de vant over Ungarn med 10-5. Meyer spilte tre kamper i OL-turneringen. Georg Mischon. Georg Mischon (født 28. juli 1907) var en sveitsisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Mischon vant en olympisk bronsemedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i håndballturneringen bak Tyskland og Østerrike. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Sveits vant to av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, tapte de mot Østerrike med 6-11 og mot Tyskland med 6-16 men de vant over Ungarn med 10-5. Mischon spilte fire kamper i OL-turneringen. Willy Schäfer. Willy Schäfer (født 30. april 1913, død 16. oktober 1980) var en sveitsisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Schäfer vant en olympisk bronsemedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i håndballturneringen bak Tyskland og Østerrike. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Sveits vant to av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, tapte de mot Østerrike med 6-11 og mot Tyskland med 6-16 men de vant over Ungarn med 10-5. Schäfer spilte en kamp i OL-turneringen. Werner Scheurmann. Werner Scheurmann (født 27. september 1909) var en sveitsisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Scheurmann vant en olympisk bronsemedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i håndballturneringen bak Tyskland og Østerrike. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Sveits vant to av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, tapte de mot Østerrike med 6-11 og mot Tyskland med 6-16 men de vant over Ungarn med 10-5. Scheurmann spilte en kamp i OL-turneringen. Edy Schmid. Eduard «Edy» Schmid (født 3. mai 1911, død 25. september 2000) var en sveitsisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Schmid vant en olympisk bronsemedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var målvakt på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i håndballturneringen bak Tyskland og Østerrike. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Sveits vant to av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, tapte de mot Østerrike med 6-11 og mot Tyskland med 6-16 men de vant over Ungarn med 10-5. Schmid spilte tre kamper i OL-turneringen som målvakt. Fiat 508. Fiat 508 var en bilmodell fra den italienske bilprodusenten Fiat, som ble produsert fra 1932 til 1937. Modellen erstattet Fiat 509, som ble tatt ut av produksjon allerede i 1929. Bilen var utstyrt med en firesylindret rekkemotor og tretrinns girkasse, hadde en toppfart på 80 t og bød på plass for fire passasjerer. Produksjonsantallet var omkring 113 000 eksemplarer, mesteparten produsert på Centralne Warsztaty Samochodowe-fabrikken i Polen. Fiat 508 ble også produsert av SAFAF (Société Anonyme Française des Automobiles Fiat) i Frankrike, da under navnet "Simca-Fiat 6cv". Erich Schmitt. Erich Schmitt (født 6. august 1912, død 29. oktober 1979) var en sveitsisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Schmitt vant en olympisk bronsemedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i håndballturneringen bak Tyskland og Østerrike. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Sveits vant to av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, tapte de mot Østerrike med 6-11 og mot Tyskland med 6-16 men de vant over Ungarn med 10-5. Schmitt spilte alle fem kampene i OL-turneringen. Wytch Farm. Wytch Farm er et oljefelt og prosesseringsanlegg i Purbeck distriktet i Dorset, England. Det er største onshore oljefelt i Vest-Europa. Anlegget, som er operert av BP, er skjult i en conifer skog på Wytch Heath på sørkysten av Poole Harbour, 3 km nord for Corfe Castle. Olje og gass blir eksportert gjennom rørledning. Feltet ble funnet av British Gas Corporation i desember 1973 og startet produksjon av olje i 1979. Eugen Seiterle. Eugen Seiterle (født 7. desember 1913) var en sveitsisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Seiterle vant en olympisk bronsemedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i håndballturneringen bak Tyskland og Østerrike. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Sveits vant to av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, tapte de mot Østerrike med 6-11 og mot Tyskland med 6-16 men de vant over Ungarn med 10-5. Seiterle spilte tre kamper i OL-turneringen. Ocean Cloud. Ocean Cloud er en sang av den britiske rockegruppa Marillion. Sangen var med på 2CD-utgaven av albumet Marbles fra 2004. Med en lengde på 17.58 i studioversjonen er "Ocean Cloud" den lengste sangen Marillion har spilt inn, med unntak av konsertinnspillinger og remikser. Teksten til sangen er skrevet av Steve Hogarth, mens musikken er skrevet av gruppa i fellesskap: Steve Hogarth, Mark Kelly, Ian Mosley, Steve Rothery og Pete Trewavas. I tillegg til studioversjonen finnes "Ocean Cloud" på konsertalbumet "Marbles by the Sea" og konsert-DVD-ene "Marbles on the Road" og "Somewhere in London", samt på flere halvoffisielle konsertopptak (utgitt av Marillion under betegnelsen «Front Row Club»). Bakgrunnen. Den første inspirasjonen til sangen fikk Steve Hogarth da han hørte en nyhetssak om den britiske seileren Tony Bullimore som forulykket i uvær under en regatta i Sørishavet 5. januar 1997. Bullimore overlevde nesten uten mat i en luftlomme under den veltede seilbåten, og ble plukket opp av et redningshelikopter etter to dager. Steve Hogarth søkte så på internett etter informasjon om havroing, og fant nettsiden til organisasjonen The Ocean Rowing Society. På nettsiden fant han historien om den relativt ukjente havroeren Don Allum, som var den første som rodde begge veier over Atlanterhavet. Under den tredje og siste atlanterhavskryssingen ble Allum overveldet av uvær, og ble slått ut av båten flere ganger. Han mistet all maten, og levde de siste to ukene på sjøvann og fiskeblod. Utenfor Irland ble båten hans slått fullstendig i stykker, men folk fra Dooagh på Achill Island var varslet om hans ankomst, og reddet ham i siste øyeblikk fra å drukne. Utslitt etter de enorme strabasene døde Don Allum fem år etter den siste turen, i 1992, bare 55 år gammel. Hogarth kontaktet Don Allums fetter Geoff Allum, som hadde rodd sammen med ham på den første av de tre havkryssingene, og fikk tillatelse til å dedikere sangen til Don. Steve Hogarth flettet også inn i sangen en episode der han selv som barn hadde blitt mobbet og kalt «svekling» («cream puff») av en lærer. Som underlag for sangteksten ligger også noen filosofiske betraktninger om det å bli eldre og se at verden endrer seg (ofte til det verre) mens en selv tilsynelatende ikke endrer seg, og at en med alderen ønsker å leve etter sine egne regler og vise at en fremdeles duger. Sangen. Musikalsk tilhører "Ocean Cloud" progrock-sjangeren. Sangen har både et sangbart refreng, stemningsfulle og mer komplekse partier, med flere temposkifter og instrumentalpartier. Sangen åpner rolig, med måkeskrik i bakgrunnen, men veksler etter hvert mellom hardere og mykere partier, der variasjonen i musikken og Hogarths stemme illustrerer havets vekslende styrke, fra stille til storm og frådende bølger. Sangen har også en sekvens der en irsk nyhetsoppleser forteller om Don Allums redning, og der Allum selv forteller om den siste turen. Dette setter resten av sangen i perspektiv, mot friheten på havet og følelsen av å mestre omgivelsene. Max Streib. Max Streib (født 20. desember 1912, død 1. november 1989) var en sveitsisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Streib vant en olympisk bronsemedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i håndballturneringen bak Tyskland og Østerrike. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Sveits vant to av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, tapte de mot Østerrike med 6-11 og mot Tyskland med 6-16 men de vant over Ungarn med 10-5. Streib spilte alle fem kampene i OL-turneringen. Henry Theodore Tuckerman. Henry Theodore Tuckerman (født 20. april 1813, død 17. desember 1871) var en amerikansk forfatter, dikter og litteratur- og kunstkritiker. Robert Studer. Robert Studer (født 17. februar 1912) var en sveitsisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Studer vant en olympisk bronsemedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i håndballturneringen bak Tyskland og Østerrike. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Sveits vant to av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, tapte de mot Østerrike med 6-11 og mot Tyskland med 6-16 men de vant over Ungarn med 10-5. Studer spilte fire kamper i OL-turneringen. Dagangfeltet. Dagangfeltet er et stort oljefelt i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprovinsen Tianjin. Sammen med det mest nærliggende av Bohaifeltene har det en årlig oljeproduksjon på 12 millioner tonn. Rudolf Wirz. Rudolf Wirz (født 28. januar 1918) var en sveitsisk håndballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Wirz vant en olympisk bronsemedalje i håndball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i håndballturneringen bak Tyskland og Østerrike. Det var første gang som håndball var olympisk sport. Seks lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 6. og 14. august. Sveits vant to av fem kamper, i finalerunden som besto av fire lag, tapte de mot Østerrike med 6-11 og mot Tyskland med 6-16 men de vant over Ungarn med 10-5. Wirz spilte tre kamper i OL-turneringen. Museum Vest. Museum Vest tilbyr undervisning til skoler og barnehager, i tillegg til ordinære omvisninger i de faste utstillingene. Liaohefeltet. Liaohefeltet er Folkerepublikken Kinas tredje største oljefelt. Det ligger rundt de nedre deler av elven Liao He. Det begynte sin produksjon av olje i 1960-årene. De påviste utnyttbare reserver er på over 90 millioner tonn. Carlos Borja. Carlos Borja Morca (født 23. mai 1913 i Guerrero, død 25. november 1982 i Guadalajara) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Borja vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredje plass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 til USA som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Borja spilte alle seks kampene i OL-turneringen. Graham Wallas. Graham Wallas (født 31. mai 1858 i Monkwearmouth, Sunderland, død 9. august 1932) var en engelsk sosialist, sosialpsykolog, pedagog og leder av Fabian Society. Wallas ble utdannet ved Shrewsbury School og Corpus Christi College ved Universitetet i Oxford. Ved Oxford forkastet Wallace enhver religion og ble en tilhenger av rasjonalisme. Han underviste ved Highgate School i London frem til 1885, da han trakk seg tilbake for å unngå å delta i nattverden i egenskap av president i Rationalist Press Association. I april 1886 ble han medlem av Fabian Society, og slo dermed følge med sine nære venner Sidney Webb og George Bernard Shaw. I 1904 trakk han seg fra organisasjonen i protest mot den fabianske støtten til Joseph Chamberlains tariff-politikk. Wallace underviste i det nyopprettede London School of Economics fra 1895. Víctor Borja. Víctor Hugo Borja Morca (født 18. juli 1912 i Guadalajara, død ukjent) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Borja vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredje plass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 mot USA, som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Borja spilte alle sju kampene i OL-turneringen. Stein Bagger. Stein Bagger (født 20. januar 1967) er en bedrageridømt dansk forretningsmann. Han var administrerende direktør for det danske firmaet IT Factory. Han ble kjent da han på mystisk vis forsvant fra Dubai den 27. november 2008. Bagger ble på det tidspunktet mistenkt for å ha bedratt selskapet for minst 500 millioner danske kroner. Som konsekvens av dette begjærte IT Factory seg konkurs den 1. desember samme år og Bagger ble etterlyst av Interpol. Den 4. desember ble Stein Bagger siktet for bedrageri og dokumentforfalskning av særlig grov karakter av inntil en milliard kroner. Han ble arrestert i California i USA den 6. desember, og erklærte seg 16. desember samme år skyldig i bedrageri og dokumentfalsk. Han ble 12. juni 2009 dømt til syv års ubetinget fengsel. Nasjonalitet. Bagger har i norske medier blitt beskrevet som norskfødt, mens Interpol har registrert hans fødested som Frederiksberg i Danmark. Hans far er forfatteren Rolf Bagger. Utdannelse og yrkesbakgrunn. Bagger gikk i grunnskolen ved Kregme kommuneskole mellom 1973 og 1981. Fra 1981, da han var 14 år, til 1984, gikk han i lære som smed på Stålvalseværket. Han jobbet som profesjonell kroppsbygger mellom 1984 og 1991, og jobbet i denne perioden også som «aktivitetsguide» på Tenerife og Mallorca for charterselskapet Spies Rejser. I 1991 grunnla han selskapet ARC, som han var administrerende direktør for frem til 1993. I 1993 grunnla han så konsulentselskapet Future Quality Systems. Selskapet ble avviklet i 1997. Bagger grunnla så selskapet Masterframe, som han ledet til 2001. Han var deretter adm. dir. for IT Factory fra 2001 til selskapet ble slått konkurs i 2008. Falsk doktorgrad. Bagger har fremsatt påstander om at han har I forbindelse med bedragerisagen og Baggers forsvinning har det blitt sådd alvorlig tvil om disse opplysningene. Hans påståtte doktorgrad har ikke latt seg oppdrive. Det påståtte universitetet hvor han hevder å ha tatt graden, «San Francisco Technical University», viser seg å være uakkreditert og registrert på en boligadresse. Bagger skal ha instruert en amerikansk kunstner bosatt i Danmark, Vicki Lang, om å late som hun var resepsjonist ved dette «universitetet», og «bekrefte» opplysningene om hans doktorgrad i en telefonsamtale som skulle høres av journalisten Dorthe Toft. Bagger skal ha innbilt Vicki Lang at han bare hadde hjulpet «San Francisco Technical University» å utdanne resepsjonister, og at den fingerte telefonsamtalen var et ledd i dette. Rodolfo Choperena. Rodolfo Choperena Irizarri (født 11. februar 1905 i Mexico by) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Choperena vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredje plass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 mot USA, som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Choperena spilte to kamper i OL-turneringen. Luis de la Vega. Luis Ignacio «El Tallarín» de la Vega Leija (født 23. juni 1914) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. De la Vega vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredje plass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 mot USA, som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. De la Vega spilte fem kamper i OL-turneringen. Raúl Fernández. Raúl «El Foch» Fernández Robert (født 17. september 1905 i Mexico by) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Fernández vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredje plass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 mot USA, som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Fernández spilte alle sju kampene i OL-turneringen. Franja d'Aragó. Franja d'Aragó (i oransje) og områder hvor det snakkes overgangsdialekter (i gult) Franja d'Aragó (katalansk for «Aragón-stripa», også kalt "Franja de Ponent", «Den vestlige stripa»; aragonesisk: "Francha d'Aragón" eller "Francha Oriental"; spansk: "Franja de Aragón") er et begrep som brukes for å referere til den vestlige, katalanskspråklige delen av Aragón, langs grensa til Catalonia. Følgende comarcaer regnes vanligvis å utgjøre Franja d'Aragó: Ribagorza, La Litera, Bajo Cinca, Bajo Aragón-Caspe, Bajo Aragón og Matarraña. Begrepet "Marques de Ponent" ble tatt i bruk i 1929, av den katalanske geografen Pau Vila, for å referere til dette området. Første gang begrepet "Franja de Ponent" dukka opp, var i andre halvdel av 1970-tallet. Gustaf Löwenhielm. Gustaf Carl Fredrik Löwenhielm (født 6. oktober 1771, død 29. juli 1856) var en svensk greve, general og diplomat og hadde tittelen En af rikets herrar. Bakgrunn og unge år. Gustaf Löwenhielm var sønn av grev Fredrik Adolf Löwenhielm og Augusta von Fersen (kjent i datiden som en av de «tre gracerna») og ble født i Stockholm. Hans yngre bror Carl Löwenhielm var trolig kun hans halvbror da denne anses å ha vært illegitim sønn til den blivende kong Karl II. I årene 1781–1787 ble Gustaf Löwenhielm oppfostret ved Universitetet i Strasbourg, på den tiden et samlingssted for fornem ungdom fra ulike land, som Klemens von Metternich. Militær karriere. I henhold til tidens skikk hadde han allerede i helt ung alder blitt innskrevet ved et regiment og ved tilbakekomsten til Sverige ble han utnevnt til løytnant ved lätta dragonerna. Han fikk også ansettelse ved hoffet. Löwenhielm deltok med sitt regiment i Den russisk-svenske krig (1788–1790) og avanserte da til rittmester. Under maskeradeballet den 16. mars 1792, da kong Gustav III ble skutt av kaptein Jacob Johan Anckarström, var han vakthavende kaptein hos kongen, og en av dem som dro sin sabel til kongens forsvar. Gustaf Löwenhielm opparbeidet seg anseelse som en dyktig offiser og tjenestegjorde i årene 1805–1809 som kavaleriinspektør. Årene 1805–1806 var han dessuten blitt utnevnt til oberst og var generaladjutant i Pommern og Lauenburg. Ved utbruddet av Finskekrigen i februar 1808 ble han sjef for den finske hærens stab og ledet baktroppen i den strategiske retretten fra Tavastehus til Østerbotten men ble tatt til fange av russerne under Slaget ved Pyhäjoki den 16. april 1808. Gustaf Löwenhielm var deretter krigsfange inntil mai 1809. Vel tilbake i Sverige deltok han i den siste delen av krigen, den såkalte Västerbottenekspedisjonen. Ved valget av tronfølger etter statskuppet mot Gustav IV Adolf i 1809 arbeidet han først for en dansk tronarving, men etter Christian Augusts død ble han sendt av den barnløse kongen Karl II for å møte den nye tronarvingen, den franske generalen Jean Baptiste Bernadotte. Gustaf Löwenhielm ble snart en av den nye kronprinsens mest betrodde medarbeidere og en av de første som ble innviet i hans planer om å frigjøre Sverige fra Frankrikes Interessesfære og vende landets oppmerksomhet fra å vinne tilbake Finland, til i stedet å erobre Norge fra Danmark. I de følgende årene fikk Löwenhielm stadig oppdrag knyttet til omleggingen av den svenske politikken. Han var blant annet sendebud til tsar Aleksander I, var tilstede i Trachenberg i 1813 og var generaladjutant ved felttogene i 1813-1814 i Tyskland, Frankrike, Danmark og Norge, tidvis avbrutt av nye spesialoppdrag for kronprinsen. Diplomat. Etter avslutningen av Napoleonskrigene ble Gustaf Löwenhielm utnevnt til svensk minister i Wien (ambassadør) (1816–1817), fra 1818 svensk minister i Paris frem til rett før sin død i 1856. Han ble også benyttet som særskilt sendebud etter dette, som ved Josefine von Leuchtenbergs forlovelse med kronprins Oscar. Gustaf Löwenhielm deltok i de fleste riksdager fra 1809 frem til sin død. Hanna Relling Berg. Hanna Lovise Relling Berg (født 1. oktober 1958 i Sykkylven) er ansvarlig redaktør i Sunnmørsposten. Hun ble ansatt 1. oktober 2007. Arbeidserfaring. Relling Berg har omfattende erfaring både fra Sunnmørsposten og andre mediebedrifter. I 1985 ble hun fast ansatt i Sunnmørsposten. Først som journalist ved lokalkontoret i Ørsta/Volda og deretter ved hovedkontoret i Ålesund. Hun spesialiserte seg på journalistikk om forskning og helse. De siste årene før hun ble ansvarlig redaktør hadde Relling Berg flere redaksjonelle lederposisjoner. Hun var gruppeleder/reportasjesjef i 4 år, og kultur- og featureredaktør i 6 år. Bakgrunn. Hanna vokste opp i møbelbygda Sykkylven. Faren Ingmar Relling (1920–2002) var en kjent møbeldesigner og moren Sollaug Relling (1923–2006) var sykepleier. Etter Examen artium ved Stranda vidaregåande skule, studerte hun blant annet norsk ved Høgskulen i Volda. Da hun giftet seg med Frode Berg i 1981, tok hun etternavnet Berg. Sammen har de to barn. Ansvarlig redaktør. Da Relling Berg startet i jobben som ansvarlig redaktør i Sunnmørsposten, var hun den første kvinnen i denne posisjonen i avisas 125-årige historie. Hun var også den første kvinnen som ble redaktør i en større norsk regionavis. Før Hanna Relling Berg overtok som ansvarlig redaktør 1. november 2007, hadde politisk redaktør Harald Kjølås vært konstituert i stillinga etter at Harald H. Rise 1. juli samme år ble konserndirektør i Edda Media. El Carxe. Det katalansktalende området El Carxe (mørk rødt) El Carxe (spansk: "El Carche") er et fjellfylt område i Murcia i Spania, mellom kommunene Jumilla og Yecla. Det har i alt 182 innbyggere (2005). Navnet brukes også for et litt større område, som omfatter kommunene Yecla, Jumilla og Abanilla, med til sammen 533 innbyggere (2005). Dette området er det eneste i Murcia hvor det snakkes katalansk (varianten valensiansk). Katalansk er imidlertid ikke offisielt i El Carxe, men området regnes som en del av De katalanske landa. Andrés Gómez (basketballspiller). Andrés Gómez Domínguez (født 30. november 1913) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Gómez vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredje plass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 mot USA, som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Gómez spilte en kamp i OL-turneringen. Silvio Hernández. Silvio Hernández del Valle (født 31. desember 1908 i Veracruz) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Hernández vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredje plass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 til USA som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Hernández spilte to kamper i OL-turneringen. Slaget ved Oravais. Slaget ved Oravais var et slag under finskekrigen som fant sted den 14. september 1808 ved byen Oravais i dagens Finland. Slaget markerte et avgjørende punkt i finskekrigen, det ble vurdert å være Sveriges siste sjanse til å vinne konflikten. Slaget ved Oravais var det blodigste slaget under hele krigen, av de totalt 12 500 soldatene som deltok fra begge sider var det 2 300 døde eller sårede. Bakgrunn. I begynnelsen av krigen hadde de svenske styrkene utover vinteren og våren trukket seg tilbake til Uleåborg, for å gå på offensiven på sommeren 1808. De svenske styrkene klarte å slå tilbake de russiske styrkene og nå Savolax, på tross av tapet av Sveaborg. I august 1808 hadde de russiske styrkene fått forsterkninger og ble etterhvert tallmessig overlegne, de underlegne svenske styrkene måtte igjen trekke seg tilbake nordover. Oberst Georg Carl von Döbeln ble sendt i front til Nykarleby for å hindre en omringing fra fremrykkende russiske styrker. En russisk styrke ble stoppet av von Döbeln sør for Nykarleby, i slaget ved Jutas. Samtidig med slaget ved Jutas forfulgte den russiske hovedstyrken svenskene og marsjerte nordover fra Vasa. I front for russerne var den energiske generalen Jakov Petrovitsj Kulnev og hans styrker var de første som kom i kamp med de svenske styrkene. Slaget. De første skuddene i det som ble kjent som slaget ved Oravais ble utvekslet mellom svenske og russiske styrker på morgenen den 14. september, mellom Kulnevs styrker og en svensk forpost ved en bro i skogen. I det skuddvekslingen ble mer intens så ble den svenske stillingen forsterket samtidig som den russiske hovedstyrken ankom. Kampen fortsatte med store tap på begge sider inntil situasjonen ble uholdbar for de svenske styrkene og de trakk seg tilbake til sine forsvarsstillinger klokken 10 på formiddagen. Retretten ble dekket av en enkelt kanon, kommandert av den 15 år gamle fenriken Wilhelm von Schwerin. Francisco Martínez. Francisco «El Quico» Martínez Cordero (født 30. juni 1910 i Ciudad Juárez, død 1993) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Martínez vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredje plass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 til USA som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Martínez spilte seks kamper i OL-turneringen. Fortiesfeltet. Fortiesfeltet er det største oljefelt i Nordsjøen. Det ble funnet på 1960-tallet og startet produksjon i 1975 med BP som eier. Da BP solgte feltet i 2003, estimerte de STOIIP til 4.2 milliarder fat. Apache Corporation som kjøpte feltet, fant ytterligere 800 millioner fat, og forlenget levetiden med minst 20 år. BP gjorde allikevel en god handel siden de eier Forties pipeline system. Det er fem stasjonære plattformer rundt feltet, Forties Alpha, Forties Bravo, Forties Charlie, Forties Delta og Forties Echo. En riser plattform ligger vest, Forties Unity, som fremdeles eies av BP. Jesús Olmos. Jesús «El Tuto» Olmos Moreno (født 20. juli 1910 i Chihuahua) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Olmos vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredje plass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 til USA som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Olmos spilte alle sju kampene i OL-turneringen. José Pamplona. José Pamplona Lecuanda (født 6. februar 1911 i San Luis Potosí) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Pamplona vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredje plass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 til USA som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Pamplona spilte en kamp i OL-turneringen. Greer Skousen. Greer S. Skousen Spilsbury (født 24. september 1916, død 20. mars 1988 i San Antonio i Texas) var en meksikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Skousen vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1936 i Berlin. Han var med på det meksikanske laget som kom på tredje plass i basketturneringen. Det var første gang basketball var olympisk sport. Tjuetre lag deltok i turneringen, som ble avviklet i perioden 7. og 14. august. Mexico vant over Italia med 37–17 i kvartfinalen, men tapte semifinalen med 10–25 til USA som siden vant finalen. I bronsefinalen møtte de Polen, som Mexico slo med 26–12. Skousen spilte fem kamper i OL-turneringen. Forties pipeline system. Forties pipeline system (FPS) er et nett av rørledninger i Nordsjøen som transporterer 30 prosent av den britiske Nordsjøoljen, eller 700,000 fat per dag. Den eies og driftes av BP, som beholdt anlegget da de solgte Fortiesfeltet til Apache Corp. i 2003. Femti virksomheter knyter BP's eksport linjer til FPS enten direkte eller via hubs, og knutepunktet er ofte enten Forties Charlie eller Forties Unity. FPS består av en 36" rørledning som går fra Apache Corp.s Forties Charlie plattform. Rørledningen fører råoljen 169 km gjennom Forties Unity riser plattform, til terminalen ved Cruden Bay. Derfra føres råoljen til processanlegget ved Kinneil, Grangemouth. Gavino Matta. Gavino Matta (født 9. juni 1910 i Sassari på Sardinia, død 20. januar 1954) var en italiensk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Matta vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i den letteste vektklassen, fluevekt (50,8 kg), i finalen tapte han til han Willi Kaiser fra Tyskland. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936. Cruden Bay. Cruden Bay er en landsby i Skottland, på nordkysten til Bay of Cruden i Aberdeenshire, 26 miles Nord for Aberdeen. Like sør for Slains Castle, Cruden Bay var slagsted mellom dansker og skotter under Kong Malcolm II i 1012. Navnet kommer opprinnelig fra gælisk "Croch Dain" (slakt av dansker). Idag tiltrekker Cruden Bay turister med hoteller og golf bane. Stedet har en lang strandlinje som ble berømt av flygeren Tryggve Gran som gjorde første solo flight over Nordsjøen. Cruden Bay er ilandføringssted for Forties pipeline system, som fører råolje 169 km gjennom Forties Unity riser plattform, til terminalen ved Cruden Bay. Derfra føres råoljen til processanlegget ved Kinneil, Grangemouth. Haukås musikklag. Haukås Musikklag (HML) ble stiftet 8. mars 1919 av Jonas Falkanger. HML holder til i Breisteinkrysset, nord i Åsane/ Bergen, i "Haukås Musikkhus" som er eid av korpset. Korpset har brassband besetning og er tilknyttet Norges Musikkorpsforbund. Hjørnetann. Hjørnetennene er sitter mellom fortennene og forjekslene hos pattedyr og deres primitive slektninger. De er de fremste tennene på maxillen i overkjeven og sammen med de andre tennene i underkjeven. Hos rovdyr er de lange og dolkeformede huggtenner. Det latinske navnet "canines" kommer av "canis" – hund. Funksjon. Hos de fleste dyr med velutviklede hjørnetenner brukes disse til å drepe byttedyr eller i kamp mellom individer av samme art. Slike hjørnetenner kalles hoggtenner. Hos noen planteetere slik som moskushjort og hest forekommer hjørnetenner bare hos hannene og tjener en funksjon som våpen i kamper om dominans og territorium. Hos svin har begge kjønn tenner som vokser hele livet, og tjener som forsvarsvåpen. Hos primater er hjørnetennene generelt godt utviklet, særlig hos hannene. Utviklingen til små hjørnetenner hos menneske er av relativt ny dato, og hjørnetennene har større og kraftigere røtter enn selv jekslene. Medregnet rota er hjørnetennene de tyngste tennene hos oss. Antall fortenner. De fleste pattedyr har fire hjørnetenner (en i hver kjevekvadrant). Hos noen grupper (som moskushjort og hest) mangler hjørnetennene i underkjeven, og hos gnagere og mange klovdyr mangler hjørnetennene helt. Hjørnetennene i underkjeven gjerne noe mindre. Hos noen mennesker forekommer det et lite opphold i tannrekken i overkjeven mellom bakre fortenner og hjørnetennene. Dette kalles et «diastema» er er vanlig hos dyr med store hjørnetenner, slik som sjimpanser. Apache Corp.. Apache Corporation er et uavhengig olje- og gasselskap med hovedkontor i Houston, Texas. Apache er et stort multinasjonalt selskap, med regionalkontorer og virksomheter i Argentina, Australia, Canada, Egypt og Storbritannia Nordsjøen. I 2008 var markedsverdien til Apache $31 milliarder. Selskapets reserver er halvt om halvt med olje naturgass. Herregårdsbakken (Larvik). Herregårdssletta med fengselet og HerregårdenHerregårdsbakken - Herregården til høyreBedehuset nederst i bakken - de fleste inskripsjonene finnes på fjellveggen bak de to bileneBedehuset i nærbildeDen gamle politimesterboligen øverst (til høyre) i bakkenHerregårdsbakken i Larvik går mellom Herregårdssletta og Jegerborgsgate/Kristian Fredriksvei. Den starter ved Herregården som greven Ulrik Fredrik Gyldenløve fikk satt opp i andre halvdel av 1600-tallet. Øverst i bakken ligger den gamle politimesterboligen, som ble stormet av en rasende folkemengde i 1903, etter en dramatisk hotellbrann i Storgata, der ei ung jente brant inne. Politimester Salicath hadde nektet å utføre en redningsaksjon som han anså å være for risikabel. Nederst i bakken finner vi navnene til en greve og seks konger hugget inn i fjellet. Det starter med Ulrik Fredrik Gyldenløve i 1674,videre Christian V i 1685, Frederik IV 1704, Christian VI 1733, Frederik V 1749, Haakon VII 1946 og slutter med Olav V 1971. Heinz Pollay. Heinz Pollay (født 4. februar 1908, død 14. mai 1979) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin og 1952 i Helsingfors. Pollay ble olympisk mester to ganger under OL 1936 i Berlin. Han vant både den individuelle dressurkonkurransen med hesten «Kronos» og lagkonkurransen. De andre deltakere på dressurlaget var Friedrich Gerhard på «Absinth» og Hermann von Oppeln-Bronikowski på «Gimpel». Seksten år senere, under sommer-OL 1952 i Helsingfors vant han en bronsemedalje i dressur med det tyske dressurlaget. Det var Pollay som avla Dommereden ved sommer-OL 1972 i München. Friedrich Gerhard. Friedrich Gerhard (født 24. juli 1884, død 16. mai 1950) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Gerhard ble olympisk mester under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant dressurkonkurransen. Laget besto av Heinz Pollay på hesten «Kronos», Hermann von Oppeln-Bronikowski på «Gimpel» og Gerhard på «Absinth». I den individuelle dressurkonkurransen kom Gerhard på andre plass bak sin landsmann Heinz Pollay. Hermann von Oppeln-Bronikowski. Hermann Leopold August von Oppeln-Bronikowski (født 2. januar 1899 i Berlin, død 19. september 1966 i Gaißach i Bayern) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Von Oppeln-Bronikowski ble olympisk mester under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant dressurkonkurransen. Laget besto av Heinz Pollay på hesten «Kronos», von Oppeln-Bronikowski på «Gimpel» og Friedrich Gerhard på «Absinth». Von Oppeln-Bronikowski var en høyt dekorert tysk offiser som deltok i både første og andre verdenskrig. STOOIP. STOOIP, Stock Tank Original Oil In Place, eller STOIIP, Stock Tank Oil Initially In Place, som er olje på stedet før produksjonsstart. "Stock tank" refererer til lagringstanken for olje etter produksjon. Olje på stedet må ikke forveksles med oljereserve, som er det teknisk og økonomisk gjenvinnbare oljevolumet i reservoiret. Gjenvinning i oljefelter ligger vanligvis mellom 10 og 60 prosent; enkelte er over 80 percent. Orinocobeltet. Orinocobeltet, Orinoco Oil Sands, Orinoco Tar Sands, er en forekomst av oljesand ved Orinoco i Venezuela. The Orinoco Tar Sands er antagelig verdens største forekomst av oljesand ved siden av Athabasca Tar Sands i Alberta, Canada. Minst 66% av verdens petroleumsreserver finnes i oljesand, med 32% (270 km³ or 1.7 trillioner fat) olje i Athabascan og 34% (286 km³ eller 1.8 trillioner fat) i Orinoco. Luft-til-luft missil. Et luft-til-luft missil (AAM) er et styrt missil som avfyres fra et fly for å skyte ned andre fly. AAM missiler blir typisk drevet av en eller flere rakettmotorer med fast drivstoff, men kan også ha rakettmotorer med flytende drivstoff. Ramjetmotorer blir også brukt i enkelte missiler. Luft-til-luft missiler blir vanligvis gruppert som kortdistansemissiler eller medium- og langdistansemissiler. Kortdistansemissilene har som oftest infrarød styring mot målet, mens mellom- og langdistansemissilene bruker en form for radar til styring. Brygga Kultursal Halden. Brygga Kultursal Halden ble innviet på Sydsiden i Halden i desember 2008. Hovedsalen har 380 sitteplasser, scene som kan heves og senkes, samt moderne lyd- og lysutstyr for over 10 millioner kroner. I tillegg kommer kontor, artistgarderobe, sminke- og øvingsrom. Brygga Kultursal Halden, som ligger vegg i vegg med Thon Hotel Halden (åpner i mars 2009), er tilrettelagt for konferanser og scenekunst. Halden kommune drifter Brygga Kultursal Halden, som også tjener som kontor, øvings- og konsertsted for Det Norske Blåseensemble. Historie. Tomten hvor Brygga Kultursal Halden ligger var tidligere hovedholdeplass for Haldens busstrafikk. Brygga Kultursal Halden ble tegnet av SG Arkitekter, bygget av hovedentreprenør AF Bygg Glomsrød fra 20. april 2007 til november 2008. Takket være solid sponsorstøtte fra Halden SpareBank 1, kunne hovedsalen utrustes med topp moderne lyd- og lysutstyr. Kunsten rundt kultursalens inngangsparti er laget av Jan Christensen. Som bildet viser, har det flislagte inngangspartiet egen ytre belysning, som gir en spesiell atmosfære i mørke kveldstimer. Marry Bjørndal fant på navnet Brygga Kultursal Halden i en navnekonkurranse. Åpningen. Åpningssshow 11. desember og 12. desember 2008: Med Det Norske Blåseensemble og utøvere fra Halden Ballettskole, Veslefrikk Teater, Opera Østfold, dansere, amatørskuespillere, samt lokale musikere som Onkel Tuka, Henning Kvitnes og Magnus Høiberg, alias DJ Final. Helgen før arrangerte Halden kommune åpen dag for publikum i samarbeid med Thon Hotel Halden og Det Norske Blåseensemble. Lenge før den offisielle åpningen av Brygga Kultursal Halden var arrangementene Folk i Halden og juleshowet til Tommy Steine og Katrine Moholt utsolgt. Og noen dager før åpningen ble det lagt ut billetter til nyttårskonsertene januar 2009 med Det Norske Blåseensemble og «Sånn er'e bare» med Øystein Sunde i februar 2009. Hovedsal. Brygga Kultursal Halden består egentlig av åtte ulike saler. Hovedsalen har sitteplasser til 369 personer, men kan rigges om for eksempel til rockekonsert med ståplasser til 700 personer. Setene er montert på skinner og kan trekkes ut etter behov. I tillegg finnes 125 seminarbord og 23 bankettbord. Hovedsalen har variabel akustikk, det vil si at akustikken kan tilpasses det enkelte arrangement ved heving og senking av motoriserte veggtepper og takarrangement. De akustiske beregningene er utført av Lars Strand, som også hadde samme rolle for Operahuset i Oslo. Scene. Selve scenen har 16 meter sceneåpning og er 8 meter dyp. 30 tonn stålarrangement bidrar til at scenen kan hevens to meter, selv med tungt utstyr stående på scenegulvet. Scenen er dessuten delt i to på langs, slik at det enkelt kan oppnås høydeforskjell på den fremste og bakerste delen av scenen. All scenemekanikk, scenetepper og kulisser er motorisert og kan fjernstyres med eget panel. Lyd. Lyden over høyttaleranlegget i hovedsalen skal kunne styres slik at den blir tilnærmet lik for publikum, uansett hvor de måtte befinne seg utenfor sceneområdet. Høyttalersystemet Line Array består av to regulerbare rekker med åtte sett høyttalere hver av merket Nexo i en bananformasjon. Lydanlegget styres av digital lydmikser og er tilrettelagt for opptak og kringkasting. Det vil si at TV-stasjonene enkelt kan koble seg på. Ved oppstart har kultursalen 12 trådløse mikrofonsett av høy kvalitet til disposisjon. Lys. 120 lamper i taket styres av en avansert lysmikser. Noen av lyskasterne har bevegelige lyshoder, som kan sirkulere. Kilder. Brosjyren "Byen feirer åpning av Brygga Kultursal", utgitt av Halden kommune i november 2008. Greverud. Greverud er et strøk og lokalsenter i Oppegård kommune, som inngår i tettstedet Oslo. Greverud ligger sør for Kolbotn, og ca. 15 km sør for Oslo sentrum. Greverud har rundt 4500 innbyggere, mens den 37 km² store kommunen Oppegård rommer 24 201 innbyggere. Greverud har en jernbanestasjon på Østfoldbanen, ca. 22 minutters togtur fra Oslo sentrum. I sentrum av Greverud ligger Greverudsenteret. Her er det et utvalg butikker og restauranter. På nordsiden av Greverudsenteret ligger Greverud kirke, en murkirke som ble bygget i 1967. Historie. Greverud (Greifarrud) gård ble trolig ryddet i tidlig middelalder, antagelig på 1000-tallet, etter å ha vært en del av urgården Fløysbonn, og senere Sætre. I 1289 ble Greverud (Greivarud i Follo) bygslet fra hertug Haakon Magnus (senere konge) til Arne Gasse. Skinnbrevet forutsetter at kongen selv skulle få igjen halve gården etter at denne var ryddet. Arne Gasse fikk vestre del av gården som hadde sundtoll- og fiskerettigheter i Gjersjøen. Østre Greverud gård ligger sentralt ved Kongeveien, og ble postgård i 1672. Skole. På Greverud finner du Flåtestad skole, som stod ferdig i 2004. I 2006 hadde skolen ca. 270 elever fordelt på tre trinn. Skolen var gjennom prosjektet "Den digitale skole" i 2005 den første i landet der ungdomsskoleelever fikk laste ned, besvare og levere eksamensbesvarelser på PC. Greverud skole ligger litt sør for Greverud sentrum. Den eldste delen av Greverud skole stod ferdig i 1921. Siden er skolen blitt bygget på både i 1971 og 1986. Kommunikasjoner. Greverud stasjon (åpnet 1939) på Østfoldbanen har jernbaneforbindelse mot Oslo og Ski. I tillegg betjenes området av busslinje 81 Vestbanen – Prinsdal – Greverud. Riksvei 152 er hovedveien gjennom området. Idrett. Ved Greverudsenteret ligger det en stor fjellhall med blant annet flere tennisbaner, sandvolleyballbaner, fotballbane og innebandybane. Kolbotn Taekwon-do-klubb har sine lokaler innerst i fjellhallen. I tillegg så har Multisportssenteret ABOX lokaler i fjellhallen hvor du kan trene styrke, aerobic og spinning. På Østre Greverud ligger det en 18-hulls golfbane som om vinteren blir brukt til skiløyper. Skiforeningen og Skigruppa/Oppegård Idrettslag sørger for full snøproduksjon og arrangementer på golfbanen om vinteren, og stedet er blant de første stedene det kommer skiløyper i Follo. MUDO-kjeden, med lokaler i det tidligere Odlo-bygget ved Greverud Skole, tilbyr taekwondo, kickboksing og stretching. De mest kjente idrettsutøverne fra Oppegård idrettslag er Arne Post og Helene Olafsen. Kultur. Nordre Greverusmannskor kan nok sies å utøve en form for kultur. Rolls-Royce Silver Wraith. Rolls-Royce Silver Wraith er en bilmodell fra den britiske bilprodusenten Rolls-Royce, som ble produsert mellom 1946 og 1958. Det var den første modellen laget av Rolls-Royce etter andre verdenskrig. Totalt 1883 modeller ble bygget av denne modellen ved fabrikken i Crewe. Varmblodshest. Varmblodshester er en gruppe med hester som deles inn i to kategorier, fullblodshester og halvblodshester. Begrepene «varmblods-» og «kaldblods-» må ikke forveksles med jevnvarm og vekselvarm; Alle pattedyr er jevnvarme. Varmblodshestene stammer fra varmere strøk, dette ser man på utseende og pels. Varmblodshestene er «edlere» enn kaldblodshester. De er mer nervøse enn kaldblodshester og kan ha et hissig temperament. De har en slankere kroppsbygning og kortere og ikke fullt så tett pels som kaldblodshestene. I tillegg har de sterke, slanke ben, synlige blodårer og en høyreist holdning. Varmblods ridehester brukes hovedsakelig til dressur- og sprangridning. Den kan også gjøre det bra i feltritt selv om fullblodshesten er sterkere representert i denne grenen. Varmblodstraver er den vanligste varmblodshesten i Norge. De mest kjente fullblodshestene er engelsk fullblods og fullblodsaraber. Engelsk fullblod brukes for det meste til veddeløp, men de er også supre sprang- og feltrittshester. Engelsk fullblods har blitt brukt til å foredle andre hesteraser gjennom avl. Engelsk fullblod blir regnet for å være verdens raskeste hest på korte distanser, men arabisk fullblods blir regnet for å være verdens raskeste hest over lengre distanser. Arabisk og engelsk fullblods er stamfedrene til de aller fleste hesterasene rundt om i verden. Tre arabiske fullblodshingster er stamfedre for den engelske fullblodshesten. De litt mindre edle varmblodshestene kalles gjerne halvblodshester. Halvblodshester brukes som regel som ridehester eller til å trekke vogner. Politihester er som regel halvblodshester. I Norge bruker politiet svensk halvblods. Tospann. Tospann er når man kjører med to hester. Kusken sitter med en tømme, men de er festet annerledes en ved kjøring av én hest. Tømmene festes i bittet til hestene, det festes på vanlig måte på den venstre hesten venstre side og på den høyre hestens høyre side. Tømmene i midten er festet i kryss, det vil si at på den høyre hestens venstre side er tømmen til den venstre hesten festet, og motsatt. Slik har man mulighet til å svinge med to hester. Sharon Gless. Sharon Marguerite Gless (født 31. mai 1943 i Los Angeles i California) er en prisbelønnet amerikansk skuespiller som er best kjent fra rollen som den kvinnelige politietterforskeren Cagney i krimserien "Cagney & Lacey". Hun har senere gjort seg bemerket i serier som den kanadisk-amerikanske versjonen av "Queer as Folk" og siden 2007 i dramaserien "Burn Notice". Hun har for det meste befattet seg med TV-produksjoner og i mindre grad film. Sharon Gless fikk i 1995 en stjerne på den berømte Hollywood Walk of Fame. Gless har (per 2008) medvirket i nærmere 70 film- og TV-produksjoner. Bakgrunn og karriere. Gless ble født i Los Angeles og arbeidet som sekretær i flere år før hun satset på en skuespillerkarriere. Gless hadde sin TV-debut i 1970 via en liten birolle i TV-filmen "Night Slaves", og sin filmdebut i 1973 i kriminaldramaet "Bonnie's Kids". I perioden 1972-76 hadde hun en fast rolle i dramaserien "Marcus Welby, M.D.", og i perioden 1975-78 i krimdramaet "Switch". Hun hadde utover 1970-tallet gjesteopptredener i kjente serier som blant annet "McCloud" (1972), "Ironside" (1973), "The Rockford Files" (1974 & 76), "Kojak" (1976) og "Turnabout". Gless' karriere nådde nye høyder da hun i 1982 fikk hovedrollen som den kvinnelige politietterforskeren Cagney i serien "Cagney & Lacey" (sammen med Tyne Daly). I løpet av de seks årene innbrakte rollen som Cagney henne to Emmy-priser og en Golden Globe. I perioden 1990-92 hadde Gless suksess med hovedrollen som Fiona Rose O'Neill i dramaserien "The Trials of Rosie O'Neill". Rolleprestasjonen innbrakte henne en Golden Globe i 1991. Fra 1994 til 1996 returnerte hun i rollen som Cagney i fire TV-filmer om "Cagney & Lacey", og i perioden 2000 til 2005 hadde hun en sentral rolle i den kanadisk-amerikanske versjonen av "Queer as Folk". Gjesteopptredener etter 1980 innbefatter kjente serier som blant annet "Tales of the Unexpected" (1983), "Promised Land" (1997), "Judging Amy" (2003) og "Tuck" (2008). I 2006 hadde hun en av de ledende rollene i den britiske miniserien "The State Within". Sharon Gless har i løpet av karrieren hatt biroller i kjente filmer som "Airport 1975" (1975) og "Frikjent til døden" (1983). En kan også nevne TV-filmer som "All My Darling Daughters" (1972), "Revenge of the Stepford Wives" (1980), "The Miracle of Kathy Miller" (1981), "The Sky's No Limit" (1984), "Separated by Murder" (1994) og "The Girl Next Door" (1998). Gless har siden 2007 spilt rollen som Madeline Westen i drama-komedien "Burn Notice". Gless var i 2009 aktuell i de to filmene "Hannah Free" og "Once Fallen". Personlige forhold. I 1991 giftet Sharon Gless seg med TV-produsenten Barney Rosenzweig. OAPEC. thumb OAPEC-landene består av OPEC-landene, samt Egypt, Syria, Dubai og Bahrain. Engelsbergs oljefabrik. Engelsbergs oljefabrik er verdens eldste bevarte oljeraffineri, bygd i 1875 på øya Barrön (også kjent som Oljeön) ved Ängelsberg i sjøen Åmänningen i Västmanland. Historikk. Pehr August Ålund lot i slutten av 1860-tallet bygge en fabrikk nord om bruket ved sjøen Snyten. Fabrikken brant ned etter et lynnedslag. Av sikkerhetsgrunner anla Åhlund derfor den nye fabrikken på Barrön 1875. Fabrikken produserte bl. a. parafin, våpenfett og maskinsmøreolje. Råoljen ble i hovedsak importert fra USA, talg og fett fra Russland og tjære, s.k. goudron, fra Galizien nord for Karpatene. Råvarene ble fraktet med malmbåt opp Strömsholms kanal. Oljeraffineringen ble avbrutt 1902 og smøreolje og fettproduksjonen ble lagt ned i 1927 da den ikke lengre bar segøkonomisk, etter at toll på konkurrerende, utenlandske produkter ble avskaffet. Virksomhet idag. Raffineriet er i dag et museum og tilhører, Ekomuseum Bergslagen. Raffineriet er åpent for besøk under sommerhalvåret, og overfart til øya skjer med turbåten Petrolia. Nærliggende Engelsbergs bruk er et av verdens fremste industriminner og finnes med på UNESCOs verdensarvsliste. Alois Podhajsky. Alois Podhajsky (født 24. februar 1898 i Mostar, død 23. mai 1973 i Wien) var en østerriksk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Podhajsky vant en olympisk bronsemedalje under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i den individuelle dressurkonkurransen med hesten «Nero» bak tyskerne Heinz Pollay på «Absinth» og Friedrich Gerhard på «Gimpel». Etoloakarnania. Etoloakarnania (gresk Αιτωλοακαρνανία), eller mere offisielt Etolia og Akarnania prefektur (gresk Νομός Αιτωλίας και Ακαρνανίας) er et prefektur i Hellas i periferien Vest-Hellas. Hovedstaden i prefekturet er Mesolongi av historiske årsaker, men den største byen og økonomiske sentrum er Agrinio. Området er i dag forbundet til Peloponneshalvøyen via Rio-Antirio-broen. Omliggende prefekturer er Arta i nord, Evrytania i nordøst, Fokis i sørøst og Fthiotis i øst. Geografi. Den lengste elven er Akheloos, som renner gjennom en frodig dal. Den nest lengste elven er Evinos. Andre elver er Ermitsa, Inakhos og Mornos. Av fjell finner en Panaitoliko i nordøst, Akarnaniafjellene, Valtos i nordøst, Makrynoros helt i nord, Nafpaktia i sørøst, Arakynthos og Kravara i sør og Lidoriki. Av innsjøer finner en Amvrakiasjøen, Lysimakhiasjøen, Ozerossjøen og Trikhonidasjøen. Reservoaret Kremasta har vært den største innsjøen i Hellas siden 1970. Historie. Området ble en del av Hellas under den greske selvstendighetskrigen i 1821. I hundreårene før dette var det okkupert av Det osmanske riket. I starten omfattet prefekturet også Evrytania, før det ble skilt ut til et eget prefektur. Gregor Adlercreutz. Gregor Adlercreutz (født 16. august 1898, død 3. juni 1944) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Gerhard vant en olympisk bronsemedalje under OL 1936 i Berlin. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass i dressurkonkurransen bak Tyskland og Frankrike. Laget besto av Adlercreutz på hesten «Teresina», Sven Colliander på «Kål XX» og Folke Sandström på «Pergola». I den individuelle dressurkonkurransen kom Adlercreutz og «Teresina» på fjerde plass. Folke Sandström. Folke Sandström (født 27. september 1892, død 18. august 1962) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Sandström vant en olympisk bronsemedalje under OL 1936 i Berlin. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass i dressurkonkurransen bak Tyskland og Frankrike. Laget besto av Gregor Adlercreutz på hesten «Teresina», Sven Colliander på «Kål XX» og Sandström på «Pergola». I den individuelle dressurkonkurransen kom Sandström og «Pergola» på femtende plass. Lykt. Lykt er en av flere benevnelser på lyskilder. Andre navn er "lanterne, lampe" eller bare "lys". Fyrlykt er en mindre utgave av fyr, og er ofte utstyrt med farget glass i sektorer av lyskransen. Fargemarkeringene og en roterende skjerm som gir lyset en blinkende karakter brukes for å markere sikre og utrygge soner for skipstrafikken som bruker disse som navigasjonshjelpemiddel. I de senere år er mange fyrlykter lagt ned og enten avløst av radarreflekterende skilt med et enkelt lys over som viser farvannsnummeret eller bare lagt ned under henvisning til GPS. Ellers brukes benevningen lykt om relativt små transportable lyskilder som fjøslykt, lommelykt, stavlykt, sykkellykt m.fl. Litt større eller spesielle utgaver fikk lett navnet lampe, selv med samme bruksområde. Lampenavnet kan i noen tilfeller være importert ("kerosene-lamp" blir til parafinlampe og «petromax» er lampe fordi det står preget på den.) Lyskilden har variert fra talglys via små lyspærer til dagens LED. Energitilførselen har stort sett vært fra batterier, bortsett fra en periode med dynamodrift for sykkellys, og under annen verdenskrig også for små lommelykter som ble holdt lysende ved å klemme ned en spak gang på gang. Sven Colliander. Sven Colliander (født 23. mai 1890, død 16. september 1961) var en svensk rytter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Colliander vant en olympisk bronsemedalje under OL 1936 i Berlin. Han var med på det svenske laget som kom på tredje plass i dressurkonkurransen bak Tyskland og Frankrike. Laget besto av Gregor Adlercreutz på hesten «Teresina», Colliander på «Kål XX» og Folke Sandström på «Pergola». I den individuelle dressurkonkurransen kom Colliander og «Kål XX» på ellevte plass. Filadelfia Fredrikstad. Filadelfia Fredrikstad er en kristen frikirkelig menighet i Fredrikstad, i Østfold. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Filadelfia Fredrikstad ble stiftet i 7. januar 1930. Menigheten har 356 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. Det nye menighetsbygget Filadelfia ble reist høsten 2008. Barnehageavdelingen ble ferdigstilt til januar 2009 og menighetsavdelingen i mars 2009. «Cafe Grace» er menighetens ungdomsarbeid. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. I januar 2009 åpnet barnehagen Noas Park, med plass til nærmere 50 barn. Misjon. Filadelfia Fredrikstad er engasjert i misjonsarbeid og støtter norsk pinsemisjons arbeid i Nairobi. Lanterne. Lanterne fra 1500-tallsfartøyet «Mary Rose» Lanterne er markeringslys som brukes i sjøfart, både på fartøyer og langs kysten for å markere grunner og skjær. De kan ha forskjellige farge, sektor og lyskarakter (blink). Fartøylanterner. Fartøylanterner indikerer overfor andre sjøfarende hva fartøyet foretar seg (slep, til ankers) eller hvilken kurs det har. Reglene for lanterneføring gjelder til sjøs, i innsjøer, og i elver og kanaler. Fartøylanterner skal nesten uten unntak ha fast lys. Et unntak er luftputefartøyer som skal ha rundtlysende gult blinkende lys når de er i svevemodus. Lanterner som sjømerke. De fleste lanternene langs norskekysten er rundtlysende hvite, røde eller grønne. Siden mange er solcelledrevet, har de hurtigblink eller (et eller flere) blink per tidsintervall. Noen få har sektorer og Iso lyskarakter for å unngå forveksling med nærliggende fyrlykter. Hvite lanterner er plassert midt på en hindring, mens røde og grønne er plassert i ytterkant av en hindring. Lanternene kan ha forskjellig utforming avhengig av plassering og farvann. Den enkleste formen er en lanterne på toppen av en jernstang. Økningen i hurtigbåt-trafikken har nødvendiggjort en ny type lanterner. Disse betegnes som "Lanterne på stang med indirekte belysning på trekant". Dette merket har en lanterne med enten fast lys eller lyskarakter plassert på toppen av en stang. I tillegg har det en lyskaster med fast lys som belyser en trekant som er merket med et tall og hvit, rød eller grønn refleks. Vindlausloftet. Vindlausloftet i Eidsborg i Telemark er Norges eldste ikke-geistlige trebygning. Bygningen er oppført ca. 1167. Til sammenlikning ble Urnes stavkirke, landets eldste kirkebygg, oppført i 1130-årene. Vindlausloftet er trolig den eldste av sitt slag i hele Europa. Dateringen er basert på dendrokronologi, men den ytterste årringen mangler, derfor kan man bare konkludere med at huset er noe yngre enn den ytterste årringen som er dokumentert. Vindlausloftet er laftet i findalslaft, en alderdommelig type laftehogging som ble brukt i middelalderen. Tidligere har bygnigen hatt svalganger rundt loftsetasjen. "Disse runer risset Vestein. Vær hilset, både den som risset og den som leser runene." Et loft var stasbygningen på mange gårder i middelalderen. Selve loftet ble brukt til oppbevaring av klær, og i sommerhalvåret også til natteleie. Ifølge et sagn var det en kvinne med navn Åse Ståleklev byggherre for loftet. Hun eide da det meste av Eidsborg. Området der loftet sto ble seinere utskilt som egen gard, med navnet Lofthus. Seinere er loftet flyttet til garden Vindlaus, som det fikk navn etter. Vindlausloftet står i dag på Vest-Telemark Museum i Tokke kommune, som ligger like ved Eidsborg stavkirke. Litteratur. Jan Michael Stornes: [Vindlausloftet –]. Fortidsminneforeningens årbok 2008. Salen Halden. Salen Halden er en kristen frikirkelig menighet i Halden, i Østfold. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Salen Halden ble stiftet i 29. august 1911. Salen Halden er modermenighet til utpostene Salen Prestebakke og Salen Sponvika. Menigheten har 872 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Salen Halden er engasjert i misjonsarbeid og støtter norsk pinsemisjons arbeid i Israel, Spania og Bolivia, og er utsendermenighet for misjonærene Lisbeth Fumero, Elisabeth Muren og Helge Adolfsen. Menigheten støtter økonomisk misjonæren Mario Fumero og K.A.B.A. sitt arbeide. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 410 000,- kr.. Enlil. Enlil (EN = "Herre" + LIL = "Loft", «Herre av vinden») var en sumerisk hovedgud som hadde tempel i byen Nippur. Hans navn ble listet og skrevet om i oldtidens sumeriske, akkadiske, hettittiske, kanaanittisk, og andre mesopotamiske leir- og steintavler. Navnet ble kanskje uttalt og tidvis gjengitt i oversettelser som "Ellil" i senere akkadisk, hettittisk og kanaanittiske skrifter. Navnet er en sammensetning av herre/hersker i første stavelse, og luft eller loft (som vinden går gjennom) i andre, og ble betraktet som gud av pusten, vinden, og loftet. Opprinnelse. En fortellinger navngir hans opprinnelse som den utslitte pusten til himmelens gud An og jordens gudinne Ki etter en seksuell forening. Mens Enlil var en ung gud ble han forvist fra Dilmun, gudenes hjem, og sendt til Kur, underverden, etter å ha voldtatt en gudinne ved navn Ninlil. Sistnevnte fulgte ham til underverden hvor hun fødte hans første barn, Nergal, og eller kanskje isteden måneguden Sin (tilsvarer den sumeriske Nanna-Suen). Etter å ha blitt far til ytterligere underverden-guddommer (erstatninger for Sin) fikk Enlil tillatelse til å komme tilbake til Dilmun. Enlil ble kjent som oppfinner av hakken, et nøkkelredskap for jordbruket hos sumerne, og fikk planter til å vokse. Kosmologisk rolle. Enlil var sammen med An, Enki og Ninhursag i sumerisk mytologi. Med sin hustru Ninlil eller Sud ble Enlil far til måneguden Nanna/Suen (på akkadisk Sin) og av Ninurta (også kalt Ningirsu). Enlil ble også far til Nisaba, kornets gudinne, av Pabilsag som tidvis er lik Ninurta, og andre ganger av Enbilulu. Med Ereshkigal ble Enlil far til Namtar. Filadelfia Moss. Filadelfia Moss er en kristen frikirkelig menighet i Moss, i Østfold. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Filadelfia Moss ble stiftet i 1929. Menigheten har 128 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Filadelfia Moss driver arbeid blant rusmisbrukere, i samarbeid med Varna Evangeliesenter og Moss kameratklubb. Misjon. Filadelfia Moss er engasjert i misjonsarbeid og støtter norsk pinsemisjons arbeid i Kenya, Paraguay, Ukraina, Russland og Hviterussland. Gina Stechert. Gina Stechert (født 20. november 1987 i Oberstdorf) er en tysk alpinist. Hun har spesialisert seg innen disiplinene utfor og Super-G. Hun fikk sin debut i verdenscupen 21. desember 2004. Hun oppnådde ikke nevneverdige resultater før hun røk korsbåndet i det venstre kneet under junior-VM 2005 i Bardonecchia. I mars 2006 ble Stechert tysk mester i utfor, og 2. desember 2006 tok hun sine første verdenscuppoeng ved å bli nr. 27 i utforrennet i Lake Louise. Under junior-VM 2007 i Altenmarkt kom hun på femte plass i utfor. En måned senere ble hun tysk mester i superkombinasjonen. 5. desember 2008 oppnådde Stechert sitt inntil da beste resultat i verdenscupen – en fjerdeplass i utforrennet i Lake Louise. Drøye to måneder senere kunne hun feire karrierens første verdenscupseier da hun overraskende gikk til topps i utforrennet i italienske Tarvisio. Kurt Hasse. Kurt Hasse (født 7. februar 1907, død 9. januar 1944) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Hasse ble, med hesten «Tora», olympisk mester to ganger under OL 1936 i Berlin. Han vant både den individuelle og lagkonkurransen i sprangridning. Deltakere på det tyske laget var Heinz Brandt på hesten «Alchimist», Kurt Hasse på «Tora» og Marten von Barnekow på «Nordland» Hasse døde på Østfronten i Sovjetunionen under andre verdenskrig. Filadelfia Mysen. Filadelfia Mysen er en kristen frikirkelig menighet på Mysen, i Eidsberg i Østfold. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Filadelfia Mysen ble stiftet i 1944. Menigheten har 152 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Filadelfia Mysen er engasjert i misjonsarbeid og støtter norsk pinsemisjons arbeid i India, Bolivia, Estland, Sentral-Asia og Kaukasus. Menigheten støtter arbeidet til misjonær Dag Moseid. Fra menigheten ble etablert i 1944, har den støttet barnehjemmet, Chopda i India. Misjonærekteparet Clara og Leif Lerberg hadde sitt arbeide her fra 1933 til 1991. Etter på overtok Winnie og Kjell Guldbrandsen sammen med Laila og Leif Wiik. Fra 1986 støtter menigheten Barnelandsbyen i Bolivia. Olav Nygård er menighetens representant. I 1997 startet menigheten sitt misjonsarbeid med årlige bibelskoleseminar for å trene nasjonale ledere i Kaukasusområdet. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 6 000,- kr.. Zianon Paznjak. Zianon Stanislavavitsj Paznjak (hviterussisk: Зянон Станісла́вавіч Пазьняк; født 24. april 1944) er en hviterussisk politiker. Han var en av grunnleggerne av Den hviterussiske folkefronten og Det kristenkonservative partiet - BNF. Paznjak er utdannet fra det daværende hviterussiske statsakademiet for teater og kunst i 1974. Han tok doktorgraden i teaterhistorie i 1981. Mot slutten av åttitallet var Paznjak med på å danne folkefronten, sammen med blant annet Vasil Bykaw. Fra 1990 ble Paznjak parlamentsmedlem, og var blant annet med på endre det hviterussiske flagget til den rød- og hvitstripede utgaven brukt frem til 1995. I 1996 valgte Paznjak å forlate Hviterussland, noe han begrunnet med forfølgelse fra president Aleksandr Lukasjenko. Paznjak fikk da politisk asyl i USA. Fra eksil har Paznjak fortsatt å være aktiv i hviterussisk politikk, men han deltar ikke i Aljaksandar Milinkevitsjs koalisjon av opposisjonsgrupperinger. Betania Rakkestad. Betania Rakkestad er en kristen frikirkelig menighet på Rakkestad, i Østfold. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Betania Rakkestad ble stiftet i 1939 og er modermenighet til utposten Betel Os. Menigheten har 194 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Betania Rakkestad driver en kafé og lokalradio. Forstander (pastor) er Nils Petter Lien. I tillegg til barnearbeid og Royal Rangers så driver også menigheten et ungdomsarbeid kalt UFK (Ungdom For Kristus). Misjon. Betania Rakkestad er engasjert i misjonsarbeid og støtter Halvard Hasseløys hjelpearbeid for fattige i Øst-Europa. Menigheten dekker utgiftene til en nasjonal evangelist i Paraguay. Liao He. Liao He (kinesisk: 遼河, pinyin: "Liáo hé", Wade-Giles: "Liao Ho"; «Liaoelven») er den største elven i det sørlige Mandsjuria i Kina, og er 1 345 km lang. Både provinsen Liaoning og Liaodonghalvøya har sine navn fra elva. "Laoha He" og "Dongliao He" møtes i fylket Changtu i Liaoning, nær der Liaoning, Jilin og Indre Mongolia grenser mot hverandre. Derfra heter den samlede elven for "Liao He" og renner sørover til Bohaibukten. På sin vei sørover mottar den sideelvene "Hun He" og "Taizi He", som begge flyter ned fra fjellkjeden Qianshan. En rekke storbyer ligger ved Hun He; de største er provinshovedstaden Shenyang og Fushun. Anshan ligger lenger sør og Yingkou nær munningen. Liao He har et nedlagsområde på over 232 000 kvadratkilometer, men det tømmer bare om lag 500 kubikkmeter vann i sekundet ut i havet. Det er ca en tyvedel av Perleelven gjør. Likesom Huang He fører Liao He med seg en svært stor mengde sedimentmasse fordi den mange steder renner gjennom områder med pulveraktig løss. I 1958 endret den sitt løp, noe den har gjort mange ganger i løpet av kjent historie. Litteratur. "Cihai." Shanghai cishu chubanshe, Shanghai 2002, ISBN 7-5326-0839-5 Filadelfiakirken. Filadelfiakirken Sarpsborg er en kristen frikirkelig menighet i Sarpsborg, i Østfold. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Menigheten ble stiftet i 23. september 1924. Menigheten har 816 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. «Fila ungdom» er menighetens ungdomsarbeid. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Historikk. Menigheten ble stiftet i Folkets Hus, den 23. september 1924. Navnet på menigheten var "Filadelfiamenigheten". Møtene ble holdt i hjemmene hos menighetens medlemmer eller de leide lokalet "Fram". Først i 1960 fikk menigheten eget lokale, i Pellygaten 50. På 1980- og 1990-tallet opplevde menigheten vekkelse og betydelig vekst, noe som medførte at lokalene ble for små. I 1997 kjøpte menigheten bygningene til Østfold Energi i Astridsgate/Oskargate. Lokalene var ferdig ombygde i februar 2000, med nærmere 600 sitteplasser. Samtidig skiftet menigheten navn fra "Filadelfiamenigheten" til "Filadelfiakirken". Menighetslokalene leies ut til andre arrangement og i 2006 var nærmere 14 000 mennesker innom bygget, utenom menighetens egne arrangement. Misjon. Filadelfiakirken Sarpsborg er engasjert i misjonsarbeid og støtter norsk pinsemisjons arbeid, og er utsendermenighet for misjonær Alvhild og Jan Wilbrink. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 360 000,- kr.. Bøllen og Blondinen. "Bøllen og Blondinen" (originaltittel: "Moonlighting") var en amerikansk krim- og komiserie som gikk på ABC fra 1985 til 1989. Hovedrollene som Bøllen og Blondinen ble spilt av Bruce Willis og Cybill Shepherd. Serien ble skapt av Glenn Gordon Caron. Cybill Shepherd vant to Golden Globes for sin rolle, mens Bruce Willis vant en Golden Globe og en Emmy. Serien hadde premiere på NRK onsdag den 29. mars 1989 og gikk til 14. juni 1989. NRK sendte i alt 12 episoder av serien. Handling. Handlingen i denne serien kretser rundt det private detektivbyrået Blue Moon Detective Agency og dets to deleiere, Madeline "Blondinnen" (Cybill Shepherd) og David "Bøllen" Addison (Bruce Willis). Madeline er en tidligere modell som har gått konk da hun finner ut at hun har eierandeler i detektivbyrået Blue Moon Detective Agency. Hun planlegger å selge seg ut, men blir overtalt av byråets privatdetektiv til å overta som sjef. Madeline noe desorientert og synes å vite lite av hva som egentlig foregår i byrået, og hvis hun kommer i nærheten av å løse sakene så er det vanligvis mer flaks som er årsaken enn noe annet. David er av den mer direkte og pågående typen. Han løser vanligvis saken ved nærmest å true dem til å fortelle hvordan ting henger sammen. Disse to komplementerer hverandre, og når de fordeler oppgavene etter hver enkelts spesielle talent, fungerer deres samarbeid overraskende godt. Den seksuelle spenningen mellom de to leder derimot ofte til endeløse krangler som bidrar til å komplisere deres profesjonelle liv ytterligere. Om serien. Serien var med på å introduserte Bruce Willis til verden og bidro samtidig til å gi Cybill Sheperd et comeback etter at hun hadde vært borte fra søkelyset i ti år. Seertall. "Moonlighting" var blant de ti mest sette tv-seriene i USA fra 1986 til 1988. Serien ble avsluttet i 1989 på grunn av flere årsaker. Seertallene var falt drastisk på slutten og i tillegg ble Sherpard mor til to tvillinger, noe som vanskeliggjorde hennes medvirkning. På slutten av 1988 hadde dessuten Bruce Willis stor suksess med actionfilmen "Die Hard", noe som gjorde at hans interesse for å delta i en tv-serie avtok. Trivia. Pierce Brosnan hadde en gjesterolle som Remington Steele – samme rolle som i krimserien "Remington Steele". Begge seriene var produsert av Glenn Gordon Caron. Gjesteopptredener. Kjente skuespillere og andre som hadde gjesteopptredener i serien (Utvalg). Huabeifeltet. Huabeifeltet er et oljefelt i det nordlige Kina. Det ligger i den sentrale delen av provinsen Hebei, og ble oppdaget i 1975. Elina Vähälä. Elina Vähälä under Nobels fredspriskonsert i Oslo 2008 Elina Vähälä (født 1975) er en finsk fiolinist. Vähälä hadde sin debutkonsert som 12-åring med Lahti Symphony. Elina Vähälä har medvirket på en rekke CD-utgivelser og konserter. Jidongfeltet. Jidongfeltet er et oljefelt som ligger "offshore" noe utenfor kysten av byprefekturet Tangshan i provinsden Hebei i Folkerepublikken Kina. Industriell utvikling av feltet begynte i 1978. Zhongyuanfeltet. Zhongyuanfeltet er et kinesisk oljefelt på grensen mellom provinsene Shandong i nord og Henan i sør. Det ble oppdaget i 1975, og har en årlig produksjon på rundt fire millioner i tonn. Sichuanfeltet. Sichuanfeltet er et stort olje- og gassfelt i den sentrale del av provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Det ligger over Kinas største kjente reserver av naturgass. Utviklingen av feltet begynte allerede i 1953. Dette er det naturgassfeltet med høyest produksjon av drøyt tyve lignende felter i Kina. Datianchifeltet. Datianchifeltet er et stort felt for naturgass som ligger i den østlige del av provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Geologisk består det av tre lag med gass som strekker seg over 200 km i en bredde av 20 km. De påviste reserver i feltet (2000) er på over 50 milliarder kubikkmeter. Dets årlige produksjohn er på tre milliarder kubikkmeter gass. Dierks Bentley. Dierks Bentley (fød 20. november 1975 i Phoenix, Arizona) er en amerikansk countryartist. Han debuterte i 2003 med singelen «What Was I Thinkin» på Capitol Records. Changqingfeltet. Changqingfeltet er et av de største gassfeltene i verden. Det ligger i Ordosbassenget i Folkerepublikken Kina. I 1997 var årsproduksjonen på 3,3 millioner tonn. Dets påviste reserver var da på 200 milliarder kubikkmeter naturgass. Tarimfeltet. Tarimfeltet er et olje- og gassfelt i den autonome region Xinjiang i Folkerepublikken Kina. China National Petroleum Corporation (CNPC) begynte undersøkelsene av feltet i april 1989. I alle ni integrerte oljefelter der ble det funnet sammenlagt 26 strukturer med olje og naturgass. Produksjonen tok til i 1990. I 1996 ble sikre reserver oppgitt til over 400 millioner tonn, hvorav naturgass på 206,2 milliarder kubikkmeter. Joe Julius Heydecker. Joe Julius Heydecker (født 1916, død 1997) var en tysk forfatter, fotograf og anti-nazist. Heydecker tok over 1000 private fotografier av det militære livet som soldat under andre verdenskrig. Han brukte et 35 mm Kine-Exakta kamera, og tok blant annet illegale bilder av de forferdelige forholdene i Warszawagettoen i februar 1941. Heydecker bosatte seg i Brasil i 1960 og hadde utstilling av fotografiene fra Warszawa første gang i São Paulo i 1981. Nils Onsrud. Nils Onsrud (født 11. august 1909 i Oslo, død 4. desember 1975) var en norsk politimester og motstandsmann som regnes som den som oppdaget angrepet på Norge i 1940. Bakgrunn. Onsrud ble født i Oslo som sønn av bakemester Nils Onsrud og hustru Marianne Evensen. Han tok juridisk embetseksamen i 1931. Han fikk arbeid som sakførerfullmektig i Tromsø i 1932. I 1935 var han politikonstabel og hjelpeaktor ved Senja politikammer i Harstad. Fra 1936 til 1938 var han dommerfullmektig i Vesterålen. Etter å ha arbeidet som sekretær i Riksskattestyret og politifullmektig i Porsgrunn, kom han så til Sørlandet i 1939, da han ble ansatt som politifullmektig ved Arendal politikammer. Han fikk påtalemyndighet i Grimstad og Lillesand. Han valgte å bosette seg i Lillesand. Invasjonen av Norge. 8. april 1940 ble det tyske troppetransportskipet MS «Rio de Janeiro» torpedert av den polske undervannsbåten «Orzel» utenfor Lillesand. Skipet var en del av Operasjon Weserübung og hadde som oppgave å sette i land invasjonstyrker i Bergen. Rundt klokken 14.00 samme dag ble de første overlevende satt i land i Lillesand, og politifullmektig Onsrud registrerte at de aller fleste var i militær uniform og snakket tysk. De forklarte at de kom fra et fredelig handelsskip, men Onsrud ante ugler i mosen, da det var klart at dette var uniformerte bevæpnede soldater. En soldat forsnakket seg da han våknet og spurte om de var i Bergen, og det ble også kjent at det var 80 hester om bord på skipet. Onsrud konkluderte med at et angrep på Norge var nært forestående, og at soldatene var invasjonstropper. Klokken 14.30 ringte Onsrud til den sjømilitære sambandstasjonen i Kristiansand og fortalte hva som hadde skjedd, men følte at han ikke ble tatt på alvor. Klokken 15.00 ringte han tilbake og fikk igjen som svar at ingen kjente til forholdet. Han fikk snakke med kommandør Wigers som var sjefen for Kristiansand Sjøforsvaravsnitt, og gjorde igjen rede for saken. Onsrud ba om å få militære sendt til Lillesand omgående. Onsrud hadde selv kun to politikonstabler til disposisjon, og disse holdt vakt over de tyske soldatene som var ca. 80 mann. Kommandanten ba Onsrud ringe generalen siden soldatene var nå landsatt og ikke til sjøs. Onsrud ringte fortvilet til politikammeret i Arendal og fortalte at han ikke oppnådde gehør hos de militære. Klokken 16.15 ringte han til general Liljedahl, men generalen mente at dette var personer fra et handelsskip. Onsrud ringte så til Justisdepartementets politikontor. Han fikk beskjed om at det måtte holdes sjøforklaring og at soldatene måtte avvæpnes. Han fikk nå først gehør for sine antagelser, da byråsjef Rognlien som han var i samtale med, hadde hørt på radioen at 50 tyske skip hadde gått igjennom Store- og Lillebælt. Onsrud gikk så hjem og tok på seg paradeuniform for å få styrket sin autoritet, og gikk til tyskerne som var samlet i tingsalen og forlangte samtlige våpen utlevert. Ordren fungerte og Onsrud ble den første som avvæpnet tyske styrker i Norge. Klokken 17.00 ringte han så igjen til generalen og ba igjen at det måtte bli sendt militære til Lillesand. Etter at det ble lagt ut miner av engelskmenn samme dag i norsk farvann ble det innkalt til møte på Stortinget med flere av den militære ledelsen i landet tilstede: Admiral Severin E. Diesen, kommanderende general Kristian Laake, admiralstabsjefen Elias Corneliussen og generalstabsjefen Rasmus Hatledal. Det ble også informert om senkningen av «Rio de Janeiro» i Lillesand, men ingenting ble gjort, ikke engang forsvarsministeren reagerte. Det ble ikke satt igang noen mobilisering eller andre tiltak. Klokken 18.00 ringte Onsrud igjen til sambandstasjonen. Klokken 20.00 ringte han tilbake til generalen og fikk beskjed om at militært personell skulle komme neste morgen. Onsrud insisterte på å få dem med en gang, og en halv time senere, klokken 20.30, kom det endelig 40 soldater for å ta seg av de tyske soldatene. Dagen etter var invasjonen av Norge et faktum, uten at noen hadde tatt Onsrud på alvor om at en invasjon var igang og ingen tiltak var satt igang. Onsrud under okkupasjonen. Onsrud ble senere under krigen overført til Arendal Politikammer. Han kom med i ledelsen av major Arne Laudals militærorganisasjon Kampgruppe 3 og var ordonnanssjef mellom gruppene i Arendal, Grimstad og Lillesand. Han drev også med utstrakt varsling av personer som var i fare for å bli arrestert av tyskerne. Han organiserte også flukten til lederen av Kampgruppe 3 i Arendal, Thore Idsal Tau etter at han ble arrestert. Onsrud ble selv arrestert 11. desember 1942 som følge av opprullingen av Kampgruppe 3. Han ble ført til Arkivet i Kristiansand og torturert, og 22. januar 1943 ble han sendt til Grini fangeleir og fikk fangenummer 6029. 10. juni 1943 ble han sent som NN-fange til konsentrasjonsleiren Natzweiler-Struthof i Tyskland og fikk fangenummer 4093. Han ble senere overført til Dachau konsentrasjonsleir og Ottobrunn. Han ble evakuert av de hvite bussene i Neuengamme. Etter krigen. Tilbake fra Tyskland tiltrådte Onsrud stillingen som konstituert politimester i Arendal. 8. mars 1946 ble han i statsråd utnevnt til politimester i Arendal. I 1947 vitnet han i Natzweiler-prosessen i Tyskland som en av de få overlevende fra denne dødsleiren. Vitneprovet varte i tre og en halv time. Han ble Sivilforsvarsdirektør i 1962, som den første som ikke var offiser. I 1967 ble han utnevnt til sorenskriver i Kragerø. Han fikk også Deltakermedaljen for sin innsats under krigen. Nils Onsrud døde 4. desember 1975 66 år gammel. Verv. Han var formann i Politiembedsmennenes Landforening fra 1956 til 1962, representerte Venstre i Arendal bystyre fra 1954 til 1958, og satt som formann i Kongelig Norsk Automobilklub (KNA) Aust-Agder fra 1950 til 1959, og var medlem av hovedstyret i KNA fra 1954 til 1960. I 1968 ble han president i Norges Forsvarsforening, og fikk i 1974 St. Olavs Ordens ridderkors av 1. klasse for innsats i foreningen, samt sitt omfattende samfunnsnyttige virke. Sinsen skole. Sinsen skole er en 1 til 7-skole barne- skole på Sinsen i bydel Grünerløkka. Adressen er Lørenveien 7. Skolen har rundt 230 elever. Skolen blei bygd i etterkant av den store innflyttinga på Sinsenbyen. Den blei tatt i bruk i 1938, men utvida bare et par år etterpå. Den tre etasjes murbygninga er tegna av arkitekt Georg Greve. Skolen var den første tida Norges største skole utafor byene. Den hadde på det meste rundt 950 elever (ca 1950). Under andre verdenskrig blei skolen brukt som lasarett. I 1939 blei Sinsen skoles musikkorps stifta. I 1963 blei Sinsen ungdomskorps skilt ut fra dette. Litt lenger bort i Lørenveien, i nr 11, ligger den tidligere Sinsen videregående skole, oppført 1939 (samme arkitekt). Skolen blei nedlagt i 1990, og den er seinere brukt som voksenopplæringssenter i ulike varianter. Ilia. Ilia eller "Elis" (gresk Ηλεία) er et prefektur i Hellas i periferien Vest-Hellas. Hovedstaden i prefekturet er Pyrgos. Prefekturet ligger vest på Peloponnes. Geografi. Kysten av Elis har 120 km med sandstrender. Den lengste elven i prefekturet er Alfeios. Andre elver er Erymanthos. Elven Neda danner grensen mellom Elis og Messenia. I sør ligger fjellkjedene Movri (Μόβρη), Foloe, Divri (Δίβρί), Minthi (Μίνθη) og flere andre. Elis grenser til Messenia i sør, Arkadia i sørøst og Akhaia i nordøst. Det joniske havet ligger i nord og vest. Øya Zakynthos ligger et stykke vest for Elis. Historie. I 776 f.Kr. ble de første olympiske lekene holdt i Olympia i Elis. Disse lekene varte inn i Romerriket og Østromerriket. På 200- og 300-tallet herjet gotere, slavere og vandaler i området. På 1000- til 1200-tallet bygget frankerne festningsverk i området for å hindre angrep fra nord. I 1205 ble fyrstedømmet Akhaia opprettet og Elis ble en del av dette de neste 256 årene. I 1460 ble fyrstedømmet og Elis erobret av Det osmanske riket. Tiden under osmanerne varte fram til den greske selvstendighetskrigen i 1821, med korte avbrudd da Venezia erobret områder på Peloponnes. Elis ble først en del av det større prefekturet Akhaia-Elis. De ble skilt fra hverandre og kom sammen igjen, men siden 1934 har de vært fraskilt. I august 2007 ble Elis rammet av enorme skogbranner, som førte til flere titalls dødsfall og enorme miljømessige og økonomiske ødeleggelser. Totalt omkom 45 mennesker i prefekturet, men over 100 000 ble rammet på en eller annen måte. 3 500 ble hjemløse, 25 000 dyr døde og 8 500 hektar med skog brant ned, i tillegg til 2 300 hektar med jordbruksland. Marte Sæther. Som ung lærte hun hos Rita Tori, Eva Haalke og Gerd Kjølaas. Senere har hun studert Grahamteknikk ved London Contemporary Hun ble ansatt ved Operaballetten (1964), der hun debuterte som "Odette", med Thor Sutowski som partner, i Svanesjøen (18.1.1967). Derpå til solist (1971) og virket inntil pensjonering (1985). Hennes avskjedsforestilling var Glen Tetleys "Strender", som hun også hadde urfremført (1974) til Arne Nordheims elektriske musikk, Sæter var også lærer ved Operaens egen ballettskole (1976) og ballettlinjen ved Fagerborg videregående skole, samt ved Statens Balletthøgskole, der hun var skolens andre rektor (1987–91), et verv hun overtok etter Henny Mürer. Australia (film). "Australia" er en australsk romantisk film fra 2008 regissert av Baz Luhrmann med Nicole Kidman og Hugh Jackman i hovedrollene. Manuskriptet ble skrevet av Luhrmann og manusforfatter Stuart Beattie, med Ronald Harwood også senere kreditert. Historien finner sted før og under bombingen av Darwin i Australia under andre verdenskrig. Australia (andre betydninger). Australia er en stat i Oseania Poststed. Poststed er et geografisk område med felles postnummer. Større poststeder kan ha flere forskjellige postnummer, og større bedrifter eller organisasjoner kan ha eget postnummer. I Norge angis poststedet etter postnummeret i adresser. Poststed kan også betegne et sted som har postkontor. Eva Haalke. Eva Haalke (født 2. april 1912 i Trondheim, død 24. oktober 2003 i Oslo) var en norsk ballettpedagog, kjent for å ha lært opp landets fremste dansere. Selv var hun skolert hos Love Krohn (1921) og Alfhild Grimsgaard, og ble etter å ha danset i Oslo og Stockholm, raskt ansett som en av våre ypperste dansere. Blant annet var hun norsk representant ved "Concourse International de la Danse" i Brussel (1939). Hun tok videreutdanning og underviste hos Vera Volkova i London (1947–50). Tilbake i Oslo drev hun egen ballettskole (1950–2001). Blant elevene nevnes Bjørg Pahle, Guri Pahle Glad, Vibeke Gurholt, Marte Sæther, Espen Giljane og Willy Simensen. Hennes virke ble portrettert av Per Simonnæs i dokumentaren "Pan" (NRK, 1980). Nygård skole (Bergen). Grunnskolen for barn fra 1-10 klassetrinn, der elevene får grunnleggende norskferdigheter gjennom tospråklig opplæring, lærer å være elev i norsk skole, og får kartlagt sin fagkompetanse. Denne avdelingen har fortløpende inntak hele året. Elevene går på Nygård skole til skolen vurderer at de kan overføres til de ordinære nærskolene, normalt etter rundt ett år. Grunnskolen for voksne, der elever uten grunnskolekompetanse får opplæring i skolefagene på tilsvarende nivå, enten direkte gjennom et eksamensrettet undervisningsforløp, eller via et forberedende skoleforløp som kvalifiserer til det eksamensrettede forløpet. Undervisningen er her tilpasset den enkeltes behov og livssituasjon. Elevene tilbys også leksehjelp i samarbeid med Røde kors. Denne avdelingen har også noen få norske elever. Tilbudet er for elever over 16 år som skal avslutte med en norsk grunnskoleeksamen før de går videre til videregående skoler. Norskopplæring for voksne, som er et tilbud for alle voksne innvandrere om opplæring i norsk språk og samfunnskunnskap. Disse har både rett og plikt til denne opplæringen, og gis undervisning senest fra 3 måneder etter ankomst. Skolen tilbyr også norskundervisning utover obligatorisk nivå for dem som ønsker det. Elevene her varierer fra dem uten skrive- og leseferdigheter, til dem med fullført utdanning på høyere nivå i opprinnelseslandet. Arkitektur. Skolen er tegnet av byarkitekt Kaspar Hassel (1877–1962) og regnes som et av hans hovedverk. Stilmessig kan bygget karakteriseres som nordisk nybarokk. Skolen ble oppført i perioden 1918-1925, og fredet av Riksantikvaren 15. april 1993. Fredningen omfatter både skolegården, eksteriøret og to trapperom med korridorene mellom dem. Dette gjør en ombygging for tidsmessig skoledrift kostbart. I skolegården står statuen «Fontenegutt» fra 1927, laget av billedhugger Sofus Madsen (1881–1977). Historikk. Bygningen ble tatt i bruk som folkeskole fra 1921 til 1960, og som ungdomsskole fra 1960 til 1985. Bergen lærerhøgskole, som ble etablert i 1953, hadde sine lokaler i bygningen frem til 1955. Fra 1985 har den hatt sin nåværende funksjon som innføringsskole for fremmedspråklige, mens halve bygningen disponeres av Griegakademiet som flyttet inn i 1987. Kommunen har solgt hele bygningen til Universitetet i Bergen. Den kommunale skolevirksomheten her må derfor flyttes innen 2020. Det høye elevtallet gjør at skolen i dag også benytter 4. etasje på Møhlenpris skole, og leier lokaler i et nytt bygg i Lars Hilles gate 16. Forslag å nedlegge Nygård skole. 15. mai 2012, ble det foreslått av Byrådet for oppvekst i Bergen kommune å nedlegge Nygård skole gjennom et forslag på desentralisering av skolen. Byrådet opplyste at desentraliseringen av den flerkulturelle og flerspråklige skole vil medføre frigjøring av leie for innleide lokaler og til at mange lærere skal miste arbeidsplassene sine. Karditsa (prefektur). 1 -- Δήμος Καρδίτσας -- Karditsa 2 -- Δήμος Αργιθέας -- Argithea 3 -- Δήμος Άρνης -- Arni 4 -- Δήμος Αχελώου -- Akheloos 5 -- Δήμος Ιθώμης -- Ithomi 6 -- Δήμος Ιτάμου -- Itamos 7 -- Δήμος Καλλιφώνου -- Kallifono 8 -- Δήμος Κάμπου -- Kampos 9 -- Δήμος Μενελαΐδας -- Menelaida 10 -- Δήμος Μητρόπολης -- Mitropoli 11 -- Δήμος Μουζακίου -- Mouzaki 12 -- Δήμος Νεβρόπολης Αγράφων -- Nevropoli Agrafon 13 -- Δήμος Παλαμά -- Palamas 14 -- Δήμος Παμίσου -- Pamisos 15 -- Δήμος Πλαστήρα -- Plastiras 16 -- Δήμος Ρεντίνας -- Rentina 17 -- Δήμος Σελλάνων -- Sellana 18 -- Δήμος Σοφάδων -- Sofades 19 -- Δήμος Ταμασίου -- Tamasio 20 -- Δήμος Φύλλου -- Fyllo 21 -- Κοινότητα Αθαμάνων -- Athamanes Karditsa (gresk Καρδίτσα) er et prefektur i Hellas i periferien Thessalia. Hovedstaden i prefekturet er Karditsa. Prefekturet er stort sett basert på jordbruk og har ingen provinser. Karditsa ligger omtrent 300 km fra Athen. Den vestlige halvdelen av prefekturet er dominert av Pindosfjellene. Prefekturet grenser til prefekturene Trikala i nord, Larisa i øst, Fthiotis i sørøst, Aitolia og Akarnania og Evrytania i sørvest og Arta i vest. De største elvene er Megdova i sør og Pinios i nord. Historie. Det som i dag er Karditsa prefektur var i antikken en del av Kongeriket Makedonia og senere Romerriket, Østromerriket, Stor-Vlakhia og fra 1400-tallet til 1881 en del av Det osmanske riket. Etter 1881 har det hørt til Hellas, først som en del av det større prefekturet Trikala-Karditsa frem til 1947. Flåklypaballetten. Flåklypaballetten (uroppført 1983) var en norsk oppsetning ved Den Norske Opera og Nasjonalballetten, etter Kjell Aukrusts saga om Den hadde det engelske navnet Le grand ballett Norvegien de Rustadsaga. Koreografien var ved Toni Herlofson og Gro Rakeng. Sistnevnte hadde den initielle idé (1980). Urpremieren var opprinnelig planlagt i 1982, men ble utsatt til 1. desember 1983. Dekorasjoner i første sesong var ved Arnold Rakeng og kostymer ved Gåggå Salvesen. Musikken var skrevet av Frode Thingnæs, fremført av operaorkesteret, og ble utgitt på grammofonplate (dobbel-LP NOPA Records, 1984). Denne ble nominert til Spellemannprisen 1986 i klassen "Åpen". Balletten ble fremført på Risør Trebåtfestival (1984). Den var under betegnelsen Flåklypa på nytt, juleforestilling til erstatning for Nøtteknekkeren (1984), med Arne Fagerholt som Solan og hopperen Roger Ruud som hopper. Den ble forsøkt oppsatt på utescene under Oslodagene (1985). Avslutningsvis ble det 12 oppsetninger (1988). Senere ble musikalen "Flåklypa Tidende" oppsatt samme sted med musikk av samme komponist (2001). Beith. Beith er en by ("town") i regionen North Ayrshire i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Beith 6 346 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 6 210 innbyggere. Den gamle kirka i Beith Carlo Bonomi. Carlo Bonomi (født i 1937 i Milano) er en italiensk stemmeskuespiller, kjent for å ha gitt stemme til en rekke animasjonsfilmer siden 1960-tallet. I Norge kjenner vi ham best som stemmen til Streken (La Linea) og Pingu. Han benytter aldri manus under innspillinger, men improviserer frem dialogene ved å benytte "Grammalot", i Pingus verden gjerne omtalt som "pingvinsk". Grammalot er et gammelt lydspråk benyttet av sirkusklovner for å kommunisere med et utenlandsk publikum. Det består av lyder og tonefall som skal simulere dialoger og forsterke og utdype handlingene. I 1985 spilte Bonomi inn alle annonseringene til bruk ved Milanos Sentralbanestasjon. Disse er fremdeles i bruk. Regional Internet Registry. Et regionalt internettregister (Regional Internet Registry – RIR) er en organisasjon som har ansvar for å tildele og registrere Internet-ressurser i en gitt region i verden. Ressurser inkluderer IP-adresser (både IPv4 og IPv6) og ruting-prefikser (for bruk i BGP-ruting). Hvorfor RIR-ene ble opprettet. Alle enheter tilknyttet et IP-nettverk må ha en IP-adresse. IP-adresser og ruting-prefikser er en endelig ressurs. Dette betyr at de en dag vil brukes opp om ikke allokeringen styres effektivt og nøytralt for å oppnå en rettferdig fordeling og unngå hamstring. Forholdet mellom RIR-ene og IANA. Internet Assigned Numbers Authority (IANA) delegerer Internett-ressurser til RIR-ene, som deretter følger regional politikk og delegerer ressurser til deres kunder, som inkluderer internettleverandørene og sluttbruker-organisasjoner. RIR-ene deltar kollektivt i Number Resource Organization (NRO), som er satt opp for å representere deres kollektive interesser, utføre fellesaktiviteter og koordinere deres aktivitet globalt. NRO har sammen med ICANN arbeidet for å etablere Address Supporting Organisation (ASO), som skal koordinere global IP-adresseseringspolitikk innenfor ICANN-rammeverket. Bitten Eriksen. Birgit «Bitten» Eriksen (født 13. januar 1900, død 14. januar 1996) var en norsk designer av strikkemønstre. Hun designet en rekke strikkemønstre fra slutten av 1920-tallet. Hun fikk jobb som mønsterdesigner for Dale Garn og Trikotasje. Til OL i Cortina i 1956 designet Bitten Eriksen «Cortina» (offisiell OL-genser i 1956), senere «Espen» og «Istapp» og deretter «Cortina II»,som ble solgt som strikkeoppskrift til Dale Garn og Trikotasje i følge Annemor Sundbøs bok "Kvardagsstrikk". Eriksens mønster «Cortina II» ble fra 1960 solgt som ferdig håndstrikket genser, kalt Marius-sweater, fra Eriksens egen forretning i Oslo, i følge artikkel i D2 i 2008. Hun var mor til Marius og Stein Eriksen, farmor til Beate Eriksen og gift med Marius Eriksen senior. Bitten Eriksen var selv skiløper, og på en tid da kvinner normalt ikke konkurrerte, var hun initiativtager til oppstarten av Damenes skiklubb i 1933. Ulla. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Österbotten (historisk landskap). Kartskisse som viser utstrekningen av det historiske landskapet Österbotten i Sverige Österbotten (finsk: "Pohjanmaa", på latin: "Botnia orientalis") var et historisk landskap i den finske delen av Sverige i årene 1634–1775. Landskapet var 122 188 km² hvilket tilsvarte 36 % av arealet i den finske delen av Sverige. Det historiske landskapet Österbotten omfattet stort sett dagens landskap Österbotten, Södra Österbotten, Mellersta Österbotten, Norra Österbotten, Kajanaland og de sørlige delene av dagens Lappland. Österbotten ble et eget len i 1634 men ble i 1775 delt opp i Vasa len og Uleaåborgs len. En mindre del av området (Salla-området) ble avstått til Sovjetunionen etter andre verdenskrig. Større byer i området er Vasa, Seinäjoki, Karleby, Jakobstad, Kajana, Kemi og Rovaniemi. Joey Kramer. Joseph Michael Kramer (født 21. juni 1950 i The Bronx, New York City i USA) er trommeslager i det amerikanske hard rock bandet Aerosmith. Joey er en god venn av Steven Tyler (vokalisten av Aerosmith). Han spilte mye musikk i 13-14-årsalderen, men først i 1970 ble han med i Aerosmith, etter flere spørsmål fra Steven Tyler. Gruppa trengte en trommeslager, og etter at Joey Kramer ble med, ble Aerosmith kjente. Han og Steven og noen andre gutter flyttet sammen i en liten leilighet i Commonwealth, Avenue. Mange flyttet ut og inn og de ble til slutt hard rock bandet Aerosmith. Joey bruker Zildjian cymbaler og Ludwig trommer. Han en kraftig trommis, og Joey har vært kjent for å underholde publikum med sine trommesoloer ved å slå på trommer med armene, albuene og til og med pannen. Joey giftet seg med kjæresten Linda i 2009. De bor for tiden i Massachusetts. Audun Briseid. Audun Briseid (født 18. juni 1948) er en norsk forfatter. Enhuus. Enhuus er en gård på vestre Kråkerøy i Fredrikstad kommune. Den er fra gammel tid av en av de største gårdene på øya. Den var klostergods i katolsk tid, tilhørte senere kronen og var en tid residens for lagmannen i Fredrikstad. Gården ble imidlertid drevet av festebønder i samme slekt gjennom generasjoner. I 1750 ble den overtatt til eie. Gården har fortsatt betydelig innmark, og leier ut et større antall hyttetomter langs vestkysten og ved Enhuskilen. Den gamle hovedbygningen brant på 1980-tallet og et nytt hovedhus ble oppført. Enhuskilen er den nordligste av kilene som i nordøstlig retning skjærer seg inn i vestkysten av Kråkerøy, og inneholder hytteområde, campingplass og badestrand. Fra Rød fortsetter Enhusveien som en direkte fortsettelse av Rødsveien forbi Enhuus gård frem til Kråkerøyveien ved Kråkerøy kirke. Glutaminsyre. Glutaminsyre er en av de 20 aminosyrene som er byggestener i proteiner. Glutaminsyrens salter kalles glutamater og brukes som smaksforsterkere med E-nummer E621-E628. Glutamat er også den mest utbredte eksitatoriske nevrotransmitter i pattedyrs nervesystem. I hjernen antas glutamat å være involvert i viktige funksjoner som hukommelse og læring. FM Belfast. FM Belfast er et islandsk indieband innen sjangeren elektronika. Bandet ble stiftet i 2005 som en duett mellom Lóa Hlín Hjálmtýsdóttir og Árni Rúnar Hlöðversson. De ga ut albumet "How To Make Friends" høsten 2008. FM Belfast har spilt på Iceland Airwaves (2006, 2007 og 2008) og i 2008. Dessuten er Sveinbjorn Hermann Pálsson (Terrordisco), Örvar Þóreyjarson Smárason (múm, Borko, Skakkamanage), Björn Kristjánsson (múm, Borko, Skakkamanage), Birgitta Birgisdóttir og Eiríkur Orri (múm, Kira Kira, Benni Hemm Hemm) med. Akheloos (kommune). Karditsa prefektur på Hellas kartet Kart over Karditsa prefektur - Acheloos er område markert med 4. Akheloos (Αχελώος) er en kommune i prefekturet Karditsa, Hellas, som har fått navn etter elven Akheloos. Kommunen har er 1 690 innbyggere (2001). Kommuneadministrasjonen er i Vragkiana. Mylittlepony. mylittlepony er et norsk indiepop-band fra Oslo. Deres slagord er «The band, not the brand». Bandets medlemmer er Ola Innset, Nina Bø, Simen Herning, Jørgen Nordby, og Marie Sneve Martinussen. Tidligere medlemmer er Ingeborg Marie Mohn og Mark Kibibiro. I tillegg har en rekke andre musikere spilt med mylitlepony, blant annet Jan Olav Owren, Sjur Lyseid, Ofelia Østrem Ossum, Hanna Viken Furuset, Therese Aune, Endre Thesen Harnes, Ask Frederik Berg, Einar Stray, Lars Gärtner Fremmerlid, Kjartan Tollefsen Laupstad, Arne Martin Barlund, Nina Christensen, Christian Heimdal, Andreas Johannesen Delsett, Pål Moddi Knutsen, og Håvard Brede Aven, for å nevne noen. Utgivelser. EP-en "Songs in A Major" kom ut i 2007, og var plateselskapet Spoon Train Audios aller første utgivelse. I oktober 2008 gav de ut sitt debutalbum "Think Too Much" som i 2009 ble gitt ut både i egne utgaver både i Japan (Quince Records) og på Filippinene (Universal Records). Plata ble også distribuert over hele Europa og i USA. Senere i 2009 ble det gitt ut en egen digital-EP for det britiske markedet "mylittlepony Plays The Hits of My Little Pony" inneholdt én ny låt og fem låter fra "Think Too Much" og ble gitt ut av Lazy Acre Records. Bandets andre album "Making Marks" ble gitt ut i begynnelsen av 2011. Den første singelen fra plata, "Hard To Be Good", hadde to B-sider, en cover av den norske gruppa Nomber 5's' låt "Harry Hamlin", og en cover av Jackson Fives "I Want You Back". Bandet har deltatt på flere samleplater, blant annet Spoon Train Audios "Oslo!" og "Oslo2", samt andre utgivelser i blant annet Skottland, Spania, England og USA. mylittlepony gir også ut sin egen mixtape-serie "Around the World With My Little Pony". Så langt finnes den i to utgaver og har presentert artister som Dent May, Bedroom Eyes, Cola Jet Set, Zipper, Hari and Aino og Bfachada. Turnéer. De har også spilt flere festivaler i blant annet San Sebastián, Würtzburg, München, Elverum, Øystese, Nordfjordeid, Fredrikstad, Molde og Ålesund. Satyajit Ray. Satyajit Ray (bengali: সত্যজিৎ রায় "sôttôjit raj", født 2. mai 1921 i Calcutta, død 23. april 1992) var en indisk filmregissør, manusforfatter, produsent og komponist. Ray anses for å ha vært en av 1900-tallets største filmregissører. Han vokste opp i en kultur- og kunstintressert familie i Calcutta og studerte ved Presidency College og Visva-Bharati University. Karrieren ble innledet som en kommersiell artist, og han ble først dratt inn i filmskapingens verden etter å ha truffet den franske filmskaperen Jean Renoir og sett den italienske filmen "Sykkeltyven" under et besøk i London. Ray regisserte 37 filmer, inklusive langfilmer, dokumentarfilmer og kortfilmer. Hans første film, "Pather Panchali", vant 11 internasjonale priser, blant andre "beste menneskedokumentar" ved filmfestivalen i Cannes. Denne filmen var den første i trilogien om Apu, en fattiggutt fra Bengal, "Aparajito" og "Apur Sansar" fulgte etter. Ray mottok i 1992 en æres-Oscar. Han har dessuten to ganger vunnet Bodilprisen for beste ikke-europeiske film. Blondie (tegneserie). Blondie er en amerikansk tegneserie, opprinnelig tegnet og skrevet av Chic Young. Blondie gjorde sin inntreden blant avisseriene 8. september 1930. Da Chic Young døde i 1973 overtok hans to assistenter, Jim Raymond og Dean Young serien. I 1984 overtok Stan Drake tegningen av serien, og holdt det gående fram til sin død i 1997. Blondie produseres i dag av Denis Lebrun og Dean Young. Hovedpersonene i serien er ekteparet Blondie og Dagobert Sørensen. Andre figurer som dukker opp regelmessig i serien er barna til ekteparet, Babs og Putte, familiens hund Daisy, naboene Herbert og Fanny og Dagoberts tyranniske og humørsyke sjef Julius Dithers. Slaget ved Jutas. Slaget ved Jutas var et slag mellom svenske og russiske styrker under finskekrigen og fant sted den 13. september 1808. Den svenske obersten Georg Carl von Döbeln beseiret en russisk styrke, den svenske seieren sikret retretten mot nord, noe som skulle vise seg svært viktig for de svenske styrkene etter tapet i slaget ved Oravais. Bakgrunn. Den svenske arméen var på retrett i september 1808 etter svenskenes sommeroffensiv hadde blitt stoppet av de russiske styrkene. Den svenske hovedstyrken trakk seg tilbake fra Vasa nordover mot Nykarleby, tett fulgt av den russiske hovedstyrken under general Nikolaj Kamenskij. For å avskjære hovedstyrken sendte russerne ut en mindre styrke under ledelse av Kosatchovskij langs Lappoveien mot Nykarleby. Oppmerksom på faren for å bli avskåret sendte svenskene ut en styrke under kommando av oberst Georg Carl von Döbeln til Nykarleby. Oberst von Döbeln hadde to bataljoner fra Björneborgs regiment, Gyllenbögels frikår samt en avdeling med fire sekspunds kanoner. Fremme i Nykarleby sørget von Döbeln raskt for å etablere forsvarsposisjoner sør for byen, ved Jutas. Oberst von Döbeln beordret sine tropper i linjeformasjon, med et kompani en kilometer foran hovedstyrken. De svenske soldatene var utmattet etter lange dagsmarsjer. Om lag kl 3 på ettermiddagen ble det fremskutte kompaniet angrepet av de fremrykkende russiske styrkene, men kompaniet trakk seg ordnet tilbake til den svenske hovedlinjen og tok opp posisjon på høyre flanke. Kosatchovskij kom marsjerende opp veien med sine tropper, tre bataljoner og tre kanoner. De to styrkene var omtrent like store, med rundt 1 500 mann hver seg. Slaget. Når de russiske styrkene var tilstrekkelig nær beordret von Döbeln ild og de fremrykkende russerne ble stoppet av den intense ildgivningen. Russerne spredte ut sitt infanteri i linjeformasjon og de to styrkene utvekslet ildgiving. von Döbeln så at den russiske styrken ble slått på høyre fløy, der Gyllenbögels frikår fikk et overtak og han beordret mer og mer av sine styrker dit. Under høye hurrarop gikk den svenske styrken til motangrep og brøt det russiske angrepet. Det svenske artilleriet slo ut det russiske og Kosatchovskij bestemte seg for å trekke seg tilbake. De svenske styrkene besatte slagfeltet natten gjennom da de forventet et nytt angrep, men intet angrep kom. Etterspill. Den svenske siden mistet rundt 43 mann, av dem var 16 døde, mens de russiske tap i døde og sårede var om lag 130 mann. Slaget ved Jutas sørget for å holde den svenske retrettveien nordover åpen, noe som skulle vise seg å være svært viktig, da de svenske styrkene tapte slaget ved Oravais dagen etter. Slaget ved Jutas har blitt sett som et forspill til slaget ved Oravais. Slaget ved Jutas og spesielt oberst Georg Carl von Döbelns rolle ble beskrevet av den finlandssvenske dikteren Johan Ludvig Runeberg i diktet «Döbeln vid Jutas», en del av det episke diktverket Fänrik Ståls sägner. Ante Bals. Ante Bals (født 1973) var ansvarlig redaktør og daglig leder i den samiske dagsavisen Ávvir fra 2008-2009. Bals var før det journalist i Áššu. Ante Bals er bosatt og gift i Kautokeino og har fire barn. Howard Gardner. Howard Gardner (født 1943 i Scranton, Pennsylvania, USA) er en kognitiv psykolog ansatt ved Harvard University. Han er mest kjent for sin teori om forskjellige typer av intelligens. I 1981 ble han tildelt et MacArthur Foundation-legat. Se også. De mange intelligenser Slaget ved Ruona. Slaget ved Ruona var flere slag mellom svenske og russiske styrker under finskekrigen og fant sted den 1-2. september 1808. Etter kraftige artilleridueller ble de svenske styrkene slått. Den svenske sommeroffensiven hadde fortsatt etter seieren i slaget ved Alavo samtidig som den russiske arméen fortsatte å vokse, forsterkninger ankom regelmessig. Mot slutten av august var det rundt 9 000 russiske tropper som kjempet mot general Carl Johan Adlercreutzs styrker av en total russisk styrke på rundt 25 000 mann. Adlercreutz hadde mellom 5-6 000 mann mens den totale svenske styrken under øverstkommanderende Klingspor ved mønstring den 31. august 1808 var på 14 487 mann. På veien mot Nykarleby ble det utkjempet svært harde kamper allerede fra begynnelsen av offensiven. Det største slaget ble utkjempet ved Kuortane, svenske og russiske styrker støtte sammen ved Ruona den 31. august 1808. Den 1-2. september fortsatte slaget ved stedet Salmi (rett nordvest av Ruona), det ble et avgjørende slag med de kraftigste artilleriduellene under hele krigen, og de svenske styrkene måtte trekke seg tilbake. Med tapet ved Ruona og Salmi hadde den svenske sommeroffensiven mislyktes og måtte trekke seg tilbake til den finske vestkysten. Krigens virkelige vendepunkt, slaget ved Oravais, hadde ennå ikke blitt utkjempet, men allerede etter Ruona og Salmi hadde de russiske styrkene overtaket. Den russiske arméen i Finland vokste i størrelse for hver dag, mens de svenske forsterkningene uteble. Europavei 97. Europavei 97 går mellom Kherson i Ukraina og Aşkale i Tyrkia. Veiens lengde er rundt 1360 km. Trasé fastlagt av UNECE: Kherson – Dzjankoj – Novorossijsk – Sotsji – Sukhumi – Poti – (manglende strekning) – Trabzon – Gümüshane – Askale. Filadelfia Orkdal. Filadelfia Orkdal er en kristen frikirkelig menighet på Orkdal, i Sør-Trøndelag. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Filadelfia Orkdal ble stiftet i 1996. Menigheten har 111 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Filadelfia Orkdal har fast møtevirksomhet på Lundamo og Kyrksæterøra. Misjon. Filadelfia Orkdal er engasjert i misjonsarbeid og støtter norsk pinsemisjons arbeid. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 19 448,- kr.. Paul Moller. Dr. Paul S. Moller (født 1937 i Canada) er en ingeniør som har brukt de siste 40 årene på å oppfinne Moller Skycar M400 en såkalt VTOL (Vertical Take-Off and Landing) flygebil. I 2007 annonserte Moller at M200G Volantor, en videreutvikling av Moller Skycar forhåpentligvis ville være tilgjengelig på det amerikanske markedet i 2008. Christopher Bailey. Christopher Bailey er en foreleser i engelsk hos University of Brighton og han har også skrevet manus for TV. Han skrev manuset for "Doctor Who"-historien "Kinda" i 1982. Bailey brukte flere elementer fra sin buddhistiske tro, som ordene «dukka», «panna», «karuna», «devaloka» og «mara». Sistnevnte er skurken i historien. Året etter skrev han også oppfølgeren "Snakedance". Daværende manusredaktør Eric Saward ville at han skulle skrivere flere manus for serien, men utkastene for "May Time" og "The Children of Seth" ble ikke produsert. Barbara Clegg. Barbara Clegg er en britisk skuespillerinne og manusforfatter. Hun begynte å spille i teater før hun gikk over til film og TV med roller i "Emergency Ward 10" og "The Dream Maker" (også kjent som "It's All Happening"). Hun begynte deretter å skrive manus og bidro med sju stykker til såpeoperaen "Coronation Street". Hun skrev også for blant annet "Crossroads" og hørespillet basert på boken "The Chrysalids", som ble sendt i 1981. Samme år ble hun spurt om hun kunne bidra med ideer til TV-serien "Doctor Who". Hun laget et utkast kalt "The Enlighteners". Daværende manusredaktør Eric Saward valgte å bruke historien som siste del av en trilogi, kjent som "The Black Guardian Trilogy", som handler om skurken Black Guardian. Deler av historien ble derfor omskrevet til å passe inn i trilogien og omdøpt til "Enlightenment". Clegg ble dermed første kvinne som skrev et manus for "Doctor Who". Mary Ridge. Mary Ridge (født 23. juni 1925, død 20. september 2000) var en britisk regissør. Hun begynte innen TV-industrien med å regissere episoder av "Theatre 625" fra 1964 til 1967. Hun regisserte også episoder av blant annet "Z-Cars", "The Newcomers" og "Dixon of Dock Green". I 1977 var hun associate producer på andre sesong av "The Duchess of Duke Street" og deretter regisserte hun fire episoder av "Blake's 7", den fire episoder lange historien "Terminus" for "Doctor Who" og seks episoder av "The District Nurse". Rona Munro. Rona Munro (født 7. september 1959 i Aberdeen) er en prisbelønt, skotsk forfatter, som har skrevet skuespill for teater, radio og TV. Hun begynte å skrive profesjonelt i 1981 og har blant annet skrevet manuset til filmen "Ladybird, Ladybird". Hun var også medforfatter på "Aimée & Jaguar". Munro skrev den tre episoder lange historien "Survival" for TV-serien "Doctor Who" i 1989. Det var den siste historien som ble vist før serien ble lagt ned. Senere skrev hun også boken basert på "Survival" for Target Books. Blant hennes skuespill finner man "Iron", "Strawberries in January", "Mary Barton", "Long Time Dead" og "The Indian Boy". I 2006 ble Munros skuespill basert på Richard Adams bok "Watership Down" satt opp på Lyric Theatre Hammersmith. I 1991 vant Munro London Critics Circle Theatre Award innen kategorien «Most Promising New Playwright» (mest lovende nye skuespillforfatter) for "Bold Girls". I 1998 vant hun BAFTA for TV-filmen "Bumping the Odds". Soltid. a> begge på maks høyde. Ved tid 2 har planeten rotert 360° og den fjerne stjerna er igjen på maks høyde (1→2 = en siderisk dag). Men ettersom Jorda også beveger seg rundt Sola er det ikke før litt senere, ved tid 3, at Sola igjen er på maks høyde (1→3 = en soldag). Soltid er et mål på Solas tilsynelatende posisjon på himmelhvelvingen. Den er ikke den faktiske fysiske tiden, men snarere timevinkler, det vil si vinkler uttrykt i tidsenheter. Den er også "lokale tider", i den forstand at den avhenger av lengdegraden den måles fra. Det finnes to typer soltid, "sann soltid" og "middelsoltid". Både sann soltid og middelsoltid er lokale tider, som avhenger av hvilken lengdegrad man befinner seg på. For hver lengdegrad man beveger seg endrer soltiden seg med fire minutter. Middelsoltiden for 0° lengde (Greenwichmeridianen) kalles Greenwich middeltid (GMT). Med 15 lengdegraders mellomrom finnes over hele jordkloden et antall "tidsmeridianer". Middelsoltiden ved hver enkelt tidsmeridian definerer en tidssone, som benyttes av landene som ligger langs den aktuelle tidsmeridianen. Soltid kan beregnes uten et solur og uten kjennskap til trigonometri, ved å ta utgangspunkt i UTC. Ved å ta lengdegraden og dele den på 15 (som er det antall grader Sola beveger seg pr. time) så får man forskjellen mellom lokal soltid og UTC. Ved å legge denne tidsforskjellen til UTC-tiden får man lokal soltid. Sann soltid. "Sann soltid" (eller "tilsynelatende soltid") er tiden som måles ved solas tilsynelatende bevegelse over himmelhvelvingen, det vil si solas timevinkel. Den er basert på en "sann soldag", som er intervallet mellom to påfølgende passeringer av sola ved den lokale meridian. Soldagen starter ved middag, slik at sann soltid 00:00 betyr middag og 12:00 betyr midnatt. Soltid kan måles med et korrekt oppstilt solur. Lengden på en sann soldag varierer gjennom året, av to årsaker. For det første er Jordas bane ikke en sirkel men en ellipse, slik at planeten beveger seg raskere når den er nærmest Sola (perigeum) og saktere når den er lengst unna (apogeum) (se Keplers lover for planetenes bevegelser). For det andre; på grunn av Jordas aksehelling beveger sola seg langs en storsirkel (ekliptikken) som heller mot Jordas himmelekvator. Når Sola krysser ekvator ved begge jevndøgn så beveger den seg i en vinkel i forhold til den, slik at projeksjonen av denne hellende bevegelsen på ekvator er saktere enn dens middelbevegelse; og når sola er lengst unna ekvator ved begge solhverv beveger den seg parallelt med den og nærmere polaraksen enn ekvator, slik at projeksjonen av denne parallelle bevegelsen på ekvator er raskere enn dens middelbevegelse (se tropisk år). Følgelig er sanne soldager kortest 26. – 27. mars og 12. – 13. september og lengst 18. –19. juni og 20. – 21. desember. Disse datoene er forskjøvet i forhold til jevndøgn og solhverv på grunn av den raskere/saktere Sola ved Jordas perigeum/apogeum. Middelsoltid. Tidsjevningen, eller forskjellen på sann soltid og middelsoltid, og dens variasjon i løpet av et år. "Middelsoltid" er timevinkelen til "middelsola", som er ei tenkt sol som beveger seg langs himmelekvator med jevn hastighet (se definisjon under). Ettersom middelsola kun er en matematisk konstruksjon så kan den ikke observeres fysisk. Middelsoltid beregnes derfor ut fra en kunstig klokketid som justeres via observasjoner av den daglige rotasjon til fiksstjernene til å være i overensstemmelse med gjennomsnittlig sann soltid. Selv om lengden på dagslyset varierer betydelig, så er lengden på en "middelsoldag" konstant over årstidene. En sann soldag kan være opp til 22 sekunder kortere og 29 sekunder lengre enn en middelsoldag. Ettersom mange av disse lange eller korte dagene kommer etter hverandre, så kan forskjellen bygge seg opp til rundt et kvarter. Men ettersom disse periodene er sykliske så nulles forskjellen ut over året. Forskjellen mellom sann soltid og middelsoltid kalles tidsjevningen. Middelsoldagen starter også ved middag, slik at 00:00 betyr middag og 12:00 midnatt. Ettersom dette er upraktisk for vanlig bruk, defineres sivil tid som middelsoltid minus 12 timer. Lengden på middelsoldagen var nøyaktig 86 400 (dvs. 24 timer × 60 minutter × 60 sekunder) sekunder i 1820. Lengden på middelsoldagen øker imidlertid med omtrent 1,4 millisekund hvert århundre. Dette skyldes gravitasjonskreftene mellom Månen og Jorda, som sakte senker jordens omløpshastighet. "Middelsola" er definert ved først å anta en tenkt sol som beveger seg langs ekliptikken med konstant hastighet og som opptar samme posisjon som den virkelige Sola når Jorda passerer gjennom perigeum og apogeum. "Middelsola" er da en andre tenkt sol som beveger seg langs himmelekvator med konstant hastighet og passerer gjennom jevndøgnspunktene samtidig med den første tenkte sola. Middelsoltidens historie. Mange metoder har opp gjennom tidene blitt benyttet for å simulere middelsoltid. De tidligste var klepsydraer, eller vannklokker, som ble brukt i nesten tre tusen år, fra så tidlig som midten av det andre årtusen f.kr. til begynnelsen av det andre årtusen e.kr. Før midten av det første årtusen f.kr. ble vannklokkene bare justert til å stemme overens med sann soldag, og var dermed ikke noe bedre enn skyggen fra en gnomon (en vertikal stolpe), bortsett fra at de kunne brukes om natten og ved overskyet vær. Det var imidlertid lenge kjent at sola beveger seg østover relativt til fiksstjernene langs ekliptikken. Helt side midten av det første årtusen f.kr. har derfor den daglige rotasjonen til stjernene blitt brukt til å bestemme middelsoltiden, som klokker ble sammenlignet med for å bestemme deres feilrate. Babylonske astronomer kjente til tidsjevningen og korrigerte for den, og også for rotasjonstidene til de forskjellige stjernene, siderisk tid, for å komme fram til en middelsoltid som var mye mer presis enn vannklokkene deres. Denne ideelle middelsoltiden har blitt brukt hele tiden siden da for å beskrive bevegelsene til planetene, Månen, og Sola. Mekaniske klokker oppnådde ikke samme nøyaktighet som Jordas «stjerneklokke» før på begynnelsen av 1900-tallet. Selv om dagens atomklokker har en mye mere konstant rate enn Jorda, så blir stjerneklokken fremdeles brukt for å bestemme middelsoltid. Fra siste del av 1900-tallet har Jordas rotasjon blitt definert relativt til en samling av flere utenomgalaktiske radiokilder og deretter konvertert til middelsoltid gjennom et forholdstall. Forskjellen mellom denne beregnede middelsoltiden og Coordinated Universal Time (UTC) blir benyttes for å bestemme hvorvidt et skuddsekund er nødvendig. Sydney Olivier. Sydney Olivier (født 16. april 1859 i Colchester, død 15. februar 1943) var en engelsk embetsmann, sosialist og forfatter. Som medlem av Fabian Society og Labour Party tjenestegjorde han som guvernør i Jamaica og som statssekretær for India under den første regjeringen til Ramsay MacDonald. Olivier ble født i Colchester, som det andre av ti barn. Han studerte filosofi og teologi ved Corpus Christi College i Oxford. Ved Oxford University ble han en nær venn av den kjente sosialisten Graham Wallas, som kom fra en tilsvarende bakgrunn som ham. Etter eksamen nektet han å bøye av for familiens, som ville at han skulle begynne som advokat. Olivier var medlem av Land Reform Union, der han møtte George Bernard Shaw i 1883, og samme år var Olivier med på å grunnlegge et månedlig tidsskrift kalt "Christian Socialist", inspirert av en kristen sosialistisk bevegelse. Olivier var blitt begeistret for positivisme etter å ha jobbet som lærer for sønnen til Henry Compton, en ledende positivistisk filosof. Olivier ble tiltrukket av den positivistiske visjonen om en moralsk reform av kapitalismen. I 1907, etter et ødeleggende jordskjelv på Jamaica, kom Olivier til kolonien som guvernør. Han gjenopprettet raskt ro og orden etter jordskjelvet, og hans reformer viste seg å være ganske populære. Han vendte tilbake til England permanent i 1913. Han arbeidet som revisor fra 1917 til 1920, da han pensjonerte seg fra sivil tjeneste for å vie seg til filosofiske og politiske studier. Men dette var ikke slutten på hans liv i offentligheten. Jay Simpson. Jay Simpson (født som Jay-Alistaire Frederick Simpson 27. desember 1988 i London, England) er en engelsk fotballspiller. Han spilte for Millwall F.C. i sesongen 2007–2008. Etter det fikk han kontrakt med Arsenal i sesongen 2008–2009. Ola Olsson Hjemsæter. Ola Olsson Hjemsæter (også Ola Olsson Heimsæter og Ole Olsen Hjemsæter) (født 1785 i Hyen i Gloppen kommune, død 1836) var en bonde og stortingsrepresentant i tre perioder. Hjemsæter vokste opp på gården Røyrvik i det vestre dalføret, Vestredalen, i Hyen. Etternavnet kommer av gården Heimseta, der etternavnet i nyere tid skrives Heimsæter. Han var militær underoffiser, og deltok i krigshandlinger. Han var initiativtaker til å få bygget vei fra Hope i Hyen til bygdene i dalføret Vestre Hyen. Veien åpnet over tjue år etter hans død, i 1860. Han var politisk aktiv, og ble valgt til Stortinget som tredje representant for Nordre Bergenhus Amt fra 1824 til 1826, og fra 1830 til 1832. Han fikk sin tredje og siste periode fra 1936 til 1938, men døde første året i denne perioden. Se også. Liste over stortingsrepresentanter fra Gloppen kommune Tone Danielsen. Tone Danielsen (født 15. august 1946) er en norsk skuespiller. Hun har hatt ansettelse ved Den Nationale Scene (1970–1971), Hålogaland Teater (1971–1975) og siden 1975 har hun vært ansatt ved Nationaltheateret. Danielsen har spilt et meget variert repertoar, slik som tittelrollen i "Trafford Tanzi" på Teatret på Torshov i 1985 og som Mor Åse og Solveig i John Bartons oppføring av Peer Gynt under Ibsenfestivalen i 1990. Hun spilte rollen som Eva Mørk i filmen Skjær i sjøen i 1965 og er kjent som Blåmor i Jul i Blåfjell. Tone Danielsen mottok i 1985 Amanda-prisen som beste kvinnelige skuespiller for sin rolle i "Det gode mennesket i Sezuan". Danielsen medvirker i radioteaterversjonen av "Møte ved milepelen" av Sigurd Hoel, utgitt av NRK i 2009. Tone Danielsen er mor til skuespiller og lege Anders Danielsen Lie og spilte i filmen Reprise moren til Anders Danielsen Lies rollefigur Phillip. Manuel Noriega. Manuel Antonio Noriega (f. 11. februar 1934) er en tidligere panamansk general som var Panamas diktator fra 1983 til 1989. Offisielt ble han aldri Panamas president, men han hadde vervet «"chief executive officer"» for en kort periode i 1989. Noriega var utdannet hæroffiser, og studerte militærfag og etterretning i Lima, ved to militære skoler i USA, samt ved USAs krigsskole på West Point i New York. Han satt i et føderalt fengsel i Miami, dømt til 30 års fengsel for narkotikakriminalitet. Noriegas dom ble redusert til 17 års fengsel, på grunn av god oppførsel. Dommen var sonet ferdig 9. september 2007. Frankrike krevde ham utlevert, men han motsatte seg utlevering fordi han mente at Frankrike ikke kom til å gi ham status som krigsfange, men 26. april 2010 ble han likevel utlevert. I Frankrike satt han fengslet for hvitvasking av penger. 12. desember 2011 ble han utlevert fra Frankrike til Panama hvor han ble satt i fengsel for å sone tre ganger tjue år for drap på politiske motstandere på 1980-tallet. Heinz Brandt. Heinz Brandt (født 11. mars 1907 i Berlin, død 21. juli 1944 i Rastenburg) var en tysk offiser og idrettsmann. Som rytter deltok han i de olympiske leker 1936 i Berlin. Brandt ble olympisk mester under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning. Deltakere på det laget var Heinz Brandt på hesten «Alchimist», Kurt Hasse på «Tora» og Marten von Barnekow på «Nordland». Under andre verdenskrig tjenestegjorde Brandt som oberst i 1944 i generalstaben som nestkommanderende for Adolf Heusinger. Han var tilstede under 20. juli-attentatet i Wolfschanze og var den offiseren som tilfeldigvis flyttet vesken med bomben som Claus von Stauffenberg hadde plassert i møterommet. Brandt sto rett ved bomben da den gikk av og ble hardt skadet. Han døde av skadene to dager etter på feltlasarettet. Han ble dagen etter posthumt utnevnt til generalmajor. Rainpower. Rainpower ASA er et norsk selskap som utvikler, konstruerer, produserer og selger utstyr for elektrisitetsproduksjon basert på vannkraft. Selskapet tilbyr turbiner av type pelton, francis og kaplan, samt pumpeturbiner, småkraftanlegg, turbinregulator, oljetrykksanlegg, ventilregulator, magnetiseringsutstyr, ventiler, vannveg, rør og andre produkter og tjenester relaterert til vannkraftindustrien. Eierskap. Rainpower ASA er 100 % eid av Børre Nordheim-Larsen gjennom hans to selskaper (62 %) og (39 %). Steder med egen virksomhet. Hovedkontoret er på Kjeller, nær Oslo. Andre steder med virksomhet er Bryn (Oslo), Trondheim (turbinlaboratoriet), og Sørumsand (verksted). Virksomhet utenfor Norge er i Peru, Tyrkia og Kina. Teknikk. Rainpowers teknikk omfatter utstyr for produksjon av elektrisitet basert på vannkraft. Francisturbiner: For fallhøyder på mellom 50 og 600 meter er francis­turbiner den vanligste turbintypen. Denne turbintypen er kosteffektiv, og har høyere virkningsgrad enn noen annen turbintype. Rainpower utvikler og tester nye turbindesign innenhus. Reversible pumpeturbiner: For fallhøyder på mellom 50 og 700 meter leverer Rainpower ettrinns pumpeturbiner som er spesialtilpassa. Pumpelagra vannkraft er en metode for lagring av store mengder overskuddsenergi. Peltonturbiner: Disse er egna for store fall­høyder og lav vassføring, og blir oftest brukt ved fallhøyder på over 300 meter, og for småkraft­. En spesiell fordel med pelton­turbiner er det breie driftsområdet, som gjør dem spesielt egna for kraftverk med stor variasjon i vannføringa. Kaplanturbiner: Dette er turbiner med vertikal aksel egna for lave fallhøyder mellom 6 og 60 meter. Vanligvis har kaplanturbiner fire til åtte variable løpehjulsskovler. En stor fordel med kaplanturbiner er at de er egna for kraftverk med stor variasjon i vannføring og fallhøyde. Kaplanturbiner er mye brukt over hele verden på grunn av deres fleksibilitet. Historie. Selskapet går tilbake til 1853, da Kværner Brug AS blei etablert av Oluf A. Onsum. Senere var det ei sammenslåing med Sørumsand Verksted. Kværner ekspanderte hurtig etter å ha overtatt vannkraftvirksomheten til Nohab, KMW, Tampella og andre. I 1999 kjøpte General Electric Company Kværners vannkraftvirksomhet og etablerte sin vannkraftvirksomhet under navnet GE Hydro. I 2005 solgte GE Hydro Sørumsand verksted til NLI AS; to år senere kjøpte dette selskapet hele den norske vannkraftvirksomheten fra GE, og etablerte Rainpower ASA. Marten von Barnekow. Marten von Barnekow (født 18. mars 1900, død 29. januar 1967) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Von Barnekow ble olympisk mester ganger under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant lagkonkurransen i sprangridning. Deltakere på det laget var Heinz Brandt på hesten «Alchimist», Kurt Hasse på «Tora» og von Barnekow på «Nordland». I den individuelle konkurransen i sprangridning kom de, von Barnekow og «Nordland», på tjuesjette plass. Fluxx. Fluxx er et kortspill designet av Andrew Looney og utgitt av LooneyLabs. I dette spillet forandres reglene underveis i spillet. Regler. Spillet starter med at hver spiller får utdelt tre kort, og man blir enig om hvem som skal begynne. Reglene til spillet forandrer seg gjennom spillets gang, og hver spiller må trekke inn/ legge ut kort i henhold til de reglene som til en hver tid gjelder. Kortene er delt inn i fire kategorier: regel-, handlings-, mål- og oppbevaringskort. Når man spiller et regelkort, betyr det at en ny regel kommer inn i spill. Dersom det finnes eldre regler som motsier en nyere regel, vil den gamle regelen måtte vike plass. Handlingskortene lar spillere gjøre en handling, som er spesifisert på kortet. Målkortene bestemmer hvilke oppbevaringskort man trenger for å vinne (disse vil og bli byttet ut underveis i spillets gang). Siste korttype er oppbevaringskortene, disse skal spillerer legge på bordet foran seg, slik at alle ser de. Dersom en spiller har den/de oppbevaringskortene som er spesifisert på målkortet, vil denne spilleren vinne. Henri Rang. Henri Rang (født 8. juni 1902 i Timișoara, død 25. desember 1946) var en rumensk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Rang vant en olympisk sølvmedalje under OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i sprangridning med hesten «Delfis» bak tyske Kurt Hasse på «Tora». Josef von Platthy. József von Platthy (født 17. desember 1900 i Karancskeszi, død 20. desember 1990 i Budapest) var en ungarsk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Platthy vant en olympisk bronsemedalje under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i sprangridning med hesten «Sellő» bak tyske Kurt Hasse på «Tora» og Henri Rang på «Delfis» fra Romania. Bogdan von Knorring. Bogdan von Knorring (russisk: Богдан Фёдорович Кнорринг – "Bogdan Fjodorovitsj Knorring", tysk: "Gotthard Johann von Knorring", f. 1746 – d. 1825), var en russisk infanterigeneral av tysk baltisk avstamming. Han ble utnevnt til general-kvartermester i 1788, og så aktiv tjeneste i strid mot svenskene i Finland under Den russisk-svenske krig (1788–1790). I 1792-1794 deltok han i felttog i Polen. Da Paul 1 besteg tronen i 1796 forlot von Knorring militæret for en periode. Han deltok i krigen mot franskmennene i 1807, men på grunn av uenigheter med hærens øverstkommanderende, general Bennigsen, ble han hjemkalt fra hæren. I desember 1808 ble han utnevnt til øverstkommanderende for de russiske styrkene i Finland etter Buxhoevden, og under hans ledelse krysset russerne over isen på Bottenvika til svenskekysten. Angrepet skjedde på tre fronter; over Kemi elv inn i Västerbotten, over isen fra Vasa til Umeå og over isen fra Åbo til Åland. De svenske styrkene på Åland ble ledet av Georg Carl von Döbeln og han forhandlet frem en lokal våpenhvile, senere kjent som Konvensjonen på Åland. Russerne skulle ikke angripe svensk jord og skulle trekke seg tilbake fra Åland, til gjengjeld skulle ikke svenskene igjen besette øygruppen. Bogdan von Knorring aksepterte avtalen, men han fikk ikke støtte fra tsaren. Like etter, i mars 1809, ble kommandoen over de russiske styrkene overført til Barclay de Tolly. Schøtstue. Schøtstuene bak Bryggen i Bergen En schøtstue er en historisk bygningstype man finner på Bryggen i Bergen. Schøtstuene ble i middelalderen betraktet som faste ledd i gårdsbebyggelsen. Begrepet schøtstue er trolig avledet fra gammelnorsk, "skytningsstova" – det å skyte sammen til noe, «sammenskuddshus». Da det ikke var lov å bruke ild i Bryggegårdene, måtte all tilberedning av mat foregå i egne ildhus som lå i tilknytning til schøtstuene. Hver gård hadde sin egen schøtstue med ildhus som lå bak selve gården. Bygningene lå plassert mot hagene, ved de brannsikre steinkjellerne. Stuene var som regel en tømret, toetasjes bygning med bod i underetasjen. Schøtstuene fungerte som forsamlingsrom for gårdenes beboere og et sted man blant annet kunne spiste varme måltider. Stuene var de eneste rommene man kunne varme opp og de ble derfor også brukt som retts-, møte- og festlokale. Schøtstuene med tilhørende ildhus var basert på et fellessystem som i stor grad forsvant i løpet av 1400- og 1500-tallet. Hanseatene på Bryggen beholdt derimot fellessystemet og stuene var her i bruk helt opp til omkring 1840-årene. Schøtstueanlegget. Bak Bryggen ved Mariakirken ble en rekke stuer gjenreist i årene 1937–1938. Disse driftes av Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene og er en samling av både originale og rekonstruerte stuer. Dramshusens schøtstue ble lagret på Bergens Museum fra 1880-årene og i 1917 ble Bredsgårdens schøtstue gitt til Bergen kommune. I 1937–1938 ble disse stuene gjenreist, sammen med Svensgårdens schøtstue (kopi) og Jakobsfjorden og Bellgårdens schøtstue. Bredsgårdens schøtstue er for en stor del original. Jacobsfjorden og Bellgårdens schøtstue er en parafrase oppført i 1939 og har til hensikt å vise hvordan schøtstuene kan ha sett ut før brannen i 1702. Rekonstruksjonen er basert på målebrev og andre dokumenter, men detaljene er høyst usikre. Ruinen under Schøtstuene. Schøtstueanlegget er bygget på murene til en middelalderruin. Ruinen ble utgravd av Christian Koren-Wiberg i 1937-38 og består av et rektangulært rom med rundt 1,5 meter høye murer. Bygningen lå tidligere innenfor kirkegårdsmuren til Peterskirken og kan fungert som en del av en prestbolig eller lignende. Ludwig Stubbendorff. Ludwig Stubbendorff (født 24. februar 1906 nær Wismar, død 17. juli 1941) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Stubbendorff ble, med hesten «Nurmi», olympisk mester to ganger under OL 1936 i Berlin. Han vant både den individuelle og lagkonkurransen i feltritt. Deltakere på det tyske laget var Rudolf Lippert på hesten «Fasan», Konrad von Wangenheim «Kurfürst» og Stubbendorff på «Nurmi». Stubbendorff døde ved Østfronten i Sovjetunionen under andre verdenskrig. Fylkesvei 255 (Akershus). Fylkesvei 255 (Fv255) i Akershus går mellom Smestua og Arteidmoen i Sørum kommune. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 255 Rudolf Lippert. Rudolf «Rolf» Lippert (født 29. oktober 1900 i Leipzig, død 1. april 1945 i Bielefeld) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Lippert ble olympisk mester i hestesport under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant lagkonkurransen i feltritt. Deltakere på laget var; Lippert på hesten «Fasan», Konrad von Wangenheim «Kurfürst» og Ludwig Stubbendorff på «Nurmi». I den individuelle konkurransen i feltritt kom de, Lippert og «Fasan» på sjette plass. Fylkesvei 254 (Akershus). Fylkesvei 254 (Fv254) i Akershus går mellom Frogner og Ramdalen i Sørum kommune. Veien er 4,0 km lang. Eksterne lenker. 254 Konrad von Wangenheim. Konrad freiherr von Wangenheim (født 20. august 1909, død februar 1953 ved Stalingrad) var en tysk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Wangenheim ble olympisk mester i hestesport under OL 1936 i Berlin. Han var med på det tyske laget som vant lagkonkurransen i feltritt. Deltakere på laget var Rudolf Lippert på hesten «Fasan», Wangenheim på «Kurfürst» og Ludwig Stubbendorff på «Nurmi». I den individuelle konkurransen i feltritt kom de, Wangenheim og «Kurfürst» på tjuefjerde plass. Wangenheim som var tysk offiser under andre verdenskrig ble tatt til fange av Den røde armé i 1944 ved Østfronten. Han var frem til sin død krigsfange og funnet hengt i februar 1953, sannsynligvis myrdet. Larisa (prefektur). Larisa (gresk Λάρισα) er et prefektur i Hellas i periferien Thessalia. Hovedstaden i prefekturet er byen Larisa. Prefekturet ble opprettet i 1881 etter krigen da Thessalia ble en del av Hellas. Fram til 1947 inkluderte prefekturet Magnesia. Geografi. Larisa er det nest største prefekturet i Hellas og bare Aitolia og Akarnania er større. I Larisa ligger blant annet Tempedalen og den nordøstlige delen av elva Pinios. Det høyeste fjellet i Hellas, Olympos, ligger i prefekturet og rager 2 917 moh. Klimaet er mer kontinentalt enn noe annet sted i Hellas, men lavtliggende områder har middelhavsklima med tørre og varme somre og milde til kjølige vintre. Temperaturrekorden i prefekturet er 45,2 °C på det varmeste og -21,6 °C på det kaldeste. Larisa er ofte det varmeste området i Hellas om sommeren, og det kaldeste om vinteren. Larisa grenser til prefekturene Pieria i nordøst, Kozani i nordvest (begge i Makedonia), til Trikala i vest, Karditsa i sørvest, Fthiotis i sør, Magnesia i sørøst og til Egeerhavet i øst. Sørlige, nordlige og nordvestlige områder er skogkledd, mens Den thessaliske sletten dekker sentrale områder. Voivisjøen ligger i sørøst. Historie. Området rundt Larisa var hjemstedet til pelasgianerene fram til det ble en del av gresk kultur. Området ble invadert og styrt av Kongeriket Makedonia et par hundreår senere. Etter hvert tok Romerriket over etter den tredje makedonske krigen og senere igjen ble det en del av Østromerriket. På 1400-tallet erobret Det osmanske riket området. Under den greske selvstendighetskrigen i 1821 prøvde grekerne å frigjøre området, men det ble værende under osmanerne. Først i 1881 ble Larisa og resten av Thessalia en del av Hellas. De nordlige områdene, inkludert Tyrnavos, Elassona, Sarantaporo, Tempedalen og Olympos ble ikke invadert før balkankrigene i 1913. Et av de mest kjente slagene i krigene var slaget ved Sarantaporo der grekerene slo tyrkerne. Hele prefekturet ble da omsider gresk. Under den gresk-tyrkiske krigen i 1920–1922 kom flyktninger til prefekturet og dannet flere landsbyer her. Noen av disse vokste slik at de ble byer. Klima. Prefekturet har hovedsakelig middelhavsklima med varme somre og milde vintre. Temperert klima finner en i høyereliggende områder, og i fjellene er det vanlig med snø om vinteren. Ole Vig-prisen. a>), skole- og folkeopplysningsmann og lyriker Ole Vig-prisen er en norsk kulturpris. Den deles ut i Stjørdal til minne om skole- og folkeopplysningsmannen og lyrikeren Ole Vig (1824–1857). Prisen består av en diplom og en sjekk på 10 000 kroner, delt ut av Ole Vig-fondet. Kriteriene for utvelgelse er at kandidaten er «ein ungdom mellom 20 og 35 år som har gjort ein framifrå innsats i Ole Vigs ånd. Det gjeld ungdommar frå heile landet utan omsyn til politisk oppfatning. Ein Ole Vig-prisvinnar må ha gjort ein meir enn vanleg god innsats innanfor eitt eller fleire av desse områda: Folkeopplysningsarbeid, kunst eller kulturarbeid medrekna idrett.» Mammenstil. Tidslinje for de norrøne dyrestilene. Mammenstilen er en kunst- eller kunsthåndverksstil som oppsto i Norden i løpet av den første halvdelen av 900-tallet. Stilen fikk sitt navn fra et gravfunn fra vikingtiden ved landsbyen Mammen øst for Viborg i Jylland i Danmark. Funnene omfattet en øks med sølvinnlegg på flatsidene, på den ene siden forestiller det blant annet dyr med skjellete kropper. Utsmykkingen på denne øksen har gitt navn til Mammenstilen. Det finnes også dyr som har en mer realistisk stil, slik som løvene på Jellingsteinen. Da denne stilen kom i anvendelse, ble det introdusert planter som motiver i denne stilretningen. Dyreornamentikken i vikingtiden preget også Osebergstilen, Borrestilen, Mammenstilen, Ringeriksstilen og Urnesstilen. Magnesia. Magnesia (gresk Μαγνησία, "Magnisía") er et prefektur i Hellas i periferien Thessalia. Hovedstaden i prefekturet er Volos. Det moderne prefekturet ble opprettet i 1947 ut av Larissa prefektur. Omtrent 70 % av innbyggerne bor i storbyområdet rundt Volos, som er den nest største byen i Thessalia og den tredje travleste havnebyen i Hellas. Prefekturet inkluderer blant annet øyene Skiathos og Skopelos. Grunnstoffene magnesium og mangan, og begrepet magnetisme er kalt opp etter Magnesia. Geografi. Magnesia grenser til prefekturene Fthiotis i sørvest, Larissa i vest og nord og til Egeerhavet i øst. Lagunen til Voiviissjøen eller Karla ligger i nord og er omgitt av jordbruksområder i vest og fjell i øst. Kamchai Thonglo. Kamchai Thonglo (th. กำชัย ทองหล่อ, [kam.t͡ɕʰaj tʰoŋ.lɔ] født 17. mai 1906, død 26. august 1985) er en sakprosaforfatter, som er mest kjent for boken "หลักภาษาไทย" ([lak pʰa:sa: tʰaj] Thai-språkets prinsipper), en grammatikkbok for thai-språket som ble gitt ut for første gang i 1952, og som fremdeles er i bruk idag. Kamchai ble født ombord en båt på elven Chao Phraya, i byen Nakhon Sawan, 17. mai 1906. Etter å ha blitt ferdig med skolegangen, ble han munk ved Wat Thep Sirintharawat-tempelet i Bangkok, hvor han også studerte pali. Etter sin periode som munk, begynte han å undervise i thai, først ved Intharasueksa-skolen, og senere ved Bangkok Christian College, hvor han underviste i 25 år. Det var i denne perioden at han skrev sin berømte grammatikkbok for thai-språket (og andre bøker). Kamchai ble så invitert til å starte å undervise i thai ved det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Chulalongkornuniversitetet. I 1961 var han foreleser for kronprinsen og prinsessen. I de siste årene av livet sitt var han et medlem av en av Det kongelige thailandske institutts komitéer for revisjon av rettskriving. Han ble utnevnt til storfølgesvenn av Chula Chom Klao-ordenen, kommandørridder av Den hvite elefants orden, ble tildelt Kongens monogram medalje, kongens personlige medalje, og et æresdoktorat i språk og litteratur fra Chulalongkornuniversitetet. Steinar Lægland. Steinar Lægland (født 2. november 1957) er administrerende direktør fra 2002 i OrbitArena as, tidligere Eidsvoll Industri as, på Jessheim. Lægland ledet stiftelsen av FORF (Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum) i 1994 som interimstyrets leder. FORF består av representanter for alle frivillige redningsorganisasjoner i Norge og er en sentral samarbeidspartner med justisdepartementet. Han var landsrådsleder for Norges Røde Kors Hjelpekorps og medlem av sentralstyret i Norges Røde Kors fra 1993 – 1996. I denne perioden var han leder av Norges Røde Kors sin informasjonssentral på Golsfjellet. Han ledet Norges Røde Kors sin operative innsats under flommen på Østlandet i 1995. Fra 1999 – 2002 var han leder av Norges Røde Kors sin sentrale valgkomitee. Trikala (prefektur). Trikala (gresk Τρίκαλα) er et prefektur i Hellas i periferien Thessalia. Hovedstaden i prefekturet er Trikala. Prefekturet ble opprettet i 1881 og Karditsa ble skilt ut i 1947. Det ligger nordvest for byene Athen og Karditsa, øst for Ioannina og Metsovo, sør for Grevena, sørvest for Thessaloniki og vest for Larisa. Av prefekturer grenser Trikala til Karditsa i sør, Arta i sørvest, Ioannina i vest, Grevena i nord og Larisa i øst. Provinser. Trikala prefektur har to provinser, kalt Trikala og Kalampaka, etter de to største byene. Geografi. Trikala inneholder en del av Den thessaliske sletta i sør og øst. Pindosfjellene dominerer i vest. De nordlige områdene er også fjellkledd. Den største elven, Pinios, renner i sør. Historie. Området rundt Trikala var i antikken en del av Kongeriket Makedonia, før romerene tok over. Seinere ble det styrt av Østromerriket, Stor-Vlakhia og til slutt Det osmanske riket. Under tyrkernes styre ble området påvirket av den greske selvstendighetskrigen i 1881. Flere landsbyer ble flyttet for å holde seg skjult fra tyrkerene og området ble til slutt en del av Hellas i 1881. Prefekturet inkluderte Karditsa frem til 1947. Leiolopisma. "Leiolopisma" er en slekt av skinker som sannsynligvis bare finnes på øygruppen Maskarenene i Det indiske hav. Undersøkelser av mitokondrielt DNA viser at de nærmeste slektingene er "Eugongylus"-gruppen i Sørøst-Asia og Australia, og at alle arter i slekten stammer fra en enkelt invasjon. Andre krypdyr som er kommet østfra til Maskarenene er skinkene i slekten "Cryptoblepharus", og gekkoene i slekten "Nactus". Daggekkoene har derimot kommet fra Madagaskar, som kanskje også er hjemlandet til "Cylindraspis"-skilpaddene. Slektsnavnet "Leiolopisma" har en innviklet historie. Duméril & Bibron brukte navnet på en underslekt som bare omfattet en art, "L. telfairii" fra Round Island utenfor Mauritius. Boulenger plasserte derimot mange arter i slekten i det grunnleggende verket "Catalogue of the Reptiles in the British Museum" (1887). En tid ble arter fra fire kontinenter regnet hit. Greer snevret i 1974 slekten inn til kun å omfatte "L. telfairii", og arter fra det sørlige Australia, Tasmania, Lord Howe-øya, New Zealand, Ny-Caledonia, Loyautéøyene og Vanuatu. Etterpå er slekten blitt ytterligere redusert, og omfatter nå bare arter fra Maskarenene, samt én art fra Fiji. Albert Günther brukte slektsnavnet "Didosaurus" på de utdødde kjempeskinkene fra Maskarenene. Dette navnet regnes nå som et synonym for "Leiolopisma". Bowmore. Bowmore (Skotsk gælisk: Am Bogha Mòr'") er en landsby ("village") i regionen Argyll and Bute i Skottland. Den runde kirken i Bowmore Bowmore ligger på øya Islay på den skotske vestkysten, den er administrativt sentrum for øya. Ved folketellingen i 2001 hadde Bowmore 862 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 860 innbyggere. Bowmore er først og fremst kjent som produksjonsstedet for det kjente skotske single malt whiskymerket Bowmore. Seweryn Kulesza. Seweryn Roman Kulesza (født 23. oktober 1900 i Radom, død 14. mai 1983 i Los Angeles i California) var en polsk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Kulesza vant en olympisk sølvmedalje i hestesport under OL 1936 i Berlin. Han var med på det polske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i feltritt bak Tyskland. Deltakere på laget var; Henryk Leliwa-Roycewicz på hesten «Arlekin III», Zdzisław Kawecki på «Bambino» og Kulesza på «Tóska». I den individuelle konkurransen i feltritt kom de, Kulesza og «Tóska», på tjueførste plass. Henryk Leliwa-Roycewicz. Henryk Leliwa-Roycewicz (født 30. juli 1898, død 18. juni 1990 i Warszawa) var en polsk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Leliwa-Roycewicz vant en olympisk sølvmedalje i hestesport under OL 1936 i Berlin. Han var med på det polske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i feltritt bak Tyskland. Deltakere på laget var; Leliwa-Roycewicz på hesten «Arlekin III», Zdzisław Kawecki på «Bambino» og Seweryn Kulesza på «Tóska». I den individuelle konkurransen i feltritt kom de, Leliwa-Roycewicz og «Arlekin III», på femtende plass. Zdzisław Kawecki. Zdzisław Szczęsny Kawecki-Gozdawa (født 21. mai 1902, død april 1940) var en polsk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Kawecki vant en olympisk sølvmedalje i hestesport under OL 1936 i Berlin. Han var med på det polske laget som kom på andre plass i lagkonkurransen i feltritt bak Tyskland. Deltakere på laget var; Henryk Leliwa-Roycewicz på hesten «Arlekin III», Kawecki på «Bambino» og Seweryn Kulesza på «Tóska». I den individuelle konkurransen i feltritt kom de, Kawecki og «Bambino», på attende plass. Vesteuropeisk tid. Alle områdene over bruker WET om vinteren, men om sommeren går de fleste (men ikke alle) over til Vesteuropeisk sommertid, som ligger en time foran, på UTC+1. I Storbritannia ble "Britisk sommertid (BST)" (som tilsvarer Sentraleuropeisk tid (CET)) brukt om vinteren i årene 1940-45, og i årene 1941-45 og 1947 ble "British Double Summer Time (BDST)" (tilsvarende Sentraleuropeisk sommertid (CEST)) brukt om sommreren. mellom 18. februar 1968 og 31 oktober 1971 ble "Britisk sommertid (BST)" brukt hele året. Det har i det siste vært foreslått at Storbritannia, spesielt England og Wales, skal gå over til Sentraleuropeisk tid (CET). I Portugal ble Sentraleuropeisk tid (CET) brukt i periodene 1966-1976 og 1992-1996. Camminskrinet. Camminskrinet var et relikvieskrin med den hellige Cordulas relikvier, som ble laget på slutten av vikingtiden omkring år 1000. Det var laget i sørlige Skandinavia og ble oppbevart i Johannes Døperen-domkirken ("Katedra Sw.Jana Chrzciciela") i Kamień Pomorski, det tidligere Cammin, i Pommern, Polen. Skrinet gikk dessverre tapt, eller forsvant i forbindelse med ødeleggelsen av domkirken under den andre verdenskrig, hvor blant annet kirkens indre nesten ble totalt ødelagt av en brann. Det har vært hevdet at Camminskrinet er det samme skrinet som Snorre Sturlasson nevner i Sigurd Jorsalfar saga da han forteller at danske kong Erik Emune gav et skrin til Sigurd Jorsalafar og at kongen skjenket skrinet videre til kirken i Konghelle. Snorre forteller også at kirken i Konghelle ble plyndret av vendere i 1135, og skrinet da ble røvet. Dette kan forklare hvorfor skrinet havnet i Pommern. Camminskrinet var laget av tre, men bekledd med utskåret elghorns-bekledningen var utskåret i Mammenstil og var innrammet med forgylte bronsebånd. Skrinets størrelse var på 63 x 33 x 26 centimeter. Dette er blant annet interessant, da dets form etterligner formen av datidens langhus. Grunnformen er med bøyde langsider, som gir en krum takrygg. Camminskrinet har dermed vært medvirkende til at man i dag kan rekonstruere nordboernes hus – et eksempel på et slikt hus i Danmark finner man ved Fyrkat ved Hobro I 1175 ble Cammin biskopsete i et nykristnet område og camminskrinet har muligens befunnet seg i domkirken siden den gang. Camminskrinet er nå forsvunnet, men det finnes fremdeles et annet skrin, som likner – Bambergskrinet og kjent som «Den hellige Kunigundes skrin» i Bambergs domkirke i det nordlige Bayern, Tyskland. Dette skrinet er også fra omkring år 1000, og er laget i sørlige Skandinavia og det har lister, beslag og stiliserte dyrehoder i bronse i Mammenstil, slik som camminskrinet hadde. Patrick Ewing. Patrick Aloysius Ewing (født 5. august 1962) var en amerikansk basketballspiller, og er nåværende en del av trenerstaben til Orlando Magic i NBA. Han er 213 cm høy og veide 109,1 kg da han spilte. Ewing spilte center på banen for totalt tre klubber. NBA-karriere. Patrick Ewing er husket som en stor spiller som vant flere priser. Hans NBA-karriere startet i 1985, da han ble trukket opp av New York Knicks som første nykommer til ligaen dette året, og varte helt til 2002. Ewing spilte for New York Knicks helt til år 2000, da han ble byttet til Seattle SuperSonics, men han fikk ikke mye tid i klubben før han allerede neste sesong ble byttet til Orlando Magic. Etter 2001–2002-sesongen la Ewing opp sin profesjonelle karriere som basketballspiller, og har vært trener for Orlando Magic siden. Fylkesvei 455 (Akershus). Fylkesvei 455 (Fv455) i Akershus går mellom Leira og Kløfta stasjon i Ullensaker kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 455 Arendal Sjakkselskab. Arendal Sjakkselskab er Norges eldste sjakklubb. Initiativtaker var Julius Thorsen, som, sammen med ti andre sjakkentusiaster, stiftet klubben i 1883. Klubben holder til på Kilden aktivitetssenter i Arendal sentrum. Klubben hadde 125-årsjubileum i 2008. Tidligere utenriksminister Svenn Stray har tidligere vært medlem av klubben. Bambergskrinet. Bambergskrinet er et relikvieskrin med den hellige Kunigundes relikvier. Skrinet har tilhørt domkirken i Bamberg, men oppbevares nå på Bayerisches Nationalmuseum i München i Tyskland. Skrinet ble laget mot slutten av vikingtiden og dateres til annen halvdel av 1000-tallet. Opprinnelig har det kanskje vært et smykkeskrin, som mest sannsynlig har vært tilvirket sør i Skandinavia. Ornamentikken er utført i Mammenstil. Skrinet har kvadratisk grunnplan med rette sider og hvelvet lokk. Dimensjonene er 26 x 26 x 13 cm. Skrinet består av eik og 16 plater i elfenben fra hvalross i en forgylt kobberramme. Skrinet har avbildning av minst syv forskjellige masker. På toppen av lokket er det flere dyrehoder som dekorasjon. Ornamentikken er utført på hvalrosstannplaketter. Det forgylte kobberet er dekorert i en rekke stiler og mønstre. Alec Scott. Alexander «Alec» Brassey Jonathan Scott (født 16. oktober 1906, død 11. juni 1978) var en britisk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Scott vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1936 i Berlin. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i feltritt bak Tyskland og Polen. Deltakere på laget var; Scott på hesten «Bob Clive», Edward Howard-Vyse på «Blue Steel» og Richard Fanshawe på «Bowie Knife». Scott og «Bob Clive» kom på sjuende plass i den individuelle konkurransen i feltritt. Edward Howard-Vyse. Edward Dacre Howard-Vyse (født 27. november 1905, død 1992 i Ryedale) var en britisk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Howard-Vyse vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1936 i Berlin. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i feltritt bak Tyskland og Polen. Deltakere på laget var; Alec Scott på hesten «Bob Clive», Howard-Vyse på «Blue Steel» og Richard Fanshawe på «Bowie Knife». Howard-Vyse og «Blue Steel» kom på nittende plass i den individuelle konkurransen i feltritt. Richard Fanshawe. Richard Gennys Fanshawe (født 22. juni 1906 i Kildare, død april 1988 i Cheltenham) var en britisk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Fanshawe vant en olympisk bronsemedalje i hestesport under OL 1936 i Berlin. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i feltritt bak Tyskland og Polen. Deltakere på laget var; Alec Scott på hesten «Bob Clive», Edward Howard-Vyse på «Blue Steel» og Fanshawe på «Bowie Knife». Fanshawe og «Bowie Knife» kom på tjuesjette plass i den individuelle konkurransen i feltritt. Fylkesvei 456 (Akershus). Fylkesvei 456 (Fv456) i Akershus går mellom Ullensaker kirke og Haugsdyet i Ullensaker kommune. Veien er 4,1 km lang. Eksterne lenker. 456 Tollboden (Bergen). Tollboden, Bergen tollsted, ligger i Tollbodsallmenningen 2a ved Vågen i Bergen og regnes blant hovedverkene i norsk arkitektur på midten av 1700-tallet. Bybrannen i 1756. Tollkammerbygningen er en senbarokk bygning i pusset bruddsteinsmur i to etasjer, høyt valmtak og dominerende midtgavl mot Vågen. Murbygningen ble oppført 1759–1761 etter at den eldre tollboden i 1756 gikk tapt i bybrannen som nesten ødela hele Strandsiden fra Torget og utover til Nordnes. Reguleringsplanen etter brannen førte også til at Tollbodalmenningen ble anlagt. Tollbodens mål var 62 alen lang og 25 alen bred, ca. 40 x 15 meter. Tollboden er tegnet av arkitekt Johan Joachim Reichborn fra Hamburg, som i 1757 ble kalt til Bergen for å oppføre kirker og andre offentlige bygg etter brannen. Tollbodens inntrukne veggfelter som er ført ned til bakken og avsluttet oppe med rundbue, regnes som et typisk stiltrekk hos Reichborn. Gavlen mot Vågen er merket med Christian VII sitt monogram, men ellers preget av et ufullført marmorrelieff med en kubistisk virkning. I følge Reichborns tegninger skulle relieffet opprinnelig vise Merkur, Justitia og kronen. Dette ble ikke gjennomført, antagelig av sparehensyn. I 1. etasje var det opprinnelig lager og leiligheter for tollforvalteren og tollkassereren. I 2. etasje var det kontor og oppholdsrom for tollbetjentene. Eksplosjonen på Vågen. Tollboden ble sterkt skadet 20. april 1944, etter at det nederlandske ammunisjonsskipet «Voorbode» eksploderte ved Festningskaien. Bergen Tollkammer foreslo at det skulle bygges en ny tollkammerbygning på fem etasjer. Fire offentlige komiteer behandlet saken. Een av disse gikk inn for å bygge den opp igjen Tollboden i sin opprinnelige form, noe som Stortinget senere også vedtok. Gjenreisning. I 1954 ble tollboden gjenreist i sitt ytre av arkitekt Johan Lindstrøm. Den innvendige planløsningen ble endret med nye vestibyler både i 1. og 2. etasje. Interiøret er preget av perioden både i form, materialer og håndverk er av høy kvalitet. Trappen til 2. etasje er dekket med marmor fra Porsgrunn og tak og vegger er panelt med Oregon pine. I 1960 ble lagerbygningen bygget om til kontorer. Bygningen i dag forvaltet gjennom Entra Eiendom og Toll- og avgiftsdirektoratet er leitaker. For bygningen pågår det nå en fredningssak. Palle Rosenkrantz (1587–1642). Palle Rosenkrantz (født 28. juni 1587, død 22. februar 1642) var en dansk adelsmann og storgodseier. Han var sønn av Axel Rosenkrantz til Glimminge og Mette Pallesdatter Grubbe til Høgested. Palle Rosenkrantz er en av Rosenkrantz-slektens mest fremtredende medlemmer. Faren var Skånes rikeste mann, og storebror Holger fikk tilnavnet ”den rike” på grunn av sine mange gods. Selv eide Palle Rosenkrantz åtte herregårder: Krenkerup, Nørregård, Rosenlund, Lungholm, Sædingegaard, Kjærstrup, Høgested og Tunbyholm. Utdanning og karriere. Utdanningen var som mange andre adelsmenn, og han gikk først på skole i Sorø, drog deretter utenlands og besøkte Wittenberg, Genève, Nederland og Paris. Deretter fulgte en lang embedskarriere, både innenfor diplomati og det militære. I perioden 1616–32 var han lensmann på Vordingborg, i 1629–42 lensmann på Ålholm og Nykøbing, i 1620 generalkrigskommissær, i 1630 skoleherre på Herlufsholm, og i 1633 ble han slått til ridder. Familieliv. Palle Rosenkrantz var gift tre ganger. Lotte Kjeseth. Lotte Kjeseth (født 20. juli 1993) fra Fana utenfor Bergen er en norsk danser i stilarten discojazz/freestyle. Hun er av diverse eksperter omtalt som et av de fremste talentene i Norge. Kjeseth har også gode resultater å vise til fra NM de siste årene. Det siste året har Kjeseth slitt med skader. Under NM i 2008 måtte hun bryte grunnet skaden. Meritter. 2006 – Bronse i NM i sin klasse. 2007 – Sølv i NM i sin klasse. Fylkesvei 463 (Akershus). Fylkesvei 463 (Fv463) i Akershus går mellom Henniskogen og Ormstad i Ullensaker kommune. Veien er 1,7 km lang. Eksterne lenker. 463 Gotthard Handrick. Karl Hermann Gotthard Handrick (født 25. oktober 1908, død 30. mai 1978) var en tysk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Handrick ble olympisk mester i moderne femkamp under OL 1936 i Berlin. Han vant konkurransen foran amerikaneren Charles Leonard og Silvano Abba fra Italia. Handrick var pilot og inngikk i Legion Condor under den spanske borgerkrig og under andre verdenskrig var han oberst i Luftwaffe. Charles Leonard. Charles Frederick Leonard Jr. (født 23. februar 1913, død 18. februar 1996) var en amerikansk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Leonard vant en olympisk sølvmedalje i moderne femkamp under OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i konkurransen bak Gotthard Handrick fra Tyskland. Leonard var generalmajor under Vietnamkrigen. St. Sunnivas skrin. St. Sunnivas skrin var et relikvieskrin for levningene av den hellige Sunniva som, om hun faktisk eksisterte, sannsynligvis døde på slutten av 900-tallet. St. Sunniva ble en svært viktig helgen for Norge generelt og Vestlandet spesielt, og hun betydde mye for kristningen av Norge på begynnelsen av 1000-tallet. Myten vil ha det til at da Olav Tryggvason kom til Selja, fant han velluktende knokler. Det ble bygd en kirke på stedet, og Sunnivas levninger skal ha blitt skrinlagt i 996. Relikvieskrinet nevnes da det i 1170 ble flyttet til Bergen samtidig med at bispesetet ble flyttet til Kristkirken av biskop Pål. Der fikk den hellige Sunnivas legeme stå på en forhøyning i domkirken på høyalteret fra den 31. august 1170. I 1271 ble også den lille Kristkirken i Bergen omtalt som å ligge på St. Sunnivas kirkegård, noe som sannsynligvis har sammenheng med at Sunniva-skrinet på denne tiden stod i den store Kristkirken. Senere er skrinet nevnt flere ganger i skriftlige kilder, blant annet i sammenheng med bybrannene i Bergen i 1170–71 og 1198, da skrinet ble båret mot ilden. Skrinet ble stående på høyalteret i Kristkirken til kirken ble revet i 1531. Deretter skal det ha blitt overført til Munkeliv kloster, som imidlertid ble nedlagt og ødelagt i 1536. Dermed forsvinner også Sunniva-relikviene ut av historien. Sankta Sunnivas translasjonsfest (Sunniva translatio) feires den 31. august, som minnes overføringen av Sunnivas relikvier til Bergen. Aktive Fiskarar. Aktive Fiskarar var et politisk parti som stilte til valg ved stortingsvalget 1936 i landkretsene i Møre og Romsdal. Partiet var i listeforbund med Høyre. Det fikk 1,5 % av stemmene i valgkretsen og ble dermed ikke representert på Stortinget. Otterdal. Otterdal er en liten bygd med 13 innbyggere i Hornindal kommune i Sogn og Fjordane. Otterdal ligger med Otterdalselva som ebber ut i Hornindalsvatnet. Oppover selve dalen går det en skogsbilvei til Otterdalsætra. Der kan man gå videre til fots til Otterdalsskaret. Nordborg videregående skole. Nordborg videregående skole er en kristen friskole som ligger i Finnsnes sentrum i Troms. Skolen eies av Norsk Luthersk Misjonssamband. Skolen har plass til ca. 160 elever på studieretningene helse og sosialfag, service og samferdsel samt allmennfaglig påbygning. Skolen har et internat med en kapasitet på 30 elever. Dunlinfeltet. Dunlinfeltet ligger 195 km nord – øst for Lerwick, Shetland, Skottland, i blokk nummer 211/23a og 211/24a. Det ble opprinnelig operert av Shell men ble nylig solgt og er nå operert av Fairfield Energy men Amec har en andelskontrakt på Dunlin Alfa olje plattform. Det ble oppdaget i juli 1973 på vanndyp 151 meter. Utvinnbare reserver er 363 millioner fat olje. Oljereservoiret er på 2,740 meter under havbunnen. Produksjon. Producksjn startet i august 1978 fra Dunlin Alfaplattformen. Dette er en betong gravity plattform av Condeep type. Den har fire bein og lagringskapasitet for 838,200 fat olje. Total sub-structure vekt er 225,000 long ton (229,000 tonn) og kan ha dekksvekt på 15,635 long tons (15,886 tonn). Plattformen er utstyrt for å bore, produce meter og pumpe olje. Den kan også re-injisere vann å opprettholde reservoirtrykk. Toppproduksjon was 115,000 fat per dag i 1979. Oljeproduksjon er ved rørledning til Cormorant Alpha og deretter Brent System rørledning til Sullom Voe, Shetland. Associated gas powers electrical generation and some is spiked into the oil and transferred to Sullom Voe. Noe gass ble flared. Eugen Deutsch. Eugen Deutsch (født 9. november 1907, død 8. februar 1945) var en tysk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Deutsch vant en olympisk sølvmedalje vektløfting under OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i den nest tyngste klassen, lett tungvekt opp til 82,5 kg bak Louis Hostin fra Frankrike. Det var totalt fem vektklasser og vektløftkonkurransen besto av tre ulike løft, press, rykk og støt. Deutsch løftet sammenlagt 365,0 kilo, 7,5 kilo mindre enn gullvinneren. Callander. Callander (Skotsk gælisk: Calasraid'") er en by ("town") i regionen Stirling i Skottland. Den ligger øst for Loch Lomond og Trossarnach nasjonalpark, ved elven Teith. Ved folketellingen i 2001 hadde Callander 2 754 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 3 130 innbyggere. Fylkesvei 462 (Akershus). Fylkesvei 462 (Fv462) i Akershus går mellom Bjørtomt og Dal i Ullensaker kommune. Veien er 6,9 km lang. Eksterne lenker. 462 Stortingsvalget 1936. Stortingsvalget 1936 ble holdt mandag 19. oktober og var det siste stortingsvalget før andre verdskrig. Den 5. april 1938 vedtok Stortinget at deres egen funksjonstid skulle forlenges fra tre til fire år. Endringen omfattet også det Stortinget som fattet vedtaket, slik at det Stortinget som ble valgt i 1936 skulle bli sittende til 1940. Grunnet okkupasjonen i 1940 ble det aldri holdt noe valg i 1940, og Stortinget som ble valgt i 1936 satt derfor helt frem til 1945. Regjeringen Nygaardsvold, en mindretallsregjering utgått fra Arbeiderpartiet, forble sittende etter valget. Det ble valgt 150 representanter fra 29 valgkretser – 18 landkretser og 11 bykretser. Partiet med størst fremgang ved valget var Høyre, som økte stortingsgruppen sin med 6 mandat, men regjeringspartiet Arbeiderpartiet gikk og frem og gjorde, for andre gang på rad, sitt beste valgresultat noensinne. Med 70 mandat manglet de fremdeles 6 mandat for å få rent flertall, men regjeringen Nygaardsvold ble likevel sittende. En stor taper ved dette valget var Bondepartiet, som fortsatte nedgangen og mistet 5 mandat. Likevel skulle de ikke få et så godt valresultat igjen før 1993. Venstres tilbakegang var mindre markert. Av de mindre partiene var det bare Nasjonal Samling som stilte til valg i alle valgkretsene, men uten å få valgt inn representanter, og med et mindre stemmetal enn i 1933. NS' beste enkelt resultater var i valgkretsen "Byene i Hedmark og Oppland", med 6,4 % av stemmene, og i Oslo med 3,8 %. Samfundspartiet stilte i alle valgkretser utenom to, og fikk valgt inn en representant med 10,1 % av stemmene i "Landkretsene i Nordland". Kristelig Folkeparti stilte i Bergen og Hordaland og fikk inn to representanter fra Hordaland med 20,9 % av stemmene der. Frisindede Folkeparti ramlet ut av Stortinget, og stilte aldri noen gang til valg igjen. Det samme gjaldt Det Radikale Folkeparti, som denne gang bare stilte i "Landkretsene i Oppland", og med 10,1 % oppslutning der heller ikke kom inn. Norges Kommunistiske Parti stilte denne gangen bare til valg i Bergen der de fikk 7,6 % av stemmene og ikke kom inn på Stortinget. Ellers stilte også seks småparti, deriblant fire fiskerparti, som alle stilte bare i en valgkrets uten å komme inn på Stortinget. Deceptionøya. Deceptionøya (engelsk: "Deception Island") er en aktiv vulkanøy i øygruppen Sør-Shetlandsøyene. Deceptionøya har en av de sikreste havnene i Antarktis og var en viktig base for hvalfangst fra 1906 til 1931. Vulkanutbrudd i 1967 og 1969 forårsaket store skader på øyas forskningsstasjoner, og det er nå bare Argentina og Spania som har baser der. Deceptionøya er utpekt som et spesielt forvaltningsområde i Antarktis for å ivareta hensyn til natur, forskning, turisme og kulturvern. På grunn av den vulkanske aktiviteten har øya en flora som er unik i antarktisk sammenheng. Den er samtidig blant de mest besøkte stedene i Antarktis. Det er uvisst hvem som observerte Deceptionøya først, men Sør-Shetlandsøyene ble oppdaget av William Smith den 19. februar 1819. Deceptionøya inngår i Storbritannias, Argentinas og Chiles krav i Antarktis. Topografi. Deceptionøya er blant de minste av de elleve hovedøyene i Sør-Shetlandsøyene, beliggende sørvest i øygruppen. Øya ligger ca. 100 km nord for Antarktishalvøya, skilt av Bransfieldstredet, og 1 000 km fra havnebyen Ushuaia i Argentina som er utgangspunkt for de fleste cruise til Antarktis. Øya er ringformet med en diameter på omtrent 15 km. Over 57 % av øya er dekket av isbreer, og høyeste punkt er Mount Pond (539 moh.) på øyas østre del. Det totale landarealet inkludert omliggende øyer er 98,5 km². Øyas senter er en kaldera som ble formet av et gigantisk vulkanutbrudd og senere oversvømt. Dette har skapt havnebassenget Port Foster som er omkring ni km langt og seks km bredt, med en utstrekning på over 30 km² og en dybde på rundt 180 meter. Det eneste innløpet til Port Foster ligger i sørøst og er bare et par hundre meter bredt og kalles Neptune’s Bellows («Neptuns blåsebelg»). Midt i Neptune’s Bellows på 2,5 meters dyp ligger undervannsskjæret Ravn Rock, oppkalt etter hvalskuta «Ravn». Chr. Salvesens hvalbåt «Southern Hunter» grunnstøtte her i 1956, og rester av akterspeilet ligger fremdeles på stranden vest for Neptune’s Bellows. Flere eksplosjonskratere finnes langs kalderaens strand, og enkelte inneholder kratersjøer. Andre danner de mindre buktene Whalers Bay rett innenfor Neptune’s Bellows, Pendulum Cove, Telefon Bay og Fumarole Bay. Kroner Lake er den eneste geotermiske lagunen i Antarktis. Den østre kysten fra Macaroni Point i nordøst til Baily Head i sørøst består av den åtte kilometer lange og nesten snorrette stranden Costa Recta, en av flere svarte lavasandstrender på øya, hvorav flere er dampende på grunn av den geotermiske aktiviteten. Neptune’s Bellows, innseilingen til Port Foster. Kalderaveggen. Søkket i midten heter "Neptune’s Window" (Neptuns vindu), her kunne hvalfangerne bekvemt se vær og isforhold utenfor den lune "Whalers Bay". Cross Hill i Telefon Bay, senter for vulkanutbrudd i 1967 og 1970. Geologi. Deceptionøya er en aktiv basaltvulkan og den største av Sør-Shetlandsøyenes tre vulkanske sentre. Den har en nedsunket basal diameter på omtrent 30 km og reiser seg 1 500 meter over havbunnen. Et voldsomt og eksplosivt vulkanutbrudd for bortimot 10 000 år siden fjernet omtrent 30 km³ steinmasser fra Deceptionøya. Vulkanen kollapset og dannet en kaldera, det naturlige havnebassenget Port Foster. Påfølgende askenedfall og tsunamier hadde en betydelig miljøinnvirkning på området rundt den antarktiske halvøy, og utbrudd fra de siste 8 700 år har blitt datert fra askelag i innsjøsedimenter i området. Den vulkanske aktiviteten var særlig høy på 17- og 1800-tallet. På 1900-tallet inntraff utbrudd i to perioder – omkring 1906–1910 og fra 1967 til 1970. 4. desember 1967 førte eksplosive utbrudd i Telefon Bay i nordenden av Port Foster til dannelsen av den nye øya Yelcho Island, 900 m lang, 250 m bred og 120 m høy. Tefravolumet fra utbruddene ble beregnet til 50 millioner kubikkmeter. 21. februar 1969 førte eksplosive utbrudd vest for Mount Pond til is- og gjørmestrømmer som ødela Chiles og Storbritannias forskningsstasjoner. Tefravolumet var ca. 30 millioner kubikkmeter, og det ble registrert jordskjelv med styrke 5,3 på Richters skala i forbindelse med utbruddene. Det foreløpig siste utbruddet fant sted nord for Telefon Bay 12. august 1970 og spredte aske over store deler av Antarktishalvøya og Sør-Shetlandsøyene. I 1992 utløste økende seismisk aktivitet deformasjoner i grunnen og høyere vanntemperaturer. Bunnen av Port Foster hever seg raskt i geologisk perspektiv, ca. 30 cm per år, og kalderaen er klassifisert som urolig med betydelig vulkansk risiko. Store deler av øyas isbreer er delvis dekket av vulkansk aske, og morenevoller forekommer ved breenes ytterkanter. En nesten komplett ring av fjell omkranser Port Foster og utgjør vannskillet på øya. Efemeriske (kortvarige) bekker renner mot den indre og den ytre kysten, og flere innsjøer befinner seg på innsiden av vannskillet. Den spanske forskningsstasjonen Gabriel de Castilla overvåker seismografene på øya årlig fra slutten av november til slutten av februar, perioden med størst menneskelig aktivitet på øya. Det er etablert et varslingssystem og en evakueringsstrategi i tilfelle økende fare for vulkansk aktivitet. Klima. Deceptionøya har ifølge Köppens klimaklassifisering et tundraklima, karakterisert ved middeltemperatur under 10 °C i alle månedene, men over 0 °C i de varmeste månedene. Longyearbyen på Svalbard ligger i samme klimasone. Øya ligger like langt fra ekvator som Færøyene, men nærheten til Antarktika medfører at klimaet er mye kaldere. Lufttemperaturen varierer mellom 11 °C og –28 °C med et årsgjennomsnitt på –3 °C, og årlig nedbør er ca. 500 mm. De fremtredende vindretningene er fra nordvest og fra øst. Port Foster fryser til fra juni til midten av november. Det er registrert økende temperaturer i regionen, spesielt sommerstid. Ekstremt mikroklima forekommer rundt dampende fumaroler og geotermisk oppvarmet vann, hvor temperaturer opp mot 70 °C har blitt registrert. Planteliv. Deceptionøya har en sparsom flora, som allikevel er eksepsjonell i antarktisk sammenheng. Blant annet finnes det her minst 18 arter mose og lav som ikke er observert andre steder i Antarktis, hvorav to er endemiske. Av spesiell viktighet er plantelivet på øyas geotermiske områder, der den største kjente forekomsten av den moselignende nellikblomsten antarktisk perleurt finnes mellom Baily Head og South East Point. Planten ble nesten utryddet av de siste vulkanutbruddene i perioden 1967–1970, men har tatt seg opp igjen, og har nå betydelig større utbredelse enn før utbruddene. Viktig er også områdene der overflaten ble dannet av disse utbruddene, og som har blitt raskt kolonisert. Kroner Lake inneholder en unik koloni med brakkvannsalger. Elleve områder av spesiell botanisk interesse ble i 2005 vedtatt som Spesielt verneområde i Antarktis ("Antarctic Specially Protected Area", ASPA) nr. 140, mens ASPA nr. 145 dekker deler av Port Foster, der det økologiske miljøet er betydelig påvirket av vulkansk aktivitet og sedimentering. Dyreliv. Åtte arter av sjøfugler hekker på øya. Verdens største koloni med ringpingviner finnes på Baily Head. Bestanden var omkring 100 000 par i 1989, men har senere sunket til anslagsvis under 75 000 par. Totalt hekker det mellom 140 000 og 191 000 par ringpingviner på øya, i tillegg til et mindre antall gulltoppingviner. Andre sjøfugler som hekker i området er sørhavsjo, taremåke, flekkpetrell, wilsonstormsvale, sørhavsterne og antarktisslirenebb. Det er store forekomster av sel, men de yngler ikke på øya. Antarktisk pelssel, weddellsel, elefantsel og leopardsel trekker opp på strendene både på den indre og ytre kysten. Også krabbeetersel oppholder seg sporadisk ved Baily Head. Av virvelløse landdyr og ferskvannsdyr er det registrert en flueart, 18 arter midd, 14 rundormer, ni arter spretthaler, fem arter hjuldyr, tre arter bjørnedyr, tre arter krepsdyr og en art Gastrotricha. Øygruppens oppdagelse. Det er uvisst hvem som observerte Deceptionøya først, men Sør-Shetlandsøyene ble oppdaget av kaptein William Smith på handelsskipet «Williams» den 19. februar 1819. Han fikk øye på det som i dag heter Williams Point, den nordøstligste spiss av Livingston Island, etter å ha kommet ut av kurs sør for Kapp Horn. Han returnerte senere samme år og foretok ilandstigning på King George Island 16. oktober 1819 og gjorde krav på øyene for kong Georg III. Den britiske marine sendte deretter en ekspedisjon under ledelse av Edward Bransfield med Smith som kaptein på «Williams» for å utforske og kartlegge øyene. 22. januar 1820 ble det igjen gått iland på King George Island, og 4. februar ble det foretatt ilandstigning på Clarence Island. Øyene ble igjen gjort krav på, nå for den nye kongen, Georg IV. Deretter ble flere øyer utenfor den antarktiske halvøy kartlagt. Selfangst. Fra slutten av 1700-tallet drev britiske og amerikanske selfangere intensiv fangst på antarktisk pelssel i Sørishavet. Etter oppdagelsen av Sør-Shetlandsøyene tok det ikke lang tid før de første selfangerne var på plass – allerede 25. desember 1820 var et av besetningsmedlemmene fra «Williams» tilbake for å gjøre fortjeneste. I sesongen 1820/21 var det ikke mindre enn 91 selfangstskuter som opererte ved Sør-Shetlandsøyene. Deceptionøya ble da benyttet som havn av den amerikanske selfangeren Nathaniel Palmer, sannsynligvis førstemann som brukte kalderaen som havn. William Smith deltok også i seljakten dette året, og returnerte med 60 000 skinn. Det gikk ikke mer enn et par sesonger før pelsselen var nærmest utryddet i området, og det skulle gå et halvt århundre før selfangere i et større antall oppsøkte øyene igjen. I perioden 1871–1874 fanget en håndfull amerikanske selfangere omkring 33 000 pelssel fra den langsomt økende bestanden. I 1888/89 rapporterte en skute om kun 39 skinn, to år senere 41. Hvalfangst. S Hektors landstasjon under oppføring i 1913. Rester av landstasjonen i Whalers Bay. I 1906 begynte Adolf Amandus Andresen og hans chilenske hvalfangstselskap Sociedad Ballenera de Magallanes å bruke Whalers Bay som base for det flytende kokeriet «Gobernador Bories». Andre selskap tok etter, og i 1914 lå 13 hvalkokerier oppankret side om side i bukta, de fleste av dem norske. Whalers Bay gikk under navnet "Ny-Sandefjord" blant de norske hvalfangerne. I sesongen 1912–13 etablerte hvalfangstselskapet Hektor fra Tønsberg en landstasjon i Whalers Bay, Hektor Hvalfangststasjon, med bygninger som ble tatt med fra Norge. Mens hvalspekket ble behandlet ombord i kokeriene, ble hvalskrottene kokt på landstasjonen og lagret på store jerntanker. Frem til da hadde hvalskrottene bare blitt liggende langs skutesidene etter flensing og lå i tusentall langs stranden og råtnet. En kirkegård ble anlagt i 1908 som inneholdt 35 graver samt ti minnesmerker over menn som ble borte på sjøen, gravene ble i likhet med mye annet sterkt ødelagt av vulkanutbruddet i 1969. Av disse var 38 nordmenn, tre svensker, en brite, en chilener, en russer og en av ukjent opprinnelse. Mesteparten av den antarktiske hvalfangsten foregikk ved Sør-Shetlandsøyene frem til 1926–27, da den pelagiske fangsten for alvor var i ferd med å gjøre landstasjonene overflødige. Da hvaloljeprisene sank under den store depresjonen, ble driften ved stasjonen ulønnsom. Den stengte i 1931, men fremdeles finnes spor etter rustne kjeler og oljetanker, i tillegg til flere bygninger. Suverenitet og konflikter. Storbritannia har gjort formelt krav på Sør-Shetlandsøyene siden 1908, og i 1962 ble de en del av bilandet Britisk Antarktis. Argentina og Chile gjør også krav på øygruppen. Argentina innlemmer øyene i provinsen Tierra del Fuego, Antártida e Islas del Atlántico Sur, mens chilenerne definerer dem som en del av Provincia de Antártica Chilena. I følge Antarktistraktaten skal de tiltrådte partene hverken hevde, støtte eller benekte territorielle krav om suverenitet over området, som kan benyttes fritt til ikke-militære formål. Fra sesongen 1912–13 ble det av guvernøren på Falklandsøyene utnevnt en magistrat som også fungerte som postmester, med tilhold på landstasjonen i Whalers Bay. Den første magistraten var Edward B. Binnie. I februar 1942 seilte det argentinske skipet «Primero de Mayo» til Deceptionøya og andre øyer i området, samtidig som myndighetene proklamerte at området sør for 60° S og mellom 25° og 68°34' V tilhørte Argentina. Dette ble formelt rapportert til britiske myndigheter syv dager senere. Britene reagerte ved å sende skipet HMS «Carnarvon Castle» for å fjerne alle argentinske markeringer og sette opp britiske markeringer og heise unionsflagget. I mars 1943 returnerte «Primero de Mayo» og fjernet de britiske merkene. Denne gang svarte britene med å iverksette Operasjon Tabarin, en militærekspedisjon med formål å etablere permanente baser i Antarktis. 3. februar 1944 ble "Base B" etablert nær den forlatte norske landstasjonen. Situasjonen tilspisset seg igjen da Argentina og Chile i 1952 oppførte hver sin bygning ved britenes flystripe i Whalers Bay. Britene sendte i 1953 marinefartøyer og fikk fjernet bygningene og brakte deretter med seg to argentinere til Sør-Georgia. Disse ble utvist og returnert til Argentina. Året etter var det stasjonert britiske marinesoldater ved basen. I 1961 besøkte Argentinas president Arturo Frondizi Deceptionøya for å vise landets interesse i området. Ekspedisjoner og forskning. Den første vitenskapelige ekspedisjonen til Deceptionøya ble foretatt i 1829 med orlogsskipet «Chanticleer» under ledelse av kaptein Henry Foster, som har gitt sitt navn til havnebassenget Port Foster. Ekspedisjonen gjennomførte gravitasjonsmålinger, foretok magnetiske observasjoner og kartla øya. Den franske polarforskeren Jean-Baptiste Charcot besøkte Deceptionøya på sin andre Antarktis-ekspedisjon i desember 1908. Han beskrev den hektiske aktiviteten i Whalers Bay og var imponert og forbløffet over det han så. Det lå da fire hvalkokerier og en rekke hvalbåter og flensebåter i bukta, og stanken var uutholdelig. Her møtte han kaptein Andresen og overleverte verdifull informasjon angående hvalforekomster, nye kartlagte farvann og havnemuligheter samt værobservasjoner. Under Endurance-ekspedisjonen i 1916 gjorde Ernest Shackleton et forsøk på å nå Deceptionøya med livbåtene sine, etter at ekspedisjonsskipet «Endurance» var blitt skrudd ned i isen og knust i Weddellhavet. Ugunstige vind- og strømforhold førte dem imidlertid til Elefantøya, der mannskapet var strandet mens Shackleton og seks andre seilte til Sør-Georgia for å varsle norske hvalfangere. 16. november 1928 tok australieren Hubert Wilkins i en Lockheed Vega av fra en flystripe som var anlagt et par hundre meter vest for landstasjonen og foretok en 20 minutter lang flytur. En måned senere, den 20. desember, gjennomførte han en flygning på 2 100 kilometer langs Antarktishalvøya til omtrent 71°20'S. Sommeren 1933/34 var Deceptionøya utgangspunkt for Lincoln Ellsworths og Bernt Balchens forsøk på å fly tvers over det antarktiske kontinentet fra Weddellhavet til Rosshavet, men på grunn av vanskelige værforhold og motorproblemer måtte forsøket oppgis. Året etter lyktes det Ellsworth å gjennomføre den første kryssingen av kontinentet med sitt fly «Polar Star», denne gang med Dundee Island som utgangspunkt. I 1944 etablerte britene en permanent base (Base B) ved den forlatte hvalstasjonen som en del av Operasjon Tabarin. Etter krigens slutt ble basen overlevert til Falkland Islands Dependecies Survey, senere omdøpt til British Antarctic Survey (BAS), og sesongen 1946/47 ble stasjonen gjenoppbygd etter at den var blitt ødelagt av brann i september 1946. Sommeren 1961/62 ble det bygget en hangar ved flystripa vest for landstasjonen. Hangaren er bevart, men flykroppen til en de Havilland Otter ble fjernet i 2004 fordi det ble fryktet at den ville bli stjålet. 5. desember 1967 framtvang et vulkanutbrudd en midlertidig fraflytning. Basen ble igjen benyttet fra 4. desember 1968 til 21. februar 1969, da ytterligere vulkansk aktivitet medførte at britene oppga basen. Forskningsaktivitetene omfattet blant annet meteorologi og geologi. Chiles base "Pedro Aguirre Cerda" ved Pendulum Cove, ødelagt under vulkanutbrudd i 1967.Foto fra januar 1958 Argentina anla stasjonen Decepción i Fumarole Bay sørvest i Port Foster 25. januar 1948. Stasjonen er fremdeles i sommerdrift, og den nåværende kapasiteten er 65 personer. I sesongen 1947/48 sendte Norsk Hvalfangstselskapers Forbund en ekspedisjon under ledelse av Holger Holgersen og kaptein Nils Larsen med «Brategg» for å gjennomføre oseanologiske undersøkelser vestover fra Peter I Øy til 174°31'. Det ble foretatt ilandstigning på Peter I Øy og Deceptionøya for geologiske og zoologiske undersøkelser. I 1955 etablerte Chile en stasjon, Pedro Aguirre Cerda, ved Pendulum Cove for å øke sitt nærvær i området som landet gjør krav på. En de Havilland Beaver ble benyttet for å skaffe forsyninger fra Punta Arenas. Chile opprettet også forskningsstasjonen "Gutierrez Vargas" på 1960-tallet, men stasjonene ble ødelagt under vulkanutbruddene i 1967 og 1969 og er ikke gjenoppbygd. I sesongen 1989–90 etablerte Spania forskningsstasjonen "Gabriel de Castilla" i nærheten av Argentinas stasjon Decepción for å opprettholde sitt nærvær i regionen og drive polarforskning. Siden 2000 har Gabriel de Castilla og Decepción vært bemannet i sommerhalvåret. Forskningen fokuserer hovedsakelig på overvåking av vulkansk aktivitet og bentiske studier. Vern og turisme. Turister tar seg et bad i en varm kilde. Deceptionøya ble i 2005 vedtatt som et Spesielt forvaltningsområde i Antarktis ("Antarctic Specially Managed Area", ASMA) for å ivareta hensyn til natur, forskning, turisme og kulturvern. En gruppe bestående av representanter for Argentina, Chile, Norge, Spania, Storbritannia og USA ble etablert for å overvåke implementeringen av en forvaltningsplan for øya. Hvalfangststasjonen i Whalers Bay og restene av gravplassen samme sted er oppført på listen over historiske steder og kulturminner i Antarktis som er anerkjent av Antarktistraktatsystemet. Restene etter forskningsstasjonen "Pedro Aguirre Cerda" står også på denne listen. Riksantikvaren utarbeidet i 2003 en forvaltningsplan for kulturmiljøet i Whalers Bay. Deceptionøya er blant de mest besøkte stedene i Antarktis, først og fremst på grunn av nærheten til Sør-Amerika, de kulturhistoriske minnene og dens vulkanske opprinnelse og aktivitet. I løpet av sesongen 2006–07 var omtrent 20 000 turister i land, en firedobling på 15 år. Ilandstigningsplasser for turister finnes i Whalers Bay, Pendulum Cove, Baily Head og Telefon Bay. Deceptionøya gir besøkende en unik mulighet til å lære om vulkaner, geotermisk aktivitet, antarktisk forskning og hvalfangsthistorie. Det er utarbeidet regler for opptreden for de som gjester øya. 30. januar 2007 grunnstøtte hurtigruteskipet MS «Nordkapp» i "Neptune’s Bellows" ved Deceptionøya. Ytre skrog ble skadet og sprang lekk, og det ble sluppet ut anslagsvis 500-750 liter lett dieselolje. På grunn av dårlig vær ble ikke de 294 passasjerene evakuert før 24 timer senere. De ble tatt ombord i søsterskipet MS «Nordnorge» som var i farvannet, og brakt til Argentina. Det er ikke observert tegn som tyder på at dyrelivet er skadet som følge av utslippet. En rekke tagginger på bygningene og tankene i Whalers Bay har i den senere tid blitt rapportert. Skriblerier på disse historiske minnesmerkene er forbudt og anses å forringe den historiske verdien av området. Deception (film). "Deception" er en film fra 2008 regissert av Marcel Langenegger og med manus av Mark Bomback Hovedrolloinnehavere er Ewan McGregor, Hugh Jackman og Michelle Williams. Cardenden. Cardenden er en by ("town") i regionen Fife i Skottland. Den ligger ved elven Ore ca 6,5 kilometer nordvest for Kirkcaldy. Ved folketellingen i 2001 hadde Cardenden 4 946 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 5 070 innbyggere. Forfatteren Ian Rankin og fotballspilleren Terry Hutchinson kommer fra Cardenden. Betel Tana. Betel Tana er en kristen frikirkelig menighet i Tana, Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Betel Tana ble stiftet i 1976. Menigheten har 35 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Betel Tana er engasjert i misjonsarbeid i Russland. Cardross. Cardross (Skotsk gælisk: Càrdainn Ros'") er en landsby ("village") i regionen Argyll and Bute i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Cardross 1 925 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 2 160 innbyggere. Cardross ligger på nordsiden av Firth of Clyde, halvveis mellom Helensburgh og Dumbarton. Betesda Tverrelvdalen. Betesda Tverrelvdalen er en kristen frikirkelig menighet i Tverrelvdalen, Alta i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Betesda Tverrelvdalen ble stiftet i 2000. Menigheten har 100 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Betesda Tverrelvdalen støtter et barnehjem i Israel. Fredspartiet. Fredspartiet var et politisk parti som stilte til valg i Oslo ved stortingsvalget 1936. Partiet fikk 0,09 % av stemmene i Oslo, og ble dermed ikke representert på Stortinget. Det var det partiet som fikk færrest stemmer av alle partiene som stilte til valg i 1936. Carluke. Carluke (Skotsk gælisk: Cathair MoLuaig'") er en by ("town") i regionen South Lanarkshire i Skottland. Den ligger halvveis mellom Lanark og Wishaw. Ved folketellingen i 2001 hadde Carluke 13 454 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 13 430 innbyggere. Bariumklorid. Bariumklorid (BaCl2) er et salt av barium og klor. Ved romtemperatur er det et krystallint pulver, som til hver formelenhet bariumklorid binder to molekyler vann. Bariumklorid er vannløselig og også noe løselig i metanol (1,7 g/100 g) og etanol. Det brenner med en gulgrønn flamme. Som andre bariumsalter er bariumklorid svært giftig; 0,8-0,9 gram er dødelig. I laboratoriesammenhang anvendes det som reagens på sulfationer, da bariumsulfat BaSO4 er svært tungtløselig. Kommersielt framstilles det gjennom behandling av enten bariumsulfid eller bariumkarbonat med saltsyre. Eben Eser Kautokeino. Eben Eser Kautokeino er en kristen frikirkelig menighet i Kautokeino, i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Eben Eser Kautokeino ble stiftet i 1986. Menigheten har 39 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Eben Eser Kautokeino driver lokalradioen, Radio Doaivu, og en ungdomskafé. Norges Kristelige Sociale Folkelag. Norges Kristelige Sociale Folkelag var et politisk parti som stilte til valg i Oslo ved stortingsvalget 1936. Partiet fikk da 0,4 % av stemmene i Oslo, og ble dermed ikke representert på Stortinget. Firdafylke. Firdafylke ("Firða fylki", nevnt i gamle Gulatingslag) var i den gamle Gulatingslagen et samlenavn fra norrøn tid på Sunnfjord og Nordfjord i Sogn og Fjordane. Snorre Sturlasson har fortalt om at etter at Harald Hårfagre la under seg Trøndelag og Møre reiste sørover og la under seg Firdafylke. Solve Klove nevnes som en stormann. I sagnene om sankt Sunniva av Selja vitnes det om at på kong Olav Tryggvasons tid var det to menn fra Firdafylke, Tord Eigileivsson og Tord Jorunsson, som ankret opp ved øya Selja og således ble de første som bevitnet sankt Sunnivas hellighet. Historikk. "Firðir" var det gammelnorske navnet på området mellom Sogn og Sunnmøre, og betyr "fjordane". Folket som bodde der ble også kalt for firdir (fjordinger). "Firdafylke" var altså firdenes fylke. Som vanlig på den tiden delte man gjerne fylkene inn i halvfylker, i dette tilfellet Sunnfjord og Nordfjord. Disse ble gjort til fogderier da fogdeembetet ble opprettet i Norge, og grensen mellom disse er markert med en grensestein nær Førde ved sørenden av Breimsvatnet, på den gamle grensen mellom Gloppen og Jølster herreder. Senere ble de to halvfylkene og fogderiene slått sammen til Sønd- og Nordfjord fogderi. Da fylkene i høymiddelalderen ble erstattet av sysler og len kom Firdafylket under Bergenhus hovedlen og senere Bergenhus stiftamt, som i 1763 ble delt i Nordre Bergenhus amt og Søndre Bergenhus amt. Nordre Bergenhus amt tilsvarte de gamle fylkene Sygnafylke og Firdafylke, og fikk navnet Sogn og Fjordane fylke i 1919. Trikala. Trikala (gresk: Τρίκαλα, "Tríkala", tidligere Τρίκκα, "Trikka") er en by i prefekturet Trikala i Thessalia i Hellas. Den er også hovedstad i prefekturet og ligger nordvest for Athen og Karditsa, øst for Ioannina og Metsovo, sør for Grevena, sørvest for Thessaloniki og vest for Larisa. Historie. Byen ligger på ei frodig slette i Thessalia sentralt i Hellas og er byen Homer omtalte som Trikka (eller Trikki), fødesteder til tre av argonautene og et av områdene som ble nevnt som fødested for Asklepios. En østromersk festning ligger i dag på den grunnmuren til den tidligere akropolisen. Byen ble okkupert av osmanarene under den gresk-tyrkiske krigen i 1897 i seks måneder. Det Norske Fiskerparti. Det Norske Fiskerparti var et politisk parti som stilte til valg i landkretsene i Sør-Trøndelag ved stortingsvalget 1936. Partiet fikk da 1,9 % av stemmene der og ble dermed ikke representert på Stortinget. Carnwath. Carnwath (Skotsk gælisk: A' Chathair Nuadh'") er en landsby ("village") i regionen Lanarkshire i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Carnwath 1 447 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 540 innbyggere. Arvid Laurin. Arvid Laurin (født 3. oktober 1901, død 6. mai 1998) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Laurin vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den svenske båten «Sunshine» sammen med Uno Wallentin, som kom på andre plass i starbåt-klassen bak den tyske båten «Wannsee». Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Uno Wallentin. Uno Wallentin (født 15. april 1905, død 8. oktober 1954) var en svensk seiler som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Wallentin vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1936 i Berlin. Han var med på den svenske båten «Sunshine» sammen med Arvid Laurin, som kom på andre plass i starbåt-klassen bak den tyske båten «Wannsee». Seilingene ble avviklet utenfor Kiel i perioden 4. til 12. august 1936. Bariumhydroksid. Bariumhydroksid er en kjemisk forbindelse med formelen Ba(OH)2. Også kjent som baritt og en av hovedforbindelsene av barium. Det hvite kornete monohydratet er den vanlige handelsform. Fremstilling. Bariumhydroksid kan fremstilles ved å løse bariumoksid (BaO) i vann. Det krystalliserer som oktahydrat, som omdannes til monohydrat ved oppvarming i luft. Ved 100 °C i vakuum, gir monohydratet BaO. Bahá'ís verdenssenter. Bahá'ís verdenssenter er Bahá'í-troens administrative og åndelige "verdenssenter", og ligger i Haifa i Israel. På Karmelberget, i nærheten av Bábs gravmæle, ligger "Universelle Rettferdighetens Hus", "Det internasjonale undervisningssenteret", "Det internasjonale arkivet" samt "Senteret for studier av de hellige skriftene". Mange av stedene ved Bahá'ís verdenssenter, inkludert terrassene og Bábs gravmæle, ble inkludert på Verdensarvlista i juli 2008. Filadelfia Alta. Filadelfia Alta er en kristen frikirkelig menighet i Alta, i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Filadelfia Alta ble stiftet i 1942. Menigheten har 341 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Filadelfia Alta driver et arbeid for rusmisbrukere. Misjon. Filadelfia Alta er engasjert i misjonsarbeid og støtter arbeidet til misjonærene Birgitte og David Lindgren. Carstairs. Carstairs (Skotsk gælisk: Caisteal Tarrais'") er en landsby ("village") i regionen South Lanarkshire i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Carstairs 690 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 800 innbyggere. Nockebybanan. Trikk av type A32 ved Nockebybanans endeholdeplass i Nockeby Nockebybanan er en sporvei i vestre Stockholm (Bromma). Den 5,7 km lange banen binder sammen forstaden Nockeby med Alvik, hvor den anslutter till tunnelbanen. Sporvidden er 1435 mm (normalspor). Sporveien, som er av bybanetype og går helt i egen trasé, har linjenummer 12 og trafikkeres av Storstockholms lokaltrafik (SL) med trikker av typene A30 og A32 (Flexity Swift). Nockebybanan ble bygget i etapper i 1914–1929 som en del av et større stockholmsk sporveisnett. På 1950- og -60-tallet ble alle byens øvrige sporveislinjer lagt ned og sporene fjernet, slik at Nockebybanan fra 1967 til 1991, da museumslinjen Djurgårdslinjen åpnet, var Stockholms eneste sporvei. Siden 2000 har byen tre sporveislinjer. Da åpnet nemlig Tvärbanan, som har sporforbindelse med Nockebybanan i Alvik. Møre Fisker- og Småbrukerparti. Partiet ble aldri representert på Stortinget. Etter andre verdskrig stilte de ikke til valg igjen. Andenes (andre betydninger). Andenes er kommunesenteret i Andøy kommune, beliggende på nordenden av Andøya i Nordland Nordmenn med navnet Andenes. Statistisk sentralbyrå oppgir at 65 personer i Norge har etternavnet Andenes per 2008. Som etternavn er skriveformen Andenæs vanligere, og 139 personer i Norge har etternavnet Andenæs per 2008. Stortingsvalget 1933. Stortingsvalget 1933 ble avholdt i Norge mandag 16. oktober 1933. Johan Ludwig Mowinckels tredje regjering (Venstre), som var utnevnt i mars samme år, overlevde valget. Valgresultatet ga imidlertid et reelt flertall til Bondepartiet og Arbeiderpartiet, og gjennom «Kriseforliket» i 1935 tiltrådte Johan Nygaardsvolds regjering (Ap). Resultat. ¹ Venstre stilte fellesliste med det Radikale Folkeparti i Hedmark. ² Mandat på felleslister oppført på de enkelte partiene. Ettore Scola. Ettore Scola, født 10. mai 1931 i Trevico, Avellino, Italia, er en italiensk manusforfatter og filmregissør. Scolas filmer kretser oftest omkring spørsmål om politikk og menneskelige relasjoner. Blant hans mest ettertenksomme filmer kan nevnes "En spesiell dag", med Sophia Loren og Marcello Mastroianni i hovedrollene; hverdagsskildringen av et fascistiskt samfunnssystem og det gripende møtet mellom en husmor og en homoseksuell mann dagen da Hitler besøkte Mussolini i Roma, den 3. mai 1938. Stortingsvalget 1930. Stortingsvalget 1930 ble avholdt i Norge mandag 20. oktober 1930. Johan Ludwig Mowinckels andre regjering (Venstre) overlevde valget. Resultat. ¹ Mandat på felleslister oppført på de enkelte partiene. Filadelfia Vadsø. Filadelfia Vadsø er en kristen frikirkelig menighet i Vadsø, i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Filadelfia Vadsø ble stiftet i 1938. Menigheten har 75 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Filadelfia Vadsø er modermenighet til utposten Elim Vardø. Misjon. Filadelfia Vadsø er engasjert i misjonsarbeid og støtter K.A.B.A. sitt arbeide. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 10 216,- kr.. Peloponnes (periferi). Peloponnes (gresk: Πελοπόννησος, "Peloponnesos") er en av tretten periferier i Hellas. Periferien utgjør en større del av halvøyen Peloponnes og grenser til Vest-Hellas i nord og Attika i nordøst. Den har et areal på 15 490 km² og omtrent 650 000 innbyggere. Den er videre delt inn prefekturene Arkadia, Argolida, Korinthia, Lakonia og Messinia. Hovedstaden i Peloponnes er Tripoli. Peloponnes Østeuropeisk sommertid. Østeuropeisk sommertid (EEST) er en av navnene på tidssonen UTC+3, som ligger tre timer før UTC. Den brukes som sommertid i enkelte land i Europa, Nord-Afrika, og Midtøsten. Om vinteren bruker de fleste av disse landene UTC+2 (Østeuropeisk tid). I 1991 ble EEST også brukt i tidssonene Moskva og Samara i Russland. Vatland. Vatland er en plass i Sokndal kommune i Rogaland fylke. Stedet ligger to km fra Berglyd på den ene siden, og to km fra Nesvåg på den andre andre. Der finner en Vatlandstjødna. Castle Douglas. Castle Douglas (Skotsk gælisk: Caisteal Dhùghlais'") er en by ("town") i regionen Dumfries and Galloway i Skottland. Castle Douglas ligger i det sørlige Galloway like nord for Solway Firth og øst for elven Dee. Nærmeste større by er Dumfries ca 20 kilometer mot nordøst. Ved folketellingen i 2001 hadde Castle Douglas 3 671 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 3 870 innbyggere. University of Notre Dame. University of Notre Dame er et privat, katolsk forskningsuniversitet i tettstedet Notre Dame i delstaten Indiana, USA. Universitetet holder meget høy faglig kvalitet. "UND" har noen av de høyeste private gavene i USA, med en egenkapital fra private gaver (endowments) på i alt US$ 4,4 mrd i 2006. "University of Notre Dame" ble grunnlagt i 1842 av pastor Edward Sorin. I 2006 var skolepengene i høstsemesteret på US$ 35 187. Studiene gis opp til doktorgrad. Theodore Hesburgh Library ble fullført i 1963. Idrettsarenaen "Notre Dame Stadium" er en av de største universitets-stadioner i USA, hjemmearena for det amerikanske fotballaget "Fighting Irish". Karasjok Pinsemenighet. Karasjok Pinsemenighet er en kristen frikirkelig menighet i Karasjok, i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Menigheten har 19 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Karasjok Pinsemenighet er engasjert i misjonsarbeid og støtter fengselsarbeidet og arbeidet blant kloakkbarn (? trolig arbeidet til Europa i Fokus og Frantz Johansen, i Romania). Steve Andino. Steve Andino er bassgitarist i bandet Tourniquet. Han ble født på østsiden av Manhattan, New York i USA og vokste opp i Bensonhurst distriktet i Brooklyn. Høsten 1988 flyttet han til Los Angeles, California. Andino sier på nettsiden til bandet «Jeg begynte å spille gitar da jeg var 13 år gammel, men jeg mestret aldri å spille sologitar». Det var ikke før 1992 at Andino oppdaget sine evner for bassgitar. Han spilte i en rekke lokalband før han senere ble med i Tourniquet, tidlig i 1999. Han spilte sin første store live-konsert 19. april 1999 i Tyskland. I biografien på bandets hjemmeside kommer det også frem at Andino ikke kan lese noter, men heller øver ved å tvinge seg til å spille på gehør to timer hver dag. Han sier også at mye av inspirasjonen hans kommer fra å se fans nyte musikken til bandet. Han sier at Tourniquet har gitt han et helt nytt perspektiv og at det å spille musikk som sprer ordet om Gud er tilfredsstillende. Kardinaldyd. Disse ble originalt samlet fra Platons verker (se "Protagoras" 330b, som også inkluderer fromhet ("hosiotes")) og senere adoptert av St. Ambrose, Augustin av Hippo og Thomas Aquinas (se "Summa Theologica" II(I).61). Uttrykket "kardinal" kommer fra det latinske "cardo", hengsel; kardinaldydene er hengslene døren til et dydig liv henger på. Platon identifiserte dydene med stendene i byen han beskriver i sin bok Staten og med menneskets egenskaper. Moderasjon ble tillagt jordbruks- og industriarbeiderne, og ved de dyriske drifter; mot med krigerstanden og med menneskets åndelige hig; visdom med aristokratiet og den logiske sans. Rettferd står utenfor stendene og styrer forholdene mellom de tre. Derfra ble det tatt opp i jødisk filosofi; Visdommens bok 8:7; "Hun [Visdommen] lærer bort måtehold, og visdom, og rettferd, og mot, slikt som menneskene ikke kan unnvære i livet." For disse fire dyder (var det enn så at alle følte deres innflytelse i sine hjerter som de har deres navn i sin munn) skulle jeg ei ha noen problemer å definere: Moderasjon er kjærlighet som gir seg selv totalt til det som er elsket; mot er kjærligheten som er rede til å bære alt for dets mål; rettferd er kjærlighet i tjeneste for det elskede, og hersker derfor over dem; visdom er kjærlighet som ser forskjell på hva som hindrer og hva som hjelper. Disse "kardinal"-dydene er ikke de samme som de Tre teologiske dyder: Tro, håp, og kjærlighet (se 1. korinterbrev 13). Sammen blir disse de Syv kardinaldyder, også kjent som de himmelske dyder. Dydenes historie. Historien viser at de første fire stammer fra greske filosofer og var passende for alle som søkte å leve et mer moralsk høyverdig liv. De senere tre fremstår som spesifikke til kristne slik de ble skrevet av Paulus i det nye testamente. "Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten." På grunn av dette blir dydene ofte gruppert som de fire kardinaldyder (visdom, måtehold, mot, rettferd) og de tre himmelske nådegaver (tro, håp, kjærlighet). Kardinaldydene er noe annet enn De syv dyder. De syv dyder er ofte parvis lagt opp mot de mye mer kjente syv dødelige synder. De syv dyder er: Ydmykhet, barmhjertighet, velvilje, tålmodighet, kyskhet, måtehold, og innsatsvilje. De syv dødelige synder er hovmod, griskhet, misunnelse, vrede, begjær, fråtseri og latskap. Dydene avbildet. a>s grav, støttet opp av kardinaldydenes avatarer. Kardinaldydene ble ofte avbildet i kvinnelige allegoriske figurer og var et populært motiv for gravskulpturer. Attributtene og navnene på figurene varierte etter lokale skikker. Tåpe. En tåpe er en person som ter seg på uvettig (tåpelig) vis. Ordet er synonymt med ord som dumming, idiot eller fjols. Ordet tåpe har sammenheng med det norrøne ordet tæpr, som betyr varsom, knapp. Negombo. Negombo er en by på Sri Lanka med ca 122 000 innbyggere. Byen ligger 40 km nord for Colombo. Negombo ble grunnlagt i 1505 av portugisiske kolonister. Viktige næringsveier er fiske og turisme. Få spor er igjen etter kolonitiden, men en 120 km lang kanal brukt til transport av kanel finnes fortsatt. Johs Totland. Johs Totland, (født 21. juli 1954 i Bergen) er rektor på Akademiet videregående skole i Bergen og forfatter av flere bøker i økonomi og samfunnsfag. Han er utdannet siviløkonom og har arbeidet i den videregående skolen siden 1981. Fra 2004 til 2007 var han engasjert av Utdanningsdirektoratet der han jobbet med elev- og lærlingvurdering. Totland er kursholder, og nyttes av både skoleledere, lærere og næringslivet. Catrine (Skottland). Catrine er en landsby ("village") i regionen East Ayrshire i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Catrine 2 053 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 2 110 innbyggere. Arbeiderboliger i Bridge Street i Catrine Porsanger Pinsemenighet. Porsanger Pinsemenighet er en kristen frikirkelig menighet i Lakselv i Porsanger, i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Porsanger Pinsemenighet ble stiftet i 1990. Menigheten har 14 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Simone Veil. Simone Veil (født 13. juli 1927) er en fransk jurist og politiker. Hun var helseminister under president Valéry Giscard d'Estaing og President for Europaparlamentet. Simone Veil overlevde konsentrasjonsleiren i Auschwitz-Birkenau hvor flere av hennes familie omkom. Hun er ærespresident av Fondation pour la Mémoire de la Shoah. Hun ble i november 2008 valgt til medlem av Académie française, hvor hun etterfulgte Pierre Messmer på sete nr. 13. Tidlig liv. Veil ble født Simone Annie Jacob, datter av en jødisk arkitekt i Nice, Alpes-Maritimes. I mars 1944 ble hennes familie deportert. Simone, moren og en søster kom først til Auschwitz-Birkenau, så til Bergen-Belsen, hvor hennes mor døde kort før leiren ble frigjort 15. april 1945. Hennes far og bror døde også i fangenskap. Hennes andre søster, som hadde blitt arrestert som medlem av Resistance, overlevde tiden som fange i Ravensbrück. Da 60-års markeringen for frigjøringen av Auschwitz-Birkenau ble markert i 2005, talte Simone Veil. Veil fikk baccalauréat i 1943 og begynte deretter å studere jus og statsvitenskap før hun ble deportert. Under studiene møtte hun sin framtidige ektemann Antoine Veil. Paret giftet seg 26. oktober 1946 og har tre sønner. Polisitk karriere. Ved valget til Europaparlamentet i 1979 ble Veil valgt inn, og allerede i hennes første sesjon der, ble hun valgt til president, en oppgave hun hadde til 1982. Hun var den første kvinne som var president i det valgte Europaparlamentet siden starten i 1952. Hun ble gjenvalgt i 1983 og ble leder av liberaldemokratenes gruppe til 1989. Hun tok ikke gjenvalg i 1993. da hun returnerte til en stilling som sosialminister i Édouard Balladurs regjering og hadde den i to år. I 1998 ble hun utnevnt til medlem av Frankrikes konstitusjonelle råd. Sion Båtsfjord. Sion Båtsfjord er en kristen frikirkelig menighet i Båtsfjord, i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Sion Båtsfjord ble stiftet i 1950. Menigheten har 14 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Smyrna Kirkenes. Smyrna Kirkenes er en kristen frikirkelig menighet i Kirkenes, i Finnmark. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Smyrna Kirkenes ble stiftet i 1931. Menigheten har 51 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Smyrna Kirkenes er engasjert i misjonsarbeid og støtter norsk pinsemisjons arbeid. Athen (prefektur). Athen er et prefekturområde i Hellas. Det er en del av periferien og prefekturet Attika og storprefekturet Athen-Pireus. Hovedstaden i prefekturområdet er byen Athen, som også er hovedstaden i Hellas. Prefekturområdet er lite og tettbefolket og dekker sentrale områder av storbyområdet til Athen. Athen prefekturområde grenser til de andre attiske prefekturområdene Pireus i vest, Vest-Attika i nordvest og Øst-Attika i nord og i øst. I sørvest ligger Saroniabukta. The Memory Remains. "The Memory Remains" er en sang av Metallica fra deres 1997 album, "ReLoad". Dette var den første offisielle singleutgivelsen fra albumet. Sangtekst. Sangen handler om en glemt kvinnelig skuespiller som er desperat for å gjenvinne sin berømthet, og drives til vanvidd ved å være nær ukjent. Sangen "kan" være en referanse til filmen "Sunset Boulevard", som omhandler mange av de samme temaene som sangen. Sangen ble skrevet av James Hetfield og Lars Ulrich. På innspillingen deltar den britiske skuespillerinnen og sangerinnen Marianne Faithfull. På konserter får gruppa fansen til å synge det som Faithfull sang. Helt til sist i sangen sier Marianne en setning som er tatt fra Marilyn Monroes film "Uten feste" (engelsk tittel: "The Misfits"): "«Say yes... at least say hello...»". Shigechiyo Izumi. Shigechiyo Izumi (29. juni 1865 – 21. februar 1986) var en mann fra Japan som alminneligvis har blitt regnet for å ha blitt verdens nest eldste menneske og verdens eldste mann. Hans levetid på 120 år og 237 dager overgås bare av Jeanne Louise Calment. Han var fra Tokunoshima på Amamiøyene, der han ble født og døde. Han arbeidet med landbruk. Noen har imidlertid sådd tvil om dokumentasjonen rundt hans fødselsår. Albert Quixall. Albert Quixall (født 9. august 1933 i Sheffield, England) er en engelsk tidligere fotballspiller. Han spilte blant annet for Sheffield Wednesday og Manchester United. Han ble tidlig ansett som en lovende spiller, og var en av Sheffield Wednesdays store spillere på 1950-tallet. Han spilte 5 landskamper for, og var med i VM-troppen i 1954. I 1958 ble han solgt til Manchester United for daværende rekordsum 45 000 pund, som en viktig brikke i puslespillet med å sette sammen et nytt United-lag etter München-ulykken i februar 1958. Han innfridde slettes ikke forventningene med det første. Manchester United spilte sju kamper på rad uten å vinne etter at Quixall ble kjøpt inn, men etterhvert klarte han å vise at han også kunne sakene sine. Han ble aldri den største stjernen på Old Trafford, men han var viktig i en vanskelig gjennopbyggingsfase. Etter at han ble satt ut av laget som skulle spille Charity Shield-kampen mot Everton FC i 1964, ba han om å bli solgt. Han gikk til Oldham Athletic for 7 000 pund. Han avsluttet så sin fotballkarriere med en sesong i Stockport County FC i 1967, dessuten spilte han et par kamper for Altrincham i 1968. Shay Brennan. Seamus Anthony «Shay» Brennan (født 6. mai 1937, død 9. juni 2000) var en irsk fotballspiller, født av irske foreldre i Manchester i England. Han spilte for Manchester United og var spillende manager for Waterford FC i Irland. Hans debutkamp for Manchester United var en FA-cup kamp mot Sheffield Wednesday 19. februar 1958, klubbens første kamp etter München-ulykken der 8 spillere døde. Brennan ble brukt som ving, og scoret to mål i en meget følelsesladet kamp som United vant 3-0. Han spilte mange kamper som angrepsspiller de første årene, men i 1961 gjorde Matt Busby en genistrek ved å flytte ham ned som høyre-back. Denne posisjonen gjorde han til sin egen de neste ni årene i klubben. I 1965 ble han spurt om han ville representere, noe han kunne ettersom foreldrene var født i Irland. Han takket ja, til tross for at han var med i den engelske troppen på 40 spillere som var tatt ut for å forberede seg til VM på hjemmebane. Han var med på alle de store triumfene til Manchester United på 1960-tallet, deriblant FA-cupseier i 1963, ligagull i 1964-65 og i 1966-67, og selvsagt en av dem som vant Europacupen i 1968. Da han sluttet i Manchester United i 1970, var det for å bli spillende manager for Waterford FC, og han hentet gamle lagkamerater til sin nye klubb. Brennan døde i 2000 av et massivt hjerteinfarkt mens han spilte golf på en bane nær Waterford. Han var den første av Manchester Uniteds Europacupvinnere som døde. Jake and the Fatman. "Jake and the Fatman" var en amerikansk kriminalserie som gikk på TV-kanalen CBS fra 1987 til 1992. Hovedrollene som Jake og Jason Lochinvar 'Fatman' McCabe ble spilt av henholdsvis Joe Penny og William Conrad. Tredjemann på laget ble spilt av Alan Campbell. Serien ble skapt av Dean Hargrove og Joel Steiger. Serien gav opphav til spin-off-serien "Diagnosis Murder". "Jake and the Fatman" gikk på TVNorge fra midten av 1990-tallet og til begynnelsen av 2000-tallet. Handling. District attorney J.L. McCabe bekjemper kriminalitet i Los Angeles (og senere Hawaii) sammen med sin spesialetterforsker Jake Styles og hans assistent D.A. Derek Mitchell. Om serien. Serien ble opprinnelig kansellert etter en sesong, men da den populære Haiwaii-baserte krimserien "Magnum, P.I." ble avsluttet i 1988 innså CBS at de ble sittende med tomme og veldig dyre stuiofasiliteter på øya. Serien ble derfor raskt gjenopplivet og flyttet til Hawaii. Serien ble flyttet tilbake til Los Angelse i 1991. Seertall. Serien hadde en moderat suksess i USA og klarte aldri å bli blant de 30 mest sette tv-seriene i årene den gikk. Den klarte heller ikke å oppnå seertall til samtidige krimserier, som blant annet "Matlock". Priser. Fotograf John C. Flinn III vant i 1993 en ASC Award ved American Society of Cinematographers for serien. Han ble i 1989 og 1990 nominert til to Emmy-priser for samme serie. Turpan-Hami-feltet. Turpan-Hami-feltene er et oljefelt i Turpanbassenget i den kinesiske autonome regionen Xinjiang. Det omfatter et område på 53 000 kvadratkilometer. Frem til 1997 var det oppdaget 14 olje- og naturgassfelter der, med sikre reserver på 220 millioner tonn. Cainanfeltet. Cainanfeltet er et oljefelt i Kurban-Tonggut-ørkenen i Dzungarbassenget i det nordvestre Xinjiang er det første integrerte oljefelt funnet i en ørken i Folkerepublikken Kina. Det ble oppdaget i 1991 og ble operativt i 1995, med en årlig produksjon på 1.483 millioner tonn. Bohaifeltene. Bohaifeltene er en samlebetegnelse for olje- og naturgassfeltene i Bohaihavet innerst Østkinahavet. Blant feltene der kan fremheves Suizhong 36-1 og Changqingfeltet. Knight Rider. "Knight Rider" var en amerikansk krim-, action- og sciencefiction-serie som gikk på kanalen NBC fra 1982 til 1986, og som hadde David Hasselhoff i hovedrollen. Serien ble skapt av Glen A. Larson. Stemmen til den snakkende bilen KITT tilhørte William Daniels. "Knight Rider" gikk på norsk TV3 på 1990-tallet. Den populære serien ble etterfulgt av to serier og tre TV-filmer. I 2010 skal den første spillefilmen ha premiere. Handling. Handlingen dreier seg om politimannen Michael Long (senere kalt Michael Knight) – som blir skutt på tjenesteoppdrag, og som blir hjulpet tilbake av en mystisk millionær. Han får et nytt navn, et nytt ansikt og en ny høyteknologisk bil med kunstig intelligens som skal hjelpe ham. De to bekjemper kriminalitet generelt, og skurkene som skjøt Michael spesielt. Sammen med K.I.T.T. (forkortelse for Knight Industries Two Thousand) oppklarer han en rekke forbrytelser. Om serien. Den populære serien ble etterfulgt av to serier og tre TV-filmer. I 2010 skal den første spillefilmen ha premiere. "Knight Rider" var også med å gi inspirasjon til lignende serier, slik som "Airwolf, Street Hawk, The Highwayman, Viper, Automan" og ikke minst både filmen og TV-serien "Blue Thunder". Priser. David Hasselhoff ble i perioden 2003-06 tildelt fire TV Land Award for sin rolle i serien. Seertall. (-) = utenfor topp 30 lista DVD. Seriens første sesong ble utgitt på region 2 i 2004, og hele serien i 2006. Suizhong 36-1. Suizhong 36-1 er et stort "offshore" oljefelt i Liaodongbukten i Bohai, om lag 50 km øst for fylket Suizhong i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har sikkert påviste reserver på 300 millioner tonn. Det ble operativt i 1995. Qinhuangdao 32-6. Qinhuangdao 32-6 er et oljefelt om lag midt i Bohaibukten i Østkinahavet. Navnet skyldes at det ligger utenfor kysten av byprefekturet Qinhuangdao i provinsen Hebei. Det ble oppdaget i 1995 og har sikkert påviste reserver på 200 millioner tonn. Pinghufeltet. Pinghufeltet er et olje- og gassfelt på kontinentalsokkelen i Østkinahavet, ca 420 km øst for Shanghai. Det har naturgass som hovedprodukt. Utbyggingen av feltet tok til i november 1996 og var ferdig i 1998. Det har kommet opp i en dagsproduksjon på 1,2 millioner kubikkmeter naturgass for Pudong New Area i Shanghai. Laurie Graham. Laurie Graham (født 30. mars 1960 i Inglewood, Ontario) er en tidligere kanadisk alpinist. Hun fikk plass på Canadas landslag i 1978. I 1983 vant hun sitt første renn i verdenscupen, utforrennet i Mont Tremblant i Canada. I franske Puy-Saint-Vincent feiret hun i 1984 historiens første verdenscupseier i Super-G for Canada. I løpet av karrieren vant Graham seks verdenscuprenn (fem i utfor og én i Super-G). I 86 kjempet hun om seieren i utforcupen med sveitsiske Maria Walliser og østerrikske Katharina Gutensohn, men måtte se seg slått med liten margin. Karrierens høydepunkt var bronsemedaljen i utforrennet under VM 1982 i Schladming/Haus. Under OL 1988 i Calgary kom hun på femte plass i utfor og ble nr. 13 i Super-G. Laurie Graham la opp som alpinist i 1988. OL. Calgary 1988 Gåggå Salvesen. (født 16. januar 1926, død 19. april 2002) var en norsk kostymedesigner, kjent som kostymesjef Den Norske Opera (1969–93), et virke hun overtok etter Helene Furunes. Hun var utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (1946) og reiste til Miami der hun arbeidet, samt var lærer i drakthistorikk og kleskultur (1946–69). Hennes far var tegneren Harald Snilsberg som gjorde henne til figuren "Gåggå" i en av hans tegneserier for Tidens Tegn (avis), såvel som barnebøker. Av hennes spesielle utfordringer nevnes Flåklypaballetten, operaene Katja Kabanova og Carmen. Toni Herlofson. er en norsk danser og koreograf. Hun danset ved Nasjonalballetten (1969–88). Som koreograf har hun hatt oppgaver ved Den Norske Opera, blant annet Flåklypaballetten (1983), 20th Century Sjox, Rhapsody in Blue og Spillopper. Hun har også koreografert for Det Norske Teatret, Oslo Nye Teater (Fyrtøyet), Verdal teaterlag (Mannen fra La Mancha, 1987), ABC-teatret ("Return to the forbidden plante") Musikkteatret (Pelle Haleløs) og andre. Asta. "Asta" har norsk navnedag 13. april, finsk navnedag 30. juli og svensk navnedag 27. november. Formene "Ástá" og "Ásta" har samisk navnedag 30. juli. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Robert de Visée. Robert de Visée (født rundt 1660, død 1732) var en gitarist, luttenist, teorbist, gambist, sanger og komponist ved Ludvig 14. av Frankrikes hoff. Robert de Visées opphav er ikke kjent, navnet kan tyde på portugisisk opphav. Sannsynligvis har han studert med Francesco Corbetta. Rundt 1680 dukket han opp som kammermusiker ved Ludvig 14.'s hoff. Han publiserte to bøker med gitarkomposisjoner, "Livre de Guitare, dedié au Roy" (1682) og "Livre de pièces pour la guitare" (1686). Begge var tilegnet kongen. Han komponerte også en samling stykker for kammerorkester, og mange suiter for teorbe og barokklutt, de fleste overlevert via Saizenay manuskriptet. Ludvig 14. ga de Visée i oppdrag å undervise dauphinen i gitarspill. Den spanske gitaristen Jourdan de la Salle hadde allerede den offisielle tittelen «Kongelig Gitarlærer», så de Visée fikk i 1695 tittelen «Kongelig Gitarist» og i 1709 sanger i det kongelige kammerkor. Etter Jourdan de la Salles død i 1719 ble de Visée hans etterfølger som «Kongelig Gitarlærer». Denne posten ga han fra seg etter hans kones død i 1721. Navnet hans ble i hoffets registre til han i 1732 trakk seg som «Kongelig Gitarist». Man antar at han døde kort tid etter. Postdepartementet (Norge). Postdepartementet ble opprettet ved kongelig resolusjon 18. august 1860 ved at embetet som Generalpostdirektør ble opphevet og det sentrale ansvaret for alle saker angående postverket ble overført fra Indredepartementet. Bakgrunnen for opprettelsen av departementet var misnøye fra Stortingets side over Generalpostdirektoratets spesielle stilling som både underordnet og sideordnet det ansvarlige departement. Direktoratet ble derfor omdannet til et departement. Etter et års virksomhet ble departementet nedlagt da Postdepartementet og Marinedepartementet ved kongelig resolusjon 6. juni 1861 ble slått sammen til det nye Marine- og postdepartementet. Herbert Otto Gille. Herbert Otto Gille (født 8. mars 1897 i Gandersheim, død 26. desember 1966 i Hannover) var en tysk general i Waffen-SS. Gille var blant annet mottaker av Jernkorset ridderkors med ekeløv, sverd og diamanter og Det tyske kors i gull. Han var den høyeste dekorerte i Waffen-SS under andre verdenskrig. I perioden 1. mai 1943 til 6. august 1944 var han kommandant for 5. SS-Panzer-Division «Wiking» hvor en rekke norske frontkjempere tjenestegjorde. Ved krigens slutt hadde han rang som SS-Obergruppenführer (general i Waffen-SS). Han overga seg til amerikanske styrker da krigen var over. Han ble anholdt og holdt i fangenskap i tre år, løslatt i mai 1948. Gille var kjent for å være «kun» en soldat, og delte ikke mange andre medsoldaters og befals politiske synspunkter på nasjonalsosialismen. Etter krigen arbeidet han i en avis inntil 1958. Han eide også en liten bokbutikk. Han var aktiv i HIAG. Gille døde 26. desember 1966 av et hjerteattakk i Stemmen, nær Hannover. Han ble gravlagt i Stemmen, men graven eksisterer ikke lenger. Arve Jørgensen. Arve Jørgensen i svingstang under NM 2001. Arve Jørgensen (født 16. april 1978 i Klæbu) er en tidligere norsk turner. Jørgensen representerte Trondhjems Turnforening, der han har turnet siden barndommen. Han vant NM-gull sammenlagt i 2006, og brøt med dette Espen Jansens 5-årige seiersrekke, der Jørgensen fikk 5 sølv på rad. Jansen fikk i dette NM sølv, og Joachim Hanche-Olsen bronse. Ved siden av turn er han utdannet lege, og har jobbet ved Stavanger Universitetssjukehus siden august 2007. Videre har han søkt om å bli ESAs neste astronaut, og har søkt om å få ta en doktorgrad innen romfartsmedisin ved University of Texas. Eksterne lenker. Arve Jørgensen i ringer under NM 2001. Middelalderlatin. Middelalderlatin er den type latin som utviklet seg fra senlatin. Det ble brukt ca. 9. århundre til 15. århundre, hovedsakelig i liturgien til den romersk-katolske kirken. Det ble også brukt i vitenskap, filosofi og jus. Adept. En adept var en viderekommen person innen esoteriske fag som alkymi i middelalderen. Ordet kommer av latin "adeptus" (en som har (opp-)nådd noe), gjerne "adeptus secretus secretorum" – hemmelighetens hemmelighet. Ordet brukes i dag om innvidde i en ordenshemmelighet eller om en som kan mye om et (uvanlig) fagområde. Web services. En web service er definert av W3C som et software system som er designet for å støtte maskin til maskin interaksjon/kommunikasjon over et nettverk. En web service er en protokoll for utveksling av XML-baserte meldinger i et datanettverk. SOAP (Service Oriented Architecture Protocol) danner grunnlaget for en webservice. Vanligvis brukes HTTP/HTTPS for å overføre meldinger. Web servicer blir ofte brukt av offentlige etater som sykehus, apoteker og mange andre. Blant annet for å hente informasjon fra folkeregisteret til for eksempel registrering av en ny pasient. Akkedere. Akkedere er et folkelig uttrykk for å forhandle eller prute, gjerne i en litt opphetet stemning. Substantivformen akkedas forekommer også i litteraturen, vanligvis i folkelivsskildrende sammenheng. Den mest kjente bruk av "akkedering", finnes i «Eg gjette Tulla» der «"akkederinga vart'kje lang"» og utbyttet heller magert. Akklimatisering. Akklimatisering er et ord av latinsk opphav som betyr "tilvenning" eller tilpasning i forhold til klima og klimaendringer. Uttrykket brukes om det å tilpasse seg endrede livs- og utfoldelsesvilkår, og i dag mest om det å venne en menneskekropp til større høyder og tynnere luft. Etterhvert som kravet til idrettsprestasjoner øker, er det blitt vanligere at sportsfolk oppholder seg i lengre perioder på høytliggende steder. Dette får kroppen til å produsere flere røde blodlegemer for å kunne ta inn og transportere surstoff fra tynnere luft. Den som skal besøke fjell eller svært høytliggende områder i verden må også regne med å bruke tid for å gi kroppen anledning til å tilpasse seg underveis. Det samme gjelder for ekstreme temperaturer. I dyreverdenen ser en at noen dyrearter har klart å tilpasse seg ganske skiftende livsvilkår, ved bruk av skiftende pelstykkelse, lagring av fett, dvale og lignende. Trær og andre flerårige planter forbereder vinteren ved å enten bli tørrere (eller produsere glykoler som har lavere frysepunkt) for å unngå å sprekke av issprengning. Samtidig reduseres livsfunksjoner til et minimum. King Nothing. King Nothing er en sang av Metallica utgitt i 1996, fra bandets sjette studioalbum, Load. Demoen til sangen ble tidlig i innspillingsprosessen kalt "Load", noe som senere skulle utvikle seg til å bli albumtittelen. King Nothing var den siste singelen som ble utgitt fra "Load" i Nord Amerika. Sangtekst. Teksten i sangen refererer til mennesker som bruker hele livet sitt på karriere, og så senere forstår at penger ikke har noen ordentlig verdi her i livet. Den kan også referere til folk som bruker hele livet sitt på å sitte hjemme og ønske at ting var annerledes isteden for og faktisk forandre på noe. Musikken. Sangen er blant de klareste bevisene en har på at Metallica var mer Hard rock, enn Thrash metal på 90-tallet. Den har ikke de samme raske og aggressive riffene som blant annet sanger som Battery og Master of Puppets hadde. Sangen starter med et bassriff som etter en stund utvikler seg til hovedriffet i sangen. Sangen har også blitt sammenliknet med en av bandets mest kjente sanger, Enter Sandman. Sangen har en nokså lik oppbygning og på slutten av sangen kan en høre ordene, «Off to never-never land», som også er en del av sangen Enter Sandman. Europavei 101. Europavei 101 går mellom Moskva i Russland og Kiev i Ukraina. Veiens lengde er rundt 850 km. Fredrik Rütter. er en norsk ballettdanser og skribent. Han er oppvokst i Bergen og studerte dans av Kurt Joos, Merce Cunningham og Rita Tori. Han var ved Nasjonalballetten og Cullbergballetten, samt på gjesteturnéer i Europa med New London Ballet og i Sør-Amerika med Grand Ballet de France. Hans avskjedsforestilling ved Nasjonalballetten var "Gallo" i "Tango – Buenos Aires 1907" (1988). Etter å ha lagt opp ble han kunstnerisk leder for Nye Carte Blanche i Bergen (1992–94). Videre har han skrevet meget for hovedstadsavisene Osloavisen, Aftenposten og Dagbladet. Han er i dag bosatt i Sandefjord med journalistkollega Mona Levin, de har vært sammen siden 1972. Hans søster er koreografen Inger-Johanne Rütter gift med teatersjef Kjetil Bang-Hansen. Europavei 391. Europavei 391 går mellom Trosna i Russland og Glukhov i Ukraina. Veiens lengde er rundt 160 km. Francesco Corbetta. Francesco Corbetta (født ca 1615, død 1681), på fransk også Francisque Corbette'") var en italiensk virtuos på barokkgitar, lærer og komponist. Han arbeidet ved Ludvig 14. av Frankrikes hoff i Paris og i London. Han blir regnet som en av de største gitarvirtuosene i barokken. Corbetta publiserte fem bøker med musikk for femstrengs gitar. Han første bok inneholder stort sett dansemusikk i rasgueado-teknikk, mens de senere bøkene viser ham som en mester i å kombinere rasgueado- og punteado-spill. Corbettas tidlige komposisjoner følger italiensk tradisjon, mens han i de to siste publikasjonene har vendt seg mot fransk musikkstil. I disse finner vi også viktig informasjon om generalbass-spill på gitar. Corbetta var også en innflytelsesrik gitarlærer som blant annet underviste Robert de Visée, Giovanni Battista Granata, Remy Médard, Dronning Anne av Storbritannia og Ludvig 14. Argolida. Argolida eller Argolis (gresk Αργολίδα "Argolída", antikken/katharevousa: Ἀργολίς, "Argolís") er et prefektur i Hellas i periferien Peloponnes. Hovedstaden i prefekturet er Nafplio. Innen jordbruk blir det hovedsakelig dyrket appelsiner og oliven. Strender finner en i sør og øst, mens fjell og åser dominerer i vest, nordøst og øst. Argolis grenser til Arkadia i vest og sørvest, Korinthia i nord, Saroniabukta, Attika og Troizina-området (Pireus prefektur) i øst og sørøst, og Argolikosbukta i sør. Av fjell finner en Lyrkeia og Trakhy i nordvest. Historie. Kart over Argolis i antikken. Frå 1833 til 1899 var prefekturet en del av Argolidokorinthia, som inkluderte øyane Hydra, Spetses og Kythira. Den ble en del av Korinthia og dannet Argolidokorinthia igjen i 1909. Førti år senere, i 1949, ble prefekturet igjen skilt ut fra Korinthia. Fredrik Odfjell. Ole Fredrik Odfjell (født 8. april 1878 i Bergen, død 21. september 1950) var en norsk skipsfører, skipsreder og forfatter. Fredrik Odfjell var bror av skipsreder Abraham Odfjell (1881–1960) og sammen grunnla de Rederiet Odfjell i 1915. Fredrik Odfjell dro til sjøs som 17-åring og tok skipsførereksamen i 1900. Han seilte fram til 1913. I 1925 satt han i styret for Gamlehaugen, den offisielle kongeboligen i Bergen. Sammen med brødrene Abraham og Andreas bidro han økonomisk til byggingen av Storetveit kirke i 1928–30. Odfjell var president i Norges Rederiforbund 1933–1936. I 1936 ga han ut en selvbiografi på Gyldendal. Han skrev senere også en fagbok om økonomi og politikk. I 1937 satt han i komiteen for belgiske marinemaleres utstilling, som stod for en utstilling i Bergens Kunstforening i januar 1937. Han var fra 1931 til 1949 visepresident i International Shipping Federation, en internasjonal arbeidsgiverorganisasjon for skipsfart, og president i skipseierforeningen Baltic and International Maritime Conference 1938–1949. Mot slutten av andre verdenskrig ble Odfjell fraktet med ubåtjageren KNM «Hitra» fra et sted i Nordhordland og over til England. Odfjell var i seks år ordfører i Fana. I 1950 ble han utnevnt til kommandør av den belgiske Leopoldsordenen for sitt bidrag til den maritime forbindelse mellom Norge, Belgia og Kongo. Han var også æresborger av New York, innehaver av St. Olavs Orden og kommandør av 2. klasse av Dannebrogordenen og av Vasaorden. Fortegn. Et fortegn viser innenfor matematikken om et tall er positivt eller negativt. De mulige fortegnene er pluss (+) og minus (−). Hvis det ikke er angitt noe fortegn for et tall er det alltid positivt. Som fortegn foran parentetiske uttrykk representerer + og − tallene +1 og −1, hvor fortegnsreglene for oppløsning av parenteser ses å være lik med fortegnsreglene for multiplikasjon. Fortegnsfunksjonen (sign, for latin "signum") er den funksjonen som for et argument "x" returnerer verdien +1, hvis "x" er positiv, og −1 hvis "x" er negativ, og 0 hvis x er 0. Utenfor "x"=0 kan dette skrives formula_1, hvor den naturlige generalisasjonen til komplekse tall fremgår. Tortoise. Tortoise er et amerikansk post-rock band dannet i Chicago i 1990. Kjersti Alveberg. Kjersti Alveberg (født 26. juli 1948) er norsk danser og koreograf. Hun er utdannet ved Ballettinstituttet i Oslo og har senere studert i New York, Paris, London og Amsterdam. Alveberg utdannet seg ved Jorunn Kirkenærs Ballettinstitutt og arbeidet samtidig på Chat Noir som danser. Videre danset hun i NRK og i Studio Oscar, og hun både koreograferte og danset i en lang rekke programmer i NRK TV. I perioden 1980–82 var hun kunstnerisk leder for Norsk Danseteater. I fem år danset hun på Det Norske Teatret og spilte bl.a. rollen som Bomballerina da «Cats» ble satt opp der i 1985. Hun koreograferte flere store balletter ved Den norske Opera i Anne Borgs sjefstid. «Volven» var en av dem, en helaftens ballett om den norrøne skapelsesmyten til Synne Skouens musikk. Alvebergs koreografiske debut var «I morgen?» som også ble TV-overført i NRK (1975). Som koreograf i NRK skapte hun en rekke balletter spesielt for kamera, mange internasjonalt prisbelønte: «Aske, Skodde, Støv for Vinden», «Fragile», «Utenfor rekkevidde». Hun har koreografert flere balletter for Carte Blanche bl.a «Rav» og «Ekko», som ble TV-overført i NRK. Alveberg skapte Norges åpningsseremoni under Vinter-OL i Albertville, Frankrike, i 1992. Hun skapte også idéfundamentet for åpningsseremonien under Vinter-OL på Lillehammer i 1994. I 2005 var hun kunstnerisk ansvarlig for åpningen av Nasjonalbiblioteket i Oslo. I 2008 skapte hun crossover-forestillingen «@lice», som var bestilt av Rikskonsertene og Riksteatret og som turnerte Norge rundt. I 2010 skapte hun balletten «Nano» spesielt til den offisielle åpningen av Kunsthøgskolen i Oslo. Alveberg er mor til Noah Alveberg. Priser og stipendier. Fra den olympiske seremonien i Albertwille William Conrad. William Conrad (født 27. september 1920 i Louisville i Kentucky, død 11. februar 1994 i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespiller og regissør, samt en velbrukt fortellerstemme for radio, TV og film. Conrad har for det meste medvirket i TV-produksjoner og i mindre grad film. Han huskes best fra rollen som privatdetektiv Frank Cannon i den amerikanske krimserien "Cannon" og som Jason 'Fatman' McCabe i krimserien "Jake and the Fatman". Han har også hatt fortellerstemmen på en rekke kjente TV-serier som blant annet "Jaget", "Familien Macahan" og "Buck Rogers in the 25th Century". En av hans kjennetegn var den kraftige baryton-stemmen. Conrad medvirket i 101 film- og TV-produksjoner som skuespiller. Han hadde i tillegg regi på 28 TV-produksjoner. Conrad ble nominert til to Emmy-priser og to Golden Globes. Alle fire gangene for rollen i serien "Cannon". Bakgrunn. Conrad ble født William Cann i Louisville i Kentucky. På slutten av 1930-tallet begynte han i radio. Tiden der ble avbrutt da han tjenestegjorde som jagerpilot under andre verdenskrig. Etter krigen vendte han tilbake til radioen og hadde etter egne utsagn rundt 7000 roller i løpet av karrieren. Han gikk over til TV i løpet av 1960-årene. Karriere. Conrad filmdebuterte i 1945 via en liten birolle i komedien "Pillow to Post", og TV-debuterte i 1950 i det tv-sendte radioprogrammet "Escape". Hans egentlige TV-debut kom i 1958 via en gjesteopptreden i westernserien "The Rough Riders". Han har ved siden av overnevnte produksjoner hatt notable roller i tv-serier som blant annet "Have Gun - Will Travel" (1962), "Alfred Hitchcock Presents" (1963), "The High Chaparral" (1970), "Barnaby Jones" (1973 & 75) og "Matlock" (1986). I 1981 hadde han hovedrollen som Nero Wolfe i krimserien "Nero Wolfe". Han hadde fortellerstemmen på kjente serier som blant annet "Rocky and His Friends" (1959–60), "Kruttrøyk" (1973), "Tales of the Unexpected" (1977), "Manimal" (1983) og "The Highwayman" (1988). Han har i tillegg hatt fortellerstemmen på en rekke filmer og TV-filmer. Conrad har i løpet av karrieren hatt notable roller i filmer som blant annet "The Killers" (1947), "Body and Soul" (1947), "Sorry, Wrong Number" (1948), "Joan of Arc" (1948), og "The Naked Jungle" (1954). Conrads regioppdrag omfatter flere episoder av serier som blant annet "Bold Venture" (1959), "This Man Dawson" (1959–60), "Bat Masterson" (1959–61), ' (1962), "77 Sunset Strip" (1963) og to episoder av "Kruttrøyk" (1963 & 71). Det bør også nevnes at Conrad spilte rollen som Matt Dillon i den opprinnelige radioversjonen av "Kruttrøyk". Da serien ble overført til TV ble hans rolle gitt til James Arness. Personlige forhold. Conrad hadde en sønn med sin kone Susie. William Conrad døde av Hjertesvikt i 1994 i Los Angeles, 74 år gammel. Turtle neck. Turtle Neck er en Sub shot bestående av portvin og øl. Sub kommer av ordet Submarine, og betyr i dette tilfellet å slippe et shotsglass i et ølglass. Turtle Neck er en videreføring av den Bergensfødte kombinasjonen Øl og Portvin (servert separat) som kalles for "Grønn genser". Et typisk mål for en Turtle Neck er 0.33 øl og 4 cl portvin. Det anbefales å enten bruke et litt større glass, eller drikke litt av ølet før man slipper shoten i glasset. Når dette er gjort gir man glasset et lite skump og styrter innholdet. Den klassiske Turtle Neck består av et lyst øl og en søt klassisk portvin (eks. Graham´s). Det finnes like mange varianter av Turtle Neck som det finnes varianter av øl og portvin. Eksempler er Sort Turtle Neck (Guiness og Portvin), Hvit Turtle Neck (Weisse Beer og hvit portvin), m.m. Turtle Neck serveres i dag som et alternativ til øl og akevitt, og serveres i dag på Lorry, Olympen og Blå i Oslo. Denne drinken har sitt opphav fra Kjerka på Ustaoset (utenfor Geilo, Norge). Europavei 271. Europavei 271 går mellom Minsk og Gomel i Hviterussland. Veiens lengde er rundt 290 km. Tales of the Unexpected (bok). "Tales of the Unexpected" er en britisk novellesamling bestående av 16 historier skrevet av Roald Dahl og utgitt i 1979. Historiene har tidligere blitt utgitt i de to bøkene "Someone Like You" og "Kiss Kiss". Aloysius Chen Guozhi. Aloysius Chen Guozhi O.F.M. (kinesisk: 陳國砥, pinyin: "Chén Guódǐ", født 1875 i Anyang nær Luan i provinsen Shanxi i Kina, død 10. mars 1930 i Fenyang) var en kinesisk katolsk biskop. Han trådte inn i fransiskanerordenen i 1896 i Dongergou 洞兒溝, og ble presteviet i 1903. Han virket så som misjonær i ni år og ble deretter sekretær for to italienske biskoper. Ved siden av å undervise i latin og apologetikk ved presteseminaret i Taiyuan ledet han en katolsk middelskole i byen, "Mingyang college". Dette var den eneste katolske middelskolen i provinsen den gang. Han ble utnevnt til apostolisk vikar av Fenyang den 10. mai 1926 og ble kalt til Roma slik at han kunne motta bispevielsen av pave Pius XI personlig i Peterskirken senere samme år. Han var en av seks kinesiske biskoper som ble ordinert; de første kinesiske biskoper på over 200 år. Det apostoliske vikariat Fenyang var blitt gjort til kinesiske sekularpresters ansvar, og hadde da 10 460 katolikker og 3 000 katekumener i en samlet befolkning på 1,6 millioner. Femten prester betjente 88 kirker og kapeller. Biskop Chan døde etter knapt fire år i bispeembedet. Korinthia. Korinthia (gresk Κορινθία, "Korinthía") er et prefektur i Hellas i periferien Peloponnes. Hovedstaden i prefekturet er Korinth. Det er det fjerde mest folkerike prefekturet på Peloponnes. Korintkanalen mellom Korintbukten og Egeerhavet ligger 4 km øst for Korinth, gjennom Korinteidet. Agii Theodori er den østligste kommunen i Korinthia og blir regnet som en forstad til Athen. Geografi. I nord og vest finner en store jordbruksområder der det blir dyrket oliven, tomater, grønnsaker, mens mindre fjell dominerer i vest og i sør. Det høyeste fjellet er Kyllini i vest og den største innsjøen er Stymfalossjøen i sørvest. Korinthia har varme somre og milde vintre, men kan få en del snø i fjellene om vinteren. Historie. Fra 1833 til 1899 var Korinthia slått sammen med Argolis i prefekturet Argolidokorinthia og inkluderte øyene Hydra, Spetses og Kythira. Argolis ble igjen en del av Korinthia i 1909. Førti år seinere, i 1949, ble prefekturene skilt fra hverandre igjen. Økonomi. Hovednæringene er turisme og jordbruk. Fram til 1950-årene dominerte jordbruket økonomien, men turistindustrien har stadig tatt mer og mer over. Philippus Zhao Huaiyi. Philippus Zhao Huaiyi 趙懷義, (født 4. oktober 1880 i landsbyen Zhengfushi 正福寺 vest for Beijing i Kina, død 1929) var katolsk biskop i Xuanhua. Han kom fra Zhengfushi, da en liten landsby om lag 15 li vest for Beijing. Han far døde for sin tros skyld under Bokseropprøret i 1900. To av hans prester var prester; den ene av dem døde noen få måneder etter sin prestevielse ved trappistenes kloster Yangjiaping 楊家坪聖母神樂院, den andre underviste ved juniorseminaret i Beijing. Moren var en svært from kvinne. Selv om hun var blind deltok hun daglig i messen sammen med sin svigerdatter. Philippus Zhao begynte på juniorseminaret allerede 7. november 1893 og ble presteviet 27. februar 1904. Han var i fire år lærer ved juniorseminaret og deretter var han to og et halvt år sjelesørger i Xuanhua. Så var han i ti år misjonær i Xinan, og fire år leder for lærerskolen knyttet til Xitangkirken i Beijing. Da erkebiskop Celso Costantini kom til Kina som apostolisk delegat i 1922 valgte han fader Zhao Huaiyi som sin sekretær. Han tiltrådte 8. januar 1923. Han ble utnevnt til apostolisk vikar av Xuanhua 10. mai 1926. Han ble en av se seks kinesere som ble ordinert av pave Pius XI senere samme år. Hans biskoppelige motto var: «Jeg vil ofre meg selv til siste åndedrett». Det tok ikke lang tid før dette ble til virkelighet. I 1929 brøt det ut borgerkrig i deler av Hebei og Indre Mongolia, akkurat i det området hans bispedømme lå i. Mange flyktninger tok tilflukt i den katolske domkirken. En natt gikk biskop Zhao rundt og så til dem; ha så at mange frøs bittert, og gav dem sin tunge kappe. Han pådro seg raskt en influensa som reaktiverte en tidligere og langvarig sykdom. Han kom seg ikke, og døde. En af rikets herrar. Kurt von Stedingk var "en af rikets herrar" Det betydde at den som fikk denne verdighet hadde samme rang som riksrådet, som alltid hadde vært et embete og en rang som ble oppnådd ved personlig dugelighet og ikke bare fra vennskap med kongen. Tittelen ble avskaffet den 10. januar 1868. Joe Penny. Joe Penny (født 24. juni 1956) er en britisk-amerikansk skuespiller som er mest kjent fra rollen som spesialetterforsker Jake Styles i den amerikanske krimserien "Jake and the Fatman" fra 1987 til 1992. Penny har for det meste spilt i TV-produksjoner og i mindre grad film. Joe Penny har (per 2008) medvirket i over 70 TV- og filmproduksjoner. Bakgrunn. Penny ble født i London i England av en amerikansk far og italiensk mor. Han vokste imidlertid opp i Georgia i USA. Karriere. Penny TV-debuterte i 1977 med en rolle i en amerikanske komiserien "Forever Fernwood", og hadde sin filmdebut året etter dramaet "Our Winning Season". I perioden 1984-86 hadde han en fast rolle i krimserien "Riptide". Hans karriere fikk en oppsving da han i 1987 fikk rollen som spesialetterforsker Jake Styles i den amerikanske krimserien "Jake and the Fatman". Han hadde rollen til seriens slutt i 1992. Penny har hatt gjesteroller i kjente serier som blant annet "Touched by an Angel, T.J. Hooker, Vega$, Matt Houston, CHiPs, Flamingo Road, Sopranos, Diagnosis Murder, Walker, Texas Ranger, 7th Heaven, Matlock" og "CSI". Penny har også medvirket i en rekke TV-filmer, blant dem i rollen som Frank Darnell i åtte TV-filmer om agenten Jane Doe, på Hallmark Channel. I 2008 hadde Joe Penny åtte opptredener som Martino Vitali i serien "I gode og onde dager". Priser. I 1993 vant Joe Penny Aftonbladets TV-pris for «Beste utenlandske TV-personlighet». Virgin Killer. "Virgin Killer" er det fjerde studioalbumet til det tyske heavy metal-bandet Scorpions. Albumet ble lansert i 1976, og var det første av bandets album som ble lagt merke til utenfor Europa. Det originale omslaget, med en naken, prepubertal jente, var for kontroversielt og ble senere byttet ut med et annet omslag. Abraham Odfjell. Abraham Odfjell (født 21. juni 1881 i Stavanger, død 31. august 1960) var en norsk kaptein, skipsreder og filatelist. Abraham Odfjell var bror av skipsreder Fredrik Odfjell (1878–1950) og sammen grunnla de Rederiet Odfjell i 1915. Abraham Odfhell tok skipsførereksamen i 1901 og senere skippersertifikat. Han var styreformann i The Steamship Owners Cooperation Ass. Sammen med brødrene Fredrik og Andreas bidro han økonomisk til byggingen av Storetveit kirke i 1928–30. Han var også kirkeverge for denne kirken, og hovedstyremedlem i Den Norske Sjømannsmisjon. Fram til 1933 var han konsul for Mexico. Abraham Odfjell var en ivrig filatelist som skrev flere fagbøker og artikler om emnet. Han var æresmedlem av filatelistforeningen Scandinavian Collectors Club. I 1956 fikk han et hjerteinfarkt under en utstilling i regi av klubben. Europavei 115. Europavei 115 går mellom Jaroslavl og Novorossijsk i Russland. Veiens lengde er rundt 1730 km. Europavei 017. Europavei 017 går mellom Jelabuga og Ufa i Russland. Veiens lengde er rundt 300 km. Spilluka i Arendal. Spilluka i Arendal er en spillfestival som går av stabelen på Kilden aktivitetssenter i vinterferien hvert år, første gang i 2001. Kjerneaktivitetene er åpen spillkafé hele uka og turneringer i ulike brettspill og kortspill. Hvert år kåres det bl.a. en Sørlandsmester i spill. Spilluka arrangeres av kulturnettverket i Arendal kommune. Uka ble grunnlagt for å gi et tilbud til alle som er uten fritidstilbud i vinterferien og for å slå et slag for de gode, gamle brettspillene. Her kan folk samles, ha det sosialt og bli kjent rundt spillebordene, samtidig som konkurranseinstinktet får utløp. Programmet kan variere litt fra år til år, men spill som Carcassonne, Dominion, Monopol, Othello, Risk, Rummikub, Settlers fra Catan, Sjakk, Stratego og Ticket to Ride står som regel på programmet. Hovedmålgruppa er barn og ungdom fra 10-18 år, men voksne er også velkomne til å delta. Frk. Therese Meyns Legat. Frk. Therese Meyns Legat er en norsk ideell stiftelse som deler ut penger til innkjøp av radio- og TV-apparater til ubemidlede pensjonister. Legatet gir også penger til ideelle organisasjoner som arbeider for eldre, og som ønsker seg nyere audiovisuelt utstyr. Fra 2010 støtter legatet også mange typer kulturtilbud for eldre og pensjonister på alders- og sykehjem eller i foreninger. Stiftelsen er virksom i Oslo og Akershus og styret arbeider i Oslo, med Erik Meyn som styreleder. Gunnar Vogt er styremedlem og Harald Foss er styremedlem og regnskapsfører. Historie. Legatet ble grunnlagt 31. desember 1965 etter en testamentarisk bestemmelse av Marie Therese Meyn under navnet "Frk. Therese Meyns Legat." Opprettelsen skjedde en tid etter Marie Therese Meyns bortgang. Den opprinnelige kapitalen var 114 aksjer i selskapet Investor AB i Stockholm og om lag kr. 120 000 i den daværende Håndverkernes Sparebank. Vedtektene ble godkjent av Oslo Overformynderi, og forble uendret lenge etter legatets opprettelse. I de opprinnelige vedtektene ønsket testatoren å være framsynt ved å sette av penger til innkjøp av radio- og TV-apparater til ubemidlede eldre. Vedtktene ble modernisert like etter legatets relansering. I første omgang ble mye av kapitalen beholdt i aksjemarkedet. Senere ble legatet gjenopplivet, og fra 2008 gjennomførte styret en reell fornyelse og synliggjøring av legatet. Vedtektene. I vedtektene forutsatte testator "Marie Therese Meyn" at legatet skulle gjøres kjent via massemedia. Testator ønsket også å åpne for endringer av vedtektene, slik at legatets formål kunne moderniseres. "Frk. Therese Meyns Legat" har samarbeidet med Lotteri- og stiftelsestilsynet i Førde og Stiftelsen for fond og legater (UNIFOR) i Oslo om en fornyelse av legatet. I 2010 ble vedtektene oppdatert, og de omfatter også støtte til kulturtilbud for eldre i Oslo og Akershus. Registrering. "Frk. Therese Meyns Legat" er registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund og hos Lotteri- og stiftelsestilsynet i Førde. Legatet finnes også i andre registere. Styret har opprettet en enkel norsk hjemmeside på internett. En artikkel i avisen Aftenposten førte til at styret også registrerte legatet på det amerikanske nettstedet YouTube. Frk. Therese Meyns Legat er registrert i Legathåndboken. Legatet eier domenenavnene meynslegat.org og meynslegat.no. Virksomhet. "Frk. Therese Meyns Legat" mottar søknader hvert år med søknadsfrist 15. mai. Søkere, enten organisasjoner eller privatpersoner, får sin søknad vurdert av styret. Utdeling av midler skjer etter reglene i legatets statutter (vedtekter), den 23. juni hvert år. Legatet har standard regler for bruk av vedlegg til søknader. Reglene forutsetter at dokumentasjon skal følge med alle utfylte søknadsskjemaer. Kapital. Legatets midler består av aksjer og bankinnskudd. Pr. 31. desember 2007 var årets overskudd på i overkant av kr. 90000. I desember 2006 hadde legatet en kapital på om lag 2,5 millioner kroner. Duftkjertel. Duftkjertel er en kjertel ("glandula") som gir fra seg et luktstoff. Duftkjertler kan sitte ulike steder på kroppen til et dyr og en rekke arter har slike duftkjertler, for eksempel hamstere (dverghamster har på magen, de fleste andre på hoftene), katter (i kinnene), navlesvin (bakerst på ryggen), grevling (under haleroten) og ulv (på oversiden av halen). Mest kjent for sine duftkjertler er allikevel stinkdyrene, som har to velutviklede duftkjertler (analkjertler) som kan sprute ut duftstoff i form av illeluktande tioler (merkaptaner) som en forsvarsmekanisme, og da spesielt butentiol og metyllbutantiol. Antallet duftkjertler varierer, men som regel er det 1-2 kjertler. I de fleste tilfeller brukes duftkjertler til å avsette luktstoffer for å markere et revir. Lukten som avsettes er gjerne musklignende. Wilhelm von Schwerin. Wilhelm Johan Ludvig von Schwerin (født 2. desember 1792, død 27. september 1808) var en svensk greve og underlöjtnant (fenrik) ved Svea artilleriregemente. Wilhelm von Schwerin var sønn av presten og riksdagsmannen Fredrik Bogislaus von Schwerin (1764–1834). Wilhelm von Schwerin var med blant de troppene som av general Eberhard von Vegesack ble landsatt ved Kristinestad i august 1808 som forsterkning til de svenske troppene i finskekrigen. Til tross for sin unge alder (15 år) deltok von Schwerin fremgangsrikt i slaget ved Ömossa i Upplands regemente. I den neste kampen von Schwerin deltok i, slaget ved Oravais, viste han stor tapperhet og ble hardt skadet. Wilhelm von Schwerin døde av sine skader den 27. september 1808 i Kalajoki. Ved Tärna folkhögskola i Sala kommune finnes en minnesten over Wilhelm von Schwerin. En portrettmedaljong av von Schwering er opphengt i sakristiet i Sala Kristina kirke. Joseph Ma Zhongmu. Joseph Ma Zhongmu, mongolsk: Tegusbeleg (født 1. november 1918 i Kina) er pensjonert katolsk undergrunnsbiskop i bispedømmet Ningxia i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. De kinesiske myndigheter anerkjenner ham ikke som biskop, kun som prest i byen Changchuan. Han ble presteviet i 1949. Han måtte tåle tyve års forfølgelser før religionene ble gitt anledning til å gjenoppstarte sin virksomhet i 1980-årene. Han ble hemmelig bispeviet i 1983, som den første og så langt (2008) mongolske katolske biskop. Han bodde da i banneret (fylket) Otog Qianqi i ligaen Yimeng, hjemsted for om lag 400 katolikker – 300 mongoler og 300 hankinesere. Han har oversatt breviaret fra kinesisk til mongolsk, likeså bibelske og andre religiøse bøker. De mongolske katolikker i Otog Qianqi går tilbake til konverterte familier fra den belgiske C.I.C.M.-misjonæren pater Theophile Verbists virke i Indre Mongolia fra 1866 av. I byen Changchuan ("Boro Balgasun" på mongolsk) i ligaen (prefekturet) Yimeng ("Il Ju" på mongolsk) bor nå (2008) 90 prosent, eller 7 000, av alle Indre Mongolias katolikker av mongolsk nasjonalitet. Medregnet hankineserne bor det om lag 20 000 «undergrunnskatolikker» i det som i 1949 var bispedømmet Ningxia, som dekket deler av dagens Indre Mongolia, Ningxia Hui og Shaanxi. Senere er bispedømmene blitt unilateralt endret av den regjeringsgodkjente «åpne» kirke. Musk. Musk er en beskrivelse for en luktsubstans (duft) som stammer fra duftkjertelene til moskushjorten (også kalt "muskhjort"). Substansen har gjennom århundrer, helt fram mot slutten av 1800-tallet, da kjemisk framstilling av muskduft ble populært av økonomiske grunner, også blitt benyttet som en viktig organisk ingrediens i parfyme. Betegnelsen har sin opprinnelse fra sanskrit "muṣká", som betyr testikkel. Musk brukes også i en viss utstrekning i tradisjonell kinesisk medisin. Opptøyene i Hellas 2008. Opptøyene i Hellas startet 6. desember 2008 da en gresk politivakt, Epaminondas Korkoneas (gresk: Επαμεινώνδας Κορκονέας), skjøt og drepte den 15 år gamle Alexandros Grigoropoulos (gresk: Αλέξανδρος Γρηγορόπουλος) i Exarcheia i Aten, etter at politiet og en gruppe av ungdommer kom i konflikt. Denne hendelsen resulterte i enorme demonstrasjoner over hele byen, med hundrevis av engasjerte demonstranter. Demonstrasjonene spredte seg til flere andre byer, inkludert Thessaloniki, Hellas' nest største by. Den 8. desember 2008 ble det også opptøyer og demonstrasjoner utenfor Hellas, blant annet på Kypros, i hovedstaden Nikosia og den vestlige byen Pafos. Avisen "Kathimerini" mente opptøyene var det verste Hellas har sett siden gjenopprettelsen av demokratiet i 1974. Bakgrunn. Ifølge vitner var den drepte, Alexandros Grigoropoulos, med på feiringen av en venns navnedag, og drapet ble gjennomført uten provokasjon. En amatørvideo viste ingen konflikt mellom ungdommer og politiet. Politiet uttalte at tenåringen ble drept i det de trodde det var et forsøk på å kaste en bombe mot et politikjøretøy, som var under beleiring av rundt 30 ungdommer. Opptøyene spredte seg raskt til andre steder i Hellas, som blant annet Thessaloniki, Ioannina, Komotini, Patras, Tripoli, Volos, Trikala, Mytilene, Agrinio, Kavala, Korfu, Piraeus, Chania, Heraklion, Rhodos, Karditsa, Lamia, Stylida, Drama, Xanthi, Lagkadas, Kozani, Alexandroupoli og Larisa. Rundt 24 politimenn ble skadet, en alvorlig, og 31 butikker, 9 banker og 25 biler ble skadet eller brent. Befolkningen var i sjokk, etter tre dager med opptøyer og bråk, da spesielt i Aten, der demonstrantene blant annet satte fyr på juletreet foran nasjonalforsamlingen i den greske hovedstaden. Opptøyer. Tzavellagata hvor Alexandros ble skutt. Etter en rolig periode i opptøyene morgenen 7. desember beveget demonstrantene seg til politiets hovedkvarter på Alexandras Avenue. Den rolige perioden varte ikke lenge før demonstranter begynte å kaste molotovcocktail mot politiet, og politiet svarte med tåregass. Under disse opptøyene ble flere butikker angrepet, mens et supermarked og et bilfirma ble satt i full fyr, ifølge politiet og vitner. Sammenstøt brøt også ut i nærheten av det greske parlamentet, med blant annet steinkasting mot politiet. Kjøretøyer som tilhører greske TV-stasjoner ble også skadet. En leilighet måtte evakueres som følge av brann. I mellomtiden fortsatte opptøyene i de tidligere nevnte greske byene. I Thessaloniki ble det gjort forsøk på å storme politistasjonen. Protestantene har søkt tilflukt på universiteter ettersom politiet blir utestengt fra å gå inn i lokalene. Bestemmelse av retten. 11. oktober ble Korkoneas funnet skyldig i overlagt drap mens politivakten han var sammen med ble funnet skyldig i medvirkning. Korkoneas ble dømt til livsvarig fengsel, mens den andre vakten ble dømt til ti år i fengsel. Joseph Hu Reshan. Joseph Hu Reshan C.M. (胡若山, født 2. februar 1881 i Dinghai i Zhoushan i provinsen Zhejiang i Kina, død 1962 i Hangzhou) var katolsk biskop i Taizhou i Kina. Han ble foreldreløs som femåring og ble så oppdratt av katolske misjonærer. Han studerte på skoler i Dinghai, Ningbo og Jiaxing. Den 6. november 1906 trådte han inn i lasaristenes orden, og ble presteviet 5. juni 1909. Han gjorde pastoralt arbeide i seks år. Deretter underviste han i filosofi og dogmatisk teologi ved presteseminaret i Ningbo. Han var teologisk rådgiver ved den kinesiske plenarsynoden i 1924 i Shanghai. Den 30. juli 1926 ble han utnevnt til apostolisk vikar av Taizhou, og bispeviet av pave Pius XI i Peterskirken samme høst. Da kommunistene overtok makten i Kina i 1949, forble han i Taizhou. Men han ble arrestert og holdt fengslet av myndighetene i Hangzhou, og døde i 1962. Joseph Zhou Jishi. Joseph Zhou Jishi 周濟世 C.M. (født 23. januar 1892 i landsbyen Xiaoguangyang i fylket Gaocheng i Zhili i Kina, døde i 1972) var katolsk biskop av Baoding sør for Beijing, og senere erkebiskop av Nanchang i Jiangxi i Kina. Han ble medlem av lasaristenes prestekongregasjon i ung alder og ble presteviet i 1919 i Beijing. Han var filosofiprofessor ved seminaret i Beijing da han ble utnevnt til apostolisk vikar av Baoding den 2. august 1931. 18. juli 1946 ble han promovert til erkebispesetet Nanchang. Han satt fengslet i mange år etter kommunistenes maktovertakelse i 1949, og døde i 1972. Slaget ved Ömossa. Slaget ved Ömossa var et slag under finskekrigen og fant sted ved Ömossa (finsk Metsälä) den 6. september mellom svenske og russiske styrker. De svenske styrkene vant trefningen og den unge svenske offiseren Wilhelm von Schwerin utmerket seg. Therese Meyn. Marie Therese Meyn (født i Oslo (Kristiania) 23. juni 1868, død i Oslo 12. september 1961) var en norsk legatstifter, opptatt av veldedighet. Hun ble født som datter av Harald Halfdan Meyn (1837–1894) og Petra Caroline Meyn, født Schriver (1841–1906). Før sin død la Marie Therese Meyn grunnlaget for stiftelsen Frk. Therese Meyns Legat. Hun bodde det meste av livet i Oslo, der hun både hadde sitt daglige arbeid og foretok investeringer i aksjemarkedet. Barndom. Marie Therese Meyn flyttet med foreldrene og èn bror fra Kristiania til Jevnaker i Oppland da hun var to år gammel. I løpet av tiden på Jevnaker fikk hun to søsken til. Hun gjennomførte grunnskolen på hjemstedet, men måtte flytte tilbake til Kristiania for å gjøre ferdig gymnaset og få høyere utdanning. Karriere. Marie Therese Meyn tilbragte sitt voksne liv i Oslo, der hun arbeidet som lærer og som sjefssekretær. Hun giftet seg aldri og fikk heller ingen barn. I Oslo drev Marie Therese Meyn med veldedig arbeid, samtidig som hun sparte penger og investerte i svenske industriaksjer. Hun hadde et konservativt og kristent livssyn, og var opptatt av klassisk musikk og kultur. Allerede før andre verdenskrig hadde Meyn opparbeidet seg en del kapital etter datidens målestokk. Selv levde hun svært nøysomt og sparsommelig. Hun døde 93 år gammel i Oslo i september 1961 og ligger gravlagt i et familiegravsted på kirkegården ved Jevnaker kirke i Oppland. Slekt. Marie Therese Meyn var barnebarn av Fredrik Meyn (1790–1853), som opprinnelig var en dansk offiser og senere ble direktør/bestyrer ved Kongsberg Våpenfabrikk på Kongsberg. Hun var niese av forfatterinnen Antoinette Meyn (1827–1915), som utga flere romaner, blant annet oppvekstromaner fra Kongsberg, under psevdonymene "Marie" og "Holger Birch". Marie Therese Meyn var også grand-tante til skuespilleren Nils Vogt, og grand-grand-tante til den tidligere programlederen og NRK-journalisten Erik Meyn. Familiene Vogt og Meyn er begge representert i Frk. Therese Meyns Legat. Legatet. Marie Therese Meyn etterlot seg et testamente som forutsatte opprettelsen av legatet i hennes navn. Etter å ha deltatt i organisert veldedighetsarbeid som voksen, valgte hun likevel å opprette en egen stiftelse som skulle bidra til å spre kultur via radio og fjernsyn til eldre mennesker med dårlig råd. Resultatet ble Frk. Therese Meyns Legat, en stiftelse som deler ut penger til ubemidlede pensjonister og til organisasjoner som arbeider for de eldre. Pengene som deles ut skal benyttes til Vedtektene. I sitt testamente forutså Marie Therese Meyn at formålet med stiftelsen hennes kunne bli utdatert. Hun sørget for å få innarbeidet en passus i vedtektene som gjør at reglene for utdeling av penger kan endres, og hun forutsatte at legatet skulle gjøres kjent i massemedia. De siste årene har legatstyret arbeidet med å endre regelverket og ta i bruk nye metoder for å spre informasjon om Frk. Therese Meyns Legat, i tråd med Marie Therese Meyns ønsker. Remington Steele. "Remington Steele" var en amerikansk krim- og komiserie som gikk på NBC fra 1982 til 1987. Hovedrollene ble spilt av Stephanie Zimbalist og Pierce Brosnan. Serien ble skapt av Robert Butler og Michael Gleason. "Remington Steele" var en kriminalserie som brukte mye ironi. Den hadde også elementer av romantisk komedie. Serien har mange likhetstrekk med krimserien "Bøllen og Blondinen", både når det gjelder stil og handling. Glenn Gordon Caron var forøvrig produsent for begge seriene. Den ble sendt på norsk TV3 i annen halvdel av 1990-tallet. Handling. Laura Holt (Stephanie Zimbalist) er en høyt utdannet og erfaren privatetterforsker som starter sitt eget detektivbyrå, kalt Laura Holt Investigations. Men hun oppdager raskt at nærmest ingen vil ansette en kvinnelig etterforsker. Dermed "finner hun opp" en imaginær sjef, kalt Remington Steele, og oppkaller firmaet etter ham. Firmaet blomstrer, men problemer oppstår når kundene vil møte sjefen. Så en dag dukker det opp en mystisk hvitsnippforbryter (Pierce Brosnan) som overtaler Holt til å utgi han for Steele. Og et partnerskap har begynt. Mens Steele er kultivert, kjekk og sjarmerende, er Laura Holt smart, tøff og pen. Sammen løser de kompliserte mysterier. Steele (som vi aldri får vite bakgrunnen til) er ikke til stor hjelp i etterforskningen til å begynne med, men tar seg opp i løpet av serien. Som stor filmfan, bruker han ofte scener fra kjente kriminalfilmer når han utfører sine undersøkelser. Det oppstår ofte en liten flørt mellom de to. Om serien. "Remington Steele" hadde sin siste sesong 1985-1986, men mye grunnet oppmerksomheten rundt Pierce Brosnan, ble det påbegynt en ny sesong i 1987. Det ble med to episoder, der Steele og Holt løser internasjonale mysterier, og blir mer enn bare kollegaer. I 1997 uttalte Brosnan i et intervju til Dagbladet at han ble skuffet da han fikk rollen i Remington Steele. «Da jeg flyttet til Los Angeles for fjorten år siden, håpet jeg å jobbe med Francis Ford Coppola og Martin Scorsese – de virkelig gode regissørene – men så endte jeg i stedet opp med «Remington Steele» på TV. Det var skuffende, men på den tida var den rollen det eneste jeg ble tilbudt. Det ville vært dumt å si nei». On the Way Up. "On the Way Up" er et studioalbum fra Ann-Margret som ble gitt ut i 1962. And Here She Is. "And Here She Is" er det første studioalbumet fra Ann-Margret, som ble gitt ut i 1961. Pie in the Sky. "Pie in the Sky" var en britisk politiserie som ble sendt av BBC mellom 1994 og 1997. Den ble også sendt på Detektimen på NRK. Totalt ble det produsert 40 episoder, hver på 50 minutter. Serien hadde Richard Griffiths i rollen som Henry Crabbe, en tidligere politimann som er sjefskokk i gourmetrestauranten «Pie in the Sky» i den fiktive landsbyen Middleton. Motstrebende må Crabbe ta opp igjen politiarbeidet når politiet trenger hans hjelp for å løse alvorlige forbrytelser. Skuespillere. I serie 1-4 får Crabbe hjelp av WPC (senere Detective Sargent) Sophia cambridge, spilt av Bella enahoro. I Den siste serien er hun byttet ut med PC Ed Gurthie (Derren Litten) og WPC Jane Morton (Mary Woodvine, datter til skuespiller John Woodvine). I restauranten får Crabbe først hjelp av kjøkkensjefene Gary Palmer (Nick lamont; 20 episoder) og Steve Turner (Joe Duttine; 21 episoder) – begge reformerte ekskriminelle – og kelneren John (Ashley Russel) og kelneren Linda (Alison McKenna). Sistnevnte ble senere skiftet ut med kelneren Nicola (Samantha Janus). eter at Nicola forlot serien ble hun byttet ut med Sally (Marsha Thomason). Andre som er med flere ganger gjennom hele serien er Leon Henderson (Nick Raggett), som leverer frukt og grønnskaer til restauranten. The Vivacious One. "The Vivacious One" er et studioalbum fra Ann-Margret som ble gitt ut i 1962. Bachelors' Paradise. "Bachelors' Paradise" er et studioalbum fra Ann-Margret som ble gitt ut i 1963. Beauty and the Beard. "Beauty and the Beard" er et studioalbum fra Ann-Margret som ble gitt ut i 1964. Power Grid. Power Grid er et tysk strategi-brettspill designet av Friedemann Friese og utgitt av Rio Grande Games. Meningen med spillet er å forsyne flest mulig byer i USA eller Tyskland med strøm. For å gjøre dette må hver spiller bygge kraftverk og strømlinjer mellom byene. Hver spiller må også kjøpe drivstoff til kraftverkene sine. Kjøp av drivstoff og kraftverk er basert på auksjoner. Utvidelser. Etterhvert har det kommet rekke nye spillebrett, med kart over nye områder. Disse kartene gir spillerene nye utfordringer, ved at de ulike ressursene vektes noe anderledes. I tillegg har enkelte av kartene egne særegenheter som f.eks økt fokus på miljøvenlige alternativ i Benelux, og begrensninger på bruk av atomkraft i Polen. Det er og blitt utgitt en ny kraftverkkortstokk, som erstatter den originale. Tilslørte bondepiker. Tilslørte bondepiker er en norsk, tradisjonell dessert. Den serveres gjerne i glass. I bunnen ligger et lag eplemos (eventuelt annet syltetøy), over det et lag røstede eller brunede brødsmuler med sukker eller knust sukkerkavring og på toppen fløtekrem. Man kan gjerne legge flere lag. Desserten serveres så nylaget som mulig, før den blir bløt. Carl Gottlieb Reissiger. Carl Gottlieb Reissiger (født 31. januar 1798 i byen Bad Belzig i Tyskland, død 7. november 1859 i Dresden) var tysk komponist og hoffkapellmester ved operaen i Dresden. Liv. Hans far, "Christian Gottlieb Reissiger" (1762 – 1825), var kantor og lærer i Belzig. Carl Gottlieb fikk opplæring av sin far i klaver- og fiolinspill, og vikarierte som organist ved gudstjenesten allerede i oppveksten. Etter grunnskolen ble han som 13-åring opptatt om elev ved Thomasskolen i Leipzig. Faren ønsket at Carl Gottlieb skulle forberede seg til studium i teologi, men Thomasskolens administrasjon ble fort klar over at studenten kunne nå meget langt hvis han fikk utvikle sin musikalske begavelse, og han ble oppfordret til å velge musikken som sin livsoppgave. Thomasskolens kantor, Johann Gottfried Schicht (1753–1823), Johann Sebastian Bachs femte etterfølger, tok seg spesielt av ham, og ga ham også vidtrekkende materiell hjelp i den vanskelige tiden for studenter som følge av napoleonskrigen. Kantor Schicht inspirerte sin elev til å lage egne komposisjoner, og det gjorde Carl Gottlieb Reissiger så bra at han fikk fremført sine verker ikke bare under gudstjenesten, men også ved den aftensang (Vesper) som Schicht hadde innført hver lørdag kveld i Thomaskirken. I takknemlighet til sin lærer kan man lese på hans Opus nr.2, trykt 1819: "«Dem Herrn Cantor und Musikdirector J.G.Schicht, seinem verdienstvollen Lehrer, hochactungsvoll gewidmet.»" Selv om ånden fra Bach satt i veggene ved Thomasskolen, hadde musikken på Reissigers tid tatt nye veier i retning av wienerklassikerne Haydn, Mozart, Naumann, Cherubini, og særlig Beethoven som Reissiger senere fikk en forkjærlighet for. I 1820 fikk Reissiger et reisestipend og reiste til Wien og München for å studere musikk. I denne tiden komponerte han flere operaer. I 1823 døde Thomasskolens kantor Schicht, og Reissiger tenkte å søke stillingen etter han, men innså at han som 25-åring nok ikke ville få den. Han dro i stedet til Berlin, hvor han underviste i flere år ved Königlichen Akademischen Institut für Kirchenmusik. Akademiets leder var Carl Friedrich Zelter. Etter en kort studietur til Italia og Frankrike, ble Reissiger i 1825 ansatt som musikkdirektør i Dresden, og fra 1826 ble han hoffkapellmester ved Operaen. Han etterfulgte Carl Maria von Weber som døde det året. Reissiger ble en fremragende kapellmester med stor betydning for utviklingen av den tyske opera.1842–1849 samarbeidet han med Richard Wagner, og i 1851 ble han utnevnt til 1.Hoffkapellmester. Verker. Reissiger var en svært produktiv kunstner. Hans samlede produksjon omfatter 8 operaer,tallrike messer, flere salmer, motetter og hymner for bruk i kirken, en samling på 300 koraler, 68 sanghefter, 8 bind mannskorsanger, 23 klavertrioer, 19 klaver-og strykekvartetter, 1 festouvertyre, 1 symfoni, flere sonater for enkeltinstrumenter og danser for piano. Av hans mest kjente verker er melodramaet "Die Felsenmühle" og av sangene "Die Grenadiere", "Der Zigeunerbube" og "Studentenleben". Fremføringer i nyere tid. Det er kirkemusiker i den tyske byen Bad Belzig Thea Labes' fortjeneste at komponisten Carl Gottlieb Reissiger er brakt fram i lyset igjen. Thea Labes (1937-2011) bodde i «Reissiger Haus» der Carl Gottlieb Reissiger ble født. I 1972 startet hun et møysommelig arbeid med å spore opp hans komposisjoner. P.g.a. forbudet mot å bruke kopimaskin i Øst-Tyskland, satt hun på biblioteket i Dresden og kopierte komposisjonene for hånd! På hennes initiativ ble det i Belzig i 2003 stiftet en forening, ("Die Reissiger- Gesellschaft"), som holder til i «Reissiger Haus». Mange av Reissigers verker er i dag nyoppført i Tyskland, bl.a. er hans store verk, oratoriet "David" oppført i tysk TV under ledelse av Thea Labes. Et annet stort verk er hans "Requiem i d-moll" som Labes bearbeidet og nyoppførte i Belzig 2007. Familie. I 1828 giftet Reissiger seg med Marie Stobwasser. Carl Gottlieb Reissiger fikk stor betydning for sin yngre bror (Friedrich August Reissiger) (1809–1883) som tok samme utdannelse. Med Carl Gottliebs hjelp ble Friedrich August i 1840 ansatt som kapellmester ved Christiania Theater i Oslo. De to samarbeidet også etter at Friedrich August hadde flyttet til Norge, bl.a. ved å fremføre hverandres verker. Chapelton. Chapelton er en landsby ("village") i regionen South Lanarkshire i Skottland. Den ligger omtrent halvveis mellom Strathaven i sør og East Kilbride og Hamilton i nord. Ved folketellingen i 2001 hadde Chapelton 759 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 810 innbyggere. Svínoyar kommuna. Svínoyar kommuna var en kommune på Færøyene. Den omfattet øya Svínoy, hvor det bodde rundt i bygda med samme navn. Et forslag om å innlemme kommunen i Klaksvíkar kommuna ble vedtatt 16. april 2008, og trådde i kraft fra 1. januar 2009. Svínoyar kommuna hadde ved innlemmelsen 40 innbyggere. Extended Play Live. "Extended Play Live" er en konsert-EP fra det amerikanske bandet Mudcrutch, utgitt i november 2008 på Reprise Records. Det ble spilt inn under bandets 2008-turné. EP-en ble utgitt på både CD og vinyl. Chirnside. Chirnside er en landsby ("village") i regionen Scottish Borders i Skottland. Den ligger i området Berwickshire, mellom Berwick-upon-Tweed i øst og Duns i vest. Ved folketellingen i 2001 hadde Chirnside 1 204 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 180 innbyggere. Filosofen David Hume kom fra Chirnside. Clackmannan. Clackmannan (Skotsk gælisk: Clach Mhanainn'") er en by ("town") i regionen Clackmannanshire i Skottland. Byen var tidligere hovedsete i Skottlands minste grevskap, også kalt Clackmannan. Ved folketellingen i 2001 hadde Clackmannan 3 450 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 3 420 innbyggere. The Cowboy & The Lady. "The Cowboy & The Lady" er et studioalbum fra Ann-Margret som ble gitt ut i 1969. Bonifatius VIII. Pave Bonifatius VIII, egentlig navn Benedetto Caetani, (pave fra 1294 til 1303) kjempet for å hevde pavens plass over den verdslige makt. I kampen mot Filip IV av Frankrike (også kalt Filip den smukke) utstedte han bullen "Unam Sanctam" som er ansett som et av de mest klassiske uttrykk for pavens krav på makt og verdensherredømme. Han måtte etter hvert se seg slått av Filip, og døde i kongens fangenskap. Bonifatius ble født inn i en ansett ridderfamilie i Agnani i Lombardia i Italia. Anagni er mest kjent som fødested for fire paver: Innocens III (1198–1216), Gregor IX (1227–41), Alexander IV (1254–61) og Bonifatius VIII (1294–1303). Reformer. Den fromme og asketiske forgjengeren hans, Celestin V, ønsket mest av alt å tilbringe resten av sitt liv i en eneboerhytte, og Bonifatius overtalte ham til å overlate seg pavestolen. For å være på den sikre siden, fikk Bonifatius ham arrestert kort etter utvelgelsen sin og satt i livsvarig fengsel. Bonifatius innførte betydelige reformer for å få orden på Vatikanets finanser, arkiv og bibliotek. Han opprettet Romas universitet nær Pantheon, det det befant seg frem til 1935. «"En høyhjertet synder"» har noen kalt ham, mens Dante i "Den Guddommelige Komedie" plasserte ham i helvete. Stridigheter. Bonifatius tok et oppgjør med Frankrike som på denne tiden var i krig med England. Fransk geistlighet var derfor blitt beskattet, og paven støttet den i en skattenektelse. I sin bulle fra 1296 beskrev han beskatningen som et eksempel på de lidelsene som lekfolk utsatte geistligheten for. Som et mottrekk forbød Filip den smukke utførsel av penger og edle metaller, noe som var et hardt slag for pavens økonomi. Kong Filip titulerte ham, ikke med det gjengse «Deres Hellighet», men som «"Deres Største Dumhet"», og da Bonifatius innkalte til et konsil i Roma, forbød Filip de franske geistlige å delta. Bonifatius erklærte at han heller ville være en hund end en franskmann. Han hadde allerede lagt seg ut med en av de mektigste adelsslektene i Italia, og med Fransiskanerordenen som ellers hadde vært en støtte for pavestolen. Hans anseelse steg noe da han utropte år 1300 til «jubelår», og ble dyrket som Europas åndelige sentrum. Ifølge bullen "Unam sanctam" fra november 1302 finnes det bare én kirke, og den styres av Kristus, hans stedfortreder apostlen Peter og dennes etterfølgere, dvs paven i Roma. Skulle den gresk-ortodokse kirke påstå at den ikke sorterer under Peters etterfølger, har den dermed erklært at den ikke tilhører Kristi hjord. Paven besitter et åndelig og et verdslig sverd, begrunnet med Matteusevangeliet 16:19 («"Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen."») og 26:52 («"Da sa Jesus til ham: «Stikk sverdet ditt på plass igjen. For alle som griper til sverd, skal falle for sverd.") og Lukasevangeliet 22:38 ("De sa da: «Herre, se, her er to sverd.» «Det er nok!» svarte han."). Ifølge Bonifatius skal det åndelige sverdet føres "av" kirken, og det verdslige "for" kirken av konger og krigere, «"men bare når og så lenge som den geistlige myndigheten ønsker det"», da denne er større end den verdslige, kan innsette den og dømme den. Den høyeste geistlige makten kan derimot kun dømmes av Gud selv, og den som er uenig i dette, går imot Gud selv. Bonifatius avslutter med at ethvert menneske plikter å underkaste seg paven i Roma, ellers taper man sin sjels salighet. Læren om de to sverdene var tankegods fra blant andre Bernhard av Clairvaux og Thomas Aquinas, men ingen annen pave hadde våget å forlange at folk skulle akseptere dette for å unngå fortapelse. Filip den smukke forlangte at det ble innkalt et konsil som kunne avsette Bonifatius, som Filip anklagde for kjetteri og for mord på forgjengeren Celestin. Filip mente dessuten at paven holdt seg med en personlig «husdjevel». Det lyktes den franske kongens menn å få Bonifatius fengslet i hjembyen hans, Anagni, men etter to dager satte byens borgere paven fri. Like etter døde han av sinnsbevegelse. Hans sarkofag befinner seg i Peterskirkens krypt. Det ble nå vurdert som klokest å flytte hele pavestolen til Frankrike, for å slippe de ustanselige oppgjørene mellom rivaliserende romerske adelsfamilier; og fra 1309 fikk paven sin residens i Avignon. Samtlige syv paver i «Avignon-tiden» (som varte i nesten 70 år) var franske; de lot seg pavekrone i Lyon, og to tredjedeler av kardinalene var franske. I Danmark er han kjent fra striden med Erik Menved om erkebiskop Jens Grand. Amara quenseli. "Amara quenseli" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara quenseli" finnes i nesten hele Europa. Utbredt i Nord-Amerika og Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Amara quenseli" er i underkant av 10 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Levevis. "Amara quenseli" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Amara spreta. "Amara spreta" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara spreta" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Finnes østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Amara spreta" er i underkant av 10 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Levevis. "Amara spreta" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Amara strenua. "Amara strenua" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara strenua" finnes i Mellom-Europa. Ikke i Norge. Utseende. "Amara strenua" er i underkant av 10 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Levevis. "Amara strenua" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Lovely Ann-Margret – Hits and Rarities. "Lovely Ann-Margret – Hits and Rarities" er et samlealbum fra Ann-Margret som ble gitt ut i 1995. Let Me Entertain You. "Let Me Entertain You" er et samlealbum fra Ann-Margret som ble gitt ut i 1996. Amara tibialis. "Amara tibialis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Amara tibialis" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Amara tibialis" er i underkant av 10 mm lang. Brystskjoldets bakhjørner er tydelig avsatt, men uten å være markert utstikkende. Sidene og bakhjørnene er like brede som dekkvingenes skuldre, slik at billen får et ovalt utseende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midtlinjen / sømmen) mangler helt børstepunkter, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Levevis. "Amara tibialis" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Chuck Grassley. Charles Ernest «Chuck» Grassley (født 17. september 1933 i New Hartford, Iowa) er en amerikansk republikansk senator som representerer delstaten Iowa. Han har sittet tre perioder i Representantenes hus, fra 1975 til 1981. I 1980 stilte han til valg i Senatet, og vant. Han har blitt gjenvalgt fire ganger, senest i 2004. Han var en av to republikanske senatorer som stemte mot den første gulfkrigen. Frieri. Et frieri er et ekteskapstilbud i form av en hendelse eller en henvendelse der en person spør om en annen vil gifte seg med ham eller henne. Frieriet kan ha rituelle trekk, og følge bestemte tradisjoner, for eksempel overrekkelse av friergaver. Frierier kan formidles personlig og privat, eller i full offentlighet. Det skjer vanligvis muntlig, men kan også skje i brev og andre meldinger, eller via en tredjeperson. Selve frieriet kommer ikke sjelden som en overraskelse. I patriarkalske kulturer er det tradisjonelt mannen som skal fri til kvinnen. Liste over borgermestre i Klaksvík. Liste over borgermestre i Klaksvíkar kommuna på Færøyene. Klaksvik Acajete (Veracruz). Acajete (tidligere La Joya) er en by og en kommune i delstaten Veracruz i Mexico. Den befinner seg om lag 10 km fra delstatshovedstaden Xalapa. Toglinja fra Mexico by til Mexicogolfen går gjennom kommunen. Den produserer mais, kaffe, frukt og sukkerrør. Atoyac. Atoyac er en kommune i den meksikanske delstaten Veracruz, i regionen Grandes Montañas, som er et fjellfylt område sentralt i delstaten. Den har et areal på 171,09 km², og ligger 480 meter over havet. Jógvan við Keldu. Jógvan við Keldu () (født 30. januar 1944 i Klaksvík) er en færøysk forretningsmann og politiker (FF). Som politiker var han kommunestyremedlem i Klaksvíkar kommuna 1971–1974 samt borgermester 1981–1989 og 1993–2001. Han var innvalgt på Lagtinget fra Norðoyar 1988–1990 og 1998–2008. Han var medlem av Lagtingets delegasjon til Nordisk Råd i 1989 og 1998–2004. I en tale i Nordisk Råd i november 2006 foreslo Jógvan við Keldu at alle i Norden skulle lære seg svensk som andrespråk, for å hindre at skandinaver i fremtiden bare kan snakke engelsk med hverandre, ifølge "Aftonbladet". Forslaget ble omtalt som en «brannfakkel» av "Dagsavisen". Etter lagtingsvalet 2004 gikk Fólkaflokkurin i koalisjon med det sosialdemokratiske Javnaðarflokkurin og det unionistiske Sambandsflokkurin. I Jóannes Eidesgaards første regjering ble Jógvan við Keldu innenriksminister. 1. desember 2005 ble han avskjediget av sitt eget parti. Han stilte senere ikke til gjenvalg til Lagtinget i 2008. Jógvan við Keldu gikk i lære innen handel og kontor hos Rósing Rasmussen i Runavík 1960–1961 og J.F. Kjølbro i Klaksvík 1961–1964, og han drev egen handelsvirksomhet i Klaksvík 1964–1980, 1989–1992 og igjen fra 2002. Han var styremedlem ved Klaksvíkar sjúkrahús 1977–1984, herav styreformann 1981–1984. Han er far til politikeren Gunvá við Keldu. Eskil Pedersen. Eskil Pedersen (født 6. mars 1984 i Skien) er en norsk politiker (Ap). Han har vært leder i Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) siden 17. oktober 2010. Han var leder i AUF i Telemark 2001–2004, leder i AUF i Oslo i 2006 og nestleder i AUF 2006–2010. Pedersen var medlem av Telemark fylkesting 2003–2007 og var da medlem av hovedutvalget for kompetanse. Han har også vært styremedlem i Telemark Nei til EU, nestleder i Skien AUF, politisk rådgiver i AUF med ansvar for valgkamp og miljøpolitikk og var i 2007-2011 varamedlem til Oslo bystyre. Han er den første åpent homofile lederen av AUF. Pedersen har et påbegynt bachelorstudium i statsvitenskap og emner i europeiske og amerikanske studier ved Universitetet i Oslo. Angrepet på Utøya. I 2011 var Pedersen AUF-leder under den årlige sommerleiren på Utøya i Tyrifjorden i Buskerud. Den 22. juli 2011 ble sommerleiren utsatt for en massakre av Anders Behring Breivik. Pedersen klarte å flykte ved at han sammen med åtte andre personer kom seg ombord i ferga MS «Thorbjørn» som lå ved Utøya og som brakte dem 2,7 km nordover til Bråtan på fastlandet. Pedersen haiket deretter sammen med fem andre til Hønefoss politikammer. Pedersens handlemåte 22.07 har avfødt debatt i norsk offentlighet, deriblant i Bergens Tidende. Spekulasjoner og sågar konspirasjonsteorier har blitt brukt til å støtte opp om kritikk av Pedersen. Mye av denne kritikken har blitt imøtegått bl.a. i Dagsavisens nettforum. Nettavisen publiserte en kritisk belysning den 23. juli, men ble møtt med sterke reaksjoner, noe som ledet til at de så fjernet historien. Redaktør Gunnar Stavrum uttalte at press «fra sentrale personer i Arbeiderpartiet» var foranledningen til dette. Flere direkte rammede personer har uttalt seg kritisk, inkludert i en utgitt bok. Forfatteren hevdet at AUF prøvde å blokkere boken, noe organisasjonen nektet for. Hendelsene rundt MS Thorbjørn blir nå undersøkt som en del av den bredere granskningen til 22. juli-kommisjonen. Pedersen har på grunn av trusler og hets vært nødt til å gå med voldsalarm etter 22. juli. Europavei 125. Europavei 125 går mellom Isjim i Russland og Torugart i Kirgisistan. Veien er rundt 2600 km. Trasé fastlagt av UNECE: Isjim – Petropavlovsk – Kokshetau – Sjtsjoetsjinsk – Astana – Qarağandı – Balchasj – Burubaytal – Alma-Ata – Bisjkek – Naryn – Torugart. Hedda Strand Gardsjord. Hedda Strand Gardsjord (født 28. juni 1982) er en norsk fotballspiller som spiller på Røa. Hun begynte å spille på Bærums Verk, der hun og broren bedrev fotball og ski, bland flere idretter. Deretter ble Gardsjord flyttet til Jutul i et samarbeidsprosjekt. Her ble Gardsjord kjent med Beate Myrvold. Da Gardsjord kom hjem etter ett år som utvekslingsstudent i USA, hadde Jutuls satsing blitt borte for hennes alderstrinn, og det var på tide å flytte på seg igjen. Myrvold hadde valgt Røa, så Gardsjord ble med. Gardsjord spilte lenge kant eller ving, men kort tid etter overgangen til Røa var Gardsjord igjen på vei over til USA. Gardsjord spilte i USA for Virginia Commonwealth University, der hun også ble prøvd på back-posisjon. Hun fikk imidlertid nok kamper for Røa til å bli cupmester i 2004, men ikke seriemester. Dette er den eneste av Røas titler Gardsjord per 2010 har gått glipp av. Gardsjord gjorde stor suksess i USA, og da hun var tilbake i Norge, kom hun noe mer med, men ofte som innbytter. Da hun kom. i 2006, hadde Røa også skaffet seg Marie Knutsen, Guro Knutsen Mienna og Lene Mykjåland, noe som gjorde kampen om høyre kantrolle enda vanskeligere. Det store gjennombruddet til Gardsjord kom derfor i 2008-sesongen, da hun fikk tatt over rollen som høyre back etter at Elisabeth Wahlin dro. Siden 2008-sesongen begynte har Gardsjord vært fast på førsteelleveren, og bare stått over tre kamper, to på grunn av skade og en på grunn av at hun sonet et rødt kort. Gardsjord erfaring som kantspiller har vært med på Røas suksessoppskrift i denne perioden, fordi hun er med på Røas dobbeltløp, det vil si at hun og høyre indreløper begge løper oppover på siden. Gardsjord er imidlertid ingen målscorer, og hennes viktigste rolle er tilrettelegger. I 2010 var hun en av Røas viktigste spillere da Marie Knutsen, Lene Mykjåland, Kristine Edner Wæhler og Marit Fiane Christensen manglet, og hun spilte en veldig viktig rolle for lagets andreplass i serien og cupgull. Gardsjord ble oppdaget på landslaget som følge av at de fem Røa-spillerne trakk seg fra det, og hennes første, om enn uoffisielle, kamper var mot Norge U20 og den andre, en treningsøkt mot Sverige. Gardsjords offisielle debut var i en treningskamp mot Sverige den 31. januar 2009. Norge tapte 1-5. Garsjord spilte de første 45 minuttene. Deretter ble hun sparsommelig brukt. Likevel ble hun funnet verdig en plass i troppen til EM i Finland. Hun spilte bare ti minutter i EM, etter at hun ble satt innpå i semifinalen mot Tyskland ti minutter før slutt. Da Gunhild Følstad la opp manglet landslaget en klar høyre back, og under Eli Landsem tok Gardsjord mer og mer over den rollen. I 2010 var hun førstevalg i den posisjonen om hun var skadefri. Gardsjord ble tatt ut til VM i Tyskland i 2011. Hun fikk imidlertid et brudd i tåen, og ble noe redusert i begynnelsen. Gardsjord var også med på landslaget fram til januar 2012, da hun valgte å nedprioritere landslaget på grunn av jobbsituasjon. Hedda Strand Gardsjord er etter avsluttet sesong 2011 på femteplass på listen over Røa-spillere med flest offisielle kamper for Røa med 183. Imidlertid har Gardsjord bare elleve offisielle scoringer. Thomas à Kempis. Thomas à Kempis (norsk: "Thomas fra Kempen", født ca. 1380, død 25. juli 1471) var en tysk augustinermunk som levde i klosteret ved Zwolle i Nederland. Han skrev blant annet "De Imitatio Christi" (Kristi etterfølgelse) i 1418, en veiledning i åndelig inderlighet. Papaloapanelva. Papaloapanelva (spansk: Río Papaloapan) er en av de største elvene i den meksikanske delstaten Veracruz. Den starter i Sierra Madre Oriental på grensa mellom delstatene Veracruz og Oaxaca. Derfra renner den 122 km nordøstover, og renner ut i lagunen i Alvarado. Byene San Juan Bautista Tuxtepec (Oaxaca) og Tlacotalpan (Veracruz) ligger langs elva. Navnet Papaloapan kommer fra nahuatl og betyr «sommerfuglstedet». Verdensrankingen i snooker 1983/1984. Verdensrankingen i snooker 1983/1984 er verdensrangeringen av de 32 beste snookerspillerne i verden for sesongen 1983/1984. MS «Rio de Janeiro». MS «Rio de Janeiro» var en lastebåt fra Stettin i Tyskland som ble senket utenfor Lillesand 8. april 1940. Skipet ble brukt som troppetransportskip under andre verdenskrig. Det seilte mot Norge med destinasjon Bergen under Weserübung-Nord, da det ble senket av den polske ubåten ORP «Orzeł» i engelsk tjeneste utenfor Åkerøya. Skipet var med i den første puljen av invasjonskip på vei til Norge, og senkingen avslørte nesten de tyske invasjonsplanene dagen før selve invasjonen. Politifullmektig Nils Onsrud skjønte at noe var i gjære og varslet det norske forsvar som igjen varslet Stortinget, men ingenting ble gjort før invasjonen var et faktum 9. april 1940. Angrepet på Norge. 9 000 tonneren «Rio de Janeiro» tilhørte 1. Seetransportstaffel og var rekvirert av Wehrmacht 7. mars 1940. Planen var at skipet skulle ankomme Bergen rett etter at byen var blitt erobret av tyskerne. Skipet hadde en besetning på 50 mann og 313 soldater som var fordelt på luftvernpersonell, infanteri- og pionersoldater, post og telegrafpersonell og et par mann tilhørende Propagandastaffel. I tillegg var det diverse stabspersonell fra 69. Infanteridivisjon. Totalt var det 380 mann ombord på skipet. Skipet var lastet med seks 20 mm Flak 38 kanoner, fire 105 mm luftvernkanoner, 73 hester, 71 kjøretøyer og 292 tonn med proviant, dyrefôr, drivstoff og ammunisjon. Senkingen av skipet. Skipet hadde avgang fra Stettin 6. april 1940 klokken 03.00. Klokken 11.15 to dager senere, i posisjon utenfor Lillesand, ble en ubåt i overflatestilling oppdaget. Den ble regnet som tysk, men viste seg å være under engelsk kommando. Den hadde 85 A skrevet på tårnet. Ubåten signaliserte at skipet skulle stanse, noe som ble etterfulgt. Det ble beordret at skipets papirer skulle transporteres over til ubåten. Ordre blir gitt om å overgi skipet eller det vil bli senket, men ordren ble ikke etterkommet. Flere norske båter kom til. Omtrent klokken 11.45 torpederte «Orzel» skipet. Torpedoen gikk inn i kullbunkeren uten å eksplodere. Skipet tok inn vann og fikk slagside, og mannskapet og soldatene begynte å hoppe i sjøen. Omtrent kl 12.00 kom det norske marineflyet F.332 og sirklet rundt skipet, ubåten dykket umiddelbart. Klokken 12.50 avfyrte ubåten enda en torpedo, denne gang i neddykket tilstand. Torpedoen traff ammunisjonslageret og skipet ble delt i to av den kraftige eksplosjonen. Norske båter kom til og reddet overlevende opp fra sjøen. Blant de norske båtene var fraktefartøyet MK «Lindebø» og kystruteskipet DS «Lyngdal». Rundt klokken 14.00 ble de fleste overlevende satt i land i Lillesand. Omtrent 180 mann ble reddet, mens rundt 200 omkom. I Lillesand ble de reddede mottatt av politifullmektig Nils Onsrud og hans to konstabler. De overlevende fortalte at de kom fra et fredelig handelskip, men Onsrud fattet raskt mistanke da de fleste var i uniform og det ble kjent at det var hester ombord, og at målet for skipets seiling var Bergen. Onsrud varslet den sjømilitære sambandstasjonen i Kristiansand, General Liljedahl i hæren, samt Justisdepartementets politikontor, uten at noen av disse instansene iverksatte konkrete tiltak. Rudolf Virchow. Rudolf Ludwig Karl Virchow (født 13. oktober 1821, død 5. september 1902) var en tysk lege, antropolog, historiker, patolog, biolog og politiker. Han var en pioner innen patologi og blir regnet som grunnleggeren av sosialmedisin. Han startet sin vitenskaplige karriere med å studere kyr ved det prøyssiske militærakademiet i Berlin. Han tok eksamen i 1842. Han er mest kjent for arbeidet med celleteorien, der han kom fram til at alle celler stammer fra andre celler, og ikke blir til ved spontan generasjon. Før dette var den vanlige oppfatningen at organismer kunne oppstå av ikke-levende materiale. For eksempel trodde man at makk oppstod på råtten kjøtt av seg selv. Italieneren Francesco Redi motbeviste at dette ikke stemte. Redis arbeid gav opphav til regelen "alt levende kommer fra levende". Virchow var, til tross for sine mange viktige bidrag til medisinen, en motstander av teorien om at bakterier kunne spre sykdom. Hans kritikk av Ignaz Semmelweis argumenter for bruk av såpe og hygiene gjorde at det tok lengre tid før antiseptikken kom i bruk. Parque Juárez. Parque Juárez er en park i den meksikanske byen Xalapa. Den ligger i sentrum av byen, og er anlagt som en terrasse med flere etasjer. Den sørlige delen av parken ligger rett over den nedaforliggende dalen, og derfra har man en flott utsikt over fjellene i Østlige Sierra Madre, deriblant Cofre de Perote og Pico de Orizaba. Parken brukes ofte til konserter og andre forestillinger, og fungerer som et naturlig samlingspunkt i byen. Inne i Parque Juárez' fundament er det bygd inn lokaler som brukes til blant annet kunstgallerier og serveringssteder. Parque Juárez ble innvia i 1892 og oppkalt etter president Benito Juárez. I sentrum av parken er det en rekke Araucaria-trær, som ble gitt som gave til president Porfirio Díaz fra Chiles ambassadør før Parque Juárez sto ferdig. Juarez Shunpei Uto. Shunpei Uto (født 1. desember 1918) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Uto vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass på 400 meter fri med tiden 4.45,6 bak amerikaneren Jack Medica. På 1500 meter fri kom Uto på tredje plass på bak sin landsmann Noboru Terada og Jack Medica. Peterhof. Hovedpalasset i Peterhof og Den store kaskade Samsonfontenen og Sjøkanalen, med Finskebukta i bakgrunnen Den øvre parken, med Neptunfontenen og Det store palasset Peterhof (tysk for «Peters hoff», russisk: Петерго́ф – "Petergof") er et palassanlegg med tilhørende parker ved Sankt Petersburg i Russland. Det ligger ved sørbredden av Finskebukta, rundt 25 km vest for St. Petersburg. Det opprinnelige palasset ble bygget etter ordre fra Peter den store, og anlegget ble senere utvidet av hans etterkommere. Peterhof, som også blir kalt «Det russiske Versailles», er et av Russlands verdensarvsteder, sammen med St. Peterburgs historiske senter og andre monumenter og palasser i byen. Palasset, med sine hager, parkslott og fontener, er i dag et av de viktigste turistmålene i Russland. Bygging, under Peter den store. Peter den store nevner første gang stedet hvor Peterhof nå ligger i sin dagbok i 1705, kort tid etter grunnleggingen av sin nye hovedstad Sankt Petersburg, som et godt sted å bygge et landgangssted på vei til og fra øyfestningen Kronstadt. Etter seieren over svenskene i Slaget ved Poltava i 1709 besluttet tsaren å oppføre en tidsmessig residens, som skulle bli et landemerke i den nye stormakten Russland. Etter et feilslått prosjekt ved Strelna noe lenger øst, bestemte Peter seg for å bygge sin nye residens ved Peterhof. I 1714 begynte planarbeidet for det nye slottet, og byggingen startet med palasset "Monplaisir" («min fornøyelse»), basert på Peters egne skisser. Dette var tsarens sommerpalass, som han ønsket nær sjøbredden for å kunne bruke det på sine reiser til og fra Europa via havna i Kronstadt. I Monplaisirpalassets hjørne mot sjøen laget Peter sitt "Maritime arbeidsrom", hvorfra han kunne se Kronstadtøya til venstre og St. Petersburg til høyre. Senere utvidet han sine planer til å omfatte et større slottsanlegg, med palasser og hager lengre innover i landet, etter modell av Versailles. Peter selv, som under sin lange rundreise gjennom Europa hadde beskjeftiget seg med forskjellige håndverkskunster, deltok aktivt i arbeidet og rådførte seg med den tyske arkitekten Andreas Schlüter og dennes elev Johann Friedrich Braunstein. I august 1723 kunne Peterhof innvies. Byggearbeidene på det store, men likevel enkle slottet var på dette tidspunktet ennå ikke helt avsluttet. Foruten det egentlige palasset var også Den store kaskade og en stor del av Den nedre parken anlagt, og den 400 meter lange kanalen til Østersjøen var ferdig utgravd. Monplaisir var fullført og arbeidet på lystslottet "Marly", en minne-hyllest til Louis XIVs Château de Marly, var også stort sett ferdig. Etter innvielsen benyttet Peter I palasset, som var dekorert i barokkstil, som sin sommerresidens, mens han tilbrakte de øvrige årstidene hovedsakelig i Vinterpalasset i Sankt Petersburg. Til å begynne med så Peterhof ganske annerledes ut enn det gjør i dag. Mange av fontenene var ennå ikke installert. Hele Aleksandriaparken og Den øvre parken eksisterte ikke. (Den sistnevnte ble brukt til å dyrke grønnsaker, og hagebassengene der, som det var bare tre av, til oppdrett av fisk). Samsonfontenen og dens massive pidestall var ennå ikke blitt installert i Sjøkanalen, og selve kanalen ble benyttet som en storslått inngang til komplekset fra sjøsiden. Den store kaskaden var også mere sparsomt dekorert da den opprinnelig ble bygget. Senere utvidelser. Etter Peters den stores død i 1725 sto palasset tomt noen år. Først i 1730 startet tsarina Anna opp arbeidene på slottet igjen. Slottet og parkanleggene ble i løpet av de etterfølgende år stadig utvidet og forskjønnet. Den kanskje viktigste endringen fra Peters opprinnelige plan var hevingen av Det store palassets status til å bli anleggets mest fremtredende bygning. Dette arbeidet ble gjort under tsarina Elisabeth, under ledelse av den italienske arkitekten Bartolomeo Rastrelli. Det store palasset ble opprinnelig bare kalt «Det øvre palasset», og var fram til utvidelsen bare omtrent like bredt som kaskaden foran det, og ikke spesielt mye større enn de andre av Peterhofs bygninger. Det ble nå tilføyd to sidefløyer, hovedbygningen ble forlenget og utvidet, og paviljongene ved enden av bygningskroppen ble oppført, hvor også en av slottskirkene kom til. Disse arbeidene varte fra 1747 til 1752, og ga palasset sitt nåværende utseende, med den langstrakte, gulfargede bygningen med hvite dekorasjoner. Senere fikk også Katarina den store utført endel videre utsmykninger. Den nedre parken ble under Katarina betraktelig utvidet, og hun lot den opprinnelige barokkparken bli utvidet til en stor landskapshage. Det ble også utført mange tilføyelser på Peterhofs opprinnelige fontener og nye ble bygget. Helt til langt inn på 1800-tallet bygget de russiske tsarene videre på denne residensen, som de fra tid til annen også bodde i. Palasset inneholdt nå alle sine prektige paraderom, som gullsalen, tronsalen og den mektige trappen, men også de mer intime rommene til den russiske herskerfamiliens bolig, som Peters den stores soverom. Ødeleggelse og restaurering (fra 1941 til i dag). Under andre verdenskrig ble Peterhof utsatt for omfattende plyndring og ødeleggelse fra de tyske okkupasjonsstyrkene. I likhet med Tsarskoje Selo ble Peterhof inntatt av tyske tropper i 1941 og ble holdt til 1944. I løpet av de få månedene fra krigsutbruddet til de tyske styrkene dukket opp klarte de ansatte bare å berge unna en del av skattene i anleggets palasser og fontener. Det ble gjort et forsøk på å demontere og begrave fonteneskulpturene, men tre fjerdedeler av dem, inkludert alle de største, forble på plass. Peterhof ble i stor grad ødelagt av okkupasjonsstyrkene til den tyske arme etter at beleiringen av Leningrad ble brutt. Mange av fontenene ble ødelagt, og palasset ble delvis sprengt og etterlatt i brann. Løvekaskaden i Den nedre parken Umiddelbart etter krigens slutt ble det satt i gang opprydningsarbeider, og allerede sommeren 1945 ble deler av Den nedre parken igjen åpnet for besøkende. Restaureringsarbeidene på slottet varte i mange år. På den ene side måtte de ødelagte kunstverkene rekonstrueres med stor omhu, men på den andre side var de finansielle midlene til dette arbeidet alltid knappe. Navnet ble i 1944 endret til «Petrodvorets» ("Peters palass") som følge av krigstidens anti-tyske sentiment og propaganda, men det opprinnelige navnet ble gjeninnført av den russiske regjeringen i 1997. I 2003 feiret St. Petersburg sitt 300-års jubileum. I den forbindelse ble mange av bygningene og statuene i Peterhof restaurert. Palassanlegget. Det dominerende trekk i naturen ved Peterhof er en seksten meter høy, bratt skrent som ligger kun noen få hundre meter fra sjøen. Den nedre parken ("Nizjnij Sad"), som med et areal på 1,02 km² omfatter storparten av Peterhofs landområde, ligger mellom denne skrenten og havet og strekker seg rundt 200 meter i hver retning. Her ligger de fleste av Peterhofs fontener, samt flere mindre palasser og andre bygninger. Øst for Den nedre parken ligger Aleksandriaparken, med nygotiske bygninger fra 1800-tallet, som for eksempel "Kapella". På toppen av skrenten, midt foran Den nedre parken, står Det store palasset ("Bolsjoj Dvorets"), og på andre siden av palasset ligger Den øvre parken ("Verkhnij Sad"), som er en mindre park, sammenlignet med den nedre. I selve skrenten nedenfor palasset ligger Den store kaskade ("Bolsjoj Kaskad"), som sammen med Det store palasset er midtpunktet i hele komplekset. Ved foten av kaskaden begynner Sjøkanalen ("Morskoj Kanal"), et av de mest omfattende vannarbeidene fra barokkperioden, som deler Den nedre parken i to. Det store palasset. Tsjesmahallen er dekorert med tolv store malerier av Slaget ved Çeşme, en oppsiktsvekkende seier for den russiske marinen under Den russisk-tyrkiske krig (1768-1774). De ble malt mellom 1771 og 1773 av den tyske kunstneren Jacob Philipp Hackert. Hans første utkast av de store slagscenene ble kritisert av vitner som mente de ikke realistisk viste effekten av eksploderende skip — det flyvende treverket, store flammer, røyk og ildkuler. Katarina II bistod Hackert, som aldri hadde sett et sjøslag med egne øyne, ved å sprenge en fregatt i havna i byen Livorno i Italia. Hackert undersøkte heller ikke de faktiske posisjonene til de russiske og tyrkiske styrkene under slaget, så scenene som fremstilles er noe fantasifulle, men de formidler på en effektiv måte dramaet og ødeleggelsen under et sjøslag. De østre og vestre Kinesiske kabinetter ble dekorert mellom 1766 og 1769 for å utstille objekter av dekorativ kunst importert fra Østen. Veggene ble dekorert med imitasjoner av orientalske mønstere av russiske håndverksmestere, og behengt med kinesiske landskapsmalerier i gul og svart lakk. I palassets senter ligger rommet som kalles Billedhallen. Veggene er nesten helt dekket av en serie på 368 malerier, som for det meste forestiller kvinner i forskjellig påkledning, varierende i både fremtoning og alder, selv om de fleste ble malt fra samme modell. Disse bildene ble kjøpt i 1764 fra enken etter den italienske kunstneren P. Rotari, som døde i St. Petersburg. Den øvre parken i Peterhof Ved Sjøkanalen i Den nedre parken Parken rundt palasset. Slottsparken ved Peterhof er delt mellom Den nedre parken, som ligger ved Den store kaskade og Sjøkanalen, og Den øvre parken, som ligger på forsiden av palasset. Hele hageanlegget preges av de originale vannspillene med over 150 fontener, som får vann via et underjordisk rørsystem, og som utelukkende fungerer gjennom bruk av naturlig fall. Den øvre parken, som er dekorert med busketter, trimmede busker og trær, plener, store vannbassenger og forgylte statuer og vaser, fremstår som en typisk fransk barokkpark. Den nedre parken, som inneholder mange av parkbygningene, er også utsmykket med busketter og tallrike vannspill som dekorerer skrenten nedenfor palasset. Scenene som avbildes er innrettet mot Peter den store. Eksempelvis symboliserer Samsonbrønnen fra 1734 seieren over svenskene ved Poltava. Her fremstilles Peter som en bibelsk helt, som knekker løvens (det vil si Sveriges) kjeve og beseirer den. I øst ligger Den nedre parken inntil Aleksandriaparken, en malerisk landskapspark. På vegne av tsar Nikolai I fremla den prøyssiske arkitekten Karl Friedrich Schinkel et utkast til det nygotiske Aleksander Nevskij-kapellet, som ble påbegynt mellom 1831 og 1833 av Adam Menelavs, og som ble fullført etter dennes død i 1831 av Josef Charlemagne. Et utsnitt av Den store kaskade Den store kaskade og Samsonfontenen. Den store kaskade er modellert etter en som ble bygget for Louis XIV ved Château de Marly, som også er minnet i en av bygningene i parken. I sentrum av kaskaden er en kunstig grotte i to etasjer, kledd både innvendig og utvendig med hugget brun stein. Den inneholder for tiden et lite museum over fontenens historie. Blant de utstilte gjenstandene er et bord som bærer en bolle med (kunstig) frukt, en eksakt kopi av et lignende bord som ble bygget under veiledning av Peter den store. Bordet er utstyrt med vannstråler som dynker de besøkende når de rekker etter fruktene, et særpreg hentet fra manieristiske hager som fortsatt var populære i Tyskland. Grotten er forbundet med palasset over og bak den via en skjult korridor. Fontenene i Den store kaskade ligger nedenfor og på hver side av grotten. Vannet fra fontenene renner ut i et halvsirkelformet basseng, som danner enden av Sjøkanalen, som også har fontener langs sidene. På 1730-tallet ble den store Samsonfontenen plassert i dette bassenget. Den forestiller øyeblikket da Samson river åpen kjevene på en løve, og representerer Russlands seier over Sverige i Den store nordiske krig, og er dobbelt symbolsk. Løven er et element i Sveriges riksvåpen, og Slaget ved Poltava, en av krigens store russiske seire, ble vunnet på St. Samsons dag. Fra løvens munn skyter en 20 meter høy vertikal vannstråle, den høyeste i hele Peterhof. Dette mesterverket av Mikhail Kozlovskij ble plyndret av de invaderende tyskerne under andre verdenskrig. En kopi av statuen ble installert i 1947. Den kanskje største teknologiske prestasjonen i Peterhof er at alle fontenene drives uten bruk av pumper. Vannet hentes fra naturlige kilder og samles i reservoarer i Den øvre parken. Høydeforskjellen skaper trykket som driver de fleste fontenene i Den nedre parken, inkludert Den store kaskade. Samsonfontenen forsynes via en egen akvedukt, som er over fire kilometer lang og får vann og trykk fra en høytliggende kilde. Ved kaskaden Det gylne fjell Tritonfontenen ved Orangeriet i Den nedre parken Den nedre parken. Den nedre peken er anlagt i formell (fransk) stil. Selv om mange av trærne er forvokste, så har den formelle klippingen langs de mange alléene blitt tatt opp igjen de siste årene, for å bringe hagene tilbake til sitt opprinnelige utseende. De mange fontenene som ligger her framviser en uvanlig grad av kreativitet. En av de mest bemerkelsesverdige kalles «Solen». En skive som sender ut vannstråler fra kanten skaper et bilde av solens stråler, og hele strukturen roterer rundt en vertikal akse slik at retningen som «solen» peker hele tiden endrer seg. Flere fontener er konstruert i den hensikt å dynke de besøkende. To er formet som spinkle trær utstyrt med dyser som aktiveres når noen nærmer seg. En annen er forkledd som en paraply med en sirkelformet benk rundt stammen, og slipper en vanngardin ned fra randen når noen setter seg på benken. I den samme skrenten hvor Den store kaskade er plassert ligger også to andre, men svært forskjellige kaskader. Vest for palasset ligger Det gylne fjell (russisk: Золотая Гора – "Zolotaja Gora"), dekorert med marmorstatuer som danner en kontrast til de løssluppent forgylte figurene i Den store kaskade. I øst ligger Sjakkfjellet (russisk: Шахмотная Гора – "Sjakhmotnaja Gora"), en bred renne med en overflate dekket med svarte og hvite fliser som et sjakkbrett. De mest prominent plasserte fontenene i Peterhof er «Adam» og «Eva». De opptar symmetriske posisjoner på hver sin side av Sjøkanalen, hver av dem på et sted hvor åtte stier møtes. Andre bygninger. Østkapellet, det ene av to som flankerer de sentrale bygningene. Det store palasset er ikke den eneste historiske keiserlige bygningen i Peterhof. Slottene "Monplaisir" og "Marly", samt paviljongen som kalles «Eremitasjen», ble alle oppført i løpet av den opprinnelige byggingen av Peterhof under Peter den store. Den nedre parken inneholder også et stort drivhus, og i Aleksandraparken står Nikolai Is palass. I likhet med Den nedre parken, så inneholder også Den øvre parken mange fontener, fordelt på syv brede bassenger. Men Den øvre parken er anlagt svært forskjellig. De har ikke Den nedre parkens strengt geometriske plan, og selv om noen av fontenene har intrikate skulpturer, så er vannspillene her av en enklere type, mye grunnet det lavere vanntrykket. Stene Osmundsen. Stene Osmundsen (født 3. august 1966) er en norsk trommeslager bosatt i Stavanger. Han er trommeslager i The September When (1989-1996, 2008-), Leif & Kompisane (1999–), Ingenting (2004–) og Karianne Arntzen Band (2005–). Han har også deltatt på utgivelser med artister som Anne Grete Preus ("Millimeter" fra 1994), Svein Tang Wa ("Hørr gjøken" fra 1998), Eriksen ("Blåmandag" fra 1998), Peter Nordberg ("Tiden visar vägen" fra 1999) og Espen Hana ("Eg reise aleina" fra 2007). Shozo Makino. Shozo Makino (født 15. mai 1915, død 12. februar 1987) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Makino vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass på 1500 meter fri med tiden 19.14,1 bak sim landsmann Kusuo Kitamura. Fire år senere, under OL 1936 i Berlin kom han på tredje plass på 400 meter fri bak amerikaneren Jack Medica og Shumpei Uto fra Japan. Galgebakken. Galgebakken ligger på Nordnes i Bergen. Sportsklubben Galgen er oppkalt etter Galgebakken. SK Galgen ble stiftet i slutten av 2007 på Nordnes. Albert van de Weghe. Albert «Al» Vande Weghe (født 28. juli 1916 i New York, død 13. august 2002 i Tulsa i Oklahoma) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Weghe vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i finalen på 100 meter rygg, 1,8 sekund bak sin landsmannen Adolph Kiefer som vant med tiden 1.05,9 ny olympisk rekord. Hamarkameratene i 2007. Sesongen 2007 spilte Hamarkameratene i 1. divisjon. Det var den 19. sesongen laget spilte i den nest øverste divisjonen i norsk herrefotball. Laget ble ledet av Arne Erlandsen for første gang. Året før rykket Ham-Kam ned med Frode Grodås som trener. Sesongen endte med opprykk og 82 skårede mål, noe som var rekord for de tre øverste nivåene i 2007. Kort. Rødt kort Gult kort Gult kort Vegar Bjerke Gult kort Gult kort Gult kort Gult kort Gult kort Gult kort Gult kort Gult kort Jan Michaelsen Gult kort Gult kort Gult kort Gult kort Gult kort Gult kort Roman Kienast Gult kort Gult kort Gult kort Gult kort Gult kort Juha Pasoja Gult kort Gult kort Gult kort Gult kort Oluwasegun Abiodun Gult kort Gult kort Gult kort Frode Bjørnevik Gult kort Gult kort Gult kort David Mannix Gult kort Gult kort Kenneth Dokken Gult kort Gult kort Marius Gullerud Gult kort Gult kort Tom Kristoffersen Gult kort Gult kort Thomas Øverby Gult kort Gult kort Markus Ringberg Gult kort Gult kort Truls Jevne Hagen Gult kort Gult kort John Anders Rise Gult kort Steve Cooreman Gult kort Knut Henry Haraldsen Gult kort Ivar Rønningen Spillerstall. 07 HamKam Rauli. Rauli er et boligfelt sørvest for Flekkefjord sentrum. Feltet er formet som et uregelmessig trapes som begrenses av fjorden mellom Grønnes og Snerthammer i sør, en bratt fjellkam som går videre nordover mot Raulivannet, som utgjør nordlig grense. Avgrensningen mot vest blir mot den eldre bebyggelsen på Sundesiden. Deler av området er båndlagt mot utbygging som nedslagsfelt for hoveddrikkevannskilden Raulivannet og er et skogsområde som også er populært som turterreng. Grønnes og Rauli er byens nærmeste sjøbadestrender, og har også hver sin barnehage. Området ligger i sydhellende terreng, og mange av boligene har utsikt til Lafjorden som er innseilingen til Flekkefjord. Det ble lenge holdt igjen for utbygging, slik at det meste av boliger er fra ca. 1980 og til nå. Korea International Circuit. Korea International Circuit er en racerbane i Yeongam, Sør-Jeolla, Sør-Korea, vel 400 km sør for Seoul, nær byen Mokpo som åpnet 5. september 2010. Siden -sesongen har Koreas Grand Prix blitt arrangert her. Banen er designet av Hermann Tilke. Den er 5,625 km lang og har 18 svinger. Stortingsvalget 1961. Stortingsvalget 1961 var et stortingsvalg i Norge som ble avholdt den 11. september 1961. Arbeiderpartiet fikk nesten halvparten av alle stemmene, men mistet det rene flertallet de hadde hatt på Stortinget siden andre verdenskrig. Det nye partiet Sosialistisk Folkeparti (SF), fikk en viktig vippeposisjon. Einar Gerhardsens tredje regjering fortsatte. Regjeringen måtte gå av i august 1963 på grunn av Kings Bay-saken. SF stemte da sammen med de borgerlige partiene for et mistillitsforslag mot regjeringen. John Lyngs regjering satt i en snau måned før den ble erstattet med Einar Gerhardsens fjerde regjering. Resultat. ¹ Mandat fra borgerlige felleslister fordelt på de forskjellige partier. Masaji Kiyokawa. Masaji Kiyokawa (født 11. februar 1913, død 13. april 1999) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Kiyokawa ble olympisk mester i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han vant 100 meter rygg med tiden 1.08,6. Fire år senere, under OL 1936 i Berlin kom han på tredje plass på 100 meter rygg med 1.08,4 bak amerikanerne Adolph Kiefer og Albert van de Weghe. Erwin Sietas. Erwin Sietas (født 24. juli 1910, død 19. juli 1989) var en tysk svømmer som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Sietas kom på fjerde plass i svømming på 200 meter bryst både under OL 1928 i Amsterdam og OL 1932 i Los Angeles. Fire år senere, under OL 1936 i Berlin vant Sietas en olympisk sølvmedalje i svømming. Han kom på andre plass i finalen på 200 meter bryst, bak Tetsuo Hamuro fra Japan. Operafestukene i Kristiansund. Operafestukene i Kristiansund er en årlig opera- og kulturfestival som arrangeres årlig i Kristiansund. Festivalen er en av få i Norge der opera står i sentrum. Operafestukene arrangeres over to i februar måned. Programmet for festivalen inkluderer operetter, musikaler og lettere kulturarrangement, så vel som fullskala operaoppsetninger. Operahuset i Kristiansund er hvor de største arrangementene blir satt opp, men festivalen er også kjent for å bringe operaen inn i alle aspeker av byens samfunn, da kulturarrangement blir satt opp i f.eks. gatene, på sundbåten og liknende. Rundt 50 kultur- og operaoppsetninger blir gjennomført i anledning festivalen hvert år. I 2007 gjestet 12 000 personer festivalen. Reizo Koike. Reizo Koike (født 12. desember 1915, død 3. august 1998) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Koike vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i finalen på 200 meter bryst med tiden 2.46,6 bak sin landsmann Yoshiyuki Tsuruta. I semifinalen satte Kioike ny OL-rekord med tiden 2.44,9 Fire år senere, under OL 1936 i Berlin kom han på tredje plass på 200 meter bryst med 2.44,2 bak sin landsmann Tetsuo Hamuro og Erwin Sietas fra Tyskland. Blowfly. Clarence Reid, bedre kjent som Blowfly, er en amerikansk musiker som var med å fremheve RnB musikken på 1960 og 1970 tallet. Mesteparten av sangene hans er sex baserte parodier av andre kjente sanger. Scenenavnet fikk han fra bestemoren hans, som etter å ha hørt han synge en parodi på sangen "Do The Twist", der han byttet ut tittelen på sangen med "Suck My Dick", sa at han var eklere enn en spyflue. En alternativ stavemåte på hans navn, som ble brukt på noen av hans tidligere innspillinger, er Blow Fly. Musikk. Reid begynte å skrive låter for artister inkludert Betty Wright, Sam & Dave, Gwen McCrae og KC & the Sunshine Band. Han har også skrevet en del sanger for seg selv, inkludert "Nobody But You Babe" og "Rap Dirty". Mange hip hop fans regner "Rap Dirty" som den første hip hop låten, blant annet fordi at han snakker og rimer på en måte som ofte blir brukt i moderne hip hop sanger, og fordi at tittelen på sangen inneholder ordet rap, som også er slang for å snakke. På coveret til albumet The Nairobi Affair er Reid utkledd som en lavbudsjetts superhelt i fluedrakt. Reid skapte dette alter egoet for å beskytte sin karriere som en respektert og seriøs musiker, mye på samme måte som Bjørn Hellfuck. Reid fortsatte senere med å opptre i flere bisarre kostymer. Hip Hop. Mange av Reids sanger kan betraktes som en primitiv form for rapping. Mange av hans sanger har også blitt samplet i en rekke hip hop-låtene. Prøver Clarence Reid sanger har dukket opp på album av blant annet 2 Live Crew, Jurassic 5, Wu Tang Clan, DJ Quik, Method Man, Redman, DMX, Beyoncé, Puff Daddy, Scarface, Slim Thug, Ice Cube og Da Brat. Nyere Tid. Etter 17 år med sporadiske turer og sporadiske re-innspilling av hans klassiske sanger, inngikk Reid en kontrakt med Alternative Tentacles i 2005. Hans første utgivelse på det plateselskapet het Fahrenheit 69. Albumet inneholdt gjesteopptredener fra Slug av Atmosphere, King Coleman, Gravy Train, og Afroman. Under en turne for å forfremme Fahrenheit 69, ble turbussen til han og bandet brutt in i. Tyvene fikk med seg flere musikalske instrumenter samt noen av Reid's spyflue antrekk. I mars 2007, spyflue avsluttet sin første tur til Australia. Atle Ørbeck Sørheim. Atle Ørbeck Sørheim (født 9. desember 1933) er en norsk veterinær bosatt i Oslo som var direktør i Statens næringsmiddeltilsyn fra starten i 1988 til han gikk av for aldersgrensen i 1998. Han har også vært aktiv etter at han ble pensjonist, blant annet som rådgiver for Landbruksdepartementet og med flere internasjonale engasjementer. Han har vært opptatt av matsikkerhet og gitt råd til flere land i Afrika og til Palestina og Moldova om dette, dels som frittstående konsulent og dels som seniorrådgiver for Ivar Foss Quality Management AS, Oslo. Sørheim fullførte sin veterinærutdannelse i 1959. Fra 1970 har han vært opptatt av matsikkerhet, ernæring og veterinærvitenskap og tatt etterutdanningskurs for å spe på sine kunneskaper. Som aktiv veterinær var Sørheim medlem av en rekke råd og utvalg i norske og internasjonale organisasjoner, deriblant Nordisk Ministerråd Heder. Atle Ørbeck Sørheim er æresmedlem i Veterinærhygienisk forening og ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. Bombingen av Peshawar 5. desember 2008. Bombingen av Peshawar 5. desember 2008 var et terrorangrep i den pakistanske byen Peshawar, der 29 mennesker ble drept og over 100 skadet. Den lokale politisjefen, Naveed Khan, antydet at bomben inneholdt kjemikalier som var ment å øke dens brannspredende virkning. Angrepet ødela et hotell, en moské, og flere butikker. Bakgrunn. Hendelsen fant sted da store deler av befolkningen var ute og handlet i forkant av festivalen Eid al-Adha, som startet 9. desember 2008, på samme dag som et annet angrep i landet, der seks personer ble drept. Dette angrepet fant sted i området sør for Peshawar. I ukene forut for angrepet hadde militante sunni-muslimer angrepet det shia-muslimske mindretallet, og dette angrepet fant sted nær et samfunnshus for shia-muslimene. Reaksjoner. Presidenten i Pakistan, Asif Ali Zardari, fordømte angrepene. Han sa at gjerningsmennene ville bli funnet og stilt for retten, og uttrykte sin medfølelse for de som ble rammet. Zardari uttalte også senere, som svar på disse angrepene, at hans land er fast bestemt på å bekjempe terrorisme. Den pakistanske hæren trappet opp sine operasjoner mot Taliban og Al Qaida, som ble anklaget for å være ansvarlig for angrepet. Referanser. Peshawar-2008-12 Peshawar-2008-12 Cleland. Cleland er en landsby ("village") i regionen North Lanarkshire i Skottland. Den ligger like nord for byen Motherwell. Ved folketellingen i 2001 hadde Cleland 2 806 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 2 710 innbyggere. Ralph Flanagan. Ralph Drew Flanagan (født 14. desember 1918, død 8. februar 1988 Los Alamitos i California) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Flanagan vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1936 i Berlin. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri, 11,5 sekunder bak Japan som vant med ny verdensrekord 8.51,5. De andre på svømmerne på laget var John Macionis, Jack Medica og Paul Wolf. Flanagan kom på fjerde plass på 400 meter fri og på 1500 meter fri ble han nummer fem. Niels Magnus Bugge. Niels Magnus Bugge (født 16. september 1935, død 11. juni 2005) var en svært produktiv journalist, essayist, litteraturkritiker og oversetter. Bugge kom fra Tønsberg. Faren ledet et av Tønsbergs skipsrederier med stolte familietradisjoner, men Niels Magnus ønsket ikke å være med og føre shippingtradisjonene videre. I stedet valgte han litteraturstudier ved Uppsala Universitet i Sverige. Moren hans var svensk. Journalist og litteraturkritiker. På 1960-tallet ble Niels Magnus Bugge journalist i kulturavdelingen i Morgenbladet. Han knyttet til seg et bredt spekter av gode skribenter, deriblant mange økofilosofer og antroposofer. Han ble kjent som en erkjennelsessøkende essayist og var en anerkjent litteraturanmelder. Som litterær kritiker tok han leseren med på bevissthetsutvidende reiser i åndshistorien. Om seg selv skriver han i essayet "Hvorfor leser ´vi´ skjønnlitterær prosa?" (1997): "Jeg har hatt to dominerende interesser i livet: Skjønnlitteratur og antroposofi. Interessen for skjønnlitteratur kom først, og jeg må nok, dessverre, innrømme at jeg har brukt mer av min tid og min trege oppfatningsevne på skjønnlitteratur og litteraturteori enn på antroposofien. I oppveksten kjente jeg ingen som interesserte seg for livssynsproblemer, og ettersom jeg hverken hadde anlegg eller synderlig hang til filosofi, ble skjønnlitterære forfattere og personene i deres verker mine samtalepartnere". I 1976 giftet han seg med journalisten Ragnhild Slåttelid Bugge, også hun i Morgenbladet. De bosatte seg på Hellvik på Nesodden. Fra et tidligere ekteskap hadde han sønnen Niels Andreas. Essayist. I mange år forberedte Niels Magnus Bugge en bredt anlagt essaysamling, og etter hans død ble "Åndstradisjon som opprør", utgitt på Antropos forlag 2007 hvor blant annet Cato Schiøtz var medredaktør. Boken inneholder litterære essays og kulturkritiske og samfunnskritiske kommentarer, og den tar for seg skjønnlitteratur på generell basis, enkelte forfattere og filosofi og samfunn. Antroposofien. Helt fra yngre dager var Niels Magnus Bugge forbundet med antroposofien. Han mottok viktige impulser fra litterære enere som Aasmund Brynildsen og Alf Larsen, og han bidro til utgivelsen av Alf Larsens, "Utvalgte essays og andre arbeider fra Janus, Spektrum og Farmand". Bugge skrev en rekke artikler i Horisont og i Libra, og han var virksom både innenfor Vidarforlaget og Antropos Forlag. Han oversatte Rudolf Steiners selvbiografi "Min Livsvei". Bugge involverte seg også i Rudolf Steiners tregreningslære og hadde nær kontakt med Erik Dammann og hans arbeid for nytenkning om ressursbruk og fordeling i en tiltakende globalisert verden. Oversetter. "De skyldløse: roman i elleve fortellinger", Hermann Broch, Solum, 1975, "Tre kvinner og andre fortellinger", Robert Musil, Solum, 1976, "Kranselag: en fortelling", August Strindberg, 1979, "Min første krets", Olof Lagercrantz, "August Strindberg", Olof Lagercrantz, "Sykdom, død og dødspleie i Tolstojs forfatterskap", "De døendes ensomhet", Oslo 1984, "Min livsvei", Rudolf Steiner, Antropos forlag, 1999, "Vargskinnet: Guds barmhjertighet", Kerstin Ekman, Aschehoug, 2000, "The sea wolf", Jack London, Fono forlag, 2001, "Forblindelsen", Elias Canetti, Solum, 2001, "I historiens heksegryte: Litt den tyske forfatteren Ernst Jüngers liv og forfatterskap". Vinduet (1983). John Macionis. John Joseph Macionis (født 27. mai 1916 i Philadelphia, død 16. februar 2012) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Macionis vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1936 i Berlin. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri, 11,5 sekunder bak Japan som vant med ny verdensrekord 8.51,5. De andre på svømmerne på laget var Ralph Flanagan, Jack Medica og Paul Wolf. Paul Wolf. Paul G. Wolf (født 5. oktober 1915 i Madison i Indiana, død 14. oktober 1972 i Pasadena i California) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Wolf vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1936 i Berlin. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri, 11,5 sekunder bak Japan som vant med ny verdensrekord 8.51,5. De andre på svømmerne på laget var Ralph Flanagan, John Macionis og Jack Medica. Sensonor. Sensonor AS er en norsk produsent og utvikler av avanserte MEMS-sensorer. SensoNor var eiet av Infineon Technologies fra juni 2003 til 28.februar 2009, da under navnet "Infineon Technologies SensoNor AS". I denne perioden var bedriften verdensledende innenfor TPMS-markedet, med en stor markedsandel. Fortsatt er dette en stor del av virksomheten, selv om de seneste produktene er gyrosensorene SAR100 og STIM202. Bedriften har 60 ansatte og er lokalisert i Vestfold, med kontorer og produksjonslokaler både i Horten og på Skoppum. Administrerende direktør er Sverre Horntvedt. Virksomhet. Sensonors hovedprodukt har lenge vært trykksensorene SP30 og SP35 til bruk i TPMS-systemer. Etter overgangen til frittstående selskap har bedriften gjort det klart at de ønsker å utvikle nye produkter innenfor gyro- og nattkamera (IR). De fleste produktene som er lansert etter dette er innen gyroer og inertialsystemer, selv om det også er nye trykkprodukter i salg. Hovedproduktene er IMUene STIM210 og STIM300. Historie. Bedriften ble startet i Horten 1. mars 1985, og baserte seg på kompetanse og kunnskap fra Akers Electronics. På 1990-tallet hadde bedriften internasjonal suksess med SA20, en sensor for kollisjonsputesystemer. Denne var basert en piezoresistiv bjelke av silisium. Rundt 35 millioner sensorer ble solgt over hele verden, og selskapet hadde 60-70% av markedet for kollisjonsputesensorer i Europa. Sensonor mislyktes imidlertid i utviklingen av neste generasjons kollisjonsputesensor, kalt SA30, som til slutt ble oppgitt. Omsetningen sank fra 170 mNOK i 1997 til 50 mNOK i 1999. Dermed havnet bedriften i store økonomiske problemer og mye børsuro. Dette kulminerte i at bedriften i 2003 ble kjøpt opp av det store tyske elektronikk-konsernet Infineon Technologies AG. Parallelt med utviklingen av SA30 hadde Sensonor også utviklet en trykksensor, SP12. Denne var beregnet for bruk i TPMS-systemer, det vil si overvåkning av lufttrykk i bildekk. I likhet med tidligere produkter var også denne basert på piezoresistive motstander som var implantert i en silisiumkrystall, men i tillegg var silisiumskiven innkapslet mellom to glasskiver. Det var denne teknologien som gjorde det norske selskapet interessant for Infineon. Senere utviklet Sensonor forbedrede versjoner, SP30 og SP35. Disse var fram til 2009 hovedproduktene til selskapet og selges gjennom Infineon fortsatt til produsenter av TPMS-systemer. Rundt årtusenskiftet ble det dessuten utviklet en gyro-sensor, SAR10, som var beregnet på bruk i svenske Autolivs sikkerhetssystemer for sidekollisjonsputer. Denne ble en suksess og ble produsert i stort antall. Sensonor ble slått konkurs 17. februar 2012, men konkursboet ble solgt til nye eiere 30. mars samme år og virksomheten ble startet opp igjen. Oszkár Abay-Nemes. Oszkár Abay-Nemes (født 22. september 1913, død 30. januar 1959) var en ungarsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Abay-Nemes vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1936 i Berlin. Han var med på det ungarske laget som kom på tredje plass på 4 x 200 meter fri, bak Japan som vant med ny verdensrekord 8.51,5 og USA. De andre svømmerne på det ungarske laget var Ferenc Csik, Ödön Gróf og Árpád Lengyel. Coalburn. Coalburn er en landsby ("village") i regionen South Lanarkshire i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Coalburn 1 247 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 410 innbyggere. Ödön Gróf. Ödön Gróf (født 15. april 1915, død 16. januar 1997) var en ungarsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Gróf vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1936 i Berlin. Han var med på det ungarske laget som kom på tredje plass på 4 x 200 meter fri, bak Japan som vant med ny verdensrekord 8.51,5 og USA. De andre svømmerne på det ungarske laget var Oszkár Abay-Nemes, Ferenc Csik og Árpád Lengyel. Wald Drageseth. Wald Drageseth (født 22. mars 1920 i Selje, død 27. august 1994 samme sted) var en industripioner, hotellmann og lokalpolitiker i Sogn og Fjordane. Han var drivkraften bak Selje Skjortefabrikk i 1946, Selje Bruk AS i 1961, Selje Hotell i 1975 og Selje Plastindustri i 1976. I 1984 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Árpád Lengyel. Árpád Lengyel (født 4. september 1915 i Kaposvár, død 30. april 1993 i Edgewater i New Jersey i USA) var en ungarsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Lengyel vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1936 i Berlin. Han var med på det ungarske laget som kom på tredje plass på 4 x 200 meter fri, bak Japan som vant med ny verdensrekord 8.51,5 og USA. De andre svømmerne på det ungarske laget var Oszkár Abay-Nemes, Ferenc Csik og Ödön Gróf. Rajo Devi. Rajo Devi er kjent som verdens eldste mor. Den 28. november 2008, som 70-åring, fødte Rajo Devi sitt første barn, en datter, uten komplikasjoner, men med keisersnitt. Det er uvanlig å være i stand til å få barn etter overgangsalderen, og det er 20 år siden Devi var i den perioden av livet sitt. Saken har skapt stor oppmerksomhet verden rundt. De som var verdens eldste mødre tidligere, var den romanske kvinnen Adriana Iliescu, som fødte i en alder av 66 år i 2006, og den spanske kvinnen, Maria Del, som senere samme året fødte i en alder av 67 år. Cockenzie. Cockenzie (Skotsk gælisk: Cùl Choinnich'") er en by ("town") i regionen East Lothian i Skottland. Byen har vokst sammen med nabobyen Port Seton, om omtales også som Cockenzie and Port Seton. Cockenzie ligger på vestkysten av Skottland, på sørsiden av fjorden Firth of Forth. Den ligger 6 kilometer nordvest for Musselburgh. Ved folketellingen i 2001 hadde Cockenzie 4 493 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 5 750 innbyggere. DOS-utvider. DOS-utvidere eller "DOS-forlengere" (av engelsk DOS extenders) er navnet på en rekke programmer som har vært utviklet siden midt på 1980-tallet for å overkomme begrensningene ved MS-DOS og beslektede operativsystemer. MS-DOS kjørte i reell modus og utnyttet 1024 kB (kilobyte) av datamaskinens hukommelse. Av dette var 640 kB tilgjengelige for brukerprogrammer, mens minneområdet mellom 640 og 1024 kB var reservert utstyrsdrivere. Samtidig som MS-DOS kjører i de første 1024 kB, kjører en DOS-utvider som et annet operativsystem i minneområdet fra 1 MB og oppover. For brukeren skjer dette «sømløst», og gir den "illusjon" at datamaskinen bare kjører ét operativsystem. Mange «DOS-spill» kjører utenfor minneområdet til MS-DOS, i et annet operativsystem, mens brukerne illusorisk opplever dette som ett og samme operativsystem. De første DOS-utviderne kjørte programmer i beskyttet modus på 16-bit prosessoren Intel 80286, med tilgang til 16 MB RAM. Etterhvert ble det også lansert DOS-utvidere for 32-bit prosessoren Intel 80386. Men også mange nytteprogrammer har utnyttet DOS-utvidere – f.eks. visse versjoner av IBM Interleaf Publisher, Lotus 1-2-3 for DOS og WordPerfect for DOS. DOS-utvidere er under stadig utvikling, og en rekke DOS-utvidere kan hentes gratis eller kjøpes på nettet. Phar Lap 286|DOS-Extender, 386|DOS-Extender og TNT DOS-Extender. Den første DOS-utvideren ble utviklet av Phar Lap. DOS-utvideren "Phar Lap 286|DOS-Extender" emulerte 2 i beskyttet modus, med samtlige API-kall i OS/2 1.x. I november 1986 lanserte selskapet "386|DOS-Extender", en 32-bit DOS-utvider som kjørte i beskyttet modus på Intel 80386. Den ble brukt bl.a. til konstruksjonsprogrammet AutoCAD 11. En videreutviklet utgave av "Phar Lap 386|DOS-Extender" ble omdøpt til "TNT DOS-Extender", og hadde støtte for dynamiske link-biblioteker, tråder, multitasking (flerbehandling) og en «WinPipe VxD» som gjorde det mulig å benytte Microsoft Windows som grafisk brukergrensesnitt til DOS-utvideren. DOS/4GW. Den første DOS-utvider som ble tilgjengelig i stor skala, var 4GW for datamaskiner med Intel 80386 og nyere prosessorer. Utvideren ble distribuert sammen med 32-bit kompilatorene Watcom C, C++ og Fortran, og ble blant annet benyttet til utviklingen av det populære dataspillet DOOM. CauseWay 386 DOS extender. "CauseWay 386 DOS extender for Watcom C/C++ & Assembly Language", er en DOS-utvider som ble utviklet av Michael Devore, for selskapet Devore Software & Consulting i California. Den 9. januar 2000 ble "CauseWay 386 DOS extender" offentlig eiendom med åpen kildekode. DOS/32A. DOS/32 Advanced (DOS/32A) er en tidligere kommersiell DOS-utgiver laget av Naresh Kumar, som ble lansert i 1996 som en konkurrent til DOS/4GW. Den er blitt benyttet i personlige datamaskiner, men også i innebygde systemer fordi den er liten og rask. I mai 2002 ble DOS/32A fri programvare med åpen kildekode. Siste versjon er DOS/32A v9.1.2 fra 20. april 2006. Wuschel's DOS eXtender (WDOSX). Wuschel's DOS eXtender (WDOSX), er en fri 32-bit DOS-utvider med støtte for standardene VCPI, DPMI, XMS, RAW (BIOS INT 0x15) og en utvidet DOS INT 21 API. DOS-utvideren kan gjøre under 32 bit Windows XP. Programmer for WDOSX kan utvikles ved hjelp av assemberne NASM, TASM og MASM, og kompilatorene Microsoft Visual C++ versjonene 4, 5 og 6, Borland C++ 4.x og 5.x, Borland C++ Builder, Borland Delphi versjonene 2, 3 og 4 og DJGPP versjon 2. WDOSX inneholder en rekke biblioteker, eksempel-programmer og en full skjerms debugger. WDOSX Versjon 0.97 ble lansert i februar 2005. Opprettelsen av standarder. I begynnelsen var utviklingen av minnekrevende programvare for næringslivet den største drivkraften bak DOS-utvidere. Senere ble DOS-utvidere i økende grad tatt i bruk av utviklere av dataspill. Utviklingen av DOS-utvidere ble foretatt av en rekke selskaper og privatpersoner uavhengig av hverandre og av Microsoft. De var derfor ikke «standardiserte», og programvare for én DOS-utvider var ikke alltid kompatible med andre DOS-utvidere. Potensielle minnekonflikter grunnet ulike former for minnehåndtering i ulike DOS-utvidere, skapte behov for standarder. Videre ble det behov for uniforme grensesnitt mot klient-programmer. Det første standardiserte grenesnittet var Virtual Control Program Interface, som ble lansert av Phar Lap i 1989. Det ble samme år overskygget av Microsofts egen DOS Protected Mode Interface Specification, som den 22. mai 1990 ble en integrert del av Windows 3.0. Begge grensesnittene tilførte en API for allokering av minne, håndtering av avbrudd, multitasking og svitsjing mellom reell modus og beskyttet modus. Jeannette Campbell. Jeannette Morven Campbell (senere Peper født 8. mars 1916 i Saint-Jean-de-Luz i Frankrike, død 15. januar 2003 i Buenos Aires) var en argentinsk svømmer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Campbell vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1936 i Berlin. Hun kom på andre plass på 100 meter fri med tiden 1.06,4 bak Rie Mastenbroek fra Nederland som satte ny olympisk rekord med 1.05,9. Hun var Argentinas flaggbærer under åpningsseremonien 1968 i Mexico by Andrea Gritti. Andrea Gritti (1455 – 1538) var doge av Republikken Venezia fra 1523 til 1538. Gritti ble født i Bardolino, nær Verona. I sine yngre dager tilbrakte han mye tid i Konstantinopel for å ta seg av venetianske interesser. Her ble han i 1499 arrestert mistenkt for spionasje. Ruth Halbsguth. Ruth Halbsguth (født 9. desember 1916, død 7. oktober 2003) var en tysk svømmer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Halbsguth vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1936 i Berlin. Hun var med på det tyske laget som kom på andre plass på damenes 4 x 100 meter fri, 0,8 sekunder bak Nederland som vant med ny olympisk rekord 4.36,0. De andre svømmerne på det tyske laget var Gisela Arendt, Leni Lohmar og Ingeborg Schmitz. Comrie. Comrie (Skotsk gælisk: Conruith, piktisk: Aberlednock'") er en landsby ("village") i regionen Perth and Kinross i Skottland. Comrie ligger i området Strathearn, 11 kilometer vest for Crieff. Ved folketellingen i 2001 hadde Comrie 1 839 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 2 010 innbyggere. Leni Lohmar. Magdalena «Leni» Lohmar (senere Henze, født 19. oktober 1914, død 31. desember 2006) var en tysk svømmer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Lohmar vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1936 i Berlin. Hun var med på det tyske laget som kom på andre plass på damenes 4 x 100 meter fri, 0,8 sekunder bak Nederland som vant med ny olympisk rekord 4.36,0. De andre svømmerne på det tyske laget var Ruth Halbsguth, Gisela Arendt og Ingeborg Schmitz. Liero. "Liero" er et dataspill som først ble utgitt av den finske programmereren Joosa Riekkinen i 1998. Spillet kan sies å ha mange likhetstrekk med det mer kjente spillet Worms armageddon. I "Liero" finnes det en rekke våpen å velge mellom. Fem våpen velges for hver enkelt spiller før spillet begynner, men man kan også i løpet av spillet finne forskjellige kasser med andre våpen, dersom dette står på i «Option». "Liero" er finsk for ordet meitemark som uttales [lie.ro]. I senere tid har spillet vært en stor inspirasjonskilde til andre spill, blant annet Soldat. Lodovico Manin. Ludovico Manin (født 14. mai 1725, død 24. oktober 1802) var den siste dogen av Venezia. Han styrte fra 9. mars 1789 til 1797 da han ble tvunget til å trekke seg av Napoleon Bonaparte. Ingeborg Schmitz. Ingeborg «Inge» Schmitz (født 22. april 1922) var en tysk svømmer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Schmitz vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1936 i Berlin. Hun var med på det tyske laget som kom på andre plass på damenes 4 x 100 meter fri, 0,8 sekunder bak Nederland som vant med ny olympisk rekord 4.36,0. De andre svømmerne på det tyske laget var Ruth Halbsguth, Gisela Arendt og Leni Lohmar. Grünerbrua. Grünerbrua er ei bru over Akerselva i Oslo. Den forbinder Fredensborg (Møllerveien) med nedre Grünerløkka (Nordre gate). Dette regnes som stedet for den eldste bruforbindelsen over elva, og den skal ha eksistert allerede under striden mellom birkebeinerne og baglerne på begynnelsen av 1200-tallet. Brua var den eneste fram til 1654, og hadde derfor militær betydning. Den har blitt revet to ganger i forbindelse med krig: Første gang da Kristian 2. forsøkte å innta Oslo i 1532, andre gang av svenske tropper under sjuårskrigen. Brua har hatt ei rekke navn: Frysja bro, Aggers bro, Mølle(r)broen, Fossbroen og Nedre Foss bro. Nåværende navn er etter Friedrich Grüner, som i 1672 kjøpte Nedre Foss og Kongens mølle, som brua tilhørte. Det blei krevd bompenger ved brua heilt til kommunen overtok den i 1865. Dagens bru av betong skriver seg fra 1953. Tidligere var brua av tre. Gisela Arendt. Gisela Arendt (født 5. november 1918, død 18. februar 1969) var en tysk svømmer som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Arendt vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1936 i Berlin. Hun var med på det tyske laget som kom på andre plass på damenes 4 x 100 meter fri, 0,8 sekunder bak Nederland som vant med ny olympisk rekord 4.36,0. De andre svømmerne på det tyske laget var Ruth Halbsguth, Leni Lohmar og Ingeborg Schmitz. På 100 meter fri kom Arendt på tredje plass bak Rie Mastenbroek fra Nederland og argentinske Jeannette Campbell. Coupar Angus. Coupar Angus (Skotsk gælisk: Cùbar Aonghais'") er en by ("town") i regionen Perth and Kinross i Skottland. "Angus" ble lagt til navnet for å skille den fra Cupar i Fife. Da byen ble overført fra grevskapet Angus til Perthshire i 1891 behodlt den sitt tradisjonelle navn. Coupar Angus ligger sør for elven Isla, og åtte kilometer sør for Blairgowrie. I 2006 ble folketallet estimert til 2 180 innbyggere. I middelalderen lå det store cistercienserklosteret Coupar Angus Abbey ved byen. Det ble grunnlagt av Malcolm IV av Skottland rundt 1160. Phar Lap (programvareselskap). Phar Lap Software, Inc. var et programvareselskap som spesialiserte seg i utvikling av programmer for operativsystemene MS-DOS og PC-DOS. Selskapet ble etablert i april 1986 av Richard M. Smith, Robert Moote, and John M. Benfatto. Selskapet var oppkalt etter veddeløpshesten Phar Lap fra New Zealand, som ikke hadde noe elegant utseende, men en enestående styrke og ytelsesevne i hesteveddeløp, inntil den døde på mystisk vis. Hesten symboliserte selskapets DOS-utvider, som ikke var like elegant som et nytt og bedre operativsystem enn MS-DOS. DOS-utvideren ga brukerne av MS-DOS en høy ytelse etter datidens standarder; imidlertid kunne utviderens programmer liksom hesten «dø en mystisk død» dersom de ble skrevet av skjødesløse programmerere. Mikroelektromekaniske systemer. Mikroelektromekaniske systemer (MEMS), på norsk også mikrosystemteknologi, er mikroskopiske systemer som har både elektriske og mekaniske funksjoner. MEMS kan betraktes som en utvidelse av mikroelektronikk, som i dag finnes i nærmest alle elektriske apparater. I mikroelektromagnetiske systemer kombineres mikroelektroniske elementer med mikroskopiske mekaniske elementer som tynne bjelker (eng. "cantilevers"), mikroskopiske tannhjul, kanyler med mer. MEMS kan også inneholde mikroskopiske kanaler til håndtering av væsker, som f.eks. blod eller kjemikalier. Ragnhild Hveger. Ragnhild Tove Hveger (født 10. desember 1920 i Nyborg, død 1. desember 2011) er en tidligere dansk svømmer med tilnavnet «Den Gyldne Torpedo». I perioden 1937–43 var Ragnhild Hveger i særklasse innen svømmesporten, hun vant i stort sett alt hun stilte opp i, og hun satte hele 44 offisielle verdensrekorder, 52 danske rekorder og hun vant 20 danske mesterskap i svømning, fortrinnsvis i crawl. Ragnhild Hveger begynte å svømme i 1932 i Helsingør og hun vant sin første konkurranse året etter. I 1935 vant hun sitt første danske mesterskap samt to nordiske mesterskap og hun ble kåret til «Årets Fund» i dansk idrett. I 1936 satte hun sitt første verdensrekord, og fikk sitt internasjonale gjennombrudd med en olympisk sølvmedalje på 400 meter fri under OL i Berlin. Hun utdannet seg som svømmelærer og fortsatte med å sette verdensrekorder og vinne mesterskaper, inntil hun i 1943 flyttet til Kiel, hvor hun virket som svømmelærer. Etter at andre verdenskrig var over ble hun internert i seks uker, ettersom hun hadde hatt nær forbindelse til det danske nazistparti, hvor hennes bror og foreldre var medlemmer. Hun ble i den forbindelse frosset ut av det danske svømmemiljøet og flyttet til Sverige, hvor hun igjen arbeidet som svømmelærer. Da hun i 1948 returnerte til sitt fedreland, ble hun erklært som profesjonell og utestengt fra sporten i to år. Hun gjenopptok svømmekarrieren etter karantenens utløp og deltok blant annet i OL i Helsingfors i 1952, hvor hun oppnådde en utmerket femteplass, med bedre tid enn hennes sølv-tid fra 1936. Hveger trakk seg tilbake fra konkurranseidrett i 1954 etter europamesterskapet, der hun igjen ble nummer fem på 400 meter fri. Etter at hun la opp som aktiv ble hun svømmelærer i København. Hun ble i 1996 kåret til «århundrets sportskvinne» i Danmark. Arta (prefektur). Arta (gresk Άρτα) er et prefektur i Hellas i periferien Ipiros. Hovedstaden i prefekturet er Arta og prefekturet ligger nord for Artabukta. I nordøst ligger det fjell med bare en vei inn i Pineiosdalen og Thessalia, og lavtliggende jordbruksområder ligger i vest. Det grenser til prefekturene Preveza i vest, Ioannina i nord, Trikala og Karditsa i øst og Aitolia og Akarnania i sør. Den østlige grensen går langs elven Akheloos og den vestlige ved Louros. Mye av befolkningen bor i vest, i Arakhtosdalen, sør og øst for Arta. Geografi. Av elver i området finner en Akheloos, Arakhthos og Louros. Fjellene Athamnia ligger i nordøst og er en del av fjellkjeden Pindos Historie. Området rundt Arta ble en del av Hellas i 1880-årene og var den eneste delen av Ipiros som da ble en del av Hellas sammen med Thessalia. Fiolett jordløper. Fiolett jordløper har en klar fiolett farge langs kanten av brystskjoldet. Fiolett jordløper ("Carabus violaceus") er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. Fiolett jordløper finnes i hele Europa og Midtøsten. Finnes i Norge, og er vanlig over det meste av landet. Utseende. Fiolett jordløper er omtrent 20-30 millimeter lang, svart, og kjennes lett på at sidekantene av brystskjoldet og dekkvingene har en klar metallisk fiolett farge. Av og til kan den fiolette fargen gå over i mer grønnlig, blålig eller gyllen gull. Slekten "Carabus" er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene er ganske glatte uten lengderibber, men med en fin korning overflate. Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se). To andre arter i slekten "Carabus" ligner, begge er vanlige. "Carabus glabratus" er svært lik, men den mangler den fiolette sidestripen. "Carabus problematicus" lan ha en metallisk sidestripe, men har samtidig et tydelig lengdestripet mønster på dekkvingene. Den sistnevnte arten er vanlig i fjellet. Lærløperen kan også ligne, men kroppen er noe bredere og bevegelsene er ikke så hurtige (springer ikke like fort). Vanlig jordløper kan være svakt fiolett, men har lengderekker dannet av små fordypninger (punktrekker) på dekkvingene. Levevis. Fiolett jordløper er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre mindre dyr, som blant annet insekter og snegler. Den er ganske vanlig og lever helst i løvskog med rik vegetasjon. Overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. DOS/4GW. DOS/4GW er en 32-bit DOS-utvider som kjører 32-bit programmer i beskyttet modus og utvidet minne på datamaskiner med Intel 80386 og nyere prosessorer. DOS-utvideren ble utviklet av Tenberry Software som en nedskalert utgave av DOS/4G, og ble distribuert sammen med kompilatoren Watcom C. DOS-utvideren kunne kjøre på operativsystemene MS-DOS, PC-DOS, DR-DOS og andre kloner av MS-DOS. Den kunne også kjøre innenfor DOS boksene på 2, Windows 3.0, Windows 3.1x, Windows 95 og Windows NT, og DOSBox på UNIX og Unix-liknende operativsystemer. DOS/4GW ble brukt av id Software da de utviklet det populære dataspillet DOOM. Innebandy-VM 2008. Verdensmesterskapet i innebandy for menn i 2008 ble arrangert i Praha og Ostrava i Tsjekkia 6 til 14. desember. 10 lag deltok i A-VM og det var sjuende gang som verdensmesterskapet for menn blir arrangert. Finland vant finalen mot Sverige og ble verdensmestere for første gang. Italia tapte kampen om 9. plassen 2-5 mot Danmark, og spiller dermed B-VM i 2010. Tyskland vant B-finalen 11-7 mot Polen, og spiller i A-VM i 2010. Araguaia. Araguaia (portugisisk: "Rio Araguaia") er ei elv i Brasil. Den er den største sideelva til Tocantins, og er 2627 km lang, med et nedslagsfelt på 358 125 km². Geografi. På grunn av det enorme antallet sideelver er det ikke lett å entydig bestemme elvas kilde. Viktige sideelver har sitt utspring i fjellkjeden Araras i Mato Grosso, og også i fjellkjeden Divisões i Goiás. I hehold til andre kilder er Araguaías kilder i Caiapó-fjellkjeden, på grensen mellom Goiás og Mato Grosso. Fra kildeområdene renner elva mot nordøst til samløpet med Tocantins nær byen São João. Langs sitt løp danner elva grensa mellom delstatene Goiás, Mato Grosso, Tocantins og Pará. Omtrent midtveis i løpet deler Araguaia seg i to grener, en vestlig som beholder navnet Araguaia og en østlig gren kalt "Rio Javaés". Elvegrenene løper senere sammen, og danner dermed Bananaløya, verdens største elveøy. En stor del av Araguaias løp er seilbar hele året, men nedenfor Bananal blir elva avbrutt av stryk. Det sammenlagte nedslagsfeltet til elvene Araguaia og Tocantins (også kalt "Araguaia-Tocantinsbekkenet") utgjør rundt 9.5 % av Brasils territorium. Området er en integrert del av Amazonasbekkenet, selv om Tocantins (og dermed Araguaia) ikke er ei sideelv til Amazonas. «Araguaia» betyr «Araelva» på det lokale Tupispråket. Araguaias største sideelv er Rio das Mortes, som har sitt utspring i Serra de Sao Jeronymo, nær Cuiabá i Mato Grosso. Andre viktige sideelver er Bonito, Garcas, Cristallino og Tapirape fra vest, og Pitombas, Claro, Vermelho, Tucupa og Chavante fra øst. Blant de viktigste byene langs Araguaia er Barra do Garças, Aragarças, Aruanã, Luiz Alves, São Félix do Araguaia, Santa Terezinha, Araguacema, Conceição do Araguaia, Xambioá, São Geraldo do Araguaia og São João do Araguaia. Turisme. Flere områder langs elveløpet er beskyttet via nasjonalparker og annet, som Emas nasjonalpark og Araguaia nasjonalpark. Araguaia er velkjent for sin vakre natur, og et spesielt bemerkelsesverdig særpreg er elvas «strender» – lyse sandbanker som dekker elvebreddene fra mai til oktober. I løpet av de siste årene har enkelte strekninger av elva blitt viktige destinasjoner for økoturisme. Sammen med båtturer er amatørfiske en populær aktivitet blant både brasilianske og internasjonale turister. Til tross for den juridisk beskyttelsen som lange strekninger av Araguaia nyter godt av, representerer flere utviklingsprosjekter en potensiell trussel mot dette ennå uberørte landskapet. Folkestil-bryting. Disse regnes ikke som internasjonale stilarter innen bryting. Liste. Enhver liste over folkestil- / etnisk bryting vil kunne anses som mer eller mindre unyansert. Her er en kort liste over stilarter som kan spores tilbake i tid. Etnisk bryting som ikke lenger regnes som folkestil-bryting. Disse idrettene er blitt populære eller "formelle" i en grad, slik at de ikke lenger regnes som "folke-idretter". Disse stilartene utjør en del av hovedretningene innen internasjonal bryting. Paul Pei Junmin. Paul Pei Junmin (født i 1969 i Liaoning i Kina) er katolsk koadjutorbiskop i erkebispedømmet Shenyang i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Han kommer fra en katolsk familie. Han begynte sine prestestudier ved seminaret i Shenyang som 16-åring. Etter sin prestevielse i 1992 tok fader Pei etter ett år som kapellan i katedralen videre teologisk utdannelse ved St. Charles Borromeo Seminary i Philadelphia i USA der han tok mastergrad i bibelvitenskap. Etter at han vendste tilbake til Kina i 1996 ble han viserektor og studierektor ved seminaret i Shenyang. Den 7. mai 2006 ble han med pavelig mandat bispeviet med den stedlige biskop Pius Jin Peixian som hovedkonsekrator i katedralen i Shenyang og ble koadjutorbiskop av erkebispedømmet. Han var blitt valgt etter «den åpne kirke»s prosedyrer 12. januar samme år. I «den åpne kirke» anses provinsen Liaoning som ett bispedømme, og det har (2006) med mer enn 70 prester, 150 nonner og 100.000 katolikker. I september 2007 var han en av de biskoper som bispeviet msgr. Joseph Li Shan av Beijing. Den 29. juni 2008 trakk biskop Pius Jin Peixian seg tilbake, og biskop Pai ble ny ordinarie biskop i Shenyang. Daniel Walker. Daniel Walker hilser på folk under en parade i 1973 Daniel Walker (født 6. august 1922 i Washington, DC, i USA) er en amerikansk demokratisk politiker. Han var guvernør i delstaten Illinois fra 1973 til 1977. Walker ble uteksaminert fra United States Naval Academy i Annapolis i Maryland. Han deltok både i andre verdenskrig og i Koreakrigen. Han avla sin juristeksamen ved Northwestern University. Han beseiret viseguvernør Paul M. Simon i demokratenes primærvalg forut for guvernørsvalget i Illinois i 1972. I selve guvernørsvalget beseiret han embedsinnehaveren Richard B. Ogilvie. Walker var en motstander av Richard J. Daley, borgermesteren i Chicago. Walker tapte primærvalget før guvernørvalget i 1976 mot Michael Howlett som hadde støtte fra Daley. Howlett tapte deretter guvernørsvalget mot republikaneren James R. Thompson. I samband med sparebankskrisen i USA på 1980-tallet blev Walker dømt for uregelmessigheter som hadde å gjøre med banken "First American Savings & Loan Association of Oak Brook". Han ble i 1987 dømt til en sjuårig fengselsstraff. Han tilbragte så 18 månader i fengsel i Duluth. Otto Kerner. Otto Kerner (født 15. august 1908 i Chicago i Illinois i USA, død 9. mai 1976 i Chicago) var en amerikansk demokratisk politiker, militær og jurist. Han var guvernør i delstaten Illinois 1961–1968. Kerner ble uteksaminert 1930 fra Brown University. Han studerte deretter et år ved Universitetet i Cambridge. Han avla i 1934 sin juristeksamen ved Northwestern University og innledet sin karriere som advokat i Illinois. Han giftet sig 20. oktober 1934 med Helena Cermak. Kerner deltok i andre verdenskrig som oberst i US Army. Han ble i 1951 forfremmet til brigadegeneral. Kerner var statsadvokat for Illinois' nordlige distrikt 1947–1954 og dommer i Cook County i Illinois 1954-1961. Han beseiret sittende guvernør William Stratton i 1960 års guvernørsvalg i Illinois. Kerner ble gjenvalgt i 1964. Motkandidaten var den gangen en moderat republikaner, Charles H. Percy, som to år etter ble valgt til USAs senat. USAs president Lyndon B. Johnson utnevnte 1968 Kerner til en føderal domstol. Kerner ble senere felt i en bestikkelsesskandale som stammet fra hans tid som guvernør. Som anklager i Kerners rettergang fungerte den senere guvernør James R. Thompson. Kerner fratrådte i 1974 sitt dommerembede og han ble dømt til en treårig fengselstraff. Han ble løslatt tidlig da det ble klart at han led av uhelbredelig kreft. Melchior Shi Hongzhen. Den katolske katedralen i Tianjin Melchior Shi Hongzhen (født i Kina) er katolsk koadjutorbiskop i bispedømmet Tianjin i Folkerepublikken Kina. Han ble hemmelig bispeviet som en av to hjelpebiskoper for bispedømmet Tianjin i mars 1982 av undergrunnsbiskopen der, Joseph Li Side. Fra 1991 ble den andre av de to, hans slektning biskop Joseph Shi Hongshen (død 2001) anerkjent av myndighetene som den rettmessige biskopen av bispedømmet, noe som vanskeliggjorde ytterligere det anstrengte forholdet mellom katolikker knyttet til «undergrunnskirken» og «den åpne kirke»s troende. Biskop Melchior Shi, som dessuten hadde helseproblemer og hadde tilbragt tid i sykehus i Beijing, ble ikke anerkjent som biskop av myndighetene, og ble pålagt å holde seg i landsbyen Xiangyang i distriktet Dongjiao ved Tianjin. Også en ordinarie undergrunnsbiskopen, biskop Stephen Li Side, ble holdt under oppsyn i et enda mer isolert område i byprovinsen. Senere fikk han lov til å utføre prestelig arbeid i en kirke nær Tanggu, en forstad til Tianjin. Peter Feng Xinmao. Peter Feng Xinmao (født i 1964 i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Hengshui i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Han ble ordinert til koadjutorbiskop av Hengshui den 6. januar 2004. Hovedkonsekrator var pensjonert biskop John Liu Dinghan av Cangzhou (Xianxian). Den ordinarie biskop av Hengshui, Mathias Chen Xilu hadde siden 2002 ligget i koma etter et hjerneslag. Dennes forgjenger, biskop Peter Fan Wenxing (1921–2006), var pensjonert og bodde i en liten menighet. Feng Xinmao ble den første prest med en høyere akademisk grad fra utlandet som ble bispeviet for den katolske kirke i Kina etter at religionspolitikken fra Mao-tiden ble lagt opp i 1980-årene og religionene ble tillatt å bygge opp sitt arbeid igjen. Han har en mastergrad i kirkerett fra 1998 fra Universitetet i Leuven i Belgia. En annen biskop, Vincent Zhan Silu, hadde tatt en grad utenfor Fastlandskina, i Hongkong i 1998, men Hongkong er del av Folkerepublikken. Peter Feng Xinmao hadde før bispevielsen også studert i Manila, og har undervist i engelsk og filosofi ved regionalseminaret i Shijiazhuang. Hengshui er et bispedømme som i Hebei regnes som lite. Det hadde (2004) 26 000 katolikker (vanligvis har provinsens bispedømmer over 100 000). Det hadde 28 prester og 60 nonner. Etter at den komatose biskop Mathias Chen Xilu døde 16. januar 2008 rykket biskop Geng automatisk inn som ordinarie biskop. Norgesserien 1947–48. Norgesserien 1947-48 var det øverste nivået i norsk fotball, og den fjerde og siste sesongen som gikk under navnet Norgesserien. På grunn av annen verdenskrig var det blitt spilt en lokal kvalifiseringsliga sesongen før for å avgjøre hvem som skulle spille i Norgesserien 1947-48. 1947-48 var siste sesong Norgesserien ble spilt, før innføringen av Hovedserien fra sesongen 1948-49. Hovedserien skulle kun bestå av 16 lag, 14 plasser var fordelt mellom distriktene med fire plasser til distrikt II og IV, tre plasser til distrikt I, og en plass til hver av distrikt V, VI og VIII. Distrikt III og VII fikk ingen direkte plasser, men fikk muligheten til å spille kvalifisering om de to siste plassene. Ett lag fra hvert distrikt kvalifiserte seg til sluttspillet. ble seriemester etter å ha slått 2-1 i finalen. Matlock (TV-serie). "Matlock" var en amerikansk kriminalserie som gikk på TV-kanalen NBC fra 1986 til 1992, og på ABC fra 1992 til 1995. Hovedrollen som forsvarsadvokat Benjamin Matlock ble spilt av Andy Griffith, mens andre sentrale roller ble spilt av Julie Sommars, Nancy Stafford, Kene Holliday, Clarence Gilyard Jr. og David Froman. Serien ble skapt av Dean Hargrove og gikk i hele ni sesonger på TV. Det ble produsert nesten 200 episoder. Serien gikk på TVNorge i andre halvdel av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Handling. Matlock er en aldrende, men folkelig og populær forsvarsadvokat som tar $100.000 for hvert oppdrag. Klientene oppdager raskt at han er verdt hver krone da han alltid klarer å finne den rette morderen. Han får assistanse av sine to døtre, Charlene og Leanne, samt sine etterforskere, Tyler Hudson, Conrad McMasters og Cliff Lewis. Seertall. Serien hadde flest seere de fem første sesongene. De to siste sesongene falt ut av top-30 lista. (-) = utenfor topp 30 lista Priser. Serien ble i perioden 1989-1991 tildelt fire BMI TV Music Award. I 1992 vant Bruce Babcock en Emmy for "Outstanding Individual Achievement in Music Composition for a Series". Han ble nominert for samme pris i 1990. Nick D'Virgilio. Nick D'Virgilio er en amerikansk trommeslager og vokalist i bandet Spock's Beard. D'Virgilio har spilt trommer i Spock's Beard siden oppstarten av bandet i 1992, og etter at Neal Morse forlot bandet i 2002 tok D'Virgilio over som vokalist. Han ga ut sitt første soloalbum "Karma" i 2001. han var også fullverdig medlem av Mike Keneally Band fra 2001 til 2004. Han var vikar for Mark Zonder på Fates Warning sin turne sammen med Dream Theater og Queensrÿche i 2003. Han spilte også flere konserter med bandet etter dette, og er med på 2006 DVD-en Live in Athens. D'Virgilio har også spilt trommer for bandet The Rubinoos siden 2003. Norgesserien 1939–40. Norgesserien 1939-40 ble ikke ferdigspilt grunnet annen verdenskrig. Stortingsvalget 1965. Stortingsvalget 1965 var et stortingsvalg i Norge. Valget ble avholdt 13. september 1965, og valgdeltakelsen var på 85,4 %. Arbeiderpartiet gikk tilbake sammenlignet med Stortingsvalget 1961, men fikk likevel over 40 prosent av alle stemmene. Venstresiden fikk ikke flertall i Stortinget, og de borgerlige partiene dannet Per Bortens regjering (H, V, Sp, KrF) ledet av Per Borten. Resultat. ¹ Mandat fra borgerlige felleslister fordelt på de enkelte partier. Silvester Li Jiantang. Silvester Li Jiantang (født 13. desember 1925 i Dong'ergou i provinsen Shanxi i Kina) er katolsk biskop av erkebispedømmet Taiyuan i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Li Jiantang kom fra en katolsk familie fra en helt katolsk landsby, Dong'ergou, i bispedømmet Yuci i Shanxi, rett ved et stort Mariavalfartssted. Landsbyen ble grunnlagt tidlig på 1800-tallet, og produserer bl.a. altervin. Han fikk sin presteutdannelse litt rundt omkring i Shanxi på grunn av den politiske instabiliteten i 1950-årene, og ble presteviet for Yuci den 12. mars 1956. Han gjorde så tjeneste der. Da religionene etter kulturrevolusjonen ble tillatt å gjenoppta sitt arbeide, regulerte myndighene det slik i Shanxi at Dong'ergou falt inn under Taiyuan. Fader Li ble tilknyttet Taiyuan og ble generalvikar der. Han ble bispeviet 18. desember 1994 av sin forgjenger fransiskanerbiskopen Bonaventure Zhang Xin (1911–1999), i katedralen i Taiyuan. Bispedømmet hadde da 50 000 katolikker; ti år senere var det vokst til minst 80 000 katolikker. I 2000 kunne han gjenåpne etter 60 års stengning det regionale presteseminaret "Monte Corvino", i nye lokaler i Xiazhuang. Det lå tidligere i Geliagou. Han har arbeidet sterkt for kateketisk opprustning og for for å få myndighetene til å returnere kriskelig eiendom under Maotiden. Han har renovert den hundre år gamle katedralen som også er blitt erklært et verneverdig kulturminnesmerke, åpnet sykestuer, et ekteskapsbyrå for katolikker og et katolsk bibliotek. Han foresto i 2007 også utbyggingen av en kirke i Liuhe til en størrelse som kunne ta imot 5 000 kirkebesøkende – en av Kinas største katolske kirker. Katolisismen kom til Taiyuan i 1633 da belgiske jesuitter forkynte der. I 1844 kom italienske fransiskanere. Joseph Li Hongguang. Joseph Li Hongguang (født 15. juli 1926 i landsbyen Qiangcheng i fylket Lucheng i Shanxi i Kina, død 13. desember 2006) var katolsk biskop av bispedømmet Yuncheng i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Han begynte på juniorseminaret i Changzhi i 1940, og fortsatte på storseminaret i Taiyuan i 1945. Grunnet den politiske uro fortsatte han studiene i Beijing fra 1949 og ble presteviet i 1953. Så ble han sendt som sjelesørger til Xinjiang-området. Fader Li satt fengslet under kulturrevolusjonen (1966–1976) og enda noen år, i alt i femten år bak lås og slå, med føttene i fotlenker mye av tiden. Etter at han ble løslatt tok han opp sjelesørgerisk arbeid samtidig som han underviste i engelsk på en videregående skole. I 1986 startet han en teglsteinsfabrikk der overskuddet ble benyttet til å forbedre levekårene til arbeiderne. Han ble utnevnt til generalvikar i 1994 og ble ordinert til hjelpebiskop i 1996. Da den ordinarie biskop av Xinjiang døde den 16. juli 2006 i en alder av 90 år, etterfulgte biskop Li ham. Han var anerkjent av både regjeringen og av Pavestolen. Men allerede etter noen måneder døde ham selv av hjertesvikt den 13. desember samme år, 80 år gammel. Joseph Xu Honggen. Joseph Xu Honggen (født i 1962 i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Han ble født i en katolsk familie og begynte på presteseminaret i Sheshan ved Shanghai i 1984. Etter sin prestevielse i 1990 arbeidet han ved samme seminar og ved juniorseminaret for Jiangsu. Han var også sogneprest for katedralen i Suzhou. I 1994 dro han utenlands og studerte i Chicago og i New York, der han tok to mastergrader, i henholdsvis teologi og bibelvitenskaper. Han vendte tilbake til Suzhou i 1999, samme år som bispedømmets biskop Matthias Ma Longlin døde, 81 år gammel. Joseph Xu Honggen ble bispeviet 20. april 2006 med pavelig mandat for bispedømmet Suzhou med biskop John Fang Xingyao av Linyi som hovedkonsekrator. Det var seks år etter at prestene, nonnene og representanter for lekfolket i bispedømmet hadde valgt ham i desember 1999. Det tok mange år før de kinesiske myndigheter gikk med på valget. Suzhou er ett av de mindre biskoper i denne delen av Kina. Det hadde i 2006 18 prester, fire av dem eldre, og 15 nonner. De tar seg av 50 000 katolikker i rundt 20 menigheter. Tre seminarister studerte i Sheshan. Joseph Zhao Fengchang. Joseph Zhao Fengchang (født 1934 i Kina) er katolsk biskop av Yanggu / bispedømmet Liaocheng i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Han ble ordinert til subdiakon og diakon 2. juli 1985 i Nantangkirken i Beijing. (Subdiakonatet ble avskaffet av pave Paul VI i 1972, men den offisielle kirke i Kina fulgte gammel ordning i enda en lang tid.) Senere samme år ble han presteviet. Han ble spiritual ved presteseminaret i Jinan i Shandong i 1996. Fader Joseph Zhao Fengchang ble bispeviet med Pavens approbasjon den 7. mai 2000, som biskop for Yanggu tillike med apostolisk administrator av det apostoliske prefektur Linqing. Fra «den åpne kirke» i Kinas ståsted anses han som biskop av Liaocheng, som er en kombinasjon av Yanggu og Linqing, sammenslått av den «åpne» kirke i Kina den 22. desember 1999. Bispedømmet Yanggu ble fra 1934 ledet av biskop Thomas Tian Gengshen, som senere ble den første kineser som ble utnevnt til kardinal. I 1943 ble msgr. Thomas Niu Huiqing biskop der. Han dro til Taiwan i 1948 og Yanggu var så uten residerende biskop i over femti år. Biskop Niu ble biskop av Chiayi i Taiwan i 1962 og døde i 1973. Linqing, et apostolisk prefektur ifølge Pavestolen, har aldri hatt noen biskop. Fader Joseph Li Pingliang, som 24. november 1940 ble prefekt der, døde i fengsel under Kulturrevolusjonen. Senere var Zhao Fengchang med ved den Roma-approberte bispevielse av biskop Francis Lu Shouwang av Yichang den 30. november 2006. McClain's Law. "McClain's Law" var en amerikansk kriminalserie som gikk på TV-kanalen NBC fra 1981 til 1982. Hovedrollen som politietterforskeren Jim McClain ble spilt av James Arness. Serien ble skapt av Eric Bercovici. "McClain's Law" be sendt på NRKs "Detektimen" i 1983 og hadde premiere den 11. februar 1983 under navnet "McClain". Handling. Jim McClain er en pensjonert politimann som bryter ut av sin trygge tilværelse som fisker da hans kamerat blir drept. I frustrasjon over at politiet ikke gjør nok for å ta morderne tar han saken i egne hender. Han ender opp med å bli gjeninnsatt som politimann og får dermed dele sin ekspertise med en yngre generasjon med politietterforskere. Den gamle politimannen oppdager at mye har skjedd innen politietaten siden han sluttet. McClain skjønner at hele politistyrken er skiftet ut og nå består av unge menn med fine eksamenspapirer fra politiskolen. De er akademikertyper med pene jakker og dyre slips, synes McClain. Selv har han lært alt om yrket sitt på «gatenivået» gjennom hard jobbing. Det sunne folkevettet er hans daglige rettesnor. Om serien. Serien ble kritisert for å være unødig voldelig. Joseph Xu Zhixuan. Joseph Xu Zhixuan (født 6. juli 1916 i Kina, død 8. desember 2008 i Wanzhou i Chongqing) var katolsk biskop i bispedømmet Wanxian i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Xu Zhixuan ble presteviet 8. april 1946. Han ble utnevnt til hjelpebiskop av Wanxian av biskop Matthias Duan Yinming i 1989, og bispeviet 31. juli 1989. Etter biskop Duans død i 2001 ble han ordinarie biskop av Wanxian 18. januar 2001. I desember 2001 vigslet han bispedømmets første nye katolske kirke som ble nødvendig etter at de tre kløfters dam begynte å bli ferdig. Bare i byen Wanzhou (Wanxian) ville nesten 50 % havne under vann. Fem nye kirker måtte til for å erstatte dem som stod på områder som ville bli oversvømmet. Blant dem var katedralen, og en ny katedral ble i god tid innviet i en nybygd høyereliggende bydel i Wanzhou. En annen ny kirke, i fylket Kaixian, ble innviet av hans koadjutorbiskop samme dag som biskopen gikk bort. Jannike M. Falk. Jannike Christine Mowinckel Falk (født 1943) er en prisbelønt norsk filmprodusent. Hun er datter av skuespillerparet Vibeke Falk (f. 1918) og den svenske Lauritz Falk (1909–90), og oppvokst i Sverige og Norge. Etter studier i Frankrike og eksamen i filosofi i Oslo, gikk hun i lære hos NRKs teatermann Arild Brinchmann. Flere av hennes priser har hun delt med koreografen Kjersti Alveberg som hun derfor portretterte i NRK-dokumentaren "Dans" (2003). Francis Xavier Wang Zepu. Francis Xavier Wang Zepu, 王澤浦, " Wang Tse-pu" (født 3. november 1872 i Chongqing i Kina, død 1959), var den første katolske biskop av Wanxian i Sichuan i Kina. Han ble presteviet i 1909. Da det apostoliske vikariat Wanxian ble opprettet i 1929 av pave Pius XI, ble han året etter den første apostoliske vikar der, og ordinert til titularbiskop den 24. februar 1930 av den apostoliske delagat i Kina, erkebiskop Celso Costantini. Den 11. april 1946 ble Wanxian elevert til bispedømme, med den 73-årige biskop Wang som første ordinarius. Men har fikk pensjonere seg allerede et drøyt år etter, den 3. juli 1947. Maridalsveien 3. Maridalsveien 3 i Oslo er et kvartalstort bygningskompleks som avgrenses av Maridalsveien, Møllerveien og Brenneriveien. Fra 1855 til 1916 var kvartalet produksjons- og lagerlokaler for Christiania Bryggeri. Etter første verdenskrig overtok Nora Fabrikker området og hadde brusfabrikk og -lager her fram til 1972. Fra 1973 holdt Sosialsentralen til i komplekset. Dette var et kommunalt kontor og tjenestetilbud i hovedsak beregna på bostedsløse. Det kom etter hvert til å bli Norges største sosialkontor. Det blei knytta ei rekke skandaler til kontoret, og på midten av 1980-tallet blei det avvikla. Det har seinere vært småindustri og kontorer i bygningene. Byantikvaren flytta i 1996 inn i det gamle malteriet fra 1887, og i 1999 fikk Byarkivet plass i et nybygg i tilknytning til det gamle bruslageret (arkitekter Telje-Torp-Aasen). Det er også andre kommunale kontorer i komplekset. I tillegg er det en del privat virksomhet, galleri, kafé og ungdomskulturhuset X-Ray. Tolketjenesten i Oslo har også lokaler i Maridalsveien 3. San-Pédro. San-Pédro er en by i den sørvestre delen av Elfenbenskysten. Byen ligger ved kysten til Atlanterhavet, og er hovedstaden i regionen Bas Sassandra. San-Pédro er den 5. største byen i landet og byen er også hovedstaden i departementet med samme navn. Byen har hatt en stor vekst siden 1960-tallet, og folketallet har steget kraftig. San-Pédro hadde omtrent 131 800 innbyggere i 1998, men folketallet har steget en hel del siden da. Industrien omfatter blant annet fiske og sementindustri, og byen er kjent for nattelivet og strendene sine. Lindefjeld vinkel. Lindefjeldvinkelen er en norsk utgave av den tradisjonelle engelsk-amerikanske «framing square». Vinkelmeteret er en stillbar vinkel med nøyaktig gradinnstilling. Liste over ordførere i Kolbu. Liste over ordførere i Kolbu viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Kolbu fra opprettelsen av kommunen i 1908 til sammenslåingen med Østre Toten i 1964. Eksterne lenker. Kolbu Ljudmila Ulitskaja. Ljudmila Jevgenjevna Ulitskaja (født 21. februar 1943) er en russisk forfatter. I 2001 vant hun Den russiske Booker-prisen for romanen "Kazus Kukotskogo" ("Kukotskij-saken"). I 2004 ble hun utnevnt til Årets forfatter (Ivanusjka-prisen) og fikk også den russiske Årets bok-prisen for romanen "Iskrenne vasj Sjurik". I 2007 fikk hun prisen Bolsjaja kniga (Den store boken) for romanen "Daniel Stein, perevodtsjik". Ljudmila Ulitskaja er utdannet biolog og arbeidet noen år som forsker på et institutt for genetikk. Hun gikk over til litteraturen da hun i 1979 ble repertoaransvarlig ved Jødisk teater i Moskva. Hun debuterte som forfatter med fortellinger på 1980-tallet. Hun også har skrevet en hel rekke fortellinger og romaner. Hennes bøker er blitt oversatt til mer enn 20 språk og har vunnet priser for beste oversettelse i flere land. Ulitskaja har også skrevet skuespill og barnebøker, og "Kazus Kukotskogo" er det også laget TV-serie av, med regissøren Jurij Grymov. Belchers havslange. Belchers havslange ("Hydrophis belcheri") er en art av havslanger. Den er regnet som verdens giftigste slange, et gram gift er nok til å ta livet av over 10 000 mennesker. Den finnes i store deler av sørlige Asias havområder. Slangen er hvit med sorte striper, halen er flat og brukes til svømming. Den er sky og angriper sjeldent mennesker. Navnet kommer fra den britiske admiralen og oppdagelsesreisende sir Edward Belcher. Tanum kirkes heraldikk. Peder Iversøn til FritsøeMargrethe Breide - disse har felles gravstein i Hedrum kirkeTanum kirke i Brunlanes Tanum kirkes heraldikk vil her si våpenskjold som finnes i Tanum kirke i Brunlanes, Larvik kommune. Ekteparet Peder Iversøn til Fritsøe (også kalt Fresje, Fritsø, Fritzø og Fritzøe) og Margrethe Breide gav i 1601 ei altertavle til denne kirken, der deres nærmeste aners slektsvåpen er avbildet. Det dreier seg om slektene Baden, Galde (Galle), antakelig Graa(e) og Friis, som besteforeldrene til Peder Iversøn til Fritsøe tilhørte. Dessuten slektene Breide, Holk (Holck) og Emmiksen (2), som besteforeldrene til Margrethe Breide tilhørte. Allerede i 1685 ble imidlertid tavla overmalt, og det ble besørget av ingen ringere enn Ulrik Fredrik Gyldenløve. Restaurering av altertavla. I 1967 fikk Riksantikvaren tavla til oppussing. Martha Horne Smith sto for restaureringen. Det stod da å lese: "Augistissimo rege Christiano Quinto regnate, prorege Uldrico Frederico Gyldenlew Templi Patrone, viceprorege domino Justo Hoeg". Ved hjelp av røntgen fant man ut at tavla var overmalt. I tillegg til 8 våpenskjold, fant man også at det hadde stått følgende: "Gud ver Dig Peder Iversøn oc Margrete Breide blid Som lod mig giøre oc gaff mig hid. Actum Fridtsiø den 26 Augusti 1601". Oppdagelsen avdekket at mormor til Margrete Breide ikke var Barbara von der Wisch, som tidligere antatt, men hennes svigerdatter, Karen Wulfsdatter Holck, som var gift med Barbaras sønn, Claus Emmiksen, jfr Aftenposten 13.12.1969. Peder Iversøn til Fritsø. Peder Iversøn var sønn av Iver Jenssøn til Fritsø, i seinere tid også kalt Baden. Han var født på Fresje i 1551 – "Torsdagen næst for St Pauli Converthoris dag". Peder studerte i Rostock, gikk seinere inn i Marinen. 24. des 1599 fikk Peder Iverssøn til Fritsø forleningsbrev på "K. Maj.s og Norges Krones Gods" i Brunla len, samt to gårder Agerøen og Dragøen på Agdesiden "som er det Gods, Fru Gyrvild Fadersdatter for nogen Tid siden har skjødet og afhændet til K. Maj. og Kronen. For den visse Rente og Indkomst af samme Gods skal han aarlig fra Philippi & Jacobi Dag 1599 og saa fremdeles give i Afgift 80 Daler og samme levere paa Akershuus med den anden Afgift, som han aarlig giver af forne Brunla Len". I brev av 8. januar 1617 blir Peder Iverssøn til Fritsø benevnt som "afgagne" – han er mao død. Det enkelte punkt under her tilhører tilsvarende nummererte bilde helt nederst. I Baden. PI FF = Peder Iversøn(s) FarFar Det malte våpenet viser i blått skjold et sølv muslingskall under en liggende gull halvmåne. På hjelmen åtte naturfargede påfuglfjær. Dette er våpenet til Peders farfar, bispelensmann i Ellinge, Jens Lauridsen (Baden). Da våpenet minner mye om det gamle våpenet til slekten, har dette navnet også blitt hengende ved Iver Jenssøn til Fritsøe og hans sønn Peder. I likprekenen til Peder Iversøn er besteforeldrene oppført som befalingsmann på Ravnløse og Hersholm Jens Lauriitsøn til Odenstrop og hustru Karen Marcusdatter. Oldeforeldre på farsiden er oppført som Laurits Pedersøn til Odenstrop og Maren Juel til Gjørsløv. II Galde (Galle). PI MF = Peder Iversøn(s) MorFar Det malte våpenet viser i sølv skjold en blå sparre omgitt av tre femodddete røde stjerner. På hjelmen to vesselhorn vekselvis delt av rødt og sølv. Peder Iversøn var sønn av Karen Galde (Galle) til Tomb. Dette er våpenet til Karens far, Oluf (Olav) Galde (Galle) til Tomb. Karine Galde var datter av Olav Svensson Galle til Tomb og Ulvhilde Henriksdatter Friis. Olav Galle til Tomb i Råde var lensherre over Akershus og stattholder sønnafjells 1525-27. Han døde i 1531. Sven Galle – far til Olav – var høvedsmann på Akershus i 1470. III Graa (?). PI FM = Peder Iversøn(s) FarMor Det malte våpenet viser i blått (eller sølv ?) skjold en liggende halvmåne omgitt av tre femoddete stjerner, alt av gull. På hjelmen syv naturfargede påfuglfjær. Dette våpenet er en liten nøtt. I likprekenen til Peder er farmoren oppført som Karen Marcusdatter. Det er blitt antydet at hun var av slekten Beeske, men det mest sannsynlige er at hun het Karen Jørgensdatter og var av slekten Graa(e). Det som gjør det hele ekstra vanskelig, er at det på gravplaten til Iver Jenssøn til Fritsø (Peders far), er satt inn et våpen for hans mor, som ligner veldig på dette som er avbildet i Tanum kirke, men som har en "måne" som er hvelvet den andre veien, se bilde 3.a. Det har dessuten to vesselhorn som hjelmtegn, mens våpenet i Tanum kirke har 7 påfuglfjær. Et nøyaktig likt våpen finnes på gravsteinen til Peders søster, Jomfru Ulvilde til Meløe (hvelvet måne og vesselhorn). Peders gravstein i Hedrum kirke har imidlertid nøyaktig samme liggende måne og 7 påfuglfjær på hjelmen som våpenet i Tanum kirke. For å gjøre dette fullstendig kaotisk, finner vi den eldste av disse avbildingene i ei bok påbegynt på Fresje på midten av 1500-tallet – i dag i "Den arnamagnæanske samling". Der er månen hvelvet som på gravsteinene til Iver Jenssøn og datteren Ulvilde til Meløe, men her finner vi på hjelmen 8 påfuglfjær. IV Friis. FI MM = Peder Iversøn(s) MorMor Det malte våpenet viser skjoldet delt i rødt og blått av en (heraldisk) venstreskråbjelke som er sjakkbrettmønsteret av svart og sølv. På hjelmen to blå (skrådelte ?) vesselhorn. I likprekenen til Peder Iversøn står følgende når det gjelder hans mormor: Ulfvilde Henriksdaatter Friis til Oden i Judland gift med Oluf Galde til Tomb. Men det skal visstnok være Henrik Fris Elen(d)sson til Holme (Holma), Brastad i Båhuslen, som er far til Ulfvilde (Ulfhilde) (NST for 1992). Våpenet ligner mye på det som ble ført av Friis "fra Haraldskjær". Dette har en sort/hvitt sjakktavlet (sjakkbrettmønsteret) skråbjelke mellom blått over rødt - eller omvendt (slik som her). På hjelmen to vesselhorn som er tverrdelt rødt/sjakktavlet og sjakktavlet/blått, som regel med en påfuglfjær mellom hornene og tre påfuglfjær som peker utover fra hvert horn. Dette siste mangler her, men vi kan på det samme våpenet angitt på Iver Jenssøns gravplate i Hedrum kirke (bilde 4.a) tydelig se sjakkmønsteret på hornene. Det var forøvrig mange adelige FRIIS-slekter i Danmark. V Breide. MB FF = Margete Breide(s) FarFar Det malte våpenet viser i rødt skjold en opprett sølv løve med gull krone på hodet. På kront hjelm en løve som i skjoldet. Far til Margrete Breide var Joachim Breide til Vargård +1574. Margetes farfar var Hans Breide til Hejls Vargård +1522. VI Emmiksen. MB MF = Margrete Breide(s) MorFar Det malte våpenet viser skjold (heraldisk) venstre skrådelt av blått og gråverksmønster (?). På hjelmen en stilk med tre røde tistler (?). Sven Tito Achen, "Danske adelsvåbener" (1973) side 431, har murverk og opprinnelig visstnok sjakkbrettmønsteret i 2. felt. Mor til Margrete Breide var Emerence Emmiksen +1567. Margretes morfar var Claus Emmiksen til Tyrstrup +1541. VII Emmiksen. MB FM = Margrete Breide(s) FarMor Det malte våpenet er det samme som nr 6, men med skjoldets innhold speilvendt. Margretes farmor var Tale Emmikesdatter Emmiksen. VIII Holck. MB MM = Margrete Breide(s) MorMor Det malte våpenet viser i sølv skjold en rød sparre dannet av syv teglsteiner. På hjelmen syv faner vekselvis av sølv og rødt. Margretes mormor var Karen Volfsdatter Holck – enke 1465. Foto av våpenskjold. Se også Hedrum kirkes heraldikk med våpenskjold fra gravsteinene til Peder Iversøn til Fresje, Margrete Breide og Ulvilde Iversdatter til Meløe, og Fresjeborgen. Kung Fu Panda. "Kung Fu Panda" er en amerikansk dataanimert filmkomedie fra 2008 med stemmene til Jack Black, Jackie Chan, Dustin Hoffman, Lucy Liu, Angelina Jolie og Ian McShane i hovedrollene. Filmen er regissert av Mark Osborne og John Stevenson. I Norge hadde filmen premiere 18. juli 2008. I 2011 kom oppfølgerfilmen Kung Fu Panda 2. Handling. Pandabjørnen Po (Jack Black) jobber hos sin fars nuddelrestaurant, imidlertid drømmer han i hemmelighet om å bli kung fu-mester. Under spektakulære omstendigheter blir han utvalgt til å redde alle fra den livsfarlige snøleoparden Tai Lung. Liste over ordførere i Vardal. Liste over ordførere i Vardal viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Vardal fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til etableringen av storkommunen Gjøvik i 1964. Eksterne lenker. Vardal Waldemar Carlsen. Waldemar Carlsen (født i Kristiania 29. februar 1880, død på Kongsvinger 28. august 1966) var forfatter, redaktør og agitator. Waldemar Carlsen ble født på Kristiania bys arbeidsanstalt. Moren var 26 år gamle Anne Karoline Eriksen fra Rodeløkka, og faren var oppgitt som den 29 år gamle mureren Carl Johan Throndsen. I 1897 begynte Waldemar Carlsen å arbeide ved Nydals verksted, og der traff han den kjente sosialisten August Schou. I folketellingen for 1900 bodde han i Jens Bjelkes gate 1 sammen med kona Martha. Hun kom opprinnelig fra Stange. De fikk barna Harry Augustin (1901) og Lilly Bergljot (1903) sammen. Waldemar ble etter hvert aktiv i oppbyggingen av arbeiderbevegelsen på Østlandet. Rundt 1903 begynte han å arbeide ved seilduksfabrikken i Kristiania. Samtidig skrev han artikler i flere sosialistaviser. I 1907 sluttet han i seilduksfabrikken på grunn av helseproblemer og begynte hos Borregaard. Da brøt den første store lockouten i Norge ut. Hjemme satt kona og to barn, og Carlsen begynte å reise rundt og agitere for arbeiderbevegelsen. I 1909 skrev han sin første bok, «Slitets Mænd», som ble utgitt på J. Aass' forlag. Han var langt nede, og jobbet leilighetsvis som steinhogger ved Iddefjorden. I 1910 søkte han og fikk jobben som redaktør for avisa "Solungen". I 1913 reiste han til Narvik og ble redaktør i "Fremover", før han i 1916 tok jobben som redaktør i "Glommendalens Social-Demokrat". Carlsen markerte seg med sin skarpe penn og klare holdninger. Da arbeiderpartiet sprakk i 1923 fulgte Carlsen og "Glommendalens Social-Demokrat" med kommunistene, og avisen skiftet navn til "Glomdalens Arbeiderblad". I 1925 gikk Carlsen av som redaktør på grunn av økonomiske problemer, og avisa ble i 1926 kjøpt opp av A-pressen og skiftet navn til "Kongsvinger Arbeiderblad". Waldemar Carlsen fikk jobb som vaktmester ved Kongsvinger folkeskole, og etter krigen begynte han igjen å skrive litt for avisa, som under krigen hadde skiftet navn til "Glåmdalen". Liste over ordførere i Hole. Liste over ordførere i Hole viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Hole kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1837. Kilder. Hole Inger-Johanne Rütter. er en norsk ballettdanser og koreograf. Etter examen artium studerte hun dans og pedagogikk i London ved Bush Davies School of Dancing og Royal Ballet School. Kortere opphold var i New York, London, Paris, Cannes, Stockholm og Monte Carlo, og hos Rita Tori i Oslo Hun var i fast stilling ved Nasjonalballetten (1963–77), der hun ble solist. Etter pensjonering fra Nasjonalballetten (1977) har hun både danset og koreografert frilans for Rogaland Teater (1977–82), Den Nasjonale Scene (1982–85), Fjernsynsteatret, Det Norske Teatret (hvit katt i Cats, 1985-87), Oslo Nye Teater/Centralteatret ("Ole Brumm" 2001), Nationaltheatret (Den glade enke, 1988), Nordland Teater (barnestykket "Katter", 1996) og Nasjonalballetten ("Farlige forbindelser" 2000, "Onegin" 1999). Hennes pedagogiske virke innbefatter vikariater ved Smestad og Huseby skole i Oslo, klassisk ballett ved Statens Balletthøgskole og Statens Teaterskole. Som organisasjonsmenneske har hun representert Oslo Ballettforening og Norsk Ballettforbund. Hun er søster til danser og koreograf Fredrik Rütter, samt gift med teatersjef Kjetil Bang-Hansen. De er bosatt i Bærum og har hytte på Hankø. Mikhail Sjisjkin. Mikhail Pavlovitsj Sjisjkin (ru. Михаил Павлович Шишкин, eng. Shishkin, født i Moskva 18. januar 1961) er russisk forfatter. Han er bosatt i Kleinlützel i Sveits og i Moskva, skriver på russisk og utgir sine bøker i Russland. Han har skrevet flere store romaner. Han fikk i 2000 Den russiske Booker-prisen for "Vzjatie Izmaila" (Erobringen av Izmail) og i 2005 prisen Nasjonal bestselger for "Venushår" og samme år prisen Den store boken for samme roman. 29. november 2011 ble han tildelt førsteprisen i Den store boken for romanen "Pis'movnik". Sjisjkin er utdannet ved det romanske-germanske fakultet ved MGPI (Moskva humanistisk-pedagogiske institutt) og arbeidet noen år som engelsk- og tysklærer i skolen. Han debuterte som forfatter i tidsskriftet Znamja i 1993 med fortellingen "Urok kalligrafii" (Kalligrafitime) og har senere skrevet romanene "Vsekh ozjidaet odna notsj" (Det er samme natt som venter alle – Omnes una manet nox) (1993), "Slepoj muzykant" (Den blinde musikeren, kortroman) 1994, "Vzjatie Izmaila" (Erobringen av Izmail) 1999, "Venerin volos" (på norsk Venushår 2010) 2005, "Pis'movnik" (på norsk Brevboken 2012) 2010. John Chen Shizhong. John Chen Shizhong (født i 1917 i Sichuan i Kina) er katolsk biskop i bispedømmet Yibin i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Han ble bispeviet i juli 1985 av biskop Matthias Duan Yinming av Wanxian. Han ble rektor for det regionale presteseminaret i Chengdu. Ioannina (prefektur). Ioannina (gresk Ιωάννινα) er et prefektur i Hellas i periferien Ipiros. Hovedstaden i prefekturet er Ioannina. Prefekturet grenser til Albania i nord, og til prefekturene Kastoria i nordøst, Grevena og Trikala i øst, Arta i sørøst, Preveza i sør og Thesprotia i sørvest og vest. Det er det største prefekturet i Ipiros, og dekker omtrent halve periferien. Ioannina er også et av de større prefekturene i Hellas. Geografi. Området er kupert og består av fjellkjeder som Tymfi i nordøst, Lakyos i øst, Xerovounio og Tomaros i sørvest og Grammos lengst nord. De fleste av disse fjellkjedene hører til Pindosfjellene. Jordbruksområder finner en i området rundt Ioannina. Asbjørn Bryhn. Asbjørn Johann Bryhn (født 26. august 1906, død 1990) var en norsk jurist og motstandsmann mot den tyske nazistiske okkupasjonsmakten. Han var medlem av Politigruppen, og deltok i 1943 i organiseringen og bistanden til sabotasjearbeidet som Asbjørn Sunde utførte i Oslo med den såkalte Osvaldgruppen. Bryhn dro til Sverige, og fra 1. oktober 1942 blir Bryhn en del av administrasjonen som skulle ta seg av de norske flyktningene som tok seg over grensen til Sverige. Bryhn jobbet på rettskontoret i Sverige, hvor han jobbet med å avsløre uønskede elementer blant de norske flyktningene. Bryhn ble den første sjefen for Overvåkningspolitiet etter krigen, fra 1947 til 1966. Bryhn var politimester i Bergen fra 1966 til han ble pensjonist i 1976. I 1954 ledet han etterforskning mot sin tidligere sabotasjepartner Asbjørn Sunde, som ble dømt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. I 1965 ble Vilhelm Evangs sekretær Ingeborg Lygren arrestert for det samme, feilaktig skulle det vise seg. Denne arrestasjonen førte til at Bryhn sluttet i Overvåkningspolitiet og ble politimester i Bergen. Lygren ble forvekslet med Gunvor Galtung Haavik, som ble arrestert 12 år senere. Big Black. Big Black var et støyrock-band fra Chicago i USA. Bandet var aktivt mellom 1982 og 1987. Frontfiguren var Steve Albini. Big Black nøt liten kommersiell suksess, men har vært svært innflytelsesrikt på andre musikere. Bandet blir klassifisert som støyrock og har hatt stor innflytelse på industriell rock, men beskrev seg selv som et punkband. Liste over ordførere i Fet. Liste over ordførere i Fet viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Fet kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1837. Kilder. Fet Liste over ordførere i Steinkjer. Liste over ordførere i Steinkjer viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Steinkjer kommune etter at Steinkjer ble skilt ut som egen kommune fra Stod i 1858. Eksterne lenker. Steinkjer Vidar Bergset. Vidar Bergset (født 2. mai 1928 i Stryn) er en norsk lærer og forfatter. Han har arbeidet i i barneskole og ungdomsskole og har også vært lærer på Valdres folkehøgskole. I den tiden var han også redaktør av tidsskriftet Kristen Folkehøgskole. Liste over ordførere i Sparbu. Liste over ordførere i Sparbu viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Sparbu fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til etableringen av storkommunen Steinkjer i 1964. Eksterne lenker. Sparbu Paul Su Yongda. Paul Su Yongda (født i 1955 i Kina) er katolsk biskop i bispedømmet Zhanjiang i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Su Yongda studerte til prest ved det regionale seminar i Wuhan fra 1985 og ble presteviet i 1991. Han tilhførte det annet klassekull i regionalseminarets historie etter at det ble gjenåpnet i 1980-årene, hvorav mange senere ble biskoper: Joseph Liao Hongqing (Meizhou), Francis Lu Shouwang (Yichang) og Joseph Gan Junqiu (Guangzhou). Fader Su ble sogneprest i katedralen i Zhanjiang i 1997 og bispeviet 9. november 2004 med biskop John Fang Xingyao av Linyi som hovedkonsekrator. Bispevielsen skjedde med pavelig mandat, men Vatikanet anser ham som biskop av Beihai, navnet det kanoniske bispedømme som dekker/dekket dette området. Zhanjiang har om lag 30 000 katolikker (2004). Johann Georg Pisendel. Johann Georg Pisendel (født 26. desember 1687 i Cadolzburg, Landkreis Fürth, død 25. november 1755 i Dresden) var en tysk fiolinist og komponist. Biografi. Pisendel var femte sønn i en kantorfamilie i Mittelfranken. Faren Simon, som også var organist, stammet fra Markneukirchen i Vogtland. Etter farens første musikalske undervisning kom Pisendel i 1697 til hoffkapellet i Ansbach hvor han fikk undervisning av Francesco Antonio Pistocchi og Giuseppe Torelli. Selv om hoffkapellet ble redusert i 1703 fikk Pisendel likevel senere ansettelse som fiolinist. I mars 1709 reiste han til Leipzig, og underveis møtte han Bach i Weimar. Under en reise i 1711 ble han kjent med Georg Philipp Telemann i Eisenach og Christoph Graupner i Darmstadt. Pisendel var ansatt ved Dresdner Hofkapelle fra januar 1712 til sin død i 1755, først som fiolinist og fra 1728 som konsertmester. Betydning. Blant Pisendels mange reiser var et opphold hos Vivaldi i Venezia (1716/17) av størst betydning. Pisendel og Vivaldi fikk et nært vennskapsforhold, og Vivaldi skrev mellom 1717 og 1720 fire sonater, fem konserter og en sinfonia med tilegnelsen «fatte p. Mr. Pisendel». Også Tomaso Albinoni og Georg Philipp Telemann dediserte fiolinkonserter til Pisendel. Etter at han vendte tilbake til Dresden studerte Pisendel komposisjon hos Johann David Heinichen. Blant Pisendels elever var Franz Benda og Johann Gottlieb Graun. Han var også en nær venn av Jan Dismas Zelenka, og hjalp til med å utgi noen av hans verker posthumt. Pisendel var senbarokkens store tyske fiolinvirtuos, og med sine personlige egenskaper og pedagogiske ferdigheter vant han tidlig anerkjennelse hos og vennskap med tallrike musikere. Hans virke som konsertmester under dirigenten Johann Adolf Hasse gjorde Dresdner Hofkapelle berømt over hele Europa. Musikk. Lite av Pisendels komposisjoner er bevart, men det som finnes er av høy kvalitet. Johann Joachim Quantz. Johann Joachim Quantz (født 30. januar 1697 i Scheden, Kurfürstentum Braunschweig-Lüneburg, død 12. juli 1773 i Potsdam) var en tysk fløytist, fløytebygger, komponist og Fredrik II av Preussens fløytelærer. Biografi. Quantz ble født som det femte barnet til hovsmeden Andreas Quantz i Oberscheden i det nyopprettede Kurfürstentum Braunschweig-Lüneburg. Foreldrene døde tidlig, i 1702 og 1707, og onkelen Justus Quantz som var bymusikant i Merseburg og organisten Johann Friedrich Kiesewetter overtok opplæringen av gutten. Også onkelen døde tidlig, og Quantz' utdanning ble overtatt av etterfølgeren Johann Adolf Fleischhack. I 1713 begynte Quantz som lærling i Radeberg og ble i 1714 bymusikant i Pirna ved Dresden. Utdannelsen som bymusikant medførte at han lærte å spille fiolin, obo, trompet, zink, valthorn, posaune, blokkfløyte, fagott, cello, gambe og kontrabass. Etter avsluttet utdannelse fikk han i mars 1716 stilling i Dresdens byorkester som oboist og fløytist, og etter to år som oboist i August II av Polens polske kapell. For å komme videre i karrieren studerte han i 1717 hos Jan Dismas Zelenka og Johann Joseph Fux i Wien. Året etter fikk han undervisning i tverrfløytespill hos den franske fløytisten Pierre-Gabriel Buffardin. På en studiereise til Italia i årene 1724 til 1726 studerte han kontrapunkt med Francesco Gasparini i Roma, ble kjent med Alessandro Scarlatti i Napoli, sluttet vennskap med kastratsangeren Farinelli og hørte sitt musikalske forbilde Vivaldi i Venezia. I årene fra 1726 til 1727 holdt han til i Paris og London hvor Georg Friedrich Händel oppfordret ham om å bli. På disse reisene fikk han kjennskap til klassisismen som nå var i sin begynnelse. I 1728 ble han fløytist i det kongelige kapell i Dresden og underviste den daværende prøyssiske kronprinsen Fredrik i fløytespill. Quanz giftet seg med Anna Rosina Carolina Schindler i 1737. Ekteskapet var ikke lykkelig, og det skal ha vært allment kjent i Berlin at hun tyranniserte ektemannen. Etter at Fredrik var blitt konge tilbød han Quantz fordelaktige betingelser om han ville bli kammermusiker og hoffkomponist. Quanz aksepterte og ble også kongens daglige fløytelærer med privilegium til å kritisere kongens fløytespill. Ellers bygde Quantz fløyter og forbedret tverrfløytens konstruksjon. Han skrev også en lærebok i fløytespill "Versuch einer Anweisung die Flöte traversière zu spielen". Quantz ble ved Fredrik den Stores hoff til sin død. Verk. Quantz skrev stort sett musikk for tverrfløyte, mer enn 200 fløytesonater, ca 300 fløytekonserter, 45 triosonater, 9 hornkonserter, fløyteduoer, -trioer, -kvartetter og koralmelodier. Det meste foreligger som håndskrifter, svært lite ble trykt. José Lai Hung-seng. José Lai Hung-seng (kinesisk: 黎鴻昇, født 14. januar 1946 på Taipa i Macao) er katolsk biskop av Macao. Han ble presteviet den 28. oktober 1972 og bispeviet til koadjutorbiskop av Macao 2. februar 2001. Da hans forgjenger biskop Domingos Lam Ka-tseung trakk seg tilbake den 30. juni 2003 overtok han automatisk som ordinarie biskop. Google Oversetter. Google Oversetter, på engelsk kalt Google Translate, er et gratis webbasert maskinoversettelsesprogram på Googles internettsider som ikke krever nedlasting. Gregor. Gregor er en opprinnelig tysk form av det greske mannsnavnet "Grigórios" ("Γρηγόριος"), som har opprinnelse i "grigoros" ("γρηγορος"), «vaktsom». "Gregor" har norsk navnedag 12. mars. Dette er dagen for Gregorsmesse (også kalt Gregorius ridder, Gregusmesse eller Groårsmesse) til minne om pave Gregor I den store som levde på 500-tallet. Utbredelse. "Gregor" er et vanlig navn i Slovenia. Andre former av navnet er svært vanlige i mange europeiske land og i USA. I Ungarn er kjæleformen "Gergő" mye mer utbredt enn den direkte formen "Gregerly". Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Reima. Reima OY er et finsk selskap som produserer barneklær. Selskapet ble etablert i Kankaanpää i 1944. Reima er ledende i det nordiske markedet for barneklær, og har i tillegg et viktig marked i Russland. I 2007 hadde Reima Groups virksomhet en samlet omsetning på 37 millioner euro. Selskapet er også moderselskap for merker som "Tutta" and "Lassie". Reima arbeider aktivt med utarbeidelse av teknologisk bekledning og elektrotekstiler. Selskapet har opprettet forskningssenteret "Clothing Plus Oy" i Kankaanpää, som arbeider med nyskapning innen teknologisk bekledning. Miller-Urey-eksperimentet. Miller–Urey-eksperimentet (eller Urey-Miller-eksperimentet) var et eksperiment utført i 1952 av Stanley Miller og Harold Urey som skulle simulere forholdene på Jorden da livet oppsto, og se om en kjemisk evolusjon kunne oppstå. Eksperimentet testet hypotesen av den sovjetiske forskeren Aleksander Oparin og J. B. S. Haldane om at forhold på den primitive jordkloden favoriserte kjemiske reaksjoner som resulterte i kjemiske sammensetninger som er grunnlaget for liv. Det regnes som et av de klassiske eksperimenter på grunnleggende liv, og resultatene ble publisert i 1953 på Universitetet i Chicago. En ny gjennomgang av resultatene i oktober 2008 viste at 22 aminosyrer ble laget, istedenfor de 5 som først ble påvist. Spesielt ble eksperimentet som var ment å simulere et vulkansk utbrudd analysert. Disse nye resultatene gir klarere bevis på at biologiske molekyler kan dannes fra enkle kjemikaliebestanddeler. Joe Adams. Joe Adams (født 1931 i Australia) er en seilbåtkonstruktør med kontor i Sydney. Han har konstruert kjølbåter som kjennetegnes ved et lett deplasement, smalt skrog og brøkdelsrigg. Han har konstruert flere meter-båter, og disse har lang lang vannlinje som ikke tar hensyn til IOR-regelen. Adams-båten «Helsal» slo i 1973 den 11 år gamle Sydney–Hobart rekord. Han har også konstruert turbåter som Adams 40, Mottle 33 og Careel 22. Båtkonstruktøren Graham Radford arbeidede for Adams Yacht Design i perioden 1974-87 og som partner fra 1977. Fluorescens. Fluorescens er en type luminescens. Et foton absorberes av et molekyl som deretter sender ut et foton med lavere energi (større bølgelengde). Port Foster. Kart over Deceptionøya og Port Foster Port Foster er en bukt på Deceptionøya i øygruppen Sør-Shetlandsøyene i Britisk Antarktis. Port Foster er en av de sikreste havnene i Antarktis. Deceptionøyas senter er en kaldera som ble formet av et gigantisk vulkanutbrudd, og senere oversvømt. Dette har skapt bukta Port Foster, som er omkring ni kilometer lang og seks kilometer bred. Innløpet til Port Foster er bare et par hundre meter bredt, og kalles Neptunes Bellows («Neptuns blåsebelg»). Den bentiske sonen i Port Foster er av stor økologisk interesse på grunn av den naturlige forstyrrelsen skapt av vulkansk aktivitet. To områder er beskyttet som «Antarctic Specially Protected Area» (ASPA) nr. 145. Bukta er oppkalt etter Henry Foster på HMS «Chanticleer», som gjorde magnetiske observasjoner her i 1830. Birkeland (Sauda). Birkeland, eller Børkjeland (offisiell skriveform), er et delområde og to gårder i Sauda kommune. Delområdet dekker østre del av Hereimsdalen nord for Sauda sentrum og strekker seg fra Åbø til enden av dalen på østsiden av "Storelva" samt små boligområder på østsiden av Saudafjorden. Området ble utbygget med store boligfelt på 1950- og 1960-tallet. Næringsvirksomhet i området er stort sett jordbruk, i tillegg til småindustri på Birkelandsmoen og en avdeling av Sauda Videregående Skole med nasjonal transportfaglinje. Delområdet følger ikke de geografiske grensene for stedet Birkeland. Delområdet er delt opp i grunnkretsene Hellandsbygda, Løyning/Fiveland, Birkeland, Sønnå og Maldal/Molda De to gårdene Indre og Ytre Birkeland ligger øst for byen Sauda. Navnets gammalnorske opphav er "Birkiland" som betyr «bjørkested». Tidligere ble navnet skrevet "Birkeland", men på grunn av at den tradisjonelle uttalen er "børrkjelann" ble skrivemåten endra til "Børkjeland". Se også Grunnkretser i Sauda kommune. Flisa Idrettslag. Flisa Idrettslag (stiftet i 1971) er et idrettslag fra Flisa i Åsnes som har mange utøvere innen fotball og håndball. Laget spiller til daglig i 3. divisjon. Seniorlaget spilte kvalifisering for spill i 2. divisjon både i 2008 og 2009. Det ble tap mot henholdsvis FF Lillehammer og Brumunddal. Kortbane-EM i svømming 2008. Europamesterskapet i svømming på kortbane 2008 ble holdt i Rijeka i Kroatia fra torsdag 11. desember til søndag 14. desember 2008. Drum and Bass. Drum and Bass (ofte forkortet Drum'n Bass, D'n'B m.fl.) er en elektronisk musikksjanger som utviklet seg til en egen sjanger sent i 1980-årene. Sjangeren er karakterisert av raske rytmer med ekstra mye basstromme- og skarptrommeperkusjon, i tillegg til en ofte travel bass eller basslignende instrument. Middelalderfestivalen. I tillegg er det en rekke liknende festivaler i andre europeiske land. Eberhard von Vegesack. Eberhard Ernst Gotthard von Vegesack (født i Rostock 29. mars 1763, død i Stockholm 30. oktober 1818) var en svensk offiser. Han flyttet med foreldrene til Stockholm i 1777, og to år senere ble han pasje for Gustav III. 21 år gammel ble han utnevnt til kornett ved Livregimentet, og tjenestegjorde i den finske krigen fra 1788. I 1811 ble han utnevnt til generalløytnant, og under det norske felttoget i 1814 ledet han de svenske styrkene i Østfold. Etter krigen var han generalinspektør for Hæren fram til sin død. Erdapfel. Projeksjon av Behaims "Erdapfel", 1492 Området mellom Asia og Europa. "Erdapfel" (tysk, ordrett: "jordeple") er en globus laget av tyskeren Martin Behaim (1459–1507) mellom 1491 og 1493, sannsynligvis i 1492. Han oppholdt seg da i hjembyen Nürnberg etter å ha vært i Portugal og seilt rundt i fjerne farvann, gjort seg så fortjent at han ble slått til ridder og gjort til medlem av det portugisiske kongehoff. Martin Behaim med hans "Erdapfel" Globusen er en av de aller første globuser som noensinne ble laget. Det består av en metallball overtrukket av et kart malt av Georg Glockendon (død 1514). Globusen ble til i en tidsalder der europeernes kunnskap om fjerne strender vokste raskt. Den her en diameter på 51 cm. De portugisiske erobringer og oppdagelser i Vestasia er på plass, og det eurasiske kontinent og mange av de sørøstasiatiske øyer er i prinsipp på plass, ofte med mange detaljer. Intet av Amerika er med, ettersom Kristoffer Columbus ikke var kommet tilbake til Spania derfra – han kom ikke før i mars 1493. Globusen viser det europeiske kontinent vesentlig større enn det korrekte, og et stort osean mellom Europa og Asia, bare fylt med små og mellomstore øyer. Den mytiske Saint Brendan er med, Cipangu (Japan) og andre asiatiske øyer er alt for store. I Østasia finner man navngitt blant annet Tartaria, Cathaja (Kina) og Thebet (Tibet). Feilplassert og anakronistisk, men likevel i rett del av verden, finner man også «Tangut» (vel tangutenes gamle rike). Det skulle gå ytterligere noen år før man skjønte at man i vest hadde med et helt nytt kontinent å gjøre. Det forstod man generelt ikke før Amerigo Vespucci begynte å publisere sine oppdagelser i 1502. Behaims globus er dermed et av de siste bilder av hvordan europeerne forestilte seg verden rett før Amerika ble oppdaget. Det skulle gå helt til 1507 før det ble laget en globus som viste og benyttet navnet Amerika - den ble laget av Martin Waldseemüller. Når man valgte å kalle globusen for "Apfel" (eple) kan det henge sammen med at de keiserlige riksregalier ble oppbevart i Nürnberg, og deriblant var selve rikseplet. På noen tyske dialekter er "Erdapfel" et ord for potet, men her er det ingen sammenheng – poteten var ikke kjent i Europa ennå på 1400-tallet. Globusen stod i et mottagelsesrom i rådhuset i Nürnberg frem til tidlig på 1500-tallet. Så tok familien Behaim hånd om den. Siden 1907 har den vært på Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg. Allerede i 1477 hadde Donnus Nicolaus Germanus laget en globus til pave Sixtus IV. Men intet er kjent om denne. Behaims "Erdapfel" var en uhyre fremskritt for kartografien, ettersom mån fra da av ikke lenger måtte nøye seg å ha seksjoner av geografien for øynene, men kunne se det hele i mer naturtro utforming. Carl Alberg. Carl Alberg (født 1900 i Göteborg, død 31. august 1986 i Marblehead i Massachusetts) var en skipsingeniør og seilbåtkonstruktør. Han studerte skipskonstruksjon ved Chalmers tekniska högskola, men emigrerte til USA i 1925 hvor han arbeidete ved flere av verftene i Massachusetts, bl.a. "George Lawley and Son" i Neponset og på "Bethlehem Steel's Fore River" fabrikken i Quincy. I 1929 ble han hyret av John Gale Alden til å jobbe på design kontoret i Boston. Hos John Alden ble han i 12 år. Under andre verdenskrig jobbet Alberg for den amerikanske marine med å ombygge fritids- og fiskebåter til mine- og patruljebåter. I 1946 åpnede han sitt eget designkontor i Boston hvor han to år senere ble partner med selgeren og assurandøren Lawrence J. Brengle Jr. Etter Koreakrigen ble han sjefingeniør for Kystvakten, men fortsatte å konstruere seilbåter på fritiden. I 1963 sluttet han ved Kystvakten og begynte istedet ved Cape Dori Yachts. Da Carl Alberg døde i 1986 hadde han konstruert 56 seilbåtmodeller, 10 av dem for Cape Dori, og mer enn 10 000 båter har blitt bygget etter hans tegninger. Båtene. Før andre verdenskrig ble yawlen «Tioga Too» (53') og ketchen «Staghound» (39') som ble vinner av Transpacific Race i 1953 og 55. Etter krigen konstruerte han fler store trebåter bl.a. yawlene «Katuna» (52') og «Sea Lion» (67'), men da glassfiber ble tilgjengelig var han rask til å utnytte dette materiale og i 1959 kom hans 28' glassfiberbåt Pearson Triton (28') i produksjon ved Pearson yachts. Da produksjonen stoppet åtte år senere hadde 707 båter forlatt verftet. Senere kom andre kjente båter som Alberg 30, Alberg 35 og Pearson Ensign (22') (der Alberg konstruerte skroget og Pearson resten). Ensign ble siden USAs største entypeklasse med mer enn 1600 båter. Ved Cape Dori konstruerte han bl.a. den 19' langkjølte Cape Dori Typhoon og Cape Dori 28. Hans glassfiberkonstruksjoner kjennetegnes ved det klassiske utseende og litt spesielle overbygninger med store radier overalt. Dette er en fordel i glassfiberkonstruksjoner da spenninger reduseres og støpearbeidet forenkles. Det fleste av hans konstruksjoner er tungere en gjennomsnittet og er langkjølte. Da langkjølte glassfiberbåter er relativ uvanlige er hans konstruksjoner fremdeles ettertraktede. Pioneer (nybygger). Pioneer eller pionér er navnet på amerikanere som migrerte vestover for å delta i nybyggingen og utviklingen av nye områder i USA. Rosenkål. Rosenkål ("Brassica oleracea", fra gruppen Gemmifera) i Brassicaceae-familien, er en gruppe kultivarer fra hagekål framdyrket til små grønne knopper med tettsittende blader, vanligvis 2,5-4 cm i diameter. De ligner på bittesmå kålhoder, og også rosenknopper, derav navnet. Dyrking. Forløperne til rosenkålen ble etter alt å dømme dyrket fram i det gamle Rom. Dagens rosenkål ble muligens dyrket i dagens Belgia så tidlig som på 1200-tallet. Dette forklarer hvorfor den har fått navnet "Brussels sprout" på engelsk – Brüsselvekst. Den første skriftlige nedtegnelsen er datert til 1587. I løpet av 1500-tallet var kålen godt likt i det sørlige Nederland, og ble etterhvert også populær lenger nord. Rosenkål dyrkes i 7-24°C, men best resultat fås ved 15-18°C. Plantene gror fram fra frø i frøkasser eller drivhus, og flyttes så til åkeren. Grønnsaken er klar for innhøsting 3-6 mnd. etter planting. De spiselige skuddene vokser som knopper, i spiraler bortover tykke stilker, ca. 1/2-1 m. høye. Her modnes de over flere uker, fra bunnen til toppen av stilkene. Rosenkålen kan plukkes for hånd i korger, da høstes gjerne 5-15 rosenkålskudd på én gang. Da kutter man av hele stilken. Man kan også bruke maskin til innhøstingen. Høstemåten avgjøres av typen rosenkål. Hver stilk kan gi opptil 1,4 kg, men en typisk kommersiell drift vil gi omtrent 0,9 kg. Rosenkål er i samme botaniske familie som hagekål, grønnkål, brokkoli og kålrabi. den inneholder forholdsvis store mengder vitamin A, vitamin C, folsyre og kostfiber. I tillegg tror en del at den beskytter mot tykktarmskreft, fordi den inneholder sinigrin. Bruk i matlaging. Den vanlige måten å bearbeide rosenkål på er først å kutte av hele stilken, helt inn til bladene. Deretter fjerner man løse blader. Når kålen skal kokes, evt. dampkokes, pleier noen kokker å skjære et kryss i på undersiden av stilken for at kålen lettere skal bli gjennomkokt. Rosenkål kan også bli varmet i mikrobølgeovn, woket, ristet eller kokt suppe på. Hvis man koker rosenkålen for lenge, begynner den å lukte svovel, noe mange synes er ubehagelig. Hvis man koker den passe, unngås dette, og man oppnår en smak med hint av nøtter. Rosenkålplantens store blader er spiselige og næringsrike, og kan erstatte spinat i oppskrifter. De kan dampes eller tilsettes i supper. Hvis man tilsetter vann kan man bake eller woke dem. blancherte blader kan fryses for senere bruk. I Storbritannia og Sentral-Europa er rosenkål tradisjonelt en vintergrønnsak, og spises ofte kokt til stek, spesielt i julen. Holger Ursin. Holger Thorvald Ursin (født 11. februar 1934 i Oslo) er en norsk medisiner og professor emeritus ved Universitetet i Bergen. Ursin ble i 1958 cand.med. fra Universitetet i Oslo. Han avla senere dr.med.-graden ved samme universitet. Fra 1967 til 1974 var Ursin dosent i nevrofysiologi ved Universitetet i Bergen. I 1974 ble han professor i fysiologisk psykologi samme sted. Han har vært professor ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Ursin er forskningsleder i Uni helse. I sitt forskningsvirke har Ursin særlig konsentrert seg om stress og mestring, belastningsplager, psykosomatikk, psykoimmunologi og psykoendokrinologi. Det kongelige hoff kunngjorde 10. desember 2008 at kongen har utnevnt Ursin til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats for forskning og utdanning.» Ernest Hilgard. Ernest Ropiequit «Jack» Hilgard (født 1904, død 2001) var en amerikansk psykolog. Fra 1933 var han professor ved Stanford University, og ble særlig kjent for sin forskning innen læring, motivasjon, hypnose og psykologiens historie. Hilgard skrev en rekke lærebøker, inkludert en innføringsbok i psykologi, som kom i mange opplag, og også ble mye brukt i Norge. I 1994 ble Hilgard utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo. Fylkesvei 510 (Akershus). Fylkesvei 510 (Fv510) i Akershus går mellom Garmo og Tømte i Eidsvoll kommune. Veien er 5,6 km lang. Eksterne lenker. 510 Europeisk sommertid. Europeisk sommertid er ordningen i Europa hvorved klokkene stilles en time fram om våren for å få mest mulig ut av dagslyset om sommeren. Dette gjøres i alle land i Europa unntatt Island, som bruker UTC hele året. I Den europeiske union går perioden med sommertid fra kl. 01.00 UTC den siste søndag i mars til 01.00 UTC den siste søndag i oktober hvert år. Historie. Historisk hadde alle land i Europa forskjellig praksis for bruk av sommertid, men dette vanskeliggjorde koordinering av transport, kommunikasjoner og andre former for forbindelser over landegrensene. På 1980-tallet begynte EF å utgi direktiver som krevde at medlemslandene måtte fastsette bestemte start- og sluttdatoer for sommertid. Siden 1981 hadde hvert direktiv spesifisert et starttidspunkt på 01:00 UTC og en startdato på siste søndag i mars, men sluttdatoene varierte. I 1981 og 1982 var sluttdatoene den fjerde søndagen i oktober. I 1983 var sluttdatoen endret til siste søndag i september for alle tidssoner bortsett fra Vesteuropeisk tid. I 1996 ble sluttdatoen for alle tidssoner endret til fjerde søndag i oktober. I 1998 ble sluttdatoen justert til å være siste søndag i oktober, som i praksis var identisk med regelen for 1996 og 1997. Det niende direktivet, som nå er gjeldende, har gjort dette permanent. Start og sluttdatoene er noe asymmetriske i forhold til dagslystimer. Den tiden i vårhalvåret som har en dagslyslengde lik slutten av oktober er midten av februar, som er lenge før sommertiden starter. Asymmetrien reflekterer utetemperatur mer enn lengden på dagslyset. Lokale forskjeller. I mesteparten av Europa blir ordet "sommer" lagt til navnet på hver enkelt europeisk tidssone under sommertidsperioden, slik at Sentraleuropeisk tid (CET, UTC+1) blir Sentraleuropeisk sommertid (CEST, UTC+2). I Storbritannia kalles lokal tid under sommertidsperioden Britisk sommertid (BST), mens lokal tid resten av året vanligvis referreres til som Greenwich middeltid (GMT). I Irland kalles lokal tid under sommertidsperioden «IST», som offisielt står for «Irsk standardtid», og ikke «Irsk sommertid». Irlands offisielle tidssone er UTC+1 (tilsvarende CET), men denne er bare i bruk om sommeren (når de delene av Europa som bruker CET befinner seg i CEST), og klokken stilles tilbake en time for vintertid (som i landet vekselvis kalles WET, UTC eller GMT). Vest-Europa. Alle deler av vest-Europa (unntatt Island), uansett om de er medlem av EU eller ikke, bruker EU-reglene for både datoen og klokkeslettet for stillingen av klokkene. Russland og Hviterussland. Russland og Hviterussland bruker sommertid og stiller klokkene på samme dato som EU (henholdsvis siste søndag i mars og siste søndag i oktober) – men med den viktige forskjellen at skiftet på begge datoene i Russland og Hviterussland ikke foregår kl. 01:00 UTC som i resten av Europa, men kl. 02:00 "lokal tid" (= 03:00 lokal sommertid i oktober) i hver enkelt tidssone. Tyrkia. Tyrkia bruker EUs regler for både datoen og klokkeslettet for stilling av klokkene. Risale-i Nur. Risale-yi Nur («Lysets budskap») er en rekke bøker skrevet av Beduizzaman Said Nursi fra Tyrkia. Beduizzaman er en religiøs tittel som betyr «den beste i sin tid». Bøkene er religiøse og er knyttet til religionen Islam. Bøkene tar for det meste opp vers fra Koranen og forteller dem på en lettleselig måte. Said Nursi bruker mange virkemidler som sammenlikninger og fortellinger. Bøkene består av 15 deler. Liste over bøkene. Her er en liste over alle bøkene i serien omRisale-i Nur. Historie. Bøkene ble skrevet på osmansk med arabisk alfabet og ble publisert av Hüsrev Altınbaşak, Hafız Ali, Hafiz Tefik fra Damaskus og Said Nursis elever. Forfatterne startet med å skrive verkene hans i 1925. I perioden da han skrev bøkene ble han fengslet flere ganger fordi tyrkerne tolket bøkene hans som propaganda. The Independent. The Independent er en anerkjent, politisk uavhengig britisk avis. Avisen ble grunnlagt den 7. oktober 1986 av tre journalister som tidligere hadde jobbet for avisen The Daily Telegraph. Avisen leses av over 240 000 lesere på dagsbasis, mens søndagsutgaven av avisen leses av over 200 000. I 2004 vant avisen prisen for den beste riksdekkende avisen i Storbritannia. Vanlig jordløper. Vanlig jordløper ("Carabus nemoralis") er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Vanlig jordløper er trolig den vanligste norske løpebillen og er ikke sjelden, den finnes på mange ulike levesteder. Utbredelse. Vanlig jordløper finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sør. Den er utbredt østover i Midtøsten, Asia og i Nord-Amerika. Finnes i Norge. Utseende. Vanlig jordløper er mørk, svart, men ofte med et bronsefarget utseende og er mellom 22-26 millimeter lang. Slekten "Carabus" er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene har lett metallglans og er vanligvis svakt blå-fiolett langs ytterkanten. De er uten lengderibber men har tre rader med små groper. Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se). Den kan ligne fiolett jordløper, men kan skilles på at vanlig jordløper er mindre (kortere) og bredere, og at dekkvingene har lett metallglans og tydelige lengderekker av punktgroper. Det finnes også mange andre, store arter i slekten "Carabus". Levevis. Vanlig jordløper er trolig den vanligste norske arten i slekten "Carabus". Den kan finnes på mange ulike leveområder (habitat), ofte i parker, villahager og på dyrket mark. De lever som predator på mindre dyr, blant annet insekter og snegler som ellers kunne gjort skade i åkre og hager. De ser ut til å spise mange snegler og kan kanskje være en viktig naturlig fiende for skadearten brunskogsnegl (Arion lusitanicus). De overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot. Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Marte Rygg Årdal. Marte Rygg Årdal (født 5. juli 1992 på Rygg i Gloppen kommune) er en norsk friidrettsutøver som i 2008 vant bronsemedalje i sleggekast under senior-NM, bare 16 år gammel. Hun representerer klubbene Gloppen Friidrettslag og Brodd Idrettslag. Årdal føyer seg inn i rekken over gode kastere fra Gloppen friidrettslag, og trener der sammen med stortalentet Trude Raad. I 2008 ble hun nummer tre under friidretts-NM i Trondheim, blant 14 kvalifiserte utøvere. Hun havnet bak vinneren Mona Christine Holm og Trude Raad, men presterte ny personlig rekord med 53,88 meter i sitt siste kast. Resultatet rangerer som nummer 6 i verden blant 16-åringer for 2008, og nummer ni gjennom alle tider i Norge. Hennes bror Atle Rygg Årdal, innehar norsk bestenotering for 15-åringer i sleggekast med 64,77 meter (med 110 cm lang streng). Fylkesvei 682 (Hedmark). Fylkesvei 682 (Fv682) i Hedmark går mellom Sølna bru og Underegga i Alvdal kommune. Veien er 991 meter lang. Eksterne lenker. 682 VM i kunstløp 1923. VM i kunstløp 1923. Verdensmesterskapet i kunstløp, for par ble arrangert i Kristiania i Norge 21. januar 1923. Singelkonkurransen for kvinner og menn ble arrangert i Wien i Østerrike 27 og 28. januar 1923. Fritz Kachler ble verdensmester i kunstløp for menn og Herma Plank-Szabo for kvinner, begge fra Østerrike. Ludowika Jakobsson-Eilers & Walter Jakobsson fra Finland ble verdensmesterne i parløp. Fylkesvei 604 (Hedmark). Fylkesvei 604 (Fv604) i Hedmark går mellom Nabbset og Bergslia i Åmot kommune. Veien er 3,1 km lang. Eksterne lenker. 604 The Very Best of Ann-Margret. "The Very Best of Ann-Margret" er et samlealbum fra Ann-Margret som ble gitt ut i 2001. Fylkesvei 504 (Hedmark). Fylkesvei 504 (Fv504) i Hedmark går mellom Fjeld og Rudstad i Våler kommune. Veien er 800 meter lang. Eksterne lenker. 504 VM i kunstløp 1924. VM i kunstløp 1924. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Oslo i Norge 16. og 17. februar 1924. Konkurransen for menn og par ble arrangert i Manchester i Storbritannia 26 og 27. februar 1924. Gillis Grafström fra Sverige ble verdensmester i kunstløp for menn og Herma Plank-Szabo fra Østerrike for kvinner. Helene Engelmann & Alfred Berger fra Østerrike ble verdensmesterne i parløp. Pavlos av Hellas. Pavlos, kronprins av Hellas, prins av Danmark (født 20. mai 1967) (engelsk: Paul) er den eldste sønnen til dronning Anne-Marie og Konstantin II av Hellas, som var konge av Hellas fra 1964 til 1973, til det greske monarkiet ble avskaffet. Dersom Konstantin noen gang kommer til å bli konge igjen, blir Pavlos hans etterfølger. Hvis det greske monarkiet ikke blir gjenopprettet før Konstantins død, vil Pavlos bli den greske tronens tronpretendent. Kronprinsen hadde ved fødselen en storestøster, Prinsesse Alexia, som ble født i 1965. Kronprinsen bodde i Hellas sammen med familien i et halvt års tid, og måtte sammen med foreldrene og søsteren i desember 1967 flykte fra Hellas. Familien slo seg ned i Roma. Etter noen år i Italia flyttet familien til London, der de fremdeles er bosatt. Fylkesvei 91 (Hedmark). Fylkesvei 91 (Fv91) i Hedmark går mellom Arnkvern og Bjørge i Ringsaker kommune. Veien er 3,3 km lang. Eksterne lenker. 091 17. serierunde i Premier League 2008/09. 17. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 13. desember 13:45 med Middlesbrough – Arsenal. 16:00 ble det spilt seks kamper og 18:30 spilte Tottenham hjemme mot Manchester United. Runden ble avslutta søndag 14. desember med Portsmouth – Newcastle 14:30 og Chelsea –West Ham 17:00. Viva La Vivacious – The Best of the RCA Years. "Viva La Vivacious – The Best Of The Rca Years" er et samlealbum fra Ann-Margret som ble gitt ut i 2004. Fylkesvei 61 (Hedmark). Fylkesvei 61 (Fv61) i Hedmark går mellom Sanne og Rognlia i Ringsaker kommune. Veien er 3,5 km lang. Eksterne lenker. 061 VM i kunstløp 1925. VM i kunstløp 1925. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Davos i Sveits 31. januar og 1. februar 1925. Konkurransen for menn og par ble arrangert i Wien i Østerrike 14 og 15. februar 1925. Alle gullmedaljene ble vunnet av østerrikere, Willy Böckl ble verdensmester i kunstløp for menn og Herma Plank-Szabo for kvinner, hun vant også parløp sammen med Ludwig Wrede. Ann-Margret's Christmas Carol Collection. "Ann-Margret's Christmas Carol Collection" er et studioalbum fra Ann-Margret som ble gitt ut i 2004. Fylkesvei 57 (Hedmark). Fylkesvei 57 (Fv57) i Hedmark går mellom Tvedt og Putten i Ringsaker kommune. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 057 Karstadt. Karstadt er et tysk varehusselskap grunnlagt 14. mai 1881 i Wismar av Rudolph Karstadt. Karstadt-magasiner fantes etterhvert i mange større tyske byer, med rulletrapper og heis i eget fleretasjes bygg sentralt i bykjernen. Husene var ofte tegnet av kjente arkitekter. Var fra 1999 en del av KarstadtQuelle AG, Europas største varehus- och postordreselskap. Dette inngikk fra og med 2007 i selskapet Arcandor. Sammenslåingene ga blant annet kontrollen over Berlins store og kjente varehus KaDeWe som fortsatte under eget navn. Fylkesvei 203 (Hedmark). Fylkesvei 203 (Fv203) i Hedmark går mellom Sørum og Såstad i Stange kommune. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 203 Arcandor. Arcandor AG (kalt "KarstadtQuelle AG" frem til 2007) er et tysk holdingselskap lokalisert i Essen, Tyskland. Selskapet er involvert i postordre- og internettbutikker, kjøpesentre og turistvirksomhet. Et kjent Arcandor-selskap er kjøpesenterkjeden Karstadt. Europavei 121. Europavei 121 går mellom Samara i Russland og grensen mellom Turkmenistan og Iran. Veien er rundt 2700 km. Hele traséen: Samara – Uralsk – Atyrau – Beineu – Shetpe – Zhetybai – Fetisovo – Bekdash – Türkmenbaşy – Gyzylarbat. VM i kunstløp 1926. VM i kunstløp 1926. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Stockholm i Sverige 7. og 8. februar 1926. Konkurransen for menn og par ble arrangert i Berlin i Tyskland 13 og 14. februar 1926. Willy Böckl ble verdensmester i kunstløp for menn og Herma Plank-Szabo for kvinner begge fra Østerrike. Andrée Joly og Pierre Brunet fra Frankrike ble verdesmester i parløp. Fylkesvei 71 (Hedmark). Fylkesvei 71 (Fv71) i Hedmark går mellom Stafsberg og Benterud i Hamar kommune. Veien er 1,0 km lang. Eksterne lenker. 071 071 Johann Christian Kittel. Johann Christian Kittel (døpt 18. februar 1732 i Erfurt, død 17. april 1809 i Erfurt) var en tysk organist og komponist. Han reiste til Leipzig for å studere hos Johann Sebastian Bach. Som en av hans siste elever hadde han høy aktelse i samtiden og underviste mange av sine egne elever i Bachs tradisjon. Hans orgelspill ble beundret av blant annet Goethe, Johann Gottfried von Herder og Christoph Martin Wieland. Verk. Kittel komponerte hovedsakelig for orgel. Han anvendte Bach-aktige elementer og impulser fra Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart som han holdt svært høyt. Avenged Sevenfold (album). "Avenged Sevenfold" er det fjerde albumet til Avenged Sevenfold. Albumet ble gitt ut 30. oktober 2007 av Warner Bros. Records. Utgivelsesdatoen var opprinnelig 16. oktober, men ble utsatt to uker, grunnet uferdig bonusmateriale til albumet, som blant annet inkluderte en tegneserie om tilblivelsen av albumet. Promosjon og bakgrunn. 17. august, to måneder før utgivelsen av album la bandet ut sporlisten til albumet på deres YouTube kanal, og mobiltjeneste, A7X mobile. Senere samme måned ble det også lagt ut et to minutters klipp av deres først singel fra albumet, Critical Acclaim. 28. august ble singelen lagt ut for nedlastning på iTunes Store. Før utgivelsen av albumet startet Avenged Sevenfold en dokumentar på internett delt opp i episoder. I episodene fikk man se forskjellige scener fra innspillingen av albumet. Wolfie the Fox var også en karakter som viste seg mye i disse episodene. Wolfie er en maskot/dukke som i dokumentaren er produsent av albumet. Episodene ble lagt ut i en tidsperiode fra 24. august til 19. oktober. En siste trailer for albumet ble lagt ut på bandets YouTube kanal elleve dager før utgivelsen av albumet. I traileren får vi nok en gang se forskjellige klipp fra innspillingen, skrivingen og produsering en av albumet. Videoen inneholder også forskjellige fraser fra "Wolfie the Fox", mens "Critical Acclaim" går i bakgrunnen. Måneden før utgivelsen var veldig travel for bandet. Den begynte med M. Shadows og Synyster Gates sitt intervju med Kerrang! den tredje oktober, hvor de svarte på mange spørsmål angående albumet. Samme dag ble en live-fremførelse av singelen, "Almost Easy" publisert på nettet. Senere samme måned fremførte bandet "Scream" på Scream Awards på Spike TV. På reklame-introen og outroen til programmet kan en også høre vokalist, M. Shadows synge «You know I make you wanna scream» som for øvrig er hentet fra refrenget til sangen. Innringerradioprogrammet, Loveline radiodebuterte også sangene "Afterlife" og "Almost Easy" da M. Shadows og The Rev var gjeste-verter. Noen dager før utgivelsen lakk en nettside noen smakebiter fra det nye albumet, noe som resulterte i at Warner Bros. saksøkte nettsiden. Bare dager etter dette igjen la Warner Bros. ut sangen Gunslinger på nettet for promosjon. Rett før utgivelsen lakk albumet ut på diverse fildelingsnettverk. Det spekuleres i om lekkasjen spredde seg fra Tyskland, hvor det ryktes om at noen ungdommer la ut albumet på nettet. Tre dager før utgivelsen introduserte Keyclub en animert kortfilm til sangen "A Little Piece of Heaven". Avenged Sevenfold promosjonsturne begynte 29. oktober og hadde gjesteopptredener fra Black Tide og Operator. Den 30. oktober ble "Avenged Sevenfold" gitt ut i alle butikker. Singler. Den første singlen til albumet, "Critical Acclaim" ble lagt ut på Itunes Music Store for nedlastning 28. august. Singelen fikk aldri noen musikkvideo, men har allerede vist seg å være svært populær blant fans av bandet. Tidlig i september ble det lekket informasjon på nettet om at bandet hadde blitt ferdig med albumets første musikkvideoen, "Almost Easy". Lekkasjen avslørte P.R Brown som regissør av filmen. Brown har tidligere arbeidet med videoer for Mötley Crüe og Marilyn Manson. Noen dager etter lekkasjen ble Almost Easy også bekreftet som den andre singlen fra albumet. "Afterlife", ble utgitt som den tredje singelen fra albumet. Den er så langt den mest suksessfulle singelen fra albumet og nådde helt til nummer 11 på Billboard Mainstream Rock Tracks. "Dear God" og "Scream" ble henholdsvis gitt ut som fjerde og femte single fra albumet. "Dear God" har så langt ikke kommet inn på verken US Main. Rock eller US Mod. Rock. "Scream" har hat noe større suksess og var med i en konkurranse hvor fans kunne få lage en musikkvideo til sangen. Mottakelse. Albumet har generelt sett fått positive, men også enkelte veldig negative anmeldelser. Musikkblader som Kerrang! og Metal Hammer har gitt albumet deres nest høyeste karakter. Radiostasjonen Q101.1 intervjuet også bandet ganske nære utgivelsen av bandet. Selv om albumet har introdusert noen nye klassikere som for eksempel, "A Little Piece of Heaven" og "Critical Acclaim" har bandet også blitt kritisert av enkelte fans for å ha skiftet stil. Billboard, som har gitt albumet en av dets mer positive anmeldelser skriver at albumet virker mer preget av forskjellige typer musikk enn det deres tidligere album har vært, "Afterlife" og "A Little Piece of Heaven" blir trukket frem som eksempler. Sertifisering og Salg. Albumet debuterte på nr. 4 på Billboard 200 lista. Albumet har så langt solgt over 479,000 eksemplarer i USA og over 600,000 på verdensbasis. 23. september 2008 ble albumet sertifisert gull av RIAA. Albumet gjorde det nokså solid i USA, men har hatt liten suksess utenfor ikke-engelskspråklige land. VM i kunstløp 1927. VM i kunstløp 1927. Verdensmesterskapet i kunstløp for menn ble arrangert i Davos i Sveits 5. og 6. februar 1927. Konkurransen for kvinner ble arrangert i Oslo i Norge 19 og 20. februar 1927 og konkurransen for par ble arrangert i Wien i Østerrike 22 og 23. februar 1927. Willy Böckl fra Østerrike ble verdensmester i kunstløp for menn og norske Sonja Henie for kvinner. Herma Szabo og Ludwig Wrede fra Østerrike ble verdensmestre i parløp. Fylkesvei 87 (Hedmark). Fylkesvei 87 (Fv87) i Hedmark går mellom Furubergvegen og Aluvegen på Hamar. Veien er 840 meter lang. Eksterne lenker. 087 087 Johann Peter Kellner. Johann Peter Kellner (født 28. september 1705 i Gräfenroda, død 19. april 1772 Gräfenroda), var en tysk komponist og en mulig elev av Johann Sebastian Bach. Han var sønn av en lampesverte-handler og hensikten var at han skulle følge i foreldrenes spor. Men han var musikkinteressert allerede som barn, og lærte først sang fra kantoren Johann Peter Nagel og tangentinstrumenter av dennes sønn Johann Heinrich Nagel. I 1720 studerte Kellner et år med organisten Johann Schmidt i Zella. Fra 1732 til 1733 fikk Kellner undervisning i komposisjon av Hieronymus Florentinus Quehl, kantor ved St. Marien-Kirche i Suhl. Fra 1733 til sin død i 1772 var Kellner kantor i St. Laurentius-Kirche i Gräfenroda. Hans sønn var komponisten Johann Christoph Kellner (1736–1803), og hans bror var komponist og organist i Gotha, Johann Andreas Kellner (1724–1785). Harvester of Sorrow. Harvester of Sorrow er den sjette sangen på Metallicas album fra 1988, ...And Justice for All. Sangen ble for første gang spilt på Monsters of Rock Tour, et par måneder før utgivelse av albumet. Den ble også utgitt som single i Storbritannia 19. august 1988. Marans (by). Marans er en fransk by og kommune, som ligger i distriktet av Charente-Maritime og regionen Poitou-Charentes, vest i Frankrike. Det bor 4 375 (1999) mennesker der, arealet er på 82, 49 km², altså bor det 53 innb./km ² Fylkesvei 101 (Hedmark). Fylkesvei 101 (Fv101) i Hedmark går mellom Engum og Imerslund i Hamar kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 101 101 Ulrik Wilbek. Ulrik Wilbek (født 13. april 1958) er en dansk håndballtrener. Han er tidenes mest suksessrike danske håndballtrener; inntil OL i Beijing i 2008 hadde han aldri deltatt som trener i en VM-, EM- eller OL-turnering uten å vinne medalje. Han er i dag landslagstrener for Danmarks herrelandslag i håndball. Han har oppnådd gode resultater med både dame- og herrelag, både landslag og Viborg HK. I tillegg var han i en periode fremtredende lokalpolitiker i Viborg Kommune for Venstre, og han har skrevet bøker om sine opplevelser med håndball, samt om ledelse, noe som også danner grunnlaget for hans utstrakte foredragsvirksomhet. Biografi. I sin ungdom var Ulrik Wilbek aktiv i både fotball, håndball og friidrett. Særlig i friidrett viste han talent; han var på landslaget i tresteg, og vant tre bronsemedaljer i DM; 1980, 1981 og 1983. Håndball spilte han i Virum-Sorgenfri Håndballklub, til en skade satte en stopper for denne sporten. Etter dette ble han trener, og i perioden 1985–88 trente han klubbens eliteherrelag. I 1988 kom han første gang til Viborg HK, for å trene damelaget, som nettopp hadde rykket opp i den øverste serien. Med spillere som Anja Andersen og Wilbeks senere kone Susanne Munk Lauritsen bet laget seg fast og vant i 1991 for første gang medaljer, denne gangen sølv. Wilbek ble deretter hentet av det danske håndballforbundet til å trene damelandslaget, som få år tidligere var på nippet til å bli lagt ned. Imidlertid hadde gode resultater med ungdomslandslaget, som Wilbek også var trener for ved siden av arbeidet i Viborg HK, fått forbundet til å gi seniorlaget en ny sjanse, og med Wilbek som trener ga det en hurtig gevinst. Han fikk etablert en grunnstamme med spillere som Anja Andersen, Janne Kolling, Anette Hoffmann og Susanne Munk Lauritsen, som første gang for alvor viste seg på den internasjonale scene ved å vinne sølv under VM i Norge 1993. Allerede året etter ble det gull under EM i Tyskland. Deretter ble det flere suksesser, med gull under OL i Atlanta som et høydepunkt. I 1998 valgte Ulrik Wilbek å gi seg på toppen med damelandslaget, for å vende tilbake til jobben som klubbtrener i Viborg HK. Det ble også her flere gode år, med fire DM-gull og en finale i Champions League, før Wilbek ønsket nye utfordringer. Han ble da trener for klubbens herrelag, som til nå hadde levd en mer anonym tilværelse. Etter et par resultatmessig beskjedne år her lot han seg overtale til å overta jobben som landslagstrener for herrelaget, som hadde mange talentfulle spillere. Med Wilbek som trener fikk herrelaget suksess, med bronsemedalje ved EM i Sveits 2006, og tilsvarende ved VM i Tyskland 2007. Senest har laget under Wilbeks ledelse vunnet gull ved EM i Norge 2008. Privat ble Wilbek i 1994 gift med damelandslagets keeper Susanne Munk Lauritsen, og sammen har de to barn. Wilbek har i tillegg en datter fra et tidligere forhold. Kortbane-EM i svømming. Europamesterskapet i svømming på kortbane holdes hvert vinter, vanligvis i desember. I kortbane-EM konkurrerer man i basseng som måler 25 m, til forskjell fra langbane-EM, hvor olympisk lengde på 50 m er gjeldende. Mesterskapet organiseres av LEN – Europa. Før 1996 ble konkurransen kalt EM i sprintsvømming. Lenore Kight-Wingard. Lenore Kight-Wingard (født 26. september 1911, død 9. februar 2000 i Cincinnati i Ohio) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Kight vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Hun kom på andre plass i finalen på 400 meter fri, 0,1 sekund bak sin landsmann Helene Madison som vant med tiden 5.28,5 som var ny verdensrekord. Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin, kom hun på tredje plass på 400 meter fri bak Rie Mastenbroek fra Nederland og danske Ragnhild Hveger. …And Justice for All (sang). ...And Justice for All er en sang av Metallica. Sangen er spor nummer to på albumet "...And Justice for All (album)" fra 1988. De forgående albumene "Master of Puppets" og "Ride the Lightning" hadde også tittelsangene som spor nummer to. Denne trenden ble avsluttet med dette albumet etter som albumet "Metallica" ikke hadde et tittelspor. Sangtekst. Teksten i sangen handler i all hovedsak om korrupsjon og om hva som skjer når penger blir viktigere enn sannheten. Det er høyst trolig at sangen har blitt inspirert av filmen med samme navn fra 1976 med Al Pacino i hovedrollen. Filmen handler om en advokat som er lei av rettsystemet, og sliter med frustrasjonen av at mordere går fri, mens mange uskyldige blir fengslet og drept. Granada (Nicaragua). Interiør fra kirken La Merced Granada er med en anslått befolkning på 110 326 (2003) Nicaraguas fjerde største by og hovedstad i provinsen Granada. Granada har historisk vært blant landets viktigste byer, både økonomisk og politisk. Byen ligger ved den nordvestre bredden av Nicaraguasjøen, og ble grunnlagt av Francisco Hernández de Córdoba 8. desember 1524, som et ledd av den spanske erobringen av Nicaragua. Byen har en rik arv fra kolonitida, og kalles ofte "La Gran Sultana del Gran Lago", den store sultaninnen ved den store sjøen. Historie. Granada befinner seg midt i et fruktbart jordbruksområde. Før kontakten med Europa levde det ulike samfunn av jordbrukere i området rundt Granada. De drev også handel nordover mot høykulturene i maya-området og mot sentrale Mexico, og sørover mot Sør-Amerika. I 1524 gjorde imidlertid spanjolene sitt inntog i dette området, og byen Granada ble grunnlagt. Gatebilde fra ca. 1905, Granada Byen ble oppkalt etter den gamle, spanske byen Granada av Hernández de Córdoba, til ære for erobringen av det gamle mauriske bollverket. Granada var i kolonitida, sammen med Antigua Guatemala, en av de mest betydningsfulle byene i Sentral-Amerika. Byen var et viktig handelssenter for handelen mellom Det karibiske hav og Stillehavet på grunn av vannveien opp Río San Juan fra Det karibiske hav til Nicaragua-sjøen. Imidlertid fant engelske, franske og nederlandske pirater også vannveien opp til Granada, og byen ble gjentatte ganger plyndret og ødelagt, spesielt på slutten av 1600-tallet. På begynnelsen av 1700-tallet ble imidlertid festningsverkene i El Castillo ved utløpet av Nicaraguasjøen ferdigstilt, noe som effektivt hindret piratene adgang til sjøen. I 1821 forlot spanjolene det amerikanske fastlandet, og Nicaragua inngikk i den Sentralamerikanske føderasjonen. I disse årene var Granada tilhold for de konservative i landet, mens León var tilhold for de liberale. På 1850-tallet ble byen sete for den amerikanske fribytteren William Walker, som ble engasjert av rivalen León for å ta kontroll over Granada. Leoneserne mistet imidlertid snart kontrollen med Walker, som engasjerte seg i felttog i Nicaragua og Costa Rica. Da krigslykken snudde, satte en av Walkers generaler, Charles Frederick Henningsen, fyr på byen og ødela mye av det historiske sentrum. Han etterlot skiltet «Granada lå her» Katedralen i Granada I mange år rivaliserte Granada med León om dominansen i Nicaragua. Granada var dominert av de konservative, mens León var en mer liberal by. Flere ganger utartet konflikten til vold. Midt på 1800-tallet ble så et kompromiss inngått ved at Managua, mellom de to byene, fikk status som hovedstad. Granada unngikk skader under konfliktene i Nicaragua på 1980-tallet. Geografi og økologi. Granada ligger ved bredden av Nicaraguasjøen, også kalt Cocibolca, verdens 20. største sjø. Granada er hovedstad i provinsen Granada, som grenser til Boaco og Managua i nord, Masaya og Carazo i vest og Rivas i sør. Elva Tipitapa, mellom Managua-sjøen og Nicaragua-sjøen, renner gjennom den nordlige delen av provinsen. Tre vannfylte vulkankratere ligger i provinsen, Manares, Genirzaro og den kjente Laguna de Apoyo. Apoyo, som også delvis ligger i provinsen Masaya, er Nicaraguas største kratersjø. Klimaet i Granada er svært varmt året rundt, med lignende temperaturer som hovedstaden Managua. Byen ligger lavt og er omgitt av åser og fjell. Det regner rundt 2000 mm i året. Vegetasjonen speiler klimaet, og for det meste er det tørr tropeskog, mens regnskog kler vulkanen Mombacho. Også faunaen er rikest rundt vulkanen. Livet i innsjøen er også rikt, blant annet er dette verdens eneste større ferskvannsjø med hai. Haiene svømmer opp Río San Juan og når innsjøen. Det er et forholdsvis rikt fiske i sjøen, men haifisket har blitt forbudt på grunn av svært reduserte bestander. Andre byer og tettsteder i Granada-provinsen er Malacatoya, El Paso, El Guayabo, Diria, Macatepe, El Guanacaste, Nandaime og Diriomo. Vulkanen Mombacho er med 1345 meter høyde det høyeste punktet. Denne nå sovende vulkanen skapte de 365 holmene Isletas de Granada da vulkankjeglen eksploderte. Fra toppen ser man på klare dager helt til øyene Ometepe og Zapatera. Granada har flere populære strender. Økonomi og reiseliv. Plaza San Francisco, hus i kolonistil Granada har lenge vært et handelssenter, deriblant for tømmer, gull og sølv. I de seinere åra har Granada blitt det mest populære reisemålet i Nicaragua. Dette har blitt påskyndet av amerikanske og europeiske innflyttere som har renovert gamle hus som boliger, fritidshus, overnattingsbedrifter og serveringssteder. Granada er også et viktig senter for de fruktbare jordbruksområdene rundt byen, hvor det dyrkes kaffe, kakao, melbanan og banan, og hvor det også finnes en betydelig kvegdrift. Kultur. Befolkningen i Granada er, liksom på hele Stillehavssiden av Nicaragua, først og fremst befolket av spanskspråklige mestiser. Det finnes også et betydelig innslag av innflyttere fra USA, Canada og Europa. Infrastruktur. Siden Granada er en gammel koloniby, er gatene svært trange. På grunn av dette er mange av dem enveiskjørt. La Calzada er en gågate som går fra Parque Central – parken midt i byen, mot innsjøen. Mye av det pågående restaureringsarbeidet i Granada er bekostet av den spanske regjeringen.. Granada har en liten flyplass med kun få avganger i uka. Transport til hovedstaden Managua og øvrige større byer utføres med lokalbusser, det meste gamle skolebusser fra USA, samt såkalte «colectivos», minibusser som går når de er fulle. Jernbanen i Nicaragua er lagt ned. Lokalbusser i Granada finnes også. Man ser ikke sjelden hester og vogner i gatene. Dark Horse. "Dark Horse" er det sjette musikkalbumet til det canadiske rockebandet Nickelback. Albumet ble gitt ut i 2008. Johann Christoph Kellner. Johann Christoph Kellner (født 15. august 1736 i Gräfenroda, i dag Ilm-Kreis, Thüringen, død 1803 i Kassel) var en tysk organist og komponist. Biografi. Kellners var sønn av den tyske komponisten Johann Peter Kellner. I 1754 gikk han på latinskole i Gotha, fra 1755 fikk han undervisning i satslære på hjemstedet Gräfenroda. Samme år startet Kellner med å komponere sin "første kantate-årgang" under sin fars oppsyn. I 1762 reiste Kellner gjennom Tyskland og Nederland, og tilbake igjen i Gräfenroda startet han i 1763 med sin "andre kantate-årgang". I 1764 ble han organist i Kassel, fra 1772 hofforganist. Musikk. Kellner skrev en avhandling i musikkteori "Grundriss des Generalbasses", op.16 pt.1 (Kassel, 1783, 1796), som han hadde stor suksess med. De fleste av hans komposisjoner er for tangentinstrumenter og skrevet i en lignende galant stil som hans fars komposisjoner, med homofone teksturer og rene sang-like melodier. Hans konserter for cembalo eller piano peker framover mot den Wienerklassiske konsert, og deler fellestrekk med sin samtidige C. P. E. Bach. Mange av Kellners verk var populære i samtiden. VM i sjakk 1972. Finalen i Verdensmesterskapet i sjakk i 1972 ble spilt mellom utfordreren Bobby Fischer og regjerende mester Boris Spasskij i Laugardalshöll, Reykjavík, Island. Fischer vant kampen 12½-8½. Bakgrunn. Kampen ble spilt under den kalde krigen, men i en periode med avtagende spenning. Sovjetunionens sjakkskole hadde lenge hatt monopol på det høyeste nivået av sjakken. Spasskij var det siste tilskuddet i en uavbrutt rekke av sovjetiske verdensmestere, en rekke som gikk så langt tilbake som til 1948. Den eksentriske amerikaneren Fischer, på dette tidspunktet 29 år, var en verbal kritiker av den sovjetiske sjakkskolen. Han mente for eksempel at spillerne fra SSSR fikk en urettferdig fordel ved å gå med på tidlige remiser mellom seg i turneringer. Med en veldig fightervilje aksepterte Fischer sjelden remis i uklare stillinger. Forventingnene til Spasskij var enorme ettersom sjakk var en del av det politiske systemet for sovjeterne. Selv om Fischer ofte var beryktet for sin kritikk av hjemlandet ("Americans want to plunk in front of a TV and don't want to open a book..."), hvilte også et stort forventningspress på hans skuldre på grunn av den politiske betydningen matchen hadde. Fischer mislyktes i å ankomme Island i tide for åpningsseremonien. I de påfølgende dagene var det tvilsomt om matchen ble spilt i det hele tatt, for det viste seg umulig for FIDE å etterkomme Fischers utallige krav, som f.eks. å forby tv-kameraer og en andel på 30% av tilskuerinntektene. Fischers opptreden var full av selvmotsigelser slik den hadde vært gjennom hans sjakkarriere. Til slutt fløy Fischer til Island, men først etter en overraskende dobling av premiefondet og mye overtalelse inkludert en telefonsamtale fra Henry Kissinger. Mange kommentatorer, spesielt fra SSSR, har antydet at alt dette (og hans fortsettende krav og ufornuftigheter) var med i Fischers plan om å psyke ut Spasskij. Fischers tilhengere sier at å vinne VM var hans stor mål i livet, at han rett og slett ville at settingen skulle være perfekt for det når han inntok scenen, og at hans opptreden ikke var noe annerledes enn hva den hadde vært de siste ti til femten årene. Spasskijs sekundanter for matchen var Efim Geller, Nikolai Krogius og Iivo Nei. Fischers sekundant var William Lombardy. Følget hans besto også av advokaten Paul Marshall, hvis rolle i hendelsene i de følgende månedene ikke ville bli ubetydelige, og det amerikanske sjakkforbundets (USCF) representant Fred Cramer. Dommer i matchen var Lothar Schmid. Før matchen hadde Fischer spilt fem kamper mot Spasskij, med to remiser og resten seire i favør Spasskij. I kandidatmatchene på vei mot plassen som utfordrer til tittelen hadde Fischer knust solide spillere som Mark Taimanov og Bent Larsen 6-0, og hadde vunnet fire partier på rad i sin match mot tidligere verdensmester Tigran Petrosian. Før matchen var han derfor favoritt, selv om mange stormestere påpekte at Fischer på det tidspunktet ikke hadde vunnet et parti mot Spasskij. Spill i verdensklasse (dvs. en rekke partier mellom to motstandere) innebærer at en eller begge av spillerne forbereder en eller to sjakkåpninger veldig dypt, som spilles ofte gjennom matchen. Forberedelser for denne typen match inkluderer også vanligvis analyser av åpningslinjer som man vet motstanderen spiller. Fischer overrasket Spasskij ved å aldri repetere en åpningslinje i løpet av matchen, og også ved å spille åpninger han aldri før hadde spilt i karrieren. I siste halvdel av matchen avvek Spasskij fra sine forberedelser og forsøkte å spille ut Fischer i linjer som antageligvis ingen av dem hadde forberedt, noe som dessverre ikke førte frem for den regjerende mesteren. Matchen. Matchen ble spilt som best av 24 partier, Fischers katastrofale start. I første parti, etter vanlige avbytter i en lite engasjerende Nimzoindisk, kom man etter 29. b5 til stillingen i diagrammet. Stillingen ser ut til å være dønn remis, og ingen ville ha vært videre overrasket om spillerne hadde blitt enige om remis her. Det er bemerkelsesverdig at Fischer blundret med 29... Lxh2??, et trekk få spillere over nybegynnernivå ville ha spilt, sett i lys av det åpenbare 30.g3, som sperrer inne løperen. Ifølge Garry Kasparov, planla Fischer sannsynligvis 30...h5 31.Ke2 h4 32.Kf3 h3 33. Kg4 Lg1, men overså at 34. Kxh3 Lxf2 holder fremdeles løperen innesperret. Anatoly Karpov har foreslått at årsaken var for høy selvtillit. På grunn av uvanlige karakteristikker i stillingen hadde Fischer gode remissjanser på tross av bare to bønder for løperen. Men stillingen ble håpløs etter to nye blundere (trekk 37 og 40). Han resignerte ved trekk 56. Etter tapet kom Fischer med ytterligere krav til arrangørene bl.a. at alle kameraene skulle fjernes. Når disse ikke ble innfridd, nektet han å møte opp for parti nummer to, noe som gav seieren til Spasskij. Anken hans førte heller ikke frem. Karpov spekulerer i sin bok "Karpov on Karpov" om dette tapte partiet faktisk var et mesterlig slag fra Fischers side, et trekk som konstruert spesielt for å forstyrre Spasskijs rolige sinnstilstand. Med stillingen 2-0 i favør Spasskij trodde de fleste observatørene at matchen var over og Fischer ville forlate Island. Det gjorde han ikke, en beslutning noen tillegger nok en telefon fra Henry Kissinger og en flom av oppløftende telegrammer. På grunn av sin sportsånd og respekt og sympati for Fischer gikk Spasskij med på å spille parti nummer tre i et lite rom bak scenen ute av syne for tilskuerne. Pal Benkő har kalt dette for en psykologisk blunder fra Spasskijs side. Vendepunktet. Det skulle bli vendepunktet i matchen. Spasskij spilte hvit og etter 1. d4 Sf6 2. c4 e6 3. Sf3 c5 4. d5 exd5 5. cxd5 d6 6. Sc3 g6 (Benonis forsvar, ECO kode A61) 7. Sd2 Sbd7 8. e4 Lg7 9. Le2 O-O 10. O-O Te8 11. Dc2, demonstrerte Fischer sin skarpe intuitive følelse for stillingen med 11... Sh5! Å tillate hvit å knuse svarts bondestruktur på kongefløyen virker uposisjonelt, men Fischers vurdering av at hans angrep på kongefløyen skapte nok motspill var korrekt. Spasskij fortsatte med sin passive stil som han hadde anvendt i første parti. Han tapte etter 12. Lxh5 gxh5 13. Sc4 Se5 14. Se3 Dh4 15. Ld2 Sg4 16. Sxg4 hxg4 17. Lf4 Df6 18. g3 Ld7 19. a4 b6 20. Tfe1 a6 21. Te2 b5 22. Tae1 Dg6 23. b3 Te7 24. Dd3 Tb8 25. axb5 axb5 26. b4 c4 27. Dd2 Tbe8 28. Te3 h5 29. T3e2 Kh7 30. Te3 Kg8 31. T3e2 Lxc3 32. Dxc3 Txe4 33. Txe4 Txe4 34. Txe4 Dxe4 35. Lh6 Dg6 36. Lc1 Db1 37. Kf1 Lf5 38. Ke2 De4+ 39. De3 Dc2+ 40. Dd2 Db3 41. Dd4 Ld3+ 0-1. I det fjerde partiet brukte Spasskij Siciliansk forsvar som svart. Han ofret en bonde i åpningen og fikk, takket være imponerende hjemmeanalyser, et kraftig angrep men feilet i å konvertere fordelen til seier. Partiet endte med remis. Femte parti var igjen av den Nimzoindiske sorten og Spasskij fortsatte sitt passive spill. Etter noe formålsløst spill oppstod stillingen i diagrammet til høyre. Det er mulig partiet var tapt uansett, men han gav det på sølvfat til Fischer med 27. Dc2?? Lxa4 0-1 (e.g., 28. Dd2 (eller 28. Db1; ikke 28. Dxa4 Dxe4 og matt) Lxd1 29. Dxd1 Dxe4 30. Dd2 a4). Fischer hadde utlignet (stillingen i matchen var 2½ – 2½), og selv om FIDEs reglement fastslo at regjerende mester beholdt tittelen i tilfelle uavgjort etter 24 partier, var ihvertfall effekten av de to første partiene visket ut. Maktdemonstrasjonen fortsetter. I det sjette partiet valgte Fischer 1. c4, en av de veldig sjeldne gangene han ikke har åpnet med 1.e4, for å annullere Spasskijs omfattende åpningsforberedelser. Nok en gang spilte Spasskij passivt. Etter 1. c4 e6 2. Sf3 d5 3. d4 Sf6 4. Sc3 Le7 5. Lg5 O-O 6. e3 h6 7. Lh4 b6 8. cxd5 Sxd5 (Tartakower varianten i avslått_dronninggambit ECO D59) 9. Lxe7 Dxe7 10. Sxd5 exd5 11. Tc1 Le6 12. Da4 c5 13. Da3 Tc8 14. Lb5?! a6?! (Efim Geller hadde allerede oppdaget 14...Db7!, men Spasskij, hadde ifølge Geller, glemt trekket) 15. dxc5 bxc5 16. O-O Ta7 17. Le2 Sd7 18. Sd4 Df8 19. Sxe6 fxe6 20. e4 d4 21. f4 De7 22. e5 Tb8 23. Lc4 Kh8 24. Dh3 Sf8 25. b3 a5 26. f5, hvit hadde knusende angrep. Partiet fortsatte med 26... exf5 27. Txf5 Sh7 28. Tcf1 Dd8 29. Dg3 Te7 30. h4 Tbb7 31. e6 Tbc7 32. De5 De8 33. a4 Dd8 34. T1f2 De8 35. T2f3 Dd8 36. Ld3 De8 37. De4 Sf6 (diagramm) 38. Txf6 gxf6 39. Txf6 Kg8 40. Lc4 Kh8 41. Df4 1-0 Etter dette sluttet Spasskij seg til tilskuerne i å applaudere fischers seier. Han skulle senere referere til dette partiet som det beste i matchen. Parti 7 endte i remis på tross av to ekstra bønder i favør Fischer. I parti nummer 8 spilte Fischer nok en gang 1. c4, Engelsk_(sjakkåpning). Spasskij gav kvalitet for lite kompensasjon og det er uklart om det var et offer eller en blunder. Fischer vant partiet og var nå i ledelsen med 5-3. Parti 9 ble utsatt grunnet sykdom hos Spasskij, og endte i remis etter bare 29 trekk når det kom igang. Spillernes opptreden derimot gav mye underholdning. Fischer satt og gynget fram og tilbake i stolen og Spasskij imiterte noe tilskuerne beskrev som "to døde menn som danser". På dette tidspunktet bad det sovjetiske etablissementet Spasskij om å komme hjem til Moskva og kreve seieren som regjerende mester. Med betydelig risiko avslo Spasskij. Fischer vant det tiende partiet i en skarp Ruy Lopez, en av hans favoritter. Spasskij slo tilbake i det neste partiet med en nyhet i "Poisoned Pawn" varianten av Siciliansk Najdorf. Det tolvte endte remis. Det 13. partiet svingte frem og tilbake og spillerne tok pause i en skarp stilling hvor Fischer hadde en liten fordel men ingen klar vinst. Den sovjetiske leirens analyseteam var overbeviste om at stillingen var en klar remis. Fischer satt oppe til klokken 8 neste morgen og analyserte (gjenopptakelsen av partiet var satt til 14:30). Han hadde heller ikke funnet noen vinst. Forbausende nok klarte han å sette opp feller som Spasskij gikk inn i og tapte. Spasskijs sekundanter var svært forbløffet og Spasskij selv nektet å forlate brettet for en lang stund etter at partiet var slutt, helt ute av stand til å fatte resultatet. Spasskij-Fischer 1. e4 Sf6 2. e5 Sd5 3. d4 d6 4. Sf3 (moderne variant i Alekhins_forsvar, ECO B04) g6 5. Lc4 Sb6 6. Lb3 Lg7 7. Sbd2 O-O 8. h3 a5 9. a4 dxe5 10. dxe5 Sa6 11. O-O Sc5 12. De2 De8 13. Se4 Sbxa4 14. Lxa4 Sxa4 15. Te1 Sb6 16. Ld2 a4 17. Lg5 h6 18. Lh4 Lf5 19. g4 Le6 20. Sd4 Lc4 21. Dd2 Dd7 22. Tad1 Tfd8 23. f4 Ld5 24. Sc5 Dc8 25. Dc3 e6 26. Kh2 Sd7 27. Sd3 c5 28. Sb5 Dc6 29. Sd6 Dxd6 30. exd6 Lxc3 31. bxc3 f6 32. g5 hxg5 33. fxg5 f5 34. Lg3 Kf7 35. Se5+ Sxe5 36. Lxe5 b5 37. Tf1 Th8 38. Lf6 a3 39. Tf4 a2 40. c4 Lxc4 41. d7 Ld5 42. Kg3 Ta3+ 43. c3 Tha8 44. Th4 e5 45. Th7+ Ke6 46. Te7+ Kd6 47. Txe5 Txc3+ 48. Kf2 Tc2+ 49. Ke1 Kxd7 50. Texd5+ Kc6 51. Td6+ Kb7 52. Td7+ Ka6 53. T7d2 Txd2 54. Kxd2 b4 55. h4 Kb5 56. h5 c4 57. Ta1 gxh5 58. g6 h4 59. g7 h3 60. Le7 Tg8 61. Lf8 (diagram) h2 62. Kc2 Kc6 63. Td1 b3+ 64. Kc3 h1=D 65. Txh1 Kd5 66. Kb2 f4 67. Td1+ Ke4 68. Tc1 Kd3 69. Td1+ Ke2 70. Tc1 f3 71. Lc5 Txg7 72. Txc4 Td7 73. Te4+ Kf1 74. Ld4 f2 0-1 Avslutningen. De neste sju partiene ble uavgjorte. Fischer var, med sin tre poengs ledelse, fornøyd med å snegle seg frem til tittelen, og Spasskij virket som han hadde innsett sin skjebne. Hendelsene utenfor brettet ble derimot stadig mer interessante. Det 21. partiet ble det siste. Spasskij spilte dårlig i sluttspillet og de tok pause med stor fordel til Fischer. Spasskij resignerte partiet per telefon. Fischer nektet først å aksepterte lovligheten av dette, da han foretrakk den tradisjonelle signeringen av noteringsskjemaet, men han samtykket tilslutt og ble den 11. verdensmesteren i sjakk. Sluttstillingen ble 12½ – 8½ i favør Fischer. GOAL! GOAL! er en filmtrilogi om det unge meksikanske fotballtalentet Santiago Muñez (spilt av Kuno Becker). Goal!, The Impossible Dream. «Santi» må flykte med familien sin fra Mexico til USA, nærmere bestemt Los Angeles. Da er han 10 år gammel. Der spiller han fotball for det lokale guttelaget. Når han blir ti år eldre, blir han oppdaget av tidligere agent og fotballproff Glen Foy (spilt av Stephen Dillane), fra Newcastle. Etter mye fram og tilbake får Santiago lov til å prøvespille for Newcastle. Han gjør det ikke særlig bra, for været er forferdelig. Han sklir og faller i søla veldig ofte. Men Santi får det til senere, og spiller for B-laget. Før den første kampen mister han inhalatoren sin på gulvet, og en av spillerene tråkker på den, så den knuses. Derfor spiller Santi dårligere enn noensinne. Derfor vil treneren sparke ham. Men den nylig kjøpte engelske Newcastle-spilleren Gavin Harris (spilt av Alessandro Nivola) klarer å få han til å ombestemme seg, ved å forsvare Santiago. Santiago beholder jobben, og scorer det avgjørende målet mot rivalen Liverpool. Goal! 2, Living The Dream. Newcastles beste spiller Santiago Muñez er på restaurant. Inn døren til restauranten kommer agenten hans Glen Foy. Han kommer med en viktig beskjed. Real Madrid vil ha et møte med Newcastle, fordi de vil kjøpe han. Klubbene blir enige, og Santiago blir en Real Madrid-spiller. Der spiller også Gavin Harris, hans tidligere kamerat fra Newcastle. Santiago debuterer med å score et mål i Champions League. Real Madrid kommer seg helt til finalen. det står 2-2 etter 90 minutter, og da blir Santiago felt. Det blir frispark i perfekt posisjon for David Beckham, som vinner Champions League med Real Madrid. Goal! 3: Taking on the world. Utgitt i Storbritannia, 15 Juni 2009 på DVD og Blu-Ray Mama Said. Mama Said er den sjette sangen og tredje single utgivelsen fra Metallicas 1996 studioalbum, Load. Sangen handler om en ung gutt som plutselig må finne en måte å leve uten moren sin. Sangen er veldig spesiell for vokalist og låtskriver, James Hetfield ettersom sangen handler om morens død av kreft. Kulturminnekriminalitet. Kulturminnekriminalitet er en betegnelse på brudd på rettsreglene som beskytter kulturminner og kulturmiljøer, f. eks. kulturminneloven av 9. juni 1978 nr. 50. Typiske overtredelser er gravearbeider som skader automatisk fredede kulturminner (tidligere benevnt som fornminner) eller riving eller endring uten dispensasjon av vedtaksfredede bygninger. Økokrim har et særlig ansvar for kulturminnekriminalitet som del av miljøkriminaliteten, som denne politienheten er satt til å etterforske på et nasjonalt plan. Strengeste utmålte straff pr desember 2008 er fengsel i ett år, hvor halvparten ble gjort betinget, for å ha revet en midlertidig fredet losjebygning (Hålogaland lagmannsretts dom av 30.8.1999). I mange saker blir det gitt såkalt foretaksstraff som selskaper eller kommuner som begår lovbrudd uten å forvisse seg om at det ikke var fredede kulturminner i området. VM i kunstløp 1928. VM i kunstløp 1928. Verdensmesterskapet i kunstløp for menn ble arrangert i Berlin i Tyskland 25 og 26. februar 1928. Konkurransen for kvinner og par ble arrangert i London i Storbritannia 5. og 6. mars 1928. Willy Böckl fra Østerrike ble verdensmester i kunstløp for menn og norske Sonja Henie for kvinner. Andrée Joly & Pierre Brunet fra Frankrike ble verdesmester i parløp. Ole Nilsen Weierholt. Ole Nielsen Weierholt f. 1718, d. 1792 er først og fremst kjent som modellskjærer for Aust-Agders jernverk, særlig Næs jernverk. Han skar modeller i tre til støping av jernovner i rokokkostil, og kalles ofte "Sørlandets rokokkomester". Ole Nielsen var født på Sagene i Austre Moland, i dag en del av Arendal kommune. Han arbeidet som tømrer og snekker, og sto for en rekke byggeoppdrag på distriktets kirker midt på 1700-tallet, bl.a. Austre Moland kirke og Tromøy kirke. Han skar en rekke ovnsmodeller for Næs; mest kjent er Kammerherren fra Morland, som er en kopi etter en eldre modell. Motivet er hentet fra Apostlenes gjerninger, og er blant annet brukt av Rembrandt i et maleri. Ole Nielsen skar også ovnsmodeller for Frolands verk og for jernverk i Nedre Telemark. 2 Live Crew. 2 Live Crew var en hiphop gruppe fra Miami, Florida. Deres seksuelt ladede musikk skapte stor kontrovers, især på albumet "As Nasty As They Wanna Be". Tidligere karriere. 2 Live Crew ble startet av Dj Mr. Mixx (David Hobbs) sammen med rapperene Fesh Kid Ice (Chris Wong Won) og Amazing V. (Yuri Vielot). Gruppen gav ut sin første singel, «Revelation» i 1985. Singelen ble populær i Florida, så gruppen flyttet til Miami. Rapperen Brother Marquis (Mark Ross) ble med i 2 Live Crew på den neste singelen «What I Like». Den lokale rapperen Luke (Luther Campbell) ga 2 Live Crew en platekotrakt og fungerte som gruppens manager og ledende vokalist. 2 Live Crew sitt debutalbum, "The 2 Live Crew Is What We Are" ble gitt ut i 1986. Alex Henderson fra allmusic mente at albumet tok "seksuelt ladet rap til et helt nytt nivå" med spor som «We Want Some Pussy» og «Throw the 'D'». Albumet solgte til gull i USA. I 1987 ble en butikkansatt i Florida dømt for for å ha solgt albumet til en 14 år gammel jente. Campbell bestemte seg for å selge en renere versjon i tillegg til den originale versjonen av det neste albumet, "Move Somethin' (1988), som ble produsert av Mr. Mixx. En butikkansatt i Alexander City, Alabama ble siktet for å ha solgt en kopi til en polisoffiser i sivilt i 1988. Dette var første gang en platebutikk hadde blitt siktet for å ha solgt obskøn musikk. Tiltalen ble droppet da juryen ikke mente at butikken kunne holdes skyldig. "As Nasty As They Wanna Be". I 1989 ga gruppen ut sitt andre album, "As Nasty As They Wanna Be", som også ble gruppens mest suksessfulle album. En stor grunn til albumets suksess var singelen «Me So Horny», som var populær til tross for at den ikke ble spilt mye på radio. American Family Association (AFA) mente at det ikke var nok å ha et Parental Advisory-klisertmerke på albumet som advarsel for hva som var inni omslaget. Jack Thompson, en advokat som jobbet mye med AFA, hadde et møte med Floridas guvernør, Bob Martinez, og fikk overtalt ham til å se om albumet muligens brøt loven på grunn av dets tema og tekster. I 1990 ble det bestemt at albumet kunne bryte loven, og handling ble tatt på lokalt nivå. I respons til dette sa Luther Campbell at folk burde fokusere mer på seriøse problemer, som sult og fattigdom, og ikke innholdet i deres sangtekster. Navarro advarte platebutikker om at å selge albumet kunne være ulovlig. 2 Live Crew bestemte seg for å saksøke Navarro, som var sherrif da. I juni erklærte dommer Jose Alejandro Gonzalez, Jr. at albumet var for gorvt og dermed ulovlig å selle. Charles Freeman, en lokal butikkeier, ble arrestert to dager senere for å ha solgt en kopi til en politioffiser. Tre av medlemmene i gruppen ble deretter arrestert for å ha spilt noe av materialet i en nattklubb. De ble frikjent snart etter, da Henry Louis Gates, Jr. vitnet i saken, til forsvar for tekstene. Tiltalen mot Charles Freeman ble også droppet. I 1992 ble Gonzalez sin bestemmelse fjernet, og USAs høyesterett nektet å høre på Broward County sine argumenter. Som tidligere, vitnet Gates i saken for 2 Live Crew, og argumenterte med at innholdet i tekstene som ble sett på som for grovt hadde viktige røtter i afrikansk-amerikansk kultur, og at det burde beskyttes. Denne kontroversen resulterte i at albumet "As Nasty As They Wanna Be" solgte over 2 millioner kopier. Den toppet på 29. plass på Billboard 200, og 3. plass på Hip-Hop Albums. Et par andre butikkeiere ble arrestert senere, inkludert kanadiske Marc Emery, som ble dømt i Ontario i 1991, og senere ble kjent som en aktivist for legalisering av marijuana. Hard rock-bandet Van Halen saksøkte senere da de mente at et dårlig sample av «Ain't Talkin' 'Bout Love» ble brukt i 2 Live Crew sin «The Fuck Shop». Publisiteten fortsatte da George Lucas saksøkte Campbell for å ha brukt navnet Luke Skywalker for plateselskapet hans, Luke Skyywalker Records. Campbell endret sitt scenenavn til Luke (og gjorde det samme med plateselskapet). Gruppens neste album var et meget politisk ladet verk, "Banned in the USA", etter å ha sørget for å at de ikke ville havne i problemer over Bruce Springsteens "Born in the U.S.A.. 1994: Nye medlemmer og søksmål. I 1994 ble gruppen startet opp igjen med Luke, Fresh Kid Ice og Verb, og ga ut "Back at Your Ass for the Nine-4". Albumet toppet på 52. plass på Billboard 200, og 9. plass på Hip-Hop Albums. 2 Live Crew brøt opp i 1995. Søksmål over "Oh, Pretty Woman". I løpet av den samme tiden ble gruppen saksøkt av eierene av opphavsretten til «Oh, Pretty Woman». Gruppen hadde parodiert originalen på albumet "As Clean As They Wanna Be" uten å få tillatelse. Høyesterett i USA viste til en tidligere sak mellom Ninth Circuit og Rick Dees, og bestemte at 2 Live Crew sin parodi var fair use. Reunion. Luke, Fresh Kid Ice, Brother Marquis og Mr. Mixx kom sammen igjen for å spille inn «Hoochie Mama» for lydsporet til filmen "Friday". Det var planer om å spille inn et helt album sammen, men Fresh Kid Ice, Mr. Mixx og Brother Marquis forlot Luke og Luke Records til fordel for Lil' Joe Records, hvor de ga ut "Shake a Lil' Somethin'" (1996). Albumet toppet på #145 på Billboard 200 og #33 på Hip-Hop Albums Mr. Mixx forlot deretter gruppen ikke lenge etter, som etterlot Fresh Kid Ice og Brother Marquis, som spilte inn "The Real One" i 1998. Albumet toppet på 59. plass på Hip-Hop Albums. I 1998 ble Brother Marquis en born-again kristen, og forlot dermed gruppen for å kjempe mot den ondskapen han mente at han som medlem av 2 Live Crew hadde utstrålt. Rapperen "First Degree", også kjent som Tiki, ble med i gruppen, men det hele funket ikke videre bra og gruppen ble snart splittet igjen. Fresh Kid Ice fortsatte å bruke 2 Live Crew som solonavn frem til 2004. Under Gathering of the Juggalos i 2007 viste Fresh Kid Ice seg under navnet 2 Live Crew. I 2008 spilte Fresh Kid Ice og Brother Marquis inn et par av klassikeren fra de tidligere albumene, og la disse ut på MySpace-siden deres. I mai 2010 ble det annonsert at duoens album, "Just Wanna Be Heard" ville bli produsert av Mannie Fresh, og skulle bli gitt ut gjennom Nu Focuz Entertainment/Lil' Joe Records. Too Short, E-40 og Insane Clown Posse skulle delta på enkelte av sangene. Albumet skulle bli gitt ut i august 2010, men utgivelsesdatoen ble utsatt og er fremdeles ukjent. I juni 2012 spilte gruppen under Scrapin the Coast. Jurassic 5. Jurassic 5 var en amerikansk hip hop-gruppe. Gruppen ble startet i 1993 av Chali 2na, Akil,Zaakir, Mark 7even, DJ Nu-Mark og DJ Cut Chemist, som kom sammen fra to grupper, The Rebels Of Rhythm og Unity Committee. Operasjon Ichigo. Operasjon Ichigo, (japansk: nummer en) som i Japan er kjent som "Tairiku Datsū Sakusen" (一号作戦 eller 大陸打通作戦) og i Kina som "Yù Xīang Guì Huìzhàn" (豫湘桂會戰 (tradisjonell kinesisk) eller 豫湘桂会战 (forenkla kinesisk)), slaget/slagene om Henan-Hunan-Guangxi, var et felttog under den andre kinesisk-japanske krig som besto av flere store slag mellom den keiserlige japanske hær og Republikken Kinas hær – den nasjonale revolusjonshæren. Operasjon Ichigo ble utkjempet fra april til desember 1944, på en tid da de japanske styrkene ble presset stadig hardere av de allierte i Stillehavet under Stillehavskrigen, og endte med en avgjørende japansk seier. Felttoget besto av tre separate slag i de kinesiske provinsene Henan, Hunan og Guangxi, som japanerne kalte "Operasjon Kogo" (slaget om Sentral-Henan), "Operasjon Togo 1" (slaget om Changcheng) og "Operasjon Togo 2" og "Togo 3" (slaget om Guilin-Liuzhou). Japanernes to hovedmål var å åpne en vei på land til det japanskokkuperte Fransk Indokina og å ødelegge flyplasser i Sør-Kina (blått på kartet) som bombere fra USA angrep de japanske hovedøyene og japanske skip. I desember nådde de japanske styrkene Indokina, og oppnådde dermed operasjonens mål, uten at dette hadde stor praktisk betydning. Japanerne okkuperte riktignok flyplassene langs kysten, slik at Amerikanere måtte operere fra lenger inn i landet, men tidlig i 1945 oppretta de en base på Marianene som gjorde at de likevel kunne angripe Japan med fly. Ichigo Ichigo Ichigo Tegnets forsvarere. Tegnets forsvarere er en fantasytrilogi for ungdom skrevet av den norske forfatteren og designeren Kristian Kapelrud (født 1972). Bøkene handler om forfatteren Louis Mackenzie og om den fantasiverdenen han skriver og lever seg inn i. I landet Alfabeta-Nia er en dyp sannhet blitt avslørt for folket, nemlig at livet deres består av bokstaver og ord. Men er de i stand til å håndtere en slik kunnskap? Snart blir de splittet i synet på om det finnes en forfatter bak setningene, noe som fører til stor strid. Handlingen i bøkene foregår på flere plan. I den ene virkeligheten løses konflikter med penn; i den andre løses de med sverd. De tre bøkene representerer begynnelsen, midten og slutten av det lange forfatterskapet til Louis Mackenzie. I Den første boken, "I begynnelsen var tegnet", er han 17 år, og handlingen foregår under den andre verdenskrig. I den siste boken nærmer han seg 80 år og skal avslutte livsverket sitt. Fylkesvei 124 (Hedmark). Fylkesvei 124 (Fv124) i Hedmark går mellom Kvæken og Farmenstua i Hamar kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 124 124 OKUF. Oslo kultur- og Utdanningsforening er en forening i Oslo som tilbyr et støtteprogram for barn som har behov for mer utdanning eller tilleggsveiledning til skolegang. Foreningen tilbyr hjelp til matematikk, norsk- og engelskutdanning. I tillegg gis det annen leksehjelp og rådgivning. Alle fra og med tredje klasse i grunnutdanningen og opp til tredje klasse i videregående opplæring kan beyntte programmet. Det er om lag 100 elever som benytter OKUF-programmet. I tillegg til leksehjelp hverdager er det skoletimer i helgene. Enmerkar. Enmerkar, i henhold til sumerske kongelister, var den som bygget byen Uruk i Sumer, og det ble sagt at han styrte i «420 år» (en del kopier sier hele «900 år»). Kongelisten legger til at Enmerkar brakte det offisielle kongedømmet med seg fra byen E-ana etter at hans far Mesh-ki-ang-gasher, sønn av Utu, hadde «gått i havet og forsvunnet». Enmerkar er også kjent fra noen få sumerske legender, mest kjent er "Enmerkar og herren av Aratta", hvor en tidligere forvirring med menneskehetens språk er nevnt. I denne fortellingen er det Enmerkar selv som blir titulert som «sønn av Utu» (den sumerske solgud). Foruten å ha grunnlagt Uruk er det sagt at han fikk bygget et tempel ved Eridu, og er faktisk også kreditert med å ha oppfunnet skrivesystemet i den hensikt å true Aratta til underkastelse. Enmerkar søkte dessuten å gjenopprette den brutte språklige enheten i de bebodde regionene rundt Uruk, listet som Shubur, Hamazi, Sumer, Uri-ki (regionen rundt Akkad), og landet Martu. Tre andre tekster i den samme rekken beskriver Enmerkars styre. I "Enmerkar og En-suhgir-ana" beskrives Enmerkars fortsatte diplomatiske rivalisering med Aratta, men er også en hentydning til Hamazi for å ha beseiret det. I "Lugalbanda i fjellgrotten" er det fortalt at Enmerkar har ledet en krig mot Aratta. Den fjerde og siste teksttavlen, "Lugalbanda og Anzud-fuglen" beskrives Enmerkars årelange beleiring av Aratta. Den nevner også de femti årene inn i Enmerkars styre hvor amorittene, folket i Martu, hadde reist seg i hele Sumer og Akkad, noe som gjorde det nødvendig å bygge en mur i ørkenen for å beskytte Uruk. I de siste to tavlene er figuren Lugalbanda introdusert som en av Enmerkars krigshøvdinger. I henhold til den sumerske kongeliste var det denne Lugalbanda «hyrden» som til sist etterfulgte Enmerkar på Uruks trone. Lugalbanda er også navngitt som far til Gilgamesj, en senere konge av Uruk, i både sumeriske og akkadiske versjoner av "Gilgamesj-eposet". Forskeren David Rohl har hevdet at det er paralleller mellom Enmerkar, som bygde Uruk, og Nimrod, en hersker av Bibelens Erek (Uruk) og arkitekt av Babels tårn. En parallell som Rohl har merket seg er beskrivelsen «Som Nimrod, en mektig jeger for Herrens ansikt.» Stavelsen "-kar" i Enmerkar betyr også «jeger». Rohl har også foreslått at Eridu i nærheten av Ur er det opprinnelige stedet for Babel, og at den ufullførte zigguraten der, langt fra den eldste eller største i sitt slag, er intet annet en levningen av Bibelens Babels tårn. I en legende nevnt av Claudius Aelianus (ca. 200 e.Kr.), var kongen av Babylon, "Euechoros" eller "Seuechoros" (opptrer også i mange varianter som "Sevekhoros", tidligere "Sacchoras", etc.), er sagt å være bestefaren til Gilgamos, som senere blir konge av Babylon (det vil si Gilgamesj av Uruk). Flere nyere forskere har foreslått at denne «Seuechoros» eller «Euechoros» er enn videre til å bli identifisert med Enmerkar av Uruk, foruten også "Euechous" navngitt av Berossos for å være den første konge av Kaldea og Assyria. Dette siste navnet "Euechous" (opptrer også som "Evechius", og i mange andre varianter) har lenge blitt identifisert med Nimrod. Brothers & Sisters. Brothers & Sisters er en amerikansk dramaserie. Serien handler om Walker-familien og dens liv i Los Angeles i California i USA. Calista Flockhart, Sally Field, Dave Annable, Balthazar Getty, Matthew Rhys og Rachel Griffiths er noen av skuespillerne som spiller i serien, som totalt består av fire sesonger. I USA startet kanalen ABC å sende den første sesongen 24. september 2006. I Norge sendes serien på TV 2. Europavei 123. Europavei 123 går mellom Tsjeljabinsk i Russland og Nizhny Pyanj i Tadsjikistan. Veien er rundt 2840 km. Trasé fastlagt av UNECE: Tsjeljabinsk – Kostanay – Zapadnoje – Buzuluk – Derzjavinsk – Arkalyk – Zjezkazgan – Kyzylorda – Shymkent – Tasjkent – Aini – Dusjanbe – Nizhny Pyanj. Apinae. "Bier" i gruppa Apinae omfatter bl.a. humler, pelsbier, langhornsbier og honningbier og tilhører gruppen Apidae. Gruppen omfatter nærmere 3500 kjente arter, av disse er 38 funnet i Norge. Det er stor variasjon i gruppa når det gjelder utseende og levevis. Utseende. De norske artene er middels store til store og hårete. Levevis. Her finnes både solitære og eusosiale arter. De fleste artene graver bol i bakken. Vesteuropeisk sommertid. Vesteuropeisk sommertid (WEST) er en tidssone som ligger en time etter Coordinated Universal Time (UTC-1). Den brukes som sommertid i endel områder som har Vesteuropeisk tid som sin standard tidssone. Områdene som bruker WEST følger EUs regler for sommertid, dvs. fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober. Abu al-Qasim al-Zahrawi. Abu al-Qasim Khalaf ibn al-Abbas Al-Zahrawi (936-1013) (arabisk: أبو القاسم بن خلف بن العباس الزهراوي), i vesten også kjent som Abulcasis, var en lege fra Córdoba i Spania. Han blir sett på som opphavsmannen til moderne kirurgi, og som den største islamske kirurgen i mellomalderen. Tekstene hans dannet grunnlaget for kirurgiske prosedyrer helt frem til renessansen. Hans største bidrag til legevitenskapen er det medisinske oppslagsverket "Kitab al-Tasrif". Aratta. a> er stridens kjerne mellom Uruk og landet Aratta. Omtale i litteraturen i Sumer. «Enmerkar og herren av Aratta» fortelles det at gudinnen Inanna bor i Aratta, men Enmerkar fra Uruk er henne mer til behag enn herren av Aratta, som i seg selv ikke blir navngitt i denne epikken. Enmerkar vil at Aratta skal underkaste seg Uruk, og han frakter ned steiner fra fjellene, utvinner gull, sølv og lasursteiner som han sendte, sammen med en malm kalt «kugmea», til Uruk for å bygge et tempel. Inanna ber ham sende en budbringer til Aratta som stiger opp og ned fjellene «Zubi», og krysser Susa, Anshan, og «fem, seks, syv» fjell før han ankommer Aratta. Aratta vil derimot ha korn i bytte. Imidlertid overfører Inanna sin troskap til Uruk, og korn kommer til folket i Uruk til gode, og da lar herren i Aratta utfordre Enmerkar til å sende en kjempe som kan møte hans kjempe. Deretter lar guden Ishkur kornet i Aratta å vokse. «Enmerkar og En-suhgir-ana» forteller at herren av Aratta, som her er navngitt som En-suhgir-ana (eller Ensuhkeshdanna), utfordrer Enmerkar av Uruk å underkaste seg ham grunnen følelsene for Inanna, men han er bryskt avvist av Enmerkar. En trollmann fra de nylig beseirede Hamazi kommer deretter til Aratta og tilbyr å få Uruk til å underkaste seg. Trollmannen reiser til Eresh hvor han forhekser Enmerkars buskap, men en klok kvinne opphever hans magi og kaster ham i elven Eufrat. En-suhgir-ana innrømmer da tapet av Inanna og underkaster sitt kongedømme til Uruk. «Lugalbanda i fjellgrotten» er en fortelling om Lugalbanda som ble Enmerkars etterfølger. Enmerkars hær reiser gjennom et fjellrikt område for å gå til krig mot det opprørske Aratta. Lugalbanda blir syk og blir etterlatt i grotte, men han ber til ulike guder, blir bedre og må finne sin veg ut av fjellene. «Lugalbanda og anzudfuglen» forteller om at Lugalbanda blir venn med anzudfuglen (en stor ørn med løvehode) og ber den om å hjelp til å finne hæren sin igjen. Da Enmerkars hær møter et tilbakeslag, melder Lugalbanda seg frivillig til å dra tilbake til Uruk for å be gudinnen Inanna om råd. Han krysser fjellene, kommer til et flatt land, fra kanten til toppen av Anshan og deretter til Uruk, hvor Inanna hjelper ham. Hun gir Enmerkar det råd å frakte med seg Arattas «bearbeide metall og dets smeder og bearbeidet stein og dets steinhoggere» og all «jord i Aratta vil bli hans». Deretter er byen beskrevet som å ha et brystvern gjort av grønn lasurstein og murstein gjort av «tinnstein gravd ut av fjellene hvor sypressene vokser». Yasuji Miyazaki. Yasuji Miyazaki (født 15. oktober 1916, død 30. desember 1989) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Miyazaki ble olympisk mester i svømming to ganger under OL 1932 i Los Angeles. Han vant 100 meter fri med tiden 58,2 foran sin landsmann Tatsugo Kawaishi. Han var også med på det japanske laget som vant 4 x 200 meter fri med tiden 8.58,4 som var ny verdensrekord og 12,1 sekunder raskere enn sølvvinnerne fra USA. De andre på svømmerne på gull-laget var Hisakichi Toyoda, Takashi Yokoyama og Masanori Yusa. Fylkesvei 236 (Hedmark). Fylkesvei 236 (Fv236) i Hedmark går mellom Ilseng og Veiberg i Stange kommune. Veien er 1,1 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 208. Eksterne lenker. 236 Fylkesvei 237 (Hedmark). Fylkesvei 237 (Fv237) i Hedmark går mellom Veiberg og Løken i Stange kommune. Veien er 2,4 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 209. Eksterne lenker. 237 Takashi Yokoyama. Takashi Yokoyama (født 24. desember 1913, død på 1940-tallet) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Yokoyama ble olympisk mester i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det japanske laget som vant 4 x 200 meter fri med tiden 8.58,4 som var ny verdensrekord og 12,1 sekunder raskere enn sølvvinnerne fra USA. De andre på svømmerne på gull-laget var Yasuji Miyazaki, Hisakichi Toyoda og Masanori Yusa. Hisakichi Toyoda. Hisakichi Toyoda (født 2. januar 1912) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Toyoda ble olympisk mester i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det japanske laget som vant 4 x 200 meter fri med tiden 8.58,4 som var ny verdensrekord og 12,1 sekunder raskere enn sølvvinnerne fra USA. De andre på svømmerne på gull-laget var Yasuji Miyazaki, Takashi Yokoyama og Masanori Yusa. Øst-Oder. Øst-Oder eller Regalica er den østlige greina av den nedre delen av elva Oder nær Szczecin i Polen, der den renner ut i Dąbiesjøen. Kusuo Kitamura. Kusuo Kitamura (født 9. oktober 1917, død 6. juni 1996) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Kitamura ble olympisk mester i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han vant 1500 meter fri, med tiden 19.12,4 som var ny olympisk rekord, foran sin landsmann Shozo Makino. Barbuvassdraget. Langsævannet er en del av Barbuvassdraget. Barbuvassdraget er et mindre vassdrag i Arendal kommune. Vassdraget dreneres gjennom den ganske korte Barbuelva fra Langsævannet til Barbubukt og Tromøysund. Langsævannet er med en kort kanal, Rona, forbundet med det noe større Longumvannet, som igjen har tilsig bl.a. fra Jovannet og Krakstadvannet. Flere små vann øst for Granestua dreneres også gjennom Barbuvassdraget. Barbuvassdraget er nær Arendal by. Barbuelva fra Langsæ til Barbubukt har fire fossefall, av ulik størrelse, som vi vet har blitt intenst utnyttet fra 1600-tallet av. Barbu Jernverk fikk kraft til å drive blåsebelger og jernhammer fra denne elva, siden har det vært sagbruk og møller som har fått kraft fra elva. Flere møllebruk lå ved elva på 1800-tallet: Langsæ mølle, Stampemøllen, Nedre mølle og Stormøllen. Nedre mølle har gitt navn til Mølleheia og til en stump av fylkesvei 410 som heter Møllebakken. Elva ble noe omlagt før 1908 for å gi plass til Arendal jernbanestasjon. Elva er gyteplass for sjøørret. Dąbiesjøen. Dąbiesjøen (polsk: "Jezioro Dąbie" eller "Jezioro Dąbskie", tysk: "Dammscher See") er en innsjø i deltaet til elva Oder nordvest i Polen i Szczecin. Sør for innsjøen ligger Szczecin-distriktet kalt Dąbie. Tatsugo Kawaishi. Tatsugo Kawaishi (født 17. desember 1911 i Hiroshima, død 17. mars 1945) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Kawaishi vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass på 100 meter fri bak sin landsmann Yasuji Miyazaki. Vest-Oder. Vest-Oder er den vestlige greina av den nedre delen av elva Oder nær Szczecin i Polen. Den ligger nær grensa til Tyskland og munner ut i Stettiner Haff (Oderlagunen). Toshio Irie. Toshio Irie (født 5. november 1911 i Osaka) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Irie vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass på 100 meter rygg bak sin landsmann Masaji Kiyokawa. Kentaro Kawatsu. Kentaro Kawatsu (født 26. september 1914 i Hiroshima, død 23. mars 1970) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Kawatsu vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass på 100 meter rygg bak sine landsmenn Masaji Kiyokawa og Toshio Irie. Albert Schwartz. Albert L. Schwartz (født 18. desember 1908, død 7. desember 1986) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Schwartz vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass på 100 meter fri bak de japanske svømmerne Yasuji Miyazaki og Tatsugo Kawaishi. Carl Jóhan Jensen. Carl Jóhan Jensen (født 2. desember 1957) er en færøysk forfatter, litteraturkritiker og oversetter. Jensen er født og oppvokst i Tórshavn. Etter å ha gått grunnskole og realskole i Tórshavn reiste han i 1973 til Danmark for å ta videre utdannelse. I 1976 tok han artium og flyttet hjem igjen til Færøyene. Der arbeidet han som journalist før han studerte færøysk språk og litteratur ved Froðskaparsetur Føroya. Etter eksamen i 1981 fortsatte han studiene på Island der han studerte allmenn litteraturvitenskap og islandsk fram til 1987. Han ble cand. philol. i 1990. På 1990-tallet bodde han og familien flere år i Tromsø, der kona hans arbeidet som generalsekretær i North Atlantic Marine Mammal Commission. Han var leder for den færøyske forfatterforeningen, Rithøvundafelag Føroya, 1991–1992. Jensen var nominert til Nordisk Råds litteraturpris i 1991 og 1998, og var nominert igjen i 2007 for romanen "Ó – Søgur um djevulskap". Han ble tildelt M.A. Jacobsens Heiðursløn i 1989 og 2006. Lumbovskijbukta. Lumbovskijbukta (russisk: Лумбовский залив – "Lumbovskij zaliv") er ei bukt i den nordøstlige delen av Kolahalvøya i Murmansk oblast i Russland. Den ligger rundt 50 km sørøst for den lukkede byen Ostrovnoj og marinebasen Gremikha. Bukta er 16 kilometer lang og 5 kilometer bred. Bukta er grunn, bare rundt fire meter i gjennomsnitt. Lengst sørøst munner elvene Lumbovka og Kamenka ut i bukta. Ved innløpet til bukta fra Barentshavet ligger Lumbovskijøya. Wake Forest University. Salem College er et privat, uavhengig universitet i Winston-Salem i delstaten Nord-Carolina, USA. Det ble opprettet av baptister som "Wake Forest Manual Labor Institute" i 1834 i tettstedet Wake Forest like utenfor delstatshovedstaden Raleigh, og flyttet til Winston-Salem i 1956. Universitetets faglige spesialitet er medisin, men fagkretsen er forøvrig svært bred. Rangeringene er ganske høye, særlig innen lavere grads studier. "Wake Forest" har faglig og studiemessig samarbeid med kvinneuniversitetet Salem College, som ligger i samme by. Ved universitetet var det 6 739 studenter og 600 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 34 330 for studenter ved lærestedet. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Biologen William Louis Poteat var universitetets ledende forsker i det 20.århundre, og dets første ikke-klerikale rektor. Buster Crabbe. Clarence Linden «Buster» Crabbe II (født 7. februar 1908 i Oakland i California, død 23. april 1983 i Scottsdale i Arizona) var en amerikansk svømmer og skuespiller som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Crabbe ble olympisk mester i svømming under OL 1932 i Los Angeles, han vant 400 meter fri. Fire år tidligere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam, kom Crabbe på tredje plass på 1500 meter fri bak Arne Borg fra Sverige og Boy Charlton fra Australia. Crabbe medvirket i over 100 filmer, i 1933 hadde han hovedrollen i en Tarzan-film og ellers spilte han i en rekke science fiction-filmer med roller som Lyn Gordon og Buck Rogers. Han medvirket også i mange westernfilmer med rollen som Billy the Kid, en amerikansk lovløs revolvermann. Benedikte Indrebø. Benedikte Indrebø (født 24. mai 1965 på Reed i Gloppen kommune) er en tidligere norsk friidrettsutøver som i 1982, bare 17 år gammel, løp 100 meter på 11,76 sekunder, satte norsk juniorrekord, og knep sølv i senior-NM. Bakgrunn. Indrebø er oppvokst på Reed i bygda Breim i idrettskommunen Gloppen. Hun er eldre søster av den tidligere spydkasteren Arne Indrebø. Hun studerte allmennfag ved Firda videregående skole på Sandane fra 1981 til 1984, hvorpå hun flyttet til Oslo. Idrettskarriere. Indrebø ble tidlig god, og vant bronse på 100 meter 16 år gammel. Hun fulgte opp med sølv året etter, med ny norsk juniorrekord på 11,76 sekunder. Hun konkurrerte da for Breim idrettslag, og resultatet ble hennes karrierebeste. Hun flyttet til Oslo, men fikk karrieren ødelagt av skader. Hun gjorde comeback i NM 1985, da for Fossum idrettslag, og ble nummer tre og vant sin tredje NM-medalje. Hennes beste 200 meter løp hun året etter, 1. juni 1986, under et stevne i Amsterdam, med tiden 23,43 sekunder. Hun løp da for IL i BUL, Oslo. Personlige rekorder. Dette er en liste over Indrebøs personbeste, med plassering blant Norges beste gjennom alle tider per oktober 2008 (under ranking). Lærløper. Lærløperen er helt matt, dekkvingene har en læraktig rynkete overflatestruktur. Lærløper ("Carabus coriaceus") er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. Lærløper finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i vest. Den er utbredt østover i Asia og Midtøsten. Finnes i Norge. Utseende. Lærløper er den største av de nordiske løpebillene og er 32-40 millimeter lang. Fargen er matt og helt svart uten metallisk glans. Dekkvingene uten lengderibber, men med et uregelmessig rynket mønster. Munnskjoldet (clypus) med en leppe i fremkanten, som stikker litt frem over kjevene og palpene. Slekten "Carabus" er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene mangler lengdestrimler, men kan ha rekker av groper eller være knudret (små forhøyninger). Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se). "Carabus glabratus" og fiolett jordløper ligner litt, men de har glatte dekkvinger (overflate), de er også er noe mindre. Levevis. Lærløper lever i skog, men også i parker og villahager. Den foretrekker litt skyggefulle steder. Overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot. Den er nattaktive og lever som predator på andre dyr, blant annet landlevende lungesnegler. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Zona Rosa. "Calle Génova" i Zona Rosa Zona Rosa er et område i Mexico by, i Colonia Juárez, rett sør for Paseo de la Reforma. Området er fullt av hoteller, butikker, restauranter, gallerier og utesteder, og er et av byens mest populære steder å gå ut om kvelden. Denne profilen oppsto på 50- og 60-tallet, og stedet fikk raskt tilnavnet «Mexicos Montmartre». I forhold til i resten av byen er det svært lite biltrafikk i Zona Rosa, og mange gågater omgitt av trær og busker. De siste åra har området også blitt kjent for å frekventeres av mange homofile. I Zona Rosa ligger også hovedkvarterene til flere banker og finansinstitusjoner, i tillegg til Bolsa Mexicana de Valores (Mexicos børs). Pilcomayo. Pilcomayo er ei elv i den sentrale delen av Sør-Amerika. Den er den lengste av de vestlige sideelvene til elva Paraguay, og den er 2500 km lang, med et nedbørfelt på 270 000 km². Pilcomayo har sitt utspring ved foten av Andesfjellene, mellom de Bolivianske departementene Potosí og Oruro, øst for Poopósjøen. Derfra renner den i sørøstlig retning 2000 km gjennom departementene Chuquisaca og Tarija, og passerer gjennom den argentinske provinsen Formosa og Gran Chaco-slettene i Paraguay, hvor den danner grensen mellom disse to landene før den løper sammen med elva Paraguay nær Asunción. I elvebekkenet bor rundt 1,56 millioner mennesker, én million i Bolivia, 300 000 i Argentina og 200 000 i Paraguay. Monumento a la Revolución. Monumento a la revolución er et monument i Mexico by. Den har form som en stor bue, og befinner seg på Plaza República i Colonia Tabacalera, nær den kjente bulevarden Paseo de la Reforma. Bygginga av monumentet ble satt i gang av president Porfirio Diaz, og det skulle egentlig bli landets nye parlamentsbygning. Grunnsteinen ble lagt 23. september 1910 av presidenten selv. Grunna opptakta til den meksikanske revolusjonen, var det mangel på arbeidskraft, og bygginga ble avbrutt. Da revolusjonen var slutt bestemte man at den påbegynte bygninga skulle bli et monument over revolusjonen. Man satte i gang å bygge igjen i 1933, og i 1938 sto monumentet ferdig, med sterke innslag av art deco, en stilart som er typisk for den tida. Seinere gjorde man også monumentet til et mausoleum for noen av hovedpersonene fra revolusjonen. I 1986 ble det åpna et revolusjonsmuseum i underetasjen. Ubangi (elv). Ubangi, også stavet Oubangi og øverst kalt "Uele", er en av elva Kongos største sideelver i Sentral-Afrika. Den anses å begynne ved samløpet mellom elvene Mbomou og Uele, og renner deretter mot vest rundt 350 kilometer, før den snur mot sørvest, passerer gjennom Bangui, før den renner ytterligere 500 kilometer sørover til samløpet med Kongo. Om man regner med Uele er samlet lengde 1 980 km. Den har mange nordlige sideelver i Den sentralafrikanske republikk, regnet ovenfra bl.a Kotto og Mbali. Sammen med Kongo utgjør den en viktig transportåre for elvebåter mellom Bangui og Brazzaville. Fra starten 100 kilometer oppstrøms fra Bangui danner Ubangi grensa mellom Den sentralafrikanske republikken og Den demokratiske republikken Kongo. deretter danner den grensa mellom Den demokratiske republikken Kongo og Republikken Kongo, til den munner ut i elva Kongo. På 1960-tallet var det planer om å avlede vann fra Ubangi til elva Chari, som munner ut i Tsjadsjøen. I henhold til denne planen ville vannet fra Ubangi revitalisere innsjøen og gi en levevei innen fiske og jordbruk for titalls millioner mennesker i Sentral-Afrika og Sahel. Overføring av vann fra et nedbørfelt til et annet ble foreslått på 1980- og 1990-tallet av den nigerianske ingeniøren J. Umolu og det italienske firmaet Bonifica. I 1994 foreslo Kommisjonen for Tsjadsjøbekkenet (LCBC) et lignende prosjekt, og på et toppmøte i mars 2008 vedtok lederne i LCBCs medlemsland å gå for dette prosjekt. I april 2008 bekjentgjorde LCBC en anmodning om forslag til en verdensbankfinansiert gjennomførbarhetsstudie. Tsutomu Oyokota. Tsutomu Oyokota (født 20. april 1913 i Hiroshima) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Oyokota vant en olympisk bronsemedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass på 400 meter fri bak amerikanske Buster Crabbe og Jean Taris fra Frankrike. Frank Booth. Frank Ewen Booth (født 4. oktober 1910, død 1. desember 1980 i Laguna Beach i California) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Booth vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri 12,1 sekunder bak Japan som vant med tiden 8.58,4 som var ny verdensrekord. De andre svømmerne på sølv-laget var George Fissler, Maiola Kalili og Manuella Kalili. George Fissler. George Robert Fissler (født 13. oktober 1906, død 18. desember 1975) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Fissler vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri 12,1 sekunder bak Japan som vant med tiden 8.58,4 som var ny verdensrekord. De andre på svømmerne på sølv-laget var Frank Booth, Maiola Kalili og Manuella Kalili. Austmann. Austmann er en betegnelse som i norsk historie har blitt brukt om personer som kommer reisende fra øst, eller som bor øst for der man selv kommer fra eller bor. Ofte er det ei hindring som fjell, vann eller hav mellom der hvor austmennene kommer fra og der man selv er. Austmann inngår i en del norske stedsnavn ved ruter som ble brukt til ferdsel mellom øst og vest, som for eksempel Austmannalia i Røldal. Betegnelsen har vært vanlig på Vestlandet, og ble der brukt om folk fra Østlandet (i motsetning til nordmann). På Island og Vesterhavsøyene har austmann blitt brukt om nordmenn. Austmann blir brukt som mannsnavn på Island, og i 2005 var det 27 gutter og menn som hadde dette navnet. Maiola Kalili. Maiola Kalili (født 3. november 1909, død 23. august 1972 Los Angeles i California) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Kalili vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri 12,1 sekunder bak Japan som vant med tiden 8.58,4 som var ny verdensrekord. De andre på svømmerne på sølv-laget var Frank Booth, George Fissler og Manuella Kalili. Manuella Kalili. Manuella Kalili (født 2. november 1912) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Kalili vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri 12,1 sekunder bak Japan som vant med tiden 8.58,4 som var ny verdensrekord. De andre på svømmerne på sølv-laget var Frank Booth, George Fissler og Maiola Kalili. Han kom på fjerde plass på 100 meter fri. Brøyt. En tidlig brøytmodell (X2B eller senere) uten drift på hjulene. BRØYT var et varemerke for firmaet Brødrene Søyland A/S, senere Brøyt A/S, som ble grunnlagt som «Bryne Jern og Treindustri» i 1949 av brødrene Kristian Søyland og Ingebret Søyland. Firmaet produserte diverse redskaper med tilknytning til jordbruk i fabrikklokalene på Bryne på Jæren. Det ble kjent for å ha konstruert Europas første gravemaskin med fullstendig hydraulisk kraftoverføring. Gravemaskinene ble ofte bare kalt "Brøyt" eller "Brøyten". Gravemaskiner. Brøyt var i en periode teknisk overlegen andre gravemaskiner i samme størrelsesklasse, og navnet «Brøyt» ble i Norge synonymt med «gravemaskin», selv om maskinen var av et annet merke. De første modellene, fra og med X2, hadde to stål- og to gummihjul uten drift, men dro seg fram med skuffa over steiner og andre hindringer. Hjul uten fremdrift reduserte prisen, men var en ulempe når maskinen skulle flytte seg. Man kunne montere en plate under maskinen for å bedre flyteevnen på bløt myr. Brøyt hjulmaskiner kan transporteres langs landevei på to hjul hengende etter en lastebil med skuffa plassert i lasteplanet. Senere kom modeller med beltedrift, som kunne kjøre for egen maskin. Brøyten var utmerket til nydyrking, og for mange, særlig på Jæren, ble Brøyten selve symbolet på nydyrking. Brøyt opplevde en framgangsrik tid hvor de var markedsledende i Skandinavia og hvor 40 % av produksjonen gikk til eksport. Kaldnes Mekaniske Verksted ble i 1963 tildelt produksjonslisens for Brøyt X2 og produserte i alt 640 gravemaskiner. Senere fikk bedriften økonomiske problemer. Det kom delvis av at konkurrentene hadde større produksjon og derfor lavere kostnader enn Brødrene Søyland. Dessuten minsket salget ettersom staten på slutten av 1970-tallet opphevet ordningen med nydyrkingstilskudd. I 1981 ble bedriften refinansiert og den svenske gravemaskinprodusenten Åkermans kom inn som viktig eier. Produksjonen ble i samme periode lagt om til spesialmaskiner. Maskinene ble en tid solgt under navnet "BRØYT-Åkermans". Ut på 1980-tallet ble gravemaskinproduksjonen på Bryne nedlagt. Åkermans ble kjøpt opp av VME Group i 1991, som i 1995 ble til Volvo Construction Equipment. I 1999 kjøpte Sandvik Tamrock Brøyt, som da var en ledende produsent av forgravere for bergverksindustrien, og flyttet produksjonen til Tammerfors i Finland. Dette utgjorde den endelige slutten på Brøyts virksomhet i Norge. Sandvik Mining and Construction stanset produksjonen av Brøyt forgravere i 2008 grunnet lavt produksjonsvolum kombinert med engineeringbehov for å opprettholde og videreutvikle konseptet. "BRØYT" er nå et varemerke eid av Sandvik Mining and Construction. Brøyts industrianlegg på Ree på Bryne er omdannet til Ree Næringspark og huser på ny et livskraftig industrimiljø inkludert Rogaland Maskinservice som kjøpte Brøyts restlager og blant annen virksomhet selger deler til brøyteiere. Industridesign. I 1963 ble industridesigneren Thorbjørn Rygh engasjert av Brødrene Søyland for å gi form til en nyutviklet gravemaskin (modell X3) som var konstruert uten fremdrift på hjulene, der prinsippet var at grabben skulle trekke den fremover. Bedriften hadde utviklet en prototyp som så ut som gravemaskiner gjerne gjorde på den tiden, et halvt dansk rugbrød. Rygh ga maskinen et, etter hans skjønn, mer fremtidsrettet formuttrykk innenfor de rammer som bedriftens enkle produksjonsutstyr tillot. Han var ansvarlig for utformingen av hele maskinen, etter anvisninger fra ingeniørene. Etterhvert ble han løpende konsultert ved den minste forandring ved maskinene, om det så bare var plasseringen av bokstaver for typebetegnelse. Samarbeidet varte frem til 1975. Rygh ønsket å lage en ergonomisk mønsterarbeidsplass av førerhuset gjennom registrering og analyse av type og hyppighet av forskjellige belastningsskader som føreren var utsatt for. Dette mente han skulle bli Brøyts fortrinn i den stadig sterkere konkurransen fra utenlandske produsenter. Dette arbeidet kom imidlertid ikke i gang før bedriften måtte nedlegge. Samarbeidet med og utviklingen av Brøyt regnes som en viktig og banebrytende del av Ryghs arbeid. Kuriosa. Finn Jarle Sæle er brøytentusiast. Jessica Fletcher (TV-serie). "Jessica Fletcher" (originaltittel: "Murder, She Wrote") var en amerikansk krimserie som gikk på CBS fra 1984 til 1996. Hovedrollen som den nysgjerringe krimforfatteren Jessica Fletcher ble spilt av Angela Lansbury. Serien ble skapt av Peter S. Fischer, Richard Levinson og William Link. Serien har gått i flere perioder på NRK siden 1980-tallet. Jessica Fletcher er inspirert av Agatha Christies krimkarrakter Miss Marple. Handling. Jessica Fletcher ble enke rett etter at hun fylte femti, og lyktes etter det å bli en fremgangsrik krimforfatterinne. Hennes interesse for krim leder henne ofte inn i virkelige krimgåter. Jessicas største egenskap er henns nysgjerrighet, særlig overfor mord. Da politiet griper inn og arresterer den de mener er den skyldig, aner Jessica ofte at vedkommende er uskyldig. Hun setter derfor igang sin egen forsiktige og metodiske etterforskning. Jessica Fletcher har en egen evne til å løse gåter – både som krimforfatter og som etterforsker. Om serien. Serien ble i perioden 1997-2003 etterfulgt av fire TV-filmer og spin-off-serien "The Law & Harry McGraw". Priser. Serien vant to Golden Globe for beste drama-serie i 1985 og 86, og seks ASCAP Award i perioden 1988-95 for "Top TV Series". Angela Lansbury vant fire Golden Globes for sin rolle i serien, og Peter S. Fischer vant i 1985 en Edgar-pris for regi på episoden "Deadly Lady". Al Lehman og John Addison ble i 1985 og 86 tildelt hver sin Emmy for henholdsvis beste kostyme og beste musikk. Seertall. Serien hadde meget gode seertall og var blant 10 mest sette tv-seriene i USA i de fleste årene den gikk. Toppårene var fra 1985 til 1988 da den var blant de fem mest sette tv-serier, samt 1993. (-) = utenfor topp 30 lista Gjesteopptredener. Kjente personer som har hatt gjesteroller i serien Dørvær. Dørvær eller "Dørværet" er ei øygruppe i Træna kommune i Nordland. Øygruppen har et titalls øyer og holmer, hvorav de største er Buøya, Ørkja, Nordskarven, Dørværøya, Torvøya, Bukkøya og Geitøya. Dørværtingen på Buøya er 128 meter høy. Rundt øygruppa ligger det mange skjær. Dørvær ligger på polarsirkelen, og er den øygruppa i Træna som ligger nærmest land. Øygruppa var tidligere bosatt, men den siste innbyggeren forlot øya på 1990-tallet. Øynavnet har trolig sin opprinnelse i et ord for fiskestim (dyrgja), eller kanskje i ordet dorg. Anicetus Andrew Wang Chongyi. Anicetus Andrew Wang Chongyi (født i 1919 i Kina) er katolsk biskop av erkebispedømmet Guiyang i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Wang var i mange år sogneprest i katedralen i Guiyang. Wang Chongyi ble bispeviet 4. desember 1988 i Beijing, med biskop Joseph Zong Huaide som hovedkonsekrator. I 1995 rev myndighetene en gammel kirke i Guiyang, Nantang-kirken i Guiyang, mens katolikker protesterte fånyttes. Biskopen hadde angivelig godkjent rivingen. Han forsvant omtrent to måneder, og da han kom tilbake måtte han innlegges på sykehus. Biskopen beskrev senere sitt fravær som et «eksil» og at han hadde vært blant katolske miaofolk under perioden. En ny kirke ble oppført på stedet, og ble innviet i 2003. Med en kapasitet på 1500 besøkende er den større enn byens andre kirke, katedralen, som har rom til 1000. I 2007 fikk han en 40 år gammel koadjutorbiskop ved sin side, Paul Xiao Zejiang. Han vil overta autromatisk den dag biskop Wang dør eller fratrer. Han ble bispeviet med pavelig mandat. Hans bispedømme beskrives i Kina ofte som som «Guizhou» ettersom kirkedistriktene der er blitt sammenslått (uten pavelig mandat) til én enhet, med sete i Guiyang. John Baptist Wang Jin. John Baptist Wang Jin (født i 1924 i Kina) er katolsk biskop i bispedømmet Yuci/Jinzhong i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Wang ble presteviet av den italienske fransiskanerbiskopen Petrus H. Foccacia O.F.M. av Yuci i 1951. Han virket i menigheter og underviste ved juniorseminaret i Taiyuan inntil han ble arrestert i 1965. Etter at han ble løslatt tyve år etter, vendte han tilbake til kirkelig tjeneste i Yuci. En pålagt justering av bispedømmegrensene førte til at det område av Yuci med flest katolikker, havnet i bispedømmet Taiyuan. Samtidig ble navnet til bispedømmet endret til Jinzhong. Wang Jin ble bispeviet 14. september 1999 av biskop Silvester Li Jiantang av Taiyuan. Reell modus. Reell modus, også kalt reell adressemodus, er en adressemodus i 16 bit-prosessorene Intel 8086, Intel 8088, Intel 80186, Intel 80188 og deres kloner. Den er dessuten å finne i senere prosessorer bygget på x86-arkitekturen. Reell modus innebærer en 20 bit segmentert adressering av RAM med en øvre grense på 1024 kB, direkte tilgang til rutinene i BIOS og periferiutstyr, og manglende støtte for beskyttet modus og multitasking. 16-bit prosessoren Intel 80286 innførte beskyttet modus som prosessorens hovedmodus, men beholdt reell modus av kompatibilitetsgrunner. I denne modus kan operativsystemet utnytte maskinvaren for å kjøre flere programmer samtidig. Hvert program kjører i sitt eget reserverte minneområde, og er beskyttet mot å kollidere med minneområdet til andre programmer. Ettersom x86-arkitekturen er konstruert for å være kompatibel med eldre programmer for Intel 8086 og Intel 80186, starter likevel 80286-prosessoren og dens etterfølgere fortsatt opp i reell modus. Operativsystemer som ønsker å benytte beskyttet modus eller lang modus må dermed inneholde en liten bit maskinkode skrevet for reell modus som gir prosessoren beskjed om å bytte modus. Intel 80386 introduserte virtuell 8086 modus som gjør at programmer skrevet for kjøring av reell modus, kan kjøres under et operativsystem som ellers benytter beskyttet modus. Ettersom det er store forskjeller mellom måten reell modus og beskyttet modus forholder seg til minnet og periferiustyr, kreves det mye støtte fra operativsystemet for å få reell modus-programmer til å kjøre skikkelig. Reell modus på PC. MS-DOS, PC-DOS, DR-DOS og beslektede operativsystemer, kjører i reell modus. De første versjonene av Microsoft Windows kjørte også i reell modus, og var grafiske brukergrensesnitt til MS-DOS. 386 2.10 kjørte i beskyttet modus, og Windows 3.0 kunne kjøre i enten reell modus eller beskyttet modus. DOS-utvideren Windows 3.1x fjernet støtten for reell modus, og var det første operativsystemet med større utbredelse som krevde minimum en 80286 prosessor. Adressering. Intel 8086, Intel 8088, Intel 80186 og Intel 80188 har 16 bit registre. Samtidig er adressebussen 20 bit. 20 bit adresser genereres ved å kombinere innholdet i to 16 bit registre. I reell modus genereres adresser ved å addere et segment med et offset. Et segment i reell modus er et sammenhengende stykke RAM på 64 kB. Segment 0 starter på fysisk minneadresse 0, segment 1 på fysisk minneadresse 16, og så videre opp til segment 65535. 20 bit adresse = (16 x segment) + offset 8086-prosessoren har fire 16-bit segmentregistre, CS, DS, ES og SS. CS-registeret er kodesegment-registeret og brukes sammen med IP-registeret (programtelleren) som offset for å hente instruksjoner. SS-registeret adresserer stakken, mens DS- og ES-registrene adresserer andre data. Senere har det også blitt innført to nye registre, FS og GS, som benyttes på samme måte som DS og ES. 20 bit adresse = (16 x 1000H) + 0414H 10414H. Offset-verdien kan også angis med en hardkodet verdi eller ved resultatet av noen enkle beregninger som involverer spesifikke registre og tallverdier. Enkelte instruksjoner benytter implisitt ett av segmentregistrene, slik som stakkinstruksjonene. Det finnes regler for hva man kan bruke for å angi offset til et gitt segment-register og hvilket segment-register som benyttes med et gitt offset-register, men disse reglene har blitt lempet på i nyere prosessorer og kan ofte overstyres. Pekere. Som et resultat av måten minnet adresseres i reell modus, benytter programmer skrevet for denne modusen to typer pekere for å angi minnelokasjoner. På engelsk klassifiseres disse som "near" og "far" (nær og fjern). Førstnevnte inneholder bare en offset-verdi og henviser til en minnelokasjon internt i det segmentet som er gjeldende, altså noe som er i nærheten. Den andre typen angir både segment og offset, og kan vise til minnelokasjoner hvor som helst. For å behandle mer enn 64 kB data er programmer nødt til å bruke pekere som angir både segment og offset. Når pekere skrives ned slik at mennesker kan lese dem benytter man formen "segment":"offset". Man benytter hovedsakelig sekstentallsystemet, noe som betyr at de to 16-biters verdiene får plass i fire siffer hver. Eksempel: A000:0000 (adressen til grafikkminnet på et VGA-kort). Avbrudd- og unntakshåndtering. I reell modus finnes det en liste på opptil 256 pekere, normalt på adressen 0000:0000 som er standardverdien når prosessoren starter opp. Disse pekerne er på 4 byte og angir både segment og offset til en spesiell subrutine. De forskjellige avbruddene og unntakene er tilordnet en indeks til en peker i denne listen. Når prosessoren mottar et avbrudd eller et unntak oppstår vil den søke opp den tilhørende pekeren og utføre en spesiell type prosedyrekall til adressen angitt i denne pekeren. Subrutinen håndterer avbruddet eller unntaket og gir prosessoren beskjed om å returnere til det den holdt på med da den ble avbrutt. Kun noen få registre lagres på stakken av prosessoren før den kaller opp avbruddsrutinen. Avbruddsrutinene må derfor selv sørge for å ikke ødelegge for programmet som kjørte da avbruddet kom ved å overskrive registre som programmet benytter. Normalt gjøres dette ved å lagre innholdet i registre avbruddsrutinene trenger på stakken, og så laste verdiene tilbake i registrene når avbruddsrutinen er ferdig. Ettersom avbruddsrutinen i utgangspunktet benytter samme stakk som programmet som kjørte i forkant, kan den få problemer dersom programmet har fylt opp stakken eller benyttet stakkregistrene til noe annet. Store Khingan. Store Khingan (forenklet kinesisk: 大兴安岭, tradisjonell kinesisk: 大興安嶺, pinyin: "Dàxīng'ānlǐng", mandsju: "Amba Hinggan"), er en vulkansk fjellkjede i Indre Mongolia i den nordøstre delen av Kina. Fjellkjeden er rundt 1200 km lang fra nord til sør, og blir smalere mot sør. Den skiller slettelandet i nordøst-Kina i øst fra Mongoliaplatået i vest. Området har en middelhøyde på 1200 til 1300 meter, med de høyeste toppene på 2035 meter. Fjellkjeden er dekt av tett skog. Som øko-region er den spesiell på grunn av sin daurianske flora, en overgangsform mellom sibirsk og mandsjuriansk flora. Hellingene er relativt godt beiteområde, og det var dette området som khitanfolket kom fra før de etablerte Liao-dynastiet på 900-tallet. Lan Manager. LAN Manager var et nettverks-operativsystem for 2 som ble utviklet av Microsoft i samarbeid med 3Com. Systemet var etterfølgeren til 3+Share som kjørte på MS-DOS. LAN Manager benyttet protokollen Service Message Block sammen med NetBIOS Frames protocol, på samme måte som MS-NET for MS-DOS og Xenix-NET for MS-Xenix. Hewlett-Packard utviklet også en lisensiert LAN Manager/X for UNIX. LAN Manager 2.0 ble lansert av Microsoft i 1990 med en rekke forbedringer. Versjon 2.2, som var siste versjon, var inkludert i 2 1.31 og var Microsofts strategiske server system før lanseringen av Windows NT Advanced Server i 1993. Andre lisensierte utgaver var 3Com 3+Open, IBM LAN Server og Tapestry Torus. Bardal. Bardal er ei bygd i Leirfjord kommune på Helgeland. Bygda ligger på sørsida av Ranfjorden, med bygdesenteret Bardalssjøen ved utløpet av Bardalselva. Fylkesvei 808 passerer gjennom bygda. Bardal har postnummer 8897. I Bardal har det vært jektebruk siden 1611 og handelshus (et borgerleie) i perioder fra 1695. Bardal har i perioder sokna til Nesna, i andre perioder til Hemnes. Fra 1738 til 1918 hørte borgerleiet til Hemnes, men den omkringliggende jorden hørte til Nesna. Ved kgl.res. 18. oktober 1918 ble borgerleiet Bardal overført fra Hemnes sokn til Nesna sokn og prestegjeld. Ved kgl.res. 10. juni 1887 ble det tillatt å bygge et kapell på Bardal der det skulle være fire gudstjenester årlig, etter kgl.res. 2. mai 1903 seks gudstjenester årlig. Bardal hører nå til Leirfjord kommune. Bygda har om lag 100 innbyggere. T.J. Hooker. "T.J. Hooker" var en amerikansk kriminalserie som gikk på ABC fra 1982 til 1985 og på CBS fra 1985 til 1986. Rollene som politimannen T.J. Hooker ble spilt av William Shatner, mens hans to yngre kollegaer ble spilt av henholdsvis Heather Locklear og Adrian Zmed. Serien ble skapt av Rick Husky, mens den kjente TV-produsenten Aaron Spelling var executive producer. Serien ble sendt på norsk TV3 på 1990-tallet. Handling. T.J. Hooker er en velrenomert politimann som har avansert til politietterforsker. Men da hans partner blir drept bestemmer han seg for å begynne som patrolmann igjen for å bekjempe forbryterne på gata. Han får fast følge av de to nyutdannede politioffiserene Vince Romano og Stacy Sheridan. Til tross for den store aldersforskjellen blir de et godt team. Seertall. Serien ble en middelmådig suksess målt etter seertall og var bare på topp-30 lista det første sendeåret. (-) = utenfor topp 30 lista Trivia. Både Sharon Stone og Tori Spelling hadde en gjesteopptreden i serien. Begge var på den tiden ukjente. Sissel Westnes. er en norsk ballettdanser og instruktør. Som fireåring startet hun i lære ved Alfhild Grimsgaards ballettskole. Hun tok examen artium ved Grefsen høiere skole. Mest av alt danset hun i Nasjonalballetten (1967–87). Hun danset med koreografen Flemming Flindt i Brudeferden i Hardanger og den verdenskjente Rudolf Nurejev som koreograf i Don Quijote (1981). Hennes avskjedsforestilling var Nøtteknekkeren (1988), hvorpå hun i mange år var instruktør ved samme sted (N.balletten). Ron Northcott. Ronald Charles Northcott (født 31. desember 1935 i Innisfail i Alberta) er en canadisk curlingspiller. Han er canadisk mester tre ganger, og har tre VM-gull for Canada: i Scotch cup 1966, VM 1968 og VM 1969. For dette har han blitt medlem av Canadas "Hall of Fame". Northcott begynt med curling da han gikk på "high school", i en alder av 15 år. Han representerte provinsen Alberta ved seks canadiske mesterskap. Senere "skippet" han Canada til VM-gull i 1966, 1968 og 1969. Northcott er utnevnt til medlem av Order of Canada. Elias Nikolaus Ammerbach. Elias Nikolaus Ammerbach (født 1530 i Naumburg; død 29. januar 1597) var en tysk organist og arrangør fra renessansen. Han publiserte den første trykte bok med orgelmusikk i Tyskland. Liv. Ammerbach ble utdannet ved Universitetet i Leipzig (1548–1549) og var deretter organist i Thomaskirken i Leipzig, sannsynligvis hele livet. I forordet til en utgivelse orgeltablatur fra 1671 står angitt at han gjorde studiereiser i utlandet, men ut over det er ingenting kjent. Virke. Ammerbach utviklet det som i dag er kjent som «tysk orgeltabulatur» og som ble brukt fram til 1700-tallet. Systemet bruker bokstavnotasjon for tonehøyden med rytme-symboler plassert over. Det er ukjent om Ammerbach selv komponerte, det eksisterer ingen musikk med hans signatur. Tabulaturene han publiserte inkluderer arrangementer av populære komponister fra midten av 1500-tallet, blant annet Ludwig Senfl, Heinrich Isaac, Josquin Des Prez, Clemens non Papa, og ikke minst Orlando di Lasso. Ammerbachs verdslige utgivelser har tyske titler, de kirkelige verkene har latinske. I hans siste utgivelse (1583) er det et stort antall italienske madrigaler arrangert for klaviatur. Strykejernet kunstskole. Strykejernet kunstskole (også kjent som "Strykejernet maleskole") er en privat videregående skole i Oslo med kunstfag som spesialitet. Skolen, som er godkjent av Utdannings- og forskningsdepartementet og Statens lånekasse for utdanning, gir ett- og to-årig undervisning innen maleri, tegning, grafikk, skulptur, elektronisk kunst (video) og andre kunstformer. Skolen samarbeider med kunstnersenteret Can Serrat i Catalonia. Gjennom prosjektet «Kunst i offentlig rom» har elevene fått vise arbeider på godt besøkte steder, f.eks t-banestasjoner, torg og kafeer. Skolen har lokaler i et eldre industrianlegg ved Akerselva (Brenneriveien 9). Lough Bane. Lough Bane er en innsjø (på engelsk "lough") på grensa mellom County Westmeath og County Meath i Republikken Irland. Grensa mellom de to grevskapene går fra øst til vest, gjennom midten av innsjøen. Motorsport er forbudt på Lough Bane. Bakgrunnsstoff. Bane Steven Chu. Steven Chu (kinesisk: 朱棣文; pinyin: "Zhū Dìwén") (født 28. februar 1948 i St. Louis, Missouri, kinesisk hjemstavn i Taicang) er en amerikansk fysiker og demokratisk politiker. Som forsker er han særlig kjent for sitt arbeid innen kjøling og lagring av atomer med laserlys, som han ble tildelt Nobelprisen i fysikk for i 1997. Han delte prisen med amerikanske William D. Phillips og franske Claude Cohen-Tannoudji. Chu har vært energiminister i Barack Obamas regjering siden 21. januar 2009. Chu er en uttalt tilhenger av mer forskning på alternative energikilder og kjernekraft, og mener at å gå vekk fra fossilt brensel er essensielt for å bekjempe global oppvarming. Kjøpekraft. Kjøpekraft (også kjent som "disponibel reallønn") er nettoinntekten man har igjen etter fratrekk av skatter og prisstigning. Utviklingen av kjøpekraften påvirkes av mange faktorer. Deriblant lønn, priser, skatt og avgifter, overføringer, inflasjon og renteutvikling. Lønnsutviklingen må tilsvare utviklingen av de andre faktorene for å opprettholde kjøpekraften. Økning av kjøpekraft skjer når lønnsutviklingen er høyere enn de andre faktorene. Økonomi. Innen økonomifaget defineres kjøpekraft som det antall varer eller tjenester som kan kjøpes for en pengeenhet. Hvis man for eksempel sammenligner antall brød man fikk for en krone i 1950 mot antall brød man får i dag, hadde en krone større kjøpekraft i 1950, fordi man ville fått flere brød for pengene. Hvis inflasjonen øker, mens inntekten holder seg stabil, faller inntektens kjøpekraft (reallønnen). Men hvis inntekten øker mer enn inflasjonen, øker inntektens kjøpekraft (reallønnen). Lough. En lough er en innsjø på Irland eller i England, mens en sea lough kan være en fjord, elvemunning, bukt eller vik. Lough er en irsk-engelsk form av det gammelirske ordet "loch", som betyr innsjø eller bukt. Formen "Loch" ble også benyttet på irskengelsk eller skotskengelsk. "Lough" ble også benyttet om innsjøer lengst nord i England. Lough i Irland. a> betyr «Skaret mellom de to innsjøene» Nesten alle innsjøer og vann på Irland blir kalt «lough» på den angeliserte formen. Lough Neagh i Ulster er den største innsjøen på De britiske øyer. De tre innsjøene langs elva Shannon er Lough Allen, Lough Ree og Lough Derg. Den øvre og nedre Lough Erne er to etterfølgende innsjøer i Fermanagh, et område som ofte ble kalt «Innsjødistriktet på Irland. Av "Sea loughs" finner man blant annet Lough Swilly og Lough Foyle. Lough i England. Nord i England blir "lough" benyttet om enkelte innsjøer og andre stedsnavn. Mange av disse ligger i nærheten av Hadrians mur og i Lake District. I etternavn. "Lough" er i seg selv også et irsk etternavn, og inngår i flere forskjellige former, som Loughan, Lougheed, Loughlin, Loughman, Loughnan, Loughnane, Loughney, Loughran og Loughrey. "Lough" i irske etternavn kan uttales på mange forskjellige måter: law, loch, low, lowe, loth. Dette fordi ordet "lough" inneholder firebokstavskombinasjonen "ough", som kan uttales på opptil ti forskjellige måter i britisk engelsk. X-Ray (ungdomskulturhus). X-Ray er et brukerstyrt ungdomskulturhus i bydel Grünerløkka i Oslo. Stedet, som blei etablert i 1994, ligger i en tidligere brusfabrikk i Brenneriveien (adresse Maridalsveien 3). X-ray har et flerkulturelt miljø og er sterkt prega av aktiviteter som dans, musikk og multimedia, men har også mer vanlige ungdomsklubbaktiviteter som bordtennis og biljard. I tillegg finnes et motorverksted. Kulturhuset har egen radio, Radio Knockout, som sender en kveld i uke på sendeplanen til Tellus Radio. Flere av gruppene på X-Ray har høsta positiv omtale, blant annet Dancing Youth (Da-Yo) og Non Fighting Generation (NFG). Det er gjennomført flere teaterprosjekter o.l i samarbeid med Nordic Black Theatre og skoler i området, og gjennom kulturhuset har det vært gjennomført alternativ undervisning og arbeidslivskvalifisering for skoleelever som har hatt vansker med å tilpasse seg vanlig skole. X-ray samarbeider med ei rekke tilsvarende steder i Europa. Høsten 2008 blei Farooq Farooqi, koordinator ved X-Ray, tildelt prisen "Årets forbilde", som deles ut av Barne- og likestillingsdepartementet til en person med innvandrerbakgrunn som er inspirator og rollemodell for barn og ungdom. Colt M1903 Pocket Hammerless. Colt Model 1903 Pocket Hammerless er en selvladende pistol kamret i kaliber .32 ACP. Disse var populære sivile skytevåpen, ble delvis brukt av politi og ble også tatt inn som selvforsvarspistoler for høyere offiserer i det amerikanske militærvesen fra 1940-tallet til 1970-tallet, da lagrene var tomme. Generalene Eisenhower, George Marshall og Patton var noen av de som hadde slike. Omtrentlig 570 000 av disse pistolene ble produsert mellom 1903 og 1945, i fem ulike typer. Våpenmagasinet holder 8 patroner. Pistolen ble også laget i Belgia av Fabrique Nationale under navnet Browning M1903. Grzegorz. Grzegorz er en polsk form av Gregor, som har opprinnelse i det greske mannsnavnet "Grigórios" ("Γρηγόριος"), dannet av "grigoros" ("γρηγορος"), «vaktsom». Utbredelse. "Grzegorz" er et svært vanlig navn i Polen. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. 14. serierunde i Tippeligaen 2009. 14. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 20. juni med to kamper, én kamp klokken 16:00 og én kamp klokken 18:00. Runden avsluttet med seks kamper søndag 21. juni, fem kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Fakta. *14 15. serierunde i Tippeligaen 2009. 15. serierunde i Tippeligaen 2009 startet onsdag 24. juni med seks kamper, fem kamper klokken 19:00 og én kamp klokken 21:15. Runden ble avsluttet torsdag 25. juni med to kamper, én kamp klokken 19:00 og én kamp klokken 21:00. Fakta. *15 16. serierunde i Tippeligaen 2009. 16. serierunde i Tippeligaen 2009 startet søndag 28. juni med seks kamper, fem kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden fortsatte mandag 29. juni klokken 19:00 med Stabæk mot Brann. Runden ble avsluttet onsdag klokken 19:35 med Lillestrøm mot Start. Fakta. *16 17. serierunde i Tippeligaen 2009. 17. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 4. juli klokken 16:00 med Sandefjord mot Odd Grenland. Runden fortsatte med fem kamper søndag 5. juli, fire kamper klokken 18:00 og én kamp klokken 20:00. Runden fortsatte mandag 6. juli klokken 19:00 med Brann mot Fredrikstad. Runden ble avsluttet først onsdag 23. august klokken 20:45 med Rosenborg mot Tromsø. Fakta. *17 18. serierunde i Tippeligaen 2009. 18. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 11. juli klokken 18:00 med Stabæk mot Viking. Runden fortsatte med seks kamper søndag 12. juli, fem kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden ble avsluttet mandag 13. juli klokken 19:00 med Tromsø mot Vålerenga. Fakta. *18 Commodore 16. Commodore 16 var en hjemmedatamaskin laget av datafirmaet Commodore i 1984. Den skulle være en lavprismaskin og erstatte datamaskinen VIC-20. Texas Instruments, Mattel, og Timex Corporation hadde utviklet modeller som var billigere enn VIC-20 i pris, så selv om Vic-20 tilbød mer minne og bedre utbyggingsmuligheter, var det meningen at Commodore 16 skulle bygge videre på disse fordelene. Commodore fryktet dessuten at en eller flere japanske produsenter skulle kunne underby hele markedet. VIC-20 var det første forsvarstrekket. C16 skulle være det andre. Selv om japanske produsenter dominerte konsollmarkedet, ble det aldri noen reell konkurranse om hjemmedatamarkedet. Timex, Mattel og TI gikk dessuten ut av markedet før C16 var klar. Produksjonen av C16 ble raskt avsluttet i Amerika ettersom den skulle konkurrere i et marked som aldri oppsto. Det var også lite programvare tilgjengelig for maskinen, så den solgte lite der. I Europa fikk maskinen noe suksess som et billig alternativ til Commodore 64. Commodore 116 var en variant av C16 som kun kom i salg i Europa. Den hadde enda mindre suksess. 19. serierunde i Tippeligaen 2009. 19. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 25. juli klokken 19:45 med kampen mellom Start og Stabæk. Runden fortsatte med seks kamper søndag 26. juli, fem kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden ble avsluttet mandag 27. juli klokken 19:00 med Aalesund mot Fredrikstad. Fakta. *19 20. serierunde i Tippeligaen 2009. 20. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 1. august klokken 19:00 med Molde mot Start. Runden fortsatte med seks kamper søndag 2. august, fem kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden ble avsluttet mandag 3. august klokken 19:00 med Lyn mot Brann. Fakta. *20 21. serierunde i Tippeligaen 2009. 21. serierunde i Tippeligaen 2009 startet med to kamper lørdag 15. august, én kamp klokken 16:00 og én kamp klokken 19:00. Runden fortsatte med fem kamper søndag 16. august, fire kamper klokken 18:00 og én kamp klokken 20:00. Runden ble avsluttet mandag 17. august klokken 19:00 med Viking mot Molde. Fakta. *21 22. serierunde i Tippeligaen 2009. 22. serierunde i Tippeligaen 2009 startet fredag 21. august klokken 19:00 med Fredrikstad mot Rosenborg. Runden fortsatte lørdag 22. august med to kamper, én kamp klokken 16:00 og én kamp klokken 19:00. Runden fortsatte med fire kamper søndag 23. august, tre kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden ble avsluttet mandag 24. august klokken 19:00 med Brann mot Sandefjord. Fakta. *22 23. serierunde i Tippeligaen 2009. 23. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 29. august klokken 16:00 med Vålerenga mot Molde. Runden fortsatte med fem kamper søndag 30. august, fire kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden ble avsluttet to kamper mandag 31. august klokken 19:00. Fakta. *23 BlueJ. BlueJ er et utviklingsverktøy for Java utviklet av Deakin University og Universitetet i Kent. Den er utviklet spesielt med tanke på å lære nybegynnere objektorientert programmering ved at den blant annet har et grafisk grensenitt for testing av objekter. Dette grensesnittet brukes også til å vise hvordan klassene arbeider med hverandre. Navnet kommer fra fuglearten Blåskrike (eng. Blue Jay). 24. serierunde i Tippeligaen 2009. 24. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 12. september klokken 16:00 med Fredrikstad mot Vålerenga. Runden fortsatte med seks kamper søndag 13. september, fem kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden ble avsluttet mandag 14. september klokken 19:00 med Brann mot Viking. Fakta. *24 25. serierunde i Tippeligaen 2009. 25. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 19. september med to kamper, én klokken 16:00 og én klokken 19:00. Runden fortsatte med fem kamper søndag 20. september, fire kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden ble avsluttet mandag 21. september klokken 19:00 med Start mot Viking. Fakta. *25 26. serierunde i Tippeligaen 2009. 26. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 26. september klokken 16:00 med Fredrikstad mot Lillestrøm. Runden fortsatte med seks kamper søndag 27. september, fem kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden ble avsluttet mandag 28. september klokken 19:00 med Brann mot Odd Grenland. Med seier over Molde tok Rosenborg sitt 21. seriemesterskap. Fakta. *26 27. serierunde i Tippeligaen 2009. 27. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 3. oktober med to kamper, én kamp klokken 16:00 og én kamp klokken 18:15. Runden fortsatte med fem kamper søndag 4. oktober, fire kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden ble avsluttet mandag 5. oktober klokken 19:00 med Vålerenga mot Viking. Commodore 128. Commodore 128, eller C-128, er en hjemmedatamaskin laget av Commodore Business Machines og ble lansert i 1985, tre år etter lillebroren Commodore 64. Commodore 128 hadde to ulike prosessorer, en MOS 8502 for C64- og C128-modus og en Zilog Z80 for M-modus. Ettersom lillebroren Commodore 64 ble solgt i så store opplag, ble det skrevet heller lite programvare for denne oppfølgeren. De fleste som kjøpte maskinen brukte den derfor som en Commodore 64. 28. serierunde i Tippeligaen 2009. 28. serierunde i Tippeligaen 2009 startet lørdag 17. oktober klokken 16:00 med Molde mot Stabæk. Runden fortsatte med seks kamper søndag 18. oktober, fem kamper klokken 18:00 og én kamp 20:00. Runden ble avsluttet mandag 19. oktober klokken 19:00 med Fredrikstad mot Odd Grenland. 29. serierunde i Tippeligaen 2009. 29. serierunde i Tippeligaen 2009 ble spilt søndag 25. oktober klokken 18:00. Alle kampene ble spilt samtidig slik at ingen skulle få fordel av å spille senere enn andre. 30. serierunde i Tippeligaen 2009. 30. serierunde i Tippeligaen 2009 ble spilt søndag 1. november klokken 18:00. Alle kampene ble spilt samtidig slik at ingen skal få fordel av å spille senere enn andre. Liste over ordførere i Vadsø. Liste over ordførere i Vadsø er en liste over ordførere i Vadsø kommune i Finnmark. Listen er ufullstendig. Vadsøs ordførere Commodore CBM-II. Commodore CBM-II-serien skulle være en oppfølger til Commodore pet/CBM-maskinene. De første versjonene kom ut i 1982. CBM-II kom i to versjoner: P-serien var ment for bruk i hjemmet, mens B-serien var til kontorbruk. P-serien brukte VIC-II, den same grafikkbrikken som i Commodore 64. B-serien hadde en monokrom skjerm, sidan man ikke trengte kraftig grafikk til kontorbruk. Ettersom Commodore 64 ble så populær som den var, lanserte aldri Commodore Business Machines P-serien i Amerika. P 500 ble utgitt i Europa, men solgte kun i små antall. Den vanligste modellen var B128, men den ble heller ingen stor suksess. Vic-II. VIC-II (Video Interface Chip II), også kjent som MOS Technology 6569/8565/8566 (PAL-versjoner) og 6567/8562/8564 (NTSC), er mikroprosessoren som generer Y/C/kompositt video-grafikk og DRAM oppdaterings-signaler i Commodore 64 og Commodore 128. VIC-II, som kom etter MOS Technology sin opprinnelige VIC (mikroprosessoren i bruk i Vic-20) var en av de viktigste årsakene bak den store suksessen til Commodore 64. Preveza (prefektur). Preveza (gresk Πρέβεζα) er et prefektur i Hellas i periferien Ipiros. Hovedstaden i prefekturet er Preveza. Prefekturet ble opprettet i 1913 da resten av Ipiros ble en del av Hellas under den første balkankrigen. Prefekturet inkluderte øyen Lefkada, men i 1955 ble øyen skilt ut til et eget prefektur i periferien De joniske øyene. Geografi. Prefekturet består av daler og åser i nord og ruinene av Nikopolis og Kassope. Fjellet Xerovouno ligger helt i nordøst. Prefekturet grenser til prefekturene Arta i øst, Thesprotia i nordvest og Ioannina i nordøst. I sør ligger Artabukta og i vest Det joniske havet. Klima. Prefekturet har hovedsakelig middelhavsklima og normaltemperaturene om sommeren varierer fra 28-30 ºC til 35 ºC. I høyereliggende strøk kan en derimot få nokså kalde vintre. Desentralisering. Desentralisering er et begrep for utflytting av makt og kapital fra sentrale områder. Tanken om fordeling av makt (f.eks. maktfordelingsprinsippet) har blitt brukt i mange sammenhenger, både geografisk og sosialt, men når man snakker om "desentralisering" i vanlig språkbruk er det som regel om en omfordeling av makt fra sentrale "geografiske" områder til mindre sentrale områder (uttrykket er med andre ord oftest av geografisk betydning). En slik fordeling skal hindre at det oppstår maktmisbruk og korrupsjon i sentrale områder med sterk maktsamling. Tyskland er kjent for å ha lagt stor vekt på en desentralisert maktstruktur da landet ble gjenoppbygd etter krigen. Her desentraliserte man makt ved å plassere viktige funksjoner i statsapparatet utover hele landet. Det ble gjort siden nazistene i stor grad tok makten grunnet det svært sentraliserte maktapparatet i Tyskland etter første verdenskrig. Norge er en av de mest sentraliserte nasjonene i Europa, da de fleste maktsentrene (både media og statsforvalting) ligger i hovedstaden, Oslo. Den norske grunnloven beskytter ikke de lokale forvaltingsnivåene (kommuner og fylker) i landet, slik som grunnlover i mange andre europeiske land gjør. I den pågående regiondebatten er et av de avgjørende spørsmålene hvor mye makt de nye regionene skal få. I kjølvannet av denne debatten har det kommet krav om at de kommende region- og kommunenivåene må grunnlovfestes. Thesprotia. Thesprotia (gresk Θεσπρωτία) er et prefektur i Hellas i periferien Ipiros. Hovedstaden i prefekturet er Igoumenitsa. Thesprotia grenser til Albania i nord og til prefekturene Ioannina i øst og Preveza i sør. Det er et av de minst befolkede prefekturene i Hellas. Mye av prefekturet er kupert, mens en finner jordbruksområder i daler sentralt, i sør og i vest. To av elvene i Thesprotia er sagnomsuste: Kalamas (Thiames) og Akheron. Fra havnen i Igoumenitsa kan en nå øyene Korfu og Paxos. Klima. Thesprotia har middelhavsklima de fleste steder, men i høyereliggende strøk og østlege områder kan en få kalde vintre. Bernie Sparkes. Bernard L. Sparkes (født 15. oktober 1940 i Claresholm i Alberta) er en tidligere canadisk curlingspiller. Sparkes' første store curlingmesterskap fikk han i 1957 da han vant "Alberta Schoolboys". Han var senere med og vant 4 Alberta-mesterskap (1966, 1967, 1968, 1969), tre Canadiske mesterskap, og VM i curling tre ganger (1966, 1968 og 1969). Han kom på andreplass på "all star"-kåringen ved 4 canadiske mesterskap på rad, da han spilte "toer" sammen Ron Northcotts lag. I tillegg er han på Lethbridge Sports Hall Of Fame (baseball), Alberta Hall of Fame, samt Southern Alberta Curling Hall Of Fame. Bernie flyttet til British Columbia i 1970, og vant her 8 provinsmesterskap i curling for herrer og ett mesterskap i mix. Han ble stemt inn på British Columbia Sports Hall Of Fame i 1995. Han er også kjent for sin malekunst. Noen av hans malerier kan ses på lenken under. Elektrisk dobbeltlag. Et elektrisk dobbeltlag er en samling ioner rundt suspenderte partikler i en løsning. Partiklene har ladet overflate. Denne tiltrekker ioner med motsatt ladning. Dobbeltlaget består av sternlaget, der ionene følger partikkelbevegelsene og det diffuse laget. I det diffuse laget blir ionene både tiltrukket av partikkelen og frastøtt av sternlaget. Dette blir gradvis tynnere til ionekonsentrasjonen er som i resten av løsningen, og ion med samme ladning som partikkelen kan finnes her. Utstrekningen til det elektriske dobbeltlaget er gitt av Debyelengden 1/κ. κ er proporsjonal med konsentrasjon og valens til elektrolytten. Dette betyr altså at jo høyere valens og konsentrasjon av elektrolytt, jo mindre elektrisk dobbeltlag. Når det elektriske dobbeltlaget minker vil det dispersjonen bli mer ustabil, det vil si at koalessens skjer lettere. Fosforescens. Klokke med fosforiserende maling på urskiven og viserne Fosforescens er en type luminescens beslektet med fluorescens. I motsetning til fluorescens, vil ikke et fosforiserende materiale umiddelbart sende ut strålingen den absorberer. Den lengre tidsskalaen for utsendingen av strålingen er assosiert med omdannelse av «forbudte» energitilstander i kvantemekanikken. Studien av fosforiserende materialer førte til oppdagelsen av radioaktivitet i 1896. Finanspolitikk. Finanspolitikk er økonomisk politikk som påvirker offentlige inntekter (f.eks. skatt og avgifter) og offentlige utgifter. Finanspolitikk kan slik knyttes mot statsbudsjettet. Jimmy Shields. Jimmy Shields er en tidligere canadisk curlingspiller. Han spilte "treer" på det canadiske laget som vant Curling-VM 1968 i Canada. Skip var Ron Northcott. Hvitflekkdvergmåler. Hvitflekkdvergmåler ("Eupithecia tripunctaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia") Utseende. En liten (vingespenn 17 – 21 mm), slank, brungrå måler. Forvingen er ensfarget brungrå med en liten, svart flekk nær midten og en smal, hvit tverrstripe langs ytterkanten, denne er utvidet til en hvit flekk ved vingens bakhjørne. Bakvingen er litt blekere enn forvingen og har en hvit flekk ved bakhjørnet. Larven er naken, litt knudrete, lysbrun – beige med store, trekantede, sjokoladebrune flekker på ryggen og litt lysere brune flekker langs sidene. Levevis. Larvene lever på blomstene til planter i skjermplantefamilien (Apiaceae), dessuten på svarthyll ("Sambucus nigra"). De voksne målerne har to generasjoner hver sommer, i mai – juni og i juli – august. Utbredelse. Arten forekommer over hele Europa og i Nord-Amerika. I Norge er den funnet spredt nord til Sogn og Fjordane. Rally. Rally er en form for motorløp for biler som finner sted på avsperrede offentlige eller private veier med spesialbygde biler. Denne motorsporten kjennetegnes ved at den ikke kjøres på en racerbane, men i et punkt-til-punkt-format, hvor deltakerne kjører mellom sett med kontrollpunkter (etapper). De starter i forskjellige intervaller fra et eller flere startpunkter. Deltakerne består av mannskap på to personer, en fører og en kartleser. Førerens oppgave er å kjøre bilen mens kartleserens oppgave er å gi førerens opplysninger om veiens kjennetegn og forløp, slik at hastighetsprøvene kan gjennomføres på kortest mulig tid. Jan Kjærulff. Jan Kjærulff (født på Maglegård i Gentofte 30. desember 1943, død 25. august 2006) var en skipsingeniør og seilbåtkonstruktør. Han er mest kjent for å ha konstruert utallige konstruksjoner for Elvstrøm, Bianca og Granada. Han ble utdannet skipsingeniør i 1966 og begynte å jobbe ved Knud E. Hansens designkontor i København. Men da Kjærulff var mer interessert i seilbåter enn skip forlot han København til fordel for New York, hvor han arbeidede med Sparkman and Stephens, et av verdens mest anerkjente designkontor av seilbåter. I 1969 konstruerte han sin første seilbåt Commander 31. Da han returnerte til Danmark i 1971 ble han mannskap på Paul Elvstrøms Soling og vant det Europeiske Mesterskap. Sammen dannede de Elvstrøm & Kjærulff Yacht Design for å konstruere og seile en ny ½-Tonner. Året etter seilte de den nye båt til seier og salgssuksess. Skroget dannet siden grunnlag for Elvstrøm ½ Ton, Elvstrøm 32 samt familiebåtene Elvstrøm Cruiser, Luffe 32 og Blue Dane 32. Hans konstruksjoner ble ikke preget av IOR-tidens brede skrog og i 70-årene kom Granada 23, 27 og 31, som ble solgt i flere hundrede eksemplarer. Han konstruerte også flere Bianca-modeller samt Nordisk Familiebåt. I 1977 konstruerte han den langsmale entypebåten Aphrodite 101 som ble meget populær med mer enn 500 eksemplarer. Og Kjærulff eksperimenterte videre med sin viten fra skipingeniørtiden og monterte en bulb på en 6mR som viste seg å være rask på slør, men tapte på bidevind. Ikke desto mindre konstruerte han Elvstrøm Coronet 38 med bulb, en av de eneste serieproduserte seilbåter med bulb. I sin karriere konstruerte han også flere regattabåter, de mindre båter som Elvstrøm ¼ Ton, Mosquito og 717 One Design med lavt deplasement. Og de større og raske Dynamic 35, 43 og Vision 46. Sistnevnte vant Gotland Rundt. Han konstruerte også «SAS Baia Viking» som var Danmarks deltakerbåt i Whitbread Round the World Race 1985–86 (i dag Volvo Ocean Race). Båten var den minste som gjennomførte og endte på en siste plass. I 1984 dannet seiler-konstruktørduoen Elvstrøm-Kjærulff hver sitt designkontor; Elvström Yacht Design og Kjærulff Yacht Design. Jan Kjærulff preget dansk seilsport gjennom mange år, både i samarbeidet med Elvstrøm, men også senere som selvstendig konstruktør. Askim Sparebank. Askim Sparebank er en selvstendig sparebank etablert 23. januar 1888. I tillegg til hovedkontoret i Askim, har banken avdelingskontor i Ski og Skiptvet. Banken er medeier i Terra-Gruppen. Indra Lorentzen. er en norsk ballettdanser og instruktør. Hun er oppvokst i Oslo med indonesisk far og svensk mor, og begynte å danse som fireåring. Skolegangen var ved St. Sunniva skole (Oslo) og hos Rita Tori. Hun tok etterutdanning internasjonalt i København, London, Genève, New York og ved New York Pantomime School. Til Nasjonalballetten kom hun (1972) som kursdeltaker, men ble raskt ansatt og etter tre år solist (1973–98). Lorentzen hadde ledende roller, som "Miranda" i "Stormen", George Sand i "En kvinne ved navn George" (1989), som Angelica Gayo i "Tango Buenos Aires 1907" (også hennes avskjedsforestilling, 1998), "La Sylphide" og hovedrollen i "Volven" (1989). Hun har også undervist på Statens Balletthøgskole og vært med i Tigerstaden Danseteater, og den svenske Cullbergballetten (1984-85, blant annet i filmen "Abbalett"). Hun hadde et skadeavbrek (1991–93) og pensjonerte seg fra N.balletten (1998). I denne tiden har hun koreografert og regissert, litt i svenske Västanå teater, litt på Grønland, i "Kalaallit Nunaat". Ved Beaivváš Sámi Teahter koreograferte hun "Bárgiduvvon bálgát" (1994) og Hun har studert scenekunst fra ymse kulturer som fra Indonesia, Bangladesh og Alaska. Alfons (navn). Alfons er et mannsnavn med opprinnelse i germanske "*haþu", «slit, strev», og gammelhøytyske "funs", «ferdig». Navnet kan muligens også være en variant av "Hildefons" eller "Athalfuns", slik at førsteleddet er dannet av gammelhøytyske "adal", «edel», eller "hiltja", «strid, kamp». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Ungdommens Sjakkforbund. Ungdommens Sjakkforbund (USF) organiserer sjakkaktivitet blant ungdom i Norge. USF er delt inn i 18 kretser og har omtrent 100 lokallag over hele landet. Ungdommens Sjakkforbund deler kontorlokaliteter med Norges Sjakkforbund i Sandakerveien 24D i Oslo. Drama (prefektur). Drama (gresk Δράμα) er et prefektur i Hellas i periferien Øst-Makedonia og Thrakia. Hovedstaden i prefekturet er Drama. Prefekturet er det nordligste i gresk Makedonia og det vestligste i periferien. Det nordligste punktet er Rodopifjellene. Historie. Den eldste permanente bosetningen i området er det som i dag er byen Drama, som har sin opprinnelse i førhistorisk tid. I antikken var området en del av Kongeriket Makedonia, og seinere en del av Romerriket og Østromerriket. Fra 1200- til 1400-tallet skiftet Drama herskerer flere ganger. I 1204 erobret korsfarerne området. I 1223-1224 ble det erobret av Theodoros Ι Komnenos Doukas, keiser av Thessaloniki. Ι 1230 ble det erobret av Ioannis Asen ΙΙ, tsar i Bulgaria, mens det i årene 1242-1243 og i 1246 kom tilbake til østromerene da Ioannis Vatatzis gjenerobret Øst-Makedonia. På bygynnelsen av 1300-tallet var det uro i området og en østromersk borgerkrig mellom Andronicus ΙΙ og III Paleologos (1321–1328) og seinere mellom Ioannis Kantakouzinos og medlemmer av Paleologosdynastiet (1341–1347). Det osmanske riket erobret byen Drama i 1383. Drama ble igjen en del av Hellas etter den første balkankrigen i 1913. Geografi. Fjellene Orvelos ligger i nordvest, Menoikio i vest og Falakro i nordøst. Elven Nestos er den lengste elven i prefekturet og renner i det nordlige og østlige området. Prefekturet grenser til Xanthi i øst, Kavala i sør, Serres i nordvest og vest og til Bulgaria i nord. Dyrkbar mark finnes i sørlige og vestlige områder av Drama. Klima. Prefekturet har hovedsakelig middelhavsklima i de sørlige områdene. Ellers er klimaet kontinentalt med kalde vintrer i høyereliggende og nordlige områder. Ludwig Senfl. Ludwig Senfl (Senfli, Sennfel) (født rundt 1486 i Basel, død mellom 2. desember 1542 og 10. august 1543 i München) var en sveitsisk renessansekomponist aktiv i Tyskland. Den første sikre registrering man har av Senfl er året 1496, da han trådte i tjeneste hos Keiser Maximilian I av Det tysk-romerske rike i Augsburg. Dermed antar man at hans seneste fødselsår kan være 1486. Biografi. I 1497 fulgte Senfl hoffkapellet til Wien, og mellom 1500 og 1504 studerte han sannsynlivis i Wien. Dette var standard prosedyre for korgutter etter at de hadde kommet i stemmeskiftet, som en del av presteutdannelsen. Her studerte han med Heinrich Isaac, og kopierte mye av Isaacs "Choralis Constantinus", et enormt arbeid han fullførte etter komponistens død Senfl gjennomførte en reise til Italia mellom 1508 and 1510, og returnerte deretter til hoffkapellet. Etter Isaacs død i 1517 utnevnte Keiser Maxmimilian Senfl til hoffkomponist. Men Maxmimilian døde allerede i 1519, og den nye keiseren Karl V av Det tysk-romerske rike avskjediget størstedelen av Maximilians musikere. Senfl sto uten arbeid og inntekt siden Karl nektet å utbetale stipendet han var blitt lovet dersom keiseren døde. De neste årene reiste og komponerte Senfl mye. Han skal ha vært ved Riksdagen i Worms i 1521, og selv om han aldri ble protestant er det sannsynlig at han var tilhenger av Luthers lære. Han ble senere forhørt av inkvisisjonen og ga da frivillig opp tittelen som katolsk prest. Fra og med 1530 korresponderte Senfl aktivt med både den kjente lutheraneren Hertug Albrecht av Preussen og med Martin Luther selv. Til slutt fikk Senfl en post i München, en by med høye musikalske standarder og behov for ny musikk, og som samtidig var relativt tolerante overfor personer med protestantiske sympatier. Etter korrespondansen med Albrecht å dømme var Senfl syk i 1540, og han døde sannsynligvis tidlig på året 1543. Drawskosjøen. Drawsko er en innsjø i Vestpommerske voivodskap i Polen. Den er 1956 hektar stor, 12,6 kilometer lang og 3,9 kilometer brei. Dens største dyp er 79,7 meter, noe som gjør den til den nest dypeste i Polen etter Hańcza. Masdalskloven. Masdalskloven er en fjellformasjon sør for gården Masdal i Ørsta kommune på Sunnmøre. Den særegne formen er lett gjenkjennelig på lang avstand. Fjellet har derfor i stor grad blitt brukt av sjøfarende til å ta méd. Øst for Masdalskloven ligger Klovekinn med toppen Klovetinden (949 moh) På vestsida ligger Storehylla. Etter et vandresagn ble Masdalskloven til ved at en lindorm sprengte seg ut av fjellet." Carlos Sainz. Carlos Sainz Cenamor (født 12. april 1962) er en tidligere spansk rallyfører. Han har også vært aktiv squashspiller, og ble spansk mester i squash som 16-åring. Som rallyfører vant han 26 rally i VM, blant annet Rally Monte-Carlo – det var flere enn noen annen rallyfører helt til franskmannen Sébastien Loeb tok sin 27. seier og gikk forbi den 3. september 2006. Sainz kjørte sitt første rally i 1980. Han har vunnet rally-VM to ganger, både i 1990 og 1992. Begge gangene kjørte han i en Toyota Celica. Sainz har kjørt for Ford (1987–1988, 1996–1997 og 2000–2002), Toyota (1989–1992, 1998–1999), Lancia (1993), Subaru (1994–1995) og Citroën (2003–2005). Kartleser fra 1990 til 2002 var Luís Moya, mens Marc Martí hadde denne jobben da Sainz kjørte for Citroën. Carlos Sainz kjørte Rally Dakar for første gang i 2006. Chandrika Kumaratunga. thumb Chandrika Kumaratunga (født 29. juni 1945) er en politiker fra Sri Lanka. Hun var landets president i over elleve år, fra 12. november 1994 til 19. november 2005. Hun var den første kvinnelige presidenten på Sri Lanka. Hennes forgjenger var Dingiri Banda Wijetunga og hun ble etterfulgt av Mahinda Rajapaksa. Kumaratunga kommer fra en av de mest prestisjefylte aristokratiske familier, og hun har en lang historie fra den politiske arena på Sri Lanka. Hennes far var minister som senere ble valgt til statsminister i landet. Faren ble myrdet i 1959, da Chandrika var fjorten år gammel. Hennes mor, Sirimavo Bandaranaike, ble valgt til verdens første kvinnelige statsminister i 1960, og hennes bror var tidligere minister og satt i parlamentet på Sri Lanka. Hun snakker flytende sinhala, engelsk og fransk. Kumaratunga mistet synet på det høyre øyet og fikk permanent skade på synsnerven i et attentatsforsøk gjennomført av tamiltigrene, den 18. desember 1999. Kumaratunga er medlem av Club de Madrid, en organisasjon som består av mer enn 80 tidligere presidenter og statsministere fra forskjellige land, som arbeider for å fremme demokratisk styresett og ledelse over hele verden. Kumaratunga giftet seg med filmstjerne og politiker Vijaya Kumaratunga i 1978. Ektemannen ble myrdet den 16. februar 1988, utenfor sitt hjem, da deres to barn var henholdsvis fem år og syv år. Hennes bror Anura Bandaranaike, som også var politiker, gikk bort i mars 2008. Cherokeealfabetet. Cherokee-alfabetet er en stavelsesskrift laget av Sequoyah i perioden 1809–1823, for det irokesiske språket cherokee. Stavingsalfabetet bruker delvis latinske bokstaver, og delvis egne bokstaver, men det har lydverdier som ikke er i andre språk. Cherokee-bokstaven som ligner på latinsk «H» står for lydsekvensen "mi". I tabellen nedenfor representerer hver kolonne en vokal, og hver linje en konsonant. Datamaskinell representasjon. Cherokee er representert i Unicode, i området U+13A0 til U+13F4. Cherokee typesnitt er inkludert i Mac OS X, fra og med versjon 10.3 (Panther). Cherokee kan også bli lastet ned som gratis typesnitt frå languagegeek.com og fra Everson Mono. Nikolaos av Hellas og Danmark (1969). Nikolaos, prins av Hellas og Danmark (født 1. oktober 1969) er sønnen til den tidligere kongen av Hellas, Konstantin II og hans danske kone Anne-Marie, som er datter av avdøde kong Fredrik IX av Danmark og dronning Ingrid. Han ble født i Roma i Italia. Kongefamilien hadde flyktet til Italia i desember 1967 på grunn av et statskupp i hjemlandet. Som sine brødre og søstre studerte han på det hellenske universitetet i London, som ble grunnlagt av hans foreldre i 1980. I 1993 fullførte han utdanningen sin ved Brown University med en A.B. i internasjonale forbindelser. Han har arbeidet for NatWest Markets i London, men nå jobber for sin far. Han er et medlem av styret for Anna-Maria-stiftelsen, oppretta til hjelp for ofre for naturkatastrofer som flom og jordskjelv i Hellas. Prins Nikolaos har en eldre søster, prinsesse Alexia, en eldre bror kronprins Pavlos, en yngre søster prinsesse Theodora, og en yngre bror prins Philippos. Dziwna. Dziwna (tysk "Dievenow") er et sund, elv eller ei grein av Oder. Den er en av tre elver som går fra Stettiner Haff (Oderlagunen) til Pommernbukta i Østersjøen mellom øyene Wolin og det polske fastlandet. George Henry Weiss. George Henry Weiss (1898–1946) var en amerikansk poet og forfatter. Hans science fiction-historier og dikt ble utgitt under pseudonymet "Francis Flagg" i magasinene Amazing Stories, Astounding, Tales of Wonder, Weird Tales og andre. Hans roman The Night People ble publisert av Fantasy Publishing Company, Inc. i 1947. Świna. Świna (tysk "Swine"; pommersk "Swina") er ei elv i Polen som renner fra Stettiner Haff til Østersjøen mellom øyene Usedom og Wolin. Den er en del av elvemunningen til Oder, og fører om lag 75 % av Oders vannmengd (resten går gjennom Peenestrom (15 %) og Dziwna (10 %)). Den har en lengde på om lag 16 kilkometer. Świnoujście er en by langs elva. Det tyske keiserriket demma opp og gjorde elva dypere fra 1874 til 1880 for å lage "Kaiserfahrt" (Piastkanalen). Den er forbundet med den nordlige delen av Świna og går til Stettiner Haff og den pommerske havna Szczecin. Elva var derfor en viktig vannvei til denne industribyen. Området rundt elva blei overført fra Tyskland til Polen etter andre verdskrig. Clemens non Papa. Clemens non Papa, også "Jacques Clément" eller "Jacob Clemens non Papa" (født 1510 formodentlig i Middelburg, død mellom 1556 og 1558 i Dixmuiden) var en flamsk renessansekomponist. Biografi. Jacques Clement var hans egentlige navn, og det er usikkert hvorfor han kalte seg selv «non Papa». Kanskje ville han ikke blandes sammen med dikteren Jacobus Papa som også levde i Ieper (Ypres), eller kanskje han ikke ville forveksles med pave ("papa") Klemens VII. Man kjenner lite til hans tidlige liv, først sent på 1530-tallet publiserte Pierre Attaingnant en samling av hans chansons i Paris. I 1544 nevnes Clemens non Papa som "Sangmeister" ved St. Donatian i Brugge, i 1550 som sanger og komponist ved katedralen i ’s-Hertogenbosch. Musikk. Til forskjell fra mange av hans samtidige ser det ikke ut til at Clemens var i Italia, det finnes ihvertfall ingen italiensk innflytelse i musikken hans. Han var en av de mest betydelige komponistene i epoken fra Josquin Des Prez til Giovanni Pierluigi da Palestrina og ble holdt for å være motettens mester. Tatt i betraktning av at karrieren hans bare varte i knapt to tiår var Clemens en svært produktiv komponist. Klokkedvergmåler. Klokkedvergmåler ("Eupithecia denotata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia"). Utseende. En liten (vingespenn 19 – 22 mm), slank, lyst gråbrun måler. Fargen kan variere en del men vanligvis er vingenes grunnfarge nokså ensartet. Forvingen har en svart flekk omtrent i midten. Begge vingepar har en smal, bølgete, hvit stripe langs ytterkantene, denne er litt utvidet ved forvingens bakhjørne men danner ikke noen rund flekk. Larven er forholdsvis kraftig og litt knudrete, naken, blekt brun med rombeformede, brune flekker på ryggen, disse er mørkere i ytterhjørnene. Levevis. Larven lever i frøkapsler av blåklokker ("Campanula" spp.) og blåmunke ("Jasione montana"). De voksne målerne flyr i juli. Utbredelse. Arten finnes over hele Europa og i det nordlige Asia. I Norge er den funnet nord til Sør-Trøndelag. Ina (elv i Polen). Ina er ei elv nordvest i Polen og ei sideelv til Oder. Elva har sitt utspring ved Inskosjøen (polsk "jezioro Ińsko") og renner gjennom flere mindre vann. Elva munner ut i Oder ved byen Police. Den har en lengde på 129 kilometer og et nedslagsfelt på 2189 kvadratkilometer. Jefferson av Pfeil og Klein-Ellguth. Grev Jefferson von Pfeil und Klein-Ellguth "(født som Jefferson-Friedrich Volker Benjamin Graf von Pfeil und Klein-Ellguth den 12. juli 1967)" Han er sønn av grev Friedrich-August Rüdiger Albrecht von Pfeil und Klein-Ellguth og Astrid Maria Andres. Han er gift med Alexandra av Sayn-Wittgenstein-Berleburg. Cowdenbeath. Cowdenbeath (Skotsk gælisk: Coilltean Beithe'") er en by ("town") i regionen Fife i Skottland. Byen har historisk status som burgh. Ved folketellingen i 2001 hadde Cowdenbeath 10 950 innbyggere. I 2006 ble folketallet for hele tettbebyggelsen rundt Cowdenbeath estimert til 18 170 innbyggere. Cowdenbeath ligger i den sørvestlige delen av Fife, nordøst for Dunfermline og sørvest for Lochgelly. Grumset dvergmåler. Grumset dvergmåler ("Eupithecia subfuscata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia"). Det norske navnet til tross er arten av de mer kontrastrikt fargede dvergmålerne. Den har et uvanlig vidt spekter av fødeplanter, fra urter til bartrær. Utseende. En liten (vingespenn 17 – 21 mm), slank, grå eller gråbrun måler. Forvingen har en oval, svart flekk nær midten og tallrike, vanligvis tydelige, lyse tverrbånd. Larven er lang og tynn, lyst til mørkt brun med spredte, små, hvite vorter. På ryggen har den en rekke av pileformede, mørkbrune flekker. Levevis. Denne arten har et, til dvergmåler å være, usedvanlig vidt spekter av fødeplanter. Den kan finnes både på blomster og blader av urter, løvtrær og også på bartrær. De voksne målerne flyr i mai – juni, av og til også i en delvis andre generasjon om høsten. Utbredelse. Arten er holarktisk, det vil si at den finnes både i Europa, Nord-Asia og Nord-Amerika. I Norge forekommer den nord til den sørlige delen av Nordland. Crieff. Crieff (Skotsk gælisk: Craoibh'") er en by ("town") med historisk status som kjøpstad ("marked town") i regionen Perth and Kinross i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Crieff 6 579 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 7 050 innbyggere. Crieff ligger omtrent ti kilometer vest for Perth. Skuespilleren Ewan McGregor kommer fra Crieff. Alle fugler små de er. «Alle fugler små de er» er en sang oversatt fra tysk (Alle Vögel sind schon da) av Johan Nicolaisen. Den tyske teksten ble skrevet av Hoffmann von Fallersleben (1798–1874) ca. 1835, melodien er en gammel folkemelodi. Sangen er en av de mest brukte vårsangene i Norge og er blitt trykt i svært mange skolesangbøker og andre visebøker. Sangen er også kjent i Sverige og ofte blir den svenske teksten oppgitt som Nicolaisens utgangspunkt. Dermed får verbet samme tempus (presens) som er brukt i resten av strofen. Kavala (prefektur). Kavala (gresk: Καβάλα, "Kavála") er et prefektur i Hellas i periferien Øst-Makedonia og Thrakia. Hovedstaden i prefekturet er byen Kavala. Prefekturet inkluderer også øyen Thasos. Elven Nestos renner i øst. Kavala er det østligste prefekturet i gresk Makedonia. Det høyeste punktet er Pangaion på 1 957 moh. Geografi. Fjellene Pangaion ligger i vest og på Thasos finner en Ypsariofjellene. De nordlige områdene, særlig ved Karantere er øde og folketomme. Kavala grenser til prefekturene Serres i vest, Drama i nord og Xanthi i øst, mens Det thrakiske havet ligger i sør. Dyrkbar mark finner en langs kysten, i nordlige og østlige ormåder, samt på øya Thasos. Klima. Store deler av prefekturet har middelhavsklima, inkludert øya Thasos. I høyereliggende områder er klimaet mer kontinentalt med kalde vintre. Pierre Attaingnant. Pierre Attaingnant, også "Attaignant" (født ca 1494, død ca 1552) var en fransk musikkforlegger, boktrykker, bokhandler og komponist. Han publiserte mange verk av franske komponister, blant annet en til da ny musikkform, chanson. Fra 1528 til 1552 ga han ut mer enn 50 chansonsamlinger og noen bøker med dansemusikk. Rundt 1527/1528 fant han opp en måte å typesette noter hvor hver notetype inneholdt en liten bit av notelinjen slik at man kunne sette sammen hele notebildet som en mosaikk og dermed trykke raskere og billigere enn før. Attaignant produserte opplag på 1000 eksemplarer eller fler. Med sin teknikk for typesetting av noter var han en pioner, og et forbilde for mange typesettere på 1500 og 1600-tallet. Tielman Susato. Tielman Susato eller Tylman, (født ca 1510/15 sannsynligvis i Soest, Westfalen; død etter 1570, muligens i Sverige) var en flamsk renessansekomponist, musiker og musikkforlegger fra Antwerpen. Biografi. Lite er kjent om hans tidlige liv, men rundt 1530 dukker han opp i arkiver i Antwerpen som kalligraf og musiker, hvor det framgår at han eide trompet og fløyte. Fra 1543 til sin død arbeidet han som musikkforlegger, og dannet det første musikkforlaget i Nederland. Fram til da hadde trykking av musikk stort sett blitt gjort i Italia, Frankrike og Tyskland. Etterhvert kom det flere til i samme bransje, og Antwerpen og områdene rundt ble et regionalt senter for publisering av musikk. Hans sønn Jacob (død 1564) tok over geskjeften i 1561 og Tielman flyttet først til Alkmaar og senere til Sverige. Etter 1570 forsvant han sporløst ut av historien. Susato var også en dyktig komponist. Han skrev og publiserte flere bøker med messer og motetter i en tidstypisk imiterende polyfon stil. Han skrev også to bøker med chansons for to og tre stemmer som var laget for å kunne synges av unge, uerfarne sangere. Mye av Susatos instrumentalmusikk framføres i dag. Han produserte en bok med dansemusikk i 1551, "Het derde musyck boexken... alderhande danserye", ofte bare kalt «Danserye». Lorraine (navn). Lorraine er et kvinnenavn dannet av navnet på den franske regionen Lorraine, som betyr «Lothars kongedømme». Utbredelse. Lorraine er kjent brukt som kvinnenavn i engelsktalende land fra slutten av 1800-tallet. Det ble populært etter første verdenskrig, kanskje på grunn hyppig medieomtale av striden om regionen Lorraine. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Alley Cat (musikkalbum). Alley Cat er debutalbumet til Bent Fabric fra 1962. Albumet inneholder 14 spor og kom ut på selskapet Success. Cubus. CUBUS Flagship Store - Karl Johan Cubus er en av Skandinavias største kleskjeder med lavprisklær til barn, kvinner og menn. I Norge har mange Cubus-butikker eget parfymeri, "shop-in-shop". Selskapet Cubus as eies 100% av Varner Retail as. Cubuskonseptet markedsføres gjennom mer enn 300 butikker og har over 3 000 ansatte i seks land: Norge, Finland, Sverige, Polen, Latvia og Tyskland. Cubus har egne design- og innkjøpsavdelinger som utvikler og kjøper inn kolleksjonene. Det gjennomføres kontinuerlige kvalitetskontroller. Cubus kan tilby klær til rimelig pris ved å ha få mellomledd, kjøpe inn i store volum, være kostnadsbevisste i alle ledd, samt ha en effektiv distribusjon. Cubus eier ingen egne fabrikker. Produksjonen foregår hovedsakelig i Asia og Tyrkia. Historie. I 1966 startet det som senere skulle bli til Cubus-kjeden. Da ble idéen om et kjedekonsept lansert i konfeksjonsfabrikken Jonas Øglænd i Sandnes. Øglænd testet ut en rekke forskjellige konsepter, blant annet klesmerkene "Ø-klær" og "Pioner", før man i 1979 etablerte navnet og konseptet Cubus. I 1985 kjøpte Varner-Gruppen seg inn i Øglænd og ble i 1988 den største aksjonæren. Eierposten ble utvidet, frem til Varner-Gruppen tok over Jonas Øglænd og dermed Cubus i sin helhet i 1990. Marius Varner, en av Varner gruppens eiere, tiltrådte som administrerende direktør i 1995. I 1996 flyttet hovedkontoret fra Sandnes til Billingstad i Asker. Samme år åpnet Cubus sine første butikker i Polen og Latvia. Cubus åpnet sin første butikk i Tyskland i 2001, og i Sverige i 2004. Jonathan Creek. "Jonathan Creek" er en britisk drama- og krimserie som begynte på BBC i 1997 og ble sendt siste gang i 2010. Hovedrollen som illusjonisten Creek er spilt av Alan Davies, og serien ble skapt av David Renwick. Serien gikk på NRKs Detektimen fra høsten 1998. Handling. Britisk krimserie om en illusjonist som løser mordmysterier med sin evne til å se ting på en spesiell måte og med sin lysende logikk. Serien har en komisk undertone. Om serien. Seriens episoder har varierende lengde. Serien vant en BAFTA-pris for beste dramaserie i 1998. Sami Uotila. Sami Uotila (født 2. november 1976 i Helsingfors) er en tidligere finsk alpinist. Han var den første mannlige finske alpinisten som oppnådde en pallplassering i et verdenscuprenn. Uotila kjørte for det finske landslaget fra 1993. Spesialdisiplinen hans var storslalåm. Han kjørte sitt første verdenscuprenn i desember 1994. Gjennombruddet i verdenseliten kom første fem år senere, da han i italienske Alta Badia kom på tredjeplass, den beste plasseringen noenesinne froen finsk alpinist. Dette resultatet greide han bare å kopiere en gang, i storslalåmrennet i Kranjska Gora i januar 2003. Uotila deltok i OL 1998 og OL 2002. Han fullførte bare ett olympisk renn, da han ble nr. 19 i storslalåmrennet i Nagano. Han deltok i verdensmesterskapet ved fire anledninger. (1997, 1999, 2001, 2005). Den beste plasseringen oppnådde han i 1999 i Vail, der han ble nummer ni i storslalåm. Han la opp i 2007 etter 13 års deltakelse i verdenscupen. I dag arbeider han som kommentator for finsk TV. Marcus Sandell. Marcus Sandell (født 23. september 1987 i Esbo) er en finsk alpinist. Han kjører slalåm, storslalåm og kombinasjon. Sandell feiret sin foreløpig største triumf i 2007, da han vant sammenlagt i europacupen. Han debuterte i verdenscupen 12. november 2006 i Levi. Hans hittil beste plasseringer i verdenscupsammenheng er en 9. plass i storslalåm fra Whistler 23. februar 2008 og en 8. plass i samme disiplin fra Bormio i mars samme år. Sandell deltok for Finland under Vinter-OL 2010, men fullførte ikke noen av øvelsene han deltok i. Karl Molitor. Karl «Moli» Molitor (født 1920 i Wengen) er en tidligere sveitsisk alpinist. Han er tidenes mestvinnende alpinist i Lauberhornrennene (med 11 seire) og dobbelt medaljevinner fra OL 1948 i St. Moritz. Franco Cavegn. Franco Cavegn (født 6. januar 1971 i Vella) er en tidligere sveitsisk alpinist. Han debuterte i verdenscupen i 1998 in Sestriere. I 1991 tok han sine første verdenscuppoeng da han ble nr. 27 i spesialdisiplinen utfor i Val Gardena. 02 ble hans beste sesong, med seks plasseringer blant de 10 beste og en tredjeplass i Kvitfjell. 10. desember 2003 pådro han seg en korsbåndskade under Super-G-rennet i Beaver Creek, og etter dette greide ikke Cavegn å nå opp til sitt tidligere nivå. Etter en 58. og 43. plass sesongen etter valgte han å legge opp i oktober 2005, 34 år gammel. Didier Bouvet. Didier Bouvet (født 6. mars 1961 i Abondance) er en tidligere fransk alpinist. I 1980-årene var Bouvet en av de sterkeste slalåmkjørerne på det franske landslaget. Han plasserte seg blant de ti fremste i et verdenscuprenn for første gang i desember 1980, 19 år gammel. I over to år var dette hans beste plassering. Først i januar 1983, i slalåmrennet i Kranjska Gora, oppnådde han en identisk plassering. I de følgende rennene stabiliserte han prestasjonene sine. Under OL 1984 i Sarajevo oppnådde han karrierens høydepunkt. Selv om han inntil da ikke hadde oppnådde noen pallplasseringer i verdenscupen, fikk han trenernes tillit og ble tatt ut til slalåmrennet. I første omgang, der lagkameratene Michel Canac, Yves Tavernier og Michel Vion alle kjørte ut, oppnådde Bouvet femte beste tid. I finaleomgangen kjørte han seg opp to plasser og tok bronsemedaljen etter de amerikanske tvillingbrødrene Phil og Steve Mahre. Dette var den første olympiske alpinmedaljene til en det franske herrelaget på 16 år. Deretter fulgte en periode med skadeproblemer og middelmådige resultater. To år etter den overraskende OL-medaljen vant han slalåmrennet i sveitsiske Parpan. Dette ble Bouvets eneste verdenscupseier. Denne sesongen kom han på sjuende plass sammenlagt i slalåmcupen. Han la opp etter 90. Asbjørn Solberg. Asbjørn Solberg (født 27. desember 1893 i Oslo, død 1977 i Degernes) var en norsk bonde og politiker for Kristelig Folkeparti. Solberg kom inn på Stortinget som representant for KrF i Østfold i 1945 og var fast representant i fire perioder fram til 1961. Fra 1961 til 1965 var han første vararepresentant. På Stortinget var han bl.a. medlem av Valgkomitéen og Landbrukskomitéen. Før krigen hadde han en rekke lokale verv, bl.a. som formann i Ligningsnemda, Skolestyret og Overformynderiet. Han hadde også verv innen indremisjonen og santalmisjonen. Han tok over svigerfarens gård i Degernes i 1918. Før det hadde han vært avmåler for Saugbrugsforeningen i Halden, herredsblinker i Rakkestad og Degernes og herredskasserer og ligningssekretær i Degernes. Han var sambandssjef for hjemmestyrkene i Degernes helt på slutten av andre verdenskrig. Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø. Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø har profesjonsstudium i medisin og psykologi, masterstudium i farmasi, bioteknologi, odontologi, medisinske laboratoriefag, helsefag og folkehelsevitenskap, og bachelor i biologi og master i medisinsk biologi. Arnfinn Sundsfjord er fakultetets dekan, og Tom Mikalsen er fakultetsdirektør Fakultetet er ett av seks fakulteter ved Universitetet i Tromsø. Fakultetet er det største ved UiT målt i antall ansatte. Fakultetet har ca. 800 ansatte og ca. 2500 studenter. Det helsevitenskapelige fakultet har sju institutter og en fakultetsadministrasjon med fem seksjoner og en felles stab. Fakultetene ved UiT har enhetlig ledelse. Det er dekanen som er fakultetets øverste faglige og administrative leder. Også instituttene har enhetlig ledelse og styres av instituttleder. Enkelte institutter har eget instituttstyre. Drapsalarm. "Drapsalarm" (originaltittel: "Murder Call") var en australsk krim- og dramaserie som gikk på den australske TV-kanalen Nine Network fra 1997 til 2000. Hovedrollene som de to politidetektivene Tessa og Steve ble spilt av Lucy Bell og Peter Mochrie. Serien ble skapt på bakgrunn av bøkene til Jennifer Rowe. Serien gikk på NRKs Detektimen fra våren 1999. Handling. Australsk krimserie om politidetektivene Tessa og Steve som løser mordgåter i storbyen Sydney. De er to unge, vakre og smarte drapsetterforskere som løser mordgåter i storbyen Sydney. Sammen utgjør de drapsavsnittets eliteteam. 26 år gamle Tessa er den yngste og smarteste medarbeideren i drapsavsnittet. Hun er snartenkt, energisk og utålmodig, og hennes arbeidsmetoder er temmelig uortodokse. Steve er en tålmodig og jordnær type som oppnår resultater ved hjelp av metodisk arbeid og logikk. Han er kontrollert og holder folk på avstand, og i likhet Tessa er han singel og lar alltid jobben komme foran private relasjoner. I hver sak arbeider de tett sammen med drapsavsnittets rutinerte laboratorieteam, som består av patologen Dr. Imogen "Tootsie" Soames (Glenda Linscott), fotografen Dee Suzeraine (Jennifer Kent) og laboratoriesjefen Lance Fisk (Geoff Morell). En sentral rolle har også teamets sjef, den dyktige og ambisiøse Malcolm Thorne (Gary Day). Hvert avsnitt i serien besto av en avsluttet episode. Om serien. Serien ble i 1998 tildelt en Golden Tripod av Australian Cinematographers Society. Fitjar Kraftlag. Fitjar Kraftlag ble stiftet 10. april 1935, og leverer strøm til Fitjar og andre steder kraftlaget har nettverk. I tillegg blir det solgt kraft på det åpne marked og drevet nærliggende næringsvirksomhet. Selskapet er 90 % privateid, mens Fitjar kommune eier 10 %. Selskapet eier også 3,4 % av Sunnhordland Kraftlag. Johannes Koløen er styreformann, mens Ole Vidar Lunde er elverksjef. Selskapet har 10 ansatte. Kraftlaget driver to vannkraftverk, den opprinnelige i Årskog og en på Rimbareid som åpnet i 2001. I 2006 produserte kraftlaget 5,1 GWh strøm, mens det i 2004 ble produsert totalt 6,9 GWh. I forbindelse med kraftstasjonen på Rimbareid, som ligger ved Svartavatnet i fjellet, som også er Fitjars drikkevannskilde, ble det bygget en vei. Veien er ei dag en populær turrute for folket i bygda. Historie. Den første generatoren til kraftlaget ble kjøpt hos AEG Bergen for 14 900 kr i 1937 og var i drift helt til 1990-årene. Den nye kraftstasjonen ble tatt i bruk for fullt i 1996. Midtfjellet Vindkraft. Fitjar Kraftlag eier sammen med DONG Energy selskapet Midtfjellet Vindkraft, som skal bygge en vindmøllepark på Midtfjellet på Fitjar. Trass i store protester fra lokale innbyggere ble reguleringsplanen stadfestet 25. oktober 2007. Parken vil trolig bestå av 35-40 møller over et område på 15 km², hver med en høyde på 145 meter. Totalt vil vindmøllene trolig produsere 450 GWh i året, som tilsvarar strømforbruket til rundt 22 000 mennesker, mer enn på hele øya Stord. Dette vil mangedoble produksjonen fra Fitjar Kraftlag. Bredbånd. Fitjar Kraftlag har også bygd ut bredbånd til hele bygda, som ble den første i landet med full bredbåndsdekning. Selv på Fitjarøyene er det nå dekning med trådløst nettverk. Utbyggingen ble gjort helt uten statsstøtte. Charles Erwin Wilson. Charles Erwin Wilson (født 18. juli 1890 i Minerva i Ohio, død 26. september 1961 i Norwood i Louisiana) var en amerikansk forretningsmann og republikansk politiker, kjent som landets femte forsvarsminister under president Dwight D. Eisenhower i perioden mellom 20. januar 1953 til 8. oktober 1957. Wilson studerte som elektroingeniør ved Carnegie Institute of Technology og ble uteksaminert derfra i 1909 før han innledet sin karriere hos Westinghouse Electric Company i Pittsburgh. I 1919 gikk han over til Remy Electric, som da var et datterselskap av General Motors. Wilson ble senere administrerende direktør for General Motors, fra og med 1941 som "President" og fra og med 1946 som President og "Chief Executive Officer". Han forlot GM i januar 1953 da han ble utnevnt til landets neste forsvarsminister av president Dwight D. Eisenhower. Hans utnevnelse ble kritisert på grunn av hans innhav av et større antall GM–aksjer, og da USAs senat forhørte han om saken svarte Wilson at han kunne fatte beslutninger i sin rolle som finansminister som gikk imot GMs interesser, men at han i flere år hadde oppfattet at USA og GM hadde hatt samme interesser. Som forsvarsminister arbeidet han blant annet for å minske landets forsvarsbudjett. Wilsons kallenavn var «Engine Charlie» ettersom man ville skille han fra en annen Charles E. Wilson, som var administrerende direktør i General Electric og som ble kalt «Electric Charlie». Eksterne lenker. Personer fra Columbiana County Harald Solberg. Harald Solberg (født 21. juli 1954 i Målselv) er en norsk keramiker og direktør for Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal siden 1997. Han har diplomeksamen fra keramikkavelingen ved Bergen Kunsthåndverkskole (1976–1980). Kunstneren har laget utsmykninger mange steder, blant annet i Åsegarden leir i Harstad, Sjøvegan videregående skole, Bergen Katedralskole, Kristiansand svømmehall, Aust-Agder Sentralsykehus, psykiatrisk avd. i Arendal og Møglestu videregående skole i Lillesand. Harald Solberg bor i Lillesand. Han har undervist ved SHKD Bergen, i Göteborg og i Søgne og var i ti år medlem av styret for Utsmykkingsfondet for offentlige bygg. Han er oppnevnt som varamedlem av Norsk kulturråd. Aust-Agder fylkes kulturpris for 2008 er tildelt Harald Solberg. I begrunnelsen legges det vekt på at han med sin innsikt og innsats har bidrat til at landsdelen får del i betydelige kunstutstillinger og gjort Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal til et av landets sentrale visningssteder for samtidskunst i tillegg til sitt virke som kunstner og kunstnerisk rådgiver. 1961–1966. "1961–1966" er et samlealbum fra Ann-Margret som ble gitt ut i 1998. Robert Opsahl. Robert Opsahl (født i 1992 i Kongsberg) spilte Kjell Jensen i Olsenbanden Jr. filmene: Olsenbanden jr. på Cirkus og Olsenbanden jr. Sølvgruvens hemmelighet. Det europeiske forsvarsbyrå. Det europeiske forsvarsbyrå ("European Defence Agency", "EDA") er et organ av Den europeiske union med hovedkvarter i Brussel. EDA har omtrent 100 ansatte (år 2007). Alle EU-medlemsland, med unntak av Danmark, deltar i byrået. Norge har sikret seg deltagelse i EDA, men har ingen stemmerett. Javier Solana har siden 2004 ledet byrået. Nick Witney og Alexander Weis deltar også i den institusjonelle ledelsen. South African Communist Party. South African Communist Party (SACP) er et Sør-Afrikansk kommunistisk parti som ble grunnlagt i 1921 under navnet "Communist Party of South Africa". SACP er en partner i trepartialliansen som ellers består av ANC og fagforeningsbevegelsen COSATU. I begynnelsen av partiets historie bestod hele medlemsmassen av en hvit befolkning, men fra 1924 begynte partiet også å organisere svarte arbeidere som sammen tok opp kampen mot arbeidsgivere. Strategien til partiet ble formulert slik: «Den mest direkte linjen for å nå fram til sosialismen går gjennom massekamp for flertalsstyre.» I 1950 ble partiet erklært ulovlig etter Supression of Communism Act nr. 44, noe som førte til at det ble oppløst og gikk over til å arbeide illegalt. I 1953 relanserte de seg selv med sitt nåværende navn "South African Communist Party" og forkortelsen "SACP". Partiet ble for øvrig ikke lovlig igjen før i 1990. Joe Slovo, Chris Hani og Braam Fischer var blant flere prominente ledere i SACP. Breidablikk ungdomsskole. Breidablikk ungdomsskole er en ungdomsskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Våren 2010 byttet de rektor fra Arne W. Gregersen til Grethe Kahrs Andersen. Bugården ungdomsskole. Bugården ungdomsskole er en ungdomsskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Dalziel og Pascoe. "Dalziel og Pascoe" (originaltittel: "Dalziel and Pascoe") var en britisk kriminalserie som gikk på den britiske TV-kanalen BBC One fra 1996 til 2007. Rollene som sjefsetterforsker Andrew Dalziel og førstebetjent Peter Pascoe ble spilt av Warren Clarke og Colin Buchanan. Serien er basert på bøkene til Reginald Hill. Serien gikk på NRKs Detektimen fra 2005. Handling. Sjefsetterforsker Andrew Dalziel og førstebetjent Peter Pascoe jobber på en politistasjon i Yorkshire. De to politimennene er svært forskjellige, og mange oppfatter dem som et pussig par. Men forbrytere har grunn til å være engstelig hvis de to blir satt på saken. Dalziel har årelang erfaring, er direkte og likefram og kjenner alle mulige snarveier og triks som kan lette etterforskningen. Han lever usunt og har et spesielt nært forhold til alkohol. Pascoe er universitetsutdannet, liker å gjøre ting etter boka og har store ambisjoner. Ranvik ungdomsskole. Ranvik ungdomsskole er en ungdomsskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Kaudervelsk. Kaudervelsk (også kalt Labbelensk) er snakk som høres ut som tale, men som ikke har noen mening. Kaudervelsk kan også bety meningløs tekst. Ofte brukes det engelske ordet gibberish synonymt. En type språkspill omhandler bruk av kaudevelsk snakk. Komikeren Sid Caesar gjorde seg bemerket for det som han kalte «dobbelsnakk», en evne til å tullesnakke slik at det høres ut som ulike utenlandske språk. Også Harald Heide-Steen jr. var kjent for dette. Lisbet Bryske. Lisbet (Elisabet) Bryske (født 1585 på Dallund – død 1674 i Vejle) er kjent som forfatter av håndskrevne bøker om middelalderens våpenskjold fra Norge og Danmark, særlig slektsvåpen. I 1625 skrev hun en slik bok ("våpenrulle") mens hun bodde på Kongsgård i Stavanger. Den er nå i Det Kongelige Bibliotek i København. Hun skrev senere andre slekts- og våpenbøker. Håndskriftene er i dag i hovedsak i Karen Brahes bibliotek under Landsarkivet for Fyn og i Landsarkivet i Lund. De er viktige kilder til vår kunnskap om middelalderens våpenmerker fra Norge. Hun har også samlet på norske bøker, og vi vet at hun i 1622 hadde ”Den norske so”. Hun må også ha reist rundt i Stavanger len, kanskje på oppdagerferd, og vi vet at hun var i Røldal i 1625. Hun opprettet også et legat for Røldal kirke. Hun oversatte også tysk religiøs litteratur. Hun var gift med Henrik Bille, som var lensherre i Stavanger len i perioden 1621-1634. Hun hadde 13 barn. Hun er født og døde i Danmark. Rollin` With Ike & Tina Turner – Live. Rollin` With Ike & Tina Turner – Live er den andre samlevideoen til Ike & Tina Turner. Den ble gitt ut i 2006. Live (2005). "Live" er en samlevideo med Ike & Tina Turner, den ble gitt ut i 2005 Venta. Venta (tysk "Windau", polsk "Windawa") er ei elv nordvest i Litauen og vest i Latvia. Den har kilda si nær Kuršėnai i Šiauliai fylke i Litauen og renner ut i Østersjøen ved Ventspils i Latvia. Av byer langs Venta finner man Mažeikiai (Litauen), Kuldīga og Ventspils (Latvia). Av sideelver finner man Abava og Virvyčia. Ei annen sideelv er Varduva som er 96 kilometer lang og munner ut i Venta ved grensa mellom de to landa. Varden ungdomsskole. Varden ungdomsskole er en ungdomsskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Foruten 14 ordinære klasser har skolen et lille-skole tilbud på Framnes. Justin Fashanu. Justinus Soni «Justin» Fashanu (født 19. februar 1961, død 2. mai 1998) var en engelsk fotballspiller som hadde en karriere som aktiv fra 1978 til 1997. Han var den første, prominente fotballspiller som sto frem som homofil. Da han i 1981 ble kjøpt av Nottingham Forest FC, ble han den første svarte fotballspiller kjøpt for over en million pund. Fashanu tok livet sitt i 1998. Justin Fashnau ble omtalt som en av fotball-Englands største talenter da han ble kjøpt at Nottingham Forest FC i 1981. Etter at det ble kjent at han var homofil kom han imidlertid på kant med manager Brian Clough. Tiden hans i klubben ble svært vanskelig og han ble etterhvert solgt billig til Notts County FC. Karrieren hans gikk videre nedover derfra og han mottok svært mye hets fra motstandernes fans for sin seksuelle legning. Etterhvert flyttet han til USA der han ble spillende trener for Miramar Rangers. I mars 1998 ble han anklaget for voldtekt av en 17 år gammel gutt på fotballaget, etter at de hadde hatt sex på en fest. Før saken kom i retten begikk Fashanu selvmord. I selvmordsbrevet hevdet han at omgangen mellom de to hadde skjedd helt frivillig og skrev at han hadde allerede blitt dømt skyldig i media. Fylkesvei 170 (Hedmark). Fylkesvei 170 (Fv170) i Hedmark går mellom Sæter i Stange og Vesle Benningstad i Løten. Veien er 4,0 km lang. Eksterne lenker. 170 Byskolen. Byskolen er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Informasjon og nyheter. Byskolen har hatt en ganske dårlig og liten skolegård, men nå, er skolen oppgradert med nytt lekestativ, og en slags ball binge. Lekestativet ble åpnet på skolestart 2012. mandag 20. august. Inspektør Lynley. "Inspektør Lynley" (originaltittel: "The Inspector Lynley Mysteries") er en britisk krimserie som gikk på BBC fra 2001 til 2008. Rollen som politietterforsker Thomas «Tommy» Lynley ble spilt av Nathaniel Parker. Hans kvinnelige kollega ble spilt av Sharon Small. Serien gikk på NRKs Detektimen fra 2007. Handling. Inspektør Lynley (Nathaniel Parker), den 8. jarlen av Asherton, er aristokrat, Oxford-utdannet og overinspektør i London-politiet. Hans partner er den nokså shabby etterforskeren Barbara Havers (Sharon Small), en kvinne av folket. Lynley og Havers har forskjellige meninger, høyst ulike privatliv og sosiale omgivelser. Men med en gjensidig respekt for hverandres kvaliteter åpner de seg for hverandre og et nært vennskap vokser frem. Sigurd Sigurdsson Markusfostre. Sigurd Sigurdsson Markusfostre var en tronkrever i borgarkrigstida i Norge. Flokken til kong Håkon II Sigurdsson Herdebrei blei ikke oppløst da Håkon døde i 1162. De fant seg i stedet en annen av Sigurd II Haraldsson Munns sønner, og det var Sigurd Markusfostre. Tilnavnet "Markusfostre" fikk han fordi han hadde blitt fostra opp hos Markus på Skog, i Ringsaker. I 1163 blei Sigurd og fosterfaren hans fanga og drept av mennene til Erling Skakke og kong Magnus V Erlingsson. Drapet skjedde i Bergen. Motivet for drapet var først og fremst politisk. Sigurds krav på tronen sto langt sterkere enn det gjorde for Erlings sønn Magnus, i og med at Sigurd var kongesønn, noe Magnus ikke var. Fevang skole. Fevang skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Skolekretsen ble opprettet i 1862, men den første skolebygningen ble først leid i 1866, og skolen hadde eget bygg fra 1875. Framnes skole. Framnes skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Itum. Itum er et norsk IT-selskap som er totalleverandør av konsulenttjenester, maskinvare, programvare, driftstjenester, internettløsninger og kurs til private og offentlige aktører. Itum har 115 ansatte og en omsetning på 200 millioner kroner. Itum har kontorer 10 steder i norge. Leveranser og tjenester. Itum tilbyr tjenester og produkter innenfor flere områder innen IT som systemintegrasjon, nettverk, konsulentbistand, drift, internett, kurs, WebTV og sikkerhet. Organisasjon. Itum er organisert som en franchisemodell med frittstående selskaper som franchisetagere. Historikk. Itum AS ble startet i 2000 som en leverandør av internettløsninger. Ganske raskt kom flere selskaper med fokus på infrastruktur og konsulenttjenester innunder "Itumparaplyen". Det ble etablert et eget selskap med fokus på driftstjenester på Kongsberg. I 2007 ble Itum Norge etablert som en del av overgang til franchisemodellen. Gokstad skole. Gokstad skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Melrose Place. Melrose Place er en amerikansk TV-serie som ble spilt inn mellom 1992 og 1999. Serien utspiller seg i ett av Los Angeles kvartaler, der noen unge naboer står i sentrum. Serien er en spin-off-serie av "Beverly Hills 90210". Melrose Place fikk også en spin-off-serie, kalt "Models, Inc." Roller. Thomas Calabro var den eneste originale rolleinnehaveren som forble i serien gjennom hele løpet. Det store norske spillet. Det store norske spillet er et spørrespill eller kunnskapsspill utgitt av Kunnskapsforlaget. Spillet har 8000 spørsmål og svar, og spillet er beregnet på personer fra 14 år og oppover. Spørsmålene er hentet fra Store norske leksikon og dekker områder som underholdning, geografi, sport, film, musikk, samfunn, historie, bøker, vitenskap og teknikk. Det kan spilles av mellom to og seks spillere. Haukerød skole. Haukerød skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. The Soul of Ike and Tina Turner. "The Soul of Ike and Tina Turner" er det første studioalbumet fra Ike & Tina Turner, gitt ut i 1960. Torre Insignia. Torre Insignia, også kjent som Torre Banobras, er en bygning i området Tlatelolco i Mexico by. Den er tegna av arkitekten Mario Pani Darqui, og er med sin karakteristiske pyramideform et kjent landemerke. Da den sto ferdig i 1962, var den med sine 127 meter byens nest høyeste bygning etter Torre Latinoamericana. Torre Insignia har Amerikas største klokkespill, med 47 store bjeller. Bygninga har overlevd fire store jordskjelv uten at fasaden har blitt skada. Helene Madison. Helene Madison (født 19. juni 1913 i Madison i Wisconsin, død 27. november 1970 i Seattle) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Madison ble olympisk mester i svømming tre ganger under OL 1932 i Los Angeles. Hun vant både 100- og 400 meter fri for kvinner. På 100 meter fri fikk hun tiden 1.06,8 som var ny olympisk rekord og et sekund raskere enn nederlandske Willy den Ouden som kom på andre plass. På 400 meter fri satte hun ny verdensrekord 5.28,5. Madison var også med på det amerikanske stafett-laget som vant 4 x 100 meter fri foran Nederland. De andre på laget var Helen Johns, Josephine McKim og Eleanor Saville. Under en periode av seksten måneder i 1930–31 satte Madison seksten verdensrekorder i svømming på ulike distanser. Modern Times (film). "Modern Times" er en filmkomedie fra 1936 av Charlie Chaplin som viser hans datidige sceneikon "«Landstrykeren»" som arbeider på et samlebånd i en stor fabrikk. Hovedpersonene i filmen spilles av Chaplin selv, Paulette Goddard, Henry Bergman, Stanley Sandford og Chester Conklin. Filmen er skrevet og regissert av Chaplin, og gir et bilde av hvordan livsbetingelsene var for svært mange arbeidere i de økonomiske nedgangstidene i 1930-årene. Filmen er spilt inn i svart-hvitt og med 18 bilder per sekund. Avspilling med 24-bilder per sek. gir derfor bevegelsene på filmen et opphakket preg. Lydsporet besto primært av musikk, med noen få replikker mot slutten av filmen. Det er altså ikke en ren stumfilm. Filmen ble svært populær hos mange, men bidro også til beskyldningene som senere ble fremmet i McCarthy-tiden om uamerikansk (kryptokommunistisk) virksomhet. Disse synspunktene er siden endret, slik at den i dag er lagt inn i USAs nasjonale filmarkiv. Fylkesvei 321 (Hedmark). Fylkesvei 321 (Fv321) i Hedmark går mellom Bergsengstua og fylkesgrensen ved Skog i Ringsaker kommune. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 321 Lauja. Lauja er en næringsrik innsjø som ligger i Stadsbygd i Rissa kommune i Sør-Trøndelag. Den ligger midt i grenda Markabygda, med moreneryggene Hermstad på nordsiden og Langmo på sørsiden. Lauja har en fin stamme med ørret. Det fåes ofte fisk på opp til 500 g. Pga. den kraftig veksten av takrør rundt hele vatnet, er det begrenset med fiskeplasser. Best er det å fiske fra flytebrygga ved nordenden og på Langnesset ved utløpet av Hammerelva. Fylkesvei 5 (Hedmark). Fylkesvei 5 (Fv5) i Hedmark går mellom Holte og Solbergsenga i Ringsaker kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 005 Plaza de las Tres Culturas. De aztekiske ruinene i forgrunnen, den katolske kirken til venstre og Torre de Tlatelolco til høyre Over 400 år etter den første massakren skjedde det en ny en på plassen. 2. oktober 1968 ble hundrevis av demonstranter, hovedsakelig studenter, drept av hæren og politiet etter ordre fra president Gustavo Díaz Ordaz, under den såkalte Tlatelolcomassakren. Eksterne lenker. Tres Culturas VM i kunstløp 1929. VM i kunstløp 1929. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner og par ble arrangert på Városligeti Műjégpálya i Budapest i Ungarn 2 og 3. februar 1929. Konkurransen for menn ble arrangert i London i Storbritannia 4. og 5. mars 1929. Gillis Grafström fra Sverige ble verdensmester i kunstløp for menn og norske Sonja Henie for kvinner. Lilly Scholz & Otto Kaiser fra Østerrike ble verdesmester i parløp. Europavei 127. Europavei 127 går mellom Omsk i Russland og Maikapshagai i Kasakhstan. Veien er rundt 1330 km. Maikapshagai er det østligste punktet på europaveinettet. The Chase (album). "The Chase" er et musikkalbum av Marit Larsen som ble utgitt i 2008. Albumet hadde 1. plass på VG-lista topp40 som sin beste listeplassering i Norge. Den første singelen, «If a Song Could Get Me You» hadde 1. plass på VG-lista topp 20 som sin beste listeplassering i Norge Platen består av 10 sanger, og Marit Larsen har vært med på å lage alle sangene selv. Kalde spor (TV-serie). "Kalde spor" (originaltittel: "Waking the Dead") er en britisk kriminalserie som har gått på BBC siden 2000. Hovedrollene spilles av Trevor Eve, Sue Johnston og Wil Johnson. Serien ble skapt av Barbara Machin. Serien har gått på NRKs Detektimen i flere omganger. I 2004 vant den en internasjonal Emmy-pris for beste dramaserie. "Kalde spor" har flere likhetstrekk med den amerikanske "Cold case". Handling. Det finnes ikke noe slikt som en uløst mordsak – er mottoet til Peter Boyd og teamet hans av kriminalteknikere og etterforskere. Med innsats fra alle parter, og ikke minst ved hjelp av Storbritannias hemmelige tjenester, MI6, klarer teamet ofte å kaste nytt lys over gamle saker fra fortiden, og sørge for at rettferdigheten omsider skjer fyllest. Utviklingen innen kriminalteknikk og psykologisk analyse har i vår tid revolusjonert politiets etterforskningsmetoder. Etterforskerne kan gjøre gjennombrudd i saker som har ligget uløst i tiår. Når nye vitenskapelige landevinninger og opplysninger muliggjør det, vil spesialgruppen for uløste kriminalsaker gjenåpne etterforskningen. Enheten har sitt hovedkvarter i London. Foruten førsteinspektør Peter Boyd, spilt av Trevor Eve, består spesialenheten av psykologieksperten av Grace Foley (Sue Johnston), patologen Eve Lockhart (Tara FitzGerald) samt etterforskerne Spencer Jordan (Wil Johnson) og Stella Goodman (Félicité du Jeu). Tommy (film). Tommy er en musikalfilm fra 1975, basert på The Whos rockeopera av samme navn fra 1969. Filmen var regissert av Ken Russell og hadde mange stjerner på rollelisten, inkludert bandet selv. Ann-Margret fikk en Golden Globe Award for sin rolle, og var også nominert til en Oscar for beste kvinnelige skuespiller. Pete Townshend ble også nominert for en Oscar for sitt arbeid for å tilpasse musikken til filmen. Fylkesvei 14 (Hedmark). Fylkesvei 14 (Fv14) i Hedmark går mellom Nordheim og Bynstua i Ringsaker kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 014 Fylkesvei 96 (Hedmark). Fylkesvei 28 (Fv28) i Hedmark går mellom Tandestua og Tingvang i Ringsaker kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 028 VM i kunstløp 1930. VM i kunstløp 1930. Verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i New York i USA 3 til 5. februar 1930. Det var første gang som alle konkurransene, kvinner, menn og par, ble arrangert på et sted. Det var også første gang som mesterskapet ikke ble arrangert i Europa. Karl Schäfer fra Østerrike ble verdensmester i kunstløp for menn og norske Sonja Henie for kvinner. Andrée Brunet og Pierre Brunet fra Frankrike ble verdesmester i parløp. Fylkesvei 49 (Hedmark). Fylkesvei 49 (Fv49) i Hedmark går mellom Brennlia og Gundersvea i Ringsaker kommune. Veien er 4,5 km lang. Eksterne lenker. 049 Ikkō-ikki. Ikkō-ikki (japansk: 一向一揆; omtrent "enfoldige forbund") var en religiøs bevegelse under sengoku-perioden i Japan som formet gjenger bestående av bønder, buddhistmunker, shintōprester og lavadel (såkalte ji-samuraier) og gjorde opprør mot samuraistyret på 1400- og 1500-tallet. Ikkō-ikki-bevegelsen var tilhengere av Jōdo Shinshū, en Rent land-buddhistsekt. Beveglesen hadde liten organisering, og den personen som nok hadde størst innfyltelse over dem Rennyo, lederen for Jōdo Shinshū-sekten i Hongan-ji-tempelet. Fylkesvei 48 (Hedmark). Fylkesvei 48 (Fv48) i Hedmark går mellom Skarløkken og Torseter i Ringsaker kommune. Veien er 5,7 km lang. Eksterne lenker. 048 Bjarte Baasland. Bjarte Baasland (født 5. mars 1974) er en norsk forretningsmann som ble kjent i forbindelse med den såkalte «Baasland-saken» høsten 2008. Saken førte til at hans far, Ernst Baasland, gikk av som biskop i Stavanger og sammen med sin kone Bodhild Baasland ble erklært personlig konkurs. Det kom da frem at Baaslands foreldre hadde lånt tosifrede millionbeløp fra banker, venner og kjente; disse beløpene hadde sønnen så spilt bort på internett. Bjarte Baasland ble i Oslo Tingrett den 2. oktober 2009 dømt for grovt bedrageri. Han ble dømt til fire års fengsel og til å tilbakebetale 26,6 millioner kroner til morens tidligere venninne, forretningskvinnen Cecilie Nustad. Baasland anket straffeutmålingen, og den 1. september 2010 endret Oslo Lagmannsrett dommen til tre år og tre måneders fengsel. I 2005 hadde Baasland 3 millioner kroner i gjeld og flyttet til Praha. I løpet av tre år steg gjelden til 60 millioner kroner. Han hevdet først at pengene var tapt i tsjekkiske IT-firmaer, men innrømmet senere at de var tapt i gambling på internett. I august 2008 ble bispeparet Ernst og Bodhild Baasland begjært konkurs av ekteparet Finn Finsnes og Christine Lindeman Finsnes, og saken ble kjent i offentligheten. Først flere uker senere ble det offentlig kjent at pengene var tapt på internettgambling, og ikke IT-prosjekter. Bjarte Baasland ble etterlyst internasjonalt, og meldte seg for politiet i september 2008. Baasland har tidligere sittet i hovedstyret til den kristne ungdomsorganisasjonen TenOase, og fra 1998 til 2002 satt han i bispedømmerådet i Oslo. I 1999 drev han et firma som gav ut et ressurshefte for vikarer i grunnskolen. Baasland var i perioden 2001 til 2004 administrasjonsleder i nettverket First Tuesday. I forkant av Stortingsvalget 2005 gav Baasland ut en valgavis med et opplag på over eksemplarer. Han var også daglig leder for nettstedet studentweb.no, som eksisterte fra 1999 og et par år fremover. Sommeren 2010 ble Baasland diagnostisert med syndromet velo-cardio-facialt syndrom, som blant mange symptomer gjerne medfører problemer med egenledelse og abstrakt tenkning, emosjonelle vansker og manglende tallforståelse. Baasland uttalte til VG at han håper diagnosen gjør hans spilleavhengighet mer forståelig. Fylkesvei 94 (Hedmark). Fylkesvei 26 (Fv26) i Hedmark går mellom Veldre stasjon og Vinjusvea i Ringsaker kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 026 VM i kunstløp 1931. VM i kunstløp 1931. Verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Berlin i Tyskland 18. februar til 1. februar 1931. Det var andre gang som alle konkurransene, kvinner, menn og par, ble arrangert på et sted. Karl Schäfer fra Østerrike ble verdensmester i kunstløp for menn og norske Sonja Henie vant sitt femte strake mesterskap for kvinner. Emilie Rotter og Laszlo Szollas fra Ungarn ble verdensmester i parløp. Europavei 119. Europavei 119 går mellom Moskva i Russland og Astara i Aserbajdsjan. Veien er rundt 2630 km. Hele traséen: Moskva – Tambov – Povorino – Volgograd – Astrakhan – Makhatsjkala – Kuba – Baku – Alyat – Astara. Universidade de Jean Piaget de Cabo Verde. Universidade de Jean Piaget de Cabo Verde er et kappverdisk universitet i Praia på Santiago, med en avdeling i Mindelo på São Vicente. Inntil skoleåret 2007-2008, var det Kapp Verdes eneste universitet. Geografisk er det det vestligste universitetet i Afrika. Campus ligger i den nordvestlige delen av Praia. Universitetet er oppkalt etter den sveitsisk filosofen Jean Piaget. Fylkesvei 82 (Hedmark). Fylkesvei 82 (Fv82) i Hedmark går mellom Holohagen og Mengshol i Ringsaker kommune. Veien er 5,8 km lang. Eksterne lenker. 082 James Bradley (fotballspiller). James Bradley (født 5. mai 1881 i Goldenhill i Staffordshire, død 12. mars 1954) var en engelsk fotballspiller. Hans posisjon på banen var forsvarsspiller. Fylkesvei 196 (Hedmark). Fylkesvei 196 (Fv196) i Hedmark går mellom Sakslund og Ottestad stasjon i Stange kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 196 Spanstinden. Spanstinden (nordsamisk: "Ruŋgugaisá") er et 1457 meter høyt fjell i Lavangen kommune i Troms. Det ligger på sørsida av Spansdalen, rundt seks kilometer sørøst for Tennevoll. På nordsida av fjellet faller Henrikkafossen ned mot Spansdalen. Ut av en grotte i nordsiden av Spanstind, kommer Henrikkafossen ut, som renner 200 meter rett ned. Henrikkafossen er også veldig populær blant isklatrere. Rundt fjellet går det populære skirennet Spanstind Rundt hver skjærtorsdag. Dikembe Mutombo. Dikembe Mutombo Mpolondo Mukamba Jean Jacque Wamutombo (født 25. juni 1966 i Kinshasa), oftest omtalt som Dikembe Mutombo, er en tidligere profesjonell basketballspiller fra den demokratiske republikken Kongo. NBA. Mutombo fikk en sen start på sin NBA-karriere da han først kom inn i ligaen i en alder av 25 år. Han er nå en av de eldste spillerne som noen gang har spilt i ligaen, og blir regnet som en av NBAs beste defensive spillere gjennom tidene. Mutombo har totalt spilt for totalt syv forskjellige klubber i NBA, men har spilt for klubben Houston Rockets siden 2004. Mutombo ble trukket opp til NBA av Denver Nuggets i første runde som nummer fire totalt i 1991. Han spilte lenge i klubben, helt til 2003. Den 15. juli 1994 signerte han en kontrakt med Atlanta Hawks, og ble 22. januar 2001 byttet til Philadelphia 76ers sammen med Roshown McLeod til bytte mot Theo Ratliff, Toni Kukoc, Nazr Mohammed og Pepe Sanchez. Allerede året etter, den 6. august 2002, ble han, til tross for den dyre prisen som måtte betales for han i Philadelphia, byttet til New Jersey Nets til bytte mot Keith Van Horn og Todd MacCulloch før han signerte enda en ny kontrakt med klubben New York Knicks den 9. oktober 2003. Året etter, den 5. august 2004, ble Mutombo byttet til Chicago Bulls i bytte mot Jamal Crawford og Jerome Williams før han ble byttet til Houston Rockets den 8. september 2004 til bytte mot Adrian Griffin, Eric Piatkowski og Mike Wilks. Mutombo signerte sin andre kontrakt med denne NBA-klubben den 1. oktober 2007. 23. april 2009 annonserte Mutombo sin tilbaketrekning fra NBA etter 18 års spill i ligaen. VM i kunstløp 1932. VM i kunstløp 1932. Verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Montreal i Canada 17 til 20. februar 1932. Det var første gangen som verdensmesterskapet ble arrangert i Canada. Karl Schäfer fra Østerrike vant sitt tredje strake verdensmesterskap i kunstløp for menn og norske Sonja Henie vant sitt sjette strake mesterskap for kvinner. Andrée Brunet og Pierre Brunet fra Frankrike ble verdensmester i parløp. Fylkesvei 240 (Hedmark). Fylkesvei 240 (Fv240) i Hedmark går mellom Nordbekk og Slåttsveen i Stange kommune. Veien er 2,0 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 218. Eksterne lenker. 240 Mudcrutch. Mudcrutch er et rockeband fra Gainesville, Florida, best kjent for å være det som senere ble til Tom Petty & the Heartbreakers. Bandet ble startet i 1970, ble oppløst i 1975 og gjenoppsto i 2007. Per 2010 har bandet gitt ut et studioalbum, tre singler og en konsert-EP. Historie. Mudcrutch ble dannet i 1970 av Tom Petty og Tom Leadon, som hadde spilt sammen i ett band de kalte "The Epics". Mudcrutch besto av Petty (bass og vokal), Leadon (gitar og vokal), Randall Marsh (trommer) og Mike Campbell (gitar). Leadon forlot bandet i 1972 og ble erstattet av bassist/gitarist/vokalist Danny Roberts. Roberts spilte bass og sang bakgrunnsvokal på bandets eneste Shelter Records-singel; «Depot Street» med «Wild Eyes» som B-side. Keyboardist Benmont Tench ble også med i bandet. I likhet med The Beatles på The Cavern Club i Liverpool, var Mudcrutch hus-bandet på Dub's Lounge i hjembyen Gainesville, Florida. I 1974 signerte Mudcrutch platekontrakt med Shelter Records og flyttet til Los Angeles, California. Bandet ga ut en singelen "Depot Street" i 1975, men den kom ikke på listene. Etter at Danny Roberts forlot gruppen, inviterte Tom Charlie Souza for å ta over bassgitaren, og bandet spilte inn i Leon Russells Tulsa Studio, og senere hjemme hos Leons Encino. Bandet ble oppløst i 1975. Petty, Campbell, og Tench dannet the Heartbreakers i 1976 sammen med Stan Lynch og Ron Blair, også fra Gainesville. 2008 - gjenforening. I august 2007, inviterte Tom Petty Mudcrutchs originale medlemmer Randall Marsh og Tom Leadon til å gjenforene Mudcrutch. De spilte inn et album, "Mudcrutch", som ble gitt ut 29. april 2008 på Reprise Records. Albumet inneholder 14 gamle og nye sanger. «We would play and then we would just talk about the old days» "(Vi spilte, og så snakket vi om gamledager)", sa Tom Leadon om innspillingene. Bandet turnerte i California for å promotere albumet. Fans som kjøpte billetter gjennom Ticketmaster fikk seks gratissanger fra platen. 11. november 2008 ble konsertalbumet "Mudcrutch Extended Play Live" gitt ut, dette var en EP. Alle sporene ble spilt inn i april 2008. Samme dag kringkastet den amerikanske musikk-kanalen VH1 Classic en dokumentar om bandet. Howell Davis. Captain Howell Davis (eller Davies) (født ca. 1690, død juni 1719) var en walisisk pirat. Han var aktiv pirat i bare 11 måneder, fra juli 1718 til juni 1719, da han ble drept i et bakholdsangrep. Han skip var "Cadogan", "Buck", "Saint James" og "Rover". Felttoget i Øst-Afrika. Felttoget i Øst-Afrika refererer til kampene som ble utkjempet i Øst-Afrika under den andre verdenskrig. De ble utkjempet mellom på den ene siden britiske styrker, støttet av samveldestyrker, andre allierte og, i Etiopia, av etiopiske patrioter (landet hadde fem år tidligere blitt invadert og annektert av Italia), og på den andre siden italienske styrker. Felttoget falt under den britiske midtøstenkommandoen, og størstedelen av de allierte styrkene var fra samveldeland, afrikanske kolonier eller Britisk India, men også en liten kommandoenhet fra Palestinamandatet deltok. Også frie franske og frie belgiske styrker tok del i felttoget. På den andre sida var de fleste soldatene afrikanske kolonistyrker kommandert av italienske offiserer, men også en liten styrke tyske frivillige deltok. Felttoget endte med en alliert seier. De italienske styrkene måtte etter hvert trekke seg tilbake til forskjellige festninger i de etiopiske fjellene, for eksempel Gondar, hvor garnisonen under Guglielmo Nasi holdt ut i sju måneder. Fram til september 1943 fortsatte små, spredte italienske styrker å føre en geriljakrig mot de allierte. Etiopia ble først administrert av britene som et mandat for FN, men med Haile Selassie som keiser. I 1944 ble en anglo-etiopisk traktat signert som anerkjente Etiopia som en selvstendig stat. Eritrea ble administrert av britene til 1950, da landet ble gitt til Etiopia, noe som noen år senere førte til en langvarig eritreisk frigjøringskrig. Somalia ble administrert av britene fram til 1949, og deretter av italienere, til selvstendigheten i 1960. VM i kunstløp 1933. VM i kunstløp 1933. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner og par ble arrangert i Stockholm i Sverige 11 og 12. februar 1933 og for menn i Zürich i Sveits 18. og 19. februar 1933. Karl Schäfer fra Østerrike vant sitt fjerde strake verdensmesterskap i kunstløp for menn og norske Sonja Henie vant sitt sjunde strake mesterskap for kvinner. Emilie Rotter og Laszlo Szollas fra Ungarn ble verdensmester i parløp. Mudcrutch (album). "Mudcrutch" er debutalbumet til det amerikanske bandet Mudcrutch som ble gitt ut 29. april 2008. Albumet ble spilt inn i løpet av en to-ukers periode i august 2007. Mudcrutch er best kjent for å være bandet som ble til Tom Petty & the Heartbreakers. Albumet kom som nummer 8 på U.S. Billboard 200, og solgte rundt 38 000 kopier den første uken. Fylkesvei 226 (Hedmark). Fylkesvei 226 (Fv226) i Hedmark går mellom Hjørnet og Brenna i Stange kommune. Veien er 4,2 km lang. Eksterne lenker. 226 Skanled. Skanled er en rørledning for naturgass, som er planlagt bygget fra Kårstø i Rogaland til Rafnes i Grenland og videre til Sverige og Danmark. Planen er å transportere gass til Rafnes hvor et seperasjonsanlegg skal ta ut etan og tyngre hydrokarboner. Gassen skal så sendes videre til Sverige og Danmark. I følge fremdriftsplanen skal plan for anlegg og drift leveres til myndighetene i april 2009. Driftsstart for rørledningen er planlagt i 2012. Polske PGNiG vil i tillegg føre gass fra Skanled videre fra Danmark til Polen gjennom rørledningen Baltic Pipe, en annen planlagt gassrørledning. Dette er ikke en del av Skanled prosjektet Rørledningen er kostnadsberegnet til 10 milliarder kroner. I tillegg vil det koste tre milliarder kroner for et gassprosesseringsanlegg i Grenland. Blåbærhaugen stadion. Blåbærhaugen stadion er en gammel fotballbane med naturgress lokalisert på vestsiden av Blåbærhaugen, som er en del av byen Harstad. Navnet stadion er egentlig en misvisende tittel, da det eneste som er igjen av anlegget er de gamle skrøpelige garderobene og selve banen. Det som en gang var uthogde tribuner er idag overgrodd av trær og andre planter. Senere år. Banen har ikke blitt brukt av Harstad Idrettslags senior herrelag siden 1976. Siden den gang har ikke banen blitt prioritert av kommunen, noe banen bærer preg av idag. Banen har altså i de seneste årene ikke blitt brukt til noe organisert trening utenom diverse småputtelag som har hatt treninger på banen. Kommunen har skaffet små mål til banen. Banen har også noen få oppsatte kamper i løpet av en sesong. De fleste kampene spilles av småputtespillere. Grusbanen. På 1990-tallet ble det satt igang initiativ til å få en grusbane nedenfor gressbanen. Dette ble gjort og ble i løpet av en 10-årsperiode hyppig brukt av diverse ungdomslag til seriekamper. Banen har aldri holdt noe særskilt standard, men brukbar for lag uten andre gode alternativer. Dette var før de andre stadionene til f.eks Harstad Idrettslag (eid av kommunen), Landsås og Medkila ble såpass oppgradert til dagens gode standard innen kunstgress. Idag blir banen meget sjelden brukt, spesielt til fotball. Andre aktiviteter som motorbilkjøring, fjernstyrt flykjøring (osv) har en sjelden gang blitt observert utøvd på banen. Dagens bruk. I nyere tid er det kun småputtelag av organiserte fotballag som har brukt gressbanen Banen sliter med gjentatt råkjøring på banen, noe som ødelegger gresset og forholdene. Vestafrikansk tid. Vestafrikansk tid, eller WAT, er en tidssone som brukes i den vestlige og sentrale delen av Afrika (men ikke i land vest for Benin, som bruker UTC i stedet). Vestafrikansk tid ligger en time foran UTC (UTC+1), det samme som Sentraleuropeisk tid. Ettersom mesteparten av denne tidssonen ligger nær ekvator så er det ingen nevneverdig endring i lengden på dagen gjennom året. Sommertid blir derfor ikke brukt, med unntak av i Namibia, som flytter over til Vestafrikansk sommertid (WAST, UTC+2) i sommermånedene, som på den sørlige halvkule er fra september til april. In Flames' diskografi. Diskografien for In Flames, et svensk melodiøs Death metal-band, består av ni studioalbum, ett livealbum, fire EPer, tre singler og ett videoalbum. In Flames ble grunnlagt i 1990. Etter å ha spilt inn en demo, signerte de med Wrong Again Records, og ga ut debutalbumet "Lunar Strain" i 1993. I 1996 signerte de med Nuclear Blast og ga ut "The Jester Race", som ble fulgt av "Whoracle" i 1997 og "Colony" i 1999. I 2000 ga gruppen ut "Clayman", og turneen som skulle promotere albumet ble utgitt på konsertalbumet "The Tokyo Showdown" påfølgende år. "Reroute to Remain" ble utgitt i 2002, fulgt av "Soundtrack to Your Escape" i 2004 og "Come Clarity" i 2006. Deres niende studioalbum, "A Sense of Purpose" ble utgitt i 2008, sammen med singelen "«A Mirror's Truth»", som hadde tre sanger som ikke var på albumet. Fylkesvei 227 (Hedmark). Fylkesvei 227 (Fv227) i Hedmark går mellom Espa og Nilsberg i Stange kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 227 VM i kunstløp 1934. VM i kunstløp 1934. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Oslo i Norge 10 og 11. februar 1934 og for menn i Stockholm i Sverige 16 til 18. februar og for par i Helsingfors i Finland 23. februar 1934. Karl Schäfer fra Østerrike vant sitt femte strake verdensmesterskap i kunstløp for menn og norske Sonja Henie vant sitt åttende strake mesterskap for kvinner. Emilie Rotter og Laszlo Szollas fra Ungarn ble verdensmester i parløp. Stortingsvalget 1957. Stortingsvalget 1957 var et stortingsvalg i Norge, avholdt 7. oktober 1957. Valget var en stor seier for Arbeiderpartiet, og Einar Gerhardsens tredje regjering fortsatte. Arbeiderpartiet beholdt rent flertall aleine i Stortinget. Resultat. ¹ Mandat fra borgerlige felleslister fordelt på enkeltpartier. Nedslagskrater. Nedslagskrater, "meteorittkrater", "krater", er vanligvis en sirkelforma fordypning på overflata til en planet, en måne eller en asteroide som har blitt forårsaka av et kosmisk nedslag, for eksempel med en meteoritt. På jorda blir det ofte danna en kratersjø i et sånt krater og i større nedslagskrater blir det ofte danna ei øy eller til og med en ring av øyer i senteret til krateret. Om nedslagskratere. Nedslagskrater finnes på nesten alle himmellegemer og siden tallet på nedslagskrater øker med tida og endrer utseendet til terrenget, kan en gjennom å regne tallet på nedslagskrater fastsette alderen på dette terrenget. Likevel blir det med tida oppnådd ei jamvekt der eldre krater blir sletta i samme takt som nye kommer til. Daniel Barringer (1860–1929) var den første som identifiserte en geologisk deformasjon som et nedslagskrater – Barringerkrateret i Arizona i USA. Ideene hans fikk likevel ikke aksept på denne tida og når de til slutt gjorde det, innså en ikke hvor vanlige meteorittnedslag faktisk er på Jorden. Nylig har forskere ved Texas Tech Univeristy i USA oppdaget det som kan være restene etter et gigantkrater fra et meteorittnedslag for omkring 65 millioner år siden, utenfor vestkysten av India. Ildkulen som traff Jorden var trolig omkring 40 km i diameter, og nedslaget laget et krater med en diameter på omkring 500 km. Teorien er basert på studier av den såkalte Shiva-formasjonen som ligger delvis begravd under havbunnen. Det er blant annet funnet spor av iridium, et stoff som er rikelig tilstede i meteoritter og asteroider, men er bare sjelden å finne på Jorden. Om forskernes teori holder snakker man om det største krateret som er oppdaget på Jorden. Bughouse. Bughouse, også kalt Exchange chess, Siamese chess, Tandem chess eller Transfer chess (engelsk), er en populær sjakkvariant, som spilles på to sjakkbrett med fire spillere, med to på hvert lag. Vanlige sjakkregler gjelder, men enkelte unntak gjelder. Hver av spillerne på laget spiller med hver sin farge. Når en brikke blir slått ut på det ene brettet kan lagkameraten sette inn denne brikken på sitt brett i stedet for å flytte et vanlig trekk. Det spilles ofte med kort tidskontroll og dette kombinert med flytting av brikker over fra ett brett til ett annet gjør att spillet ser kaotisk og tilfeldig ut. Derav navnet bughouse, som er et engelsk slangord for psykiatrisk sykehus. Det spilles som alternativ til vanlig sjakk både på internett, og som tradisjonelle turneringer. Det arrangeres årlige bughouseturneringer både nasjonalt og internasjonalt. Stortingsvalget 1953. Stortingsvalget 1953 var det tredje stortingsvalget i Norge etter andre verdenskrig, og det ble avholdt 12. oktober 1953. Før dette valget ble ordningen for fordeling av mandater endret. Den gamle endringen hadde sterkt favorisert store partier, mens den nye ordningen ga en mandatfordeling som kom nærmere fordelingen av stemmer. Derfor mistet Arbeiderpartiet 8 mandater selv om de fikk flere stemmer enn ved forrige valg, mens Norges Kommunistiske Parti kom tilbake på Stortinget med tre nye mandater enda de fikk færre stemmer enn sist. Det er beregnet at med den gamle valgordningen ville Arbeiderpartiet ha fått 92 mandater ved dette valet. Valget ble likevel en stor seier for Arbeiderpartiet, og Oscar Torps regjering fortsatte. Arbeiderpartiet beholdt flertallet alene i Stortinget. Resultat. ¹Mandat fra borgerlig fellesliste fordelt på de enkelte partiene (i dette tilfellet ga felleslista et mandat til Høyre). Den borgerlige felleslista var et samarbeid mellom Bondepartiet og Høyre i Aust-Agder. VM i kunstløp 1935. VM i kunstløp 1935. Verdensmesterskapet i kunstløp for kvinner ble arrangert i Wien i Østerrike 8 og 9. februar 1935 og for menn og par på Városligeti Műjégpálya i Budapest i Ungarn 16 og 17. februar 1935. Karl Schäfer fra Østerrike vant sitt sjette strake verdensmesterskap i kunstløp for menn og norske Sonja Henie vant sitt niende strake mesterskap for kvinner. Emilie Rotter og Laszlo Szollas fra Ungarn ble verdensmester i parløp. Kristine Edner Wæhler. Kristine Edner Wæhler er en norsk fotballspiller. Hun var med på å starte Røas kvinnefotballag sammen med faren Ole Bjørn Edner. Kristine Edner Wæhler er den eneste spilleren fra den tiden som fortsatt (2009) spiller for Røa, og hun er dermed den spilleren som har spilt lengst for laget. Allerede i 1984 begynte hun, faren og noen andre jenter å spille fotball, den gangen ikke i regi av Røa IL. Allerede da ble lagets varemerker etablert; mye trivsel og mye trening. Kristine Edner markerte seg tidlig som svært dyktig, og var fast med på laget. I 1994 ble hun kåret til banens beste da Røa vant cupgull. På slutten av 90-tallet spilte Edner for USF Tampa Bulls i USA under et studieopphold, og hun markerte seg svært positivt der. Det er bare langtidig klubbvenninne Siri Nordby som har scoret flere mål og hatt flere tilrettelegginger enn Edner. Da Edner Wæhler kom tilbake fra USA-opphold, tok hun fort over kapteinsbindet. Hun var i så måte en vesentlig del av oppbyggingen av Røa som storlag, enda hun manglet en bit av Røas ferd mot Toppserien. Edner markerte seg som en dyktig spiller, og oppnådde landslagstrener Åge Steens interesse. Det snudde fort for Edner; i 2004 var hun en viktig grunn til at Røa vant serien og kom tilbake til Ullevål, denne gangen som seniorer. I mars 2005 måtte hun imidlertid ta en pause på grunn av mange skader. Disse skadene satte også en stopp for landslagskarrieren.Wæhler spilte tilsammen 24 kamper på landslaget, men landslagskarrieren ble stoppet av gjentatte skader. Edner har alltid vært svært sentral for Røa, og hun har scoret mål i samtlige år i Toppserien, med unntak av 2007-sesongen, da hun ikke spilte, grunnet gravididtet. Hennes beste sesong i så måte var 2006-sesongen, der hun scoret 14 mål. Edner kom sterkt tilbake i 2008-sesongen, og spilte en viktig rolle i Røas triumfferd mot dobbeltseier den sesongen. Hun spilte også de fleste kampene i 2009, inkludert cupfinalen. Edner Wæhlers styrke ligger delvis i hennes lange innkast, delvis i hennes hodespill. Edner Wæhlers innkast når som oftest inn til målgården, og slik er et av hennes innkast nesten jevngodt med en corner. I tillegg er Edner Wæhler blant Toppseriens høyeste spillere, og også en dyktig hodespiller. Hun er også en dyktig tilrettelegger. Kristine Edner giftet seg med fotballspilleren Thomas Wæhler på sommeren i 2008. I 2010 ble hun for andre gang gravid, og har midlertidig tatt pause fra fotball. Det er ikke klart om hun kommer tilbake til fotballen. Edner Wæhlers rolle for Røas toppserielag kan neppe overdrives, verken fotballfaglig eller sosialt. Antiokia ved Orontes. Antiokias plassering, helt syd i Tyrkia mot Syria. Antiokia (gresk "Ἀντιόχεια") var en fordums by i antikken i nordlige Syria ved elven Orontes omkring 30 km fra Middelhavet. Den ble anlagt år 301 f.Kr. av Selevkos I Nikator, en av Aleksander den stores generaler, på et vakkert og fruktbart område, omgitt av høye fjell i nord og i sør av en slette. Den ble Selevkidrikets hovedstad, og for å skille byen fra andre ved samme navn ble den kalt for "Antiokia Epidaphnes" eller "Antiokia ved Orontes". I dag har byen mistet sin fordums betydning og heter Antakya, og ligger i den tyrkiske provinsen Hatay. Oldtidsbosetningen "Meroe" går forut den historiske storbyen Antiokia. En helligdom for Anat som av de antikke grekerne ble kalt «den persiske Artemis» var lokalisert her. Dette stedet var også omfattet av de østlige forstedene av Antiokia. Det var en landsby på en utstikker av fjellet Silpius kalt "Io", eller "Iopolis". Dette navnet ble alltid framført av Antiokias beboere som bevis på deres greske opphav (jfr. Libanios), og som var ivrige etter å bli betraktet som en del av attiske Jonia, en streben som er illustrert av athenske typer brukt på byens mynter. Io kan ha vært en liten tidlig koloni av greske handelsfolk. Johannes Malalas (ca. 491 – 578), en bysantinsk kronikør som var født i Antiokia, nevner også en arkaisk landsby ved navn "Bottia" på sletten ved elven. Antiokia var et betydningsfullt sted for den hellenistiske kulturen og var under Romerriket hovedstad i provinsen Syria. Dens største glans hadde den under de romerske keiserne. Dens daværende størrelse kan bli bedømt i henhold til et jordskjelv i år 115 e.Kr. som drepte hele 200 000 av innbyggerne. Her ble det dannet den første forsamling som ikke bare besto av jøder, men også hednekristne, og hit kom Paulus og Barnabas på misjonsreiser. Antiokia var også stedet hvor betegnelsen kristne oppsto for første gang. På 200- og 300-tallet ble det holdt flere betydningsfulle kirkemøter og Antiochia var et sete for en av patriarkene. Antiokia var den asiatiske handelens mest fornemme sted ved Middelhavet og ble prydet av keiserne med praktfulle byggeverk. Gjennom hyppige jordskjelv samt krig gikk byen etterhvert i forfall. Den persiske kong Khosrau I inntok og ødela byen i 538. Den ble gjeninntatt av kalif Umar ibn al-Khattab i 637, befridd av bysantinerne i 969 og havnet senere under Selevkidriket i 1084 og under korsfarne i 1098. Den ble en hovedstad for den normanniske fyrsten Bohemond I som grunnla det fyrstedømmet Antiokia, ble deretter erobret og ødelagt av muslimene i 1268. Til slutt havnet Antiokia i hendene på tyrkerne i 1516 og tilhørte under osmansk tid det tyrkiske vilajetet Aleppo. Da det osmanske riket falt sammen etter den første verdenskrig kom byen under fransk jurisdiksjon fra 1919 og fram til 1939 da provinsen Hatay ble gitt til Tyrkia. I provinsen ligger fjellet Musa Dagh som er kjent fra Franz Werfels roman "Die vierzig Tage des Musa Dagh" ("De førtito dagene på Musa Dagh", 1933) som handlet om overlevende fra det tyrkiske folkemordet på armenerne. Helgerød skole. Helgerød skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Skolen har et skole bygg, en gymnastikksal, en paviljong, og et skur. Til aktiviteter i friminutt er det en ballbinge, en fotballbane, en liten skatebane, et huskestativ, en slåballbane, en sandkasse og tre lekestuer. Skolen har også en grillplass. Skolen har SFO-tilbud etter skoletiden. Den har også tilgang til datamaskiner som elevene kan bruke i og etter skoletiden til lekser. Krokemoa skole. Krokemoa skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Mosserød skole. Mosserød skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Ormestad skole. Ormestad skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Sande skole (Sandefjord). Sande skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Daniel Barringer. Daniel Moreau Barringer (født 1860, død 1929) var en amerikansk geolog, framfor alt husket som den første som påviste et nedslagskrater på jorda. Krateret han påviste er Barringerkrateret i Arizona, som har fått navn etter han. Store Bergan skole. Store Bergan skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Skolen ble opprettet 1862, mens det første skolebygget sto klart i 1874. Virik skole. Virik skole er en barneskole i Sandefjord kommune i Vestfold. VM i kunstløp 1936. VM i kunstløp 1936. Verdensmesterskapet i kunstløp ble arrangert i Paris i Frankrike for kvinner 21. og 22. februar og for menn og par 28. og 29. februar 1936. Karl Schäfer fra Østerrike vant sitt sjuende strake verdensmesterskap i kunstløp for menn og norske Sonja Henie vant sitt tiende strake mesterskap for kvinner. Maxi Herber og Ernst Baier fra Tyskland ble verdensmester i parløp. Østafrikansk tid. Østafrikansk tid, eller EAT, er en tidssone som brukes i den østlige delen av Afrika. Østafrikansk tid ligger tre timer foran Coordinated Universal Time (UTC+3), hvilket er det samme som Moskvatid og Østeuropeisk sommertid. Ettersom mesteparten av denne tidssonen ligger nær ekvator så er det ingen nevneverdig endring i lengden på dagen gjennom året. Sommertid blir derfor ikke brukt. Mokollen skole. Mokollen skole er en privat kombinertskole i Sandefjord kommune i Vestfold. Skolen drives av Adventskirken. Frekvens (lyd). "Hovedartikkel for dette temaet er Lyd" Lyd er mekaniske vibrasjoner i luft og andre stoffer, som oppfattes av et høreorgan. Frekvens er et mål som oppgir antallet svingninger per sekund når svingningene er regelmessige. Disse vil vanligvis oppfattes av det menneskelige øret som en form for toner. Tonefrekvenser oppgis og måles med enheten Hertz eller kiloHertz (1000Hz) (forkortet Hz og kHz). Lydstyrke måles og oppgis i Decibel. Menneskeøret er normalt i stand til å oppfatte, som lyd, svingninger mellom ca. 20 Hz og 20 kHz. Barn oppfatter ofte høyere svingetall. Fugler og dyr oppfatter lyder med langt høyere svingetall. For eksempel kan hunder oppfatte signaler fra en ultralydhundefløyte. Fugler synger i et toneregister vi bare delvis kan høre. Hvaler synes å kommunisere med lydfrekvenser på ganske få Hz. Lavfrekvenslyd kalles subsonisk lyd. Lyder som har frekvenser over det vi hører kalles ofte ultralyd. Noen lyder består av flere frekvenser samtidig fra samme kilde. Dersom dette er ett musikkinstrument, vil det oppleves som musikk. Lyd som består av alle toner på en gang i tilnærmet lik styrke kalles rosa brus. Slik rosa brus er viktig for lydteknikere og akustikere som skal planlegge lytterom som konsertsaler, lydstudioer m.m. Dissonanser består av tonefrekvenser som ikke passer med vår opplevelse av riktig sammensatte toner. Slike lyder oppfattes gjerne som en form for støy. Støy er også støtvise eller uregelmessige ikke-frekvensfølgende lyder, ofte i form av et brak. Svingninger kan produseres og måles for områder som ultralyd, radiobølger og lys Torre de Tlatelolco. Torre de Tlatelolco, eller Tlatelolco-tårnet, er en bygning i den sørøstlige delen av området Tlatelolco i Mexico by, like ved Plaza de las Tres Culturas. Den er 120 meter høy, og har 24 etasjer. Det totale gulvarealet er på 37 000 m². Bygninga sto ferdig i 1966. Fram til 2005 var den hovedsete for Mexicos utenriksdepartement. Nå brukes den av UNAM, og huser blant annet Memorial del 68, som er et rom til minne om Tlatelolcomassakren i 1968. Hvorfor jeg ikke er muslim. "Hvorfor jeg ikke er muslim" (orig. "Why I Am Not a Muslim") er en bok utgitt anonymt, i 1995, under pseudonymet «Ibn Warraq», som påstår å ha muslimsk bakgrunn. Boken er et kraftig angrep på muslimer. Den ble utgitt på norsk av Humanist forlag i 2003. I følge boken er hele den islamske religionen ekstremistisk og fundamentalistisk. Av religionsforskeren Kari Vogt er boken blitt sammenlignet med den konspiratoriske Sions vises protokoller, noe utgiverne finner høyst urimelig og kritiserer henne for. Fagkonsulent for den norske utgaven av boka var Lars Gule. La Feria Chapultepec Mágico. Inngangen til La Feria Chapultepec Mágico La Feria Chapultepec Mágico er en fornøyelsespark i Chapultepec-parken i Mexico by. Den ble åpna i 1964 av den meksikanske staten. I 1992 ble den kjøpt av Grupo CIE, og de endra navnet fra "Juegos Mecánicos de Chapultepec" til det den heter i dag. Nobuo Arai. Nobuo Arai (født 1909, død 15. juni 1990) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Arai vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri bak USA, som vant med tiden 9.36,2 som var ny verdensrekord. De andre på laget var Tokuhei Sada, Katsuo Takaishi og Hiroshi Yoneyama. Arai deltok også på både 400- og 1500 meter fri men kvalifiserte seg ikke til finalen.. Tokuhei Sada. Tokuhei Sada (født 1909, død 17. desember 1933) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Sada vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri fem sekunder bak USA som vant med tiden 9.36,2 ny verdensrekord. De andre på laget var Nobuo Arai, Katsuo Takaishi og Hiroshi Yoneyama. John Bagot Glubb. Generalløytnant John Bagot Glubb, bedre kjent som Glubb Pasha (født 16. april 1897, Preston, Lancashire, død 17. mars 1986, Mayfield, Sussex) var en britisk offiser best kjent for å ha trenet og ledet Transjordans arabiske legion mellom 1939 og 1956. Under første verdenskrig tjenestegjorde han i Frankrike. Han skrev også en rekke bøker om midtøsten og arabiske forhold. Glubb ble utnevnt til "Knight Commander" av Order of the Bath, "Companion" av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, offiser av Order of the British Empire og ble tildelt Distinguished Service Order. Hiroshi Yoneyama. Hiroshi Yoneyama (født 23. mars 1909, død 24. januar 1988) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam. Yoneyama vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri fem sekunder bak USA som vant med tiden 9.36,2 ny verdensrekord. De andre på laget var Nobuo Arai, Tokuhei Sada og Katsuo Takaishi. Yoneyama deltok også på 400 meter fri men klarte ikke å kvalifisere seg for finalen. Katsuo Takaishi. Katsuo Takaishi (født 14. oktober 1906, død 13. april 1966) var en japansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Takaishi vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1928 i Amsterdam. Han var med på det japanske laget som kom på andre plass på 4 x 200 meter fri fem sekunder bak USA som vant med tiden 9.36,2 ny verdensrekord. De andre på laget var Nobuo Arai, Tokuhei Sada og Hiroshi Yoneyama. Takaishi kom på tredje plass 100 meter fri bak amerikaneren Johnny Weissmuller og István Bárány fra Ungarn. University of Canberra. University of Canberra (eller "UC") er et offentlig universitet i Canberra i Australia. Det ble grunnlagt i 1967 som "Canberra College of Advanced Education" og ble akkreditert som universitet, som følge av Dawkinsreformen, i 1990. Campusen ligger i bydelen Bruce i Canberra. Eksterne lenker. Canberra Bathgate. Bathgate (Skotsk gælisk: Both Cheit'") er en by ("town") i regionen West Lothian i Skottland. Den ligger omtrent 20 kilometer sørvest for Edinburgh. De nærmeste bosetningene rundt Bathgate er Blackburn, Armadale, Fauldhouse, Whitburn, Livingston, Stoneyburn og Linlithgow Ved folketellingen i 2001 hadde Bathgate 15 068 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 16 300 innbyggere for selve byen, og til 21 270 for tettbebyggelsen (inkludert Blackburn. Bathgate ligger omtrent tre kilometer sør for den neolittiske gravplassen Cairnpapple Hill, området rundt Bathgate har vært befolket siden ca 3500 f.Kr.. Ved byen ligger et lite steinbrudd, East Kirkton Quarry. Her ble fossilet av et urreptil eller en avansert panserpadde, "Westlothiana lizziae" (oppkalt etter distriktet West Lothian) funnet i 1987. Gottlieb Daimler. Gottlieb Daimler (født 17. mars 1834, død 6. mars 1900) var en tysk ingeniør som konstruerte en av verdens første biler. Han grunnla Daimler Motoren Gesellschaft i 1890. Îles éparses. Oversikts- og detaljkart over Îles éparses Îles éparses (fullt navn på fransk: "Îles éparses de l'océan indien", oversatt: «Spredte øyer i Indiahavet») er en fransk besittelse i Det indiske hav, bestående av fem grupper av små øyer. De har ingen befolkning, med unntak av personell på meteorologiske stasjoner. Oversikt. Tre av øyene, Bassas da India, Juan de Nova, og Europaøya ligger i den sørlige delen av Mosambikkanalen. Glorieusesøyene ligger også i Mosambikkanalen, men i den nordlige delen, øst for Komorene. Tromelinøya ligger rundt 400 kilometer øst for Madagaskar. Administrasjon og bruk. Siden 3. januar 2005 har Îles Éparses blitt administrert på vegne av Frankrike av administrasjonen for De franske sørterritorier ("TAAF" — "les Terres Australes et Antartiques Françaises"), basert i Réunion. Îles Éparses var tidligere under administrasjon av prefekten i Réunion, siden Madagaskars uavhengighet i 1960. Siden 21. februar 2007 utgjør Îles éparses det 5. distrikt av De franske sørterritorier. Øyene er klassifisert som naturvernområder. Alle øyene unntatt Bassas da India har en flystripe på over 1000 meter. Frankrike har en militær garnison på rundt 14 mann på hver av øyene i Mosambikkanalen som gjøres krav på av Madagaskar. Med unntak av Bassas da India har alle øyene meteorologiske stasjoner. De meteorologiske stasjonene på Glorieusesøyene, Juan de Nova, og Europaøya er automatisert. Spesielt stasjonen på Tromelinøya er viktig for varsling av sykloner som truer Madagaskar, Reunion eller Mauritius. Krav på øyene. Mauritius, Komorene, Seychellene, og Madagaskar bestrider Frankrikes overhøyhet over øyene. Mauritius gjør krav på Tromelinøya; Komorene og Seychellene gjør krav på Glorieusesøyene og Madagaskar gjør krav på de øvrige øyene i Mosambikkanalen. I Mosambikkanalen ligger også Banc du Geyser, som ble annektert av Madagaskar i 1976. Frankrike anser fortsatt Banc du Geyser som en del av Îles Éparses. Frankrike gjør også krav på en økonomisk sone på 200 nautiske mil rundt hver av de små øyene i Îles Éparses, som sammen med kravene på økonomiske soner rundt Réunion og Mayotte totalt utgjør over en million kvadratkilometer i den vestre delen av Det indiske hav. Det er betydelig overlapping mot de økonomiske sonene til nabostatene. Bellsbank. Bellsbank er en landsby ("village") i regionen East Ayrshire i Skottland. Bellsbank ligger ved elven Doon, like sør for Dalmellington. Ved folketellingen i 2001 hadde Bellsbank 1 619 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 530 innbyggere. Biggar. Biggar er en by ("town") i regionen South Lanarkshire i Skottland. Den har historisk status som burgh. Ved folketellingen i 2001 hadde Biggar 2 098 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 2 360 innbyggere. Biggar ligger i Southern Uplands, like ved elven Clyde. Nærmeste byer er Lanark og Peebles. Bilston. Bilston er en landsby ("village") i regionen Midlothian i Skottland. Den ligger like nord for Penicuik, og sør for Edinburgh. Ved folketellingen i 2001 hadde Bilston 2 371 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 170 innbyggere. University of Otago. University of Otago (Maori:Te Whare Wānanga o Otāgo) er et universitet i Dunedin på New Zealand. Det ble opprettet i 1869 og er New Zealands eldste universitet og er Sørøyas største arbeidsgiver. Christelle Guignard. Christelle Guignard (født 27. september 1962 i Les Deux Alpes) er en tidligere fransk alpinist. I 85 vant slalåmspesialisten Guignard to renn i verdenscupen – slalåmrennene i Davos (Sveits) og Bad Kleinkirchheim (Østerrike). Samme sesong var hun med på å østerriksk dobbeltseier i slalåm i Santa Caterina, på sølvplass bak Perrine Pelen. Opprinnelig tok hun bronsemedalje i storslalåm under VM 1989 i Vail. På grunn av brudd på dopingreglementet ble hun imidlertid fratatt medaljen, som i stedet gikk til Mateja Svet fra Jugoslavia. Bishopton. Bishopton (Skotsk gælisk: Baile an Easbaig'") er en landsby ("village") i regionen Renfrewshire i Skottland. Landsbyen ligger sør for estuaret til elven Clyde, like vest for Erskine. Ved folketellingen i 2001 hadde Bishopton 5 157 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 4 960 innbyggere. Tom Petty & the Heartbreakers. Tom Petty & the Heartbreakers er et band med Tom Petty som frontfigur. Tom Petty dannet bandet i 1976 sammen med Mike Campbell, og Benmont Tench. Bandet har hatt hits med «American Girl», «Refugee», «Free Falling» og «Won't Back Down». De opprådde som hovednummer på Super Bowl XLII (2008). Frode Kjekstad. er en norsk jazzmusiker (gitar). Han studerte med Staffan William-Olsson og ved Universitetet i Oslo under Torgrim Sollid. Han har spilt med en rekke verdenskjente artister, gjennom sin rolle i Sandvika Storband. Han er også i Paul Wagnberg trio. I hans egen FK trio spiller han med Per Mathisen bass og Ole Morten Sommer trommer. Tidligere var det Per Zanussi bass og Andreas Bye trommer (2006). Kjekstad komponerer også en del, og underviser i musikk ved blant annet Rud Videregående Skole. Moshe Feiglin. Moshe Feiglin (født 1962 i Haifa) er en Israelsk politiker tilhørende partiet Likud. Sammen med sionisten Shmuel Sackett grunnla Feiglin i 1993 bevegelsen Zo Artzeinu ("Det er vårt land") i protest mot Osloavtalen, en bevegelse som samlet tusener til protest mot Osloavtalen. Feiglin ble dømt til seks måneders fengsel i 1997 for oppvigleri i forbindelse med hans motstand mot Osloavtalen, men fikk straffen omgjort til samfunnstjeneste. I 2008 ble Feiglin utestengt fra Storbritannia etter avgjørelse fra innenriksminister Jacqui Smith, som hevdet hans aktivisme «rettferdiggjorde terrorisme». Feiglin svarte at «ettersom kjente terrorister som Hizbollah-medlem Ibrahim Mousawi ønskes velkommen i Storbritannia med åpne armer, forstår jeg at politikken deres er rettet mot å oppfordre til og støtte terror». Feiglin er markant motstander mot religiøs tvang og opprettelse av religiøse partier. Han markerer avstand fra en rekke religiøse lover, og mener det religiøse liv hører hjemme på privatfronten. I et intervju i 1995 oppstod det en kontrovers da Feiglin uttalte at Adolf Hitler var «et militært geni uten sidestykke» og at nazismen «ga Tyskland en fantastisk fysisk og ideologisk status» som førte til at Tyskland fikk «et eksemplarisk regime, et skikkelig rettssystem, og offentlig ro og orden». Senere klarerte han at det at han mente Hitler var et militært geni ikke betød at han beundret ham. Feiglin anklaget også den politiske venstresiden for å sitere ham ut av den aktuelle konteksten, og gjorde klart at det at Hitler kom til makten på demokratisk vis ikke rettferdiggjorde det han gjorde som leder av Tyskland. Feiglin mener Israel bør melde seg ut av FN og fjerne sine ambassader fra de land han mener er antisemittiske, deriblant Tyskland. Han avviser palestinernes krav på nasjonal identitet, og hevder at «det eksisterer ikke, og har aldri eksistert, noe palestinsk folk, og det kommer aldri til å bli noen palestinsk stat». Feiglin vil at israelske myndigheter skal oppfordre arabiske personer til å emigrere, og tilby en fastsatt kompensasjonssum til palestinere som frivillig velger å flytte til omkringliggende arabiske land. Moshe Feiglin har lenge arbeidet for USAs løslatelse av Jonathan Pollard. Lewis (TV-serie). "Lewis" er en britisk krim-serie som har gått på TV-kanalen ITV siden 2007. Hovedrollen som politietterforsker Lewis spilles av Kevin Whately. Pilotepisoden av serien gikk allerede i januar 2006. "Lewis" er en spin-off fra den kjente britiske krimserien "Inspektør Morse", der etterforsker Lewis har rollen som Morses kollega (sidekick). Lewis' medhjelper er overkonstabel James Hathaway (Laurence Fox), en ung og velutdannet politimann. Deres sjef er Jean Innocent (Rebecca Front), og patolog hos Thames Valley-politiet er dr. Laura Hobson (Clare Holman). Handlingen er lagt til Oxford. Serien gikk på NRKs Detektimen for første gang i 2008. Pilotepisoden (Lewis: Reputation) ble imidlertid sendt på NRK allerede lille julaften 2006. Serien er kjent i USA under tittelen "Inspector Lewis". Om serien. En pilotepisode av Lewis (evt. Inspector Lewis) ble kringkastet i England i januar 2006. Denne ble tatt svært godt imot av et kritisk Morse-publikum. Pilotepisoden, kalt Lewis: Reputation, hadde et seertall på over 11 millioner, noe som gjorde den til mest sette dramaserien i 2006. ITV produserte dermed tre nye episoder, hver av dem i spillefilmlengde, som ble kringkastet i England tidlig i 2007. Også disse episodene fikk mange seere, og det ble produsert ytterligere fire episoder som ble kringkastet tidlig 2008. Høsten 2008 var man i gang med innspillingen av ytterligere fire episoder; disse hadde TV-premiere i februar 2009. Akosombo kraftverk. Akosombo kraftverk er et vannkraftverk som blir drevet av Akosombodemningen, som demmer opp elven Volta i nærheten av Akosombo i Ghana. Byggingen av kraftverket var ferdig i 1965. Kraftverket fikk først installert fire generatorer med 588 megawatt (MW) kapasitet til sammen, og fikk i 1972 to ekstra generatorer med 324 MW kapasitet. Til sammen har kraftverket i dag dermed 912 MW kapasitet. Kapasiteten blir utnyttet til å produsere rundt 5 000 kilowatt-timer i året (kWh), men dette avhenger av været som bestemmer vannmengden i magasinet. Ghana opplevde en energikrise i 1998 på grunn av lavt vannnivå i magasinet til kraftverket. Kraftverket blir drevet av det statseide selskapet Volta River Authority. Sauesaks. Ei sauesaks er ei saks for å klippe ull av sauer. Sauesaksa består av to rundt 10 cm lange knivblad, som er laget av to stykker fjærende stål. Stykkene er skrudd fast i hverandre, og fjæringen gjør at saksa åpner seg når saueklipperen åpner handa. I moderne landbruk er sauesaksa blitt erstattet av elektriske klippemaskiner. Jean-Marc Gaillard. Jean-Marc Gaillard (født 7. oktober 1980 i Annemasse) er en fransk langrennsløper. Han går for klubben Pays Rochois. Gaillard har konkurrert siden 2000 og han debuterte i verdenscupen den 8. desember 2001 på 10 km klassisk i Cogne i Italia. Han har ofte deltatt på frankrikes stafettlag i verdenscupen, vanligvis på første eller andre etappe. Han deltok i 2006 og der ble han nummer 11. på 50 km fristil, fellesstart og nummer 23. på 15 km klassisk. Gaillards beste individuelle VM-plassering er en sjuendeplass på 50 km klassisk, fellesstart under VM i Sapporo i 2007, men han var også med på det franske laget som ble nummer fem i stafetten. Hans beste sammenlagtplassering i verdenscupen er en sjuendeplass fra 09. Gaillard har en verdenscupseier fra 08 på 11,4 km fristil i Liberec. Der vant han overraskende foran Lukáš Bauer og Christian Hoffmann. I tillegg har han en andreplass fra 30 km dobbel jaktstart i sesongen 2008/09, bak Pietro Piller Cottrer. Gaillard har deltatt i den første og tredje utgaven av Tour de Ski, og han har en sjetteplass fra den tredje utgaven som beste sammenlagtresultat. Landslaget for Spelemenn. Landslaget for spelemenn (LfS) var en organisasjon for folkemusikk og -folkedans i Norge som blei slått sammen med Norsk Folkemusikk- og Danselag i 2009 og danna FolkOrg. Laget blei stifta i 1923 og hadde mot slutten over 5000 medlemmer og rundt 150 lokal- og fylkeslag over hele landet. Formålet med Landslaget for Spelemenn var å være ei drivkraft innen utbyggingen av ulike utdanningstilbud innen instrumental og vokal folkemusikk og folkedans, samtidig som de er en interesseorganisasjon for amatørbaserte og profesjonelle folkemusikere. Flere profilerte folkemusikere var medlemmer i LfS. Rodopi (prefektur). Rodopi (gresk Ροδόπη "Rodópi") er et prefektur i Hellas i periferien Øst-Makedonia og Thrakia. Fjellene Papingio dekker de nordlige områdene, som er en del av Rodopifjellene, som prefekturet er kalt opp etter. Prefekturet grenser til prefekturene Xanthi i vest, Evros i øst og til Bulgaria i nord. Fjellområde dekker nordlige og østlige deler. Resten av området er hovedsakelig jordbruksland, inkludert skoger og gressletter. Hovedstaden i prefekturet er byen Komotini. Den nest største byen i prefekturet er Sapes. Klima. Prefekturet har hovedsakelig middelhavsklima i sørlige og sentrale områder. I nord og i høyereliggende strøk har en derimot hovedsakelig kontinentalklima med kalde vintre. In dulci jubilo. In dulci jubilo er en tysk-latinsk julesalme fra 1300-tallet. I norsk oversettelse heter den Jeg synger julekvad, og har vært en av de mest brukte norske julesangene. Tekst og oversettelse. Det første verset av "In dulci jubilo" blir tradisjonelt tilskrevet dominikanermunken Henrik Suso (død 1366) mens de tre neste versene trolig er skrevet senere. Salmen er opprinnelig skrevet som et makaronisk dikt på en blanding av tysk og latin. Slike dikt er kjente fra 900-tallet i folkediktiningen, og kom med denne salmen også inn i kirkelig diktning. I Hans Thomissøns Psalmebog fra 1569 ble den tyske teksten oversatt til dansk mens de latinske delene ble beholdt uoversatt. Etter reformasjonen ble ellers latinske salmer oversatt til morsmålet for kirkelig bruk, men noen slike makaroniske salmer ble stående delvis på latin en tid i salmebøkene som var i bruk i Danmark-Norge. Teksten som i dag blir brukt på bokmål og nynorsk bygger på Martin Luthers tyske gjendiktning fra 1533. Magnus Brostrup Landstads gjendiktning til norsk ble første gang utgitt som nr. 30 i hans "Jule-Salmer" fra 1856 som "Jeg synger frydekvad". I Landstads kirkesalmebog fra 1869 hadde den omtrent fått den form den har på bokmål i dag, slik den står i Norsk salmebok. Salmen ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1905 basert på Landstads gjendiktning. Melodien. Den eldste kjente melodikilden er fra rundt 1420, og denne melodien er med små endringer enda i bruk. Frå middelalderen finnes det også andre melodier til salmen. Den mest kjente melodisatsen stammer fra Johann Walter, og det finnes tallrike videre bearbeidinger, som koralforspillet til Johann Sebastian Bach og en kantate komponert av Dietrich Buxtehude. I 1976 hadde Mike Oldfield en populærversjon av melodien på LP-en "Boxed". Fra fjord og fjære. «Fra fjord og fjære» er en julesang skrevet av Magnus Brostrup Landstad. I 1856 gav han ut heftet: "Jule-salmer saadanne som de agtes foreslaade til kirkeligt Brug". Her er «Fra fjord og fjære» utgitt for første gang. Denne salmen har blitt kalt den første norske julesalmen. Dette fordi julebudskapet her for første gang er plassert i et norsk vinterlandskap. På samme måte som andre av Landstads salmer vakte også «Fra fjord og fjære» motstand på grunn av språket. Mange så det som urett å bruke norske ord i salmene. Salmen blir sunget til en melodi av Hardenack Otto Conrad Zinck komponert i 1801. Sølvi Edvardsen. Sølvi Edvardsen (født 26. januar 1951) er en norsk koreograf. Hun er utdannet ved Ballettinstituttet med fordypning i indisk dans. Derpå var hun ved "Centre International de la Danse Moderne" i Paris, samt på studieopphold i Køln og India (1981), samt til Japan (1988). I Oslo var hun danser Collage Dansekompani (1977–85) og ensemblets koreograf i team med Inger Buresund og Lise Nordal, samt Kristin Gjems (1980–92). Arnolt Schlick. Arnolt Schlick (også "Arnold"; født før 1460, sannsynligvis i Heidelberg; død etter 1521 sannsynligvis samme sted) var en tysk renessansekomponist, luttspiller, organist og orgelsakkyndig. Han skrev den første avhandlingen om bygging, stemming og spill av orgler. Schlick var blind, men sannsynligvis ikke fra fødselen. Biografi. Schlicks tidlige år er ukjent. Det første dokumenterte sporet etter ham er vielsesattesten fra 1482 da han titulert som «hofforganist» giftet seg med Barbara Struplerin. I 1486 spilte han ved hoffet til Maximilian I av Det tysk-romerske rike i Frankfurt, og etter ca 1509 var han ansatt som organist ved det kurpfalsiske hoff i Heidelberg. Schlick var den best betalte musikeren ved hoffet med en lønn mer enn dobbelt så høy som den nest best betalte, så han må ha hatt en høy stjerne hos sin arbeidsgiver. Han ble her resten av livet. Virke. I 1511 publiserte Schlick "Spiegel der Orgelmacher und Organisten" hvor han behandlet viktige aspekter ved orgelbygging, som orgelpipenes størrelse og form (mensur), pipemateriale, blåsebelger, plassering og stemming av orgler. Schlicks luttstykker, stort sett arrangementer av populære sanger, er blant de første i sitt slag som ble publisert. Likevel er orgelmusikken av enda større historisk betydning: med en sofistikert cantus firmusteknikk, flere helt uavhengige melodilinjer (opp til fem stemmer – i ett tilfelle hele ti), pedalstemmer med en kompleksitet man ikke finner igjen før på 1600-tallet og en uststrakt bruk av imitasjon, foregriper orgelmusikken hans barokkmusikken med omtrent hundre år, noe som gjør Schlick blant historiens viktigste komponister av klaviaturmusikk. Dessuten finnes noen sanger for fire stemmer, han skrev også noen messer som er tapt. Schlick var også en etterspurt orgelekspert som blant andre inspiserte og godkjente orglene i Speyerdomen, Straßburger Münster og Stiftskirche Neustadt an der Weinstraße (1516). Etter at han sendte noen av sine komposisjoner til Bernhard von Cles, fyrstbisp av Trient (senere kardinal) i 1521, finnes det ikke mer historisk dokumentasjon om Schlick. Betydning. I likhet med sine venner, Paul Hofhaimer og Sebastian Virdung, regnes Arnolt Schlick til renessansemusikkens kolorister. Hans metode med å veve kontrapunktiske linjer rundt en koralmelodis cantus firmus, peker framover mot utviklingen koralpreludiet som kulminerte med Johann Sebastian Bachs musikk mer enn to hundre år senere. I "Spiegel" foreslo Schlick en praktisk orientert ulikesvevende temperering istedenfor den middeltone tempereringen som var vanlig på Schlicks tid. 170 år senere utarbeidet Andreas Werckmeister temperering lik den Schlick skisserte. Med tempererte skalaer kan man spille mer enn i noen få nært beslektede tonearter, og dette er en forutsetning for utviklingen av den europeiske musikktradisjonen vi kjenner. Nå tennes tusen julelys. «Nå tennes tusen julelys» er en svensk julesang skrevet av Emmy Köhler i 1898 med tittelen «Nu tändas tusen juleljus». Sangen er brukt som julesalme i mange kristne samfunn i Sverige og Finland, og kom med "Salmer 1997" også inn i Den norske kirke, oversatt til norsk av Lars Søraas d.y. Sangen er kjent på norsk også i en oversettelse av Arnfinn Klakegg. Denne er litt enklere i språket og litt friere oversatt enn oversettelsen som står i Salmer 1997. Sangen ble første gang utgitt i "Korsblomman" i 1898. Den har i løpet av 1900-tallet blitt en av de mest brukte julesangene i Sverige, både i kirke og skole. I 1986 ble sangen valgt inn i "Den svenska psalmboken". Teksten handler om hvordan julen blir opplyst, dels av de levende lys som vi tenner i hjemmene våre, dels av stjernene på himmelen, og fortsetter med en bønn om at Betlehemsstjernen også må lyse for menneskene i denne jula. Melodien er også skrevet av Emmy Köhler i 1898. Den samme melodien blir brukt til adventssangen «Nå tenner vi det første lys». Julekveldsvisa. «Julekveldsvisa» er en julesang med tekst av Alf Prøysen og melodi av Arnljot Høyland. Den blir ofte kalt «Nå har vi vaska golvet» etter starten på sangen. Den ble første gang utgitt i julenummeret av "Magasinet for alle" i 1951. Tittelen var da «Julkvelds-visa». Den ble skrevet etter oppfordring fra Nils Johan Rud, som var redaktør av bladet. Høyland komponerte opprinnelig melodien til revyvisa «Lærlingens avskjedssang», som Prøysen skrev i 1944. Melodien ble først utgitt sammen med teksten til «Julekveldsvisa» i juleheftet "Julehelg" i 1952. I oktober samme år ble sangen innspilt av Alf Prøysen med Robert Normann på gitar. Den ble utgitt på 78-platen Columbia GN 1342. Sangen er også innspilt på platene "Julens vakreste" av Hanne Krogh og "Frem fra glemselen, kap. 13" av Helge Borglund. Melodien minner delvis om den amerikanske sangen «Carry Me Back to Old Virginny» av James A. Bland. Lommelykt. Lommelykt er en bærbar lykt og har fått navnet fordi mange lommelykter er så små at de passer ned i en lomme. Også større lyskilder bygget etter samme modell (stavlykter), er kjent som lommelykter. Bruksområdet er primært å gi lys mens man beveger seg på mørke steder. Lommelykten ble utbredt og populær parallelt med utviklingen av batterier av saltsyre/sinktypen i standardformat. Disse kunne skiftes ut på en enkel måte når de var «tomme for strøm». Utformingen var enten at batteriene (cellene) ble lagt etter hverandre i en sylinder der lengden var tilpasset antall celler, eller en benyttet en flat utgave der tre celler var seriekoplet som 4,5 volt batteri. Pærer og optiske deler var tilpasset bruksområdet. De fleste stavlykter har reflektor som er montert slik at de kan justeres i lengderetningen for å gi forskjellig spredning av lyset. Dagens lommelykter har gjerne lysdioder (LED) som lyskilde, og andre batterityper enn før. Utformingen er dermed mer variert, og lyktene kan være svært små og likevel gi godt lysutbytte. Siden lysdioder i seg selv er små, vil en kunne finne lommelykter som også fungerer som eksempelvis elektriske gnistttenningslightere. Nyere batterier taper ofte mye effekt ved lave temperaturer, og virker best lengst mulig ved at de oppbevares i lommer nær kroppen når de ikke er i bruk. Lommelykter kan kjøpes i de aller fleste butikker i forskjellige varianter. Prisen på en lommelykt påvirkes vanligvis av hvor sterkt lys den gir, hvor lang levetid det er på batteriet, om den er støtsikker, vanntett, osv. Hodelykt. En hodelykt er i grunn en lommelykt med stropper, slik at man kan plassere lykten på hodet. Denne typen lykt har blitt mer populær ettersom lysdiode-teknologien har muliggjort mindre og lettere lykter med innebygde batterier, i motsetning til den gamle, klumpete typen hvor man hadde batteriene i en egen holder i beltet og måtte forholde seg til ledningen som gikk mellom holderen og selve lykten. Grunnen til bruken av hodelykt er at i noen situasjoner trenger man «frie hender». F.eks er dette lurt for en langrennsløper, som er avhengig av å bruke begge hendene til skistavene. Hodelykten brukes også gruvearbeid, bilredning og annet teknisk arbeid som kan foregå i mørke. Dynamolykten. En dynamo er en maskin som omsetter mekanisk energi til elektrisk energi. Mannen bak den elektriske maskinen er Otto von Guericke (utviklet i 1663). Maskinen fra den tid bestod av en kule i svovel støpt omkring en aksel. Kulen ble dreid rundt med sveiv. Ved gnidningen ble kulen elektrisk og kunne brukes til å erstatte batterier. En bedre og mere stabil strømforsyning fikk man ved å la en metallspole og en magnet bevege seg i forhold til hverandre. Ved å rotere en del og la den andre stå fast, kunne elektrisitet genereres og vedlikeholdes så lenge bevegelsen fortsatte. Ofte ble svinghjul brukt for å stabilisere rotasjonen. Store, oftest vekselstrømproduserende maskiner kalles (elektro-)generatorer, mens små kalles dynamoer. Denne teknikken ble også brukt i de tidligere tider da man ikke hadde penger til batterier, i tillegg til krigens dager da batterier var krigsviktig materiell. Dynamolykten er ikke avhengig av elektriske batterier fordi brukeren selv skaper elektrisitet ved å trykke inn et håndtak på lykten. Trykk i jevn rask takt for å få jevnest mulig lys. Lykten slukker når en slutter å klemme sammen. Induksjonslommelykt. Det som gjør lommelykten svært praktisk, er at den verken trenger batterier eller lyspære – kun mellom 15 – 30 sekunder med iherdig risting. Ristingen utløser en kraftig lysstråle som kan sees på nesten en kilometers avstand. Se også Induksjon Historie. Da Thomas Edison i 1879 var i stand til å lage det elektriske lyset med en karbon filament var det hele i gang. For i 1898 da det elektriske lyset var i aktiv bruk, ble den praktisk lyskilde for lommelykten oppdaget. Selv om en lommelykt er en relativt enkel enhet, fikk den ikke sin oppfinnelse før slutten av det 19. århundre. Grunnen er at en lommelykt er avhengig av elektriske batterier og elektrisk lys. Det var derfor først i 1903 at Conrad Hubert mottok en amerikansk patent, for en lommelykt med en av / på-bryter i den nå kjente sylindrisk containing lampen med elektrisk batteri. Tidligere hadde han laget den første prototypen av en lommelykten drevet av elektriske batterier. Prototypen ble antatt laget i 1902. Andreas Werckmeister. Andreas Werckmeister (født 30. november 1645 i Benneckenstein, Oberharz am Brocken i Sachsen-Anhalt; død 26. oktober 1706 i Halberstadt, Sachsen-Anhalt) var en tysk organist og musikkteoretiker fra barokken. Liv. Werckmeister gikk på skole i Nordhausen og i Quedlinburg. Den musikalske utdannelsen fikk han av sine onkler, Heinrich Christian Werckmeister og Heinrich Victor Werckmeister. I 1664 ble Andreas organist i Hasselfelde, ti år senere i Elbingerode og i 1696 i Martinikirche i Halberstadt. Av Werckmeisters komposisjoner er bare heftet "Musikalische Privatlust" (1689) med musikk for fiolin og basso continuo bevart. Werckmeister er i dag mest kjent som musikkteoretiker. Han er opphavsmannen til betegnelsen "veltemperert" for det som nå er kjent som Werckmeister temperament. Ideene som ligger til grunn er et system Ming-prinsen Chu Tsai-Yu utarbeidet i boken "A New Account of the Science of the Pitch-Pipes" (1584). Kineserne brydde seg ikke så mye om systemet, men i Europa så man fort fordelene. Marin Mersenne omskrev Chu Tsai-Yus ideer i boken "Harmonie Universelle" (1636) og Werkmeister populariserte senere Mersennes veltempererte system i "Musikalische Temperatur, oder…" (1691). Johann Sebastian Bach var godt kjent med Werckmeisters skrifter, spesielt de som omfattet kontrapunkt. Werckmeister trodde at et vel utført kontrapunkt, særlig invertert kontrapunkt, var knyttet til planetenes velordnede bevegelser, noe som kan minne om Keplers syn i "Harmonice Mundi". I følge George Buelow har "«ingen annen forfatter fra perioden tolket musikk så entydig som et resultat av Guds verk,»" et syn som faller sammen med Bachs. Til tross for fokuset på kontrapunkt, understreket Werkmeister i sine skrifter de underliggende harmoniske prinsippene. Lewis (fornavn). Lewis er et mannsnavn dannet som en engelsk form av "Loius", som var den franske formen av "Ludovicus", en latinsk form av "Ludvig". Navnet har opprinnelse i da gammelhøytyske ordene "hlut", «høylydt, berømt», og "wig", «strid, kamp». "Lewis" er også brukt som kvinnenavn, men sjeldent. "Lewis" er et vanlig etternavn. Utbredelse. Navnet "Lewis" er kjent i England fra middelalderen. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Blackburn (Aberdeenshire). Blackburn er en by ("town") i regionen Aberdeenshire i Skottland. Blackburn er raskt voksende, og fungerer som en sovekommune for Aberdeen. Den ligger like vest for Abeerdeen lufthavn, omtrent 20 kilometer nordvest for Aberdeen. Ved folketellingen i 2001 hadde Blackburn 1 386 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 2 070 innbyggere. Arnljot Høyland. Arnljot Høyland (født 19. februar 1924 i Bærum, død 21. desember 2002) var en norsk professor i statistikk. Høyland var en internasjonalt anerkjent fagperson innen feltet matematisk statistikk. Han var sentral i oppbyggingen av statistikk som universitetsfag og utga flere lærebøker. Han gjorde også en stor innsats for å anvende statistikk i norsk industri og næringsliv. Han var cand.real. fra Universitetet i Oslo 1952. I 1963 fullførte han sin doktorgrad (ph.d.) i statistikk ved University of California, Berkeley. Høyland var universitetslektor ved Universitetet i Oslo 1959–1965. I 1965 ble han ansatt som dosent og senere professor ved Institutt for matematiske fag på NTH i Trondheim. Her var han professor til 1990 og deretter seniorforsker til 1994. Utenfor fagmiljøet er han best kjent for å ha komponert melodien til Alf Prøysens «Julekveldsvise». Han ble i 1996 tildelt St. Olavs Orden. Cupar. Cupar er en by ("town") med historisk status som kongelig burgh i regionen Fife i Skottland. Den ligger omtrent midt mellom de større byene Dundee og Glenrothes. Cupar fikk status som kongelig burgh av David II av Skottland i 1363. Fram til 1975 var den hovedstad i Fife. Ved folketellingen i 2001 hadde Cupar 8 506 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 8 800 innbyggere. Marie-Esméralda av Belgia. Prinsesse Marie-Esméralda av Belgia (Marie-Esméralda Adelaide Lilian Anna Léopoldine, født 30. september 1956 i Laeken i Belgia) er det yngste barnet til Leopold III av Belgia og hans andre kone Lilian Baels (kjent som prinsesse van Réthy eller HKH prinsesse Lilian av Belgia). Hennes helsøsken er Alexander av Belgia og Marie-Christine av Belgia. Blant hennes halvsøsken finner man Belgias nåværende monark Albert II av Belgia, som også er Marie-Esméraldas gudfar, prinsesse Josephine-Charlotte av Belgia (storhertuginne av Luxembourg) og Baudouin I av Belgia (begge de sistnevnte er avdøde). Kasai (elv). Kasai (også kalt "Kassabi", "Ibari", "Nkutu" og (i Angola) "Cassai") er ei venstre sideelv til elva Kongo i sentral-Afrika. Den er 2153 kilometer lang, med et nedslagsfelt på 925 172 km². Elva begynner på Biéplatået i Angola og renner derfra mot øst til grensa mot Den demokratiske republikken Kongo. Her snur den brått mot nord og danner grensa mellom de to landene over en strekning på 400 km. Den fortsetter deretter nordover og inn i Kongobekkenet og bøyer gradvis av mot nordvest, hvor den løper sammen med elva Kongo nordøst for Kinshasa. Kasais viktigste sideelver er Fimi, Kwango, Lulua, Kwilu og Sankuru. På den korte strekningen av Kasai fra samløpet med Fimi og vestover til selve Kongoelva kalles Kasai ofte for "Kwa". Kasai danner to større fossefall: Poggefallene (ved 6°40'S) og Wissmannfallene (ved 5°50'S). Lilian Baels. Prinsesse Lilian av Belgia (født 28. november 1916, død 7. juni 2002), kanskje best kjent som prinsesse av Réthy, var den andre konen til kong Leopold III av Belgia. Barn. Hun fikk tre barn sammen med kong Leopold Dalbeattie. Dalbeattie (Skotsk gælisk: Dail Bheithe'") er en by ("town") i regionen Dumfries and Galloway i Skottland. Dalbeattie ligger seks kilometer øst for Castle Douglas og 19 km sørvest for Dumfries. Ved folketellingen i 2001 hadde Dalbeattie 4 289 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 4 310 innbyggere. Dalkeith. Dalkeith (Skotsk gælisk: Dail Cheith'") er en by ("town") med historisk status som burgh i regionen Midlothian i Skottland. Den ligger sørøst for Edinburgh. Ved folketellingen i 2001 hadde selve byen Dalkeith 11 556 innbyggere. I 2006 ble folketallet for det tettbebygde området i og rundt Dalkeithestimert til 38 230 innbyggere. Zoran Tošić. Zoran Tošić (serbisk kyrillisk: Зоран Тошић; født 28. april 1987 i Zrenjanin) er en serbisk fotballspiller som for øyeblikket spiller for CSKA Moskva. Han er ving og har tidligere spilt for blant annet Manchester United. Dit kom han 2. januar 2009 etter en overgang fra den serbiske klubben Partizan. Tošić har flere kamper for U21-landslaget, og gjorde sin debut for mot. Dette var under ledelse av Javier Clemente, som tok Tošić med i kampene mot Finland (debut) og. Tošić fikk sin debut for Manchester United i FA-cupens 4. runde hjemme mot Tottenham Hotspur, 24. januar 2009, da han kom inn som innbytter 20 minutter før slutt. Han fikk sin debut i seriesammenheng noen dager senere, 27. januar 2009 borte mot West Bromwich Albion, igjen som innbytter 20 minutter før slutt. Han ble i 2010 utlånt til FC Köln, før han senere gikk permanent til CSKA Moskva Dalry. Dalry (Skotsk gælisk: Dail Ruighe'") er en by ("town") i regionen North Ayrshire i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Dalry 5 398 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 5 620 innbyggere. Red (elv). Red River er ei høyre sideelv til Misssissippi i USA. Den er 2 189 km lang, med et nedslagsfelt på 187 944 km². Den har sitt utspring i «Texas Panhandle», og renner derfra mot øst. Red River danner over en lang strekning grensa mellom delstatene Oklahoma og Texas, og over en kortere del også mellom Arkansas og Texas. Elva snur nå mot sør og senere sørøst og renner inn i Louisiana, og munner ut i Atchafalaya og Mississippi rundt 70 kilometer nordvest for Baton Rouge. Elva har navnet etter det rødlige jordsmonnet som finnes i nedbørfeltet. Store deler av elva i Louisiana opprinnelig ikke seilbar, på grunn av en enorm samling av døde trær kalt «the Great Raft», som blokkerte elva over en strekning på opptil 260 kilometer. Kaptain Henry Miller Shreve ryddet opp i tømmerfloken i 1839, og elva var etter dette seilbar for mindre fartøyer nord til Natchitoches. Eksterne lenker. Red River fra I-38, på grensa mellom Texas og Oklahoma Adem Ljajić. Adem Ljajić (født 29. september 1991) er en serbisk fotballspiller. Han spiller for det italienske Serie A-laget ACF Fiorentina, og har allerede som 17-åring spilt kamper for serbisk U-21. Han fikk sin debut for det serbiske Superliga laget FK Partizan som en andre-omgangs innbytter og var den første til å bære nr. 22 på ryggen siden Saša Ilić forlot klubben i 2005. I oktober 2008 var han på prøvespill hos Manchester United FC, men perioden er ukjent. Selv om han skulle dra til storlaget i England ble overgangen avbrutt i desember 2009. I januar 2010 ble han i stedet kjøpt av italienske Fiorentina for et beløp som antas å ligge på om lag 8 millioner €. Johann Krieger (komponist). Johann Krieger (født 28. desember 1651, Nürnberg, død 18. juli 1735 i Zittau, Görlitz) var en tysk komponist og organist, bror til Johann Philipp Krieger. Han etterfulgte sin bror som kammerorganist ved Bayreuth i 1672 og var ansatt ved Greiz (1678–1681) før han slo seg ned i Zittau hvor han ble resten av livet. Krieger var berømt for sin kontrapunktiske ferdigheter, som hans dobbeltfuger. Händel holdt Krieger høyt og bidro til å utbre musikken hans i England. Potlatch. Potlatch er en tradisjonell offerfest hos ulike grupper indianere i det nordvestre USA og Canada (Seattle og nordover inn i British Columbia), der sosial status manifesteres gjennom gaver av verdifull eiendom. Potlatch-ritualet er en sentral del i disse folkegruppenes kultur, og har vært gjenstand for studier blant mange sosialantropologer. «Potlatch» var også tittel på et tidsskrift utgitt av de franske lettristene på 1950-tallet, der man refererte til denne typen gaveøkonomi som et utopisk ideal for hele samfunnet. Johann Philipp Krieger. Johann Philipp Krieger (født 26. februar 1649 i Nürnberg, død 6. februar 1725 i Weissenfels) var en tysk komponist, organist og kapellmester. Biografi. Som ung studerte han med Johann Drechsel og Gabriel Schütz i Nürnberg, i tenårene nesten fem år som student av den danske organisten Johann Schröder i København. Mot 1667 fikk han tilbud om stilling som organist i Christiania, men etter ønske fra foreldre tok han ikke jobben. Etter et opphold i Bayreuth som organist reiste han i 1673 til Italia og studerte blant annet med Johann Rosenmüller i Venezia, og Bernardo Pasquini i Roma. I 1675 spilte han for Keiser Leopold I i Wien og ble adlet av Keiseren. Han ble utnevnt til kammermusiker og organist i Halle i 1677, ble vise-kapellmester i 1678 og kapellmester da hoffet flyttet til Weissenfels i 1680. Hoffets musikkmiljø ble snart et av Tysklands største. Krieger førte en nøyaktig loggbok over alt som ble oppført under hans ledelse, her kan vi finne over 2000 av Kriegers kantater sammen med hundrevis av verker av hans bror Johann og andre tyske og italienske komponister. Johann Philipp Krieger var ingen framstående komponist, men bidro med kvalitetsmusikk for sin samtid. Det meste av det han skrev er forsvunnet og i dag er hans musikk stort sett glemt. France Football. "France Football" er en anerkjent franskspråklig fotballmagasin. Det kommer ut to ganger i uka i et opplag på ca. 200 000 eksemplarer. Adam Krieger. Adam Krieger (født 7. januar 1634 i Driesen, nå Drezdenko i Polen, død 30. juni 1666 i Dresden) var en tysk komponist og kirkemusiker. Utdanningen fikk han først hos Samuel Scheidt i Halle og fra 1650 i Leipzig. I 1655 etterfulgte han Johann Rosenmüller som organist ved Leipzigs Nikolaikirche. Krieger grunnla det som senere ble det kjente "Collegium musicum" i Leipzig. Kurfyrst Johan Georg II av Sachsen hentet i 1657 Krieger til sitt hoff i Dresden. Krieger underviste kurfyrstens datter i klavikordspill og ble i 1658 hofforganist. Han ble i Dresden resten av sin karriere. Verk. Krieger komponerte og diktet en rekke sanger kjennetegnet av enkle folkesangaktige melodier, i 1657 utkom hans første samling sanger. Sangen "Nun sich der Tag geendet hat" er hans mest kjente, og finnes i en del salmebøker. Egilsstaðir. Egilsstaðir er en by på det østlige Island med 2100 innbyggere (2004), som ligger ved innsjøen Lögurinn. Egilsstaðir er oppkalt etter gården Egilsstaðir og ble grunnlagt 1947 på grunn av et behov for et servicesenter og byfasiliteter på det østlige Island. Byen er preget av å være et utdannelsessentrum og har et livlig kulturliv med mange festivaler. Den har skole, museum, sykehus, administrasjon, hoteller og restauranter, campingplass, og bensinstasjoner. Samferdsel. Egilsstaðir betjenes av Egilsstaðir lufthavn, som er reserveflyplass for Keflavík internasjonale lufthavn og har ruter til København og Akureyri, i tillegg til hovedstadflyplassen. Hovedveien Hringvegur går over elva Lagarfljót i nærheten av gården Egilsstaðir. Omgivelseskontroll. Omgivelseskontroll (engelsk: "Environmental Control") er et ergonomisk tilrettelagt hjelpemiddel for å tilpasse tekniske innredninger i våre omgivelser. Betjening av innredninger i våre omgivelser byr ofte på store utfordringer for mennesker med funksjonsnedsettelser. Dette gjelder alt fra å åpne dører, vinduer, betjening av lysbrytere, dørklokker, telefoner, TV-er, vannkraner; bare for å gi noen eksempler. De fleste tekniske innredningene krever betjening med to fungerende armer samt hender med finmotoriske fingerfunksjoner. Ved å tilpasse den ergonomiske utformingen er det mulig å bryte ned disse barrierene for bevegelseshemmede. En trådløs fjernkontroll montert på en rullestol kan for eksempel styre en døråpner, lyset i rommet, hente heisen og styre TV-en. Den typen hjelpemidler kan dekkes i Norge gjennom folketrygden. I det offentlige rommet ville det vært hensiktsmessig på sikt å standardisere fjernstyringssignaler til for eksempel dører, heiser, og selvbetjeningsautomater som billettautomater, minibanker med mer. Dette ville bidra til en bedre universell utforming for alle. Kruslav. Kruslav ("Cetraria") er en slekt av busklaver i familien Parmeliaceae. Mailand videregående skole. Mailand videregående skole ligger i Lørenskog like utenfor Oslo. Den åpnet august 2008, da med elever på kun første og andre trinn. Skolen har om lag 700 elever i dag, med elever på alle tre trinn. Skolebygget, utomhusarbeider og inventaret har en prislapp på 340 millioner kroner. Av det ble det et skolebygg på fem etasjer, med en grunnflate på 2.900 kvm. Skolen har tre plan over og to etasjer, under sokkel som utgjøres av kjeller og parkeringsetasje/tekniske rom. På Mailand er det foretatt en rekke grep for å legge energibehovet ned mot 125 kwh pr kvm pr år, som den nye energiforskriften for undervisningsbygg krever. Johann Rosenmüller. Johann Rosenmüller, også "Giovanni Rosenmiller", (født 1619 (?) i Oelsnitz, Vogtland, død 10. september eller 12. september 1684 i Wolfenbüttel) var en tysk komponist som spilte en rolle i overføringen av den italienske musikkstilen nordover i Europa. Rosenmüller studerte ved det teologiske fakultetet ved universitet i Leipzig. Han ble uteksaminert i 1640 og var organist ved Nikolaikirche fra 1651. Her hadde han fått lovnad om opprykk til kantor, men i 1655 ble han involvert i en skandale som skal ha dreid seg om homoseksuelle aktiviteter med korgutter, og havnet i fengsel. Han klarte å rømme fra fengselet og kom seg til Venezia hvor han bygde seg en ny tilværelse, først som posaunist, senere som komponist ved Markuskirken. Snart kalte han seg "Giovanni Rosenmiller". I løpet av de 24 årene han bodde i Venezia ble han en vel ansett mann. En periode underviste han ved Ospedale della Pietà, barnehjemmet for foreldreløse og forlatte jenter som Antonio Vivaldi senere var fiolinlærer og sjefskomponist ved. Han brøt ikke kontakten med hjemlandet helt, i 1660 sendte hoffet i Weimar et bud med oppdrag å skaffe musikk av Rosenmüller, og i 1673 kom Johann Philipp Krieger fra Bayreuth for å studere hos han. I Italia ble Rosenmüller påvirket av blant annet Giovanni Legrenzi og Arcangelo Corelli, og av kirkemusikken til Heinrich Schütz. Mot slutten av sitt liv returnerte han til Tyskland hvor han arbeidet som korleder ved hoffet i hertugdømmet Braunschweig-Wolfenbüttel. Her arbeidet han til sin død to år etter ankomsten. Verk. Ved siden av tallrike geistlige korverk skrev Rosenmüller suiter og sonater som representerer et viktig trinn i utviklingen av disse musikkformene. Komposisjonene hans holder høy kvalitet og blir en del oppført i vår tid. Pennelykt. Pennelykt Pennelykt er en liten tynn lommelykt utformet som en fyllepenn med clips til å feste i lommen. Batteriene er vanlige stavbatterier av minste eller nest minste standardtype. Lyspæren var ofte en spesielt utformet glødelampe der tuppen var en linse som stakk ut av fronten. Nyere pennelykter kan være utstyrt med LED-dioder. Giovanni Legrenzi. Giovanni Legrenzi (døpt 12. august 1626 i Clusone ved Bergamo, død 27. mai 1690 i Venezia) var en italiensk komponist. Biografi. Den første musikalske utdannelsen fikk han av faren, som var fiolinist og komponist. I 1645 ble den 19 år gamle Giovanni ansatt som organist ved kirken "San Maria Maggiore" i Bergamo, og etter at han ble presteviet i 1651 ble han også satt inn som sjelesørger. Han samarbeidet tett med kapellmester Maurizio Cazzati, og deres triosonater i kirkesonatestil ble oppført under messene. Legrenzis første instrumentalverk stammer fra denne tiden og viser han som en forgjenger til Arcangelo Corelli. I 1656 til 1665 var han kapellmester ved "Accademia dello Spirito Sancto" i Ferrara, og her begynte han å komponere operaer under innflytelse av librettisten Hippolito Bentivoglio. I 1671 slo Legrenzi seg igjen ned i Venezia. Der ble han i 1681 visekapellmester i Markuskirken, og fire år senere avanserte han til "Maestro di capella". Til hans elever hørte Antonio Lotti, Domenico Gabrielli, Antonio Caldara og kanskje den unge Antonio Vivaldi. Holmestrand offentlige skole for døve. Holmestrand offentlige skole for døve ble startet opp i 1881 av Hedevig Sophie Rosing. Den gang het skolen Fru Rosings taleskole for døvstumme, og holdt til på Briskeby i Oslo. Hedevig Sophie Rosing var født i Danmark, og var ferdig utdannet lærerinne i 1860. Hedevig Rosing var den første kvinnen som fikk sitte i en offentlig kommisjon av noe slag. Hun ble medlem av folkeskolekommisjonen i 1884. I denne kommisjonen protesterte hun mot at de kvinnelige og de mannlige lærerne ikke hadde lik lønn. I 1898 var hun også med på å danne Landskvinnestemmeforeningen. Da Hedevig Sophie Rosing begynte å planlegge døveskolen sin, mente hun at skolen skulle ha mellom 20 og 30 elever. På skolen skulle barna være omgitt av kjærlige og snille voksne som snakket med barna fra morgen til kveld helt til barna lærte å snakke på egen hånd. Da skolen ble startet tok det et halvt år før den aller første eleven kom. Det neste skoleåret var det 7 elever på skolen. Men deretter steg antall elever fort. Det tredje året var det 30 døve elever på skolen. Da begynte skolen å bli for liten, og de måtte flytte til et hus på St. Hanshaugen. Skolen ble overtatt av staten i 1895. Da trakk Hedevig Rosing seg som bestyrer for skolen. Skolen holdt til i Oslo helt til 1899. I 1899 ble skolen flyttet til Holmestrand fordi de trengte enda større plass for de stadig flere elevene som begynte der. Da Hedvig Rosing sluttet begynte Ernst Ziesler som bestyrer av skolen. Han hadde vært lærer ved døveskoler både i Bergen og i Kristiansand. Ernst Ziesler var bestyrer i få år fordi han brått ble svært syk, og måtte trekke seg. Etter Ernst var det Hans Bjørset som ble utnevnt som bestyrer. Han hadde jobbet ved skolen i 5 år, og satt som bestyrer i 30 år. Han gikk av som bestyr i 1928. Da var han blitt 70 år gammel. Neste bestyrer var Johannes Berge som styrte skolen frem til den andre verdenskrig. En av de siste oppgavene han fikk var å overlate skolen til tyskerne da de innvanderte Norge. I skoleåret 1940-1941 og 1944-1945 hadde tyskerne overtatt skolen og brukte den som base. Årene i mellom var elevene på skolen som vanlig. Fordi det var så lite mat under krigen, begynte skolen å dyrke grønnsaker som potet. Etterhvert begynte de også med gris. Mellom 1945 og 1950 steg antall elever fra 40 til 70. På 1960-tallet sank elevtallet ned til 30 elever. Dessuten var det flere elever som hadde tilleggshandikap og lærevansker i tillegg til at de var døve. I 1992 gikk skolen over til å bli et eget kompetansesenter for både Buskerud, Vestfold, Telemark, og Øst- og Vest-Agder. Liste over ordførere i Stod. Liste over ordførere i Stod viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Stod fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til etableringen av storkommunen Steinkjer i 1964. Eksterne lenker. Stod Liste over ordførere i Egge. Liste over ordførere i Egge viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Egge kommune i Nord-Trøndelag fra opprettelsen av kommunen i 1869 til etableringen av storkommunen Steinkjer i 1964. Eksterne lenker. Egge Darvel. Darvel (Skotsk gælisk: Dervel'") er en by ("town") i regionen East Ayrshire i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Darvel 3 361 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 3 620 innbyggere. Alexander Fleming ble født i nærheten av Darvel. Carl Fredrik Diriks. Carl Fredrik Diriks (født 26. mars 1814 i Larvik, død 3. mars 1895 i Kristiania), ofte kjent under signaturen C. F. Diriks eller kallenavnet Fyrdiriks, var en norsk tegner, illustratør og fyrdirektør. Bokutgivelser. En samling av Carl Fredrik Diriks tegninger og tekster ble utgitt i boka "Fyrdiriks tegner og fortæller" i 1924. Skipper'n. Skipper'n, på engelsk kalt "Popeye the Sailor" eller bare "Popeye", er en amerikansk, komisk tegneserie- og tegnefilmfigur. Han ble skapt av Elzie Crisler Segar, og ble første gang presentert i den daglige seriestripen "Thimble Theatre" av King Features den 17. januar 1929. Fra 1933 ble det også produsert tegnefilmer med figuren. Danderhall. Danderhall er en landsby ("village") i regionen Midlothian i Skottland. Danderhall ligger like sørøst for Edinburgh. Ved folketellingen i 2001 hadde Danderhall 2 878 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 2 870 innbyggere. Skipper. Skipper (fra nederlandsk "schipper") er en person som har kommando på et (mindre) skip, en skøyte eller en båt, og er mer eller mindre det samme som en skipsfører/fører, men altså en uformell betegnelse. Sjøkaptein er en skipper/skipsfører på et fartøy av en størrelse hvor det kreves skipsoffisersertifikat klasse 1, såkalt D1. Uttrykket brukes også i sammenheng med regatta. I dagligtale brukes ordet skipper også om en sjøkaptein (skipsfører) som fører store skip. Tuskegee Airmen. Besetningsmedlemmer i 332. jagergruppe under en brief i Ramitelli i Italia, mars 1945, fra venstre William H. Holloman, III, St. Louis, Mo, Ronald W. Reeves, Washington, D.C., Christopher W. Newman, St. Louis, MO, Walter M. Downs, New Orleans, LA Tuskegee Airmen er en vanlig populær betegnelse på en gruppe fargede amerikanere som utmerket seg i 332. jagerflygruppe i United States Army Air Force under andre verdenskrig. Utdannelsen av fargede piloter og bakkemannskaper ble initiert i 1941 og enheten ble lagt ned i 1946, før «Tuskegee Airmen» hadde det ikke vært fargede piloter i USAs forsvar. Etter fullført trening ble enheten satt inn ved fronten i Nord-Afrika i 1942 og i kampene om Sicilia og Italia fra 1943. I alt ble 992 piloter og rundt 15 000 bakkepersonell trent ved leiren i Tuskegee, 445 piloter ble deployert og av de mistet 150 piloter livet. Den gode innsatsen Tuskegee Airmen gjorde er angitt som en av grunnene til at president Harry Truman i 1948 utstedte Executive Order 9981 som opphevet raseskillet innad i USAs væpnede styrker. Overlevende fra enheten ble den 29. mars 2007 tildelt the Congressional Gold Medal av USAs president George W. Bush. Som en anerkjennelse for sin krigsinnsats og for sitt bidrag til å fjerne raseskillet i USA vil overlevende fra «Tuskege Airmen» bli invitert til æresplass ved seremonien den 20. januar 2009 hvor USAs første fargede president, Barack Obama tar over. Dollar (Clackmannanshire). Dollar (Skotsk gælisk: Dolair/Dolar'") er en by ("town") i regionen Clackmannanshire i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Dollar 2 877 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 2 860 innbyggere. William Auld bodde i Dollar til sin død i 2006. Johann Tobias Krebs. Johann Tobias Krebs (født 7. juli 1690, død 11. februar 1762) var en tysk organist og komponist, og far til Johann Ludwig Krebs. Krebs var kantor og organist i Weimar og senere organist i Buttstädt, Thüringen. Han er kjent som student hos Johann Gottfried Walther og Johann Sebastian Bach. Åtte korte preluder og fuger som man tidligere trodde var komponert av J.S. Bach antas å ha blitt komponert av Krebs. Joe Sacco. Joe Sacco er en maltesisk-amerikansk tegneserietegner og journalist. Han er mest kjent for sine dokumentarserier "Safe Area Goražde" om krigen i Bosnia og "Palestine" om den første intifadaen. Biografi. Sacco tok en bachelorgrad i journalistikk ved University of Oregon i 1981. Etter dette dro han tilbake til Malta, hvor han ble født, og fikk publisert sin første tegneserie der. Han flyttet deretter tilbake til Portland i Oregon, hvor han ble redaktør for et tegneserieblad. Han flyttet så til Los Angeles og begynte å jobbe for Fantagraphics Books, som redaktør og tegner. Fra 1988 til 1992 reiste Sacco svært mye. Det han opplevde på reisene sine, ble utgitt i tegneserieform under navnet "Yahoo". Det kom ut seks nummer av "Yahoo", og disse ble senere samlet i boken "Notes from a Defeatist". I slutten av 1991 og begynnelsen av 1992 oppholdt han seg i Israel og på Vestbredden og Gaza-stripen. Inntrykkene og opplevelsene fra dette oppholdet ble utgitt i tegneserieform under navnet "Palestine" i ni nummer. Det første kom ut i 1993 og alle ni ble samlet i en bok med det samme navnet i 1996. Samme år fikk boken American Book Award, og gjorde tegneserie som dokumentarmedium kjent. Etter "Palestine" kom tegneserienovellen "Christmas with Karadzic" som gjorde han kjent for større masser, blant annet med et stor oppslag i The New York Times. I 1998 fikk Sacco i oppdrag fra magasinet Details å dekke krigsforbryterrettsaken i Haag om det som hadde skjedd i krigen i Bosnia. Sacco lagde en seks siders reportasje, som ble omtalt som noe av den beste journalistikken i magasinets historie. I 2000 kom så en ny viktig utgivelse fra Sacco. Han gav ut boken "Safe Area Goražde: The War In Eastern Bosnia 1992-1995", en dokumentar om den lille muslimske enklaven Goražde i Serbia. Boken fikk stor oppmerksomhet, blant annet fra TIME. Han har og skrevet om krigen i Tsjetsjenia for Amnesty International. Bibliografi. "Denne biografien dekker bare samlinger og bøker av Sacco. Han har i tillegg gitt ut mye i diverse magasiner." Dunblane. Dunblane (Skotsk gælisk: Dùn Bhlàthain'") er en by ("town") med historisk status som kongelig burgh i regionen Stirling (region) i Skottland. Byen er et tidligere bispesete, og det mest kjente landemerket er Dunblane Cathedral. Dunblane ligger nord for byen Stirling, elven Allan Water renner gjennom byen. Ved folketellingen i 2001 hadde Dunblane 7 911 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 8 840 innbyggere. Elanor Gamgod. Elanor Gamgod er en figur fra JRR Tolkien litterære verden. Hun var den førstefødte til Samvis Gamgod og Rosi Småtun. Hun var født den 25 mars i år 3021 Tredje tideverv. Hun var det eneste barnet Frodo fikk noen gang vite om. Navnet hennes var et forslag fra Frodo med henvisning til blomsten de hadde sett i Lothlórien. Dette var akkurat som Sams ønske om et navn som både var alvisk og samtidig som en enkel blomst. Dette navnet var ganske passende siden hun hadde et spesielt alvisk utseende, inkludert gyllent-hår, noe svært sjeldent hos Hobbiter. BBC Entertainment. BBC Entertainment er en internasjonal kanal fra BBC. Den viser en blanding av komedie, drama og underholdning fra BBC og andre engelske tv-selskaper. Kanalen er eid av BBC Worldwide. Kanalen ble lansert i oktober 2006 i flere asiatiske land, og har siden desember 2008 erstattet BBC Prime i Norge. Ahmed Sadat. Ahmed Sadat (også transkribert fra arabisk til Saadat) (født 1954) er en palestinsk motstandsleder og generalsekretær i Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP). Han tiltrådte i denne posisjonen i oktober 2001, da han etterfulgte den myrdede Abu Ali Mustafa. Johann Ludwig Krebs. Johann Ludwig Krebs (døpt 12. oktober 1713 i Buttelstedt ved Weimar, død 1. januar 1780 i Altenburg) var en tysk senbarokk-/rokokko-komponist og organist. Biografi. Johann Ludwig Krebs var sønn av Johann Tobias Krebs, og fikk sannsynligvis den første musikundervisningen av sin far som var kantor og organist i Weimar. Etter morens død reiste resten av familien til Buttstädt i Thüringen der faren fikk en organiststilling. Juli 1726 ble Johann Ludwig elev ved Thomasskolen i Leipzig hvor han i ni år var venn, privatelev og notekopist hos skolens kantor, Johann Sebastian Bach. Forskjellige kilder bekrefter Krebs' fremragende orgelspill. I tillegg spilte han lutt, cembalo og fiolin. Fra 1730 sang han også i koret. Bach ga Krebs et meget godt vitnemål den 24. august 1735. Etter å ha avsluttet Thomasskolen studerte Krebs i to år filosofi ved Universitetet i Leipzig. 20. oktober 1756 ble han organist ved Fredrik III.'s hoff i Altenburg hvor han disponerte over et svært godt orgel. Her ble han til sin død 1. nyttårsdag 1780. Johann Ludwig Krebs hadde syv barn, hans tre sønner ble alle musikere. Verk. Det er bevart tallrike komposisjoner etter Krebs, som først er blitt gjenutgitt på 1900-tallet. Han er mest kjent for sine orgelverker, men han skrev også tallrike vokalverk og andre instrumentalverk. Særlig i sine toccataer og fantasier viser han en originalitet som er enestående for perioden. Krebs skapte sin egen stil ved å kombinere elementer fra senbarokken og den moderne galante stilen, og skrev musikk av høy kvalitet. Men i sin egen tid var musikken hans allerede gammeldags; tidens musikksmak krevde klarhet og enkelhet, og Krebs' musikk ble ansett for å være for kompleks. Slaget om Karameh. Kart som viser de jordanske posisjonene (grønt) og de israelske fremrykkningene (blått) Kong Hussein med sine styrker besøker stedet like etter slaget Israelske soldater under aksjonen i Karameh En del av byen like etter slaget i 1968 Arafat var en sentral person i Slaget om Karameh Slaget om Karameh var en omfattende militær straffeekspedisjon som Israel iverksatte overfor PLO og Fatah den 21. mars 1968. Krigshandlingene foregikk i den jordanske byen Karameh og stod mellom Israels forsvar (IDF) og en sammenslått styrke bestående av milits fra Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) og den jordanske hæren. Israel begrunnet militæraksjonen med at de hadde blitt rammet av en rekke aksjoner fra palestinsk gerilja med base i Jordan. Arafat og hans Fatah hadde på den tiden sitt hovedkvarter i Karameh. Israel møtte uventet hard motstand, men seiret rent militært etter at voldsomme gatekamper var utkjempet. Arafat og hans Fatah-gerilja seiret politisk. Byen fikk svært omfattende skader og ble etterpå beskrevet som en «ruinby». Slaget bidro til at Yasser Arafat og hans Fatah-gerilja fikk sitt store gjennombrudd. Gruppen fikk en enorm tilstrømning av nye medlemmer. Slaget bidro også til å sette kravet som en Palestinsk stat på det politiske kartet. Hendelsen skulle også bidra til å destabilisere Jordan. Noe som etterhvert skulle lede til Sorte september i Jordan. Israel ble fordømt av FNs Sikkerhetsråd på grunn av de voldsomme ødeleggelsene de forvoldte i byen. Bakgrunn. Angrepene var en hevnaksjon for en rekke aksjoner som PLO hadde rettet mot Israel i løpet av året, hovedsakelig utført av fraksjonen Fatah. Den utløsende årsaken var da en israelsk skolebuss kjørte på en mine i det sørlige Israel den 18 mars. Minen var utplassert av palestinsk gerilja. En lege og en lærer ble drept, mens flere tenåringer ble skadet. Utvikling. Den israelske operasjonen ble iverksatt den 21. mars med 15 000 soldater. Israel antok at den jordanske hæren ville ligge lavt, men jordanerne valgte heller å slutte seg til palestinerne. Ifølge Said Aburish ble Arafat informert av de jordanske myndighetene og flere Fatah-kommandoer, om at Israel forberedte store, militære angrep på landsbyen. Dette førte til at fedayeengrupper som George Habashs nydannede gruppe Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP) og Nayef Hawatmehs utbryterorganisasjon Demokratisk front for frigjøring av Palestina (DFLP) trakk sine styrker ut. Arafat ble rådet til å flytte ut sine styrker og hovedkvarterer til en nærliggende ås av en jordansk divisjonskommandør og Fatah-tilhenger. Arafat nektet og uttalte: «Vi vil overbevise verden om at det finnes de i den arabiske verden som ikke vil trekke seg tilbake eller rømme». Aburish skriver at Fatah ble værende på Arafats kommando og at den jordanske hæren godtok å støtte dem dersom det kom til strid. Israelerne støtte raskt på problemer under operasjonen, blant annet ble deres fallskjermsoldater utsatt for intens ildgivning av geværmenn som lå skjult i huler like utenfor byen. Dette skjedde samtidig som israelske bakkestyrker ble utsatt for ildgivning av jordanske enheter i nærheten. De palestinske krigernes motstand tvang israelerne til å benytte kraftigere midler. Etter intense kamper med tungt skyts, pansrede kjøretøy og jagerfly ødela israelerne byen, men de hadde samtidig lidd forholdsvis store tap. Fatah holdt stillingen, noe som overrasket israelerne. Da de israelske styrkene intensiverte sine angrep, valgte den jordanske hæren å involvere seg, og israelerne måtte ty til retrett for å unngå full krig. Ved slutten av slaget hadde nesten 150 av Fatahs krigere, i tillegg til 20 jordanske og 28 israelske soldater, blitt drept. På tross av arabernes høye dødstall regnet Fatah seg som slagets seierherre, sett ut fra den israelske hærens raske tilbaketrekning. Arafat deltok selv på slagmarken, men detaljene knyttet til hans bidrag er uklare. Hans allierte – samt den israelske etterretningstjenesten – hevder at han manet sine menn til kamp og til å holde sine posisjoner gjennom hele slaget. Israelerne trakk seg tilbake mot slutten av dagen. Da hadde 28 israelske soldater blitt drept. Til sammenligning døde 40-84 jordanske soldater, og mellom 100 og 200 PLO-soldater. Israelerne tok hundrevis av mennesker til fange. Utfall og virkninger. Militært sett endte slaget med israelsk seier, dog med forholdsvis store tap. PLO brukte en strategi israelerne ikke hadde regnet med, ettersom de tidligere hadde kjempet mot Israel med geriljataktikker. Israelerne hadde ikke forutsett av PLO ville prøve å kjempe mot dem konvensjonelt, eller at de jordanske styrkene ville delta i kampene. For palestinerne ble dette ansett som historisk seier, og Yasser Arafat og hans Fatah-gerilja fikk sitt store gjennombrudd. I tusentall strømmet folk til Fatah - og Kong Hussein av Jordan følte seg forpliktet til å si: «Vi er alle fedayin!». Slaget fikk detaljert nyhetsdekning i "Time Magazine", og Arafats ansikt kom på forsiden av utgaven fra 13. desember 1968, noe som for første gang eksponerte ham for et større publikum. Den Arabiske Liga hadde opprettet PLO som motvekt mot Fatah. Men i et kløktig politisk spill overtok Fatah og Yassir Arafat makta i PLO i 1969. De arabiske landene kunne ikke la være å støtte PLO med penger og våpen. Slaget medførte at PLO styrket sin stilling i Jordan og opprettet «en stat i staten», som den hasjemittiske kong Hussein ikke kunne leve med. PLO trodde de endelig hadde en hjemmebase å angripe Israel fra. Men PLOs voksende infrastruktur, de militære basene, de store palestinske flyktningleirene, de palestinske institusjonene av alle slag og ikke minst angrepene mot Israel utgjorde snart en trussel for Jordans sikkerhet. Det endte i full krig i 1970. Under krigen som ble kalt Sorte september i Jordan ble PLO omsider drevet ut av landet. Byen ble påført store skader og forble folketom en stund etter krigføringen. Internasjonale reaksjoner. Israel ble fordømt av FNs Sikkerhetsråd og møtte også mye fordømmelse fra internasjonalt hold. Reaksjonene kom på grunn av den voldsomme ildkraften som de israelske militære benyttet og at dette ikke stod i forhold til de aksjoner som hadde vært rettet mot dem i forkant. Den jordanske FN-ambassadøren hevdet at angrepet var langt kraftigere enn vanlige gjengjeldelsesaksjoner og at det virket nøye planlagt. Disse anklagene fikk støtte i Sikkerhetsrådets resolusjon. USA stilte seg også bak fordømmelsen. Byen etter angrepet. Karameh var offisielt ansett som avfolket like etter militæraksjonen. Alle sivile beboere, de fleste palestinske flyktinger, ble evakuert da stridighetene begynte. Byen hadde rundt 40 000 beboere før angrepet. Annet. Israel planla opprinnelig to samtidige angrep på PLO-leirer i Karameh og den nærliggende landsbyen Safi — under de respektive kodenavnene Operasjon Inferno () og Operasjon Asuta () — men endte i full krig. Breakout. "Breakout" (utgitt 22 juli 2008) er Miley Cyrus sitt andre studioalbum, og er det første som ikke er en del av "Hannah Montana" serien. Cyrus skrev mange av sangene på "Breakout" albumet mens hun turnerte med Best of Both Worlds Tour (2007–2008), og har vært med og skrevet åtte av albumets tolv sanger; to av disse er cover versjoner, og en er en remix. De fleste sangene er samskrevet med Antonia Armato og Tim James. I det store og hele er albumet i Pop rock sjangeren, men utforsker også en del andre musikalske sjangere. Det lyriske temaet i albumet er relatert til kjærlighetslivet og å bli voksen. "Breakout" ble generelt møtt med god kritikk, selv om noen mente at sporene på albumet ikke avvikte mye fra "Hannah Montana" temaet. Albumet var kommersielt sett en suksess, og introduserte Cyrus som artist i nye land. Albumet var på førsteplass på Billboard 200 i en uke, og var Cyrus sitt tredje album som nådde denne plasseringen. RIAA sertifiserte albumet som solgt til platina. "Breakout" har solgt 1.5 millioner kopier i USA. Andre steder toppet "breakout" musikklistene Canadian Albums Chart i to uker, og Australian Albums Chart i en uke. Albumet havnet også på topp ti listene i Italia, Japan og New Zealand. I Norge havnet albumet på 15. plass på VG-lista. Bakgrunn. Cyrus er en sanger/sangskriver og skuespiller som hadde hovedrollen som Miley Stewart, en jente med et dobbeltliv som popstjernen Hannah Montana, i TV serien med samme navn på Disney Channel. I TV serien utviklet Cyrus seg som et tenåringsidol og slapp ut musikk som ble kreditert til Hannah Montana. "Breakout" er Cyrus sitt andre studioalbum, og er hennes første album som ikke er en del av "Hannah Montana" serien, noe som reflekteres i albumets tittel. Hun mente at albumets var hennes "utbryteralbum", hvor hun skulle vise alle hvem Miley Cyrus egentlig er, og at albumets tittel også var nøyaktig fordi det avbildet at hun tok "et steg bort fra Hannah". Hun bestemte seg også for navnet siden "Breakout" er en av hennes favorittsanger. PC-DOS. IBM PC-DOS er et operativsystem og en variant av MS-DOS som ble solgt sammen med IBM's personlige datamaskiner på 1980-tallet og 1990-tallet. Den opprinnelige avtalen mellom IBM og Microsoft i 1981, var at MS-DOS skulle kjøre på datamaskiner fra alle leverandører som benyttet X86-arkitekturen, mens PC-DOS var forbeholdt og skreddersydd for IBM's datamaskiner. IBM eide imidlertid ikke kildekoden til operativsystemet. PC-DOS var en modifisert utgave av MS-DOS frem til 1993. IBM og Microsoft brøt samarbeidet, og mens MS-DOS 6.0 ble lansert i mars 1993 ble PC-DOS 6.1 videreutviklet uavhengig av Microsoft og lansert i juni samme år. PC-DOS 6.1 fjernet QBasic og erstattet MS-DOS Editor med tekst-editoren E. PC-DOS 7.0 ble lansert i november 1994. Programmeringsspråket REXX ble tilføyd, som en erstatning for QBasic. Versjon 7.0 hadde også støtte for IBM Extended Density Format, et nytt diskett-format som utvidet en standard 1.44 MB diskett til 1.86 MB. PC-DOS 2000 fant sin nisje innenfor innebygde systemer. Det var basert på PC-DOS 7.0, og rettet År 2000-problemet. Dets merkenavn inneholdt ordene «inkluderer PC-DOS 7». Produkter fra ThinkPad har for tiden en kopi av den siste versjon av PC-DOS i sine gjenopprettelses-partisjoner "(Rescue and Recovery partition)". Under en kortere periode i april 2008, lisensierte IBM PC-DOS for $8,473.65 til ThinkPad. Fadderbarnas framtid. Fadderbarnas framtid (Faf) er en norsk ideell stiftelse og som arbeider med fattige barn i India. Faf arbeider i hovedsak med fjernadopsjon av barn og sørger for at de gjennom utdanning for en verdig framtid. I tillegg til fjernadopsjon har Faf støttet prosjekter for å rehabilitere landsbyer for urbefolkningsgrupper og minoriteter i India. Fadderbarnas Framtid ble etablert i 1991 av Verdens Barn. Fadderbarnas framtid er registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund og hos Lotteri- og stiftelsestilsynet i Førde. Stiftelsen finnes også i andre registre. Organisasjonen har en norskspråklig hjemmeside på Internett. Virksomhet. "Fadderbarnas framtid" arbeider med langsiktige utviklingsprosjekter i delstaten Maharahtra i India. Den har om lag 3 200 faddere i sitt fjernadopsjonsprogram, som foregår i millionbyene Pune og Mumbai, og i landsbyene i Raigad og Dabhol-distriktene. I tillegg til utdannings- helse- og ernæringsstøtte har Fadderbarnas framtid bidratt til gjenoppbygningen og stabiliseringen av indiske landsbyer for minoriteter og urbefolkning. Organisasjonen gir også støtte til personer som ønsker å starte egen næringsvirksomhet. Personer som mottar slik hjelp blir opplært til å drive næringsvirksomhet og føre regnskap. Målet med inntektsskapende arbeid er å bidra til at flest mulig blir selvhjulpne individer. Fadderbarnas framtid har mange forskjellige typer givere: enkeltindivider, lokalsamfunn, skoler, organisasjoner og bedrifter. Antall fadderskap. Ved utgangen av 2011 hadde Faf 3700 fadderbarn og cirka 3400 faddere. I 2010 og 2011 ble et forholdsvis stort antall fadderskap avsluttet. Dette skyltes at mange barn som ble tatt i programmet for cirka 10 år siden, nå er mellom 18 og 20 år og hadde allerede eller var i ferd med å avslutte utdanningen sin. Særpreg. "Fadderbarnas framtid" har spesialisert seg på hjelpearbeid i India. Fordi organisasjonen er liten kan giverne ha en nærhet med mottakerne og komme tett innpå prosjektene de støtter. "Fadderbarnas framtid" sender regelmessige rapporter til sine givere, og eksempler på slike rapporter er offentlig tilgjengelig på organisasjons hjemmeside. Skye terrier. Skye terrier (FCI #072) er en lavbeint terriervariant som har eksistert over flere hundre år på De Britiske Øynene, men som fikk sitt nåværende utseende gjennom avl under Victoriatiden sitt England. Rasen var da en populær hund ved hoffet og beholdt en viss popularitet i sitt hjemland utover første tiden av 1900 – tallet. Utenfor Englands grenser har den imidlertid aldri slått særlig an, selv om både Finland og Sverige har relativt etablerte oppdrettere og registreringer opp mot 20 – 30 skyevalper pr år. Nå regnes rasen som en av de mest utrydningstruede britiske hunderasene, og antall fødte valper hvert år er svært lave i hjemlandet Storbritannia. I følge den britiske kennelklubben, kan rasen dø ut om få tiår hvis ikke populariteten og avlen øker. Utseende. Skye terrieren er en særpreget hunderase, som vekker oppsikt hos tilskuere, spesielt en voksen hund i full pels og i god utstillingskondisjon. Pelsen dekker hele hunden og går ned til bakken. Hunden har også pels foran øynene. Pelsen når ikke sin fulle lengde før hunden er rundt 3 år gammel.Selv om Skye terrieren bare er ca 25 cm i høyde, virker den stor. Den er over 1 meter lang, og har et stort kraftig hode og store oppadstående ører. Kraftig bygget kropp og kraftig nakke. Vekt ca 12 kg. Pelsen er lang hard og rett, med underull. Alle farger er tillatt, dog mørk eller lys blågrå er mest vanlig. Skye terrier finnes også i en svært sjelden variant med hengende ører. Temperament. Skye terrier er en spesiell hund med et spesielt temperament. Rasen er kjent for sin trofasthet overfor sine nære, men kan være tilsvarende reservert overfor fremmede. Det sies at Skyen bør selv ta initiativet for å hilse på nye mennesker, og at når den først er blitt kjent, er den en sann venn. Blir denne hunden tvunget på bekjentskaper uten å ville det, vil den i verste fall gi fra seg ett glefs. Sosialisering i hundens eget tempo er svært viktig, og at valpen utsettes for ulike situasjoner tidlig. Skye terrieren er kanskje derfor ikke en ideel nybegynnerhund, og ingen hund for dem som kanskje vurderer en labrador eller golden retriever. Når det er sagt, er rasens trofasthet og tålomdighet noe av det som gjør at den har sine lidenskaplige tilhengere. Skye terrieren er glad, våken, rolig og verdig, og vil ikke tolerere noe provokasjon fra hverken dyr eller mennesker. Den er svært intelligent og kan nok virke sta, så den trenger en tydelig leder som ikke er hardhent eller høylytt. Rolig konsekvenshet er nok stikkordet for en veltilpasset skye. Man eier aldri sin skye, men man kan gjøre seg fortjent til dens respekt. Og da har man en sann trofast venn hele livet. Og som den engelske skye terrier klubben har som motto for sin rase: "Do not mess with me". Stell og pleie. Skye terrieren trenger å børstes og kammes flere ganger i uken, pelsen kan lett floke seg. Har man vært på tur i skog og mark må man belage seg på en runde med børste og kam når man kommer hjem for å få kvist og skitt vekk, og håndkle hvis den er våt. Det er viktig å lære sin skye valp at pelsstell er en daglig rutine, og at man ikke aksepterer glefsing og murring hvis den setter seg i mot børste og kam. Pelstellet er svært viktig å få gode rutiner på, og hunden bør bades jevnlig, helst hver måned, og deretter fønes tørr. Utstillingshunder må stelles enda oftere. Negler, poter, øyne og ører må også sjekkes jevnlig, sammen med tannstell, noe som gjelder de fleste raser. En skye terrier trenger mosjon, den var tidligere en jakthund, og har både energi og lyst til å være med på lange turer. Men man må aldri overmosjonere en ung skye, da dens spesielle kroppsbyggning gjør den utsatt for ulike rygg – og leddplager. Første året kan lek og korte spaserturer være nok. Skye terrier er tilpasningsdyktig og ikke blant de mest mosjonskrevende rasene, men en daglig tur behøves. Rasen i Norge. Skye terrieren har eksistert i Norge i over hundre år, siden 1907. Men rasen har aldri slått særlig an her til lands, og det kan gå flere år mellom hver gang det registreres nye valper. I 2005/2006 ble det registrert hele 17 hunder i Norsk Kennel Klub, noe som ikke er vanlig. I Sverige er rasen godt etablert, og hunder blir importert til Norge derfra. Sverige har også sin egen raseklubb. Finske skye terriere har gjort seg bemerket i utstillingssammenhenger i Europa, og hunder har også kommet til Norge herfra. Det finnes oppdrett av rasen i Norge. Rasen er ellers underlagt Norsk Terrier Klub, hvor den har sin egen raserepresentant. Nat Lofthouse. Nathaniel «Nat» Lofthouse (født 27. august 1925 i Bolton, Lancashire, England, død 15. januar 2011 samme sted) var en engelsk fotballspiller som spilte i hele sin karriere for Bolton. Nat Lofthouse kom til Bolton i september 1939 og debuterte i mars 1941 i en kamp mot Bury. Bolton vant 5–1 og Lofthouse scoret to mål. Debuten i ligaen kom ikke før etter krigen, ettersom den engelske ligaen var suspendert under krigen, og ikke startet opp igjen før sesongen 1946/47. Lofthouse' offisielle debut for Bolton var derfor 21. august 1946 i en ligakamp mot Chelsea, hvor han scoret to mål, men hvor Bolton likevel tapte 3–4. I 1953 tapte han FA-cupfinalen mot Blackpool, men i 1958 var han på vinnerlaget, og scoret begge målene da Bolton slo Manchester United 2–0 i finalen. I 1953 ble han kåret til Englands beste spiller av fotballskribentene. Han spilte til sammen 452 ligakamper og scora 285 mål for Bolton. Han var manager i Bolton mellom 1968 og 1970 og en kortere periode i 1971. Han spilte også 33 kamper for og scora 30 mål. Det gjør han er en av de spillerne med best målrate på antall kamper på landslaget. The Bottom Billion. The Bottom Billion: Why the Poorest Countries Are Failing and What Can Be Done About It er en bok av den britiske professoren i økonomi, Paul Collier. I boken drøfter professor Collier hvorfor de fattigste land i verden «The Bottom Billion», den nederste milliarden, ikke klarer å utvikle seg og overkomme de mange problemer innbyggerne i disse landene møter. En norsk utgave kom ut på Gyldendal i 2008 under tittelen "De fattigste – veien ut av uføret", oversatt av Harald Henmo. Kvellurveien. Kvellurveien er en 1 km lang vei i Sandved bydel i Sandnes. Den går ut fra Jærveien på Brueland, og fortsetter sør-sørvest. Før hadde den forbindelse til Fylkesvei 330 (Hoveveien) via Hovebakken, men den er nå stengt. Etter at den har krysset Storåna, går den parallelt mellom Sandvedparken og Jærbanen. Europavei 39 går over Kvellurveien på bro. Det er anlagt fartshumper på deler av veien. Bebyggelsen i Kvellurveien preges av eneboliger. Navnet kommer fra Kvelluren, som var et bruk under gården Austrått. Man tror at navnet kan komme av "Kvelduren", som kan ha to tolkninger. Det kan være sammensatt av ordet "lur" og "kveld", altså en lur, det vil si hvile, for dyra som var på kveldsbeite her, eller at dyra spiste "kveldauren" sin, jf. "dugurd", her. En tredje, lokal teori er at navnet kommer fra ordet "kvella", dvs. å la dyrene drikke i elva. Guy Delisle. Guy Delisle (født 19. januar 1966) er en canadisk tegneserieskaper og animatør. Han er mest kjent for de to tegneseriebøkene "Shenzhen " og "Pyongyang". Delisle er utdannet animatør, og har jobbet for flere animasjonsstudioer. Gjennom denne jobben oppholdt han seg i perioder i Shenzhen i Kina og i Pyongyang i Nord-Korea. Disse oppholdene har han senere skildret i tegneserieform. "Shenzhen" kom ut i 2000 og "Pyongyang" i 2003. Begge er oversatt til flere språk etter at de kom ut. I 2007 gav han ut en tredje reiseskildring fra Asia, denne gangen "Chroniques Birmanes" som er en skildring av Burma, der han var med sin kone som jobbet for Leger uten grenser. Bård. Mannsnavnet Bård kommer fra det norrøne navnet "Bárøðr" og det urnordiske navnet "*BaþufriþuR". Navnet er dannet av norrøne "bǫð" eller urnordiske "baþu", som begge betyr «strid», og norrøne "friðr", «kjærlighet, fred». "Bárðr" var en norrøn kortform av navnet. Utbredelse. Om lag 4000 personer i Norge har guttenavnet Bård som første eller eneste fornavn. "Bård" var blant de mest brukte mannsnavnene i Norge på midten 1300-tallet. Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Hjula Væverier. Hjula Væverier inneholder i dag kontorer Hjula Væverier var en norsk tekstilindustribedrift ved Hjulafossen i Akerselva, på Sagene i Oslo. Den var Norges eldste moderne, og en periode største, industribedrift, den var også det første maskindrevne veveriet i Norge. Bygningene, som fortsatt finnes, har adresse Sagveien 23. De ligger på vestsida av elva rett ovafor Beierbrua. Bedriften blei etablert av Halvor Schou i 1855. Han hadde da i noen år drevet et mindre bomullsveveri lenger ned ved elva, i Brenneriveien. Lokalene ble flyttet derfra til Sagene etter et oppkjøp av Hjulafossen i 1854. Dette muliggjorde omlegging av kraftforsyninga fra kullkraft til vannkraft. I begynnelsen bestod driften av 12 vevstoler, men den ekspanderte stadig og hadde snart 400 vevstoler og like mange ansatte. Hjula var på dette tidspunkt Norges største industribedrift. Rundt 1890 var tallet på ansatte kommet opp i 800. Den amerikanske borgerkrigen mellom 1861 til 1865 førte til sterkt redusert tilgang på råbomull, og Schou foretok da endringer i produksjonen. I tillegg til bomullsveveriet etablerte han "Hjula Klædefabrik", som produserte ulltrøyer. I 1916 blei denne delen skilt ut og fusjonert med De Forenede Uldvarefabriker. I 1946 overtok "Tekstilforedling as" (Tefas) Hjula Væverier. Dette firmaet gikk konkurs i 1955, og Hjula blei nedlagt i 1957. Bedriften hadde da filialer i Fredrikstad og Lillestrøm. Et firma ved navn "Hjula Væveri Halvor Schou DA" driver i dag i eiendomsbransjen. Bygningene til Hjula preger fortsatt dette området av Akerselva. Hovedbygget blei oppført i 1854. Arkitekt var Oluf Roll, Schous svoger. Fasaden mot elva har et spesielt mellomparti med fem trappeforma gavler. Disse skjulte skråstilte glasstak som slapp dagslyset ned i maskinsalen, som var på 2500 kvadratmeter. Løsninga var svært moderne belysningsmessig, men det hevdes også at bakgrunnen for konstruksjonen var at en skulle slippe å ha vanlige vinduer, da utsikt kunne ødelegge konsentrasjonen for arbeiderne. Maskinsalen blei ødelagt av brann i 1971, og det er nå bare fasaden igjen. Heilt nede ved elva ligger ei lavere bygning. Denne var opprinnelig tekstilfargeri. Elva rant gjennom bygget og skifta farge alt etter produksjonen. Seinere har det vært blant annet uniformsvaskeri for Hæren her. I dag disponeres lokalene av "Månefisken selskapslokaler". Intel 80186. Intel 80186 er en mikroprosessor som ble lansert av Intel i 1982. Liksom sin forgjenger Intel 8086 hadde den 16-bit databuss, 20-bit adressebuss og kjørte i reell modus. Klokkefrekvensen var i begynnelsen 6 Mhz. Ettersom deler av mikrokoden var erstattet av en rekke integrerte maskinvare-komponenter, ble enkelte instruksjoner utført 10–20 ganger raskere enn på Intel 8086 ved samme klokkefrekvens. I gjennomsnitt utførte Intel 80186 1 million instruksjoner per sekund. En sentral egenskap ved Intel 80186 var at den reduserte antallet eksterne brikker, ved å integrere disse i selve prosessoren: Avbruddskontrolleren, timere, kontrolleren for direkte minnetilgang og "chip select" enheten var integrerte. Intel 80186 var lite brukt i personlige datamaskiner, selv om den også ble brukt i disse. Den ble hovedsakelig brukt i innebygde systemer med en lignende funksjonalitet som mikrokontrollere. PUSHA Legg alle generelle registre på stakken POPA Fjern alle generelle registre fra stakken UD2 Generer unntak for ulovlig opkode INS Input fra port til streng Markusflue. Markusflue ("Bibio marci") er en karakteristisk, stor art som hører til familien hårmygg (Bibionidae). Den er vanlig over det meste av Europa, men i Norge er den hittil bare funnet på varme steder ved Oslofjorden og på Sunnmøre. Utseende. En stor og kraftig hårmygg (9–14 mm lang). Kroppen og beina er helt svarte. Som hos andre arter i slekten "Bibio" er forbeina kraftige, og tibia (leggen) er forlenget til en lang pigg ytterst. Vingene hos hannen er glassklare bortsett fra den fremste delen som er mørkere, hos hunnen er de svarte. Hårene på bakkroppen er svarte uten innslag av hvite hår. Larvene er svartgrå med svart hodekapsel. Frambein av "Bibio marci" med en lang pigg som den bruker til å grave med. Levevis. Arten finnes i Norge bare på solvarme steder, for eksempel strandenger og sørvendte skråninger. Lenger sør i Europa er den vanlig også i skog- og veikanter. Larvene, som bruker ett år på utviklingen, lever i bakken der de spiser løvstrø og annet dødt plantemateriale. Dene arten er ikke kjent for å gjøre skade i hagebruket. De voksne myggene flyr et par uker i mai, da hannene svermer særlig rundt frittstående busker og trær. De henger i to til fem meters høyde over bakken, de kraftige bakbeina henger ned under kroppen. De bruker sine store fasettøyne, som dekker hele oversiden av hoden (såkalt holoptiske øyne) til å se etter passerende hunner, som de griper i flukten. Parret parrer seg så på bakken eller sittende i vegetasjonen. Særlig hunnene treffer man ofte på i blomster, der de drikker nektar. Hunnen graver et hull i bakken etter parringen, der hun legger opptil 4000 egg i en klynge før hun dør. Utbredelse. Arten forekommer over det meste av Europa, men trolig ikke utenfor Europa. Funn fra Kanariøyene blir i dag regnet som en egen art, "Bibio elmoi", mens rapporterte funn fra Israel sannsynligvis dreier seg om feilbestemmelser. I Norge forekommer den bare på varme steder. Arten har store bestander på Tjøme og Jomfruland, utover dette er den bare funnet en gang i en sørvendt skråning på Stranda på Sunnmøre. Denne arten vil sannsynligvis bli favorisert av et varmere klima, og det er sannsynlig at den vil bli vanligere og videre utbredt i Norge i framtiden. Konvensjonen i Olkijoki. Konvensjonen i Olkijoki er navnet på den avtalen mellom Sverige og Russland som ble undertegnet 19. november 1808 under finskekrigen. Konvensjonen ble undertegnet den 19. av Adlercreutz og Kamenskij. Dagen etter ble konvensjonen godkjent av grev Fredrik Vilhelm von Buxhoevden, general og kommandant for den keiserlige russsiske arméen. Konvensjonen i Olkijoki innebar den endelige svenske retretten fra Finland. Intel 80188. Intel 80188 er en versjon av Intel 80186 med en 8-bit ekstern databuss, istedenfor en 16-bit databuss. 80188 var en rimeligere utgave av 80186, på samme måte som Intel 8088 var en rimeligere utgave av Intel 8086. Prosessoren har de samme registrene som 80186, de samme instruksjonene, den samme segmenterte 16-bit arkitekturen, og kjører i reell modus. Ken Kavanagh. Ken Kavanagh (født 12. desember 1923) er en tidligere roadracer og racerfører fra Australia som i deltok i to formel 1-løp i, men fikk ikke starte noen av dem. Han er mer kjent som den første fra Australia til å vinne et motorsykkel-løp. I hans motorsykkelkarriere hadde han 38 starter, 5 seiere og 24 pallplasseringer. Stor høsthårmygg. Stor høsthårmygg ("Bibio clavipes") er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Denne arten finnes over hele Norge bortsett fra i høyfjellet, men ytterst ved kysten blir den ofte erstattet av den lignende arten liten høsthårmygg ("Bibio longipes"). Som det norske navnet antyder, flyr den om høsten. Utseende. En middelsstor (lengde 6 – 9 mm), slank, påfallende langbeint hårmygg. Vingene er melkehvite (ikke glassklare som hos liten høsthårmygg) og vingemerket (pterostigma) er blekt og utydelig, særlig hos hannene. Hannen har kropp og bein svarte, bakkroppen på sidene med lange, hvite hår. Bakføttenes første ledd er tykt og ovalt. Hunnen har vanligvis et stort innslag av gulbrunt på forkroppen og beina, med tre svarte striper langs ryggen, men dette kan variere. Larvene er gråhvite med mørkere hodekapsel. Levevis. Arten påtreffes oftest i skogkanter, lysninger i skogen og hager. Som hos andre hårmygg levere larvene i bakken, der de spiser råtnende plantedeler og trolig også sopp. De bruker ett år på utviklingen. De voksne myggene flyr fra slutten av august til midten av oktober. De kan være aktive i ganske kaldt vær, og flyr også om natten. Denne arten har store bestandssvingninger fra år til år. Utbredelse. Arten finnes over hele Europa, og videre østover i alle fall til Mongolia. I Norge er den funnet over hele landet, men går bare såvidt over tregrensa i fjellet. Lignende arter finnes i Japan og Nord-Amerika. Et interessant artsproblem. Stor høsthårmygg ligner sterkt på den beslektede arten liten høsthårmygg ("Bibio longipes"), men kan skilles på at vingene er melkehvite hos stor høsthårmygg, glassklare hos liten skogshårmygg, at vingemerket er blekt og utydelig hos stor høsthårmygg, mørkt og tydelig hos liten høsthårmygg, og små forskjeller i munndeler, hannens bein og kjønnsorganer. Artene lar esg lett skille i materiale fra Skandinavia og Storbritannia, men i Mellom-Europa ser de to formene ut til å gli over i hverandre. Tilsynelatende er det slik at de to artene er klart skilte i Nord- og Vest-Europa, men ikke i Mellom-Europa. Dette er et eksempel på et såkalt ring-artspar. Et annet slikt eksempel er de to måkeartene gråmåke og sildemåke. Sali Berisha. Sali Ram Berisha (født 15. oktober 1944 i Vicidol nær grensen til Kosovo), er en albansk politiker, og statsminister i Albania siden 3. september 2005. Han var president i Albania fra 9. april 1992 til juli 1997. Han har vært med i ledelsen i høyrepartiet Partia Demokratike e Shqipërisë ("Albanias demokratiske parti") siden partiet ble grunnlagt i 1991. Partiet hans fikk 55 av de 140 plassene i parlamentet ved valget i juli 2005, og regjerer som det største partiet i en koalisjonsregjering. Machinima. Machinima (uttalt /məˈʃiːnəmə/ eller /məˈʃɪnəmə/), en sammensetning av ordene machine og cinema, er en en fellesbetegnelse for en teknikk brukt for og lage filmer/snutter hvor CGI er rendert i real-time, i interaktive 3D-motorer i stedet for profesjonelle 3D-animasjonsprogrammer. Motorer fra Førstepersonsskytespill og Rollespill er mest brukt. Renderingen kan bli gjort i real-time ved bruk av Personlige datamaskiner (enten med skaperens datamaskin eller seerens), i stedet for komplekse 3D-motorer som krever en mye kraftigere datamaskin. Vanligvis er machinimaproduksjoner laget ved hjelp av verktøy (demofilming, nivå editor, script editor etc.) og ressurser (bakgrunner, nivåer, karakterer etc.) tilgjengelige i et spill. Liste over begreper i buddhismen. I litteratur som omhandler buddhisme og meditasjon er det mange uttrykk og lister av ord med rot i pali eller sanskrit som benyttes. Se også: Tilflukt i De tre juveler Se: De fire edle sannheter og De_fire_edle_sannheter Se: Den åttedelte veien Se: De fem retningslinjer for etisk livsførsel Renzo Zorzi. Renzo Zorzi (født 12. desember, 1946 nær Torino i Italia) er en italiensk tidligere racerfører som kjørte 7 Formel 1-løp fra til. Han kjørte for Williams i 1975 og 1976, mens han i 1977 kjørte for Shadow. Han fikk et poeng i karrieren, en sjetteplass Brasils Grand Prix 1977. Zorzi var involvert i en forferdelig ulykke under Sør-Afrikas Grand Prix 1977, da bilen hans tok fyr og han måtte slukke brannen. Det kom to banemannskaper over banen for å hjelpe han, og en av dem, 19 år gamle Jansen Van Vuuren, ble truffet og drept av bilen til Zorzis teamkamerat Tom Pryce, som også døde da han fikk brannslukningsapparatet i hodet. Zorzi driver nå en Pirelli-kjøreskole i sørlige Italia. Mélanie Suchet. Mélanie Suchet (født 1. september 1976 i Moûtiers) er en tidligere fransk alpinist. Hun slo gjennom internasjonal ved å vinne gull i utfor under junior-VM 1994. Hun oppnådde sin første pallplassering i verdenscupen 29. januar 1994, da hun ble nummer to bak Isolde Kostner i utforrennet i Garmisch-Partenkirchen. Et par dager senere tok hun en ny andreplass, denne gang i utforrennet i Sierra Nevada, bare 0,01 sekunder bak Hilary Lindh. Denne sesongen ble hun nummer tre sammenlagt i utfordelen av verdenscupen. 23. januar 1998 vant hun sitt første og eneste verdenscuprenn, Super-G-rennet i Cortina d'Ampezzo. Under OL 1994 i Lillehammer ble hun nummer seks, og fire år senere under OL i Nagano kom hun på fjerdeplassen. Under VM 1999 i Vail ble hun nummer seks i utfor. I desember 2004 falt hun i utforrennet i Lake Louise og skadet det høyre kneet. Kort tid etter fortalte hun at hun la opp som aktiv alpinist. Liten høsthårmygg. Liten høsthårmygg ("Bibio longipes") er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Arten var i Europa tidligere kjent under navnet "Bibio lepidus". I Norge finnes den mest langs vestkysten nord til Trøndelag, men noen steder kan den også forekomme i fjellet. Den flyr om høsten. Utseende. En middelsstor (lengde 5 – 8 mm), slank, langbeint hårmygg. I gjennomsnitt er den litt mindre enn den lignende arten stor høsthårmygg ("Bibio clavipes"), som den ellers kan kjennes fra på at vingene er glassklare, vingemerket mørkt og tydelig, og kroppen og beina vanligvis helt svarte hos begge kjønn. Hannen har hvite hår langs sidene av bakkroppen, ellers svarthåret. Beina er forholdsvis lange og tynne, bakbeina kølleformede med et ovalt, ganske tykt første fotledd. Hunnen er vanligvis helt svart på farge liksom hannen. Larvene er hvite med mørk hodekapsel. Levevis. Arten finnes særlig på kystnære heier og lysninger i skogen, men er også funnet i fjellet ved Haukeliseter, Telemark. De voksne myggene flyr i september – oktober og kan være aktive ved ganske lave temperaturer, i alle fall ned til 3 – 4 ° C. Når det er for kaldt til å fly, løper hannene rundt i vegetasjonen på jakt etter hunner. Larvene lever i bakken der de spiser døde plantedeler og bruker trolig ett år på utviklingen. Utbredelse. I Europa er arten kjent fra Norden, Nordvest-Russland, Storbritannia og Irland. Den er også vanlig i det østlige Nord-Amerika. I Mellom-Europa ser det ut til at den flyter sammen med stor høsthårmygg (Bibio clavipes), og de to artene kan ikke skilles klart her. I Norge deler denne arten og stor høsthårmygg omtrent landet mellom seg: de to artene finnes sjelden sammen. Liten høsthårmygg finnes helst i kystnære strøk i Sør-Norge, stor høsthårmygg i innlandet og i Nord-Norge. Bjarne Erlingsson. Baron Bjarne Erlingsson (1250–1313) var eier av Bjarkøygodset og ættling etter svigersønnen til Tore Hund. Han var en del av formynderskapet etter at Magnus Lagabøte døde. Bjarne Erlingsson fikk kontroll over Giskegodset i tillegg til Bjarkøygodset i 1302 gjennom giftemål med Margreta Nikolasdatter. På denne måten blei han den rikeste mannen i landet. Erlingsson blei lyst i bann av kirka sammen med Andres Plytt i 1280 eller 1281 fordi han kalte tilbake biskopens myntbrev og minska tienden fra Hålogaland og på Brurberget erklærte Våganboka ugyldig og sa at kongen ikke ville ha flere lovbøker i landet enn ei, og at bare kristenretten fra erkebiskop Sigurds og kong Håkons dager skulle gjelde.. Bjarne Erlingsson var en del av riksrådet både under Eirik II Magnusson og Håkon V Magnusson, og han deltok ofte i ambassader til England og Skottland. Bjarne Erlingsson brukte griffen som sitt merke. Aksjon la barna leve. Aksjon la barna leve er en religiøs organisasjon som ble stiftet i 1989, og arbeider mot aktiv dødshjelp og abort. Samt at døende mennesker skal ha en lovfestet rett til en lindrende behandling som skal sørge for at de ikke lider på dødsleiet. Medlemmene i aksjon la barna leve ser på seg selv som menneskerettighetsforkjempere, og tror at alle mennesker, enten det er fødte eller ufødte har krav på å leve, og at samfunnet har plikt til å beskytte alle sine borgere mot vold og mishandling. Enghårmygg. Enghårmygg ("Bibio johannis") er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Denne lille, tettbygde arten flyr tidlig på våren og forekommer i Norge bare langs kysten til Hordaland. Utseende. En nokså liten (lengde 5 – 6 mm), kraftig, mørk hårmygg. Vingene er lett røykfargede hos begge kjønn, med et stort, ovalt, mørkt vingemerke (pterostigma), dette er det beste feltkjennetegnet på arten. Antennene består av ni ledd. Hannen har kroppen kledt med tette, grove, svarte hår uten noe innsalg av lysere hår. Beina er forholdsvis korte og kraftige, lårene er svarte, leggene (tibiae) og føttene brungule. Bakleggen har en bred, mørk lengdestripe som består av flere hundre runde sansegroper (sensiller). Hunnen har helt svart, litt matt kropp og rødlige bein. Larvene er brunsvarte (jordfargede), hodekapselen er samme farge som resten. Kroppen er kledt med mikroskopiske pigger og virker ru og matt. Levevis. Dette er en kulturlandskaps-art som lever på dyrket mark og beitemarker. Larvene lever i bakken i tette klynger som kan omfatte et par hundre larver som trolig stammer fra en eggklynde lagt av en hunn. De lever av råtnende plantedeler, men når de er tallrike, kan de også angripe røttene til levende planter. Lenger sør i Europa er det registrert at de kan gjøre noe skade i hager og åkre, men dette er ikke kjent fra Norge. Larvene bruker ett år på utviklingen og er fullvoksne i mars – april. Etter ca. tre uker som puppe klekkes de voksne myggene. Denne arten flyr på solvarme dager ganske tidlig på våren. Flygetiden varer omtrent to uker, hver nekelt myggen lever trolig maksimalt ett par døgn som voksen. Hannene svermer noen desimeter over bakken. I Rogaland pleier svermingen være mest intens rundt 1. mai, på Østlandet gjerne litt senere. De voksne myggene tar ikke næring til seg, hannene dør kort tid etter at de har parret seg, hunnene etter at de har gravd en hule i jorden og lagt en klynge på 200 – 400 egg der. Et spesielt trekk ved denne arten er at eggene ligger omtrent to måneder før de klekkes. Utbredelse. Arten finnes over hele Europa, bortsett fra lengst i nord. I Norge er den begrenset til de sørligste, kystnære områdene nord til Bergen. Arten er sannsynligvis noe oversett fordi den flyr såpass tidlig på våren. Homiletikk. Homiletikk (av gresk "όμιλητική τέχνη", direkte oversatt «kunsten å samordne») er en disiplin innenfor praktisk teologi. Det er læren om den kirkelige preken, hva som er formålet til prekenen, virkemidler som forkynneren kan bruke og hvordan en preken utføres. Fylkesvei 341 (Hedmark). Fylkesvei 341 (Fv341) i Hedmark går mellom Pramhusseter og Holseterbakken i Eidskog kommune. Veien er 3,5 km lang. Eksterne lenker. 341 Inge Magnusson. Inge Magnusson eller Inge Baglerkonge var fra 1196 til 1202 baglernes kandidat til å bli norsk konge. Han gikk for å være en utenomekteskapelig sønn av kong Magnus V Erlingsson. Baglerne tapte slaget ved Strindsjøen mot kong Sverre Sigurdsson i 1199. Inge døde i 1202. I borgerkrigstida var det vanlig at flere kongssønner kjempa mot hverandre om makta i Norge. Sundarbans. Sundarbans (bengali: সুন্দরবন Shundorbôn) er et sump- og deltalandskap ved munningen av Gangeselven med vannveier som renner ut i Bengalbukten. Området omfatter den største mangroveskogen i verden. Sundarbans dekker ca. 10 000 km² i Bangladesh og nordlige India (flateinnholdet tilsvarer det samlede arealet av fylkene Østfold, Akershus og Oslo). Landskapet, som blant annet omfatter "Sunderbans National Park", har vært på UNESCOs liste over naturarvsteder siden 1997. Selv om de indiske og bangladeshiske delene hører til samme økotop, er de på listen hver for seg. Sundarbans er gjennomskåret av et komplekst nettverk av tidevannsveier, gjørmete strender og små øyer av salttolerant mangroveskog. Sundarbans har et rikt plante- og dyreliv med blant annet bengaltigre, deltakrokodiller og vinkekrabber. Snake (elv). Snake River er ei 1674 km lang sideelv til Columbia River i den nordvestre delen av USA. Dette er den klart største sideelva til elva Columbia, og er regulert med Ice Harbor-demningen helt nederst like før munningen i Columbia River. Snake River med Tetonfjellene i bakgrunnen Snake River har sitt utspring ved det Kontinentale vannskillet i Yellowstone nasjonalpark. Den renner deretter gjennom Wyoming mot sør gjennom Grand Teton nasjonalpark. Etter "Snake River Canyon" bøyer den av mot vest, og renner gjennom byene Idaho Falls og Twin Falls. I Idaho ligger American Falls Reservoir, og elva krysser deretter over slettelandet på "Snake River Plain". Deretter snur elva mot nord, og danner grensa mellom Idaho og Oregon. Ved Twin Falls danner Snake River de 70 m høye Shoshone Falls, også kalt "Vestens Niagara". Sør for Lewiston renner Snake River gjennom Hells Canyon, som med en dybde på 2410 meter er blant de dypeste sluktene i verden. Etter samløpet med elva Clearwater blir elva i delstaten Washington flere ganger oppdemt til strømforsyning, og den munner til slutt ut i Columbia River ved Pasco. Tidligere ble elva blant annet kalt "Lewis River", ettersom Lewis og Clarkekspedisjonen i 1805 hadde utforsket en del av elva. Navnet "Snake" stammer muligens fra et S-formet håndsignal hos Shoshone-indianerne, som symboliserer en svømmende laks. Urinrørsåpningen. Urinrørsåpningen er den åpningen som urinen strømmer ut gjennom. Når du slapper av i urinblæra åpnes lukkemuskelen som ligger nederst i urinblæra. Den holder urinblæra lukket. Når den åpnes strømmer urinen ut i urinrøret og ut gjennom urinrørsåpningen. Olav Ugjæva. Olav Ugjæva norrønt "Ólafr úgæva") (død 1169) var et kongsemne under borgerkrigstida i Norge. Han tok kongsnavn i 1167, men måtte året etter flykte til Danmark, der han døde. Olav var sønn til Gudbrand Skavhoggsson (Guðbrandr Skafhǫggsson) og Maria Øysteinsdotter (María Eysteinsdóttir), datter av kong Øystein Magnusson. Han blei oppfostra av Sigurd Agnhatt (Sigurðr agnhǫttr) på Oppland. På slutten av 1160-talet blei Norge styrt av jarl Erling Skakke mens sønnen hans, kong Magnus Erlingsson, var mindreårig. Erling hadde lyktes i å få gjort sønnen til konge etter langvarige kamper mot andre kongsemner siden midten på 1150-tallet. I 1167 reiste Sigurd Agnhatt og fostersønnen Olav en flokk på Oppland og ga Olav kongsnavn, mens Erling Skakke var i Danmark. Etter at Erling vendte tilbake til Norge for å bekjempe reisinga angreip Olav og hans menn Erling i et bakhold på Rydjokul i Sørum. Erling blei skada og kom seg så vidt unna. I følge sagaene blei det sagt at Olav var uheldig som ikke fikk drept Erling i denne kampen, og slik fikk Olav tilnavnet, som betyr omtrent "Olav den uheldige". Året etter reiste Olav og flokken hans til Viken (Oslofjord-området), der de blei slått i et slag ved Stanger (i Våler i Østfold). Sigurd Agnhatt blei drept i slaget, men Olav kom seg unna og flykta til Danmark. Året etter blei han sjuk og døde der. Sagaene forteller at danskane holdt ham for å være hellig. Olav og reisinga hans blei omtalt i kongesagaene Heimskringla og Fagrskinna. Disse to sagaene er uenige om han døde i Århus eller Ålborg. Johan Reksten. Johan Ludwig Mowinckel Reksten (født 27. mai 1948) er norsk skipsreder og eiendomsutvikler. Han er adoptivsønn av skipsreder Hilmar Reksten og sønn av skipsreder Jens Gran Mowinckel (1918–1950). Reksten har i perioden 1973-1996 drevet Johan Rekstens rederi, Rederiet Johan Reksten, Jorek Shipping as og Reksten Management as.I 1981 overtok han driften av flere av skipene i den tidligere flåten til Hilmar Reksten. I 1984 ble de fleste av skipene solgt til opphugging. Enkelte skip hadde da lagt i opplag sammenhengende fra 1975. Han var partner i Firma Hilmar Reksten fra 1974-1978. Hans rederivirksomhet ble avviklet på midten av 1990-tallet, etter at en rekke moderne kjøleskip var solgt ut og hans forretningsinteresser er idag konsentrert om familieeiendommen Moldegaard utenfor Os, Hordaland. Asker og Bærum Historielag. Asker og Bærum Historielag i Asker og Bærum i Akershus ble stiftet på Løkke restaurant i Sandvika den 13. oktober 1952 etter initiativ fra Hans Chr. Mamen. Leder i dag er Frøydis Bryhn Ross. Historielaget utgir bøker med lokalhistorisk stoff som Vestmarka og kalkproduksjonen i bygdene. Historielaget deltok i utgivelsen av trebindsverket om Asker og Bærums historie som kom ut i 1980/82 og er oppdragsgiver for Heggedals historie som er under arbeid. Historielaget har utgitt 47 årsskrift siden 1956, som fortløpende er innbundet i bøker "Vest for byen" I til X. Historielagets litteraturpris. Litteraturprisen ble etablert i 1986 og tildeles årlig en person som gjennom skriftlige arbeider, artikler eller bøker har gjort en spesiell innsats for å kunne dokumentere lokalhistorie i Asker og Bærum. Liten skogshårmygg. Liten skogshårmygg ("Bibio nigriventris") er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Den finnes over hele Norge og er sannsynligvis den vanligste arten i slekten "Bibio" her i landet. Utseende. En middelsstor (lengde 6 – 8 mm), svart hårmygg med delvis lyse bein. Et sikkert kjennetegn er at antennene består av bare sju ledd. Vingene er glassklare til svakt røykfargede, vingeårene er brune, også de bakerste, dette er spesielt tydelig hos hunnen. Vingemerket er tydelig men ikke så påfallende som hos den ellers lignende arten enghårmygg ("Bibio johannis"). Hanne har svarte lår, brungule legger og føtter. Hunnen har svart kropp og rødgule bein. Larvene er hvite og virker i motsetning til de fleste andre hårmygglarver glinsende, hodekapselen er mørkebrun. Levevis. Arten finnes mest i eller ved skog, men kan også forekomme litt over tregrensen i fjellet. Man finner også ofte eksemplarer på snøfenner og breer høyt til fjells, men disse har mest trolig blitt ført med vinden fra lavere høyder. Som hos andre hårmygg lever larvene i tette klynger i bakken, der de spiser råtnende løvstrø. De voksne myggene flyr i mai til juli, senest lengst i nord og i fjellet. Hunnene, men sjelden hannene, kan treffes på blomster der de drikker nektar. Utbredelse. Arten forekommer i Mellom- og Nord-Europa, også på Island. I Norge er den vanlig over hele landet. Fylkesvei 392 (Hedmark). Fylkesvei 392 (Fv392) i Hedmark går mellom Øvre Langelandsveg og Vanntårnet i Kongsvinger. Veien er 900 meter lang. Eksterne lenker. 392 Thorvald Gressum. Thorvald Gressum (født 1931, død februar 2008) var ordfører i Sarpsborg kommune. Han representerte Arbeiderpartiet. Gressum overtok som ordfører i gamle Sarpsborg kommune etter Eugen Olsen. Gressum satt da som ordfører fra 1984 fram til kommunesammenslåingen i 1992. Han var den siste ordfører i gamle Sarpsborg kommune og den første ordfører i nye Sarpsborg kommune, hvor han var ordfører i første bystyreperiode ut året 1995. Eugen Olsen (Sarpsborg). Eugen Olsen var ordfører i Sarpsborg kommune. Han representerte Arbeiderpartiet og ble valgt til ordfører i 1966. Han var ordfører fram til 1983. Vidkun Erlingsson. Ridder Vidkun Erlingsson (?-1302) var bror av baron Bjarne Erlingsson og i likhet med broren var han sentral i riksrådet både under Eirik II Magnusson og Håkon V Magnusson. Fylkesvei 391 (Hedmark). Fylkesvei 391 (Fv391) i Hedmark går på Kurusand i Kongsvinger. Veien er 3,4 km lang. Eksterne lenker. 391 Stor skogshårmygg. Stor skogshårmygg ("Bibio varipes") er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Denne middelsstore arten med mørke vinger liker seg best i skog og finnes langs kysten nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. En middelsstor (lengde 7 – 9 mm) hårmygg som kan variere noe i fargen, men vingene er vanligvis nokså mørkt sotfargede. Antennene består av ni ledd. Vingene har et stort og tydelig vingemerke (pterostigma). Hannen er vanligvis helt svart, men leggene og føttene kan være lysere. Den er kledt med grove hår som vanligvis er svarte på forkroppen, hvite på sidene av bakkroppen. Det finnes også en fargevariant med hvite hår på forkroppen, men den er foreløpig bare kjent fra Storbritannia. Bakbeinas første fotledd er ganske slankt, i motsetning til hos enghårmygg og "Bibio lanigerus", som har i alle fall litt oppsvulmede fotledd. Hunnen har vanligvis mørk kropp, bortsett fra undersiden av bakkroppen som er rødlig gul. Lårene er klart røde, i alle fall innerst, leggene og føttene vanligvis svarte. Helt svarte individer kan forekomme. Larvene er brungule. Levevis. Arten lever i og i kanten av skog, vanligvis løvskog men den kan også forekomme i barskog. Larvene lever i tette klynger i bakken der de spiser døde plantedeler. De bruker ett år på utviklingen. De voksne myggene flyr på solskinnsdager i mai – juni. Hannene sitter ofte og soler seg med spredte vinger, eller svermer i to – tre meters høyde rundt frittstående trær og busker. Begge kjønn kan påtreffes på blomster der de drikker nektar, og også på planter som er angrepet av bladlus, der de slikker i seg søt honningdogg. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, der den er vanligst i vest. I Norge finnes den bare langs kysten, og er funnet nord til Møre og Romsdal. Regime. Regime betyr styre, styresett eller styreform, men brukes ofte ofte i negative sammenhenger, som for eksempel strengt eller hardt regime. Ordet kommer av «regiment» som er den grunnleggende enheten i en armé, derfor brukes det ofte i negative sammenhenger, fordi i et militært diktatur kan ordet regime brukes negativt og i et militært diktatur brukes militæret, og derfra kommer ordet regiment. Ian Turner. Ian Turner (født 11. juli 1925, død 11. oktober 2010) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Turner ble olympisk mester i roing under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran Storbritannia og Norge. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den amerikanske båten var roerne; brødrene Ian og David Turner, James Hardy, George Ahlgren, Lloyd Butler, David Brown, Justus Smith, John Stack og Ralph Purchase som var styrmann. Fylkesvei 453 (Hedmark). Fylkesvei 453 (Fv453) i Hedmark går mellom Kjellmyra og Smørbøl i Åsnes kommune. Veien er 2,3 km lang. Eksterne lenker. 453 David Turner. David Turner (født 23. september 1923) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Turner ble olympisk mester i roing under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran Storbritannia og Norge. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den amerikanske båten var roerne; brødrene David og Ian Turner, James Hardy, George Ahlgren, Lloyd Butler, David Brown, Justus Smith, John Stack og Ralph Purchase som var styrmann. James Hardy. James Hardy (født 15. januar 1923, død 20. september 1986) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Hardy ble olympisk mester i roing under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran Storbritannia og Norge. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den amerikanske båten var roerne; brødrene David og Ian Turner, James Hardy, George Ahlgren, Lloyd Butler, David Brown, Justus Smith, John Stack og Ralph Purchase som var styrmann. Fylkesvei 498 (Hedmark). Fylkesvei 498 (Fv498) i Hedmark går mellom Stræte og Strandli i Våler kommune. Veien er 4,7 km lang. Eksterne lenker. 498 George Ahlgren. George Ahlgren (født 16. august 1928, død 30. desember 1951) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Ahlgren ble olympisk mester i roing under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran Storbritannia og Norge. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den amerikanske båten var roerne; brødrene David og Ian Turner, James Hardy, George Ahlgren, Lloyd Butler, David Brown, Justus Smith, John Stack og Ralph Purchase som var styrmann. Høyfjellshårmygg. Høyfjellshårmygg ("Bibio siebkei") er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Denne arten kan overleve høyt til fjells der det er ganske lite vegetasjon, og finnes ikke lenger nede. Larvene lever trolig av lav. Arten har fått sitt latinske navn etter den norske entomologen Johan Heinrich Spalckhawer Siebke. Utseende. En middelsstor (lengde 6 – 8 mm) hårmygg. Antennene har åtte eller ni ledd, vingene er melkehvite til svakt rødfargede. Begge kjønn har svart kropp. Hannen har forkroppen kledt med bare svarte hår, bakkroppen er hvithåret på siden. Lårene er svarte, legger og føtter brungule bortsett fra spissen av bakleggene, som er svart. Hunnen har svarte hofter, resten av beina er røde. Larvene er skittenhvite med mørkere hodekapsel. Levevis. Denne arten lever mest høyt til fjells, selv om den kan påtreffes på lavheier ned til tregrensen. Lengst nord i Norge (Magerøya) finnes den ned til havnivå. Man kan ofte finne den på fjelltopper med svært lite vegetasjon, opptil 1700 meter over havet i Sør-Norge. Larvene lever i bakken der de trolig spiser mest lav. De bruker minst to år på utviklingen, lengst oppe sannsynligvis lengre tid. De voksne myggene flyr i juli – august, men er ofte i aktivitet bare en liten del av tiden på grunn av vind. Utbredelse. Arten er holarktisk, det vil si at den forekommer både i Palearktis og i Nord-Amerika. Den er den hårmyggarten som går lengst mot nord og er funnet både på Novaja Zemlja og på Baffin Island. Den finnes i Alpene, i fjellene i Skandinavia, i Alaska og det nordlige Canada, og i Rocky Mountains sør til Colorado. Lloyd Butler. Lloyd Butler (født 11. november 1924, død 19. mai 1991) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Butler ble olympisk mester i roing under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran Storbritannia og Norge. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den amerikanske båten var roerne; brødrene David og Ian Turner, James Hardy, George Ahlgren, Lloyd Butler, David Brown, Justus Smith, John Stack og Ralph Purchase som var styrmann. David Brown (roer). David Brown (født 15. januar 1923, død 20. september 1986) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Brown ble olympisk mester i roing under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran Storbritannia og Norge. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den amerikanske båten var roerne; brødrene David og Ian Turner, James Hardy, George Ahlgren, Lloyd Butler, David Brown, Justus Smith, John Stack og Ralph Purchase som var styrmann. Justus Smith. Justus Ketchum Smith (født 28. mars 1922) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Smith ble olympisk mester i roing under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran Storbritannia og Norge. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den amerikanske båten var roerne; brødrene David og Ian Turner, James Hardy, George Ahlgren, Lloyd Butler, David Brown, Justus Smith, John Stack og Ralph Purchase som var styrmann. John Stack. John Stack (født 22. mars 1924, død 28. mai 1997) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Stack ble olympisk mester i roing under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske åtteren som vant foran Storbritannia og Norge. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den amerikanske båten var roerne; brødrene David og Ian Turner, James Hardy, George Ahlgren, Lloyd Butler, David Brown, Justus Smith, John Stack og Ralph Purchase som var styrmann. Ralph Purchase. Ralph Purchase (født 11. juli 1916, død 11. januar 2000) var en amerikansk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Purchase ble olympisk mester i roing under OL 1948 i London. Han var styrmann på den amerikanske åtteren som vant foran Storbritannia og Norge. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den amerikanske båten var roerne; brødrene David og Ian Turner, James Hardy, George Ahlgren, Lloyd Butler, David Brown, Justus Smith, John Stack og Ralph Purchase som var styrmann. The Guardian Weekly. The Guardian Weekly er den internasjonale utgaven av den britiske avisen The Guardian. Den utgis ukentlig over hele verden, og inneholder også artikler fra den britiske søndagsavisen "The Observer", amerikanske "The Washington Post" og franske "Le Monde". Avisen ble utgitt første gang etter at Versaillestraktaten var inngått i 1919 og trykkes i Storbritannia, Canada og Australia. Bridge of Weir. Bridge of Weir er en landsby ("village") i regionen Renfrewshire i Skottland. Den ligger i området Strathgryfe og er oppkalt etter en bro over elven Gryfe bygget omkring 1770. I dag er landsbyen først og fremst en sovekommune for Glasgow og Paisley. Ved folketellingen i 2001 hadde Bridge of Weir 4 635 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 4 650 innbyggere. Kirke i Bridge of Weir Kristoffer Lepsøe. Kristoffer Lepsøe (født 15. mars 1922 i Fana, Bergen, død 26. mars 2006 i Nordås, Bergen) var en norsk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Lepsøe vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1948 i London. Han var med på den norske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Storbritannia. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den norske båten var roerne; Kristoffer Lepsøe, Thorstein Kråkenes, Hans Hansen, Halfdan Gran Olsen, Harald Kråkenes, Leif Næss, Thor Pedersen, Carl Monssen og Sigurd Monssen som var styrmann. Thorstein Kråkenes. Thorstein Kråkenes (født 3. april 1924 i Fana, Bergen, død 17. september 2005 i Bønes, Bergen) var en norsk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Kråkenes vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1948 i London. Han var med på den norske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Storbritannia. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den norske båten var roerne; Kristoffer Lepsøe, Thorstein Kråkenes, Hans Hansen, Halfdan Gran Olsen, Harald Kråkenes, Leif Næss, Thor Pedersen, Carl Monssen og Sigurd Monssen som var styrmann. Hans Hansen (roer). Hans Egill Hansen (født 1. juni 1915, død 17. juli 2005) var en norsk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Hansen vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1948 i London. Han var med på den norske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Storbritannia. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den norske båten var roerne; Kristoffer Lepsøe, Thorstein Kråkenes, Hans Hansen, Halfdan Gran Olsen, Harald Kråkenes, Leif Næss, Thor Pedersen, Carl Monssen og Sigurd Monssen som var styrmann. Buckie. Buckie (skotsk-gælisk: "Bucaidh") er en by ("town") med historisk status som burgh i regionen Moray i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Buckie 8 059 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 8 100 innbyggere. Byen er den tredje største i regionen Moray etter Elgin og Forres. Buckie er en havneby på sørsida av Moray Firth, omtrent midt mellom Elgin i vest og Banff i øst. Halfdan Gran Olsen. Halfdan Gran-Olsen, senere Grangård (født 7. oktober 1910 i Bergen, død 16. januar 1971 samme sted) var en norsk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Olsen vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1948 i London. Han var med på den norske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Storbritannia. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den norske båten var roerne; Kristoffer Lepsøe, Thorstein Kråkenes, Hans Hansen, Halfdan Gran Olsen, Harald Kråkenes, Leif Næss, Thor Pedersen, Carl Monssen og Sigurd Monssen som var styrmann. Harald Kråkenes. Harald Kråkenes (født 8. juli 1926 i Fana, Bergen, død 14. november 2004 i Bolstadøyri, Voss) var en norsk roer som deltok i flere olympiske leker: 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1960 i Roma. Kråkenes vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1948 i London. Han var med på den norske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Storbritannia. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den norske båten var roerne; Kristoffer Lepsøe, Thorstein Kråkenes, Hans Hansen, Halfdan Gran Olsen, Harald Kråkenes, Leif Næss, Thor Pedersen, Carl Monssen og Sigurd Monssen som var styrmann. Europavei 38. Bru over Volga ved Saratov Europavei 38 går mellom Glukhov i Ukraina og Tsjimkent i Kasakhstan. Veiens lengde er rundt 3390 km. Trasé fastlagt av UNECE: Glukhov – Kursk – Voronezj – Saratov – Uralsk – Aktobe – Karabutak – Aralsk – Novokazalinsk – Kzylorda – Shymkent. Leif Næss. Leif Trygve Næss (født 29. januar 1923 i Haugesund, død 10. juni 1973 i Oslo) var en norsk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Næss vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1948 i London. Han var med på den norske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Storbritannia. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den norske båten var roerne; Kristoffer Lepsøe, Thorstein Kråkenes, Hans Hansen, Halfdan Gran Olsen, Harald Kråkenes, Leif Næss, Thor Pedersen, Carl Monssen og Sigurd Monssen som var styrmann. Zemene Mesafint. Zemene Mesafint (transkribert ge'ez: "zamana masāfint", moderne ge'ez "zemene mesāfint", oversatt som "Dommernes tidsalder, Prinsenes tidsalder" e.l. etter Dommernes bok) var en periode i etiopisk historie som var preget av isolasjon og konflikter mellom krigsherrer, hvor keiseren hadde liten reel makt, stort sett bare over byen Gondar, og hvor både kulturen og samfunnet i Etiopia stagnerte. Motsetninger mellom religioner (særlig mellom etiopisk-ortodokse kristne og muslimer, og også innenfor den etiopiske kirke), språkgrupper (oromo og amharisk) og nasjonaliteter som hadde levd sammen i riket for hundrevis av år (agaw, amhara, shewa og tigray-tigrinya, i tillegg til oromo-nykommerne) ble brukt som motivasjon av krigsherrer for å krige med hverandre. Tidsløp. Tradisjonelt har Zemene Mesafint blitt tidsatt fra 7. mai 1769, da Ras Mikael Sehul avsatte keiser Iyoas I til 11. februar 1855, da Kassa Haile Giorgis ble kronet keiser Tewodros II, etter å ha nedkjempet alle sine rivaler. Starten på perioden kan også regnes som 13. oktober 1706, da Iyasu I ble myrdet, og den resultrende negangen for keiserdynastiet, eller fra starten av Iyoas' styre, 26. juni 1855. Anarki. Under Zemene Mesafint ble stadig nye keisere innsatt av adelen, og ikke alle kom fra det salomoiske dynasti. Etiopia utenfor Gondar ble preget av stadige etniske konflikter. Den mektige krigsherren Ras Mikael Sehul, guvernøren av Tigray-provinsen, kom til å spille en viktig rolle tidlig i perioden, og utnevnte flere ksiere. Det oromiske Yejju-dynastiet spilte også en viktig rolle under Zemene Mesafint. På starten av 1800-tallet kjempet Ras Gugsa av Begemder og Ras Wolde Selassie av Tigray over kontroll over keiser Egwale Seyon. Wolde Selassie vant, og styrte praktisk talt Etiopia fram til hans død i 1816. På grunn av de stadige krigene reiste få europeere til Etiopia under denne perioden. Keiser Tewodros gjernforener Etiopia. Zemene Mesafint slutta med at Ras Kassa Hailu, senere kjent som Tewodros II, kjempet seg til makten i landet. Først skaffet han seg kontroll over Dembiya-provinsen, og etter en serie slag fra Gur Amba i 1852 til Derasge i 1855 kontrollerte han hele Etiopia. Dermed var den keiserlige makten i Etiopia atter en gang kontrollerte av en enkelt mann, noe som regnes som slutten på Zemene Mesafint og begynnelsen på det moderne Etiopias historie. Rafael Muñoz Pérez. Rafael Muñoz Pérez (født i Córdoba 3. mars 1988) er en spansk svømmer. Han svømmer butterfly og rygg for klubben A.D.N. Vista Alegre. Muñoz deltok i Sommer-OL 2008 i kategorien 100 m butterfly og har blitt spansk mester på både 50 og 100 m butterfly to ganger. Under kortbane-EM 2008 tok han sølv på distansen 50 m rygg. Libanios. Libanios (gresk Λιβάνιος, "Libanios"; latinsk "Libanius"; født ca 314; død ca 393) var en gresktalende forfatter, lærer i retorikk i Konstantinopel, Nikomedia og Antiokia, velkjent offentlig taler, og en utdannet hedensk sofist i Athen som senere ble kristen. Libanios skrev et stort antall skrifter som innbefattet en meget fargerik selvbiografi, 63 bevarte taler, rundt 1600 brev, 51 deklamasjoner over hovedsakelig historiske og mytologiske tema, og en stor samling retoriske øvelser som antagelig ble brukt i hans egen undervisning. Libanios ble født i en familie i Antiokia ved Orontes (dagens sørlige Tyrkia) som tidligere hadde hatt stor innflytelse og var meget kulturinteressert, men familien hadde mistet det meste av sin rikdom og betydning. Da Libanios var fjorten år gammel oppdaget han retorikken, læren om veltalenhet, og det ble hans viktigste intellektuelle fokus resten av livet. Som mange andre ikke-kristne med høy utdannelse på 300-tallet trakk Libanios seg tilbake fra offentlig liv og henga seg til studier. Libanios benyttet sine kunnskaper i retorikk til å være en heftig forsvarer av private og politiske saker. Han var en av de siste stemmene som førte ordet for religiøs toleranse, skjønt hans eget religiøse og kulturelle syn forhindret ham ikke fra å ha livslange vennskap med kristne, både privat og i offentlige sammenhenger. Han studerte i Athen og begynte sin karriere i Konstantinopel som privatlærer, men ble etter en tid forvist til Nikomedia. Før sitt forvisning hadde Libanios vært en venn av keiser Julian, og en del korrespondanse mellom dem har blitt bevart for ettertiden. For keiseren skrev han i dennes minnetale som betraktes som de litterære høydepunkt i hans karriere. De ble alle skrevet mellom årene 362 og 365. Libanios har mye å fortelle om den fanatiske verden på slutten av 300-tallet. Hans "Oration I" er en avslørende og fargerik selvbiografisk fortelling, først skrevet i 374 og siden revidert gjennom resten av hans liv, en lærds redegjørelser som ender som en gammel forvist manns personlige dagbok. I 354 aksepterte han en lærerstilling i retorikk i fødebyen Antiokia hvor han bodde fram til han døde. Selv om han selv var ikkekristen var hans studenter av alle avskygninger, blant annet de kristne Johannes Chrysostomos og Theodoros av Mopsuestia. Han var en venn av den hedenske keiseren Julian, som nevnt over, og ble dessuten gjort til praetorianprefekt i navnet, en stor ære, av den meget kristne keiser Theodosius den store. Ole Monsen Mjelde. Ole Monsen Mjelde (født 1865 på Osterøy, død 1942) var en norsk bonde og politiker (V). Mjelde kom fra Mjeldalen i Haus formannskapsdistrikt i Hordaland. Han var underoffiser fram til 1918, da han tok avskjed som fanejunker. Han var stortingsrepresentant for Hordaland i tida 1910-1936 og president i odelstinget 1919-1920. Han var arbeidsminister i Gunnar Knudsens andre regjering 1920, i Blehrs andre regjering 1921-23 og i de tre regjeringene til Mowinckel. Han var bror av redaktør, London-korrespondent og presseattaché Mons Monsen Mjelde. Stanislav Donets. Stanislav Jurjevitsj Donets (russisk: Станислав Юрьевич Донец; født 7. juli 1983) er en russisk svømmer fra Dimitrovgrad. Donets er 1,94 m høy og veier 84 kg (2008). Thor Pedersen (roer). Thor Inge Oluf Pedersen, senere Spoksanger (født 31. august 1924 i Bergen, død 15. august 2008 i Sunne, Sverige) var en norsk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Pedersen vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1948 i London. Han var med på den norske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Storbritannia. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den norske båten var roerne; Kristoffer Lepsøe, Thorstein Kråkenes, Hans Hansen, Halfdan Gran Olsen, Harald Kråkenes, Leif Næss, Thor Pedersen, Carl Monssen og Sigurd Monssen som var styrmann. Carl Monssen. Carl Henrik Monssen (født 13. juli 1921 i Bergen, død 25. februar 1992 samme sted) var en norsk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Monssen vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1948 i London. Han var med på den norske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Storbritannia. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den norske båten var roerne; Kristoffer Lepsøe, Thorstein Kråkenes, Hans Hansen, Halfdan Gran Olsen, Harald Kråkenes, Leif Næss, Thor Pedersen, Carl Monssen og Sigurd Monssen som var styrmann. Phrynocephalus maculatus. "Phrynocephalus maculatus" er en paddehodeagam. Artsepitetet "maculatus" betyr «flekkete», men arten må ikke forveksles med flekket paddehodeagam, som lever lengre nord. Nominatunderarten "P. maculatus maculatus" finnes på det sentrale platået i Iran, og videre østover gjennom det sørlige Afghanistan og Balutsjistan til Nushki i Pakistan. Underarten "P. maculatus longicaudatus" lever langs Saudi-Arabias kyst mot Den persiske golf, og det kan tenkes at utbredelsen strekker seg inn i Irak og det sørvestlige Iran. I Iran og Pakistan lever arten i flat ørken med sand eller grus, og på saltflater. Myndighetsperson. Myndighetsperson er i daglig tale å forstå som en embetsmann, høyere offentlig tjenestemann eller politiker som i egenskap av funksjon eller verv kan utøve myndighet på vegne av staten, fylkeskommunen eller kommunen. Noen former for myndighet kan i praksis delegeres slik at enhver betrodd ansatt kan settes til å utøve begrenset myndighet i forhold til sitt saksområde. Dette gjelder vanlig for såkalt tilsynsmyndighet som kystvakt, tollvesen, helsetilsyn, bygningskontroll, arbeidstilsyn m.fl. Sterkere former for myndighetsutøvelse krever ofte medvirkning fra for eksempel politiet eller domstolene. Begrepet benyttes i en mer innsnevret betydning om medlem av statsledelsen, som medlem av Kongehuset, Storting, regjering eller Høyesterett. Politiets sikkerhetstjeneste har i Norge et særlig ansvar for å forebygge og etterforske trusler mot medlemmer av statsledelsen, inkludert tilsvarende representanter for andre land, så som statsoverhoder eller ambassadører. I denne oppgave kan tjenesten benytte seg av særskilte metoder, jfr. politiloven § 17 d og straffeprosessloven § 222 d annet ledd. Sigurd Monssen. Sigurd Synnestvedt Monssen (født 10. oktober 1902 i Bergen, død 7. november 1990 samme sted) var en norsk roer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Monssen vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1948 i London. Han var styrmann på den norske åtteren som kom på tredje plass bak USA og Storbritannia. Roøvelsene ble gjennomført i perioden 5. til 8. august 1948 på Themsen. Mannskapet på den norske båten var roerne; Kristoffer Lepsøe, Thorstein Kråkenes, Hans Hansen, Halfdan Gran Olsen, Harald Kråkenes, Leif Næss, Thor Pedersen, Carl Monssen og Sigurd Monssen som var styrmann. Gulvinget hårmygg. Gulvinget hårmygg ("Bibio brunnipes") er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Denne middelsstore arten kjennes lettest på de brungule vingene. Den finnes bare over tregrensen. Utseende. En middelsstor (lengde 7 – 9 mm) hårmygg. Den kjennes lettest på at vingene er markert gulaktig brune, og at hunnens forkropp er brunrød. Antennene har ni ledd. Hannen har svart kropp, rødbrune bein. Kroppen er kledt med hvite til gulaktige hår, også på ryggen av forkroppen. Hunnen har svart hode, resten av kroppen er brunrød (rustrød). Beina er rødlige. Larvene er gulbrune med litt mørkere hodekapsel. Levevis. Arten finnes på helst litt fuktige fjellenger, fra tregrensen til ca. 1450 meter over havet i Sør-Norge. Lengst i nord finnes den ned til havnivå. Som hos andre hårmygg lever larvene i tette klynger i bakken, der de spiser døde plantedeler, kanskje også planterøtter. I motsetning til mange av de andre artene er denne arten sjelden spesielt tallrik. Larvene bruker trolig minst to år på utviklingen. De voksne myggene flyr i juli – september. De besøker sjelden blomster. Utbredelse. Arten er holarktisk, det vil si den forekommer både i Palearktis og i Nord-Amerika. Dette har, ved siden av at arten varierer en del i fargen, ført til at den er blitt beskrevet mange ganger under ulike navn. Man kjenner til at minst 14 ulike latinske navn har blitt brukt på denne arten. Den finnes i fjellene i Mellom-Europa (Alpene og Tatrafjellene), Norden og videre østover til Mongolia og Kamtsjatka, og i nordlige og høyereliggende områder av Nord-Amerika så langt sør som til Colorado. I Norge forekommer den trolig i de fleste fjellområder unntatt lengst ute mot kysten. Riksforstander av Gondor. Rikforstander av Gondor var en tittel i det Tredje tideverv. Denne tittelen var arverlig. Riksforsanderne var den med mest makt i Gondor bortsett fra kongen. Når kongene døde var det riksforstanderen som styrte helt til kongen returnerte. Riksforstandren i Gondor hadde også tittelen "Prins av Ithilien". Regjerende riksforstandere av Gondor==. Følgende er linjet fra regjerende Riksforsandere. (Alle datoer er fra Tredje tideverv.) Brønnøysund Idrettslag. Brønnøysund Idrettslag ble stiftet i 1917. Laget har tilhørighet i midtre og sørlige deler av Brønnøysund. Laget har ca. 800 medlemmer innenfor grenene fotball, håndball, svømming, turn, friidrett og idrettsskole. Det rekrutterer barn og ungdom først og fremst fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Anlegg. Håndball og allidrett samt fotball-vintertrening foregår i Brønnøyhallen øst for Brønnøysund videregående skole. Tidligere ble fotballkampene avviklet på naturgressbanen øst for Flatåsen samt tidligere grusbane mellom Flatåsen og Brønnøyhallen. Etter at grusbanen fikk kunstgressdekke, spilles de fleste kampene her, hvor det nylig er satt opp et klubbhus. Arda (elv i Bulgaria). Arda (bulgarsk Арда, gresk Αρδας, "Ardas") er ei elv som renner i Bulgaria og Hellas. Den har sitt utspring i Rodopifjella i Bulgaria nær landsbyen Smoljan, og renner 290 kilometer østover forbi Kardzjali og Ivajlovgrad, og så inn i Hellas gjennom nordlige deler av prefekturet Evros, inkludert Kastanies. Den munner så ut i Maritsa, like vest for Edirne i Tyrkia. I den bulgarske delen av elva er det bygd tre demninger med tilhørende vannkraftverk, Kardzjalidemningen, Studen Kladenets og Ivajlovgraddemningen. 241 kilometer av elva ligger i Bulgaria, og den er den lengste elva i Rodopifjella. Broa Djavolski most fra middelalderen er ei buebro som krysser elva 10 kilometer fra Ardino. Tre ganger i 2005 flomma elva over, særlig i Kastanies-området, der den gjorde området om til en lagune. Sammen med Maritsa flomma den inn i gater og bygninger, slik at flere mennesker stranda i hjemmene sine. Navier-Stokes-ligningene. Navier–Stokes-ligningene, oppkalt etter Claude-Louise Navier og George Gabriel Stokes, er en ligning som beskriver bevegelse av viskøse væsker og gasser. Ligningen er en ikke-lineær differensialligning. formula_1 For en newtonsk fluid kan leddet formula_2 erstattes med formula_3, der formula_4 er den dynamiske viskositetskonstanten for fluiden. Kartesiske koordinater. Ved å skrive ut komponentene i vektorligningen over får vi følgende ligninger for impulsen i 3-D, Fylkesvei 35 (Oppland). Fylkesvei 35 (Fv35) i Oppland går mellom Raknerud og Helgumsdalen i Gran kommune. Veien er 4,9 km lang. Eksterne lenker. 035 Frenning. Frenning er navnet på to gårder på Romedal i Stange kommune på Hedemarken i Hedmark (østre og vestre). Navnet betyr «god jord». Dospat. Dospat (bulgarsk: Доспатска река, "Dospatska reka"; gresk: Δεσπάτης, "Despatis") er ei elv vest i Rhodopifjella og den viktigste sideelva til Mesta. Den har sitt utspring i Bulgaria nær den 1 600 m høye toppen Rozov Vraj og renner sørøstover mot Dospatreservoaret. Etter dette snur den sørvestover og fortsetter fram mot sør før den munner ut i Mesta fra venstre i Hellas, like sør for landegrensa. Elva har et nedslagsfelt på 633,5 kvadratkilometer. Fylkesvei 57 (Oppland). Fylkesvei 57 (Fv57) i Oppland går mellom Skjollabakken og Hov i Gran kommune. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 057 Brunvinget hårmygg. Brunvinget hårmygg ("Bibio rufipes") er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Den er en nordlig art som man helst finner på fuktige steder i fjellet. Utseende. En middelsstor (lengde 7 – 9 mm), kraftig bygd hårmygg. Vingene er brune med markerte årer. Den kan ellers kjennes på at antennene består av ti ledd, og at framleggen (protibia) har en bevegelig spore som er nesten like lang som den piggaktige spissen som leggen er trukket ut til, hos de fleste andre arter er denne mye kortere. Hannen har svart kropp, hårene på ryggen av forkroppen er mørke, ellers er kroppshårene for det meste lange og bleke. Beina er rødlige. Hunnen har hode og kropp svart, beina brunrøde. Larvene er gulbrune. Levevis. Denne arten finnes helst på fuktige steder, som myrer og vierkratt, fra tregrensen og opp til ca. 1350 meter over havet i Sør-Norge. Larvene lever i tette klynger i bakken, der de spiser dødt plantemateriale. Larveutviklingen tar to år. De voksne myggene flyr i august – september, flygetiden begynner et par uker senere enn hos gulvinget hårmygg og høyfjellshårmygg som gjerne finnes i de samme områdene. Utbredelse. Arten finnes i fjellene i Norden og i Nord-Amerika, men ser ut til å mangle i Mellom-Europas fjellområder. Et publisert "funn" fra Ungarn viste seg å skyldes en misforstått lokalitetsetikett. I Norge ser arten ut til å være noe mindre utbredt og sjeldnere enn gulvinget hårmygg, men finnes i mange av de samme områdene. Sovevogn. Kupé i en sovevogn av normal europeisk standardmodell. Sovevogn er en type jernbanevogn som ofte brukes i såkalte nattog, passasjertog som fremføres om natten. En sovevogn er vanligvis oppdelt i kupeer med køyesenger. NSBs sovevogner har litra WLAB2. Discipline (Cadaver-album). "Discipline" er det tredje studioalbumet til det norske death metal-bandet Cadaver Inc, utgitt 2001. Skjøli. Skjøli eller Skjøle ifølge lokal uttale, er ei elv i Sogn og Fjordane og Oppland fylke. Elva har utspring i Jotunheimen vest for Hestbreapiggane og renner gjennom kommunene Luster og Skjåk. Øverste bekk springer ut fra et lite tjern omlag 1537 m oh. i vestflanken på fjellet Vesldalstinden med trigonometrisk punkt 1805 m oh. Bekken renner i vestlig retning til den tangerer fylkesgrensen mot Luster i Sogn og Fjordane, dreier så mot nord gjennom navnløst vann i høyde 1431 m oh. og derpå i nordøstlig retning gjennom Vesldalen. Skjøli passerer rett på sørsiden av turisthytta Trulsbu 1290 m oh. og videre ned i Lundadalsvatnet 1149 m oh. Elva fortsetter så ned gjennom Lundadalen før den til sist renner ut i Otta like vest for riksvegbru over Otta i Skjåk. Skjøle har en samlet lengde på 33,88 km og totalfall på omlag 1150 m. Elva er freda gjennom Verneplan IV for vassdrag Trombe. En trombe blir i utgangspunktet dannet ved at blod i en skadet blodåre koagulerer. Dette er første del av kroppens egen reparasjon av en skade (hemostase) i den hensikt å motvirke tap av blod. I denne prosessen benyttes fibrin og blodplater i formasjonen av blodklumpen (tromben) ved at blodet levres. Dersom en trombe dannes på grunn av en blødning er dette en normal prosess som er ønskelig. Dersom tromben derimot dannes som respons på etaterosklerotisk plakk som har sprukket, får vi en meget alvorlig tilstand hvor tromben kan forårsake infarkter. Utla. Utla er ei norsk elv som renner gjennom Utladalen i Årdal kommune. Utla har mange sideelver med fosser, for eksempel Vettisfossen. Primal (Cadaver-demo). "Primal" er det femte demoen (EPen) til det norske death metal-bandet Cadaver, utgitt 2001. ScoutFace. ScoutFace er et nettsamfunn for speidere over hele verden. Det har ca 49.000 medlemmer, på første plass kommer Brasil med 6312 brukere. Norge har 617 medlemmer, og nettsamfunnet oppfattes ofte som "speiderenes Facebook". ScoutFace er et sosialt nettverk nettsted, men bare for speidere. Medlemmer kan laste opp speider-videoer og bilder, og komme i kontakt med speidere over hele verden. Scoutface ble opprettet i Romania og ble lansert 1. desember i 2007 (5 år). Kilder. Tallene kommer fra nettsiden deres 08.10.12 Ingjerd Egeberg. Ingjerd Egeberg (født 19. mai 1967 i Drammen) er en norsk skuespiller og teaterinstruktur og -administrator. Hun har bosatt seg med mann og barn på den gamle embedsgarden Dusgård ved Moelv i Ringsaker som hun og ektemannen Geir Bergkastet kjøpte i 2010. På denne garden har forfatterne Conrad Nicolai Schwach, Barbra Ring, Ronald Fangen og Nils Lie bodd. Egeberg vokste opp i Moelv. Hun gikk naturfaglinja på videregående og deretter teaterlinjen ved Romerike Folkehøgskole. Så gikk hun på Bibelskole, blant annet med opphold i Hellas. Her var hun med på oppsøkende teater. Hun fulgte grunnkurs i sosialantropologi og til slutt skuespillerutdannelse fra Statens teaterhøgskole. Ingjerd Egeberg har mange års erfaring som teaterskuespiller. Hun var i flere år fast engasjert som skuespiller ved Hålogaland Teater i Tromsø, deretter ved Rogaland Teater i Stavanger, i perioden 2000-2005 som teatersjef. Ingjerd Egeberg debuterte på filmlerretet i 2000 som "Janne" i Pål Jackmans "Detektor". Senere har hun spilt "Toril Houg" i "Tyven, Tyven" (2001), "Liv Steen" i "Ved kongens bord" (2005) og "Maria" (hovedrolle) i "Marias menn" (2006). I TV-ruta har Egeberg vært med som "Clara" i Turbulent sone (2000), som "Therese, Monicas mor" i Thomas P. (2007) og som "Solveig Melby" i Kodenavn Hunter, del 2 (2008) Fylkesvei 20 (Oppland). Fylkesvei 20 (Fv20) i Oppland går mellom Hovland og Løken i Lunner kommune. Veien er 4,5 km lang. Eksterne lenker. 020 Gudenå. Gudenå er ei elv i Jylland, og den lengste elva i Danmark. Den renner 160 kilometer fra Tinnet Krat, mellom Nørre Snede og Tørring-Uldum, og munner ut i Randers fjord. Den renner gjennom de tidligere fylkene Vejle, Århus og Viborg, som nå har blitt Region Midtjylland og Region Syddanmark. Elva renner også blant annet gjennom vannene og innsjøene Sminge Sø, Silkeborg Langsø, Brassø, Borre Sø, Julsø, Biksø, Rye Mølle Sø, Gudensø, Mossø, Vestbirk Sø og Naldal Sø. Gudenå blei danna for 15 000 år siden under den siste istid, da is og brestrømmer gravde ut elveleiet. Den inneholder mange dyrearter og er en viktig del av dansk kultur. Ktoniske guder. Ktoniske guder er i gresk mytologi det som tilhører underjorden (fra gresk χθονιος, «som hører til jorden», «jordnære»). Det greske "khthon" er et av flere ord for «jord» og det som anses som jordens indre framfor det livet som foregår på jordens ytre (et område som tilhører "gaia" eller "ge") eller «land» (som hører til "khora"). Ktonisk kontra olympisk. På norsk har «jordguder» eller «jordiske guder» en ulik betydning. "Khthonie" og "khthonios" hadde en mer nøyaktig og teknisk betydning i antikkens Hellas og henspilte framfor alt på offerkulten omkring guden. I den ktoniske kulten ble offerdyret slaktet i en "bothros", «grop» eller "megaron", «nedsenket kammer». I kulten omkring de olympiske gudene ble isteden dyret ofret på en "bomos", et «alter». De ktonske gudene hadde dessuten en forkjærlighet for svarte offer framfor hvite og gavene ble ofte brent fullstendig for de ble begravd framfor å bli tilrettelagt og utdelt blant tilbederne. Overlappende kult og funksjon. Fruktbarhet ble assosiert med de ktoniske gudene og gudinnene, men de olympiske gudene var absolutt ikke likegyldige framfor jordens fruktbarhet. Såvel Demeter som Persefone overvåket fruktbarheten, men kulten som omga Demeter var olympisk mens Persefones var av ktonisk art. Forskjellen mellom gudene i fjellet og de under jorden fordunkles enda mer da både Demeter og Persefone ble dyrket med en identisk kult, likevel ble Demeter i myter og dikt framstilt som «olympisk». Mellom kategoriene. De to guddommelige sfærene var imidlertid ikke helt vesensforskjellige eller skilt. Noen olympiske guder som Hermes og Zeus kunne bli gitt ktoniske offer og epiteter på enkelte steder og i henhold til hvor man befant seg kunne mennesker bli opphøyd til guder, slik tilfellet var med Herakles og Asklepios, og de ble æret som enten guder eller ktoniske helter. Noen guder lar seg ikke klassifiseres etter disse begrepene. Til Hekate ofret man eksempelvis hundevalper ved vegkryss, det vil si noe helt annet enn en olympisk kult, men samtidig ikke av den type kult man assosierte med Persefone eller heltene. På grunn av sine underjordiske oppgaver ble imidlertid Hekate å bli klassifisert som ktonisk guddom. Dverghårmygg. Dverghårmygg ("Bibio lautaretensis") er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Denne sjeldne arten er bare funnet noen få ganger, i fjellene i Mellom-Europa og i Norden. Lite er kjent om dens biologi. Utseende. En liten (kroppslengde 3,5 – 5 mm), svært tettbygd hårmygg. Den er den minste nordiske arten i slekten "Bibio" og kan normalt kjennes lett bare på størrelsen. Antennene har åtte ledd. Kroppen er svart, beina brunlige, tykke og kraftige. Larven er ukjent. Levevis. Lite er kjent om denne arten men den ser ut til å foretrekke kjølige steder, i fjellet, i fjellbjørkeskog eller i barskog. De voksne myggene flyr i juni – juli og kan værer aktive ved temmelig lave temperaturer. Utbredelse. Arten ble først beskrevet fra Col de Lautaret i de franske Alpene. Senere er den funnet noen flere steder i Alpene, i Tatrafjellene (som ser ut til å være det eneste stedet den blir funnet regelmessig), i Finland og i Norge. Det finnes også upubliserte funn fra Sverige. I Norge er den bare kjent fra to lokaliteter, ved Voss og i Hol i Hallingdal. Gaius Canuleius. Gaius Canuleius var, ifølge Livius' bok 4, en folketribun i den romerske republikken i år 445 f.Kr. Han fremla et lovforslag som ville gjøre det lovlig for patrisiere og plebeiere å gifte seg. Sammen med sine kollegaer fremla han også et annet lovforslag, om å gjøre det mulig for én av de to årlig valgte konsulene å være plebeier. Loven som opphevet forbudet mot ekteskap mellom klassene gikk igjenom samme år, og den ble kalt Lex Canuleius, oppkalt etter han som foreslo den. Grunnen til at det gikk så fort, var kanskje det at det ofte var viktig for patrisiere å gifte seg til penger, og de kjempet derfor kun halvhjertet imot forslaget. Det ble imidlertid ikke før i år 366 f.Kr. at plebeiere endelig fikk muligheten til å bli konsul. De liberale lovforslagene kom som en reaksjon på forbudet mot ekteskap mellom patrisiere og plebeiere i tolvtavleloven, som ble vedtatt i år 449 f.Kr. Siden bare patrisiere kunne oppnå konsulembetet samt de høyeste religiøse embetene på denne tiden, ble det dermed ikke mulig for plebeiere å oppnå disse. Pseudotaxus. Pseudotaxus (latin: "Pseudotaxus") er en slekten av bartrær i barlindfamilien. Den har bare én art – nemlig hvitbærbarlind "(Pseudotaxus chienii)". Arten vokser i hele det sørlige Kina, og blir 5-10 meter høy. Den brukes til treskjæring. Arten er truet og har internasjonalt vern. Odense Å. Turbåt på Odense a med jazzmusikere om bord. Odense å er ei elv på øya Fyn sentralt i Danmark. Den er omtrent 60 kilometer lang, og er oppkalt etter byen Odense, som den renner gjennom. Man kan leie båter på elva eller ta turer med turbåter til Carlslund. Om sommeren er det ofte med jazzorkester om bord på lørdager. I vikingtida hadde festningen Nonnebakken kontroll over elva. Live Inferno. "Live Inferno" er det eneste konsertalbumet til det norske death metal-bandet Cadaver, utgitt 2002. Svartvinget hårmygg. Svartvinget hårmygg ("Bibio ferruginatus") er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Denne arten er vanlig i Mellom-Europa men er bare funnet to – tre ganger i Norge. Den er mørk på farge og kan kjennes på de mørkt sotede vingene og på at kroppen har ein rødaktig glans. Utseende. En nokså liten (kroppslengde 5 – 7 mm), tettbygd, mørk hårmygg. Vingene er ganske mørkt røykfargede, spesielt hos hunnen. Kroppen virker svart på levende dyr, men døde eksemplarer i samlinger blekner gjerne til en rustrød farge, spesielt hunnene. Antennene har ti ledd. Hannen er helt svart, med delvis lyse hår på bakkroppen. Hunnen har svarte bein. Larven er ubeskrevet. Levevis. Arten forekommer særlig knyttet til dyrket mark og hager. De voksne myggene flyr i juni. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa, men er sjelden tallrik. I Norge er den bare funnet to – tre ganger på Østlandet. Somatikk. Somatikk kalles den delen av medisinen, i forbindelse med behandling i sykehus, som refererer til den fysiske delen av kroppen. I motsetning til psykiatrien som omhandler psykiske lidelser og behandling av disse. Hagehårmygg. Hagehårmygg ("Bibio hortulanus") er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Denne arten finnes helst på og ved dyrket mark, og larvene kan gjøre en god del skade ved å spise planterøtter og rotknoller. Den er tallrik i Sør- og Mellom-Europa og forekommer nord til Skåne. Utseende. En middelsstor (lengde vanligvis 7 – 10 mm) hårmygg. Den ligner markusflue ("Bibio marci") men kan skilles fra denne på at hannen har hvite hår langs sidene av bakkroppen, og på hunnens farge, dessuten er den jamtover mindre. Antennene har ti ledd. Hannen har svart kropp og svarte bein, forkroppen er kledt med svarte hår, mens hårene på siden av bakkroppen er lange og hvite. Vingene er melkehvite, de fremste vingeårene er svarte. Hunnen er klart rød på oversiden av forkroppen og vanligvis på hele bakkroppen. Hodet, sidene på forkroppen, scutellum og beina er svarte. Vingene er brunlige eller gråaktige. Hunnen har en blanding av hvite og svarte kroppshår. Larven er rødbrun. Levevis. Som andre hårmygg lever larvene i tette klynger i bakken. Hagehårmyggens larver ser ut til å spise ganske mye levende plantemateriale i tillegg til dødt, og kan derfor gjøre betydelig skade på korn, gressplener, ulike grønnsaker og andre hageplanter, og treplanter i planteskoler. Arten gjør bare skade om bestandene er svært store, noe som bare har forekommet i enkelte perioder. De voksne myggene flyr i mai – juni i Nord-Europa, tidligere lenger sør. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa, unntatt i lengst nord, og i Nord-Afrika og Midtøsten. Den er den vanligste hårmyggarten i Israel og Tyrkia, noe som tyder på at den tåler tørt klima ganske godt. Den forekommer nord til Skåne, der den imidlertid er sjelden. Den ble tidligere regnet som en norsk art, men dette var basert på en feilbestemmelse. Amaury Leveaux. Amaury Raymond Leveaux (født 2. desember 1985 i Belfort) er en fransk svømmer. Han holder fransk rekord på 200 m fri (langbane) og europeisk rekord på 50 m fri (langbane). Leveaux er 2,04 m høy og veier 96 kg (2008). Levaux vant gull med det franske laget på 4x100 meter fri under sommer-OL 2012. Under det nasjonale franske svømmemesterskapet klarte Leveaux å kvalifisere seg til Sommer-OL 2008 på 50 m og 200 m fri. Leveaux kom på femteplass på 100 m, og kvalifiserte seg derfor også for stafettlaget på 4x100 m fri. Han satte olympisk rekord på 100 m fri i heatene for stafetten. Det franske laget endte på andreplass i finalen og Leveaux tok dermed sølv. Senere samme uke satte Leveux olympisk rekord i de innledende rundene på 50 m fri med en tid på 21,46 sekunder. I finalen svømte han enda raskere (21,45 sekunder), men ble slått av brasilianske César Cielo Filho. Under sommer-OL 2012 i London vant Amaury Leveaux gull med det franske laget på 4x100 meter fri den 29.juli 2012. Fylkesvei 22 (Oppland). Fylkesvei 22 (Fv22) i Oppland går mellom Harestua og Harestua stasjon i Lunner kommune. Veien er 330 meter lang. Eksterne lenker. 022 Ole Bjerkebakke. Ole Bjerkebakke (født: 23. september 1970) er en norsk trommeslager, spesielt kjent fra de tre bandene: Cadaver (death metal) fra 1988 til 1993, Peru You (popmusikk) og Ricochets (Rock) fra 1998 til 2001. Ole Bjerkebakke var sammen med Anders Odden oppstarteren til bandet Cadaver. Han var produsent for de to albumene "Slo-Mo Suicide" (2000) av bandet Ricochets og "Heartships and Shipwrecks" (2004) av bandet Peru You. I sistnevnte var han også låtskriver. Daniel Bernoulli. Daniel Bernoulli (født, død 17. mars 1782) var en nederlandsk matematiker som tilbrakte det meste av livet i Basel i Sveits. Han samarbeidet med Leonhard Euler på den såkalte Euler–Bernoulli-søyleformelen. Bernoulli-prinsippet er avgjørende for aerodynamikken. Han var sønn av Johann Bernoulli og brorsønn til Jakob Bernoulli, også de fremstående matematikere. Fylkesvei 21 (Oppland). Fylkesvei 21 (Fv21) i Oppland går mellom Bjørgeseter og Bjørgeseter stasjon i Lunner kommune. Veien er 760 meter lang. Eksterne lenker. 021 Bibio lanigerus. "Bibio lanigerus" er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Denne arten er hittil bare funnet et par ganger i Norge, men kan muligens bli vanligere dersom klimaet blir varmere. Utseende. En middelsstor (lengde 6 – 8 mm), tettbygd, langhåret hårmygg med ganske mørke vinger. Antennene har åtte ledd. Hannen har matt svart kropp, kledt med påfallende lange hår. Hårene på ryggsiden av forkroppen er vanligvis oransjeaktige ("reve-røde"), men kan også være bleke eller mørke. Hårene på siden av bakkroppen er bleke. Beina er mørke, bakfoten er litt fortykket, i motsetning til hos den lignende arten stor skogshårmygg ("Bibio varipes"). Hunnene har svart kropp, røde bein og mørke vinger. Selv om arten er meget vanlig i deler av Europa, har ikke larven blitt beskrevet. Levevis. Arten finnes på dyrket mark, i hager og veikanter. De voksne myggene er aktive i april – mai, svermingen begynner gjerne noen dager senere enn hos enghårmyggen ("Bibio johannis"), som den ofte finnes sammen med. Hannene sitter gjerne og soler seg med spredte vinger. Selv om arten kan være tallrik på dyrket mark, er det ikke rapportert noen skader på jordbruksvekster forårsaket av denne arten. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa, men synes å være mest tallrik i vest. I Norge er den funnet et par steder ved Oslofjorden (Hvaler og Tjøme) og i Rogaland (Sola). Arten hører til de artene som trolig vil bli favorisert om klimaet blir mildere. Marie Corridon. Marie Corridon (født 5. februar 1930, død 26. mai 2010) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Corridon ble olympisk mester i svømming under OL 1948 i London. Hun var med på det amerikanske laget som vant 4 x 100 meter fri med tiden 4.29,2, ny olympisk rekord og 0,4 sekunder foran sølvvinnerne fra Danmark. De andre på laget var Thelma Kalama, Brenda Helser, Ann Curtis. Thelma Kalama. Thelma Kalama (født 24. mars 1931, død 17. mai 1999) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Kalama ble olympisk mester i svømming under OL 1948 i London. Hun var med på det amerikanske laget som vant 4 x 100 meter fri med tiden 4.29,2, ny olympisk rekord og 0,4 sekunder foran sølvvinnerne fra Danmark. De andre på laget var Marie Corridon, Brenda Helser, Ann Curtis. Brenda Helser. Brenda Helser de Morelos (født 26. mai 1926) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Helser ble olympisk mester i svømming under OL 1948 i London. Hun var med på det amerikanske laget som vant 4 x 100 meter fri med tiden 4.29,2, ny olympisk rekord og 0,4 sekunder foran sølvvinnerne fra Danmark. De andre på laget var Marie Corridon, Thelma Kalama, Ann Curtis. DnB NOR-bygget (Bergen). DNB-bygget (Bergen) er et kontorbygg i Bergen som er under bygging. DNB ASA vil samle alle ansatte i Bergen i kontorbygg i Solheimsviken sør for Bergen sentrum. I bygget vil det bli rundt 1800 arbeidsplasser for alle som jobber i banken. Bygget kommer ved sørvestsiden av Damsgårdssundet, ikke langt fra Nygårdsbroene på området der Arenum lå tidligere. De ansatte i DNB og DNB Livsforsikring har i dag sine arbeidsplasser på en rekke steder i Bergen. Bygget vil koste et sted mellom 800 og 900 millioner kroner, det vil bli på 30 000 kvadratmeter, og ha 3-4 etasjer. Det vil være kort vei til Bybanen. Bygget vil tidligst stå ferdig i 2013. GC Rieber Eiendom er eier av området og vil eie bygget. Utstillingshallen Arenum skal bygges sammen med et nytt hotell med 150-200 senger på andre siden av Solheimsviken. Området vil da minne mye om Nydalen i Oslo. Da vil det gamle skipsbyggingsområdet ha over 4000 arbeidsplasser. DNB skal kanskje bygge et bygg på samme måte i Oslo. Bibio fulvicollis. "Bibio fulvicollis" er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Den ser ut til en gang å ha vært ganske vanlig i indre strøk i Sør-Norge, men har ikke blitt funnet i Norge siden 1944. Det er heller ikke kjent funn fra noe annet sted i Europa de siste 50 årene, så det er sannsynlig at arten i dag er utdødd. Ingenting er kjent om dens biologi. Utseende. En middelsstor (lengde 6 – 8 mm), kraftig bygd hårmygg. Antennene hadde åtte ledd, vingene var svakt røykfargede. Hannen hadde kroppen og beina helt svarte. Hunnen hadde svart hode, rød forkropp med tre svarte lengdestriper på ryggen og rødlig bakkropp. Hoftene var svarte, lår og legger rødlige og føttene svarte. Larven er ukjent. Levevis. Lite eller ingenting er kjent om leveviset til denne arten, men den holdt muligens til på blomsterenger. De fleste funnene er fra juni. Utbredelse. Arten ser ut til å ha hatt sitt tyngdepunkt i det nordøstlige Europa. De fleste kjente funnene stammer fra Russland, de baltiske statene, Finland og Sverige. I tillegg er den funnet i Sveits. I Norge er de fleste funnene fra dalførene på Østlandet, men den er også funnet i Indre Sogn (Lærdal). Bjønnes stadion. Bjønnes stadion er en idrettsbane på Myrene i Arendal, brukt til fotball og friidrett. Anlegget er eid av Arendal kommune, og disponeres av IK Grane, som spiller sine hjemmekamper her i 3. divisjon, samt aldersbestemte klasser. Anlegget består av hovedbanen, der det ble lagt kunstgress i 2009, samt en treningsbane med gressmatte. Hovedbanen har løpebane rundt, som tidligere også ble brukt som skøytebane. Norgesmesterskapet på skøyter i 1965 ble arrangert her. Skøyteaktiviteten er nå flyttet til Arendal og omegn kunstisbane på Myra. Franz Vogler. Franz Vogler (født 15. august 1944 i Oberstdorf) er en tidligere tysk alpinist. Vogler feiret karrierens største triumf under VM 1966 i Portillo, der han som 21-åring tok bronse i utfor bak franskmennene Jean-Claude Killy og Léo Lacroix. To år senere, under OL 1968 i Grenoble, greide han ikke å følge opp denne prestasjonen, og kom på 15. plass i utfor. I 1969 og 1971 ble Vogler tysk mester i utfor. Under OL 1972 i Sapporo måtte han nøye seg med en 24. plass. To uker etter OL tok han sin eneste seier i et verdenscuprenn ved å vinne utforrennet i Crystal Mountain i USA. Etter sesongen 1971/72 la Vogler opp alpinist og arbeidet som arkitekt i Oslo og Oberstdorf. Ann Curtis. Ann Curtis (født 6. mars 1926 i San Francisco i California, død 26. juni 2012) var en amerikansk svømmer som deltok i De olympiske leker i 1948 i London. Curtis ble olympisk mester i svømming to ganger under OL 1948 i London. Hun vant 400 meter fri foran danske Karen Harup. Curtis var også med på det amerikanske laget som vant 4 × 100 meter fri med tiden 4.29,2, ny olympisk rekord og 0,4 sekunder foran sølvvinnerne fra Danmark. De andre på laget var Marie Corridon, Thelma Kalama og Brenda Helser. På 100 meter fri kom hun på andre plass bak Greta Andersen fra Danmark. Helmut Niedermayr. Helmut Niedermayr (født 29. november 1915, død 3. april 1985) var en tysk racerfører som fikk kjøre et Formel 1-løp i. Det var Tysklands Grand Prix, et løp han ble klassifisert på en niendeplass, tre runder bak vinneren. Niedermayr fullførte på en andreplass sammen med Theo Helfrich under 24-timersløpet på Le Mans i 1952, men noen uker senere krasjet han på Grenzlandring, drepte minst 13 og skadet 42. Graskammygg. Graskammygg ("Dilophus febrilis") er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Den var tidligere svært sjelden i Norge, men har spredt seg mye de siste årene og er nå tallrik i mye av lavlandet i Sør-Norge. Utseende. En liten til middelsstor (lengde gjerne 4,5 – 7 mm), blankt svart hårmygg. Som andre arter i slekten "Dilophus" har den to tverr-kammer av pigger på ryggsiden av forkroppen (thorax), og for-leggen (protibia) har kraftige pigger nær midten og i en krans rundt spissen. Hos denne arten er piggene midt på for-leggen vanligvis ordnet 3 + 1, der de tre står på en linje og den fjerde er noe nærmere spissen av leggen, men dette kan variere. Både kroppen og beina er blankt svarte hos begge kjønn. Hannen har glassklare vinger, det beste feltkjennetgnet er at de fremste vingeårene er svarte (hos de andre norske artene er de lyst brunlige). Vingemerket (pterostigma) er middels tydelig. Elles kjennes arten på visse detaljer ved de ytre kjønnsorganene. Hunnen kjennes lett på at vingene er svarte. Larven er hvit med mørkebrun hodekapsel, kroppen virker forholdsvis glatt i motsetning til larven til vanlig kammygg ("Dilophus femoratus"), som den ofte finnes sammen med. Levevis. Arten kan påtreffes i mange ulike, åpne miljøer men ikke i skog. Mest tallrik er den på dyrket mark. Som den eneste av de norske hårmyggene har den to generasjoner hvert år, vår-generasjonen flyr i mai og høst-generasjonen i august – september. Hannene svermer i to – tre meters høyde over bakken. Ulikt arter i slekten "Bibio" holdes bakbeina bakover, ikke rett ned. Bakkroppsspissen er påfallende bøyd opp over ryggen slik at myggene kan ligne flygende fiskefluer. Begge kjønn finnes ofte på blomster der de spiser nektar og trolig også pollen, det er trolig at spesielt vår-generasjonen kan være viktig som pollinator av enkelte planter. Larvene spiser i stor grad planterøtter og kan enkelte ganger gjøre betydelig skade på eng, plener, fotballbaner og torvtak. Skadene er flekkvise fordi larvene holder sammen i tette klynger. Det er spesielt vår-generasjonen som kan gjøre skade på ettervinteren og tidlig på våren. På den andre siden er disse myggene, siden de er svært tallrike og lette å fange, trolig viktig mat for noen fugler og rovinsekter, blant annet blir de fanget i store mengder av noen dansefluer (Empididae). Utbredelse. Arten er vanlig over det meste av Europa, unntatt i de tørreste områdene. Fra Norge kjennes det bare ett funn før 1990 (fra Tjøme, Vestfold) men deretter har arten spredt seg mye. Den er i dag vanlig langs kysten til og med Hordaland og forekommer i alle fall nord til Sognefjorden. Det er sannsynlig at den har blitt spredt ved at larvene har blitt transportert med gresstorv. Cadaver/Voice of Hate. "Cadaver/Voice of Hate" er et split album til de to norske death metal-bandene Cadaver og Voice of Hate, utgitt 2006. Albumet ble utgitt i et opplag på 666 kopier, da 200 var hvite og 466 var grå. Vanlig kammygg. Vanlig kammygg ("Dilophus femoratus") er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Den er vanlig over hele Norge. Utseende. En liten (lengde 4 – 6 mm) hårmygg. Som hos andre arter i slekten kammygg ("Dilophus") hare den to tverr-kammer av pigger på ryggsiden av forkroppen (thorax) og for-leggen ("protibia") har en gruppe av pigger i midten og den krans av pigger ytterst. Hos denne arten er det fire pigger i midten som står på en skrå linje. Hannen er glinsende svart, ikke påfallende hårete. Vingene er melkehvite med et brunt vingemerke, og de fremste vingeårene er brune, ikke svarte som hos graskammyggen ("Dilophus febrilis"). Dessuten kan de to artene skilles på noen trekk ved hannens ytre kjønnsorganer. Hunnen er mørkebrun til svart, lårene (femorae) er rødgule eller gulbrune. Vingene har et påfallende stort, ovalt, mørkt vingemerke. Larven er hvit med en mørkebrun hodekapsel, huden virker ru fordi den er kledt med forholdsvis grove, mikroskopiske pigger. Levevis. Arten lever mest på enger og andre åpne steder, også på dyrket mark. Den unngår tett skog. Larvene lever i bakken og spiser døde eller levende planter, men blir sjelden så tallrike at de gjør skade. Arten finnes fra kysten opp til tregrensen, men ikke på fjellet. De voksne myggene flyr i mai – juli, tidligst i lavlandet. Hannene svermer i et par meters høyde over bakken, med bakbeina strakt bakover og bakkroppen krummet opp over ryggen. Man finner dem ofte i store mengder på blomster, der de slikker i seg nektar og pollen. Utbredelse. Arten finnes over hele Europa og i Nord-Asia. Det er uklart om den også forekommer i Nord-Amerika. Den er en av bare tre hårmyggarter som finnes på Island. I Norge finnes den over hele landet opp til tregrensen. Jakob Schøning. Jakob Marius Schøning (født 25. februar 1856 i Steigen, død 12. november 1934 i Oslo) var en norsk postmester og politiker for partiet Venstre. Han var statsråd og sjef for Handelsdepartementet fra 22. oktober 1903 til 31. august 1904 i Francis Hagerups andre regjering. Deretter var han medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm til regjeringen fratrådte 11. mars 1905. Fra 1895 til 1897 var han suppleant til Stortinget fra Bergen. Han var også medlem av Bergen formannskap 1895-1898. Han tok juridisk embetseksamen 1879 og ble i 1882 ansatt i Marine- og postdepartementet, fra 1885 som byråsjef. I 1889 ble han postmester i Bergen, i Kristiania 1901-1903 og 1905-1926. Han foresto oppførelsen av hovedpostkontoret i Oslo fra 1914 til 1924. Schøning ble i 1899 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og i 1924 forfremmet til kommandør av 1. klasse. Han innehadde også storkors av den spanske Isabella den katolskes orden. Han tilhørte Schøning-slekten på Grøtøy i Steigen og var sønn av handelsmann Søren Brønlund Schøning (1816–1861) og hustru Sophie Amalie Norman. Han ble i 1882 gift med Caroline Jacobine Motzfeldt Müller (f. 1857). Fylkesvei 58 (Oppland). Fylkesvei 58 (Fv58) i Oppland går mellom Jarhaug og Fagertun i Gran kommune. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 058 Nordlig kammygg. Nordlig kammygg ("Dilophus borealis") er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Til tross for at denne arten først ble beskrevet i 1993 er den ganske vanlig i fjellet i store deler av Europa. Utseende. En ganske liten (lengde 3,5 – 5 mm) og spinkel hårmygg, den minste arten som forekommer i Norge. Som andre arter i slekten kammygg ("Dilophus") har den to tverr-kammer av pigger på ryggsiden av forkroppen (thorax) og pigger i midten og rundt spissen av for-leggen (protibia). Hos denne arten er disse piggene temmelig spinkle. Den ligner sterkt på vanlig kammygg ("Dilophus femoratus"), men kan skilles fra denne på at beina er litt slankere, på at hunnens bein er omtrent ensfargede, mens lårene er gule og resten svarte hos vanlig kammygg, og på noen trekk ved hannens ytre kjønnsorganer. I tillegg kan de to artene lett skilles på flygetiden: vanlig kammygg flyr senest til slutten av juli, mens nordlig kammygg tidligst kan være på vingene i midten av august. Hannen er glinsende svart uten påfallende hår, vingene er melkehvite med de fremre vingeårene brune. Hunnen er svart, beina rødbrune. Vingene har et stort (men ikke så stort som hos vanlig kammygg), ovalt, brunt vingemerke. Larvene er korte og kraftige, hvite eller gulaktige (det er til nå ikke undersøkt ferske larver, bare gammelt spritmateriale). Levevis. Arten lever på enger fra bjørkebeltet (subalpin region) til det lavere delen av høyfjellet. De voksne myggene flyr i august – september. Ellers er lite kjent om biologien til denne arten. På grunn av den sene flygetiden besøker den blomster i mindre grad enn de andre "Dilophus-"artene. Utbredelse. Arten ble først beskrevet fra Dovrefjell, men det viser seg at den fantes museumsmateriale av den fra mange områder. Den er nå kjent fra Sierra Nevada i Spania i sør til nær Nordkapp i nord, med funn fra Norge, Sverige, Finland, Russland, Frankrike, Sveits, Italia, Østerrike og Spania. I Norge finnes den i fjellområdene i Sør-Norge, i nord også ut til kysten. Milorad Čavić. Milorad Čavić (serbisk: Милорад Чавић, født 31. mai 1984 i Anaheim i California) er en serbisk-amerikansk svømmer. Čavić studerte ved Turstin High School i California, hvor han satte fire CIF-rekorder og en nasjonal high school-rekord på 50 m fri, og senere ved Universitetet i California, Berkeley, hvor han trente med Mike Bottom. Čavić representerte Jugoslavia under Sommer-OL 2000 i Sydney og Serbia under Sommer-OL 2008 i Beijing, hvor han tok han sølv på 100 m butterfly. Penthetria funebris. "Penthetria funebris" er en art av mygg som tilhører familien hårmygg (Bibionidae). Den er den eneste innfødte europeiske representanten for gruppen markmygg (Pleciinae), og den eneste kjente hårmyggarten som har forkortede vinger og ikke kan fly. Den er funnet i våre naboland, men hittil ikke i Norge. Utseende. En middelsstor (kroppslengde ca. 7 – 8 mm), nokså slank og langbeint, fløyelsaktig svart over hele kroppen og vingene. Den er kledt med ganske korte, svarte hår. Vingene er redusert til korte stubber med redusert årenett hos hannen, hos hunnen er de normalt utseende men forminskede, slik at heller ikke denne kan fly. Hannen skiller seg fra andre hårmygg også ved at fasettøynene er forminskede og ikke møtes på toppen av hodet, dette har sammenheng med at arten ikke svermer men løper omkring på bakken. Et annet trekk, som også er meget utbredt hos ikke-flygedyktige insekter, er at de ytre kjønnsorganene er forstørret. Hannene har uvanlig lange bein til hårmygg å være, og kan minne om stankelbein. Larven er mørkt gråbrun (jordfarget), kroppen har tallrike lange, fingeraktige utvekster som ligner pigger men er ganske myke og bøyelige. Levevis. Arten lever for det meste på fuktige steder i skog, kanskje særlig oreskog. De voksne myggene kryper om kring i juni. Ulikt hårmygg i underfamilien Bibioninae lever larvene enkeltvis, ikke i tette klynger. Utbredelse. Arten er utbredt i Mellom- og Nord-Europa, men den mangler i Storbritannia og er hittil ikke funnet i Norge. Det foreligger funn fra Sverige ganske nær norskegrensen, så det er sannsynlig at den kan dukke opp også her i landet. Sikkerhetstjeneste. Sikkerhetstjeneste på vegne av en stat er en særskilt tjeneste som har ansvaret for nasjonens indre sikkerhet. Sikkerhetstjenestene bruker etterretning som viktig metode og utarbeider ulike trusselvurderinger og analyser. De vil ofte kunne iverksette tiltak for å avverge sikkerhetstruende hendelser. Sikkerhetstjenesten i Norge er tillagt Politiets sikkerhetstjeneste (PST), jfr. politiloven §§ 17 b flg. PST er også tillagt etterforskningsmyndighet og påtalemyndighet som sikkerhetstjeneste. Sikkerhetstjenestene i Europa har en egen sammenslutning som benevnes som Club of Bern (Bernklubben). Denne sammenslutning er særlig viktig fordi indre sikkerhet ikke er et ansvar for EU. En rekke statlige organ eller etater kan ha sin egen sikkerhetstjeneste så som Stortingets sikkerhetstjeneste og Forsvarets sikkerhetstjeneste. Myndighetsutøvelse tilknyttet sikkerhetsloven er nå tillagt et eget direktorat, Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Fred Everiss. Fred Everiss (født 1882 i West Bromwich, West Midlands, død ukjent) var sekretær/manager for West Bromwich Albion i rekordlange 46 år. Han kom til West Bromwich i 1896 og var manager fra 1902 til 1948. Det gjør han til den lengstsittende manager i England, teknisk sett. Men han jobba også en del med det administrative, og jobben med å ta ut laget var ledernes jobb. I 1951 ble han direktør i klubben. Hans sønn Alan kom til klubben i 1933. Han var i klubben i 66 år som kontorarbeider, assistentsekretær og sekretær, direktør og livstidsmedlem. Alan døde i 1999. Nixierør. Tallene på et GN-4 Nixierør. Et Nixierør er en elektronisk innretning for å vise tall eller annen informasjon. Glassrøret inneholder en netting-anode og flere katoder ofte formet som arabiske tall. Ved å sette spenning på en katode vil den lyse opp med en oransje, glødende farge. Røret er fylt med gass under lavt trykk, vanligvis mest neon og litt kvikksølv. Den mest vanlige typen nixierør har ti katoder formet som tallene 0 til 9, og av og til et desimalpunkt eller to. Ved å påtrykke en strøm på et par milliampere ved 170V DC mellom anode og katode, vil den respektive katoden lyse opp. Strømbegrenseren er normalt en anode-motstand på et par titalls kiloohm. Nixierør kan noen ganger bli utsatt for ionebombardering, noe som gjør at innsiden av glasset vil få en grå overflate. Dette skjer gjerne når et rør nærmer seg slutten av sin levetid. Ionebombardering kan også forekomme hvis en katode har vært lenge på, mens andre har vært av den samme tiden. Ionebombarderingen vil da kunne legge et belegg på de ubrukte katodene. Når så en av de ubrukte katodene tennes, vil den bare delvis gløde, eller den vil ikke gløde like sterkt som før. Dette kan i noen tilfeller fikses ved å påtrykke en større strøm i en periode. Historie. Nixierøret ble utviklet av en liten vakuumrør-produsent ved navnet Haydu Brothers Laboratories, og ble introdusert i 1954 av Burroughs Corporation som kjøpte Haydu og eide navnet Nixie som et varemerke. Navnet Nixie kommer fra "NIX I", en forkortelse for "Numeric Indicator eXperimental No. 1" Anvendelser. Nixierør har blitt brukt i mye elektrisk utstyr som f.eks. voltmetre og frekvenstellere. De er også blitt brukt i kalkulatorer. De kan enten bli drevet ved at alle rørene er tent samtidig eller ved multipleksing. Renessanse. Nixierør har i de senere år fått sin renessanse. Grunnet enkeltes misnøye angående dagens digitale måter å vise informasjon på, er mange tiltrukket av rørenes glødende varme og sjarm. Etter mange år på lager grunnet liten interesse har rørene steget i pris. Dette gjelder spesielt store rør. Det er nå populært å lage klokker med nixierør som display. Vindfløy. Vindfløy i smijern på industribygning i Zeitz, Tyskland Vindfløy er et enkelt instrument som viser vindretningen. Vanligvis er en vindfløy utført som en usymmetrisk figur som kan dreie seg om en vertikal akse. Figurens tyngdepunkt er normalt sammenfallende med omdreiningsaksen. Derved vil ikke vindføyen påvirkes om aksen avviker noe fra vertikal. Figurens areal er imidlertid utført slik at det er større på den ene siden, den «tyngste» siden. Dermed vil denne siden svinge fra vinden. Ofte er det til fløystangen festet et kors eller en sirkel med angivelse av himmelretninger. En moderne form for vindføy, Vindex, formet som en (liten) pil med (stor) styrefjær, brukes på seilfartøyer. Moderne vindfløyer kan også fjernavleses. a>r. Denne er fotografert på Ribe domkirke. For seilskip i havn var vindretningen avgjørende for seilas ut av havna. Derfor var det i seilskipenes tid en mast med vindfløy, plassert høyt i terrenget og godt synlig fra havna. Flere slike er bevart, bl.a. i Mandal og Skudeneshavn. Stedsnavn forteller om plasseringen av vindfløyer i eldre tid; en høyde eller ås som kalles Fløyen (i Bergen), Fløya (i Kristiansund), Fløyheia (i Arendal) og liknende. Vindfløyen på Fløyen i Bergen er nevnt i Absalon Pederssøn Beyers dagboknedtegnelser fra ca. 1560. Også kirker og andre bygninger kan ha vindfløy montert på taket eller på et tårn. I et gårdstun var det gjerne stabburet som ble utstyrt med vindfløy. Vindfløyer på bygninger kunne ofte være utformet som en hane, og den kalles da gjerne en værhane. På flyplasser, der meteorologiske observasjoner er viktige, brukes i dag vindfløyer i form av vindpølser, laget av tekstilt materiale. Lasse Johansen (1970). Lasse Johansen (født) er en norsk vokalist og gitarist innen sjangeren death metal. Han startet sitt eget band Balvaz i 1988, som har fortsatt spiller for. Han spiller også gitar i det kjente bandene Cadaver fra 1999 og Cadaver Inc. Videre spiller han gitar og er vokalist i bandet Disgusting og gitar i bandet Hydr Hydr. Alle bandene med unntak av Cadaver Inc, er fra Fredrikstad. Radikalisering. Radikalisering benevnes ofte som tilslutning til voldelig (ekstrem) ideologi. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) definerer radikalisering som prosessen som leder en person til å bli villig til å bruke vold for å oppnå et mål. Hva målet er, er mindre viktigt for at benevningen skal brukes. Det er derfor ikke, nødvendigvis noen sammenheng mellom radikalisering og radikal politikk: Man kan jobbe fredelig for å oppnå en radikal endring i samfunnet. Radikalisering er ofte nevnt i forbindelse med ungdom som slutter seg til ytterliggående grupper og nettverk, som er villig til å bruke vold for å oppnå et politisk mål. I Norge er det særlig Politiets sikkerhetstjeneste som er tillagt arbeidet med å følge med utvikling av samt motvirke radikalisering. Fylkesvei 37 (Oppland). Fylkesvei 37 (Fv37) i Oppland går mellom Knarud og Hilden i Gran kommune. Veien er 5,2 km lang. Eksterne lenker. 037 James Goddard. James Goddard (født 30. mars 1983 i Victoria på Seychellene) er en britisk ryggsvømmer. Goddard representerte Storbritannia under Sommer-OL 2008 på 200 m rygg og 200 m individuell medley. Taboga. Kirken San Pedro, en av de eldste i Amerika Taboga (spansk: "Isla Taboga"), også kjent som Blomsterøya, er en vulkanøy i Panamagolfen. Øya ligger omtrent 20 kilometer fra Panama by og er ca. 4 km lang. I landsbyen Taboga ligger kirken San Pedro, som hevdes å være den vestlige halvkules nest eldste kirke. Øya er kjent for klart vann, vakre strender med finkornet strand og som et naturreservat. I nord henger øya sammen med holmen El Morro ved fjære sjø. Fra sørspissen er det 270 meter til øya Urava. Klimaet på øya er tropisk regnskogklima, med en gjennomsnittlig dagstemperatur på 28°C. Da europeerne nådde øya i 1515, var den bebodd av amerikanske urfolk. Den spanske erobreren Vasco Núñez de Balboa kalte øya for Isla San Pedro (St. Peters øy). Dagens navn er avledet av et urspråksord, «aboga», som betyr «mange fisker». De første bosetterne var urfolksslaver fra Venezuela og Nicaragua. Landsbyen Taboga ble grunnlagt i 1524 av Fader Hernando de Luque, kannik i domkirken i Panama. Sankta Rosa av Lima (1586-1617], den første katolske helgenen fra det amerikanske kontinentet, kan ha blitt født på øya. Den franske maleren Paul Gauguin besøkte øya i 1887. Under byggingen av Panama-kanalen ble øya benyttet som sanatorium for syke arbeidere. Under 2. verdenskrig var det en amerikansk base på toppen av øya, noe som ga øya et økonomisk oppsving. I 1998 ble det funnet en nedgravet skatt på øya med mer enn 1000 sølvmynter fra 1600-tallet. Disse kan stamme fra piratene som ofte hjemsøkte øya på denne tida. Det er 901 innbyggere i Taboga. Gerald Ashby. Gerald R. Ashby (født 6. november 1949 i Worcestershire – død 17. desember 2001 samme sted) var en engelsk fotballdommer som dømte FA-cupfinalen i 1995. Han dømte i Football League og Premier League. Han begynte som assistentdommer i The Football League i 1982, og tre år senere ble han dommer i Football League. I 1992 ble han dommer i Premier League. Samme år ble han FIFA-dommer. Det var han i to år. I 1995 dømte han FA-cupfinalen mellom Everton og Manchester United. Everton vant 1–0. I en ligakamp mellom Arsenal og Liverpool dømte han et straffespark til Liverpool. Ashby mente at Liverpools Robbie Fowler hadde blir felt av Arsenals keeper David Seaman, men Fowler gikk til dommeren og sa at Seaman ikke var borti han og ba om at han skulle trekke straffesparket tilbake. Dommer Ashby ignorerte dette og Liverpool vant kampen 2–1. Han dømte sin siste fotballkamp 3. mai 1998 mellom Arsenal som hadde vunnet ligaen og Everton. Arsenal vant 4–0. Han døde av hjerteattakk 17. desember 2001, 52 år gammel. Mathias Haugaasen. Mathias Haugaasen (født 24. mai 1979) er en norsk fotballtrener og lærer. Fra 1. november 2007, til og med 19. mai 2009 assistenttrener i Bryne FK, hvorpå han og hovedtrener Rolf Teigen ble løst fra sine kontrakter i Bryne FK. Haugaasen har hovedfag i fotball fra Norges idrettshøgskole. Haugaasen var selv en aktiv fotballspiller, men er best kjent som trener og ekspert på forballanalyse på data. Han jobbet blant annet som analytiker for Vålerenga i 2004 og 2005, som de årene tok henholdsvis sølv og gull i Tippeligaen. I 2006 og 2007 jobbet han som analytiker på henholdsvis U-21 og G-19 landslagene. Han er også utdannet lærer, og arbeidet som lærer innen idrettsfag på Bjerke videregående skole fra 2005 til 2007, mens han også var assisterende trener for Groruddalen ballklubb (GBK). Hovedtrener i GBK var Rolf Teigen. Når Teigen ble tilbudt trenerjobben ved Bryne FK, tok han med sin assistent og analyseekspert. Etter oppholdet i Bryne er Haugaasen tilbake ved Norges idrettshøgskole hvor han jobber som stipendiat på spillerutvikling i fotball. Into the Outside. "Into the Outside" er den første demoen til det norske death metal-bandet Cadaver, utgitt i 1988. Abnormal Deformity. "Abnormal Deformity" er den andre demoen til det norske death metal-bandet Cadaver, utgitt 1989. Ludingbroen. Dadu-broen, eller Ludingbroen (泸定桥, pinyin: "Lúdìng Qiáo"), er en bro over Daduelven i fylket Luding i Kina. Broen ble bygget på 1700-tallet under Qingdynastiet, og var en del av keiserveien mellom Sichuan og Tibet. Mellom 1705 og 1816 var dette verdens lengste hengebro. Den er berømt for et angivelig slag som fant sted her i 1935 under den lange marsjen. I kinesisk propaganda er dette slaget fremstilt som en kamp mellom heltemodige, kommunistiske soldater som krysset den delvis ødelagte broen, under konstant beskytning fra de nasjonalistiske motstanderne. Broen sto som et symbol for kommunistisk heltemot og seier. I vestlig historieskriving er slaget blitt omdiskutert, og forfatteren Jung Chang går i «Mao – Den ukjente historien» så langt som å hevde at det ikke fant sted noe slag i det hele tatt. Broen er oppført på listen over kulturminner i Folkerepublikken Kina. Otta Idrettslag. Otta Idrettslag (stiftet 23. januar 1927) er et idrettslag fra Otta i Oppland, som er aktive innen blant annet fotball, håndball, svømming, skiidrett, volleyball og tennis. Fotballaget til Otta spilte i 2006 i 5. divisjon. De rykket opp to år på rad, og spilte i 2008 i 3. divisjon avdeling 6, hvor de havnet på nedrykksplass. I 2009 spiller de i 4. divisjon. De holder til på Øya stadion og i Ottahallen. Sunset at Dawn. "Sunset at Dawn" er den tredje demoen til det norske death metal-bandet Cadaver, utgitt i 1989. Bettie Page. Bettie Page (født Betty Mae Page 22. april 1923 i Nashville, død 11. desember 2008) var en en amerikansk fotomodell og pinupartist. Hun var en av de første fotomodellene i Playboy. Hennes stil med ravnsvart hår, pannelugg, korsetter, strømper og stiletthæler ble både da og senere mye kopiert. Med sitt image fikk Bettie Page stor betydning for den seksuelle revolusjonen på 60-tallet. De siste årene har interessen for Bettie Page blitt stadig større og hun er i dag et klassisk 50-tallsikon. Livet hennes er skildret i flere filmer. Michele Cantu. Michele Cantu Felix (født 24. juni 1988) er en meksikansk kunstløper. Hun vant det nasjonale meksikanske mesterskapet i kunstløp i 2003, 2005 og 2006. Hennes eldre søster, Ana Cecilia Cantu er også blant Mexicos beste kunstløpere. Demo 2 (Cadaver-demo). "Demo 2" er den fjerde demoen til det norske death metal-bandet Cadaver, utgitt 1989. Redalen Idrettslag. Redalen Idrettslag er et idrettslag fra Redalen i Oppland. Det ble stiftet 20. juni 1945, og har lag og aktive innen blant annet fotball, håndball og skiidrett. Idrettslaget har 350 medlemmer. De holder til på Redalen stadion. Fotballaget har de siste årene spilt i 3. divisjon. I 2008 endte laget på tredje plass. Ana Cecilia Cantu. Ana Cecilia Cantu Felix (født 14. september 1985) er en meksikansk kunstløper. Cantu vant det nasjonale meksikanske mesterskapet i kunstløp i 2002, 2007, 2008 og 2009. Hennes yngre søster, Michele Cantu er også blant Mexicos beste kunstløpere. Dark Recollections / Hallucinating Anxiety. "Dark Recollections / Hallucinating Anxiety" er et split album til de to death metal-bandene Cadaver (Norge) og Carnage (Sverige), utgitt 1990. Rene Jansen. René Lust (født 20. august, 1969) er en norsk bassist fra bandet Cadaver. René Lust var grunnlegger av det usignerte bandet Decay Lust i 1987. Thaulow. Thaulow er et dansk-norsk slektsnavn. Navnet kommer fra "Taulov", i dag en by i Fredericia kommune på Jylland. Navnet kom til Norge med sorenskriver Henrik Bertilsen Thaulow i Moss; hans far, prost Bertil Henriksen Thaulow, var sønn til sogneprest Henrik Sørensen i Taulov. Referanser. __NOTOC__ Fallingwater. Fallingwater, også kjent som Edgar Kaufmann house, er et hus tegnet av Frank Lloyd Wright i 1935 i Mill Run (Pennsylvania) i Fayette County i Pennsylvania. Huset er delvis bygd over en foss i elva "Bear Run" og er et av de mest berømte verkene til Wright. Historie. Edgar Kaufmann, Sr. var en vellykket forretningsmann i Pittsburgh og grunnlegger av "Kaufmann's Department Store". Sønnen hans, Edgar Kaufmann, Jr., studerte arkitektur med Wright som læremester. Familien Kaufmann ønsket et nytt feriehus og sønnens fascinasjon for Wrights idéer gjorde at jobben med å designe huset ble tildelt sistnevnte. Da Wright ble ansatt for å gjøre jobben, antok Kaufmann-familien at huset skulle ligge slik at det hadde en utsikt mot fossen, men ble temmelig overrasket da det viste seg at Wright ville plassere bygningen "over" fossen. Bruk av huset. Fallingwater var familiens helgebolig fra 1937 til 1963. I 1963 donerte Kaufmann, Jr. eiendommen til "Western Pennsylvania Conservancy". Året etter ble den tilgjengelig for offentligheten som museum og nesten fem millioner mennesker har besøkt huset (per januar 2008). I dag besøker mer enn 120 000 personer huset årlig. Toving. Nåler for toving på et tova filtstoff. Toving er bearbeiding av ull slik at en får fibrene filtret i hverandre til et tett og varmt stoff. Ull kan toves på flere måter. Ved bruk av vann og såpe kan en gni og forme ull til sitteunderlag, tøfler og liknende. Ferdige strikke- eller heklede tekstiler kan toves i vaskemaskin. Ved hjelp av en spesiell nål er det mulig å lage småting av ull uten bruk av såpe og vann. Denne teknikken kalles nålefilting eller nåletoving. Større tekstiler kunne tidligere toves ved bruk av vanndrevet stampemølle. Teori. Filting/toving regnes som å være den eldste måten å fremstille tekstiler på. De eldste funnene antas å være ca. 8000 år gamle. Den lengste og bredeste tradisjonen innen filting/toving har Sentral-Asia, men kunsten er også holdt levende i Norden fram til nyere tid. De første funnene i Norge er ca. 15-1600 år gamle. Bruk. Bruk er en betegnelse som kan brukes på flere områder og virksomheter, blant annet innen industri og landbruk. Pamborina. "Pamborina" er en delgruppe av billene i underfamilien jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Kroppen har form som kan minne om en pæreform. Brystskjoldet har en hjertelignende form og er smalt bakerst, mye smalere enn bakkroppen. De kan ikke fly da flygevingene er reduserte og dekkvingene er sammenvokste langs midtlinjen. Dekkvingene har en oppsvulmet og rund form, de mangler lengdestrimler men har et uregelmessig kornet mønster. Hodet er langstrakt framover. Palpenes endeledd er hos hannene tydelig økseformet. Biller tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Agonum. "Agonum" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. 15 (?) arter er registret fra Norge. "Agonum" er en stor slekt med mange vanlige nordiske arter. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har vanligvis tre børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Antennenes fjerde ledd med fine korte tilliggende hår, hos noen arter også på det tredje antenneleddet. Antenneleddene har noen lange hårbørster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er smalere enn skuldrene, frampartiet av dekkvingene. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Mange av artene i slekten "Agonum" lever langs vassdrag, både elver og innsjøer. Systematisk inndeling. Slekten "Agonum" er en stor slekt, denne oversikten er mangelfull, men har med de fleste av de europeiske artene. Systematikken følger Carabidae of the World Stortingsvalget 1949. Stortingsvalget 1949 var det andre stortingsvalget i Norge etter andre verdenskrig, avholdt 10. oktober 1949. Valget var en stor seier for Arbeiderpartiet, og Einar Gerhardsens andre regjering fortsatte. Arbeiderpartiet fikk flertall alene i Stortinget. Dette var det siste valget med den gamle valgordningen der valgkretsene var delt opp i landkretser og bykretser. Det var også det siste valget med gammel utregningsmetode for mandater. Denne metoden favoriserte store parti sterkt. Ved dette valget fikk for eksempel Arbeiderpartiet 56,7 % av stortingsmandatene med 45,6 % av stemmene, mens Norges Kommunistiske Parti satt igjen uten stortingsmandat selv om de fikk 5,9 % av stemmene. Enda en endring ved dette valget var at det ikke lenger var anledning til å inngå listesamarbeid. Istedet ble det derfor i mange valgkretser satt opp felleslister mellom to eller flere borgerlige partier. Samfundspartiet, som hadde vært representert på Stortinget før krigen, men ikke stilte til valg i 1945, stilte igjen til valg denne gangen. De fikk ikke stor oppslutning og stilte aldri til valg igjen. Resultater. ¹ Mandatene på borgerlige felleslister fordelt på de enkelte partiene. Viktige politiske saker i stortingsperioden. Det nyvalgte Stortinget kom sammen i januar 1950. I løpet av perioden ble stadig færre varer underlagt rasjonering. I april 1950 ble rasjoneringen av fett, sjokolade, og sukkertøy opphevet, mens i juli ble rasjoneringen av kjøtt opphevet. I desember 1951 ble det slutt på tekstilrasjoneringen, mens kaffe og sukker var rasjonert frem til september 1952. Den 20. november 1950 vedtok Stortinget enstemmig en ny tellemåte. Former som «to og tyve» og «én og tredve» ble erstattet av henholdsvis «tjueto» og «trettien». Byttet ble begrunnet med samordning med engelsk og svensk, og skulle også hindre at folk slo telefonnummer feil på grunn av at tall ble opplest i gal rekkefølge. Statsadministrasjonen implementerte den nye tellemåten sommeren 1951, mens den ble innført i skolen samme høst. 14. desember året etter ble Norsk språknemnd vedtatt opprettet. I april 1951 vedtok Stortinget å øke omsetningsavgiften fra 6,25 til 10 prosent. Høsten 1951 tiltrådte Norge Europarådets menneskerettighetskonvensjon. Året etter gikk Norge inn i Nordisk Råd. Procerus. "Procerus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere (Carabinae) i familiegruppen løpebiller. "Proceus" spiser hovedsakelig landlevende snegler og de voksne (imago) kan leve flere år. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Procerus gigas. "Procerus gigas" er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Proceus gigas" finnes i helt i sørøst Europa og Midtøsten. Finnes ikke i Norge. Utseende. "Proceus gigas" er den største av løpebillene i Europa, opptil 70 mm lang. Fargen er mørk brunlig svart, den er ikke metallisk, men mer matt. Den ligner på de andre jordløperne. Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Bakkroppen er bredest på midten og ganske smal fremme. Dekkvingene har lengdestrimler på grunn av rekker av små knudrete forhøyninger i variable størrelser. Levevis. "Proceus gigas" lever som predator på andre dyr, kanskje særlig landlevende snegler. De voksne (imago) kan leve flere år. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Stortingsvalget 1945. Stortingsvalget 1945 var det første stortingsvalget i Norge etter andre verdenskrig, og ble avholdt 8. oktober 1945. Einar Gerhardsens andre regjering ble dannet etter dette valget. Valget var en stor seier for Arbeiderpartiet, som fikk seks nye mandater og flertall alene i Stortinget, selv om de gikk tilbake i stemmetall. En annen stor vinner var Norges Kommunistiske Parti, som gjorde sitt klart beste valg noensinne og gikk fram fra å være et miniparti før krigen til 11 stortingsmandater. Kristelig Folkeparti stilte for første gang til valg som et landsdekkende parti, og fikk også et godt resultat. Flere partier som hadde stilt ved Stortingsvalget 1936 kom ikke tilbake: Samfundspartiet, Nasjonal Samling, Frisindede Folkeparti og Det Radikale Folkeparti. Sogn og Fjordane fiskar- og småbrukarparti. Sogn og Fjordane fiskar- og småbrukarparti var et politisk parti som stilte til valg i Sogn og Fjordane ved stortingsvalget i 1945. Partiet fikk 6,7 % av stemmene i Sogn og Fjordane, dette var ikke nok til å oppnå representasjon på Stortinget. Apotomus. "Apotomus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Apotominae i familiegruppen løpebiller. Ingen arter er registret fra Norge. Lengst sør i Europa, ved Middelhavet finnes seks arter, de resterende artene finnes i Afrika, Midtøsten og Asia. Systematisk inndeling. Oversikten har med de europeiske artene. Systematikken følger Carabidae of the World. Xanthi (prefektur). Xanthi (gresk Ξάνθη, "Xánthi") er et prefektur i Hellas i periferien Øst-Makedonia og Thrakia. Hovedstaden i prefekturet er Xanthi. Geografi. Xanthi er det minste prefekturet i både folketall og areal i Thrakia. Xanthi grenser til Bulgaria langs Rodopifjellene i nord og til Egeerhavet i sør. Prefekturet Kavala ligger i vest, mens Drama ligger i nordvest og Rodopi ligger i øst. Fjellene Koula ligger i øst og Papingio i nordøst. Klima. Prefekturet har hovedsalig middelhavsklima i sørlige og sentrale områder. I nord og i høyereliggende strøk har en derimot hovedsakelig kontinentalklima med kalde vintre. Robin Toner. Robin Toner (født 1954, død 12. desember 2008) var en amerikansk journalist, og den første kvinnen til å bli nasjonal politisk korrespondent for "The New York Times". Gjennom sine over 20 år i avisen publiserte hun over 1 900 artikler. Hun døde av kreft i 2008, 54 år gammel. Skipsfører. Skipsfører er den øverste ansvarlige dekksoffiser på sitt skip. En innehaver høyeste nivå dekksoffisersertifikat har rett til å kalle seg sjøkaptein. Uformelt blir ofte skipsføreren omtalt som skipper. Van Johnson. Charles «Van» Johnson (født 25. august 1916, død 12. desember 2008) var en amerikansk skuespiller. Johnson begynte sin karriere i revyer på Broadway. Hans filmdebut i 1941 var "Murder in the Big House". Han var mest populær på begynnelsen av 1940-tallet. Med sitt røde hår, blå øyne og fregner var han en «svigersmorsdrøm» og ble dyrket av horder av tenåringsjenter, som skrek og besvimte ved bare et blikk av ham. Van Johnson døde 12. desember 2008. Walter Ris. Walter «Wally» Ris (født 4. januar 1924 i Chicago, Illinois, død 25. desember 1989 i Mission Viejo, California) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Ris ble olympisk mester i svømming to ganger under OL 1948 i London. Han vant 100 meter fri med tiden 57,3 som var ny olympisk rekord, foran sin landsmann Alan Ford. Han var også med på det amerikanske laget som vant 4 x 200 meter fri med ny verdensrekord 8.46,0 foran Ungarn og Frankrike. De andre på laget var James McLane, Wallace Wolf og William Smith. Norio Okazawa. Norio Okazawa (født 1944) er en japansk statsviter. Han er professor i komparativ politikk ved Waseda-universitetet i Tokyo. Okazawa har forsket på europeiske og skandinaviske forhold og har utgitt en rekke bøker om Norge og Sverige på japansk. Kongen utnevnte 2. desember 2008 Okazawa til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av akademisk forskning og kunnskap om Norge i Japan.» Olivier Appert. Olivier Appert (født 1949) er en fransk ingeniør og statstjenestemann. Appert er utdannet ved École Polytechnique og École des Mines og har avlagt doktorgrad. Appert har siden 2003 vært styreleder for det franske petroleumsinstituttet, Institut Française du Pétrole. Han har tidligere tjenestegjort ved statsminister Pierre Mauroys kontor (1981–1983). Appert var fra 1984 til 1986 leder ved industriministerens kontor og var fra 1989 til 1994 leder for olje og gassavdelingen i det franske industridepartementet. Fra 1986 til 1989 var Appert vise-direktør i Philips-gruppen. Kongen utnevnte 24. november 2008 Appert til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av det vitenskapelige og industrielle samarbeidet mellom Norge og Frankrike.» Seløy (Herøy). Seløy eller Seløya er en øy i Herøy kommune på Helgeland. Seløy ligger vest for Staulen, nord for Ytre Øksningan og sør for Sildøyfjorden. James McLane. James McLane (født 13. september 1930 i Pittsburgh i Pennsylvania) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. McLane ble olympisk mester i svømming to ganger under OL 1948 i London. Han vant 1500 meter fri med tiden 19.18,6 foran australske John Marshall. Han var også med på det amerikanske laget som vant 4 x 200 meter fri med ny verdensrekord 8.46,0 foran Ungarn og Frankrike. De andre på laget var Walter Ris, Wallace Wolf og William Smith. McLane kom på andre plass på 400 meter fri bak sin landsmann William Smith. Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors, vant han sin tredje olympiske gullmedalje, han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 200 meter fri. Han vant to individuelle gullmedaljer, 400- og 1500 meter fri, under de Panamerikanske leker 1955 i Mexico by. William Smith (svømmer). William Smith (født 16. mai 1924) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Smith ble olympisk mester i svømming to ganger under OL 1948 i London. Han vant 400 meter fri med tiden 4.41,0 foran sin landsmann James McLane. Han var også med på det amerikanske laget som vant 4 x 200 meter fri med ny verdensrekord 8.46,0 foran Ungarn og Frankrike. De andre på laget var Walter Ris, James McLane og Wallace Wolf. Smith satte sju verdensrekorder i løpet av sin svømmekarriere og i en periode var han innehaver av alle verdensrekorder på alle distanene mellom 200- og 1000 meter fri Stefan Ingves. Stefan Nils Magnus Ingves (født 23. mai 1953 i Åbo, Finland) er sentralbanksjef i Sveriges Riksbank. Han tiltrådte i stillingen i 2006 etter Lars Heikensten. Ingves er også medlem av Den europeiske sentralbankens generalforsamling og sitter i styret til Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS) i Basel. Wallace Wolf. Wallace «Wally» Perry Wolf, Jr. (født 2. oktober 1930 i Los Angeles, død 12. mars 1997 i Santa Ynez i California) var en amerikansk svømmer og vannpolospiller som deltok i flere olympiske leker: 1948 i London, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Wolf ble olympisk mester i svømming under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant 4 x 200 meter fri med ny verdensrekord 8.46,0 foran Ungarn og Frankrike. De andre på laget var Walter Ris, James McLane og William Smith. Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors, var han med på det amerikanske stafettlaget på 4 x 200 meter fri, men han deltok ikke i finalen. Under OL 1956 i Melbourne var han med på det amerikanske vannpolo-laget som kom på femte plass. Han spilte fem kamper. Under OL 1960 i Roma var han igjen med på det amerikanske vannpolo-laget som denne gang kom på sjuende plass. Wolf spilte alle sju kampene og scoret fire mål. Drypta. "Drypta" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Dryptinae i familiegruppen løpebiller. Systematisk inndeling. Oversikten har med de europeiske artene. Systematikken følger Carabidae of the World. Crosshouse. Crosshouse er en landsby ("village") i regionen East Ayrshire i Skottland. Den ligger like vest for Kilmarnock. Ved folketellingen i 2001 hadde Crosshouse 2 454 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 2 730 innbyggere. Australias femte statsminister Andrew Fisher kom fra Crosshouse. Minneplakett for Andrew Fisher i Crosshouse. Cumnock. Cumnock (Skotsk gælisk: Cumnag'") er en by ("town") i regionen East Ayrshire i Skottland. Cumnock ligger øst for Ayr og sørøst for Kilmarnock. Like nordvest for byen ligger Auchinleck. Ved folketellingen i 2001 hadde Cumnock 9 358 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 9 020 innbyggere. Dicrodontus. "Dicrodontus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Dryptinae i familiegruppen løpebiller. Systematisk inndeling. Oversikt over alle artene i slekten, alle er registrert fra i Europa. Systematikken følger Carabidae of the World. Bob Crompton. Robert «Bob» Crompton (født 26. september 1879 i Blackburn – død 16. mars 1941) var en engelsk fotballspiller og trener. I løpet av sin spillerkarriere fra 1896 til 1920 spilte han i Blackburn Rovers. Han spilte en sesong i Blackpool under første verdenskrig. Mellom 1902 og 1914 spilte han 41 landskamper, hvorav 22 som kaptein, for. Han spilte 528 kamper for Blackburn og vant serien i 1912 og 1914. I sesongen 1915/16 spilte han i Blackpool i den regionale ligaen under første verdenskrig. Mellom 1926 og 1930 var han manager i Blackburn. I 1928 vant Blackburn FA-cupen etter å ha slått Huddersfield Town i finalen. Han ble manager i klubben igjen på slutten av 1930-tallet og var det fra til han døde i 1941. Da hadde han vært i Blackburn i flere tiår. Duns. Duns (Skotsk gælisk: Na Dùintean'") er en by ("town") med historisk status som burgh i regionen Scottish Borders i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Duns 2 594 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 2 710 innbyggere. Duns var tidligere administrativt sentrum for grevskapet Berwickshire. Slottet Duns Castle ligger i Duns. Fylkesvei 38 (Oppland). Fylkesvei 38 (Fv38) i Oppland går mellom Hilden og Prestkvern i Gran kommune. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 038 Ingvar Helle. Ingvar Lars Helle (født 12. april 1933 i Larvik, død 14. mai 2003 i Stavanger) var en norsk politiker (V). Han ble født i Larvik men flyttet som 14-åring til Rogaland, til daværende Hetland kommune, hvor faren var skoleinspektør. Ingvar Helle var utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen fra 1958, og senere avla han juridisk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1992. Han hadde forøvrig en rekke studieopphold i utlandet. Han var lektor ved Stavanger Handelsgymnasium og rektor ved Stavanger Handelsskole, og direktør og spesialrådgiver i Statoil. Fra 1997 til sin død var han advokat i firmaet "Helle, Torall, Berven og Brygfjeld", der han engasjerte seg spesielt i erstatningssaker for oljearbeidere i Nordsjøen. Han var innvalgt på Stortinget fra Rogaland 1969–1973, og representerte Det Nye Folkepartiet (DNF) etter bruddet på Venstres landsmøte i 1972. Han var formann i DNF 1978–1980, og kom tilbake til Venstre ved gjenforeningen i 1988. Helle var medlem av Stavanger bystyre for Venstre 1965–1971 og av Rogaland fylkesting 1967–1971, og var DNFs gruppeleder på fylkestinget 1979–1983. Helle var æresmedlem av Rogaland Venstre fra 1995. Han var bror av Knut Helle. Ildobates neboti. "Ildobates neboti" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Dryptinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. "Ildobates neboti" er den eneste arten i slekten "Ildobates", den er registret fra Europa og finnes i Spania. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Fylkesvei 56 (Oppland). Fylkesvei 56 (Fv56) i Oppland går mellom Ringstad og Lynnebakken i Gran kommune. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 056 Fylkesvei 52 (Oppland). Fylkesvei 52 (Fv52) i Oppland går mellom Framstad og Amundrud i Gran kommune. Veien er 6,9 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 55. Eksterne lenker. 052 Ted Hanisch. Theodor Harald Hanisch (født 20. april 1947 i Tønsberg) er en norsk samfunnsforsker, embedsmann og forretningsmann. Han var arbeidsdirektør fra 1995 til 2000, da han gikk av etter at det ble avslørt at Aetat hadde jukset med jobbformidlingstallene. Kun dager etter at han var ferdig i Aetat opprettet han det private vikarformidlingsfirmaet Personalhuset, sammen med andre håndplukkede personer fra ledelsen i Aetat. Hanisch har siden 2006 vært styreleder for Risør Trebåtfestival. Han er også eier av «Solsiden Kafé» på torget i Risør og er styremedlem i bemanningsfirmaet ISS Personalhuset og i Hero Norge, som driver asylmottak. Hanisch tok magistergrad i sosiologi i 1973. Han startet som forsker på Institutt for samfunnsforskning, fra 1978 som instituttleder. Han har også arbeidet ved klimaforskningssenteret CICERO. Han var statssekretær ved statsministerens kontor 1986–1989. Parazuphium. "Parazuphium" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Dryptinae i familiegruppen løpebiller. Systematisk inndeling. Oversikten har med de europeiske artene. Systematikken følger Carabidae of the World. Amblève. Amblève (fransk navn; på tysk Amel) er ei 76 kilometer lang elv i østlige deler av Belgia i provinsen Liège, og ei av sideelvene til elva Ourthe fra høyre. Den har sitt utspring nær Büllingen i Hautes Fagnes, nær grensa til Tyskland. Den har blant annet sideelvene Warche og Salm. Amblève renner gjennom landsbyene Amel, Stavelot, Trois-Ponts, Remouchamps og Aywaille. Ved Coo, nær Trois-Ponts, er det et velkjent fossefall. Amblève munner ut i elva Ourthe i Comblain-au-Pont. Ourthe. Ourthe er ei 165 kilometer lang elv i Ardennene i Vallonia, som ligger i Belgia. Den er ei av sideelvene til Meuse (Maas) fra høyre. Den har sitt utspring der elvene "Ourthe Occidentale" og "Ourthe Orientale" renner sammen, vest for Houffalize. Kilden til "Ourthe Occidentale" er nær Libramont-Chevigny, i den belgiske provinsen Luxembourg. Kilden til "Ourthe Orientale" er i samme provins, nær Gouvy, og nær grensa til staten Luxembourg. Etter at de to elvene renner sammen, renner Ourthe hovedsakelig nordvestover. Den munner ut i Meuse ved byen Liège. De viktigste sideelvene til Ourthe er Amblève og Vesdre. Av landsbyer langs Ourthe finner man Houffalize (Ourthe Orientale), La Roche-en-Ardenne, Hotton, Durbuy, Hamoir og Esneux. Fylkesvei 113 (Oppland). Fylkesvei 113 (Fv113) i Oppland går mellom Nerset i Østre Toten og Børsvollsvea i Vestre Toten. Veien er 4,8 km lang. Eksterne lenker. 113 Polistichus. "Polistichus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Dryptinae i familiegruppen løpebiller. Systematisk inndeling. Oversikten har med slektens to arter, begge er registrert lengts sør i Europa, rundt middelhavet. De finnes i Nord-Afrika, Midtøsten og litt østover i Asia. Systematikken følger Carabidae of the World. Vesdre. Vesdre (tysk: "Weser") er ei elv øst i Belgia, i provinsen Liège, og ei av sideelvene til Ourthe fra høyre. Den har sitt utspring i Hautes Fagnes, nær grensa til Tyskland nær Monschau. Den renner gjennom en kunstig innsjø ("Barrage de la Vesdre"), og så gjennom landsbyene Eupen, Verviers, Pepinster og Chaudfontaine. Vesdre munner ut i Ourthe et par kilometer fra Liège. Den totale lengden er omtrent 60 kilometer. Vannet i Vesdre er surt (på grunn av myrene Hautes Fagnes), og var derfor nyttig for tekstilindustrien rundt Verviers. I dag blir vannet i Vesdre stort sett brukt til drikkevann. Attert (elv i Belgia). Attert (luxembourgsk "Atert") er ei elv som renner gjennom Belgia og Luxembourg. Den er ei av sideelvene til Alzette fra venstre og har en lengde på 38 kilometer, der 32 kilometer er i Luxembourg og 6 kilometer i Belgia. Den har sin kilde i Nobressart, nordvest for Arlon i den belgiske provinsen Luxembourg. Den munner ut i Alzette ved Colmar-Berg. Attert renner gjennom landsbyen Attert i Belgia, og byene Redange, Useldange, Boevange-sur-Attert og Bissen i Luxembourg. Fylkesvei 140 (Oppland). Fylkesvei 140 (Fv140) i Oppland går mellom Lortvika og Honerud i Søndre Land kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 140 Zuphium. "Zuphium" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Dryptinae i familiegruppen løpebiller. Systematisk inndeling. Oversikten har med de europeiske artene. Systematikken følger Carabidae of the World. Chiers. Chiers (på fransk, luxembourgsk: "Kuer", tysk: "Korn") er ei elv som renner gjennom Luxembourg, Belgia og Frankrike. Den er ei av sideelvene til elva Maas fra høyre, med en totallengde på 112 kilometer. Den har sitt utspring nær Differdange i Luxembourg. Chiers renner hovedsakelig vestover, og krysser grensa til Frankrike, og renner deretter gjennom Longwy og Longuyon (Meurthe-et-Moselle "département"). Den danner her grense med Belgia et par kilometer nær Torgny. Den fortsetter deretter gjennom Frankrike, langs Montmédy (Meuse "département") og Carignan (Ardennes "département"). Til slutt munner Chiers ut i elva Maas (Meuse) i Bazeilles, nær Sedan. Dommel. Dommel er ei elv i Belgia og Nederland, og er ei av sideelvene til Dieze fra venstre. Den har sitt utspring nordøst i Belgia nær Peer og renner inn i sørlige deler av Nederland. Dommel har sideelvene Keersop, Tongelreep, Gender og Kleine Dommel og renner sammen med elva Aa ved 's-Hertogenbosch. Videre herfra heter elva Dieze, som til slutt renner ut i Maas. De største byene og landsbyene langs elva er Peer, Neerpelt, Eindhoven, Son en Breugel, Boxtel, Sint-Michielsgestel og 's-Hertogenbosch. Ida Lerberg. Ida Lerberg (født i Nannestad 27. juni 1920, døde 9. desember 2008) var en norsk misjonær tilknyttet den norske pinsebevegelsen. Hun vokste opp i en misjonsinteressert familie og fikk misjonskallet i ung alder. I familien var hennes broren Leif Lerberg og søsteren Hjørdis Lerberg, misjonærer. Ida Lerberg var blant de mange norske misjonærene som ble sendt ut like etter den andre verdenskrig. Hun ble sendt ut som misjonær for norsk pinsemisjon (PYM), 27 år gammel, i 1947 av pinsemenigheten Betel Rælingen. Hun virket hele sitt voksne liv som misjonær. Ida Lerberg startet sitt arbeide i Hated og Chopda i India. Senere ble hun flyttet til misjonsstasjon i Dhanora i delstaten Maharashtra. Det var i Dhanora hun kom til å virke resten av tiden. I en alder av 85 år ble helsetilstanden hennes slik at hun måtte gi seg, og reiste til Norge for siste gang. Ida Lerberg ble 88 år gammel. Hun ble begravet fra Holter kirke 18. desember 2008. Fylkesvei 134 (Oppland). Fylkesvei 134 (Fv134) i Oppland går mellom Solvang i Søndre Land og Gry i Nordre Land. Veien er 6,7 km lang. Eksterne lenker. 134 Dieze. Dieze er ei kort elv i Noord-Brabant i Nederland og ei sideelv til Maas. Den blir danna der elvene Aa og Dommel renner sammen i 's-Hertogenbosch. Delen av Dieze som ligger i sentrum av 's-Hertogenbosch blir kalt Binnendieze og består av et delvis overbygd nettverk av kanaler. Dieze munner ut i Maas nær Hedel. The Box of Mothers. The Box of Mothers, ofte bare kalt Box of Mothers, er et band fra Tromsø. Rockegruppa spiller hardcore-musikk og har utgitt EP-en "Lulled sense of security". De har blant annet spilt på Øyafestivalen 2007. De er 5 medlemer i bandet. Fylkesvei 154 (Oppland). Fylkesvei 154 (Fv154) i Oppland går mellom Vardal ungdomsskole og Fredheim i Gjøvik kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 154 154 Ringsaker Idrettsforening. Ringsaker Idrettsforening er et idrettslag fra Ringsaker i Hedmark. Det har lag og aktive innen fotball og skiidrett. De holder til på Gaupen, og har blant annet en kunstgressbane der. Fotballaget har de siste årene spilt i 3. divisjon. I 2008 endte laget på femte plass. Berit Gullberg. Berit Gullberg (født 9. april 1939) er en svensk forfatter og driver et agentur for dramatikere og deres manuskripter. Hun studerte litteratur-, språk- og teatervitenskapelig ved Universitetet i Stockholm, og begynte deretter som PR- og pressesjef i forlaget Rabén & Sjögren. med noen avbrudd der hun selv. Innimellom var Gullberg var pressesjef på Dramaten fra 1968 til 1988. Innimellom skrev hun bøker, både lyrikk, romaner – og en bok om skuespillerkunst. Hun spilte rolle som Säpoagent i spillefilmen «Sopor» fra 1981. I årene 1984–1985 var hun programleder for «Gomorron Sverige» i svensk fjernsyn. Hun var hun presseagent for Ingmar Bergman blant annet under innspillingene av "Fanny og Alexander" (1982) og "Den gode viljen" (1992). Gullberg er forlagssjef ved Colombine Teaterförlag, et forlag hun selv startet i 1993. I sitt virke som teaterforlegger har Gullberg blant annet spilt en sentral rolle for å gjøre Jon Fosses dramatikk internasjonalt kjent. Hun har også sørget for at dramatikk av Arne Lygre og Petter Rosenlund er blitt formidlet til utlandet. Kongen utnevnte 2. desember 2008 Gullberg til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av det kulturelle samarbeidet mellom Norge og Sverige.» Gullberg ble i 2002 hedret Norske Dramatikeres Forbunds ærespris. Høydehus. Høydehus er et bygg med rom der oksygeninnholdet i luften kan reduseres. Teknologien bygger på den som benyttes i trykkammer. Formålet er å konstruere forhold som ligner på oksygensammensetningen i større høyder over havet. Høydehus er utviklet med tanke på at toppidrettsutøvere skal slippe å reise på lange treningsleire i høyden, men alternativt oppholde seg i et høydehus nær eget hjem. De kan dermed få samme effekt som ved trening i høyfjellet, med påfølgende stimulans til økt produksjon av røde blodceller. Teknologien tar utgangspunkt i to metoder, der den ene benytter teorien fra trykktanker, og pumper luft ut fra rommet. Den andre teknologien tilfører rommet nitrogen. Mengden nitrogen som tilføres reduserer det prosentvise normalnivået med oksygen fra 21 % til ønsket nivå. Nitrogenmetoden er vanligst i de mobile høyderom som finnes i en del utøveres hjem. I 2002 ble bruken av høydehus for idrettsutøvere forbudt i Norge. Historie. Teknologien bak høydehus har lenge vært kjent, men det var først på 1990-tallet at den ble systematisk tatt i bruk blant toppidrettsutøvere. Det ble bygget ulike former for høydehus, der Norge er tidlig ute med tilrettelegging gjennom Olympiatoppen. På utøverhotellet til Olympiatoppen ble to rom lagt til rette med reduserte oksygennivåer. Ergometersykler og romaskiner ble satt i den ene rommet, mens det andre var et vanlig hotellrom for overnatting. Sjumilskogen ved Trysilfjellet bygde Norges første kommersielle høydehus. Det stor ferdig i 1995, og ble populært blant toppløpere i langrenn, som da kunne bo i tynn luft og trene i normal luft. Ved høydeopphold krever en slik kombinasjon av bo- og treningsforhold mye transport. Sjumilsskogen ble etter hvert populært blant en rekke utholdenhetsidretter, og toppidrettsutøvere fra idretter som sykkelsport, friidrett, skøytesport, maraton og triatlon hadde treningsopphold ved Trysil. Treningen ble samtidig testet ut av en rekke forskere. I 2003, etter flere år med etikkdebatt rundt bruken av høydehus, ble bruken forbudt av idrettstinget til Norges Idrettsforbund. Vedtaket er særnorsk, og har ikke hatt særlig internasjonal innflytelse. Høydehuset Sjumilsskogen ved Trysil er fortsatt i bruk, og besøkes av landslag fra andre nasjoner. Høydehusdebatten. World Anti-Doping Agency (WADA), det internasjonale antidopingbyrået, bidro også til høydehusdebatten, men konkluderte ikke med et forbud. Videre gikk debatten på at dette var dyr teknologi som ikke alle hadde tilgang til, og at utøverne dermed ikke konkurrerte på likt grunnlag. Motargumentene var da at dette var et utlignende i forhold til utøvere som var født og oppvokst i høyden, og dermed hadde naturlige høydetreningsfordeler. Professor Gunnar Breivik, ved Norges Idrettshøgskole hadde i media presentert at bruken av ikke var veien å gå da det ville blir en økonomisk, helsemessig og trivselsmessig belastning for utøverne. Han argumenterte at om alle får høydehus, vil ikke noen ha fordelen av bruken lenger, og den relative gevinsten ville forsvinne, men at ingen på et slikt tidspunkt kunne være den første til å slutte med bruken. 2001: Forbudet. Debatten på idrettstinget i juni 2001, kom som etter innmeldt sak fra Sør-Trøndelag Idrettskrets. Argumentasjonen gikk mye på at høydehus var en gråsone i forhold til dopingbestemmelsenes etiske side. Grete Ingeborg Nykkelmo argumenterte sterkt i mot et særnorsk forbud, og viste til at det i Japan var planlagt innreding av 70 høydehusrom. Finland, og en rekke andre land hadde også kommet på banen mer egnede treningssenter med høydehus. Videre forklarte hun at det daværende regelverket med aldersgrense fungerte godt. Nykkelmo fikk støtte fra president Kjell O. Kran, men på avstemmingen fikk forbudet et knapt flertall. Med 77 mot 73 stemmer vedtok idrettstinget å forby bruken av høydehus for norske idrettsutøvere. 2008: Ny debatt. I desember 2008 tok skiskytteren Ole Einar Bjørndalen til orde for å oppheve det særnorske forbudet, som han sa at han «aldri har skjønt». Han uttalte at også han selv hadde installert høyderom da han bodde i Trondheim. Han fikk uttalt støtte fra flere toppidrettsutøvere, blant andre kollegaen Emil Hegle Svendsen. Aa (elv i Nederland). Aa er ei lita elv i Nederland. Den har sitt utspring nær Meijel sørøst i provinsen Limburg i Peel-regionen. Den renner nordvestover gjennom provinsen Noord-Brabant mot 's-Hertogenbosch, omtrent langs kanalen Zuid-Willemsvaart. I 's-Hertogenbosch renner Aa sammen med Dommel og danner Dieze som igjen munear ut i Maas et par kilometer lenger nede. De største byene langs Aa er Asten, Helmond, Veghel og 's-Hertogenbosch. Ellon. Ellon (Skotsk gælisk: Ealain'") er en by ("town") i regionen Aberdeenshire i Skottland. Ellon ligger på østkysten av Skottland, omtrent 25 kilometer nord for Aberdeen. Ved folketellingen i 2001 hadde Ellon 8 754 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 9 860 innbyggere. Khania (prefektur). Khania (gresk Χανιά) er et prefektur i Hellas i periferien og på øya Kreta. Hovedstaden i prefekturet er Khania. Det dekker den vestligste delen av øya og grenser bare til prefekturet Rethymno i øst. Den vestlige delen av Kreta grenser til Egeerhavet i nord og til Middelhavet i vest og i sør. Prefekturet inkluderer også den sørligste øya i Europa, Gavdos og er delt inn i 5 provinser: Apokoronas, Kissamos, Kydonia, Selino og Sfakia. Geografi. Khania prefektur blir ofte bare kalt Vest-Kreta. Her finner en blant annet fjellene Apokoronas, Sfakia og Selino. Naturparken Samariaravinen er en stor turistattraksjon i de sørlige områdene. De hvite fjellene eller "Lefka Ori" er dekket av snø fram til mai og dekker store deler av Khania prefektur. De inneholder mer enn 40 topper på over 2 000 meter. Den høyeste av disse er Pahnes på 2 452 moh. Den eneste ferskvassinnsjøen, Kournassjøen, ligger i prefekturet, nær Rethymno prefektur. Den er relativt stor med en omkrets på 3,5 km. Marcel Hirscher. Marcel Hirscher i januar 2008. Marcel Hirscher (født 2. mars 1989 i Annaberg-Lungötz) er en østerriksk alpinist. Moren kommer fra Nederland, og Hirscher har dobbelt statsborgerskap. Han vant verdenscupen i alpint sammenlagt i 2011/12. Karriere. Under junior-VM 2007 tok Hirscher gull i storslalåm og sølv i slalåm. Dermed kvalifiserte han seg for verdenscupfinalen i Lenzerheide, der han imidlertid ikke greide å ta noen poeng. Han tok sine første verdenscuppoeng i desember 2007 i slalåmrennet i Bad Kleinkirchheim med en 24. plass. Den 6. januar 2008 kom han for første gang blant de ti beste, med en niendeplass i slalåm i Adelboden. Under junior-VM 2008 ble han dobbelt verdensmester med titler i både slalåm og storslalåm. Den 9. mars 2008 fikk han sin første pallplassering i verdenscupen, med en tredjeplass i slalåmrennet i Kranjska Gora. Han gjentok denne plasseringen uken etter i sesongavslutningen i Bormio. Den 12. desember 2008 tok han ytterligere en tredjeplass, denne gangen i superkombinasjonen i Val-d’Isère. 13. desember 2009 tok han sin første seier i verdenscupen da han vant storslalåm i Val-d’Isère. I Vinter-OL 2010 deltok Hirscher i storslalåm og slalåm, han oppnådde henholdsvis fjerde og femteplass. 12 vant han ni renn i slalåm og storslalåm og gikk til topps i verdenscupen sammenlagt. Jake Ziah. Jake Ziah er et norsk band, startet i september 2001 av Arnar Vågen og Syvert Holbek Feed. Deres første utgivelse kom i 2003 med "Pitch Black EP" på bandets egen label i Norge og i Taiwan på Team 10/SeptemberCultInt. I 2005 ble deres første fullengder utgitt. "These Days Do You No Justice" (TDDYNJ) kom ut i Norge, Frankrike, BeNeLux, USA og Canada på uavhengige plateselskaper. I 2008 kom bandets nyeste utgivelse "Lights And Wires". Bandet har tre faste medlemmer og består av Arnar Vågen, Syvert Holbek Feed, og J. Daniel Henriksen, men turnerer med Paolo Vinaccia på trommer og Torgeir Engen på gitarer. Dance with Ike & Tina Turner & Their Kings of Rhythm Band. "Dance with Ike & Tina Turner & Their Kings of Rhythm Band" er et studioalbum fra Ike & Tina Turner, gitt ut i 1962. Fylkesvei 196 (Oppland). Fylkesvei 196 (Fv196) i Oppland går mellom Fagerlund og Synnseter Fjellstue i Nordre Land kommune. Veien er 19,3 km lang. Eksterne lenker. 196 Christopher Andreas Holmboe. Christopher Andreas Holmboe (født 19. mars 1796 i Vang i Valdres, død 2. april 1882 i Kristiania) var en norsk orientalist og numismatiker. Han var bror av matematikeren Bernt Michael Holmboe (1795–1850). Etter å ha blitt "cand. theol." i 1818 studerte han 1821–22 i Paris. Her lærte han arabisk og persisk under de Sacy. I 1825 ble han professor i østerlandske språk ved universitetet i Christiania, og beholdt stillingen inntil han tok avskjed i 1876. Holmboe hadde størst betydning som numismatiker. 1830–76 var han bestyrer av universitetet i Christianias myntkabinett. Hans mest kjente verk er «Bibelsk Realordbog» (1868). I 1834 grunnla han "Norske Universitets- og Skole-Annaler", som han utga i seks år. Han var medlem av flere viktige lovkommisjoner som forberedte reformer i det norske undervisningsvesenet. Han deltok også i arbeidet med en ny oversettelse av Det gamle testamente. Hjerteradioen. Hjerteradioen er en lokalradio som sender fra Årnes og sendingene når kommunene Romerike, Eidsvoll, Hurdal, Gjerdrum, Ullensaker og Nes. Hjerteradioen kan høres fra Charlottenberg i øst til Hurdal i vest, fra Stange i nord til Lillestrøm i sør. Noen program går som samsending med Radio Sentrum i Kongsvinger. Redaktør er Ragnar Johannessen, Svein B Sjursen er daglig leder. Historikk. Ragnar Johannessen tok initiativet til å starte Hjerteradioen på midten av 1980-tallet. Hjerteradioen ble dannet i 1986 av en stiftelse som både eier og driver radioen. I 1988 startet radioen sendingene fra eget studio på Jessheim. Det lå i to Moelvenbrakker og i ett gammelt hus som ble flyttet fra Gardermoen til Jessheim sentrum. Etter at sendingene kom i gang, kom også planer om å bygge et mediahus. Det gamle posthuset på Jessheim, ble revet på dugnad materialene ble tenkt brukt til et nytt bygg. Slik gikk det ikke og radioen kjøpte det gamle bygget til Gystad Samvirkelag ved Algarheimvegen. Her ble radio drevet fram til 2002, da studioet ble flyttet til nytt studio i lokalet til Betania, Årnes. Den 22. januar 2009 ble imidlertid Hjerteradioen nedlagt som lokalradio, men fortsetter å produsere program til andre radioer. Frem til midten på 1990-tallet sendte radioen på egen frekvens. Der etter på fellesfrekvens for alle lokalradioene på Øvre Romerike. Noen program gikk også som samsending med andre nærradioer. Blant annet med Radio Sentrum og Radio Glåmdal (nedlagt), begge i Kongsvinger. Visjon og motto. Hjerteradioens intensjon er å bringe noe positivt og godt fra hjerte til hjerte. Motto er "«Alt som er godt, alt som er ære verdt – gi akt på det!»". Iraklio (prefektur). Iraklio eller Herakleion (gresk Ηράκλειο) er et prefektur i Hellas i periferien og på øyen Kreta. Hovedstaden i prefekturet er Iraklio. Geografi. Iraklio prefektur grenser til prefekturene Rethymno i vest og Lasithi i øst. Jordbruksområder dominerer i den sentrale dalen og i kystområdene og dalene i nord. Fjell dominerer resten av prefekturet. De største fjellene er Psiloritis i vest og Asterousia i sør. Prefekturet inkluderer også øyen Dia i nord. Klima. Bortsett fra fjellområdene har området middelhavsklima med milde vintre og varme somre. Mørsvikvatnet. Mørsvikvatnet er en innsjø i Sørfold kommune i Nordland. E6 går langs vestsida av innsjøen. Stanislaw Wabnic. Stanisław Wabnic (født 9. november 1946) er en polsk ingeniør og borgermester. Wabnic er utdannet ved Det tekniske universitet i Częstochowska og Det tekniske universitet i Gdańsk, der han i 1979 avla doktorgraden. Han har spesialisert seg i metallurgi og arbeidet i industrien. Siden 2002 har han vært borgermester i byen Ostrzeszów. Kongen utnevnte 2. desember 2008 Wabnic til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fortjenstfullt virke for norske interesser i Polen.» Europavei 117. Europavei 117 går mellom Mineralnyje Vody i Russland og Megri i Armenia. Veien er rundt 1050 km. Hele traséen: Mineralnyje Vody – Naltsjik – Vladikavkaz – Tbilisi – Jerevan – Goris – Megri. Sydvaranger Gruve AS. Sydvaranger Gruve AS er et norsk gruveselskap med hovedkontor i Kirkenes i Sør-Varanger. Selskapet ble etablert i 2007 for å rehabilitere gruve-, jernbane- og produksjonsanleggene til det tidligere selskapet AS Sydvaranger, samt starte brytingen av høykvalitets jernmalm og produksjon av jernkonsentrat. Selskapet ledes av administrerende direktør John Sanderson. Historie. A/S Sydvaranger, tidligere norsk gruveselskap grunnlagt i Kirkenes 1906 med tysk og norsk kapital, utvant jernmalm og var gjennom mesteparten av 1900-tallet landets største gruveselskap. Jernmalmen ble oppdaget i 1865 sør for Kirkenes av bergmester Tellef Dahll, men funnet lå upåaktet frem til 1902, da forretningsmannen Christian August Ankers malmletere gjenoppdaget det. Kartleggingen viste at forekomstene var meget store med et malmareal på 1,2 mill. m2, hvorav Bjørnevatnforekomsten på nesten 300 000 m2 var den største. Jernforekomstene tilhører en gammel (ca. 2,8 mrd. år) prekambrisk jernformasjon (se også jernmalm). Den produktive delen i Norge lå sør for Kirkenes, men mindre eller fattigere malmer slynger seg i et belte fra Varangerbotn i vest, over Neiden og Kirkenes til forbi Murmansk i øst. Eksport av jernmalm begynte i 1910. Malmen ble brutt i dagbrudd først og fremst i Bjørnevatnfeltet. Her ble den grovknust og fraktet med jernbane til separasjons- og pelletsverk i Kirkenes, der det ble produsert jernslig (ca. 67 % jern) og pellets. Tysk-norske Fredrik Behrens var adm. direktør 1911–53 og ledet etter den annen verdenskrig arbeidet med gjenoppbyggingen av anleggene i Kirkenes og Bjørnevatn, som ble ødelagt ved russernes bombing og tyskernes tilbaketrekning i 1944. Selskapet startet på ny produksjon i 1952, da med stor statlig eierandel og etter hvert også med store offentlige tilskudd. Malmbrytingen ble innstilt i 1996 og produksjonsmidlene solgt. Totalt ble det produsert ca. 170 mill. tonn råmalm. Senere hadde flere selskaper planer om å starte ny drift av gruvene, men eiendommene (gruver, jernbane, havneanlegg) – fra 1999 eid av Sør-Varanger kommune og Varangerkraft – ble i 2006 solgt til Oslo-rederiet Tschudi Shipping Company. A/S Sydvaranger var med å etablere Rana Gruber i 1937. Ansatte. Ved full produksjon vil det være omtrent 350 faste ansatte i selskapet. September 2009 var rekordmåned med 55 nyansettelser. Det har jobbet mer enn 500 personer i ulike deler av selskapet for å gjenoppta produksjonen av jernkonsentrat. Eiere. Sydvaranger Gruve AS er et norsk heleid datterselskap av Northern Iron Ltd, som er børsnotert i Australia. Tschudi Shipping Company er største aksjonær med 26,5 prosent av aksjene. De resterende aksjonærene består hovedsakelig av institusjonelle eiere. - Et industrieventyr. Sommer 2009 var statsminister Jens Stoltenberg og representanter fra hans regjering på besøk hos Sydvaranger Gruve for å se med egne øyne på bedriften som bidrar til at Sør-Varanger er en av få kommuner hvor arbeidsledigheten har gått ned under finanskrisen. Det sies at folk gråt åpenlyst da daværende næringsminister Jens Stoltenberg stengte gruva i 1997. Men når første skip forlater havnen i Kirkenes, vet Stoltenberg at det er grunn til å glede seg over nye arbeidsplasser og de store økonomiske ringvirkningene jernmalmen skaper for lokalsamfunnet. I november 2009 forlot det første skipet Kirkenes med en last på 70 000 tonn jernkonsentrat. -Dette er et industrieventyr, sa statsminister Jens Stoltenberg til lokalpressen da han i sommer besøkte Kirkenes. Utslippstillatelse. Selskapet har på nåværende tidspunkt tillatelse fra Statens Forurensingstilsyn (SFT) til å deponere avgangen massen fra et malmuttak på syv millioner tonn i året. Dette vil bety at i overkant av fire millioner tonn avgang (knust stein) blir deponert på havbunnen til Bøkfjorden. I tillegg har selskapet søkt om ytterligere tillatelser. Selskapet har søkt SFT om å få modifisere det eksisterende anlegget slik at de kan produsere jernkonsentrat av høyere kvalitet ved å bruke såkalt flotasjonsprosess. Sydvaranger Gruves søknad gjelder også muligheten til å ekspandere driften. Søknaden er nå til behandling hos SFT En rekke organisasjoner og personer har vært skeptiske til selskapets søknad om å bruke flotasjonsprosess, da dette vil medføre at kjemikaliet Lilaflot D817M vil bli deponert sammen med resten av gruveavgangen i Bøkfjorden. Sydvaranger Gruve mener at bruken av kjemikaliet ikke vil påføre miljøet ekstra belastninger, da kjemikaliet binder seg til avgangsmassene og blir liggende på havbunnen. Selskapet henviser også til at det ikke foreligger noen rapporter som viser sammenhengene mellom bruk av Lilaflot i gruvedrift og miljøskader, til tross for at det har blitt brukt i gruvedrift gjennom mange tiår. Kraftforsyning. Etter at gjenåpninga av gruvene i Bjørnevatn ble kjent har det blitt reist ei rekke spørsmål i forhold til kraftforsyninga til Øst-Finnmark. Som et tiltak for å dekke nåværende og framtidige kraftbehov, signerte Sydvaranger Gruve AS og Troms Kraft en avtale i 2009. Troms Kraft vil det kommende året foreta undersøkelser for å fastslå om det er grunnlag for å bygge en vinnmøllepark på gruveområdet. Vindmølleparken vil etter planen produsere om lag 150 GWh. Lasithi. Lasithi (gresk Λασίθι) er det østligste prefekturet på Kreta i Hellas, øst for Heraklion prefektur. Hovedstaden i prefekturet er Agios Nikolaos, og andre større byer er Ierapetra, Sitia og Neapoli. Av fjell finner en Dikti i vest og Sitiafjellene i øst. Egeerhavet ligger i nord mens Libyahavet ligger i sør. Øst for landsbyen Elounda ligger øyen Spinalonga, som tidlegere var en venetiansk festning og en koloni for spedalske. Ved foten av Dikti ligger Lasithiplatået, som er kjent for sine vindmøller. På grunn av de mange strendene og det milde klimaet kommer mange turister til Lasithi. Masseturisme finner en på steder som Vai, Agios Nikolaos og øya Khrysi. Prefekturet har mange funn fra antikken og førhistorisk tid. Vasiliki, Fournu Korfi, Pyrgos, Zakros og Gournia er ruiner fra den minoiske sivilisasjonen, Lato og Itanos var doriske byer. Salado. Salado (spansk: "Río Salado", oversatt: «Salt elv») er ei elv som renner gjennom flere provinser i det nordlige Argentina. Den er 2011 kilometer lang, og munner ut i elva Paraná. Fylkesvei 194 (Oppland). Fylkesvei 194 (Fv194) i Oppland går mellom Harstad og Sjåheim i Torpa i Nordre Land kommune. Veien er 13,9 km lang. Eksterne lenker. 194 Marilyn Carlson Nelson. Marilyn Carlson Nelson (født 1939) er en forretningskvinne fra USA. Hun er styreleder for reiselivsselskapet Carlson Companies. Nelson er utdannet ved Smith College der hun avla en grad i internasjonal økonomi. Hun har også studert statsvitenskap og økonomi ved Sorbonne i Paris og ved Institute Des Hautes Etudes Economiques Politiques i Genève. I 1998 overtok hun ledelsen av familiebedriften Carlson Companies. Nelson har hatt en rekke sentrale styreverv. Fra 1978 til 1997 satt hun i styret for First Bank System. Nelson sitter i styrene for Exxon Mobil Corporation ogUS West. Hun har innehatt verv innen reiselivsbransjen i USA og internasjonalt. Magasinet "Forbes" kåret i 2005 Nelson til den 79. mektigste kvinne i USA. Kongen utnevnte 2. desember 2008 Nelson til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for fremme av forbindelsene mellom Norge og USA.» Nelson er også innehaver av Nordstjerneordenen og av Finlands hvite roses orden. Arvidsjaur kirke. Arvidsjaur kirke er en korskirke av tre i Arvidsjaur i Sverige. Kirken ble oppført i perioden 1900-1902 av Felix Holmström etter tegninger av Gustaf Hermansson. Kirken ble innviet i 1903. Kirken er bred og har en nesten kvadratisk form med et bredt midtskip og to smale sideskip. På den nordøstre siden er en sidestilt kirketårn. Fylkesvei 233 (Oppland). Fylkesvei 233 (Fv233) i Oppland går mellom Solbraut (Bagn) og Islandselv i Sør-Aurdal kommune. Veien er 7,4 km lang. Eksterne lenker. 233 Slaget ved Rorke's Drift. Rorke's Drift var en misjonsstasjon i Natal i Sør-Afrika, som lå ved et naturlig vadested over Buffaloelva. Forsvaret av Rorke's Drift er forlengelsen av det britiske nederlaget ved slaget ved Isandlwana tidligere samme dag. Ved Rorke's Drift holdt 139 britiske soldater stand mot en styrke på 4 000-5 000 zuluer. Elleve Victoriakors ble tildelt de britiske forsvarerne. Dette er det største antallet Victoriakors fra en enkelt trefning. Seieren ved Rorke's Drift bidro til å ta deler av oppmerksomheten bort fra nederlaget ved Isandlwana. Mel Martinez. Melquíades Rafael «Mel» Martínez (født 23. oktober 1946 i Miami, Florida) er en amerikansk republikansk politiker. Han kom til USA i 1962 som del av en romersk katolsk humanitær innsats kalt Operation Peter Pan, som førte til USA mer enn 14 000 barn fra Cuba. Katolske veldedige grupper tilbydde Martinez et midlertidig hjem på den første tiden. På den første tiden Martínez var helt alene, og snakket nesten ikke engelsk. Han har senere bodd sammn med to forskjellige fosterfamilier, og i 1966 ble han gjenforent med hans opprinnelige familie i Orlando. Martínez ble utdannet til en grad som førsteamanuensis fra Orlando Junior College i 1967. han studere til en bachelorgrad ved International Affairs fra Florida State University, og senere fikk han en doktorgrad fra Florida State University College of Law i 1973. Han begynte på sin juridiske karriere som arbeider ved et advokatfirmaet Wooten Kimbrough i Orlando som hadde spesialisert seg på erstatning på personskader advokatfirma. hvor han etterhvert ble partner og jobbet i mer enn et tiår. I løpet av hans 25 års advokatpraksis i Orlando, var han involvert i en rekke ulike sivile organisasjoner. Han fungerte som visepresident i styret til flere katolske velferdsorganisasjoner i Orlando`s bispedømme. Han var formann for det republikanske partiet fra november 2006 til 19. oktober 2007. Han ble et æresmedlem av Alpha Tau Omega Fraternity ved University of Central Florida i Orlando. Martínez fratrådte sin ministerpost 12. desember 2003 for å stille til valg til det amerikanske Senatet for delstaten Florida. Dette gjorde ham til den første cubansk-amerikaneren som har tjenestegjort i det amerikanske Senatet. Senere ble han utnevnt til minister i Bolig- og byutviklingsdepartementet, en stilling han holdt fra 2001 til 2003. I 2004 stilte han til senatsvalg mot demokraten Betty Castor, og vant med tynn margin (49,5% – 48,4%). Han ble innsatt 3. januar 2005. Han var innsatt som senator fra 2004 til 2009, og representerte delstaten Florida. Han bestemte seg for å si opp jobben som senator, og sluttet 9. september 2009. Den 7. august 2009, rapporterte nyhetskanalen CNN og avisen Orlando Sentinel at Martinez ville trekke seg fra sitt sete i Senatet. Senere den måneden, kunngjorde guvernør Charlie Crist fra Florida, at han ville utnevne George Lemieux som etterfølger til Martínez for den gjenværende perioden. To uker etter å ha fratrådt sitt sete i Senatet ble det rapportert at Martínez ville begynne som lobbyist og som partner i det internasjonale firmaet DLA Piper. Martínez og hans kone Kitty har tre barn (Lauren Martínez Shea, John Martínez og Andrew Martínez) sammen og de har tre barnebarn. Partito Nazionale Fascista. Partito Nazionale Fascista («Det nasjonale fascistiske partiet», "PNF") var et italiensk politisk parti, grunnlagt av Benito Mussolini, som den politiske overbygningen for den italienske fascismen, som tidligere hadde vært representert av grupper kjent som "fasci di combattimento", «kampgrupper». PNF styrte Italia i 21 år, fra 1922 til 1943, etter totalitære prinsipper. I dag er dette det eneste partiet som er eksplisitt forbudt i den italienske grunnloven, «i alle former». I praksis finnes det likevel flere andre små fascistiske partier i landet, parti som det ikke er på tale å forby. Historie. Partiet ble grunnlagt i Roma 7. november 1919, og dette markerte omdanning av de paramilitære "fasci di combattimento" til en mer enhetlig formasjon (disse "fasci" hadde blitt startet av Mussolini i Milano 23. mars 1919.) PNF var viktig for å gi retning til og popularisere støtte til Mussolinis ideologi. I de første åra, var det grupper innenfor PNF kalt «svartskjorter» som bygde en maktbase gjennom voldelige angrep på sosialister og institusjonene deres i den rurale Po-dalen. Dette bidro til at fascistene fikk støtte fra godseierne. PNF var hovedinstrumentet i forsøket på statskupp 28. oktober 1922, «Marsjen mot Roma». Sjøl om kuppforsøket ikke førte til en umiddelbar maktovertakelse, førte det til en avtale mellom Mussolini og kong Viktor Emmanuel III som gjorde Mussolini til regjeringssjef i Italia. Etter en grunnleggende endring av valglovene, vant PNF det høyst kontroversielle valget i april 1924. Lover vedtatt i 1928 gjorde PNF til det eneste lovlige partiet i landet, en situasjon som varte helt til 1943. Partiet ble oppløst da Mussolini blei arrestert etter kuppet i "Det store fascistiske rådet" 24. juli 1943. Partiet deretter offisielt forbudt av Pietro Badoglios regjering 27. juli samme år. Etter at det nasjonalsosialistiske-Tyskland løslot Mussolini gjennom en kidnappingsaksjon ved tyske fallskjermtropper under ledelse av Otto Skorzeny i september, gjenoppsto PNF som "Partito Fascista Repubblicano – PFR, Det republikanske fascistiske partiet" 13. september, da som eneste lovlige parti i Den italienske sosialrepublikken (Salo-republikken) under tysk beskyttelse i Nord-Italia. PFR forsvant med Salo-republikken da Mussolini ble arrestert og drept av italienske partisaner i april 1945. I 1946 grunnla Mussolinis tilhengere partiet Movimento Sociale Italiano som et nyfascistisk parti. Roman Kirejev. Roman Kirejev (født 14. februar 1987) er en kasakhstansk profesjonell landeveissyklist, som sykler for Astana Team. Aleksej Araktsjejev. Aleksej Andrejevitsj Araktsjejev (russisk: Алексей Андреевич Аракчеев; født, død) var en russisk general og statsmann under Aleksander Is styre. I oppveksten var han elev av Pjotr Melissino og startet tidlig selv med å lære bort aritmetikk og geometri. Hans militære karriere startet da han ble etterspurt av tsar Paul I som artillerioffiser. Han tjente under Paul I og Aleksander I som artilleriinspektør og arméleder, etterhvert ble han også forsvarsminister. Etter tsar Aleksander Is død og Nikolaj Is kroning mistet Aleksej Andreyevich Araktsjejev sin stilling, og han trakk seg tilbake til sitt familiegods, som etter hans død ble det inndratt av tsaren. Jonathan Bellis. Jonathan Bellis (født 16. august 1988) er en syklist fra Douglas, Man. Han tok bronse i landeveisrittet under U23-VM i 2007. Høsten 2008 ble han "stagiaire" i Team CSC Saxo Bank, og skrev senere proffkontrakt med laget. I september 2009 havnet han i en scooterulykke i Italia, og ble liggende i koma i fire uker. Han måtte også gjennom to hjerneoperasjoner. Humlegården. Humlegårdens nordre del med eiketrær og gressområder. Humlegården er en park på Östermalm i Stockholm. Parken grenser til Karlavägen i nord, Sturegatan i øst, Humlegårdsgatan i sør og Engelbrektsgatan i vest. Siden 1878 har Sveriges nasjonalbibliotek, Kungliga biblioteket, ligget i parken. Pat Roberts. Charles Patrick «Pat» Roberts (født 20. april 1936 i Topeka, Kansas i USA) er junior-senator fra den amerikanske delstaten Kansas. Roberts representerer det republikanske parti. Han er utdannet journalist fra Kansas State University. Roberts satt i åtte perioder i representantenes hus, før han stilte til valg som senator i 1996. Han vant dette valget, og ble i 2002 gjenvalgt med den største marginen i delstaten Kansas historie (82,5% – 9,1%). Dick Molyneux. Dick Molyneux var en engelsk fotballtrener. Han var Evertons andre manager og satt fra 1889 til 1901. Han trente laget til seriemesterskap i sesongen 1890/91. Fra 1903 til 1906 var han Brentfords andre manager. Han var manager for Everton i 386 kamper og manager for Brentford i kun tre kamper. Aspelin Ramm. Aspelin Ramm Gruppen AS ble etablert av den svenske bergingeniøren Gustaf Aspelin i Storgaten i Oslo i 1881. Virksomheten omfattet salg av varer som jern, stål og tråd samt spader og håndverksredskaper. Konsernet ble aksjeselskap i 1976 i forbindelse med en fusjon. Det fusjonerte selskapet fikk navnet "Stål og Bygg AS". I 1978 fusjonerte selskapet med "Stormbull AS" og skiftet navn til "Aspelin-Stormbull AS". Selskapets stålvirksomhet ble solgt i 1984 og Aspelin-Stormbull gikk inn som medeier i det nyetablerte Norsk Stål sammen med Elkem og Norsk Jernverk. I 1986 ble selskapets byggevarekjede "Aspelin-Stormbull Bygg AS" solgt til NKL. Minoritetsaksjonærene i Stormbull ble kjøpt ut i 1988 og selskapet skiftet navn til Aspelin-Ramm Gruppen. Aspelin Ramm ble tildelt Statens Byggeskikkpris i 2006, Oslo Bys Jubileumspris i 2006 og City-prisen i 2002, 2003, 2007 og 2012. Aspelin Ramm er med på byutviklingsprosjekter som Vulkan (Oslo) og Tjuvholmen i Oslo, samt Union Brygge i Drammen og Rock City i Namsos. Albert Bonnier. Albert Bonnier. Bildet er tatt i 1854. Albert Bonnier (født 21. oktober 1820 i København, død 26. juli 1900 i Stockholm) var en svensk forlegger. Han grunnla forlaget Albert Bonniers förlag. Faren Gerhard Bonnier kom til København i 1801. Her startet han bibliotek, bokhandel og forlag. Virksomheten vokste raskt, men det var også periodiske økonomiske problemer. I 1827 besluttet familien å sende eldstesønnen Adolf til Sverige. Han åpnet etter en tid bokhandel og forlag i Stockholm. Høsten 1835 inviterte han sin yngre bror Albert dit for å hjelpe til i driften av bokhandelen. Allerede i 1837 startet Albert sitt eget forlag, Förlagsbyrån, og gav her ut sin første bok, "Bevis att Napoleon aldrig har existerat". I 1839 gav han ut en årbok, et teaterstykke, en håndbok i skikk og bruk, en bok med operasanger samt en abc-bok. I 1841 dro Bonnier på en to år lang studiereise til utlandet. Han arbeidet i bokhandler i Leipzig, Wien og Pest. Tilbake i Sverige gav han ut en del kjente titler innen skjønnlitteraturen som ukentlige fortsettelseshefter, "Den europeiska följetongen. Nytt romanbibliothek". Gjennom utgivelsen av den årlige "Svea Folk-Kalender", som inneholdt korte noveller og fortellinger av kjente forfattere, fikk han kontakt med blant annet August Blanche, Fredrika Bremer og Emilie Flygare-Carlén. Bonnier gjorde stor suksess. I 1856 kjøpte han et trykkeri, og han satset stadig mer på svensk skjønnlitteratur. Han fikk forfattere som Zacharias Topelius, Viktor Rydberg, Frans Hedberg og Elias Sehlstedt i stallen. Han gav også ut faglitteratur som "Handelskalendern" og den svenske adelskalenderen "Sveriges Ridderskap och Adels kalender", videre reisehåndbøker, legebøker og grammatikker. I 1865 samlokalisertes forlag og trykkeri i treetasjers hus i Ålandsgatan 15-17 (nå Mäster Samuelsgatan). Avisa "Dagens Nyheter" ble i begynnelsen trykt her. Bonnier fikk tilbud om å kjøpe aksjer, sa først nei, men gikk etter hvert inn med kapital. Han satt også i ledelsen for "Aftonbladet" en periode. I 1886 ble sønnen Karl Otto deleier i firmaet, som forsatte å satse på svenske forfattere. Forlaget gav ut August Strindbergs "Från Fjerdingen och Svartbäcken" i 1877. "Röda rummet" kom imidlertid ut på et annet forlag. En av personene i denne romanen er den gjerrige forleggeren Smith, som tydelig er en karikatur av Adolf Bonnier. Forlaget ville likevel gi ut mer Strindberg, och i 1884 kom "Giftas" ut på Bonnier. Boka er et kraftig angrep på det meste i det oskarianske samfunnet, og Strindberg ble anmeldt for blasfemi. Forfatteren var imidlertid bosatt i Sveits, og det lå derfor an til at Albert Bonnier ville bli sett som juridisk ansvarlig. Det lykkes å overtale Strindberg til å komme til Sverige til rettssaken, der han høsten 1884 ble frikjent. Forlaget måtte derimot tåle hard kritikk for å tjene penger på slik litteratur. Karl Otto knyttet mer moderne forfattere som Verner von Heidenstam og Gustaf Fröding til forlaget. Albert hadde tungt for å akseptere den moderne litteraturen. Han foretrakk Topelius og Rydberg. I 1876 lot han den da 23-årige Carl Larsson illustrere "Fältskärns berättelser" av Topelius, og i 1887 gav han ut den 22-årige Sven Hedins første bok om reisen gjennom Persia. I 1896 havnet forlaget igjen i retten, da Frödings dikt "En morgondröm" ble anmeldt. Politiet inndrog alle eksemplar, men også Fröding ble frikjent. Vinteren 1900 ble Albert Bonnier rammet av kreft og han døde etter noen måneder. Han var da eier av Sveriges nest største forlag og hadde en formue på 3,5 millioner svenske kroner. Bonnier giftet seg i 1854 med Betty Rubenson. Sammen fikk de tre barn, Jenny (1855), Karl Otto (1856) og Eva (1857). Betty døde i 1888. Bonnier fikk senere to sønner, Albert Nikolaus (1890) og Sven Albert (1894), med den mye yngre Ebba Herván (født 1860), som han var forlovet med. Dominik Roels. Dominik Roels (født 21. januar 1987 i Köln) er en tysk, tidligere profesjonell landeveissyklist. Han la opp i en alder av 24 år etter at Team Milram ble lagt ned. Karl Otto Bonnier. Karl Otto Bonnier (født 1856, død 1941 i Stockholm) var en svensk forlegger for forfattere som August Strindberg, Verner von Heidenstam, Gustaf Fröding, Selma Lagerlöf og Hjalmar Söderberg. Murder One. "Murder One" var en prisbelønnet amerikansk kriminalserie som gikk på TV-kanalen ABC fra 1995 til 1997. Hovedrollene ble spilt av Daniel Benzali, Stanley Tucci, Barbara Bosson, Michael Hayden og Mary McCormack. Serien ble skapt av Steven Bochco, Charles H. Eglee & Channing Gibson. Serien innbrakte tre Emmy-priser til folk både forann og bak kameraet. I 1997 vant den en britisk BAFTA-pris for beste utenlandske TV-serie. Serien gikk på TV 2 fra 1996 til 1997 med en snitt på rundt 400.000 seere. Mike Crapo. Michael Dean «Mike» Crapo (født 20. mai 1951 i Idaho Falls, Idaho) er en amerikansk republikansk senator som representerer delstaten Idaho. Crapo er utdannet jurist fra Brigham Young University og Harvard Law School. Han har sittet tre perioder i Representantenes hus, fra 1993 til 1999. I 1998 stilte han til valg i Senatet, og vant. Han ble gjenvalgt i 2004, da han stilte uten motkandidat og fikk 99% av stemmene. Crapo er mormoner. William C. Cuff. William C. Cuff var en engelsk fotballtrener. Han var manager for Everton i 577 kamper mellom 1901 og 1918. Som manager vant han ligaen i sesongen 15 og FA-cupen i 1906. Telje-Torp-Aasen. Telje-Torp-Aasen er et tidligere norsk arkitektkontor. Grunnleggere var Are Telje (1936–), Fredrik Torp (1937–) og Knut Aasen (1936–96). Firmaet blei etablert i 1964. Det blei snart et av de mest sentrale arkitektfirmaene i Norge. Da den siste av de tre opprinnelige partnerne gikk av med pensjon i 2007, endra firmaet navn til LMR arkitektur. Eiere er nå Torstein Lømo, Jan Arnfinn Mork og Kay Erik Rosted. Kontoret vant den hittil siste konkurransen om utforming av museums- og galleriområde på Tullinløkka i Oslo (1995). Telje-Torp-Aasen er premiert eller innkjøpt i minst 79 arkitektkonkurranser; 33 av disse er førstepremier. Telje og Torp fikk i 2005 Kongens fortjenstmedalje i gull. Glenn D'Hollander. Glenn D'Hollander (født 28. desember 1974) er en belgisk tidligere profesjonell landeveissyklist, som syklet de tre siste sesongene av sin karriere for Silence-Lotto. Gerhard Bonnier. Gerhard Bonnier (født Gutkind Hirschel i 1778, død 1862) var stamfar for slekten Bonnier. Han vokste opp i Dresden i en tradisjonell jødisk familie. Gerhards far, Löbel Salomon Hirschel, var juvel- og mynthandler. Slekten stammet fra den tyskjødiske kleshandleren Jacob Schye i Soborten i Böhmen. Hans sønn, juvelhandleren Löbel Schie, ble senere faren til Gerhard Bonniers far. Høsten 1801 flyttet Gerhard fra Dresden til København, og ble raskt eier av et lånebibliotek. I 1804 fikk han også tillatelse til å åpne en bokhandel i Købmagergade, og senere startet han også et forlag. Marta Walesiak. Marta Walesiak (født 29. juli 1978 i Białystok) er en polsk skuespillerinne. Hun er utdannet fra Filmhøyskolen i Łódź (2002), og jobber ved Syrena-teateret i Warszawa. Militærgalleriet i Vinterpalasset. Maleri av militærgalleriet i Vinterpalasset, av Grigory Chernetsov, fra 1827 Militærgalleriet i Vinterpalasset (russisk: Военная галерея) er et galleri i Vinterpalasset i St. Petersburg, Russland. Galleriet viser 332 portretter av ulike generaler som deltok på russisk side i Napoleons felttog i Russland 1812. Portrettene ble malt av George Dawe og hans russiske assistenter Alexander Polyakov og Wilhelm August Golike. Beyond The Fences. Beyond The Fences var et hardcore punk band fra Bodø i Nordland. Historie. Beyond The Fences ble startet av Kjetil Jensen som et sideprosjekt til The Spectacle. Beyond The Fences gav raskt ut en demo CD som ble populær i bodø musikkscenen. Beyond The Fences spilte aktivt rundt i nord-norge og fikk etterhvert rykte som et godt liveband. I 2005 spilte de inn låter til en 10" vinyl EP som Smart Patrol Records og Untermensch Records gav ut på tampen av 2006. I begynnelsen av 2007 så spilte Beyond The Fences konserter i Oslo og Bergen sammen med de svenske punklegendene Asta Kask. Audar Kantun spilte parallelt i bandet Scarlet Monroe. Thomas Hanssen fortsatte i bandet Kollwitz. Det gjorde også Stian Hansen. Hansen har også spilt sammen med Cold Mailman. Knut Erik Øverjord er involvert i bandet Vannskapt. Kjetil Jensen fortsatte en liten stund som trommeslager for det amerikanske indiebandet Mount Eerie før han startet opp soloprosjektet The Well In Hell. Eva Bonnier. Portrett av Julia Hasselberg som Bonnier adopterte Eva Fredrika Bonnier (født 17. november 1857 i Stockholm, død 15. januar 1909 i København) var en svensk kunstner, kjent for sine realistiske portretter. Hun var datter av bokforleggeren Albert Bonnier og hans kone Betty Rubenson. Hun studerte ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm og flyttet til Paris i 1883 hvor hun tok kurs ved Académie Colarossi. Årene i Paris ble hennes mest produktive. I begynnelsen av 1890-tallet var hun tilbake i Stockholm og forsøkte med begrenset fremgang å etablere seg som portrettmaler, en karriere hun kom til å gi opp etter 1906. Da hun var i Paris møtte Bonnier skulptøren Per Hasselberg, de innledet et forhold og forlovet seg, men forlovelsen ble brutt i 1892. Da Hasselberg plutselig døde i 1894 adopterte Bonnier hans nyfødte utenomekteskapelige datter Julia. Bonnier døde ved et antatt selvmord da hun falt ut gjennom et vindu fra Hotel Cosmopolite i København. David Vitter. David Bruce Vitter (født 3. mai 1961 i New Orleans, Louisiana) er en amerikansk politiker fra det republikanske parti og senator for delstaten Louisiana. Vitter er utdannet jurist fra Harvard University og University of Oxford. Han ble valgt inn i Representantenes hus ved et spesialvalg i 1999, og vant gjenvalg i 2000 og 2002. Vitter ble valgt til senator i 2004 og inntok embedet 3. januar 2005. I 2007 var Vitter innblandet i en prostitusjonsskandale i Washington, DC. Vitter var den første republikanske senatoren som ble folkevalgt fra Louisiana. Sist delstaten var representert med en republikansk senator var da William Pitt Kellogg ble valgt av delstatsforsamlingen i 1876. Dominique Rollin. Dominique Rollin (født 29. oktober 1982 i Boucherville) er en canadisk landeveissyklist. Nash Bridges. "Nash Bridges" var en amerikansk action- og krimserie som gikk på TV-kanalen CBS fra 1996 til 2001. Hovedrollen som spesialetterforsker Nash Bridges ble spilt av Don Johnson. Serien ble skapt av Carlton Cuse. Serien ble i 1997 nominert til en Emmy. Handlingen var satt til San Francisco. Tor Bonnier. Tor Bonnier (født 1883, død 1976) var en svensk forlegger og bedriftseier. Han var sønn av Karl Otto Bonnier og far til blant andre Albert Bonnier Jr. og Lukas Bonnier. Tor Bonnier var styreformann i både Dagens Nyheter og Expressen. Kjell Markset. Kjell Markset (født 1958) er prest i Den norske kirke og grunnlegger av Kristen idrettskontakt (KRIK). Han arbeider som idrettsprest i Oslo bispedømme. I oktober 2008 ble Markset den første mottaker av Menighetsfakultetets ærespris. I tillegg har Kjell Markset mottatt Brobyggerprisen 2002, Bibelprisen og Petter Dass-prisen i 2005. Christian Meier (syklist). Christian Meier (født 21. februar 1985) er en canadisk landeveissyklist. Olympia Snowe. Olympia Jean Bouchles Snowe McKernan, (født 21. februar 1947 i Augusta i Maine i USA) er en amerikansk republikansk politiker. Snowe er andregenerasjons innvandrer fra Hellas. Hun er utdannet statsviter fra University of Maine. Da hennes mann, Peter Snowe, døde i en trafikkulykke i 1973, stilte Olympia til valg for å overta hans sete i delstatsforsamlingen, og vant i en alder av 26 år. I 1978 ble hun valgt inn i Representantenes hus, og ble gjenvalgt syv ganger. Hun ble valgt til senator i 1994, og inntok embetet 4 januar 1995. Hun vant gjenvalg med stor margin i både 2000 og 2006. Snowe regnes som en moderat republikaner. Mazda Luce. Mazda Luce var en serie store sedan-modeller fra den japanske bilprodusenten Mazda, som ble produsert fra 1969 til 1990. Disse modellene ble eksportert under mange ulike navn, blant annet RX-4, 929 og Cosmo. Navnet "Luce" ble erstattet av "Mazda Sentia" i 1991. Navnet «Luce» ble hentet fra det italienske ordet for «lys». 1965. Etter en avtale med Bertone i april 1962 ble prototypen "Luce 1500" presentert i 1965. Modellen var en vakker sedan designet av italienske Giorgetto Giugiaro, og liknet mer på datidens BMW-modeller enn på de øvrige modellene fra Mazda. Produksjonsversjonen fikk en høyere taklinje enn prototypen, men beholdt det samme uttrykket. Det var en frontmotorisert, bakhjulsdrevet sedan med en 1.5 l motor med overliggende kamaksel og 78 hk. Den solgte ikke spesielt godt etter introduksjonen, og en større motor på 1.8 l ble tilbudt fra 1968. Denne modellen, kalt "Luce 1800", hadde en ytelse på 104 hk, og samtidig ble også en stasjonsvognutgave tilbudt. R130. En Luce-variant med wankelmotor ble introdusert året etter. Luce R130 ble produsert fra oktober 1969 til 1972, og var utstyrt med en 1.3 l 13A wankelmotor, som leverte 126 hk. Interessant nok var denne varianten fremhjulsdrevet. 1972. I 1972 fikk modellen med wankelmotor navnet Mazda RX-4 for eksportmarkeder. Den var tilgjengelig som coupe, sedan og stasjonsvogn, og ble produsert med to ulike wankelmotorer, 12A-motoren samt en «lavutslipps»-utgave, 13B. 1978. Modellen Luce Legato, introdusert i 1978, var en stor og luksuriøs sedanmodell, tilgjengelig med både stempel- og wankelmotorer. Den var også tilgjengelig som firedørs stolpeløs hardtop, samt i en stasjonsvognutgave. I tillegg til de stempelmotoriserte variantene ble modellen også levert med 12A- eller 13B-wankelmotorer. Utgavene med stempelmotor ble eksportert under navnet Mazda 929, mens wankelmotoriserte biler fikk navnet Mazda RX-9 i eksportmarkedene. 1981. I 1981 hentet Mazda frem «Cosmo»-navnet for coupémodellen, mens sedanmodellene ble eksportert som Mazda 929. Produksjonen av Cosmo fortsatte etter at Luce ble tatt ut av produksjon i 1986. 1986. 1986-modellen var stor og luksuriøs, og nå utstyrt med Mazdas 13B wankelmotor med turbo som en av mange motoralternativer. Den ble fortsatt eksportert under navnet Mazda 929. Luce forble i produksjon frem til 1991, da Mazda Sentia ble lansert. Judd Gregg. Judd Alan Gregg (født 14. februar 1947 i Nashua, New Hampshire) er en amerikansk republikansk politiker, som var senator for delstaten New Hampshire fra 1993 til 2011. Hans far var Hugh Gregg, guvernør i New Hampshire i 1953 til 1955. Judd Gregg er utdannet ved Columbia University og Boston University. Gregg ble valgt inn i Representantenes hus i 1980, og satt der i fire perioder, fra 1981 til 1989. Han stilte til valg til Senatet i 1992 og ble gjenvalgt i 1998 og 2004 med stor margin. Han stilte ikke til gjenvalg i 2010. Christiania Portland Cementfabrik. Aktieselskabet Christiania Portland Cementfabrik (CPC), senere Slemmestad sementfabrikk, i Røyken kommune var i drift fra 1893 til 1989. Selskapet var i mange år landets eneste produsent av sement. Fabrikken ble flere ganger ombygget med nye og mer moderne sementovner. Sementproduksjonen nådde toppen i 1973 da det ble produsert 1 082 677 tonn. I alt ble det produsert nesten 29 millioner tonn sement på fabrikken. Sementovenene ble stengt i 1987 mens sementmøllene var i drift til 1989. Vanskelig start. Den 5. november 1888 ble Christiania Cement Aktie-bolag etablert, hovedsakelig med svenske eierinteresser. De kjøpte opp eiendommer på Slemmestad og oppførte en sementfabrikk med to sjaktovner og en ringovn samt et teglverk for produksjon av fasadestein og murstein. Store vansker med å få i gang produksjonen, samt lavkonjunktur i markedet gjorde at eierne tapte store penger. Ny kapital ble skutt inn, men selskapet gikk likevel konkurs i 1892. Christiania Portland Cementfabrik ble stiftet 27. mai 1892 og overtok driften og eiendommene. Flere av stifterne av dette selskapet hadde også vært delaktige i kapitalutvidelsen til det forrige eierselskapet og hadde fortsatt tro på en sementfabrikk i Slemmestad. Produksjonen kom så vidt i gang i 1893. Allerede året etter ble det investert i fire nye sjaktovner. Kvaliteten på kalksteinen, råmaterialet til sementproduksjonen, skapte vanskeligheter for produksjonen, og først i 1897 ble driften ansett som tilfredsstillende. Det ble nødvendig å skaffe en bedre kalksteinsressurs, og i 1895 og 1899 ble størstedelen av Langøya utenfor Holmestrand kjøpt. Marinen eide en mindre parsell av øya og ble kjøpt ut i 1937. Det ble her etablert kalksteinsbrudd, og kalksteinen ble fraktet med lekter til Slemmestad. Teglverket ble nedlagt i 1899 og de nå fire sjaktovnene ble modernisert samtidig. Ytterligere sjaktovner ble bygget, og i 1907 var ni sjaktovner og én ringovn i drift. Produksjonen dette året var på 35 775 tonn. Brann og bygging av ny fabrikk. I mai 1908 ble det meste av fabrikkanlegget ødelagt av brann. Fabrikken ble gjenoppbygd og samtidig modernisert. To roterovner ble installert, en forholdsvis ny oppfinnelse på den tiden. Ringovnen ble revet, mens driften av sjaktovnene ble videreført. Roterovnene var vellykkede og i 1910 produserte fabrikken over 75 000 tonn sement, en fordobling på tre år. Etterspørselen økte, og det ble gjort nye investeringer på Slemmestad, blant annet ny tønnefabrikk, ny kontorbygning, nytt snekkerverksted og ny dampskipsbrygge. I 1912 ble ovn 3 satt i drift. Samme år gikk man også over til såkalt våtproduksjon, dvs at den knuste kalksteinen ble blandet med vann til en slurry, før den gikk til ovnssystemet. Med tre roterovner og ni sjaktovner var produksjonen oppe i 123 000 tonn i 1913. Ovn 4 ble kontrahert i 1914, men kom ikke i drift før i 1916. På tross av krig i Europa var det stor etterspørsel etter sement, men man slet med leveranser av kull. Det var også mangel på arbeidskraft. I 1918 ble driften av sjaktovnene innstilt. Roterovnene produserte langt mer effektivt og med bedre kvalitet. Ovn 5 kom i drift i 1919. I perioden 1917–1920 ble det etablert konkurrerende sementfabrikker i Drammen (Ce-No), Brevik (Dalen Portland Cementfabrik) og Kjøpsvik (Nordland Portland Cementfabrik). I 1923 ble Norsk Portland Cementkontor opprettet for å samordne sementsalget til de sør-norske fabrikkene og innenlandsmarkedet ble fordelt på de tre. De samme sementfabrikker stiftet Norsk Cementforening i 1927, som i sin tur jobbet for å fremme bruken av sement i samfunnet. Samme år gikk Ce-No konkurs og ble lagt ned. Fabrikken på Slemmestad ble i 1923 igjen brannherjet. Denne gangen ikke så alvorlig som i 1908, men produksjonen ble likevel rammet i en lengre periode. Som følge av den økte innenlandske konkurransen ble stadig større volumer av produksjonen eksportert, og i 1924 ble over halvparten av produksjonen på 141 504 tonn omsatt i utlandet. Eksporten gikk i første rekke til Nord-, Mellom- og Sør-Amerika. Sement hadde tradisjonelt blitt handlet i tønner med 170 kg sement. Det gikk tre sekker på en tønne. I 1940 gikk man over til å beregne produksjon i tonn, og sekkestørrelsen ble endret til 50 kg. Økt produksjon etter krigen. Før krigen hadde produksjonen kommet opp mot 200 000 tonn. Da krigen var over, var det åpenbart at produksjonen måtte økes som følge av gjenreisingen. De tre eldste ovnene ble revet, og en ny ovn (nr 7) ble bestilt. Den kom i drift i 1951. Fabrikkens kapasitet var nå doblet, og i 1954 passerte årsproduksjonen 400 000 tonn. Innenlandsforbruket fortsatte bare å øke, og nye utvidelser ble prosjektert. Ovn 8 kom i drift i 1963. Året etter var årsproduksjonen kommet opp i 546 000 tonn. Denne ovnen ble en suksess for Slemmestad, med en meget god effektivitet på den tiden. Den siste ovnen i Slemmestad, ovn 9, ble satt i drift i 1967. Den 164 meter lange ovnen var blant de største i sin tid. Samarbeidet mellom de tre gjenværende sementprodusentene ble tettere, spesielt etter den såkalte ti-års avtalen i 1962. Tanken om en fusjon vokste fram, og CPC fusjonerte med Dalen Portland Cementfabrik og Nordland Portland Cementfabrik til Norcem i 1968. Energikrise og nedleggelse. Produksjon av sement etter våtmetoden er en energikrevende produksjon, og mye energi brukes bare til å fordampe vekk vannet. Fabrikken på Slemmestad var en av landets største forbrukere av olje, med rundt 50 000 tonn i året. Da oljekrisen kom i 1974 ble produksjonen dyr. Ikke minst eksporten ble hardt rammet av de økte prisene. Produksjonen nådde toppen i 1973 med 1 082 677 tonn. I anstrengelsene for å finne andre brensler, startet man i Slemmestad med å benytte bearbeidet farlig avfall. Denne omstillingen ble støttet av myndighetene, og i en periode på 80-tallet var dette en egen post på Statsbudsjettet. Satsingen på alternative brensler ble senere videreført av Norcems fabrikk i Brevik. Den dyre produksjonen medførte at Norcem valgte å stoppe ovnene i Slemmestad i 1985. I to år ble sementmøllene holdt i drift med klinker fra Brevik. I alt ble det produsert nesten 29 millioner tonn sement på fabrikken. Dagens anlegg. Det gamle fabrikkområdet er i dag en blanding av næringsvirksomhet og boliger. Den sørlige delen av havna er bygd ut med boliger og båthavn. Kai og siloanlegg blir nå brukt som terminal for sementdistribusjon. Noen av de gamle fabrikkbygningene huser nye næringsaktiviteter eller er revet. Den gamle sekkefabrikken er gjort om til kulturhus. Det er et sementmuseum i tilknytning til biblioteket i Slemmestad. Profiler. "Profiler" var en amerikansk krim-serie som gikk på TV-kanalen NBC fra 1996 til 2000. Hovedrollen som rettspsykologen Dr. Samantha Waters ble spilt av Ally Walker. Hun ble i 1999 erstattet av Jamie Luner. Serien ble skapt av Cynthia Saunders. Serien gikk på TVNorge fra 1996. Handlingen var lagt til Atlanta, Georgia. Jonas Bonnier. Jonas Bonnier (født 1963 i Stockholm) er en svensk forfatter og bedriftsleder. Han er styreformann i Dagens Industri og siden 1. januar 2008 administrerende direktør i Bonnier. Han er sønn av Lukas og Gun Bonnier. Jeanette Bonnier. Johanna Margareta Jeanette Bonnier (født 23. januar 1934) er en svensk journalist, manusforfatter og forfatter. Hun har opparbeidet seg milliardformue gjennom sitt eierskap i Bonnier-konsernet, og er datter av Albert Bonnier Jr. og har vært gift med Jörn Donner. Bonnier begynte som reporter i avisen Expressen i 1952. Hun arbeidet i flere år som reporter på Vecko-Journalen og Bildjournalen. Jeanette Bonnier er idag styremedlem i Svensk Filmindustri, Expressen og Dagens Nyheter. Joakim Bonnier. Joakim «Jocke» Bonnier (født 31. januar 1930 i Stockholm, død 11. juni 1972 i Le Mans i Frankrike), kalte seg selv "Jo Bonnier" på engelsk, var en svensk racerkjører. Han var sønnesønn av bokforleggeren Karl Otto Bonnier. Joakim Bonnier i sin Cooper-Maserati i 1966 Carl-Johan Bonnier. Carl-Johan Bonnier (født 1951) er en svensk bedriftsleder, styreformann og største eier i Bonnier. Han er utdannet siviløkonom ved Handelshøyskolen i Stockholm i 1974, og ble administrerende direktør for Semic International i 1983. I morselskapet Bonnier AB ble han viseadministrerende direktør i 1987, administrerende direktør i 1992, konsernsjef i 1992 og styreformann i 1998. Richard Burr. Richard Mauze Burr (født 30. november 1955 i Charlottesville, Virginia) er en amerikansk senator for Nord-Carolina. Burr ble valgt inn i Representantenes hus i 1994, og satt der i fem perioder, fra 1995 til 2005. I 2004 stilte han som kandidat til senatet, da John Edwards trakk seg fra sitt senatsete for å stille som visepresidentkandidat for John Kerry. Burr vant 52% – 47% etter en av de dyreste valgkampene i landet det året. HeidelbergCement. HeidelbergCement er et tysk sement- og byggemateriale selskap. Det er (2010) verdens tredje største sementprodusent og verdens største produsent av tilslag (pukk og grus). Selskapet er verdens fjerde største produsent av ferdigbetong. I 2008 produserte selskapet 79 millioner tonn sement, 240 millioner tonn tilslag og 35 millioner kubikkmeter ferdigbetong. Selskapet sysselsetter 53 000 mennesker på 2 600 avdelinger i over 40 land, med årlig omsetning på EUR 11 milliarder. Selskapet er notert på Frankfurt-børsen med ticker HEIC. Den tyske Merckle-familien var i mange år en dominerende eier, men reduserte sin eierandel i 2009. Oljefondet kom da inn på eiersiden med en eierandel på 3 %. Selskapet ble grunnlagt den 5. juni 1874 av Johann Philipp Schifferdecker, ved Heidelberg, Baden-Württemberg, Tyskland. I 1999 overtok selskapet det norsk-svenske selskapet Scancem AB. I den norske virksomheten til HeidelbergCement inngår selskapene NorBetong (ferdigbetong), Norcem (sement), NorStone (tilslag) og Renor (alternativt brensel). Jim Inhofe. James Mountain «Jim» Inhofe (født 17. november 1934 i Des Moines, Iowa i USA) er en amerikansk republikansk politiker. Han er senator for delstaten Oklahoma. Inhofe ble valgt inn i Representantenes hus i 1986, og satt der i fire perioder, fra 1987 til 1994. Han stilte til valg til Senatet i et spesialvalg i 1994 og vant, og ble gjenvalgt i 1996 og 2002 med trygg margin. Inhofe regnes som en konservativ republikaner, og ser på det vitenskapelige konsensus om menneskeskapt global oppvarming som et bedrag. Svelvik Cementfabrik. A/S Svelvik Cementvarefabrik ble grunnlagt i 1918 på de store forekomstene av sand i sandmorenene i Svelvik. Allerede ved århundreskiftet begynte en betydelig utskipning av sand og singel fra Svelvik, som ble kjent for å holde god kvalitet. På 1920-tallet besto produksjonen vesentlig av kloakkrør, monierrør, kloakkummer, takstein og bygningsstein. Eaglesham. Eaglesham er en landsby ("village") i regionen East Renfrewshire i Skottland. Den ligger omtrent 16 kilometer sør for Glasgow. De nærmeste andre tettstedene er Newton Mearns i nordøst, Busby i nord og East Kilbride i øst. Ved folketellingen i 2001 hadde Eaglesham 3 127 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 3 070 innbyggere. Jostefonn. Jostefonn er ei isbre i Balestrand og Førde kommuner i Sogn og Fjordane. Den ligger 15 km sørvest for den sørligste enden av Jostedalsbreen. Den har et areal på 12 km², og er den 31. største isbreen i Norge utenom Svalbard. To ganger på 1800-tallet, i 1820 og i 1848, oppstod det jøkulhlaup fra breen. Vetlefjordbreen, en liten brearm av Jostefonn, demte opp et vatn i Skaddalen, og store mengder vann raste ned Vetlefjorddalen da demninga brast. Flere gårder ble ødelagt. NVE har overvåket breen og foretatt målinger siden 1995. Orrin Hatch. Orrin Grant Hatch (født 22. mars 1934 i Pittsburgh, Pennsylvania) er en amerikansk republikansk senator som representerer delstaten Utah. Hatch er utdannet jurist fra Brigham Young University og University of Pittsburgh Law School. Han stilte til valg til Senatet i 1976, i sin første politiske kampanje noensinne, og vant. Han har siden blitt gjenvalgt fem ganger med stor margin. I 2000 stilte Hatch som presidentkandidat for det republikanske nominasjonsvalget, men tapte for George W. Bush. Mikael Sehul. Mikael Sehul (tigrinja for «Mikael den slu»), født Blatta Mikael (ca. 1691-23. juni 1779) var en etiopisk Ras (adelstittel som omtrent tilsvarer hertug) og guvernør av Tigray fra 1748 til 1771 og deretter fra 1772 til hans død. Mikael Sehul var en viktig politiker i Zemene Mesafint-perioden i Etiopia under styret til keiser Iyasu II og hans etterkommere helt til hans død, han innsatte til og med to av dem. Mikael Sehul var sønn av Abeto Hezeqeyas Wolde Hawaryot og Woizero Ishate Mariam og dermed nedstammet fra det salomoiske dynasti, som da styrte Etiopia. Han deltok i en etiopisk delegasjon til Kairo i 1745. Han traff den skotske oppdageren James Bruce på hans reise til Etiopia. East Kilbride. East Kilbride (Skotsk gælisk: Cille Bhrìghde an Ear'") er en by ("town") i regionen South Lanarkshire i Skottland. Den ligger omtrent 13 kilometer sørøst for Glasgow. Ved folketellingen i 2001 hadde East Kilbride 73 796 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 73 320 innbyggere. Robert Foster Bennett. Robert Foster «Bob» Bennett (født 18. september 1933 i Salt Lake City, Utah) er en amerikansk republikansk politiker som representerte delstaten Utah i USAs senat fra 1993 til 2011. Bennett er utdannet statsviter fra University of Utah. Hans far var Wallace Foster Bennett, senator for Utah fra 1951 til 1975. Bennett ble valgt til senator i 1992 og ble gjenvalgt i 1998 og 2004 med stor margin. Bennett er mormoner, og kommer fra en familie som lenge har vært sentrale i mormonerkirken. Etter at han var ferdig i Kongressen fikk han seg jobb på K Street i lobbyfirmaet Arent Fox LLP. Senatorvalget 2010. Bennett ønsket å stille til gjenvalg for en fjerde periode i 2010, men var upopulær i delstaten fordi han stemte for stimuleringsplanen til George W. Bush. I Utah er regelen slik at man må få minst 40% av stemmene til delegatene på partiets delstatskonvensjon for i det hele tatt å kunne stille i primærvalget. Konvensjonen ble avholdt den første helga i mai, og Bennett tapte for Tim Bridgewater og Mike Lee. Han mistet dermed retten til å stille i primærvalget. Avgjørelsen ble regnet som den første store seieren til Tea Party-bevegelsen under kongressvalget i USA 2010. Earlston. Earlston (Skotsk gælisk: Ercildoune'") er en by ("town") i regionen Scottish Borders i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Earlston 1 711 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 1 780 innbyggere. Langfjordjøkelen. Langfjordjøkelen er ei isbre mellom Loppa kommune i Finnmark og Kvænangen kommune Troms. Den har et areal på 8 km² og er den 34. største isbreen i Norge, og den tredje største i både Finnmark og Troms. Den ligger vest for Langfjorden, som den er oppkalt etter. Det høyeste punktet på breen er 1081 meter over havet, noe som er det niende høyeste punktet i Finnmark. Cetshwayo kaMpande. Cetshwayo kaMpande, også bare kjent som Cetshwayo (Cetawayo, Cetewayo, Cetywajo eller Ketchwayo; uttalt) (ca. 1826-8. februar 1884) var zulukonge fra 1872 til 1879. Cetshwayo var sønnen til zulukongen Mpande, som var Shakas halvbror. Han beseiret og drepte den yngre broren Mbuyazi i 1856 og ble deretter zuluenes effektive hersker, men kunne ikke innta tronen, siden faren fortsatt var i live. Han var zuluenes leder under zulukrigen og var den siste kongen over det selvstendige Zuluriket. Herb Kohl. Herbert H. "Herb" Kohl (født 7. februar 1935 i Milwaukee, Wisconsin i USA) er en amerikansk demokratisk politiker. Han er utdannet ved University of Wisconsin-Madison og Harvard University. I 1988 stilte han til valg i Senatet, og vant. Han ble gjenvalgt i 1994, 2000 og 2006. Kohl er arving til en kjede dagligvareforretninger, og eier National Basketball Association (NBA)-laget Milwaukee Bucks. Alan Ford. Alan Ford (født 7. desember 1923 i Panama by i Panama, død 3. november 2008 i Sarasota i Florida) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Ford vant en olympisk sølvmedalje i svømming under OL 1948 i London. Han kom på andre plass på 100 meter fri, bak sin sin landsmann Walter Ris. Ford var den første som svømte 100 yards fri under 50 sekunder. Paul Collier. Paul Collier er en britisk sosialøkonom, direktør ved Centre for the Study of African Economies og professor ved University of Oxford, mest kjent for boken "The Bottom Billion". Fra 1998-2003 var han direktør for utviklingsforskning ved Verdensbanken. Professor Collier er ekspert på de politiske, økonomiske og utviklingsmessige problemene i fattige land. Collier har mottatt en Distinction Award fra Oxford University og i 1988 mottok han Edgar Graham Book Prize for sitt bidrag til boken "Labour and poverty in rural Tanzania: Ujamaa and rural development in the United Republic of Tanzania". Colliers siste bok, "The Bottom Billion: Why the Poorest Countries are Failing and What Can Be Done About It", har blitt sammenlignet med Jeffrey Sachs' "The End of Poverty" og William Easterly "The White Man's Burden", to innflytelsesrike bøker som også diskuterer ulike sider ved hvordan rike land kan hjelpe fattige land. Paul Collier arbeider for tiden for prosjektet Copenhagen Consensus hvor han er ekspert på konflikter. Blant de som er influert av Colliers forskning er den norske politikeren Erik Solheim som i sitt arbeid som utviklingsminister i Jens Stoltenbergs andre regjering ønsker å fokusere norsk bistand i den retning professor Collier foreskriver. Collier er kommandør av Order of the British Empire. Allen Stack. Allen McIntyre Stack (født 23. januar 1928 i New Haven i Connecticut, død 12. september 1999 i Honolulu på Hawaii) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Stack ble olympisk mester i svømming under OL 1948 i London. Han vant 100 meter rygg med tiden 1.06,4 en tidels sekund foran sin landsmann Robert Cowell. Kamban forlag. Kamban forlag var et norsk forlag eid av Hans S. Jacobsen, ofte omtalt som et av NS-forlagene sammen med Blix forlag, Atlantic forlag, Viking forlag, Stenersens Forlag og Centralforlaget. Før andre verdenskrig hadde forlaget navn etter Jacobsens tidsskrift, Ragnarok. Forlaget utviklet seg under okkupasjonen til et selvstendig nasjonalsosialistisk forlag med personlig profil. Ikke minst ble forlaget preget av litteratur av og for frontkjempere, med forfattere som Per Imerslund, Olav Arnesen, Bernhard Bolsmo og Oscar Barth. Halldis Neegaard Østbye utga også bøker på Kamban, likeledes Kåre Bjørgen; dessuten utkom flere barnebøker preget av nasjonalsosialistisk ideologi. Forlaget ble gjenstand for alvorlige inndragninger og konfiskasjoner under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Senere startet Jacobsen opp på nytt under navnet Store Bjørn Forlag der han bl.a. utga Ralph Hewins bok om Quisling. Saxby Chambliss. Clarence Saxby Chambliss (født 10. november 1943 i Warrenton, North Carolina i USA) er en amerikansk republikansk politiker. Han er senator for delstaten Georgia. Chambliss ble valgt inn i Representantenes hus i 1994, og satt der i fire perioder, fra 1995 til 2003. Han stilte til valg til Senatet mot sittende senator Max Cleland i 2002, og vant. Chambliss kampanje ble kritisert for å ha angrepet Cleland, en veteran som ble skadet i Vietnamkrigen, for påstått utilstrekkelig innsats i krigen mot terror. I 2008 stilte Chambliss til gjenvalg. Siden hverken han eller motstander Jim Martin fikk over 50% av stemmene gikk valget til omvalg, hvor Chambliss vant 57,5% – 42,5%. Eilert Solstad. Eilert Solstad (født 15. desember 1961) er en norsk bassist fra bandene Cadaver og PearlyCatz der han også var låtskriver albumet "Hallingpünk". Han var med og startet rocke-bandene Syndicate Of Swing i 1983 og Lost Luggage. Han har også vært gjest i bandet Run Dog Run. Og andre mindre kjente band han har vært medlem av er: MT Hammed, Råhøy og The Hitmen. Joe Verdeur. Joe Verdeur (født 7. mars 1926, død 1991 i Pennsylvania) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Verdeur ble olympisk mester i svømming under OL 1948 i London. Han vant 200 meter bryst med tiden 2.39,2 ny olympisk rekord og 0,9 sekund foran sin landsmann Keith Carter. I løpet av sin svømmekarriere satte Verdeur nitten verdensrekorder. Simlebreen. Simlebreen (lulesamisk: "Vátjamjåkjiehkke") er en isbre i Beiarn kommune i Nordland. Den har et areal på 21 km² og er med det den 18. største isbreen på det norske fastlandet. Den ligger vest for Gråtådalen. Rundt 20 kilometer lenger sør ligger den langt større Svartisen. I øst stikker Simletinden (1329 moh) opp av breen. Johnny Isakson. John Hardy «Johnny» Isakson (født 28. desember 1944 i Atlanta, Georgia i USA) er en amerikansk republikansk politiker. Han er senator for delstaten Georgia. Isakson er fra en svensk-amerikansk familie. Han er utdannet ved University of Georgia, og arbeidet i en årrekke som eiendomsmegler. Isakson ble valgt inn i Representantenes hus i et spesialvalg i 1999, og ble gjenvalgt to ganger, i 2000 og 2002. Han stilte til valg til Senatet i 2004, og vant. Centennial. "Centennial" er en amerikansk mini-serie på tolv episoder som gikk på NBC fra 1978 til 1979. Serien var basert på James A. Micheners bok "Centennial" fra 1974. Seriens mest fremtredende roller ble spilt av kjente skuespillere som blant annet Raymond Burr, Richard Chamberlain, Robert Conrad, David Janssen, Richard Crenna, Timothy Dalton, Lynn Redgrave, Robert Vaughn, David Janssen, Anthony Zerbe, Barbara Carrera og Stephanie Zimbalist. Både boka og filmen er en blanding av historiske fakta og fiksjon. Serien ble sendt på NRK sommeren 1979 (30. juni til 25. august 1979) "Centennial" var en av de lengste og mest ambisiøse miniserier i USA da den kom. Den kostet over $25 millioner å produsere, noe som ble ansett som veldig mye den gang. Både boka og serien har et økologisk budskap. Handling. Den amerikanske vestens historie skildret gjennom grunnleggelsen og utviklingen av den fiktive byen Centennial i Colorado – fra de første pelsjegere og gullgravere over indianerkriger, ranchkonflikter, svindel osv. – til meksikansk innvandring og moderne miljøbevarende tiltak. Serien strekker over en tidsperiode på 200 år – fra slutten av 1700-tallet og til 1970-årene. Om serien. Serien ble i 1980 nominert til en Golden Globe for beste dramaserie. Den ble av enkelte omtalt som den hvite manns "Røtter". DVD. Serien ble utgitt på region 1 i 2008. Den ble utgitt på VHS rundt 1988. Strupbreen. Strupbreen er en isbre i Lyngen kommune i Troms. Den ligger i den nordlige delen av Lyngsalpan, på vestsida av fjorden Lyngen. Sammen med Koppangsbreen på sørsida av Koppangsfjellet danner Strupbreen en sammenhengende isbre med et areal på 13 km². Den er med dette den 26. største isbreen på det norske fastlandet. Liste over byer på Niue. Kart over Niue med alle byene Dette er ei liste over byer på Niue. Lista er komplett, og hver av de 14 byene fungerer også som et administrativt underområde. Alofi nord og Alofi sør fungerer sammen som Niues hovedstad, Alofi. I lista er byene ordna i klokkeretninga etter hvor de ligger på øya. Byer på Niue, Liste over Niue Freden i København. Områdene som Sverige ga fra seg ved Freden i København, markert med grønt. Sverige er markert med gult og Danmark-Norge med rødt. Freden i København, Københavnsfreden, er en betegnelse på en fredsavtale mellom Sverige og Danmark-Norge, inngått i København den. Etter freden i Roskilde av brøt det ut krig igjen i juni 1658. Freden i København bekreftet fredsavtalen fra 1658 med unntak av at Sverige måtte gi fra seg igjen Trondhjems len og Bornholm. Sverige aksepterte også fremmede krigsfartøy i Østersjøen. Aursnes. Det finnes minst to norske slekter Aursnes uten kjente forbindelser mellom disse. De har sitt utspring fra hhv. Aursnes på Sykkylven og Aursnes i Ulstein. Aursnes-slekten fra Sykkylven er den største. Det finnes 74 personer med etternavnet Aursnes i Norge. Slektsnavnet er beskyttet. Stedsnavn. Navnet Aursnes forekommer flere steder på Sunnmøre. Navnet er antagelig sammensatt av gammelnorske "aure", «elv» og "nes", «deltaområde/eleveos eller oppbyggede arealer der en elv renner ut i havet». Kay Bailey Hutchison. Kathryn Ann Bailey Hutchison, kjent som Kay Bailey Hutchison (født 22. juli 1943 i Galveston, Texas i USA) er en amerikansk republikansk politiker. Hun er senator for delstaten Texas. Hun er utdannet jurist ved University of Texas at Austin og University of Texas School of Law. Etter å ha tilbrakt tid som representant i delstatsforsamlingen og i det private næringsliv, ble Hutchison valgt inn i senatet i et spesialvalg i 1993. Hun ble gjenvalgt i ordinært valg i 1994, og siden i 2000 og 2006, hver gang med over 60% av stemmene. I 2010 prøvde hun å bli republikanernes kandidat til guvernørvalget i Texas 2010, og stilte i primærvalget mot sittende guvernør Rick Perry. Hun hadde på forhånd lovet at hun uansett ville slutte i Senatet. Hun ble støttet av blant annet George H. W. Bush, Dick Cheney og James Baker, uten at det hjalp; hun fikk 30,3% av stemmene i valget. Perry fikk 51,1%. Hun bestemte seg for å for å fortsette i Senatet ut perioden, men ønsker ikke å stille til gjenvalg i 2012. Styggebreen. Styggebreen er en isbre i Jotunheimen, på østsida av Galdhøpiggen i Lom kommune i Oppland. Mange krysser Styggebreen på vei opp til toppen av Galdhøpiggen fra Juvasshytta. 20. juli 1993 falt en mann ned i ei bresprekk på breen og omkom. Khalkidiki. Khalkidiki, også kalt Halkidiki eller Khalkidike (gresk: Χαλκιδική), er et prefektur i Hellas. Det ligger i den sørøstlige delen av periferien Sentral-Makedonia. Kholomontas eller Kholomonfjellene ligger nord i de sentrale områdene. En stor halvøy utgjør mesteparten av prefekturet og ligger nordvest i Egeerhavet. Halvøyen ser ut som en hånd med tre «fingre» – Pallene (i dag Kassandra), Sithonia og Agion Oros (i antikken Akte), med fjellet Athos og klostrene her. I antikken var Khalkidiki en del av Thrakia. De første greske bosetterne kom til området fra Khalkis og Eretria, byer på Evvia, rundt 8. århundre f.Kr. og grunnla byer som Mende, Torone og Skione. En ny bølge med emigranter kom fra Andros på 6. århundre f.Kr.. Den antikke byen Stageira var fødestedet til den store filosofen Aristoteles. Hovedstaden i Khalkidiki er byen Polygyros, som ligger midt på halvøyen. Prefekturet grenser bare til prefekturet Thessaloniki i nord. Breiðárlón. Breiðárlón er en bresjø ved sørenden av isbreen Vatnajökull på Island. Sjøen ligger ikke langt den mer kjente bresjøen Jökulsárlón. Fra Breiðárlón renner det en liten elv ned til Fjallsárlón. En annen elv renner ned til havet. Planeten vår. Planeten vår (Engelsk: "Planet Earth") er en Emmy Award-vinnende naturdokumentar produsert av britiske BBC. Serien er regissert av David Attenborough. Den ble sendt for første gang på britisk TV den 5. mars 2006, og var den første serien av sitt slag til å bli filmet utelukkende i HD-format. Serien ble beskrevet som «"Det ultimate overblikk over vår verdens mangfold"», og har oppnådd internasjonal anerkjennelse som en av de ypperste eksempler på naturvitenskapelige dokumentarer. Serien ble også sendt på NRK1 i 2007. Den er forøvrig rangert som den beste serien gjennom tidene på den Internasjonale Filmdatabasen IMDBs nettside, hvor over 20000 brukere har stemt den til sterke 9.7 av 10 mulige. Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet. Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet stilte til valg ved stortingsvalget i 1989. Listene var et resultat av et samarbeid mellom Norges Kommunistiske Parti, Rød Valgallianse og andre krefter på venstresida. Fylkeslistene fikk 22 126 stemmer og oppnådde dermed 0,8 % oppslutning på landsbasis. De fikk ikke valgt inn noen stortingsrepresentanter. Copenhagen Consensus. Copenhagen Consensus er et prosjekt som søker å etablere prioriteter for å fremme global utvikling basert på teorien om velferdsøkonomi. Ideen til prosjektet kom fra den danske professoren Bjørn Lomborg og han har også utviklet det. Opprinnelig ble prosjektet delfinansiert av den danske stat og tidsskriftet "The Economist". En bok som oppsummerte prosjektets konklusjoner, "Global Crises, Global Solutions" ble redigert og utgitt av Lomborg i 2004 ved Cambridge University Press. I 2006 ble det avholdt en ny konferanse for å overse prioriteringen av prosjekter. The Copenhagen Consensus Center ble etablert ved Copenhagen Business School for å organisere en ny konferanserunde i 2008. Deltakerne til konferansene var alle økonomer (unntatt Lomborg), med fokus på at prosjektet skulle rasjonelt prioritere tiltak, basert på økonomiske analyser. Prosjektet er basert på at på tross av alle de milliarder som rike land bruker på bistand til fattige land så er ikke midlene tilgjengelig tilstrekkelig for å bote på underernæring og klimaforandringer. Denne påstanden støttes av tall fra Verdensbanken som fastslår at FNs tusenårsmål krever ytterligere 40-70 milliarder dollar, i tillegg til de 57 milliarder som allerede har blitt brukt i 2004, disse ekstra midlene må tilføres hvert år frem til 2015 for at FNs tusenårsmål skal nåes. Vektleggingen på rasjonell prioritering fremheves som en korreksjon til standard praksis i internasjonal utviklingshjelp, hvor det ansees at mediadekning og folkemeningen resulterer i prioriteringer som er langt fra optimale. I den oppdaterte rapporten fra 2008 ble det pekt på at ekstra vitaminer for verdens underernærte barn vil være verdenssamfunnets beste investering. Kroneordenen (Belgia). Kroneordenen (fransk: "Ordre de la Couronne", flamsk: "Kroonorde") er en belgisk orden. Den ble innstiftet 15. oktober 1897 av kong Leopold II og var opprinnelig en orden for Fristaten Kongo, kongens personlige eiendom. Etter at Belgia i 1908 overtok Kongo og gjorde landet til koloni, ble "Kroneordenen" omgjort til en belgisk fortjenstorden. Den er i dag Belgias nest fornemste orden. "Kroneordenen" kan tildeles belgiske, så vel som utenlandske statsborgere. Regjerende monark er ordenens stormester. Den administreres av utenriksdepartementet. Inndeling. Ordensinsignier for "Kroneordenen" med tilhørende medaljer Tilknyttet "Kroneordenen" finnes "palmer" i sølv og gull og en medalje i valørene gull, sølv og bronse. Insignier. Ordenstegnet for "Kroneordenen" er en hvitemaljert femtagget stjerne, som har stråler i vinklene mellom taggene. For laveste grad er stjernen i sølv, for de høyere grader i gull. Midtmedaljongen er blåemaljert og bærer en kongekrone i gull. Baksiden er prydet av et monogram av bokstaven L, for ordenens grunnlegger. Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd bestående av en grønnemaljert laurbærkrans. Ordensstjernen for storkorsgraden av "Kroneordenen" har fem stråler i briljanter og fem i gull. For storoffisergraden består ordensstjernen av fem stråler i gull og fem i sølv. Ordensbåndet for "Kroneordenen" er purpur av farge. Tildeling. Ved innstiftelsen var ordenen tiltenkt belønning for fortjenester av litteratur, kunst og vitenskap, men også innen næringsliv og industri og «for fremme av afrikansk sivilisasjon». Ved overgangen til Belgia ble ordenen innordnet i det belgiske ordensvesen og "Kroneordenen" tildeles nå høyerestående statstjenestemenn og militæroffiserer for særlige fortjenester og lang tjeneste. Norske innehavere. Flere nordmenn er tildelt "Kroneordenen". Prinsesse Astrid er innehaver av storkors. Andre innehavere er Alv Jakob Fostervoll, Jan Vincents Johannessen, Ingvald Maryllus Emil Smith-Kielland, Eivinn Berg og Bernhard Brænne. John Cornyn. John Cornyn III (født 2. februar 1952 i Houston, Texas i USA) er en amerikansk republikansk politiker. Han er senator for delstaten Texas. Cornyn er utdannet jurist ved St. Mary's University School of Law og University of Virginia School of Law, og var riksadvokat i Texas fra 1999 til 2002. Han stilte til valg til Senatet i 2002 og vant, og ble gjenvalgt i 2008. Fylkesvei 221 (Oppland). Fylkesvei 221 (Fv221) i Oppland går mellom Hoffsvingen og Stavedal i Sør-Aurdal kommune. Veien er 6,4 km lang. Eksterne lenker. 221 Greta Andersen. Greta Andersen (født 1. mai 1927 i København) var en dansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Andersen ble olympisk mester i svømming under OL 1948 i London. Hun vant 100 meter fri med tiden 1.06,3 to tidels sekund foran Ann Curtis fra USA. Hun var også med på det danske laget som kom på andre plass på 4 x 100 meter fri bak USA. De andre på laget var Eva Riis, Karen Harup og Fritze Carstensen. Andersen satte flere rekord i langdistansesvømming, over Den engelske kanal for kvinner begge veier, fra Frankrike til England, 11 timer og et minutt og fra England til Frankrike 13 timer og ti minutter. Verdensrekord på både 10 miles og 25 miles. Men også på korte distanser som på 100 yards. I midten på 1950-tallet emigrerte hun til USA og bosatte seg i Long Beach i California hvor hun senere fikk amerikansk statsborgerskap. Lukas Bonnier. Per Lukas Daniel Bonnier (født 16. juni 1922, død 8. februar 2006) var en svensk avismann og forlegger. Han var sønn av Tor Bonnier og hans kone Greta. Lukas Bonnier var seksbarnsfar, med barna Jacqueline (1944), Daniel (1947), Jan og Peder Bonnier (begge 1949), Anna Toss (1962) samt Jonas Bonnier (1963). Han var broren til Albert Bonnier Jr., fetteren til Joakim Bonnier og gift med Gun Bonnier. Mitch McConnell. Addison Mitchell «Mitch» McConnell, Jr. (født 20. februar 1942 i Tuscumbia, Alabama) er en amerikansk republikansk senator som representerer delstaten Kentucky. McConnell er utdannet jurist ved University of Louisville College of Arts and Sciences og University of Kentucky. Han stilte til valg til Senatet i 1984, og vant med hårfin margin. Han ble gjenvalgt i 1990, 1996, 2002 og 2008, siste gang etter et spesielt jevnt valg. McConnell, som regnes som en prinsippfast konservativ, har vært leder av republikanernes partigruppe siden november 2006. Liste over Indias administrative distrikter. Dette er ei liste over Indias administrative distrikter, sortert etter delstat. Indias administrative distrikter Fylkesvei 238 (Oppland). Fylkesvei 238 (Fv238) i Oppland går mellom Rust og Gamlestølen i Etnedal kommune. Veien er 8,7 km lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 253. Eksterne lenker. 238 Finér. Stabel av finérFinér er tynne «ark» av tre og brukes til dekorasjon eller av økonomiske eller konstruksjonsmessige årsaker. Tykkelsen er vanligvis mellom 0,6 og 3 mm mens bredden og lengden av finér"arket" avhenger av trestokken og produksjonsmetoden. I intarsia brukes flere ulike typer finer for å danne et dekorativt mønster eller bilde. Finér kan brukes som overflatelag på billigere materialer som MDF-, spon- og kryssfinérplater samt massivtre av billigere slag, og senke prisen på produktet og samtidig gjøre det mulig å bruke treslag som det ikke hadde vært økonomisk eller konstruksjonsteknisk mulig å bruke ellers. Videre brukes finér til å produsere kryssfinér der det brukes billigere og ofte tykkere finér. Det mest vanlige er kryssfinérplater, men møbelindustrien utnytter finer til å lage både krumme og dobbelkrumme kryssfinerprodukter. Finér av god kvalitet brukes også til å lage bøylimte lister, noe som ofte finnes i båtinnredninger. Listene lages av finérlag som er orientert i samme retning som limes sammen mens finérlagene sitter i spenn på en mal. Produksjon. Det finnes tre ulike måter å produsere finér på og hvilken metode som benyttes avhenger av hva finéren skal brukes til. Saging. Ved saging sages trestokken opp i finérbord på samme måte som trebord sages. Saging er den eldste metode, men benyttes i liten grad idag da det er et svært stort tap av trevirke. Da sagbladets tykkelse er omtrent lik finérens tykkelse blir bare halvparten av en stokk utnyttet. Skrelling. Ved skrelling mykes stokken først opp i vannbad eller ved damp. Deretter skreller en kniv finérark av stokken ved at stokken roteres mens den presses mot kniven mens en motspiss holder finértykkelsen jevn. I teorien kan stokken skrelles til ett stort ark, men i praksis kuttes finéren opp i mindre ark. Imidlertid kan størrelsen utnyttes ved produksjon av kryssfinérplater. Ved å ha en eksentrisk rotasjon av stokken kan trestrukturen danne fine mønstre i finéren, noe som utnyttes til å lage finér som utnyttes til dekorative formål. Skjæring. Ved skjæring sages stokken først i to eller flere deler på langs før den monteres i en bevegelig holder som kan presses mot en kniv og motspiss på samme måte som ved skrelling. Men resultatet blir mer lik saget finér da kniven skjær i samme plan som ved saging. Størrelsen på arket avhenger av stokkens størrelse og hvor mange deler den er saget opp i før skjæringen. Når en stokk skjæres selges finérarkene fra stokken samlet, en "blokk", slik at stokkens mønster og farge kan utnyttes dekorativt i det ferdige produkt. Jim Bunning. James Paul David «Jim» Bunning (født 23. oktober 1931 i Southgate, Kentucky) er en amerikansk republikansk senator som representerer delstaten Kentucky. Bunning er utdannet ved Xavier University. Han har en fortid som baseball-spiller i Major League Baseball (MLB), og er innlemmet i Baseball Hall of Fame. I løpet av sin karriere spilte Bunning for Detroit Tigers (1956–1963), Philadelphia Phillies (1964-1967, 1970-1971), Pittsburgh Pirates (1968–1969) og Los Angeles Dodgers (1969). Han var syv ganger på MLBs All-Star lag (1957, 1959, 1961, 1962, 1963, 1964 og 1966). Bunning ble valgt inn i Representantenes hus i 1986, og satt der fra 1987 til 1999. Han ble gjenvalgt fem ganger hver gang med stor margin. Han ble så valgt til senator i 1998 og vant gjenvalget i 2004. Valgresultatene til senatsvalgene var langt mer jevne. Bunning regnes som en svært konservativ republikaner. Han blokkerte en avstemming for blant arbeidsledighetstrygd i seks dager som eneste senator i månedskiftet februar-mars 2010, fordi han ikke ville gjøre budsjettunderskuddet enda større. Han stiller ikke til gjenvalg i 2010. Han mener selv han ble presset av partiet til ikke å stille. William Easterly. William Russell Easterly (født 1. desember 1957 i Morgantown i Vest-Virginia) er en amerikansk økonom som spesialiserer seg innenfor bistand, utviklingshjelp og økonomisk vekst. Han er nåværende professor i økonomi ved New York University, og nestleder av NYU’s Development Research Institute. Han besøker også Brookings Institution og Center for Global Development i Washington DC. Easterly er blant redaktørene i "Quarterly Journal of Economics", "Journal of Economic Growth", og i "Journal of Development Economics". Utviklingshjelp. Easterly er skeptisk til store deler av den vestens bistandspolitikk. I boken "The Elusive Quest for Growth" analyserer han årsakene til at bistand har feilet i å gi land i tredje verden vekstmuligheter. Han undersøker mange av forsøkene på u-hjelp som har blitt utført siden annen verdenskrig, men som har hatt liten effekt. Blant dem mener han at forsøket på å stryke u-landsgjelden har vært det verste. Han mener at dette har blitt prøvd så ofte, med hyppigere negative enn positive resultater, og etterlyser en ny saumfarelse av prosessene. Andre personer. Easterly har debattert med både bistandskritikeren Dambisa Moyo og med bistandstilhengeren Jeffrey Sachs. Šakotis. Šakotis er en tradisjonell kaketype fra Litauen. Navnet betyr «grenet», og den får det karakteristiske utseendet av å legge lag med deig på et roterende spidd. Den kan bli dekorert med for eksempel sjokolade, men er ofte servert uten dekorasjon. Kaken blir ofte brukt som bryllupskake. Den andre internasjonalen. Den andre internasjonalen var en sammenslutning av sosialistiske partier hovedsakelig i Europa mellom 1889 og første verdenskrig. Det ledende partiet i Internasjonalen var det tyske SPD, både i kraft av oppslutninga dette partiet hadde i hjemlandet og i kraft av teoretisk tyngde, med medlemmer som Karl Kautsky, Eduard Bernstein og Rosa Luxemburg. Den andre internasjonalen besto av breie massepartier, og medlemspartiene hadde på det meste omtrent 3,5 millioner medlemmer og en oppslutning ved valg på om lag 12 millioner velgere. De viktigste medlemspartiene var det tyske SPD og det franske Parti Socialiste – Section Francaise de l'Internationale Ouvriere (PS-SFIO). SPD og SFIO. Det som prega det tyske sosialdemokratiske partiet SPD og dermed også et stykke på vei Internasjonalen, var ein slags "sentrisme", der man i ord fulgte en ortodoks marxisme, mens man i "praksis" utvikla en pragmatisk reformisme. Dette var særlig utprega der fagforeningene sto sterkt, som i Tyskland. Det franske sosialistpartiet PS-SFIO var med Jean Jaures i brodden fra 1905 mindre prega av et dogmatisk forhold til marxistisk teori, men også mindre byråkratisk og mer aktivt i å prøve å organisere motstand mot den truende storkrigen. Det tyske partiet danna seg liksom en ghetto der det både holdt avstand fra det borgerlige samfunnet, men også i liten grad utfordra eller påvirka det. Dette er blitt kalt en "negativ integrasjon" eller en "revolusjonær ventepolitikk". Det franske partiet var mer åpent i sin funksjon i samfunnet, også mer åpent for såkalt "ministersosialisme", det vil si å delta i regjeringssamarbeid med ikke-sosialistiske partier. Også det østerrikske SPÖ og det belgiske arbeiderpartiet var viktige parti i den andre Internasjonalen, mens for eksempel det britiske Labour Party og Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet av ulike grunner hadde mindre påvirkning. Det norske Arbeiderpartiet var også medlemsparti i Andre Internasjonalen. Kongressene. Det høyeste organet i Internasjonalen var kongressene. Kongressene blei holdt i Paris i 1889, Brussel i 1891, Zürich i 1893, London i 1896, Paris i 1900, Amsterdam i 1904, Stuttgart i 1907, København i 1910 og Basel i 1912. Oppløsning og fortsettelse. Organisasjonen gikk i oppløsning etter at første verdenskrig brøyt ut i 1914. De fleste medlemspartiene i de krigførende landa makta ikke å stå imot presset fra styresmaktene og en til å begynne med krigsvennlig opinion, og støtta sine egne lands regjeringer. Viktige unntak var det italienske sosialistpartiet og det russiske sosialdemokratiske partiet. Norge var nøytralt, så Arbeiderpartiet her i landet ble ikke satt på denne prøva. Den andre internasjonalen gjenoppsto etter visse vansker i 1923, under navnet Sosialistiske Arbeider-Internasjonalen (SAI), og etter andre verdenskrig som den nåværende Sosialistiske Internasjonalen (SI). Det norske Arbeiderpartiet ble ikke medlem i SAI før i 1938, men har vært medlem i SI siden starten. Barbara Mikulski. Barbara Ann Mikulski (født 20. juli 1936 i Baltimore, Maryland) er en amerikansk demokratisk senator som representerer delstaten Maryland. Mikulski er utdannet sosialarbeider. Hun ble valgt inn i Representantenes hus i 1976, og satt der i fem perioder, fra 1977 til 1987. Hun stilte så til valg til Senatet i 1986 og vant, og ble gjenvalgt i 1992, 1998 og 2004, hver gang med over 70% av stemmene. Hun ble også gjenvalgt i 2010, og er nå den kvinnen som har vært senator lengst. Hvis hun blir sittende til 17. mars 2012, vil hun være den kvinnen som har sittet lengst i Kongressen (Edith Nourse Rogers satt 35 år i Representantenes hus). Vincent Lecavalier. Vincent Lecavalier (født 21. april 1980 i Ile Bizard, Quebec) er en fransk-canadisk hockey spiller og kaptein for Tampa Bay Lightning i National Hockey League. Spillende kariere. Vincent Lecavalier ble drafted først av alle av Tampa Bay i NHL Entry Draft 1998, og Lightnings nye eier Art Williams sa at Lecavalier ville bli "the Michael Jordan of hockey". Den 1. mars 2000, som oppfølging av hans fine sesong året før, ble han utnevnt til kaptien, og ble den yngste kapteinen i NHL's historie med sine 19 år og 11 måneder (senere passert av Sidney Crosby). Før det ble rekorden hold av Steve Yzerman som ble utnevnt til kaptein i Detroit Red Wings når han var 21 år og 5 måneder. Imathia. Imathia (gresk: Ημαθία, "Imathía") er et prefektur i Hellas i periferien Sentral-Makedonia. Hovedstaden er Veria. Det grenser til prefekturene Kozani i vest og sørvest, til Pieria i sørøst, til Pella i nord og Thessaloniki i øst. Deltaet til elven Aliakmon danner en kort kystlinje mot Thermaikosbukten i øst. Geografi. Sørøst i Imathia ligger Pieriafjellene og i vest Vermionfjellene. Den lengste elven er Aliakmon som renner i sør og øst. Reservoaret på elven strekker seg også inn i Kozani. Det laveste punktet i prefekturet er ved Thermaikosbukten og det høyteste punktet er Vermio i vest. Historie. Områder rundt Imathia var først under makedonsk styre. I antikken inkluderte Imathia Edessa og Aiges, den antikke hovedstaden i Berroia (Veria), Kitios og flere andre. Seinere ble Imathia annektert av Romerriket og i middelalderen av Østromerriket og fra 1400-tallet frem til balkankrigene i 1913 av Det osmanske riket. I motsetning til de sentrale og sørlige områdene av Hellas ble prefekturet først en del av Hellas under balkankrigene og etter traktatene fra Bucharest og London. Folketallet eksploderte og flere jordbruksområder ble utvidet. Veria fikk elektrisitet og de store veiene ble asfaltert. Under den gresk-tyrkiske krigen kom flere flyktninger fra Lilleasia til Imathia og bygde flyktningleirer og hus, og flere landsbyer ble grunnlagt. Imathia ble hardt rammet av den andre verdenskrigen og den påfølgende greske borgerkrigen. Imathia ble først et prefektur i 1947 og Veria vart prefekturhovedstad. Fram til da hadde området hørt til Thessaloniki prefektur. Jordbruk. Jordbruket er i stor grad basert på fersken og jordbær. Syltetøyet Naousa er den mest kjente eksportartikkelen fra området. Klima. Imathia har hovedsakelig middelhavsklima med varme somre og kjølige vintre. I de sentrale og vestlige områdene og i Vermiofjellene kan en få nokså kjølige forhold om vinteren. Saar (elv). Saar (fransk: "Sarre") er en elv nordøst i Frankrike og vest i Tyskland, og en av sideelvene til Mosel fra høyre. Elva har sitt utspring i Vogesene på grensa mellom regionene Alsace og Lorraine, der de to elvene "Sarre Rouge" og "Sarre Blanche" renner sammen ved Lorquin. Begge disse elvene har sitt utspring nær Mont Donon, den høyeste toppen nord i Vogesene. Etter 246 km (126 km i Frankrike og 120 km i Tyskland) munner Saar ut i Mosel ved Konz (Rheinland-Pfalz). Saar har et nedslagsfelt på 7 431 km², og vannet her renner via Mosel ut i Rhinen og Nordsjøen. Tidligere var Saar svært viktig for industrien i Saarland, som dreide seg om kull, jern og stål. Råmateriale og ferdige produkt ble skipet på elva og videre via Mosel til Rhinen og så til Ruhrgebiet eller Rotterdam. Ved Saars bredde ligger verdensarvstedet Völklinger Hütte. Ved Mettlach passerer Saar gjennom de kjente Saar-svingene. Ben Cardin. Benjamin Louis "Ben" Cardin (født 5. oktober 1943 i Baltimore, Maryland) er en amerikansk demokratisk senator som representerer delstaten Maryland. Cardin er utdannet jurist fra University of Pittsburgh og University of Maryland, Baltimore. Han ble valgt inn i Representantenes hus i 1986, og satt der i ti perioder, fra 1987 til 2007. Cardin stilte så til valg til senatet i 2006 og vant. Han inntok embete som senator 3. januar 2007. Cardin er jødisk. James Weekes. James Weekes (født 11. september 1911, død 13. juni 1977) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Weekes ble olympiske mester i seiling under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske båten «Llanoria» som vant 6-meter klassen foran den argentinske båten «Djinn» og «Ali baba II» fra Sverige. Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Mannskapet på «Uanoria» besto av Herman Whiton, Alfred Loomis, James Weekes, James Smith og Michael Mooney Blies. Blies er en elv sørvest i Tyskland (Saarland) og nordøst i Frankrike (Moselle), og er en av sideelvene til Saar fra høyre. Blies har sitt utspring fra tre kilder i fjellene Hunsrück nær Selbach i Tyskland. Elva er omtrent 100 km lang, og munner ut i Saar ved den franske byen Sarreguemines. Den renner gjennom Sankt Wendel, Neunkirchen og Blieskastel (en av flere hundre landsbyer kalt opp etter elva). Den nedre delen av elva danner grensa mellom Frankrike og Tyskland. Slaget ved Pyhäjoki. Slaget ved Pyhäjoki var et slag under finskekrigen mellom Sverige og Russland, slaget ble vunnet av de russiske styrkene og den svenske retretten fortsatte. Da den finske delen av Sverige ble angrepet av Russland i februar 1808 besluttet den svenske øverstkommanderende Wilhelm Mauritz Klingspor i samsvar med gjeldende krigsplaner å trekke seg tilbake til nordre Finland i påvente av troppeforsterkninger fra Sverige og Sveriges allierte Storbritannia. Vinteren hadde gjort krigføringen ekstra besværlig og slaget ved Pyhäjoki var derfor en av de første som ble utkjempet og kom sammen med slaget ved Siikajoki til å markere at den svenske retretten nordvestover opphørte. Den russiske arméen hadde fulgt den svenske nordover idet de svenske styrkene hadde overlatt det meste av den finske delen av riket til russerne i det man anså som en taktisk retrett. Slaget ved Pyhäjoki var livlig, men den svenske kommandanten, oberst Georg Carl von Döbeln fortsatte så retretten for å følge øverstkommanderende Klingspors ordre. Under slaget ble den svenske generaladjutanten Gustaf Löwenhielm tatt til fange av de russiske styrkene, i hans sted ble Carl Johan Adlercreutz utnevnt. Fraserburgh. Fraserburgh (Skotsk: the Broch'") er en by ("town") i regionen Aberdeenshire i Skottland. Det er en viktig fiskerihavn. Ved folketellingen i 2001 hadde Fraserburgh 12 454 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 12 630 innbyggere. Fraserburgh ligger helt nordøst i Aberdeenshire, 64 kilometer nord for Aberdeen og 27 kilometer nord for Peterhead Nied. Nied er en elv i Lorraine i Frankrike og Saarland i Tyskland, og en av sideelvene til Saar fra venstre. Den har sitt utspring der elvene Nied Allemande («Tyske Nied») og Nied Française («Fransk Nied») renner sammen ved Condé-Northen. Nied Française er den største av de to, og er 50 km lang, med kilde nær Morhange. En annen by langs Nied Française er Pange. Nied Allemande er 57 km lang med utspring i Seingbouse, øst for Saint-Avold. En annen by ved Nied Allemande er Faulquemont. Resten av Nied er 55 km lang, hvorav 16 km renner i Tyskland. Den renner gjennom Bouzonville og munner ut i Saar ved Rehlingen-Siersburg. James Smith (seiler). James Smith (født 15. desember 1909, død 24. november 1982) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Smith ble olympiske mester i seiling under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske båten «Llanoria» som vant 6-meter klassen foran den argentinske båten «Djinn» og «Ali baba II» fra Sverige. Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Mannskapet på «Uanoria» besto av Herman Whiton, Alfred Loomis, James Weekes, James Smith og Michael Mooney Max Baucus. Max Sieben Baucus (født 11. desember 1941 i Helena i Montana) er en amerikansk demokratisk senator som representerer delstaten Montana. Baucus er utdannet jurist fra Stanford University. Han ble valgt inn i Representantenes hus i 1974, og gjenvalgt i 1976. Baucus stilte så til valg til senatet i 1978 og vant. Han inntok embete som senator 15. desember 1978, etter at den sittende senatoren, Paul G. Hatfield, trakk seg før perioden var over. Han har blitt gjenvalgt fem ganger: i 1984, 1990, 1996, 2002 og 2008. Baucus regnes som en moderat demokrat. Michael Mooney. Michael Mooney (født 14. mai 1930) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Mooney ble olympiske mester i seiling under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske båten «Llanoria» som vant 6-meter klassen foran den argentinske båten «Djinn» og «Ali baba II» fra Sverige. Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Mannskapet på «Uanoria» besto av Herman Whiton, Alfred Loomis, James Weekes, James Smith og Michael Mooney. Saadjärv. Saadjärv er en innsjø sentralt og øst i Estland med et areal på 7,08 km². Innsjøen ligger omtrent 53 meter over havnivå. Alfred Loomis. Alfred Loomis (født 15. april 1913) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Loomis ble olympiske mester i seiling under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske båten «Llanoria» som vant 6-meter klassen foran den argentinske båten «Djinn» og «Ali baba II» fra Sverige. Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Mannskapet på «Uanoria» besto av Herman Whiton, Alfred Loomis, James Weekes, James Smith og Michael Mooney Girvan. Girvan (Skotsk gælisk: Inbhir Gharbhain'") er en by ("town") med historisk status som burgh i regionen South Ayrshire i Skottland. Det er en havneby som tidligere var en viktig fiskerihavn, men i dag lever først og fremst av turisme. Girvan ligger på sørøstsiden av Firth of Clyde på den skotske vestkysten, mellom Ayr i nord og Stranraer i sør. Ved folketellingen i 2001 hadde Girvan 6 992 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 6 790 innbyggere. Jon Tester. Jon Tester (født 21. august 1956 i Havre, Montana) er en amerikansk demokratisk senator som representerer delstaten Montana. Tester har bakgrunn som musikklærer og har også drevet med økologisk landbruk. Som ung mistet han de tre mellomste fingrene på venstre hånd i en ulykke med en kjøttkvern. Etter flere år i delstatssenatet i Montana stilte Tester til valg til senatet i 2006, mot sittende senator Conrad Burns, og vant etter et jevnt valg. Han inntok embete som senator 3. januar 2007. Pyhäjoki. Pyhäjoki er en kommune og et tettsted i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har 3 505 innbyggere og har et areal på 546,14 km². Pyhäjoki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Kalajoki, Merijärvi, Oulainen, Brahestad og Vihanti. Historisk er stedet kjent for slaget ved Pyhäjoki som var den første større trefning mellom svenske og russiske styrker under finskekrigen 1808-1809. Saalach. Saalach er en elv som renner gjennom Østerrike og Tyskland, er en av sideelvene til Salzach. den har sitt utspring i den sørøstlige fjellsida av Staffkogel i Kitzbühleralpene. Den renner først som en liten elv østover gjennom skisenteret i Saalbach-Hinterglemm før den snur nordover ved Maishofen. Den følger så en bred dal til Saalfelden, og bukter seg gjennom den smale dalen mellom Leonganger og Loferer Steinberge, og fra Steinernes Meer til Lofer. Her går elva inn i et smalt gjel, som er kjent for elverafting, før den krysser grensa til Bayern i Tyskland ved Melleck. Like før den når Bad Reichenhall renner den ut i Saalachsee, en demning som er laget for vasskraftproduksjon. Saalach renner ut fra fjellområdene etter den har passert Staufeneck og inn i et flatt skogområde kalt Saalachau. Fra Piding og nordøstover renner elva ti km langs grensa til Østerrike før den renner ut i elva Salzach. Herman Whiton. Herman Frasch Whiton (født 6. april 1904 i Cleveland, død 6. september 1967 i New York) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Whiton ble olympiske mester i seiling under OL 1948 i London. Han var med på den amerikanske båten «Llanoria» som vant 6-meter klassen foran den argentinske båten «Djinn» og «Ali baba II» fra Sverige. Seilingene ble avviklet utenfor Torquay i perioden 3. til 12. august 1948. Mannskapet på «Llanoria» besto av Whiton, Alfred Loomis, James Weekes, James Smith og Michael Mooney Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors vant han en ny olympisk gullmedalje i seiling i 6-metersklassen med båten «Llanoria». Mannskapet var John Morgan, Herman Whiton, Julian Roosevelt, Everard Endt og Eric Ridder. Sabatini. Sabatinområdet sett fra rommet. Braccianosjøen ser en som en mørk rund struktur. Sabatini er et geologisk område i provinsen Lazio i Italia og restene etter et intenst vulkanisk område som startet for omtrent 600 000 år siden, hovedsakelig pyrkolastiske og freatiske utbrudd som har dannet former som maarer frem til omtrent 100 000 år siden. Dette inkluderer Braccianosjøen, den største strukturen i Sabatinikomplekset. Andre komponenter i Sabatinikomplekset er Monte Rocca Romana, Monti della Tolfa, Monte Soratte og lenger sør Monti Cornicolani. Inverurie. Inverurie (Skotsk gælisk: Inbhir Uraidh'") er en by ("town") i regionen Aberdeenshire i Skottland. Den har historisk status som kongelig burgh. Inverurie ligger omtrent 25 kilometer nordvest for Aberdeen. Ved folketellingen i 2001 hadde Inverurie 10 885 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 10 970 innbyggere. John Morgan. John Morgan (født 17. september 1930) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Morgan ble olympiske mester i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten «Llanoria» som vant 6-meter klassen foran den norske båten «Elisabeth X» og «Raila» fra Finland. Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Llanoria» besto av John Morgan, Herman Whiton, Julian Roosevelt, Everard Endt og Eric Ridder. Eric Ridder. Eric Ridder (født 1. juli 1918, død 23. juli 1996) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Ridder ble olympiske mester i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten «Llanoria» som vant 6-meter klassen foran den norske båten «Elisabeth X» og «Raila» fra Finland. Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Llanoria» besto av John Morgan, Herman Whiton, Julian Roosevelt, Everard Endt og Eric Ridder. Everard Endt. Everard Endt (født 7. april 1893, død ukjent) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Endt ble olympiske mester i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten «Llanoria» som vant 6-meter klassen foran den norske båten «Elisabeth X» og «Raila» fra Finland. Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Llanoria» besto av John Morgan, Herman Whiton, Julian Roosevelt, Everard Endt og Eric Ridder. Siikajoki. Siikajoki er en kommune og et tettsted i landskapet Norra Österbotten i Finland. Kommunen har 5 830 innbyggere og har et areal på 1 060,47 km². Siikajoki er en finskspråklig kommune som grenser til kommunene Karlö, Limingo, Lumijoki, Brahestad, Siikalatva og Vihanti. Historisk er stedet kjent for slaget ved Siikajoki som var den andre større trefningen mellom svenske og russiske styrker under finskekrigen 1808-1809. Britton Chance. Britton Chance (født 24. juli 1913 – død 16. november 2010) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Chance ble olympiske mester i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten «Complex II» som vant 5½-meterklassen foran den norske båten «Encore» og «Hojwa» fra Sverige. Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskap på «Complex II» var Britton Chance, Sumner White og Edgar White. Carabus monilis. thumb "Carabus monilis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Endringer kan skje ved senere revisjon når det gjelder dette artskomplekset, siden det finnes en rekke synonymer og en rekke underarter. Utbredelse. "Carabus monilis" finnes i Europa, men mangler helt eller er noe sjeldnere helt i vest og i øst. Finnes helt sør-øst i Norge i en avgrenset populasjon. Utseende. "Carabus monilis" er mellom 22-26 mm lang. Slekten "Carabus" er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Fargen er ofte grønne, svakt bronsefargede og metalliske, men kan være ganske mørke, nesten svarte. Dekkvingene mangler lengdestrimler, men har langsgående rekker av groper og forhøyninger, et knudret utseende. Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se). Levevis. "Carabus monilis" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den finnes i åpent landskap. De voksne sees fra våren og helt til utpå høsten. De overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot. Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Sumner White. Sumner Wheeler White III (født 17. november 1929 i New York, død 24. oktober 1988) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. White ble olympiske mester i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten «Complex II» som vant 5½-meter klassen foran den norske båten «Encore» og «Hojwa» fra Sverige. Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Complex II» besto av Britton Chance, Sumner White og Edgar White. Fylkesvei 295 (Oppland). Fylkesvei 295 (Fv295) i Oppland går mellom Riste bru og Åstadvollen i Vestre Slidre kommune. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 295 Edgar White. Edgar Pardee Earl White (født 17. november 1929 i New York) var en amerikansk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. White ble olympiske mester i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den amerikanske båten «Complex II» som vant 5½-meter klassen foran den norske båten «Encore» og «Hojwa» fra Sverige. Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Complex II» besto av Britton Chance, Sumner White og Edgar White. Jeg, Claudius. "Jeg, Claudius" (originaltittel: "I, Claudius") er en prisbelønnet britisk miniserie på 13 episoder som gikk på BBC i 1976. Hovedrollen som Claudius spilles av Derek Jacobi, mens andre sentrale roller spilles av Siân Phillips, Patrick Stewart, John Rhys-Davies og John Hurt. Serien ble skapt av Jack Pulman og var basert på Robert Graves' roman «"I, Claudius"» fra 1934. Serien ble sendt på NRK høsten 1977 og på TVNorge høsten 1993. Handling. I kjernen av Romerriket rundt år null utspiller det seg en familiekonflikt uten sidestykke i verdenshistorien. Man sloss om den romerske trone i en av historiens blodigste perioder. Serien følger keiser Claudius og slektens kamp til tronen. Helt fra den mektige Augustus tid, til Tiberius og den hensynsløse Caligula, som ble etterfulgt av Claudius, og til slutt årene med den blodtørstige Nero. Priser. Arkitekt (art direktor) Tim Harvey ble i 1978 tildelt en Emmy for sitt arbeid med serien. Derek Jacobi, Siân Phillips og Tim Harvey vant hver sin Emmy for sine roller. Serien ble i tillegg nominert til en BAFTA for beste dramaserie. I 1979 vant serien en TP de Oro for beste utenlandske serie av spanske TP de Oro. Det kan også nevnes at Siân Phillips i 1977 ble tildelt en RTS Television Award av Royal Television Society. Mario Lertora. Mario Lertora (født 21. september 1897 i Genève, død 28. mars 1939 samme sted) var en italiensk turner som deltok under de olympiske leker 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Lertora ble olympisk mester i 1924. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen i mangekamp med 839,058 poeng foran Frankrike (820,528) og Sveits (816,661). I 1928 ble det ingen medaljer, men i 1932 fikk han gull i lagkonkurransen og bronse i frittstående. Frank Lautenberg. Frank Raleigh Lautenberg (født 23. januar 1924 i Paterson, New Jersey) er en amerikansk demokratisk senator som representerer delstaten New Jersey. Lautenberg har utdanning i økonomi fra Columbia University. Han ble valgt inn i senatet i 1982, og gjenvalgt i 1988 og 1994. Han tok ikke gjenvalg i 2000, men kom tilbake og vant igjen i 2002. Han ble gjenvalgt i 2008. Washburn Guitars. Washburn Guitars er en amerikansk gitarprodusent som har tilholdssted i Chicago, Illinois. De har vært aktive siden 1883 og lager både elektriske og akustiske gitarer. Washburn Guitars er et datterselskap av U.S. Music Corporation. Inverkip. Inverkip (Skotsk gælisk: Inbhir Chip'") er en landsby ("village") i regionen Inverclyde i Skottland. Den ligger omtrent 6,5 kilometer sørvest for Greenock ved Firth of Clyde på den skotske vestkysten. Ved folketellingen i 2001 hadde Inverkip 1 598 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 2 640 innbyggere. Lunderston Bay er et populær pikinik-utflukt fra Inverkip. Fermi-gass. En Fermi-gass, eller fri-elektron-gass, er en samling av ikke-vekselvirkende fermioner. Den er en kvantemekanisk versjon av en ideell gass for fermioner. Elektroner i metaller og halvledere an nøytroner i nøytronstjerner kan tilnærmes å være Fermi-gasser. Energidistribusjonen av fermioner i en Fermi-gass i termisk likevekt er bestemt av deres tetthet, temperaturen og settet av tilgjengelige energitilstander via Fermi-Dirac statistikk. På grunn av Paulis eksklusjonsprinsipp kan ingen av kvantetilstandene være fylt av mer enn ett fermion slik at den totale energien i Fermi-gassen ved null temperatur er større enn produktet av antall partikler og grunntilstanden til enkeltpartiklene. Av denne grunnen er trykket i en Fermi-gass større enn null selv ved null temperatur i motsetning til en klassisk ideell gass. Det såkalte degenererte trykket er nok til å stabilisere en nøytronstjerne (en Fermi-gass av nøytroner) eller en hvit dvergstjerne (en fermi-gass av elektroner) mot gravitasjonstrykket som forsøker å trykke stjernen sammen. Det er mulig å definere en Fermi-temperatur og under denne temperaturen kan gassen sees på som degenerert. Denne temperaturen avhenger av masse til fermionene og energitilstandstettheten. For metaller er elektrongassens Fermi-temperatur vanligvis mange tusen Kelvin og kan alltid sees på som degenerert. Den maksimale energien til fermionene ved null temperatur kalles for Fermienergien. Fermienergiens overflate i impulsrommet er kjent som "Fermioverflaten". Siden vekselvirkninger er neglisjert per definisjon, reduseres behandlingen av likevektsegenskapene og de dynamiske egenskapene til en Fermi-gass til å behandle egenskapene til de enkelte individuelle partiklene. På grunn av dette er behandligen av Fermi-gasser relativt enkle å ha med og gjøre og utgjør utgangspunktet for mer avanserte teorier, for eksempel Fermi-væske-teori og perturbasjonsteori, som med en viss grad av nøyaktighet tar hensyn til vekselvirkninger mellom fermionene. Kilkis (prefektur). Kilkis (gresk Κιλκίς) er et prefektur i Hellas i periferien Sentral-Makedonia. Hovedstaden er Kilkis og det grenser til prefekturene Pella i vest, Thessaloniki i sør, Pieria i øst og til Republikken Makedonia i nord. Geografi. Fjellene Paiko ligger i vest, vestlige deler av Kerkini i nordøst og Krousio i øst. Doiranisjøen ligger i nord. Klima. De sørlige områdene av Aksiosdalen har middelhavsklima, elles er klimaet hovedsakelig kontinentalt med kalde vintre i høyereliggende områder. Historie. Områdene som i dag utgjør prefekturet bestod av flere kongeriker før det ble invadert av Makedonia, som senere styrte over området. Deres styre sluttet etter tredje makedonske krig og det ble en del av Romerriket. Etter at Romerriket ble delt i to i 395 ble Kilkis en del av Østromerriket. Det ble så gitt til Bulgaria og ble bosatt av bulgarere. På 1400-tallet kom området inn under Det osmanske riket, som hadde det fram til den første balkankrigen i 1912, da det ble tatt av Bulgaria igjen. I den andre balkankrigen i 1913 erobret den greske hæren området og det ble endelig annektert og en del av Hellas. Mange grekere fra Lilleasia kom til Kilkis etter den gresk-tyrkiske krigen i 1922 og som følge folkeutvekslingen mellom Hellas og Tyrkia fastsatt i Lausannetraktaten. Området ble da igjen gresktalende. Fram til 1939 var området en del av Thessaloniki prefektur, før det ble et eget prefektur. Etter den andre verdenskrigen og den greske borgerkrigen måtte mye av prefekturet bygges opp igjen. Folketallet økte, men mange emigrerte også fra landet. Beleiringen av Sveaborg. Beleiringen av Sveaborg fant sted i 1808, under finskekrigen mellom Sverige og Russland. Festningen Sveaborg lå rett sørøst for Helsingfors og var et strategisk støttepunkt for de svenske styrkene og den svenske kontrollen over den finske delen av riket. Festningen ble, med franske subsidier, bygget etter de to russiske invasjonene av Finland på 1700-tallet og den svenske strategien forutsatte at den skulle holde ut beleiring inntil forsterkninger kom fra Sverige. I tillegg til infanteri hadde også festningen underlagt rundt 110 større og mindre krigsfartøy tilhørende Skärgårdsflottan. Bakgrunn. Festningen Sveaborg var et sentralt ledd i den svenske forsvarsplanen overfor et ventet russisk angrep på den finske delen av riket. Sammen med Svartholm festning var Sveaborg tenkt å binde opp russiske styrker i det sørlige Finland samtidig som resten av den svenske arméen trakk seg tilbake under oppholdende strid mot det nordvestlige Finland for å avvente forsterkninger fra Sverige. Når forsterkninger ankom skulle de sammen med festningenes infanteri bryte ut og angripe fienden i ryggen. Den 14. februar 1808 fikk festningens kommandant, viseadmiral Carl Olof Cronstedt ordre fra den svenske kongen, Gustav IV Adolf om å sette festningen på krigsfot foran et russisk angrep. Fredsgarnisonen ble økt til 6 750 mann og 734 kanoner. Den 1. mars skrev Cronstedt til kongen: «Med proviant är fästningen försedd till öppet vatten, krut felar i händelse långvarig canonade komer att uthärdas. Jag har ej öfver 40 skott per canon». Cronstedt lovte videre «i det längsta uthärda». Beleiringen innledes. Det russiske angrepet på den finske delen av Sverige ble innledet den 21. februar, Finskebukten var tilfrosset så invasjonsstyrkene trengte inn langs den sørøstlige delen av landet. Den 2. mars angrep russiske styrker svenske vaktstyrker nær Helsingfors og de svenske styrkene trakk seg inn i Sveaborg festning. Den russiske øverstkommanderende, general Fredrik Vilhelm von Buxhoevden ankom med hovedstyrken utpå dagen og lot en styrke på 2 000 mann bli igjen i byen, mens han selv fortsatte med hovedstyrken nordover. Helsingfors var intakt, de svenske styrkene hadde ikke gjort noe forsøk på å brenne den for å hindre at beleiringsstyrker fikk husly. En rekke av hustruene til offiserene i beleiringsstyrken var på festningen, mens andre av offisershustruene var igjen i Helsingfors. Den underlegne russiske styrken ble ikke angrepet fra festningen og den 15. mars begynte den å motta forsterkninger, etterhvert ble beleiringsbatterier utplassert men først i april hadde de russiske styrkene nok personell, 6 500 mann, til å hindre et utbrudd, og nok artilleri, 59 kanoner, til å bombardere effektivt. Den russiske beleiringsstyrken fikk blant annet en god del artilleri da festningen Svartholm ved Lovisa kapitulerte, uten tap eller kamp, den 18. mars. Da Buxhoevden returnerte til Helsingfors fant han en direkte storming av festningen hensiktsløs og valgte i stedet å fortsette beleiringen, kombinert med bombardement og psykisk krigføring. Det første bombardementet fra de russiske styrken fant sted 19. og 20. mars, men uten særlige skader eller tap på festningen. Forhandlinger. Den 21. mars innledet general Buxhoevden forhandlinger med kommandanten på den beleirede festningen. Buxhoevden krevde at festningen ikke skulle beskyte byen Helsingfors (som russerne trengte for innkvartering ved beleiringen) og tilbød seg på sin side å ikke utplassere artilleri ved byen. De russiske forhandlerne krevde så at Cronstedt skulle forhandle videre med sikte på å overgi festningen, men Cronstedt nektet og med krigsrådets støtte erklærte at han skulle forsvare seg til siste mann. Etter russisk press og psykologisk krigføring, spesielt fra den russiske generalen Jan Pieter van Suchtelen endret så Cronstedt sin holdning og inngikk etter forhandlinger med de russiske beleiringstyrkene en avtale den 6. april 1808. I avtalen med russerne forpliktet Cronstedt seg til å overgi Sveaborg dersom den svenske unnsetningsflåten ikke ankom innen den 3. mai klokken 1200. Ved en eventuell kapitulasjon skulle artilleri, ammunisjon og lagre av alle slag og skärgårdsflottan overleveres intakt. De russiske styrkene tillot festningen å sende to kurerer for å overbringe avtalen til krigsledelsen i Stockholm, major Liljensparre og løytnant Callerstedt tok hver sin rute, men ble oppholdt av russerne og kom ikke frem før festningen overgav seg. Kapitulasjon. En av festningen Sveaborgs kanoner Den 3. mai 1808 lå det fremdeles is i finskebukten og det var ikke tegn av en svensk unnsetningsstyrke, viseadmiral Cronstedt fulgte avtalen han med krigsrådets støtte hadde inngått med de russiske styrkene og overgav festningen Sveaborg. Etterspill. Sveaborgs kapitulasjon var et sjokk for Sverige, ikke minst fordi Cronstedt etter den overveldende seieren i det andre slaget ved Svensksund i 1790 hadde et godt omdømme. Kapitulasjonen ble ansett som forræderi og det ble reist krigsrettssak mot de involverte. Den eneste av deltakerne i festningens krigsråd som var i Sverige var kureren, major Liljensparre og han ble arrestert. Den 11. februar 1809 avsa generalkrigsretten sin dom og dømte Cronstedt og resten av krigsrådet på Sveaborg til døden mens major Liljensparre mistet tjenesten. Saken ble så anket til Högsta domstolen hvor den ble opphevet og returnert Krigshovrätten for ny utredning grunnet manglende varsling av de involverte, Cronstedt og Gripenberg var i Finland som da var russisk. I januar 1811 ble så saken henlagt etter press fra den russiske tsaren, fra russisk side ble det fremholdt at fredstraktaten fra Fredrikshamn hadde en klausul om amnesti overfor rettsforfølgelse. Cronstedt sendte et forsvarsskrift til Stockholm, benevnt "Sanna upplysningar", som ble imøtegått av mange, fremst av general Georg Carl von Döbeln. I motsetning til Cronstedts nestkommanderende, oberst Jägerhorn, så har ingen kunnet bevise at viseadmiral Cronstedt begikk forræderi. Mens Cronstedt på 1800-tallet ble fordømt både i Sverige og Finland så har historikere i nyere tid etterhvert nyansert omtalen av han. Bob Menendez. Bob Menendez (født 1. januar 1954 i New York, New York) er en amerikansk demokratisk senator som representerer delstaten New Jersey. Han er utdannet jurist. Menendez var ordfører i Union City fra 1986 til 1992. Han ble valgt inn i Representantenes hus i 1992, og gjenvalgt seks ganger. Han ble så valgt inn i senatet i 2006, etter at senator Jon Corzine stilte til valg som guvernør. Jean Gutweniger. Jean Gutweniger (født 13. november 1892, død 11. juni 1979) var en sveitsisk turner som deltok under de olympiske lekene i 1924. Gutweniger fikk sølv i bøylehest, der Sveits tok de 4 første plassene, og han fikk også sølv i svingstang, bak Leon Štukelj. Han var også med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass lagkonkurransen i mangekampen. Holåbreen. Holåbreen er en isbre i Skjåk kommune i Oppland og Luster kommune i Sogn og Fjordane. Den ligger i Breheimen, mellom den øvre delen av Tundradalen i nord, Lundadalen i øst og Fortunsdalen i sør. Breen ligger rundt og tildels mellom de opptil 2047 meter høye Holåtindane. Holåbreen har et areal på 20 km² og er med det den 20. største isbreen på det norske fastlandet. Antoine Rebetez. Antoine Rebetez (født 1897) var en sveitsisk turner som deltok under de olympiske lekene i 1924. Rebetez fikk bronse i bøylehest, der Sveits tok de 4 første plassene, og han var også med på det sveitsiske laget som kom på tredje plass i lagkonkurransen i mangekampen. Effektivitet (økonomi). Effektivitet i sosialøkonomisk forstand betyr det å oppnå en høy verdiskapning samtidig som en ikke benytter mye ressurser. formula_1 Effektiviteten til noe avhenger dermed av hva vi mener med verdiskapning, og hva vi mener med ressursbruk. Dette er tema som en i få tilfelle vil bli enige om. Samtidig er det ikke alltid verdiskapning og ressursbruk er målbart. Likevel benyttes begrepet som en oppfordring for hva en ønsker å oppnå på mange felter i livet, gjerne uten at en klargjør for hva en legger i de underliggende begrepene verdiskapning og ressursbruk. Begrepet har ofte blitt feilaktig brukt for det relaterte begrepet produktivitet. Produktivitet betyr en størst mulig produksjon av noe i forhold til ressursbruken. Vibeke Lunde. Karen Vibeke «Babben» Lunde, tidligere Falkum-Hansen (født 21. mars 1921 i Oslo, død 12. august 1962 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Lunde vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Hun var med på den norske båten «Encore» som kom på andre plass i 5½-meter klassen bak amerikanske båten «Complex II». Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Encore» besto foruten K.V. Lunde av hennes ektemann, Peder Lunde og hennes bror, Børre Falkum-Hansen. Fylkesvei 294 (Oppland). Fylkesvei 294 (Fv294) i Oppland går mellom Øde og Haugrud i Vestre Slidre kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 294 Peder Eugen Lunde. Peder Eugen Lunde (født 25. mai 1918 i Oslo, død 26. desember 2009 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Lunde vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den norske båten «Encore» som kom på andre plass i 5½-meter klassen bak amerikanske båten «Complex II». Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Encore» besto av Peder Lunde og hans hustru Vibeke Lunde og Børre Falkum-Hansen. Slaget ved Pulkkila. Slaget ved Pulkkila var et slag under finskekrigen mellom Sverige og Russland, slaget ble vunnet av de svenske styrkene. Da den finske delen av Sverige ble angrepet av Russland i februar 1808 besluttet den svenske øverstkommanderende Wilhelm Mauritz Klingspor å trekke seg tilbake til nordre Finland i påvente av troppeforsterkninger fra Sverige og Sveriges allierte Storbritannia. Vinteren hadde gjort krigføringen ekstra besværlig og slaget ved Pulkkila var derfor en av de første som ble utkjempet etter den svenske retretten opphørte. Den russiske arméen hadde fulgt den svenske nordover idet de svenske styrkene hadde overlatt det meste av den finske delen av riket til russerne i det man anså som en taktisk retrett. Kilsyth. Kilsyth (Skotsk gælisk: Cill Saidhe'") er en by ("town") i regionen North Lanarkshire i Skottland. Kilsyth ligger i det tett befolkede Central Belt mellom Glasgow og Stirling. Ved folketellingen i 2001 hadde Kilsyth 9 816 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 9 920 innbyggere. Fossnes. Fossnes er et tettsted i Stokke kommune i Vestfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger åtte kilometer nord for kommunesenteret Stokke. Her ligger Arnadal kirke fra 1882. Børre Falkum-Hansen. Børre Erik Falkum-Hansen (født 13. august 1919 i Oslo, død 24. juni 2006 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Falkum-Hansen vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den norske båten «Encore» som kom på andre plass i 5½-meter klassen bak amerikanske båten «Complex II». Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Encore» besto av Peder Lunde og hans hustru Vibeke Lunde og Børre Falkum-Hansen. Pulkkila. Pulkkila er en tidligere kommune og et tettsted i landskapet Norra Österbotten i Finland. Den 1. januar 2009 ble den slått sammen med Kestilä, Piippola og Rantsila til den nye kommunen Siikalatva. Historisk er stedet kjent for slaget ved Pulkkila som var den andre større trefningen mellom svenske og russiske styrker under finskekrigen 1808-1809. Myntautomat. En myntautomat er en maskin som leverer vare eller tjenester når en kunde putter på nok penger i et lite hull i maskinen. Eksempler på myntautomater kan være telefonkiosker, brusautomater og parkerings- og bompengeinnkrevingsautomater. Historie. Den første oppskrevne referansen til en myntautomat finnes i arbeidet til Heron av Alexandria, en første århundre-ingeniør og matematiker. Hans maskin aksepterte en mynt og deretter avga en gitt mengde hellig vann. Når mynten ble puttet på, falt den ned på et brett som var koblet til en hendel/løftearm. Løftearmen åpnet en ventil som lot litt vann renne ut. Brettet fortsatte å skråne pga. myntens vekt inntil den falt av og motvekten flyttet løftearmen tilbake på plass og skrudde av ventilen. Fylkesvei 267 (Oppland). Fylkesvei 267 (Fv267) i Oppland går mellom Steinde og Vaset seter i Nord-Aurdal kommune. Veien er 4,6 km lang. Eksterne lenker. 267 Kilwinning. Kilwinning (Skotsk gælisk: Cill Fhinnean'") er en by ("town") i regionen North Ayrshire i Skottland. Ved folketellingen i 2001 hadde Kilwinning 15 908 innbyggere. I 2006 ble folketallet estimert til 16 470 innbyggere. Midslandsk. Midslandsk er en nederlandsk dialekt. Den er i slekt med byfrisisk og har innflytelse både fra hollandsk og vest-frisisk. Dialekten brukes av enkelte beboere i området rundt landsbyen Midsland på øyen Terschelling i den nederlandske provinsen Friesland. Hans Løkken. Hans Løkken (født 11. august 1952 på Hundorp i Sør-Fron) er en norsk musiker og komponist som behersker sang, mandolin, bass og saksofoner (sopran, alt, tenor, bariton). Innhav. Et innhav er et mindre havområde som nester er fullstendig omgitt av land. Navnet kan også brukes om særdeles store innsjøer. Innhav er forbundet med andre hav gjennom smale stred eller sund. Siden det er en grense for hvor mye vann som kan gå gjennom disse, er sammensetningen av vannet i innhavene ofte annerledes fra vannet man finner i storhavene. Eksempler på innhav er Middelhavet, Østersjøen og Hudson Bay. Finn Ferner. Finn Christian Ferner (født 10. mars 1920 i Oslo, død 11. mars 2001 på Nesøya) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Han er bror til Johan Martin Ferner. Ferner vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den norske båten «Elisabeth X» som kom på andreplass i 6-meter klassen bak den amerikanske båten «Llanoria». Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Elisabeth X» besto av Finn Ferner, Erik Heiberg, Tor Arneberg, Johan Martin Ferner og Carl Mortensen. Jarl av Oxford. Jarl av Oxford var en tittel i Englands adelskalender. Den ble opprinnelig opprettet for Aubrey de Vere i 1141, og forble hos de Vere-familien i over 650 år, til linjen døde ut med Aubrey de Vere, 20. jarl av Oxford, i 1703. I 1711 ble tittelen gjenopprettet for statsmannen Robert Harley, denne gangen som jarl av Oxford og jarl Mortimer; som til tross for formen var ett enkelt jarldømme. Denne tittelen døde ut i 1853, med Alfred Harley, 6. jarl av Oxford og jarl Mortimer. I 1925 ble tittelen gjenopprettet i den formen den eksisterer i dag, da tidligere statsminister Herbert Asquith ble utnevnt til jarl av Oxford og Asquith. Harleys sønnesønn, Julian Edward George Asquith, holder denne tittelen i dag. De sammensatte navnene på de to senere opprettelsene kommer av at de Vere familien ennå eksisterer, og potensielt kunne gjøre krav på den opprinnelige tittelen – jarl av Oxford. De Vere familien – til tross for sin vedvarende tilstedeværelse i engelsk middelalder- og tidlig moderne historie – var aldri en familie spesielt rik på landeiendom. Av denne grunn var de sjelden sentrale på den nasjonale politiske scene. Blant de viktigste de Vere jarlene var Robert de Vere, 9. jarl av Oxford, som ble landsforvist i 1388 for sin sterke innflytelse på den upopulære kong Rikard II. Også John de Vere, 13. jarl av Oxford, spilte en vesentlig rolle i engelsk historie da han i 1485 hjalp Henrik VII komme til makten. Den De Vere som har fått mest oppmerksomhet i ettertid er nok allikevel Edward de Vere, 17. jarl av Oxford, som enkelte har hevdet var den egentlige forfatteren bak Shakespeares skuespill. Eksterne lenker. Oxford Aubrey de Vere, 1. jarl av Oxford. Aubrey de Vere, 1. jarl av Oxford (født rundt 1110, død 1194) var den første jarl av Oxford i Englands historie. Han var sønn av Aubrey de Vere, hvis far av samme navn hadde kommet til England med Vilhelm Erobreren. Han ble utnevnt til jarl av Maud av England i 1141. Denne tittelen ble senere bekreftet av hennes sønn, Henrik II. Da han døde i 1194 ble han etterfulgt av sin sønn Aubrey de Vere, 2. jarl av Oxford. Referanser. Oxford 01 Aubrey de Vere, 2. jarl av Oxford. Aubrey de Vere, 2. jarl av Oxford (død 1214) var sønn og arving av Aubrey de Vere, 1. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin far da denne døde i 1194. Aubrey var nært knyttet til kong John, men døde før adelen gjorde opprør mot kongen. Da han døde i 1214 ble han etterfulgt av sin bror Robert de Vere, 3. jarl av Oxford. Referanser. Oxford 2 Robert de Vere, 3. jarl av Oxford. Robert de Vere, 3. jarl av Oxford (død 1221) var bror og arving av Aubrey de Vere, 2. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin bror da denne døde i 1214. Robert var blant de opprørske baronene som vendte seg mot kong John i 1215. Han ble fratatt enkelte av sine embeter og eiendommer som et resultat av dette, men ble benådet av Henrik IIIs administrasjon i 1218. Da Robert døde i 1221 ble han etterfulgt av sin sønn Hugh de Vere, 4. jarl av Oxford. Referanser. Oxford 3 Hugh de Vere, 4. jarl av Oxford. Hugh de Vere, 4. jarl av Oxford (født ca 1210, død 1263) var sønn og arving av Robert de Vere, 3. jarl av Oxford. I 1231 arvet han jarledømmet fra sin far, som døde i 1221. Hugh tok angivelig del i den sjuende korsferd i 1248–1254. Da han døde i 1263 ble han etterfulgt av sin sønn Robert de Vere, 5. jarl av Oxford. Referanser. Oxford 4 Robert de Vere, 5. jarl av Oxford. Robert de Vere, 5. jarl av Oxford (født 1240, død 1296) var sønn og arving av Hugh de Vere, 4. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin far da denne døde i 1263. Robert tok del i opprørene mot kong Henrik III, ledet av Simon de Montfort. Som et resultat av dette ble hans eiendommer fratatt i 1265, men snarlig restituert. Da han selv døde i 1296 ble han etterfulgt av sin sønn Robert de Vere, 6. jarl av Oxford. Referanser. Oxford 5 Robert de Vere, 6. jarl av Oxford. Robert de Vere, 6. jarl av Oxford (født 1257, død 1331) var sønn og arving av Robert de Vere, 5. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin far da denne døde i 1296. Robert tok del i en rekke militære kampanjer i Wales, Skottland og Frankrike, under Edward I, Edward II og Edward III. Hans eneste sønn, Thomas, døde før ham, så da han selv døde i 1331 ble han etterfulgt av sin nevø John de Vere, 7. jarl av Oxford. Referanser. Oxford 6 John de Vere, 7. jarl av Oxford. John de Vere, 7. jarl av Oxford (født 1312, død 1360) var nevø og arving av Robert de Vere, 6. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin onkel da denne døde uten overlevende barn i 1331. John var en av Edward IIIs høyest betrodde kommandører i hundreårskrigen i Frankrike, og tok del i både Slaget ved Crècy og Slaget ved Poitiers. Han døde under en kampanje i Frankrike i 1360, og ble etterfulgt av sin sønn Thomas de Vere, 8. jarl av Oxford. Referanser. Oxford 7 Thomas de Vere, 8. jarl av Oxford. Thomas de Vere, 8. jarl av Oxford (født 1337, død 1371) var sønn og arving av John de Vere, 7. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin far da denne døde i 1360. Thomas tok del i flere av Edward IIIs militære kampanjer i hundreårskrigen i Frankrike. Da han døde i 1371 ble han etterfulgt av sin sønn Robert de Vere, 9. jarl av Oxford. Referanser. Oxford 8 Robert de Vere, 9. jarl av Oxford. Robert de Vere, 9. jarl av Oxford (født 1362, død 1392) (tittel fratatt 1388) var sønn og arving av Thomas de Vere, 8. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin far da denne døde i 1371. Robert var nært knyttet til kong Rikard II, og i 1386 utnevnte kongen ham til hertug av Irland. Da deler av Rikards adel – de såkalte Lords Apellant – gjorde opprør mot kongen i 1387, forble de Vere lojal. Han møtte de opprørske styrkene i slaget ved Radcot Bridge, men ble beseiret, og så seg nødt til å flykte landet. I det nådeløse parlamentet i 1388 ble han fratatt sin tittel og sine eiendommer, og dømt til landsforvisning. I 1392 ble han skadet under en villsvinjakt i Frankrike, og døde kort tid senere. Han hadde ingen direkte etterkommere, og ble etterfulgt av sin onkel Aubrey de Vere, 10. jarl av Oxford. Referanser. Oxford 9 Amelandsk. Amelandsk er en nederlandsk dialekt. Dialektens ordforråd stammer hovedsakelig fra hollandsk og en vestfrisisk grammatikk. Amelandsk er i bruk på øyen Ameland i den nederlandske provinsen Friesland. Generisk sett er den i slekt med byfrisisk, akkurat som midslandsk som snakkes på Terschelling. Selv om hver av Amelands fire landsbyer har en egen dialekt fungerer kommunikasjonen mellom dem uten problemer. En stor forskjell mellom amelandsk og byfrisisk og frisisk som snakkes på fastlandet finnes i de ordene som begynner med "sch-" og ikke "sk-". Denne forskjellen finnes også i de frisiske dialektene som tales på Terschelling og Schiermonnikoog. Hvorfor den amelandske dialekten beveget seg mot hollandsk i løpet av det attende århundre, mens dette ikke skjedde på Terschelling er ikke klart. En mulighet er at handelen med Holland kan ha forårsaket dette. Amelandsk er nå den mest utbredte og brukte dialekten på øyene i Vadehavet, ifølge nyere studier brukes dialekten av 85% av de yngre på øyen. Gjertrud Fitje. Gjertrud Fitje (født 29. november 1907 på Fitje ved Sandane i Gloppen kommune, død 5. juni 2010 på Sandane) var en norsk sykepleier og luthersk kinamisjonær tilknyttet Det norske misjonsselskap. Hennes onkel, Jon Fitje var misjonsprest i Kina fra 1909 til 1929. Fitje vokste opp i en tid med rikt kristenliv og et sterkt engasjement for misjonering. Etter noen år som sykepleier ved Haukeland sykehus fra 1921 til midt på 1930-tallet gikk hun på bibelskole og tok et seks måneders språkstudium i England. 16. juni 1937 ble hun innviet som misjonær og i august samme år dro hun til Kina. Hun arbeidet som sykepleier og misjonær i provinsen Hunan i 26 år før hun i 1949 måtte flykte til Taiwan, der hun fortsatte misjonsarbeidet. Hun ankom Keelung 16. oktober 1950, og sluttet seg til kollegaen Helga Waabenø i arbeidet ved det hundre senger store misjonssykehuset i Taipei, som nå er kjent som "Mackay Memorial Hospital" dit Den Norske Misjonsallianse hadde utsendt den norske legen Kristoffer Fotland. I mars 1952 flyttet hun til Keelung der hun arbeidet som eneste utsending fra NMS frem til Henrikke Tangeraas kom i slutten av november samme år. "Det gamle flagget" hun viser til er nasjonalist-Kinas flagg som tidligere var i bruk på Kinas fastland, og uttrykket "det frie China" viser til Taiwan. Uttrykket ble også brukt av Chiang Kai-shek og hans regjering. Fitje døde i en alder av 102 år gammel på Sandane i Gloppen kommune. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Aubrey de Vere, 10. jarl av Oxford. Aubrey de Vere, 10. jarl av Oxford (født 1340, død 1400) var onkelen til Robert de Vere, 9. jarl av Oxford. Han var sentral i den kongelige administrasjonen, og var nært knyttet til både Edward, den svarte prinsen, Edvard III og Rikard II. I 1388, i det nådeløse parlamentet, ble Robert fratatt sin tittel for sin dårlige innflytelse på kong Rikard II. Som et resultat av dette falt også Aubrey i unåde, men da Robert døde i 1392 ble tittelen jarl av Oxford gjenopprettet for Aubrey året etter. Da Aubrey døde i 1400 ble han etterfulgt av sin sønn Richard de Vere, 11. jarl av Oxford. Referanser. Oxford 10 Justus Doolittle. Justus Doolittle (盧公明; Fuzhouromanisering: "Lù Gŭng-mìng"; født 23. juni 1824 i USA, død 15. juni 1880) var en amerikansk protestantisk kinamisjonær som virket i Kina i fjorten år. Han ble utsendt av American Board of Commissioners for Foreign Missions sammen med hustruen ankom han Hongkong 10. april 1850 og han nådde målet, misjonsstasjonen i Fuhchau 31. mai samme år. I februar 1864 forlot han Kina av helsemessige grunner og reiste til USA. Doolittle ble kjent for sitt sinologiske verk "Social Life of the Chinese" (Bind og). Han hadde også en rekke andre publikasjoner på Fuzhoudialekt og på engelsk. Richard de Vere, 11. jarl av Oxford. Richard de Vere, 11. jarl av Oxford (født 1385, død 1417) var sønn og arving av Aubrey de Vere, 10. jarl av Oxford. Hans far døde i 1400, og Richard arvet jarledømmet i 1406 da han nådde myndighetsalder. Da han selv døde i 1417 ble han etterfulgt av sin sønn John de Vere, 12. jarl av Oxford. Referanser. Oxford 11 John de Vere, 12. jarl av Oxford. a>, de Vere-familiens hovedsete og John de Veres fødested. John de Vere, 12. jarl av Oxford (født 23. april 1408 på Hedingham Castle, England, død 26. februar 1462 på Tower Hill, London, England) var sønn og arving av Richard de Vere, 11. jarl av Oxford, og Richards kone Alice, som var datter av sir Richard Sergeaux og enke etter Guy de St Aubyn. Tidlig liv. John ble født 23. april 1408 på Hedingham Castle, familiens hovedsete i Essex. Han var mindreårig da faren døde i 1417, og arvet jarledømmet først 4. juli 1429, da han hadde fylt 21. I 1425, mens han ennå var mindreårig, ble han gift med Elizabeth (ca. 1410–1473/4), datter av sir John Howard (1385/6–1409). Dette ekteskapet ble inngått uten kongens samtykke, og på grunn av dette ble Oxford straffet med en bot på 2 000 pund. Dette var en sum han fikk problemer med å betale, siden Oxford var et av de fattigste jarledømmene i England. John ble slått til ridder i mai 1426, i samme seremoni som kong Henrik VI, som da var fire år gammel. På 1430- og 1440-tallet fungerte de Vere ofte som fredsdommer i Essex, Suffolk og Cambridgeshire; tre grevskap hvor han eide land. Han utførte også diplomatiske oppgaver for kongen. I juni 1439 var han med på et mislykket forsøk på forhandlinger med Frankrike, for å finne en løsning på hundreårskrigen. To år senere, i 1441, var han sammen med Richard, hertug av York da denne ble sendt til Normandie som kongens nyutnevnte kommandør. Rosekrigene. De Vere hadde sterke forbindelser med både Henrik VI og Richard av York, og det ble vanskelig for ham å velge side da det brøt ut konflikt mellom de to på 1450-tallet. Han var ikke tilstede ved første slag ved St. Albans i 1455 – begynnelsen på Rosekrigene – siden han ankom slagmarken én dag for sent. Det var ikke i før 1459 at Oxford virkelig tonet flagg som tilhenger av Huset Lancaster og den regjerende kongen. I desember 1459 og mars 1460 satt han som dommer over en gruppe tilhengere av Huset York i Essex. Etter at Richard av Yorks sønn Edvard kom til makten som Edvard IV i 1461 (Richard var drept året før) forsøkte de Vere å ligge lavt, og skyldte på dårlig helse. I februar 1462 ble han allikevel arrestert og fengslet i Tower of London. Etter å ha blitt dømt til døden for forræderi, ble han halshugget på Tower Hill 26. februar. Hans eldste sønn Aubrey hadde blitt henrettet seks dager tidligere. Siden kong Edvard søkte en forsoningslinje med tidligere motstandere, fikk de Vere-familien likevel beholde tittel og eiendommer. 18. januar 1464 ble Johns nest eldste sønn utnevnt til John de Vere, 13. jarl av Oxford. Referanser. Oxford 12 Alt Penedès. Castell 3 de 10 amb folre i manilles Alt Penedès er et comarca i provinsen Barcelona i den spanske autonome regionen Catalonia. Alt Penedès har 80 976 innbyggere og et areal på 592,4 km². Hovedstaden er Vilafranca del Penedès. John de Vere, 13. jarl av Oxford. John de Vere, 13. jarl av Oxford (født 1442, død 1513) var sønn og arving av John de Vere, 12. jarl av Oxford. Under Rosekrigene var faren en sterk tilhenger av Huset Lancaster og Henrik VI, og ble dømt til døden og henrettet i 1462 etter at Edvard IV kom til makten. Sønnen fikk allikevel arve sin fars eiendommer og tittel i 1464. I 1468 var han involvert i et komplott mot kongen, og havnet i fangenskap i Tower of London. Han slapp ut etter kort tid, antageligvis ved hjelp av innflytelsen hans svigerbror – Richard Neville, 16. jarl av Warwick – hadde hos kongen. Senere tok John del i Warwicks opprør mot kong Edvard, men da de ble beseiret og Warwick drept i slaget ved Barnet i 1371 flyktet John fra landet. Etter et angrep på den engelske kysten i 1473 ble han igjen tatt til fange og fengslet nær Calais, men klarte å flykte i 1484. Sammen med Henry Tudor invaderte han nå England, og etter at de hadde beseiret Rikard III i slaget ved Bosworth Field i 1485 ble Henrik kronet som Henrik VII. Johns fikk nå tilbake sin tittel og sine eiendommer, som han hadde blitt fratatt i 1475. Han var senere også en av kommandørene for Henrik VII i slaget ved Stoke Field i 1487. Da han døde i 1513 hadde han ingen barn, og ble etterfulgt av sin nevø John de Vere, 14. jarl av Oxford. Referanser. Oxford 13 Bildtsk. Bildtsk er en nederlandsk dialekt. Den faller under den hollandske dialekten, og snakkes i kommunen og området Het Bildt i provinsen Friesland. Dialekten oppstod etter 1505 da området ble tørrlagt og drenert av Hollandsk adel fra grevskapet Holland. For å utføre dette arbeidet flyttet arbeidere fra Werkendam og omegn til Friesland, og deres dialekt blandet seg med Het Bildts egen dialekt. Dialekten kalles av og til et kreolspråk. Bildtsk brukes i Sint Annaparochie (bildtsk: Sint-Anne), Sint Jacobiparochie (Sint-Jabik), Vrouwenparochie (Froubuurt), Oudebildtzijl (Ouwe-Syl), Westhoek (De Westhoek) og Nij Altoenae. Bare i Minnertsga, et tettsted som befinner seg utenfor polderområdet og ble underlagt kommunen i 1984, brukes vest-frisisk og ikke bildtsk. Ifølge nederlandsk wikipedia var det i 2006 ca 6000 mennesker som behersket bildtsk. John de Vere, 14. jarl av Oxford. John de Vere, 14. jarl av Oxford (født 1457, død 1526) var sønn av Sir George de Vere, og nevø av John de Vere, 13. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin onkel da denne døde uten egne barn i 1513. Da han selv døde i 1526 hadde han ingen legitime barn, og ble etterfulgt av sin tremenning, John de Vere, 15. jarl av Oxford. Referanser. Oxford 14 Geldersk-Overijsselsk. Geldersk-Overijsselsk er en gruppe nedersaksiske dialekter i området rundt elven IJssel. Gruppen kan deles inn i tre undergrupper, sallandsk, achterhoeksk og urksk. Øst-veluwsk regnes av og til til denne gruppen. Dialektområdet begynner nord-øst for Doetinchem i den nederlandske provinsen Gelderland og strekker seg over elven IJssel inn i provinsen Overijssel. Lengre øst befinner dialekten twentsk-graafschapsk seg. Grensen mellom disse dialektgruppene formes av hvordan det nederlandske ordet for ild, "vuur" uttales: i geldersk-overijsselsk uttales det som "vuur", mens man på twentsk-graafschapsk sier "veur". I begge områdene krysser dialektområdet provinsgrensene mellom Gelderland og Overijjsel, ikke mellom provinser eller landskap da den heller ikke ligger mellom Achterhoek og Twente. Stellingwerfsk. Stellingwerfsk ("Stellingwarfs") er det regionale språket for de nederlandske frisiske kommunene Oost- og Weststellingwerf (sammen utgjør de Stellingwerven) i sørøst-Friesland, med unntak av de vest-frisisk-språklige landsbyene Haulerwijk og Waskemeer (begge del av Ooststellingwerf) og området rundt landsbyen Noordwolde. Her har det utviklet seg et eget regiospråk gjennom den innflytelsen innflyttere fra det nedersaksiske dialektområdet, fikk på den opprinnelige dialekten. I området befinner det seg et antall "veenkolonieën" (norsk: «torvkolonier», arbeidere bosatte seg her for å vinne torv fra myrene). Dette regiospråket kalles lokalt "Veenkoloniaals". Vet at stellingwerfsk har sine røtter i nedersaksisk er det i slekt med blant annet drentsk og sallandsk. Videre finnes stellingwerfsk i Steenwijkerland og et lite område i det tilgrensende området i provinsen Drenthe, samt i den østlige delen av kommunen Lemsterland i Friesland. Generelt sett er stellingwerfsk godt leselig for nederlandskspråklige. Sammen med Het Bildt (bildtsk), de fleste byene i provinsen Friesland (byfrisisk) og vadehavsøyene Vlieland og Ameland tilhører Stellingwerven de områdene i provinsen der man ikke snakker vest-frisisk. Det finnes moderne litteratur på stellingwerfsk. John de Vere, 16. jarl av Oxford. John de Vere, 16. jarl av Oxford (født 1516, død 3. august 1562) var sønn og arving av John de Vere, 15. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin far da denne døde i 1540. Den yngre John hadde et dårlig rykte, og var involvert i flere skandaler med kvinner, vold og gambling. Hans første kone, Dorothy Neville, forlot ham 1546, men da hun døde to år senere åpnet det muligheten for et nytt ekteskap. Senere samme året giftet han seg med Margery Golding, og to år senere fikk han endelig en mannlig arving, Edward. John døde i 1562, men på grunn av hans utsvevende livsstil ble det stilt spørsmålstegn ved hans sønn legitimitet. Sønnen fikk allikevel arve sin fars tittel og eiendommer, som Edward de Vere, 17. jarl av Oxford. Han ble begravd den 31. august 1562 i landsbyen Castle Hedingham. Litteratur. Oxford 16 Twentsk-Graafschapsk. Twentsk-Graafschapsk er en dialekt fra provinsene Overijssel og Gelderland øst i Nederland. Dialekten regnes til både twentsk og achterhoeksk avhengig av på hvilken side av provinsgrensen man befinner seg, selv om den egentlig er én og samme dialekt. I områdene der twentsk-graafschapsk og geldersk-overijsselsk brukes ligger skillet i at man på sistnevnte dialekt uttalerer det nederlandske ordet for ild – "vuur" som "vuur" mens man på Twentsk-Graafschapsk uttaler samme ord som "veur". Mellom twentsk og twents-graafschapsk ligger grensen ved uttalen av ordet "niet" (norsk: ikke), på twentsk uttales dette som "nich" mens man på twents-graafschapsk sier "neet". Edward de Vere, 17. jarl av Oxford. Edward de Vere, 17. jarl av Oxford Edward de Vere, 17. jarl av Oxford (født 1550, død 1604) var sønn og arving av John de Vere, 16. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin far da denne døde i 1562. Edward var en høyt ansett dikter og skuespillforfatter, og var sentral ved hoffet til dronning Elisabeth I. Det har vært hevdet at Edward de Vere var den egentlige forfatteren bak William Shakespeares skuespill, men denne teorien har ikke fått støtte i akademiske kretser. Da han døde i 1604 ble han etterfulgt av sin sønn Henry de Vere, 18. jarl av Oxford. Referanser. Oxford 17 Henry de Vere, 18. jarl av Oxford. Henry de Vere, 18. jarl av Oxford (født 1593, død 1625) var sønn og arving av Edward de Vere, 17. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin far da denne døde i 1604. Henry tilbrakte flere år på kontinentet, men falt i unåde hos kong Jakob I da han kom hjem, og havnet i fangenskap i Tower of London. Han ble senere benådet, og tiltrodd en militær post som kommandør i Nederland. Her fikk han en lettere skade, og døde av en infeksjon ikke lenge etterpå. Han ble etterfulgt av sitt søskenbarn Robert de Vere, 19. jarl av Oxford. Litteratur. Oxford 18 Robert de Vere, 19. jarl av Oxford. Robert de Vere, 19. jarl av Oxford Robert de Vere, 19. jarl av Oxford (født 1575, død 1632) var søskenbarn og arving av Henry de Vere, 18. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sitt søskenbarn da denne døde i 1625, men ikke uten problemer. Det var spørsmål omkring hvorvidt Robert hadde eiendommer nok til å opprettholde et jarledømme, og det tok lange debatter i Overhuset før han ble tilkjent sin arv. Etter dette dro han tilbake til Nederland, hvor han allerede hadde etablert en karriere som profesjonell offiser. I 1632 falt han i en beleiring av byen Maastricht. Han ble etterfulgt av sin sønn Aubrey de Vere, 20. jarl av Oxford, som skulle bli den siste i en over 550 års lang rekke av de Vere jarler av Oxford. Referanser. Oxford 19 Storsteinsfjellbreen. Storsteinsfjellbreen (nordsamisk: "Sealggajiekŋa") er en isbre i Narvik kommune i Nordland. Breen ligger øst for Skjomen, rundt 10 kilometer fra svenskegrensa. Den har et areal på 12 km² og er med det den 30. største isbreen på det norske fastlandet. Breen ligger på Storsteinsfjellet (1894 moh), mellom Sealggajávri i nord og Norddalen i sør. Ostri. Ostri eller Åstre er en elv i Sogn og Fjordane og Oppland fylke. Elven har utspring i Breheimen og renner gjennom Bråtådalen før den renner ut i Ottaelva ved Dønfoss i Skjåk. Bråtådalen er utgangspunkt for fotturer i Breheimen og Jostedalen. Elven er fredet gjennom Verneplan IV for vassdrag. Utrechtsk-Alblasserwaardsk. Utrechtsk-Alblasserwaardsk er en gruppe nederlandske dialekter som er sterkt farget av den hollandske. De tales i den største delen av provinsen Utrecht, i den sørøstligste delen av Zuid-Holland og i en liten del av Gelderland, avhengig av hvordan området defineres. Delen som faller i Gelderland og ellers øst for raet Utrechtse Heuvelrug regnes som regel som en egen gruppe, eemlandsk på grunn av at de har flere fellestrekk med dialektene lengre øst. Gruppens øvrige dialekter har en sterk tilhørighet til dialektene lengre vest, og regnes av og til som hollandske. Viktige forskjeller mellom dialektene i denne gruppen og standardnederlandsk er forandringene fra "aa" til "ao" ("ôô"), "a" til "â", uttalen av "g" og utelatelsen av "-t" etter "ch", "f", "g", "k", "p" og "s" (såkalt t-utelatelse). Fra øst til vest finner en tydelig overgang sted til den hollandske dialekten sted, ved at disse kjennetegnene forekommer mindre ofte, det vil si at alblasserwaardsk er nærere standardnederlandsk enn by-Utrechtsk. Bortsett fra relasjonen til (sør-)hollandsk og eemlandsk har utrechtsk-alblasserwaardsk også ook et dialektkontinuum med brabantsk og sør-geldersk. En vanlig grense er isoglossen mellom "gij" og "jij". I dette tilfellet trekkes grensen mellom utrechtsk og sør-geldersk tvers over Betuwe og plasseres culemborgsk i den utrechtske gruppen mens tielsk faller under sør-geldersk. Det er ikke mye litteratur på denne dialekten, men by-utrechtsk brukes blant annet i revyer av artister som Rijk de Gooyer og Tineke Schouten. Dialekten brukes nå av rundt 330 000. Aubrey de Vere, 20. jarl av Oxford. Aubrey de Vere, 20. jarl av Oxford Aubrey de Vere, 20. jarl av Oxford (født 1627, død 1703) var sønn og arving av Robert de Vere, 19. jarl av Oxford. Han arvet jarledømmet fra sin far da denne døde i 1632. Aubrey vokste opp i Nederland, hvor hans far hadde vært en profesjonell offiser. Han vendte senere tilbake til England, men som rojalist under Protektoratet til Oliver Cromwell havnet han flere ganger i fangenskap i Tower of London. Da monarkiet ble gjeninnført i 1660 ble han rikt belønnet for sin lojalitet av Karl II. Senere valgte han igjen riktig side da han støttet Vilhelm III mot Jakob II den ærerike revolusjon i 1688. Da han døde i 1703 hadde han ingen legitime sønner. Aubrey ble derfor den siste i de Vere familien som bar tittelen jarl av Oxford, i en rekke som strakk seg tilbake til 1141. Referanser. Oxford 20 Westerkwartiersk. Westerkwartiersk "(Westerkwartaars "eller" Westerkertaaiers)" er en nederlandsk dialekt som hører hjemme i dialektgruppen groningsk. Denne dialekten brukes i Groningens Westerkwartier og er blant dialektene i denne gruppen den som ligger nærmest vest-frisisk. Som vest-frisisk har ikke dialekten verb med refleksive pronomen som for eksempe "«zich wassen»" (vaske seg, nederlandsk). På westerkwartiers sier man "«hom wassen»", mens man i resten av provinsen sier "«zuch wassen»" eller "«zok wassen»". Videre er ordet som brukes for "«in»" (norsk: inn/i) i dette området blitt til "«ien»" som uttales som det vest-frisiske "«yn»". Området Westerkwartier er overgangssonen mellom groningsk og vest-frisisk, og andre innbyggere i Groningen kaller områdets beboere og for «Overdaips», et navn som relaterer til at Westerkwartier ligger på den andre siden av elven Reitdiep. På en del kart over språkområder angis området der westerkwartiersk brukes som kollumerlandsk. Årsaken til dette er at dialekten bortsett fra i Westerkwartier/Groningen, også er i bruk i kommunen Kollumerland en Nieuwkruisland i Friesland. Dialekten forveksles også med kollumerpompstersk, som tales i Kollumerpomp men likevel regnes som en egen dialekt. Up (R.E.M). "Up" er et musikkalbum av den amerikanske musikkgruppen R.E.M. som ble utgitt i 1998. Albumet var det første uten Bill Berry, som hadde vært medlem siden begynnelsen, Jefferson Holt, som var den opprinnelige manageren, og Scott Litt som hadde vært produsent på mange tidligere plater. Innspillingen var preget av spenning, og gruppen har fortalt at de var nær oppløsning. Den nye manageren, Bertis Downs, kalte inn til krisemøte der medlemmene i bandet fikk tatt opp problemene sine og avgjorde at de ville fortsette som gruppe. "Up" debuterte på topp 10 i både USA og Storbritannia. Likevel ble albumet relativt sett en fiasko, med bare 900 000 solgte eksemplarer i USA ved midten av 1999, og til slutt rett over to millioner verden over. Mens salgstallene i USA sviktet, flyttet den kommersielle basisen til R.E.M. seg til Storbritannia, der det ble solgt flere R.E.M.-plater per innbygger enn i noe annet land, og singlene til bandet regelmessig var på topp 20. Sporliste. Alle tekstene og melodiene er ved Peter Buck, Mike Mills og Michael Stipe der ikke annet er nevnt. 1 Cohen var ikke direkte involvert i skrivingen av «Hope», men ble kreditert fordi sangen hadde likheter med hans «Suzanne» i melodi og tekstmønster. Achterhoeksk. Achterhoeksk er et nedersaksisk regiospråk som brukes i østlige deler av Nederland, nærmere bestemt i Achterhoek i Gelderland, øst for elven IJssel. Det er mange variasjoner i dette regionspråket, i nord og øst ligner det sterkt på twentsk eller sallandsk. Dialektene vest i området regnes også til øst-veluwsk En offisiell staving er ikke fastlagt, men det skrives likevel stort sett på samme måte over alt. Ordene som er gjengitt i denne artikkelen er skrevet fonetisk. Fader vår. Skrevet som det ville bli uttalt i Winterswijk (Winterswiek). Anoia (comarca). Anoia er et comarca i provinsen Barcelona den spanske autonome regionen Catalonia. Anoia har 93 529 innbyggere (2001) og et areal på 866,6 km². Hovedstaden er Igualada. Fectio. Castellum Fectio(ne), dagens Vechten i den nederlandske provinsen Utrecht, var en romersk festning ("castellum") ved Limes Germanicus, Romerrikets nordgrense. Festningen var en del av en linje av militærleirer (castras) og vakttårn ved skillet mellom elvene Rhinen og Vecht. Festningen befant seg vest for Fortet ved Vechten som var en del av den nye hollandske vannlinjen. Det nye fortet, ble i det 19. århundre bygget der leiren (vicus) som hørte til festningen hadde ligget. "Til gudinnen Viradectis har cives og skippere fra Atuatuca Tungrorum, som er bosatt i Vechten holdt sitt løfte, gjerne med en grunn." En minnesten er reist ved en av adgangsveiene til Fortet ved Vechten. Accelerate. "Accelerate" er et musikkalbum av den amerikanske musikkgruppa R.E.M. som ble utgitt i 2008. Arbeidet med albumet begynte tidlig i 2007. Bandet startet innspillingen sammen med produsent Jacknife Lee i Vancouver og Dublin, der de spilte fem kvelder mellom 30. juni og 5. juli i Olympia Theatre, som en del av en «øvelse til arbeidet». Albumet debuterte som nummer to på "Billboard"-listene, og ble det åttende albumet til bandet som toppet de britiske albumlistene. Musikkanmelderen i "Rolling Stone", David Fricke, regnet "Accelerate" for å være en forbedring etter de andre albumene som hadde kommet etter at Berry hadde sluttet. Han kalte det «en av de beste platene R.E.M. noen gang har laget.» Sporliste. Alle tekstene og melodiene er ved Peter Buck, Mike Mills og Michael Stipe. Hvanneyri. Hvanneyri er et tett- og kirkested i kommunen Borgarbyggð på vest-Island. Største arbeidssted er Landbúnaðarháskóli Íslands ("Den islandske landbrukshøyskolen"). Innbyggeretallet ligger rundt 300 innbyggere, men det fordobler ved skolestart hvert år. Egill Skallagrímsson gav Hvanneyri og dens omkrets til husmannen sin. I 1889 ble jordbruksskole etablert på stedet og har holdt til der siden. Stedet har et rikt fugleliv og er blant annet hjemsted for tundragåsa, vår og høst, men den er fredet på Island. Stamsild. Stamsild ("Alosa fallax") er en anadrom sildefisk som lever ved kysten av Europa til Nord-Afrika. I Norge blir arten noen ganger fanget langs kysten nord til Bergen, men den er ikke videre vanlig. Kjennetegn. Stamsild er ein stor sildefisk med sølvblanke sider og lange, tynne skjell som sitter løst og danner en rad tagger under buken. På sidene har fisken frå seks til åtte mørke flekker. Den kan lett forveksles med maisild, men har færre gjellestaver; vanlegvis 40-60 på første gjellebue mot maisilden sine 90-120. Den er også noe mindre; vanleg lengde er 50-60 cm. Maksimalvekten ligger på 1,5 kg. Levesett. Stamsild lever pelagisk i salt- og brakkvann ned til 300 meters dybde. De lever i stim, og spiser som regel planktoniske krepsdyr og fiskeyngel. Om våren går dei opp i elver for å gyte, vanlegvis rundt midnatt over sand- eller grusbunn. Siden de voksne individene er dårleg tilpasset ferskvann, går de sjelden særleg langt opp i gyteelven – noen ganger foregår gytingen helt nede i brakkvannsområdet. Mange av de vaksne dør likevel kort etter at gytesesongen er slutt. Yngelen klekkar etter tre dagar til en knapp uke. Etter få månader vandrer de ut i elveoset, og er då 6-8 cm lange. Vinteren året etter vandrer de ut i havet. Utrechtse Vecht. Utrechtse Vecht er en ca. 40 km lang nederlandsk elv som renner gjennom provinsene Utrecht og Noord-Holland. Den har sin opprinnelse fra Kromme Rijn via Stadsbuitengracht (vollgraven) ved Weerdsluis i byen Utrecht og munner ut i IJsselmeer ved Muiden i Noord-Holland. Underveis til IJsselmeer passerer den kommunene Maarssen, Breukelen, Loenen, Wijdemeren og Weesp. Historie. Elven ble til rundt 600 f.Kr. og munnet da ut i Ur-IJ. I Romerrikets tid var den kjent som "Fectio", og takket den av fra Oude Rijn ved den romerske festningen kalt Fectio. I middelalderen var Vecht en viktig rute for skipsfarten mellom Zuiderzee, som var porten til nord-europa og Rhinen som var porten blant annet til dagens Tyskland. I Dorestad, og i senere tid byen Utrecht, blomstret økonomien takket være denne forbindelsesruten. Langs elven ble det bygget flere kasteller på strategiske plasser, blant disse finnes fremdeles Kasteel Nijenrode og Muiderslott. Vecht var også i nyere tid en del av nederlands forsvar, mange av fortene i Den hollandske vannlinjen er plassert på strategiske punkter. I det 17. århundre, Nederlands Gouden Eeuw, ble landsteder (ned.: "buitenplaats" eller "buiten") bygget for rike handelsmenn fra Amsterdam. Mange av disse ble solgt og revet under den økonomiske katastrofen som fant sted i begynnelsen av det 19. århundre, men noen få, som Gunterstein i Breukelen og Goudestein i Maarssen finnes fremdeles. Strømretning. Vecht er en av de få elvene der vannet av og til (delvis) renner motstrøms. Dette skjer fordi IJsselmeers vannstand er mye høyere enn Vechts ved slusen i Muiden. Bare ved meget store regnmengder strømmer elvevannet på vanlig vis til munningen. Ved Nigtevecht slippes renset kloakkvann fra fire renseanlegg langs elven ut i Amsterdam-Rijnkanalen. Vannet som kommer fra Muiden, sørger her for det mottrykket som er nødvendig for å få dette til. Den kommersielle skipsfarten bruker ikke lengre Vecht, men Amsterdam-Rijnkanalen som grovt sett er gravet parallelt med elven. Ved Nigtevecht krysser Vecht Amsterdam-Rijnkanalen og via Smal Weesp, en naturlig elv som renner gjennom Weesp, og denne kanalen er Vecht forbundet med elven Gein. Vecht er dessuten forbundet med Hilversums Kanaal med en sluse ved Nederhorst den Berg. Erik Heiberg. Erik Oscar Heiberg (født 24. januar 1916 i Oslo, død 30. desember 1996 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Heiberg vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den norske båten «Elisabeth X» som kom på andreplass i 6-meter klassen bak den amerikanske båten «Llanoria». Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Elisabeth X» besto av Finn Ferner, Erik Heiberg, Tor Arneberg, Johan Ferner og Carl Mortensen. Holbein. Holbein er et etternavn og slektsnavn for det meste benyttet i områder hvor tysk er det dominerende språket. Bages. Bages er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Manresa. Det grenser i nord til Berguedà, i øst til Conca de Barberà og Baix Camp, i sør til Vallès Occidental og Baix Llobregat, og i vest til Anoia og Solsonès. Bages har 181 346 innbyggere og et areal på 1 295,08 km². Berguedà. Berguedà er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Berga. Det grenser i nord til Baixa Cerdanya, i øst til Ripollès og Osona, i sør til Bages, og i vest til Solsonès og Alt Urgell. Berguedà har 41 488 innbyggere og et areal på 1 184,89 km². Garraf. Garraf er et comarca i provinsen Barcelona i Catalonia, hvis hovedstad er Vilanova i la Geltrú. Det grenser i nord til Alt Penedès, i øst til Baix Llobregat, i sør til Middelhavet, og i vest til Baix Penedès. Garraf har 133 117 innbyggere og et areal på 184,10 km². Maresme. Malgrat de Mar, i Maresme Maresme er et comarca i provinsen Barcelona i Catalonia, hvis hovedstad er Mataró. Det grenser i nord til La Selva, i øst til Middelhavet, i sør til Barcelonès, og i vest til Vallès Oriental. Maresme har 414 081 innbyggere og et areal på 398,91 km². Tor Arneberg. Tor Birger Arneberg (født 4. september 1928 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Arneberg vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den norske båten «Elisabeth X» som kom på andreplass i 6-meter klassen bak den amerikanske båten «Llanoria». Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Elisabeth X» besto av Finn Ferner, Erik Heiberg, Tor Arneberg, Johan Ferner og Carl Mortensen. Osona (comarca). Osona er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Vic. Det grenser i nord til Ripollès, Garrotxa og Berguedà, i øst til La Selva, i sør til Vallès Oriental, og i vest til Bages. Osona har 147 138 innbyggere og et areal på 1260,12 km². Vallès Occidental. Vallès Occidental er et comarca i provinsen Barcelona den spanske autonome regionen Catalonia. Vallès Occidental har 715 181 innbyggere (2002) og et areal på 585,2 km². Comarcaet har to hovedsteder: Sabadell og Terrassa. Vallès Oriental. Vallès Oriental er et comarca i provinsen Barcelona den spanske autonome regionen Catalonia. Vallès Oriental har 321 431 innbyggere (2001) og et areal på 851,9 km². Hovedstaden er Granollers. Bergvik kjøpesenter. Bergvik kjøpesenter er et kjøpesenter i Karlstad, Sverige. Bergvik ble grunnlagt 22. oktober 2003 og ble åpnet av Carl Philip av Sverige, men butikker fantes der før 1982. Senteret har 65 butikker. Kjøpesentret hadde en omsetning på 2,2 milliarder kroner i 2007 og 8 millioner gjester. Senteret har rundt 2300 gratis parkeringsplasser. Carabus arvensis. "Carabus arcensis" på et Tysk frimerke fra 1968 "Carabus arvensis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Carabus arvensis" finnes i nesten hele Europa nord til polarsirkelen. Den er utbredt østover i Asia til Japan. Finnes i Norge. Utseende. "Carabus arvensis" er mellom 16-20 mm lang. Slekten "Carabus" er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene mangler lengdestrimler, men har langsgående rekker av groper eller være knudret (små forhøyninger). Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte tilliggende hår. (Krever forstørrelse for å se). Levevis. "Carabus arvensis" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. De voksne sees fra våren og helt til utpå høsten. De overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot. Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Carl Mortensen. Carl Lauritz Mortensen (født 2. mars 1919 i Oslo, død 1. november 2005 i Oslo) var en norsk seiler som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Mortensen vant en olympisk sølvmedalje i seiling under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på den norske båten «Elisabeth X» som kom på andre plass i 6-meter klassen bak den amerikanske båten «Llanoria». Seilingene ble avviklet i perioden 20. til 23. juli 1952. Mannskapet på «Elisabeth X» besto av Finn Ferner, Erik Heiberg, Tor Arneberg, Johan Ferner og Carl Mortensen. Ą̊. (Å med kvist) er den 34. bokstaven i det älvdalske alfabetet, mellom Å og Ä. Kvisten markerer nasal uttale, og uttales. Bokstaven kan ikke kodes i Unicode og må kodes enten som Å med kvist (U+00C5 + U+0328 () eller U+00E5 + U+0328 ()) eller Ą (A med kvist) med en diakritisk ring (U+0104 + U+030A () eller U+0105 + U+030A ()). Å 06 Richard Marx. Richard Noel Marx (født 16. september, 1963, i Chicago, Illinois), er en pop- og rock-artist og produsent. Han er mest kjent fra sine sanger fra 1980 og 90-tallet som "«Endless Summer Nights»", "«Right Here Waiting»", "«Now and Forever»", og "«Hazard»". Han begynte karrieren som bakgrunns-sanger for Lionel Richie og sang for reklamer på fjernsyn. Carabus glabratus. "Carabus glabratus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Carabus glabratus" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Den finnes i Norge. Utseende. "Carabus glabratus" er 23–30 mm lang. Den er vanligvis stålfarget-svart eller kullsvart. Den er ikke metallisk glinsende, men mer matt, ofte med en blå-fiolett farge langs kanten av brystskjoldet og dekkvingene. Slekten "Carabus" er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene er ganske glatte uten lengderibber, men med en fin korning overflate. De er oppsvulmet, smalere foran og bak og bredest på midten. Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se). Noen andre vanlige arter i slekten "Carabus" ligner. Fiolett jordløper ("Carabus violaceus") er svært lik, men den har en tydelig fiolett sidestripe på brystskjoldet og dekkvingene. "Carabus problematicus" kan ha en metallisk blå-fiolett sidestripe, men har samtidig et tydelig lengdestripet mønster på dekkvingene. Den sistnevnte arten er vanlig i fjellet. Lærløperen kan også ligne, men kroppen er noe bredere og bevegelsene er ikke så hurtige (springer ikke like fort). Vanlig jordløper har lengderekker dannet av små fordypninger (punktrekker) på dekkvingene. Levevis. "Carabus glabratus" er vanlig og lever helst i fuktig løvskog med mose og rik vegetasjon. Den finnes ofte i nærheten av råtnende organisk materiale, som ved kompost. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. De voksne sees fra våren og helt til utpå høsten. De overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot. Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatore, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Tingeling. Tingeling er en liten fe fra J.M. Barries bøker om Peter Pan. Hennes originale navn er Tinkerbell, men forkortelsen Tink er også brukt. Tingeling har fått sitt eget blad, som utgis av Egmont kids forlag, og i nyere tid også en egen animasjonsfilm. Ʃ. Ʃ (majuskel) og ʃ (minuskel) er en bokstav i det latinske alfabetet, som ble introdusert av Isaac Pitman i 1847 i hans fonetiske alfabet, for å representere lyden [ʃ] – på norsk skrevet sj. Majuskelen baserer seg på den greske bokstaven sigma, mens minuskelen baserer seg på den tidligere skrivemåten for minuskel s, såkalt «lang s». Bokstaven brukes i et par afrikanske språk for lyden [ʃ], mens minuskelen alene har blitt adoptert i det internasjonale fonetiske alfabetet. I Unicode kodes den som U+01A9 (Ʃ) og U+0283 (ʃ). * Pella (prefektur). Pella (gresk Πέλλα) er et prefektur i Hellas i periferien Sentral-Makedonia. Hovedstaden er Edessa og det grenser til prefekturene Florina i vest, Kozani i sørvest, Imathia i sør, Thessaloniki i sørøst, Kilkis i øst og til Republikken Makedonia i nord. Pella var en del av det store prefekturet Thessaloniki frem til 1947, da dette ble delt opp i mindre prefekturer. Pella er kalt opp etter den antikke byen med samme navn. Geografi. Nordlige og sørvestlige områder av Pella er dekket av fjell, særlig Vermiofjellene, Vorasfjellene i nordvest og Paikofjellene i nordøst. De sørlige områdene er flate og i antikken var det en bukt som hang sammen med Egeerhavet. Høyden er i dag omtrent 5-10 meter over havnivå. Vegoritidasjøen ligger i sørvest. Historie. Området rundt det moderne prefekturet Pella var en del av Makedonia i antikken. Det ble senere en del av Romerriket, og så Østromerriket og Det osmanske riket. Etter 500 år med tyrkisk styre startet den greske selvstendighetskrigen, men grekerne tapte alle slagene i området og Pella ble først en del av Hellas i 1913, etter balkankrigene. Økonomien og jordbruket i Pella bedret seg og det ble opprettet flere jordbruksområder, mens veisystemet ble utbedret. Under den gresk-tyrkiske krigen 1919-1922 kom mange flyktninger fra Lilleasia i det moderne Tyrkia til området. Radio og biler kom til landsbyga i 1950-årene, i tillegg til at veiene ble asfalterte. Kaptein Miki. Kaptein Miki var det norske navnet på en italiensk tegneserien "Captain Miki" med spennende handling fra amerikansk westernmiljø. I Norge gikk serien i bladet Vill Vest i periodene 1953–1968 og 1976–1990. Kaptein Miki ble i hovedsak tegnet av italienske EsseGesse og var en av de store suksessene for dette tegneserieteamet. Etter at de sluttet med den, overtok andre serien. I Italia har den de senere år blitt gitt ut i farger. Thule forlag startet i 2001 en kronologisk utgivelse av historiene om Kaptein Miki i bokform. Planen var å gi ut alle seriene som var trykket i Vill Vest, men prosjektet stoppet opp etter 9 bøker. Se-Bladene ga i perioden 1961–1965 ut i alt 9 bøker med historier om Kaptein Miki i prosaform. Handling og hovedpersoner. Handlingen foregikk i «Det ville Vesten» i siste halvpart av 1800-tallet. Miki var en meget ung (ca 16 år gammel) kaptein i Nevada Rangers. Han ble først sersjant etter en uformell konkurranse. Så ble han først løytnant, deretter kaptein etter å ha løst noen saker. Hovedpersoner var også Mikis tidligere pleiefar Windy og hans venn doktor Salasso. Disse var ikke på lagt nær så dydige som Miki, og de kunne sette til livs de helt utrolige mengder med rom. Miki drakk ikke annet enn saft, melk, limonade etc. Alle tre var meget effektive både til å skyte og å slåss. Miki hadde alltid to revolvere, og skjøt ofte med begge hender samtidig. Andre hovedpersoner var Mikis overordnede oberst Brown og hans datter Susan (i noen serier kalt Susy) som også var Mikis kjæreste. Den siste hoved«personen» var Mikis hest Napoleon som ble tilegnet flere menneskelige egenskaper. Hovedbasen for denne avdelingen av Nevada Rangers var Fort Coulver, et sted som neppe har eksistert i virkeligheten. Plottene besto i hovedsak av at Miki bekjempet forskjellige skurker og fiendtlige indianere. Det var bare helt unntaksvis at han drepte eller skadet noen. Det vanlige var at han avvæpnet dem ved å skyte på revolverne slik at de mistet den ut av hendene. Inkludert i plottene var det mye humor, spesielt rundt drikkingen til Windy og Salasso og rundt flørtingen til Miki og Susan. Jan Koutný. Jan Koutný (født 24. juni 1897 i Vyškov, død 18. juli 1976 i Praha) var en tsjekkoslovakisk turner som deltok under de olympiske leker 1924 og 1928. Koutný fikk sølv i hopp, bak amerikanske Frank Kriz, og han var også med på det tsjekkoslovakiske laget som fikk sølv i mangekamp lagturn i 1928, slått av Sveits. Nils Riddervold Jensen. Nils Riddervold Jensen (født 22. mars 1863 i Christiania, død 8. januar 1935 på Nøtterøy) var en norsk lærer, rektor og politiker (H). __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han var sønn av stiftsprost Peter Andreas Jensen (1812–1867) og Mette Marie Riddervold (1827–1895), og moren var datter av biskop og politiker Hans Riddervold (1795–1876). I 1897 ble han gift med Wenche Christiane Dietrichson (1877–1959). Riddervold Jensen tok examen artium som privatist i 1881 og avla teologisk embetseksamen i 1887. I sin yrkeskarrière virket han ved Tønsberg kommunale middelskole i Tønsberg, hvor han var lærer fra 1887, adjunkt fra 1898, overlærer fra 1912, lektor fra 1919 og rektor 1924–1933. Han var også revisor i Tønsberg Sparebank 1896–1928. Han var frimurer og ordførende mester i St. Johanneslogen St. Michael til det Lysende Kors i Tønsberg 1926–1933. Politisk arbeid. Han begynte sitt politiske arbeid som lokalpolitiker i Tønsberg. Han var medlem av Tønsberg bystyre i hele elleve sammenhengende perioder 1898–1931, medlem av formannskapet i fire perioder og varaordfører 1901–1904. I 1911 var han dessuten av Den departementale enhetsskolekomité. Han var innvalgt på Stortinget fra Tønsberg 1904–1906, 1910–1912 og 1916–1918. På Stortinget virket han hovedsakelig innenfor Stortingets kirkekomité, men kom som forsterkning i Stortingets budsjettkomité ved behandling av Universitetsloven 1904–1905 og i Stortingets militærkomité ved behandling av underoffiserskolene i 1910. Riddervold Jensen var statsråd og sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet i Otto Bahr Halvorsens første regjering som satt fra 21. juni 1920 til den ble innvilget avskjed 22. juni 1921 etter å ha lidd nederlag i Stortinget i den såkalte skolekommisjonssaken. Utmerkelser. Han ble i 1921 utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var også innehaver av 7. juni-medaljen og Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930. I Stoltenbergparken (tidligere ved Tønsberg gymnas) i Tønsberg står det en byste av Riddervold Jensen, utført av billedhugger Carl E. Paulsen i 1949. Allan Kjempe. Allan Kjempe var det norske navnet på en tegneserie med spennende handling fra westernmiljø. I Norge gikk serien i bladet Vill Vest i periodene 1968–1976. Allan Kjempe ble først tegnet av italienske EsseGesse, men den var ingen stor suksess for dem. Den ble derfor fort kuttet ut. Et fransk team tegnet en del serier i etterhånd. Det antas at det ikke forelå flere serier enn de som ble trykket i Vill Vest. Handling og hovedpersoner. Handlingen foregikk i Det ville Vesten» i siste halvpart av 1800-tallet. Allan var virkelig en kjempe. Hans spesialitet var at han kunne kle seg ut som nær sagt hvem som helst. Vi ser veldig lite av Allans hjemlige forhold, det vi vet er at han holder til sammen med noen indianere oppe i fjellene. Han er større og sterkere enn alle andre, og han skyter raskere. Han skyter i regelen for å treffe fiendenes våpen, slik at han avvæpner dem uten å skade dem. Hans følgesvenner var Greven og Mik. Greven hadde franske adelige aner og la sjelden skjul på det. I realiteten var han noe snobbete. Mik derimot var en enkel karakter uten særlig fine verken aner eller manerer. Han ble full av den minste mengde alkohol, men han var sulten støtt. Livretten var kjøttboller, han kunne sette til livs flere kilo kjøttboller pr dag uten å bli mett. Naturlig nok ble han fremstilt som temmelig tjukk. Også Allans hvite hest Blanco var en fast hoved«person» i serien, men mange menneskelige egenskaper. Ɵ. Ɵ og ɵ (O med strek gjennom) er den 20. bokstaven (mellom O og P) i jaŋalif-alfabetet, som ble brukt frem til 1939 for å skrive tyrkiske språk i Sovjetunionen. Bokstaven representerer en halvåpen, nesten-fremre vokal, i lydkskrift skrevet [œ]. Det internasjonale fonetiske alfabetet har tatt opp bokstaven ɵ, men bruker den for å markere en halvtrang, midtre vokal istedet. I 1939, da man gikk over til å skrive minoritetsspråk med det kyrilliske alfabetet, ble bokstaven erstattet med den kyrilliske Ө. Ettersom de tyrkiske språkene i det tidligere Sovjetunionen har gått over til en mer tyrkisk-inspirert rettskriving, har ɵ blitt erstattet med ö. I Unicode kodes bokstaven som U+019F (Ɵ) og U+0275 (ɵ). O 10 Šavnik (elv). Šavnik er en elv i Montenegro. Den springer ut nedenfor fjellet Pogledina nord i landet. Den er bare 1,5 km lang, og det er bygd et lite vasskraftverk ved elva. Den renner gjennom byen Šavnik og er en av sideelvene til Bukovitsa og hører til Svartehavet sitt nedslagsfelt. Savnik Šalčia. Šalčia er en elv i Litauen med en lengde på 76 km. Den har sitt utspring øst for Šalčininkai og munner ut i Merkys nær Valkininkai. Salcia Salcia Serres (prefektur). Serres (gresk Σέρρες) er et prefektur i Hellas i periferien Sentral-Makedonia. Hovedstaden i prefekturet er Serres. Geografi. Serres er et kupert prefektur og av fjell finner en Orvelos i sør, Menoikio i øst, Pangaion i sørøst, Kerdylio i sørvest, Vertiskos i vest, deler av Krousi i vest og deler av Kerkini i nordvest. Serres grenser til Bulgaria i nord, Republikken Makedonia i nordvest, til prefekturene Kilkis i vest, Thessaloniki i sørvest, Kavala i øst og Drama i nordøst. Strymonasbukta ligger i sør sammen med Strymonasdeltaet. Kerkinitiessjøen var en innsjø i det sørlige området, men er i dag tørket ut. Prefekturet dekker 3 % av hele Hellas. 41 % av prefekturet er dyrkbar mark og det meste av området ligger nær elvene Strymonas (Struma) som renner fra Bulgaria og munner ut i Strymonasbukta. En annen elv er Angitis i øst. Klima. Serres har hovedsakelig middelhavsklima i de sørlige delene av Aksiosdalen. Lenger borte fra kysten er klimaet hovedsakelig kontinentalt med kalde vintre i høyereliggende områder. Historie. I moderne tider har Serres, sammen med resten av regionen Makedonia blitt kjempet om mellom Hellas, Bulgaria, Jugoslavia og Det osmanske riket, Etter frigjøringen fra Det osmanske riket av bulgarerne under den første balkankrigen ble Serres en del av Hellas etter den andre balkankrigen. Under det nasjonale skisma, som handlet om Hellas skulle gå inn i den første verdenskrigen eller ikke, ble området okkupert av Bulgaria igjen, men gikk tilbake til Hellas etter krigen. Under den andre verdenskrigen okkuperte Bulgaria Serres og utførte en bulgariseringsprosess i området. Serres ble frigjort i 1944. Š nuoraid magasiidna. "Š nuoraid magasiidna" (eller bare "Š") er et samisk ungdomsblad som kommer ut fire ganger i året. Tidsskriftet har kommet ut siden 1993. "Š" er hovedsakelig skrevet på nordsamisk, men har også artikler på sørsamisk, lulesamisk og norsk. Fylkesvei 268 (Oppland). Fylkesvei 268 (Fv268) i Oppland går mellom Magistad og Plassane i Vestre Slidre kommune. Veien er 5,0 km lang. Eksterne lenker. 268 Świętokrzyskiefjella. Świętokrzyskiefjella er en fjellkjede sentralt i Polen, i nærheten av byen Kielce. De to høyeste toppene er Łysica på 612 moh og Łysa Góra på 593 moh. Sammen med Kraków-Częstochowa-høylandet danner fjellene en region kalt Det lillepolske høylandet ("Wyżyna Małopolska"). Fjellkjeden dekker et areal på 1684 km². Ostrava. Ostrava er den tredje største byen i Tsjekkia med 310 000 innbyggere. Den ligger i Mähren-Schlesien regionen ved elven Oder. Ketil Motzfeldt. Ketil Johnsen Melsted Motzfeldt (født 10. august 1814 i Bergen, død 17. november 1889 i Kristiania) var en norsk generalpostdirektør, stortingsrepresentant og statsråd. Motzfeldt var statsråd i det såkalte Motzfeldt-ministeriet og sjef for både Postdepartementet og Marinedepartementet fra 18. august 1860 til 31. oktober samme år. Deretter var han medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm frem til 30. september 1861, avbrutt av to uker i august da han var medlem av interimsregjeringen som styrte under kongens sykdom. Fra 1. oktober 1861 til 1. desember samme år var han sjef for det nyopprettede Marine- og postdepartementet. Han var innvalgt til Stortinget fra Christiania fra 1854 til 1861, og fra Jarlsberg og Larvik amt 1871 til 1885. Motzfeldt ble sjøoffiser i 1832, seilte i koffardifart til 1835, var ekvipasjemester ved Marinens verft 1836–1838 samt 1841–1842. Videre var han oppsynssjef under vårsildfiskeriene 1851–1857 og lofotfisket 1858. I 1852 ble han ekspedisjonssjef i postvesenet og Generalpostdirektør fra 1857 til 1860, da Generalpostdirektoratet ble gjort om til Postdepartementet. I 1857 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, og i 1860 forfremmet til kommandør. Han var også ridder av den danske Dannebrogordenen og kommandør av 1. klasse av den svenske Nordstjerneordenen. Hans "Dagbøger 1854–1889" ble utgitt i 1908. Han tilhørte den norske slekten Motzfeldt og var sønn av eidsvollsmann og statsråd Peter Motzfeldt og hustru Ernesta Birgitte Margrethe Stenersen. Han ble i 1860 gift med Hedvig Susanne Amalie Rosenvinge. Świnica. Świnica (polsk) eller Svinica (slovakisk) er et fjell på hovedryggen i Høye Tatra på grensa mellom Polen og Slovakia. Toppen er på 2301 meter over havet. Det går en merket tursti til toppen. Det polske navnet Świnica, som er avledet fra «gris» eller «svin», ble gitt til toppen på midten av 1800-tallet. Davy Crockett (tegneserie). Davy Crockett (Il grande Blek) var en tegneserie skapt av det italienske tegneseriekollektivet EsseGesse 1954. I Norge gikk serien i bladet Præriebladet i perioden 1957–1968. Serien ble også gitt ut i bladet Tomahawk i en kort periode, da i farger. Thule forlag startet i 2001 en kronologisk utgivelse av historiene om Davy Crockett i bokform. Planen var å gi ut alle seriene som var trykket i Præriebladet, men prosjektet stoppet opp etter 9 bøker. Se-Bladene ga i perioden 1964–1965 ut i alt 4 bøker med historier om Davy Crockett i prosaform. Handling og hovedpersoner. Handlingen foregikk under den amerikanske frihetskampen. Davy var en virkelig kjempe, og foruten pistol og gevær var kanskje kjempekreftene og i særdeleshet de veldige knyttnevene hans viktigste våpen. Hovedpersoner utenom Davy var den noe spesielle professor Occultis og Davys pleiesønn Tim. Tims far ble myrdet av skurker i bladets første nummer. Plottene besto i hovedsak av at Davy bekjempet forskjellige skurker, fiendtlige indianere og de forhatte engelske koloniherrene. Overfor engelske offiserer og soldater var han særdeles nådeløs. Davy var leder for en gjeng skogsjegere. Det var lagt inn mye humor i serien, mest rundt professor Occultis og Tim. Trivia. Figuren Davy Crockett har ingen ting med den historiske Davy Crockett å gjøre. Figurens italienske navn er "Il grande Blek" (Den store Blek), og det er bare i de skandinaviske oversettelsene han blir kalt Davy Crockett. Årås. Årås er et tettsted og administrasjonssenteret i Austrheim kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger midt på Fosnøy. Riksvei 568 går gjennom tettstedet. Fylkesvei 275 (Oppland). Fylkesvei 275 (Fv275) i Oppland går mellom Skrautvål og Meisdalen i Nord-Aurdal kommune. Veien er 5,4 km lang. Eksterne lenker. 275 Thessaloniki (prefektur). Thessaloniki (gresk Θεσσαλονίκη) er et prefektur i Hellas i periferien Sentral-Makedonia. Hovedstaden i prefekturet er byen Thessaloniki. Prefekturet er det nest mest folkerike i Hellas og det største i Makedonia og Nord-Hellas. Geografi. Prefekturet strekker seg fra Thermaikosbukta i sørvest til Strymonasbukta i øst. Nord i prefekturet ligger Lagkadalagunen sentralt og Volvisjøen i øst. Fjellområder dekker de sentrale og nordlige delene av prefekturet, mens jordbruksområder ligger i vest, sørvest og enkelte steder i nordøst, samt langs Aksiosdalen. Av fjell finner en Khortiatis i vest, Vertiskos i nord og deler av Kerdyliofjellene i nordøst. Prefekturet grenser til prefekturene Imathia i sørvest, Pella i vest, Kilkis i nord, Serres i øst og Khalkidiki i sør. Historie. Thessaloniki prefektur ble dannet da Thessaloniki ble en del av Hellas under den første balkankrigen i 1913. Området var da det største prefekturet i Hellas og dekket 7% av det totale arealet. Pella ble skilt ut i 1930, Kilkis i 1937 og etter den andre verdenskrigen, i 1947, ble Imathia og Pieria også skilt ut. Det var likevel det nest største prefekturet i Hellas, og det største i Makedonia og Nord-Hellas. Klima. Thessaloniki har middelhavsklima med varme somre og kjølige til milde vintre i lavtliggende områder. Snø er derimot vanlig i områder over 500 m. Ísafjarðardjúp. Plassering av Ísafjarðardjúp på Island Ísafjarðardjúp er en stor fjord i Vestfirðir på Island. Den er omtrent 75 km lang. De største øyene i fjorden er Vigur, Æðey og Borgarey. Isafjarðardjúp Vittoria (Sicilia). Piazza del Popolo i Vittoria Vittoria er en by i provinsen Ragusa på Sicilia i Italia med omtrent 60 000 innbyggere. Nordvik (Hordaland). Nordvik er et tettsted i søndre del av Fana bydel i Bergen kommune, og i nordre del av Os kommune i Hordaland. Tettstedet har innbygger per 1. januar, hvorav i Bergen og i Os. Nordvik ligger ved Lysefjorden, ikke langt fra kulturminnene Lysekloster og Lysøen der Ole Bulls villa er. Nordvik ligger på sørsiden av Fanafjellet nedenfor Fanasætra, tett i tett med tettstedet Søvik. Kiosken Buena ligger ved der en elv renner ut på grensen mellom Nordvik og Søvik. Lenger sør ligger det også en strand inne i en fjord som er veldig populær for bading. Nordvik skole er en fådelt barneskole med ca. 50 elever fra første til syvende klasse. Nordvik utgjør også en grunnkrets i Bergen kommune, med 492 innbyggere 1. januar 2012, og et areal på 5,81 km², hvorav 0,06 km² er ferskvann. Kaptein Mark. Kaptein Mark (it. Comandante Mark var en tegneserie skapt av de italienske serieskaperne EsseGesse (Giovanni Sinchetto, Dario Guzzon og Pietro Sartoris) i 1966. I Norge gikk serien i bladet Præriebladet i periodene 1968–1990. Handling og hovedpersoner. Handlingen foregikk under den amerikanske uavhengighetskrigen. Kaptein Mark var leder for Ontarios Ulver i Ontario, Canada. "Ulvene" holdt til på et fort på ei øy i Ontariosjøen. Han var ikke fremstilt spesielt stor eller atletisk, men har overvant stort sett det han kom over av fiender. Andre hovedpersoner her var Mister Bluff og hans hund Flok samt den alltid overtroiske og sørgmodige indianeren Triste Gufas. En annen hovedperson er Ontariofortets kokke Betty som har et godt øye til Mark og som Mark har et godt øye til. Det er imidlertid lang mindre flørting her enn det er i EsseGesses andre kjente serie Kaptein Miki. En meget spesiell hovedperson er også Kroken (i noen serier kalt Jernkroken), en sjøulk som er kaptein på et krigsskip han i en tidlig serie stjal fra noen engelskmenn. Dette krigsskipet påførte engelskmennene mange store tap. Kroken har mistet den ene hånden og fått erstattet den med en krok, derav navnet. Denne kroken tilegnes visse menneskelige egenskaper, og den nærer et fryktelig hat til engelskmennene. Mye av humoren i serien er knyttet til Bluff, Gufas og Flok. Gufas og Flok hater hverandre, det er ikke uvanlig at Gufas baksnakker og mishandler Flok, og at Flok tar hevn ved å bite Gufas i rompa. I regelen vinner Flok kampen til slutt. En del humor er også knyttet til Betty og hennes flørting med Mark. Plottene besto i hovedsak av at Mark og "ulvene" bekjempet forskjellige skurker og de forhatte engelske koloniherrene. Trivia. Det var bare i Norge at Mark var kaptein. Opprinnelig het han Il commandante Mark (Kommandant Mark) Søvik (Os). Søvik er et tettsted i Os kommune i Hordaland ved Lysefjorden, ikke langt fra Nordvik som ligger delvis i Bergen. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ikke langt fra kulturminnet Lysøen der Ole Bulls villa er. Kiosken Buena ligger ved der en elv renner ut på grensen mellom Nordvik og Søvik. Lenger sør ligger det også en strand inne i en fjord ved grensen til Drange. Liste over ordførere i Re. Liste over ordførere i Re viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Re kommune fra opprettelsen av kommunen i 2002 ved sammenslåing av Ramnes og Våle kommuner. Se også. Re Svingkølle. Svingkøller eller halterer er et par vedheng man finner på forkroppen (thorax) hos tovinger (mygg og fluer). Disse kølleformede organene er egentlig et redusert andre (bakre) vingepar og har rester av et årenett. Når insekter flyr, svinger de opp og ned i stor hastighet, og det er ofte svingkøllene, ikke vingene, som lager den høyfrekvente summelyden når fluer og mygg flyr. Man antar at svingkøllene kan fungere som et balanseorgan, en gyro. Svingkøller finnes også hos gruppen viftevinger (Strepsiptera), men her er de dannet fra det første (fremre), ikke det andre vingeparet. Masters 1000. Indian Wells, California BNP Paribas Open Madrid Mutua Madrileña Madrid Open Cincinnati Western & Southern Financial Group Masters Pappa, jeg er trett av leken. «Pappa, jeg er trett av leken» (også «Pappa jeg er trett av leken» og «Pappa jeg er trett») er en norsk barne- og julesang av ukjent opphav. Sangen er utgitt på kun et fåtall tilgjengelige juleplater. Den omhandler en gutt som ber sin far lese fra bibelen, og da om den gang Jesus ble født i en stall. I vers to og tre forteller faren om hvordan Josef og Maria strevde før de til slutt fant stallen som stod tom. I vers fire tar igjen gutten over og forklarer at om han hadde levd på den tiden ville han gitt Jesus gjesterommet og den gode, varme dynen de har i sengen der. I femte og siste vers forteller far at han ble glad for at gutten tenker slik at det beste som han eier er verdt å dele. Han ber sønnen om å også gi Jesus sitt hjerte og la ham lede seg til himmelen, og sier at det er godt å være der. Kaare Frydenberg. Kaare Frydenberg (født 30. april 1950) er en norsk næringslivsleder. Frydenberg tiltrådte 1. september 2008 i stillingen som daglig leder for eiendomsutviklingsselskapet Scandinavian Property Development (SPDE), som blant annet står ansvarlig for boligutbyggingen på Fornebu. Han gikk av igjen 17. mars 2009 etter en vanskelig periode for selskapet. Han gikk tilbake til sin gamle jobb som konsulent i Saga Corporate Advisors. Han har vært administrerende direktør i Dagens Næringsliv, Aftenposten og Ringnes samt konsernsjef i Posten Norge. Jellhaugen. Jellhaugen er en stor gravhaug på Gjellestad i Berg, Halden kommune, Østfold. Den er ni meter høy og har et ovalt grunnplan på ca. 85 x 70 meter, noe som antakelig gjør den til Nordens nest største gravhaug. (Raknehaugen ved Jessheim er noe større i grunnplan, og betraktelig høyere.) Haugen utgjør et dominerende innslag på den ellers ganske flate Viksletta, og den er lett synlig fra E6, på østsiden av veien ca. seks km nord for Svinesund. Etter tradisjon på stedet skal haugen være reist over en «kong Jell» og skipet hans, men slike sagn er som regel av nyere dato og er sjelden av verdi for utforskningen av disse haugene. Haugen er langt fra fullstendig arkeologisk undersøkt, men i 1968 og -69 fikk arkeologen Erling Johansen gravd en søkesjakt inn mot midten av haugen. Her fant han en kjernerøys midt inne i haugen, og i den var det spor av en ganske enkel branngrav med bl.a. en ravperle. Graven er karbondatert til mellom 426-598 e.Kr., det vil si i overgangen mellom folkevandringstid og merovingertid. Johansen fant også spor av en gravplyndring som likeledes er datert. Der slo prøven ut på 692-896 e.Kr. Det er derfor ikke korrekt å datere haugen til vikingtid, og den rommer heller ikke noen skipsgrav. Ved undersøkelsen kom det også fram at haugen er bygd av gresstorver og matjord. Johansens eget estimat er at haugen rommer ca. 20 000 m³ masse, og dersom alt det er hentet i nærheten av haugen, og man har gravd ned til en meters dybde i gjennomsnitt, vil det si at man har rensket ca. 20 dekar. Det tilsvarer tre fotballbaner, og dette vitner om at bare anlegget av haugen har vært et anselig arbeid. Johansen mente selv at det må være tale om ca. 100 årsverk, men dette må etter alt å dømme sees på som et minimumsanslag. Carabus hortensis. "Carabus hortensis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Carabus hortensis" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Den er utbredt i Midtøsten. Finnes i Norge nord til polarsirkelen. Utseende. "Carabus hortensis" er mellom 22-28 mm lang. Slekten "Carabus" er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene er ganske matte eller med lett metallglans og svarte på farge. De har utydelige eller svake lengderibber, og hver med tre rader, lett synlige gylne groper. Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte tilligende hår. (Krever forstørrelse for å se). Den kan skilles fra de fleste andre artene i slekten "Carabus" på de tydelige lengderekker av gylne kobber- eller svakt grønnfargede punktgroper. Hver av dekkvingene har tre slike punktrekker. Den kan ligne vanlig jordløper som også har lengderekker av punktgroper, med disse er ikke så markerte, kun svakt tilstede. Levevis. "Carabus hortensis" er ikke sjelden og finnes på mange ulike levesteder, ofte i åpen løvskog med rik vegetasjon. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Det latinske navnet "hortensis" betyr "hage", og er noe misvisende. Vanligvis påtreffes denne arten i skog med tett vegetasjon av urter, ofte finnes den langs skogkanter eller i lysninger i skogen der undervegetasjonen er frodig. Men den lever også i åpent terreng, også på brakkmark. De voksne sees fra våren og helt til utpå høsten. De overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot. Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bocas del Toro (provins). Bocas del Toro er en provins i Panama som ligger nordvest i landet. Bocas del Toro grenser til Det karibiske hav i nord, Limón-provinsen (i Costa Rica) i vest, Chiriquí i sør og Ngöbe-Buglé comarca i øst. I tillegg til området på fastlandet har provinsen seks store (Colón, Bastimentos, Isla de Solarte, Zapatilla, Cristobal, Popa) og utallige små øyer, som sammen utgjør øygruppa Bocas del Toro. Provinshovedstaden Bocas del Toro ligger på Colón. Provinsen har cirka 98 000 innbyggere. Provinsen har to nasjonalparker: Isla Bastimentos nasjonalpark og La Amistad internasjonale park. St. Louis (elv). St. Louis River er ei elv i den amerikanske delstaten Minnesota. Den munner ut i Lake Superior, og er den lengste elva som munner ut i innsjøen, og det lengste tilløpet til St. Lawrence-elva. St. Louis er 288 kilometer lang, og har sitt utspring ved Hoyt Lakes i Minnesota. Elva har et nedslagsfelt på 9 412 km². Den renenr gjennom byen Virginia hvor den gir kjølevann til Virginia kraftverk. Den er også virkig for treforedlingsindustrien mellom Virginia og Duluth. Ved tvillingbyene Duluth og Superior danner elva et stort ferskvannnsdelta. Elven har gitt navn til, og ligger i fylket St. Louis county. Carabus convexus. "Carabus convexus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Carabus convexus" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Carabus convexus" er mellom 20-30 mm lang. Slekten "Carabus" er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene mangler lengdestrimler, men har langsgående små rekker av dannet groper og forhøyninger. Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se). Levevis. "Carabus convexus" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. De voksne sees fra våren og helt til utpå høsten. De overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot. Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Río San Juan. Río San Juan er en 192,06 km lang elv som renner fra Nicaraguasjøen til Det karibiske hav. Langs det meste av løpet sitt danner elva grensa mellom Nicaragua og Costa Rica. En vannvei. Allerede på 1530-tallet hadde spanjolene funnet denne vannveien som nesten forbinder Atlanteren og Stillehavet. Byen Granada, grunnlagt i 1524, fikk dermed en sjøvei mot Det karibiske hav. Blant de mange handelsvarene som fant veien opp denne elva, var også slaver fra Afrika. Pirater fra England, Nederland og Frankrike fant imidlertid også veien opp elva, og Granada ble flere ganger på slutten av 1600-tallet angrepet og plyndret av pirater. På grunn av den lave vannstanden i elva kom gjerne piratene oppover i kanoer. Festningsanleggene i El Castillo ble da bygd for å hindre videre piratangrep mot Granada og de tettbebygde områdene på vestsida av Nicaraguasjøen. Kanalprosjekt. Gullrushet i California fra 1849 av skapte en stor trafikkøkning på elva. På kort tid ble det opprettet dampskipsruter oppover elva og over Nicaraguasjøen til det smale Rivas-eidet. Dette inspirerte til planer om å grave en kanal fra Det karibiske hav til Stillehavet, hvor en oppmudret og utvidet Río San Juan skulle utgjøre den lengste delen av vannveien. Videre så man for seg å seile over Nicaraguasjøen, og så grave en kanal over det relativt smale eidet ved Rivas. Da Panama-kanalen ble åpnet i 1914, døde imidlertid ideen bort. I det siste tiåret har man imidlertid vekket ideen til live. Siden vannet i elva er svært grunt, ville dette nødvendiggjort store endringer i landskapet, noe som igjen ville medføre store endringer i økologien. De politiske sidene rundt grenseforholdet med Costa Rica ville også vært problematisk. Økologi. San Juan-elva er blant de få elvene i verden med hai. Oksehaien går nemlig opp elva til Nicaraguasjøen. Siden det meste av elveløpet går langs uberørt regnskog, oppviser elva og elvebredden et rikt biologisk mangfold. En grenseelv. Selv om elva danner grensa mellom Nicaragua og Costa Rica, er hele elva regnet som nicaraguansk territorium. Costa Rica har imidlertid rett til å drive kommersiell båttrafikk på elva. Dette går ikke helt friksjonsfritt. Costa Rica har et stort problem med ukontrollert innvandring fra det mye fattigere Nicaragua, og mener at Nicaragua ikke gjør en god nok innsats for å overvåke elva. Sad But True. Sad but True er et spor av Metallica fra deres selvtitulerte studioalbum fra 1991. Sangen ble gitt ut som siste single fra albumet, i midten i 1991. Kid Rock brukte et utdrag fra sangen i hans sang, American Bad Ass. Sangtekst. Teksten er basert på en film fra 1978 kalt, Magic, og handler om frykten for å sovne om kvelden. Sangen handler som filmen, i hovedsak om en ond del av en person som prøver å ta kontroll over vedkommende. Live. Sad but True er som regel alltid en del av Metallicas live-setlist, og har blitt spilt over 800 ganger. Sangen var også en del av Metallicas S&M prosjekt, hvor den ble fremført av bandet akkompagnert av San Francisco-symfoniorkester og Michael Kamen. Ə. Ə og ə er en bokstav som brukes for å skrive aserbajdsjansk, der den representerer lyden /æ/. Både majuskelen og minuskelen er basert på en minuskel e, typesatt opp-ned; i motsetning til den nigerianske Ǝ, der majuskelen er basert på en majuskel E typesatt opp ned. Bokstaven var den syvende bokstaven (mellom E og F) i det felles-latinske alfabetet som ble brukt i Sovjetunionen for tyrkiske minoritetsspråk i mellomkrigstiden. I 1939 gikk man over til kyrillisk skrift også for minoritetsspråk, men bokstaven ə ble beholdt (som kyrillisk ә, den andre bokstaven i alfabetet mellom а og б). Da Sovjetunionen ble løst opp og Aserbajdsjan fikk sin uavhengighet, valgte man å gjeninnføre det latinske alfabetet, først ble ə erstattet med ä (som i andre språk med lignende ortografi, men dette ble tidlig skiftet tilbake til ə, av historiske grunner. Mellom 1957 og 1986 ble bokstaven også brukt for å skrive zhuang, da man gikk over til ASCII-kompatibel rettskriving, ble den erstattet av digrafen «ae». Lyden den representerte er den samme som i jaŋalif-alfabetet, /æ/. Minuskelen brukes i Det internasjonale fonetiske alfabetet, dog med en annen verdi, og da kalles tegnet og lyden "schwa". I Unicode kodes ə som U+018F (Ə) og U+0259 (ə). E 01.3 Khaos. Khaos (gresk Xάος), eller "Chaos", er i gresk mytologi den opprinnelige eksistenstilstand fra hvor de første gudene oppsto. Med andre ord, den mørke tilstanden av tomrom eller intethet. Begrepsbetydning. Khaos er gjort av en blanding av hva antikkens grekere betraktet som de fire elementer: jord, luft, vann og ild. Eksempelvis, når en trestokk brenner er flammene knyttet til ilden i den, røyken til luften i den, vannet og fettet som kommer fra den er antatt å være vannet i den, og asken som er etterlatt var jorden i den. Antikk gresk uttale antas å være og betydningen av ordet «gapende tomrom» (sannsynligvis etymologisk beslektet med verbet χαίνω «gape, å være helt åpen, etc», urindoeuropeisk *«ghen-», *«ghn-»; sammenlign engelsk «chasm» (kløft, avgrunn) og «yawn» (gjespe), gammelengelsk "geanian" = «å gape, gjespe»). Ovid, i hans "Metamorfoser", beskriver Khaos som «heller en brutalt og kaotisk masse, en livløs klump, uløsnet og uformet, av rystende frø og med rette kalt Khaos». Fra dette har dens mening utviklet til den moderne betydningen «fullstendig uorden». "Theogonia". I henhold til Hesiods "Theogoni" ("Gudenes opprinnelse") var Khaos ingentinghet ut av hvor de første eksistensvesener oppsto. Disse første vesener, avbildet som barn av Khaos alene, var Gaia (Jorden), Tartaros (Underverden), Nyx (Nattens mørke), Erebos (Underverdens mørke), og Eros (seksuell kjærlighet). Disse vesener og første generasjon av vesener produsert av dem (Himmelen Ouranos og havet Pontos) består i henhold til Hesiod av de grunnleggende kosmiske guddommer. Opphavlige Khaos. I den antikke greske kosmologi var Khaos det første som eksisterte og fra dens livmor ble alt annet skapt. For Hesiod og den olympisk "mythos" var Khaos det «umåtelig og mørke» intethet fra hvor den første guddom, Gaia, oppsto. I den pelasgeriske opphavsmyte kom Eurynome («gudinne av alt») ut av dette Khaos og skapte Kosmos fra det. For Orfeus var det kalt «Mørkets livmor» fra hvor det kosmiske egg som inneholdt universet kom fra. Det er stundom sammenblandet med «Svartvingede natt». Denne tanken eller forestillingen er også funnet i Mesopotamia og assosiert med Tiamat, «Kaosets drage» og fra dennes oppdelte eller lemlestede kropp ble verden dannet. Første Mosebok, også kalt «Genesis» («Begynnelse»), i Bibelen referer til Jordens tidligste forhold som «formløst» ("øde") og «tomrom» (mørke), et forhold tilsvarende til kaos. Det opphavlige Khaos ble noen ganger sagt å ha vært virkelighetens sanne fundament, særlig av filosofer som Heraklit og de som var trent i orfisitiske skole. Det var det motsatte av platonisme og det var sannsynligvis hva Aristoteles hadde i tankene da han utviklet konseptet om "Prima Materia" i sine forsøk på å forene platonisme med førsokratisme og naturalisme. Det var et konsept nedarvet fra teorien om alkymi. Shaun Donovan. Shaun Donovan (født 24. januar 1966 i New York City i USA) er en amerikansk politiker og bolig- og byutviklingsminister i Barack Obamas regjering. Han var tidligere sjef for boligetaten i New York. Donovan er født i New York og studerte offentlig forvaltning og arkitektur ved Harvard University. Han var fungerende direktør i Federal Housing Administration i Bill Clintons regjering. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Kambodsja. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Kambodsja sin historie begynner på 1970- og 1980-tallet, da kambodsjanere flyktet fra Khmer rouge-regimet og amerikansk bombing, i forbindelse med Vietnam-krigen, til Thailand og andre land. Det var blant disse flyktningbefolkningene, at mormonerne først begynte å drive misjonsvirksomhet. Flere amerikanske kristne grupper valgte å drive misjonsvirksomhet i flyktningleirene, og å bli sponsorer for flyktningene, slik at de kunne få opphold i USA, deriblant Utah, hvor det i 2003 bodde 1300 kambodsjanere. Ettersom situasjonen i landet stabiliserte seg, begynte man å gjøre seg klar til å sende misjonærer i Kambodsja i 1993. 4. mars 1994 ble Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige anerkjent som eget trossamfunn i Kambodsja, og de første velferds-misjonærene ankom Phnom Penh 23. mars fra Bangalore, 8. august ankom fire misjonærer som snakket khmer for å drive aktiv evangelisering for kirken. I mai 1996, besøkte mormonernes profet Gordon B. Hinckley Kambodsja. Foreløpig er det ikke noe eget tempel i Kambodsja; det nærmeste ligger i Hongkong. Mormonerne har et misjonssenter i Phnom Penh. Kambodsja har 22 mormonermenigheter og kirken oppgir at det i 2008 var 8188 mormonere i landet. Misjonsvirksomhet er lovlig i Kambodsja, men misjonærer har, siden 2003, ikke lov til å oppsøke folks hjem eller bruke høytalere for å spre sitt budskap. At man ikke har lov til å oppsøke folket for å spre sitt religiøse budskap kan være siktet spesielt mot grupper som mormonerne eller Jehovas vitner, uten at Kambodsjas departement for kulter og religion har gitt eksempler på oppførsel som har ført til dette forbudet. Religiøse organisasjoner som driver bistand, har ikke lov til å diskriminere blant mottagere av bistand, basert på religion. Referanser. Kambodsja Intel 80386. Intel 80386, også kalt Intel386, i386 og 386, var en 32-bit mikroprosessor som siden 1986 ble brukt i mange personlige datamaskiner og arbeidsstasjoner. Intel 80386 var den første 32-bit mikroprosessoren basert på x86-arkitekturen, og dens instruksjonssett, programmeringsmodell og binærkompatibilitet er benyttet i alle senere 32-bit x86-prosessorer. Prosessoren ble lansert den 17. oktober 1985 og ble første gang tatt i bruk i en personlig datamaskin lansert av Compaq i 1986. Intel kunngjorde den 18. mai 2006 at produksjonen av Intel 80386 ville opphøre den 28. september 2007. Selv om prosessoren på dette tidspunktet lenge hadde vært avleggs i personlige datamaskiner, hadde den blitt benyttet i innebygde systemer innenfor romfarts-teknologi. Sideveksling i en segmentert arkitektur. Prosessoren var en betydelig forbedring av x86-arkitekturen. Forgjengeren Intel 80286 hadde en 16-bit segmentert minnehåndterings-enhet og beskyttet modus. Intel 80386 tilføyde en 32-bit arkitektur og en enhet for minnehåndtering som gjorde det mulig for operativsystemer å realisere virtuell hukommelse gjennom "paging". I likhet med 80286 hadde også 80386 en segmentert hukommelse. Segmentene på 80386 kunne være 4 GB store, med 16-bit selektorer og 32-bit offset. Dette ga et logisk adresserom på 246 byte eller 64 terabyte. Verken 2 2.x og høyere, Windows NT, UNIX eller Unix-liknende operativsystemer benyttet imidlertid denne segmenterte modellen. Istedet realiserte de "paging" innenfor ét enkelt segment på 4 GB. 80386 beskyttet modus. I beskyttet modus hadde 80386 fire «prioritets-ringer»: Programmer i ring 0 har høyere prioritet enn programmer i ring 1; programmer i ring 1 har likeledes høyere prioritet enn programmer i ring 2, etc. 80286 støttet kooperativ multitasking. Dette innebærer at operativsystemet og bruker-programmene har like høy prioritet. Et brukerprogram med feil i programkoden kunne derfor krasje hele operativsytemet. Gjennom sine prioritets-ringer støttet 80386 "preemptive" multitasking: Operativsystemet har høyere prioritet enn brukerprogrammene; dersom de sistnevnte prøver å krasje operativsystemet gjennom ulovlige operasjoner, blir de stanset. Virtuell 8086 modus. Også programmer for MS-DOS og beslektede systemer, kunne kjøre i beskyttet modus. 80386 hadde en ny virtuell 8086 modus som gjorde det mulig å kjøre et eller flere programmer i reell modus innenfor virtuelle maskiner. Integrert støtte for debugging. 80386 hadde også innebygd støtte for "debugging" av maskinvaren. Avarter av 80386. Undersiden av en 33 Mhz 80386 DX med 132 pinner 33 MHz 80386 DX og koprosessoren 80387 DX 80386 DX. Intels opprinnelige intensjon var å introdusere 80386 i 16 Mhz. Grunnet produksjonsproblemer debuterte prosessoren i 12MHz. Tidlig i produksjonen oppdaget også Intel en feil i enkelte prosessorer, som kunne få hele datamaskinen til å gå i stå under kjøring av 32-bit programvare. Disse prosessorene ble påtrykt «16 BIT S/W ONLY» og solgt som 16-bit prosessorer, ettersom de var raskere enn Intel 80286. Ordinære, feilfrie 80386-prosessorer ble solgt med de påtrykte symbolene «ΣΣ» (dobbel sigma). Etter lanseringen av Intel 80386 SX i 1988, ble Intel 80386 omdøpt til Intel 80386 DX. 80386 kunne også kombineres med Intel 80387, en koprosessor for flyttallsberegninger som fulgte IEEE 754-standarden. Denne koprosessoren ble i 1988 omdøpt til 80387 DX. Tilsvarende koprosessorer for 80386 SX og 80386 SL fikk henholdsvis navnene 80387 SX og 80387 SL. 80386 SX. 80386 SX ble lansert i 1988 som en lavkostnads-utgave av 80386 (som deretter ble omdøpt til 80386 DX). Prosessoren hadde 16-bit istedenfor 32-bit databuss. På lignende måte hadde Intel 80186 og Intel 80188 (8-bit databuss) vært lavkostnads-utgaver av Intel 8086 og Intel 80186, som hadde 16-bit databuss. 80386 SX hadde også 24-bit, istedenfor 32-bit adressebuss, og kunne adressere maksimalt 16 MB RAM. Prosessoren ble levert omgitt av QFP-ledere, men også som en oppgraderings-prosessor til hovedkort for 80286. Brukere av eldre datamaskiner med 80286, fikk dermed på en rimelig måte tilgang til 80386-arkitekturens 32-bit instruksjoner og programvare uten å kjøpe ny datamaskin. 80386 SL. 25 MHz 80386 SL på en Acer datamaskin Dette var en utgave av 80386 SX for bærbare datamaskiner. Strømforbruket ble redusert ved at prosessoren gikk i «sovemodus» "(System Management Mode)" når den ikke var i bruk. Kuldeport. En kuldeport er en automatisk port plassert i en eller begge ender av en tunnel. Portens hensikt er å holde kulden ute om vinteren for å unngå isdannelse i fjellveggene, noe som kan føre til at fjell sprenges løs inne i tunnelen. Kuldeporter finnes vanligvis i lavttrafikkerte tunneler som et rimeligere alternativ til full frostsikring. Portene åpnes automatisk når en bil nærmer seg og holdes ellers lukket, unntatt på sommeren når klimaet er mildere enn på vinteren. I Norge brukes kuldeporter hovedsakelig på lengre tunneler i Nord-Norge og på enkelte fjelloverganger, der årsdøgntrafikken er lav og full sikring overflødig. Stortingsvalget 1927. Stortingsvalget 1927 ble avholdt i Norge mandag 17. oktober 1927. Arbeiderpartiet hadde før valget slått seg sammen igjen med Socialdemokratene og gjorde et brakvalg. De ble det største partiet i landet, noe de har vært siden. Ivar Lykkes regjering (H/FV) som var utnevnt i 1926 gikk av til fordel for Christopher Hornsruds regjering, den første arbeiderparti-regjeringen i landet. Denne satt bare 18 dager, før enda et regjeringsskifte: Johan Ludwig Mowinckels andre regjering (Venstre). Resultat. ¹ Mandat på felleslister oppført på de enkelte partiene. Halvor Schou. Halvor Arntzen Schou (født 1823 i Oslo, død 5. februar 1879) var en norsk forretningsmann, som blei en foregangsskikkelse i norsk industri. Han etablerte Hjula Væverier, som ble landets største industribedrift, og overtok fra sin far også Schous Bryggeri. Han var sønn av Christian Julius Schou (1792–1874), som grunnla Schous bryggeri. Han gikk på Christiania Latinskole, og utdanna seg dernest på handelsgymnasiet i Lübeck. Han var også opplært som ølbrygger, og han arbeidde etter heimkomsten på kontoret hos faren. Det varte imidlertid ikke lenge før han reiste ut igjen til Frankrike og England, ivrig etter å lære språk. Under et studiebesøk i England fatta han interesse for industriell tekstilproduksjon, en interesse som ytterligere blei styrka etter et besøk i Norrköping. Heime i Norge starta han et lite veveri på Grünerløkka, sannsynligvis der Maridalsveien 3 nå ligger. I 1855 kjøpte han et område lenger opp ved Akerselva og anla Hjula Væverier, det første maskindrevne veveriet i Norge. Schou utvida stadig virksomheten, og snart var Hjula landets største industrivirksomhet. Ved farens død i 1874 overtok han også ansvaret for bryggeriet – med rundt tusen sysselsatte. I 1857 var Schou en av initiativtakerne til å stifte "Akerselvens Brugseierforening". Formålet var å øve innflytelse på toll- og skattepolitikken, arbeide for bedre forsikringsordninger og gunstige pantelån og fremme arbeidernes moralske og økonomiske velvære. Halvor Schou var en sentral person i det sosiale liv i hovedstadens overklasse. Han var gift med Anna Cecilie Crowe, som var datter av den engelske konsulen. De kjøpte Sinsen gård i 1855 og anla en mye omtalt vinterhage med eksotiske planter og frukter. Stedet var et sentrum for selskaps- og kulturlivet i byen. I 1872 utvida han virksomheten gjennom å kjøpe Vøyen Mølles vannfall. På slutten av 1860-åra kjøpte ekteparet gården Løkenes på halvøya av samme navn utenfor Vettre i Asker og gjennomførte store forandringer. Blant annet bygde de forpakterbolig, drengestue, driftsbygning og flere nye uthusbygninger. Slik markerte Schou avstanden mellom herskapets bolig og gårdsdrifta, som en forpakter tok seg av. Løkenes blei også populært blant byens prominens, et sted de kunne nyte naturen og den friske lufta. Et lite stykke unna gårdsanlegget skilte de ut den 90 dekar store eiendommen "Esvigen" (Esvika), hvor det i 1872 blei bygd sommervilla og representasjonssted, tegna av en av samtidas store arkitekter, Wilhelm von Hanno. Asker kommune kjøpte anlegget i 1999. Det består av hovedbygning, kjøkkenbygning, mellombygning og uthusbygninger. Anlegget er freda sia 2006. Schou blei flere ganger kåra til valgmann for Aker, og han var med på å stifte Handelsgymnasiet i Christiania. Han døde av lungebetennelse i 1879 etter lengre tids sjukdom. Hedingham Castle. Hedingham Castle er en normannisk borg i Essex i England. Den ligger like ved landsbyen Castle Hedingham som er oppkalt etter borgen. Festningen, av typen «motte and bailey», er bygget med vollgrav og et festningstårn av stein. Det ble bygget av Audrey (Albericus) de Vere (død ca 1112), en av Vilhelm Erobrerens nærmeste menn og farfar til Aubrey de Vere, 1. jarl av Oxford. Det kan ha vært en tidligere festning på samme sted som muligens ble bygget på slutten av 1000- eller begynnelsen av 1100-tallet av Aubrey de Vere. Hedingham var en av de største gods som ble ervervet av Aubrey en gang rundt 1080 og det ble hovedsetet til familien de Vere på slutten av 1100-tallet. Festningen er bygget med vollgrav og et festningstårn av stein. Selve borgtårnet er den eneste delen av borgen som er bevart fra middelalderen. Vindelbroen, uthusene og de ytre befestningene ble alle byttet ut med nye konstruksjoner i tudortiden, og disse er siden gått tapt. Tårnet er omtrent 35 meter høyt, bygget av flintstein med mørtel av kalkstein. Borgtårnet har fire etasjer, innbefattet en fin hall som er kjent som «Great Hall» ("Den store hallen") eller «Banqueting Hall» ("Banketthallen") med en sentral buegang som utvider to etasjer og et ildsted. Borgen ble beleiret og erobret både i 1206 og i 1207 under de indre stridighetene på Johan av Englands tid. Hedingham Castle var i familien de Veres eie til slutten av 1500-tallet. Det eies i dag av familien Lindsay som er etterkommere av de Vere slekten. Borgtårnet er åpent for publikum. Et herskapshus i tilknytning til festningen ble bygget tidlig på 1700-tallet og dette er fortsatt bevart. Louis Laurie. Louis «Lou» Daniel Laurie (født 19. november 1917 i Cleveland i Ohio, død 26. desember 2002 i Cleveland i Ohio) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Laurie vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i den letteste vektklassen, fluevekt, opp til 50,8 kg. Han vant de tre første kampene, blant disse en omdiskutert delt avgjørelse mot nordmannen Asbjørn Berg-Hansen, men tapte i semifinalen til italienske Gavino Matta som siden tapte finalen til Willi Kaiser fra Tyskland. Laurie beseiret Alfredo Carlomagno fra Argentina i bronsefinalen. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936. Laurie var den yngste bokseren på det amerikanske laget. Jack Wilson. Jack Wilson (født 17. januar 1918, død 10. mars 1956) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Wilson vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i den neste letteste vektklassen, bantamvekt, opp til 53,5 kg. Han vant de fire første kampene men tapte finalen til italienske Ulderico Sergo. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den nest letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936. Fidel Ortiz. Fidel Ortiz Tovar (født 10. oktober 1908, død 9. september 1975) var en meksikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1936 i Berlin. Ortiz vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i den neste letteste vektklassen, bantamvekt, opp til 53,5 kg. Han vant de tre første kampene men tapte i semifinalen til Jack Wilson fra USA som siden tapte finalen til italienske Ulderico Sergo. Ortiz beseiret Stig Cederberg fra Sverige i bronsefinalen. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den nest letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936. Mothership. "Mothership" er et samlealbum av det engelske bandet Led Zeppelin. Musikkalbumet ble utgitt av Atlantic Records og Rhino Entertainment 12. november 2007 i Storbritannia, og 13. november samme år i USA. Sporene på albumet ble valgt ut av de gjenlevende medlemmene; Robert Plant, Jimmy Page og John Paul Jones, og representerer alle bandets åtte studioalbum. Albumet er i tillegg til dobbelt-CD-en også tilgjengelig på både «deluxe» og «collector's editions» med DVD av diverse konsertopptak. En LP-pakke på firevinylplater ble sluppet 26. august 2008. Sporlister. Mothership Deluxe Edition (Disk 3) "utdrag fra Led Zeppelin DVD (20 av 39)" Charles Catterall. Charles Catterall (født 16. oktober 1914, død 1. november 1966) var en sørafrikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Catterall vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i den tredje letteste vektklassen, bantamvekt, opp til 57,2 kg. Han vant de fire første kampene men tapte finalen til argentinske Oscar Casanovas. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den tredje letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936. Josef Miner. Josef Miner (født 15. juli 1914, død 1944) var en tysk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Miner vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i den tredje letteste vektklassen, fjærvekt, opp til 57,2 kg. Han vant de tre første kampene men tapte i semifinalen til Charles Catterall fra Sør-Afrika som siden tapte finalen til argentinske Oscar Casanovas. Miner beseiret Dezső Frigyes fra Ungarn i bronsefinalen. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den tredje letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936. Nikolai Stepulov. Nikolai Stepulov (født 20. mars 1913, død 2. januar 1968) var en estisk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Stepulov vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i den fjerde letteste vektklassen, lettvekt, opp til 61,2 kg. Han vant de fire første kampene men tapte finalen til ungarske Imre Harangi. Det var 26 boksere fra 26 nasjoner som stilte i den fjerde letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 11. til 15. august 1936. Elliðavatn. Elliðavatn er en innsjø på Island i området rundt hovedstaden Reykjavík. Like i nærheten ligger den kjente naturparken Heiðmörk med stier for vandring og sykling, små skoger og lavaformasjoner. Den islandske hovedveien "hringvegur" over Hellisheiði mot hovedstaden går forbi innsjøen. Erik Ågren. Erik Ågren (født 3. januar 1916, død 3. juli 1985) var en svensk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Ågren vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i den fjerde letteste vektklassen, lettvekt, opp til 61,2 kg. Han vant de tre første kampene men tapte i semifinalen til Nikolai Stepulov fra Estland som siden tapte finalen til ungarske Imre Harangi. Ågren beseiret Poul Kops fra Danmark i bronsefinalen. Det var 26 boksere fra 26 nasjoner som stilte i den fjerde letteste vektklassen som ble avviklet i perioden 11. til 15. august 1936. Michael Murach. Michael Murach (født 1. februar 1911, død 16. august 1941) var en tysk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Murach vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andreplass i weltervekt, opp til 66,7 kg. Murach vant de tre første kampene men tapte i finalen til finske Sten Suvio. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i den fjerde tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936. Gerhard Pedersen. Gerhard Sigvald Pedersen (født 9. april 1912 i København, død 4. juni 1987) var en dansk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Pedersen vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i weltervekt, opp til 66,7 kg. Pedersen vant de tre første kampene men tapte i semifinalen til finske Sten Suvio som siden vant finalen mot over Michael Murach fra Tyskland. Pedersen beseiret Roger Tritz fra Frankrike i bronsefinalen. Det var 24 boksere fra 24 nasjoner som stilte i denne vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936. Henry Tiller. Henry Tiller (født 14. juni 1914 i Trondheim, død 1. januar 1999 samme sted) var en norsk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Tiller vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i mellomvekt, opp til 72,6 kg. Tiller vant de fire første kampene men tapte finalen til Jean Despeaux fra Frankrike. Det var 19 boksere fra 19 nasjoner som stilte i den tredje tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 11. til 15. august 1936. Tiller representerte bokseklubben B-30 i Trondheim. Raúl Villarreal. Raúl Vicente Villarreal (født 29. oktober 1909) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Villarreal vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i mellomvekt, opp til 72,6 kg. Villarreal vant de to første kampene, men tapte i semifinalen til Jean Despeaux fra Frankrike, som siden vant finalen mot Henry Tiller fra Norge. Villarreal beseiret Henryk Chmielewski fra Polen i bronsefinalen. Det var 19 boksere fra 19 nasjoner som stilte i den tredje tyngste vektklassen, som ble avviklet i perioden 11. til 15. august 1936. GlasMagasinet. Christiania Glasmagasin i 2009 med alle tre bygningene ut mot torvet. Stortorvet i 1865 med Simonsen på Torvet i nummer 9, Christiania Glasmagasin i nummer 10 og Elephant-Apotheket i nummer 11. GlasMagasinet er et varemagasin på Stortorvet i Oslo. Det ble grunnlagt i 1739 og er byens eldste varemagasin. Første etasje er i all vesentlighet avsatt til glass- og krystallvarer, solgt under navnet Christiania GlasMagasin. Andre deler av varemagasinet inneholder avdelinger av kjente merkevarebutikker, slik som Esthetique (parfyme), Rosenvinge (hatter), Gerry Weber (klær) og Georg Jensen Damask (tekstiler). Historie. Christiania Glasmagasin har holdt til på Stortorvet fra 1862.Opprinnelig lå det på Jernbanetorget og flyttet til nåværende plass på grunn av utbyggingen av området rundt jernbanen ved Østbanen. Hele rekken utgjør Stortorvet 9, 10 og 11. Da Christiania Glasmagasin flyttet hit var det til den midterste bygningen, nummer 10. Nummer 9, som ligger på hjørnet mot Møllergata, besto dengang av et lite hus kalt Simonsen på Torvet.Det er huset man kan se på bildet fra 1865. Huset var en kombinert bolig-og forretningsgård hvor Peter Simonsen hadde kolonial frem til 1897. Etter hans tid ble bygget revet og gårdeieren fikk ført opp dagens bygning ved arkitekt Ove Ekman i 1898-99 og forretningen Simonsen på Torvet besto her til 1935. Gården ble deretter innlemmet i GlasMagasinet. Bygningen hvor Christiania Glasmagasin flyttet inn i 1862, nummer 10, hadde tidligere vært postkontor. Gården var fra 1778 og hadde vært postkontoret i byen fra 1833.De første årene var magasinet leietakere, men kjøpte gården noen år senere og endret da på fasaden. Bygget ble revet og i 1899 ble dagens bygning reist ved arkitekt Harald Olsen. Den siste bygningen i rekken, hjørnegården mot Torggata, var nummer 11 og her lå Elephant-Apotheket. Apoteket lå på Stortorget fra 1847 til bygningen ble revet i 1972. Året etter startet oppføringen av den nyeste delen av Christiania Glasmagasin under ledelse av arkitekt Frithjof Stoud Platou. Bygget ble ferdigstilt i 1974. Det er endret ved en påbygging mot Linaaes gate i 1990 og arkitekten bak dette var Jan Digerud. Richard Vogt. Richard Vogt (født 26. januar 1913, død 13. juli 1988) var en tysk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Vogt vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i den nest tyngste vektklasse lett tungvekt, opp til 79,4 kg. Murach vant de tre første kampene men tapte i finalen til franske Roger Michelot. Det var 21 boksere fra 21 nasjoner som stilte i den nest tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936. Francisco Risiglione. Francisco Risiglione (født 18. januar 1917) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Risiglione vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i den nest tyngste vektklassen lett tungvekt, opp til 79,4 kg. Risiglione vant de tre første kampene, men tapte i semifinalen til Richard Vogt fra Tyskland som siden tapte finalen til Roger Michelot fra Frankrike. Risiglione beseiret Robey Leibbrandt fra Sør-Afrika i bronsefinalen. Det var 21 boksere fra 21 nasjoner som stilte i den nest tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 11. til 15. august 1936. Labyrint (blad). Labyrint er et kunnskapsmagasin fra Universitetet i Tromsø, med forskning og utdanning som hovedtema. Det har eksistert siden 2007 og kommer ut fire ganger i året. Opplaget er 9000 eksemplarer (2009; 8000 eksemplarer i 2008), men første og andre utgave ble trykket i 200 000 eksemplarer og sendt til husstander i Nord-Norge. Abonnementet er gratis. Bladet kan også lastes ned gratis i PDF-format fra UiT sine hjemmesider. Edwin G. Krebs. Edwin G. Krebs (født i 1918 i USA, død 21. desember 2009) var en amerikansk biokjemiker og professor ved University of Washington. Han er mest kjent for at han i 1992 fikk Nobelprisen i medisin og fysiologi sammen med Edmond H. Fischer. Georgios Samaras. Georgios Samaras (gresk: Γιώργος Σαμαράς; født 21. februar 1985 i Heraklion på Kreta i Hellas) er en gresk fotballspiller som for tiden er senter i Celtic og for det. Samaras flyttet som 16 årlig til Nederland for å spille for ungdomslaget til SC Heerenveen, hvor han fra 2003 ble tatt opp og spilte for seniorlaget i den nederlandske Eredivisie. Her scoret han 25 mål i de 88 kampene han spilte. I perioden 2006 til 2008, spilte han to sesonger i Manchester City FC, hvor han fikk 55 kamper og scoret 8 mål. Fra 28. januar 2008 ble han lånt ut til Celtic og denne overgangen ble gjort permanent fra 15. juli samme år. Guillermo Lovell. Guillermo José Lovell (født 15. januar 1918 i Avellaneda, død 25. oktober 1967) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Lovell vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på andre plass i den tyngste vektklassen tungvekt, over 79,4 kg. Lovell vant de tre første kampene men tapte finalen til Herbert Runge fra Tyskland. Det var 17 boksere fra 17 nasjoner som stilte i den tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936. Lovels eldre bror Santiago Lovell ble olympisk mester i boksing i tungvekt under OL 1932 i Los Angeles Hans Adolf Krebs. Hans Adolf Krebs (født 25. august 1900 i Hildesheim, Tyskland, død 22. november 1981 i Oxford) var en tysk-født britisk biokjemiker som emigrerte til Storbritannia i 1934. Han fikk i 1953 Nobelprisen i fysiologi eller medisin sammen med Fritz Lipmann. Rory Gallagher. Rory Gallagher (født 2. mars 1948, død 14. juni 1995) var en irsk blues/rock gitarist og vokalist, som anses å være en av de mest innflytelsesrike irske rock og bluesmusikere. Rory Gallaghers karriere startet for alvor da han i 1966 grunnla bluesrock trioen Taste. Bandet ga ut to studioalbum, "Taste" i 1969 og "On The Boards" i 1970 før de ble oppløst Rory Gallagher startet sin solokarriere. Han ga ut et stort antall soloalbum iløpet av sin solokarriere, men er nok mest kjent for hyppige turnéer i både USA og Europa. Selv om helsen ble svekket mot slutten av 80-tallet avtok ikke turnéene. I 1995 døde han av komplikasjoner under en levertransplantasjon. Erling Nilsen. Erling Nilsen (født 30. desember 1910 i Moss, død 23. april 1984 samme sted) var en norsk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Nilsen vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL 1936 i Berlin. Han kom på tredje plass i den tyngste vektklassen tungvekt, over 79,4 kg. Nilsen vant de to første kampene, men tapte i semifinalen til Guillermo Lovell fra Argentina som siden tapte finalen til tyske Herbert Runge. Nilsen beseiret Ferenc Nagy fra Ungarn i bronsefinalen. Det var 17 boksere fra 17 nasjoner som stilte i den tyngste vektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936. Kevin Borg. Kevin Borg (født 9. juni 1986 i Floriana, Malta) er en vokalist og svensk Idol 2008-vinner. Borg flyttet til Arvidsjaur i Sverige i 2007. Han tar over tittelen som Svensk Idol fra Marie Picasso. Arthur Reinmann. Arthur Reinmann (født 1901, død 1983) var en sveitsisk vektløfter som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Reinmann vant en olympisk bronsemedalje i vektløfting under OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i den letteste klassen, fjærvekt opp til 60 kg som ble avviklet 21. juli 1924. Det var totalt fem vektklasser samme som under foregående OL i Antwerpen. Reinmann løftet sammenlagt 382,5 kilo, tjue kilo mindre enn gullvinneren Pierino Gabetti fra Italia. Det var 21 utøvere fra 11 nasjoner i fjærvektklassen. Fire år senere, under OL 1928 i Amsterdam kom han på femte plass i vektløfting fjærvekt. Hans Dittmar. Hans Erik Dittmar (født 14. november 1902 i Helsingfors, død 20. juni 1967 i Helsingfors) var en finsk seiler som deltok i de olympiske leker 1924. Dittmar vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han kom på tredje plass i 12 fots jolle bak Leon Huybrechts fra Belgia og norske Henrik Robert. Carl Aage Hilbert. Carl Aage Hilbert (født 27. mars 1899 i København, død 17. oktober 1953) var en dansk jurist som var amtmann på Færøyene fra 1936 til 1945. Hilbert var cand.jur. fra 1921, og var i løpet av sin karrière ansatt i forskjellige departementer. I 1930 ble han dommer i fødebyen København, og i 1936 ble han amtmann på Færøyene. Under hans regjeringstid på øyene ble den færøyske språk- og flaggstriden utkjempet, og færøyingenes rett til å benytte sitt eget språk og flagg i offisielle sammenhenger var et hett diskusjonstema. Etter at Færøyene frivillig ble okkupert av Storbritannia i 1940, ble flaggstriden uventet løst, ved at Winston Churchill forlangte at alle færøyske skip skulle seile under det færøyske flagget, "Merkið" (ettersom Danmark var okkupert av Tyskland). Amtmann Hilbert, et utvalg lagtingsmedlemmer og lagtingsformannen dannet en provisorisk færøysk regjering, Færøyenes landsutvalg. Selv om Hilbert ofte var sterkt kritisert i løpet av sine første fire år som amtmann, blir han i nåtiden for det meste rost for sin innsats under okkupasjonen av Færøyene under andre verdenskrig. Da krigen sluttet i 1945, endte også Hilberts tid som amtmann. Johannes Guepin. Anthonij Johannes Guépin (født 2. mai 1897 i Den Helder, død 16. august 1964 i Sint-Truiden i Belgia) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Guépin vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på den nederlandske båten «Willem Six» som kom på tredje plass i 6 meter-klassen bak den norske båten «Elisabeth V» og «Bonzo» fra Danmark. Mannskapet på «Willem Six» var Guepin, Johan Carp og Jan Vreede. Seilasene ble gjennomført utenfor Le Havre i perioden 21. til 26. juli 1924. Jan Vreede. Jan Johannes Anthony Arnoldus Vreede (født 19. januar 1900 i Zaandam, død 17. februar 1989 i Amsterdam) var en nederlandsk seiler som deltok i de olympiske leker 1924 i Paris og 1928 i Amsterdam. Vreede vant en olympisk bronsemedalje i seiling under sommer-OL 1924 i Paris. Han var med på den nederlandske båten «Willem Six» som kom på tredje plass i 6 meter-klassen bak den norske båten «Elisabeth V» og «Bonzo» fra Danmark. Mannskapet på «Willem Six» var; Johannes Guepin, Johan Carp og Jan Vreede. Seilasene ble gjennomført utenfor Le Havre i perioden 21. til 26. juli 1924. Frysetørring. a> sees en grense fra trepunktet, der gass, væske og fast stoff eksisterer sammen, til det kritiske punkt. Frysetørring kan sees som den blå pila som unngår overgang fra væske, (L) til gass, (G) som er vanlig tørking (se grønn pil), men først fryser stoffet til fast stoff, (S) og fjerner vannet ved at det går direkte over fra is til vanndamp. Frysetørring er en tørkeprosess (matkonserveringsmetode) som brukes for å gjøre lite holdbare matvarer mer holdbare og egnet for lagring og transport. Siden mye av vekta fjernes er frysetørring egnet for å ha med seg mat ved bæring til et sted vann er lett tilgjengelig som ved turmat. Frysetørring har blitt mye brukt for proviant ved romfartsekspedisjoner. Frysetørring utføres ved å fryse maten og deretter fjerne isen, ved at den går direkte over til vanndamp ved sublimering. Dette oppnås gjennom nedkjøling og ved lavt trykk og passe tilførsel av varme. Innfrysing. I industriskala gjøres frysingen i en egen frysetørremaskin. I mindre skala i laboratoriet kan det gjøres med flytende nitrogen eller tørris. Det er viktig at frysingen skjer til nedenfor temperaturen som er den laveste som bestanddelene i maten kan ha som væskeform. Da unngår man at maten smelter før vannet fordamper. Det kan være ønskelig at det dannes store iskrystaller under innfrysingen. De vil danne seg ved langsom innfrysing. Dersom maten inneholder tidligere levende cellemateriale som kjøtt og grønnsaker vil iskrystallene ødelegge celleveggene, som dermed gjør raskere innfrysing ønskelig. Frysingen er den fasen i prosessen som lettest ødelegger resultatet om det ikke gjøres på best mulig måte. Pulverkaffe kan produseres ved frysetørring, men det er betydelig billigere om deler av tørkingen skjer som vanlig tørking. Større gjenstander kan det ta flere måneder å frysetørre. Innen arkeologi og museumsvirksomhet vil enkelte gjenstander bevares best ved frysetørring. Første tørkefase. I denne fasen senkes trykket til noen få milliBar/hektoPascal. Det tilføres nok varme til at isen sublimerer, det vil si at isen går over fra fast stoff til vanndamp. Under denne prosessen fjernes 95% av isen. Den kan vare mange dager. Det er viktig at tilført varme for å tilføre sublimeringsvarmen ikke varmer maten for mye siden slik oppvarming ødelegger matens struktur. Under denne fasen kontrolleres trykket til et lavt nivå. Vanndampen kan bidra til å øke trykket. Vanndampen sublimerer igjen til is på kondenseringsplater/radiatorer som blir dekket av is. Det er viktig at is som oppstår ikke legger seg i apparatets vakuumpumper. Vanlig temperatur på kondensatorplater er −50 °C (−60 °F). I denne prosessen er det så lavt trykk at varmeforflytting ikke skjer ved konveksjon(gassstrømning), men det skjer ved varmestråling i nesten gasstomt rom, og som varmeledning i fast stoff. Andre tørkefase. I den andre tørkefasen skal vannmolekyler fjernes som er sterkere bundet til andre bestanddeler i maten. Selve isen er fjernet i første tørkefase. Temperaturen holdes endel høyere enn i den første fasen, og trykket er enda lavere, ned under en hektoPascal. Vanninnholdet på slutten av prosessen er 1-4%, noe som er ekstremt lavt. På slutten av tørkefasen tilføres gass som ikke reagerer med maten, for eksempel nitrogen eller edelgasser, før produktet pakkes i gasstett emballasje. Egenskaper ved frysetørrede produkter. Frysetørrede matvarer med god emballasje kan lagres ved romtemperatur i flere år spesielt fordi det lave vanninnholdet hindrer oppvekst av mikroorganismer som bakterier og sopp. Enzymene i maten som kan skade maten vil ikke fungere uten vann. Dermed er de viktigste prosessene som gjør maten lite holdbar eliminert. Frysetørring er mindre skadelig for maten enn vanlig tørking. Skrumping av maten og øket hardhet er mindre vanlig ved frysetørring. Det er enkelte stoffer i maten med lav kokepunkttemperatur som fjernet ved frysetørring. Dette gjelder alkohol, eddik og endel smak og luktstoffer. Frysetørring etterlater porer der isen er forsvunnet ved sublimering. Disse porene gjør det raskt å tilføre vann og få maten tilbake i normal form. Endel stoffer virker beskyttende på mat som frysetørres. Dette gjelder endel sukkertyper og større alkoholmolekyler. Dette har en parallell til salting, som en mye brukt konserveringsmetode for mat. Anvendelsesområder. Frysetørring er en relativt kostbar prosess, noe som gjør metoden uaktuell for endel anvendelser. Det kompliserer også at prosessen er tidkrevende. Liste over Færøyenes amtmenn. Amtmannsboligen i Tórshavn var byens største hus Liste over Færøyenes amtmenn omfatter femten menn som i perioden fra 1821 til 1948 var den danske regjeringens representant på Færøyene. Emilius Løbner hadde vært konstituert som amtmann siden 1816, ble utnevnt til Færøyenes første amtmann i 1821. Foruten amtmannen er det av danske embetsmenn en prost, en dommer, en politimester, og en skatteoppkrever. Inntil 1856 var det også en leder av den kongelige handel, ettersom det til da var dansk monopolhandel på øyene. I 1948 trådte Hjemmestyreloven i kraft, og stillingen som Færøyenes amtmann frafalt. Stillingen ble delvis videreført gjennom riksombudsmannen. Goudaost. Goudaost er en ost, opprinnelig fra byen Gouda i Nederland. Osten er halvhard, laget av kumelk og har naturlig skorpe. Den lagres fra noen måneder og opp til to år eller mer. Når osten modner blir skorpen hardere og også innmaten får en mørkere farge, blir hardere og utvikler en karakteristisk smak. Navnet Goudaost er ikke beskyttet i henhold til EUs bestemmelser om produkters geografiske opprinnelse. Derfor produseres ost med dette navnet i en lang rekke land. Kodal ysteri i Andebu skal i følge Andebu bygdebok være det første ysteri i Norge som produserte goudaost. Det skjedde i 1886. Sheena Easton. Sheena Easton (født Sheena Shirley Orr 27. april 1959) er en skotsk pop-sangerinne. Easton ble kjent gjennom TV-programmet "The Big Time" i Storbritannia i 1980. Dette programmet, produsert av Esther Rantzen, åpnet hennes sangkarriere og førte til at hun fikk platekontrakt med EMI. Easton er den eneste britiske kvinnelige artist som har to singler ("9 to 5" – kjent som "Morning Train" i USA – og "Modern Girl") i UK Top 10 på en gang siden 1959. I Storbritannia har Sheena Easton hatt ti topp 40 hits og tre topp 40 album. Easton har solgt over 4 millioner album i USA, og 20 millioner plater over hele verden. Hun har 15 album, 23 singler, og 14 Topp 40 hits på US Billboard Hot 100. Sheena Easton er den eneste artisten i historien til the US Billboard charts som har hatt topp 3 hit i hver av Billboards kategoriene: Adult Contemporary, Dance, Pop, Country, og R&B. Blant hennes største hits i perioden 1980-1989 kan nevnes "Morning Train (9 to 5)", "Modern Girl", "For Your Eyes Only", "Telefone (Long Distance Love Affair", "Strut", "Sugar Walls" og "The Lover In Me". Flathalepapegøyer. Flathalepapegøyer er en gruppe med parakitter. Gruppen består av 35-40 arter fordelt i 13 slekter. Medlemmene av gruppen er små til middels store. Undulaten er trolig den best kjente arten. Fylkesvei 336 (Oppland). Fylkesvei 336 (Fv336) i Oppland går mellom Frøyse og Lishøgda i Gausdal kommune. Veien er 4,5 km lang og heter også "Lishøgdvegen". Fylkesveien slutter ved Øvre Kleiven, men veien går videre i Lisetervegen, en privat bomvei (kr 20 for personbil), som går forbi Rausjøen til Austlisætra ved Veslesætervatnet. Eksterne lenker. 336 336 Herbert Jamison. Herbert Brotherson Jamison (født 19. juli 1875, død 22. november 1938) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Jamison kom på andre plass i finalen på 400 meter med tiden 55,2 under OL 1896 i Athen, bak sin landsmann Thomas Burke som vant med 54,2. Charles Gmelin. Charles Henry Stuart Gmelin (født 28. mai 1872 i Bengal i India, død 12. oktober 1950 i Oxford) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Gmelin kom på tredje plass i finalen på 400 meter under OL 1896 i Athen, bak amerikanerne Thomas Burke og Herbert Jamison. Han deltok også på 100 meter men klarte ikke å kvalifisere seg til finalen. Árnafjørður (fjord). Árnafjørður, også Árnfjarðarvík, (, dansk: "Ørnefjord") er en fjord i Klaksvíkar kommuna på østsiden av Borðoy, i den nordøstlige delen av Færøyene, som strekker seg over 7 kilometer fra munningen til fjordbunnen hvor bygda Árnafjørður, med et fiskeoppdrett, ligger. I 1887 strandet et forlatt norsk skip lastet med tre i fjorden. Fylkesvei 339 (Oppland). Fylkesvei 339 (Fv339) i Oppland går mellom Einstad og Reistad i Gausdal kommune. Veien er 4,6 km lang. Eksterne lenker. 339 Ablutofobi. Unge som gråter i et badekar Ablutofobi er frykt for bading, vasking eller rengjøring. Fobien ser ut til å være mer vanlig blant barn og kvinner enn hos menn, og spesielt hos folk som er veldig følsomme. Grunner. Ablutofobi, som alle andre fobier, er en beskyttende mekanisme utløst av underbevisstheten som et resultat av traume. Denne traumen kan skyldes en ekte hendelse, eller ved å ha sett noen andre ha opplevd noe. Underbevisstheten lenker denne forferdelige hendelsen til det å bade eller rengjøre. I et forsøk på å unngå at denne hendelsen skal skje, eller noe lignende, fremkaller hjernen fysiske symptomer. Fylkesvei 383 (Oppland). Fylkesvei 383 (Fv383) i Oppland går mellom Moheim og Rønningen i Ringebu kommune. Veien er 4,8 km lang. Eksterne lenker. 383 Fylkesvei 397 (Oppland). Fylkesvei 397 (Fv397) i Oppland går mellom Hegge og Haverstad i Sør-Fron kommune. Veien er 4,4 km lang. Eksterne lenker. 397 Fylkesvei 399 (Oppland). Fylkesvei 399 (Fv399) i Oppland går mellom Skillestad og Flaten i Sør-Fron kommune. Veien er 4,8 km lang. Eksterne lenker. 399 Fylkesvei 167 (Oppland). Fylkesvei 167 (Fv167) i Oppland går mellom Biri og Kråkeberg i Gjøvik kommune. Veien er 4,3 km lang. Eksterne lenker. 167 167 Fylkesvei 168 (Oppland). Fylkesvei 168 (Fv168) i Oppland går mellom Biri og Stumlia i Gjøvik kommune. Veien er 13,7 km lang. Eksterne lenker. 168 168 Nándor Dáni. Nándor Dáni (født 30. mai 1871 i Budapest, død 31. desember 1949 i Budapest) var en ungarsk friidrettsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Dáni kom på andre plass i finalen på 800 meter med tiden 2.11,8 under OL 1896 i Athen, bak Teddy Flack fra Australia som vant med 2.11,0. Fylkesvei 338 (Oppland). Fylkesvei 338 (Fv338) i Oppland går mellom Svingvoll og Rødumsbygda i Gausdal kommune. Veien er 1,9 km lang. Eksterne lenker. 338 Fylkesvei 359 (Oppland). Fylkesvei 359 (Fv359) i Oppland går mellom Kvam og Stalsberg i Øyer kommune. Veien er 4,1 km lang. Eksterne lenker. 359 Lars Øy. Lars Øy (født 28. august 1973 i Fredrikstad) er en norsk politiker (H). Øy er født og oppvokst i Fredrikstad. I 1993 flyttet han til Trondheim for å studere ved NTH. Der fortsatte han sin karriere i Unge Høyre, og var blant annet leder i Trondheim Unge Høyre og nestleder i Sør-Trøndelag Unge Høyre. Øy var medlem av Trondheim bystyre 1995–1999. I 1995 vant han Elitekurset, Unge Høyres fremste skolering. Senere har Øy jobbet som politisk rådgiver i Unge Høyre og som rådgiver for daværende partileder Jan Petersen. Siden 2001 har han jobbet som sekretariatsleder for Høyres stortingsgruppe. Faren til Lars Øy er lederen i Norsk Redaktørforening, Nils E. Øy. Calista Flockhart. Calista Kay Flockhart (født 11. november 1964 i Freeport i Illinois) er en amerikansk skuespiller. I Norge er hun kanskje mest kjent for sine roller i TV-seriene Ally McBeal og Brothers & Sisters. Flockhart har adoptert en sønn, som ble født i 2001. Calista er gift med Harrison Ford. Munkvoll stasjon. Munkvoll stasjon er en trikkestasjon på Byåsen for Gråkallbanen i Trondheim. Stasjonen ble tatt i bruk 18. juli 1924 og var endestasjon frem til 30. mai 1925 da banen ble forlenget tilo Ugla. Stasjonen har vendesløyfe og møtespor samt kontorer og trikkestall. Sporveismuseet i Trondheim ligger på stasjonsområdet. Rodney Bennett. Rodney Bennett er en britisk regissør. Han begynte som radioprodusent før han ble ansatt innen TV i 1964 i forbindelse med oppstarten av BB2. Han jobbet som produsent/regissørlærling og laget dokumentarer for skolebarn. Deretter fikk han muligheten til å regissere episoder av "Z-Cars" og antologiserien "Thirty-Minute Theatre". I 1970 forlot han BBC og ble frilanser. Han regisserte blant annet episoder av "Murder Must Advertise" før produsent Barry Letts hyrte ham inn til å regissere seks episoder av "Doctor Who" i 1974, som ble til historiene "The Ark in Space" og "The Sontaran Experiment". Senere regisserte han også historien "The Masque of Mandragora" for samme serie. Bennett jobbet deretter på blant annet "The Lost Boys" (1978), "Dombey & Son" (1983), "Tales of the Unexpected", "Livet med Larkins", "Soldier Soldier" og "Doctor Finlay". I 1990-årene begynte han også å skrive romaner for barn. Fylkesvei 409 (Oppland). Fylkesvei 409 (Fv409) i Oppland går ved Vinstra stasjon i Nord-Fron kommune. Veien er 190 meter lang. Eksterne lenker. 409 Arvid Ones. Arvid Ones født 9. august 1957 er en norsk instruktør, regissør og skuespiller. Han har jobbet ved en rekke norske teatre, blant andre Det Norske Teater, Riksteateret, Oslo Nye Teater, Fjernsynsteateret og DNS. Han hadde regi på suksessforestillingene «Kvinner på randen» og «Ylvis – en kabaret», som hadde premiere 19. oktober 2000 på Ole Bull Teater. Ble i 2005 teatersjef for Hordaland Teater. Arvid Ones og hans kone Hilde Sol Erdal jobbet også sammen med Ylvis frem forestillingen «YLVIS III» som hadde premiere 27. januar 2007 på Ole Bull Teater i Bergen, og 31. oktober 2007 i Oslo. Diskursetikk. Diskursetikk er en etisk teori som går ut på at etiske handlingsnormer bør fremgå av en "diskurs", eller diskusjon. De tyske filosofene Jürgen Habermas og Karl-Otto Apel regnes som grunnleggerne av den moderne diskursetikken. Beat It. «Beat It» er en av Michael Jacksons største hits. Sangen var med på Thriller, History og The Ultimate Collection. Han vant to Grammys for denne sangen, begge i 1983 for «Beste låt» og «Beste mannlige vokal (rock)». «Beat It» er rock i motsetning til Jacksons mange popsanger. Musikkvideoen handler om to gjengledere som møtes til et kampoppgjør. Historien følger også Michael Jackson, som ligger hjemme i sengen sin og synger. Jackson ifører seg sin karakteristiske oransje jakke og tar steget ut i gatene. De to gjenglederne, med sine følgesvenner i ryggen, møtes i en garasje og trekker opp hver sin kniv. Før kampen er igang dukker Jackson opp i garasjen og inviterer til klassisk Michael Jackson-dansing. Filmen avslutter i en lang elegant dans. Marcha Orientalis. Marcha Orientalis (også "Marchia Orientalis") er en betegnelse for den delen av det østfrankiske rike som ble grunnlagt i 843. Området er den første politisk-geografiske avgrensningen av det som senere skulle bli Østerrike. Den nordlige avarermarken og den sydlige marken Karantania utgjorde opprinnelig tilsammen en buffer mot avarerne som grensemarker, og skulle beskytte Karl den stores rike mot invasjon. Områdene var etablerte omkring år 800 øst for Bayern, som var innlemmet i Frankerriket. Traktaten i Verdun, som regulerte arverekkefølgen etter Karl den stores død, var årsaken til at de to autonome markene ble tatt opp i det østfrankiske rike i 843. Området, som tidligere het Avarermarken, bar fra 900-tallet navnet Marcha Orientalis, og trakte seg fra Enns i vest til Morava og Leitha i øst, og var underlagt den østfrankiske kongen Ludvig II. I 976 ble Leopold I av Babenberg-huset overgitt denne marken, som deretter blir hetende Markgrevskapet Østerrike. I 996 ble navnet Ostarrîchi brukt i en offisiell kunngjøring, og Marcha Orientalis mister sin betydning. Betegnelsen Ostarrîchi, som senere blir til Österreich, kan ha vært en dagligdags form av Marcha Orientalis. Latin var ikke alminnelig behersket av folk i middelalderen, og det var vanlig at latinske navn ble forvansket. Fylkesvei 439 (Oppland). Fylkesvei 439 (Fv439) i Oppland går mellom Nyborg i Sel og Åsen i Vågå. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 439 Fylkesvei 453 (Oppland). Fylkesvei 453 (Fv453) i Oppland går mellom Finna bru (Vågåmo) og Sandvika i Vågå kommune. Veien er 12,2 km lang. Eksterne lenker. 453 Fylkesvei 454 (Oppland). Fylkesvei 454 (Fv454) i Oppland går mellom Vågåmo og Sandnes i Vågå kommune. Veien er 10,5 km lang. Eksterne lenker. 454 Ylvis møter veggen. Ylvis møter veggen er en norsk versjon av et japansk tv-konsept, kjent utenfor Japan som "Human tetris" eller "Hole in the wall". Den japanske originalen ' var en del av et større gameshow som het "Tonneruzu no Minasan no Okage deshita" (とんねるずのみなさんのおかげでした) og ble sendt på Fuji TV network første gang 27. juli 2006. I "Ylvis møter veggen" er brødrene Vegard Ylvisåker og Bård Ylvisåker, kjent som Ylvis, kaptein på hvert sitt lag der oppgaven er å få kroppen til å passe gjennom spesielle åpninger i en vegg som kommer i stor hastighet mot deltakerne. Hvis man ikke passer inn i åpningen, vil isoporveggen skubbe deltakerne ned i et basseng. Programserien ble sendt høsten 2008 på TVNorge med høye seertall. Fylkesvei 473 (Oppland). Fylkesvei 473 (Fv473) i Oppland går mellom Sandvikberget og Vamseter i Lom kommune. Veien er 5,0 km lang. Eksterne lenker. 473 Festival of Live Performances. "Festival of Live Performances" er et konsertalbumet fra Ike & Tina Turner, gitt ut i 1967. Plankehaugen. Plankehaugen er supporterklubben til Fredrikstad Fotballklubb. Supporterklubben ble startet av noen elever ved Gressvik Ungdomsskole i 1999, da klubben fortsatt var i 2. divisjon. Plankehaugen er også en tribuneplass på Fredrikstad stadion, hvor hjemmesupporterne står. Formel 1-sesongen 1981. Formel 1-sesongen 1981 var det 32. Formel 1 verdensmesterskapet arrangert av FIA. Det startet 15. mars og ble avsluttet 17. oktober, totalt ble det kjørt femten Formel 1-løp. Dynamite. "Dynamite" er et studioalbum fra Ike & Tina Turner, gitt ut i 1963. Don't Play Me Cheap. "Don't Play Me Cheap" er et studioalbum fra Ike & Tina Turner, gitt ut i 1963. It's Gonna Work Out Fine. "It's Gonna Work Out Fine" er et studioalbum fra Ike & Tina Turner, gitt ut i 1964. Hesykhios fra Aleksandria. a>, detalj av "Marcianus graecus" 622. Hesykhios av Aleksandria (gresk Ἡσύχιος ὁ Ἀλεξανδρεύς, latin "Hesychius") var en gresk-egyptisk grammatiker og lærd, filolog og leksikograf som var aktiv på 400-tallet e.Kr. Han skrev et ordboksleksikon om det gresk språk og dets dialekter. Forfatteren. Om personen Hesykhios vet vi lite, bare navnet og stedet Aleksandria fra hvor han kom fra i henhold til tittelen på hans arbeid: Ησυχίου γραμματικοῦ Αλεξανδρέως συναγωγὴ πασῶν λέξεων κατὰ στοιχεῖον ἐκ τῶν Αριστάρχου καὶ Απίωνος καὶ Ηλιοδώρου. Den tidsmessige klassifisering av arbeidet og dens forfatter er heller ikke sikker, men 400-tallet e. Kr. er mest tenkelig. Hesykhios var sannsynligvis ikke konvertert til kristendommen. Forklaringer av ord fra Gregor fra Nazianz og andre kristne forfattere ("glossæ sacræ") er senere innskudd. Manuskriptet. Hesykhios satte sammen det rikeste leksikon på uvanlige og dunkle ord som har overlevd i et enkeltstående manuskript med signaturen "Marcianus graecus 622" fra 1400-tallet som er bevart i biblioteket i San Marco, Venezia (Marc. Gr. 622). Tallet 622 har vært skrevet på papiret. Verket inneholder 439 sider i formatet 19,5 ganger 29 cm og med unntak av enkelte flekker godt bevart, skjønt sidene 438 og 439 er gått tapt. I et innledende brev nevner Hesykhios at hans leksikon er basert på ett av Diogenianos (som igjen bygget på et tidligere verk av Pamphilos fra Aleksandria), men at han også hadde benyttet tilsvarende verker av grammatikeren Aristarkhos fra Samothrake, Apion, Amerias og andre. Verket omfatter omtrentlig 51 000 oppslag, en innholdsrik liste av eiendommelige ord, former og fraser og med en forklaring på deres mening, og ofte med en referanse til forfatteren som brukte dem eller til det distrikt hvor de var i bruk. Boken har således stor betydning for de som studerer greske dialekter, og for de forskere som restaurerer tekster av klassiske forfattere, særlig skribenter som Aiskhylos og Theokrit som hadde for vane å bruke mange uvanlige ord. Hesykhios' verk kan ikke bli overvurdert og Hesykhios er viktig ikke kun for gresk filologi, men også for studiet av tapte språk som trakisk og det antikke makedonske språket, og for rekonstruksjonen av urindoeuropeisk språk. Hesykhios' forklaringer av mange epiteler og fraser har også avslørt mange betydningsfulle fakta om det antikke samfunn og datidens menneskers sosiale liv og religiøse forestillinger. Nyutgivelser. Den redigerte samlingen ved Moriz Wilhelm Constantin Schmidt (1858–1868) i 5 bind, er fortsatt mest relevante, men ingen fullstendig sammenlignende utgave av manuskriptet har blitt utgitt siden det første gang ble trykket av Marcus Musurus (i trykkeriet til Aldus Manutius) i Venezia i 1514, gjenutgitt i 1520 og 1521. Under beskyttelse av Det Kongelige Danske Kunstakademi i København har en moderne utgave vært periodevis under utgivelse siden 1953. Under ledelse av Kurt Latte er det påbegynte redigerte verk fortsatt uferdig, kun to bind utgitt (1953, og posthumt i 1987. Deretter har den britiske filologen Allan Peter Hansen ferdigstilt et tredje bind i 2005. Ann-Margret (1979). "Ann-Margret" er et studioalbum fra Ann-Margret som ble gitt ut i 1979. FK Ventspils. FK Ventspils er en latvisk fotballklubb fra Ventspils. Klubbens hjemmebane heter Ventspils Olimpiskais Stadions og har en kapasitet på 3,200. Ventspils har vunnet den hjemlige ligaen fire ganger og den latviske cupen fire ganger. FK Ventspils ble grunnlagt i 1997, som et resultat av sammenslåingen mellom to tidligere Ventspils-klubber – FK Venta og FK Nafta. Eksterne lenker. Ventspils Ann-Margret (1981). "Ann-Margret" er en EP med Ann-Margret som ble gitt ut i 1981. Fylkesvei 150 (Buskerud). Fylkesvei 150 (Fv150) i Buskerud går mellom Refsal og Borgevad i Modum kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 150 Ike & Tina Turner Revue – Live. "Ike & Tina Turner Revue – Live" er et konsertalbum fra Ike & Tina Turner, gitt ut i 1964. Karin Bredland. Karin Johanne Bredland er en tidligere norsk fotballspiller. Hun er fra Søgne, og spilte for det lokale laget til hun begynte på Røa i 1999. Hun har spilt der siden, og var fram til hun la opp etter 2008-sesongen kaptein på laget. Karin Bredland har scoret i samtlige sesonger i Toppserien med unntak av 2004-sesongen, med 2002-sesongen som topp, der hun scoret 5 mål. Den 2. august 2003 spilte Bredland sin hittil eneste landskamp, en privatlandskamp mot Nigeria, som for øvrig endte 3-2 til Norge. Karin Bredland er en av fem spillere som har spilt for dynamittjentene i samtlige av lagets første åtte år i Toppserien (de andre fire er Kristine Edner Wæhler, Siri Nordby, Mone Gjesteby og Hedda Strand Gardsjord – Solveig Haaland begynte i 2002). I 2007 ble Bredland diagnostisert med kronisk utmattelsessyndrom etter å ha besvimt på jobben. Hun brukte mye tid på å kjempe seg tilbake, delvis ved nøyaktig bokført kosthold, delvis ved alternativ medisin. Bredland ble friskmeldt rett etter at seriegullet var sikret i 2008, og spilte derfor mesteparten av året som innbytter. Karin Bredland la imidlertid opp i 2009 før sesongen startet, da hun ikke hadde anledning til å både jobbe og spille på toppnivå. I 2010-sesongen gjorde hun imidlertid et comeback som følge av de mange skadene og andre frafallene i Røa. Hun spilte åtte kamper for klubblaget. I 2011 har hun spilt én kamp for Røa. Bredland er også Røas fysioterapeut under kampene. Moltustranda. Moltustranda er ei kystbygd og et tettsted i Herøy kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal. Bygda er 7 kilometer lang. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Totalt i bygda er det 513 innbyggere (2012). Skrivemåten var tidligere Moldtustranda med d. Denne skrivemåten blir av og til brukt fremdeles. Moltu skole har 55 elever fordelt på sju klassetrinn. Ungdomsskoleelevene må reise med buss til Stokksund skole, som er en kjøretur på åtte-ti minutter. Moltu barnehage har plass til 18 barn. På Moltustranda er det en Coop marked-butikk med post i butikk. Bygda har eget idrettslag, Moltustranda IL, med fotball og trimgruppe. Klubben har fire aldersbestemte fotballag i aldersgruppe 6-12 år. Klubben håper å stille A-lag igjen snart, der er også Zumba trenning ein gang i veke for alle. Idrettsanlegget heter Munkvoll stadion, og har ei grasbane og ei grusbane. Ved siden av Munkvoll stadion står Moltustranda grendehus, der innbyggerene i bygda har sosiale sammenkomster som juletrefester, 17. mai-arrangementer, dansetilstelninger, konserter og bygdedager. Eiichiro Oda. Eiichiro Oda (尾田 栄一郎) (født 1. januar 1975 i Kumamoto) er en japansk mangaartist, best kjent for tegneserien One Piece. Pirterminalen. Pirterminalen til venstre midt på bildet. Pirterminalen er betegnelsen på bygningen i forbindelse med cruiseskiphavnen og hurtigbåthavnen i Trondheim. Fosen Trafikklag har hurtigbåter til Vanvikan, Brekstad, Sistranda og Kristiansund herifra. I nærheten finnes også Pirbadet et kommunalt rekreasjonsanlegg for badende og Pirsenteret, en industripark med mange teknologibedrifter og den private Handelshøgskolen BI. Terminalen ligger ca ti minutters gangavstand fra Trondheim sentralstasjon, og er godt forbundet med resten av byen med buss. Det er også planlagt utvidelse av trikkelinjen til Gråkallbanen hit. Gustav Landauer. Gustav Landauer (født i Karlsruhe 7. april 1870, død 2. mai 1919 i München) var en anarkistisk tenker, revolusjonær aktivist og forfatter som var virksom i Tyskland. Landauer gikk inn for Pierre-Joseph Proudhons anarkisme med mutualistisk (gjensidig) økonomi og var dermed kritisk til Karl Marx og marxismen. Den anarkistiske visjonen baserer seg på sosial individualisme, med organisering i naturlige grupper, og dessuten på individene sin grad av bevissthet, slik at sosialismen ikke kan bli virkelig uten individuell læring, mente Landauer. Gustav Landauer deltok i den korte rådsrepublikken i München, der han blei drept av høyreorienterte frikorps-styrker, etter å ha blitt fengsla, tross sine idéer om ikke-vold. Virtual Sailor. Virtual Sailor er et dataspill laget av utvikleren Ilan Papini. Dette er et spill der du kan seile mange forskjellige båter og skip. Disse blir laget av add-on utviklere som og kan installeres i spillet. Virtual Sailor har blitt utviklet over lang tid og ble påbegynt i midten av 1998 og siden da har om lag 12 versjoner blitt lansert. Den siste versjonen heter Virtual Sailor 7 og kom ut i 2007. Innhold. Ved siden av dette så kan du også lage dine egne add-ons eksempelvis ved å benytte programmer som Google Sketchup, 3DS Max, Gmax eller andre programmer som du kan benytte til å lage datagrafikk. Add-ons. Add-ons er båter, landområder/omgivelser og også sjødyr som kan installeres i spillet. Disse er stort sett gratis men noen koster penger. Det finnes et par norske add-on utviklere som lager add-ons for spillet. Disse pleier å poste sine prosjekter på forumet. Systemkrav. For add-ons kan systemkravet være betydelig høyere. Spillets hjemmeside. Spillets hjemmeside er på engelsk. Dette er det eneste stedet spillet kan kjøpes. Virtual Sailor koster i dag rundt 30 dollar, og må lastes ned da det ikke distribueres som CD eller DVD. Du finnes også en demo. Live! The Ike & Tina Turner Show. "Live! The Ike & Tina Turner Show" er et konsertalbum fra Ike & Tina Turner, gitt ut i 1965. The Ike & Tina Turner Show – Vol. II. "The Ike & Tina Turner Show – Vol. II" er et konsertalbum fra Ike & Tina Turner, gitt ut i 1965. St. Olavs gate (Trondheim). Bilde av en trikk i St. Olavs gate St. Olavs gate er en gate i Trondheim sentrum. Gaten går fra Kongens gate i sør til Sandgata i nord og ligger parallelt mellom Tordenskiolds gate i vest og Prinsens gate i øst. Veitene Tyrkrisveita, Holstveita, Lilleplassveita og gaten Dronningens gate krysser gaten. Postnummer for gaten er 7012. Det stoppestedet for Gråkallbanen som ligger nærmest Torget og Prinsenkrysset. Tidligere var det et vendespor for trikken i gaten, dette er nå gjort om til en vendesløyfe gjennom Dronningens gate og Tordenskiolds gate. River Deep – Mountain High. "River Deep – Mountain High" er et studioalbum fra Ike & Tina Turner, gitt ut i 1966. Krystallisering. Et stoff kan gå direkte over fra gass form til et fast krystallinsk stoff, her i form av iskrystaler på en busk. Krystallisering er navnet på den prosessen der et stoff danner en fast ordnet repeterende gitterstruktur mellom flere molekyler, eller atomer (hvis det dreier seg om et grunnstoff i atomær tilstand). Dette skjer når et stoff går over fra gass eller væske til fast form, eller blir utfellt fra en saltløsning. Vanligvis vil molekylene danne en ordnet gitterstruktur, men hvis avkjølingen skjer for raskt eller stoffet er i kontakt med et annet stoff som hindrer krystalliseringsprosessen, vil stoffet størkne uten at det er blitt dannet en indre krystallstruktur. Stoffer uten krystallstruktur betegnes som amorfe. Glass er et av de amorfe stoffene vi ser mest til. I materialteknologien er krystallisering en viktig prosess som kan reguleres for å påvirke ulike stoffers egenskaper. For eksempel er krystallisering en vesentlig del av prosessen innenfor flere teknologier for produksjon av solceller. De norske solenergiselskapene Elkem Solar, REC og Norsun produserer krystallinske komponenter (wafere) til solcellepaneler. For at de ferdige solcellene skal få en god ytelsesevne må de la krystalliserigsprosessen gå riktig for seg. Veit. Willmannsveita i Trondheim vinterstid, i retning nord med Dronningens gate for enden. Veit (norr. "veit", av "veita", lede vann i grøft) betyr egentlig grøft, men brukes ofte som navn eller del av navn på bakgater og smug/smau. En "veit" var sammen med «stræti» og «allmenning» en type gate i norske middelalderbyer. Stræti var langgater som gikk parallelt med sjølinjen, med tverrgående forbindelser fra gaten til sjøen. De tverrgående forbindelsene var enten brede allmenninger eller smale veiter og dråpefall. I følge Magnus Lagabøtes bylov fra 1276 skulle stræti minst ha en bredde på 12 alen (5,69 m), allmenningene 8 alen (3,79 m) og veitene 3 alen (1,42 m). S-Club. S-Club også kjent som S-Club 7 var en britisk popgruppe dannet av tidligere Spice Girls manager Simon Fuller. Gruppen bestod av Tina Barrett, Paul Cattermole, Jon Lee, Bradley McIntosh, Jo O'Meara, Hannah Spearritt, og Rachel Stevens. Gruppen fikk sin berømmelse gjennom å spille i sitt eget TV-program, Miami 7, som gikk på BBC i 1999. VM i kunstløp 1937. VM i kunstløp 1937. Verdensmesterskapet i kunstløp for menn ble arrangert i Wien i Østerrike 12. og 13. februar og for kvinner og par i London i Storbritannia 1. og 2. mars 1937. Felix Kaspar fra Østerrike ble verdensmester for menn og britiske Cecilia Colledge for kvinner. Maxi Herber og Ernst Baier fra Tyskland ble verdensmester i parløp. Andrew Morgan. Andrew Morgan (født i 1942 i Somerset i England) er en regissør. Morgan ble utdannet ved RADA og jobbet hos Theatre Royal i York. Han ble deretter ansatt hos BBC hvor han jobbet seg opp til produksjonsassistent. I 1970-årene tok han BBCs regissørkurs og noen av de første seriene han jobbet på var "Softly, Softly" og "Secret Army". I 1980-årene regisserte han flere episoder av blant annet "King's Royal", "One by One" og "Knights of God". I 1987 ble han tilbudt å regissere den fire episoder lange historien "Time and the Rani" for TV-serien "Doctor Who". Han deltok da i utvelgelsen av Sylvester McCoy som den sjuende skuespilleren til å spille hovedrollen i serien. Året etter regisserte han også historien "Remembrance of the Daleks" for samme serie. Morgan startet deretter opp et produksjonsselskap med Julian Fellowes og de laget serien "Little Sir Nicholas", som ble vist i 1990. I 1990-årene regisserte Morgan blant annet episoder av "Casualty", "EastEnders" og "Knight School". Han har også jobbet en del i Luxemburg og Tyskland. I 2000-årene har Morgan jobbet på "Urban Gothic" og han har regissert flere episoder av "Med hjartet på rette staden". Shane Doan. Shane Albert Doan (født 10. oktober 1976 i Halkirk, Alberta) er en canadisk ishockey forward for Phoenix Coyotes i National Hockey League. Han er også lagkaptein. Doan er også fetter til Carey Price, keeper for Montreal Canadiens. Kariere. Doan ble drafted av Winnipeg Jets i første runde og syvende over alle i NHL Entry Draft 1995. Han ble Jets' siste førse-runde valg før flytten til Phoenix. Doan har spilt alle av sine 12 NHL sesonger med Winnipeg Jets/Phoenix Coyotes, som er den lengste rekorden for en spiller som er aktiv, og er den siste spilleren i Coyote som har spilt for Jets'. Doan var ikke veldig imponerende i sine første fire sesonger, men i 1999-2000 sesongen tok karieren hans av. Han skårte 26 mål (den første av 6 25+ år for Doan). Doan har skårt minst 20 mål i 8 rake sesonger (2000–2008). Hans beste sesong var 2007-08, mår han vant den interne poengligaen i skåringer (28), assists (50), og poeng (78). Den sesongen gjorde han karierebeste i assists og poeng. Hans karierebeste for mål var under 2005-06 sesongen (30). Han ble valgt til å spille hans første All-Star game i 2004. Doan ble tatt ut til å spille for Team Canada under 2006 olympiaden og ble valgt til å bli kaptein på Canada's 2007 World Championship lag. Den 14. februar 2007 signerte Doan en $22.75-millioner, fem års kontrakt med Phoenix Coyotes. Gauthier de Tessières. Gauthier de Tessières (født 9. november 1981 i Clermont-Ferrand) er en fransk alpinist. Han tok bronse i Super-G under junior-VM 2001 i Verbier. Han debuterte i verdenscupen i desember 2001. Lenge var en 15.plass i storslalåm fra desember 2004 hans beste plassering, noe han kraftig forbedret 13. desember 2008, da han tok tredjeplassen i storslalåmrennet i Val-d’Isère. Etter førsteomgangen lå han helt nede på 30. plass, men med beste tid i finaleomgangens kjørte han seg opp 27 plasser. I 2005 deltok Tessières i sitt første verdensmesterskap, men kjørte ut i storslalåm. Under OL 2006 i Torino kom han på 39. plass i Super-G. One by One (TV-serie). "One By One" er en britisk TV-serie laget og vist på BBC fra 1984 til 1987. Serien ble skapt av Anthony Read og handler om den virkelige veterinæren David Taylor (kalt Donald Turner i serien) og hans arbeid med å pleie eksotiske dyr på dyrehager i Storbritannia fra 1950- til 1970-årene. Hver sesong foregår i et tiår og utsiden på Dudley Zoo, Chester Zoo og Knowsley Safari Park ble brukt i serien. Totalt ble det laget 32 episoder. Rob Heyland spilte Turner og i de andre rollene finner man James Ellis, Sonia Graham, Peter Gilmore, Heather James, Catherine Schell, Peter Jeffrey, Andrew Robertson og Christina Nagy. Deep Sky Exploration. Deep Sky Exploration, (DSE) er en astronomiforening med tilholdssted i Vestfold. Den ble etablert 1. mai 1978. Foreningen er åpen for alle med interesse for astronomi og romfart. DSE har et bredt medlemstilbud med eget medlemsblad, Astro Rapport. I tillegg har foreningen eget observatorium som er tilgjengelig for medlemmer og gruppebesøk. Foreningen holder jevnlige møter med aktuelle foredrag. FA-cupen 1871/72. FA-cupen 1871/72 var den første sesongen av FA-cupen, verdens eldste fotballturnering, og den første organiserte. 15 klubber var med, men tre lag trakk seg uten å ha spilt en eneste kamp. Finalen ble spilt 16. mars 1872 på Kennington Oval i London mellom Wanderers FC og Royal Engineers AFC. Wanderers vant 1–0. Liste over ordførere i Våle. Liste over ordførere i Våle viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Våle kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til sammenslåingen med Ramnes til Re kommune i 2002. Referanser. Våle Wienerwald. Wienerwald er en lavereliggende, skogkledd del av Alpene, med beliggenhet i de østlige delene av Niederösterreich og Wien. Wienerwald dekker et over 1000 km² stort område, og inkluderer den nordligste delen av Alpene. Wienerwald er definert som det åslendte landskapet mellom elvene Triesting, Gölsen, Traisen og Donau, og er et mye brukt friluftsområde for innbyggere i og rundt Wien. Wienerwald ligger på grensen mellom Mostviertel og Industrieviertel, to av fire områder i Nedre Østerrike, og strekker seg langt inn i Wien. Fjellkjeden Wienerwald er en videreføring av De østlige Alpene til Karpatene, og bare Donau og noen tektoniske forkastninger i nærheten av Wien skiller disse. Den er den nordlige delen av sandstein-sonen i Alpene, mens den sørlige delen er en del av De nordlige Kalk-Alpene. Skogen i nord består hovedsakelig av bøk, eik og agnbøk, mens en i sør har mere gran og furu. I de sørlige områdene finner vi også naturparken Föhrenberge. Det høyeste punktet i Wienerwald er Schöpfl, med sine 893 meter over havet, hvor vi også finner Leopold Figl-observatoriet. Selv om Wienerwald er et vernet naturområde, er det truet av urban utbygging. Naturparken Sandstein-Wienerwald ligger i nærheten av Purkersdorf, om lag 20 km vest for Wien. Wienerwald har hatt bosetninger siden 700-tallet. Slavere slo seg ned her etter folkevandringstiden, og har gitt navn til landsbyer som Döbling, Liesing og Gablitz. Wienerwald var et populært jaktområde for kongelige fra Wien, og var fra 1500-tallet også et viktig skogbruksområde. Fra 1840 av førte den industrielle utviklingen til økt bosetning i området. I 1870 forelå det planer om å hugge ned hele skogen, noe som førte til omfattende offentlig motstand, med Josef Schöffel som sentral aktør. I 1987 signerte guvernørene i Wien, Niederösterreich og Burgenland en erklæring for verning av skogen i området. Christoffer Svae. Christoffer Svae (født 21. mars 1982) er en norsk curlingspiller. Han spiller for Snarøen Curling Club. Svae fikk plass på landslaget i 2007, under ledelse av skip Thomas Ulsrud, etter å ha vært reserve under VM i 2006. I 2007 var han med og vant EM-sølv, noe han gjentok i 2008. Han var også med og vant bronse under VM i 2007, 2008 og 2009. Han spilte på det norske laget som tok sølv under OL i Vancouver, etter å ha tapt finalen mot Canada. Svae var mannen som plukket ut «klovnebuksene» som det norske laget spilte med under OL i Vancouver. Vant EM-gull med Lag Ulsrud i 2010 og 2011. Svae er barnebarn av Carl Otto Svae som deltok i seiling for Norge under sommer-OL 1956 og sommer-OL 1960. Den Norske Krigsforsikring for Skib. DNK holder til i lokalene til Norges Rederiforbund i Oslo. Den Norske Krigsforsikring for Skib, Gjensidig Forening (forkortet "DNK", populært kalt "Kriger'n") er en norsk gjensidig skipsassuranforening i Oslo, eid av den norske rederinæringen i fellesskap. DNK assurerer norske skip og borerigger for krigsrisiko over hele verden, og har dessuten beredskapsoppgaver for skipsfarten. På dette feltet er foreningen blant de største i verden. Forgjengeren Krigsforsikringen for norske Skib ble opprettet i 1914 ved inngangen til Første verdenskrig, men oppløst i 1923. Imidlertid innså shippingnæringen etterhvert at oppløsningen var et feilgrep i lys av den sterkere internasjonale politiske spenningen, og den 30. oktober 1935 ble Den Norske Krigsforsikring for Skib stiftet. Skipene som inngikk i Nortraship under Andre verdenskrig var assurert i DNK. I 2006 hadde DNK 450 medlemmer som disponerte 2.417 skip og borerigger forsikret for 100 mrd amerikanske dollar. Forsikringsvilkårene revideres jevnlig og er nedfelt i Norsk Sjøforsikringsplan. Det angis områder hvor forsikringen ikke dekker risikoen, og områder hvor det er nødvendig å tegne tilleggspremie. Foreningens styreleder i 2009 er Per-Oscar Lund fra selskapet First Olsen AS i Oslo. Bjørn Eidem er administrerende direktør. Den Norske Krigsforsikring for Skib assurerer skip og rigger i amerikanske dollar, og plasserer følgelig også assuransemidlene i aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer i dollar. Litteratur. Atle Thowsen: "Den Norske Krigsforsikring for Skib – Gjensidig Forening: 1935-1985." Bind 1 (Bergen, 1988) Leopold I av Østerrike. Leopold I (også Luitpold eller Liutpold), født omkring 940, død 10. juli 994, var den første markgreven av Markgrevskapet Østerrike fra huset Babenberg. Leopold var greve i det bayerske Donau-området, og hans navn forekommer første gang i et dokument fra 960, hvor han beskrives som en trofast støtte for keiser Otto den store. Etter Henrik II av Bayerns motstand mot Otto II i 976, blir han utnevnt til «markgreve i øst». Han regjerte sannsynligvis fra Pöchlarn, men det kan ikke utelukkes at han regjerte fra Melk, hvor hans etterfølgere hadde sete. Territoriet, som opprinnelig dekket det nåværende Wachau, ble utvidet mot øst til Wienerwald. Leopold døde i Würzburg. Lars Skrøvseth. Lars Skrøvseth (født 26. juni 1961) er administrerende direktør i taxiselskapet Trøndertaxi. Ruslan Ausjev. Ruslan Sultanovitsj Ausjev (russisk: Руслан Султанович Аушев; født 29. oktober 1954 i Volodarskoje i Kasakhstan) er en russisk general og politiker. Han var president i republikken Ingusjetia fra 1993 til 2001. Frøyland og Orstad kirke. Frøyland og Orstad kirke ligger på tettstedet Orstad i Klepp kommune, nær grensen til Time kommune, og tettstedet Kvernaland, i Rogaland. Kirken ble vigslet 14. desember 2008 og har plass til 630 mennesker. Kirken er den første i Den norske kirke som har en menighet som strekker seg over to kommuner, og den første kirken i Den norske kirke med dåpsbasseng. Kirken er bygd i en svak amfiform, noe som gjør oversikten bra fra hele kirkerommet. Vinteren 2006 startet gravingen til det nye kirkebygget og byggingen tok 2 år. Utgiftene til byggingen av kirken ble delt likt mellom Klepp og Time kommuner, hver av dem betalte 21 millioner. I tillegg ble det samlet inn rundt 10 millioner kroner, og det ble lagt ned dugnadsarbeid for omtrent samme sum. Tilsammen kom kirken på 62,5 millioner kroner. Kunst. Altertavlen er lagd av Per Odd Aarrestad. I våpenhuset er det kunst av Tor Lindrupsen. Et kapell er dekorert av Reidun Rugland. Kilder. "Vårt land", 15. desember 2008, s. 12-13. Trøndertaxi. Trøndertaxi er et drosjeselskap i Sør-Trøndelag, med hovedkontor i Trondheim. Det er byens største drosjeselskap, med over 300 drosjeløyver. Selskapet har røtter tilbake til hestedrosjene i Trondheim på 1800-tallet. Admistrerande direktør i selskapet blir Hege Dahle fra 1. mai 2012. Hun tar over etter Lars Skrøvseth. Joseph Fontenrose. Joseph Eddy Fontenrose (1903–1986) var en amerikansk forsker av klassiske emner. Han var særlig interessert i gresk religion og mytologi. Han var også ekspert på den amerikanske forfatteren og nobelprisvinneren John Steinbeck, og Fontenrose skrev blant annet om mytologiske emner i Steinbecks verker. Fontenrose var fra Sutter Creek, California. Det meste av hans akademiske karriere ble tilbrakt ved Universitet i California, Berkeley hvor han tok eksamen i statsvitenskap i 1925 og holdt deretter en stilling som instruktør fra 1937. Ivan Linforth holdt en tidlig innflytelse på ham. Han ble gjort til professor i 1955, satt i styret for det klassiske departementet og ble til slutt professor emeritus. Politisk sett var han kjent for å være sosialist. Han ga offentlig støtte tidlig på 1960-tallet til Bevegelsen for ytringsfrihet og Unge menneskers sosialistforening (YPSL). Han viste senere en mer konservativ side i forhold til studentaktiviteter som berørte undervisning. I en bokutgivelse i 1966 gikk han til et hardt angrep på myte-ritual-teorien, eller Cambridge-ritualistene som de også ble kalt, og angrep meningene til spesielt Lord Raglan og Stanley Edgar Hyman. Norgestaxi. Norgestaxi AS er et norsk drosjeselskap med avdelinger i Oslo, Bergen, Trondheim og Buskerud (Kongsberg/Drammen). Selskapet ble stiftet i 1997 i Bergen av Jan Tennfjord, og var et datterselskap av Norgesbuss inntil 1999.Selskapet har idag hovedkontor i Oslo. Admistrerende direktør i Oslo er Erlend Eidsvoll. Norgestaxi ble oppkjøpt i 2003 av svenske Taxikurir. Det som er forskjell på Norgestaxi og de fleste andre taxisentralen i Norge, er at ingen av løyvehaverene tilknyttet Norgestaxi er medeiere. Alle betaler måndentlig sentralavgift og selskapet er et aksjeselskap. Selskapets vogner er hovedsakelig mørk blå eller sorte og i har i dag over 800 drosjer tilgjengelige i Norden, med hvite logoer. Samme farger og logoer kan gjenkjennes i svenske Taxikurir og danske DanTaxi. Alle avdelinger av Norgestaxi har samme landsdekkende telefonnummer; 08000. Norgestaxi har en løyveportefølje på over 300 løyver i Oslo, ca. 162 løyver i Bergen, rundt 38 i Stavanger, ca. 96 i Trondheim og ca. 60 totalt i Buskerud. Dette gjør dem til nest største drosjesentralen i Oslo og Bergen. I 2008 kjøpte Norgestaxi opp S, og fikk dermed stasjonerte biler i Kongsberg og Drammen i tillegg til Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. I tillegg har Norgestaxi nå også ett callsenter på Kongsberg som hovedsakelig betjener avdeling Buskerud og Geilo Taxi, men i større og større grad også Oslo, Bergen, Stavanger, og til dels Trondheim. Norgestaxi tilbyr også tjenester for kreditthåndtering for andre taxisentraler. I 2011 Kjøpte Norgestaxi opp Team Taxi på hønefoss og de har dermed stasjonert biler i Hønefoss. Norgestaxi benytter hovedsakelig Frogne Taxametersystemer, men på noen steder også TDS taxameter. Caroline Waters. Caroline Rose Waters, tidligere Caroline Asplin, (født 22. april 1966 i Oslo) er en norsk skuespiller, sanger, filmkomponist, plateartist og forfatter. Hun er datter av skuespilleren og sangeren Per Asplin. Bakgrunn og karriere. Caroline Waters debuterte som sanger sammen med sin far Per Asplin allerede i 1968. Hennes første opptreden som skuespiller var i 1970, som Lille Caroline i julefilmen "Putti Plutti Pott". Hun turnerte med Rikskonsertene som Kamomilla i Thorbjørn Egners "Kardemomme by" i 1973, og gjorde mer enn 1000 forestillinger som hovedrolleinnhaver i "Jeg fant, jeg fant", en eventyrmusikal av Per Asplin som startet på Chat Noir i Oslo i 1976 og siden turnerte Norge og USA i en tiårsperiode. Hun var i 1982 med den norske delegasjonen til Lausanne i Sveits i 1982, for sammen med sin far å representerte Norge som artist for Den internasjonale olympiske komite. Denne opptredenen var et ledd i arbeidet som senere førte til at Norge fikk vinter-OL til Lillehammer i 1994. Skuespillerkarrieren hennes fikk en brå stopp da hun ble alvorlig skadet i en bilulykke i 1984. Ulykken førte til at venstrebenet ble knust og måtte gjenoppbygges, lungene kollapset og deler av venstre hjernehalvdel ble satt ut av funksjon. Det tok fem år før Caroline fikk opparbeidet full førlighet i venstrebenet og fikk tilbake taleevnen. Hun fullførte i 1991 musikkstudiene ved Grove School of Music i Los Angeles. Musikkutgivelser. Caroline Waters ga ut sin første soloplate, "Compassion", på sitt eget selskap, CIA Productions, i Los Angeles 1992. Denne platen ble tilegnet Stefanie Stroh, en av Carolines beste venner, som forsvant i ørkenen i Nevada i 1987. Hennes andre soloplate, "Talk With Eve", ble gitt ut av MTG Productions i samarbeid med Sony Music Norway i 1996. Denne utgivelsen skjedde etter at hun hadde skiftet navn fra Asplin til Waters som følge av at hun giftet seg med sin partner, Elisabeth Waters. Caroline Waters flyttet til Los Angeles i 1997, etter å ha mottatt grønt kort som «Alien of Extraordinary Ability in the Arts». Hennes tredje soloplate, "Venus Envy", ble utgitt på sitt eget selskap Redhead Records i 2004. Venus Envy ble produsert av Greg Mathieson, nominert til Best Adult Contemporary Album av the All American Awards, og nådde listetoppen i Bosnia-Hercegovina i 1994. Tittellåta, «I Am Venus», ble også lisensiert av Universal Polen til "Rendezvous on the Jazz Boulevard", en samleplate med Diana Krall, Natalie Cole og Norah Jones. Caroline Waters produserte og fremførte i 2005 musikalkomedien "Queen of Clubs" i samarbeid med sangeren Kasandra Vanel. Denne musikalkomedien ble satt opp på The Masquers Cabaret i West Hollywood. Hennes fjerde soloplate, "Being Totally Alive", ble gitt ut 2008 av Redhead Records. Avarermarken. Avarermarken var en grensemark beliggende i det nåværende Niederösterreich i Østerrike. Den frankiske kongen Karl den store grunnla omkring 800 denne såkalte Avarermark, som skulle fungere som en grense og beskytte mot de i Pannonia og Sentral-Europa herskende avarere. Disse trengte fra omkring år 560 inn i Europa fra Sentral-Asia, og truet så sent som fra midten av det 8. århundre i økt omfang frankernes interesser i strategisk betydningsfulle regioner i Sentral-Europa. Karl den store etablerte denne grensemarken som markgrevskap, hvis lensbærer (greven) fikk særlige militære beføyelser, med retten til å kreve inn særlige skatter deretter. I det 9. århundre besto det i tillegg til marken ved Donau (Marchia Orientalis) også en mark i Kärnten (Karantania), som også omfattet områder i det nåværende Slovenia. Tampa Bay Rays. Tampa Bay Rays er et amerikansk baseballlag som holder til i Saint Petersburg i Florida. Klubben spiller i den sterkeste av de seks divisjonene i Major League Baseball, kalt AL East. Tampa Bay Rays ble stiftet i 1998, og var den svakeste av de 30 klubbene i Major League Baseball i sine ni første leveår. I åtte av de ni sesongene endte de sist i AL East, og den sesongen de unngikk sisteplassen havnet de nest sist. Sesongen 2008 overrasket imidlerid Tampa Bay Rays alle med å vinne AL East, foran Boston Red Sox og New York Yankees. I sluttspillet kom de seg helt til finalen, World Series. Der ble det imidlertid tap 1-4 i kamper mot Philadelphia Phillies. Tampa Bay Rays har Tropicana Field som hjemmebane, et innendørs stadion med plass til drøye 40000 tilskuere. Det er nå lagt planer for å bygge en ny stadion ved vannkanten i St. Petersburg,Florida. Den er ferdig i 2012, og skal ta 55 000 tilskuere. Stuart Steinberg er eier av klubben. Tidligere mellom 1998 og 2007 het laget Tampa Bay Devil Rays, men før 2008 sesongen valgte Stuart Steinberg å bare kalle dem Tampa Bay Rays. Det så ut til å hjelpe med tanke på den veldig sterke 2008 sesongen. Han valgte også å forandre draktfargene fra svart, grønn og blå til mørkeblå, lyseblå og gull. Profesjonell baseball i St.Petersburg. St. Petersburg Times utgiver, Jack Lake først foreslo at St. Petersburg skulle bli et Major League Baseballlag. Den bemerkelsesverdige påvirkninger Lake viste i idretten er det som førte til alvorlige diskusjoner som endret St. Petersburg fra et vårtrenings sted til en større liga by. Han snakket til alle som ville høre om hans ønske om å se byen St. Petersburg bli om til et Major League Baseball lag. Hans fargerike retning dominert tankegangen både på sport og business som daterte tilbake til 1966. Han ble sagt å ha framsyn og støtte for at det skulle skje. Lokale ledere gjorde mange mislykkede forsøk på å erverve et Major League baseball lag i 1980 og 1990-tallet. Minnesota Twins, San Francisco Giants, Chicago White Sox,Texas Rangers og Seattle Mariners vurderte flytting til enten Tampa eller St. Petersburg før de bestemmer seg for å forbli i sine nåværende steder. The Florida Suncoast Dome (nå kalt Tropicana Field) ble bygget i St. Petersburg i 1990 med det formål å lure inn et stort amerikansk fotballag. Da MLB kunngjorde at de ville legge inn to ekstra lag for 1993 sesongen, det ble dar antatt at ett av lagene vil bli plassert i St. Petersburg. Men lagene ble tildelt Denver (Colorado Rockies) og Miami (Florida Marlins) i stedet. I 1992, ble San Francisco Giants eier Bob Lurie enige i prinsippet om å selge laget hans til en Tampa Bay basert gruppe av investorer ledet av Vince Naimoli, hvem ville da flytte lag til St. Petersburg? Men i 11. time, ble MLB eier Nixed Farten under press fra San Francisco tjenestemenn og Giants solgt til en gruppe som holdt dem i San Francisco. Slutten av 9. mars 1995, ble det en ny utvidelse av MLB, som ble tildelt Naimoli's Tampa Bay gruppe og en gruppe fra Phoenix (i Arizona Diamondbacks). Den nye Franchiser var planlagt å begynne å spille i 1998. Tampa Bay området hadde endelig et lag, men stadion i St. Petersburg trengte oppgraderinger. I 1993 ble stadionen omdøpt til Thunderdome og ble hjemmet til Tampa Bay Lightning hockey lag og Tampa Bay Storm Arena Football laget. Etter fødselen av det nye baseballaget,ble rettighetene solgt til Tropicana, og $ 70 millioner ble brukt på renoveringer. Fra den dagen fikk Tampa Bay området sitt første profesjonelle baseballag Northern Iron. Northern Iron Ltd er et australsk selskap med hovedkontor i Perth. Selskapet eier Sydvaranger Gruve AS i Sør-Varanger kommune i Finnmark. Sydvaranger Gruve AS skal etter planen begynner å produsere jernmalm (magnetitt) i slutten av 2009. Mone Gjesteby. Mone Gjesteby er en tidligere norsk fotballspiller. Hun har spilt hele sin aktive seniorkarriere for Røa, etter at hun begynte på Koll idrettslag. Gjesteby spiller stort sett venstreback, men brukes overalt i forsvar, og av og til på midtbanen. Hun er en av fem spillere som har spilt for dynamittjentene i samtlige av lagets år i Toppserien (de andre fire er Kristine Edner Wæhler, Siri Nordby, Karin Bredland og Hedda Strand Gardsjord – Solveig Haaland begynte i 2002). Enda Gjesteby har vært med Røa lenge, har hun bare scoret ett mål i serien – mot Byåsen i 2002. Mone Gjesteby la opp etter 2008-sesongen, da hun vant The Double. I cupfinalen var hun involvert i Team Strømmens utlikning til 1-1, da hun ble dyttet overende av Ella Masar. Målet ble likevel godkjent, noe som førte til at kampen endret karakter til en mer aggressiv stil. Av utdannelse er Mone Gjesteby jurist. Steven Saylor. Steven Saylor, historiker og forfatter Steven Saylor (født 23. mars 1956) er en amerikansk forfatter av historiske romaner. Han er mest kjent for "Roma Sub Rosa", der detektiven Gordianus, eller «finneren» som han kaller seg selv, ferdes rundt i antikkens Roma og løser mysterier knyttet til verdensrikets mektigste menn og kvinner, slik som Sulla, Cicero, Julius Caesar, og Kleopatra. Steven Saylor er utdannet historiker fra University of Texas og er blant annet brukt som ekspertkommentator i serien om Roma på History Channel. Forfatteren har selv hevdet at han aldri endrer kjente historiske fakta i sine bøker. Bøkene er blitt populære først og fremst for det historiske innholdet og er oversatt til 20 språk. Den senere boken "Roma" inngår ikke i «Sub Rosa»-serien, men er en frittstående roman som i form av en slektskrønike forteller en 1000-årig historie om byen Roma ("fra 1 000 f.Kr til 1 f.Kr.") Moltustranda Idrettslag. Moltustranda Idrettslag er et idrettslag fra Moltustranda i Møre og Romsdal. Fotball. Moltustranda IL har et fotballag som holder til i 5. divisjon. Klubben hadde sin storhetstid på 1970-tallet, da laget hadde sin beste ligaplassering med en 4. plass i 3. divisjon. Moltustranda IL spilte også kvalifiseringskamper i NM-cupen, men røk ut i andre kvalifiseringsrunde. Karantania. Karantania er en historisk region i det nåværende Østerrike, som dekkes av delstatene Kärnten og Steiermark, samt det nordlige Slovenia. Omkring år 600 bosatte slavere seg under avarernes herredømme i regionen, og det ble opprettet et selvstendig hertugdømme omkring 630. Mellom 741 og 765 søkte slaverne hjelp i nabolandet Bayern for å frigjøre seg fra avarisk styre, men måtte istedet underkaste seg Bayern. Sammen med de øvrige bayerske territoriene ble de innlemmet i Frankerriket i 788. Karolingerne skiftet ut omkring 828 sin slaviske fyrste med frankisk styre. Blant annet var kong Karlomans illegitime sønn Arnulf, som senere ble keiser, leder over provinsen Karantania. I 976 ble den såkalte grevskapsforfatningen innført, og provinsen ble inndelt i ulike fyrstedømmer, hvorav Kärnten ble det dominerende. No Remorse. "No Remorse" er et samlealbum fra heavy metal-bandet Motörhead. Albumet ble utgitt i 1984 og er et sammendrag av årene hvor bandet hadde kontrakt med Bronze Records, og fire nye spor. Det var siste album for dette plateselskapet, og et første med den nye besetningen: Lemmy Kilmister, Phil Campbell, Würzel, og Pete Gill. Open Clip Art Library. a> fra Open Clip Art Library Open Clip Art Library (akronym OCAL) er et prosjekt som ta sikte på å skape en samling av fri vektorgrafikk og clip art. Prosjektet ble startet tidleig i 2004 av Jon Phillips og Bryce Harrington for å samle design på flagg fra hele verden. Det gikk svært bra, og prosjektets mål ble utvidet til generisk clip art. Det inneholdt i oktober 2007 on 10 000 bilder fra mer enn 500 kunstnere, og tilbyr hele samlingen for gratis nedlastning. Alle bildene har blitt sluppet som public domain av opphavspersonene. Bildene er lagret som Scalable Vector Graphics (SVG) ofte med mindre versjoner i Portable Network Graphics (PNG) format. For å kunne håndtere denne store mengden filer, har prosjektet tatt i bruk Creative Commons' ccHost software. Noen Linux-distribusjoner, som Mandriva og Ubuntu kommer med mye av samlingen som svg, png, eller Open Office-filer- Disse distribusjonene baserer seg på en eldre versjon av ccHost, da det har vist seg umulig å trekke ut alle bildene fra den nyeste versjonen. Hertugdømmet Østerrike. Hertugdømmet Østerrike er en betegnelse for Østerrike i perioden fra 1156 til 1453. Østerrike var en del av det Tysk-Romerske Rike fra 962. Huset Hohenstaufen fikk fra 1138 kongetitteln i det Tysk-Romerske Rike, men lå konstant konflikt med deres adelige motstandere Huset Welf. I et forsøk på å ende striden gav keiser Fredrik Barbarossa Bayern tilbake til Huset Welf, og forfremmet samtidig gjennom Privilegium Minus i 1156 Østerrike til et hertugdømme under det Tysk-Romerske Rike. Østerrike ble på denne måten uavhengig av Bayern, hvor Østerrike inntil da hadde tilhørt gjennom Markgrevskapet Østerrike. Henrik II av Babenberg-slekten ble første hertug. Babenbergerne satt på makten i Østerrike fram til 1246, da den siste mannlige linje av Bebenbergerne døde ut. Hertugdømmet Østerrike ble opprettholdt fram til 1453, da Rudolf IV av Østerrike, gjennom en forfalskning av Privilegium Minus med Privilegium Maius opphøyde hertugdømmet til Erkehertugdømmet Østerrike, som skulle bringe Habsburgerne på linje med det Tysk-Romerske Rikets kurfyrster. Henrik II av Østerrike. Heinrich II Jasomirgott, født 1107, død 13. januar 1177 i Wien, var pfalzgreve ved Rhinen 1140–1141, markgreve av Ostarrîchi 1141-1156, hertug av Bayern 1143-1156 og hertug av Østerrike 1156-1177. Henrik II var av slekten Huset Babenberg. Minnesmerke på yttersiden av Schottenstift. Som sønn av markgreve Leopold III besatte han den etterfølgende posisjonen som pfalzgreve ved Rhinen, inntil han etter sin bror Leopold IVs overraskende død overtok tittelen som hertug av Bayern og markgreve av Østerrike, da Leopold IV døde barnløs. Han hadde sin residens i den daværende hovedstaden i Bayern, Regensburg. I 1147 deltok han i det andre korstog som hertug av Bayern, noe som endte i en katastrofe 26. oktober 1147 ved elven Tembris i Anatolia. Kun få ryttere kunne redde seg ved hurtig flukt, blant dem Henrik II, og den unge rytteren Friedrich von Schwaben, som senere skulle bli tysk konge og keiser, kjent som Fredrik Barbarossa. I forbindelse med den welf-staufiske konflikten hadde welferen Henrik den stolte fått trukket sitt hertugskap av Bayern tilbake av kong Konrad III i 1138, og dette ble deretter videregitt til Babenbergerne. Den nye Keiser Fredrik I forsøkte å komme til et forlik med welferne, og forlente i 1156 Bayern til Henrik den stoltes sønn Henrik Løve. Som erstatning til Babenbergerne kom det såkalte Privilegium Minus, gjennom hvilket Østerrike ble uavhengig fra Bayern som et selvstendig hertugdømme. I motsetning til sin far, som for det meste regjerte fra Klosterneuburg, forfremmet han i 1145 Wien til sin residensby. Før den tid kunne Wien betraktes å overgå byer som Krems, Melk og Klosterneuburg, og opprettholdte fra da av sin status som landets hovedstad. I 1147 ble også Stefansdomen ferdigstilt som øyensynlig bevis for byens status og betydning. Fra 1. mai 1142 til 1143 var han gift med Gertrud av Sachsen, keiser Lothar IIIs eneste datter, og fra 1148 med Theodora Komnena, en niese av den byzantiske keiser Manuel I. Begge ekteskapene taler for den betydning Babenbergerne hadde i Sentral-Europa på den tiden. Hans bror, Otto av Freising, var biskop av Freising og en betydelig historieskriver. Tilnavnet "Jasomirgott" kom i det 13. århundre i formen "Jochsamergott", betydningen er imidlertid uklar. Man antar at det kan komme av en fordreining av et arabisk ord og setter det i forbindelse med hans deltagelse i det andre korstog i 1147. En populær legende forteller at det kommer av ordene «Ja so mir Gott helfe» ("«Ja hvis Gud vil»"). I november 1176 kom han ut for en ulykke ved Melk, hvor en råtten trebro brøt sammen under hesten hans, hvor han pådro seg et åpent lårbensbrudd. Han døde 13. januar 1177 i Wien, og ble bisatt i Schottenkirken. Prøvehopper. En prøvehopper er en skihopper som hopper i forkant av eller under konkurranser for å teste farten eller forholdene, eller holde sporet i stand. Under konkurranser i snøvær brukes prøvehoppere ved behov mellom konkurransedeltakerne, for å hjelpe til med å holde sporet fritt for snø når det oppstår pauser i konkurransen på grunn av værforholdene, fall eller justering av farten og omstart underveis i konkurransen. Prøvehoppere deltar ikke i konkurransen og får ikke stilkarakterer, men kan imidlertid sette personlige lengderekorder når de hopper med samme fart som deltakerne i konkurransen. Ofte er prøvehoppere lokale hoppere som ikke er kvalifisert til konkurransen, men også andre hoppere kan være prøvehoppere, og kombinertløpere er ikke sjelden prøvehoppere ved konkurranser i spesielt hopp. Prøvehoppere tilsvarer delvis prøvekjørere i alpint, som ved behov tester slalåm- eller utforløypene før og under konkurranser. I internasjonale konkurranser krever FIS at arrangøren skal ha tilgjengelig minst 12 kvalifiserte prøvehoppere for hver konkurransedag. Disse prøvehopperne må være minst 18 år gamle, og i stand til å hoppe fra den avsatsen som juryen bestemmer. Brooke Davis. Brooke Penolope Davis er en av hovedrollene i serien "One Tree Hill", spilt av den amerikanske skuespillerinnen Sophia Bush. Brooke er kaptein på cheerleading-laget "Ravens" og er veldig populær. Hennes bestevenn er Peyton Sawyer (spilt av Hilarie Burton), som hun har vært bestevenn med hele livet. De blir uvenner flere ganger i serien, og hovedgrunnen til dette, er på grunn av Lucas Scott (spilt av Chad Michael Murry) som de havner opp i trekantdrama med. I starten av serien er Brooke en typisk tenåring. Hun fester dagen lang, men etterhvert som tiden går i serien, blir hun mer og mer voksen. Brooke er designer og har sitt eget klesmerke; "Clothes over Bros". Som hun senere i serien mister, grunnet av moren Victoria. Brooke Davis har problemer med å bli gravid som er hennes største ønske etter Jamie ble født. Hun gifter seg med Julian Barker (Austin Nichols) i sesong 8. Bivariat analyse. Bivariat analyse er analyse av to variabler og hvordan disse forholder seg til hverandre. Bivariat analyse brukes ofte innenfor samfunnsvitenskaplig fag, blant annet innenfor psykologi og sosiologi. Bivariat analyse betyr ganske enkelt analyse av to variabler. En videreføring av dette er multivariat analyse som ser på flere variabler. Bivariat analyse brukes når man undersøker forskjeller eller forhold mellom variabler, og om dette kan underbygges av observasjoner. Når man tester forhold mellom variabler, ser man på relasjon mellom dem. For test av "forskjeller" mellom variabler er T-testen mest kjent, men det er verdt å nevne Mann-Whitney U-Test og Wilcoxon-test. For test av "forhold" mellom variabler er kjikvadratet ofte brukt eller korrelasjonskoeffisientene Pearsons produkt-moment korrelasjonskoeffisient og Spearmans rangkorrelasjonskoeffisient. Dario Cologna. Dario A. Cologna (født 11. mars 1986 i Santa Maria Val Müstair) er en sveitsisk langrennsløper. Karriere. Cologna deltok for første gang i junior-VM i 2004, der han kom på 24. plass på 10 km. Et år senere kom han på 23. plass på samme distanse, og på 23. plass i den påfølgende jaktstarten. Han tok sin første medalje under junior-VM 2006 i Kranj, der han tok bronse på 10 km klassisk etter Petter Northug og Martin Jakš. I sesongen 2006/07 tok han sine første poeng i verdenscupen under avslutningsrennene i Falun. Han fikk sin første topp 10-plassering på 30 km fristil i Rybinsk i 2008. Den første pallplasseringen i verdenscupen kom i franske La Clusaz 6. desember 2008. Da ble han nummer to på 30 km fristil fellesstart, kun slått i spurten av Petter Northug. Cologna var en av favorittene i 09 siden han lå på andreplass i verdenscupen før Tour de Ski. I tillegg hadde han tatt mange verdenscup-poeng i både sprint og distanserenn i begge stilartene i forkant av Tour de Ski. Han levde opp til forventningene og tok ledelsen allerede da han vant den andre etappen, etter å ha blitt nummer to på den første. Cologna økte ledelsen med en åttendeplass på etappe tre, sprinten i fri teknikk i Praha. Han beholdt den også gjennom etappe fire, fem og seks, før han vant Tour de Ski på mesterlig vis på siste etappe, 59 sekunder foran Petter Northug som nummer to. Etter verdensmesterskapet var det en stor duell mellom Cologna og Northug om verdenscupen sammenlagt. Northug tok mange verdenscuppoeng under rennene i Lahtis og Granåsen, og han ledet før verdenscupfinalen i Sverige. Der slo Cologna voldsomt tilbake. Han vant en etappeseier, verdenscupfinalen sammenlagt, men størst av alt var at han vant verdenscupen sammenlagt. I Vinter-OL 2010 i Vancouver tok Cologna gull på åpningsdistansen 15 km fristil med intervallstart. Han var den første sveitser til å vinne et langrennsgull i et olympisk mesterskap. Sesongen 2010/11 vant Cologna Tour de Ski sammenlagt for andre gang, han vant også verdenscupen sammenlagt samme året for andre gang. VM 2011 i Holmenkollen ble en enorm nedtur for Cologna med niendeplass på sprinten, 24. plass på 30-kilometeren med skibytte, 25. plass på 15-kilometeren, en svak stafettetappe og 20. plass på femmila. 12. mars 2011 (uken etter VM) vant Cologna sin fjerde verdenscupseier i Lahtis foran Maurice Manificat og Vincent Vittoz på 20 km med skibytte. Sesongen 2011/2012 vant han Tour de Ski for tredje gang, og han vant verdenscupen sammenlagt for tredje gang. OL-resultater. Vancouver 2010 VM-resultater. Holmenkollen 2011 Martin Jakš. Martin Jakš (født 6. september 1986) er en tsjekkisk langrennsløper. Han begynte sin internasjonale karriere med i 2003 med deltakelse i FIS-renn og juniorverdensmesterskapet i Stryn. Nevneverdige resultater oppnådde han først i 2005 under junior-VM i Rovaniemi, der han ble nummer fem på jaktstarten og 11 på 10 km. I februar 2006 deltok han igjen i junior-VM, og tok sølvmedaljen på 10 km (bare slått av Petter Northug). I jaktstarten tok han bronse. Han debuterte i verdenscupen i desember 2005 ved å bli nummer 46 på 15 km i Nové Město. De første verdenscuppoengene tok han i januar året etter, da han ble nr. 25 på samme distanse i estiske Otepää. Per 14. desember 2008 er hans beste individuelle plassering en 3. plass fra prologen (3,3 km) under verdenscupfinalen i Bormio i mars 2008. Under OL 2010 i Vancouver gikk han på det tsjekkiske laget som ble nummer tre på 4 x 10 km stafett. Valerio Checchi. Valerio Checchi (født 3. april 1980 i Subiaco) er en italiensk langrennsløper. Checchi debuterte i verdenscupen 8. desember 2001 ved å bli nr 71. av 100 deltakere på 10 km klassisk i Cogne. Han fikk fast plass på Italias verdenscuplag i sesongen 2002/03, og tok sine første verdenscuppoeng i Otepää i januar 2003. Han ble nr. 19 på 30 km klassisk, og ble dermed tatt ut til VM 2003 i italienske Val di Fiemme. Hans beste plassering var en 28. plass på 30 km klassisk, som ble arrangert som fellesstart. I sesongen 2003/04 plasserte Checchi seg for første gang blant de 10 fremste i et verdenscuprenn. I finske Kuusamo ble han nummer åtte på 15 km klassisk. Under VM 2005 i Oberstdorf forbedret han sin tidligere VM-innsats, og ble nr 24 på jaktstarten og nr. 18 på femmila, som gikk i klassisk stilart. Den påfølgende sesongen forbedret Checchi sine resultater ytterligere, og hadde flere plasseringer blant de 10 beste. Sesongen 2006/07 oppnådde Checchi skuffende resultater, men et år senere fikk an sitt gjennombrudd i verdenseliten. I desember 2007 ble han nummer fire på 15 km fristil i Rybinsk. Den første pallplasseringen kom i starten av 08, der han ble nummer 3 på 15 km fristil i Nové Město. I den andre jaktstarten i Nové Město ble han nummer to, bare slått av landsmannen Pietro Piller Cottrer. 25. januar 2008 vant han sitt første verdenscupløp, 15 km fristil i Canmore, foran René Sommerfeldt. Sammenlagt endte han på en tiende plass i 08. Materialvitenskap. I materialvitenskap tetrahedronet er det skrevet; struktur, prosess, opptreden og egenskaper. Materialvitenskap eller materialteknologi er en fellesbetegnelse for ulike vitenskapelige og teknologiske aspekter ved materialers egenskaper og bruk. Som begrep omfatter materialvitenskap utforskning, beskrivelse, utvikling, fremstilling og prosessering/bearbeiding av tekniske materialer og virkestoffer. Materialvitenskapen er tverrfaglig og baserer seg i hovedsak på fagfeltene kjemi, fysikk, ingeniørfag (som elektronikk og mekanikk), mineralogi, krystallografi og petrologi i sin utforskning av forholdet mellom materialers struktur på molekylært og atomært nivå på den ene side, og deres makroskopiske egenskaper på den annen side. Med økende anvendelse av nanoteknologi innenfor diverse fagområder, har materialvitenskap blitt et stort satsingsområde for mange universiteter. Materialene som blir omtalt innenfor materialvitenskapen, kan ofte deles inn i fire hovedkategorier: keramer, polymerer, metaller og halvledere. Utendørshåndball. Bane til bruk for 11-manns utendørshåndball Utendørshåndball er en type håndball som ble spilt utendørs til forskjell fra den i dag helt dominerende håndballen som spilles innendørs. Da håndball for første gangen var med i OL under lekene i Berlin 1936 var det utendørshåndball med 11-mannslag som ble spilt. I 1938 ble både det første verdensmesterskapet i utendørshåndball og det første verdensmesterskapet i håndball innendørs arrangert. Begge turneringene fant sted i Berlin. Tyskland, og senere Vest-Tyskland og Øst-Tyskland, dominerte utendørshåndballen. Mot slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet tapte sporten raskt sin popularitet til fordel for innendørshåndballen og det siste verdensmesterskapet ble spilt i 1966. I 1972 kom håndballen tilbake til OL men nå handlet det om innendørshåndball. Carabus cancellatus. "Carabus cancellatus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Carabus cancellatus" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sør og vest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Carabus cancellatus" er messingfarget, mens halskjoldet vanligvis er mer kobberfarget rødt. Antennenes første ledd er røde, av og til også lårene. Den er mellom 20-27 mm lang. Slekten "Carabus" er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene har hver tre langsgående lengdestrimler eller riller, der mellomromene har små knøler (opphøyninger). Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se). Levevis. "Carabus cancellatus" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr, den finnes vanligvis i tilknytning til kulturlandskapet. De voksne sees fra våren og helt til utpå høsten. De overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot. Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Sankuru (elv). Sankuru (øverst t.h.) munner ut i Kasai Sankuru er ei elv i Den demokratiske republikken Kongo. Den er rundt 1230 kilometer lang, og er den lengste sideelva til Kasai, som igjen munner ut i Kongoelva. I dens øvre løp blir den også kalt Lubilanji. Den renner først mot nord og deretter mot vest, og passerer flere byer, hvorav de viktigste er Mbuji-Mayi og Lusambo. Den munner ut i Kasai nær Bena-Bendi. Graham Broad. Graham Broad (født 10. mars 1957 i Hammersmith i London) er en engelsk musiker kjent som trommeslager i bandet Bill Wyman's Rhythm Kings og for Roger Waters fra Pink Floyd. Han har spilt profesjonelt siden han studerte ved Royal College of Music i 1970. Gjennom sine år som aktiv musiker har Broad spilt med artister som Tina Turner, The Beach Boys, Jeff Beck, Van Morrison, Bryan Adams, Bill Wyman, George Michael og flere andre. Siden 1987 har Broad stort sett spilt på både utgivelser og turnéer med Roger Waters. Han deltok blant annet på utgivelsen "Radio K.A.O.S." og den påfølgende turnéen. I 1990 var han medlem av Waters «Bleeding Heart Band» og fremførte The Wall Live in Berlin. I 1992 deltok han på Waters tredje soloutgivelse "Amused To Death", og i 1999 inviterte Waters han til å delta på turnéen som resulterte i utgivelsen "In the Flesh Live", og som spente fra 1999 til 2002 og var innom flere kontinenter. Broad deltok også på turnéen "The Dark Side of the Moon Live" som begynte i juni 2006 og som egentlig skulle avsluttes i juli 2007, men som ble forlenget med ytterligere konserter frem til sommeren 2008. Broad er også et bandmedlem av Bill Wyman's Rhythm Kings og deltok på utgivelsen "Double Bill" som kom ut i 2001. Rudolf IV av Østerrike. a>, Wien i flere årtier etter hans død, men kan nå ses på museet for det romersk-katolske erkestift i Wien. Rudolf IV "der Stifter" (grunnleggeren), født 1. november 1339, død 27. juli 1365, var et medlem av Huset Habsburg og hertug (selvproklamert erkehertug) av Østerrike fra 1358 til 1365. Rudolf ble født i Wien, og var eldste sønn av Albrecht II og Johanna von Pfirt. Som en av den tredje generasjon av Habsburgske hertuger i Østerrike var han den første som faktisk ble født i landet. Han betraktet derfor Østerrike som sitt hjem, noe som også hadde bidratt til hans store popularitet. Han var en av de mere aktive og energiske østerrikske herskere fra den sen middelalder, og det var sagt om ham allerede da han var ganske ung at han hadde det som skulle til for å bli en god konge. Han ble gift med Katharina av Luxembourg, datter av keiser Karl IV av Det tysk-romerske rike. I sin iver i konkurranse med sin svigerfar, som hadde gjort Praha til et moderne senter for kultur, higet Rudolf etter å heve Wiens betydning til sammenlignbar høyde, eller endog til en mere betydningsfull by. I mere enn et århundre hadde Habsburgerne irritert seg over at pavene hadde mislyktes i å gjøre Wien til et selvstendig stift, hvilket bare var passende for et hertugsete. Biskopene av Passau, stiftet hvor Wien var tilhørende, hadde fremragende kontakter med paven, men dette talte tydeligvis mot Wiens ønske om å bli et selvstendig stift. Rudolf tok initiativ og påbegynte oppføringen av Stefansdomen (hvor navnet tilsa skulle ha egen biskop), hvis medlemmer bar røde kapper slik kardinalene gjør. Prosten for avdelingen bar tittelen "Erkestiftsfullmektig for Østerrike". Rudolf utvidet Stefansdomen med konstruksjonen av dets gotiske midtskip. Rudolf hadde fått seg selv avbildet ved katedralens inngang. Anstrengelsene med å få konstruksjonen i gang kan ses på som et forsøk på å konkurrere med St. Vitus Katedral i Praha. I likhet med grunnleggelsen av universitetet i Wien i 1365 søkte Rudolf å matche Karl IVs grunnleggelse av Karlsuniversitetet i 1348. Fortsatt kjent som "Alma Mater Rudolphina" er universitetet i Wien det eldste fortsatt fungerende universitet i de tysktalende land. Teologisk fakultet, som ble betraktet som enormt viktig den gang, ble imidlertid ikke opprettet før 20 år etter Rudolfs død. For å forbedre Wiens økonomi introduserte Rudolf mange tiltak, som for eksempel overvåkning av hussalg av borgermesteren. Han fikk også etablert en relativt stabil valuta, den såkalte "Wiener Pfennig". Rudolf er imidlertid kjent for en bløff, nemlig forfalskningen av Privilegium Minus til Privilegium Maius, som fikk ham på høyde med kurfyrstene i Det tysk-romerske rike, noe som kompenserte for at Østerrike ikke hadde fått en stemme i den gyldne bulle. Tittelen erkehertug, oppfunnet av Rudolf, ble tittelen for alle mannlige medlemmer av Huset Habsburg i det 16. århundre. I 1363 kom Rudolf inn i en kontrakt om arv med grevinne Margrete Maultasch av Tirol, noe som bragte Tirol under østerriksk herredømme etter hennes død i 1369 fordi hennes svoger Stefan II hadde invadert landet. Året etter gikk han inn i en ny avtale om arv med sin svigerfar, keiser Karl IV, hvilket gav ham samarv mellom Huset Habsburg og Huset Luxembourg. Til tross for hans til dels høytflyvende planer og ideer klarte han å modernisere sin by og sine territorier, og hevet således betydningen av disse betraktelig. Hans plutselige død hemmet imidlertid den videre prosessen noe. Hans brødre, Albrecht III og Leopold III, som skulle styre forent under "Rudolfinische Hausordnung" (Rudolfiske husregler), begynte å krangle fra starten av, og ble til slutt enige om å dele Habsburg-territoriene mellom seg i 1379. Rudolf IV døde i Milano 1365. Han og hans kone er begravet i Stefansdomen i Wien. Carabus granulatus. "Carabus granulatus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Carabus granulatus" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sør og vest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. "Carabus granulatus" en svartfarget variant Utseende. "Carabus granulatus" har en messingfarget overside, men varierer fra bronsefarge til grønnlig og svart. Antenner og bein er svarte. Antennens første ledd er svart. Den er mellom 16-23 mm lang. Slekten "Carabus" er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene har hver tre langsgående lengdestrimler eller riller, der mellomromene har små knøler (opphøyninger). Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se). Levevis. "Carabus granulatus" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Dden finnes på litt fuktige steder, ofte langs vassdrag og strender med leiregrunn. den finnes vanligvis i tilknytning til kulturlandskapet. De voksne sees fra våren og helt til utpå høsten. De overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot. Larvene er mørke og opptil 25 mm lange. De lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Western Bulldogs. Western Bulldogs (tidligere Footscray Football Club) er et australsk fotballag (AFL) fra West Footscray i Vest-Melbourne i Australia. Mesteparten av klubbens supportere er fra arbeiderklassen. De spiller hjemmekampene ved Etihad Stadium i Melbourne sentrum. Mildura. Mildura er en by i nordvestlige Victoria i Australia. Mildura ligger i Sunraysia regionen langs elva Murray. Mildura er kjent som sentrum for Victorias landbruk. Blant annet står området for 80% av Victorias drueproduksjon. Navnet Mildura er aboriginsk og betyr enten «rød sand» eller «såre øyne». La Trobe University har en regional campus i Mildura. Dmitrij Laptev. Dmitrij Jakovlevitsj Laptev (russisk: Дмитрий Яковлевич Лаптев, født 1701, død) var en russisk viseadmiral og utforsker av Arktis. Dmitrij Laptev ble født i landsbyen Bolotovo, nær Velikije Luki i 1701. Bolotovo var eid av hans far Jakov Laptev. Jakovs bror, Prokofiy Laptev, eide et godt i nærheten, kalt Pokarevo, hvor Dmitrijs fetter, Khariton Laptev, ble født i 1700. Dmitrij Laptev startet startet sin karriere i marinen som en kadett i 1718. I 1736 ble han utnevnt til leder for en av gruppen i den andre Kamtsjatkaekspedisjonen. Etter sine reiser til lands og til havs i 1739—1742 beskrev Laptev kystlinjen fra munningen av Lena til Kapp Bolsjoj Baranov (øst for Kolymas munning), nedslagsfeltet og munningen til elva Anadyr, og landruten fra Anadyrfestningen til Penzjinskajabukta. I 1741—1742 kartla Laptev elvene i Bolsjoj Anjuj og Anadyr. Etter ekspedisjonen fortsatte han sin militærtjeneste i Østersjøflåten. Laptev ble forfremmet til viseadmiral i 1762, og gikk av samme år. Laptevhavet er oppkalt etter Dmitrij Laptev (og Khariton Laptev). Et nes i deltaet til elva Lena, og et sund mellom Bolsjoj Ljakhovskijøya og det Asiatiske fastlandet bærer også hans navn. Fangemerker i tyske konsentrasjonsleirer. Fangene i de nazistiske konsentrasjonsleirene bar merker, hovedsakelig trekanter, og dette var del av systemet for identifikasjonen av fangene i leirene. De ble brukt til å identifisere grunnen som fangene var blitt plassert der for. Merkene ble laget av stoff og ble festet til jakker og skjorter. Disse påbudte merkene hadde spesifikke betydninger angitt av deres farge og form. Formen fra midten av 1930-tallet utgjorde grunnlaget for merkene. Fangemerkene varierte noe fra leir til leir. I noen leirer var merkene mer omfattende enn i andre. Myron. Myron (gr. Μύρων) fra Eleutherai var en gresk billedkunstner som levde på 400-tallet f.Kr. Hans statuer gir inntrykk av at han viste interesse for anatomi og bevegelse. Hans kanskje mest kjente verk er "Discobolus" ("Diskoskasteren"), som er bevart gjennom flere kopier. Rustdvergmåler. Rustdvergmåler ("Eupithecia icterata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia"). Den finnes nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 20 – 23 mm), slank, gråaktig måler, likevel en av den største dvergmålerne ("Eupithecia" spp.). Den kjennes vanligvis lett på den store, rustbrune flekken i forvingen. Forvingen er lyst grå med en oval, svart flekk i midten. Langs ytterkanten er det en mindre tydelig, ofte oppbrutt, bølgete, hvit tverrstripe. Midt i vingen er det en lyst rustbrun flekk som varierer sterkt i størrelse. Noen ganger er den ganske liten, men ofte dekker den det meste av vingeflaten. Bakvingen er lysgrå. Larven er lyst gråbrun, med spredte, små, hvite vorter over hele kroppen og en rekke av pileformede, mørkbrune flekker langs ryggen. Levevis. Larven lever på blomster av planter i kurvplantefamilien (Asteraceae), mest på ryllik ("Achillea millefolia") og nyseryllik ("Achillea ptarmica"), men også på reinfann ("Tanacetum vulgare") og burot ("Artemisia vulgaris"). De voksne målerne flyr om natten i juli – august, og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten finnes i hele Europa og også i Nord-Afrika og Nord-Asia. I Norge forekommer den på østlandet, vestover langs kysten til Hordaland, og er også funnet i Møre og Romsdal. Burotdvergmåler. Burotdvergmåler ("Eupithecia succenturiata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia"). Den finnes nord til Trøndelag i Norge, men mangler på Vestlandet. Utseende. En liten (vingespenn 20 – 25 mm), slank, hvit og grå måler, en av de største dvergmålerne ("Eupithecia" spp.). Den kan kjennes forholdsvis lett på at det er så mye hvitt i vingene og på av ryggsiden av forkroppen er hovedsakelig hvit. Forkroppen er hvit på overisden bortsett fra en grå "krage" lengst foran. Bakkroppen er grå med en rekke av små, svarte flekker langs ryggen, det bakerste leddet er hvitt. Forvingen har et hvitt felt langs midten som går fra roten og omtrent 2/3 ut i vingen. Midt i vingen er det en oval, svart flekk. I den ytre delen et jevnbredt, hvitt tverrbånd, utenfor dette en smal, hvit, siksak-linje. Bakvingen er lyst grålig. Larven er lysbrun med tallrike, små, hvite vorter spredt over hele kroppen. Den har en smal, hvit sidestripe og en rekke av rombeformede, brune flekker langs ryggen. Levevis. Larvene lever på blomstene av burot ("Artemisia vulgaris"), av og til også på ryllik ("Achillea" spp.), reinfann ("Tanacetum vulgare"), sløke ("Angelica sylvestris") og blåbær ("Vaccinium myrtillus"). De voksne målerne flyr om natten i juni – august og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten finnes i den palearktiske region. I Norge er den funnet nord til Nord-Trøndelag, men mangler i Rogaland og Hordaland. Christopher Henriksen. Christopher Henriksen (født 21. juli 1985) er en norsk ishockeyspiller, oppvokst på Høybråten i Oslo. Henriksen debuterte i norsk første divisjon på Furusets A-lag i 2003/04-sesongen, før han fortsatte karrieren i Star. Han returnerte til Furuset i 2005, og etter et kort opphold i VIF i 2007, returnerte han igjen til «moderklubben» Furuset. I 2008-sesongen meldte Henriksen overgang til Lørenskog, etter manglende lønnsutbetalinger fra Furuset. Kveilerør. Kveilerør er metallrør, normalt i størrelsen 1" – 2,875", brukt i intervensjoner i olje- og gassbrønner. Metallrøret er kveilet opp på store tromler. Kveilerør blir ofte brukt til å utføre de samme operasjonene som med kabelutstyr. Fortrinnet til kveilerør er at det kan pumpes kjemikalier gjennom røret, samt at en kan bruke vekt og skyve røret ned i brønnen, istedet å være avhengig av tyngdekraften slik som man er med kabelutstyr. Forward Flyers. Sportsklubben Forward (stiftet 25. september 1915) er et norsk idrettslag fra Gamlebyen og Kampen i Oslo. Klubben er en sammenslåing av det opprinnelige "Forward", "Gamlebyen Idrettsforening" (stiftet 1922) og "Sportsklubben Kampørn" (stiftet 1917). Klubben ble norgesmester i bandy i 1928 og i ishockey i 1946, 1950, 1953, 1955, 1956, 1958, 1959 og i 1964. Klubben har også vært aktiv innen fotball, friidrett, håndball og orientering. Historie. Forward ble stiftet 25. september 1915, dannet av gutteklubben "Brage" på Enerhaugen og "Foss idrettsforening". Gamlebyen Idrettsforening ble stiftet som "Oslo Idrettsforening" i 1922, men endret navnet til Gamlebyen IF i 1925. Idrettslaget "Glynn", som ble stiftet i 1938 som en en del av Arbeidernes Idrettsforbund, gikk inn i Gamlebyen IF i 1945. I 1948 slo Forward og Gamlebyen seg sammen til "Gamlebyen Forward Idrettsforening". I 1953 ble dette endret til "Gamlebyen Idrettsforening". Den sammensluttede klubben brukte dette navnet fram til man slo seg sammen med Kampørn i 1972. Da ble det besluttet å ta tilbake Forward-navnet som tilhørte den eldste grenen av idrettslaget. Bandy. Forward startet med 7-mannsbandy i 1921 og spilte seg raskt opp fra C- til A-klassen i Oslo-serien. I 1928, da man for siste gang avholdt norgesmesterskap med sju spillere, ble Forward norgesmester. Klubben stilte også lag i den nye 11-mannsbandyen og tok Oslomesterskapet i 1929 og 1930. Interessen for bandy ble mindre etter hvert som de gamle støttespillerne falt fra. Sin siste opptreden i bandyens øverste divisjon hadde Forward i 1935, mens i 1938 trakk klubben laget sitt fra serien. Ishockey. Forward gikk inn for ishockey som en av de første klubbene i landet. Klubben var i årene etter andre verdenskrig blant landets dominerende klubber og sikret seg totalt åtte Norgesmesterskap (ett under navnet Forward, sju som Gamlebyen). Med NM-tittelen i 1964 ble det satt strek for en gullalder i foreningens historie. Da hadde blant andre Roar Bakke, brødrene Annar, Henrik og Christian Petersen, Per Moe, Willy Walbye, Trond Ekmo, Johnny Larntvedt, Ragnar Rygel og Bjørn Guldbrandsen vært med på å prege norsk ishockey i en årrekke. Klubben er fremdeles aktiv i ishockey, om enn ikke på toppnivå. Spillere som Ørjan Løvdal, Øystein Jarlsbo, Åge Ellingsen, Petter Thoresen, Harald Bastiansen, Thomas Skorstad Nezdara, Øivind Moltzau, Steinar Kjus, Bjørn Kolsrud og Lasse Amundsen har blitt fostret opp i klubben. I årene fra 1972 til 1987 arrangerte klubben det årlige romjulsarrangementet Forward-cup. Dette var et stort arrangement og et stort løft for klubben. Cupen samlet lag og spillere fra hele Norden og det kom også klubber fra andre siden av Atlanteren. Fotball. Den tidligste aktiviteten i klubbene som i dag utgjør Forward skjedde i fotball. På 1920-tallet var Kampørn i A-klassen, den tids øverste divisjon, og hadde spillere på landslaget. Forward hevdet seg også godt på denne tiden. Viktige profiler var Trygve Arnesen, Einar Staff og Birger Steen. Orientering. Klubben arrangerte allerede i 1931 landets første internasjonale orienteringsløp, i samarbeid med Dagbladet. Siden arrangerte klubben arrangerte flere andre arrangementer med opp til 600 deltakere. Friidrett. Aktiviteten i friidrett var tidligere meget stor, og klubben har NM-gull på 4 x 100 meter stafett fra storhetstiden, nærmere bestemt i 1949. Klubben var også medarrangør i de såkalte «amerikaner»- stevnene i friidrett på Bislett i 1950-årene, forløper til dagens Bislett Games. Håndball. Forward har tidligere også vært aktive innen håndball, med dame- og herrelag. Herrelaget spilte NM-finale mot Nordstrand i 1953. Laget deltok i mange år i 1.divisjon, uten å gå helt til topps. Håndball kom etter hvert i konflikt med ishockeyen i klubben. Det var for en stor del de samme spillerne som drev de to idrettene. Håndball ble derfor etter hvert borte fra klubben, selv om den i mange år eksisterte på mosjonsplan. Klubben i dag. Klubben opplever ikke lenger den store resultatmessige suksessen som tidligere. Dette henger nøye sammen med Gamlebyens og Kampens forfall. På 1960- og 1970-tallet ble disse bydelene lemlestet av trafikk og ungene forsvant ut av bydelene. Dette toppet seg i 1992 da Gamlebyen skole ble besluttet nedlagt. I dag stiller klubben seniorlag i ishockey for herrer i 4.divisjon. Kong Håkon 5.s gate (Oslo). Kong Håkon 5.s gate er et framtidig gatenavn i Bjørvika i Bydel Gamle Oslo. Det skal bli navn på det sør-nordgående gateløpet som i dag kalles "Sørenga" eller "Sørenggata". I sør vil Kong Håkon 5.s gate gå over Sørenga bru til Mosseveien. I nord vil den gå over Nordenga bru til Schweigaards gate. Kong Håkon 5.s gate vil representere Bjørvikas ytterste skanse mot øst, mot Gamlebyen. Dermed vil den også utgjøre østgrense for bygningsrekka Barcode (Operakvarteret). Sørenga bru — Kong Håkon 5.s gate — Nordenga bru vil dessuten definere Oslo middelaldebys sør-nord-utstrekning. I dag utredes muligheten for å bygge Kong Håkon 5.s gate med trikk. Lokalgate. Kong Håkon 5.s gate skal bygges på oppdrag fra Statens vegvesen. Når den er ferdigstilt skal den overtas av Samferdselsetaten og bli lokalgate. Gata skal bygges med en bredde på 34 meter og dimensjoneres for seks kjørefelt, to av dem forbeholdt kollektivtrafikk. Til sammenligning hadde den eldre Sørenggata to felt, jamfør illustrasjonen. I følge Vegvesnets seneste bebyggelsesplaner skal Kong Håkon 5s. gate bygges med fem kjørefelt (ikke seks), til fordel for mer grønt enn først planlagt. I dag ser man på muligheten for å videreføre den planlagte trikken i Dronning Eufemias gate (Fjordtrikken) via Kong Håkon 5.s gate og fram til Ekebergbanen ved Kongsveien. Dette som alternativ til den planlagte traseen via Bispegata med tilkopling til Ekebergbanen på Oslo torg. Samferdselsbyråd Ola Elvestuen har per januar 2012 bedt Statens vegvesen utrede muligheten for å legge Fjordtrikken via Kong Håkon 5.s gate. Sørenga bru og Nordenga bru. Kong Håkon 5.s gate knyttes til Mosseveien via Sørenga bru. Nye Sørenga bru åpnet i 2011 og har fire felt. (Den nå revne Sørenga bru hadde to felt). I nord knyttes gata til Schweigaards gate via Nordenga bru (i reguleringsprosesen kjent som "Østre tangent") åpnet 26. august 2011. Vegvesenet uttaler: «Østre Tangent blir en ny hovedforbindelse til ring 1 og sentrum» fra Bjørvika. Veien får 2 felt, hvorav ingen er kollektiv. Imidlertid endres «Nylandsbruas feltinndeling fra fire til to bilfelt og to kollektivfelt, slik at kollektivtrafikken prioriteres og den totale biltrafikkapasiteten over Oslo S ikke økes utover dagens nivå». Navn og historie. "Kong Håkon 5.s gate" refererer til Håkon Magnusson som ble konge av Norge i 1299. Håkon Magnussons lot seg krone i Oslo i 1299, noe som kan anses som et av flere tiltak for å gjøre Oslo til en viktigere by i rikssammenheng. Selve kardinalgrepet for Oslo skjedde 31. august 1314. Da gjorde Håkon V Magnusson Oslo til hovedstad for hele Norgesveldet, all den tid kongen gjorde prosten i Mariakirka ute på Øra til rikskansler ved å gi ham riksseglet til «evig tid». Det gamle Oslo nådde sitt største i utstrekning og folketetthet under nettopp kong Håkon V. Den tilstøtende Dronning Eufemias gate er oppkalt etter Eufemia av Arnstein (død 1312), kong Håkons hustru. Liste over ordførere i Beitstad. a> var ordfører i 32 år, og er dermed den lengstsittende ordføreren i Beitstad Liste over ordførere i Beitstad viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Beitstad kommune i Nord-Trøndelag fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til etableringen av storkommunen Steinkjer i 1964. Eksterne lenker. Beitstad Kystdvergmåler. Kystdvergmåler ("Eupithecia subumbrata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia"). I Norge der den sjelden og finnes bare på Sørlandet og det sørligste Østlandet. Utseende. En liten (vingespenn 16 – 21 mm), slank, blekbrun måler. Denne arten har ingen slående feltkjennetegn og man må sannsynligvis undersøke kjønnsorganene for å bestemme den med sikkerhet. Forvingen er blekt gråbrun med en oval, mørk flekk i midten og lyse tverrbånd, men tegningene er vanligvis utydelige. Bakvingen er skittenhvit, brun langs ytterkanten. Larven er lang og tynn, enten lysbrun eller grønn, med spredte, små, hvite vorter. Levevis. Denne arten finner man helst på litt fuktige, gresskledte områder, blant annet strandenger. Larvene lever på blomster og frøemner av forskjellige urter, særlig rødknapp ("Knautia arvensis") og haukeskjegg ("Crepis" spp.). De voksne målerne flyr fra kveldingen og utover i juni – juli, men kommer sjelden til lys. Utbredelse. Arten finnes i hele Europa og i Nord-Asia. I Norge er den funnet langs kysten til Vest-Agder, men den er sjelden og er listet som Nær truet (NT) på den norske rødlisten fra 2006. Liste over ordførere i Ogndal. Liste over ordførere i Ogndal viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Ogndal kommune i Nord-Trøndelag fra opprettelsen av kommunen i 1885 til etableringen av storkommunen Steinkjer i 1964. Kommunen endret navn fra Skei til Ogndal i 1900. Eksterne lenker. Ogndal DistroWatch. DistroWatch er en populær webside som inneholder nyheter, rankinger og generell informasjon om forskjellige Linux-distribusjoner og andre åpne/gratis operativsystemer som OpenSolaris og BSD. Nå inneholder siden informasjon om flere hundre linux-distribusjoner. Siden ble originalt publisert 31. mai 2001, og er vedlikeholdt av Ladislav Bodnar. Liste over ordførere i Aker. Liste over ordførere i Aker viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Aker fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til sammenslåingen med Oslo i 1948. Eksterne lenker. Aker Ryllikdvergmåler. Ryllikdvergmåler ("Eupithecia millefoliata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia"). Arten ble funnet for første gang i Norge ved Kristiansand i 2000 (). Utseende. En liten (vingespenn 20 – 23 mm), slank, blekt grå måler uten noen spesielle feltkjennetegn. Den hører til de artene der man bør dissekere kjønnsorganene for å bestemme den sikkert. Forvingen er blekt grøbrun med utydelige, lyse tverrbånd og en mer eller mindre tydelig, mørk flekk i midten. Larven er lyst gulbrun med tallrike, små, hvite vorter over hele kroppen. Den har en del påfallende, kraftige, hvite børster og pileformede, mørkbrune flekker på ryggen. Levevis. Arten lever på tørre, varme enger der larvene utvikler seg på blomster og frøemner av ryllik ("Achillea millefolia"). De voksne målerne flyr om natten i juni – juli og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten finnes i Europa, men er sjelden i de fleste områder. I Norge ble den første gang funnet på Kjevik ved Kristiansand i 2000. Et eldre funn fra Vestfold viste seg å være en feilbestemmelse (). K3b. k3b (fra KDE Burn Baby Burn) er et program for produksjon av CD-er og DVD-er for KDE. Det gir et grafisk brukergrensesnitt der man kan gjøre små oppgaver som å lage en Lyd-CD fra lydfiler eller kopiere en CD/DVD, og også mer avanserte ting, som å lage CD/DVD-er for eMoviX. Programmet kan også lage direkte kopier fra disk til disk. Programmet har mange standardinnstillinger som avanserte brukere kan endre. Selve arbeidet i K3b blir gjort av kommandolinjeprogrammene cdrecord eller wodim, cdrdao, og growisofs. I versjon 1.0 har K3b en innebygd DVD-ripper. Liste over ordførere i Vestby. Ordførere i Vestby er en oversikt over ordførere i Vestby kommune i Akershus fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til i dag. Se også. Vestby Sverre Cornelius Lund. er en norsk trekkspiller kjent fra kringkasting og plateutgivelser. På 60-tallet utga han flere plater blant annet med Frank Cook og Arnstein Johansen. Senere har han spilt med Kringkastingsorkestret og Stavangerensemblet. Han var med på å starte Norske Trekkspilleres Landsforbund og ellers tretti lokale klubber, deriblant i Narvik der han tidvis var bofast. I Oslo drev han "S. C. L. Musikk" i flere titalls år. Han forestod designet til trekkspillet "Cornelli Gold" og "Excelsior Tosca". Han er far til vokalisten Geir Cornelius Lund (1963–2008) og mezzosopran Elisabeth Cornelius Lund. Sverre Cornelius er i dag bosatt på Costa del Sol. Shivers. Shivers er et pek og klikk PC-spill som ble gitt ut av Sierra Online i 1995. Spillet fikk en oppfølger i 1997 som het Shivers II: "Harvest of souls". I Europa fikk det andre spillet i serien bare navnet "Harvest of souls". Begge spillene er produsert av Wendy Albee. Saskatchewan (elv). Saskatchewan (cree: "kisiskāciwani-sīpiy", «raskt rennende elv») er ei av Canada store elver. Den dannes ved samløpet mellom de to tilløpselvene North Saskatchewan og South Saskatchewan, og renner herfra rundt 550 km mot øst gjennom delstatene Saskatchewan og Manitoba til den munner ut i Lake Winnipeg. Sammen med de to kildeelvene omfatter nedbørfeltet store deler av prærieregionene i det sentrale Canada, og strekker seg vestover til kildeområdene i Rocky Mountains i Alberta og sørover til de nordlige delene av Montana i USA. Elvesystemets totale lengde fra den fjerneste kilden (Bow River, ei sideelv til South Saskatchewan i Alberta) til Lake Winnipeg er 1939 km. Beskrivelse. Hovedelva dannes ved samløpet mellom de to tilløpselvene North Saskatchewan og South Saskatchewan, som ligger i den sentrale delen av delstaten Saskatchewan, rundt 40 km øst for Prince Albert. Begge tilløpselvene har sitt utspring fra isbreer i Rocky Mountains i Alberta. Fra samløpet renner elva i øst-nordøstlig retning, og passerer gjennom to vannkraftreservoarer. Den fortsetter deretter videre mot nordøst, og forlater prærien og Great Plains og renner inn på det kanadiske skjold. Den passerer her gjennom en region med myr og sumper, hvor den etterhvert snur mot øst og snor seg gjennom og mellom en rekke små innsjøer og inn i den vestlige delen av det sentrale Manitoba til The Pas. Her møter den fra sørvest sideelva Carrot. Sørøst for The Pas danner elva et delta på nordvestsiden av Cedarsjøen. Den renner ut av sjøen i sørøst og etter rundt 5 kilometer munner den ut på nordvestbredden av Winnipegsjøen, nord for Long Point. Det er bygget vannkraftverk langs elva ved Nipawin, og E.B. Campbell (tidligere Squaw Rapids) i Saskatchewan og ved Grand Rapids i Manitoba. Historie. Elva Saskatchewan og dens to store tilløpselver utgjorde en viktig transportrute både for de innfødte folkeslagene, som omfattet atsina, cree, saulteaux, blackfoot, assiniboine og sioux, og også for europeiske pelsjegere og senere under den første bosettingsperioden i det canadiske vesten. Henry Kelsey trengte inn i området på 1690-tallet for Hudson's Bay Company, og Louis de la Corne etablerte den vestligste utposten av det franske riket i Amerika (Se Ny-Frankrike) like øst for Saskatchewan River Forks ved "Fort de la Corne". I tillegg til dette drev både "Hudson's Bay Company" og North West Company pelsstasjoner langs elva og tilløpselvene fra slutten av 1700-tallet til sent på 1800-tallet. Yorkbåter og kanoer var de viktigste reisemåtene under pelshandelperioden. På midten av 1800-tallet ble bosetninger av Métis-folket av betydning langs deler av elva (spesielt ved Southbranch Settlement, Prince Albert og St. Albert). Elvebåter ble innført fra Red River of the North på 1800-tallet og forble en viktig transportmåte helt til jernbanen kom til området på 1890-tallet. De første europeiske bosetningene i Saskatchewan og Alberta ble hovedsakelig etablert langs elvene. Eksempler er Edmonton (Fort Edmonton), Battleford (Fort Battleford), Prince Albert og Cumberland House. Canvey Island. Canvey Island er en øy i munningen av Themsen i England. Siden hele øya er drenert sjøbunn og ligger under havoverflaten er den også ofte utsatt for flom, blant annet under Nordsjøflommen i 1953 som kostet 58 øybeboere livet. Øyas hovedindustri var frem til tidlig 1900-tall jordbruk. Mellom 1911 og 1951 var Canvey Island den raskest voksende badebyen i Storbritannia. Canvey Island har to halvprofesjonelle fotballag – Canvey Island F.C. og Concord Rangers F.C. Meldedvergmåler. Meldedvergmåler ("Eupithecia simpliciata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia"). Den er funnet spredt nord til Hordaland i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 21 – 23 mm), slank, blekt brungrå måler uten påfallende fargetegninger. Forvingen har en oval, mørk flekk i midten og to lyse og fire mørke tverrbånd, men disse er vanligvis noe utydelige, dessuten en smal, hvit, siksak-stripe langs ytterkanten som fortsetter på bakvingen. Larven er lyst gråbrun med tallrike små, hvite vorter og en del ganske korte, hvite børster. Langs ryggen har den en rekke av Y-formede, mørkebrune flekker. Levevis. Arten finnes ved kysten, på strandenger og marskland. Larvene utvikler seg på frøemnene til ulike melder (slektene "Atriplex" og "Chenopodium"). De voksne målerne flyr i juli – august. Utbredelse. Arten finnes i det meste av Europa og i Nord-Asia. I Norge er den funnet her og der langs kysten nord til Hordaland. Bånddvergmåler. Bånddvergmåler ("Eupithecia sinuosaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia"). Den er funnet nord til Hordaland i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 18 – 23 mm), slank, lysgrå måler. Den kjennes forholdsvis lett på forvingens brune tverrbånd, og er en av de mer kontrastrikt fargede dvergmålerne ("Eupithecia" spp.). Forvingen er lyst brungrå, nær roten med et hvitkantet, grått tverrbånd. Utenfor dette er det et svartkantet, rødbrunt tverrbånd som er omtrent dobbelt så bredt ved vingens forkant som ved bakkanten. Nær vingespissen er det en firkantet, mørk flekk og ved bakhjørnet en liten, rund, mørk flekk. Bakvingen er silkeaktig gråhvit. Larven er lang og tynn, grønn med tallrike små, hvite vorter. Levevis. Larvene lever på frøemnene til ulike melder ("Atriplex" spp. og "Chenopodium" spp.). Utbredelse. Arten finnes i Europa og Nord-Asia. I Norge er den funnet nord til de nordlige delene av Hedmark, Oppland og Hordaland. Ingrid Schulerud. Ingrid Schulerud ved Operahuset i Oslo, 3. juni 2009 Ingrid Schulerud (født 8. juli 1959) er avdelingsdirektør i Utenriksdepartementet. Hun er datter av Mentz Schulerud. Hun giftet seg med Jens Stoltenberg 14. august 1987, og sammen har de to barn, en sønn og en datter. Lyngdvergmåler. Lyngdvergmåler ("Eupithecia nanata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia") og finnes langs kysten nord til Nordland i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 13 – 20 mm), spinkel, lysgrå måler. Den er ganske variabel i størrelse og vingetegninger, men kan vanligvis kjennes på de påfallende smale vingene. Forvingen har vanligvis et ganske markert, bredt, mørkere tverrbånd i midten, dette er kantet på begge sider med doble, hvite striper. Bakvingen er litt blekere enn forvingen. Larven er lang og slank, blekt gulbrun med tegninger som er rosa til mørkt rosabrune. På ryggen har den en rekke av pileformede flekker, øverst oppe på sidene en oppbrutt, mørk sidestripe. Lenger nede på sidene har den en rekke av hvite, Y-formede flekker som ikke er bundet sammen til en sidestripe. Levevis. Larvene lever på røsslyng ("Calluna vulgaris"), og arten finnes på heier der denne vokser. Voksne målere kan påtreffes fra mars til september, arten har gjerne to, litt uregelmessige, generasjoner hver sommer. Utbredelse. Arten finnes over det meste av Europa, unntatt lengst i sør-øst, og i det nordlige Asia. I Norge forekommer den nord til den sørlige delen av Nordland. Eikedvergmåler. Eikedvergmåler ("Eupithecia dodoneata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia") og finnes langs kysten til Rogaland i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 16 – 19 mm), slank, gråspraglete måler. Forvingen er forholdsvis kontrastrikt tegnet med mørke tverrbånd og en smal, svart flekk. Larven er blekbrun (brun-beige) med en rekke av mørkebrune, pilformede flekker langs ryggen og hvite tegninger på sidene. Den har en del korte børster og kroppen er overstrødd med små, hvite vorter. Levevis. Arten lever i løvskog, skogkanter, hager og parker. De voksne målerne flyr fra kveldingen og utover i mai – juni, og kommer gjerne til lys. Larvene lever på blomstene av eik ("Quercus" spp.) og hagtorn ("Crataegus" spp.). Utbredelse. Arten forekommer i Nord-Afrika, og i Europa bortsett fra lengst i nordøst. I Norge finnes den bare langs kysten vest til Rogaland. Augustdvergmåler. Augustdvergmåler ("Eupithecia pusillata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia") og finnes over hele Norge bortsett fra Finnmark. Utseende. En liten (vingespenn 17 – 21 mm), slank, grå måler. Forvingen er forholdsvis kontrastrikt farget, med markerte, lyse og mørke tverrbånd og korte, svarte lengdestreker. Den mangler ofte en svart flekk midt i vingen. Larven har en del korte børster og tallrike små, hvite vorter. Kroppen er grønn, langs ryggen har den enten en enkel, mørk ryggstripe eller en rekke av klokkeformede, mørkbrune flekker. Levevis. Artens norske navn er litt misvisende da man kan treffe på de voksne målerne like fra juli til begynnelsen av oktober. Larvene lever på einer ("Juniperus communis") og en del plantede bartrær. Utbredelse. Arten finnes i hele Europa og i det nordlige Asia. Den finnes over alt i Norge nord til Troms. Grandvergmåler. Grandvergmåler ("Eupithecia tantillaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia") og finnes nord til Nord-Trøndelag i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 16 – 19 mm), slank, grå måler. Forvingen er lyst grå, litt mørkere i et avgrenset felt ved roten og i et bredt, mørk-kantet tverrbånd rundt midten. Midt i dette båndet sitter en kommaformet, svart flekk. Larven er naken, lang og slank, ensfarget gulbrun. Levevis. Larvene lever på gran ("Picea abies"), av og til også på andre bartrær. De voksne målerne flyr i mai – juli. Utbredelse. Arten finnes over hele Europa og i de nordlige delene av Asia. I Norge er den funnet nord til Nord-Trøndelag, men den er sjelden på Vestlandet, utenfor granas naturlige utbredelse. Russisk toppserie i fotball. Den russiske Premier League, også kalt Rosgosstrakh eller Российская футбольная премьер-лига på russisk, er det øverste nivået av fotballigaer i Russland. 16 lag spiller i denne serien, og de to nederste lagene rykker ned til 1. divisjon, og blir erstattet med de to beste fra denne ligaen. Den russiske Premier League ble organisert i 2001 og erstattet «toppdivisjonen». Forskjellen var at «toppdivisjonen» ble ledet av den profesjonelle fotballigaen i Russland. Forandringen ga klubbene større grad av uavhengighet. Zenit Saint Petersburg er regjerende mester i Russland. Historie. Etter oppløsningen av Sovjetunionen ble det organisert egne fotballigaer i hvert utbryterland fra og med 1992. I Russland dannet man en serie med 20 lag, der seks av dem hadde spilt i Sovjets toppliga i 1991, resten av lagene ble hentet fra lavere divisjoner. De seks lagene var CSKA Moskva, Spartak Moskva, Torpedo Moskva, Dinamo Moskva, Spartak Vladikavkaz, og Lokomotiv Moskva. Toppdivisjonen ble delt i to grupper for å redusere antall kamper. Antall lag i toppdivisjonen ble etterhvert redusert til 18 i 1993 og 16 i 1994. I 1996 og 1997 ble det eksperimentert med ytterligere to lag, men dette ble ikke noe suksess. Spartak Moskva var det dominerende laget i toppdivisjonen, og vant ni av de ti første mesterskapene. Spartak-Alania Vladikavkaz var det eneste laget som klarte å bryte Spartak Moskvas dominans, da de vant i 1995. Lokomotiv Moskva har vunnet tittelen to ganger, mens CSKA Moskva har vunnet tre ganger. I 2007 vant Zenit Saint Ptersburg ligaen. De vant også den sovjetiske ligaen i 1984. Organisering/regler. Alle klubbene møter hverandre to ganger, hjemme og borte, og spiller totalt 30 kamper. Tre poeng gis for seier, ett poeng for uavgjort og null for tap. Hvis flere lag har samme antall poeng, telles først antall seiere, deretter målforskjell. Hvis de to øverste lagene på tabellen har likt antall poeng, så telles først antall seiere, deretter det beste laget i deres innbyrdes oppgjør. Hvis ingenting skiller lagene etter dette, spilles det en ligafinale mellom lagene. Slik reglene er i 2010, kvalifiserer ligamesteren seg direkte til gruppespill i UEFA Champions League, det samme gjør laget som ender på 2. plass. Tredjeplassen går inn i 2. kvalifiseringsrunde til samme turnering. 4. og 5. plassen kvalifiserer seg til UEFA-cupen. De to nederste lagene på tabellen rykker ned til 1. divisjon. Ligaen ble tidligere spilt fra mars til november, for å unngå å spille kamper mens det er kulde og snø om vinteren. Fra og med sesongen 2012/2013 vil dette endres til å spille sesongen fra høst til vår. Sesongen 2011/2012 vil bli en overgangssesong. Etter at de 16 lagnee har spilt mot hverandre to ganger i 2011, vil de åtte beste lagene spille egen serie om seriemesterskapet og europacup-plasser. De øvrige åtte lagene spiller for å unngå nedrykk. De to nederste rykker ned, mens de to lagene over disse på tabellen spiller play-off mot lag fra nivå 2. Toppserien vil fra sesongen 2012/2013 fremdeles bestå av 16 lag. Klubber i Russisk Premier League i 2011. Kart over lagene i Russisk Premier League 2008 Hundhammeren. Område i tettstedet Malvik i kommunen med samme navn (Malvik). Området strekker seg fra kommunegrensen til Trondheim og til Saksvik. Området består av en del skog og noe landbruk, men for det meste boligbebyggelse i form av eneboliger, rekkehus og blokker. Det var i mange år strid om stedet skulle kalles Hundhamaren eller Hundhammeren. Offisielt er navnet nå Hundhammeren, men mange sverger fortsatt til betegnelsen «Hundhamaren». Områdeinndeling. Området deles normalt inn i to deler. Øvre- og Nedre Hundhammeren. Deler av Nedre Hundhammeren kalles også Sjølyst. Dette er områdene lengst vest og nærmest kommunegrensen til Trondheim. Severdigheter/Opplevelser. Hundhammeren kan være utgangspunkt for turer innover i marka. Her finnes også gravhaug med Pilegrimssted, og første utkiktspunkt til Trondheim når man reiser fra øst. På sommeren er det båthavn på Sjølyst og flere badeplasser langs Trondheimsfjorden. Offentlig kommunikasjon/Infrastruktur. Buss til Trondheim fra flere steder langs Malvikveien (Gamle E6). I tillegg benytter mange lokalbuss for Trondheim, som har avreise fra Væretrøa. Nærmeste stoppested for lokaltog er Vikhammer stasjon, ca. 3 kilometer østover. Nærmeste stoppested for Nordlandsbanen og Meråkerbanen er Trondheim sentralstasjon, ca 10 kilometer vestover. Nærmeste flyplass er Trondheim Lufthavn Værnes på Stjørdal, ca 20 km østover. Europavei 6 går i tunnel gjennom Øvre Hundhammeren. USAs helse- og omsorgsminister. USAs helse- og omsorgsminister ("Secretary of Health and Human Services") er sjef for Helse- og omsorgsdepartementet i USAs regjering og har ansvar for føderal helse- og sosialpolitikk. Ministeren utnevnes av presidenten med godkjennelse av Senatet. T-test. En t-test (også kalt Students t-test) er en statistisk hypotesetest basert på Students t-fordeling. Den brukes gjerne for å teste om gjennomsnittsverdien i et normalfordelt datasett er signifikant forskjellig fra en nullhypotese, om det er signifikant forskjell mellom gjennomsnittsverdiene i to datasett, eller om stigningstallet til en regresjonslinje er signifikant forskjellig fra null. Testen er en av de mest kjente og brukte testene blant annet innen psykologisk arbeid og forskningsmetode. To utvalg. Det finnes to varianter av t-tester for to utvalg, "paret t-test" og "uavhengig/uparet t-test". Paret t-test. Brukes når de to datasettene kommer fra det samme utvalget, eller når korrelasjonskoeffisienten mellom de to settene er høy. Dersom man i et eksperiment gjør en måling i den samme gruppa deltagere to ganger, for eksempel en måling av oppmerksomhet om morgenen og en på ettermiddagen, for å se etter en effekt forårsaket av tid på døgnet, vil man vanligvis bruke en paret t-test. Uavhengig t-test. Brukes når de to datasettene kommer fra to forskjellige utvalg. Også kalt "uavhengige utvalgs/gruppers t-test". Wang Chunli. Wang Chunli (født 10. august 1983 i Jilin) er en kinesisk skiskytter, og tidligere langrennsløper. Hun går for klubben "Chinese Biathlon Association". Langrenn. Wang er student og hun startet sin sportslige karriere som langrennsløper. Hun debuterte i verdenscupen den 19. november 2005 på 10 km klassisk på Beitostølen. Hun kom på 28. plass, kun et minutt og 40 sekunder bak vinneren Marit Bjørgen, og tok dermed verdenscuppoeng i sitt første verdenscuprenn. Men hun gjorde ikke så stor fremgang. Hennes beste verdenscupresultat ble en 21. plass fra sprinten i Changchun i sesongen 2005/06. Hun deltok i et VM, Ski-VM 2005 og hennes beste resultat der ble 14. plass på stafetten og 26. plass på 15 km dobbel jaktstart. Hun deltok også i Vinter-OL 2006, hennes eneste OL. Der tok hun og Chunli Jiang 13. plass på sprintstafetten, Wang og det kinesiske laget ble nummer 16. på stafetten og hun ble nummer 18 på 10 km klassisk og 21 på 15 km dobbel jaktstart. Hun gikk totalt åtte individuelle verdenscuprenn før hun byttet til skiskyting. Det siste verdenscuprennet hun var med i var stafetten i Gällivare den 19. november 2006. Men hun har gått noen renn i langrenn siden hun begynte å gå verdenscuprenn i skiskyting, men ikke i verdenscupen i langrenn og dessuten har alle rennene vært i Kina. Skiskyting. Wang debuterte i verdenscupen i skiskyting den 29. november 2006 med en 18. plass på normaldistansen i Östersund. Hun fikk større suksess som skiskytter og den 6. desember 2008 overrasket hun og vant sin første verdenscupseier. Hun vant sprinten i Östersund etter en spennende avslutning. Wang skjøt to fulle hus og ledet med 15,7 sekunder etter siste skyting, men Tora Berger gikk mye fortere fra siste skyting og til mål. Likevel greide Wang å vinne, 1,4 sekunder foran Berger. Før det rennet hadde hun to 13. plasser som beste resultater i verdenscupen. Den ene 13. plassen var fra fellesstarten i VM i skiskyting 2008, og også hennes beste VM-resultat. Hun er (per 15. desember 2008) nummer 15 i verdenscupen sammenlagt. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige på Samoa. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige på Samoa er en av de største kirkene av Siste Dagers Hellige (sett i forhold til den lokale befolkningen), med medlemmer (2008), omtrent 30 % av den samoanske befolkningen. Samoa har 134 mormonmenigheter. I 1843 begynte kirken sin misjonsvirksomhet på de forskjellige øygruppene i Stillehavet, og i 1863 kom de første mormonermisjonærene til Samoa. Før århundreskiftet hadde Samoa 11 mormonske menigheter, og i 1903 var Mormons bok blitt oversatt til samoansk. Da andre verdenskrig startet, reiste de amerikanske misjonærene fra Samoa, noe som åpnet opp for at lokale medlemmer kunne ta på seg mer og større lederroller innenfor kirken. Etter krigen økte kirkens medlemskap raskt: fra i 1950 til i 1971 og i 1983. I 1977, ble det bestemt at det skulle bygges et tempel i Samoa, og det ble innviet 5. august 1983. Dette tempelet brant ned i 2003, og det ble bestemt at det skulle gjenoppbygges; templet ble gjeninnviet 4. september 2005. Eksterne lenker. Samoa Randi Lillealtern. Randi Lillealtern (født 25. april 1975) er journalist i radioprogrammet Språkteigen på NRK P2. Hun ble utdannet som journalist i Volda fra 1998 til 2000 og har tidligere jobbet i NRK P3. Hun er en kjent stemme fra P3-nyheter. Mari Kjetun. Mari Kjetun (født 1966 i Bodø) er bosatt på Østerås utenfor Oslo og er en norsk skribent og forfatter. Hun debuterte på Gyldendal med barneboken "Tyver, trøbbel og en lysende komet" i 2009, som vant Gyldendal og Norlis konkurranse om beste barnebokmanus i 2008. Oppfølgeren "Røre, rabalder og en sulten sjiraff" kom i august 2010 på Gyldendal. I 2011 kom boka "Helt Max i dyreparken" beregnet på barn som akkurat har lært å lese. Oppfølgeren "Helt Max i Afrika" kom i 2012. Kjetun er også utgitt på svensk: I 2012 kom "Mera Max: Max i djurparken" på Rabén & Sjögren. Kjetun skriver også interiørreportasjer og reiselivsartikler i norske ukeblader og magasiner. Bjørn Heyerdahl. Bjørn Tore «Bøllo» Heyerdahl (født 22. juni 1978) er en norsk black metal-musiker best kjent under navnet Tormentor, gitarist i Gorgoroth. Biografi. Tormentor ble med Infernus i Gorgoroth i 1996, og deltok som gitarist og låtskriver på de to Gorgoroth-studioalbumene "Destroyer" (1998) og "Incipit Satan" (2000). Etter å ha turnert med bandet i Europa og Sør-Amerika valgte han å forlate bandet i 2002. Han gjorde dog en avskjedsopptreden som live-gitarist på bandets konsert i Bergen i april 2003. I slutten av 2007 oppstod det interne konflikter i Gorgoroth, noe som førte til at Infernus måtte bygge opp igjen bandet fra grunnen av. Tormentor ble i 2008 igjen fast medlem av Gorgoroth. Tormentor var også en av grunnleggerne av det norske bandet Orcustus. Det selvtitulerte debutalbumet ble gitt ut i 2009. Videre har han også deltatt i sideprosjektene Desekrator (1998) og Norwegian Evil (2005) – begge prosjekter hvor Infernus også har deltatt. Tormentor spilte også bass på Gaahlskaggs "Erotic Funeral". Hahndorf. Hahndorf er en landsby 25 km øst for Adelaide i Sør-Australia. Stedet ble grunnlagt av tyske, protestantiske nybyggere i 1838. Byen ble oppkalt etter den danske kapteinen Dirk Meinhertz Hahn. Den tyske innflytelsen på byen er godt synlig, bygningene i hovedgaten er fortrinnsvis oppført i tradisjonell, tysk bindingsverkstil. På grunn av første verdenskrig ble byen omdøpt Ambleside i 1917, det gamle navnet ble tilbakeført i 1935. Liste over ordførere i Orkanger. Liste over ordførere i Orkanger viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Orkanger kommune fra opprettelsen av kommunen i 1920 til sammenslåingen av kommunene Orkland, Orkdal, Orkanger og Geitastrand til Orkdal kommune i 1963. Eksterne lenker. Orkanger The Traveling Wilburys Collection. "The Traveling Wilburys Collection" er en samleboks fra 2007 som inneholder albumene "Traveling Wilburys Vol. 1" og "Traveling Wilburys Vol. 3" av Traveling Wilburys, en DVD med musikkvideoene deres og en dokumentarfilm om gruppen. Samlingen ble gitt ut 12. juni 2007 av Rhino Entertainment, i samarbeid med Wilbury Records. Albumet ble nummer 1 på listene i mange land. Disk 1: "Traveling Wilburys Vol. 1". Alle sanger skrevet av the Traveling Wilburys. Disk 3: "Traveling Wilburys Vol. 3". Alle sanger skrevet av the Traveling Wilburys, unntatt hvor annet er oppgitt. Lister. Selv om de originale albumene var en stor suksess, så ble denne gjenutgivelsen en større. Den toppet raskt UK Albums Chart, Australias ARIA Charts, Irlands albumliste, New Zealands albumliste, Apples iTunes og Amazons bestillings- og salgsliste. Den første uken ble det solgt 110 000 kopier. I USA kom den på 9. plass på "Billboards" Billboard 200 albumliste, og slo rekorden til Nirvanas boks "With the Lights Out" for den høyeste plasseringen av en samleboks. Over 1 827 000 kopier har blitt solgt over hele verden, noe som tilsvarer ca. 5,8 millioner plater totalt. Albumet debuterte på Billboard 200 30. juni 2007 som nummer 9, med et salg på 77 787 kopier. Den ble på listene i 13 uker. Inger Lindstrøm. Inger Lindstrøm (1922-2012) var en norsk maler og kunstner. Hun var bosatt i Sandviken i Bergenhus bydel, og der bodde hun siden hun ble født, med unntak av noen få år da hun bodde i Sverige. Hun var en kunstinteressert maler som solgte malerier privat, og hun hadde en rekke utstillinger i Norge. Dessuten hadde hun god kontakt med andre malere, både i Norge og i utlandet. Hun var mest aktiv i årene 1941 – 2008. Atle Færøy. Atle Magnus Færøy (født 19. januar 1932 på Færøyna i Solund) er en norsk bildekunstner. Han er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Færøy debuterte i 1964 ved Statens Kunstutstilling og har i ettertid hatt en rekke offentlige utsmykningsoppdrag, bl.a. ved Fredriksten festning (vegg, 1985) og Kristiansund sykehus (vegg, 1987). Han er innkjøpt både av Nasjonalgalleriet og Riksgalleriet. Færøy er medlem av Norske Billedkunstnere og Norske Grafikere. Han bor og har galleri i Aureosen i Fræna sammen med bildekunstneren Anne-Brit Krag. Albatrossavtalen. Albatrossavtalen (Agreement on the Conservation of Albatrosses and Petrels – forkortet ACAP) er en internasjonal traktat fra 2001 som trådte i kraft 1. februar 2004. Albatrossavtalen ble etablert for å stoppe den store nedgangen i sjøfuglbestanden på den sydlige halvkule, spesielt for albatrosser og petreller. Bestanden av svartbrunalbatross har i løpet av de siste 30 år blitt redusert med 40%. Sjøfuglene er truet av introduserte arter i hekkeområdene, forurensning og ved å bli utilsiktet fanget ved linefiske. Albatrossavtalen beskytter i dag alle albatrossarter og syv petrellarter på den sydlige halvkule. Det er planer om å utvide avtalen til å omfatte den nordlige halvkule i fremtiden. Sekreteriatet har kontor i Tasmania, Australia. Traveling Wilburys Vol. 3. "Traveling Wilburys Vol. 3" er supergruppen The Traveling Wilburys' andre album. Historie. Selv om dette var deres andre utgivelse er albumet kalt "Vol. 3". I følge Jeff Lynne, «That was George’s idea. He said, ‘Let’s confuse the buggers.’» Fordi dynamikken i bandet hadde forandret seg etter Roy Orbisons bortgang, så bestemte de fire resterende medlemmene seg for å bytte ut Wilbury-pseudonymene sine til: Spike (George Harrison), Clayton (Jeff Lynne), Muddy (Tom Petty) og Boo (Bob Dylan). Harrison og Lynne produserte igjen, innspillingen skjedde våren 1990. En coverversjon av låten «Nobody’s Child» ble satt til side for et veldedighetsalbum. "Traveling Wilburys Vol. 3" ble utgitt i oktober 1990 og ble godt mottatt, men ikke like godt som forgjengeren. Både «She’s My Baby» (2. plass på album rock-listen) og «Inside Out» (16. plass på album rock-listen) ble radiohits og albumet nådde 14. plass i Storbritannia og 11. plass USA, hvor det også solgte til platina. Det har vært spekulasjoner om flere Wilbury-utgivelser, men Harrisons bortgang i 2001 blir sett på som slutten på noen som helst framtidige Wilbury-prosjekter. Harrison har vært den uoffisielle lederen av gruppen og hans familie eier rettighetene til begge albumene. "Traveling Wilburys Vol. 3" er dedikert til Lefty Wilbury (Roy Orbison). Etter at George Harrisons distrubusjonsavtale med Warner Bros. Records gikk ut i 1995, ble eieretten overført til Dark Horse Records-katalogen og rettighetene til de to Traveling Wilburys-albumene gitt til Harrison, og albumene gikk ut av trykk. 12. juni, 2007 ble "Traveling Wilburys Vol. 1" og "Vol. 3" gjenutgitt av Rhino Records som "The Traveling Wilburys Collection", og utgitt sammen med bonusspor og en DVD. Boksen debuterte som nummer 1 på UK Albums Chart og som nummer 9 på Billboard 200. Sporliste. Alle sanger skrevet av the Traveling Wilburys. Eyresjøen. Eyresjøen i uttørket (dvs. normal) tilstand Eyresjøen (Lake Eyre) er Australias største innsjø, når den en sjelden gang fylles opp. Innsjøen er vanligvis tørr, og er Australias laveste punkt på 15 meter under havflaten. Den ligger rundt 700 km nord for byen Adelaide i Sør-Australia. Geografi. Innsjøen ligger i ørkenlandet i det sentrale Australia, og den er omringet av Eyresjøbekkenet, et enormt, endorheisk system som drenerer inn mot dets laveste punkt, Eyresjøen. Innsjøbunnen er dekket av saltsletter, som er dannet gjennom den sesongmessige fyllingen og påfølgende fordampingen av vann i sjøen. Selv i tørketiden er det som regel noe vann i sjøen, samlet i mindre sjøer utover saltsletta. Eyresjøen består av en større nordlig del (144 x 75 km) og en mindre sørlig del (65 x 24 km), knyttet sammen gjennom "Goyderkanalen". Den første europeeren som så sjøen var Edward Eyre i 1840, og sjøen er oppkalt etter ham. Fylling. Elvene Diamantina og Cooper, som munner ut i sjøen, har utspring i Queensland, på vestsiden av Great Dividing Range, og renner mot sørvest gjennom Channel Country i retning Eyresjøen. Nedbørsmengden i regntiden bestemmer om vannet vil rekke fram til sjøen, og om det gjør det, hvor dyp sjøen vil bli. I sterke La Niña-år kan sjøen fylles helt opp. Siden 1885 har dette skjedd i 1886/1887, 1889/1890, 1916/1917, 1950, 1955 og 1974-1976, med det høyeste vannivået på 6 meter i 1974. I 1984 og 1989 ble Eyresjøen fylt opp til 3-4 meter. Bølgedannede terrasser ved bredden av sjøen indikerer at sjøen i den varme perioden i middelalderen hadde "permanent vann" på nivåer over det fra 1974. Styrtregn i januar 2007 brukte rundt seks uker på å nå fram til sjøen, men bare en liten vannmengde havnet i sjøen. Når sjøen nylig er oppfylt og vannstanden er over 4 meter er ikke sjøen saltere enn havvann, og enkelte typer ferskvannsfisk som er kommet med vannet fra elvene kan overleve der. Etter hvert som saltskorpa på bunnen løser seg opp og vannet fordamper, øker imidlertid saltholdigheten, og fiskene dør igjen. Vannet blir mettet med salt når det er rundt 50 cm dypt, og innsjøen får en rosa farge av et betakaroten-pigment forårsaket av algen "Dunaliella salina". En flom som fyller sjøen til 1,5 meter skjer omtrent hvert tredje år, og fylling til 4 meter en gang hvert tiår. Helt opp blir sjøen bare fylt rundt fire ganger hvert århundre. Yachtklubb. En dedikert gruppe eksentikere, kalt «Lake Eyre Yacht Club» har som mål å seile på sjøen når den inneholder vann. Nylige turer fant sted i 1997, 2000, 2001, 2004 og 2007. I 1974, med vanndybder på tre til seks meter, var det flere seksmeters seilbåter som ble fraktet til sjøen og seilte der. Southern rock. Southern rock (sørstatsrock) er en subgenre innenfor rockemusikk, som oppsto på slutten av 60 tallet. Den hadde sin største storhetstid på 70-tallet, men eksisterer den dag i dag. Musikken er inspirert av rock and roll, blues og country. Kjente tidlige sørstatsrock-band er blant andre Lynyrd Skynyrd og The Allman Brothers Band, som regnes som de to grunnleggerne av stilen. Videre utover 70 tallet dukket det opp stadig flere band som f.eks.Blackfoot, 38 Special, The Outlaws, Molly Hatchet og Doc Holliday. Charlie Daniels Band lagde en mer coutrybasert versjon, og i Texas holdt ZZ Top på med sin bluesrock. Av band som har kommet til de senere år kan nevnes Blackberry Smoke og Black Stone Cherry. Nord & Sør. "Nord & sør" (originaltittel: "North and South") er en amerikansk miniserie som gikk på TV-kanalen ABC i 1985. Serien er basert på John Jakes' trilogi "North and South", publisert fra 1982 til 1987. I 1986 kom oppfølgeren "North and South, Book II" og i 1994 den tredje og siste serien "Heaven & Hell: North & South, Book III". Handlingene i de tre seriene er langt til USA like før, under og etter den amerikanske borgerkrigen. James Read og Patrick Swayze spiller hovedrollene i de to første seriene. Serien ble meget populær og ble sendt i en rekke land. Den bidro også sterkt til Patrick Swayzes stjernestatus som skuespiller. De to første seriene ble vist på NRK sommeren 1987 og sendt i reprise sommeren 1998. Serien ble meget populær og endte opp som den beste likte serien som gikk på norsk TV i 1987. Den ble sett av 51% av befolkningen, noe som gjorde den til den åttende mest sette programserien på norsk TV for 1987. Den tredje serien har aldri blitt vist på noen norsk allmenkringkaster, men gikk midt på 1990-tallet på filmkanalen TV 1000. Handling. Handlingen utspiller seg i en stormfull periode av USAs historie, i årene før den amerikanske borgerkrigen. Nordstatene fordømmer sine naboer i sør for opprettholdelsen av slaveriet, mens folket i sør ikke liker at folk utenfra skal fortelle dem hvordan de skal leve. Spesielt ikke folk fra nord, hvor industrien er langt mer utviklet, og slaveri ikke er en nødvendighet for å holde hjulene i gang. Patrick Swayze spiller den unge sørstatsgutten Orry Main som i 1842 drar hjemmefra for å utdanne seg ved militærakademiet West Point. Der møter han George Hazard (James Read) fra nordstatene. Til tross for at de har svært ulik bakgrunn, oppstår det et sterkt vennskap mellom dem. På veien til West Point har Orry også møtt den vakre Madeline (Lesley-Anne Down), en mørkhåret skjønnhet fra New Orleans. Det er kjærlighet ved første blikk, og Orry tilbyr seg å følge henne hjem fordi kusken hennes er blitt syk. De lover å skrive til hverandre. Under hele oppholdet på militærskolen har Orry sendt brev hjem til Madeline, og hun likeså til han. Men Madeline’s far ser ikke Orry som noen godt ektemann, og har sørget for å ødelegge brevene, og heller la Justin LaMotte (David Carradine) kurtisere henne. Det endrer med at hun mer eller mindre blir tvunget inn i ekteskap med den langt eldre LaMotte, til Orry’s fortvilelse. Og først etter at Madeline er blitt hans hustru viser han sitt rette vesen som en sann sadist og behandler henne på mange måter verre enn slavene sine. Samtidig har George sitt å slite med hjemme. Hans eldre bror, Stan (Jonathan Frakes) styres av sin maktsyke kone, som har et brennende ønske om å ta over familiebedriften. Hans søster Virgilia (Kirstie Alley) er en sterk motstander av alt det sørstatene står for, og misliker det gryende vennskapet til familien Main sterkt. Hun er også begynt å markere seg som en ekstrem aktivist mot slaveriet, og knytter forbindelser med mektige mennesker innenfor politikken. Mains og Hazards vennskap blir satt på prøve da den politiske situasjonen tilspisser seg mellom Sørstatene og Nordstatene. Hazard i Pennsylvania og Main i South Carolina – står plutselig på hver sin side når borgerkrigen bryter ut i mai 1861. Etter hvert som krigen utkjempes på den ene fronten etter den andre, endres livene både til de hjemme og de som er på slagmarken drastisk. Hatet, fordommene og grådigheten som river en nasjon i stykker, truer også kjærligheten og vennskapet mellom de to familiene. Med Orry og Charles i krigen er det fritt frem for å forsyne seg av gården til førstnevnte. Justin LaMotte (David Carradine) er en mann fylt av hat etter at hans kone, Madeline (Lesley Anne-Down) rømte fra han og til Orry. Men til nå har han vært tafatt. Det skal endre seg når han blir utnevnt til oberst i sørstatshæren og plutselig har sin egen milits. Det tar derfor ikke lang tid før han igjen har slått kloa i sin kone, og brakt henne tilbake, uten at Orry vet noenting. Vi følger også Orry’s søster, Ashton (Terri Garber), som inngår allianse med den evig onde Bent (Philip Casnoff). Bent er ambisiøs og farlig, med en drøm om å styrte President Davis (Lloyd Bridges), som han mener er en dårlig leder. Den første serien omhandler tiden like før borgerkrigen, den andre serien selve borgerkrigen og den tredje tiden etter borgerkrigen. Om serien. DVD arkivet skrev i 2005 følgende om den første serien: «"På mange måter er dette såpeopera satt til borgerkrigen, selv om den kvalitetsmessig hever seg over alt du måtte komme over av ”husmorsunderholdning”. Ikke bare fordi serien har klart å samle en vanvittig haug med mer eller mindre kjente skuespillere. Men også på grunn av den autentisiteten seriens skapere har lagt til grunn for handlingen. Om man tar bort det faktum at vi ser særdeles få slagscener i ”Bok 1” er dette et helstøpt drama som følger virkelighetens utvikling i førkrigsårenes USA"». De skriver videre at: «"Det som trekker serien noe ned for mitt vedkommende er det omfanget av intriger vi er vitne til her. Jeg har bare trukket fram noe, men det er langt mer å ta av. Det er ett veldig sort/hvitt bilde vi er vitne til her, hvor slemmingene er så slemme at det av og til går over i det parodiske, og de snille selvsagt er snille stort sett som dagen er lang"». De skrev følgende om den andre serien: «"Større budsjett er det første som preger denne oppfølgerserien. Den første serien om de to familiene konsentrerte seg mer om de mange intrigene og lot oss bli kjent med de ulike karakterene. I ”Bok 2” er borgerkrigen i gang, og såpekonseptet er ikke like framtredende. Mangelen på krig og action i den første serien kompenseres det for her, selv om det blir såkalt PG13-action, det vil si at du sjelden får se noe annet enn at soldatene kaster seg teatralsk til bakken når de blir skutt. Men jeg er uansett litt imponert over at en tv-serie fra 1986 klarer å skape kampscener som ser rimelig autentisk ut. Ikke bare de digre kanonene som smeller, eller mennene som flyr i alle retninger"». Felle (Nissedal). Felle er ei bygd i Nissedal kommune i Telemark. Det er 116 innbyggere på Felle, og stedet er omgitt av natur og har gode muligheter for jakt og fiske. Det finnes også en landhandel, barneskole, et kapell og inntil flere ulike hyttefelt. Peter Lassally. __NOTOC__ Peter Lassally (født i 1933 i Hamburg, Tyskland) er en amerikansk TV-produsent best kjent fra "The Tonight Show Starring Johnny Carson" der han var produksjonsleder i 22 år. Han har også vært produksjonsleder for "Late Night with David Letterman" og "Late Show with David Letterman". Han er produksjonsleder for "Late Late Show with Craig Ferguson" og senior vise-president for David Lettermans TV-produksjonselskap Worldwide Pants Incorporated. Begynte i 1951 sin karriere innen TV som løpegutt i NBC. Få dager etter Johnny Carsons død i 2005 var Peter Lassally gjest hos Letterman for å fortelle om hvordan det var å jobbe sammen med Carson i 22 år og hvordan det var, som en av de få, å kjenne han personlig. Lassally fortalte også at Carson egentlig foretrakk Letterman til å bli hans etterfølger for "The Tonight Show". Lassally ble portrettert av Steven Gilborn i filmen The Late Shift fra 1996. Oppvekst. Peter Lassally ble født inn i en jødisk familie i Hamburg, Tyskland i 1933. I 1938 flyttet familien til Nederland før den andre verdenskrig begynte. I Amsterdam delte hans eldre søster klasserom med Anne Frank. I 1943 ble han sammen med sin mor og søster satt i konsentasjonsleir i to år under den andre verdenskrig. Først i Westerbork i Nederland, men ble senere flyttet til Theresienstadt i Tsjekkoslovakia(nåværende Tsjekkia). Emigrerte sammen med sin mor og søster til New York i 1947. Traveling Wilburys Vol. 1. "Traveling Wilburys Vol. 1" er debutalbumet til supergruppen the Traveling Wilburys, spilt inn og gitt ut i 1988 og fikk stor kommersiell suksess og god kritikk. Bakgrunn. Tidlig i april 1988, var George Harrison i Los Angeles, California. Han skulle spille inn en B-side for en europeisk maxisingel. Jeff Lynne var også i Los Angeles for å produsere noen sanger for Roy Orbison, og for Tom Pettys soloalbum. Mens han spiste middag sammen med Lynne og Orbison, fortalte Harrison at han skulle spille inn en ny sang og ville gjerne gjøre det neste dag. Både Lynne og Orbison tilbød sin hjelp. De trengte et studio på kort varsel, så Harrison foreslo at de skulle ringe Bob Dylan, som hadde sitt eget hjemmestudio. Etter middag stakk George innom Tom Pettys hus for å plukke opp gitaren sin for neste dags innspilling og inviterte likegodt ham med også. De samlet seg i Dylans hjem i Malibu neste dag, der de skrev og spilte inn sangen «Handle with Care». Alle fem delte vokalen. Låten ble sett på som for god til en B-side, så Harrison fikk ideen om å danne et band, skrive og spille inn flere sanger og gi ut et album. Gruppen kom sammen igjen ni dager i mai, der de spilte inn basissporene og vokalen til sangene i Dave Stewarts hjemmestudio i Los Angeles. Overdubbing og miksing ble gjort i England, i Harrisons hjemmestudio F.P.S.H.O.T. (Friar Park Studio, Henley-on-Thames). Under dekknavnet «Brødrene Wilbury», ble medlemmene kjent som: Nelson (Harrison), Otis (Lynne), Lucky (Dylan), Lefty (Orbison) og Charlie T. Jr. (Petty). Harrison var allerede kjent med alternative identiteter fra "Sgt Pepper's Lonely Hearts Club Band", men dette konseptet ble tatt ett steg videre: deres ekte navn dukket aldri opp på albumet, ikke engang som låtskrivere. Siden Harrison var «oppfinneren» av gruppen så signerte han dem til Warner Bros. Records (som Petty etterhvert selv skrev kontrakt med), hans daværende plateselskap. Albumet. Albumet ble utgitt 18. oktober 1988. "Volume One" ble en overraskende hit dette året. Albumet solgte to millioner kopier innen seks måneder. Singelen «Handle with Care» kom ikke langt opp på listene (på 45. plass i USA), men albumet gjorde det. Albumet nådde 16. plass i Storbritannia og en imponerende 3. plass i USA. Med over femti uker på listene, ble albumet senere sertifisert til 3x platina. Mens Harrison og Petty hadde hatt nylige suksesser, så hadde ikke Dylan, Orbison og Lynne hatt et album liggende så høyt på listene på mange år. På den tiden hadde ingen Dylan-album solgt så mye som to millioner. Som en kritiker sier det, det var «det var et av tidenes kommersielle kupp». Orbison døde plutselig av hjerteinfarkt 6. desember 1988. Etter at George Harrisons distribusjonsavtale med Warner Bros. Records gikk ut i 1995 gikk eiendomsretten over til Dark Horse Records-katalogen og de to Traveling Wilburys-albumene over til Harrison, og albumene gikk ut av trykk. 12. juni 2007 ble "Traveling Wilburys Vol. 1" og "Vol. 3" gjenutgitt av Rhino Records som "The Traveling Wilburys Collection", pakket sammen med bonusspor og en DVD. Boksen tok 1. plassen på UK Albums Chart og nummer 9 på Billboard 200 allerede første uken i salg. Sporliste. Alle sanger skrevet av the Traveling Wilburys. Nysa (mytologi). Nysa er i gresk mytologi et mytisk fjellområde som ble ulikt assosiert med Etiopia, Libya, Tribalia, eller Arabia av greske mytografer, og området var det tradisjonelle stedet hvor regnnymfene, "hyadene", oppdro barneguden Dionysos, den såkalte «Zevs av Nysa». Allerede Homer nevner fjellet "Nyseion" som stedet hvor Dionysos under beskyttelse av nymfene vokste opp. Via dyrkelsen av Dionysos, som kom til fastlandet Hellas fra Lilleasia (hvor hettittene kalte seg selv for «nesi» og deres språk for «nesili»), kan stedet for det mytologiske Nysa rett og slett ha vært konvensjoner som henviste til mytenes magiske og fjerntliggende ktonisk land. Navnet Nysa kan også ha vært en oppfinnelse for å forklare guden Dionysos' navn. Hesykhios av Alexandria, en gresk-egyptisk leksikograf på 400-tallet e.Kr., har nedtegnet en liste av de følgende steder som ble foreslått av antikkens forfattere som stedet for fjellet Nysa: Arabia, Etiopia, Egypt, Babylon, Rødehavet, Trakia, Thessalia, Sicilia, India, Libya, Lydia, Makedonia, Naxos, rundt Pangaios (en mytisk øy sør for Arabia), og Syria. Hensikten synes å være med et fjerntliggende land som Nysa er at det ligger så langt unna antikkens Hellas at ingen riktig viste hvor det lå. Celine Brun-Lie. Celine Marie Knudtzon Brun-Lie (født 18. mars 1988) er en norsk langrennsløper. Hun representerer Sportsklubben Njård. Hun er søster av padleren Agnes Brun-Lie. Karriere. Brun-Lie har tre gull i junior-NM, og var med på det norske vinnerlaget under junior-VM 2007. Den 14. desember 2008 fikk hun sin første pallplassering i verdenscupen, da hun ble nummer to bak Petra Majdic, men foran Marit Bjørgen på sprinten i Davos. Hun tok gull sitt første NM-gull på sprinten i NM på ski 2009, foran Maiken Caspersen Falla og Marit Bjørgen. Hun ble senere norgesmester i lagsprint både i 2010 og 2011, begge ganger sammen med Britt Ingunn Nydal. I OL 2010 i Vancouver gikk hun inn til sjetteplass på sprinten og femteplass på Lagsprinten. Hun deltok i Ski-VM 2011 i Oslo, og fikk der 14. plass på sprinten. Marit Bjørgen vant denne øvelsen. Universitetet i Cape Town. Universitetet i Cape Town (engelsk: "University of Cape Town"), forkortet UCT er et universitet i byen Cape Town i Sør-Afrika. Det regnes som Afrikas beste universitet, og rangerer som nummer én på kontinentet på to av verdens ledende rangeringer. Som Afrikas eneste universitet befinner deg seg blant verdens 200 beste universiteter. Grunnleggelsen skjedde som en gutteskole – " South African College" – i 1829. Under apartheid var universitetet i årene 1969–1990 en bastion i motstanden mot raseskillet, og trosset landets hvite ledelse ved å støtte opp om svartes studier og forskning. Politiet rykket flere ganger inn på campus og arresterte aktivistiske studenter. Blant tidligere studenter finner vi nobelprisvinneren i litteratur, John Maxwell Coetzee. End of the Line. "End of the Line" er det siste sporet på The Traveling Wilburys' første album, "Traveling Wilburys Vol. 1", gitt ut i 1988. Låten har en riding-on-the-rails rytme som passer godt til temaet i sangen og gruppens «på-farten»-natur (Traveling Wilburys). Låten har alle Wilburys på lead vokal, med unntak av Bob Dylan; Harrison, Lynne, og Orbison synger refrengene etter tur, mens Petty synger versene. George Harrisons gitarintro er svært lik The Beatles-sangen «I'm Looking Through You». Sanger fortsetter inn i en «togrytme» for å passe temaet. Sangen var den andre singelen fra albumet. Omslaget på 45 o/min-singelen, er et bilde tatt fire dager etter Roy Orbisons bortgang i desember 1988, viser en gitar i en gyngestol. Samme som i musikkvideoen for sangen, hvor kameraet fokuserer på gitaren i gyngestolen under Orbisons vokaldel. Sangen ble brukt i rulleteksten på Things Aren't Simple Anymore, en episode av den britiske sitcomserien "One Foot in the Grave". Tom Petty har spilt denne sangen på en av sine nyligere USA-turnéer. Kjærlighetsbarn. Kjærlighetsbarn var et uttrykk som ble brukt for å betegne barn av en ugift mor. Dette var en eufemisme for uttrykket «uektefødt barn» eller bare "uekte barn". I utenlandsk rettspleie og språkbruk var uttrykkene bastard (USAs sydstaters benevnelse for mulatter der faren var kjent) og "illegitimt avkom" kjente begreper, som nå er blitt avskaffet. Begrepet har i årenes løp skiftet betydning, noe som kan skyldes utviklingen av hvordan uttrykket kjærlighet blir oppfattet og forstått. Både renessansens og romantikkens litteratur har bidradd til å trekke begrepet fra nesten utelukkende det fysiske aspekt (jfr. Moselovens regler for førekteskapelig omgang) og til å omfatte uimotståelig tiltrekning også på det åndelige plan. Som litterær oppskrift har konseptet vært i bruk i dameromaner. Det bygger på en forestilling om at stor kjærlighet vil gå i arv til barnet, slik at det klarer å bevare sin integritet, tross motgang fra barnsben av, og nå fram til sitt livs store kjærlighet. Grunnen til at faren er ute av bildet er da vanligvis at han forsvinner eller dør før han får vite om barnet - eller ekteskap er umulig på grunn av sosiale skillelinjer og hans forpliktelser til slekt eller samfunn. Uttrykket brukes i dag både om et barn av foreldre som ikke lever sammen, og om barn av foreldre litt oppe i årene. Universitetet i Witwatersrand. Universitetet i Witwatersrand (engelsk: "University of the Witwatersrand"), forkortet Wits er et universitet i byen Johannesburg i Sør-Afrika. Det har bakgrunn fra gruvevirksomheten og et historisk fokus på teknologiske fag. Grunnleggelsen skjedde som en gruveskole i Kimberley – " South African School of Mines" – i 1896. Universitetsstatusen og dagens navn ble tildelt i 1922. Studenter og lærere ved Wits teller noen av de mest sentrale motstanderne av apartheid. Skolen har også ledet de arkeologiske utgravningene av tidlige hominine fossiler fra Sterkfontein og Swartkrans. Blant tidligere studenter finner vi nobelprisvinnerne Aaron Klug (1982 kjemi), Nadine Gordimer (1991 litteratur), Nelson Mandela (1993 fred), Sydney Brenner (2002 medisin). Eksterne lenker. Sør-Afrika Den norske turistforenings årbok. "Den norske turistforenings årbok" utgis årlig som årets siste nummer av Den norske turistforenings medlemstidsskrift "Fjell og Vidde", og sendes til alle foreningens medlemmer. Årboken har vært utgitt siden foreningens stiftelse i 1868. Innholdet i årboka omfatter vanligvis reiseskildringer, områdebeskrivelser, naturvernspørsmål og årsberetning og annen foreningsstoff. Universitetet i Johannesburg. Universitetet i Johannesburg (engelsk: "University of Johannesburg") er et universitet i byen Johannesburg i Sør-Afrika. Det oppstod i 2005 ved en sammenslåing av to eksisterende universiteter – Rand Afrikaans University og Technikon Witwatersrand. Det er Sør-Afrikas største universitet med et bredt og nær fullstendig fagtilbud. Campusene ligger i Auckland Park, Doornfontein, East Rand og Soweto. Drei Schwestern. Drei Schwestern («Tre systrer») er en gruppe på tre fjell i Liechtenstein. De danner en naturlig grense mellom Liechtenstein og Østerrike. Det høyeste fjellet et Kuhgrat. Hans Pauli Strøm. Hans Pauli Torkilssonur Strøm (født 28. desember 1947 i Vágur) er en færøysk sosiolog og sosialdemokratisk politiker (JF). Han var sosial- og helseminister fra 3. februar 2004 til 4. februar 2008 og deretter helseminister fra 4. februar 2008 til 13. juli 2009. Han var innvalgt på Lagtinget i to omganger, 1998–2002 og 2008–2011. __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han ble født i Vágur på Suðuroy i 1947, som sønn av Herborg og Torkil Strøm. Hans Pauli Strøm giftet seg med Gyðja Hjalmarsdóttir Didriksen, og bosatte seg i Vestmanna på Streymoy. Han oppholdt seg i København 1980–1986, hvor han tok studerte til cand.scient. i sosiologi, og under hele oppholdet var leder ved "Føroyahúsið" i byen. Strøm var avdelingsleder hos Hagstova Føroya 1988–2004, hadde permisjon 2004–2009, og er fra 2009 ansatt samme sted. Han var først medredaktør i "Oyggjaskeggja" 1969–1975, senere i "Framanum" 1975–1985. Strøm var formann i Økonomi- og rettsvitenskapsforeningen ("Búskapar- og løgfrøðifelagið") i begynnelsen av 1990-årene, og var formann i barnevernsnemnden i Vestmanna 1990–1998. Senere var han formann i lærerrådet ved Fiskerihøyskolen ("Fiskivinnuskúlin") 1992–1998 og medlem av Færøyenes landsskoleråd ("Føroya landsskúlaráð") fra januar 1994 til august 1996. I sistnevnte var Strøm formann i halvannet år. Politisk arbeid. I 1998 ble han valgt inn på Lagtinget fra Norðurstreymoy. Han ble ikke gjenvalgt til ett av kretsens to mandater i 2002, og ble partisekretær for Javnaðarflokkurin. Han lyktes heller ikke å velges i 2004, men gikk av som partisekretær og ble sosial- og helseminister i Jóannes Eidesgaards første regjering. Ved lagtingsvalget 2008 ble Strøm valgt inn på Lagtinget, idet valgkretsene var oppløst, men fortsatte som minister også i Jóannes Eidesgaards andre regjering. Regjeringen måtte gå av i september 2008, og Kaj Leo Johannesens regjering ble utnevnt. Her ble Sosial- og helsedepartementet delt, og Strøm fortsatte som helseminister, mens Rósa Samuelsen ble minister i Sosialdepartementet. I juli 2009 ble alvorlige anklager fremsatt mot Strøm. Strøm brukte 171 millioner danske kroner mer enn budsjettert i sitt departement i årene 2005–2008, hevdet formannen i Lagtingets kontrollkomité, Jaspur Vang, noe som isåfall gjorde Strøm skyldig i brudd på gjeldende lovgivning. Den 8. juli uttalte advokatene Anfinn V. Hansen og Bjørn á Heygum at Strøm burde trekke seg. Den 9. juli gjorde Tórbjørn Jacobsen det klart at Tjóðveldi ville reise mistillitsforslag mot Strøm under Ólavsøka om han ikke hadde trukket seg da. Den 13. juli hadde Javnaðarflokkurin internt møte om saken, og senere samme dag erklærte Strøm under en pressekonferanse at han trakk seg som helseminister med umiddelbar virkning. Strøm kom med dette tilbake som lagtingsmedlem, og møtende varamedlem Mikkjal Sørensen trådde tilbake. Rätikon. Rätikon er en fjellkjede i de vestlige Øst-Alpene. Både Østerrike (Vorarlberg), Sveits (Graubünden) og Liechtenstein (hele landet) har andel i Rätikon. Rätikon hører til De rätiske Alpene. Begge disse navnene er avledet av romernes betegnelse for områdets urinnvånere, "reterne" (jf. språket retoromansk, som i historisk tid også ble talt i Rätikon). Topper. Også Liechtensteins høyeste fjell, Grauspitz (2599 moh.), hører til Rätikon. Daler og videre inndeling. De fleste daler som strekker seg inn i Rätikon, er ubebodd og forholdsvis korte. Den lengste dalen er "Saminatal", som begynner i Liechtenstein ved "Steg" (en landsby i kommunen Triesenberg), renner nordnordøstover og munner ut i Ill ved Frastanz i Vorarlberg. Andre daler er (med klokken): "Gamperdonatal" (Østerrike, begynner ved Nenzing), "Brandnertal" (Østerrike, med kommunene Brand og Bürserberg), "Rellstal" (Østerrike, begynner ved Vandans), "Gauertal" (Østerrike, begynner ved Tschagguns), "St. Antöniental" (Sveits, med kommunen St. Antönien), "Schraubachtal" (Sveits, begynner ved Schiers), "Taschinastal" (Sveits, begynner ved Grüsch). Geologi. Rätikon er hovedsakelig bygd opp av kalkstein. Geologisk sett hører fjellkjeden derfor til De nordlige Kalk-Alpene, selv om den alpinistisk ofte regnes til Sentral-Alpene. Natur, kultur og historie. Befolkningen i Rätikon var inntil middelalderen retoromansktalende. Fra 1200-tallet innvandret walsere og kolonialiserte de høyereliggende områdene, som inntil da hadde vært ubebodd eller bare blitt brukt som fjellbeite av den retoromanske befolkningen. Samtlige tettsteder som ligger inne i Rätikon, er walserbosetninger (St. Antönien i Sveits; Planken og Triesenberg i Liechtenstein; Brand og Bürserberg i Østerrike). Innen slutten av 1500-tallet hadde (walser)tysk fortrengt retoromansk som talespråk. Nå har også walserspråket veket for «vanlig» ("hoch")alemannisk de fleste steder. Daniela Zini. Daniela Zini (født 30. mai 1959 i Livigno) er en tidligere italiensk alpinist. I løpet av karrieren vant hun to slalåmrenn i verdenscupen. 81 delte hun tredjeplassen sammenlagt i slalåmcupen med franske Perrine Pelen. Foran seg på listen hadde de sveitsiske Erika Hess og amerikanske Christin Cooper. Under VM 1982 i Schladming tok hun bronse i slalåm. Gull- og sølvmedaljene gikk til Erika Hess og Christin Cooper. Universitetet i Fort Hare. Universitetet i Fort Hare (engelsk: "University of Fort Hare"), forkortet UFH er et universitet i byen Alice i provinsen eastern Cape i Sør-Afrika. Det er også en campus i byen East London. Fort Hare var opprinnelig et britisk fort fra krigene mot Xhosa, mens misjonæren James Stewart dannet en misjonsstasjon med undervisning her – som etterhvert utviklet seg til universitetet. Det regnes som Afrikas fremste «svarte» universitet, en rekke frigjøringsledere i både Sør-Afrika og fra andre afrikanske land har studert her i årene 1916 til 1959, da det ble undertvinget apartheid og raseskille. I dag har ANC sine arkiver plassert ved UFH. Blant tidligere studenter finner vi Nelson Mandela, Oliver Tambo, Steve Biko, Mangosuthu Buthelezi, Chris Hani, Joshua Nkomo, Julius Nyerere, Kenneth Kaunda og Robert Mugabe. Ljønesøya. Ljønesøya er ei ca. 0,5 km² stor øy i Skjerstadfjorden i Bodø kommune (tidligere Skjerstad kommune) i Nordland. Øya er lav, med et høyeste punkt på bare 13 moh. Den har navn etter bygda Ljønes, som ligger på fastlandet et par kilometer øst for øya. I tidligere tider lå Nordlands rettersted på Steggelvollen, ei slette på nordsiden av Ljønesøya. Her ble også hodene satt på stake, til skrekk og advarsel for de sjøfarende. Mest kjent blant de som ble henrettet her er Mille Eriksdatter og Rasmus Johansøn, som ble halshugget på Steggelvollen i år 1680. Ljønesøya er i dag Ljønesøya naturreservat, som ble opprettet 6. desember 2002. Naturreservatet er opprettet for å beskytte de gode hekkeområdene til sjøfugl, spesielt ærfugl, som ligger på øya. Hin Føroyski Flokkurin. Hin Føroyski Flokkurin ("Det Færøyske Partiet") var et politisk parti på Færøyene. Partiet ble stiftet i 1994 og ble ledet av Ólavur Christiansen. Partiet ønsket å avskaffe det færøyske hjemmestyret for deretter å fullstendig gjenintegrere Færøyene i Kongeriket Danmark. Hin Føroyski Flokkurin stilte liste for første og siste gang ved lagtingsvalget 1994, hvor partiet fikk 616 stemmer (2,4 %) og dermed ingen representasjon. Partiet eksisterte imidlertid offisielt frem til midten av 2000-tallet. Enders spill. "Enders spill" (engelsk: "Ender's Game") er en science fiction-roman skrevet av Orson Scott Card, og er starten på hans mest velkjente bokserie, "The Ender saga", som består av fire bøker totalt. Den var opprinnelig en novelle utgitt i 1977, men ble senere utvidet og publisert som roman i 1985. Hendelsen foregår i fremtiden etter at Jorden akkurat har overlevd to sammenstøt med en fremmed rase som kommer til vårt eget solsystem, og Den Internasjonale Flåte (IF) forbereder seg til krig ved å lete etter og fremprovosere strategiske genier blant menneskene. Ender Wiggin er 6 år gammel da han blir utvalgt. Han eldre bror og søster har også betydelige roller i histoien. Flere spin-off bøker fra Ender-universet har blitt skrevet i ettertid. Made in China. «Made in China» («produsert i Kina», forenklet kinesisk: 中国制造, pinyin: "zhōngguó zhìzào") er et engelskspråklig produksjonsmerke på produkter produsert i Folkerepublikken Kina (fastlands-Kina). I de spesielle administrative regionene Hongkong og Macao er det mest vanlig å bruke begrepene «Made in Hong Kong» og «Made in Macau». Selv om navnet Kina brukes både av Folkerepublikken Kina og av Republikken Kina på Taiwan, brukes «Made in China» som regel bare om produkter produsert i Folkerepublikken. Produkter som er produsert i Republikken Kina blir som regel merket med «Made in Taiwan», eventuelt «Made in R.O.C.». Produkter laget i Folkerepublikken ble tidligere også merket «Made in P.R.C.», men det er ikke så vanlig lenger, ettersom Folkerepublikken insisterer på at det kun er ett Kina. Dimitrios Golemis. Dimitrios P. Golemis (gresk: Δημήτριος Γολέμης; født 15. november 1874 i Lefkada, død 9. januar 1941) var en gresk friidrettsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Golemis kom på tredje plass på 800 meter under OL 1896 i Athen, bak Teddy Flack fra Australia og Nándor Dáni fra Ungarn. Golemis deltok også på 1500 meter, han plassering er ukjent men han var ikke blant de fire beste av de åtte løperne som deltok, sannsynligvis kom han på sjette plass. Aleksander Nordaas. Aleksander Leines Nordaas (født 21. november 1982 i Mosjøen) er en norsk filmregissør og manusforfatter, som jobber og er medeier i produksjonsselskapet Yesbox Productions. Han har også utgitt roman, samt hatt flere fotoutstillinger. I 2005 fikk han prisen for «ungt talent» ved Bergen Internasjonale filmfestival. Arthur Blake. Charles Arthur Blake (født 26. januar 1872, død 22. oktober 1944) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Blake kom på andre plass i finalen på 1500 meter med tiden 4.34,0 under OL 1896 i Athen, bak australske Thomas Burke som vant med 4.33,2. Blake deltok også i lekens finalenummer, maraton, han lå på tredje plass, bak Albin Lermusiaux og Teddy Flack, halvveis i løpet men etter 23 kilometer brøt han. Huset Liechtenstein. Huset Liechtenstein regnes som den eldste adelsfamilien i Europa. I 1136 ble navnet brukt for første gang av Hugo von Liechtenstein. Familien teller over hundre medlemmer, hvorav kun få bor i fyrstedømmet Liechtenstein. Opprinnelse. Navnet kom fra Borgen Liechtenstein sør for Wien. I området omkring denne stamborgen og ved Niederösterreichs nord-øst-grense hadde de tidlige Liechtensteinere sitt hovedsete. Den ubrutte rekken av Liechtensteinere begynte med Heinrich I av Liechtenstein (død 1265/66), som holdt området ved Mikulov i Sydmähren som fri eiendom. Fyrstefamilien i dag. Fyrsten er regent over det fyrstelige hus og våker derfor i følge husreglen over «prestisje, ære og velferd» for fyrstehuset. Etter fyrst Franz Josef IIs død den 13. november 1989 overtok fyrst Hans-Adam II høysetet. Fyrstefamilien velger hvert femte år et familieråd. Søfteland. Søfteland (også brukt Syfteland) er et tettsted i Os kommune i Hordaland. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Søfteland ligger sør på Bergenshalvøya bare noen kilometer sør for kommunegrensen til Bergen, og nord for Osøyro. Her ligger blant annet Søfteland skule, og går gjennom tettstedet. Albin Lermusiaux. Albin Georges Lermusiaux (født 9. april 1874, død 1940) var en fransk sportsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Lermusiaux kom på tredje plass i finalen på 1500 meter med tiden 4.37.0 under OL 1896 i Athen, bak australske Thomas Burke som vant med 4.33,2 og Arthur Blake fra USA. Han deltok også på 800 meter, han vant sitt forsøksheat og var kvalifisert for finalen, men stilte ikke. Lermusiaux deltok også i skyting 200 meter armégevær, han kom ikke blant de tretten beste av de 42 som deltok i skytekonkurransen. Han deltok også i lekens finaleøvelse, maraton. Han var i tet lange perioder av løpet, men etter cirka 32 kilometer brøt han. Abhisit Vejjajiva. Abhisit Vejjajiva (อภิสิทธิ์ เวชชาชีวะ) (født 3. august 1964), er en politiker fra Thailand, og har vært leder av Thailands demokratiske parti siden februar 2005. 15. desember 2008 ble han valgt til ny statsminister i Thailand av Representantenes Hus. Den 3. juli 2011 tapte demokratene parlamentsvalget, og Yingluck Shinawatra ble valgt til ny statsminister i Thailand. Santa Maria Val Müstair. Sta. Maria in Val Müstair er en kommune i distriktet Inn, Graubünden, Sveits. Grantley Goulding. Grantley Thomas Smart Goulding (født 23. mars 1874 i Gloucestershire, død 1944 i Sør-Afrika) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Goulding kom på andre plass i finalen på 110 meter hekk med tiden 17,6 under OL 1896 i Athen, bak amerikanske Thomas Curtis som vant med samme tid. Det var kun de to som løp i finalen av de fire som var kvalifisert. Johan Dahl. Johan Dahl (født 19. september 1959 i København) er en færøysk forretningsmann og politiker (SB). Han ble født i København av færøyske foreldre fra Fámjin og Vágur, og vokste opp på Suðuroy. Han har bankutdannelse og diverse handelsfag. Han var først ansatt i Sjóvinnubankin, videre ved verft i Danmark og på Færøyene, og var direktør ved verftet F J. Dahl Gørðum og Vágs Skipasmiðju 1982–1990, direktør i World Seafood 1991–1992, direktør i Sp/f Faromar fra 1997, direktør i Faroe Coldstores fra 1998, direktør ved fiskemottaket Kollafjørð Pelagic og direktør ved fryselageret Kloosterboer Terminal Faroe Islands i Kollafjørður. Han var styremedlem i arbeidsgiverforeningen Føroya Arbeiðsgevarafelag 1982–1990 og styreformann i Seamark Scandinavia A/S 2004–2007. Dahl har vært innvalgt på Lagtinget siden 2002, og har som parlamentariker vært medlem av Velferdskomiteen 2002–2006, medlem av Finanskomiteen 2002–2004, medlem 2002–2004 og formann 2004–2008 i Utenrikskomiteen samt nestformann 2004–2006 og formann 2006–2008 i Næringskomiteen. Dahl ble utnevnt til fiskeriminister i Jóannes Eidesgaards første regjering den 3. februar 2004, men fikk avskjed allerede den 23. februar, etter at statsminister Jóannes Eidesgaard fant ut om Dahls uryddige fortid som investor. Dahl har vært næringsminister siden 26. september 2008, og var fungerende fiskeriminister fra 4. mai til 14. november 2011. Dahl er også nestformann i Sambandsflokkurin fra 2007. Kharilaos Vasilakos. Kharilaos Vasilakos (gresk: Χαρίλαος Βασιλάκος, født 1877 i Tripoli i Hellas, død 1969) var en gresk friidrettsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Vasilakos kom på andre plass i maraton under OL 1896 i Athen. Han var en av 17 deltakere som stilte til start i marathonløpet den 10. april 1896. Han kom på andre plass med tiden 3.06.03, drøyt sju minutter bak sin landsmann Spyridon Louis. Det var kun ni løpere som fullførte. Håvard Vad Petersson. Håvard Vad Petersson (født 1984) er en norsk curlingspiller. Han representerer Snarøen Curling Club. Petersson var med og fikk sølv i NM mixed i 2006, sammen med Christoffer Svae, Henriette Wang og Åsa Celius. Han vant så NM individuelt i mars 2007, foran Christoffer Svae og Magnus Okkelmo. Deretter ble han med til EM i Füssen samme år, og var med og vant sølv der med Thomas Ulsrud som skip. Han har senere spilte fast som "ener" på det norske landslaget, og vunnet flere EM- og VM-medaljer med dette laget. Han spilte på det norske laget som tok sølv under OL i Vancouver, etter å ha tapt finalen mot Canada. Vant EM gull med Lag Ulsrud i 2010 og 2011. Blackfoot (band). Blackfoot er et southern rock-band fra Florida, USA, stiftet i 1972. Gyula Kellner. Gyula Kellner (født 11. april 1871, død 28. juli 1940) var en ungarsk friidrettsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Kellner kom på tredje plass i maraton under OL 1896 i Athen. Han var en av 17 deltakere som stilte til start i marathonløpet den 10. april 1896. Han passerte målstreken som fjerde mann, bak tre grekere, med tiden 3.06.35, drøyt sju minutter bak vinneren Spyridon Louis. Men etter at det ble avslørt at Spyridon Belokas, som løp inn til tredje plass, hadde fått sitte på med en vogn i deler av løpet, ble Kellners fjerde plass oppgradert til en tredjeplass. Appaliunas. Appaliunas eller "Apalunas" er en luvisk guddom fra oldtiden i vestlige Anatolia som er dokument i en avtaleinskripsjon. Appaliunas er betraktet som den opphavlige guddom som blant annet danner grunnlaget for grekernes forestilling om Apollon og til etruskernes forestilling om Apulu. Antagelig har Apollon og Apulu, kanskje uavhengig av hverandre, avledet sine navn og sine tidligste karaktertrekk fra den asiatiske Appaliunas. Appaliunas er blant de guder som garanterte en avtale som ble nedtegnet en gang rundt 1280 f.Kr. mellom "Alaksandu av Wilusas", tolket som «Aleksander av Ilios» ("Ilios" = Troja), og den store hettittiske konge Muwatalli II. Appaliunas er en av tre guder som er nevnt å stå på byen Wilusas side. Hos Homer er Apollon den som bygger Iliums murer, en som beskytter trojanerne. I "Iliaden" er et annet navn for Paris faktisk "Alexandros". En del forskningen har også gitt sterk føring for at trojanernes språk var luvisk. Lengre øst for luviske språkområdet var den hurrittisk Aplu en guddom for pest — enten førte den med seg eller, ved forsning, beskyttet mot den. Aplu minner om "Apollo Sminthos", «muse-Apollon» som ble dyrket ved Troja og Tenedos (dagens Bozcaada i Tyrkia), og som førte pest på akajerne (= grekerne) som svar på en trojansk bønn i "Iliadens" begynnelse. Den hurrittiske Aplu i seg selv synes å være avledet fra babylonske «aplu» i betydningen «sønn av», en tittel som ble gitt til den babylonske pestgud Nergal som sønn av Enlil. I gresk mytologi er Apollon den gjenstående sønn av den øverste gud Zevs. Appaliunas’ karakter kan ennå bare bli tilnærmet beregnet ved å utlede fra Apollon som helbreder og orakel, hvis mellomkomst ble søkt av grekere som led av sykdom og hvis beroligende råd ble søkt i saker knyttet til kultdyrkelser. Appaliunas, som Apollon — for å gi ham den greske formen av hans navn — nådde Delos og Delfi på slutten av gresk bronsealderen. Fortegnsbit. Fortegnsbit er et konsept datamaskiner bruker for å skille mellom positive og negative tall. Man kan se på det som pluss og minus representert ved hjelp av de binære tallene 0 og 1. I en ren fortegnsbitløsning vil man sette av én bit i et ord til fortegnet, mens resterende biter brukes til å lagre absoluttverdien på vanlig måte. Denne metoden brukes i flyttall som følger IEEE 754-standarden, som benyttes i de fleste moderne datamaskiner. En ulempe med denne metoden er at man trenger forskjellige instruksjoner for å regne med datatyper med fortegnsbit og datatyper som ikke benytter fortegnsbit. Intruksjoner for sistnevnte datatype vil ellers tolke fortegnsbiten som et hvilket som helst annet siffer og gi feil svar. Med fortegnsbit vil man også kunne representere både +0 og −0. Konseptet med at en bit forteller om et tall er positivt eller negativt dukker også opp i andre måter å representere positive og negative tall. I disse tilfellene vil en endring av «fortegnsbiten» ikke bare endre tallets fortegn, men også dets absoluttverdi. Med toerkomplement og fire biter vil tallet 3 representeres som 0011. Bytter man den første biten til 1011 vil man få representasjonen for −5, −3 er 1101. Fortegnsbitkonseptet kan her altså bare brukes til å lese av, men ikke angi, et talls fortegn. Vanligvis benyttes binærverdien 1 for å representere negative eller ikke-positive tall, mens 0 representerer positive tall. Bjørn Kalsø. Bjørn Kalsø (født 23. mars 1966 i Syðradalur på Kalsoy) er en færøysk gårdbruker og politiker (SB). Kalsø tok examen artium ved Føroya Studentaskúli og HF-skeið i 1991, var utlært snekker samme år, og avla lærereksamen ved Føroya Læraraskúli i 1999. Han har vært gårdbruker på Kalsoy siden 1986, men var også en periode til sjøs. Etter å ha fullført lærerutdannelsen i 1999, var han lærer i Klaksvík frem til 2002. Deretter var han selvstendig næringsdrivende som tømrer frem til 2003. Han var borgermester i Húsa kommuna 1995–2004. I 2004 ble Kalsø fiskeriminister i Jóannes Eidesgaards første regjering, til tross for manglende rikspolitisk erfaring. Kalsø var fiskeriminister frem til 2008, hvoretter han vært innvalgt på Lagtinget. Fra 2011 er han kulturminister i Kaj Leo Johannesens andre regjering. Albert Tyler. Tyler (til høyre), sammen med de andre OL deltakerne fra Princeton Albert Clinton Tyler (født 4. januar 1872 i Ohio, død 25. juli 1945 i Maine) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Tyker kom på andre plass i stavsprang med et hopp på 3,20 meter under OL 1896 i Athen, bak sin landsmann Welles Hoyt som hoppet 10 centimeter høyere. Intel 80486. Intel 80486, også kalt 80486, i486 og 486, var en 32-bit mikroprosessor som ble lansert av Intel den 10. april 1989. Intel 80486 var andre generasjons 32-bit x86-prosessor, og den første prosessor i x86-arkitekturen med en utstrakt bruk av pipeline-prinsippet under utførelsen av instruksjoner. Dette var opprinnelig en egenskap som skilte RISC-arktitekturer fra CISC, og 80486 ble derfor ofte omtalt som en hybrid («CRISC»). 80486 utførte i snitt 1,2 instruksjoner per klokkepuls, mens forgjengeren Intel 80386 i snitt trengte 3,2 klokkepulser på utførelsen av en instruksjon. 80486 hadde 8 Kb integrert hurtigminne for data og instruksjoner, mens hurtigminnet for 80386 var tilgjengelig som eksterne brikker. I tillegg var koprosessoren Intel 80387 for flyttallsberegninger integrert. I 80386 var 80387 en ekstern spesialprosessor og valgmulighet. Større integrering av komponenter gjorde at 80486 ble den første x86 prosessor med mer enn 1 million transistorer. Intel kunngjorde den 18. mai 2006 at produksjonen av Intel 80486 ville opphøre den 28. september 2007. Selv om prosessoren på dette tidspunktet var avleggs i personlige datamaskiner, hadde den blitt benyttet i innebygde systemer innenfor romfarts-teknologi. EsseGesse. EsseGesse var et italiensk team av tegneserieskapere, mest kjent for sine westernserier, som var meget populære i 1950- og 1960-årene. Seriene er blitt oversatt fra italiensk til fransk, serbokroatisk, tyrkisk, gresk, svensk, dansk og norsk. Navnet deres var tatt fra den italienske uttalen av de første bokstavene i etternavnet til de tre, Pietro Sartoris (1922–1989), Dario Guzzon (1926–2000) og Giovanni Sinchetto (1922–1991). De mest kjente seriene deres er "Kaptein Miki", "Davy Crockett", "Kaptein Mark", "Kinowa" og "Allan Kjempe". Spesielt Kaptein Miki, Davy Crockett og Kaptein Mark var store suksesser. Syðradalur (Kalsoy). Syðradalur (, dansk: "Sydredal") er en bygd på øya Kalsoy, en av Færøyene. Syðradalur er den sørligste bygda på øya, og ligger i Húsa kommuna. 1. januar 2009 hadde Syðradalur 9 innbyggere, mot 12 i 1985. Bjørn Kalsø kommer fra Syðradalur. Historie. Syðradalur er en "niðursetubygd" grunnlagt på begynnelsen av 1800-tallet av innbyggere fra bygda Blankskáli på sørvestsiden av øya. De flyttet fra sin tidligere bygd fordi den ble skadet av et ras. Syðradalur skal visstnok også ha vært befolket på 1600-tallet, men hvorfor den da senere skal ha blitt avfolket er ukjent. I 1855 ble en båt fra bygda rammet av en stor bølge, og en mann blir revet med til havs. I 1963 forulykket nok en båt fra bygda, denne gang omkom tre menn, og avfolkningen av bygda blir ytterligere forsterket. Et tunnelsystem ferdigstilt i 1985 forbinder Syðradalur med de andre bygdene på øya. MF «Sam» trafikkerer ruten mellom Syðradalur og Klaksvík 6–9 ganger daglig, og videre er det bussavganger fra Syðradalur og helt ut til Trøllanes, med stopp ved hver bygd mellom, 2–4 ganger daglig. I 2009 ble husnummer introdusert i bygda, sammen med de tre gatenavnene Dalsgøta, á Bakkanum og Knúksdalur. Syðradalur (Streymoy). Syðradalur (, dansk: "Sydredal") er en bygd på øya Streymoy, en av Færøyene. Bygda ligger kort vei fra steder som Velbastaður og Kirkjubøur, men fikk ikke veiforbindelse til de øvrige bygdene på øya før 1982. Syðradalur lå frem til 1997 i Argja kommuna, men ble da innlemmet i Tórshavnar kommuna. 1. januar 2009 hadde Syðradalur 7 innbyggere, mot 12 i 1985. Bygda består i dag av kun et gårdsbruk. Stedet er imidlertid nevnt så langt tilbake som 1590. Sukkerøl. Einer, gjerne med einerbær, gir grunnlaget for sukkerøl. Sukkerøl (også "einerøl") er en tradisjonsdrikk fra Sogn og Fjordane forbundet med juletider. Ølet skal være alkoholfritt, og har vært et alternativ for avholdsfolk. Basis for ølet er et oppkok av einer, et bartre som også kalles "enebær", "brake" og "brisk". Som med de fleste lokale mattradisjoner finnes en rekke lokale varianter og preferanser. Fremstilling. Det er fortrinnsvis skuddene på de ytterste grenene av einerbusken som høstes. Her er det ulike lokale tradisjoner. Noen ønsker mest av de lyse skuddene, andre tar med litt av selve grenen, mens noen igjen ønsker grener med blå einerbær. Hvor små biter grenene skal kuttes i variere også, men størrelsen på kokekaret vil gjerne være bestemmende. Kjelen fylles med einer og fylles med vann. Koketiden blir fra en til to timer, for oppkoket skal bli «kaffebrunt». Kokingen kan gjerne fordeles på mindre kjeler. Oppkoket må siles og samles i et kar til slutt. Avhengig av hvor fint einen er kuttet, kan det være hensiktsmessig å sile oppkoket gjennom sil, strie eller en annen egnet form for tøystykke. Humle tilsettes oppkoket. En halv pakke eller cirka 25 gram til 20 liter. Noen foretrekker å bruke selvhøstet, tørket humle. En flaske tomtebrygg inneholder nok humle, og erstatter behovet for humle. Tomtebrygget vil også bidra til å gi ølet en mer brun ølfarge. Til 20 liter skal man ha minst 2 kilogram sukker, avhengig av hvor søtt ølet ønskes. Kandissukker blir foretrukket av noen, mens andre nytter brunt sukker. Brun sirup er kanskje vanligst brukt for å erstatte noe av sukkeret. Dersom ølet ønskes søtere er det viktig å være klar over at økt sukkermengde legger til rette for økt produksjon av alkohol i ølet. Humle og sukker kan tilsettes direkte i oppkoket. Mange forestrekker å koke dette separat og blander det deretter inn sammen med resten. Det kan holdes av 2–3 liter vann i starten av prosessen til dette. 30–35 gram gjær passer til tjue liter, men litt for mye gjær vil ikke påvirke smaken i særlig grad. Gjæren røres ut i vann på mellom 30 og 38 grader grader, gjerne en del av oppkoket etter at det er noe nedkjølt. For varmt vann vil drepe gjæret. Den ferdige satsen skal stå i et varmt rom i 24–36 timer, men det er ikke uvanlig at det står nærmere 48 timer. Ølet bør stå forseglet i en viss grad. I kokekaret med lokk gir også effekt. Forseglingen vil bidra til å holde karbondioksyden i ølet. Tiden bør tilpasses sukkermengden da den av avgjørende for dannelsen av alkohol. Prosessen stoppes ved å sette satsen kjølig. Det er vanlig å tappe ølet direkte over på flasker, mens andre velger å tappe det over på en større plastdunk. Fordelen med å samle det i en større dunk, er at ølet kan tappes via kran, eller ved hjelp av en hevert. Gjærslam som gjerne samles på bunnen kan da unngås. Blir ølet lysere enn ønsket, kan sukkerkulør tilsettes for å gi en bedre brunfarge. Magnus Okkelmo. Magnus Okkelmo (født 1975) er en norsk curlingspiller. Som aktiv har han en bronse fra NM individuelt i mars 2007, bak Håvard Vad Petersson og Christoffer Svae. Det måtte omspill til for å skille 2. og 3. plassen. I 2007 ble han valgt til leder for Oslo og Akershus Curlingkrets, og han er i tillegg juniorkoodinator i Bygdøy Curling Club I 2009 fikk han også medalje under vinterutgaven av, etter å ha ledet det norske guttelaget, med Sander Rølvåg i spissen, til bronseplass som trener. V28. V:28 var et norsk industrielt black metal-band fra Arendal. Bandet ble dannet i kjølvannet av det usignerte bandet V:O:I:D oppløsning av Kristoffer Oustad og Eddie Risdal. Etter seks år og tre studioalbum ble bandet oppløst i 2008 da de mente at ringen var sluttet. De annonserte oppløsingen av bandet allerede i mars 2008. De la så ut på avskjedsturne høsten 2008, hvor de spilte åtte konserter på 11 dager. De spilte bl.a i Frankrike, Belgia, Nederland og Tyskland. Siste konsert var avslutningskonserten 20. desember 2008 i Arendal på Arendal kulturhus. Heðin Zachariasen. Heðin Zachariasen (født 13. september 1959 i Hvalvík) er en færøysk politiker (FF). Han var kommunestyremedlem og viseborgermester i Hvalvíkar kommuna 1992–1996 og borgermester sammesteds 1997–2004. 1. januar 2005 gikk Hvalvíkar kommuna inn i nye Sunda kommuna, hvor Zachariasen var borgermester 2005–2008. Ved valget i 2008 stilte han ikke til gjenvalg, og han ble avløst av Kim Durhuus ved årsskiftet. Zachariasen var innvalgt på Lagtinget fra Norðurstreymoy 2002–2008 og møtte som vararepresentant for Jørgen Niclasen 2008–2011. Zachariasen var innenriksminister i Jóannes Eidesgaards første regjering 2007–2008. Pacifica (California). Pacifica er en by i San Mateo County, California, ved kysten av Stillehavet mellom San Francisco and Half Moon Bay. Bouvetøya naturreservat. Bouvetøya naturreservat er et naturreservat som ble vedtatt opprettet 17. desember 1971 og omfatter Bouvetøya og territorialfarvannet rundt øya. Naturreservatets areal var ved opprettelsen 49 km² land og 500 km² sjø. Sjøarealen ble utvidet til 2213 km² i forbindelse med Norges utvidelse av øyas territorialfarvann fra fire til tolv nautiske mil 1. april 2008. Naturreservatstatusen innebærer at landskapet skal være fredet mot alle tekniske inngrep som vegbygging, oppføring av bygninger og anlegg av enhver art eller annen virksomhet som medfører terrenginngrep og forstyrrelser av naturmiljøet. Nødvendig husvær for oppsyn skal likevel kunne oppføres. Avtalen om værvarslingsstasjonen som er inngått mellom Norge og Sør-Afrika er unntatt fra fredningen. Dyrelivet, inkludert fuglreir og -egg, er fredet hele året og det er forbud mot ilandføring av hunder. Plantelivet er fredet mot alle skader som ikke skyldes vanlig ferdsel. Madeleine Giske. Madeleine Giske (født 14. september 1987) er en norsk fotballspiller, og datter av den profesjonelle fotballspilleren Anders Giske. Familien Giske flyttet til Bergen og Giske begynte å spille fotball på jentenivå for Bjarg og Fana før hun som 15-åring i 2003 meldte overgang til Sandviken, der hun debuterte ved sesongstart den 26. april. Hun ble en umiddelbar suksess i 1. divisjon, og fortsatte med å score elleve mål på to sesonger i Toppserien. I 2006 skiftet hun nok en gang klubb, og debuterte sammen med Erika Skarbø, Elise Thorsnes og Trude Johannessen på Arna-Bjørnar. Hun var svært delaktig i å få laget opp blant topplagene i Toppserien. Madeleine Giske debuterte på A-landslaget den 25. mars 2006 mot Hellas. Hun startet på benken, noe som skjedde i de fleste av de første elleve kampene hun spilte for A-landslaget. Giske har imidlertid blitt brukt på alle plasser, og de gangene hun har startet, har hun spilt i høyreback (mot Sverige), venstre indreløper (mot Finland) og venstre ving (mot Danmark). Giske ble tatt ut til landslaget som skulle spille i OL i Beijing. Den 7. juni 2008 brøt hun korsbåndet i kamp mot Team Strømmen, og kunne derfor ikke spille mer resten av sesongen. Kristin Lie fikk plassen til Giske. Giskes korsbånd ødela naturlig resten av sesongen, og hun ble dermed stående med syv mål på ti kamper. Hun hadde som mål å rekke EM i Finland, men det gikk ikke. Giske var ikke fullstendig tilbake før slutten av sesongen. I 2010 fikk Madeleine Giske og Arna-Bjørnar en god flyt etter et par kamper, og sammen med Maren Mjelde markerte hun seg positivt. Hun ble tatt ut til noen landskamper i mai og juni, blant annet mot Canada, men hun fikk ikke spilletid. Hun fikk heller ikke tillit på landslaget ut sesongen, men hun var med på å kjempe om bronse med laget, men de tapte i siste serierunde. Giske hadde i 2010 hatt sin første sesong uten skader, men det var først i 2011-sesongen at Giske kom tilbake på landslaget igjen. Hun debuterte allerede i Algarve Cup 2011, og hun ble tatt ut til VM i Tyskland. Der fikk hun spille to av de tre kampene Norge spilte, og har siden blitt tatt ut til kvalifiseringskamper til EM. Hun spilte alle bortsett fra kampen mot Belgia, der hun hadde en magesykdom som satte henne noe ut. Posisjonen hennes varierte, men det var stort sett midtbane. I Toppserien var Giske også svært markant. For det første scoret hun 14 mål for Arna-Bjørnar, og ble dermed lagets toppscorer, tre mål foran Maren Mjelde. Det holdt til en fjerdeplass sammenlagt. Giske markerte seg også på sett og vis i gullkampen, da hun viljehandset i Arna-Bjørnars bortekamp mot Stabæk. Det forhindret et mål og ga i stedet Stabæk et straffespark de bommet på. Kort tid etter scoret Hege Hansen kampens eneste mål. Giskes hands ga rødt kort, og hun måtte dermed stå over hjemmekampen mot Røa, som langt på vei avgjorde gullstriden. Arna-Bjørnar tapte, og Røa fikk et ugjentakelig forsprang. Arna-Bjørnar tapte også mot Kolbotn, og dermed var bergenslaget tilbake på fjerdeplass, som de beholdt etter sesongslutt. Etter sesongslutt opplyste Giske at hun skulle spille for Røa i 2012. Siden overgangen til Røa, og etter at Hedda Strand Gardsjord bestemte seg for å inntil videre kutte ut landslaget, har Giske blitt prøvd som høyre back på landslaget. Bilder fra Bergen. Billedgalleri med motiver fra Bergen by. Klikk på bildene for større versjoner. Liste over øyer i Kristiansund. Dette er en liste over øyer og holmer i Kristiansund kommune. Se også. Kristiansund Grimnismål. «Ingen ga ham medynk, unntatt lille Agnar», tegning av George Wright. Agnar tilbød Grimne noe å drikke. Grimnismål, islandsk "Grímnismál", er et visdomsdikt fra Odins munn, i norrøn mytologi i "Den eldre Edda". Den finnes bevart i "Codex Regius" og manuskriptet "AM 748". Handling. "Grimnismål" rammes inn av en prosafortelling. Frigg og Odin oppfostret de to kongssønnene Agnar og Geirrød (fornnordisk "Geirrøðr"). Frigg tok seg av Agnar og Odin Geirrød. Deretter seiler de hjem, men Geirrød hopper i land først og støter båten ut igjen og sier: «Far du dit trolla tar deg». Da deres far døde blir Geirrød konge. Når Odin skryter av sin fostersønn påstår Frigg at han er gjerrig på maten når gjester kommer på besøk. Odin reiser forkledd for å undersøke saken, men Geirrød blir narret til å tro at en trollmann har kommet for å forvandle ham. Når Odin, som kaller seg Grimne, kommer til Geirrøds gård blir han fanget og bundet over et bål. Etter at Geirrøds sønn Agnar har gitt ham vann å drikke kveder han. Når kvadet er ferdig forstår Geirrød at det er Odin han har fanget og reiser seg for å befri ham, men han faller over sitt eget sverd og dør. Et vers i Grimnismål handler om Hugin og Munin, Odins to ravner. Rygg (anatomi). Ryggen eller baken er den delen av kroppen som strekker seg fra nakken til hoftepartiet på baksiden av kroppen. Atle Johansen. Atle Johansen, også kjent under artistnavnet «Anton Dead», er en norsk heavy metal-bassist, kjent fra bandene og Ancestral Legacy. Etter å ha spilt noen konserter med V:28 i en periode ble Atle medlem av V:28 i 2003. Atle har jobbet også i platebaren til Espen Larsen i Arendal. Evangelos Damaskos. Evangelos Damaskos (gresk: Ευάγγελος Δαμάσκος) var en gresk friidrettsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Damaskos kom på en delt tredje plass i stavsprang, sammen med sin landsmann Ioannis Theodoropoulos med et hopp på 2,60 meter under OL 1896 i Athen. Amerikaneren Welles Hoyt vant konkurransen med et hopp på 3,30 foran sin landsmann Albert Tyler med 3,20. Ioannis Theodoropoulos. Ioannis Theodoropoulos (gresk: Ιωάννης Θεοδωρόπουλος) var en gresk friidrettsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Theodoropoulos kom på en delt tredje plass i stavsprang, sammen med sin landsmann Evangelos Damaskos med et hopp på 2,60 meter under OL 1896 i Athen. Amerikaneren Welles Hoyt vant konkurransen med et hopp på 3,30 foran sin landsmann Albert Tyler med 3,20. EM i fotball for kvinner 2009 kvalifisering. EM i fotball for kvinner 2009 ble arrangert i Finland i 2009. EM i fotball for kvinner er en turnering for europeiske landslag som er tilknyttet UEFA, og som har kvalifisert seg til turneringen. Gruppe A1. Ettersom tre lag endte på 6 poeng, telte innbyrdes oppgjør. Nord-Irland hadde best målforskjell, og vant dermed gruppen. Gruppe A. Gruppen ble avgjort i siste runde, da England og Spania spilte uavgjort i Spania. Med spansk tomålsseier hadde Spania gått direkte videre. Spania gikk til omspill sammen med Den Tsjekkiske Republikk. Gruppe B. Som eneste land lyktes Sverige både å ta full pott og ikke slippe inn mål. Gruppe C. Frankrike vant i siste runde med hjemmeseier mot Island. Island tapte også borte mot Slovenia. Gruppe D. Tyskland slapp inn ett mål, men var også kvalifiseringens mestscorende lag. Nederland kvalifiserte seg til omspillsrunden. Sveits var ikke gode nok treere til å kvalifisere seg videre. Gruppe E. Gruppen ble avgjort i en ren seriefinale i siste runde mellom Danmark og Ukraina i Danmark. Danmark vant 1-0. Ukraina og Skottland gikk til omspillsrunden. Gruppe F. Norge vant komfotabelt uten å slippe inn mål. Russland gikk til omspillsrunden. Østerrike var ikke gode nok treere til å kvalifisere seg videre. Presentation Manager. Presentation Manager (PM, kodenavn: «Winthorn») var et grafisk brukergrensesnitt som ble introdusert av IBM og Microsoft i versjon 1.1. av operativsystemet 2 i oktober 1988. Presentation Manager ble den 31. mars 1992 erstattet av Workplace Shell i 2 2.0 Presentation Manager ble hovedsakelig utviklet av "IBM Hursley Labs" i Storbritannia, med betydelig hjelp fra Redmond. Presentation Manager var en blanding mellom IBM Graphical Data Display Manager og Microsoft Windows. Liksom Windows var det meldings-basert, og mange meldinger var identiske. Den største forskjellen var koordinat.systemet. I Windows var 0,0 koordinatet lokalisert i øvre venstre hjørne, mens PM plasserte 0,0 koordinatet i nederste venstre hjørne. Tegneoperasjoner i Windows ble foretatt gjennom meldinger til "Device Context", mens PM også hadde et abstraksjons-lag kalt "Presentation Share". 2 1.x hadde også mer avanserte funksjoner for tegning i "Graphics Programming Interface"; noen av disse ble inkorporerte i Windows NT. Programmeringsmodellen i PM var også mer standardisert enn i Windows. PM benyttet ikke eksplisitt eksporterte prosedyrer, ei heller de ikke-standardiserte funksjonene for prologer og epiloger som ble benyttet i Windows. Kjønnøya i Bamble. Bambleskjærgården. Kjønnøya ligger mellom Trosbyfjordn og Melbyfjorden. Kjønnøya er en øy helt sør i Bamble kommune i Telemark. Den har broforbindelse til fastlandet på nordøst-siden av Trosbyfjorden. Øya har fortsatt fastboende, men fiskemottaket på den sør-vestre siden vis-à-vis Hafsund er nedlagt. Om sommeren er det butikk, kiosk og drivstoffpumpe ved det nedlagte fiskemottaket. Kjønnøya har egen campingplass, men landskapet forøvrig er preget av fjellknatter og furu, samt hytter og sommerhus. Selv om flertallet av befolkningen på Kjønnøya er kvinner, er selve navnet av gammel opprinnelse og neppe knyttet til vår tids skjevfordeling. Den første helgen i mai hvert år arrangeres "Kjønnøyfestivalen". Målsettingen med festivalen er å markere begynnelsen på sommersesongen med yrende badeliv og feriegjester. Universitetet i Stellenbosch. Universitetet i Stellenbosch (afrikaans: "Universiteit Stellenbosch", engelsk: "Stellenbosch University"), forkortet SUN, er et universitet i byen Stellenbosch i provinsen Western Cape i Sør-Afrika. Det har også campus i Tygerbgerg, Saldanha Bay og Bellville. Universitetet regnes som et av Afrikas beste universitet, og stod bak utviklingen av landets første mikrosatellitt (SUNSAT) i 1999. Grunnleggelsen skjedde som en høyere gutteskole – "Stellenbosch Gymnasium" – i 1866. Dette utviklet seg til en høyskole i 1874, videreført under navnet "Victoria College of Stellenbosch" med blant annet landbruksutdanning fra 1887. Universitetstittelen kom i 1918. Blant tidligere studenter er de tre tidligere statsministrene Daniel François Malan, James Barry Munnik Hertzog og Hendrik Verwoerd, samt en rekke (hvite) konservative politikere, akademikere, jurister, kunstnere og andre samfunnstopper. Også (hvite) anti-apartheid-forkjempere har studert her, blant dem Sandra Botha. J.S. Gericke Library er et enormt, underjordisk bibliotek i to etasjer. Alexandros Touferis. Alexandros Touferis (gresk: Αλέξανδρος Τουφερής, fransk: Alexandre Tuffère eller Tuffèri; født 8. juni 1876, død 14. mars 1958) var en fransk sportsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen og OL 1900 i Paris. Tuffèri kom på andre plass i tresteg med et hopp på 12,70 under OL 1896 i Athen, bak amerikanske James Connolly som vant med over en meter, hans resultat var 13,71. Tuffèri deltok også i lengdehopp men det er ukjent på hviken plass han endte av de ni deltakerne i lengdekonkurransen, han var ikke blant det fire beste. Fire år senere, under sommer-OL 1900 i Paris kom Tuffèri på sjette plass i tresteg. Touferis deltok for Hellas i friidrett under Sommer-OL 1906. Masterpieces. "Masterpieces" er et album av Bob Dylan, utgitt i Japan og Australia i forkant av Dylans 1978-turné. Det er mer eller mindre en Greatest Hits-samling som tar for seg hele hans karriere på den tiden. 3-LP-settet inneholder en side med materiale som tidligere ikke er på noe album med Rita May og George Jackson og en unik outakeversjon av «Mixed-Up Confusion». Dette albumet er ute av trykk og blir sett på som en raritet. Kloster Ettal. Kloster Ettal er et benediktinerkloster i landsbyen Ettal i nærheten av Oberammergau og Garmisch-Partenkirchen i Bayern i Tyskland. Middelalderen og den tidlige moderne perioden. Kloster Ettal ble grunnlagt 28. april 1330, St.Vitalis av Milanos dag, av keiser Ludvig IV av Det tysk-romerske rike i Graswangdalen for å fullbyrde en ed han hadde sverget på sin retur fra Italia. Stedet klosteret ble lagt på, var strategisk viktig da det lå like ved den viktigste handelsruten mellom Italia og Augsburg. Legenden om grunnleggelsen sier at Ludvigs hest knelte tre ganger på stedet den første kirken ble bygd. Dette skal ha skjedd på samme sted det nå står en statue av Jomfru Maria. («Frau Stifterin» eller «Ettal Madonna») Denne statuen var en gave fra Ludvig til hans nye kloster. Statuen ble snart et pilegrimsmål. Kirken er dedisert til Jomfru Marias opptagelse i himmelen. Opprinnelig var klosteret et dobbelkloster, en kommunitet for menn og en for kvinner, i tillegg til et hus for Den tyske orden. Den originale gotiske klosterkirken ble bygd mellom 1330 og 1370, og var beskjeden i forholdt til de overdådige kirkene i middelalderens Bayern. Klostret fikk store skader i forbindelse med reformasjonen, men kom seg uskadd gjennom Trettiårskrigen (1618–1648). Skadeverket i forbindelse med reformasjonen ble gjort av troppene til Moritz av Sachsen. Barokk utvidelse. Statue på prekestolen i kirken. I 1709, under abbed Placidus II Seiz, begynte Ettals gullalder, med etableringen av Rytterakademiet ("«Ritterakademie»") som utviklet seg til en svært suksessfull skole, og startet klosterets utdanningstradisjoner. I 1744 ble klosteret og klosterkirken stort sett ødelagt i en brann. Den påfølgende spektakulære gjenoppbyggingen i barokk stil var gjort etter planene til Enrico Zuccalli, en sveitsisk-italiensk arkitekt som jobbet i München. Han hadde studert sammen med Bernini. Dekoren ble i hovedsak gjort av Josef Schmutzer og Johann Baptist Straub som var ansvarlig for alteret og koret. Ettals posisjon som et pilegrimsmål ble større med de nye bygningene, og det ble ett av de viktigste klostrene i alperegionen. Sekularisering. Klosteret ble oppløst i 1803 under sekulariseringen av kirkelig eiendom i Bayern. Området ble overtatt av Josef von Elbing i 1809, og i 1856 solgte hans etterkommere det til grev Pappenheim. Noe bygningsarbeid ble utført i løpet av 1800-tallet, i hovedsak oppussing av fasaden og tvillingtårnene. Den andre grunnleggelsen. I 1898 fikk baron Theodor von Cramer-Klett bygningene, og i 1900 gav han dem til benediktinerne i Kloster Metten. Disse grunnla Kloster Ettal på nytt. Klosterkirken ble erklært en liten basilika i 1920. I tradisjonen fra «Ritterakademie» grunnla klosteret et gymnas, som spesialiserte seg å humaniora og moderne språk. Skolen hadde internat. Klosteret driver også et bryggeri og destilleri, en bokhandel, et kunstforlag, et hotell, en ostefabrikk og diverse andre små foretak. I 1993 gjenopprettet Kloster Ettal det tidligere Kloster Wechselburg i Sachsen. Dette er et gammelt kloster for Augustinerkorherrene som er en kongregasjon under benediktinerne. Klosteret hadde i 2005 over 50 munker i Ettal og fem andre i Wechselburg, og er med dette et av de største bendiktinerklostrene og en stor turistattraksjon. Andre verdenskrig. Vinteren 1940–41 oppholdt den tyske pastoren og teologen Dietrich Bonhoeffer seg noen måneder i klosteret som venn og gjest av abbeden. Flere personer fra klosteret var involvert i den samme konspirasjonen mot Adolf Hitler som Bonhoeffer var involvert i. I tiden i Ettal jobbet Bonhoeffer med den kjente bokn "Etikk". Den katolske presten Rupert Mayer ble internert i klosteret fra 1939 til 1945 av nazistene, da de ville hindre ham i å holde antinazistiske prekener. IBM Query Management Facility. IBM Query Management Facility er et verktøy for spørrespråk benyttet av IBM i deres databaseserver IBM DB2. Siste versjon er versjon 9.2. Select * From frmp.frmv805_014 Where attrdate > current date and mco= 4 and busid =4 order by 1 Marinius. Marinius er et mannsnavn og er en variant av Marinus, som kommer fra latin og betyr «fra havet». Omkring 29 personer i Norge har Marinius som fornavn. Navnet var populært på slutten av 1800-tallet, og i 1900-tellingen hadde 1339 personer Marinius til fornavn. Sør-Afrika-universitetet. Sør-Afrika-universitetet (engelsk: "University of South Africa"), forkortet UINSA er et universitet i byen Pretoria i Sør-Afrika, som hovedsakelig tilbyr fjernundervisning. Det er lokale studiesentra i byene Florida (Gauteng), Durban (KwaZulu-Natal), Cape Town (Western Cape), Polokwane (Limpopo), Nelspruit (Mpumalanga), Mafikeng (North West), Kimberley (Northern Cape), Port Elizabeth (Eastern Cape), og Bloemfontein (Free State). Grunnleggelsen skjedde som en eksaminasjonsavdeling av University of Oxford og University of Cambridge i England, under navnet "University of the Cape of Good Hope" i 1873. Deretter ble universitetet en viktig inkubator for høyere utdanning i hele det sørlige Afrika. Under apartheid var universitetet i årene 1969–1993 en viktig tilbyder av undervisning for svarte, som kunne ta studier hjemmefra og fra mindre byer uten å flytte til campus med det raseskille som normalt hersket der. Studiene gis opp til doktorgradsnivå. Blant de 200.000 fjernundervisnings-studentene bor mange i andre afrikanske land. Blant tidligere studenter finner vi, Nelson Mandela, Desmond Tutu, Sandra Botha, Jean-Bertrand Aristide og Robert Mugabe. Ioannis Persakis. Ioannis Persakis (gresk: Ιωάννης Περσάκης, født 1877 i Athen, død 1943) var en gresk sportsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Persakis kom på tredje plass i tresteg med et hopp på 12,52 under OL 1896 i Athen, bak amerikanske James Connolly, som vant med 13,71 og Alexandre Tuffèri fra Frankrike, som tok annen plass med 12,70. Hedvig Elisabet av Sverige og Norge. Hedvig Elisabet av Sverige og Norge (Hedvig Elisabet Charlotte av Oldenburg) (født 22. mars 1759, død 20. juni 1818) var Sveriges dronning 1809-1818 og Norges dronning 1814-1818 gjennom sitt ekteskap med Karl II. Hun var den første dronningen av unionen mellom Sverige og Norge. Hedvig Elisabet var datter av Frederik August av Holstein-Gottorp og Friedrike av Hessen-Kassel. Hedvig Elisabet giftet seg med sin fetter Karl II i Stockholm den 7. juli 1774. Paret fikk et barn, en sønn, i 1798, men han døde kort tid etter fødselen. Senere adopterte kongeparet Christian August av Holstein-Sonderburg-Augustenburg og ved hans tidlige død den franske feltmarskalken Jean-Baptiste Bernadotte, som etterfulgte kongen som Karl III Johan (regnet etter Norges kongerekke, i Sverige som Karl XIV Johan). Hedvig Elisabet skrev dagbok store deler av livet og disse er utgitt i bokform. Stefansdomen. thumb Stefansdomen (Tysk: "Stephansdom") er domkirken for Wien erkebispedømme, og ligger ved "Stephansplatz". Kirken er innviet til Stefanus, som kalles «den første martyr». Kirken er overveiende i gotisk stil, men har visse romanske trekk. Historie. Katedralen ble opprinnelig bygd i 1147 som en hovedkirke, og er bygd om og forstørret gjennom århundrene. De største ombyggingene skjedde i 1511. I forbindelse med luftangrepene fra de sovjetiske troppene i andre verdenskrig, ble kirken alvorlig skadet 12. april 1945, men ble hurtig bygd opp igjen. Den ble reddet fra alvorlig skade av tilbaketrekkende tyske styrker, da kaptein Gerhard Klinkicht ignorerte Sepp Dietrichs ordre om å «fyre av hundre granater og inngyte den i flammer og aske». Miltiades Gouskos. Miltiades Gouskos (gresk: Μιλτιάδης Γούσκος; født 1877 eller 1874 i Zakynthos, død 1904 i Britisk India) var en gresk friidrettsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Gouskos kom på andre plass i kulestøt under OL 1896 i Athen, amerikaneren Robert Garrett vant konkurransen med et støt på 11,22 foran Gouskos med 11,03. Vereide skole. "Vereide skole, avviklet i 2009" Vereide skole (Vereide skule) var en 1-7-skole (barneskole) på Vereide i Gloppen kommune. Skolen ble avviklet i 2009, og elevene flyttet til Nordstranda skole på Austrheim, 6 kilometer nærmere kommunesenteret Sandane. Skolen lå på øvre Vereide, på det som blir kalt Vereideflata, på nordsida av Gloppefjorden. 300 meter mot vest ligger Nordfjord folkehøgskole, og mellom skolene ligger prestegården i Vereide sogn. Den eldste delen av skolen er over hundre år gammel. Siden er skolen utvidet og pusset opp en rekke ganger, senest i 1992. Skolen var den siste tiden en såkalt tredelt skole, og hadde i sitt siste skoleår, 2008/2009 33 elever og 3 lærere i tillegg til rektor. Hvasser (tettsted). Hvasser er et tettsted i Tjøme kommune i Vestfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger sentralt på øya Hvasser. Øya har egen grendeskole og barnehage. Hvasser kirke er fra 1902. I tettstedet Hvasser er det stedet Sandøsund eller Krukehavn (som det står på kartet) som er sentrum. Der er det butikker, restaurant og fiskerimottak med utsalg av fiskeriprodukter. Her ligger også losstasjonen for Ytre Oslofjord. Skulpturen «Brottet» av Hvasser-kunstneren Ståle Kalvik ble avduket i Sandøsund i 2005 til minne om losskøyta "Gaa Paa" som forliste utenfor Hvasser i 1913. Tettsteder i Tjøme kommune. Kart fra SSB. Georgios Papasideris. Georgios Papasideris (gresk: Γέωργιος Παπασιδέρης; født 1876 i Koropi, død 1920) var en gresk friidrettsutøver og vektløfter som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Papasideris kom på tredje plass i kulestøt under OL 1896 i Athen, amerikaneren Robert Garrett vant konkurransen med et støt på 11,22 foran Miltiades Gouskos fra Hellas med 11,03 og Papasideris med 10,36. Han deltok også i diskoskonkurransen, plasseringen er ukjent men han var ikke blant de fire beste. I vektløfting kom han på delt fjerde plass sammen med tyske Carl Schuhmann, de løftet 90 kilo. Lyktemann. En lyktemann (også kalt "vettelys" eller "alvelys") er små lys, ofte flakkende, som observeres i og ved myrer. Tidligere antok man at lyktemannen var en overnaturlig skapning som gikk ute i myra for å lede folk på avveier. Lignende sagn finnes i mange kulturer. I England kalles fenomenet "Will o' the wisp", i Tyskland "Irrlicht", i Frankrike "feu follet" og det finnes også i Japan, som fenomenet "Hitodama". Den finnes flere vitenskapelige forklaringer, som at lysene kommer fra sumpgass fra forråtnelsesprosesser i myra, fra fosforiserende gasser, eller også fra selvlysende insekter. Fenomenet er relativt sjeldent i Norge. Tommy Limby. Tommy Limby (født 5. september 1947, død 14. januar 2008) var en svensk langrennsløper. Limby hadde sin storhetstid i 1970-årene. Under VM 1978 var han med å ta stafettgull for Sverige sammen med Sven-Åke Lundbäck, Christer Johansson og Thomas Magnusson. I tillegg kom han flere ganger på seierspallen i Vasaloppet, men greide aldri å gå helt til topps. Han deltok også i Vinter-OL 1976 i Innsbruck, med 8. plass på 50 km, 15. plass på 30 km og 23. plass på 15 km. Han døde i januar 2008 etter lengre tids sykdom. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige på Tonga. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige på Tonga er, i følge Kirken selv, den største nasjonale mormonerkirken (i forhold til innbyggertall), med registrerte medlemmer. Dette tilsvarer omtrent 48 % av befolkningen. Andre kilder, setter dette tallet betraktelig lavere; folketellingen foretatt i 1996, viste at kun 14 % av befolkningen oppgav at de var mormonere. De første mormon-misjonærene ankom Tonga i 1891, men hadde ikke videre hell, og det ble besluttet at misjonærene skulle trekkes tilbake fra Tonga. Først i 1916 returnerte misjonærene, men arbeidet deres var vanskelig og deres status tvilsom, p.g.a. en lov som forbød utenlandske misjonærer; denne loven ble opphevet i 1924. I Tonga har utdannelsesinstitusjoner vært en viktig del av misjonsarbeidet, og kirken driver en rekke skoler i landet. I 1946 ble Mormons bok for første gang utgitt på tongansk. 9. august 1983, innviet Gordon B. Hinckley mormontempelet i Nuku'alofa. Referanser. Tonga Fumihisa Yumoto. Fumihisa Yumoto under prøve-VM i Holmenkollen, 14. mars 2010. Fumihisa Yumoto (født 23. april 1984) er en japansk skihopper. Yumoto debuterte i verdenscupen i januar 2003 i Sapporo. De følgende årene startet han bare i renn som ble arrangert i Japan. Etter at han tok sine første verdenscuppoeng i februar 2005 i Sapporo, fikk han delta i enkelte renn i kontintentalcupen i Europa. I sesongen 08 deltok han regelmessig i verdenscupen, uten å oppnå særlig gode plasseringer. I starten av den påfølgende sesongen oppnådde han en åttendeplass i Kuusamo. 14. desember 2008 tok han en overraskende seier vant i Pragelato og vant dermed sitt første verdenscuprenn. Rennet var sterkt preget av værforholdene, et sterkt snøfall gjorde at andreomgangen ble avlyst. Tripoli (Hellas). Tripoli (gresk: Τρίπολη) er en gresk by som ligger på Peloponnes. I år 2001 hadde Tripoli 28 976 innbyggere Klaros. Klaros var et gresk kultsted i antikken som lå i området til byen Kolofon (by) på den joniske kysten av Lilleasia. Det meget berømte Apollon-tempelet med et berømt orakel og kultsenter ble beskrevet av geografen Pausanias. De atletiske leker som ble holdt her hvert femte år til ære for Apollon ble kalt for "Klaria". Klaros var velkjent over hele Middelhavet for sitt orakel som avleverte hennes spådommer i en mørk kryptlignende "adyton" under Apollons tempel, æret her som "Apollon Klaros" ("Apollon av Klaros"). De smale, mørke og hvelvet labyrintiske korridorer er fortsatt bevart. Over bakken er det levninger av tempelets fundament og fragmenter av en kolossal statue av en sittende Apollon med hans lyre, ledsaget av Leto (Apollons mor) og Artemis (Apollons søster), vendt mot øst. Statuegruppen, hvis fragmenter er delvis satt sammen på stedet, synes å ha målt mer syv meter i høyden. I helligdommen kan rekker av navn fra de tallrike takknemlige besøkende i antikken fortsatt bli sett, votivgave|votiver og minneinskripsjoner på søyler, på trapper og vegger og selv på en krum marmorbenk. En elegant marmorstol i helligdommen har armlener formet som slanger, et minne om det ktoniske vesen av alle de ekte orakler i den greske antikken. Et høydepunkt for berømmelsen til Klaros’ orakel synes å ha vært på 100-tallet e.Kr. Klaros’ opphavsmyte forbinder byen med epigoniene, sønnene av heltene fra Argos, som flyktet etter at de hadde herjet den mykenske festningen Theben; blant disse var Manto, datteren av den synske Tiresias, og selv synsk. I Klaros ble flyktningene tatt til fange av kretere: legenden ble bekreftet av den historiske minoiske bosetningen ved Milet på kysten av Lilleasia (dagens Tyrkia) som ble oppdaget i 1995/1996 av den tyske skole. Legenden forteller at da Rhakios (den første greker som bosatte seg i Karia) lærte hvem de var lot han dem bosette seg i landet og giftet seg selv med Manto. Deres arving var den synske Mopsos. Således var opprinnelsen til orakelet ved Klaros husket av grekerne i den klassiske tiden som minoisk-mykensk i sitt opphav. Steder som ble omfattende bosatt av mykenere har blitt identifisert ved Kolofon, ved Efesos i sør og tallrike andre byer i nærheten. Ved å grave grøftegraver mellom alteret og tempelfasaden har det blitt funnet keramikk fra den førgeometriske epoken på 900-tallet f.Kr., noe som bevitner tilstedeværelsen som myten har gitt hint om. Etter trojakrigen var den trojanske synske Kalkas, som Manto, den synske fra Theben, blant flyktningene i Klaros hvor han utfordret Mopsos, den karismatiske sønnen til Manto og Rhakios, og erstattet ham som synsk ved orakelet, og der døde han til slutt i henhold til blant annet Ovid og Strato. Den joniske utvandringen fra nord for Peloponnes dateres til 900-tallet f.Kr. Det historiske Klaros, referert til av greske og romerske poeter nevnt overfor, har blitt fullstendig begravd fra leire og slam som har avleiret seg fra en liten elv ved stedet, et kjent fenomen langs denne kystlinjen i løpet av det siste århundret f.Kr. da innlandet ble avskoget. Den monumentale inngangen til helligdommen ble gjenoppdaget i 1905 og den ble gjort mer omfattende arkeologiske undersøkelser av den franske arkeologen Charles Picard i 1913. Under Louis Robert ble det gjort ytterligere undersøkelser i årene 1950 og 1961, og en rekke betydningsfulle romerske monumenter ble avdekket foruten også det berømte doriske Apollontempelet, setet for orakelet, i dens siste storhet gjennom den ukompliserte hellenistiske fase på 200-tallet f.Kr. Den hellige veg ble utgrav i 1988 og siden da har mye avleiringer blitt fjernet fra stedet og Klaros har nå blitt forberedt til å motta besøkende. Carabus clathratus. "Carabus clathratus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Carabus clathratus" finnes i nesten hele Europa, men mangler helt, eller er noe sjeldnere helt i sør og vest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge, men er sjelden. Utseende. "Carabus clathratus" er mellom 22-28 mm lang. Kroppen er metallisk farget i bronse, grønn eller mer svart. Slekten "Carabus" er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene har, på hver av dekkvingene, to lengdestrimler eller langsgående opphøyde kjøler, mellom disse har dekkvingene en rekke (punktrekker) av tydelige fordypninger eller punkt. Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se). Levevis. "Carabus clathratus" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. De lever på fuktige lokaliteter, langs vassdrag vanligvis i nær tillknyttning til vann. De voksne sees fra våren og helt til utpå høsten. De overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot. Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Andy Fairweather-Low. Andy Fairweather-Low (født 2. august 1946 i Ystrad Mynach) er en walisisk gitarist, låtskriver og vokalist kjent som grunnleggende medlem av det britiske popbandet Amen Corner på 1960-tallet, og i senere tid som turnémusiker med Roger Waters, Eric Clapton og Bill Wyman. Tidlig karriere. Fairweather-Low fikk sitt definitive gjennombrudd som grunnleggende medlem av popbandet Amen Corner på slutten av 1960-tallet, hvor de blant annet hadde fire suksessfulle hitsingler som "«(If Paradise Is) Half as Nice»" fra 1969. Bandet ble splittet i to deler i 1970, hvor Fairweather-Low ledet Dennis Byron (trommer), Blue Weaver (orgel), Clive Taylor (bassgitar) og Neil Jones (gitar) under bandnavnet Fair Weather. Dette bandet fikk inn en låt på UK Singles Chart med "«Natural Sinner»" i juli 1970, på tross av at bandets eneste album "Beginning From An End" feilet i å nå albumlistene. Etter elleve måneder forlot han bandet for å prøve lykken som soloartist, hvor han blant annet gav ut fem utgivelser frem til 1980 på A&M Records. Disse utgivelsene resulterte også i flere låter som kom inn på UK Singles Chart, med blant andre "«Reggae Tune»" (1974) og "«Wide Eyed and Legless»" (1975). På slutten av 1970- og 1980-tallet arbeidet han for flere artister, hvor han stort sett fungerte som studiomusiker og som bakgrunnsvokalist og/eller gitarist på utgivelser av blant andre Roy Wood, Leo Sayer, Albion Band, Gerry Rafferty, Helen Watson og Richard and Linda Thompson. Med The Who og Pete Townshend. I 1978 var Fairweather-Low med som bakgrunnsvokalist på The Who–utgivelsen "Who Are You" og låtene "«New Song»", "«Had Enough»", "«Guitar and Pen»", "«Love is Coming Down»" og "«Who Are You»". Etter å ha hospitert på plassen som gitarist under øvingene for utgivelsen "It's Hard" (1982), mens Pete Townshend var på rehabilitering, endte han opp med å bli kreditert med rytmegitar på låta "«It's Your Turn»". Fairweather-Low kom senere til å delta på Townshends soloutgivelse "Psychoderelict" i 1993, med en påfølgende konsertturné. Med Roger Waters. Andy Fairweather-Low under konsert med Roger Waters i 2007. Fairweather-Low begynte å arbeide med Roger Waters ved USA–turneen etter utgivelsen "The Pros and Cons of Hitch Hiking" i 1985, og har siden bidratt på to av Waters utgivelser med "Radio K.A.O.S." fra 1987 og "Amused to Death" fra 1992. Fairweather-Low spilte også gitar og bassgitar på Waters verdensturné i perioden 1999 til 2002, som endte i konsertutgivelsen "In the Flesh Live". Han deltok også på verdensturneen "The Dark Side of the Moon Live", som varte fra 2006 til 2008, men var forhindret til å delta det siste året og ble da erstattet av Chester Kamen. Med Eric Clapton. I 1992 begynte han et samarbeid med Eric Clapton (etter å ha tidligere arbeidet sammen for ARMS–konserten for Ronnie Lane), som innebærte at han deltok i Claptons band både i studio og på turneer. Fairweather-Low er blant annet kreditert på utgivelsene "Unplugged" (1992) og "From The Cradle" (1994). I 1992 spilte han også gitar på George Harrisons "Live in Japan" sammen med resten av Claptons band, og i 2002 spilte han flere hovedgitarstykker under Harrisons minnekonsert "Concert for George" sammen med Clapton. Det samme året var også med på utgivelsen "One More Car, One More Rider" sammen med blant andre Billy Preston, Steve Gadd, Nathan East og David Sancious. Andre engasjementer. I 1995 spilte Fairweather-Low rytmegitar på Joe Satrianis utgivelse med samme navn, sammen med blant andre Nathan East på bassgitar og Manu Katché på trommer. I 2002 var han med på "From Clarksdale To Heaven – Remembering John Lee Hooker" sammen med blant andre Jeff Beck, Gary Brooker, Jack Bruce og Peter Green. I 2004 deltok han på Stratpack–konserten, hvor formålet var å feire 50 år med gitaren Stratocaster fra Fender. I løpet av 2005 turnerte han intensivt med Bill Wyman's Rhythm Kings sammen med trommeslageren Graham Broad kjent gjennom arbeidet med Roger Waters, og året etter ga han ut soloutgivelsen "Sweet Soulful Music", som var det første på 26 år. I mai 2008 startet "Andy Fairweather Low & The Low Riders" på en britisk turné. Helligtrekongersaften (skuespill). Viola og Olivia, av Pickersgill. "Helligtrekongersaften, eller Hva dere vil" (engelsk "Twelfth Night or What You Will") er en komedie skrevet av William Shakespeare, antagelig 1600–01. Den første kjente framføringen skjedde i 1602. Stykket skal ha vært et bestillingsverk. Stykket regnes blant Shakespeares mest populære komedier. Den er en av flere Shakespearekomedier hvor kjønnsforvirringer er en sentral del av stykkets uttalte og uuttalte tema: Hovedpersonen Viola er en kvinne som kler seg ut som en mann. Som kvinne forelsker hun seg i hertug Orsino, men utkledd som mann blir hun gjenstand for grevinne Olivias kjærlighet. At alle skuespillerne på Shakespeares tid var menn, er en forsterkende forviklingsfaktor: Viola ble spilt av en mann, utkledd som en kvinne som maskerte seg som en mann. Kontekst: Tid og tittel. Stykket er sannsynligvis skrevet mellom 1600 og 1601 og ble utgitt for første gang i William Shakespeares "First Folio" i 1623. Den første kjente framføringen skjedde 2. februar 1602. Stykket inneholder de fleste av de faste elementene i en komedie i engelsk renessanseteater i elisabetansk tid. Disse elementene er blant annet Shakespeare for sin del forsynte ofte sine stykker med små ordspill, blødmer og og vittigheter som sparker i flere retninger, både på og utenfor scenen. Dertil kom også innslag av grov farse, karakterkomikk eller lavkomikk, beregnet på den folkelige delen av publikum. Tittelen er etter helligtrekongersaften i den kristne julehøytiden. Det er ingen ting i handlingen som knyttet an til årstiden eller den kirkelige høytiden. Denne helligdagen hadde imidlertid i Shakespeares tid forandret seg til en maskeradefestaften hvor tjenere kledde seg ut som herskapet, menn som kvinner og videre. Det er kjent at man hver år framførte et nyskrevet skuespill for dronning Elisabeth I på denne dagen, og enkelte litteraturhistorikere antyder at stykket kan blitt vist første gang under en fest på slottet Whitehall i London på helligtrekongersaften 1601. Blant de forhold som taler for dette er at det er kjent at Shakespeare og hans teaterkompani opptrådte på den aktuelle festen, uten at man vet hvilket stykke de framførte. En av prominente gjestene ved denne festen var til overmål en navnebror av hovedpersonen, den italienske hertugen Virginio Orsino av Bracchiano (1572–1615). Undertittelen antas å være en replikk til John Marstons skuespill "What You Will", som hadde premiere mens Shakespeare arbeidet med sitt stykke. Undertittelen kan også innebære en uhøytidelig, leken tilnærming til dialogen med publikum og dets møte med stykket: «dere får det som dere vil ha det». Undertitler var forøvrig på moten på denne tiden. Skuespillet er inspirert av novellen "Apolonius og Silla" av Barnabe Rich, utgitt i samlingen "Riche his farewell to the miliary profession" (1581), både med hensyn til forliset, tvillingforveksling og en kvinne kledd som mann. Riche hadde for sin del lånt historie av den italienske forfatteren Matteo Bandello romantiske fortelling "Niculo" (1554). Bandello var forøvrig også opphavsmann til den første kimen til historien om "Romeo og Julie". Bandello bygget for sin del på det italienske skuespillet "Gl’Ingannati" (1530-årene), som Shakespeare også kan ha kjent og lånt direkte fra. Her forekommer både tvillingforveksling og trekantforviklinger, og flere av karakterene har samme navn som i Shakespeares stykke. Et annet teaterstykke, "Laelia", som hadde mye av den samme intrigen ble framført på latin i Cambridge i 1590 og 1598. Det er karakteristisk for Shakespeares tidlige forfatterskap at han låner intriger og motiv fra andre forfattere, og forståelsen av «opphavsrett» var heller ikke utviklet i den grad at slike lån ble oppfattet som uetiske. Karakteren Malvolios person og skjebne finnes ikke i noen av de ovenfor nevnte tekstene som har vært Shakespeares inspirasjon til stykket. Malvolio er således Shakespeare egen idé. Flere har pekt på at karakteren kan inneholde hentydninger til faktiske personer ved hoffet og annetsteds i Shakespeares egen tid. Rolleliste og handling. Handlingen foregår i det fiktive landet "Illyria", som ikke direkte anses ha noen forbindelse av betydning til oldtidens Illyria i Balkan. Navnet Illyria er muligens valgt på grunn av ordets assisiasjoner henimot "illusjon" og "lyrisk". Handlingen utvikler seg gjennom tre handlingstråder, som bare delvis griper inn i hverandre. Hovedpersonen Viola skylles i land etter et skipbrudd. Hun tror at hennes tvillingbror Sebastian er død, og forkler seg som ham. Under navnet Cesario, får hun arbeid hos hertugen Orsino. Hertugen er forelsket i grevinnen Olivia, som avviser ham, og i utgangspunktet forsåvidt avviser romantikk i det hele tatt, fordi hun bærer langvarig sorg over sin brors død. Viola/Cesario blir hertugens budbringer overfor Olivia, og vikles inn i en trekant av umulige romantiske interesser. Malvolio gjør seg til for grevinnen.Daniel Maclise (1806-1870) Hovedintrigen er trekantforholdet mellom Viola, Orsino og Olivia. Viola er, som mann, ansatt hos hertugen for å framføre hans kjærlighetsbudskap til Olivia. Olivia avviser hertugen, men interesserer seg for hans sendebud Viola/Cesario. Viola blir ved dette nødt til å friste, lokke og resonnere med Olivia på hertugens vegne, mens hun samtidig må være avvisende imøtekommende overfor henne på egne vegne. I tillegg til hovedhandlingen utspiller det seg to parallelle handlinger: Violas bror Sebastian, som antas å være skipbrudden, reddes ut av vraket av kapteinen Antonio. De to tilbringer tid med hverandre i Illyria og utvikler et forhold, med tidvise homoerotiske undertoner. Ved en tilfeldighet møter Antonio på den forkledde Viola, som tar henne for å være Sebastian. Når det han tror er hans beste venn ikke kjenner han igjen, bryter Antonio ut i en av skuespillets største følelsesutbrudd. I Olivias hus utsettes den strenge, selvhøytidelige hovmesteren Malvolio for en ondsinnet spøk som iscenesettes av Tobias, Andreas og Marie. De sender ham et anonymt brev som angivelig skal være fra grevinnen og som gir Malvolio grunn til å tro at grevinnen elsker ham og ønsker å «opphøye» ham gjennom ekteskap. Forledet av dette opptrer han narraktig utspjåket overfor Olivia. Spøken når sitt høydepunkt da Olivia tror han har blitt gal og overlater ham til tjenerne Maria, Tobias og Andreas som låser ham inn i en mørk kjeller. I kjelleren blir han utsatt for narren Fest, utkledd som prest. Ytterligere en bimotiv er det intrigespillet som Tobias og Fabian iverksetter for å egge den sjalu Andreas opp mot Viola/Cesario og inn i en fektekamp. Interiør av et teater på elisabethansk tid, etter en tegning av Johann de Witt, 1596. Stykket slutter, sjangerriktig, med at forviklingene løses opp og forkledningene avsløres før det inngås dobbeltbryllup. Hertugen, som allerede har uttrykt sin beundring for «Cesario», tar imot Violas kjærlighet. Olivia, som var forelsket i Viola/Cesario, inngår med glede ekteskap med Violas alter ego, tvillingbroren Sebastian. Spilloppmakerne tilstår sine streker overfor Malvolio og frikjennes av grevninnen. Aktørene i de to parallelle handlingene faller imidlertid utenfor sluttscenens lykke: Verken Malvolio eller Antonio blir del av den allmenne harmoni, Malvolio går endog ut av scenen mens han truer med hevn. Tema og motiver. Den romantiske kjærligheten er et hovedmotiv i forholdet mellom hertugen og grevinnen. Begge elsker, eller ønsker å elske, høyt og intenst. Hertugen virker likevel mest betatt av sin egen forelskelse, og det er betegnende at han ikke selv søker Olivias selskap, men sitter hjemme og dyrker sitt følelsesliv i ensomhet, mens Viola må gjøre det faktiske, oppsøkende kjærlighetsarbeidet. Tilsvarende kan man spørre seg om grevinne Olivia egentlig er i sorg, slik hun sier at hun er og har tenkt å være i sju år framover, eller om hun er betatt av følelsen av å være sørgende. «Kanskje skal vi forstå det slik at de begge dyrker sine følelser fordi de tror det er de rette følelser å ha – moteriktig romantiske og temmelig uforpliktende» (Lausund). Den ulykkelig forelskede utleveres også til tilskuerens latter: «Orsino som sukker ekstravagant etter sin utilgjengelige grevinne Olivia er et fullkomment eksemplar av den henførte ridder i amour courtois-tradisjonen; men stykket får ham til å se tåpelig forblindet ut, ikke heroisk». Violas kjønnsidentitet er fra en side sett entydig: Hun er en kvinne som er utkledd som mann for å overleve. Samtidig går hun inn i et svært tvetydig spill overfor hertug Orsino. «Orsino dras åpenbart mot Cesario lenge før han vet at det skjuler seg en kvinne bak forkledningen» (Lausund), han kommenterer Cesarios skjønnhet, og han fortsetter å tiltale Viola med mannsnavn etter at hun har avslørt sin forkledning. Tilsvarende er det hos grevinnen en ambivalent tiltrekning overfor Viola/Cesario: Olivia faller for en kvinne og forhandler med henne om hva det vil si å elske. Orsino elsker Olivia som elsker Viola/Cesario som elsker Orsino, som igjen har følelser for Cesario. Men Viola kan verken gi eller motta kjærlighet i sin dobbelte rolle som tvetydig mann og kvinne. Den løsningen som tilbys i stykket er å la Olivia elske en tvillingbror som ligner på kvinnen hun først falt for. Dette kan virke påfallende målt med vår tids oppfatning av romantikk og tiltrekning, men kan sees som et tegn på at forholdet mellom uttrykk og identitet ikke var like utviklet i forfatterens samtid som i vår tid. Homofil dragning er som nevnt også forholdsvis eksplisitt i relasjonen mellom Sebastin og Andreas. Det å leve ut slik homofili var likevel ikke en legitim løsning på intrigene i Shakespeares tid. Stykket drøfter også raushet kontra puritanisme gjennom karakteristikkene av de ulike personene. De ulike personene har ulike roller: Tobias tildels skamløst «livsglad», Malvolio overdrevent nøysom, og Viola optimistisk handlekraftig, mens hertugen og grevinnen er tvetydig livsfjerne og opphøyde. I verkets samtid var forholdet mellom aristokratisk rundhåndethet og puritansk nøysomhet et vesentlig skisma. Gitt at verket opprinnelig ble framført i en aristokratisk kontekst var det naturlig for forfatteren å utlevere puritanske idealer, personifisert av Malvolio, til tilskuerens latter. Stykket viser flere fristillinger av sosial rang. Skuespillets tittel henspiller som nevnt på en karnevalsaktig maskeradefest hvor roller og verdier slippes fri, høy blir lav og lavt blir høyt. I grevinnen Olivias hus skjer det to forsøk på brudd med sosial klasse: Malvolio går på limpinnen og mislykkes når han slipper fri sine ambisjoner og søker å bli sin husfrues likemann. Tjenestepiken Maria lykkes imidlertid med på vinne Herr Tobias' gunst, så stykkets moral er ikke entydig i sin karakteristikk av sosiale ambisjoner. Narrens rolle i selve handlingen er av liten betydning, men narren har flere kommenterende og oppsummerende sanger. Fest har blitt karakterisert som en av Shakespeares mest kompetente narrer, med en trygghet i sin rolle som «ekte» narr, kontra de mange som ufrivillig blir gjort til narrer. I noen scener henvender narren seg også til publikum med replikker og meta-replikker som kan tyde på narren er forfatterens representant og stemme i handlingen. Også andre aktørers replikker har et meta-preg som inviterer tilskueren til en ironisk distanse til handlingen: i fjerde akt sier Fabian «var dette spilt på scene nu, ville jeg kalt det et usannsynlig påfunn av dikteren». Filmatiseringer og andre adapsjoner. Stykket ble først filmatisert i 1910 og senere i Sovjetunionen 1955. Stykket er produsert for fjernsyn flere ganger: i 1969, 1980, 1988 (regissert av Kenneth Branagh) og 2003. Den siste utmerket seg ved en multietnisk besetning og ved å gjøre skipsforliset om til asylsøkeres situasjon. I serien "The Animated Shakespeare" (1992) ga blant annet Hugh Grant stemme til stykket. I Trevor Nunns versjon "Twelfth Night" omfattet rollelisten Helena Bonham Carter, Mel Smith, Nigel Hawthorne og Ben Kingsley. I denne versjonen er mye av komikken nedtonet. Highschool-komedien "She's the Man" (2006) er en modernisert versjon av stykkets intrige, hvor den unge, fotballgale Viola utkledd som broren sniker seg inn på guttenes fotballag. I filmen "Shakespeare in Love" (1998) er det flere referanser til stykket: både dette at dronning Elisabeth I bestiller et nytt teaterstykke av Shakespeare til oppføring på helligtrekongersaften, og at Shakespeares romantisk mål i filmen er en ung kvinne ved navn Viola som kler seg ut som gutt for å spille teater. I filmens sluttscene presenteres denne Viola som hovedinspirasjon til Shakespeares nye stykke, nemlig dette. Rockemusikalen "Your Own Thing", som hadde premiere Off-Broadway i 1968, er en nåtidig adapsjon av stykket. Musikalen "All Shook Up", som hadde premiere på Broadway i 2005, forener Shakespares intrige med Elvis' musikk og med handlingen lagt til Midtvesten anno 1955. En politisk variant ble iscenesatt av Theatre Grotesco, med synsvinkelen lagt hos tjenerne til de adelige aktørene. Den japanske teatergruppen Takarazuka Revue satte i 1999 opp en versjon med kvinner i alle rollene. Stykket i Norge. Stykket ble oversatt til dansk under tittelen "Viola" i 1850. Den første oversettelsen til norsk var ved Rolf Hiorth Schøyen og utkom i 1930 som en del av "Dramatiske verker" i 8 bind, utgitt av Somes forlag / Aschehoug. Henrik Rytters gjendiktning "Trettandag jol" utkom i 1933 som en del av "Skodespel" i 10 bind, utgitt av Samlaget. Andre Bjerkes gjendiktning ble først utgitt i 1964 og er senere gjenutgitt flere ganger. Sigrun Anny Røssbøs gjendiktning "Trettandags-kvelden, eller Kva du vil" utkom i 1988. Stykket har blitt oppført ved Nationaltheatret 1899, 1930 (med Gerd Grieg som Viola), 1956 (med Wenche Foss som Viola), 1976 (med Anne Marit Jacobsen som Viola), og 2002 (med Mellika Melanie som Viola), ved Det Norske teatret sesongen 1940/41, av Statens teaterskoles elever våren 1980, på Den nationale scene og Rogaland teater 1995, Haugesund teater 2005, Nordland teater 2008. Eric Szmanda. Eric Kyle Szmanda (født 24. juli 1975 i Milwaukee i Wisconsin) er en amerikansk skuespiller med polske røtter, best kjent som Greg Sanders i den populære krim-serien "CSI". Leptotyphlops carlae. "Leptotyphlops carlae" er verdens minste slange. Den ble funnet på øya Barbados i Karibia av biologen S. Blair Hedges, som oppkalte den etter hans kone, zoologen Carla Ann Hass. En voksen "L. carlae" blir i gjennomsnittet 10 cm lang, lengste funnet var 10,4 cm lang. Den er tynn som en spagettitråd. Den lever av termitter og maurlarver. Trichogaster. "Trichogaster" er en slekt med tropisk ferskvannsfisk i guramifamilien. Disse fiskene har lange, tråd-lignende bukfinner brukt til å føle seg rundt i omgivelsene. Systematikk. Tidligere ble flere av artene i slekten regnet som tilhørende slekten "Colisa", men disse har senere blitt flyttet til "Trichogaster", som "Colisa" nå regnes som et synonym til. In aller Stille. "In aller Stille" er den fjortende studioalbum utgivelsen av Die Toten Hosen, utgitt i 2008. Norgesrekordhistorikk på 400 m fri. Oversikt over utviklingen av norgesrekorder på 400 m fri (svømming) for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter). Gjeldkarvedvergmåler. Gjeldkarvedvergmåler ("Eupithecia pimpinellata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia") og er funnet nord til Nord-Trøndelag i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 19 – 24 mm), spinkel, lysbrun eller -grå måler. Forvingen er hvitaktig til lysgrå med 7-8 oftest forholdsvis tydelige, brune eller grå, bølgete tverrstriper. I midten har den en smal, svart flekk. Bakvingen er hvit med brune eller grå tverrstriper. Larven er lang og tynn, naken, ensfarget grønn eller rosa. Levevis. Arten finnes helst på tørre og varme enger. Larvene utvikler seg i frøkapslene av gjeldkarve ("Pimpinella saxifraga"). Utbredelse. Den finnes over hele Europa, og også i Nord-Afrika og det nordlige Asia. I Norge er arten funnet spredt nord til Nord-Trøndelag. František Jež. František Jež (født 16. desember 1970) er en tidligere tsjekkisk skihopper. Karriere. Jež debuterte i verdenscupen i 1988. Han var med på Tsjekkoslovakias lag under den tysk-østerrikske hoppuka. Han deltok i alle de fire rennene, og kvalifiserte seg til finaleomgangen i Oberstdorf og Bischofshofen. Under junior-VM 1988 i østerrikske Saalfelden var han med å ta bronse i laghopping for Tsjekkoslovakia. 1990 var hans beste sesong. Han kom på andreplass sammenlagt i hoppuka, og vant avslutningsrennet i Bischofshofen. Denne sesongen vant han ytterligere tre verdenscuprenn og kom totalt på femteplass i verdenscupen. I 1992 kom han på femteplass i hoppuka. Under OL 1992 i Albertville deltok Jež på det tsjekkoslovakiske laget som tok bronsemedalje i laghopping. Under verdensmesterskapet året etter gjorde laget det enda bedre og tok sølv. Etter at V-stilen ble stadig mer omseggripende fra 1992, fikk Jež store problemer med å tilegne seg den nye måte å hoppe på, og greide ikke å prestere på nivået fra 1990 og 1992. I desember 1999 deltok han for siste gang i et verdenscuprenn ved å bli nr. 44 i Chamonix. Myrdvergmåler. Myrdvergmåler ("Eupithecia gelidata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia") og er funnet over hele Norge. Utseende. En liten (vingespenn 17 – 22 mm), slank, lysbrun eller lysgrå måler. Forvingen har vanligvis et markert, hvitt tverrbånd omtrent 2/3 ut i vingen og et bredt, litt mørkere tverrbånd like innenfor dette, ellers kan den ha flere, mer eller mindre markerte, tverrbånd. Den mørke flekken som mange dvergmålere har midt i forvingen mangler eller er ganske liten. Bakvingen er litt blekere enn forvingen. Larven er lang og slank, enten grønn eller brun, med en rekke av sammenhengende, pileformede, litt mørkere flekker langs ryggen. Levevis. Arten lever på myrer. Larvene lever på finnmarkspors ("Rhododendron tomentosum"), men den må også ha andre næringsplanter da arten har en mye videre utbredelse i Norge enn finnmarksporsen. Utbredelse. Arten er holarktisk, det vil si at den finnes både i den palearktiske region og den nearktiske region. I Europa forekommer den fra Tyskland og Slovakia og nordover. I Norge er arten funnet stort sett over hele landet, men den ser ut til å ha et tyngdepunkt mot nord og øst i landet. Gro Rakeng. Hun danset i Nasjonalballetten (1969–90) og var solist fra 1973 med hovedroller i blant annet "Svanesjøen", "Giselle", "Tornerose", "Askepott" og "Nøtteknekkeren". Etter sin avgang (1990) har hun virket ved de fleste av hovedstadens læresteder, spesielt Statens Balletthøgskole, ballettlinjen ved Fagerborg videregående skole og Den Norske Operas Ballettskole. Som koreograf har hun stått bak Flåklypaballetten (1983). Hun er gift med ballettdanseren Stefan Ullner. Gerhard Pfaffenbichler. Gerhard Pfaffenbichler (født 26. mars 1961 i Salzburg) er en tidligere østerriksk alpinist. Pfaffenbichler kjørte utfor og Super-G. Allerede i sin første sesong, 81 kjørte han inn til en tredjeplass i Aspen. Sammenlagt i utforcupen ble han nummer 8. Pfaffenbichlers eneste verdenscupseier kom 28. januar 1983, da han vant utforrennet i Sarajevo, der OL ble arrangert året etter. Han greide imidlertid ikke å kvalifisere seg til selve OL-rennet. Fire år senere kjørte han utforrennet under OL i Calgary, og tok en sterk femteplass. I verdenscupen havnet han totalt 22 ganger blant de 10 beste. Alexander Cappelen. Alexander Wright Cappelen (født 29. mai 1969 i Oslo) er en norsk etikk- og økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole (NHH). Cappelen har hovedsakelig arbeidet innen forskningsområdene skattepolitikk, rettferdig fordeling, næringslivsetikk og eksperimentell økonomi. Han er medlem av den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora. Cappelen er utdannet "dr.oecon." ved NHH i 2000 og har også "Mphil in Economics" fra Oxford University. Han har vært postdoktorstipendiat på Økonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo. Han har vært knyttet til Norges Forskningsråds etikk-program. I 2003 satt han i utvalget som foreslo etiske retningslinjer for Petroleumsfondet. Han var i perioden 2001–2005 leder for Senter for økonomi og etikk ved NHH. Han har to ganger vunnet Bronsesvampen, NHH-studentenes foreleserpris. I 2006 fikk han Ingvar Wedervangs forskningspris for yngre forskere. Alexander Cappelen er sønn av skuespiller Kari Simonsen og forfatteren Peder Wright Cappelen som var etterkommer til Jørgen Wright Cappelen, og som tilhører den såkalte "Forlagsgrenen" i den norske slekten Cappelen. Daniel Pennac. Daniel Pennac, egentlig Daniel Pennachioni (født 1944 i Casablanca, Marokko) er en fransk forfatter. Etter litteraturstudier i Nice ble Pennac lærer. Han begynte snart å skrive barnebøker, og i 1985 skrev han kriminalromanen "Au Bonheur des ogres" om den profesjonelle «syndebukken» Benjamin Malaussène. I 2007 ble Pennac tildelt "Prix Renaudot", en av Frankrikes mest prestisjetunge litteraturpriser. Under presidentvalget i 2002 var han i skyggekabinettet til humoristen Dieudonné. MS «Monte Rosa». MS «Monte Rosa» var et passasjerskip som ble overlevert det tyske rederiet "Hamburg-Südamerikanische Dampfschifffahrts-Gesellschaft", Hamburg i 1931. Skipet var byggnummer 492 ved verftet Blohm & Voss i Hamburg, og ble etter overleveringen satt inn i rute mellom Hamburg og Sør-Amerika. Etter 1933 ble MS «Monte Rosa» leid inn som KdF-skip (Kraft durch Freude), og seilte i denne rollen frem til utbruddet av andre verdenskrig, da hun ble rekvirert av den tyske Kriegsmarine. Skipet ble ombygd til troppetransportskip, og gikk mellom Norge og Danmark med tropper og fanger. Skipet ble i juni 1944 skadet av en tidsinnstillt mine plassert av de norske motstandsmennene Max Manus og Gregers Gram, men greide å ta seg til havn. Etter krigen ble MS «Monte Rosa» tatt som krigsbytte av Storbritannia og omdøpt «Empire Windrush». Skipet ble skadet i en brann ombord i 1954, og sank kort tid etter under slep i Middelhavet underveis til verksted i Gibraltar. Historie. Etter overleveringen la MS «Monte Rosa» ut på jomfruturen fra Hamburg til River Plate 21. mars 1931. Hun gikk deretter i fast rute mellom Hamburg og Buenos Aires i Argentina sammen med de tre gjenværende søsterskipene sine («Monte Cervantes», det fjerde søsterskipet, forliste i 1930). Fra 1934 og utover ble MS «Monte Rosa» utleid til organisasjonen "Kraft durch Freude" (KdF), og brukt til rimelige cruise for tyske arbeidere. I denne rollen besøkte hun også norske fjorder på Vestlandet. Andre verdenskrig. Ved utbruddet av andre verdenskrig lå MS «Monte Rosa» i Hamburg, og 11. januar 1940 ble skipet rekvirert av den tyske "Kriegsmarine" og brukt som kaserneskip for soldater. I 1942 ble hun ombygd til troppetransportskip, og satt inn i trafikk mellom Danmark (Århus) og Norge. Oppgavene var å transportere tropper til og fra Norge, og fanger og jøder til Tyskland. Fra oktober 1943 til april 1944 tjenestegjorde MS «Monte Rosa» som hjelpeskip under reparasjonene av slagskipet «Tirpitz» i Altafjorden. I april 1944 var hun tilbake igjen i trafikk mellom Oslo og Danmark. I juni 1944 lå skipet i Oslo havn. I en dristig aksjon greide motstandsmennene Max Manus og Gregers Gram, i ly av nattemørket, å feste tidsinnstilte miner (limpet) på skroget. Ladningene detonerte da MS «Monte Rosa» var i nærheten av Øresund, og påførte skipet betydelige skader. MS «Monte Rosa» greide imidlertid å ta seg til havn for egen maskin. Ifølge Odd Claus' selvbiografi "Vitne til krig" inntraff eksplosjonen ved femtiden om morgenen etter at skipet hadde forlatt Moss. Ombord var det tyske soldater som verken var syke eller sårede, men bare skulle hjem på permisjon, samt småbarnsmødre som ikke snakket tysk, men trolig hadde fått barn med tyske soldater (lebensborn). I avisen hadde det stått at for å hindre at skipet sank, hadde kapteinen stengt noen av skottene, slik at 200 soldater ble sperret inne og druknet. I januar 1945 ble hun gjort om til hospitalskip, og malt hvit med en grønn stripe langs skroget. I februar 1945 gikk skipet på en mine, og måtte slepes til Gotenhafen (dagens Gdynia i Polen) med 19 graders slagside. Her ble en midlertidig reparasjon utført, og MS «Monte Rosa» ble slept tilbake til København med 5 000 tyske flyktninger ombord. I mai 1945 ble skipet flyttet til Kiel, og i august tatt ut av tjeneste. Etterkrigsårene. 18. november 1945 ble skipet beslaglagt av britiske styrker og tatt som krigsbytte. Hun ble underlagt "Ministry of War Transport" og slept til South Shields i England for å repareres og bygges om til troppeskip. I 1946 var skipet reparert, og ble omdøpt «Empire Windrush». Skipet ble kjent da hun brakte den første bølgen med immigranter fra Jamaica til Storbritannia i 1948. Skipets oppgaver ellers besto av troppetransporter til Sri Lanka, Hongkong, Singapore og Japan. 28. mars 1954 var «Empire Windrush» i Middelhavet utenfor Algerie, underveis fra Yokohama og Kure i Japan til Southampton. En eksplosjon og påfølgende brann i maskinrommet drepte fire maskinister, og gjorde at skipet ble evakuert. Det utbrente vraket ble forsøkt slept til Gibraltar, men sank underveis, utenfor kysten av Algerie. Skipet. MS «Monte Rosa» var et av fem søsterskip av Monte-klassen: «Monte Cervantes», «Monte Sarmiento», «Monte Olivia» og «Monte Pascoal». Alle fem var svært like av utseende, og hadde to hvite skorsteiner med et rødt bånd øverst. Ved levering var MS «Monte Rosa»s tonnasje 13 882 bruttoregistertonn. Etter ombyggingen i 1950 var tonnasjen økt til 14 651 bruttoregistertonn. Fremdriften ble besørget av fire sekssylindrede MAN firetakts dieselmotorer som drev to propeller. Oppgitt totalytelse var 6 800 hestekrefter, noe som ga en toppfart på 14,5 knop. Skipet hadde 1 372 køyeplasser, men selv om lugarene hadde forskjellig standard, var det ingen inndeling i passasjerklasser i fellesarealene. Som hospitalskip hadde hun 2 352 sengeplasser, og plass til 273 leger og sykepleiere. Anarjohka. Anarjohka, eller Anarjokka (finsk: "Inarijoki", nordsamisk: "Anárjohka", svensk: "Enare älv"), er ei elv som sammen med sideelva Skiehččanjohkka og dennes tilløpselv Rádjejohka danner grensa mellom Lappland i Finland og Finnmark fylke i Norge. Elva er lang, og har et nedbørfelt på. Middelvannføringen ved munningen er. Den har utspring ved Lulit Bissovárri (549 moh) i Kautokeino kommune, lengst sør på Finnmarksvidda, i de sørvestlige delene av Øvre Anárjohka nasjonalpark. Den renner derfra mot nordøst gjennom nasjonalparken, til den svinger mot øst og løper sammen med sideelva Skiehččanjohkka og riksgrensa mot Finland, hvor Lemmenjoki nasjonalpark ligger på motsatt side. Etter Basevuovdi snur elva mot nord, og møter sideelva Goššjohka som kommer inn fra vest. Ved det finske tettstedet Karigasniemi ligger den eneste brua over Anarjohka. Ved grenseovergangen møtes den norske Riksvei 92 og den finske Stamvei 92. Ved Raidesuolu, fem kilometer lenger nord, og rundt 10 kilometer øst for Karasjok, løper Anarjohka sammen med Karasjohka, og sammen danner de to elvene hovedelva Tana. Karigasniemi er det eneste tettstedet ved elva. Langs Rv92, fra grensebrua og ned til samløpet med Karasjohka, ligger grendene Dorvonjárga og Gámehisnjárga. For øvrig er områdene langs elva er svært tynt befolket. Regnet fra nord til sør ligger det på norsk side bebyggelser ved Iškorasjohka, Jorgastak og Basevuovdi, og på finsk side ved Kuoppaniva, Vuobmaved og Angeli. Angeli, som ligger vis-à-vis Basevouvdi på norsk side, er den største bosetningen langs elva sør for Karigasniemi. Oppstrøms fra Basevuovdi / Angeli er området helt ubebygd. Anarjohka er, i likhet med Tana, ei god lakseelv. Lemmenjoki nasjonalpark. Lemmenjoki nasjonalpark (finsk "Lemmenjoen kansallispuisto") er en nasjonalpark i Lappland, Finland i kommunene Enare og Kittilä. Nasjonalparken ble opprettet i 1956 og er i dag, etter to utvidelser, på 2 850 km². Den er Finlands største nasjonalpark, og har sitt navn etter den 80 km lange elva Lemmenjoki (nordsamisk "Leammijohka") som flyter gjennom nasjonalparken. Lemmenjoki nasjonalpark grenser til Norge og til Øvre Anárjohka nasjonalpark. Det foregår småskala gullgraving i området. Peter Wilson (curlingspiller). Peter Wilson (født 9. desember 1961 i Stranraer) er en skotsk curlingspiller. I 1981 var han "skip" for Skottland da de vant Junior-VM i curling, foran Canada med Denis Marchand som skip. Tre år senere var han skip under Curling-EM 1984, der Skottland fikk sølv bak Sveits med Peter Attinger Jr som skip. Wilson spilte etter dette ingen større internasjonale turneringer før i 1997, da han spilte "treer" under Curling-EM 1997 med Douglas Dryburgh som "skip". Denne turneringen endte med bronse. Året etter fikk de 7. plass under OL i Nagano. Wilson og Dryburgh flyttet senere til Irland. I 2004 kom Wilson og det irske laget på 12. plass i EM. Året etter ble Dryburgh også med på laget, som skip, og dette ga en 7. plass, som kvalifiserte dem til VM i Lowell i USA. Laget endte her på sisteplass. I 2007 var Wilson skip for det irske laget som vant B-EM, men kvalifiserte seg ikke til VM 2008. Liste over ordførere i Byneset. Liste over ordførere i Byneset viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Byneset kommune i Sør-Trøndelag fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til sammenslåingen med Trondheim i 1964. Eksterne lenker. Byneset Den franske motstandsbevegelsen. a> ble brukt av Den franske motstandsbevegelsen Den franske motstandsbevegelsen omfatter flere motstandsbevegelser som var aktive i Frankrike under andre verdenskrig. Disse gjorde motstand mot de tyske okkupasjonsstyrkene og mot det tyskvennlige Vichyregimet. Motstandsbevegelsen rekrutterte medlemmer fra alle lag av det franske samfunnet, fra konservative katolikker (herunder også prester), jøder til liberale, anarkister og kommunister. Motstandsbevegelsen besto blant annet av væpnede grupper, utgivelse av illegale aviser og et nettverk som bistod allierte soldater. Noe av virksomheten gikk ut på å utføre sabotasjehandlinger som å hemme virksomheten til okkupasjonsmakten og Vichyregimet. Den franske motstandsbevegelsen bisto de allierte med etterretninger og koordinerte sabotasje og andre handlinger som hjalp de allierte styrkene ved invasjonen av Normandie den 6. juni 1944 og i Provence fra 15. august, samt i den videre framrykkingen gjennom Frankrike. Se også. De frie franske styrker The War at Home. The War at Home var en amerikansk TV-serie som gikk fra 11. september 2005 til 22.april 2007 på Fox. Serien følger familien Gold og deres hverdagslige problemer. Serien ble skapt av Rob Lotterstein og Michael Rapaport spilte hovedrollen i serien. Serien var kansellert 17. mai 2007, etter bare 44 episoder over 2 sesonger. I Norge går serien på TVNorge Handling. Serien følger Dave og Vicky og deres liv i New York. Gold er en litt uvanlig amerikansk familie med Dave (Michael Rapaport) i farsrollen som til tider er paranoid og gjør svært mye som irriterer ungene. Alle ungene til Dave har svært mye vansker med å takle han, da særlig Larry (Kyle Sullivan). Larry blir hele tiden sett rart på og sliter med å bli forstått av faren, og blir til tider, særlig i starten trodd av faren at han er homofil. Det kommer senere frem i serien at Larry ikke er homofil, men at Dave har rett angående at Larry's bestevenn Kenny er homofil. For seerne var det ingen overraskelse da Kenny kom ut av skapet, ettersom det ble allerede i den første episoden og nesten alle episoder den første sesongen hvor Kenny er med i, at han er homofil og er hemmelig forelsket i bestevennen Larry. Serien ble tatt av lufta etter bare to sesonger, dette til tross for at serien hadde et bra gjennomsnitt seertall. Siste episode ble sendt (USA) 22. april 2007 og ca en måned senere, 17. mai ble det klart at serien var kansellert. Siden ingen ante at den siste episoden skulle bli den aller siste ble det ingen stor seriøs avslutning på serien. Den siste episoden handler om Hillary (Kaylee DeFer), den eldste i søskenflokken sin eksamens fest. Det kommer også frem i de siste minuttene av episoden at Vicky er gravid. Dave Gold. David "Dave" Gold (Michael Rapaport) er faren i huset. Dave jobber med å selge forsikringer og har en jødisk bakgrunn. Han blir fremstilt som svært paranoid og virker til tider svært utilfreds med livet han har. Han har best forhold til den yngste sønnen, Mike. Dette skyldes mye at han beskytter Hillary alt for mye så deres forhold er ikke så bra og at han sliter med å forstå Larry. Hans forhold til barna er varierende, men krangler svært ofte med guttene og kontrollerer Hillary alt for mye. Dave sier svært mye negativt til og om Larry som går inn på han uten at Dave bryr seg, men skjønte selv at han gikk alt for langt da han sa "I wish I never had either one of you" (til Larry & Mike). Til tross for sin slemme rolle velger han å hjelpe Larry sin bestevenn Kenny, som har blitt kastet ut av huset etter å ha fortalt foreldrene sine om sin homofile legning. Dave tar vare på han og i de 5 ukene Kenny bor hos Gold utvikler han og Dave et vennskapelig forhold som Dave aldri har hatt med noen av sine egne barn. Man ser tydelig en skuffelse og tristhet i Daves øyne når Kenny drar tilbake til foreldrene sine – dette er en av de få gangene man ser Dave i serien ikke være høyrøsta og mannlig. Selv om han til tider er svært negativ ovenfor sine sønner, da særlig Larry, har han sine stolte øyeblikk med dem. Dave var svært stolt over Larry da han hørte at han hadde fått kjæreste, men stoltheten gikk fort over da Dave fikk se kjæresten, Marla. Andre tilfeller var da Hillary slo til en jente på skolen og da Larry slo til Dave. Vicky Gold. Vicky Gold (Anita Barone) er moren i huset og er i motsetning til ektemannen ikke jøde, men derimot katolsk. I en episode diskuterer Vicky og Dave barnas trosretning og blir enig om at de ikke skal avgjøre hva barna skal tro. Til tross for dette prøver begge å få dem til å konvertere til sin trosretning, men Vicky må se seg slått etter at Mike allerede har bestemt seg for å bli jøde, og Hillary gjerne vil konvertere til jødedommen etter at hun må bli jøde for å kunne gå ut med en jødisk gutt hun har møtt. Hun er en svært attraktiv dame og jobber som interiør designer. Til forskjell for Dave er Vicky omsorgsfull og vil barna det beste. Hun liker ikke måten Dave snakker til barna på men har selv ikke noe imot å si en del negative ting om dem bak deres rygg. Vicky møtte Dave på college og de to følte at de måtte gifte seg etter at Vicky hadde blitt gravid med Hillary. Det kommer også senere frem i serien at heller ikke Larry og Mike ikke var planlagt, samt ble det også vist i den aller siste episoden at Vicky igjen var gravid med et ikke planlagt barn. Hillary Gold. Hillary Gold (Kaylee DeFer) er eldst i søskenflokken og oppfører seg som en vanlig 17-åring. Hillary er svært opptatt av gutter bedriver mye av fritiden av å sjekke opp gutter til Dave's store fortvilelse. Hun har igjennom serien flere kjærester, men har et lengre forhold til Taye. Taye er afroamerikaner og Dave har det svært vanskelig med å takle hans holdninger og muligens hudfarge. Hillary er ikke særlig skoleflink, men hun klarte i siste liten å få ståkarakter i alle fag da hun gikk ut av high school etter hjelp fra Dave. Selv om det aldri kom helt frem at Hillary kom inn på en college var det mye som tydet på det i den siste episoden av serien. Larry Gold. Larry Gold (Kyle Sullivan) er det andre barnet i gjengen. Larry er en 16 år gammel gutt med noen spesielle interesser og kan ofte bli omtalt som en nerd. Han har svært liten selvtillit noe som også han innrømmer selv, og blir mobbet på skolen. Han har aldri hatt noe langt forhold med noen jenter men hadde et par kjærester. Larry's første kjæreste var Marla, en lav, overvektig snodig jente som gikk på samme skole som Larry. Forholdet deres tok slutt etter at Brenda, venninnen til Hillary, klinte med Larry i fylla. Larry syntes etter hendelsen med Brenda at Marla var så dårlig kysser i forhold og håpet han hadde en sjanse med Brenda. Larry's andre kjæreste var Heidi, Mike sin eks-kjæreste. Forholdet tok fort slutt etter at Heidi slo opp med Larry fordi hun syntes han var paranoid. I serien rømmer Larry vekk to ganger men kom tilbake i samme episode begge gangene. Første gang han rømte var fordi Dave ga han ris og flyttet til bestevennen og naboen Kenny. Den andre gangen han rømte skyldtes at Vicky nekta han å dra på "The Lord of the Rings On Ice" som fikk Larry til å dra på en lang busstur igjennom USA uten mål og mening. Mike Gold. Michael "Mike" Gold (Dean Collins) er den yngste i søskenflokken. Mike er en svært smart 14 åring som bruker dette for alt det er verdt. Han gir blant annet Larry et lån som han tjener penger på, lurer foreldrene til å tro at han er deprimert så han får alt han ønsker seg. Han klarer imidlertid ikke å lure psykologen som ser bløffen hans. Mike bruker også informasjon han har til å drive pengeutpressing på Dave, blant annet så fikk han nye sko ved å ikke fortelle Vicky om at han mannen hennes drev med sen internett chatting med andre jenter. I den første sesongen skjer det liten handling rundt Mike, og han har nesten bare en bi rolle i hele serien. Som regel når man ser Mike den første sesongen er han bare forbipasserende og blir med i andres samtaler. Positiv homofili kritikk. Til tross for at hovedkarakteren Dave kan virke som om han har homofobi har serien fått positiv kritikk for sin hjelp av homofili i USA. I en episode der bestevennen til Larry, Kenny, kommer ut av skapet ble det i slutten av episoden sendt en liten kunngjøre med Michael Rapaport (Dave), Rami Malek (Kenny), og Kyle Sullivan (Larry) som oppfordret homofile og usikre unge om å ringe inn om de trengte noen å snakke med. Kunngjøringen snakket på "The Trevor Project's" veiene som er en amerikansk service som jobber med å stoppe selvmord for homofile og usikre ungdom. Den samme kunngjøringen ble sendt i en annen episode senere. Priser. Serien har aldri vunnet noen priser, men har blitt nominert til flere store Nearktis. Nearktis (eller den nearktiske faunaregion) er en økosone som omfatter det meste av Nord-Amerika inkludert Grønland. Sammen med Palearktis danner den området Holarktis. Regionen grenser mot Palearktis i vest og mot Neotropis (Sør- og Mellom-Amerika) i sør. Regionen omfatter de nordlige, tørre områdene av Mexico, mens de sørligere, fuktigere områdene tilhører Neotropis. Unike grupper for Nearktis er blant andre prærieantiloper (Antilocapridae) og klapperslanger (slekten "Crotalus"). Gruppen deler mange dyregrupper med Palearktis, men har også mange felles med Neotropis, for eksempel fuglefamiliene kolibrier (Trochilidae), gjerdesmetter (der én art har spredt seg til palearktis), skogsangere (Parulidae) og trupialer (Icteridae), skunker ("Mephistis" og andre slekter) og arten puma ("Felis concolor"). I sør finnes det en del neotropiske elementer, for eksempel beltedyr (Dasypodidae), pungrotter (Didelphidae) og hårmygg-slekten "Plecia." a> ("Antilocapra americana") er en karakteristisk art for Nearktis Mange nordlige arter er felles for Palearktis og Nearktis, dette gjelder blant andre elg, rein, hjort, brunbjørn, jerv, ravn, lappugle, myrhauk, lappspurv og snøspurv. Andre grupper har ulike, men nært beslektede, arter i Palearktis og nearktis, for eksempel gaupe, mår, mink, oter og bison (i det sistnevnte tilfellet tyder nyere forskning på at den europeiske visenten og den amerikanske bisonen er samme art). Veli-Matti Lindström. Veli-Matti Olavi Lindström (født 15. november 1983 i Nastola) er en finsk skihopper. 1. januar 1999 debuterte Lindström i Verdenscupen i skihopping|verdenscupen under nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen. Han tok sine første poeng i Kuopio i november 2000. Totalt oppnådde han fem pallplasser i verdenscupen. I tillegg var han med på å finne fire konkurranser i laghopping med Finlands landslag. Hans beste sammenlagtplassering i verdenscupen var en 15. plass fra 2004. Lindström ble finsk mester i sesongen 2000/01, og senere også juniorverdensmester både individuelt og i laghoppingen. Det påfølgende året deltok han i OL 2002 i Salt Lake City, der han var med på laget som tok sølv bak det tyske vinnerlaget. I tillegg kom han på femteplass i normalbakken. Fra 2000 deltok han regelmessig i hoppuka og oppnådde mange gode plasseringer. Under skiflygingsrennet i Planica i 2003 hoppet han 232,5 meter, lengre enn den gjeldende verdensrekorden, men på grunn av et fall fikk han ikke godkjent hoppet som rekord. Under VM i skiflyging 2004 i Planica tok han sølvmedalje i laghoppingen. Foran sesongen 2005/06 skadet han seg stygt, og hoppet dette året bare i kontinentalcupen. Sesongen 2006/07 åpnet med en overraskende 4. plass i Kuusamo, men de gode resultatene uteble senere i sesongen. Liste over ordførere i Strinda. Liste over ordførere i Strinda viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Strinda kommune i Sør-Trøndelag fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til sammenslåingen med Trondheim i 1964. Eksterne lenker. Strinda Okerdvergmåler. Okerdvergmåler ("Eupithecia ochridata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia") og er i Norge bare kjent fra noen få steder ved Oslofjorden. Den er regnet som kritisk truet her i landet. Utseende. En liten (vingespenn 18 – 24 mm), slank, lyst oker-brun måler. Forvingen har et utydelig, lyst tverrbånd ca 2/3 ut i vingen og en svart flekk i midten, ellers har den bare ganske utydelige tegninger. Bakvingen er brungrå med en liten, mørk flekk nær midten. Larven ligner larven av malurtdvergmåler ("Eupithecia innotata"). Levevis. Arten lever i åpne, varme områder og larvene lever på planter i kurvplantefamilien (Asteraceae). Kjente næringsplanter er markmalurt ("Artemsia campestre"), malurt ("Artemisia absinthium"), ryllik ("Achillea millefolia") og reinfann ("Tanacetum vulgare"). Utbredelse. I Norge er arten kjent fra Hvaler i Østfold og Nøtterøy i Vestfold. De kjente, norske bestandene er meget små og arten er listet som kritisk truet (CR) i den norske rødlisten fra 2006. Ungdommens forfatterleksikon. Ungdommens forfatterleksikon er et nettbasert leksikon over forfattere som skriver skjønnlitteratur for ungdom. Leksikonet drives av Foreningen !les. Leksikonet ligger under txt.no. Leksikonet startet som en oppfølger til Barnas forfatterleksikon (Cappelen 2003). Senere tok Foreningen !les over artiklene og har senere utvidet leksikonet. Fokuset i artiklene er på bøkene fortatterne har skrevet med ungdom som målgruppe. Artiklene er skrevet for elever som skal presentere en forfatter eller bok og for andre som søker informasjon om ungdomsbokforfattere. Leksikonet inneholder artikler om norske og oversatte forfattere, og enkelte tegneserieforfattere. Alpinklatring. Alpinklatring er en betegnelse på klatring i alpint terreng. Alpinklatring innebærer et mer allsidig sikrings- og bevegelsesteknisk kunnskapsregister enn andre former for klatring, idet man vil bevege seg over et variert terreng bestående av både klippe, snø og is. Ofte vil vær og føreforhold representere en like stor vanskelighet under alpinklatring, som brattheten eller tilgangen på formasjoner og tak i fjellet. Alpinklatring krever kunnskap og erfaring i å vurdere terrengets skiftende karakter, skredfare etc. Det å bevege seg hurtig og med lite utstyr over krevende passasjer, regnes som en grunnleggende forutsetning for å minimere risikoen forbundet med denne formen for klatring. Alpin stil er en variant av bestigning av høye fjell, som skiller seg fra ekspedisjonsklatringen ved at man reduserer det logistiske apparatet rundt bestigningen betraktelig. Ulikt ekspedisjonsklatringen, vil man ved en alpin bestigning ikke benytte seg av bærere som etablerer leirer og legger opp tau opp fjellet. En alpin bestigning innebærer minimal bruk av utstyr og et fåtall klatrere som flytter leiren etter seg etterhvert som man kommer høyere på fjellet. Alpin stil er forbeholdt erfarne klatrere, og blir betraktet som vesentlig bedre stil enn ekspedisjonsmetoden. Congress of the People. Congress of the People (Cope) er et sørafrikansk, sosialdemokratisk politisk parti grunnlagt desember 2008, på grunnlag av en splittelse innen ANC. Det ledes av tidligere ANC-medlem og forsvarsminister Mosiuoa Lekota. Nestledere er tidligere guvernør av Gauteng, også ANC medlem Mbhazima Shilowa og den hvite industrilederen Lynda Odendaal. Cope stiller liste ved valget i 2009. Partiets navn henspiller på et politisk stormøte i 1955, "Congress of the People", noe som har ført til strid med ANC om hvem som har retten til navnet. Edmund Heines. a> (til v.) og Heines på en oppstilling i 1933 Edmund Heines (født 21. juli 1897 i München, død 30. juni 1934 i Stadelheim-fengselet i München) var Ernst Röhms nestkommanderende i SA, og kan også ha vært hans elsker. Adolf Hitler hadde et nært vennskap med Röhm, men i mindre grad med Heines. Bakgrunn. Etter abitur i 1915, tjenestegjorde Heines som frivillig i Første verdenskrig, og ble i 1918 dimittert som løytnant. I de første årene etter krigen var han med i frikorpset Roßbach og var i 1919 med i kamper i Baltikum og i 1920 i Kappkuppet. I juni samme år skal han ha deltatt i drapet på Willi Schmidt, en 20 år gammel landarbeider. I 1922 ble han medlem av NSDAP og i SA da Frikorps Roßbach gikk inn i SA. I november 1923 deltok han i Ølkjellerkuppet og ble dømt til 15 måneders fengsel. Han sonte i Landsberg fengsel samtidig med Hitler, og ble løslatt allerede i september 1924. På dette tidspunktet var NSDAP og SA forbudte organisasjoner, og han trådte da inn i Münchner Frontbann-Regiment, en dekkorganisasjon for SA. han trådte inn igjen i NSDAP og SA da disse ble tillatt igjen i 1925. Året etter hadde han graden av Standartenführer. I 1927 ble ble drapet på Schmidt kjent og Heines ble anklaget. Saken kom opp i Stettin i april og mail 1928 og han ble dømt til 15 år i tukthus. Ankesaken i februar og mars 1929 endte med at han ble løslatt mot 5 000 reichsmark i kausjon. Samme år ble han utnevnt til leder av NSDAP for et distrikt i Oberpfalz for en kort periode. I 1930 ble han medlem av Riksdagen for Liegnitz. I årene 1931 til 1934 var han SA-leder i Schlesien og var samtidig Ernst Röhms nestkommanderende. I 1933 ble han medlem av av statsrådet i Preussen og i mai samme år ble han leder av politiet i Breslau. Henrettelsen. Hitlers sjåfør Erich Kempka hevdet i 1946 i et intervju at Edmund Heines ble funnet i seng med en uidentifisert 18 år gammel gutt da han ble arrestert under De lange knivers natt, men han hadde imidlertid ikke selv observert dette. I følge Kempka, nektet Heines å samarbeide og ville ikke kle på seg. Da SS-folkene rapporterte dette til Hitler, hadde han personlig gått til Heines' rom og beordret ham til å kle på seg innen fem minutter, eller risikere å bli skutt. Etter at disse fem minuttene hadde gått, hadde Heines fortsatt ikke etterfulgt ordren. Som følge av dette, ble Hitler så rasende at han beordret SS-mennene å ta Heines og gutten på utsiden av huset og skyte dem. Heines, Röhm og en rekke andre SA-leder ble fraktet til Stadelheim-fengselet i München, ca 50 km nord for Bad Wiessee ved innsjøen Tegernsee hvor de ble arrestert, og henrettet samme dag. Hitler omtalte Heines som «en av de ledende medlemmene av en liten gruppe av elementer som holdt sammen gjennom lik legning» i sin tale i Reichstag 13. juli 1934. Anne Haavie. Anne Haavie født 1809 i Enebakk, døpt Anne Rebekka Holmsen, død i Kristiania 1888, norsk komponist, kjent for melodien til Aasmund Olavsson Vinjes dikt Blåmann, Blåmann bukken min. Melodien ble første gang trykt anonymt i "Melodier til Knutsens, Bentsens og Johnsons Børnesange" i 1870 og året etter i "Norske Visor aat Skulom" redigert av Ingvar Bøhn. Først i 1884 ble melodien trykt med opplysning om at Fru Anne Haavie var komponisten. Det var i "Folkesangboken" redigert av Jacob N. Kobberstad og Ole Koppang. Etter det har navnet fulgt melodien i sang- og visebøker, men ingen opplysninger om Anne Haavie var kjent. Først i 2002 ble hun av Kristoffer Kruken identifisert som hustru til lærer Ole Haavie på Møllergata skole. Kilde. Dødsfall i 1888 Uele (elv). Uele er ei elv i Den demokratiske republikken Kongo. Den er ei opprinnelseselv til Ubangi og kan regnes som det øvre løpet av denne. Ubangi er ei nordlig sideelv til Kongo. Uele er 1130 kilometer lang. Den dannes ved samløpet av elvene Dungu og Kibali, like ved grensa til Sudan, nordvest for Albertsjøen. Den største sideelva er Mbomou, de to renner sammen endenfor den sentralafrikanske byen Bangassou og herfra heter elva Ubangi. Like nedenfor dette igjen møter Ubangi sideelva Kotto som har sine utspring i høydene mot Sudan i nord. Liste over ordførere i Arendal. Liste over ordførere i Arendal viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Arendal kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1837. Ofte har skiftet av ordfører skjedd ved årsskiftet, men ikke alltid. Eksempelvis overtok Rolstad Larsen som ordfører 30. oktober 2003, og gikk av 20. oktober 2011, så listen er prøvd satt opp slik at årstallet blir satt på den som styrte mesteparten av det aktuelle året. Kilder. Listen er utarbeidet av Øyvind Rosenvinge, Fortidsminneforeningen avdeling Aust-Agder. Arendal Skonningsfoss kraftverk. Skonningsfoss kraftverk er et vannkraftverk ved Tistedalen i Halden kommune i Østfold fylke. Kraftverket utnytter et fall på 8 meter i Skonningsfoss mellom Femsjøen og havet. Kraftverket har maksimal kapasitet på 2,4 MW. Midlere årsproduksjon er 13 GWh. Kraftverket eies av Akershus Energi og ble kjøp fra Norske Skog i 2002. Alžbeta Havrančíková. Alžbeta Havrančíková (født 27. september 1963 i Poprad) er en slovakisk tidligere langrennsløper. I sitt første verdenscuprenn i 1984, i tsjekkiske Štrbské Pleso, ble hun nummer 10 på 5 km. Hennes beste resultater kom fire år senere, i sesongen 1988/89. Under VM 1989 i Lahtis havnet hun to ganger like utenfor seierspallen. Både på 10 km og 30 km fristil kom hun på fjerdeplass. Hun gikk også for stafettlaget, som gikk i mål på en femteplass. Ellers i sesongen vant Havrančíková et verdenscuprenn over 30 km fristil i Klingenthal, og 5 km fristil i La Féclaz. Med disse gode resultatene sikret hun seg andreplassen sammenlagt i verdenscupen, bak Jelena Välbe. Havrančíková oppnådde to femteplasser under VM 1993 i Falun (på stafetten og på 30 km fri). Under OL 1988 kom det tsjekkoslovakiske laget på sjuende plass i stafetten, under OL 1994 ble det en plass bedre (nummer 6). Havrančíková oppnådde sin beste individuelle OL-plassering på Lillehammer, der hun ble nummer åtte på 30 km fri. I stafetten gikk hun for det slovakiske laget som ble nummer sju. Alžbeta Havrančíková la opp etter sesongen 1999/2000. Aimar Sørenssen. Aimar August Sørenssen (født 6. januar 1823 i Christiania, død 2. juni 1908 i Rygge) var en norsk gårdbruker, jurist og politiker for partiet Venstre. Sørenssen er idag mest kjent for sin beslutning om å beslaglegge Hans Jægers roman "Fra Kristiania-Bohêmen" (1885) og Christian Krohgs roman "Albertine" i 1886. Han var statsråd og sjef for Justis- og politidepartementet fra 26. juni 1884 i Johan Sverdrups regjering, Norges første parlamentariske regjering. Fra september 1887 til juli året etter var han medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm, avbrutt av perioden 17. februar–4. mars 1888, da han fungerte som sjef for Arbeidsdepartementet. Fra 1862 til 1879 var han innvalgt til Stortinget fra Smaalenenes amt. Han var odelstingspresident fra 1874 til 1879. Aimar A. Sørensen tok juridisk embetseksamen i 1846 og arbeidet som kopist i Arbeidsdepartementet. Fra 1874 var han fogd i Rakkestad, og i perioden 1881–1884 var han sorenskriver i Moss. Han ble i 1876 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Han var også innehaver av den svenske Nordstjerneordenen. Han var sønn av dr. med. Niels Berner Sørenssen og hustru Elisabeth Dorthea Augusta Weidemann. I 1856 ble han gift med Else Petrine Gudmundsen (1825–1911). Alpint terreng. a> byr på utpreget alpint terreng Alpint terreng er terreng som ligger over tregrensen i høyfjellet, bestående av bratte vegger, renner, høytliggende platåer, skarpe egger og høye tinder, med en blanding av snø, is og klipper. Navnet kommer av den mellomeuropeiske fjellkjeden Alpene. Eksempler på alpint terreng i Norge er Hurrungane i Jotunheimen, Molladalen i Møre og Romsdal, og Lyngsalpene i Troms. Anna Fenninger. Anna Fenninger (født 18. juni 1989 i Salzburg) er en østerriksk alpinist. Hun kjører alle disipliner, men har hatt størst suksess i Super-G og storslalåm. Hun vant dessuten gull i superkombinasjon under VM 2011. Karriere. Under junior-VM 2006 vant Fenninger gull i Super-G, sølv i utfor og ble nummer fire i slalåm. 11. november 2006 debuterte Fenninger i verdenscupen i slalåmrennet i finske Levi. Hun tok sine første poeng 21. januar 2007 i Cortina d’Ampezzo, der hun ble nummer 16 i storslalåm. Etter ytterligere en topp 20-plassering, oppnådde hun en fjerdeplass i superkombinasjonen 22. desember 2007 i St. Anton am Arlberg. Under junior-VM 2008 vant Fenninger gull i storslalåm og sølv i både kombinasjonen og utfor. Sin første pallplassering i verdenscupen fikk hun da hun ble nummer to i super-G i Cortina d'Ampezzo 26. januar 2009. I 2010 deltok hun i OL i Vancouver, og fikk 16. plass i super-G og superkombinasjonen, og 25. plass i utfor. Den hittil største prestasjonen er gullmedaljen hun tok i superkombinasjon under VM 2011 i Garmisch-Partenkirchen. 28. desember 2011 gikk hun for første gang til topps i et verdenscuprenn da hun vant storslalåm i Lienz. Walter Scott Dahl. Walter Scott Dahl (født 21. februar 1839 i Melhus, død 4. september 1906 i Bergen) var en norsk høyesterettsadvokat, forfatter og politiker for partiet Venstre. Han var statsråd og sjef for Indredepartementet fra 5. mars til 31. juli 1888 i Johan Sverdrups regjering. Fra 15. september samme år ble han utnevnt til sjef for Justis- og politidepartementet, og ble sittende til regjeringen fratrådte 13. juli 1889. Dahl ble innvalgt til Stortinget fra Romsdals amt for periodene 1874–1876 og 1877–1879. 1883–1885 var han suppleant fra Romsdal, mens han for perioden 1886 til 1888 ble innvalgt fra Kristians amt. Han tok juridisk embetseksamen i 1859 og jobbet som fullmektig hos sorenskriveren på Nordmøre før han i 1864 ble overrettssakfører i Kristiania, fra 1866 advokat. Han var aktor i riksrettssaken mot regjeringen Selmer i 1884, og fra 1885 var han sorenskriver i Gudbrandsdalen. Han var lagmann i Gulating lagdømme fra 1889 til 1906. Han var også en mye benyttet kommunemann, og var ordfører i Vestnes i periodene 1870–1873 og 1876–1883. Han ble i 1889 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Han var sønn av prest Nils Nilssøn Dahl og hustru Christopha Kirstine Rønneberg. I 1872 ble han gift med Beret (Bella) Rebekka Stokkeland (1852–1902). Den aleutiske havstrøm. Den aleutiske havstrøm, også kalt den subarktiske havstrøm, er en østgående havstrøm nord i Stillehavet, nord for den nordlige stillehavsstrøm. Den aleutiske havstrøm er samtidig den nordlige grenen av Kuroshiostrømmen, som går nordøstover og deretter østover mellom 40° N and 50° N. Idet den nærmer seg kysten av Nord-Amerika deler den seg og danner den nordgående Alaskastrømmen og den sørgående Californiastrømmen. Californiastrømmen. Californiastrømmen er en havstrøm i Stillehavet som går sørover langs vestkysten av Nord-Amerika, fra sørspissen av Britisk Columbia til sørspissen av Baja California. Robert A. Lovett. Robert Abercrombie Lovett (født 14. september 1895 i Huntsville i Texas, død 7. mai 1986 i Locust Valley i New York) var en amerikansk forretningsmann og demokratisk politiker, kjent som landets fjerde forsvarsminister under president Harry S. Truman i perioden mellom 17. september 1951 til 20. januar 1953. Lovett var sønn av R.S. Lovett, som var administrerende direktør for Union Pacific Railroad. Robert Lovett studerte ved Yale University og ble medlem av det hemmelige selskapet Skull and Bones, før han etter å ha blitt uteksaminert i 1918 fortsatte å studere innenfor rettsvitenskap og bedriftsøkonomi ved Harvard University i perioden 1918 til 1921. Lovett deltok også under første verdenskrig som flyger i marinen. Han innledet sin karriere ved National Bank of Commerce i New York og gikk siden over til Brown Brothers Harriman & Co. I desember 1940 ble han utnevnt til spesialmedarbeider under krigsminister Henry L. Stimson, og fire måneder senere ble han utnevnt til visekrigsminister, før han i 1945 dro tilbake til en sivil karriere hos Brown Brothers Harriman. Da general George C. Marshall ble utnevnt til USAs utenriksminister i 1947 ble Lovett utnvenvt til viseutenriksminister, men da Marshall forlot utenriksdepartementet i 1949 dro han igjen tilbake til det private næringslivet. I september 1950 ville den nyvalgte forsvarsministeren Marshall igjen ha Lovett som sin medarbeider, men Lovetts tid so viseforsvarsminister ble kort på grunn av at Marshall forlot politikken for godt året etter. Lovett tiltrådte dermed som landets neste forsvarsminister i september 1951. Han tjenestegjorde som forsvarsminister helt til slutten av president Harry S. Trumans periode og gikk av sammen med resten av Trumans kabinett i januar 1953. Under hans tid som forsvarsminister ble mobiliseringen til Koreakrigen fullført samtidig som Hellas og Tyrkia ble medlemmer av NATO, noe Lovett støttet helhjertet. Han var med på å styre og planlegge USAs militære gjenopprustning etter andre verdenskrig, og hadde strategiske og langvarige planer for omorganisering av forsvarsdepartementet. Lovett fortsatte deretter sin fremgangsrike karriere ved Brown Brothers Harriman, hvor han arbeidet i flere år etter sin periode i politikken. John F. Kennedy ville for øvrig ha med Lovett i sin regjering da han vant presidentvalget i 1960, men han takket nei på grunn av helsemessige årsaker. I 1963 ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje og året etter ble han tildelt Sylvanus Thayer–prisen av United States Military Academy. Robert Abercrombie Lovett døde den 7. mai 1986 i Locust Valley i New York. Kuroshiostrømmen. Kuroshiostrømmen, som også kalles Japanstrømmen, er verdens nest største havstrøm, etter den antarktiske sirkumpolare havstrøm. Den begynner vest i Stillehavet, utenfor Taiwans østkyst, og går nordøst forbi Japan, der den flyter sammen med den østgående nordlige stillehavsstrømmen. Den kan sammenliknes med Golfstrømmen i Atlanterhavet, og transporterer varmt vann fra tropene nordover til polarregionene. Kuroshio betyr "svart strøm" på japansk. En høy konsentrasjon av uran, ca 5,2 millioner tonn, passerer strømmen hvert år. Kuroshiostrømmens varme vann holder for øvrig liv i de japanske korallrevene, som er verdens nordligste. Grenen inn i Japanhavet kalles Tsushimastrømmen. Geir Nordby (fotball). Geir Kristian Nordby (født 2. mars 1969) er hovedtrener for Røas kvinnelag, "dynamite girls". Han har trent laget, enten alene eller i samarbeid med Ole-Bjørn Edner siden 1997. Nordby gjorde seg særlig bemerket da laget vant "the double" med Nordby som trener i 2004, og Nordby som resultat av et veddemål måtte løpe rundt på Ullevaal kun iført rød tanga-truse. Fotballfaglig har han imidlertid også vist seg fram, og han har ledet Røa til ytterligere to seriemesterskap og cupmesterskap, blant annet enda en "the double" i 2008 (da hadde han tenkt å ri inn på Bislett til hest, men banemannskapet tillot det ikke). Under Nordby har Røa blitt et lag som kjennetegnes av offensiv fotball. I 2008 ble Geir Nordby nominert til flere priser. Han vant Norsk Fotball-Treners pris for "Årets trener -kvinner 2008". Geir ble også nominert til årets trener under Fotballgallaen i konkurranse med Jan Jönsson, Kåre Ingebrigtsen og Anders Grönhagen. Juryen valgte en litt usedvanlig løsning, og ga Geir Nordby prisen for beste trener for et kvinnelag, mens Jan Jönsson vant prisen for beste herretrener. Ettersom Geir Nordby var eneste kandidat fra kvinnefotballsiden var tittelen noe tom. Uansett er han en av norsk kvinnefotballs mestvinnende trenere. Nordby ble tilbudt jobb som Nigerias kvinnelandslagstrener, men takket høflig nei til Super Falcons. Nordby er også en habil kombinertløper. Geir Nordby er også aktiv i Hosle der broren Sverre er manager. Geir Nordby er broren til Røa-kaptein Siri Nordby. Liste over ordførere i Orkdal. Liste over ordførere i Orkdal viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Orkdal kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1837. Eksterne lenker. Orkdal Liste over ordførere i Sem. Liste over ordførere i Sem viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Sem kommune i Vestfold fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til sammenslåingen med Tønsberg i 1988. Referanser. Sem Spissvingedvergmåler. Spissvingedvergmåler ("Eupithecia lanceata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia") og er funnet nord til Sør-Trøndelag i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 17 – 21 mm), slank, lyst gråbrun måler. Den kan kjennes igjen på at forvingen er noe tilspisset med et bredt, svartkantet, lysbrunt tverrbånd i midten som har et markert, V-formet innhakk på innerkanten. Forvingen er brunhvit, gulbrun ved roten. Det brede tverrbåndet midt i vingen har en oval, svart flekk nær ytterkanten. Utenfor dette er det et smalere, brunt tverrbånd. Bakvingen er gråhvit. Larven er naken, lysbrun med lyse lengdestriper og en smal, brun ryggstripe. Levevis. Larven lever på ulike slags bartrær, både gran, furu, edelgran og lerk er brukbare vertsplanter. De voksne målerne flyr om natten i mars – mai og kommer gjerne til lys. Utbredelse. Arten finnes i Europa, unntatt lengst i sør, og i det nordlige Asia. I Norge er den funnet på Østlandet og Sørlandet, det finnes dessuten funn fra Hordaland og Sør-Trøndelag. Utmattelseskrigen. Utmattelseskrigen (engelsk: "War of Attrition", hebraisk: מלחמת ההתשה, "Milhemet haHatshah", arabisk:حرب الاستنزاف, "Ḥarb al-Istishzāf") var en "begrenset krig" utkjempet mellom Israel og Egypt fra slutten av 60-tallet til 1970. Krigen sprang ut fra det arabiske nederlaget i Seksdagerskrigen, og ble offisielt innledet av Egypt for å presse Israel til å returnere Sinai-halvøya som ble erobret i 1967. Konflikten varierte i omfang og var ofte preget av lange perioder med relativ ro mellom de forskjellige trefningene, før den omsider tilspisset seg da Nasser offisielt erklærte konflikten som en krig i 1969 og igangsatte omfattende artilleriangrep mot den israelske frontlinjen og storstilte kommandoraid. Etterhvert ble supermaktene bragt på banen, og økt sovjetisk innblanding mot krigens sluttfase skapte frykt for eskalering. Det ble omsider inngått en våpenhvileavtale i august 1970, hvor partene ble enige om å opprettholde status quo ante bellum uten videre forpliktelser til forhandlinger. Krigen forandret ingen av forholdene på bakken, og overskygges gjerne av den langt mer omfattende Jom kippur-krigen tre år senere. Bakgrunn. Israels seier i Seksdagerskrigen hadde tredoblet landets territorielle størrelse og endt med at blant annet Sinai-halvøya ble erobret fra Egypt. Egypt, under ledelse av daværende president Gamal Abdel Nasser, var fast bestemt på å gjenerobre Sinai og redusere omfanget av nederlaget. Sporadiske trefninger fant sted langs våpenhvilelinjen allerede i begynnelsen av juli 1967, og den nye konflikten ble tydelig da egyptiske skip senket den israelske destroyeren "INS Eilat" den 21. oktober samme år. Egypt innledet stridighetene ved å bombardere israelske posisjoner langs den nyetablerte "Bar Lev-linjen" langs Suezkanalen med artilleri og MiG-fly, samt diverse sovjetisk supplering, for å tvinge Israel til å oppgi sine territorielle besittelser. Israel svarte på bombardementet med luftraid mot egyptiske posisjoner og bombing av strategiske fasiliteter inne i selve Egypt. Det internasjonale samfunnet og de involverte landene forsøkte flere ganger å finne frem til en diplomatisk løsning på konflikten. FN-utsending Gunnar Jarring forsøkte å sikre at forholdene beskrevet i FNs sikkerhetsråds resolusjon 242 ble opprettholdt, men ved avslutningen av året 1970 ble det klart at oppdraget hadde mislyktes. USAs daværende president Richard Nixon fryktet at det hele skulle eskalere til å bli en mer omfattende konfrontasjon, og presenterte i 1970 den såkalte Rogers-planen som utgjorde flere betingelser og forslag for en våpenhvile mellom partene. I august 1970 gikk Israel, Jordan og Egypt med på en våpenhvileavtale under de betingelser foreslått gjennom Rogers-planen. Planen inneholdt restriksjoner angående utplassering av missilinstallasjoner på begge sider av Suezkanalen, og krevde fullt ildopphør for å kunne tre i kraft. Gjensidige raid måtte avsluttes, og partene måtte innstille seg på å ikke forandre den daværende situasjonen på bakken. Imidlertid viste avtalen seg å være skjør, og snart begynte Egypt og Sovjetunionen på ny å flytte missiler nær kanalsonen. Her konstruerte de etterhvert en av de til da største luftvern-systemene i historien. Israel svarte på avtalens sammenbrudd med det daværende statsminister Golda Meir kalte «asymmetrisk respons», hvor det bevisst ble ført en politikk hvor Israels gjengjeldelser mot egyptiske angrep var langt mer omfattende enn angrepene de svarte på. Dette inkluderte omfattende luftangrep over store deler av Egypt og flere bomberaid, hvor «Operasjon Priha» alene utgjorde 118 bombeangrep. I september 1970 døde Egypts leder Gamal Abdel Nasser av hjerteslag, noe som angivelig skal ha ligget i familien. Anwar al-Sadat, som overtok ledervervet etter Nasser, gikk inn for å få en avslutning på krigen. I september ble det derfor ildopphør, og krigen ble avsluttet på et stadium hvor begge parters styrker var blitt svært utmattet etter den lange krigen. Sadat gikk snart igang med å gjenoppbygge den egyptiske hæren, og planla et fullskala angrep mot de israelske styrkene på østsiden av Suezkanalen. Denne planen ble omsider igangsatt tre år senere, i den såkalte Jom kippur-krigen. Selv om det egyptiske angrepet ikke lyktes i å bekjempe de israelske styrkene, ble Sinai-halvøya omsider returnert til Egypt etter Camp David-avtalen i 1978 og den egyptisk-israelske fredsavtalen i 1979. Tidslinje. 1. juli 1967: Et israelsk infanterikompani angrep egyptiske tropper som hadde forskanset seg ved Ras el 'Ish, rundt 16 kilometre sør for Port Said. Israelerne presset egypterne på retrett, med egne tap på én død og ytterligere 13 skadet. Denne historien er imidlertid blitt omdiskutert, og andre kilder hevder at den israelske aksjonen var et mislykket forsøk på å angripe Port Said. 2. juli 1967: Israels flyvåpen bombet egyptiske artilleristillinger som hadde støttet kommandostyrkene som kjempet ved Ras al' 'Ish dagen før. 4. juli 1967: Det egyptiske flyvåpenet angrep flere israelske mål i Sinai. En egyptisk MiG-17 ble skutt ned under angrepet. 8. juli 1967: En egyptisk MiG-21 ble skutt ned av det israelske bakke-til-luft-forsvaret under et rekognoseringsoppdrag ved el-Qanatra. To Su-7 ble deretter sendt ut for å fullføre oppdraget, og fløy flere runder over Sinai uten å møte israelsk motstand. To andre Su-7-fly ble sendt noen timer senere for i forbindelse med et annet oppdrag, men denne gangen aksjonerte det israelske luftforsvaret og skjøt ned ett av de egyptiske flyene. 11–12. juli 1967: Den israelske destroyeren «INS "Eilat"» og to torpedobåter senket to egyptiske torpedobåter utenfor Rumani-kysten. 14. juli 1967: Artilleriutveksling og luftdueller brøt ut ved Suezkanalen. Syv egyptiske kampfly ble skutt ned i løpet av kampene. 21. oktober 1967: Den egyptiske marinen senket den israelske destroyeren «INS "Eilat"». 47 israelske besetningsmedlemmer omkom i angrepet. Sen-oktober 1967: Som en gjengjeldelse for senkingen av INS Eilat bombarderte israelsk artilleri flere oljeraffinerier og depoter i nærheten av Suez. Gjennom flere dager pågikk artilleriutvekslinger, og det ble fra egyptisk side meldt om sivile tap. Som følge av kamphandlingene valgte Egypt å evakuere et stort antall sivile bort fra kanalsonen. En brennende egyptisk oljetank etter et israelsk bombeangrep den 24. oktober 1967 21. mars 1968: Som et svar på PLOs angrep mot sivile israelske mål, gjorde israelske styrker et inntog på jordansk territorium og utkjempet slaget om Karameh. Det ble møtt hardere motstand enn forventet, og overraskende valgte den jordanske hæren å intervenere til støtte for PLO. Gjennom timesvis med kamphandlinger tok Israel kontroll over Karameh-leiren og greide ved hjelp av artilleri og luftangrep å sprenge 175 hus. I løpet av dagen ble det inngått en våpenhvile som lot de israelske styrkene trekke seg ut i ro og takt. De israelske tapene var langt større enn forventet, med 28 døde og 69 skadede. I tillegg ble fire stridsvogner etterlatt når de trakk seg ut av byen. Den jordanske hæren mistet på sin side 69 soldater, med ytterligere 100-250 skadede. PLOs tap lå på 100-200 døde, rundt 100 skadede og 120-150 fanger. De israelske styrkene gikk seirende ut rent taktisk, men ble likevel ydmyket over å tilsynelatende ha blitt tatt på senga av geriljastyrkene. Juni 1968: Konflikten tilspisset seg med egyptisk bombardering av den israelske frontlinjen på østsiden av Suezkanalen. De følgende månedene led de israelske styrkene menneskelige tap grunnet de egyptiske bombardementene. 8. september 1968: 10 israelske soldater ble drept og 18 skadet i kryssild med egyptisk artilleri. Israel gjengjeldte ved å bombardere Suez og Ismailia. 30. oktober 1968'": Israelske helikopterbårne kommandosoldater utførte «Operasjon Helem» ("Sjokk"), hvor det ble ødelagt en egyptisk elektrisk transformatorstasjon og to demninger ved Nilen, samt en bro. Påfølgende strømtap i store deler av Egypt førte til at Egypts president Gamal Abdel Nasser valgte å deeskalere konflikten noen måneder mens egyptiske styrker satte opp nye forsvarsverker langt kanalen. Samtidig forskanset israelerne seg på østsiden av kanalen og konstruerte den såkalte Bar Lev-linjen, som de etterhvert utviklet stor tillit til. 3. november 1968: Egyptiske MiG-17-fly angrep israelske posisjoner i Sinai, og ble avskåret av israelske fly. Ett israelsk fly ble skadet i løpet av trefningen. 1. desember 1968: Israelske kommandostyrker ødela fire broer i nærheten av Amman, den jordanske hovedstaden. 3. desember 1968: Israels flyvåpen angrep PLO-leirer i Jordan. De israelske jetflyene ble avskåret av jordanske Hawker Hunter-fly, og ett av de israelske flyene ble skadet i løpet av det korte luftslaget. 8. mars 1969: Krigens offisielle startdato. Egypt iverksatte et massivt angrep mot Bar Lev-linjen med artilleri og bombefly, og påførte de israelske styrkene store tap. Israel gjengjeldte ved å gjennomføre raid dypt inne på egyptisk territorium, og påførte egypterne store skader. 9. mars 1969: Den egyptiske stabsjefen, Abdul Munim Riad, ble drept i et israelsk morterangrep under hans besøk på frontlinjen langs kanalen. Mai-juli 1969: Harde kamper ble utkjempet mellom egyptiske og sraelske styrker. Israels tap var 47 døde og 157 skadede, mens de egyptiske tapene skal ha vært langt større. 18. juli 1969: Egyptisk kommandoraid mot israelske militærinstallasjoner i Sinai. 19-20. juli 1969: Israelske styrker gjennomførte "Operasjon Bulmus 6", som var et angrep på den lille egyptiske øyen "El Jzeera El Khadraa" sør i Suezkanalen. Angrepet resulterte i at en egyptisk fasilitet på øyen ble ødelagt, og 80 egyptiske soldater ble drept (hvorav noen falt for eget artilleri). Israel mistet på sin side 6 soldater. 20-28 juli 1969: Det israelske flyvåpenet utførte Operasjon Boxer. Nesten hele flyvåpenet deltok i angrepet, og ødelagte bakke-til-luft-forsvar, stridsvogner og artilleri, og skjøt ned 8 egyptiske fly. Anslagsvis 300 egyptiske soldater ble drept i angrepet. Det israelske angrepet førte til en kraftig reduksjon i egyptiske bombardementer av Bar Lev-linjen, men morterangrep fortsatte etter operasjonen. August 1969: Det israelske flyvåpenet utførte omkring 1000 angrep i Egypt, hvor dusinvis av SAM-installasjoner og 21 egyptiske fly ble ødelagt. Tre israelske fly gikk tapt. 9. september 1969: Israelske styrker utførte Operasjon Raviv, som var et storstilt raid mot Egypts Rødehavskyst. I forkant av raidet hadde israelske marinekommandoer senket et par egyptiske torpedobåter i Operasjon Eskorte som ellers ville vanskeliggjort det senere raidet. Israelske tropper med luftstøtte ødela 12 egyptiske utposter og erobret mye utstyr. De egyptiske tapene lå på 100-200 døde, og en sovjetisk general ble også drept i angrepet. Israel mistet ingen av sine bakkesoldater, men en ble påført lettere skader. Ett israelsk fly ble skutt ned, og hvordan det gikk med piloten forblir ukjent. Dagen etterpå, da Nasser fikk høre om angrepet som senere fikk navnet "Titimerskrigen", fikk han angivelig et hjerteslag grunnet sjokket. 11. september 1969: 16 egyptiske fly gjennomførte et angrepsoppdrag. Åtte MiG ble skutt ned av israelske Mirage-fly og ytterligere tre Su-7 gikk tapt til israelske bakke-til-luft-forsvar. 17. oktober 1969: Med frykten for videre eskalering i tankene, begynte USA og Sovjetunionen å lete etter en diplomatisk løsning på konflikten. 9. desember 1969: Egyptiske flystyrker, støttet av nylig anskaffede sovjetiske P-15-radarer, slo israelske fly i et større luftslag og skjøt ned to israelske Mirage-fly. Senere på kvelden ble et egyptisk angrepsfly styrt av løytnant Ahmed Atef skutt ned av en israelsk F-4 Phantom II – han ble den første egyptiske piloten som ble skutt ned av en F-4 i kamp. Samme dag ble Rogers-planen offentliggjort. Planen gikk ut på en egyptisk forpliktelse til fredelige relasjoner i bytte mot en israelsk tilbaketrekning fra Sinai. Begge parter avfeide planen, og Nasser gikk igang med å anskaffe mer sofistikerte sovjetiske våpen for å utstå den israelske bombekampanjen. Innledningsvis nektet Sovjetunionen å gå med på å gi Nasser de forespurte våpnene, men dette skulle forandre seg over tid. 26–27 desember 1969: Israel iverksatte Operasjon Rooster 53. Operasjonen ble utført av fallskjermsoldater som ble transportert av Sikorsky CH-53E og Changhe Z-8-helikoptre, og gikk ut på å erobre en egyptisk P-12-radar. Oppdraget ble en suksess, og Israel og USA fikk følgelig adgang til helt ny sovjetisk radarteknologi. Dette hadde forholdsvis stor moral impakt på den egyptiske siden. 22 januar 1970: President Nasser fløy hemmelig til Moskva for å diskutere situasjonen med sine sovjetiske allierte. Han fikk innfridd sitt krav om nye SAM-batterier, inklusive 3M9 Kub og 9K32 Strela-2. Utplasseringen av disse nye våpnene krevde kvalifisert personel for å beskytte dem. Nasser hadde derfor behov for at Den røde armé skulle utplasseres i stort antall ved kanalsonen. Dette nektet Sovjet å gå med på, og stilt i en presset situasjon presenterte Nasser et ultimatum: Dersom han ikke fikk den støtten han behøvde, ville han avslutte båndene til Sovjetunionen og hintet til at han ville henvende seg til USA for hjelp i fremtiden. Sovjetunionen hadde ikke råd til å miste sin støttespiller i Egypt, da de hadde investert tungt i Nassers regime. Sovjets daværende leder Leonid Brezjnev gav dermed etter, og sovjetisk tilstedeværelse i Egypt økte fra 2500-4000 soldater i januar til 10 600-12 150 (pluss 100-150 piloter) innen den 30. juni. Sovjetunionen var nå tungt innblandet i krigen. 22 januar 1970: Samtidig som Nasser besøkte Sovjetunionen, utførte israelske fallskjermjegere og marinekommandoer Operasjon Rhodos. Soldatene ble transportert til Shadwan-øya et stykke sør for Sharm el-Sheik, hvor de tok livet av 70 egyptiske soldater og tok ytterligere 62 til fange. Egne tap var 3 døde og 7 skadde. Soldatene demonterte også en egyptisk radar og annet militært utstyr og tok med seg dette tilbake til Israel. Et israelsk fly senket to egyptiske P-183 torpedo-båter under operasjonens hete. Februar 1970: En egyptisk kommandotropp forsøkte seg på et bakholdsangrep i nærheten av Mitla-passet idet de ble oppdaget av israelske styrker. Hele enheten ble enten drept eller tatt til fange. 5. februar 1970: Israelske hjelpemotorskip ble skadet ved havna i Eilat under et raid utført av egyptiske froskemenn. 15. mars 1970: Den første fullt operative sovjetiske SAM-installasjonen i Egypt ble ferdigstilt. Den var en del av tre brigader som Sovjetunionen sendte til Egypt. Israelske Phantom II-jetfly bombarderte egyptiske posisjoner gjentatte ganger. 8. april 1970: Israelske McDonnell Douglas F-4 Phantom II-fly tok livet av 47 egyptiske skolebarn i det som senere er blitt kjent som Bahr El-Baqar-tragedien. Den enetasjers skolen ble truffet av fem bomber og to luft-til-bakke-missiler. Oppstyret rundt hendelsen førte til en kraftig nedskjæring i israelske bombetokt inne i selve Egypt, og den israelske ledelsen valgte heretter å vende hovedfokuset mot installasjoner i kanalsonen. Denne pauseperioden kjøpte egypterne tid til å plassere SAM-batteriene nærmere kanalsonen. MiG-fly fløyet av sovjetiske piloter sørget for den nødvendige dekningen i luften. I april begynte de sovjetiske pilotene å søke konfrontasjoner med israelske fly, men de israelske pilotene hadde ingen ordre om å nærme seg disse flyene og unngikk dermed sovjeterne. 3. mai 1970: 21 palestinske geriljaer ble drept av israelske tropper i Jordandalen. 16. mai 1970: Et israelsk fly ble skutt ned i kamper med en MiG-21. Mai 1970: Storstilt israelsk raid mot Port Said ved slutten av måneden. Juni 1970: Et israelsk raid mot syriske posisjoner ved Golan-fronten resulterte i hundrevis av syriske døde og skadede. 25. juni 1970: En israelsk A-4 Skyhawk ble under et sortie mot egyptiske styrker i kanalsonen angrepet og forfulgt av et par sovjetiske MiG-21-fly inn i Sinai. Sovjeterne hevdet flyet ble skutt ned, men fra israelsk hold ble det hevdet at det ble skadet og tvunget til å lande ved en nærliggende base. 27. juni 1970: Egyptiske flyraid over kanalen. Åtte egyptiske Su-7 og MiG-21 angrep bakenforliggende områder i Sinai, utenfor hovedtyngden til de israelske forsvarsverkene. Ifølge Israel ble to egyptiske fly skutt ned i løpet av aksjonen. En israelsk Mirage ble også skutt ned, og piloten ble tatt til fange. 18. juli 1970: Et israelsk flyangrep mot Egypt førte til menneskelige tap blant tilstedeværende sovjetisk militærpersonell. 30. juli, 1970: Sovjetisk luftforsvar skjøt ned to israelske F-4 Phantom-fly. To piloter og en navigator ble tatt til fange, mens en andre navigator ble reddet av et helikopter senere mot kvelden. 30. juli 1970: Et omfattende luftslag mellom israelske og sovjetiske fly, som ba kodenavnet Operasjon Rimon 20, hvor mellom 12 og 24 sovjetiske MiG-21-fly og 12 israelske Dassault Mirage III og fire F-4 Phantom II støtet sammen. Slaget fant sted på vestsiden av Suezkanalen, på egyptisk-kontrollert territorium. Konfrontasjonen var godt planlagt fra israelsk hold, og fire sovjetiske fly ble tatt på senga og skutt ned. Fire sovjetiske piloter ble drept, mens det på israelsk side ikke ble meldt om annet enn skader på et Mirage-fly. Som følge av Sovjetunionens direkte intervensjon i krigen, som var navnet «Operasjon Kavkaz», fryktet Washington eskalering og anstrengte seg for å megle frem en fredelig løsning på konflikten. 7. august 1970: En våpenhvileavtale ble inngått, hvor begge sider ble tildelt et forbud mot å forandre det militære status quo i et område på 50 kilometre øst og vest for kanalen. Kun minutter etter våpenhvileinngåelsen begynte Egypt å flytte SAM-batterier inn i kanalsonen, selv om avtalen eksplisitt forbød nettopp dette. Til tross for sine store tap, presset egypterne og sovjeterne luftforsvarssystemet sitt nærmere kanalsonen og skjøt ned et antall israelske fly. SAM-batteriene tillot egypterne å flytte artilleri uten å bli forstyrret av israelske fly. 28. september 1970: President Nasser døde av et hjerteslag. Visepresident Anwar Sadat tok over ledelsen, og gikk umiddelbart med på å avslutte Utmattelseskrigen. Han gikk straks igang med planleggingen av Jom kippur-krigen, som skulle finne sted tre år senere. Resultat. Israelsk medaljebåndstripe for deltakelse i krigen. Ved krigens avslutning var begge parters slagkraft tynet betraktelig, og ingen av landene var istand til å presse det hele særlig mye lengre. Det hersket ingen tvil om at det egyptiske målet om å gjenerobre Sinai ikke var blitt nådd, men samtidig var det klart at det før eller siden ville komme et nytt forsøk på å presse Israel ut av halvøya. Militærhistorikerne har kommet med varierende konklusjoner vedrørende Utmattelseskrigens utfall. Chaim Herzog noterte seg at Israel hadde stått ut hele slaget uten å gi etter for egyptiske krav, og beskrev landets taktikk som en «hittil fremmed form for krigføring». Den israelske militærkorrespondenten Ze'ev Schiff, som arbeidet for avisa Haaretz, uttalte at til tross for store israelske tap hadde hun ivaretatt de militære oppnåelsene fra 1967, og til tross for sovjetisk innblanding ikke viket som følge av krigføringen. Simon Dunstan noterte seg at til tross for at Israel lyktes i å holde stand ved Bar Lev-linjen, førte krigen til «en farlig selvtilfredshet i den israelske overkommandoen angående den egyptiske hærens besluttsomhet og Bar-Lev-linjens styrke». Kenneth Pollack hevdet at de egyptiske kommandostyrkene presterte «tilstrekkelig», selv om de sjeldent igangsatte risikable operasjoner på linje med de israelske kommandostyrkene. Egypts artillerikorps møtte tøff motstand i forsøkene på å gjennomtrenge fortifikasjonene langs Bar-Lev-linjen, og gikk etterhvert over til å forsøke å angripe israelske soldater utenfor forsvarsverkene. Det egyptiske flyvåpenet mottok kritikk grunnet manglende evne til å improvisere. Ifølge amerikansk etterretning mistet Egypt 109 fly i løpet av krigen, mens Israel på sin side mistet bare 16. De fleste flyene ble skutt ned av SAM-installasjoner. Det egyptiske bakke-til-luftforsvarssystemet ble kritisert for svært mangelfull nøyaktighet, og må angivelig ha måttet avfyrt mellom 6 og 10 missiler for å oppnå en treffsjanse på mer enn 50 prosent. Tapstall. Sovjetisk medalje for deltakelse i krigen. Ifølge militærhistoriker Zeev Schiff mistet 721 israelere livet, hvorav 594 var soldater og de resterende 127 var sivile. Dette gjaldt imidlertid alle frontene (dvs. Suezkanalen, Golanhøyden, Jordan), og strekker seg utenfor den offisielle krigsskueplassen langs kanalen. Chaim Herzog presenterte en noe lavere figur med omtrent 500 døde og rundt 2000 skadede. Netanel Lorch hevdet at 1 424 soldater ble drept i aksjon mellom den 15. juni 1967 og 8. august 1970, men dette strekker seg da utover perioden Utmattelseskrigen offisielt var en krig. Det er ikke dermed slik at disse tallene ikke kan samsvare med hverandre, da de er presentert utifra forskjellige kriterier. Mellom 14 og 16 israelske fly ble skutt ned, selv om det sovjetiske estimatet var 30. Destroyeren "INS Eilat" ble i tillegg senket. Som i alle tidligere arabisk-israelske kriger (1948-krigen, Suezkrisen og Seksdagerskrigen) var de arabiske tapene langt større enn de israelske. Det er imidlertid vanskelig å komme med presise estimater, da offisielle figurer aldri ble offentliggjort. Det laveste anslaget kom fra tidligere stabsjef Saad El Shazly, som hevdt 2 882 egyptiske soldater ble drept og ytterligere 6 285 ble skadet. Historiker Benny Morris mener en mer realistisk figur ligger på rundt 10 000 døde totalt, militære og sivile sammenlagt. Zeev Schiff noterte seg at på krigens høydepunkt mistet egypterne 300 soldater daglig, og fotoer tatt av israelske rekognoseringsfly avslørte minst 1 801 nye graver nær kanalsonen under denne perioden. Blant Egypts døde var stabsjef Abdul Munim Riad. Mellom 98 og 114 egyptiske fly ble skutt ned, selv om de sovjetiske estimatene lå på 60. Et antall egyptiske marineskip ble i tillegg senket. I perioden 1967-1970 var PLOs tapstall 1 828 døde og omkring 2 500 tilfangetatte. Jordans intervensjon på PLOs side i slaget om Karameh kostet dem 84 døde soldater og to fly skutt ned. Det anslås også at 58 sovjetiske militærpersonell ble drept under krigen. Syriske tap på Golanfronten er ukjent, men et israelsk raid i juni 1970 førte til hundrevis av døde soldater. Cubanske styrker, som var utplassert på den syriske fronten, hadde 180 døde og 250 skadede. Offisielt regnes ikke konfliktene ved grensene til Syria og Jordan som en del av Utmattelseskrigen, men enkelte velger likevel å anse det hele som flere sider av samme sak. Køller. Køller er en type redskaper som i dag brukes innen rytmisk gymnastikk, og som tidligere også har inngått som et apparat innen herreturn. Historie. Trening ved å svinge køller antas å ha oppstått blant soldater i India, for å styrke kroppen. Storbritannia, som tidligere koloniserte India, adopterte denne treningsformen, og innførte disse "indian clubs" til Europa. Flere land tok i bruk disse, og tyske immigranter innførte dem til USA på midten av 1800-tallet. Både skolevesenet og militæret tok dette i bruk. Øvelsen var en del av konkurransen i turn under sommer-OL 1904 og 1932. Utover 1900-tallet avtok interessen for denne trenings- og konkurransemetoden, men i rytmisk gymnastikk konkurreres det fortsatt med 2 køller, ikke ulikt den opprinnelige treningsformen. Disse køllene er i dag ca. 50 cm lange, og veier 200-300 gram, atskillig lettere enn de som tidligere ble brukt. Køllene skal svinges, rulles, kastes og tas imot på ulike måter. Hodet har maks diameter på 3 cm. Den dag i dag finnes det treningsklubber som praktiserer denne typen trening, dvs trening ved å svinge køller av ulik tyngde i bestemte formasjoner og bevegelser for å styrke musklene. Bad Wiessee. Bad Wiessee er en kurby ved innsjøen Tegernsee i Bayern i Tyskland. Stedet ligger omtrent 50 km rett sør for München. Navnet «Wiessee» kommer fra «vestsjøen», altså fra den vestlige siden av sjøen. Bad Wiessee er kjent for sitt helbredende svovelvann. Stedet er også populært som feriested. Bad Wiessee er mest berømt for å være åstedet for De lange knivers natt, 30. juni 1934, da Adolf Hitler og SS arresterte og drepte ledelsen i SA som befant seg på dette stedet da de ble arrestert. Marcus Selmer. Marcus Selmer (født 6. oktober 1818 i Randers, død 18. januar 1900 i Bergen) var en dansk fotograf som virket i Norge. Han ble Bergens første fast etablerte fotograf i 1852 og drev frem til sin død i 1900. Det eldste kjente Bergensbilde er et daguerreotypi tatt av ham fra 1854. Selmer er mest kjent for sine landskapsbilder, Bergensprospekter og folkedraktsbilder. Hele hans negativarkiv ble ødelagt ved hans død. Taigadvergmåler. Taigadvergmåler ("Eupithecia conterminata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den hører til den artsrike slekten dvergmålere ("Eupithecia") og finnes på Østlandet og i Trøndelag i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 14 – 17 mm), slank, lysgrå måler. Dette er en av de minste norske målerne. Forvingen er nokså ensfarget lys grå, med tre mørke flekker langs fremkanten og en ganske stor, kommaformet, svart flekk midt i vingen. Larven er naken, lang og tynn, lyst rødbrun med en lys sidestripe og svart hode. Levevis. Larvene lever på gran ("Picea abies"). Utbredelse. Dette er en østlig art knyttet til taigaen. Den forekommer i Mellom- og Øst-Europa og i det nordlige Asia. I Norge er den funnet i indre strøk av Østlandet og Trøndelag. Sophus Tromholt. Sophus Tromholt (født 2. juni 1851 i Husum, Slesvig, død 17. april 1896 i Blankenhain, Thüringen) var en dansk nordlysforsker og dyktig amatørfotograf, og regnes som en av pionerene i norsk etnografisk fotografi. Tromholt var lærer av utdanning, og kom til Bergen i 1875 hvor han underviste ved Tanks skole. Hans store interesse var nordlys-undersøkelser og som norsk statsstipendiat oppholdt han seg i Kautokeino i Finnmark for å studere nordlys i 1882–1883. Tromholt var en dyktig fotograf som på sin reise tok en rekke bilder av landskaper, folkeliv og samebilder, og publiserte ved tilbakekomsten til Bergen en fotografisk portfolie under tittelen «Billeder fra Lappernes Land» (Bergen 1885). Han publiserte i 1885 også en reisebok på norsk og engelsk fra sin tid i Kautokeino: «Under Nordlysets straaler» (København 1885) og "«Under the Rays of the Aurora Borealis»" (Boston 1885). Fotografiene befinner seg i dag på Billedsamlingen - Universitetsbiblioteket i Bergen. Samlingen består av 231 glassnegativer og originalkopier 189. Omelett. Omelett er en eggebasert matrett som både kan være enkel og innviklet. Ordet har opphav i fransk, og omeletter blir ofte regnet som en del av det klassiske franske kjøkkenet. Den enkleste typen omelett er vispa egg tilsatt med krydder som blir steikt i en panne. For å gjøre måltidet fyldigere kan en tilsette andre ingredienser, som melk, grønnsaker, kjøtt og smakstilsetninger. Hvordan røra blir vispa har også mye å si for den ferdige omeletten. Det skal være bedre å bruke en gaffel enn en visp for å piske egga, slik at eggehviten holder seg sammen og omeletten blir luftig. Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922. Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922 også kalt krigen i Lilleasia eller det greske felttoget i den tyrkiske uavhengighetskrigen var en rekke militære hedelser som oppstod under oppdelingen av Det osmanske riket etter den første verdenskrigen mellom mai 1919 og oktober 1922. Krigen ble utkjempet mellom Hellas og styrkene til Den tyrkiske nasjonalbevegelsen, som senere etablerte Republikken Tyrkia. Det greske felttoget ble innledet fordi vestlige allierte, særlig den britiske statsministeren David Lloyd George, hadde lovet Hellas område fra Det osmanske riket. Det endte med at Hellas ga opp alle landområdene de hadde fått under krigen, og grensene gikk tilbake til slik de hadde vært før krigen. Et resultat av krigen var også folkeutvekslingen mellom Tyrkia og Hellas gjennom Lausannetraktaten. De mislykkede militære operasjonene til Hellas, og Ententemaktenes tap i den tyrkisk-armenske og den fransk-tyrkiske krigen mot de tyrkiske revolusjonsstyrkene tvang dem tilbake til forhandlingsbordet, og de måtte gi opp Sèvrestraktaten til fordel for den nye traktaten i Lausanne samt godkjenne selvstendigheten til Republikken Tyrkia og suvereniteten deres over Øst-Thraki og Anatolia. Seljelauvmåler. Seljelauvmåler ("Cyclophora pendularia") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet på Sørlandet og det sørligste Østlandet i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 26 – 29 mm), slank, grå- eller brunspraglete måler. Begge vingepar er spraglete med en liten, mørk ring midt på vingen (hvit i midten). Utenfor denne er det en tverr-rad av små, svarte flekker og ofte et diffust, rødbrunt tverrbånd. Larven er naken, slank, grønn med brune og rosa flekker. Levevis. Arten har larver som lever på busker og trær i vierslekten, mest på selje ("Salix caprea") og ørevier ("Salix aurita"). Den trenger frittstående, 1 – 3 meter høye busker, trolig fordi larvene er avhengige av god soloppvarming. Den har to generasjoner hvert år, de voksne målerne flyr i mai – juni og i juli – august. Utbredelse. Arten finnes i hele Europa unntatt lengst i sørøst. I Norge er den funnet en del steder langs Oslofjorden og i Aust-Agder. Raua kraftverk. Raua kraftverk er et vannkraftverk i Gausdal kommune i Oppland fylke. Kraftverket utnytter fallet på 390 m mellom Raudsjøen og dalbunnen ved Østre Gausdal. Kraftverket ble satt i drift i 1941, og har en ytelse på 1 MW. Årsproduksjon i et normalår er på rundt 5 GWh. Aggregatet består av en Peltonturbin. Tegernsee (innsjø). Tegernsee er en innsjø i De bayerske alpene i Bayern i Tyskland. Innsjøen er et populært ferie- og rekreasjonssted for hele Tyskland, særlig for storbyen München som ligger i nærheten. Den har en gate oppkalt etter sjøen, Tegernseer Landstrasse. Byer ved innsjøen er Tegernsee, Bad Wiessee, Gmund og Rottach-Egern. Lausannetraktaten. Grenser som ble trukket etter traktaten Lausanne-traktaten (undertegnet 24. juli 1923) var en fredstraktat underskrevet i Lausanne som avgjorde Anatolia-delen etter oppdelingen av det osmanske rike ved å annullere Sèvres-traktaten underskrevet av Det osmanske rike etter første verdenskrig, som følge av Den tyrkiske frigjøringskrigen mellom de allierte fra første verdenskrig (Ententemaktene) og Den tyrkiske nasjonalbevegelsen. Liten eikelauvmåler. Liten eikelauvmåler ("Cyclophora quercimontaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Denne arten har en sørlig utbredelse i Norge og er bare funnet langs kysten vestover til Vest-Agder. Utseende. En middelsstor (vingespenn 24 – 28 mm), slank, brungul måler. Hannens antenner er fjærformede, hunnens trådformede. Begge vingepar er brungule med en ganske rett, mørkrosa tverrstripe litt innenfor midten. Noen ganger er det også en smalere tverrstripe nærmere vingeroten. Forvingen har en lite, oval, hvit flekk nær midten (ikke kantet med mørkere farge), på bakvingen er tilsvarende flekk nagleformet. Levevis. Larvene lever på eik ("Quercus" spp.). Utbredelse. Arten finnes i Europa, bortsett fra Storbritannia, Irland og deler av Russland. I Norge forekommer den bare langs kysten vestover til Vest-Agder. Alv Storheid Langeland. Alv Gunnar Storheid Langeland (født 1908, død 1965) var en norsk pedagog. Langeland var elev av Peter Østbye ved Drammens Latinskole, og studerte historie og engelsk ved universitetet i Oslo. Senere ble han selv lærer i Larvik og Oslo. 1955–58 var han direktør for Unesco Institute for Education i Hamburg. Da han vendte tilbake til Norge ble han rektor ved Ullern gymnas. 1959–62 var han formann i Norsk Lektorlag. I løpet av formannstiden ledet han en delegasjon til Moskva, og besøkte flere afrikanske land. Han døde plutselig under en skitur i en alder av 57 år. Han skrev deler av bind 21, hele det første tilleggsbindet (om Kina, Japan og Korea), og deler av det andre (om India og Sørøst-Asia) til den norske utgaven av Carl Grimbergs verdenshistorie. Han bidro også til "Larviks historie" (1953) og til "Hjemmenes universitet" (1962–65). Bill Demong. Bill Demong (født 29. mars 1980 i Saranac Lake) er en amerikansk kombinertløper. Han ble olympisk mester i 10 km under Vinter-OL 2010 i Vancouver. Debut 1999-2002. Han debuterte i verdenscupen i 1999 i et renn i Vuokatti, og ble nummer 11 i sitt aller første renn. Sin første plassering blant de 10 beste fikk han i mars 2001 i Nayoro. I januar 2002 kunne han feire sin første verdenscupseier i Liberec. Deretter tok det over fem år før seier nummer to kom. Demong deltok i verdensmesterskapene i 1999, 2001 og 2005, uten å oppnå bedre plassering enn nummer tolv (2005 i Oberstdorf). Han har deltatt i OL fire ganger. Under OL 2002 i Salt Lake City ble han nummer fire i lagkonkurransen, sammen med lagkameratene Matt Dayton, Johnny Spillane og Todd Lodwick. I de individuelle konkurransene nådde han ikke høyt opp på resultatene, verken i 2002 eller 2006. Alvorlig skadet. Sommeren 2002 ble Demong alvorlig skadet da han stupte med hodet først ut i et svømmebasseng på treningssamling i Tyskland, og skadet seg alvorlig. Demong fikk brudd på hjerneskallen, og kunne ikke bevege seg på en måned. Tilbakekomst og suksess. Demong klarte så en sølvmedalje på normaldistansen (hopp HS100 + 15 km) under VM 2007 i Sapporo, bare slått av tyske Ronny Ackermann med litt over 8 sekunder totalt. To år senere under Ski-VM 2009 i tsjekkiske Liberec klarte Demong så en bronsemedalje på sprintøvelsen, bak sin lagkamerat Lodwick og norske Jan Schmid. Noen dager senere presterte Demong det kunsstykket å glemme startnummeret sitt, da han skulle hoppe i Lagkonkurransen, noe som gjorde at han ikke fikk hoppe og ødela for sine lagkamerater. Noen dager senere fikk han revansjen sin da han vant storbakke-øvelsen i kombinert (skihopping stor bakke HS134 + 10 km langrenn) den 28. februar 2009. Under Vinter-OL 2010 i Vancouver ble han olympisk mester i Stor bakke + 10 km, og tok sølv i lagkonkurransen. Wilhelm Munthe. Abraham Wilhelm Støren Munthe (født 20. oktober 1883 i Kristiania, død 18. desember 1965) var en norsk bibliotekar og boksamler. Han var overbibliotekar ved universitetsbiblioteket i Kristiania/Oslo 1922–1953. Munthe var sønn av forretningsfører Olaf Andreas Jens Wilhelm Munthe (1851–1914) og Helene Andrea Støren. Han var nevø av biskop Johan Nicolai Støren, grandnevø av historiker og kartograf Gerhard Munthe, nevø av historiker og oberst Hartvig Andreas Munthe, maler Gerhard Munthe, forfatter Margrethe Munthe og generalmajor Carl Oscar Munthe, fetter til genealog Christopher Morgenstierne Munthe og bror til maleren Lagertha Munthe. Munthe tok klassisk "examen artium" i 1902 og språklig-historisk embetseksamen med historie som hovedfag i 1911. Etter eksamen fikk han statsstipend til å studere middelalderlig paleografi gjennom to år ved universitetet i Berlin. Samtidig gjorde han seg kjent med tysk biblioteksteknikk. 1915–16 studerte han nordiske håndskrifter og biblioteker i København, Stockholm og Uppsala. I årene 1918–1921 var han bibliotekssakyndig i en rekke saker, som ved utformingen av det nye Deichmanske bibliotek. Han holdt også forelesninger om biblioteksvesenet ved universitetet, og tok initiativet til opprettelsen av Norske statsbibliotekarers forening. I 1921 foretok han en studiereise til Europa for å studere moderne biblioteksadministrasjon ved nasjonal- og universitetsbibliotekene i England, Frankrike, Belgia og Tyskland. Alt i 1903 fikk han sin første stilling ved universitetsbiblioteket. I 1910 ble han amanuensis, og i 1920 overtok han ledelsen av bibliotekets håndskriftavdeling. I 1922 ble han utnevnt til ny universitetsbibliotekar etter Axel Drolsums avgang. Han beholdt stillingen til 1953. Munthe var medlem av Bibliofilklubben og en tid klubbens formann. Et av hans foredrag ble dessuten trykt i Biliofilklubbens skriftserie «Småskrifter for bokvenner». Han skrev flere bøker om bøker og bibliotekvirksomhet, samt en bok om professor Ludvig Daae. Bibliofilklubben. Bibliofilklubben er en norsk klubb for boksamlere. Medlemstallet er begrenset til 33, og nye medlemmer opptas ved avstemning. Klubben ble dannet som en selskapelig forening i 1922, med det formål å «danne et bindeledd mellom norske bokvenner» og «vareta medlemmenes interesser som boksamlere», for eksempel ved å knytte kontakter eller skaffe opplysninger. Den viktigste av klubbens opphavsmenn var direktør for Norges geologiske undersøkelse Hans Reusch, som ble den første formannen. Møtene ble avholdt fra fire til seks ganger om året på en førsteklasses restaurant. Under møtene ble det holdt foredrag, og sjeldne bøker ble tatt nærmere i øyesyn. Bibliofilklubben har utgitt flere bøker, og utga dessuten skriftserien «Småskrifter for bokvenner», med 88 titler fra 1942 til 1962. Nore I kraftverk. Nore I er et kraftverk som utnytter fallet mellom Tunhovdfjorden og Rødberg sentrum i Nore og Uvdal kommune i Buskerud. Kraftverket er heleid av Statkraft. Det har en maks effekt på 206 MW og en årlig middelproduksjon på 1137 GWh. Kraftverket har 8 turbiner. Vannet som kommer ut av stasjonen renner ut i Rødbergdammen, der det samles slik at det kan brukes i Nore II. Tunhovdfjorden reguleres mellom 734 og 716 moh. Pålsbufjorden er også magasin for verket og reguleres mellom 749 og 746 moh. Statkraft har bygget et småkraftverk i forbindelse med dammen som demmer opp Pålsbufjorden. Det overføres også vann fra elvene Okla og Borgåi. Kraftverket startet produksjonen i 1928 og kraftstasjonsbygningen er tegnet av Carl Buch og Lorentz Harboe Ree. Litiumfarmakologi. Litium innen farmakologi betyr bruk av litium ion, Li+, som medisin. Ved inntak blir litium vidt fordelt i sentralnervesystemet og reagerer med flere neurotransmittere og reseptorer, hindrer frigivelse av norepinefrin og øker serotonin syntese. Litiumbehandling anvendes innen psykiatrien for å forebygge perdurerende manisk depressiv sykdomstilstand, periodiske manier og periodiske depresjoner. Pasientene får daglig et litiumsalt i en individuell dose. Legen justerer en viss nivå av litium i serum. Tilbakefall i manier eller depresjoner kan med hjelp av denne medisinering minske i gjennomsnitt fra cirka 60 prosent til cirka 20 prosent. Flere kjemiske salter av litium brukes medisinsk som stemningsstabilisator medisin, primært ved behandling av bipolar lidelse, hvor de har betydning for behandling av depresjon og spesielt mani, både akutt og langsiktig. Som stemningsstabilisator, er litium mer effektiv i å forebygge mani enn depresjon, og kan redusere risiko for selvmord. I depresjon alene (unipolar lidelse) litium kan brukes for å augment andre antidepressiva. Litiumkarbonat (Li2CO3), solgt under flere merkenavn, er det vanligste, mens citrat salt litiumcitrat (Li3C6H5O7), sulfat salt litiumsulfat (Li2SO4), litiumaspartat og orotat salt litiumorotat er alternativer. Medisinsk litium finnes kun under navnet Lithionit i Sverige i form av en depottablett på 42 mg. Port-Gentil. Kart som viser Port-Gentils beliggenhet i Gabon. Port-Gentil er en by i vestre del av Gabon. Den er hovedstad i departementet Bendje og i provinsen Ogooué-Maritime. Port-Gentil er den vestligste byen i Gabon. Den ligger ved Atlanterhavet og er derfor en av landets viktigste havnebyer og industrisentre. Byen hadde omtrent 80 000 innbyggere i 1993, men nå har byen antagelig endel over 100 000. Port-Gentil er den nest største byen i Gabon. Byen ble oppkalt etter den franske kommandanten Émile Gentil i 1900. Etter Første verdenskrig startet byen en storstil tømmereksport. Det ble bygget et oljeraffineri i byen på 1960-tallet og siden det er oppdaget olje utenfor kysten er også utskipning av olje en viktig næringsvei. Port-Gentil er kjent for strendene og hotellene sine og Saint Louis-kirken. Teknisk sett ligger byen på en øy, men ingen broer knytter den til fastlandet. Derfor har byen sin egen flyplass, og den knytter byen til både hovedstaden Libreville og resten av verden. Nore II kraftverk. Nore II er et kraftverk som utnytter fallet mellom Rødbergdammen og Norefjord. Kraftverket er heleid av Statkraft, har en installert effekt på 63 MW. Og en gjennomsnittlig årsproduksjon på 285 GWh. Kraftverket er lokalisert ved innløpet til Numedalslågen i Norefjord. Thomas Nordseth-Tiller. Thomas Nordseth-Tiller (født 27. november 1980, død 12. mai 2009) var en norsk manusforfatter, fra Lørenskog i Akershus, som skrev manuset til filmen "Max Manus". Han ble utdannet i Oslo, Perth og San Francisco og oppnådde en bachelorgrad i film. Han vant pitchekonkurransen på Kosmorama 2007 med manuset «Vi vil oss et land», og har siden vært med i andre film- og reklameprosjekter. Han er medforfatter av boken "Max Manus: Film og virkelighet", som gir et innblikk i hvordan historien om motstandshelten Max Manus har blitt gjort til film. Nordseth-Tiller skrev Max Manus som 25-åring som en av eksamensoppgavene sine ved Academy of Art i San Francisco. Thomas sto også for regien av den norske versjonen av FN og WFPs dataspill FoodForce. Han døde av kreft i mai 2009 etter et to-måneders sykeleie. 21. august 2009 ble han tildelt Amandaprisen 2009 for beste filmmanus, en tildeling som fikk stående applaus. Familien til Thomas Nordseth-Tiller, ledet av broren og foreldrene Kari og Bjørn Nordseth, mottok Amandaprisen på vegne av Thomas. Aksel Hennie hyllet også Thomas i sin takketale da han selv mottok Amandaprisen for beste_mannlige_skuespiller. Fylkesvei 96 (Buskerud). Fylkesvei 96 (Fv96) i Buskerud går mellom Garder i Flesberg og Rødshøgda i Kongsberg. Veien er 17,8 km lang. Eksterne lenker. 096 Liu Yongfu. En soldat av De sorte flagg Liu Yongfu (kinesisk: 劉永福; pinyin: "Liú Yǒngfú"; Wade-Giles: "Liu Yung-fu"; vietnamesisk: "Lưu Vĩnh Phúc"; født 1837 i Qinzhou som da var i Guangdong i Kina, død 1917) var en hakka-kinesisk lykkejeger. Liu Yongfu kjempet mot Qing under taipingopprøret i 1850- og 1860-årene, og ble deretter kommandant for De svarte flaggene, en hærstyrke bestående av tidligere taipingopprørere. Han ledet dem i kamper for franskmennene i Tonkin i 1870- og 1880-årene. Under den fransk-kinesiske krig i 1884 og 1885 ble han en nær venn av generalen og politikeren Tang Jingsong, Republikken Formosas første president, og hjalp ham å organisere motstand mot den japanske okkupasjonen av Taiwan. Fra 5. juni til 21. oktober 1895 var han Republikken Formosas andre og siste president. Haloperidol. Haloperidol (Haldol®), C21H23ClFNO2, et typisk antipsykotika tilhørende gruppen butyrofenonderivat. Preparatet funnet og patentert 1959 av Janssen–Cilag. Det er et standardpreparat blant antipsykotika og anvendes oftest, når et nytt antipsykotika skal sammenlignes mot pasientens tidigere behandling. Dosering. Dosen avpasses individuelt for pasienten av behandlende lege. Haldol finnes som en tablett i styrkene 1 og 4 mg, oral løsning 2 mg/ml samt injeksjonsvæske i varierende styrker og varianter, bl. a. depotinjeksjon. Vanlig innledningsdose er 1–4 mg og underholdsdose mellom 4 og 8 mg. Høyere doser enn 10 mg er ikke studert. Klozapin. Klozapin (Clozapine, Leponex®), "8-kloro-11-(4-metyl-1-piperazinyl)-5"H"-dibenzo(b,e)(1,4)diazepin", et neuroleptikum. Klozapin er et atypisk neuroleptikum og har ved siden av olanzapin sterkest kjente antipsykotiske effekt av alle atypiske neuroleptika, dog svakere stemningsstabiliserende effekt, hvorav det mer sjelden anvendes ved bipolart syndrom enn andre legemiddel fra samme gruppe. Klozapin anvendes fremst ved terapiresistent schizofreni. Substansen kan gi kraftig vektøkning som bivirkning og alvorlige bivirkninger på blodet og derfor må blodprøvekontroller tas regelmessig. Om pasienten øker så mye i vekt at det truer dennes fysiske helse, bør klozapinbehandlingen revurderes. Fylkesvei 82 (Buskerud). Fylkesvei 82 (Fv82) i Buskerud går mellom Rud i Kongsberg og fylkesgrensen ved Vollane. Veien er 9,5 km lang. Eksterne lenker. 082 Boksamling. Boksamling er samling av bøker, og omfatter også oppsporing, anskaffelse, organisering, katalogisering, fremvisning, lagring og vedlikehold av bøkene som er av interesse for en enkelt samler. Kjærlighet til bøker kalles «bibliofili», og en som elsker å lese, beundre og samle bøker kalles en «bibliofil». Boksamling kan være enkelt og billig, for det finnes millioner av nye og brukte bøker, og tusenvis av bokhandlere, blant andre internett-bokhandlere som Abebooks, Alibris og Amazon. Bare rike boksamlere kan kjøpe de store sjeldenhetene: Gutenbergs Bibel og Shakespeares "First Folio" er for eksempel både berømte og svært verdifulle. Gjennomsnittlige samlere samler kanskje på verker av sin egen favorittforfatter, førsteutgaver av moderne forfattere eller bøker om et spesielt emne. Bokpriser avhenger generelt av etterspørselen etter en gitt bok, antallet kopier som er tilgjengelig og bøkenes tilstand. Panagiotis Paraskevopoulos. Panagiotis Paraskevopoulos (gresk: Παναγιώτης Παρασκευόπουλος; født 1874 i Gortynia, død juli 1956 på Korfu) var en gresk friidrettsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen og OL 1900 i Paris. Paraskevopoulos kom på andre plass i diskos under OL 1896 i Athen, amerikaneren Robert Garrett vant konkurransen med et kast på 29,15 foran Paraskevopoulos med 28,95. Fire år senere, under sommer-OL 1900 i Paris kom Paraskevopoulos på fjerde plass i diskos og i kulestøt ble han nummer fem. Fylkesvei 85 (Buskerud). Fylkesvei 85 (Fv85) i Buskerud går mellom Berg og Sagvollen i Kongsberg kommune. Veien er 8,8 km lang. Eksterne lenker. 085 Andreas Bauriedl. Andreas Bauriedl (4. mai,1879 – 9. november,1923) var et tidlig medlem av NSDAP. Han arbeidet som hattemaker. Han deltok i det mislykkede ølkjellerkuppet i München 9. november 1923. Da politiet åpnet ild mot de marsjerende kuppmakerne ble Bauriedl truffet i maven. Han falt til grunnen og døde. Han falt på naziflagget, som lå på bakken fordi flaggbæreren Heinrich Trambauer var hardt såret. Bauriedls blod kom derfor på flagget. Flagget ble senere kjent som Blutfahne og ble en hellig relikvie for nazistene. Andreas Bauriedl ble – sammen med de andre drepte deltakerne i kuppforsøket – sett på som martyrer for NSDAPs sak. Hans kropp ble lagt i en krypt i München som en del av et minnested til ære for kuppforsøket. Minnesmerket ble ødelagt av allierte styrker på slutten av den annen verdenskrig. Dont Look Back. "Dont Look Back" en amerikansk dokumentarfilm fra 1967 regissert av D.A. Pennebaker som dekker mye av Bob Dylans 1965-turné i Storbritannia. At tittelen sier "Dont" i stedet for "Don't" var bevisst; regissøren Pennebaker insisterte på at dette var en nødvendig forenkling av språket. I 1998 ble filmen valgt til å bevares i det amerikanske National Film Registry av Library of Congress fordi den var «culturally, historically, or aesthetically significant». Filmoppsummering. Dylans romanse med Baez hadde brent ut på den tiden, og filmen får med essensen av bruddet. Åpningsscenen i filmen fungerte også som en slags musikkvideo for Dylans sang «Subterranean Homesick Blues», hvor sangeren viser og kaster en del kort med utvalgte ord fra teksten (noen av plakatene har skrivefeil og ordspill med hensikt). Allen Ginsberg har en birolle under denne scenen. Utgivelse og gjenutgivelse. Filmen ble først vist offentlig 17. mai 1967, på Presidio Theater i San Francisco, og åpnet i september på 34th Street East Theater i New York. "Don't Look Back" har vært tilgjengelig på DVD i mange år. Filmen var digitalisert på nytt og gjenutgitt på DVD 27. februar 2007. En versjonen med to disker inneholder den nydigitaliserte filmen med fem ekstra lydspor, kommentar av D. A. Pennebaker og Bob Neuwirth, en alternativ versjon av videoen for «Subterranean Homesick Blues», den opprinnelige boken redigert av D. A. Pennebaker, en flipp-bok med en seksjon av «Subterranean Homesick Blues»-videoen, og en helt ny dokumentar av D. A. Pennebaker (redigert av Walker Lamond) som er kalt "65 Revisited". En kopi av filmen, med bilder, ble gitt ut i 1968 av forlaget Ballantine Books. «Gi anarkisten en sigarett». «Give the anarchist a cigarette» uttalte Dylan da han fant ut at han ble beskrevet som en anarkist av ulike aviser i 1965. Dette er fanget på film i siste scene. Uttalelsen har blitt brukt i flere sammenhenger i populærkultur. Theodor Casella. Theodor Casella 8. august 1900 – 9. november, 1923) var en bankfunksjonær som deltok i det mislykkede ølkjellerkuppet i 1923. Casella var en av de seksten nazimartyrene som døde under kuppet. Adolf Hitler dediserte sin bok Mein Kampf til ham og de femten andre som døde. Den rumenske uavhengighetskrigen. Den rumenske uavhengighetskrigen ble utkjempet i 1877 mot Det osmanske rike. Den 16. april 1877 signerte Kongedømmet Romania og Det russiske keiserdømmet en avtale i București som innebar at russiske tropper kunne passere gjennom de rumenske landområdene, mot at Russland respekterte integriteten til Romania. Mobiliseringen startet, og om lag 120 000 soldater ble samlet sammen sør i landet for å forsvare seg mot eventuelle fremrykninger fra osmanske styrker fra sørsiden av Donau. Den 24. april 1877 erklærte Russland krig mot Det osmanske riket, og troppene gikk så inn i Romania. Oversikt. Den 21. mai 1877 erklærte Mihail Kogălniceanu i det rumenske parlamentet uavhengigheten til Romania etter ønske fra det rumenske folket. En dag senere ble en lov signert av fyrste Carol I. Dagen etter avsluttet styresmaktene utbetalingene av skatt til Tyrkia (914 000 lei), og summen gikk i steden til krigsministeren. I starten ønsket ikke Russland å samarbeide med Romania siden de ikke ville at Romania skulle delta i fredsforhandlingene etter krigen, men russerne møtte svært sterk motstand fra den tyrkiske hæren på 50 000 mann ledet av Osman Pasha ved beleiringen av Pleven (Plevna). Storhertug Nikolaj ba da Carol I om støtte og ba samtidig om den rumenske hæren kunne slå seg sammen med den russiske. Carol I godtok forslaget og tok selv kommandoen over hæren. Rumenerne vant slaget ved Grivița og Rahova, og den 28. november 1877 kapitulerte Plevna samtidig som Osman Pasha overga byen, garnisonen og sverdet sitt til den rumenske obersten Mihail Cerchez. Etter at Plevna var inntatt returnerte den rumenske hæren til Donau og vant slagene ved Vidin og Smârdan. Den 19. januar 1878 ba Det osmanske riket om våpenhvile, noe som ble akseptert av både Romania og Russland. Romania vant krigen, men tapte om lag 10 000 mann. Uavhengigheten ble anerkjent av Sentralmaktene den 13. juli 1878. Etterspill. Fredsavtalen mellom Russland og Det osmanske riket ble signert i San Stefano den 3. mars 1878. Russland holdt ikke avtalene i traktaten fra 4. april 1877 om å respektere landegrensene til Romania, men avtalen ble ikke anerkjent av Sentralmaktene, og etter fredsforhandlingene i Berlin i 1878 ble det avgjort at Russland skulle gi Romania sin uavhengighet. Områdene Dobrogea, Danubedelta og Slangeøya (Insula Șerpilor) skulle overføres til Romania, men Russland okkuperte den sørlige delen av Bessarabia (Cahul, Bolgrad og Ismail), som etter Paristraktaten i 1856 fra Krimkrigen ble inkludert i Moldova. Fylkesvei 106 (Buskerud). Fylkesvei 106 (Fv106) i Buskerud går mellom Rollag og Bergan i Rollag kommune. Veien er 4,0 km lang. Eksterne lenker. 106 Unitarisk vigsel. Unitarisk vigsel er et ekteskap som er inngått med en unitar som forretter og vigsler. De første unitariske vielser fant allerede sted i 1920-årene. I dag utføres unitariske vielser i Norge av Unitarforbundet. Unitarene stiller ingen krav til medlemskap, en bestemt tro eller teologisk standpunkt av brudeparet – selv ikke-troende kan vigsles; de fleste andre kristne trossamfunn krever at minst en har en tilhørighet. Unitarforbundet betrakter ekteskapsinngåelse kun som en juridisk ordning og slik sett løsrevet fra krav om bestemt tro og livssyn. Dette betyr at brudeparet selv i stor grad kan tilpasse seremonien slik de ønsker. Unitarene har gjerne flere oppsett brudeparet kan velge mellom, for å gjøre det lettere, men det er ikke noe krav om at disse skal følges. Det eneste krav som stilles fra Unitarforbundets side, er at seremonien er i samsvar med gjeldende lov der vigslingen skal skje, og at den ikke bryter med demokratiske prinsipp som frihet, respekt og toleranse. Det kreves heller ikke at de som gifter seg, må ha tilhørighet til Unitarforbundet, og for ikke-medlemmer vil kontakten med forbundet normalt opphøre etter vielsen. Vielser kan foregå både utendørs og innendørs og er helt uavhengig av bestemte vigselssteder. Unitarforbundet har godkjent både et kirkelig og borgerlig vigselsrituale; det ene følger en kirkelig liturgi, mens det andre følger det samme rituale som ved borgerlig vielse. Vielser er åpne for alle som til enhver tid tilfredsstiller kravene i Ekteskapsloven. Unitarkirken er et av få kristne trossamfunn som tillater likekjønnet ekteskap. Allerede i 1984 åpnet unitar-universalistene i USA for likekjønnede ekteskap. I januar 2009 trådte loven om kjønnsnøytralt ekteskap i kraft i Norge, og likekjønnede par har nå mulighet til å bli vigslet hos Unitarkirken. Unitarkirken i Norge var det eneste trossamfunn som under regjeringens høringsrunder for forslag om endringer i Ekteskapsloven 2008 stilte seg positivt til likekjønnet vigsel. Eksterne lenker. Vigsel Bibliofili. Bibliofili (av gresk biblíon «bok» og philía «kjærlighet») er kjærlighet til bøker. En bibliofil er altså en som elsker bøker, men spesielt på grunn av dens ytre form. En «bokorm» er en som elsker bøker på grunn av innholdet eller liker å lese generelt. En bibliofil er ofte også en boksamler. Den klassiske bibliofile er en som elsker å lese, beundre og samle bøker, og ofte skaffer seg en stor og spesialisert samling. Bibliofile må ikke nødvendigvis eie bøkene de liker; de kan også beundre dem i biblioteker. En bibliofil er imidlertid som regel en ivrig boksamler, setter ofte formen over innholdet, og legger ofte vekt på gamle, sjeldne eller dyre bøker, førsteutgaver, bøker med spesiell eller uvanlig innbinding, signerte eksemplarer og så videre. I Norge finnes det en eksklusiv klubb for bibliofile, Bibliofilklubben, hvor medlemstallet er begrenset til 33. Fylkesvei 168 (Buskerud). Fylkesvei 168 (Fv168) i Buskerud (Øvre Klekkenvei) går mellom Haug kirke og Klekken i Ringerike kommune. Veien er 702 meter lang. Eksterne lenker. 168 Hearts of Fire. "Hearts of Fire" var en film fra 1987, med blant annet Bob Dylan, Fiona Flanagan og Rupert Everett. Opphav og filming. Originalt skrevet av Scott Richardson, manuskriptet ble skrevet om igjen av "Basic Instinct"-forfatteren Joe Eszterhas fordi Lorimar Productions følte at Richardson var en «babyskribent» og ikke erfaren nok til å ta på seg ansvaret for en film med Dylan. Dylan skal visst ha truet med rettssak, dette skal visst ha ført til Eszterha skrev alt om igjen. Filmen ble filmet i Canada (Hamilton, Ontario og Toronto) og i United Kingdom (Southerndown og Coney Beach på Porthcawl). Filmens konsertscener ble filmet i Bristol i England. Utgivelse. "Hearts of Fire" gjorde det ekstremt dårlig på kino. Den var først utgitt i United Kingdom, og ble tatt vekk fra kinoer etter ca to uker. Film ble ikke engang sendt på kinoer i USA, og ble sendt direkte til video i 1988. "Hearts of Fire" ble gjenutgitt enda en gang på VHS av Warner Brothers 6. desember, 1993. Den har vært tilgjengelig i den nå utgåtte Laserdisc formatet, men filmen har ikke vært utgitt på DVD og det er for tiden heller ingen planer om det. Anmeldelser. "Variety Magazine" mente at det var "unfortunate that the last film of helmer Richard Marquand, who died shortly after completing it, should be "Hearts of Fire" and that the film failed "to fire on all cylinders despite a nimble performance by the enigmatic Bob Dylan typecast as a reclusive rock star." Channel 4 deemed the film a "blunt instrument of 80s vacuity." DVDLaser fastslo at dette var "a really bad movie," men det er også hva seeren føler for Bob Dylan er "the key to liking or disliking the film." "Time Out London" sa at Dylan "hovers enigmatically on the sidelines, offering jaundiced comments." En annen anmeldelse mente at dette er "what is arguably one of the worst performances you are likely to see. His line readings are embarrassing, he clearly has no respect for any of the actors around him, or anyone behind the camera, or anyone who is likely to see the film." Soundtrack. I 1987, ga Columbia Records ut "Hearts of Fire" soundtrack. Dylan var tydeligvis opprinnelig under kontrakt for å skrive og gi ut fire nye originale innspillinger til albumet, men det endte bare med to og en coverlåt. Det var en coverversjon av John Hiatt's "The Usual," og Dylan's "Night After Night" og "Had a Dream About You Baby." Dylan kom senere til å gi ut en alternativ versjon av "Had a Dream About You Baby" på albumet "Down in the Groove" fra 1988. Sotirios Versis. Sotirios Versis (gresk: Σωτήριος Βερσής; født 1879, død 1918) var en gresk friidrettsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Versis kom på tredje plass i diskos under OL 1896 i Athen. Amerikaneren Robert Garrett vant konkurransen med et kast på 29,15 foran Panagiotis Paraskevopoulos med 28,95 og Versis på tredje plass med 27,78. Versis deltok også i vektløfting, han kom på tredje plass i tohåndsløft bak danske Viggo Jensen og Launceston Elliot fra Storbritannia og i enhåndsløft ble han nummer fire. The Other Side of the Mirror (film). "The Other Side of the Mirror: Bob Dylan at the Newport Folk Festival" er en britisk dokumentarfilm fra 2007 om Bob Dylans opptreden på Newport Folk Festival i 1963, 1964, og 1965, filmen er regissert av Murray Lerner. Filmen har film og scener som tidligere sett i Lerners "Festival!" (1967), med hele sanger. Den inneholder også Dylans elektriske konsert fra 1965. Filmen inneholder tidligere usette scener og opptak, dette dokumenterer også forandringen i Dylans stil gjennom tre år på Newport. Filmen var kringkastet av BBC Four 14. oktober, 2007. Regissør Murray Lerner kommenterte: “Over the course of three Newport gigs, Dylan becomes more conscious of his power. His charisma is startling. With electricity and radio, he did what Yeats, Lorca, T. S. Eliot and Ezra Pound never achieved. He reached a mass audience with poetry." Heierenfossen kraftverk. Heierenfossen kraftverk er et lite vannkraftverk i nedre del av Sogna i Ringerike kommune i Buskerud. Kraftverket ble bygd av Knut Heieren og sto ferdig i 1980. Han eide og drifta det fram til 1991, da det ble kjøpt av Jon Stensli. Stensli eide og drifta det fram til 2001, da Magne Bruland kjøpte det. Kraftverket ligger langs riksvei 7, sør i Ytre Soknedalen (cirka 6 km vest av Hønefoss). Det har tre marine sentrifugalpumper av typen CE, produsert og modifisert i Lier av Thune Eureka. Christen Magelssen. Christen Daae Magelssen (født 6. mai 1841, død 1940) var en norsk billedhugger. Liv. Magelssen var sønn av sogneprest i Åfjord Hans Gynter Magelssen (d. 1886) og Drude Cathrine Haar Daae (1815–88), en søster av Ludvig Kristensen Daa. Som ung var han først sjømann, før han begynte å lage gallionsfigurer i et engelsk verksted. Da han kom tilbake til Norge bestemte han seg for å bli billedhugger, og dro i 1866 til København med statsstipend. Her fikk han undervisning av den danske billedhuggeren Herman Wilhelm Bissen i tre år. I denne perioden utførte han sitt første større arbeid, «Sjømand, som genser sit Fædrelands Kyst». I de neste årene bodde Magelssen i Kristiania, før han dro til Roma i 1871. Her bodde han i ti år, til å begynne med med statsstipend, og ble kjent med andre nordmenn som var i Italia på samme tid: Ole Bull, Bjørnstjerne Bjørnson, Jonas Lie og Henrik Ibsen. I Roma-perioden laget han blant annet kolossalstatuen «Meleager», som ble utstilt på verdensutstillingen i Paris i 1878. I 1880-årene vendte han tilbake til Norge, og bodde først i Bergen, siden i Kristiania. Magelssen levde til han ble nesten 100 år gammel. Han var gift med den italienske boktrykkerdatteren Adele Elvira Salandri (f. 1857). Wilhelm Ehrlich. Wilhelm Ehrlich (8. august 1894 – 9. november 1923) var en tysk bankfunksjonær som deltok i det nazistiske kuppforsøket i München i 1923. Ehrlich var en av de 16 nazistene som ble drept under det mislykkede kuppforsøket. Natalia Gordienko. Natalia Gordienko (født 11. desember 1987 i Chișinău) er en moldovisk sanger. Sammen med Arsenie Toderas representerte hun Moldova i Eurovision Song Contest 2006, med sangen "Loca" (gal) som endte opp på 20. plass. Siden 2005 har hun vært med bandet Millennium. Hearts of Fire (soundtrack). "Hearts of Fire" er et musikkalbum basert på lydsporet fra den kritikerslaktede filmen "Hearts of Fire". Columbia Records ga ut platen 20. oktober 1987. Det var spilt inn 26.-27. august 1986 i London. Platen er veldig sjelden, da den lenge har vært ute av produksjon og kan bare kjøpes i brukhandler. Albumet har tre artister. Bob Dylan har tre sanger, Fiona har fire sanger, og Rupert Everett har tre sanger. De tre Bob Dylan-sangene har aldri vært utgitt i noe annet, kommersielt prosjekt eller album av Dylan, det gjør dette til en ettertraktet plate for mange samlere. «The Usual» er en John Hiatt-coverlåt. «Night After Night» og «Had a Dream About You Baby» er hans egne. En alternativ miks av den sistnevnte sangen dukket opp på albumet "Down in the Groove" fra 1988 Dennis Wise. Dennis Frank Wise (født 16. desember 1966 i Kensington, London) er en engelsk tidligere fotballspiller og klubbmanager, nå er han fotballdirektør i FA Premier League-klubben Newcastle United. Han har også spilt for Englands herrelandslag i fotball. Wise spilte sentral midtbane og ble kjent for sin aggressive og «gi-alt» holdning. Hans karriere gikk over 20 år, der han spilte for Wimbledon, Leicester City, Millwall, Southampton, Coventry City. Han gjorde seg imidlertid mest bemerket i Chelsea. I sin tid som spiller på Stamford Bridge vant han mange trofeer og ble klubbens til da mest suksessfulle kaptein. Han spilte også landskamper for England over en 10-årsperiode, fikk 21 kamper og scoret ett mål i sin debut mot 1. mai 1991. Han var i landslagstroppen under EM i fotball 2000, og spilte alle 3 gruppekampene mot (tapte 2-3), (vant 1-0) og (tapte 2-3). I de siste årene av spillerkarrieren ble Wise gradvis mer involvert i jobb som manager. Det startet i Millwall FC der han ble spillende manager, og ledet laget til FA-cupfinalen i 2004 mot Manchester United. En kort periode var han midlertidig manager i Southampton FC, etter at Harry Redknapp sluttet. Etter dette tok han over som manager i Swindon Town på permanent basis. I oktober 2006 overtok han som manager for Championship-laget Leeds United, som befant seg i nedrykksposisjon. Selv om de til slutt rykket ned på tampen av sesongen, forvandlet Wise laget totalt. Påfølgende sesong startet Leeds glimrende i sin første sesong på det tredje nivået i Engelsk fotball. I et overraskende karrieresprang forlot Leeds i januar 2008 for å ta jobben som fotballdirektør i Newcastle United, der han blant annet skulle reise rundt i Europa og speide etter unge spillere, samt å utvikle klubbens spillerakademi. Wimbledon. Wise startet sin karriere som læregutt hos Southampton, men kom på kant med manager Lawrie McMenemy, og sto plutselig uten klubb. Han flyttet til Wimbledon FC 28. mars 1985 da han var 18 år, og ble værende på Plough Lane i 5 år. Klubben rykket opp til 1. divisjon i 1985/86, og da hadde de klatret opp fra non-league på den korte tiden siden 1977, og fra 4. divisjon på bare 4 år. Mot alle odds ble klubben værende i toppdivisjonen i 14 år. Wise var en sentral brikke for laget som vant over storfavoritten Liverpool i FA-cupfinalen i mai 1988 på Wembley Stadium, foran 100 000 tilskuere. Wise la krossballen fra frisparket som førte til vinnermålet som Lawrie Sanchez scoret. Kampen endte 1-0. Wimbledon-laget i denne perioden ble kalt for «Crazy Gang» på folkemunne og i media, ettersom de hadde en helt spesiell spillestil med lange baller og dypt forsvar, samt knallharde taklinger og vinnervilje. Chelsea. Wise signerte for Chelsea 3. juli 1990 for daværende klubbrekord på £1,6 millioner, i et arbeidsforhold som skulle vare i 11 år (til 2001). I løpet av denne tiden ble han den Chelsea-spilleren med 4. mest kamper for klubben gjennom historien. Han spilte 445 ganger og scoret 76 mål, inkludert et minneverdig mål i UEFA Champions League på bortebane mot AC Milan i 1999-2000 sesongen. Han ble også klubbens toppscorer i 1991-92 sesongen med 14 mål fra midtbaneposisjon. Wise var kaptein på Chelsea-laget som vant FA-cupen i 1997 og 2000, ligacupen i 1998 og Cupvinnercupen i 1998. Han ble to ganger kåret til klubbens beste spiller, i 1998 og 2000. Da den nye manageren Claudio Raineri ønsket å senke gjennomsnittsalderen i spillertroppen, ble Wise solgt til Leicester City 25. juni 2001 for £1,6 millioner. Wise ble ansett som en kontroversiell spiller, noe som førte til at Sir Alex Ferguson uttalte at «han kan starte en krangel i et tomt hus» Han hadde disiplinære problemer i hele karrieren, blant annet med utenomsportslige episoder. I 1995 ble han dømt for overfall på en taxisjåfør i Londonog ble gitt en 3 måneders fengselsstraff, som senere ble omgjort etter en ankesak. Likevel mistet han kapteinsrollen i Chelsea etter denne saken, da manager Glenn Hoddle mente han var et dårlig eksempel for andre. I april 1999 ble han beskyldt for å bite Marcelino Elena på RCD Mallorca i en kamp i Cupvinnercupen. og i 1998-99 sesongen mistet han totalt 15 kamper på grunn av suspensjoner. Leicester City. Wises tid i Leicester var ikke en ubetinget suksess og han var innblandet i kontroversielle episoder. Han spilte bare 17 ligakamper og ble sendt hjem fra sesongoppkjøringen i Finland og ble suspendert av klubben 20. juli 2002, etter han brakk nesen og kjeven til lagkameraten Callum Davidson, som opptrådte som «fredsmekler» mellom Wise og en annen spiller. Martin Faust. Martin Faust (født 4. januar, 1901 – død 10. november, 1923) var en tysk bankfunksjonær som deltok i Adolf Hitlers mislykkede ølkjellerkupp i 1923. Han og 15 andre ble drept i kuppforsøket. Arsenie Todiraş. Arsenie Todiraş (født i Moldova den 22. juli i 1983) er en moldovisk sanger som var med i det tidligere bandet O-Zone. Nå har han en solo-karriere, og han representerte Moldova i Eurovision Song Contest 2006 sammen med Natalia Gordienko. De fremførte sangen «Loca». Agnes Kittelsen. Agnes Kittelsen (født 20. mai 1980) er en norsk skuespillerinne som blant annet er kjent fra rollen som kona til Max Manus i filmen "Max Manus". Karriere. Kittelsen scenedebuterte som amatørskuespiller sommeren 2002 i en moderne versjon av Aladdin. Dette var en forestilling der skuespillerne bestod av andreklassen ved Statens teaterhøgskole. Kittelsen fullførte teaterhøgskolen i 2003. Hun TV-debuterte i 2004 i serien "Skolen", og hadde året etter en birolle i miniserien "Brødrene Dal og mysteriet om Karl XIIs gamasjer". Høsten 2005 spilte hun hovedrollen som Alice i en sceneoppsetning av "Alice i Eventyrland" på Den Nationale Scene, og i 2007 medvirket hun i oppsetningen "Kaldt produkt", som var en omskrevet versjon av Ibsens "Et dukkehjem". I 2008 hadde hun en sentral rolle i den norske filmen "Max Manus", og ble i august 2009 tildelt Amandaprisen for beste kvinnelige birolle. Kittelsen er også kjent for sine roller i TV 2-serien Dag, filmen "Sykt lykkelig" og teaterstykket "Trollbyen". Kittelsen har også hatt rollen som den vakre Unn den Fagre i sogespelet "Herøyspelet Kongens Ring" i flere år. Privatliv. Kittelsen er samboer med skuespilleren Endre Hellestveit, og sammen har de sønnen Vetle (født 2006). Trøllanes. Trøllanes (, dansk: "Troldenæs") er den nest norligste bygda på Færøyene, og ligger lengst nord på øya Kalsoy. Trøllanes var inntil 2005 en del av Mikladals kommuna, sammen med nabobygda Mikladalur, men ble da innlemmet i Klaksvíkar kommuna. Trøllanes var isolert, da Trøllanes er vanskelig tilgjengelig fra både land og hav, frem til en 2,2 km lang veitunnel til Mikladalur ble åpnet i 1985. Bygda lever hovedsakelig av landbruket, da bygda er adskilt fra havet med en høy klippe. Det er imidlertid anlagt en nedstigning med en tilhørende kai der. Geografisk ligger Trøllanes nede i en liten dal (som dog ikke møter havet direkte), som dermed beskytter stedet mot endel vær og vind. Stedet har enestående utsikt over til Kunoyarnakkur (på Kunoy), og videre til Viðoy med velkjente Kapp Enniberg. Allegheny (elv). Allegheny er ei elv i delstatene Pennsylvania og New York i USA. Den har utspring i Potter County i Pennsylvania. Derfra renner den først i nordvestlig retning og inn i delstaten New York, før den snur mot sørvest og tilbake inn i Pennsylvania. I byen Pittsburgh løper den sammen med elva Monongahela og danner elva Ohio, som er ei sideelv til Mississippi. Allegheny er 523 km lang, og er seilbar på de nederste 110 km, mellom Pittsburgh og East Brady. Charles Emil Lewenhaupt. Charles Emil Lewenhaupt "den eldre" (født 28. mars 1691 i Stockholm, død 4. august 1743 i Stockholm) var en svensk general. Han var sønn av greve og generalløytnant Carl Gustaf Löwenhaupt og grevinne Amalia Wilhelmina von Königsmarck. I en alder av 16 år dro Lewenhaupt inn til nederlandsk militærtjeneste hvor han så ble forfremmet til kapteins grad i 1709. Året etter gikk han inn i svensk tjeneste, hvor han siden ble ytterligere forfremmet til oberstløytnant og deltok i slaget ved Gadebusch i 1712. I 1720 giftet han seg med Beata Cronhielm etter å ha fått sønnen Charles Emil Lewenhaupt den yngre (1721–1796). I 1722 ble Lewenhaupt forfremmet til generalmajor. Ved Sveriges ståndsriksdag av 1741 ble han en faktor i avgjørelsen til Den russisk-svenske krigen mot det russiske keiserdømmet. Iløpet av krigen den 20. juni 1743 ble Lewenhaupt dømt til døden på grunnlag av for dårlig opptreden og ledelse under krigen. Selve henrettelsen ble satt til den 20. juli, men ble senere utsatt til 30. juli. Lewenhaupts sønn med samme navn og en mindre gruppe lyktes for øvrig i å befri han, men Lewenhaupt ble fanget ombord et fartøy i Stockholms sjøgård i retning mot Gdańsk. Den 4. august 1743 ble domsavsigelsen gjennomført, og Lewenhaupt ble halshugget ved Norrtull i Stockholm. Norman Lamont. Norman Lamont (født 8. mai 1942) er en britisk konservativ politiker. Han har hatt plass i Underhuset for valgkretsen Kingston upon Thames. Han var Storbritannias finansminister mellom 1990 og 1993. Naurstad. Naurstad er en liten bygd i Bodø kommune i Nordland som består av ca 100 innbyggere. Naurstad ligger 30 min fra Bodø sentrum. Det er gangvei gjennom skogen fra Naurstad til Godøynes. Den svarte krigen. Guvernør Daveys proklamasjon til aborginerne i 1816, som bestod av fire ulike scener for å bedre kommunikasjonen. Den svarte krigen er navnet på konflikten mellom britiske kolonister og tasmanske innfødte i Tasmania først på 1800-tallet. Kolonistenes "krigføring", som var mer som en klappjakt å regne, blir omtalt som et rent folkemord, da den førte til nesten fullstendig utryddelse av den tasmanske urbefolkningen. Krigen ble aldri offisielt erklært, og dette har ført til variasjoner med hensyn til når den startet og sluttet. Starten blir gjerne datert til da europeisk nybygging på øya begynte i 1803. Klappjakten på urinnvånerne var mest intens i 1820-årene, og det er disse årene som til vanlig blir kalt «Den svarte krigen». Krigen tok slutt i 1833, da restene av den innfødde befolkningen ble deportert til den lille øya Flinders Island i Bass-stredet. Konflikten er omdiskutert blant australske historikere, blant annet når det gjelder tallet på innfødte som ble drept, men den innfødte befolkningen i 1803 (da den britiske koloniseringen tok til) er vanligvis regnet for å være mellom 5 000 og 10 000. I 1833 var det kun 300 av disse igjen, da de ble deportert til Flinders Island. Her døde de fleste etter kort tid pga. sykdom. En liten håndfull tasmaniere ble tilbakeført til Tasmania etter etpar år. Den siste av urbefolkningen på Tasman døde i rundt 1880. Øst-Attika. Øst-Attika er et prefekturområde i Hellas. Det er en del av periferien og prefekturet Attika. Hovedstaden i prefekturområdet er Pallini, og det dekker de østlige områdene av storbyområdet til Athen. Østlige områder av Øst-Attika er derimot mer landlige. Prefekturområdet grenser til to av de andre attiske prefekturområdene, Athen og Vest-Attika i vest, og til prefekturet Viotia i nordvest. I nord ligger Notios Evvoikos-bukten og Egeerhavet ligger i øst og i sør, mens Saroniabukten ligger mot vest. Northland. Northland er en av New Zealands 16 regioner, den ligger nord på Nordøya og har en areal på 13 941 km². I 2005 hadde regionen 147 517 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Whangarei. Maoriernes navn på regionen er "Te Tai-tokerau". MTV Unplugged (Bob Dylan). "MTV Unplugged" er et konsertalbum av Bob Dylan, utgitt i 1995 av Columbia Records og gjenutgitt i 2007 av Sony. Albumet ble spilt under Dylans opptreden på det da-populære TV-programmet "MTV Unplugged", spilt inn på Sony Music Studios i New York 17.-18. november 1994. Dette ble Dylans bestselgende album på flere år, og nådde nummer 23 i USA hvor det også solgte til gull. I Storbritannia ble besteplasseringen en 10. plass. Dylan ville egentlig gjøre konserten med tradisjonelle folkesanger, men endte opp med å spille hits, i all hovedsak fra hans tidligere album. Innspillingen. Albumet er bestående av to opptredener på Sony Music Studios i New York 17-18 november, 1994. Dylan brukte de samme klærne begge kvelder med hensyn til videoen. Sporliste. Alle sanger er skevet av Bob Dylan. Den europeiske utgaven inneholder også sangen «No Limit». Sangene som ikke ble offisielt gitt ut sirkulerer i bootlegmiljøet. Trivia. Mens Dylan spilte «With God on Our side» lagde han to vers, ett om Nazisme og Holocaust og ett om den kalde krigen, av uvisse grunner. Auckland (region). Auckland er en av New Zealands 16 regioner, den ligger på Nordøya og har en areal på 5 048 km². I 2005 hadde regionen 1 366 723 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Auckland. Chris Pirillo. Christopher «Chris» Joseph Pirillo (født 26. juli 1973) er grunnleggeren av Lockergnome, et stort bloggingselskap i USA. Han har brukt to år i TV-programmet "Call For Help", som gikk på TV kanalen Tech TV. Pirillo er også berømt for sine videoer på CNN.com, Youtube og sin egen hjemmeside. Han har også skapt det populære communityet Geeks ved hjelp av nettstedet NING. Waikato. Elvene Huntley og Waikato (1991) Waikato er en av New Zealands 16 regioner, den ligger på Nordøya og har en areal på 25 598 km². I 2004 hadde regionen 381 900 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Hamilton. Bay of Plenty. Bay of Plenty (maorisk: Te Moana-a-Toi) er en av New Zealands 16 regioner. Den ligger på Nordøya og har et areal på 12 447 km². I 2004 hadde regionen 257 500 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Whakatane. Bukten fikk sitt navn "Bay of Plenty" («overflodsbukten») av kaptein James Cook i november 1769. Hvalvík. Hvalvík (, dansk: "Kvalvig") er en bygd på øya Streymoy, en av Færøyene. Hvalvík ligger i enden av en dal på østsiden av øya, adskilt fra nabobygda Streymnes med elva Stórá. Stedet har lange hvalfangsttradisjoner, og er første gang nevnt i Hundebrevet fra slutten av 1300-tallet. Hvalvík var senter i Hvalvíkar kommuna inntil 2005, da denne ble innlemmet i Sunda kommuna. 1. januar 2009 hadde Hvalvík 222 innbyggere, mot 195 i 1985. Henri Saivet. Henri Saivet (født 26. oktober 1990 i Dakar, Senegal) er en fransk fotballspiller. Han spiller i FC Girondins de Bordeaux i den franske ligaen Ligue 1. Han er et stort talent og er av enkelte blitt sammenliknet med tidligere Arsenal- og Barcelona-spiss Thierry Henry. Saivet signerte profesjonell kontrakt med FC Girondins de Bordeaux i 2007, dette gjør han til den yngste profesjonelle spilleren i klubbens historie. Det britiske ultimatumet i 1890. Det britiske ultimatumet av 11. januar 1890 kom etter en tvist mellom Portugal og den britiske regjeringen om territoriet som lå mellom de to portugisiske koloniene Mosambik og Angola. Dette området går i dag under Zimbabwe og deler av Zambia og Malawi. Portugal gjorde krav på dette området og la det inn på «Det rosa kartet». Kartet kom i konflikt med britenes ambisjoner om å bygge et jernbanesamband mellom Kairo og Cape Town for å lenke sammen de britiske koloniene fra sør til nord på kontinentet. I 1884–1885 krysset Hermenegildo Capelo og Roberto Ivens kontinentet fra Moçâmedes sør i Angola til Quelimane nord i Mosambik i et oppdrag fra Portugal. I 1887 publiserte Portugal det territoriale kravet som sammenslo de to koloniene. Dette skjedde for øvrig i forståelse med Tyskland. "Det britiske ultimatumet" kom for å tvinge Portugal til å trekke tilbake militære styrker ut fra det omstridte området. Kong Carlos I gav etter for ultimatumet og i Portugal så republikanerne på hendelsen som en nasjonal fornærmelse og ga kongen skylden for dette. Regjeringen ble tvunget til å gå av og António de Serpa Pimentel ble ny statsminister. Den 20. august 1890 undertegnet Portugal, Tyskland og Storbritannia en traktat i London som fastsatte grensene for Angola og Mosambik. Da traktaten ble kjent i Portugal brøt det ut protestbølger igjen, og den nye regjeringen falt. Hawke's Bay. Hawke's Bay er en av New Zealands 16 regioner, den ligger på Nordøya og har en areal på 14 164 km². I 2001 hadde regionen 142 847 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Napier. Taranaki. Mount Taranaki eller Mount Egmont Taranaki er en av New Zealands 16 regioner, den ligger på Nordøya og har en areal på 7 273 km². I 2001 hadde regionen 102 858 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Stratford. Manawatu-Wanganui. Manawatu-Wanganui er en av New Zealands 16 regioner, den ligger på Nordøya og har en areal på 22 215 km². I 2001 hadde regionen 220 089 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Palmerston North. Wellington (region). Wellington er en av New Zealands 16 regioner, den ligger på Nordøya og har en areal på 8 124 km². I 2002 hadde regionen 445 400 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Wellington. Marlborough (region). Marlborough er en av New Zealands 16 regioner, den ligger på Sørøya og har en areal på 12 484 km². I 2001 hadde regionen 39 561 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Blenheim. Marlborough er både region og distrikt. Leonhard Hess Stejneger. Leonhard Hess Stejneger (født 30. oktober 1851 i Bergen, død 28. februar 1943 i Washington, DC) var en norsk-amerikansk zoolog. Stejneger ble født i Bergen, men på grunn av at moren hadde svak helse tilbrakte han deler av oppveksten i Meran i Sør-Tyrol. Både moren og faren tilhørte bergenske handelsslekter. Han var den eldste av sju søsken, og maleren Agnes Steineger er en søster. Etter å ha tatt examen artium i 1870, begynte han i 1871 å studere ved Det Kongelige Fredriks Universitet i Christiania, og tok anneneksamen i 1872. Deretter studerte han medisin i to år, men fulgte også forelesninger i botanikk og zoologi. Moren ønsket at han skulle bli lege, så Stejneger dro til Berlin for å utdanne seg videre i medisin. Han fant raskt ut at dette yrket ikke passet for ham, og vendte tilbake til Christiania for å studere jus. I 1875 avsluttet han studiene med å ta graden cand. jur. med haud. I 1930 ble Stejneger utnevnt til æresdoktor ved sitt gamle universitet. Stejneger ble tidlig interessert i zoologi, og det er bevart tegninger og notater fra han var 16 år. De tidligste tegningene er signert "L.H. Steineger", men fra 1870 begynte han å kalle seg "Stejneger" for å tilpasse navnet til dansk-norsk stavemåte. Den første vitenskapelige publikasjonen kom i 1871, er skrevet på tysk, og omhandler fuglene i Meran. Etter endt utdannelse begynte Stejneger å arbeide i farens firma i Bergen, men han fortsatte samtidig sine zoologiske studier. Han korresponderte med ornitologer i mange land, og studerte fugler i samlingen ved Bergen Museum. I 1876 giftet Stejneger seg med Anna Normann, men ekteskapet fungerte dårlig. Familiefirmaet gikk konkurs i 1880, og Leonard Hess Stejneger bestemte seg for å satse på en vitenskapelig karriere. I 1881 utvandret han til USA, og fikk straks en stilling ved Smithsonian Institution. Fra tidligere korrespondanse kjente Spencer Fullerton Baird til Stejnegers kompetanse. Hustruen fulgte ikke med til USA, og paret ble seinere skilt. De første årene ved Smithsonian arbeidet Stejneger med ornitologi. I 1882—83 ble han sendt på en ekspedisjon til Kommandørøyene utenfor kysten av Kamtsjatka. Her samlet han blant annet bein fra de utdødde artene Stellers sjøku og brilleskarv, og ved hjemkomsten publiserte han en omfattende rapport om fuglene i området. Deretter fulgte mange andre publikasjoner om fugler. I 1887 ble han amerikansk statsborger. I 1889 ble stillingen som konservator for krypdyr og amfibier ved Smithsonian ledig. Baird og andre ba Stejneger overta stillingen, og han aksepterte dette. Nå måtte han skifte fagfelt, men han ble raskt en autoritet på disse dyrenes systematikk. I ledige stunder fortsatte han likevel å arbeide med fugler. I 1892 giftet han seg med den tyskfødte Helene Maria Reiners, og dette ekteskapet ble lykkelig. Under et besøk i Kristiania i 1907 adopterte de en pike, Inga. Bestanden av nordlig pelssel i Stillehavet var sterkt redusert på grunn av overdreven fangst. Det ble opprettet en internasjonal kommisjon som skulle regulere fangsten, og her deltok Stejneger som amerikansk representant. Dette medførte at han dro på flere befaringer til selkoloniene i siste halvdel av 1890-tallet. Nå fikk han se igjen Kommandørøyene, og han besøkte også Pribiloføyene, Kurilene, Kamtsjatka og Japan. Stejneger deltok også på mange vitenskapelige kongresser i Europa. I 1900 var han på en ekspedisjon til Puerto Rico, men dette ble hans eneste reise til tropiske strøk. I 1911 ble Stejneger utnevnt til bestyrer for hele avdelingen for biologi ved Smithsonian. Det meste av tiden gikk nå med til administrativt arbeid, men han fikk også tid til å arbeide med herpetologi, men det ble lite tid til fugler. Selv om Stejneger nådde vanlig pensjonsalder på 70 år i 1921, fortsatte han som bestyrer på grunn av usedvanlig god fysisk og mental helse. I 1932 ble obligatorisk pensjonsalder innført, men president Hoover gjorde et unntak for Stejneger, som var ansatt ved Smithsonian helt fram til sin død. Under oppholdet på Kommandørøyene ble Stejneger fascinert av livet til Georg Wilhelm Steller. Hans eneste publikasjon utenom naturvitenskapen er en 623 sider lang biografi om den tyske oppdagelsesreisende. I 1906 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og i 1939 ble han utnevnt til kommandør av samme orden. Arteriepinsett. Arteriepinsett er en spesiell klemme som brukes ved kirurgiske operasjoner. Instrumentet holdes i to ringer som en vanlig saks. Like ved de runde håndtakene er det mothaker som gjør det mulig å klemme sammen arteriepinsetten slik at den holder seg sammen og holder grepet på det som er festet i pinsettens andre ende. Den er utformet som en smal gripetang med riflede gripeflater. Det finnes flere utforminger som er relativt like. Ved operasjoner blir mange små blodårer skåret over ved åpningen av operasjonssåret med skalpell. Blødningene blir stoppet ved å klemme den avskårne blodåreenden med en arteriepinsett og la pinsetten stå. Under første fase av operasjonen kan det stå et større antall arteriepinsetter i operasjonssåret. Det knyttes en tråd rundt vevet på enden av arteriepinsetten før pinsetten løsnes og legges vekk. Tråden som brukes består av materiale som løser seg opp i løpet av endel uker. Arteriepinsetter er nyttige i flere andre sammenhenger når det er ønskelig å gripe små gjenstander i trange omgivelser. Ett eksempel er innen elektronikk og radioteknikk. Arteriepinsetten kan også være et nyttig verktøy ved fluebinding og andre lignende aktiviteter. Nelson (New Zealand). Nelson er en by helt nord på Sørøya på New Zealand. Ved siden av å være både by og distrikt er den en av New Zealands 16 regioner. Den har en areal på 445 km². I 2004 hadde regionen 45 200 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Nelson-City. I tillegg til å være en by er Nelson også distrikt og region. Det har vært snakk om å slå sammen Nelson med naboregionen Tasman Laid to Rest. Laid to Rest er den femte singlen fra heavy metal bandet Lamb of God. Sangen er et spor fra deres tredje musikkalbum "Ashes of the Wake", og er også den første singlen fra albumet. Sangen er en av flere sanger på video spillet "Guitar Hero II", og ble sluppet som nedlastbar ekstrasang på Rock Band den 25. november 2008. En musikkvideo ble også laget for sangen. Sangen ble fremført live av hiphop bandet Gym Class Heroes under "Van's Warped Tour" i 2008. West Coast (New Zealand). West Coast er en av New Zealands 16 regioner, den ligger på Sørøya og har en areal på 23 000 km². Regionens administrasjonssenter ligger i byen Greymouth. Canterbury (region). Canterbury er en av New Zealands 16 regioner, den ligger på Sørøya og har en areal på 45 845 km². I 2005 hadde regionen 524 591 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Christchurch. Et jordskjelv rammet Canterbury med momentmagnitude på 6,3 som inntraff i Christchurch kl. 12.51 lokal tid 22. februar 2011 (23.51 21. februar 2011 UTC). Otago. Otago er en av New Zealands 16 regioner, den ligger på Sørøya og har en areal på 31 476 km². I 2001 hadde regionen 181 542 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Dunedin. Pireus (prefektur). Pireus er et prefekturområde i Hellas. Det er en del av periferien og prefekturet Attika og storprefekturet Athen-Pireus. Hovedstaden i prefekturområdet er byen Pireus. Det dekker den sørvestlige delen av Athens storbyområde, og inkluderer flere øyer i Saroniabukten (som Salamis, Egina og Poros), Methana og Troizina på halvøyen Peloponnes og øyen Kythira og Antikythera sør for Peloponnes. I Attika grenser prefekturområdet til Athen i øst. På Peloponnes grenser det til Argolis. Southland. Southland er en av New Zealands 16 regioner, den ligger på Sørøya og har en areal på 30 753 km². I 2006 hadde regionen 92 400 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Invercargill. Hanne Skartveit. Hanne Benedicte Skartveit (født 13. april 1966 i Oslo) er en norsk journalist, statsviter og jurist med lang fartstid i "Verdens Gang". Hun har siden 2009 hatt stillingen som politisk redaktør i avisa. Hun har examen artium fra Oslo katedralskole fra 1985, ex. phil. fra Universitetet i Oslo fra 1986 og 2. avdeling jus fra samme sted fra 1989. Skartveit er i dag utdannet innen jus og statsvitenskap med juridisk embetseksamen og en mastergrad i internasjonal politikk fra School of Advanced International Studies ved Johns Hopkins University i Washington, D.C. Hun var nestleder i Studenttinget i Studentsamskipnaden i Oslo i 1987 og politisk journalist i "Arbeiderbladet" 1990–1991. Hun har også politisk bakgrunn fra AUF og Sosialdemokratisk Studentforbund. Skartveit har jobbet i "VG" siden våren 1991, og var politisk reporter i avisen fram til 2000. Da tok hun et avbrekk fra jobben for å fullføre jusutdanningen. Senere fikk hun tilbud om å bli kommentator i "VG", før hun etter et opphold i Washington ble leder for leder- og kommentaravdelingen i samme avis. Hun har siden 1. januar 2009 hatt stillingen som politisk redaktør i "VG", en jobb hun tok over etter Olav Versto. I 1999 ble hun tildelt et SKUP-diplom for prosjektet "Fylkespolitikerne – politikkens lønnsadel". Hun er gift med journalist og programleder Gerhard Helskog og er datter av tidligere forlagsdirektør og programredaktør i NRK, Andreas Skartveit. Kor 21. Kor 21 er et blandet kor og ble startet i 1991. Koret har sitt navn fra Oslos gamle bydel 21, Grefsen-Kjelsås. I 2006 overtok Rolf Nykmark som korets dirigent, og de har siden hatt både vårkonserter, julekonserter, deltatt i det lokale kulturarrangementet Elvelangs langs Akerselva, og blant annet deltatt i en større konsert på Oslo Rådhus. Koret, som har et trofast hjemmepublikum, identifiserer seg i hovedsak som et bydelskor, men det er ingen spesielle krav om bydeltilhørighet for å kunne være med. Øvinger foregår på Kjelsås. Kor 21 er medlem av Norges Korforbund og hadde per desember 2008 cirka 45 medlemmer. Tasman (region). Tasman er en av New Zealands 16 regioner, den ligger på Sørøya og har en areal på 9 771 km². I 2005 hadde regionen 46 600 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Richmond. Tasman er både region og distrikt. El Cid. Rodrigo Díaz de Vivar (født 1044 i Vivar nær Burgos, død 10. juli 1099 i Valencia) bedre kjent som El Cid Campeador var en spansk adelsmann kjent for å ha tatt Valencia fra maurerne etter å ha blitt forvist fra Spania av kong Alfonso VI av Castilla. Etter den vellykkede beleiringen gjorde han Valencia til hovedsete i sitt nye kongerike. Navnet El Cid var maurersk for «mektig herre» (avledet fra det arabiske ordet Sidi ' en sammentrekning av ordet Said og det arabiske ordet for «herre» på en marokkansk dialekt) og kallenavnet «El Campeador» (som han fikk av sine kristne tilhengere) betydde seierherre. El Cid døde som en umåtelig rik mann og har siden blitt en spansk nasjonalhelt. Ifølge legenden skulle El Cids hustru etter hans død ha bundet fast den døde kroppen ikledd rustning på hans berømte stridshest Babieca og sendt denne ut i strid mot maurerne som beleiret Valencia. Denne legenden ble brukt i filmen om "El Cid" fra 1961, og i selve verket avled El Cid en stille død i sin egen seng og ble begravet på vanlig vis flere år før beleiringen inntraff. Gisborne (region). Gisborne er en av New Zealands 16 regioner. Den 8 351 km² store regionen ligger på Nordøya og har 46 600 innbyggere. Administrasjonssenteret ligger i byen Gisborne. Grensene for regionen og distriktet Gisborne er identiske. Peter Lax. Peter David Lax (født 1. mai 1926 i Budapest) er en amerikansk økonom ved New York University, som har forsket innen teoretiske matematiske emner og spesielt differensialligninger, veskedynamikk og annen fysisk dynamikk. Han fikk Abelprisen i 2005 for sitt arbeid med «teorien for partielle differensialligninger, til anvendelsen av slike ligninger og til å beregne løsningene for slike ligninger». Et Lax-par er et sett av tidsbestemte matriser som beskrievr visse løsninger for differensiallikninger, og anvendes mye i fysikken. Videre brukes Lax–Milgram-teoremet til å anvende konseptene fra lineær algebra ved løsning av problemer innen bl.a partielle differensialligninger. Innen norsk oljeindustri og petroleumsutvikling har Lax sine teorier vært uhyre viktige for utviklingen av praktiske, matematiske modeller for olje- og gassreservoarer. Teoriene hans brukes ved reservoar-simulering av oljefeltene i Norskehavet, for å vurdere restproduksjon og oljeproduksjonens utnyttelsesgrad. Liste over ordførere i Kråkerøy. Liste over ordførere i Kråkerøy viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Kråkerøy kommune fra opprettelsen av kommunen i 1908 ved delingen av Glemmen kommune til sammenslåingen med Fredrikstad i 1994. Referanser. Kråkerøy Vest-Attika. Vest-Attika er et prefekturområde i Hellas. Det er en del av periferien og prefekturet Attika og hovedstaden i prefekturområdet er Elefsina. Prefekturområdet dekker de vestlige delene av storbyområdet til Athen. Vest-Attika grenser til to av de andre attiske prefekturområdene, Øst-Attika i øst og Athen i sørøst, til Saroniabukta i sør, til prefekturet Korinthia og Korintbukta i vest, og til prefekturet Viotia i nord. Den fjerde internasjonale. Den fjerde internasjonale er en internasjonal kommunistorganisasjon dannet på initiativ fra og under ledelse av Lev Trotskij i 1938. Trotskij levde i eksil etter å ha blitt landsforvist fra Sovjetunionen i 1929 av Josef Stalin. Trotskij og tilhengerne hans, som ble kalt «trotskister», mente de var de ekte kommunistene, mens stalinismen betydde en byråkratisk kontrarevolusjon som tok makten fra arbeiderklassen i sovjetstaten. Etter at «trotskistene» ble sterkt forfulgte i Sovjetunionen, og det ble uglesett å hevde slike synspunkter i de stalinistiske kommunistpartiene, mente Trotskij i 1938 at tiden var inne til å danne en ny internasjonale i opposisjon til den staliniserte tredje internasjonale, også kalt Komintern. Slik oppstod den fjerde internasjonalen, som fremdeles etter flere splittelser, finnes under navnet "United Secretariat of the Fourth International (USFI)", også bare kalt FI. Den fjerde internasjonale ble aldri noen stor bevegelse internasjonalt, men ulike «trotskistiske» grupper innenfor eller utenfor FI har spilt en viss politisk rolle i enkelte land, ofte som deler av brede sosialistiske allianser eller innenfor sosialistiske masseparti. Vindenes hus. «Vindenes hus'"» er en skulptur/installasjon av Sissel Tolaas som står ved Helgelandsbrua på Alstenøya i Alstahaug kommune, like nord for Sandnessjøen. Verket ble avduket i 1994, og er en del av Skulpturlandskap Nordland. Skulpturen er utført i betong, og er en 4,85 m høy oppreist sylinder med 12 runde hull. I hver av hullene er det en propell. «Huset» har et flatt, kvadratisk tak i betong som et støttet av en smal stolpe i hvert hjørne. Forholdet mellom kunst og natur er tilbakevendende: gir det mening å skape et kunstverk på et sted hvor naturen har sin egen skjønnhet? «Jeg mener at Tolaas valgte en riktig avgjørelse: Istedenfor å lage et selvtilstrekkelig kunstobjekt som ville gjøre de naturlige omgivelsene mer 'tiltrekkende', valgte hun et uttrykk som skulle vise hvordan naturen 'arbeider'.» Over tid har det vist seg at kunstverkets bevegelige deler, propellene, ikke mestrer de intense værforholdene. Propellene er nå derfor fastmontert, og snurrer ikke lenger rundt. All Together Now (film). "All Together Now" er en britisk dokumentarfilm om The Beatles og Cirque du Soleil samarbeidsprosjekt "Love". Filmen gir detaljer om historien bak det unike partnerskapet mellom The Beatles og Cirque du Soleil som resulterte i showet "LOVE" og det dobbelt Grammy-vinnende albumet med samme navn Filmen er dedikert til minne for Neil Aspinall, en tidligere assistent av bandet og lederen av Apple Corps. Bakgrunn og utgivelse. "All Together Now" forteller hvordan "Love" prosjektet startet fra ett personlig vennskap mellom George Harrison og Cirque du Soleil grunnlegger Guy Laliberte. George hvordan talentene i Cirques artisteri og The Beatles’ musikk kunne fusjonere sammen til noe nytt og helt originalt og nyskapende. Tittelen på DVD'en refererer The Beatles sangen "All Together Now". Regissøren Adrian Wills, tar opp tidlige sammenkommster mellom Cirque & Apple Corps' kreative team, og Sir Paul McCartney, Ringo Starr, Yoko Ono Lennon og Olivia Harrison diskuterende om hvordan The Beatles' music kan bli brukt på en annen måte. Filmen forteller litt om avgjørelsen om at George Martin og Giles Martin skulle lage de som skulle bli ett 90-minutters musikklandskap laget av The Beatles' multi-track innspillinger, og hvordan dette gikk for seg på det kjente Abbey Road Studios i London, England imens de første kreative ideene ble klekket ut i Montreal, Canada. Disse tidlige stadiene av prosjektet ble filmet, sånn som de første øvingene på Mirage Hotel theatre i Las Vegas, som ble totalt ombygd til ett unikt lydsystem og rund scene for å huse "Love" showet. George og Giles Martin, showets musikalske regissører var involvert i Cirque du Soleil kreative team, utøvere og bakroms crew. DVD'en ble gitt ut 20. oktober 2008. 18. serierunde i Premier League 2008/09. 18. serierunde i Premier League 2008/09 begynte lørdag 20. desember med fire kamper 16:00 og West Ham mot Aston Villa 18:30. Søndag 21. desember spilte West Bromwich – Manchester City 14:30, Newcastle – Tottenham 16:00 og Arsenal – Liverpool avslutta dagen 17:00. Mandag 22. desember 21:00 spilte Everton mot Chelsea. Runden ble avslutta 14. januar 2009 21:00 med den utsatte kampen mellom Manchester United og Wigan. Måneskinnsgurami. Måneskinnsgurami "(Trichogaster microlepis)" er en labyrintfisk tilhørende familien Osphronemidae. Denne fredelige arten er en populær akvariefisk. Utbredelse og habitat. Måneskinnsguramien er autokton til Mekongelven i Kambodsja og Vietnam og Chao Phraya-elven. Den har også blitt introdusert i Colombia ved et uhell etter at arten ble sluppet ut fra akvarieoppdrettsfasiliteter. Remembrance of the Daleks. "Remembrance of the Daleks" er en "Doctor Who"-historie på fire episoder som ble vist på BBC One fra 5. til 26. oktober 1988. Den begynte seriens 25-årsjubileum ved å gå tilbake til stedet hvor den første historien, "An Unearthly Child", begynte. Historien handler om at Doktoren og Ace drar til 1963 og til Coal Hill School for å finne en Time Lord-gjenstand som Doktoren forlot på jorden fordi to Dalek-grupper slåss om den. Det er også den første historien som ble kringkastet i NICAM stereolyd. Ben Aaronovitch, som skrev "Remembrance of the Daleks", skrev også boken basert på den, som ble gitt ut av Target Books 21. juni 1990 med omslagsillustrasjon av Alister Pearson. Evrytania. Evrytania (gresk Ευρυτανία, latinsk "Eurytania") er et prefektur i Hellas. Det er en del av periferien Sentral-Hellas og hovedstaden i prefekturet er Karpenisi. Prefekturet ble opprettet i 1947 ut av Aitolia og Akarnania. Det består nesten bare av fjell, inkludert Tymfristos og Panaitoliko i sør. Av elver finner en blant annet Akheloos i vest og Agrafioti og Megdova i øst, som renner ut i Det joniske havet. Prefekturet er et av de minst befolkede i Hellas og et av få prefektur som bare benytter ett retningsnummer. Evrytania grenser til πρεφεκτθρενε Aitolia og Akarnania i vest, sørvest og i sør (vest for Akheloos), Karditsa i nord og Fthiotis i øst. Evyrtania har et stort skisenter nær Karpenisi i Tymfristosfjellene. Klima. Evrytania har en blanding av middelhavsklima og fjellklima i de vestlige områdene og mye av området får snø om vinteren. Sommermånedene er derimot varme. Historie. Evrytania har sin opprinnelse i antikken. Det ble en del av Romerriket og seinere en del av Østromerriket. I en periode på 1200-tallet ble det styrt av frankerne før Det osmanske riket erobret området på 1300-tallet. I motsetning til det meste av Hellas på denne tiden var området rundt Agrafa nesten helt selvstyrt. Etter 400 år under osmansk styre ble Evrytania igjen en del av Hellas etter den greske selvstendighetskrigen. Økonomien forbedret seg med jordbruket, men landsbyene var fremdeles fattige. Området ble rammet av den andre verdenskrigen og seinere av den greske borgerkrigen. Mot slutten av 1940-tallet ble det fred i området og økonomien blomstret, selv om innbyggertallet i landsbyene minket. Området fikk elektrisitet, radiokommunikasjon, motortransport og bedre veier i 1950-årene. Giacomo Matteotti. Giacomo Matteotti (født 22. mai 1885, død 10. eller 11. juni 1924) var en italiensk sosialistisk politiker som ledet opposisjonen mot regjeringen til regjeringssjef Benito Mussolini og kritiserte den økende makten fascistene gradvis fikk i Italia. Matteotti var utdannet som jurist, men ble etter hvert en uredd politiker som talte fascistane midt imot. Under den første verdenskrigen argumenterte han for at Italia skulle være nøytralt, og for dette ble han internert på Sicilia. Etter hvert ble Matteotti gruppeleder i parlamentet for det italienske sosialistpartiet Partito Socialista Italiano. Han forsvant plutselig den 10. juni 1924, og ble funnet drept noen dager senere. Dette førte til å begynne med til en parlamentarisk krise, og Mussolini måtte ta avstand fra mordet. Men samtidig ble antifascistiske demonstrasjoner slått ned. Tre menn ble arrestert for mordet, men bare én ble dømt, og bare til en kortvarig fengselsstraff. Den 3. januar 1925 tok Mussolini «alt politisk, moralsk og historisk» ansvar for mordet i en tale i parlamentet. Trass i mordet på Matteotti ble Mussolini fremdeles støttet av den etablerte eliten i landet, blant andre av kong Victor Emmanuel III, som nektet å be regjeringssjef Mussolini om å gå av. I 1927 ble Italia en fascistisk ettpartistat. BBC Choice. BBC Choice var en av BBCs TV-kanaler og den begynte å kringkaste 23. september 1998. Det var den første kanalen i Storbritannia som ble bare kringkastet på digitalt format. Opprinnelig var hovedattraksjonen såkalte multi-broadcast-sendinger som ga deg valget mellom hva du ville se. Den første slike sendingen foregikk to måneder etter at kanalen ble opprettet. De vanlige sendingene fokuserte hovedsakelig på kjendiser, dokumentarer og underholdningsmagasinet "Liquid News". I 2003 ble Choice byttet ut med BBC Three. Universitetet i KwaZulu-Natal. Universitetet i KwaZulu-Natal (engelsk: "University of KwaZulu-Natal"), forkortet UKZN er et universitet i byene Durban og Pietermaritzburg i KwaZulu-Natal i Sør-Afrika. Det er i alt fem campuser. Universitetet oppstod i 2004 ved en sammenslåing av Universitetet i Natal (grl 1910) og Universitetet i Durban-Westville (grl 1960-tallet). Sammenslåingen var en del av regjeringens plan for effektivisering av høyere utdanning. Universitetet i Natal hadde høy vitenskapelig kvalitet og status og var kjent for anti-apartheid-aktivisme i etterkrigstiden. Universitetet i Durban-Westville var særlig et universitet for etniske indere i Sør-Afrika og var også sterkt knyttet til motstand mot apartheid. Blant tidligere studenter finner vi Steve Biko og Mangosuthu Buthelezi (begge ved Universitetet i Natal). Skolepengene er om lag 20 000 Rand per år for bachelor-studier, og 10-15 000 Rand årlig for høyere grads studier, avhengig av fagkrets. VGA. VGA ("Video Graphics Array") er en grafikkstandard for datamaskiner som først ble markedsført av IBM i 1987. VGA inngår i en familie sammen med tidigere grafikkstandarder som den til stor del er bakoverkompatibel med. VGA kan ses som en forbedring av sine forgjengere EGA ("Enhanced Graphics Adapter") og CGA ("Color Graphics Adapter"). SVGA (SuperVGA) er en utvidelse av VGA, og er en standard fra VESA istedenfor IBM. I dagligtale har det blitt vanlig å bruke betegnelsen VGA for enten den analoge grafikkstandarden, den 15-pinners skjermpluggen eller skjermkabelen, eller rett og slett selve oppløsningen 640x480. Denne oppløsningen er den minste fellesnevneren som støttes av stort sett alle dagens grafikkort, skjermer og operativsystemer. Det vil si at bilder kan vises på skjermen før datamaskinen blir konfigurert med drivere til skjermkortet. VGA-oppløsningen har også blitt populær på mobile enheter. VGA har ”array” istedenfor ”adapter” i navnet fordi maskinvaren til å begynne med besto av en gate array-krets. Som det meste av IBMs maskinvare, ble også VGA kopiert av andre fabrikanter, og dette har medvirket til å gjøre den til en universell standard. Tilje. Tilje eller tile er fra gammelt av navn både på golvflater i hus, ett enkelt golvbord og (maritimt) golvdekningen i en småbåt. Det kan og bety dansegolv: "Golvtil". Ordet har norrønt opphav, "þilja". Ivar Aasen skiller i sin norske ordbok mellom disse ordene: Han noterer at "til" (intetkjønn) eller "tel" er mest utbredt, mens "tilja" er verbet "å tilja". I småbåter er tilje treflakene en stiger på i rommene mellom toftene. I Nord-Norge er plikt vanlig. Lenger sør bruker en "plikt" eller "plitt" om en tilje som spisser av i skuten på båten (skottplikt). Tilja er til å taes opp når båten skal øses eller landsettes. Derfor er det boret hull i dem. Hullet kan være så stort at en får tak på tiljen med votten på. Se også. Ordliste til robåter Peri tes Syries theou. Peri tes Syries theou (gresk: Περὶ τῆς Συρίης θεοῦ "«Angående den syriske gudinne»"), men er kanskje mer kjent ved den konvensjonelle latinske tittelen De Dea Syria. Det er et litterært verk skrevet på gresk som tradisjonelt har blitt tilskrevet den hellinserte syriske essayisten Lukian av Samosata. Avhandlingen redegjør for helligdommen til den syriske naturgudinnen Atargatis i Hierapolis Bambyke. Forfatteren Robert Graves er sitert på å ha hevdet at verket er en av svært få faktiske vitnemål på oldtidens gudinnedyrkelse. "Peri tes Syries theou" har i moderne tid spilt en betydelig rolle i utviklingen av dagens nyhedendom eller neopaganisme. Forfatteren Lukian. På grunn av tekstens antatte forbindelse til Lukian, som hadde et omdømme fra hans mange essayer, småstykker og dialoger som en sivilisert spotter, men samtidig vittig og utspekulert, har verdien av "Peri tes Syries theou" som en autentisk beskrivelse av det religiøse livet i Syria på 100-tallet e.Kr. blitt unødvendig nedvurdert, noe forskeren Lucinda Dirven har demonstrert. Verket informer uansett en god del om religionen i Midtøsten under den romerske tiden, skjønt en del av hans beskrivelser er vage, men mye er verifisert av annen litteratur funnet i den syriske oldtidsbyen Ugarit skrevet bortimot 1500 år tidligere og som ble oppdaget i 1928. Grunnen til at tilskrivelsen er usikker er at en del forskere peker på at boken er skrevet i en arkaisk jonisk gresk enn den attisk gresk som Lukian vanligvis skrev i. I motsetningen til andre tekster av Lukian er han ikke spesielt satirisk eller ironisk. Forskerflertallet hevder at Lukian har med hensikt ønsket å framstå som i tekstene til antikkens greske historiker Herodot. Denne var 500 år gammel og meget populær på Lukians tid. Kultbeskrivelser. Teksten er en beskrivelse av ulike religiøse kulter som ble praktisert ved Hierapolis Bambyke, i dag Manbij, i Syria. "Peri tes Syries theou" beskriver den orgiastiske og ville luksusen ved helligdommen, og i henhold til forfatteren var dyrkelsen av fallisk vesen med votivgaver av små, mannlige figurer av tre og bronse. Det var også en stor fallos reist som en obelisk foran tempelet og som ble seremonielt besteget en gang i året og dekorert. Lukian beskrev prester som kledde seg som kvinner og kastrerte seg selv, rituell prostitusjon av kvinnelige utøvere og stundom menneskelig ofring. Resten av tempelet var av jonisk vesen med tak og dører bestående av gullplater, og mye annen forgylling. På innsiden var det hellige kammer hvor kun prestene hadde tillatelse til komme inn. Her var det statuer av gudinner og en gud i gull, men de førstnevnte synes å ha vært mer rikelig dekorert med edelsteiner og annen ornamenter. Mellom dem sto en forgylt "xoanon" som synes å ha blitt fraktet ut ved hellige prosesjoner. Annen rik inventar er beskrevet og spådomstolkninger av bevegelsene til Apollonfiguren. Et stort bronsealter sto fremst og i forgård levde et antall hellige dyr og fugler (men ikke griser) som ble benyttet i ofringene. Rundt 300 prester tjenestegjorde ved helligdommen og det var utallige underordnete tjenere. Innsjøen var sentrum for hellige festivaler og det var sedvane for tilhengerne å svømme ut og dekorere et alter midt på vannet. Selvlemlestelse og andre orgier foregikk i utkanten av tempelet og det var omfattende ritualer ved å ankomme byen og det første besøket i tempelet under ledelse av lokale ledsagere. Blant de detaljer som har stor interesse finnes det flere redegjørelser av den greske beskrivelse av syndfloden og Deukalion (den greske mytologiens motsvar til Bibelens Noah) som her blir blandet med førbibelske redegjørelser fra oldtidens østlige fortellinger om den store oversvømmelsen. Senere tider. Tempelet har blitt herjet av den romerske generalen Marcus Licinius Crassus på et hærtokt mot parterne i år 53 f.Kr. (hvor Crassus deretter ble drept i slaget ved Carrhæ), men på 200-tallet e.Kr. ble byen hovedstad for provinsen og en av de store byene i Syria. Den bysantinske historikeren Prokopios av Cæsarea kalte byen for den største i denne delen av verden. Den var imidlertid i ruiner da keiser Julian samlet sine tropper der før han marsjerte (som Crassus) mot sitt nederlag og død i Mesopotamia. Khosrau I av Persia holdt byen som gissel for løsepenger etter at den bysantinske keiser Justinian I den store hadde mislykket med å forsvare den. Kalifen i Bagdad, Harun al-Rashid, gjenoppbygde byen på slutten av 700-tallet og den ble deretter et bein i en drakamp mellom bysantinerne, araberne og tyrkerne. Korsfarerne erobret den fra seldsjukkene på 1100-tallet, men den ble tatt av Saladin i 1175 og ble deretter hovedkvarter for Hülegü og hans mongoler som ødela den og etterlot den helt i ruiner. Fylkesvei 103 (Vestfold). Fylkesvei 103 (Fv103) i Vestfold går mellom Colin Archers gate og Tollboden i Larvik. Veien er 620 meter lang. Eksterne lenker. 103 Brad Sherwood. Bradley Ramone «Brad» Sherwood (født 24. november 1964 i Chicago i Illinois) er en amerikansk skuespiller og improvisasjonskomiker som er kjent fra underholdningsindustrien som manusforfatter og produsent. Sherwood ble uteksaminert fra Santa Fe High School og gikk videre til å bli uteksaminert fra Wright State University med en BFA i skuespill, før han dro videre med sine talenter til Hollywood. Hans første store rolle var med komedieserien "The Newz" samtidig som han hadde flere gjesteopptredener på "L.A. Law" som en kjærlighetssyk barnevakt. Han hadde også flere opptredener på "The Tonight Show" og var fast innslag på VH1 som kommentator. I 1992 ble Sherwood et mer eller mindre fast deltager på improvisasjonprogrammet "Whose Line Is It Anyway?". Etter "Whose Line" fokuserte Sherwood på Stand up, og gjorde en opptreden på "Jane White Is Sick And Twisted" i 2002. Han var også programvert for "The Dating Game" mellom 1997 til 1998 og "The Big Moment" i 1999. Han ble etterhvert også en del av improvisasjonslaget Mochrie/Sherwood sammen med Colin Mochrie, hvor de utførte klassiske improvisasjonsleker fra "Whose Line" både i USA og Canada. Han giftet seg for øvrig med forloveden Shauna i februar 2007. Den 28. mars 2007 deltok Sherwood og Mochrie som Master of Ceremonies ved middagen under "Radio and Television Correspondents' Association" i Washington D.C. Under denne seansen deltok visestabssjefen i Det hvite hus, Karl Rove, i en rap sammen med Sherwood og Mochrie hvor Rove sang «I'm MC Rove!» ved hvert refreng av sangen til ære for president George W. Bush. Mormo. Mormo (gresk: Μορμώ, Μορμών, "Mormō") var i antikkens Hellas en ånd som beit slemme barn som ikke oppførte seg skikkelig, etter sigende en følgesvenn av gudinnen Hekate. Navnet var også benyttet for å henvise til en kvinnelig vampyrlignende vesen i fortellinger som ble fortalt til greske barn av deres ammer for å forhindre dem å gjøre ugagn. Denne referansen er hovedsakelig funnet i en del skuespill av komedieforfatteren Aristofanes. Fylkesvei 112 (Vestfold). Fylkesvei 112 (Fv112) i Vestfold går mellom Nansetgata og Greveveien i Larvik. Veien er 450 meter lang. Eksterne lenker. 112 Matjaž Zupan. Matjaž Zupan (født 27. september 1966) er en slovensk skihopptrener, tidligere skihopper. Han arbeidet først som assistenttrener for det østerrikske landslaget. Fra sesongen 1999/2000 har han vært trener for det slovenske landslaget. Zupan var aktiv i en årrekke, og oppnådde en andreplass i verdenscuprenn i et skiflygingsrenn i Planica (1988), og var med på å ta sølv med det jugoslaviske laget under OL 1988 i Calgary. I Zupans tid som trener har de slovenske hopperne oppnådd flere gode resultater, for eksempel gullmedaljen til Rok Benkovič i normalbakken i VM 2005 i Oberstdorf. I det samme mesterskapet tok Slovenia bronse i laghopping i normalbakken. I tillegg kom Peter Žonta på tredjeplass sammenlagt i hoppuka 2003/04. Etter sesongen 2005/06 gikk Zupan av som sjefstrener for det slovenske landslaget, han ble etterfulgt av Vasja Bajc. Zupan trente det tsjekkiske B-laget i to år, inntil det i april 2008 ble klart at Zupan skulle overta etter Bajcs etterfølger Ari-Pekka Nikkola som sjefstrener for Slovenia. Arne Duncan. Arne Duncan på Obamas innsettelsesfest i 2009 Arne Duncan (født 6. november 1964 i Chicago i USA) er en amerikansk sosiolog og utdanningsminister i Barack Obamas regjering. Duncan var tidligere leder for de offentlige skolene i Chicago. Han har røtter fra Stange i Hedmark. Danmarks kvinnelandslag i fotball. Danmarks kvinnelandslag i fotball representerer Danmark i internasjonal fotball for kvinner. Danmarks innsats i mesterskap har variert. Danmark var med i flere uoffisielle VM på tidlig 70-tall, og de vant to uoffisielle verdensmesterskap. I det første, Europamesterskapet i 1984 ble Danmark utslått i semifinalen av England. Det ble ikke spilt bronsefinale. I 1987 ble Danmark slått ut i kvalifiseringen av Norge. Heller ikke i 1989 lyktes det Danmark å komme til semifinalen. I 1991 ble det for første gang arrangert EM og VM samme år. EM i 1991 ble arrangert på hjemmebane, og Danmark tapte bronsefinalen på straffespark mot Norge, men vant bronsefinalen mot Italia. I VM kom Danmark til kvartfinalen gjennom å kvalifisere seg som beste treer i gruppespillet. Der ble det tap i ekstraomganger mot Tyskland. I 1993 kvalifiserte Danmark seg til kvartfinalen, der de noe overraskende slo Sverige. I semifinalen tapte de igjen mot Norge, som senere vant turneringen. Danmark slo Tyskland i bronsefinalen og tok sin andre bronse. I 1995 ble det for andre og siste gang arrangert EM og VM samme år. For Danmark ble det ikke noe bra EM, da de røk ut i kvartfinalen mot revansjelystne Sverige. I VM kvalifiserte de seg til kvartfinalen, der de tapte for Norge. I de tre påfølgende mesterskapene, i OL i Atlanta i 1996, i EM i 1997 i Norge og Sverige og VM i USA i 1999 kom Danmark til gruppespillet, men ble sist. På grunn av de svake resultatene i VM, greide ikke Danmark å kvalifisere seg til OL i Sydney. I EM i 2001 vant Danmark sin innledende runde og kom til semifinalen. Der tapte de mot Sverige. Det ble ikke spilt bronsefinale, men Danmark hadde allerede slått sin potensieller motstander, Norge, i gruppespillet. Danmark kvalifiserte seg imidlertid ikke til VM i 2003, da de ble slått ut av Frankrike i omspillsgruppen. Dermed ble Danmark heller ikke kvalifisert til OL i Athen. I 2005 kom Danmark til gruppespillet i EM, men tapte på innbyrdes oppgjør mot Finland etter at lagene endte på identisk poengsum og målforskjell. I VM i fotball for kvinner 2007 i Kina havnet Danmark i en vanskelig pulje med hjemmefavoritten og Brasil, og tapte begge kampene med ett mål scoret i slutten av kampen. Dermed gikk ikke Danmark videre, på tross av en kontrollert seier over New Zealand. Danmark fikk muligheten til å kvalifisere seg til OL i Beijing ettersom England ikke kunne stille i OL ettersom England stiller under Storbritannia i OL og ikke kan ha eget lag. Danmark møtte Sverige til kvalifisering, men Sverige vant. Danmark unngikk omspill i kvalifiseringen til EM i Finland knepent, på bekostning av Ukraina. De to lagene møttes også i gruppespillet i EM, der Danmark vant. Det var imidlertid ikke bare den eneste seieren Danmark tok i gruppespillet, men den eneste kampen Danmark tok poeng. To tap for de presumptivt dårligere lagene Nederland og Finland gjorde at Danmark fikk en tidlig sorti. Slik sett ble Danmarks sorti ganske likt det i forrige EM. Kvalifiseringen til VM i Tyskland 2011 gikk ikke stort bedre; Danmark vant rett nok sin gruppe og gikk videre til neste runde, på tross av en skuffende uavgjort borte mot Bulgaria og en halvhjertet uavgjort mot Skottland borte, men det ble tap mot Sverige i en dramatisk dobbeltkamp. Danmark kom hederlig unna bortemøtet med 1-2-tap, og med to mål i 1. omgang av hjemmekampen ledet de 3-2 sammenlagt til det gjensto et drøyt kvarter. Da reduserte Sverige, og under ekstraomgangene greide Sverige å score ett mål til, og dermed tapte Danmark 3-4 sammenlagt. Danmark gikk deretter til oppsamlingsgruppen, der de møtte Sveits. Sveits vant 3-1 i Danmark, og Danmark ser dermed ut til å bli det eneste europeiske laget fra VM 2007 som ikke kvalifiserer seg til 2011-mesterskapet. Makpela-hulen. Ifølge Første Mosebok kjøpte patriarken Abraham grunnen av hittitten Efron for 400 sekel sølv som et familiegravsted da hans hustru Sara døde. Teksten refererer til stedet som "Makpela-hulen". Navnet Makpela henviser muligens til en tidligere eier av området hulen lå på. Jesper Skauen. Jesper Skauen (eng. "Hard Haid Moe") var en figur som opptrådte i fortellinger om Donald Duck på 1960- og 70-tallet. En spesiell ting ved ham var at han ble tegnet på en måte som skiller seg fra de fleste figurene i samme tegneserie. Jesper Skauen er en mann som bor i en hytte i skogen sammen med sin hund. Han har et stort skjegg og går med en stor hatt. Han bærer en stor rifle. Han er ofte sint og kommer i konflikt med Donald, Skrue og andre som kommer nær innpå ham. Han ble skapt av Dick Kinney og Al Hubbard, og ble ofte brukt av Tony Strobl. Etter 70-årene forsvant han bortimot helt, men hos brasilianske tegnere ble han gjort til en populær figur utover på 80-tallet. Heinz Wosipiwo. Heinz Wosipiwo (født 25. januar 1951) er en tidligere tysk skihopper, i dag hopptrener i Klingenthal. Wosipiwo begynte hoppkarrieren med Harry Glaß som trener. Han oppnådde sin første internasjonale topplassering under hoppuka 1971/72, der han ble nr. 6 i Innsbruck og endte på 4. plass i sammendraget. Wosipiwo oppnådde ofte gode resultater i skiflyging. Under VM i skiflyging 1972 i Planica tok han sølvmedaljen, gullet gikk til Walter Steiner, mens Jiří Raška tok bronse. 9. mars 1973 satte han ny verdensrekord i skiflyging med 169 meter i Heini-Klopfer-bakken i Oberstdorf. Han har i tillegg en sølvmedalje fra normalbakkerennet under VM 1974 i Falun (gullmedaljen gikk til landsmannen Hans-Georg Aschenbach). Wilhelm Wolf. Wilhelm Wolf (19. oktober, 1898 – 9. november, 1923) var en tysk foretningsmann og tidlig medlem av NSDAP som deltok i Hitlers mislykkede ølkjellerkupp. Wolf ble sammen med 15 nazister drept i kuppforsøket. Unipub. Unipub er et norsk akademisk forlag som eies av Studentsamskipnaden i Oslo. Det er organisert som en avdeling i Akademika. Unipub utgir faglitteratur, trykker doktoravhandlinger og kompendier og utfører andre trykkeoppdrag for universitetsmiljøet. Isambard Kingdom Brunel. Isambard Kingdom Brunel (født 9. april 1806 i Portsmouth, død 15. september 1859 i London) var en engelsk ingeniør kjent for sin deltakelse på en rekke byggeprosjekter i Storbritannia, som blant annet bruer, dampskip, jernbane og tunneler. Han er mest kjent for byggingen av Great Western Railway mellom vestre del av England og Wales, samt for byggingen av DS «Great Eastern» som til da var det største skipet som var bygget. Brunel ble regnet for å være en innovativ nyskaper som ikke alltid lyktes, men som likevel var først ute med mange løsninger på eldre byggeproblem i en periode preget av den industrielle revolusjonen. Hans oppfinnelser revolusjonerte blant annet offentlig transport og moderne tids ingeniørarbeid. Han bygde den første tunnelen under en farbar elv og utviklet den første propelldrevne dampbåten. Brunel ble i en kåring organisert av BBC kåret til den nest viktigste briten gjennom tidene etter Winston Churchill. Olav Versto. Olav Versto (født 31. juli 1950 i Tinn i Telemark, død 7. juli 2011 i Farsund) var en norsk journalist som var ansatt i VG i en årrekke. Han var i perioden 1994–2008 politisk redaktør i samme avis. Versto tok graden cand.mag. ved Universitetet i Oslo i 1976, og begynte året etter å arbeide for NRK. Versto var i mange år kjent som programleder og reporter i NRK Radio, der han på 1980-tallet ledet flere debatter mellom datidens to store politikere i Norge, Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland. Han kom til VG som redaksjonssekretær i 1987 og ble politisk redaktør for avisa i 1994. 31. desember 2008 forlot han stillingen, og ble etterfulgt av Hanne Skartveit. Versto var fra 2009 og frem til sin død redaktør i kommentaravdelingen. Olav Versto døde 7. juli 2011 i en båtulykke i Farsund. Han markerte seg på 1990-tallet som en sterk tilhenger av norsk medlemskap i EU og uttalte i 1994 at «"det norske folks motstand mot EU kan spores et innslag av mindreverdighetskompleks i nordmenns forhold til utenverdenen, politisk sett"». Han skrev videre at «"Jeg tror det har røtter langt tilbake i vår historie, og blant annet har sammenheng med unionene med Danmark og Sverige. Dette er nok virksomt i norsk politikk også i dag. Men motstanden mot EU hadde selvfølgelig en rekke årsaker som spilte sammen på en meget kompleks måte"». I 2007 markerte han seg som en sterk kritiker av LO-leder Gerd-Liv Valla i den såkalte Valla-saken. Personlige forhold. Olav Versto stammet fra Vinje i Telemark, og var barnebarn av Olav Aslakson Versto og sønn av Aslak Versto, begge to politikere. Han var bror til journalist Astrid Versto og forfatter Stein Versto. Han var gift med journalist Kari Storsletten som er ansatt som innenrikssjef i Aftenposten. Høsten 2007 ble paret satt opp på en liste over de mektigste parene i Media-Norge av NA24. Den barmhjertige samaritan. Den barmhjertige samaritan er en parabel i Det nye testamente, Luk. 10:25-37, der Jesus forteller en anekdote om en mann som blir overfalt av røvere mellom Jerusalem og Jeriko, og etterlatt i halvdød tilstand. En forbipasserende prest oppdager mannen, men viker til side og går forbi. Det samme gjør en levitt. Deretter kommer en svært medlidende samaritan forbi, som behandler mannens sår og tar ham med til et vertshus, der samaritanen betaler for mannens opphold. Den barmhjertige samaritan skulle symbolisere ens neste, og viste anvendelse av setningen «elsk din neste som deg selv». Prester og levitter(som var tempeltjenere)var høyt aktet på denne tiden, mens samaritanere var et folkeslag som ble sett litt ned på med litt fiendtlig innstilling. Cathrine Smith. Cathrine Smith (født 9. juni 1961 i Oslo) er en norsk danser fra Eiksmarka. Hun er utdannet hos Egon Weng i Oslo, samt i Paris hos Joseph Russillo og i Roma. Har danset fast for Collage Dansekompani (1981–87) og senere frilans, blant annet for Nationaltheatret og Imago Danseteater. Avslutningsvis var hun i kompaniets "Vildanden" (1994). Ved Black Box Teater var hun i oppsetningen "Come Nuvole" (1996) og fikk tre år senere mye omtale for sin tolkning av Trond Viggo Torgersens "Flode" til Geir Børresens stemme på Oslo Nye Teater (1999). Med Christer Tornell var hun i NRKs serie om "Kjerringdattera og Manndattera" med opplesning av Märtha Louise (2000). Hun er nå med i det prisbelønte nordiske folkemusikk-ensemble Kvedar, samt tilknyttet danselinjen ved Firda videregående skole. Den 64. Golden Globe-utdelingen. Den 64. Golden Globe-utdelingen 15. januar 2007 Den 64. Golden Globe-utdelingen ble avholdt 15. januar 2007 for å tildele priser til de beste prestasjonene innen film og TV i 2006. Vinnere. Cecil B. DeMille Award: Warren Beatty Beste film – drama: "Babel" Beste kvinnelige skuespiller i film – drama: Helen Mirren – "The Queen" Beste mannlige skuespiller i film – drama: Forest Whitaker – "The Last King of Scotland" Beste film – musikal eller komedie: "Dreamgirls" Beste kvinnelige skuespiller i film – musikal eller komedie: Meryl Streep – "The Devil Wears Prada" Beste mannlige skuespiller i film – musikal eller komedie: Sacha Baron Cohen – "Borat" Beste kvinnelige birolle i film: Jennifer Hudson – "Dreamgirls" Beste mannlige birolle i film: Eddie Murphy – "Dreamgirls" Beste animasjonsfilm: "Biler" Beste fremmedspråklig film: "Brev fra Iwo Jima" (Japan/USA) Beste regi: Martin Scorsese – "The Departed" Beste filmmusikk: "The Painted Veil" Beste filmlåt: «The Song Of The Heart» – "Happy Feet" (Prince) Beste TV-serie – drama: Grey's Anatomy Beste kvinnelige skuespiller i TV-serie – drama: Kyra Sedgwick – The Closer Beste mannlige skuespiller i TV-serie – drama: Hugh Laurie – House M.D. Beste TV-serie – musikal eller komedie: Ugly Betty Beste kvinnelige skuespiller i TV-serie – musikal eller komedie: America Ferrera – Ugly Betty Beste mannlige skuespiller i TV-serie – musikal eller komedie: Alec Baldwin – 30 Rock Beste miniserie eller TV-film: Elizabeth I Beste kvinnelige skuespiller i miniserie eller TV-film: Helen Mirren – Elizabeth I Beste mannlige skuespiller i miniserie eller TV-film: Bill Nighy – Gideon's Daughter Beste kvinnelige birolle i en TV-serie, miniserie eller TV-film: Emily Blunt – Gideon's Daughter Beste mannlige birolle i en TV-serie, miniserie eller TV-film: Jeremy Irons – Elizabeth I Miss Golden Globe 2007: Lorraine Nicholson Se også. 64 Golden Globe Nei. Nei (fra norrønt: "nei") er en norsk interjeksjon og et norsk substantiv som indikerer avvisning, uenighet, avslag eller viser negativ respons eller utbrudd. Som regel er «nei» det motsatte av ja. Den 63. Golden Globe-utdelingen. 16. januar 2006 Den 63. Golden Globe-utdelingen, for å hedre de beste oppnåelsene innen film og TV for 2005, ble avholdt 16. januar 2006 på Beverly Hilton, i Los Angeles, California. Vinnere. Cecil B. DeMille Award: Anthony Hopkins Beste film – drama: Brokeback Mountain Beste kvinnelige skuespiller i film – drama: Felicity Huffman – Transamerica Beste mannlige skuespiller i film – drama: Philip Seymour Hoffman – Capote Beste film – musikal eller komedie: Walk The Line Beste kvinnelige skuespiller i film – musikal eller komedie: Reese Witherspoon – Walk The Line Beste mannlige skuespiller i film – musikal eller komedie: Joaquin Phoenix – Walk The Line Beste kvinnelige birolle i film: Rachel Weisz – The Constant Gardener Beste mannlige birolle i film: George Clooney – Syriana Beste fremmedspråklig film: Paradise Now (Palestina) Beste regi: Ang Lee – Brokeback Mountain Beste filmmusikk: Memoirs Of A Geisha Beste filmlåt: "A Love That Will Never Grow Old" – Brokeback Mountain (Gustavo Santaolalla og Bernie Taupin) Beste kvinnelige skuespiller i TV-serie – drama: Geena Davis – Commander In Cheef Beste mannlige skuespiller i TV-serie – drama: Hugh Laurie – House M.D. Beste TV-serie – musikal eller komedie: Desperate Housewives Beste kvinnelige skuespiller i TV-serie – musikal eller komedie: Mary-Louise Parker – Weeds Beste mannlige skuespiller i TV-serie – musikal eller komedie: Steve Carell – The Office Beste miniserie eller TV-film: Empire Falls Beste kvinnelige skuespiller i miniserie eller TV-film: S. Epatha Merkerson – Lackawanna Blues Beste mannlige skuespiller i miniserie eller TV-film: Jonathan Rhys-Meyers – Elvis Beste kvinnelige birolle i en TV-serie, miniserie eller TV-film: Sandra Oh – Grey's Anatomy Beste mannlige birolle i en TV-serie, mini-serie eller TV-film: Paul Newmann – Empire Falls Miss Golden Globe 2006: Dakota Johnson Se også. 63 Golden Globe Den 62. Golden Globe-utdelingen. Den 62. Golden Globe-utdelingen 16. januar 2005 Den 62. Golden Globe-utdelingen ble avholdt 16. januar 2005 for å tildele priser til de beste prestasjonene innen film og TV i 2004. Vinnere. Cecil B. DeMille Award: Robin Williams Beste film – drama: "The Aviator" Beste kvinnelige skuespiller i film – drama: Hilary Swank – "Million Dollar Baby" Beste mannlige skuespiller i film – drama: Leonardo DiCaprio – "The Avioator" Beste film – musikal eller komedie: "Sideways" Beste kvinnelige skuespiller i film – musikal eller komedie: Annette Bening – "Being Julia" Beste mannlige skuespiller i film – musikal eller komedie: Jamie Foxx – "Ray" Beste kvinnelige birolle i film: Natalie Portman – "Closer" Beste mannlige birolle i film: Clive Owen – "Closer" Beste fremmedspråklig film: The Sea Inside (Spania) Beste regi: Clint Eastwood – "Million Dollar Baby" Beste filmlåt: "Old Habits Die Hard" – Alfie (2004) (Mick Jagger og David A. Stewart) Beste kvinnelige skuespiller i TV-serie – drama: Mariska Hargitay – Law & Order: Special Victims Unit Beste mannlige skuespiller i TV-serie – drama: Ian McShane – Deadwood Beste TV-serie – musikal eller komedie: Desperate Housewives Beste kvinnelige skuespiller i TV-serie – musikal eller komedie: Teri Hatcher – Desperate Housewives Beste mannlige skuespiller i TV-serie – musikal eller komedie: Jason Bateman – Arrested Development Beste miniserie eller TV-film: The Life And Death Of Peter Sellers Beste kvinnelige skuespiller i miniserie eller TV-film: Glen Close – The Lion in Winter (2004) Beste mannlige skuespiller i miniserie eller TV-film: Geoffrey Rush – The Life and Death of Peter Sellers Beste kvinnelige birolle i en TV-serie, miniserie eller TV-film: Anjelica Huston – Iron Jawed Angles Beste mannlige birolle i en TV-serie, miniserie eller TV-film: William Shatner – Boston Legal Miss Golden Globe 2005: Kathryn Eastwood Se også. 62 Golden Globe Den 61. Golden Globe-utdelingen. Den 61. Golden Globe-utdelingen 25. januar 2004 " Ringenes herre:Atter en konge " Den 61. Golden Globe-utdelingen ble avholdt 25. januar 2004 for å tildele priser til de beste prestasjonene innen film og TV i 2003. Se også. 61 Golden Globe Nils M. Apeland. Nils Marius Apeland (født 16. april 1969) er en norsk kommunikasjonsrådgiver og forfatter. Han eier og driver rådgivningsselskapet Bedre Kommunikasjon og er assosiert partner i kommunikasjonsbyrået First House i Oslo. Han er også ansatt som høyskolelektor på deltid ved Markedshøyskolen og foreleser på BI. Apeland gav i 2007 ut "Det gode selskap – Omdømmebygging i praksis", den første fagboken på norsk om omdømmebygging. Han ble tildelt "Årets hederspris" av bransjeforeningen Norske Informasjonsrådgivere under Gullkorn 2007. Han er en mye brukt foredragsholder, spesielt innenfor temaet omdømme, og er fast kommentator i Kommunikasjonsforeningens fagblad "Kommunikasjon". Han er den yngste sønnen av Nils Magne Apeland (1923–1988), en norsk PR-pionér som ga ut den første norske boken om PR; "Public Relations i USA" i 1960. Den 60. Golden Globe-utdelingen. Den 60. Golden Globe-utdelingen 19. januar 2003 Den 60. Golden Globe-utdelingen ble avholdt 19. januar 2003 for å tildele priser til de beste prestasjonene innen film og TV i 2002. Vinnere. Cecil B. DeMille Award: Gene Hackman Beste film – drama: "The Hours" Beste kvinnelige skuespiller i film – drama: Nicole Kidman – "The Hours" Beste mannlige skuespiller i film – drama: Jack Nicholson – "About Schmidt" Beste film – musikal eller komedie: "Chicago" Beste kvinnelige skuespiller i film – musikal eller komedie: Renée Zellweger – "Chicago" Beste mannlige skuespiller i film – musikal eller komedie: Richard Gere – "Chicago" Beste kvinnelige birolle i film: Meryl Streep – "Adaptation" Beste mannlige birolle i film: Chris Cooper – "Adaptation" Beste fremmedspråklig film: "Talk To Her" (Spania) Beste regi: Martin Scorsese – "Gangs of New York" Beste manus: "About Schmidt" Beste filmmusikk: "Frida" Beste filmlåt: «The Hands That Built America» – "Gangs Of New York" (U2) Beste TV-serie – drama: The Shield Beste kvinnelige skuespiller i TV-serie – drama: Edie Falco – The Sopranos Beste mannlige skuespiller i TV-serie – drama: Michael Chiklis – The Shield Beste TV-serie – musikal eller komedie: Curb Your Enthusiasm Beste kvinnelige skuespiller i TV-serie – musikal eller komedie: Jennifer Aniston – Friends Beste mannlige skuespiller i TV-serie – musikal eller komedie: Tony Shalhoub – Monk Beste miniserie eller TV-film: The Gathering Storm Beste kvinnelige skuespiller i miniserie eller TV-film: Uma Thurman – Hysterical Blindness Beste mannlige skuespiller i mini-serie eller tv-film: Albert Finney – The Gathering Storm Beste kvinnelige birolle i en TV-serie, miniserie eller TV-film: Kim Cattrall – Sex And The City Beste mannlige birolle i en TV-serie, miniserie eller TV-film: Donald Sutherland – Path To War Se også. 60 Golden Globe Den 59. Golden Globe-utdelingen. Den 59. Golden Globe-utdelingen 20. januar 2002 Den 59. Golden Globe-utdelingen ble avholdt 20. januar 2002 for å tildele priser til de beste prestasjonene innen film og TV i 2001. Vinnere. Cecil B. DeMille Award: Harrison Ford Beste film – drama: "Et vakkert sinn" Beste kvinnelige skuespiller i film – drama: Sissy Spacek – "In the Bedroom" Beste mannlige skuespiller i film – drama: Russell Crowe – "Et vakkert sinn" Beste film – musikal eller komedie: "Moulin Rouge!" Beste kvinnelige skuespiller i film – musikal eller komedie: Nicole Kidman – "Moulin Rouge!" Beste mannlige skuespiller i film – musikal eller komedie: Gene Hackman – "The Royal Tenenbaums" Beste kvinnelige birolle i film: Jennifer Connelly – "Et vakkert sinn" Beste mannlige birolle i film: Jim Broadbent – "Iris" Beste fremmedspråklig film: "No Man's Land" (Bosnia) Beste regi: Robert Altman – "Gosford Park" Beste filmlåt: «Until...» – "Kate & Leopold" (Sting) Beste TV-serie – drama: Six Feet Under Beste kvinnelige skuespiller i TV-serie – drama: Jennifer Garner – Alias Beste mannlige skuespiller i TV-serie – drama: Kiefer Sutherland – 24 Beste TV-serie – musikal eller komedie: Sex og Singelliv Beste kvinnelige skuespiller i TV-serie – musikal eller komedie: Sarah Jessica Parker – Sex og Singelliv Beste mannlige skuespiller i TV-serie – musikal eller komedie: Charlie Sheen – Spin City Beste miniserie eller TV-film: Krigens brorskap Beste kvinnelige skuespiller i miniserie eller TV-film: Judy Davis – Life With Judy Garland: Me And My Shadows Beste mannlige skuespiller i mini-serie eller TV-film: James Franco – James Dean Beste kvinnelige birolle i en TV-serie, miniserie eller TV-film: Rachel Griffiths – Six Feet Under Beste mannlige birolle i en TV-serie, miniserie eller TV-film: Stanley Tucci – Conspiracy Miss Golden Globe 2002: Haley Giraldo 59 Golden Globe Den 58. Golden Globe-utdelingen. Den 58. Golden Globe-utdelingen 21. januar 2001 Den 58. Golden Globe-utdelingen ble avholdt 21. januar 2001 for å tildele priser til de beste prestasjonene innen film og TV i 2000. Vinnere. Cecil B. DeMille Award: Al Pacino Beste film – drama: "Gladiator" Beste kvinnelige skuespiller i film – drama: Julia Roberts – "Erin Brockovich" Beste mannlige skuespiller i film – drama: Tom Hanks – "Cast Away" Beste film – musikal eller komedie: "Almost Famous" Beste kvinnelige skuespiller i film – musikal eller komedie: Renée Zellweger – "Nurse Betty" Beste mannlige skuespiller i film – musikal eller komedie: George Clooney – "O Brother, Where Art Thou?" Beste kvinnelige birolle i film: Kate Hudson – "Almost Famous" Beste mannlige birolle i film: Benicio del Toro – "Traffic" Beste fremmedspråklig film: "Snikende tiger, skjult drage" (Taiwan) Beste regi: Ang Lee – Crouching Tiger, Hidden Dragon Beste filmlåt: «Things Have Changed» – "Wonder Boys" (Bob Dylan) Beste TV-serie – drama: The West Wing Beste kvinnelige skuespiller i TV-serie – drama: Sela Ward – Once And Again Beste mannlige skuespiller i TV-serie – drama: Martin Sheen – The West Wing Beste tv-serie – musikal eller komedie: Sex And The City Beste kvinnelige skuespiller i TV-serie – musikal eller komedie: Sarah Jessica Parker – Sex And The City Beste mannlige skuespiller i TV-serie – musikal eller komedie: Kelsey Grammer – Frasier Beste miniserie eller TV-film: Dirty Pictures Beste kvinnelige skuespiller i miniserie eller TV-film: Judy Dench – Last Of The Blond Bombshells Beste mannlige skuespiller i miniserie eller TV-film: Brian Dennehy – Arthur Miller's Death Of A Salesman Beste kvinnelige birolle i en TV-serie, miniserie eller TV-film: Vanessa Redgrave – If These Walls Could Talk II Beste mannlige birolle i en TV-serie, miniserie eller TV-film: Robert Downey Jr. – Alley McBeal 58 Golden Globe Lars Knutson Liestøl. Lars Knutson Liestøl (født 13. juni 1839 i Åseral, død 15. desember 1912 i Kristiansand) var en norsk lensmann, gårdbruker og politiker for partiet Venstre. Liestøl var statsråd og sjef for Revisjonsdepartementet fra 5. mars 1888 til 22. februar 1889 i Johan Sverdrups regjering. Fra oktober til desember 1888 ledet han også Indredepartementet. Han ble innvalgt til Stortinget i hele ti perioder, første gang i 1874. Han døde før han fikk tatt fatt på sin tiende periode. Mesteparten av tiden var han medlem av justiskomiteen. Liestøl var sterkt engasjert i målsaken, og var i 1885 med å vedta sidestillingen mellom de to målformene i landet. Liestøl var lensmann i Bygland fra 1866 til 1888 og brukte gården Frøysnes fra 1870. Han satt i Bygland herredsstyre i 36 år og var bygdas ordfører i tolv år. Han innehadde i tillegg en rekke lokale offentlige verv. Han var selvlært i engelsk språk, og studerte på egenhånd Englands og særlig Amerikas historie. Han hadde også særlige anlegg for tegning. Han ble i 1899 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Han var sønn av gårdbruker, lensmann og stortingsmann (1865–1873) Knut Larson Liestøl og hustru Gyro Grundesdatter. Han var gift med Laura Vilhelmine Josefine Sabro. Knut Liestøl, professor i folkeminnevitenskap, var hans nevø. Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival. Porsgrunn Internasjonale Tetaterfestival (PIT) er en av Norges ledende teaterfestivaler, og arrangeres hvert år i juni av Grenland Friteater. I 1995 arrangerte Grenland Friteater for første gang teaterfestivalen "En Sommernattsdrøm", som senere skiftet navn til Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival. Festivalen har hele tiden økt i omfang, og er den største årlige kulturbegivenheten i Porsgrunn. Festivalsjef Trond Hannemyr har helt siden startet satset på et bredt program, med alt fra eksperimentell scenekunst, nysirkus og store uteforestillinger har en naturlig plass. Programmet preges av nyskapning med kommuniserende uttrykk. Etter hvert har også festivalgata, med gjøglere og gateopptredner av ulik art blitt et viktig varemerke for festivalen. Opp gjennom årene har en rekke internasjonalt velkjente teatergrupper gjestet festivalen. Teatr Gardzienice (pl), Cirkus Cirkör (s), Cirque Barock (f), Biuro Podrozy (pl), Teatr Piesn Kozla (pl), Odin Teatret (dk), Les Arts Sauts (f), Transe Express (f),Circus Ronaldo (be) og Yuyachkani (pe) for å nevne noen. Hvert år produserer også Grenland Friteater en egen stor utendørsforestilling til festivalen; Smuglere (1995 – 1998), Den Inbilt syke (1999), Harde Tak (2000 – 2002), Peer Gynt (2003), Kurt Koker Hodet (2006 – 2007), Flukten (2008 – 2009) Festivalen åpner med brusteinsball på Rådhusplassen i Porsgrunn hvert år. I tillegg har festivalen også et faglig program med workshops, foredrag, seminarer etc. Økonomisk baserer Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival seg på sponsorer, offentlig støtte og egeninntekt i form av billettsalg. Jacques Hébert. Jacques René Hébert, kjent under pseudonymet Père Duchesne (født 15. november 1757 i Alençon, død 24. mars 1794 i Paris) var en fransk avisredaktør og politiker. Hébert søkte med sine temmelige grovkornede artikler i den folkelige avisen "Le Père Duchesne" å føre ordet for underklassen mot den forhatte kongemakten i Frankrike under den franske revolusjonen. Hébert, som i cordelierklubben ledet venstresida, de såkalte "hébertistene", hadde i en tid stor påvirkning på den folkelige opinionen, særlig sansculottene. Etter å ha kritisert Maximilien Robespierre i skarpe ordelag og forsøkt å vende den folkelige opinionen mot han, ble Hébert giljotinert våren 1794. Markedstrend. Markedstrend betyr innen finansmarkeder hovedretningen for den økonomiske utviklingen. Den kan klassifiseres som primær trend, sekundær trend (i en kort periode), eller sekulær trend (i lang tid). Bjørnemarked (bear market). Bjørnemarked (fra engelsk "bear market") er en term som innebærer at trenden på markedet er negativ, indeks går ned. Det finnes ingen strikt gjeldende definisjon på begrepet, men normalt regnes et tap på 20 prosent fra dets høyeste nivå over en periode av minst to måneder som en bjørnemarked. Motsatsen kalles oksemarked eller "bull market". Begrepene kommer opprinnelig fra bjørneskinnshandlere i USA som solgte sine varer før bjørnen var skutt. Etterhvert kom bjørn å likestilles med aksjemegler som selger aksjer de ikke eier, det vil si blankning. Joe Slovo. Joe Slovo (født 23. mai 1926 i Obeliai, død 6. januar 1995) var en sørafrikansk kommunistisk politiker og leder for Det sørafrikanske kommunistpartiet SACP, og samtidig ledende medlem av Den afrikanske nasjonalkongressen ANC. Slovo var født i Litauen i en jødisk familie som utvandret til Sør-Afrika da han var åtte år gammel. Hans far arbeidet som lastebilsjåfør i Johannesburg. Han sluttet på skolen i 1941 og begynte å arbeide som funksjonær i transportbransjen hvor han ble fagorganisert, og som tillitsvalgt var han med på å organisere en streik. Han meldte seg inn i kommunistpartiet i 1942. Inspirert av den røde arme og dens kamp mot nazistene på østfronten i Europa under andre verdenskrig meldte Slovo seg som frivillig til de sørafrikanske styrkene som kjempet sammen med den britiske hæren i krigen. Mellom 1946 og 1950 studerte han juss, og i 1949 giftet han seg med Ruth First og fikk tilsammen tre dattere. Både First og Slovo var registrerte som kommunister og kunne verken siteres eller delta i offentlige møte etter loven om undertrykking av kommunismen fra 1954. Men han ble likevel aktiv i ANC og arrestert som ANC-aktivist både i 1956 og 1960. I 1961 ble Slovo valgt til en av leiderne i "Umkhonto we Sizwe" (Spydet til Nasjonen), som var den væpnede grenen til ANC. I 1963 måtte han dra i eksil og bodde både i Storbritannia, Angola, Mosambik og Zambia. Slovo ble siden valgt til generalsekretær i SACP i 1984. I 1990 vendte han tilbake til Sør-Afrika i for å være med i «samtalene om samtaler» mellom ANC og den daværende regjeringen. Han var på dette tidspunktet syk og ble etterfulgt av Chris Hani som partileder i 1991. Slovo fikk deretter tittelen æresleder i SACP og ble bostedminister i Nelson Mandelas første regjering. Slovo var den ledende teoretikeren i både kommunistpartiet og ANC. Han erkjente svakhetene i den sovjetiske samfunnsmodellen og tok avstand fra stalinismen. Han spilte en stor rolle i frigjøringskampen i Sør-Afrika og i kampen for demokrati og like rettigheter for alle. Operasjon Mardonius. Operasjon Mardonius var kodenavnet på en sabotasjeaksjon på Oslo havn natt til 27. april 1943. Aksjonen ble gjennomført av Max Manus, Gregers Gram, Halvor Haddeland, Einar Riis Johansen og Sigurd Jacobsen. De fire førstnevnte padlet i kano fra Bleikøya inn til Oslo havn i ly av mørket og festet magnetiske miner (limpets) på tyske skip mens de lå ved kai. De returnerte deretter med kano til Ljan lenger inn i Bunnefjorden. Jacobsen, som arbeidet ved Akers Mekaniske Verksted, festet tilsvarende miner på skip inne på verftet. Det ble festet miner på syv skip, men bare tre skip ble alvorlig skadet: «Ortelsburg» (3 800 bruttoregistertonn) ble senket, «Tugela» (5 800 bruttoregistertonn) fikk skader og slagside, og en oljelekter ble senket. De andre minene gikk enten ikke av eller ble funnet og uskadeliggjort av tyskerne. Sigurd Jacobsen ble senere arrestert for annet motstandsarbeid og tilsto etter tortur sin rolle i operasjonen. Han ble henrettet på Akershus festning. I filmen om Max Manus. I filmen Max Manus var Operasjon Mardonius én av aksjonene som ble gjenskapt. I filmen ble derimot Halvor Haddeland byttet ut med Edvard Tallaksen, mens Einar Riis Johansen ble byttet ut med Lars-Emil Erichsen. Se også. Mardonius Liste over største daglige endringer i Dow Jones Industrial Average. Dette er en liste over største daglige endringer i Dow Jones Industrial Average. Største poeng endringer. De første fire tabeller viser bare de største en-dags endringer between a given day's close and the close of the previous trading day, not the largest changes during the trading day (i.e. intraday changes). Største prosentvise endringer. Note that some sources (including the file on the) show a loss of -24.39% (from 71.42 to 54.00) on December 12, 1914, placing that day atop the list of largest percentage losses. The New York Stock Exchange reopened that day following a nearly four-and-a-half-month closure since July 30, 1914, and the Dow in fact rose several percent that day (from 71.42 to 74.56, or +4.4%). However, the apparent decline was due to a later 1916 revision of the Dow Jones Industrial Average, which retroactively adjusted the values following the closure but not those before, and it represents the only discontinuity in the index’s history rather than an actual loss. Største intradag poengsvingninger. This table shows the largest intraday point swings since 1987. As the "Net Change" column shows, 13 of these 20 largest intraday swings occurred during days in which the Dow declined, while only 7 occurred during days in which it advanced. Nine of the 10 largest intraday swings have occurred amidst the ongoing global financial crisis of 2008, and none of the top 20 occurred before the year 2000. During the height of the crisis, the six largest intraday swings ever up to that time (and 9 of the top 20) occurred over a single span of 10 trading days between October 6 and 17, 2008. Dyrebeskyttelsen Norge. Eurogroup for animal welfare, Nordisk Dyrebeskyttelsesråd, World Society for Protection of Animals (WSPA) Dyrebeskyttelsen Norge (DN) er en norsk dyrevernorganisasjon med 27 lokalavdelinger per 2012. DN er en frivillig organisasjon, som oppgis at ble etablert i 1859, noe som gjør den til Norges eldste dyrevernorganisasjon. De oppga i 2003 å være Norges største dyrevernorganisasjon med ca. 8500 medlemmer. Organisasjonen mottar ikke statstøtte. Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger jobber med omplassering av dyr, og DN jobber hovedsakelig med holdningsskapende arbeid mot media og publikum, og diplomatisk påvirkning av politikere og offentlig forvaltning. De administrerer også et nasjonalt register over katter og kaniner med id-nummer tatovert i øret, og samarbeider fra 2006 med Dyreidentitet om elektronisk registrering av katter. Dyrebeskyttelsen er avhengig av frivillige, og mottar penger gjennom folks medlemskap og donasjoner. Kari Storsletten. Kari Storsletten (født 25. september 1953) er en norsk journalist som siden 2005 har vært ansatt som innenrikssjef i Aftenposten (avdelingsleder for Innenriksredaksjonen). Hun var før det kanalsjef i NRKs radiokanal P2. Storsletten har lang erfaring som politisk reporter i presse og kringkasting, og har blant annet arbeidet i NRK Dagsnytt. Hun ble i 1999 innsatt som sjef i P2 og var før det ansatt som kultur- og underholdningsleder i VG. Hun tiltrådte stillingen som innenrikssjef i Aftenposten i april 2005. Kari Storsletten var gift med VG-journalist Olav Versto, og de hadde ett barn sammen. Liste over ordførere i Son. Ordførere i Son er en liste over ordførere i Son fra innføringen av formannskapslovene i 1837 og frem til 1964, da kommunen ble slått sammen med Vestby. Son og Hølen hadde felles formannskap og ordfører fra 1837 til 1847. Se også. Son Kinesiske yuan. Yuan eller yen (元) er på kinesisk, grunnenhet for flere moderne kinesiske valutaer. Yen er også brukt for referere til cognate valutaenheter i Japan og Korea, og blir brukt for å oversette utenlandske valutaer; for eksempel, US dollar kalles "Meiyuan" (美元), eller «amerikanske "yuan"», på kinesisk. Når brukt i engelsk i kontekst av moderne utenlandske valutamarked, refererer «Yuan» eller «kinesiske yuan» vanligvis til renminbi (CNY). Forskjellen mellom yuan og renminbi er analog til forskjellen mellom pund og sterling. En "yuan" består av 10 "jiao" (角) eller «fjær» ("mao") (毛). En "jiao" består av 10 "fen" (分). I kantonesisk, som snakkes i Hongkong og Macao, "jiao" og "fen" kalles "ho" (毫) og "sin" (仙). Ordet «sin» er lånt fra det engelske «cent». Bøkelauvmåler. Bøkelauvmåler ("Cyclophora linearia") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er bare funnet på Sør-Østlandet i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 22 – 33 mm), slank, lyst brungul måler, vingene kan ha et rosa skjær. Begge vingepar har tre mørkrøde tverrstripe, den midterste er rett og kraftig, de andre to er krumme og tynne. Vanligvis har ikke denne arten spredte, mørke skjell på vingene, men den kan også være temmelig lik på stor eikelauvmåler ("Cyclophora punctaria"). Larven er slank og naken, blekgrønn, på ryggen med små, gule flekker. Levevis. Arten finnes i løv- og blandingsskog med innslag av bøk ("Fagus sylvatica"), som er larvenes næringsplante. De kan også forekomme på eik ("Quercus" spp.). De voksne målerne flyr i mai – juli. Noen ganger kan det være en delvis, andre generasjon som fly om høsten, disse individene ligner gjerne sterkt på stor eikelauvmåler. Utbredelse. Arten finnes i Europa, unntatt i nordøst. I Norge forekommer den bare ved kysten på Østlandet. Altenbrunslar. Altenbunslar er en bydel i den nordhessiske Felsberg med 350 innbyggere. Historikk. Stedet er første gang nevnt i et dokument fra 1381. 1532 kom den første evangeliske predikanten til stedet. Overetasjen i kapellet av bindingsverk og tårnet ble bygget 1581. Altenbrunslar tilhørte Amt Felsberg fram til 1821. Deretter kom stedet krets Melsungen, Amt Felsberg. 3. september 1849 kjørte det første toget gjennom Altenbrunslar. 1. januar 1974 ble Altenbrunslar en bydel av byen Felsberg. Skolesystemet i Frankrike. I Frankrike har skolesystemet, eller "le système éducatif francais" vært gjennom en rekke forandringer i løpet av de siste desennier. Det nåværende system beskrives i all korthet nedenfor. Da man i Frankrike nummererer de forskjellige klassetrinnene noe annerledes enn man gjør i Norge, er de følgende opplysningene av betydning for de som ønsker å sette seg inn i franske læreplaner og oppbygningen av skolefagene i dagens Frankrike. Noe som jo ikke er uten betydning i vår æra da internasjonaliseringstanken står i høysetet. Barneskole. Barneskolen kalles i Frankrike for école primaire og består av 5 årstrinn med følgende betegnelser" Ungdomsskolen. Denne betår av 4 klassetrinn og avsluttes med Diplome national du brévet Disse årstrinnene sammenfattes gjerne under betegnelsen collège. Siden den franske skolereformen i 1975, er denne skolen obligatorisk og felles for alle. Likhetsprinsippet fører her til at det legges meget vekt på å utligne forskjeller mellom elevene. Man sier ofte at denne skolen skal gi alle en "felles basis", eller "socle commun" på fransk. Videregående skole. Det tradisjonelle navn på den videregående skolen i Frankrike er Lycée (lyceum), og tilsvarer vår egen gymnas-betegnelse. Da man i Frankrike har skoleplikt til fylte 16 år, er det ikke alle som tar videregående utdanning i Frankrike. Men – som hos oss – har tallene økt meget også i Frankrike. I dagens franske lyceum skiller man mellom studieretningene Ofte ser man også forkortelsene L, ES og S for henholdsvis den litterære-, den økonomiske- og realfagsretningen. Dessuten benyttes betegnelsene 2e og 1e som merkelapp på henholdsvis første og andre gym, Terra Australis. Terra Australis (eller: "Terra Australis Incognita", latin for «det ukjente landet i sør») var et mytisk kontinent man lenge antok måtte finnes rundt sydpolen og som figuerte på europeiske kart fra 1400- til 1700-tallet. Idéen om en stor landmasse i sør som balanserte de nordlige landmassene Europa, Asia og Afrika ble først framsatt av Aristoteles. Den greske geografen Klaudios Ptolemaios trodde at Det indiske hav var omringet av land i sør. Hans innflytelse førte til at Terra Australis fra renessansen ble et fast innslag på europeiske verdenskart. Det mytiske kontinentet skrumpet inn etter hvert som det ble klart at landmasser man først antok var del av det mytiske Sydlandet, som Ildlandet, Ny-Guinea, Australia og New Zealand viste seg å være omgitt av vann. Forestillingen om det store kontinentet i sør ble endelig oppgitt etter James Cooks reiser på slutten av 1700-tallet. I 1820 ble det virkelige Sydpollandet funnet av en russisk ekspedisjon ledet av Mikhail Lazarev og Fabian Gottlieb von Bellingshausen. Da var navnet "Australia" allerede tatt i bruk for landmassen som tidligere var kjent som Ny-Holland. Det nyoppdagede kontinentet ble isteden etter hvert kjent som Antarktika. Karen Louise Grindvold. Karen Louise Vuttudal Grindvold (født) er en norsk skuespiller, kjent fra TV-serien Holms som gikk på TV 2 i 2002 og 2003. I Holms spilte hun den 12 år gamle karakteren Victoria Holm. Hun er datter av produsenten Dagmar Grindvold, og stedatter av manusforfatter Tore Ryen. Tysklands kvinnelandslag i fotball. Tysklands kvinnelandslag i fotball representerer Tyskland i internasjonal fotball for kvinner. Fram til 1990 representerte laget Vest-Tyskland, og etterpå ble laget naturlig hele Tysklands landslag. Landslaget er et av de mest suksessfulle lagene resultatmessig i verden. De er dobbelt regjerende verdensmestere, etter å ha vunnet VM to ganger på rad. Tyskland er også regjerende Europamestre, og de har vunnet EM sju av ti ganger (de tre andre gangene er vunnet av Norge (to ganger) og Sverige), og har tatt alle EM- og VM-titler fra 2001 til 2009. Imidlertid har Tysklands kvinnelandslag i fotball aldri vunnet OL. Historie. I 1955 bestemte det tyske fotballforbundet (DFB) at kvinnefotball skulle bli forbudt, under begrunnelsen at «denne kamplystne sporten er fundamentalt fremmed til den kvinnelige natur» og at «kropp og sjel ville uunngåelig bli skadeliden», og dessuten ville dette være et stygt etikettebrudd. Disse noe gammeldagse synene er ikke ulikt hva Fløya fikk av tilbakemelding fra NFF. Først i 1970 ble forbudet opphevet, men i mellomtiden hadde flere tyske kvinnefotballklubber blitt dannet. Imidlertid var DFB skeptisk til å bli involvert, og det var først i 1981 at det ble stiftet et landslag for kvinnefotball, og da først etter å bli forespurt å sende ett lag til et uoffisielt VM. I 1982 ble det tyske landslaget offisielt dannet, og trener ble Gero Bisanz. Bisanz hadde sitt svare strev med å ta igjen forspranget Sverige, Norge, England og Italia hadde fått. Det gikk ikke bra i begynnelsen, og på tross av at Tyskland hadde vunnet det uoffisielle VM med klubblaget Bergisch Gladbach 09, lyktes det ikke laget å kvalifisere seg verken til EM i 1984 eller 1987. Imidlertid gikk det bedre i 1989, da Tyskland arrangerte EM på hjemmebane. Tyskland kom til finalen og vant overraskende 4-1 over regjerende mestre og favoritter Norge. Tyskland gjentok bragden i 1991, også da mot Norge, med 3-1 etter ekstraomganger. Tyskland virket uovervinnelige, men allerede senere samme år forandret dette seg. Under VM i Kina i 1991 tapte Tyskland mot USA i semifinalen, og senere tapte de stort i bronsefinalen. Det samme gjentok seg i EM i Italia, der Tyskland tapte på straffespark mot vertsnasjonen i semifinalen, akkurat som Italia hadde opplevd mot Tyskland i EM i Tyskland fire år tidligere. Tyskland tapte også nå bronsefinalen, denne gangen mot Danmark. Dette var siste gang Tyskland tapte et Europamesterskap. I VM kom Tyskland til finalen etter å ha slått Kina i semifinalen. Der ble det imidlertid tap 0-2 for Norge. Året etter kom Tyskland til OL i Atlanta på grunn av den gode innsatsen i VM året før. Imidlertid gikk det ikke så bra for Tyskland, som ble slått ut i innledende runder av Norge og Brasil. Deretter trakk Bisanz seg som trener for landslaget etter å ha trent laget i 14 år. Arvtageren ble tidligere assistenttrener Tina Theune Meyer. Hennes første oppdrag var EM i Norge og Sverige. Tyskland lyktes å slå ut hjemmelaget Norge i kvalifiseringen, og fortsatte deretter med å slå ut det andre hjemmelaget, Sverige, i semifinalen, før Tyskland også vant finalen mot Italia. VM skulle imidlertid fortsette å være Tysklands svøpe. I VM i 1999 ble Tyskland slått ut i kvartfinalen, nok en gang av USA. Heller Ikke OL ville seg for Theune Meyers mannskap. Etter å ha vunnet gruppen, som inkluderte Sverige og Brasil, klart, tapte Tyskland semifinalen mot Norge etter et selvmål. Tyskland fikk imidlertid bronse etter å ha slått Brasil 2-0. Allerede året etter fikk Tyskland revansje, gjennom å slå Norge i semifinalen i EM. Tyskland vant også finalen mot Sverige på Golden Goal. I VM i 2003 møtte Tyskland USA i semifinalen, men denne gangen vant Tyskland, og gikk til finalen. Nok en gang ventet Sverige, og nok en gang gikk kampen til forlegning. Og igjen vant Tyskland på golden goal. Dermed hadde Tyskland vunnet VM for første gang på tredje forsøk. Under OL i Athen i 2004 gjentok gammel historie seg; nok en gang tapte Tyskland mot USA, og nok en gang slo de Sverige med ett mål, denne gangen i bronsefinalen. Tina Theune Meyer avsluttet sin landslagstrenerkarriere med å vinne EM i England i 2005 gjennom å slå Norge 3-1 i finalen. Igjen ble det assistenten som tok over. Silvia Neid var en ikke ubetydelig fotballspiller som hadde vært med på å vinne EM i 1989, 1991 og 1995 før hun først ble trener for U19-laget og deretter assistenttrener for A-landslaget. Neid viste seg som en god trener, og under hennes ledelse vant laget VM på første forsøk i 2007. I OL i 2008 fortsatte hun imidlertid Tysklands trend å komme på tredjeplass, denne gangen ved å tape mot Brasil og slå Japan i bronsefinalen. I EM 2009 fortsatte imidlertid Neids lag Tysklands dominans; laget scoret 21 mål på seks kamper, vant alle seks, og slo England med 6-2 i finalen – den største finaleseieren gjennom tidene. Mesterskapsresultater. 1 = Etter straffesparkkonkuranse. Etter ordinær tid var resultatet 1-1. Hierapolis Bambyke. Hierapolis Bambyke (arabisk منبج,syrisk "Mabog", "Quelle"), i dag "Kara-Membidj" ("Manbij"), var en oldtidsby i distriktet (vilayet) Aleppo i Syria, sørvest for hvor elvene Sagur og Eufrat går sammen. Oldtidsbyen var kjent for sin helligdom for gudinnen Atargatis, beskrevet i "Peri tes Syries theou" ("De Dea Syria") av Lukian av Samosata. Hierapolis Bambyke i Syria må ikke forveksles med oldtidsbyen Hierapolis i dagens Tyrkia. Historie. I 1879 etter den russisk-tyrkiske krig (1877-1878) hadde en koloni av tjerkessere fra Vidin i Bulgaria et plantefelt i ruinene av oldtidsbyen, og resultatet ble tallrike oppdagelser av oldtids- og kulturgjenstander på stedet som deretter fant sin veg til basarene i Aleppo (i dagens Syria) og Aintab (i dagens Gaziantep i Tyrkia), noe som igjen senere vekket interessen til arkeologer. Stedet opptrer først på gresk som "Bambyke", men Plinius den eldre forteller at det syriske (arameiske) navnet var "Mabog" (også "Mabbog", "Mabbogh"). Det var uten tvil en gammelt helligdom i Kommagene, men historiske opptegnelser nevner det først under Selevkidriket, et av flere greske riker som ble grunnlagt i kjølvannet av Aleksander den stores død, som gjorde byen til et viktig krysningspunkt på ferdselsåren mellom Antiokia ved Orontes og Seleukia ved Tigris. Det ble også et senter for dyrkelsen av den syriske naturgudinnen Atargatis og ble kjent for grekerne som byen med helligdommen Ιεροπολις (Ieropolis) og endelig som Den hellige byen, Ιεραπολις (Ierapolis). Tempelet ble herjet og plyndret av den romerske generalen Marcus Licinius Crassus på dennes hærtokt mot parterne i år 53 f.Kr. som han aldri kom tilbake fra. "Peri tes Syries theou". Denne religiøse dyrkelsen ble udødeliggjort og bevart for ettertiden i den greske avhandlingen "Peri tes Syries theou" (latin "De Dea Syria", "Angående den syriske gudinne"), tradisjonelt tilskrevet Lukian av Samosata, en innfødt fra Kommagene, som ga en fullstendig beskrivelse av helligdommen og dens religiøse praksis. I henhold til "Peri tes Syries theou" hadde dyrkelsen en fallisk vesen og hvor tilhengerne ofret små mannlige figurer av tre og bronse. Foran tempelet sto en svær fallos som sto som en obelisk. Tempelet inneholdt et hellig kammer hvor kun prestene hadde tilgang. Et stort bronsealter sto foran, og i forgården ble det tatt vare på en rekke hellige dyr og fugler som ble benyttet i ofringene. Rundt tre hundre prester tjenestegjorde ved helligdommen og antagelig et enda større antall underordnete tjenere. Innsjøen hadde en sentral posisjon i de hellige festivalene og det var sedevane å svømme ut og dekorere et alter som sto i midten av innsjøen. Selvskading og andre former orgier skjedde ved tempelet, og det var omfattende ritualer for de som kom til byen og besøkte helligdommen. Lukian forteller at tallrike pilegrimer kom to ganger i året for å helle vann gjennom åpningen av avgrunn. Senere historie. På 200-tallet e.Kr. bar byen hovedstaden i provinsen ved Eufrat og en av de store byene i Syria. Den bysantinske historikeren Prokopios av Cæsarea kalte byen for den største i denne delen av verden, men den lå derimot i ruiner da keiser Julian bygget festningsanlegg der før han marsjerte mot sitt nederlag og død i Mesopotamia. Khosrau I av Persia holdt byen som gissel for løsepenger etter at den bysantinske keiser Justinian I den store hadde feilet i å forsvare den. Kalifen i Bagdad, Harun al-Rashid, gjenoppbygde byen på slutten av 700-tallet og den ble deretter et bein i en drakamp mellom bysantinerne, araberne og tyrkerne. Alp Arslan, sultan i seldsjukk-dynastiet, tok byen på 1060-tallet, men i 1068 tok Romanos IV Diogenes byen tilbake og var underlagt Philaretos Brachamios før den ble erobret av seldsjukkenes Malik Shah I. Korsfarerne erobret den fra seldsjukkene på 1100-tallet, men den ble tatt av Saladin i 1175. Den ble ødelagt flere ganger, senest av Hülegü og hans mongoler som etterlot den helt i ruiner. Historiske kilder nevner ti biskoper i Hierapolis Bambyke. Blant de mer kjente er Alexander, en tilhenger av nestorianismen som døde i eksil i Egypt, Philoxenus eller Xenaia (død ca 523), en berømt monfysittisk lærd; og Stefan (ca 600), forfatter av en helgenbiografi av Sankt Golindouch (martyr 591). Levninger fra oldtidsbyen er omfattende, men bortimot alt er av senere dato noe som er regelen med en by som har overlevd inn i muslimsk tid. Murene er arabiske, og det er ikke bevart noen ruiner fra det store tempelet. Det mest bemerkelsesverdige levningene fra antikken er den hellige innsjøen hvor det på begge siden fortsatt bli se kaiområder og trapper ned til vannet. Den første moderne redegjørelse av stedet er i en kort fortelling av en engelsk reisende, Henry Maundrell, i hans skildring "A Journey from Aleppo to Jerusalem at Easter A.D. 1697" ("En reise fra Aleppo til Jerusalem i påsken 1697"). En myntpreging fra byen begynner på 300-tallet f.Kr. med en arameisk serie og som viser gudinnen, enten som en byste med rett krone eller ridende på en løve. Hun fortsetter å fungere som en hovedtype selv i løpet av keisertiden og bli vanligvis vist sittende med "tympanon" i hånden. Det kan merkes at fra Hierapolis Bambyke (i nærheten hvor det ble produsert mye silke) ble det romerske begrepet "bombycina vestis" dannet og fra korsfarerne kom "bombazine" (opprinnelig en type silke, men nå produsert av bomull og andre materiale) inn i moderne handel. Tom Andre Tveitan. Tom André Tveitan (født 3. februar 1970) er en norsk konsulent og Reality-TV-deltaker som sommeren 2008 vant den åttende omgangen av "Robinsonekspedisjonen". I 2009 satt han i juryen til Frøken Norge. Tveitan (som ble kjent under kallanavnet «Tommen») var på lag sør før sammenslåingen og var i en allianse sammen med Britt Carin Jonassen, Christopher Soltvedt og Julianna Skartland. I den siste episoden var det ham, George Stephen Vaz og Britt Carin Jonassen som stod igjen. Britt Carin Jonassen vant konkurransen om å stå lengst på planken og gikk dermed rett til finalen. Dermed måtte Tveitan og George Stephen Vaz delta i en siste kappestid om finaleplassen. Serieren gikk til Tveitan og han ble dermed sittende i finalen sammen med Britt Carin Jonassen. I finalen fikk han seks av i alt syv stemmer. Bare Ine Amundsen stemte på Britt Carin Jonassen. Tveitan brukte en stor del av premien til å nedbetale gjeld. Han har i en årrekke vært en kjent utelivsaktør og dj i Larvik og har drevet flere utesteder, blant annet sportspuben Corner. Sistnevnte pub satte ham i stor gjeld da den gikk konkurs. Liste over ordførere i Drammen. Liste over ordførere i Drammen viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Drammen kommune fra innføringen av formannskapslovene i 1837. Drammen har hatt 40 ordførere (inkludert fem under andre verdenskrig). Funksjonstiden var fra 1. januar til 31. desember i de angitte år, med mindre noe annet er anmerket. Fra 1995 ble kalenderåret forlatt til fordel for valgperioden, slik at den nye ordføreren tiltrer umiddelbart etter kommunevalget. Drammen Christoffer Torris Olsen. Christoffer Torris Olsen (født 16. juni 1986) er en norsk politiker (V). Han var Venstres førstekandidat og ble valgt inn i Frogner bydelsutvalg for perioden 2011–2015. Olsen er generalsekretær i foreningen Digitalt personvern. Olsen har tidligere vært nestleder i Norges Unge Venstre for perioden 2008–2009, samt styremedlem og nestleder i Oslo Unge Venstre. Han var medlem av landsstyret i Forbundet Unge Forskere fra 2003 til 2005. Olsen har bakgrunn fra musikklinjen på Manglerud videregående skole. Han spiller bass, og var revysjef for Manglerudrevyen i 2003 og 2004. Lauvmålere. Lauvmålere ("Cyclophora" spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Det er funnet fem arter i Norge. Utseende. De er middelsstore (vingespenn 20 – 32 mm for de norske artene), slanke, gjerne blekt okerfargede målere. Vingene har oftest spredte, mørkere skjell. Mange arter har en liten, mørk ring på hver vinge (det latinske navnet på slekten betyr "ringbærer"). Mange har også en mørk eller rødlig tverrstripe som går over begge vingepar. Larvene er nakne, slanke, gjerne grønne eller brune på farge, ofte med røde, hvite eller gule tegninger. Levevis. Larvene til disse målerne lever på ulike løvtrær. De er ganske verts-spesifikke og går gjerne bare på ett eller noen få treslag. Det er gjerne to generasjoner hvert år, en som flyr om våren eller forsommeren og en om høsten. Artstall og utbredelse. Omtrent 260 arter blir plassert i denne slekten, men for mange av dem er denne plasseringen usikker. Man regner at rundt 50 arter med sikkerhet hører hjemme her. I Europa er det funnet 16 arter. Av de fem artene som forekommer i Norge er bjørkelauvmåler vidt utbredt her i landet, de andre fire er bare funnet langs kysten av Østlandet og Sørlandet. Harald Wigaard. Harald Wigaard (født 17. mai 1944 i Oslo) er en norsk tidligere turner fra Lambertseter. Han er kjent for sin femteplass på bøylehest under sommerlekene i Tokyo i 1964. Denne plasseringen var Norges beste under lekene, mens Kronprins Harald fikk en åttendeplass i seiling. Wigaards høyde er 182 cm, og hans vekt var 67 kg i 1964. Han er medlem av Oslo Turnforening. So Fine. "So Fine" er et studioalbum fra Ike & Tina Turner, gitt ut i 1968. Cussin' Cryin' & Carryin' On. "Cussin' Cryin' & Carryin' On" er et studioalbum fra Ike & Tina Turner, gitt ut i 1968. Zewditu I av Etiopia. Keiserinne Zewditu I (også stavet Zawditu og Zauditu, døpt Askala Mayram; 29. april 1876-2. april 1930) var keiserinne av Etiopia, og regjerte fra 1916 til 1930. Hun var datter av Menelik II, og ble født da han var konge over Shewa. Da Meneliks sønnesønn Iyasu V konverterte til islam ble han avsatt av en allianse mellom kirken, hæren og adelen i landet, og Zewditu ble utropt til keiserinne. Ike & Tina Turner in Person. "Ike & Tina Turner in Person" er et konsertalbum fra Ike & Tina Turner, gitt ut i 1969. Intel iAPX 432. Intel iAPX 432 ("intel Advanced Processor architect'"ure", der X er avledet av den greske bokstaven Khi, chi på engelsk) ble lansert i 1981, og var Intels første 32-bit mikroprosessor. Prosessoren bestod av tre moduler. Intel iAPX 432 var på begynnelsen av 1980-tallet tiltenkt rollen som etterfølgeren til x86-arkitekturen. Prosessoren implementerte en rekke avanserte former for multitasking og minnehåndtering, og ble referert til som en «mini-stormaskin». Arkitekturen kunne kjøre operativsystemer som behøvde mye mindre kode enn samtidens prosessorer, ettersom mange operasjoner ble foretatt av maskinvaren. iAPX 432 støttet også objekt-orientert programmering og søppelinnsamling i maskinvaren, og var derfor langt mer kompleks enn de fleste av datidens CISC-prosessorer. Intels ingeniører var ikke i stand til å implementere arkitekturen på en effektiv måte med datidens transistor-teknologi. Kombinert med kompilatorer for M og Ada som genererte lite optimal kode, førte dette til trege og kostbare datamaskiner. Intel's planer om å erstatte x86-arkitekturen med iAPX 432 ble til slutt forkastet. IAPX 432 ble lansert i klokkefrekvenser på 5, 7 og 8 Mhz, og hadde en maksimal ytelse på 2 millioner instruksjoner per sekund. Outta Season. "Outta Season" er et studioalbum fra Ike & Tina Turner, gitt ut i 1969. Ken Duken. Ken Duken (født 17. april 1979 i Heidelberg) er en tysk skuespiller, i Norge mest kjent for sin rolle som hauptsturmführer Siegfried Fehmer, leder for etterforskningen i Gestapo i Oslo i filmen Max Manus. Han hadde også en rolle i Quentin Tarantinos film "Inglourious Basterds". The Hunter (musikkalbum). "The Hunter" er et studioalbum fra Ike & Tina Turner, gitt ut i 1970. Workin' Together. "Workin' Together" er et studioalbum fra Ike & Tina Turner, gitt ut i 1971. Live in Paris – Olympia 1971. "Live in Paris – Olympia 1971" er et konsertalbum fra Ike & Tina Turner, gitt ut i 1971. Steinar Bjølbakk. Steinar Børre Bjølbakk (født 6. september 1946), også kalt Bjølle, var en norsk ishockeyspiller for Vålerenga og to ganger vinner av Gullpucken (1970 og 1972). Han vant hele syv NM gull med Vålerenga (1965, 1966, 1967, 1968, 1969, 1970 og 1973). Bjølbakk spilte 60 offisielle OL og VM kamper for det norske hockeylandslaget og deltok under vinter-OL 1968 og vinter-OL 1972. Norges ishockeylag kom på ellevte plass i 1968 og på åttende plass i 1972. Han er var medlem av Vålerengen Idrettsforening, og spilte for Vålerenga Ishockey i sine aktive år. Han var da 185cm høy og veide 82kg. Bjølbakk er oppvokst i drabantbyen Lambertseter. Live at Carnegie Hall – What You Hear Is What You Get. "Live at Carnegie Hall – What You Hear Is What You Get" er et konsertalbum fra Ike & Tina Turner, det ble gitt ut i 1971. Feel Good. "Feel Good" er et studioalbum fra Ike & Tina Turner, gitt ut i 1972. Nutbush City Limits. "Nutbush City Limits" er skrevet av Tina Turner, den ble først utgitt i 1973 på album og singel med samme navn. I 1991 ble sangen gjeninnspilt til hennes samlealbum "Simply the Best", den ble også utgitt på singel. Minneskleivgrana. Minneskleivgrana ved Gamlevolltjønnan i Rollag kommune, nærmere bestemt i Trillemarka, er Norges eldste kjente levende grantre. Treet ble oppdaget ved en tilfeldighet den 17. juli i 2003 av "Jørund Rolstad" og "Ken Olaf Storaunet" fra Skogforsk, og det ble litt senere samme år årringdatert til å være fra 1524, altså år nå. Gøte Lundblad. Gøte Gunnar Arnt Lundblad (født 7. mars 1948) deltok i 1971 på landslaget i friidrett sammen med Steinar Mo, Per Rom og Richard Simonsen. Under Europamesterskapet i Helsingfors satte han 14. august 1971 norsk rekord på 4 ganger 400 meter. Denne rekorden var på det tidspunktet også Nordisk Rekord. Han deltok i ni utendørs landskamper og en innendørs. Hans personlige rekorder ble: 60m 7.2 / 100m 11.0 / 200m 22.0 / 400m 47.6 / 800m 1.49.3 Lundblad var da Nordisk Studentmester 1970 på 400m individuelt og 1000m stafett. I 1970 tok han i Torino sin eneste landkampseier i firelandkampen mellom Italia, Øst-Tyskland, Romania og Norge, der bl. a. både lagkamerat Richard Simonsen og begge rumenerne kom etter i mål. Han har tilknytning til drabantbyen Lambertseter men kommer opprinnelig fra Tromsø. I de senere årene har han deltatt i bilsport som en hyggelig hobby på eldre dager. Etter en debut med problembil i august 2005 tok han en sjetteplass i NM 2007. Beste induviduelle plassering er en fjerdeplass på Kinnekulle i 2007. I 2007, 08 og 09, tok han den noe humoristiske tittelen Scandinavisk Bestefar-Mester i Seven Racing. Siden 1994 har han drevet eget import/engrosfirma innen forbrukelektronikk. Emily Arnesen. Emily Arnesen (født 14. juli 1867 i Kristiania, død 1928) var en norsk zoolog og en av Norges første kvinnelige biologer. Liv. Hun ble student i 1889, syv år etter at kvinner fikk anledning til å studere i Norge. Siden fikk hun stipend fra universitetet til å foreta bunnskrapninger langs Norges kyst, og skrev flere avhandlinger på grunnlag av disse undersøkelsene. Med stipend oppholdt hun seg to år i Zürich, hvor hun i 1903 ble "dr. philos." på en avhandling «Über den feineren Bau der Blutgefässe der Rhyncobdelliden». Etter å ha arbeidet en tid ved det zoologiske muséet i Amsterdam, ble hun i 1905 konservator ved Zoologisk museum i Kristiania. Siden fortsatte hun sine undersøkelser av norsk havfauna. Fylkesvei 158 (Vestfold). Fylkesvei 158 (Fv158) i Vestfold går mellom Ødegården og Rønningen i Larvik kommune. Veien er 4,5 km lang. Eksterne lenker. 158 Donn Alan Pennebaker. a> i New York City i februar 2007 Donn Alan «D. A.» Pennebaker (født 15. juli 1925) er en amerikansk regissør av dokumentarfilmer og en av pionerene av Direct cinema/Cinéma vérité. Utøvende kunstarter, særlig populærmusikk, og politikk er hans hovedsatsinger. Pennebaker ble født i Evanston, Illinois, som sønn av Lucille Levick (pikenavn Deemer) og John Paul Pennebaker, som var en profesjonell fotograf. Tidlig på 1960-tallet grunnla Pennebaker (kjent som «Penny» blant venner), sammen med Richard Leacock og Robert Drew, filmsleskapet Drew Associates. I 1963 forlot Leacock og Pennebaker selskapet for å grunnlegge deres eget produksjonsselskap. Senere har Pennebaker ofte arbeidet sammen med sin hustru Chris Hegedus. Deres selskap, "Pennebaker Hegedus Films", har gjort en rekke innflytelsesrike filmer. Disse ble ofte gjort med et håndholdt kamera, typisk med fortellerstemme lagt over og intervjuer framfor direkte dokumentasjon av hendelser. Pennebaker har gjort viktig innsats innen dokumentarfilmmediets teknikk og er for allmennheten mest kjent for sitt samarbeid med musikere og musikkgrupper innom vidt forskjellige sjanger. Blant de mer kjente musikerne finnes Bob Dylan ("Dont Look Back"), David Bowie ("Ziggy Stardust & The Spiders from Mars") og Depeche Mode ("101"). The Gospel According To Ike & Tina. "The Gospel According To Ike & Tina" er et studioalbum fra Ike & Tina Turner, gitt ut i 1974. Delilah's Power. "Delilah's Power" er et studioalbum fra Ike & Tina Turner, det ble gitt ut i 1977. Rolf Solem. Rolf Solem (født 8. november 1917 på Rjukan, død 13. februar 2011 i Oslo) var en norsk jurist og politileder. Solem var politimester i Oslo fra mars 1974 til november 1985. Han overtok som politimester etter Johan Gjerde og ble etterfulgt av Willy Haugli. Solem hadde stor tilknytning til drabantbyen Lambertseter. Arnesen. Arnesen er et vanlig etternavn i Norge. I 2010 hadde personer etternavnet. Navnet er et patronymikon og betyr «sønn av Arne». Fylkesvei 202 (Vestfold). Fylkesvei 202 (Fv202) i Vestfold går på Verningen i Larvik kommune. Veien er 261 meter lang. Eksterne lenker. 202 Cai Yuanpei. Cai Yuanpei (kinesisk: 蔡元培, pinyin: "Cài Yuánpéi"; født 11. januar 1868 i Shānyīn i Shaoxing i provinsen Zhejiang i Kina; død 5. mars 1940 i Hongkong) var en kinesisk pedagog og rektor ved Pekinguniversitetet. Han var en ledende reformist innen den idestrømning som førte frem til Fjerde mai-bevegelsen. Han grunnla i 1904 Guangfuhui og ble det påfølgende år medlem av Tongmenghui. Fra 1907 studerte han filosofi, psykologi og kunsthistorie ved Universitetet i Leipzig under blant andre Karl Lamprecht. I januar 1912 ble han undervisningsminister for Republikken Kina, man trakk seg ut av regjeringen under Yuan Shikais presidentskap. Han dro da tilbake til Tyskland og dro deretter videre til Frankrike. Cai vendte i 1916 tilbake til Kina, og ble året etter rektor for Pekinguniversitetet. I 1927 var han en av grunnleggerne for Den nasjonale musikkhøyskole som senere gav opphav til Shanghais musikkonservatorium. I april 1928 ble han første president for Academia Sinica. Cai stipulerte den likeverdige betydning av de fem livsstiler dygd, visdom, sunnhet, kollektiv og skjønnhet (德、智、體、群、美), noe som fremdeles holdes ved lag som slagord på Taiwan. Han var motstander av fotbinding og konkubinat, og tilhenger av muligheten for skilsmisse og gjengifte. Cai Yuanpei døde i en alder av 72 år i Hongkong. Fylkesvei 209 (Vestfold). Fylkesvei 209 (Fv209) i Vestfold går mellom Holmen i Larvik og Liverød i Andebu. Veien er 4,0 km lang. Eksterne lenker. 209 Fylkesvei 602 (Vestfold). Fylkesvei 602 (Fv602) i Vestfold går mellom Trollsås og Tollahaugen i Andebu kommune. Veien er 3,4 km lang. Eksterne lenker. 602 Guangfuhui. Guangfuhui (kinesisk: 光復會, pinyin: "Guāngfùhuì", «Forny lyset-selskapet») var en nasjonalistisk kinesisk organisasjon opprettet i 1904 av Gong Baoquan med den høylærde akademiker Cai Yuanpei som sin president. Det hadde som formål å drive motstand mot Qing-dynastiet. Forløper for organisasjonen var "Foreningen for nasjonal militær opplæring" som ble opprettet av eksilkinesere i Japan etter at "Den antirussiske frivilligehær" ble oppløst i mai 1903. Mange av medlemmene var likesom Cai intellektuelle fra de kinesiske provinsene Zhejiang, Anhui og Jiangsu. Noen av medlemmene, som Gong Baoquan, hadde et tett samarbeid med tradisjonelle kinesiske hemmelige selskaper. Mange av organisasjonen medlemmer ble året etter også med i det hemmelige selskap Tongmenghui, som ble opprettet i 1905. Guangfuhui fortsatte likevel å eksistere som distinkt gruppe, og i 1907 innledet den under Xu Xilin det antikeiserlige Anqing-opprøret. Der kulminerte med drapet av provinsen Anhuis guvernør Enming og med Xus egen død. Qui Jin hadde også medvirket, ble henrettet i Shaoxing i provinsen Zhejiang. Året etter slo nok et opprør anstiftet av Guangfuhui feil. Det fant også sted i Anqing. Det var ledet av Xiong Fengji. I Tongmenghui-sammenheng var Guangfuhuifløyen ledet av Tao Chengzhang og Zhang Binglin. De ble mer og mer kritisk til den kantonesiske gruppen og Sun Yatsen, blant annet på grunn av de geografisk-kultrurelle forskjellene, men også fordi de ikke var enige i strategiske spørsmål. I 1910 forlot Tao og Zhang Tongmenghui og opprettet en ny kjernegruppe for Guangfuhui i Tokyo. Dette innledet et rivaliserende konkurranseforhold mellom de to nasjonalistiske bevegelsene, der det stod både om finansiering og om medlemmer i Shanghai, Japan og hele Sørøstasia. En kort stund samarbeidet de to gruppene i motstand mot Qing-dynastiet i Shanghai og Nanjing da Xinhairevolusjonen brøt ut i 1911. Men rivaliseringen bestod. I januar 1912 ble Tao Chengzhang myrdet i Shanghai, angivelig av en agent for Tongmenghui. Etter hans død gikk Guangfuhui raskt i oppløsning. Guangfuhui var også en organisasjon opprettet i Republikken Kina etter kommunistenes maktovertagelse i Fastlandskina. Den hadde som hensikt å "fornye lyset" i Fastlandskina. Organisasjonen ble oppløst i juni 1990. Fylkesvei 264 (Vestfold). Fylkesvei 264 (Fv264) i Vestfold går mellom Kilen og Hegna i Sandefjord. Veien er 722 meter lang. Eksterne lenker. 264 Fylkesvei 261 (Vestfold). Fylkesvei 261 (Fv261) i Vestfold går mellom Fjellvik og Buer i Sandefjord kommune. Veien er 4,7 km lang. Eksterne lenker. 261 Gaston Leval. Gaston Leval (født Robert Pillar i 20. oktober, 1895 og død 8. april, 1978) var en spansk historiker under den spanske revolusjon. Han hadde også sterke Anarkosyndikalistiske meninger. Leval reiste fra Frankrike til Spania i 1915 for å slippe verneplikten. I Spania kom han i kontakt med forreningen Confederación Nacional del Trabajo. Da Miguel Primo de Rivera kom til makten reiste Leval i eksil fra 1923 til 1936. Denne gangen reiste han til Argentina for å senere utvandre på grunn av den spanske borgerkrigen som ville bryte ut. Der begynte han å skrive om revolusjonen og de samfunnseksprimentene som ble gjennomført. Akrar. Akrar eller Agrar er en bygd på øya Suðuroy, en av Færøyene. Den ligger ved Lopransfjørður i likhet med Lopra, Nes, Porkeri og Vágur. Akrar ligger i Sumbiar kommuna, som har sitt senter i Sumba lengre sør på øya. Akrar ble grunnlagt som en "niðursetubygd" omkring 1817. 1. januar 2009 hadde Akrar 28 innbyggere, mot 43 i 1985. Den færøyske dativsformen av Akrar er Økrum eller Øgrum. Intel 80387. 33 MHz 80386 DX og koprosessoren 80387 DX Intel 80387, også kalt i387 og 387, var en koprosessor som ble benyttet til å akselerere utførelsen av flyttallsberegninger på Intel 80386. Intel 80387 ble lansert i 1987, to år etter lanseringen av Intel 80386. I likhet med sine forgjengere Intel 8087 og Intel 80287, hadde koprosessoren egne instruksjoner for beregninger av trigonometriske funksjoner som sinus og cosinus. 80387 var imidlertid raskere enn sine forgjengere, hadde et forbedret instruksjonssett og dekket alle trigonometriske funksjoner. Intel 8087 og Intel 80287 begrenset f.eks. funksjoners argumenter til +/– 45°. Intel 80387 var den første av Intels koprosessorer som til minste detalj fulgte IEEE 754-standarden. Da Intel i 1988 lanserte koprosessoren Intel 80387 SX for 80386 SX, en nedskalert utgave av 80386 med 16-bit databuss, ble 80387 omdøpt til 80387 DX. Intel lanserte senere også varianten 80387 SL for den strømbesparende avarten 80386 SL. Med lanseringen av Intel 80486 den 10. april 1989 ble 80387 integrert i prosessoren, som dens desimaltallsenhet. Fylkesvei 385 (Vestfold). Fylkesvei 385 (Fv385) i Vestfold går mellom Ormelet og Haug i Tjøme kommune. Veien er 2,8 km lang. Eksterne lenker. 385 Nobø. Fra blikkemballasjeavdelingen ved Norsk Bøttefabrik, ca. 1930. Fra brannen ved fabrikkens lokaler på Lade i 1949. Nobø er et norsk varemerke og en tidligere fabrikant. Nobø ble startet som A/S Norsk Bøttefabrik i Koefoedgeilan 7C og 9B i Ila i Trondhjem den 10. april 1918. Den første direksjonen bestod av fabrikkeier Arne Moxnes, kjøpmann Fridtjof Walseth, ingeniør Sigurd Smith-Olsen og agent Morten Lieskar. Fra 1919 var Leif Arnesen bedriftens første disponent. Fabrikken startet med bøtteproduksjon og slet tungt i mange år, men produksjonen økte gradvis med en rekke nye jern- og blikkvarer som bøtter, baljer, vaskekjeler, koks- og kullbokser, feiebrett, vannøser, hagesprøyter, latrinespann, renovasjonsbeholdere og stumtjenere, arkivskap, skrivebord og elektriske ovner. I 1927 startet man produksjonen av radiatorer, og i 1928 kjøpte man selskapet A/S Trondhjems Blikemballagefabrik med tilhørende tomt i Østmarkveien 6 på Lade. I 1938 døde direktør Arnesen, og Ingemann Torp var deretter administrerende direktør frem til sønnen Kåre I. Torp overtok i 1962. Navnet ble endret til NOBØ Fabrikker A/S i 1940. «NOBØ» ble etterhvert skrevet som «Nobø», som forøvrig var fabrikkens navn i dagligtalen ved siden av det folkelige økenavnet «Bøtta». Fabrikken ble totalskadet under et brann pinseaften den 4. juni 1949, og nye lokaler med 11 500 kvadratmeter gulvflate ble innviet den 1. juli 1951. Man introduserte nye produkter som eksosanlegg, kjøleradiatorer for transformatorer, rakettcontainere og aluminiumspostkasser. I 1960-årene gikk man over til å satse mer målrettet på produksjon av varmeovner og lignende. Virksomheten ble i 1972 utvidet til å også omfatte en fabrikk på Stjørdalshalsen, og man gikk over til kun å produsere produkter og tilbehør til elektrisk oppvarming. Nobø Fabrikker AS gikk konkurs i 1992, men fabrikken på Stjørdalshalsen ble videreført som Nobø Electro AS. Den 1. januar 2003 ble selskapet kjøpt av det irske industrikonsernet Glen Dimplex Group, og den 1. april 2007 ble Nobø Electro AS og Siemens Electrical Heating AS fusjonert i Glen Dimplex Nordic AS, et heleid norsk datterselskap av Glen Dimplex Group. Nobø inngår her som ett av flere merkenavn sammen med blant andre Dimplex, EWT og Siemens. __NOTOC__ Sumbiar kommuna. Sumbiar kommuna er den sørligste kommunen på Færøyene. Den ligger lengst sør på Suðuroy, og omfatter stedene Akraberg, Akrar, Lopra, Sumba (administrasjonssentrum) og Víkarbyrgi. Kommunen ble opprettet ut fra Suðuroyar prestagjalds kommuna i 1908. 1. januar 2009 hadde Sumbiar kommuna 379 innbyggere, mot 661 i 1960. Samfunn. Den største næringsveien i kommunen er fiskeriet, og det er også ett gårdsbruk. I slutten av 1990-årene hadde kommunen blant annet tre forretninger, to kiosker, gjestehus i Lopra og postkontor i Sumba. Sumbiar skúli er bygd for 50 elever i 1966, og Skúlin á Leiti for 24 elever i 1954. I skoleåret 2009/2010 går ingen elever på Leiti, men da skolen hadde elever var dette fra 1. til 5. klasse, og 6. og 7. klasse ved Sumbiar skúli. Her er det 13 elever i skoleåret 2009/2010, mens elevene på ungdomstrinnet går på skole i Vágs kommuna. Politikk. Kommunestyret består av fem medlemmer. Jacob Vestergaard var borgermester i kommunen fra 1993 til 2004, og støttet en sammenslåing mellom alle kommuner på Suðuroy. Siste kommunestyrevalg ble gjennomført 11. november 2008, og valgte kommunestyre med virkning fra 1. januar 2009. Referanser. __NOTOC__ Fylkesvei 392 (Vestfold). Fylkesvei 392 (Fv392) i Vestfold går mellom Kråkere og Mågerø i Tjøme kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 392 Robinson VIP. "Robinson VIP" var en skandinavisk reality-TV-serie som gikk på TV3 vinteren 2005. "Robinson VIP" var en særegen versjon av "Robinsonekspedisjonen" der deltakerne bestod av kjendiser fra Norge, Danmark og Sverige, laginndelt etter nasjonalitet. Christer Falck var programleder for det norske laget, mens Mikkel Beha Erichsen og Robert Aschberg var programledere for henholdsvis det danske og det svenske lagene. De norske laget bestod av Jan Simonsen, Gry Jannicke Jarlum, Ole Klemetsen, Janne Rønningen og Lene Elise Bergum. Danskene stilte blant annet med fribryteren Asbjørn 'Bear' Riis, mens svenskene hadde fribryteren Frank Andersson som en av sine mest profilerte deltakere. Jan Simonsen og Ole Klemetsen var de to eneste på det norske laget som var med helt til siste episode. De balanserte på planken sammen med de tre svenskene Peter Wahlbeck, Frank Andersson og Tilde Fröling. Den svenske skuespilleren Tilde Fröling gikk til topps. I finaleavstemningen slo hun den norske finalisten Jan Simonsen med fem mot fire stemmer. Danske Asbjørn Riis oppnådde tre stemmer. Det kom flere beskyldninger om at det foregikk juks blant deltakerne. Seertall og omtale. Så mange som 329 000 nordmenn så premieren av serien i Norge. Til sammenlikning hadde premieren på «Robinsonekspedisjonen» høsten 2004 bare 258 000 seere. Men serien var ikke like populær blant tv-anmelderne. Dagbladets anmelder ga serien terningkast én, Aftenposten terningkast to og VG en treer. Logna kraftverk. Logna kraftverk er et vannkraftverk i elven Logna nord for Åkersnes i Åseral kommune i Vest-Agder. Kraftverket utnytter et fall på 154 meter fra Juvatn til Svartevatn. Juvatn er oppdemmet og reguleres mellom 513 og 489 moh. Samlet effekt er 19 MW og midlere årsproduksjon er på 100 GWh. Produksjonen startet i 1960 Vannet ledes i en 4,8 km lang tunnel samt en 228 meter lang rørgate fra inntaksmagasinet til kraftstasjonen. Kraftverket eies av Agder Energi. Todd Lodwick. Todd Lodwick (født 21. november 1976 i Steamboat Springs i Colorado) er en amerikansk kombinertløper og skihopper. Lodwick la opp etter sesongen 2005/2006 men gjorde comeback i desember 2008. Konkurransepausen var kanskje en god idé for ham, for allerede to måneder etterpå leverte han sitt beste resultat noensinne da han vant gull i VM i Liberec både på fellesstartøvelsen og normaldistansen. Ved siden av 18 nasjonale titler, hvorav ti i kombinert og åtte i spesielt hopprenn, oppnådde han seks seire i verdenscupen og en seier i junior-VM 1996 i Asiago. Lodwicks beste sammenlagtplassering i verdenscupen var fjerdeplass sesongene 1997/98, 1999/00 og 2004/05. Han deltok i OL fem ganger, der hans beste resultat var en fjerdeplass i sprint og sølvmedalje i lagkonkurransen. Begge disse resultatene ble oppnådd under OL 2010 i Vancouver. Peter Chen Bolu. Peter Chen Bolu (kinesisk: 陈柏庐, født i 1914 i Kina; død 5. november 2009) var katolsk biskop av bispedømmet Handan (kurienavn: "Yongnian") i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Han var Kinas eldste biskop da han døde, 97 år gammel. Han ble presteviet i 1944. Han tilbragte kulturrevolusjonen i en laogai-fangeleir med tvangsarbeid. Han ble bispeviet 29. mai 1988, med biskop John Liu Dinghan av Cangzhou som hovedkonsekrator. Han var blitt valgt til bispedømmeadministrator for Handan etter at hans forgjenger, fader Johannes Zhou Qingyun, døde i oktober 1986. Senere kom det frem at han i 1988 allerede "var" biskop, for han var i 1986 blitt hemmelig bispeviet av biskop Francis Han Tingbi av Hongdong. I 1986 hadde bispedømmet han overtok seks eldre prester og 60 000 katolikker. Han trakk seg tilbake til pensjonistlivet i 1999. Ved hans død bar det 93 prester og 130 000 katolikker. Den regjeringsanerkjente kirke i bispedømmet Handan ledes av biskop Stephen Yang Xiangtai, som er approbert av Vatikanet, og har 66 av prestene. Undergrunnskatolikkene er splittet i to leirer, med 19 og 18 prester som betjener hver sin gruppe. Biskop Chen ble begravet i landsbyen Qiancaozhuang i Yongnian fylke. Fylkesvei 526 (Vestfold). Fylkesvei 526 (Fv526) i Vestfold går mellom Lensberg bru og Rygg i Tønsberg kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 526 Verdenscupen i kombinert 2008/09. Verdenscupen i kombinert 2008/09 startet 29. november 2008 i finske Kuusamo og ble avsluttet i Vikersund 15. mars 2009. Syremålere. Syremålere ("Timandra" spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Det er funnet to arter i Norge, gul syremåler og grå syremåler, som er meget like av utseende. Begge er lyst gråaktige med en rød stripe som går fra vingespiss til vingespiss når sommerfuglen hviler. De norske artene har larver som lever på syrer og høymoler ("Rumex"). Larvene er nakne, brunlige eller grå på farge. Kroppen er karakteristisk innsnevret bak de tre forkropps- (thorax-) leddene. Mandelpotet. Mandelpotet er en potetsort som har vært kjent siden 1800-tallet. Den har fått navnet på grunn av sin mandelfasong. Potetens kjøttfarge er gul. Ved brå temperaturendringer etter opptaking, kan sortens kjøtt bli blåfarget fordi stivelse brytes ned til fargestoff. Er en av de mest foretrukne kvalitetspoteter på landsbasis, og særlig i nord-områdene og fjellbygdene. Utmerket kokekvalitet og smak. Uruguay (elv). Elva Uruguay ved San Javier i Argentina a>, ved grensa mellom Argentina og Brasil Uruguay (spansk: "Río Uruguay" – uttales:, portugisisk: "Rio Uruguai" – uttales:) er ei elv i Brasil, Argentina og Uruguay i Sør-Amerika, og den danner store deler av grensene mellom disse landene. Den er 1790 kilometer lang, med et nedbørfelt på 297 199 km². Elva har gitt navn til landet Uruguay. Geografi. Elva begynner ved samløpet mellom elvene Rio Canoas og Pelotas på, rundt 200 meter over havet. De to kildeelvene har begge sitt utspring i fjellkjeden Serra Geral i Brasil, nordøst for byen Porto Alegre. Fra samløpet mellom Canoas og Pelotas renner elva vestover og danner her grensa mellom de brasilianske delstatene Santa Catarina og Rio Grande do Sul. Elva går her gjennom et ujevnt landskap og danner flere fosser og strykpartier, hvorav de største og mest kjente er de tre kilometer brede Moconáfallene, som ligger på stedet hvor elva møter grensa til Argentina. Etter Moconáfallene dreier elva gradvis mot sørvest, og danner her grensa mellom Rio Grande do Sul i Brasil og de argentinske provinsene Misiones og Corrientes. Elva renner her gjennom byen Uruguaiana, som sammen med Paso de los Libres på argentinsk side er den største byen langs elva. Ved samløpet med elva Quarai forlater elva Brasil. Den renner nå sørover og danner herfra til utløpet grensa mellom Uruguay og provinsen Entre Ríos i Argentina. Ved tvillingbyene Concordia og Salto ligger Salto Grande-demningen, og reservoaret bak demningen strekker seg nesten helt nord til grensa mot Brasil. Elva munner ut i Río de la Plata, den store elvemunningen den danner sammen med elva Paraná, rundt 50 kilometer nord for Buenos Aires. Uruguay har mange sideelver, hvorav den største er Río Negro, som renner fra Brasil og 500 kilometer tvers over Uruguay til samløpet med elva Uruguay river 100 km nord for utløpet i Río de la Plata. Elva er seilbar opp til Paysandú. Opprinnelsen til navnet. Navnet på eva kommer fra de spanske nybyggernes tolkning av ordet som de innfødte brukte for å beskrive den. Det opprinnelige navnet på guaraní, "Urugua'ý", betyr «elva med malte fugler». Cellulosefabrikk-konflikten mellom Argentina og Uruguay. Argentina og Uruguay er for tiden involvert i en konflikt over Uruguayelva. To europeiske selskap, det spanske ENCE og det finske Bothnia, foreslo å bygge cellulosefabrikker ved Fray Bentos i Uruguay, vis-à-vis Gualeguaychú i Argentina. Innbyggerne på argentinsk side, sammen med mange andre, har siden april 2005 protestert mot planene, som de hevder vil forurense grenseelva mellom de to landene. Rundt årsskiftet 2005/2006 eskalerte konflikten til en diplomatisk krise, som medførte at ENCE bestemte seg for å flytte fabrikken 250 km sørover og bort fra elva. Siden desember 2005 har grensebruene mellom Argentina og Uruguay i det aktuelle området tidvis vært blokkert av argentinske protestaksjoner, noe som har medført strore forstyrrelser for kommersiell trafikk og turisme. Dingle (Irland). Dingle, gælisk: An Daingean «Fortet» eller Daingean Uí Chúis «O'Cúis's Fort», er en liten by i County Kerry på Irlands vestkyst mot Atlanterhavet omtrent 50 km sørvest for byen Tralee og 80 km vest-nordvest for Killarney. Byen ligger ved en naturhavn på sørsiden av Dinglehalvøya nedenfor Slievanea fjellet. Dinglehalvøya ligger sør for Shannon, som er Irlands største elv og nord for Ring of Kerry. Hovednæringsveiene i byen er turisme, fiske og jordbruk. Byen ligger i et såkalt gaeltacht, som er område der befolkningen snakker gaelisk og hvor irske myndigheter satser spesielt på å bevare det irsk-keltiske språket. Engelsk er det vanlig brukte språket i resten av landet. Befolkningen i byen var 1920 i 2006. Attraksjoner. Gatebilde fra John Street, Dingle St.Marys kirke var en nygotisk kirke tegnet av J.J. McCarthy og O'Connell. Grunnsteinen ble lagt i 1862. Det er mange muligheter til å høre irsk folkemusikk i byen, spesielt i turistsesongen om sommeren. Det er mange puber, kafeer og restauranter. De siste årene har det vært en delfin kalt Fungi som trofast har dukket opp rundt sightseeingbåter på tur ut og inn av havna. Det er flere kunstgallerier, keramikkverksted og krystallglassmester i byen. Sport. Dingle har et kjent lag i gaelisk fotball som er litt forskjellig fra Rugby. Laget er vanligvis med i flere cup,er og har spillere som spiller på regionalt lag. Transport. Dingle var tidligere endestasjon på en smalsporet jernbane fra Tralee. Jernbanestasjonen var den vestligste i Europa. Den åpnet 1. april 1891. Den stengte for passasjertrafikk 17. april 1939 og for godstrafikk 10. mars 1947. Erlend Erichsen. Erlend Severin Gimmestad Erichsen (født 15. juli 1975 i Bergen) er en norsk trommeslager og forfatter. Han er tidligere soldat og medlem av det norske death metal-bandet Molested som nå er splittet. Mellom 1999 og 2000 spilte han for Gorgoroth under artistnavnet «Sersjant» der han spilte inn studioalbumet "Incipit Satan". Han er også forfatter av bøkene "Nasjonalsatanisten"(2005, ISBN 82-04-11840-6) og Sol under jorden (2010) Lamia (by). Lamia (gresk: Λαμία) er en by og kommune i prefekturet Fthiotis i periferien Sentral-Hellas i Hellas. Den er hovedstad i både prefekturet og i periferien. Historie. Området har vært bebodd siden år 4000 f. kr., men ble først nevnt etter et jordskjelv i 424 f.Kr. da den var en viktig spartansk militærleir. Den ble okkupert av Aleksander den store. Athenerne gjorde opprør etter hans død og etterfølgeren hans Antipatros tok tilflukt i de omfattende bymurene rundt byen (den lamiske krig 323 – 322 f.Kr.). Krigen sluttet da generalen til de athenske troppene, Leosthenes, døde og 20 000 soldater fra den makedonske hæren kom til området. Lamia blomstret på 200-tallet f.Kr. under et aetolisk hegemoni, som endte da Manius Acilius Glabrio plyndret byen i 190 f.Kr.. Lamia ble en del av Hellas i 1829, og ble da en grenseby mot Det osmanske riket. Cliff Barker. Clifford «Cliff» Eugene Barker (født 5. januar 1921 i Indiana, død 17. mars 1998 i Florida) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Barker ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike. Barker spilte collegebasket på University of Kentucky. Molested. Molested var et norsk death metal-band etablert i mai 1991 av Øystein Brun og Erlend Erichsen. På den tiden var bandnavnet Purgation, men de forrandret navnet raskt til Molested. En måned senere ble og bandmedlemmer. Navnet Molested er engelsk og betyr Seksuelt overgrep. Bandet ga ut sitt debutalbum sent i desember 1994. Albumet ble utgitt på. Bandet signerte også med det spanske plateselskapet i 1995 men i 1997 ble bandet oppløst før noen ny utgivelse. Elling Eielsen. Elling Eielsen (19. september 1804 – 10. januar 1883) var leder av lutherske kirke og grunnlegger av the Norwegian Lutheran Church in the United States. Eielsen var født på gården Sunve i Voss og vokste opp i religiøs tradisjon av Hans Nielsen Hauge. Den 3. oktober 1843, ble han formelt ordinert som Luthersk prest av Dr. F.A. Hoffmann, and i 1846 grunnla han Evangelical Lutheran Church in America (Eielsen Synod). Don Barksdale. Donald Angelo «Don» Barksdale (født 31. mars 1923 i Oakland i California, død 8. mars 1993) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Barksdale ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike. Barksdale spilte collegebasket på UCLA Ralph Beard. Ralph Milton Beard, Jr. (født 2. desember 1927 i Hardinsburg i Kentucky, død 29. november 2007 Louisville i Kentucky) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Beard ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike. Beard spilte collegebasket på University of Kentucky Lew Beck. Lewis William Beck, Jr. (født 19. april 1922, død 25. april 1970) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Beck ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike. Beck spilte collegebasket på Oregon State University Vince Boryla. Vincent Joseph Boryla (født 11. mars 1927 i Indiana) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Boryla ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike. Boryla spilte collegebasket på University of Notre Dame og University of Denver. Gordon Carpenter. Gordon Carpenter (født 24. september 1919 i Arkansas, død 8. mars 1988) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Carpenter ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike. Carpenter spilte collegebasket på University of Arkansas. Norsk emigrasjon til USA. "Utvandrere", malt av Gustav Wentzel i 1903, har blitt en ikonografisk skildring av Norsk emigrasjon til USA. Utvandring til Amerika er noe man opplevde i mange europeiske land utover på 1800-tallet. Ca. 800 000 nordmenn utvandret til Nord-Amerika, mens 2 millioner irske personer utvandret til Amerika på 1800-tallet. Utvandringen fortsatte fra landsbygda og begynte da også fra byene. Mens det tidligere var barnefamilier som utvandret, var de fleste etter 1860 enslige med yrkesutdannelse. Utvandringen fra Norge til Amerika foregikk i perioden 1825-1920. Fram til 1836 var utvandringen moderat og til dels dominert av religiøse og politiske minoriteter. De store utvandringsbølgene startet på 1860-tallet. Omtrent 800 000 nordmenn utvandret til Amerika. Motivet for masseutvandringen var svært sammensatt: Fattigdom, undertrykking, klassedeling, overbefolkning og næringsmessige reguleringer i Norge, foruten eventyrlyst og rykter om billig jordbruksland i Amerika. Historie. Allerede på 1600-tallet emigrerte nordmenn til USA. Mange sjømenn på nederlandske skip var norske, og mange av disse ble med på den nederlandske koloniseringen av New-Amsterdam på Manhattan i New York City. Det var en liten seilskute «Restaurationen», som i 1825 førte de første norske utvandrerne ledet av Cleng Peerson fra Stavanger til New York. De var 52 personer, hovedsakelig bønder, da de la ut fra Stavanger og 53 da de ankom New York. Et barn var blitt født under reisen. De tilhørte en gruppe som kalte seg for «de hellige». Siden den gang har 900 000 nordmenn utvandret til USA og Canada. Fra og med 1836 og til dampskipene overtok på slutten av 1800 tallet, seilte det hver sommer flere emigrantskip fra Norge til amerikanske havner. Amerika ble kalt «Den nye verden». Mekanisering av samfunnet og økonomisk vekst sporet til flytting dit det var arbeid å få. Mange lokalsamfunn, særlig i innlandsområdene i Sør-Norge, hadde nedgang i folketallet i andre halvdel av 1800-tallet. Tidligere problemer med overbefolkning og matmangel ble da endret til behov for arbeidskraft, mekanisering og vekst. Motivet for å utvandre til byene over havet til Amerika var forestillingen om nye muligheter og bedre livsvilkår. De sentrale statene i Midtvesten fikk de fleste nordmenn: Minnesota, Wisconsin, Illinois, Dakota og Iowa. Også stater i andre deler av Amerika som New York og vestkyststater som Washington og California fikk økende norsk bosetning i annen halvdel av 1800-tallet. Hvert år reiste det 15 000 til 20 000 nordmenn over havet men antallet varierte fra 5 000 midt på 1870-tallet og på slutten av 1890-tallet til bølger på opptil 30 000 i begynnelsen av 1880-årene. Reisen over havet tok flere uker selv om dampskip etterhvert tok over for seilskipene. Overfarten kostet en årslønn. Alex Groza. Alexander John Groza (født 7. oktober 1926 i Ohio, død 21. januar 1995) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Groza ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike. Groza spilte collegebasket på University of Kentucky. Wallace Jones. Wallace «Wah Wah» Clayton Jones (født 14. juli 1926 i Kentucky) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Jones ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike. Jones spilte collegebasket på University of Kentucky. Charles Booth. Charles Booth (født 30. mars 1840 i Liverpool, død 23. november 1916 i Leicestershire) var en engelsk filantrop og forsker i sosiale forhold. Hans dokumentariske skildringer av arbeiderklassens liv i London på slutten av 1800-tallet førte, sammen med skildringene til Benjamin Seeholm Rowntree, til den engelske regjeringens inngrep mot fattigdommen tidlig på 1900-tallet. Bob Kurland. Robert Albert «Bob» Kurland (født 23. desember 1924 i St. Louis i Missouri) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Kurland ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike. Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors vant han sin andre olympiske tittel i basketball. Kyrre Haugen Sydness. Kyrre Haugen Sydness (født 15. desember 1972) er en norsk skuespiller. Han er utdannet ved Statens Teaterhøgskole, 1995-98. Sydness har både spilt i spillefilm og TV-serier samt hatt sentrale roller ved flere teatre i Norge. En av hans mest kjente roller er Roger Høibakk i TV-seriene om Cato Isaksen. I 2010 ble det også kjent at Sydness skal overta rollen som Kaptein Sabeltann etter Svein Roger Karlsen. Sydness debut som sjørøverkongen vil være på NRK Super, i TV-serien om Kaptein Sabeltann som skal vises høsten 2011, samt i forestillingene til stykket Kaptein Sabeltann og havets hemmelighet sommeren 2011. I 2012 hadde han en rolle i TV-serien Lilyhammer, som storinvestoren Thomas Aune Ray Lumpp. Raymond «Ray» George Lumpp (født 11. juli 1923 i Brooklyn i New York) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Lumpp ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike. Robert Pitts. Robert C. «R.C.» Pitts (født 23. juni 1919, død 6. november 1999) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Pitts ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike. Pitts spilte collegebasket på University of Arkansas. Jesse Renick. Jesse Bernard Renick (født 29. september 1917, død 25. november 1999) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Renick ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike. Audition. Audition er det engelske ordet for det man på norsk kjenner som opptagelsesprøve og/eller prøveforestilling med sang, dans eller skuespill i forbindelse med et oppdrag eller en rolle for sangere, skuespillere, dansere eller musikere. Utøveren får anledning å presentere sitt talent gjennom en innøvd eller innstudert solo eller en oppgave som er gjort kjent for utøveren under eller umiddelbart før presentasjonen. Blant profesjonelle musikere og sangere er gjerne en fremførelse "a prima vista", å fremføre et ukjent stykke direkte fra notebladet, en del av opptaksprøver. Presentasjonen skjer gjerne for et panel sammensatt av profesjonelle yrkesutøvere. I profesjonelle orkestre kan f.eks dirigent og konsertmester ha sentrale roller i forbindelse med prøvespill og ansettelser. Gjennom sin presentasjon gir kandidatene panelet er grunnlag for å vurdere talent, prestasjonsnivå, stil og egenskaper. Panelets medlemmer kan også stille spørsmål i likhet med dem som brukes i forbindelse med vanlige ansettelsesintervjuer. Denne formen for utvelgelse brukes innenfor en rekke kunstarter, men er mer vanlig i andre land enn i Norge hvor teatre, opera, ballett og orkestre vanligvis har et ensemble med fast ansatte aktører. I forbindelse med privatfinansierte oppsetninger av f.eks. musikaler brukes denne utvelgelsesformen i mange tilfeller også hos oss. Disse kan være åpne for alle eller lukkede og gjelde et begrenset antall etablerte sangere, dansere og skuespillere etter invitasjon. Prøveforestillinger og -spillinger brukes også i forbindelse med modelloppdrag, reklamefilmer og opptak til skoler, både innen musikk, film- og scenekunst. I Norge er en form for utvelgelse blitt kjent for TV-seerne de siste årene i forbindelse med amatørkonkurranser som bl.a. annet Idol (TV-program) og Norske Talenter. Robert Robinson (basketballspiller). Robert Lloyd Jackson «Jackie» Robinson (født 26. april 1927) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Robinson ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike. Kenny Rollins. Kenneth «Kenny» Herman Rollins (født 14. september 1923 i Charlestown i Missouri, død 9. oktober 2012 i Greencastle i Indiana) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Rollins ble olympiske mester i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet og tjuetre lag deltok i turneringen. USA vant semifinalen over Mexico med 71-40 og i finalen vant de med 65-21 over Frankrike. Rollins spilte collegebasket på University of Kentucky. Stein Sund. Stein Roger Sund (født 11. mai 1975) er en norsk bassist fra Karmøy. Han var medlem i det norske viking metal-bandet Einherjer fra 1996–1997 og i 1999. Han deltar på flere prosjekter som: Thundra, Evig Natt, Throne of Katarsis og Dwelling Souls. Bruttonasjonalinntekt. Bruttonasjonalinntekt (BNI) er et mål på et lands samlede inntekter. Bruttonasjonalinntekt er summen av bruttonasjonalproduktet (BNP), netto formuesinntekter fra utlandet og netto lønnsinntekter til privatpersoner fra utlandet. I internasjonale sammenlikninger av hvor mye ulike land anvender til bistand, brukes bistandens andel av giverlandenes bruttonasjonalinntekt som målestokk. BNI tilsvarer GNI (Gross National Income) som engelsk forkortelse. Bruttonasjonalinntekten for Norge anslås til 2216 milliarder kroner i 2007, hvilket tilsvarer drøyt 470 000 kroner pr. innbygger. For 2008 anslås Bruttonasjonalinntekt til om lag 2286 milliarder kroner. 19. serierunde i Premier League 2008/09. 19. serierunde i Premier League 2008/09 ble spilt 26. desember. I England blir denne runden kalt "Boxing Day". Runden begynte med Stoke – Manchester United 13:45. 14:00 ble det spilt tre kamper, mens det 16:00 ble spilt fem kamper. Runden ble avslutta senere på dagen med Aston Villa – Arsenal 18:15. Morten Furuly. Morten Furuly (født) mest kjent som «Sanrabb» eller «Sanrabb Aske Morten» er en norsk black metal-musiker, og en av grunnleggerne av det norske bandet Gehenna. Morten deltok i alle av Gehenna sine utgivelser som både vokalist og gitarist. I tillegg til å spille i Gehenna, spilte Sanrabb i flere andre ekstrem metal-band. Han har også vært konsertartist for band som Mayhem og Satyricon, der han spilte gitar. Morten er selv inspirert av stavanger-bandet Ljå og har tidligere drevet sideprosjektet Hellwar med dette bandet. Morten driver sideprosjektet Agitator sammen med Hellwar, Rebnord og Neievrut fra Ljå. Under Hole in the Sky Festivalen i Bergen i 2006, besvimte Morten etter to minutter. Man er usikker på hvorfor han besvimte. Privat. Han ble dømt for medvirkning til kirkebrenning på 1990-tallet. Han jobber i dag på metal-platebutikk en Mefisto, som ligger på Løkkeveien (200 meter nord for Folken) i Stavanger. Farsund sykehus. Farsund sykehus var et lokalsykehus i Farsund i Vest-Agder. Sykehuset ble overtatt av Farsund kommune, mandag 15. desember 2008. Flekkefjord sykehus. thumb Flekkefjord sykehus er et lokalsykehus i Flekkefjord helt vest i Vest-Agder. Det er et av de tre hovedsykehusene på Sørlandet – som ligger i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord. Sykehuset inngår i dag som en avdeling innenfor Sørlandet sykehus HF, hvor det blant annet drives psykiatrisk dagbehandling ved Distriktpsykiatrisk senter (DPS) Lister, med administrasjon i Flekkefjord og avdelinger i nabokommunene Kvinesdal)døgnpost) og Farsund. Sykehuset har også egen ambulansestasjon, og egen avdeling for Barne- og ungdomspsykiatri (BUP). Klondike-gullrushet. En typisk guldgruvedrift, på Bonanza Creek. Gullrushet i Klondike refererer til den immigrasjon av gulljegere langs Klondikeelven ved Dawson City i Canada under slutten av 1800-tallet, da gull ble funnet i området. Dawson City ligger i Yukon-territoriet i nordvestre Canada, og gullrushet kalles iblant også Gullrushet i Yukon. I ettertid har Klondike gått inn som et begrep i mange språk og viser til et plutselig og kraftig økonomisk oppsving. Opptakten. Canadianer Keish (Skookum Jim Mason) I august 1896 vandret tre menn ledet av Skookum Jim Mason nordover, langs Yukonelven fra området omkring byen Carcross, for å lete etter hans søster Kate og hennes make George Carmack. Etter at gruppen fant George og Kate, som fisket etter laks i Klondikeelven støtte de på Nova Scotia-bonden Robert Henderson som hadde lett gull i Indian River, rett syd for Klondikeelven. Henderson fortalte George Carmack hvor han gravde, og at han ikke ville ha noen candianer (Skookum Jim Mason var indianer) omkring seg. Den 16. august 1896 fant Skookums følge rike gullforekomster i Bonanza Creek i Yukon. Det er ikke kjent hvem som gjorde det opprinnelige funnet, men den offisielle gullfinneren var George Carmack, da området var eid av ham. Gullrushet. Gullgravare ventar på å få registrere sine gravområder. Nyhetene spredtes raskt til andre gullgraversamfunn i Yukonflodens dal. Området der gull først ble funnet, hette fra begynnelsen Rabbit Creek, men ble omdøpt til Bonanza Creek ettersom området tiltrakk seg ekstremt mange mennesker i jakt etter gull. Området ble registrert av gullgravere som tidigere hadde arbeidet omkring Fortymile River og Stewart River. Nyheten nådde USA i juli 1897, da de første gulljegerne ankom San Francisco den 15. juli og i Seattle den 17. juli, som førte til at rushet tok av på alvor. I 1898 hadde innbyggertallet rundt Klondike nådd 40 000, noe som risikerte å forårsake en sultsituasjon. Dawson City, som ble grunnlagt av gullgraverne, vokste raskt av mennesker som lette etter gull. De store funnene fantes dog 5 meter under den frosne bakken og kunne bare nås gjennom å tenne bål som tinte den. I 1899 hadde gullgraverne funnet gull for omkring 50 millioner Canadiske dollar, noe som kun dekket kostnadene ved utgravingene. Etter 1900 sank produksjonen kraftig. Lomami (elv). Kart over elver i Kongo med Lomami i rødt Lomami er ei elv i Den demokratiske republikken Kongo. Den er ei venstre sideelv til Kongo, og er 1450 km lang, med et nedbørfelt på 95 830 km². Elva har utspring i provinsen Katanga. Fra kildeområdet renner Lomami i en hovedsakelig nordlig retning, vest for og parallelt med Kongos hovedløp. Etter å ha passert byen Opala munner den ut i Kongo ved Isangi. Lomami er seilbar i det nedre løpet. Elva har gitt navn til provinsen Lomami. Medaljefordeling under OL. Medaljefordeling under OL viser antall medaljer vunnet av hver enkelt nasjon under de olympiske leker. Det deles ut medaljer til de tre beste utøverene eller lagene i hver øvelse. Vinnere får gullmedaljer, innehavere av andreplasser sølv og tredjeplasser bronse. De er alle «olympiske medaljører»; en vinner av gullmedaljen kan tituleres «olympisk mester». Historie. Det er ikke alltid blitt delt ut medaljer av gull, sølv og bronse. Som et eksempel ble det under lekene i 1896 delt ut sølvmedalje til vinnerene og bronsemedalje til toerene, men ingenting til de som kom på tredjeplass. I 1904 fikk vinneren også en sølv-pokal. Først under Ekstralekene i 1906 ble det introdusert medaljer for de tre beste, men ettersom disse lekene ikke anerkjennes av den internasjonale olympiske komité, regnes lekene i London i 1908 som de første lekene dette ble gjort. I denne tabellen er de tre beste i øvelsene regnet som medaljevinnere. De fleste grener arrangerer finaler der to eller flere deltar i kampen om medaljene, men i lagidretter arrangeres som regel en finale og en bronsefinale for å bestemme utfallet. I noen øvelser deles det ut to bronsemedaljer, en til hver tapende semifinalist, som for eksempel i boksing og i bryting. Medaljene var før i massivt gull, men etter 1912 ble de laget av forgylt sølv. Nå brukes gullbelagte sølvmedaljer. Hver gullmedalje må inneholde minst seks gram ekte gull. Diplomer ble introdusert i London i 1948 som premie til utøvere på fjerde, femte og sjetteplass og dette ble fra 1984 i Los Angeles utvidet til sjuende, åttende og niendeplass. Under sommerlekene i Athen i 2004 ble det også utdelt olivenkranser til vinnerene. Medaljefordeling. Den internasjonale olympiske komité anerkjenner ingen nasjonsvis fordeling av medaljer, men sports-statistikere og publikum forøvrig holder oversikten. "Kursiv skrift" angir nasjoner som ikke lenger eksisterer. Oppdatert per 13. august 2012. Medaljer i sommerlekene —      Medaljer i vinterlekene —      Medaljer totalt Kristiania Sporveisselskab. Kristiania Sporveisselskab (på folkemunne "Grønntrikken") var det første selskapet som drev sporvognstrafikk i Oslo (Kristiania). Selskapet ble stifta 26. august 1874 som et privat aksjeselskap. Den 31. august 1875 ankom 22 vogner til Kristania, disse var levert av fabrikken John Stephenson & Co i USA, og den 6. oktober 1875 gikk den første turen. Selskapet hadde da tre ensporete linjer som alle var trafikkert med hestesporvogn. Dette var Stortorvet–Vestbanen, Stortorvet–Homansbyen og Stortorvet–Oslo (Gamlebyen). Stall for 116 hester og vognhall var i Homansbyen. Det ble også bygget en direkte forbindelse gjennom Rosenkrantz' gate mellom Homansbyen og Vestbanen, persontrafikken på denne ble nedlagt den 19. oktober etter etter bare to uker. En fjerde linje til Grünerløkka ble bygget i 1876, denne ble forlenget til Thorvald Meyers gate 49 den 18. mars 1878 hvor det var stall til 50 hester, smie og vognhall. 2. desember 1878 ble Oslolinjen forlenget til St. Halvards plass, 5. mai 1879 ble Vestbanelinjen forlenget til Munkedamsveien. Det nye linjenettet gjorde det mulig å organisere trafikken som to separate linjer fra 1880, Vestbanen – Grünerløkka og Homansbyen – Oslo. Man begynte nå å bygge ut sporveisnettet med dobbeltspor. I perioden 1899–1900 ble hestesporvognene erstattet av elektriske sporvogner. I 1905 kjøpte Kristiania Sporveisselskap opp Kristiania Kommunale Sporveier og fra 1912 hadde det et samarbeid med konkurrenten S Kristiania Elektriske Sporvei. Selskapene ble innløst og slått sammen til det kommunale aksjeselskapet A/S Kristiania Sporveier (fra 1925 Oslo Sporveier) i 1924 da konsesjonene deres gikk ut. Sørlandet sykehus Kristiansand. Sørlandet sykehus Kristiansand ligger i Kristiansand i Vest-Agder, og er et av de tre hovedsykehusene innenfor Sørlandet sykehus HF. Det er regionssykehus for Agder-fylkene. Det het tidligere Kristiansand sentralsykehus og lå i Tordenskjoldsgate i Kvadraturen (sentrum), i lokaler som siden ble overtatt av Høyskolen i Agder. Dagens sykehus ble reist på 1980-tallet som Vest-Agder Sentralsykehus, ved det gamle Eg sykehus på Eg, 2 km nord for sentrum. Sykehuset har moderne lokaler og er sentralisert geografisk med fullverdig klinisk og behandlingsmessig tilbud. Det finnes fødeklinikk, psykiatrisk døgnbehandling, rusomsorg og avhengighetsbehandling, og ambulansestasjon på Eg. Klinikk for psykisk helse – psykiatri og avhengighetsbehandling har døgnpsykiatrisk behandling for voksne i Kristiansand og Arendal. Ved Sørlandet sykehus Kristiansand finnes også en rekke administrasjons- og driftsstøttetjenester for Sørlandet sykehus HF, samt forsknings- og utviklingsenheten ved helseforetaket. Let Me Up (I've Had Enough). __NOTOC__ "Let Me Up (I've Had Enough)" er et album av Tom Petty and the Heartbreakers, gitt ut i 1987. Albumet inneholder mer av samarbeide på låtskrivingen mellom Petty og Mike Campbell enn noe annet album. Det er det eneste studioalbumet som ikke er representert på Pettys "Greatest Hits" album fra 1993. Oslo universitetssykehus. Oslo universitetssykehus HF er et norsk universitetssykehus og helseforetak som eies av staten ved Helse Sør-Øst. Det er et av Skandinavias største sykehus med ca. 20 000 ansatte. Sykehuset ble dannet 1. januar 2009 gjennom samling av Rikshospitalet (grunnlagt i 1826, fusjonert med Radiumhospitalet i 2005), Ullevål universitetssykehus (grunnlagt i 1887) og Aker universitetssykehus (grunnlagt 1895) under én organisatorisk paraply. Oslo universitetssykehus viderefører oppgaver knyttet til forskning, undervisning, akuttberedskap og spisskompetanse som Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ullevål og Aker har hatt. Helseforetaket "Oslo universitetssykehus HF" ble stiftet 1. desember 2008 med Steinar Marthinsen som styreleder, men tok ikke over ansvaret for sykehusene før ved årsskiftet. Oslo universitetssykehus har fire primære ansvarsområder: pasientbehandling, forskning, utdanning og pasientopplæring (LMS). Pasientbehandling. Oslo universitetssykehus gir avansert pasientbehandling på et høyt internasjonalt nivå. Årlig gjennomføres rundt en million pasientbehandlinger. Det er ni klinikker og enheten Oslo sykehusservice som leverer ikke-medisinske tjenester til resten av sykehuset. Pasientgrunnlaget til Oslo universitetssykehus ble redusert i 2011, da Akershus universitetssykehus overtok lokalsykehusansvaret for 160 000 innbyggere i Alna og Follo. Samtidig tok Vestre Viken over lokalsykehusansvaret for Asker og Bærum innen blant annet pediatri, fødselsomsorg og nevrologi. Per 2012 er Oslo universitetssykehus lokalsykehus for seks bydeler i Oslo, områdesykehus for åtte bydeler i Oslo, regionsykehus for Sør- og Østlandet (med 2,7 millioner mennesker) og nasjonalt sykehus for hele landet. Forskning. Oslo universitetssykehus står for om lag halvparten av helseforskningen som skjer ved norske sykehus. Forskningen skjer i utstrakt samarbeid med Universitetet i Oslo, høgskolesektoren og andre nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Utdanning. Som universitetssykehus er sykehuset tilknyttet Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo og høgskolesektoren. Pasientopplæring (LMS). Lærings- og mestringssentre (LMS) er en møteplass for helsepersonell, erfarne brukere, pasienter og deres pårørende. Et LMS arbeider for at pasienter, brukere og pårørende skal få informasjon, kunnskap og bistand til å håndtere langvarig sykdom og helseforandringer og å mestre livet med sykdom. Læringstilbudet ved lærings- og mestringssentraene i sykehuset (LMS) planlegges og gjennomføres i et likeverdig samarbeid mellom brukere og fagpersoner. LMS er også en møteplass hvor helsepersonell og brukere deler kunnskap og erfaringer med hverandre. Organisasjon. Erik Omland var konstituert administrerende direktør frem til Siri Hatlen tiltrådte 1. juli 2009. Hun ble ansatt som administrerende direktør 6. mars 2009 og gikk av som leder 6. juni 2011. Årsaken var den vanskelige situasjonen knyttet til styrets behandling av økonomisk langtidsplan og videre utvikling av det fusjonerte foretaket. Jan Eirik Thoresen var konstituert som leder for Oslo universitetssykehus frem til Bjørn Erikstein tiltrådte som administrerende direktør 7. des 2011. Sørlandet sykehus Arendal. SS Arendal, tatt mot nord SS Arendal, tatt mot sørøst Sørlandet sykehus Arendal er et av de tre hovedsykehusene innenfor Sørlandet sykehus, og er regionssykehus for Agder-fylkene. Sykehuset ligger på Kloppene i Arendal i Aust-Agder. Historie. Arendals første sykehus ble bygget på 1750-tallet, men bygningen ble revet da Trefoldighetskirken ble bygget på 1880-tallet. Sykehuset ble flyttet til Neset hvor «Arendals Arbeids- og Pleiehjem» lå siden det ble opprettet i 1795. Nedenes amtsting vedtok i 1915 å bygge nytt sykehus i Arendal på Kloppene, sykehuset fikk navnet «Aust-Agder og Arendals sykehus», og ble fullført høsten 1920 og var bygget for 100 pasienter og hadde 44 ansatte, deriblant tre leger og 22 sykesøstre. Sykehuset hadde da et årsregnskap på 199 649 kr. Pasienter fra det første sykehuset ble overført samme år. Allerede i 1940 var kapasiteten ved sykehuset overskredet med 50 prosent. Ny fløy ble bygget i 1944, og stadig flere fløyer ble bygget de neste ti-årene. I 1945 var det 130 ansatte, deriblant 11 leger og 74 sykepleiere ved sykehuset, og årsregnskapet var på 924 522 kroner. De første 25 årene var det registrert over en million liggedøgn, omtrent 43 750 pasienter og omtrent 15 000 operasjoner. Sykehuset skiftet også ettervert navn til «Aust-Agder sentralsykehus Arendal» (ASA). I 1999 ble det opprinnelige bygget revet og ny fløy påbegynt, tross mange protester. Dagens sykehus. Det finnes fødeklinikk, psykiatrisk døgnbehandling, rusomsorg og avhengighetsbehandling, og ambulansestasjon, samt klinikk for psykisk helsepsykiatri og avhengighetsbehandling med døgnpsykiatrisk behandling for voksne. Det har vært stor debatt ang flytting av tjenester ved sykehuset i Arendal til Kristiansand, og frykt for at det tilslutt vil føre til en om sammenslåing av sykehusene i Arendal og Kristiansand til ett stort regionsykehus i Kristiansand. Motstanden har vært sterk i Arendal og omegn, da man frykter for at dette skal gå utover liv og helse for innbyggerne. Stiftelsen «Sørlandet Sykehus Arendal i våre hjerter» ble opprettet i 1999 for å holde på og styrke tjenestene ved sykehuset. Det har vært arrangert flere fakkeltog og folkemøter, med resultat i at den øyeblikkelige hjelpefunksjonen ved barneavdelingen ikke ble flyttet. I 2012 ble det besluttet at alle pasienter på Sørlandet som skal opereres for kreft i nyrene eller i prostata må få dette utført i Kristiansand, istedenfor i Arendal som tidligere. Eksterne lenker. __NOTOC__ Ron Bontemps. Ronald «Ron» Yngve Bontemps (født 11. august 1926 i Taylorville i Illinois) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Bontemps ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, 23 lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant laget med 36-25 over Sovjetunionen. Bontemps spilte alle åtte kampene i OL-turneringen. Kerkyra (prefektur). Kerkyra eller Korfu (gresk Κέρκυρα "Kérkyra") er et prefektur i Hellas i periferien De joniske øyer. Hovedstaden i prefekturet er Kerkyra by. Prefekturet består av øyene Kerkyra (Korfu), Paxos, Antipaxos, Othonoi og flere mindre øyer, alle i Det joniske havet. Mark Freiberger. Marcus «Mark» Ross Freiberger (født 27. november 1928, død 29. juni 2005 Nord-Carolina) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Freiberger ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Freiberger spilte sju kamper i OL-turneringen. Krok- og torskekrigen. Krok- og torskekrigane (nederlandsk "Hoekse en Kabeljauwse twisten") var en rekke kriger og slag i Holland mellom 1350 og 1490. De fleste av disse krigene omhandlet hvem som skulle ha tittelen greve av Holland, men bak dette var det en maktkamp mellom spissborgerne i byene mot den regjerende adelen. Torskegruppen bestod hovedsakelig av de mer fremskridende byene i Holland, mens krokgruppen for det meste bestod av konserative adelsmenn. Opphavet til navnet er ukjent, men en teori er at det kanskje kom fra hæren til Bayern og deres rustninger som var formet som fiskeskjell. Wayne Glasgow. Victor Wayne Glasgow (født 17. januar 1926 i Dacoma i Oklahoma, død 31. desember 2000) var en amerikansk basketballspiller som ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Glasgow spilte sju kamper i OL-turneringen. Glasgow spilte collegebasket på University of Oklahoma. Charlie Hoag. Charles «Charlie» Monroe Hoag (født 19. juli 1931, død 8. mars 2012) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Hoag ble olympisk mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang basketball sto på det olympiske programmet; tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Hoag spilte sju kamper i OL-turneringen. Bill Hougland. William «Bill» Marion Hougland (født 20. juni 1930) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Hougland ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Hougland spilte alle åtte kampene i OL-turneringen. Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske tittel i basketball. John Keller. John Frederick Keller (født 10. november 1928,død 6. oktober 2000 i Kansas) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Keller ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Keller spilte tre kamper i OL-turneringen. Keller spilte collegebasket på University of Kansas. Bob Kenney. Robert «Bob» Earl Kenney (født 23. juni 1931) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Kenney ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Kenney spilte tre kamper i OL-turneringen. Kenney spilte collegebasket på University of Kansas. Dean Kelley. Melvin Dean Kelley (født 23. september 1931, død 13. januar 1996) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Kelley ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Kenney spilte sju kamper i OL-turneringen. Kelley spilte collegebasket på University of Kansas. Bill Lienhard. William «Bill» Barner Lienhard (født 14. januar 1930) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Lienhard ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Lienhard spilte fem kamper i OL-turneringen. Lienhard spilte collegebasket på University of Kansas. Abai. Abai (gammelgresk Ἄβαι, "Abai", latin "Abæ") er en oldtidsby i hjørnet av nordkysten av Fokis i Hellas. Det var berømt i antikken for sitt orakel tilhørende Apollon Abaeus, et av de som ble benyttet av blant annet Krøsus, konge av Lydia, og av Mardonios. Byen var rik på skatter, men ble ødelagt av perserne i løpet av Zerxes’ invasjon av i år 480 f.Kr., og for andre gang av grekere fra Boiotia og ble da liggende i ruiner. Den romerske keiseren Hadrian fikk det gjenoppbygd. Orakelet ble imidlertid fortsatt konsultert, blant annet av folk fra Theben før Leuktra i år 371 f.Kr. Tempelet synes å ha blitt brent ned for andre gang i løpet av tredje hellige krig (355-346 f.Kr.), og var i en meget forsømt og medtatt tilstand da det ble besøkt av Pausanias på 100-tallet e.Kr., skjønt en del reparasjoner foruten byggingen av et nytt tempel ble utført under keiser Hadrian. Helligheten til helligdommen sikret bestemte privilegier for folket i Abai, og disse ble bekreftet av romerne. De polygonale (mangekantete) murene rundt akropolis kan fortsatt bli sett i en noenlunde tilstand på en sirkelformet åstopp stående rundt 150 meter over den jevne flaten Exarcho; en porthvelving gjenstår, og det er også spor etter bymurene nedenfor. Tempelområdet var på en utstikker på åsen, nedenfor byen. En tidlig terrassemur og en del levninger fra templene ble utgravet av den britiske skole i Athen i 1894, men ellers ble lite avdekket. Guaviare. Guaviare er ei sideelv til Orinoco. Den er 1497 kilometer lang, og ligger i sin helhet i Colombia. Elva Guaviare dannes ved samløpet av elvene Ariari og Guayabero, som begge har sitt utspring på østsiden av Andesfjellene. Den er Orinocos lengste sideelv og er seilbar over 630 km. Guaviare anses som grensa mellom Llanos og Regnskogen i Amazonas. Den største sideelva er Inírida. Clyde Lovellette. Clyde Edward Lovellette (født 7. september 1929 i Indiana) var en amerikansk basketballspiller, og er innvalgt i Basketball Hall of Fame. Lovellette ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Lovellette spilte collegebasket på University of Kansas. Florian Liegl. Florian Liegl (født 1. februar 1983 i Innsbruck) er en tidligere østerriksk skihopper. Med en høyde på 1,91 m og vekt på 69 kg var han blant de største skihopperne. Han debuterte i verdenscupen i sesongen 1999/2000 i hoppuka, der han deltok i rennene i Innsbruck og Bischofshofen. Han kom på henholdsvis 34. og 50. plass. I hans første fulle verdenscupsesong (2002/03) hadde han 15 plasseringer blant de 10 beste, åtte pallplasseringer og en seier. Seieren, som ble hans eneste i verdenscupen, kom i skiflygingsrennet i Kulm 1. mars 2003. Denne sesongen endte han på femteplass i verdenscupens sammendrag. Han nådde ikke opp på samme nivå senere. Sesongen 2003/04 kom han på 40. plass i verdenscupen sammenlagt, uten noen plasseringer blant de 10 beste. Sesongen 2004/05 oppnådde han som best en sjetteplass i Sapporo. Han valgte overraskende å legge opp høsten 2005, bare 22 år gammel. Like overraskende som at han la opp, var comebacket i april 2006. Det første verdenscuprennet hans var hoppukerennet i Innsbruck 4. januar, der han ble nummer 44. 7. januar tok han nye verdenscuppoeng ved å bli nummer 29 i Bischofshofen. I mai 2007 annonserte Liegl igjen at han la opp på grunn av motivasjonsproblemer. Siden 2007 har han vært med i trenerteamet til det østerrikske kvinnelandslaget. Frank R. McCabe. Frank Reilly McCabe (født 30. juni 1927) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. McCabe ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. McCabe spilte sju kamper i OL-turneringen. Hirokazu Yagi. Hirokazu Yagi (japansk 八木 弘和; "Yagi Hirokazu"; født 26. desember 1959) er en tidligere japansk skihopper som var aktiv på begynnelsen av 1980-årene. Yagi oppnådde sine beste resultater i 1980. I hjembyen Sapporo kunne han feire sin eneste verdenscupseier, og kom denne sesongen på fjerdeplass sammenlagt i verdenscupen. Under OL 1980 i Lake Placid kom han på delt sølvplass med tyske Manfred Deckert i normalbakken. Rennet ble vunnet av østerrikeren Toni Innauer. Midt på 2000-tallet var Hirokazu Yagi trener for det japanske hopplandslaget. Dan Pippin. Daniel «Dan» Luther Pippin (født 20. oktober 1926, død 1. april 1965) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Pippin ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Pippin spilte alle åtrte kampene i OL-turneringen. Howie Williams. Howard «Howie» Earl Williams (født 29. oktober 1927, død 25. desember 2004 i Phoenix i Arizona) var en amerikansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Williams ble olympiske mester i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det amerikanske laget som vant basketturneringen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. USA vant semifinalen over Argentina med 85-76 og i finalen vant de med 36-25 over Sovjetunionen. Williams spilte alle åtte kampene i OL-turneringen. Ray LaHood. Raymond H. «Ray» LaHood (født 6. desember 1945 i Peoria i Illinois i USA) er en amerikansk politiker for Det republikanske parti og transportminister i Barack Obamas regjering. Han var tidligere medlem av Representantenes hus for delstaten Illinois. Dan (elv). "For elva av samme navn i Hubei, Kina, se: Dan Jiang." Dan River (Hebraisk: דן dan, Arabisk: اللدان leddan) er den største sideelv til Jordan, og begge disse renner fra foten av Hermonfjellet. Elva har fått navn etter kanaan byen Laish, som ble okkupert av Danstammen under Dommernes bokperioden. Inntil Seksdagerskrigen var Dan det eneste nedslagsfeltet til Jordanelven som lå fullstendig innenfor israelsk territorium. 238 millioner kubikkmeter vann renner årlig til igjenom elven til Hulahdalen. I 1966 resulterte dette i en disputt mellom utbyggere og miljøvernere, som dro ut med tre år i rettsystemet. Resultatet ble et bevaringsprosjekt i nedslagsfeltet. Viotia. Viotia eller Boiotia (gresk, Βοιωτία) er et prefektur i Hellas i periferien Sentral-Hellas. Hovedstaden er Livadia. Det grenser til Vest- og Øst-Attika i sør, Fthiotis i nord, Fokis i vest og til Korintbukta i sørvest. Utenfor kysten i nordøst ligger øyen Evvia. Den nest største byen, etter Livadia, er Theben og området har broforbindelse til øyen Evvia via to broer. Den ene går gjennom Khalkida, og den andre går langs veien til Athen. Det ligger to innsjøer i det nordøstlige området av Boiotia, og i den ene av disse fant en i 2002 en oversvømt landsby. Geografi. Deler av fjellkjedene Parnitha ligger i sørvest med et stort gruveområdet i sørøst og flere fjell i sør, inkludert Helikon. I vest ligger blant annet fjellet Parnassos, der det eneste skisenteret i prefekturet ligger. Den lengste elven er Kefissos, som ligger i sentrale områder av prefekturet, der man også finner de fleste lavliggende områder i Boiotia. Klima. Klimaet varierer fra svært varme somre til milde og kjølige vintre. De nordlige og østlige områdene har størst sannsynlighet for å få skyet vær utover dagen. Områdene over tusen meter har ofte kalde forhold med snø om vinteren. Akvifer. En akvifer er en bergart eller et sediment (grus/sand) med en betydelig vanngiverevne. Betydelig i denne sammenhengen er en formasjon som eksempelvis kan benyttes som drikkevannskilde ved nedsetting av brønn. Nydannelse (tilførsel av grunnvann) kan enten skje ved infiltrasjon fra tilgrensende overflatekilder (elv/innsjø) eller ved infiltrasjon av nedbør. Det finnes også akviferer som har begrenset tilførsel av nytt vann. Ogallalla-akviferen i Midtvesten i USA er f.eks. en akvifer som ble dannet i forbindelse med siste istid. Kunnskap om en akvifers form, størrelse og avgrensning er viktig når man skal lokalisere brønner for vannuttak. Hvordan og hvor raskt grunnvannet fornyes er essensielt for å vite hvor mye grunnvann som kan tas ut før det oppstår problemer (kvantitativt – for lite vann, eller kvalitativt – inntrengning av forurenset vann). Studiet av grunnvannstrømning og karakterisering av ulike typer akviferer kalles hydrogeologi. Åpen akvifer. En åpen akvifer mottar nydannelsen gjennom nedbør som infiltrerer og deretter perkolerer ned til grunnvannet. Denne typen akviferer kalles også selvmatende. I en åpen akvifer vil grunnvannspeilet ha et hydrostatisk trykk tilsvarende atmosfærisk trykk. En og samme akvifer kan være åpen og lukket i ulike deler. Lukket akvifer. En lukket akvifer er en akvifer som ligger under et tett og ugjennomtrengelig lag. Den mottar ikke vann fra nedbøren direkte over akviferen, men via kontakt med en tilgrensende åpen akvifer eller tilgrensende overflatekilde (innsjø eller elv). Grunnvannet står da under trykk mot det tette laget, og har følgelig et trykk > atmosfæretrykket. Hvis det her settes ned en brønn vil vannivået i brønnen være høyere enn i akviferen. Yrkesastma. Yrkesastma er astma som skyldes påvirkning fra stoffer i arbeidsmiljøet, og blir ofte sett på som en sykdom som kan skyldes sensibilisering eller massiv enkeltpåvirkning av luftveisirriterende forbindelser, som for eksempel i forbindelse med brann eller lekkasjer av kjemikalier. Tilstanden som følger av massiv eksponering blir vanligvis angitt som «reactive airways dysfunction syndrome» (RADS) og noen mener 10 % av yrkesastmatilfellene skyldes dette, mot ca 90 % som skal skyldes sensibilisering 1. Mer enn 300 ulike agenser er vist å kunne fremkalle yrkesastma gjennom sensibilisering 2. De senere årene er det gjort funn som tyder på at ikke-allergisk yrkesastma er vanligere enn man trodde tidligere, og at den kan oppstå uten at eksponeringen for irritanter har vært spesielt høy. Dette kan for eksempel gjelde astma blant sveisere, platearbeidere og renholdere. Astma i aluminiumsindustrien faller også muligvis inn under her. Stormolekylær substanser (proteinholdige forbindelser som er større enn 1 000 dalton) fremkaller gjerne sensibilisering, mens det sjelden kan påvises for de fleste aktuelle Stormolekylær substanser. Kilder. 1. Newman Taylor AJ, Cullinan P, Burge PS et al. "BOHRF guidelines for occupational asthma". Thorax 2005; 60: 364 – 6. 2. Malo J-L, Chan-Yeung M. "Agents causing occupational asthma with key references". I: Bernstein IL, Chan-Yeung M, Malo J-L et al. Asthma in the workplace. 3. utg. New York, NY: Taylor and Francis, 2006: 825 – 67. Watne. Watne øst for Mandal er en av de større gårdene på Sørlandet, med store historiske inntekter fra laksefiske. Watne eller Wattne er en av de største gårene i Mandal kommune i Vest-Agder. Den ligger øst for bydelen Ime, øst i kommunen. Gården har historisk mye skog og lakseretter i Mandalselva, og opparbeidet på 1800-tallet stor rikdom gjennom laksevirksomheten i Mandal. Flere av eierne lot seg adle i England, gjennom kjøp av adelstitler. Watnes eiere var velstående og eide store eiedommer og virksomheter i Mandal. Gårdeier Tønnes Wattne solgte i 1883 området Furulunden til kommunen - det er sandbanken vest i elveoset hvor Sjøsanden ligger i dag. Han plantet 100.000 furutrær på stedet og fikk en statue reist over seg der. Den store og statselige Wattnegården i sentrum huser i dag avisen Lindesnes samt en restaurant (Lindesnesgården). Sartang. Sartang (russisk: Сартанг) er ei elv i republikken Sakha i Russland. Den er ei østlig sideelv til Jana, og er 620 km lang, med et nedslagsfelt på 17 800 km². Verlauf. Elva har sitt utspring i Verkhojanskfjellene, som ved elvas kilder når opp til 2295 meters høyde. Fra kildeområdet renner Sartang i nordlig retning mot Barylas, og fortsetter derfra nordover mellom Verkhojanskfjellene i vest og Tsjerskijfjellene i øst. Rundt 10 kilometer sørvest for Verkhojansk løper Sartang sammen med elva Dulgalakh og danner elva Jana. Landskapet ved Sartang består i all hovedsak av taiga. Kwango (elv). Kwango (i Angola kalt Cuango) er ei elv i Angola og Den demokratiske republikken Kongo. Den er 1100 kilometer lang, og er ei venstre sideelv til Kasai. Den har sitt utspring i provinsen Lunda Sul i Angola, og renner derfra i nordlig retning. Den danner grensa mellom de to landene over ei strekning på rundt 300 kilometer, hvor den også danner Kabongo-Lundafallene. Den munner til slutt ut i elva Kasai nær byen Bandundu. Colorado (elv i Argentina). Kart som viser Rio Colorados løp Colorado (spansk: "Río Colorado") er ei elv i den sørlige delen av Argentina. Den har sitt utspring på østsiden av Andesfjellene, og renner derfra i øst-sørøstlig retning til Atlanterhavet, hvor den munner ut i et delta. Den er 1114 kilometer lang, hvorav rundt 300 kilometer, fra kysten til Pichi Mahuida, er seilbare for mindre fartøyer. Elva Colorado dannes ved samløpet mellom elvene Grande og Barrancas. Etter at elva forlater Andes renner den gjennom et øde og tørt landskap, og den har ingen sideelver med unntak av elva Desaguadero (eller "Salado") fra provinsen La Pampa. De nedre delene av Colorado, på dens vei over Patagonia, er fruktbare og skogkledte, men området er for lite til å understøtte annet enn en liten befolkning. Demningen "Embalse Casa de Piedra" ble bygget både som et vannkraftverk og for å regulere vannføringen i den tørre regionen elva renner gjennom. Tenea. Satellittfoto av området som viser stedsplasseringen av Korint, Tenea og Mykene. Tenea (gresk Τενέα) er en oldtidsby i nordøstlige Peloponnes i Hellas. På midten av 1990-tallet gikk lokalsamfunnet og kommunen tilbake til stedets antikke navn Tenea. Setet for kommunen er i Chiliomodi. Antikkens Tenea ble etablert omtrentlig 15 km sørøst for Korint og 20 km nordøst for Mykene kort tid etter trojakrigen. Det er antatt at de første innbyggerne var trojanske krigsfanger som Agamemnon tillot bygge sin egen by. Således minner navnet Tenea om Tenedos, deres egentlige hjemby, navngitt etter helten Tenes som ble drept av Akilles. Tenea og Roma er i henhold til "Æneiden" av Vergil to historiske byer kjent for å være assosiert med familier som nedstammet fra Troja etter trojakrigen. Korintere og teneanere i 734 eller 733 f.Kr. etablerte under lederskap av Arkias av Korint en felles koloni i Siracusa på Sicilia, hjemlandet til Arkimedes. Ruiner fra antikkens Tenea kan fortsatt bli funnet en km sør for Chiliomodi. Blant funnene finnes statuen Kouros fra Tenea (ca 550 f.Kr.), en egenartet frambringelse som i dag er en del av kunstsamlingen i München i Tyskland. John Liu Dinghan. John Liu Dinghan S.J. (født i 1917 i Kina, døde 20. desember 2007) var en katolsk biskop i bispedømmet Cangzhou (kurienavn: "Xianxian") i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Han kom ikke fra noen katolsk familie, men lot seg døpe i 1933 mens han gikk på videregående skole. I 1937 begynte han studier ved jesuittenes industri- og handelsuniversitet i Tianjin og trådte inn i jesuittordenen to år etter. I 1947 studerte han teologi i Shanghai og ble presteviet i 1950. Fire år etter ble han utnevnt til ordenens superior for det nordlige Kina. Mellom 1955 og 1979 var han fengslet for sin tros skyld i tre perioder og gjennomgikk i tyve år reform ved arbeid; under kulturrevolusjonen blant annet som svinerøkter. De det fra ca 1980 ble mulig å gjenopplive religiøs virksomhet i Kina ble han bispedømmeadministrator av Cangzhou. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina etter 1979. Den i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsen, ble foretatt 10. oktober 1982 med den selv kinavalgte/ordinerte «patriotiske» biskop Joseph Zong Huaide av Jinan som hovedkonsekrator. Han var samtidig rektor for provinsen Hebeis presteseminar i Shijiazhuang fra 1986 og helt til 2003. Han fikk anledning til å besøke Manila i 1992 for legeundersøkelser, og ordinerte deretter i 1993 en koadjutorbiskop, Peter Hou Jingwen, som overtok som ordinarius da han selv lot seg pensjonere i 1998. Men biskop Hou omkom i en bilulykke kort etter, den 23. oktober 1999. Dermed måtte biskop Liu midlertidig trå til igjen som ordinarius, da i en alder av 82 år. Men da biskop Joseph Li Liangui ble ordinert i 2000, kunne han igjen gå tilbake til pensjonisttilværelsen, selv om han i navnet fortsatte som rektor i Shijiazhuang-seminaret noen år til. Han døde av kreft 20. desember 2007. Ingolf Johannesen. Ingolf Johannesen (født 9. september 1915 i Tananger, død 13. juni 1998 i Tananger, Sola kommune) var en norsk motstandsmann og medlem av Shetlandsgjengen. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Johannesen flyktet til Storbritannia 11. september 1941 med skøyta «Sjøleik», sammen med 17 andre menn og en kvinne. Etter et kort opphold ved Royal Patriotic School, ble flyktningene fra «Sjøleik» spredt for alle vinder. Johannesen dro med eieren av «Sjøleik» tilbake til Skottland hvor de drev fiske med «Sjøleik». Etter et år som fisker ble han med i Shetlandsgjengen, som fast mannskap ombord på «Hitra». Johannesen seilte i hemmelige oppdrag mellom Norge og Shetland, og fraktet soldater, etterretningsagenter, flyktninger og militære forsyninger over Nordsjøen. I vintersesongene 1943–44 og 1944–45 gjennomførte Johannesen 40 turer med «Hitra». Han var blant dem som hadde flest turer til det okkuperte Norge. I statsråd 2. august 1946 ble utskrevet dekksmann Johannesen tildelt Krigskorset med sverd «For fremrakende innsats under utførelsen av særoppdrag». Johannesen ligger begravd på Tananger kirkegård. Bergurtemåler. Bergurtemåler ("Scopula incanata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes nord til Møre og Romsdal i Norge. Utseende. En middelsstor (vingespenn 25 – 28 mm), slank, lysgrå måler. Vingene er lysgrå med spredte, mørkere skjell, med fire, ofte noe utydelige, litt mørkere grå eller brunlige tverrbånd. Midt i hver vinge er det en liten, svart flekk kantet med hvitt. Larven er lang og tynn, naken, grå med svarte og hvite flekker. Levevis. Denne artens larver kan gå på ulike planter, blant andre tungras og rogn. Man kan finne de voksne målerne i juli. Utbredelse. Arten finnes i hele Europa, bortsett fra Island, Storbritannia, Irland og Nederland. I Norge er den funnet over hele Sør-Norge nord til Møre og Romsdal. Evros (prefektur). Evros (gresk Έβρος, "Évros") er det nordligste prefekturet i Hellas og ligger i periferien Øst-Makedonia og Thrakia. Hovedstaden i prefekturet er Alexandroupoli. Det ligger øst og nordøst i den greske delen av Thrakia og grenser til Tyrkia ved elven Evros. Evros grenser til Bulgaria i nord og nordvest. Rodopi prefektur ligger i vest. Navnet på prefekturet kommer fra elven Evros (Maritsa), som ser ut til å ha vært et thrakisk hydronym. Geografi. Evros er et av de største prefekturene i Hellas og det største i Thrakia og dekker 45 % av Vest-Thrakia, en av tre regioner i Nord-Hellas (de to andre er Makedonia og Thessalia). Det er omtrent 150 km langt fra nord til sør, og 70-100 km bredt. Prefekturet inkluderer også øyen Samothraki. En annen elv i Evros er Arda. Rodopifjellene ligger i vest og sørvest og åsene før fjellene i sentrale og nordlige områder. En slette og jordbruksområder ligger i Evrosdalen i øst, mens Egeerhavet ligger i sør. Klima. Området har hovedsakelig middelhavsklima i sørlige og sentrale områder. I nordlige og høyereliggende områder er klimaet mer kontinentalt. Historie. Området ble styrt av thrakere fram til det ble annektert av Kongeriket Makedonia. Det makedonske styret varte fram til revolusjonen i rundt 310 f.Kr., da det ble en del av Selevkidriket, som ble fram til om lag år 90 f.Kr. Det ble så en del av Romerriket og provinsen Thrate fram til år 395, da det ble en del av Østromerriket fram til 1400-tallet. Goterne invaderte området og kort tid etter ble det invadert av slavere. Det ble så en del av Det osmanske riket. Området klarte ikke å løsrive seg fra tyrkerne under den greske selvstendighetskrigen. Det moderne prefekturet ble invadert av Bulgaria under balkankrigene og annektert av landet. Området ble først en del av Hellas etter den første verdenskrigen, i 1920. Under den gresk-tyrkiske krigen 1919-1922 flyktet mange grekere til området fra tyrkiske område i Lilleasia. Etter den andre verdenskrigen og den greske borgerkrigen måtte store deler av prefekturet bygget opp igjen. Økonomien bedret seg, men mange innbyggere flyttet til større byer i Hellas og utenlands i årene som fulgte. Brian Toney. er en engelskfødt danser, siden 70-tallet bosatt i Norge og kjent som en av landets ypperste. Rambert School of Ballet i London, med videre studier i hjemlandet såvel som i Østerrike og Estland. siden tilsatt ved Nasjonalballetten, først som danser og instruktør (1979) og etter sin pensjonering (1998) som pedagog og Han ble ansatt ved Norsk Ballettinstitutt på Lillestrøm også (2008). Av hans aller tidligste her til lands var en sterkt tegnet "Ass. Brack" i Kari Blakstads versjon av "Hedda Gabler" ved Den Norske Opera (1978). en av hundene i Glen Tetleys "Stormen" (1980), piggsvinet Ludvig (figur) i Flåklypaballetten (1983), bestefaren i "Peter og Ulven" (1984), moren Simone i "La fille mal gardee" (1987), Judas i Ivo Cramérs "Jesu liv" (1988) m.fl. Hans seneste er "Nøtteknekkeren" som Mme. Bonbonniere (2008). Han har også koreografert litt frilans, som for "Eldbjørgs Ballettskole" i Moss, blant annet "Tornerose" (2007), "Coppelia" (1999 og 2010), "Askepott" (2003) og "Nøtteknekkeren" (2005). Pruting. Pruting er teknikken å senke prisen på en handelsvare gjennom muntlig forhandling. Noen steder i verden er pruting viden brukt, og til tider forventet, mens andre steder er pruting ansett som uakseptabelt. Pruting anses som regel for mer akseptabelt hvis forhandlingen skjer under mer «uoffisielle» kår, som f.eks. ved bodhandel og på torg. Marko Baacke. Marko Baacke (født 10. februar 1980 i Friedrichroda) er en tidligere tysk kombinertløper. I løpet av karrieren oppnådde Baacke flere sterke resultater. Høydepunktet var utvilsomt gullmedaljen i sprinten fra VM 2001 i Lahtis, der han tok gull foran finske Samppa Lajunen og landsmannen Ronny Ackermann. Etter et stygt fall under trening 20. november 2001, måtte han fjerne den ene nyren og milten, og greide ikke å komme tilbake på sitt tidligere nivå. Han la opp som aktiv idrettsutøver i september 2004. I dag arbeider han som trener. Polarurtemåler. Polarurtemåler ("Scopula frigidaria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er bare funnet i Øst-Finnmark i Norge. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 18 – 26 mm), slank, vanligvis grå-gul måler. Den kan også være blekere, nesten hvit. Vingene har spredte, mørkere skjell og fire, mer eller mindre tydelige, brunlige tverrbånd. Larven er lang og tynn, naken, rødaktig grå ved to brune lengdestriper langs ryggen. Levevis. Arten kan finnes i skog, kratt og buskmark. Larvens næringsplante ute i naturen er ikke med sikkerhet kjent men blåbær ("Vaccinium myrtillus") er en sannsynlig kandidat. De voksne målerne flyr i juni – august. Utbredelse. Arten er holarktisk og har hovedtyngden av sin utbredelse i Nord-Amerika og det nordlige Asia. I Europa er den bare kjent fra Norge, Finland og Nordvest-Russland. Alle kjente norske funn er fra Sør-Varanger kommune. Maritsa. Rilafjellene er kilden til Maritsa Maritsa eller Evros (bulgarsk: Марица, gresk: Εβρος, "Evros", romanisert som "Hebrus", tyrkisk: "Meriç") er den lengste elven som bare renner innenfor Balkan med en lengde på 480 km. Den har sitt utspring i Rilafjellene vest i Bulgaria, renner sørøstover mellom Balkanfjellene og Rodopifjellene, forbi Plovdiv til Edirne i Tyrkia. En liten del av den nordlige bredden av elven ligger helt inne i Tyrkia, og området ble gitt til Tyrkia for at landsbyen Edirne skulle slippe å ha Hellas på den andre siden av elven. Resten av elven danner grensen mellom Tyrkia og Hellas. Nær Enez danner elva et delta og munner ut i Egeerhavet. Av sideelver til Maritsa finner man Tundzja og Arda. Den nedre delen av elven danner grensen mellom Bulgaria og Hellas, og det meste av grensen mellom Hellas og Tyrkia. Elva er ikke fremkommelig, men blir brukt til strømproduksjon og vanning. Maritsa/Evros renner blant annet gjennom Pazardzjik, Plovdiv, Dimitrovgrad og Svilengrad i Bulgaria, Edirne i Tyrkia og Kastanies, Pythio, Didymoteicho og Lavara i Hellas. Kraftig regn og snøsmelting førte både i 2005 og 2006 til alvorlige flommer. Årsakene til dette var blant annet at flere av dikene rundt elven brøt sammen, og vannet strømmet 5-10 km bort fra selve den vanlige elveløpet. Liste over ordførere i Kviteseid. Liste over ordførere i Kviteseid viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Kviteseid kommune i Telemark fra innføringen av formannskapslovene i 1837. Kviteseid Neotropis. Neotropis (eller den neotropiske faunaregion) er en økosone som omfatter Mellom- og Sør-Amerika og de Karibiske øyene. Den grenser mot Nearktis i Mexico, der de nordlige, tørre delene tilhører Nearktis mens de sørlige, fuktigere delene tilhører Neotropis. Regionen er faunistisk meget rik, særlig er regnskogene langs skråningene av Andesfjellene svært rike. Regionens fauna er preget av at Sør-Amerika i lang tid var et isolert kontinent før det drev nordover og til slutt ble hengende sammen med Nord-Amerika. Det er derfor mange unike grupper, og grupper som viser slektskap med Australia, for eksempel pungdyr, primitive bartrær og noen grupper av fjærmygg. Karakteristiske pattedyr. Pattedyrfaunaen bærer preg av at Sør-Amerika har vært isolert i lang tid og at dyrene har utviklet seg uavhengig av andre kontinenter. Etter at området ble forbundet med Nord-Amerika med Panama-eidet har det skjedd en del utveksling mellom de to kontinentene. Nordamerikanske pattedyr som vandret sørover er blant annet kameldyr (men nå finnes de bare i Sør-Amerika) og kattedyr. Færre arter vandret nordover, for eksempel én art hver av beltedyr og pungrotter. Mange unike Neotropiske dyregrupper døde ut i løpet av Pleistocen-perioden. a>en tilhører en gruppe unik for Neotropis Karakteristiske pattedyr-grupper for Neotropis i dag er ordenen gomlere (Edentata) med gruppene beltedyr, maurslukere og dovendyr (som nevnt har en art av beltedyr spredt seg til Nearktis), familien pungrotter eller opossumer (Didelphidae), også med en art som har spredt seg til Nearktis, gruppen vestaper (Platyrrhini) og mange marsvin-lignende gnagere (Hystricognathi, noen familier i denne gruppen finnes også utenfor Neotropis). Andre kjente, typisk neotropiske pattedyr er vampyrflaggermus ("Desmodus" spp.) og jaguar ("Panthera onca"). Karakteristiske fugler. Den neotropiske regionen har det største artsmangfoldet av fugler av alle faunaregionene, og nye arter oppdages stadig regelmessig. Karakteristiske grupper er blant andre nanduer (Rheidae), tinamuer (Tinamidae), karakaraer eller gribbfalker, hokkoer (Cracidae), trompeterfugler (Psophidae), fjelløpere (Thinocoridae), arapapegøyer (slekten "Ara"), hoatsin ("Opishtocomus hoazin"), potuer (Nyctibiidae), fettfugl ("Steatornis caripensis"), motmoter (Momotidae), tukaner (Ramphastidae), jakamarer (Galbulidae) og dovenfugler (Bucconidae). Ordenen spurvefugler (Passeriformes) har også mange familier som bare eller hovedsakling finnes i Neotropis: ovnsfugler (Furnariidae), treløpere (Dendrocolaptidae), maurtroster (Formicariidae), manakiner (Pipridae), kotingaer (Cotingidae), myggetere (Conopophagidae), riksetroster (Rhinocryptidae), skarpnebb ("Oxyruncus cristatus") og bladskjærere (Phytotomidae). Noen grupper finnes i Nearktis og Neotropis, blant andre kolibrier (Trochilidae), gjerdesmetter (Troglodytidae), spottefugler (Mimidae), tangarer (Thraupinae), kardinaler (Cardinalinae), skogsangere (Parulidae), vireoer (Vireonidae), trupialer (Icteridae) og tyranner (Tyrannidae). Virvelløse dyr. Den neotropiske region har et enormt, men i stor grad dårlig kartlagt, artsmangfold av insekter og andre virvelløse dyr. En påfallende artsrik gruppe er sommerfugler, der grupper som morfosommerfugler (Morphini) og uglesommerfugler (Brassolini) er unike for Neotropis. Andre karakteristiske grupper er pasjonsblomstsommerfugler (Heliconiini) og gruppen Ithomiini, som begge omfatter spinkle, giftige arter som annonserer sin giftighet med sterke farger. Flere familier av fluer er unike for Neotropis, blant andre Pantophthalmidae, Richardiidae og den nyoppdagede familien Ocoidae. En annen, oppsiktsvekkende gruppe er bladskjærermaur (slekten "Atta") som lever i enorme kolonier der de dyrker sopp på avskårne blader. Regionen har også et meget stort artsmangfold av edderkopper, men dette er til dels dårlig undersøkt. a> er en karaketeristisk neotropisk gruppe Eléonore av Belgia. "Hennes kongelige høyhet" prinsesse Eléonore av Belgia (Eléonore Fabiola Victoria Anne Marie; født 16. april 2008) er den andre datteren og det fjerde barnet til Philippe, hertug av Brabant, arvingen til den belgiske tronen og kona Mathilde, hertuginne av Brabant (født inn i adelsfamilien d'Udekem d'Acoz). Hun er det trettende barnebarnet til kong Albert II av Belgia, inkludert de to barna til den utenomekteskapelige dattera hans, Delphine Boel. Hun ble døpt av kardinal Godfried Danneels, erkebiskop av Mechelen-Brussel den 14. juni 2008 i kapellet ved slottet Château Royal de Ciergnon i de belgiske Ardennene. Kronprinsesse Victoria av Sverige og Claire av Belgia var gudmødre og grev Sébastien von Westphalen zu Fürstenberg. Kosåni. Kosåni (også skrevet Kosåna) er et vassdrag som strekker seg mellom Egså i Åseral kommune og Bjelland i Marnardal kommune, hvor den renner ut i Mandalselva. Fra starten ved utløpet av Egsåvatnet i Åseral er flere vann inkludert i vassdraget: Gunnarsvatnet og Bjørndalsvatnet i Evje og Hornnes kommune, deretter følger Kosvatn, og nedenfor dette ligger Hattefossen, hvor det tidligere var sagbruk. Bord og plank fra sagbruket ble kjørt med hest til jernbanestasjonen på Moisund på Setesdalsbanen. Etter Kosvatn følger Øyvatnet før vassdraget kaster seg ut i Myglefossen og ned i Myglevatn på grensa mellom Aust-Agder og Vest-Agder. Nede i Bjelland ligger Tveitevatnet og fra dette går Kosåni i svære fossestryk ned mot Foss i Bjelland. Afrotropis. Afrotropis (også kalt den afrotropiske faunaregion, den afrotropiske økosone eller den etiopiske region'") er en økosone som omfatter Afrika sør for Sahara samt de sørlige delene av Arabia. Sonen omfatter store arealer av varme, tørre savanner og halvørkener, men også tropisk regnskog og fjellområder. Regionen grenser mot Palearktis i nord. Unike underområder er Cape floraregion i det sørligste Afrika, og Madagaskar. Regionen er særlig kjent for sitt store mangfold av store pattedyr på savannene. Karakteristiske pattedyr. Regionen har et stort mangfold av store pattedyr, særlig i gruppen slirehornede dyr (antiloper). Karakteristiske grupper for regionen i dag er flodhester (Hippopotamidae), jordsvin (Tubulidentata, med bare en art), klippegrevlinger (Hyracoidea), springspissmus (Macroscelidea), gullmoldvarper (Chrysochloridae), børstepinnsvin (Tenrecidae) og sjiraffer (Giraffidae). Hyener (Hyaenidae) er også karakteristiske for Afrotropis, men en art finnes også i Asia. Flere av disse gruppene har tidligere hatt en videre utbredelse, men lever i dag bare igjen i Afrotropis. a> er en unik gruppe for Afrotropis Velkjente, karakteristiske arter som er vidt utbredte i regionen er blant andre afrikansk elefant ("Loxodonta africana"), afrikabøffel ("Syncerus caffer"), gnu ("Connochaetes taurinus") og serval ("Felis serval"). Løve ("Panthera leo") og gepard ("Acinonyx jubatus") finnes i dag nesten utelukkende i den afrotropiske regionen men har tidligere hatt mye videre utbredelser. Karakteristiske fugler. Selv om den afrotropiske regionen har et stort mangfold av fuglearter, er det få grupper som er unike for denne regionen. En av årsakene til at fuglefaunaen ligner mye på den i Palearktis og Orientalis er det store innslaget av trekkfugler som vandrer mellom de ulike regionene. En unik art for Afrotropis er strutsen ("Struthio camelus"), som ikke har noen nålevende, nære slektninger. Andre unike fuglegrupper er musfugler (Coliiformes), turakoer (Musophagidae), spettehærfugler (Leptosomatidae) og hjelmvarslere (Prionopidae). Asitier (Philepittidae) og vangaer (Vangidae) finnes bare på Madagaskar. hvitøreturako ("Tauraco leucotis") tilhører en fuglegruppe unik for Afrotropis Virvelløse dyr. Den Afrotropiske region har relativt få unike grupper, men den nyoppdagede insektordenen Mantophasmatodea ser ut til å være rent afrotropisk i dag, selv om man kjenner fossiler fra andre områder. Store deler av den afrotropiske region er tørre områder der grupper som termitter, solifuger og skorpioner er ganske fremtredende. På grunn av de store mengdene med ville hovdyr har regionen også et stort mangfold av gjødselbiller (Scarabaeidae). Av sommerfugler er de store, kraftige artene i gruppen Charaxini et karakteristisk innslag, men de finnes også i Sør-Europa og Asia. Lærerutdanning for barnetrinnet. Lærerutdanning for barnetrinnet "(LUB-trainee)" ved Høgskolen i Vestfold er et forsøksprosjekt underlagt Kunnskapsdepartementet. Dette er en fireårig nivådelt lærerutdanning som utdanner kontaktlærere i grunnskolens 1. til 7. trinn. Studiet bygger på et nært samarbeid med skoleeiere i Vestfold. Teoriundervisningen foregår på tollboden i Larvik de to første årene, mens studentene i 20 uker pr år er stasjonert på en barneskole i Larvik eller Sandefjord. Resten av studiet foregår på campus Bakkenteigen. Studiemodell. Lærerutdanning for barnetrinnet tilbyr studentene styrket pedagogikkundervisning og faglig fordypning i norsk og matematikk. Det fjerde året innpasses som en del av et masterstudium – avhengig av studentens fagvalg og masterprogrammets opptakskrav 1. studieår. Organisering. Lærerutdanning for barnetrinnet er en del av PIL-prosjektet hvor det fokuseres på praksis som et integrerende element i lærerutdanningen. Høgskolens profesjonsveiledere/faglærere er tilstede på praksisskolene en halv dag per uke i praksisperioden – de to første årene, mens praksisskolenes lærerutdannere (praksislærere) møter studenter og faglærere på høgskolen en fast dag i disse periodene. Samtlige praksislærere utdannes til lærerutdannere i praksisfeltet – et studium på 30 studiepoeng. Studiet inkluderer også et toårig ansettelsesforhold til kommunen man er utstasjonert i som lønnet trainee. Berislav Grgić. Berislav Grgić (født 15. februar 1960 i Novo Selo (Kotor Varoš) nær Banja Luka i Jugoslavia [nå: Bosnia og Hercegovina]), bosnisk kroat, er biskop av det katolske prelaturet Tromsø. Hans utnevnelse ble offentliggjort den 18. desember 2008. Bispevielsen fant sted den 28. mars 2009. Msgr. Grgić overtok etter biskop-prelat Gerhard Goebel, som døde i 2006. Berislav Grgić gjennomførte sine filosofiske og teologiske prestestudier ved den teologiske høyskole i Vrhbosna, og ble presteviet 29. juni 1986 i Banja Luka av biskop Franjo Komarica av Banja Luka. Han virket så som sjelesorger i samme bispedømme til 1988, og studerte deretter til lisensiatsgrad i spiritualitet ved det pavelige universitet Gregoriana i Roma 1988-1991. Han underviste ved juniorseminaret i Zadar i Kroatia 1991-1992, og arbeidet for de kirkelige hjelpeorganisasjonene "Caritas Banja Luka" og "Caritas Zabreb", med bosted i Zagreb, fra 1992 til april 1995. Deretter var han sogneprest i Budžak (en bydel i Banja Luka) fra april 1995 til han likesom så godt som alle hans sognebarn under krigshandlingene ble drevet på flukt av serbere den 20. august 1995. Han kom fra Kroatia til Oslo den 3. januar 1996. Han ble umiddelbart nasjonalsjelesørger for kroater i Oslo katolske bispedømme, og etterhvert i tillegg skoleprest ved St. Sunniva skole og kapellan i St. Olav Domkirkes menighet. Han var aktiv i domkirken blant annet i dens norsk-, kroatisk-, spansk- og italiensktalende sjelesørgeriske virksomhet. I perioden 1. september 2004 til 1. mars 2006 var han generalvikar for Oslo katolske bispedømme, og fra 1. januar 2006 til 1. mars 2007 biskoppelig vikar for innvandrersjelesorgen i bispedømmet. Den 2. mars 2007 forlot han Norge for å arbeide i erkebispedømmet München og Freising i Tyskland. Han ble utnevnt til sogneadministrator av to menigheter i Oberhaching og Deisenhofen, noe sør for München. Der virket han til pave Benedikt XVI gjorde ham til biskop-prelat i Nord-Norge. Raufoss Ammunisjonsfabrikk. Raufoss Ammunisjonsfabrikk var en statseid industribedrift opprettet 11. januar 1896 på Raufoss for å produsere ammunisjon. Det første navnet på bedriften var "Rødfos Patronfabrik og Krudtverk", endret i 1909 til "Raufoss Patronfabrik". Etter første verdenskrig ble produktspekteret utvidet med bl.a. kulelagere (1921-1929). I 1947 ble det vedtatt en lov for de militære bedriftene Raufoss Ammunisjonsfabrikk, Kongsberg Våpenfabrikk og Horten Hovedverft. Bedriftene ble fristilt fra statsforvaltningen som selvstendige industriselskaper. På 1960-tallet ble det satt igang produksjon av bildeler til Volvo, først aluminiumsstøtfangere og etterhvert andre komponenter. Raufossmopeden, og byggfasader av aluminium var andre satsinger. I 1968 ble "Raufoss Ammunisjonsfabrikker" omdannet til aksjeselskap, fortsatt heleid av Staten. I 1990 ble selskapet "Raufoss AS" (som det da het) børsnotert. I 1995 ble bedriften delt. "Raufoss Automotive" produserte for bilindustrien. Norsk Hydro fikk kjøpt 40% av aksjene ved oppstart og de resterende 60% 1. april 1997. Forsvarsproduksjonen fortsatte under navnet Nammo AS med 45% statlig eierskap, i samarbeid med den finske bedriften "Patria Land & Armament Oy" og det svenske konsernet "Celsius AB". Torin Koos. Torin Koos (født 19. juli 1980 i Minneapolis) er en amerikansk langrennsløper. I 2000 ble han nummer fem på sprinten under junior-VM i Štrbské Pleso. I denne øvelsen startet han ogsåunder VM 2001 i Lahtis. I desember debuterte han i verdenscupen i italienske Cogne og ble nummer 70 på sprinten. Sesongens høydepunkt ble deltakelsen under OL 2002 i Salt Lake City. På sprintdistansen i Soldier Hollow ble han nr. 35. Det tok tre år før han plasserte seg blant de 10 beste i et verdenscuprenn. Det skjedde i desember 2005, da han deltok i lagsprint sammen med Andrew Newell i Canmore. Han oppnådde sin første pallplass i 2007, da han ble nummer tre på sprinten i Otepää. Dette er også hans hittil beste plassering (per desember 2008). Hans hittil beste VM-resultat er en 14. plass i lagsprinten under VM 2005 i Oberstdorf og en 15. plass på samme distanse to år senere i Sapporo. Begge gangene gikk han sammen med Andrew Newell. Under OL 2006 i Torino deltok han igjen på sprinten, der han ble nr. 36. Vinternettene. a> (Callistus I) feires i den katolske kirkekalenderen på vinterdagen 14. oktober Vinternettene (også kalt høstblot, vinterdag og vinternatt) refererer til det blotet (en hedensk offerfest) som folk i norrøn tid holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter høstjevndøgn. Blotet markerte samtidig at vinterhalvåret var i gang på den nordlige halvkula og refererer i dag til datoen 14. oktober. Det er knyttet flere skikker til vinterdagen som merkedag. Da var det blant annet vanlig å flytte for tjenestefolk på landet. Det samme gjaldt sommermål (14. april), en ordning som ble praktisert fram til første verdenskrig. Utenom disse dagene var det ikke lov å flytte eller skaffe seg nytt arbeid. Ifølge folkemetrologien ville dessuten vinterværet i hovedtrekk bli slik det var vinternatta. Hvis det for eksempel kom snø, ville det bli en snørik vinter. Tradisjonelle primstaver har en sommer- og vinterside, og vinteren begynner med denne datoen. Der er dagen ellers merket med en vott. Dette primstavmerket er blitt tolket som en fortegnet biskophanske eller en bispelue, et mulig symbol for pave og seinere helgen Calixtus 1 (Callistus I) som i den katolske kirkekalenderen ble minnet med en festdag nettopp 14. oktober, dagen da han skal ha blitt gravlagt i år 222. Dagen har derfor også blitt kalt Calixtusdagen. Sommermål. a> eller ei grein med løv. Sommermål (av norr. "sumarmál", også kalt vårtblot, sommerdag og sommernatt) refererer til det blotet (en hedensk offerfest) som våre norrøne forfedre holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter vårjevndøgn. Sommermål markerte starten på sommerhalvåret og refererer i dag til datoen 14. april. I kirkekalenderen er dagen viet Tiburtius og Valerianus, som i følge legenden var brødre og led martyrdøden i Roma på 300-tallet. På den norske primstaven er datoen markert som et løvtre eller en gren. Midtsommerblot. Midtsommerblot eller midtsommerdag refererer til det blotet (en hedensk offerfest) som våre norrøne forfedre holdt 28 dager (fire syvdagersuker) etter sommersolverv. Datoen regnes nå som 14. juli og primstavmerket er et tre, men det er usikkerhet knyttet til denne datoen. På denne tiden av året skulle gresset i havna være på sitt beste. Det hersker usikkerhet omkring den nøyaktige datoen for midtsommerblotet. Regnet fra sommersolverv skulle datoen bli omkring 20. juli, noe som tilsvarer Vassause (i kristen tradisjon også kalt "Maritmesse" og "Marit Vassause)". Tradisjonen sier at «regner det på denne dagen, blir det styggevær mange uker denne høsten», derav navnet "Vannause". Spådommene om været henger også sammen med de såkalte "hundedagene". At været blirt spådd for høsten på denne dagen er også godt i samsvar med tradisjonene for de tre andre store blotene, noe som kan styrke teorien om at 20. juli egentlig var "midtsommersdag" slik våre norrøne forfedre regnet det. Blåbærurtemåler. Blåbærurtemåler ("Scopula ternata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den finnes over hele Norge. Utseende. En liten til middelsstor (vingespenn 20 – 27 mm), slank, hvit til lysbrun måler. Vingene er overstrødd med spredte, mørkere skjell og har to-tre, ofte utydelige, brune tverrstriper men ingen flekker. Larven er naken, lang og tynn, brunlig med en hvit sidestripe. Undersiden er gjerne mørkere enn oversiden. Levevis. Arten finnes først og fremst på heier. Larvene lever på blåbær ("Vaccinium myrtillus"), blokkebær ("Vaccinium uliginosus") og røsslyng ("Calluna vulgaris"). De voksne målerne flyr i juni – juli. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa, men er ikke registrert lengst i vest (Island, Irland og Portugal). I Norge er den funnet over hele landet. Jakob Oftebro. Jakob Oftebro (født 12. januar 1986 i Oslo) er en norsk skuespiller som har hatt biroller i filmene "Bare Bea" fra 2004 og "Max Manus" fra 2008. Han er sønn av skuespilleren Nils Ole Oftebro. Jakob kom inn på Statens teaterhøgskole i 2004 i en alder av 18 år (uten generell studiekompetanse) som er tidenes nest yngste. Våren 2007 jobbet Jakob på Rogaland Teater før han studerte videre ved Statens Teaterskole i København. Jakob er nå ansatt på teatret Mungo Park i Allerød nord for København, og i 2012 spilte han i NRKs "Erobreren" basert på Jan Kjærstads trilogi "Forføreren", "Erobreren" og "Oppdageren". Han spiller den yngre Jonas Wergeland som senere blir en av Norges mest kjente TV-profiler. Jakob er også aktuell i filmen "Kon-Tiki", og som gjestekomiker i "Torsdag kveld fra Nydalen" våren 2012 og som Johannes i filmatiseringen av Hamsuns "Victoria". Kotor Varoš. Kotor Varoš (serbisk kyrillisk: "Котор Варош") er en by og kommune fylke i Bosnia og Hercegovina. Den er nå del av "de facto"-statsmakten Republika Srpska. Historie. Byen nevnes i kilder fra 900-tallet. Da ble den kalt Kotor. Den senere tilføyelsen "Varoš" er ungarsk for «by». Byen er av stor historisk betydning for serbere, kroater og bosnjaker. Under Bosniakrigen ble mange religiøse og kulturelle monumenter og landemerker ødelagt av forskjellige væpnede grupper. Det gjaldt for eksempel den katolske kireken som lå sentralt i byen. Nevnes må også strøket "Čarsija" sør i byen – der ble så godt som hvert eneste hus ødelagt. De deler av byen som hadde overveiende serbisk befolkning kom uberørt fra konflikten. Kotor Varoš ligger kun 38 km fra Banja Luka (hovedstad for Republika Srpska). Urtemålere. Urtemålere ("Scopula" spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Det er en meget artsrik gruppe, med nær 800 beskrevne arter, men bare seks er hittil funnet i Norge. Urtemålerne er små til middelsstore, bleke, ofte hvite, målere. De har vanligvis spredte, mørkere skjell og noen mer eller mindre tydelige, mørkere tverrbånd på vingene. Larvene er nakne, lange og tynne. Emisk og etisk. Emisk og Etisk er et begrepspar som blir brukt i sosialvitenskapene: antropologi, sosiologi, etnologi, folkloristikk etc. En emisk synsvinkel innebærer at man ser kulturen eller et kulturelt system innenfra og at man beskriver det på en måte som innbyggerne selv kjenner igjen og oppfatter som riktig. En etisk synsvinkel betyr at man ser kulturen eller systemet utenfra. Forskeren benytter seg av teoretiske modeller og begreper. Dette ordet må ikke forveksles med etikkbegrepet etisk. Den emiske synsvinkelen er altså kulturspesifikk, mens den etiske er kulturuavhengig. For å forstå en kultur, må man ha en emisk tilnærmelse, men i sammenliknende kulturforskning er den etiske synsvinkelen nødvendig Begrepene ble introdusert av den amerikanske lingvisten Kenneth Pike, som mente at de lingvistiske begrepene fonemisk (phonemic) og fonetisk (phonetic) kunne brukes for å beskrive menneskelig adferd generelt. Emisk og etisk er avledet av disse begrepene. Antropologene Ward Goodenough og Marvin Harris utviklet begrepene videre. Dansevise, drikkevise og lokk er emiske begreper, mens gruppestyrkende sang og arbeidsropsang er begreper skapt ut ifra en etisk synsvinkel. Oscar Jacobsen. Oscar Jacobsen (født 1. januar 1850 i Vågå, død 6. august 1902 i Kristiania) var driftsbestyrer ved Statsbanene og statsråd i Johan Sverdrups regjering. Han var sjef for Arbeidsdepartementet fra 5. mars 1888 til 12. juli 1889. I perioden 28. august–30. september 1888 ledet han også Indredepartementet. Oscar Jacobsen var ingeniør ved byggingen av Smaalensbanen i 1875 og amtsingeniør i Hedmark fra 1878. Fra 1889 var han driftsbestyrer ved Norges Statsbaner. Han var medlem av komiteen som utredet elektrisk jernbanedrift. Han ble i 1889 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden. Han var også innehaver av Den prøyssiske krones orden og den svenske Vasaordenen. Han var sønn av distriktslege Nils Lauritz Severin Jacobsen og hustru Johanne Georgine f. Jørgensen. Han ble i 1875 gift med Laura Sofie Dahl (1854–1923). Revue d'histoire nordique/Nordic historical review. Revue d’histoire nordique (engelsk: Nordic Historical Review) er et historisk tidsskrift som ble grunnlagt i 2005, etter initiativ fra GERS (Groupe d'Études et de Recherche sur la Scandinavie) og forskningsparken Pôle Européen Jean Monnet ved Universitetet i Toulouse II-Le Mirail. Det utgis av denne forskningsparken i samarbeid med senteret Framespa. Redaktører er Jean-François Berdah (Toulouse), John Peter Collett (Oslo), Maurice Carrez (Dijon), Susanna Hedenborg (Malmö) og Jean-Marc Olivier (Toulouse). Tidsskriftet mål er å gjøre Nordens og de baltiske lands historie, fra de eldste tider til i dag, mer kjent i den fransk- og engelskspråklige verden, samt å fremme samarbeid og idéutveksling mellom franske og nordiske universiteter. Forskere fra en rekke nordiske universiteter har allerede bidratt; Oslo, Bergen, Malmö, Göteborg, Stockholm, Uppsala, Riga, Vilnius, Klaipeda, Helsingfors, Tammerfors, Reykjavík, Aarhus og Odense. I tillegg til artikler knyttet til temaet, inneholder alle numre frittstående fagartikler (varia), omtale av kilder, debatt, informasjon og anmeldelser. Tidsskriftet har egen internettside, hvor man også kan bestille abonnement. Se lenker nedenfor. Florentine Rost van Tonningen. Florentine Rost van Tonningen-Heubel i 2003 Florentine Sophie (Florrie) Rost van Tonningen-Heubel (født 14. november 1914 i Amsterdam, død 24. mars 2007 i Waasmunster Belgia) var gift med lederen for Nederlands Nationaal-Socialistische Beweging (NSB), Meinoud Rost van Tonningen, og ble senere kjent for sin høyreekstreme innstilling. Etter den annen verdenskrigs slutt, og hennes manns død i 1945, forble hun tro mot nasjonalsosialismen i ord og gjerninger resten av livet. Dette ga henne kallenavnet "den sorte enke". Ungdom. Florentine (Florrie) Heubel ble født i Amsterdam, som datter av bankieren Gustav Adolph Heubel og Cornelie van Haren Noman som var av patrisiersfamilie. Hun var en av fire søsken, hun hadde søsteren Annie (født 1906) og to brødre, Dolf (1904) og Wim (1910). Hun vokste opp i Hilversum, og da den unge prinsesse Juliana besøkte byen ble Florrie og broren Wim invitert til å spille tennis med prinsessen. På 1930-tallet ble søsknene Florrie og Wim aktive innen NSBs ungdomsorganisasjon, «de Nationale Jeugdstorm». På denne tiden studerte hun biologi ved Universitetet i Utrecht, med interesse for atferdspsykologi. På sommeren 1936 hadde Florrie Heubel et studieopphold i Berlin, og ble der imponert av Adolf Hitler og 'kameratskapet, disiplinen og den entusiastiske innsatsen' som den nazistiske bevegelsen la for dagen. Et år senere reiste hun og broren Wim på besøk til Nederlandsk-India, der den eldste broren Dolf arbeidet som landbruksingeniør. Etter hjemkomsten forlot hun NSB fordi hun mente at partiet ikke var tydelig nok med hensyn til rasehygiene, og hun syntes heller ikke at partilederen Anton Mussert tok hennes bekymringer alvorlig nok. I løpet av 1939 traff hun Meinoud Rost van Tonningen gjennom sin bror. Under den tyske invasjonen av Nederland 10. mei 1940 oppholdt hun seg igjen i Berlin. Senere omtalte hun den tyske invasjonen med at «tyskerne ville ha en korridor slik at de kunne komme nær England som siden Chamberlains tid hadde veddet på to hester». Giftermål med Rost van Tonningen. Gifteringen av massivt gull med livstreet som under vielsen ble kysset av Hitler. Etter dette var den hellig for Rost van Tonningen, og hun bar den de neste 67 årene. Bryllupet mellom Florentine Heubel og Meinoud Rost van Tonningen stod på vintersolvervsdagen 21. desember 1940. De hadde bedt om godkjenning fra den tyske Reichsführer-SS, Heinrich Himmler. Da de fikk hans tillatelse og godkjenning av sine stamtavler, ble dette det første SS-giftermålet. Ekteparet fikk tre sønner, Grimbert (1941), Ebbe (1943) og Herre (1945). I 1980-årene tok sønnene offisiell avstand fra deres mors politiske standpunkt. Den yngste sønnen, Herre, ble født samme dag som onkelen Wim Heubel falt i kamp ved Elst, 28. april 1945. Wim Heubel var i tjeneste ved SS-divisjonen Landstorm Nederland. Florentine og barna oppholdt seg da på øyen Terschelling i Friesland, og ikke lenge etter flyktet hun med barna via Cuxhaven til Goslar i Tyskland der hennes familie fra gammelt av hadde eiendommer. Hennes foreldre oppholdt seg også der. Ektemannen Meinoud Rost van Tonningen ble tatt til fange av kanadiske styrker 8. mei 1945. Ikke lenge etter krigens slutt mistet Meinoud Rost van Tonningen livet i fengselet i Scheveningen ved den Haag, der han var fengslet mens han avventet rettssaken. Det ble sagt at han hadde begått selvmord ved å hoppe over rekkverket på en trapp. Enken Rost van Tonningen-Heubel har alltid avvist at hennes mann skulle ha begått selvmord, og hevdet at han ble drept. Vitneutsagn fra medfanger skulle støtte hennes mening. Drapsmotivet skulle ha vært at hennes mann i kraft av sin posisjon som president for De Nederlandsche Bank skulle ha for mye kunnskap om fremtredende personers transaksjoner med svarte penger. Under fjernsynsprogrammet «det svarte får» ("Het zwarte schaap") bekreftet en medarbeider fra RIOD (Nederlands Instituut voor Oorlogsdocumentatie, det nederlandske instituttet for krigsdokumentasjon), A.J. van der Leeuw, hennes versjon idet han omtalte hendelsen som om Rost van Tonningen skulle ha blitt drevet til selvmord. De private arkiver. I sin book,In search of my weddingring" anklaget Rost van Tonningen Bernhard von Lippe-Biesterfeld for dodsfallet til hennes mann. De private arkiver til paret ville gi bevis. Dette arkivet er kun tilgjengelig gjennom arkiviar F.J.A.M. van der Helm, som fra 1980 skal bevare og fovalte arkivene. holdes opptatt. Kort tid for Rost van Tonningen fikk han den 67 år gamle gifteringen, som Adolf Hitler kysset i hennes bryllup i 1940. Den sorte enke. Etter mannens død fortsatte Rost van Tonningen-Heubel å være aktiv innen ulike høyreekstreme organisasjoner. Til å begynne med levde hun i fattigdom, og hadde hun som så mange andre tidligere nasjonalsosialister fått tilvist en fogd, Anton Leo de Block. Fogden tilkjente hennes svoger, Nico Rost van Tonningen, foreldreansvaret for de tre sønnene. Senere forlot den eldste sønnen, Grimbert, henne. Han flyttet først til familien Fentener van Vlissingen, og senere videre til dronning Julianas sekretær, Jan van der Hoeven. Resten av livet kjempet hun for at hennes manns navn skulle bli renvasket. I 1952 byttet hun boligen i den Haag, på Frankenslag mot en villa i Velp. Villaen het «Ben Trovato», noe hun så som et tegn ovenfra siden hennes manns initialer var en del av navnet ("RO"st "VA"n "TO"nningen). Rost van Tonningen hadde dessuten startet en egen bedrift ved navn Verina BV, som drev handel i varmeapparatur og hadde patent på et tørkestativ. Ved siden av dette fortsatte rettssakene og prosessene for å finne mannens grav helt opp til Raad van State. I 1968 deltok hun i dokumentarfilmen "Portret van Anton Adriaan Mussert" (Portrett av Anton Adriaan Mussert) av regissør Paul Verhoeven. Dette var første gang hun trådte frem offentlig. Politiet ransaket huset hennes, der hun på 1970-tallet hadde lukkede møter med andre med samme ideologiske ståsted, gjentatte ganger uten å finne noe. Villaen ble også forsøkt påtent. I boken "Op zoek naar mijn huwelijksring" (På leting etter min giftering) sier hun at «husransakelser, knuste vinduer og brannstiftelser var noe som hørte til dagliglivet». Dommer. Rost van Tonningen ble flere ganger dømt for å ha spredt nazistisk litteratur og for å ha arrangert nasjonalsosialistiske møter, som for eksempel en vintersolvervsfest. Blant dem hun fortsatte å holde kontakt med frem til hun døde var Robert Faurisson, David Irving, Arthur Axmann, Gudrun Burwitz-Himmler, Margarethe Boden (Heinrich Himmlers datter og kone), Ilse Hess (Rudolf Hess' kone), Gertrud og Arthur Seyss-Inquart, Erich Priebke, Thies Christophersen, Léon Degrelle, Colin Jordan, Miguel Serrano, Franz von Papen, Hjalmar Schacht, Ernst Zündel, general Otto Ernst Remer, Udo Walendy, Horst Mahler, Rie Mussert (Anton Adriaan Musserts kone), representanter for Vlaams Blok, Siegfried Verbeke, Joop Glimmerveen fra Nederlandse Volks-Unie og flere andre. Fra 1990 av hadde hun dypgående samtaler og korrespondanse med journalisten Willem Oltmans. Pensjon. Da det i 1986 ble kjent at Rost van Tonningen fikk en enkepensjon fra den nederlandske stat siden hennes mann hadde vært medlem av parlamentet, førte dette til mange reaksjoner. Hun fikk beholde pensjonen selv om det ble arrangert en høring i Tweede Kamer. Hun deltok i fjernsynsprogrammet "Het Zwarte Schaap" i 2000, og forsvarte seg da så godt at fjernsynsselskapet VARA vurderte å la være å vise programmet. I 2000 hadde Rost van Tonningen planlagt å flytte fra villaen i Velp til en leilighet i Arnhem, men juridiske protester fra det nye nabolaget fikk henne til å forandre mening. Ikke lenge etter flyttet hun til Belgia, noe hun selv beskrev som å reise i eksil siden det ble gjort umulig for henne å bli boende i Nederland. Hun forble nasjonalsosialismens ideologi tro inntil døden. På enkelte steder ble hun mottatt som en «VIP», for eksempel ved "Ulrichsbergtreffen" i Østerrike og "Europäischen Kongress der Jugend" i Thessaloniki. Død og begravelse. Florrie Rost van Tonningen ved sin egen gravsten Allerede i 1996 kjøpte Rost van Tonningen et gravsted på Heiderust i Rheden ved Arnhem, og hun fikk laget en gravsten med sitt eget navn, fødselsdato og teksten «De Waarheid maakt vrij» (Sannhet gjør fri). Allerede før hun kjøpte gravstedet var dette omstridt, gravlundens naboer fryktet at graven skulle bli et valfartssted for høyreekstremister. 24. mars 2007 døde Florrie Rost van Tonningen-Heubel i hjemmet sitt i Belgia. Hun var da 92 år gammel. Begravelsen fant sted i lukket selskap 30. mars 2007. Rheden kommune valgte å holde tidspunktet for begravelsen hemmelig, for slik å forhindre en større tilstrømning av såvel nasjonalsosialister som deres motstandere. Kommunen hadde på forhånd avholdt møter med gravlundens naboer. De tre sønnene, som alltid hadde tatt avstand fra deres mors ideologi, ba andre om å la henne få fred på gravlunden. Constant Kusters, formann for Nederlandse Volksunie (NVU), reagerte på følgende vis: «Hva barna sier bryr vi oss ikke om, de har alltid vært i mot oss og deres mor.» (nl.:«Die kinderen kunnen de pest krijgen, want ze zijn altijd tegen ons en hun moeder geweest.») Snekker Andersen og julenissen. "Snekker Andersen og julenissen" er en kjent julefortelling skrevet av Alf Prøysen. Hans Normann Dahl har illustrert boken. Hver julaften viser NRK historien, illustrasjonene fra boken blir brukt, mens Svein Erik Brodal leser. Boken er beregnet på barn i alderen 3-9 år. Handling. Snekker Andersen og julenissen kolliderer med kjelkene sine, stopper og blir kjent med hverandre. Etter en prat ender det med at snekkeren reiser på julevisitt til julenissens barn samtidig som nissen reiser til snekkerens. Julenissebarna får dette året oppfylt sine ønsker om julepresanger. Edvard Liljedahl. Edvard Apolloniussen Liljedahl (født 6. august 1845 i Vik i Sogn, død 10. oktober 1924 samme sted) var en norsk kirkesanger, lærer, postmester og politiker for partiene Venstre, Moderate Venstre og Frisinnede Venstre. Han var medlem av Statsrådsavdelingen i Stockholm fra 6. mars til 12. juli 1889 i Johan Sverdrups regjering. Han var sjef for Kirke- og undervisningsdepartementet i Jens Bratlies regjering som satt fra 20. februar 1912 til 30. januar 1913. Liljedahl ble innvalgt til Stortinget for ni perioder, første gang i 1880. For perioden 1889–1891 representerte han Moderate Venstre, i de andre periodene Venstre. Han var odelstingspresident 1899–1900 og stortingspresident 1903–1904 og 1908–1909. Han tok eksamen ved Stord seminar 1866 og virket som lærer og kirkesanger i Kyrkjebø fra 1867 til 1889. Fra 1891 til 1901 var han postmester i Ålesund, fra 1901 til 1904 i Bergen. 1887–1891 var han ordfører i Kyrkjebø, der han satt i herredsstyret i 14 år. Han var senere medlem av Ålesund bystyre. Liljedahl ble i 1896 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og i 1901 forfremmet til kommandør av 1. klasse. Han var også innehaver av den franske Æreslegionen og den svenske Nordstjerneordenen. Han var sønn av lærer og kirkesanger, tidligere guldsmedsvend Apollonius Liljedahl og hustru Britha Olsdatter Hopperstad. Han ble i 1869 gift med Barbra Ramsli (1850–1928). Caroline Kennedy. Caroline Bouvier Kennedy (født 27. november 1957 i New York City i USA) er datter av president John F. Kennedy og Jacqueline Kennedy og søster av John F. Kennedy jr., og er en amerikansk kulturpersonlighet. Under barndomsårene i Det hvite hus var Caroline og hennes bror stadig i rampelyset – de ble nærmest betraktet som «kongebarn» av amerikansk massemedier. Hun er utdannet jurist, med eksamen fra Harvard University og Columbia Law School, og har skrevet to fagbøker i jus. Hun er svært kulturelt interessert og er ordfører i styret for "American Ballet Theater" og ordfører for "Kennedy Library Foundation". Hun giftet seg den 20. juli 1986 med kulturhistorikeren Edwin Schlossberg (født 1945). Paret har tre barn: Rose (født 1988), Tatiana (1990) og John (født 1993). Hun aspirerte i 2008 til plass i det amerikanske senat etter senator Hillary Clinton, som måtte oppgi sin plass i senatet for å kunne bli utenriksminister, men i januar 2009 gjorde hun det klart at hun av personlige grunner likevel ikke stilte til valg. Stalk the Dead. "Stalk the Dead" (utgitt 1991) er den første demoen til det norske death metal bandet Molested. Unborn Woods in Doom. "Unborn Woods in Doom" (utgitt 1993) er den andre demoen til det norske death metal bandet Molested. Blod Draum. "Blod Draum" (utgitt 1995) er debutalbumet til det norske death metal bandet Molested. Studioalbumet ble gjenninspilt og utgitt på Ars Magna Records. Johannes Baptist Przyklenk. Johannes Baptist Przyklenk (født 30. desember 1916 i Tyskland, død 4. mai 1984 i Brasil) var titularbiskop og apostolisk vikar i det apostoliske vikariat Nord-Norge. Przyklenk tok prestestudier i Nederland, Brasil og Italia. Han dro til Brasil før krigen, og ble ordinert der i 1940. I juni 1962, ble han utnevnt til biskop i Januária i Brasil. Der var han fram til han var apostolisk vikar for det apostoliske vikariat Nord-Norge fra 23. mars 1976 til 18. mars 1977. Samme dag som han sluttet i Tromsø, ble han gjenutnevnt som biskop i Januária. Han døde i Brasil i 1984. Justin Levens. Justin Robert Levens (født 18. april, 1980, død 17. desember 2008) var en utøver av MMA-kampsport. Han var fra Philadelphia, USA. Karriere. Han vant ni kamper, og tapte åtte, i MMA-turneringer i USA og Meksiko. I UFC konkurrerte han mot Evan Tanner og Jorge Santiago. Hans siste seier var i november 2006. Deretter tapte han fem kamper. Hans siste kamp var i oktober 2007. Dødsfall. Levens og kona ble funnet drept i deres hjem i Laguna Niguel i Orange County (California), 17. desember 2008. Politiet har ingen holdepunkter mht. at andre personer er innblandet i dødsfallene. Innvandring til USA. Amerikansk immigrasjon refererer til flytting til USA, som har gitt betydelig befolkningsvekst og kulturendring gjennom mye av Amerikansk historie. Økonomi, samfunnsforhold, og politikk i forbindelse med innvandringen har reist spørsmål om etnisitet, religion, velferd, arbeidsledighet, demografi, fattigdom, kriminalitet, nasjonalisme, og arbeidsmiljø. I 2006 innvilget USA permanent oppholdstillatelse til flere innvandrere enn noe annet land i verden. I henhold til US Census Bureau's 2008 statistikk bodde det 37,960,935 utenlandsk fødte mennesker i USA, 12,5% av landets befolkning. Nordåni kraftverk. Nordåni kraftverk er et småkraftverk på Jordalsbø i Bygland. Det åpnet 30. mai 2006. Kraftverket utnytter et fall i Nordåne på 175 meter, og vannet går i en rørgate på 1700–1800 meter. Det eies av fem lokale grunneiere og kostet 8 millioner å bygge. Kraftverket har ikke noe magasin, men utnytter vannet i perioder med regn. Med full kapasitet produseres 1200 KW. Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1955. Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1955, også kalt Kongens jubileumsmedalje, er en norsk medalje innstiftet i november 1955 av kong Haakon til minne om femtiårsjubileet for hans tronbestigelse. Medaljen rangerer som nummer 32 i rekken av offisielle norske utmerkelser. Tildeling. Jubileumsmedaljen ble i hovedsak tildelt medlemmer av kongefamilien, Norges regjering, Stortingets presidentskap, høyesterettsjustitiarius, medlemmer av Det kongelige hoff og personalet ved Det Kongelige Slott, ledende embetsmenn og militære, samt utenlandske ambassadører og diplomatiske ministre. Blant de som ble tildelt "Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905-1955" var daværende kronprins Olav og prins Harald. Andre som fikk medaljen var Ingvald Maryllus Emil Smith-Kielland ved Det kongelige hoff, Kornelius Bergsvik og Carl Joachim Hambro d.e.. Utforming. "Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905-1955" er utformet i sølv og bærer på advers Haakon VIIs portrett sammen med innskriften «Haakon VII Norges konge». Medaljen er utstyrt med kongekrone og er opphengt i et rødt medaljebånd. På medaljebåndet er det festet en spenne i sølv med årstallene «1905–1955». Stormvold. "Stormvold" (utgitt 1997) er den eneste EP-en til det norske death metal bandet Molested. EP-en ble også gjennutgitt sammen med studioalbumet "Blod Draum" av Ars Magna Records. Bøylefoss kraftverk. Bøylefoss kraftverk er et vannkraftverk ved Bøylefoss i Froland kommune i Aust-Agder. Nidelven er oppdemmet ved Haugsjådammen og kraftverket utnytter fallet forbi Bøylefoss. Vannet går i tunnel fra dammen mot kraftverket og i rørgate ned til kraftstasjonen. Bøylefoss er den største av de 15 kraftstasjonene i Arendalsvassdraget og eies av Arendal Fossekompani. Bøylefoss er et av de eldste kraftverk i vassdraget; det sto ferdig i 1914, og leverte gjennom hele 1900-tallet strøm til to store industribedrifter på Eydehavn, ca. 12 km unna. Bøylefoss kraftverk ligger nær jernbanen Arendal – Treungen, Treungenbanen, og byggingen av kraftstasjonen ble gjort mulig takket være jernbanen. Kilder. Kristian Folkman (red): "A/S Arendal Fossekompani. Kraft og børs 1896 – 1996". Flatenfoss kraftverk. Flatenfoss kraftstasjon er en kraftstasjon eid av Arendal Fossekompani og ligger i Froland kommune i Arendalsvassdraget. Stasjonen er delt i 3 deler. Flatenfoss kraftstasjon 1. Stasjonen kom i drift i 1927. Stasjonen har ett horisontalt aggregat med dobbel francisturbin. Vanninntaket er fra Nidelva, den er bygget som dam og har kapasitet på 58 m3/s. Normal årsproduksjon er 27 GWh Flatenfoss kraftstasjon 2. Stasjonen kom i drift i 1981. Stasjonen har ett horisontalt aggregat med kaplanturbin. Vanninntaket er fra Nidelva, den er bygget som dam og har kapasitet på 60 m3/s. Normal årsproduksjon er 32 GWh Flatenfoss kraftstasjon 3. Stasjonen er under utbygging og er ment å være ferdig i 2009 Nyttårsløpet. Nyttårsløpet (tidligere Nyttårstrimmen) er et løp som arrangeres mellom Skien og Porsgrunn på nyttårsaften 31. desember hvert år. Nyttårsløpet mellom de to byene i Grenland var en gang et av de største trimløpene i landet med flere tusen deltakere og i 1994 ble det satt rekord med 2500 påmeldte. Da joggebølgen sluknet, tørket antallet inn til noen få hundre. Løpet som arrangeres på ettermiddagen nyttårsaften hvert år blir arrangert av Herkules IF og Gjerpen IL Løpet er 9,3 kilometer langt og går fra Porsgrunn sentrum (rådhusplassen) til Skien sentrum (handelstorget). Traseen starter ved Rådhusplassen i Porsgrunn. Deretter går løypa forbi Bratsberg brygge, over Porsgrunnsbrua, til høyre ved PP-senteret, gamleveien forbi Pors Grenland stadion, ut i rundkjøringen ved Kiwi og deretter strake veien til Skien. Ved Union blir løperne ledet under brua og til målgang ved Handelstorget. Løpet i 2010 var løp nummer 36 arrangert. So You Think You Can Dance Australia. "So You Think You Can Dance Australia" er en australsk TV-sendt talentkonkurranse for å finne Australias favorittdanser. Programmet er Australias versjon av den originale utgaven fra USA, "So You Think You Can Dance". Programmet går på Network Ten og blir produsert av FremantleMedia. Programmet har vært suksess i Australia i tre sesonger der vinnerne har vært Jack Chambers, Talia Fowler og Robbie Kmetoni. Eksterne lenker. Australia So You Think You Can Dance (Hellas). "So You Think You Can Dance" er en gresk TV-sendt talentkonkurranse for å finne Hellass favorittdanser. Programmet er Hellass versjon av den originale utgaven fra USA, "So You Think You Can Dance". Programmet går på Mega Channel, og har vært suksess i Hellas i en sesong der vinneren var Loukas Kosmidis. Eksterne lenker. Hellas So You Think You Can Dance (Malaysia). "So You Think You Can Dance" er en malaysisk talentkonkurranse for å finne Malaysias favorittdanser. Programmet er Malaysias versjon av den originale utgaven fra USA, "So You Think You Can Dance". Programmet går på 8TV, og har vært suksess i Malaysia i to sesonger der vinnerne har vært Eksterne lenker. Malaysia Akhaia. Akhaia (gresk Αχαΐα, latinsk form: "Achaea") er et prefektur i den nordlige delen av Peloponnes-halvøya i Hellas med havnebyen Patras som hovedstad. Til tross for at prefekturet ligger på Peloponnes, hører det administrativt inn under periferien Vest-Hellas. I Antikkens Hellas utgjorde befolkningen der, "akhaierne", en egen gruppe og tidvis en selvstendig stat. Det er mulig at akhaierne opprinnelig kom fra det området sør i Thessalia som noen ganger kalles Achaea Phthiotis, og at de ble drevet til det nåværende Akhaia av dorerne som innvandret og som okkuperte også det meste av Peloppones. Kolonier. En rekke akhaiske kolonier ble anlagt under den greske utvandrings- og koloniseringsperiode fra ca 750 f.Kr. og fremover. I det vestlige middelhavsområde: Agathé, Tarentum, Olbia, Antipolis, Nikaia, Alalia I Magna Graecia: Sybaris, Posidonia, Laos, Skidrus, Terina, Kaulon, Kroton (ca. 710 f.Kr.), Metapontum Akhaia i Bibelen. I Romerriket omfattet provinsen Achaea hele Hellas med unntak av Thessalia, Epirus og Acarnania. Det er i denne mening – med dette omfang – at ordet Akhaia benyttes i Det nye Testament: "Apostlenes gjerninger" 18,12.27; 19,21; "Romerbrevet" 15,26; "1. Korinterbrev" 16,15; "2. Korinterbrev" 1,1; 9,2; 11,10; "1. Tessalonikerbrev" 1,7; 2,8. På 1200-tallet ble fyrstedømmet Achaea grunnlagt i Hellas etter det fjerde korstog. Dette fyrstedømmet ble senere erobret av det osmanske rike (Tyrkia). Det ble del av det selvstendige Hellas i 1821. TV1000 Nordic. TV1000 Nordic er en betal-TVkanal som er eid av Viasat og som sender filmer fra Norden. Kanalen ble lansert 1. september 2004 og erstattet da den tidligere kanalen Cinema 2. Kanalen byttet navn til Viasat Film Nordic i 2012. Bai Chongxi. Bai Chongxi (tradisjonell kinesisk: 白崇禧; pinyin: "Bái Chóngxǐ"; Wade-Giles: "Pai Ch'ung-hsi"; høflighetsnavn Jiansheng (健生); 18. mars 1893-1. desember 1966) var en muslimsk hui-kinesisk general i den nasjonale revolusjonshæren, Republikken Kinas hær, og en krigsherre med innflytelse i Guangxi-provinsen. Han kommanderte sine tropper selv og styrte delvis uavhengig i Guangxi, selv om provinsen var del av Republikken Kina. Likevel var Bai en nær alliert av Chiang Kaishek, og sto dermed i kontrast til andre "allierte" krigsherrer, slik som Feng Yuxiang, som var vanskelige å samarbeide med. Krigsherretiden. Bai Chongxi var født Omar Chongxi Bai i Guilin i Guangxi. Han var en etterkommer av en persisk handelsmann kalt Baiderluden. Familien skiftet senere navn til Bai. Bai Chongxi gikk på militærskole sammen med Huang Shaoxiong og Li Zongren. Bai Chongxi ble berømt krigsherretiden ved å alliere seg med Huang Shaoxiong og Li Zongren som tilhengere av Kuomintangs leder Sun Yatsen. Denne alliansen ble kjent som "Den nye Guangxi-klikken", og angrep Guangxi-krigsherren Lu Rongting i 1924. Den nye Guangxi-klikken skaffet Kuomintang kontroll over Guangxi, Bai og Li representerte en ny generasjon av Guangxi-ledere. Under nordekspedisjonen fra 1926 til 1928 var Bai en av lederne for den nasjonale revolusjonshæren, og han fikk æren for flere seiere over krigsherrene i nord. Bai brukte ofte fart manøvrering og overraskelse til å beseire større fiendtlige styrker. Han ledet østrutehæren, som erobret Hangzhou og Shanghai i 1927. Som garnisonskommandør for Shanghai tok Bai del i utrenskelsen av kommunistiske fløyer i hæren og fagforeningene i Shanghai. Bai kommanderte de styrkene som først inntok Beijing, og fikk æren for å være den senioroffiseren som fullførte nordekspedisjonen. For sine mange bedrifter under nordekspedisjonen fikk han kallenavnet Xiao Zhuge, bokstavelig talt lille Zhuge. Mange kinesere regner Zhuge Liang som tidenes beste strateg. Etter nordekspedisjonen begynte Chiang Kaishek å bli kvitt Guangxi-styrkene. I 1929 måtte Bai rømme til Vietnam for å unngå ham. Fra 1930 til 1936 deltok Bai i rekonstrueringen av Guangxi, som ble en "modellprovins" med en progressiv administrasjon. Over 900.000 Guangxi-soldater tok del i krigen mot Japan. Den andre kinesisk-japanske krig. Den andre kinesisk-japanske krig begynte 7. juli 1937 med hendelsen ved Marco Polo-broen. 4. august 1937 ble Bai igjen en del av den sentrale regjeringa, etter Chiangs invitasjon. Han var medansvarlig for å trene soldater og for operasjoner under krigen. Han var strategen som overbeviste Chiang til å bruke en "full krig"-strategi, hvor Kina bytte områder mot tid, starte geriljakrigføring bak fiendens linjer og forstyrre fiendens forsyningslinjer ved enhver anledning. Når de bedre utstyrte og veltrente japanske troppene rykket fremover, bruke kineserne en brent jord-taktikk for å hindre dem lokal støtte. Bai var også involvert i mange viktige kampanjer, inkludert kinesernes første store seier, slaget om Tai'erzhuang i Shandong-provinsen våren 1938, sammen med Li Zongren. Kina klarte å forsinke japanerne for flere måneder. Bai overså forsvaret av Changsha, Hunans hovedstad, hvor japanerne ble slått tilbake tre ganger, og han kommanderte kineserne i slaget om Sør-Guangxi og slaget om Kunlun-passet for å gjenerobre Guangxi. Den kinesiske borgerkrig. Etter Japan overga seg, brøt den kinesiske borgerkrig fullt nok en gang. Bai Chongxi kjempet mot Lin Biao i Mandsjuria, hvor nasjonalistene vant sin eneste store seier i denne delen av borgerkrigen før de mista fastlands-Kina til kommunistene. Taiwan. Bai var involvert i å roe ned opprørene etter 28. februar-hendelsen. For sine oppriktige handlinger ble han høyt aktet av de innfødte taiwaneserne. Bai hadde et nytt brudd med Chiang da han støttet Li Zongren i visepresidentvalget i 1948 som Li vant mot Chiangs håndplukkete kandidat, Sun Ke. Chinag fjernet Bai fra embetet som forsvarsminister, og ga ham ansvaret for Sentral- og Sør-Kina. Bais styrker var de siste som dro til Hainan, og senere Taiwan fra fastlandet. Han forsonte seg aldri med Chiang, og han levde halvveis pensjonert til han døde av blodpropp 1. desember 1966, 73 år gammel. Kristen Stewart. Kristen Jaymes Stewart (født 9. april 1990) er en amerikansk skuespiller. Hun er mest kjent for rollen som Bella Swan/Bella Cullen i Twilight-serien. Hun har også vært med i filmen som "Panic Room", "Zathura", "Speak", "The Runaways", "In the Land of Women", "The Messengers", "Catch That Kid" og "Into the Wild". Privatliv. Stewart er født og oppvokst i Los Angeles i California, hvor hun for tiden bor med familien sin. Hennes far, John Stewart, er en manager og TV-produsent som jobbet for Fox. Hennes mor, Jules Mann-Stewart, er manusforfatter og kommer fra Australia. Kristen Stewart har en eldre bror, Cameron. Kristen gikk på skolen til syvende klasse, videre utdanning er tatt per brev. Stewart er en god surfer og gitarspiller, hun er også fan av rock-musikk. Ryktene om forholdet til Kristen og Twilight kollega "Robert Pattinson" har vært en stor spekulasjon siden premieren av "Twilight" i november 2008. På den tiden datet Kristen skuespiller "Michael Angarano", men kort tid etter ble det slutt. Siden juni 2009 har Kristen og Robert datet, og det har vært mange "PDAs" siden da. De har lenge nektet å snakke om forholdet sitt i media, men i oktober 2011 bekreftet Kristen forholdet sitt med "Twilight" kollega "Robert Pattinson" til magasinet GQ UK mag ved å si "Kjæresten min er britisk." noe som Robert er. Karriere. Stewarts skuspillerkarriere begynte da hun var åtte år, da en agent så henne spille i skolens juleshow. Hennes første rolle var liten, uten replikker i Disney Channels TV-produksjon "The Thirteenth Year" i 1999. Hun dukket så opp i filmen "The Safety of Objects", hvor hun spilte datteren til en plaget mor (Patricia Clarkson). Stewart hadde en hovedrolle i Hollywoodfilmen "Panic Room", der hun spilte den diabetiske datteren til en alenemor (Jodie Foster). Mens filmen fikk blandet tilbakemelding, fikk Stewart for det meste positive tilbakemeldinger for sin rolle i filmen. Etter suksessen med "Panic Room" fikk Kristen Stewart en rolle i en annen thriller, "Cold Creek Manor". Der spilte hun datteren til Dennis Quaid og Sharon Stones karakter, filmen var en fiasko. Hennes første store rolle kom i den neste filmen, barneaction-komedien "Catch That Kid", hvor hun spilte mot Mac Theriot og Corbin Bleu. Stewart spilte også rollen som Lilia i trilleren Undertow. I hennes tidligste karriere har Kristen kanskje vært mest kjent for rollen i TV-filmen "Speak" (2004), basert på en roman av Laurie Halse Anderson. Stewart, som var tretten på den tiden filmen ble spilt inn, spilte high school-jenta Melinda Sordino, som stopper nesten all uttalt kommunikasjon med andre mennesker etter å ha blitt seksuelt misbrukt og må lære seg å takle alle følelsene hun har inne i seg. Stewart fikk lovprisning for rollespillet, hun hadde bare noen få sagte replikker, men gjennom hele filmen er det kommentarer fra hodet hennes. I 2005, dukket Stewart opp i fantasyeventyret "Zathura", hvor hun spilte Lisa; en uansvarlig eldre søster av to små gutter som får huset deres ut i verdensrommet ved å spille et brettspill. Stewarts rolle i filmen fikk ikke spesiell oppmerksomhet av media. Året etterpå spilte hun karakteren Maya i "Fierce People", som var i regi av Griffin Dunne. Etter det, fikk hun en hovedrolle i "The Messengers", en overnaturlig thriller, filmen var suksessfull budsjettmessig, men fikk veldig mye dårlig kritikk. Da filmen "Twilight" basert på "Stephenie Meyer" sin første bok i hennes populære bokserie om vampyrer hadde premiere i USA, november 2008, fikk Kristen Stewart sitt store gjennombrudd. Senere ble resten av bøkene filmatisert. Siste boken "Breaking Dawn" (norsk tittel "Ved Dagry") er nå filmatisert og splittet i to deler. "The Twilight Saga - Breaking Dawn - Part 1" er sluppet ut på kinoer verden over den 18. november 2011. Del 2 kommer ut 16. november 2012. Kan du danse? "Kan du danse?" er et dansk TV-sendt talentkonkurranse for å finne Danmarks favorittdanser som gikk på Kanal 5. Programmet er Danmarks versjon av den originale utgaven fra USA, "So You Think You Can Dance". I 2008 bestemte Skandinavia seg for å lage en større versjon, og skapte "So You Think You Can Dance Scandinavia". Personell. Danmark Monroe-piercing. Monroe-piercing (også kjent som Madonna-piercing eller Crawford-piercing) er en leppepiercing som er plassert på en av sidene over leppene. De to alternative stilene til Monroe-piercingen er engelbitt og Crayfish. Området for piercingen blir sett på som et sjønnhets punkt for noen kulturer. Navn. Navnene kommer fra de tre kjente kvinnelige ikoner: Marilyn Monroe, Madonna og Cindy Crawford. Selv om at det finnes tre navn betyr ikke det at det er tre forskjellige plasseringer for piercingen over leppen. Dette er en klassisk misforståelse. For eksempel kan en piercing på venstre side over leppen refereres til med alle navnene ikke bare Monroe. Historie. Monroe-piercingen har ny historie, ulikt fra andre piercinger som var populære sent på 1970 og tidlig på 1980-tallet. På midten av 1990-tallet ble piercingen først sett på bassisten Rayna Foss i bandet Coal Chamber. Senere har også idolene som Amy Winehouse, Ashley Massaro og Christine Dolce og Mutya Buena fra bandet Sugababes fremmet Monroe-piercingen. Selv om at opprinnelsen til piercingen er fra kvinner har også noen menn slike piercinger. Spesielt vært å nevne for denne trenden er rapp-artisten Travis McCoy fra bandet Gym Class Heroes. Utføring. Monroe-piercingen leges ofte raskere en andre piercinger. Den vanligste tiden som er gitt av profesjonelle piercere er mellom 8-12 uker. Men den vanligste tiden er mellom 3-6 uker. Monroe er ansett for å ha en relativt smertefri piercingprosess i forhold til andre. Det er fordi dette området av kroppen er mykt og inneholder få nerver. Dersom piercingen treffer et område der du har mange muskler kan dette føles som ubehagelig. Men vil derfor sammen med hardere hud føle litt mer smerte enn kvinner. Også musikere som spiller blåseinstrummenter kan føle mer smerte siden de har kraftigere muskler rundt munnen. Risiko. Smykket i Monroe-piercinger kan lage skader på både tenner og tannkjøtt. Den saltholdig vesken som vanligvis blir laget hjemme kan også lage skade ved at man bruker feil blanding eller blander alkoholer, peroksid, jod, tea tree oil, eller sterke såper, som kan irritere piercingen og skape hevinger, eller drepe huden i og rundt piercingen slik at legetiden blir mye lenger. Etterbehandling. Leppen kan ofte svelle opp etter at piercingen er tatt. Det må derfor leges både i ansiktet og munnhulen. Da er det viktig at man holder begge sidene av smykket rent til enhver tid. Monroes, som alle piercinger, er utsatt for infeksjon, og må derfor rengjørs regelmessig. Men sjansene for dette er mindre dersom piercingen er tatt av en profesjonell piercer. Noen piercere ambefaler også at man bruker alkoholfritt munnvann, som en fin måte å rense piercingen på insiden regelmessig. For etterbehandling av en slik piercinger er det vanlig å bløte piercing opp med en litt saltholdig veske to til tre ganger daglig. Bløt såret i tre til fire minutter og man hindrer blood og lymfe ubehag på grunn av smykket (dette gjøres på begge sider). Det er her viktig at blandingsforholdet er riktig. Fjern så restene med en bomullspinne, og sett så smykket rolig igjennom piercingen. Smykke. De fleste personer med Monroe-piercinger har en labretknott eller en rett barbell med bare et smykke på den ene enden. Uavhengig av smykkevalg vil smykkets diameter eller lengde være større en normalt i starten for å gi plass for at såret kan heve. Etter at såret har grodd bytter man ut smykket med et smykke som sitter fastere. Kambo Idrettslag. Kambo Idrettslag (stiftet i 1964) er et idrettslag fra den nordre bydel i Moss i Østfold, som blant annet driver med fotball. Klubben har også en egen barneidrettsavdeling, to treningsfelt, en ballbinge og en hovedbane bestående av kunstgress. Ny idrettshall og svømmehall skal etter planen stå ferdig høsten 2011. Fotball. A-laget i fotball spiller i 5. divisjon, og spiller sine hjemmekamper på Nøkkeland Stadion. Klubben spiller i helrøde drakter, og har disse fargene på grunn av at grunnleggeren av klubben var svoren tilhenger av Liverpool FC. Klubbens erkerival er Soon IF. Herøyatunnelen. Herøyatunnelen er en jernbanetunnel med en lengde på 1883 m. Tunnelen befinner seg i Porsgrunn på et nedlagt sidespor langs Vestfoldbanen som kalles for Havnebanen Porsgrunn-Roligheten. Sporet går fra Porsgrunn stasjon til Herøya Industripark. Tunnelen er sperret av i begge ender, men sporet er intakt gjennom hele tunnelen. Kontaktledningen er også satt ut av drift. Inne i tunnelen er det et sidespor som gjør det mulig for tog å krysse. Verdenscupen i langrenn 2005/06. Verdenscupen i langrenn 2005/06 startet i Düsseldorf den 22. oktober 2005 og ble avsuttet i Sapporo den 19. mars 2006. Eksterne lenker. 06 Rayna Foss. Rayna Foss (født 26. august 1970) er en amerikansk bassist, spesielt kjent fra Nu metal-bandet Coal Chamber. Biografi. Reyna spilte med bandet Coal Chamber på deres to første album og turnéer. Like etter deres debutalbum var innspilt, turnerte hun med hardrockbandet Sevendust. Der møtte hun trommeslager Morgan Rose. De to fikk senere et forhold og giftet seg. Under innspillingen av bandets andre album "Chamber Music" ble Reyna gravid. Det førte til at tok over bassjobben i perioder på konsertopptredener. Like etter at datteren Kayla Moray Rose var født 5. oktober 1999 gikk Reyna ut av bandet Coal Chamber for godt da hun og hennes mann hadde blitt religiøse. Leo Jogiches. Leo Jogiches (født den 17. juli 1867 i Vilnius, død 10. mars 1919 i Berlin) var en sosialistisk polsk-tysk politiker som var med på grunnleggingen av Det tyske kommunistpartiet KPD. Han ble født i det polske Vilna, som nå er Vilnius i Litauen. Jogiches stod Rosa Luxemburg nært og var medlem i "Sosialdemokratiet i Kongeriket Polen og Litauen" (SDKPIL). Han var skeptisk til bolsjevikenes linje i det russiske sosialdemokratiet. Under første verdenskrig levde han i skjul i Berlin, og sammen med blant andre Franz Mehring, Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg var han med å grunnlegge Spartakusforbundet, og den 1. januar 1919 Det tyske kommunistpartiet KPD. Etter den tyske novemberrevolusjonen under spartakistopprøret i Berlin, ble Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht myrdet av høyreekstreme frikorpssoldater. Dette skjedde den 15. januar 1919. Etter mordene ble Jogiches leder i partiet, men i mars 1919 ble han arrestert, og den 10. mars ble han selv myrdet i fengselet i Berlin-Moabit. Leo Jogiches hadde til likhet med den fremste teoretikeren i partiet, Rosa Luxemburg, vendt seg "imot" en ledende rolle for det russiske kommunistpartiet (bolsjevikene) i internasjonal arbeiderbevegelse. Først etter hans død begynte KPD å bli mer avhengig av Moskva, og på grunn av misnøye med denne innvirkningen fra Moskva så etterfølgeren til Jogiches, Paul Levi, seg nødt til å trekke seg som partileder i februar 1921. Både Jogiches og Levi var eksempler på en type tidlige «luxemburgske» kommunister som var annerledes enn den bolsjevikiske typen som siden ble bestemmende i kommunismen overalt. Coal Chamber. Coal Chamber er et Amerikansk Nu metal band. Vokalisten Dez Fafara og Meegs Rascon startet bandet, og begynte planleggingen alt i 1992. I 1994 startet de med trommeslager John Thor som raskt ble byttet ut med Mikey Cox, så ble bassisten Rayna Foss medlem og bandet var nå komplett. Tom Petty and the Heartbreakers (album). "Tom Petty and the Heartbreakers" er debutalbumet til Tom Petty and the Heartbreakers, gitt ut sent i 1976. Albumet fikk liten oppmerksomhet USA, men etter en turné i Storbritannia gikk det opp til nummer 24 på UK Albums Chart og singelen «Anything That's Rock 'n' Roll» ble en hit i Storbritannia. Etter nesten ett år og mange positive omtaler nådde albumet de amerikanske listene som nummer 55 i 1978 og solgte etterhvert til gull. Singelen «Breakdown» nådde Top 40 i USA og «American Girl» ble en FM radio-standard og spilles fremdeles på radioen. Albumet ble spilt inn og mikset på Shelter Studio, Hollywood, California. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Tom Petty, unntatt hvor merket. Liste over børsindekser. Sifferet etter forkortningen angir hvor mange underliggende aksjer det finnes i indeksen. Sophus Clausen. Sophus Clausen (født 3. mai 1911 i Bergen, død 29. mars 1999 på Lillehammer) var direktør i kontormaskinfirmaet Sophus Clausen AS. Han var også antroposof og viet det meste av livet til å styrke bevegelsen både gjennom rause pengegaver, forlags- og tidsskriftsvirksomhet, generalsekretær og som fødselshjelper til flere initiativ, blant annet Cultura Sparebank. Møtte Rudolf Steiner. Sophus tilbrakte sine første barneår i Bergen. Faren Sophus Garman Clausen hadde agentur på kontormaskiner, og da virksomheten grep om seg, flyttet familien til Oslo. Allerede i barndommen fikk Sophus Clausen møte Rudolf Steiner på et av hans mange besøk i Norge. Faren ønsket at sønnen skulle gå på skole for å kunne overta familiefirmaet, men antroposofen Christian Smit fikk overtalt faren til å sende gutten til Friedwartschule ved Goetheanum i Sveits da Sophus var 16 år. Dette skulle få varig betydning for ham, og Sophus Clausen sa senere; "Hver biografi er synliggjort karma i sin individuelle utforming. Det er karmalære i praksis." Samarbeidet med Max Manus. Da Sophus kom tilbake til Oslo arbeidet han i farens firma. Men under krigen tilhørte han motstandsbevegelsen og kom i tett kontakt med Oslogjengen. I lengre perioder fungerte leiligheten som dekkleilighet for sentrale skikkelser, blant annet Gregers Gram. Etter frigjøringen på høsten i 1945 dro Sophus Clausen og Max Manus til USA for å skaffe agentur på kontormaskiner, og de etablerte firmaet Clausen og Manus sammen. Dette var i konkurranse med farens firma, men han hadde under krigen valgt tyskernes side. I 1952 ble firmaet splittet opp i Sophus Clausen AS og Max Manus AS. I 2011 ble Sophus Clausen AS kjøpt opp av svenske Scan Coin AS. Mysteriedramaene. I 1936 ble sveitseren Curt Englert generalsekretær i Antroposofisk Selskap i Norge, og det ble dannet en Oslogruppe hvor Sophus Clausen var en sentral person. I femitårene startet arbeidet med å sette opp mysteriedramaene av Rudolf Steiner. Også her var Sophus var en viktig pådriver, og da det nordiske antroposofiske sommerstevnet ble holdt på Lillehammer i 1960 og i Oslo 1976, ble dette oppført. Forlag og tidsskrift. Sophus Clausen var også blant initiativtakerne for å skaffe lokaler til Oslogruppen, og i 1955 ble Josefines gate 12 i Homansbyen ervervet for 165 000 kr. Huset ble bygget om i ”antroposofisk” stil og rommer blant annet Antropos forlag og bokhandel, som Clausen grunnla i 1960. Forlaget skulle arbeide med oversettelse og utgi Rudolf Steiners verk. Allerede etter krigen hadde Clausen vært en ivrig bidragsyter til tidsskriftene "Spektrum" (1946–54) og "Horisont" (1955–67). I samarbeid med Leif Wærenskjold startet han i 1972 tidsskriftet "Libra". Dette skulle ha et antroposofisk innhold, og dets mange årganger representerer i dag et slags ”leksikon” over sentrale antroposofiske temaer, biografiske artikler og debatter. Fond og bankvirksomhet. Sophus Clausen var generalsekretær i Antroposofisk Selskap i Norge fra 1975 til 1981. Han og kona Betty Clausen etablerte Rudolf Steinerstiftelsen i 1978 for å støtte opp om antroposofisk orienterte initiativer i Norge og gi støtte til studier innenfor dette. I 1982 var Sophus Clausen med i en gruppe som ønsket å etablere en ny type bankvirksomhet i Norge etter mønster av Gemeinschaftsbank i Tyskland. Et hovedspørsmål var hvordan få dette til når egenkapitalen var for liten i forhold til Finansloven. Økonomiprofessor Leif Holbæk-Hanssen, som også var med i gruppen, tok initiativ til Fondet for frie initiativ. Dette skulle senere bli startskuddet til at Cultura lånesamvirke i 1986 og Cultura Sparebank som startet opp 1. januar 1997. Sophus Clausen døde 1999 på Lillehammer som hadde vært hans bosted den siste delen av livet. OMXS. OMXS, forkortning for OMX Stockholm, er fra og med den 3. oktober 2005 benevningen på indeks over samtlige aksjer på Stockholmsbørsens A- og O-liste (tidigere benevnt SAX-indeks). Indeksen innbefatter samtlige aksjer, notert på den nordiske børsen i Stockholm. Basis for OMXS er 31. desember 1995, som fått basisverdien 100. Det revideres to ganger per år. Sektorindeksen innen OMXS bygger GICS klassifisering (Global Industry Classification Standard) (GICS) som ble utviklet av Morgan Stanley Capital International Inc og Standard & Poor's. Christine Dolce. Christine Dolce (født 31. august 1981 i Long Beach) er en amerikansk modell, også kjent under navnet ForBiddeN. Hun ble oppdaget gjennom nettstedet MySpace, og fikk derfor tilnavnet «The Queen of MySpace» av magasinet Vanity Fair og i The Tyra Banks Show. Hun har drevet motebyrået Destroyed Denim., og dyrket på den tiden hobbyen sin som var foto. Hun har senere tatt bilder for "Playboy" magasinet, der hun opptrer i utgaven oktober 2006. Hun har videre blitt omtalt i bladene Stuff, FHM og Rolling Stone. Fra 2006 har hun deltatt i TV-serien "Blowin' Up". Hun er også en karakter i videospillet. Dolce er avbildet på Gothic rock bandet The 69 Eyes sitt album "Angels". Den andre industrielle revolusjonen. Den andre industrielle revolusjonen er navnet på alle endringene som skjedde i perioden fra 1871 til 1914. I 1871 vant Tyskland den fransk-prøyssiske krigen og det industrialiserte området Lorraine ble en del av Tyskland. Krigen økte satsingen på utviklingen av ny teknologi. Revolusjonen sluttet i 1914, da den første verdenskrigen innledet en ny tid der den teknologiske utviklingen utelukkende ble brukt til krigføring. Under den andre industrielle revolusjonen var det en sterk utvikling innen kjemisk-, elektrisk-, olje, og stålindustri. Masseproduksjon av forbruksvarer var også utviklet i denne tiden. Eksempler kan være den enorme produksjonen av matvarer, tekstiler og utviklingen av transport-tjenester. Underholding og media med kinofilmer, radio og grammofon økte sterkt og mange mennesker fikk arbeid innen denne sektoren. Stigningen i og effektiviseringen av produksjonen var faktorer som førte frem til depresjonen i mellomkrigstiden og den såkalte nyimperialismen. Storbritannia ble i denne tiden tatt igjen av andre land i den industrielle utviklingen. Etter hvert pekte Tyskland og til dels USA seg ut som ledende innen industriutviklingen. Den industrielle revolusjonen kom til Norge for fullt først i denne tiden, med industri som ble bygd opp med grunnlag i vannkraft. I USA vart det en sterk utvikling innen industri knyttet til elektrisitet. Oppfinnere som Nikola Tesla, Thomas Alva Edison og George Westinghouse utviklet systemer som gjorde det mulig å bruke elektrisitet til lys og innenfor produksjon. Tyskland og USA. Tyskland tok over for Storbritannia og Irland som ledende innen industri under denne perioden. Dette kom av mange forskjellige faktorer. Ettersom Tyskland industrialiserte etter Storbritannia så kunne de bygge fabrikker ut ifra den nyeste teknologien fra Storbritannia. Dette sparte masse tid, penger og arbeid. Når Tyskland da bygget industrien sin på den nyeste teknologien som var tilgjengelig, og Storbritannia fortsatt kjørte på gammelt utstyr, gjekk Storbritannia glipp av sin egen teknologiske fremgang. Tyskland investerte også mer på industri enn britene, spesielt innen den kjemiske industrien. Dette førte til at Tyskland klarte å bli det ledene landet i verden innen kjemi. Mange mener det at landområdet som ble betalt til Tyskland av Frankrike, etter tapet av den fransk-prøyssiske krig, gav ressursene til å investere stor i infrastrukturer som jernbane. Dette førte til nyskapende stål-produksjon samt bedre og lettere frakt av varer. Samtidig som store fabrikker i Alsace-Lorraine ble tatt over når Frankrike tapte dette området i den fransk-prøyssiske krig. I USA var mesteparten av den andre industrielle revolusjonen knyttet til utviklingen av hvordan man kunne bruke elektrisitet mer effektivt. Kjente personer som Nikola Tesla, Thomas Alva Edison og George Westinghouse hadde mye med denne utviklingen å gjøre i takt med den vitenskaplige utviklingen til Frederick Winslow Taylor. Kommunikasjon. En av de mest kritiske oppfinnelsene for å spre teknologiske ideer i denne perioden var en dampdrevet roterende trykkpresse fra tidligere tider av revolusjonen. I den andre industrielle revolusjon kom også introduksjonen av mekaniske skrivemaskiner, som linjesettemaskin og kvikksølvdamp omsetter. Utvinning av tremasse til produksjon av papir frigjorde denne industrien fra den begrensede tilførselen av bomull og lin. Kilde. Tyskland og USA, samt avsnittet kommunikasjon, er basert på den engelske wikipedia siden. Mutya Buena. Rosa Isabel Mutya Buena er en engelsk vokalist og låtskriver og tidligere BRIT Awards-nominert. Hun er kjent for at hun en gang var med i popbandet Sugababes. Elkhovo (kommune). Elkhovo kommune ("bulgarsk: Община Елхово") er en kommune i Jambol oblast i Bulgaria. Administrasjonssenteret er byen Elkhovo. I tillegg omfatter kommunen 21 mindre landsbyer og har tilsammen over 20 000 innbyggere. Straldzja (kommune). Straldzja kommune ("bulgarsk: Община Стралджа") er en kommune i Jambol oblast i Bulgaria. Administrasjonssenteret er byen Straldzja. I tillegg omfatter kommunen 21 mindre landsbyer og har tilsammen over 14 000 innbyggere. Boljarovo (kommune). Boljarovo kommune ("bulgarsk: Община Болярово") er en kommune i Jambol oblast i Bulgaria. Administrasjonssenteret er byen Boljarovo. I tillegg omfatter kommunen 19 mindre landsbyer og har tilsammen over 4 500 innbyggere. Nasjonalparksenter. Et nasjonalparksenter er et besøks-, opplevelses- og vernesenter knyttet til en nasjonalpark. De fungerer som museer og har rett på statsstøtte mot at de oppfyller visse oppgaver. Nasjonalparksentrene i Norge er tematiske (eksempelvis Norsk Bremuseum), og kan fokusere på en tematikk eller en naturtype som også finnes i andre nasjonalparker enn den hvor sentret er lokalisert. Norge har 14 nasjonalparksentra, og alle ligger på fastlandet. Men ved Svalbardmuseet, samlokalisert med UNIS, er det en informasjons- og opplevelsestjeneste knyttet til Svalbards nasjonalparker, som tjener liknende nytte. "...en bør ta sikte på å dekke opp alle de viktigste nasjonalparkene enten med egne sentra eller gjennom regionale sentra der det gis informasjon om flere nasjonalparker"." I 1995 ble 13 nasjonalparksentra vedtatt, knyttet til landets tretten eksisterende og framtidige nasjonalparker. Senere er det kommet til et senter – hardangervidda nasjonalparksenter i Tinn kommune i Telemark. Johan Brummer. Johan Magnus Brummer (født 6. mars 1968) er en tidligere svensk ishockeyspiller. Brummer var forward, og spilte i den svenske Elitserien og senere i norske Vålerenga. Som ung trente Brummer kunstløp ved siden av ishockey. Brummer var på mange måter en atypisk ishockeyspiller, og utenfor isen var han interessert i blant annet teater, filosofi, litteratur, matlaging og vin. Brummer begynte karrieren i Brynäs. Før sesongen 1991/92 gikk han til Västerås, der han ble i fire sesonger. I 1995/96 og 1996/97 spilte han for HV 71. Sommeren 1997 gikk Brummer til norske Vålerenga. I Brummers første sesong i Norge ble VIF seriemestere, og Brummer ble skytterkonge med 27 mål og 38 assists. Senere vant også Vålerenga kongepokalen etter tre strake seire over Storhamar. Brummer hadde ikke vunnet noe gjennom ti år i svensk eliteserie, og pokalene i Norge ble derfor Brummers første i karrieren. Etter sesongen ble Brummer med på årets lag, kåret av representanter fra pressen og eliteserieklubbene. Andre sesong i Vålerenga startet relativt svakt, etter blant annet overtrening og utenomsportslige problemer med jobb og familie. Sesongen endte imidlertid med ny «bøtte» til VIF, da de tok sin 20. kongepokal etter nok en gang å ha beseiret Storhamar i finalene. Året etter tok imidlertid Hamar-laget revansj, og slo erkerivalene fra Oslo 3-1 i kamper. Brummer endte 1999/00-sesongen med en fjerdeplass på poengtoppen, med 28 mål og 28 assists. Brummer la opp etter 2000/01-sesongen. Hans fjerde sesong i Vålerenga endte nok en gang med kongepokal, etter at Frisk Asker måtte gi tapt i finalerunden. Brummers siste kamp var 4-1-seieren mot Frisk på Jordal Amfi, og etter kampen uttalte VIF-trener Roy Johansen at Brummer sammen med Rune Fjeldstad og Hasse Abrahamsson «dannet kanskje tidenes VIF-rekke på 90-tallet». I 2008 kom Brummer på fjerdeplass i Aftenposten.nos kåring av tidenes beste utlendinger i norsk ishockey. Superblink. Superblink er en kristen, norsk medieklubb for barn, utgitt av Norsk Luthersk Misjonssamband og Norea Mediemisjon i samarbeid med Indremisjonsforbundet. Det ble stiftet under navnet "Blåveisen" i 1882, men skiftet i 2001 navn til "Blink". Fra 2006 fikk det navnet "Superblink". Redaktørenes navn er Torunn Haraldsen og Brit Kari Urdal. Bladet blir sendt ut 8-10 ganger i året med 3-4 CDer. Innholdet står på både nynorsk og bokmål, og lenge samarbeidet de med det danske barnebladet "Nådada". Hovedkontoret er på Sinsen i Oslo. Nils Kristiansen. Nils Kristian Kristiansen (født 1. januar 1949) er en norsk avdelingsleder i brannvesenet. Han er leder for forebyggende avdeling i Oslo brann- og redningsetat, og har vært i media i forbindelse med informasjon om fyrverkeri. Kristiansen var vakthavende brannsjef under slukkingen av brannen i Urtegata i Oslo i desember 2008, der seks mennesker omkom. Kristiansen har vært i brannvesenet siden slutten av 1960-tallet. Han er medlem av frimurerordenen. Han er også kasserer i Oslo Akershus brannbefalslag og i Oslo brannkorps' idrettslag. Europavei 84. Europavei 84 går mellom Keşan og Silivri i Tyrkia. Veiens lengde er rundt 150 km. Asgeir Mickelson. Asgeir Mickelson (født) er en norsk heavy metal-musiker, fotograf og musikkkritiker. Mickelson er best kjent som trommeslager, men spiller også gitar og bassgitar. Han spiller fortiden trommer i bandet Scariot fra Kristiansand. Har spilte trommer for Testament som konsertmusiker på sommeren 2003, en konsert i San Francisco og en to ukers turne med «No Mercy festival» i Europa. Europavei 89. Europavei 89 går mellom Gerede og Ankara i Tyrkia. Veiens lengde er rundt 130 km. Gentrifisering. a> gjennomgår en rask gentrifisering, anført av (hovedsakelig hvite) kunstnere og bohemer Ordet "gentrifisering" er avledet av det engelske ordet "gentry", som betyr overklasse, som igjen kommer av det gammelfranske ordet "genterise", som betyr personer av adelig stand ("genterise" kommer igjen fra latin "gens"). Norske eksempler. I Oslo har det skjedd en gentrifisering flere steder, som dels er resultat av politiske beslutninger og byplanlegning. Dette gjelder ikke minst tidligere arbeiderklassestrøk som trehusforstedene Bergfjerdingen, Rodeløkka og Kampen, og den nye bebyggelsen på Aker Brygge, som har utviklet seg til byens dyreste strøk. Den sentrumsnære delen av Oslo øst har opplevd en delvis gentrifiseringsprosess. Det gamle arbeiderklassestrøket Grünerløkka har for eksempel de siste årene opplevd økende boligpriser, som har ført til at den tradisjonelle befolkningen, arbeidere og (de siste tiårene) innvandrere, i noen grad har søkt til drabantbyene lenger øst, mens endel akademikere og andre bedre stilte har flyttet inn. På Grünerløkka har gentrifiseringsprosessen likevel ikke kommet så langt at Grünerløkka har oppnådd samme status som de tradisjonelt fine strøkene på Vestkanten. Mange vil derimot argumentere for at området de siste årene har opplevd en drastisk omveltning i kulturell status, fra å bli betraktet som lumske fattigstrøk, til nå å bli betraktet som trendy, hippe områder, og trekkplastre for personer fra kreative yrker. Lignende prosesser skjer i områder som Grønland og Gamlebyen. Bjørvika-utbyggingen er ofte beskrevet som en viktig faktor i denne endringen. Litteratur. Tone Huse (2010). Tøyengata – et stykke nyrikt Norge. Oslo: Flamme Forlag. Oddrun Sæter & Marit Ekne Ruud (2005). Byen som symbolsk rom. Bypolitikk, stedsdiskurser og gentrifisering i Gamle Oslo. Oslo: Universitetet i Oslo/Byggforsk forlag. West Palm Beach. West Palm Beach er en by i Florida, som befinner seg i Palm Beach County og er administrativt senter der. Den viktige veien Interstate 95 går gjennom byen. Kåre Lode. Kåre Lode (født 5. juni 1943) er en norsk historiker, fredsmegler, bistandsarbeider og misjonær. Han er tilknyttet Senter for Interkulturell Kommunikasjon ved Misjonshøgskolen i Stavanger som seniorforsker. Lode har særlig arbeidet med spørsmål knyttet til utviklingsarbeid, humanitære bistandsprosjekter og fredsprosesser i Afrika og spesielt i fransktalende land som Kamerun, Mali, Kongo og Madagaskar. Virke. Lode avla i 1971 hovedfag i historie ved Universitetet i Bergen med hovedoppgaven "Tilhøvet mellom norske misjonærar og styresmaktene på Madagaskar 1867–1895". Lode har arbeidet som misjonær for Det Norske Misjonsselskap. Han har også vært representant for Kirkens Nødhjelp. I sin første tid som misjonær arbeidet Lode i Kamerun. Her virket han også i bokbransjen og som leder for en radiostasjon. Han var i Kamerun også administrativ leder for folkeskoler og rektor ved "College Protestant". I løpet av sin tid i landet skrev Lode også Kameruns kirkehistorie. I årene 1989 til 1997 var Lode som misjonssekretær ansvarlig for arbeidet til Det Norske Misjonsselskap i Mali og Kamerun. Lode har vært sentral i flere freds- og forsoningsprosesser i afrikanske land. Som direktør for Kirkens Nødhjelp i Mali ledet Lode i 1995-1996 arbeidet som førte til at opprørsgruppen i det nordlige Mali la ned våpnene. Innsatsen i Mali er vurdert som betydelig. Senere har Lode vært engasjert i arbeid for fred og forsoning i Den demokratiske republikken Kongo. Fra 2006 har han vært engasjert i et prosjekt i det østlige Kongo for Pinsevennenes Ytremisjon, støttet av det norske Utenriksdepartementet. Arbeidet har hatt som mål å få avvæpnet og reintegrert opprørsgruppen "Forces Démocratiques de la Libération du Rwanda" (FDLR). Lode regnes som en av Norges fremste eksperter på Kongo. Utmerkelser. Lode er tildelt flere utmerkelser for sitt virke. Han ble i 2006 utnevnt til ridder av "Malis nasjonalorden". I 2007 ble han hedret med prisen "Fangenes Testamente". Lode ble hedret med Menneskerettighetsprisen for Nordjæren-regionen 2008 «for sitt mangeårige arbeid for fred, forsoning og menneskerettigheter i Afrika.» Paean. Paean eller Paian er et gresk begrep som benyttes for å beskrive en form for sang som uttrykker triumf eller takknemlighet, vanligvis utført i kor, men også sunget enkeltvis. Begrepet kommer fra gammelgresk παιάν ("paian"), i betydningen «triumfsang», «enhver enkelt sang» eller «enstonig sang». Det ble også benyttet som navnet på legeguden i gresk mytologi og tilsvarende som tilnavn til Apollon, som i tillegg til andre egenskaper bli tilskrevet egenskapen som helbreder. Antikkens greske Paean. Hos Homer var Paion den greske guden for helbredelse: i "Iliaden" V leger han den skadede Ares og Hades med kunnskap om urter. Med tiden blir Paeon kun et tilnavn for Apollon i dennes egenskap som en gud som fører med seg sykdommer og var derfor også en formidler av helbredelse. Den greske poeten Hesiod definerte også en enkeltstående Paion, og i senere poesi er Paean fremmet uavhengig som en legegud. Senere ble Paian et epitet for Asklepios, legeguden og sønn av Apollon. På samme tid skjer de tidligste tilsynekomstene av en paion eller takkehymne i "Iliaden"; etter at bønn er gitt i forsøket på å avverge akajerne (grekerne), blir en paean sunget, og i en bortimot identisk linje (X.391), Akilles ber myrmidonere synge paean etter at Hektor er død. Tidligere hadde forskeren L. R. Farnell referert til oldtidsassosiasjonen mellom den helbredende håndverket og syngingen med magiske besvergelser, men fant det umulig å slå fast om hva som var det opprinnelige. Ved alle tilfeller hadde betydningen «helbreder» gradvis gitt plass til meningen «hymne» fra frasen Ιή Παιάν. Slike sanger ble opprinnelig adressert til Apollon, og senere til andre guder som Dionysos, Helios, og Asklepios. En gang på 300-tallet e.Kr. ble paean kun en formel for overdreven smisking; dets objekt var enten å bønnfalle og trygle beskyttelse mot sykdom og uhell, eller å tilby takksigelser etter at en slik beskyttelse hadde blitt gitt. Dens forbindelse med Apollon som den som drepte av Python førte til en assosiasjon til krig og seier; således ble det sedevane å synge en paean av hæren på marsj og før man gikk i kamp, når flåten forlot havnen, og dessuten etter at seieren hadde blitt sikret. I gresk poesi og musikk. Poetene Bakchylides og Pindar står bak de mest paeanere. Paean ble sunget ved Apollons festivaler, særlig ved Hyacinthia, ved banketter, og senere også ved offentlige gravferder. I senere tider ble de adressert ikke bare til gudene, men også til mennesker. På dette viset feiret folk på Rhodos den egyptiske herskeren Ptolemaios I; folkene på øya Samos hyllet den spartanske hærføreren Lysander; og folkene på Delfi feiret den makedonske generalen Krateros. Musikalsk var paean en ode for kor, og hadde opprinnelig en antifonisk karakter hvor forsangeren sang i en sørgestil og hvor koret responderte med en enkel, uformell frase; imidlertid utviklet paean til å bli fullstendig korsang. Typisk var paean i dorisk toneart (merk at antikk dorisk toneart var helt forskjellig fra moderne dorisk toneart, se Modal skala) og ble fulgt av musikkinstrumentet kithara som ble betraktet som Apollons eget instrument. Paeanere var ment å bli sunget på slagmarken akkompagnert av aulos og kithara. To musikalske fragmenter av paeanere har blitt bevart fra den sene antikken: en av Limenius fra Athen, og den annen av en ukjent forfatter. Fragmentet fra det førstnevnte har blitt datert til 128 f.Kr. Eksterne lenker. Paean Paean Kefalonia og Ithaka. Kefalonia og Ithaka (gresk "Κεφαλονιά και Ιθάκη") er et prefektur i Hellas. Prefekturet består av de to joniske øyene Kefalonia og Ithaka, samt noen mindre øyer, og prefekturet benevnes derfor normalt ved begge hovedøyenes navn, selv om det offisielle navnet kun er "Kefallinia prefektur" (Νομός Κεφαλληνίας, Nomós Kefallinías), hvor Kefallinia er en eldre skrivemåte for Kefalonia. Kommuner. Alle kommunene er på øyen Kefalonia, bortsett fra Ithaka, som er på øyen med samme navn. Provinser. "Vær oppmerksom på at:" Provinser benyttes ikke lenger som noe styringsnivå i Hellas. Malis nasjonalorden. Malis nasjonalorden (fransk: "Ordre National") er orden som tildeles i Mali. Ordenen ble innstiftet 31. mai 1963 og er landets fornemste. "Malis nasjonalorden" kan tildeles for fremragende sivile eller militære fortjenester. Insignier. Ordenstegnet for "Malis nasjonalorden" består av en stjerne med fem tagger i gull kombinert med et mindre kors i rødt. Midtmedaljongen bærer republikken Malis initialer «RM» i gull på rødt, omgitt av en bord med innskriften «ORDRE NATIONAL» og en krans i grønt. Ordensstjernen er i sølv og er belagt med ordenstegnet. Ordensbåndet er gult med grønn og rød kant, Malis flaggfarger, og er besatt med en rosett. Norske innehavere. Historikeren Kåre Lode ble i 2006 utnevnt til ridder av "Malis nasjonalorden". Bistandsarbeideren Johannes Sannesmoen ble samme år utnevnt til ridder av "Malis nasjonalorden" for sin innsats for fremme av kultur og utdanning i Mali. Damjan Fras. Damjan Fras (født 21. februar 1973 i Ljubljana) er en tidligere slovensk skihopper. Han deltok i verdenscupen fra 1990, og oppnådde medaljer fra både OL og junior-VM i løpet av sin langvarige karriere. Verdenscupdebuten skjedde på hjemmebane i Planica 24. mars 1990, da Fras bare var 17 år. Bare en uke senere var han med på å ta bronse for det slovenske laget i junior-VM i Štrbské Pleso. Året etter tok han individuell bronsemedalje i junior-VM, i et renn som ble vunnet av østerrikeren Martin Höllwarth. Fras' første hele verdenscupsesong var 1991/92. På grunn av gode resultater ble han tatt ut til OL i Albertville, der han ble nummer 42 i storbakken. Det fulgte noen år uten med hopping i kontinentalcupen, men i 1998 var han tilbake i verdenscupsammenheng. Han var med på å ta femteplassen med Slovenia i laghoppingen under Ski-VM 1999|VM 1999 i Ramsau. Han kvalifiserte seg også til finaleomgangene i både normal- og storbakkerennene. Etter en sterk sesong kom høydepunktet i Fras' karriere under OL 2002, der han sammen med Primož Peterka, Robert Kranjec og Peter Žonta vant bronsemedaljen for Slovenia. Europavei 88. Europavei 88 går mellom Ankara og Refahiye i Tyrkia. Veiens lengde er rundt 640 km. Trasé fastlagt av UNECE: Ankara – Yozgat – Sivas – Refahiye. Nasdaq Composite. Nasdaq Composite er en aksjeindeks av alle aksjer og tilsvarende verdipapirer listet på NASDAQ børs med over 3,000 komponenter. Den er tett fulgt i USA som en indikator på utviklingen til teknologi selskaper og vekst selskaper. Siden også utenlandske selskaper er listet på NASDAQ børs, er ikke indeksen bare en amerikansk indeks. Historie. Etablert i 1971 med basisverdi 100 poeng, Nasdaq Composite Index er en bred indeks som er beregnet etter en markedskapitaliseringsvektet metode. Den 17. juli 1995 stengte indeksen over 1,000 merket for første gang. All-time low for indeksen ble notert i oktober 1974 på 54 poeng, representing a markedsdropp på mer enn 45% i forhold til basisverdien. Den 10. mars 2000 nådde indeksen intra-dag topp på 5,132.52, og stengte på all-time topp på 5,048.62; fall fra denne toppen signaliserte begynnelse på slutten for dot-com boblen. Mars 2007 var verdien halvert på et år, og endte i en bearmarked bunn 10. oktober 2002 med en intra-dag bunn på 1,108.49 etter en stengning på 1,114 dagen før. Mens indeksen gradvis gjenvant styrke etter det, it did not trade for more than half of its peak value until mai 2007. Indeksen åpnet fjerde kvartal 2007 med nye 80-måneder topper, og stengte over 2,800 poengmerket den 9. oktober 2007. Intradag nivået på 2,861.51 den 31. oktober 2007 var høyeste nivå for indeksen siden 24. januar 2001. På grunn av engstelse for høye energipriser og mulighet for resesjon falt NASDAQ tidlig i 2008, og et bearmarked ble erkjent den 6. februar da NASDAQ stengte under 2,300 nivået, 20% under foregående topper. Den 29. september 2008 falt NASDAQ nesten 200 poeng, største fall siden techboblen sprakk, mistet 9.14% (tredje største i historien) til under 2,000 nivået. Den 13. oktober noterte NASDAQ økning på nesten 200 poeng (mer enn 11%), og hadde fortsatt rekordhøy markedsvolatilitet. Som fortsettelse på et to-måneder fall noterte indeksen nye 5 1/2-år bunner den 20. november 2008, og stengte på 1,316.12 nær intradag bunn, nesten 55% under syclisk bullmarkedstopp. Killarney. Idyll fra Killarney-sjøene ved Ross Castle. Killarney gaelisk: "Cill Airne", som betyr "slåpetornens kirke" er en by i County Kerry, i sørvestlige Irland. Byen ligger på nordlige bredden av Killarneysjøen i Killarney nasjonalpark. I byen er St. Mary's Katedral, Ross Castle, Muckross Abbey, Torc Waterfall og Gap of Dunloe. Killarney ble tildelt pris i 2007 som den best bevarte by i Irland og NordIrland. På grunn av byens kulturarv, historie og plassering nær andre turistattraksjoner i det sørvestlige Irland er det mye turisttrafikk i byen. Transport. Riksvei N22 går nordover til Tralee og Castleisland, og sørover til Cork. Riksvei N72 går vestover til Killorglin og til Waterford på østkysten. Det er togforbindelse til Tralee, Limerick, Cork og Dublin. Bussruter går til Limerick (og videre til Dublin), Tralee, Cork, Kenmare og Skibbereen. Jernbanestasjonen i Killarney ble åpnet 15 juli 1853. Det er stadig økende flytrafikk på Kerry flyplass i Farranfore mellom Tralee and Killarney. En kort buss- eller togtur unna ligger Cork flyplass som betjener deler av grevskapet Kerry. Sport. Byen har to fotballklubber, (soccer/vanlig fotball) Killarney Athletic og Killarney Celtic. Det er tre klubber som stiller lag i Gælisk fotball. I distriktet rundt er det flere lag som spiller gaelisk fotball: Kilcummin, Fossa, Firies, Glenflesk og Gneeveguilla. Flere av idrettslagene stiller også lag i landhockey. Roing er en populær sport i Irland. Den eldste roregattaen i Irland er Killarney Regatta som går hvertår første eller andre søndag i juli. Det er seks klubber: Commercial RC (Killarney), Flesk Valley RC, Fossa RC, Muckross RC, St. Brendan's RC and Workmen RC. Båtene er tradisjonelle trebåter med 6 roere og faste seter. Det konkurreres også i sykling, spesielt terrengsykling og landeveissykling. Næringsliv og byråkrati. Tidligere var det flere manufaktur fabrikker og skofabrikker i byen, men mange er lagt ned i det forrige århundret. De siste årene har industrien blomstret opp i Irland. Killarney har sin del av dette. Som del av desentralisering av irsk statlig administrasjon ut fra Dublin, er departementet for kunst, sport og turisme lagt til Killarney, sammen med deler av justisdepartementet. Turistindustri. Turistindustrien er den klart største næringsveien i Killarney. Etter Dublin er Killarney byen med flest hotellsenger i Irland. De fleste turistene kommer fra USA, Storbritannia, Tyskland og andre europeiske land. Sommermånedene er de travleste da det er flere forretninger, puber, hoteller og restauranter som har det travelt med å betjene turistene. Det er mange som tilbyr turer med hest og vogn i byen. Killarney SummerFest er en stor festival med mange konserter med kjente artister innen og utendørs. Det er også kunstutstillinger og mange andre aktiviteter. Warburton (elv). Warburton (også kalt Warburton Creek) er ei elv i den australske delstaten Sør-Australia. Den renner langs østsiden av Simpsonørkenen, øst for Eyresjøen. Den dannes ved samløpet av elvene Georgina (Eyre Creek) og Diamantina, som møtes i Goyderlagunen. Under de uregelmessige flomperiodene renner Warburton herfra og rundt 200 kilometer mot sørvest til Eyresjøen. Brigitte Acton. Brigitte Acton (født 30. november 1985 i Sault-Sainte-Marie) er en canadisk alpinist. Hun har vunnet to sølvmedaljer i junior-VM (Super-G i Hautes-Alpies 2003) og storslalåm i Bardonecchia 2005 Acton debuterte i verdenscupen i alpint|verdenscupen i 2003. Hennes foreløpig beste resultater er to tiendeplasser, fra kombinasjonsrennet i San Sicario i februar 2005 og i superkombinasjonen i Hafjell i mars 2006. I februar 2005 i Bormio deltok Acton i sitt første alpin-VM. I kombinasjonsøvelsen ble hun nummer tolv. Hun deltok også i den nyopprettede lagkonkurransen, der det canadiske laget tok femteplass (de andre på laget var Patrick Biggs, François Bourque, Emily Brydon, Thomas Grandi og Erik Guay). Europavei 99. Europavei 99 går mellom Sadarak i Aserbajdsjan og Şanliurfa i Tyrkia. Veiens lengde er rundt 750 km. Hyllestalbum. Hyllestalbum eller tribute-album er et musikkalbum med coverlåter fra et spesielt band eller en artist. Et hyllestalbum kan både være til en eller flere artister eller gupper. 20. serierunde i Premier League 2008/09. 20. serierunde i Premier League 2008/09 begynte søndag 28. desember 13:00 med Newcastle mot Liverpool. 15:00 ble det spilt seks kamper før dagen ble avslutta 17:15 med Blackburns hjemmekamp mot Manchester City. Mandag 29. desember 21:00 spilte Manchester United – Middlesbrough, og runden ble avslutta 30. desember 21:00 med Hull – Aston Villa. Hello! "Hello!" er et ukeblad som har spesialisert seg på kjendisstoff, og publiseres i Storbritannia. "Hello!" selger utgaver i Storbritannia, Irland, India, UAE, Spania, Mexico, Tyrkia, Russland, Thailand, Hellas, Canada og siden 2007 i Serbia. Historie. Magasinet eies av den spanske utgiveren Eduardo Sánchez Junco, "Hello!" ble første gang utgitt i 1988 og er en spin-off av det spanske magasinet "¡Hola!". Mellom 1998 og 2004 eksisterte det også en fransk versjon "Ohla !". Selv om bladet tilhørende det øvre skikt og er langt fra de vanlige ukebladenes folkelige format, mediekritikere lo av "Hello!s smiskende intervjuer med uvesentlige europeiske kongelige og kjediser. Men det meget spissede formatet bygget fort opp et opplag på 2 millioner per nummer. Verdenscupen i langrenn 1999/2000. Verdenscupen i langrenn 1999/2000 begynte 27. november 1999 i Kiruna i Sverige og ble avsluttet 19. mars 2000 i Bormio i Italia. Johann Mühlegg fra Spania vant cupen sammenlagt for menn og Bente Skari fra Norge for kvinner. Enkeltrenn. 2000 Glarner-Alpene. Glarus-Alpene en en fjellkjede i det sentrale Sveits. Den strekker seg fra Oberalp-passet til Klausen-passet, og avgrenses av Urner-Alpene i vest, Lepontine-Alpene i sør og Appenzell-Alpene i nord-øst. Den østlige delen av Glarner Alpen har en større forkastning, som er listet opp som en del av den geologiske verdensarven. Asbjørn Fossen. Asbjørn Edmund Fossen (født 1. februar 1924) er en norsk advokat og forfatter, hovedsakelig av lokalhistorisk litteratur. Fossen ble utdannet cand. jur. ved Universitetet i Oslo i 1954. Han finansierte studiene ved å jobbe som sjauer og dørvakt på en presseklubb. Under studiene var han aktiv i studentpolitikk for kommunistene, og ble på grunn av dette overvåket. I tillegg til lokalhistorisk litteratur har Fossen utgitt boken "Politisk overvåkning av studenter på 1950–tallet". Fossen er far til forlagsredaktør, SV-politiker og tidligere leder i Europabevegelsen Wenche Fossen, arbeidsforsker Øystein Fossen og forfatter og urbanist Erling Fossen. Ivan Bátory. Ivan Bátory (født 3. mai 1975 i Liptovský Mikuláš) er en slovakisk langrennsløper. Han debuterte i verdenscupen i italienske Santa Caterina i desember 1993, bare 18 år gammel. Han gikk 30 km klassisk og ble nummer 89 av 107 som fullførte, over ni minutter bak vinneren Vladimir Smirnov. Han bemerket seg for alvor i internasjonal sammenheng i 1995, da han vant sølvmedaljen på 10 km klassisk under juniorverdensmesterskapet i Gällivare. Han har deltatt i OL ved fem anledninger (Lillehammer 1994, Nagano 1998, Salt Lake City 2002, Torino 2006 og Vancouver 2010). Den beste individuelle plasseringen er en 15. plass på 50 km fristil fra Nagano 1998. Han har også deltatt i samtlige sju verdensmesterskap som har vært arrangert siden VM 1995 i Thunder Bay. Den sterkeste VM-plasseringen er sjetteplassen på 15 km klassisk under VM 2003 i Val di Fiemme. Den schwabiske krig. Den schwabiske krig ("Schwabenkrieg", også kalt "Schweizerkrieg" i Tyskland og "Engadiner Krieg") var en krig mellom det gamle sveitsiske forbund og den habsburgiske fyrstefamilien i 1499. André Barrais. André Barrais (født 22. februar 1920, død 2004 i Brest) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Barrais vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65. Travis McCoy. Travis McCoy (født 5. august 1981) er vokalisten i det alternative hip-hop bandet Gym Class Heroes. Travis hadde sin MTV debut sommeren 2002, da han opptrådte i MTV-showet "Direct Effect". Han har vært med i flere musikkvideoer for bandet Fall Out Boy, for eksempel «A Little Less Sixteen Candles, a Little More 'Touch Me'», «Dance, Dance» og «This Ain't a Scene, It's an Arms Race» (der han også sang i remix versjonen.) I 2006 rappet han et vers i sangen «Snakes On a Plane (Bring It)», som var filmmusikken til filmen "Snakes On a Plane", sammen med Gabe Saporta fra Cobra Starship, William Beckett fra The Academy Is... og Maja Ivarsson fra The Sounds. Andre musikkvideoer han er med i er i Tyga sin «Coconut Juice» (der han også rapper et vers). McCoy datet sangeren Katy Perry, som spilte kjæresten hans i sangen "Cupid's Chokehold", i nesten et år før de gjorde det slutt i slutten av 2008. I april 2009 begynte de å date igjen. Han er også en vegetarianer. I mars 2008 snakket han om kampen han har hatt med opioider. Han sa også at han vært avhengig av smertestillende siden han var 15 år. Den 1. juli 2008 ble McCoy arrestert etter å ha slått en mann med mikrofonen sin. Mannen hadde vært blant publikummet i St. Louis, da han kalte McCoy en «fucking ignorant nigger». McCoy spurte han rolig «what did you just call me?», da vaktene skulle til å fjerne mannen fra stedet, men McCoy tok han heller med til foran publikum. I et utsagn, sa McCoys pressesekretær at mannen hadde slått McCoy i kneet som hadde krampe etter en nylig påkjennelse. I januar 2009 ble det kjent at McCoy ble signert til T-Pain sitt platestudio, Nappy Boy Entertainment, som en soloartist. McCoy har også spilt sangen "Billionaire" sammen med Bruno Mars. Michel Bonnevie. Michel Bonnevie (født 19. november 1921) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Bonnevie vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65. André Buffière. Pierre André Buffière (født 12. november 1922 i Ardèche) er en tidligere fransk basketballspiller og -trener. Han deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Buffière vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65. René Chocat. René Chocat (født 28. november 1920, død 18. juli 2000) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Chocat vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65. René Dérency. René Dérency (født 27. mai 1925, død 1954) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Dérency vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65. Maurice Desaymonnet. Maurice Desaymonnet (født 24. juni 1921) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Desaymonnet vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65. André Even. André Even (født 14. januar 1926, død september 2009) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Even vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65. Maurice Girardot. Maurice Girardot (født 22. desember 1921) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Girardot vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65. Kaftor. Kaftor var trolig et navn som ble brukt om Kreta. Det tilsvarer det akkadiske navnet "Kaptara", som man finner på innskrifter fra Mari. Navnet dukker opp flere steder i Det gamle testamente. I 1. Mosebok 10,13-14 blir "kaftorerne" sagt å være etterkommere av Kams sønn Misrajim, som også blir sett på som stamfar til egypterne og filisterne.I jeremias kap 47,vers 4 nevnes det at Herren vil ødelegge filstrene,dem som har blitt igjen fra øen KAFTOR. I Amos 9,7 nevnes "filisterne fra Kaftor". Noen har imidlertid også forsøkt å sette navnet i forbindelse med Kypros, eventuelt både Kreta og Kypros, og noen har satt navnet i forbindelse med Kappadokia. Fernand Guillou. Fernand Guillou (født 16. januar 1926, død oktober 2009) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Guillou vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65. Raymond Offner. Raymond Offner (født 17. november 1927, død 30. oktober 1989) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Offner vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65. Jacques Perrier (basketballspiller). Jacques Perrier (født 12. oktober 1924) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Perrier vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65. Amedeo av Belgia. Prins Amadeo av Belgia, erkehertug av Østerrike-Este (Amedeo Marie Joseph/Josef Carl Pierre Philippe Paola Marcus d'Aviano, født 21. februar 1986), keiserlig prins av Østerrike, kongelig prins av Ungarn og Böhmen, arvehertug av Modena, er den førstefødte sønnen til HKH Lorenz av Østerrike-Este og HKH prinsesse Astrid av Belgia. Yvan Quénin. Yvan Quénin (født 1. mars 1920, død juli 2009) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Quénin vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65. Lucien Rebuffic. Lucien Rebuffic (født 22. desember 1921, død 4. januar 1997) var en fransk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Rebuffic vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65. Pierre Thiolon. Pierre Thiolon (født 17. januar 1927) er en fransk tidligere basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Thiolon vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det franske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var andre gang basketball sto på det olympiske programmet, og tjuetre lag deltok i turneringen. Frankrike vant semifinalen over Brasil med 45-33, men i finalen tapte de mot USA med 21-65. Nergal. Nergal (eller "Nirgal", "Nirgali") henviser til en guddom i Babylonia hvor kultens hovedsete var i Kutha (dagens Tell Ibrahim i Irak). Nergal er sønn av Enlil og Ninlil. Han er portrettert i hymner og myter som en krigsgud og for pest. Nergal er nevnt i den hebraiske Bibelen som guddommen for byen Cuth (Cuthah = Kutha): «Og Babylons menn gjorde Succoth-benoth, og Cuths menn gjorde Nergal» (2 Kongene, 17:30). Tillagte egenskaper. Nergal synes å være en del av solguddom, noen ganger identifisert med Shamash, men kun som en representant for bestemte faser solen. Nergal synes å representere solen ved middagstid og solvending om sommeren som representerte ødeleggelse, høysommeren var den døde sesongen i den mesopotanske årlige syklus. Nergal var også guden som voktet over underverden og som sto på hodet av en egen gudeverden tilskrevet styringen av de døde (antatt for å være samlet i en stor undergrunnshule kjent som "Aralu" eller "Irkalla"). I denne kapasiteten er han assosiert med en gudinne, Allatu eller Ereshkigal, skjønt ved en tid kan Allatu ha fungert som den eneste kvinnelige ledesager av Aralu, hersker i egen person. I noen tekster er guden Ninazu sønn av Nergal sammen med Allatu/Ereshkigal. Vanligvis ble Nergal gjort til par med sin ledsager "Laz". Standardisert ikonografi avbildet Nergal som en løve og grensesteiner symboliserte ham med et septer overgått av et løvehode. Nergals heftige aspekter kommer fram i tilnavn som "Lugalgira", "Sharrapu" («brenneren»), "Erra", "Gibil" (dette tilnavnet kan hende passer bedre på Nusku), og "Sibitti". Det eksisterer en viss forvirring i kileskriftlitteraturen mellom Ninurta og Nergal. Nergal har tilnavn som «villskapens konge», «den rasende», og tilsvarende. Et ordspill på navnet, delt i tre elementer som "Ne-uru-gal" («herren av store opphold») uttrykker sannsynligvis hans posisjon som overhode for underverdens gudeverden. I den sene babylonske astral-teologiske system ble Nergal beslektet med planeten Mars. Som en rasende gud for ødeleggelse og krig synes det uten tvil passende for at han ble symbolisert med den røde planeten, og han ble likestilt av grekerne med enten den stridslystne halvgud Herakles (latin Herkules) eller med krigsguden Ares (latin Mars), derav også vårt navn på denne planeten. I den babylonske religiøse kunsten tjente de store kolossene med løvehoder som voktere av templer og palasser som synes å ha symbolisert Nergal, tilsvarende som kolosser med oksehoder sannsynligvis symboliserte Ninurta. Nergals hovedtempel ved Kutha hadde navnet Meslam fra hvor guden mottok betegnelse "Meslamtaeda" eller "Meslamtaea", «den som stiger opp fra Meslam». Navnet Meslamtaeda/Meslamtaea er faktisk funnet så tidlig som gudelisten fra Fara mens navnet Nergal bare begynner å opptre i den akkadiske perioden. Blant hurrittere og senere hettittene var han kjent som Aplu, et navn som er avledet fra akkadiske Aplu Enlil i betydningen «sønn av Enlil», Som en pestgud, en gud som førte med seg pest og sykdommer, ble han påkalt i løpet av «pestårene» i løpet av regimet til kong Suppiluliuma I da denne sykdommen spredte seg fra Egypt. Nergals kult synes ikke å ha spredt seg så omfattende som den til Ninurta, men i det senere Babylonia og i den tidlige persiske perioden synes det som om en synkretisme har blandet sammen de to guddommene som ble påkalt samtidig som om de var identiske. Hymner og votivgaver og andre inskripsjoner fra babylonske og assyriske konger påkalte ham hyppig, men det er ikke avdekket mange templer for ham utenfor Cuthah. Sankerib taler om ett ved Tarbisu, nord for Ninive, men betydningsfullt, skjønt Nebukadnesar II (606 f.Kr. – 586 f.Kr.), den store tempelbyggeren av det senbabylonske monarki, gir hentydninger til hans operasjoner ved Meslam i Kutha, og han gir ingen hentydninger til en helligdom for Nergal i Babylon. Lokal assosiasjoner med hans opprinnelige sete, Kutha, og konseptet som formet ham som en gud for de døde førte til at han ble fryktet heller enn aktivt dyrket. Nergal var også kalt "Ni-Marad" på akkadisk. Som "Lugal Marad" på sumerisk betyr navnet «konge av Marad», en by hvis navn betyr «Opprør» på akkadisk, er ikke identifisert. Navnet "Ni-Marad", på akkadisk betyr «herre av Marad». Hovedguden ved dette stedet synes derfor å ha vært Nergal hvor Lugal-Marad eller Ni-Marad er kun et annet navn. Noen forskere har antydet at Ni-Marad er enda en gudenavn for Nimrod, opprørskongen i Babylon og Assyria som er nevnt i, "Første Mosebok" 10: 8-11. Nergal i demonologi. Som en guddom for ørkenen, og en gud av ilden, disse negative aspektene av solen, og en gud for underverden, og dessuten også en gud for en religion som var en rival for kristendommen og jødedommen ble Nergal stundom karakterisert som en demon, og faktisk også identifisert med Satan. Demonologi betyr læren om demoner. I henhold til forskerne Collin de Plancy og Johann Weyer, ble det sagt at Nergal var sjefen for Helvetes «hemmelige politi», og etter sigende å ha vært en «hedersspion i tjeneste hos Beelsebul». Kevin Richardson. Kevin Richardson (født October 31 1971 i Kentucky) er et tidligere medlem av boybandgruppen Backstreet Boys. Han forlot gruppen i 2006. Gårdsnisse. Gårdsnissen er en type nisse som man trodde bodde på de fleste gårder og småbruk. Noen tror på gårdsnissen den dag i dag. Gårdsnissen kan si å skille seg fra fjøsnissen ved at gårdsnissen bor i alle bygningene på gården, og ikke kun i fjøset, slik fjøsnissen gjør. Men betegnelsene gårdsnisse og fjøsnisse har blitt brukt om hverandre. Gårdsnissen er ofte svært liten, fra noen centimeter høy, til størrelsen av en katt. Han kan gå kledd i tradisjonelt norsk gårdsantrekk, og kan ha en lue, gjerne en rød topplue. Historisk betydning. Gårdsnissen ble ansett som en svært viktig del av gårdsdriften. Det var viktig å ikke forarge gårdsnissen, for den kunne fort finne på pek og gjøre skade for gårdsfolket, som f.eks. å sparke bort stolen for budeie når hun skulle melke, eller slippe ut dyrene ved å åpne grinden til innhegningen som stengte dyrene inne. En måte å blidgjøre gårdsnissen på var å sette ut grøt på juleaften. Grøten ble satt ut i låven, og mange gårdsbruk holder denne tradisjonen ved like også i dag, til glede for mange barn. Dersom man behandlet gårdsnissen på en god måte kunne han bidra slik at gårdsdriften gikk godt, f.eks. ved å berolige dyrene dersom de ble urolige om natten, og passe på at det ikke skjedde noe galt på gården, f.eks. at ingen dyr rømte, eller at det ble brann. Gårdsnissene ble ofte observert i grålysningen, eller skumringen, eventuelt om natten. Mang en bonde har sett gårdsnissen krysse tunet mens han satt på utedoen i den lyse sommernatten. Betydning i dag. Gårdsbruk arrangerer juleverksteder der en person kler seg ut som gårdsnisse, og stiller opp for barn og voksne for å spre julestemning. Martin Persson Nilsson. Martin Persson Nilsson (født 12. juli 1874 i Stoby, Kristianstads län — 7. april 1967 i Lund) var en svensk filolog, en mytograf som spesialiserte seg i gresk mytologi, og en religionhistoriker. I hans frodige forskning kombinerte han litterære bevis med arkeologiske bevis, knyttet sammen historisk og forhistorisk bevis for evolusjonen av den greske mytologiske syklus. Han begynte i 1900 som veileder og lærer ved Universitet i Lund hvor han i 1905 ble utpekt som sekretær for Svenske arkeologiske kommisjon som arbeidet på Rhodos. I 1909 ble han gjort til professor i antikk gresk, klassisk arkeologi og antikk historie i Lund. Senere ble Nilson sekretær ved Kungliga Humanistiska Vetenskapssamfundet ("Royal Society of Letters") i Lund, og medarbeider ved Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien i Stockholm. I 1924 ble gjort til korresponderende medarbeider ved Königlich-Preußische Akademie der Wissenschaften ("Prøyssiske vitenskapsakademi"). I årene 1939-1940, da Europa unntatt Sverige var i krig, besøkte han USA. Per Haddal. Per Haddal (født 9. januar 1942 i Levanger) er en norsk journalist, mest kjent som hovedfilmkritiker i "Aftenposten", hvor han jobbet fra 1978 til 2009. Han er nå gått av med pensjon, men skal fortsatt bidra noe til avisen. Han har tidligere ledet filmprogrammer i NRK radio (1975–1987), og jobbet som kulturmedarbeider og kritiker i "Vårt Land" mellom 1969 og 1978. Han var styreleder for Norsk Filmkritikerlag fra 1975 til 1987, og har siden 2008 vært æresmedlem av laget. Han satt som formann i FIPRESCI-juryen under Filmfestivalen i Berlin i 2008, som første nordmann noensinne ved en større internasjonal filmfestival. Haddal er utdannet lektor med engelsk hovedfag. Norsk Filmkritikerlag. Norsk Filmkritikerlag er et interesselag for norske filmkritikere, filmskribenter og anmeldere. Laget ble opprettet i 1946, og er medlem av den internasjonale filmkritikerorganisasjonen FIPRESCI. Priser. Norsk Filmkritikerlag deler ut Filmkritikerprisen til fjorårets beste norske langfilm, Filmkritikerprisen i Haugesund til beste film under Den norske filmfestivalen i Haugesund samt Filmkritikerlagets pris for beste kortfilm under Kortfilmfestivalen i Grimstad. Antropozoikum. Antropozoikum er foreslått som navn på den nye æraen som jorden nå kan sies å være inne i. Forslaget om overgangen til en ny æra fra kenozoikum er begrunnet i de omfattende endringene av jordens overflate som skyldes menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter den industrielle revolusjon. Industriell utnyttelse av jorden er meget omfattende og medfølger store landskapsendringer. F.eks. er planeringen av det kuperte landskapet på Romerike i sørøst-Norge på 1980-tallet og 1990-tallet for å få flatere jordbruksarealer, den største landskapsendringen i området siden siste istid, som kalles "Weichel". Lotus 79. Lotus 79 var en Formel 1 bil som ble laget sent i 1977. Bilen ble laget av den legendariske stallsjefen Colin Chapman, Martin Ogilive, Tony Rudd og Peter Wright. Lotus 79 er kanskje den stiligste og mest respekterte Formel-1 bilene som har blitt laget. Utvikling. Lotus 79 var den første bilen som virkelig hevdet seg med ground effect. Colin Chapman var alltid imot Fear Play og kom alltid frem med saker og ting på bilene under utvikling. For å få en bil til å gå fort rett frem krever det lite marktrykk, mens bilen trenger mye marktrykk for å gå raskest mulig i svingene. Denne kombinasjonen var veldig vanskelig å få til, og Colin Chapman funderte på dette i mange år. Colin oppdaget Ground effecten i 1977 og videreutviklet dette til nesteårs bil. Lotusen's sidepodser var klistret ned til bakken og med venturikanaler var dette en løsing på få bilen til gå fort i svingene, men også rett frem. Under bilen var det noen såkalte luftinntak som dro luften under bilen opp i lavtrykk og etter lengre luften kom ble det om til høgtrykk øverst påsidepodsene som førte til at hele bilen fungerte som en vinge. Denne bilen ble plutselig fullstendig overlegen med 30 mer marktrykk en fjorårets bil. Og Lotus vant førermesterskapet og konstruktørmesterskapet med hjelp av Ronnie Peterson og Mario Andretti. James Zhao Ziping. James Zhao Ziping O.F.M. (født 1912 i Manzhong 50 km sør for Jinan i Shandong i Kina, død 18. mai 2008 i Jinan) var katolsk biskop av Jinan i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Han begynte på Jinans juniorseminar i 1923, og ble presteviet i 1937, omtrent ved utbruddet av den andre sino-japanske krig som rammet hjemprovinsen hardt. Zhao hadde deler av sine studier fra det katolske Fu Jen-universitetet i Beijing. Fader Zhao virket på landsbygden utenfor Jinan til han ble arrestert under religionsforfølgelsene i 1950-årene. Han ble fengslet og så sendt til en reform ved arbeid-leir i Manzhuang der han røktet krøtter. Sent i 1970-årene ble det mulig for ham å kombinere straffeareidet med sjelesørgerisk innsats. Tidlig i 1980-årene ble han helt løslatt. Han ble bispeviet i Jinan til hjelpebiskop i Jinan den 24. april 1988 med biskop Joseph Zong Huaide som hovedkonsekrator. Han var en av fem som ble bispeviet i denne regjeringsgodkjente seremonien; de andre var Samuel Guo Chuanzhen (også hjelpebiskop i Jinan), Joseph Ma Xuesheng (Zhoucun), Joseph Sun Zhibin (Yidu) og Paulus Han Xirang O.F.M. (Qinghai). Biskopene Zhao og Guo ble de eneste biskoper som i «den åpne kirke» så langt var blitt ordinert som hjelpebiskoper for samme bispedømmet. Dette skyldtes at den ordinarie biskop, Zong Huaide, i praksis ikke kunne styre bispedømmet idet han bodde i Beijing som leder for to av de regjeringsnære organisasjoner for den katolske kirke; den kinesiske patriotiske katolske forening og de «patriotiske» katolikkers bispekonferanse. Biskopen ble viserektor for presteseminaret i Jinan, og var involvert i dets flytting til større lokaliteter senere i 1980-årene. Han engasjerte seg også i eiendomstvister for at tidligere konfiskerte kirkelige eiendommer skulle returneres. Han var blitt bispeviet uten pavelig mandat, men innhentet senere pavens approbasjon for sitt embede. Den 29. april 2004 ordinerte han i en alder av 92 år en relativt ung prest til koadjutorbiskop av Jinan, biskop Joseph Zhang Xianwang. Peter Luo Beizhan. Peter Luo Beizhan (født 1911 i Kina, død 26. mars 2001) var pavelig godkjent katolsk biskop av erkebispedømmet Chongqing i Folkerepublikken Kina. I 1959 ble han dømt til reform ved arbeid. Etter løslatelsen i 1982 ble hans virke hindret ved at han ikke hadde tillatelse til å feire offentlige messer. I 1986 ble det ham tillatt å undervise i teologi ved Sichuans presteseminar i Chengdu. Det gjorde han frem til 2. mai 1992. Da vendte han hjem til Chongqing. Den «åpne» biskopen der, Simon Liu Zongyu, døde i september det samme år. Fader Luo ble bispeviet for Chongqing av biskop Matthias Duan Yinming den 14. mai 1993. Han satte seg som oppgave å forsone forskjellige fraksjoner i bispedømmet: Rett før han ble biskop, hadde den lokale kirke blitt rystet av en skandale knyttet til byens «undergrunnsbiskop», Hou Guoyang. Det viste seg angivelig at han var hemmelig gift og hadde barn, og var involvert i klanderverdig virksomhet. Biskop Luo var hemmet og til slutt invalidisert av en hjerneskade som ble påvist i 1997. Okergul engmåler. Okergul engmåler ("Idaea serpentata") (også kalt brun engmåler) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er finnes bare på Østlandet i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 18 – 20 mm), slank, brunlig måler. Vingene er okergule til lysbrune med fire rødbrune tverrbånd, i alle fall tre av disse er tydelige. Hannen har fjærformede antenner. Larven er grå eller gråbrun, på ryggsiden med mørke lengdestriper på sidene og en hvit stripe i midten. Levevis. Larvene kan leve på mange ulike urter, blant andre løvetann, maurer og syrer. De voksne målerne flyr om natten i juni – august og kommer gjerne til lys. De skremmes også lett opp om dagen. Utbredelse. Arten forekommer i Europa, men mangler i Storbritannia (bortsett fra noen få funn av innfløyne individer). I Norge finnes den på Østlandet vestover til Aust-Agder. Engmålere. Engmålere ("Idaea" spp.) er en slekt av sommerfugler som tilhører familien egentlige målere (Geometridae). Slekten er meget artsrik, med rundt 670 beskrevne arter. I Europa er det registrert 123 arter, det gjør den til den artsrikeste målerslekten nest etter dvergmålere ("Eupithecia" spp.). Tolv arter er funnet i Norge. Engmålerne er ganske små, lysfargede målere, gulaktige, rødlige eller lyst brunlige. Lise Eger. er en norsk koreograf, kjent for over førti verk i inn- og utland. Hun er opprinnelig fra Fredrikstad. Som ung gikk hun i lære hos Randi Frønsdal. Hun hadde en tid ved Statens kunst- og håndverksskole før hun reiste ut med opphold i New York der hun tok utdanning innen blant Tilbake i Oslo startet hun Collage Dansekompani (1974) med blant annet Lise Nordal og Ida Collin. Hun gjestekoreograferte ved L'Opéra de Nice i Monaco (Aïda) i samarbeid med Giancarlo del Monaco. Til Vinter-OL 1994 hadde hun antatte oppdrag som senere turnerte Japan. Hun har ellers bidratt ved de fleste teatrene i Norge, Den norske Opera, Fjernsynsteatret, Dalateatern i Falun og Stadsteatern i Göteborg, utespel (Karl XIII) i Eld i Sverige, musikkspel ved Telemark Teater og Nordahl Grieg-teateret. På Black Box Teater koreograferte hun fast i flere år. Hun var kunstnerisk leder for Imago Danseteater frem til 1998. Hun har gjestet Gymnasieskolan i Strömstad ved flere anledninger. For Grusomhetens Teater i Hausmannsgt. 34, koreograferte hun siden Peer Gynt (2002) og Antonin Artauds "Blodsprut" (2005). Punktengmåler. Punktengmåler ("Idaea sylvestraria") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet spredt nord til Sogn og Fjordane i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 16 – 23 mm), slank, lysgrå måler. Vingene har små, svarte flekker langs ytterkantene og hver vinge har en lite, rund, svart flekk litt foran midten. Den har dessuten ca. tre tverrstriper som er litt mørkere enn resten av vingen. Larven er naken, lang og tynn, gråbrun med en hvit sidestripe. Levevis. Arten er mest å finne på tørre heier. Larvene lever på løvetann, tungras og andre lave urter. De voksne målerne flyr om natten i juli – august og kommer ofte til lys. Utbredelse. Arten er utbredt i Europa, bortsett fra den østligste delen. I Norge er den funnet på sør-Østlandet, Sørlandet og i den indre delen av Sogn og Fjordane. Liste over ordførere i Sandar. Liste over ordførere i Sandar viser navn, parti og funksjonsperiode for ordførere i Sandar kommune (Sandeherred) i Vestfold fra innføringen av formannskapslovene i 1837 til sammenslåingen med Sandefjord i 1968. Referanser. Sandar Migrasjonsminister. Migrasjonsminister (svensk: "Migrationsminister") er en svensk statsråd som blant annet har ansvar for innvandrings- og integrasjonsspørsmål. Migrasjonsspørsmål lå før 1996 under innvandringsministeren. Pierre Schori var den første som hadde denne posten, som siden har vært besatt av bl.a. Jan O. Karlsson og Barbro Holmberg. Personen som innehar denne posten, fungerer som stedfortredende svensk utenriksminister i dennes fravær. Mens Jan O. Karlsson og Barbro Holmberg sorterte under utenriksdepartementet, sorterer Tobias Billström, som har hatt posten siden 2006, under justisdepartementet. Ella Maillart. Ella Maillart i 1992 i Chandolin. Ella Maillart (født 20. februar 1903 i Genève, død 27. mars 1997 i Chandolin) var en sveitsisk sportsutøver og forfatter av reiselitteratur. Under OL 1924 i Paris deltok hun for Sveits i seiling. Som alpinist var hun medlem av det sveitsiske landslaget, og vant blant annet det åpne tyske mesterskapet i utfor i 1932. I årene fra 1930 til 1932 var hun på reiser til Moskva og i Kaukasus. Om dette skrev hun avisartikler og sin første bok. Dette var starten på hennes karriere som reisejournalist. I 1934 reiste hun på oppdrag av en avis til Kina. Sammen med "Times"-reporteren Peter dro hun gjennom det nordlige Kina med Kashmir som mål. Etter sin første reise til India i 1937 fulgte det i 1939 en reise til Afghanistan, sammen med venninnen Annemarie Schwarzenbach. Under utbruddet av andre verdenskrig endte reisen tidligere enn planlagt i Kabul. Krigsårene tilbrakte Ella Maillart i India. Etter returen til Europa i 1946 slo hun seg igjen ned i Genève og Chandolin. Hun fortsatte med skrivearbeidet og arbeidet som reiseleder på turer til Tibet og andre asiatiske land. I 1989 donerte hun sitt fotoarkiv med 16 000 bilder til Musée de l’Elysée i Lausanne. Hady Pfeiffer. Hady Pfeiffer (født Lantschner 22. september 1906 i Innsbruck, død 10. desember 2002) er en tidligere østerriksk-tysk alpinist. Hun startet for Østerrike inntil 1935, men tok tysk statsborgerskap i 1936 og konkurrerte for Tyskland under OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen, der hun kom på femteplass i kombinasjonen. Hady var medlem av en av Østerrikes mest fremgangsrike skifamilier. Sammen med sine søsken Inge, Otto, Gustav og Geri var hun med på å dominere internasjonale mesterskap i en årrekke. Barbro Holmberg. "Barbro" Margareta Holmberg, født "Holmström" 7. april 1952 i Stensele i Västerbottens län, er en svensk sosialdemokratisk politiker og embetsmann; hun har vært statssekretær ved det svenske Utenriksdepartementet 2002, generaldirektør for det svenske Migrationsverket juni–oktober 2003 og deretter statsråd i Utenriksdepartementet (migrationsminister) (2003–2006). Barbro Holmberg tiltrådte den 21. januar 2008 som landshövding i Gävleborgs län. Holmberg har også gitt ut bøker på det sosiale området, samt arbeidet som redaktør i det svenske tidsskriftet Socialpolitik och Psykologtidningen. Holmberg er mor til Elin Nordegren og dermed svigermor til golfspilleren Tiger Woods. Matthias Mayer. Matthias Mayer (født 9. juni 1990) er en østerriksk alpinist. Han er sønn av den tidligere alpinisten og OL-medaljøren Helmut Mayer. Matthias Mayer vant sitt første FIS-renn i desember 2005. I europacupen er hans beste resultat en 3. plass i Super-G fra Sarntal-Reinswald i februar 2009. Den foreløpig største triumfen kom under junior-VM 2008 i spanske Formigal, der han tok sølvmedaljen i Super-G. I tillegg ble han nummer 7 i storslalåm og nr. 13 i utfor. Virtuell 8086 modus. Virtuell 8086 modus, også kalt VM86 og virtuell reell modus, er en adressemodus for 32-bit mikroprosessorer i X86-arkitekturen som debuterte med Intel 80386 den 17. oktober 1985. VM86 gjør det mulig for programmer som er laget for reell modus under MS-DOS og beslektede operativsystemer, å kjøre direkte i beskyttet modus. Virtuell 8086 modus benytter en segmentert minnemodell identisk med reell modus, og 21-bit adressering som gjør det mulig å implementere virtuell hukommelse gjennom "paging". Virtuell 8086 modus finnes ikke i X86-64 lang modus, og er derfor ikke tilstede i 64-bit x86-prosessorer som kjører i 64-bit beskyttet modus. VM86 er likevel fortsatt tilstede når X86-64-prosessorer kjører i 32-bit beskyttet modus. 64-bit utgaver av Microsoft Windows (Windows Server 2003, Windows Vista og Windows Server 2008) har derfor ingen DOS boks og kan heller ikke kjøre 16-bit Windows programmer. Bruk av Virtuell 8086 modus. I 386 2.1, Windows 3.0, Windows 3.1x, Windows 95, Windows 98, Windows ME og Windows NT 3.1 ble virtuell 8086 modus benyttet til å kjøre programmer for MS-DOS og beslektede systemer i virtuelle DOS maskiner. Det samme var tilfelle for 2 2.x. I SCO UNIX ble VM86 benyttet i programmet Merge, og i Linux er den tatt i bruk av abstraksjonslaget DOSEMU. Såkalte «DOS-programmer» for DOS-utvidere, som kjører i 286 og 386 beskyttet modus, blir ikke utført i Virtuell 8086-modus. Slike programmer kjører i ordinær brukermodus. Adressering. Utfordringen med å kjøre 8086 kode for reell modus i beskyttet modus, er at adresseringen av RAM er helt forskjellig i beskyttet modus og reell modus. I Virtuell 8086 modus er den segmenterte minnemodellen bevart av kompatibilitetshensyn. Samtidig er imidlertid mekanismen for "paging" aktiv i den flate minnemodellen til det underliggende operativsystemet. Beskyttelse av minnet og isolering av adressemodus er derfor nødvendig. Avbrudd. Ved avbrudd i maskinvaren, programvaren og gjennom instruksjonen iret, blir VM86 modus slått av og prosessoren vender tilbake til full beskyttet modus for å håndtere avbruddet. Før håndteringen av abruddet blir DS, ES, FS, og GS registrene lagt på stakken og nullstilte. Utvidet Virtuel 8086 modus i GNU/Linux. Støtte for Utvidet Virtuel 8086 modus i GNU/Linux, oppnås at «vme»-flagget i seksjonen «flags:» settes i filen /proc/cpuinfo. Dette kan også skje ved at andre bit i assembler-instruksjonen CPUID gir EDX-registeret verdien 0x2. Helmut Mayer. Helmut Mayer (født 4. mars 1966) er en tidligere østerriksk alpinist. I desember 1987 vant han verdenscuprennet i storslalåm i Kranjska Gora. Dette ble karrierens eneste seier i verdenscupen, men han hadde ytterligere fire pallplasseringer (to i Super-G og 2 i storslalåm) Under OL 1988 in Calgary tok han sølv i Super-G, og året etter, under VM 1989 i Vail tok han en ny sølvmedalje, denne gang i storslalåm. Mayer ble østerriksk mester i Super-G i 1989, og har tre nasjonale titler i storslalåm (1986, 1991 og 1993). Helmut Mayers sønn Matthias er også en lovende alpinist. Vålerenga Mot Rasisme. Vålerenga Mot Rasisme er en organisasjon som jobber imot rasisme og vold på fotballbanen. Vålerenga Mot Rasisme samarbeider med Vålerenga Fotball og klubbens supporterklubb, Klanen. VMR ble startet i 1996 i samarbeid med Klanen. Klanen hadde da et dårlig rykte på seg, og internt var det mange grupper som ønsket å spre rasisme og vold fra tribunen. VMR sprer sitt budskap gjennom blant annet alle spillerne i Vålerenga Fotball. Alle lag i Vålerenga spiller med Vålerenga Mot Rasisme på draktene sine. A-lagsspillerne viser også tydelig at de er imot rasisme, og på Ullevaal Stadion blir det satt ut mange effekter med Vålerenga Mot Rasisme. VMR har også Facebook-profil og nettblogg. Strandengmåler. Strandengmåler ("Idaea humiliata") er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae). Den er funnet noen få steder langs kysten av Sørlandet og Østlandet i Norge. Utseende. En liten (vingespenn 14–17 mm), slank, gulaktig måler. Den kjennes lett på forvingens rødlige fremkant. Vingene er blekt brungule, hver vinge med en liten, svart flekk litt foran midten og tre til fem, mer eller mindre tydelige, brunlige tverrstriper. Forvingens fremkant er rosa eller rødbrun. Larven er lyst gråaktig brun, huden virker vortete. Levevis. Arten lever på tørre, gressdominerte strandenger. Larvens næringsplante er ukjent, men i fangenskap kan de leve på tungras, løvetann og syrer. De voksne målerne flyr i juli. Utbredelse. Arten er utbredt over det meste av Europa, unntatt lengst i nord og vest. Den er trolig utdødd i Storbritannia. I Norge er den bare funnet noen få steder langs kysten av Øst- og Sørlandet vest til Arendal. Kingsport. Kingsport i Tennessee Kingsport er en by i nordøstre Tennessee på Holston elva. Det meste av byen ligger vest i Sullivan County, men de vestligste delene av byen stikker inn i Hawkins County. Folketellingen i 2000 viste at byen har et folketall på 44 905. Sammen med byene Bristol i Tennessee og Bristol i Virginia, er Kingsport befolkningssentrum for byregionen ("Metropolitan Statistical Area") Kingsport-Bristol-Bristol. En tredje by, Johnson City er nå en egen byregion; sammen med Kingsport og Bristol utgjør disse byene det som kalles "Tri-City" regionen. Historie. Ifra gammelt av var øyen Long Island i Holston elva hellig for Cherokee-indianerene Byen ble grunnlagt i 1761, og fikk bystatus i 1822. I 1802 bygget William King båtkaier på Holston elven for saltvirksomheten, og disse fikk navnet «King's Port». Dagens navn er en forenkling av dette. Under den amerikanske borgerkrigen ble Kingsport åsted for et slag 13. desember 1864 da 300 sørstatssoldater ledet av oberst Morgan ble slått av en arme på 5500 unionssoldater ledet av general Stoneman. Etter borgerkrigen mistet Kingsport bystatus, men den ble gjenopprettet i 1917. Under depresjonen på 1930-tallet vokste kjemikalieprodusenten Eastman opp som den største arbeidsgiveren i byen, og bidro til at Kingsport vokste. Eastman er stadig den største arbeidsgiveren i byen. Verdenscupen i langrenn 2004/05. Verdenscupen i langrenn 2004/05 ble innledet i Düsseldorf 23. oktober 2004 og ble avsluttet i Falun 20. mars 2005. Sammenlagtvinnere ble Marit Bjørgen og Axel Teichmann. Kilde. 05 Achdé. Achdé er pseudonym for Hervé Darmenton, en fransk serieskaper, født 30. juli 1961 i Lyon. Hans pseudonym kommer av den franske uttalen av hans initialer "H.D.". Achdé tok over som tegner av serien Lucky Luke etter skaparen Morris' bortgang i 2001. Khios (prefektur). Khios (gresk Χίος "Khíos") er et prefektur i Hellas i periferien De nordegeiske øyer. Hovedstaden i prefekturet er Khios by. Prefekturet består av øyene Khios, Oinousses, Psara, og den ubebodde Antipsara, alle i det egeeiske hav. TIMSS. TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) er en internasjonal vurdering av kunnskapene i matematikk og naturfag til elever på 4. og 8. klassetrinn. TIMSS ble utviklet av International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA) for at medlemslandene skulle kunne sammenlikne elevenens kunnskapsnivåer på tvers av landegrenser. Den første TIMSS-undersøkelsen ble gjennomført i 1995, og deretter med fire års mellomrom. I 1995 deltok 41 land i studien, i 2007 hadde antallet økt til ca. 60. TIMSS består av en vurdering av elevenes kunnskaper i matematikk og kunnskap, i tillegg til spørreskjemaer for elever, lærere og skolene. Testen omfatter emner elevene skal ha hatt på nivåene opptil 4. og 8. årstrinn. For å kunne vurdere elevenes kunnskaper har oppgavene en rekke ulike vanskelighetsgrader. Elevenes spørreskjemaer er utformet for å samle inn informasjon om studentenes bakgrunn og holdninger til skolegang og læring, informasjon om deres erfaringer fra klasserommet m.m. Lærerne og skolene blir blant annet spurt om tilretteleggingen av undervisningen, omfanget av undervisningen i matematikk og naturfag, skolepolitikk, lærernes bakgrunn og forberedelser. I Norge er det Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo som står for gjennomføringen av TIMSS-undersøkelsene. Ravensburger. Ravensburger er en puslespillprodusent fra Tyskland. Hovedkontoret ligger i Ravensburg i Baden-Württemberg. Selskapet ble startet som et forlag, men allerede året etter starten i 1883, begynte forlaget å gi ut brettspill. Det var først i 1964 man begynte å gi ut puslespill. Tormod Alnæs. Tormod Stephan Alnæs (født 7. oktober 1921 i Fredrikstad, død 22. desember 2003) var en norsk interiørarkitekt, møbeldesigner og professor ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Han hadde diplomeksamen fra SHKS 1948 med Arne Korsmo som lærer, og ble selv ansatt som lærer ved skolen i 1950. I 1988 ble han utnevnt til professor i møbel- og innredningsarkitektur. Ved siden av undervisningen drev han eget designfirma fra 1956. Som designer er han særlig kjent for stolen «Ponny» (1953) i stålrør og seilduk, som både gav ham en utmerkelse på Triennalen i Milano 1954 og Merket for God Design 1967. Han har også tegnet kjøkkeninnredning og andre møbler. Han var daglig leder av Foreningen Brukskunst i Oslo 1956-62, og utstillingsarkitekt for foreningens årlige Høstmønstringer i Kunstnernes Hus 1956-60 og for andre utstillinger av design og brukskunst. Han fikk Jacobprisen i 1971, Merket for God Design tre ganger 1966-87 og Oslo bys kulturstipend i 1961. Han er innkjøpt av Kunstindustrimuseet i Oslo. Han var gift med sin kollega, professor Anne Alnæs. Ekteparet omkom i en trafikkulykke. Royal Shakespeare Company. Royal Shakespeare Company er en av Storbritannias mest betydningsfulle teatergrupper. Hovedteatret ligger i William Shakespeares hjemby Stratford-upon-Avon, men det ligger også teatre i London og Newcastle. Selskapet ble dannet i 1961 som en utvidelse av Shakespeare Memorial Theatre. De setter oftest opp dramaer av Shakespeare, men også av andre dramatikere fra Shakespeares tid. Musefellebil. En musefellebil er en liten lekebil hvor eneste tillatte motor er en enkel eller dobbel musefelle. Musefellebiler brukes gjerne i fysikkundervisning på skoler for å hjelpe elevene med å lære problemløsning og samarbeid. Konkurranse. En vanlig konkurransetype er å lage en bil med utgangspunkt i en enkelt musefelle. Vinnerbilen er den bilen som kjører en distanse på 5 meter på kortest mulig tid eller bilen som kjører den lengste distansen. Design. Det finnes ingen fasitsvar for hvordan en musefellebil skal designes, men det vanligste er en firehjuls-variant. Det finnes også noen to- og tre-hjulsvarianter, og Philip Beltracchi har laget en bil som kun har ett hjul. Christian P. Mathiesen. Christian Pierre Mathiesen (født 14. april 1870 i Christiania, død 1953) var en norsk godseier og politiker (H). __NOTOC__ Bakgrunn og yrkeskarrière. Han var yngste sønn av trelasthandler og godseier Haaken C. Mathiesen og hustru Louise Julie Jeanette Larpent, bror av forretningsmann Haaken L. Mathiesen og farbror til forretningsmann Jørgen Mathiesen. I 1894 ble han gift med Celina Ihlen. Han hadde examen artium fra Aars og Voss' skole fra 1888, avla eksamen ved Sem landbruksskole i 1890 og studerte deretter landbruk i Danmark i ett år. I 1893 overtok han Linderud gård og flere tilhørende eiendommer i Østre Aker etter sin far, og etter dennes død i 1913 flyttet han inn etter omfattende oppussingsarbeider. Gården ble i hans tid oppgradert til et omfattende mønsterbruk, og baserte seg i hovedsak på melkeproduksjon med omlag 100 melkekyr. Omkring 1918 omfattet Mathiesens eiendommer 1 120 mål dyrket jord og 4 500 mål skog. Christian P. Mathiesen var syvende generasjon av sin slekt som eide Linderud etter 1679, og var gårdens siste eneeier. Han var med å stifte Fellesslakteriet i 1911, og satt i dets styre fra samme år. Han var styremedlem i Akers Sparebank fra 1910 (formann fra 1918), formann i Akers Jordbruksutvalg 1917–1918, styremedlem i Forsikringsselskapet Norden fra 1920 (formann fra 1927), styreformann i Fellesbanken 1920–1928 og formann i representantskapet for Selskapet for Norges Vel i mange år. Mathiesen innehadde også en rekke andre styreverv i institusjoner og industriforetak. Han skrev dessuten en lang rekke innlegg i pressen om økonomi, politikk og landbruk. Politisk arbeid. Mathiesen med tiden de fleste kommunale tillitsverv i Aker, blant annet som varaordfører og overformynder. Han var innvalgt på Stortinget fra Akershus amt 1901–1903. Han var statsråd og sjef for Landbruksdepartementet fra 22. oktober 1903 til 25. september 1904 i Francis Hagerups andre regjering. Utmerkelser. I 1904 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var også kommandør av den danske Dannebrogordenen. I 1939 ble han æresmedlem i Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Statsråd Mathiesens vei på Linderud er oppkalt etter ham. Lesbos (prefektur). Lesbos (gresk Λέσβος "Lézvos") er et prefektur i Hellas i periferien De nordegeiske øyer. Hovedstaden i prefekturet er Mytilene. Prefekturet består av øyene Lesbos, Lemnos og den mindre Agios Efstratios. San Francisco Giants. San Francisco Giants er et baseballag som spiller i den nordamerikanske ligaen Major League Baseball. Klubben er lokalisert i San Francisco i California. Klubben ble grunnlagt i 1883 under navnet New York Gothams i National League. Navnet "Giants" kom et par år senere, og i 1958 flyttet klubben til San Francisco. Lara Magoni. Lara Magoni (født 29. januar 1969 i Selvino) er en tidligere italiensk alpinist. I 1990-årene var Magoni blant de beste storslalåm- og slalåmkjørerne. I 1993 ble nummer fire i storslalåmrennet i Klövsjö. I 97 forbedret hun dette resultatet kraftig. I tillegg til en tredjeplass i Maribor tok hun to andreplasser (alle i slalåm), i henholdsvis Laax og Aspen. Under VM 1997 i Sestriere tok hun sølv i slalåm. Foran seg hadde hun italienske Deborah Compagnoni, mens Karin Roten tok bronsemedaljen. Midtveis i 2000 la hun opp som aktiv alpinist. Kamilla og tyven. "Kamilla og tyven" er en norsk familiefilm fra 1988. Filmen er basert på Kari Vinjes barnebøker. Filmmanus og regi er av Grete Salomonsen. Det var hennes debut som spillefilmregissør. Det var også den første spillefilmen for Dennis Storhøi og Agnete Haaland. Filmen var populær i Norge og ble etterhvert en klassiker som fremdeles vises på TV og selges på DVD. Den ble også innspilt på engelsk og ble solgt til 33 land. I 1989 kom oppfølgeren, Kamilla og tyven II. Handling. Kamilla blir foreldreløs og flytter til sin søkkrike onkel Ole i Kristiansand. Men hans kone har ikke særlig sans for barn og vil sende henne på en kostskole i Danmark. Dette synes han er hjerteløst og ønsker å smugle henne til storesøster Sofie som jobber som kjøkkenhjelp på en storgård på landet. Men underveis blir hun mobbet og robbet. Heldigvis kommer Sebastian henne til unnsetning, selv om han risikerer mye, vet ikke Kamilla at redningsmannen hennes er en tyv på rømmen. Lucia Recchia. Lucia Recchia (født 8. januar 1980 i Rovereto) er en italiensk alpinist. Hun kjører utfor og Super-G. Recchia debuterte i verdenscupen i desember 1998. Hun fikk sine første plasseringer blant de ti fremste i desember 1999 (nummer ni i St. Moritz) og i januar 2000 (nummer fire i Cortina d'Ampezzo). Hun deltok også med hell i junior-VM 2000 i Mont-Sainte-Anne, der hun tok sølv i utfor (bak sveitsiske Fränzi Aufdenblatten og en femteplass i Super-G. Deretter fulgte fire år med magre resultater, i denne perioden hadde hun bare én plassering blant de ti beste, en åttendeplass under VM 2001 i St. Anton. I februar 2004 tok hun så en fjerdeplass i Super-G-rennet i Åre. I desember 2004 tok hun for første gang steget opp på seierspallen, da hun ble nummer to i Super-G-rennet i Altenmarkt-Zauchensee, 28 hundredels sekunder bak vinneren Alexandra Meissnitzer fra Østerrike. Karrierens beste resultat kom i januar 2005, da hun under verdensmesterskapet i italienske Santa Caterina tok en overraskende sølvmedalje i Super-G bak svenske Anja Pärson. Hilda Solis. Hilda L. Solis (født 20. oktober 1957 i Los Angeles i California i USA) er en amerikansk politiker og tidligere medlem av Representantenes hus for Det demokratiske parti for California. Hun er fra 24. februar 2009 arbeidsminister i Barack Obamas regjering. Samos (prefektur). Samos (gresk Σάμος "Sámos") er et prefektur i Hellas i periferien De nordegeiske øyer. Hovedstaden i prefekturet er Vathy (også kalt Samos). Prefekturet består av øyene Samos, Ikaria og de mindre øyene Fourni Korseon. Anna Pleyms vei (Oslo). Anna Pleyms vei (1-15B, 2-32) er en vei i Oslo på Rommen i Bydel Stovner. Veien starter der Margrethe Parms vei går parallelt med Trondheimsveien og går i retning Rommen skole. Veien fikk sitt navn i 1968 etter Anna Pleym (1869-1957), kjent for sin innsats for tekstilarbeiderne og kvinnenes sosiale rettigheter. Atlantis (album). Atlantis er det ellevte studioalbumet til den norske hardrockgruppa TNT og det ble utgitt 22. september 2008. Churchill (elv). Churchill-elva ved Otter Rapids i Saskatchewan Kart som viser de største elvene i det sentrale Canada. Churchills nedbørsfelt er vist i grønt. Churchill River (fransk: "Rivière Churchill", cree: "Missinipi" – oversatt: «store vann».) er en elv i provinsene Alberta, Saskatchewan og Manitoba i Canada. Fra Churchillsjøen er den 1609 km lang ned til Hudson Bay. Den har et nedbørfelt på 281 300 km², og en middelvannføring ved utløpet på rundt 1200 m³/s. Elva er oppkalt etter John Churchill, 1. hertug av Marlborough og guvernør av Hudson's Bay Company fra 1685 til 1691. Elva ligger i sin helhet på det kanadiske skjold. Kildeområdet ligger i den østlig-sentrale delen av Alberta, og den renner herfra gjennom en rekke innsjøer i Saskatchewan (Churchill, Peter Pond, Île-à-la-Crosse). Den største sideelva, Beaver River, løper sammen med Churchill i Île-à-la-Crosse-sjøen. Fra Lac La Ronge i sør kommer Rapid River, med Nistowiakfallene – den høyeste fossen i Saskatchewan. Den munner ut i Churchill like nord for La Ronge i Saskatchewan. Etter elva krysser grensa til Manitoba møter den Reindeer River, og fortsetter deretter mot øst gjennom en rekke innsjøer (Highrock, Granville, Southern Indian og Gauer). Fra South Indian Lake blir 60 % av vannføringen i elva overført til produksjon av vannkraft i elva Nelson. Resten av elva munner ut i Hudsonbukta, ved byen Churchill. Churchill var fra 1600- til 1900-tallet en betydningsfull reiserute for pelshandlere i regionen, og knyttet Hudsonbukta til elva Mackenzie, som renner til Nordishavet. Churchill er en mye brukt elv til kanopadling og villmarksliv forøvrig. Lefkada (prefektur). Lefkada eller Leukas (gresk: Λευκάδα, "Lefkáda", gammelgresk: Λευκάς, "Leukás") er et prefektur i Hellas i periferien De joniske øyer. Prefekturet er det minste i Hellas, både etter areal (356 km²) og folketall (22 506 innbyggere). Hovedstaden i prefekturet er Lefkada by. Prefekturet består av øyen Lefkada, samt de mindre øyene Meganisi, Kalamos, Kastos, Madouri, Skorpios, og Sparti. Birgenair Flight 301. Birgenair Flight 301 var en flyulykke som skjedde 6. februar 1996, fem minutter etter take-off fra flyplassen i Puerto Plata i Den dominikanske republikk. Hendelsesforløp. Et fly fra Birgenair lettet kl. 23.42. Mens flyet fremdeles var på rullebanen og farten passerte 80 knop under start, oppdaget fartøysjefen at hans fartsmåler ikke fungerte korrekt. Styrmannens fartsmåler syntes å fungere riktig. Da flyet klatret gjennom 4700 fot viste fartøysjefens fartsmåler 350 kts. Denne fartsmåleren ga også signal til autopiloten som løftet nesa på flyet og reduserte motorpådraget for å redusere farten til normal stigehastighet. Styrmannens fartsmåler viste at farten falt og passerte gjennom 200 kts. Besetningen ble forvirret av at de fikk feilmeldinger som ikke burde kunne komme samtidig. Blant annet kom varsel om for stor flyhastighet samtidig med det fysiske varslet i styrestikka om at hastigheten var for lav (stick-shaker). Dette gjorde at besetningen ikke turde stole på noen fartsmåler. Etter hvert innså de at farten var for lav, koplet ut autopiloten og ga full motorkraft. Kl 23:47:17 kom varselet for at flyet var i fare for å kollidere med bakken (GPWS) på. 8 sekunder senere traff flyet sjøen. Fem minutter etter at flyet lettet fra flyplassen forsvant det fra radaren i kontrolltårnet. To timer etter fant et av marinefartøyene som lette etter overlevende de første vrakdelene og lik ute i havet. Alle de 180 passasjerene og mannskapet på ni omkom. Undersøkelse. Luftfartsmyndigheten i Den dominikanske republikk, "Dirección General de Aeronáutica Civil" (DGAC), undersøkte ulykken. Rapporten etter undersøkelsen angir at den sannsynlige årsaken til ulykken var: "Besetningen forstod ikke at det fysiske varselet i styrestikka (stick-shaker) var et varsel om at flyet stod i umiddelbar fare for å steile, og de utførte ikke prosedyrene for å vinne tilbake kontrollen over et fly som var i ferd med å komme ut av kontroll." Årsaksforhold. Senere undersøkelser bekreftet at styrmannens fartsmåler trolig viste korrekt og at fartøysjefens hastighetsmåler feil. Feilen kunne tyde på at tilførselen av dynamisk lufttrykk fra pitotrøret til fartøysjefens fartsmåler var blokkert. En slik blokkering vil gi seg utslag i at indikert hastighet øker etter hvert som høyden øker og det statiske lufttrykket avtar. Det ble ikke gjenfunnet deler som kunne gi svar på om tilførselen virkelig var blokkert, men det synes som flyet kan hadde stått parkert noen dager uten at beskyttelsen for pitotrørene var installert. En mulig årsak til problemene er at pitotrøret for fartøysjefens instrument var tett, muligens pga insekter som hadde laget bol. Det er kjent fra tidligere at insekter, som jordveps, kan krype inn i slike rør, bygge bol og skape blokkering. De motstridende informasjonene gjorde besetningen desorientert. Alarmer viste feilaktig at flyet hadde for stor hastighet, samtidig som andre viste at hastigheten var for lav. Autopiloten fikk sin hastighetsinformasjon fra samme system som fartøysjefen og den reduserte farten for å korrigere for for stor indikert hastighet. Besetningen måtte dermed også arbeide mot autopilotens styresignaler før de etter hvert slo den av. Fartsredusksjonen førte til at flyet var i ferd med å steile og sank med høy nese. Da besetningen ga fullt motorpådrag, oppstod det motorsteiling på venstre motor pga manglende lufttilførsel grunnet flyets uvanlige flygestilling. Den høyre motoren akselererte og motorpådraget her førte til at flyet kom i spinn og endte opp på ryggen. Besetningen lyktes ikke med å få flyet ut av spinn før flyet traff vannet. Erfaringer. Det som skjedde har gitt grunnlag for en rekke forbedringsforslag. Fartøysjefens beslutning om å fortsette starten selv om det ble konstater feil i fartsmålersystemene, riktignok i strid med gjeldende prosedyrer, ga grunnlag for endringer prosedyrer og trening. Det ble konstatert at det at autopiloten bare kunne hente fartsinformasjon fra ett av tre parallelle systemer var en designsvakhet. Opptak fra flyets taleregistrator viste at både styrmannen og tredje-flygeren hadde forsøkt å gi hint til fartøysjefen om at flyets nesestilling var for høy da stick-shaker varselet kom på. Dette ga grunnlag for å forbedre samarbeidsprosedyrer i cockpit slik at underordnede besetningmedlemmer i større grad skulle opptre mer bestemt i slike situasjoner. Birgenair gikk konkurs senere samme år. Shipping. Panama-kanalen. Et lasteskip går gjennom Gatún locks northbound. Shipping er et engelsk låneord som på norsk refererer til rederi- og befraktningsvirksomhet med skip, til de som arbeider i foretak innen denne sektoren samt til aksjer og verdipapirer relatert til slik virksomhet. Et lands skip og mannskap kalles handelsflåte. Shippingvirksomhet er en sentral del av verdensøkonomien og 90% av verdenshandelen utføres av verdens handelsflåte som utgjøres av mer enn 50 000 skip. Mer enn 150 land disponerer skip og deres samlede mannskap teller mer enn 1 000 000 personer. Juruena (elv). Amazonas' nedbørfelt med Juruena uthevet Juruena (portugisisk: "Rio Juruena") er ei elv i delstaten Mato Grosso i Brasil. Den er 1240 km lang, og ligger i Amazonas' nedbørfelt. Den er en av tilløpselvene til Tapajós, som dannes ved samløpet mellom Juruena og Teles Pires. Anslått nedslagsfelt er 160 000 km². Elva har utspring i fjellene Chapada dos Parecis på Mato Grosso-platået. På de siste 190 kilometrene før munningen danner den grense mellom delstatene Mato Grosso og Amazonas. Den største sideelva er Arinos. Juruena er ikke seilbar, på grunn av tallrike fosser og stryk, hvorav de mest kjente er Salto Augusto. I elvas nedbørfelt ligger også Juruena nasjonalpark, som ble opprettet 5. juni 2006, og omfatter et areal på 19 000 km². Elise Wærenskjold. Elise Amalie Wærenskjold (født 19. februar 1815, død 22. januar 1895) var redaktør og forfatter som emigrerte til USA. Hun var født i Dybvåg i Aust-Agder som datter av Nicolai Seiersløv Tvede og Elisabeth Meldahl. Hun giftet seg den 4. april 1839 med Svend Foyn (1809–1894), men de ble separert i 1842. I 1846 til 1847 var hun redaktør for bladet «Norge og Amerika». I 1847 emigrerte hun fra Christiania til Texas. I 1848 giftet hun seg med presten Johan Matheus Christian William Wærenskiold f. 1823. Øyvind Eriksen. Øyvind Eriksen (født 1. juni 1964 i Tønsberg) er en norsk jurist og næringslivsleder. Han overtok 1. januar 2009 som ny konsernsjef og daglig leder i Aker ASA etter Leif-Arne Langøy. Han var lovet en årslønn på 12 millioner kroner og skulle i tillegg få en engangsutbetaling på 12 millioner kroner ved tiltredelse. Eriksen er også styremedlem i Reitangruppen AS. Tore Tønne-saken. I 2002 fakturerte Eriksen et utlegg til honorar til Tore Tønne som advokatsalær, noe som førte til den såkalte Tønne-saken. Disiplinærutvalget i Oslo krets av Advokatforeningen mente at Eriksen brøt god advokatskikk. Advokatfirmaet BA-HR ved Øyvind Eriksen ble senere ilagt en bot på 50 000 kroner for brudd på regnskapsloven og forsøk på å skjule detaljer om honoraret. Boten ble godtatt. Utdannelse og erfaring. Eriksen er utdannet jurist fra Universitetet i Oslo og har siden 1990 vært ansatt i advokatfirmaet BA-HR, fra 1996 som partner. Eriksen var i 2007 styreleder i Volvo Norge AS og styremedlem i en rekke selskaper. Da han tiltrådte som konsernsjef i Aker var det meningen at han skulle fratre alle eksterne styreverv, bortsett fra i Reitangruppen AS. Zakynthos (prefektur). Zakynthos (gresk: Ζάκυνθος "Zákynthos") er et prefektur i Hellas i periferien De joniske øyer. Hovedstaden i prefekturet er Zakynthos by. Prefekturet består av øyen Zakynthos, samt endel mindre øyer. Vikhammer. Vikhammer er sentrum i det ene av to befolkningsmessige tyngdepunkter i Malvik kommune i Sør-Trøndelag. Det andre tyngdepunktet i kommunen er Hommelvik der kommuneadministrasjonen er lokalisert. Vikhammer sentrum er beliggende ca 13 km fra Trondheim sentrum, og har jernbanestasjon (12,7 km fra Trondheim sentralstasjon), kjøpesenter, lege og ikke langt unna ligger Malvik Videregående skole, Vikhammer Barneskole og Vikhammer Ungdomsskole. Navnet "Vikhammer" kommer fra en gård med samme navn. Bebyggelsen rundt Vikhammer består i hovedsak av eneboliger, og henger sammen med boligområdene på Saksvik og Hundhammeren videre vestover, inntil bebyggelsen langs fylkesveien opphører brått ved kommunegrensa mot Trondheim. Vikhammer sentrum ligger langs Malvikvegen, som inntil det ble bygget motortrafikkvei mellom Ranheim og Hell, var en del E6. Fra lyskrysset i Vikhammer, går det en forbindelsesvei opp den såkalte Elvdalen til Leistad og nye E6. Ved midlertidige stengninger av Væretunnelen på E6, ledes trafikken fra E6 via Elvdalen og ned til Vikhammmer og videre mot Trondheim via Saksvik og Hundhammeren. Kollektivtilbudet på Vikhammer er Nettbuss med to avganger i timen hver vei for buss mellom Melhus og Hommelvik/Stjørdal. NSBs lokaltog Lerkendal-Steinkjer har stopp på Vikhammer stasjon en gang i timen hver vei, og også togene til/fra Östersund stopper på Vikhammer stasjon. En stor del av de som bor på Vikhammer og nærmeste omegn har sin arbeidsplass i Trondheim. Muskego Settlement. Muskego Settlement'", nær byen Muskego i Waukesha County, Wisconsin var en av de første norsk-amerikanske bosetningene i USA. Bosetningens område faller innenfor grensene til byen Norway. Kolonien ble etablert i 1839, primært av immigranter fra Telemark. Disse var ledet av John Nielsen Luraas, som i sin tur var rådet av brødrene Ansten og Ole Knudsen Nattestad fra Veggli i Numedalen til å søke lykken i Wisconsin. Nattestadbrødrene emigrerte til USA i 1838 og grunnla den første norsk-amerikanske immigrantkolonien i Wisconsin, Jefferson Prairie Settlement i Rock County. Innvandrergruppen fra Telemark tok 640 "acres" (2.6 km²) land i to deler av Waukesha County. Året etter kom to andre bosettere, Søren Tollefsen Bache og Johannes Johannsen. De slo seg ned i et naboområde i Racine County i sør, som etterhvert vokste til byen Norway. Muskego Settlement lå altså på grensen mellom to fylker. I 1963 ble et historisk minnesmerke reist av staten Wisconsin ved inngangen til Norway Evangelical Lutheran Church, tvers over for Heg Park, ved Wisconsin Highway 36 i Wind Lake. Inskripsjonen på plaketten minnes lederne John Luraas, Even Hansen Heg, Johannes Johannsen, Søren Bache, Elling Eielsen, Claus Lauritz Clausen og James DeNoon Reymert. Personer som har spilt en viktig rolle for kolonien. Johannes Johannsen og Søren Bache ble begge viktige for denne kolonien, Johannes Johansen satte opp «Muskego Manifesto» i 1845. Dette var et åpent brev fra bosetningen i Muskego til det norske folk som ga tilsvar på den norske regjeringens anti-emigrasjonspropaganda. Manifestet ble publisert i "Morgenbladet" i Christiania 1. april 1845. Mindre enn et år etter at manifestet ble skrevet døde Johansen. Søren Bache forble i flere år en viktig person i Muskego, blant annet var han en av grunnleggerne av avisen "Nordlyset" som var den første norskspråklige avisen utgitt i USA. I 1847 reiste Søren Bache hjem til Norge og bosatte seg i Lier der han døde i 1890. Flere immigranter kom etterhvert til. Blant disse var Even Hansen Heg (1790–1850) fra Drammen der han hadde eid og drevet et hotell. I Muskego etablerte han et slags transittsenter for immigranter. I løpet av 1843 ble Hegs låve reist, den var det første hjemmet mange av de norske immigrantene hadde i Amerika. Senere ble det et sosialt og religiøst sentrum i dette området. Låven spilte en viktig rolle i bosetningens tidlige historie, både som et møtested og et sosialt og religiøst sentrum for de norske immigrantene i Muskego. Heg var far til Hans Christian Heg. I løpet av 1843 ankom Claus Lauritz Clausen til Muskego, og ble prest for bosetningen. Han organiserte den første norsk-lutherske kirken i USA, en menighet i Muskego som hadde sine røtter i den norske statskirketradisjonen. Dette var ikke den eneste menigheten som Clausen grunnla og betjente i området. Elling Eielsen hadde emigrert til Amerika i 1839, og kom først til Muskego før han flyttet videre til Jefferson Prairie Settlement. I Jefferson arbeidet han som prest ifølge haugianernes tradisjon i årene 1846 til 1872. Den amerikanske luthersk-evangeliske kirken som ble grunnlagt der i 1846 fikk hans navn (Eielsensynoden). James DeNoon Reymert som hadde emigrert til Amerika i 1842 kom til Muskego i 1847. Sammen med Even Hansen Heg og Søren Bache grunnla han den norskspråklige avisen "Nordlyset", og han forble redaktør for den frem til 1850. I 1850 ble avisen solgt og flyttet til Racine. Helse. Bosetningen ble angrepet av sykdommer som malaria og kolera flere ganger, den siste sykdommen minst to ganger, i 1849 og 1851. Til slutt ble det opprinnelige bosetningsområdet forlatt og innbyggerne flyttet til andre områder i sør-Wisconsin. Herbert Huber. Herbert Huber (født 4. desember 1944 i Kitzbühel, død 15. juli 1970 i Innsbruck) var en østerriksk alpinist. Han kjørte utelukkende Er storslalåm og slalåm. Hubers største meritt var sølvmedaljen i slalåm under OL 1968. Han stod opprinnelig oppført som bronsevinner, men etter diskvalifikasjonen av Karl Schranz rykket han opp en plass. I 1966 og 1968 ble Huber østerriksk mester i slalåm. I verdenscupen vant Huber tre renn, og fikk i tillegg seks andreplasser og to tredjeplasser. I 68 ble Huber nummer 3 sammenlagt i verdenscupen, og også nummer tre i slalåmcupen. Han kjørte sitt siste renn 21. desember 1969, slalåmrennet i Lienz, der han ble nummer 2. Etter at han la opp, led Huber av depresjoner, og begikk selvmord 15. juli 1970. Emilio Zapico. Emilio Rodríguez Zapico (27. mai 1944 - 6. august 1996) var en spansk racerfører som i deltok i Formel 1-mesterskapet for Williams teamet. Han deltok under kun i et løp, Spanias Grand Prix 1976, et løp han ikke klarte og kvalifisere seg til. Etter det korte oppholdet i Formel 1 gikk han til standardbilracing på 1980-tallet før han la opp som racerfører. Zapico ble drept i en bilulykke i Huete, Spania i 1996. Europavei 96. Europavei 96 går mellom Izmir og Sivrihisar i Tyrkia. Veiens lengde er rundt 440 km. Trasé fastlagt av UNECE: Izmir – Usak – Afyon – Sivrihisar. Caïssa. a>' "Caïssa", maleri av Domenico Maria Fratto, midten av 1700-tallet Caïssa (eller Kaissa) hevdes opprinnelig å ha vært en mytisk trakisk dryade (skognymfe) i antikken. Senere ble hun anakronisk framstilt som en særegen gudinne for sjakkspillet, hvilket er den rollen hun har i dag. Det er lite som tyder på at Caïssa har antikk opprinnelse, og hun var således en nyvinning under renessansen, oppfunnet av av den italienske poeten Marco Girolamo Vida. Vidas dikt. Caïssa ble først nevnt i et 658-linjers dikt kalt «Scacchia, Ludus», publisert i 1527 av Marco Girolamo Vida (også kalt for Marcus Hieronymus Vida). Vida beskriver i et latinsk heksameter et parti sjakk mellom Apollon og Merkur bevitnet av de andre greske gudene. I diktet blir tårnene beskrevet som rustningskledde "howdaher" på montert på ryggen til elefanter, og løperne ble beskrevet som bueskyttere; En uautorisert utkast på 742 linjer som hadde lekket ut ble utgitt i 1525. Teksten i denne versjonen av diktet er ganske annerledes. Caïssa blir kalt "Scacchia", tårnene blir kalt kykloper, og løperne blir kalt for kentaur-bueskytter. Dette har bidratt til de moderne navnene «tårn» og formen til de europeiske sjakkbrikkene. I en kort periode ble også tårnet kalt for «elefant» av enkelte sjakkspillere, og løperen for «bueskytter». I Tyskland ble ordet "Scütze" (bueskytter) et vanlig brukt ord helt til det ble erstattet av "Läufer" (løper) på 1700-tallet. William Jones' dikt. Figuren Caïssa ble gjenbrukt i 1763 i diktet "Caïssa" komponert et latinsk heksameter av orientalisten og filologen William Jones. Diktet baserer seg på "Scacchia ludus" (Sjakkspillet), skrevet i 1510 av den nevnte poeten Vida, og hvor nymfen blir kalt for "Scacchis". Jones utga også en engelskspråklig utgave av diktet. I diktet kontrer Caïssa innledningsvis fremstøtene fra krigsguden Mars. Forsmådd søker Mars hjelp fra idrettsguden Euphron, bror av Afrodite, som skaper sjakkspillet som en gave til Mars for å forsøke å vinne Caïssas gunst. Moderne bruk. Caïssa blir referert til i sjakkommentarer. Garry Kasparov bruker denne referansen nå og da, særlig i dens episke "My Great Predecessors" i fem bind. Det har også blitt brukt som et fast uttrykk for å være heldig, «Caïssa var med meg», eller når man vil ønske noen lykke til i et vanskelig sluttspill eller etter et uklart offer, «Caïssa være med deg/stå deg bi». Det første (russiske) sjakkprogrammet som vant verdensmesterskapet for sjakkprogrammer i 1974 het Kaissa. Stadio Via Del Mare. "Stadio Via Del Mare" er en flerbruksstadion i byen Lecce i Italia. Anlegget blir mest bruk av Serie A klubben US Lecce. Stadioen har en kapasitet på rundt 36 000 tilskuere, og er oppkalt etter gaten den ligger i. Jan-Erik Ebbestad Hansen. Jan-Erik Ebbestad Hansen (født 1946 i Tønsberg) er professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Han studerte filosofi, religionshistorie og idéhistorie ved Universitetet i Oslo, med studier i Tübingen og Cambridge. I 1979 tok han doktorgraden med en avhandling om den tyske teosofen og mystikeren Jacob Böhme. Han forsker på europeisk idéhistorie med særlig vekt på kristen mystikk, okkultisme, Faustlitteraturens historie og tysk romantikk. Han har videre arbeidet med norsk idéhistorie, fra norrøne myter til malerkunst i det 20. århundre. Han var redaktør for bokserien Ad fontes 2000-04. Howdah. En howdah, eller houdah, er en vogn som er plassert på ryggen til en elefant, eller ved enkelte andre anledninger på andre store dyr, og ofte brukt i eldre tid for å frakte rike og velstående personer eller til bruk i jakt eller krig. Den var også et symbol på rikdom for dens eier, og som et resultat ble den ofte dekorert med dyre edelstener. Botnett. Et botnett er et nettverk av datamaskiner infisert av datavirus eller trojanske hester. Disse maskinene kobler seg til en eller flere sentrale styrende noder der de får tildelt oppgaver. Oppgavene kan være å søke gjennom web-sider etter e-postadresser, sende ut uønsket søppelpost (spam) eller å utføre tjenestenektangrep mot utvalgte mål på internett. Et botnett kan bestå av tusentalls datamaskiner, ofte kalt zombier, spredd over hele verden og med eiere som ikke vet at maskinene er infiserte. De siste årene har ulovlige botnett blitt kommersielle. Den som ønsker å sende ut uønsket reklame i stor skala eller angripe en nettressurs kan leie et allerede eksisterende botnett på det svarte markedet, på time- eller døgnbasis. Dryade. Dryader var skognymfer som etter gresk mytologi bodde i eiketrær eller andre trær. Ordet "dryade" kommer av det greske ordet "dryas" som viser til "drys", 'eik' eller 'tre'. Dryadene ble ved fødselen bundet til et bestemt tre, og døde dersom dette treet døde. Av den grunnen straffet dryadene og gudene mennesker som skadet trærne. Dryader som levde i treet sitt ble kalt hamadryader. Dryadene var vakre kvinner, ofte kledd i grønt eller brunt. I håret bar de blomster, planter, løv og kvister, alt etter hva slags skog de kom fra. Dryader blir inndelt i to grupper, "dryader" og "hamadryader". Dryadene verner om hele skogen og alt som er i den, mens hamadryader er bundet til ett, ofte svært gammelt og stort, tre. Dryadene personifiserer da treets sjel. Warped Tour. Warped Tour er en musikk- og ekstremsportsturné, opprettet i 1994 av Kevin Lyman. Den blir som oftest holdt på steder som parkeringsplasser eller områder der scenene og landskapet går litt oppover. BMX/Skateboard skoprodusenten Vans, sammen med andre, har sponset turnéen hvert år siden 1995, derfor blir turnéen ofte omtalt som "Vans Warped Tour". Turnéen ble etablert for punk rock musikk, men i de siste årene har alternativ rock, emo, post-hardcore, metalcore og kristenrock band også opptredt. Vittorio Chierroni. Vittorio Chierroni (født 26. mai 1917 i Abetone) er en tidligere italiensk alpinist. I løpet av den over 20 år lange idrettskarrieren kunne han feire flere triumfer ved nasjonale og internasjonale renn. I alt vant Chierroni ti nasjonale mestertitler, og ble kåret til verdensmester i slalåm i det senere annullerte verdensmestereskapet i alpint 1941. Sammen med Zeno Colò og Celina Seghi dannet han den seiersvante trioen "Musketerene fra Abetone". Chierronis karriere startet i 1934, da han 16 år gammel kom på fjerde plass og ble beste italiener i det internasjonale utforrennet i Monte Canin. Året etter ble han italiensk mester i både kombinasjonen og i slalåm. I februar 1936 deltok han i OL i Garmisch-Partenkirchen i kombinasjonsøvelsen, som ble arrangert for første gang. Hn lå på tolvte plass etter utfordelen, men etter slalåmdelen falt han tilbake til 18. plass. To uker senere, VM 1936 i Innsbruck, kjørte han ut i utforrennet. Under VM i Chamonix i februar 1937 kom han på sjette plass i både utfor og kombinasjonsøvelsen. Vinteren 1937/38 vant Chierroni betydelige seire i utforrennene i Megève, i Chamonix og i Furggen. Under VM 1939 i Zakopane kom han igjen på en sjette plass i utfor. Den største sportslige triumfen kunne han feire under VM 1941. i Cortina d’Ampezzo. Han delte seieren med tyske Albert Pfeifer i slalåm, tok bronse i kombinasjonsøvelsen og ble nummer fire i utfor. Da andre verdenskrig var over, erklærte verdensskiforbundet (FIS) ved en kongress 1946 dette verdensmesterskapet for ugyldig, siden flere nasjoner på grunn av de politiske forholdene ikke hadde kunnet delta. Samtlige medaljer mistet sin offisielle status og ble ikke lenger regnet med. I 1948 vant han slalåmrennet i de legendariske Arlberg-Kandahar-rennene, og i St. Moritz deltok han for andre gang i OL, der han ble nummer tre i kombinasjonens slalåmdel. Trojansk hest. Trojansk hest blir i overført betydning, med navnet etter den trojanske hest i gresk mytologi, brukt om personer, grupper, elementer eller annet som er smuglet inn av motstandere. I nedsettende betydning har også ordet trojansk esel forekommet. I datasikkerhet er en trojansk hest eller trojaner er en type dataprogram som utgir seg for å være nyttig, men som i virkeligheten er skadelig. Det er en type malware som i motsetning til datavirus krever at mottageren på en eller annen måte starter programmet, ofte ved at trojaneren gjemmer seg inne i et annet program. Det er oppkalt etter Den trojanske hest fra gresk mytologi. Veronika Wallinger. Veronika Wallinger (født 30. juli 1966) er en tidligere østerriksk alpinist. Den dobbelt juniorverdensmesteren i utfor (1983 og 1984) debuterte i verdenscupen i utforrennet i Val-d’Isère i desember 1983, og tok umiddelbart sine første poeng med en 15. plass. 14 måneder senere tok hun sin første pallplass da hun kom på andre plass i utforrennet i Arosa, slått av Maria Walliser. Veronika Wallinger var i ti år blant de sterkeste utforkjørerne. Selv om hun oppnådde flere pallplasser i utfor, samt en andreplass i Super-G, lyktes hun aldri med å gå helt til topps. Under OL 1992 i Albertville kjørte Wallinger inn til bronse, karrierens sportslige høydepunkt Stepas Butautas. Stepas Butautas (født 25. august 1925, død 22. mars 2001 i Kaunas) var en sovjetisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Butautas vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Sovjetunionen vant semifinalen over Uruguay med 61-57, men i finalen tapte de mot USA med 25-36. Butautas spilte alle åtte kampene i OL-turneringen. Han ble europamester i basketball tre ganger, 1947, 1951 og 1953. Mairevolusjonen. Mairevolusjonen (spansk La Revolución de Mayo) var det første framstøtet for uavhengighet i visekongedømmet Río de la Plata som omfattet dagens Argentina, Bolivia, Paraguay og Uruguay. Den 13. mai 1810 stadfestet en britisk fregatt i Montevideo ryktene som svirret i Buenos Aires om at Napoléon Bonaparte hadde invadert Spania samt fanget og avsatt kong Ferdinand den syvende, som ble erstattet av Joseph Bonaparte, den eldre broren til den franske keiseren. Dette betydde at den spanske kongemakten hadde blitt overført til regentrådet i Cádiz, som var omringet av franske tropper. Stillingen var da klar: Med autoriteten til viseregentskapen borte, var det et makttomrom. Den 25. mai 1810 ble "Den første juntaen" etablert i Buenos Aires og denne fjernet visekongen Baltasar Hidalgo de Cisneros fra makten. I 1816 vant Argentina uavhengigheten sin fra den spanske kronen. I dag blir "El Día de la Revolución de Mayo" (Mairevolusjonsdagen) den 25. mai feiret hvert år for å minnes disse viktige hendelsene i argentinsk historie. Hendelsene i uken foran denne dagen blir kalt "La Semana de Mayo" (Maiuka). Auguste Castille. Auguste Castille var en fransk turner. Han deltok i VM 1909, der han fikk sølv i ringer (delt med Marco Torrès og Josef Čada). Han deltok også på det franske laget som vant gull i dette VM. Liste over Warped Tour artister. Warped Tour er en musikk- og ekstremsportturné, som har turnert i USA og Canada siden 1995. Denne listen er over band som har opptrådt på turnéen siden 2004. Mordet på Adam Walsh. Adam John Walsh (født 14. november 1974, død ca. 27. juli 1981) var en amerikansk gutt som ble bortført fra et Sears-stormagasin beliggende i Hollywood Mall i Hollywood, Florida den 27. juli 1981, og senere funnet myrdet. Adam Walshs død fikk nasjonal publisitet i USA, og hans far John Walsh, ble senere en talsmann for voldskriminalitetens ofre og vert for tv-programmet "America's Most Wanted". Den dømte seriemorderen Ottis Toole tilstod drapet på gutten, men ble aldri stilt for retten for denne forbrytelsen. Selv om det aldri har blitt fremlagt bevis, ble saken avsluttet av Politiet den 16. desember 2008, da de var fornøyd med at Toole var morderen som drepte Adam Walsh. Ottis Toole døde av leversvikt den 15. september 1996. Ørering. Cartilage, 2) Industriell, 3) Rook, 4) Daith, 5) Tragus, 6) Snug, 7) Conch, 8) Anti-Tragus, 9) Lobe Ørering er en type piercing, der smykket er plassert i det ytre øret. Ørering er i dag en populær mote blant spesielt kvinner, men også i noen kulturer hos menn. Den vanligste plassen å ta en slik piercing er i øreflippen. Spesielt tunge smykker kan føre til at hullet i øreflippen blir større og til slutt uegnet til å holde smykket. Smykket lages i ulike materialer, alt fra metal, plast og glass til edelstener og perler. Den er vanligvis ringformet, men kan også være en stang. Historie. Øre-piercing kan ses på under termen «moderne primitive» og er en av de eldste formene for selvbestemt kroppmodifikasjon. Kvinner. Blant kvinner i den vestlige verden kom øreringer på starten av 1900-tallet. Menn. En av de tidligste tegnene på øreringer brukt av menn finner man fra bilder i veggene i Persepolis i antikkens Persia. Der finner man soldater fra forskjellige deler av det persiske imperiet som bærer øreringer. Sent på 1960-tallet startet øre-piercinger å bli populært blant menn gjennom hippiene, de homofile og gangster-miljøene. Utover 1970-årene ble det også populært i punk rock-miljøer. I 1980-årene hadde musikere innarbeidet den nye moten og idrettsutøvere begynte derfor også med trenden. Piercing av begge ørene blant menn startet av britene på 1980-tallet, da George Michael var et stort ikon for dette. Blant amerikanere var Mr. T det første ikonet, likevel ble ikke denne trenden særlig populær blant amerikanere før på 1990-tallet. Kultur. I vestlig kultur assosieres ofte det med å ha kun en ørering i enten det venstre eller høyere øre som en form for Seksuell orientering. På 1960-tallet var det vanlig at det venstre øret var det heteroseksuelle mens det høyere var det homoseksuelle. Likvel varierer dette svært fra miljø til miljø. The Red Hot Chili Peppers (album). "The Red Hot Chili Peppers" er det amerikanske rockebandet Red Hot Chili Peppers' debutalbum. Albumet ble gitt ut 10. august 1984 og ble produsert av Gang of Four-gitarist Andy Gill. Da Red Hot Chili Peppers fikk platekontrakt med EMI måtte to av medlemmene, gitarist Hillel Slovak og trommeslager Jack Irons, slutte fordi de også var medlemmer i bandet What Is This?, som hadde skrevet kontrakt med MCA to uker tidligere. Red Hot Chili Peppers hyret studiogitarist Jack Sherman, mens Cliff Martinez fra Weirdos ble trommeslager. Innspillingsprosessen var turbulent. Andy Gill og bandet var uenige på flere punkt. Blant annet ville Gill få bandet til å lyde mer «radiovennlig». "The Red Hot Chili Peppers" var misfornøyd med produksjonen også da albumet var ferdig og gitt ut, og det ble ikke bedre av at albumet ikke nådde opp på albumlista Billboard 200. Bandet dro på turné for å promotere albumet, men medlemmene gikk ikke overens med Sherman. De tjente bare 500 dollar hver på turneen. Både "The Red Hot Chili Peppers" og EP-en "Squeezed" av What Is This? gikk dårlig, så Jack Sherman måtte forlate Red Hot Chili Peppers og Hillel Slovak kom tilbake for å bidra på "Freaky Styley", Red Hot Chili Peppers' andre album. I Anthony Kiedis' selvbiografi "Scar Tissue" sa han at han ble oppløst av å se at Gill hadde skrevet ordet «shit» på ei notatblokk ved siden av sangen «Police Helicopter», da dette var en av de første sangene de hadde skrevet. Kiedis' skrev: «It embodied the spirit of the band which was the kinetic, stabbing, angular, shocking assault force of sound and energy». Sporliste. Alle sanger er skrevet av Flea, Anthony Kiedis, Cliff Martinez og Jack Sherman, unntatt hvor annet er oppgitt. Söta bror, söta syster. Söta bror, söta syster er den første episoden, av den andre sesongen i dramakomedie-serien Uti vår hage. Den ble sendt på NRK1 kl. 22.30, og ble sett av 600 000 personer. Handling. Historien begynner med at vi ser Bendik ligge på gulvet omgitt av roseblader. Blod renner sakte ut fra hodet hans. Vi får vite at han endte opp slik ved å følge sin drøm. Tidslinja går så tilbake, der vi får vite mer om Bendiks homofile partner Thomas og jobben hans, som består av å være tivoliinspektør. Bendik forteller at denne jobben ikke inspirerte han lenger. Han sier til Thomas at han vil ta en pause fra ham og barna, som er adoptert fra Kina, for å kunne ta seg litt tid til å tenke. Han leverer barna til deres biologiske foreldre, og tar farvel. Samme dag drar han på teater for å se «Den Hatafulla Magistern». Der blir han forelsket i stjernen i stykket, Maria von Klintbjerg. På utsiden av teateret, når stykket er ferdig, finner han en løpende kvinne, og to pakistanere som løper etter henne. De roper «Stopp! Stopp tyven!». Han fanger henne, og pakistanerne takker han, og sier at hun skulle tvangsgiftes med hennes fetter. Som takk for hjelpen, skal han få oppfylt sin største drøm, som er Maria. Når pakistanerene har oppfylt ønsket, forsvinner de sporløst. Bendik snur seg, og krasjer inn i Maria som mister manuset sitt. Hun blir glad når hun legger merke til hvordan Bendik respekterer henne som kvinne, så de kysser. Bendik blir med Maria på en svensk sommerfest, der det skjer mye forviklinger. Det finnes så mange flere ord på svensk, enn på norsk. Også på det seksuelle blir det misforståelser. Her opplever Bendik svensk orgasme, noe som blir litt for heftig for ham. Bendik går tilbake til pakistaneren der han spør om å få returnere ønske. Pakistaneren sier det er greit, siden kjøpsloven er den eneste norske loven han respekterer. Hjemme i leieligheten kaster Maria han ut. Når han kommer hjem finner han ikke Thomas, bare et brev der han forklarer at han vil drive ut homofilien sin. Ved siden av brevet finner Bendik en haug med annonser, hvor en av dem (som er utringet) er for en prest som hjelper folk med å bli kvitt homofil legning. Når Bendik ser dette, løper han så fort han kan dit presten holder til. Før han har kommet rukket å kommer frem, sitter Thomas og venter på tur. Presten forklarer at for å bli kvitt homofili, så finnes det to metoder; den ene går helt tilbake til sant Euge Sten, med bønn og meditasjon, mens den andre er å «skremme homoskrulla ut av deg». Han forklarer også at det er en svakhet med denne metoden, som er at homofilien ikke forsvinner, men bare blir hjemløs, slik at den går fra en person til en annen. Da kommer Bendik brasende inn, og sier til Thomas at han fortsatt elsker han. Thomas sier at det gjør han også. Bendik forstår nå at det var ikke Maria han forelsket seg i, men teateret. Han begynner å jobbe som statist i et teaterstykket der han spiller en drept person. Nå er vi tilbake der episoden begynte. Bendik ligger på en scene, der han spiller død. Han er omgitt av roseblader, og blod renner sakte ut fra hodet hans. Slik endte han, ved å følge sin drøm. Episoden slutter med at alle karakterene fra episoden synger «Min første kjærlighet». Marek Edelman. Marek Edelman (født 31. desember 1922 i Homel i Hviterussland død 2. oktober 2009 i Warszawa) var en polsk politisk og sosial aktivist samt kariolog som var kjent som en av lederne av opprøret i Warszawaghettoen i 1943. Han vokste opp i en jiddisch-talende familie med tilknyting til den ikke–sionistiske og jødiske sosialistbevegelsen Bund. Edelman var medlem i ungdomsorganisasjonen til Bund, og arbeidet der for et Polen uten anti-semittisme med like rettigheter for alle. Etter at Polen var okkupert av Hitler-Tyskland ble alle jøder samlet i ghettoene, som ble avstengt fra omverdenen. Edelman-familien bodde innenfor det området som ble avsperret i Warszawa, og som ble overfylt med jøder sendt dit fra andre steder av de tyske nazistene. Situasjonen ble snart vanskelig på grunn av matmangel og hygieneproblemer. Titusenvis døde før de store transportene fra Warszawaghettoen til konsentrasjonsleirene tok til sommeren 1942. På denne tiden møttes de viktige politiske gruppene blant jødene i ghettoen for å diskutere hva de skulle gjøre i den desperate situasjonen de var kommet i. Bundister, venstresionister og kommunister dannet snart den jødiske kampgruppen ZOB og begynte å forberede seg på væpnet motstand. Da det ble gitt ordre om at ghettoen skulle likvideres gikk ZOB til aksjon, og opprøret var et faktum. Motstandskjemperne kjempet hardt, men hadde ingen mulighet mot store tyske styrker som ble satt inn mot dem. Ghettoen ble deretter jevnet med jorda. På tross av forholdene og styrkeforholdet mente medlemmene av ZOB at det var bedre å dø i kamp enn å dø passivt for fienden. De av lederne i ZOB som ikke kom seg vekk da kampene var over, begikk heller selvmord enn å bli tatt til fange av nazistene. Edelman kom seg ut av ghettoen gjennom kloakksystemet og overlevde krigen. Etter krigen utdannet han seg til lege og var frem til sin død, den 2. oktober 2009, bosatt i Polen. Edelman mottok i 1998 Den hvite ørns orden fra Polens president. Nodar Dzjordzjikija. Nodar Konstantinovisj Dzjordzjikija russisk: Нодар Константинович Джорджикия (født 15. november 1921 i Kutaisi i Georgia, død juni 2008) var en sovjetisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Dzjordzjikija vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Sovjetunionen vant semifinalen over Uruguay med 61-57, men i finalen tapte de mot USA med 25-36. Dzjordzjikija spilte alle åtte kampene i OL-turneringen. Ansiktspiercing. Ansiktspiercing er en piercing plassert i ansiktet. Ansiktspiercinger blir vanligvis tatt i nesen eller på kinnet. Da man ikke regner øre-piercinger som en ansiktspiercing. Piercingsmykket kan være veldig varierende, men vekten av smykket er begrenset. Det er hovedsakelig tre typer slike piercinger: kinnpiercing og øyenbrynpiercing, samt antiøyenbrynpiercing. Anatolij Konev. Anatolij Konstantinovitsj Konev Russisk: Анатолий Константинович Конев (født 10. januar 1921, død 9. november 1965) var en sovjetisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Konev vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Sovjetunionen vant semifinalen over Uruguay med 61-57, men i finalen tapte de mot USA med 25-36. Konev spilte alle åtte kampene i OL-turneringen. Han ble europamester i basketball tre ganger med Sovjetunionen, 1947, 1951 og 1953. Europavei 91. Europavei 91 går mellom Toprakkale i Tyrkia og grensen mot Syria. Veiens lengde er rundt 170 km. Otar Korkija. Otar Korkija russisk: Отар Михайлович Коркия (født 10. mai 1923 i Kutaisi, død 15. mars 2005 i Tbilisi) var en sovjetisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Korkija vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Sovjetunionen vant semifinalen over Uruguay med 61-57, men i finalen tapte de mot USA med 25-36. Korkija spilte sju kamper i OL-turneringen. Han ble europamester i basketball tre ganger med Sovjetunionen, 1947, 1951 og 1953. Didrik Marksten. Didrik Marksten (født 1. mars 1971 i Oslo) er en tidligere norsk alpinist. Verdenscupen. Han vant et verdenscuprenn i storslalåm i 92 (2. februar 1992 i Saint-Gervais), og tok samme sesong også en tredjeplass i samme disiplin. Garrett Kelleher. Garrett Kelleher er en irsk forretingsmann og entreprenør, samt grunnleggeren av Shelbourne Development. Han er også eieren av fotballklubben St Patrick's Athletic FC. Han har tidligere bodd i Chicago, men bor nå i hjemlandet i Irland. Martellotårn. Martellotårn er små forsvarstårn bygd i flere land av Det britiske imperiet på 1800-tallet fra tiden rundt Napoleonskrigene og utover. De er opp mot 12 meter høye med to etasjer og hadde ofte en garnison med en offiser og 25 mann. Den runde strukturen og de tykke murene av solid murarbeid gjorde de svært motstandsdyktige mot kanonild, mens høyden deres gjorde de til ideelle steder for artilleri som ble montert på det flate taket og kunne roteres 360º rundt. Rundt et fåtall Martellotårn ble det også konstruert vollgraver som ekstra vern. Martellotårn ble brukt gjennom hele 1800-tallet, men ble foreldet da man fikk kraftigere artilleri. Mange tårn står fremdeles i dag og blir ofte bevart som historiske monumenter. Bagtrax. Bagtrax er ett system for høyhastighetssortering av bagasje på flyplasser. Systemet er i drift på seks flyplasser, deriblant Schiphol og terminal 5 på Heathrow. I Norge er dette systemet brukt på Oslo Lufthavn Gardermoen. Bagtrax er skinnegående vogner på hjul, som med framdrift av lineære elektromotorer sorterer bagasje. Systemet er patentert av Vanderlande Industries Nederland. All We Know Is Falling. "All We Know Is Falling" er debutalbumet til bandet Paramore. Albumet ble utgitt i USA 26. juli 2005, og 24. april 2006 i Storbritannia. Det ble spilt inn på bare tre uker. I september 2005 ble en spesiell japansk utgivelse gitt ut. Den inneholdt en ikke-utgitt sang; «Oh, Star». Bassisten i Paramore, Jeremy Davis, spiller kun bass på sangen «Here We Go Again». Atlético Petróleos Luanda. Atlético Petróleos Luanda, mest kjent under navnet Petro Atlético, er en angolansk fotballklubb som ble etablert i 1980. Klubben er lokalisert i hovedstaden Luanda og spiller sine hjemmekamper på Estádio da Cidadela. Klubben har vunnet den angolanske ligaen hele 14 ganger og den angolanske cupen 8 ganger. Stjernespilleren Manucho Gonçalves kommer fra Petro Atlético, og spiller i dag for Manchester United. Han spilte 78 kamper og scoret 34 mål for Petro Atlético. Girabola. Girabola er navnet på den nasjonale fotballserien i Angola. Serien blir organisert av det angolanske fotballforbundet (Federação Angolana de Futebol (FAF). Serien ble etablert i 1979 og besto første året av tjuefire lag inndelt i fire grupper på seks lag hver. I 1980 konkurrerte de fjorten beste lagene fra fjorårssesongen. Siste gang ligaen ble spilt med fjorten lag var i 1990. I 2011 vil ligaen bestå av 16 lag. Atlético Petróleos Luanda er klubben som har vunnet serien flest ganger med sine 15 mesterskap, sist gang i 2009. I 2010 ble ligaen vunnet av Interclube Luanda. Danckert Krohns stiftelse. Danckert Krohns stiftelses hovedbygg med sidefløyer fra 1789 Danckert Krohn stiftelse ligger i Kongs Oscarsgate 54 i Bergen. Den senbarokke bygningen med hovedbygg og sidefløyer ble oppført i 1789. Stiftelsen ble opprettet ved gavebrev i 15. mai 1785 av hoffagent Danckert Danckertsen Krohn (1726–1795) og hans andre hustru Johanne Margrethe von der Ohe. Ekteparet, som var barnløse, overførte denne eiendommen og 26000 riksdaler til den «milde stiftelsen». Danckert Krohns stiftelse, bygningen og midlene, skulle brukes til trengende eldre ektefolk, enker eller enkemenn fra borger- og embedsstanden. Stedet bygningen i dag ligger var tidligere et salpeterverk – dette ble revet og murene ble brukt som gjerde rundt hagen. Bygningen ble fredet av Riksantikvaren i 1927. Bak bygningen oppførte stiftelsen en ny bygning med 19 trygdeboliger i 1939. Denne var oppført i mur og tegnet av Egill Reimers. Den gamle hovedbygningen fikk et nytt tilbygg tegnet av arkitektene Peter Andersen, Johan L. Andersen og Kjell H. Irgens i 1971. Hovedbygningen ble samtidig rehabilitert av samme arkitektkontoret. Dette arbeidet ble belønnet med diplom fra Europa Nostra i 1980. Max Adler. Max Adler (født 15. januar 1873 i Wien, død 28. juni 1937) var en østerriksk politiker og filosof. Adler var professor i filosofi og en ledende personlighet innen austromarxismen. Adler var aktiv i det sosialdemokratiske partiet SDAP i Østerrike, hvor han stod på venstresiden. Han var blant de som sterkest kritiserte det flertalet i parlamentsgruppen til det tyske sosialdemokratiske partiet som støttet krigføringen under den første verdenskrigen. Adlers arbeid med filosofi gikk på å prøve å slå sammen kantiansk tilstandsanalyse med den marxistiske samfunnsteorien. Med dette stod han i motsetning til de som mente seg å være ortodokse marxister, som Karl Kautsky og Vladimir Lenin. Han arbeidet også med marxistisk statsteori og forholdet mellom politisk og sosialt demokrati. Det sosiale demokratiet får man først i det klasseløse samfunnet mente Adler. Andre former for demokrati er bare politisk, og derfor fremdeles en form for klasseherredømme, eller klassediktatur. Adler var derfor heller ikke redd for benevningen «proletariatets diktatur», selv om han tok avstand fra bolsjevikenes misbruk av benevnelsen. En annen ledende austromarxist, hans nære venn Otto Bauer, ville for øvrig ikke bruke uttrykket fordi det så lett ble misforstått. Bauer fikk flertall på kongressen i Linz i 1926, da blant annet spørsmålet om «proletariatets diktatur» og demokrati ble drøftet. SDAPs Linz–program fra 1926 er elles navngitt som et klart uttrykk for austromarxistenes venstresosialistiske syn. Kinnpiercing. Kinnpiercing (også kjent som Cheek piercing og Sedgwick-piercing etter Edie Sedgwick) er en ansiktspiercing, der piercingen er satt gjennom Kinnet. Den vanligste varianten av kinnpiercing går gjennom vevet og inn i munnhulen. Plasseringen er vanligvis symmetrisk på hver sidene av ansiktet, midt i kinnhulen. Historie. Kinn-piercing er vanlig som et rituale i alle verdenshjørner i både primitive og moderne-kulturer. Det mest kjente ritualet er i den årlige vegetar festivalen i Phuket. I filmen 300 (2007) hadde flere av perserne inkludert Xerxes I kinn-piercing. Byrkjelo stadion. Byrkjelo stadion er et kombinert idrettsanlegg for fotball og friidrett på Byrkjelo i bygda Breim i Gloppen kommune. Anlegget ble i 1981 oppgradert med kunststoffdekket spurtan på løpebanen på halvmånen i søndre sving. Fotballbanen har gressmatte. Stadion var opprinnelig hjemmebanen til det lokale idrettslaget Indre Breim Idrettslag, men etter sammenslåingen av idretten i Breim, er dette nå hovedanlegget til Breimsbygda idrettslag. Stadion har tribune langs den vestlige langsiden. Like ved banen ligger Breim skole. Skolens garderobeanlegg nyttes ved arrangementer på Byrkjelo stadion. Året etter utbyggelsen av det nye anlegget, ble det utnevnt til fylkesanlegg for friidrett i Sogn og Fjordane. Samme år fikk ble det årlige friidrettssevnet Byrkjelo Games sin oppstart. Over de neste tjue årene trakk stevnet både olympiske mestre og verdensmestre. To ganger har hovedmesterskapet (NM) i friidrett vært arrangert på Byrkjelo stadion, i 1988 og i 1999. Riot! "Riot!" er det andre studioalbumet til bandet Paramore. Albumet ble utgitt i USA 12. juni 2007, og 25. juni samme år i Storbritannia. Albumet ble solgt til platina i juli 2008 av RIAA, og gull i Storbritannia og Irland. Body Modification Ezine. Body Modification Ezine (mest kjent som BME) er det eldste online-Tidsskriftet der hovedfokuset er på tatovering, piercing og scarification. Historie. Det ble grunnlagt av Shannon Larratt i 1994. Medlemmer av magazinet startet og sponser encyclopediaet BMEzine. Kontroversi. Tidsskriftet er blokkert av mange internett-filtre, samt på enkelte arbeidsplasser for å beskytte barn fra nakenhet og tortur. Nettsidene er også sperret av det tyske organet Bundesprüfstelle für jugendgefährdende Medien i 1999 som «skadelig for ungdommen». I desember 2005 prøvde Tyskland også å fjerne tidsskriftet som søkeresultat i søkemotoren Google. Christian Koren Rytter. Christian Koren Rytter (født 3. april 1920) er en norsk skipsreder. Han ble sivilingeniør NTH i 1947 og fikk jobb i NRK. I perioden 1947 til 1950 var han i USA for å studere TV og FM-kringkasting. Siden kom han tilbake til NRK for å forberede de første TV-sendingene i NRK-TV i 1954. Samme år sluttet han i NRK og fikk jobb hos Elektrisk Bureau før han i 1956 begynte i familierederiet L. Gill-Johannesen. Han har vært medlem av hovedstyret i Norges Rederforbund og formann i kontrollrådet i Det Norske Veritas og hatt flere andre verv. I 1989 ble han utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for fortjeneste av skipsteknisk forskning. Until It Sleeps. Until It Sleeps er den første singlen og det fjerde sporet på Metallicas album fra 1996, Load. Sangen ble skrevet og komponert av bandets trommeslager og vokalist Lars Ulrich og James Hetfield. Demoversjon. Demoen til sangen het "F.O.B.D", fordi melodien minte bandeten om Soundgarden sangen, "Fell on Black Days". Demoversjonen hadde ikke vokaler, men heller nynning av vokalist Hetfield der hvor lyrikk var planlagt. Live. Until it Sleeps er en av få sanger som fortsatt spilles fra Load/ReLoad era-en til Metallica. Den har blitt spilt over 200 ganger og er den nest mest spilte sangen fra Load, kun forbigått av King Nothing. Sangen var også en del av bandets S&M oppsetning, som ble akkompagnert av San Francisco symfoniorkester og Michael Kamen. Sangtekst. Teksten til sangen ble skrevet av vokalist James Hetfield, som en forsonning med foreldrenes død av kreft. Hetfield slet voldsomt med tapet av foreldrene og har skrevet mange sanger om dette temaet. Hetfield håpet også når han skrev sangen at mange fans og andre også kunne relatere til temaet i sangen. Musikkvideo. Videoen til sangen er basert på et bilde av den bibelske hendelsen hvor Adam begår sin første synd. Videoen følger dette kristne temaet gjennom hele videoen. En kan f. eks se Jesus hengende på korset. Grunnet videoen er det mange som føler at sangen representerer forsoning etter å ha syndet. Listeplassering og Salg. Sangen er bandets femte mest suksessfulle hvis en betrakter salgstall, og ble sertifisert gull i USA av RIAA 6. august 1996. Sangen er også den av bandet har kommet høyest på hitlistene I USA. Den 1. juni 1996 klatret Until it Sleeps opp på femteplass på Billboard listen, hvor den forble i 4 uker. Sangen var også bandets første nr. 1 på Billboard Mainstream Rock chart. Alt Camp. Alt Camp er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Valls. Det grenser i nord til Vallès Occidental og Vallès Oriental, i øst til Maresme og Middelhavet, i sør til Tarragonès, og i vest og sør til Baix Camp. Alt Camp har 42 586 innbyggere og et areal på 538,01 km². Alt Empordà. Sant Pere de Rodes og Middelhavet Alt Empordà er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Figueres. Det grenser i nord til Vallespir og Rosselló, i øst til Middelhavet, i sør til Baix Empordà og Gironès og Pla de l'Estany, og i vest til Garrotxa. Alt Empordà har 129 158 innbyggere og et areal på 1357,53 km². Alt Urgell. Alt Urgell er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er La Seu d'Urgell. Det grenser i nord til Andorra og Pallars Sobirà, i øst til Baixa Cerdanya, i sør til Solsonès og Noguera, og i vest til Pallars Jussà. Alt Urgell har 21 566 innbyggere og et areal på 1447,48 km². Alta Ribagorça. Alta Ribagorça er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er El Pont de Suert. Det grenser i nord til Val d'Aran, i øst til Pallars Sobirà, i sør til Pallars Jussà. Alta Ribagorça har 4 123 innbyggere og et areal på 426,86 km². Baix Camp. Baix Camp er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Reus. Det grenser i nord til Conca de Barberà, i øst til Alt Camp og Tarragonès, i sør til Middelhavet og Baix Ebre, og i vest til Priorat og Ribera d'Ebre. Baix Camp har 167 889 innbyggere og et areal på 697,07 km². Sylvspente boots. "Sylvspente boots" er det første albumet til den norske gruppen Hellbillies. Hellbillies har på denne platen gitt ut sanger der de har laget norsk tekst på amerikanske låter. På senere album har guppen produsert det meste av musikken selv også. Platen ble spilt inn i studio S2/K2, NRK Buskerud Solbergelva i perioden november 1991 – februar 1992, og ble gitt ut 27. august 1992. Musikere. I tillegg medvirker Svein Flatåker som auksjonarius på låten «Aksjon på Ål». Lars Christensen. Lars Christensen (født 6. april 1884 i Sandar i Vestfold, død 10. desember 1965 i New York) var en norsk hvalfangstreder og konsul. Han utrustet ni vitenskapelige ekspedisjoner til Antarktis og deltok selv på fire av dem. Christensen begynte som skipsreder i Sandefjord 1907 og ble fra 1909 aktiv i norsk hvalfangst. Fra 1920 satt han i ledelsen for S Thor Dahl, samt flere andre hvalfangstselskaper og Framnæs Mekaniske Værksted. Christensen finansierte blant annet de fire Norvegia-ekspedisjonene med selfangeren «Norvegia» i tidsperioden 1927-31. Den første ekspedisjonen annekterte Bouvetøya for Norge 1. desember 1927. Selfangeren «Norvegia» var moderskip for den første flyvning inn over Antarktis, seilte hele Antarktika rundt og kom hjem til Norge 15. mai 1931. Under andre verdenskrig var Christensen i seks år finansråd ved den norske ambassade i Washington, USA og medlem av rådet i Nortraship. I 1917 ble han utnevnt til Kommandør av Dannebrogordenen. Han ble i 1931 utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden og i 1944 fikk han Kommandørkorset med Stjerne av St. Olavs orden. I tillegg var han Kommandør av Vasaordenen og den av den franske Æreslegionen. Han var innehaver av Haakon VIIs Frihetskors, Gunnerusmedaljen, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs gullmedalje og American Geographical Societys Livingstonemedalje. Christensen var æresdoktor ved St. Olaf College i Minnesota og æresmedlem i Det Norske Geografiske Selskab og i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Han er æresborger av Granby i Quebec, Canada. Christensen donerte blant annet Hvalfangstmuseet og Sjøfartsmuseet. Baix Ebre. Baix Ebre er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Tortosa. Det grenser i nord til Baix Camp, Ribera d'Ebre og Terra Alta, i øst til Middelhavet, i sør til Montsià, og i vest til Terra Alta og Matarranya. Baix Camp har 74 962 innbyggere og et areal på 991,6 km². James Gregory (fangevokter). James Gregory (født 7. november 1941, død 2003) var en sørafrikansk fangevokter kjent for å ha vært brevsensor og fengselsvakt på Robben Island for blant annet Nelson Mandela. Han skrev boken Goodbye Bafana: Nelson Mandela, My Prisoner, My Friend, som ble filmatisert under navnet Farvel Bafana i 2007, der ble han spilt av Joseph Fiennes. Han døde i 2003 etter en lang kamp mot kreft. Comarques i Catalonia. Comarques Baix Empordà. Baix Empordà er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er La Bisbal d'Empordà. Det grenser i nord til Alt Empordà, i øst til Middelhavet, i sør til La Selva, og i vest til Gironès. Baix Empordà har 126 450 innbyggere og et areal på 701,69 km². Baix Penedès. Baix Penedès er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er El Vendrell. Det grenser i nord til Alt Camp, i øst til Alt Penedès og Garraf, i sør til Middelhavet, og i vest til Tarragonès. Baix Penedès har 90 891 innbyggere og et areal på 296,24 km². Marne-Nordsjøs amt. Marne-Nordsjøs amt (tysk: "Amt Marne-Nordsee") er et amt i kretsen Ditmarsken i delstaten Schleswig-Holstein i Tyskland. 31. mars 2010 hadde amtet 13 374 innbyggere. Amtets administrasjon ligger i Marne, som også er amtets eneste by. Marne-Nordsjøs amt ligger i det kystnære og lavtliggende marsklandskapet i Sør-Ditmarsken, og landskapet regnes som fruktbart og svært velegnet for jordbruk. Turisme, vindkraft og fiskeri utgjør også viktige deler av økonomien. I tillegg dagpendler mange av amtets innbyggere til byer som Brunsbüttel, Meldorf og Itzehoe. Amtet ble dannet da Marnelands amt (tysk: "Amt Kirchspielslandgemeinde Marne-Land"), den amtsfrie byen Marne og den amtsfrie kommunen Friedrichskoog ble slått sammen den 1. januar 2008. Administrasjonen for tidligere Marnelands amt lå også i Marne. Inndeling. Marne-Nordsjøs amt består av 13 kommuner, hvorav én har bystatus. Befolkningstall per 31. mars 2010. Heino Kruus. Heino Kruus (russisk: Хейно Рихардович Крууc; født 30. september 1926 i Tallinn, død 24. juni 2012) var en estisk basketballspiller som deltok for Sovjetunionen i De olympiske leker i 1952 i Helsingfors. Kruus vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var tredje gang basketball sto på det olympiske programmet, 23 lag deltok i turneringen som ble avviklet fra 14. juli til 2. august 1952. Sovjetunionen vant semifinalen over Uruguay 61–57, men i finalen tapte de mot USA 25–36. Kruus spilte alle åtte kamper i OL-turneringen. Han ble europamester i basketball to ganger med Sovjetunionen, 1951 og 1953. Baixa Cerdanya. Baixa Cerdanya er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Puigcerdà. Det grenser i nord til Alta Cerdanya, i øst til Ripollès, i sør til Berguedà, og i vest til Alt Urgell og Andorra. Baixa Cerdanya har 17 744 innbyggere og et areal på 546,57 km². Caroline Bonaparte. Caroline Bonaparte (født 25. mars 1782 i Ajaccio, død 18. mai 1839 i Firenze) var den yngre søster av den kjente franske keiseren Napoleon Bonaparte. Caroline Bonaparte ble født i Ajaccio, Korsika. Hun flyttet til Frankrike med sin familie i 1793 under Den Franske Revolsjonen. Den 20. januar 1800 giftet hun seg med en av brorens generaler Joachim Murat. Bonaparte, Caroline Bonaparte, Caroline Bonaparte, Caroline Ilmar Kullam. Ilmar Kullam (født 15. juni 1922 i Tartu, død 2. november 2011) var en sovjetisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Kullam vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Sovjetunionen vant semifinalen over Uruguay med 61-57, men i finalen tapte de mot USA med 25-36. Kullam spilte alle åtte kampene i OL-turneringen. Han ble europamester i basketball tre ganger med Sovjetunionen, 1947, 1951 og 1953. Conca de Barberà. Conca de Barberà er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Montblanc. Det grenser i nord til Segarra og Urgell, i øst til Anoia, i sør til Alt Camp og Baix Camp, og i vest til Priorat og Garrigues. Conca de Barberà har 20 057 innbyggere og et areal på 650,24 km². Medusa-piercing. Medusa-piercing er en type leppepiercing der piercingen er plassert i sentrum på overleppen i philtrum. Den første pierceren som laget Medusa-piercinger var Tom Brazda. Navn. Medusa-piercingen hadde lenge ikke noe navn før en frisør fra Toronto ga den navn på 1990-tallet. Denne piercingen har mange navn i forskjellige miljøer, blant annet Philtrum-piercing, Cleft-piercing og Upbret-piercing (motsatte av labrett). Systematikk. Medusa-piercing er mye lik både monroe-piercingen og labret-piercingen. En alternativ piercingstil av Medusa er cyberbitt-piercingen. Utføring. Vanligvis brukes det samme smykke og piercingteknikk i Medusa-piercingen som i labret-piercingen. Medusa-piercingen blir vanligvis tatt fra huden inn i munnhulen av skjønnhetsgrunner, likevel er det minst smertefult å ta piercingen fra munnhulen og ut av huden. Piercingen gror vanligvis til etter mellom to til tre månder. Det er også viktig å ikke treffe noen arterier under piercingen som er av stort antall i underleppen. Risiko. Risikoen ved denne piercingen er at den gror inn i leppen. Dette kan hindres ved riktig piercing og riktig smykke. Feil smykke eller feil piercingteknikk kan føre til skader på blant annet vevet i munnhulen, eller at piercingen ikke blir symmetrisk. Piercinghullet kan også bli for stort, slik at smykket ikke fyller igjen hullet, noe som kan føre til lekarsjer. En måte å minske faren på er å la piercingen være i ro. Et annet problem med denne piercingen er at den gjøre skader på tennene, ved at ringen sliter på tennene. En måte å forhindre dette på er å bruke smykker laget av glass, tre, bioplast eller PTFE. Etterbehandling. For etterbehandling av en slik piercinger er det vanlig å bløte piercing opp med en litt saltholdig veske to til tre ganger daglig. Bløt såret i tre til fire minutter og man hindrer blood og lymfe ubehag på grunn av smykket (dette gjøres på begge sider). Det er her viktig at blandingsforholdet er riktig. Fjern så restene med en bomullspinne, og sett så smykket rolig igjennom piercingen. Smykket. Det vanligste smykket er å ha et 14gram (1,6mm) på menn eller 16gram (1,2mm) på kvinner. 12gram piercinger er uavnlig men kan også lages. Det vanligste smykket er labretknott men det brukes også ballukkingsring. Jestrum-piercing. Jestrum-piercing er en medusa- og leppe frenulum-piercing. Piercingen går vertikalt fra munnhulen, eller ytterhuden over overleppen, og igjennom vevet i overleppen slik at begge sider av smykket syntes. Det vanligste smykket som brukes til denne piercingen er en krummet barbell. En alternativ piercingstil av jestrum er cyberbitt-piercingen. Historie. Navnet jestrum-piercing kommer fra navnet på den første kunden Jesika Bornsen, som ble piercet av piercer Derek Lowe fra studioet Saint Sabrina's. Risiko. Risikoen ved denne piercingen er at den ene siden kan gro inn i leppen. Dette kan hindres ved riktig piercing og riktig smykke. Et problem med denne piercingen er at den gjøre skader på tennene, ved at ringen eller barbellen sliter på tennene. En måte å forhindre dette på er å bruke smykker laget av glass, tre, bioplast eller PTFE. Etterbehandling. For etterbehandling av en slik piercinger er det vanlig å bløte piercing opp med en litt saltholdig veske to til tre ganger daglig. Bløt såret i tre til fire minutter og man hindrer blood og lymfeubehag på grunn av smykket (dette gjøres på begge sider). Det er her viktig at blandingsforholdet er riktig. Fjern så restene med en bomullspinne, og sett så smykket rolig igjennom piercingen. Viktor Vlasov. Viktor Petrovitsj Vlasov russisk: Виктор Петрович Власов (født 1. september, 1925, død 2002) var en sovjetisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Vlasov vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Sovjetunionen vant semifinalen over Uruguay med 61-57, men i finalen tapte de mot USA med 25-36. Han ble europamester i basketball med Sovjetunionen i 1953. Sikkerhetsnål. Sikkerhetsnålen består av en bue, en nål og en klemme. Ut fra den ene enden av buen, kommer nålen, og på motsatt side kommer klemmen. Den brukes vanligvis til å feste sammen tøystykker. Kultur. Sikkerhetsnålen blir ofte brukt som "pynt" innen punken. Både til å feste i klærne, piercing og smykker. The Final Riot! "The Final Riot!" er det andre offisielle konsertalbumet til Paramore. Albumet ble utgitt 25. november 2008, og inneholder en bonus-DVD med en konsert og en bak-scenen dokumentar. DVD-en ble filmet 12. august 2008, da de stoppet i Chicago mens de turnerte på en av deres siste turnéer i 2008; "The Final Riot!". Den inneholder en dokumenter, som heter «40 Days of Riot!», som viser hvordan bandet er på turné. Den var å få i to utgaver; en standard og en limited edition. Limitid edition utgaven inneholdt 15 minutter ekstra av dokumentaren, "40 MORE Days of Riot!". 25. mars 2009 ble det erklært at "The Final Riot!" hadde solgt til gullplate. Maigonis Valdmanis. Maigonis Valdmanis (født 8. september 1933 i Riga, død 30. oktober 1999) var en sovjetisk basketballspiller som deltok i flere olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Valdmanis vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Sovjetunionen vant semifinalen over Uruguay med 61-57, men i finalen tapte de mot USA med 25-36. Valdmanis vant sølvmedalje i de to påfølgende olympiske leker, OL 1956 i Melbourne og OL 1960 i Roma, i basketball med Sovjetunionen. Han ble europamester i basketball tre ganger med Sovjetunionen, 1957, 1959 og 1961. Todd Brooker. Todd Brooker (født 24. november 1959 i Paris, Ontario) er en tidligere canadisk alpinist. Fra 1977 til 1987 var utforkjøreren medlem av det canadiske landslaget, og ble regnet som den siste av de såkalte "Crazy Canucks". Karriere. I 1975 vant han det canadiske juniormesterskapet i utfor, og ble tatt opp på landslaget i 1977. Etter en alvorlig kneskade tvang ham til å ta pause fra skisporten i mer enn ett år, tok han i desember 1981 i Gröden sine første poeng i verdenscupen. Bare tre måneder senere var han, takket være en andreplass i utforrennet i Aspen, for første gang på seierspallen. I 83 vant han utforrennene i Kitzbühel og i Aspen. I de følgende årene etablerte han seg som utforkjører i verdenstoppen. I løpet av karrieren startet han totalt i 62 utforrenn i verdenscupen, og plukket poeng i 33 av disse. Han vant tre seire, og stod på seierspallen ved ytterligere fire anledninger. Han deltok i utforrennet under OL 1984 i Sarajevo, der han endte på 9. plass. Han kjørte også utfor i to verdensmesterskap, og ble nr. 13 i Schladming 1982 og nr. 9 i Bormio 1985. Han avsluttet karrieren etter at han falt stygt i en treningsomgang til utforrennet i Hahnenkammrennene i Kitzbühel. Etter at han la opp begynte han som alpinkommentator i Canadian Broadcasting Corporation. Anne-Flore Rey. Anne-Flore Rey (født 2. februar 1962 i Brignand) er en tidligere fransk alpinist som fortrinnsvis deltok i Super-G og storslalåm. Anne-Flore Rey debuterte i verdenscupen som 17-åring, den 26. januar 1979 i kombinasjonsøvelsen i Schrums i Østerrike, og ble nummer 9. I mars 1983 vant hun sitt første og eneste renn i verdenscupen, storslalåmrennet i Mont Tremblant i Canada. Hun hadde ytterligere en plassering på seierspallen, en tredjeplass i storslalåm fra St. Gervais i januar 1985. Totalt hadde hun 21 plasseringer blant de 10 beste. Under OL 1984 i Sarajevo ble hun nr. 10 i storslalåm. Reys karriere ble stadig avbrudd på grunn av skader, og i 1987 kunngjorde hun at hun la opp, bare 25 år gammel. Fatal Portrait. "Fatal Portrait" er debutalbumet til heavy-metal bandet King Diamond. Albumet ble utgitt 14. mars 1986 på Roadrunner Records. Albumet er ikke et komplett konseptalbum da kun sporene 1-4 og 9 er en og samme historie. Det er kun ett album til (The Spider's Lullabye) som ikke er konseptalbum i diskografien til bandet. Albumet ble utgitt på nytt i 1997 med to bonusspor som tidligere kun var utgitt på single. Rook-piercing. Rook-piercing er en øre-piercing, der piercingen går gjennom anti-helixen i det ytre øret. I forhold til andre typer piercing er rook-piercingen relativt smertefull, fordi nålen må gjennom et tykt lag med vev. Piercingen må være i ro til den har leget. Støt mot piercingen før såret har grodd den kan skape stor skade. Historie. Piercingen ble første gang utført i 1992 av pierceren Erik Dakota på en jødisk klient. Andre navn. Andre navn på rook-piercingen er Construction-piercing brukt i Alaska og Scaffold-piercing brukt i Storbritannia og Australia. Elias Monsen Aardal. Elias Monsen Aardal (født 6. august 1880 i Årdal i Breim, død 1968) var en norsk lærer og forfatter, fra Breim i Gloppen kommune. I 1955 gav han ut ei minnebok frå hjembygda Årdal, med skildringer fra 1890-årene. Han gav også ut to diktsamlinger, der den ene hadde tema fra hjembygda Breim. Han flyttet til Oltesvik i Gjesdal og senere til lærergarden på Sporaland rett nord for Sviland i Sandnes kommune. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Jussi Kurikkala. Juho «Jussi» Samuli Kurikkala (født 12. august 1912 i Kalajoki, død 10. mars 1951) var en finsk langrennsløper som var aktiv på 1930- og 40-tallet. Under de tre verdensmesterskapene i 1937, 1938 og 1939 vant han to gull- og en sølvmedalje, blant annet ble han verdensmester på 18 km i 1939. Størst suksess hadde han under VM 1941 i Cortina d'Ampezzo, der han tok gull på stafetten og 50 km, samt sølv på 18 km. Etter andre verdenskrig ble imidlertid dette mesterskapet erklært som ugyldig av FIS, så disse medaljene har ikke offisiell status. Pauli Pitkänen. Pauli Einar Pitkänen (født 4. november 1911 i Nilsiä, død 28. september 1941) var en finsk langrennsløper. Han ble to ganger verdensmester i stafett (1938 og 1939). I 1938 gikk han stafetten sammen med Jussi Kurikkala, Martti Lauronen og Klaes Karppinen, mens han i 1939 hadde med seg Olavi Alakulppi, Eino Olkanuora og Klaes Karppinen. I 1938 ble han også individuell verdensmester på distansen 18 km. Tyrkisk olje-bryting. Tyrkisk olje-bryting er en form for bryting som er en stilart innen folkestil-bryting. På tyrkisk kalles stilarten "Yağlı güreş". Dette er Tyrkias nasjonalsport. Sporten er populær bl.a. i Japan og Nederland. Beskrivelse. Bryterne har spesielle skinnbukser ("kypset"), og kroppen er smurt inn i olivenolje. En kamp varer i 30 eller 40 minutter, maksimalt (jfr. regelendring fra år 1975). Turneringer. Kırkpınar-turneringen holdes hvert år i Edirne (i "Turkish Thrace") siden år 1362. Utenfor Tyrkia, arrangeres turneringer bl.a. i Nederland (av Koninklijke Nederlandse Krachtsport en Fitnessfederatie). Kjuker. En kjuke er en sopp som lager fruktlegemer på ved, som ofte er sidestilte, gjerne stammer og greiner. Morfologi. Sporene sitter i et porelag. Kjukene kan være flerårige, f.eks. knuskkjuke og rødrandkjuke, eller ettårige, f.eks. silkekjuke og svovelkjuke. Fruktlegemene er vanligvis treharde, seige eller korkaktige. Økologi. De fleste kjuker bryter ned ved og forårsaker hvitråte eller brunråte. Når det er hvitråte, brytes både cellulose og lignin ned; når det er brunråte, brytes bare cellulose ned, og det brune ligninet blir igjen. Kjukene gjør nytte for seg ved å brute ned død ved. Noen kjuker angriper levende trær, f.eks. rotkjuke på gran og svovelkjuke på løvtre (f.eks. eik), andre kjuker angriper trær som er svekket, f.eks. knivkjuke på bjørk. De fleste kjukene går på døde eller døende trær, veltede stammer, fallved, vedrester eller på trekonstruksjoner. Hou Guoyang. Hou Guoyang var katolsk «undergrunnsbiskop» av Chongqing i Kina. Han ble hemmelig bispeviet av biskop Joseph Fan Xueyan av Baoding i 1988. I januar 1989 ble han arrestert, og holdt i forvaring av de kinesiske myndigheter til i 1991, og deretter holdt i husarrest. Noe etterpå ble han suspendert fra undergrunnskriken etter at det angivelig kom frem at han var gift og hadde barn, og var involvert i upassende virksomhet. Andrew Han Jingtao. Andrew Han Jingtao (født i 1919 i Kina) er katolsk undergrunnsbiskop av bispedømmet Siping i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Han ble presteviet i 1947, satt fengslet fra 1953 til 1980. Etter løslatelsen underviste han i latinsk og gresk kultur ved Dongbeiuniversitetet i Changchun til han ble pensjonert derfra i 1987. Han ble hemmelig bispeviet i 1986 som biskop for Siping. Likesom mange andre tilknyttet undergrunnskirken, har han også etter Maos levetid opplevd arrestasjoner og perioder i fengsel eller arbeidsleir. Han har mange ganger gått inn for innenkirkelig forsoning mellom «undergrunns»katolikker og katolikker i «den åpne kirke». Svein Åril. Svein Åril (født 2. mai 1946 i Oslo) er tidligere fylkesmann i Aust-Agder. Han var konstituert i stillingen siden 1. januar 2008 til 1. oktober 2009.. Åril var assisterende fylkesmann i Aust-Agder fra 1992 til 2008. Han fungerte også som fylkesmann i et halvt år i 1994. Åril tok befalsutdannelse ved KNM Tordenskiold i 1966 og er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo i 1974. Han gjennomførte sjefskurset ved Forsvarets Høyskole i 1998. Svein Åril har vært juridisk konsulent ved Rikstrygdeverket (1974–75), politifullmektig ved Arendal politikammer (1975–77), førstekonsulent i Aust-Agder fylkeskommune (1977–83), dommerfullmektig ved Holt sorenskriverembede (1983–84), førstekonsulent hos Fylkesmannen i Aust-Agder (1984–85) og avdelingssjef samme sted (1985–86). Endelig var han advokat og fagsjef i Sparebanken SØR (1986–92), før han ble utnevnt til assisterende fylkesmann. Åril søkte i 2008 stillingen som fylkesmann i Aust-Agder, men regjeringen valgte å gi stillingen til Øystein Djupedal. Joseph Meng Ziwen. Joseph Meng Ziwen (født 19. mars 1904 i Hengling i Guangxi i Kina, død 7. januar 2007) var katolsk undergrunnsbiskop av bispedømmet Nanning i den subprovinsielle region Guangxi Zhuang i Folkerepublikken Kina. Meng kom ikke fra noen katolsk familie, men lot seg døpe i tenårene. Da han var 15, dro han til Nanning for å studere katekisme i tyre år, og fortsatte i åtte år ved juniorseminaret, den gang kalt «det latinske kolleg». I 1935, etter seks års teologiske og filosofiske studier i presteseminaret i Penang i Malaysia ble han presteviet i Nanning. To år etter prestevielsen og etter videre medisinske selvstudier, blant annet innen kinesisk urtemedisin, åpnet han en klinikk i en landsby i sin menighet, og en annen klinikk i en barneskole. Hans prestevirke gikk bra, selv under borgerkrigsår, men etter at kommunistene kom til makten ble det vanskeligere. Kort etter den kommunistiske seier ble nonner som hadde drevet en biskoppelig sykeklinikk arrestert for å ha hjulpet «banditter» (det uttrykk makthaverne brukte om kuomintangs soldater), og ti dager etter ble fader Meng arrestert og innesperret i et rom sammen med 100 andre. Senere ble de alle sendt til arbeidsleir, og i 1951 ble han dømt til ti års fangenskap. Han tilbragte tyve år av sitt liv i reform ved arbeid-jordbruksleir. Under den første perioden av fangenskapet – i 1950-årene, ble han sykepleier for andre fanger. Han skrev i all hemmelighet til erkebiskop Justinus Paulinus Albouy, en fransk misjonær som da var erkebiskop av Nanning. Da hans voktere fant brevet, ble han isolert og nektet mat i flere dager. Noen få måneder etter ble han «dømt» for å ha helbredet «banditter», nørt opp om antiregimestemning blant folk, og for å ha æreskjelt regjeringen. Han ble nødt til å delta i hardt arbeid med veibygging. Han ble løslatt i 1957, og begynte å virke ved en kirke i Nanning. Der drev han også en klinikk. Men i 1958 ble han arrestert på nytt. Tidlig i 1960-årene var det hungersnød og mange fanger rundt ham døde av sult og feilernæring. Men den vanskeligste tiden for ham var under kulturrevolusjonen. Etter mange harde år ble han i 1970 overført til fangenskap i sin landsby, Hengling, fordi hasn ble ansett for å være for gammel til tungt arbeid. Han ble brukt som latrinetømmer i området men mått hver dag tilbake til fengselet. I det stille klarte han likevel å forkynne i nabolandsbyene og av og til døpe nykonverterte. Etter at kirkene kunne gjenoppta ordinært arbeid i 1980-årene engasjerte han seg mer åpent som forkynner og sjelesørger i områdene i Liuzhou, Heshan, Yulin og Guilin, alle i Guangxi. Han ble hemmelig bispeviet i 1984 av en «undergrunnsbiskop» fra Gansu. De kinesiske myndigheter anerkjente ikke hans bispestatus, og betraktet ham offisielt som prest – som sogneprest i Guigang – til hans dødsdag. Han undertegnet seg alltid som "prest", og ble alment kalt "lao shenfu" (seniorprest). Han bodde i landsbyen Santang i området. Under fugleinfluensautbruddene i Kina i 2005 engasjerte han seg i forebyggende arbeid. Han fortalte etterpå ar bøndene i området pleide å fóre fjærkreet sitt med urtete under influensatider, inneholdende blant annet urtemedisinen "banlangen" og løvetann. Da han døde, var han med sine 103 år landets eldste katolske biskop. Han mente selv at det harde straffearbeidet i tyve gjorde ham sterk, og var grunnen til at han ble så gammel. Ettersom vatikantro katolikker anså han som Nannings rettmessige biskop, var det først ved hans død at den fungerende biskop (John Baptist Tan Yanquan) i provinsen av dem ble betraktet som ordinarius. Paulin-Joseph-Justin Albouy. Paulin-Joseph-Justin Albouy M.E.P. (født 9. juni 1880 i Camboulazet i kommunen Carcenac-Peyralès i Aveyron i Frankrike, død 7. februar 1957 i Rodez) var katolsk erkebiskop av Nanning i Guangxi i Kina. Han kom fra stedet Tavernes ved Camboulazet og var tredje barn i en bondefamilie med tretten barn. En av hans søstre ble nonne, en av hans brødre misjonær i Arizona. Han var medlem av det parisiske ytremisjonsselskap og ble presteviet 21. juni 1903. Han ble 11. november samme år sendt til misjonene i Kina, og ble i 1930 utnevnt til titularbiskop og til apostolisk vikar av Nanning, – bispevielsen fant sted 24. august 1930 med biskop Gustave-Joseph Deswazières M.E.P. (Beihai) som hovedkonsekrator. Under annen verdenskrig okkuperte japanernes militære styrker to ganger deler av hans bispedømme. I november 1944 måtte biskopen flykte unna japanerne til "de titusen toppers fjell" nær grensen til Vietnam, og da han i september neste år kunne vende tilbake, fant han at hans bispegård var blant de mange nedbrente bygninger i Nanning. Den 11. april 1946 ble han promovert til erkebiskop av samme sted. Den 4. desember 1951 rykket kommunistiske styrker inn i Nanning. Flere av hans utenlandske prester ble utvist umiddelbart, selv fikk han til å begynne med forbli. Men den 10. september 1952 ble han arrestert. Han ble dømt og utvist noen få dager etter; en eskorte på seks vakter ledsaget ham til grensen mot Hongkong, der han ankom 20. september. Han reiste så hjem til Frankrike, der han døde etter kort tid. Begravelsesmessen fant sted i katedralen i Rodez og han ble gravlagt i sin hjemlandsby, Camboulazet. Joseph Qian Huimin. Joseph Qian Huimin (født i mars 1911 i Zhangjiagang i provinsen Jiangsu i Kina, døde 20. mai 1993) var en regimegodkjent katolsk biskop av Nanjing i Folkerepublikken Kina. Han stammet fra en katolsk familie, og begynte ved presteseminaret i Zikawei i Shanghai i september 1934. I juni 1940 ble han presteviet i katedralen i bispedømmet Haimen i Jiangsu. Han virket som prest i Qidong, Chongming, Haimen og Nantong. Fra 1949 til 1980 var han generalvikar i bispedømmet Haimen. I 1980 ble han utnevnt til bispedømmeadministrator for bispedømmet Nanjing, og i juli 1981 ble han ordinert til dets biskop. Under hans episkopat ble 13 kirker restaurert eller bygd i bispedømmet, og et bispedømmesenter etablert i Wuxi i 1989. Vinter in Hollywood. Aleksander Vinter, kjent under artistnavnet Vinter in Hollywood, er en norsk komponist og musikkprodusent. I februar 2008 ble han kåret til «Ukas Urørt» av Urørt-redaksjonen i NRK P3 med låten «Virus», og i desember samme år ble han nominert til finalen i kåringen av Årets Urørt 2009. Han ga ut sitt første musikkalbum "Outbreak" i mai 2009, og ble for den nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen elektronika. I august 2010 gav Vinter ut gratis-singelen "Ride Like the Wind". I den sammenheng ble det også blitt laget en animert musikkvideo. Videoen ble laget av svenske Oscar Johanson. Vinter synger og spiller alle instrumentene selv, som blant annet keytar, gitar, piano, synthesizer, fløyte og bassgitar. Andre prosjekter. Vinter er produsent for den islandske hiphopduoen Bluebloods, samt Lene Alexandra. Han spiller også synthesizer i industriell metal-bandet Staal sammen med medlemmer fra bandet Rammsund. Katedralen i Rodez. "Cathédrale Notre-Dame de Rodez", vestfronten Katedralen i Rodez ("Cathédrale Notre-Dame de Rodez") er en katolsk katedral i gotisk stil. Den er sete for det katolske bispedømmet Rodez. Den særegne stengte vestfronten var en gang i tiden del av Rodez' bymur. Rodez Hille Melbye Arkitekter. Hille Melbye Arkitekter er et norsk arkitektfirma, som har vært i drift under ulike navn siden 1955. Kontoret har en stor og variert praksis. Det står blant annet bak en rekke kirkebygg og flere store kjøpesentre. Kontoret blei starta i 1955, da arkitekt Harald Hille (1921–) etablerte egen praksis. I 1985 ble Harald Melbye (1942–) partner, og firmaet endra da navn til "Arkitektkontoret Hille+Melbye AS". I 2002 fikk det dagens navn, "Hille Melbye Arkitekter AS". Firmaet har nå 31 eiere, med Harald Melbye og Tore Wiig som hovedaksjonærer. Det har rundt 50 ansatte arkitekter. Ledergruppen består i dag av daglig leder Melvin Eiesland, pers ansvarlig Anna Christensen, it-ansvarlig Alf Felberg og arkitekturansvarlig Kjell Godøy. Gustave-Joseph Deswazières. Gustave Joseph Deswazières M.E.P. (født 14. oktober 1882 i Tourcoing i Frankrike, død 22. februar 1959 samme sted) var kinamisjonær og katolsk biskop av Beihai og apostolisk administrator Guangzhou i Kina. Han trådte inn som kandidat for det parisiske ytremisjonsselskap i 1900 og ble presteviet 23. september 1905. Samme år ble han den 22. november sendt til Kina for å virke i provinsen Guangdong. Etter en første språkopplæring kom han i 1908 til Koongtsong, og i 1913 ble han leder for et leprosarium i Shetlung. I 1928 ble han utnevnt til apostolisk vikar av Beihai, men han ble alvorlig syk og fikk innvilget sin avskjedssøknad etter kort tid. I 1929 ble han superior for misjonsselskapets hus "Nazareth" i Hongkong. Han ble på nytt utnevnt til apostolisk vikar av Beihai i 1940, etter biskop Jean Baptiste Pénicaud, som avgikk av helsegrunner. Han virket der i en vanskelig krigstid med mye plyndring. I 1947 ble han administrator av erkebispedømmet Guangzhou. På grunn av svekket helse leverte han sin avskjedssøknad i 1950, og vendte tilbake til Frankrike. Han ankom Paris 15. juli 1950 og trakk seg tilbake til sin fødeby, Tourcoing. I 1952 ble han dekorert av franske myndigheter med fortjensteordenen Légion d'honneur. MATLAB. MATLAB (Matrix Laboratory) er et omfattende matematikkprogram med eget scriptspråk basert på C. MATLAB tillater enkel matrisemanipulering, plotting av funksjoner og data, implementasjon av algoritmer, opprettelse av brukergrensesnitt og har grensesnitt mot andre programmeringsspråk. MATLAB kan utvides med verktøykasser ("toolboxes"). I prinsippet kan man gjøre alt med MATLAB som en kan gjøre med C. Programmet er et av de mest brukte matematiske programvarene blant ingeniører. Versioner. Siste versjon er MatlabR2012b. Den er tilgjengelig for Windows, Mac og Linux. Abigail (album). "Abigail" er det andre studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond. Albumet regnes som bandets beste utgivelse, og ble sluppet av Roadrunner Records i juni 1987. Det er et konseptalbum og handler om dødfødte Abigail. Miriam Natias og Jonathan La'Fey flytter på sommeren 1845 inn inn i et gammelt herskapshus som La'Fey har arvet. De blir advart av syv ryttere om å ikke flytte inn. De trosser advarselen, og allerede første natten møter Jonathan familie-spøkelset Greven La'Fey (The Family Ghost). Han viser Johathan en kiste med et dødfødt barn; Abigail. Greven drepte sin kone og ufødte barn ved å dytte henne ned en trapp i 1777, da han oppdaget at hun ikke bar hans barn. Greven forteller Jonathan at hans kone Miriam er gravid og barnet er Abigail som gjenfødes på nytt. Han ber Jonathan drepe kona og barnet, men Miriam dreper Jonathan istedenfor, og dør senere under fødselen. De syv rytterne vender tilbake for å drepe Abigail for andre gang. Albumet ble utgitt på nytt i 1997 med fire bonusspor, hvor tre er grovmikser, og sporet «Shrine» som er fra b-siden av EP-en "The Family Ghost". I 2005 ble albumet utgitt for tredje gang med en medfølgende DVD. "Them". "Them" er det tredje studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond. Albumet ble utgitt i 1988 på Roadrunner Records. Det er det første av to konseptalbumet om King Diamond og hans mentalt syke bestemor, det andre er albumet "Conspiracy" (1989). Albumet åpner med at en ung King og hans søster Missy og deres mor ønsker bestemoren tilbake fra mentalsykehuset. Samme natt oppdager King at bestemoren har et teselskap sammen med usynlige «gjester». Bestemoren forteller senere om «Amon», som er huset de bor i, og "Them" som holder til der. Bestemoren blander blod fra den sovende datteren sin i teen, og stemmer i huset opptrer og King blir nærmest dopet. Søsteren Missy prøver å få King med seg til å tilkalle hjelp, men King er under husets forbannelse og nekter. Missy knuser tekjelen og "Them" dreper Missy og kaster henne på peisen som hevn. King kommer ut av forbannelsen og bestemmer seg for å angripe bestemoren. Han har skjønt at "Them" har mindre krefter utenfor huset, så han lurer bestemoren ut og dreper henne. Stemmene til Amon plager fremdeles King når han blir avhørt av politiet, og han blir innlagt på et asyl. Flere år senere kommer han ut og returnerer til huset hvor både "Them" og bestemoren fremdeles er i live. Sporliste. All tekst av King Diamond. Musikk skrevet av King Diamond, unntatt hvor annet er nevnt. Tor Brevik. Tor «Emil» Brevik (født 27. juni 1955 i Steinkjer) er en norsk tidligere fotballspiller. Brevik var forsvarspiller og spilte i Steinkjer FK, Vålerenga IF, Abildsø og Lyn. Brevik var også innom og var med i troppen som skulle til OL i Moskva i 1980. Fylkesvei 60 (Telemark). Fylkesvei 60 (Fv60) i Telemark går mellom Nøklegård i Porsgrunn og fylkesgrensen ved Mørje. Veien er 4,4 km lang. Eksterne lenker. 060 Allmenngjøring. Allmenngjøring er vedtak om at en landsomfattende tariffavtale helt eller delvis skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter, også for uorganiserte og utenlandske arbeidstakere. Allmenngjøring er hjemlet i lov av 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. og vedtas av Tariffnemnda etter krav fra en fagforening eller arbeidsgiverforening. Formålet med allmenngjøring er å hindre at arbeidstakere utfører arbeid på vilkår som er påviselig dårligere enn hva som er fastsatt i landsomfattende tariffavtaler for vedkommende fag eller bransje, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Tariffnemnda. Tariffnemnda er et norsk statlig organ som fatter vedtak i krav om allmenngjøring av tariffavtaler. Nemnda ble opprettet ved lov av 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. og er underlagt Arbeidsdepartementet. Tariffnemnda består av en leder og fire andre faste medlemmer med varamedlemmer. Ett av medlemmene skal representere arbeidstakerinteresser, og ett arbeidsgiverinteresser. I tillegg oppnevner departementet for den enkelte sak ett medlem fra den organisasjonen som fremmer krav overfor nemnda og ett medlem fra dennes tariffmotpart, såfremt ikke begge partene er blant de faste medlemmene. Fylkesvei 4 (Telemark). Fylkesvei 4 (Fv4) i Telemark går mellom Lillegården og Bjønnes brygge i Porsgrunn kommune. Veien er 10,4 km lang. Eksterne lenker. 004 Allmenngjøringsloven. Lov av 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (kortnavn allmenngjøringsloven'") er en norsk lov som hjemler og regulerer allmenngjøring av tariffavtaler. Loven ble vedtatt av Stortinget 4. juni 1993 og trådte i kraft 1. januar 1994. Loven etablerer Tariffnemnda for å behandle krav og fatte vedtak om almengjøring. Fylkesvei 33 (Telemark). Fylkesvei 33 (Fv33) i Telemark går mellom Buer og Riis i Skien kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 033 Fylkesvei 47 (Telemark). Fylkesvei 47 (Fv47) i Telemark går mellom Hoppestad og Jønnevall i Skien kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 047 Fylkesvei 36 (Telemark). Fylkesvei 36 (Fv36) i Telemark går mellom Høgset og Hørta i Skien kommune. Veien er 3,6 km lang. Eksterne lenker. 036 Finn Lützow-Holm. Finn Lützow-Holm (født 28. mai 1890 i Nesseby, Finnmark, død 4. mai 1950 i Oslo) var en norsk marineoffiser og flyver som var med blant andre Roald Amundsen på flere pionertokt i Arktis. Etter oppveksten i Risør, tok han examen artium 1907 og Sjøkrigsskolen 1912. Med flysertifikat fra 1916 var han i Marinens flyvåpen, sjef ved lufthavna i Kristiansand sommeren 1918, offiser ved Marinens flyfabrikk i Horten 1919. I 1920 var han patruljerende ved Marinens flystasjon i Haugesund sammen med flyger Hjalmar Riiser-Larsen og to Sopwith Baby (F.112 og F.116). Med tittelen premierløytnant fløy de to 12. juli 1922 på den 47 timer lange ferden Horten-Kirkenes og tilbake med hvert sitt Hansa-Brandenburg W.33 sjøfly (F.56 og F.58). Landets første legeflygning var del av turen. Lützow-Holm ledet an med to Hansa W.33 (F.18 og F.22 på D/S Ingertre) i leteekspedisjonene etter Roald Amundsen i juni 1925 og førte det første postflyet (flybåten "N-25") til England, fra Oslo til Harwich i mars 1927. Året etter fløy han første toktet etter Umberto Nobile ble meldt savnet nordom Svalbard i 1928, og da Roald Amundsen på Latham forsvant var Lützow-Holm også med og fløy Hansa-Brandenburg W.33 (F.36) på den leteaksjonen. Derpå hentet han Lars Christensens nye «Quartssiluni», et Lockheed Vega fra USA, til bruk på den tredje Norvegia-ekspedisjonen i 1929-1930 med Riiser-Larsen, hvor Bouvetøya ble kartlagt med et Hansa-Brandenburger W.33 (F.18), og de to pilotene plantet et norsk flagg på Enderby Land den 22. desember 1929. Innlagt i Cape Town med blindtarmbetennelse kunne han ikke fortsette på den fjerde i 1930. I tiden 1931-34 var han atter ved Marinens flyfabrikk, før han gikk til Marinens flyvåpen og i desember 1935 mistet foten under krasj i Italia med italienske Breda Ba.28-fly de hadde anskaffet. Han ble kommandør og sjef for Marinens flyvåpen i 1938, samtidig med at han fortsatte som prøveflyver for flyfabrikken. Under andre verdenskrig flyktet han til Sverige i 1941 og fløy til Skottland og var i London ut krigen som leder i eksil, sammen med Hjalmar Riiser-Larsen. Etter krigen gikk han til marinen og var ved Sjøforsvarets overkommando. Hans sønn Odd Lützow-Holm (1922-42) var cand.jur. drev illegal pengehjelp og nyhetsformidlinig og var blant 17 som ble henrettet ved Trandumskogen. Fylkesvei 501 (Telemark). Fylkesvei 501 (Fv501) i Telemark går mellom Sandnes i Seljord og Kilen i Kviteseid. Veien er 15,4 km lang. Eksterne lenker. 501 Storbakken. Storbakken er et tettsted i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på sørsiden av Freiøya, vendt mot Freifjorden. Storbakken ble etablert som byggefelt om lag 1970. Det er etablert en lokalbutikk med bensinstasjon i tilknytning til byggefeltet. Solsletta. Solsletta er et tettsted i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på østsiden av Freiøya, vendt mot Freifjorden og Halsafjorden. Kvalvåg (Kristiansund). Kvalvåg er et tettsted i Kristiansund kommune i Møre og Romsdal. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på sørøstsiden av Freiøya, vendt mot Freifjorden. Jørgensdag. Jørgensdag (23. april) en en minnedag som er avmerket på den norske primstaven som et kors eller en hest. Markeringen er til minne om Georg ridderen (også kjent som "Sankt Georg av Kappadokia", "Sankt Jøran" og "Sankt Jørgen"), som etter legenden bekjempet en drage. Han ble deretter katolsk helgen som led martyrdøden under kristenforfølgelsene på begynnelsen av 300-tallet. Lager Briesen. Lager Briesen var okkupasjonsmaktens navn på Fredriksvern Verft i Stavern under den andre verdenskrig. Tyskerne benyttet område som depot og forlegning, men også som fange- og konsentrasjonsleir. Fangeleiren huset blant annet sovjetiske krigsfanger. Fra 1942 til 1944 ble Lager Briesen også brukt som transittleir for norske studenter og lærere før det ble sendt videre til konsentrasjonsleirer i Tyskland og Frankrike. Lager Briesen skal ha vært Norges tredje største fangeleir under krigen, etter Grini og Falstad. Opptil 1 800 fanger skal ha vært internert i leiren på en gang. I øvre del av leiren var det en massegrav. Et russisk gravmerke var plassert oppå graven, men er senere blitt fjernet, sammen med levningene etter fangene. Tingvollvågen. Tingvollvågen er et tettsted i Tingvoll kommune i Møre og Romsdal fylke. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger på sørsiden av Tingvollhalvøya, vendt mot Tingvollfjorden. Tingvollvågen har gjennom tusen år vært det naturlige samlingsstedet for folk langs (på begge sider av) Tingvollfjorden. Beleiringen av Maastricht. Beleiringen av Maastricht var et særs viktig ledd i kong Ludvig XIV av Frankrikes planer om å erobre De forente Nederlandene for å hevne de ydmykende vilkårene han måtte godta fra Trippelalliansen da han prøvde å erobre De spanske Nederlandene. Etter å ha gjort en skinnmanøver mot Gent og Brussel marsjerte Ludvig og hæren hans i mai 1672 forbi Maastricht, som ble styrt av både De forente Nederlandene og fyrstbispedømmet Liége, og lot byen få være i fred. Men i 1673 ble forsyningslinjene hans truet og han valgte derfor å erobre byen. Beleiringen begynte den 11. juni 1673. Opptakten. Maastricht var den første store byen som ble angrepet av Sebastien Vauban, en mester innenfor festningshåndverk på denne tiden. I tillegg til at han skjøt på bymurene med kanoner ga han ordre om å grave grøfter i et sikksakkmønster parallelt med murene. Ved å gjøre det på denne måten ble det vanskelig for forsvarerne å få angriperne i sikte og slik kunne ingeniørtroppene nå uskadd frem til bymurene for å feste sprengladninger til muren. Den 24. juni var minnefestdagen for Johannes Døperen og kong Ludvig ønsket å erobre byen innen den tiden slik at han kunne feire messen i domkirken i Maastricht. Grøftene stod ferdig og regimentet til kongen og kompaniet med de grå musketerene førte an marsjen inn i byen under kapteinløytnant Charles de Batz de Castelmores ledelse. Han var også kjent som d'Artagnan. Franskmennene krysset vollgraven etter harde kamper og erobret et halvmåneformet festningsverk der noen av de hardeste kampene under slaget stod. Flesteparten av franskmennene ble drevet ut av spanske reservestyrker kort tid etter, men om lag 30 mann holdt ut nesten hele natten. Hertug James Scott, 1. hertug av Monmouth prøvde å erobre en veg som var under spansk kontroll, men måtte trekke seg tilbake etter å ha mistet rundt 300 mann. Nederlendingene gjenerobret den halvmåneformede festningen kort tid etter, og da hertugen av Monmouth samlet troppene sine sammen til et nytt angrep ble de drevet tilbake nok en gang, og denne gangen mistet grev d'Artagnan livet. Til slutt gav den franske kongen ordre om at artilleriet skulle settes i gang igjen og lokket nederlendingene til å overgi seg i løpet av en uke. Da Nijmegentraktaten ga en slutt på krigen mellom franskmennene og nederlendingene ble Maastricht gitt tilbake, men Ludvig holdt flere andre byer tilhørende Habsburg. Beleiringen ble kanskje mer husket for de revolusjonerende teknikkene som Vauban utnyttet enn for selve utfallet av den. Aleksandr Moisejev. Aleksandr Ivanovisj Moisejev russisk: Александр Иванович Моисеев (født 28. mai 1927, død 2003 eller 2004) var en sovjetisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Moisejev vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Sovjetunionen vant semifinalen over Uruguay med 61-57, men i finalen tapte de mot USA med 25-36. Moisejev spilte alle åtte kampene i OL-turneringen. Han ble europamester i basketball tre ganger med Sovjetunionen, 1947, 1951 og 1953. Silverstate Music. Silverstate Music ANS driver med låtskriving og musikkproduksjon. De holder til på Manglerud i Oslo og består av Andreas Stien-Leenderts (født 18. februar 1981), Camilla Stien Hansen (født 18. februar 1981) og Trond Arnesen (født 3. juli 1980). Trioen skriver og produserer musikk. I Silverstate Music er Arnesen låtskriver, gitarist, bassist, vokalist og produsent. Stien Hansen er låtskriver, vokalist og pianist. Stien-Leenderts er låtskriver, vokalist, pianist, gitarist og co-produsent. Tvillingene Andreas Stien-Leenderts og Camilla Stien Hansen har koret på plater for blant andre Jetsurfers og tidligere bassist i Lava, Rolf Graf. Stien-Leenderts er for øvrig også fotballkommentator i TV 2. Joann Lõssov. Joann Lõssov (russisk: Иоанн Фёдорович Лысов; (født 10. september 1921 i Tallinn, død 3. august 2000 i Tallinn) var en sovjetisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Lõssov vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Sovjetunionen vant semifinalen over Uruguay med 61-57, men i finalen tapte de mot USA med 25-36. Lõssov spilte alle åtte kampene i OL-turneringen. Han ble europamester i basketball to ganger med Sovjetunionen, 1947 og 1951. Organisasjonen av Ukrainske Nasjonalister. Organisasjonen av Ukrainske Nasjonalister "OUN" (Ukrainsk: Організація Українських Націоналістів) var en ukrainsk politisk bevegelse grunnlagt i Polen i mellomkrigstiden. OUN godtok vold som politisk redskap mot utenlandske og innenlandske motstanderer. I 1942 ble det også grunnlagt en militær gren av bevegelsen kalt UPA. OUNs erklærte mål var å skape ei nasjonalstat på etnisk ukrainsk område. Dette skulle skje ved en nasjonal revolusjon ledet av et diktatur. De gikk imot demokrati, mangel på disiplin og myk linje overfor fiender, og bygde på tankene til Dmytro Dontsov som gikk inn for en «nasjonalisme med handling», som igjen vil si med vold. Idéene var mye av det samme som i de andre fascistiske bevegelsene i Øst-Europa, som for eksempel Ustasja i Kroatia. Jødene ble sett på som «de mest trofaste støttespillerne til bolsjevikregimet og fortroppen for moskovittisk imperialisme i Ukraina». De gikk også til massedrap på den polske befolkningen i de områdene OUN så på som ukrainske. Etter krigen holdt OUN frem blant ukrainerer i utlandet og siden 1991, da kommunismen bukket under og Ukraina ble selvstendig startet de igjen med sine aktiviteter Ukraina, men nå som "Kongressen av Ukrainske Nasjonalister" (KUN). KUN er med i "Vårt Ukraina"–blokken, ledet av president Viktor Jusjtsjenko. Justinas Lagunavičius. Justinas Lagunavičius (født 4. september 1924, død 2003) var en sovjetisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Lagunavičius vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Sovjetunionen vant semifinalen over Uruguay med 61-57, men i finalen tapte de mot USA med 25-36. Lagunavičius spilte fem kamper i OL-turneringen. Han ble europamester i basketball tre ganger med Sovjetunionen, 1947, 1951 og 1953. Vision heaven. Vision Heaven er en kristen TV-kanal eiet av TV Visjon Norge i Drammen. Kanalen går 24 timer i døgnet og har vært på lufta siden 1. april 2008. Programmene på Vison Heaven er engelskspråklige og klassisk evangeliske. Grunnlegger er Jan Hanvold. Etter at nytt playoutanlegg ble innkjøpt er kanalen nå operativ, og når via Hotbirdsatellitten Europa og Galaxy 25 USA (Nord Amerika). Kanalens visjon og oppdrag. Mobilisere menneskelige og økonomiske ressurser til å ta ansvar for vekkelsen i Europa. Flere skal ta "det makedoniske kallet" på alvor og komme over til Europa og hjelpe til med å nå de som enda ikke er nådd, med evangeliet. Kazys Petkevičius. Kazys Petkevičius (født 1. januar 1926, død 14. oktober 2008 i Kaunas) var en sovjetisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Petkevičius vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Sovjetunionen vant semifinalen over Uruguay med 61-57, men i finalen tapte de mot USA med 25-36. Petkevičius spilte alle åtte kampene i OL-turneringen. Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i basketball med Sovjetunionen. Salar de Uyuni. Salar de Uyuni er verdens største saltslette med en overflate på 10 582 km². Den ligger sørvest i Bolivia i departementene Potosí og Oruro omtrent 3650 meter over havet. De rikeste mineralforekomstene i saltsletten er halitt og gips. Saltsletten er omtrent 25 ganger større enn Bonneville Salt Flats. I regntiden kan saltsletten i noen områder være dekt av vann på overflaten, opp til flere desimeter dypt. Fra slutten av juni til starten på regntiden i begynnelsen av desember er sjøen tørr. Kjøretøy kan da ferdes på Salar de Uyuni, med unntak fra sølete strandsoner og individuelle vannøyer. Området er et viktig habitat og hekkeområde for tre søramerikanske flamingoarter: Chileflamingo, punaflamingo og andesflamingo. Dannelse. For omtrent 40 000 år siden var området en del av en gigantisk forhistorisk innsjø kalt "Minchin". Da innsjøen tørket ut, etterlot den seg to moderne innsjøer, Poopósjøen og Uru Uru-sjøen, samt to store saltsletter, Salar de Coipasa og den større Salar de Uyuni. Økonomisk betydning. Saltproduksjon på Salar de Uyuni Det antas at Salar de Uyuni inneholder 10 milliarder tonn salt, derav under 25 000 tonn utvinnes årlig. Salar de Uyuni tiltrekker seg et stort antall turister på grunn av landskapet, og det har blitt bygget et salthotell midt på saltsletten. Den isolerte øya Isla del Pescado er en av flere indivuelle øyer der, og er et viktig turistmål. Siden sletten er så flat er det også en viktig transportrute over det bolivianske Altiplano. Salar de Uyuni inneholder halvparten av verdens kjente reserver av litium, et metall som brukes i litium- og litium-ionbatterier. Det foregår i dag ingen utvinningsanlegg der og den bolivianske regjeringen ønsker ikke å la utenlandske selskaper utnytte ressursene, men ønsker i stedet å bygge sitt eget pilotanlegg. Kalibrering av satellitter. a> i midten. Rester etter en kyst er synlige i saltformasjoner (nederst til høyre), noe som viser at sletten av og til dekkes med vann. På grunn av Salar de Uyunis størrelse, jevne overflate, høy grad av refleksjon på vanndekte områder og minimal høydeforskjell gjør saltsletten til et ideelt mål for å teste og kalibrere utstyr på satellitter som brukes for å studere Jorda. I tillegg til å være en utmerket overflate, er også atmosfæren så klar, og luften så tørr, at overflaten virker opp til fem ganger bedre for kalibrering av satellitter enn bruk av havområder.== Angelo Mazzoncini. Angelo Mazzoncini var en italiensk turner. Han var elev av Terzilio Bizzarri, som startet turnforeningen "Libertas" i 1896. Han deltok i VM 1909, som var første gangen Italia stilte et nasjonalt landslag. Her ble det bronse i lagkonkurransen, og han fikk også bronse individuelt, i ringer, et halvt poeng bak Marco Torrès og Giorgio Romano. Ostankinotårnet. Ostankinotårnet i bakgrunnen under en militærparade i mai 2010. Ostankinotårnet (russisk: Останкинская телебашня, "Ostankinskaja telebasjnja") er et frittstående fjernsyn– og radiotårn i Moskva i Russland. Det er 540 meter høyt, har en roterende restaurant i 300 meters høyde og ble tegnet av arkitekten Nikolaj Nikitin. Byggingen ble startet i 1963 og tårnet stod ferdig i 1967. Det var da den høyeste frittstående bygningen i verden de neste åtte årene før CN Tower ble bygget i Toronto i Canada i 1976. I 1994 var det planer om å sette på en ny antenne som ville gjøre tårnet rundt 561 meter høyt, men på grunn av manglende finansiering ble ikke dette utført. Selv om antennen hadde blitt påsatt ville Ostankinotårnet likevel blitt forbigått av Russlandtårnet, som er en fremtidig skyskraper på 612 meter og som er ventet å stå ferdig i 2012. Etter Ostankinotårnet stod ferdigbygget ble det bygget en rekke tilsvarende høye tårn i andre sosialistland, som i Kiev, Tasjkent, Almaty, Riga, Berlin, Vilnius, Tallinn, Jerevan, St. Petersburg og Baku. Selv om disse var over 300 meter høye var de ikke like høye som Ostankino. I de siste årene har det vært flere branner i tårnet, og den 27. august 2000 mistet tre mennesker livet i en brann like over restauranten. Andreas Stien-Leenderts. Andreas Stien-Leenderts (født 18. februar 1981), tidligere Andreas Stien Hansen, er en norsk fotballkommentator fra Manglerud i Oslo. Han er ansatt i TV 2 og kommenterer hovedsakelig norsk og spansk fotball på TV 2 Sport. Han har tidligere jobbet som frilanser for Nordstrands Blad. Han startet som fotballkommentator i NRK nett-tv i 2005 før han gikk til TV 2 i 2006. Han ble fotballkommentator etter å ha meldt seg på "Kommentatorjakten" arrangert av NRK. Stien-Leenderts har i tillegg til Tippeligaen og spansk fotball, kommentert UEFA-cup, Norway Cup-finalene samt Europacup-håndball kvinner og menn og Håndball-EM for herrer i 2008. Han er utdannet lærer fra Høgskolen i Oslo. Han er også en del av låtskrivings- og musikkproduksjonsteamet Silverstate Music. Stasys Stonkus. Stanislovas «Stasys» Stonkus (født 29. desember 1931 i Telšiai, død 19. februar 2012) var en sovjetisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og OL 1956 i Melbourne. Stonkus vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Sovjetunionen vant semifinalen over Uruguay med 61-57, men i finalen tapte de mot USA med 25-36. Stonkus spilte en kamp i OL-turneringen. Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i basketball med Sovjetunionen. Han ble europamester i basketball i 1957 med Sovjetunionen. Fylkesvei 302 (Telemark). Fylkesvei 302 (Fv302) i Telemark går mellom Nås og Singusdal i Drangedal kommune. Veien er 11,8 km lang. Eksterne lenker. 302 Jurij Ozerov. Jurij Viktorovitsj Ozerov (russisk: Юрий Викторович Озеров; født 9. juli 1928, død 25. februar 2004) var en sovjetisk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og OL 1956 i Melbourne. Ozerov vant en olympisk sølvmedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det sovjetiske laget som kom på andre plass i basketturneringen bak USA. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Sovjetunionen vant semifinalen over Uruguay med 61-57, men i finalen tapte de mot USA med 25-36. Ozerov spilte alle åtte kampene i OL-turneringen. Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i basketball med Sovjetunionen. Han ble europamester i basketball to ganger med Sovjetunionen, 1953 og 1957. Kjeld Rimberg. Kjeld Rimberg (født 25. november 1943) er en norsk sivilingeniør og næringslivsleder som i 1989 ble administrerende direktør i NSB. Han har studert ved ETH i Zürich og ved NTH, hvor han tok 2. avdeling bygg i 1969. Siden ble han konsulent i byggteknikk, men fra 1971 var han forsker, først ved NTH, siden ved Sintef til 1976, da han ble forskningsadministrator hos NTNF. Fra 1982 og til han begynte i NSB var han administrerende direktør i Asplan. Han har også hatt styreverv i private og statlige bedrifter, blant annet Norconsult og Aker ASA. Fra 1987 var han styreformann i Vinmonopolet. Han har også vært styreformann for Nationaltheatret, og driver nå som selvstendig konsulent firmaet Kjeld Rimberg Consulting, som han stiftet i 1990. Kjeld Rimberg ledet utvalget som avga NOU 1995:21 "Organisering av forbrukerapparatet". Fylkesvei 153 (Telemark). Fylkesvei 153 (Fv153) i Telemark går mellom Tjønntveit og Jønnbu i Bø kommune. Veien er 9,6 km lang. Eksterne lenker. 153 Henricus Thyssen. Henricus Thyssen var en nederlandsk turner. I 1903 ble han Nederlands første verdensmester, da han vant gull i bøylehest under VM i Antwerpen. Han fikk 18 poeng, og delte gullet med de to franskmennene Georges Dejaeghere og Joseph Lux. Nederlands neste VM-gull i turn ble vunnet av Yuri van Gelder i 2005, 102 år senere, da han vant ringer under VM i Melbourne. Leppepiercing. Leppepiercing er en ansiktspiercing der piercingen går gjennom leppen eller er området rundt leppen. Eldre. Leppepiercing har blitt brukt av mange folkegrupper, men mest kjent er det likevel blant afrikanske stammer som brukte store leppeplater i underleppen. Dette var forbeholdt kvinner. Mens i Amerika ble labret-piercingen brukt av menn i Aztekerriket og Mayaerriket. Nyere. I det moderne samfunnet er leppepiercing den mest vanlige piercingen, spesielt blant ungdom. Siden har flere typer av leppepiercingen blitt utviklet etter et mislykket forsøk på andre piercinger som resulterte i Vertikal labret og Ashley, sammen med aktiv eksperimentering som resulterte i blant annet Lowbret. Systematikk. Det er mange typer leppepiercinger, til tross for navnet er det likevel sjeldent de går gjennom selve overflaten i leppen. De vanligste leppepiercingene er Monroe-piercing og Labret-piercing. Det finnes også forskjellige stiler innen disse piercingene som for eksempel bittene: slangebitt, edderkoppbitt, cyberbitt, engelbitt, hoggormbitt og crayfish. Utføring. Leppepiercingen blir vanligvis tatt fra huden inn i munnhulen av skjønnhetsgrunner selv om det er minst smertefullt å ta piercingen fra munnhulen og ut av huden. Piercingen gror vanligvis til etter mellom to til tre måneder. Risikoer. De fleste leppepiercinger kan potensielt skade både tenner og tannkjøtt. Den saltholdige væsken som vanligvis blir laget hjemme kan også lage skade ved at man bruker feil blanding eller blander alkoholer, peroksid, jod, tea tree oil, eller sterke såper, som kan irritere piercingen og skape hevinger, eller drepe huden i og rundt piercingen slik at legetiden blir mye lenger. Etterbehandling. Gjennomsnittlig legetid etter innsettingen av piercingen er mellom tre og fire uker. Etter denne tiden kan det forekomme vev arr, mens fistel er vanlig. For etterbehandling av slike piercinger er det vanlig å bløte piercing opp med en litt saltholdig væske to til tre ganger daglig. Bløt såret i tre til fire minutter og man hindrer blod og ubehag på lymfen på grunn av smykket (dette gjøres på begge sider). Fjern så restene med en bomullspinne, og sett så smykket rolig igjennom piercingen. Noen piercere anbefaler også at man bruker alkoholfritt munnvann, som en fin måte å rense piercingen på innsiden regelmessig. Generelt er leppepiercinger raske og lette å lege hvis man utfører riktig etterbehandling og common sense. Smykket. Piercingsmykket burde uavhengig av smykkevalg ha en diameter eller lengde større en normalt i starten for å gi plass for at såret kan heve. Etter at såret har grodd bytter man ut smykket med et smykke som sitter fastere. Fylkesvei 207 (Telemark). Fylkesvei 207 (Fv207) i Telemark går mellom Høn og Skaudalen i Bamble kommune. Veien er 5,2 km lang. Eksterne lenker. 207 Otto Bauer. Otto Bauer (født 5. september 1881 i Wien, død 4. juli 1938 i Paris) var en av de viktigste sosialistiske tenkerne og politikerne etter Karl Marx. Han var en fremtredende personlighet i det sosialdemokratiske arbeiderpartiet (SDAP, nå SPÖ) i flere tiår. Fra november 1918 til juli 1919 grunnla det østerrikske sosialdemokratiske partiet en koalisjonsregjering med det kristne sosialpartiet, noe som gjorde at Otto Bauer ble valgt til utenriksminister. Otto Bauer var av jødisk ætt og kom som intellektuell til å slutte seg til den sosialistiske bevegelsen. Sammen med andre intellektuelle sosialister som Max Adler, Rudolf Hilferding og Karl Renner utviklet han den såkalte austromarxismen som et teoretisk begrunnet venstresosialistisk standpunkt. Et «tredje standpunkt» annerledes enn både høyresosialdemokrati og leninisme/bolsjevisme. Bauer kom også til å bli en ledende praktisk politiker i det sterke og radikale østerrikske sosialdemokratiet i mellomkrigstiden. Sammenhengen mellom den gamle austromarxismen på den ene siden og den reformerte eurokommunismen og den moderne demokratiske venstresosialismen på den andre er helt klar. Otto Bauers teori og praksis er en viktig del av den demokratisk-sosialistiske tradisjonen i Europa. Bauer er i dag aktuell på mange politikkområder, og han kom før den berømte britiske økonomen John Maynard Keynes med forslag om å bekjempe massearbeidsløshet med offentlige investeringer i stor stil samt allmenn arbeidstidsforkortning. Bauer kritiserte de negative miljøvirkningene av kapitalistisk jordbruk og foreslo etiske klausuler i utenrikshandelen. Hans betydelige teoretiske arbeid om nasjonalitetsspørsmålet i det flerkulturelle samfunnet og hans forslag til demokratiske løsninger på dette er svært aktuelle i dagens politikk. Bauer døde for øvrig i eksil i Paris i 1938 på flukt fra den fascistiske terroren i hjemlandet. Enrique Baliño. Enrique Baliño Pavón (født 20. juni 1928) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Pavón vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredje plass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59. Baliño spilte alle åtte kampene i OL-turneringen. Petter Moen (sanger). Petter Moen (født 24. april 1963) er en norsk pedagog og sanger. Sammen med Øyvind Gravdal startet han i 1996 Lyriaka, et prosjekt hvor de setter musikk til dikt laget av barn. Prosjektet har gitt ut fem album og vant Spellemannprisen 1997 i klassen barneplate for "Livet i Lyriaka" som var det første albumet. I prosjektet er Moen forteller, sanger og pedagogisk tilrettelegger. I 2006 redigerte Moen boken Lyriaka. Boken bli utgitt på Gyldendal forlag samme år, og inneholder tekster skrevet av barn gjennom de ti årene Gravdal og Moen har arbeidet sammen med kulturprosjektet Lyriaka. I dag er Petter Moen rektor ved Jaer skole på Nesodden. Petter Moen er også politisk aktiv og er leder av Nesodden Arbeideparti. Diskografi. Samtlige sammen med Øyvind Gravdal og Lyriaka Petrus martyr. Petrus martyr eller Per pekk i vatn (18. mars) er en merkedag til minne om dominikaneren og inkvisitoren, den hellige Peter av Verona (1205–1252) som ble drept på grunn av sin fanatiske holdning til katarene og senere kanonisert. Dagen er avmerket på den norske primstaven som en piggstav/pigghakke. I følge gammel tradisjon kunne man på denne dagen se hull i isen etter Pers stav. Héctor Costa. Héctor J. Costa Massironi (født 30. juli 1929, død 23. mai 2010) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i flere olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Costa vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59. Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske bronsemedalje i basketball med Uruguay. Sergio Matto. Sergio Armando Matto Suárez (født 13. oktober 1930) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i flere olympiske leker 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Suárez vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredje plass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59. Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske bronsemedalje i basketball med Uruguay. Bolivias departementer. Bolivia er delt inn i ni departementer (spansk: "departamentos"). En prefekt ("prefecto") som blir satt inn av presidenten leder hvert departement. Alle departementene er delt inn i provinser ("provincias") som videre er delt inn i kommuner ("municipios"). Totalt finnes det 112 provinser og 324 kommuner i landet. Carlos Roselló. Carlos Roselló Betbeze (født 2. mai 1922) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Roselló vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredje plass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59. Roselló spilte fire kamper i OL-turneringen. Petter Moen (motstandsmann). Petter Moen (født 14. januar 1901, død 8. september 1944) var en aktiv motstandsmann i Norge under andre verdenskrig, sentral i arbeidet med den illegale pressa. Bakgrunn. Moen ble født i Drammen av foreldre Erik Moen (født 1860) og Hansine Johannessen (født 1867). Han giftet seg 2. november 1940 med Bergliot Svanhild Fjeld Gundersen (født 20. februar 1908), datter av glassmester Bernhard Fjeld Gundersen og Mathilde Karoline Jacobsen Seveland. Han flyttet i 1920 etter bestått examen artium til Kristiania, hvor han tok seg arbeid hos forsikringsselskapet Idun. Han ble senere aktuar i samme selskap. Andre verdenskrig. Han var involvert i produksjonen og distribusjon av de illegale avisene "Fri Presse", "Rex Rotary" og "London-Nytt", som var en av de største illegale aviser under den tyske okkupasjonen av Norge. Denne ble han etter hvert redaktør for. Han ledet også en gruppe som tok initiativet til Aula-brannen i Oslo høsten 1943. I februar 1944 ble Moen arrestert og satt i enecelle på Møllergata 19. Der skrev han dagbok ved å stikke hull i fengselets toalettpapir med en stift fra blendingsgardinen. Til sammen 1 400 ark ble skrevet, rullet sammen og gjemt i luftekanalen. Etter 7 måneder i fengsel ble Moen sendt om bord i fangeskipet «Westphalen» og omkom, sammen med 45 av de 50 norske fangene ombord, da skipet gikk på en mine og sank i Skagerrak 8. september 1944. Om bord på «Westphalen» hadde Moen fortalt om dagboken til noen av sine medfanger. En av disse var blant de fem overlevende, og da krigen var over, meldte han fra, og hele dagboken ble funnet i behold. "Petter Moens dagbok" ble utgitt i bokform i 1949. Den har kommet i flere opplag, og er oversatt til flere språk. Petter Moen ble bisatt høsten 1945 fra Gamle Aker kirke i Oslo. Martín Acosta y Lara. Martín Acosta y Lara Díaz (født 25. mars 1925, død 5. januar 2005) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Acosta y Lara vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredjeplass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59. Acosta y Lara spilte sju kamper i OL-turneringen. Victorio Cieslinskas. Victorio Cieslinskas Zinevicaite (født 27. oktober 1922, død 19. juni 2007) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Cieslinskas vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredje plass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59. Cieslinskas spilte alle åtte kampene i OL-turneringen. Adesio Lombardo. Adesio Rafael Lombardo Rossi (født 2. februar 1925) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Lombardo vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredje plass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59. Lombardo spilte alle åtte kampene i OL-turneringen. Roberto Lovera. Roberto José Lovera Vidal (født 14. november 1922) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Lovera vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredje plass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59. Lovera spilte alle åtte kampene i OL-turneringen. Fylkesvei 402 (Telemark). Fylkesvei 402 (Fv402) i Telemark går mellom Løkedalen i Fyresdal og fylkesgrensen ved Nesvatn. Veien er 16,0 km lang. Eksterne lenker. 402 Tabaré Larre Borges. Tabaré Larre Borges Gallarreta (født 6. januar 1922) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Larre Borges vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredje plass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59. Larre Borges spilte alle åtte kampene i OL-turneringen. Stående bølger. Stående bølger er et fenomen i antennekabelen for radiosenderantenner. Dimensjonene på en antenne bestemmer hvilken frekvens som antennen er i resonans med. Dersom denne ikke tilsvarer frekvensen som senderen forer kabelen med, blir det dannet radiobølger som reflekteres fra antennen til radiosenderen slik at noe av sendereffekten sendes tilbake til utgangstrinnet i radiosenderen. Deler av effekten som skulle bli utstrålte radiosignaler blir istedet varme i kabelen eller i utgangstrinnet i senderen. Ved svært dårlig tilpassing kan radiorør eller transistorer, halvlederkomponenter i utgangstrinnet bli ødelagt av varme. Fremstilling av en stående bølge langs en feiltilpasset radiolinje. Det er mulig å koble en antennetuner mellom antennekabelen og senderen. De stående bølgene vil være like store i antennekabelen, men senderen opplever antenneutgangen som veltilpasset uten stående bølger som kommer tilbake til senderen. Antennetuneren benytter flere spoler og kondensatorer i denne tilpassingen. Stående bølger måles med SWR meter.(standing wave ratio). Wilfredo Peláez. Wilfredo A. Peláez Esmite (født 27. oktober 1930) var en uruguayansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Peláez vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det uruguayanske laget som kom på tredje plass i basketturneringen bak USA og Sovjetunionen. Det var tredje gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen som ble avviklet i perioden 14. juli til 2. august 1952. Uruguay tapte semifinalen til Sovjetunionen med 57-61 som siden tapte finalen til USA. Uruguay beseiret Argentina i bronsefinalen med 68-59. Peláez spilte fire kamper i OL-turneringen. Otto von Schrader. Otto von Schrader (født 18. mars 1888 i Ełk i Østpreussen (Tyskland) i det nåværende Polen, død 19. juli 1945 i Bergen) var en tysk admiral kjent som "Admiral der norwegischen Westküste", øverste sjef for Kriegsmarine på vestkysten av Norge under andre verdenskrig. Schrader hadde tittelen "Admiral der Norwegische Westküste" fra april 1940 til 31. januar 1943, og fra februar 1943 til mai 1945 hadde han tittelen "Kommandierender Admiral der Norwegische Westküste", eller kommanderende admiral for den norske vestkysten. I ly av sine stillinger hadde han sitt hovedkvarter i Bergen. I 1943 godkjente han ved tre tilfeller henrettelser av kommandosoldater (som påkrevd i den beryktede «Kommandoordren» fra 18. oktober 1942). Schrader tok sitt eget liv med pistol den 19. juli 1945 i en bunker i Sandviken i Bergen. Fylkesvei 652 (Telemark). Fylkesvei 652 (Fv652) i Telemark går mellom Tuddal og Bondal i Hjartdal kommune. Veien er 17,0 km lang. Eksterne lenker. 652 Fylkesvei 12 (Aust-Agder). Fylkesvei 12 (Fv12) i Aust-Agder går mellom Hopestrand og Nipe i Risør kommune. Veien er 2,5 km lang. Eksterne lenker. 012 Jesper Edvardsen. Jesper Edvardsen (født 29. oktober 1970 i Lillehammer og oppvokst i Naustdal i Sunnfjord) er en norsk journalist og komiker. Som journalist har han arbeidet i NRK, TV 2, TV-Norge, P4, og i norsk radio i Spania. I desember 2008 laget han for God kveld Norge i TV 2 et portrettprogram om sin slektning Liv Ullmann. Edvardsen har fått Lillehammer Kommunes Kulturpris for arbeidet med humor i OL-byen. Siden 1993 har han arrangert sommerrevyene på Lillehammer. Edvardsen driver per 2012 som artist på heltid primært med underholdning og arrangementer for næringslivet. Barnedag. Barnedag eller barnemesse (av lat. "Innocentum festum martyris") feires den 28. desember og er en merkedag på den norske primstaven til minne om barna som Herodes lot drepe i Betlehem for å komme Jesubarnet til livs. Primstavmerket et lite kors eller (av og til) et sverd. Dagen er også en festdag for barna, som kunne gå på besøk til hverandre og ha det moro på de voksnes bekostning. I følge norsk folketradisjon vil været på denne dagen avspeile vært kommende sommer. Barnedagen hørte også ifølge folketradisjonen med til årets «uheldige dager», dager da man ikke måtte foreta seg noe viktig. Barnedagen, som ikke må forveksels med FNs barnedag, er trolig opphavet til våre tiders juletrefesttradisjoner. Alberto Marson. Alberto Marson (født 2. februar 1923 i São Paulo) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Marson vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredje plass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte semifinalen til Frankrike med 33-45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen med 52-47. Joseph Li Jing. Joseph Li Jing (født i 1968 i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Yinchuan/Ningxia i provinsen Ningxia Hui i Folkerepublikken Kina. Li stammer fra en tradisjonell katolsk familie i Indre Mongolia (bispedømmet Bameng). Han begynte sine prestestudier i 1985 ved det nasjonale presteseminar i Beijing. Fra 1994 studerte han i Tyskland. Han ble presteviet i 1996, og gjorde seg ferdig med studiene i Tyskland med en mastergrad i pastoralteologi i 1998. Etter tilbakekomsten til Kina var han spiritual, studierektor og assisterende rektor ved det nasjonale presteseminar. I 2005 ble han overført til bispedømmet Ningxia. Han ble ordinert med pavelig mandat til koadjutorbiskop av Ningxia den 21. desember 2007 i katedralen i Yinchuan av stedets ordinarius, biskop John Liu Jingshan. Nilton Pacheco de Oliveira. Nilton Pacheco de Oliveira (født 26. juli 1920 i Salvador i Bahia) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Pacheco de Oliveira vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredje plass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte semifinalen til Frankrike med 33-45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen med 52-47. Klikklisens. En klikklisens er noe som vises før en bruker for første gang tar i bruk et dataprogram eller en nettjeneste. Den består som regel av en plakat som viser vilkårene for bruk, inklusive de vilkårene som regulerer innsamling, bruk og distribusjon av data om brukeren. Brukeren skal indikere at han eller hun har lest vilkårene og aksepterer dem ved å «klikke» på en knapp på skjermen med teksten «Jeg aksepterer» eller tilsvarende. Leppe frenulum-piercing. Leppe frenulum-piercing er en labret-piercinger, der piercingen går gjennom vevet i leppen. Historie. Denne piercingtypen i underleppen var først en labret-piercinger som var utført feil. Etter dette tipset om denne feilen ble den i 1995 godkjente Body Modification Ezine vertikal labret som en egen type piercing. Siden har denne piercingen blitt stadig mer oppulær blant kvinner. Overleppevarianten av denne piercingen ble først vist i et tysk magasin av pioner Steve Haworth på 1990-tallet. Systematikk. En slik piercing gjennom vevet i overleppen kan også bli kalt scrumper-piercing eller smiley-piercing, fordi den blir synlig når man smiler. Alternative piercingstiler av labret-piercingen er cyberbitt, slangebitt, edderkoppbitt og hoggormbitt. Risiko. Disse piercingene er relativt lette å utføre. Grotiden er fra seks til åtte uker. Det er viktig å ikke treffe noen arterier under piercingen som er av stort antall i underleppen. Risikoen ved denne piercingen er at den ene siden kan gro inn i leppen. Dette kan hindres ved riktig piercing og riktig smykke. Et problem med noen av disse piercingen er at den gjøre skader på tennene, ved at ringen eller barbellen sliter på tennene. En måte å forhindre dette på er å bruke smykker laget av glass, tre, bioplast eller PTFE. Etterbehandling. For etterbehandling av en slik piercing er det vanlig å bløte piercing opp med en litt saltholdig veske to til tre ganger daglig. Bløt såret i tre til fire minutter og man hindrer blood og lymfe ubehag på grunn av smykket (dette gjøres på begge sider). Det er her viktig at blandingsforholdet er riktig. Fjern så restene med en bomullspinne, og sett så smykket rolig igjennom piercingen. Andre ting man kan gjøre er å skylles piercingen med antibaktriell munnvann to til tre ganger daglig, så såret gror fortere. Det er her viktig at munnvannet ikke inneholder alkohol. Man bør også ungå røyking, alkohol og mat med mye krydder til piercingen har grodd helt til. Smykke. Både labretknottsmykke og ballukkingsringsmykke kan brukes i denne piercingen. Matthias Du Jiang. Matthias Du Jiang (født 20. november 1963 i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Bameng i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Han ble presteviet i 1989. Han ble i 1997 sogneprest i kirken i Sanshenggong, og Bamengs generalvikar i 2000. Han ble «hemmelig» bispeviet 7. mai 2004, som etterfølger etter biskop Francis Guo Zhengji, som døde fire dager før, den 3. mai. Han ble åpent innsatt i embedet 8. april 2010, altså seks år etter, – etter at de kinesiske myndigheter hadde signalisert at de aksepterte hans status som biskop. Det er omlag 40.000 katolikker (2010) i «den åpne kirke» i Bameng. I samme område er det dessuten et antall «undergrunnskatolikker» ledet av den etnisk mongolske biskop Joseph Ma Zhongmu. Antarktisk pelssel. Antarktisk pelssel ("Arctocephalus gazella") er en sel i øreselfamilien og en av åtte arter i sydlige pelsseler. Antarktisk pelssel finnes sør for den antarktiske konvergens og 95% av verdensbestanden finnes på den britiske øya Sør-Georgia. Antarktisk pelssel kan bli opp til 2 meter lang og veie fra 91 kg til 209 kg. Før starten på selfangsten i Sørishavet på slutten av 1700-talet fantes det mange millioner antarktiske pelsseler. I fangstsesongen 1800/1801 ble det fanget 112 000 antarktiske pelsseler på Sør-Georgia og bestanden ble til slutt utryddet på øya. På Sør-Shetlandsøyene, som ble oppdaget i 1819, tok det kun to år før alle 400 000 seler var fanget. I 1830 ble arten ansett som nær utdødd, kun noen individer var igjen på avsidesliggende øyer. På begynnelsen av 1900-tallet var bestanden på Sør-Georgia på 100 individer. På 1960-tallet økte bestanden med 16 % i året og i 1976 hadde bestanden økt til 100 000. Bestanden fortsetter å øke og er nå passert 2,5 millioner. Den største tettheten av antarktisk pelssel er på Birdøya (en liten øy tilhørende Sør-Georgia) hvor det er en sel for hver sjette kvadratmeter, totalt 65 000. Antarktisk pelssel har sitt navn etter det tyske marineskipet SMS «Gazelle», som oppdaget den første antarktiske pelsselen på øya Kerguelen. Europavei 98. Europavei 98 går mellom Topbogazi i Tyrkia og grensen mot Syria. Veiens lengde er rundt 60 km. Nyrøysa. Nyrøysa ligger på Bouvetøyas nordvestkyst. Nyrøysa er et område på nordvestkysten av den norske øya Bouvetøya i Søratlanteren. Nyrøysa er det største isfrie stedet på øya og ble dannet mellom 1955 og 1958 av en rasmorene. Nyrøysa er ca 700 meter lang og med en gjennomsnittshøyde på mellom 25 og 40 meter. Overflaten er ujevn og består av steinblokker, lavastein og grus. Erosjon har gjort at Nyrøysa har mistet 50-100 meter land i perioden 1966-1979, og 6-9 meter forsvant i perioden 1996-1999. Alle forskningstokt til Bouvetøya i senere tid har vært basert på Nyrøysa, siden dette området er den mest tilgjengelige delen av øya. Norsk Polarinstitutt satte i 1996 opp en feltstasjon på 36m² på i Nyrøysa. 19. oktober 2007 meldte Norsk Polarinstitutt at feltstasjonen var forsvunnet. I 2006 var det et jordskjelv i havet utenfor som ble registrert til 5,5 på Richters skala av European-Mediterranean Seismological Centre i Strasbourg i Frankrike. En mulig årsak til at feltstasjonen ble borte er at jordskjelvet har svekket barduneringen og fundamenteringen og at ekstreme vinterstormer kan ha blåst feltstasjonen på havet. I statsbudsjettet for 2009 er det satt av 8,8 millioner for å sette opp en ny feltstasjon. Fem arter av mose, fem lav, en sopp og 20 alger har vært registrert i Nyrøysa. Pelsselkolonien i Nyrøysa økte fra ca. 7 900 individer til ca. 65 000 individer mellom 1990 og 1997. Etter dette har utviklingen stabilisert seg, trolig på grunn av mangel på egnet areal. I samme perioden var det en bestandsnedgang i pingvinkoloniene, hvor spesielt ringpingvinen er utsatt. I 1990 ble det registrert henholdsvis 2 700 og 5 900 ring- og gulltoppingvin. I 1997 var antallet redusert til 422 og 4 700. Endringene i pingvinbestandene kan sannsynligvis ses i sammenheng med den store økningen i pelsselbestanden, hvor pelsselen har overtatt pingvinenes territorium. Pelsselbestanden i hele Antarktis er i vekst, og bestanden synes å ha kommet seg etter opphøret av selfangsten. I perioden fra 1. november til 15. mars skal ferdsel og opphold i Nyrøysaområdet kun skje i forbindelse med miljøovervåkingsvirksomhet godkjent av Norsk Polarinstitutt. I perioden fra 1. november til 1. mai skal luftfartøy holde en vertikal og horisontal avstand på 500 meter til Nyrøysaområdet. Frowny-piercing. Frowny-piercing er en labret- og leppe frenulum-piercing, der piercingen går horisontelt gjennom underleppen på innsiden av den. Den er derfor regnet som en privat piercing, siden den ikke er synlig. Smykket som vanligvis brukes er en ballukkingsring. Frowny likner mest på Ashley-piercing, bare at den ikke er vertikal og går ikke gjennom leppen. Historie. Frowny er en videreutvikling av smiley-piercingen. Den fikk navnet sitt fra den Israelske pierceren Sarai Bismuth, og fikk navnet frowny som det motsatte av smiley-piercingen. Utføring. Frowny-piercingen trenger aldri gjennom huden fra munnhulen til ytterhuden (eller motsatt). Ved feilpiercing kan gjennompiercing lage stygge skader. Det er også viktig å ikke treffe noen arterier under piercingen som er av stort antall i underleppen. Risiko. Et stort problem med frowny-piercingen er at den gjøre skader på tennene, ved at ringen sliter bort på tennene og tannkjøttet. En måte å forhindre dette på er å bruke smykker laget av glass, tre, bioplast eller PTFE. Voulez-Vous. Voulez-Vous (fransk,"vil du") er sjette studioalbum fra den svenske popgruppen ABBA, utgitt i 1979. Det var det første albumet av ABBA som ble spilt inn på Polar Music Studios i Stockholm, og det eneste ABBA-albumet som inkludere et studio-opptak gjort utenfor Sverige. Voulez-vous solgte mer enn 400000 eksemplarer i Storbritannia i den første utgaven. Voulez-Vous ble først utgitt på CD i 1997, og senere i 2001. Emilio de Villota. Emilio de Villota Ruíz (født 26. juli 1946 i Madrid) er en tidligere racerfører fra Spania. Han deltok i 15 Formel 1-løp, men han kvalifiserte seg bare til to av dem. Han oppnådde en 13. plass som beste resultat og fikk dermed ingen mesterskapspoeng. De Villota ble sponset av bankindustrien, hvor han tidligere hadde jobbet, til å kjøre en McLaren M23 under - og -sesongene. Etter dette gikk han til den mindre serien Aurora AFX, som ble startet i 1978. Han fullførte på en tredjeplass sammenlagt i 1979 før han i 1980 ble mester med en RAM Racing Williams FW07. Han kom tilbake til Formel 1 for March, men han slet veldig og klarte ikke å kvalifisere til noen av de fem løpene han deltok i. Han gikk så til sportsbilracing på 1980-tallet, hvor han vant løp sammen med Guy Edwards. De Villota eier nå en racingskole og driver et team i det spanske Formel 3-mesterskapet under navnet EmilioDeVillota.com. Hans sønn Emilio de Villota jr. og datter María de Villota er også racerførere. Mindless Self Indulgence. Mindless Self Indulgence (ofte forkortet som MSI) er et band som ble opprettet i New York City i 1997. Musikken deres er en blanding av electronica, punk og industrial metal. Navnet deres kommer fra CD-en "Mindless Self-Indulgence", soloalbummet som Jimmy Urine spilte inn på 1990-tallet. Bandet ble startet to år senere, da de tre andre opprinnelige medlemmene (Steve, Righ?, Vanessa Y.T. og Kitty) ble med. De har gitt ut fire album, to EP-er, et live-album og en live-DVD. Europavei 691. Europavei 691 går mellom Ashtarak i Armenia og Horasan i Tyrkia. Veiens lengde er rundt 550 km. Peleaga. Peleaga er den høyeste fjelltoppen i Retezatfjellene i Romania og er en del av De sørlige Karpatene. Fjellet har en høyde på 2509 meter over havet og er av de høyeste i Romania. Andre topper i massivet er Păpușa (Varful Păpușa) og Retezat (Vârful Retezat). Parsęta. Parsęta (, tysk: "Persante") er ei elv i Vestpommerske voivodskap i Polen. Den er 127 kilometer lang, med et nedslagsfelt på 3145 km². Den begynner på 137 moh i nærheten av byen Szczecinek ("Neustettin"), og renner i nordvestlig retning. I det øvre løpet faller elva relativt bratt, men den renner senere rolig mellom enger og myrer. I denne delen ligger også byene Białogard og Karlino. Elva munner ut i Østersjøen ved byen Kołobrzeg ("Kolberg"). Elvenavnet er fra det gammelprøyssiske ordet "perses", som betyr «et sumpete område i skogen», og Parsęta kan følgelig oversettes som «Sumpelva». Elva anses som den vestligste grensen for det tidligere baltiske språkområdet. Fylkesvei 44 (Aust-Agder). Fylkesvei 44 (Fv44) i Aust-Agder går mellom Reddal og Dokkedal i Grimstad kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 044 Steinheim. Byen Steinheim med kirke St. Mariä Himmelfahrt Steinheim er en by og kommune i Tysklands delstaten Nordrhein-Westfalen og hører til kretsen Höxter. Historie. Steinheim ble grunnlagt for by i 1275 og var en del av Paderborn's erkebispedømme. Fordi byen lå ved veikryss av to viktige middelalderske handelsveier og var medlem av hansaen; så byen kom til anseelig velstand. João Francisco Bráz. João Francisco Bráz (født 25. november 1920) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Bráz vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredje plass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte semifinalen til Frankrike med 33-45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen med 52-47. Fylkesvei 55 (Aust-Agder). Fylkesvei 55 (Fv55) i Aust-Agder går mellom Kroken og Tørvolt i Grimstad kommune. Veien er 980 meter lang. Før 1. januar 2010 hadde veien betegnelsen fylkesvei 45. Eksterne lenker. 055 Ruy de Freitas. Ruy de Freitas (født 14. august 1916 i Brasilia, død 2. august 2012) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i De olympiske leker i 1948 i London og 1952 i Helsingfors. De Freitas vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL i 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredje plass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, 23 lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte semifinalen til Frankrike 33–45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen 52–47. Marcus Vinícius Dias. Marcus Vinícius Dias (født 22. januar 1923 i Rio de Janeiro, død 1992) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Dias vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredje plass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte semifinalen til Frankrike med 33-45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen med 52-47. Partisanskaja. Partisanskaja (russisk: Партизанская) er en elv sør i Primorskij kraj i Russland. Elven er 142 km lang og har et nedbørfelt på. Elven har sin kilde ut fra sørsiden av Sikhote-Alin-fjellene og munner ut i Nakhodkabukta i Japanhavet nær byen Nakhodka. Andre byer langs elven er Partizansk. Myrkdalstunnelen. Myrkdalstunnelen er en 1080 meter lang tunnel på Riksvei 13 mellom Voss og Vik som ble åpnet 20. desember 2008. Hovedentrepenør for tunnelen var Kruse Smith AS og byggeperioden var fra september 2007 til 20. desember 2008. Tunnelen ligger i Myrkdalen ved Myrkdalsvatnet på Voss i Hordaland, og den ble bygget fordi dette var en rasfarlig vei. Under åpningen holdt ordføreren i Voss, Gunn Berit Lunde Aarvik tale sammen med ordføreren i nabokommunen Vik i Sogn og Fjordane, Marta Finden Halset Anna matris Mariae. Anna matris Mariae (merkedag 9. desember til minne om Jomfru Marias mor, den hellige Anna) er også kjent som Anna røytrauv, (Anna) pissihose og Annadagen. Dagen er som oftest avmerket som et kvinnehode, men også en kanne, grein eller kors kan være symbolet på primstaven. I 1436 bestemte erkebiskop Aslak Bolt at den 9. desember skulle være minnedag for Anna, Jomfru Marias mor. "Anna matris Mariae" er latinsk og betyr "Anna, mor til Maria". Dagen skal ifølge norsk folketradisjon ha vært en utmerket dag for klesvask og ølbrygging. Våre forfedre ventet seg også gjerne nedbør denne dagen, noe den lite respektfulle benevnelsen "pissihose" vitner om. Fylkesvei 49 (Aust-Agder). Fylkesvei 49 (Fv49) i Aust-Agder går mellom Søm og Hasseltangen i Grimstad kommune. Veien er 1,0 km lang. Eksterne lenker. 049 Affonso Évora. Affonso de Azevedo Évora (født 29. august 1918, død 2. august 2008) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Évora vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredje plass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte semifinalen til Frankrike med 33-45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen med 52-47. Alexandre Gemignani. Alexandre Gemignani (født 26. juni 1925 i São Paulo) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Gemignani vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredje plass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte semifinalen til Frankrike med 33-45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen med 52-47. Piercingstiler. Piercingstiler er stiler innen piercing, også kjent som piercingbitt på leppepiercinger. De tar alle utgangspunkt i de vanlige piercingene labret, frenulum, monroe og medusa. Det finnes mange slike piercingstiler, nedenfor er noen av de vanligste beskrevet. Ørespiral. Ørespiral, er en piercingstil av helixpiercingen. I denne stilen er det svært viktig at piercingen blir utført riktig, med riktig avstand. Dersom dette blir gjennomført feil, får man bare et stort hull eller ujevnheter. piercingsmykkene for denne stilen er ofte spesiallaget. Crayfish-piercing. Crayfish-piercing er en type monroe der det er tatt to piercinger høyt oppe ved siden av nesevingene på hver side over overleppen. Navnet kommer fra det engelske "crayfish" ("kreps"), siden piercingen ligner litt på antennene på krepsen. Slangebittpiercing. Slangebittpiercing, også kjent som snakebite-piercing, er en piercingstil der underleppen er piercet med to piercinger langt fra hverandre, som en dobbel labret-piercing. De står symmetrisk i forhold til hverandre. Edderkoppbittpiercing. Edderkoppbittpiercing, også kjent som spiderbite-piercing, er en piercingstil der underleppen er piercet med to piercinger tett inntil hverandre, som en dobbel labret-piercing. Dette står symmetrisk i forhold til hverandre. Cyberbitt-piercing. Cyberbitt-piercing, også kjent som cyberbite-piercing, er en piercingstil der to piercinger står vertikalt på hverandre over og under sentrum av leppene. Den er en kombinasjon mellom medusa-piercingen og labret-piercingen. De står symmetrisk i forhold til hverandre. Navnet kommer fra subkulturen cyber. Engelbittpiercing. Engelbittpiercing, også kalt angelbite-piercing, er en piercingstil der overleppen er piercet med to piercinger, som en dobbel monroe-piercing. De står symmetrisk i forhold til hverandre, og er uavhengig av avstand. Hoggormbittpiercing. Hoggormbittpiercing, også kjent som Viperbite-piercing, er en piercingstil der underleppen er piercet med to piercinger i nærheten av hverandre (men ikke så tett som edderkoppbittpiercing), som en dobbel labret-piercing. De står symmetrisk i forhold til hverandre. Nasallang. Nasallang er en piercingstil som er en kombinasjon mellom nesepiercingene nostril-piercing og septum-piercing, bare at det går en rett barbell gjennom alle tre hullene. Piercingen blir oppfattet som en vanlig nostril-piercing, noe den altså ikke er. Legetiden for en slik kombinasjonspiercing er tre måndeer, og hullene blir ofte tatt samtidig. Likevel kan også eksempelvis nostril-piercingen tas først og septum-piercingen senere. Det er uansett viktig at hullene ligger på linje av hverandre for at denne stilen skal være mulig. Piercingen er oppfunnet av pierceren Cliff Cadaver. Oscillator. Krysskoblet oscillator med spole og kondensatorsvingekrets. Oscillator er et mekanisk, akustisk el. elektrisk system som lager svingninger. Elektriske oscillatorer er viktige deler av radiosendere og mottakere og en rekke andre elektroniske apparater. Man kan betrakte en oscillator som en forsterkerkrets der noe av utgangssignalet går tilbake til forsterkerinngangen men med en faseforskyvning, slik at det oppstår tilbakekobling. Kretsen inneholder ofte en svingekrets med komponenter som gir en bestemt frekvens. Ved behov for stabil og fast frekvens bygges oscillatoren ofte med et kvartskrystall. En radiosender har ofte en oscillator som svinger på samme frekvens som skal brukes som bærebølge. I noen sendere benyttes frekvensmultiplikatorer som dobler frekvensen, eller signalet fra to oscillatorer blandes slik at den benyttede frekvensen er summen av de to oscillatorenes frekvens. De aller fleste radiomottakere også i kommunikasjonsradioer fungerer som superheterodynmottaker. Dette innebærer at det er en såkalt lokaloscillator som lager en frekvens som blandes med antennesignalet og gir en differansefrekvens som er lett å behandle for å få ut lydsignalet som radiosenderen er modulert med. Derfor er det en frekvens som stråler ut fra alle radiomottakere som tilsvarer frekvensen i oscillatoren. Alfredo da Motta. Alfredo Rodrigues da Motta (født 12. januar 1921 i Rio de Janeiro) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Da Motta vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredje plass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte semifinalen til Frankrike med 33-45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen med 52-47. Fylkesvei 40 (Aust-Agder). Fylkesvei 40 (Fv40) i Aust-Agder går mellom Jortveit og Espevig i Grimstad kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 040 Edvardiansk tid. Edvardiansk tid, eller på engelsk Edwardian era, er en periode i Storbritannias historie som dekker Edvard VIIs regjeringstid fra 1901 til 1910. Dronning Victorias død i januar 1901 markerte begynnelsen på et nytt århundre og slutten på viktoriansk tid. Mens Victoria hadde unngått samfunnet, var Edvard en leder av sosietetseliten som, preget av sine reiser, satte en stil påvirket av kunst og mote fra kontinentets Europa. Perioden bærer også preg av store forandringer innen politikken, fordi deler av samfunnet som tidligere hadde blitt ekskludert fra makta, slik som arbeidere og kvinner, nå fikk en viktigere rolle. Perioden blir ofte utvidet etter Edwards død i 1910 til også å omfatte årene frem til RMS «Titanic» sank i 1912 og begynnelsen på første verdenskrig i 1914, og noen ganger også til første verdenskrigs slutt i 1918. Klasser og samfunnet. I den edvardianske tiden var det britiske klassesystemet veldig strengt. Økonomiske og sosiale forandringer lagde dog et miljø hvor dette kom under forandring. Det var økt interesse for sosialisme, fokus på de fattiges og kvinners tilstand, inkludert kvinnelig stemmerett, og større økonomiske muligheter på grunn av industrialiseringen. Disse forandringene gikk raskere etter første verdenskrig. Overklassen omfavnet sportsaktiviteter, som førte til hurtig utvikling innen mote, med mer fleksible klesplagg. John Herman Rudshagen. John Herman Rudshagen (født 6. august 1932) er en norsk generalløytnant. Han tok Luftkrigsskolen i 1961 og Royal Staff College året etter. I 1981 tok han Forsvarets Høgskoles totalforsvarskurs. Han var sjef for 333 skvadron fra 1975 til 1978. Senere har han tjenestegjort ved Luftforsvarsstaben og i Forsvarets Overkommando. I 1983 ble han sjef for sikkerhetsstaben og i 1988 utnevnt til generalløytnant og stabssjef i Forsvarets Overkommando. I 1988 ble han også utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for embetsfortjeneste. Rudshagen er bosatt i Moss og er en engasjert musiker i Moss Trekkspillorkester. Han har laget flere arrangementer av populære melodier for orkesteret. Fylkesvei 73 (Aust-Agder). Fylkesvei 73 (Fv73) i Aust-Agder går mellom Krosen og Ausland i Gjerstad kommune. Veien er 2,5 km lang. Eksterne lenker. 073 Fylkesvei 74 (Aust-Agder). Fylkesvei 74 (Fv74) i Aust-Agder går mellom Tveitane og Melås i Gjerstad kommune. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 074 Heide-Büsum flyplass. Heide-Büsum flyplass (tysk: "Flugplatz Heide-Büsum", IATA: HEI, ICAO: EDXB) er en mindre flyplass ved landsbyen Oesterdeichstrich i Ditmarsken i Schleswig-Holstein, Tyskland. Flyplassen ligger i kort avstand fra viktige steder i området, som Heide og Büsum, som også har gitt flyplassen navn. Heide-Büsum flyplass brukes primært til transportformål. Ostfriesische Lufttransport har regelmessige flyvninger herfra og til Helgoland. Mange seilflyvere og hobbypiloter bruker flyplassen. Tomasmesse I. Tomasmesse I, Tomas brygger eller Tomas fulltønne som dagen også kalles er merkedag den 21. desember til minne om apostelen Thomas, som led martyrdøden i år 68 eller 69. Dagen er avmerket på primstaven som ei tønne, et kors eller en hånd som symbol på den «vantro Thomas». I norrøn tid lyste man julefreden fra denne dagen, for nå skulle alle forberedelser være ferdige til Jul. I Norge har man lange tradisjoner med at juleølet skal ferdigstilles på denne dagen, etter at bryggingen gjerne tok til på Anna pissihose. Derfor har gjerne dagene mellom 9. og 21. desember blitt kalt «bryggjardøgra» eller «bryggjardøgri». I den gamle Gulatingsloven var det påbudt å brygge juleøl, ellers ble man bøtelagt. På Tomasdagen ventet man seg av ulike grunner mildvær, eller «kakelinna» som mildværet gjerne ble kalt. Man ventet også at julebaksten skulle stå ferdig til denne dagen, og det siste man bakte var gjerne lefser. Derfor ble kakelinna noen steder kalt «lefsetøvær» eller «lefsetøyra». Fylkesvei 75 (Aust-Agder). Fylkesvei 75 (Fv75) i Aust-Agder går mellom Rød og Auslandshaugen i Gjerstad kommune. Veien er 4,5 km lang. Eksterne lenker. 075 Nystad. Nystad (finsk: Uusikaupunki), er en finsk by og kommune i landskapet Egentliga Finland. Byen ble grunnlagt av Gustav II Adolf i 1617, og har i dag 15 878 innbyggere (2010). Byen er enspråklig finsk. Freden i Nystad, en fredsavtale mellom Sverige og Russland, ble underskrevet her i 1721. Siden 1960-tallet har byen hatt bilproduksjon i regi av Valmet. Valmet Automotive hadde fram til 1992 et samarbeid med SAAB, senere har det blitt produsert andre bilmerker ved fabrikken, deriblant Opel og Porsche. Massinet Sorcinelli. Massinet Sorcinelli (født 27. februar 1922 i São Paulo, død 12. august 1971) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Sorcinelli vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredje plass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte semifinalen til Frankrike med 33-45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen med 52-47. Fylkesvei 81 (Aust-Agder). Fylkesvei 81 (Fv81) i Aust-Agder går mellom Østerholt og Holte i Gjerstad kommune. Veien er 595 meter lang. Eksterne lenker. 081 Conspiracy. "Conspiracy" er det fjerde studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond. Albumet er et konseptalbum utgitt på Roadrunner Records i 1988, og er andre og siste del om King Diamond og hans mentalt syke bestemor. Første del er ""Them"" (1988). King returnerer som voksen til Amon for å kreve sin rettmessige arv. Ubesvarte spørsmål angående hans søster død, morens omgang med en djevelsk lege og hans bakgrunn på asyl lager problemer. Han inngår en avtale med "Them" om å gi tilbake kontrollen til "Them" for å få se sin nå døde søster Missy igjen. Han mener at hun sitter med svar på mange ubesvarte spørsmål. Avtalen inngås og Missy kommer om nettene for å svare på spørsmål om "Them". Som ånd kan hun ikke hjelpe ham ang plottet som er mot ham, men hun advarer ham. Moren og legen hennes har planer om å drepe King for å få arve huset, noe de fullfører. Da de feirer sin suksess er er de uvitende om Kings løfte om å torturere og hjemsøke dem for all tid fra graven. Fylkesvei 94 (Aust-Agder). Fylkesvei 94 (Fv94) i Aust-Agder går mellom Sundet og Øygardslia i Vegårshei kommune. Veien er 7,7 km lang. Eksterne lenker. 094 Amund Drønen Ringdal. Amund Drønen Ringdal (født 1979) er en norsk kommunikasjonsrådgiver og lokalpolitiker for Høyre. Han var nestleder i Unge Høyre 2002–2004. Ringdal er nestleder i Kysten inn i EU og prosjektleder for samfunnskontakt i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL). Han var i perioden 2002–2004 medlem av kommunestyret i Austevoll kommune. Han var også varamedlem til formannskapet. Han ble i 2005 rådgiver for Høyres næringsfraksjon på Stortinget. Ringdal er utdannet havbruksingeniør fra Høgskolen i Bergen og har fagbrev som maskinarbeider. Han har arbeidserfaring fra fiskeri- og havbruksnæringen. Fylkesvei 103 (Aust-Agder). Fylkesvei 103 (Fv103) i Aust-Agder går mellom Gjeving og Risøya i Tvedestrand kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 103 Minnekirken. Norwegian Lutheran Memorial Church ("norsk" "Den Norske Lutherske Minnekirke"), bedre kjent som Minnekirken, er en luthersk kirke i Chicago i USA i Illinois. Den er en av to amerikanske kirker som fremdeles bruker norsk som det primære liturgispråk, den andre er Mindekirken i Minneapolis i Minnesota. Bakgrunn. Minnekirken ligger på 2614 N. Kedzie Boulevard i et område som er kjent for Chicago-beboere som Logan Square. Området er typisk for Chicagos North Side-område som er flerspråklig og flerkulturelt. I dag snakkes spansk i ulike dialekter som representerer ulike spanskspråklige kulturer. Minnekirken minner om fortiden da skandinaver utgjorde en stor del av befolkningen. I første del av 1900-tallet var det flere norskspråklige kirker i Logan Square-området og over 20 norske kirker i regionen. I dag er Minnekirken den siste gjenværende, norskspråklige kirke innenfor en radius av 650 kilometer. Kirken har fortsatt forskjellige aktiviteter, i tillegg til gudstjenester, slik som kurs i norsk matlaging og en årlig julebasar. Historie. Minnekirken ble bygget av norske immigranter i 1912 som gav den navnet Christ Church. I 1934 ble navnet endret til dagens, delvis på grunn av et krigsminnesmerke som ligger ved kirken. Mandy Moore (koreograf). Mandy Moore (født i St. Louis, Missouri) er en amerikansk koreograf innen jazz og moderne dans. Hun har vært koreograf for "So You Think You Can Dance", siden sesong 3 i 2007, og ble nominert for Emmy for Outstanding Choreography for "the table"-nummeret hun koreograferte i sesong 3 med Neil Haskell og Sabra Johnson. Moore, Mandy Ragnar Rygnestad. Ragnar Rygnestad (født 22. mai 1931) er en norsk offiser som i 1989 ble utnevnt til leder av Flyhavarikommisjonen. Rygnestad fikk utdanning som befal i Hæren og deretter som flynavigatør i Luftforsvaret. Han har tatt Luftkrigsskolen og også fullført sivil utdanning i trafikkflygerteori. Han hadde tjeneste ved transportseksjonen i Luftforsvaret fra 1956 til 1969, da han ble ansatt i luftfartsinspeksjonen i Luftfartsverket. Her var han til 1977, da han ble leder av sekretariatet i Flyhavarikommisjonen. Etter å ha ledet sekretariatet i 12 år ble han i 1989 utnevnt til leder av havarikommisjonen for sivil luftfart for et åremål på seks år. Han etterfulgte generalløytnant Wilhelm Mohr som leder for kommisjonen, som tidligere hadde gransket ulykker både med militære og sivile fly. Rygnestad er bosatt på Jessheim. Labret-piercing. Labret-piercing (fra latin: "labrum"), også kjent som Mao-piercing (etter føflekken til Mao Zedong), er en leppe-piercing, der piercingen går gjennom underleppene. Navet "Labret-piercing" kommer fra latin, men det er likevel vanlig å uttale ordet fransk. Historie. Labret-piercing har blitt brukt i flere hundre år av urbefolkninger, og ble blant annet brukt av menn i de høyere kastene i Aztekerriket og Mayaerriket. Labret er likevel funnet oftest på Nordvest-amerikanske mannlige indianere fra kysten. Systematikk. Det finnes fire beslektede piercinger av labret-piercingen. Det er frowny-piercingene vertikal labret og ashley, og lowbret-piercingene horisontal lowbret og vertikal lowbret. Alternative piercingstiler av labret-piercingen er cyberbitt, slangebitt, edderkoppbitt og hoggormbitt. Behandling. Jente med labret (i sentrum) Utføring. Labret-piercingen blir vanligvis tatt fra huden inn i munnhulen av skjønnhetsgrunner, likevel er det minst smertefullt å ta piercingen fra munnhulen og ut av huden. Piercingen gror vanligvis til etter mellom to til tre måneder. Det er også viktig å ikke treffe noen arterier under piercingen som er av stort antall i underleppen. Risiko. Risikoen ved denne piercingen er at den gror inn i leppen. Dette kan hindres ved riktig piercing og riktig smykke. Piercing-hullet kan også bli for stort, slik at smykket ikke fyller igjen hullet, noe som kan føre til lekkasjer. En måte å minske den faren på er å la piercingen være i ro. Et annet problem med denne piercingen er at den gjør skader på tennene, ved at ringen sliter på tennene. En måte å forhindre dette på er å bruke smykker laget av glass, tre, bioplast eller PTFE. Etterbehandling. For etterbehandling av en slik piercinger er det vanlig å bløte piercing opp med en litt saltholdig veske to til tre ganger daglig. Bløt såret i tre til fire minutter og man hindrer blod og lymfeubehag på grunn av smykket (dette gjøres på begge sider). Det er her viktig at blandingsforholdet er riktig. Fjern så restene med en bomullspinne, og sett så smykket rolig igjennom piercingen. Smykket. Det vanligste smykket er å ha et 14gram (1,6mm) på menn eller 16gram (1,2mm) på kvinner. 12gram piercinger er uvanlig men kan også lages. Det vanligste smykket er labretknott men det brukes også ballukkingsring. Fylkesvei 110 (Aust-Agder). Fylkesvei 110 (Fv110) i Aust-Agder går mellom Dalane og Hagefjord kai i Tvedestrand kommune. Veien er 661 meter lang. Eksterne lenker. 110 Virtual Control Program Interface. Virtual Control Program Interface (VCPI) er en standardisert spesifikasjon for DOS-utvidere som ble publisert av Phar Lap i 1989. Dens rolle i markedet ble erstattet av DOS Protected Mode Interface like etter sin introduksjon, hovedsakelig fordi den var inkompatibel med beskyttet modus i Windows 3.0. VCPI ble opprinnelig utviklet av Quarterdeck Office Systems som en spesifikasjon for utvidet hukommelse i MS-DOS programmene CEMM, QEMM og EMM386. VCPI kjørte i 80386-prosessorens ring 0. Av denne grunn kom VCPI i konflikt med 2 2.x, 3.x og 4.x og beskyttet modus i Windows 3.0 (kalt "386 enhanced mode"). Windows 3.x hadde støtte for VCPI i reell modus og standard modus, men ikke i 32-bit beskyttet modus. 386 2.10 var ikke kompatibel med noen DOS-utvider. VCPI kunne bare kjøre programmer for DOS-utvidere, etter at MS-DOS (og beslektede systemer) ble startet i virtuell 8086 modus. Programmene CEMM, QUEMM og EMM386 fungerte som prosessorens kontroll-programmer i denne modus. På slutten av 1980-tallet kom det en utvidet versjon av spesifikasjonen kalt XVCPI (eXtended VCPI), som ble benyttet av INTERACTIVE UNIX og DR-DOS. Europavei 881. Europavei 881 går mellom İzmit og Çeşme i Tyrkia. Veiens lengde er rundt 540 km. Skalden Skurres historier. Skalden Skurres historier (engelsk: "The Tales of Beedle the Bard") er en eventyrbok av den britiske forfatteren J.K. Rowling. Den er ment til å være den samme boken som ble nevnt i "Harry Potter og dødstalismanene", den siste boken i "Harry Potter"-serien. Boken hadde stor betydning i "Harry Potter og dødstalismanene" i forbindelse med Dødstalismanene. Boken inneholder fem eventyr, samt Albus Humlesnurrs kommentarer til disse. Boken ble originalt bare produsert i syv eksemplarer, hvert av disse håndskrevet og illustrert av J.K. Rowling. Én av dem ble solgt for 50 000 £ på auksjon i 2007: hvoretter den ble kjøpt av Amazon.com for 1,95 millioner £. Pengene fra auksjonen ble donert til The Children's Voice veldedighetskampanje. Boken ble siden trykt i en vanlig utgave og en samlerutgave (som kostet 100 US dollar i USA) og ble utgitt den 4. desember 2008. Inntektene fra disse bøkene går til Children's High Level Group. Fylkesvei 105 (Aust-Agder). Fylkesvei 105 (Fv105) i Aust-Agder går mellom Sandvad og Skjerkholt i Tvedestrand kommune. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 105 Pasja (elv). Pasja (russisk: Пашá) er en elv øst i Leningrad oblast i Russland og en av sideelvene til Svir fra venstre. Elven er 242 kilometer lang og har en middelvannføring på 69 m³/s. Elven er den største av sideelvene til Svir og munner ut i Svir bare 8 kilometer før munningen til denne. Den største sideelven til Pasja er Kapsja. Europavei 001. Europavei 001 går mellom Tbilisi i Georgia og Vanadzor i Armenia. Veiens lengde er rundt 160 km. Norsk-canadiere. Det bor 1,2 millioner skandinav-canadiere i Canada, noe som utgjør omtrent 3,9 % av landets befolkning. Under folketellingen i 2006 var det 432 515 canadiske statsborgere med norsk avstamning, noe som utgjør 1,4 % av den canadiske befolkning. Betydelig norsk immigrasjon fant sted fra midten av 1880-tallet til 1930. Norge spiller en viss rolle i canadisk historie. De aller første europeere som kom til Nord-Amerika var nordmenn, som opprettet minst en bosetning i Newfoundland (L'Anse aux Meadows) omkring 1000 AD. Snorri Guđriđsson, sønn av Thorfinn Karlsefni og hans kone Guđriđ, regnes for første europeiske baby født i Nordamerika. Canada er også hjemsted til Little Norway og Camp Norway, som var norske militære øvingsområder under andre verdenskrig. Norske bosetninger i Canada. Svært mange norske kvinner som har fått barn med folk fra annen etnisk bakgrunn og hvor disse ikke er blitt registret som etnisk ulikhet, fører til at andelen med norsk bakgrunn blir noe lavere i statistikken. Referanser. Norge Fylkesvei 106 (Aust-Agder). Fylkesvei 106 (Fv106) i Aust-Agder går mellom Sandvad og Fosstveit i Tvedestrand kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 106 Passirio. Passirio (tysk "Passer") er en 42,6 kilometer lang elv nord i Italia og en av sideelvene til Adige fra venstre. Hele elven ligger innenfor provinsen Bolzano og har sitt utspring i Alpene ved en fjellovergang mellom Italia og Østerrike kalt Timmelsjoch. Elven renner gjennom dalen Passeier der den viktigste landsbyen er St. Leonhard in Passeier. Elven munner ut i Adige ved Merano der den er et populær mål for kanopadling. Europavei 692. Europavei 692 går mellom Batumi og Samtredia i Georgia. Veiens lengde er rundt 100 km. Fylkesvei 137 (Aust-Agder). Fylkesvei 137 (Fv137) i Aust-Agder går mellom Staubø og Holmesund i Arendal kommune. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 137 Pastaza. Pastaza (tidligere "Sumatara") er en stor sideelv til Amazonaselven. Elven drenerer fra høylandet i Ecuador, og en hovedgren fra Latacungabassenget i nord slutter seg til en anna hovedgren fra Riobambadalen i sør og tar med seg flere sideelver mot øst gjennom Pastazadalen ned til Pastazaprovinsen og Amazonas. Elva er trolig mer enn 500 km lang. Ved regnskogen tar elven retning mot sørøst og deretter gjennom regnskogen mot sør til den ender i Marañónelven, som renner en kort strekning mot øst til også at Huallagaelven slutter seg til Marañónelva mot Iquitos. Pastaza er ikke til annen nytte enn for ferdsel med kano. Elven er strid, grunn og full av sandbanker og andre hindringer samt at den er uberegnelig ved flom. Vegen mellom Macas og Puyo krysser for øvrig elven med en bru som er åpen for personbiler. Torfinn Karlsevne. Kart som viser den mulige sjøvegen til Vinland. Torfinn Karlsevne (norrønt "Þorfinnr Karlsefni", islandsk "Þorfinnur Karlsefni") var en islandsk handels- og oppdagelsesreisende fra Reynistað i Skagafjörður. En gang rundt 1010 ledet Torfinn det andre forsøket på å bosette seg på Vinland med tre skip og 160 bosettere. Kildene til Torfinn er "Eirik Raudes saga" og "Grønlendingenes saga". Grønland. Torfinn dro til Grønland for å drive handel. Han overvintret her og giftet seg i 1002 med Gudrid Torbjørnsdatter, enke etter Torstein Eiriksson. En gang rundt 1009 ledet han en ekspedisjon på tre skip og med rundt 160 folk som hadde som mål å bosette seg i det nye landet Vinland på Nord-Amerikas østkyst som Leiv Eiriksson hadde oppdaget en gang rundt 1000. Vinland. Etter å ha kommet fram ble det bygd en leir ved en bukt som Torfinn kalte for Straumsfjord, noe som muligens kan ha vært Baie des Sept-Îles. Her fødte hans hustru Gudrid sønnen Snorre. Han ble den første kjente europeeren som ble født i Nord-Amerika. Etter en vanskelig vinter trakk de seg lengre sørover på påfølgende våren. Ved munningen av en elv stiftet de en permanent boplass som ble kalt for Hóp. I det påfølgende året begynte de å drive handel med de innfødte indianerne som de norrøne i mangel av bedre navn kalte for skrælinger. Innledningsvis gikk forholdet bra, men til slutt gikk skrælingene til angrep på nordboerne. Angrepet skremte dem, og Torfinn og mennene hans tok flukten, men Frøydis Eiriksdatter, søster av Leiv Eiriksson, var høygravid og klarte ikke å følge etter. Hun skjelte dem ut, tok sverdet til en død nordboer og snudde seg mot skrælingene. Hun reiv opp serken og blottet brystet mot dem. Dette synet skremte skrælingene som snudde og flyktet. Torfinn ønsket ikke å drive krig med de innfødte og besluttet å dra tilbake til Straumsfjord. Her kom de til beslutningen om å oppgi bosetningen i det nye landet og etter tilsammen tre år i det nye landet dro alle nybyggerne dro tilbake til Grønland. De siste tiden. Etter hjemkomsten til Grønland dro Torfinn og Gudrid til Norge og solgte varene sine. De overvintret i Norge og om våren reiste de tilbake Island og kjøpte en gård som hette Glaumgård nord på Island. En gang rundt 1025 fødte Gudrid sin andre sønn, Torbjørn Torfinnsson. Torfinn døde en tid etter dette. Gudfrid dro siden på pilegrimsferd til Roma, og ble nonne da hun kom tilbake. Det nøyaktige stedet for Torfinns bosetning i Nord-Amerika er ikke kjent, men var muligens den utgravde norrøne bosetningen som Helge Ingstad påviste ved L'Anse aux Meadows i Newfoundland i Canada. Tidlig på 1900-tallet skapte den islandske skulptøren Einar Jónsson en statue av Torfinn Karlsevne som ble reist i den amerikanske byen Philadelphia i delstaten Pennsylvania. En annen støpning av statuen ble reist i Reykjavik på Island. Pauzjetka. Pauzjetka (russisk Паужетка) er en elv sør på Kamtsjatkahalvøya i Russland med en lengde på 25 kilometer. Elven har sin kilde fra siden av vulkanen Kambalnyj og munner ut i Oziornaja. Peene. Peene (polsk "Piana") er en elv nordøst i Tyskland. Westpeene, Kleine Peene og Ostpeene munner ut i Kummerower og fra her renner selve Peene til Anklam og ut i Stettiner Haff. Den vestlige grenen av elven Oder som skiller øya Usedom fra det tyske fastlandet blir ofte kalt Peene, men er egentlig en del av Østersjøen som heter Peenestrom. Elven er en av tre kanaler som knytter Stettiner Haff til Pommernbukten i Østersjøen, hvor de to andre er Świna og Dziwna. Pegnitz. Pegnitz er en elv i Franken i Bayern i Tyskland med en lengde på 115 kilometer. Elven har sitt utspring ved byen Pegnitz i en høyde på 425 meter over havet, og møter elven Rednitz like nordvest for Fürth. Fra dette punktet blir elven kalt Regnitz. Langs elven lever det and, sothøne, svane og måse. Innenfor bygrensen ved Nürnberg etter om lag 14 km danner elven flere grener. Flere bruer og gangbruer krysser elven, slik som hengebruen "Kettensteg" fra 1824. Vest for Maxbrücke er det en demning, og vest i byen har elven blitt ført tilbake til sitt naturlige elveleie. Etter en stor flom i februar 1909 førte opprettingen av elveleiet til at elven ble fire kilometer kortere i Nürnberg. Siden 1996 har en derimot arbeidet med å få elven tilbake til sitt naturlige elveleie. Woody Allen-filmografi. Woody Allen er en prisbelønnet amerikansk regissør, forfatter, skuespiller, jazz-musiker, komiker og dramatiker. Han har bidratt til mange prosjekter som enten forfatter, regissør, skuespiller eller en kombinasjon av de tre. Allen har også hvert forfatter for fire skuespill for scenen, inkludert sketsjer for Broadway "revue" "From A to Z" og Broadway produksjonene "Don't Drink the Water" (1966) og "Play It Again, Sam" (1969). Hans første film var komedien "What's New Pussycat?" fra 1965 som har med Allen som både forfatter og fremfører. Hans bebut som regissør var filmen fra 1966 med navnet "What's Up, Tiger Lily?" som er en dramatisk japansk spionfilm som ble re-dubbed til Engelsk med en helt ny, komisk dialog. I tillegg til arbeid innenfor komikk, har Allen også opptrådt som seg selv i mange dokumentarer og andre arbeider innenfor fakta, inkludert ', "Wild Man Blues" og "The Concert for New York City". Han har også vært subjektet i to dokumentarer om ham selv, "To Woody Allen, From Europe with Love" i 1980 og "Woody Allen: A Life in Film" i 2001. Han har også skrevet til et antall TV serier tidligere i hans karriere inkludert "The Tonight Show Starring Johnny Carson" som gjesteskuespiller. Filmer. II Forfatter av filmen/spillet med samme navn, som filmen er basert på. Dyreste filmer. Dette er en liste over topp 10 høyeste budsjett på en film som Allen har vært forfatter, regissør, eller vært skuespiller i følge nettsiden "Box Office Mojo". Denne inneholder ikke filmer der han har en mindre rolle eller opptråd på andre måter i små roller. Allen's filmer har hatt ett samled budsjett totalt på mer $424 millioner, med ett gjennomsnitt på $12 million per film. Rednitz. Rednitz er en elv i Bayern i Tyskland og er en av kildeelvene til Regnitz med en lengde på 48 kilometer. Elven har sitt utspring der elvene Fränkische Rezat og Schwäbische Rezat renner sammen i Georgensgmünd (Roth). Rednitz renner nordover gjennom Roth, Schwabach og de sørlige delene av Nürnberg. Rednitz møter Pegnitz i Fürth og disse danner sammen elven Regnitz. Regnitz. Regnitz er en elv i Bayern i Tyskland og er en av sideelvene til Main fra venstre med en lengde på 58 kilometer. Elven har sitt utspring der elvene Rednitz og Pegnitz renner sammen i byen Fürth, og derfra renner Regnitz nordover gjennom byene Erlangen og Forchheim før den munner ut i Main ved byen Bamberg. Små deler av Regnitz nær Bamberg er en del av Main-Donaukanalen, som knytter Main til elven Donau. Rudolph Dirks. Rudolph Dirks (født 26. februar 1877 i Heide, død 20. april 1968 i New York) var en tysk-amerikansk tegneserieskaper, og kjent som opphavmannen til "Knoll og Tott" ("The Katzenjammer Kids"). Han ble født i byen Heide i Ditmarsken i Schleswig-Holstein, og utvandret, sammen med familien, fra Schleswig-Holstein til Chicago i USA i en alder av syv år. I 1894 solgte han allerede tegneserier til diverse magasiner, og i 1897 ble han ansatt i New York Times. Redaktøren som ansatte Dirks håpet at Dirks kunne nå samme høyder som Richard Outcaults "The Yellow Kid" hadde nådd i New York World. Dirks skapte serien "Knoll og Tott", en av de første seriene som hadde faste karakterer. Den var også tidlig ute med snakkebobler, og benyttet mye tysk slang. Fylkesvei 140 (Aust-Agder). Fylkesvei 140 (Fv140) i Aust-Agder går mellom Bråvoll og Røydalsbekken i Arendal kommune. Veien er 2,5 km lang. Eksterne lenker. 140 Armand Coidelle. Armand Coidelle var en fransk turner. Han representerte klubben "The Nantes one" i Nantes. I 1909 vant han bronse i mangekampen sammenlagt, under VM i Luxembourg, bak Marco Torrès og Josef Čada. I tillegg fikk det franske laget gull i lagkonkurransen. Penzjina. Penzjina (russisk Пенжина) er en elv i Kamtsjatka kraj i Russland som munner ut i Penzjinskajabukten. Elven er 713 kilometer lang og har et nedslagsfelt på 73 500 km². Elven har en middelvannføring på 680 m³/s. Elven springer ut fra Kolymafjellene og munner ut i Penzjinskajabukta ved Okhotskhavet. Det er for øvrig stor forskjell på tidevannet i dette havområdet og tidevannsbølgene slår langt oppover elven. Penzjina fryser til i november og blir isfri igjen mai eller tidlig juni måned. Fylkesvei 133 (Aust-Agder). Fylkesvei 133 (Fv133) i Aust-Agder går mellom Tjønnimellom og Helleheia i Arendal kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 133 Fylkesvei 131 (Aust-Agder). Fylkesvei 131 (Fv131) i Aust-Agder går mellom Mørefjær og Haugereid i Arendal kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 131 Otello Capitani. Otello Capitani (født 1890) var en italiensk turner. I 1908 deltok han i turn under Sommer-OL 1908, men fikk ingen offisiell plassering. Året etter fikk han 4. plass i mangekampen sammenlagt, under VM i Luxembourg. Her fikk det italienske laget bronse i lagkonkurransen, bak Frankrike og Tsjekkoslovakia. Pfinz. Pfinz er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 60 kilometer. Elven har sitt utspring nord i Schwarzwald nær Pfinzweiler i Straubenhardt. Nær Durlach renner elven ut på den øvre elvesletten til Rhinen og holder frem i flere grener og kanaler. Pfinz renner hovedsakelig nordvestover gjennom flere byer og landsbyer nord for Karlsruhe, blant andre Staffort. Pfinz munner ut i Rhinen nær Dettenheim-Rußheim og blir krysset av to kanaler, en nær Hagsfeld i Karlsruhe og en ved Dettenheim-Rußheim. Pfinz har gitt navn til byen Pfinztal, og byen ble dannet da fire tidligere selvstendige landsbyer nær Pfinz ble slått sammen på 1970-tallet. Området rundt elven har tradisjonelt blitt kalt Pfinzgau. Joseph Bollet. Joseph Bollet var en fransk turner. Han var med på det franske laget som vant gull under verdensmesterskapet i turn 1903, i Antwerpen. Fylkesvei 134 (Aust-Agder). Fylkesvei 134 (Fv134) i Aust-Agder går mellom Formannsgata og Breivik på Eydehavn i Arendal kommune. Veien er 1,3 km lang og omfatter Skoleveien og Breivikveien. Eksterne lenker. 134 Alb (elv). Alb er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen med en lengde på 45 kilometer. Elven har sitt utspring sør for Bad Herrenalb og renner gjennom Ettlingen, Marxzell og Waldbronn før den munner ut i Rhinen ved Karlsruhe. Stend hovedgård. Johan F. L. Dreiers prospekt av «Steene Gaard» fra 1816. Stend hovedgård er en tidligere lystgård som ligger i Fanavegen 247 i Fana bydel i Bergen kommune. Gården har tidligere blitt kalt "Steen" eller "Steene gård". "Stend" ble offisielt navn i 1890. Nonneseter kloster og Vincens Lunge. Gården Stend tilhørte Nonneseter kloster i middelalderen. Vincens Lunge overtok Nonneseter og Stend i 1528. Stend var adelig setegård og i Lungefamiliens eie fram til Kirsten Blidt, gift med oberst Otto Marqvard Mangelsen, solgte herregården i 1680. Hans Kristoffersen Hiorts setegård. Stend, som den gang var delt i fire bruk, ble overtatt av landkommissær, og senere generaltollforvalter, Hans Kristoffersen Hiort (1630–1691) og frue Anne Marie Heidemann. Rundt 1682 ble hovedbygningen oppført i tømmer som en enetasjes bygning med valmet tak tekket med røde teglpanner. Bygningen har tre fløyer, en hovedfløy på 27 x 9,5 meter og to sidefløyer på 16,5 x 6,5 meter. Mot hagen var fasaden preget av en utkraget midtark støttet av stolper, erstattet av søyler i 1921. Riddersalen. En av de største attraksjonene på Stend er «Riddersalen» i hovedfløyen. I forbindelse med at Hiort ble adlet i 1682 fikk Stend igjen status som setegård. Bakgrunnen for at salen ble dekorert skal ha vært at Hiort ønsket seg en riddersal slik danske adelsgods hadde på denne tiden. Riddersalen er en av få eksempel av sitt slag i Norge. Salen er rundt 10 x 6 meter og har dekor utført som stukkimitasjon grått i grått på sinoberrød bunn. En lav brystning har dekor med imitasjon av fasetthuggen stein, bosser, og akantusornamenter. I takbjelkene er bossene variert med fruktfestonger flankert med volutter. Den øvrige veggdekoren er ukjent. I forbindelse med restaureringen på 1920-tallet ble veggene dekorert med veggmalerier med bibelske motiver fra 1700-tallet, satt opp i store felt på grå bakgrunn. Barokkdekorasjonene på Stend er blitt sammenlignet med dekoren på Hiorts lystgård på Landås. Riddersalens dekorasjoner er også blitt sammenlignet med de man finner på stattholder Gyldenløves Herregård i Larvik. Eierskifter. Hiort døde i 1691 og fem år etter solgte enken Stend til kommerseråd og tollforvalter Henrik Rye. Etter at Rye døde i 1702 overtok Wilhelm Hansen gården. Hansen var stiftsskriver og assessor i Overhofretten i Norge. Oppgaven hans i stiftet var å kreve inn kongelige skatter og inntekter. På grunn av økonomiske «misligheder» ble han avsatt i 1732 og gården tilfalt Kongen. I 1741 ble Stend solgte uten adelige privilegier til kanselliråd Wollert Danckertsen. Wollert Krohns Stend i louis seize-stil. Wollert Danckertsens nevøer, Wollert og Danckert Danckertsen Krohn, arvet så Stend i 1782. Siden ble Wollert eneeier av Stend da Danckert fikk Lungegården. Johan F. L. Dreier laget i 1816 et prospekt av «Steene Gaard» som viser hovedgården i louis seize-stil, slik bygningen i stor grad er bevart fram til i dag. Hagen på Stend var på denne tiden også en av de flotteste og mest stilrene i Bergen. Familien Krohn eide Stend i fire generasjoner. I 1842 kjøpte dr.philos. Wollert Konow (1809–1881) Stend hovegård. Konow var gift med Marie Louise Oehlenschläger (1818–1910), datter av den kjente danske forfatteren Adam Oehlenschlager. Oehlenschlager skal ha fullført tragedien "Erik Glipping" under et opphold på Stend i 1843. Jordbruksskolen. I 1861 ble Stend kjøpt av Søndre Bergenhus amtskommune, det som nå er Hordaland fylkeskommune. Siden den tid har det blitt drevet jordbruksskole på Stend. Huset har i denne perioden blitt brukt som internat for elever og bolig for ansatte ved jordbruksskole. Ombygning, restaurering og fredning. Under ledelse av arkitekt Erlend Tryti (1885–1962) ble det gjennomført omfattende ombygnings- og restaureringsarbeider årene 1921–1922. Sidefløyenes kobbhus stammer fra denne tiden og er trolig inspirert av Ole Landmarks sidefløy til Store Milde (1917). Stend hovedgård ble fredet av Riksantikvaren i 1924. Hovedgården ble restaurert på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet. I perioden 2004–2008 ble inngangshallen, en salong i hovedfløyen og Riddersalen satt i stand. Dagligstuen ble restaurert under ledelse av arkitekt Elin Thorsnes. I forbindelse med restaureringen ble det avdekket en liten dør som kan ha vært benyttet som «likdør». Tradisjonen med å benytte en egen utgang for de døde (likluke, likdør, e.l.) var en forsiktighetsregel man hadde for å unngå gjengangere. Skikken er kjent fra vikingtiden og har i ulike former vart frem til et stykke inn på 1700-tallet. Hordaland Teater disponerer i dag huset til administrasjonslokale og Hordaland fylkeskommune bruker bygningen som representasjonslokale. Atlantic Cod Farms. Atlantic Cod Farms AS er en norsk bedrift for oppdrett av torsk som har hovedkontor på Stadlandet i Selje kommune, men med virksomhet fra Sognefjorden i sør til Fosen i nord. Selskapet ble stiftet i 2002, startet oppdrettsvirksomhet i 2005, «har ambisjoner om å bli ett av de ledende innen torskeoppdrett» og hentet i løpet av 2007 og 2008 inn 132 millioner kroner i ny egenkapital. Selskapet har 14 konsesjoner for oppdrett av torsk til matfisk og konsesjoner for yngel og matfisk. Yngelproduksjonen, som foregår ved det heleide datterselskapet Atlantic Cod Juveniles AS i Rissa i Sør-Trøndelag, hadde ved inngangen til 2008 en årlig kapasitet på mer enn 8 millioner yngel. Fylkesvei 129 (Aust-Agder). Fylkesvei 129 (Fv129) i Aust-Agder går mellom Myra og Vika i Arendal kommune. Veien er 2,9 km lang. Eksterne lenker. 129 Asbjørn Barlaup. Asbjørn Barlaup (født 31. januar 1902 i Trondheim, død 4. februar 1989) var en norsk journalist og forfatter. Han var også kjent som motstandsmann under andre verdenskrig. Barlaup begynte som journalist i Adresseavisen i 1919. Fra 1927 til 1930 var han redaksjonssekretær i Morgenavisen i Bergen. Deretter kom han til Tidens Tegn i Oslo og var der til krigen begynte. Etter hvert kom han seg til Stockholm og London hvor han arbeidet i den norske presse- og informasjonstjeneste. Etter krigen fikk han jobb i VG, og i 1954 mottok han Narvesenprisen som journalist i VG, men fra 1957 gikk han over til Elektrokemisk A/S som informasjonssjef, en stilling han hadde til han ble pensjonist i 1970. Bibliografi. Han oversatte også noen bøker fra engelsk. A Dangerous Meeting. "A Dangerous Meeting" er et samlealbum av de danske heavy metal-bandene King Diamond og Mercyful Fate. Albumet ble utgitt i 1992 av Roadrunner Records. LP-versjonen har sporet «Satan's Fall», som ikke kom med på CD-en på grunn av plassmangel. Fylkesvei 130 (Aust-Agder). Fylkesvei 130 (Fv130) i Aust-Agder går mellom Bjørka og Midtstøl i Arendal kommune. Veien er 1,9 km lang. Eksterne lenker. 130 Oropos. Oropos (gresk Ωρωπός, latin "Oropus") består av den greske sjøhavnen "Skala Oropu" og landsbyen Oropos ved Notios Evvoikos-bukta i Attika. Oropos ligger 4 km fra kysten og ca. 50 km nord for Athen, øst for Theben og sørøst for Khalkis. Oropos er knyttet til vegforbindelsen mellom Nea Palatia og Sikamino. Området rundt Oropos har gårdsbruk med skogholt og med en del fjell i sør. Sør for motorvegen ligger også fjellet Parnes. Landsbyen Oropos hadde en befolkning på 860 mennesker i 2001 og er setet for kommunen som også omfatter landsbyene Kámpos Oropoú (237 beboere) og Platánia Oropoú (155 beboere). Kommunen dekker et landområde på 11 967 km² og en total befolkning på 1 252 innbyggere. Forskjellige forretninger danner industrien i Oropos, og jordbruk dominerer områdene rundt. Historie. I antikken var det hovedsakelig havnen som var av betydning, ettersom det var korteste forbindelsen mellom øya Evia og Oropos. Storfe og kornproduksjon gjorde stedet strategisk betydningsfullt. Aristoteles’ student Dikaiarchos fortalte at innbyggerne i byen var spesielt utspekulerte og grådige. Inntil 402 f.Kr. var stedet stort sett bosetningen rundt havnen, deretter ble en del av byen i nærheten den nåværende landsbyen i innlandet. I antikk tid var Oropos også en grenseby mellom Boiotia og Attika, og dens besittelser var et stadig emne for strid mellom de to statene. I år 425 f.Kr. foregikk det et slag mellom theberne og athenerne som førstnevnte vant, men i 456 f.Kr. var det en kamp 12 km nord for Oropos hvor Athen sto seierrike igjen. Oropos kom deretter inn under Athen, og var siden alltid en attisk by, selv under Romerriket. Havnen, som ble kalt "Delphinium" i romersk tid, lå ved munningen av elven Asopos (også et navn på en mindre gresk guddom, navnets betydning er «som aldri tier»), omtrent 1,6 km nord for byen. I moderne tid lå Oropos inn under det greske militærdiktaturet, og i 1967 ble det reist en konsentrasjonsleir hvor blant annet den kjente musikeren Mikis Theodorakis ble internert. Arkeologiske funn. Det er få gamle ruiner fra antikken i området, men de viktigste er Apollontempelet og dets orakel. Siden 1884 har det blitt gjort arkeologiske utgravninger fra tempelet og en dorisk hall fra 300-tallet f.Kr. Det er også avdekket et teater, et stadion og en akropolis med flere inskripsjoner. Fylkesvei 153 (Aust-Agder). Fylkesvei 153 (Fv153) i Aust-Agder går mellom Hurv og Lyngrott i Froland kommune. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 153 Norsk emigrasjon til Argentina. Norsk emigrasjon til Argentina representerer bare en prosentvis liten del av immigrasjon til Argentina. De fleste nordmenn som emigrerte til Argentina drev med hvalfangst og fiskeindustri. Fylkesvei 156 (Aust-Agder). Fylkesvei 156 (Fv156) i Aust-Agder går mellom Mjølhusmoen og Risland i Froland kommune. Veien er 2,5 km lang. Eksterne lenker. 156 Geir Hartly Andreassen. Geir Hartly Andreassen (født i Bergen 22. november 1971) er en norsk filmfotograf med base i Stockholm. Han har vært sjeffotograf på de svenske filmene "Babas bilar" og "Darling" og de norske filmene "Lange flate ballær", "Lange flate ballær II" og "Max Manus". Han har også medvirket som filmfotograf på en rekke kortfilmer. I 2008 vant han en Guldbagge for beste foto for "Darling". Fylkesvei 157 (Aust-Agder). Fylkesvei 157 (Fv157) i Aust-Agder går mellom Prestkleiva og Eivindstad gård i Froland kommune. Veien er 4,5 km lang. Eksterne lenker. 157 Leppeplatepiercing. Leppeplatepiercing, også kjent som leppepluggpiercing og leppediskpiercing, er en type leppepiercing der man har plassert en større plate i enten overleppen eller underleppen. Det gjennomføres ved å strekke ut piercinghullet. Denne piercingen finner man mest hos de afrikanske folkegruppene: Mursi i Etiopia, Sara i Tsjad, Makonde og Botocudo i Brasil. Kultur. I eldre kilder hevdes det at i noen stammer viser størrelsen på platen tegn på din sosiale eller økonomiske viktighet. Likevel er det fysiske begrensninger og det viser seg at størrelsen på platen avhenger av evnen til å strekke ut huden. Hos Surma- og Mursi-folket ble piercingen tidligere satt inn omkring 6-12 måneder før giftemål, vanligvis i en alder av 15 til 16 år. I dag velger jentene i Mursi-folket selv i 13- til 16-årsalderen selv om de ønsker å bære en leppeplate eller ikke. Smykke. Smykket er vanligvis sirkelrundt og laget av tre, spesielt i Sør-Afrika. Smykket minner noe om en plugg Skader. En slik piercing fører til store skader på tennene. Garrigues. Garrigues er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Les Borges Blanques. Det grenser i nord til Pla d'Urgell og Urgell, i øst til Conca de Barberà, i sør til Priorat og Ribera d'Ebre, og i vest til Segrià. Garrigues har 19 979 innbyggere og et areal på 797,61 km². Fylkesvei 158 (Aust-Agder). Fylkesvei 158 (Fv158) i Aust-Agder går mellom Skarsbru og Vestre Dale i Froland kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 158 Europavei 002. Europavei 002 går mellom Alat og Sadarak i Aserbajdsjan via Armenia. Veiens lengde er rundt 540 km. Garrotxa. Garrotxa er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Olot. Det grenser i nord til Vallespir, i øst til Alt Empordà, Pla de l'Estany og Gironès, i sør til La Selva, og i vest til Osona og Ripollès. Garrotxa har 53 507 innbyggere og et areal på 735,39 km². Fylkesvei 201 (Aust-Agder). Fylkesvei 201 (Fv201) i Aust-Agder går mellom Sandum og Hove i Arendal kommune. Veien er 843 meter lang. Eksterne lenker. 201 Fylkesvei 195 (Aust-Agder). Fylkesvei 195 (Fv195) i Aust-Agder går mellom Skare og Skarestranda i Arendal kommune. Veien er 945 meter lang. Eksterne lenker. 195 Gironès. Gironès er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Girona. Det grenser i nord til Pla de l'Estany og Alt Empordà, i øst til Baix Empordà, i sør til La Selva, og i vest til Garrotxa. Gironès har 169 624 innbyggere og et areal på 575,40 km². RAV4 EV. Første generasjonen Toyota RAV4 EV Andre generasjonen Toyota RAV4 EV Toyota RAV4 EV er en el-bil basert på plattformen og karosseriet til RAV4 SUV. Den første generasjonen RAV4 EV var på markedet fra 1997 til 2003. I juli 2010 annonserte Toyota at de samarbeider med Tesla Motors i utviklingen av den andre generasjonen RAV4 EV, firmaene forventer at den vil være i masseproduksjon i løpet av 2012. Modellen var i første omgang tilgjengelig i begrenset antall fra 1997. I 2001 ble det mulig for firmaer, kommuner og etater å lease en eller to biler. Frem til RAV4 EV programmet ble avsluttet i 2003 var 328 biler solgt til private bileiere. Produksjonen opphørte til tross for at det var etablert ventelister med prospektive kunder. RAV4 EV er svært lik den konvensjonelle RAV4 – manglende eksosrør er praktisk talt eneste synlige forskjell utvendig. RAV4 EV hadde en toppfart på 125 km/t og rekkevidde var 80 til 190 km. Nikkelmetall hydridbatteripakken var på 95 Ah og hadde en kapasitet på 27 kWh. Batteripakken har vist seg svært driftssikker og holdbar over tid og enkelte RAV4 EV er kjørt 250 000 km på den originale batteripakken. Ytelser. RAV4 EV hadde en toppfart på 125 km/t. Den akselererer fra 0 til 100 km/t på 18 sekunder, avhengig av ladestatus. Rekkevidden er fra 80 til 190 km, avhengig av rullemotstand og gjennomsnittshastighet. RAV4EV har en NiMH batteriepakke med 24 12 V 95Ah NiMH batterier som kan lagre inntil 27,4 kWh. Lading. RAV4EVs batterier kan lades fra helt utladet til full lading på ca 5 timer. Ladingen kontrolleres av et passivt styringssystem. Ladingen skjer via magnetisk induksjon ved hjelp av en veggmontert ladeenhet med 220V/6 000W/30 amp. Driftskostnader. I mai 2006 kostet en full opplading USD 0,09 pr kWh, slik at totalprisen for fullading ble USD 2,70. I mai 2008 hvor bensinprisen var USD 3,80 eller høyere, kunne en bensindrevet RAV4 2x4 kjøre 27 miles på en gallon. RAV4 EV kunne nyte godt av strømpriser som bare var 25% av dette, noe som gav en drivstofføkonomi tilsvarende 11 miles pr gallon. RAV4 EV har tidsstyring av ladingen som standardutstyr. Det betyr at eieren kan stille inn lading på et bestemt tidspunkt og dermed utnytte en strømtariff med lave priser om natten. Mange RAV4 EV-eiere utnytter denne muligheten. Strømprisen nattestid er ofte lavere, opptil 60% billigere enn dagprisen. Sammenliknet med bensindrift tilsvarer en slik prisbesparelse på strømmen en rekkevidde på 166 miles pr gallon. EPAs offisielle rangering av RAV4 EV i listene fra 2000 til 2003 er 125 miles pr gallon ved bykjøring, 100 mpg ved landveiskjøring og 112 miles ved blandet kjøring. Til sammenlikning vil en europeisk bil som har et forbruk på 0,50 l/mil ved landeveiskjøring og 0,65 ved bykjøring få en EPA rangering med henholdsvis 47 mpg og 36 mpg. Slitedeler. Batteripakken i RAV4 EV er en slitedel. I dag er den bare tilgjengelig fra tredjepartsleverandører og prisen (eBay 2007) er USD 26 000. Det er verd å merke at prisen påvirkes sterkt av at denne bilmodellen er produsert i et lite antall. Andre deler i RAV4 EV er de samme som i den bensindrevne RAV4, det gjelder f.eks bremser, servostyring, klimaanlegg, dekk og hjuloppheng. Prototype. RAV4 EV før-produksjon-prototyper ble først satt inn i et konfidensielt evalueringsprogram med elektriske kjøretøyer over hele USA. Prototypene var basert på den mindre, kortere, to-dørs versjonen av RAV4. Noen av disse var utstyrt med NiMH-batterier fra Panasonic og andre med bly/syre-batterier fra Panasonic. Disse batteriene ble senere brukt i GMs EV1 og enkelte hybridmodeller fra GM. Prototypene var også utstyrt med Level II ladere og en tilkobling i støtfangeren foran som var laget av Yazaki. Begge typene ble tatt godt imot. Brukerne i evalueringsprogrammet var ansatte i offentlige etater. De betalte derfor ikke personlig for de dyrere og mer avanserte NiMH batteriene. Bilene med denne batteritypen fikk bedre karakterer i programmet på grunn av lengre rekkevidde. Energieffektiviteten i denne batteritypen var imidlertid ikke like god som i versjonen med bly/syrebatterier. Siden det var lite hensiktsmessig å utviklet to batterityper for et begrenset modellprogram, valgte Toyota ett – det mer effektive og dyrere NiMH-alternativet. Dette gave en høyere produksjonskostnad og dermed også høyere bilpris. Tilhengere av elektriske biler uttrykte skuffelse over at bare NiMH-batteriene ble satt i produksjon. Mange påstod at Toyotas valg av NiMH-batterier motarbeidet utviklingen av kostnadseffektive el-biler med bly/syre-batterier som hadde skjedd på 1990-tallet. De mente at videre utvikling av denne teknologien kunne resultere i ytelser som var like høye som for NiMH, men til en langt lavere pris. De argumenterte for at en el-bil for praktisk bruk ville få en vesentlig lavere pris med en slik løsning, og dermed ville man også oppnå en høyere aksept av elektriske biler. Firmabiler. Fra 1997 var RAV4 EV bare tilgjengelig i firmabilmarkedet hos noen få forhandlere på 3 års leasingkontrakter. Bilene ble ikke solgt eller leaset til private. I 2001 ble leasing også tilgjengelig for mindre virksomheter som hadde en ”firmabilflåte” med kun én bil. Utviklingen av bilen og markedsføringen hadde i første rekke sammenheng med pålegg fra myndighetene i California med krav til null-utslippsbiler. Salg til private. Fra mars 2002, da Toyota endret sin policy, kom Toyota RAV4 EV også i salg til private. 328 ble solgt og levert frem til produksjonen ble stoppet i november samme år. Toyota hadde på dette tidspunktet oppfylt sin forpliktelser vedrørende null-utslippsbiler i forhold til myndighetene i California. Anbefalt utsalgspris for RAV4 EV var USD 42 000, men forskjellige, offentlige støtteordninger brakte prisen i California ned til overkommelige USD 29 000 (33 000 for enkelte biler i 2003) inkludert hjemmelader. Alle kjøperne som hadde tegnet kontrakt fikk levert sine biler. De siste leveringene skapte imidlertid viss problemer siden Toyota hadde undervurdert etterspørselen. De siste bilene måtte settes sammen av reservedeler og de siste bilene ble derfor ikke levert før i september 2003. Utstyrsnivået i disse siste bilene varierte også ettersom deletilgangen ikke var 100%. Enkelte av 2003 EV-modellen har derfor deler som er hentet fra 1999 bensinmodell. Videre produksjon ble etter hvert umulig ettersom Chevron fikk kontroll over NiMH EV-95 batteriet gjennom fusjonen med Texaco som hadde kjøpt patentrettighetene fra GM. Chevron vant en sak mot Panasonic og Toyota og partene ble forlikt med en utbetaling på USD 30 000 000. Produksjonsanlegget for NiMH-batteriene ble stengt og utstyret demontert. Flere detaljer er ikke kjent siden den rettslige avgjørelsen fra ICC International Court of Arbitration, er taushetsbelagt. I dag tillater Chevron-Texaco bare produksjon av mindre NiMH-batterier og disse har ikke kapasitet til å drive el-biler. I 7 måneder i 2002 var en el-bil med utseende som en helt vanlig, konvensjonell bil tilgjengelig i markedet for første gang på mange årtier. Bilen var ikke lett å få tak i. Bare én selger hos 10-12 utvalgte forhandlere i California var autorisert til å selge RAV4 EV. Den som ikke visste om bilen, ville ikke kunne kjøpe (eller se) den. Mange kjøpere endte derfor med en Prius, selv om de i utgangspunkt hadde ønsket seg en el-bil. Produksjonsstopp. Toyota avsluttet RAV4 EV programmet en dag etter at myndighetene i California hadde vedtatt nye retningslinjer for utslipp. Null-utslippskravene var borte og erstattet med krav som hybridbiler kunne tilfredsstille. De nye reglene var utarbeidet slik for at man både kunne redusere utslipp og samtidig få frem biler som hadde lavere pris og større bruksområde enn el-biler. Fortsatt service. I likhet med andre produsenter, begynte Toyota å demontere RAV4 EV etter at leasingkontraktene var gått ut. Eierene fikk ikke kjøpe ut bilene. I 2005 ble det inngått en avtale mellom Toyota og (nå) om å stoppe demonteringen og gjøre videre drift av kjøpte og leasede biler enklere. Selv om bilene ikke selges lenger, leverer enkelte Toyota-forhandlere (spesielt i California) service til RAV4 EV. Flere hundre eiere av RAV4 EV over hele USA bruker daglig RAV4 EV. De har etablert sitt eget nettsamfunn og funnet utstyrspakker til RAV4 EV som aldri har vært tilbudt fra Toyota, blant annet nøkkelfri sentrallås og fartsholder. Fremtidig utvikling. Toyota har ikke uttrykt interesse for å ta opp igjen produksjonen av RAV4 EV. Tilhengere håper at det vil bli mulig å produsere batterier som kan brukes i slik biler til en pris som ansees rimelig av bilkjøpere flest. På grunn av patentrestriksjonene på NiMH-batterier, er det små firmaer som lager byttebatterier for RAV4 EV (og andre el-biler) ved å sette sammen batteripakker. Disse koster i dag mer enn hele bilen er verd. Større virksomheter arbeider med å utvikle effektiv produksjon av lithium-ion-batterier og andre batterityper. Salg. "* Estimat, basert på serienummerne 1001 til 2575" Zander Kaaes stiftelse. J. J. Reichborn tegning fra 1768 hovedbygningens fasade mot Kong Oscarsgate Sidefløyer Zander Kaaes stiftelse ligger i Kong Oscars gate 67 i Bergen. Bygningen ble tegnet av Johan Joachim Reichborn og oppført i 1769–1770. Den «milde stiftelsen» ble opprettet av kjøpmann og legatstifter Zander (egentlig Alexander) Kaae (1712–1765) for eldre trengende. Bygningen huset opprinnelig 14 mennesker. Senbarokkbygningen har en hovedbygning og to sidefløyer. Bygget hadde ifølge Reichborns tegning en rikt utformet ark i rokokkostil, men denne arken ble bygget om. Zander Kaaes stiftelse ble fredet av Riksantikvaren i 1927. I 1978 ble bygningen tilpasset ny bruk. I førsteetasje ble opprinnelig plan i stor grad behold, men det ble skåret ut åpninger for nye dører mellom to og to kammers og installert små baderom. I andre etasje ble det også gjort endringer på plan og innredet med noen større rom. Mellom 1983–2002 ble bygningen brukt av Bergen kommune som eldreboliger og flyktningemottak. De siste årene har bygningen blitt leid ut som studentboliger. Zander Kaaes stiftelse la i juni 2011 bygningen ut for salg med en prisantydning på 10. mill. kroner. Fylkesvei 214 (Aust-Agder). Fylkesvei 214 (Fv214) i Aust-Agder går mellom Hisøy kirke og Rennebakken (Kolbjørnsvik) i Arendal kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 214 Fylkesvei 213 (Aust-Agder). Fylkesvei 213 (Fv213) i Aust-Agder går mellom Hisøy kirke og Havsøy brygge i Arendal kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 213 Fylkesvei 224 (Aust-Agder). Fylkesvei 224 (Fv224) i Aust-Agder går mellom Hesthagen og Åmlandsneset i Lillesand kommune. Veien er 1,7 km lang. Eksterne lenker. 224 Salar de Coipasa. Satellittbilde av Salar de Coipasa Salar de Coipasa er en saltslette i departementet Oruro i Bolivia, omtrent 160 km sør for byen Oruro nær grensen mot Chile. Saltsletten ligger øst i Andesfjellenes altiplano 3680 meter over havet. Den er omtrent 70 km lang og 50 km bred og har et areal på 2218 km². På det tykkeste er saltlaget 100 m dypt, og det er den nest største saltsletten i Bolivia etter Salar de Uyuni. Saltsletten er også habitat og hekkeområde for flamingoer. Fylkesvei 223 (Aust-Agder). Fylkesvei 223 (Fv223) i Aust-Agder går mellom Hellenes og Langholmsund i Lillesand kommune. Veien er 900 meter lang. Eksterne lenker. 223 Vertikal labret-piercing. Vertikal labret-piercing er en labret- og leppe frenulum-piercing, der piercingen går vertikalt fra ytterhuden i underleppen og ut gjennom underleppen, så begge sider av smykket syntes. Det vanligste smykket som brukes til denne piercingen er en krummet barbell. Alternative piercingstiler av vertikal labret-piercing er slangebitt, edderkoppbitt, hoggormbitt og Cyberbitt. Historie. Denne piercing-typen var først en labret-piercinger som var utført feil. Etter dette tipset om denne feilen ble den i 1995 godkjente Body Modification Ezine denne piercingen som en egen type piercing. Siden har denne piercingen blitt stadig mer populær blant kvinner. Utføring. Denne piercingen er relativt lett å utføre. Grotiden er fra seks til åtte uker. Det er viktig å ikke treffe noen arterier under piercingen som er av stort antall i underleppen. Risiko. Risikoen ved denne piercingen er at den ene siden kan gro inn i leppen. Dette kan hindres ved riktig piercing og riktig smykke. Et problem med denne piercingen er at den gjøre skader på tennene, ved at ringen eller barbellen sliter på tennene. En måte å forhindre dette på er å bruke smykker laget av glass, tre, bioplast eller PTFE. Etterbehandling. For etterbehandling av en slik piercinger er det vanlig å bløte piercing opp med en litt saltholdig veske to til tre ganger daglig. Bløt såret i tre til fire minutter og man hindrer blod og lymfeubehag på grunn av smykket (dette gjøres på begge sider). Det er her viktig at blandingsforholdet er riktig. Fjern så restene med en bomullspinne, og sett så smykket rolig igjennom piercingen. Andre ting man kan gjøre er å unngå røyking, alkohol og mat med mye krydder til piercingen har grodd helt til. Alex Soler-Roig. Alex Soler-Roig (født 29. oktober 1932) er en tidligere racerfører fra Spania som fra til kjørte Formel 1. Han deltok under 10 løp, men kvalifiserte seg bare til seks av dem. Han kom aldri til mål i noen av løpene og fikk da aldri noen poeng. Fylkesvei 234 (Aust-Agder). Fylkesvei 234 (Fv234) i Aust-Agder går mellom Borkedalen og Furulunden i Lillesand kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 234 De tre kløfter. De tre kløfter, eller "raviner" eller "slukter" (kinesisk: 三峡; pinyin: "Sānxiá") er navnet på det idylliske berg- og naturskjønne landskapet som floden Chang Jiang renner igjennom ca. 200 km på vei fra Chongqing til Hubei. Det er et historisk viktig område, og før det ble nesten helt neddemmet frem til 2009 på grunn av De tre kløfters demning var det blant Kinas fremste turistattraksjoner. Kraichbach. Kraichbach er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høgre med en lengde på 50 kilometer. Elven har sitt utspring ved Sternenfels mellom Schwarzwald og Odenwald, og renner igjennom Kraichtal og Hockenheim før den munner ut i Rhinen ved Ketsch. Vora. Vora er et fjell beliggende i Myklebustdalen i Breim i Gloppen kommune, fjellet har en høyde på 1435 meter over havet. Hekseprosessene. I likhet med fjellet Hornelen i Bremanger, gikk det historier om at Vora var et samlingssted for heksesabbater. På 1600-tallet ble tre navngitte kvinner, Ragnhild Myklebust, Lussi Hole og Brite Veiteberg, brent for å ha vært med på heksesabbat på Vora. De skulle ha vært sammen med flere andre hekser fra Nordfjord og Sunnfjord. Etter dommen hadde de møtt djevelen på fjellet. Det er i senere tid reist et minnesmerke for de brente heksene ved Anda. For mer om temaet, se Hekseprosessene. Saalbach (Rhinen). Saalbach er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre. Elven har sitt utspring ved Bretten der elvene Weißach og Salzach renner sammen. Ved byen Philippsburg munner Saalbach ut i Rhinen. Ashley-piercing. Ashley-piercing er en labret- og leppe frenulum-piercing, der piercingen går vertikalt fra munnhulen og ut gjennom underleppen (istedenfor fra ytterhuden hos vertikal labret). Denne piercingen er sjelden og unik, da bare en side av piercingen delevis vises. Det eneste smykket som passer til dette er en krummet barbell. Alternative piercingstilerer av Ashley-piercing er slangebitt, edderkoppbitt og hoggormbitt. Historie. Denne piercingen er en videreutvikling av vertikal labret-piercingen som i utgangspunktet ble utført feil. Utføring. Denne piercingene er relativt lett å utføre. Grotiden er fra seks til åtte uker. Det er viktig å ikke treffe noen arterier under piercingen som er av stort antall i underleppen. Risiko. Risikoen ved denne piercingen er at den ene siden kan gro inn i leppen. Dette kan hindres ved riktig piercing og riktig smykke. Et problem med denne piercingen er at den gjøre skader på tennene, ved at ringen eller barbellen sliter på tennene. En måte å forhindre dette på er å bruke smykker laget av glass, tre, bioplast eller PTFE. Etterbehandling. For etterbehandling av en slik piercinger er det vanlig å bløte piercing opp med en litt saltholdig veske to til tre ganger daglig. Bløt såret i tre til fire minutter og man hindrer blod og lymfeubehag på grunn av smykket (dette gjøres på begge sider). Det er her viktig at blandingsforholdet er riktig. Fjern så restene med en bomullspinne, og sett så smykket rolig igjennom piercingen. Andre ting man kan gjøre er å skylles piercingen med antibakterielt munnvann to til tre ganger daglig, så såret gror fortere. Det er her viktig at munnvannet ikke inneholder alkohol. Man bør også ungå røyking, alkohol og mat med mye krydder til piercingen har grodd helt til. Weschnitz. Weschnitz er en elv i Baden-Württemberg og Hessen i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 60 kilometer. Den har sitt utspring i Odenwald i kommunen Grasellenbach. Elven renner først nordover et lite stykke før den snur sørvestover og gjennom Fürth, Rimbach, Mörlenbach, Birkenau og Weinheim, hvor den snur nordvestover og deler seg i to grener. Ved Lorsch renner de to grenene sammen igjen. Nordvest for atomkraftverket Kernkraftwerk Biblis munner Weschnitz ut i Rhinen. Modau. Modau er en elv sør i Hessen i Tyskland og er en av sideelvane til Rhinen fra høyre med en lengde på 30 kilometer. Elven har sitt utspring i Odenwald ved Neunkircher Höhe og renner nordover gjennom flere landsbyer i kommunen Modautal, for så å renne videre gjennom Ober-Ramstadt og vestover til Stockstadt. Her renner Modau langs ytterkanten av naturreservatet Kühkopf-Knoblochsaue, hvor den så munner ut i Rhinen. Giro d'Italia 2009. Giro d'Italia 2009 var den 92. utgaven av Giro d'Italia. Det var også en jubileumsutgave, i og med at det markerte 100 års-jubileet for rittet. I anledning av jubileet var alle de åtte byene som var med i den første utgaven med. Rittet startet i Venezia 9. mai, og ble avsluttet i Roma 31. mai. 6. etappe endte i Østerrike, og 7. etappen gikk fra Østerrike, via Sveits og tilbake til Italia. Rittet startet med en lagtempo, og det var to individuelle tempoetapper, den lengste på hele 61,7 km. Russeren Denis Mensjov vant rittet sammenlagt, 41 sekunder foran Danilo Di Luca. Deltakere. 22 lag var invitert, 15 av de 18 ProTour-lagene og syv profesjonelle kontinentallag. Blant de største forhåndsfavorittene var Levi Leipheimer og Ivan Basso. I tillegg ble blant andre Carlos Sastre, Damiano Cunego, Danilo di Luca, Denis Mensjov, Gilberto Simoni og Lance Armstrong nevnt blant favorittene. Vuelta a España 2009. Vuelta a España 2009 var den 64. utgaven av sykkelrittet Vuelta a España. Rittet startet 29. august i Assen i Nederland, og de fire første etappene foregikk i Nederland. Fjerde etappe endte i Belgia. Rittet ble avsluttet i Madrid 20. september. André Greipel vant fire etapper, og Alejandro Valverde vant rittet sammenlagt. Deltakere. 29 lag søkte om deltakelse, av dem ble 21 invitert. Katjusja og Fuji-Servetto var de eneste ProTour-lagene som ikke ble invitert, men Fuji-Servetto anket til CAS og fikk medhold. Fabian Cancellara (Saxo Bank), Tyler Farrar, David Millar og Julian Dean (Garmin-Slipstream) og Charlie Wegelius (Silence-Lotto) stilte alle til start i sin tredje Grand Tour for sesongen, men det var bare de to sistnevnte som hadde fullført de to foregående rittene. Wegelius brøt underveis, og Dean ble dermed den eneste rytteren som fullførte alle de tre Grand Tours i 2009. Totalt var det 198 ryttere fra 32 nasjoner til start. Oruro. Oruro er hovedstaden i departementet Oruro i Bolivia og har 216 706 innbyggere. Byen ligger omtrent midt mellom La Paz og Sucre, om lag 3710 meter over havet. Historie. Området ble bosatt i 1595 av spanjoler som var interesserte i områdets sølvforekomster, og byen ble grunnlagt av spanjoler som ønsket å gjøre den til sentrum for sølvgruvedrift i Uros-regionen. På den tiden het byen "Real Villa de Don Felipe de Austria", etter den spanske monarken Filip III. Da sølvforekomstene ble oppbrukt, ble byen forlatt, men på slutten av 1800-tallet ble byen gjenopprettet, nå som et tinngruvesenter. I en periode var gruven La Salvadora den viktigste kilden for tinn i verden. Gradvis tok også denne forekomsten slutt, og Oruro opplevde igjen en nedgang. I dag har byen et årlig karneval som tiltrekker seg en stor mengde turister og anses som et av de viktigste kulturelle arrangementene i Sør-Amerika. Byen har fått sitt navn etter indianerstammen Uru-Uru. Odenwald. a>, det høyeste fjellet i Odenwald Kart som viser Odenwald i Tyskland Odenwald er en fjellkjede sør i Hessen og nord i Bayern og Baden-Württemberg i Tyskland. Navnet kan ha sitt opphav som "Odins Wald" («Odins skog»), men «Odes' skog» er sannsynligvis riktigere. Odenwald grenser til elven Neckar i sør og til elven Main i øst og heller slakt mot nord og vest. Den høyaste toppen er Katzenbuckel på 626 moh. Odenwald er et friluftsted for innbyggere i Mannheim og Frankfurt, og er kjent for den rene luften. Det har tidligere vært etne helsesanatorium her av nettopp den grunn. I skogene kan man finne blåbær, jordbær og sopp. Det finnes flere vakre landsbyer i området, som Weinheim ved Bergstraße og Michelstadt sentralt i Odenwald. Her finner man brosteinsbelagte gater og arkitektur fra middelalderen. Området har relativt få turister, men byspredning og forurensning har blitt et økende problem i utkanten av området. Vi vil oss et land. "Vi vil oss et land" var blant de første illegale avisene utgitt i Norge under den tyske okkupasjonen. Den opprinnelige versjonen ble fulgt av en ny avis som nyttet samme navn og i stor grad brakte samme innhold. Det kom derfor to separate aviser med navnet «Vi vil oss et land», både originalversjonen og det som etter hvert ble "Vi vil oss et land Utgave B". Førsteutgaven fra oktober 1940 hadde Per Sivles dikt «Vi vil oss et land» på forsiden, og en «programerklæring» med to grunner for å utgi avisen: «"For det første vil vi vise at kampen for et fritt Norge føres og kommer til å føres inntil frihets time slår. For det annet er det i nordmenns sinn idag en trang til å se på trykk de tanker og følelser som lever i dem."» Andre overskrifter i førsteutgaven var: «Terbovens tale» en kommentar til talen 25. september, «Passiv motstand», «Regjeringen som "flyktet"», «Nazistisk ordbok», «Til de fagorganiserte arbeidere», «Av Fridtjof Nansens tale den 17. mai 1905» og «Ingen hederlige folk går inn i N.S.». Utgaven avsluttes med to vers av «Gud signe vår Konge god». Initiativet til "Vi vil oss et land" ble tatt av seks unge menn som hadde sloss mot den tyske invasjonen, og som deretter var blitt sittende sammen som krigsfanger internert på Hvalstadmoen. Selv om det militære nederlaget var et faktum ønsket de å fortsette motstanden. Etter at de ble frigitt møttes de høsten 1940. Etter Terbovens tale i september lanserte de den illegale avisen. Blant de seks var Sverre Hovind som var ansatt på Norsk Hydro, aktuarstudent Anthon Borch og realfagstudent Olav Gjærevoll. De seks redigerte avisen i fellesskap, men Gjærevoll sto for det meste av skrivingen. Avisen ble stensilert i hemmelighet på Hydros kontorer. Første nummeret var datert oktober 1940. Det var på 10 sider i A4-format, og opplaget 1000 eksemplarer. Nummer to kom i samme opplag, men etterspørselen oversteg alle forventninger. Man trengte høyere opplag. Utgiverne fikk kontakt med et trykkeri på Hamar, der den svenskfødte boktrykker Bjerklund og faktor Karl Hove bisto. Men man ønsket ikke å bruke trykkeriets egen sats og risikere avsløring. Derfor måtte satsen skaffes fra Oslo, og bli smuglet oppover. Max Manus var sentral i transporten. Andre som deltok i arbeidet med avisen var Kolbein Lauring, Gregers Gram og Gunnar Sønsteby. Bladets nr 4 i desember 1940 og nr 5 i januar 1941 kom begge i format som et litt stort ukeblad, og begge i 5000 eksemplarer. Førjuls-nummeret var på hele 14 sider. Nå ble avisen også spredt langt utenfor Oslo. En stor koffert med aviser ble sendt til Trondheim. Men høyt opplag og mye eksponering økte risikoen, og tyskerne rullet opp noe av apparatet bak avisen. Boktrykkeren på Hamar ble arrestert. Nr 5 av avisen måtte lages på en duplikator på Gjærevolls hybel. Selv ble han snart arrestert. Han klarte imidlertid å spille uskyldig og slippe unna. Manuskriptene til nr 6 fikk han i siste øyeblikk stukket unna. De ble destruert. Noen måneder senere kom han seg over til Sverige. Halvparten av den opprinnelige gruppen bak avisen ble arrestert, og denne organisasjonen gikk i oppløsning. Gjærevolls gruppe hadde imidlertid avtalt at andre skulle ta opp aktiviteten om de selv ble tatt, og i Blindern-miljøet fikk publikasjonen derfor raskt en oppfølger i den illegale avisen "Eidsvoll" «Utgave B». Og selv om tyskerne hadde stanset "Vi vil oss et land", levde også denne videre! I første nummer hadde den trykket følgende oppfordring: "«Ta noen gjennomslag og spre dem til venner og kjente. På den måten kan du støtte Norge i kampen mot NS og tyskerne, for frihet og fred»." Oppfordringen ble fulgt. To kamerater i et større Oslo-firma, Inge Lorange og Johnny Houlder stensilerte opp avisen i skjul på kontoret. Noe av stoffet ble kuttet, men slagordet «Gud bevare Kongen og fedrelandet» føyet til på slutten. Også neste nummer av originalavisen ble «gjenfødt» på denne måten. De nye utgiverne kjente ikke de opprinnelige utgiverne, de trodde det var originalmanuskripter de utga. Etter hvert får også den nye avisversjonen mer eget stoff. De to utgiver-miljøene oppdaget med forundring, nesten litt irritasjon, hverandres publikasjoner. Og ga uttrykk for det i spaltene. I forsoningens ånd proklamerte de nyeste utgiverne at de, for å unngå forveksling, skulle benevne sin versjon «Utgave B». Siden de to avismiljøene ikke kjente hverandre fikk ikke tyskernes første opprulling noen direkte konsekvenser for Utgave B. Den ble nå stensilert i et kjellerlokale i Pløens gate. Senere trykkes den i en leilighet på Grorud. Carsten Middelthon, Stein Bergh-Jacobsen og Odvar Berrefjord redigerte avisen en stund. Senere ble journalist Ola Brandstorp redaktør. Utgave B fortsatte å komme ut til senhøstes 1942. Da var mange av de sentrale bak avisen blitt aktive i Milorg, og avisen ble lagt ned av sikkerhetsgrunner. Flere av de som hadde vært involvert var dessuten blitt arrestert eller hadde måttet flykte til Sverige eller England. Blant disse var Olai Lorange, som var 66 år da han ble arrestert. En av de aktive var Arvid Hansen, som senere ble lagfører i Milorg. Norsk og tysk politi kom på sporet etter ham, stormet hjemmet en natt og skjøt ham og hans far. "Vi vil oss et land" ble den siste tiden trykket i huset til Peter Christensen. Han ble arrestert, og et år etter henrettet i Trandumskogen. Wisper. Wisper er en elv i Hessen vest i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 30 kilometer. Elven har sitt utspring vest i Taunus i Rheingau-Taunus-Kreis nær et lite tettsted kalt Wisper. Elven renner sørvestover gjennom den tett skogkledde dalen med noen ruiner av slott fra middelalderen. Det omliggende området er et populært friluftsområde, og den kunstig innsjøen Wispersee er fylt med ørret og er et populært fiskested. Wisper munner ut i Rhinen ved Lorch. Kolbein Lauring. Kolbein Widrik Lauring (født 15. juni 1914, død 31. mai 1987) var en norsk motstandsmann under den andre verdenskrig. Kolbein Lauring vokste opp på Ljan, utenfor Oslo, hvor han var barndomsvenn med Max Manus. De to var også sammen under førstegangstjenesten og i Vinterkrigen. De deltok også sammen i kampene ved Kongsvinger under angrepet på Norge i 1940. Sammen med Max Manus, Gregers Gram og Gunnar Sønsteby ga han ut den illegale avisen "Vi vil oss et land". I 1941 ble Lauring arrestert av Gestapo, og sendt til Grini hvor han satt i to år og ni måneder. Da han slapp ut begynte han igjen med illegal aktivitet, og sammen med Manus deltok han i flere aksjoner de siste to år av krigen. Fra 1944 var han med i sabotasjegruppa Oslogjengen. Lauring giftet seg i 1944 med Kari Lauring, som ble tildelt den britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom for sin krigsinnsats. Lauring ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren for sin innsats for fedrelandet under andre verdenskrig. For innsatsen som livvakt for kongefamilien i frigjøringsdagene 1945 ble Lauring, sammen med atten andre livvakter, tildelt H.M. Kongens Erindringsmedalje med spenne «1940–1945» i 1946. Han var også ansatt i Manus sitt kontormaskinfirma "Max Manus A/S" etter krigen. Kolbein Lauring er begravet på Nordstrand kirkegård. I filmen Max Manus fra 2008 ble han spilt av Christian Rubeck. Levva livet! "Levva livet!" er et musikkalbum fra 1984 med Åge Aleksandersen. Albumet lå i 37 uker på VG-lista i 1984/1985 med førsteplass som beste plassering. Albumet var tidenes mest solgte album i Norge med over 260 000 solgte eksemplarer. Wied (elv). Wied er en elv i Rheinland-Pfalz i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 102 kilometer. Elven renner hovedsakelig sørvestover gjennom Westerwald og har sitt utspring nær Dreifelden. Wied renner gjennom Altenkirchen, Neustadt og Waldbreitbach før den munner ut i Rhinen ved Neuwied. Düssel. Düssel er en elv i Nordrhein-Westfalen i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre. Elven har sitt utspring mellom Wülfrath og Velbert. Den renner vestover gjennom Neandertal, der de første fossilene av neandertalerne ble funnet i 1856. Düssel munner ut i Rhinen ved Düsseldorf, og navnet "Düsseldorf" stammer fra elven, der "dorf" betyr liten by. Lippe (elv). Lippe er en elv i Nordrhein-Westfalen i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 255 kilometer. Elven har sitt utspring ved kanten av Teutoburger Wald i Bad Lippspringe nær byen Paderborn. Den renner vestover gjennom Paderborn, Lippstadt og så nordover langs kanten av Ruhrområdet gjennom byene Hamm, Lünen, Haltern og Dorsten. Elven munner ut i Rhinen ved Wesel. På grunn av avløpsvann fra industrien og oppretting av elveløpet var Lippe i en økologisk utfordrende tilstand. For tiden blir det gjort tiltak for å gjenopprette dyrelivet i elven. Området Kreis Lippe er kalt opp etter elven, og dette var en delstat i Det tysk-romerske riket og er i dag et "landkreis" i Nordrhein-Westfalen. Zenny de Azevedo. Zenny de Azevedo kjent som Algodão (født 1. mars 1925 i Rio de Janeiro, død 10. mars 2001) var en brasiliansk basketballspiller som deltok i flere olympiske leker, 1948 i London, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Algodão vant en olympisk bronsemedalje i basketball under OL 1948 i London. Han var med på det brasilianske laget som kom på tredje plass i basketturneringen bak USA og Frankrike. Det var andre gang som basketball sto på det olympiske programmet, tjuetre lag deltok i turneringen. Brasil vant over Tsjekkoslovakia i kvartfinalen men tapte semifinalen til Frankrike med 33-45 som siden tapte finalen til USA. Brasil beseiret Mexico i bronsefinalen med 52-47. Tolv år senere, under OL 1960 i Roma, vant Algodão sin andre olympiske bronsemedalje i basketball med Brasil. Myklebustdalen (Gloppen). "Denne artikkelen gjelder Myklebustdalen i Gloppen. For andre daler med samme navn se Myklebustdalen (andre betydninger)" Myklebustdalen er en dal beliggende øst i Gloppen kommune. Dalen er en v-dal med svært bratte fjellsider, og ligger nord/sør fra Byrkjelo til Stardalen i Jølster. Sanddalsvatnet ligger i bunnen av dalen, omringet av frodige jordbruksområder. Sandal kraftverk ligger overfor Sandalsvatnet, og nytter fallet i Sandalselva i sin produksjon. Det finnes flere elver og fossefall i området som er egnet for lokale private kraftverk, men av hensyn til naturvern lar disse planene vente på seg. Spirefossen er en slik foss med et fall fra breen på 690 meter. En rekke av fjella i området er kjente for sine høye fall mot dalen. Myklebustbreen dekker fjella mot øst, der fjellet Snønipa utgjør det høyeste punktet. Vora er et sagnomsust fjell i området som ble knyttet til hekseprosessene i Nordfjord. Det ble fortalt at heksene møttest til sabbat på dette fjellet. Tre navngitte kvinner ble brent på bålet etter beskyldninger om at de hadde møtte selveste djevelen på Vora. Alan Cunningham. Alan Gordon Cunningham (født 1. mai 1887, død 30. januar 1983) var en britisk general, kjent for seieren over italienske styrker under Felttoget i Øst-Afrika. Han er den yngre broren av admiralen Andrew Cunningham. Tidlig karriere og første verdenskrig. Cunningham ble født i Dublin i Irland. Han ble utdannet ved Cheltenham College og Royal Military Academy før han ble hæroffiser i 1906. Under første verdenskrig tjenestegjorde han i Royal Horse Artillery og mottok et Military Cross i 1915 og et Distinguished Service Order i 1918. I 1937 ble artillerikommandør i 1. infanteridivisjon. I 1938 ble han forfremmet til Generalmajor (Major-general) og sjef for 5. luftverndivisjon. Andre verdenskrig. I begynnelsen av andre verdenskrig kommanderte, i korte perioder, Cunningham flere infanteridivisjoner i Storbritannia før han ble forfremmet til generalløytnant (lieutenant-general) og kommandør for de britiske og samveldestyrker i Britisk Øst-Afrika. Under Felttoget i Øst-Afrika fikk Cunningham ordre av general Archibald Wavell (øverstkommanderende for Midtøstenkommandoen) å gjenerobre Britisk Somaliland og erobre Addis Abeba i Etiopia fra italienerne. Samtidig skulle generalløytnant William Platts styrker i Sudan rykke inn i Etiopia gjennom Eritrea. Cunninghams fremrykking startet med okkupasjonen av havnebyene Kismayo og Mogadishu ved kysten av Italiensk Somaliland. De italienske styrkene hadde allerede trukket seg tilbake videre inn i landet. 6. april 1941 entret Cunninghams styrker Addis Ababa. 11. mai møtte Cunninghams nordligste styrker, under ledelse av den sørafrikanske brigader Dan Pienaar, Platts styrker under generalmajor Mosley Mayne under beleiringen av Amba Alagi. 20. mai mottok Mayne den italienske hæren i Øst-Afrikas, under ledelse av Amedeo av Aosta, kapitulasjon ved Amba Alagi. Cunninghams felttog var raskt og resulterte i 50 000 krigsfanger og kun 500 egne omkomne. På grunn av suksessen i Øst Afrika ble Cunningham utnevnt til sjef for den nye Åttende armé i Nord-Afrika i august 1941. Hans første oppgave var fra 18. november å lede general Claude Auchinlecks offensiv igjennom den libyske ørkenen. Felttoget støtte fort på problemer som gjorde at Cunningham ville avbryte felttoget. Hans overordnede delte ikke denne oppfatningen og han ble avsatt. Han returnerte til Storbritannia og tjenestegjorde først som kommandant for forsvarshøyskolen (the Staff College) (1942), så som øverstkommanderende i Nord-Irland (1943) og Øst-England (1944). Cunningham ble adlet i 1941. Han ble utnevnt til ridder storkors av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden og ridder kommandør av Order of the Bath. Etter andre verdenskrig. Etter andre verdenskrig returnerte Cunningham, som i 1945 var blitt forfremmet til general i 1945, til Midtøsten som Høykommissær til det britiske Palestinamandatet fra 1945 til 1948. I 1948 utløp det britiske mandatet og staten Israel ble opprettet. Cunningham døde i Tunbridge Wells i Kent i England. Oude IJssel. Oude IJssel, eller Alte Issel på tysk, (begge navnene betyr «Gamle IJssel») er en elv i Tyskland og Nederland og er en av sideelvene til IJssel fra høyre med en lengde på 80 kilometer. IJssel er en av grenene i Rhindeltaet og Oude IJssel var den øvre leien til IJssel frem til man gravde ut en kanal til Rhinen, sannsynligvis i romertiden. Rhinen ble da det største bidraget til IJssel, selv om relativt lite av vannet i Rhinen renner denne veien og inn i IJssel–systemet. Forskjellige sideelver kan likevel gi ganske mye vann til den totale vannføringen i elven, for eksempel elvene Berkel og Schipbeek. IJssel er den eneste grenen av Rhindeltaet som mottar sideelver istedenfor å spre seg ut i flere grener. Bare nær munningen av IJssel deler den seg opp i flere grener i det mindre IJsseldeltaet. Kilden til Oude IJssel ligger nær Borken i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Elven renner først sørvestover før den nesten når Rhinen nær Wesel, hvor den snur nordvestover. Etter Isselburg krysser elven grensen til Nederland (og provinsen Gelderland). Elven fortsetter ved å renne gjennom Doetinchem før den munner ut i IJssel ved Doesburg. Panama-jernbanen. Kart fra 1861 over Panama-jernbanen, fra The Cooper Collections. Panama-jernbanen (Panama Canal Railway Company) er en jernbanestrekning, som forbinder Atlanterhavskysten med stillehavskysten gjennom Panama i Mellom-Amerika. Banen strekker seg over 77 kilometer på Panamaeidet, fra Colón til Panama by (over Gatún, Bujio, Barbacoas, Matachin og Summit). Ved åpningen i 1855 var banen kjent som den "inter-oceaniske jernbane", og den ble senere beskrevet som verdens første transkontinentale jernbane. Byggingen av jernbanen begynte i 1850, og den 28. januar 1855 kunne hele strekningen tas i bruk. Den primære årsaken til byggingen av banen var gullrushet i California i 1848, som betydde en kraftig økning i transporten til California. Et halvt århundre senere var jernbanen av vital betydning i konstruksjonen av Panamakanalen, som følger en parallell rute. Etter andre verdenskrig ble det ikke foretatt mange forbedringer av jernbanen. Banen begynte å forfalle etter at USAs regjering i 1979 overlot den til Panamas regjering. Den 19. juni 1998 overgikk kontrollen med jernbanen til det private selskapet Panama Canal Railway Company (PCRC), et konsortium eid av Kansas City Southern Railroad og det privateide selskapet Lanigan Holdings, LLC. I 2000 og 2001 ble banen oppgradert i et stort prosjekt med det formål å kunne håndtere store shippingcontainere, som et supplement til frakt gjennom Panamakanalen. Banen er ensporet med enkelte krysningsspor. Opprinnelig var sporvidden 1524 mm, men ved 2000-2001-prosjektet fikk den normalspor (1435 mm), for å kunne anvende standardutstyr. Nada Surf. Nada Surf er et amerikansk band, stiftet i New York, USA i 1992 av Matthew Caws og Daniel Lorca. De er kanskje mest kjent for sangen «Popular» fra debutalbumet "High/Low" som ble gitt ut i 1996. Berkel. Berkel er en elv i Nederland og en av sideelvene til IJssel fra høyre. Elven har sitt utspring i Billerbeck i Tyskland nær byen Münster i Nordrhein-Westfalen, og krysser grensen til Nederland nær Vreden (Tyskland) og Rekken (Nederland). Herfra renner elven gjennom provinsen Gelderland og munner ut i IJssel ved Zutphen etter om lag 110 km. Før jernbanen kom til området var Berkel en stor transportåre for varer fra Münster til Eibergen, Borculo og Zutphen, transportert i båter med flat bunn kalt "Berkelzompen". I 1950-årene ble den nederlandske delen av elven kanalisert for å hindre flom og for å bedre dreneringen. I nyere tid har de gamle svingene i elva blitt ført tilbake i sitt naturlige leie. Avondale (Harare). Avondale er en forstad til Harare i Zimbabwe. Avondale, som ligger cirka 3,5 km nord for Harare sentrum, ble forstad i 1903 og er dermed Harares eldste forstad. Avondale besto i begynnelsen kun av en gård som produserte melk og har sitt navn etter Avondale i County Wicklow i Irland. Avondale ble innlemmet i Harare kommune i 1934. Den første offisielle ekteskapsinngåelsen i Zimbabwe fant sted på Avondale-gården i 1894 da greve de la Panouse giftet seg med Fanny Pearson (grevinne Bilie). Grevinne Billie styrte gården og forsynte Harare (da Salisbury) med 100 flasker melk til dagen og 50 kilo smør i uken. Avondale har vokst og omfatter i dag også et område kalt Avondale West. I Avondale finnes et kjøpesenter, med to supermarkeder, et loppemarked, tre kinoer og flere restauranter, inludert The Italian Bakery, Scoop, Nando's, XO, Faith Wear og andre butikker og virksomheter. Schipbeek. Schipbeek er en elv i Nederland og en av sideelvene til IJssel. Elven er også en fortsettelse av Buurser Beek. Den virkelige kilden til Schipbeek ligger i Tyskland vest i Nordrhein-Westfalen, i Ahauser Aa, som Alstätter Aa, Buurser Beek som til slutt er forbundet med Schipbeek. Borrowdale (Harare). Borrowdale er en velstående forstad nord i Harare i Zimbabwe. Kontrovers. I 2006 ble flere innbyggere (inkludert britiske aristokrater) av den for det meste velstående hvite forstaden kastet ut fra sine hjem på grunn av nærheten til Mugabes nye hjem i forstaden. I 2007 kom forstaden igjen i søkelyset da det ble meldt om at 100 hovedsakelig hvite ungdommer hadde blitt arrestert under et raid mot nattklubben Glow Nightclub. De ble transportert i to politibusser og avholdt på politikammeret i sentrum av Harare. Ifølge øyevitner ble flere av ungdommene angrepet av politiet. I 2008 meldte The Guardian om stadig mer fiendtlig innstilte holdninger til det urbane hvite samfunnet i Zimbabwe. Federbach. Federbach er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og er en av sideelvene til Rhinen med en lengde på 27 kilometer. Elven renner mellom Karlsruhe og Rastatt. Federbach ble i 1900 lagt om mellom Bietigheim og Durmersheim til en nytt elveleie som lå lenger øst enn det opprinnelige leiet. Denne "Federbachkanalen" ble utvidet i bredden i 1929. Gullrush. Reklameplakat for skipsbilletter til California under gullrushet der. Et gullrush er en periode med febrilsk migrasjon av arbeidere inn til et område med drivverdige forekomster av gull eller andre edle mineraler. Åtte gullrush fant sted i løpet av 1800-tallet, i Argentina, Australia, Brasil, Canada, Chile, New Zealand, Sør-Afrika og USA. Et typisk tegn ved gullrushene var ideen at hvem som helst kunne finne store mengder gull, og en enkeltperson kunne bli rik over natten. Den historiske betydningen av gullrushene har gjort at begrepet også blir brukt rundt hvilke som helst kapitalistiske økonomisk foretak der deltakerne konkurrerer med hverandre i et åpenbart lukrativt nytt marked, ofte forårsaket av teknologiske nyvinninger. Xi Jinping. Xi Jinping (kinesisk: 习近平, pinyin: "Xí Jìnpíng", født 1. juni 1953 i Beijing i Folkerepublikken Kina) er en kinesisk kommunistisk politiker og en av Folkerepublikken Kinas øverste ledere. Han er (2008) Folkerepublikkens visepresident, det høyestrangerte medlemmet av kommunistpartiets sekretariat, rektor for den sentrale partiskolen og leder av politbyråets stående komité, som er Kinas i praksis viktigste politiske organ. Xi stammer fra fylket Fuping i prefekturet Weinan i provinsen Shaanxi og er yngste sønn av Xi Zhongxun, som var en av grunnleggerne av den kommunistiske geriljabevegelsen i provinsen og som senere ble visestatsminister i Folkerepublikken Kina. Under Kulturrevolusjonen tapte Xis far alle sine politiske verv og ble sendt til indre eksil i Henan-provinsen – han ble fabrikkarbeider i Luoyang. Han ble ikke rehabilitert før i 1980. Xi hadde ikke lenger farens beskyttende hånd over seg, og ble sendt til arbeid på landsbygden i 1969 i fylket Yanchuan i Shaanxi. Xi ble med i kommunistpartiets ungdomsforbund i 1971 og ble han partisekretær i den arbeidsgruppen han tilhørte. Da han fikk lov til å avslutte og reise derfra i 1975, var han ennå bare 22 år. Da han senere ble spurt om sin oppfatning av den tiden på det kinesiske statsfjernsyn, svarte han: "«...det var emosjonelt. Det var en stemning. Og da Kulturrevolusjonens idealer ikke kunne realiseres, ble det klart at det hele var en illusjon...». Mellom 1975 og 1979 studerte Xi kjemiteknikk ved Tsinghuauniversitetet, og tok også juridisk doktorgrad der. Xi ble også medlem i Kinas kommunistiske parti i 1979. Deretter arbeidet han i sin fars kanselli frem til 1982. Xi innehadde under de påfølgende år forskjellige partiposisjoner i Fujian- og Zhejiang-provinsene. Først var han viseborgermester i Xiamen (Fujian), så ble han i 1993 medlem av Fujians provinsforvaltning og president for Folkekongressen i provinshovedstaden Fuzhou. Etter fem og et halvt år som stedfortredende partisekretær i Fujian (1995–2000) ble han guvernør av Fujian og samtidig medlem av partiledelsen i naboprovinsen Zhejiang. I 2002 ble han guvernør av Zhejiang. Xi ble innvalgt i partiets ledersjikt i samband med en korrupsjonssak i partiapparatet i Shanghai, som rammet Jiang Zemins «Shanghaiklikk» hardt. Det skjedde i mars 2007, da Xi overtok som partisjef i Shanghai etter den avsatte borgermesteren Chen Liangyu, som provisorisk hadde fungert som partisjef der i steden for Han Zheng. Etter at Xi ble valgt inn i politbyråets stående komité på partikongressen i oktober 2007 har han blant annet hatt det overgripende ansvaret for De olympiske sommerleker 2008. Han besøkte også Gansu- og Shaanxi-provinsene i samband med Jordskjelvet i Wenchuan 2008. Han har ansvaret for saker vedrørende Hongkong og Macao. Kombinasjonen av Xis ledende posisjoner gjør at han antas å være den nåværende leder Hu Jintaos fremtidige presumptive arvtaker av makten, når denne forventes å gå i pensjon på partikongressen i 2012. I 1987 ble Xi gift med den populære folkesangersken Peng Liyuan, som var mer kjent enn Xi innen han ble forfremmet til partitoppen. Paret har en datter. Skromma kraftverk. Skromma kraftverk er en kraftstasjon eid av Sjøfossen Energi og ligger i Gildeskål kommune i Nordland, ca. 12 mil sør for Bodø. Kraftverket henter vann fra Skromdalsvatnene. Kraftverket er et elvekraftverk, og ble bygd i 2007-2008. I desember 2008 var kraftverket under innkjøring. Det har har en planlagt årsproduksjon på 9,7 GWh per år. Kraftverket er basert på en Pelton-turbin med effekt på 2,5 MW. Vann til kraftverket føres ned fra Nedre Skromdalsvatn gjennom en 250m lang tunnel med diameter på 77cm. Huayin. Huayin, med fjellene i bakgrunnen. Huayin (kinesisk: 华阴市; pinyin: "Huàyīn Shì") er et byfylke i byprefekturet Weinan i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. I 1999 talte det 247 771 innbyggere. Elven Luo har sitt utspring i fylket, i sørøsthellingen av det for taoismen hellige fjell Hua Shan. Samferdsel. Kinas riksvei 310 går gjennom området. Denne viktige trafikkåren begynner i Lianyungang i Jiangsu, går vestover og ender i Tianshui i provinsen Gansu. Den går innom større byer som Xuzhou, Shangqiu, Kaifeng, Zhengzhou, Luoyang og Xi'an. Emerald Hill (Harare). Emerald Hill er en forstad nordvest i Harare i Zimbabwe. Forstaden kalles Emerald Hill enten på grunn av åsens farge, som kommer av de høye antallet trær, eller på grunn av forbindelser til Irland: mange gater i forstaden har irske navn. På åsen i de sentrale delene av forstaden ligger en skole for døve samt et barnehjem. I Emerald Hill finner man også St John's High School og Gateway Primary School. Emerald Hill var opprinnelig en del av Avondale og ble innlemet i Harare i 1934. Det nordvestlige hjørnet av Emerald Hill, kjent som «New Emerald Hill», var opprinnelig en del av Marlborough og ble innlemmet i Harare i 1971, men ble ikke skikkelig bebygget før i 1990-årene. Greendale (Harare). Greendale er en forstad øst i Harare i Zimbabwe. Mount Pleasant (Harare). Mount Pleasant er en forstad i den nordlige delen av Harare i Zimbabwe. Her ligger blant annet Mount Pleasant School og Universitetet i Zimbabwe. Oscar Ludvig Stoud Platou. Oscar Ludvig Stoud Platou (født i Kristiania 16. juli 1845, død 17. januar 1929) var en norsk professor i rettsvitenskap ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo). Han var sønn av overrettsjustitiarius Christian Frederik Stoud Platou og Constance Henriette Reiertsen. Han studerte jus fra 1863 og ble cand. jur i 1869, deretter sorenskriverfullmektig. Han var amanuensis ved Universitetsbiblioteket 1871-76. I 1876 ble han assessor ved Kristiania byret. Han ble dr. jur. i 1876 og var da den første som disputerte for den juridiske doktorgrad ved Det kongelige Frederiks Universitet. Han ble professor i rettsvitenskap i 1890. Han var deretter også ekstraordinær assessor i Høyesterett, medlem av aksjelovkommisjonen (1881), den nordiske sjølovkommisjonen (1882), forsikringslovkommisjonen (1883), av kommisjonen til ny lov om enkekassen (1891–92) og av nordisk kommisjon til visse tillegg til sjølovene (1911). Han satt i direksjonen for Enkekassen fra 1907 og var medlem av tilsynskomiteen for private forsikringsselskaper fra 1887 til 1901. Som rettsvitenskapsmann utgav han bøker om arverett, ekteskapsrett og selskapsrett. Han gikk av som professor i 1920. Han fikk Kronprinsens gullmedalje i 1871. Han var ridder av St. Olavs Orden, kommandør av Dannebrogordenen, ridder av Nordstjerneordenen og belgiske Leopoldsordenen. John Fang Xingyao. John Fang Xingyao (født i 1953 i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Linyi i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina, i kommunion med Paven inntil 2011 og anerkjent av den kinesiske regjering. Fang fullførte sine prestestudier ved det nasjonale presteseminar i Beijing i 1989 og ble presteviet i juli samme år av biskop Joseph Zong Huaide, som da var formann for de regimetro katolske biskopers bisperåd. Han ble bispeviet den 27. juli 1997 av biskop Thomas Zhao Fengwu av Yanzhou, og ble første biskop av Linyi siden den tyske Steylermisjonæren Charles Weber S.V.D. måtte forlate Kina etter kommunistenes maktovertagelse. Han var da også Kinas yngste biskop, og den første «offisielle» kinesiske biskop som var blitt presteutdannet helt og holdent ved et presteseminar i Kina åpnet etter at religionene fikk anledning til å gjenoppta sitt virke i 1980-årene. Han har objektivt sett pådratt seg automatisk ("latæ sententiæ") ekskommunikasjon ved å bispevie Paul Lei Shiyin 29. juni 2011 og Joseph Huang Bingzhang 14. juli 2011 uten pavelig mandat. Charles Weber. Charles Weber S.V.D. (født 28. juni 1886 i Mittelbexbach i Tyskland, død 7. august 1970) var katolsk kinamisjonær og biskop av Inchow (Linyi) i provinsen Shandong i Kina. Han ble presteviet for Steylermisjonærene den 29. september 1910 og sendt til ordenens kinamisjoner. Den 2. desember 1937 utnevnte pave Pius XI ham til apostolisk vikar av Ichow og til titularbiskop; bispevielsen fant sted 16. oktober 1938. Han ble ordinarie biskop da Ichow ble elevert til bispedømme den 11. april 1946. Etter den kommunistiske maktovertakelse i Kina ble han nødt til å forlate landet, men forble formelt biskop av Ichow inntil sin død i 1970. Joseph Gao Hongxiao. Joseph Gao Hongxiao (født i Kina) er katolsk undergrunnsbiskop av bispedømmet Kaifeng i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Gao Hongxiao ble katolsk prest innen fransiskanerordenen, og virket i bispedømmet Fengxiang i provinsen Shaanxi. Han ble ordinert til koadjutorbiskop for Kaifeng 1. januar 2005. Tidligere, den 27. oktober 2000, var en annen prest, fader Zong Changfeng i Zhouzhi (også i Shaanxi) blitt ordinert til koadjutorbiskop av Kaifeng, men ettersom myndighetene motsatte seg det, kunne han ikke flytte til Kaifeng. Dermed måtte han fortsette å virke – som om han var vanlig prest – i Zhouzhi. Ettersom han tilhørte undergrunnskirken, måtte han også periodevis holde seg skjult. Også biskop Gao måtte holde seg skjult. Den 23. september 2007 døde Kaifengs ordinarie «undergrunns»biskop, John Baptist Liang Xisheng i 84 års alder, og dermed ble biskop Gao automatisk ordinarius. Antonius Zong Changfeng. Antonius Zong Changfeng (født i 1932 i Kina, død 2011) var katolsk undergrunnsbiskop i Kina. Den 27. oktober 2000 ble han ordinert til koadjutorbiskop av Kaifeng, men ettersom myndighetene motsatte seg det, kunne han ikke flytte til Kaifeng. Dermed måtte han fortsette å virke – som om han var vanlig prest – i Zhouzhi. Ettersom han tilhørte undergrunnskirken, måtte han også periodevis holde seg skjult. Charles Vogel. Charles Vogel M.E.P. (født 3. november 1878 i Bischweiler i Elsass i Tyskland [senere fransk], død 13. april 1958 i Montbeton i Frankrike) var katolsk kinamisjonær tilhørende det parisiske ytremisjonsselskap og biskop av Shantou i Kina. Han begynte på det parisiske ytremisjonsselskap den 14. september 1897 og ble presteviet 23. juni 1901. Han reiste til Guangdong i Kina den 24. juli samme år. Først studerte han kantonesisk i Kanton samtidig som han underviste ved seminaret der. Han studerte senere hakka og virket blant hakkaene i Laolong i syv år, og lærte seg også hokkien og virket i fire år i Chaozhou dit han ble sendt i 1910. I 1915 ble han misjonsprokurator, og i 1934 ble han titularbiskop og koadjutor av Shantou. Da biskopen der, msgr. Adolphe Rayssac, trakk seg tilbake i 1935, overtok han som apostolisk vikar der. Da Shantou ble elevert til bispedømme i 1946 ble msgr. Vogel ordinær biskop der. Under sitt episkopat var han særlig opptatt av formasjonen av det kinesiske presteskap, og utviklet skoler og pastoralt arbeid, ikke minst i byen Shantou. Han ble utvist fra Kina i desember 1952, ankom Frankrike 3. april 1953 og trakk seg tilbake til Montbeton der han døde fem år etter. Arendal torv. Arendal torv er Arendals torg, og kommunens tusenårssted. Historikk. Til midt på 1800-tallet gikk sjøen helt inn hvor tovet er idag. Stedet hadde dengang navnet «Pollen», mens det som heter Pollen i dag, het den gang «Ytre Poll». Det gikk en kanal inn der det som i dag er Havnegaten, og en fra Kittelsbukt der hvor Strandgaten er idag. Gjenfyllingen begynte etter bybrannen i 1863. Gatehandlerne holdt seg i Kirkegaten og rundt «Det gamle politikammeret», men flyttet så inn på det nye torvet. Det var frem til første halvdel av 1900-tallet midtpunktet i handelsbyen Arendal. Bruk. På Arendal torv omsatte bøndene fra byens nabokommuner sine produkter. I dag er handelsvirksomheten begrenset, men det arrangeres «Bondens marked» nest siste lørdag i hver måned fra april til desember. Det er også faste blomsterhandlere på torvet. Torvet har lang tradisjon som endestasjon for byens 17. mai-tog, hvor idag 17. mai talen holdes foran Arendal bibliotek. Bygninger. Omkring Arendal torv er det flere bevarte bygninger fra gjenreisingen etter bybrannen, det er også en kjøpmannsgård i empirestil fra før brannen. En av de mest markante bygningene er det nye biblioteket, som er oppført etter kommunesammenslåingen i 1992, 7. mai 1998. Utsmykninger. Torvet har blitt utsmykket med en skulptur og to fontener. Den eldste fontenen er en jernfontene laget av A. Hendyside & Co i Derby, England. Den ble kjøpt inn av «nogle for byens forskjnnelse interesserede mænd», og skjenket byen 17. oktober 1873. Kostnaden var 2732,50 NOK. Den var opprinnelig plassert midt på torget. Den ble fjernet på 1930-tallet, men ble i 1978 plassert tilbake. I 1983 ble den flyttet til nåværende plassering, til fordel for en ny større moderne fontene. Den originale bassengfronten var i granitt, men ble byttet ut med en mindre i betong. Foran biblioteket står skulpturen «Torso» av Kristian Blystad. Den er av grovhugget diabas, og står på lys glatt granittsokkel. Den ble innkjøpt av Arendal kommune i forbindelse med byggingen av Arendals nye bibliotek, som ble åpnet i 1998. Eksterne lenker. __NOTOC__ The Graveyard. "The Graveyard" er det syvende studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond. Albumet er et konseptalbum og det første av King Diamond på Massacre Records. Albumet ble utgitt 30. september 1996 Hovedpersonen (King) i historien er ansatt hos en pervers kjeltring av en ordfører, Mayor McKenzie. En kveld kommer King over at ordføreren seksuelt misbruker sin datter Lucy. King sladrer og ordføreren vitner om at King er sinnssyk og får han innlagt på Black Hill Sanitarium. Etter flere år klarer King å rømme. Han gjemmer seg på den lokale kirkegården og planlegger sin hevn mot ordfører Mckenzie, mens han myrder alle som kommer igjennom kirkegården om natten. King er overbevist om at legenden er sann om at hvis du dør på en kirkegård og får hodet avkappet, vil ikke sjelen unnslippe og vil være i hodet i all tid. Han kidnapper derfor datteren Lucy for å bruke henne som lokkemat for å få ordføreren ut på kirkegården. Lucy blir begravet i en av 7 graver, og ordføreren får tre forsøk på å finne henne, ellers så vil King drepe dem begge. Ordføreren feiler og King slår ham bevisstløs og graver opp Lucy. Det ender med at Lucy klarer å få hodet til King avkappet av glass fra et knust vindu i kapellet, og hun tar med deg hodet til King, da legenden viser seg å være sann. Paul He Zeqing. Paul He Zeqing (født i 1968 i Kina) er katolsk biskop av bispedømmet Wanzhou i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Han kom fra en katolsk bondefamilie og begynte på presteseminaret for Sichuan i Chengdu i 1989, som en av det tredje årskullet etter seminaret ble gjenåpnet etter den relative liberalisering av religionspolitikken etter Kulturrevolusjonen. Fader He Zeqing ble bispeviet med pavelig mandat som koadjutor-biskop av Wanzhou 18. oktober 2005 av den 89 år gamle biskop Joseph Xu Zhixuan av Wanzhou. Da biskop Xu døde den 8. desember 2008 etterfulgte biskop He ham automatisk. Han har objektivt sett pådratt seg automatisk ("latæ sententiæ") ekskommunikasjon ved å bispevie Paul Lei Shiyin 29. juni 2011 og Joseph Huang Bingzhang 14. juli 2011 uten pavelig mandat. François-Ferdinand Tagliabue. François-Ferdinand Tagliabue C.M. (kinesisk: 戴世濟, pinyin: "Dai Shiji"; født 29. november 1822 i Coincy-l'Abbaye i Frankrike, død 13. mars 1890) var katolsk kinamisjonær og biskop blant annet i Beijing. Han ble presteviet den 17. juni 1848 for lasaristene og sendt til Kina. Den 24. september 1868 ble han utnevnt til koadjutor apostolisk vikar av Jiangxi og til titularbiskop, men allerede 22. juni 1869 ble han apostolisk vikar i Sørvest-Zhili. Bispevielsen fulgte 11. desember 1870. Den 5. august 1884 ble han forflyttet til det apostoliske vikariat Nord-Zhili (eller Beijing), og der var han inntil sin død i 1890. Det var under biskop Tagliabue at Beitangkirken i Beijing ble flyttet fra sitt tradisjonelle område som følge av en omfattende palassutbygging i Keiserbyen, og bygd opp på et mer romslig område i 1887, noe lenger vest i Beijing sentrum, men fremdeles på i keiserlige bydeler. Kong Lingzhong. Kong Lingzhong P.S.S. (født i Kina, død 30. oktober 1992) var regjeringsapprobert katolsk biskop av Kunming i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Han ble bispeviet uten pavelig mandat, skjønt det er noe uklart om når og av hvem han ble bispeviet. Det kan ha vært 15. juni 1958 i Xiangyang i Hubei, med Francis Yi Xuanhua som hovedkonsekrator. Men det er kanskje meds sannsynlig at det var den 24. januar 1962, med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Han ble biskop for erkebispedømmet Kunming, som en av de første «selvvalgte og selvordinerte» etter at den katolske kirke ble tvunget til å bryte organisatorisk med Pavestolen. Han døde i oktober 1992. De fleste av de da 30 000 katolikker i bispedømmet Kunming bodde i småbyer og særlig landsbyer. St. Olaf Church. St. Olaf Church ("St. Olaf Kirke"), vanligvis referert til som The Rock Church ("steinkirken"), er en liten Luthersk kirke utenfor Cranfills Gap, Texas, USA, nær byen Clifton. Kirken ligger i et område som kalles for «Norse», etter de norske immigrantene som slo seg ned der på midten av det 19. århundre. Kirken ble designet og bygget i 1886 av Andrew Mickelson, og St. Olaf Kirke tjente et samfunn av norsk-amerikanere som var nybyggere i området. Med hjelp av Mickelson's brødre, Christian og Ole, og mange flere bønder, ble kalkstein brutt fra omkringliggende åser for å bygge kirken. Spesielle begivenheter, slik som bryllup og begravelser, holdes fortsatt i kirken. Augustine Zhao Jingnong. Augustine Zhao Jingnong (født 29. juni 1909 i Gansu i Kina, død 16. mai 2004) var katolsk biskop av Tianshui i provinsen Gansu i Kina. Zhao Jingnong ble oppdratt av en misjonsprest fra Belgia ettersom begge hans foreldre døde da han var barn. Han begynte på presteseminar og ble presteviet i 1937. Han ble utnevnt til administrator av bispedømmet Tianshui i 1951. Den 24. juli 1966, under Kulturrevolusjonen, ble han arrestert og dømt til 15 års fengsel for «kontrarevolusjære forbrytelser». Han tilbragte tretten år i straffearbeidsleirer med harde forhold i Tianshui og i naboprovinsen Qinghai. I 1979 ble han som 70-åring erklært «politisk rehabilitert» og løslatt. Den 24. juli 1981 ble han ordinert til biskop av Tianshui i Beijing, uten pavelig mandat, av den «patriotiske» biskop Joseph Zong Huaide. Han gjorde en rekke fremstøt overfor myndighetene for å få tilbakeført konfiskert, kirkelig eiendom. Han grunnla også et juniorseminar og gjenoppbygde katedralen i Tianshui for å styrke vitaliteten i bispedømmet. Ifølge en artikkel fra 1987 i "Zhongguo Tianzhujiao", angivelig forfattet av ham selv, var han i 1956 en av de 36 katolske delegater som møttes i Beijing og som gikk inn for opprettelsen av den kinesiske patriotiske katolske forening. Men i 1988 var han en av fire biskoper som uttrykte tilslutning til et skriv fra biskop Philippe Ma Ji av Pingliang som fordømte det myndighetsstyrte kirkestyre, inklusive den patriotiske forening. Voodoo (album). "Voodoo" er det åttende studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond. Albumet er et konseptalbum og ble utgitt 30. september 1998. Albumomslaget er tegnet av Kristian Wåhlin. Handlingen i Voodoo finner sted i 1932 og er om familien Lafayette, Sarah som er gravid, David, og bestefar. De flytter til et gammelt kolonihus ved Mississippi elven, rett nord for Baton Rouge, og ved siden av en voodoo kirkegård. Tjeneren i huset, Salem, driver med voodoo, noe familien er ukjent med. De hører trommer om natten ifra voodoo-messer på kirkegården, og bestemmer seg for ødelegge kirkegården. Salem sier ifra og det blir bestemt at Lafayette-familien må drepes. Sarah blir besatt av en vooodoo-ånd, og David og bestefaren blir meget syke. En prest blir tilkalt for å drive eksorsisme, men mislykkes. Familien rømmer huset og kommer seg på sykehus og blir friske, Sarah føder barnet, og det viser seg at det snakker baklengs. Margrethe Parms vei (Oslo). Margrethe Parms vei (4–20, 25–35) er en vei på Rommen i Bydel Stovner i Oslo. Veien går fra Haavard Martinsens vei og leder inn på Rommenfeltet, der den går over i Karen Platous vei, som fører til Rommen skole. Veien fikk sitt navn i 1977 etter Margrethe Parm (1882–1966), ungdomsleder og sosialarbeider, sekretær i KFUKs verdensforbund og direktør for Bredveit fengsel 1946–49. John Cusack. John Paul Cusack (født 28. juni 1966 i Evanston i Illinois) er en amerikansk skuespiller. Han begynte som skuespiller i 1980-årene med filmer som "Better Off Dead", "The Sure Thing", "One Crazy Summer" og "Sixteen Candles". Cusack gjorde en cameo i musikkvideoen til "Trip At The Brain" fra 1988 som ble produsert av Suicidal Tendencies. Året etter hadde Cusack hovedrollen som Lloyd Dobler i "Cameron Crowe have Said Something". 1990-tallet begynte med "True Colors" og thrilleren "The Grifters". Han ble senere tilbudt hovedrollen som Fred i filmen "Drop Dead Fred", men han droppet ut på grunn av et dødsfall i familien hans. Cusack hadde en stor suksess med sin roller i komedien "Grosse Pointe Blank" og regissør Jerry Bruckheimer`s blockbuster "Con Air". Andre kjente filmer er blant andre Being John Malkovich, High Fidelity, skrekkfilmen 1408, basert på en novelle av Stephen King med samme navn, Grace Is Gone og som leiemorder Brand Hauser i "War, Inc.", sammen med Hilary Duff og Marisa Tomei. Cusack er fan av Chicago Cubs og Chicago White Sox. Cusack har nivå 6 i kickboksing. Mellom 2005 og 2009, blogget John Cusack på The Huffington Post, og holdt et intervju med Naomi Klein. Han har blant annet blogget om på hans motstand mot krigen i Irak og hans forakt for George Bush og hans administrasjonen. I juni 2008 var Cusack med på en reklame, hvor han hevdet at George W. Bush og John McCain har de samme holdningene og prioriteringene. I mars 2008 arresterte politiet en kvinne som befant seg utenfor Cusack`s hjem i Malibu. Hun ble anklaget for ha fulgt etter skuespilleren over en lengre periode. Kvinnen fikk en dom på fem års prøvetid og måtte møte til psykiatrisk rådgivning, samt at hun ble beordret til å holde seg unna Cusack, hans hjem, familie og virksomhet for de neste 10 årene. Muskego kirke. Muskego kirke eller Norway Lutheran Church ble oppført i 1844 av de tidligste norsk-amerikaner Luthersk immigranter i Waterford, Wisconsin; den ble flyttet til Saint Paul, Minnesota i 1904. Den er erklært som National Register of Historic Places. Kirken ligger i dag på området for Luther Seminary. Oppstryn. a> ligger mellom fjellene i Oppstryn. Oppstryn er et område i Stryn kommune, øst for kommunesenteret Stryn, mot fylkesgrensen til Oppland. Bygdene Flo, Fosnes, Hjelle og Folven ligger i Oppstryn. Dalførene Flofjellet, Glomsdalen, Hjelledalen, Sunndalen, Skjæringsdalen, Grasdalen, Erdalen og Fosdalen ligger mellom fjella som strekker seg opp mot 1850 moh på det meste. Riksveg 15, som går over Strynefjellet fra Otta til Måløy, går gjennom Oppstryn. Fylkesvei 238 (Aust-Agder). Fylkesvei 238 (Fv238) i Aust-Agder går mellom Ålebekk og Breiviga i Lillesand kommune. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 238 Fylkesvei 241 (Aust-Agder). Fylkesvei 241 (Fv241) i Aust-Agder går mellom Langdalstjenn og Dypvig i Lillesand kommune. Veien er 887 meter lang. Eksterne lenker. 241 Segestad. Segestad eller Sigdestad som det også heter er en fjellgård som ligger ca 300 moh ved Strynevatnet. Dette er et svært populært turmål om sommeren. Gården er i dag under restaurering av stiftelsen «Segestads vener». Stiftelsen ble startet i 1983 etter at taket blåste av hovedhuset. Husene som står idag er fra ca. 1908 og var i bruk fram til 1961 da den siste gårdbrukeren døde. JYSK. JYSK, tidligere Norsk Sengetøylager, er en butikkjede som selger møbler, interiør, madrasser, sengetøy og andre tekstiler, mm. Lars Larsen er grunnlegger og eier av selskapet, og i dag en av Danmarks rikeste menn. Den første JYSK-butikken ble åpnet i 1979 i Århus, som "Jysk Sengetøjslager". I løpet av de neste årene ble det åpnet butikker i flere andre land. I 1989 ble den første norske butikken åpnet i Stavanger, som "Norsk Sengetøylager". Butikkjeden har i dag rundt 2000 butikker fordelt på over 35 forskjellige land. 84 av butikkene ligger i Norge. Absaloms grav. Absaloms grav er et monument i Kedron-dalen utenfor Jerusalem som ifølge noen tradisjoner er et minnesmerke over Davids sønn Absalom, men etter alt å dømme stammer det fra et langt senere tidspunkt. En gang var det skikk og bruk at innbyggere i byen tok med seg uskikkelige barn til monumentet og advarte dem om hvordan det går med en opprørsk sønn. Ifølge 2. Samuelsbok 18:17,18 hadde Absalom reist et minnesmerke for seg selv utenfor Jerusalem. Han ble imidlertid ikke gravlagt der, men et sted i skogen. Steinmonumentet består blant annet av et spisst tårn. Det kan dateres til omkring det første århundret etter Kristus. Muligens er det et sted hvor en prest er gravlagt. Fylkesvei 254 (Aust-Agder). Fylkesvei 254 (Fv254) i Aust-Agder går mellom Urdalen i Birkenes og fylkesgrensen ved Raen. Veien er 5,2 km lang. Eksterne lenker. 254 Lewis Fry Richardson. Lewis Fry Richardson (født 11. oktober 1881, død 30. september 1953) var en engelsk matematiker, fysiker, meteorolog, psykolog og pasifist. Han var en foregangsmann innen moderne matematiske teknikker for værmelding, og for bruken av lignende teknikker i studiet av årsakene til kriger og hvordan de kan forebygges. Han er også kjent for sitt pionerarbeid innen fraktaler. Familie og utdanning. Lewis Fry Richardson var den yngste av syv barn av foreldrene Catherine Fry (1838–1919) og David Richardson (1835–1913). De var en velstående kvekerfamilie, og David Richardson drev en fremgangsrik virksomhet innen garveri- og lærbransjen. Da han var tolv ble han sendt til Bootham skole i York, en internatskole for kvekere, hvor han fikk en utmerket utdannelse innen vitenskap, noe som stimulerte en aktiv interesse for naturhistorie. I 1898 fortsatte han til "Durham College of Science" (nå Universitetet i Newcastle) hvor han studerte matematisk fysikk, kjemi, botanikk og zoologi. To år senere fikk han et stipendiat til King's College i Cambridge, hvor han ble uteksaminert med toppkarakterer innen naturvitenskap i 1903. I 1909 giftet han seg med Dorothy Garnett (1885–1956), datter av matematikeren og fysikeren William Garnett. På grunn av inkompatible blodtyper kunne de ikke få barn, men de adopterte to sønner og en datter mellom 1920 og 1927. Karriere. I 1926 ble han innvalgt som medlem av Royal Society Værvarsling. Som matematiker og fysiker viet han seg til spørsmålet om hvorvidt man kunne lage meteorologiske varsler ved hjelp av matematiske modeller basert på differensialligninger. Med dette for øye utviklet han metoder som i nyere tid har fått stor betydning ved simulering av komplekse fenomener ved hjelp av parallell databehandling. Ved dette blir området hvor hendelsen finner sted inndelt i flere mindre seksjoner, og ideen er å beregne tilstanden til hver seksjon gjennom en enkel modell. I neste steg blir så resultatene fra de enkelte seksjonene sett i sammenheng med resultatet fra naboseksjonene. På denne måten blir det svært komplekse simuleringsproblemet delt opp i en mengde mindre problemer, som i stor grad kan løses uavhengig av hverandre. I dag blir beregningene gjort med datamaskiner, men dette var ikke tilgjengelig da Richardson i 1922 publiserte "Weather Prediction by Numerical Process", og selv relativt enkle simuleringer ville ha krevd en stort antall personer som arbeidet med papir og blyant. Han var også interessert i atmosfærisk turbulens og utførte mange eksperimenter innen dette feltet. Richardson-tallet, et dimensjonsløst parameter innen turbulensteori, er oppkalt etter han. Pasifisme. Richardsons kvekertro medførte en lidenskapelig pasifisme, som fritok han fra militærtjeneste under første verdenskrig som militærnekter, selv om dette også diskvalifiserte han fra å inneha akademiske embeter for fremtiden. Richardson arbeidet fra 1916 til 1919 for en frivillig ambulansetjeneste av kvekere ("Friends' Ambulance Unit") tilknyttet "Den 16. franske infanteridivisjon". I 1920 ble det meteorologiske instituttet (Met Office) han arbeidet for underlagt det britiske Air Ministry (som kontrollerte Royal Air Force). Han ble like etter kontaktet av militære representanter, som ønsket å bruke hans meteorologiske modeller i forbindelse med spredning av giftgass i atmosfæren. Richardson nektet, sa opp sin stilling, og avsluttet alt arbeid innen dette feltet og ødela resultater som han ennå ikke hadde publisert. Etter dette fortsatte han med en karriere i utkanten av den akademiske verden, før han i 1940 trakk seg tilbake for å utforske sine egne ideer. Matematisk analyse av krig. Richardson benyttet også sine matematiske evner i tjeneste for sine pasifistiske prinsipper, spesielt innen studier av årsakene til internasjonale konflikter. Av denne grunn anses han i dag som en av grunnleggerne (sammen med Quincy Wright og Pitirim Sorokin, samt andre som Kenneth Boulding, Anatol Rapaport og Adam Curle) av vitenskapelig konfliktanalyse; et interdisiplinært felt innen kvantitativ og matematisk sosial vitenskap, dedikert til systematisk undersøkelse av årsakene til krig og betingelser for fred. Som han hadde gjort med været analyserte han krig hovedsakelig gjennom bruk av differensialligninger og sannsynlighetsteori. Når han vurderte bevæpningen av to stater antok Richardson et idealisert system av ligninger hvorved økningen i en stats våpenmakt er direkte proporsjonalt med våpenmengden som dens rival har, og også med hvor sterkt stridsspørsmålene ovenfor rivalen føles, og negativt proporsjonalt med mengden av våpen som staten selv)allerede har. Løsningen av dette systemet av ligninger gjør det mulig å trekke innsiktsfulle konklusjoner vedrørende karakteren og stabiliteten (eller ustabiliteten), til forskjellige hypotetiske betingelser som kan oppstå mellom stater. I "Arms and Insecurity" (1949), og "Statistics of Deadly Quarrels" (1950), søkte han å statistisk analysere årsakene til krig. Faktorer han vurderte var blant annet økonomi, språk og religion. I forordet til den siste boka skrev han: «Det foregår i verden mye brilliant, intelligent politisk diskusjon som ikke fører til noen faste løsninger. Mitt siktemål har vært et annet: nemlig å undersøke noen forestillinger ved hjelp av kvantitative teknikker i håp om å komme fram til et pålitelig svar.» Forskning om lengden på kystlinjer og grenser. Under sine studier av årsakene til krig mellom to land, bestemte Richardson seg for å undersøke hvorvidt det var en sammenheng mellom sannsynligheten for at to land skulle gå til krig, og lengden på deres felles grense. Mens han samlet inn data, innså han at det var betydelig variasjon i de oppgitte lengdene på internasjonale grenser i de forskjellige kildene. For eksempel var grensen mellom Spania og Portugal oppgitt å være enten 987 eller 1214 km, og grensen mellom Nederland og Belgia enten 380 eller 449 km. Som en del av sitt forskningsarbeid undersøkte Richardson hvordan den oppmålte lengden på en grense endres når måleenheten endres. Han publiserte empirisk statistikk som indikerte en antatt sammenheng. Dette forskningsarbeidet ble sitert av matematikeren Benoît Mandelbrot i hans avhandling fra 1967: "How Long Is the Coast of Britain? Statistical Self-Similarity and Fractional Dimension." Legg merke til at desto kortere linjalen er, desto lengre blir resultatet. Det kunne antas at disse verdiene ville konvergere til et endelig tall som uttrykte kystens «egentlige» lengde. Richardson viste imidlertid at den oppmålte lengden til kystlinjer og andre naturlige former ser ut til å øke uten grense etterhvert som måleenheten gjøres mindre. Dette er i dag kjent som Richardson-effekten. På den tid ble Richardsons forskning ignorert av den vitenskapelige verden. I dag blir den imidlertid sett på som et element i framveksten i studiet av fraktaler. Fylkesvei 261 (Aust-Agder). Fylkesvei 261 (Fv261) i Aust-Agder går mellom Trongedal i Birkenes og fylkesgrensen ved Steinsland. Veien er 3,4 km lang. Eksterne lenker. 261 Taj Mahal Palace & Tower. Det opprinnelige Taj Mahal Palace The Taj Mahal Palace & Tower er et 5-stjernes luksushotell i "Taj"-hotellkjeden, som ligger i den sydlige del av Mumbai i India, nær den pompøse triumfbue Gateway of India. Hotellet, hvis opprinnelige del er grunnlagt i 1903, er oppført i en arkitektonisk blanding av orientalske, mauriske og italienske (florentinske) stilarter, som har vært med på å gjøre Taj Mahal Palace & Tower i Mumbai til "Taj"-kjedens flaggskip. Hotellet omfatter to distinkt adskilte bygninger, oppført i hver sin stil. Det opprinnelige Taj Mahal Hotel er oppført som et overdådig og pompøst bygningsverk mens The Tower umiddelbart østfor på tross av sin større høyde nærmest forekommer å heve seg i ærbødig respekt for den eldre og mere pompøst utsmykkede hovedbygning. Hotellet, som er oppført av medlemmer av TATA-familien (TATA Group), har i alt 565 værelser som i kraft av hotellets høye standard og eksotiske beliggenhet har huset en lang rekke notabiliteter, deriblant Mick Jagger, Jacques Chirac, Joan Collins, det norske kongepar, Marianne Faithfull, hertugen av Edinburgh, prins Charles, The Beatles, Bill Clinton, og Jacqueline Kennedy Onassis. Taj Mahal Palace & Tower, som ligger i Colaba-regionen i den sydlige del av Mumbai i det område som betegnes som Mumbais Manhattan, var sammen med den nærliggende Leopold Cafe og Colaba Police Station blant målene for terrorangrepene i Mumbai 26. november 2008. Hotellet blev meget hardt medtatt av terroristenes voldsomme angrep med håndgranater, brannstiftelse, anvendelse av mindre bomber samt gisseltagning og beskytning av gjester og ansatte med automatvåpen (bl.a. AK-47) med mange drepte ofre som den tragiske konsekvens. P4s radiofrokost. P4s radiofrokost er et program som sendes mellom 06.00 og 10.00 mandag-fredag på radiokanalen P4 Radio Hele Norge. Sendingen består av prat, musikk, nyheter, trafikkmeldinger, værmelding og noen faste innslag. P4-Nyhetene sender nyhetsoppdateringer hver hele og halve time. Når P4s konkurranse Lyden av Norge går på kanalen, sendes det et forsøk i P4s radiofrokost. Radiofrokosten bestod før av Bjørn Faarlund og Tor Andersen, men 1. mars 2008 sluttet han med begrunnelsen om at han var lei av døgnrytmen. Tor ble erstattet med Jan Norman og i høst steppet også Silje Stang inn. I desember begynte telefonspøken "fem på" i radiofrokosten. Dette går ut på at P4 ringer en som nylig har vært med på noe/gjort noe o.l. og lurer vedkommende til å tro noe sykt. Personene de ringer er vanligvis tipset av venner til oppringte. Kennel Collective. Kennel Collective er et norsk musikkollektiv. Tyve unge profesjonelle musikere er med i Kennel Collective, flere av musikerne kommer fra Vestfold. Målet til Kennel Collective er å lage bra musikk med bra folk. Kennel Collective arrangerte konsertserien «Kennel Nights» på Soria Moria i Oslo våren 2008. Kennel Collective arrangerer festivalen Kennel Connects siste helgen i oktober. Murg. Murg er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og er en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 96 kilometer. Elven har sitt utspring i Obertal i Schwarzwald som er en del av Baiersbronn der elvene Rechtmurg (Høyre Murg) og Rotmurg (Røde Murg), begge med kilde i Schliffkopf i byen Baiersbronn, renner sammen. Elven renner gjennom Baiersbronn, Forbach, Gernsbach og Gaggenau før den munner ut i Rhinen ved Rastatt. Munningen ble flyttet 1,5 km vestover etter at den ble rettet opp av ingeniøren Johann Gottfried Tulla. I tidligere tider var Murg en viktig elv for tømmerfløting. Tømmeret ble transportert til Steinmauern hvor det ble tørket og satt sammen til større flåter. Fra Steinmauern ble tømmeret fløtet videre til Mannheim og herfra videre til Nederland. Fylkesvei 258 (Aust-Agder). Fylkesvei 258 (Fv258) i Aust-Agder går mellom Teinefoss og Flakk i Birkenes kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 258 Acher. Acher er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 40 kilometer. Elven har sitt utspring i Schwarzwald nær toppen av Schliffkopf i en høyde på over 1 000 meter over havet, over Ottenhöfen. Elven renner mot Rhinen mellom elvene Rench i sør og Oos i nord gjennom Acherdalen før den renner ut på den øvre Rhinsletta nær Achern. Acher munner ut i Rhinen nær Lichtenau. Jackson Brundage. Jackson Brundage (født 21. januar 2001 i Los Angeles i California) er en amerikansk skuespiller. Han spiller James Lucas Scott i den populære tv-serien One Tree Hill. Han har og så hatt en del gjesteroller i andre kjente serier, som for eksempel den kjente serien Las Vegas. Fylkesvei 259 (Aust-Agder). Fylkesvei 259 (Fv259) i Aust-Agder går mellom Myrvang og Tjønntveit i Birkenes kommune. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 259 Verdensteateret (Sarpsborg). Verdensteateret er en kinobygning i Sarpsborg, beliggende i byen sentrum. Kinoen har tre saler – røde sal med 341 plasser, grønne sal med 123 plasser og blå sal med 28 plasser. I 2007 hadde kinoen 87 000 besøkende, mens den i 2008 (frem til november) hadde hatt nesten 70 000. Kinosjef er Therese Nordnes. Rench. Rench er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 59 kilometer. Elven har sitt utspring nær fjellet Kniebis ikke langt ifra Bad Griesbach i Schwarzwald. Rench munner ut i Rhinen nær Rheinau/Lichtenau. Rench renner gjennom Renchdalen og byene Bad Peterstal, Oppenau, Lautenbach, Oberkirch og Renchen. I Oppenau munner Lierbach ut i Rench. Området rundt de øvre delene av Rench er for øvrig et populært turområde. Nyamuragira. Nyamuragira er et vulkansk aktivt fjell i Den demokratiske republikken Kongo, omkring 25 km nord for Kivusjøen. Det har hatt en rekke utbrudd i løpet av de siste hundre år, og det har vært utbrudd både fra toppen og fra sidene på fjellet, noe som blant annet førte til at den midlertidige toppen Murara ble dannet. Fjellet var sist aktivt i 2006. Strauman. Bilde av Gimsøystraumen, som har gitt navn til Strauman.Strauman er et bygdeområde på Austvågøy i Lofoten i Vågan kommune. Navnet "Strauman" kommer av Gimsøystraumen som skiller Austvågøy og Gimsøy (i vest). Området har en lang fiskeritradisjon og har fremdeles en del næringsvirksomhet, selv om mye er blitt lagt ned de siste årne. I dag er det Strauman Handel i Gravermarka, smoltanlegg i Brenna, smoltanlegg på Kleppstad, fiskemottak på Kleppstad og en god del jordbruk som utgjør næringsvirksomheten i området. Hele bygdeområdet er i Sydal skolekrets og har idrettslaget Strauman IL. Postnummeret er 8313 Kleppstad, men var tidligere delt i to og hadde også postområdet 8334 Gravermark frem til postnummerreformen i 1997. Det er to ungdomslag i området, UL Nøkkåsen som har ungdomshuset Nøkkåsheimen i Gravermarka og UL Dønning som har ungdomshuset Straumanstua på Kleppstad. RMS «Empress of Asia». RMS «Empress of Asia» var et Canadisk passasjerskip, bygget i 1912-1913 av Fairfield Shipbuilding and Engineering ved Govan i Skottland for Canadian Pacific Steamships. Under første verdenskrig og andre verdenskrig ble skipet brukt for troppetransport og bestykket som hjelpekrysser. RMS «Empress of Asia» ble senket av japanske fly under seilas fra Bombay til Singapore den 5. februar 1942. Paul Song Weili. Paul Song Weili C.M. (født i 8. mai 1917 nær Anguo i Hebei i Kina, død 20. juli 1996 i Hebei) var katolsk biskop i Langfang i Hebei. Han stammet fra en katolsk familie i bispedømmet Anguo og begynte på juniorseminar som 15-åring. I 1937 begynte han på presteseminaret i Jiaxing i provinsen Zhejiang. Han sluttførte utdannelsen i 1945 og sluttet seg da til lasaristenes kongregasjon, en misjonsorden virksom i Kina. Det påfølgende år ble han presteviet av en biskop i Zhejiang. Hans kongregasjon sendte ham til Beijing, og der ble han sendt til en lokal menighet av erkebiskop Thomas Tien Keng-hsin, som senere ble den første kinesiske kardinal. I juli 1951 ble fader Song fengslet for å ha «assistert imperialister» og sendt til en reform ved arbeid-leir i Heilongjiang nordøst i Kina. Vinteren 1979 ble han løslatt etter 28 års hardt straffearbeid. Han var syk, wvekket og arret etter tortur og vedvarende bruk av håndjern. Han ble bedt om å holde seg i en landsby i fylket Yongqing nær Langfang, og innledet et pastoralt arbeid som snart omfattet alle ni fylker i området. Song Weili ble hemmelig bispeviet 7. februar 1982 av Baodings undergrunnsbiskop Joseph Fan Xueyan. Biskop Fan ble den gang betraktet som undergrunnskatolisismens leder. Han ble holdt fengslet i flere perioder tidlig i 1990-årene og pålagt av myndighetene til ikke å være pastoralt aktiv utenfor byprefekturet Langfang. Grunnen til arrestasjonene var primært hans avvisning av å registrere seg i den kinesiske patriotiske katolske forening og hans intense arbeid for privat opplæring av hemmelige preste- og søsterkandidater i Hebei. I 1993 organiserte underkatolikkene Langfang som et nytt undergrunnsbispedømme, utskilt fra de tre bispedømmer Beijing, Tianjin og Xianxian, bestående av fylkene Baxian, Dachang, Dacheng, Gu'an, Sanhe, Wen'an, Xianghe, Yongqing og distriktene som utgjør byen Langfang. Det nye bispedømmet ble sagt å omfatte 75 000 katolikker og ha ni presteseminarister, elleve juniorseminarister, 22 søstre og rundt 20 noviser. De hadde ni åpne kirker, men arbeidet for å få åpnet ti til. For å lykkes i å få etablert arbeid og få tilbake konfiskerte kirker, nyttet det ikke å være undergrunnskirke. Biskop Song lot seg dermed registrere i den offisielle registrerte kirkelige struktur i 1993/94. Myndighetene anerkjente ham da som en hjelpebiskop av Cangzhou (deres navn på bispedømmet Xianxian), men endel katolikker anså ham som ordinarius for «det nyopprettede bispedømme Langfang», med sete i Baxian. Vatikanet anså¨at han tok seg av Langfang av pastorale hensiktsmessighetsårsaker, men at Langfang ikke var noe nytt bispedømme. Etter alvorlig sykdom døde biskop Song 20. juli 1996, og ble begravet i landsbyen Xigao i Bazhou i Hebei. Beni (elv). Beni (spansk: "Río Beni") er ei elv i den nordlige delen av Bolivia. Den er ei tilløpselv til Madeira, som igjen munner ut i Amazonas, og er 1559 kilometer lang, med et nedbørfelt på 133 000 km². Den har utspring i Andesfjellene øst for La Paz, og renner deretter mot nord og senere nordøst, til den løper sammen med elva Mamoré og danner elva Madeira. 30 km før samløpet med Mamoré, nær grensa mellom Bolivia og Brasil, ligger et større strykparti ved byen Cachuela Esperanza, som hindrer båttrafikk videre opp over elva. Det er planer om bygging av vannkraftverk ved strykene, hovedsakelig beregnet for eksport til Brasil. Fylkesvei 275 (Aust-Agder). Fylkesvei 275 (Fv275) i Aust-Agder går mellom Valle og Tveit i Åmli kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 275 Kinzig (Schwarzwald). Kinzig er en elv i Baden-Württemberg sørvest i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 95 kilometer. Kinzigdalen og de tilhørende sidedalene utgjør det største dalsystemet i Schwarzwald, som elven renner gjennom. Avhengig av hvilken definisjon man bruker er Kinzig enten grensen mellom den nordlige og sentrale delen av Schwarzwald, eller en del av de sentrale områdene. Under den siste istiden dannet Kinzig og Murg et felles elvesystem. Kinzig har sitt utspring nær Loßburg i "landkreis" Freudenstadt. Først renner den sørover, men snur gradvis vestover. Elven renner ut av Freudenstadt etter Alpirsbach og er så vidt innom "landkreis" Rottweil og holder deretter frem gjennom Ortenau. Kinzig renner ut av Schwarzwald nær Offenburg og munner ut i Rhinen nær Kehl. Den øvre delen av Kinzig er en fjellelv som enkelte ganger har skapt alvorlige flommer. Kinzig (Hessen). Kinzig er en elv sør i Hessen i Tyskland og en av sideelvene til Main fra høyre med en lengde på 82 kilometer. Elven har sitt utspring i Spessart nær Schlüchtern og munner ut i Main ved Hanau. "Landkreis"en Main-Kinzig-Kreis er oppkalt etter elven. Byer langs Kinzig er Schlüchtern, Steinau an der Straße, Bad Soden-Salmünster, Gelnhausen og Hanau. Kinzig spilte en viktig strategisk rolle i slaget ved Hanau i oktober 1813, da Napoléon Bonaparte trakk seg tilbake til Rhinen etter han tapte folkeslaget ved Leipzig. Fylkesvei 277 (Aust-Agder). Fylkesvei 277 (Fv277) i Aust-Agder går mellom Åmfoss bru og Gjøvland i Åmli kommune. Veien er 4,1 km lang. Eksterne lenker. 277 Isabella den katolskes orden. Ordenstegn for "Isabella den katolskes orden". Isabella den katolskes orden (spansk: "Orden de Isabel la Católica") er en spansk orden. Den ble innstiftet 24. mars 1815 av kong Ferdinand VII. Ordenen er oppkalt etter dronning Isabella I av Castilla. "Isabella den katolskes orden" er en sivil fortjenstorden. Den kan tildeles både spanske og utenlandske statsborgere. Regjerende monark er ordenens stormester. Ordenskanselliet for "Isabella den katolskes orden" befinner seg i Spanias utenriksdepartement og utenriksministeren er ordenskansler. Bakgrunn og utvikling. Opprinnelig hadde ordenen navnet "Real y Americana Orden de Isabel la Católica". Den ble etablert for å kunne gi belønning for innsats ytt for å bevare Spanias imperium i Amerika, land som på innstiftelsestidspunktet var i opprør mot Spanias herredømme. Tilknytningen til Amerika gjenspeiles også i ordenens navn. Dronning Isabella I av Castilla, som sammen med kong Ferdinand II utgjorde de to "katolske majesteter", støttet ekspedisjonen Christofer Columbus la ut på i 1492. I 1847 ble ordenen reorganisert og fikk sitt nåværende navn. Den republikanske regjeringen avskaffet ordenen i 1873, men den ble gjenopprettet i 1875. Da den republikanske regjeringen i 1931 avskaffet de fleste ordener, lot den "Isabella den katolskes orden" fortsette å eksistere som republikkens fornemste utmerkelse. Under borgerkrigen hevdet begge sider sin rett til ordenen. Den seirende nasjonalistiske siden reorganiserte ordenen og fortsatte tildelingen av den. "Isabella den katolskes orden" ble i 1996 reorganisert. Ordenens statutter ble sist revidert i 1998. Inndeling. Ordenen har i tillegg tilknyttet et sølvkors ("Cruz de Plata"), og en medalje i to valører, sølv og bronse. Insignier. Ordenskjede for "Isabella den katolskes orden" utstilt i Národní museum, Praha Ordenstegnet for "Isabella den katolskes orden" består av et rødemaljert malteserkors med stråler i korsvinklene. Midtmedaljongen bærer to søyler, som også finnes i Spanias riksvåpen, og to glober som representerer verdensdelene. Søylene er forent av et bånd, mens de to globene bærer en krone med stråler. Båndet rundt midtmedaljongen bærer innskriften «A LA LEALTAD ACRISOLADA», «for fullkommen lojalitet». Baksiden bærer de katolske majestetene Ferdinand og Isabellas monogram sammen med innskriften «POR ISABEL LA CATÓLICA». Korset er opphengt i båndet i et ledd bestående av en laurbærkrans. Ordenskjedets midtledd består av de katolske majestetenes kronede våpenskjold holdt av ørnen for Evangelisten Johannes. Kjedets øvrige ledd består av Ferdinand og Isabellas monogram, initialene kombinert med et åk og en bunt piler, vekselvis med motivet fra ordenstegnets midtmedaljong. Ordensbåndet er gult med smale hvite striper. Til institusjonelle enheter tildeles kravat eller plakett. Tildeling. Siden 1998 tildeles "Isabella den katolskes orden" på bakgrunn av sivile fortjenester til fordel for den spanske nasjon eller for innsats for fremme av vennskapelige forbindelser og vennskap mellom Spania og det internasjonale samfunn. Ordenen kan tildeles spanske eller utenlandske borgere. "Isabella den katolskes orden" benyttes også som diplomatisk orden. Ordenen kan også tildeles institusjonelle enheter eller organisasjoner. Det er ikke lenger begrensninger på antallet utnevnelser. Kvinner har hatt tilgang til ordenen side 1927. For spanske borgere innebærer utnevnelse til ordenen innebærer personlig adelskap. Medlemmer av "Isabella den katolskes orden" skal tiltales med formen "eksellense". Medlemmer av regjeringen, presidentskapet i nasjonalforsamlingen og i konstitusjonsdomstolen, hoffsjefen og presidentene i de autonome regionenes regjeringer har, ambassadører, sammen med innehavere av visse andre ledende embeter, rett til å nominere. Norske innehavere. En rekke nordmen er utnevnt til "Isabella den katolskes orden". Dronning Sonja er innehaver av ordenens storkors, det samme er kronprinsesse Mette-Marit og Prinsesse Astrid. Norges tidligere ambassadører, Jan Edmund Nyheim og Helge Vindenes, er også tildelt ordenens storkors. Andre norske innehavere er Svenn Stray, Fritz Wedel Jarlsberg og Jakob Schøning. Stabæk Fotball Kvinner. Stabæk Fotball Kvinner er Stabæk IFs kvinnelag. Stabæk Fotball startet kvinnefotball i 2007 i 4. divisjon. Foran 2009-sesongen ble Asker Fotball Kvinner rammet av svak økonomi og måtte avvikle elitesatsingen. Stabæk Fotball tok da over mesteparten av spillerene og plassen til Asker i Toppserien. Historie. I sesongen 2008 vant Stabæk sin avdeling i 4. divisjon og spilte kvalifisering til opprykk mot Linderud-Grei Toppfotball 2 og Eidskog Fotball. Sistnevnte vant og Stabæk kom sist. Stabæk vant samme år kretsmesterskapet for 4. divisjon over Linderud-Grei 2 med 3-1. I 2008 var det spekulasjoner om Asker Fotball Kvinner skulle bli tatt over av Stabæks kvinnelag, noe som ville medføre at Stabæk ville ta over Askers plass i Toppserien. Det ble den 29. august bestemt i Stabæk Fotballs årsmøte at styret kunne gå i forhandlinger om overtakelse av Asker såfremt de økonomiske betingelsene var i orden. Det var snakk om 2,5 millioner kroner som manglet på de 5,5 millioner det var beregnet på å drifte fotballaget. Den økonomiske situasjonen falt ikke på plass, og Stabæk Fotball trakk seg den 10. oktober fra samarbeidet. Saken var likevel ikke ferdigbehandlet og den 23. oktober erklærte Stabæk-leder Mimi Berdal at de hadde funnet ressursene til å ta over Asker Fotball Kvinner. Selv om løsningen først kom på plass etter tidsfristen til NFF, godkjente NFF toppseriesøknaden til Stabæk, og laget ble klart for Toppseriespill fra og med 2009. Stabæk satte publikumsrekord i sin første kamp i Toppserien. Den nye rekorden er på 1321 tilskuere på hjemmebane mot Røa, og er en forbedring på 49 tilskuere fra forrige rekord. Stabæk var store favoritter før sesongstart, ettersom de hadde fått tak i Trine Bjerke Rønning, Solveig Gulbrandsen, Kristy Moore og den danske toppscorer Maiken With Pape. De tok også en solid ledelse i de første kampene med fire strake seire, før de fikk sin første uavgjort, etter å ha rotet bort en tomålsledelse mot Trondheims-Ørn. Deretter vant de tre kamper før de begynte sin verste rekke i sesongen, tre kamper på rad med poengtap; først to uavgjort mot Arna-Bjørnar, hvor Melissa Wiik utlignet i siste spilleminutt, og Klepp, og deretter tapte de overraskende borte mot Kolbotn, og falt ned til tredjeplass på tabellen etter 11. serierunde. Stabæk vant så åtte kamper på rad, før de spilte uavgjort mot Fløya. Dermed lå Stabæk tre poeng bak Røa, men med betydelig bedre målforskjell, før siste serierunde. Siste kamp var borte mot nettopp Røa, og med seier ville Stabæk ha vunnet. Oppgjøret endte imidlertid 0-0, og Stabæk måtte nøye seg med sølv. I cupen røk Stabæk ut borte mot Fløya etter straffespark i åttedelsfinalen. Noe etter sesongslutt ble det annonsert at trener Jan Aksel Odden sluttet med umiddelbar virkning. Noe senere ble Roger Finjord lansert som ny trener. Eksterne lenker. Kvinner Elz. Elz er et geografisk navn ved flere tilfeller i Tyskland. Elz (Rhinen). Elz er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 90 kilometer. Elven har sitt utspring i Schwarzwald nær kilden til elven Breg. Elz renner gjennom Elzach, Waldkirch og Emmendingen før den munner ut i Rhinen nær Lahr. Elz (Neckar). Elz er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Neckar fra høyre med en lengde på 34 kilometer. Elven har sitt utspring i Odenwald og renner gjennom byene Mudau, Limbach og Mosbach før den munner ut i Neckar i Neckarelz, som hører til Mosbach. Pascual Pérez. Pascual Nicolás Pérez (født 4. mars 1926 i provinsen Mendoza, død 22. januar 1977) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Pérez ble olympisk mester i boksing under OL 1948 i London. Han vant gull i den letteste vektklassen, fluevekt opp til 51,0 kg. I finalen beseiret han italienske Spartaco Bandinelli. Elzbach. Elzbach er en elv i Rheinland-Pfalz i Tyskland og en av sideelvene til Mosel fra venstre med en lengde på 56 kilometer. Elven har sitt utspring i Eifel nær Kelberg. Elzbach renner gjennom Monreal og forbi slottet Burg Eltz. Elzbach munner ut i Mosel i Moselkern ved Verbandsgemeinde Treis-Karden. Tibor Csik. Tibor Csík (født 2. september 1927 i Jászberény, død 22. juni 1976 i Sydney i Australia) var en ungarsk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Csík ble olympisk mester i boksing under OL 1948 i London. Han vant gull i den nest letteste vektklassen, bantamvekt opp til 54,0 kg. I finalen beseiret han italienske Giovanni Zuddas. Ernesto Formenti. Ernesto Formenti (født 2. august 1927 i Milano, død 5. oktober 1989) var en italiensk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Formenti ble olympisk mester i boksing under OL 1948 i London. Han vant gull i den tredje letteste vektklassen, fjærvekt opp til 58,0 kg. I finalen beseiret han Dennis Shepherd fra Sør-Afrika. Gerald Dreyer. Gerald Dreyer (født 22. september 1929, død 5. september 1985) var en sørafrikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Dreyer ble olympisk mester i boksing under OL 1948 i London. Han vant gull i den fjerde letteste vektklassen, lettvekt opp til 62,0 kg. I finalen beseiret han belgiske Joseph Vissers. Wiese (elv). Wiese er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og Basel-Stadt i Sveits og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 55 kilometer. Elven har sitt utspring i Schwarzwald ved Feldberg og renner gjennom Todtnau, Schönau im Schwarzwald, Schopfheim og Lörrach. Etter å ha krysset grensen til Sveits renner Wiesne gjennom deler av Basel og munner ut i Rhinen ovenfor den franske byen Saint-Louis. Augustine Hu Daguo. Augustine Hu Daguo (født 15. mai 1920 i Tongzhou i provinsen Guizhou i Kina, død 17. februar 2011) var katolsk undergrunnsbiskop av bispedømmet Guiyang i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Han virket som vanlig sogneprest, i byfylket Fuquan, ettersom myndighetene ikke aksepterte at han var biskop. George Hunter. George Hunter (født 22. juli 1927 i Gauteng, død 14. desember 2004) var en sørafrikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Hunter ble olympisk mester i boksing under OL 1948 i London. Han vant gull i den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 80,0 kg. I finalen beseiret han britiske Donald Scott. Fuquan. Fuquan (福泉; pinyin: "Fúquán") er et byfylke i det autonome prefektur Qiannan i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Wehra. Wehra er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen med en lengde på 18 kilometer. Elven har sitt utspring i Berglewald øst for Todtmoos og munner ut i Rhinen ved Wehr. 3 km ovenfor denne byen reguleres elven av den 40 meter høye og 220 meter lange Wehrademningen, som fungerer som nedre reservoar for Hotzenwald kraftverk Rafael Iglesias. Iglesias vinner OL-finalen 1948 på knock out over Gunnar Nilsson Argentino Rafael Iglesias (født 25. mai 1924, død 1. januar 1999) var en argentinsk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Iglesias ble olympisk mester i boksing under OL 1948 i London. Han vant gull i den tyngste vektklassen, tungvekt over 80,0 kg. I finalen beseiret han svenske Gunnar Nilsson. Murg (Sør-Schwarzwald). Murg er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen med en lengde på 21 kilometer. Elven har sitt utspring sør for Wehrhalden i Herrischried og munner ut i Rhinen ved Murg. Den sivile fortjenstorden (Spania). Den sivile fortjenstorden (spansk: "Orden del Mérito Civil") er en spansk orden. Den ble innstiftet 25. juni 1926 av kong Alfonso XIII for belønning av statstjenestemenns fortjenstfull innsats og for belønning av spanske og andre lands borgeres tjenester for nasjonens beste. Ordenen har blitt reformert gjentatte ganger, og fikk siste nye statutter 6. november 1998. Regjerende monark er ordenens stormester. Ordenskanselliet for "Den sivile fortjenstorden" befinner seg i Spanias utenriksdepartement og utenriksministeren er ordenskansler. Inndeling. Ordenen har i tillegg tilknyttet et sølvkors ("Cruz de Plata"). Insignier. Ordenstegnet for "Den sivile fortjenstorden" består av et andreaskors i blå emalje med hvite kanter. Det har stråler av gull i korsvinklene, den øverste strålegruppen er besatt med en krone, symbol for kongeriket. Midtmedaljongen er oval, og har en hvitkantet blå bord. Motivet i midtmedaljongen er en kvinnefigur stående ved en søyle. Kvinnen herder et sverd i offerets ild, et symbol på de sivile dyder. Borden bærer innskriften «AL MÉRITO CIVIL» («for sivile fortjenester»). Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd bestående av en grønnemaljert laurbærkrans. Ordensbåndet er blått med en smal hvit midtstripe. Ordensstjernen er i hovedsak identisk med ordenstegnet, men mangler bæreleddet for oppheng i ordensbåndet. Størrelsen på ordensstjernen varierer etter grad. Ordenskjedets midtledd består av Spanias riksvåpen, og ledd som vekselvis består av ordensmedaljongen og andreaskorset i kombinasjon med laurbærkranser. Til institusjonelle enheter tildeles kravat eller plakett. Tildeling. Etter statuttene av 1998 tildeles "Den sivile fortjenstorden" for innsats av sivil karakter, både blant ansatte i statsadministrasjonen og blant dem utenfor offentlig sektor som har ytt vesentlige, ekstraordinære bidrag til statens virksomhet, eller til tjenester av relevans for staten, eller som har utført sine plikter på en eksemplarisk måte. "Den sivile fortjenstorden" kan også tildeles utlendinger som har ytt fremragende tjenester for Spania eller som på en fremragende måte har bidratt i samarbeid til beste for landet. Norske innehavere. Prinsesse Märtha Louise er innehaver av storkors av "Den sivile fortjenstorden". Andre norske innehavere er Rolf Trolle Andersen, Lars Petter Forberg, Egil Vindorum, Eivinn Berg og Sven Erik Svedman. Giovanni Zuddas. Giovanni Battista Zuddas (født 1. mars 1928) var en italiensk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Zuddas vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1948 i London. Han kom på andre plass i den nest letteste vektklassen, bantamvekt opp til 54,0 kg. I finalen tapte han til ungarske Tibor Csik. Digital Radio Mondiale. Digital Radio Mondiale (DRM) er en standard for digital radio. DRM ble formet i Guangzhou, Kina i 1997. Den første spesifikasjonen på systemet, ble presentert av ETSI i 2001. Hovedmålet var å digitalisere LF, MF og HF-båndet for kringkasting. Dette er frekvensbåndet under og er også kjent som langbølge, mellombølge og kortbølge (AM-Kringkasting). Disse frekvensbåndene var den første teknologien som ble brukt for å kringkaste radiosendinger. DRM er siden utvidet til å dekke radiokringkasting i VHF-båndet. Denne avgjørelsen ble fattet i 2005, hvor man utvidet systemet opp til 120 MHz. DRM er standardisert i ES 201 980 revisjon 3.1.1. som et system som fungerer opp mot 174 MHz. Det er også gjennomført tester i det som omtales som bånd III. Bakgrunnen for at man nå har utvidet systemet ytterligere, er at man ønsker et system som ivaretar behovene i bånd III til radiokringkasting. Dette skyldes primært hensynet den såkalte digitale dividenden, hvor de gamle TV-frekvenser kan brukes til andre formål enn til kringkasting. DRM i bånd III vil utfylle DAB og bidra til at ubrukte frekvenser blir brukt. Standarden er utarbeidet i et samarbeid mellom DRM Consortium og Den internasjonale telekommunikasjonsunion. __TOC__ Systembeskrivelse. DRM30 er det eneste verdensomspennende digitale kringkastingssystemet for kortbølge og er derfor spesielt aktuelt i land hvor man forholder seg til store avstander. DRM30 er også det eneste alternativet for sendinger på tropebåndene (2,3 MHz – 5 MHz). DRM30 må konkurrere med det amerikanske systemet HD Radio (IBOC AM) på mellombølge. DRM30 har vært alene på langbølge, men det har også kommet et nytt system som heter Digital Radio Oceane. Dette er et alternativ til digital langbølge. DRM+ kan benyttes i følgende frekvensbånd: VHF Bånd I: 47-68 MHz, OIRT FM bånd: 65,8 MHz – 74 MHz), Japans FM bånd: 76-90 MHz og det internasjonale FM båndet 87,5-108 MHz. Bruk i Norge. DRM er planlagt brukt i Norge. Det er avsatt frekvensressurser i bånd I til DRM+ i rapporten om den digitale dividende i frekvensområdet 66-68 MHz. Med bruk av DRM+ i bånd I vil man kunne oppnå ekstremt god arealdekning sammenlignet med DAB og dagens FM sendinger. Lydkvalitet på DRM. DRM30 og DRM+ bruker lydkompresjonsteknikken MPEG4 HE-AAC v2, bedre kjent som aacPlus. Samme lydformat brukes i de fleste andre nye digitale kringkastingsystemer som DAB+, DMB, RAVIS og FM extra. Rent teknisk kan derfor systemene jobbe sammen. Lydkvaliteten på DRM avhenger i stor grad av hvilken båndbredde som blir benyttet til lyd og hvilken båndbredde som brukes til robusthet. MPEG4-HVXC kan benyttes for rene talesendinger. Tekniske spesifikasjoner DRM30. DRM30 benytter en kanalbredde på 9 kHz eller 10 kHz, men kan også bruke 4,5 kHz eller 5 kHz. Men også større kanalbredder kan benyttes og det er enten 18 kHz eller 20 kHz. Dette gjør at DRM30 kan virke på nær sagt alle AM frekvenser, også med samsending mellom analoge og digitale AM sendinger. Med DRM30 kan man sende opptil fire forskjellige tjenester og når man bruker 18 kHz eller 20 kHz båndbredde, vil lydkvaliteten på AM være bedre enn dagens FM-sendinger. DRM30 kan også benyttes for samsending mellom analoge og digitale mellombølgesendinger. Når man samsender analog og digitale sendinger, benytter man lavest båndbredde på 4,5 kHz eller 5 kHz. Tekniske spesifikasjoner DRM+. DRM+ benytter en kanalbredde på 100 kHz. Med en slik kanalbredde, vil systemet passe inn i dagens FM-bånd. Dette er svært viktig, siden FM båndet er utnyttet maksimalt flere steder i verden. Båndbredden på DRM+ varierer mellom 35 kbps og opp til 185 kbps og gir mulighet for inntil fire tjenester. Det er derfor en fleksibel løsning der behovet bare vil dekke en radiokanal, men samtidig vil man ha mulighet for utvidelse hvis behovet skulle være til stede. Kanalbredden for DRM+ kan brukes i både bånd I, II og snart i bånd III. Modulasjonsform. DRM systemet bruker i likhet med DAB, DVB og LTE, modulasjonsformen COFDM og gir en datastrøm ved hjelp av QAM (Quadrature Amplitude Modulation). QAM brukes også i DVB systemet. Dette er ulikt DAB som bruker QPSK. For DRM systemet kan man bruke 4-QAM, 16-QAM og 64-QAM. For mobilt mottak gjelder 4-QAM eller alternativt 16-QAM, mens for stasjonært mottak kan man bruke 64-QAM. Internasjonal utvikling. DRM får stadig større utbredelse internasjonalt og er standard i både Nord-Amerika og Sør-Amerika for kortbølge. Det største gjennombruddet for DRM skjedde i Russland, hvor statsminister Vladimir Putin den 28. mars 2010 signerte en ordre på at Russland skulle satse på DRM systemet og utvikle mottakere for DRM. India har nå nylig også bestemt seg for å satse stort på DRM. Allmennkringkasteren All India Radio (AIR) har bestemt seg for å bygge ut et nasjonalt nett basert på DRM i India. Det er nå lagt inn bestilling på 34 mellombølgesendere, 5 kortbølgesendere, samt en 26 MHz kortbølgesender til testsendinger for lokalradio. AIR fikk levert to 1 MW mellombølgesender som skal dekke hele India våren 2010. AIR har også bestilt 6 mobile DRM sendere på 10 kW hver, levert i containere for beredskapsformål. Disse skal brukes i katastrofeområder og er laget slik at de kan transporteres med båt, lastebil eller tog. Det er flere Europeiske land som har faste sendinger på DRM og tilbudet på DRM er derfor lett tilgjengelig med DRM mottaker i Norge. House of God. "House of God" er det niende studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond. Albumet er et konseptalbum og ble utgitt i 2000 av Massacre Records i Europa og Metal Blade Records i USA. Historien på albumet utspiller seg på Rennes-le-Château i Frankrike. Stranges stiftelse. Stranges Stiftelse ligger i Klostergaten 28 i strøket Nøstet i Bergen og er en av byens «milde stiftelser». Rådmann Strange Jørgensen opprettet i 1609 et fattighus for kvinner. Som 7/8 av bygningene i Bergen, forsvant også Stranges bygning i bybrannen 19. mai 1702. Kort tid etter ble et nytt bygg oppført, men dette forfalt og ble revet. Nåværende bygg ble oppført i 1751. Bygningen er i hovedform lik hospitalsbygningen på St. Jørgens Hospital: et stort åpen rom med sovekammer i to etasjer på begge sider. Fattighuset Stranges Stiftelse ga i 1751 rom til 31 beboere, det vil si at det lå to personer i hvert sovekammer. Senere ble antallet beboere redusert til 15. Bygningen beholdt sin opprinnelige bruk fram til 1972 og følgelig er interiøret er svært godt bevart. Stranges Stiftelse er formelt ikke vedtaksfredet av Riksantikvaren, men i 1975 ble det inngått en avtale om at bygget skal behandles som om det var fredet. Fortidsminneforeningen overtok eiendommen i 1972 og bygget fungerer i dag som sekretariat for Fortidsminneforeningen i Bergen og Hordaland. Wutach. Wutach er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen med en lengde på 90 kilometer. Elven har sitt utspring i Schwarzwald nær toppen av Feldberg som "Seebach". Herfra renner den nordøstover og ut i Titisee. De øvre delene etter Titisee blir for øvrig kalt "Gutach". Videre renner Wutach nær Blumberg der den så snur sørvestover før den munner ut i Rhinen ved Waldshut-Tiengen. Dennis Shepherd. Dennis Shepherd (født 11. oktober 1926, død 12. juni 2006 i Johannesburg) var en sørafrikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Shepherd vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1948 i London. Han kom på andre plass i den tredje letteste vektklassen, fjærvekt opp til 58,0 kg. Shepherd vant de fire første kampene men tapte finalen til italienske Ernesto Formenti. Fylkesvei 324 (Aust-Agder). Fylkesvei 324 (Fv324) i Aust-Agder går mellom Austadneset og Heistad i Bygland kommune. Veien er 4,2 km lang. Eksterne lenker. 324 Radolfzeller Aach. Radolfzeller Aach er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen via Bodensjøen med en lengde på 32 kilometer. Elven har sitt utspring fra Aachtopf ved Aach, som er den største karstkilden i Tyskland. Elven renner gjennom Radolfzell og Singen før den munner ut i Bodensjøen mellom Radolfzell og Moos. Joseph Vissers. Joseph «Jos» Vissers (født 28. november 1928, død 18. april 2006) var en belgisk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Vissers vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1948 i London. Han kom på andre plass i den fjerde letteste vektklassen, lettvekt opp til 62,0 kg. I finalen tapte han til sørafrikanske Gerald Dreyer. Joseph Li Depei. Joseph Li Depei (født i 1991 i Kina, død 7. juli 1991 i Beijing) var regjeringsapprobert katolsk biskop av Tianjin. Han ble presteviet i 1925 og valgt til biskop i 1958, ett år etter at den kinesiske patriotiske katolske forening ble organisert. Men han ble ikke bispeviet før i august 1962 – uten pavelig mandat. Biskop Li Depei var en stund visepresident for den patriotiske forening. Han ble 90 år – de siste årene av hans liv bodde han i Beijing, og der ble han innlagt på sykehus mot slutten. Shannon Larratt. Shannon Larratt (i Victoria Canada) er grunnleggeren og tidligere sjefredaktøren ved det eldste og største kroppmodifikasjons magasinet Body Modification Ezine. Shannon har jobbet som piercer i Stainless Studios med Tom Brazda som mentor. Han har også publisert flere bøker, blant annet ModCon. Videre har han også etablert online-tjenester for forfattere, artister, dataprogrammerere, filmprodusent og bedriftseiere. Magasiner. Shannon har skrevet og opptrådt i mange magasiner og nyhetsaviser rund i hele verden, deriblant forsiden av den første utgaven av det britiske magasinet "Bizarre". Han har også vært i de japanske magasinene "BURST" og "BUBKA" Andre magasiner er "VideoText Journal", "Wired Magazine", "Tattoo Savage", "The Gargoyle", "The Picture", "Piercing Bible", "Stuff", "Fetish", "Friday", "GQ", "Details", "DS", "Fashion Theory", "CyberZone", "Biba", "Unity", "Tatowier", "Nyan2club", "Skin&Ink", "NetGuide", "the Net" og "Playgirl". TV-show. Larratt har også deltatt i flere TV- og radioprogrammer, deriblant TLC, Discovery Channel og Richler Ink. Filmer. Larratt har en rolle i filmen Clerks II av Kevin Smith. Der spiller han «Ear Guy» sammen med sin tidligere kone Rachel Larratt. Privatliv. Larratt er canadisk statsborger og bor idag i Toronto. Shannon Larratt og hans tidligere kone Rachel Larratt har datteren Nefarious Freedom Larratt. Horace Herring. Horace H. «Hank» Herring (født 19. juni 1922 i St. Petersburg i Florida, død 18. mai 1999 i Kings Conty i California) var en amerikansk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Herring vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1948 i London. Han kom på andre plass i vektklassen, weltervekt opp til 67,0 kg. I finalen tapte han til Július Torma fra Tsjekkoslovakia José Song Sui-Wan. José Song Sui-Wan S.D.B. (født 16. mai 1941 i Shanghai i Kina) er katolsk misjonær i Amazonas i Brasil og biskop av São Gabriel da Cachoeira. Song Sui-Wan kom fra en familie i Shanghai som hadde vært katolsk i fem generasjoner. Han er ett av ti barn. Faren underviste ved det jesuittledede Aurorauniversitetet, og José gikk også på jesuittskole. Hans familie flyktet da han ennå var i barndommen fra Shanghai til Hongkong, og han trådte der inn i salesianerordenen. Han ble presteviet i 1971, og ble misjonær i Brasil. Han ble bispeviet i Brasil i 27. april 2002, og biskop for et området langt inn i landet med 23 kjente indianerstammer med hvert sitt språk. Paulo Maluf. Paulo Salim Maluf (født 3. september 1931 i Sao Paulo) er en brasiliansk-libanesisk entreprenør, ingeniør og politiske. Han var to ganger ordfører i São Paulo i årene 1969-1992, sekretær for Transport i 1971-1974 og guvernør i delstaten São Paulo i 1979-1982. Medlem av Progressive Party (PP), er president i Sao Paulo katalog av partiet, som for tiden holder innlegg av føderal nestleder for Sao Paulo, landets største stemme ved valg 2006, da han mottok 739.827 stemmer i Sao Paulo. Konkurrerte til stillingen som ordfører i Sao Paulo av PP i valgene av 2008 Komme i fjerde plass. Sønn av en innvandrer libanesiske Farah Salim Maluf og Estéfano Maria Maluf, en familie av industrialists som på begynnelsen av forrige århundre besluttet å investere i Sør-Amerika i begynnelsen av produksjon av kompensasjon og andre rullet ned, da han grunnla Eucatex største trevirke sektoren i Latin-Amerika. Maluf var barnebarn av Miguel Estéfano, en av de største og fremst i staten Sao Paulo. Han studerte ved Colegio San Luis, i Sao Paulo. Etablering anerkjennes av disiplin og god kvalitet på utdanning av jesuitt-prester. Angi politikk av studentens bevegelse ved Universitetet i Sao Paulo, der det i løpet av engineering av sivil Polytechnic School of the University of São Paulo er en del av studentene ved fakultetet bleknet. Form i 1954, økende til høvding leder av selskapet i familien, som ble ledet av hans bror Roberto. I 1955 han giftet seg med Sylvia Lutfalla med hvem han har fire barn og tretten barnebarn. Fra 1955 til 1967, Maluf jobbet kontinuerlig som en bedriftsleder. i 2008 valget ved å få tak i det fjerde plass. Kroppsmodifikasjon. Kroppsmodifikasjon, også kalt body-mod, er en permanent eller midlertidig modifikasjon av menneskekroppen påført av ikke medisinske grunner. Dette er særlig populært i subkulturer, blant annet punkekulturen. Kroppmodifikasjon stammer i utgangspunktet fra urbefolkninger rundt om i hele verden og kan derfor ses på som en gren av termen moderne primitive. Et eksempel er leppeplate-piercingen fra hovedsakelig Afrika. Motiv for å påføre seg kroppmodifikasjoner som for eksempel piercinger og tatoveringer, omhandler hovedsakelig identitet, med både seksuelt, religiøst eller av personlige og psykologiske grunner. Donald Scott. Donald E. Scott (født 23. juli 1928 i Derby i England) var en britisk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Scott vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1948 i London. Han kom på andre plass i den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 80,0 kg. I finalen tapte han til sørafrikanske George Hunter. Bitskifting. I datamaskiner er bitskifting en operasjon som kan utføres på et ord. Den flytter alle bitverdiene én eller flere plasser til høyre eller venstre. Man skiller mellom flere forskjellige typer bitskifting ut fra hvordan man fyller på nye bitverdier en den enden man skifter fra og til en hvis grad hvor det blir av bitverdiene som forsvinner utenfor enden man skifter mot. Logisk skifting. Ved logisk skifting fyller man på med 0 i den enden man skifter fra. Bitverdien som forsvinner ut i enden blir enten forkastet eller lagret i et statusregister. For tall som kun er positive vil skifting mot venstre eller høyre med "n" plasser tilsvare henholdsvis multiplikasjon og divisjon med 2"n". Aritmetisk skifting. Ved aritmetisk skifting fyller man på med 0 i høyre ende dersom man skifter mot venstre. Hvis man derimot skifter mot høyre fyller man på med fortegnsbiten til venstre. På den måten bevarer man fortegnet til den verdien man utfører operasjonen på. Dersom negative tall representeres med toerkomplement, vil skifting mot venstre eller høyre med "n" plasser tilsvare henholdsvis multiplikasjon og divisjon med 2"n" (hvor resultatet rundes av mot −∞). Sirkulær skifting. Ved sirkulær skifting lar man bitverdien som blir skjøvet utfor den ene enden komme tilbake igjen på den andre siden. I en variant av sirkulær skifting introduserer man enda en bitpositsjon, typisk menteregisteret. Bitverdien som blir skiftet ut av ordet havner i menteregisteret, men den forrige verdien av menteregisteret skiftes inn i den andre enden. Luis Antonio Valencia. Luis Antonio Valencia (født 4. august 1985) er en fotballspiller fra Ecuador. Valencia spiller for Manchester United. Han underskrev for Manchester United sommeren 2009, og kontrakten varer til 2013. Han spiller også på det landslaget og har fått en rekke landskamper. Klubbkarriere. Han startet karrieren som barne- og ungdomsspiller i den lille klubben Caribe Juniors ikke langt fra hjemstedet. I 2003 skiftet han til El Nacional som er en av de beste klubbene i Ecuador. Han spilte seg til fast plass på laget og var en av de beste spillerne da klubben ble nummer to i den ecuadorianske toppdivisjonen i 2004/2005. Han kom til Villarreal CF sommeren 2005 og skrev en femårskontrakt med klubben. I sin første sesong ble han lånt ut til Recreativo de Huelva. De to neste sesongene ble han også lånt ut, men disse årene til Wigan Athletic i Premier League. Etter lånet ble han kjøpt opp av klubben og skrev en kontrakt som bandt ham til klubben ut 2011. Men 30. juni 2009 kjøpte Manchester United han ut av kontrakten. Han har så langt fått en god del med spilletid for de Røde Djevlene og har en kontrakt som strekker seg ut 2013. Han har per 4. februar 2010 spilt 30 kamper og scoret 7 mål. Altså like mange mål han scoret i hele sin Wigan-karriere. Landslaget. Han debuterte for A-landslaget som 18-åring i april 2004 mot, men før det har han en rekke landskamper på aldersbestemt nivå. Nå er han fast på det ecuadorianske landslaget og var selvskrevet i Ecuadors VM-tropp i 2006. Han storspilte ikke i VM 2006 selv om Ecuador kom til en sterk åttendedelsfinale. Scene. En scene er en opphøyd eller på annen måte synliggjort plass avsett for fremføring av for eksempel teater, musikk, dans. Ordet «scene» kommer opprinnelig fra det greske ordet "skene" som betyr «telt». Ordet scene begner også en sekvens i en dramatisk tekst. En scene er gjerne kjennetegna av å foregå på et sted (slik at man slipper å «skifte scene») og/eller å være befolka av de samme rollene (ingen ankommer eller forlater scenen). Gunnar Nilsson (bokser). Nils Gunnar L. Nilsson (født 23. mars 1923 i Skåne, død 13. mai 2005 i Göteborg) var en svensk bokser som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Nilsson vant en olympisk sølvmedalje i boksing under OL 1948 i London. Han kom på andre plass i den tyngste vektklassen, tungvekt over 80,0 kg. I finalen tapte han til argentinske Rafael Iglesias. OL-medaljer. OL-finalen 1948, Iglesias vinner på knock out over Gunnar Nilsson Fylkesvei 9 (Vest-Agder). Fylkesvei 9 (Fv9) i Vest-Agder går mellom Dvergsnes og Tangen i Kristiansand kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 009 Fylkesvei 14 (Vest-Agder). Fylkesvei 14 (Fv14) i Vest-Agder går mellom Frikstad og Stangenes i Kristiansand kommune. Veien er 2,3 km lang. Eksterne lenker. 014 Horisontal philtrumpiercing. Horisontal philtrum-piercing er en leppepiercing, der piercingen går igjennom philtrum i overleppen rett under nesen. Den går aldri inn i munnhulen. Denne piercingen er veldig sjelden og bare en krummet barbell kan brukes som smykke til denne piercingen. Piercingen kan likne litt om crayfish-piercingen, men de er meget forskjellige på de fleste måter. Philtrum. Philtrum er den latinske eller medisinske betegnelsen på en vertikal grop i overleppen. Philtrum bidrar til at mennesket kan uttrykke flere følelser i ansiktet. Dersom et foster utvikler philtrumen feil, kan det føre til hareskår. Barn med føtalt alkoholsyndrom har ofte glatt overleppe og utydelig philtrum. Jean Heineman. Jean Oluf Heineman (født 11. april 1919 i Paris, død 24. februar 2003) var en norsk motstandsmann. Heineman avtjente verneplikten i Hans Majestet Kongens Garde. Høsten 1940 gikk han med i motstandsbevegelsen, der han ble sjef for våpentjenesten i sitt område i Oslo. Heineman deltok i Milorgs overtakelse av Akershus festning 11. mai 1945. Under krigen var Heineman også med i "Franskehjelpen". For sin innsats under krigen i Norge ble Heineman tildelt "Deltagermedaljen". Heineman ble i 1993 utnevnt til ridder av den franske ordenen "Den nasjonale fortjenstorden" for sin innsats for franskmenn på flukt fra tyske arbeidsleirer i Norge under den andre verdenskrig. Etter den andre verdenskrig arbeidet Heineman som generalagent i Frankrike forMesna Kartongfabrikk og drev med internasjonal megling i jern og stål. Den siste delen av sitt yrkesaktive liv arbeidet han ved fylkesskattekontoret i Oslo. Sherlock Holmes (andre betydninger). Sherlock Holmes er en karakter skapt av Arthur Conan Doyle. Kamilla og tyven II. "Kamilla og tyven II" er en norsk familiefilm fra 1989, oppfølger av "Kamilla og tyven". Filmen er basert på Kari Vinjes barnebøker og filmen ble regissert av Grete Salomonsen. Handling. Kamilla og tyven – Del 2 fortsetter der den første filmen slutter. Sebastian kommer i fengsel, men Kamilla svikter ikke sin venn, selv om hun blir nektet å ha kontakt med ham og mobbet fordi at hun er "venn med en tyv". Kamilla er den eneste som tror på Sebastian når han sier at han ikke vil stjele mer. Klarer Sebastian å holde løftet? Kamilla er trofast – men er det nok? Litauens kommuner. Litauens kommuner er de 60 enhetene Litauen er delt inn i på laveste nivå, fordelt på 10 fylker. Siouxopprøret. Siouxopprøret av 1862 var en væpnet konflikt mellom De forente stater og flere stammer av Sioux-indianere som utspilte seg langs Minnesota-elven i sørvest-Minnesota i tidsrommet mellom 17. august 1862 og 26. desember 1862. Situasjonen for indianerne i Minnesota hadde forverret seg drastisk utover 1850-tallet da amerikanske myndigheter gang på gang brøt avtaler inngått med indianerne. De lovte årlige avdragene i form av mat, utstyr og penger til indianerne som betaling for det landet de hvite hadde kjøpt av dakotaindianerne i territoriet uteble, eller kom i minimale mengder, og det kombinert med en stadig minkende viltbestand gjorde at indianerne sultet. De påfølgende forhandlingene mellom myndighetenes utsendinger og indianerne brøt sammen, og den 17. august ble de første nybyggerne i området drept av rasende og sultende, unge indianerkrigere. Avdelinger fra den amerikanske hær ble satt inn for å knuse opprøret, og 26. desember overgav indianerne seg. Antallet nybyggere som ble drept varierer fra kilde til kilde, men det er antatt at 400 til 800 døde. Konsekvensene ble at 38 indianere ble hengt, tusenvis tvangsflyttet til reservater og indianerne ble utvist fra staten Minnesota. Tidligere traktater. Den 23. juli 1851 var en traktat mellom Dakota-høvdingene og myndighetenes utsendinger forhandlet frem. Den innebar at store deler av Minnesota skulle tilfalle USA. Indianerne ble lovt et årlig avdrag som skulle bli utbetalt i penger og varer. Indianerne hadde gått med på å bo i et 32 km bredt og 240 km langt indianerreservat langs den øvre delen av Minnesota-elven. Dessverre for indianerne ble deler av traktaten kjent ugyldig av det amerikanske senatet, og dette innebar at mye av den betalingen var blitt lovet uteble. Enda mer forsvant på grunn av korrupsjon i det amerikanske indianeragenturet. Inngripen i Dakota-land. Den 11. mai 1858 ble Minnesota delstat i den amerikanske unionen, og som følge av dette dro flere indianske utsendinger under ledelse av høvdingen Lille Kråke til Washington, DC, for å forhandle om traktatens videre holdbarhet. Resultatet ble at Dakotaene mistet den nordlige delen av reservatet sitt. Dette skadet Lille Kråkes navn og rykte i Dakota-samfunnet. Landet amerikanerne hadde underlagt seg ble delt opp og etter hvert bebodd av nybyggere, hvor mange var fra Skandinavia og Norge. For indianerne betød dette at deres allerede begrensede jaktmarker ble delt opp og lagt under plogen, skogene ble hogd ned og det viltet som var ble raskt felt eller jaget vekk av nybyggerne. Indianerne var ikke bare avhengig av viltet som mat, men de hadde også inntekter på salg av skinn til handelsmenn i området. 12. april 1861 brøt den amerikanske borgerkrig ut. Det førte til at pengene og matvarene den føderale regjeringen hadde lovet indianerne uteble. Siden indianerne stadig ble fordrevet fra sine områder av hvite nybyggere, ikke hadde nok vilt å leve av og nå mistet sin eneste kilde til inntekt og mat herjet sulten i indianerlandsbyene, og misnøyen var svært stor hos Dakota-folket. Sammenbrudd i forhandlinger. 4. august 1862 var situasjonen så prekær blant indianerne at flere tusen av dem red til det øvre indianeragenturet i Yellow Medicine og krevde å få det årlige avdraget på kjøpet av deres land. De ble bedt om å vente, men indianerne visste at de hvite hadde forsyninger av mat og ble stadig mer desperate ettersom sultedøden truet. Til tross for at indianeragenten Thomas Galbraith nektet indianerne mat, bestemte kommandanten for troppene på stedet, løytnant Timothy Sheenan, å dele ut en del forsyninger for å roe gemyttene og forhindre stridigheter. Den 15. august satte Sheenan og de andre amerikanske embetsmennene ved agenturet seg ned for å forhandle videre med indianerne med Lille Kråke som leder. Lille Kråke prøvde å få stand en avtale hvor agenturet sammen med handelsmennene i området skulle gi indianerne den maten de hadde. Dette ville ikke de hvite gå med på før også pengene som indianerne skulle ha var kommet. I følge vitner sa Myrick følgende som skulle sette indianernes raseri i kok: ”Jeg gir blaffen. Hvis de er sultne kan de spise gress.” Om han faktisk ytret seg slik er uvisst. Krig. 16. august 1862 kom pengene som i følge traktaten skulle være betaling for det sioux-landet de hvite hadde kjøpt. Samme dag ble pengene bragt til Fort Ridgely. Pengene kom allikevel for sent til å forhindre vold. Den 17. august var fire unge siouxkrigere på vei hjem etter en mislykket jakt da de passerte huset til en hvit nybygger. De tok noen hønseegg, men begynte å diskutere om de skulle ta eggene eller la dem ligge. I diskusjonen som fulgte anklaget en av krigerne en annen for å være feig, og for å motbevise denne beskyldningen dro denne for å drepe de hvite for på den måten bevise at han ikke var feig. Tre menn og to kvinner ble drept før de unge krigerne vendte tilbake til Lille Kråkes leir. I den opphetede diskusjonen som der fulgte om hendelsen var Lille Kråke svært skuffet over sine stammebrødres handling, men besluttet å lede indianerne i en videre, nå uunngåelig kamp mot de hvite. Nybyggere som hadde flyktet fra indianernes innledende herjinger Tidlig kamp. Det første stedet indianerne angrep var det nedre indianeragenturet. Der fant de omtrent 80 hvite, deriblant Andrew Myrick. Rundt 20 hvite ble drept og 10 tatt til fange. Da Lille Kråke kom til stedet fant han etter sigende Myrick liggende død på marken med munnen full av gress. Bygningene ble brent, selv om dette gjorde at mange hvite klarte å flykte mens indianerne var opptatt med å sette hus i brann. Da de som hadde klart å flykte nådde frem til Fort Ridgely, ble det sendt styrker bestående av militsavdelinger og kompani B fra 5. Minnesota infanteriregiment for å slå ned oppstanden. Denne styrken ble imidlertid angrepet og slått i slaget ved Redwood Ferry. 24 soldater ble drept, inkludert kommandanten, kaptein John Marsh. Resten av dagen herjet indianerne i området og drepte og plyndret nybyggere. Mange norske immigranter ble drept i disse urolighetene. Videre offensiver. Selvsikre og med seieren ved Redwood-agenturet i ryggen, begynte Lille Kråke å planlegge videre offensiver. Han innså at om indianerne skulle gjenvinne kontrollen over området måtte Fort Ridgely erobres. Dette var ikke fullt så populært blant de unge krigerne som heller ville plyndre nybyggergårder og angripe byen New Ulm. En gruppe angrep byen 19. august og den ble igjen angrepet den 23. Innbyggerne hadde klart å forskanse seg i kjernen av byen, men i løpet av slagene ble mye av byen svidd av, og mange ble såret eller drept. Den 23. august ankom forsterkninger til byen bestående av 5. Minnesota frivillige infanteri. Etter dette gjorde indianerne ingen flere forsøk på å angripe byen. Maleri av angrepet på New Ulm I mellomtiden hadde indianerne ledet av Lille Kråke prøvd å angripe Fort Ridgely den 20. og 22. august. De klarte aldri å innta fortet på grunn av amerikanernes overlegne ildkraft med kanoner. Plyndringen av gårdsbruk og landsbyer fortsatte, og de amerikanske militsstyrkene som ble sendt ut for å prøve å stoppe dem, ble slått i slaget ved Birch Coulee den 2. september 1862. Slaget begynte da omkring 350 indianerkrigere angrep amerikanernes leir tidlig om morgenen. I den amerikanske leiren var det omkring 150 soldater. I løpet av tre timer ble 13 amerikanere drept og 47 såret. Antagelig ble to dakotaindianere drept. Etter slaget ble de hvite forsterket med 240 nye tropper som hadde ankommet Fort Ridgely noen dager tidligere. Amerikanske forsterkninger. Grunnet den amerikanske borgerkrigen tok det tid før de amerikanske myndighetene innså omfanget av opprøret og sendte forsterkninger. President Abraham Lincoln utnevnte general John Pope til å lede de amerikanske troppene i området og kvele oppstanden. Pope var nettopp slått i et slag mot sørstatstropper og så det som en forvisning og en skam å bli sendt til Minnesota. Guvernøren i Minnesota Alexander Ramsey, sørget også for at den forrige guvernøren, oberst Henry Hastings Sibley ble satt inn i kampen mot indianerne. Etter at en større hærstyrke ledet av Sibley hadde ankommet området, stod det siste større sammenstøtet ved Wood Lake den 23. september 1862. Overgivelsen. Etter salget ved Wood Lake overgav de aller fleste dakotaindianerne seg ved Camp Release den 26.september 1862. Stedet ble kalt dette fordi dakotaene overgav 269 hvite fanger til oberst Sibley, fanger de hadde tatt i løpet av de foregående ukene. Disse fangene inkluderte 106 hvite og 162 halvblodsindianere, hovedsakelig kvinner og barn. Sibley satte i gang en aksjon for å ta alle dakotaene til fange for å stille dem for retten. De fleste indianerne som faktisk hadde utført krigsforbrytelser hadde dog dratt før Sibley hadde ankommet leiren. De tilfangetatte indianerne ble holdt fanget til rettssakene begynte i november 1862. Lille Kråkes skjebne. Lille Kråke var blitt tvunget til å stikke av i september 1862 etter slaget ved Wood Lake. Sammen med et mindre gruppe dro han til indianere som holdt til lenger vest, blant annet lakotaindianerne, og prøvde å overtale dem til å gå sammen i kampen mot de hvite. Han ble avvist av alle stammene og dro videre inn i Canada for å be engelskmennene om hjelp, ettersom Lille Kråkes forfedre hadde hjulpet engelskmennene mot amerikanerne under krigen av 1812. Myndighetene i Canada ville imidlertid ikke risikere konflikt med USA og kunne bare tilby indianerne mat. Etter dette returnerte Lille Kråke med sin sønn Wowinapa til Minnesota. Her ble han skutt den 2. juli 1863 av den hvite nybyggeren Nathan Lamson som ville sikre seg de 25 dollarene amerikanske myndigheter hadde utlovet for indianerskalper tatt i Minnesota. Da man fant ut at det var Lille Kråke som var skutt, mottok Lamson i tillegg også en sum på 500 dollar som var prisen satt på Lille Kråkes hode. Liket hans ble utstilt i St. Paul i Minnesota. Sønnen hans unnslapp med nød og neppe, men ble etter flere dagers flukt gjennom ødemarken fanget av noen hvite og idømt dødsstraff. Denne ble etter hvert omgjort til fengsel, og Wowinapa levde som en hvit mann etter å ha ble satt fri. Lille Kråkes levninger ble utlevert til hans barnebarn i 1971. Rettssaker. Innen starten av desember 1862 var 303 siouxindianere tatt til fange ved Camp Release dømt til døden av et militærtribunal. Ingen av de tiltalte indianerne fikk lov til å ha en forsvarer. Noen rettssaker varte mindre enn 5 minutter. Ingenting ble forklart de tiltalte som i mange tilfeller ikke en gang skjønte engelsk. Sibley hadde imidlertid ikke spesielt lyst til å være den som ble sittende igjen med ansvaret for at 303 mennesker skulle henrettes. Han sendte derfor sakene videre til guvernør Ramsey, men heller ikke han hadde lyst til å være den som stadfestet dødsdommene. Dermed endte saken opp i Washington, og president Abraham Lincoln satte to advokater til å gjennomgå alle sakspapirene. Lincoln var blitt sterkt påvirket av Henry Whipple, den episkopale biskopen av Minnesota, som tok til orde for en mer human behandling av indianerne. Det endte med at de satt igjen med 39 dødsstraffer. Resten ble omgjort til fengselsstraffer av forskjellig lengde. En av de dømte ble benådet, men de 38 andre ble henrettet ved hengning 26. desember i Mankato i Minnesota, i den største massehenrettelsen i USAs historie. Henrettelsen. Massehenrettelsen ble utført offentlig på en stor plattform, og de døde ble begravd i en massegrav i sanden ved elvebredden. Det fortelles at før de ble gravlagt skal en ukjent person ved navn "dr. Sheardown" ha fjernet hud fra likene for senere å selge den i Mankato. Internering. Resten av de dømte indianerne ble sittende i fengsel gjennom vinteren. Den påfølgende våren i 1863 ble de flyttet til Rock Island i Illinois hvor de satt i fengsel i nesten fire år. Da de ble satt fri var nesten en fjerdedel døde av sykdom. De resterende ble sendt tilbake til familiene sine i Nebraska hvor de bodde etter å ha blitt utvist av Minnesota. Pike Island-interneringen. I løpet av disse årene hadde 1600 dakotaer, hvor de fleste var barn, kvinner og gamle, blitt holdt i en interneringsleir på Pike Island nær Fort Snelling i Minnesota. Levekårene var dårlige og over 300 døde av sykdom. I april 1863 fjernet de amerikanske myndighetene reservatene i Minnesota, erklærte alle avtaler med dakotaene for ugyldige og utviste alle indianere fra staten. For at dette skulle bli fullført ble det satt en pris på 25 dollar per indianerskalp tatt i staten. Det eneste unntaket gjaldt 208 Mdewakanton-indianere som hadde vært nøytrale gjennom hele konflikten eller som hadde hjulpet hvite nybyggere. De resterende siouxindianerne i Minnesota som ikke satt i interneringsleir eller fengsel, ble først fraktet til Crow Creek i det sørøstlige Dakota-territoriet, et sted hvor det da var tørke. De overlevende ble flyttet derfra tre år senere til Santee-reservatet i Nebraska. Senere sammenstøt. Noen dakotaindianere flyktet vestover inn i lakota-land, og her fortsatte kamper mellom siouxindianere ettersom oberst Sibley forfulgte dem. Indianerne ble slått tre større trefninger: kampene ved Dead Buffalo Lake 26. juli 1863, slaget ved Stony Lake 28. juli 1863 og slaget ved Whitestone Hill 23. september 1863. Indianerne trakk seg videre tilbake, men stod overfor den amerikanske hæren på ny i 1864, og de ble slått i slaget ved Killdeer Mountain 28. juni 1864. Dette skulle ikke bli den siste konflikten mellom siouxindianere og de hvite, for to år etter det siste slaget førte de hvites inntrenging i lakota-land til Røde Skys krig og enda senere i 1876, Black Hills-krigen. I 1881 hadde majoriteten av siouxindianerne overgitt seg og var blitt plassert i reservater. I 1890 gjorde massakren ved Wounded Knee slutt på all motstand fra indianerne i Dakota-territoriet og var det siste væpnede sammenstøt mellom USA og siouxene. Knut P. Sandnes. Knut P. Sandnes (født 1931 i Bygland) var ordfører i Bygland kommune fra 1975 til 1985 og deretter varaordfører fra 1985 til 1987. Samtidig hadde han en rekke andre kommunale tillitsverv, blant annet som representant for Bygland kommune i LVK. Han var også medlem av fylkestinget og med i fylkesutvalget en periode og var leder av hovedstyret da Aust-Agder Sparebank ble til Sparebanken Sør. For sin egen kommune var han svært aktiv for å få til bedre veier til de grendene i kommunen som ikke ligger direkte til Riksvei 9, som Åraksbø og grendene på vestsiden av Byglandsfjorden. For sin innsats ble han i desember 2008 tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv. John Bjørnebye. John Bjørnebye (født 12. januar 1941 i Tromsø) er en norsk diplomat. Han er tilknyttet Oslosenteret for fred og menneskerettigheter som seniorrådgiver. Bjørnebye studerte fransk og var 1964–1965 fransk statsstipend ved Sorbonne. Han var i årene 1966 til 1970 sendelektor ved Universitetet i Lyon. I årene 1961 til 1970 arbeidet Bjørnebye også som frilanser for NRK. Bjørnebye ble i 1970 cand. philol. med hovedfag i fransk fra Universitetet i Oslo. Samme år gikk han inn i utenrikstjenesten. I sitt virke som diplomat var Bjørnebye først stasjonert i Bangkok og Paris. Fra 1981 til 1982 var han ambassaderåd i Washington, DC. Fra 1989 til 1994 var han norsk generalkonsul i New York. I årene fra 1994 til 1999 var Bjørnebye ambassadør i Tokyo. Han har senere vært ambassadør i Brussel og i Luxembourg. I Utenriksdepartementet arbeidet Bjørnebye også med spørsmål knyttet til menneskerettigheter. Han var leder av utenriksministerens sekretariat i tiden Knut Frydenlund var statsråd. Fra 1999 var Bjørnebye assisterende utenriksråd for økonomiske saker. Bjørnebye har også vært direktør for Europa og Nord-Amerika i UNESCO. Bjørnebye er ridder av 1. klasse av "St. Olavs Orden", innehaver av den franske ordenen "Den nasjonale fortjenstorden" og den thailandske "Den hvite elefants orden". Michael May. Michael May (født 18. august 1934 i Stuttgart i Tyskland) er en tidligere sveitsisk racerfører som i kjørte Formel 1 for Lotus. Han deltok i tre løp, men startet bare to av dem, ettersom han ble skadet under treningen til Tysklands Grand Prix det året. Han hadde en ellevteplass som beste resultat, og fikk dermed ingen poeng. Etter ulykken i Tyskland konsentrerte han seg om ingeniørvitenskap, og hjalp å utvikle et system for drivstoffinnsprøyting i Porsche og Ferrari. Nordvesten undervannsklubb. Nordvesten undervannsklubb er er dykkerklubb på Ekkilsøya i Averøy kommune. Klubben ble etablert i 2004 og har fritidsdykking med vanlig pusteluft som hovedaktivitet. I tillegg tilbys snorkling, vannski, båtutleie, kanopadling, luftfylling og utstyrsleie. Jakob Brendel. Jakob Brendel (født 18. september 1907 i Speyer, død 13. februar 1964) var en tysk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Brendel ble olympisk mester i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 56,0 kg, i gresk-romersk stil. Det var sju vektklasser i gresk-romerske stil og konkurransen ble avviklet 4. til 7. august 1932. Fire år senere, under OL 1936 i Berlin, kom han på tredje plass i bryting gresk-romersk stil bantamvekt. EM i friidrett 1946 – 800 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 800 meter herrer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge. Dag Fløisand og Kaare Vefling representerte Norge i øvelsen. Ingen av dem kom videre fra innledende heat. __TOC__ Se også. 800 h Timmy Mayer. Timmy Mayer (født 22. februar 1938, død 28. februar 1964) var en amerikansk racerfører som i kjørte Formel 1 for Cooper. Det var USAs Grand Prix 1962, et løp som han kvalifiserte seg til med en 12. plass, men måtte bryte grunnet tenningproblemer og fikk dermed ingen poeng. Mayers eldre bror, Teddy, var en av grunnleggerne av McLaren-teamet. Begge brødrene flyttet fra Amerika til Europa tidlig på 1960-tallet sammen med den fremtidige vinneren av Formel 1-løp Peter Revson. Mayer omkom i en ulykke under trening før et løp i Tasmania i 1964. Fylkesvei 68 (Vest-Agder). Fylkesvei 68 (Fv68) i Vest-Agder går mellom Smimoen og Rønningen i Vennesla kommune. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 068 The Adventures of Sherlock Holmes (TV-serie). "The Adventures of Sherlock Holmes" var en britisk krim- og mystery-serie som gikk på TV-kanalen ITV fra 1984 til 1994 og som ble skapt av Michael Cox. Rollen som Sherlock Holmes ble spilt av Jeremy Brett, mens Dr. Watson ble spilt av David Burke. Burke ble i 1986 byttet ut med Edward Hardwicke. Serien er basert på Sir Arthur Conan Doyles novellesamling "The Adventures of Sherlock Holmes". Den opprinnelige serien gikk fra 1984 til 1986 og ble i 1986 etterfulgt av "The Return of Sherlock Holmes". Denne ble i 1991 etterflulgt av "The Case-Book of Sherlock Holmes" og i 1994 "The Memoirs of Sherlock Holmes". De siste årene opptrådte serien mer sporadisk og hadde også noen episoder med spillefilmlengde. Serien ble sendt på NRK fra august 1984 og til begynnelsen av 1990-tallet. Den ble i tillegg sendt på TVNorge på 1990-tallet. Om serien. Serien fikk mye ros fra britisk presse og regnes for å være meget tro overfor Conan Doyles originalhistorier. Jeremy Brett og David Burke ble omtalt som de beste Holmes og Watson noensinne. R. Dixon Smith omtalte seriens rollebesetning som perfekt. DVD. Serien ble utgitt i Norge fra februar 2008 fordelt på flere DVDer. Piercer. En piercer er en person som arbeider ved et piercing studio med å lage piercinger på andre personer som en form for levebrød. Piercere lærer ofte arbeidet sitt gjennom å gå i lære hos en erfaren piercer. Det er også mulig å gå kurs som en start før læren. En piercer blir ofte utsatt for helsemessige problemer, og er ofte lavt lønnet. Kompetanse. Kompetansen innen piercere er veldig forskjellig, og avhenger mye av hvor erfaren pierceren er. En piercer har ikke noe rettslig ansvar dersom noe skulle gå galt under en piercing. Han har heller ingen retningslinjer. APP har imidlertid utviklet en «vær varsom-plakat» der det stilles krav om blant annet at pierceren er edru, bruker hansker og autoklav, er renslig, samt å ikke bruke piercingpistol. I Norge har det vært flere dødsfall som følge av blant annet infeksjoner på grunn av dårlig hygiene i piercingstudioene. En undersøkelse i England kom også frem til at det er stor risiko forbundet med piercing da man kom frem til at 95% av alle allmennpraktiserende leger hadde hatt pasienter med problemer fra en piercing. Programteller. Programtelleren eller instruksjonspekeren er et spesielt prosessorregister som brukes for å angi hvor langt prosessoren har kommet i utføringen av en instruksjonssekvens. Den angir enten adressen til instruksjonen som utføres eller adressen til neste instruksjon som skal utføres. For hver instruksjon som utføres, så avanserer vanligvis programtelleren én instruksjon fremover i minnet. Unntak fra denne regelen er ved prosedyrekall, hopp og forgrening av instruksjonsflyt. I disse tilfellene blir en ny minneadresse lastet inn i programtelleren, noe som får prosessoren til å begynne å hente instruksjoner fra en annen del av minnet. Fylkesvei 109 (Vest-Agder). Fylkesvei 109 (Fv109) i Vest-Agder går mellom Frikstad i Songdalen og Mannflå i Marnardal. Veien er 5,9 km lang. Eksterne lenker. 109 Fylkesvei 56 (Vest-Agder). Fylkesvei 56 (Fv56) i Vest-Agder går mellom Reiarsdal og Ropstad i Vennesla kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 056 Marcello Nizzola. Marcello Nizzola (født 17. desember 1900 i Genova, død 22. februar 1947 i Genova) var en italiensk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Nizzola vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 56,0 kg, i gresk-romersk stil bak Jakob Brendel fra Tyskland. Det var sju vektklasser i gresk-romerske stil og konkurransen ble avviklet i perioden 4. til 7. august 1932. Giovanni Gozzi. Giovanni Gozzi (født 19. oktober 1902, død 11. august, 1976) var en italiensk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Gozzi ble olympisk mester i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den nest letteste vektklassen, fjærvekt opp til 61,0 kg, i gresk-romersk stil. Det var sju vektklasser i gresk-romersk stil og konkurransen ble avviklet 4. til 7. august 1932. Fire år tidligere, under OL 1928 i Amsterdam, kom han på tredje plass i bryting gresk-romersk stil bantamvekt. Fylkesvei 159 (Vest-Agder). Fylkesvei 159 (Fv159) i Vest-Agder går mellom Lunde og Vaglen i Søgne kommune. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 159 John Chen Cangbao. John Chen Cangbao er en kinesisk katolsk undergrunnsbiskop i Yixian i Hebei i Folkerepublikken Kina. Han ble arrestert og holdt fanget i en periode på 1990-tallet. Trace Cyrus. Trace Dempsey Cyrus (født 24. februar 1989) er en amerikansk musiker. Han er låtskriver, gitarist og vokalist i bandet Metro Station. Han er også eier av klesmerket From Backseats to Bedrooms. Trace Cyrus ble adoptert av Billy Ray Cyrus og Tish Cyrus, og er bror av Miley Cyrus. i 2010 møtte Trace skuespilleren Brenda Song. Den 14 oktober 2011 annonserte han at han var forlovet til Song. I Juni 2012 bekreftet Song at de hadde gått vært til sitt. Eigil Lehmann. Eigil Lehmann (født 29. januar 1907 i Bergen død 23. mars 2009) var en tidligere prest, dikter og målmann. Virke som prest. I 1930 ble han hjelpeprest i Modum, og fra 1937 prest i Skjold i Ryfylke. I 1958 dro han til Bergen og ble residerende kapellan i Birkeland prestegjeld i Fana. Han ble sogneprest i Nordås prestegjeld i Fana i 1971 og tok avskjed i 1976. Språkstrid. Lehmann var hedersmedlem i Vestmannalaget og "Vestlandske Mållag", og var med på skapingen av Ivar Aasen-sambandet i 1965. Han har vært i styret for "Norsk bokreidingslag" og "Halldor O. Opedals fond", og var med i "Norsk Måldyrkingslag". Ikke i rute. Ikke i rute er en episode i den norske drama-komedie serien Uti vår hage. Det er den andre episoden i den andre sesongen. Handling. Tre menn fra en liten bygd i Nordland drar til Oslo for å klage på at en av innbyggerne deres har mistet dialektmelodien. Den ene er personen som mistet dialektmelodien sin, når han skulle si "sin ærlige mening om muslimer" i Holmgang. Den andre har et brennende hat for Oslo, etter at broren hans dro dit for mange år siden, og aldri kom tilbake. Den tredje er ordføreren i bygda som bærer på en mørk hemmelighet; han har ikke betalt dialektavgiften! Når de kommer frem til Oslo, blir de sittende fast i en rundkjøring. Her kommer Oslolosen for å lose dem inn i Oslo. Når han har hjulpet dem med det, forteller han at alle som har kommet utenbys fra, og trengte hjelp med å bli loset, skal bli med på en obligatorisk omvisning i Oslo. Etter at omvisningen er ferdig, oppdager den andre nordlendingen broren sin, som henger opp plakater til animasjonsfestivalen sin. Nordlendingen forteller at dette er viktigere for han enn å få tilbake dialektmelodien i bygda, så han følger etter broren sin. Det samme gjør Oslolosen, som har i oppdrag å sende ukreative gatemusikanter tilbake dit de kom fra. Når den tredje nordlendingen kommer inn i Kommunaldepartementets lokaler, blir han enig med kommunalministeren om å betale dialektavgiften, og overføre styringen av kommunen i bytte mot et flott ordfører-kjede. Den andre nordlendingen finner broren sin, og de har en samtale. Samtalen blir avbrutt av Oslolosen som skyter broren til den andre nordlendingen med en bedøvelsespil. Han våkner opp i Nordland, der broren hans, den andre nordlendingen, står og venter. Alle karakterene i episoden synger til slutt "Har en drøm", av Jørn Hoel. Lowbret-piercing. Lowbret-piercing er en labret-piercing, der piercingen er plassert så lavt som absolutt mulig på innsiden av underleppen. Vertikal lowbret-piercing kommer fra denne piercingen. Mange finner denne piercingen som forstyrrende i et ansiktsutrykk. Mae. Mae er et amerikansk rockeband startet i 2001 i Norfolk, Virginia. Bandets navn er et akronym for "Multi-sensory Aesthetic Experience", basert på et kurs trommist Jacob Marshall tok da han var student på Old Dominion University. Den første sangen bandet skrev var "Embers and Envelopes", av Jacob Marshall og Jacob Elkins. Den ble senere å finne på debutalbumet deres, "Destination: Beautiful", som ble utgitt i 2003. Selv om alle medlemmene er kristne, hevder vokalist Elkins at de ikke er et kristent band. I 2008 ble det kjent at de ikke lenger har platekontrakt med Capitol, og står uten et plateselskap til å utgi deres neste album. Hver måned i hele 2009, skal de gi ut en sang som folk må kjøpe for å laste ned. Pengene de får inn går til veldedighet. Oksoniumion. Oksoniumion er et oksygen kation med tre bindinger. Det enkleste oksoniumionet kalles hydronium med kjemisk formel H3O+, men i henhold til IUPAC nomenklatur skal denne refereres til som oksonium'". Hydronium. Hydronium er et trivialnavn for kationet oksonium, med kjemisk formel H3O+. Det dannes ved protonering av vann, og en syre er vanligvis protondonoren. H3O+ har en trigonal pyramideform, med oksygenatomet som toppunkt. H-O-H bindingen har en vinkel på om lag 107°, og massesenter nær oksygenatomet. pH. Et pH-meter måler konsentrasjonen av hydroniumioner i en væske. Skalaen er logaritmisk, og er definert som Rent vann ved 25°C har en pH på 7,00. Dette betyr at konsentrasjonen av hydroniumioner i vannet må være 10-7mol/dm³. Tilstedeværelsen av hydroniumioner i rent vann, kan bare komme fra autoprotolyse. I denne reaksjonen opptrer ett vannmolekyl som syre, og det andre opptrer som base. Andre oksoniumioner. Et oksoniumion som ofte opptrer innen organisk kjemi, dannes ved protonering eller alkylering av en karbonylgruppe, for eksempel R-C=O+-R'. Andre hydrokarbon oksoniumioner dannes ved protonering eller alkylering av alkoholer eller etere (R-C-O+-R1R2). Dörentrup. norra idyllisk dalen av Dörentrup i Lipper Berglandet Dörentrup er kommune i kretsen Lippe; del av den tyske provinsen Nordrhein-Westfalen. Kommunen ligger midt i åslandskapet Lipper Bergland, som grenser i nord til høydedraget Wiehengebirge og i sør mot Teutoburger Wald. Landskapet har betegnelsen Mittelgebirge i det sentrale Tyskland. Næringsveine er hovedsakelig jordbruk og treforedling. Historie. Kommunens historie går tilbake til tiden for den germanske folkegruppen Saksere. Tettsteder i regionen ble grunnlagt på den tid og har ending -trup forgjengeren til den skandinavisk formen Torp. Slottet utenfor tettsted Wendlinghausen ble grunnlagt av bror av Baron von Münchhausen, Hilmar von Münchhausen i 1613. Tredveårskrigen hadde tatt hardt på Lemgo-regionen ved innkvarteringer og kontribusjoner. Tettstedene kom seg så seint som 1800-årene. Befolkningsveksten etter Andre verdenskrigen påvirket den videre sosiale og strukturelle utvikling. Vertikal lowbret-piercing. Vertikal lowbret-piercing er en labret-piercing, der piercingen starter fra innsiden av munnen mellom underleppen og tennene (men ikke bak tennene som i mandible-piercingen) og rett ned, slik at den står ut under haken. Piercingen er en vertikal versjon av en lowbret-piercing. Smykket. Smykket som brukes her er en rett rett barbell. Men det kan også brukes en krummet barbell mellom 1.5" til 2", avhenger av hva som passer. Risikoer. Denne piercingen gror vanligvis regelmessig, likevel kan den være svært sår i starten. Erosjoner i tannkjøttet er også en stor risiko og avhengig av plasseringen. Det kan også forekomme at man lekker veske gjennom piercingen. Guaporé. Guaporé (i Brasil: "Rio Guaporé", i Bolivia: "Río Iténez") er ei grenseelv mellom Brasil og Bolivia. Den er 1530 kilometer lang, med et nedbørfelt på 266 460 km². Elva har utspring i fjellkjeden Serra dos Parecis i den brasilianske delstaten Mato Grosso, rundt 150 km nordøst for Pontes e Lacerda. Elva renner først mot sør til denne byen, og deretter vestover rundt 120 km, til den løper sammen med Alegre ved Vila Bela da Santíssima Trindade. Herfra renner elva mot nordøst, og etter 180 km danner den grensa mellom Brasil og Bolivia. Den munner ut i elva Mamoré ved Sorpresa, og er dermed en del av Amazonasvassdraget. De største sideelvene er, fra venstre: Alegre, Verde, Paraguá, Blanco og Machupo, og fra høyre: Guatire, Branco o Cabixi, Corumbiara, Colorado og Massaco. Schussen. Schussen er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen via Bodensjøen med en lengde på 62 kilometer. Elven har sitt utspring nord for Bad Schussenried og renner hovedsakelig sørover og gjennom byene Bad Schussenried, Aulendorf, Ravensburg og Weingarten. Elven munner ut i Bodensjøen ved Eriskirch. Isispynten. Isispynten er en øy på østkysten av Nordaustlandet, Svalbard. Stedet har sitt navn etter en del av elven Themsen ovenfor Iffley Lock som renner gjennom byen Oxford. Navnet blir gitt av briten George Binney og hans ekspedisjon The Oxford University Arctic Expedition som gjorde topografiske observasjoner i området 4. august 1924. I 2008 ble det avdekket at Isispynten ikke er en del av Nordaustlandet, men en øy. Erik Malmberg. Eric Malmberg (født 15. mars 1897, død 9. mai 1964) var en svensk bryter som deltok i flere olympiske leker, 1924 i Paris, 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Malmberg ble olympisk mester i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den tredje letteste vektklassen, lettvekt opp til 66,0 kg, i gresk-romersk stil. Det var sju vektklasser i gresk-romerske stil og konkurransen ble avviklet 4. til 7. august 1932. Fire år tidligere, under OL 1928 i Amsterdam, kom han på andre plass i bryting gresk-romersk stil fjærvekt bak Voldemar Väli fra Estland. Gimsøy kommune. Gimsøy kommune var en kommune i Lofoten fra 1856 til 1963. Kommunen ble skilt ut fra Vågan kommune i 1856, under navnet Gimsøy kommune. Ved opprettelsen hadde Gimsøy kommune 987 innbyggere. 1. januar 1964 ble Gimsøy, Vågan og bykommunen Svolvær slått sammen igjen til nye Vågan kommune. Ved sammenslåingen hadde Gimsøy kommune 1 551 innbyggere. Gimsøy kommune bestod av Gimsøya, Vikerøya, bygdene i Strauman-området og Laukvik. Strauman-området ligger i likhet med Laukvika på Austvågøya og består av bygdene Sundlandsfjorden (nå fraflyttet), Brenna, Gravermarka, Sydal, Rystad, Kleppstad og Lyngvær. På selve Gimsøya finnes bygdene Barstrand og Vinje. Siste ordfører i Gimsøy kommune var Konrad Høydal (Venstre) fra Gravermark. Politikk i Gimsøy kommune. Listevalget i Gimsøy kommune var mellom apolitiske bygdelister. Etter andre verdenskrig var det hovedsakelig tre lister som stilte, basert på de tre geografiske områdene i kommunen: Gimsøy, Strauman og Laukvik. Bodø Radioskole. Bodø Radioskole var en skole som først og fremst utdannet telegrafister primært til den norske handelsflåten, men hadde også utdanning i elektrofag. De siste årene hadde skolen 6-7 klasser, derav to klasser – 1-årig og 2-årig kurs – i telegrafistutdanning. Skolen som var den første radioskole i Nord-Norge ble i 1959 etablert i lokalene til Salten Yrkesskole i Amtmann Hegges vei i Bodø (hvor Bodø videregående skoles avdeling nå ligger), og var på dette tidspunktet underlagt Handels- og skipsfartsdepartementet. Det pedagogiske innholdet ble styrt av Telegrafstyret. Skolen ble ikke integrert i yrkesskolen siden den var underlagt Kirke- og undervisningsdepartementet. Den første perioden utdannet skolen ca. 50 elever i året. Fra og med skoleåret 1963–64 og frem til 1984 lå skolen i forretningsbygget Norbygg i Sjøgata 3 og hadde lokalfellesskap med Bodø Maskinistskole. Fra 1. januar 1965 overtok Nordland fylkeskommune som eier av skolen, men Telegrafstyret hadde fremdeles det pedagogiske ansvaret. Radioskolen ble i 1984 slått sammen med flere andre yrkesskoler som inngikk i den nye Bodin videregående skole på Mørkved. Rektor ved Bodø Radioskole i 20 år, Fritz Leif Jeppesen var med fra planleggingsfasen og ledet også oppbyggingen av avdelingene for elektronikk og nautikk som ble opprettet ved Bodin. Det siste kullet telegrafister i Bodø ble trolig utdannet skoleåret 1988–89), og den tidligere radioskolen ble fra skoleåret 1984-85 integrert som en del av Bodin vidr. skole med videregående kurs II kommunikasjonsteknikk. Robert Pearce. Robert Pearce (født 29. februar 1908, død 15. mars 1996) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Pearce ble olympisk mester i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 56,0 kg, i fristil. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932. Hans-Christian Vadseth. Hans-Christian Vadseth (født 9. januar 1963 i Ålesund) er en norsk mediemann og kommunikasjonsrådgiver. Vadseth er seniorrådgiver og partner i kommunikasjonsselskapet First House i Oslo. Han har vært sjefredaktør i Mediehuset "Fædrelandsvennen" fra 1. januar 2008, til 26. april 2010, da han trakk seg fra sin stilling på dagen på grunn av det han betegnet som en ukultur blant redaksjonens tillitsvalgte. Vadseth har vært journalist i "Sunnmørsposten" (1983–1985), "Fædrelandsvennen" (1985–1987), "Dagbladet" (1987–1990) og "Verdens Gang" (1990–2006). Vadseth ble utnevnt til nyhetsredaktør i "VG" i 2000, en stilling han hadde til 2006, da han ble første administrerende direktør og ansvarlig redaktør for det Schibstedeide nettstedet E24.no. Tjøme Historielag. Tjøme Historielag ble stiftet den 23. september 1981. Ved starten var det 22 medlemmer. En lokalhistorisk bølge gikk over landet på den tiden og mangt et historielag ble dannet. Det sies at det rundt 1980 kom tilbake en del utflyttede tjømlinger som ønsket seg et forum hvor de kunne snakke sammen om «gamle dager». Frem til 1988 lå medlemstallet på ca. 100 for så å stige til vel 150 i 2003. De siste årene har økningen vært stor og laget har nå ca. 400 medlemmer. Historielagets medlemmener er sterkt engasjert i Tjømes historie. Laget har som formål å fremme interessen for, og øke kjennskapen til historie, kulturvern og tradisjoner. Lagets aktiviteter består blant annet av arrangering møter med foredrag, lokalhistoriske utstillinger, ekskursjoner og kurs, slektsgransking, transkribering av kildemateriale og registrering og publisering av gamle fotografier, utgivelse av årboken Tjúma, medlemsbladet og andre historiske skrifter, vedlikehold og videreutvikling av Øvre Haug gård og å arbeide for vern av kulturminner. Laget er medlem av Landslaget for lokalhistorie (LLH). Helt siden starten i 1981 snakket en om utgivelse av årbøker eller temahefter. Men først i 2000 ble epoken med årboken "Tjúma" innledet; den kom i begynnelsen ut annet hvert år. Det var forfatteren og lokalhistorikeren Gøthe Gøthesen som fikk dette igang og var redaktør for mange av de første utgivelsene. Årboken er gitt ut i 2000, 2002, 2004 og fra 2006 har det vært årlige utgivelser. I "Tjúma" finner en lokalhistoriske stoff både fra fjern og nær fortid skrevet både av «glade amatører» og mer drevne skribenter. I årene 2001, 2003 og 2005 har vi hatt bøker med spesielle emner. Bøkene har gitt laget en del inntekter, men det viktigste er å få dokumentert den lokale historien. Laget har siden 2006 arbeidet med prosjektet «Muséet». Bygningen ble opprinnelig oppført for å huse kirkeinteriøret fra gamle Tjøme kirke som ble revet i 1865. «Muséet» ble overlevert til kommunen av skipsreder Ole Larsen Røeds familie og innviet i 1904. Bygningen som i 2005 var i meget slett stand ble overtatt fra kommunen og laget flyttet den fra tomten syd for Tjøme kirke til tunet på gårdsbruket «Victor» på Øvre Haug der laget har huset sitt. «Muséet» er på og er tenkt brukt til lagets utstillinger. Takket være iherdig dugnadsinnsats er museet nå ferdig gjenreist. Under ledelse av Gøthe Gøthesen arbeides det med en permanent utstilling som trolig vil være klar til Tjømes kulturuke i oktober 2010. Mangeårig styremedlem og leder Bjørn Holt Jacobsen ble i 2009 utnevnt til lagets første æresmedlem. Tjúma. Tjúma er Tjøme Historielags årsskrift. I følge bygdebokforfatteren Lorens Berg er Tjúma det gammelnorske navnet for Tjøme. Årsskriftet har blitt gitt ut i 2000, 2002, 2004, 2006, 2007, 2008 og 2009. Her forteller tjømefolk og andre om store og små begivenheter i kommunen, både fra fjern og nær fortid. Om hendelser på land og sjø, om skipsfart og gårdsdrift og om personer som på en eller annen måte har gjort seg bemerket. Hermanni Pihlajamäki. Hermanni Pihlajamäki (født 11. november 1903, død 4. juni 1982) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Pihlajamäki ble olympisk mester i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den nest letteste vektklassen, fjærvekt opp til 61,0 kg, i fristil. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932. Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin, kom han på tredje plass i bryting fristil i vektklassen lettvekt. Norske Reserveoffiserers Forbund. Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF) er en politisk uavhengig organisasjon. Den ble stiftet i 1896 under navnet "Vernepligtige Officerers Forening". I 1975 skiftet forbundet til dagens navn. Kong Harald V er foreningens beskytter. Forbundet har ca. 7200 medlemmer og utgir bladet "Pro Patria" (latin: «for fedrelandet»). NROF er en interesseorganisasjon for alt befal fra alle forsvarsgrener. Medlemsbasen består av stadig tjenestegjørende befal, vernepliktig- og utskrevet befal, befal blant veteraner, HV-befal, BS-elev og kadetter. Forbundet er landsdekkende med sine 58 lokale avdelinger. Charles Pacôme. Charles Pacôme (født 5. november 1903 i Bergues) var en fransk bryter som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Pacôme ble olympisk mester i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den tredje letteste vektklassen, lettvekt opp til 66,0 kg, i fristil. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932. Fire år tidligere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam, kom han på andre plass i bryting frisril i lettvekt bak Osvald Käpp fra Estland. Jack van Bebber. Jack van Bebber (født 27. juli 1907, død 13. april 1986) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Van Bebber ble olympisk mester i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant vektklassen, weltervekt opp til 72,0 kg, i fristil. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932. Peter Mehringer. Peter Joseph Mehringer (født 15. juli 1910 i Kansas, død 27. august 1987) var en amerikansk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Mehringer ble olympisk mester i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den nest tyngste vektklassen, lett tungvekt opp til 87,0 kg, i fristil. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932. Ilze Burkovska Jacobsen. Ilze Burkovska Jacobsen (født 13. desember 1971) er en latvisk filmregissør og journalist som har vært bosatt i Norge siden 1990. Ilze B. Jacobsen har blant annet studert TV-regi ved Høgskolen i Lillehammer. Som filmskaper har hun særlig laget dokumentarer i samarbeid med ektemannen Trond Jacobsen. Sammen driver de filmproduksjonsselskapet Bivrost Film & TV i Tønsberg i Vestfold der de har bodd siden 1995. De har også arbeidet med barnefilm, for eksempel "Gråtass - Hemmeligheten på gården" fra 2004. Ilze B. Jacobsens debutfilm, dokumentaren "Klassebildet" fra 2001, fikk internasjonal oppmerksomhet og ble vist i flere land. "Min mammas gård" fra 2008 ble valgt ut til Den internasjonale dokumentarfilmfestivalen i Amsterdam (IDFA) høsten samme år. Det er.en dokumentarfilm om de historiske omveltningene i Latvia og en personlig skildring av Jacobsens mor Tale Kalna og hennes liv på et latvisk småbruk. Filmen hadde premiere i Riga 6. januar 2009 og fikk mye oppmerksomhet på grunn av den aktuelle økonomiske krisen som rammet bøndene særlig hardt. Ilze B. Jacobsen er også norsk korrespondent for Diena, Latvias største avis. Ödön Zombori. Ödön Zombori (født 22. september 1906, død 29. november 1989 i Budapest) var en ungarsk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Zombori vant en olympisk sølvmedalje i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 56,0 kg, i fristil bak amerikanerten Robert Pearce. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932. Fire år senere, under OL 1936 i Berlin, ble Zombori olympisk mester i bryting fristil i bantamvekt. Liste over sanger skrevet av George Harrison. Liste over George Harrison-sanger. Spor utenom album. Alle George Harrison sanger er gitt ut offisielt, men kan ikke bli funnet på alle Harrison album som fortsatt i trykk. (Sanger er i kronologisk rekkefølge.) Bohumil Honzátko. Bohumil «Boris» Honzátko (født 30. desember 1875 i Praha, død 1936) var en turner og friidrettsutøver fra Böhmen, i dagens Tsjekkia. Han representerte "Ceská AAU". Han deltok i fire OL i turn og maraton, og ett VM i turn. Under verdensmesterskapet i turn 1907 vant det bøhmiske laget gull i lagkonkurransen, foran Frankrike og Belgia. I olympisk sammenheng har han ingen medaljer, men deltok i turn under OL i 1906 («Ekstralekene») og 1908. I 1912 deltok han i turn og maraton, og i 1924 kun maraton. Hans beste plassering var en 7. plass i 5-kamp turn i 1906. Da han deltok i maraton i 1924 var han 48 år gammel. Indianapolis 500. Indianapolis 500, Indy 500, er en amerikansk motorsportskonkurranse som kjøres på Indianapolis Motor Speedway i Indianapolis i USA. Løpet varer i 200 runder og har en total lengde på 500 engelske mil, noe som tilsvarer 805 km. Konkurransen inngår i IRL-serien. Konkurransen har gått hvert år siden 1911 med noen unntak grunnet første og andre verdenskrig. Konkurransen har siden starten vært en del av en amerikansk Formelbil-serie. Siden begynnelsen i 1911 til 1955 var Indy 500, en konkurranse i AAA- Det drevne amerikanske mesterskapet for Formelbiler, som startet i 1909. Mellom og var Indianapolis 500 også en del av Formel 1, men løpene ble ikke kjørt med Formel 1-biler. Indy 500 ble organisert av USAC fra 1956 til 1997 og var under flere år en del av det amerikanske mesterskaper før Formel-biler, "Gold Crown Series/Championship Series". Mellom 1978 og 1995 var Indy 500 en del konkurranse i den daværende serien CART PPG IndyCar World Series, som senere byttet navn til Champ Car World Series. Indianapolis 500 inngår nå i Indy Racing League, som siden 2003 har blitt kalt IndyCar. Aatos Jaskari. Aatos Jaskari (født 26. april 1904, død 16. mars 1962) var en finsk bryter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Jaskari vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på tredje plass i den letteste vektklassen, bantamvekt opp til 56,0 kg, i fristil bak amerikanerten Robert Pearce og Ödön Zombori. Det var sju vektklasser i både gresk-romersk- og fristil. Konkurransen i fristil ble avviklet 1. til 3. august 1932. Tsarens kurér (TV-serie). "Tsarens kurér" (originaltittel: "Michel Strogoff") er en fransk dramaserie på fire episoder fra 1975 som opprinnelig ble vist på den franske TV-kanalen TF1. Hovedrollen som Tsarens kurér spilles av Raimund Harmstorf, mens andre sentrale roller spilles av Lorenza Guerrieri, Valerio Popesco, Pierre Vernier og Vernon Dobtcheff. Serien ble regissert av Jean-Pierre Decourt og omskrevet til TV av Claude Desailly. Den er basert på Jules Vernes roman med samme navn fra 1876. "Tsarens kurér" berører sjangere som historisk drama, eventyr og romantikk. Østerrike, Sveits og Belgia var også involvert i produksjonen. NRK sendte den vinteren 1979, og i reprise høsten 1993. Handling. Året er 1875. Michel Strogoff får i oppdrag av tsar Alexander II å ta seg fram til Sibir for å komme tsarens bror, storhertug Dimitri, til unnsetning. Oppdraget skal utføres i all hemmelighet. Dimitris posisjon trues av et opprør blant tartarene, som vil løsrive seg og danne en selvstendig republikk. Strogoff begir seg av gårde med en eneste formaning: at han for enhver pris skal unngå å avsløre at han er tsarens kurer. Tidlig på reisen møter Michel den unge Nadia på Sibirekspressen. Om bord er også to vestlige journalister – og rebellederen Ivan. Gustavo Marzi. Gustavo Marzi (født 25. november 1908 i Livorno, død 14. november 1966) var en italiensk fekter som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Gaudini ble olympisk mester i fekting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant den individuelle konkurransen i florett. Han var også med på de italienske lagene som kom på andre plass i både florett og sabel. Fire år senere, under OL 1936 i Berlin vant han sin andre olympiske tittel, lagkonkurransen i florett, han vant også to sølvmedaljer, med det italienske sabellaget og sabel individuelt. Rudsbygd. Rudsbygd er en bygd nord i Lillehammer kommune. Det bor omtrent 600 mennesker på stedet. Rudsbygd var tidligere del av Fåberg kommune, men da Fåberg og Lillehammer ble slått sammen, fulgte også Rudsbygd med. Nabosteder er Follebu, Auggedal, Øyer og Fåberg. Rudsbygd er "delt" opp i tre deler: Baklia mot vest for riksveg 255, Midtbygda som er langs rv 255 og Øverbygda mot øst\nord. Riksveg 255 er vegen som går langs midtbygda og har stoppested i Vinstra. Rudsbygd er også kjent for proffsyklisten Edvald Boasson Hagen som har vunnet mange proffsykkelritt, inkludert to etappeseiere i Tour de France 2011. Den lokale avisen "Siste Post" kommer ut fire ganger i året. Det finnes også en skole som heter Buvollen skole. Mabelreign. Mabelreign er en forstad i det nordvestlige Harare, hovedstaden i Zimbabwe. Det ligger et antall kjøpesentre i området. Mabelreign postkontro, Mabelreign politikammer, kommunekontorer og en lokal klinikk ligger på Stortford parade på kjøpesenteret Mabelreign shopping centre. Ungdomsskoler i området inkluderer Ellis Robins School og Mabelreign Girls High School. Hallingbury Primary School og Alfred Beit School ligger også i området. Områder innenfor Mabelreigns grenser omfatter Greencroft, Haig Park, Sunridge, Ashdown Park, Meyrick Park, St. Andrews Park, Haig Park, Sentosa og Cotswold Hills. Mabelreign grenser til forstadene Marlborough, Avondale og Belvedere. 2. divisjon fotball for herrer 2008, avdeling 3. "2. divisjon fotball for herrer 2008" Harry Chamberlin. Harry D. Chamberlin (født 1887, død 29. september 1944) var en amerikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Chamberlin ble olympisk mester i hestesport under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen i feltritt. Deltakere på laget var Chamberlain på hesten «Pleasant Smiles», Edwin Argo på «Honolulu Tomboy» og Earl Foster Thomson på «Jenny Camp». I den individuelle konkurransen i feltritt kom han på fjerde plass. Chamberlin ble nummer to i sprangridning med hesten «Show Girl». Skauen kristelige skole. Skauen kristelige skole er en 10-årig grunnskole i Skien som eies og drives av Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK). DELK har til sammen sju kristne friskoler i Oslo, Vestfold, Telemark og Rogaland og har drevet skoler siden 1860 Om skolen. Det ble etter hvert etablert en skolestue på Borgenheim. Ny skole ble bygget på Ballestadhøyda ca. 3 km fra Skien sentrum i 1977. Etter noen års drift opplevde man at elevtilgangen var så stor at bygningsmassen ble for liten. I 1997 kom den nye skolereformen som sa at 6-åringene skulle inn i skolen. Dette gjorde at det ble bygget en ny ungdomsskolefløy og gymsalen ble utvidet. I 1998 stod skolen ferdigstilt slik den ser ut i dag. Skauen skole er, sammenlignet med de andre skolene i Skien, en liten skole. Skolen hadde 1. januar 2006 165 elever fordelt på 57 i småskolen, 55 på mellomtrinnet og 53 i ungdomsskolen. Elevene kommer fra hele Grenland hvorav ca. 40% av elevene tilhører kirkesamfunnet. Skolen har SFO-tilbud (Skauenpass) for elever i 1.-4. klasse. Skauen kristelige skole er åpen for alle som deler skolens mål for opplæring av barna. Skolens mål er et skolemiljø som kristent fellesskap, preget av omsorg, trygghet og ekte livsglede. Skolen skal legge tilrette for at elevene i møte med Guds ord og et kristent miljø kan vinnes for Kristus, få næring og vekstvilkår for troen og få et evig liv. Bibelen og de lutherske bekjennelsesskrifter er det faste og forpliktene grunnlaget for skoledriften. Ryenberget skole. Ryenberget skole er en kristen friskole som eies og drives av Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK). Skolen er et privat alternativ til den offentlige grunnskolen, og er en barne- og ungdomsskole. Skolen ble bygd i 1986 og ligger på Ryen i Oslo. Skolen er en fortsettelse av Den lutherske skole som lå i St. Olavs gate 12 1910–1986. Skoleåret 2010/2011 var elevtallet 176, fordelt på 101 i barneskolen og 75 i ungdomsskolen. Niels Holst-Sørensen. Niels Holst-Sørensen (født 19. desember 1922 i Sønder Felding) er en tidligere dansk friidrettsutøver på internasjonalt plan, generalmajor i flyvåpnet og IOC-medlem. Holst-Sørensen var aktiv mellomdistanseløper i friidrett. Han begynte å drive friidrett i Herning GF inntil 1943 og byttet til Københavns IF hvor han avsluttet sin friidrettskariere i 1947. Han var som aktiv sportsutøver 178 cm høy og veide 70 kg. Edwin Argo. Edwin «Ed» Yancey Argo (født 22. september 1895, død 10. mars 1962) var en amerikansk rytter som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin. Argo ble olympisk mester i hestesport under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det amerikanske laget som vant lagkonkurransen i feltritt. Deltakere på laget var Harry Chamberlin på hesten «Pleasant Smiles», Argo på «Honolulu Tomboy» og Earl Foster Thomson på «Jenny Camp». I den individuelle konkurransen i feltritt kom Argo og «Honolulu Tomboy» på åttende plass. Freaky Styley. "Freaky Styley" er det andre albumet av Red Hot Chili Peppers. Det ble gitt ut 16. august 1985 på EMI. Med på albumet var også gitarist Hillel Slovak, som tidligere hadde sluttet i bandet. Fire singler ble gitt ut fra albumet: «Jungle Man», «American Ghost Dance», «Catholic School Girls Rule» og «Hollywood (Africa)». Coveret viser bandmedlemmene som hopper foran Michelangelos Giudizio universale. Albumet ble produsert av George Clinton fra Parliament-Funkadelic, som var en viktig inspirasjonskilde for Red Hot Chili Peppers. "Freaky Styley" solgte dårlig og nådde ikke albumlista Billboard 200. De fleste profesjonelle anmeldere ignorerte albumet og har gjort det siden. Til tross for dette ser mange fans på det som et klassisk Red Hot Chili Peppers-album og et kroneksempel på 1980-tallets funkrockbevegelse. I sangen «Yerte the Turtle» siteres flere vers direkte fra Dr. Seuss' dikt med samme navn. I sin selvbiografi Scar Tissue forteller Kiedis at det talte delene av sangen i begynnelsen og gjennom sporet ble fremsagt av George Clintons dopselger. Dopselgeren krevde penger av George Clinton, men da han ikke var i stand til å betale tilbø han ham å få være med på albumet. Sporliste. Alle sanger ble skrevet av Flea, Anthony Kiedis, Cliff Martinez og Hillel Slovak, unntatt hvor annet oppgis. Skyvefly. Skyvefly er en betegnelse på propelldrevede fly som har propellen montert bak, slik at denne skyver flyet istedenfor å trekke det. Utseendet på skyvefly er karakteristisk, med propellen montert enten på flykroppen eller på baksiden av utvendig monterte motorer, såkalte naceller. Relativt få moderne skyvefly er blitt utviklet, men flytypen var populær i England og Frankrike i begynnelsen av den første verdenskrigen. De aller fleste propellfly i dag er traktorfly, med propellene montert foran. Aerodynamisk gir dette en bedre utnyttelse av energien enn hos skyvefly, noe som har gjort at traktorflyene har utkonkurrert skyveflyene. De første skyveflyene. Verdens første motordrevne fly som foretok kontrollert flygning, Wright Flyer, var også det aller første "skyveflyet", med propellene innstilt slik at flyet ble skjøvet opp i luften ved avgang. Denne metoden hadde allerede vært benyttet av luftpioneerne for kontrollert flygning med motordrevne ballonger, som var forgjengeren for luftskipet i den siste halvdelen av 1800-tallet. For de ulike flyvere i løpet av de neste årene etter Wright-brødrenes suksessfulle flygning i 1903 som testfløyet en rekke forskjellige flytypene for å eksperimentere seg fram til de rette konfigurasjoner og konstruksjoner for flygning, var skyvepropellene en naturlige fortsettelse. Men allerede ikke lenge etterpå hadde man kommet fram til den konklusjonen om at traktorflyet med propellmotoren montert foran på flyskroget der propellen trekker flyet etter seg, var bedre med høyere hastighet, bedre stabilitet og lettere kontroll for piloten. Skyveflyets gjennombruddet på en rekke ulike europeiske nasjoner inkludert Norge allikevel kom som et resultat av det etablerte flytekniske miljøet i Frankrike som satt deres preg på flere lands spirende flymiljøer inkludert det norske i tiden fram til den første verdenskrigens utbruddet i 1914. Flyskolene og ingeniørskolene med henblikk på utdannelse for både flygere og mekanikere samt flykonstruktører var allerede etablert og utbygget slik at et stort antall fremtidige flymiljøer derfor har sitt utspring fra det franske flytekniske miljøet som raskt ble det meste utbygget og deretter meste innflytelsesrikt. Brødrene Henri og Maurice Farman som var blant de første flypionerene i Europa, startet fabrikasjon av fly som i tiden etter 1907 var blant de fremste på området i verden forøvrig. Et slik typisk Farman-fly er en biplan eller en todekker med to fagverkskonstruksjoner kalt «broen» fra vingene som utgjorde halen med styrefinner. Mellom vingene i midten ble skroget, kalt «gondol», plassert med plass for en besetning med doble sett kontroller for både instruktør og elev, deretter motoren med skyvepropellen bakover. Det genialt ved den sparsomme, men gjennomtenkte konstruksjon gjorde Farman-flyene til naturlige skolefly for innføring av flytrening. Derfor var Farman-flyene de meste foretrukkende i diverse flymiljøer verden rundt og av naturlige årsaker er militærflygningens første år i Norge kalt «"Farmanalderen"». Denne suksessen fulgt ikke bare til en rekke ulike flytyper produsert hos Farman, men også til etterligninger i flere nasjoner som startet med deres egne flyproduksjon for både sivile og militære formål. Skyveflyene under den første verdenskrig. Ved krigsutbruddet i august 1914 idet alle stormaktene hadde erklært krig mot hverandre, var flere flyvåpener allerede etablert med både skyvefly og traktorfly for militære hensikter som et støtteapparat for de ulike hærene i speiding (oppklaring, rekognosering) og kommunikasjon over lengre avstander. Traktorflyets uovertreffelige egenskaper i forhold til skyveflyene fulgt til en luftmilitær utvikling av det såkalte «enhetsflyet», et toseteres speiderfly og dermed stakket ut vegen for den fremtidige utvikling av nyere flytyper i krigsårene. Men skyveflyets verdi som et rent skolefly var ikke undervurdert, heller ikke at deres konfigurasjon gav fri oversikt fra observatørplassen foran med propellfeltet bakover i skroget. Dermed fortsetter de fleste krigførende partene å bruke skyvefly helt fram til slutten på den store krigen. Frankrike spesielt skal ha vært særskilt ivrig i bruk av skyvefly med to fabrikker som kan omstilles for masseproduksjon, Voisin og Farman- og det skyldes ikke bare et behov for kvantiteter av fly etter krigsutbruddet. Voisin flyfabrikk hadde kommet fram til en suksessrike oppskrift på et meget pålitelige fly med gondolen i stål som kan tålte juling i større grad enn samtidige fly i sin samtid. Voisin skyveflyene ble selve arbeidshesten i de franske bombeflyskvadronene utover krigsårene med en betydelig bombelast tross sitt skrøpelige utseendet. Det var endog en versjon, Voisin 4, med tung bestykking i form av en 47mm Hotchkiss-kanon primært for angrep på bakkemål. Mens franskmennene produserte et stort antall skyvefly for speiding, bombeoppdrag og skole- og treningsoppdrag av nyere piloter og besetning, så hadde engelskmennene blitt oppmerksomt på behovet for mer egnede speiderfly med kapasitet for selvforsvar og evne til å bekjempe fiendtlige oppklaring som aggresjon mot egne fly. "Stridsflyet" måtte få full utnyttelse av deres maskingevær i fartsretning og på et traktorfly vil propellfeltet være i veien for kulene som vil hakket av propellbladene. Det fulgt til en kortvarig generasjon stridsfly som besto av skyvefly i 1915-1917, spesielt i det britiske flyvåpenet Royal Flying Corps tilknyttet den britiske hæren. Berømte skyvefly som Airco DH.2 så strid på flere kontinenter både mot fiendtlige fly og bakkemål, men de ble hurtig utdatert i slutten av 1916 mot tyskernes nyere stridsfly av type Albatros med deres større hastighet og et synkroniseringsgear som gjorde det mulig å skyte med maskingeværet gjennom propellfeltet uten å skade propellbladene. Deretter overtok traktorflyene, og skyveflyene ble i resten av krigsårene bare brukt til mindre viktige oppdrag med synlig unntak av de franske Voisin bombeflyene for nattbombing som først i 1918 var erstattet av nyere flytyper. Men prinsippet bak skyvepropellen spesielt for tyngre flykonstruksjoner fortsatte over i flermotors "strategiske bombefly" som tyskernes beryktede Gotha bombeflyene som bombet flere byer i Storbritannia deriblant London i 1917 og 1918 i ly av det nattlige mørkret. Et typisk Gotha-bombefly aerodynamisk sett skilt ikke seg fra andre flermotors traktorflyene i både konstruksjon og utseende, men har store propellmotorer anbrakt på de nederste bæreplaner av underste vingespennen med skyvepropeller bakover. Denne konfigurasjonen gav bombeflyet bedre ytelser og dermed de nødvendige egenskaper for lengre bombetokter. Fordi et så stort fly trengte mye større motorytelser og dermed ikke trengte så høy hastighet som mulig, var det mulig å ha skyvepropeller montert på en rekke flytyper i Italia, Frankrike og Tyskland samt Storbritannia. Men bare de tyske Gotha-bombeflyene blant annet teknisk sett kan betraktes som et rent skyvefly, de andre hadde både traktor- og skyvemotorer i kombinerte konfigurasjon. Etter den første verdenskrigen. Etter krigens slutt i november 1918 hadde traktorflyene overtatt de fleste roller av både sivile og militære sort, at skyveflyene hadde blitt skjøvet til siden i den flyteknologiske utviklingen med unntak noen få felter som sjøfly og flybåt. En ren aerodynamiske utformet flybåt med flykroppen som et båtskrog plages ikke av de samme svakheter som enmotors skyvefly, og kan som en biplan ha propellmotoren montert mellom vingene over flykroppen. Denne konfigurasjonen hadde produserte en rekke dynamiske flybåter i løpet av krigsårene, og denne tendensen omkring enmotors flybåter fortsatte fram til den andre verdenskrigen i flere land. Mot slutten overtok også traktorflyene slik at skyveflyene like etter 1945 ikke lenge var sett i større antall, og dermed bare begrenset til et lite antall flytyper som det svenske jagerflyet Saab 21 som var innført i tjeneste for det svenske flyvåpenet i 1945 og senere ombygget til jetdrift. Men det meste imponerende skyveflyet som noensinne er sett i historien, hadde oppstått som et resultat av den andre verdenskrigens strategiske bombingen som tvunget flykonstruktørene i USA til å planlegge flere prosjekter for nye flytyper med mye større bombelast, større rekkevidde med full last og større flyhøyde. Bare et av disse prosjekter så begrensede masseproduksjon i etterkjølet av avslutningen på krigen- Convair B-36 Peacemaker, som er det største krigsflyet som noensinne er bygget med en vekt på 120,7 tonn med last og seks store radialstempelmotorer montert i vingens bakkant for at propellenes turbulens ikke skulle interferere med vingenes løftekraft. Med en størrelse på 49,4 m i lengde og vingespenn på 70,1 m er «Peacemaker» historiens største skyvefly med propelldrift noensinne, Wright Flyver i 1903 bare er på 340 kg vekt med en lengde på 6,43 m og vingespenn på 12,29 m. Skyveflyene returnerte på nytt med innføringen av de mikrolette flyene med lav styrbar hastighet, liten startsmasse opptil 300-450 kg og propellmotor i 1970-årene. De allerste minste og letteste mikroflyene i et stort antall ulike versjoner og ulike motorløsninger nesten uten unntak kan teknisk sett betegnes som skyvefly ved å ha propellmotoren montert bakover for skyveeffekten av propelldriften uansett hva slags farkost det skulle være tale om. Fordelene ved skyvemotoren i en slik konfigurasjon er ikke bare ved å ha fri utsikt med propellfeltet flyttet bakover, men også for bedre styringsegenskaper og redusert dragning. Et traktorfly er unødvendige komplisert i forhold til et skyvefly som kan blir mye mindre uten at det påvirket flyegenskapene i negativ virkning. Dermed blir skyvefly populært for de minste versjonene av mikroflyene. Steinsgrenda. Steinsgrenda er en liten bygd som ligger på innersiden i Averøy kommune. På Steinsgrenda er det en liten Ica nær butikk. Nærmeste byer er Molde og Kristiansund. Europa Nostra. Europa Nostra, som betyr «Vårt Europa», er en europisk samlingsorganisasjon for frivillige kulturvernorganisasjoner. Europa Nostra ble stiftet i 1963 av en gruppe frivillige kulturvernforeninger, ledet av Italia Nostra, i kontoret til Europarådet i Paris. Europa Nostra har i tillegg til kulturvernorganisasjoner også mange lokale kommuner, byer og personer som medlemmer. Organisasjonens formål er å fremme den arkitektoniske og landskapskulturelle arv, forbedre standarden i by- og landskapsplanlegning og å fremme kvaliteten i kulturhåndverket. Europa Nostra forsøker å være opinionsdannende. Det skjer gjennom prisutdelinger, seminarer, publikasjoner og artikler, utstillinger, studieturer og vitenskaplige tidsskrifter. En aktivitet, der skaper stor oppmerksomhet er Europa Nostra-prisen, som hvert år deler ut diplomer og i særlige tilfeller medaljer for bevaringsprosjekter til arkitektonisk og kulturelt verdifulle anlegg, bygninger og kulturhistoriske landskaper i Europa. Den europeiske kulturarvsprisen, Europa Nostra-prisen. Studie som har som mål å føre til håndfaste resultater for å fremme og bevare områdene nevnt i Kategori 1. 3. Særskilt innsats for bevaring utført av individer eller grupper. Organisasjon. Doña Pilar de Borbón, Spania er president for Europa Nostra, Catharina Collet er visepresident. President for Europa Nostra Norge er Thomas Willoch. Willoch er også rådsmedlem i Europa Nostra. Nils Larsen (kaptein). Nils Larsen på Peter I Øy 2. februar 1929 Nils Larsen (født 19. juni 1900 i Sandar (nå Sandefjord), død 29. september 1976 i Sandefjord) var en norsk kaptein og hvalfanger. Nils Larsen var førstestyrmann på Den første Norvegia-ekspedisjonen som annekterte Bouvetøya for Norge 1. desember 1927 og Den andre Norvegia-ekspedisjonen som annekterte Peter I Øy 2. februar 1929. Nils Larsen var også kaptein på Den tredje Norvegia-ekspedisjonen og Den fjerde Norvegia-ekspedisjonen. Den fjerde Norvegia-ekspedisjonen foretok en omseiling av hele Antarktika, hvor blant annet kartleggingsarbeidet førte til at Prinsesse Ragnhild Kyst ble oppdaget. Nils Larsen var første førstestyrmann på den tredje Thorshavn-ekspedisjonen i Antarktis 1933-34 og kaptein på norske hvalkokerier i Sørishavet. I 1946–47 førte han «Brategg» på Brategg-ekspedisjonen til stillehavssektoren av Antarktis. Han var gift med Aslaug Marie Larsen (f. 1911, d. 2005). Utmerkelser. Larsen mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1931 for sin innsats på Norvegia-ekspedisjonene. Nils Larsenfjellet i Dronning Maud Land, Mount Nils i Enderby Land og Nils Larsenbreen på Peter I Øy er oppkalt etter ham. The Uplift Mofo Party Plan. "The Uplift Mofo Party Plan" er det tredje studioalbumet av det amerikanske rockebandet Red Hot Chili Peppers. Albumet ble produsert av Michael Beinhorn og gitt ut i 1987 på EMI America. Albumet er det første og eneste hvor samtlige av de opprinnelige medlemmene bidrar; Anthony Kiedis, Flea, Hillel Slovak og Jack Irons. Året etter utgivelsen, den 25. juni 1988, døde Hillel Slovak av en heroinoverdose, noe som også fikk Jack Irons til å slutte i bandet. "The Uplift Mofo Party Plan" er det første albumet av Red Hot Chili Peppers som nådde albumlista Billboard 200, med plass nummer 148 som høyeste plassering. Det har siden blitt sertifisert med gull. Sporliste. Alle sanger ble skrevet av Flea, Jack Irons, Anthony Kiedis og Hillel Slovak, unntatt hvor annet oppgis. Meekknoken. Meekknoken er et fjell i Averøy kommune. Det har en høyde på 751 moh og er kommunens høyeste fjelltopp. Robert Vikestad. Robert Vikestad (født 15. desember 1983) er en norsk fotballspiller som er spillende trener for 3. divisjonsklubben Charlottenlund. Vikestad spilte tidligere ving for Glimt, etter at han ble hentet til Glimt fra Ranheim i 2008-sesongen av sin tidligere trener Kåre Ingebrigtsen. Vikestad fikk noen innhopp for Glimt i løpet av sesongen, men spilte mest for Bodø/Glimt 2 og var med å sikre opprykk til andredivisjon for andrelaget. I sesongoppkjøringen 2009 sa Vikestad opp i Glimt på grunn av manglende motivasjon. The Abbey Road E.P.. "The Abbey Road EP" er en EP av Red Hot Chili Peppers som ble gitt ut i 1988 på EMI America. Av de fem sporene på EPen var fire allerede gitt ut på bandet sine studioalbum. Det eneste nye sporet var en coverversjon av sangen «Fire» av Jimi Hendrix, som ble spilt inn under innspillingen av "Freaky Styley" og gitt ut som B-side på «Fight Like a Brave». Samme innspilling av «Fire» skulle også komme til å bli utgitt en gang til på bandets neste studioalbum "Mother's Milk" som en hyllest til Hillel Slovak, bandets opprinnelige gitarist som døde av en heroinoverdose og spiller gitar på sangen. Tittelen og coveret var en hyllest til The Beatles' berømte album "Abbey Road". Som på Beatles' album viser coveret de fire medlemmene som går over et fotgjengerfelt; dog nakne med unntak av en sokk som skjuler kjønnsorganene. Å bruke bare en sokk på denne måten var noe de regelmessig gjorde i sine konserter på denne tiden. Tore Andre Godager. Tore Andre Godager (født 23. mai 1972) er en norsk siviløkonom, og har i tillegg en Master of Management fra Handelshøyskolen BI. Godager var med i oppbyggingen av den redaksjonelle forbrukertjenesten DinSide.no i 1997, og ble senere gründer av den norske netthandelstjenesten QXL Auksjon Norge. Der ble han også skandinavisk sjef, før han gikk over til Aftenposten i 2001 hvor ble leder for digital forretningsutvikling og bygget opp nettsteder som aftenposten.no, golf.no og oslopuls.no. I 2005 begynte Godager i Eniro som leder av nettsøketjenesten Gule Sider, og ble senere leder forretningsutvikling på alle digitale tjenester. I 2010 ble Godager ansvarlig for digital virksomhet i Egmont Hjemmet Mortensen, som eies av Egmontkonsernet. Tore Andre Godager har også vært med i stiftelsen av Trygg katalog, samt sittet i styret til 1880 Nummeropplysningen as. Han sitter idag i styret til Hjemmet Mortensen Fagmedia AS, samt i Mediabedriftenes Landsforening sitt nettstyre. Mother's Milk. "Mother's Milk" er det fjerde albumet av Red Hot Chili Peppers. Det ble sluppet 22. august 1989 på EMI og ble produsert av Michael Beinhorn. Albumet har hittil solgt i to millioner eksemplarer og har dermed oppnådd platinastatus. Det ble laget musikkvideoer for sangene «Knock Me Down», «Higher Ground», «Taste the Pain» og «Good Time Boys». Før albumet ble sluppet døde gitaristen Hillel Slovak av en heroinoverdose, noe som fikk trommeslageren Jack Irons til å forlate bandet. De ble erstattet av trommeslager Chad Smith og gitaristen John Frusciante. Albumet skulle opprinnelig hete "The Rockin' Freakapotamus", men etter Hillels bortgang ble det endret til "Mother's Milk". «The Rockin' Freakapotamus» er i dag navnet på Red Hot Chili Peppers' fanklubb. Ikke alt gikk enkelt under innspillingen av albumet. Vokalisten Anthony Kiedis skrev i sin selvbiografi "Scar Tissue" at John Frusciante og produsenten Michael Beinhorn ofte havnet i krangel om hvordan gitarspillet skulle låte. Gitarspillet er noe som bemerker albumet da lyden fra bassen og trommene, og spesielt Kiedis' stemme, nesten drukner i lyden fra gitaren. Dette høres tydelig i slutten på sangen «Nobody Weird Like Me». Generelt lyder albumet ganske mye som stadiumrock fra 1980-tallet, noe sm ikke ble aktuelt etter at bandet byttet produsent til Rick Rubin da de spilte inn "Blood Sugar Sex Magik". "Mother's Milk" nådde 52. plass på albumlista Billboard 200 og fikk gullstatus på midten av 1990-tallet. Argen. Argen er en elv i Baden-Württemberg og Bayern i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen via Bodensjøen med en lengde på 78 kilometer. Elven har sitt utspring der elvene Untere Argen (Nedre Argen) og Obere Argen (Øvre Argen) renner sammen. Untere Argen har sin kilde øst for Missen-Wilhams og Obere Argen nordvest for Oberstaufen, begge i Allgäu. Argen renner igjennom byene Wangen im Allgäu og Isny før den munner ut i Bodensjøen ved Langenargen. Montsià. Montsià er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Amposta. Det grenser i nord til Baix Ebre, i øst til Middelhavet, i sør til Baix Maestrat, og i vest til Matarranya. Montsià har 64 181 innbyggere og et areal på 735,37 km². Haakon Tranberg. Haakon W. Tranberg (2. mars 1917, død 24. april 1991) var en norsk sprinter som spesialiserte seg på 100, 200 meter og lengde. Han representerte Kristiansands IF. Han vant sølvmedaljer både på 100 m og 200 m ved EM i friidrett i 1946 i Oslo. Han deltok aldri i Sommer-OL. Han ble norsk mester på 100 m i 1939, 1946 og 1947, på 200 m i 1939 og 1946 og i lengdehopp i 1946 og 1947. Hans karriere ble avbrudt av den andre verdenskrig i Norge 1940-1945, og han vant den første kongepokal satt opp etter krigen i 1946. Hans endelige personlige rekord på 100 m var 10,4 sekunder, oppnådd i september 1939 på Bislett stadion. På samme bane en måned tidligere, oppnådde han sin beste tid på 200 m på 21,5 sekunder. Ett år seinere, igjen på Bislett, hoppet han 7,26 m i lengde som forble hans personlige rekord. Noguera. Noguera er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Balaguer. Det grenser i nord til Pallars Jussà og Alt Urgell, i øst til Solsonès og Segarra, i sør til Urgell, Pla d'Urgell og Segrià, og i vest til Llitera. Noguera har 38 596 innbyggere og et areal på 1784,06 km². Strauman Idrettslag. Strauman Idrettslag (grunnlagt på 1970-tallet) er et idrettslag med ski og fotballaktiviteter for Strauman-området i Vågan kommune i Lofoten. Strauman ILs herrelag i fotball har vært variert mellom fjerde og femtedivisjon i Hålogaland Fotballkrets. Laget spiller sine hjemmekamper på Strauman stadion i Sydalen. 2002-sesongen var siste gang laget stilte A-lag og da spilte de i fjerdedivisjon. Laget har nå bare aldersbestemte lag. Tidligere har Strauman IL hatt damelag og både A- og B-lag på seniornivå herre. Klubben fungerte også en periode som tredjelag for FK Lofoten. Tidligere Glimt-kaptein Cato André Hansen er eneste Tippeligaspiller som har fortid fra Strauman IL. Cato Hansen spilte også fem kamper på U-15 landslaget mens han var i Strauman. Industrialiseringen i Norge. Industrialiseringen i Norge skjøt for alvor fart etter at Grunnloven var på plass. Denne epoken kjennetegnes først og fremst ved økende bruk av teknologi i landbruket, damp- og senere motorskip i skipsfarten, fremvekst av fabrikker og mekaniske verksteder, og jernbaneutbygging. Folkevekst og flytting. Norge hadde fra 1814 til 1880 den raskeste, relative veksten i folketallet blant landene i Europa, tross stor emigrasjon til USA. Giftemålsalderen var fortsatt høy (26-27 år) men barnedødeligheten sank drastisk. Sannsynligvis hadde dette sammenheng med bedre tilgang på mat, både innenlandsprodusert og import, som førte til mindre hungersnød og bedre immunforsvar. Økt kunnskap om hygiene hadde også betydning. Koppervaksine og et mildere epidemisk klima trekkes også frem som årsaker til befolkningsveksten. Befolkningsveksten førte til overskudd av arbeidskraft i bygdene, økning i antall husmenn samt jordmangel. De fleste som hadde sitt virke innenfor landbruket levde ikke bare av jorda, men drev fiske og tømmerhogst i tillegg der det var mulig. Arbeidet var tungt og først og fremst manuelt, det var få tekniske hjelpemidler, og i onnearbeidet måtte også barn gjøre en innsats. Fra 1850 økte befolkningen sterkt og det ble utviklet nye næringer i byene, noe som førte til forandringer. Næringsliv og økonomi. Fra rundt 1850 til 1875 hadde antall sysselsatte i industrien steget fra 12 til 45 000. Dampsager og –høvlerier var viktige elementer i industrialiseringen. Tekstilfabrikker var viktige og ble bygd opp fra rundt 1850. Et lite tollvern ga grunnlag for en ny industri i Norge. Enda viktigere var de mekaniske verkstedene rundtom i landet. Teknologi og maskiner ble importert fra Storbritannia og nordmenn ble sendt til utlandet for å skaffe seg kunnskap og utdannelse om industrielle maskiner og teknikker. Jordbruk. Den økende befolkningen fant i første omgang arbeid i jordbruket som var basert på manuelt arbeid, noe som økte nyryddingen og antallet bruk. Produktiviteten i jordbruket steg, først på grunn av gjødsling og at poteten var en mer hardfør og stabil vekst, men senere kom teknologien til å spille en større rolle. Jordbruket stod foran en stor omlegging og modernisering. Lavere transportkostnader førte til økt konkurranse fra utlandet, og Norge og Europa ble fra 1870-årene oversvømt av billig korn fra USA. Dette førte til en omlegging av jordbruket hvor melkeproduksjon, med kjøtt som biprodukt, ble et nytt hovedområde. Hest og hesteredskaper erstattet i stadig større grad menneskelig arbeidskraft og ny teknologi som slåmaskin, ploger, harver, hesterive, potetopptaker og hesjetråd av jern betød en teknologisk revolusjon i jordbruket. Trelast. Etter Napoleonskrigen i Europa ble trelastnæringen hardt rammet av toll og andre handelshindringer. Dette bedret seg etterhvert og eksporten av trelast kom til å skyte fart etter 1840-årene. I 1870 sto trelastnæringen for godt og vel halvparten av eksportinntektene til Norge. Sjøfart. a> først og fremst for å bedre postgangen langs Skagerrakkysten, men båten tok også ialt 32 passasjerer og last Skipsfartsnæringen var avhengig av eksportvolumet og opplevde en kortvarig krise etter nedgangen i trelasteksporten etter krigen. Fisket veiet noe opp for dette, men fra 1820-tallet startet en lengre vekstperiode og i 1878 hadde Norge verdens tredje største flåte. Ekspansjonen skjøt fart fra 1830 som en følge av økt trelastindustri i Sverige og norsk frakt av denne, men veksten ble spesielt stor fra 1850, drevet av større skip som hadde lengre «sjøtid». Storbritannia og andre land fjernet også sine restriksjoner mot utenlandsk sjøtransport, noe som åpnet nye markeder for norske skip. Frakt over atlanteren betød etterhvert mye, og i 1878 kom 45 % av bruttofrakten fra denne farten. På 1880-tallet kom dampskipene for alvor til å true fraktvirksomheten til den norske flåten som i hovedsak bestod av seilskip. Investering i dampskip måtte til. Rundt 1915 utgjorde dampskipene halvparten av handelsflåten. Omleggingen førte til en markante forskyvninger i næringen, og skipseiere på sørlandet så ikke endringene som kom raskt nok, og mange ble sittende med dampskip da de ikke rakk å investere i nye skip før kapitalen var oppbrukt. Men nesten en tredjedel av dampskipene ble bygget innenlands, noe som førte til en liten renessanse for skipsverftene. Fiske. Fiskeriene fikk en blomstringstid etter krigene i Europa. Mesteparten gikk til eksport, og saltsild, tran og tørrfisk var hovedproduktene, men etterhvert økte også klippfiskandelen. Selv om garn og line ble brukt i stadig større utstrekning, var økt deltakelse og mer fisk de viktigste grunnene til at fiskeeksporten økte. På havet kunne dessuten en eiendomsløs person fra bygdene komme til ettersom havet var fritt for alle og kapitalbehovet lite. Fiskedamperen var riktignok et tungvint fartøy og motoriseringen tok aldri helt av før bensin- og dieselmotoren kom etter århundreskiftet. En liten revolusjon skjedde i løpet av 15 år, og mange fiskere fikk installert motor på sine seilbåter. Dette førte til et bedre og mer effektivt fiske. Eksporten av frosset sild økte sterkt etter at kuldeteknologien gjorde dette mulig. Andre fiskeforedlingsteknologier som fiskemel, sildeolje og sild som hermetikk gjorde sitt til at eksporten økte. I løpet av 10 år rundt århundreskiftet var eksporten 14 ganger større. Sildeindustrien ga store ringvirkninger i samfunnet. Økonomi. Det er mange grunner til at økonomien vokste så mye som den gjorde på 1800-tallet. I tillegg til eksportvekst endret også rammebetingelsene for å etablere seg. Her hadde staten stor innvirkning. Først og fremst på grunn av etableringen av Norges Bank og dens oppgave om å begrense inflasjonen slik at pengene ble konvertible. Etter hvert økte også pengemengden, noe som gjorde pengene lettere tilgjengelig, og at det dermed var lettere å ekspandere økonomisk. Etableringen av sparebanker på begynnelsen av 1820- tallet bidro til at folk kunne ta opp lån og etablere forretningsmessig virksomhet. I nedgangstider tok staten opp lån fra utlandet og formidlet dette videre til næringslivet. Skattesystemet var næringsvennlig. Infrastrukturen med veier, linjenett (1855–70) og jernbane fremmet handelsmulighetene, vekst og markedsintegrasjon, hvor jernbanen symboliserte den nye tiden aller best. Første jernbane åpnet i 1854 og innen 1883 var 1000 km bane utbygd. Hvordan de sosiale levekårene utviklet seg er vanskelig å si ettersom kildene blir dårligere lenger tilbake. Fra 1850 til 1870 vet man at det var en kraftig vekst i Norges bruttonasjonalprodukt. Perioden før er vanskelig å si noe om, men nedgangstidene etter Napoleonskrigen var utvilsomt harde, og sannsynligvis kom ikke økonomien, hvertfall pr. hode, tilbake til det nivået den var rundt århundreskiftet før rundt 1850. Frem til 1850 var det stort sett jordbruk og fiske som økte i forhold til førkrigsnivå. Mens trelastnæringen og skipsfarten fikk større betydning etterhvert. Norsk økonomi rundt 1870 var ikke spesielt langt bak andre land i Europa. Den var omtrent jevnstor med Danmark og noe foran Sverige i BNP per innbygger. Levestandarden til den enkelte er vanskelig å finne entydige data for. Alt i alt var forskjellene store, og husmenn og dagleiere var nok de som hadde det trangest. Blant husmennene var forskjellene store og de ved kysten, som hadde tilgang på fiske, hadde det nok romsligere enn husmenn på Østlandet hvor det var trangt om plassen. Referanser. Danielsen, Dyrvik, Grønlie, Helle, Hovland: "Grunntrekk i norsk historie – fra viktingtid til våre dager", Universitetsforlaget 1991 Dornbirner Ach. Dornbirner Ach er en elv i Vorarlberg i Østerrike og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 30 kilometer. Elven har sitt utspring nær alpelandsbyen Ebnit og renner gjennom det kjente gjelen Rappenlochschlucht og rett til Dornbirn før den snor seg ut på en bred slette kalt Lauterach Ried. Dornbirner Ach munner til slutt ut i Bodensjøen parallelt og ganske nær munningen til Rhinen. Juletrefot. En av mange varianter av juletreføtter. En juletrefot er en innretning som holder et juletre stående. Offset (informatikk). Innenfor informatikk er et offset innenfor en tabell eller en annen datastruktur navnet på et heltall som indikerer avstanden fra objektets begynnelse frem til et gitt element eller punkt. Alle elementer i objektet må være av samme størrelse i byte eller ord. Dersom en tabell "A" inneholder bokstavene "abcdef", vil elementet som inneholder bokstaven "c" ha en offset på 2 fra starten av "A". I lavnivå programmering (som f.eks. assembler), er et offset vanligvis antall adresser som adderes en baseadresse for å komme frem til en absolutt adresse. I denne opprinnelige betydningen av ordet, er en 8 bit byte benyttet til å spesifisere størrelsen på offset. I denne sammenheng er offset noen ganger kalt en relativ adresse. I instruksjoner for 360, er et 12-bit offset innbakt innenfor bestemte instruksjoner med en skala mellom 0 og 4096 bytes. Ved instruksjonen for et ubetinget hopp (X'47F0Fxxx'), sørger en xxx 12 bit hexadesimal offset for å spesifisere antall byte fra base-registeret som programmet skal hoppe til. Ill (Østerrike). Ill (ILL) er en elv vest i Vorarlberg i Østerrike og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 72 kilometer. Elven har sitt utspring på nordsiden av fjellet Silvretta og renner nordvestover gjennom Vorarlberg. Ill passerer gjennom dalene Montafon og Walgau samt byen Feldkirch. Ill munner ut i Rhinen et par kilometer nordvest for Feldkirch («Illspitz») ved grensen til Sveits. Det er bygd flere demninger langs elven i sammenheng med vannkraftproduksjon. Erft. Erft er en elv i Nordrhein-Westfalen i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra venstre. Elven har sitt utspring i Eifel nær Nettersheim og munner ut i Rhinen ved Neuss. Elveni er 103 kilometer lang, noe som er mye kortere enn det den opprinnelig var. På grunn av et dagbrudd for brunkull i "Hambacher Loch" har elveleiet blitt endret. Erft har gitt navn til byen Erftstadt, som den renner igjennom, i tillegg til "kreisen" Rhein-Erft-Kreis. Erft renner også gjennom byene Bad Münstereifel, Euskirchen, Bergheim, Bedburg og Grevenbroich. Brunkull. Brunkull også kjent som lignitt er en sedimentær bergart bestående av kull, hydrogen, oksygen og nitrogen. Brunkull tilhører en gruppe kull hvor innkullingsgraden er svakest. Brunkull oppstår gjennom fossilisering av organisk materiale, primært plantedeler. En del av brunkullet som finnes i dag ble dannet under neogen. Vanninnholdet i brunkull er opp til 50 %. Utvinningen av brunkull skjer blant annet fra tidligere innsjøer. Brunkull anvendes hovedsakelig som brensel til produksjon av elektrisitet og fremstilling av parafin. En stor del av verdens brunkullproduksjon skjer i Tyskland, men utvinnes samtidig i USA, Russland og Australia som også har store forekomster av brunkull. Sett fra et miljømessig synspunkt er brunkull den mest problematiske kulltypen på grunn av at den produserer et høyt nivå av karbondioksid pr energienhet ved forbrenning. I tillegg frigis det større mengder svoveldioksid og nitrogenoksider samt tungmetaller som kvikksølv og kadmium. Roger Aa Djupvik. Roger Aa Djupvik (født 23. mars 1981 i Hyen i Gloppen) er en norsk langrennsløper som representerer Lillehammer SK. Bakgrunn. Djupvik er født og oppvokst i Hyen, men bosatt på Lillehammer. Han er yngre bror av landslagstrener Morten Aa Djupvik. Idrettskarriere. Djupvik var med på de norske lagene under junior-VM i 2000 og i 2001. Begge ganger vant stafettlaget bronsemedaljer. Hans beste individuelle plassering i junior-VM var sjette plass på 10 kilometer i Karpacz-Szklarska Poręba i Polen, i februar 2001. Han fikk sin verdenscupdebut i Holmenkollen, 16. mars 2002. Da ble han nummer 64 på 30 kilometer. Sin beste plassering i verdenscupen har han fra 13. desember 2006 med en syvende plass på 15 kilometer i Cogne/Val d'Aosta i Italia. Beste plassering fra NM er femte plass på 15 kilometer klassisk fra 2008. Under NM i Steinkjer januar 2011 endte han med en 16. plass på 15 km klassisk. Han brøt 30 km (m/skibytte), etter å ha ligget på 26. plass etter 15 km. Sigurd Hellstrøm. Sigurd Hellstrøm (født 1945) var president i Norske Reserveoffiserers Forbund fra 2006 til 2012. Han er brigader av reserven og arbeider til daglig som rådgiver ved Henie Onstad Kunstsenter i Bærum. Rasmus Felde. Rasmus Felde (født 10. november 1945 på Byrkjelo i Breim) er en norsk veterinær. Han bosatte seg i Fjaler i Sogn, og virket der som ordfører fra 1989–1995 for Senterpartiet. Felde var blant annet medlem av fylkestinget i Sogn og Fjordane og leiar av næringsutvalet. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Villeroy & Boch. Villeroy & Boch AG, ofte forkortet V&B, er en tysk produsent av keramikkvarer, med sete i Mettlach i delstaten Saarland. Selskapets historie begynte i 1748, og det er oppkalt etter sine grunnleggere François Boch og Nicolas Villeroy. I sin over 250 år lange historie har selskapet hovedsakelig vært i familieeie. I 2007 omsatte det for ca. 850 millioner euro. Pavel Trávníček. Pavel Trávníček (født 26. oktober 1950 i Konice ved Prostějov i Tsjekkoslovakia) er en tsjekkisk skuespiller og dubber. Han har tatt musikkutdannelse ved "Janáček-akademiet for musikk og utøvende kunst" i Brno. I 1997 grunnla han sitt eget teater i Praha, hvor han er både skuespiller og teatersjef. I Norge er han først og fremst kjent for rollen som prinsen i juleklassikeren "Tre nøtter til Askepott" fra 1973. Ignatius C. Wang. Ignatius Cheng Wang (født i 1934 i Beijing i Kina) er pensjonert katolsk hjelpebiskop i erkebispedømmet San Francisco i USA. Han var den første østasiat som ble utnevnt til det katolske bispeembede i De Forente Stater. Han ble født "Wang Cheng" i Beijing som den femte av åtte barn i en familie som hadde vært katolsk i tolv generasjoner. Han gikk på katolske skoler og begynte på presteseminar i Aberdeen i Hongkong. Prestevielsen fulgte i 1959 i Hongkong. På grunn av det kommunistiske styre kunne han ikke vende tilbaketil Fastlandskina for å virke som prest, og ble sendt for videre studier til Roma. I 1962 tok han doktorgrad i kirkerett. Veien tilbake til prestetjeneste i hjemlandet var fremdeles sperret, og han tok da en stilling i øystaten Grenada i Karibia som sogneprest. Senere ble han også generalvikar for stedet bispedømme. I 1974flyttet han til San Francisco for å være nær sin søster som var blitt enke, hadde svekket helse og hadde små barn. Da hun døde, ble han barnas verge. Han tjenestegjorde i en rekke menigheter, i det erkebiskoppelige tribunal og som koordinator for det kinesiske apostolat. San Francisco har en meget stor kinesisk-amerikansk befolkning. Han ble utnevnt og ordinert til titularbiskop og hjelpebiskop for San Francisco i 2002, og fratrådte av aldersgrunner 16. mai 2009. Mongauzy. Mongauzy er en kommune i departementet Gironde i regionen Aquitaine i det sør-vestlige Frankrike. Héctor Herrera. Héctor Herrera Ortiz (født 23. mai 1959) er en pensjonert 800 meter-løper fra Cuba. Han vant en olympisk sølvmedalje på 4 x 400 meter stafett i Barcelona 1992, sammen med lagkameratene Lazaro Martínez, Norberto Téllez og Roberto Hernández. Herrera vant også en sølvmedalje på 800 meter i 1993 i de Sentralamerikanske og karibiske leker. Slut. Slut er et indierock-band fra Ingolstadt, Bayern. Selv om bandet er fra Tyskland synger bandet på engelsk. Bandet ble grunnlagt i 1995 av Christian Neuburger (vokal, gitar), Matthias Neuburger (trommer), Rainer Schaller (gitar) og Gerd Rosenacker (bassgitar). Etter å ha spilt inn sine første album, startet også Rene Arbeithuber (piano, vokal) i bandet. Fra 1997 til 1998 bodde de og spilte i et slott i nærheten av Ingolstadt med Arbeithubers og Schallers sideprosjekt-band, "Pelzig". I februar 2005 deltok de i en Bundesvision sangkonkurranse, hvor de spilte sin sang "Why Pourquoi?" De fikk få stemmer og kom på tolvte plass ut av seksten konkurrenter. Så langt har de ennå ikke spilt i verken Storbritannia eller USA, til tross for flere omfattende turneer i Romania, Tsjekkia, Italia og Frankrike. Yukos. En av Yukos' bensinstasjoner i Moskva Yukos (russisk: ЮКОС; norsk transkripsjon: "Jukos") var et oljeselskap i Russland som til 2006 ble kontrollert av forretningsmannen Mikhail Khodorkovskij. Etter at Khodorkovskij ble arrestert i 2003 og i 2005 dømt til fengsel for skatteunndragelse ble Yukos erklært konkurs av en domstol i 2006 og selskapets eiendom ble overtatt av den russiske staten. Yukos ble dannet i 1993 etter en beslutning fra den russiske regjeringen. Navnet Yukos (ЮКОС) er dannet av navnene på de selskapene som opprinnelig utgjorde selskapet. Før Khodorkovskij ble arrestert var Yukos et av verdens største private oljeselskaper, og stod for 20 % av Russlands oljeproduksjon og 2 % av verdensproduksjonen. Josef Mohr. Stille Natts-museet og kapellet i Oberndorf. Josef Franz Mohr (født 11. desember 1792 i Salzburg i Østerrike, død 5. desember 1848 i Wagrain) var en katolsk prest i fyrsterkebispedømmet Salzburg. Sammen med komponisten Franz Gruber er han opphavsmann til den velkjente julesalmen "Stille Nacht, heilige Nacht," som ble fremført første gang i 1818 i Oberndorf, ikke langt fra Salzburg. Levned. Mohr var ett av flere uekte barn av musketeren Franz Mohr og hans senere hustru Anna (født "Schoiber"). Han vokste opp i huset Steingasse Nr. 31 i Salzburg. Faren deserterte snart både fra det militære og fra kone og barn. Med finansiell støtte fra Salzburgs domvikar Johann Nepomuk Hiernle, som innså Mohrs musikalske talent, kunne han studere først ved Akademisches Gymnasium i Salzburg og fra 1808 til 1810 ved benediktinerstiftet Kremsmünsters gymnasium i Oberösterreich. Han avsluttet med et treårig teologisk studium. Den 21. august 1815 ble han med pavelig tillatelse (da nødvendig for uekte barn) presteviet av bispedømmet Passaus hjelpebiskop Karl Kajetan von Gaisruck. thumb Fra 1815 til 1817 var Mohr koadjutor i Ramsau bei Berchtesgaden og så Mariapfarr, og forfattet der i 1816 teksten til julehymnen Stille Nacht, heilige Nacht. I august 1817 kom Mohr til Oberndorf bei Salzburg for å assistere "Pfarrprovisor" Josef Kessler. Tidlig i oktober klaget Pfarrprovisor Georg Heinrich Joseph Nöstler, Kesslers etterfølger, i et brev til konsistoriet i Salzburg, på koadjutor Joseph Mohr. Konsistoriet bad dekanen i Sankt Georgen ved Oberndorf om en rapport om klagen fra Nöstler. Johann Felix Perner, dekan og sogneprest i Sankt Georgen, fremla de virkelige saksforhold, og dermed forble Mohr i Oberndorf. For julenattsmessen 24. desember 1818 tonesatte Franz Xaver Gruber Joseph Mohrs dikt "Stille Nacht, heilige Nacht". I september 1819 forlot Mohr Oberndorf. Senere stillinger hadde han i menighetene Kuchl, Golling, Vigaun, Anthering, Eugendorf, Hof og Hintersee (1827–1837). Fra 1837 virket Mohr som vicarius ved den gotiske sognekirken i Wagrain. Mohr var sterkt sosialt engasjert, noe han hadde utløst variende reaksjoner allerede i Oberndorf. Men det er særlig fra Wagrain, der han bvirket i over ti år, at han etterlot seg de tydeligste spor. Han utvidet den alt for lille skolen, opoprettet et utligningsfond for å muliggjøre at barn fra ubemidlede kår skulle kunne betale skolepengene, og tok seg av fattige og eldre. Han tok også initiativet til det fattig- og eldrehjem som skuller stå ferdig etter hans død. Mesteparten av sin prestelønn gav han til slike prosjekter. Arkivfunn i 2006. Frem til 2006 ble det antatt at Mohr og Gruber hadde samarbeidet om bare én hymne. Men da ble det funnet enda en i Wagrains sognearkiv, som var innlevbert til Salzburgs bispedømmearkiv. Det dreier deg om ren versjon av «Te Deum» med tekst av Joseph Mohr og melodi av Franz Xaver Gruber. Smooth Criminal. «Smooth Criminal» er en sang av Michael Jackson, og den syvende singelen på albumet "Bad" (1987). Bregenzer Ache. Bregenzer Ache er en elv i Vorarlberg i Østerrike og en av sideelvene til Rhinen via Bodensjøen med en lengde på 80 kilometer. Elven har sitt utspring i Lechquellengebirge og er den største elven i Bregenzerwald. Bregenzer Ache renner gjennom Bregenz og munner ut i Bodensjøen like øst for Rhinen og Dornbirner Ache. The Final Cut. "The Final Cut" ("A Requiem for the Post War Dream") var Pink Floyds siste album under Roger Waters' ledelse, utgitt i 1983. I 2004 utkom en ny remastret utgave av albumet med det ekstra sporet «When the Tigers Broke Free», opprinnelig kjent fra filmen ' (1982) og utgitt som singel. Platen var i utgangspunktet konsentrert omkring materiale som ble til overs under produksjonen av "The Wall", men etter hvert skrev Roger Waters også nytt materiale. Verket er dedisert til hans far, Eric Fletcher Waters, som ble drept i Anzio, Italia, under annen verdenskrig (i 1944). Richard Wright hadde forlatt bandet på tidspunktet hvor albumet ble spilt inn. Dette er det eneste Pink Floyd-albumet hvor han ikke spiller. Noen ser på "The Final Cut" som den første soloplaten til Roger Waters, og ikke som en Pink Floyd-plate, grunnet hans totale kontroll over den kreative prosessen. Platen er da også merket «by Roger Waters, performed by Pink Floyd». Nick Mason og David Gilmour var i realiteten redusert til studiomusikere uten kreativ makt på dette tidspunktet. Teksten i sangen «Not Now John» måtte gjøres om i singleversjonen som ble sendt ut til radiostasjonene, ettersom originalversjonen inneholdt banneordet "fuck". Besetning. Final Cut Fjell festning. Kanontårnet med 3x 28,3cm kanoner, fotografert i 1963, 5 år før festningen ble nedlagt som stridsanlegg. Kanonstillingen slik den så ut fra samme sted i 2007 – 44 år senere. Fjell festning (også Fjell fort, Batterie Fjell, Festung Sotra, MKB 11/504 Fjell eller Torden Felix) er et kystforsvarsanlegg på Sotra i Fjell kommune. Anlegget ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig og tilhørte den tyske Kriegsmarine. Festningen var bygget som et forsvar rundt hovedvåpenet, tre 28,3 cm kanoner plassert i et pansertårn med en maksimal rekkevidde på 37 km. Kanonen var opprinnelig en skipskanon fra slagkrysseren «Gneisenau». Festningens hovedformål var å forsvare innseilingen til Bergen, nord og sør for Sotra. I tillegg til kanonen bygget man et stort luftvernbatteri (flak-batteri, fra tysk: "FLugAbwehrKanone": Antiluftskyts) på samme sted, som beskyttet ikke bare selve festningen, men også en av hovedinnflyvningsrutene mot Bergen. Luftvernbatteriet var i bruk under allierte bombeangrep mot Bergen, men hovedskytset (trippelkanonene) ble aldri brukt i kamp. Arbeidet ble påbegynt i juli/august 1942 og var ferdigstilt i den grad at kanonen ble prøveskutt 12. juli 1943. Selve nærforsvarsanlegget ble aldri ferdigstilt. Anlegget ble bygget av krigsfanger fra forskjellige deler av Europa, men også norske entreprenører deltok. Flere norske arbeidere deltok også frivillig på anlegget, da arbeidet var godt betalt. Etter krigen overtok det norske forsvaret anlegget, og drev det videre som et regulært kystfort frem til kanonen ble fjernet på slutten av 1960-tallet. Sjøforsvaret opprettholdt en kystradarstasjon her til 2005. Nærforsvarsanlegget ble ikke betjent i samme skala som før, og minefeltene ble fjernet. Likevel døde en bonde fra Fjell så sent som i 1953 da han gikk på en mine. Også under krigen var det ulykker i minefeltene rundt festningen. Anlegget er et av de større enkeltstående festningsanlegg i Europa fra andre verdenskrig. I dag er området åpent for allmenn ferdsel, og deler av tunnelanlegget er åpnet og lagt til rette som museum, drevet av Museum Vest i samarbeid med lokale krefter. Flere deler av området er i begynnelsen av 2010 under oppbygging som museum og er planlagt åpnet for publikum. En del skog og vegetasjon har i tillegg blitt fjernet. Fjell festning ble forskriftsfredet av Riksantikvaren 6. mai 2004. __TOC__ Bakgrunn. Slagkrysseren «Gneisenau» ble, sammen med sitt søsterskip «Scharnhorst», bygget med tre kanontårn hvori hvert var plassert tre 28,3 cm kanoner, betegnet " 28 cm Schnell-Lade-Kanone, Constructionsjahr 1934", forkortet "28 cm SK C/34". (28 cm Hurtigskytende kanon, konstruksjonsår 1934.) Kanonene kunne rettes individuelt i elevasjon (høyde), mens sideretting var parallell og fulgte dreiingen av kanontårnet. Tårnet ble dreiet ved hjelp av elektriske motorer, men kunne i nødsfall dreies for hånd ved hjelp av sveiver og gir med store utvekslinger. Kanonløpene kunne avfyres individuelt, eller samtidig. Ved samtidig avfyring, var det lagt inn en kort forsinkelse mellom hvert skudd, på grunn av den voldsomme rekylen, men også for å forhindre at granatene kolliderte i luften. «Gneisenau» og «Scharnhorst» ble sjøsatt i 1936, og opererte sammen frem til 1942, da «Gneisenau» ble sterkt skadet i et alliert flyangrep mens det lå i havn i Kiel. Skadene var så omfattende at skipet ble tatt ut av operativ tjeneste, men planen var opprinnelig å sette skipet i stand igjen og installere kraftigere hovedskyts. Våpen og utstyr ble demontert, og fordelt på andre skip og til fort. Hovedbestykningen, de tre pansertårnene, ble plassert på landfort: Fjell festning og Austrått fort. Det siste tårnet, A-tårnet, som var sterkt skadet, ble demontert, og de enkelte kanonene ble plassert ved Hoek van Holland i Nederland. En skisse av «Scharnhorst», «Gneisenaus» søsterskip, slik «Scharnhorst» så ut i 1943. De store kanontårnene A, B og C sees tydelig med tre kanoner i hvert. Tårnet Bruno (B) ble bestemt plassert i Bergensområdet for å beskytte innseilingen mot Bergen. Opprinnelige planer viser at de tyske styresmaktene planla å anlegge festningen rundt selve Liatårnet på Sotra, med kanonbatteriet midt oppå fjellet – men man regnet med at det ville ta for lang tid å konstruere en vei opp til det 341 meter høye og bratte fjellet. Kanonen burde plasseres så høyt som mulig for å få god rekkevidde og ikke minst fri horisont, slik at man kunne skyte i hvilken som helst retning. Liatårnet ligger høyt og fritt ved innseilingen til Bergen, og hadde kanonen blitt plassert her, kunne man også skutt direkte ned mot innseilende skip til Bergen havn. Da det var viktig å få kanonen på plass så fort som mulig, ble løsningen å plassere kanonen på en lavere, men på mange måter bedre plass enn det Liatårnet utgjorde. Flaten kanonen ble plassert på ligger på ca. 160 meter over havet, like over bygden Fjell. «Fjedlafjedle'» som det blir kalt lokalt, ligger bratt opp bak selve Fjell gard. Lokalbefolkningen hadde torvmyrer, beiteland og slåttemark der, og det var også stølsdrift her oppe. Bilder fra krigen viser at lokalbefolkningen hentet torv i myrene, selv om området var besatt av tyskerne. I dag ligger rester av gamle torvhus like ved bunkere i området. Plassering såpass høyt og fritt gjorde at kanonen fikk et bredt skuddfelt, og i tillegg slapp en de store problemene med adkomst. Plasseringen gav fremdeles fri horisont mot havet, og kunne samtidig skyte mot skip i innseilingen mot Bergen både fra nord og sør. Selve kanonen var plassert på en liten høyde, 177 meter over havet, og totalt disponerte tyskerne et område på 750 mål. Forarbeid. Et enormt arbeid ble igangsatt våren 1942 for å få kanontårnet og de tilhørende forsvarsverkene på plass så raskt som mulig. Én ting var å få kanonløpene og pansertårnet til Bergen fra Kiel, men en måtte også frakte et totalt 1000 tonns kanontårn fra Kiel til Bergen, og derfra opp til «Fjellsfjedle'» – på en øy utenfor Bergen hvor veiene, om de eksisterte, var gruslagte kjerreveier som hadde ligget der i uminnelig tid. Veiene var absolutt ikke i stand til å tåle belastningen av de tunge kanonene og anleggsarbeidet; nye veier var påkrevet. Organisation Todt ble gitt oppdraget med å konstruere og bygge festningen og kanonfundamentet, og fant etter hvert ut at ved å bygge en kai som kunne tåle de tunge kanonene på Tellnes i Fjell kommune, og bygge en vei derfra opp langs Bjørkedalen, kunne en frakte kanonløpene til sitt bestemmelsessted. Tellnes har en naturlig dypvannskai, og stedet ble derfor valgt som utgangspunkt for kanonenes ferd mot platået over Fjell gard, som den gang var kommunesentrum. En stor kran måtte til for å heise de tunge delene på plass i kanonbrønnen. Dette bildet er tatt på omtrent samme sted som stridsvognsperren (bildet under) står - men fotografen ser motsatt vei enn på bildet under. I bakgrunnen sees Krossleitehaugen. Like ved lå den første fangeleiren. Det går mange historier om veien som ble bygget opp fra Tellnes. Enkelte hevder at veien ble bygget på tre uker, men dette er nok en overdrivelse. At veien ble bygget på svært kort tid i forhold til de byggtekniske utfordringene og tilgangen på materialer er i alle fall sant. Veien er ca. 10 kilometer lang og gikk fra Tellnes og opp til det som i dag er riksvei 555. Antagelig har den her fulgt den tidligere bygdeveien og deretter brutt av mot øst og inn til Bjørkedalen like etter Kongsåsen, en kolle på 95 meters høyde. Veien gikk her oppover langs Bjørkedalen, med ganske jevn stigning opp mot Gyravatnet, langs Gyravatnet og deretter opp til Buskvatnet, som senere gav navn til et flakbatteri på haugene rundt. Veien ble bygget helt fram til kanonbrønnen; arbeidet med brønnen ble startet om lag samtidig som veien ble påbegynt. 25 fanger mistet livet i løpet av byggeperioden, enten som følge av forfrysninger, utmattelse eller ved henrettelse – men hvorvidt dette tallet er høyt eller lavt i forhold til de virkelige verdiene, vet man ikke med sikkerhet i dag. Veien ble bygget meget solid for å tåle påkjenningen av de tre tunge kanonene, men også belastningen fra lang tids anleggsarbeider med tunge kjøretøyer den tid festningen skulle bygges. Veien ble flere steder murt opp med tørrmurer, men også anlagt som ren fylling hvor terrenget var for ulendt til å takle steinmur. Andre steder hvor slike veier ble bygget, fundamenterte Organisation Todt ofte med treverk – det var raskere enn stein og steinfyllinger. Antagelig har en også spart tid på å fylle ut i stedet for å mure opp, og veien har overlevd frem til i dag med minimalt vedlikehold, selv om den nå bærer preg av sin alder. Bilder av anleggsarbeidet viser at det var skinnegang på veien, antagelig kun for mindre steintraller og tipper, som ble brukt til fylling og transport av stein. I dag er veien asfaltert, mens den var gruslagt under krigen. Stridsvognsperren, bygget av ekte norsk kampestein. Disse ble holdt på plass av wire, som kunne kappes raskt dersom det ble behov for å sperre veien for kjøretøy. Helt nede mot det som i dag er riksveien ligger det en stridsvognsperre. Denne består av åtte store steinblokker, plassert oppå et fundament av betong. Steinene ble opprinnelig holdt på plass av tykke wirer, som kunne kappes om det ble behov for det. Steinene ville da falle ned på veien og effektivt sperre denne for kjøretøyer av hvilket som helst slag. I sør ligger det en bratt kolle, som ikke kan forseres av kjøretøyer, mens det i nord ligger en myr, som heller ikke er farbar for kjøretøyer. Myren er i dag plantet ned med sitkagran, men myren var åpen den tiden den tyske okkupasjonsmakten regjerte i landet. Samtidig med at kanonene skulle på plass i tårnet sitt, begynte man å planlegge og bygge ut et omfattende nær- og luftforsvarsanlegg. Dette bestod av flere titalls maskingeværstillinger, flammekasterstillinger, observasjonsposter, bombekasterstillinger og større bunkere. Bunkerne inkluderte sanitetsbunkere, rene boligbunkere, kombinerte bolig/flakbunkere og kommandobunkere. Alt sammen var forbundet med et nettverk av 2-3 meter dype løpegraver. Disse var dekket av trelemmer og/eller kamuflasjenetting, for å hindre observasjon fra luften. Luftforsvarsanlegget ble i hovedsak plassert sør for selve kanonstillingen, dog var det en del flak også øst og nord for kommandobunkeren og kanonen. I tillegg var det en del flak-kanoner på treplattinger, som i dag er råtnet bort. Dette gjør det vanskelig å avgjøre nøyaktig hvor disse har stått, og ikke minst om de i det hele tatt eksisterte annet enn på papiret. Byggepapirer kan ha gått tapt, og kart som er tegnet, kan også inneholde planlagte stillinger. Etterretningskart sendt over til de alliertes hovedkvarterer i Storbritannia, viser at enkelte av disse må ha vært basert på informasjon samlet gjennom spionasje på høyt plan – kartene er svært nøyaktig tegnet og må være laget av eller ved hjelp av noen med tilgang til anlegget over lang tid - muligens av norske arbeidere på anlegget. Arbeidet var godt betalt, og flere norske entreprenører deltok. En FuMo 214 «Würzburg-Riese», slik den står i dag. Denne er identisk med den ene av radarene som stod på Fjell festning. Sammen med dette forsvarsanlegget, som skulle beskytte kanonen mot å bli overtatt, la man ut minefelt og strakk mange kilometer piggtråd i flere rekker rundt hele anlegget. Minefeltene førte til en del ulykker, og i alle fall to sivile har blitt drept som følge av minesprengninger. En bygget også tre radarstilinger; én for Funkmessortungsgerät (Radar für Seeartillerie) 214 «Würzburg-Riese», en for en forminsket versjon av Würzburg-Riese, og en tredje stilling for Freya-Gerät. I tillegg til alle disse installasjonene i dagen, begynte man byggingen av et stort tunnelkompleks med plass til flere hundre mann. Dette ble bygget i tilknytning til kanonen og kommandobunkeren, samt et par mindre bunkere, så som en R633. Inne i fjellet hadde man både messe, kjøkken, soverom, ammunisjonslager og et påbegynt sanitetskompleks. I tillegg fantes der et generatorrom med store generatorer som kunne forsyne anlegget med strøm dersom hovedforsyningen skulle bli brutt. To av disse generatorene står fremdeles, selv om den ene ikke stod her opprinnelig, men er hentet fra et annet anlegg i Hordaland. Kanonen. C-tårnet fra «Gneisenau», slik det står i dag på Austrått fort. En av granatene, som i dag står på portstolpen til hovedporten på vei inn til festningen. Da arbeidet med veien var ferdig, og kanonbrønnen var ferdigstøpt, begynte arbeidet med å transportere kanonen, kanontårnet og ikke minst den store kranen som skulle løfte delene på plass ned i kanonbrønnen. Kranen ble fraktet opp på festingen 20/12-1942, og montert den 26/12-1942. De tre kanonløpene med vugge veide hver 72 tonn, og tilsammen veide hele kanonbatteriet med pansertårn og det hele opp mot 1000 tonn. Kanonen ble installert på samme måte som den stod på «Gneisenau». Her står den i en barbette med en underbygning ned gjennom flere dekk til ammunisjonslageret i skipsbunnen. Fra magasinet er det heiser for ammunisjon opp til kanonhuset. Da B-tårnet står høyere enn A- og C-tårnet, måtte kanonbrønnen på Fjell sprenges ett dekk dypere enn tilsvarende på Austrått fort der C-tårnet ble montert. Som på «Gneisenau» hviler kanonen på et enormt kulelager langs den øvre periferien av brønnen. Pansringen bestod av nikkelkromstål (panserstål), og var 600–700 mm tykk i fremre del av tårnet, med sidepanser på 250 mm. Opprinnelig, da tårnet var montert ombord på «Gneisenau», hadde kanontårnet 358 mm i front og 190,5 mm som sidepanser. Pansringen ble oppgradert etter at kanonen ble plassert på Fjell, og det ekstra panseret ble montert rundt den 9. juni 1943. Riktige tall for tiden kanonen stod på Fjell blir dermed 700 mm / 250 mm. Fremdeles ligger rester av panseret igjen like ved den tidligere kanonbrønnen. En annen detalj som ble fjernet fra kanonen var kanontårnets innebygde avstandsmåler. Denne kan identifiseres fra utsiden ved to utstikkende «ører» på hver side av kanontårnet. Denne avstandsmåleren var ment som en nødløsning for kanonmannskapet dersom hovedsiktet på «Gneisenau» falt ut, og er en løsning en ser igjen på mange krigsskip fra denne tiden. Da kanonen stod på land var det ikke lenger nødvendig med en slik avstandsmåler, og sikteanretningen ble dermed fjernet. Rester av panserplatene ligger fremdeles ved siden av den tidligere kanonbrønnen. Et av kanonløpene under omlasting i Bergen, før det ble sendt videre til Tellnes på Sotra, for transport opp til festningen. Tekniske data. C34 - plate for beregning av drivladning fra tilsvarende kanon som fremdeles står igjen på Austrått fort. En teknisk tegning av ammunisjonsheisen til tårnet på Fjell Festning. Tegningen viser hvorledes granatene ble heist opp fra bunnivå i sjakten, og ble lagt i lademekanismen. Kanonløpene måtte stilles til 2° elevasjon for omlading, ellers kunne ikke granaten bli lagt i kanonløpet. Batteriet stakk 17 meter rett ned i jorden. Siden dette originalt var B-tårnet fra «Gneisenau», var B-tårnet (kalt Bruno) høyere enn A-tårnet (Anton). På tyske skip benevnes kanoner, sett forfra, A–B–C–D og så videre, selv om kanontårnet skulle være plassert akterut. Andre nasjoner benytter ofte A–B–C forut, mens de aktre benevnes X–Y–Z. B-tårnet er dermed tårn nummer to forfra, og lå høyere enn A-tårnet for å kunne rotere fritt og skyte over dette. Kanonløpene var 15,42 meter lange, og tårnets totale lengde var 21,72 meter. Kanontårnet kunne dreies +/- 150°, og kanonløpene kunne rettes i høyde fra ÷8° til +40°. Kanonens rekkevidde var ca. 41 000 meter, men dette er med maksimal drivladning krutt. Så å si alle vindusruter på Fjell gard ble knust da kanonen ble prøveskutt første gang den 12. juli 1943. Mindre solide uthus falt sammen, og diverse andre skader oppstod. Dette har nok ført til at tyskerne reduserte drivladningen ved øvelsesskyting, men i en kampsituasjon hadde man nok brydd seg lite om knuste vindusruter i en liten bygd. På disse kanonen var drivladning og granat adskilt og ikke samlet i en patron som er vanlig på hurtigskytende kanoner med mindre kaliber. Drivladningen var pakket som en kardus. Ved skyting kunne en dermed velge den nærmeste kardusstørrelse som passet til aktuell granattype og avstand. Med normal drivladning hadde kanonene en rekkevidde på 37 500 meter. Kanonen ble som tidligere nevnt prøveskutt første gang den 12. juli 1943: I tyske rapporter står det å lese at en skjøt tre granater med hvert rør, altså til sammen ni skudd. Alt later til å ha gått etter planen. 34» - en tegning av lademekanismen til kanonene. Hvert kanonrør kunne levere 3 granater i minuttet. Granatene ble hydraulisk ladet i løpet, og de ble heist opp i kanontårnet via en mekanisk heis. Kanonløpene kunne lades uansett hvilken horisontal vinkel kanontårnet var vridd i, men kanonløpene måtte ha 2° elevasjon under lading. Kanonløpene var helt uavhengige av hverandre når det gjaldt elevasjon – det vil si at man ikke måtte bruke alle tre løpene på en gang, men kunne skyte med for eksempel bare ett løp. Man kunne også avfyre alle løpene samtidig, selv om det her var lagt inn en kort forsinkelse; Dette var mest sannsynlig for å dempe den enorme rekylen fra avfyringen, men hindret samtidig granatene i å kollidere i luften. Utgangshastigheten var rundt 900–1000 meter per sekund, avhengig av granattypen og drivladningen. Granatene som ble skutt ut veide 315–330 kilo. Den maksimale drivladningen var på 115 kg krutt, men kunne altså reduseres. En kan her legge til at forventet levetid til hvert løp var 300 avfyringer – altså regnet man med at kanonløpet var utslitt etter at 300 granater hadde passert gjennom det. Det fantes tre typer granater, to typer sprenggranater og én type pansergranater. Sprenggranatene var 315 kilo tunge, og fylt med sprengstoff, og hadde utløser enten i tuppen (benevnt HE L/4,5) eller i bunnen (benevnt HE L/4,4). Dette betød at granaten enten eksploderte umiddelbart ved anslag, eller like etter anslag. Pansergranatene veide 330 kilo, og hadde en sterk panserbrytende enhet, spiss, som var designet for å slå gjennom skipssider og panser generelt. Pansergranatene ble benevnt APC L/4,4. Se tabellen under for spesifikasjoner for de forskjellige granattypene. Transport og montering. Kanonbrønnen ble anlagt på den høyeste haugen vest på «Fjedle'», men ble ikke skutt rett ned i fjellet som en tunnel. Brønnen ble gravd ut som en grøft, «dagbrudd», fra fjellanleggets hovedinngang og frem til kanonbrønnen. Her var det en naturlig høyde, som ble utnyttet for å få kanonen opp til omtrent 170 meter over havet. «Grøften» som var gravd ut ble så støpt over, og dannet med det en tunnelgang frem til kanonbrønnens begynnelse. Brønnens sider ble så støpt, og masse fylt rundt etter hvert, slik at man hevet kanonen over den naturlige forhøyningen i terrenget. I dag kan man fremdeles se det støpte taket på denne «grøften», om man ser etter på sørsiden av den uoriginale, asfalterte veien opp til kanonbrønnen. a> – kranen er dog av samme type som ble brukt på Fjell, og er således tatt med som illustrasjon.Veien fra Tellnes kai til kanonbrønnen på toppen av «Fjedla-fjedlet» var ikke lang i kilometer, men transporten av de tunge kanonløpene ble krevende. Veien var anlagt for å unngå de bratteste stigningene, og man koblet sammen tre store halvbeltebiler, sannsynligvis Sd.Kfz 8 eller Sd.Kfz 9, for å få kanonløpene opp. Til sammen hadde bilene en motorstyrke på rundt 300-400 hk. Selve kanonløpene var plassert på spesialbygde traller. På tross av dette måtte man i enkelte av de bratteste partiene slå store trepåler ned på siden av veien, og ta i bruk store vinsjer for å hjelpe til med å trekke kanonløpene oppover. I en av de bratteste bakkene på vei opp, gikk motoren på to av halvbeltebilene i stykker. Da det viste seg umulig å få tak i reservedeler raskt nok, ble bilene løsnet fra slepet, og enkelt og greit dyttet ned en skråning, hvor de fant hvile i et nærliggende vann. Det hastet med å få kanonen på plass, og en hadde ikke tid til å få tak i verken nye deler eller nye biler. Bilene ligger i vannet den dag i dag. General Nikolaus von Falkenhorst, Fregattenkapitän doktor Robert Morath (Seekommandant in Bergen), Makoto Onodera (japansk militærattache i Sverige) og oberstløytnant Eberhard Freiherr von Zedlitz und Neukrich er blant personene på dette bildet - tatt på Fjell festning i 1943. Flere av de samme offiserene - her sees trippeltårnet i bakgrunnen. Kranen som måtte til for å heise disse delene på plass, og også de tunge kanonløpene, var den første store gjenstanden som ble flyttet opp langs den nye veien. Kranen var blitt demontert i Bergen, og fraktet ut til Sotra sjøveien, og ankom altså før selve kanonløpene, nemlig 20. desember 1942. Den ble montert over kanonbrønnen den 26. desember samme år, og heiste herfra de enorme kulelagrene og de forskjellige plattformene som skilte selve tårnet fra bakkenivå i tunnelene ned på plass. Siktemidler. a>. Tegningen ble laget på bakgrunn av informasjon samlet av alliert etterretning under krigen. Utgangen fra sykehustunnelen, og en løpegang. Rekkevidde, tunge granater og et tykt panser var dog ikke alt. Granatene måtte treffe målet, dersom de skulle gjøre skade. Tyskerne bygget ut «hele Sotra» til en stor lytte- og peilestasjon. Der en ikke kunne observere målet fra Fjell, ble det anvendt indirekte skyting med målbestemmelse fra målanvisere på andre befestninger i området. På Fjell var det bygget en S446-bunker, en stor kommandobunker i to etasjer, hvor hovedskytset ble dirigert fra. På bunkeren var det plassert en stor retnings- og avstandsmåler, hvor en optisk peilet seg inn på målet og fikk avstanden ved hjelp av et speilsystem. Retningen kunne enkelt leses av på en gradskive. Det er verdt å merke seg at kanontårnet, den tid det var plassert på «Gneisenau», var utstyrt med en egen avstandsmåler. Utenpå kan denne identifiseres på bilder ved at det er to utstående «vinger» bak på kanontårnet. Avstandsmåleren ble fjernet da kanonen kom til Fjell. «Scharnhorst» var, om enn omdiskutert, det skipet som på lengst avstand har truffet et annet sjømål med kanoner, nemlig hangarskipet HMS «Glorious». «Scharnhorst» hadde samme type kanoner som sto på Fjell festning. I motsetning til skipskanoner, som er påvirket av skipets giring,rulling og stamping i sjøen, har landkanoner fordelen av et stabilt underlag. I tillegg kan en på land hente inn måldata fra andre steder lengre borte – dette gjaldt på Sotra både andre optiske peilestasjoner og radarstasjoner. Tidlige tyske radarsett opplevde til dels store forstyrrelser under skyting, men dette bedret seg i takt med den teknologiske utviklingen. Det var mulig å hente inn måldata fra radarstasjoner, og bruke dette til ildleding, både for flak-batteriet og hovedskytset. Torden Felix – forsvaret av kanonen. Ofte deler en opp anlegget i flere forskjellige deler ved beskrivelse av Fjell festning: nærforsvarsanlegget, flakbatteriet og tunnelanlegget. Tunnelanlegget forbinder kanonen med kommandobunkeren, og huser i tillegg diverse mannskapsbrakker og lignende. Nærforsvaret er maskingeværstillinger, flammekastere, bombekastere og diverse større bunkere, mens flakbatteriet er antiluftskytset. Anlegget bygget for forsvar av kanonen fikk navnet «Torden Felix». Store mengder bunkere, løpeganger og våpen skulle på plass for å beskytte denne viktige kanonstillingen like over Fjell mot å bli inntatt og satt ut av funksjon. Fra tysk side ventet man seg en ilandstigning på Sotra kombinert med fallskjermtropper som skulle lande på en av de åpne slettene på øyen. Selv om Sotra er svært «skrå» grunnet landhevingen etter istiden, er området hvor Fjell festning ligger forholdsvis flatt. Store deler av dette området ble minelagt, og piggtrådgjerdene gikk rundt området, ofte tre- og firedobbelt både i høyde og bredde. Minefeltene var nøye merket, og kartene var nøyaktig oppmålt etter diverse fastpunkter, slik at man lett skulle kunne grave opp igjen minene. Under krigen ble en hund og eieren drept da hunden gikk på en mine i et minefelt. Antagelig har hunden dradd eieren med seg inn på farlig område. Etter krigen ble minefeltene gravd opp – til dels med tyske tidligere soldater og offiserer som arbeidskraft, en praksis som norske myndigheter siden har fått kritikk for. Selv om arbeidet ble gjort grundig, ble en lokal innbygger drept i 1953, da han gikk etter kyrne sine i området. Dette førte til nok en mineryddingsoperasjon, og man regner området som fritt for miner i dag. Eksplosivryddingen har dog foregått i rykk og napp siden den tid. Senest i 2004 ble det funnet 20 mm luftverngranater i et nærliggende vann, og minedykkere fra Haakonsvern ble tilkalt og uskadeliggjorde ammunisjonen. Gjerdestolper som en gang for mange år siden sørget for å holde piggtråden på plass langs ytterkantene av Fjell festning. En flak-stilling på Fjell festning. Før stod her antageligvis en 88 mm antiluftskytskanon, i dag er stillingen overtatt av en liten furu. C 32, slik den står på festningen i dag. En Rs 58, slik den ligger i dag. Denne bestemte bunkeren huset et maskingevær, plassert i ringen. Andre slike bunkere kunne huse observasjonsutstyr eller en middels tung flammekaster. En Rs 61a, delvis overgrodd. Dette vesle hullet var alt som var synlig ovenfra. Under jorden er et ammunisjonsrom samt beskyttelsesrom for mannskapet – det rustne stativet midt i bildet er holderen hvor bombekasteren var festet. En Rs 58 i ytre forsvarsring. Merk det speilvendte hakekorset inngravert i betongen. Sammen med minefelt og piggtrådsperringer, som var de ytterste forsvarslinjene, var de ytre maskingevær- og bombekasterstillingene det som skulle hindre infanteri i å komme innenfor festningens ytterste grenser. I tillegg til dette, fantes der mange flammekasterstillinger, samt PaK-stillinger (PaK, tysk: "Panzerabwher-Kanone": «anti-panserkanon»). De store luftvernbatteriene skulle hindre en eventuell angriper i å bombe festningen, og forhåpentlig skyte ned eventuelle allierte fly med fallskjermsoldater. Alle de viktigste og største bunkerne hadde stillinger for maskingevær på taket, og alle "regelbau"-bunkere hadde skyteskår rettet ut mot inngangen. Disse skårene, kombinert med en enkel gitterdør, ville gjøre det svært vanskelig å innta en bunker. En angriper måtte først komme seg gjennom en låst gitterdør, hvor man hele tiden ville bli beskutt om man prøvde seg. Om man kom seg forbi denne hindringen, måtte man gjennom to sett låste panserdører, før man endelig kom inn til bunkerens første rom – sannsynligvis måtte man kjempe seg vei fra rom til rom inntil bunkeren var tømt for folk, eller soldatene overgav seg. Tunnelanlegget hadde flere innvendige skyteskår. Tunnelene var lagt opp slik at en skytter fikk fri sikt langs tunnelgangen, mens en angriper ville få store problemer med å treffe forsvareren, fordi denne ville sitte bak et smalt skyteskår. Før man kom inn i fjellanlegget, måtte man dog ha kjempet seg forbi alle de ytre forsvarspostene, de indre, større bunkerne, og ikke minst tunnelåpningenes eget forsvarssystem. Dette bestod av maskingeværer, solide panserdører og anti-stridsvogn- (anti-panser) kanoner. Disse skjøt gjennom svært små sprekker i tykk armert betong eller panserstål. I tillegg fantes der en stor flammekaster som beskyttet hovedinngangen til tunnelanlegget. Tunnelene. Det finnes flere separate tunnelanlegg på Fjell festning. Hovedtunnelene forbant kommandoposten med flere av de viktige elementene på området; først og fremst trippelkanonen med tilhørende, mindre, ammunisjonslagre, samt strømforsyning. Inne i fjellet, i samme tunnelkompleks, fantes også forlegninger for flere hundre mann. I tillegg var her kjøkken, sentralfyr, vaskeri, dusj, badstue og flere lagerrom. En påbegynt tunnel var også tenkt innredet som lasarett. Denne tunnelen ble aldri ferdigstilt, og raste muligens delvis sammen under første prøveskyting av kanonen 12. juli 1943. Det har lenge blitt hevdet og fortalt at fem tyske soldater ble drept da en støttevegg raste over dem inne i denne tunnelen, og arbeidet der ikke ble gjenopptatt etter dette; I tyske arkiver og rapporter etter prøveskytingen finnes det imidlertid overhodet ikke noen beskrivelser av en slik hendelse, som garantert hadde blitt rapportert og meldt. På kirkegårder hvor tyske soldater som omkom i Bergensområdet ble gravlagt, finnes det heller ikke graver over tyske soldater som døde 12. juli 1943. Blant andre tunnelanlegg finner vi stort sett ammunisjonslagere: «Hesteskoen», som den kalles, er et hesteskoformet tunnelanlegg, hvor det ble lagret ammunisjon først og fremst til hovedskytset. «Hesteskoen» ligger like ved Buskvatnet, et stykke øst for hovedinngangen til hovedtunnelene. Den ferdige delen av dette anlegget er ca. 300 meter pluss tilhørende ammunisjonsrom. Dette tunnelkomplekset var sannsynligvis under utvidelse ved krigens slutt: en nylig gjenoppdaget del, som går parallelt med den ferdige tunnelen er ikke ferdigstilt, og var antagelig ment som en utvidelse av lagerkapasiteten for ammunisjon. Disse gjenoppdagede tunnelene har ikke hatt lys og er ikke ferdigstøpt. To andre, mindre, tunneler finnes også: dette har også vært ammunisjonslagre sprengt inn i fjellet. En siste tunnel ligger i dag kun som en råtunnel sprengt i fjellet, og går tvers gjennom en haug. Hvilket formål denne var tiltenkt er usikkert. Det er blitt anslått at det finnes tre km med ganger og tunneler på Fjell festning; men noe offisielt mål finnes ikke. Tyske kart fra 1943 viser store, planlagte fjellanlegg som aldri har blitt påbegynt, samt en del bunkere som aldri har blitt bygget. Luftvernet. Fjell festning hadde et stort antall luftvernkanoner. Disse var konsentrert i grupper rundt på anlegget. De største og tyngste antiluftskytskanonene var plassert i betongsirkler. Nøyaktig antall flak-kanoner er vanskelig å anslå, i og med at dette forandret seg gjennom hele krigen, og tall kan være hentet fra uferdigstilte planer og lignende. I tillegg delte man strengt inn i hvilke våpen hæren, luftvåpenet og marinen skulle betjene. Luftvernet var i første omgang tilknyttet luftforsvaret, mens marinen senere overtok ansvaret for disse stillingene. I tillegg til faste installasjoner med bunkere og flak-stillinger i betong, bygget man flere steder treplattformer for lettere flak-stillinger. Anlegget måtte være godt beskyttet mot bombeangrep, som var den angrepsformen man ventet seg mot Fjell festning. Et flyraid etterfulgt av fallskjermtropper var den mest sannsynlige angrepsformen, og området ble sådd med luftverninstallasjoner, piggtrådgjerder og minefelt. Et stort antall maskingeværstillinger dekket til sammen hele området, sammen med flammekastere og anti-stridsvognkanoner (tysk: PaK, "Panzerabwehr Kanone"). Først og fremst gjaldt det å hindre en fiende å i det hele tatt få sjansen til å bombe festningen – løsningen ble et enormt antiluftskytsanlegg. Batterie Buskvatn. Luftforsvaret var samlet under fellesnavnet «Batterie Buskvatn». Buskvatn er et lite vann som ligger inne på festningsområdet. Det er viktig å huske at de forskjellige installasjonene på anlegget ble bestyrt og bemannet av forskjellige forsvarsgrener. Luftvernet ble den første tiden drevet og administrert av marinen, som hadde ansvaret for hovedskytset, men Luftwaffe overtok senere dette ansvaret. Luftforsvaret på Fjell festning bestod av svært mange kanoner, både lette og tyngre kaliber. Grunnen til at det var så mange, er at festningen lå rimelig ensomt til på Sotra. Den var i fremste rekke for et angrep fra luften, og kunne ikke regne med støtte fra andre luftvernbatterier. Det kunne en for eksempel i Bergen, hvor flere batterier kunne skyte mot det samme luftmålet. Nærforsvaret. a> – en viktig del av nærforsvaret. Nærforsvaret var bygget opp av flere ringer av ytre og indre vern. Først og fremst bestod dette av mange forskjellige "Ringstände" – ringformede stillinger med plass til maskingeværer, flammekastere eller overvåkningsutstyr. Hver bunker (ikke ringstand) hadde som oftest skyteskår til beskyttelse av inngangen, samt en ringstand på toppen med plass til et maskingevær. Disse bunkerstillingene inngikk derimot ikke i det primære nærforsvaret. Rs 58 (Rs er forkortelse for Ringstand), var en liten bunker med inngang, beskyttelsesrom og en ringformet stilling med plass til et maskingevær, en middels tung flammekaster eller observasjonsutstyr. Denne typen bunker er brukt nær sagt overalt hvor tyskerne hadde stillinger under andre verdenskrig, og Fjell festning er intet unntak. Disse stillingene er spredt rundt på anlegget, men i nøye inndelte områder, kalt støttepunkt. Som oftest lå disse bunkerne i en formasjon på tre og tre, gjerne rundt eller i nærheten av en bombekasterstilling. Bombekasterstillingene lå ofte litt tilbaketrukket fra den ytterste linjen, og gjerne senket i terrenget, slik at det var umulig for en angriper å skyte direkte på disse. Bombekasterstillingene var av en type benevnt Rs61a, også kjent som Bauform 206. Disse mindre maskingeværstillingene lå i hovedsak dekket av en anti-panserkanon, slik at eventuelle stridsvogner kunne uskadeliggjøres. Anti-panserkanonene var stort sett mobile, og var plassert i en såkalt «PaK-garasje», hvorfra de kunne trekkes frem til en på forhånd klargjort stilling. Krigsfangene og fangeleirene. Rester etter oppmurte støtter som brakkene hvilte på. Dette bildet er fra fangeleiren på Krossleitet. Fjell festning ble i hovedsak bygget ved hjelp av krigsfanger brukt som slavearbeidere for Organisasjon Todt. Ved begynnelsen av anleggsarbeidet ble det anlagt en provisorisk fangeleir i Horebotn (fra Orebotn, Or (treslag)) ved Krossleitet på Sotra. Denne fangeleiren var særdeles dårlig bygget, men ble opprettholdt i vel et år. I dag finnes kun rester etter pålene brakkene stod på, samt en demning som samlet opp vann fra en bekk som renner forbi området. En annen leir ble bygget som erstatning for den provisoriske leiren på Krossleitet. Den nye leiren ble bygget mye større, og lå i Sjursbotn omtrent en kilometer nordvest for den opprinnelige leiren. Her var i alle fall tre brakker og en oppstillingsplass. Noen rester finnes den dag i dag, og en av brakkene står fremdeles, om enn i dårlig stand. Denne leiren var i bruk til krigens slutt. Steinknuseverket. Like nord for Kongsåsen, innenfor stridsvognsperrene, anla Organisasjon Todt et steinknuseverk. Dette verket skulle knuse utsprengt stein til grus, som igjen skulle brukes i støpingen av bunkere og ellers andre elementer i betong. Det var krigsfangene som jobbet også her. I begynnelsen produserte steinknuseverket også stein til veifylling og veier. Steinknuseverket har en sandsilo med tre adskilte rom. Om dette er fordi en kunne produsere tre forskjellige kvaliteter/størrelser av grus, vites ikke, men det kan bare være en inndeling for å lettere kunne ta ut korrekt mengde sand og å styrke selve konstruksjonen av siloen. «Russerstien». En sti fra Fjell gard og opp til platået hvor festningen ligger, ble kalt «russerstien». Det var ganske sikkert mange russiske krigsfanger som ble utnyttet og brukt som billig arbeidskraft på anlegget, men det fantes nok også andre nasjonaliteter blant de mange krigsfangene. Samlenavnet «russerne» ble likevel brukt av den lokale befolkningen. Denne stien opp var veien hvor de fleste av krigsfangene gikk hver dag for å arbeide på anlegget. Stien gikk fra fangeleiren ved Sjursbotnen, et stykke nordover før den svingte opp over bøene og oppover langs bergveggen mot fjellplatået. Frem til veien opp til festningen ble bygget, gikk det en trallebane opp på Fjedlafjedle, langs stien opp på platået. Trallebanen ble brukt til å frakte bygningsmaterialer opp til toppen av fjellet, frem til veien fra Tellnes ble ferdig. Enkelte steder i stien er det anlagt steintrapper, og langs den oppover fjellsiden var det også flere flak-stillinger, antagelig bygget på treplattformer. Krigsfanger arbeidet også på steinknuseverket eller på bygging av andre stillinger i områdene rundt Fjell festning. Etterkrigstid. «Guten Morgen», "god morgen", malt på veggen av en bunker på Fjell Festning. Etter krigen opprettholdt det norske forsvaret festningen som forsvarsverk og kystfort frem til 1968. En del av nærforsvaret, blant annet flere av flammekasterne, ble fjernet like etter frigjøringen, og flammekasteroljen (totalt 4000 liter) ble brent. Mye utstyr ble dumpet i nærliggende vann, og ligger der den dag i dag. Nøyaktig hva som ligger hvor, er det få som vet i dag. Like etter 8. mai 1945 kom allierte soldater til Sotra. Det var fremdeles uvisst om alle tyske kommandanter ville gå med på kapitulasjonen, eller om noen av dem ville kjempe videre på eget initiativ. Fremrykningen mot Fjell festning ble således en svært nervepirrende affære for de allierte soldatene, som ikke visste om de ville bli beskutt straks de trådte inn i skuddlinjen for våpen fra festningen. Overtagelsen gikk imidlertid fredelig for seg. En del tyskere ble også satt til å rydde miner – en praksis norske myndigheter har fått kritikk for i ettertid, i det krigsfanger ikke skal settes til livsfarlige oppgaver. Nordmennene ferdigstilte en del av det halvferdige anlegget, som for eksempel telefonnett, fyringsanlegg og forlegninger. Dette ble utført med tysk materiell, som allerede var på festningen, men som ikke var montert. Kanonen ble oljet, pusset og vedlikeholdt, og testet en gang i uken (ikke prøveskutt, men prøvekjørt). Totalt ble der prøveskutt med kanonen tre ganger etter krigen, i de tilfellene ble hele Fjell gard evakuert, for å hindre skader på mennesker under prøveskytingen. Etterhvert som trusselbildet endret seg, og våpenteknologien gjorde sine fremskritt, ble det klart at anlegget på Fjell ble for dyrt i drift og vedlikehold i forhold til nytteverdien. I 1968 ble derfor festningen nedlagt som stridsanlegg, og hovedbatteriet ble solgt til skraphandler Høvding for 3000 kroner – hvor det ble av den etter dette, vites ikke. Om stålet ble solgt til kilopris må dette ha vært en forholdsvis innbringende forretning. Enkelte rykter går ut på at kanonen ble demontert og sendt til Sandnessjøen på lager, men det mest sannsynlige er at den ble hugget opp og stålet brukt til spiker. Kystradarstasjon. Etter at kanonen ble fjernet og festningen nedlagt som stridsanlegg, drev Sjøforsvaret festningen som kystradarstasjon frem til 2005. En av de opprinnelige radarene (sannsynligvis en Freya) ble solgt til skraphandler Kismuhl i 1947 eller -48, i dag ligger rester av to tyske radarsett på festningen; én Freya-radar og én FuMo 214. Den opprinnelige kommandobunkeren ble bygget om til radarstasjon. En ny radar ble montert på toppen av bunkeren, og inne i bunkeren ble overvåkningssystemer installert. En mindre overflateradar ble også installert like under hovedradaren. I hele perioden fra 1945 til 2005 ble taket i tunnelene rensket for løs stein. I hovedsak er tunnelene kun råsprengt, det vil si at det ikke er lagt betong som tak og vegger i dem. Dette kan føre til at små og større stein kan ramle ned. Utenom dette ble det utført lite vedlikehold på anlegget ellers, utenom tunnelene. Kanonbrønnen stod åpen, men inngjerdet – et par eksempler på forsøk på innbrudd via tunnelbrønnen, førte til at gangen mellom tunnelsystemet og kanonbrønnen ble murt igjen, i likhet med mange andre dører og veier inn til tunnelene. I tunnelene er flere mannskapslugarer (mannskapsrom, kalt lugarer, siden Fjell opprinnelig var et marinebatteri) murt igjen, etter først å ha blitt fylt med skrap. Ellers står mye igjen slik det var da krigen sluttet: på kjøkkenet står flere store dampkokere, det finnes badstue, maskinrom og så videre. Sotra og Øygarden forsvarsforening engasjerte seg sterkt i anlegget, og stod for en del vedlikehold av anlegget, i hovedsak tunnelene. Her ble bygget opp et museum, og en gang hvert år fra ca. 1992 har det vært arrangert «åpen dag» på festningen, hvor besøkende kunne komme innenfor forsvarets inngjerdede område, og besøke tunnelanlegget. I 1994 kunne ikke en slik dag gjennomføres, da løst fjell og stein inne i tunnelene falt ned fra tak og vegger. Sjøforsvaret drev også en del øvelser på Fjell festning, men normalt sett var det lite aktivitet utenom patruljering av området og drift av radaren. I 2005 ble kystradarstasjonen nedlagt, og Forsvaret trakk seg ut. En tid var fremtiden usikker, men Sotra og Øygarden Forsvarsforening overtok mer ansvar og større deler av anlegget. Fremtid. En tysk ovn, brukt i bunkere til oppvarming og matlaging. Denne ovnen er av type WT80K, hvor K betyr at ovnen har kokeplate. Et sølvlommeur, funnet på festningen utenfor tidligere brakker i 2008. Hvem som har eid den, vites ikke. Etterhvert ble det større aktivitet på festningen, i og med at frivillige fikk større frihet etter at forsvaret trakk seg ut. Tunneltaket og -veggene ble sikret, og kanonbrønnen fikk et kafébygg på toppen. Dette bygget ble angivelig reist for å hindre vanninntrengning i tunnelene, vann som lakk gjennom betong og ikke minst gjennom det åpne hullet. Diverse andre arbeider ble også utført; anleggelse av parkeringsplasser og en ny vei opp til kanonstillingen utenom den opprinnelige, og en del trær hugget for å åpne landskapet og få frem løpegraver og bunkere som inntil da hadde vært skjult i skogen. En forbedret utstilling ble også organisert nede i tunnelanlegget, med krigsmateriell og informasjon om festningen. Denne utstillingen skal normalt være åpen hver søndag. Fremdeles er det mye vegetasjon på festningsområdet, og langt fra alle delene av det enorme området blir vedlikeholdt. Svært mange planer og idéer har blitt lagt frem for bevaring, utnyttelse og bruk av festningsområdet. Enkelte kritiske røster har stilt spørsmålet hvorvidt man ønsker å gjøre området til et monument over festningsverk som tyskerne laget. Andre forslag til utnyttelse har gått på siden av områdets fremtreden som festningsanlegg, men heller gått på utnyttelse av de store arealene: Knut Steens statue av Olav V var en tid foreslått plassert her, det har vært snakk om åpning av billedgalleri og et nybygg med en samling hestevogner, en samling som i dag står lagret i Bergen, har vært påtenkt. Ingen av disse forslagene har hittil blitt realisert. En stiftelse er blitt etablert med av representanter fra Fjell kommune, Sotra og Øygarden Forsvarsforening og Hordaland fylkeskommune, som skal ta vare på Fjell festning. Museum Vest jobber for tiden på området, og planer for utstillinger og bevaring er under bearbeidelse. Museumsbestyrer er Ole-Jacob Abraham. Oppgradering av eksisterende museumsanlegg og åpning av nye er i gang. En står overfor store utfordringer på bevaringsfronten, i det svært mye originalt utstyr er enten rustet bort, fjernet eller ødelagt. En del gjenstander er også fjernet av souvenirjegere. Deler av anlegget åpnet som museum 1. mai 2009. En del av utstyret som opprinnelig stod på Fjell festning finnes i dag ved Norsk Forsvarsmuseum, blant annet flere kanoner fra luftskytset. En svært stor utstilling bestående av militæreffekter og utstyr fra en privat samler er under oppbygging, og vil bli plassert i et fjellanlegg som tidligere huset ammunisjon. Anlegget i seg selv er ett av de største enkeltstående festningsanlegg i Europa fra andre verdenskrig, og er i så måte unikt. Fjell festning ble forskriftsfredet av Riksantikvaren 6. mai 2004. Is There Anybody Out There? The Wall Live 1980-81. "Is There Anybody Out There? The Wall Live 1980-81" er et konsertalbum fra Pink Floyd, satt sammen av ulike opptak fra konserter under "The Wall"-turneen bandet spilte i 1980 og 1981. Konserten ble kun fremført i fire byer: Los Angeles, New York, London og Dortmund. Konsertene ble fremført mange ganger på samme stedet, og nærmest samtlige konserter var utsolgt. CD-en er utgitt i et vanlig dobbel-CD-boks og i en limited edition, der CD-ene ligger inni en bok med bilder og intervju av bandmedlemmene og crewet. I tillegg til at sangene er gjort noe om på og ikke er så glattpolerte som studio-versjonen av "The Wall", får også lytterne noen nye sanger som det ikke var plass til på den originale LP-utgivelsen. Man kan høre ekstra-jammer, ekstra soloer og at bandmedlemmene virker å kose seg med å fremføre verket. Opptakene har fått gode mottakelser, spesielt blant fans som mener at dette er sånn "The Wall" egentlig skulle være. Disk en. Alle sangene er skrevet av Roger Waters unntatt der annet er notert. Krediteringer. Dette er en ufullstendig liste over krediteringer på albumet. Elektromagnet. En elektromagnet består av en spole der et magnetfelt blir dannet av elektrisk strøm gjennom spolen. Styrken til magnetfeltet er proporsjonal med strømmen i spolen, og magnetfeltet forsvinner når strømmen opphører. I spolen er det en kjerne, oftest av jern, som forsterker og styrer magnetfeltet. Elektromagneten ble oppfunnet av engelskmannen William Sturgeon i 1826, seks år etter den danske fysikeren Hans Christian Ørsted påviste at det er et magnetfelt rundt en strømførende ledning, i 1820. Virkemåte. Når det går strøm gjennom en elektrisk leder oppstår et magnetfelt rundt lederen (oppdaget av Hans Christian Ørsted, 1820). For å konsentrere magnetfeltet rundt en ledning til bruk i en elektromagnet, blir ledningen viklet til en spole, der ledningen danner mange vindinger som ligger inntil hverandre. Magnetfeltet i alle vindingene passerer gjennom midten av spolen, og skaper et sterkt magnetfelt der. En spole formet som et rett rør kalles en solenoid; en solenoid formet som en smultring, der endene møtes, kalles en toroid. Magnetfeltet kan ytterligere forsterkes ved å plassere en kjerne av ferromagnetisk materiale, for eksempel jern, inne i spolen. Kjernen kan forsterke magnetfeltet til mer enn tusen ganger styrken på magnetfeltet i spolen alene, på grunn av høy magnetisk permeabilitet i det ferromagnetiske materialet. Dette kalles en ferromagnetisk kjerne- eller en jernkjerne-magnet. I elektromagneten er det en spole; en ledning som er tvunnet i sirkler. Den skal helst være tvunnet rundt en kjerne av jern eller et annet ferromagnetisk materiale, for da får man en mye bedre effekt. Man kan lage en elektromagnet uten en kjerne, eller med bare en blyant for eksempel, men da vil den være veldig svak. Lengden og antall vinninger det er på ledningen, blir bestemt med tanke på spenning og strøm. Når det går elektrisk strøm gjennom spolen blir det skapt et magnetisk felt og det blir skapt en magnetisk pol i hver ende (nord/sør). Retningen til magnetfeltet avhenger av hvilken vei elektronene går gjennom spolen. Konklusjonen blir da at en spole som det går strøm igjennom har den samme effekten som en magnet. Magnetismen til en elektromagnet skyldes magnetfeltet til elektroner i bevegelse. Elektronet har et magnetfelt som går i sirkel (ingen poler) i et plan som er på tvers av fartsretningen. Dette kan man utforske selv ved å holde en sterk magnet foran en TV- eller dataskjerm som har et bilderør (altså ikke nyere LCD- eller plasmaskjermer). Da kan man se at bildet «vris rundt» magneten. Ha i bakhodet at skjermer og TV apparater vil få en midlertidig misfarging som følger av magneten. Dette vil gå bort etter hvert som skjermen får avmagnetisert seg. I elektronikk-diagrammer representeres en spole ofte med en «L», som er symbolet for induktans, som har måleenheten Henry («H»). Bruksområder. Elektromagneten er en mye brukt komponent i elektriske enheter, for eksempel elektromotorer, generatorer, releer, høyttalere, harddisker, MRI-maskiner og vitenskapelige instrumenter. Nationen. "Nationen" er en dagsavis som kaller seg for «Distrikts-Norges riksavis». Avisen har kommet ut siden 9. desember 1918. Hovedredaksjonen ligger på Grønland i Oslo. Prioriterte stoffområder er distriktspolitikk, landbruk og kommentarstoff. Avisen var tidligere knyttet til Senterpartiet, men er i dag uavhengig av politiske partier. Avisa er heleid av Tun Media, som igjen eies av Norges Bondelag, samvirkebedriftene Gilde og TINE samt Landkreditt AS. Disse eierne har 95 prosent av aksjene. De resterende fem prosentene eies av omtrent 800 småaksjonærer. Avisen har avdelingskontorer i Trondheim og et salgskontor på Fagernes. I tillegg har avisen et nettverk av frilansjournalister fordelt over store deler av landet. I likhet med de fleste andre papiravisene sliter Nationen med opplagsutviklingen. Opplagstallene har siden ca. 1995 gått jevnt nedover, og på 15 år har avisen mistet omtrent en tredjedel av leserne (av papirutgaven). I 1994 ble avisen trykt i et opplag på 21.278, mens den i 2010 bare ble utgitt i 13.642 eksemplarer. Nedgangen fra 2009 til 2010 var på 872 eksemplarer. Opplag. PlotArea = left:50 bottom:15 top:10 right:20 Eksterne lenker. __NOTOC__ Institut d'Estudis Catalans. Gårdsplassen til Casa de Convalescència, hovedkvarteret til Institut d'Estudis Catalans Institut d'Estudis Catalans ("IEC", "Institutt for katalanske studier") er en akademisk institusjon med beliggenhet i Barcelona. Instituttets filologiske avdeling setter standardene for det katalanske språket i Catalonia, Valencia-regionen og Balearene. Instituttet ble grunnlagt 18. juni 1918 av Enric Prat de la Riba. Dagens president er Salvador Giner, som ble valgt for fire år i juni 2006. Samuel Guo Chuanzhen. Samuel Guo Chuanzhen O.F.M. (født 1918 i Kina) er katolsk hjelpebiskop i Jinan i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Han ble bispeviet i Jinan til hjelpebiskop i Jinan den 24. april 1988 med biskop Joseph Zong Huaide som hovedkonsekrator. Han var en av fem som ble bispeviet i denne regjeringsgodkjente seremonien; de andre var James Zhao Ziping (også hjelpebiskop i Jinan), Joseph Ma Xuesheng (Zhoucun), Joseph Sun Zhibin (Yidu) og Paulus Han Xirang O.F.M. (Qinghai). Biskopene Zhao og Guo ble de eneste biskoper som i «den åpne kirke» så langt var blitt ordinert som hjelpebiskoper for samme bispedømmet. Dette skyldtes at den ordinarie biskop, Zong Huaide, i praksis ikke kunne styre bispedømmet idet han bodde i Beijing som leder for to av de regjeringsnære organisasjoner for den katolske kirke; den kinesiske patriotiske katolske forening og de «patriotiske» katolikkers bispekonferanse. Biskopen ble rektor for presteseminaret i Jinan. Han var blitt bispeviet uten pavelig mandat, men innhentet senere pavens approbasjon for sitt embede. Julius Jia Zhiguo. Julius Jia Zhiguo (født i 1935 i Kina) er katolsk undergrunnsbiskop av bispedømmet Zhengding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Han ble bispeviet i februar 1981. Han var en av de tre første som ble hemmelig bispeviet av den kinesiske undergrunnskatolisismes leder, biskop Joseph Fan Xueyan, i 1981. De to andre var biskop Zhou Shanfu av Yixian (i Hebei) og biskop Casimirus Wang Milu av Tianshui (i Gansu). Den 12. desember samme år sendte kardinal Agnelo Rossi, den daværende prefekt for Vatikanets kongregasjon for troens utbredelse, et brev som instruerte at biskop Fan Xueyang hadde pavens godkjenning med å fortsette med å gjøre dette. Det het i brevet at paven (Johannes Paul II), for ikke å la Kinas «martyrkristenhet» lide under mangelen av «legitime overhyrder», og gitt at det «for Den Hellige Stol var umulig å sørge for dette direkte», hadde besluttet å bemyndige «de legitime biskoper lojale til de Hellige Stol» å «foreta de tiltak som er nødvendige for katolikkenes åndelige vel, for «hele Kirken som lever i denne republikk», iklusive det «å velge og ordinere sine egne koadjutorbiskoper» eller biskoper av nærliggende bispedømmer som står uten legitime overhyrder (brev til msgr. Paolo Giglio, "chargé d’affaires" ved det apostoliske nuntiatur i Taipeh). Gitt denne godkjenningen ordinerte deretter biskop Fan enda flere biskoper for den katolske «undergrunnskirke», og disse i sin tur ordinerte også nye. Også biskop Jia var med på dette. Hans bispedømme Zhengding er av myndighetene og i «den åpne kirke» blitt reorganisert slik at det nå offisielt har bispesete i provinsen Hebeis hovedstad Shijiazhuang og har fått nevn etter det nye bispesetet. Men undergrunnskirken forholder seg ikke til de nye strukturene. Biskop Jia har hele tiden hatt sitt hovedkvareter i landsbyen Wuqiu i Jinzhou (tidligere fylket Jinxian).Politiet bygde i april 2008 et lite hus utenfor hans katedral for lettere å kunne holde ham under kontinuerlig oppsyn. Biskop Jia var fra første stund svært aktiv i sin sjelesorg blant underkatolikker, som i provinsen Hebei antas å ha vært langt mer tallrike enn de katolikker som lot seg betjene av geistlige tilknyttet «den åpne kirke». Biskop Jia har vært arrestert en rekke ganger og holdt i kortere eller lengre fangenskapsperioder, ofte flere ganger hvert år, gjerne i forbindelse med nasjonale minnedager eller viktige utenlandske dignitærers kinabesøk, under hele sin bispetid fra 1980-årene og til tiden etter de olympiske sommerleker 2008. Han har nå sterkt svekket helse. Den 30. mars 2009 ble han arrestert på nytt, og løslatt igjen den 7. juli 2010. Trond Jacobsen. Trond Jacobsen (født 26. april 1967) er en norsk filmregissør og produsent. Trond Jacobsen har blant annet studert fjernsynsregi på Høgskolen i Lillehammer. Som filmskaper har han særlig arbeidet med barnefilmer og dokumentarer, blant annet filmene om "Den lille traktoren Gråtass". Sammen med ektefellen Ilze Burkovska Jacobsen driver han filmproduksjonsselskapet Bivrost Film & TV i Tønsberg i Vestfold der de har bodd siden 1995. Høland Sparebank. Høland Præstegjelds Sparebank ble stiftet av Gabriel Smith Faye i 1849, og bankdriften ble lagt til Skedsmo på Løken. Banken ble opprettet med kornmagasiner som midler i fond. I 1861 fikk banken innskytervalgte og i 1893 fikk banken forstanderskap. Det første avdelingskontoret ble etablert på Hemnes samme år. I 1909 løsriver Setskog seg fra Høland, og banken får sitt første underskudd. Økonomien tar seg opp igjen, og gjennom 1. verdenskrig går det greit for banken. På slutten av 20-tallet kommer krisen, og banken blir plutselig eiendomsbesitter, men banken klarer seg gjennom denne perioden og andre verdenskrig går banken bra. Etter krigen blir det jevn vekst som ellers i landet, og all fokus er å komme seg på beina. I 1985 blir hovedkontoret flyttet fra Løken til Bjørkelangen. Da har dataalderen inntatt bankvesenet med kasseterminaler. I 1995 får banken nytt avdelingskontor på Løken i sammenheng med nytt butikksenter. Banken får egne nettsider og tilbyr kundene nettbank, brevgiro og telebank i 1998. I 1997 ble Høland Sparebank en del av Eika Gruppen AS sammen med 100 andre banker i den hensikt å styrke bankenes posisjon som totalleverandør for kundene. Eika blir til Terra Gruppen i 1999, og banken starter med salg av forsikringsprodukter gjennom selskapet Terra Skadeforsikring AS i januar 1999. Terra Fondsforvaltning AS startet rundt årtusenskiftet. Ved bankens 100 års jubileum var forvaltningskapitalen på nesten 6 millioner kroner og egenkapitalen på nesten 360 000 kroner. I 1999 feiret banken 150 års jubileum. I løpet av sommeren samme år gjennomførte banken en grunnfondsbevisemisjon og ble børsnotert. I dag har banken 37 ansatte fordelt på tre avdelinger – Løken, Hemnes, Bjørkelangen. Høland Sparebank har i dag ca. 10 500 kunder og forvaltningskapitalen er på 2,9 milliarder kroner etter 2. kvartal 2008. 30. juni 2010 fusjonerer Høland Sparebank med Setskog Sparebank, og den nye banken heter Høland og Setskog Sparebank. Prosessen startet med børs- og pressemelding 21. januar og allmannamøter med de ansatte samme dag. Forstanderskapene i begge bankene ble trundig orientert om planene i møter 25. februar og vedtok fusjonsplanen 18. mars (og 22. april. Fusjonen ble godkjent av Konkurransetilsynet, Finanstilsynet og til slutt Finansdepartementet 30. juni. Fusjonsfest og offisiell åpning skjedde helgen 3. -4. juni. Joseph Jiang Mingyuan. Joseph Jiang Mingyuan (født 21. februar 1931 i Liaoning i Kina, død 13. juli 2008) var katolsk undergrunnsbiskop i bispedømmet Zhaoxian i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Han var medlem av kongregasjonen "Herrens disipler", som ble grunnlagt av den apostoliske delegat erkebiskop Celso Costantini i Kina i 1927. Jiang Mingyuan kom fra en katolsk familie. Han studerte ved et juniorseminar 1944-1946, og gjennomførte sine filosofiske og teologiske studier 1953-1958. De kommunistiske makthavere tvang ham til å bli vanlig arbeider sent i 1958, men han ble likevel arrestert i 1961 og dømt til reform ved arbeid. Han ble ikke løslatt før i 1969, og ble holdst under oppsikt etter løslatelsen. I 1981 ble han presteviet. Kort etter at biskop Raymond Wang Chonglin av Zhaoxian hemmelig vigslet ham til sin koadjutorbiskop 8. januar 2000, ble biskop Jiang arrestert og holdt fengslet i fem måneder. Senere samme år ble han rammet av hjerneblødning. Biskop Jiang ble innsatt som biskop av Zhaoxian under en oljevigselsmesse den 22. mars 2006, etter at pave Benedikt XVI innvilket biskop Wangs avgang. Men bare ett år etter måtte biskop Jiang overdra styringsansvaret tilbake til biskop Wang på grunn av svekket helse. Etter et hjerteslag i mars 2008 ble biskop Jiang to ganger innlagt på sykehus. Derette bodde han på et kirkelig drevet sanatorium til sin død. Yrkesskade. Yrkesskade er personskade, sykdom eller dødsfall som følge av arbeidsulykke. Det er et vilkår at arbeidsulykken har skjedd mens man er yrkesskadedekket. De gruppene som er dekket av yrkesskade, er nevnt i folketrygdloven §§13-6 til 13-13. Ettersom arbeidsgiver har plikt til å forsikre arbeidstakere mot yrkesskade i forsikringsselskaper, vil de fleste arbeidstakergruppene være dekket gjennom sitt arbeidsforhold, men selvstendig næringsdrivende og frilansere må tegne frivillig trygd for å få rett til yrkesskadedekning. En sykdom kan også godkjennes som yrkessykdom, hvis den er en følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet og er en av de sykdommer som er nevnt i forskrift om yrkessykdommer. I denne forskriften gjelder imidlertid 88% av de godkjente yrkessykdommene klassiske mannsyrker, mens hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, renholdsarbeidere og sykepleieres belastningsbaserte sykdommer ikke er omtalt. Arbeidsgiver skal melde fra om yrkesskader til NAV. Hvis skaden blir godkjent, kan man ha krav på trygdeytelser etter gunstigere regler enn vanlig. Hvis man får varig medisinsk mèn som følge av yrkesskade eller yrkessykdom kan man ha rett til menerstatning. Kostnader. Den ordning man har i dag, koster nesten en milliard kroner. Om belastningsskader som rammer kvinner blir inkludert i ordningen, er utgiftene anslått til å komme opp mot det dobbelte av dagens ordning. Regjeringen Stoltenberg arbeider med en ny lov om yrkesskade med sikte på å få den vedtatt våren 2009. Svartsøndag. Svartsøndag er fjerde søndag i advent. Navnet kommer av at søndagen er nær vintersolverv i tid. Aktiviteter som i følge tradisjonen ikke var lov å utføre på en søndag kunne likevel gjøres på svartsøndagen. Da skulle alt gjøres ferdig til jul. Regierungsbezirk Detmold. Detmold er en av fem administrative regioner (Regierungsbezirke) innen den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Regionen ligger i den nordøstre delen av Nordrhein-Westfalen, og utgjør med sine 6 500 km² om lag en femdel av delstatens areal. Den grenser i nord og øst mot delstaten Niedersachsen, i sør mot Hessen og i vest mot regionene Arnsberg og Münster. Topografisk utgjør regionen en overgangssone mellom det nordtyske slettelandet og det mellomtyske berglandet. Regionregjeringa har sete i den gamle residensbyen Detmold. Pr. 31.12.2007 har regionen 2 059 198 innbyggere. John Chrysostom Lan Shi. John Chrysostom Lan Shi (født 1927) er en kinesisk katolsk biskop i Sanyuan i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Han ble hemmelig bispeviet i 2000, uten regjeringens approbasjon. Cyrille Adoula. Cyrille Adoula (født 13. september 1921 i Léopoldville, Belgisk Kongo, død 24. mai 1978 i Lausanne, Sveits) var en kongolesisk politiker. Han ble utdannet ved St. Josephinstituttet og den første innfødte afrikanske ansatte i Kongos sentralbank. Sammen med Patrice Lumumba og Joseph Iléo grunnla han Mouvement National Congolais i 1958. Adoula var statsminister i Kongorepubliken fra 2. august 1960 til 30. juni 1964. Hans regjeringsperiode var vanskelig og preget av frykt for borgerkrig. Adoula forsøkte, resultatløst, å forhandle med Moise Tshombe presidenten for utbryterprovinsen Katanga. Da FNs generalsekretær U Thants plan for Katanga mislyktes krevde Adoula at FN skulle gripe inn, med makt om nødvendig, mot utbryterprovinsen. Katanga kapitulerte 15. januar 1963. For å styrke sin moderate politikk fjernet Adoula, i juli 1963, kabinettministrene med de mest ekstreme meningene. Han forsøkte å skape et kabinett med likevekt mellom Katanga og lumumbistiske medlemmer og noen måneder kom en ny føderal grunnlov. Imidlertid fortsatte en rekke opprør rundt i landet og Adoula gikk av i 1964 og ble erstattet av Tshombe. Han ble så ambassadør til USA og Belgia. Mellom 1969 og 1970 var han utenriksminister, før han trakk se fra det politiske liv. Antonsmesse. Antonsmesse eller Anthoniusmesse er merkedag den 17. januar og er avmerket på primstaven som et kors eller en gris. Messa er til minne om eremitten Antonius som døde i 356. Han ble fristet og angrepet i ørkenen av Djevelen i skikkelse av en gris. Sankt Antonius regnes som husdyrenes skytshelgen. I middelalderen fantes det Antoniusklostre både i Hamar og Bergen, hvor meldrøyeforgiftede mennesker kunne få behandling. På denne dagen var det også tradisjon å bake Antoiniusbrød, som ble ansett for å ha helbredende kraft for både dyr og mennesker. James Su Zhimin. James Su Zhimin eller "Zhemin" (født i 1932 i Kina) er katolsk undergrunnsbiskop av Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Han har vært arrestert og holdt i skjul av kinesisk sikkerhetspoliti siden 1997. Su Zhimin ble presteviet i 1981. Han ble bispeviet til koadjutorbiskop av Baoding i 1993 av undergrunnsbiskop Peter Liu Guandong av Yixian i Hebei. Han er en fremstående leder for undergrunnskatolikkene i Hebei, og antakelig den eneste undergrunnsbiskop som har møtt en amerikansk kongressrepresentant, kongressmann Christopher H. Smith som var på offisielt besøk i Kina i januar 1994. Umiddelbart deretter ble biskop Su arrestert og holdt i arrest i ni dager. Biskop Su hadde allerede da tilbragt rundt 20 år i fengsel og arbeidsleirer. Han ble en gang så forslått at han fikk varige og alvorlige hørselsskader. Han klarte å rømme fra politiarrest i april 1996 og klarte så å holde seg i skjul i drøyt ett år. Mens han var på frifot, skrev han åpent brev til folkekongressens stående komite og bad den om å "«etterforske grundig den alvorlige pågående krenkelser av av borgerrettighetene, iverksette egnede tiltak for å gjenopprette orden og kontroll for å sikre at borgerrettighetene og de mange religiøst troendes borgeres rettigheter trygges»." Han ble funnet etter 17 måneder hjemme hos en katolikk i byfylket Xinji, arrestert og ført bort av kinesisk sikkerhetspoliti 8. oktober 1997. Så ble han ikke sett før han den 14. november 2003 ble gjenkjent i hjerteavdelingen på Baoding Nr. 1 Sentralsykehus. Han var ikke innlagt under eget navn, og ble påpasset av 20 sikkerhetsoffiserer. Han hadde en øyenoperasjon og samtidig ble han behandlet for en hjertelidelse. Den 4. desember fikk hans slektninger besøke ham på sykehuset, men rett etter ble han ført bort av sine voktere på nytt, og er siden ikke blitt sett eller hørt fra (2008). Mange utenlandske politikere og menneskerettighetsorganisasjoner har engasjert seg for å få ham satt fri. Teutoburger Wald. Teutoburger Wald er et høydedrag som strekker seg i nordvest-sørøstlig retning gjennom den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen. Det stiger fra Dortmund-Ems-kanalen i nærheten av Osnabrück, og ender nordøst for Paderborn. Høydedragets samlede lengde er ca. 110 km. Ettersom det ikke har vært enighet om hvor det ene begynne og det andre begynner har det medført litt usikkerhet og uenighet om hvilken topp som er Teutoburger Walds høyeste punkt. Terrenget er svakt stigende mot sørøst, der det høyeste punktet – Preussische Velmerstot (468 moh.) – ligger. I sør går Teutoburger Wald over i Eggegebirge, som er gjennomgående høyere. Store deler av Teutoburger Wald omfattes av to forskjellige naturparker. Der Naturpark Nördlicher Teutoburger Wald-Wiehengebirge ligger i nordvestlige Teutoburger Wald og Wiehengebirge mellom Bielefeld og Osnabrück, mens Eggegebirge strekker seg fra Bielefeld til Diemeldalen. Slaget ved Teutoburgerskogen. På høyden Grotenburg sørvest for regionhovedstaden Detmold står det 53 m høye minnesmerket Hermannsdenkmal, reist til minne om den germaniske hærføreren Hermann (Arminius), som i år 9 e.Kr. knuste tre romerske legioner i slaget ved Teutoburgerskogen. Åstedet for slaget er aldri sikkert påvist. Nyere arkeologisk forskning indikererer at slaget kan ha funnet sted et godt stykke nord for dagens Teutoburger Wald, i Wiehengebirge ved høyden Kalkriese, litt nord for Osnabrück og litt sørøst for Bramsche. Naturgress. Naturgress betegner bruken av biologisk gress som motsats til kunstgress, spesielt som dekke for fotballbaner. I Norge kan fotballklubber selv velge om de vil ha natur- eller kunstgress, dette gjelder i alle divisjoner. Brødremesse. Brødremesse er merkedag den 20. januar og er avmerket på primstaven som en øks eller to piler i kors. Messa er til ære for martyrene Sankt Fabianus og Sankt Sebastius, som ble drept under kristenforfølgelsene i Roma med henholdsvis øks og pil. Man trodde at Fabian og Sebastian var brødre, noe de ikke var. Fabian var pave i tidsrommet 236-250 og ble halshugget. Sebastian skal ha vært livvakt hos keiser Diokletian. Han ble bundet og skutt med piler på grunn av sin kristne tro, men skal til keiserens forbauselse ha overlevd. I stedet ble han pisket i hjel og kastet i kloakken i Roma. I følge tradisjonen ble Fabian og Sebastian drept på samme dag, men med femti års mellomrom. Omkring årstallene hersker det imidlertid både usikkerhet og uenighet. Noen kilder hevder at Sebastian døde i 287. Denne dagen var i følge tradisjonen en påminnelse om å hogge emneved i tide før sevja steg i trærne. Dagen ble også regnet som lumsk og uberegnelig, og en måtte ikke plystre eller ule mot vinden denne dagen, for da kunne det gå en ille. Om man fisket denne dagen og fikk steinbit på kroken eller i garnet, måtte man ikke ta den med hjem til sin gravide kone, for da ville barnet få en stygg munn. Om ei skjære setter seg foran døra på denne dagen, vil noen i familien snart dø. Flatåsen (Brønnøysund). Flatåsen er en bydel i et lavt åsområde i Brønnøysund øst for kirkegården ved Brønnøy kirke. Det er også navnet på en gatestubb i samme område. I tillegg finnes også gatene "Nedre Flatåsvei" og "Øvre Flatåsvei". Gatene "St. Knuts gate", "Lenningveien" og "Adm. Storheills gate" omkranser bydelen. Instruksjon (datamaskin). I datamaskiner er en instruksjon den grunnleggende enheten dataprogrammer er bygd opp av. En instruksjon forteller prosessoren hvilken oppgave den skal utføre og på hvilke data. En kjørbar sekvens av instruksjoner kalles maskinkode. Instruksjonene en gitt prosessor eller prosessorarkitektur kan utføre er definert i et instruksjonssett. Enkle prosessorer bruker instruksjonene direkte til å styre den interne logikken, men mer kompliserte prosessorer, slik som Intel Pentium og senere, oversetter instruksjonene til mikrokode som igjen styrer prosessorens interne enheter. Typer. Instruksjoner grupperes etter hvilke operasjoner de får prosessoren til å utføre. Aritmetiske instruksjoner. Instruksjoner som utfører aritmetiske regneoperasjoner på heltall. Det kan også finnes andre instruksjoner som utfører en aritmetisk operasjon som en deloperasjon, men aritmetiske operasjoner er de som primært regner med tall. Hvor mange av de fire regneartene en prosessor har egne instruksjoner for varierer. Logiske instruksjoner. Disse har mye til felles med artimetiske operasjoner, men utfører operasjoner som konjunksjon, disjunksjon og negasjon på bitverdier. Flyttallsinstruksjoner. Mens vanlige aritmetiske instruksjoner opererer på heltall, opererer flyttallsinstruksjoner på flyttall. Disse vil i større grad kunne omfatte matematiske funksjoner, slik som trigonometriske funksjoner, og ikke bare de grunnleggende regneartene. Kontrollflytinstruksjoner. Disse instruksjonene bryter opp den sekvensielle utførelsen av instruksjoner ved å utføre hopp. Disse instruksjonene er nødvendige for å få til løkker og for å få programmet til å utføre forskjellige handlinger ut fra dataene den er gitt og annen ytre påvirkning. Flytteinstruksjoner. Disse instruksjonene flytter bare data fra et register til et annet. Dersom arkitekturen ikke har egne minneinstruksjoner, vil disse også kunne flytte data mellom minnet og registre. Minneinstruksjoner. På noen arkitekturer er det egne instruksjoner for å kommunisere med minnet og andre enheter over databussen, mens andre arkitekturer lar alle typer instruksjoner operere mot minnet. Minneinstruksjoner leser data fra minnet og plasserer det i et prosessorregister eller skriver data fra et register og til minnet. I/O-instruksjoner. Disse instruksjonene benyttes for å kommunisere med periferiutstyr i arkitekturer med separat O- og minnebuss. Nop. Nop-instruksjonen ("No OPeration") er en spesiell instruksjon som, dersom det finnes, får prosessoren til å gjøre ingenting før den går videre til neste instruksjon. Andre instruksjoner vil når de blir gitt spesielle operander kunne fungere som en nop-instruksjon, men det er viktig at de ikke endrer noen data- eller statusregistre utover at programtelleren økes. Nop-instruksjoner kan brukes for å få tiden til å gå, dersom prosessoren må vente på svar fra en annen enhet, eller til å fylle minnet med harmløse kode, for eksempel for at en senere instruksjon skal ligge på en ideell plass i minnet. Andre spesielle instruksjoner. Det finnes også andre instruksjoner enn de som faller inn i de generelle kategoriene over. Dette kan være instruksjoner som forteller hva slags prosessor programmet kjører på, instruksjoner som endrer måten prosessoren jobber på og feilsøkingsinstruksjoner. Struktur. Hvordan en instruksjon er bygd opp varierer fra prosessorarkitektur til prosessorarkitektur, men de består i alle tilfeller av én eller flere felter. CISC-arkitekturer har kompliserte instruksjoner som kan utføre sammensatte operasjoner, mens RISC-arkitekturer har enklere instruksjoner som bare utfører grunnleggende operasjoner. Størrelsen på en instruksjon kan variere både mellom prosessorer og mellom forskjellige instruksjoner på samme prosessor. RISC-prosessorer har typisk instruksjoner av samme lengde, noe som gjør henting av instruksjoner fra minnet enklere. Instruksjonsstørrelsen vil normalt være like stor som ordstørrelsen eller minnebussbredden, eller et helt antall av disse størrelsene. Instruksjoner som ikke bruker alle feltene vil derfor kaste bort litt plass på bekostning av høyere prosessorhastighet. Andre prosessorer har varierende instruksjonsstørrelse som bare tar med de feltene som trengs. Disse prosessoren sparer minneplass, men gjør at dekoding og henting av instruksjonene tar lenger tid, noe som var mer vanlig før. Opkode. Opkoden, eller operasjonskoden, er den viktigste delen av en instruksjon og er gjerne det første feltet. Den beskriver hvilken operasjon den aktuelle instruksjonen vil at prosessoren skal utføre, slik som addere to tall, hente data fra minnet eller utføre et hopp. Operander. Operandene angir dataene instruksjonen skal operere på. Dette kan være tallene som skal adderes, registeret dataene skal leses fra og hvilken minneadresse de skal skrives til, eller minneadressen det skal hoppes til. Det som angis som operander kan være registre, minneadresser, I/O-porter eller hardkodede tallverdier. Noen instruksjoner har fastsatte data de opererer på, og får bare noen eller ingen av sine operander oppgitt som en del av instruksjonen. Modifikatorer. Instruksjoner kan kombineres med modifikatorer som påvirker deres oppførsel. Instruksjonene i x86-arkitekturen kan for eksempel utstyres med ett eller flere prefiks som angir om instruksjonen skal repeteres, om instruksjonen skal operere på 16- eller 32-biters data, om prosessoren skal skaffe seg eksklusiv tilgang til minnet mens den utfører påfølgende instruksjon, og flere andre ting. Christopher L. Smith. Christopher L. Smith (født 15. mars 1970 i Fort Lauderdale i Florida i USA er en tidligere kongressrepresentant for det republikanske parti i Floridas delstatskongress. Christopher H. Smith. Christopher Henry (Chris) Smith (født 4. mars 1953 i Rahway i New Jersey i USA) er en amerikansk kongressrepresentant tilhørende det republikanske parti. Han representerer et valgdistrikt som er sentrert rundt byen Trenton i New Jersey. Han har sittet i kongressen siden januar 1981. Håkon M. Pettersen. Håkon Magnus Michaloff Pettersen (født 15. april 1933, død 17. desember 2008 i Fauske) var en norsk politiker for partiet Venstre. Han var medlem av Nordland fylkesting, først innvalgt i 1975, og Fauske kommunestyre. Han var også skolesjef i Fauske ei tid. NRK kalte ham «en av Fauskes mest markante politikere gjennom tidene». Dronning Blancas gate (Tønsberg). Dronning Blancas gate er en gate i Fjerdingen ved foten av Slottsfjellet i Tønsberg. Det er den første gaten i Tønsberg som fikk navn etter en historisk kvinne, Blanca av Namur. Østre gate ble i 1903 omdøpt til Blancas gate, som i 1951 endret navn til Dronning Blancas gate. I dagligtale kalles gaten Blancasgate. Den delen av Dronning Blancas gate som går øst-vest opp fra Hertug Guttormsgate er et av de mest brukte fotomotivene fra Fjerdingen på grunn av de idylliske husene. Tønsberg Vandrerhjem ligger i Dronning Blancas gate 22. Adrian Mitchell. Adrian Mitchell (født 24. oktober 1932, død 20. desember 2008) var en engelsk poet, romanforfatter og dramatiker. Han var en tidligere journalist, en kjent figur innen britisk venstreorientert politikk, og i nesten et halvt århundre tilknyttet landets antiatombombebevegelse. I 2002 nominerte et magasinet "Red Pepper" ham, delvis seriøst, som Storbritannias "Skygge-Poet Laureate". Stephen Yang Xiangtai. Stephen Yang Xiangtai (født 1922 i Hebei i Kina) er katolsk hjelpebiskop i Handan i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Han begynte på presteseminaret i Kaifeng i Henan i 1940 og ble presteviet i 1949. Han tjenestegjorde som sjelesorger i menigheten "Nanguan" i Kaifeng i ett år og vendte så tilbake til sin hjemlandsby "Gaocun" nær Handan. Han forkynte på privat basis i 1950-årene og frem til 1966, da han ble kastet i fengsel. Han slapp ikke ut før i 1980, Etter løslatelsen dro han tilbake til Guancun der han sammen med ti nonner og en yngre prest virket blant ca 300 sognebarn. Den 30. oktober 1997 ble han bispeviet til hjelpebiskop i Handan av den ordinarie biskop der, msgr. Peter Chen Bolu, som snart etter mått inn på sykehus for hjerteproblemer. Bispevielsen fant sted i en kirke i fylket Yongnian ettersom katedralen i Handan ikke kunne romme de 5000 besøkende – prester, søstre og lekfolk. Området har vært preget av sterke spenninger mellom «den åpne kirke» og undergrunnskatolikkene. Pedro Rodríguez (racerfører). Pedro Rodríguez (født 18. januar 1940 i Mexico by, død 11. juli 1971 i Nürnberg) var en mexicansk racerfører som kjørte formel 1 fra 1963 til han døde i 1971. Han var den eldre broren til Ricardo Rodríguez. Pedro og Ricardo ble ofte kalt «de små mexicanerne». Begge brødrene var syklister og motorsyklister og de ble begge mexicanske mestere. Pedro ble nasjonal mester i 1953 og 1954 på motorsykkel. Han hadde sin internasjonale debut med biler på Nassau i 1957 i en Ferrari, med Ricardo i en Porsche. John Rhodes. John Rhodes (født 18. august, 1927 i Wolverhampton, England) er en tidligere racerfører som i kjørte Formel 1 i en Cooper. Han kjørte bare et løp, Storbritannias Grand Prix 1965, et løp han måtte bryte grunnet tenningproblemer og fikk dermed aldri noen poeng. Han kjørte en Cooper T60, anskaffet av tidligere Formel 1-fører Bob Gerard. Paradise Valley (Arizona). Paradise Valley er en by i Maricopa County i Arizona, ikke langt fra delstatshovedstaden Phoenix. Paradise Valley er en av Arizonas mer eksklusive steder å bo, med en gjennomsnittlig boligpris på 1,74 millioner USD. Mange boliger overstiger også 5 millioner, og noen 20 millioner. Kjente personer som Rob Halford, Mike Tyson og Dan Quayle bor her, mens Barry Goldwater døde her i 1998. Blåsmesse. Blåsmesse eller blåsius er merkedag den 3. februar til ære for Sankt Blasius, biskop og martyr i Sebaste i Armenia. Dagen er merket på primstaven med et (blåsende) horn, bispestav eller et skip for fulle segl. Sankt Blasius flyktet ut i ørkenen under kristenforfølgelsen på 300-tallet og ble boende der som eremitt i sju år. Han var kjent for sine helbredende hender. Sankt Blasius ble henrettet i 316. Sankt Blasius var lite kjent i Skandinavia, der folk tolket navnet hans med verbet å "blåse", derav "blåsemesse". I folketradisjonen het det at dersom det ble vind denne dagen skulle det bli et vindfullt år. Sjøfolk måtte ikke nevne dagen ved navn, for da kunne det blåse opp til storm. Tynecastle Stadium. Tynecastle Stadium er hjemmebanen til det skotske Premier League-laget Heart of Midlothian, som befinner seg i Edinburgh, Skottland. Hearts har spilt sine hjemmekamper der siden 1886. Arenaen kalles "Tynie" av Hearts-fans, mens rivalene fra det andre Edinburgh-laget, Hibernian FC, kaller det noe respektløst for «The Pink Bus Shelter» eller «Swinecastle». Tynecastle har for tiden en publikumskapasitet på 17 420, noe som gjør det til det åttende største i Skottland etter Murrayfield, Celtic Park, Ibrox, Hampden Park, Pittodrie Stadium, Easter Road og Rugby Park. Lukasmesse. Lukasmesse eller Lukas våtmann er merkedag den 18. oktober til ære for evangelisten Lukas. Dagen er avmerket på primstaven som et kors, en slaktebenk eller en okse. I folketradisjonen ble dagen kalt Lukas våtmann, fordi det nesten alltid regnet denne dagen. Dagen markerte også at det nå var det tid for å starte med slaktingen. Nukus. Savitskij Karakalpakstans kunstmuseum i Nukus Nukus (karakalpakisk: Nökis) er hovedstad i den autonome republikken Karakalpakstan i vestlige Usbekistan med 230 000 innbyggere (2005). Kunstmuseum. En av Karakalpakstans fremste severdigheter, Savitskij Karakalpakstans kunstmuseum, ligger i Nukus. Museet har fått sitt navn etter Igor Savitskij som samlet sovjetisk avantgardekunst og reddet denne unna Stalins razziaer i perioden mellom 1920 og 1950. Den fremste grunnen til at Savitskij lyktes i å skap sin samling var at Nukus lå så avsides. Samlingen regnes i dag som en av de fremste samlingene av avantgardekunst i det tidligere Sovjetunionen. Museet inneholder også smykker og klær som viser karakalpakisk folkekultur. Miljøproblem. Nukus og Karakalpakstans store miljøproblem har blitt tydelige i og med Sovjetunionens sammenbrudd. Aralsjøens drastiske krymping har både påvirket klimaet og ført til at fiskerinæringen har forsvunnet. Eksperiment med biologiske våpen under sovjettiden har ledet til et forurenset testområde som holder på å bli sanert med utenlandsk hjelp. Den intensive bomullsdyrkingen i Amu-Darjas øvre løp har ledet til at Karakalpakstan enkelte år har akutt vannmangel. Chuck Comeau. Chuck Comeau (født 1979) spiller trommer i bandet Simple Plan. Super Egon. Super Egon er et tegneseriealbum gitt ut i Norge i 1983. Første album het Sannheten om Supermannen og er tegnet av Jan og Efepé. Oversatt til norsk av Terje Dyrøy. A Whiter Shade of Pale. «A Whiter Shade of Pale» er en låt som er skrevet av Gary Brooker, Matthew Fisher og Keith Reid og som var med på Procol Harums debutalbum med samme navn, "Procol Harum". Albumet kom ut i 1967. Sangen skal være den mest spilte i Storbritannia de siste 75 år. Norsk versjon. ASA har skrevet en norsk tekst. På norsk bærer den tittelen «Da er hun atter like blek». Juruá. Juruá er ei elv i Brasil og Peru, og ei sideelv til Amazonas. Den er ei høyre (sørlig) sideelv til Amazonas, og ligger vest for elva Purus. De to elvene ligger begge i et enormt lavlandsområde, og Juruá har de samme karakteristikkene som Purus når det gjelder svingete og meanderende elveløp, lav strømhastighet og andre egenskaper som er karakteristisk for elver i det lavtliggende, halvt oversvømte skoglandet den renner gjennom. Den har utspring i Ucayali-regionen i Peru, og er seilbar over 1800 kilometer fra samløpet med Amazonas. Elva er rundt 2410 km lang, og er en av de lengste av Amazonas' sideelver. Gunnar Nilsson. Gunnar Nilsson (20. november, 1948 i Helsingborg - 20. oktober, 1978 i London) var en svensk racerfører som i og kjørte Formel 1 for Lotus teamet. Han vant blant annet det britiske Formel 3 mesterskapet i 1975. Nilsson kvalifiserte seg til alle de 32 løpene han deltok i, men startet ikke Argentinas Grand Prix ettersom Mario Andretti hadde problemer med sin bil og kjørte da Nilssons bil. Nilsson vant et løp, Belgias Grand Prix 1977. For hadde han signert med Arrows, man han ble aldri frisk nok til å kunne kjøre noen løp. Selv om han ikke var frisk nok til og kjøre Formel 1 kjørte han tre International Race of Champions (IORC) løp i 1978. Han fikk to sjetteplasser, og en femteplass i de løpene. Han døde av testikkelkreft i 1978. Etter hans død, opprettet hans mor, Elisabeth Nilsson, Gunnar Nilssons Cancerstiftelse. Han er begravet i Pålsjö kyrkogård i Helsingborg, Sverige i nærheten av hans foreldre, Arvid og Elisabeth Nilsson. Flekkpetrell. Flekkpetrell (flekkdue, "Daption capense") er eneste art i slekten "Daption" i familien stormfugler (Procellariidae), og er en vanlig havfugl i Sørishavet. Populasjonen er beregnet til ca. to millioner fugler. Flekkpetrellen er en mellomstor petrell med et karakteristisk utseende; helsvart hode og nakke, hvit bringe og buk, hvit på undersiden av vingene med svart innramming. Oversiden av vingene, bakkropp og stjert er svart-hvitt spraglete med et svart bånd bakerst på stjerten. Denne fjærdrakten er unik blant stormfuglene. Flekkpetrellen hekker tallrike steder i Antarktis, og noen par hekker så langt nord som Aucklandøyene. Arten er mest utbredt på den antarktiske halvøy og øyene i Scotiahavet. De hekker også andre steder på det antarktiske kontinent, samt på Sør-Georgia, Ballenyøyene og Kerguelen. De opptrer i kolonier og legger rede på klipper eller fjellgrunn opptil en kilometer fra havet. Redene er enkel og vanligvis plassert under overheng for bedre beskyttelse. Et enkel egg legges i andre halvdel av november og ruges i omtrent 45 dager. Foreldrene skifter på rugingen og forsvarer redet ved å kaste opp illeluktende olje på inntrengere. Joer utgjør den største trusselen mot egg og unger. Leo Yao Liang. Leo Yao Liang (født i 1923 i Guanghui i fylket Zhangbei i provinsen Chahar – i dag beliggende i provinsen Hebei – i Kina, død 30. desember 2009 i Xiwanzi) var en katolsk hjelpebiskop av undergrunnskatolikkenes bispedømme Xiwanzi i Hebei i Kina. Han ble hemmelig bispeviet i 2002, og ble en rekke ganger blitt holdt i arrest av sikkerhetsmyndighetene. Etterhvert, fra 30. juli 2006, ble han holdt, som 83-åring, i omskoleringsfangenskap men med eskorte i helgene for å ha anledning til å feire messe blant de troende. Den situasjonen vedvarte til han ble løslatt etter 30 måneder, like før kinesisk nyttår, den 25. januar 2009. Mens han var i fangenskap ble han holdt på forskjellige steder, og alltid isolert fra alle de andre. Han ble etterpå tillatt å møte andre, men forbudt å arrangere større samlinger. Prima vista. Prima vista er et uttrykk som oftest brukes innenfor musikk. Uttrykket stammer opprinnelig fra italiensk der prima betyr «første» (prim=en) og vista betyr «gjennomsyn», altså «første gjennomsyn». Innenfor musikk brukes uttrykket om å spille noter korrekt ved første gjennomsyn, også kalt bladlesning. Uttrykket brukes også om å kunne synge rett fra notene, uten å trenge øve først. FPSO. FPSO eller Floating Production, Storage and Offloading er en flytende plattform som brukes i petroleumsvirksomhet til havs for å prosessere og lagre petroleum under produksjon på et olje-felt. Som regel har FPSO-er form som et tankskip, men også bøyer som Sevanbøyer og sparbøyer regnes som FPSOer. De er utstyrt med ankere slik at skipet kan holde seg rett over brønnen. Skipsformede FPSOer har også og maskineri og propeller som bidrar til å holde baugen i retning mot bølgene Oljen blir regelmessig losset til oljetanker via offshore lastesystemer eller rørledning. Figur: Eksempel på en FPSO i samvirke med andre typer plattformer. Bartholomew Yu Chengti. Bartholomew Yu Chengti (主教余成悌, født 17. august 1919 i landsbyen Yuwang i Shaanxi i Kina, død 14. september 2009 samme sted) var katolsk undergrunnsbiskop av Hanzhong i Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Yu begynte på presteseminaret da han var 17 år. Han ble presteviet for Hanzhong i oktober 1949, rett etter at Folkerepublikken Kina var blitt utropt i Beijing. Han ble kastet i fengsel da kirken ble offer for den politiske uro tidlig i 1950-årene, men ble benådet etter få år av helbredsgrunner. Han vendte tilbake til sitt bispedømme og virket i fylket Chenggu etter at det religiøse liv gradvis ble mulig etter kulturrevolusjonen var over. Han ble hemmelig bispeviet i 1981 av undergrunnsbiskopen Casimirus Wang Milu. Biskop Yu har selv i sin tur ordinert en rekke nye prester og biskoper, deriblant sin egen bror. Han ble arrestert i 1990 men løslatt etter noen måneder. Deretter ble han holdt i husarrest, uten tillatelse til å reise fra sin hjemlandsby, Yuwang i kommunen Wangjiang. Den «åpne» katolske kirkes biskop av Hanzhong, msgr. Louis Yu Runchen, forsonet seg i 2004/2005 med og underordnet seg biskop Yu, og fungerte deretter som hans koadjutor, selv om biskop Yu trakk seg tilbake fra aktiv tjeneste i 2003. Biskop Yu ble lagt inn på sykehus påskemandag 13. april 2009, og forble syk til slutten av sitt liv. 25 dager før han døde ble han overført fra sykehuset til hjemstedet Yuwang for å tilbringe sine sisate dager i kirken i Yuwang. Frelsesarmeens Territoriale Hornorkester. Frelsesarmeens Territoriale Hornorkester ble etablert under navnet Nasjonalt Hornorkester i 1994 og Eiliv Herikstad ble utnevnt til musikkmester. I år 2000 ble orkesteret reorganisert og etablert som Frelsesarmeens Territoriale Hornorkester med John Philip Hannevik som musikkmester, med base i Oslo og mer regulære øvelser. Territorialt Hornorkester har nær tilknytning til Frelsesarmeens Hovedkvarter som representasjonsorkester for Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene. Frelsesarmeens Territoriale Hornorkester har hatt mangfoldige TV-opptredener, og musikantene er ofte brukt som studiomusikere ved CD-produksjoner både innenfor og utenfor Frelsesarmeen. Dispergeringsmiddel. Et dispergeringsmiddel er en blanding av en eller flere tensider tilsatt til en suspensjon, vanligvis et kolloid, for a holde partiklene fra hverandre og hindre sedimentering eller klumping. Dispergeringsmidler kan også være gasser. Anvendes også i prossessindustri for å hindre avsetninger og utfellinger. Biodispergering. Dispergeringsmidler kan anvendes for å hindre biologiske avsetninger i industrielle prosesser. De kan også anvendes for å dispergere bakterieslim og øke effektiviteten av biocider. Maling. I maling anvendes dispergeringsmidler for å holde pigmentene dispergert under produksjon, lagring og anvendelse. Motorer. Dispergeringsmidler tilsettes drivstoff og smøreoljer for å hindre avsetninger i forbrenningsmotorer. Oljeindustri. Dispergeringsmidler anvendes i oljeboring som kjemisk additiv for å bryte opp faste stoffer eller væsker til fine partikler eller dråper i et annet medium. Oljesøl. Dispergeringsmidler kan anvendes for å håndtere oljesøl. Ved rett anvendelse kan dispergeringsmidler være en effektiv metode for å håndtere oljespill. De kan raskt fjerne større mengder av olje fra sjø-/vannoverflater og dispergere det ned i vannet. Bølgeenergien fungerer som omrøring og findispergert olje kan under rette omstendigheter brytes ned av bakterier Et dispergerinsmiddel ble anvendt under forsøk på å fjerne oljesøl etter Exxon Valdez-forliset. Prosessindustri. I prosessindustrien anvendes dispergeringsmidler i prosessvæskene for å hindre uønskede avsetninger og utfellinger ved å holde dem findispergert. Prosessvæsken kan være både vann- eller oljebasert. Vaskemidler. Dispergeringsmidler er den prinsipielle funksjonen til vaskemidler. De består i hovedsak av emulgatorer. Matthias Yu Chengxin. Matthias Yu Chengxin (født i Kina) er katolsk undergrunnsbiskop i Hanzhong i Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Pneuma (stoisk). Pneuma (gresk πνεῦμα) er et antikk gresk begrep (se "Pneuma") som i stoisk filosofi er et konsept for «livets pust», en blanding av elementene luft (i bevegelse) og ild (som varme). Begrepet har sin opprinnelse hos greske medisinske forfattere som lokaliserte menneskelig vitalitet i pusten, men pneuma som begrep hos stoikere er den aktive, fruktbare prinsippet som organiserer både det individuelle og kosmos. I sin høyeste form utgjører pneuma den menneskelige sjel ("psychê"), noe som er et fragment av pneuma, noe som igjen er sjelen til Gud (det vil si Zevs). Som en kraft som strukturerer materie eksisterer det selv som livløse objekter. Nivåer av pneuma. Et fjerde nivå av pneuma kan også bli atskilt. Det er den rasjonelle sjel ("logica psychê") til det voksne eller modne menneskelige vesen som gir dømmekraft. Pneuma og kosmologi. I stoisk kosmologi eksisterer alt avhengig av to hovedprinsipper som kan ble hverken skapt eller ødelagt: materie som er passivt og uvirksomt, og logos eller guddommelig grunn, som er aktiv og virksom. Chrysippos fra Soli, en stoisk filosof fra 200-tallet f.Kr., betraktet pneuma som logos’ bindemiddel i å strukturere materie, både i det animalske og i den fysiske verden. Pneuma i sin reneste form kan således være vanskelig å atskille fra logos eller «konstruktiv ild» ("pur technikon") som driver syklisk utvikling og ødeleggelse av det stoiske kosmos. Når en syklus når sin ende i "konflagrasjon" (verdensbrann, "ekpyrôsis"), blir kosmos ren pneuma fra hvor den regenererer seg selv. Stoikerne oppfattet kosmos som en helhet og som selvstendig hele og eksistens, en levende ting med en egen sjel, materiens sfærisk kontinuum (sammenhengende enhet) holdt sammen av den velordnete makten til Zevs gjennom pneumas årsaksammenheng som gjennomtrenger det. Denne guddommelige pneuma er sjelen i kosmos som forsyner pneuma i dens ulike grader for alt i verden. Luke Thomas Zhang Huaixin. Luke Thomas Zhang Huaixin (født i Kina) er katolsk biskop i Jixian/Anyang i Henan i Folkerepublikken Kina. Minnesota (elv). Minnesota-elven er en bielv til den mektige Mississippi, og strekker seg omtrent 534 km i staten Minnesota. Little Minnesota River er kilden til elven Minnesota. Den har sitt utspring i Big South Lake og renner sørøst til Mankato og tar deretter nordøst. Den renner ut i Mississippi sør for St. Paul og Minneapolis, nært Fort Snelling. Dens navn kommer fra lakotaspråket der "mini" betyr "vann", og "sota" er oversatt til "røyk-hvit" eller "som en skyet himmel". Staten Minnesota er oppkalt etter elven. Peter Zhang Zhiyong. Peter Zhang Zhiyong (født i Kina) er katolsk biskop i Fengxiang i Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Vagabond (band). Vagabond var et norsk hardrock-band som eksisterte i perioden 1993 til 1996. Bandet ble startet av TNT-medlemmene Ronni Le Tekrø (gitar) og Morty Black (bass) etter at TNT hadde bestemt seg for å ta en pause. Øvrige medlemmer var TNTs live-medlem Dag Stokke på keyboard, trommeslager Steinar Krokstad fra Stage Dolls og Hans-Olav Solli fra Sons of Angels som bandets første vokalist. Solli ble etter kort tid byttet ut med den da relativt ukjente vokalisten Jørn Lande. Bandets debutabum, "Vagabond", ble gitt ut på EMI i 1994 og solgte 10 000 eksemplarer i Norge. EMI droppet deretter bandet som signerte med et japansk plateselskap. Bandets andre album, "A Huge Fan of Life", ble gitt ut i 1996 og ble sluppet i Japan et halvt år før det ble gitt ut i Norge og Europa på egen label. Bandet ble oppløst da TNT ble gjenforent i 1996. Alexander Ramsey. Alexander Ramsey (født 8. september 1815, død 22. april 1903) var en amerikansk politiker. Han ble født ved Harrisburg i Pennsylvania. Ramsey ble valgt fra Pennsylvania som en Whig til Representantenes hus og var i den 28. og 29. kongress fra 4. mars 1843 til 4. mars 1847. Etter dette var han den første territoriale guvernør av Minnesota fra 1. juni 1849 til 15. mai 1853 som medlem av Whig-partiet. I 1855 ble han borgermester i St. Paul i Minnesota, valgt som den andre guvernør av den nå nye staten Minnesota den 2. januar 1860 til 10. juli 1863. Han gikk fra guvernørstillingen etter å ha blitt valgt til å inneha posten som senator i 1863 som republikaner. Han ble gjenvalgt i 1869 og holdt plassen sin til 3. mars 1875. Kan du inte tala? Kan du inte tala? er en berømt figur, produsert av Gustavsbergs porslinsfabrik i perioden 1882–1925. Figuren forestiller en liten gutt som har øyekontakt med en stor hund, og retter spørsmålet til den. Figuren ble laget i parian-porselen (også kalt carraraporselen), som er en spesiell finkornet, gulaktig type biscuit-porselen som inneholder mer feltspat, og som ofte likner marmor fra Paros. Typisk størrelse: Lengde=267mm, bredde=177mm, høyde=166mm, vekt=1627g. Det hevdes at den opprinnelige originalskulpturen ble laget i terrakotta av prinsesse Eugénie av Sverige og Norge på 1860-tallet, men dette bestrides av andre. Motivet er også benyttet både til malerier og fotografier, og avstøpninger eller avbildninger av motivet var vanlig i mange norske og svenske hjem. Det finnes en mengde ulike kopier og etterligninger. Valle (Telemark). Valle er en grend i Bamble kommune i Telemark. Stedet er tettbebygd, men er ikke definert som tettsted av Statistisk sentralbyrå. Blues (album). "Blues" er et samlealbum av Bob Dylan, utgitt 8. august 2006 og distribuert eksklusivt av Barnes & Noble. Omslagsteksten er skrevet av Bill Flanagan, som også har skrevet tekst for albumet "The Best of Bob Dylan" fra 2005. Albumet inneholder tre spor som definitivt har blitt remastret fra de vanlige albumversjonene, disse har ikke blitt remastret før. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Bob Dylan Sanger med * er ikke remastret tidligere. Peter Zhang Bairen. Peter Zhang Boren (født 14. februar 1915 i landsbyen Zhangjiazhuang nær Xiantao i Hubei i Kina, død 12. oktober 2005) var katolsk undergrunnsbiskop av Hanyang i Folkerepublikken Kina. Zhang Boren fullførte juniorseminaret i 1926 og begynte det ordinære presteseminar i 1936. Han studerte i Boston og ved det pavelige universitet Urbaniana i Roma fra 1937 og endte opp med doktorgrad i teologi i 1945. Han ble presteviet i 1949. Han fikk formasjon hos columbanerne, men trådte ikke inn i den presteordenen. I 1953 ble han bispedømmeadministrator for Hanyang, men to år etter ble han innesperret på grunn av sin troskap mot Paven. Msgr. Zhang tilbragte i alt 24 år i fengsel og arbeidsleirer fra da av. Han ble bispeviet av biskop Victor Liu Hede, undergrunnsbiskop av Hankou, i 1984; bispevigselen fant sted i all hemmelighet på en jernbanestasjon. Kinesiske myndigheter anerkjente ikke hans bisperang og -embede. Etter forslag fra Pavestolen forsonet han seg med i 1990-årene «den åpne kirke»s biskop i Hanyang, Bernardine Dong Guangqing. Amtsfri by. En amtsfri by (tysk: "amtsfrei Stadt") er betegnelsen på kommuner i Tyskland som har bystatus, og som samtidig ikke hører til noe amt. For amtsfrie kommuner uten bystatus, eksisterer betegnelsen "amtsfrei Gemeinde" (amtsfri kommune), og dette har nøyaktig den samme praktiske betydning som statusen amtsfri by. Amtsfrie byer ivaretar selv de oppgavene som amtene ivaretar for amtstilhørende kommuner, men hører fortsatt til under en krets ("kreis" eller "landkreis"). Byer som ikke hører under en krets blir er kretsfrie byer. Om en kommune har bystatus eller ikke, og om den hører til et amt eller er amtsfri har mange ganger mer historisk enn praktisk betydning, da mange amtsfrie byer er mindre enn amtstilhørende kommuner/byer. Mot i brystet (TV-serie, USA). "Mot i brystet" (originaltittel: "Holmes & Yo-Yo") var en amerikansk krim- og komiserie som gikk på TV-kanalen ABC fra 1976 til 1977. Hovedrollene som politietterforskeren Alexander Holmes og hans robot-kollega ble spilt av henholdsvis Richard B. Shull og John Schuck. Serien var skapt av Leonard Stern. Serien kan beskrives som en krimkomedie med elementer av sciencefiction. Serien gikk på torsdagskveldene på NRK og hadde premiere den 17. februar 1977. Handling. Alexander Holmes og Gregory "Yo-Yo" Yoyonivich er to tilsynelatende normale politietterforskere. Sistnevnte er imidlertid en androide med dataelektronikk i brystet. Yo-Yo var programmert spesielt for oppgaven innen politiet og arbeidet med Holmes, som både var distre og uheldig. Som regel fungerte Yo-Yo bra, men feil i systemet forekom, særlig hvis fjernstyringsenheter ble brukt i nærheten av ham. Om serien. I 2008 ble serien nominert til en TV Land Award i kategorien «Awesomest Robot». Serien ble i 2002 rangert som #33 på TV Guides liste over de 50 verste TV-produksjoner noensinne. 11 av episodene gikk høsten 1976, mens de to siste ble sendt i august 77 (USA). Serien var med på å gi inspirasjon til TV-serien "Mann & Machine" og filmen "RoboCop". Trophonios. Trophonios (gresk Τροφώνιος; latin Trophonius) var i henhold til gresk mytologi en helt, daimon eller gud, det uklart hva som er tilfelle, og hadde en rik mytologisk tradisjon og en orakelkult i Livadia i Boiotia. Etymologi og parallelle kulter. Navnet er etymologisk avledet fra "trepho", «å ale opp, oppfostre, ernære». Strabo og flere inskripsjoner referer til ham som "Zevs Trephonios". Flere andre kthoniske zevser med tilsvarende titler er kjent fra den greske verden, blant annet "Zevs Meilikhios" («honningpreget» eller «vennlige» Zevs), og "Zevs Chthonios" («Zevs under-jorda»). Tilsvarende konstruksjoner er også funnet i den romerske verden, eksempelvis en helligdom ved Lavinium i Lazio dedikert til Æneas under tittelen "Iuppiter Indiges" («Jupiter i-jorda»). Trophonios i mytene. I gresk mytologi var Trophonios sønn av Erginos. I henhold til homeriske hymner var han en sønn av Apollon. Han bygget Apollons tempel ved orakelet i Delfi sammen med hans bror Agamedes. Straks det var bygget ferdig fortalte orakelet brødre å gjøre hva enn de ønsket å gjøre i seks dager, og på den syvende ville deres største ønske bli bønnhørt. De så gjorde og ble funnet døde på den syvende. Utsagnet «den som er elsket av gudene dør unge» kommer fra denne fortellingen. Alternativt, i henhold til geografen Pausanias, bygget de et skattekammer (med en hemmelig inngang som kun de kjente til) for kong Hyprieus av Boiotia. Ved å benytte den hemmelige inngangen stjal de Hyprieus' formue. Han kjente til tyveriet, men ikke hvem tyven var og la derfor ut en felle. Agamedes ble fanget i den, og da skar Trophonios av brorens hode slik at Hyprieus ikke skulle gjenkjenne tyven. Trophonios flyktet til hulen ved Livadia og forsvant for alltid. Trophonios’ hule ble ikke gjenoppdaget før livadierne ble syke av en pest og da konsulterte orakelet i Delfi. Pythia fortalte dem at en helt uten navn var rasende for å bli oversett og at de burde finne hans grav og tilby ham offer og æresbevisninger. Flere søk etter graven ble ikke kronet med hell og pesten fortsatte helt til en gjetergutt fulgte et spor av bier fram til et hull i bakken. Isteden for honning fant han en daimon og Livadia overvant pest og fikk samtidig et orakel. Den barnløse Xuthus i Euripides’ drama "Ion" konsulterer Trophonios på vegen til Delfi. Apollonios fra Tyana, en legendarisk vismann og såkalt klarsynt i den sene antikken besøkte en gang helligdommen og fant ut at Trophonios var i henhold til filosofi en som trofast støttet de pytagoreiske doktriner. Den romerske historikeren Plutarks verk "De Genio Socratis" redegjør for en omfattende drømmevisjon som handler om kosmos og etterlivet og den er antatt å ha skjedd ved Trophonios’ orakel. Trophonios i kulten. Pausanias, i hans redegjørelser fra Boiotia (9.39), omtaler mange detaljer om Trophonios’ kult. Hvem som hadde ønske å konsultere orakelet måtte bo i et eget hus for en rekke dager, bade i elven Herkyna og spise egen, offermat. Han ville deretter ofre, dag for dag, til en rekke guder, blant annet Kronos, Apollon, Zevs kongen, Hera vognkjøreren, og Demeter-Europa. Om natten ville han være et svart offer i en avgrunn hellig for Agamedes, drikke fra to elver kalt Lethe og Mnemosyne, og deretter stige ned i en hule. Her ville de fleste som konsulterte orakeltet bli skremt fra vettet og glemme helt deres oppleverer når de til slutt kom opp. Senere vil vedkommende bli gitt plass i en stol til Mnemosyne hvor prestene i helligdommen ville nedtegne hans fantaseringer og komponere et orakelsvar fra det. Trophonios i den klassiske tradisjonen. «Å stige ned i Trophonios’ hule» ble et velkjent måte å si «å lide stor frykt»: denne talemåten er hentydet i Aristofanes’ drama "Skyene". Flere antikke filosofer, innbefattet Herakleides, skrev kommentarer om Trophonios’ kult som nå beklageligvis er gått tapt. Trophonios har vært av interesse for klassiske forskere ettersom elvene Lethe og Mnemosyne har nære paralleller med Myten om Er i slutten av Platons "Republikken"; med en rekke orfeusiske gravinskripsjoner på gullblader; og med flere passasjer om Hukommelse og Glemsel i Hesiods Theogonien. De franske Hellfire-klubbene på slutten av 1700-tallet konstruerte en «Trophonios-hule» med obskure veggmalerier hvor de hadde deres fyllefester. Den tyske filosofen Friedrich Nietzsche kalte seg selv for en «Trophonios» i forordet til hans "Morgenröte. Gedanken über die moralischen Vorurteile" ("Daggry"), en hentydning til hans arbeid i undergrunnen av moralske fordommer. The Best of Bob Dylan. "The Best of Bob Dylan" er et samlealbum av Bob Dylan, utgitt 15. november 2005. Det er en forminsket utgave av "The Essential Bob Dylan", men som med de britiske «Best of Dylan»-utgivelsene er dette albumet ikke sett på som en del av Dylans offisielle diskografi Alle sangene på albumet har tidligere blitt utgitt, unntatt «Not Dark Yet» og «Things Have Changed», har alle blitt utgitt i remastret format av plateselskapet Columbia Records. Med unntak av «Summer Days» (fra "Love and Theft"), er alle tilgjengelige på "The Essential Bob Dylan". "The Best of Bob Dylan" er tilgjengelig i digipak-format, i et forsøk på å etterligne en vinylplate. Albumet har omslagstekst skrevet av Bill Flanagan med kommentarer til hver av albumets sanger. I denne teksten er det fastslått at albumet er ment å være prøver på Dylans sangmateriale for folk som først nå har begynt å vise sin interesse for musikeren. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Bob Dylan, unntatt Hurricane, som er skrevet av Dylan/Jacques Levy. Japan Airlines Flight 123. Japan Airlines Flight 123 var en japansk innenriksflygning 12. august 1985 som endte i en av historiens verste flyulykker. JAL 123, et Boeing 747-SR46, tar av med 509 passasjerer og en besetning på 15. Flygningen forløper normalt inntil en flyvertinne fra bakerste del av flyet ringer inn til pilotene for å spørre om et av passasjerene kunne gå på do, selv om de ikke har fått tillatelse til å ta av seg setebelte, plutselig smeller det inne i flyet og lufta suges ut. Det merkes ikke i cockpiten, men hydraulikken forsvinner veldig fort og flyet begynner å bli ukontrollerbart. Pilotene gjør alt de kan for unngå en styrt og det klarer de godt i hele 32 min før flyet mister høyde og styrer mot Japans største fjell Fuji. Pilotene klarer å svinge unna, men den svingen er skarp og flyet steiler opp ned mot et fjell. Pilotene prøver å få flyet på rett kjøl igjen, men det klarer de ikke i tide. 34 minutter etter eksplosjonen treffer den ene motoren en fjelltopp og blir revet av, noe som fører til at flyet spinner mot et større fjell og krasjer. Kun Fire personer overlevde ulykken. Årsak. I 1978 landet flyet med nesen for høyt opp i lufta så halen ble flerret opp. Flyet ble sendt for å repareres, men arbeidet er mangelfullt. Syv år senere åpnet såret seg og rev av haleroret, noe som førte til at hydraulikkoljen lakk ut. Fylkesvei 164 (Vest-Agder). Fylkesvei 164 (Fv164) i Vest-Agder går mellom Tangvall og Sangvik i Søgne kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 164 Libor Charfreitag. Libor Charfreitag (født 11. september 1977 i Trnava) er en slovakisk sleggekaster. Charfreitag har flere ganger deltatt i mesterskapsfinaler. Første gang var i EM 2002 i München hvor han ble nummer sju. Denne plasseringen oppnådde han også under OL 2004 i Athen. Under VM 2005 i Helsingfors ble han nummer ni. Karrierens høydepunkt er bronsemedaljen fra VM 2007 i Osaka. Charfreitag sin personlige rekord på 81,81, ble oppnådd under et stevne i Praha i 2003. The Script. The Script er et band fra Dublin, Irland. Bandet består av Danny O'Donoghue (hovedvokalist og keyboard), Mark Sheehan (gitar (koring)) og Glen Power (trommer (koring)). Fylkesvei 166 (Vest-Agder). Fylkesvei 166 (Fv166) i Vest-Agder går mellom Tangvall og Klepland i Søgne kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 166 World Transplant Games. World Transplant Games (WTG) er et idrettsmesterskap for mennesker som er organtransplanterte. WTG arrangeres hvert andre år. Det konkurreres i følgende grener: Friidrett, svømming, tennis, bordtennis, badminton, bowling, volleyball, squash og sykling. Ingen konktaktidretter som for eksempel fotball er med, fordi de transplanterte har gått gjennom kirurgi på forskjellige deler av kroppen. Dermed er muskelvev svekket, samt at transplanterte organer tåler støtbelastninger i mindre grad enn vanlige organer. For å delta må man ha transplantert et eller flere av følgende organer: Nyre, lever, lunge, hjerte, bukspyttkjertel eller ikke-autolog beinmarg. Siden 1994 har det også vært arrangert vinter-WTG. Formål. Hovedformålene med mesterskapet er å bidra til økt bevissthet rundt organdonasjon, få flere til å vurdere å skaffe seg et donorkort, og å være et insentiv for å få transplanterte til å mosjonere. Mennesker som har fått nye organer må for resten av livet bruke immundempende medisiner for å forhindre at kroppen avstøter organet, og disse medisinene har diverse bivirkninger som økt risiko for hjerte- og karsykdommer, samt at de bryter ned muskel- og beinvev. Historie. Det første WTG ble arrangert i 1978 i Porsmouth, England, med et hundretall deltakere fra Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Hellas og USA. WTG på 2000-tallet har hatt godt over 1000 deltakere, antall medlemmsnasjoner er nå ca. 70. Fylkesvei 168 (Vest-Agder). Fylkesvei 168 (Fv168) i Vest-Agder går mellom Søgne landbruksskole og Berge i Søgne kommune. Veien er 922 meter lang. Eksterne lenker. 168 Brohlbach. Brohlbach i Brohltal er en liten elv på 20 kilometer med utspring i Eifel. Elven er en av sideelvene til Rhinen fra venstre. Den har sitt utspring i kommunen Hannebach og renner gjennom Brohldale, der riksveien Bundesstraße 412 (Brohltalstraße) også går. Elven munner ut i Rhinen ved Brohl-Lützing. Torgeir Hoås. Torgeir Hoås (født 30. mars 1985) er fotballspiller som spiller for 2. divisjonsklubben Skeid. Han har tidligere spilt for Molde, Sogndal, Frogn og Manglerud Star. Han er bror til Øyvind Hoås. Hoås har spilt landskamper for yngre landslag der han står bokført med ett mål på fire kamper som spiss. Etter to og et halvt år i Drøbak valgte han å forlate badebyen til fordel for Manglerud Star. Grunnen til overgangen var at han ikke hadde lyst til å spille 3. divisjonsfotball. DFI rykket ned fra 2. divisjon i 2009, og Hoås ble kåret til klubbens beste spiller. Hoås skrev under for Skeid i mars 2011. Han har studert gått ved Norges idrettshøgskole, der han har fått med seg en mastergrad i coaching og idrettspsykologi. Fylkesvei 219 (Vest-Agder). Fylkesvei 219 (Fv219) i Vest-Agder går mellom Ormestad og Hjorteland i Mandal kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 219 Nette. Nette er en elv i Rheinland-Pfalz i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra venstre med en lengde på 59 kilometer. Elven har sitt utspring i Eifel sør for Nürburg og renner østover gjennom Mayen før den munner ut i Rhinen mellom Weißenthurm og Andernach nordvest for Koblenz. Fylkesvei 220 (Vest-Agder). Fylkesvei 220 (Fv220) i Vest-Agder går mellom Sodland og Spetteland i Mandal kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 220 Blood on the Tracks. "Blood on the Tracks" er Bob Dylans femtende studioalbum, utgitt i 1975 av Columbia Records. Albumet markerte Dylans tilbakekommst til Columbia etter to album på Asylum Records. Etter flere utgivelser med lunken mottakelse var kritikere og fans enige om at Dylan var tilbake i storform. I ettertid blir albumet på som ett av hans beste. Uttrykket «det beste siden "Blood on the Tracks"» er blitt brukt om påfølgende plater. Albumet satte standarden for bekjennende singer-songwriter-album; selv om Dylan har sagt at sangene ikke er selvbiografiske, sier hans sønn Jakob Dylan: «The songs are my parents talking». Mesteparten av tekstene på albumet handler om hjertesorg, sinne, og ensomhet. I 2003 kom albumet på 16. plass på musikkmagasinet "Rolling Stone"s liste over «Tidenes 500 beste album». Albumet nådde nummer 1 på Billboards popliste og nummer 4 i Storbritannia. Singelen «Tangled Up in Blue» kom på 31. plass på Pop Singles Chart. Albumet er blitt et av Dylans mestselgende studioalbum, med sertifiseringen dobbel-platina i USA. Notater. Sangene regnes som hovedsakelig inspirert av urolighetene i Dylans privatliv på den tiden, spesielt separasjonen fra hans daværende kone Sara Dylan. Alle de ti sangene på albumet ble originalt spilt inn i New York City og produsert av Phil Ramone. Men da Columbia var klar til å produsere LP'en trakk Dylan seg i siste minutt, og ved slutten av året spilte han inn fem av de ti sangene på nytt i Minneapolis med et crew samlet av hans bror David Zimmerman. Dylans fans stiller alltid spørsmål om hans grunn for å trekke tilbake albumet, men en ubekreftet påstand er at den musikalske følelsen av albumet hadde vært for ensformig, med for mange sanger i samme tone og den samme slappe rytmen. Det har også blitt sagt at bare to uker før utgivelsen av "Blood on the Tracks", spilte Dylan en acetat av platen for sin bror og at hans kommentarer fikk Dylan til å kutte albumet på nytt. Under et radiointervju med Mary Travers kom de på snakk om albumets vedvarende popularitet, og Dylan utbrøt: «A lot of people tell me they enjoy that album. It's hard for me to relate to that. I mean, it, you know, people enjoying the type of pain, you know?» ("norsk:«Mange forteller meg at de liker albumet. Det er vanskelig for meg å forstå det. Jeg mener, det, du vet, at folk liker den typen smerte, liksom?»") I boken "Shakey: Neil Young's Biography" skriver Jimmy McDonough at før "Blood on the Tracks" ble utgitt, besøkte Dylan Neil Young i hans hjem i Florida. Dylan ville at Young skulle få høre noen av sangene slik at han kunne få Youngs mening om dem. Sporliste. Alle sanger er skrevet av Bob Dylan. Steny Hoyer. Steny Hamilton Hoyer (født 14. juni 1939 i New York) er en demokratisk representant i Kongressen for Maryland, og har representert Marylands 5. distrikt siden 1981. Den 16. november 2006 ble han valgt til majoritetsleder. Han har tre døtre med Judith Pickett Hoyer, som døde i 1997. Hoyer har også tre barnebarn og et oldebarn. Hoyer er utdannet jurist fra Georgetown University. Fylkesvei 206 (Vest-Agder). Fylkesvei 206 (Fv206) i Vest-Agder går mellom Lunde og Lundevik i Mandal kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 206 Selz. Selz er en elv i Rheinland-Pfalz i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra venstre med en lengde på 63 kilometer. Elven har sitt utspring i Donnersbergkreis og renner gjennom det største tyske vinområdet kalt Rheinhessen. Elven har sitt utspring nær landsbyen Orbis i Donnersbergkreis og krysser grensen fra Pfalz til Rheinhessen etter om lag 8 kilometer ved byen Alzey i "landkreis" Alzey-Worms. Herfra renner elven gjennom kanaler under byen. Videre renner den gjennom Gau-Odernheim, Nieder-Olm og Ingelheim før den munner ut i Rhinen ved Frei-Weinheim. Selz har et nedslagsfelt på 375 km², men elven har flere steder en ujevn vannføring. Store deler av elven ble rettet opp og kanalisert på 1950– og 1960-tallet, og i senere tid har man gjennomført et prosjekt for å føre elven tilbake til sin naturlige tilstand. En del av årsaken til denne gjennopprettingen var at flomfaren ble større etter at elven ble kanalisert. Byer og landsbyer langs elven. Orbis, Morschheim, Mauchenheim, Alzey, Alzey-Schafhausen, Framersheim (Der Selz mottar sideelven Weidas), Gau-Köngernheim, Gau-Odernheim, Bechtolsheim, Undenheim, Friesenheim, Köngernheim, Selzen, Hahnheim, Sörgenloch, Nieder-Olm, Stadecken-Elsheim, Bubenheim, Schwabenheim an der Selz, Groß-Winternheim og Ingelheim am Rhein. Fylkesvei 207 (Vest-Agder). Fylkesvei 207 (Fv207) i Vest-Agder går mellom Tuftenes og Hogganvik i Mandal kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 207 Fylkesvei 211 (Vest-Agder). Fylkesvei 211 (Fv211) i Vest-Agder går mellom Sånum og Rennes i Mandal kommune. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 211 Pfrimm. Pfrimm er en elv i Rheinland-Pfalz i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 42,7 kilometer. Elven har sitt utspring i Pfälzer Wald ved Sippersfeld og munner ut i Rhinen ved Worms. Eisbach. Eisbach er en elv i Rheinland-Pfalz i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra venstre med en lengde på 40 kilometer. Elven har sitt utspring i Pfälzer Wald ved Ramsen og renner gjennom Eisenberg og Grünstadt før den munner ut i Rhinen ved Worms. François Vidal. François Vidal var en fransk turner. Han deltok i VM 1907, der Frankrike vant sølv i lagkonkurransen. Individuelt fikk han ingen medaljer, men fikk 5.plass i mangekampen sammenlagt. Eckbach. Eckbach er en elv i Rheinland-Pfalz i Tyskland og er en av sideelvene til Rhinen fra venstre med en lengde på 43 kilometer. Elven har sitt utspring nord i Pfälzer Wald ved Carlsberg-Hertlingshausen og munner ut i Rhinen ved Bobenheim-Roxheim. Isenach. Isenach er en elv i Rheinland-Pfalz i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra venstre med en lengde på 30 kilometer og et nedslagsfelt på 406 km². Elven har sitt utspring i Diemersteiner Wald i Pfälzer Wald og renner gjennom byene Frankenthal og Bad Dürkheim før den munner ut i Rhinen ved Bobenheim-Roxheim. Dafneforia. Dafneforia var en festival som i antikken ble holdt hvert niende år ved Theben i Boiotia i Hellas til ære for Apollon Ismenius eller Galaxius (et tilnavn for Apollon). Festivalen besto av en prosesjon hvor hovedfiguren var "Dafnefhoros", en lærbærbærer, symbolisert i en gutt fra en god familie og med edel framtreden, og hvor hans foreldre måtte være i live. Rett foran denne gutten gikk en av hans nærmeste slektninger som bar en olivengren med bær og blomster og i den øverste enden en bronsekule hvor det hang flere mindre kuler. En annen og mindre kule ble plassert på midten av grenen, eller stolpen (som ble kalt for en κώπω), og som ble deretter ble tvinnet rundt av purpurbånd, og ved den nedre enden safrangule bånd. Disse ballene skal etter sigende ha representert solen, stjernene og månen, mens båndene refererte til årets dager, 365 i antallet. Dafneforos bar en gyllen krone eller en krans av laurbær, rikt kledd og holdt delvis stolpen. Han ble fulgt av et kor av unge piker som bar ytterligere grener og sang en hymne til guden. Dafneforos dediserte en bronsetripod i Apollontempelet og geografen Pausanias, som skrev om Hellas på 100-tallet e.Kr. nevner at tripoden der var ved Amfitryon da hans sønn Herakles hadde vært Dafneforos ("ix. 10.4"). Festivalen er også beskrevet av Proklos, sitert av Photios i dennes "Bibliotheca, kodeks 239". Røtter (TV-serie). "Røtter" (originaltittel: "Roots") er en prisbelønnet amerikansk miniserie på åtte episoder som ble sendt på TV-kanalen ABC i 1977. Hovedrollen som slaven Kunta Kinte ble spilt av LeVar Burton. I andre sentrale roller finner vi Ben Vereen, John Amos og Louis Gossett, Jr. Serien er basert på Alex Haleys bok ' fra 1976. Serien kan betegnes som et historisk drama basert på virkeligheten. "Røtter" vant ni Emmy-priser, blant annet for beste TV-serie. Den ble i tillegg belønnet med en Golden Globe for beste TV-serie og en Peabody Award. Den ble sendt på NRK høsten 1978 og i reprise på NRK2 høsten 2000 og 2001. Serien ble i 1979 etterfulgt av den neste like suksessfulle miniserien '. I tillegg til dette kom TV-filmen "Roots: The Gift" i 1988, og i 1993 miniserien ', som omhandler livet til Alex Haleys mor. Handling. En dramaserie basert på Alex Haleys berømte bok om hvordan afrikanerne ble ført til Amerika som slaver midt på 1700-tallet. Haley bygde på historiske kilder og på fortellinger han hørte som barn om hvordan familien hans kom til Amerika. Seriens handling begynner i Gambia, der vi følger Kunta Kinte (LeVar Burton) fra fødselen i 1750 og gjennom oppveksten. Som femtenåring blir han brakt ut i jungelen sammen med sine kamerater for å forberedes til seremonien som skal gjøre ham til mann. Samtidig kommer skipet "Lord Ligonier" til Gambia for å hente en last med slaver. Kunta er en av dem som blir brutalt tatt til fange og fraktet over havet til Amerika. Resten av serien omhandler hans liv i Amerika, og etterhvert livet til hans barn og barnebarn. Priser. "Røtter" ble i 1977 nominert til hele 37 Emmy-priser og vant ni. Den vant i tillegg en Golden Globe, en Peabody Award og en DGA Award. Det kan også nevnes at den i 2007 ble tildelt en Anniversary Award ved TV Land Awards. Mottakelse og virkninger. Serien ble fulgt av 130 millioner seere i USA og anmelderne karakteriserte den som et fenomen. Seriens siste episode ble den mest sette i USAs historie. Den rekorden stod til 1983 da siste episode av komiserien "M*A*S*H" ble sendt. Serien ble nyskapende på flere måter; den var den første suksessfulle serien som viste afroamerikanere i helterollene; den introduserte også miniserie-formatet «the consecutive-night mini-series», dvs at alle episodene gikk daglig i steden for ukentlig. Serien har også blitt kreditert for å hatt en positiv virkning i relasjon til raseforholdene i USA. Den markerte et vannskille i tv-historien – og i synet på det afrikanske Amerika. Historien om den afrikanske slaven Kunta Kinte og hans etterkommere er blitt et symbol på afroamerikanernes kamp for en egen kulturell og historisk identitet. Den gav det svarte Amerika en stolthet det hadde manglet, mente forfatteren selv. Samtidig gjorde beretningen et dypt inntrykk også på det hvite Amerika. Slavehandelen, en skamplett på nasjonens historie, ble her utgangspunkt for en triumferende familiesaga, en virkeliggjøring av den amerikanske drømmen. Også i Norge fikk "Røtter" enorm oppmerksomhet og samlet hele nasjonen foran tv-skjermene da den ble sendt høsten 1978. Fylkesvei 215 (Vest-Agder). Fylkesvei 215 (Fv215) i Vest-Agder går mellom Østre Skogsfjord og Lia i Mandal kommune. Veien er 4,1 km lang. Eksterne lenker. 215 Sursteik. Sursteik er et festmåltid fra Vestlandet som gjerne serveres i konfirmasjon og bryllup, men det er også noen som spiser det til julemat. Det er en vanlig steik, gjerne av okse, som har fått navnet sursteik fordi den ligger i sur melk i ei uke før den skal spises. Den brunes i smør i jerngryte før den kokes i melk. Melken den kokes i blir brukt til å lage sausen. Sursteik serveres gjerne med poteter, kokte gulrøtter og rosenkål og rørte tyttebær. Fylkesvei 321 (Vest-Agder). Fylkesvei 321 (Fv321) i Vest-Agder går mellom Skjævesland bru og Usland i Marnardal kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 321 Koreas Grand Prix. Koreas Grand Prix er et formel 1-løp som fra og med Formel 1-sesongen 2010 er blitt arrangert på banen Korea International Circuit, som ligger i Yeongam i provinsen Sør-Jeolla. Jan Calson. Jan Calson var en belgisk turner. Han deltok i det første VM som ble arrangert, i 1903, der han var med og vinne sølv i lagkonkurransen, bak Frankrike. Israel i Eurovision Song Contest. Israel har deltatt 31 ganger i Eurovision Song Contest siden landets debut i 1973. Selv om landet geografisk ikke er en del av Europa, kan det delta i konkurransen på grunn av sitt medlemskap i EBU og det faktum at det ligger innenfor Det europeiske kringkastingsområdet. Israel har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger. Izhar Cohen og Alphabeta vant i Paris i 1978 med sangen «A-Ba-Ni-Bi». Året etter ble ESC avholdt i Jerusalem, og Israel vant igjen med Gali Ataris «Hallelujah». Landets siste seier var i 1998 med Dana Internationals «Diva». Israel deltok ikke i konkurransen årene 1980 (året etter at de hadde vunnet som vertsland), 1984, 1994, 1996 og 1997. Deltagere. Israels deltagere blir valgt ved Kdam Eurovision, som blir arrangert av det israelske TV-selskapet Israel Broadcasting Authority (IBA). Poenggivning (1975-). Norge har fått 56 poeng fra Israel, 12 poeng i 1985 da Bobbysocks vant og i 2009 da Alexander Rybak vant, og 10 poeng i 1995, da Secret Garden gikk seirende ut av konkurransen. Merk: Tallene over inkluderer kun poeng mottatt i Eurovision-finaler, og ikke semi-finalene siden 2004. Eksterne lenker. Eurovision Song Contest Charles Lannie. Charles Lannie var en belgisk turner. Han deltok i det første VM som ble arrangert, i 1903, der han var med og vinne sølv i lagkonkurransen, bak Frankrike. I tillegg deltok han under OL 1920 i Antwerpen, der det belgiske laget på nytt fikk sølv i lagkonkurransen, denne gang bak Italia. Her kom han på 19. plass i den individuelle sammenlagtkonkurransen. Bjørn Røse. Bjørn Røse (født 24. april 1951) er en norsk embedsmann. Han ble i 2007 ansatt som toll- og avgiftsdirektør. Røse ble utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøgskole i 1974. Han arbeidet i Oslo kommune fra 1989 til 2007, det siste året som kommunaldirektør i byrådsavdelingen for byutvikling. I 2007 ble han utnevnt til toll- og avgiftsdirektør for en periode på seks år. Han tok over etter Marit Wiig som hadde sittet i åtte år. Paul Mangin. Paul Mangin var en belgisk turner. Han deltok i det første VM som ble arrangert, i 1903, der han var med og vinne sølv i lagkonkurransen, bak Frankrike. Han deltok også i neste VM, i 1905, der han var med og vant bronsemedalje. Også denne gangen vant Frankrike lag-gull, mens Nederland fikk sølv. I 1907 i Praha ble det igjen bronse i lagkonkurransen. Morion (hjelm). Morion, også kalt spansk hjelm eller båthjelm, er en type militærhjelm eller stormhatt som ble utviklet omkring 1520. Slike hjelmer ble båret av fotsoldater flere steder i Europa og var typisk for de spanske konkvistadorene i Amerika. Morionene var laget av metall og formet som en sammentrykt halvkule, klokke eller belg utstyrt nederst med en bred brem som var bøyd oppover i en båtliknende bue med en spiss foran og bak, og med en halvmåneformet metallkam over toppen. Hjelmene forbindes særlig med Spania på 1500-tallet, men var billig å produsere og i bruk over store deler av Europa inn på 1600-tallet, blant annet av pikenerer og musketerer. Slike hjelmer kunne også ha kinnbeskyttelse av metall som en del av hakereima. Morionhjelmer ble utviklet fra de åpne jern- eller stormhattene som ble brukt under middelalderen, «pottehjelmer» som ble benyttet for eksempel ved beleiring av en festning. Morioner og brystpanser erstattet lukkede hjelmer med visir og tyngre rustninger. Dermed ble fotsoldatene lettere og fikk større bevegelsesfrihet. Sveitsergarden, Pavens livgarde i Vatikanet, bærer fortsatt morionhjelmer til sin tradisjonelle seremoniuniform. Høye, klokkeformede morionhjelmer uten kam og med smal brem ble også kalt cabasset. Ordet "morion" er lånt direkte fra det spanske "morrion", et ord som er avledet av "morra", «skalle» eller «isse». Vittorio Cioni. Vittorio Cioni (født 12. oktober 1900, død 29. september 1981) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Cioni vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den italienske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Vittorio Cioni, Mario Balleri, Renato Bracci, Dino Barsotti, Roberto Vestrini, Guglielmo Del Bimbo, Enrico Garzelli, Renato Barbieri og Cesare Milani som var styrmann. Mario Balleri. Mario Balleri (født 17. september 1902, død 9. mars 1962) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Balleri vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den italienske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Vittorio Cioni, Mario Balleri, Renato Bracci, Dino Barsotti, Roberto Vestrini, Guglielmo Del Bimbo, Enrico Garzelli, Renato Barbieri og Cesare Milani som var styrmann. Renato Bracci. Renato Bracci (født 8. september 1904, død 2. mars 1975) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Bracci vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den italienske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Vittorio Cioni, Mario Balleri, Renato Bracci, Dino Barsotti, Roberto Vestrini, Guglielmo Del Bimbo, Enrico Garzelli, Renato Barbieri og Cesare Milani som var styrmann. Roberto Vestrini. Roberto Vestrini (født 30. januar 1908, død 12. mars 1967) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles Vestrini vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den italienske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Vittorio Cioni, Mario Balleri, Renato Bracci, Dino Barsotti, Roberto Vestrini, Guglielmo Del Bimbo, Enrico Garzelli, Renato Barbieri og Cesare Milani som var styrmann. Cesare Milani. Cesare Milani (født 4. januar 1905, død 21. juni 1956) var en italiensk roer som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Milani vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den italienske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Vittorio Cioni, Mario Balleri, Renato Bracci, Dino Barsotti, Roberto Vestrini, Guglielmo Del Bimbo, Enrico Garzelli, Renato Barbieri og Cesare Milani som var styrmann. Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i roing, som styrmann på den italienske åtteren. Enrico Garzelli. Enrico Garzelli (født 24. juli 1909, død 16. juli 1992) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Garzelli vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den italienske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Vittorio Cioni, Mario Balleri, Renato Bracci, Dino Barsotti, Roberto Vestrini, Guglielmo Del Bimbo, Enrico Garzelli, Renato Barbieri og Cesare Milani som var styrmann. Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i roing, som roer på den italienske åtteren. Guglielmo Del Bimbo. Guglielmo Del Bimbo (født 20. oktober 1903 i Livorno, død 3. november 1973) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Del Bimbo vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den italienske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Vittorio Cioni, Mario Balleri, Renato Bracci, Dino Barsotti, Roberto Vestrini, Guglielmo Del Bimbo, Enrico Garzelli, Renato Barbieri og Cesare Milani som var styrmann. Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i roing, som roer på den italienske åtteren. Dino Barsotti. Dino Barsotti (født 1. januar 1903, død ukjent) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Barsotti vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den italienske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Vittorio Cioni, Mario Balleri, Renato Bracci, Dino Barsotti, Roberto Vestrini, Guglielmo Del Bimbo, Enrico Garzelli, Renato Barbieri og Cesare Milani som var styrmann. Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i roing, som roer på den italienske åtteren. Det vil helst gå godt. "Det vil helst gå godt" er en selvbiografisk bok skrevet av motstandsmannen Max Manus. I boken forteller ham om sin frivillige innsats under vinterkrigen, motstandskampen i Norge, utdannelsen som sabotør i Storbritannia, og livet som ettersøkt av Gestapo. Boken følger Max frem til 1943–44, og fortsettelsen er i boka "Det blir alvor". Boka kom ut første gang i 1945 på Steenstrup forlag. Boka har kommet ut i mange utgaver og opplag siden den ble utgitt første gang. Den ble oversatt til dansk allerede i 1946 og kom på svensk i 1957. Den norske manusforfatteren Thomas Nordseth-Tiller sin film om Max Manus var basert på "Det vil helst gå godt" og "Det blir alvor". Renato Barbieri. Renato Barbieri (født 15. januar 1903, død 11. november 1980) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Barbieri vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den italienske åtteren som kom på andre plass bak USA. Mannskapet på den italienske båten var; Vittorio Cioni, Mario Balleri, Renato Bracci, Dino Barsotti, Roberto Vestrini, Guglielmo Del Bimbo, Enrico Garzelli, Renato Barbieri og Cesare Milani som var styrmann. Slaget ved det nedre sioux-agenturet. Slaget ved det nedre siouxagenturet var åpningsslaget i siouxopprøret i august 1862. Etter den innledende konflikten ved Acton den 17. august, hvor fem hvite nybyggere ble drept, var spenningen svært høy hos indianerne i området. Siouxene fryktet at mordene ville bringe represalier fra den amerikanske hær. Høvdingene Shakopee og Red Middle Voice samlet sammen til et rådsmøte der hvor Lille Kråke bodde for å diskutere situasjonen. Lille Kråke hadde svært liten lyst til å gå til krig, men etter lengre diskusjoner ble han med på å lede indianerne i en krig som skulle drive de hvite vekk fra området. På morgenen den 18. august ankom og omringet en stor gruppe med krigsklare indianere bygningene ved det nedre sioux-agenturet, ett tettsted befolket av indianeragenten og flere av myndighetenes utsendinger. Siouxene gav signal og de utførte et overraskelsesangrep. Indianeragenten Andrew Myrick klarte å rømme fra stasjonens lagerbygning gjennom et vindu i andre etasje, men ble drept før han nådde dekning. Liket hans ble i følge vitner senere funnet med munnen full av gress i hevn for hans merknad om at indianerne kunne spise gress om de var sultne. Tilsammen ble 20 mennesker drept, ti tilfangetatt og 47 klarte å stikke av. Når flyktingene nådde Fort Ridgely, ble en unnsetningsstyrke på 40 mann sendt ut, men de skulle bli slått i slaget ved Redwood Ferry. Heinz Hax. Heinz Hax (født 24. januar 1900, død 1. september 1969) var en tysk sportsskytter som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Hax kom på femte plass i moderne femkamp under sommer-OL 1928 i Amsterdam. Hak vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i 25 m silhuettpistol bak italienske Renzo Morigi. Det var 18 skyttere fra åtte nasjoner som deltok i konkurransen som ble avholdt 12. august 1932. Fire år senere, under OL 1936 i Berlin, vant han sin andre olympiske sølvmedalje i skyting 25 m silhuettpistol. Fangarmer. "Fangarmer" (originaltittel: "La piovra") er en italiensk-tysk miniserie fra 1984 som ble regissert av Damiano Damiani og som opprinnelig gikk på den italienske TV-kanalen RAI. Hovedrollen spilles av Michele Placido. Serien er en blanding av krim og drama og handler om den italienske politietterforskeren Corrado Cattini og hans kamp mot den italienske mafiaen. "Fangarmer" ble etterfulgt av hele ni miniserier i perioden 1985 til 2001. Hovedpersonene har blitt skiftet ut etterhvert, men kampen har alltid stått mot mafiaen. Den første serien ble meget populær i Italia. Så mye som 67% av de italienske TV-seerne så den da den gikk på RAI våren 1984. "Fangarmer" ble vist på NRK høsten 1984. Dens oppfølger, "Fangarmer II", ble vist våren 1989. Høsten 1997 viste de sjette sesong. Handling. Serien handler om den standhaftige italienske politietterforskeren Corrado Cattini som blir sendt til Sicilia i forbindelse med etterforskningen av en mafia-sak. Her blir han etterhvert dypt involvert i etterforskningen av mafiaen og begynner å operere både på det offisielle og det private plan. Ting kompliseres og han blir usikker på hvem av sine overordnede og underordnede han han stole på. Snart blir hans egen familie også dradd inn i det hele. Oversikt over alle seriene. I seriene 5-7 er det to etterfølgere som fører kampen videre. Seriene 8 og 9 består av tilbakeblikk på Carrado Cattanis barne- og ungdomstid i 1950-årenes Italia. Trivia. I 1994 tok Silvio Berlusconi, som var statsminister på den tiden, til orde for at det ikke burde lages flere episoder av serien fordi han mente den skadet Italias omdømme i utlandet. Den italienske filmregissøren Franco Zeffirelli mente det samme. Boedromia. Boedromia (gresk Βοηδρόμια) var en antikk gresk festival som ble holdt i Athen den 7. "boedromion" (sommer) til ære for Apollon Boedromios («Apollon som-hjelper-den-nød»). Festivalen hadde en militær bibetydning, og guden ble takket for hans støtte når athenerne var i krig. Den kunne også feire en bestemt mellomkomst ved festivalens begynnelse. Denne hendelsen, i henhold til antikkens forfattere, kunne være den hjelp som ble gitt til Thesevs i hans krig mot amasonene, eller den støtte som ble gitt kong Erechteus i løpet av hans kamp mot Eumolpos. I løpet av denne hendelsen ble det også ofret til Artemis Agrotera («Artemis jegerinnen»). Domenico Matteucci. Domenico Matteucci (født 1. mars 1895, død 19. juli 1976) var en italiensk sportsskytter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Matteucci vant en olympisk bronsemedalje i skyting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i 25 m silhuettpistol bak italienske Renzo Morigi og Heinz Hax fra Tyskland. Det var 18 skyttere fra åtte nasjoner som deltok i konkurransen som ble avholdt 12. august 1932. Bertil Rönnmark. Bertil Vilhelm Rönnmark (født 24. desember 1905, død 1. april 1967) var en svensk sportsskytter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Rönnmark ble olympisk mester i skyting under OL 1932 i Los Angeles. Han vant 50 meter rifle liggende foran Gustavo Huet fra Mexico, begge med 294 poeng. Det var 26 skyttere fra ni nasjoner som deltok i konkurransen som ble avholdt 13. august 1932. Fire år senere, under OL 1936 i Berlin, kom han på åttende plass i 50 meter rifle, liggende. Sonja Erlenkamp. Sonja Erlenkamp (født 30.juni 1972) har vært Norges første og eneste professor i tegnspråk. Hun ble tilsatt ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i februar 2007 og sa opp stillingen sin med virkning 1. august 2012. Sonja Erlenkamp ble født i Trier (Tyskland) og er tysk statsborger. 2007- august 2012 jobbet hun med tegnspråktolkeutdanningen Høgskolen i Sør-Trøndelag. Fra og med 1. august 2012 jobber hun med prosjektet "Bruk av gester og kroppspråk i Afasirehabilitering" på Sunnaas Sykehus, Oslo. I tillegg holder hun på med å lage en barnebok sammen med en fotograf og en illustratør og en rekke mindre prosjekter knyttet til språk og tegnspråk. Erlenkamp har studert allmenn og sammenlignende språkvitenskap, fonologi og psykologi ved Christian-Albrechts-Universität i Kiel hvor hun også i 1999 avla sin doktorgrad med tema "Syntaktische Kategorien und lexikalische Klassen. Typologische Aspekte der Deutschen Gebärdensprache". Erlenkamp har vært i Norge siden 1998 og har forsket på både tysk tegnspråk (Deutsche Gebaerdensprache) og norsk tegnspråk og norske gester. Erlenkamp er også leder av FONTS (Foreningen for norsk tegnspråk). Amfiktyoni. Amfiktyoni (gresk: ἀμφικτυονία, "amphi" «rundtom» og "ktizo" «bebo», «befolke») var en form for religiøst-politisk stammeforbund, «et forbund av naboer», i den arkaisk tidsperioden i gresk historie. Det ble samlet vanligvis rundt en helligdom for å utøve en felles religiøs kult. Mest kjent er amfiktyonin i Delfi og festivalen Delia på øya Delos i Egeerhavet. Forbundet ble opprettet i den uklare fortiden, i tiden før opprettelsen av de greske polis. Seks doriske byer langs kysten av sørvestlige Anatolia var i et forbund, og tolv joniske byer i nord, et "dodekapolis" som utgjorde det joniske forbundet som oppsto i kjølvannet av et uklart minne om en krig i Melia på midten av 600-tallet f.Kr., noe som allerede var i en betydelig oldtid da de første skriftlige nedtegnelser oppsto. Thukydid gjorde et tilbakeblikk på den lelantinske krigen som ble utkjempet i Euboea en gang mellom slutten av 700- og første halvdel av 600-tallet f.Kr.: «Krigen mellom Khalkis og Eretria var en hvor de fleste byer som tilhørte resten av Hellas var delt inn i allianser med den ene siden eller den andre.» Moderne historikere har undret seg over den bredere meningen av «allianse» eller «forbund» i slike gamle tider. «Men forholdsvis storstilte sammenslutninger fører raskere til kontakter, til vennskap og fiendskap ved en distanse, enn mindre med bylike enheter,» har George Forrest merket seg, og kommenterer at Frygia og Assyria var i krig med hverandre i tiden rundt 720-710 f.Kr., hvilket kan ha økt spenningen blant grekerne. Gustavo Huet. Gustavo Huet Bobadilla (født 22. november 1912 i Mexico by, død 20. november 1951) var en meksikansk sportsskytter som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Huet vant en olympisk sølvmedalje i skyting under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass på 50 meter rifle liggende bak Bertil Rönnmark fra Sverige, begge med 294 poeng. Det var 26 skyttere fra ni nasjoner som deltok i konkurransen som ble avholdt 13. august. Josephine McKim. Josephine Eveline McKim (født 4. januar 1910 i Oil City i Pennsylvania, død 10. desember 1992 i Woodstock i New York) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. McKim ble olympisk mester i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske stafett-laget som vant 4 x 100 meter fri foran Nederland. De andre på laget var Helen Johns, Eleanor Saville og Helene Madison. McKim kom på fjerde plass på 100 meter fri. Fire år tidligere, under OL 1928 i Amsterdam, kom hun på tredje plass på 400 meter fri. Hun deltok også på det amerikanske stafett-laget på 4 x 100 meter fri men hun deltok ikke i finalen som USA vant. Helen Johns. Helen Eileen Johns gift Carroll (født 25. september 1914) var en amerikansk svømmer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Johns ble olympisk mester i svømming under OL 1932 i Los Angeles. Hun var med på det amerikanske stafett-laget som vant 4 x 100 meter fri foran Nederland. De andre på laget var Josephine McKim, Eleanor Saville og Helene Madison. Delia (festival). Delia (gresk Δήλια) var i den klassiske antikken festivaler og leker feiret ved store sammenkomster (gresk πανήγυρις, "panegyris") på øya Delos, et sentrum for et amfiktyoni (religiøst-politisk stammeforbund) som øygruppen Kykladene og naboene jonerne på kysten av Lilleasia tilhørte. Denne amfiktyonin synes opprinnelig å ha vært ha kommet i gang med den hensikt for dyrkelsen i den felles helligdommen til Apollon Delios, jonerne var av den overbevisning at Apollon, deres skytsgud, (θεὸς πατρῷος, "theos patroos"), var født på Delos. Delia, slik det fremstår i henhold til de homeriske hymner til Apollon (147), har eksistert fra svært langt tilbake i tid, og ble feiret hvert fjerde år, muligens i den athenske måneden til "Hieros", eller i "Thargelion" overført til Delos i henhold til den athenske kalender. Medlemmene av amfiktyonin samlet seg ved disse anledningene (ὲθεώρουν) i Delos i lange klesdrakter med deres hustruer og barn for ære guden med atletiske leker og musikalske konkurranser, korsanger og dans. Det er åpenbart at athenere deltok fra tidlig av i henhold til "Deliastoi" (senere kalt for "Theoroi", Θεωροί), hellige sendebud, nevnt i lovverket til Solon; det hellige fartøy (θεωρίς) som ble sendt til Delos hvert år skal etter sigende ha vært det samme som Thesevs hadde budsendt etter at han kom tilbake fra Kreta. Folket på Delos i løpet av disse høytidene tjente blant annet som kokker for å bespise de som besøkte deres øy, og ble derfor kalt Έλεοδύται. I løpet av tiden ebbet feiringen av denne antikke "panegyris" på Delos ut, og ble ikke gjenoppvekket før i løpet av det sjette året av Peloponneskrigen i det 88. olympiske året 3 (det vil år 426 f.Kr.) etter at athenerne hadde ekspropriert øya Delos, fjernet alt innhold fra deres graver der til Rheneia, og innført bestemmelsen at fra da av skulle ingen bli hverken født eller dø på øya. Athenerne gjeninnførte den antikke høytidene og la til hesteveddeløp som aldri tidligere hadde blitt oppført ved Delia. Etter dette tok Athen, ved å ha ledelsen av den joniske forbundet, den mest prominente delen av feiringen av Delia, og sammen med øyboerne, skaffet de kor og ofringer. Lederen (ὰρχιθέωρος), som førte an i høytiden, var fra Athen, og athenerne hadde overoppsyn med den felles helligdommen (se "Amfiktyoni"). Det mindre Delia. Fra disse høytidene som tilhørte de store delianske panegyris må de mindre Delia-festivalene skilles ut, kalt "Apollonia" av øyfolket som ble feiret hvert år, sannsynligvis den 6. "thargelion". Athenerne sendte det hellige fartøy (θεωρίς) ved disse anledningene med Apollons prest, smykket med laurbærblander, til Delos. Sendebudene ble kalt for θεωρία og de som seilte for θεωροί, og før de satte seil ble et høytidelig offer gitt i Delion ved Marathon for å få hell på sjøreisen. I løpet av den tiden som fartøyet var fraværende, som ved en anledning varte i tretti dager, var byen Athen renset og det var ikke tillatt å henrette kriminelle. Det mindre Delia ble etter sigende påbegynt av Thesevs etter at han hadde drept Minotauros på Kreta, skjønt en del legender nevner festivalen ved en langt tidligere periode, og Plutark redegjør at det antikke skipet ble benyttet av grunnleggeren selv, skjønt ofte reparert, ble bevart og brukt av Athen helt fram til retorikeren Demetrios fra Phalerons tid. Václav Vorlíček. Václav Vorlíček (født 3. juni 1930 i Praha) er en tsjekkisk filmregissør. Han har en stor del av æren for den suksessrike utviklingen tsjekkisk filmindustri har hatt innen genrene eventyrfilmer og komedier. Etter endt utdannelse ved filmfakultetet ved "Akademiet for utøvende kunst" i Praha, arbeidet han ved filmstudioet Barrandov som regissør og dreiebokforfatter. Blant Vorlíčeks meritter finner vi juleklassikeren "Tre nøtter til Askepott", som også er godt kjent for det norske publikum. Tyrkias geografi. Tyrkia ligger i Anatolia og Sørøst-Europa (Tyrkia vest for Bosporos regnes geografisk som en del av Europa, og Anatolia som en del av sørvestlige Asia). Landet grenser til Svartehavet, mellom Bulgaria og Georgia, og til Egeerhavet og Middelhavet, mellom Hellas og Syria. Tyrkia strekker seg mer enn 1600 kilometer fra vest til øst, men generelt mindre enn 800 kilometer fra nord til syd. Totalt landområde er om lag 779 452 kvadratkilometer, hvorav 755 688 kvadratkilometer er i Asia og 23 764 kvadratkilometer i Europa (Thrakia). Anatolia er en stor, omtrent rektangulær halvøy som ligger som en bro mellom Sørøst-Europa og Asia. Denne delen av Tyrkia står for 97% av landets areal. Det er også kjent som Lille-Asia, asiatiske Tyrkia eller Det anatoliske plateå. Begrepet Anatolia er hyppigst brukt i konkrete referanser til de store, sentrale platået, som er omgitt av åser og fjell som mange steder begrenser tilgangen til de frodige, tett befolkede kystregionene. Den europeiske delen av Tyrkia, kjent som Thrakia (tyrkisk: "Trakya"), omfatter 3% av det totale området, men er hjem for mer enn 10% av den totale befolkningen. Thrakia er adskilt fra den asiatiske delen av Tyrkia ved Bosporos (İstanbul Boğazı), Marmarahavet (Marmara Denizi) og Dardanellene (Çanakkale Boğazı). Grensene. Tyrkia er omgitt av åtte land og seks forskjellige havområder. Omringet av vann på tre sider og beskyttet av høye fjell langs sin østlige grense har landet generelt veldefinerte naturlige grenser. Grensene mot nabolandene ble avgjort gjennom forskjellige traktater tidlig i det tjuende århundre og har siden holdt seg stabile. Grensen mot Hellas ble bekreftet ved Lausannetraktaten i 1923, som løste en vedvarende tvist om grenser og territorielle krav som omfattet områder i Thrakia, og ga åpning for en befolkningsutveksling. Avtalen gjorde at de fleste greske innbyggerne i det vestlige Tyrkia ble tvunget til å flytte tilbake til Hellas, mens majoriteten av de tyrkisk-talende innbyggerne i Thrakia som ikke var tvunget ut under Balkankrigene ble flyttet til Tyrkia. Grensen mot Bulgaria ble også bekreftet ved Lausannetraktaten i 1923. Siden 1991 har den mer enn 500 kilometer lange grensen mot det tidligere Sovjetunionen, som ble definert i Moskvatraktaten og Karstraktaten i 1921, dannet Tyrkias grenser mot de uavhengige landene Armenia, Aserbajdsjan og Georgia. Til tross forat Armenia tapte territorium som følge av avtalen, har Armenia etter sin selvstendighet, som en juridisk etterfølger til det armenske SSR, erklært sin lojalitet til Karstraktaten, og alle avtaler som den tidligere sovjetiske armenske regjeringen inngikk. Grensen mot Iran ble bekreftet av Kasr-i Sirin traktaten i 1638. Grensen mot Irak ble bekreftet ved traktaten i Angora (Ankara) i 1926. Tyrkias to naboer i sør, Irak og Syria, hadde vært en del av det ottomanske riket frem til 1918. I henhold til bestemmelsene i Lausannetraktaten, oppga Tyrkia alle sine krav i disse to landene, som hadde vært organisert som mandater i Folkeforbundet under Storbritannias og Frankrikes styre. Tyrkia og Storbritannia ble enige om grensen i traktaten av Angora (Ankara). Tyrkias grense mot Syria har ikke blitt anerkjent av Syria. Som følge av Lausannetraktaten ble den tidligere ottomanske provinsen Alexandretta (i dag Hatayprovinsen) avstått til Syria. Men i juni 1939 dannet folket i Hatay en ny, selvstendig stat, og umiddelbart etter dette stemte parlamentet der for å forene den med Tyrkia. Siden Syrias uavhengighet i 1946 har landet næret et langvarig sinne over tapet av provinsen og dens viktigste byer Antiokia og Iskenderun (tidligere Antiokia og Alexandretta). Dette problemet har fortsatt å være et irritasjonsmoment i syrisk-tyrkiske forbindelser. Tyrkia har tilsammen rundt 7 200 km kystlinje. Langs Svartehavet og Middelhavet er landets maritime krav på 12 nautiske mil, langs Egeerhavet strekker landets territorialfarvann seg, etter en avtale med det tidligere Sovjetunionen, kun 6 nautiske mil ut fra kysten. Topografi. Tyrkias varierte landskap er produktet av en rekke tektoniske prosesser som har formet Anatolia over millioner av år og som fortsetter i dag, noe som kan ses ved hyppige jordskjelv og sporadiske vulkanske utbrudd. Bortsett fra en relativt liten del av territoriet langs grensen til Syria, som er en fortsettelse av den arabiske plattform, er Tyrkia geologisk sett en del av det store alpine belte som strekker seg fra Atlanterhavet til Himalayafjellene. Dette beltet ble dannet i løpet av tertiærtiden (ca 65 millioner til 1,6 millioner f.Kr.), da den arabiske, afrikanske og indiske kontinentalsokkelen begynte å kollidere med den eurasiske platen. Denne prosessen er fremdeles pågående i dag når den afrikanske plate konvergerer med den eurasiske plate og den anatoliske plate glir mot vest og sørvest langs forkastningene. Som et resultat av dette ligger Tyrkia i en av verdens mest aktive seismologiske regioner. Jordskjelvene som rammer Tyrkia i dag varierer fra knapt merkbare skjelvinger til store bevegelser som måler fem eller høyere på Richters skala. Tyrkias mest alvorlige jordskjelv i det tjuende århundret skjedde i Erzincan om natten mellom 28. og 29. desember 1939; det ødela det meste av byen og forårsaket rundt 160 000 dødsfall. Jordskjelv av moderat intensitet fortsetter ofte med sporadiske etterskjelv over perioder på flere dager eller til og med uker. Den mest jordskjelvutsatte delen av Tyrkia er et bueformet område som strekker seg fra området i nærheten av Kocaeli til området nord for Vansjøen på grensen til Armenia og Georgia. Tyrkias terreng er strukturelt komplekst. Et sentralt massiv fremstår som et platå med ujevnt terreng, klemt mellom to fjellkjeder som kommer sammen i øst. Lavlandet er begrenset til Ergenesletten i Thrakia, som strekker seg langs elver som renner inn i Egeerhavet eller i Marmarahavet, og til et par smale kyststrimler langs Svartehavet og Middelhavet kyster. Nesten 85% av landet har en høyde på minst 450 meter; medianen er 1128 meter. Mer enn 80% av landets overflate er ujevn og fjellrik, og derfor av begrenset verdi for landbruksformål. Terrenget er spesielt røft i den østlige delen av landet, hvor to fjellkjeder kommer sammen i en oppløftet region med en medianhøyde på mer enn 1500 meter, som når sitt høyeste punkt langs grensene mot Armenia, Aserbajdsjan og Iran. Tyrkias høyeste punkt er fjellet Ararat (Agri Dağı) – 5137 meter høyt – som ligger i nærheten av punktet hvor grensene mellom de fire landene møtes. Klima. Tyrkia har et ganske så variert klima, fra bitende kulde til steikende varme. Det kuperte terrenget langs kysten i vest og i sør har middelhavsklima, og her kommer det så godt som ingen nedbør fra juni til september, mens det kan bli nokså vått om vinteren. På kysten fra Izmir via Antalya til Adana er den normale maksimumstemperaturen 32ºC, mens den om vinteren er omtrent 12ºC. Izmir har en årlig nedbørsnormal på 652 mm, der bare 20 mm kjem fra juni til august. Anatolia, har et tørt innlandsklima med kalde og snørike vintre og varme og tørre somre. Tordenvær er ikke uvanlig sent på våren. Fra juli av kommer det nesten ingen nedbør før i september. Siden Antaolia er såpass tørr er det ofte store temperatursvingninger her. Bare i august har Ankara hatt temperaturer på både 4ºC og over 40ºC. Ankara har en normal årsnedbør 346 mm. Lavlandet som grenser mot Syria og Irak er litt varmere enn resten av Anatolia, og temperaturene midtsommers kommer ofte over 38-40ºC i Diyarbakir ved den øvre delen av Tigris. Fjellområdet i den nordøstlige delen av Tyrkia, der flere av byene ligger over 1500 m over havet, er ofte svært kalde om vinteren. Både Kars og Erzurum ligger godt under 0ºC i januar. Været skifter derimot mellom sol og snø, og snødekket øker jevnt og trutt gjennom vinteren. Etter at tordenbygene har gitt seg om våren, får det nordøstlige området behagelige temperaturer på dagtid, med kjølige netter. Kars har en årlig nedbørsnormal på 521 mm. Langs Svartehavet, inkludert Bosporos og Istanbul, er et temperert maritimt klima. Dette er Tyrkias våteste, mest overskyete og tempererte område med regelmessig, regn gjennom hele året. Kalde luftmasser fra Europa og Asia tar til seg fukt og varme fra Svartehavet, så vintrene her er kjølige med regn. Enkelte uker kan nedbøren falle som snø, men temperaturene blir sjelden så lave som i innlandet. Somrene er som regel varme med regn. De kraftigste regnbygene kan man vente seg på våren, på sommeren og tidlig på høsten, og tordenvær er vanlig. Samsun har en normal årsnedbør på 739 mm, mens Istanbul har 816 mm og Rize har 2,171 mm. The Eye (King Diamond-album). "The Eye" er det femte studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond. Handlingen begynner med at en person finner halskjedet som blir kalt «The Eye». Den som bærer kjedet kan se ting som kjedet har sett i fortiden. Hun ser heksen Jeanne Dibasson bli torturert og brent, samt seksuelt misbruk, voldtekt, og fengslingen av Madeleine Bavent. Massacre Records. Massacre Records er et uavhengig plateselskap basert i Abstatt, Tyskland. Selskapet spesialiserer seg på heavy metal musikk. The Spider's Lullabye. "The Spider's Lullabye" er det sjette studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond. Albumet ble utgitt i 1995 og var det første King Diamond album som ble utgitt på plateselskapet Metal Blade Records. Det er det andre albumet fra King Diamond som ikke er et konseptalbum, kun halvparten av sporene har et sammenhengende tema. Music from "The Elder". "Music from "The Elder" er det niende studioalbumet fra hard rock-bandet Kiss. Det er bandets eneste konseptalbum, og salget av albumet var så dårlig at de droppet den planlagte promoteringsturneen, med unntak av noen få TV-opptredener sent i 1981 og tidlig 1982. Etter en periode preget av disco-eksperimentering som kostet bandet en del fans, lovte Kiss å komme tilbake med et hardere, mer gitarpreget rockealbum. Men etter at den anerkjente produceren Bob Ezrin kom inn i produksjonen, bestemte bandet seg i stedet for å lage et konseptalbum basert på manuset til "The Elder", en film som aldri ble gitt ut. Dette gjorde det vanskelig for folk å henge med i handlingen i historien, noe som var med på å gjøre albumet til en flopp. Avgjørelsen om å lage konseptalbumet var ikke enstemmig. Både nykommer Eric Carr, men hovedsakelig originalmedlem Ace Frehley, ville holde seg til planen om å lage mer rett-frem-rock. Men siden forrige trommeslager, og Ace Frehleys gode venn Peter Criss hadde forlatt bandet, og Carr bare var en erstatter, hadde ikke Carr en fullverdig stemme i avgjørelsen, noe som flere ganger ble et frustrasjonsmoment for Frehley. Dette gjorde at "The Elder" ble det siste studioalbumet Ace Frehley medvirket på før "Psycho Circus" i 1998. Ace var i realiteten ferdig i Kiss allerede da "The Elder" kom ut, men holdt seg på grunn av kontrakten sin i bandet ett år til. Da neste plate, "Creatures of the Night" ble gitt ut året etter, var Aces ansikt med på coveret, uten at han hadde bidratt på albumet i det hele tatt. Nesten ingenting fra albumet er noen gang blitt fremført av bandet, da TV-promoteringene stort sett var playback. Unntaket er singelen "A World Without Heroes", som ble spilt på en rekke akustiske konserter i 1995, etter ønske fra fans. En konsertversjon kan høres på "Kiss Unplugged". Shuriken. Shuriken ("kniv gjemt i hånden") er et tradisjonelt japansk våpen Beskrivelse. Shuriken er et skjult våpen som benyttet primært ved å kastes mot fienden. De finnes i flere varianter, den vanligste er det vi kaller for kastestjerner eller ninjastjerner, da japanske ninjaer brukte disse. Ellers kan de være utformet som nagler, små kniver eller nåler. Våpenet var et supplement til det japanske sverd (katana), og ble mye brukt for å forvirre eller distrahere fienden. Kunsten å kaste shuriken heter «Shurikenjutsu». Springkniv. Springkniv, også kalt sprettkniv'", er en automatisk kniv. Beskrivelse. Kniven er utformet slik at bladet er skjult inni grepet og kommer automatisk ut ved å trykke eller skyve på en knapp. Bladet kan komme ut enten sideveis (hengslet som en foldekniv) eller direkte rett ut av enden på grepet. Browning Arms Company. Browning Arms Company er en våpenprodusent i USA. Historie. Browning ble etablert i Utah i 1927. De tilbyr en rekke typer skytevåpen, som hagler, rifler, pistoler og randtente skytevåpen. De har også buer for skytesport. Firmaet ble opprettet for å tilby sivile våpen designet av John Moses Browning. De fleste av Brownings design har blitt produsert av andre selskap, som Winchester Repeating Arms, Colt, Remington Arms, Fabrique Nationale og Miroku. Browning Arms Company er idag (2008) fullt eid av Fabrique Nationale. Fabrique d'armes Émile et Léon Nagant. Fabrique d'armes Émile et Léon Nagant var et firma stiftet av brødrene Émile og Léon Nagant i Liège Belgia i 1859. Firmaet ble tatt over av Impéria i 1931 Våpenproduksjon. Firmaet er mest kjent for design og produksjon av 30 riflene samt nagantrevolverene. Bilproduksjon. Nagant lagde biler på lisens av det franske firmaet Rochet-Schneider. Bilene ble produsert fra 1900 til ca. 1928. Glock. GLOCK (varemerket skrives med versaler) er et registrert varemerke som tilhører Gaston Glock fra Østerrike. De mest kjente produktene er halvautomatiske pistoler som blant annet brukes av det norske forsvaret. Historie. Ingeniøren Gaston Glock startet selskapet i Deutsch-Wagram i 1963 med å lage gardinstenger. På 70-tallet begynte firmaet legge om til å produsere innenfor våpenindustrien, med produksjon av maskingeværbelter, øvelses håndgranater, plastmagasiner, feltkniver og feltspader for den østerrikske hæren. Kniver. Glock produserer 2 typer feltkniver, modell 78 og modell 81, sistnevnte har et 9.75 cm sagblad. Knivene har et spesielt herdet alloy-steel knivblad med sort belegg som beskytter mot rust og hindrer lysrefleksjoner. De har antislipp polymerskjefte med fingerbeskyttelse i stål for perfekt håndbruk. Sliren er støtsikker i polymer med autosikring og enhånds frigjøring for hurtig trekk. Passer belter opp til 5,7 cm. Pistoler. Glock var den første som introduserte en vellykket polymer-pistol i 1982. Pistolen ble utviklet da den østerrikske hæren satte ut anbud på en ny tjenestepistol i 1980. Gaston Glock samlet flere ingeniører og våpeneksperter og ba dem komme med sine synspunkter. Resultatet ble en pistol med kun 36 deler, Glock 17 i kaliber 9 x 19 mm Luger. Pistolen ble adoptert av den østerrikske hær i 1982, og den norske hæren adopterte den i 1985 sammen med Sverige. Glock-pistolene er verdenskjent for sin ekstreme motstand mot ytre påvirkning, og de har derfor og pga lav pris blitt valgt som tjenestepistoler verden over. I 2003 introduserte Glock sin første pistolmodell i en ny serie i eget kaliber .45 GAP (.45 Glock AUTO PISTOL) USA. I juli 1985 sender Glock en Glock 17 til BATF (Byrået for alkohol, tobakk og skytevåpen) i USA for godkjenning, og i november opprettes Glock Inc (USA). Året etter, 1986, blir Glock godkjent som importør, og G17 ble godkjent for import. Glock Smyrna i Georgia (USA) er på plass, og de første pistolene ankommer USA. I 1990 bygger Glock en ny ny fabrikk i Smyrna for sammensetting og testing av pistoler. I 2003 ligger gjennomsnittet på import og sammensetting av pistoler på 270.000 pistoler i året. Over 88% av amerikanske politietater brukte i 2005 pistoler fra Glock. Myter. En myte om Glock-pistoler er at de ikke kan ses på røntgen på for eksempel flyplasser, men dette er ikke tilfelle. En ting som er riktig er at en kan skyte med Glock under vann. Det anbefales å skifte ut to rimelige små plastdeler (spring-cups) da de slipper vann inn i tennålkanalen kontra de vanlige som ikke gjør det. Disse plastdelene er kun tilgjengelige for pistoler i 9x19 mm. Bruno Vattovaz. Bruno Vattovaz (født 20. februar 1912, død 5. oktober 1943) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Vattovaz vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den italienske båten som kom på andre plass i firer med styrmann bak Tyskland. Mannskapet besto av Bruno Vattovaz, Giovanni Plazzer, Riccardo Divora, Bruno Parovel og Giovanni Scher som var styrmann. Abigar. Abigar er en afrikansk kurase med geografisk utbredelse i grenselandet mellom Etiopia og Sudan. I 1999 var det registrert 500 000 dyr av rasen i Etiopia. Dyrene kan veie opp til 550 kg. Melkemengden er imidlertid lav sammenlignet med norske kyr, med en gjennomsnittlig melkemengde per laktasjon på 750 kg. Fettprosenten er imidlertid høy (6,5%). Giovanni Plazzer. Giovanni Plazzer (født 30. september 1909, død 23. juni 1983) var en italienske roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Plazzer vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den italienske båten som kom på andre plass i firer med styrmann bak Tyskland. Mannskapet besto av roerne; Bruno Vattovaz, Giovanni Plazzer, Riccardo Divora, Bruno Parovel og Giovanni Scher som var styrmann. Riccardo Divora. Riccardo Divora (født 22. desember 1908, død 10. januar 1951) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Divora vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den italienske båten som kom på andre plass i firer med styrmann bak Tyskland. Mannskapet besto av roerne; Bruno Vattovaz, Giovanni Plazzer, Riccardo Divora, Bruno Parovel og Giovanni Scher som var styrmann. Bruno Parovel. Bruno Parovel (født 6. oktober 1913) var en italienske roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Parovel vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den italienske båten som kom på andre plass i firer med styrmann bak Tyskland. Mannskapet besto av roerne; Bruno Vattovaz, Giovanni Plazzer, Riccardo Divora, Bruno Parovel og Giovanni Scher som var styrmann. Giovanni Scher. Giovanni Scher (født 21. oktober 1915, død 1992) var en italienske roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Scher vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den italienske båten som kom på andre plass i firer med styrmann bak Tyskland. Mannskapet besto av roerne; Bruno Vattovaz, Giovanni Plazzer, Riccardo Divora, Bruno Parovel og Giovanni Scher som var styrmann. De mange intelligenser. De mange intelligenser, (ofte forkortet til DMI eller MI) ble opprinnelig introdusert som en læringsteori av den amerikanske psykolog Howard Gardner. Gardner har funnet frem til at mennesker har minst 7 ulike intelligenser. Språklig intelligens. - Fonologi, som er ordspill og rytme i språket - Syntaks, som omhandler struktur og oppbygning av språket - Semantikk, som berører betydning og innhold i språket - Pragmatikk, som er den daglige bruken av språket Typiske kjennetegn ved mennesker med høy språklig intelligens er at de liker å lytte/ lese/ skrive, de har evne til å argumentere, er systematiske ordensmennesker, staver uten vansker, og har en god hukommelse for detaljer. Logisk/ matematisk intelligens. Dette er evnen til å tenke logisk og regne. Denne intelligensen finner vi typisk hos matematikere, vitenskapsfolk, ingeniører, økonomer, advokater, revisorer mv. Einstein er et godt eksempel på en person med høyt utviklet matematisk intelligens. Logisk/ matematisk intelligens blir sterkt vektlagt i skoleverket og vårt samfunn rent generelt. Logisk/ matematisk intelligens danner sammen med språklig intelligens grunnlaget for de tradisjonelle IQ-testene. Her dreier det seg ofte om riktig svar, men riktig svar gir også lite rom for videre vurdering, tenkning og kreativitet. Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy logisk/ matematisk intelligens er at de liker abstrakt tenkning, liker å være nøyaktig og ha orden, liker å regne og bruke logiske strukturer, foretrekker å ta lineære notater og liker problemløsning. Visuell - spatial intelligens. - Visuell uttrykksform som kommer til syne i maling, fotografering, skulpturering mv. - Rom- og 3D-følelse som er noe f.eks. navigatører, orienteringsløpere, jagerpiloter i luftkamp benytter i stor grad. Visuell - spatial intelligens preges av sanseskarphet for å se detaljer via synsinntrykket, samtidig som evnen til å se rom og avstand er godt utviklet. Noen vil raskt orientere seg i en fremmed by og finne frem til ukjente steder. Andre leser kart hurtig samme om det snus på hodet eller ei. Dette er eksempler på visuell - spatial intelligens. Samenes evne til å se størrelsen på reinsdyret ut fra reinsdyrsporet er et annet eksempel. Typiske faggrupper med høy visuell – spatial intelligens kan være malere, arkitekter, sjakkspillere, innfødte stillehavsseilere som navigerte etter stjernene mv. Et godt eksempel på en historisk person med denne type intelligens er Picasso. Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy visuell - spatial intelligens er at de tenker i bilder og lager seg mentale forestillinger, bruker et billedlig språk, husker i bilder, har god fargesans og leser kart og diagrammer uten problemer. Musikalsk intelligens. Denne intelligensen er knyttet til hørselen, vår auditive sansekanal. Musikalsk intelligens er evnen til auditiv sanseskarphet. Det vil si å kunne synge, spille, komponere og ha et godt gehør for musikk. Denne intelligensen er godt utviklet hos komponister, dirigenter, musikere mv. Vi finner den også godt utviklet i kulturer som mangler skriftspråk, hvor overlevering av viten skjer via rim og regler som understøttes av musikk. Et eksempel på en person med høy musikalsk intelligens er Mozart. Musikalsk intelligens er noe mange mennesker sier de ikke har. Dette er ikke riktig. De har bare ikke øvd opp denne intelligensen slik at den har blitt (bevisst?) forsømt. Typiske kjennetegn for mennesker med høy musikalsk intelligens er at de er følsomme overfor tonehøyde, rytme, klangfarge, emosjonelt uttrykk i musikken og musikkens oppbygning. Kroppslig/ kinestetisk intelligens. Dette er evnen til kroppsbeherskelse og bruk av egen kropp og hender. Typiske eksempler på dette er idrettsfolk, dansere, skuespillere, håndverkere mv. Når fotballspillere driver artisteri med "verdens mest følsomme ben" og turnere gjør stadig nye "umulige" ting er vi vitne til velutviklet kroppslig – kinestetisk intelligens opparbeidet gjennom et langt liv med trening og atter trening. Denne intelligensen er tradisjonelt underutviklet hos de fleste av oss, og ofte nedvurdert i dagens moderne samfunn. Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy kroppslig/ kinestetisk intelligens er at de har meget god kroppskontroll, har gode reflekser, kontroll over ting, lærer best ved å røre på seg, husker best det som gjøres, liker fysisk sport, er dyktige på håndverk, liker å bruke hendene, fingrer med ting mens de lytter, og liker å ta på ting. Sosial intelligens. Dette er kort og godt evnen til å omgås andre mennesker. Visste du at 90% av all kommunikasjon mellom mennesker er ikke-verbal, og at et menneske kan sende ut 700 000 fysiske tegn med kroppen sin? Mennesker med høy sosial intelligens har evnen til å fornemme nyanser og oppfatte slike signaler fra andre mennesker. De har en egen evne til å lese "andre. Ut av denne intelligensen springer også det å være sosial og kunne kunsten å omgås andre. Den tradisjonelle selgertypen, karismatiske ledere, dyktige diplomater og kort og godt "folk som folk liker" er eksempler på dette. Mor Theresa er en personifisering av en person med høy sosial intelligens. Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy sosial intelligens er at de er gode forhandlere, forstår andres situasjon, har lett for å omgås andre, forstår andres intensjoner, liker å være sammen med andre, har mange venner, kommuniserer godt, og liker samarbeide og arbeide i grupper. Selvinnsikt - intuitiv intelligens. Dette er evnen til å ha adgang til sin egen indre bane med følelser, verdier og intuisjon. Det å ha innsikt i seg selv og kjenne seg selv er en meget viktig egenskap, men den krever at det settes av tid til egenrefleksjon og tid til seg selv. Du må få klarhet på din indre bane og ha en selvforståelse: "Hvem er jeg?". (Evnen til å nå sitt indre). "Vise" eldre mennesker, filosofer, rådgivere, guruer, forfattere mv. er ofte mennesker med høy grad av selvinnsikt. Filosofen Platon er et godt historisk eksempel. Typiske kjennetegn ved mennesker som har høy selvinnsikt – intuitiv intelligens er at de har stor selvinnsikt, er følsomme overfor egne verdier, er meget bevisste på egne følelser, er selvmotiverte, klar over egne sterke og svake sider, og har en velutviklet selvfølelse. Ofte er det personer som ønsker å skille seg ut fra mengden. Visjonær intelligens knyttes ofte til dette. Gardner er åpen for at det kan finnes flere intelligenser enn de 7 man har funnet frem til hittil. Forskningsarbeidet går videre, og det er spesielt tre områder som benevnes som nye mulige intelligenser: Intuisjon, telepati og evnen til å sortere – forenkle og sammenfatte. Disse er imidlertid enda ikke beskrevet ved hjelp av vitenskapelige metoder. Ola Johan Gjengedal. Ola Johan Gjengedal (født 14. februar 1900 i Hyen i Gloppen kommune, Sogn og Fjordane, død 1992) var en norsk lærer og politiker (Krf), Stortingsrepresentant for Møre og Romsdal fra 1965–1969. Bakgrunn. Gjengedal var sønn av husmann Arne Hansson Gjengedal (1865–1959) og Inger Olsdotter Rundshaug (1860–1918). Han vokste opp i Hyen, men flyttet til Sunnmøre og tok eksamen ved Volda lærarhøgskule i 1922. Han var lærer i Ørsta fra 1922 til 1948 med et opphold som lærer i Haram i skoleåret 1932–1933. Fra 1948 ble han skoleinspektør i Herøy frem til pensjonsalder i 1969. Han ble etter dette aktiv innen Sunnmøre Indremisjon, Det Norske Misjonssamband, Santalmisjonen samt Den Norske Israelsmisjonen i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Politisk karriere. Gjengedal var en aktiv politiker for Kristelig Folkeparti. Han satt som vararepresentant til stortinget i fem påfølgende perioder fra 1945 til 1965, før han fra 1965 til 1969 møtte til Stortinget som fast representant for Møre og Romsdal. Han var også Kristelig Folkepartis fylkeslagsleder i Møre og Romsdal fra 1945 til 1956. Tietê. Tietê er ei venstre sideelv til Paraná i Brasil. Den er 1130 km lang. Elva har utspring ved Salesópolis i Serra do Mar, bare 22 km fra Atlanterhavet, og renner gjennom delstaten São Paulo i vestlig retning til munningen i elva Paraná. Under elvas løp gjennom byen São Paulo blir den sterkt forurenset, og det er ikke lenger mulig for fisk å leve i elva. Rensingen av elva og elvebredden i São Paulo har i lang tid vært et mammutprosjekt for byen og delstatsregjeringen. Hyacinthia. Hyacinthia (gresk Ὑακίνθια, Hyakínthia) var en antikk gresk festival som ble holdt til minne om Hyacinthos’ død i Amyklai og var den nest betydningsfulle festivalen som ble holdt i Sparta. Den foregikk i den spartanske måneden "Hyacinthios" tidlig på sommeren. Fremgangsmåte. Hyacinthia varte i tre dager. Detaljene har blitt formidlet via beskrivelser via antikke forfattere som Athenaios og Didymus Chalcenterus. Den første dagen var forbeholdt sorg for den døde helt: ofringer ble gitt den døde, festmåltidene var enkle og uten prakt eller dekorasjon. Brødet som ble ofret var av enkleste sort. Den andre dagen feiret heltens gjenfødsel. Ungdommen spilte musikkinstrumenter som kithara og aulos, og de sang hymner til Apollons storhet. Andre deltok i hesteveddeløp. Tallrike kor konkurrerte i byen, de sang landlige sanger og danset. Amyklai var også stedet for parader av vogner som var dekorert av kvinner og piker fra Sparta. Tallrike ofringer ble gitt, innbefattet geiter med anledningen κοπίς, "kopis". Banketter ble holdt av borgerne som inviterte deres venner og slektninger. Helotene, de ufrie borgerne, hadde lov til å delta i feiringene, det samme hadde utlendinger: «de spanderte ikke bare på deres egne landsmenn, men på enhver utlending som kom til å være der» (Athenaios, IV, 138F). "Kopis" skjedde under spesielle telt kjent som σκηναί ("skēnaí"), et karakteristisk trekk for antikkens landlige festivaler. Den tredje dagen er derimot ikke beskrevet i detalj, og det er mulig at den var mer høytidelig, eller at det ble framført mysterier. Det er også kjent at for denne høytiden vevde kvinnene i Sparta en chiton (χιτών, "chitōn", eller «tunika») som ble deretter gitt til guden — en tradisjon tilsvarende som ble gitt til Athene av athenerne ved Panathenaia, de panathenske leker. Hyacinthia var en betydelig spartansk fridag. Xenofon, i "Hellenics IV", 5, 11, rapporterer at spartanerne avbrøt deres militærkampanje for å kunne dra tilbake til Lakonia slik at de kunne delta i høytidene. Pausanias skriver at de faktisk forhandlet fram en fredsavtale spesielt for denne hensikten. I henhold til Thukydid lovte athenerne ved freden i Nikias — for å vise sin gode vilje overfor spartanerne — å støtte feiringene. Festskrift. Et festskrift (lånt fra tysk, "Festschrift") er en bok som utgis som en lykkeønskning til en respektert akademiker i dennes levetid. En lignende bok som utgis posthumt kalles minneskrift (tysk, "Gedenkschrift"). De tyske betegnelsene brukes også på engelsk og andre språk. Det utgis som regel ved en rund fødselsdag, f.eks. 60-årsdagen eller 65-årsdagen, når den som æres går av med pensjon, eller ved en annen viktig karrièremessig begivenhet. Et festskrift inneholder som regel vitenskapelige artikler forfattet av andre akademikere, særlig nære kolleger av den som festskriftet er tilegnet. I Norge har det også blitt vanlig at også etablerte skjønnlitterærer forfattere får festskrift til runde fødselsdager. Artiklene i et festskrift vil gjerne på en eller annen måte relatere seg til, eller reflektere over, mottagerens akademiske arbeid, men kan også være original forskning uten noen spesiell tilknytning til mottagerens arbeid. Et festskrift kan bestå både av vitenskapelige artikler og mer uhøytidelige bidrag, som regel hver for seg (f.eks. de vitenskapelige bidragene først og andre typer bidrag som en egen del etterpå). Mange festskrift omfatter også et tabula gratulatoria, en utvidet liste over akademiske kolleger og venner som vil sende sine lykkeønskninger til mottageren. "«Festskriftet må være litteraturens mest forfengelige sjanger. Festskriftet fordeler heder og ære etter et utstudert system der gratulasjonene peker tilbake på gratulantene.»" Dersom det dreier seg om en veldig fremstående akademiker hender det at forskjellige grupper forbereder hvert sitt festskrift, særlig hvis akademikeren er kjent for bidrag innen flere fag. Et festskrift kan være alt fra en liten bok til et stort verk i mange bind. Det monumentale verket "Aufstieg und Niedergang der römischen Welt" startet i 1972 som et festskrift til 75-årsdagen til Joseph Vogt, en tysk klassisk historiker. Verket var planlagt i fire bind, men har nå blitt til 89 bind, med planer om flere. I Tyskland regnes det som en stor ære å være redaktør for et festskrift, og det kan være et viktig steg i den akademiske karrièren. Den canadiske nevrologen Endel Tulving har dog uttalt at "«a Festschrift frequently enough also serves as a convenient place in which those who are invited to contribute find a permanent resting place for their otherwise unpublishable or at least difficult-to-publish papers»". Selv om den tyske betegnelsen Festschrift brukes internasjonalt om denne typen publikasjoner, er det vanlig f.eks. på engelsk å gi selve publikasjonene titler som f.eks. «Essays in Honor of...» e.l. På de skandinaviske språkene og tysk vil tittelen gjerne inneholde «festskrift til...» e.l. Aufstieg und Niedergang der römischen Welt. "Aufstieg und Niedergang der römischen Welt", forkortet ANRW, er en omfattende serie av vitenskapelige bøker om Romerrikets historie og kultur. På samme måte som et tidsskrift består hver bok av vitenskapelige artikler skrevet av forskjellige forfattere. Artiklene er på tysk, engelsk, fransk og italiensk, de fleste på tysk eller engelsk. Godt over tusen forskere har hittil bidratt til serien innenfor en rekke fagområder som knytter an til antikken, slik som historie, språkvitenskap, arkeologi, kunsthistorie, jus og religionsvitenskap. "Aufstieg und Niedergang der römischen Welt" startet i 1972 som et festskrift til den tyske klassiske historikeren Joseph Vogts 75-årsdag, og var opprinnelig planlagt i fire bind. Det har etterhvert blitt 89 bind. Selv om flere bind da var påtenkt, ble det fra 1998 av et opphold – kanskje en stans – i utgivelsene, ettersom forlaget, Verlag Walter de Gruyter, ikke lenger var innstilt på å fortsette serien på samme måte. Hjelpebiskop. En hjelpebiskop er i den katolske kirke en ekstra biskop assignert til et bispedømme for å avlaste den ordinarie biskop. Utnevnelsen av hjelpebiskoper, som bispevies på samme måte som andre katolske biskoper og fra sakramentalteologien er fullverdige biskoper, motiveres gjerne av at et bispedømme har meget stor eller sammensatt medlemsmasse, er geografisk stort, eller er svært sammensatt, eller at den ordinarie biskop an andre grunner har behov for avlastning i forhold til en rekke oppgaver. Ettersom katolsk kirkelov krever at ingen biskop ordineres uten tittel til en distinkt bispestol, og samtidig at intet bispesete han være besatt av to biskoper på samme tid, har det blitt slik at hjelpebiskoper er titularbiskoper med tittel til historiske men senere nedlagte katolske bispeseter, såkalte titularbispedømmer. I Am… Sasha Fierce. "I Am... Sasha Fierce" er det tredje solo studioalbumet av den amerikanske R&B sangerinnen Beyoncé Knowles, utgitt 18. november 2008 i USA. Albumet debuterte på nummer én på Billboard 200, noe som gjør det til Knowles' tredje påfølgende nummer én-album. «I Am... Sasha Fierce» var ranket nummer-to på Entertainment Weeklys liste over de 10 beste album i 2008. Bakgrunn. Knowles jobbet med albumet i nesten et år lenger enn hun hadde vært på hennes to forrige soloalbum, "B'Day" og "Dangerously In Love". Knowles brukte også mer tid på denne plata enn de hun gjorde på noen av albumene med gruppa, Destiny's Child. Hun avslørte at hun hadde co-skrevet og co-produsert over sytti låter til denne skiva. Knowles' far og manager, Mathew, forklarte: «Beyoncé var steinhard og hun hadde fullstendig kreativ kontroll under innspillingen. Hun følte hun ikke kunne blande sangene sammen. Hun er i en veldig annerledes plass nå enn hun var ett år siden. Hun er gift, og dette albumet reflekterer dette.» Sangen «Halo», skrevet av Ryan Tedder, ble opprinnelig tilbudt den britiske sangeren, Leona Lewis, men ble så gitt til Knowles fordi Lewis ikke hadde tid til å spille inn sangen. Sasha Fierce. Albumet introduserer Knowles' alter-ego Sasha Fierce. Knowles sa at Sasha ble «født» under produksjonen av hennes hitsingle fra 2003, "Crazy in Love". I et intervju med Entertainment Weekly magazine, bemerker Knowles allikevel at hennes alter-ego er «kun på scenen». People Weekly har beskrevet det som «sangerens sensuelle, aggressive alter-ego». Knowles har også på seg en robothanske av titan, i offentlig sammenheng for å utfylle Sasha Fierce imaget. Det var for øvrig Knowles sitt konsept, og hanske ble laget av New York-baserte gullsmed Lorraine Schwartz. Hansken består av flere deler og inkluderer en ring, en hanske og en separat komponent som dekker Knowles sin øvre arm. Hansken dukket først opp i musikkvideoen for Single Ladies (Put a Ring on It). Knowles hadde den senere med seg på den røde løperen på 2008 MTV Europe Music Awards, på Saturday Night Live-Show – hvor hun fremførte Single Ladies – og på omslaget på Gotham Magazine. Trade Union Congress. Trade Union Congress (TUC) er en nasjonal hovedsammenslutning av fagforeninger i Storbritannia som ble grunnlagt i 1868. Den omfatter idag (2008) 58 fagforeninger med totalt 6.5 millioner medlemmer. Føderasjonens nåværende generalsekretær er Brendan Barber. Dens høyeste besluttende organ er en årlig kongress som finner sted i september. I tillegg møtes dets rådsforsamling annenhver måned. En utøvende komite velges av rådets medlemmer. Ørelys. Ørelys er en omstridt behandlingsform innen alternativ medisin med det formål å fjerne ørevoks. Metoden består i å tenne et hult lys i den ene enden, og sette den andre enden inn i pasientens øre. Tilhengere av metoden hevder at bruken av ørelys bl.a. fjerner ørevoks og utligner trykk i øret. I følge medisinske undersøkelser er metoden både ineffektiv og farlig, og kan gjøre mer skade enn nytte, f.eks. ved at voks fra lyset havner i pasientens øre. Tilhengere hevder at avfallet som kan ses i lyset etter bruk, er avfallsstoffer fra pasientens øre, men flere studier har påvist at lysene produserer de samme avfallsstoffene når de brennes alene, og at materialet simpelthen består av voks fra lyset og sot. Til tross for at ørelysprodusenter ofte hevder at metoden er en urgammel indiansk behandling, med utspring fra Hopi-stammen, finnes det ingen slik behandlingsmetode hos Hopi-indianerne. Hopi-stammens pressetalskvinne, Vanessa Charles, har uttalt at bruken av ørelys «ikke er, og har aldri vært, noen praksis utført av Hopi-stammen, eller Hopi-indianere». Hopi-stammen har gjentatte ganger bedt Biosun, produsenten av Hopi Ear Candles, om å stoppe misbruket av navnet deres. Biosun har ikke gitt etter for indianernes anmodning, og fortsetter å hevde at lysene har sitt utspring fra Hopi-stammen. John Aitken. John Aitken (født 1870 i Skottland) var en fotballspiller for Newton Heath LYR (senere omdøpt til Manchester United). Han spilte i angrep, og kom til Manchester-klubben fra 5th King's Rifle Volunteers (i Dumfries). Han ligadebuterte for Newton Heath 7. september 1895 hjemme mot Crewe Alexandra. Dette var i 2. divisjon i sesongens første kamp. Aitken scoret 1 mål i 5-0 seieren. Tilsammen fikk han 2 kamper for Newton Heath i løpet av perioden han spilte i klubben fra juli 1895 til 1896. Dadukou. Dadukou (kinesisk: 大渡口区; pinyin: "Dàdùkǒu Qū") er et bydistrikt i byprovinsen Chongqing i Folkerepublikken Kina. Den er en del av selve storbyen Chongqing. Arealet er på 103 km². Befolkningen var på innbyggere i 2004. Eksterne lenker. Dadukou Aberdeen Harbour. Aberdeen Harbour (香港仔, "Xiāng Gǎng Zǎi") er et område sør på Hongkongøya, i Hongkongs sørligste distrikt, med et folketall på 171.000 innbyggere (1. januar 2005). Aberdeen Harbour fikk sitt navn i 1845 etter den britiske statssekretær for krig og kolonier, George Hamilton-Gordon, 4. Earl of Aberdeen. Tony Young. Terence Anthony «Tony» Young (født 24. desember 1952 i Urmston) er en tidligere engelsk fotballspiller. Han kunne spille i alle posisjoner på midtbane og i forsvar. Han startet som lærling i Manchester United i 1968, før han fikk profesjonell kontrakt i desember 1969. Tilsammen fikk han 83 ligakamper (1 mål) for Manchester-klubben. Ligadebuten kom 19. september 1970 da klubben tapte 0-4 borte mot Ipswich Town foran 27 776 tilskuere. Han kom inn som innbytter etter 49 minutter for Tony Dunne. Young fikk ikke spille FA-cupfinalen i 1976 mot Southampton FC, men han fikk medalje for seieren i 2. divisjon i 1974/75. Han gikk på fri transfer til Charlton Athletic i januar 1976. I september samme år ble han overført til York City, der tidligere United-kjenning Wilf McGuinness var manager. Klubben endte på sisteplass i 3. divisjon i 1977/77 og rykket dermed ned. I november 1978 ga han seg i York. I februar 1980 fikk han kontrakt med Bangor City i Alliance Premier League. Congtai. Congtai (kinesisk: 丛台区; pinyin: "Cóngtái Qū") er et sentralt bydistrikt i byprefekturet Handan i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 28 km² og teller 330 000 innbyggere (2004). Eksterne lenker. Congtai Generalsekretæren av TUC. Generalsekretæren av TUC er lederen for Trade Union Congress (TUC) og en sentral skikkelse i Storbritannias fagforenings-bevegelse. Generalsekretæren er ansvarlig for organisasjonens drift og iverksettelsen av dens politikk som årlig fastsettes av organisasjonens årlige kongress og rådsforsamling. Han er også organisasjonens representant i det offentlige liv og under dens samkvem med andre organisasjoner. Stillingen ble opprettet i 1921, da den parlamentariske komite av TUC ble erstattet av det øverste råd. Stillingen har vært en permanent fulltids-jobb siden 1904. Før 1904 ble generalsekretæren valgt årlig av kongressen. Generalsekretærer av TUC. 1 Fungerende frem til 11. september 1926 2 Fungerende frem til 2. september 1969 Beishi. Beishi (kinesisk: 北市区; pinyin: "Běishì Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Hebei i provinsen Baoding i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 75,6 km² og teller 242 700 innbyggere (2002). Eksterne lenker. Beishi Chikan. Chikan (kinesisk: 赤坎区; pinyin: "Chìkǎn Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Zhanjiang i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Chikan har et areal på 79 km² og teller 220 000 innbyggere (2003). Det er sentrum og sete for lokalregjeringen for Zhanjiang. Chikan Yu'an. Yu'an (kinesisk: 裕安区; pinyin: "Yù'ān Qū") er et distrikt i byprefekturet Lu'an i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1 526 km² og ca. 930 000 innbyggere. Eksterne lenker. Yuan Lucheng (Changzhi). Lucheng (kinesisk: 潞城; pinyin: "Lùchéng") er et byfylke i byprefekturet Changzhi i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Yuanqitempelet ("Yuanqi si", 原起寺) og Dragekongetempelet i landsbyen ("Dongyi longwang miao", 东邑龙王庙) er oppførte på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 207 løper gjennom fylket. Denne viktige trafikkåren begynner i Xilinhot i Indre Mongolia nær grensen til Mongolia, løper sørover og ender i Hai'an, en by som ligger i Xuwen fylke sør på Leizhouhalvøya i provinsen Guangdong. Junlian. Junlian (kinesisk: 筠连县; pinyin: "Jūnlián Xiàn") er et fylke i byprefekturet Yibin i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Junlian Apostolisk prefektur. Et apostolisk prefektur er en organisasjonsstruktur i den katolske kirke. Den brukes i misjonsområder og dannes fra misjoner "sui iuris", hvis antallet troende tilsier dette. Et apostolisk prefektur kan i sin tur bli elevert til apostolisk vikariat. Et apostolisk prefektur blir ledet av en "apostolisk prefekt", som vanligvis er en prest som ikke er blitt bispeviet, skjønt det av og til har forekommet at vedkommende er blitt utnevnt til titulærbiskop. Apostoliske prefekturer hører hjemme i den katolske kirkes latinske delkirke. Før 1896 fantes de også innen østkirkene, men den nomenklaturen ble da avskaffet av pave Leo XIII. Norge var fra 1869 til 1931 et apostolisk prefektur, hvorpå Sør-Norge ble opphøyet til Det apostoliske vikariat Oslo. De nåværende stiftene Trondheim og Tromsø hadde status som apostoliske prefekturer mellom 1944 og 1953 resp. 1955. 1856-1869 fantes det et apostolisk prefektur, Nordpolmisjonen, som en tid hadde hovedkvarter i Alta. På verdensbasis har den katolske kirke (per 2010) 39 apostoliske prefekturer, hvorav de fleste (29, alle vakante) er i Folkerepublikken Kina – et land der Vatikanet ikke har kunnet foreta offisielle territorielle moderniseringer siden 1949. Den norske tannlegeforenings tidende. Den norske tannlegeforenings Tidende, populært kalt Tidende, ble grunnlagt i 1890 og er det eneste norske uavhengige fagtidsskrift for tannhelsepersonell. Tidsskriftet, som utgis av Den norske tannlegeforening (NTF), har som oppgave å presentere vitenskapelige artikler og fagstoff som ledd i etterutdanningen av tannleger. Det skal dessuten fungere som debattorgan og omtale helse-, og tannhelsepolitisk stoff samt stands- og foreningspolitisk stoff av interesse for tannleger og annet tannhelsepersonell. De faglige artiklene i NTFs Tidende er gjenstand for fagfellevurdering. Presentasjonen av det vitenskaplige stoffet følger retningslinjene fra International Committee of Medical Journal Editors http://www.icmje.org. Tidsskriftet utgis med 15 hefter per år. To av disse er spesialhefter: En utgivelse inneholder Tannlegeforeningens kurstilbud (nr. 12), mens nummer 9 presenterer NTFs landsmøte. Saker som skal behandles på foreningens representantskapsmøte presenteres i eget vedlegg som sendes ut sammen med Tidende nr. 11. Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten. Tidende parallellpubliseres åpent på internett kl. 0000 på utgivelsesdato. Enon. Enon er et amerikansk indie-band fra Brooklyn, New York. Det består av følgende band-medlemmer: John Schmersal (gitar/vokal), Toko Yasuda (bass/vokal) (ex Blonde Redhead) og Matt Schultz (trommer). Gruppen har gitt ut syv album, og er blitt kritikerfavoritter, særlig i indie-kretser. Tetrametylammoniumhydroksid. Tetrametylammoniumhydroksid (TMAH) er en kvartær ammoniumforbindelse med kjemisk formel (CH3)4NOH. Stoffet er mye brukt i halvlederindustrien til anisotrop etsing av silisium og som løsemiddel av organiske stoffer. Helsefare. TMAH er en sterk base og den er etsende dersom den kommer i kontakt med huden og øynene. Stoffet kan kan lamme muskler og nerver og kan være dødelig selv i mindre doser. Sykehuspartner. Sykehuspartner er en enhet i Helse Sør-Øst som ble etablert i 2003 som felles tjenesteleverandør for hele foretaksgruppen innen områdene IKT, HR og innkjøp/logistikk. Avdelingen ble etablert som en egen virksomhet i tidligere Helse Sør. Sykehuspartner leverer idag tjenester til hele helse Sør-Øst. Sykehuspartner har som mål å redusere kostnadene til administrasjon, og frigjøre mest mulig ressurser til pasientbehandling. Sykehuspartner har hovedkontor i Drammen, og avdelinger i Grimstad (HR, IKT og Kundesenter), Porsgrunn (HR/IKT), Tønsberg (IKT) og Oslo (HR/IKT). Sykehuspartner har pr. november 2009 nær 800 medarbeidere. Julie von Hausmann. Julie von Hausmann (født i Riga i Latvia, død i kur- og feriebyen Võsu, Estland) var en baltisk-tysk dikter. Det er hovedsakelig gjennom salmen "Så ta da mine hender" at hun er blitt kjent. Friedrich Silcher laget melodien til salmen, som er den eneste av en baltisk dikter i Norsk Salmebok. Biografi. Julie von Hausmann var nummer fem i en søskenflokk på seks, men med stor avstand både til eldre søsken og til sin yngre søster, noe som førte til at hun ble noe innesluttet. Hun tilbrakte sin barndom i Jelgava, men kom til Riga og St. Petersburg som lærer og guvernante. Flere kilder forteller at hun forlovet seg med en mann som reiste ut som misjonær til Sør-Afrika. Da hun kom etter for å gifte seg med ham, var han blitt drept i en storm noen dager før hun kom fram. Hun returnerte da til hjemlandet og hadde flere forskjellige stillinger som guvernante, men svak helse med mye hodepine gjorde at hun ofte byttet jobber. En periode bodde hun hos sin søster som var organist i Biarritz i Frankrike, men hun bodde også i perioder i Berlin og flere andre steder i Tyskland, i saksiske Sveits, i Rhindalen, Tyrol og Pyreneene. I stille stunder skrev hun dikt, og disse ble oppdaget av presten Gustav Knake, som bidro til at hun fikk dem utgitt, først anonymt, som en sang av de stille i landet. Etter hvert ble hennes navn kjent, noe hun egentlig ikke ønsket. Men med melodien av Silcher fikk hennes bønnesalme "So nimm denn meine Hände" stor utbredelse og ble oversatt til flere språk. The Puppet Master. "The Puppet Master" er det ellevte studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond. Albumet er et konseptalbum og ble utgitt i 2003. En limited edition ble utgitt med bonus-DVD hvor King Diamond forteller historien om «The Puppet Master». Historien er om et ungt par som ser et dukketeater i Budapest og som til slutt ender opp som levende døde dukker under kontroll av dukkemesteren og hans kone. Fynsletta. Fynsletta ligger rett syd for Sandøsund i Tjøme kommune og er en offentlig badestrand med gode parkeringsforhold. Det er langgrunt og flere små skjær å vasse ut til. Parkering er gratis, men ikke love å parkere over natten. Ønsker du å besøke Sandøsund sommerstid kan det være lurt å parkere på Fynsletta. The Best of King Diamond. "The Best of King Diamond" er et samlealbum fra heavy metal-bandet King Diamond Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, også kalt Gjenopptakelseskommisjonen, er en norsk, uavhengig, statlig etat som undersøker og avgjør om en straffedømt person skal få sin sak behandlet på nytt i retten. Domfelte personer med en rettskraftig dom kan søke kommisjonen om gjenopptakelse. Kommisjonen foretar en utredning av sakens rettslige og faktiske sider og har myndighet til å innkalle vitner til avhør, gi utleveringspålegg, avholde muntlige høringer og oppnevne sakkyndige. Den kan også fremme begjæring til retten om personundersøkelse og bruk av tvangsmidler. Hensikten med opprettelsen er å avsløre justismord. Gjenopptakelseskommisjonen ble opprettet ved revisjon av straffeprosesslovens kap. 27. Lovendringen trådte i kraft fra 1. januar 2004. Kommisjonen har en egen stab av fast ansatte etterforskere. Dersom en sak besluttes gjenopptatt, skal skyldspørsmålet og/eller straffeutmålingen prøves på nytt ved en annen domstol enn den som avsa den opprinnelige dommen. Kommisjonen behandler, som det fremgår av navnet, kun straffesaker, ikke sivilrettssaker. Gjenopptakelseskommisjonens medlemmer. Kommisjonen har fem faste medlemmer og tre varamedlemmer, som utnevnes av Kongen i statsråd. Lederen er heltidsansatt embedsmann. Kommisjonen har også et sekretariat på elleve ansatte, hvorav ni er utredere. To av utrederne har politifaglig bakgrunn og syv er jurister. Utrederne har erfaring fra blant annet Kripos, Rettsmedisinsk institutt, Innsynsutvalget, Sivilombudsmannen og Justisdepartementet, samt domstolene. Kritikk av kommisjonens arbeid og berettigelse. Etter at kommisjonen avviste fornyet behandling av Torgersen-saken, har den fått kraftig kritikk av Torgersens støttespillere for at den ikke har vært interessert i å reelt fremme rettssikkerheten for norske borgere, og heller ikke være interessert i å avdekke justismord som er «pinlige» for det norske kollektive samfunnet. Svært mange av kommisjonens positive avgjørelser omfatter avgjørelser om ankeavgjørelser og andre detaljer i individuelle straffeprosesser. Svært få omfatter reelle justismord i kjente saker. Tyttebærsyltetøy. Tyttebærsyltetøy lages av tyttebær som blandes med sukker. Tilsetting av konserveringsmidler eller fortykningsmidler er ikke nødvendig siden tyttebær naturlig inneholder benzosyre som har en konserverende effekt og pektin som gjør at syltetøyet gèler seg. Kokt tyttebærsyltetøy. Tyttebærene kan kokes med en liten mengde vann og tilsettes deretter sukkret. Til slutt gis syltetøyet et oppkok og skummes av. Rørte tyttebær. Man kan også lage tyttebærsyltetøy uten koking. Da tilsettes kun sukker til bærene og det røres helt til sukkeret har løst seg opp. Anvendelse. Tyttebærsyltetøy anvendes mest som tilbehør til middag, som viltretter, kjøttkaker ol. Suzuki TS50X. Suzuki TS50X var en moped produsert i Japan av Suzuki i perioden 1984 til 2001. Mopeden ble levert med en luftkjølt, ensylindret motor på 50 ccm, denne gav 2,9 HK. Den hadde 5 trinns manuell gir, og våtclutch. Suzuki TS50X er den mest solgte mopeden i Norge og prisen var 16 000 kroner. Mopeden var levert i flere farger. I Norge hadde modellene vanligvis kun en sitteplass. Andre modeller kunne ha fothvilere og lengre sal. Rammen er pulverlakkert og rammen i seg selv er veldig sterk. İskenderun. İskenderun er en by sør i Tyrkia med 177 294 innbyggere i slutten av 2007. Den ligger ved İskenderunbukta i Middelhavets nordøstre hjørne i provinsen Hatay. Byen ble grunnlagt av Aleksander den store i 333 f.Kr, og var tidligere kjent i vesten under det opprinnelige navnet "Alexandretta", gresk Ἀλεξανδρέττα, Alexandrétta", på arabisk "al-ʼIskandarūn" med flere varierende stavemåter. Som en følge av Moskvatraktaten i 1921 ble byen og provinsen avstått til Syria, men provinsen løsrev seg og slo seg sammen med Tyrkia igjen kort tid etter. Syria ønsker fortsatt provinsen og byen tilbake, noe som har ført til at de aldri har anerkjent grensene mot Tyrkia. Paul Leon Cornelius Montaigne. Peter-og-Pauls-katedralen i Baoding, bygd i 1905 Paul Leon Cornelius Montaigne C.M. (kinesisk: 满德胎, pinyin: "Man Detai"; født 29. august 1883 i Terdeghem i Frankrike, død 9. januar 1962) var katolsk biskop i Kina, først i Baoding og senere i Beijing. Han ble presteviet 25. mai 1907 for lasaristene og sendt som misjonær til Kina. Der ble han 25. november 1924 til titularbiskop og 18. desember rett etter til apostolisk vikar av Baoding i Hebei. Bispevielsen fant sted 19. april 1925. Allerede 25. januar 1930 ble han overført til Beijing som koadjutor apostolisk vikar, og han ble ordinarius (apostolisk vikar) der den 27. januar 1933. Han fratrådte i april 1946 og døde i 1962. NAV-loven. Lov av 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (kortnavn arbeids- og velferdsforvaltningsloven'") er en norsk lov som hjemler og regulerer Arbeids- og velferdsforvaltningen og samordner anvendelsen av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, sosialtjenesteloven og andre lover på velferdsområdet. Loven ble vedtatt av Stortinget 16. juni 2006 og trådte i kraft 1. juli 2007. Andre bestemmelser i loven omhandler blant annet brukermedvirkning, taushetsplikt og behandling av personopplysninger, statens partsstilling og beordring ved krise i freds- og krigstid. Never Say Never. "Never Say Never" er det andre albumet av R&B-sangerinnen Brandy Norwood. Antarktisk perleurt. Antarktisk perleurt ("Colobanthus quitensis") er utenom antarktisk hårgress den eneste dekkfrøede plante som finnes i Antarktis. Den forekommer på Antarktishalvøya og på øygruppene Sør-Orknøyene og Sør-Shetlandsøyene. Den største kjente forekomsten av planten befinner seg i de geotermiske områdene på Deceptionøya. Planten er moselignende og bærer hvite blomster. Den blir ca 5 cm høy. Populasjonen av antarktisk perleurt femdoblet seg i perioden 1964–1990. Den usedvanlige raske økningen tillegges høyere sommertemperaturer eller lengre sesong, noe som øker plantens evne til reproduksjon. Kong Oscar IIs belønningsmedalje. Kong Oscar IIs belønningsmedalje var en norsk kongelig utmerkelse innstiftet i forbindelse med kong Oscar IIs kroning som Norges konge i Nidarosdomen i Trondheim i 1873. Medaljen var til belønning av fortjenester av det kongelige hus, kunst, vitenskap, litteratur, med videre. Medaljen ble tildelt i svært begrenset antall og ble regnet som særdeles eksklusiv. Den ble tildelt både norske og utenlandske borgere. Også kvinner ble tildelt "Kong Oscar IIs belønningsmedalje". Den ble siste gang tildelt i 1902. Medaljen var en av flere fortjenstmedaljer innstiftet av Oscar II. Utforming. "Kong Oscar IIs belønningsmedalje" er utformet som en oval medaljong av gull. Medaljongen har en kongekrone på toppen. På framsiden bærer medaljongen Oscar IIs kongemonogram sammen med innskriften «broderfolkenes vel», kongens valgspråk, begge deler satt inn i en eikekrans. Baksiden bærer innskriften «til Belønning» og «1873», årstallet for medaljens innstiftelse. Medaljebåndet er mørkerødt. Tildeling. "Kong Oscar IIs belønningsmedalje" ble tildelt 23 personer i tidsrommet 1873 til 1902. Medaljen ble tildelt 16 nordmenn, 5 svensker, 1 danske og 1 franskmann. Blant mottakerne var 6 kvinner. Brandy (album). "Brandy" er debutalbumet til R&B-sangerinnen Brandy, utgitt i 1994. Full Moon. "Full Moon" er det tredje albumet av R&B-sangerinnen Brandy Norwood. Afrodisiac. "Afrodisiac" er det fjerde albumet av R&B-sangerinnen Brandy Norwood. Human (album). "Human" er det femte albumet av R&B-sangerinnen Brandy Norwood. Teti. Teti var den første faraoen i det 6.dynastiet. Han er også mindre kjent som Othoes. Han regjerte fra rundt 2345 til 2333 f.Kr. og ligger begravd i Saqqara, 30 km sør for Kairo. Den nøyaktige regjeringstiden hans er blitt ødelagt på Kongelisten i Turin, men antas å ha vært rundt tyve år. Hans kone, Dronning Iput, var trolig datteren av Kong Unas, den siste kongen i det 5.dynastiet. I løpet av Tetis regime begynte ledende offiserer å bygge gravmonumenter som konkurrerte med dem som ble bygd til Farao. For eksempel bygget hans finansminister en stor mastaba (oldegyptisk begravelsesmonument) bestående av 32 rikt dekorerte rom. Dette blir sett på som et tegn på at rikdommen og makten ble forskjøvet fra sentralt hold over til offiserene, en sakte prosess som kulminerte i slutten på det Gamle Kongeriket. Marcelo Miorando. Marcelo Miorando (født 9. oktober 1985) er en brasiliansk fotballspiller, som også har italiensk statsborgerskap, og som spilte for Odd Grenland vårsesongen 2009. Miorando ble invitert på prøvespill etter sesongen 2008 og overbeviste trenerne såpass at klubben ga ham tilbud om en lånekontrakt frem til sommeren 2009, med opsjon på kjøp etter dette. I serien fikk han imidlertid kun en drøy halvtime i åpningskampen før han ble byttet ut. Etter dette spilte han kun i to cupkamper før låneavtalen ble avsluttet etter at den gikk ut. Miorando er først og fremst tiltenkt en plass som midtstopper, men kan også spille høyreback og defensiv midtbane. Miorando var utlånt til Odd fra den brasilianske klubben Luverdense Esporte Clube. Fredrik Semb Berge. Fredrik Semb Berge (født 6. februar 1990) er en norsk fotballspiller som spiller midtstopper for Odd Grenland. Han kom som junior fra Storm, og fikk sin debut på A-laget mot Hønefoss 4. oktober 2008, etter å ha blitt hentet opp i A-stallen tidligere på sesongen, med gode skussmål for innsatsen sin. Han fikk totalt tre kamper i løpet av sesongen. I den påfølgende sesongen spilte han fem kamper i Eliteserien, samt fem kamper i cupen, der han i kvartfinalen mot Brann skåret sitt første mål for Odd. Hans første seriescoring kom i Odds 2-0-seier hjemme mot Strømsgodset 26. juli 2010. Semb Berge har totalt 13 aldersbestemte landskamper. Han debuterte for det norske U21-landslaget mot Finland 2. juni 2010. Fredrik Semb Berge er fetteren til tidligere Odd-spiller Kurt Semb. Jean-Baptiste-Hippolyte Sarthou. Jean-Baptiste-Hippolyte Sarthou (郁世良, pinyin: "Yu Shiliang"; født 24. april 1840 i Doazit i Frankrike, død 13. april 1899) var katolsk kinamisjonær tilhørende lasaristene og biskop for de apostoliske vikariater Sørvest-Zhili og etterpå Nord-Zhili (eller Beijing). Sarthou ble presteviet 27. mai 1866 og ble sendt som misjonær til Kina. Han ble utnevnt til titularbiskop og til apostolisk vikar av Sørvest-Zhili 16. januar 1885 og ble bispeviet 16. januar 1885. Fem år etter, den 6. juni 1890, ble han flyttet til Beijing. Han døde i april 1899, kort før Bokseropprøret. Deadly Lullabyes Live. "Deadly Lullabyes Live" er et dobbelt konsertalbum fra heavy metal-bandet King Diamond. Albumet ble utgitt i 21. september 2004 og ble innspilt under "The Puppet Master"-turneen i USA på bandets eget utstyr da de ikke hadde noen kontrakt om utgivelse av albumet under turneen. Josef Seidl. Josef Seidl var en turner fra Böhmen, i dagens Tsjekkia. Han deltok i det tredje turn-VM som ble arrangert, i 1907, der han var med på det böhmiske laget som vantgull i lagkonkurransen. Siden medaljevinnerne som representerte det østerriks-ungarske imperiet kom fra Böhmen, ble de vunnede medaljene flere år senere overført til Tsjekkoslovakia av FIG. Harald Langemyhr. Harald Karsten Maurice Langemyhr (født 1. februar 1965) er en norsk byggmester og bedriftsleder fra Tønsberg. Han er 100 prosent eier av "Langemyhr Holding AS", som igjen er eneeier av bedriftene "Mester-Glass AS", og "Byggmester Harald Langemyhr AS" (ofte kalt Langemyhr AS). Harald Langemyhr er også daglig leder for sistnevnte. Langemyhrs selskaper. Harald Langemyhr var anleggsleder i firmaet Heerema i Tønsberg fra 1994 til 2001. I 2001 startet Langemyhr eget firma, og i årene frem til 2008 bygget han opp bedrifter med på det meste ca 120 ansatte. Sommeren 2008 stanset driften i Langemyhrs firmaer tilnærmet helt opp, og Langemyhr AS sysselsatte høsten 2008 ca 10 – 15 mann. Langemyhr holding AS. Harald Langemyhr er styremedlem og eier 100 prosent av aksjene i Langemyhr holding AS. Langemyhr holding AS eier igjen Langemyhrs andre selskaper, Byggmester Harald Langemyhr AS, og Mester-Glass AS. Byggmester Harald Langemyhr AS. I 2001 etablerte Harald Langemyhr entreprenørfirmaet Byggmester Harald Langemyhr AS. Langemyhr Holding AS eier selskapet, og Harald K Langemyhr er daglig leder. I april 2008 hadde selskapet 82 ansatte, hvorav 64 var polske statsborgere. I 2006 omsatte firmaet for 50 millioner kroner. Langemyhr AS hadde fra april 2007 til januar 2008 rammeavtale med Undervisningsbygg og pusset i den perioden opp nærmere 40 skoler i Oslo. Firmaet har også hatt andre offentlige oppdrag, blant annet for Omsorgsbygg Oslo KF. Mester-Glass AS. Gjennom Langemyhr holding AS eier Harald Langemyhr også firmaet Mester-Glass AS, som ofte er underleverandør til Byggmester Harald Langemyhr AS. Det nøyaktige antallet ansatte i Mester-Glass AS er ikke kjent. I Brønnøysundregisteret var firmaet i desember 2007 oppført med 10 ansatte, mens det i mars 2008 var minst 23 ansatte. Kontroverser. Både Harald Langemyhr og hans selskaper har fra 2004 vært involvert i flere saker som har involvert arbeidstilsyn og immigrasjonsmyndigheter. I forbindelse med disse sakene har det blitt slått rettslig fast at Harald Langemyhr står personlig ansvarlig for sitt firmas handlinger. I løpet av 2008 har Oslo kommune og Harald Langemyhr, gjennom Byggmester Harald Langemyhr AS, gjensidig gått til anmeldelse av hverandre, respektivt for bedrageri og for falske anklager. 2003–2008 – byggeplasser stengt ti ganger. I perioden 2003—2004 stengte arbeidstilsynet Langemyhrs byggeplasser fire ganger grunnet manglende sikkerhet og andre brudd på arbeidsmiljøloven. Spesifikt fremheves manglede sikkerhet i høyden som alvorlig. Undervisningsbygg stengte på eget initiativ Langemyhrs byggeplasser fem ganger i den perioden Langemyhr hadde rammeavtale med dem. Dette skjedde delvis på grunn av manglende arbeidstillatelser for utenlandske statsborgere, og delvis på grunn av manglende sikkerhet. Da Arbeidstilsynet stengte byggeplassene på Økern sykehjem og Sinsen barnehage i mars 2008 (se under) var det den tiende gangen Langemyhrs byggeplasser ble stengt. I tillegg til dette har Langemyhr flere ganger tidligere fått pålegg fra arbeidstilsynet, samt tvangsmulkt for ikke å overholde disse. 2004 – manglende arbeidstillatelser. Harald Langemyhr ble i 2004 personlig dømt for å ha ansatt tre polske bygningsarbeidere som ikke hadde arbeidstillatelse i Norge. Han fikk først 25 000 i bot fra politiet, som han nektet å vedta. Boten ble hevet til 40 000 i tingretten. Harald Langemyhr anket dommen videre til lagmannsretten, hvor boten igjen ble senket til 25 000. Harald Langemyhr forsvarte seg med at handlingene var utført av hans aksjeselskap, og at han derfor ikke kunne holdes personlig ansvarlig for handlingene. I begge dommene ble det slått fast at firmaet Langemyhr AS, som er 100% eid og under daglig ledelse av Harald Langemyhr, var å betrakte som Harald Langemyhrs personlige ansvar, og at han derfor også måtte ansvarliggjøres og dømmes personlig for firmaets handlinger. Harald Langemyhr hevdet også til sitt forsvar at praksisen med at arbeidere fikk gå i gang og jobbe før arbeidstillatelsen hadde blitt gitt var godt kjent av politiet, og at det skjedde i forståelse med dem. Til grunn for dommen la retten at UDI hadde gitt Langemyhr AS klar beskjed om at en slik praksis ikke var akseptabel. Mars 2008 – anklager om sosial dumping. Langemyhrs firma kom igjen i medienes søkelys i mars 2008, da Arbeidstilsynet gjennomførte tilsyn ved byggeplasser, kontorer og arbeiderboliger i Stavanger, Tønsberg og Oslo. Det ble avslørt underbetaling og dårlige boforhold for firmaets polske arbeidere. Mest oppmerksomhet ble rettet mot byggeplassene ved Sinsen barnehage og Økern sykehjem, hvor Oslo kommune gjennom Omsorgsbygg Oslo KF stod ansvarlig for byggearbeidene. Den 7. mars 2008 stanset Omsorgsbygg driften på de to byggeplassene, og erklærte samtidig at alle utbetalinger til Langemyhr AS ville bli holdt tilbake. Grunnet mistanker om overfakturering fra Langemyhrs side hadde Omsorgsbygg allerede fra før av stanset og holdt tilbake 6 millioner kroner. I løpet av et par dager etter stengingen ble flesteparten av arbeiderne sendt tilbake til Polen av Langemyhr. Seniorinspektør Per Granerød i Arbeidstilsynet var svært kritisk til dette, og mente Langemyhr forsøkte å vanskeliggjøre etterforskningen ved å «sende bevisene ut av landet». Seks uker etter tilsynet kom Arbeidstilsynet med sin rapport. Der kom de med seks pålegg til bedriften, og uttalte samtidig at saken var en av de mer alvorlige de hadde hatt innen sosial dumping. I juni 2008 anmeldte Arbeidstilsynet Harald Langemyhr. Arbeidstilsynet har ikke villet offentliggjøre det nøyaktige innholdet i anmeldelsen, men sier den bygger på rapportene fra tilsyn, og på gjennomgåtte dokumenter. I juli 2008 politianmeldte UDI Langemyhr. UDI mener Langemyhr har operert med to sett arbeidskontrakter; en som ble vedlagt søknaden om arbeids og oppholdtillatelse, og en med langt dårligere betingelser som ble forelagt den ansatte etter at arbeidstillatelsen var godkjent. UDI mener dette er et grovt brudd på regelverket. Fellesforbundet mente Langemyhr AS i løpet av et år hadde betalt sine arbeidere tilsammen 4 millioner kroner under minstelønn, og at dette måtte betales tilbake. I løpet av gjennomgangen av timelistene kom det også frem påstander fra arbeiderne om at de hadde skrevet timer for arbeid på Økern sykehjem mens de i virkeligheten hadde utført arbeider på Harald Langemyhrs private bolig i Tønsberg. Etter stengingen av byggeplassene stod mange polske arbeidere igjen uten lønn og på bar bakke. Oslo kommune ble kritisert for å holde igjen penger som de var skyldig til Langemyhr, og det ble fra fagforeninger og politikere hevdet at kommunen som byggherre hadde et overordnet ansvar for arbeiderne. I desember 2008 betalte Oslo kommune ut lønn direkte til disse. Harald Langemyhr AS påstod i en pressemelding i januar 2009 at deler av anklagen, det som gjerne blir omtalt som «sosial dumping», var blitt henlagt. Dette ble raskt avkreftet av politiet. Mai 2008 – bedragerisiktelse. I mai 2008 anmeldte Oslo kommune Langemyhr for grovt bedrageri av 17,6 millioner kroner, og for forsøk på bedrageri av ytterligere 10 millioner. Anmeldelsen ble gjort på grunnlag av granskningsrapporter fra PricewaterhouseCoopers, og fagrapporter fra OPAK (byggebransjens kompetansesenter). Bedrageriene skal ha skjedd ved overfakturering i forbindelse med rehabiliteringen av Økern sykehjem. Politiet tok ut siktelse mot Langemyhr, og siktet også fire av hans ansatte for medvirkning. Politiet gjennomførte razzia mot Langemyhr AS, og tok også beslag i private eiendeler og i fem av Harald Langemyhrs eiendommer til en samlet verdi av 40 millioner kroner. Langemyhr og tre av de fire siktede medarbeiderne ble også varetektsfengslet, og ble sittende fengslet fra en til fem uker. Alle de siktede hevdet sin uskyld. Langemyhrs kone fikk senere medhold av retten i at politiet ikke kunne ta pant i hennes halvdel av eiendommene. 19. januar 2012 ble Harald Langemyhr frifunnet for bedrageri, men funnet skyldig i brudd i på arbeidsmiljøloven og regnskapsloven, samt momsunndragelse. August 2008 – Konkursbegjæring utsatt. Den 11. august 2008 ble en konkursbegjæring mot Langemyhr AS behandlet ved Tønsberg tingrett. Langemyhrs advokat, Bjørn Soltvedt, ba om en utsettelse for å få anledning til å gå igjennom sakens dokumenter. Tingretten innvilget dette, og utsatte saken. August 2008 – Harald Langemyhr stevner Omsorgsbygg for 30 millioner. Etter løslatelse fra varetekt den 9. juli 2008 engasjerte Harald Langemyhr en privat takstmann for å få en egen vurdering av arbeidet som var gjort på Økern sykehjem. Denne kom frem til helt andre tall enn de OPAK hadde gjort. Mens OPAKs rapport sier at arbeidet som hadde blitt utført tilsvarte 13 000 arbeidstimer sier takstmannens rapport at arbeidet tilsvarte 64 000 timer. Totalt utgjorde faktureringen fra Langemyhr AS 67 000 timer, noe takstmannen mener er innenfor et normalt avvik. På grunnlag av denne rapporten leverte Harald Langemyhr den 21. august 2008 et krav til Omsorgsbygg på 30 millioner kroner. Desember 2008 – Langemyhr AS anmelder Oslo Kommune. I desember 2008 gikk Langemyhr AS til politianmeldelse mot Omsorgsbygg for falske anklager, bedrageri og for å ha forledet selskapet til å utføre arbeid som er ulovlig bestilt. Både Harald Langemyhr og hans nye advokat, John Christian Elden, mener selskapet har en god sak. Langemyhr har tidligere vist til en epost fra Omsorgsbyggs prosjektleder som skal vise at Omsorgsbygg selv jukset for å unngå anbudsreglene. I eposten, som skal være datert 19. april 2007, skal prosjektlederen ha bedt om at arbeidet stykkes opp så man kom under den økonomiske grensen for hva som må legges ut på anbud. Langemyhr mener denne oppstykkingen av oppdraget var med på å fordyre arbeidet. Konsekvenser internt i Oslo Kommune. Avsløringene rundt de polske arbeidernes lønns og boforhold, sammen med bedragerianklagene, har fått konsekvenser innad i Oslo kommune, og det har også kommet opp nye saker som resultat av disse. I rapporter gjort av First Ventura og Kommunerevisjonen for Oslo kommune påpekes blant annet flere uregelmessigheter i forbindelse med kontraktstildelingen til Langemyhr. Omsorgsbygg kritiseres for manglende rutiner generelt, for manglende kontroll og oppfølgingsrutiner, og for manglende overholdelse av eksisterende rutiner. Rapportene har ført til kraftig kritikk mot Omsorgsbygg, blant annet fra medlemmer av Oslo kommunes finanskomité. Dette har ledet til en større omorganisering av Omsorgsbygg. Vest Byggsikring. Vest Byggsikring/VBS Consult er et firma som leverer tjenester,kurs og rådgivning innen Sikkerhet på prosjekt for større og mindre bedrifter over hele Norge, samt i Russland og Polen. Hovedkontoret til VBS Consult ligger i Skudeneshavn i Karmøy kommune. Firmaet har også kontorer i Oslo og Murmansk, Russland. Ballenyøyene. Ballenyøyene (engelsk "Balleny Islands") er en øygruppe beliggende ca 400 km utenfor Victoria Land på Antarktika. New Zealand gjør krav på området og det inngår i Ross Dependency. Øyene er ubebodd. Geografi. "Brown Peak" på Sturge Island er øygruppens høyeste punkt med 1 524 moh. Øyene er vulkanske og 95 % dekkes av isbreer. Historie. Området ble oppdaget i 1839 av de engelske sjøfarerne John Balleny og Thomas Freeman. Freeman ble den 9. februar 1839 den første til å gå i land på øyene. Sesongen 1929/30 fanget en hvalekspedisjon med fabrikkskipet «Kosmos» hval nord-øst av Ballenyøyene. Som et forsøk hadde ekspedisjonen med et fly av typen de Havilland 80 (N-42) som skulle lete opp hval og gi melding til fangstbåtene. Flyet forsvant sporløst under en flygning 26. desember med flygeren Leif Lier og skipslegen Ingvald Schreiner. Metageitnia. Metageitnia (gresk μεταγείτνια) var en mindre antikk gresk festival som ble feiret i Athen av eller med attiske "demos" (landets folk) for å støtte godt forhold til naboene i løpet av måneden "metageitnion" (august-september) til ære for Apollon Metageitnios (som gud for politikk og utenlandsforhold). Den viktigste delen av høytiden besto av ofringer til guden, og det er antatt at festivalen ble holdt til minne av de grekere som hadde dratt til Melite, en antikk gresk koloni på dagens Malta. Metageitnia ble også feiret i mange joniske byer som Milet, Efesos, og øynene Samos og Delos. Kildene for denne festivalen er svake og synes tidvis å forveksle med festivalen Synoikesia som ble feiret måneden før og Ekatomvaiona som var til ære for Thesevs. Give Me Your Soul…Please. "Give Me Your Soul...Please" er det tolvte studioalbumet til det danske heavy metal-bandet King Diamond. Albumet er et konseptalbum og ble utgitt i 26. juni 2007 i USA av Metal Blade Records, og i Europa 29. juni samme år av Massacre Records. Sporet «Never Ending Hill» ble nominert for en 2007 Grammy Award for «Best Metal Performance». Musikkvideoen til «Give me your soul» hadde premiere på MTV2 Headbangers Ball 4. mars 2008. Historien er om en søster og bror som blir drept av deres far med en øks. De prøver å komme inn i himmelen men «De tretten dommerne» mener at gutten tok sitt eget liv, og vil derfor ikke slippe ham inn. Søsteren søker etter en sjel fri for synd for å redde broren fra fordømmelse, og treffer på King Diamond som bor på Neverending Hill sammen med sin katt Magic. Hun prøver å kontakte ham, men det oppfattes for King som hun er der for å hjemsøke ham. Ved å bruke svartekunst klarer King tilslutt å komme i kontakt med jenta, men det viser seg at Kings sjel er ikke fri for synd, og han ber henne forlate huset og finne et annet i sin søken etter en syndfri sjel. Teogoni. Teogoni er et mytologisk begrep som referer til religiøse fortellinger eller myter om hvordan gudene ble skapt og deres avstamming. Et eksempel fra gresk mytologi er Hesiods "Theogoni", hvor de greske guders tilblivelse og slektsforhold beskrives. Det internasjonale turnforbundet. Det internasjonale turnforbundet (Fédération Internationale de Gymnastique – FIG) er det styrende internasjonale organet for konkurranseturn. FIGs hovedkvarter ligger i Lausanne i Sveits. Den ble grunnlagt 23. juli 1881 i Liège, noe som gjør den til den eldste internasjonale idrettsorganisasjonen. Opprinnelig ble den kalt Det europeiske turnforbundet, og hadde tre medlemsland – Belgia, Frankrike og Nederland – men fra 1921 ble også ikke-europeiske medlemsland tillatt, og organisasjonen fikk dagens navn. I tillegg står FIG ansvarlig for å avgjøre om gymnaster er gamle nok til å delta i OL. Til tross for kontroverser rundt alderen til de kinesiske turnerne He Kexin og Yang Yilin under Sommer-OL 2008, har IOC godtatt FIGs godkjenning av utøvernes alder. Auguste van Ackere. Auguste van Ackere var en belgisk turner. Han deltok i det første VM som ble arrangert, i 1903, der han var med og vinne sølv i lagkonkurransen, bak Frankrike. Albert van de Roye. Albert van de Roye var en belgisk turner. Han deltok i de to første VM i turn som ble arrangert, i 1903 og 1905. I 1903 var han med og vinne sølv i lagkonkurransen, bak Frankrike. I 1905 ble det bronse i lagkonkurransen, bak Frankrike og Nederland. Luverdense Esporte Clube. Luverdense Esporte Clube er en brasiliansk fotballklubb hjemmehørende i Lucas do Rio Verde. Historie. Klubben ble grunnlagt 24. januar 2004 av forretningsfolk og bønder. Klubbnavnet, Luverdense, henspeiler på betegnelsen som benyttes på folk som er fra Lucas do Rio Verde. I 2004 og 2007 vant klubben Copa Governador do Mato Grosso. Etter seieren i 2007, kvalifiserte klubben seg til Série C, som er det tredje nivået i brasiliansk fotball. Ordensherre. Ordensherre er betegnelsen på den person som besitter øverste myndighet i en orden, oftest en fyrstelig person som forvalter ordenen som sitt prerogativ. Denne personen kan da også omtales som ordenenes "suveren". Betegnelsen "ordensherre" benyttes som regel ikke om øverste leder i ordener som ikke disponeres som fyrstens personlige rettighet; i stedet betegnes vedkommende da som ordenenes "stormester" selv om vedkommende er en regjerende monark. Ordensherren vil fortsette å disponere over ordenen selv om kongehuset skulle bli avsatt, da retten til å disponere over ordenen følger dynastiet og ikke staten der dette har regjert. En rekke europeiske ordener, eksempelvis Annunziataordenen, har på denne måten gått fra å være en statlig orden i tiden ordenen ble utdelt av et regjerende kongehus, til å bli en dynastisk orden etter at dynastiet tapte tronen. I de to norske ordenene, St. Olavs Orden og Den Kongelige Norske Fortjenstorden, er kongen "stormester", og betegnelsen "ordensherre" benyttes ikke. I Danmark er regjerende monark "ordensherre" for Elefantordenen. Kópavogskirkja. Kópavogskirkja er den eldste kirken i byen Kópavogur på Island. Den er lokalisert på åsryggen Borgarholt og tilbyr en fantastisk utsikt over Kópavogur, Reykjavík og omegn. Arbeidet på det startet i 1958 og den ble åpnet den 16. desember 1963, og dens arkitektur er uvanlig. Smáratorg-tårnet. Smáratorg-tårnet er et kontorbygg på Island. Det er den høyeste bygningen på Island etter Hallgrímskirkja, og er den tredje høyeste arkitektoniske strukturen i landet etter Eiðar og Hellissandur. Bygningen ligger i Smárahverfi, Kópavogur. Bygningen har 20 etasjer og er 77,6 meter (256 ft) høyt. Tårnet ble tegnet av arkitekten Arkís. Det globale regnskaps- og konsulentfirmaet Deloitte holder til i tårnet. Bygningen ble åpnet 11. februar 2008. Hildegunn Gjengedal. Hildegunn Gjengedal (født 13. juli 1968) er en norsk statsviter og journalist. Hun har siden 2006 vært direktør for Landbrukets Brusselkontor i Belgia. I juni 2009 ble hun vikar som politisk rådgiver for statsråd Lars Peder Brekk i Landbruks- og matdepartementet. Hun er datter av prest og forfatter Asbjørn Gjengedal. Liv og virke. Gjengedal er utdannet journalist og cand.polit. i statsvitenskap. Hun har tidligere arbeidet som journalist for "Bondebladet". Hun ble deretter konsulent for Norges Bondelag med ansvar for internasjonale spørsmål. I 2006 ble hun direktør for Landbrukets Brusselkontor. Landbrukets Brusselkontor er en sammenslutning av Norsk Landbrukssamvirke, Norges Bondelag og Landbrukets Arbeidsgiverforening, og Gjengedal var kontorets eneste ansatte. Hennes oppgaver bestod i å følge opp og rapportere fra EUs landbrukspolitikk. Den 22. juni 2009 ble hun hentet tilbake til Norge. Politisk rådgiver Ane Kismul ved Landbruks- og matdepartementet gikk ut i permisjon, og statsråd Lars Peder Brekk trengte en erstatter. Smáralind. Smáralind er et kjøpesenter beliggende i det sentrale Kópavogur utenfor Reykjavik, Island. Smáralind er ett av Islands største kjøpesentre og har 63 000 kvadratmeter areal. I Smáralind finnes 70 butikker og restauranter. Smáralind ble offisielt åpnet ti minutt over ti, den 10. oktober, 2001; tidspunkt som kan skrives som 10:10, 10. 10. '01. Franz Xaver Süßmayr. Franz Xaver Süßmayr (født 1766 i Schwanenstadt, Oberösterreich, død 17. september 1803 i Wien) var en østerriksk komponist. Biografi. Süssmayr fikk sannsynligvis sin første musikalske undervisning av sin far, for allerede da han begynte på gymnaset i benediktinerklosteret Kremsmünster, ble han oppført som "Organista et Altista", senere også som "Tenor et Violinista". Han fikk undervisning i en rekke fag og oppnådde en sjeldent god utdannelse for en musiker. I de senere årene i Kremsmünster fikk han stadig oftere oppgaver som komponist av kirkemusikk og fra 1785 også for musikk til teaterstykker som ble oppført her. Skoletiden endte i 1787, men først i 1788 finner man spor av at han hadde bosatt seg i Wien. Samme år lærte han sannsynligvis Wolfgang Amadeus Mozart å kjenne, da han i et nå forsvunnet brev skriver at han oppførte sin operette "Der rauschige Hans", som han har datert 6. mars 1788, under ledelse av Mozart («unter der Leitung des seeligen, unsterblichen Mozart»). Süßmayr var elev av Antonio Salieri og ifølge Constanze Mozart fra 1790/91 også av Mozart. Det er imidlertid grunn til å tro at Constanze diktet opp dette elevforholdet for å legitimere Süßmayrs versjon av Mozarts "Requiem". Süßmayr komponerte/orkestrerte de siste fem delene av rekviemet, og selv om arbeidene hans ofte blir kritisert, er denne versjonen den som oftest oppføres. I tillegg hjalp han også Mozart med å kopiere operaene "La clemenza di Tito" og "Die Zauberflöte" i 1791. Fra 1792 var Süßmayr dirigent ved Nationaltheateret i Wien og fra 1794 Joseph Weigls kapellmesteradjunkt ved Kärntnertortheateret. Han komponerte syngespill og ca 30 sceniske verk. Til hans hovedverk hører operaene "Moses oder Der Auszug aus Aegypten" (1792), "Der Spiegel von Arkadien" (1794), "Idris und Zenaide" (1795) og "Soliman II." (1799). Dessuten komponerte han instrumentalmusikk, kantater og messer. Han led av tuberkulose, og etter århundreskiftet førte dårlig helse til karrieremessige problemer. I likhet med Mozart ligger Süssmayr selv i en ukjent grav. Mozarts rekviem. I dag huskes Franz Xaver Süßmayr hovedsakelig for at han fullførte Mozarts "Rekviem". Det var bestilt av grev Franz von Walsegg for å oppføres til minne om hans kone, som døde plutselig i februar 1791. Greven hadde betalt et forskudd for verket, og Constanze Mozart engstet seg for at han ville kreve forskuddet tilbake om ikke verket ble levert som avtalt. Først bad hun Mozarts elev Joseph von Eybler om å fullføre det, men han gav raskt opp, og Süssmayr tok over. I dag hersker det uenighet om hvilke deler av verket som ble skrevet av Süssmayr, og hvilke av Mozart selv. Süssmayr stod igjen med en del av instrumenteringen, og han kan ha brukt basunene litt vel mye. Selv forklarte han at han skrev avslutningen av "Lacrimosa", "Agnus Dei", "Sanctus" og "Benedictus", og det er ingen grunn til å tvile på hans ord. Grev von Walsegg mottok verket i desember 1791, samme måned som Mozart døde, og Constanze fikk den resterende betalingen. Ordensråd. Ordensråd er betegnelsen på et utvalg som har til oppgave å vurdere kandidater for utnevnelse til en orden og ellers delta i administrasjonen av ordenen. I noen tilfeller kan ordensrådet fungere som et instrument for politisk kontroll over ordensutnevnelser, i andre tilfeller kan ordensrådet rekrutteres på en slik måte at det sikrer uavhengighet. I noen ordener rekrutteres ordensrådet fra ordensmedlemmenes reker. Kandidatene kan fremkomme gjennom nominasjonen åpen for publikum eller etter forslag fra en avgrenset krets av tjenestemenn, politikere eller andre. I noen tilfeller kan ordensrådet også ha rett til selv å nominere. I Norge ble et ordensråd innført for St. Olavs Orden som følge av striden mellom kongemakten og regjeringen om ordensvesenet og var her til lands opprinnelig et uttrykk for ønske om større politisk kontroll over ordensutnevnelser. Ordensrådet for St. Olavs Orden består nå av fem personer, oppnevnt av stormesteren etter innstilling fra hoffsjefen. Den Kongelige Norske Fortjenstorden har et ordensråd på tre personer: Hoffsjefen, protokollsjefen i Utenriksdepartementet og kansellisjefen i St. Olavs Orden. Zoë Wanamaker. Zoë Wanamaker (født 13. mai 1949 i New York, USA) er en engelsk-amerikansk skuespiller. Hun er mest kjent for sin rolle som "Susan Harper" i den britiske sitcomen "Hvilket liv!". Internasjonalt er hun mest kjent som "Madam Hoch" i Harry Potter og de vises stein. Formula Dé. Formula Dé var et brettspill som simulerte formel 1-kjøring. Første utgave ble oppfunnet av Eric Randall og Laurent Lavaur, og ble utgitt av Ludodélire. Rettighetene ble så kjøpt opp av EuroGames da Ludodélire gikk under. EuroGames ble igjen kjøpt opp av Asmodée Éditions. Når Asmodée Éditions ga ut sin utgave (nå 3.), skiftet navnet til Formula D og reglene ble oppdatert til å også inkludere gaterace. Ordenskapittel. Ordenskapittel er en betegnelse på den organisasjon som forvalter en orden, som regel bestående av den øverste leder, enten denne kalles ordensherre eller stormester, ordenens embetsmenn, kanselli og ordensråd. Kansleren er blant de vanligste embetsmenn i ordener. Noen ordener har i sine ordenskapitler også religiøse embetsmenn. Familieverdier. Amerikanske motstandere av selvbestemt abort demonstrerer Familieverdier (engelsk: "Family values") er politiske og sosiale holdninger som fremhever kjernefamilien som den essensielle etiske og moralske enheten i samfunnet. Familisme er derimot tankesettet som fremhever familiens kvaliteter som institusjon. Familieverdier er et etablert konsept innenfor især amerikansk politikk, og forkjempere for dette klassifiseres oftest som sosialkonservative. Spesielt republikanske politikere, som Pat Buchanan, Dan Quayle, Mike Huckabee og Sarah Palin, støtter politiske saker som kan relateres til familieverdier, men i varierende grad. Den grunnleggende tanken bak familieverdiene er allikevel troen på familiens selvstendighet og frihet fra fellesskapets inngripen, samt troen på familien som det ideelle oppvekstmiljøet for barn. Det er særlig disse tankene som også kan overføres til det politiske livet i andre land enn USA. I Norge har Kristelig Folkeparti satt familieverdier i forbindelse med eksempelvis økt kontantstøtte og forlengelse av foreldrepermisjonen. Ordenskanselli. Ordenskanselli er betegnelsen på det sekretariat som forestår den daglige drift av en orden. Ofte ledes et "ordenskanselli" av en ordenskansler, som ordenens øverste embetsmann, i noen tilfeller finnes det også en visekansler, samt et antall kansellister eller andre tjenestemenn. I Norge er "ordenskanselliet" ved St. Olavs Orden sekretariat for denne ordenen og forbereder saker som har med tildeling av ordener- og medaljer å gjøre. "Ordenskanselliet" ledes av en kansellisjef, som er underlagt hoffsjefen ved Det kongelige hoff, og består derutover også av en kansellist og en ordenssekretær. "Ordenskanselliet" for Den Kongelige Norske Fortjenstorden er plassert i Utenriksdepartementet og består av kansellisjefen og en ordenssekretær. Ordenskansler. Ordenskansler er betegnelsen på den øverste tjenestemann i en orden. "Ordenskansleren" kan være leder for et "ordenskanselli" og kan i noen tilfeller også føre forsetet for "ordenens råd". I Norge har St. Olavs Orden en ordenskansler, valgt for seks år om gangen, som er leder for ordensrådet. Den Kongelige Norske Fortjenstorden har ingen ordenskansler. Fra 2000 til 2012 var regjeringsråd Nina Frisak ordenskansler for St. Olavs Orden. Gjengedal. a> innerst og øverst i Gjengedal, sett fra vest. Gjengedal (også Gjengdalen) er en dal i bygda Hyen i Gloppen kommune. Navnet er også brukt på en rekke gårder innerst i dalen, og er dermed et vanlig etternavn. Det er i følge statistisk sentralbyrå 258 personer med etternavnet Gjengedal Norge (per 2010) Gjengedal er den innerste, og øverste delen av Austredalen, også kalt østre Hyen. Den nederste delen er Ommedal som går fra gården Aa, ved båtbyggeriet Brødrene Aa, ved "Hyefjorden" og østøver til østsiden av Ommedalsvatnet, der bryter Gjengedal av mot nord. Gjengedalsstølen ved Storevatnet ligger innerst i Gjengedalen. Området rundt stølen og vannet kalles Gjengedalsmarka og er ulent fjellterreng med en rekke mindre fiskevann. Grensen mellom Gloppen og Naustdal kommune er trukket gjennom fjellområdene i Gjengedalsmarka. Fra Storevatnet renner en kort elv til Dalevatnet, derfra renner Gjengedalselva forbi Aastølen, den innerste gården, Dalheim, og videre gjennom kaskaderende fosser og ville stryk ned dalen, før den stilner og renner ut i Ommedalsvatnet. Elva herfra til fjorden heter Aaelva, og er en god lakseelv. Fylkesvei 691 trafikkerer dalen fra riksvei Fylkesvei 615 ved Å bru, og gjennom hele dalen. Johs. Borchsenius. Johannes Laurentius Borchsenius (født 9. juni 1903 i Skien, død 29. oktober 2003 i Porsgrunn) var en norsk arkitekt og kunstner. Han ble student i 1922, og arkitekt fra NTH i 1928. Deretter ansatt hos arkitektkontoret Mostue og Scheen, og senere hos Bjercke og Eliassen i Oslo. Borchsenius flyttet i 1934 til Porsgrunn og etablerte arkitektkontoret Børve & Borchsenius sammen med Alfhild Børve som var datter av den da kjente arkitekten Haldor Larsen Børve. Bybildet i Porsgrunn er sterkt preget av de bygninger som først Børve, og senere Borchsenius oppførte. Under krigen måtte Borchsenius flykte til Sverige, og arbeidet der med oppbygging av militærleire for norske flyktninger. Han arbeidet etter krigen, fra 1945-47, med gjenreisningen av Finnmark og var reguleringsarkitekt i Øst-Finnmark med ansvar for gjenreisningen av Vadsø og Kirkenes. Han flyttet deretter tilbake til Porsgrunn i 1949, og var byplansjef før han igjen startet egen praksis under navnet Børve og Borchsenius. Selskapet ble omdannet til aksjeselskap i 1980, og har i dag mer enn 20 ansatte, og er landets største arkitektkontor utenfor Oslo. Borchsenius var inntil 1997 selskapets styreformann. Innen arkitekturen er det umulig å omtale Borchsenius uten å beskrive hans forhold til funksjonalismen. En sterk og ekte følelse for det funksjonelle har gjort han til en av landets viktigste skapere av funksjonalistiske bygg. Hans ledende posisjon innen den norske funksjonalismen studeres i dag av unge arkitekter. Borchsenius` lidenskapelige hobby var kunstmalingen. En hobby han drev langt, med mange separatutstillinger, og deltagelse blant annet på Telemarksutstillingen. Han var mangeårig formann i Porsgrunn malerklubb, og i «Malergruppa Grenland». I 1984 fikk han Porsgrunn kommunes kulturpris, og han mottok også årlig det statlige stipend for eldre kunstnere. Borchsenius ble gift 26. mars 1949 i Oslo med Ingeborg Krog. De fikk 2 barn, Hans Nicolai Borchsenius og Jacob Borchsenius. Han fortsatte å male frem til sin død i 2003. Audiens. Audiens er betegnelsen på den mottagelse en høytstående person, ofte et statsoverhode, gir for eget eller andre lands borgere. Ordet stammer fra latin "audire" («å høre») og betyr «mulighet til å bli hørt». Audiens omtales også som å "få foretrede for" en høyerestående person. Audienser omfattes av en viss høytidelighet og kan medføre et visst seremoniell. I Norge. I Norge gir kongen og andre medlemmer av kongefamilien audiens i ulike sammenhenger. Kongen mottar fremmede lands ambassadører første gang i "høytidelig audiens". Ambassadøren avleverer her sine akkreditiver. Norske statsborgere mottas i audiens etter å ha blitt utnevnt til orden eller å ha mottatt medalje, for at disse skal kunne takke for hedersbevisningen de har mottatt. Kongen kan også motta personer i audiens for at disse skal få anledning til å redegjøre for en sak eller presentere en organisasjon. Lojalitet. Lojalitet er en personlig egenskap av plikttroskap eller lovlydighet, og som i enkelte sammenhenger kan regnes som en verdsatt egenskap eller dyd. Lojalitet innebærer vennlig innstilling og hjelpsomhet mot den lojaliteten rettes mot. Det kan også medføre et allianseforhold der de som er lojale mot hverandre tar hverandres parti i tilfelle konflikt med andre. Lojalitet kan også benyttes for å betegne troskapsforhold mellom en overordnet og underordnede, eksempelvis mellom en fyrste og hans undersåtter. Ucayali (elv). Ucayali (spansk: "Río Ucayali") er ei elv i Peru. Den er ei tilløpselv til Amazonas, og har sitt utspring (som Apurímac) rundt 110 kilometer nordvest for Titicacasjøen. Selve Ucayali begynner ved byen Atalaya, ved samløpet mellom de to tilløpselvene Tambo (Apurímac) fra vest og Urubamba fra øst. Rundt 100 km sør for byen Iquitos løper Ucayali sammen med Marañón og danner Amazonas. Den er 1600 km lang, med et nedslagsfelt på 337 519 km² og en middelvannføring ved munningen på 12 600 m³/s. Geografi. Ucayali er Amazonas' fjerneste kildeelv, med en samlet lengde på, regnet fra Apurímacs kilder ved fjellet Nevado Mismi, til samløpet mellom Ucayali og Marañón. Apurímac skifter navn til Ene og deretter Tambo før samløpet med Ucayali, og de fire elvenes lengde hver for seg er: Apurímac – 730,7 km, Ene – 180,6 km, Tambo – 158,5 km og selve Ucayali – 1 600,1 km. Elveløpet er svingete og sterkt meanderende. Bredden varierer fra meter, og elveløpet inneholder et stort antall øyer. Strømhastigheten ligger rundt 5–6 km/t, og det finnes alltid en kanal på 20–50 meters bredde, med en minimumsdybde på 1,5 meter. Det finnes fem trange passasjer, på grunn av flåter av døde trær og tømmer. Noen steder har enorme steiner falt fra fjellene og ned i elveløpet og forårsaker store virvelstrømmer. Elva fører med seg en stor mengde sedimenter, og bidrar sammen med elva Madeira med storparten av sedimenttransporten inn til Amazonas. Den største byen ved elva er provinshovedstaden Pucallpa. Lengre nedstrøms ligger byen Requena, hvor sideelva Tapiche munner ut. Utforskning. Ucayali ble først kalt "San Miguel", deretter "Ucayali", "Ucayare", "Poro", "Apu-Poro", "Cocama" og "Rio de Cuzco". Peru har gjennom tidene utstyrt mange ekspedisjoner for å utforske elva. En av dem (i 1867) hevdet å ha vært kun 380 km fra Lima, og den lille damperen «Napo» kjempet seg 124 km gjennom de sterke strømmene fra Ucayalis samløp med sideelva Pachitea til samløpet mellom Tambo og Urubamba. «Napo» lyktes deretter i å seile 56 km oppover tilløpselva Urubamba, til et punkt 320 km nord for Cuzco. I resten av Urubamba er båttrafikk ikke mulig på grunn av stryk og og andre hindringer, som vist av Bosquet i 1806 og Castelnau i 1846. Torres, som utforsket Alto Ucayali (Øvre Ucayali) for den peruanske regjeringen, ga den ei lengde på 300 kilometer, regnet fra munningen av Pachitea til samløpet mellom Tambo og Urubamba. Andipaxos. Andipaxos eller Andipaxi (gresk: "Αντίπαξος"/"Αντίπαξοι") er en øy i Hellas og de joniske øyene. Øyen er bare 5 km² og ligger omtrent 3 km sør for Paxos. Andipaxos er stort sett dekket av vinranker og har svært flotte strender og ei havn kalt Agrapidia. Matti Klinge. Matti Klinge (født 31. august 1936 i Helsingfors) er en finsk professor i historie. Klinge er utdannet ved Helsingfors universitet, der han i 1969 avla doktorgraden. Etter å ha vært gjesteprofessor ved Sorbonne i Paris 1970–1972, var Klinge fra 1975 til 2001 innehaver av det svenskspråklige professoratet i historie ved Helsingfors universitet. Klinge har særlig arbeidet med finsk politisk historie, og i særdeleshet befattet seg med spørsmål knyttet til finsk nasjonal identitet. Ordenen folkenes vennskap. Ordenstegn for "Ordenen folkenes vennskap" Ordenen folkenes vennskap (russisk: "Орден «Дружбы народов»") var en sovjetisk orden innstiftet 17. oktober 1972. Den ble innstiftet til belønning av personer, organisasjoner, institusjoner og enheter som hadde gjort en særlig innsats for styrking av inter-etniske forbindelser, internasjonalt vennskap og forbindelsene mellom Sovjetunionen og andre land på det økonomiske, politiske, kulturelle eller militære område. "Ordenen folkenes vennskap" ble avskaffet i 1991, etter Sovjetunionens oppløsning. Insignier. Ordenstegnet for "Ordenen folkenes vennskap" besto av en rød femtagget stjerne med stråler i vinklene. Midtmedaljongen var belagt med Sovjetunionens riksvåpen. Ordensbåndet var i fargene hvitt, blått, rødt, gult og grønt. Norske innehavere. Martin Gunnar Knutsen var innehaver av "Ordenen folkenes vennskap". Espen Standal. Espen Standal (16. mars 1992) er en norsk fotballspiller som spiller for Idrottslaget Hødd. Han har tidligere spilt for Ørsta IL, og i 2008 scoret han hele 23 seriemål for Ørsta i 4. divisjon. Samme året spilte han fast på G16-landslaget, og i følge ØIL-leder Stein Aam var det interesse fra både Stabæk og Viking. University Stadium. University Stadium kan henvise til følgende Republikken Slovenias frihetsorden. Republikken Slovenias frihetsorden (slovensk: "Častni znak svobode Republike Slovenije") er en slovensk orden. Den ble innstiftet i 1992 til anerkjennelse av innsats til forsvar for Slovenias frihet og suverenitetshevdelse. "Republikken Slovenias frihetsorden" er landets fornemste utmerkelse og rangerer foran Ordenen for eksepsjonelle fortjenester. Ordenen tildeles av republikkens president. Inndeling. Noen ganger er hver grad omtalt som en orden for seg. Insignier. Ordenstegnene for "Republikken Slovenias frihetsorden" har en moderne utforming, ulik mange andre ordener. Ordenstegnene består av en fasettert medaljong formet som en spiral som i midten bærer et bølgemønster i fargene hvitt, blått og rødt, Slovenias flaggfarger. Medaljongen er for øverste grad opphengt i et bånd til å bære om halsen. Båndet er blått med en hvit og en rød stripe. Tildeling. "Republikken Slovenias frihetsorden" kan tildeles for fortjenester av Slovenias frihet og suverenitetshevdelse eller for bidrag i kampen for landets selvstendighet. Den kan tildeles både slovenske og andre lands borgere. I særlige tilfeller kan ordenen også tildeles grupper, institusjoner eller internasjonale organisasjoner. Ordenen kan også tildeles posthumt. Esporte Clube Bahia. Esporte Clube Bahia er en brasiliansk fotballklubb fra Salvador i Bahia som ble etablert 1. januar 1931. Det vant sitt første nasjonale mesterskap i 1959, og vant den igjen i 1988. De spiller i år i Campeonato Brasileiro Série B, som er det nest høyeste nivået i brasiliansk seriefotball. Michel Hemmerling. Michel Hemmerling (født 9. november 1870 i Luxembourg) var en luxembourgsk turner. Han var den eldste turneren som deltok i turn under Sommer-OL 1912 i Stockholm, med 41 år og 244 dager. Til tross for dette fikk han en 4. plass i den individuelle mangekampen og en 5. plass i lagkonkurransen. NORAD sporer Julenissen. NORAD sporer Julenissen (NORAD Tracks Santa) er et nettsted hvor det amerikanske KKI-systemet for luftforsvar kalt NORAD, North American Aerospace Defense Command, tilsynelatende sporer julenissen på hans reise. Nettstedet er en form for PR-program som startet som en tilfeldighet, og hvert år i over femti år har NORAD fortalt historier om hvordan deres avanserte sporingssystem slik som "Distant Early Warning Line" (DEW Line) har oppdaget og sporet Julenissen fra han forlater Nordpolen og til han leverer pakkene. Historie. I 1955 ble det kjørt en reklamekampanje for et Sears-kjøpesenter i Colorado Springs, hvor barn ble oppfordret til å ringe Julenissen på et spesielt telefonnummer. På grunn av en trykkfeil så var nummeret direktelinjen til operasjonssjefen ved "Continental Air Defence" (CONAD). Oberst Harry Shoup fikk første oppringing til Julenissen på julaften 1955 – det var en seks år gammel gutt som leste opp sine julegaveønsker. Shoup syntes ikke oppringingen var morsom, men etter at han hadde spurt moren til neste oppringer hva som foregikk så fikk han forklaringen. Han ga deretter staben beskjed om å oppgi Julenissens posisjon til alle barn som ringte inn. Tre år senere ble regjeringene i USA og Canada enige om å slå sammen deres respektive nasjonale luftforsvar og opprette North American Aerospace Defense Command (NORAD), samtidig som tradisjonen fortsatte. Nå ringer både større mediakanaler inn i tillegg til barn for å spørre om hvor Julenissen er til enhver tid. NORAD støtter seg på frivillige for å gjøre det mulig å spore Julenissen. Mange ansatte ved Cheyenne Mountain og Peterson Air Force Base bruker større og mindre deler av julaften sammen med deres familie og venner ved NORADs "Santa Tracking Operations Center" for å svare på telefoner og gi Julenissens eksakte posisjon til tusenvis av innringere. . Rundt 800 tjenestemenn og deres familier driver og går skift for å drive tjenesten fra klokken to på natten (MST) 24. desember til klokken to på natten første juledag. I 1997 ble tjenesten overlatt til den kanadiske majoren Jamie Robertson, og han utvidet den og gjorde den til en tjeneste på Internett samtidig som tjenester donert av firmaer har gjort det mulig å gjøre nett-tjenesten globalt tilgjengelig. I 2004 fikk NORAD mer enn 35 000 e-poster, 55 000 telefonoppringer og 912 millioner treff på nettstedet fra 181 land. I 2005 var mer enn 500 frivillige med på å svare på telefonoppringinger. I 2006 ble en halv million telefonoppringninger og over 12 500 e-poster mottatt. Antall treff på nettstedet er nå over en milliard. Den oppdiktede historien har skiftet sammen med den politiske bakgrunnen; under den kalde krigen så ble sporingsdata og kommandoer gitt over radioannonseringer, kun Nord-Amerika ble omtalt og Julenissens ankomst ble beskrevet i veldig sterke ordelag som «avskjærngsjager på vingene for å skyte ned inntrenger». Først i siste øyeblikk ville så piloten oppdage hvem han forsøker å skyte ned. Tjenesten var i 2006 lagt opp som et nettsted hvor det ble vist hvordan Julenissen kom inn mot Newfoundland i Canada, mens en skvadron av CF-18 Hornet fra det kanadiske luftforsvaret møter han og flyr i æresformasjon sammen med han for å gi hjelp med Air Defense Identification Zones (ADIZ) i Canada. Julen 2005 markerte den femtiende sesongen med NORADs «Santa Tracking» på julaften. Det påfølgende året startet tjenesten å bruke animerte kart slik at de kunne vista nissens posisjon fortløpende. I 2007 startet de å bruke Google Earth for å spore nissen i et 3D-kart. Kartet ble oppdatert i 5-minuttersintervaller. Teknologi. "Sporingen av Julenissen starter med NORADs radarsystem som kalles «North Warning System». Dette er en kraftfullt radarsystem som består av 47 installasjoner som strekker seg ut langs med den nordre grensen til Nord Amerika. Det er viktig for NORAD å sjekke radarene grundig for å finne indikasjoner på når Julenissen forlater Nordpolen på julaften." "Når radarene viser at nissen har tatt av, så brukes det andre systemet for sporing, de samme satellittene som brukes for å gi advarsler om mulige rakettutskytninger med kurs for Nordamerika. Disse satellittene er i geostasjonære baner (det er en kul måte å si at satellittene alltid står over et fast punkt på Jorden) 35 350 kilometer over Jorden. Disse satellittene har infrarøde sensorer, slik at de kan registrere varmestråling. Når en rakett er avfyrt, så blir det avgitt en enorm mengde varme, og denne er tilstrekkelig for at satellittene kan registrere oppskytningen. Rudolf sin nese gir en infrarød signatur på lik linje med en rakett, og satellittene kan detektere den sterkt lysende røde nesen nær sagt uten problemer. Med så mange års erfaring, så har NORAD blitt svært gode i å spore fly på vei til Nordamerika, detektere globale rakettoppskytninger og å følge nissens reise på grunn av Rudolfs røde nese." "Det tredje systemet som tas i bruk er «Santa Cam». Dette systemet ble tatt i bruk i 1998, samme år som «Santa Tracking» ble tilgjengelig på Internett. NORADs Santa Cams er ultrakule høyteknologiske digitale høyhastighetskameraer som er satt ut på forvalgte steder rundt om på kloden. NORAD bruker disse kameraene kun en eneste gang i løpet av året, på selveste juleaften. Disse kameraene fanger bilder av nissen og reinsdyrene på deres reise verden rundt. NORAD publiserer fortløpende bildene på sitt nettsted for at mennesker jorden rundt kan ta del i bildene. Santa Cams fanger både stillbilder og film av nissen." "Det fjerde systemet som brukes er NORAD sine jetjagere. Kanadiske NORAD jagerflypiloter som flyr CF-18 tar av fra Newfoundland for å avskjære og ønske velkommen nissen til Nord Amerika. Senere vil andre CF-18 jagerflypiloter overta eskorteringen fra andre steder i Canada. I USA vil amerikanske NORAD jagerflypiloter i enten F-15 eller F-16 få gleden av å fly med nissen og de berømte reinsdyrene Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Comet, Cupid, Donner, Blitzen og Rudolph. Rundt regnet et dusin NORAD jagere i Canada og USA er utstyrt med Santa Cams." Endringer i tjenesten. Nettstedet blir oppdatert hver time for å vise en animert nisse som flyr over en eller flere storbyer i tidssonen hvor det er midnatt. Disse kan ses som videoer som har kommentarer fra en av staben i NORAD, og i noen tilfeller er det brukt kommentarer fra kjente personer. I 2005 og 2006 ble kommentarene for sekvensen over London lest av Jonathan Ross, og i 2004 ble kommentarene lest av Ringo Starr fra Beatles. Reiselogg. De fleste videosnuttene og kommentarene fra 2007 er de samme som i 2006 og 2005. Tidligere års rundturer har også brukt stort sett samme videosnutter, men med forskjellige kommentarer. Peter Karlovitsj von Uslar. Baron Peter Karlovitsj von Uslar (russisk Петр Карлович Услар) (– () var en russisk, ingeniør, lingvist og offiser av tysk opphav, som er best kjent for sin forskning på språkene og etnografien til folkeslagene i Kaukasus. Peter von Uslar ble født i Kurovo i Tver oblast. Han studerte ved den russiske krigsskolen, og tok aldri noen grad i lingvistikk. I 1850 ble han medlem av det russiske geografiske samfunn og gitt i oppgave å samle en historie av Kaukasus-regionen. Det var dette oppdraget som senere gjorde ham interessert i å studere de kaukasiske språkene, og som førte til hans mange bidrag for å kartlegge de mange kaukasiske språkene fra ulike linguistiske grupper, som abkhasisk, Ubykhisk, svanisk, tsjetsjensk, avarisk, lak, tabasaran og lezgisk. Nasjonalhelt av Armenia. "Moderlandets orden" er det synlige tegn for som er utropt til "Nasjonalhelt av Armenia". Nasjonalhelt av Armenia (armensk: Հայաստանի ազգային հերոս) er en armensk orden. Æresbevisningen ble innstiftet i 1994. Tittelen tildeles for fremragende fortjenester av republikkens forsvar, styrking av lov og orden og fremme av viktige verdier. Den som hedres med ærestittelen mottar samtidig ordenstegnet "Moderlandets orden". Æresbevisningen er Armenias fornemste. Utmerkelsen "Nasjonalhelt av Armenia" har utmerkelsen "Helt av Sovjetunionen" som forbilde. Også flere andre land, som tilhørte Sovjetunionen, har innført tilsvarende ærestitler. Blant disse er Helt av Hviterussland, Helt av Ukraina, Helt av Den russiske føderasjon og Nasjonalhelt av Georgia. Insignier. Det synlige tegn på æresbevisningen "Nasjonalhelt av Armenia" er "Moderlandets orden", en åttetagget stjerne i gull som bærer Armenias riksvåpen i midten. Stjernen er festet til et bånd i fargene rødt, blått og oransje, Armenias flaggfarger. Ordenstegnet bæres på venstre side av brystet. Rowland George. Rowland George (født 15. januar 1905, død 9. september 1997) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. George ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den britiske båten som vant firer uten styrmann foran Tyskland og Italia. Mannskapet på den britiske fireren var John Badcock, Hugh Edwards, Jack Beresford og Rowland George. John Badcock. John Charles Badcock (født 17. januar 1903, død 29. mai 1976) var en britisk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. George ble olympisk mester i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den britiske båten som vant firer uten styrmann foran Tyskland og Italia. Mannskapet på den britiske fireren var John Badcock, Hugh Edwards, Jack Beresford og Rowland George. Fire år tidligere, under sommer-OL 1928 i Amsterdam, vant han en sølvmedalje i roing med den britiske åtteren. Han var gift med svømmeren Joyce Cooper. Karl Aletter. Karl Aletter (født 8. juli 1906) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Aletter vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den tyske båten som kom på andre plass i firer uten styrmann, bak Storbritannia. Mannskapet på den tyske fireren var Karl Aletter, Ernst Gaber, Walter Flinsch og Hans Maier. Walter Flinsch. Walter Flinsch (født 7. februar 1903, død 3. februar 1943) var en tysk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam og 1932 i Los Angeles. Flinsch vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den tyske båten som kom på andre plass i firer uten styrmann, bak Storbritannia. Mannskapet på den tyske fireren var Karl Aletter, Ernst Gaber, Walter Flinsch og Hans Maier. Antonio Ghiardello. Antonio Ghiardello (født 21. mars 1898, død 5. januar 1992) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Aletter vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den italienske båten som kom på tredje plass i firer uten styrmann, bak Storbritannia og Tyskland. Mannskapet på den italienske fireren var Antonio Ghiardello, Francesco Cossu, Giliante D'Este og Antonio Garzoni Provenzani. Fire år senere, under sommer-OL 1936 i Berlin, kom han på fjerde plass i roing firer uten styrmann. Francesco Cossu. Francesco Cossu (født 11. januar 1907) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Cossu vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den italienske båten som kom på tredje plass i firer uten styrmann, bak Storbritannia og Tyskland. Mannskapet på den italienske fireren var Antonio Ghiardello, Francesco Cossu, Giliante D'Este og Antonio Garzoni Provenzani. The Times They Are a-Changin' (sang). «The Times They Are a-Changin'» er en sang skrevet av Bob Dylan og utgitt på hans 1964 album med samme navn. I 2004 var denne sangen kåret som nummer 59 på Rolling Stones liste, The 500 Greatest Songs of All time Dylans venn, Tony Glover, minnes at han besøkte Dylans leilighet i september 1963, hvor han så en del sangmanuskripter og dikt liggende på bordet. «The Times They Are-a Changin» hadde ikke blitt innspilt enda, men Glover så sangens tidlige manuskripter. Etter å ha lest et utdrag fra teksten: «come senators, congressmen, please heed the call», spør Glover Dylan: «What is this shit, man?», Dylan svarte: «Well, you know, it seems to be what the people like to hear». En protestsang er ofte sett på som en refleksjon av generasjonskløften og den politiske fronten som markerte Amerikansk kultur på 60-tallet. Men Dylan fraslo seg denne uttalen i 1964 og sa: «Those were the only words I could find to separate aliveness from deadness. It had nothing to do with age.» Et år senere sa Dylan: «I can't really say that adults don't understand young people any more than you can say big fishes don't understand little fishes. I didn't mean 'The Times They Are a-Changin' as a statement... It's a feeling.» Sangen ble brukt i slutten av "The Wonder Years" episode #67 og det har blitt bekreftet at den skal bli brukt i åpningsscenen til filmen "Watchmen". Det er noen forslag på at sangens tekst og temaer kommer fra boken "Forkynneren" i Bibelen. Coverversjoner. Sangen har blitt covret av mange artister, men mest berømt er versjonene til Joan Baez, The Seekers, Phil Collins, Simon and Garfunkel, og Nina Simone (På To Love Somebody fra 1969), og nylig av Blackmore's Night. The Beach Boys spilte inn en versjon av låten for albumet Beach Boys' Party! fra 1965. Damien Leith covret denne sangen på albumet fra 2008. The Byrds covret denne sangen på debut albumet deres Turn! Turn! Turn! fra 1965. Bruce Springsteen har også covret denne sangen, med Dylan's deltagelse, i en konsert på The Kennedy Center. Burl Ives covret sangen for albumet The Times They Are A-Changin' fra 1965, navngitt etter Dylan's sang. Billy Joel var en annen kjent artist som har laget en versjon av denne sangen. Hans versjon kan bli funnet på det Russiske konsetalbumet "KOHUEPT" og 5-disk samlealbumet "My Lives". John Mellencamp lagde en hjemmevideo innspilling av denne sangen på webcam den 2. september 2008 og la den ut på hjemmesiden sin neste dag som en uttalelse om mulig forandring presidentvalget i 2008 kunne gi Amerika. Damien Leith covret denne sangen for albumet ' fra 2008. Me First and the Gimme Gimmes spilte inn denne sangen for deres EP "Turn Japanese". A Whisper in the Noise laget en coverversjon av sangen for filmen "Lady in the Water". Josephine Baker spilte sangen på hennes konsert i Carnegie Hall i 1973. Konserten ble spilt inn og gitt ut på LP'en "Joséphine Baker recorded live at Carnegie Hall". Åge Aleksandersen har gitt ut sangen på norsk med tittelen «Tida e ikke den samme». Den er gjendiktet av Håvard Rem og er tiende spor på albumet "Fredløs – Dylan på norsk" fra 1997. Antonio Garzoni Provenzani. Antonio Garzoni Provenzani (født 2. desember 1906, død 15. februar 1989) var en italiensk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Provenzani vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den italienske båten som kom på tredje plass i firer uten styrmann, bak Storbritannia og Tyskland. Mannskapet på den italienske fireren var Antonio Ghiardello, Francesco Cossu, Giliante D'Este og Antonio Garzoni Provenzani. Kenneth McAlpine. Kenneth McAlpine (født 21. september, 1920 i Cobham, Surrey) er en tidligere britisk racerfører som kjørte Formel 1 i, og for Connaught. Han kjørte syv løp og hadde en trettende plass som beste resultat, og fikk dermed ingen poeng. McAlpine er medlem av McAlpine familien som startet det berømte sivile engineeringselskapet med samme navn. Jerzy Braun. Jerzy Braun (født 13. september 1912 i Bydgoszcz, død 8. mars 1968 i Crawley i England) var en polsk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Braun vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i toer med styrmann, bak USA, sammen med Janusz Ślązak og Jerzy Skolimowski som styrmann. Braun var også med på den polske fireren med styrmann som kom på tredje plass bak Tyskland og Italia. Mannskapet på fireren var, Braun, Janusz Ślązak, Stanisław Urban, Edward Kobyliński og Jerzy Skolimowski som styrmann. Janusz Ślązak. Janusz Lubomir Ślązak (født 20. mars 1907 i Warszawa, død 24. februar 1985 i Warszawa) var en polsk roer som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Ślązak vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han kom på andre plass i toer med styrmann, bak USA, sammen med Jerzy Braun og Jerzy Skolimowski som styrmann. Ślązak var også med på den polske fireren med styrmann som kom på tredje plass bak Tyskland og Italia. Mannskapet på fireren var, Jerzy Braun, Janusz Ślązak, Stanisław Urban, Edward Kobyliński og Jerzy Skolimowski som styrmann. Ullerøy. Ullerøy er et tettsted og en halvøy i Sarpsborg kommune i Østfold, beliggende mellom Skjeberg og Skjærviken. Herfra går også fastlandsforbindelsen til Karlsøy. Tettstedet har innbyggere per 1. januar. Før sammenslåingen i 1992 var Ullerøy en del av Skjeberg kommune. Etymologi. Det norrøne navnet for Ullerøy "Ullarøy". Navnet er sammensatt av genitivsformen av navet på den den norrøne guden Ullr og «øy», da Ullerøy var en øy før den postglasiale landhevingen. Jerzy Skolimowski. Jerzy Walerian Skolimowski (født 9. desember 1907 i Łuków, død 12. februar 1985 i London) var en polsk roer som deltok i flere olympiske leker, 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Skolimowski vant en olympisk sølvmedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var styrmann på den polske toeren som kom på andre plass i toer med styrmann, bak USA, sammen med roerne Jerzy Braun og Janusz Ślązak. Skolimowski var også styrmann på den polske fireren som kom på tredje plass bak Tyskland og Italia. Mannskapet på fireren var, Jerzy Braun, Janusz Ślązak, Stanisław Urban, Edward Kobyliński og Skolimowski som styrmann. Stanisław Urban. Stanisław Urban (født 13. september 1907 i Warszawa, død april 1940) var en polsk roer som deltok i de olympiske leker 1928 i Amsterdam, 1932 i Los Angeles. Urban vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den polske fireren som kom på tredje plass, bak Tyskland og Italia, i firer med styrmann. Mannskapet på fireren var, Uraban, Jerzy Braun, Janusz Ślązak, Edward Kobyliński og Jerzy Skolimowski som styrmann. Urban døde i Katyn-massakren i Sovjetunionen i 1940. Edward Kobyliński. Prus Edward Kobyliński (født 15. januar 1908 i Warszawa, død 7. september 1992 i Warszawa) var en polsk roer som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles og 1936 i Berlin. Kobyliński vant en olympisk bronsemedalje i roing under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på den polske fireren som kom på tredje plass, bak Tyskland og Italia, i firer med styrmann. Mannskapet på fireren var, Kobyliński, Stanisław Urban, Jerzy Braun, Janusz Ślązak og Jerzy Skolimowski som styrmann. In Concert '87. "In Concert 1987: Abigail" er et konsertalbum fra heavy metal-bandet King Diamond. Albumet ble innspilt i 1987 og utgitt på Roadrunner Records 7. desember 1990. Finlands kvinnelandslag i fotball. Finlands kvinnelandslag i fotball representerer Finland i internasjonal fotball for kvinner. Finland debuterte i 1973, og vant det uoffisielle verdensmesterskapet i fotball i 1978. Etter at de offisielle Europamesterskapene og verdensmesterskapene ble dannet, har imidlertid ting gått noe vanskeligere for Finland. I kvalifiseringen til EM i 1989 var Finland ett poeng bak Norge, som kvalifiserte seg som beste toer. Likevel endte man sist i en jevn gruppe. Finland klarte bare å holde Island (i 1984) og Belgia (1991) bak seg i kvalifiseringene til de første fem europamesterskapene. Kvalifiseringen til EM 1995 var Finlands sterkeste offisielle turnering så langt. Finland spilte uavgjort mot Norge og vant sine fire kamper mot Ungarn (kvartfinalister i 1991) og den tsjekkiske republikk. Finland sikret seg dermed plass som ett av 16 lag for klasse A i neste EM-kvalifisering. EM-sluttspillet i 1997 ble utvidet til åtte lag, slik at halvparten av lagene i kvalifiseringen gikk videre. Finland vant imidlertid bare én av åtte kamper, 2-1 over Slovakia hjemme, og tapte de seks kampene mot Norge, Tyskland og Frankrike (i omspill) med en samlet målforskjell på 0-23. Finland viste fremgang i kvalifiserengen til VM i 1999, og selv om laget tapte begge kampene mot gruppevinner Italia, ble det revansje med seier og uavgjort mot Frankrike. Dette holdt til å få bli nummer to i gruppen, det beste kvalifiseringsresultatet til da, og få plass i omspillet, men Russland vant begge kampene. EM i 2001 ble imidlertid et steg tilbake igjen, med tap for nyopprykkete Serbia og Montenegro borte, men med hjemmeseier over Danmark fikk man igjen tredjeplass i gruppa og en omspillplass. I omspillet ble man utklasset med 2-5 og 1-5 av Sverige. Michael Käld tok over landslaget etter denne sesongen. Han fikk ingen god start; kvalifiseringen til VM i 2003 ble en komplett katastrofe, og Finland endte sist, også bak Sveits. Finland slapp imidlertid å spille kvalifisering om nedrykk til klasse B, da klasse A ble utvidet fra 16 til 20 lag. Dermed kunne Finland fortsatt kvalifisere seg til EM i 2005. Her fikk Finland kraftig fremgang; de spilte uavgjort mot Sverige for første gang siden 1999, og selv om de bare ble nummer tre i gruppen, slo de ut Russland i omspillet. I det første offisielle sluttspillet gjorde Finland det sterkt, og kom videre fra gruppespillet etter å ha slått Danmark på innbyrdes oppgjør. I semifinalen tapte Finland 1-4 for de regjerende mestrene Tyskland. Finland hadde muligheten til å kvalifisere seg for sitt første VM i 2007 med seier i siste kamp mot Danmark, men tapte 0-1. Tidligere i kvalifiseringen hadde Finland satt seg selv i en vanskelig posisjon med tap 0-1 hjemme for Spania, et lag som ikke hadde kvalifisert seg til mesterskap siden 1997. Finland sto som vertsnasjon for EM i 2009, noe som Käld anså som en glimrende mulighet til å prøve ut nye spillere og skape entusiasme rundt laget. Mesterskapet ble en anstendig suksess for hjemmelaget. De slo Danmark i gruppespillet igjen, og de beseiret også Nederland. Et tap for Ukraina hadde ingen betydning, da Finland allerede hadde vunnet gruppen. I kvartfinalen møtte Finland imidlertid England, og tapte 2-3, akkurat som i 2005. Dette resultatet indikerte at Finland var i ferd med å ta skrittet opp til de store landene, og i FIFAs verdensranking for kvinner ligger Finland pr. januar 2010 på 16. plass. Käld trakk seg i november 2009, etter at Finland hadde vunnet sine fire første kamper i kvalifiseringen til VM 2011. Andrée Jeglertz fra Sverige tok over i januar 2010 og har kontrakt fram til EM 2013. Jeglertz gikk på noen svært dårlige resultater i Algarve Cup; laget tapte 0c for Tyskland, det største tapet på ni år, og tapte også for Romania i kampen om 7. plassen. I VM-kvalifiseringen så det bedre ut med uavgjort i Italia på våren 2010 – 0-0 hjemme hadde vært nok for å gå videre til neste kvalifiseringsrunde – men Finland tapte 1-3 og røk dermed ut tross seire over gruppas tre prügelmädeln Portugal, Slovenia og Armenia. Finland har en spesielt dårlig statistikk mot sine naboer i Norden. Finland har aldri slått Sverige i de 31 landskampene som har blitt spilt mellom 1974 og 2010, og de har ikke slått Norge siden 1988. Finland har imidlertid vunnet tre av sine fem siste kamper mot Danmark. Tom Erik Andersen. Tom Erik Andersen (født 3. august 1964 i Drammen) er en norsk billedkunstner. Andersen er utdannet fra Asker Kunstskole og har vært elev hos Kjell-Eivind Vang og Oddmund Raudberget. Andersen er mest kjent for sin surrealistiske billedverden. Man finner hans særegne figurer i situasjoner som fanger vår oppmerksomehet. Andersen har skapt et formspråk som er gjenkjennelig. Bildene er ofte er melankolske, men man finner gjerne en humoristisk undertone i mange av hans arbeider. Tom Erik Andersen arbeider også med skulptur og installasjoner. Disse har ofte blitt oppfattet som provoserende og har tatt for seg temaer som blant annet sosial urettferdighet, dødsstraff og religiøs fundamentalisme. Andersen kan oppfattes som en samfunnsengasjert og politisk motivert kunstner. Skolepensum. Installasjonen; «The children of our world» er gjengitt i læreboken "Dialogos", på forlaget Fag og kultur for niende klassetrinn i den norske grunnskole. Aktiviteter. Tom Erik Andersen har samarbeidet med flere organisasjoner gjennom sitt arbeid. Han har blant annet jobbet med Amnesty International, LEVE og Norges Blindeforbund. Andersens bilder har også vært benyttet som bokomslag og illustrert artikler i fagtidsskrifter. Han var offisiell festivalkunstner under Drammen Elvefestival 2007. Innsettelsen av Barack Obama som president 2009. Innsettelsen av Barack Obama som president fant sted 20. januar 2009 etter bestemmelsene i den amerikanske grunnloven. Den tradisjonelle amerikanske innsettelsesseremonien markerte begynnelsen på Barack Obamas første periode som president i USA, samt Joe Bidens første periode som visepresident. Temaet for innsettelsen var «En frihetens gjenfødelse», som også markerer at det er 200 år siden Abraham Lincolns fødsel. Innsettelsesseremonien. Folkemengde på vei nedover 18th Street i Washington, DC mot National Mall for å bivåne innsettelsesseremonien Vålerenga Trolls. Vålerenga Trolls ble grunnlagt i 1983 under navnet Oslo Trolls, av en kameratgjeng fra Lambertseter og Oppsal. Laget er dermed eldst i Norge hva gjelder organisert amerikansk fotball. Laget spiller sine hjemmekamper på Jordal kunstgressbane i Oslo. Senior. Det første offisielle NM ble holdt i 1986, og Trolls vant de fire første årene, før tre år der erkerivalen Oslo Vikings tok gullet. Trolls hadde sin andre storhetstid på 90-tallet, og vant NM i årene 1993-1997. I denne perioden gikk klubben også inn i Vålerenga. I 1998 mistet laget en rekke spillere, og tapte NM-gullet til Oslo Vikings igjen. Så fulgte et par oppbyggingsår der klubben måtte bygges opp fra bunn av. Det skulle gå tre NM-finaler uten at Trolls var representert, og enda en uten gull, før pokalen endelig kunne hentes hjem etter 2003-sesongen. Dette var klubbens 10. NM-gull i Senior, mer enn noen andre lag i Norge. Etter 2005-sesongen kom klubbens andre store generasjonsskifte. En del spillere ga seg, og den påfølgende sesongen ble en trist affære med en rekke store tap, både i den norske serien og i Europa-cupen. I 2007 valgte klubben å stille i andredivisjon for å bygge opp laget igjen, og endte til slutt som nummer tre i denne serien. I 2008 fortsetter gjenoppbyggingen som på sikt vil få Trolls tilbake i toppen igjen. I 2009 stilte Trolls i 1. Divisjon, gruppe B, og ble nummer 5 i serien. Junior. Junioraktiviteten i Trolls har alltid ligget i forkant, og Trolls har vært en pådriver i utviklingen på juniornivå opp gjennom tidene. Det første NM for U19 ble avholdt i 1994, og det første U16-NM i 2001. Vålerenga Trolls har totalt 7 U19-gull og 4 U16-gull. Vålerenga Trolls var også i noen år den eneste klubben som drev med fotball på U13-nivå i Norge, inntil da det høsten 2007 for første gang ble avviklet en offisiell turnering for dette alderstrinnet. Trolls, Hamar Ruins og Eidsvoll 1814s stilte lag, men i 2008 var det kun Trolls og 1814’s som stilte. I 2009 deltok tre lag: Trolls, 1814s og Oslo Vikings. Fra 2010 var det ny aldersinndeling; U14. Trolls vant serien som besto av tre lag, Trolls, Oslo Vikings og Kristiansand Gladiators. Cheerleading. Cheerleading startet Trolls med i 1997, og laget har vært representert i NM hvert år siden, uten å ha nådd helt til topps foreløpig. Jimmy Hogan. James «Jimmy» Hogan (født 16. oktober 1882 i Nelson, Lancashire – død 30. januar 1974 i Burnley, Lancashire) var en engelsk fotballspiller og trener. Han blir regna blant de store pionerene i europeisk fotball. Som fotballspiller hadde han noe suksess, og det beste var muligens da han var på laget til Fulham som kom til semifinalen i FA-cupen 1908. Men det var som manager han gjorde det bra. Han var trener for BSC Young Boys, Servette FC, FC Nordstern Basel og FC Lausanne-Sport i Sveits. I tillegg var han ansvarlig for en av tre regionale trenergrupper som forberedte landslaget til fram mot OL i 1924. Denne perioden var den beste i Sveits' fotballhistorie. Han første også til finalen i OL 1936. Før dette hadde han vært en periode i Fulham. I november 1936 ble han manager i Aston Villa. Sesongen før hadde Aston Villa rykka ned, men Hogan førte dem opp igjen i løpet av to sesonger. Han var manager i Villa til 1939. Han trente også, FC Dordrecht, MTK Budapest FC og Dresdner SC. Italias kvinnelandslag i fotball. Italias kvinnelandslag i fotball representerer Italia i internasjonal fotball for kvinner. Italia er det eneste kvinnelandslaget som har kvalifisert seg til samtlige EM per 2009. Italia startet relativt tidlig med kvinnefotball, og var blant de beste lagene allerede i 1969, da de ble uoffisielle verdensmestre. Til sammenlikning var kvinnefotball forbudt i Tyskland det året, og det var 9 år til Norges landslag ble dannet. I 1984 ble det arrangert EM som, enda det ikke var offisielt, da bare halvparten av UEFAs lag deltok, regnes med av flere. Italia kom til semifinale, der de tapte mot Sverige. I 1987 gjentok de bedriften, og nok en gang tapte de mot den blivende europamesteren, denne gangen Norge. Italia så ut til å bli den evige tapende semifinalist da de også i 1989 tapte semifinalen, nok en gang for den blivende europamester, denne gangen Tyskland. Denne gangen ble det imidlertid jevnere, Italia tapte semifinalen på straffespark. Samme år var Italia med i det første offisielle VM i Kina. Nok en gang tapte de på straffesparkkonkurranse, nok en gang tapte de mot Norge, denne gangen i kvartfinalen. Da Italia arrangerte EM i 1993, var de ikke i det øverste favorittsjikt. De kvalifiserte seg til semifinalen gjennom å først vinne 3-2 hjemme mot England, for deretter å slå dem 3-0 borte. I semifinalen møtte Italia Tyskland, og nok en gang gikk kampen til straffesparkkonkurranse. Denne gangen var det Italia som vant, og de kom til sin første offisielle finale. Der møtte Italia nok en gang Norge. På tross av hjemmefordel, tapte Italia 0-1, og måtte nøye seg med sølv. I EM i Tyskland lyktes imidlertid ikke Italia å gjenta bedriften, og de tapte kvartfinalen mot Norge klart. På grunn av det dårlige resultatet i EM, ble ikke Italia kvalifisert til VM i Sverige, som baserte seg på resultatet i EM. Mangelen på VM-deltakelse førte igjen til at Italia ikke var med i OL i 1996. Italias neste mulighet til kvalifisering var EM i Norge og Sverige 1997. Italia vant sin gruppe, og havnet i gruppe med Norge, Danmark og Tyskland. Overraskende nok lykkes Italia å kvalifisere seg sammen med Tyskland, og på bekostning av Norge. Italia slo Spania i semifinalen, og møtte Tyskland igjen i finalen. Finalen tapte Italia 0-2. Etter finaletapet gikk det dårligere for Italia, som ikke lyktes å komme videre fra gruppespill i et sluttspill før 2009. I VM har ikke Italia lyktes å kvalifisere seg til de to siste sluttspill. Dermed har Italia heller ikke kommet til OL verken i 2004 eller 2008. I EM i 2001 var laget svært nær, men Norge gikk foran på målforskjell. I 2005 tapte Italia samtlige kamper i sluttspillet. Italia kom til kvartfinalen i EM i Finland, men tapte 1-2 for europamestrene Tyskland. Det var Tysklands knappeste seier i turneringen. Italia fortsatte i kvalifiseringen til VM i 2011 å markere seg som et av de bedre lagene. De vant sin gruppe greit med bare en uavgjort mot Finland som poengtap. Deretter møtte de Frankrike, men tapte hjemme etter 0-0 borte i kvalifiseringen. Italia måtte da ut i oppsamlingsheat for videre kvalifisering. Wiehengebirge. Wiehengebirge er et skogkledd høydedrag som løper i øst-vestlig retning på grensa mellom de tyske delstatene Niedersachsen og Nordrhein-Westfalen. Høydedraget strekker seg fra nord for byen Osnabrück i vest til Minden i øst. Wiehengebirge regnes som det nordligste av de tyske Mittelgebirge. Wavefield Inseis. Wavefield Inseis AS er et norsk selskap som produserer global marin seismikk. Selskapet opererer, per 2008, seks seismikkfartøy og kan levere seismikk i 2D, 3D, 4D, multi-azimuth og wide-azimuth, og tilbyr både exclusive og multi-client oppdrag. Selskapet ble kåret til årets gasellebedrift i 2008. Selskapet ble strøket fra notering på Oslo Børs etter at det i 2009 ble oppkjøpt av CGGVeritas. St Peter's College (Auckland). St Peter's College er en katolsk skole i Auckland på New Zealand kun for gutter. Skolen underviser elever på klassetrinn 7 til 13. Skolen er en av New Zealands katolske skoler skoler. Skolens motto «To Love and To Serve» ("Amare et Servire") er delt med noen andre skoler i Auckland. Geco-Prakla. Geco-Prakla var et seismikk selskap for petroleum eksplorasjon. Selskapet ble etablert som Geoteam-Computas Ltd. A.S. den 13. desember 1972. Navnet ble senere endret til Geophysical Company of Norway eller Geco. Anders Farestveit var grunnlegger og CEO. Geco ble slått sammen med Statex (eiet av Statoil og Kongsberg Våpenfabrikk) i 1977. Schlumberger Limited kjøpte opp selskapet i 1986. Dette førte til sammenslåing med Merlin Geophysical (Seismic Profilers), som var blitt kjøpt opp av Schlumberger året før. Deretter ble selskapet slått sammen med Delft Geophysical, Prakla-Seismos og Seismograph Services Ltd. I 2001 ble Geco-Prakla slått sammen med Western Geophysical divisjonen av Baker Hughes i et joint venture kallt WesternGeco. Apurímac. Apurímac (spansk: "Río Apurímac", uttales:) («"apu"»=guddom «"rimac"»=orakel, taler) er ei elv i Peru. Elva har utspring fra isbreer på nordsiden av Nevado Mismi, et 5 597 meter høyt fjell i provinsen Arequipa i det sørlige Peru, mindre enn 160 kilometer fra Stillehavet. Apurímac er den fjerneste kilden til Amazonas, verdens største elvesystem. Elva renner i en hovedsakelig nordvestlig retning, forbi byen Cuzco, i trange kløfter opptil 3 000 meter dype (dobbelt så dype som Grand Canyon i USA). Elveløpet blir ofte avbrutt av stryk og fossefall. Etter 730,7 km løper Apurímac sammen med elva Mantaro og danner elva Ene (ved), 440 meter over havet. Sideelva Mantaro er utbygd med Mantaro-demningen, et av landets største vannkraftverk. Ene løper senere sammen med elva Perené på 330 moh og danner elva Tambo. På 280 moh løper den sammen med elva Urubamba og danner elva Ucayali, som er en av Amazonas' hovedtilløpselver. Noen ganger blir også elvene Ene og Tambo regnet som en del av Apurímac, og regnet på den måten har elva en samlet lengde på. Windows Home Server. Windows Home Server er en forbrukerutgave av Microsoft sitt operativsystem for servere, Windows Server 2003. Det er bygget på det samme operativsystemet som ordinære forretningsutgaver, men har funskjonalitet spesielt laget for hjemmebruk. Virkemåte. I motsetning til domenestrukturen ordinære Microsoft servere operer etter benytter Homeserveren egne agenter på tilknyttede maskiner. Agentene settes opp med hvilken Homeserver de skal tilknyttes og forholder seg utelukkende til denne. Via denne agenten kan man også starte Homeserver-konsollen der man kan styre og konfigurere serveren. Brukergrensesnitt. Homeserveren har et eget konsoll som også kan aksesseres via Homeserver-agenten på de aktuelle maskinene. Denne gir tilgang til konfigurasjon av brukere, disk, backup, maskiner, så vel som oppsett av tilleggsprogramvare og alle innstillinger, som f.eks dynamisk DNS-adresse. For de som foretrekker ubegrenset tilgang til konfigurasjon av operativsystemet kan man logge på serveren på ordinær måte dersom den har mus/tastatur og skjerm eller man kan benytte fjerntilgang via RDP. Produsenter/Hardware. Homeserver ble i utgangspunktet laget for å kun distribueres ferdig installert på maskiner fra OEM-er eller systembuilders. Flere av disse har levert hardware med tilpassede utgaver av Homeserver. The Sunshine State. "The Sunshine State" er den 73. episoden i den amerikanske tv-serien Prison Break og ble sent på luften 22. desember 2008. Handling. Lincoln gjør alt han kan for å hjelpe Michael. Han har gått sammen med Gretvchen, Self og Bagwell og de har dratt til Miami for å få tilbake Scylla. Mahone blir også med dem. Samtidig våkner Michael opp i en villa 60 miles vekke fra sivilisasjonen. Der møter han en psykiater som prøver å få Michael til å bli med ”The Company”. I tillegg får han høre, ikke bare at moren jobbet for The Company, men også at hun fortsatt lever. Sara blir kidnappet av Generalens datter, Lisa, som sier hvor Scofield er fanget. Michael rømmer fra det stedet han er fanget, med hjelp fra Sara. Gretchen finner mannen som stjal Scylla, og I hemmelighet lager en plan med han om å fange timet, Lincoln, Self og Bagwell. Når planen går som den skal, bestemmer Gretchen seg for å skifte side igjen og blir skutt av kjøperen, som blir drept av Mahone med en gang. Gretchen blir igjen, skadet, med de døde kroppene når politiet kommer. På slutten av episoden snakker Lincoln med moren sin over telefonen uten å vite at det er henne, og sier at han skal komme etter henne. Moren, Christina Rose Scofield, blir på slutten sett med Scylla i den ene hånden mens hun forteller han at hun akkurat har snakket med sønnen hennes til livvakten sin. Neste episode av Prison break vil gå på luften om våren 2009 i USA. NM medaljevinnere på 100 meter friidrett. Dette er liste over medaljevinnere ved norgesmesterskap i friidrett utendørs på distansen 100 meter. __TOC__ Transistorradio. En transistorradio eller kun «transistor» er en forkortelse for transistorradiomottaker eller transistorradio. Den første kommersielt tilgjengelige transistorradio ble presenteret 18. oktober 1954 av "Regency Division of Industrial Development Engineering Associates of Indianapolis, Indiana". Den het Regency TR-1 og kom i handelen i november 1954 til en pris av US$ 49,95 (tilsvarende US$ 361 i 2005), og ble solgt i omkring 100 000 enheter. Regency TR-1 var en ekte superheterodynmottager med god følsomhet og uten ekstern antenne med fire transistorer. Transistorradioen ble opprinnelig introdusert av Texas Instruments (TI) for å demonstrere transistoren. TI mistet interessen, og transistorradioen ble popularisert av Totsuko (senere omdøpt til Sony). Anvendelsen av transistorer (av den bipolare variant) i stedet for elektronrør som forsterkerelement, betydde at apparatene ble mye mindre og behøvde betydelig mindre energi enn lommeradioer med elektronrør. Den typiske bærbare lommeradio fra 1950-tallet var på størrelse og vekt som dagens (2005) bærbare PCer og inneholdt adskillige tunge (ikke oppladbare) batterier; ett eller flere "A" batterier til rørenes glødestrøm og et stort 45–90 volt "B"-batteri til anodespenning. Til sammenligning var lommetransistorradioen på størrelse med en Walkman og ble i starten forsynt med strøm av et lite 22,5V batteri og senere av det kjente 9V batteri som faktisk ble spesielt designet til transistorradioen. Transistorradioer ble først alment populære tidlig på 1960-tallet, da prisen hadde falt betydelig. Datidens transistorradioer ble normalt kun designet til mellombølgebåndet (ca. 540–1610 kHz) og først senere til kortbølgebåndet (mellom ca. 1 700–30 000 kHz) og FM-båndet (ca. 87,5–104 MHz). I 2005 regnet man med at det fantes ca. 7 milliarder transistorradioer i verden. New Zealand Naval Forces. New Zealand Naval Forces var navnet på en avdeling av Royal Navy. Avdelingen ble opprettet i 1913 og fungerte under dette navnet frem til 1921, da den ble omdøpt til New Zealand Division of the Royal Navy. Opprinnelig var Storbritannia ansvarlig for kolonien New Zealands militære, men i 1846 gikk nybyggerne til innkjøp av New Zealands første kanonbåt. Rundt 1860 ble Waikatoflotilljen og et frivillig havneforsvarskorps opprettet. I 1884 anskaffet koloniadministrasjonen fire spydtorpedobåter og fra 1887 betalte de for skip i Royal Navys Australasian Auxiliary Squadron. Under flåtekappløpet mellom Tyskland og Storbritannia gav det newzealandske folket Storbritannia en slagkrysser, HMS «New Zealand», i gave til Storbritannia. HMS «New Zealand» deltok under Jyllandslaget i 1916. I 1912 argumenterte New Zealands forsvarsminister James Allen i London for etableringen av en egen newzealandsk avdeling i Royal Navy. Selv om marineminsteren Winston Churchill var imot ble avdelingen opprettet av det britiske parlamentet i 1913 gjennom Naval Defence Act of 1913. Loven gav den newzealandske regjeringen tillatelse til å etablere en marineavdeling som falt under det britiske admiralitetet i tilfelle krig. Avdelingen skulle bekostes av New Zealand. Den lette krysseren HMS «Philomel» ble kjøpt fra Royal Navy som treningskip. I 1913 ble den det første skipet i den newzealandske marinen. Etter krigsutbruddet i 1914 eskorterte HMS «Philomel» newzealandske styrker til Samoa for å okkupere den tyske kolonien der. Senere seilte hun under britisk kommando i Middelhavet, Rødehavet og Persiagulfen. Pyanopsia. Festevalen innebar spising av en suppe kokt på ertebelger. Pyanopsia, eller "Pyanepsia" var en årlig høstfestival som ble holdt i antikkens Athen den 7. dagen av "pyanopsion" (oktober) til ære for Apollon. Festivalen hadde opptatt i seg gamle levninger av landsens magi, blant annet to ofringer bestående av en suppe av belger i form av spisende frø, blandet med mel og grønnsaker. I tillegg fantes "eiresin": en gren oliven eller laurbær knyttet sammen med ull farget purpur eller hvitt. På denne hengte man sesongens frukter, kaker, små krukker med honning, olje og vin. Ofringen ble fraktet til Apollons tempel hvor de ble satt ved porten. Antagelig symboliserte ofringene fruktbarhet, og til Apollon i form av hans egenskap som solgud som modnet fruktene. I tillegg ble Horae omfattet av det hele. De var tre gudinner som kontrollerte dagliglivet, og representerte høstens første frukter. Tilsvarende ble dørene til de private hjemmene dekorert med guddommens offergaver. Dekorasjonene på de private dørene kunne heng opptil et år da de ble erstattet av en ny. Begge ofringene ble knyttet til Athens helt Thesevs som etter sigende hadde begynt tradisjonen for å takke Apollon og for å minnes hans seier over uhyret Minotauros. Taixing. Taixing (kinesisk 泰兴; pinyin: "Tàixīng") er et byfylke i byprefekturet Taizhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Masaaki Shirakawa. Masaaki Shirakawa (白川方明 Shirakawa Masaaki, født 27. september 1949 i Japan) er er guvernør for Japans sentralbank. Hans nominasjon til posten ble approbert 9. april 2008. Etter videregående utdannelse i Kokura studerte Shirakawa ved Universitetet i Tokyo, der han tok en akademisk grad i økonomi. Han begynte å arbeide for den japanske nasjonalbank i 1972, og tok senere en mastergrad i økonomi ved University of Chicago. Han leder blant annet bankens avdeling i Ōita og var også en periode stasjonert utenlands, i New York City. Shirakawa ble medlem av fakultetet ved Universitetet i Kyoto i 2006, men vendte tilbake til nasjonalbanken i 2008. Solveig Toms. Solveig Toms (født Solveig Wennevold, 6. juli 1914) er en tidligere norsk friidrettsutøver som deltok i sprint og hoppøvelser. Hun representerte klubben Oslo IL. I løpet av karrieren vant hun 12 individuelle norgesmesterskap fordelt på 3 på 60 meter, 3 på 100 meter, 1 på 200 meter, 1 på 80 m hekk og 4 i høyde uten tilløp. Toms tok ytterligere 4 andre medaljer i NM. Hun representerte også Norge i EM i friidrett i 1938 på 200 meter og 4x100 meter stafett hvor laget oppnådde en 5. plass. Den beste individuelle plassringen oppnådde hun i EM i 1946 på hjemmebane i Oslo på 200 meter hvor hun kom til semifinalen. Hun deltok også på 100 meter i mesterskapet. Ålands regjeringssjef. Ålands regjeringssjef (svensk: "Ålands lantråd") er leder for regjeringen på Åland, en autonom del av Finland. Det er det ålandske lagtinget som velger regjeringen og regjeringssjefen, ikke regjeringssjefen direkte. Regjeringssjefen har blitt valgt etter et parlamentarisk prinsipp siden 1988. Sølvtøy. Sølvtøy er bestikk, tallerkener, lysestaker og annet laget av sølv (sterlingsølv). Begrepet utvides noen ganger til også å omfatte gjenstander laget av rustfritt stål. Sølvtøy krever en god del vedlikehold, da sølvet anløper og må pusses for hånd. Uforsiktig eller maskinell pussing kan ødelegge patinaen og slite sølvplett helt bort. Sølvtøy har alltid hatt høy verdi i forhold til vekt og volum, og dermed vært attraktivt for plyndrere og innbruddstyver. Murciansk. Muricansk (også kjent som Murciano og panocho er et språk som snakkes i sørøstlige Spania. Dette språket er resultatet av sammenslåingen av mozarabisk på katalansk og spansk språk. History. Fra andre århundre A.C. Tale Latinsk språk var annerledes i det sørøstlige Spania enn i resten senere på grunn av invasjonen av den iberiske halvøya fra muslimer fusjonert med mozarabisk, i det trettende århundre riket av Castilla og kronen av Aragon reconquered kongeriket Murcia, den repopulation castillianske og katalansk påvirket hva enormemte resultere i fusjon med katalansk og spansk språk Tekster på Murcia. Pa esfisar quatro espigas arroyás y pegás a la terra? y ni tampoco, siquiá, sombra d'ella... Pa esfisar la laera?, ai sin una matuja... Pa esfisar que s'embisten, de pelás, las peñas!... qu'a mí no me quea ni un soplo d'aliento, ni e que me menten, siquiá... la cosecha que yo pué que nunca pise más la senda, ni pué que la pase, si no es que d'entre quatro, ya moerto, me se llevan... que no he d'ir, po mi busto, y si en crus me lo ruegas, por esa sendica por ande se jueron, Por esa sendica se jue aquel zagal que murió en la guerra... Por esa sendica se jue l'alegría... ¡Por esa sendica vineron las penas!... No te canses, que no me remuevo; y'esfisar si es pa siempre!... ¡a ver si no m'espertara! Admiralitetet (Storbritannia). Flagget til "Lord High Admiral". Admiralitetet ("Admiral of England", senere "Lord Admiral" og "Lord High Admiral") var tidligere ansvarlig for Royal Navy og ble opprettet omkring 1400. Admiralitetet ble i 1964 innlemmet i Ministry of Defence sammen med War Office og Air Ministry. I 1546 opprettet Henrik VIII et "Council of the Marine", senere "Navy Board", for å føre tilsyn med flåten, men Lord High Admiral beholdt operativ kommando. Han var en av de ni "Great Officers of State". I 1628 gjorde Karl I om embetet, slik at kontrollen gikk over til en komité, "Board of the Admiralty". Embetet Lord High Admiral bestod, men var oftest ikke besatt. Frem til 1709 ble det flere ganger utnevnt en Lord High Admiral for kortere perioder, men etter det året har det bare vært ytterst få tilfeller, og den siste var den fremtidige Vilhelm IV på begynnelsen av det 19. århundre. Medlemmer av komitéen ble kjent som "Lords Commissioners of Admiralty", og var en blanding av militære, kalt "Naval Lords" eller "Sea Lords" og sivile, gjerne politikere. Lederen fikk tittelen "First Lord of the Admiralty", og var medlem av regjeringen. Siden 1806 har First Lord of the Admiralty alltid vært sivil, mens øverstkommanderende for marinen fikk den nye tittelen "First Sea Lord". I 1831 ble Navy Board avskaffet, og dets oppgaver ble underlagt Admiralitetet. Admiralitetet ble i 1964 innlemmet i Ministry of Defence sammen med War Office og Air Ministry. Innenfor departementet er disse delt i tre komitéer, Admiralty Board, Army Board og Air Force Board, som alle ledes av "forsvarsministeren. Liste over hoppbakker i Norge. Liste over hoppbakker i Norge omfatter alle nåværende og tidligere norske hoppbakker med K-punkt minimum 80 meter. I tillegg er det også tatt med de største hoppbakkene i de fem fylkene som ikke har så store bakker som K80. Det har eksistert over tusen oppbygde hoppbakker i Norge. Mange av hoppbakkene er imidlertid enten revet eller gått ut av bruk i dag, og mange bakker har foreldet bakkeprofil i forhold til dagens standard. Et flertall av de større hoppbakkene i Norge ligger på Østlandet, men det finnes eller har eksistert hoppbakker av varierende størrelse over hele landet, i de fleste kommuner. Verdens største hoppbakke er skiflygingsbakken i Vikersund, med bakkerekord 246,5 meter, satt av Johan Remmen Evensen under prøve-VM 11. februar 2011. Norges største hoppbakker. For hoppbakker som har vært arena for verdenscuprenn mer enn et par ganger regnes anerkjent bakkerekord kun for hopp gjort i verdenscuprenn eller større mesterskap. I tilfeller der det er gjort lengre hopp i konkurranser på lavere nivå, se referanser for ikke anerkjent bakkerekord. Referanser/enkeltkilder. Hoppbakker i Norge Hoppbakker Bremanger Idrettslag. Bremanger Idrettslag er et idrettslag i Bremanger kommune som ble stiftet i 1945. Laget arbeider innenfor flere idretter. De har et fotballag som spiller i 5. divisjon herrer og et damelag i 3. divisjon. Det er også fotballag for alle aldersgrupper. Andre idretter som B.I.L har er håndball og volleyball. Hvert år siden 2005 har Bremanger IL arrangert vetenløpet som blant andre Odd Bjørn Hjelmeset og Jon Tvedt har deltatt i. Fotball. Bremanger spiller hjemmekampene sine på Bremanger stadion på Hauge. Robert Mulligan. Robert Mulligan (født 23. august 1925, død 20. desember 2008) var en amerikansk filmregissør. Mulligan vokste opp I New York City og studerte ved Fordham University før han tjenestegjorde United States Marine Corps under andre verdenskrig. Mulligan begynte i CBS på slutten av 1940-tallet. Han debuterte som regissør i 1951 på et ukjent antall episoder av tv-serien "Goodyear Television Playhouse", og hadde sin filmdebut med "Fear Strikes Out" (1957). En av hans mest kjent filmer var "To Kill a Mockingbird" (1962), en film som han ble Oscar- og Golden Globe-nominert for. For samme film vant han en Gary Cooper Award ved Filmfestivalen i Cannes. Han er også kjent for TV-filmen "The Moon and Sixpence" fra 1959 som innbrakte ham en Emmy-pris. Dramafilmen "The Spiral Road" (1962) nevnes også som en av hans mest kjente. I 1991 regisserte han "The Man in the Moon", som skulle bli hans siste film. Reese Witherspoon hadde sin filmdebut i denne filmen. Han døde av en hjertesykdom den 20 desember 2008, 83 år gammel. Han var bror til skuespilleren Richard Mulligan, kjent fra komiserien "Forviklingar". Blood Sugar Sex Magik. "Blood Sugar Sex Magik" er det femte studioalbumet av det amerikanske rockebandet Red Hot Chili Peppers. Albumet ble produsert av Rick Rubin og ble sluppet 24. september 1991. Det var bandets første album på plateselskapet Warner Bros. Records. Musikkstilen på "Blood Sugar Sex Magik" avviker sterkt fra musikkstilen på det forrige albumet, "Mother's Milk", og benytter i bare liten grad heavy metal-riff. "Blood Sugar Sex Magik" nådde tredjeplass på Billboard 200 og har per 2008 solgt i over tretten million eksemplarer verden over. Det var med dette albumet Red Hot Chili Peppers gjorde sitt store gjennombrudd på den internasjonale musikkscenen og ble kjente verden over. Flere av sangene fra albumet ble store hitsingler, som «Under the Bridge», «Give It Away», «Suck My Kiss» og «Breaking the Girl». Gitarist John Frusciante sluttet i bandet midt under en turne i 1992, og kom ikke tilbake før i 1998, på grunn av den psykiske påkjenningen albumets popularitet ga ham. "Blood Sugar Sex Magik" er anerkjent som et av de mest innflytelsesrike albumene fra den alternative rock-eksplosjonen på begynnelsen av 1990-tallet. Det er også bandets mest kritikerroste; for eksempel skrev Steve Huey fra Allmusic at "Blood Sugar Sex Magik" «...sannsynligvis er det beste albumet Chili Peppers noen gang kommer til å lage». Sporliste. Alle sanger er skrevet av Red Hot Chili Peppers, unntatt hvor annet er oppgitt. One Hot Minute. "One Hot Minute" er det sjette studioalbumet av den amerikanske rockegruppa Red Hot Chili Peppers, sluppet 12. september 1995 på Warner Bros. Records. Albumet er det eneste hvor tidligere Jane's Addiction-gitarist Dave Navarro bidrar. "One Hot Minute" inneholde færre referanser til seksuelle tema enn de foregående albumene, og utforsker istedet dypere og mørkere emner som narkotika, depresjon, angst og sorg. Heavy metal-riff benyttes også. Vokalist Anthony Kiedis, som gjenopptok sitt kokain- og heroinmisbuk i 1994 etter mer enn fem år uten narkotika, reflekter i sine tekster mye over dop og dets grusomme virkninger. "One Hot Minute" var kommersielt sett en skuffelse til tross for å ha gitt bandet tre nye hitsingler og nå fjerdeplass på Billboard 200. "Blood Sugar Sex Magik" hadde solgt dobbelt så mange eksemplarer som "One Hot Minute" og mottok bedre anmeldelser. Navarro ble til slutt sparket fra bandet i 1997 på grunn av forskjeller i musikkstil. Stephen Thomas Erlewine fra Allmusic sa at «"One Hot Minute" er musikalsk sett like ambisiøst som "Blood Sugar Sex Magik", men er enda mer ufokusert, noe som gjør det til det minst spennende av alle bandets album». Sporliste. Alle sanger er skrevet av Red Hot Chili Peppers. Biomateriale. Biomaterialer er en stor gruppe av spesialiserte materialer som brukes til kunstige kroppserstatninger. De mest kjente anvendelsene er som tannerstatninger (tannrestaureringsmaterialer), kunstige hofteledd, hjerteklaffer, øyelinser og karstenter (f.eks. for blodkar på hjertet). Biomaterialprodukter som er helt eller delvis inne i kroppen, og som skal fungere der over tid, kalles implantater. Definisjon. Det er mange definisjoner på begrepet biomaterialer. Den vanligste i dag er basert på en konsensusdefinisjon fra ' i 1992 (Consensus definition, 2nd Biomaterials Consensus Conference, 1992, Chester, UK) Det anvendes en rekke uttrykk i forbindelse med forskning på biomaterialer, f.eks. ”biomimetiske materialer”, ”nanomaterialer”, ”molekylært biokonstruerte materialer”, ”smarte materialer” og ”funksjonelle materialer”. Utviklingen av materialer. Materialer som brukes til kunstige kroppsdelserstatninger har vært brukt i årtusener, men var neppe i utstrakt bruk. De første kunstige materialene som ble brukt på mennesker var trolig tannerstatninger laget av naturlig forekommende materialer, f.eks. dyre- eller mennesketenner. Odontologi har lang tradisjon for å anvende ulke typer materialer, noe som har gjort at fagfeltet er ledende på flere områder i biomaterialforskning. Tannfyllingsmaterialer var i rutinemessig bruk allerede rundt 1900. De var også de første biomaterialene som ble dekket av formelle kravspesifikasjoner (standarder). Rundt 1900 ble de første metallplatene for behandling av beinbrudd introdusert. Leddproteser ble forsøkt på 1930-tallet, men disse ble først videreutviklet for klinisk bruk på 1960-tallet da mer egnede materialer og produksjonemetoder ble tilgjengelige. De første kunstige biomaterialene var kjente konstruksjonsmaterialer som stål og andre metaller, f.eks gull. Senere ble det brukt keramer og syntetiske polymerer. Komposittmateriale (blandingsmaterialer) er spesielt aktuelt som tannfyllingsmaterialer. I dag er utviklingen rettet mot spesialtilpassede materialer, gjerne bygget fra grunnen av med tanke på spesifikke egenskaper som trengs i kroppsmiljøet. Nanoteknologi gir muligheter for å utvikle materaler med egnede egenskaper. Det blir også aktuelt å benytte styrt vevsbygging, enten i eller utenfor kroppen; ”tissue engineering” eller ”biomedical engineering”. Da brukes et vekststativ av et biomateriale ("scaffold") der celler kan vokse inn under påvirkning av vekstfaktorer, og slik danne et nytt vev med ønsket form. Dette visker ut grensene mellom biologi og tradisjonell materialteknologi. Biokompatibilitet. Det er foreslått justeringer av definisjonen for å tilpasse seg nye klasser av materialer, f.eks. slike som er basert på styrt vevsbygging. Standarder og kravspesifikasjoner. ISO – "International Organization for Standardization" – utvikler og publiserer standarder også innen det medisinsk/odontologiske fagområdet (”Health care techology”). ISO gir ut både produktstandarder for spesifikke produkttyper og prosedyrestandarder, f.eks. for testing av biokompatibilitet (ISO 10993-serien). For odontologiske materialer er det i tillegg en egen standard for biologisk testing (ISO 7405). Formell regulering av biomaterialer. Biomaterialer inngår i begrepet medisinsk utstyr, slik det er definert i EUs direktiv for medisinsk utstyr. Direktivet omfatter de aller fleste biomaterialer som ikke er definert som legemidler eller kosmetikk. Direktivet har primært en handelsteknisk innretning og som omhandles på EUs nettsider for industri og virksomheter: '. Direktivet hjemler overvåkning og kvalitetskontroll av produktene, noe som er tillagt produsentene via godkjenning fra et teknisk kontrollorgan (meldt organ, "notified body") og en overordnet fagmyndighet ("competent authority"). I Norge er det Helsedirektoratet som er overordnet '. I USA har ' lignende funksjoner som regulatorisk myndighet. Forskningsvirksomhet. Forskning innen biomaterialer er utpreget tverfaglig og involverer f.eks. fag innen biologi, materialteknologi, toksikologi, materialprøving og klinisk medisin og odontologi. For odontologiske materialer har "Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer (NIOM)" en sentral rolle i både forskning og standardiseringsarbeid. Det finnes ingen institusjon med lignende rolle for andre medisinske materialer i Norge og Norden. Ved ved Universitetet i Bergen finnes forskningsgruppen '. Gruppen samarbeier med fagmiljø ved helseforetakene, bl.a. Haukeland Universitetssykehus og Nasjonalt register for leddproteser som overvåker den kliniske varigheten av ulike leddproteser. ' er et samarbeidsprosjekt innen kliniske biomaterialer. Også bivirkninger av odontologiske materialer inngår i forskningsfeltet, via ". Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo har en ' som spesielt arbeider med overflateforhold på tannimplantater. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og St. Olavs hospital har ' som bl.a. arbeider med individtilpassede hofteproteser. Industrielle aktører. Det er mange store, oftest flernasjonale firma som utvikler og markedsfører produkter der biomaterialer inngår. De fleste firma har egne, store utviklingsmiljø innen biomaterialbaserte produkter, og de samarbeider ofte med akademiske forskningsmiljø. Mange firma som er spesialiserte innen ortopedisk kirurgi (f.eks. leddproteser, utstyr for bruddbehandling) og innen odontologi (f.eks. tannimplantater, fyllingsmaterialer). Queich. Queich er en elv i Rheinland-Pfalz i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra venstre med en lengde på 52 kilometer. Elven har sitt utspring i Wasgau i de sørlige delene av Pfälzer Wald ved Hauenstein og munner ut i Rhinen ved Germersheim. Sammen med elvene Speyerbach, Lauter og Schwarzbach danner den nedslagsfeltet i Pfälzer Wald. Elven renner gjennom byene Landau, Germersheim og Annweiler. Sauer (elv). Sauer er en elv i Frankrike (Alsace) og Tyskland (Rheinland-Pfalz) og en av sideelvene til Rhinen. Elven har ein total lengde på 70 kilometer, og den øvre delen i Tyskland blir kalt Saarbach. Sauer har sitt utspring i Pfälzer Wald nær den franske grensen, sør for Pirmasens. Sauer renner inn i Frankrike nær Schönau og fortsetter gjennom Wœrth og nord for Haguenau. Elva munner ut i Rhinen i Seltz, på motsatt side av der elven Murg munner ut. Ernie Ball. Sherwood Roland «Ernie» Ball (født 1930 i Santa Monica, død 9. september 2004 i San Luis Obispo) var en gründer, musiker og innovatør fra California i USA. Han begynte som musiker på klubber og lokal-TV, og med å lage musikkinstrumenter og tilbehør. En av de mest kjente bassene fra Ernie Ball; modellen "Stingray", her i femstrengs-utgave. Han åpnet en av de første musikkforretningene i USA som solgte kun gitarer. Han fikk kritikk for at han ikke førte trommestikker og annet utstyr, og ble fortalt at en ren gitarbutikk aldri kunne lønne seg, men fikk kritikerne til å svelge ordene sine da kunder begynte å reise milevis for å komme til butikken hans. Etter hvert ble utstyret hans eksportert til mer enn 70 land. Gitarene og bassgitarene fra Ernie Ball brukes av noen av de mest kjente musikerne i verden. Ball, Ernie Ball, Ernie Ball, Ernie Aabach. Aabach (tidligere kalt "Große Aa") er en 14 kilometer lang elv i Tyskland, og en av sideelvene til Afte. Elven har sitt utspring øst i Nordrhein-Westfalen nær grensen til Hessen mellom Bad Wünnenberg og Marsberg. Herfra renner den nordover gjennom et skogslandskap, som delvis ligger i naturparken Diemelsee. Etter et par kilometer renner elven ut i den kunstige innsjøen Aabachstausee. Elven renner videre nordover og munner ut i Afte rundt 3,5 kilometer nord for Bad Wünnenberg. Aabach renner ut i Rhinen via Afte, Alme og Lippe, mens de små elvene like sør for kilden til Aabach renner til Weser via Hoppecke og Diemel. Viveka Eriksson. Viveka Eriksson (født 18. august 1956) er en ålandsk omsorgsarbeider og politiker (lib). Hun kommer opprinnelig fra Finström, sentralt på Fasta Åland. Hun ble medlem av Ålands lagting i 1995, og var blant annet ordfører i Lagtinget 2001–2005 før hun satt som regjeringssjef 2007–2011. Hun har vært partileder i Liberalerna siden 2003. Hun er gift med tidligere viseregjeringssjef Olof Erland. Liberalerna på Åland. Liberalerna på Åland (lib) er et liberalt politisk parti på Åland. Partiet oppstod da LoS-Liberalerna brøt ut fra Landsbygdens och skärgårdens valförbund (LoS) i 1975, og senere etter valget i 1978 gikk sammen med Mittenliberalerna i Mariehamn og dannet Liberalerna på Åland. Mittenliberalerna i Mariehamn hadde på sin side blitt stiftet i 1968. Siden 2003 har partiet vært ledet av Viveka Eriksson, som var Ålands regjeringssjef 2007–2011. I 2011 gjorde partiet sitt hittil dårligste valg med 19,7 % av stemmene, et fall på 12,9 prosentpoeng og for første gang under 20 %. Gjennom årene har Liberalerna hatt ulike tilknyttede ungdomsgrupper. I dag finnes Ungliberalerna, et nettverk av unge voksne som er aktive i partiet, og ungdomsorganisasjonen Ålands Liberala Ungdomsgrupp (ÅLU), som ble stiftet den 11. oktober 2010. Maiken Caspersen Falla. Maiken Caspersen Falla (født 13. august 1990) er en norsk langrennsløper som har sin styrke i sprint. Falla, som representerer Gjerdrum Idrettslag, behersker både sprint i klassisk og fri teknikk. Falla har ett NM-gull i sprint, har vunnet medalje i fire NM på rad, og har vunnet én verdenscupseier. Falla tok videregående skole på Hovden Skigymnas. Karriere. Falla debuterte i verdenscupen den 29. november 2008 på sprinten i Kuusamo. Hun ble nummer 22, men sitt virkelige gjennombrudd fikk hun en måned senere. Da tok hun en overraskende tredjeplass på sprinten i Düsseldorf, bak Petra Majdič og Natalja Matvejeva. Falla og makkeren Celine Brun-Lie gikk inn til en andreplass på sprintstafetten dagen etter. Hun gikk ankeretappen, og hun ble kun slått med to tideler av Matvejeva. Falla, som da representerte Lørenskog Skiklubb, tok sin første NM-medalje på sprinten i NM på ski 2009, en sølvmedalje bak Celine Brun-Lie. Hun ble også tatt ut til VM på ski 2009, men ble bare nummer 39 på sprinten i fri teknikk, og tok også bronse i junior-VM sprint etter Ingvild Flugstad Østberg og Hanna Brodin. 2009–10-sesongen ble ganske lignende for Falla; hun tok bronse i klassisk sprint i NM, hadde én finaleplass i Kuusamo, og kom til semifinalen i tre av seks internasjonale sprinter i seniorklassen. Hun var også med i junior-VM i sprint noen dager etter NM, men ble slått ut i semifinalen og stod over B-finalen grunnet sykdom. Sykdommen gjorde også at hun ikke deltok i noen andre grener i junior-VM, men tre uker senere ble hun nummer 20 på sprint i klassisk stil i OL. Falla tok et nytt steg opp i verdenstoppen neste sesong, hvor hun tok pallplass i verdenscupen tre ganger og også vant tre sprinter på nasjonalt nivå. Falla var også med på sin første lagsprintseier i Liberec, Tsjekkia, hvor hun og Marit Bjørgen vant med litt over 30 sekunder. Hun tok sølv bak Marit Bjørgen i fri sprint i NM. I VM i Holmenkollen gikk hun sterkt i prologen, men ble nummer tre i sin kvartfinale, og gjorde dermed sin dårligste internasjonale innsats denne sesongen. Likevel ble hun tredje beste norske, og fikk dermed gå lagsprinten i klassisk sammen med Astrid Uhrenholdt Jacobsen, siden Bjørgen sto over. Jacobsen og Falla tok bronse bak Sverige og Finland. Falla hadde også et mål om å bli en god allrounder, og gjorde også enkelte gode løp over lengre avstander, f. eks. 7. plass på 10 km klassisk i den nasjonale åpningen på Beitostølen, men klarte ikke å ta poeng i lengre løp. 2011–12-sesongen har så langt vært et nytt steg framover. Hun ble bedre og bedre i løpet av desember, og tok sin første verdenscupseier individuelt i Rogla i helgen før jul. Falla har kommet på pallen tre ganger på seks starter fram til 21. januar, og er nummer tre sammenlagt i verdenscupen i sprint. Hun vant også sitt første NM-gull under 2012-mesterskapet på Voss, i klassisk sprint. Hun viste også forbedring i lengre løp og tok verdenscuppoeng for første gang med 24. plass under 10 km på Sjusjøen og ble også ble nr. 11 sammenlagt i minitouren i Kuusamo etter å ha nådd semifinalen i sprintdelen. Al-Rayyan. Al-Rayyan Club er en fotballklubb fra Qatar. Klubben spiller på det øverste nivået av profesjonell seriefotball i Qatar og eies av sjeik Abdullah bin Hamad Al Thani. Klubben er lokalisert i byen Ar Rayyan og ble etablert i 1967 etter en sammenslåing. Fotballaget til klubben har vunnet Q-League syv ganger (sist i 1994/1995) Klubben driver også med andre idretter som basketball, volleyball, bordtennis og håndball. Mange kjente spillere har spilt her, for eksempel Fernando Hierro, Frank de Boer og Salomon Olembé. Berit Aalborg. Berit Strøyer Aalborg (født 17. april 1967) er en norsk journalist og tidligere politiker for KrF. Hun var i perioden 1990–92 leder for KrFU. Aalborg ble politisk aktiv i KrFU på 1980-tallet og var i perioden 1990-92 leder for samme organisasjon. Hun tok i 1992, som den første i KrF, til orde for debatt i partiet om homofilt samliv og partnerskapsloven. Hun ble etter dette tildelt Homofrydprisen av LLH. Aalborg, som den gang var 25 år gammel, stod for en verdiliberal linje og mente blant annet at KrF burde bli et kristendemokratisk parti, og ikke bare ha appell til kristenkonservative. Svein Alsaker var blant dem som reagerte sterkest mot Aalborgs politiske ståsted. Han uttalte i 1992 at hun ikke lenger hørte hjemme i KrF og at hun burde finne seg et annet parti. Aalborg forsvant ut av rikspolitikken på 1990-tallet, og jobber i dag (2012) som politisk journalist i NRK. Hun har bakgrunn som politisk journalist i både Aftenposten og Nationen, og har i perioder også vært kommentator. Aalborg har bakgrunn fra flere norske mediebedrifter, og jobbet en periode som informasjonsrådgiver. Hun er utdannet idèhistoriker fra Universitetet i Oslo. Alster (elv). Alster er en elv i Schleswig-Holstein i Tyskland og en av sideelvene til Elbe fra høyre med en lengde på 53 kilometer. Elven har sitt utspring nær Henstedt-Ulzburg i landsbyen Kisdorferwohld om lag 25 kilometer nord for Hamburg. Alster renner sørover og munner ut i Elbe i Hamburg, som ble grunnlagt ved bredden av elven. I sentrum av Hamburg har Alster blitt demmet opp siden 1190, opprinnelig i forbindelse med en vannmølle. I 1235 ble det bygget enda en demning for en annen vannmølle, som endret elven til en innsjø. Alster danner to kunstige innsjøer innenfor bygrensene til Hamburg, kalt Außenalster (Ytre Alster) og den mindre Binnenalster (Indre Alster). I dag er disse innsjøene og de omliggende parkene viktige rekreasjonsområder i hjertet av byen. Alsenz (elv). Alsenz er en elv i Rheinland-Pfalz i Tyskland og en av sideelvene til Nahe fra høyre med en lengde på 57 kilometer. Elven har sitt utspring i Enkenbach-Alsenborn nordst for Kaiserslautern og renner hovedsakelig nordover før den munner ut i Nahe i Bad Münster am Stein-Ebernburg. Av byer langs Alsenz finner man Winnweiler, Rockenhausen og Alsenz-Obermoschel. Alme. Alme er en elv i Nordrhein-Westfalen i Tyskland og en av sideelvene til Lippe fra venstre med en lengde på 50 kilometer. Elven har sitt utspring i Sauerland og renner gjennom byene Büren og Borchen før den munner ut i Lippe ved Paderborn. Aland. Aland er en elv i Sachsen-Anhalt og Niedersachsen i Tyskland og en av sideelvene til Elbe fra venstre. Elven er en fortsettelse av elven Biese (etter Seehausen), som igjen er en fortsettelse av elven Milde. Aland er 27 kilometer lang mens hele Milde-Biese-Aland-systemet er 97 kilometer langt. Aland munner for øvrig ut i Elbe ved Schnackenburg. Agger. Agger er en elv i Nordrhein-Westfalen i Tyskland og en av sideelvene til Sieg fra høyre med en lengde på 64 kilometer. Elven har sitt utspring i åsene i Sauerland nær Meinerzhagen, og elven snor seg gjennom byene Engelskirchen, Overath og Lohmar før den munner ut i Sieg nær Siegburg. Alz. Alz er en elv i Bayern sør i Tyskland og det eneste utløpet fra Chiemsee. Elven har sitt utspring ved den nordlige bredden nær Seebruck. Elven er en av sideelvene til Inn fra høyre, som renner ut i ved Marktl. Andre byer ved Alz er Altenmarkt an der Alz, Trostberg, Garching an der Alz og Burgkirchen an der Alz. Alz er delt inn i "Obere Alz" (Øvre Alz) og "Untere Alz" (Nedre Alz). Obere Alz renner fra Chiemsee til Altenmarkt, og Unter Alz fra Altenmarkt til munningen. Amper. Amper er en elv sør i Bayern i Tyskland og en av de største sideelvene til Isar fra venstre, som renner gjennom München. Etter en lengde på 185 kilometer munner den ut i Isar ved Moosburg. Elven har sitt utspring fra Ammersee og den øvre grenen ovenfor Ammersee blir kalt Ammer. Byer langs Amper er Fürstenfeldbruck, Dachau og Moosburg. De største sideelvene er for øvrig Glonn, Würm og Maisach. Ratatat. Ratatat (tidligere kjent som Cherry) er en amerikansk elektronikaduo bestående av multiinstrumentalist/programmerer Evan Mast og gitarist Mike Stroud. De begynte samarbeidet i 2001, men først i mai 2003 spilte de sin første konsert. Høsten samme år byttet de navn til det nåværende "Ratatat" og debutalbum kom ut våren 2004. Flere samarbeid med kjente artister som Franz Ferdinand, Interpol og !!! fulgte og i 2006 slapp de sitt andre studioalbum "Classics". Etter dette begynte de å eksperimentere med slagverk og keyboard som en del av deres signatur hvilket resulterte i to album til, kalt "LP3" og "LP4". Bever (elv). Bever er en elv i Nordrhein-Westfalen i Tyskland og en av sideelvene til Ems fra høyre med en lengde på 20 kilometer. Elven har sitt utspring Teutoburger Wald og renner gjennom den nordlige delen av Nordrhein-Westfalen før den munner ut i Ems nær Telgte (Westbevern). En annen by langs Bever er for øvrig Ostbevern. Biela. Biela er en elv i Sachsen i Tyskland og i Tsjekkia og er en av sideelvene til Elbe fra venstre med en lengde på 18 kilometer. Elven renner gjennom Sächsische Schweiz og det nærliggende området Böhmische Schweiz. Den har sitt utspring ved Königstein (Sächsische Schweiz) i Tsjekkia, nordvest for Děčín, og etter noen kilometer renner den over grensen til Sachsen i Tyskland. Biela munner ut i Elbe ved Königstein. Bille (elv). Bille er en elv i Stormarn i Schleswig-Holstein i Tyskland og en av sideelvene til Elbe fra høyre med en lengde på 65 kilometer. Elven har sitt utspring nær Linau nord for skogen Hahnheide. Elven renner videre sør for Trittau, og fungerer som grensen mellom Stormarn og Lauenburg. Bille fortsetter til sør for Reinbek og munner ut i Elbe nær Billwerder. For øvrig ligger flere gamle bygninger og parkanlegg langs elvebredden. Bille er en av tre elver som renner gjennom Hamburg, hvor de to andre er Elbe og Alster. Blau. Blau er en 15 kilometer lang elv i Baden-Württemberg sør i Tyskland og er en av sideelvene til Donau fra venstre. Elven har sitt utspring i en karstkilde kalt Blautopf i byen Blaubeuren i Schwabisk Alb. Blau renner østover gjennom Blaustein til byen Ulm hvor den munner ut i Donau. Blaudalen ble formet av Donau. Da Schwabisk Alb steg gravde Donau seg først dypere ned i dalen, men havnet etterhvert i en lei som gikk lenger sørvest. I dalen som ble igjen flyter nå Schmiech sørover og møter Donau i Ehingen, mens Blau renner østover til Ulm. Brocchis hop. Brocchis hop, også kjent som Kleshengeren Brocchis hop eller Kleshengeren (Collinder 399) er en asterisme i stjernebildet Reven ("Vulpecula"). Den ble først beskrevet av den persiske astronomen Abd al-Rahman al-Sufi i 964. Uavhengig av dette gjenoppdaget den italienske astronomen Giovanni Battista Hodierna Kleshengeren i det 17. århundre. NM i friidrett 2008. a> var arrangementsby for hovedmesterskapet 2008 NM i friidrett 2008 bestod av en rekke arrangementer. Hovedmesterskapet i friidrett for seniorer ble arrangert i 19. og 20. juli 2008 på Trondheim Stadion i Trondheim. Arrangør var Trondheimsalliansen. Kongepokalene deles ut for beste prestasjon under hovedmesterskapet, og for 2008 ble sprinteren Jaysuma Saidy Ndure og stavhopperen Cathrine Larsåsen vinnere. __TOC__ Stavsprang. Cathrine Larsåsen vant kongepokalen på bakgrunn av prestasjonen på øvelsen som også var ny norsk rekord. 100 m. Jaysuma Saidy Ndure vant kongepokalen på bakgrunn av prestasjonen på øvelsen. Eksterne lenker. 2008 Friidrett Volkswagen Touran. Volkswagen Touran er en flerbruksbil introdusert i 2003. Bilen er plassert på Golf 5-plattformen og leveres som 2-seters varebil, 5-seters personbil og 7-seters personbil. Bilen har fra introduksjonen vært blant Norges mest populære varebiler og mest populære flersbruksbiler. Touran fikk facelift og en del andre oppgraderinger for 2007-modellen. Det kom da også en utstyrsvariant kalt Cross Touran, hvilket har et røffere utseende med bl.a. økt bakkeklaring og plastdetaljer rundt hjulbuene. Bluemotion-utgaven av Touran er en modell med lavere drivstofforbruk enn standardutgaven med samme motor. Forskjellene mellom Bluemotion og standardutgave med samme motor ligger blant annet i aerodynamiske detaljer, utveksling, motorstyring og dekktype. 2011-modellen kommer med en større modernisering av utseende og teknikk, samt flere nye motorer, men er fortsatt basert på modellen fra 2003 og kan ikke kalles en fult ny modell. For 2011-modellen vil blant annet 1.9TDI-motoren erstattes med den nye 1.6TDI Common Rail-dieselmotoren. Minste bensinmotor vil være 1.4TSI med 122 hk. Touran leveres kun med forhjulstrekk. Med bakgrunn i Golf-plattformen skulle det ikke være en teknisk utfordring å gi også Touran firehjulstrekk, men dette ville gjort at bagasjeromsgulvet ble høyere og resultert i at den ikke kunne leveres som 7-seter. Volkswagen Caddy er basert på samme grunnkonstruksjon som Touran. Malin. Malin er en opprinnelig svensk variant av det greske kvinnenavnet Magdalene, som betyr «fra Magdala». Magdala (nå Majdal) var i følge Bibelen en liten by i Galilea, og navnet ble blant annet brukt av Maria Magdalena. Utbredelse. Navnet Malin ble dannet i Sverige på 1500-tallet. Malin var i Sverige mest populært som døpenavn på 1970- og 1980-tallet. Det var i 2005 over 40 000 svenske kvinner som het Malin. Malin var svært lite brukt i Norge før ca 1960, men har vært blant de mest populære døpenavnene i Norge fra ca 1990, og var på ti på topp-listen i perioden 1996–2000. Det var i 2005 over 7500 norske kvinner som het Malin. Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til navnet Malin i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig. Sleepytime Gorilla Museum. Sleepytime Gorilla Museum (ofte forkortet til SGM) er et eksperimentelt rockband fra Oakland i California i USA. Bandet ble dannet i 1999. Bandets offisielle forklaring på navnet er at det kommer fra en liten gruppe dadaister, futurister og kunstnere kalt "the Sleepytime Gorilla Press" som eide og drev hva de kalte et fremtidsmuseum. Dette «museet» åpnet 22. juni 1916, og bandet holdt sin første konsert på denne datoen, 83 år senere. Konsertopptrednene deres har inneholdt dukketeater, pseudovitenskapelige presentasjoner og performance-opptredener. Perkusjonistens instrumenter består av restaurantkjøkkenutstyr, søppelbokslokk og andre gjenbrukte metallgjenstander, i tillegg til tradisjonelle perkusjonsinstrumenter. SGMs musikk kan sammenlignes med avant-rock, avant-prog eller avant-metal. Punta del Este. Punta del Este er et celebert feriested på den sørligste del av Uruguay, sørøst for byen Maldonado og omkring 140 km øst for Montevideo. Selv om byen har en fast befolkning bare på 10 506 (2005), så fører sterk høytidsturisme i perioden mellom desember og februar til at omkring en million mennesker kommer til. Byen er internasjonalt kjent blant annet som den viktigste og mest eksklusive resort i Sør-Amerika. Befolkning. Punta del Este har 7 298 innbyggere "(anslag fra 2004)" Byens ordfører ("alcalde") er Martín Laventure. Joseph Vogt. Joseph Vogt (født 23. juni 1895 i Schechingen ved Aalen, død 14. juli 1986 i Tübingen) var en tysk klassisk historiker. Vogt studerte historie i Tübingen og Berlin, og tok doktorgraden i 1921. Han ble professor i klassisk historie ved Universitetet i Tübingen i 1923. Etter å ha virket ved universitetene i Würzburg, Breslau og Freiburg im Breisgau, var han igjen professor i Tübingen fra 1946 til sin emeritering i 1963. Vogt er særlig kjent for sin forskning på romersk historie. Hans verk om den romerske republikk, som først utkom i 1932, og om det romerske samfunnet på Konstantin den stores tid, som først utkom i 1949, regnes som standardverk. Han startet også et omfattende forskningsprosjekt på slaveri i antikken ved vitenskapsakademiet i Mainz i 1950, som var tenkt som et svar på tilsvarende aktiviteter i østblokken. Vogts navn vil innen klassisk historie fremfor alt bli knyttet til det monumentale verket "Aufstieg und Niedergang der römischen Welt", som startet som et festskrift til hans 75-årsdag i 1972. Under det tredje rike var Vogt en overbevist nasjonalsosialist og medlem av flere nasjonalsosialistiske organisasjoner. Klassisk historie. Klassisk historie er en historiefaglig disiplin som studerer Romerriket og Antikkens Hellas («den klassiske verden») gjennom deres skriftlige etterlevninger. Faget er dermed nært beslektet med klassisk arkeologi. Davidsharpen. Davidsharpen er et symbol i jødisk og kristen salmetradisjon. Kong David skal i følge Det Gamle Testamente ha muntret opp Saul med å spille på harpe. Instrumentet det dreier seg om kalles "kinnor" på hebraisk og hører til gruppen av lyreinstrumenter. Det ble brukt under fremføring av salmer i tempelet i Jerusalem. Instrumentet kom senere til Antikkens Hellas, der det ble kalt "kinyra". Harry van Hoof. Harry van Hoof (født 16. mars 1943) er en nederlandsk dirigent, komponist og arrangør. Gjennom årene har han fått et godt omdømme i musikk- og TV-verden, og mange vellykkede produksjoner er påtrykket hans navn. Han har sitt eget produksjonsselskap. Han hadde sin første suksess som arrangør med "Sofietje" 'av Johnny Lion. I Nederland har han jobbet lenge sammen med BZN. Van Hoof er i Nederland best kjent som dirigent av de nederlandske bidragene til Melodi Grand Prix. Han stod for bidragene fra 1972 til 1979, 1986, 1988 og 1990 og 1992 og 1994. I 1975 var han også involvert i seieren med Teach-In med låten "Ding dinge dong". Arrangementene til sangene i 1972 ("Als het om de liefde gaat" av Sandra & Andres), 1973 ("De oude muzikant" av Ben Cramer) og 1976 ("The party's over" av Sandra Reemer) var alle laget av Van Hoof. Internasjonalt er van Hoof kjent for sitt mangeårige samarbeid med artisten Gheorghe Zamfir, og svært mange av panfløyte-artistens innspillinger er arrangert og dirigert av Van Hoof. På utgivelsen "Harmony" fra 1984 spiller Zamfir også van Hoofs egen komposisjon "Themanuel". 16. mars 1967, giftet han seg med Trea Dobbs, som han senere har skilt seg fra. Hoof, Harry van Hoof, Harry van Gheorghe Zamfir. Gheorghe Zamfir (født 6. april 1941) er en rumensk panfløyte-musiker som har solgt 120 album til Gull eller Platinum og totalt solgt over 40 millioner album. Han er viden kjent som "Zamfir, Pan Fløytas mester". Zamfir er kjent for å spille en utvidet versjon av den tradisjonelle rumenske panfløyta "Nai" av 20 piper til 22, 25, 28 og 30 piper for å øke sitt repertoar, og lage så mange som ni toner fra hver pipe ved å endre munnstilling. Karriere. Zamfir havnet i rampelyset da han ble "oppdaget" av sveitsiske Marcel Cellier som i stor utstrekning studerte Rumensk musikk i 1960. Hovedsakelig gjennom TV-reklame, der han ble omtalt som "Zamfir, Pan Fløytas mester", introduserte han sitt folkeinstrument til et moderne publikum, og brakte panfløyta frem fra glemselsen. I USA ble hans reklamefilmer kringkastet på CNN fra 1980. Filmmusikk. Et av hans mest bemerkelsesverdige bidrag var filmmusikken til de klassiske australske filmen "Picnic at Hanging Rock". Hans musikk har også blitt hørt på mange Hollywood filmer. Han ble spurt av Ennio Morricone om å utføre låtene "Childhood Memories" og "Cockeye's Song" på filmmusikken til Sergio Leones klassiske gangsterfilm "Ondt blod i Amerika" fra 1984. Hans musikk høres gjennom filmen "The Karate Kid" fra 1984, og hans innspilling "The Lonely Shepherd", komponert av James Last og innspilt med James Last Orchestra, fremføres i Quentin Tarantinos film "Kill Bill vol. 1". Bibliografi. Zamfir har skrevet en veiledende bok, "Traitė Du Naï Roumain: méthode de flûte de pan", Paris: Chappell SA, 1975, ISBN 88-8291-286-8, og en selvbiografi "Binecuvântare Si blestem" («Velsignelser og forbannelser»), Arad: Mirador, 2000, ISBN 973-9284-56-6. Personlig liv. Zamfir ble født 6. april 1941 i Găești, Romania. Fra begynnelsen av ønsket han å spille trekkspill, men i en alder av 14 begynte han å spille panfløyte. Han fortsatte sin utdanning ved "Bucharest Academy of Music" der han var elev av Fanica Luca på Konservatoriet i București, Romania i (1968). Han bor for tiden i București hvor han også underviser i musikk. Han har en sønn, Teo Zamfir, som for tiden er bosatt i Montreal, Canada, også han er musiker. Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet. Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet (etter tidligere rettskrivning også: Kong Oscar II.s Medaille til Belønning for fortjenstlig Virksomhed) var en norsk kongelig utmerkelse innstiftet av kong Oscar II i forbindelse med feiringen av hans sølvbryllup 6. juni 1882. Medaljen ble tildelt i to valører, gull og sølv. Den var en av flere fortjenstmedaljer innstiftet av Oscar II og ble utdelt så lenge Bernadotte-dynastiet satt på Norges trone. I 1908 innstiftet kong Haakon VII en ny fortjenstmedalje, som stadig utdeles, Kongens fortjenstmedalje. Utforming. "Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet" bærer på forsiden Oscar IIs brystbilde sammen med hans navn og valgspråk «Broderfolkenes vel». Baksiden bærer omskriften «belønning for fortjenstlig virksomhet» sammen med «innstiftet 6 Juni 1882» og innenfor kransen dette danner er mottagernes navn inngravert. Medaljen er opphengt i et bånd som er mørk rødt. Tildeling. "Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet" var en fortjenstmedalje som ble tildelt for innsats i både offentlig eller privat virksomhet, i Norge eller i utlandet. Medaljen ble også tildelt svenske og andre utenlandske statsborgere. Hugakollen. Hugakollen (1132 moh.) er et utsiktspunkt i Vang i Valdres med utsikt blant annet mot Vang og Vangsmjøsa med fjellandskapet omkring opp til Øye, Rundemelden, Vestre Slidre, Syndin og Gilafjellet. Adkomst til Hugakollen fra E16 ved Hugali Pensjonat. Ca 7 km frem til P-plass ved Hugastølen. Godt opptråkka sti til toppen. Der står det en varde, og Hugakollen går inn i «Vardevandringen i Valdres». Turen opp tar ca 1 time. Hugali Pensjonat. Hugali Pensjonat er et pensjonat i Øylo i Vang i Valdres. Det ligger ca 100 meter fra avkjøring til Hugakollen. Hugali Pensjonat ble åpnet i 1950, og var et populært feriemål for norske turister på 1950- og 60 tallet. Fra ca 1975 ble pensjonatet leid ut til tyske turister i sommermånedene. Hvem er David? "Hvem er David?" (dansk originaltittel: "David") er en roman beregnet på barn og ungdommer, men også med en voksen leserkrets, av den danske forfatterinnen Anne Holm (1922–1998), som utkom på det danske forlaget Gyldendal i 1963. Romanen er en sterk skildring av et barn på flukt, og er oversatt til mange språk. Romanens hovedperson, 12 år gamle David, flykter fra en konsentrasjonsleir i Øst-Europa og reiser alene gjennom hele Europa, før han til sist gjenforenes med det som viser seg å være hans mor, som han aldri har kjent, i Danmark. Selv om landet og stedet David kommer fra aldri navngis, dreier det seg trolig om en stalinistisk konsentrasjonsleir i Bulgaria. Handlingen finner sted en gang etter 1953, ettersom det nevnes at Storbritannia har en dronning. Bokens tematikk kan likevel beskrives som universell, og Davids bakgrunn som en syntese av alt det forferdelige som skjedde i Europa i det 20. århundre, noe som gjør David til en veldig ren og sterk figur – til tross for at boken ikke gir så mange svar på hvorfor David er på flukt og til tross for at historien har enkelte urealistiske elementer (slik som at David snakker veldig mange språk). Boken ble utgitt i norsk oversettelse ved Knut Monrad av Gyldendal Norsk Forlag samme år som den danske utgaven kom, i 1963. Romanen er oversatt til en rekke andre språk, blant annet til svensk (1963), tysk (1963), finsk (1963), nederlandsk (1964), engelsk (1965), afrikaans (1981), fransk (1986) og frisisk (1987). Romanen ble filmatisert i 2003 under den engelske tittelen "I Am David". Handling. 12 år gamle David har levd hele livet i konsentrasjonsleir. Den eneste han har hatt et nært forhold til er medfangen Johannes, som har lært ham ham alt han kan. Johannes er nå død. En dag blir David oppsøkt av en av vaktene, som gir ham et kompass, litt brød og et forseglet brev som skal leveres på en bestemt adresse i København. Han får beskjed om at det elektriske gjerdet rundt leiren vil bli skrudd av i et halvt minutt så han kan flykte, og at han skal begi seg sørover til Salonica, ta båt til Italia og deretter gå nordover til han kommer til et land som heter Danmark. David tror egentlig at dette er et påskudd for å drepe ham, men ingen kommer etter ham. Under flukten tror David hele tiden at «de» er etter ham, og i begynnelsen følger han mønsteret til et jaget dyr. I Italia lærer David å bli glad i livet og at han trenger andre mennesker. Han kommer til slutt frem til København, der han banker på døren på adressen på det forseglede brevet og sier på fransk: «Mitt navn er David». Boken slutter med at kvinnen i døren utbryter: «David, min sønn David?». Anne Holm. Anne Holm (født 10. september 1922 i Oksbøl, død 27. desember 1998; fødenavn "Else Annelise Jørgensen") var en dansk journalist og forfatter av barnelitteratur. Bøkene hennes er beregnet på barn og ungdommer, men har også en voksen leserkrets. Hun er mest kjent for "Hvem er David?", en sterk roman om et barn på flukt fra 1963. Kong Oscar IIs medalje til belønning for det norske landbruk. Kong Oscar IIs medalje til belønning for det norske landbruk (etter tidligere rettskrivning også: Kong Oscar II.s Medaille til Belønning for det norske Landbrug) var en norsk kongelig utmerkelse innstiftet av kong Oscar II i forbindelse landbruksutstillingen i Kristiania i oktober 1877. Medaljen ble tildelt i to valører, gull og sølv. Den var en av flere fortjenstmedaljer innstiftet av Oscar II. Medaljen ble utdelt så lenge Bernadotte-dynastiet satt på Norges trone. Utforming. "Kong Oscar IIs medalje til belønning for det norske landbruk" bærer på forsiden Oscar IIs brystbilde sammen med hans navn og valgspråk «Broderfolkenes vel». Baksiden prydes av et landlig motiv der Oscarshall synes i bakgrunnen og har innskriften «Belønning for det norske Landbrug». Medaljen er opphengt i et bånd som er mørk rødt. Tildeling. "Kong Oscar IIs medalje til belønning for det norske landbruk" ble tildelt gårdbrukere, men også personer som arbeidet i næringsmiddelindustrien og i offentlig landbruksforvaltning eller på annen måte hadde ytt en fortjenstfull innsats for landbruket i Norge. Phnom Bakheng. Phnom Bakheng (khmer: ប្រាសាទភ្នំបាខែង) ved Angkor i Kambodsja, er et hinduistisk tempel i form av et tempelfjell. Det ble bygget på slutten av det 9. århundre, under kong Yasovarman (889-910 e.Kr.), og dedikert til Shiva. Plassert øverst på en ås er det i dag en populær turistattraksjon, med utsikt over det mye større tempelet Angkor Wat, som ligger midt i jungelen omtrent 1,5 km mot sørøst. Det store antallet besøkende gjør Phnom Bakheng et av de mest utsatte monumentene i Angkor. Historikere mener at tempelet, som ble konstruert mer enn to århundrer før Angkor Wat, i sin tid var det viktigste tempelet i Angkorområdet. Det var det arkitektoniske midtpunktet i en ny hovedstad, Yasodharapura, som Yasovarman bygget da han flyttet hoffet fra hovedstaden Hariharalaya i Roluosområdet som ligger mot sørøst. En inskripsjon datert 1052 e.Kr. og funnet på Sdok Kak Thom-tempelet i det nåværende Thailand forteller i sanskrit: «Når Sri Yasovardhana ble konge under navnet Yasovarman, fortsatte Vamasiva som hans guru. Ved kongens ordre, satte han opp en linga på Sri Yasodharagiri, et fjell like vakkert som kongen av fjell.» Forskere mener at denne passasjen refererer til innvielsen av Phnom Bakheng-tempelet omtrent et og et halvt århundre tidligere. Rundt fjellet og templet bygget arbeidere en ytre, 200 meter bred vollgrav på omtrent fire km²; de sørvestre delene av denne er fortsatt synlige fra luften. Trolig lå en stor del av den nye byen innenfor rammen av denne vollgraven. En mindre indre vollgrav som måler 650 gange 436 meter ble også konstruert. Avenyer gikk ut i de fire himmelretningene fra fjellet. Phnom Bakheng er en symbolsk representasjon av Merufjellet, de hinduistiske gudenes hjem, en status understreket ved at tempelet befinner seg på toppen av en bratt bakke. Tempelet vender mot øst, måler 76 kvadratmeter ved bunnen og er bygget i en pyramideform med seks nivåer. På øverste nivå står fem sandsteinsstrukturer – en i midten og en på hvert hjørne av plan-plassen. Opprinnelig ble 108 små tårn plassert rundt tempelet på bakken og på de forskjellige avsatsene; de fleste av dem har nå kollapset. Phnom Bakheng er ett av tre fjelltempler i Angkor området som er tillagt Yasovarmans regjeringstid. De to andre er Phnom Krom i sør, nær Tonle Sap, og Phnom Bok nordøst for Østre Baray-reservoaret. Utsikt til Angkor Wat fra Phnom Bakeng Etter at Angkor ble gjenoppdaget av verden utenfor på midten av det 19. århundre gikk det flere tiår før arkeologene innså Phnom Bakhengs historiske betydning. I mange år var konsensus blant historikere at Bayon, et tempel plassert midt i byen Angkor Thom, var byggverket som Sdok Kak Thom-inskripsjonen refererte til. Senere arbeider identifiserte Bayon som et buddhistisk tempel, bygget nesten tre århundrer senere enn opprinnelig antatt, i slutten av 12. århundre, og Phnom Bakheng som kong Yasovarmans statstempel. Storevar. Storevar er et tettsted i Stokke kommune i Vestfold. Tettstedet har innbyggere per 1. januar, og ligger ved Tønsbergfjorden, tre kilometer sør for Melsomvik. Skrivemåtene Storevar og Storevahr brukes om hverandre. Peter Chung Hoan Ting. Peter Chung Hoan Ting (kinesisk: 鍾萬庭, født 10. september 1928 i Luinchi nær Laohekou i Hubei i Kina) er en emeritert kinesisk-malaysisk katolsk biskop med ansvar for Kuching i Malaysia fra 1975 til 2003. Han studerte ved det sørkinesiske regionale presteseminar i Aberdeen i Hongkong fra 1949, og ble presteviet i Macao 26. september 1954. Han drop så samme år til Borneo og virket som misjonær i Sarawak. I 1963 sendte biskopen av Kuching ham til Det pavelige universitet Urbaniana i Roma, der han i 1966 tok doktorgrad i kirkerett. Han vendte så tilbake til Sarawak og ble rektor for juniorseminaret der. Den 1. september 1970 ble han utnevnt til titularbiskop og koadjutor apostolisk vikar av det apostoliske vikariat Kota Kinabalu i Sabah i Malaysia. Han ble bispeviet 15. november samme år i Jesselton. Dette var under en vanskelig periode for den katolske kirke i Malaysia. Mange misjonærer, blant dem nonneordenen St. Pauls døtre), ble utvist. Kirken mistet styringsretten over undervisningen på sine mange misjonsskoler. Selv om Chung var malaysisk statsborger, ble han nektet oppholdstillatelse i Sabah. Senere ble hans nærvær i provinsen likevel tolerert, og han klarte etterhvert å mestre utfordringene ganske godt. Han overtok som apostolisk vikar av Kota Kinabalu 1972. I 1975 ble han forflyttet til det apostoliske vikariat Kuching, og ble erkebiskop da Kuching den 31. mai 1976 ble elevert til metropolitanerkebispedømme. Han ble pensjonert 21. juni 2003. Fylkesvei 353 (Vest-Agder). Fylkesvei 353 (Fv353) i Vest-Agder går mellom fylkesgrensen ved Presthomman og Røynli bru i Åseral kommune. Veien er 8,9 km lang. Eksterne lenker. 353 Fylkesvei 359 (Vest-Agder). Fylkesvei 359 (Fv359) i Vest-Agder går mellom Åknes og Espeli i Åseral kommune. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 359 Freden i Åbo. Freden i Åbo var en fredsavtale signert mellom Russland og Sverige i Åbo (finsk: Turku) den etter «lilla ofreden» 1741–1743. Mot slutten av krigen okkuperte den russiske hær det meste av Finland, og dette fikk feltmarskalk Ivan Trubetskoj (Иван Трубецкой) og kansler Aleksej Bestuzjev (Алексей Бестужев) til å kreve at uti possidetis-prinsippet skulle oppfylles, dvs at landene skulle skulle tildeles de territoriene som de hadde besatt ved våpenstillstanden. Ved å kreve Finland ønsket de russiske myndighetene å flytte den svenske landegrensen langt lenger nord og dermed redusere faren for et svensk angrep på den russiske hovedstaden St. Petersburg. I håp om å oppnå selvstendighet tilbød landdagen i Finland tronen til hertug Peter av Holstein-Gottorp, den russiske kronprinsen. Et annet parti ved det russiske hoffet, representert ved den prosvenske grev Lestocq og Peters slektninger fra Holstein, foreslo å gi Finland tilbake til svenskene mot at hans onkel Adolf Fredrik av Holstein-Gottorp ble valgt som arving til den svenske tronen. Tsarinne Elisabeth av Russland gav støtte til dette forslaget ettersom Adolf Fredriks bror hadde vært hennes blivende ektemann før han døde noen måneder før bryllupet (i juni 1727). Resultatet av avtalen var at Sverige avstod områdene øst for Kymmene älv til Russland med byene Fredrikshamn, Villmanstrand og Nyslott (med festningen Olofsborg). Dermed ble den svenske grensen flyttet nordover slik som Bestuzjev ønsket. Samtidig avtalte Sverige å velge Adolf Fredrik til kronprins. Dette gjorde at landet kom i fare for krig mot Danmark-Norge, og Østersjøflåten ble flyttet til Stockholm for å verne den svenske hovedstaden mot et dansk angrep. De russisk-erobrede områdene ble innlemmet i Viborgs guvernement. Etter avtalen tok Russland kontroll over den sørlige delen av Karelen, men Elisabeth garanterte religion, eiendommer, lover og privilegier til innbyggerne i de nye russiske områdene. Lambertseter Idrettsforening. Lambertseter Idrettsforening (stiftet 10. april 1945) er en friidretts- og fotballklubb på Lambertseter i Oslo. Klubben ble stiftet i 1945 som "Høgda Idrettsforening". Navnet spilte på stedene klubben opprinnelig rekrutterte fra, Bekkelagshøgda og Nordstrandshøgda. 1. oktober 1952 ble det vedtatt å endre navn til Lambertseter Idrettsforening for å knytte seg til drabantbyen og idrettsanlegget som ble laget for drabantbyens første innbyggere. Lambertseter IF er tilknyttet Norges Idrettsforbund, og har siden oppstart representert de fleste grener innen friidrett og fotball. I dag driver klubben idrettene Sprintløp (60m, 100m, 200m og hekkeøvelser), lengdehopp, høydehopp og kulestøt, sammen med fotball for alle årsklasser. Klubben bruker Lambertseter stadion som treningsarena, sammen med en gruppe fotballbaner i Lambertseterparken. Lambertseter Svømmeklubb. Lambertseter Svømmeklubb er en norsk svømmeklubb etablert 30. september 1965 på Lambertseter i Oslo. Klubbens hjemmebane er Lambertseter bad, et anlegg klubben har driftet selv siden 2004. Klubben ble kåret til «årets idrettslag 2005» av Kultur- og idrettsetaten i Oslo. Fylkesvei 356 (Vest-Agder). Fylkesvei 356 (Fv356) i Vest-Agder går mellom Åseral kyrkje og Åsland i Åseral kommune. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 356 CGGVeritas. CGGVeritas er et fransk-basert seismikkselskap, som ble dannet ved sammenslåing i 2007 av Compagnie Générale de Géophysique (CGG) og Veritas DGC Inc. CGG. CGG ble etablert i 1931 av Conrad Schlumberger og samlet sin første seismiske survey i 1932. I 1966 åpnet CGG sitt første seismiske dataprosesseringssenter i Massy, Frankrike. Veritas DGC. Digital Consultants Inc. ble etablert i Houston, Texas i 1965 med visjon om å anvende digitial databehandling på seismikkindustrien. I 1969 ble Digital Consultants reetablert som Digicon Inc. (DGC), og ble notert på American Stock Exchange. Digicon utførte både seismisk innsamling og seismisk processering. I 1974 ble Veritas Energy Services, a geophysical services company, etablert i Calgary, Canada med kjøp av selskapet Rafael B. Cruz and Associates Ltd. av D. B. Robson. I 1996 ble Veritas DGC dannet fra Digicon og Veritas. Sammenslåing av selskaper. I 2007 overtok CGG Veritas DGC og endret navnet til CGGVeritas. I 2009 kjøpte CGGVeritas opp det norske selskapet Wavefield Inseis. Virksomheter. CGGVeritas aktiviteter rangerer fra innsamling av data på land/gruntvann, dypt vann, havbunn, borehull og til prosessering og tolkning av seismiske data og borehullslogger. I tillegg driver de med utvikling og produksjon / salg av seismikk utstyr som streamere, obc kabler og luft kanoner (G-gu) i regi av sitt heleide datterselskap Sercel i Frankrike. Israels økonomi. Israels økonomi er preget av stor variasjon, stort statseierskap og en høyteknologisk sektor i hurtig utvikling. Landet er fattig på naturressurser, og er avhengig av import av råolje, kull, mat, uhuggede diamanter, andre produksjonstilførsler og militærutstyr. Landet har også mottatt stor økonomisk støtte fra USA, 1,2 milliarder USD pr. år siden midten av 70-tallet, selv om de regelmessige bidragene har avtatt med 120 millioner USD siden 1998. I 2007 var den direkte økonomiske støtten fra USA på rundt 3 milliarder USD, rundt 0,07 % av Israels BNP. Ifølge Det internasjonale pengefondet nådde landets BNP (Kjøpekraftsparitet) i 2006 195 milliarder USD, mens Verdensbanken oppga 179 milliarder. De viktigste industrielle sektorene inkluderer metallprodukter, elektronisk og biomedisinsk utstyr, mat, kjemikaler og transportutstyr. Den israelske diamantindustrien er ett av verdens sentre for diamanthugging og polering. Israel er også et av verdens førende land innen programvareutvikling, og det er en viktig turistdestinasjon. I 1998 ble Tel Aviv av "Newsweek" kåret til én av de ti mest teknologi-pregede byene i verden. Israel har underskrevet frihandelsavtaler med EU, USA, EFTA, Tyrkia, Mexico, Canada, Jordan og Egypt. 18. desember 2007 ble Israel det første ikke-latinamerikanske land som underskrev en frihandelsavtale med Mercosur. I mai 2007 ble Israel invitert til å slutte seg til Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I tillegg er landet medlem av World Jewish Congress (WJC) og Verdens handelsorganisasjon (WTO). Fylkesvei 441 (Vest-Agder). Fylkesvei 441 (Fv441) i Vest-Agder går mellom Eikedal og Gåseland i Lindesnes kommune. Veien er 4,3 km lang. Eksterne lenker. 441 WesternGeco. WesternGeco er verdens største seismikkselskap. Det er heleid datterselskap av det internasjonale oljeservice selskapet Schlumberger Limited. Virksomhet. WesternGeco utfører verden over reservoir imaging, måling, og utviklingstjenester, og dataprosessering. Historie. WesternGeco ble dannet ved sammenslåing i 2000 av to av verdens største seismikkselskaper, Western Geophysical og Geco-Prakla. Schlumberger, eier av Geco-Prakla betalte kontant til Baker Hughes, som da eide Western, for en 70% andel i et joint venture av de sammenslåtte selskapene. I mai 2006 kjøpte Schlumberger ut Baker Hughes' 30% andel for $2.4 milliarder, og gjorde WesternGeco til et av sine datterselskaper. WesternGeco hovedkvarter ligger i Gatwick, England. Fylkesvei 567 (Vest-Agder). Fylkesvei 567 (Fv567) i Vest-Agder går mellom Austad og Austadstranda i Lyngdal kommune. Veien er 858 meter lang. Eksterne lenker. 567 Fylkesvei 583 (Vest-Agder). Fylkesvei 583 (Fv583) i Vest-Agder går mellom Meland og Røyseland i Lyngdal kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 583 Harry Stafford. Harry Stafford (født 1869 i Crewe, Cheshire, England, død ukjent) var en engelsk fotballspiller. Han spilte 200 kamper for Newton Heath (senere Manchester United) etter overgangen fra Crewe Alexandra i mars 1896. Han ble kaptein for laget. Harry Stafford er blant de mest framtredende personlighetene i Manchester Uniteds historie. I 1902 hadde Newton Heath fått konkurstrussel og han kan takke sin St. Bernhardshund Major for det. Klubben avholdt en basar for å få inn midler og Major forsvant under basaren. Leteaksjon ble satt i gang, og Major ble funnet av en intetanende mann som var ute og gikk seg en tur. Mannen som var ute og gikk var bryggerieieren John Henry Davies. Stafford fortalte Davies om den mulige skjebnen for klubben og Davies bestemte seg for å investere penger i Newton Heath. Betingelsen var at han fikk være styreformann. Det ble han. Newton Heath bytta navn til Manchester United i 1902 og Stafford var kaptein til han la opp i juni 1903. Etter at han la opp drev han et hotell i Wrexham i Wales og senere et hotell i Canada. Sønnen hans, Harry Stafford jr., som døde 17. desember 1988, 87 år gammel, ble i 2002 identifisert som et mulig offer for seriemorderen Harold Shipman. Frank Krog. Frank Krog (født 5. oktober 1954, død 23. desember 2008) var en norsk skuespiller. Krog ble født i Bergen og vokste opp i Schnitlerhuset i Slettebakksveien. Han startet som scenearbeider og statist ved Den Nationale Scene i Bergen i 1969, men flyttet senere til Oslo der han gikk på Teaterhøgskolen. Han gikk ut fra Teaterhøgskolen i 1979, og ble kjent over hele landet med roller i filmene "Hard Asfalt" (1986), "Brun bitter" og "Blücher" (begge 1988). Joseph Zheng Changcheng. Joseph Zheng Changcheng (født i 14. mai 1912 i landsbyen Longtian i Guhuai i fylket Changle i provinsen Fujian i Kina, død 18. desember 2006 i Fuzhou i Fujiang) var katolsk biskop av Fuzhou i Fujian i Kina. Zheng Changcheng stammet fra en snekkerfamilie. Han trådte inn i juniorseminaret i Fuzhou i 1926 og begynte to år etter i presteseminaret i Shanghai. Han studerte så til prest ved det sørkinesiske regionale presteseminar i Aberdeen i Hongkong fra 1930 og ble presteviet i 1937. Han ble så sendt til å forkynne i fylket Changle. Året etter ble han sendt for videre studier ved det katolske Fu Jen-universitetet i Beijing. Han underviste ved Fujians seminar fra 1942, året før han tok slutteksamen fra Fu Jen. I 1951 ble han valgt til erkebispedømmets kapitularvikar. Fra 1955 til 1983 var han fengslet og gjennomgikk reform gjennom arbeid. Noen av haqns medfanger ble konvertert etter å ha blitt kjent med ham. Den 5. februar 1991 ble han lokalt valgt til biskop av Fuzhou, og ble bispeviet den 25. februar 1991. Han overtok etter biskop Joseph Lin Quan, som hadde gått av i 1990. Biskop Zheng arbeidet for å få forsont de sterke stridende fraksjonene mellom katolikker knyttet til «den åpne kirke» og «undergrunnskirken», men uten helt å lykkes. En kompliserende faktor var at undergrunnskirken var blitt splittet, med én fraksjon ledet av undergrunnsbiskop John Yang Shudao av Fuzhou, og en annen av presten Lin Yuntuan. Som biskop fikk han bygd eller restaurert 28 kirker, og ordinert 23 prester. Han var med på å få utdannet mer enn 40 prester og om lag 60 nonner i Fujian. Han fikk bygd mariavalfartsstedet "Rosa Mystica-helligdommen" i Changle, og innviet det i 1993. Det har en kirke, et bibliotek og et gjestehus. Ført han døde, bad han pave Benedikt XVI om å gi det pavelig anerkjennelse som pilegrimssted og gjøre kirken til basilika. Biskop Zheng døde av kreft i 2006. Da hadde bispedømmet Fuzhou ca 200.000 katolikker. Fylkesvei 662 (Vest-Agder). Fylkesvei 662 (Fv662) i Vest-Agder går mellom Hananger og Kviljo i Farsund kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 662 Herbert Burgess. Herbert Larry Burgess (født oktober 1869 i Openshaw, Manchester – død 1954) var en engelsk fotballspiller og trener. Han spilte for Manchester City før han ble suspendert og kjøpt av Manchester United i desember 1906. I perioden i City var han med på å vinne FA-cupen i 1904. Han fikk også fire landskamper i denne perioden. I 1908, som var hans beste sesong i United, vant United ligaen og i 1909 vant dem FA-cupen. Han ble atter at han la opp i juni 1910 manager for AC Milan (1926–1928) og AS Roma (1930–1932) i Italia. Fylkesvei 688 (Vest-Agder). Fylkesvei 688 (Fv688) i Vest-Agder går mellom Penne og Pennefeltet i Farsund kommune. Veien er 600 meter lang. Eksterne lenker. 688 Anno 7603. Anno 7603 er et skuespill (komedie) i seks akter skrevet av Johan Herman Wessel i 1781. Stykkets to hovedpersoner – Leander og Julia – blir flyttet til fremtiden (nærmere bestemt år 7603) av en vennlig fe. I denne fremtiden er kjønnsrollene blitt fullstendig byttet om: Mennene er kvinneaktige og estetiserer og koketterer – mens kvinnene er mannhaftige (de er de eneste som har lov til å være soldater og bære våpen), og de slåss og drikker. Stykket har liten litterær verdi, og det har aldri vært oppført. Det har imidlertid en kuriøs interesse siden det trolig er det første eksempelet i verdenslitteraturen på en virkelig tidsreise. Milde stiftelser. a>institusjoner Milde stiftelser er en eldre betegnelse på filantropiske stiftelser som driver veldedighet. Grunnleggingen av slike milde stiftelser ble gjort av rike borgere og stiftelsene var i hovedsak beregnet for respektable borgere og enker som var svekket av alderdom. I Bergen finner man i dag fire bevarte anlegg: St. Jørgens Hospital er den eldste institusjonen med røtter tilbake til middelalderen, Stranges stiftelse fra 1600-tallet og Zander Kaaes stiftelse og Danckert Krohns stiftelse fra 1700-tallet. Fylkesvei 665 (Vest-Agder). Fylkesvei 665 (Fv665) i Vest-Agder går mellom Eikvåg og Grønnslettvika i Farsund kommune. Veien er 904 meter lang. Eksterne lenker. 665 Cliff 'Em All. "Cliff 'Em All" er en konsert-video fra metal-bandet Metallica, utgitt i 1987 som en hyllest til bassisten Cliff Burton som døde året før. Videoen er et tilbakeblikk på de 3 1/2 årene Burton var med i bandet. Den inneholder også en opptreden med Dave Mustaine. Fylkesvei 829 (Vest-Agder). Fylkesvei 829 (Fv829) i Vest-Agder går mellom Nygård bru og Kalvstøl i Kvinesdal kommune. Veien er 4,7 km lang. Eksterne lenker. 829 Joseph Huang Ziyu. Joseph Huang Ziyu (kantonesisk: "Joseph Wong Tze-Yuk"; født i 5. november 1911 i landsbyen Yangwei i Yuanzhuangxiang i fylket Xianyou i Fujian i Kina, død 8. april 1991) var katolsk biskop av Xiamen i Fujian i Kina fra 1986 til sin død. Han studerte til prest ved presteseminaret i Aberdeen i Hongkong fra 1931til 1934 og deretter ved det pavelige universitet Urbaniana i Roma, der han ble presteviet i 1938, Han ble generalvikar for bispedømmet Xiamen, og ble i 1952 valgt til bispedømmets kapitularvikar. Han tilbragte mange år i fangenskap i reform gjennom arbeid-leirer under kulturrevolusjonen. Han fikk varig fysisk men på grunn av den tortur han ble utsatt for da. Han ble bispeviet for Xiamen 30. november 1986, av biskop Joseph Zong Huaide, sammen med en rekke andre som også ble biskoper av den regimelojale «åpne» kirke. Fylkesvei 828 (Vest-Agder). Fylkesvei 828 (Fv828) i Vest-Agder går mellom Voreskaret og Sandvatn stasjon i Kvinesdal kommune. Veien er 762 meter lang. Eksterne lenker. 828 Fylkesvei 827 (Vest-Agder). Fylkesvei 827 (Fv827) i Vest-Agder går mellom Dambrua og Jerstad i Kvinesdal kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 827 FK Vėtra. Futbolo Klubas Vėtra er en litauisk fotballklubb fra hovedstaden Vilnius. Klubben spiller i den litauiske eliteserien, ble etablert i 1996 og var opprinnelig lokalisert i Rūdiškės, et tettsted i Vilnius landkommune. Klubben flyttet til hovedstaden i 2003 da de kjøpte egen stadion, Vėtra Stadium. I 2004 spilte Vėtra i Intertoto Cupen og tok seg helt til tredje runde. I 2005 gikk det ikke fullt så bra, og klubben ble slått ut etter å ha tapt begge de to kampene i første runde mot CFR Cluj fra Romania. I 2006 ble klubben slått ut av Shelbourne FC i andre runde. I 2007 kom klubben nok en gang til tredje runde hvor de tapte for Blackburn Rovers FC. Fylkesvei 843 (Vest-Agder). Fylkesvei 843 (Fv843) i Vest-Agder går mellom Feda og Sande i Kvinesdal kommune. Veien er 1,9 km lang. Eksterne lenker. 843 Nessegutten. Sportsklubben Nessegutten er en norsk sportsklubb fra Levanger i Nord-Trøndelag, som driver med fotball, friidrett, håndball, orientering, skiidrett, skøyter, tennis og turn. Fotball. Det mest kjente fotballaget deres er «'59-laget», som nessebygget kaller dem. Nessegutt-laget overrasket hele Norges fotballeksperter da de på fantastisk vis tok seg helt til kvartfinalen i 1959-NM. Der møtte de Viking og spilte uavgjort på Ullevaal Stadion. Omkampen som gikk på Lerkendal Stadion tapte de 0-4. Fylkesvei 916 (Vest-Agder). Fylkesvei 916 (Fv916) i Vest-Agder går mellom Eide og Kirkehamn i Flekkefjord kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 916 Myst. Myst er et grafisk eventyr-dataspill designet og regissert av brødrene Robyn og Rand Miller. Det ble utviklet av Cyan (nå Cyan Worlds), et Spokane, Washington – baserte studio, og utgitt og distribuert i 1993, av Brøderbund. Brødrene Miller begynte å arbeide på Myst i 1991 og utga det for Macintosh-datamaskiner den 24. september, 1993, noe som til da var utvikleren Cyans største prosjekt. Forskjellige utgaver av spillet har siden blitt relansert for Saturn, Microsoft Windows, Jaguar CD, 3DO, CD-i, PlayStation, AmigaOS, PSP, Nintendo DS, og iOS av utgivere Midway Games, SunSoft, og Mean Hamster Software. I Myst settes spilleren inn i rollen som "The Stranger" (Den fremmede), som bruker en spesiell bok for å reise til øya Myst. Der bruker spilleren andre spesielle bøker skrevet av en håndtverker og oppdagelsesreisende oppkalt Atrus å reise til flere verdener kjent som "Ages" (Aldre). Ledetråder som finnes i hver av disse aldrene bidrar til å avsløre den bakenforliggende historien til spillets karakterer. Spillet har flere avslutninger, avhengig av hvilke beslutninger spilleren tar. Etter utgivelsen ble Myst en suksess. Kritikere hyllet spillets evner til å la spilleren fordype seg i den fiktive verden. Spillet var lenge det bestselgende dataspillet gjennom tidene før det ble slått av The Sims i 2002. Myst sin suksess hjalp adopsjonen av det da gryende CD-ROM-formatet. Spillets suksess avlet fire direkte oppfølgende videospill samt flere spin-off-spill og -romaner. Handling. Spillet handler om en mann uten navn kalt Stranger som har blitt transportert til en verden kalt Age i serien som heter "Age of Myst". Spilleren må finne en manglende side til en bok som tilhører Atrus som er hans venn. Gjennom reisen i øya skjer mange ting. I biblioteket finnes to bøker, en rød og en blå. Hvis man åpner dem vil man se to ødelagte levende bilder, hver med en mann i. Begge ber Stranger om å reise til to andre Ages fordi det ligger noen andre sider der. Når man samler arkene og setter dem i bøkene kan de snakke tydeligere og tydeligere til de kan fortelle deg at de har blitt fanget i Dn'i. Whitney Houston (album). "Whitney Houston" er det selvtitulerte debutalbumet fra den amerikanske pop / R&B-sangeren Whitney Houston. Albumet ble utgitt 14. februar 1985. Salget gikk ganske tregt i begynnelsen, men eksploderte i 1986 med hjelp av tre singler på 1. plass på Billboard Hot 100-listen ("«Saving All My Love for You»", "«Greatest Love of All»" og "«How Will I Know»"). Albumet er Houstons bestselgende studioalbum, og har solgt over 22 millioner eksemplarer, og er en av de mestselgende musikkalbum i USA og i verden noensinne. Sporet «Saving All My Love for You» fikk Grammy Award i 1985 for «Best Female Pop Vocal Performance». Fylkesvei 933 (Vest-Agder). Fylkesvei 933 (Fv933) i Vest-Agder går mellom Drangeid via Glendrange og Stordrange til Lilledrange i Flekkefjord kommune. Veien er 6,7 km lang. Eksterne lenker. 933 Jacques van Egmond. __NOTOC__ Jacobus Johannes "Jaques" van Egmond (født 17. februar 1908 i Haarlem, død 8. januar 1969 samme sted) var en nederlandsk banesyklist. Høydepunktet i van Egmonds karriere fant sted i 1932, da han ble olympisk mester i sykling under OL 1932 i Los Angeles. 1. august tok han sølv på 1000 meter tempo, bare slått av australske Edgar Laurence Gray, og samme kveld vant han kvalifikasjonsrunden i tandem sammen med Bernhard Leene, som sammen med Daniel van Dijk vant denne grenen under OL i 1928. Dagen etter tok van Egmond kvalifikasjonsrittet og kvartfinalen i banesprinten. 3. august fant semifinalene og sluttfinalen i sprint sted, Louis Chaillot fra Frankrike vant første runde, mens van Egmond vant begge de neste og tok dermed gull foran Chaillot og Bruno Pellizzari fra Italia. Samme dag fant semi-finalen i tandem sted, men han deltok ikke i den. I 1933 ble han verdensmester i sprint for amatører, og nederlandsk mester i 1931, '32 og '33. Etter dette ble han profesjonell, og tok gull i det nederlandske sprintmesterskapet tre ganger, i 1934, 1935 og 1936. Han la opp i 1940. Etter at han la opp åpnet han en kafé i kleine Houtstraat i Haarlem. Etter at han døde ble den overtatt av sønnen, Paul van Egmond, som skapte seg et navn som fotballspiller og kaptein for fotballklubben Telstar på 1960- og '70-tallet. Deilig er den himmel blå. Deilig er den himmel blå er en kjent julesalme av Nikolai Frederik Severin Grundtvig med opprinnelig tekst fra 1810 på 19 vers med tittel «De hellige tre Konger». I 1853 redigerte Grundtvig den selv ned til de sju vers som brukes i dag. Den står på nr. 93 i Norsk Salmebok. Melodien er av Jacob Gerhard Meidell fra 1853. Dette er den første salme Grundtvig skrev og omtales som en forløper for hans bibelhistoriske salmer. Den ble skrevet midt mellom to av hans psykoser, da han en ukes tid hadde fred i sinnet. Han fjerner seg fra snusfornuft og rasjonalisme og åpner for å ta imot julens mysterium som et lite barn. Tekst. 1. Deilig er den himmel blå, lyst det er å se derpå, hvor de smiler, hvor de vinker 2. Det var midt i julenatt, da med ett der ble å skue en så klar på himlens bue 3. Når den stjerne lys og blid lot seg se ved midnatts tid var det varslet i Guds rike dro i verden ut på stand 5. De ham fant i Davids hjem, der kun satt en fattig kone og når vi den følger gjerne 7. Denne stjerne lys og mild er hans guddoms ord det klare, Tabell (datastruktur). En tabell (engelsk: "array") i informatikk er en datastruktur bestående av en samling objekter som kan indekseres. I de fleste programmeringsspråk tilhører hvert element den samme datatypen og tabellen okkuperer et sammenhengende minneområde. De fleste programmeringsspråk har en innebygget tabell-datatype, selv om denne i noen tilfeller egentlig er en assosiativ tabell. Tabell-datatypen kan også gå under andre navn som "vektor" og "liste". Tabeller kan enten ha en fast størrelse som ikke kan endres når de først har blitt allokert, eller de kan være dynamiske og endre størrelse etter behov. De kan også være én-, to- eller flerdimensjonale. Det kreves da én indeks for hver dimensjon. Egenskaper. Tabeller tillater vilkårlig tilgang til de enkelte elementene i konstant tid (O(1)). Dette er optimalt, men flytting av elementer tar tid som er proporsjonal med antall elementer som flyttes. Avhengig av maskinvaren, for eksempel dersom maskinen har en cache, vil sekvensiell iterering over tabellen være raskere enn å hente ut tilfeldige elementer. Dette skyldes at tabeller har god lokalitet ettersom de opptar et kontinuerlig stykke minne. Tabeller er også kompakte datastrukturer med ikke noe overhead per element, men det kan være noe ekstra data tilknyttet tabellen i sin helhet i enkelte programmeringsspråk. Noen ganger kan man oppleve at størrelsen på en tabell er mindre enn det summen av størrelse til elementene hadde vært om objektene ikke var del av en tabell. Dette fordi flere objekter kan lagres i det samme ordet når de er elementer i en tabell, mens de ellers blir tildelt ett ord hver. Bruksområder. Tabeller blir brukt til å implementere vektorer og matriser, samt tabeller i hverdagslig forstand. På grunn av sin ytelse blir tabeller ofte brukt til å implementere andre datastrukturer, slik som heaper, hashtabeller, køer, stakker og strenger. Vanligvis kan hele dataminnet ses på som én stor tabell av byte eller ord. Et program kan tilsvarende allokere én eller flere store tabeller fra operativsystemet og selv allokere ytterligere minne den trenger fra disse tabellene. Indeksering. En avgrenset mengde med heltall utgjør de gyldige indeksene til en tabell. I noen tilfeller blir indeksene sjekket for gyldighet før de benyttes, mens det i andre tilfeller er opp til programmereren å ikke bruke ugyldige indekser. Bruk av ugyldige indekser fører til udefinert oppførsel fra programmets side. Indeksen til det første elementet varierer fra programmeringsspråk til programmeringsspråk. Stort sett har man tre kategorier: første indeks er 0, første indeks er 1, eller så kan første indeks være hva nå enn programmereren vil at den skal være. Null-basert indeksering anses som den mest naturlige og har sitt opphav i maskinkode. Denne indekseringsmåten ble utbredt med programmeringsspråket C, som er et veldig maskinnært programmeringsspråk. Indeksen i en én-dimensjonal tabell er dermed en offset fra adressen til det første (nulte) elementet. Én-basert indeksering har sitt opphav i tradisjonell matematikk, hvor indeksen 1 står får det første elementet. "n"-basert indeksering gjør det mulig for programmereren å velge den nedre grensen for gyldige indekser som passer best for problemet som skal løses. Hvordan siste gyldige indeks defineres varierer også fra programmeringsspråk til programmeringsspråk. Ved opprettelse av en tabell angir man i noen språk størrelsen på tabellen og siste gyldige indeks beregnes ut fra det. I andre programmeringsspråk er det motsatt. Flerdimensjonale tabeller. Vanlige tabeller indekseres med ett enkelt heltall og kalles derfor én-dimensjonale. I noen sammenhenger kan det være nyttig med tabeller med flere dimensjoner, for eksempel i numeriske applikasjoner og innen bildebehandling. I disse tilfellene vil det være nødvendig med flere indekser for å indeksere et element, slik som "a"[3,1,5]. Antallet indekser vil være det samme som antall dimensjoner. To-dimensjonale tabeller er egnet til å representere matriser og bilder. Tabeller med flere dimensjoner er sjeldnere. formula_1 En to-dimensjonal tabell lagret som en én-dimensjonal tabell med referanser til én-dimensjonale tabeller. De første to løsningene er mer kompakte og har bedre lokalitet. Ulempen er at tabellene må være rektangulære, altså at alle radene må inneholde like mange elementer. Tabeller med tabeller gjør det derimot mulig å gi hver rad eller hver kolonne ulik lengde. Dette gjør at mengden med gyldige indekser i de høyere dimensjonene avhenger av indeksene i lavere dimensjoner. Tabeller med tabeller er også den eneste mulige løsningen i programmeringsspråk uten innebygget støtte for flerdimensjonale tabeller. Dersom data i tabellform skal overføres mellom to programmer, er det viktig at begge programmene er enig hvordan flerdimensjonale tabeller legges ut i minnet. I enkelte tilfeller kan der være nyttig å legge ut tabellelementene i den rekkefølgen de vanligvis brukes av programmet. For eksempel vil man i matrisemultiplikasjonen AB gå igjennom matrisen A rad for rad og matrisen B kolonne for kolonne. Det vil da kunne være raskest å lagre A radvist og B kolonnevist, noe en kompilator kan finne på å gjøre automatisk. Andre mer eksotiske måter å legge ut elementene i minnet finnes, for eksempel dersom man vanligvis itererer diagonalt over matrisen. Fredrikssons fabrikk – The movie. "Fredrikssons fabrikk – The movie" er en norsk spillefilm basert på samme rollefigurer som komiserien Fredrikssons fabrikk, som gikk på NRK TV på begynnelsen av 1990-tallet. Filmen ble lansert i Norge 26. desember 1994. Filmen finner – på samme måte som tv-serien – sted i en liten klesfabrikk eid av den ambisiøse svensken Fredriksson (Magnus Härenstam). Der arbeider fire syersker: Kari (Brit Elisabeth Haagensli), Oddveig (Elsa Lystad), Pia (Anne Marie Ottersen) og Margit (Aud Schønemann), samt formannen Tommy (Geir Kvarme). Staben får ikke alltid så mye gjort som sjefen skulle ønske, og det hele dreier seg rundt ulike viderverdigheter i denne sammenheng. Denne gangen er et hovedmoment at Fredriksson ansetter sin nye kjæreste (Hege Schøyen) som sjefsdesigner. I mindre roller møter vi Nils Vogt, Rolv Wesenlund, Harald Heide-Steen jr. og Marianne Krogness. Regien var ved Bo Hermansson, og manuset var skrevet av Andreas Markusson, Ronald Chesney og Ronald Wolfe. Produsent var Per Graf og Mattis Mathiesen. Filmen benytta Egil Monn-Iversens musikk fra tv-serien. Filmen ble ikke den publikumssuksessen produsenten hadde håpet, og underskuddet var en sterkt medvirkende årsak til at produksjonsselskapet Teamfilm måtte avvikles. Attilio Pavesi. Attilio Pavesi (født 1. oktober 1910, død 2. august 2011) var en italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Pavesi ble olympisk mester i sykling to ganger under OL 1932 i Los Angeles. Han vant både det individuelle landeveisrittet over 100 kilometer og lagkonkurransen. De andre to syklistene på laget var Guglielmo Segato og Giuseppe Olmo. Fylkesvei 936 (Vest-Agder). Fylkesvei 936 (Fv936) i Vest-Agder går mellom Loga og Øvre Loga i Flekkefjord kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 936 Giuseppe Olmo. Giuseppe Olmo (født 22. november 1911 i Celle Ligure i Savona provinsen, død 5. mars 1992 i Milano) var en italiensk syklist som deltok i de olympiske leker 1932 i Los Angeles. Olmo ble olympisk mester i sykling under OL 1932 i Los Angeles. Han var med på det italienske laget som vant lagkonkurransen 100 kilometer landeveisritt foran Danmark. De andre to syklistene på laget var Guglielmo Segato og Attilio Pavesi. Kristin Aase. Kristin Aase (født 10. november 1961) er norsk organisasjonsarbeider og tidligere politiker for KrF. Hun ble på 1980-tallet spådd en lysende karriere i partiet, men da hun i 1989 tok hun til orde for selvbestemt abort ble det mye internt bråk Krf. Hun ble i løpet av prosessen som fulgte stengt ute fra sentrale verv i partiet, noe som bidro til å sette en stopper for hennes politiske karriere. Hun trakk seg ut av partiet samme år. Bondevik tok i ettertid en viss selvkritikk for behandlingen hun fikk. Aase har i ettertid uttalt at partiet den gang ikke var modent for hennes holdninger. Hun har etter sin politiske karriere arbeidet for flere ideelle organisasjoner, blant annet Kirkens Bymisjon og Fretex. Hun var ansatt som spesialrådgiver ved Oslosenteret i perioden 2006 til 2008. Bakgrunn. Aase var ledere for KrfU i perioden 1984-1986 og senere medlem av sentralstyret i Krf. I 1979 var hun fylkestingkandidat, som den yngste i Krf til da. I 1983 ble hun sendt som ungdomsdelegat til FNs generalforsamling sammen med Jarle Skjørestad fra Senterungdommen. Etter at hun var gått av som leder i Kristelig Folkepartis Ungdom, ble hun valgt inn i partiets sentralstyre i 1987. Foran valget i 1989 var hun medlem av partiets programkomité. I 1990 ledet hun sammen med Petter Nome årets TV-aksjonen på NRK for Redd Barna. Jula 1997 ledet hun juleprogrammet "Et anneledes juleprogram", sammen med Ole Paus på TV 2. Aase er cand.polit. med hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (1993). Hovedoppgaven hennes hadde tittelen "Regulering av transportsektoren i gassmarknaden; kven vinn kampen om grunnrenta". Abortutspillet i 1989. Aase markerte seg som en del av den mer liberale fløyen i partiet og hadde på slutten av 1980-tallet kommet i tvil om KrFs abortstrategi var den rette for å få ned aborttallene, noe Bondevik var klar over den gang. Den 2. februar 1989 la hun fram et notat om dette i partiets sentralstyre, hvor hun konkluderte med obligatorisk rådgivning for abortsøkende kvinner, men at kvinnen selv skulle avgjøre om det skulle utføres abort. Dette kom overraskende på de fleste i sentralstyret. I landsstyremøtet dagen etter la hun fram sitt syn i et innlegg. I mellomtiden hadde hun latt seg intervjue om saken av Dagblad-journalist Ann-Magrit Austenå. Noen i landsstyret ga uttrykk for at hennes tid i partiet måtte være over, blant dem Kåre Kristiansen, som uttalte til pressen at han hadde advart mot Aases innflytelse i partiet. Dagfinn Høybråten krevde at hun skulle ekskluderes. Den 12. februar 1989 vedtok KrFs arbeidsutvalg en uttalelse der det ble tatt skarpt avstand fra Aases standpunkt og videre gjort klart at det ikke var aktuelt å foreslå henne til sentrale verv i partiet på landsmøtet et par måneder senere: «Arbeidsutvalget finner det ikke aktuelt i den nåværende situasjon å foreslå henne til sentrale verv i partiet». Uttalelsen ble støttet av partiformann Kjell Magne Bondevik. I en avisartikkel fra 2006 uttalte Aase at: «Jeg sto for en verdiliberal politikk og vi hadde fått stor innflytelse på partiets politikk. Abortsaken ble en beleilig sak som de konservative kreftene i partiet kunne bruke til å bli kvitt meg». Bondevik, som da satt som partileder, sa til Magasinet han ville taklet saken annerledes i ettertid: «Abortsaken hadde lenge vært sentral i partiet. Da Kristin gikk offentlig ut med sine synspunkt, ble det vanskelig for oss å takle. Det var nesten vanskeligere for oss enn om et sentralstyremedlem i Senterpartiet skulle gått ut og vært for EU-medlemskap. Men vi overreagerte og vi handlet litt febrilsk. Jeg sier dette som forklaring, ikke som noe forsvar». Han legger til at det var de som mente han burde reagert enda sterkere. I sin selvbiografi fra 2006 skriver Bondevik at han angrer på at han lot seg presse til å trekke forhastede konklusjoner. Han forteller videre at han var uenig i hennes syn i abortsaken, men mener det skulle vært gitt større rom for hennes vilje til nytenking. Han hevder videre at han hadde ønsket at man internt i partiet hadde fått drøftet hennes synspunkt grundigere før hun gikk til media. Etter politikken. Aase trakk seg ut av partipolitikken på begynnelsen av 1990-tallet og ble på samme tid ansatt ved Kirkens Bymisjon. Hun var imidlertid tidvis aktiv i den politiske debatten, blant annet i 1993 da hun rettet et kritisk søkelys på kontantstøtten. En sak som på den tiden hadde blitt en ny hjertesak for Krf. Midt på 1990-tallet tok hun sammen med Kristin Halvorsen og Kristin Clemet, initiativ til en debatt om «sorteringssamfunnet» der bruken av bioteknologi, den såkalte «eugeniske indikasjonen» i abortloven og ulike typer gentesting før og etter fødselen ble diskutert. Samarbeidet resulterte blant annet i en bokutgivelse om temaet. I 2007 tok hun til orde for å kvotere inn kvinner i Islamsk Råd. I 2006 ble det gjort kjent i en Dagblad-artikkel at hun hadde vært aktuell i en politisk stilling under begge av Bondeviks to statsminister-perioder, men at hun avslo begge gangene. Bondevik fortalte i samme Dagblad-artikkel at han hadde brukt Aase som en samtalepartner og rådgiver i mange år. Allerede kort tid etter bruddet med partiet i 1989 møttes de for å skvære opp. Han forteller videre at han oppdaget henne for første gang i 1979 på et landsmøte i Loen. Da var hun 18 år gammel og den yngste fylkestingkandidaten i KrFs historie. Bondevik sier i den forbindelse følgende: «Hun viste seg å ha en egen evne til å se politiske poenger, være modig og ikke minst god til å kommunisere. Hun hadde gjennomslagskraft langt utover partiets rekker». Etter flere år i Kirkens Bymisjon ble hun på slutten av 1990-tallet avdelingsleder i Sponsorservice, før hun i 2002 tok over som daglige leder for Fretex Elevator AS. Denne stillingen hadde hun til 2006 da hun ble ansatt som spesialrådgiver i Oslosenteret og taleskriver for tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik. Den 1. september 2008 sluttet hun med begrunnelsen at stillingen var for lite tilfredsstillende. Hun er i perioden 2001 til 2010 leder for komiteen «Tiåret mot vold – Bygg freden!», som arbeider med å mobilisere kirkesamfunnene i Norge til kamp mot vold. Tiåret mot vold er et initiativ fra Kirkenes Verdensråd og faller sammen med UNESCO`s tiår for ikkevoldelig oppvekstkultur for verdens barn. Komiteen ble i 2001 lansert av daværende justisminister Hanne Harlem. Hun er også styreleder Oslo Krisesenter (2006). Sammen med Kristin Clemet og Kristin Halvorsen utgav hun i 1996 boka, "Abort – en debatt for 90-årene". Personlige forhold. Aase er født og oppvokst i Naustdal i Sogn og Fjordane, men har bodd mye av sitt voksne liv i Oslo. Hun ble i 1989 gift med tidligere -spiller og senere landslagslege Thor Einar Andersen. Hun er mor til fotballspilleren Torstein Andersen Aase. Hun var gift tidligere og hadde da navnet Kristin Aase Bergem. Henri Callot. Ernest Henri Callot var en fransk fekter som deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896. Han kom på andre plass i fekting med florett under OL 1896 i Athen. Han tapte finalen til sin landsmann Eugène-Henri Gravelotte med 2-3. …Baby One More Time. "…Baby One More Time" er debutalbumet til den amerikanske pop-sangeren Britney Spears. Albumet ble utgitt 12. januar 1999 i USA på Jive Records. Albumet ble en internasjonal kommersiell suksess, og gikk til 1. plass på Billboard 200-listen. Per august 2008 har albumet solgt mer enn 26 millioner eksemplarer verden over. Jean Perronet. Jean Maurice Perronet (født 19. oktober 1877, død 1. april 1950) var en fransk fekter, som deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896. Perronet kom på andre plass i fekting med florett for fektmestere under OL 1896 i Athen. Han tapte finalen til Leonidas Pyrgos fra Hellas, som ble olympisk mester. Det var kun to deltakere i florett for fektmestere. Fylkesvei 2 (Rogaland). Fylkesvei 2 (Fv2) i Rogaland går mellom Skåland og Hellemork i Lund kommune. Veien er 7,6 km lang. Eksterne lenker. 002 Pleiadene (gresk mytologi). Pleiadene (Gresk: Πλειάδες /pleiˈades/, moderne /pliˈaðes/), følgesvenner til Artemis, var ifølge gresk mytologi de syv døtrene av titanen Atlas og havnymfen Pleione, som ble født på fjellet Kyllene i Arkadia på den greske halvøya Peloponnes. De var søstrene til Kalypso, Hyas, Hyadene og Hesperidene. Pleiadene var nymfer i omgangskretsen til Artemis, og sammen med de fem Hyadene ble de kalt Atlantider, Dodonider og Nysiader, jomfruelige barnepassere av og lærere til den unge Dionysos. Antikkens grekere trodde at disse syv nymfene hadde omdannet seg til de syv klareste stjernene i stjernehopen Pleiadene; herav navnet på den sistnevnte. I sitt episke verk om astronomi skrev poeten Hesiod mellom 700 f.Kr. og 600 f.Kr. at "«stjernene til Pleiadene er som følger: Den henrivende Teygata, Electra med sitt mørke ansikt, Alcyone, den lyse Asterope, Kelaino (Celaeno), Maia og Merope, som ble født av den storslagne Atlas.»" Pleiadene blant antikkens forfattere. Hesiod omtaler også Pleiadene i sin episke diktsamling "Verker og dager". De er likeledes beskrevet av Homer i Iliaden og Odysseen (9.-8. århundre f.Kr.). Andre tidlige greske kilder om pleiadene er de greske lyrikerne Alkman, Simonides, Pindar og Lamprokles, såvel som den greske tragikeren Aiskhylos. Pleiadene omtales også i astronomen Aratus' "Phaenomena" (3. århundre f.Kr.), i geografen Strabos "Geografika" (1. århundre f.Kr. – 1. århundre e. Kr.), i mytografen Apollodoros "Bibliotheke" (2. århundre), i retorikeren Philostratus' "Imagines" (3. århundre), i det episke diktet "Troyas Fall" av Quintus Smyrnaeus (4. århundre), og i det episke diktet "Dionysiaca" av Nonnos (5. århundre). Fra Hellas kom mytene om Pleiadene inn i romersk mytologi, hvor de er beskrevet av Publius Vergilius Maro (Vergil), Ovid, Seneca den yngre, Gaius Valerius Flaccus, Publius Papinius Statius og Gaius Julius Hyginus. Navnets etymologi. Etymologien til det greske navnet "Pleiade" er usikker. Navnet ble tidligere tolket som «døtre av Pleione». En annen tolkning er en avledning av "plein" (πλεῖν), «å seile», ettersom stjernehopen Pleiadene er synlig i middelhavet om natten sommerstid, fra midten av mai frem til begynnelsen av november. Denne perioden faller sammen med seile-sesongen i antikken. Under denne betydningen ble ordet brukt av Publius Vergilius Maro (Virgil) i året 29 f.Kr. En tredje tolkning er "pleos" – «full» eller «mange». Endelig er navnet blitt knyttet til "peleiades" som betyr «en flokk duer». I verket "Historier", skrevet av Herodot mellom 431 og 425 f.Kr., forekommer denne tolkningen, selv om Herodot samtidig begikk den feiltagelse å forveksle Pleiadene med Peleiadene, et orakel i Dodona. Tolkningen «duer» er gammel blant de antikke forfatterne. Hesiods episke verk om astronomi bruker navneformen "Peleiades" konsekvent: «men dødelige kaller dem Peleiader», «de stormfulle Peleiadene går ned» og «deretter gjemte Peleiadene seg». I det 7. århundre f.Kr. skrev Alkman: «For "Peleiadene" (duene) stiger opp gjennom Ambrosias natt liksom stjernen Seirios, når vi drar plogen til Orthria [Eos eller Artemis, daggryet].» I det 6. århundre f. Kr. skrev Simonides: «Fjellet "(oureias)" Maia... Atlas fostret henne, enestående i skjønnhet blant hennes syv fiolett-hårede døtre, som er kalt de himmelske Peleiader (duer)», I det 4. århundre f.Kr. ble navneformen "peleiades" også benyttet av Lamprokles: «dere som er plassert på himmelen, bærer samme navn som de vingede duer.» og av Aiskhylos: «Og de som bærer navnet Atlas' syv døtre klaget ofte over deres majestetlige overordnede arbeide med å holde himmelen oppe, hvor de som vingeløse duer "(peleiades)" har antatt formen til spøkelser i natten.» De syv søstre. Flere av de mannlige olympiske gudene, deriblant Zevs, Poseidon og Ares, var involvert i kjærlighetsforhold med de syv himmelske søstre. Mytologi. Navneformen "Peleiades" («duer») er knyttet til et gresk sagn om syv jomfruer som lekte i skogen. Etter at Atlas ble tvunget til å bære himmelen på sine skuldre, ble de en dag forsøkt voldtatt av Orion, og måtte flykte. Under flukten fikk de hjelp av Zevs, som forvandlet dem til syv duer som fløy til himmelen med Orion i hælene. På himmelen ble de syv jomfruene omdannet til syv stjerner, hvor man hver natt ser hvordan Orion fortsetter å forfølge dem. I stjernehopen Pleiadene skinner kun seks stjerner sterkt. Ifølge myten er den syvende, Merope, matt skinnende i en evig skam over å ha hatt et kjærlighetsforhold med en dødelig. Noen myter forteller også at stjernen som ikke skinner er Electra. Hun sier å ha forlatt sitt sted, slik at hun ikke behøver å se ned på ruinene av Troja som ble grunnlagt av hennes sønn Dardanus. Tilemakhos Karakalos. Tilemakhos Karakalos (gresk: Τηλέμαχος Καράκαλος; født 1866, død 1951) var en gresk fekter som deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896. Karakalos kom på andre plass i fekting med sabel under OL 1896 i Athen. Det var fem deltaktere i konkurransen og Karakalos vant tre kamper og tapte en, mot sin landsmann Ioannis Georgiadis som ble olympisk mester. Perikles Pierrakos-Mavromikhalis. Perikles Pierrakos-Mavromikhalis (gresk: Περικλής Πιερράκος Μαυρομιχάλης; også kjent som Perikles Mavromikhalis-Pierrakos) var en gresk fekter som deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896. Pierrakos-Mavromikhalis kom på tredje plass i fekting med florett under OL 1896 i Athen, bak de franske fekterne Eugène-Henri Gravelotte og Henri Callot. Det var åtte deltaktere i konkurransen som ble avviklet 7. april 1896. International Committee of Sports for the Deaf. International Committee of Sports for the Deaf (ICSD) er det internasjonale idrettsforbundet for døve. Forbundet, eller komiteen, organiserer døves konkurranseidrett. ICSDs største arrangement er Deaflympics. ICD organiserer per 2008 96 nasjonale døveforbund. Hver år deler ICSD ut prisen WIDEX Sportsman and Sportswoman of the Year. Det er en utmerkelse til årets beste døve idrettsmann og kvinne, uansett idrett. Historie. De første lekene for døve, "The Silent Games", ble arrangert som sommerleker i 1924, i Paris, Frankrike. Det var det første offisielle arrangementet som ble arrangert for personer med handikapp. Lekene ble initiert av Eugène Rubens-Alcais, presidenten for "French Deaf Sports Federation". Han var selv døv. I etterkant av lekene samlet en rekke av de døve sportslederne seg og etablerte "Le Comité International des Sports Silencieux" ("the International Committee of Silent Sports" – den internasjonale komité for stilles sport) (CISS). Senere endret organisasjonen navn til "Le Comité International des Sports des Sourds" ("The International Committee of Sports for the Deaf" – ICSD). Det har vært en markant økning i deltakelse i sommerlekene siden den gang. Lekene i 1924 hadde 148 utøvere fra ni europeiske nasjoner. I Melbourne, Australia 2005 deltok 2 049 utøvere fra 64 nasjoner. De første vinterleker for døve ble avholdt i 1949 i Seefeld, Østerrike, med 34 utøvere fra fem nasjoner. De 16. Winter Deaflympics (2007) ble arrangert i Salt Lake City i Utah, USA i med 298 utøvere fra 23 deltakernasjoner. James Last. James Last (født Hans Last 17. april 1929 i Bremen) er en tysk komponist og storbandleder. Biografi. Last lærte å spille piano som barn, men byttet til kontrabass som tenåring. 14 år gammel ble han skrevet inn i "Buckeburg Militære musikkskole" av det tyske riket. Etter nazistenes fall, kom han til Hans-Gunther Österreichs Radio Bremen Dance Orchestra i 1946. I 1948 ble han leder for Last-Becker Ensemble, hvor han var i sju år. I løpet av den tiden han ble kåret til beste bassist i landet i en tysk jazzavstemning tre år på rad, fra 1950-1952. Etter at Last-Becker Ensemble ble oppløst, ble han fast arrangør for Polydor Records, samt for en rekke europeiske radiostasjoner. Det neste tiåret hjalp han til med å arrangere treff for artister som Helmut Zacharias, Freddy Quinn, Lolita, Alfred Hause og Caterina Valente. Arbeid. James Lasts første albumutgivelse i USA var tittelen "The American Patrol" på Warner Brothers rundt 1964. Han har også gitt ut 9 album i en serie kalt "Classics up to date Vols. 1-9" som satte sammen arrangementer av klassiske melodier med strengeinstrumenter, rytmer og vokal korsang fra midten av sekstitallet til begynnelsen av syttitallet. Last ga ut et album, "Non-Stop Dancing," i 1965, et opptak av kortfattede gjengivelser av populære sanger, alt bundet sammen av en pågående dance beat og lyder av menneskemengde. Det ble en hit og bidro til å gi ham et stort navn i Europa. Over de neste fire tiårene har Last levert over 190 utgivelser, inkludert flere utgaver av "Non-Stop Dancing." Han har variert sitt repertoar ved å legge til forskjellige sanger fra forskjellige land og sjangere, så vel som gjesteartister som Richard Clayderman og Astrud Gilberto. Han hadde også sin egen vellykkede TV-serie i 1970 med gjester som ABBA og Lynsey de Paul. Selv om hans konserter og album har gitt Last stor suksess – spesielt i England, hvor han slapp 52 album mellom 1967 og 1986, noe som kun Elvis Presley kan matche, har han bare hatt to hit-singler med "The Seduction", temaet fra "American Gigolo" (1980), og "Biscaya" fra albumet "Biscaya". Låten "The Lonely Shepherd", skrevet av Last og utført av Gheorghe Zamfir og James Last Orchestra, kan høres i filmen Kill Bill vol. 1 (2003). James Last har vunnet en rekke populære og faglige utmerkelser, inkludert "Billboard Magazine's "Star of the Year" i 1976, og han ble i 1994 hedret for livslang innsats for den tyske "ECHO"-prisen. Hans sanger "Elizabethan Serenade" og musikk fra "Across the Way" (innspilt av Andy Williams i 1972) er melodier med en klassisk følelse som slo an verden over. Last har mange fans i Europa og verden forøvrig. Hans varemerke er storband-arrangement av hits fra popmusikken. Hans serie "party album" er også velkjent. I løpet av karrieren har han solgt mer enn 100 millioner album. Personlig liv. James Last er bosatt i Miami, Florida men oppholder seg også en god del i Hamburg, Tyskland. Last har to barn, datteren Catharina, som bor i Hamburg med sin familie og sønnen Ron som bor nær sin far i Florida og som også er lydtekniker og medprodusent på farens plateutgivelser og konsertproduksjoner. James Last ble enkemann i 1997 da hans kone, Waltraud døde etter lang tids kamp mot kreft. Han giftet seg igjen i 1999 med den tretti år yngre Christine Grundner fra München. Alojz Sokol. Alajos Szokolyi (født 19. juni 1871, død 9. september 1932) var en ungarsk friidrettsutøver som deltok i de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Szokolyi kom på delt tredje plass i finalen på 100 meter med tiden 12,6 under OL 1896 i Athen sammen med amerikaneren Francis Lane. Thomas Burke fra USA vant og ble olympisk mester med tiden 12,0 foran Fritz Hoffmann fra Tyskland. Szokolyi deltok også i trestegskonkurransen, han kom fjerde plass med et hopp på 11,26. Stamatios Nikolopoulos. Stamatios Nikolopoulos (gresk: Σταμάτιος Νικολόπουλος] var en gresk syklist som deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896. Nikolopoulos kom på andre plass i sykling både på 333 meter og 2 kilometer sprint på bane under OL 1896 i Athen. Begge gangene bak Paul Masson fra Frankrike. Phnom Krom. Phnom Krom (khmer: ប្រាសាទភ្នំក្រោម) er et fjelltempel i Angkor i Kambodsja. Tempelet ble bygd på slutten av det 9. århundre, under kong Yasovarman (889 AD-910). Det ligger 12 kilometer sørvest for Siem Reap og er en hinduistisk helligdom viet til Shiva, Vishnu og Brahma. Rettet mot øst er templet er omgitt av en mur bygget av laterittblokker. Langs toppen av veggene går en gesims. Porter deler veggene på midten i hver av de fire himmelretningene. Rett innenfor østporten er fire små bygninger plassert i en nord-sør rad, muligens tidligere brukt som krematorium. Inne i veggene på nord og sør sidene er tre haller, nå rast sammen. Tempelets fokus er tre tårn, også på rekke fra nord til sør. De sitter øverst på en plattform som kan nås ved via sju trinns trapper. Det sørlige tårnet er dedikert til Brahma, det sentrale til Shiva, det i nord til Vishnu. De er bygget av sandstein; mye av utskjeringene og andre detaljer har gått tapt på grunn av erosjon. Phnom Krom er den sørligste av tre fjelltempler bygget i Angkorregionen av kong Yasovarman. De to andre er Phnom Bakheng og Phnom Bok. Åsen der Phnom Krom står er veldig steinete; lokale legender sier at bergartene ble eksponert av apegeneralen Hanuman under jakten på medisin i Ramayanaeposet. Området utenfor tempelet ved vestporten gir en spektakulær utsikt over Tonle Sap-sjøen. Bode. Bode er en elv i Sachsen-Anhalt i Tyskland og en av sideelvene til Saale fra venstre med en lengde på 140 kilometer. Elven har sitt utspring i fjellet Harz og renner gjennom byene Quedlinburg, Oschersleben, Egeln og Staßfurt før den munner ut i Saale nær Bernburg. Georgios Kolettis. Georgios Kolettis (gresk: Γεώργιος Κωλέττης) var en gresk syklist som deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896. Kolettis kom på andre plass i sykling 100 kilometer bak Léon Flameng fra Frankrike under OL 1896 i Athen. Det var kun de to som fullførte, når Flameng passerte målstreken etter 300 runder hadde Kolettis elleve runder igjen. Han deltok også på 10 kilometer men brøt konkonkurranse etter cirka 7 kilometer etter en kollisjon med sin landsmann Aristidis Konstantinidis. Breitach. Breitach er en fjellelv i Allgäuer i Vorarlberg i Østerrike og Bayern i Tyskland, og den sydvestlige (venstre) kildeelven til Iller. Elven har sitt utspring i Baad, som er en del av Mittelberg i Kleinwalsertal der flere mindre elver renner sammen. Elven renner videre herfra og nordvestover gjennom dalen, og i tidligere tider ga den navn til Breitachtal. Ved Walserschanze renner elven inn i Tyskland og gjennom den smale Breitachklamm hvor den møter Starzlach fra vest. Ved Illerursprung i Oberstdorf danner den elven Iller sammen med Stillach og Trettach som renner videre inn i Donau ved Ulm. Gaoling. Gaoling (kinesisk: 高陵县; pinyin: "Gāolíng Xiàn") er et fylke i den subprovinsielle by Xi'an i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Det østlige Wei-brostedet ("Dong Wei qiao yizhi", 东渭桥遗址) fra Tangdynastiets tid og Zhaohuipagoden ("Zhaohui ta", 昭慧塔), også fra Tangtiden, er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Eksterne lenker. Gaoling Brend. Brend er en elv i Unterfranken i Bayern i Tyskland og en av sideelvene til Fränkische Saale fra høyre med en lengde på 30 kilometer. Elven ligger i "landkreis" Rhön-Grabfeld og har sitt utspring i Oberweißenbrunn, som er en del av byen Bischofsheim. Brend renner videre gjennom Bischofsheim, Unterweißenbrunn, Wegfurt, Schönau an der Brend og Brendlorenzen før den munner ut i Fränkische Saale ved Bad Neustadt. Brenz. Brenz er en elv i Baden-Württemberg og Bayern i Tyskland og er en av sideelvene til Donau fra venstre. Elven har sitt utspring ved byen Königsbronn og renner 55 kilometer før den munner ut i Donau ved Lauingen, et par kilometer vest for Dillingen. Elven renner for øvrig gjennom byene Königsbronn, Heidenheim, Giengen og Lauingen. Catch (snusmerke). Catch er et snusmerke (kun white portion) som produseres og markedsføres av Swedish Match. Catch ble for første gang lansert på det svenske markedet i 1984. Dette var det første snusmerket tilsatt smak. Siden har det blitt utviklet en rekke varianter. Sommeren 2008 ble all snus i white-portion format hos Swedish Match lagt i et såkalt stjerneformet mønster i snusboksen. Høsten 2008 fikk samtlige Catch varianter nytt design. Dette for å tilfredsstille kundenes behov for fornyelse. Vinteren 2009 lanserte Swedish Match Catch Collection, som består av variantene Chill (Mint/Vanilla), Fresh (Peppermint), Still (Violet/Licorice) og Cozy (Cardamom/Cinnamon). Fire ganger i løpet av året bytter snusmerket mellom de fire smakene, noe som vil si at det skiftes smak omtrent hvert kvartal. Böhme. Böhme er en elv i Niedersachsen i Tyskland og en av sideelvene til Aller fra høyre med en lengde på 68 kilometer. Elven har sitt utspring i Lüneburger Heide nær Schneverdingen og renner sørvestover gjennom Soltau, Bad Fallingbostel og Walsrode. Böhme munner ut i Aller nær Rethem. Chemnitz (elv). Chemnitz er en elv i Sachsen i Tyskland og en av sideelvene til Zwickauer Mulde fra høyre med en lengde på 75 kilometer. Elven har sitt utspring sør for byen Chemnitz, som elven har gitt navn til, og der de to mindre elvene Zwönitz og Würschnitz renner sammen. Chemnitz renner gjennom byen Chemnitz og munner ut i Zwickauer Mulde nær Wechselburg, som ligger sør for Rochlitz. Paul Wang Wencheng. Paul Wang Wencheng (født 8. september 1881 i Kian-yun i Kina, død 28. januar 1961) var katolsk biskop av Shunqing (Nanchong) i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina). Han ble presteviet 9. august 1911, og utnevnt til titularbiskop og apostolisk vikar av Shunqing (Nanchong) 2. desember 1929. Bispevielsen fulgte 24. februar 1930. Da det apostoliske vikariatet ble elevert til bispedømme den 11. april 1946, ble han samtidig ordinarie biskop av det nye bispedømmet. Under forfølgelsene som begynte i 1950-årene gav han til en viss grad etter for myndighetenes ønsker, og bispeviet som hovedkonsekrator den 6. juli 1958 en av de prester, John Li Xiting (Chengdu), som var blitt utnevnt uten pavelig mandat. Det finnes et fotografi som viser biskop Wang mens han håndhilser på kommunistlederen Zhou Enlai. Han døde i 1961. Han ble etterfulgt i 1963 av en annen i Romas øyne illegitimt vigslet biskop, msgr. Fan Daojiang. Ettan. Ettan er et av de eldste snusmerkene som finnes. Ettan produseres og markedsføres av Swedish Match og har vært solgt i Sverige siden 1822. Produktet har hatt samme smak helt fra det ble lansert. Fylkesvei 39 (Rogaland). Fylkesvei 39 (Fv39) i Rogaland går mellom Nedre Myssa og Orrestad i Sokndal kommune. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 039 Dahme (elv). Dahme er en elv i Brandenburg i Tyskland og en av sideelvene til Spree fra venstre med en lengde på 95 kilometer. Elven har sitt utspring nær byen Dahme og renner nordover gjennom byene Märkisch Buchholz og Königs Wusterhausen. Dahme munner ut i Spree ved Köpenick, som er en del av Berlin. Fylkesvei 36 (Rogaland). Fylkesvei 36 (Fv36) i Rogaland går mellom Åmot og Bakke bru i Sokndal kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 036 Tom Ketchum. Thomas Edward Ketchum, kjent som Black Jack Ketchum (født 31. oktober 1863, henrettet ved hengning 26. april 1901) var en amerikansk cowboy og kriminell. Han drev med ran og annen kriminalitet sammen med blant andre Butch Cassidy og Sundance Kid, de tilhørte gjengen Hole in the Wall Gang. Diemel. Diemel er en elv i Hessen og Nordrhein-Westfalen i Tyskland og en av sideelvene til Weser fra venstre med en lengde på 106 kilometer. Elven har sitt utspring nær Willingen i Sauerland og renner hovedsakelig nordøstover gjennom byene Marsberg, Warburg og Trendelburg. Elven munner for øvrig ut i Weser ved Bad Karlshafen. Fylkesvei 5 (Rogaland). Fylkesvei 5 (Fv5) i Rogaland går mellom Handeland og Sætra i Lund kommune. Veien er 4,0 km lang. Eksterne lenker. 005 Dill (elv). Dill er en elv sentralt i Hessen i Tyskland og er en av sideelvene til Lahn fra høyre. Den har sitt utspring 567 meter over havet nord for Haiger-Offdilln på østsiden av "Haincher Höhe", som ligger mellom Rothaargebirge og Westerwald. Elven renner gjennom Lahn-Dill-Kreis i Hessen, som er kalt opp etter elven, og deretter sørover gjennom Dillenburg og Herborn før den munner ut i Lahn ved Wetzlar. Dill renner forbi mange steder som er kalt opp etter den, som Offdilln, Dillbrecht og Fellerdilln. Vertigo (snusmerke). Vertigo var et snusmerke spesialtilpasset kvinner i mini white-portion format. Vertigo ble lansert av Swedish Match i 2007. Ett år etter, slutten av 2008, ble produksjonen av Vertigo lagt ned grunnet dårlig salg. Swedish Match ville sikte seg innpå de 500 000 norske kvinnene som røyker, med snus som et sunnere alternativ. Rusmiddelforskere mente dette kunne redde liv, men at det også kunne rekruttere flere inn i nikotinavhengighet. Hariharalaya. Hariharalaya (khmer: ហរិហរាល័យ) var en historisk by og hovedstad i Khmerriket som lå i nærheten av Siem Reap, Kambodsja i et område som i dag kalles Roluos. I dag er alt som er igjen av byen ruinene av flere kongelige templer: Preah Ko, Bakong og Lolei. Etymologi. Navnet "Hariharalaya" er avledet fra navnet på Harihara, en Hinduguddom fremtredende i pre-Angkoriansk Kambodsja. Navnet "Harihara" er sammensatt av "Hari" (som betyr den hinduistiske guden Vishnu) og hara (som betyr den hinduistiske guden Shiva). Kambodsjanske framstillinger av Harihara var av en mannlig guddom som på én side bar attributtene til Vishnu, og på den andre siden bar attributtene til Shiva. For eksempel, guddomens hodeplagg besto av en Miter-type lue (typisk for Vishnu) på den ene siden og så krøllete hårlokker (typisk for Shiva) på den andre. Historie. Mot slutten av det 8. århundre beseiret den kambodsjanske kongen Jayavarman II enorme landområder i nærheten av den store innsjøen Tonle Sap. I alle fall deler av denne tiden hadda han sin hovedstad på Hariharalaya. Men da han erklærte seg selv for universell monark av landet i 802 gjorde han ikke dette i Hariharalaya, men på et sted på Kulenplatået. Senere returnerte han hovedstaden til Hariharalaya, der han døde i 835. Jayavarman II ble etterfulgt av Jayarvarman III og deretter Indravarman I, som var ansvarlig for byggingen av det kongelige tempelfjellet kjent som Bakong. Indravarman I innviet tempelets dominerende religiøse symbol, et lingam kalt Sri Indresvara (navnet er en kombinasjon av kongens navn med Shiva) i 881. Indravarman I konstruert også det mye mindre tempelet som i dag kalles Preah Ko («hellig okse»), innviet i 880. I 889, ble Indravarman I etterfulgt av sin sønn Yasovarman I, som bygget et tempel for Lolei (navnet kan være et moderne misoppfatning av «Hariharalaya»). Yasovarman grunnla også en ny by i området Angkor Thom nord for det moderne Siem Reap og kalte den Yasodharapura. Yasovarman gjorde den nye byen til sin hovedstad og bygde et ny kongelig tempelfjell der, kjent som Phnom Bakheng. Yasodharapura overlevde fram til 1170-tallet, da den ble lagt i grus av en invaderende hær fra Champa. Fylkesvei 6 (Rogaland). Fylkesvei 6 (Fv6) i Rogaland går mellom Handeland og Eik i Lund kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 006 Dosse. Dosse er en elv i Brandenburg i Tyskland og en av sideelvene til Havel fra høyre med en lengde på 94 kilometer. Elven har sitt utspring ved grensen mellom Mecklenburg-Vorpommern og Brandenburg fra tre mindre elver som renner sammen etter fire kilometer. Den renner hovedsakelig sørover gjennom Wittstock, Wusterhausen og Neustadt an der Dosse før den munner ut i Havel nær Havelberg. Det totale nedslagsfeltet er på 1 268 km². Med byen Wittstock langs bredden var Dosse åsted for slaget ved Wittstock i 1636 mellom Sverige og en allianse mellom Sachsen og Det tysk-romerske riket under Tredveårskrigen. Elde (elv). Elde er en elv i Mecklenburg-Vorpommern og Brandenburg nord i Tyskland og en av sideelvene til Löcknitz fra høyre med en lengde på 208 kilometer. Den har sitt utspring nær Altenhof, sør for Malchow og renner først sørøstover mot den sørlige enden av innsjøen Müritz som den renner ut til ved Vipperow. Elven renner videre ut av Müritz i nord, nær Warenfør den så snur vestover og renner gjennom en rekke vann og gjennom byen Malchow frem til Plauer See. Elde renner ut av Plauer See ved Plau am See og holder frem vest- og sørvestover gjennom byene Lübz, Parchim, Neustadt-Glewe og Grabow. Elde munner ut i Löcknitz (som igjen er en sideelv til Elbe) i Eldenburg, en del av Lenzen. Det meste av lengden på elven (180 km) er for øvrig fremkommelig. Søren Gyldendal. Søren Gyldendal (født 12. april 1742, død 8. februar 1802) var en dansk forlegger. Han grunnla det danske forlaget Gyldendal i 1770. Han var født "Søren Jensen", etternavnet Gyldendal tok han først 15 år senere. Moosach. Moosach er en elv i Bayern og en sideelv til Isar, som den munner ut i mellom Freising og Moosburg. Moosach kan også regnes som en bielv til Amper ettersom om lag 30 % av vannet den fører med seg renner inn i denne. Den opprinnelige kilden til Moosach finner man for øvrig i bydelen Moosach i München. Moderaterna på Åland. Moderaterna på Åland (m) er et borgerlig politisk parti på Åland. Partiet anser seg selv som et moderne, progressivt og borgerlig parti, og kan sies å føre en overveiende konservativ politikk. Leder i Moderaterna på Åland siden 2006 er Johan Ehn. Historie. Borgerlige politikere på Åland var inntil 1967 løst organiserte i valgorganisasjonen Åländsk Samling. På et møte i Mariehamn skulle man stifte det borgerlige partiet Åländska Förbundet, men det ble uenigheter, og en rekke politikere fra land- og skjærgårdskommunene brøt ut og stiftet Landsbygdens och skärgårdens valförbund (LoS). Videre dannet kjøpmenn, lærere og andre fra Mariehamn partiet Mariehamn-liberalerna, slik at de gjenværende stiftet Frisinnad Samverkan. Høsten 1967 gikk Mariehamn-liberalerna og to andre mindre grupperinger inn i Frisinnad Samverkan, som senere skiftet navn til Moderaterna på Åland i 2011. Ungdomsorganisasjonen Unga Moderater ble stiftet i 1971 som Borgerlig Ungdom, men skiftet senere navn til Samlad Åländsk Ungdom, videre til Frisinnad Ungdom i slutten av 1970-årene og til sitt nåværende navn i 2011. Sterope (gudinne). I gresk mytologi var Sterope /ˈstɛrəpiː/ (Gresk: Στεροπή /steropέː/), også kalt Asterope, en av de syv Pleiadene som ble født av Atlas og Pleione på fjellet Kyllene i Arkiadia. Sterope var i noen mytiske beretninger kone til Oenomaus. Ifølge andre nedtegnelser var Oenomaus hennes sønn, som hun fikk sammen med Ares. WIDEX Sportsman and Sportswoman of the Year. WIDEX Sportsman and Sportswoman of the Year er en årlig pris som utdeles av det internasjonale idrettsforbundet for døve, "International Committee of Sports for the Deaf", ICSD. Navnet «WIDEX» kommer av den danske hovedsponsoren, Widex, produsent av høreapparater. Claudius Jacob Schive. Claudius Jacob Schive (født 1. september 1792 i Bergen, død 26. februar 1878 i Sandnes) var tollinspektør i Stavanger fra 1840. Han skrev bøker og artikler om mynthistorie og Stavanger Domkirke. Han er omtalt som Norges første numismatiker. Schive var en ivrig myntsamler, og forærte 2207 mynter til Bergen Museum i 1849. Han laget også en myntkatalog for Bergen Museum, og utga verket Norges Mynter i Middelalderen i 1865. Han drev med arkeologiske utgravninger under Kleiva i Stavanger der han mente å påvise grunnmurene til Olavskirken i Olavsklosteret, og i Kirkegata nær Arneageren der han mente å ha påvist Martinskirken. Han utpekte Vistehålå i Randaberg for å få Bergen Museum til å gjøre arkeologiske undersøkelser der. I 1865 var han med og startet Stavanger kunstforening. Han bar kommandørkorset av St. Olavs Orden og Sverdordenens ridderkors. Han har en gate oppkalt etter seg i Stavanger: Schives gate på Våland. Han har også en gate oppkalt etter seg på Frogner i Oslo. Pleione (mytologi). Pleione (Gresk: Πληιόνη, senere: Πλειόνη; /ˈplaɪəniː/) var en nymfe i gresk mytologi og en av okeanidene. Hun bodde i en sørlige region av Hellas kalt Arkadia, på fjellet Kyllene. Sammen med ektemannen Atlas fikk hun døtrene Hyas, Hyadene og Pleiadene. Viacom. Viacom er det største mediekonsernet i USA med en årlig omsetning på flere milliarder. Konsernet ligger bak kabel-tv-kanaler som MTV, Nickelodeon, Comedy Central, BET, Spike TV, LOGO, Nick-at-Nite, TV Land, CMT og VH1. Viacom er også eieren av Paramount Pictures og DreamWorks. Aksjemajoriten av Viacom eies av Sumner Redstone og hans familie. Lorents Dahlquist. Lorents Dahlquist, bedre kjent som Storlosen var en av de fremste grenseloser i Norge under andre verdenskrig. Dahlquist var en småbruker fra Frol, syv km øst for Levanger. Han var godt over 40 år da han første gang førte en flyktning over til Skalstugan på svensk side, 13-14 mil begge veier. Etter hvert gikk det nokså jevnt over fjellet. Etter hvert fikk Dahlquist også hjelp av sønnen Johan, som på den tiden var ca 20 år gammel. Han gikk de første turene sammen med faren slik at han ble kjent med rutene. Senere kunne han hjelpe til eller avløse om det skulle bli behov for det. Johan ble arrestert på omtrent samme tid som faren, høsten 1944. Han hadde da gått omkring 50 turer til og fra grensa. Dalhquist var blitt utskrevet til Nasjonal arbeidsinnsats, og nekta. Han sto på farten og skulle lose seks mann over fjellet da de kom og henta ham. De ble sittende på henholdsvis Grini og Falstad. Andreas E. Eidsaa jr.. Andreas Endre Eidsaa jr. (født 17. november 1970) er en norsk misjonær og tidligere politiker for KrF. Eidsaa har jobbet som rådgiver og direktør innen fattigdomsbekjempelse i Latin-Amerika og Asia, med fokus på samfunnsutvikling og mikrokreditt. Han er tidligere politiker for KrF, og var leder for KrfU i perioden 1993-96 samt vararepresentant nr. fem for Rogaland på Stortinget i perioden 1993 – 1997. Parallelt med politikken begynte han i 1993 som frivillig medarbeider i Storsalen Menighet i Oslo og siden slutten av 1990-tallet var han ansatt som daglig leder ved samme menighet. I 2003 sluttet han i stillingen for å lede Misjonsalliansens bistandsarbeid i Ecuador. Sommeren 2008 var han en av organisasjonens utsendinger på verdenskongressen om mikrokreditt i Indonesia. I 2009 flyttet han og kona Lina Ytreland Eidsaa til Kambodsja for å starte opp et arbeid for Misjonsalliansen der. Eidsaa er i dag kirkeverge i Sandnes KrFU. Han etterfulgte Anders Gåsland og ble etterfulgt av Øyvind Håbrekke EM i fotball for kvinner 1997. EM i fotball for kvinner 1997 ble arrangert i Norge og Sverige i tidsrommet 29. juni – 12. juli 1997. EM i fotball for kvinner er en turnering for europeiske landslag som er tilknyttet UEFA, og som har kvalifisert seg til turneringen. Tyskland vant turneringen for andre gang på rad og fjerde gang sammenlagt (første gang som Vest-Tyskland). Kvalifisering. Kvalifiseringen var annerledes enn tidligere kvalifiseringer i og med at UEFAs medlemsland ble fordelt inn i klasse A og B avhengig av nivå. De beste lagene ble plassert i klasse A, som spilte om plasser til EM, mens de dårligere ble plassert i klasse B, som spilte om opprykk til klasse A. Vinnerne i klasse A kvalifiserte seg direkte, nummer to og tre hadde omspill mot hverandre. Vinnerne som kvalifiserte seg direkte var Norge, Russland, Italia og Sverige. Lagene som kvalifiserte seg gjennom omspill var Tyskland, Frankrike, Spania og Danmark Oppsett. I 1997 ble EM for første gang arrangert med gruppespill før semifinale. Det var også siste gang EM ble arrangert med to års mellomrom til forrige gang; neste EM ble arrangert i 2001. Begge vertsnasjonene var med i kvalifiseringen, og begge kvalifiserte seg gjennom å vinne sine grupper. Gruppespillet ble fordelt med et vertskapsland i hver pulje og en annen gruppevinner i hver pulje. Deretter ble de fire toerne fordelt på de to gruppene. Enda dette i teorien skulle gjøre gruppene jevne, ble gruppe B langt sterkere enn gruppe A. I gruppe A hadde bare Sverige vunnet eller kommet til finalen, de andre lagene tilhørte et noe lavere nivå. I gruppe B hadde Norge og Tyskland tidligere vunnet, Italia kommet til finalen to ganger og Danmark til semifinalen flere ganger. Østre Baray. Østre Baray (khmer: បារាយខាងកើត) er en nå tørrlagt baray, eller kunstig vannreservoar, ved Angkor i Kambodsja, som går i retning øst-vest og ligger like øst for veggene som omga den gamle hovedstaden i Khmerriket, Angkor Thom. Den ble bygget rundt år 900 i kong Yasovarmans regjeringstid. Barayen fikk vann fra Kulenplatået gjennom Siem Reap-elven, og darayen var den nest største i Angkorområdet. Den var rundt 7150 meter lang og 1740 meter bred, og kunne holde nær 50 millioner kubikkmeter vann. Arbeidet og organiseringen som var nødvendig for å konstruere den var svimlende: Dens diker inneholder omtrent 8 millioner kubikkmeter fyllmasse. Stener med påskrifter som markerer byggingen av barayen har blitt funnet på alle fire hjørnene av den. Den ble opprinnelig kalt Yashodharatataka, etter sin konge som beordret byggingen. Lærde er delt i synet på hensikten med denne og andre barayer. I følge noen teorier holdt de vann til vanning, men ingen inskripsjon er funnet å nevne en slik funksjon. Andre teorier sier at barayer først og fremst tjente et symbolsk formål i kambodsjansk religiøst liv, som et bilde på skapelsens hav som omgir Merufjellet, de hinduistiske guders hjem. Østre Baray i dag inneholder ikke vann; bønder dyrker avlinger på bredden. Men den er fortsatt godt synlig på satellittbilder. I midten av barayen er Østre Mebon tempel, som ligger på en forhøyning som var en øy i de dager da barayen inneholdt vann. Gordon Johnsen. Gordon Hamilton Johnsen (født 29. mai 1905 i New Haven, Connecticut, USA, død 1983) var en norsk lege og psykiater og grunnlegger av Modum Bad. Han er ridder av St. Olavs Orden fra 1966 og er også tildelt Kong Christian Xs frihetsmedalje. Han giftet seg med Inga f. Nilsen i 1934. De fikk sju barn, en av dem var psykiater Einar Johnsen. Gordon Johnsen tilbrakte sin barndom i New Haven, hvor hans foreldre Martha og Ludvig Johnsen var prestefolk i en dansk-norsk frikirke. Men familien flyttet tilbake til Norge og han tok eksamen artium på Kristelig Gymnasium i Oslo i 1924 og ble cand.med. i 1932. Han hadde turnustjeneste i Balsfjord og Tromsø og opprettet så privat praksis i Ringsaker, hvor han traff dr. Einar Lundby. Han valgte å spesialisere seg i psykiatri og etter et par år som reservelege på Fengselssykehuset i Oslo og på Psykiatrisk Klinikk ble han i 1948 overlege ved Avdeling for Nervøse på Lovisenberg Diakonale Sykehus i 1948. Denne stillingen hadde han til han 1. januar 1958 ble overlege ved Modum Bads Nervesanatorium. Ved Modum Bad var Johnsen en av få i Norge som, etter spesialtillatelse fra helsedirektøren, brukte LSD i sin pasientbehandling. Han var en etterspurt foredragsholder og gjennomførte mange foredragsreiser. Han var sekretær i Norsk Psykiatrisk forening fra 1945 til 1951, tilsynslege i AA fra 1947 til 1967. Fra 1945 til 1949 var han formann i Det Norske Misjonsforbund. Til 70-årsdagen i 1975 ble det gitt ut festskrift med bidrag fra flere kjente navn innen norsk og internasjonal psykisk behandling og sjelesorg. "Visjon og vilje" ble redigert av Harald Frøshaug, David J. Kvebæk og Ingerid S. Ravnsborg. (ISBN 82-07-00040-6) Ananda Marga. Ananda Marga (Lykksalighetens Vei) er en sosiospirituell bevegelse grunnlagt av Prabhat Ranjain Sarkar 1. januar 1955 i den indiske delstaten Bihar. Ananda Margas filosofi går ut på at alle mennesker bør etterstrebe en indre frigjøring gjennom å praktisere tantrisk yoga og meditasjon i tillegg til å gjøre uselvisk tjeneste til mennesker, dyr og planter. Filosofi og livsstil. Tilhengerne lever som vegetarianere. De spiser heller ikke sopp og løkvekster, da de ser på disse som forstyrrende på sinnet. Mennene bruker et yogisk plagg kalt langota. I Ananda Marga blir en rekke renselsesmetoder benyttet for å holde kropp og sinn i harmoni. Wudu, neseskylling og bruk av tungeskrape er noen av disse. Ananda Margier praktiserer meditasjon og yogaøvelser to ganger daglig. Det er vanlig at de unge voksne setter av et til to år av sitt liv for å gjøre uselvisk tjeneste (karmayoga). De jobber da for kost og losji på et av organisasjonens mange prosjekter. Dette kan være et år på økologisk bondegård, bakeri, verksted, sykehus eller lignende. Slik får organisasjonen gratis arbeidskraft, til understøttelse av deres såkalte munker og nonner og andre utgifter. Etter denne tiden velger noen å inntre i AM`s munke eller nonne-orden. Historikk. En mørk kveld i 1939 satt Prabhat Ranjan Sarkar ved elven Ganges og mediterte. Forbi kom den fryktede massemorderen Kalicharan. Da Kalicharan fortalte Sarkar at han skulle drepe ham ba Sarkar Kalicharan om å gå ned til elven for å vaske seg. Kalicharan gjorde så. Da Kalicharan kom opp etter å ha vasket seg befalte Sarkar ham om å sette seg ned. Sarkar innviet ham så i tantrisk meditasjon. Da Kalicharan åpnet øynene etter å ha meditert spurte han Sarkar; "Hvem er du?". Sarkar beveget ikke leppene, men Kalicharan kunne tydelig høre "Jeg er Anandamurti" (Embodyment of Bliss). Kalicharan, som Sarkar senere gav navnet Kalikananda, blir regnet som Ananda Margas første munk. På 1940-tallet lærte Sarkar bort tantrisk meditasjon til utvalgte personer som senere skulle hjelpe ham med å starte Ananda Marga. 1. januar 1955 ble Ananda Marga (Lykksalighetens Vei) offisielt stiftet. De første årene jobbet Sarkar og tilhengerene med å spre tantra. Frem mot 1960 trente han opp fammiliemennesker til å bli meditasjonslærere. Disse personene var til stor hjelp i arbeidet med å spre tantrisk filosofi og meditasjon, men Sarkar forstod at dersom bevegelsen skulle spre seg til hele verden trengte han personer som kunne bruke all sin tid på misjonen. I 1962 begynte han derfor arbeidet med å trene opp Avadhutaer -oransjekledde munker og nonner. Utover på 1960-tallet møtte Ananda Marga kraftig motgang fra kommunistpartiet, som den gang stod sterkt nord i India. Dels skyldtes dette at kommunistene mente Ananda Marga drev med hjernevask og dels fordi de følte seg politisk truet av PROUT -Ananda Margas samfunnsideologi. Et stort antall av Ananda Margas munker og nonner ble drept. I 1972 bannlyste statsminister Indhira Gandhi organisasjonen og satte Sarkar og hundrevis av hans tilhengere i fengsel, hvorav mange ble torturert og drept. Sarkar selv ble sittende i fengsel i over seks år. Her ble han forgiftet, -noe som ødela helsen hans permanent. Selv om flere tusen av Ananda Margas barnehjem og skoler ble stengt i løpet av denne perioden opplevde organisasjonen en eksplosiv vekst i antall sympatisører, både i- og utenfor India. Da Sarkar kom ut fra fengsel hadde antallet tilhengere i India vokst til godt over halvannen million. Terrorisme. Siden 1978 har Ananda Marga også vært knyttet til terrorisme. Da ble tre medlemmer ble arrestert for bombeattentatet på Sydney Hilton Hotel, Australia, 13. februar. Attentatet drepte tre, og skadet flere statsledere. Motivet skal ha vært å skape oppmerksomhet og få frigitt deres guru Sarkar som satt fengslet i India, gjennom å drepe statsledere fra det Britiske Samveldet – inkludert India – som hadde konferanse på hotellet. Den 27. februar 1979 kapret fire medlemmer av Ananda Marga et Sovjetisk rutefly fra Oslo via Stockholm til Moskva. Medlemmene ble tvunget til å overgi seg ved mellomlandingen i Stockholm. Siden denne tiden har Forsvarets Forskningsinstitutt hatt Ananda Marga på liste over terroristorganisasjoner. Ananda Marga utenfor India. I likhet med bevegelser som Hare Krishna og Transcendental Meditasjon – TM – fikk også Ananda Marga en oppblomstring i vesten utover på 1970-tallet. Selv om det ikke finnes offisielle tall regner en med at det i tidsrommet 1971 til 1979 var så mange som to millioner mennesker i Europa og USA som lærte Ananda Marga-meditasjon. Dette kan kanskje sees i sammenheng med datidens Flower power bølge. Antallet personer tilknyttet Ananda Marga utenfor India er i dag en del lavere. I Europa og USA har bevegelsen i overkant av 10 000 tilhengere tilsammen, mange bosatt i henholdsvis Italia og California. Også i Brasil, Taiwan og Australia er Ananda Marga godt etablert -med yogasentre og diverse sosiale prosjekter. AMURT, Tjeneste til menneskeheten. AMURT, som står for "Ananda Marga Universal Relief Team", er en underavdeling av Ananda Marga. AMURT driver sosiale prosjekter som barnehjem, skoler og sykehus. Disse drives på frivillig basis. AMURT er i dag etablert i mer enn 150 land. I tillegg til alle menneskene som frivillig hjelper til jobber om lag 3000 av Ananda Margas munker og nonner gjennom AMURT. Ananda Marga i Norge. I Norge er Ananda Marga representert med tre sentre, to i Oslo og et i Trondheim. Foruten disse drives tre barnehager. Barnehagene baserer sin pedagogiske læreplan på Prabhat Ranjans Neo Humanisme ideologi. Fylkesvei 78 (Rogaland). Fylkesvei 78 (Fv78) i Rogaland går mellom Skolpura og Drange i Eigersund kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 078 Frankrikes kvinnelandslag i fotball. Frankrikes kvinnelandslag i fotball representerer Frankrike i internasjonal fotball for kvinner. Akkurat som sine mannlige tilsvarende, blir landslaget kalt «Les Bleus», de blå. Landslaget er sterkt dominert av Olympique Lyonnais, som hadde 8 av 18 spillere til vennskapslandskampen mot Nederland den 14. desember 2008. Historie. Frankrike er blant de tidligste landene som har arrangert landslag for kvinner. Allerede den 29. april 1920 spilte de sin første kamp mot Dirk, Kerr's Ladies, et bedriftidrettslag som i relaiteten representerte England. Frankrike vant 2-0. Imidlertid ble det en stopp på kvinnefotball i 1932 etter en håndfull kamper. I 1968 begynte det igjen, da særlig i Reims, som fikk det dominerende klubblaget. Året etter, i 1969, arrangerte Frankrike, Italia, Danmark og England et svært uoffisielt EM mellom de fire landene. Italia vant. Frankrike deltok ikke i det uoffisielle VM i 1970, året da kvinnefotball ble «lovlig», men de deltok i 1971 i Mexico. I 1978 vant de sågar det uoffisielle VM. På tross av pionervirksomheten til de franske landslaget, fikk de alt annet enn støtte fra eget forbund, og var ikke å finne i mesterskap på 80-tallet og mesteparten av 90-tallet. I 1989 kom laget riktignok til kvartfinalen, men bare semifinalen og finalen regnes som del av selve mesterskapet. På slutten av 90-tallet kunne man merke en beskjeden forbedring. I EM i 1997 kom imidlertid Frankrike til EM, og endte på tredjeplass i sin gruppe, bak Spania og Sverige. Frankrike gjentok bedriften i 2001, der de kom til gruppespillet, men endte sist, bak Italia, Norge og Tyskland. I det neste EM, i 2005, var Frankrike svært nære å komme videre på bekostning av Norge, men de tapte på målforskjell i hovedsak fordi de tapte med tre mål mot Tyskland, mens Norge bare tapte med 1. Frankrike kvalifiserte seg ikke til VM i Kina i 2007, da de tapte noe overraskende hjemme mot Nederland. Enda det var Frankrikes eneste tap, holdt det bare til andreplass. Dermed ble treneren gjennom ti år Elisabeth Loisel erstattet med Bruno Bini. Bini måtte foreta en del endringer ettersom de to toppscorerne Marinette Pichon og Hoda Lattaf la opp, men han klarte likevel å forbedre resultatene med et lag bygget opp rundt Olympique Lyonnais. Camile Abily, Louise Nécib og Élodie Thomis ble viktige brikker i det nye laget, som kvalifiserte seg lett til EM i 2009. Under EM var Frankrike i en tøff gruppe med Tyskland (for andre gang på rad) og Norge (for tredje gang på rad) og Island. Frankrike kvalifiserte seg til sluttspillet, der de møtte Nederland. Kvartfinalen endte målløst, og etter straffesparkkonkurranse med 7 forsøk ble det avgjort til Nederlands fordel. Om enn resultatet var skuffende for Frankrikes del, ble det første gangen Frankrike kvalifiserte seg videre til finalespill. Frankrike kvalifiserte seg til VM i 2011 gjennom å vinne gruppen sin uten å slippe inn mål. Deretter møtte Frankrike Italia, og vant etter en uavgjort hjemme og seier på bortebane. Mercyful Fate (album). "Mercyful Fate" er en EP fra Mercyful Fate, og er bandets første musikkutgivelse. Albumet er også kjent under navnet "Nuns Have No Fun". Albumet inneholder fire spor og ble innspilt og mikset hos Stone Studio i Nederland. Det ble utgitt på plateselskapet Rave On Records i 1982. Albumet ble senere gitt ut som en del av albumet "The Beginning" (1987) Widex. Widex er et dansk selskap som produserer høreapparater. Selskapet ble etablert i 1956 av Christian Tøpholm og Erik Westermann og har per 2008 rundt 1850 ansatte på verdensbasis. Hovedkontoret ligger i Værløse i Danmark, hvor også det meste av forskning, produktutvikling og administrasjon foregår. Widex har egne fabrikker i Helsinge nord på Sjælland og i Verviers i Belgia. Selskapet står som sponsor for prisen "WIDEX Sportsman and Sportswoman of the Year". Prisen er en årlig utmerkelse som det internasjonale idrettsforbundet for døve, International Committee of Sports for the Deaf, ICSD, tildeler årets beste døve idrettsutøver. Fylkesvei 37 (Rogaland). Fylkesvei 37 (Fv37) i Rogaland går mellom Hauge og Nedre Lauvås i Sokndal kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 037 Nederlands kvinnelandslag i fotball. Nederlands kvinnelandslag i fotball representerer Nederland i internasjonale kamper. Nederlands landslag har to ganger kvalifisert seg til EM. Den første gangen var i 1993 da de møtte Norge hjemme og borte i kvartfinalen. Begge kampene endte 0-3. Nederland ble også kvalifisert til EM i 2009 i Finland. Nederland har aldri kvalifisert seg til VM, men de har oppnådd noen gode resultater i kvalifiseringen. I kvalifiseringen til VM i 1999 spilte de uavgjort hjemme mot Norge, og slo Tyskland og England. Per desember 2008 var Nederland rangert på delt 17. plass med Finland på FIFAs landslagsrangering. Dette var normalt for Nederland; deres beste plassering er en 15. plass, deres dårligste en 20, og de fleste plasseringene er 17. og 18. Imidlertid forandret alt seg for Nederland under EM. Nederland vant åpningskampen mot Ukraina. De tapte deretter mot Finland, men de slo overraskende Danmark. Nederland kvalifiserte seg deretter til kvartfinalen, som de vant på straffesparkkonkurranse mot Frankrike. I semifinalen møtte Nederland England, og holdt dem til uavgjort etter full tid. I andre ekstraomgang scoret imidlertid England, og Nederland var ute. Likevel var dette den største prestasjonen til Nederlands landslag. I kvalifiseringen til VM i Tyskland endte Nederland i gruppe med Norge, og tapte 0-3 borte. Deretter spilte de overraskende uavgjort hjemme mot Hviterussland, og i returkampen mot Norge, ble det uavgjort. På tross av at resten av kampene endte med seier, greide ikke Nederland å ta igjen Norge, og endte på andreplass i gruppen. Taygeto (gudinne). I gresk mytologi var Taygete /teɪˈɪdʒɪtiː/ (Gresk: Ταϋγέτη /taːygétɛː/, moderne /taiˈɟeti/) en nymfe. Den greske skribenten Apollodoros fra Aten beskrev henne i det andre århundre f.Kr. (3.10.1) som en av Pleiadene. Artemis var, i sin arkaiske rolle som «dyrenes matmor» (potnia theron), en ledsager til Taygete. Fjellet Taygetos i Lakonia, som er oppkalt etter gudinnen, var hennes tilholdssted. Etterhvert som Taygete overvant de lokale nymfene, én etter én, ble hun forfulgt av Zevs. Mens hun sov, ble Taygete voldtatt av Zevs. Den greske geografen Pausanias skrev i det 2. århundre at Taygete som følge av voldtekten fødte sønnen Lakedaimon: "«Moren til Lakedaimon var Taygete, som fjellet (Taygetos) er oppkalt etter. Det fortelles også at hans far var ingen annen enn Zevs.»" Lakedaimon skal ifølge sagnet ha giftet seg med gudinnen Sparta, datter av Eurotas og grunnlegger av byen Sparta. Som omreisende hadde Pausanias sett voldtekten av Taygete fremstilt på Apollon-tronen i byen Amykles: "«For å beskrive relieffene:... Poseidon og Zevs bærer Taygete, datteren til Atlas, og hennes søster Alcyone. Der finnes også relieffer av Atlas»." Myten forteller videre at Taygete ba om hjelp fra sin beskytter Artemis, som forvandlet henne til en due "(peleiade)". Frank Keeping. Frederick «Frank» Keeping (født i 1867) var en britisk syklist som deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896. Keeping kom på andre plass i sykling under OL 1896 i Athen i 12 timersrittet. Det var kun to deltakere, av de sju syklistene som startet, som fullførte. Adolf Schmal fra Østerrike ble olympisk mester med 314,997 kilometer kun en runde mer enn Keeping som syklet 314,664 kilometer. Keeping deltok også på 333 meter sprint, han endte på femte plass. Melissa (album). "Melissa" er debutalbumet til det danske heavy metal-bandet Mercyful Fate. Albumet ble utgitt i 1983 på Roadrunner Records. Albumet ble utgitt på nytt i 2005 med flere bonusspor og en bonus-DVD. Sporliste. "Live at Dynamo, Eindhoven, Holland 1983" August von Gödrich. August von Gödrich (født 25. september 1859, død 16. mars 1942) var en tysk syklist som deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896. Von Gödrich kom på andre plass i sykling, landeveisritt, under OL 1896 i Athen. Aristidis Konstantinidis fra Hellas ble olympisk mester i det 87 kilometer lange landeveisrittet som gikk fra Athen til Marathon og tilbake til Athen. Braunvieh. Braunvieh er en sveitsisk kurase. Gjennomsnittsvekt for voksne kyr er på 550-750 kg. Årsavdråtten for melk ligger mellom 6500 og 10 000 kg. Rasen er brun av farge. Det systematiserte avslarbeidet startet i den sveitsiske kantoen Schwyz, baserte på ulike typer av brunt fe i kantonen. Rasen spredte seg til flere deler av Sveits, og i 1897 ble det opprettet et eget avlslag. Rasen ble fra 1869 eksportert til Amerika, og dannet grunnlaget for den amerikanske rasen American Brown Swiss. Braunvieh er en viktig kommersiell rase i mange land. Edward Battell. Edward Battell var en britisk syklist som deltok i de første moderne olympiske lekene i Athen i 1896. Battell kom på tredje plass i sykling, landeveisritt, under OL 1896 i Athen. Aristidis Konstantinidis fra Hellas ble olympisk mester i det 87 kilometer lange landeveisrittet som gikk fra Athen til Marathon og tilbake til Athen foran tyske August von Gödrich. Battell deltok også på 333 meter sprint, han endte på fjerdeplass og på 100 kilometer fullførte han ikke. Konstantinos Paspatis. Konstantinos Paspatis (gresk: Κωνσταντίνος Πασπάτης) var en gresk tennisspiller som deltok under sommer-OL i Athen i 1896. Paspatis kom på delt tredje plass singleturneringen under OL 1896 i Athen. Han tapte semifinalen mot John Pius Boland som siden vant finalen. Det ble ikke spilt noen kamp om tredje plass, begge tapende semifinalistene, Paspatis og Momcsilló Tapavicza fra Ungarn, kom på tredje plass. Paspatis deltok også i dobleturneringen, han kom på fjerde plass sammen med Evangelos Rallis. Luton Town Supporters Club. Luton Town Supporters Club er en uavhengig, men offisielt anerkjent supporterklubb til Luton Town FC. Klubben ble etablert i 1988, og er medlem av den nasjonale Supporterunionen for britisk fotball ("Football Supporters’ Federation", FSF). Klubbens formål er å styrke båndene mellom fotballklubben og supportere, og samtidig fremme medlemmene og supporternes interesser. I dette ligger også informasjonsflyt til medlemmene og legge til rette for diskusjonsfora. Klubben arrangerer årlig "Christmas Quiz and Presentation evening". Supporterklubben styres av en komité, som hver år velges av medlemmene. Alle komitémedlemmer er frivillige. Luton Town Supporters Club of Scandinavia. Luton Town Supporters Club of Scandinavia (LTSCS), er Luton Town Supporters Clubs skandinaviske avdeling. LTSCS er medlem av Supporterunionen for britisk fotball. Den skandinaviske supporterklubben ble stiftet 25. februar 1991 av nordmannen Lars-Petter Rønnestad, som siden også har vært formann. I årene 1991 til 2001 gav supporterklubben ut til sammen 36 nummer av medlemsbladet "The Hatters Magazine". LTSCS var den første supporterklubben i Skandinavia som gav ut et medlemsblad på 100 sider, som skjedde i 1992. Siden 2001 har det ikke vært utgitt medlemsblad, og driften er nå nettbasert på egne hjemmesider. LTSCS har regelmessig arrangert supporterturer til Luton, solgt supporterutstyr, drevet med utleie av Luton Town-videoer, stilt lag i Supportercupen og arrangerer egne konkurranser for sine medlemmer. Medlemsrekorden fra 1994 lyder på 108 betalende medlemmer. I takt med at Luton Town har falt dramatisk nedover ligasystemet, har medlemstallet sunket. Siste årene har derfor LTSCS hatt i overkant av 40 medlemmer. Medlemskapet koster 100 kroner i året. Overskuddet fra driften av LTSCS går til sponsing av Luton Town FC. I sesongen 2008/09 sponset Luton Town Supporters Club of Scandinavia draktene til to av Luton Town FCs spillere. Loyal Luton Supporters Club. I 1990 brøt en gruppe ut av Luton Town Supporters Club, og etablerte den alternative supporterklubben, Loyal Luton Supporters Club. Elisabeth Berge. Elisabeth Berge (født 27. november 1954) er en norsk forretningskvinne. Hun ble uteksaminert som siv.øk. fra Norges Handelshøyskole i 1978, og som Master of Arts i økonomi fra University of California i 1979. Hun arbeidet i Olje- og energidepartementet fra 1981 til 1990, siden 1986 som departementskonstituert departementsråd. Deretter arbeidet hun i Statoil fra 1990 til 2004, siden 2001 som informasjonssjef. I 2004 ble hun permanent departementsråd i Olje- og energidepartementet. Hun var styremedlem i Statnett fra 1992 til 2000 og Kavli Foundation fra 1999 til 2004. Momcsilló Tapavicza. Momčilo Tapavica eller Momcsilló Tapavicza (født 14. oktober 1872, død 10. januar 1949 i Pula) var en ungarsk sportsutøver som deltok under sommer-OL i Athen i 1896. Tapavica kom på delt tredje plass singleturneringen under OL 1896 i Athen. Han tapte semifinalen mot Dionysios Kasdaglis som siden tapte finalen til britiske John Pius Boland. Det ble ikke spilt noen kamp om tredje plass, begge tapende semifinalistene, Tapavicza og Konstantinos Paspatis fra Hellas, kom på tredje plass. Tapavicza deltok også i vektløfting, han kom på sjette plass i tohåndsløft, og bryting, Ivar Brandvold. Ivar Brandvold (født 1956) er en norsk forretningsmann. Han ble uteksaminert fra Norges Tekniske Høgskole som sivilingeniør i mekanikk. Han arbeidet deretter ved Kongsberg Engineering og deretter Norsk Hydro i 1984. Etter at han avanserte til boresjef i Norsk Hydro, sluttet han i 2007 og begynte som Chief Operating Officer i DNO ASA. Høsten 2009 slutter Brandvold i DNO for å begynne som administrerende direktør i riggselskapet Fred. Olsen Energy. Ƶ. Ƶ og ƶ ("Z" med en strek gjennom) ble tidligere brukt i det sovjetiske jaŋalif alfabetet for tyrkiske minoritetsspråk, der den representerte lyden [ʒ]. Slik sett tilsvarer den den kyrilliske bokstaven ж. I polsk, brukes gjerne Ƶ gjerne som en annen utgave for Ż, slik at den lettere kan skilles fra Ž. Når man bruker Ƶ i håndskrift, har streken ingen funksjon utover det å gjøre det lettere å gjenkjenne bokstaven, og skille den fra andre bokstaver/tegn den ligner på, som 2 og L. Ƶ ble noen ganger brukt istedenfor Z som symbol for zaire, myntenheten til Zaïre, dagens Kongo. I Unicode kodes Ƶ som 01B5 (Ƶ) og 01B6 (ƶ). Z 09 Wenche Kjølås. Wenche Kjølås (født 20. desember 1962) er en norsk forretningskvinne. Kjølås ble født på Stranda i Møre og Romsdal. Hun gikk på Stranda videregående skole, før hun begynte på Norges Handelshøyskole i 1982. Hun var ferdig med sin siviløkonomgrad i 1986. Fra 1986 til 1992 arbeidet hun i Touche Ross. Hun ble deretter finansdirektør i Hakon Gruppen fra 1993 til 1995 og finansdirektør i Kavli Holding fra 1995. Hun var også administrerende direktør i Kavli AS, Norge fra 1997 til 1999. Fra 2000 til 2005 var Kjølås konserndirektør i Kavli Holdning AS. I 2006 ble hun finansdirektør i Grieg Logistics, og i 2009 ble hun administrerende direktør i Grieg Maturitas AS. Kjølås er styremedlem i DOF ASA, Grieg Group Resources og Grieg Seafood ASA, og har vært styremedlem i Petroleum Geo-Services, Cermaq, Kavli og Q-meieriene. Fylkesvei 57 (Rogaland). Fylkesvei 57 (Fv57) i Rogaland går mellom Skåra og Nodland i Heia i Eigersund kommune. Veien er 8,4 km lang. Eksterne lenker. 057 George Albinson. George Albinson (født 14. februar 1897 i Prestwich i Manchester, død april 1975 i Rochdale) var en engelsk fotballspiller. Han spilte for Manchester United og Manchester City. George Albinson kom til Manchester United i mars 1919. Han debuterte for United i FA-cupen 12. januar 1921 mot Liverpool. Det var den eneste kampen han spilte for United på sine to år. I mai 1921 gikk han til Manchester City. Han spilte midtbane. Fylkesvei 61 (Rogaland). Fylkesvei 61 (Fv61) i Rogaland går mellom Hovland og Løyning i Eigersund kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 061 Edie Sedgwick. Edith Minturn «Edie» Sedgwick (født 20. april 1943. Død 16. november 1971) var en amerikansk skuespiller og modell, spesielt kjent som hovedfigur i flere av Andy Warhol sine kortfilmer. George S. Robertson. George Stuart Robertson (født 25. mai 1872, død 29. januar 1967) var en britisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1896 i Athen. Robertson kom på tredje plass dobleturneringen i tennis sammen med Teddy Flack fra Australia under OL 1896 i Athen. De spilte kun en kamp, semifinalen som de tapte, det ble ikke spilt noen kamp om tredje plass. I singleturneringen ble han utslått i første runde av Konstantinos Paspatis fra Hellas. Robertson deltok også i friidrett, i diskos kom han på fjerde plass med et kast på 25,20 meter. Beaumont Asquith. Beaumont Asquith (født 16. september 1910 i Wakefield, West Yorkshire – død 12. april 1977 i Barnsley) var en engelsk fotballspiller. Han spilte for Barnsley, Manchester United og Bradford City. Gunnstein Instefjord. Gunnstein Instefjord (født 4. juni 1965) er en norsk statsviter og politiker for KrF. Han har arbeidet som rådgiver for partiet i flere perioder. Instefjord begynte sin politiske karriere i KrfU og satt som dens leder i perioden 1988-90. På 1990-tallet arbeidet han ved Nordisk Råd sitt Oslo-kontor og var i samme periode rådgiver for partileder Valgjerd Svarstad Haugland. I perioden 1997-2000 var han politisk rågiver for statsminister Kjell Magne Bondevik, og siden informasjonssjef i Akademikernes Fellesorganisasjon. Han er i dag (2008) leder i utviklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp. I 2008 ledet han det regjeringsoppnevnte Utviklingsutvalget som leverte en rapport om hvordan norsk politikk, innenfor andre sektorer enn bistand, kan bidra til utvikling i fattige land. Instefjord har kanskje særlig befattet seg med bistandspolitikk og uttalte våren 2008 at: «det er grunnleggende feil hvis den internasjonale matkrisen og de økte matprisene brukes til å øke produksjonen i Norge og andre vestlige land». Verv: Styreleder i Initiativ for Etisk Handel. I 1990 meldte han seg ut av Krf i en kort periode i protest mot at bystyregruppen i Oslo ønsker et samarbeide med Frp. Instefjord er født og oppvokst i Høyanger i Sogn og Fjordane. KrfU. Han etterflugte Svein Konstali og ble etterfulgt av Berit Aalborg. Jean Paul Getty. Jean Paul Getty, eller J. Paul Getty, født 15. desember 1892 i Minneapolis, Minnesota, USA, død 6. juni 1976 på Sutton Place i Surrey, England, Storbritannia. Amerikansk oljemagnat og kunstsamler, grunnlegger og eier av selskapet Getty Oil. Jean Paul Getty var en av verdens første dollarmilliardærer og i lang tid en av de mest formuende personene i verden. I 1960-årene var han blant annet fast skribent i tidsskriftet «Playboy», der han skrev om hvordan tjene seg rik, hvordan håndtere en formue uten å gå dukken (han fortalte at det hadde han god trening i, siden hans første par forsøk endte med konkurs) – og hvordan han investerte, og fikk fagforbundene til å arbeide med og ikke mot seg. Han var en entusiastisk kunstsamler, spesielt av kunst fra antikken og renessansen. Han testamenterte en stor del av sin betydelige formue til et museum som skulle samle kunsten og vise den for allmennheten. Museet heter J. Paul Getty Museum (ofte bare kalt Getty Museum). Den først tiden holdt kunstsamlingene til i en stor villa i middelhavsstil som Getty kjøpte i åsene i Topanga, California, mellom Santa Monica og Malibu. På 1990-tallet fikk han oppført et nytt museum, i moderne stil, i Brentwood, California. Dette er idag Los Angeles fornemste kunstmuseum og en av verdens fremste samlinger av spesielt antikk og renessansekunst. Han skal ha sagt: "Det er sex som driver en mann framover". Getty var gift fem ganger og hadde fem barn og flere barnebarn. Hans eldste barnebarn, John Paul Getty III, ble kidnappet på 1970-tallet av den italienske terroristorganisasjonen Røde brigader; formodentlig verdens mest kjente kidnapping. De krevde 3,7 millioner amerikanske dollar i løsesum men familien vegret seg for å betale en slik sum (JPG mente det ikke skulle betales). Da skar kidnapperne av hans høyre øre og sendte det med post til en italiensk dagsavis. Ikke før løsesummen sank til 1 million dollar gikk familien med på å betale og Gettys sønnesønn ble sluppet fri. Gutten fikk imidlertid alvorlige psykiske problemer etter kidnappingsdramaet og begynte med å misbruke alkohol og narkotika. En overdose i 1981 førte til delvis lammelse og synsskade. Han døde i 2011. Getty kjøpte også et slott i tudorstil, Sutton Place i Surrey, der han døde i 1976. Joe Astley. Joseph Emmanuel «Joe» Astley (født 1. april 1899 i Dudley, West Midlands – oktober 1967 i Manchester) var en engelsk fotballspiller. Han spilte for Manchester United, Cradley Heath og Notts County. Han kom til Manchester United i august 1924 fra Cradley Heath. Han gjorde det ganske bra på reservelaget, men det ble bare to kamper for Uniteds førstelag. Etter fire år i United gikk turen til Notts County i 2. divisjon. Fylkesvei 103 (Rogaland). Fylkesvei 103 (Fv103) i Rogaland går mellom Kløgtveit og Eikeland i Bjerkreim kommune. Veien er 2,8 km lang. Eksterne lenker. 103 Joakim Pirinen. Joakim Pirinen (født 28. mai 1961 i Solna i Sverige) er en svensk tegneserietegner, billedkunstner, forfatter og dramatiker. Han er i Sverige blant annet kjent for den satiriske, eksperimentelle og personlige tegneserien "Socker-Conny" og serier i en kunstnerisk raffinert undergrunnsstil. Arbeid. Joakim Pirinen debuterte i 1983 med seriealbumet "Välkommen till sandlådan". I 1985 kom det første seriealbumet om Socker-Conny, en tegneserie for voksne om en anarkistisk borderlinepersonlighet. Dette ble et gjennombrudd for Pirinen som tegneserieskaper. Han har ellers i flere år levert bidrag til blant annet det svenske tegneseriebladet og kulturtidsskriftet "Galago". Joakim Pirinen har også hatt flere utstillinger som billedkunstner, blant annet på Moderna Museet i Stockholm i 1992. Hans debut som prosaforfatter kom i 2001 med "Den svenska apan". Pirinen har også videreført sin uvanlige stil i en skuespilltrilogi om "Familien Bra". Han har dessuten hatt spoken word-forestillinger med tekstene sine. Med sin virtuose tegneteknikk og sitt distinkte kunstneriske uttrykk har Pirinen påvirket nye tegneseriekunstnere i Sverige siden 1980-tallet. Seriene og bildefortellingene hans er vanligvis tegnet med penn, pensel og svart tusj, og tegningene er preget av en ekspresjonistisk og surrealistisk stil med stor visuell oppfinnsomhet. Ofte er det grafiske eksperimenter med et vell av detaljer og presise og nervøse linjer og flater om hverandre, alt i svart og hvitt. Tonen er personlig og humoristisk, satirisk og rå, ofte med søte figurer i ellers til dels brutale motiver. I tillegg leker Pirinen fritt med språk, tid og rom. Joakim Pirinen bor og arbeider i Stockholm. Ƈ. og ("C" med krok) er en bokstav som brukes i noen afrikanske språk; minuskelen brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet for å en ustemt palatal implosiv. I Unicode kodes den som U+0187 (Ƈ) og U+0188 (ƈ). C 01.2 Ems (elv). Ems (nederlandsk: "Eems") er en elv nordvest i Tyskland og nordøst i Nederland. Den renner gjennom de tyske delstatene Nordrhein-Westfalen og Niedersachsen, og danner grensen mellom området Østfrisland i Tyskland og provinsen Groningen i Nederland. Den totale lengden av elven er på 371 kilometer. Geografi. Elven har sitt utspring sør i Teutoburger Wald i Nordrhein-Westfalen og først i Niedersachsen blir den en relativt stor elv. Her er myrområdet Emsland kalt opp etter elven. I Meppen møter Ems den største sideelven Hase før den så renner nordover, nær den nederlandske grensen og inn i Østfrisland. Nær Emden renner elven ut i den nederlandske bukten Dollart (en nasjonalpark) og holder frem som en tidevannselv mot byen Delfzijl. Mellom Emden og Delfzijl danner Ems grensen mellom Nederland og Tyskland, og har blitt emne for disputt mellom de to land. Nederland har hevdet at landegrensen går i det geografiske senteret i elvemunningen, mens Tyskland på sin side har hevdet at grensen går langs med det dypeste området i elven. (som også er geografisk nærmere Nederland). Uenigheten på dette området har derimot aldri gått noe lenger enn at begge parter er enige om å være uenige. Forbi Delfzijl renner Ems ut i Vadehavet, som er en del av Nordsjøen. De to sundene som skiller den tyske øya Borkum fra naboøyene Rottumeroog (Nederland) og Memmert (Tyskland) blir kalt "Westere(e)ms" og "Osterems" (Vest- og Øst-Ems). I sitt nedre elveløp mellom Dortmund og Emden er Ems kanalisert, og dette partiet går også under navnet Dortmund-Ems-kanalen. Sideelver til Ems. Sideelven Bever ved Haus Langen Historie. Ems var kjent for flere forfattere under antikken, som blant andre Plinius den eldre i "Naturhistorie" (4.14), Tacitus i "Annalar" (Bok 1), Pomponius Mela (3.3), Strabo og Klaudios Ptolemaios, "Geografi" (2.10). Ptolemaios' navn for elven var "Amisios potamos", og på latinsk "Amisius fluvius". De andre nyttet det samme navnet eller Amisia, Amasia eller Amasios. En vet med stor sikkerhet at dette er samme elv fordi den alltid er ført opp mellom Rhinen og Weser, og var den eneste elven som førte til Teutoburger Wald. Amisius rant fra Teutoburger Wald, hjemsted til stammen Cherusci med Bructeri og andre stammer i nærheten. Disse stammene var blant de første frankere. Romerene var ganske interessert i å innlemme disse stammene i sitt rike og bygde derfor festningen Amisia ved munningen av Ems. Siden elven var framkommelig for skipene deres var det et ønske om å møtte stammene i den øvre delen av elven. Rundt elven var det derimot stort sett bare myrområder og romerne fant ingen steder å gå i land. De kunne derfor ikke benytte de vanlige strategiene og taktikkene som var blitt utviklet av den romerske hæren. Romerne ble stoppet i slaget ved Teutoburgerskogen i år 9, og ble siden slått tilbake igjen seks år senere. Ems ble en veg som ikke førte til noe sted, og på grunn av myrområdene kunne man heller ikke bygge bruer over den. Byggingen av kanaler i moderne tider har knyttet Ems til andre vannveier, noe som har gjort elven til en hovedvannvei for industriell transport. Gym Class Heroes. Gym Class Heroes er et amerikansk band fra Geneva, New York. Gruppen startet da Travis McCoy møtte trommeslageren Matt McGinley og bestemte seg for å lage et band. Etter at gitaristen Disashi Lumumba-Kasongo kom til, ble de signert til plateselskapet Decaydance Records, der de gav ut "As Cruel As School Children", som solgte til gull. Siden den utgivelsen har bandets singel «Cupid's Chokehold» nådd opp som fjerdeplass på «Billboard Hot 100»-listen, og «Clothes Off!» nådde som #5 på UK Singles Chart. De har samarbeidet med Patrick Stump fra Fall Out Boy ved flere anledninger, særlig da han sang bakgrunnsvokal på sangen «Cupid's Chokehold». Stump produserte også mesteparten av albumet "The Quilt", som ble gitt ut 9. september 2008. Émile Fisseux. Émile Fisseux var en fransk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1908 i London. Fisseux kom på tredje plass i bueskyting 50 meter "Au Cordon Doré" under OL 1900 i Paris. Fisseux skjøt 28 poeng som var tre mindre enn sin landsmann Henri Hérouin som ble olympisk mester og en mindre enn Hubert van Innis fra Belgia som ble nummer to. John Aston jr.. John Aston jr. (født 28. juni 1947 i Manchester) er en tidligere engelsk fotballspiller som spilte for Manchester United, Luton Town, Mansfield Town og Blackburn Rovers. Han begynte i Manchester Uniteds ungdomsavdeling hvor han blant annet vant FA Youth Cup i 1964. Han spilte ving og ble etter hvert noenlunde fast på Uniteds lag. I 1967 vant han ligaen og høydepunktet kom da han var en av heltene i Manchester Uniteds lag som vant Serievinnercupen 4–1 mot Benfica på Wembley i 1968. Han brakk beinet sesongen etter og kom aldri tilbake til tidligere form. Hans far, John Aston (1921–2003), spilte 253 kamper for Manchester United og fikk 17 landskamper for. Sandsundvær. Sandsundvær er et gammelt fiskevær i Herøy kommune i Nordland. Sandsundvær består av lave, nesten jordløse holmer og mange skjær. De største holmene som danner fiskeværet er Hvaltangen, Innerloddet, Hjarthaugen, Ytterloddet og Påskeskjæret. Høyeste punktet er Hjarthaugen med sine I sør finner vi Skarholmen, som er noe høyere med sine og i nord ligger Vefsenholmen. Mellom Hjarthaugen og Innerloddet kan en ved fjære sjø gå tørrskodd, men mellom de andre holmene er det ganske djupe slukter. I dag er slukten mellom Hjartholmen og Ytterloddet fylt igjen med stein. I 1876–1880 drev gjennomsnittlig 207 mann fiske i Sandsundvær. Sommeren i 1900 ble det bygget to brønner i Sandsundvær. Den ene ble bygget på Hvaltangen og den andre på Vefsnholmen. Disse brønnene er bygget på det høyeste punktet på disse holmene. Vannet får de opp ved at de har boret et hull gjennom berget helt ned til grunnvannet. De har også bygd tak over brønnene slik at det ikke skal komme sjøvann og fuglelort i ferskvannet. Etter Sandsundværulykken ble en tredje brønn bygget på Hjarthaugen. I 1901 var det 254 mennesker og 40-50 båter på fiskeværet. Ulykken i 1901. Den 22. januar 1901 mistet 34 mennesker livet under en orkan fra sørvest med svært stor sjøgang. Skadene var enorme og åtte av de som mistet livet ble aldri funnet. De fleste av dem som omkom druknet ikke, men ble slått i hjel av vrakgods som havet førte med seg med voldsom fart og kraft. De 26 som ble funnet, alle nordøst for Hjarthaugen, ble lagt i ei bu. Denne bua fikk senere navnet «Daumannsbua». Bare ni av fiskeværets 16 buer stod igjen etter uværet. Tapet av redskaper og båter var stort. Blant annet ble 26 storbåter (fembøringer) helt ødelagt. Moloen ble ferdig høsten 1907. Folk som opplevde ulykken har fortalt at det var tre kjempebølger som gjorde de største ødeleggelsene. Disse tre bølgene var så høye at de slo over Skarholmen som er 16,5 meter over havet. En katastrofe som dette kan vanskelig regnes i kroner og ører, men ble i sin tid beregnet til 117 200 kroner. Moloen. På grunn av Sandsundsværs dårlige havneforhold hadde beboerne søkt om å få bygge en molo. Denne moloen ble i 1898 beregnet til 63 000 kroner. Etter ulykka i 1901 ble det fortgang med søknaden, og den 20. desember samme året ble søknaden behandlet i Herø herredsstyre. Statens havnevesen sto for byggingen av moloen. Arbeidet ble påbegynt i 1902, og fem år senere, høsten 1907, sto den ferdig. Arbeiderne hentet sanden fra Åkvika på Dønna, og steinen ble hentet på Raudnakken som er en holme som ligger nordvest for Sandsundvær. Det ble også sprengt stein fra Hjarthaugen og Hvaltangen. Moloen er 515 meter lang og står 5-6 meter over lavvann. Den ble beregnet til å koste 80 000 kroner. Sandsundvær i dag. I dag står det to restaurerte hus på Sandsundvær. De står på Innerloddet og brukes året rundt som feriested. Det arrangeres guidede turer til Sandsundvær hver sommer. Kilder. Antallet på de omkomne som ikke ble funnet etter Sandsundværulykken varierer fra syv til ni. Fylkesvei 104 (Rogaland). Fylkesvei 104 (Fv104) i Rogaland går mellom Hovland bru og Vassbø i Bjerkreim kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 104 Ukrainas kvinnelandslag i fotball. Ukrainas kvinnelandslag i fotball representerer Ukraina i internasjonale kamper. Ukraina deltok i sin første kvalifisering til EM i 1995 og endte på trejeplass av fire lag. Dermed var ikke Ukraina kvalifisert for VM i 1995, og heller ikke for OL i 1996. I kvalifiseringen til EM i 1997 var Ukraina plassert i gruppe B, det vil si blant lag som ikke fikk spille kvalifisering, men som kunne kvalifisere seg til å spille neste kvalifisering. Ukraina vant denne gruppen. Dermed var Ukraina med i kvalifiseringen til VM i 1999, der laget endte på andreplass bak Sverige. Ukraina gikk videre til kvalifiseringskamp mot Tyskland. Tyskland vant komfortabelt 5-0 hjemme, og gikk videre etter 1-1 i Kiev. Også i kvalifiseringen til EM ble det omspill. Denne gangen ble England for sterke. I kvalifiseringen til VM i 2003 ble Ukraina nummer tre bak Frankrike og Norge. En rekke dårlige borteresultater ødela for laget i neste kvalifisering, til EM i 2005. Innsatsen i kvalifiseringen til VM i 2007 var mer imponerende, Ukraina endte på andreplass foran vanligvis sterkere Italia, men bak Norge, og var dermed ikke kvalifisert. Ukraina kvalifiserte seg til sitt første mesterskap, EM i Finland i 2009 ved å ta andreplass i gruppe E. Ukraina ledet gruppen til siste kamp, men tapte borte mot Danmark, og endte dermed på andreplass. Ukraina gikk da til omspill, der de møtte Slovenia. Ukraina vant komfortabelt med tilsammen 5-0, og gikk dermed videre til EM. Selve EM ble et lite antiklimaks. Etter tap for Danmark og Nederland ble den siste kampen betydningsløs, også fordi motstanderne Finland allerede hadde kvalifisert seg. Imidlertid vant Ukraina kampen og dermed også sin første kamp i mesterskapssammenheng. Kvalifiseringen til VM i 2011 begynte skuffende for Ukraina, som klart tapte sin første kamp borte mot svakt plasserte Polen. Ukraina måtte dermed jage Polen, som holdt seg på toppen av gruppa gjennom store deler av kvalifiseringen, men uavgjortresultater mot Ungarn og Romania gjorde det vanskelig; til slutt vant Ukraina returoppgjøret mot Polen og endte dermed ett poeng foran på tabellen. Ukraina ble dermed useedet i utslagskampene om VM-plass, og møtte som i 2003 og 2007 Norge. Hompen. Hompen er Buøy ILs hjemmebane og stadion på øya Buøy utenfor Stavanger. Fotballbanen ligger like ved Buøy skole, som ligger på toppen og midten av øya. I nyere tid har både grus- og gressbane blitt anlagt for klubben. Den originale gressbanen har imidlertid blitt erstattet med en bedre og mer slitesterk kunstgressbane (100x65m.). Siden banen ligger sammen med skolen, benytter også elevene der seg av den. Taygete (måne). Taygete (Gresk: Ταϋγέτη, /teɪˈɪdʒəti/) er en retrograd irregulær måne til Jupiter. Den ble oppdaget av et team av astronomer fra University of Hawaii, ledet av Scott S. Sheppard i november 2000, og gitt den foreløbige benevnelsen S/2000 J 9. Taygetes diameter er omkring, og den roterer omkring Jupiter i en avstand av i løpet av 732,410 dager, med en banehelling på 165,272° til ekliptikken (163° til Jupiters ekvator), i en retrograd retning og med en eksentrisitet på 0,2525. Den 22. oktober 2002 ble månen oppkalt etter gudinnen Taygeto, en av Pleiadene, datter av Atlas og mor til Lacedaemon som hun fikk sammen med Zevs (Jupiter). Månen Taygete hører til Carme-gruppen. Industriell-piercing. Industriell-piercing (også kalt Construction-piercing eller Scaffold-piercing i Storbritannia) er en helixpiercing, der to piercinghull fylles igjen med en rett barbell. Det er vanlig at denne piercingen blir tatt i overøret. Da blir begge piercingen tatt i helixen i øret, den ene høyere enn den andre. Navn. Navnet Industrial piercing ga pierceren Erik Dakota i Body Play magazine utgave 4, fra 1992. Dersom det er fler enn en industriell-piercing kalles piercingen ofte for en ear cage. Behandling. Denne piercingen sveller ofte opp under groperioden, og har en legetid på alt fra tre månder til et år. Noen ganger velger man å sette inn to ringer i piercinghullene slik at piercingen gror fortere. Når piercingen har grodd til setter man inn barbellen. Islands kvinnelandslag i fotball. Islands kvinnelandslag i fotball representerer Island i internasjonale kamper. Island har kvalifisert seg to ganger til EM. Den første gangen var EM i 1995, da Island kom til kvartfinalene, men tapte begge kvartfinalekampene 1-2 mot England. I kvalifiseringen til EM i 2009 endte Island på andreplass, tre poeng bak Frankrike etter at Island tapte mot nettopp Frankrike i siste kamp. Det var imidlertid det noe overraskende tapet for Slovenia som ødela for Island, som ellers ville ha kommet forbi Frankrike på innbyrdes oppgjør. Imidlertid fikk det liten betydning, ettersom Island vant omspillskampen sin mot Irland med tilsammen 4-1. Det er imidlertid ikke første gangen Island har spilt omspill, men Islands omspillsmotstandere har vært Norge og Tyskland, to av verdens beste lag. Det var derfor ikke uten ironi at Island i EM i 2009 endte i gruppe med Norge, Tyskland og Frankrike. Island gikk ut med tre tap, med ett mål for Norge og Tyskland, og med to for Frankrike. Island har stort sett tilhørt det øvre midtsjiktet av europeisk landslagsfotball for kvinner, og da UEFA delte inn landslagene i to nivåer, bar Island i det øverste nivået, klasse A. Island måtte bare én gang spille kvalifisering om plassen i gruppe A, mot Romania. Island avgjorde med en 8-0-seier hjemme. I Islands kvalifisering til VM i 2011 kom de nok en gang i pulje med Frankrike, og nok en gang slo de samtlige andre lag. Denne gangen tapte imidlertid Island begge kampene mot Frankrike, og endte på andreplass. Imidlertid har Island etablert seg i toppen i Europa, og lå ved FIFA-rankingen i september 2010 på niendeplass i Europa, foran land som Russland. Dortmund-Ems-kanalen. Dortmund-Ems-kanalen er en 265 kilometer lang kanal som forbinder Ruhrområdet med Nordsjøen. Kanalen ble åpnet i 1899 og går fra elvehavnen i Dortmund til elvehavnen Emden, hvor den nyttes til frakt av jernmalm og annen nyttegods. Kanalen ble bygget for å lette lastemengden fra jernbanene, som heller ikke kunne transportere gods fra Ruhrområdet. En annen grunn var at kanalen skulle gjøre kull fra Ruhrområdet mer konkurransedyktig i forhold til importert kull fra Storbritannia, samt at stålindustrien i den østre delen av området hadde behov for jernmalm utenifra. Den kunstige og sørlige delen av kanalen ender etter 215 kilometer ved portene til Herbrum i nærheten av Meppen. Derfra går kanalen over en lengde på 45 kilometer med elven Ems inntil kanallåsen ved Oldersum. Derfra fortsetter kanalen i nye ni kilometer i en kunstig del på grunn av at skipene fra denne tiden ikke var bygget for overfart på det åpne hav som Dollart og inngangspartiet ved havnen i Emden. Denne delen av kanalen ble tilkoblet Ems-Jade-kanalen fra Emden til Wilhelmshaven. Kanalen ble angrepet en rekke ganger under andre verdenskrig på grunn av dens strategiske betydning, og den ble ødelagt av No. 617 Squadron RAF (bedre kjent som "Dambusters") i september 1944 i et angrep som forårsaket betydelige skader. Selve kanalen ble repartert etter krigens slutt. Den mest kjente bygningen ved Dortmund-Ems-kanalen er skipsheisen Henrichenburg ved Waltrop, som gjorde at skip kunne heves og senkes rundt 14 meter. Denne heisen var i bruk til 1962 og ble senere erstattet av en ny skipsheis og en ny vannlås. I dag huser denne bygningen Westfälisches Industriemuseum. Noen kilometer nord for Waltrop kommer kanalen til byen Datteln, som ligger i et krysningspunkt mellom de fire kanalene Dortmund-Ems-kanalen, Datteln-Hamm-kanalen, Wesel-Datteln-kanalen og Rhein-Herne-kanalen. Byer langs kanalen. Dortmund, Waltrop, Datteln, Olfen, Lüdinghausen, Senden, Hiltrup, Münster, Dörenthe, Hörstel, Bevergern, Rheine, Hesselte, Lingen, Geeste, Meppen, Haren, Papenburg, Düthe, Heede, Lehe, Aschendorf, Oldersum og Emden. Grovsnus. Grovsnus er et grovkornet snusmerke med ren tobakkssmak som produseres og markedsføres av Swedish Match. Grovsnus ble for første gang lansert på det svenske markedet i 1915, og er i dag Sveriges 3. mest solgte snusmerke. Snusmerket har sitt opprinnelse i 1800-tallets Norrland. Høsten 2007 ble designet på alle variantene endret, for å skille de ulike produktene. Ennepe. Ennepe er en elv nord i Sauerland i Nordrhein-Westfalen og en av sideelvene til Volme fra venstre med en lengde på 42 kilometer. Elven har sitt utspring i Märkischer Kreis sørøst for Halver i en høyde på 425 meter over havet, og renner mot Ennepetalsperre. Elven renner gjennom Gevelsberg og Hagen-Haspe, for så å renne videre inn i Hagen der den munner ut i Volme. Elven er for øvrig delvis kanalisert. I førindustriell tid ble det bygget vannmøller langs elven, og på 1800- og 1900-tallet ble det også bygget jernverk langs elven. Feller Bach. Feller Bach er en elv i Rheinland-Pfalz i Tyskland og en av sideelvene til Mosel fra høyre med en lengde på underkant av 17 kilometer. Elven har sitt utspring i Hunsrückfjellene og renner gjennom landsbyene Lorscheid ("Verbandsgemeinde" Ruwer), Fell og Riol ("Verbandsgemeinde" Schweich). Feller Bach munner ut i Mosel i Riol. Buøy skole. Buøy skole er en grunnskole i Stavanger med ca. 225 elever fra 1. til 10. klasse. Det er tilsammen 38 lærere og andre ansatte på skolen, og for tiden er Arne Kristian Espedal rektor. Skolen ligger sentralt plassert på Buøy som er en øy med fastlandsforbindelse til Stavanger sentrum. Skolen disponerer et idrettsanlegg, Hompen sammen med Buøy Idrettslag og har også et friområde som nærmeste nabo. Buøy skole er en av Stavangers eldste skoler med aner tilbake til 1861, bare Tasta skole er eldre. Skolen har tre bygninger: Majoren, Øybrua og Trippen – dette var også navnene på de tre bilfergene som gikk fra Stavanger sentrum til Buøy frem til det ble bygget bruer på 1970-tallet. Skolen disponerer også «Huset i skogen» (en gammel vaktmesterbolig) og Husmannsplassen, en gammel og opprinnelig husmannsplass like ved skolen. Fils. Fils er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Neckar fra høyre med en lengde på 63 kilometer. Elven har sitt utspring i Schwabisk Alb nær Wiesensteig og renner gjennom Geislingen og Göppingen før den munner ut i Neckar ved Plochingen, øst for Stuttgart. På grunn av vannet Neckar får fra Fils er den framkommelig fra dette punktet. Prabhat Ranjain Sarkar. Prabhat Ranjan Sarkar (født 21. mai 1921, død 21. oktober 1990) var en indisk filosof, forfatter, komponist og språkforsker. Han var grunnlegger av organisasjonen Ananda Marga (Lykksalighetens Vei). Ananda Marga jobber for å spre yoga og meditasjon rundt om i hele verden. Organisasjonen driver også en rekke humanitære prosjekter. Skellefte älv. Skellefte älv eller "Skellefteälven" (finsk: "Helettijoki") er ei stor elv i Norrland i Sverige. Elva har sitt utspring i Ikesjaure, Arjeplogs kommune i vestlige Lappland og leder i Bottenvika på Skellefteå i Skellefteå kommune. Elva er om lag 410 km lang og vassdraget har et nedbørfelt på 11 731 km². Store innsjøer i vassdraget er Hornavan, Uddjaure og Storavan. Nick and Johnny. Nick and Johnny, portion og løs Nick and Johnny er et norsk snusmerke som produseres og markedsføres av Swedish Match. Snusmerket ble lansert i Norge i 2006, både portion og løs. Snusmerket ble raskt populært, og året etter ble Nick and Johnny lansert i Sverige. Med denne lanseringen kom den første «sterk-snusen» fra Swedish Match. Når produktet kom på markedet var dette den eneste «sterk-snusen» som fantes som løssnus i Norge. Senere kom både Skruf Stärk og nylig General Ekstra Sterk i løs form. Nick and Johnny inneholder ca 40 % mer (11 mG) nikotin enn vanlig snus, og er blant annet tilsatt med lakrissmak. Våren 2008 lanserte Swedish Match to nye varianter, Nick and Johnny East og West. Med denne lanseringen ble det introdusert en helt ny form på snusboksen, med en nyutviklet rektangulær snusboks. Året etter ble produksjonen av disse variantene lagt ned grunnet for liten etterspørsel. Russlands kvinnelandslag i fotball. Russlands kvinnelandslag i fotball representerer Russland i internasjonal fotball. Russland har vært med i internasjonal kvinnefotball siden kvalifiseringen til EM i 1993. Landet har ikke deltatt som Sovjetunionen eller Samveldet av uavhengige stater, men Sovjetunionen spilte noen kamper, inkludert fire mot Norge (0-1-3). Samveldet av uavhengige stater kvalifiserte seg til EM i 1993, men samveldet opphørte før EM begynte, så Russland tok over plassen. Det russiske kvinnelandslaget er med i sitt femte EM på seks forsøk. Imidlertid har det vært beskjedne resultater. I EM i 1993 og i 1995 tapte Russland mot Tyskland i kvartfinalen, det vil si første kamp. I EM i 1997 tapte Russland alle kampene i gruppespillet og endte sist, mens i EM i 2001 spilte laget uavgjort mot England og endte nest sist. I kvalifiseringen til EM i 2005 endte Russland på andre, og måtte ut i kvalifisering. Der ble det tap mot overraskelseslaget Finland. I kvalifiseringen til EM i Finland i 2009 kom Russland igjen på andre plass, nå bak Norge. Russland gikk dermed ut i kvalifisering igjen. Denne gangen møtte Russland Skottland, og gikk videre på bortemålsregelen etter 4-4 sammenlagt. I EM var imidlertid Russland en av skuffelsene med null poeng eter tre kamper. Den jevneste var mot England, der russerne mistet en 2-0-ledelse til 2-3 i løpet av 18 minutter. I VM har det gått noe bedre. I 1999 kunne lagene kvalifisere seg til VM uavhengig av innsats i EM, og Russland kvalifiserte seg gjennom å slå Finland i to omspillskamper. I selve turneringen kom Russland til kvartfinalen, der de tapte 0-2 mot Kina. Også i VM i 2003 kvalifiserte Russland seg til semifinalen, der laget tapte 0-7 mot Tyskland. Kvalifiseringen til VM i 2007 var imidlertid svært tøff; bare det beste laget gikk videre til VM, og Russland hadde havnet i gruppe med Tyskland. Oppgaven ble for stor for Russland, som tapte begge kampene mot Tyskland, men vant alle de resterende oppgavene. Russland har per 2008 aldri kvalifisert seg til OL. Det gjorde de ikke for OL i London, ettersom de noe overraskende kom på andreplass i sin gruppe bak Sveits, etter å ha tapt hjemme for sveitserne. Eartha Kitt. Eartha Mae Kitt (født 17. januar 1927 i North i Sør-Carolina, død 25. desember 2008 i New York City) var en amerikansk sangerinne og skuespillerinne. Fra "Santa Baby" til Catwoman, Eartha Kitt var et ikon. Hennes svært spesielle stemme, og katteaktige fremtoning gav henne kultstatus, spesielt blant "dragdronninger" verden over. Hun returnerte deres hengivenhet ved å kjempe for de homofiles rettigheter. I løpet av karrieren vant Kitt to Emmy-priser, og ble i tillegg nominert til to Tony- og én Grammy-pris. Dramatisk bakgrunn. Kitt ble født i byen North i delstaten South Carolina i 1927. Hun var et resultat av en voldtekt, en hvit plantasjeeier voldtok moren hennes. Kitt havnet i New York som niåring, og tenårene tilbrakte hun på gaten, eller når hun var heldig, hos venner, før hun sang og danset seg opp av rennestenen. Eartha fikk plass i et afroamerikansk dansekompani, som brakte henne til Europa, hvor han snart ble populær med sanger som "C'est si bon" og "Santa Baby". Tilbake i USA gav regissøren og skuespilleren Orson Welles en rolle i i sceneoppsetningen av Dr. Faustus, hvor hun spilte Helene av Troja. Welles beskrev henne som «den mest spennende kvinnen i verden». På 1960-tallet gjorde Kitt suksess som Catwoman i den kitsche, men populære TV-serien «Batman». I 1968 ble Kit frosset ut av underholdningsindustrien etter å ha kommet med kritiske uttalelser mot krigen i Vietnam under et besøk i Det hvite hus. Hun ble imidlertid tatt imot med åpne armer da hun returnerte til en rolle på Broadway ti år senere, melder NTB. På 1980-tallet markerte Kitt seg i kampen mot AIDS. Hun hadde også en kjempehit med discolåta "Where Is My Man". På 1990-tallet var hun tilbake på Broadway, og markerte seg som kabaretartist. Richard Clayderman. Richard Clayderman (født Philippe Pagès 28. desember 1953 i Paris) er en fransk pianist som har utgitt en lang rekke album. Disse inkludert originalkomposisjoner av Paul de Senneville og Olivier Toussaint, og instrumentale tolkninger av popmusikk, filmmusikk og folkemusikk, samt moderne instrumentale tolkninger av populær klassisk musikk. Oppvekst og utdannelse. Hans far som var pianolærer ga ham de første pianotimer i veldig ung alder. Det blir sagt at han i seksårsalderen kunne lese noter langt bedre enn han kunne lese fransk. I en alder av tolv år startet han på musikk-konservatoriet hvor han seksten år gammel vant den øverste pris i kategori piano. Han ble da forespeilet en lovende karriere som klassisk pianist. Like etter dette gav han opp de klassiske øvelsene og gikk over til moderne musikk, da hans far på denne tiden var syk og ute av stand til å finansiere de videre studiene. Så for å tjene til livets opphold startet han å jobbe som akkompagnist og studiomusiker. Ballade pour Adeline. I 1976 ble han invitert av Olivier Toussaint, en fransk plateprodusent og hans partner Paul de Senneville, til å spille inn en rolig pianoballade. Paul de Senneville hadde komponert denne balladen som en hyllest til sin nyfødte datter "Adeline". Den 23 år gamle Pagès gjennomgikk audition sammen med 20 andre pianister. De likte hans spesielle og myke touch på tangentene kombinert med hans utstråling og personlighet, og det endte med at han fikk jobben. Philippe endret da sitt kunstnernavn til "Richard Clayderman" (han tok sitt oldemors etternavn for å unngå feil uttalelse av hans egentlige navn utenfor Frankrike), og singelen slo gjennom med en gang. Ballade pour Adeline solgte forbløffende 22 millioner eksemplarer i 38 land. Suksess. Clayderman har spilt inn over 1200 melodier, og har skapt en ny romantisk stil gjennom et repertoar som kombinerer eget materiale med klassikere og kjente pop-låter. Han er en av verdens mestselgende artister gjennom alle tider med ca 90 millioner solgte plater, deriblant utrolige 267 Gull- og 70 Platina-plater. Claydermans musikk har blitt meget populær i Øst-Asia, i land som for eksempel Japan, Taiwan og Kina. Noen kinesiske musikklærere har definert en sammenheng mellom populariteten av hans musikk i Kina til økningen i antall pianoelever siden 1980-tallet. Ifølge boken "Last Chance to See" av Douglas Adams, utgitt 1990, var Clayderman den mest spilte artisten i Kina på denne tiden. I 1984 ble det på Waldorf Astoria Hotel i New York arrangert en musikalsk feiring, og USA's førstedame Nancy Reagan ga ham tittelen "The Prince of Romance" ("Romantikkens fyrste"). Piz Buin. Piz Buin er det høyeste fjellet i Vorarlberg i Østerrike og en av de høyeste toppene i fjellkjeden Silvretta, der det desidert høyeste fjellet er Piz Linard (på 3 410 m). Det opprinnelige navnet på retroromansk språk i den sveitsiske kantonen Graubünden er "Piz Buin Grand". En svært lik fjelltopp i nærheten er kalt "Piz Buin Pitschen", og har samme form som dette, men er litt lavere i høyden med sine 3 255 meter. Man kan nå Piz Buin fra Wiesbadenerhytta i Østerrike ved å krysse Vermuntbreen og klatre opp Wiesbadenerryggen og så gå over Ochsentalerbreen til Buin-bruddet. Fra bruddet kan man gå i sikksakk oppover til toppen der man bare må overkomme en 20 meter skarp skråning før man kommer helt til toppen, hvor det finnes et gammelt trekors. Grensen mellom Sveits og Østerrike krysser toppen fra øst mot vest. Navnet "Piz Buin" er også brukt som varemerke av et verdenskjent solkremfirma som har hovedkvarter i Vorarlberg. Mantille. En mantille, mantilla (, spansk for «lite dekke», etymologisk en diminutiv av "manta", 'kappe') eller på norsk også skrevet mantilje er en hodebekledning som i dag er best kjent som den kniplingsbroderte svarte eller hvite hodeduk (slørduk) som ble vanlig i Spania, Portugal og (det spanske) Søritalia på 16- og 1700-tallet og fant sin modernere form i Spania på 1800-tallet, da dronning Isabella II av Spania (1833-1868) gikk aktivt inn for dets alminnelige bruk. Plagget er ofte å finne i portretter malt av malere som Diego Velázquez og Francisco Goya. Historikk og bruk. Plaggets hsitorie går tilbake til iberisk middelalder, og har utviklet seg derfra. I middelalderen var den et mer tildekkende plagg som også kunne dekke deler av ansiktet, halsen og skuldrene. Denne bruken, nemlig som del av innhyllingen av den kvinnelige ynde som ble ansett som nødvendig av anstandsgrunner, kan ikke plagget i sin senere utforming bidra særlig til. Den religiøse motivasjon kan med et nødskrik kanskje anses som å være ivaretatt. a> – gjør den skikkelsen mer høyreist. "Men en kvinne som ber eller taler profetisk med utildekket hode, fører skam over sitt hode. Det er jo akkurat det samme som å være snauklipt. 6 Hvis en kvinne ikke vil ha noe på hodet, kan hun like godt klippe av seg håret! Men når det nå er en skam for en kvinne å klippe eller barbere av seg håret, da må hun ha noe på hodet.... 13 Bedøm selv! Sømmer det seg for en kvinne å be til Gud uten noe på hodet?" I eldre katolsk kirkerett kan man se en svak tilslutning i den kontekst at kvinner og menn anbefales å følge forskjellige regler for opptreden i kirken, for eksempel i den kodifiserte lovbok som kom i 1917 (bestemmelsen går primært på at kvinner og menn skal sitte atskilt, men viser til gamle skikker på området i sin alminnelighet – senere revisjon av kirkeloven har utelatt bestemmelsen). Mantillen var en måte å imøtekomme dette på. Fra midten av 1700-tallet begynte man i Spania også å kalle et større plagg for mantille; en lett kvinnekappe – og senere nærmest enhver ryggkappe av lett silkestoff. Bruken av manille gikk endel tilbake etter dronning Isabella IIs død. Dette kan særlig merkes i områder hvor den før var i temmelig utbredt bruk, som i Madrid og i Andalucia. Men den har overlevd særlig for spesielle anledninger. I moderne tid brukes mantillen av kvinner enten i enkelte festsammenhenger inklusive tyrefekting, eller kirkelige sammenhenger, som bryllup, begravelser, og i kirken eller ved opptog under Den stille uke. Den er også ansett som korrekt, særlig for besøkende av iberisk eller søramerikansk eller filippinsk bakgrunn, ved høytidelige kirkelige seremonier eller ved paveaudienser. Som plagg med paveaudienser er det også en god del i bruk også av besøkende uten tilknytning til den iberiske kulturkrets; for eksempel benyttet førstekvinne Laura Bush mantille da hun møtte paven i 2006 under et offisielt besøk. (Men ikke Tysklands forbundskansler Angela Merkel). Plaggets bruk ved møter med paven kan muligens tilskrives dronning Isabella IIs trendsetting. Er mantillen svart, betyr det tradisjonelt i visse regioner av Spania at bæreren er gift; er den hvit, at hun er ugift. Ved kongeliges møter med paven gjelder imidlertid ikke dette: Kvinnelige katolske kongelige kan benytte seg av det kongelige såkalte "Privilège du blanc", som tillater bruk av hvitt i steden for svart i pavens nærvær. Bruken blant kongelige har generelt holdt seg lenger enn blant folk flest. Dette gjelder forsåvidt ikke bare Spania. Også Nederlands prinsesse av Orange-Nassau, argentinsk- og katolskfødte Máxima Zorreguieta, benytter ofte mantille. Tidvis kan mantillen bli holdt oppe av en "peineta", det vil si festet til og drapert fra en høykam som rager opp fra bakhodet. Denne ornamentale kammen har sitt opphav i 1800-tallets moter. Den monteres slik at den tilfører kvinneskikkelsen ekstra høyde, og den anses også som praktisk for å holder orden på håroppsatser. Denne kombinasjonen av peineta og mantilla er et vanlig element i endel regionale folkedrakter særlig i Andalucia og i Comunitat Valenciana. Man ser ofte flamencodanserinner slik bekledd. Ariane Ehrat. Ariane Ehrat (født 17. februar 1961 i Schaffhausen) er en tidligere sveitsisk alpinist. Under OL 1984 i Sarajevo havnet hun like utenfor seierspallen med en fjerdeplass i utfor. Ett år senere tok hun sølv i utfor under verdensmesterskapet i Santa Caterina, på samme tid som Katharina Gutensohn, slått av Michela Figini. Ariane Ehrat noterte seg for sine første poeng i verdenscupen i desember 1979 i italienske Limone Piemonte, da hun ble nummer 13 i kombinasjonsøvelsen. Den første pallplasseringen fikk hun i utforrennet i Sarajevo 5. desember 1983, da hun ble nummer 3. Hun gikk aldri helt til topps i noe renn i verdenscupen, men oppnådde i alt tre pallplasser i utfor og Super-G. Nathalie Bouvier. Nathalie Bouvier (født 31. august 1969 i Les Rousses) er en tidligere fransk alpinist. I november 1989 vant hun verdenscuprennet i storslalåm i Park City fra startnummer 40. Denne seieren ble karrierens eneste pallplassering, selv om hun gjentatte ganger plasserte seg blant de 10 beste i utfor, storslalåm og Super-G. Karrierens høydepunkt var den overraskende sølvmedaljen hun tok i utfor under VM 1991 i Saalbach i Østerrike. Bouvier la opp som alpinist i 1996. Hyadene (gresk mytologi). Hyadene (Gammelgresk: Ὑάδες, «de regnfylte») er i gresk mytologi navnet på fem søstre av nymfer som frembragte regn. Ifølge en versjon av myten, var de døtre av titanen Atlas og havnymfen Pleione, og derfor også søstrene til Hyas og Pleiadene. Hyadene forekommer ikke i romersk mytologi; et tilnavn til Jupiter er likevel Pluvius, «han som kommer med regn». Ifølge en versjon av myten fikk Pleione 12 døtre (pleiadene) med Atlas. Hva som skjedde med fem av disse pleiadene, er uklart. De kan ha dødd i sorg over at broren Hyas ble drept av et villdyr; en annen mulighet er at disse fem «pleiadene» var hyadene. I en annen versjon av myten, er hyadene døtrene til Atlas og okenaiden Aethra, og at hyadene og pleiadene var halvsøstre. Ifølge en tredje versjon var hyadene døtrene til Okeanos og havnymfen Thetis. Svein Konstali. Svein Konstali (født 11. januar 1957) er en norsk næringsdrivende og tidligere politiker for Krf. Konstali startet sin politiske karriere i KrfU og var leder for samme organisasjon i perioden 1986-88. Han ble etter det leder i Akershus KrF og politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet i Syse-regjeringen. Han forlot partipolitikken rundt midten av 1990-tallet og ble i 1997 administrerende direktør i Postbankens eiendomsavdeling. Han fratrådte denne stillingen i 2001 for å starte og drive vikarbyrået Konstalis Helsenor, som spesialiserte seg på å formidle sykepleiere til helsevesenet. Selskapet hans hadde en omsetning på nærmere 100 millioner kr. i 2006. Tidlig i 2007 utvidet han bemanningsvirksomheten til å også omfatte snekkere og rørleggere, og høsten samme år lanserte byrået en nettportal for salg av stemmer. Her skulle kunder fra et vidt spekter av bransjer finne skuespillere til ulike oppdrag, som f.eks reklameoppdrag. Byrået endret samtidig navn til Konstali Bemanning. I 2008 klaget han en sak inn til PFU. Saken gjaldt en kritisk Aftenposten-artikkel om åtte vikarer som var sendt på jobboppdrag gjennom Konstali Bemanning, samt nettdebatten på Aftenposten der det ble postet flere innlegg der det ble rettet sterke beskyldninger mot bemanningsbyrået og ansatte. Avisas artikler ble ikke ansett som brudd på god presseskikk av PFU, mens selve fjerningen av nettdebatten konstaterer utvalget imidlertid at Aftenposten har innrømmet kontrollsvikt og vedgått at innleggene burde vært fjernet på et tidligere tidspunkt. På dette punkt ble ble det stadfestet av Aftenposten hadde brutt god presseskikk. I 2011 sa både Oslo, Bergen Trondheim og Stavanger kommune opp sin avtale med vikarbyrået på grunn av det de mente var alvorlige, gjentatte og systematiske brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid og reglene om overtidsbetaling. Gustavsbergs porslinsfabrik. Gustavsbergs porslinsfabrik ble etablert i 1825 på Gustavsberg i Värmdö kommune utenfor Stockholm som en keramisk fabrikk for "Alla sorts Porcellainer". Fra 1839 ble produktene merket med et anker og navnet Gustavsberg i en bue over ankeret. Fabrikken ble på 1800-tallet, og første del av 1900-tallet ansett som en mønsterbedrift som etablerte et eget samfunn for sine arbeidere, noe som medførte at det ikke ble etablert noen fagforening der før i 1919. I 1902 bevirket daværende eier Oscar Wilhelm Odelberg, som også var konservativ riksdagsmann, at Gustavsberg ble utskilt som en egen kommune. Kommunen eksisterte fram til kommunereformen i 1952. Fabrikken er bl.a. særlig kjent for porselensfiguren «Kan du inte tala?», og for kaffeserviset «Blå blom». Deler av Gustavsbergs produksjon er utstilt på Porslinsmuseet i Gustavsberg. I dag er det to ulike firmaer som produserer porselen og som bruker Gustavsberg-logoen. Det ene firmaet produserer dekketøy, det andre ulike VVS-utstyr. Gustavsberg i dag. «HPF i Gustavsberg AB» har fabrikk i Gustavsberg og produserer dekketøy. Bedriften har ca. 19 ansatte. «AB Gustavsberg» er overtatt og er en del av Villeroy & Boch konsernet, og sysselsetter i allt ca. 600 personer. Bedriften produserer VVS-produkter (badekar, servanter, WC og armatur). Det er en fabrikk i Gustavsberg (WC-utstyr), en i Vårgårda (vvs-armatur) og en i Växsjö (badekar). Paul Deng Jizhou. Paul Deng Jizhou, også kjent som Peter Ten Gan-Lin (født 9. november 1905, død 10. august 1990), var katolsk biskop av Leshan (Kiating) i Sichuan i Kina. Han ble presteviet 9. februar 1936 og utnevnt til biskop av Kiating (Leshan) 9. juni 1949. Bispevielsen fulgte 21. september 1949 med erkebiskop Louis Gabriel Jantzen av Chongqing som hovedkonsekrator, kort tid før kommunistene utropte Folkerepublikken Kina i Beijing 1. oktober samme år. Han ble nødsaget til samarbeid med det kinesiske kommunistpartis religionspolitikk som ønsket å løsrive den katolske kirke i Kina fra paven, og bispeviet som hovedkonsekretator 31. mars 1963 én biskop, msgr. Shi Mingliang av Chongqing, uten å ha mottatt det fornødne pavelige mandat. Østre Mebon. Østre Mebon (khmer: ប្រាសាទមេបុណ្យខាងកើត) er et tempel i Angkor, Kambodsja. Det ble bygget under kong Rajendravarman, og står på det som en gang var en kunstig øy i midten av det nå tørre Østre Baray-reservoaret. Østre Mebon var dedikert til den hinduistiske guden Shiva og til ære for kongens foreldre. Beliggenheten reflekterer de kambodsjanske arkitektenes vekt på orientering og himmelretninger. Tempelet ble bygd på en nord-sør akse med Rajendravarman's statstempel, Pre Rup, som ligger ca 1200 meter mot sør like utenfor barayen. Østre Mebon ligger også på en øst-vestakse med palasstempelet Phimeanakas, et annet byggverk reist i Rajendravarmans regjeringstid, som ligger ca 6800 meter lenger vest. Østre Mebon ble bygget i den samme stil som Pre Rup, og ble innviet i 953. Det er bygget i et utvalg av solide kambodsjanske byggematerialer: sandstein, murstein og lateritt. Tempelet har tre nivåer, øverst er et sentralt tårn på en kvadratisk plattform, omkranset av fire mindre tårn på plattformens hjørner. Tårnene er av murstein; hullene som tidligere forankret stukaturen er synlig. Skulpturene på Østre Mebon er variert og eksepsjonelle, blant annet to meter høye frittstående steinelefanter på hjørnene på første og andre nivå. Religiøse bilder omfatter guden Indra øverst hans trehodede elefant Airavata, og Shiva på den hellige oksen Nandi. Når man ser ut fra det øverste nivået i dag må man ta fantasien i bruk for å forestille seg de enorme vannmassene som tidligere omkranset tempelet. Fire landgangsplattformer i bunnen gir en påminnelse om at templet en gang kun var tilgjengelig med båt. Privilège du blanc. "Privilège du blanc" er den valgfri rettighet som kvinnelige katolske kongelige, og katolske mannlige monarkers hustruer, til å være kledt i hvitt i pavens nærvær. Vatikanets protokollære bestemmelser,slik de var før de ble lettet på rundt 1980, foreskrev at kvinner som kommer til paveaudiens skal være kledt i langermet sort drakt og ha mantille som hodebekledning. EM i fotball for kvinner 1984 kvalifisering. Kvalifiseringen for EM i 1984 ble arrangert mellom 18. august 1982 og 28. oktober 1983. Bare gruppevinnerne ble kvalifisert. Ettersom bare halvparten av de landslagene som var registrert i UEFA deltok, er dette ikke en offisiell turnering. Jordbearbeiding. Jordbearbeiding er en viktig aktivitet i alt jordbruk eller landbruk. Til jordbeiarbeiding trengs redskap og en energikilde. Energikilden kan være muskelkraft fra mennesker eller husdyr, eller fossilt brensel som utnyttes via en traktor. Redskapene for bruk av mennesker er oftest hakke, spade eller greip. Trekkdyr bruker ard, plog og harv. Til traktor brukes plog, harv og kultivator. EM i fotball for kvinner 1984. EM i fotball for kvinner i 1984 ble spilt først gjennom kvalifiseringsgrupper, deretter gjennom semifinale mellom gruppevinnerne hjemme og borte og så finale på samme måte. Sverige vant over England på straffesparkkonkurranse. Dette er Sveriges eneste mesterskap, på tross av at laget er regnet i verdenstoppen. Ettersom bare seksten lag deltok i kvalifiseringen, regnes dette ikke som et offisielt EM, men det regnes med av mange likevel. Kvalifisering. "For kvalifiseringsgruppene, se EM i fotball for kvinner 1984 kvalifisering" Gruppevinnerne i de fire kvalifiseringsgruppene var Sverige, Italia, Danmark og England. Eng. Jordbrukslandskap med enger i Frankrike Eng er et jordbruksareal med forvekster, oftest gras, som skal høstes og brukes til fór og/eller beite for husdyr. Eng kan inndeles i to hovedtyper, natureng og eng på dyrket mark. Natureng er eng på mark som ikke er dyrket, det vil si at en ikke har foretatt noen form for jordbearbeiding, såing eller gjødsling. Natureng var fram til 1900-tallet den vanligste form for eng i Norge. Natureng har et større spekter av ulike urter enn dyrket eng, som vanligvis er basert på monokulturer. Eng på dyrket mark er basert på jordbearbeiding og såing av forvekster. Åker og eng er et fast uttrykk i beskrivelse i jordbruksarealer. Åkerarealer brukes til dyrking av korn og rotvekster (poteter), og må bearbeides hvert år, mens dyrket eng vanligvis bearbeides med noen års mellomrom. Det var tidligere vanlig å bruke arealene i rotasjon mellom åker og eng, dette kalles vekselbruk. USAs kvinnelandslag i fotball. USAs kvinnelandslag i fotball representerer USA i internasjonale kamper. Det amerikanske landslaget er kanskje det mest suksessrike lagene i kvinnefotball. USA spilte sin første kamp i 1985 (bortetap mot Italia) under trener Mike Ryan, men det var under trener Anson Dorrance at det tok fart. Under ham gikk de fra å være middelmådige til å bli blant verdens beste lag, noe som ble bevist i 1991 da USA vant det første offisielle VM arrangert av FIFA. Siden har USA holdt seg på toppen. USA har vunnet samtlige CONCACAF-mesterskapene de har deltatt i. VM i 1991 ble arrangert i Kina, og USA var, sammen med den siste uoffisielle verdensmester, Norge, regjerende europamester Tyskland og vertinnene blant favorittene. USA kom seg greit videre fra puljen, og vant klart over den falne storheten Taiwan i kvartfinalen. I semifinalen møtte USA Tyskland, og vant klart 5-2. I finalen ventet Norge, som snart skulle bli blant USAs største rivaler. USA vant finalen 2-1 og ble verdensmestre for første gang. Neste VM var i Sverige. USA kom i en forholdsvis grei innledende gruppe, der de avga poeng med uavgjort mot Kina, men slo Danmark og Australia. I kvartfinalen vant de komfortabelt over Japan, men i semifinalen møtte de nok engang Norge, og denne gangen ble det tap. I bronsefinalen møtte USA Kina igjen, og denne gangen vant USA. Allerede året etter ble neste store turnering, OL, arrangert. USA var favoritter, og innfridde. USA møtte mange av de samme motstanderne. Danmark i gruppespillet, Norge i semifinalen og Kina i finalen. USA vant 2-1, og ble verdens første olympiske mestre. VM i 1999 på hjemmebane ble både en sportslig og en publikumsssuksess. USA gikk seirerrik gjennom gruppespillet, som nok en gang var i letteste laget, før de slo Tyskland i kvartfinalen og et stadig bedre Brasil i semifinalen. I finalen møtte USA Kina for andre gang (tredje om man tar med bronsefinalen i 1995), og nok en gang vant USA, om enn på straffespark. Publikumsrekorden for kvinner ble satt dagen før i bronsefinalen mellom Norge og Brasil, og den ble tangert av USA; 90 185 betalende tilskuere så kampen. Året etter spilte USA i OL i Sydney. I motsetning til tidligere mesterskap kom USA i en tøff åpnningspulje mot Norge og Kina. Etter seier over Norge og uavgjort mot Kina kom USA videre til semifinalen, der de slo Brasil med ett mål, og møtte Norge igjen i finalen. Norge ledet 2-1 til det gjensto overtid, og Tiffeny Milbrett utliknet. Finalen gikk dermed til ekstraomganger, som ble spilt med golden goal. I det 12 minutt av ekstraomgangen scoret Dagny Mellgren og ødela dermed USAs seiersrekke. Dette er det eneste OL USA har tapt. USA så ut til å ha kommet inn i en liten blindgate, fordi de tapte også semifinalen i VM i 2003 mot Tyskland, og i neste VM tapte de stort mot Brasil. Imidlertid vant USA OL både i 2004 og 2008, og de er alltid å regne blant favorittene i mesterskap. I tillegg til OL og VM, har USA vunnet Algarve Cup sju ganger, i tillegg til flere regionale mesterskap, som de pan-amerikanske leker. VM-resultater. Usa Victor Thibaud. Victor Thibaud var en fransk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Thibaud kom på andre plass i bueskyting både på 33 meter "Au cordon doré" og "Au chapelet" 33 meter under OL 1900 i Paris. I begge konkurransene var det Hubert van Innis fra Belgia som ble olympisk mester. Charles Frédéric Petit. Charles Frédéric Petit var en fransk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Petit kom på tredje plass i bueskyting både på 33 meter "Au cordon doré" og "Au chapelet" 33 meter under OL 1900 i Paris. I begge konkurransene var det Hubert van Innis fra Belgia som ble olympisk mester og franske Victor Thibaud som kom på andre plass. Henri Helle. Henri Helle var en fransk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Helle kom på andre plass i bueskyting på 50 meter "Au chapelet" under OL 1900 i Paris. Hans landsmann Eugène Mougin ble olympisk mester. på 50 meter "Au cordon doré" kom Helle på fjerde plass med 27 poeng, en poeng mindre enn sin landsmann Émile Fisseux som ble nummer tre. Spirit (album). "Spirit" er debutalbumet til den britiske sangeren Leona Lewis. Albumet ble utgitt av Syco Music i november 2007. Albumet var det raskestselgene noensinne i Storbritannia med mer enn 375 000 solgte eksemplarer den første uken etter utgivelsen. Albumet debuterte på første plass på listene i 9 land, bl.a UK, Irland, Canada, Australia, New Zealand og Tyskland. Albumet ble nominert for «Best Pop Album» på Grammy Awards. Émile Mercier. Émile Mercier var en fransk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Mercier kom på tredje plass i bueskyting på 50 meter "Au chapelet" under OL 1900 i Paris. Hans landsmann Eugène Mougin ble olympisk mester og Henri Helle kom på andre plass. Auguste Serrurier. Auguste Serrurier var en fransk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Serrurier kom på andre plass i bueskyting både på "Sur la perche à la herse" og "Sur la perche à la pyramide" under OL 1900 i Paris. I konkurransen på "Sur la perche à la herse" var det Emmanuel Foulon fra Belgia som ble olympisk mester og på "Sur la perche à la pyramide" vant Émile Grumiaux fra Frankrike. Nord-Koreas kvinnelandslag i fotball. Nord-Koreas kvinnelandslag i fotball representerer Nord-Korea i internasjonale kamper. På tross av Nord-Koreas lukkede samfunn, har kvinnelandslaget vært med i kvalifiseringen til samtlige VM bortsett fra i 1995. Nord-Korea har kvalifisert seg til de tre siste VM, og i VM i 2007 kom de til kvartfinalen på bekostning av Sverige. Nord-Korea dukket opp i Asiamesterskapet i fotball for kvinner for første gang i 1989, der de endte på tredjeplass bak Kina og Taiwan i sin gruppe, og dermed ikke kom til semifinalen. I 1991 gjorde de det bedre i en noe lettere gruppe, og kom til semifinalen, der de tapte mot Kina igjen. Bronsefinalen mot Taiwan var også kvalifisering til VM samme år, og det ble en jevn kam som Nord-Korea tapte på straffer. I 1993-mesterskapet gikk Nord-Korea framover og Taiwan tilbake, noe som medførte at Nord-Korea vant semifinalen mot dem, men tapte finalen klart mot Kina. Nord-Kora manglet i 1995-mesterskapet, men i neste mesterskap var de sterkt tilbake, og gjentok forløpet fra fire år tidligere med finale og klart tap mot Kina. Imidlertid holdt dette til å kvalifisere seg til VM i 1999, der Nord-Korea kom på tredjeplass i sin gruppe etter seier over Danmark og tap mot Nigeria og USA. I Asiamesterskap et i 1999 ble Kina igjen ders bane, denne gangen i semifinalen. Nord-Korea tapte bronsefinalen på straffer mot Japan. Deretter ble Nord-Korea en lokal stormakt, ved å vinne Asiamesterskapet både i 2001, 2003 og 2008. Mesterskapet i mellom, i 2006, tapte Nord-Korea igjen mot Kina. Internasjonalt har det aldri helt slått til for Nord-Korea. I VM i 2003 ble det tredjeplass etter revansje mot Nigeria, men tap mot Sverige og USA. I neste VM kom Nord-Korea med et nødskrik videre på bekostning av Sverige, etter at de tapte mot Sverige, slo Nigeria og spilte uavgjort mot USA. Det var tredje gangen av tre mulige at Nord-Korea møtte Nigeria og USA, mens det var andre gangen de møtte Sverige. I kvartfinalen møtte Nord-Korea Tyskland, og tapte klart. Nord-Korea kvalifiserte seg til sitt første OL i OL i Beijing ved å vinne sin gruppe over blant andre Australia. Imidlertid ble Nord-Korea dårligste treer i sin gruppe, og kvalifiserte seg derfor ikke til kvartfinalene. Malcolm Milne. Malcolm Milne (født 5. november 1948 i Myrtleford, Victoria) er en tidligere australsk alpinist. I 1969 ble han den første australieren som vant et verdenscuprenn, og den første som tok medalje i et verdensmesterskap. Fire år etter den tragiske dødsulykken til broren Ross Milne under OL 1964 fikk Malcolm sin egen OL-debut i Grenoble. I utforrennet havnet 19-åringen på 19. plass av 86 startende. Dette var inntil da det beste resultatet til noen australsk utøver i en alpin OL-øvelse. I desember 1969 vant Milne verdenscuprennet i utfor i Val-d'Isère. Tre måneder senere, under VM 1970 i Val Gardena tok han bronsemedaljen i utfor. Milne trente mye sammen med det franske landslaget. Mellom 1970 og 1972 plasserte han seg fem ganger blant de 10 beste i utforrenn, og ble regnet blant favorittene til utforrennet under OL 1972 i Sapporo. Like før lekene begynte, pådro han seg seg en skade i venstre kne, men valgte likevel å starte, uten suksess. Etter OL begynte han å kjøre profesjonelt i USA. Foran Sommer-OL 2000 i Sydney ble Milne bedt om å bære den olympiske ild gjennom hjembyen Myrtleford. I 2004 ble han utropt til æresmedlem av det australske ski- og snøbrettforbundet. Vest-Telemark Museum. Kviteseid bygdetun er del av Vest-Telemark Museum. Vest-Telemark Museum er regionsmuseum for kommunene Tokke, Vinje, Kviteseid, Seljord, Fyresdal og Nissedal. Museet har ansvar for tolv ulike museumsanlegg i Vest-Telemark. Museet er i 2012 kåret til årets museum. Hovedsetet for museet ligger i Eidsborg i Tokke kommune. Der ligger et stort friluftsmuseum, tidligere Lårdal bygdemuseum, like ved Eidsborg stavkirke. I friluftsmuseet står landets eldste profane trebygning, Vindlausloftet, fra ca. år 1167. Vest-Telemark Museum har ansvar for en rekke visningssteder. Norsk skieventyr i Morgedal, Kviteseid Bygdetun i Kviteseid, Åmdals-verk Gruver, Grimdalstunet, Fyresdal Bygdemuseum, Vinje Biletgalleri, Dyre Vaa-samlingane, Skinnarlandsamlinga, Øyfjell Bygdemuseum, Myllarheimen, Vinjestoga og Myklestoga. Grimdalstunet. Grimdalstunet er et gammelt gårdstun, nå museum, i grenda Skaftså i Tokke kommune, Telemark. Den er kjent som et kunstnerhjem ettersom billedhuggeren Anne Grimdalen (1899–1961) ble født og vokste opp her. Fjellgården Grimdalen, som ligger på 630 moh., har en historie tilbake til 1600-tallet, og er et av de eldste autentisk bevarte gårdstun i Norge. Det eldste av de ti husene på gården er fra senmiddelalderen, det yngste er fra 1850. Anne Grimdalen vokste opp her som en av ti søsken. Da hun døde i 1961 var allerede en rekke av hennes modeller og støpeoriginaler samlet i et tilbygg ved tunet. Etter hennes død overtok Tokke kommune eierskapet til hennes samlinger av modeller. Gårdstunet ble omgjort til museum fra og med 1965, og i 1973 ble det åpnet et eget museumsbygg for kunsten, i utkanten av gårdstunet. Livet på gården, og Grimdalens øvrige liv som kunstner, er skildret i hennes livsminner "Slik var det" utgitt av broren Olav Grimdalen i 2 bind 1973-74. Olav Grimdalen arbeidet også aktivt for å bevare og utvikle Grimdalstunet. Museet er en del av Vest-Telemark Museum, og er tilgjengelig for publikum i sommersesongen. Museet er både et allment kulturhistorisk museum knyttet til det gamle gårdstunet, et museum over Anne Grimdalens kunst, med i alt ca 300 objekter, og et galleri med nye, skiftende utstillinger hver sommer. Gårdsmuseet er framstilt slik husene var i Anne Grimdalens barndom. Karl Erik Harrs illustrasjoner til Draumkvedet er en del av museets faste utstilling. Museet ligger langs riksvei 45, ni km fra Dalen. John Aston. John Aston (født 3. september 1921 i Manchester, død 31. juli 2003 i Manchester) var en engelsk fotballspiller som spilte hele sin karriere i Manchester United mellom 1946 og 1954. Som hans sønn, John Aston jr., kom han opp i gjennom Uniteds junioravdeling. I 1939 ble han profesjonell, men han spilte ikke en kamp før i 1946 på grunn av andre verdenskrig. Han spilte til sammen 284 kamper for Manchester United og scora 30 mål. I tillegg spilte han 17 landskamper for. Han debuterte i United-drakta 18. september 1946 i en hjemmekamp mot Chelsea. Han skaffet seg et navn som angrepsspiller, men manager Matt Busby mente han kunne gjøre en like god jobb i forsvar, så han ble venstreback i stedet. Han spilte så bra i denne posisjonen at han ble med til VM i 1950, som eneste United-spiller. Han måtte legge opp i 1954 på grunn av tuberkulose. Men han fortsatte i United som både talentspeider og trener for juniorlagene. Han ble utnevnt til sjefspeider i 1970, men måtte slutte i jobben da Frank O'Farrell måtte gå av som manager et par år senere. Han fikk flere høydepunkter i United-drakta. I 1948 vant United FA-cupfinalen 4–2 mot Blackpool. Aston skulle ta seg av en av verdens beste spillere, Stanley Matthews, noe han klarte bra. I sesongen 1951/52 lyktes United å vinne ligaen igjen. United slo Arsenal 6–1 på Old Trafford i siste runde og vant dermed sitt første seriegull siden 1911. Hans sønn John vant også ligaen med United i tillegg til Uniteds første seier i Europacupfinalen i 1968. Han døde 31. juli 2003 81 år gammel. Vinjestoga. Vinjestoga er Åsmund Olavsson Vinjes barndomshjem i Telemark. Museet ligger like ved E134 på Vinjesletta i Vinje kommune. Vinjestoga er en typisk husmannsstue fra 1800-tallet. Gemma Galgani. Maria Gemma Umberta Pia Galgani (født 12. mars 1878 i Camigliano i provinsen Caserta, død 11. april 1903 i Lucca i Toscana) er en italiensk helgen anerkjent av Den katolske kirke. Hun ble saligkåret 14. mai 1933 av pave Pius XI og helligkåret 2. mai 1940 av pave Pius XII. Hun var en kristen mystiker og stigmatiker. Hun døde bare 25 år gammel av tuberkulose og ble helligkåret primært på grunn av hennes liv og religiøse hengivenhet. Som 18-åring måtte hun ta seg av sine småsøsken, da foreldrene døde av tuberkulose. Hun avslo to frierier og arbeidet som hushjelp. På grunn av at hun hadde svak helse, ble hennes ønsker om å tre inn i pasjonistordenen, hun hadde blant annet fått Hjernehinnebetennelse da hun var 20, men denne hadde mirakuløst forsvunnet. I 1899, kvelden før Jesu hjertefest i juni, falt hun plutselig i ekstase. Da hun våknet, hadde hun fått sårmerker i hender, føtter og i siden. Fram til februar 1901 kom disse tilbake hver torsdag og blødde til fredag under store smerter. Resten av uken var de lukket og var bare hvite arr på huden. Etter februar 1901 opplevde hun Jesu tornekroning (19. juli 1900), pisking (1. mars 1901) og blodsvette i Getsemane. Hun prøvde i ydmykhet å holde sine stigmata hemmelig gjennom å ha på seg svarte hansker og en nonnelignende kjole. Som ofte med disse fenomenene, var kirkens representanter skeptiske og i 1901 forbød hennes skriftefar henne å akseptere sårmerkene: Etter intense bønner opphørte fenomenet. Men de hvite arrene var synlige helt til hennes død. Det skjedde en del uforklarlige hendelser, særlig på hennes sykeleie. Men da hennes legeme ble undersøkt noen måneder etter hennes død, var hjertet fortsatt like friskt og pumpet blod. Don't Break the Oath. "Don't Break the Oath" er det andre studioalbumet til det danske heavy metal-bandet Mercyful Fate. Albumet ble utgitt i 1984 på Roadrunner Records. Albumet ble utgitt på nytt i 1997 og 2007. Metal-Rules.com har utnevnt albumet som det beste ekstrem metal albumet noensinne. Emile Druart. Émile Druart var en belgisk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Druart kom på delt andre plass i bueskyting, "Sur la perche à la herse", sammen med Auguste Serrurier fra Frankrike under OL 1900 i Paris. Landsmannen Emmanuel Foulon vant konkurransen og ble olympisk mester. Louis Glineux. Louis Glineux (født 1850) var en belgisk bueskytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Glineux kom på tredje plass i bueskyting, "Sur la perche à la pyramide", under OL 1900 i Paris. Émile Grumiaux fra Frankrike vant konkurransen og ble olympisk mester foran sin landsmann Auguste Serrurier. Nord-Irlands kvinnelandslag i fotball. Nord-Irlands kvinnelandslag i fotball representerer Nord-Irland i internasjonal fotball. Nord-Irlands første registrerte kamp var den 7. september 1973 mot England, en kamp som endte 1-5. Norge vant sin første landskamp mot nettopp Nord-Irland i 1979. Nord-Irland har aldri blitt kvalifisert til noe mesterskap. Dette er delvis på grunn av at laget trakk seg fra kvalifiseringen fra og med EM i 1993 til og med EM i 2005. Laget har få seire i kvinnefotball, men de vant sin gruppe i første kvalifisering til EM i Finland ved blant annet å slå Kroatia og Georgia med 4 mål. I andre kvalifiseringsgruppe fikk laget ett poeng etter en uavgjort hjemme mot Hviterussland. I kvalifiseringen til VM i Tyskland hadde Nord-Irland en liten opptur ettersom de spilte i gruppe med Kroatia, Estland og Serbia. Nord-Irland tok tilsammen 10 poeng, og endte på tredjeplass i gruppen, bak Island] og Frankrike. Freiberger Mulde. Freiberger Mulde er en elv i Sachsen i Tyskland og en av sideelvene til Mulde fra høyre med en lengde på 124 kilometer. Elven har sitt utspring i Erzgebirge nær Moldava i Tsjekkia og renner nordvestover før den krysser grensen til Tyskland etter noen få kilometer. Videre renner elven til byen Freiberg (som har gitt navn til elven), og nordvestover gjennom Nossen, Döbeln og Leisnig. Et par kilometer nord for Colditz renner Freiberger Mulde sammen med Zwickauer Mulde og danner elven Mulde, som for øvrig er en av sideelvene til Elbe. Fylkesvei 143 (Rogaland). Fylkesvei 143 (Fv143) i Rogaland går fra Vigrestad i Hå kommune via Småhaugane og tilbake igjen til Vigrestad. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 143 Dana Winner. Dana Winner (født 10. februar 1965 i Hasselt i Belgia), er en flamsk sangerinne. Hennes opprinnelige navn er Chantal Vanlee. Biografi. Med hjelp fra Jean Klüger utga Dana Winner i 1990 sin første singel, "Op het dak van de wereld". Det er en oversatt coverversjon av låten "Top av world" av Carpenters fra 1973. Hun slo for alvor gjennom i 1993 med låten "Woordenloos". I 1995 kom hennes sålangt eneste låt som har figurert på den nederlandske topp-40 lista. "Westenwind" er en coverinnspilling etter "One way wind" av The Cats. Dana Winner turnerer mest i Nederland, men hun er også en etterspurt artist utenlands. I Tyskland, Canada og særlig Sør-Afrika har hun derfor ofte konserter. Fra slutten av 90-tallet begynte hun også å gi ut album på andre språk enn nederlandsk. Friedberger Ach. Friedberger Ach er en elv i Bayern i Tyskland og en av sideelvene til Donau fra høyre med en lengde på 110 kilometer. Elven har sitt utspring i landsbyen Untermühlhausen, nordøst for Landsberg am Lech. På det meste av lengden renner den parallelt med elven Lech, med en avstand på bare noen få kilometer. Byer langs Friedberger Ach er blant andre Weil, Prittriching, Mering, Friedberg, Rehling, Thierhaupten og Rain. Etter Rain renner Friedberger Ach østover, parallelt til Donau før de renner sammen nær Oberhausen. The Beginning. "The Beginning" er et samlealbum fra Mercyful Fate. Albumet ble utgitt av Roadrunner Records i 1987 og inneholder bandets første EP; Mercyful Fate og 5 spor som ikke tidligere er utgitt. Albumet ble utgitt etter at bandet ble oppløst i 1985. Arthur McEvoy. Arthur McEvoy (født 1871, død 21. juli 1904) var en fransk cricketspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris McEvoy var med på det franske cricketlaget "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" som tapte finalen til det britiske laget "Devon & Somerset County Wanderers" med 104-262, en finale som gikk over to dager. Cricket var med som en del av verdensutstillingen i Paris og det var først tolv år senere, i 1912 at International Olympic Committee besluttet at cricketkampen, det var kun en kamp som ble spilt, inngikk som en del av det olympiske programmet. Det er eneste gangen cricket har vært med som olympisk sport. Fylkesvei 180 (Rogaland). Fylkesvei 180 (Fv180) i Rogaland går mellom Rothaugane og Vigrestad i Hå kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 180 Fränkische Saale. Fränkische Saale er en elv i Bayern i Tyskland og en av sideelvene til Main fra høyre med en lengde på 136 kilometer. Den må ikke forveksles med den større elven Saale i Sachsen, som er en sideelv til Elbe. Fränkische Saale renner gjennom Bad Königshofen, Bad Neustadt, Bad Kissingen og Hammelburg før den munner ut i Main ved Gemünden am Main. Elven har sitt utspring i fjellene Rhön i "landkreis" Rhön-Grabfeld. To ulike steder blir hevdet som kilden til Saale. Den første er Alsleben ("Fränkische Saale Quelle") og den andre er mellom Sternberg og Obereßfeld (" Saale Quelle"). Kilden øst for Alsleben er en stor kilde, mens en tredje av mulige kilder er Brennhausen. Henry Terry. Henry Terry (født 27. mai 1869, død ukjent) var en fransk cricketspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris Terry var med på det franske cricketlaget "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" som tapte finalen til det britiske laget "Devon & Somerset County Wanderers" med 104-262, en finale som gikk over to dager. Cricket var med som en del av verdensutstillingen i Paris og det var først tolv år senere, i 1912 at International Olympic Committee besluttet at cricketkampen, det var kun en kamp som ble spilt, inngikk som en del av det olympiske programmet. Det er eneste gangen cricket har vært med som olympisk sport. Philip Tomalin. Philip Tomalin var en fransk cricketspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris Tomalin var lagkaptein på det franske cricketlaget "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" som tapte finalen til det britiske laget "Devon & Somerset County Wanderers" med 104-262, en finale som gikk over to dager. Cricket var med som en del av verdensutstillingen i Paris og det var først tolv år senere, i 1912 at International Olympic Committee besluttet at cricketkampen, det var kun en kamp som ble spilt, inngikk som en del av det olympiske programmet. Det er eneste gangen cricket har vært med som olympisk sport. Fylkesvei 132 (Rogaland). Fylkesvei 132 (Fv132) i Rogaland går mellom Ævestad og Håland i Hå kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 132 Anna Löwenstein. Anna Löwenstein (født 1951 i Storbritannia) er en internasjonalt kjent esperantist. Hun arbeidet for Det internasjonale esperantoforbund (UEA) 1977-1981. Under navnet Anna Brennan var hun grunnlegger og redaktør for tidsskriftet "Sekso kaj egaleco" 1979-1988, og redaktør for den lette delen av "Kontakto" 1983-1986. Hun har skrevet noe faglitteratur, og to romaner. Den mest kjente er "The Stone City", som først ble utgitt på engelsk, og deretter på Esperanto. Hun har skrevet utallige artikler, og hun oversetter også. Nå bor hun i Italia sammen med sin ektemann Renato Corsetti. Hun er medlem av Esperantoakademiet. Ormhaugfossen kraftverk. Ormhaugfossen kraftverk er et vannkraftverk i elva Glåma i Røros kommune i Sør-Trøndelag. Det har en installert effekt på 1,2 MW og en årsproduksjon på 7,3 GWh. Fallhøyden som utnyttes er 5,5 meter. Kraftverket eies og drives av Røros E-verk. Kraftverket har en skråstilt rørturbin som er dimensjonert for en maksimal vannføring på 28,5 m³/s. Kraftstasjonen ligger ved Riksvei 30, ca. 7 km nord for Røros. Det var tidligere et mindre kraftverk på stedet som leverte lavspent elektrisitet til bygda Nyplassen. Det var ca. 40 abonnenter knyttet til verket som var i drift fra 1914 til 1956. Den gangen var effekten 141 hk og fallhøyden 3,5 meter. Gamle Ormhaugfossen kraftverk ble nedlagt da bygda ble knyttet til strømnettet fra Kuråsfossen kraftverk i 1956. Fuhse. Fuhse er en elv i Niedersachsen i Tyskland og en av sideelvene til Aller fra venstre med en lengde på 98 kilometer. Navnet ble stavet Fuse på kart fra 1800-tallet og tidligere, og man mener at det kommer fra det antikke navnet "Fosa" etter den germanske stammen Fosi (eller omvendt). Elven har sitt utspring på vestsiden av Oderwald, ved foten av Harz mellom Bad Harzburg og Wolfenbüttel. Kilden ligger i kommunen Flöthe nær Schladen, og herfra renner Fuhse vestover mot Salzgitter. Elven snur nordover og renner gjennom Peine, Dollbergen og Uetze til Celle hvor den munner ut i Aller. Den viktigste sideelven til Fuhse er Erse, som munner ut i Fuhse ved Uetze. James Marsden. James Paul Marsden (født 18. september 1973 i Stillwater i Oklahoma) er en amerikansk Saturn Award-nominert skuespiller og en tidligere modell for Versace. James Marsden er nok mest kjent for å spille rollen som Cyclops i "X-Men"-filmene, men har også hatt minneverdige roller i filmer som "Superman Returns", "Sex Drive", "Hairspray", "Eventyr i New York" og "27 Dresses". Henri Masson. Henri Masson var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Masson kom på andre plass i fekting med florett under OL 1900 i Paris. Landsmannen Emile Coste vant konkurransen og ble olympisk mester. Jacques Boulenger. Marcel Jacques Boulenger (født 1880, død ukjent) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Boulenger kom på tredje plass i fekting med florett under OL 1900 i Paris. Landsmannen Emile Coste vant konkurransen og ble olympisk mester foran Henri Masson. VVV-Venlo. Venlose Voetbal Vereniging Venlo, forkortet som VVV-Venlo, er en nederlandsk fotballklubb fra byen Venlo i provinsen Limburg. Klubben ble etablert i 1903 og spiller sine hjemmekamper på De Koel. Etter 2006/2007-sesongen rykket klubben opp til Æresdivisjonen etter å ha slått RKC Waalwijk i kvalifiseringskampene. Klubben endte i 2007/2008-sesongen på nest siste plass og rykket ned igjen til Eerste Divisie. Fulda (elv). Fulda er en elv i Hessen i Tyskland og en av kildeelvene til Weser (hvor den andre er Werra). Fulda har en lengde på 218 kilometer og har sitt utspring ved Wasserkuppe i fjellene Rhön. Herfra renner den nordøstover gjennom fjellene Knüllgebirge i vest og Seulingswald i øst før den ved Bebra skifter retning til nordvest. Etter at den møter elven Eder renner den rett nord helt til Kassel før den skifter retning mot nordøst, med skogen Kaufunger øst og begynnelsen av skogen Rheinhards mot nordvest. Den møter til slutt Werra nær Hann. Münden hvor de sammen danner kilden til Weser. Alphonse Kirchhoffer. Alphonse Kirchhoffer (født 19. desember 1873, død 1913) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Kirchhoffer kom på andre plass i fekting med florett for fektmestere under OL 1900 i Paris. Han tapte finalen til landsmannen Lucien Mérignac som vant konkurransen og ble olympisk mester. Return of the Vampire. "Return Of The Vampire" er et samlealbum fra Mercyful Fate. Albumet er en samling av demospor innspilt før den første offisielle utgivelsen Mercyful Fate i 1982. Albumet ble utgitt i 1992 av Roadrunner Records. Jean-Baptiste Mimiague. Jean-Baptiste Mimiague (t.h) og Italo Santelli (t.v), florett OL 1900 Jean-Baptiste Mimiague var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Mimiague kom på tredje plass i fekting med florett for fektmestere under OL 1900 i Paris. Landsmannen Lucien Mérignac vant konkurransen og ble olympisk mester foran Alphonse Kirchhoffer. Fylkesvei 149 (Rogaland). Fylkesvei 149 (Fv149) i Rogaland går mellom Tjemsland og Elgane i Hå kommune. Veien er 3,4 km lang. Eksterne lenker. 149 RS «Gustav B. Bull». RS «Gustav B. Bull» (RS 48) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet i 1939. Den var den ellevte av i alt fjorten skøyter i Bjarne Aas klassen som ble bygd for Redningsselskapet. Fartøyet er oppkalt etter skipsreder Gustav B. Bull. Frem til 1975 var «Gustav B. Bull» i tjeneste som redningsskøyte og berget 28 personer fra «den visse død», 9 fartøyer fra totalforlis og gitt assistanse til totalt 571 fartøy. Louis Perrée. Louis Perrée var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Perrée kom på andre plass i fekting med kårde under OL 1900 i Paris. Han tapte finalen til Ramón Fonst vant konkurransen og ble olympisk mester. Det var 109 fektere fra ni nasjoner som deltok i konkurransen. Fylkesvei 178 (Rogaland). Fylkesvei 178 (Fv178) i Rogaland går mellom Varhaug stasjon og Dysjalandsvegen på Varhaug i Hå kommune. Veien er 625 meter lang. Eksterne lenker. 178 RS «Willie Wilhelmsen». RS «Willie Wilhelmsen» (RS 49) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet av K. Christensen & Co. i Risør i 1939. Den var den tolvte av i alt fjorten skøyter i Bjarne Aas klassen som ble bygd for Redningsselskapet. Skøyta er oppkalt etter skipsreder Willie Wilhelmsen fra Tønsberg som døde i 1938. Den mest kjente redningsaksjonen «Willie Wilhelmsen» har deltatt i, er bergingen av 43 mann fra lasteskipet «MILOS» i 1943 under et forrykende uvær sør for Kristiansund. Fremdeles regnes denne redningsaksjonen som som den dristigste og farligste redningsaksjonen i Rdningsselskapets historie. For denne bragden truet Tyskerne med at skipper John Bakken og hans dyktige mannskap, ville bli skutt siden de nektet å motta hedersbevisinger fra okkupasjonsmakten. Frem til 1972 var «Willie Wilhelmsen» i tjeneste som redningsskøyte og berget 83 personer fra «den visse død», 13 fartøyer fra totalforlis og gitt assistanse til totalt 741 fartøy. Idag er fartøyet stasjonert i Trondheim og tjener som charterbåt og skoleskip. Léon Sée. Léon Sée var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Sée kom på tredje plass i fekting med kårde både i den åpne klassen og for amatørfektmestere under OL 1900 i Paris. Fylkesvei 155 (Rogaland). Fylkesvei 155 (Fv155) i Rogaland går mellom Bernervegen og Store Ring på Nærbø i Hå kommune. Veien er 880 meter lang. Eksterne lenker. 155 Seminarium Fredericianum. Bergen barneasylSeminarium Fredericianum eller Bergens barneasyl, ligger på Asylplass 2 i bydelen Bergenhus i Bergen og huser i dag Norges eldste barnehage. Seminarium Fredericianums historie 1750-1851. I 1750 ble Seminarium Fredericianum etablert av biskop Erik Pontoppidan d.y. som et mer sekulært undervisningstilbud til elevene ved Latinskolen. Foruten undervisning i klassisk språk og bibellære fikk guttene ved Seminarium Fredericianum også lære matematikk, fysikk, litteraturhistorie, moralfilosofi, tysk og fransk. Formålet med skolen var å profesjonalisere byens handelsstand. Seminarets navn er til ære for kongen, Frederik V av Danmark og Norge. Bygningen fra 1752 er Bergens største trebygningen fra 1700-tallet. Skolen ble bekostet av studiosus juris Melchior Falch (1720–1791) og som takk fikk han sorenskriverembedet på Sunnmøre i 1754. Til å begynne med fikk tolv gutter tilbud om undervisning, kost og losji på seminaret. Skolen ble aldri populær og fram til 1778 gikk det bare en par-tre gutter der. I 1808 var det ingen elever igjen og seminaret ble lagt ned. Seminariets boksamling, som ved oppstarten var på 1300 bind, ble donert til Latinskolen da seminaret ble lagt ned. De neste fire årene ble bygget brukt som militærsykehus. I 1812 ble bygningen kjøpt av Bergens Realskole, som holdt hus her fram til 1846. I tiden 1825–1831 ble bygningen i tillegg brukt som magasin for Bergens museums samlinger. Det borgerlige Pigeinstitutt holdt også til i bygget mellom 1849–1851. Bergens Barneasyl. I 1851 overtok stiftelsen Bergens Barneasyl bygningen. Biskop Jacob Neumann hadde 11 år tidligere tatt initiativet til stiftelsen som skulle oppdra barn under skolepliktig alder. Etter å ha solgt et skrift i forbindelse med innvielsen av den nye katedralskolebygningen, fikk biskopen i 1841 reist 800 spesidaler til drift. I november samme året kunne kommunen starte opp asyldriften i den gamle latinskolebygningen. Bergens barneasyl skulle gi oppdragelse til barn fra fattige hjem eller barn av foreldre som arbeidet utenfor hjemmet hele dagen. Det kunne være opptil 150 barn i alderen 2 til 7 år ved barneasylet. Tilsynet av barna ble utført av frivilllige, i stor grad damer fra borger- og embetsmannstanden. Til sammen 48 damer vekslet to og to på å være med og oppdra barna. Undervisningen på barneasylet ble stort sett gjort av lærere som arbeidet gratis. Jentene fikk opplæring i håndarbeid og sang, og guttene i lesing, skriving, sang og fysisk fostring. Opphold på barneasylet kostet to skilling om dagen. For fattige barn var det mulig å bli ”adoptert” av bedrestilte borgere som bekostet oppholdet. Vestlandske Kunstindustrimuseum brukte også bygget til utstillinger i perioden 1889–1896. Bygningen ble fredet av Riksantikvaren i 1927. Bergen barneasyl er i dag en privat barnehage 81 heldagsplasser. Bygningen eies av Stiftelsen Seminarium Fredericianum. Albert Ayat. Albert Robert Ayat (født 1876, død 1935) var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Ayat ble olympisk mester i fekting to ganger under OL 1900 i Paris. Han vant både kårde for fektmestere og åpen klasse. Fylkesvei 169 (Rogaland). Fylkesvei 169 (Fv169) i Rogaland går mellom Bø og Indrebø i Hå kommune. Veien er 4,0 km lang. Eksterne lenker. 169 Emile Bougnol. Émile Bougnol var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Bougnol kom på andre plass i fekting med kårde for fektmestere under OL 1900 i Paris. Landsmannen Albert Ayat vant konkurransen og ble olympisk mester. Det var 54 fektere fra seks nasjoner som deltok i konkurransen. Henri Laurent. Henri Laurent var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Laurent kom på tredje plass i fekting med kårde for fektmestere under OL 1900 i Paris. Landsmannen Albert Ayat vant konkurransen og ble olympisk mester foran Emile Bougnol. Det var 54 fektere fra seks nasjoner som deltok i konkurransen. RS «Osloskøyta». RS «Osloskøyta» (RS 50) er en tidligere redningsskøyte som ble bygget for Redningsselskapet av K. Christensen & Co. i Risør i 1940. Den var den trettende av i alt fjorten skøyter i Bjarne Aas-klassen som ble bygd for Redningsselskapet. Frem til 1966 var «Osloskøyta» i tjeneste som redningsskøyte og berget 85 personer fra «den visse død», 9 fartøyer fra totalforlis, og ga assistanse til totalt 523 fartøy. I en kort periode etter 2.verdenskrig fungerte «Osloskøyta» som mobilt legekontor i Finnmark. Lagtingsvalget på Åland 2007. Lagtingsvalget på Åland 2007 ble avholdt på Åland den 21. oktober 2007, og valgte 30 representanter (med forholdstallsvalg etter kommuner) til Ålands lagting for en 4-årsperiode. Ålands framstegsgrupp stilte ikke fordi deres eneste lagtingsrepresentant, Ronald Boman, valgte å trekke seg. Hutgruppen stilte til valg for første gang, men oppnådde ikke representasjon. Ålands Framtid, som støtter ålandsk selvstendighet fra Finland, stilte til valg for andre gang, og fikk nært dobbelt så mange stemmer som sist. Liberalerna på Åland ble det størst partiet i Lagtinget (og passerte 30 prosent av stemmene for første gang), mens det tidligere dominerende Åländsk Center falt under 20 prosent av stemmene for første gang. Muonio älv. Munio älv sett fra broen som knytter sammen Kolari i Finland til venstre og Pajala i Sverige, til høyre Muonio älv (finsk: "Muonionjoki") er en elv som danner en del av grenselinjen mellom Sverige og Finland siden freden i Fredrikshamn i 1809. Elva munner ut i Torne älv sørøst for Pajala, og er Torne älvs største sidevassdrag. Kilden er Lätäseno, men regner en med Könkämä älv er kilden ved treriksrøysa. Lengde inklusive Könkämä älvs kilder er 380 kilometer og avrenningsområde er 14 430 km². Fylkesvei 163 (Rogaland). Fylkesvei 163 (Fv163) i Rogaland går mellom Bø og Torlandsmyra i Hå kommune. Veien er 520 meter lang. Eksterne lenker. 163 Øyenbrynpiercing. Øyenbrynpiercing er en ansiktspiercing, der piercingen går gjennom øyenbrynet, vanligvis vertikalt. Øyenbrynpiercinger er en av de vanligste ansiktspiercingene. De regnes som de fleste piercinger som ikke permanente piercinger. Systematikk. Det finnes flere forskjellige typer øyenbrynpiercinger, og kravet er bare at piercingen skal være i kontakt med øyenbrynet. Utføring. Den vanligste vinkelen for plasseringen av en normal øyenbrynpiercing er i en 40 graders vinkel fra utsiden av hjørnet i øyet. Vinkelen har mye å si om hvor godt den vertikale piercingen sitter. Risiko. Disse piercingene er regnet som en av de tryggeste piercingene fordi området sjeldent kan irriteres. Likevel kan det oppstå infeksjon som følge av sminkebruk. Det er også tre Supraorbital nerver lenger inn i øyenbrynet som kan skape permanente skader dersom de blir truffet. Dette skjer likevel meget sjeldent og mulighetene for å treffe denne nerven kan reduseres kraftig ved at arbeidet utføres av en profesjonell piercer. Infeksjon. En infeksjon kan oppstå i denne typen piercinger som i alle andre. Den vanligste årsaken er urent piercingutstyr under piercingen. Dette kan gjøre så piercingen sveller opp og skaper smerte og kanskje til og med feber. Etterbehandling. Øyenbrynpiercinger tar vanligvis mellom 6 og 8 uker på å gro til. Det er få problemer i forbundet til legetiden av en øyenbrynpiercing. Det er anbefalt at man ikke drar i smykket frem og tilbake eller liknende, likevel bør man vri smykket rundt en til to ganger daglig. For etterbehandling av en slik piercinger er det vanlig å bløte piercing opp med en litt saltholdig veske to til tre ganger daglig. Bløt såret i tre til fire minutter og man hindrer blood og lymfe ubehag på grunn av smykket (dette gjøres på begge sider). Det er her viktig at blandingsforholdet er riktig. Fjern så restene med en bomullspinne, og sett så smykket rolig igjennom piercingen. Fjerning av smykket. Etter fjerningen av et smykke i en øyenbrynpiercing gror piercingen vanligvis igjen etter mellom 24 til 6 uker, uavhengig om piercingen har grodd til eller ikke. Den raske tiden kommer av at i øyenbrynet er det lite med vev og huden er relativt tynn. Smykket. De vanligste smykkene for denne piercingen er rett barbell, krummet barbell og ballukkingsring. Bruk av andre smykker kan skape unødvendig stor risiko for piercingmigrasjon. Fylkesvei 211 (Rogaland). Fylkesvei 211 (Fv211) i Rogaland går på Hognestad i Time kommune. Veien er 661 meter lang. Eksterne lenker. 211 Rikskonkordatet. Rikskonkordatet er det konkordat som ble tegnet mellom Den hellige stol og Tyskland. Det ble undertegnet 20. juli 1933 av kardinal Eugenio Pacelli og Franz von Papen på vegne av pave Pius XI og president Paul von Hindenburg. Konkordatet er fortsatt gjeldende for Tyskland. Kulturkampf, Novemberrevolusjonen i 1918 og Weimarforfatningen av 1919 innebar en gjennomgripende endring for forholdet mellom kirke og stat i de statene som tidligere hadde vært en del av Det tysk-romerske riket og på dette tidspunktet var en del av Tyskland. Vatikanets tidligere nuntius til Tyskland, kardinal Eugenio Pacelli var i 1929 blitt kardinalstatssekretær, men hadde i sin tid i Tyskland, forhandlet fram konkordater mellom Den hellige stol og Bayern (1924), Preussen (1929) og Baden (1932). Weimarforfatningen ga delstatene stort selvstyre innen blant annet på kultur- og utdannelsesområdet som var viktige for Den katolske kirke. Da Adolf Hitler tiltrådte som rikskansler 30. januar 1933, ønsket han å bedre sitt internasjonale renomme og dempe kritikken fra kirkelig hold og nøytralisere det katolske Deutsche Zentrumspartei. Han sendte derfor med lam av denne partiet og visekansler Franz von Papen til Roma for å avslutte forhandlingene. Pacelli brukte den tidligere lederen av det samme partiet, Ludwig Kaas som sin forhandlingsleder. Da rikskonkordatet tidlig ble brutt av de nazistiske styresmaktene i Tyskland, munnet det ut i tilsammen 55 offisielle protester fra kirken, hvor særlig encyklikaen "Mit brennender Sorge" fra 1937 var den sterkeste. Denne var Pacelli, sammen med blant andre kardinal Michael von Faulhaber sentral i utarbeidelsen av denne. Her tok Den katolske kirke sterk avstand til det nazistiske styret i Tyskland, og da særlig med fokus på rasismen og jødeforfølgelsene. Den skiller seg fra de øvrige encyklikaene ved at den er en av de få som ikke er skrivet på latin, men på morsmålet til det land den er rettet mot, altså tysk. Den ble lest opp i alle katolske kirker palmesøndag 1937. Beverly Crusher. Beverly Crusher er en fiktiv person fra Star Trek universet. Hun er spilt av Gates McFadden. Beverly er lege ombord USS Enterprise-D og enke etter Jack Crusher som døde på et oppdrag ledet av Jean-Luc Picard. Beverly og Jack har sammen sønnen Wesley. Fylkesvei 294 (Rogaland). Fylkesvei 294 (Fv294) i Rogaland går mellom Ålgård i Gjesdal og Figgjo i Sandnes. Veien er 2,1 km lang og heter Figgjoveien. Eksterne lenker. 294 Fylkesvei 319 (Rogaland). Fylkesvei 319 (Fv319) i Rogaland går mellom Heigre og Kjellingland i Sandnes kommune. Veien er 2,9 km lang og heter Jutlandsvegen. Eksterne lenker. 319 Åländsk Center. Åländsk Center (c) er et sentrumsorientert politisk parti på Åland. Det har siden dannelsen den 22. februar 1976 vært et av de mer dominerende partiene i Ålands lagting, hvor partiet fra 2011 er størst med 7 av 30 mandater. Åländsk Center er dannet etter mønster fra dets søsterpartier i Norden. Partileder siden 2010 er Harry Jansson. I 1977 ble ungdomsorganisasjonen Åländsk Ungcenter stiftet, og i 1988 kom kvinneorganisasjonen Centerkvinnorna, som senere er blitt nedlagt. I dag finnes også pensjonistorganisasjonen Centerveteraner. Georges de la Falaise. Georges de la Falaise (født 1870, død 1910) var en fransk fekter, som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1908 i London. De la Falaise ble olympisk mester i fekting med sabel under OL 1900 i Paris. Det var 23 fektere fra sju nasjoner som deltok i konkurransen. De la Falaise vant seks av de sju kampene i finalerunden som besto av åtte fektere. Han deltok også i Ekstralekene 1906 i Athen, han vant både den individuelle og lagkonkurransen i kårde. Fylkesvei 243 (Rogaland). Fylkesvei 243 (Fv243) i Rogaland går mellom Voll i Klepp og Heigre i Sandnes. Veien er 2,8 km lang og heter Skasvegen. Eksterne lenker. 243 Léon Thiébaut. Léon Thiébaut var en fransk fekter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Thiébaut kom på andre plass i fekting med sabel under OL 1900 i Paris. Det var 23 fektere fra sju nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 19. og 20. juni. Thiébaut vant fem av de sju kampene i finalerunden som besto av åtte fektere. Ålands Framtid. Ålands Framtid (ÅF) er et separatistisk politisk parti på Åland. Det ønsker å løsrive Åland fra Finland og danne en selvstendig stat. Partiet fremhever ellers minoritetsrettigheter, lokalt selvstyre, vekst i folketall og næringsliv, mindre byråkrati, miljøvern og en fortsatt demilitarisert øygruppe som viktige saker. Partiet stilte til valg for første gang i 2003, og doblet oppslutningen i 2007. Ålands Framtid har tre mandater i Ålands lagting etter valget i 2011. Partileder siden 2007 er Anders Eriksson. Siegfried Flesch. Siegfried «Fritz» Flesch (født 11. mars 1872, død 11. august 1939) var en østerriksk fekter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Flesch kom på tredje plass i fekting med sabel under OL 1900 i Paris. Det var 23 fektere fra sju nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 19. og 20. juni. Flesch vant fire av de sju kampene i finalerunden som besto av åtte fektere. Fylkesvei 260 (Rogaland). Fylkesvei 260 (Fv260) i Rogaland går mellom Kleppe og Laland i Klepp kommune. Traséer: Kleppe – Særheim 1,6 km, Særheim – Laland 0,6 km. Kommuner og knutepunkter. Erstattet av kommunal vei Postvegen 62 m Eksterne lenker. 260 Václav Donda. Václav Donda var en turner fra Böhmen, i dagens Tsjekkia. Han deltok i det sjette turn-VM som ble arrangert, i 1913. Her fikk han gull i lagkonkurransen sammenlagt. Siden medaljevinnerne som representerte det østerriks-ungarske imperiet kom fra Böhmen, ble de vunnede medaljene flere år senere overført til Tsjekkoslovakia av FIG. Antonio Conte (fekter). Antonio Conte (født 11. desember 1867, død 4. februar 1953) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Conte ble olympisk mester i fekting under OL 1900 i Paris. Han vant klassen sabel for fektmestere. Det var 29 fektere fra sju nasjoner som deltok i konkurransen. Conte vant alle sju kampene i finalerunden som besto av åtte fektere og som ble avviklet 27. juni 1900. Obunden samling. Obunden samling (ob) er et borgerlig politisk parti på Åland. Det har ingen spesifikk ideologi, men oppfattes ofte som konservativt. Det har fire mandater i Ålands lagting etter valget i 2011. Piercingsmykke. Piercingsmykker er et smykke som er laget spesielt til piercinger. Beskrivelse. Piercingsmykker er vanligvis hardere enn andre smykker. Ettersom piercing ble stadig mer populært, økte utvalget av piercingsmykker. I dag brukes veldig mange forskjellige typer materiale: Alt fra gull og sølv til titanium, glass og forskjellige typer plast (PTFE, tygon, bioplast, nylon), tre, horn, rav, stein, bambus, silikon, fossiler, støttann og andre bein. Smykke er vanligvis en stang, halvring eller ring, i forskjellige farger, vanligvis sølv-metall eller transparang-rød. Systematikk. Piercingsmykker finnes i mange forskjellige former. Italo Santelli. Italo Santelli (født 15. august 1866 i Carrodano i provinsen La Spezia, død 8. februar 1945) var en italiensk fekter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Santelli kom på andre plass i fekting, sabel for fektmestere, under OL 1900 i Paris. Det var 29 fektere fra sju nasjoner som deltok i konkurransen. Santelli vant seks av de sju kampene i finalerunden som besto av åtte fektere og som ble avviklet 27. juni 1900. Han tapte kun kampen mot sin landsmann Antonio Conte som ble olympisk mester. Han deltok også i florettkonkurransen, han kom på sjette plass. Han var far til Giorgio Santelli som ble olympiske mester i fekting; sabel lagkonkurranse under Sommer-OL 1920 i Antwerpen. Milan Neralić. Milan Neralić (født 26. februar 1875 i Slunj, død 17. februar 1918 i Wiener Neustadt) var en østerriksk fekter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Neralić kom på tredje plass i fekting med sabel for fektmestere under OL 1900 i Paris. Det var 29 fektere fra sju nasjoner som deltok i konkurransen. Neralić vant fire av de sju kampene i finalerunden som besto av åtte fektere og som ble avviklet 27. juni 1900. Antonio Conte fra Italia vant konkurransen og ble olympisk mester foran sin landsmann Italo Santelli. Monodi. a>s "Le Nuove musiche" (Firenze 1601) Monodi, fra gresk "monodos" «en som synger alene» er et musikkhistorisk begrep som i dag vanligvis betyr en enkelt sangstemme sparsomt akkompagnert av en generalbass. Opprinnelig var monodi et dikt hvor man klaget over noens død, eller en enstemmig sang uten harmonisk tonefølge. Eksempler på slik sang er antikkens musikk, middelalderens gregorianske sang og folkeviser. Rundt år 1600 fikk begrepet monodi den betydningen som er den vanligste i dag, men selve begrepet er nytt, ingen 1600-tallskomponist kalte sine stykker monodiske. Komposisjoner i monodisk form kunne bli kalt madrigaler, motetter eller concertos (i sin tidlige betydning, dvs «med instrumenter»). Monodien utviklet seg fra et forsøk kunstner- og filosofikretsen Florentiner Camerata gjorde i 1580-årene på å restaurere gamle greske ideer om melodi og deklamasjon. Forsøket ble en spire til en ny utvikling av dramatisk musikk. Ved siden av de formelle aspektene besto den største fornyingen i at sangen overveiende skulle uttrykke følelser, såkalte affekter. I tillegg kjennetegnes monodien av en større sammenheng mellom tekst og musikk hvor sangstemmen fulgte språkets rytme, melodiflyten setningsdelene og innholdsmessig betydningsfulle ord ofte sammenfalt med tyngdepunkter i takten. Dette konseptet fikk på kort tid sterk innflytelse på det felleseuropeiske musikkspråket. I begynnelsen ble monodiske musikkstykker akkompagnert av generalbass og var fullstendig ubundet formalt. Ulike utviklingslinjer munnet ut i spesialiserte musikkformer som resitativ og arie, og disse ble bestanddeler i operaer, oratorier og kantater. I Frankrike foregikk det en parallell utvikling som ble kalt air de cour, men begrepet monodi brukes vanligvis ikke om disse mer konservative sangene som beholdt mange av renessansemusikkens kjennetegn. Innledningen til Giulio Caccinis "Le Nuove musiche" (Firenze 1601) inneholder en av tidens viktigste beskrivelser av formålet med monodien, samt korrekt framføring av den. Verket er ellers en samling monodier og sanger for solostemme med basso continuo. Jacob Neumann. Jacob Neumann var en norsk prest og biskop. Han var født i Drammen 13. juli 1772, døde i Bergen 25. januar 1848. Han ble den 1 Februar 1800 gift med den tyske kvinnen Justine Marie Agnete Brun i Sankt Petri kirke (København). Embetsvirke. Neumann fullførte sin embetseksamen i teologi ved Universitetet i København i 1796. Han var huslærer hos rike familier, både før og etter han bestod eksamen. Ved siden av lærergjerningen hadde han mulighet til å drive studier på egen hånd. I 1799 tok han den teologiske doktorgraden på en kirkehistorisk avhandling om erkebiskopen i Lund, forfattet på latin. Samme året fikk han stilling som residerende kapellan i Asker i Akershus. I Asker virket han som prest i 22 år, fra 1805 som sogneprest. I 1814 var han med i det overordentlige Storting, og han var med i deputasjonen som reiste til Stockholm for å overbringe grunnloven og hilse den nye norske kongen. Sommeren 1822 tok han til som biskop i Bergen bispedømme, et embete han hadde til han døde. Opplysningsmannen. Neumann hørte til opplysningsprestene og var en aktiv embetsmann. I Asker utdannet han lærere, drev propaganda for vaksinasjon, skrev om landbruksvitenskaplige emner og innførte forbedringer i jordbruket. I sin posisjon som biskop fikk han mulighet til å innvirke på en rekke kunnskapsområder. Sammen med Wilhelm F. K. Christie grunnla han Bergens Museum i 1825, og han var medlem av direksjonen her gjennom en årrekke. På sine mange visitasreiser samlet han inn gjenstander og innhentet opplysninger av kultur- og naturhistorisk verdi. Særlig var han interessert i arkeologi, skrev om oldfunn og teoretiserte omkring disse. Han sto også for egne arkeologiske undersøkelser, bl.a. på Reheia ved Avaldsnes. Neumann tok i 1840 initiativet til stiftelsen av Bergens barneasyl. Barneasylet skulle oppdra barn under skolepliktig alder. Etter å ha solgt et skrift i forbindelse med innvielsen av den nye katedralskolebygningen, fikk biskopen i 1841 reist 800 spesidaler til drift. I november samme året kunne kommunen starte opp asyldriften i den gamle latinskolebygningen. Sommeren 1841 fikk han besøk av den selvlærte sunnmøringen Ivar Aasen, som viste biskopen sin målføregransking "Den sunnmørske Dialekt". Neumann ble imponert og satt språkforskeren i kontakt med Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Vitenskapsselskapet støttet Aasen med midler, slik at han kunne granske ulike norske dialekter. Neumann ble dermed en av fødselshjelperne til det nynorske skriftspråket. Kristensyn. I sin teologi var han typisk for opplysningstiden. Han var lite fornøyd med Erik Pontoppidans forklaring til Luthers katekisme. I 1811 gav han ut en omarbeidet versjon av Luthers lille katekisme. Eksempelvis skrev han i sin forklaring til artikkel to i trosbekjennelsen at Kristus «gikk over i Aandernes Verden», i staden for det vedtatte «nedfoer til Helvede». Men statsstyringen i København nektet å godkjenne verket. Han var motstander både av haugianerbevegelsen og han var negativ til N. F. S. Grundtvig sitt kristensyn. Selv om han med årene ble mindre avvisende til disse og lignende bevegelser, var han all si tid en motstander av vekkelser og nyortodoks kristendomsforståelse. Gullsmedenga. Gullsmedenga (tidligere skrevet "Guldsmedengen") er et sted ved utløpet av Nidelva på Hisøy i Arendal kommune i Aust-Agder. Gullsmedenga er en gammel tettbebyggelse som lenge har vært en del av tettstedet Arendal. Gullsmedenga tilhørte Hiis gård, og tomtene var, som vanlig i Arendal, festetomter. Gullsmedenga hadde en strategisk beliggenhet midt i Arendals havnebasseng. En del av området stikker ut i havnebassenget, og kalles Holmen. Her var det bl.a. lager og utsalg av kull og koks. Nidelva var en viktig transportåre for tømmer. Ved elveutløpet ble dette tømmeret klargjort til eksport, ofte i foredlet form. Bjelkehugging var lenge en viktig aktivitet, noe stedet Huggerparken (Fanteparken) tyder på. Tidlig på 1800-tallet var det etablert såpefabrikk og tønnefabrikk. og trevareproduksjon var noe av virksomheten på Gullsmedenga. Da dampmaskindrevne sagbruk kom midt på 1800-tallet kom det flere nær elveutløpet. Skarvedalen Dampsag sysselsatte fra 1868 en stor del av befolkningen på Gullsmedenga. Deler av Gullsmedenga ble brukt som tørkeplass for trelast. I 1786 bodde det seks familier på Gullsmedenga. Den eldste bebyggelsen lå på sjøsiden av Holmen, ut mot elva. Her bodde de mer velstående, bl.a. skipsførerne. Fra 1850 skyter byggingen av nye hus fart, bl.a. på grunn av industrivirksomheten. Boligbebyggelsen på Gullsmedenga er – som ellers i Arendal – hovedsakelig i 1 1/2–2 etasjer med haveflekker til hvert hus. Firmaet APLs kontorbygg, som ligger vendt mot Arendals havnebasseng, er i dag det mest iøynefallende i bebyggelsen på Gullsmedenga. Hendrik van Heuckelum. Hendrik van Heuckelum (født 6. mai 1879 i Haag, død 28. april 1929 i Haag) var en nederlandsk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Van Heuckelum spilte på det belgiske laget "Université de Bruxelles". Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget "Upton Park F.C." beseiret "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over "Université de Bruxelles" med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Florentinske musikkreform. Florentinske musikkreform betegner en nyorientering av musikken mot en mer resitativ solosang med natursann deklamasjon og sparsomt akkompagnement som pågikk fra 1580. Sentrale i bevegelsen var den estetiserende kretsen rundt Giovanni de' Bardi i Firenze som var som mest aktiv i årene 1577–1582. Med i kretsen var komponistene Giulio Caccini og Emilio de' Cavalieri, Vincenzo Galilei med flere, og influert av kretsens ideer skapte de monodisk musikk og resitativet, musikkformer som brøt fullstendig med renessansemusikkens kunstferdige flerstemmige sang. I 1590-årene videreførte den florentinske musikkmesénen Jacopo Corsi og komponisten Jacopo Peri ideene til den "bardiske krets", og utviklet monodien til et verktøy for utvikling av større dramatiske uttrykk. Slik skapte den florentinske musikkreform forutsetningen for utviklingen av operaer, oratorier, kantater og homofon instrumentalmusikk. Ernest Moreau de Melen. Ernest Moreau de Melen (født 1879, død 1968) var en belgisk fotballspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. De Melen spilte på det belgiske laget "Université de Bruxelles". Det ble spilt kun to fotballkamper mellom tre lag som demonstrasjonsport på Vélodrome de Vincennes i Paris under verdensutstillingen og OL 1900 i Paris. Det britiske laget "Upton Park F.C." beseiret "Union des Sociétés Françaises de Sports Athlétiques" med 4-0 den 20. oktober 1900. Tre dager senere vant det franske laget over "Université de Bruxelles" med 6-2. I ettertid har International Olympic Committee valgt å utse tre medaljevinnere, gull til Storbritannia, sølv til Frankrike og bronse til Belgia. Robert Pražák. Robert Pražák (født 2. desember 1892 i Plzeň, død 16. mai 1966) var en turner fra Böhmen, i dagens Tsjekkia. Han deltok i det sjette turn-VM som ble arrangert, i 1913. Her fikk han gull i lagkonkurransen sammenlagt. Siden medaljevinnerne som representerte det østerriks-ungarske imperiet kom fra Böhmen, ble de vunnede medaljene flere år senere overført til Tsjekkoslovakia av FIG. Nicolai Wammen. Nicolai Halby Wammen (født 7. februar 1971 i Holbæk, Danmark) er cand.scient.pol. og en sosialdemokratisk politiker. Han er fra 2005 borgmester i Århus Kommune der Danmarks nest største by ligger, Århus. Bakgrunn. Han sluttet på folkeskolen på Brobjergskolen i Århus i 1987 og tok deretter et high school-opphold i Massachusetts, USA. I 1991 ble han student på Marselisborg Gymnasium og i 2001 ble han kandidat i statsvitenskap fra Århus Universitet. Konkordatet i 1801. Konkordatet i 1801 var en avtale mellom Napoleon Bonaparte og Den hellige stol som regulerte den franske kirkens forhold til Vatikanet. Etter lange forhandlinger ble konkordatet signert den 15. juli 1801, og bragte den franske kamp mot den katolske kirke til opphør. Konflikten hadde begynt for alvor i 1791 da de revolusjonære ville tvinge den katolske geistlighet til å godkjenne en sivilkonstitusjon som ville gestalte kirken som en statskirke under de revolusjonæres kontroll. Det var kommet til blodige forfølgelser, og den revolusjonære regjeringen forsøkte å ta kontrollen ved å utnevne egne biskoper. De pavetro biskopene flyktet i eksil. Konkordatet av 1801 nyregulerte bispedømmestrukturen i Frankrike og i noen deler av de områdene Napoleon hadde erobret, og erklærte katolisismen som religion for det store flertall av alle franskmenn (men ikke som statens religion, som tidligere, en klausul som de revolusjonære hadde utnyttet til sine formål). Konkordatet var epokegjørende i flere henseender. Men ved Napoleons egenmektige tilføyelse av de 77 såkalte organiske artikler ble det imidlertid i vesentlig grad modifisert i Kirkens disfavør, blant annet ved at de forbød enhver pavelig rettsakt i Frankrike som ikke var blitt godkjent av landets styre. Pavens protest mot dette var uten resultat. Hovedpunkter. Konkordatets bestemmelser ble opphevet av en fransk lov av 1905 som skilte kirke og stat. Deler av konkordatet er imidlertid fortsatt gjeldende rett i Alsace-Moselle regionen, da denne var en del av Det tyske keiserriket da loven av 1905 ble vedtatt. Stanley Rowley. Stanley Rowley (født 11. september 1876 i New South Wales, død 1. april 1924 i New South Wales) var en australsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Rowley ble olympisk mester i friidrett under OL 1900 i Paris. Han deltok på det britisk-australske-laget som vant 5000 meter lagløp. De andre løperne på laget var, Charles Bennett, John Rimmer, Sidney Robinson, og Alfred Tysoe. Rowley kom på tredje plass på sprintdistansene, 60-, 100- og 200 meter Ballukkingsring. Ballukkingsring, mest kjent under navnet captive bead ring (CBR), er et piercingsmykke der smykket består av en ring med åpne- og lukkeegenskaper ved bruk av en ball. Beskrivelse. Smykket er en o-ring som har en liten åpning der en ball slutter ringen. Smykket er vanligvis laget av rustfritt stål, niob eller titan for å holde smykket sterkt. Likevel er ofte ballen i seg selv ofte laget av glass, keramikk eller edelstener Dette er det vanligste piercingsmykket fordi det kan brukes i mange piercinger. Det holdes også godt på plass, og faller ikke lett ut. Piercingsmykket blir også brukt mye på piercinger som ikke har grodd til fordi den vanskelig setter seg fast i klær, hår og andre ting som kan ødelegge piercing-hullet kraftig. Likevel er det vanligst at man bruker piercingssmykket som er til piercingen under legetiden. Joseph Castiglioni. Joseph Castiglioni var en fransk turner. Han har deltatt i to VM i turn. Under VM i 1907 var han med og vinne sølv i lagkonkurransen sammenlagt, bak Tsjekkoslovakia (Böhmen). I neste VM, i 1909, ble det gull i lagkonkurransen. Herman Carsau. Herman Carsau var en belgisk turner. Han deltok i det tredje VM som ble arrangert, i Praha i 1907, der han var med og vinne bronse i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia (Böhmen) og Frankrike. Rett barbell. Rett barbell er et piercingsmykke. Historie. Den rette barbellen ble introdusert av piercer Jim Ward tidlig på 1970-tallet. I dag er barbellen en av de vanligste piercingsmykkene. Håndlagde barbeller koster vanligvis veldig mye mer enn fabrikklagede barbeller. Beskrivelse. Piercingsmykket består av et skaft og en kule på hver side som er festet til skaftet med en skrue. Tonning Hammer. Tonning Hammer (født 4. august 1956) er en tidligere norsk fotballspiller. Han har totalt spilt 356 kamper for Viking. The Replacements. The Replacements (også kalt The ’Mats) var et alternativt rockeband dannet i Minneapolis, Minnesota, USA i 1979. Bandet besto størstedelen av tiden av gitarist og vokalist Paul Westerberg, gitarist Bob Stinson, bassist Tommy Stinson og trommeslager Chris Mars. The Replacements begynte som en punkrock-gruppe men begynte å inkorporere andre subsjangre av rock og ble viktige for utviklingen av tidlig alternativ rock. Etter den kritikerroste "Let It Be" (1984), tegnet bandet kontrakt med Sire Records og ble dermed et av de første amerikanske undergrunnsbandene med kontrakt hos et større plateselskap. Etter at Bob Stintson ble sparket ut av Replacements i 1986, gikk bandet gjennom flere endringer av besetning; Slim Dunlap ble med som leadgitarist og Steve Foley tok over for Chris Mars i 1990. Mot slutten av Replacements’ karriere tok Westerberg mer kontroll over bandets kreative retning, hyrte inn studiomusikere for opptak og skrev alt materialet selv. Bandet ble oppløst i 1991. Medlemmene spredte seg på forskjellige prosjekter. The Replacements hadde aldri noen større kommersiell suksess, men har hatt innflytelse på forskjellige band og musikere innen alternativ rock, blant andre Goo Goo Dolls, Green Day og Pavement. The Replacements’ musikk var påvirket av klassiske rockemusikere som Faces og The Rolling Stones såvel som punkband som The Clash. Vincenzo Galilei. Vincenzo Galilei (født ca 1520 i Santa Maria a Monte i Provinsen Pisa, Toscana; død 2. juli 1591 i Firenze) var en italiensk luttspiller, musikkteoretiker og komponist. Han var en viktig idéskaper i senrenessansen og bidro i stor grad til den musikalske omveltningen som markerte starten på barokkmusikken. Den store naturvitenskapsmannen Galileo Galilei var sønn av Vincenzo Galilei. Liv. Vincenzo studere luttspilling fra tidlig alder. En gang før 1562 flyttet han til Pisa der han giftet seg inn i en adelsfamilie. Galileo (1564–1642) var den første av i alt seks eller syv barn. En annen sønn, Michelangelo (1575–1631), var i likhet med faren en dyktig luttenist og komponist. Galilei knyttet i allerede i ung alder kontakter med mektige og innflytelsesrike meséner. I Venezia 1563 møtte han Gioseffo Zarlino, den mest betydningsfulle musikkteoretikeren på 1500-tallet, og begynte å studere med ham. En stund arbeidet Galiei som luttlærer i Pisa før han slo seg ned for godt i Firenze. Her ble han medlem av Florentiner Camerata, en gruppe poeter, musikere og intellektuelle som ledet av grev Giovanni de' Bardi forsøkte å gjenopplive antikke musikkforbilder, et forsøk som skapte forutsetningen for barokkmusikkens utvikling. Galilei ble her kjent med Girolamo Mei, tidens fremste ekspert på antikkens hellenske musikk. Virke. En gang på 1570-tallet begynte Galileis interesser innen musikkteori og komposisjon å bevege seg retning den greske antikkens musikk og drama. Noen av hans betydeligste teoretiske bidrag skjedde innen behandlingen av konsonans og dissonans: han hadde en relativt moderne oppfatning ved at han aksepterte både dissonans på gjennomgangstoner «om stemmene fløt jevnt» og dissonans på betonte taktslag, som han kalte «essensiell dissonans». Dette er en beskrivelse på det som ble praksis i barokkmusikken, særlig siden han definerer reglene for oppløsning av dissonante toner med en forberedende bevegelse vekk fra, fulgt av en retur tilbake til den forventede oppløsningstonen. Mot slutten av livet gjorde han noen viktige oppdagelser innen akustikken, særlig vibrerende strengers fysikk og luftsøyler. Han oppdaget at mens intervallraten er proporsjonal med strengelengden – eksempelvis har en perfekt kvint proporsjonene 3:2 – så varierer intervallet med "kvadratroten" av spenningen strengen utsettes for (og kubikkroten av konkave luftvolumer). For strenger stemt i perfekte kvinter måtte vektene som holdt dem stramme være i vektforholdet 9:4 for at strengene skulle produsere den perfekte 3:2 kvinten. Med det ble han sannsynligvis den første i vitenskapshistorien som gav en ikke-lineær matematisk beskrivelse av et naturfenomen. Dette var en utvidelse av den pythagoreiske tradisjon, men pekte også videre. Galilei var kanskje den første som brukte resitativet i opera, siden han var en av de som utviklet monodien, den musikalske stilen som er nærmest resitativet. Han komponerte to bøker med madrigaler, luttmusikk og en større mengde sanger til luttakkompagnement. Sangene regnes til hans viktigste bidrag siden de på mange måter foregrep den tidlige barokkstilen. Mange vitenskapsmenn gir Vincenzo Galilei æren for å ha ledet sønnen Galileo vekk fra ren og abstrakt matematikk og over mot fysiske eksperimenter med matematisk beskrivelse av resultatene – en arbeidsmåte ble som ble av største betydning for utviklingen av fysikken, og av naturvitenskapene i sin alminnelighet. Louis de Winter. Louis de Winter var en belgisk turner. Han deltok i det tredje VM som ble arrangert, i Praha i 1907, der han var med og vinne bronse i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia (Böhmen) og Frankrike. Paul Westerberg. Paul Westerberg (født 31. desember 1959) er en musiker fra USA. Han er best kjent som sanger, rytmegitarist og sangskriver i The Replacements, et av bandene som la grunnmuren for alternativ rock i 1980-årene. Da dette bandet ble oppløst startet Westerberg sin solokarriere. I senere år har han blitt mer uavhengig i sitt arbeide og spiller inn det meste av musikken sin i kjelleren hjemme. Maia (stjerne). Maia, også kalt 20 Tauri, er den fjerde mest lyssterke stjernen i stjernehopen Pleiadene. Maia er en blå kjempestjerne av spektral-klasse B8 III, og en kvikksølv-mangan stjerne. Dens tilsynelatende størrelsesklasse er 3.86. Stjernen er oppkalt etter nymfen Maia i gresk mytologi. Maia ble av astronomen Otto Struve feilaktig antatt å være en variabel stjerne. Struve foreslo å definere Maia variablene som en egen klasse stjerner, som blant annet inkluderte Gamma Ursae Minor. Imidlertid har Maia og flere andre innenfor denne klassifiseringen, senere vist seg å være stabile stjerner. Maia i populær-litteraturen. Stjernen Maia er personifisert i barneboken Mary Poppins, som ble utgitt i 1934. I denne boken ankommer Maia England for å foreta juleinnkjøp for de andre stjernene blant Pleiadene. Kirkenes videregående skole. Kirkenes videregående skole ble åpnet høsten 2002. Den allmennfaglige studieretningen i Kirkenes (Kirkenes videregående skole) ble slått sammen med den yrkesfaglige studieretningen på Hesseng (Hesseng videregående skole). Skolen på Hesseng ble bygd ut og fikk navnet Kirkenes videregående skole. Skolen har ca. 600 elever fordelt på utdanningsprogrammene studiespesialisering med de fleste programområder, musikk, dans og drama, bygg- og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon, elektrofag, design og håndverk, restaurant- og matfag, helse- og sosialfag og et aktivt OPUS. Kirkenes videregående skole har sin anleggsavdeling i Bjørnevatn. Avdelingen tilbyr utdanning innen anleggsteknikk, arbeidsmaskiner og anleggsmaskinmekaniker. Anleggsmaskinmekaniker har landslinjestatus, noe som betyr at alle søkere har samme rett til inntak, uansett hvor i landet de kommer fra. Skolens fokusområder er for tiden implementering av Kunnskapsløftet, organisasjonsutvikling og regionalt utviklingsarbeid. Skolen ligger i hjertet av Barentsregionen og har et særlig ansvar for samarbeid med Nordvest-Russland. Gaute Lid Larssen. Gaute Lid Larssen (født 1965) er norsk regissør og filmprodusent. Han har arbeidet i NRK, for TV 2 og som freelance. Etablerte produksjonsselskapet Cylinder Production AS i 2000. Selskapet utvikler og produserer film i ulike formater. Gaute Lid Larssen har produsert og regissert reklamefilmer, informasjonsfilmer, produsert kortfilm og laget fjernsynsdokumentar for TV 2. Har regissert fjernsynsdrama i samme kanal og produserte filmen Gatas Gynt i 2008. Gaute Lid Larssen er sønn av forfatteren Sonja Lid og skuespilleren Lars Andreas Larssen. Kosmogoni. Kosmogoni er læren om eller fortellingen om verdens opprinnelse. Betegnelsen kosmogoni referer er både (religiøse) skapelsesfortellinger og helst vitenskapelige teorier om universets begynnelse. Begrepet kosmogoni kommer fra gresk, κοσμογονία (eller κοσμογενία), fra κόσμος «kosmos», «verden», og rotordet γί(γ)νομαι / γέγονα «å bli født», «vende seg», «forandre seg». I den spesielle kontekst av vitenskapen om verdensrommet og astronomi referer begrepet til teorier om skapelsen og opprinnelsen til solsystemet. Kosmogoni må ikke forveksles med kosmologi som betegner vitenskapen om universets struktur og opprinnelse. Denne artikkelen behandler utelukkende vitenskapelige skapelsesteorier. For studier av kosmogoniske oppfatninger innenfor tradisjonelle kulturer, se skapelsesmyter. Paul Giesenfeld. Paul Giesenfeld var en belgisk turner. Han deltok i det tredje VM som ble arrangert, i Praha i 1907, der han var med og vinne bronse i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia (Böhmen) og Frankrike. Karel Lannie. Karel Lannie var en belgisk turner. Han deltok i det tredje VM som ble arrangert, i Praha i 1907, der han var med og vinne bronse i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia (Böhmen) og Frankrike. Leo Pouwels. Leo Pouwels var en belgisk turner. Han deltok i det tredje VM som ble arrangert, i Praha i 1907, der han var med og vinne bronse i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia (Böhmen) og Frankrike. Jordan 191. Jordan 191 var den første Formel 1 bilen bygget av Jordan Grand Prix og deltaker i Formel 1-sesongen 1991. Fem førere tok del i den seksten løp mesterskapet for teamet. Andrea de Cesaris var den eneste som kjørte hele sesongen, selv om han mislyktes og før-kvalifisere seg til sesongens åpningsløp i Phoenix. Det var også de Cesaris som fikk teamets beste resultat for sesongen med fjerdeplass i både Montreal og Mexico by. Bertrand Gachot fikk sitt beste resultat, en femteplass, i Montreal – bare to sekunder bak de Cesaris i mål. Gachots sesong ble slutt da han sprayet en drosjesjåfør med CS-gass i London, som han fikk to måneder i fengsel for. Selv da han ble sluppet ut av fengsel, fikk han ikke tilbake sete i Jordan. I de siste seks løpene fylte tre andre førere inn for Gachot; Alessandro Zanardi, Roberto Moreno og en 22 år gammel tysker med navn Michael Schumacher. Schumacher var kjørte kun et løp for Jordan. Det var Belgias Grand Prix 1991, hvor han kvalifiserte seg på en sterk syvendeplass (Jordans beste kvalifiseringsresultat på den tiden) og han utkvalifiserte de Cesaris som var på ellevte. Men gleden ble brått slutt for Schumacher da han trillet til siden av banen på den første runden med clutch-problemer. Etter dette løpet ble det krangel mellom Benetton og Jordan, med at Schumacher signerte for Benetton. Moreno som kjørte for Benetton gikk til Jordan og fikk kjøre to løp, før Zanardi fikk kjøre de tre siste løpene. Et par niendeplasser var de beste resultatene noen av Gachots erstatninger klarte og oppnå. I deres første sesong fikk Jordan en imponerende femteplass i mesterskapet, og fikk 13 poeng på veien. Diamanda Galás. Diamanda Galás'"(født 29. august 1955 i USA) er en avantgarde-sanger, keyboardist og komponist. Hun er kjent for sin traktering av piano samt sin distinktive stemme som spenner over tre og en halv oktav. Hun bruker ofte skrik, ul og later til å imitere tungetale i sine opptredener. Arbeidene hennes konsentrerer seg stort sett om emner som lidelse, desperasjon, fordømmelse, urettferdighet og tap av verdighet. Hun har arbeidet med mange avantgarde-komponister, blant andre Iannis Xenakis, Vinko Globokar og John Zorn. Diamanda Galas er født og oppvokst i San Diego, California. Hennes foreldre var gresk-ortodokse. In the Shadows. "In the Shadows" er det tredje studioalbumet til Mercyful Fate. Det er det første studioalbumet etter at bandet ble gjenforent i 1992. Det ble utgitt i 1993 på Metal Blade Records. Albumet har ett bonusspor; «Return of the Vampire» med Lars Ulrich på slagverk. Selv om Snowy Shaw står oppført på albumet som trommeslager, ble alle trommer innspilt med Morten Nielsen (unntatt bonussporet). Gåsvær (Herøy). Gåsvær er et fraflyttet fiskevær i Herøy kommune i Nordland. De bebygde øyene er Nord-Gåsvær, Sør-Gåsvær, Flatøy og Innerodden. Gåsvær kapell ligger på Sør-Gåsvær. De siste fastboende flyttet fra Gåsvær i 1990. Hurtigbåtruten til Gåsvær ble lagt ned sommeren 2007. Mange av husene blir nå brukt som fritidshus og sommerhus. Næringer på Gåsvær. Fiske var viktigste næringsvei på Gåsvær, men også jordbruk var viktig, og det var vanlig med små fjøs med sauer og noen få kyr. Det var vanlig med æhus til ærfuglene, der man samlet edderdun som ble renset og ramet og solgt for bruk i puter og dyner. Historie. Tidlig på 1900-tallet ble det bygd butikk, post, telegraf, dampskipsekspedisjon og fiskemottak på Sør-Gåsvær. Skolen kom i 1903. Den ble bygd på Nord-Gåsvær, og var en omgangsskole. Det ble bygd en ny skole på Sør-Gåsvær i 1960. Sommeren 1964 ble det lagt strømkabel utover Gåsværfjorden. Når folk fikk elektrisitet begynte man å støpe vannkummer inntil husveggen og med vannpumpe i kjelleren kune folk få innlagt vann. På 1960, -70 og -80-tallet fulgte befolkningsnedgang, og Gåsvær ble fraflyttet. Geografi. Gåsvær grenser i øst til Gåsværfjorden. I vest ligger fiskeværene og holmene Lyngvær, Skipbåtsvær, Sandsundvær, Innerholmen og Ytterholmen fyr. I sørøst ligger Steinene. Gåsværs høyeste punkt er Ravnøya som er 30 moh. I Gåsvær har man fin utsikt til Dønnamannen, Syv søstre, Vega, Søla, Lovund og Trænstaven Dyre- og fugleliv. På Gåsvær hekker en rekke fuglearter, mest sjøfugler, men også rovfugl som havørn. Det er også pattedyr som mink og oter. Spanias kvinnelandslag i fotball. Spanias kvinnelandslag i fotball representerer Spania i internasjonale kamper. Spania debuterte i EM-kvalifisering til EM i 1987, da de i gruppe med Italia, Ungarn og Sveits endte på tredjeplass, på målforskjell foran Sveits. I neste kvalifisering, til EM i 1989, gikk det ikke stort bedre. De greide en god uavgjort mot Frankrike, en grei seier og en skuffende uavgjort mot Bulgaria, en seier mot Belgia og tapte de resterende kamper, som også inkluderte tap mot Tsjekkoslovakia. I 1991-kvalifiseringen endte Spania sist i sin gruppe, som også besto av Italia, Sveits og Danmark. Spania hadde en tendens til å få med set ett godt resultat i turneringen, og dette fortsatte i EM-kvalifisering til EM i 1993 med en uavgjort borte mot Sverige, men de tapte også hjemme mot Irland, som dermed medførte at de kom poenget forena irene og fire bak Sverige (seier ga 2 poeng). I EM-kvalifisering til EM i 1995 møtte Spania for første gang England i det som skulle bli mange oppgjør dem imellom. De to landene spilte uavgjort i begge oppgjør, men Spania rotet bort mulighetene ved en uavgjort mot Belgia. Med seier hadde Spania gått videre på målforskjell. Spania hadde således startet et løft for kvinnefotballen, og det skulle fortsette. I EM-kvalifisering til EM i 1997 havnet riktignok Spania i en tøff pulje med Danmark og Sverige, og de greide en lite imponerende tredjeplass. Imidlertid ga den plassen en omspillsplass, og Spania møtte nok engang England. Spania slo ut England i kvalifiseringen, og kvalifiserte seg til sitt første og hittil eneste mesterskap. EM i 1997 ble også en relativt god opplevelse for Spania. Et gjensyn med Sverige i Sverige endte med et ettmålstap, og med uavgjort mot Frankrike og seier over Russland, greide Spania å komme til semifinale på målforskjell. Der ble det et ettmålstap for Italia. Imidlertid falt Spania noe sammen, og i VM-kvalifiseringen til USA-VM i 1999, kom Spania sist i sin gruppe. Spania måtte spille kvalifisering om fortsatt spill i gruppe A, men slo Skottland uten problemer. Spania unngikk sisteplassen i EM-kvalifisering til EM i 2001, og tredjeplassen ga omspillskamp mot Danmark, men Spania hadde ingen sjanser. Deretter endte Spania sist igjen, før de havnet på tredjeplass i EM-kvalifisering til EM i 2005, bak Danmark og Norge, men foran Nederland og Belgia. Omtrent samtidig, i 2004, vant Spania U-19-europamesterskapet. I kvalifiseringen til EM i Finland i 2009 kom Spania i gruppe med England igjen. Spania tapte igjen på målstreken, men gikk videre til omspillet, der de tapte over to kamper for Nederland. Også i VM-kvalifiseringen til VM i 2011 havnet Spania i pulje med England, og nok en gang tapte de omtrent på målstreken. Her gikk bare vinneren videre. NGC 1435. Foto av Pleiadene med infrarødt lys viser stjernetåken NGC 1435 (NASA's Spitzer-teleskop i september 2004) NGC 1435, også kalt Merope-tåken og Tempels tåke, er den ene av to kjente stjernetåker som omgir stjernen Merope i stjernehopen pleiadene. Stjernetåken er muligens restene av en supernova-eksplosjon, og omgir stjernen Merope som en tåke med et diffust gjenskinn. Tåken er bare opplyst av Merope, og har en lysstyrke med en tilsynelatende størrelsesklasse på 13. Stjernetåken ble oppdaget den 19. oktober 1859 av den tyske astronomen Ernst Wilhelm Leberecht Tempel. I NGC-katalogen beskrev John Herschel den som en svært svak tåke omkring Merope på størrelse med full-månen. Tåken er blå på normale fotografier, og inneholder et fint karbon-støv. Selv om det tidligere ble antatt at Pleiadene ble dannet av denne og andre omgivende stjernetåker, vet vi idag at denne tåken er en støvrik del av galaksen som pleiadene passerer gjennom, og som de ikke har gitt opphav til. En annen og mindre stjernetåke, kalt IC 349, befinner seg 0.06 lysår fra Merope. Krummet barbell. Krummet barbell er et piercingsmykke som er krummet. Historie. Den rette barbellen ble introdusert av piercer Jim Ward tidlig på 1970-tallet. Den krummede barbellen er en videreutvikling av denne barbellen, da man fant flere brukssteder for den. I dag er barbellen en av de vanligste piercingsmykkene. Beskrivelse. Piercingsmykket består av et skaft og en kule på hver side som er festet til skaftet med en skrue. Den krummede barbellen er vanligvis en kvart sirkel, og brukes mest i navel eller øyenbrynpiercinger. Men også i intimpiercingene vertikal hode og Prins Albert-piercing. Likevel kan en krummet barbell ikke brukes på overflatepiercinger. Den krummede barbellen er nesten alltid laget av enten rustfritt stål eller titan. Likevel kan ballen være laget av glass, keramikk eller edelstener. Skottlands kvinnelandslag i fotball. Skottlands kvinnelandslag i fotball representerer Skottland i internasjonale kamper. Skottland har ikke kvalifisert seg til noen mesterskap. De har imidlertid vært med i de fleste kvalifiseringer, bortsett fra til EM i 1989 der de trakk seg halvveis ute i kvalifiseringen, og EM i 1991 der de ikke deltok. Foran kvalifiseringen til EM i 1997 ble Skottland plassert i gruppe B, og måtte kvalifisere seg til gruppe A som ga rett til å spille om EM og VM-plass. De lyktes ikke, og forble i gruppe B. I 1999 kom de til kvalifiseringskamp mot Spania, men tapte stort. Skottland ble i gruppe B til de kvalifiserte seg etter kvalifiseringen til VM i 2003. De spilte ikke den siste kvalifiseringskampen fordi UEFA hadde utvidet kvalifiseringsgruppene, og dermed kom alle gruppevinnerne fra gruppe B videre. Skottland fikk bedre plasseringer etter oppholdet i gruppe B. I kvalifiseringen til EM i 2005 kom Skottland på tredje plass (av fem), ett poeng bak andreplassen. VM-kvalifiseringen ble det nok en tredjeplass, bak Tyskland og Russland. I kvalifiseringen til EM i Finland kom Skottland på en hederlig tredjeplass, noe som ga omspillsplass. I omspillet spilte Skottland uavgjort over to kamper mot Russland, men tapte på bortemålsregelen. I kvalifiseringen til VM i 2011 var Skottland nær ved å komme videre til utslagsrunden, etter at Danmark hadde rotet bort poeng mot Bulgaria, mens Skottland hadde vunnet samtlige av sine kamper, bortsett fra mot nettopp Danmark, som de tapte for hjemme. Skottland kunne ha avgjort det ved å slå Danmark i Danmark, men de greide bare uavgjort, og dermed endte Skottland på andreplass, poenget bak Danmark. Norman Pritchard. Norman Gilbert Pritchard også kjent som Norman Trevor (født 23. juni 1877 i Calcutta, død 31. oktober 1929 i Los Angeles) var en indisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Pritchard deltok i flere øvelser i friidrett under OL 1900 i Paris. Han kom på andre plass på 200 meter bak John Tewksbury fra USA og også på 200 meter hekk ble han nummer to, bak amerikaneren Alvin Kraenzlein. Han deltok også på 110 meter hekk, på 60- og 100 meter. Hodejegerne (roman). "Hodejegerne" er en kriminalroman av Jo Nesbø. Den kom ut i 2008 på forlaget Aschehoug og fikk terningkast 5 av VG. Boka er på 239 sider. Handling. Handlingen foregår rundt Roger Brown. Han er hodejeger, men har en jobb på si. Hans kone, Diana har et kunstgalleri. Der treffer Roger det han tror er den perfekte mann for en ledig stilling. Snart finner han ut at mannen har et etterlengtet og verdifullt maleri. Roger finner ut at han vil stjele dette maleriet. Men da han stjeler maleriet av Clas Greve som han heter så finner han mobiltelefonen til sin kone, Diana, i leiligheten til Clas Greve og det er da mysteriet starter. Filmatisering. I 2011 kom filmen ut med Aksel Hennie i hovedrollen. Bokas rettigheter er donert til Harry Hole-stiftelsen, som arbeider for å gi barn i utviklingsland grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Dermed vil alle inntekter filmen genererer tilfalle stiftelsen. Hodejegerne hadde premiere 26. august 2011. Wilhelm Matheson. Wilhelm Eger Matheson (født 5. mai 1955) er en norsk jurist og dommer i Høyesterett. Han ble utnevnt til høyesterettsdommer den 31. oktober 2008 og tiltrådte 1. november 2009. Matheson er født i Oslo, skilt en gang og gift på nytt, og har to barn fra hvert av ekteskapene. Utdanning. Wilhelm Matheson tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1982. Han har tidligere arbeidd som førstekonsulent og lovrådgiver i lovavdelingen i Justisdepartementet og som gjesteforsker ved Max-Planck-instituttet i Freiburg i Tyskland. I perioden 1987 til 1988 var han dommerfullmektig ved Lier, Røyken og Hurum sorenskriverembete. I 1989 ble han advokatfullmektig i advokatfirmaet Mellbye, Schjoldager, Sejersted, Tenden. Mellom 1990 og 2009 arbeidde han som advokat og partner i advokatfirmaet Wiersholm, før han gikk inn i rolla som høyesterettsdommer. Utnevning til Høyesterett. Matheson ble utnevnt til høyesterettsdommer den 31. oktober 2008 sammen med Bergljot Webster og Erik Møse. Prosessen rundt tilsettingen av Matheson, Webster og Møse som høyesterettsdommere ble kritisert av professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Gunnar Grendstad for å være «lite gjennomsiktig.» Journalist Hanne Skartveit (fra avisa Verdens Gang) ønskte å avdekke Matheson og de to andre høyesterettsdommerne som ble utnevnte sammen med han til, deres politiske holdninger i saker av særskilt offentlig interesse. Matheson ønsket ikke å binde seg til posisjoner eller ta stilling til saker han senere kunne komme til diskutere i Høyesterett. Dommergjerning. Matheson gir uttrykk for trua på idealet om «en fordomsfri dommerstand», men meiner det er selvsagt at en rettsavgjørelse viser dommeren sine holdninger, ikke «den såkalt sanne juss». Pr. januar 2011 har Matheson tatt ut dissens i to høyesterettsdommer: Den første saken (i januar 2010) tok for seg et krav fra driftselskapet for en rasteplasskiosk om erstatning fra Vegvesenet etter tap av inntekter som følge av et tunnellras. Flertallet på tre dømte i favør av Vegvesenet, mens de dissenterene på to dommere mente at staten var ansvarlig for inntektstapet. Matheson skrev dissensen. I den andre saken (fra mars 2010) var Matheson alene om dissens mot de fire øvrige dommerne. Saken gjaldt et krav om oppreising fra skuespilleren Gøril Mauseth, etter at NRK, i programmet "Store studio", hadde vist et klipp fra ei scene i filmen "Brent av frost" der Mauseth er naken. Flertallet på fire dommere dømte i favør av Mauseth, mot Matheson sin dissens. William Holland. William Joseph Holland (født 3. mars 1874, død 20. november 1930) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 Paris. Holland deltok på flere øvelser i friidrett under OL 1900 i Paris. Han kom på andre plass på 400 meter bak Maxwell Long. På 200 meter ble han nummer fire og på 60 meter klarte han ikke å kvalifisere seg til finalen. Bergljot Webster. Bergljot Cecilie Webster (født 16. februar 1966 i Oslo) er en norsk jurist. Hun tok juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1992. Hun er datter av tidligere riksmeklingsmann Reidar Webster. Hun har tidligere jobbet som advokat hos Regjeringsadvokaten og hos Nordisk Skibsrederforening. Fra 2004 til 2005 var hun partner i advokatfirmaet Sørlie Wilhelmsen. Fra 2006 var hun advokat og partner i Advokatfirmaet Hjort. Bergljot Webster ble utnevnt til høyesterettsdommer den 31. oktober 2008. Hun tiltrådte høyesterett 15. august 2009. Webster er datter av tidligere riksmeklingsmann Reidar Webster. David Bain. David Bain (født 5. august 1900 I Rutherglen, South Lanarkshire, død ukjent) var en skotsk fotballspiller som spilte for Rutherglen Glencairn, Everton og Manchester United. Han spilt i angrep. Han kom til Manchester United i mai 1922 etter å ha spilt i Rutherglen Glencairn. Han hadde vært hos United på prøvespill flere ganger, men manager John Chapman nølte. Til slutt bestemte Chapman seg for å kjøpe Bain etter at han hadde begynt å spille på de skotske juniorlandslaget. I tillegg hadde noen andre engelske klubber vist interesse for ham. Til sammen scora han ni mål på 23 kamper mellom mai 1922 og juli 1924. I juli 1924 gikk turen videre til Everton. Erik Johannessen (musiker). Erik Johannessen er født 22. juli 1975 og er fra Lambertseter i Oslo og er utdannet ved Jazzlinja NTNU i Trondheim og Universitetet i Oslo. Han spiller trombone i band som Jaga Jazzist, Trondheim Jazzorkester, Loud Jazz Band, Lord Kelvin, Funky Hot Grits, Ensemble Denada og Magic Pocket. Spiller hovedsakelig jazz og popmusikk og virker som komponist og arrangør i mange sammenhenger. Erik Johannessen har turnert over hele Europa og verden med Jaga Jazzist og Ensemble Denada, Polen rundt med Loud Jazz Band og Norge rundt med diverse andre band. Han har med Trondheim Jazzorkester spilt med Joshua Redman, Eirik Hegdal, Terje Rypdal, Jon Balke, Erlend Skomsvoll, Maria Kannegård og sin egen kvartett Magic Pocket og i tillegg gitt ut jazzplater med Lord Kelvin og Magic Pocket. Han vant Sparebank1 Midtnorges JazZtipendiat 2009/10 med Magic Pocket og Spellemannprisen 2010 i åpen klasse med Jaga Jazzists One-Armed Bandit. Han har dirigert, arrangert og komponert for diverse storband som Kjellerbandet, Midtnorsk Ungdomstorband, Follo Big Band, Orkdal Storband, Kristiansund Storband, Vollen Big Band, Travelin` Storband og Sintefstorbandet. Har også bidratt med trombone på pop-plater med Dum Dum Boys, Maria Mena, Martin Hagfors, Jens Carelius og mye annet. Jean de Hoe. Jean de Hoe var en belgisk turner. Han deltok i det andre VM som ble arrangert, i 1905, der han var med og vant bronsemedalje i lagkonkurransen. Som i 1903 vat Frankrike lag-gull, mens Nederland fikk sølv. Adolf Amandus Andresen. Adolf Amandus «Adolfus» Andresen (født 13. september 1872 i Sandefjord, død 12. januar 1940) var en norsk kaptein og hvalfangstpioner. Andresen emigrerte til Chile i 1894 der han livnærte seg med sleping og berging av fartøyer i Magellanstredet. Etter å ha observert mye hval i området, reiste han til Finnmark for å lære seg mer om hvalfangst. Han returnerte med en innkjøpt hvalkanon som han installerte på sin taubåt, og nyttårsaften 1903 skjøt han den første hvalen, en knølhval. Dette var før de mer berømte pionerene Carl Anton Larsen og Lars Christensen, begge fra Sandefjord, hadde kommet i gang med sin aktivitet i sør, og betraktes som starten på den kommersielle sørhavsfangsten. Andresen etablerte en hvalfangststasjon i Bahía Aguila nær Punta Arenas og i 1905 stiftet han hvalfangstselskapet Sociedad Ballenera de Magallanes. Fangsten ble over 100 hval både i 1905 og i 1906. I sesongen 1906/07 var han den første til å bruke den naturlige havnen Whalers Bay på Deceptionøya som base for flytende kokeri. Han hadde kontrahert hvalbåtene «Alminrante Valenzuela» og «Alminranre Utribe» fra Framnæs Mekaniske Værksted i Sandefjord. Kokeriet «Gobernador Bories» ble ombygget samme sted. Andresen hadde flere ganger med seg både sin kone, Betsie Mary Rasmussen, og sine to kjæledyr – en papegøye og en angorakatt. I 1912 trakk Andresen seg ut av Sociedad Ballenera de Magallanes og etablerte et nytt selskap – Ballenera Adolfo Andresen. Han kjøpte det norske hvalkokeriet «Sobraon» som han omdøpte «Orion», samt hvalbåtene «Noruega» og «Corral». Med denne flåten startet han fangst langs stillehavskysten fra Chile til Ecuador. De to første sesongene resulterte i en samlet fangst på over 300 hval og 12 000 liter olje. «Adolfus» Andresen ligger begravet i Punta Arenas. Leon van de Roye. Leon van de Roye var en belgisk turner. Han deltok i det andre VM som ble arrangert, i 1905, der han var med og vant bronsemedalje i lagkonkurransen. Som i 1903 vat Frankrike lag-gull, mens Nederland fikk sølv. Vital Verdickt. Vital Verdickt var en belgisk turner. Han deltok i det andre VM som ble arrangert, i 1905, der han var med og vant bronsemedalje i lagkonkurransen. Som i 1903 vant Frankrike lag-gull, mens Nederland fikk sølv. Ja. Ja er et ord i det norske språk som ofte klassifiseres som en interjeksjon eller et adverb. «Ja» indikerer enighet og er det motsatte av «nei». Ved ektevigsel i bl.a. kristne kirker svarer begge parter rituelt «ja» på spørsmålet om de vil ta hverandre til ekte. At lydene i ordet «ja» brukes for å bekrefte et tidligere utsagn er et resultat av det norske språkets utvikling, men det trenger ikke være slik på andre språk. Norsk, dansk og svensk har samme ord for «ja», mens "ja" på f.eks. finsk betyr «og», og på polsk betyr det «jeg». Skille mellom «ja» og «jo». Flere europeiske språk har et slikt skille mellom «ja/jo», men ordene er gjerne mer forskjellige enn det de er på norsk. På tysk skiller man mellom «ja/doch» og på fransk mellom «oui/si». (Merk at fransk «si» (jo) slik har en annen betydning enn det spanske «sí» (ja).) Språk uten et ord for «ja». Noen språk, som latin, har ingen ja-nei-ordsystemer i det hele tatt. På thai brukes verbet fra spørsmålet som svarord istedenfor ja/nei: คุณเคยอ่านหนังสือเล่มนี่ ? (Har du lest denne boken?) vil besvares med: อ่าน (lese/har lest) for «ja» og ไม่อ่าน (ikke lese/har ikke lest) for «nei». Aiguille du Midi. Aiguille du Midi er et fjell i Mont Blanc-massivet i De franske Alpene med en høyde på 3842 meter over havet. Det går en kabelbane til toppen av fjellet, "Téléphérique de l'Aiguille du Midi", som ble bygd i 1955, og som i tjue år var den kabelbanen som nådde høyest i verden. Kabelbanen innehar fortsatt rekorden som den høyeste vertikale stigningen til en kabelbane, fra 1035 moh. til 3842 moh. En tur fra Chamonix til toppen av Aiguille du Midi, en stiging på 2 800 meter, tar omtrent 20 minutter. Toppen har i dag en utkikksplattform, en kafé og en gavebutikk. Den populære skiløypen "Vallée Blanche" begynner her, og den nærliggende hytten Cosmiques er startpunktet for turer til toppen av Mont Blanc. Fra "Aiguille" går det en annen kabelbane over isbreen Glacier de Geant til Point Helbronner (3 452 moh.) på den italienske siden av Mont Blanc-massivet. Fra Point Helbronner går det en kabelbane til Entrevés, en landsby nær Courmayeur i Aostadalen (Italia). Michaela Grey. Michaela Grey (født 18. desember 1972) var en amerikansk piercer og grunnlegger av Association of Professional Piercers. Hun har også vært redaktør for magasinet Piercing Fans International Quarterly. Biografi. Michaela Grey vokste opp i West Virginia, men reiste som 20-åring til San Francisco der hun i 1991 fikk jobb på Jim Wards piercingstudio Gauntlet, det første i piercingstudioet i Amerika. Der ble hun regnet som en av de beste piercerne på den tiden, og hadde diverse ærestittler. Etter at hun uttalte ting med bakgrunn i rykter som senere ble motbevist, svekket dette hennes posisjon som profesjonell piercer sent på 1990-tallet. Senere var hele piercingbransjen i fare for å bli ulovlig, da myndighetene mente det manglet regulering. Grey etablerte da Association of Professional Piercers for å organisere pircere i en verdensomspennende organisasjon. I dag bor Grey i New York. František Machovsky. František Machovsky var en turner fra Böhmen, i dagens Tsjekkia. Han deltok i det turn-VM i 1909, der det ble sølv i lagkonkurransen, bak Frankrike. Frankrike vant alle gullmedaljene i dette VM. Siden medaljevinnerne som representerte det østerriks-ungarske imperiet kom fra Böhmen, ble de vunnede medaljene flere år senere overført til Tsjekkoslovakia av FIG. František Mráček. František Mráček var en turner fra Böhmen, i dagens Tsjekkia. Han deltok i det turn-VM i 1909, der det ble sølv i lagkonkurransen, bak Frankrike. Frankrike vant alle gullmedaljene i dette VM. Siden medaljevinnerne som representerte det østerriks-ungarske imperiet kom fra Böhmen, ble de vunnede medaljene flere år senere overført til Tsjekkoslovakia av FIG. Jimmy Bain (fotballspiller). James «Jimmy» Bain (født 6. februar 1902 i Rutherglen, South Lanarkshire – død 22. desember 1969 i Polegate, Sussex) var en skotsk fotballspiller som spilte for Manchester United, Glasgow Strathclyde, Rutherglen Glencairn og Brentford. Han kom til Manchester United fra Glasgow Strathclyde i oktober 1922. Han spilte seks år på Old Trafford, men spilte bare fire kamper for førstelaget. Han ble solgt til Brentford i november 1928. Han var yngre bror av David Bain. Association of Professional Piercers. Association of Professional Piercers er den eldste og lengstlevende organisasjonen for profesjonelle piercere. Den ble grunnlagt i USA av Michaela Grey. De første medlemmene var piercere av Gauntlet og andre tidlige piercingstudioer. Men i dag er det medlemmer fra hele verden. Ikke alle piercingstudioer har organisert seg i denne organisasjonen, men det trenger ikke bety at piercingstudioet ikke er profesjonelt. Organisasjonen jobber for å spre informasjon til både kunder og piercere, og de jobber med juridisk assistanse til land hvor piercing er litt ved siden av loven. Organisasjonen arrangerer også årlige møter som bringer mange av de beste pircerne i verden sammen for å dele kunnskap. Arne Storrønningen. Arne Storrønningen er en norsk fagpresseredaktør med mer enn tretti års erfaring som journalist, redaktør og kommunikasjonsrådgiver fra presse og organisasjoner. Storrønningen har vært redaktør for flere norske fagblader (Handikapnytt 1994-1997, Velferd (1997–2001) Folkevett (2001–). Har har særlig jobbet med områder som velferdsutvikling, velferdspolitikk, klima- og miljøpolitikk, energi, utvikling av grønn teknologi og bærekraftig forbruk og vekst. Han publiserer jevnlig artikler og kommentarer på sin private blogg. Mont Blanc-massivet. Mont Blanc-massivet (italiensk: "Massiccio del Monte Bianco"; fransk: "Massif du Mont-Blanc") er en fjellkjede i de vestlige delene av Alpene. Den er oppkalt etter Mont Blanc, som med sine 4 808 moh er den høyeste fjelltoppen i Alpene. Fjellkjeden ligger i Frankrike (Haute-Savoie og Savoie), Italia (Aostadalen), og Sveits (vestlige Valais). Mont Blanc-massivet blir av og til regnet som både en del av Wallis-Alpene og De graiiske Alpene. Col Ferret ligger mellom fjellkjeden og Wallis-Alpene og Det lille St. Bernard-passet skiller den fra De graiiske Alpene. På andre siden av Arvedalen ligger Aiguilles Rouges og Préalpes. På den franske siden av Mont Blanc-massivet renner vannet ut i elvene Arve og Isère. På den italienske siden er det elven Dora Baltea som tømmer fjellkjeden for vann, mens vannet på den sveitsiske siden renner ut i sideelver til Rhône. Paxos. Paxos eller Paxi (gresk: "Παξοί".) er den minste av De joniske øyene. Det greske navnet er en flertallsform som viser til en hel gruppe øyer, der de største er Paxos og Antipaxos (en naboøy). I gresk mytologi skapte Poseidon øyen da han slo Korfu med gaffelen sin, slik at han og konen Amfitrite kunne få litt ro. Geografi. Øyen er omtrent 13 km lang. Vestkysten er dominert av bratte kalksteinsklipper med mange blå grotter, som man kan nå med båt fra Gaios. Mye av landskapet er fremdeles dekket av olivenlunder. Disse strekker seg fra Lakka, havnelandsbyen i nord, via Magazia til Gaios, hovedbyen. Produksjon av olivenolje, såpe og fiske er et supplement til turismen, som har vært hovedindustrien på øyen siden 1960-årene. På denne tiden ble kysten rundt Gaios kraftig bebygget for å ta imot turistene. Det går daglig ferjer og hydrofoiler fra Korfu og til Parga på fastlandet, i tillegg til sjøflyforbindelse med Korfu by i turistsesongen. Iblant går det også båt til Albania (feriebyen Saranda og den gresk-romerske bosetning Butrint). Historie. Selv om det har vært bosetting på øyen siden førhistorisk tid, blir fønikerne regnet som de første innbyggerne på Paxos. En meiner at navnet på øyen kommer fra Pax, som betyr «skifer» på deres språk. Romerne styrte øyen fra 3. århundre f.Kr. og under perioden med østromersk styre og i middelalderen ble øyen stadig plyndret av sjørøvere. Etter flere herskere og etter korstogene var ferdig ble øyen tatt av Republikken Venezia mot slutten av 1300-tallet. Under napoleonskrigene ble De joniske øyene tatt av Frankrike, så en russisk-osmansk allianse, og til slutt av Storbritannia, som opprettet Den forente joniske unionen i 1815. I 1864, sammen med resten av De joniske øyene, ble Paxos en del av Hellas. Bill Bainbridge. William «Bill» Bainbridge (født 9. mars 1922 i Gateshead, County Durham) er en tidligere engelsk fotballspiller. Han spilte for Manchester United, Bury og Tranmere Rovers. Han begynte sin karriere i Ashington, men karrieren ble avbrutt av andre verdenskrig. Under krigen spilte han for Hartlepool United. I 1945 kom han til Manchester United, men han spilte bare en kamp i FA-cupen for klubben. I 1946 signerte han for Bury. Også her spilte han få kamper, bare to til sammen. I 1948 signerte han for Tranmere og spilte 168 ligakamper og scora 63 mål fram til han la opp i 1954. EM i fotball for kvinner 1995. EM i fotball for kvinner 1995 ble arrangert først som en kvalifisering, og deretter som en ren cup med hjemme- og bortekamper fram til finalen, som ble trukket til å bli spilt i Tyskland. EM i fotball for kvinner er en turnering for europeiske landslag som er tilknyttet UEFA, og som har kvalifisert seg til turneringen. Hensikten med turneringen er å avgjøre hvilket kvinnefotballag som er best i Europa. Tyskland slo Sverige i finalen. Det var Tysklands tredje seier. Kvalifisering. Innledningsvis ble de deltakende landene fordelt i 8 grupper, med tre eller fire lag i hver gruppe. Bare gruppevinnerne kom videre. Gruppevinnerne var England, Island, Russland, Tyskland, Danmark, Sverige, Italia og Norge. Seirene var relativt klare, med unntak av Englands, de vant med ett poeng på Spania. De åtte lagene ble satt opp i et kvartfinalespill med hjemme- og bortekamp. Piercingpistol. En piercingpistol er et piercingverktøy som brukes til å «skyte» hull i øret. Den blir vanligvis brukt av mindre butikker, i Norge ofte frisører, til å lage hull i ørene. Blant profesjonelle piercere og noen leger blir det anbefalt å ikke bruke denne typen verktøy, siden den aldri kan bli helt renngjort og derfor kan overføre sykdommer fra en kunde til en annen. Bruken av engangspiercingpistoler er en måte å omgå dette problemet, da disse er sterilisert under produksjonen og blir kastet etter bruk. Andre problemer knyttet til dette verktøyet er at den ikke alltid skyter hullet igjennom. Noen ganger kan det også skyte på feil plass på grunn av sin unøyaktighet. Jan Boye. Jan Boye (19. januar 1962 i Århus, død 22. oktober 2011 i Odense) var en dansk lege og politiker (K). Han var borgermester i Odense kommune fra 1. januar 2006 til 1. januar 2010. Jan Boye ble cand.med. fra Odense Universitet i 1994, etter han arbeidet som turnuslege på Middelfart Sygehus. Senere ble han ansatt på Faaborg Sygehus, Svendborg Sygehus og Odense Universitetshospital. Han var dessuten praksislege i Brenderup, Ferritslev og Otterup. I november 2001 ble han spesiallege i almenmedisin. Boyes politiske karrière begynte da han meldte seg inn i Konservativ Ungdom og Konservative Studerende i 1979. Han var formann i Odense Konservative Studerende 1985–1989. Boye var medlem av Fyns Amtsråd 1990–2006, herav som viseamtsborgermester 1994–2001 og gruppeleder 1998–2001. 1. januar 2002 ble han amtsborgermester og 1. januar 2006 ble han den første borgerlige borgermesteren i Odense siden 1937. Han hadde dessuten en lang karrière som håndballspiller bak seg. I 1980 ble han utdannet og i 1986 debuterte han som divisjonsdommer. I 1993 ble han internasjonal dommer og han deltok ved 10 sluttrunder – EM, VM og OL i Sydney og Athen. Han hadde dømt DM- og LP-finaler etter 1990. Ingrid Stöckl. Ingrid Stöckl (født 28. mars 1969) er en tidligere østerriksk alpinist. I tillegg oppnådde hun fem topp 10-plasseringer i utfor. Den største triumfen feiret hun under VM 1991 i Saalbach-Hinterglemm, der hun tok sølv i alpin kombinasjon bak Chantal Bournissen. Hun la opp i desember 1997 etter en svak start på sesongen. Barneasyl. Barneasyl er en historisk betegnelse på en institusjon for barn under skolepliktig alder. Asylene fungerte som tilholdssted eller daghjem for fattige barn og gjorde det mulig for mødrene å søke arbeid utenfor hjemmet. Det første barneasylet, "Kleinkinderschule" eller "Strickstube" ble åpnet i 1769 i Elsass av den Rousseau-inspirerte pastoren Johann Friedrich Oberlin (1740 – 1826) og Sara Banzet. Det var for øvrig i England at barneasylene ble et utbredt fenomen. I 1816 opprettet fabrikkeier Robert Owen (1771–1858) et asyl for barna til fabrikkarbeiderne. Fenomenet spredte seg raskt til alle engelske fabrikkbyer og i 1825 ble også "Infant-school society" opprettet. De engelske asylene hadde omsorg, oppdragelse og undervisning som formål, med stor vekt på undervisning. Asylbevegelsen bredte seg til flere europeiske land. I København var det kvinnelige velgjørende selskap som i 1828 åpnet det første asylet i Danmark. Barneasyl i Norge. I de største byene i Norge opprettet veldedige stiftelser en rekke barneasyler etter forbilder fra de engelske "infant schools" og tyske "Kleinkinderschulen". I 1837 ble det første barneasylet i Norge opprettet i Trondheim av Selskabet de Nødlidendes Venner. Det første barneasylet i Kristiania åpnet 26. januar 1838 i Eugenia Stiftelses lokaler i Teatergata. Kristiansand barneasyl ble også stiftet i 1838. Bergens barneasyl ble opprettet i 1840 og driften startet året etter. Fra 1850-årene opphørte skoleundervisning i mange av asylene i Norge. Det ble nå lagt mer vekt på å utvikle barna gjennom fortellinger og samtaler. En viktig inspirator til dette var tyskeren Friedrich Fröbel (1782–1852) som ville virkeliggjøre sine idéer gjennom å etableringen av barnehager. På 1930-tallet fikk idéen om barnehager bedre feste i Norge og mange av de gamle barneasylene ble gjort om til barnehager eller daghjem med mer lek og mindre undervisning. Stokkvågen. Stokkvågen er et trafikknutepunkt i Lurøy med ferje til Onøy, Lovund, Sleneset og Træna. Trefork. a>, med dekororte skjeder til hver spiss. En trefork (latin: "trident", av «tre tenner») er en lystregaffel med tre spisser. En lyster er et spyd med to eller flere spisser til å fiske med (såkalt "lystring"). Treforker har en overflatisk likhet med greip og høygafler som er landbruksredskaper med to til sju tenner, utformet for å løfte og kaste materiale. Trefork var tidligere også brukt som et militært våpen. Den greske havguden Poseidon (romersk gud: Neptun) blir ofte avbildet med en trefork. Flere språk i India bruker ordet "trishula" fra sanskrit for å beskrive treforken. Dette ordet betyr «trippelspyd». Trefork blir brukt som grafisk figur og som symbol for hav, sjø og lysterfiske. Denne figuren finnes i kunsten, som stilisert kjennetegn, i heraldiske våpenskjold og i bumerker. Treforken blir betegnet som «Neptungaffel» i våpenskjold og som «lyster» i bumerker. I det norske Sjøforsvaret har en Neptungaffel vært våpenfigur i skjold for et fartøy, og Svelvik har i sitt kommunevåpen fra 1964, et skjold med på rød bunn en gull Neptungaffel. Begge disse våpenskjoldene har de tre tennene vendt oppover. I bumerker er lysterfiguren sterkt forenklet: den har en hovedstrek (skaftet) som i den ene enden har en tverrstrek og fra denne tverrstreken går det tre streker (tennene). En slik lysterfigur finnes i bumerker vendt både oppover og nedover. Den har noen variantformer f.eks. med en liten ekstra tverrstrek lenger inn på skaftet. I bumerker finnes også en figur der skaftet har tre tenner både øverst og nederst. Kongsgård (Stavanger). Hovedbygningen på Kongsgård, er sammen med Domkirken, Kirkegata, Valbergtårnet, Torget og Breiavannet Stavanger sentrums fremste kjennetegn. Kongsgård brukes nå av Stavanger katedralskole. Forhistorien. Jan Hendrich Lexow argumenterte i 1960 for at Kongsgård opprinnelig hadde vært en kongsgård fram til bybrannen i 1272, og at biskopen hadde Olavsklosteret som sitt bosted. Han argumenterer med at da kong Magnus Lagabøte bodde i Stavanger i 1260-1261 og 1263 har han trolig bodd på Kongsgård. Videre at bygningen har mange likheter med bygningene på Utstein før det ble et kloster, og som Magnus Lagabøte var byggherre for. Knut Helle mente i 1975 at det ikke var tilstrekkelige argumenter for at det hadde vært kongsgård tidligere. Eldbjørg Haug mente i 2005 at Stavanger (Kongsgård) var et kongelig administrasjonssenter omkring år 1100. Stavanger (Kongsgård) var en hovedgård med et underliggende godskompleks. Denne ble gitt til biskopen av kong Magnus Berrføtt. Bispegården. Kongsgård er trolig bygget som bispebolig, en eller annen gang etter brevet fra kong Magnus. Trond Meling mente i 2004 at en først bygget trebygninger, kanskje bygget omtrent samtidig som Domkirken ble påbegynt. Det er også funnet rester av et laftet byggverk ved vestenden av dagens skolebygg fra denne perioden. I starten på 1200-tallet ble det bygget en murbygning i den sørligste delen av dagens hovedbygg. Her har et vindu i gotisk stil. Dette huset var i mur i to etasjer. Senere ble grunnmuret forlenget nordover. Knut Helle mente at kjelleren ble ferdigstilt mellom 1275 og 1300. Bispegården er første gang omtalt i skriftlige kilder i 1297. Ved en arkeologisk utgraving i skolegården i 1995, ble det også funnet keramikk som dateres tilbake til slutten av 1200-tallet. I 1913 ble det funnet profiler i gotisk stil ved graving i en bod. Kongsgård og Bispekapellet er bygget med en sammenhengende grunnmur, selv om Bispekapellets grunnmur er forlenget noe i retning av Breiavatnet. Bispekapellet har vært biskopens private kapell og vært en del av Bispegården. Det har vært argumentert for at fundamentet for Bispekapellet er den yngste delen. I skriftlige kilder omtales flere rom i Bispegården, det er målstuen (omtalt i 1302) - både en mindre (i 1315) og en større (i 1316), Julehallen (i 1362), en malt hall (i 1368), et malt loft (i 1362), en setestue (i 1392), det fornemmste dagligrommet og en lillestue (i 1408). Det kan være at noen rom kan ha hatt ulike navn til ulike tider. I kjelleren ble det i 2005 funnet et gotisk vindu ned til 2m under det daværende golvet, og murverk som viste at taket hadde bestått av to tønnehvelv. Hvelvene ble kalket og steinfundamentene er nå bevart under glass. Det ble også funnet en innendørs brønn, som trolig fikk vannet ved tilsig fra Breiavatnet. Det kan ha vært et fengsel på Bispegården der biskop Hoskuld Hoskuldsson plasserte abbeden på Utstein kloster i 1515. På Bispekapellets sørvegg kan vi se rester av et tak, som må ha tilhørt Bispegården. Murene på hovedbygningen er om lag en meter tykke og 3 til 3,5m høye. Med unntak av rommet under kapellet, har alle rom hver sin utgang. De fleste rommene hadde ikke noen direkte forbindelse med hverandre. Det er bevart noen opprinnelige vinduer, som er i gotisk stil. Fram til reformasjonen har bygningene vært brukt av biskopen og hans stab. Bispegården be plyndret og husene ble forsøkt brent ned i pinsen 1539 av om lag 60 sjørøvere under ledelse av Christoffer Trondsen Rustung. I 1590 omtales den gamle nedbrudte Bispegård, og 1601 om gamle forfalne og gjenstående stykker mur som kaltes den gamle Bispegård. I 1590 ble et steinhus på Kongsgård overlatt til byen som fangehus. Det lå trolig ved kirkegårdsmuren. Senere ble det brukt som Skriverstue. 18. juni 1599 festet Jørgen Persen Riber den gamle bispegrunnen i Stavanger og bygde her sitt hus. Lexow mente at dette var et hus inne på den nåværende skolegården på Kongsgård. Dagens Kiellandshagen ble skilt ut fra Kongsgård som en egen eiendom i 1601. I 1601 fikk også lagmann Jørgen Jørgensen kjøpt en del av dagens skolegård – mot gaten, og bygde et hus. Tegning av Kongsgård i Norsk Folkeblad 1867. Kongsgården. I 1607 fikk lensherren Jørgen Kaas tillatelse av konge Christian IV om å gjenoppbygge den gamle Bispegården, "hvor Kongsgården har vært før". I 1608-1611 foretok lensherren den første store gjenoppbyggingen på Kongsgård. Det ble satt opp et hus i hagen, en stall, et ildhus og "Gammelgården" – trolig hovedbygningen. Det ble også bygd en "Borgerstue" som trolig var den store stuen, den lille stue med kakkelovn, svalen, kjøkkenet, vinterstuen, et "lille Kammer" og da også trolig et stort kammer. I 1619 var det et rustkammeret på Kongsgård. Lexow så for seg at Kongsgård på 1600-tallet hadde et tun som en borggård, med bygninger på alle fire sider. I bybrannen i 20. september 1633 brant to to lagerhus i tilknytning til Kongsgård. I 1636-37 ble det ved muren opp mot Domkirken bygget et fangehus med tre rom, med en hvelving over. I 1710 ble arkivhuset, hestestallen ved vestmuren mot Torget og hagekammeret nær Bispekapellet revet. Av de mindre husene ble stabburet og ildhuset beholdt. I 1728 ble det foretatt en omfattende renovering av hovedbygningen. Dagens trebygning er i hovedsak fra 1759. Kongsgård var bosted for kongens lensherrer og senere amtmenn. Det var da også kontor og lagerplass, og trolig en av byens største arbeidsplasser. En av beboerne som satte spor etter seg var Lisbet Bryske. I 1625 skrev hun en bok om våpenmerker mens hun bodde på Kongsgård. Den er en viktig kilde til vår kunnskap om middelalderens våpenmerker fra Norge. Hun har også samlet på norske bøker, og må også ha reist rundt i lenet trolig på oppdagerferd. Kongsgård i privat eie. Kongsgård ble 30. juni 1770 solgt på auksjon til amtmann Gunder Hammer. Kongsgård var nå i privat eie fram til 1824. Senere eiere var Matias Wilhelm von Scheel fra 1773, Peter Fredrik Ulrik von Bentzon fra 1781, Tønnes Bondevie fra 1799, Fredrik Otto von Scheel fra 1800, Gabriel Schanche Kielland fra 1801 og i 1821 overtok Eiler Hagerup Schiøtz. I 1803 ble Kongsgård leid ut og brukt som gjestgiveri i noen år. I 1805 flyttet Stavanger Klubbselskap også til Kongsgård. Fra 1810 ble den leid ut til amtmennene. Stavanger offentlige skole. Skolebygningen på Kongsgård.Stavanger offentlige skole ble grunnlagt ved en kongelig resolusjon 2. oktober 1824. Kongsgård ble kjøpt som skolebygning. Det gikk fortsatt en tid før en fikk bygd om Kongsgård til formålet og fikk ansatt en lærer. Den første skoledagen var 26. november 1826, som regnes som skolens fødselsdag. Det tidligere murte byggerhuset langs Breiavatnet ble brukt til stall, men ble revet og oppført som skolebygning i 1852. Det ble tatt i bruk året etter. Den er senere utvidet i 1877 og 1905. Skolens "turnlokale" ble bygget i 1861. I 1868 fikk skolen sitt bibliotek. I 1914 fikk bygningen vannklosetter. I 1936 fikk skolen navnet Som skolen staselig hovedrom regnes Riddersalen. Her hang tidligere en oversikt over hvilke konger som hadde besøkt Kongsgård. Denne er nå flyttet inn på rektors kontor. Kongsgård under krigen. I 1940-1945 ble Kongsgård brukt av tyskerne som kvarter for den tyske Ortskommandant. Undervisningen ble flyttet til Stavanger Museum og i Klubben. En brann 1. påskedag 1942 ødela store deler av bygningen. Tyskerne ville i starten ikke slippe til brannvesenet for å slukke brannen. Det gjorde at omfanget av brannen ble vesentlig større enn det den burde ha blitt. Hele loftsetasjen ble ødelagt. Kongsgård fram til i dag. Kongsgård ble tatt i bruk igjen som skole etter krigen. Den siste store oppgraderingen av skolen var ombygging i perioden 2000-2005, med tilhørende arkeologiske utgravninger av kjelleren. Der har en nå fått innredet tidsriktige rom ("Middelalderkjelleren") for bruk av blant annet data. Middelalderemurene ble renset og fuget med kalkmørtel. De fleste rommene er beholdt med kalkmaling. Gulvene besto av jordgulv, betong, tre eller skifer. Ved graving under gulvet ble det funnet rester av steingulv fra middelalder. Disse er i dag bevart under 30 mm herdet glass. Det ble laget en ny åpning mellom to rom, der åpningen ble tilpasset steinene i muren. Himlingen middelalderkjelleren er nå laget med furubord, og er kalket. Gulvene er nå isolert, og det er lagt inn varmekabler. Biblioteket ligger i fortsettelsen av middelalderkjelleren. Ved restaureringen ble rominndelingen i første etasje endret noe. I det gamle kjøkkenet ble bjelkelaget beholdt. Klasserommet Lille Marius ble forsøkt rekonstruert til et klasserom fra omkring 1875-1900. Riddersalen og rektors kontor ble også forsøkt rekonstruert til den samme tidsepoken. Underetasjen (middelalderekjelleren) benyttes nå til elevaktiviteter. Første etasje brukes av administrasjonen, rådgivere og lærere. Loftet over hovedbygget nyttes til arbeidsplasser for lærerne, og loftet over Olsens Minde til tekniske rom. Rektorhagen og Breiavatnet. Fram til 1860-tallet var det meste av dagens Bypark en del av Kongsgård. Den delen av parken som er nærmest Domkirken var kirkegård – Stavanger kirkegård. Allerede i 1299 hører vi at det var frukthage på Kongsgård. På 1600- og 1700-tallet var det to fiskedammer i Kongsgårdsparken. De var like ved dagens Kongsgate. Kongsgård hadde på slutten av 1600-tallet og i første del av 1700-tallet en egen gartner – Nils Urtegårdsmann. I 1866 ble det meste omgjort til Byparken og det ble laget en gangsti langs Breiavatnet for allmennheten, til rektors store protester. I dag er er det bare igjen en liten hage på baksiden av skolen – Rektorhagen, som er inngjerdet av et stakittgjerde. Gjerdet ble satt opp i år 1900. Fundamentene til stakittgjerdet er opphogde gravsteiner fra krypten i Domkirken. I Rektorhagen ble det i 1958 også reist opp fire gravsteiner fra krypten i Domkirken. Kongsgård har fra gammelt fiskeretter i Breiavatnet. Rektor hevdet at bare han hadde slike retter, men tapte en rettssak mot de andre grunneierne langs vannet. Skolegården. Bøkealleen i skolegården ble plantet av amtmann Henrik Wilhelm Tillisch i 1759. Disse ble felt omkring år 1900, og nye bøketrær ble plantet like etter. I 2005 ble det gravd like utenfor dagens gjerde mot Haakon VIIs gate. Det ble funnet rester av et steingjerde som har hørt til Kongsgård. I steingjerdet ble det blant annet funnet en mynt som var fra om lag år 1300 – fra kong Håkon V Håkonsons styringstid. Jernstakittet og porten mot Haakon VIIs gate var en gave fra Stavanger Byselskab i 1854. Gårdsbrygga. Biskopens brygge omtales første gang i 1297. Den lå innerst i Vågen og var i bruk fram til dagens kaier ble bygget omkring år 1900 ved å fylle ut i Vågen. Den omtales i 1600-talls kilder som Gårdsbryggen og senere som Torvbryggen. Fra inngangsporten til Kongsgård gikk det en vei rett ned til brygga. Biskop Hoskuld Hoskuldsson og trolig også biskopene før ham, hadde et naust og ei smie i tilknytning til brygga. Japurá. Rio Japurá, eller "Rio Caquetá", er ei elv i Colombia og Brasil. Den er ei venstre (nordlig) sideelv til Amazonas, og er 2 815 km lang. Den begynner som elva Caquetá i Andesfjellene i den sørvestlige delen av Colombia, og renner i sørøstlig retning og inn i Brasil, hvor den kalles Japurá. Den renner ut i Amazonas gjennom et forgrenet nettverk av kanaler. Den er seilbar for mindre båter på den brasilianske delen. Steve Haworth. Steve Haworth er en pioner innen moderne piercing, og blir sett på som svært kontroversiell. Han var den første til å lage 3D-art implants, transdermal implants, og laser branding. Men mest kjent er han likvel for å ha laget en variant av Overflate barbellen. Han har vært med i en flesh-hook suspension gruppe som ble skrevet inn i Guinness rekordbok. Han jobber også med å åpne en kirke for kroppmodifikasjon. IC 349. IC 349, også kalt Barnard's Merope-tåke, er en stjernetåke som befinner seg 3500 astronomiske enheter (0.06 lysår) unna stjernen Merope i stjernehopen pleiadene. Undergrunn. Undergrunn, engelsk underground, er en fellesbetegnelse for samfunnsfenomener, aktiviteter, miljøer og kulturuttrykk som ikke blir regnet som del av det etablerte flertallssamfunnet eller offentlige systemet. Betegnelsen brukes særlig om filmer, billedkunst, bøker og tegneserier som lages selvstendig og fritt, er nydannende og eksperimentelle og ikke formidles gjennom de vanlige kommersielle mediekanalene, men isteden distribueres i egne nettverk og miljøer. Undergrunnskultur. "Underground film" oppstod i USA på 1960-tallet som fellesnavn på uavhengig produserte lavbudsjettsfilmer med ulikt innhold. På samme vis kom en rekke undergrunnstegneserier fra små, frie utgivere som ofte representerte en motkultur til og kritikk av det bestående etablissementet. Mange opprinnelig smale undergrunnsfenomener som vokser i omfang og blir populære, blir tilpasset til og tatt opp i den etablerte populærkulturen og samtidsmoten. De blir samtidig gjerne overtatt av et profittstyrt produksjons- og salgsapparat. Moderne undergrunnsmusikk og -film betegnes ofte som "indie", en forkortelse for det engelske "indipendent", «uavhengig». Undergrunnstegneserier var et amerikansk fenomen på slutten av 1960-tallet som spredte seg til andre land. Utover 1980-tallet ble skillet mellom overgrunn og undergrunn mindre, og marginale eller sære tegneserier som blir utgitt i dag blir gjerne karakterisert som alternative tegneserier. Serier utgitt av private i små opplag kalles i dag for tegneserierfanziner. Andre undergrunnsaktiviteter. Det norske ordet "undergrunn" opptrer oftest i sammensetninger som undergrunnsbane, en underjordisk tunnelbane for tog og trikk, og undergrunnsbevegelse, det vil si en hemmelig eller illegal virksomhet, for eksempel en motstandsbevegelse i et okkupert område. Andre undergrunnsmiljøer kan være en «underverden» ("underworld") eller «forbryterverden» av asosiale personer og kriminelle nettverk som lever «under jorden», det vil si i skjul for politi og myndigheter, særlig i en storby. Undergrunn kan dessuten betegne jordlag under bakken og andre typer underlag. Alltid freidig. «Alltid freidig» er en salme som er skrevet av den danske presten og dikteren Christian Richardt i 1867. Melodien laget Christoph Ernst Friedrich Weyse i 1838. Opprinnelig er teksten en del av syngespillet «Tornerose», men den fikk etter hvert et liv utenfor sin opprinnelige sammenheng og er i dag mye brukt både i bryllup og begravelse så vel som ved konfirmasjon og i ungdomsarbeid. Salmen var siste salme i bryllupet til prinsesse Märtha Louise og Ari Behn i Nidarosdomen i 2002. Tekst. selv om du til målet når Kjemp for alt hva du har kjært, Da er livet ei så svært, Sveits’ kvinnelandslag i fotball. Sveits' kvinnelandslag i fotball representerer Sveits i internasjonale kamper. Sveits har ikke kvalifisert seg til noen mesterskap. Deres innsats i mesterskapssammenheng er relativt beskjeden, og før kvalifiseringen til EM i 1997 ble Sveits plassert i gruppe B, og måtte kvalifisere seg til neste kvalifisering. De vant gruppen, og var tilbake til kvalifisering til VM i 1999 og EM i 2001. I begge tilfellene endte det derimot med sisteplass. I kvalifiseringene til VM i 2003 og EM i 2005 gjorde Sveits et lite fremskritt, men var fortsatt langt unna kvalifisering. Kvalifiseringen til VM i 2007 ble et tilbakeskritt til sisteplass, men i kvalifiseringen til EM var Sveits ett fattig poeng unna omspillsplass. I kvalifiseringen til VM i Tyskland var Sveits den store overraskelsen, da de slo ut Russland i kvalifiseringen, og vant sin gruppe. Deretter møtte de England i neste kvalifiseringsnivå. Der ble det tap sammenlagt, og Sveits gikk til kamp om den siste plassen. Der møtte de først Danmark, som de overraskende slo, før de tapte for Italia i siste europeiske kvalifisering. Glomdalsbruden (film). "Glomdalsbruden" er en norsk film fra 1926, og var den eneste norske filmen som dansken Carl Theodor Dreyer regisserte. Filmen er basert på historiene «Glomdalsbruden» og «Eline Vangen» av Jacob B. Bull. Den hadde sin premiere på Carl Johan Teatret den 1. januar 1926 og på "Palads" i Danmark den 15. april 1926. Filmen er tatt opp i et lagerhus ved Akershus Festning, og handler om at Tore Braaten vender hjem til en nedslitt gard, som han ønsker å gjøre enda finere enn nabogarden, og forelsker seg i jenta (Berit Glomgaarden) derfra, til fedrenes fortvilelse. Det går bra til slutt, selv om Tore må krysse elven. Filmen er gitt ut på DVD og blu-ray av dansk filminstitutt. Stortingets lønnskommisjon. Stortingets lønnskommisjon er en kommisjon som «fastsetter med Stortingets samtykke den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer.» Lønn. Stortingsrepresentantene har en basislønn på 654 000, i tillegg har representanter som bor lengre enn 40 km unna Stortinget 169 kr/dag, mens lokale representanter mottar 75 kr i dagsgodgjørelse. I tillegg dekkes telefon, reiseutgifter for representantene. For stortingsrepresentanter er pensjonsalderen 65 år. Full alderspensjon gis etter 12 år og utgjør 66 prosent av den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentanter. Lønnsutvikling. Stortinget og regjeringen har de senere år hatt en sterkere lønnsvekst en samfunnet for øvrig, noe som har møtt kritikk. I 2003 ble stortingspresidentens lønn endret fra å være lik stortingsrepresentantene (samt representasjonstillegg) til å være lik statsministeren. En rekke ordførere har også lønnen knyttet opp til stortingsrepresentanter, statsråder eller statsministerens lønn. Ta Prohm. Ta Prohm (khmer: ប្រាសាទតាព្រហ្ម) er det moderne navnet på et tempel i Angkor, Kambodsja, bygget i Bayonstil i stor grad på slutten av det 12. og tidlig 13. århundre, og opprinnelig kalt "Rajavihara" (khmer: ាជវិហារ). Det ligger ca en kilometer øst for Angkor Thom på den sørlige kanten av Østre Baray nær Tonle Bati, og ble grunnlagt av den kambodsjanske kong Jayavarman VII som et Mahayanabuddhistisk kloster og universitet. I motsetning til de fleste templer i Angkorområdet har Ta Prohm stått i den samme tilstand som det ble oppdaget: den pittoreske og atmosfæriske kombinasjonen av trær som vokser ut av ruiner og jungelomgivelsene har gjort det til et av Angkors mest populære templer for turister. At filmen Tomb Raider inneholdt flere scener som ble spilt inn her har også bidratt til stedets berømmelse. Historie. Etter at Jayavarman VII overtok tronen i Kambodsja i 1181 satte han i gang et massivt program for bygging og offentlige arbeider. Rajavihara («kongelig tempel»), i dag kalt Ta Prohm («stamfar Brahma»), var en av de første templene som ble bygget i henhold til programmet. Stelen til minne om grunnleggingen angir datoen til 1186. Natur og tempel går over i hverandre i Ta Prohm Jayavarman VII konstruerte Rajavihara til ære for sin familie. Tempelets hovedbilde representerer Prajnaparamita, personifiseringen av visdom, ble modellert etter kongens mor. De nordlige og sørlige templene i den tredje innhegningen ble dedikert til henholdsvis kongens guru og hans eldre bror. Dermed dannet Ta Prohm en utfyllende par sammen med templet Preah Khan bygget i 1191, der hovedbildet som representerte bodhisattva Lokesvara ble modellert etter kongens far. Tempelets stele forteller at området var hjem for mer enn 12 500 personer (hvorav 18 yppersteprester og 615 dansere), med ytterligere 80 000 sjeler i omliggende landsbyer som sørget for tjenester og forsyninger. Stelen forteller også om templets store rikdom, som inkluderte gull, perler og silke. Utvidelser og tillegg til Ta Prohm fortsatte så sent som til for Srindravarmans regjeringstid på slutten av det 13. århundre. Etter Khmerrikets fall i det 15. århundre, ble Ta Prohm forlatt og neglisjert i århundrer. Når arbeidet med å bevare og gjenopprette templene i Angkor begynte tidlig i det 20. århundre, besluttet École française d'Extreme-Orient at Ta Prohm skulle forbli i stor grad som det hadde blitt funnet. Ifølge den framstående Angkoreksperten Maurice Glaize ble Ta Prohm ble plukket ut fordi det var «et av de mest imponerende [templene] og det som hadde best fusjonert med jungelen, men ikke i så stor grad at det hadde blitt en del av den». Likevel har mye arbeid blitt gjort for å stabilisere ruinene, for å gi adkomst, og for å opprettholde denne «tilstanden av åpenbar forsømmelse». Gauntlet. Gauntlet Enterprises er et piercingstudio etablert i 17. november 1978 av Jim Ward som det første i USA. Gauntlet lå i 8720 Santa Monica Blvd. i West Hollywood. Senere etablerte Ward også piercingstudioer i San Francisco og New York. Kundegruppen var i starten menn fra det homofile SM-miljøet i Sør-California. Men på grunn av finansielle problemer ble studioet lagt ned i 1998. Litt utover begynte Ward å produsere og utvikle piercingsmykker. Noen av det de utviklet på 1970-tallet var ballukkingsringen og den rett barbell. Gauntlet drev også en periode piercingmagasinet "Piercing Fans International Quarterly". Gauntlets masterpris. Fra 1992 fikk piercere som gjorde spesielt godt arbeid ved Gauntlet muligheten til å få en tittel som mester innen piercing. Dette gjorde mange av piercerene spesielt kjente. Tittelbærere er, Elayne Angel, Michaela Grey, Dan Kopka og Mark Seitchik. Gildeskål bredbånd. Gildeskål bredbånd var en internettleverandør (ISP) i Gildeskål, Nordland. Selskapet var opprinnelig et samarbeid mellom Gildeskål kommune og Nordkontakt AS, med formål å få på plass et høyhastighets datanettverk mellom skolene. Kommunen solgte i august 2007 sin andel, og selskapet ble senere gitt navnet NKnett. Samværsrett. Samværsrett er den rett barnet har til å få være med den forelderen som ikke er bostedsforeldre. Samværsrett er også en rettighet gitt den ene forelderen som ikke bor daglig med barnet om å få være med sitt barn. Samværsrett til barn og foreldere blir gitt og definert i den norske barneloven, gjennom Norges forpliktelser til den europeiske menneskerettskonvensjonog rettighet til samvær med begge sine foreldre for barn blir også gitt gjennom FNs barnekonvensjon som Norge har forpliktet seg til å følge. Samværsretten blir ikke sikret eller beskyttet av Norge i de tilfeller der samværsretten krenkes og samvær nektes gitt av bostedsforeldren. Noe som gir en situasjon der mange norske barn nektes samvær med en av sine foreldre uten at dette blir beskyttet mot eller ikke engang er gjort straffbart. Straffeloven § 216 sier det er ulovlig og vil bli straffet om samværsforelderen holder barnet borte fra bostedsforelderen men Straffeloven § 216 er det ikke gjort straffbart for bostedsforelderen å holde barnet borte fra samværforelderen. Dette gir at om mødre nekter barn og far samvær så er dette ikke straffbart og vil selv ikke om far har fått dom på sin rett til samvær bli straffet om det hindres. Samværsretten kan nektes barn og far uten at det finnes noe vilje til å gjøre noe for å beskytte denne rettighet gitt barn og foreldre. Dette har ført til flere dommer mot Norge i Den europeiske menneskerettdomstol (EMK). Dette uten at norske myndigheter ser ut til å ville ta det alvorlig at Norge bryter med menneskerettigheter. Alvorlig at barn blir nektet denne beskyttelse da de er generelt forsvarsløse om denne urett blir gitt helt üten mulighet til å selv hevde sin rett. Det blir ikke tilkjennegitt noen vilje til å gjøre forandringer i loven eller praksis som vil gi beskyttelse for Norske barn mot denne mishandling og krenkelse av meneskerettigheter. Det å nekte et barn samvær og likeverdig kjennskap til begge sine foreldre blir sett på som svært alvorlig krenkelse av EMK. Norge blir også kritisert i flere rapporter fra FN for den manglende beskyttelse av de rettigheter gitt barn i FN Barnekonvensjon som den manglende beskyttelse av retten til samvær med begge sine foreldre. Da beskyttelsen av samværsrett til barn er generelt dårlig i Norge og helt fraværende når den ene forelderen fratar barnet denne rettighet. Noe som gir at de barna som har størst behov for beskyttelsen av samværsretten blir nektet dette. Det blir påpekt at Norge ikke kan velge hvilke menneskerettigheter de vil gi sine borgere og hvilke de ikke vil garantere eller beskytte om dette skulle være forklaring på den manglende beskyttelse til barn gitt av Norge? En annen side er at det hevdes fra flere foreldre organisasjoner og fra mannlige interesse grupper at den manglende beskyttelsen av samvær er kjønnsdiskriminerende da dette rammer hovedsakelig menn og barn. Dette da den gruppen som er samværsforeldre består av ca 92% menn. Marisha Pessl. Marisha Pessl (født 26. oktober 1977) er en amerikansk forfatter som er best kjent for sin debutroman Utvalgte emner i katastrofefysikk (2008). Lakselus. Lakselus er en art i gruppen hoppekreps. Den lever som marin parasitt på laksefisker. Den lever av slimet, huden og blodet til fisken. Hodebryststykket er bredt og skjoldformet, og brukes som sugekopp. Bakkroppen er smalere, og hos hunnen fylt med egg. Hunnens bakkropp har også to lange eggsekker. Lakselusa bruker føttene til å flytte seg rundt på verten eller svømme mellom verter. Livssyklusen består av ti stadier, med skallskifte imellom. I det frittsvømmende nauplius-stadiet har den en lengde på 0,54 til 0,85 mm. I copepodit-stadiet er den ca. 0,7 mm lang og angriper fisken. I chalimus-stadiet er den 1,2 til 2,8 mm lang. Den suger næring av fisken og vokser til 5 mm lengde for hannene og 10 mm for hunnene. Hver generasjon tar ca. 6 uker ved en temperatur på 10–12 °C Det har blitt forsket på arten i forbindelse med problemene den skaper i akvakulturen, men man vet lite om dens liv i naturen. Det har blitt vist at lakselus-infeksjoner i oppdrettsanlegg kan utløse epizootier hos ville fisk. Lakselus liker ikke ferskvann og holder seg under ferskvannslaget som vårflommen skaper i fjordene. Laksesmolt som svømmer i dette laget, er derfor beskyttet mot infeksjon. Til bekjempelse av lakselus i oppdrettsanlegg brukes kjemikalier i stor grad, f.eks. midler som skal hemme syntesen av kitin hos lusa og dermed stoppe skallskiftet. Medisinen blandes i fôret eller i vannet som fisken går i. Et petroleumsekstrakt av krysantemum er ett av de stoffene som brukes. Preventiv medisinering har blitt brukt, men dette fører til økt resistens hos lakselusa. I 2008 ble det funnet resistente lakselus i fire oppdrettsanlegg i Hordaland og Sogn og Fjordane. Biologiske metoder som innsetting av leppefisker som f.eks. berggylt anbefales i stedet. Lakselusas genom er også under kartlegging, da kunnskap om dette vil gjøre det lettere å utvikle nye medikamenter og vaksiner mot organismen. Europautvalget. Europautvalget (tidligere kalt EØS-utvalget) er Stortingets faste, rådgivende utvalg som behandler politiske og konstitusjonelle saker knyttet til EØS-avtalen, EØS-loven eller rettsaketr fra EU. Utvalget er rådgivende overfor Regjeringen. Når direktiver fra EU er EØS-relevante, skal de etter bestemmelsene i EØS-avtalen og EØS-loven implementeres i norsk rett gjennom lovendring. Europautvalget behandler da direktivet og det gjennomføres en lovprosess i Stortinget. Europautvalget består av medlemmene av Stortingets utenrikskomite, samt de representantene som til enhver tid er medlem av EØS-delegasjon. Lederen for Utenrikskomiteen leder møtene i Europautvalget. Ellers innkalles de ulike fagkomiteene til å delta i behandlingen når saken gjelder deres arbeidsområde. Tilsvarende deltar utenriksministeren alltid i møtet, og andre fagstatsråder ved behov. Europautvalget forbereder Norges strategi, stemmegivning og forslag i EØS-komiteen, men det er Regjeringen selv som avgjør hvilken posisjon og standpunkt den inntar når den møter i EØS-komiteen og EØS-rådet. Irlands kvinnelandslag i fotball. Irlands kvinnelandslag i fotball representerer Irland i internasjonale fotballkamper. Irland har vært med i internasjonal fotball i lang tid, men de har aldri kvalifisert seg til noen mesterskap. I kvalifiseringen til EM i 1991 var de nære, men et tomålstap i Nederland ødela for dem. Ellers besto kvalifiseringene for Irland i hovedsak av siste eller nest siste plasser. I kvalifiseringen til EM 1995 deltok ikke Irland, og i kvalifiseringen til EM i 1997 var Irland plassert i gruppe B, det vil si gruppen for de som ikke var kvalifisert til å spille om EM-plass. Irland ble i gruppe B til 2005, da de kvalifiserte seg til gruppe A. Ikke lenge etter ble gruppeinndelingen avskaffet. Kvalifiseringen til EM i 2009 ble en stor opptur for Irland. Fra å være det dårligste laget greide Irland å komme på tredje plass bak Sverige og Italia. Det holdt til omspillsplass om de siste plassene. Irland møtte Island, og greide en god uavgjort hjemme. Bortemøtet ble imidlertid noe dårligere, og Irland tapte 0-3. Irland fortsatte oppturen da de møtte Russland, Israel, Kasakhstan og Sveits. Sistnevnte ble den store overraskelsen i turneringen, og vant gruppen. Irland greide imidlertid å slå de to presumptivt dårligere lagene, Israel og Kasakhstan, og de oppnådde også en sterk uavgjort mot Russland. Dette holdt til en tredjeplass, seks poeng bak Russland på andre. Myllarheimen. Myllarheimen er et musikkhistorisk museum i Vinje kommune på husmannsplassen Kosi på garden Øygarden i Arabygdi der Myllarguten, spelemannen Torgeir Augundsson, bodde de siste årene av sitt liv fram til 1872, da han døde. I 1852 kjøpte Myllarguten Øygarden, etter å ha tjent godt på konserter i Christiania og Bergen. Men han var ingen god bonde eller økonom, og ti år seinere måtte han selge garden. Men en husmannsplass holdt han av til seg selv. Kunstneren Harald Kihle kom i 1949 med en oppmodning om å ta vare på minne etter Myllarguten. Rauland kommune kjøpte husmannsplassen og ved dugnad ble husene satt i stand og gjenstander som hadde tilhørt Myllarguten ble samlet inn. I 1969 ble det avduket et minnesmerke utført av Dyre Vaa. Bertel Aa. Bertel Eilert Elias Aa (født 7. februar 1919 i Hyen, død 21. november 2009 på Sandane i Gloppen kommune) er en tidligere båtbygger og forretningsmann. Han er den eldste av to brødre som etablerte båtbyggeriet Brødrene Aa i 1947. Hans ett år yngre bror er Olav Aa, som gikk bort i 2006. Selskapet ble en hjørnsestensbedrift i kommunen, og satte den lille bygda Hyen på kartet. Aa har mottatt Kongens fortjenstmedalje i gull. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune Olav Aa. Olav Matias Aa (født 4. november 1920 i Hyen i Gloppen kommune, død 22. desember 2006) er en tidligere båtbygger og forretningsmann. Han varr den yngste av to brødre som etablerte båtbyggeriet Brødrene Aa i 1947, hans ett år eldre bror er Bertel Aa. Selskapet ble en hjørnsestensbedrift i kommunen, og satte den lille bygda Hyen på kartet. Aa mottok Kongens fortjenstmedalje i gull. Se også. Liste over kjente personer fra Gloppen kommune É. É og é ("E" med akutt aksent er den 7. bokstaven i det islandske alfabetet, der den representerer lyden. Den er den 10. bokstaven i det ungarske alfabetet, der den representerer lyden. I tsjekkisk og slovakisk er den den 12. bokstaven og har verdien. På kasjubisk er den den 8. bokstaven og representerer lyden (med de dialektiske allofonene og. På andre språk der denne bokstaven brukes, f.eks. norsk, svensk, dansk og spansk, ansees bokstaven bare for å være en annen utgave av bokstaven e. På disse språkene brukes é primært for å markere en trykksterk i -e i slutten av et ord, som i idé og café. På fransk markerer é at e-en skal uttales og ikke eller. Der et ord slutter på lyden, skrives denne som -é, ettersom -e på slutten av et fransk ord vanligvis er stum. Siden franske ord alltid har trykk på siste stavelse vil ord som slutter på -é har trykk på denne bokstaven, men det er "ikke" aksenten som gjør bokstaven trykksterk. På fransk og spansk er aksenten valgfritt over majuskel e, slik at ordet école i begynnelsen av en setning vil skrives «Ecole». E 02 Feltbiskop. Feltbiskopen er leder for det kirkelige arbeidet innen Finlands forsvar. Embetet ble grunnlagt i 1941 av marskalk Carl Gustaf Emil Mannerheim. Feltbiskopen har brigadegenerals grad. Feltbiskopen er innen forsvaret leder for feltproster, militærpastorer og militærdiakoner. Tross navnet er feltbiskopen ikke biskop i egentlig mening. Feltbiskopen er ikke biskopsvigd og har heller ikke rett til å prestevie. Han er ikke heller leder for noe stift og bærer ikke den liturgiske skrud som innen Den evangelisk-lutherske kirken i Finland tilfaller en biskop. Til tross for dette er feltbiskopen fullverdig medlem i bispemøtet og kirkemøtet. For å bli feltbiskop kreves det at man har "teologie licentiat"-examen eller "teologie doktors"-examen. Ernst Schultz. Ernst Ludvig Emanuel Schultz (født 15. mai 1879 i Horsens, død 20. juni 1906) var en dansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 Paris. Schultz kom på tredje plass i friidrett på 400 meter under OL 1900 i Paris. William Holland vant foran Maxwell Long begge fra USA. I dansk mesterskap i friidrett 1899 tok Schultz gull på 150 meter. Han omkom i en drukningulykke i Roskildefjorden. Ɠ. og ("G" med krok) er en bokstav som brukes i noen afrikanske språk, bl.a. kpelle og fulfulde. I det internasjonale fonetiske alfabetet brukes minuskulen for å representere en stemt, velar implosiv. I Unicode kodes ɠ som U+0193 (Ɠ) og U+0260 (ɠ). G 01.2 Kishan Lal. Kishan Lal (født 2. februar 1917, død 23. juni 1980) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Lal ble olympisk mester i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tretten lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 19-1. I semifinalen slo de Nederland med 2-1 og i finalen Storbritannia med 4-0. Walter D'Souza. Walter Luis D'Sousa (født 16. desember 1920, død 23. august 1989) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. D'Souza ble olympisk mester i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tretten lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 19-1. I semifinalen slo de Nederland med 2-1 og i finalen Storbritannia med 4-0. Lawrie Fernandes. Lawrie Fernandes (født 1929, død 22. januar 1995) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Fernandes ble olympisk mester i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tretten lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 19-1. I semifinalen slo de Nederland med 2-1, og i finalen beseiret de Storbritannia med 4-0. Gerry Glacken. Gerry Glacken var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Glacken ble olympisk mester i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tretten lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 19-1. I semifinalen slo de Nederland med 2-1 og i finalen Storbritannia med 4-0. Leo Pinto. Leo Pinto (født 11. april 1914, død 10. august 2010) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Pinto ble olympisk mester i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tretten lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 19-1. I semifinalen slo de Nederland med 2-1 og i finalen Storbritannia med 4-0. Jaswant Singh Rajput. Jaswant Singh Rajput var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Rajput ble olympisk mester i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tretten lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 19-1. I semifinalen slo de Nederland med 2-1 og i finalen Storbritannia med 4-0. Reginald Rodrigues. Reginald Rodrigues var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Rodrigues ble olympisk mester i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tretten lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 19-1. I semifinalen slo de Nederland med 2-1 og i finalen Storbritannia med 4-0. John Cai Tiyuan. John Cai Tiyuan (født 1920 i Kina, død 24. november 1997 i Shantou) var katolsk biskop av Shantou i Guangdong i Kina. Han fikk siste del av sin presteutdannelse ved det regionale presteseminar for Sørkina i Aberdeen i Hongkong, og ble presteviet i 1949. Han ble i 1981 den første prest som etter kulturrevolusjonen ble valgt av den da gjenopplivede kinesiske patriotiske katolske forening og bispeviet uten pavelig mandat. I 1986 ble han valgt til en av to viseformenn for den myndighetsapproberte katolske bispekonferanse tilknyttet den kinesiske patriotiske katolske forening. Han ble etterhvert leder av konferansens liturgiske kommisjon, som ble svært viktig da den patriotiske forening på 1990-tallet vedtok å introdusere kinesisk i liturgien – inntil da hadde man holdt fast ved latinen. Biskop Cai feiret sin første messe på kinesisk i februar 1993. I juli året etter ble han valgt til president for den patriotiske forenings avdeling for provinsen Guangdong. Han ble i 1988 også medlem av Den nasjonale folkekongress, og ble gjenvalgt til det i 1993. Bispedømmet Shantou fikk til en viss grad del av velstandsøkningen som fulgte opprettelsen av Shantou som spesiell økonomisk sone, og biskopen fikk igangsatt viktig kirkebygging. Trilochan Singh. Trilochan Singh (født 12. februar 1923, død 24. april 2008) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Singh ble olympisk mester i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tretten lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 19-1. I semifinalen slo de Nederland med 2-1 og i finalen Storbritannia med 4-0. Maxie Vaz. Maxie Vaz (født 1923, død 21. juli 1991) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Vaz ble olympisk mester i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tretten lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 19-1. I semifinalen slo de Nederland med 2-1 og i finalen Storbritannia med 4-0. Elayne Angel. Elayne Angel er en profesjonell amerikansk piercer og tatovør. Hun var blant de første personene som jobbet innenfor kroppmodifikasjon, og har en av de lengste karrierene. Hun er mest kjent for sine «englevinge»tatoveringer, som hun registrerte hos United States Patent and Trademark Office. Hun er den første som har registrert patent i USA på en tatovering. Tidlig karriere. Angel ble interissert i piercing etter et tilfeldig møte med en kvinne som hadde en brystvortepiercing på sammenkomsten renaissance faire i 1981. Gjennom denne personen ble hun involvert med piercingstudioet Gauntlet. Der ble hun ansatt, og var da en av de første profesjonelle piercerne i amerika. Senere jobbet hun for Gauntlet sine piercingstudioer i Los Angeles, New York og San Francisco. Hun var den første til å motta masterprisen hos Gauntlet av Jim Ward. Senere har hun stått for å poppularisert piercinger som fourchette og lorum-piercing. Hun står også for mye av populariteten til tungepiercing. Senere karriere. I 1993 åpnet Angel sitt eget piercingstudio, Rings of Desire, i French Quarter av New Orleans. Rings of Desire var det første piercingstudioet i Louisiana. Etter orkanen Katrina valgte Angel å stenge studioet sitt og flytte det til Mérida (Yucatán) i Mexico. Haojiang. Haojiang (kinesisk: 濠江区; pinyin: "Háojiāng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Shantou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Distriktet ble dannet i mars 2003 ved sammenslåing av de tidligere distriktene Dahao (达濠) og Hepu (河浦). Det har et areal på 134,88 km² og teller 270 000 innbyggere (2003). Øya Dahao, som ligger i distriktet, er del av Shantous spesielle økonomiske sone. Haojiang har 20 havneanlegg. Eksterne lenker. Haojiang Santino Marella. Anthony Carelli (født 14 mars 1979) er en italiensk fribryter, mest kjent under aliaset Santino Marella. Han er for øyeblikket under kontrakt med World Wrestling Entertainment, og deres RAW-divisjon, hvor han har holdt tittelen WWE Intercontinental Champion to ganger. Santino Marellas kjennetegn er blant annet en sterk italiensk nasjonalfølelse og en kraftig italiensk aksent, hvor navn og fraser ofte blir blandet sammen eller uttalt feil (for eksempel, å si «Honky Donkey Man» i stedet for «Honky Tonk Man»). Fribryter-karriere. Carelli ble født i Calabria, Italia. Han drev med mixed martial arts i Japan i flere år, før han dro til USA i mai 2005 for å trene fribryting. Ohio Valley Wrestling. Han ble opplært i WWEs farmer-divisjon Ohio Valley Wrestling (OVW), hvor han etter hvert skulle bli del av en kontroversiell hendelse. Som en del av fribrytningens kayfabe skulle Carelli (den gang under aliaset Johnny Geo Basco) være redd The Boogeyman, men under et segment med The Boogeyman begynte isteden Carelli å smile og le. OVW-sjefen Jim Cornette slo til Carelli, noe som førte til at Cornette fikk sparken av sjefene i WWE. Den neste sjefen for OVW, Paul Heyman, hadde stor tro på Carelli, og endret gimmicken hans til en russisk kampsportutøver ved navn Boris Alexiev. Etter sin re-debut i april 2006 dominerte Alexiev sine kamper med harde slag og en submission-orientert brytestil. I januar 2007 vant han sitt første mesterskapsbelte; OVW Television Championship. Han mistet beltet til Mike Kruel to uker senere, før han vant det tilbake igjen i mars. WWE RAW. Carelli gjorde sin første opptreden for WWE RAW den 16 april 2007 under en episode sendt fra Milano, Italia. Den daværende WWE Intercontinental Champion, Umaga, gav en åpen utfordring til hvem som helst om en kamp for mesterskapsbeltet. Da ingen av fribryterne tok utfordringen, plukket WWE-sjef Vince McMahon ut en "tilfeldig publikummer" ved navn Santino Marella til å gå kampen med Umaga. Marelli gjorde sine saker bra, og McMahon avbrøt kampen for å endre reglene til No Holds Barred (oversatt: "alle grep er lovlige"). Marella sjokkerte alle ved å vinne tittelen etter å ha fått assistanse fra Bobby Lashley, og Santino fikk tilnavnet "The Milan Miracle"; mirakelet fra Milano. Santino Marella forsvarte også beltet i snaut tre måneder, før han til slutt tapte mot Umaga den 2.juli. Hans rolle tok da en ny vending, hvor han ble fremstilt som sjalu og eiesyk, og gav seg ut for å være kjæresten til WWE-Divaen Maria. Han begynte samtidig å gjøre narr av filmen The Condemned, produsert av WWE Films og med en av tidenes mest populære fribrytere "Stone Cold" Steve Austin i hovedrollen. Gjennom sine forsøk på å gjøre narr av Steve Austin ble Marella raskt et svært populært komedie-innslag på WWE RAW. Marellas neste prosjekt ble å forhindre Maria i å takke ja til et tilbud om å posere i "Playboy Magazine". Hans stadige forsøk på å sabotere førte til at Maria slo opp med ham, og poserte i Playboy. Etter WresteMania 24, hvor Maria hadde deltatt i en "Playboy BunnyMania Lumberjack"-kamp" og kysset Snoop Dogg, som var invitert til kampen som spesiell seremonimester, var det definitivt slutt mellom Maria og Santino Marella. Det skulle derimot ikke gå lenge før Santino utviklet varme følelser for en annen WWE Diva, nemlig "The Glamazon" Beth Phoenix. De delte et kyss på RAW-episoden den 21.juli 2008, og skulle raskt utvikle seg til å bli et radarpar under portmanteau-kallenavnet "Glamarella". På SummerSlam 2008 utfordret de WWE Intercontinental Champion Kofi Kingston og WWE Women's Champion Mickie James til en "intergender" tag team-kamp for begge titlene. Beth Phoenix beseiret Mickie James, og sikret dermed også Santino Marella sitt andre WWE Intercontinental Championship. I sin andre periode med mesterskapsbeltet gjorde Santino Marella det til sin store misjon å bli den største Intercontinental Champion gjennom alle tider, hovedsakelig ved å slå the Honky Tonk Mans 64 uker lange rekke som tittelholder fra juni 1987 til august 1988. Han holdt publikum oppdatert med sitt eget "Honk-A-Meter" hver uke for å vise hvor nær han var å bli den største noensinne, og på Cyber Sunday 2008 gjorde Honky Tonk Man et comeback i en tittelkamp, en kamp Honky Tonk Man dominerte frem til Beth Phoenix sørget for å få kampen stoppet gjennom diskvalifikasjon. Den 10.november tapte Marella en tittelkamp mot William Regal, og hans tid som mester kom dermed til en ende etter 12 uker. French Quarter. Hjørnet av Royal and St. Peter streetsFrench Quarter (også kjent som Vieux Carré) er det eldste og mest kjente nabolaget i New Orleans, Louisiana. Det ble grunnlagt av Jean-Baptiste Le Moyne i 1718. Nabolaget er omringet av mange eldre og historiske bygninger og landemerker. Samara Morgan. Samara Morgan er en figur som dukket opp først i den japanske filmen the Ring. Samara var en skrekkingytende unge som etter hvert blei adoptert og fikk fostermora til å begå selvmord. Hun blei da kasta i en brønn og stengt inne der. I filmen hjemsøker Samara personer som har sett filmen hun laga før hun blei innestengt. Eugénie Bernadotte. Charlotta Eugénie (Eugenia) Augusta Amalia Albertina Bernadotte, født på Stockholms slott den 24 april 1830, død 23. april 1889 i Stockholm, var prinsesse av Sverige og Norge. Hun var datter av Oscar I og Josefine av Leuchtenberg. Hun var oppkalt etter sin morfar Eugen av Leuchtenberg. Eugénie var ugift og sykelig i hele sitt voksne liv. Hun anså selv dette som et faktum som ga henne muligheten til å leve et selvstendig liv. Da Sveriges riksdag i 1858 besluttet at voksne, ugifte damer kunne søke om å bli myndige, var hun en av de første som søkte om dette. Fra begynnelsen av 1860-tallet bodde hun om sommeren i Villa Fridhem i Västerhejde på Gotland, som hun selv hadde latt oppføre. Hun var interessert i å male, lage skulpturer og skrive musikk. Hun komponerte, skrev dikt, modellerte og malte akvareller som skildret kongefamiliens liv i hverdag og fest. Hun startet også en syforening og var venn med forfatteren Lina Sandell. Sammen med broren, prins Gustav, som også ble kalt for "sångarprinsen", lagde hun melodier til sanger. I Sverige er hun kanskje mest husket for sitt sosiale engasjement. Hennes dårlige helse gjorde at hun engasjerte seg i sykepleie, og hun lot blant annet oppføre Eugeniahemmet i Sundbyberg, senere Solna, for uhelbredelig syke barn. Hun innrettet også barnehjem og sykehjem for slike barn i Visby. I Norge er hun spesielt kjent for å være formgiver til figuren «Kan du inte tala?». Sanger. Forøvrig: Et rikt utvalg av vokalmusik for flere stemmer, blant annet duetter, kvartetter og kor. Berit Hagen Agøy. Berit Hagen Agøy (født 30. september 1960) er en norsk lektor. Hun har siden 15. november 2009 vært generalsekretær for Mellomkirkelig råd i Den norske kirke. Agøy er utdannet med hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo. Agøys hovedoppgave (1987) hadde tittelen «Den tvetydige protesten. Norske misjonærer, kirker og apartheid i Sør-Afrika, 1948-ca.1970». Agøy er varamedlem til Agder og Telemark bispedømmeråd og styremedlem i Religionslærerforeningen i Norge, og jobber som studieleder ved Vidaregåande skole i Bø (Telemark). Hun ble medlem av Mellomkirkelig råd i 2006, og ble i 2008 valgt til leder etter å ha slått motkandidaten Kjetil Aano. Robert Stephenson. Robert Stephenson (1803–1859) var en engelsk jernbaneingeniør, sønn av George Stephenson. Tyve år gammel startet han verdens første lokomotivfabrikk sammen med sin far, Michael Longridge og Edward Pease firmaet "Robert Stephenson & Company" i Forth Street i Newcastle. Virksomheten startet med å levere lokomotivene til The Stockton & Darlington Railway, verdens første lokomotivdrevne offentlige jernbane. Det er denne fabrikken som konstruerer det berømte lokomotivet «The Rocket» som vinner det såkalte jernbaneslaget ved Rainhill i 1829, og får dermed også bygge lokomotivene for Manchester-Liverpool-jernbanen som åpnet i 1830. Fabrikken Forth Street fortsetter å bygge damplokomotiver helt til 1959, og i 1960 avsluttes virksomheten. Robert Stephenson var engasjert i mer enn lokomotivbygging. Han var involvert i en rekke jernbaneanlegg, og konstruerer en rekke berømte broer, så som Gauntless Bridge, Tyne Bridge, Tweed Bridge, Britannia Bridge over Menai stredet, Conwy Bridge, Arnside Viaduct, Sutton Bridge, Victoria Bridge over St Lawrence River ved Montreal i Canada og den beryktede Dee Bridge som kollapset i 1847, et knapt år etter at den ble bygget. Dee Bridge var utført i støpejern, og tålte ikke en tilleggsvekt av ballast rundt svillene som for å hindre tresviller å ta fyr ved gnister fra lokomotivene. Bare timer etter at ballasten var på plass, kom det ulykksalige lokaltoget som brøt gjennom broen, og medførte fem døde og ni sårede. Stephenson ble stilt for retten. Robert Stephenson kom også til å spille en stor rolle for norsk jernbanebygging. Han besøkte Norge i september 1846 med tanke på en lokomotivjernbane mellom Kristiania og Mjøsa, det som ble Norsk Hoved-Jernbane, åpnet i 1854. Banen ble bygget som et samvirke mellom engelsk og norsk kapital, men i hovedsak med engelsk kompetanse, med Stephenson som den førende, «en af Verdens første Civilingeniører» (Bergh s.39). Stephenson fikk en litt uheldig dobbeltrolle i byggingen av Hovedbanen, ved at han både var ledende ingeniør og dermed ansvarlig for den tekniske løsningen, og også skulle fungere som en oppmann mellom de engelske kapitalistene og den norske stat. Byggingen og idriftsettingen av banen foregikk ikke uten betydelig tautrekking mellom partene. Stephenson måtte besøke anlegget og banen ved flere anledninger (Rolt nevner 1851, 1852 og 1854, s.324). TIl tross for uenighetene, ble Stephenson dekorert med St.Olavs orden for sin innsats for å bygge Norges første lokomotivjernbane. Robert Stephensons siste reise gikk med yachten Titania til Kristiania 21. august 1859, for å feire den nye jernbanen og for å motta St.Olavs ordenen den 3. september. Under festligheten fikk han et akutt maveonde som gjorde at han knapt klarte å takke for ordenen, og trakk seg tilbake til Titania. To dager etter ble han gul i huden, og yachten satte straks kurs for England. Reisen tilbake tok syv døgn på grunn av storm. 12. oktober 1859 døde han 56 år gammel, og ble gravlagt i Westminster Abbey (Rolt s.332). Norge under verdensmesterskapet på ski, nordiske grener. Norge under verdensmesterskapet på ski, nordiske grener viser Norges medaljefangst under VM på ski. Norge er blitt beste nasjon hele 17 ganger. Norge deltok ikke i 1927, heller ikke i 1933. Selv om FIS regner OL-arrangementene som VM fra 1948 til 1980, er det kun de rene verdensmesterskapene som er med på denne oversikten. Francis Yi Xuanhua. Francis Yi Xuanhua (født 1900, død 1974) var katolsk biskop av Xiangyang i provinsen Hubei i Kina, fra 1951 til 1974. Han ble presteviet 14. februar 1921. Han ble senere en av de siste pavelig utnevnte biskoper i Kina før forfølgelsene gjorde det umulig. Han ble bispeviet 7. februar 1951 av biskop Joseph Li Daonan av Puqi. Joseph Li Daonan. Joseph Li Daonan (født 1902 i Ankiu i Kina, død tidlig i 1970-årene) var en katolsk biskop av Puqi i Hebei i Kina. Han ble den første kinesiske biskop som – etter betydelig press – ordinerte nye biskoper etter de kinesiske kinesiske myndigheters ønske men uten pavelig mandat. Han ble presteviet den 15. august 1936. Han ble utnevnt til biskop av pave Pius XII den 17. mai 1951 og bispeviet 24. juni 1951 for Puqi av msgr. Giuseppe Maurizio Rosà, biskop av Hankou i provinsen Hebei. Den 13. april 1958 var biskop Li Daonan hovedkonsekrator da prestene ble bispeviet i katedralen i Hankou, ikke langt fra Hankou. Han ble assistert i konsekrasjonen av erkebiskop Francis Wang Xueming av Suiyuan (Hohhot) i Indre Mongolia og av biskop Alois Li Boyu av Zhouzhi i Shaanxi. Med dette begynte en lang rekke bispevielser organisert av den kinesiske patriotiske katolske forening men ikke anerkjent av paven i Roma. På kirkens språk var slike ordinasjone «illegitime». I kirkeretten skjelnet man slik: Bispevielsene var illegitime, men dem som ble ordinert ble sakramentalt «gyldig» bispeviet – det vil si: De var biskoper. Spørsmålet var imidlertid om de, og de ordinertende biskoper, var ekskommuniserte. Det ble fra Roma sdvart om at dette ville etter kirkeloven bli konsekvensen, men det ble i ettertid ikke fastslått at de var ekskommunisert. Årsaken var at man fra Roma ikke hadde mulighet for blant annet å ta stilling til hvor presset de involverte var, og hva slags intensjoner i forhold til den kirkelige enhet de hadde. Da meldingen om bispevielsene nådde Roma, skrev pave Pius XII encyklikaen «Ad apostolorum principis» med kommunismen og kirken i Kina som sitt tema, og her avviste han bispevielsene og gjentok at det tilkom paven alene å foreta bispeutnevnelser. Det kinesiske regjering svarte med å beordre den kinesiske katolske kirke til ikke å holde kontakt med Roma. Det ble til og med lagt til et spørsmål i tjenesteeden som ble avlagt under bispevielser, som hadde til hensikt at kandidaten skulle avvise enhver styring fra paven. Biskoper, prester, søstre og legfolk som nektet å føye seg etter det nye regjeringsstyrte kirkesystemet ble sendt til fengsel og arbeidsleirer. Skillet mellom «patriotiske» og «Roma-lojale» katolikker vokste. Frem til 1962 hadde antallet «patriotisk» ordinerte biskoper kommet opp i 42, mens den som var utnevnt av Pavestolen og fremdeles bafant seg i Fastlandskina var sunket til rundt 20. Biskop Li døde under kulturrevolusjonen, tidlig i 1970-årene. Alois Li Boyu. Alois Li Boyu (født i 1908 i landsbyen Weiqi i fylket Hu i Shaanxi i Kina, død 1980) var en katolsk biskop av Zhouzhi i provinsen Shaanxi i Kina. Han kom fra en katolsk landsby som ble kristnet rundt år 1800. Weiqis landsbykirke ble bygd under Qing-dynastiet, men ble ødelagt av rødegardister under Kulturrevolusjonen. En ny kirke ble reist i nærheten senere. Li Boyu ble bispeviet i Fengxiang i august 1951 med biskop Anthony Zhou Weidao som hovedkonsekrator. Han ble en av de biskoper som i 1958 så seg nødsaget til å samarbeide med den kinesiske patriotiske katolske forening som arbeidet for å videreføre den katolske kirke i Kina på en måte som utelukket «innblanding» fra paven, og som var til nytte for det kinesiske kommunistpartis ledelse av landet. Han var medkonsekrator i Hankou da de første to biskoper ble ordinert uten pavelig mandat, og var senere hovedkonsekrator for fader Li Shengxue, som ble biskop den 26. mars 1959. H. Henriksen Mek. Verksted. H. Henriksen Mek. Verksted A/S, grunnlagt 1856 av smeden Henrik Henriksen, er en av Tønsbergs eldste eksisterende bedrifter og er fremdeles i familien Henriksens eie. Verkstedet var en viktig produsent av utstyr for hvalfangst, og produserer fortsatt marint utstyr. Henriksens sønn var med på å starte Kaldnes Mekaniske Verksted. Abraham Gottlob Werner. Abraham Gottlob Werner (* 25. september 1749 i Wehrau (nå Osiecznica) i Oberlausitz; † 30. juni 1817 i Dresden) var en tysk mineralog som regnes som grunnlegger av geognosien og neptunismen. Hans hovedhypotese, som siden har vist seg feilaktig, var at jordskorpen bare kunne dannes gjennom avsetning på havbunnen, ikke gjennom størkning av lavamasser fra jordens indre. Werner mente at et urhav hadde dekket hele jordoverflaten, og bare gradvis trukket seg tilbake til dagens utstrekning, og etterlatt alle de landformer vi ser på kontinentene. Han forstod ikke opprinnelsen til basalt, og avviste at jordas indre var flytende. Werner hadde tross sine motstandere enorm innflytelse, ikke minst på grunn av sine evner som foreleser. Werner kom fra en bergverksfamilie, faren Abraham David Werner var formann i ei lokal smeltehytte. Han var tidlig opptatt av systematisk mineralogi, og utga i 1774 verket "Von den äusserlichen Kennzeichen der Fossilien". Frunnet helseproblemer dro han på svært få studiereiser, og publiserte lite. Fra 1775 arbeidet Werner som inspektør, lærer og tilslutt professor i mineralogi ved bergakademiet i Freiberg. Blant hans mer kjente studenter var Alexander von Humboldt, Leopold von Buch og Robert Jameson, hvorav bare sistnevnte forble tro mot Werners teorier. Werner ble innvalgt i Kungliga Vetenskapsakademin i året 1810. Ann Ollestad. Ann Ollestad (født i Oslo 3. august 1952) er en norsk diplomat, og for tiden norsk ambassadør i India og Bhutan. Ann Ollestad ble utdannet cand.polit. i 1983, og har i en årrekke arbeidet ved Utenriksdepartementet i Oslo. Hun har også opphold i Paris, Bonn og Genève. I år 2000 ble hun ansatt som ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet. Denne stillingen hadde hun til 2007, da hun ble utpekt som norsk ambassadør til India. I løpet av året ble hennes området utvidet til å gjelde både India og Bhutan. I 2004 ble Ollestad utnevnt til storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden. Fylkesvei 335 (Rogaland). Fylkesvei 335 (Fv335) i Rogaland går mellom Sviland og Foss-Vatne i Sandnes kommune. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 335 Fylkesvei 338 (Rogaland). Fylkesvei 338 (Fv338) i Rogaland går mellom Stronda og Gramstad i Sandnes kommune. Veien er 1,6 km lang og heter Fjogstadveien. Eksterne lenker. 338 Keshav Dutt. Keshav Chandra Dutt (født 29. desember 1925) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Dutt ble olympisk mester i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tretten lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 19-1. I semifinalen slo de Nederland med 2-1 og i finalen Storbritannia med 4-0. Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors, vant han sin andre olympiske gullmedalje i landhockey. India vant semifinalen med 3-1 over Storbritannia og i finalen beseiret de Nederland med 6-1. Grahanandan Singh. Grahanandan Singh (født 18. februar 1926) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Singh ble olympisk mester i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tretten lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 19-1. I semifinalen slo de Nederland med 2-1 og i finalen Storbritannia med 4-0. Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors, vant han sin andre olympiske gullmedalje i landhockey. India vant semifinalen med 3-1 over Storbritannia og i finalen beseiret de Nederland med 6-1. Kunwar Singh. Kunwar Digvijay Singh også kjent som «K.D.Singh «Babu» (født 2. februar 1922 i Barabanki, død 27. mars 1978 i Lucknow) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Singh ble olympisk mester i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tretten lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 19-1. I semifinalen slo de Nederland med 2-1 og i finalen Storbritannia med 4-0. Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors, vant han sin andre olympiske gullmedalje i landhockey. India vant semifinalen med 3-1 over Storbritannia og i finalen beseiret de Nederland med 6-1. Singh var lagkaptein på laget. Fylkesvei 390 (Rogaland). Fylkesvei 390 (Fv390) i Rogaland går mellom Ullandhaug i Stavanger og Grannes i Sola. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 390 Akhtar Hussain. Akhtar Hussain (født 23. august 1926, død 9. november 1987) var en indisk og pakistansk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1956 i Melbourne. Hussain ble olympisk mester i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tretten lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 19-1. I semifinalen slo de Nederland med 2-1 og i finalen Storbritannia med 4-0. Åtte år senere, under OL 1956 i Melbourne, spilte han på Pakistans landhockeylag. Pakistan tapte finale til India med 0-1. Latif-ur-Rehman. Latif-ur-Rehman (født 1. januar 1929) var en indisk og pakistansk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1956 i Melbourne. Rehman ble olympisk mester i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tretten lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 19-1. I semifinalen slo de Nederland med 2-1 og i finalen Storbritannia med 4-0. Åtte år senere, under OL 1956 i Melbourne, spilte han på Pakistans landhockeylag. Pakistan tapte finale til India med 0-1. Fylkesvei 406 (Rogaland). Fylkesvei 406 (Fv406) i Rogaland går mellom Madla og Madla-Sandnes i Stavanger. Veien er 1,4 km lang og heter Madlasandnes. Eksterne lenker. 406 Fylkesvei 476 (Rogaland). Fylkesvei 476 (Fv476) i Rogaland går mellom Håland og Goa i Randaberg kommune. Veien er 683 meter lang. Eksterne lenker. 476 Fylkesvei 478 (Rogaland). Fylkesvei 478 (Fv478) i Rogaland går mellom Randaberg og Foren i Randaberg kommune. Veien er 1,8 km lang og heter Torvmyrveien. Eksterne lenker. 478 Fylkesvei 412 (Rogaland). Fylkesvei 412 (Fv412) i Rogaland går mellom Nedre Tasta og Dusavikveien i Stavanger. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 412 Hoppuka 2008/09. Hoppuka 2008/09 inngikk verdenscupen i skihopping og var den 57. hoppuka. Hoppuka startet i Oberstdorf den 29. desember 2008 og ble avsluttet den 6. januar 2009 i Bischofshofen. Wolfgang Loitzl vant hoppuka sammenlagt. Fylkesvei 414 (Rogaland). Fylkesvei 414 (Fv414) i Rogaland går mellom Stokkaveien og Randabergveien i Stavanger. Veien er 580 meter lang og heter Misjonsveien. Eksterne lenker. 414 Jørn Sørensen (politiker). Jørn Sørensen (født 26. juli 1942) (Radikale Venstre) er borgermester i Holbæk kommune (siden 1993). Han er den eneste radikale borgermester i Danmark. Han mistet ved kommunevalget 2005 en femtedel av sine personlige stemmer, bl.a. på grunn av en rekke uheldige uttalelser. Afula. Afula (hebraisk:; arabisk:, "al-ʻAfūlaḧ") er en by i Norddistriktet i Israel. Byen er kjent som «Dalens hovedstad», som største by i Jezreel-dalen. På slutten av 2007 hadde byen en befolkning på 39 200. Afulas sentrale busstasjon utgjør et senter i det nordlige Israel. Historie. Afuel ligger i Galilea-regionen, rundt halvveis mellom Jenin og Nasaret. Den ligger på samme sted som den bibelske byen Ofel, Gideons hjemby. I 1799, under Napoleon invasjon av Egypt, ble slaget ved Tabor-fjellet utkjempet i nærhet av landsbyen al-Fulah. I 1909 eller 1910 kjøpte Yehoshua Hankin sitt første store landkjøp i Jezreel-dalen, 10 km² (10 000 dunamer) av landet i Al-Fuleh (nå Afula). Dette området ble senere Merchavias og Tel Adashims hjem. Dette kjøpet markerte også starten på en rekke uenigheter mellom araberne og jødene mht. de tidligere bøndenes rettigheter, og angående de jødiske og arabiske vekternes arbeid i området- Historisk vanntårn fra 1920-årene i sentrum av Afula Det moderne Afula ble grunnlagt i 1925 av "American Zionist Commonwealth", etter at resten av dalen hadde blitt oppkjøpt fra Sursuk-familien fra Beirut. Den nærtliggende arabiske landsbyen Al-Fulah, som tidligere hadde blitt grunnlagt av Saladin, ble oppløst rundt århundreskiftet. Ettersom Afula lå i nærheten av Vestbredden, var byen et mål for terrorister i løpet av Oslo-fredsprosessen og den andre intifada. En bilbombe fra Hamas førte 6. april 1994 til at fem mennesker døde. Afula var også målet for et selvmordsangrep på en buss ved Afulas busstasjon 5. mai 2002, da en person døde og flere ble skadet. Den 19. mai 2003 ble Afulas "Amakim Mall" bombet. Tre personer ble drept, mens 70 ble skadet. Angrepet ble gjennomført av det palestinske Islamsk Jihad og Fatah-bevegelsens "al-Aqsa-martyrenes brigader". Minnesmerke for de som har dødd i terror-angrep i Afula. 17. juli 2006 skjøt Hizbollah Katyusha-raketter mot den israelske byen Afula. Afula ligger i Jezreel-dalen, 31 mil fra grensen mot Libanon, og 28 mil sørøst for Haifa. Bombingen var en del av rakettangrepene på Israel fra Libanon. Seks mennesker ble behandlet for sjokk som resultat av bombingen. Demografi. I følge Israels statistiske sentralbyrå (CBS) hadde byen ved utgangen av 2007 en befolkning på 39 300. I 2001 var 99,4 % av befolkningen jødisk/ikke-arabisk. Marie Wexelsen. Marie Wexelsen (født 20. september 1832 på Sukkestad i Østre Toten kommune, død 1911 i Trondheim) var en norsk forfatter og salmedikter. Hennes mest kjente salme er "Jeg er så glad hver julekveld" (Norsk Salmebok nr. 60), som stod i hennes første publikasjon, "Kjetil. En liten julegave for barn" som var på 16 sider og kom ut i 1859 og siden i flere opplag. Melodien er av organist Peder Knudsen fra samme år. Hennes fulle navn var Inger Marie Lyche Wexelsen, hun var den yngste av barna til gårdbruker Wexels Hansen Wexelsen og hans hustru Marie Lyche Wexels, som var fetter og kusine. Marie bodde hjemme hos sine foreldre så lenge de levde, siden bodde hun i Kristiania, i tolv år var hun lærerinne på Hamar, de siste årene av sitt liv bodde hun i Trondheim. I 1878 gikk hun på Askov folkehøyskole, og hun kjente seg sterkt knyttet til Danmark og impulsene fra Grundtvig. Husmannssønnen, læreren og dikteren Ole Vig var venn av Maries bror Fredrik Wexelsen. Ole Vig ble betatt av den vakre og oppvakte Marie. Omsider tok han mot til seg og skrev et brev til henne hvor han satte ord på sine innerste følelser for henne, og han avslutter brevet med å fri. Svaret ble negativt, for selv om hun følte et varmt vennskap til han, var det ikke nok for et evigvarende ekteskap. Avslaget gikk sterkt inn på Ole Vig, men gjennom sitt korte liv forble han trofast i sin kjærlighet til Marie. Vennskapet mellom dem holdt livet ut, og begge forble ugifte. Mye tyder på at hun innerst inne gjengjeldte hans kjærlighet, men selv om familien Wexelsen var tolerant i sine holdninger, var det kanskje for stort sprang å ta til ekte en husmannsgutt fra Stjørdalen. Ved Ole Vigs død skal Marie ha sagt: «Jeg er i grunnen Ole Vigs enke». I 2003 ble det reist et minnesmerke over Marie Wexelsen på Lena i Østre Toten kommune laget av billedhuggeren Angelina Engelsen. Henning G. Jensen. Henning G. Jensen den 9. maj 2010. Henning G. Jensen (født 18. mars 1950) er borgermester i Aalborg kommune, valgt for Socialdemokraterne. Henning G. Jensen er utdannet folkeskolelærer, og har vært medlem av Aalborg Byråd siden 1974, og formann for Frit Forum Aalborg i samme periode. Fra 1982 til 1997 var han rådmann for Social- og Sundhedsforvaltningen, inntil han i 1998 ble borgermester. Ved kommunevalget i 2005 fikk han 13.650 personlige stemmer, svarende til 14 prosent av alle avgitte stemmer i kommunen. N̈. og ("N" med tødler) er en bokstav som brukes på jakaltek (et mayaspråk), og gassisk, i begge tilfellene representerer bokstaven lyden /ŋ/. Ettersom bokstaven er relativt sjelden, kan den (foreløpig) ikke kodes i Unicode, man må istedet benytte seg av N/n med diakritiske prikker, kodet som U+0308. Dette gjør at bokstaven ikke alltid vil vises like pent i alle operativsystemer. Bokstaven opptrer også i navnet til det fiktive bandet Spıal Tap, i filmen "Hjelp vi er i popbransjen", som en parodi på tøddelbruken til band som Mötley Crüe og Motörhead. N 05 Kvamsfjellet. Kvamsfjellet er et hytte- og seterområde i Nord-Fron kommune inntil Rondane nasjonalpark. Det er tilkomst til området fra E6 fra Kvam i Gudbrandsdalen. «Peer Gynts setervei» (bomveg) går via Kvamsfjellet mellom Kvam og Vinstra. Kvamsfjellet har utsikt til Rondane nasjonalpark, og er utgangspunkt for turer i nasjonalparken både sommer og vinter. Turløypenettet er sammenknyttet med både Sel og Ringebu. Turløypen Troll-løypa som går fra Høvringen i nord til Lillehammer i sør, er lett tilgjengelig. Mellom Mysusæter og Kvamsfjellet er det en ca. 10 km lang etappe i lett terreng gjennom fjellbjørkeskog. Mens mellom Kvamsfjellet og turistforeningshytten Eldåbu er det en ca 15 km lang løype i variert åpent fjellterreng. Furusjøen som er den største av flere tjern (sjøer) ligger både i Nord-Fron og Sel. Fylkesvei 436 (Rogaland). Fylkesvei 436 (Fv436) i Rogaland går mellom Bangarvågen og Ulsnes på Hundvåg i Stavanger kommune. Veien er 730 meter lang. Eksterne lenker. 436 Melchior Falch. Melchior Michaelsen Falch (født 1720, død 14. september 1791) var en norsk jurist, forfatter, sorenskriver og kanselliråd fra Øvre Amla (Amble) ved Kaupanger i Sogndal kommune, Sogn og Fjordane. Sønn av Michael Melchiorsøn Falch og Mette Marie Heiberg. Tok juridisk embetseksamen i København i 1747. Bekostet byggingen av Seminarium Fredericianum i Bergen og som takk fikk han sorenskriverembete på Sunnmøre. Etter sin far arvet han «Heiberg-godset» i Øvre Amla. Eiendommen ble leid ut mellom 1754–1779, da han bodde i Borgund på Sunnmøre. Han var fra 19. mars 1753 gift med Anna Sophie Bitsch. 25. august 1756 giftet han seg igjen, da med Christi(a)ne Margrethe Hagerup (1732–1795). De fikk barna: Anna Sophie Falch (1759–1830), Michael Melchiorsen Falch (1762–), Hans Christian Falch (1764–), Melchior Falch (1768–1849) og Cathrine Marie Helene Harboe Falch (1770–1854). Tjente mye penger på sitt arbeid for fiskerienes utvikling. Han var en aktiv forfatter og fra 1769 medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. 2. november 1773 var han med å stifte en av landets første ideelle organisasjoner, et «landhusholdningsselskap» – "Syndmøre Practiske Landhuusholdnings-Selskab". Det ble dannet etter mønster av "Det Kongelige Danske Land-Huusholdnings ­Selskab" etablert 1769, og tilsvarende selskaper i andre europeiske land. Selskapet hadde som formål å arbeide for næringsutvikling, særlig innen jord­bruket. Det viktigste var å drive opplysning, som å dele ut nyttige småskrifter og premiere (2-4 riksdaler) bønder som satte i verk anbefalte tiltak for å bedre produksjonen. Falch drev selv et mønsterbruk i Borgund. Giovanni Gentile. Giovanni Gentile (født 30. mai 1875 i Trapani på Sicilia, død 15. april 1944 i Firenze) var en italiensk filosof og politiker. Han var utdanningsminister i den første regjeringen til Benito Mussolini, og gjennomførte en skolereform som ble kalt opp etter ham. Han studerte filosofi i Palermo, og etter det var han lærar. Og i 1917 begynte han å jobbe ved universitetet i Pisa. Gentile sluttet seg i 1922 til fascistene, og han trodde på fascismen helt til han ble drept i 1944. Mest sannsynlig ble han drept av en partisaner. De nøyaktige omstendighetene rundt drapet er fremdeles ikke klare. Leslie Claudius. Leslie Walter Claudius (født 25. mars 1927 i Bilaspur) var en indisk landhockeyspiller som deltok i flere olympiske leker, 1948 i London, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne og 1960 i Roma. Claudius ble olympisk mester i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tretten lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 19-1. I semifinalen slo de Nederland med 2-1 og i finalen Storbritannia med 4-0. Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors, vant han sin andre olympiske gullmedalje i landhockey. India vant semifinalen med 3-1 over Storbritannia og i finalen beseiret de Nederland med 6-1. Claudius vant sin tredje olympiske gullmedalje under sommer-OL 1956 i Melbourne. Etter å ha vunnet semifinalen med 1-0 over Tyskland vant India finalen over Pakistan med 1-0. Ranganathan Francis. Ranganathan Francis (født 15. mars 1920) var en indisk landhockeyspiller som deltok i flere olympiske leker, 1948 i London, 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Francis ble olympisk mester i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tretten lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 19-1. I semifinalen slo de Nederland med 2-1 og i finalen Storbritannia med 4-0. Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors, vant han sin andre olympiske gullmedalje i landhockey. India vant semifinalen med 3-1 over Storbritannia og i finalen beseiret de Nederland med 6-1. Francis vant sin tredje olympiske gullmedalje under sommer-OL 1956 i Melbourne. Etter å ha vunnet semifinalen med 1-0 over Tyskland vant India finalen over Pakistan med 1-0. Fylkesvei 477 (Rogaland). Fylkesvei 477 (Fv477) i Rogaland går mellom Randaberg og Sande i Randaberg kommune. Veien er 1,5 km lang. Eksterne lenker. 477 Jizera. Jizera (tysk: "Iser", polsk: "Izera") er en sideelv til Elben som fra grensen mellom Polen og Tsjekkia i nord flyter til Sentral-Böhmen. Utspringet til Store Jizera ("Velká Jizera") er i Jizerské hory og Lille Jizera springer ut i ("Malá Jizera") i Krkonoše. De flyter sammen til Jizera som deretter passerer gjennom Ještěd-Kozákov-fjellene og etter 164 km munner ut i Elben ved Lázně Toušeň. Etymologi. En hypotese er at Jizera i likhet med andre navn i Böhmen har keltisk opphav, siden keltere levde her i romertiden. Men slike navn finnes også utenfor kelternes områder, eksempelvis elvene Istra i Møre og Romsdal og Istra i Russland, så den vanligste hypotesen for tiden er at navnet har en videre indoeuropesk opprinnelse hvor "es" eller "is" kan bety «strømmende vann». Se flere elver med samme språkopprinnelse under Eisack. Balbir Singh. Balbir Singh Sr. (født 19. oktober 1924) var en indisk landhockeyspiller som deltok i flere olympiske leker, 1948 i London, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne. Singh ble olympisk mester i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tretten lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 19-1. I semifinalen slo de Nederland med 2-1 og i finalen Storbritannia med 4-0. Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors, vant han sin andre olympiske gullmedalje i landhockey. India vant semifinalen med 3-1 over Storbritannia og i finalen beseiret de Nederland med 6-1. Singh vant sin tredje olympiske gullmedalje under sommer-OL 1956 i Melbourne. Etter å ha vunnet semifinalen med 1-0 over Tyskland vant India finalen over Pakistan med 1-0. Randhir Singh Gentle. Randhir Singh Gentle (født 22. september 1922, død 25. september 1981) var en indisk landhockeyspiller som deltok i flere olympiske leker, 1948 i London, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne. Singh Gentle ble olympisk mester i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tretten lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 19-1. I semifinalen slo de Nederland med 2-1 og i finalen Storbritannia med 4-0. Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors, vant han sin andre olympiske gullmedalje i landhockey. India vant semifinalen med 3-1 over Storbritannia og i finalen beseiret de Nederland med 6-1. Singh Gentle vant sin tredje olympiske gullmedalje under sommer-OL 1956 i Melbourne. Etter å ha vunnet semifinalen med 1-0 over Tyskland vant India finalen over Pakistan med 1-0. The Bell Witch. "The Bell Witch" er den andre EP-en til Mercyful Fate. Albumet ble utgitt for å promotere gjenforeningen av bandet og det nye studioalbumet "In the Shadows". Albumet ble utgitt i 1994 og har to spor fra gjenforeningsalbumet i tillegg til 4 konsertspor. EP-en ble utgitt på nytt i 2004 på Metal Blade Records. Fra ingenting kommer ingenting. "Fra ingenting kommer ingenting" er et filosofisk sammendrag av en tese fremsatt av Parmenides, som oftest uttrykt på latin: "ex nihilo nihil fit". Det blir oftest brukt i fremstillingen av den gamle greske kosmologien, ikke bare slik den ble presentert hos Homer eller Hesiod, men også i praktisk talt alle filosofiske verdensbilder – det finnes intet tidsintervall der verden ikke eksisterer, ettersom ingenting kan skapes "ex nihilo". Det må her påpekes at de gamle grekerne også trodde at slik ingenting kunne komme fra ingenting, kunne heller ikke ting bli til intet; de ble bare omformet til noe annet. Vi kan spore denne idéen tilbake til Empedokles' læresetninger. I dag er nevnte læresetninger løst gruppert under prinsippene om at masse og energi er konstant. Det motsatte filosofiske standpunkt hva gjelder verdens tilblivelse kalles Creatio ex nihilo. Patrick Jansen. Patrick «Pat» Jansen (født 1923, død 23. november 2003) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Jansen ble olympisk mester i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tretten lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 19-1. I semifinalen slo de Nederland med 2-1 og i finalen Storbritannia med 4-0. Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà. Giuseppe Ferruccio Maurizio Rosà O.F.M. (født 19. november 1888 i Nago i Italia, død 8. august 1961) var en katolsk kinamisjonær og erkebiskop i Hankou i Hubei i Kina. Han ble presteviet for fransiskanerordenen den 13. august 1911. Den 26. juli 1946 ble han utnevnt av pave Pius XII til erkebiskop av Hankou, og ble bispeviet 22. september 1946. Han ble tvunget til å reise fra Kina tidlig under kommunistenes styre. Amir Kumar. Amir Kumar (født 10. august 1923, død 25. januar 1980) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1956 i Melbourne. Kumar ble olympisk mester i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tretten lag med i turneringen og India vant sine tre kamper i gruppespillet med sammenlagt 19-1. I semifinalen slo de Nederland med 2-1 og i finalen Storbritannia med 4-0. Åtte år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske gullmedalje i landhockey. India vant semifinalen med 1-0 over Tyskland og i finalen beseiret de Pakistan med 1-0. Time (album). "Time" er det fjerde studioalbumet til Mercyful Fate. Albumet ble utgitt 25. oktober 1994 av Metal Blade Records. Lisandro López. Lisandro López (født 2. mars 1983) er en argentinsk fotballspiller. Han vokste opp like ved Buenos Aires. Og nå spiller han til daglig i klubben Olympique Lyon som spiller i den høyeste divisjonen i Frankrike. Han spiller spiss. Han har et fryktet skuddbein og er hurtig. Klubbkarriere. Han ble oppdaget som 17-åring på en juniorturnering og skrev med en gang kontrakt med den argentinske klubben Racing Club. Han spilte på juniorlaget i to år før han i 2003 debuterte for A-laget i ligasammenheng. Allerede i 2004 utmerket han seg og ble toppscorer i Apertura-sluttspillet med 12 mål på 19 kamper. Ingen Racing Club-spiller hadde klart dette på 35 år. Senere scoret han seks mål i Clausula-sluttspillet. Racing Club ble ikke mestere, men Lopéz hadde utmerket seg og etter gode sesonger både i 2004 og i 2005 fikk han sin landslagsdebut. Han spilte bra, og etter to gode sesonger i den argentinske toppserien skrev han en fireårs kontrakt med den portugisiske toppklubben FC Porto, som betalte 2,35 millioner Euro for talentet. Landslaget. López debuterte for Argentinas A-landslag i mars 2005 mot Mexico. Kampen endte 1–1 og López spilte bra. Han har siden fått 6 landskamper, men ingen mål. Fylkesvei 492 (Rogaland). Fylkesvei 492 (Fv492) i Rogaland går mellom Tjelmen og Helle i Forsand kommune. Veien er 5,7 km lang. Eksterne lenker. 492 Norman Borrett. Norman Francis Borrett (født 1. oktober 1917 i London, død 10. desember 2004 i Colchester) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Borrett vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var lagkaptein på det britiske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0 og men tapte finalen til India med 0-4. Borrett spilte alle fem kampene i OL-turneringen. Ronald Davis. Ronald Davis (født 28. desember 1914, død 24. oktober 1989) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Davis vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0 og men tapte finalen til India med 0-4. Davis spilte en kamp i OL-turneringen. William Griffiths. William Salterlee Griffiths (født 26. juni 1922, død 27. oktober 2010) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Griffiths vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0 og men tapte finalen til India med 0-4. Griffiths spilte alle fem kampene i OL-turneringen. Frederick Lindsay. Frederick Robin Lindsay (født 11. januar 1914, død 6. april 2011) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Lindsay vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andreplass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0 og men tapte finalen til India med 0-4. Lindsay spilte alle fem kampene i OL-turneringen. John Peake. John Morris Peake (født 26. august 1924) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Peake vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0 og men tapte finalen til India med 0-4. Peake spilte alle fem kampene i OL-turneringen. Frank Reynolds. Frank Owen Reynolds (født 21. august 1917, død mars 2001) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Reynolds vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0 men tapte finalen til India med 0-4. Reynolds spilte alle fem kampene i OL-turneringen. Fylkesvei 535 (Rogaland). Fylkesvei 535 (Fv535) i Rogaland går mellom Kvalvåg og Idse i Strand kommune. Veien er 2,8 km lang. Eksterne lenker. 535 George Sime. George Brander Sime (født 28. februar 1915, død 9. september 1990) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Sime vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0 men tapte finalen til India med 0-4. Sime spilte alle fem kampene i OL-turneringen. Michael Walford. Michael Moore Walford (født 27. november 1915, død 16. januar 2002) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Walford vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0 men tapte finalen til India med 0-4. Walford spilte alle fem kampene i OL-turneringen. William White. William Neil White (født 2. mai 1920, død 19. februar 1990) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. White vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det britiske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen. I semifinalen slo de Pakistan med 2-0 men tapte finalen til India med 0-4. White spilte fire kamper i OL-turneringen. Paraná. Paraná ved byen Rosario i Argentina) Paraná er ei elv i den sørlig-sentrale delen av Sør-Amerika. Den renner gjennom Brasil, Paraguay og Argentina. Under navnet Paraná er den 2 570 kilometer lang, og medregnet tilløpselva Paranaíba er lengden 3 998 kilometer, som gjør den til verdens 14. lengste elv. Nedbørfeltet er på 2 582 672 km², og middelvannføringen ved utløpet er på 16 800 m³/s. I Sør-Amerika er bare Amazonas større og lengre enn Paraná. Navnet kommer fra tupí-språket og betyr «som havet» (det vil si: «stor som havet). Paraná dannes ved samløpet mellom elvene Paranaiba og Grande, på grensa mellom delstatene São Paulo, Minas Gerais og Mato Grosso do Sul i Brasil. Fra samløpet renner elva stort sett i sørvestlig retning over de neste 620 km, ned til byen Saltos del Guaira i Paraguay. Her lå en gang de enorme Sete Quedas-fallene, hvor Paraná falt over en rekke på syv kaskader. Fallene ble sagt å være like imponerende som de verdensberømte Iguassú-fossene noe lenger sør. Sete Quedas ble imidlertid neddemt av reservoaret bak Itaipu-demningen, som ble satt i drift i 1984, og som da var verdens største vannkraftverk. a>, hvor grensene til Argentina, Paraguay og Brasil møtes. Våtmarker ved Paraná, Rosario i bakgrunnen. Fra Saltos del Guaira renner Parana i mot sør, og danner grensa mellom Paraguay og Brasil over de neste 190 kilometrene, ned til samløpet med elva Iguassú, som danner Iguassú-fossene ligger like før den renner ut i Paraná. Itaipu-demningen ligger like oppstrøms fra dette samløpet. Etter samløpet med Iguassu danner Paraná grensa mellom Paraguay og Argentina. Elva fortsetter sørover over ytterligere 450 km, før den gradvis snur mor vest. Den renner vestover rundt 800 km, til den løper sammen med elva Paraguay, den største sideelva langs hele Paraná. Før samløpet med Paraguay renner elva gjennom ytterligere et stort vannkraftverk, Yaciretá-demningen, et fellesprosjekt mellom Paraguay og Argentina. Det kollossale reservoaret som demningen dannet har skapt mange problemer for folk langs elva, spesielt for handelsmenn og innbyggere i de lavereliggende delene av byen Encarnación i Paraguay, som for en stor del ble oversvømt. Fra samløpet med Paraguay snur Paraná mot sør, og renner inn i Argentina. Den rennner sørover rundt 800 km, før den ved byen Rosario sakte snur mot øst over de siste 500 km, før den sammen med elva Uruguay munner ut i Río de la Plata og dermed Atlanterhavet. Nedenfor byen Diamante i Entre Ríos-provinsen deler elva seg i mange forgreininger og danner Paraná-deltaet, ei lang elveslette som er optil 60 km bred. Sideelever. De største tilløps- og sideelvene er Iguaçu, Paranapanema, Tietê, Paranaíba og Grande Skredkatastrofen i Wellington. Katastrofeområdet med deformerte togvogner og brukne trær fotografert etter raset Skredkatastrofen i Wellington var det verste snøskredet, målt i antall omkomne, i USAs historie. I ni døgn i slutten av februar 1910 ble den lille byen Wellington utsatt for en fryktelig snøstorm. Wellington var et av Great Northern Railways stoppesteder høyt oppe i Kaskadefjellene, på vestsiden av den første Cascade-tunnelen under "Stevens Pass". Opptil 30 cm snø falt hver time, og det verste døgnet falt det 3,35 meter snø. To tog – ett passasjertog og ett posttog i rute fra Spokane til Seattle – ble stående værfaste i et depot i Wellington. Snøploger både fra Wellington og andre steder ble sendt for å hjelpe, men de kunne ikke trenge gjennom snømassene og gjentatte skred langs sporet mellom Scenic og Leavenworth. 28. februar gikk snøværet over til regn og mild vind. Like etter klokken 1 natt til 1. mars løsnet de våte snømassene i fjellsiden opp mot Windy Mountain under et kraftig tordenvær. Et 3 meter høyt, 800 meter langt og 400 meter bredt snøflak beveget seg mot byen, og fordi en stor skogbrann nylig hadde rensket bort vegetasjonen i fjellsiden var det lite som kunne bremse skredet. Raset passerte såvidt "Bailets Hotel" (som også huset byens dagligvarebutikk og postkontor), men traff jernbanedepotet. Mesteparten av passasjerene og mannskapet sov ombord i toget. Sammenstøtet kastet togene 50 meter nedover og inn i Tye River-dalen. 96 personer ble drept, hvorav 35 var passasjerer, 58 var Great Northern-ansatte på toget og tre ansatte på depotet. 23 passasjerer overlevde. De ble trukket ut fra vrakrestene av ansatte som umiddelbart løp fra hotellet og andre bygninger hvor de bodde. Arbeidet måtte snart innstilles, og ikke før 21 uker senere – i slutten av juli – var det mulig å hente ut den siste av de omkomne. Wellington ble diskret omdøpt til "Tye" i oktober 1910 på grunn av ubehagelige assosiasjoner knyttet til det gamle navnet. I samme måned begynte Great Northern Railroad byggingen av betongoverbygg for å beskytte de nærliggende sporene. Depotet i Wellington ble stengt da den andre Cascade-tunnelen ble tatt i bruk i 1929. Byen ble forlatt og til slutt brent. De gamle sporene og overbyggene er imidlertid fortsatt intakte, og er fredet som en del av parken "Iron Goat Trail" som er kan nås fra US Highway 2 ved "Stevens Pass". Meldric Daluz. Meldric St. Clair Daluz (født 1. februar 1921, død 2. august 2011 i London) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Daluz ble olympisk mester i landhockey under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tolv lag med i turneringen og India vant kvartfinalen over Østerrike med 4-0 og i semifinalen slo de Storbritannia med 3-1 og i finalen Nederland med 6-1. Daluz spilte en kamp i OL-turneringen. Fylkesvei 518 (Rogaland). Fylkesvei 518 (Fv518) i Rogaland går mellom Alsvika og Voster i Strand kommune. Veien er 2,8 km lang. Eksterne lenker. 518 Chinadorai Deshmutu. Chinadorai Deshmutu (født 26. oktober 1932) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Deshmutu ble olympisk mester i landhockey under OL 1952 i Helsingfors. Han var målvakt på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tolv lag med i turneringen og India vant kvartfinalen over Østerrike med 4-0 og i semifinalen slo de Storbritannia med 3-1 og i finalen Nederland med 6-1. Deshmutu spilte en kamp som målvakt i OL-turneringen. Muniswamy Rajgopal. Muniswamy Rajgopal (født 24. mars 1926, død 3. mars 2004 i Bangalore) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Rajgopal ble olympisk mester i landhockey under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tolv lag med i turneringen og India vant kvartfinalen over Østerrike med 4-0 og i semifinalen slo de Storbritannia med 3-1 og i finalen Nederland med 6-1. Fylkesvei 512 (Rogaland). Fylkesvei 512 (Fv512) i Rogaland går mellom Geitaskjær og Fiskå i Strand kommune. Veien er 3,4 km lang. Eksterne lenker. 512 Raghbir Lal. Raghbir Lal (født 15. november 1929) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Lal ble olympisk mester i landhockey under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tolv lag med i turneringen og India vant kvartfinalen over Østerrike med 4-0 og i semifinalen slo de Storbritannia med 3-1 og i finalen Nederland med 6-1. Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske gullmedalje i landhockey. India vant semifinalen med 1-0 over Tyskland og i finalen beseiret de Pakistan med 1-0. Govind Perumal. Govind Perumal (født 25. september 1925, død 17. september 2002 i Nala Sopara) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors og 1956 i Melbourne. Perumal ble olympisk mester i landhockey under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tolv lag med i turneringen og India vant kvartfinalen over Østerrike med 4-0 og i semifinalen slo de Storbritannia med 3-1 og i finalen Nederland med 6-1. Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske gullmedalje i landhockey. India vant semifinalen med 1-0 over Tyskland og i finalen beseiret de Pakistan med 1-0. Fylkesvei 533 (Rogaland). Fylkesvei 533 (Fv533) i Rogaland går mellom Tjøstheim og Nes i Strand kommune. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 533 Dharam Singh (1919–2001). Dharam Singh Gill (født 19. januar 1919 i Gandiwind, død 5. desember 2001 i Chandigarh) var en indisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Singh ble olympisk mester i landhockey under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tolv lag med i turneringen og India vant kvartfinalen over Østerrike med 4-0 og i semifinalen slo de Storbritannia med 3-1 og i finalen Nederland med 6-1. Robert Erlacher. Robert Erlacher (født 16. september 1963) er en tidligere italiensk alpionist. Han oppnådde sine sterkeste resultater i storslalåm, der han 8. desember 1984 vant sitt eneste renn i verdenscupen (i Puy-Saint-Vincent). I samme disiplin ble han også italiensk mester i 1985, og tok ytterligere seks pallplasseringer i storslalåm i verdenscupen, i tillegg til to i Super-G. Under OL 1984 i Sarajevo kom Erlacher på tolvte plass i storslalåm. Han deltok to ganger i verdensmesterskap. Under VM 1985 i Bormio ble han nummer seks i storslalåm og nummer 10 i kombinasjonsøvelsen. Ytterligere en sjetteplass, denne gang i Super-G, samt en ellevteplass i storslalåm ble det under VM 1987 i Crans-Montana. Den unevnelige. Den unevnelige er en roman av Samuel Beckett. Den ble utgitt i 1953 og er tredje bind i Becketts romantrilogi som starter med "Molloy" etterfulgt av "Malone dør". Den siste romanen ble først utgitt på fransk med tittelen "L'Innommable" og ble senere oversatt til engelsk av forfatteren selv. "Den unevnelige" består i sin helhet av en oppstykket monolog i første person entall fortalt av en navnløs og ubevegelig hovedperson. Romanen har ikke handling eller miljø, og det er uklart om de andre karakterene kun er fasetter av hovedpersonen selv. Hovedpersonen hevder å være opphavsmann til hovedpersonene i de to foregående romanene i trilogien. Malone dør. "Malone dør" er en roman av Samuel Beckett. Den ble utgitt første gang 1951, på fransk, med tittelen "Malone Meurt". Romanen ble senere oversatt til engelsk av forfatteren selv. Boken er andre bind i Becketts romantrilogi, som starter med "Molloy" og slutter med "Den unevnelige". Fylkesvei 552 (Rogaland). Fylkesvei 552 (Fv552) i Rogaland går mellom Idrettsplassen og Neset på Kvitsøy. Veien er 1,0 km lang. Eksterne lenker. 552 Molloy. "Molloy" er en roman av Samuel Beckett. Boken er første bind i Becketts romantrilogi, som også består av "Malone dør" og "Den unevnelige". Udham Singh. Udham Singh (født 4. august 1928 i Sansarpur en liten landsby i nærheten av Jallandhar Cantonment i Punjab, død 23. mars 2000 i Sansarpur) var en indisk landhockeyspiller som deltok i flere olympiske leker, 1952 i Helsingfors, 1956 i Melbourne, 1960 i Roma og 1964 i Tokyo. Singh gikk under kallenavnet Udhi, veide 58 kg og var 168 cm høy. Han spilte Half Back for landslaget. Han studerte ved Victor High School og DAV College, Jallandhar. Han spilte for Punjab Police fra 1947 til 1965. Singh ble olympisk mester i landhockey under OL 1952 i Helsingfors. Han var med på det indiske laget som vant landhockeyturneringen. Det var tolv lag med i turneringen og India vant kvartfinalen mot Østerrike med 4-0 og i semifinalen slo de Storbritannia med 3-1 og i finalen Nederland med 6-1. Fire år senere, under OL 1956 i Melbourne, vant han sin andre olympiske gullmedalje i landhockey. India vant semifinalen med 1-0 over Tyskland og i finalen beseiret de Pakistan med 1-0. Singh vant sin tredje olympiske gullmedalje under sommer-OL 1964 i Tokyo. Etter å ha vunnet semifinalen med 3-1 over Australia vant India finalen over Pakistan med 1-0. Almandin. Almandin, feilaktig kjent som almanditt, er et mineral i granatgruppen, som er rikt på aluminium og jern. Fargespekteret i almandin går fra dypt rød til lilla, men almandin er som regel rødt. Navnet "almandin" er en forvrenging av det greske "albandicus" som var tatt i bruk av Plinius den eldre om en viss type rødlig granat fra Alabanda i Lilleasia. Sett i sterkt lys gjennom et spektroskop, viser almandin tre karakteristiske absobsjonsstriper. Almandin befinner seg i den ene enden av en serie av faste løsninger, hvor pyrop utgjør den motsatte enden. Fylkesvei 553 (Rogaland). Fylkesvei 553 (Fv553) i Rogaland går mellom Meling og Håland på Kvitsøy. Veien er 400 meter lang. Eksterne lenker. 553 Giulio Caccini. Caccini, "Le Nuove musiche", 1601, tittelside Giulio Caccini (født 1545/51? i Roma, gravlagt 10. desember 1618 i Firenze) var en italiensk komponist som levde i overgangen mellom senrenessansen og tidligbarokken. Han var en av grunnleggerne av operagenren, og en av de mest innflytelsesrike skaperne av den nye barokkstilen. Biografi. Man vet lite om Caccinis tidlige liv, men han var født i Roma som sønn av tømmermannen Michelangelo Caccini og var en eldre bror av den ikke mindre betydningsfulle florentinske billedhuggeren Giovanni Battista Caccini. Giulios datter Francesca Caccini var en av de mest innflytelsesrike kvinnelige komponister i europeisk musikkhistorie mellom Hildegard von Bingen og 1800-tallets kvinnelige komponister. Giulio Caccini var elev av Scipione delle Palle som ga ham undervisning i luttspill og sang, og han studerte også harpe og fiolin. Cosimo de' Medici var så imponert over Caccinis talent at han i 1564 fikk engasjement som sanger og instrumentalist ved Medici'enes hoff i Firenze, et av de viktigste kultursentra i Europa på den tiden. Monodi og generalbass. Caccini levde i "monodiens" og "generalbassmusikkens" tid. Denne nye måten å akkompagnere ved hjelp av et klaviatur- eller luttinstrument gav sangen et fast støttepunkt og gjorde at ordene og deres mening ble forståelige. Den nye musikken ble særlig pleiet og videreutviklet i hjemmet til adelsmannen Giovanni de' Bardi, og i denne såkalte "bardiske krets" hørte Giulio Caccini til. Han komponerte flere verk med akkompagnement av ett instrument, stort sett en "teorbe". I Caccinis hovedverk "Le nuove Musiche" (1601) er flere av hans arier og madrigaler for en sangstemme og generalbass bevart for ettertiden. Caccini og opera. Caccinis navn er framfor alt knyttet til operaens tilblivelse. Han var som en verdsatt utøvende musiker med i Camerata Florentina fra begynnelsen av. Caccini samarbeidet med Jacopo Peri på operaen "Euridice" ved å komponere en del av sangene. I år 1600 skrev Caccini sin egen "Euridice", men manuskriptet er tapt. Heller ikke musikken til hans opera "Dafne" er bevart. Med tanke på utviklingen av operaen på Caccinis tid og på hans ideer om sangkunsten, regnes han som en av de første som praktiserte ariosostilen og som en av de som skapte forutsetningen for bel cantostilen. Ærlige blå øyne. "Ærlige blå øyne" (originaltittel: "Ärliga blå ögon") er en svensk krimserie på 6 episoder som gikk på SVT i 1977. Hovedrollen spilles av Anna Godenius, mens andre sentrale roller spilles av Stig Ossian Ericsson, Isa Quensel, Jan Jönsson og Lars Hansson. Regi og manus er ved Leif Krantz. Serien hadde premiere på svensk TV 1 på påskeaften den 9 april 1977, og gikk som Detektime på NRK høsten 1978. Handling. Serien handler om en 25-årig kvinnelig svindler som har spesialisert seg på å lure millioner fra bedrestilte menn i samfunnet som selv har blitt rike ved hjelp av tvilsomme metoder. Dette klarer hun ved hjelp av sine «ærlige blå øyne», forkledninger og kalde beregninger. Hun har sitt tillholdsted i Uppsala der hun gjemmer pengene i en gammel kakkelovn. Hun jages etterhvert av dem hun har lurt og snart er også politiet på sporet. Den kan beskrives som en krim-serie med en feministisk vri. DVD. Serien utgis på region 2 i april 2009. Rogaland radio. Rogaland radios bygg ved Sola flyplass, samlokalisert med Hovedredningssentralen for Sør-Norge Rogaland radio "(kallesignal LGQ (tidl. LGB))" er en kystradiostasjon som ligger på Sola og med anlegg på mellombølge og VHF. Stasjonens kortbølgeavdeling ble lagt ned fra 1. januar 2004. Radiobestyrer er Gorm Kluge. Dekningsområde og basestasjoner. Rogaland radio dekker sitt ansvarsområdet ved hjelp av 22 VHF-basestasjoner fra Lindesnes i sør til Lindås ved Bergen i nord, samt områdene rundt oljefeltene Valhall, Ekofisk, Draupner og Sleipner-A i Nordsjøen. De tre mellombølgeanleggene ligger i Bergen, Vigreskogen i Rogaland og i Farsund og dekker stasjonen Nordsjøen fra den Engelske kanal til Stad, fiskefeltene i Nordsjøen, Færøyene, Skottland og enkelte områder vest av Irland. Rogaland radio ble i september 2003 samlokalisert med Hovedredningssentralen for Sør-Norge i nybygg like ved Stavanger Lufthavn, Sola. Fra 18. mars 2004 ble Bergen radio nedlagt og anleggene deretter fjernstyrt fra Rogaland radio. Nedlegging av mellombølge telegrafi. "since 1919 lgq has made a continous watch on 500 khz for distress urgency and safety traffic. this period is now over. sri om/yl tks for mni qso and we hope the gmdss will take care of security as good as the morse signals have done. we gerally regret that this period has come to an end. sri and best 73 tk sk " Kortbølgeavdelingen. Rogaland radio (LGU, LGB, LGJ, LGG) sin kortbølgeavdeling ble åpnet for trafikk i 1960 og ble nedlagt fra 1. januar 2004. Mottakerstasjonen lå i mesteparten av tiden på Skjæveland sør for Sandnes, mens senderstasjonen ble satt opp i Vigreskogen, 18 km lenger sør. Bakgrunnen for at stasjonen ble etablert var at man ikke kunne finne egnet sted for et kortbølgeanlegg i Bergen for Bergen radio. Derfor var det naturlig å se mot Jæren med en kyststripe uten naturlige hindere for radiotrafikk. Rogaland radio overtok da den ble etablert alle kortbølgetjenestene fra Bergen radio og en del tjenester fra Stavanger radio. Stasjonen var siden den ble etablert og frem til midten av 1980-tallet en av verdens travleste kystradiostasjoner. I 1967 formidlet stasjonen 599 244 radiotelegram, i 1981 ble det ekspedert 218 459 radiotelefonsamtaler på kortbølge, og i 1984 184 848 på radioteleksmeldinger. Årlig ble det ekspedert opptil 150 000 XLH-telegrammer. Stasjonen hadde på det meste nærmere 200 ansatte. Fra midten av 1980-tallet begynte trafikken å avta, særlig på grunn av innføringen av andre kommunikasjonsmidler, så som satellittstasjoner og mobiltelefon. Nedlegging av kortbølge telegrafi. "cq cq cq de lgw lgb lgj = lgx/17074 is not working = rogaland radio closing down the morse radiotelegraphy service from 1st december 2000 = qru = qsx 4185.0 8368.5 12552.5 16736.5 + " "cq cq cq de lgw lgb lgj = qsx 4185 8368,5 12552,5 16736,5 kHz = rogaland radio will close down morse telegraphy from 1st december year 2000 at 0001 utc = brief history: the first coast radio station in norway (soervaagen) was opened in 1908 with long wave telegraphy. in 1912 bergen radio was opened but provided only mf telegraphy until 1927 when hf telegraphy was taken in use. rogaland radio was opened in 1960 and took over the hf service from bergen radio and has provided both mf and hf morse telegraphy until this date. on 1st december 2000 at 0001 utc the last morse signals will fade out at rogaland radio. we thank all our customers and listeners for wonderful service and cooperation throughout all these years. we will still be offering commercial service in the vhf mf and hf telephony bands. best regards = manager and staff rogaland radio, pobox 3070, 4392 sandnes norway = qru + " "the time has come to take a last farewell with all here at lgb. with a little bit of nostalgia we "bury" our morse keys and may they r.i.p. = nw qru tu bi bi de lgb cl cl cl + + sk sk... -. -" Fylkesvei 554 (Rogaland). Fylkesvei 554 (Fv554) i Rogaland går mellom Kvitsøy skole og Nordbø på Kvitsøy. Veien er 417 meter lang. Eksterne lenker. 554 Nancy Langat. Nancy Lagat (født 22. august 1981 i Eldoret) er en Kenyansk friidrettsutøver som konkurrerer i mellomdistanse. Lagat deltok i Junior-VM i 1998 der hun tok sølv på 800 meter. To år etter vant hun Junior-VM gull på samme distanse. Hennes første internasjonale mesterskap som senior ble OL 2004 der hun ikke tok seg finalen på 1500 meter. Samme ting skjedde under VM 2005 i Helsingfors. Lagat deltok i OL 2008 i Beijing der hun vant Kenyas andre friidrettsgull noensinne på 1500 meter. Norgesrekordhistorikk på 800 m fri. Oversikt over utviklingen av norgesrekorder på 800 m fri svømming for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter). Duffelcoat. Duffelcoat, på norsk også skrevet dyffelcoat og vanligvis uttalt "døffelkåut" som på engelsk, er en varm, kort frakk eller sid ytterjakke som er laget av dyffel eller liknende varme ullmaterialer og som lukkes med pinner laget av horn, bein, tre eller plast og med stropper eller hemper. Frakkene er vanligvis utstyrt med hetter. Duffelcoater kan bæres som ytterplagg av både menn og kvinner. Plagget regnes som typisk britisk og stammer opprinnelig fra 1890 da en engelsk klesfabrikant begynte å markedsføre vintertøy laget av dyffel fra Belgia. Duffelcoater ble særlig populære som yttertøy for britiske marinesoldater under første verdenskrig. Hetta ble laget stor og vid nok til å kunne trekkes over ei matroslue, og pinnene som lukker plagget, ble valgt slik at en kan håndtere dem også med varme votter på. Duffelcoater har siden 1960-tallet også vært veldig populære i Frankrike. Dyffel er et glatt eller diagonalvevd ullstoff med halvlang lo. Ordet stammer fra Duffel i Belgia. Hviledagen. Hviledagen er den dag i uken som man hviler på og som ikke skal benyttes til arbeid. Den har sitt utspring i skapelses beretningen omtalt i. "3 Gud velsignet den sjuende dagen og lyste den hellig. For den dagen hvilte Gud etter det verk han hadde gjort da han skapte." I henhold til tredje bud trenger mennesket en hvile hver syvende dag. Denne dagen faller på ulike tidspunkt innenfor de tre religioner som anerkjenner moseloven. Ukens syvende dag er blitt helliggjort av Gud i henhold til dette budet. Den er til minne om at Gud selv hvilte på skapelsesprosessens syvende dag. I kristendommen betraktes ukens første dag, søndag, som hviledag ettersom man da feirer Jesu oppstandelse, hver søndag er en påskedag. I jødedommen og for syvendedagsadventister er hviledagen ukens syvende dag, lørdagen. Den kalles for sabbat, og er for deler av jødedommen meget viktig. På sabbaten får man, i henhold til de ortodokse jødene, ikke arbeide, ikke reise over lengre strekninger, ikke lage mat, og en god del andre forbud. Sabbatsmåltidet er ukens gjenkommende festmåltid. I islam feires hviledagen på fredagen. Er søndag ukens første eller syvende dag? Den syvende dagen i uken er lørdag. I vår moderne almanakk har det så seint som på slutten av 1900-tallet blitt slik at søndagen regnes som den syvende, og ikke som den første dagen i uken. Ettersom søndagen tidligere og hos visse religiøse grupper fortsatt regnes som den første dagen kan det føre til en del misforståelser. NM i innebandy 2007/08. NM i innebandy 2007/2008, ble vunnet av Sarpsborg over regjerende NM-mestere Fjerdingby. Under NM var det 7.876 tilskuere, 1.991 flere tilskuere enn fjorårets NM. NMs toppscorer ble Tomas Stræte med 38 poeng totalt for Slevik. Slevik fikk også flest utvisninger med 54 minutter totalt. Gjennom hele NM var det 436 minutter utvisninger. Innebandy Innebandy Henri Fayol. Henri Fayol (født 29. juli 1841 i Istanbul, død 19. november 1925 i Paris) var en fransk bedriftsleder og er en innflytelsesrik bidragsyter til moderne ledelsesteori. Han var geolog. Ifølge Fayol finnes det fem allmenngyldige prinsipper for ledelse: (1) planlegging, (2) organisering, (3) ledelse, (4) koordinering og (5) kontroll. Med kontroll menes at en leder må få tilbakemelding på en prosess for å kunne foreta nødvendige justeringer. Fayol regnes også i dag som relevant innenfor ledelsesteori. Hans teorier ble publisert i boken "Administration industrielle et générale" ("Generell og industriell ledelse") i 1916. I boken presenteres den første generelle teorien om ledelse og ledelsesprinsipper. Et viktig konsept for Fayol var enhetlig ledelse, som blant annet innebærer at hver enkelt person i en organisasjon bare skal måtte forholde seg til én leder. Flere forfattere forbinder Fayol med Frederick Winslow Taylor, men de to hadde ulike teoretiske ståsted. Taylors "scientific management" tar for seg effektiv organisering av produksjon i et konkurransemiljø hvor bedrifter må kontrollere produksjonskostnadene. Dette var bare ett av mange teoretiske områder for Fayol, som også kritiserte Taylors modell fordi den krevde at arbeidere ble utsatt for styring fra inntil åtte forskjellige ledere. Dette representerte et brudd med prinsippet om enhetlig ledelse. Teorbe. Teorbe (også "theorbe", italiensk "tiorba", fransk "théorbe", engelsk "theorbo") brukes om en rekke ulike basslutter som har det til felles at de er utstyrt med en ekstra kasse for bass-strengene: "Liuto attiorbato", "Arciliuto", "Chitarrone", "fransk Théorbe des pieces", "erkelutt", "barokklutt". Etymologien til navnene er ikke avklart. Den nye musikken fra rundt 1600 (monodi, den florentinske musikkreform) krevde instrumenter med et dypt bassregister til akkompagnering. Dype tarmstrenger kan man enten gjøre lengre eller tykkere, men svært tykke tarmstrenger har dårlig klang så man forlenget instrumentets hals og satte på en ekstra kasse for strenger og stemmeskruer. Et ytterligere kjennetegn ved de ulike teorbetypene er størrelsen og det lange gripebrettet som kan variere mellom 76 og 98 cm. Man kunne ikke lage så lange tarmstrenger som samtidig skulle gi en høy tone så man stemte det første og delvis også det andre strengekoret en oktav ned (Chitarrone, Théorbe des pieces) slik at det tredje koret er høyest stemt. De viktigste teorbistene i Italia var Johann Hieronymus Kapsberger og Alessandro Piccinini. Så langt kjenner man ikke solomusikk for teorbe fra England, men William Lawes og andre brukte det i kammermusikk. I Frankrike ble teorben brukt i både kammermusikk og i orkestermusikk til etter 1750 (Nicolas Hotman, Robert de Visée). Hofforkestrene i Wien, Bayreuth og Berlin hadde teorbister til langt etter 1750 (Ernst Gottlieb Baron, Francesco Bartolomeo Conti). Solomusikk for teorbe ble notert både i lutt- og gitartabulatur. Don LaFontaine. Don LaFontaine (født 26. august 1940, død 1. september 2008) var en kjent amerikansk voiceover artist som i løpet av karrieren satte sin stemme til over 5000 filmtrailere. LaFontaine regnes for å være den moderne filmtrailerens far. Han utviklet kjapt sin egen melodramatiske stil, som gjorde ham populær blant direktører i filmstudioene, og som skaffet ham kjælenavn som «the trailer guy», «the voice of God» og «thunder throat». Han hadde en kraftfull og grov røst som grep tilskuerne på en særegen måte og ble særlig brukt på action og skrekkfilmer. Karriere. LaFontaine begynte sin karriere som voiceover-skuespiller på slutten av 1960-tallet. Han utviklet kjapt sin egen melodramatiske stil, som slo an når han lagde trailere for filmstudioene. Studioene hadde nettopp begynt å leie eksterne voiceover-tjenester, etter tidligere å ha brukt sine egne promoavdelinger til å gjøre jobben. Han skapte sine egne fraser, og var sentral i utviklingen av traileren som sjanger. Særlig får han æren for at så mange engelskspråklige trailere begynner med frasen «in a world...», og for replikken «One man, one destiny». Stemmen hans regnes å ha hatt stor betydning for filmhistorien. LaFontaine har i tillegg til å være stemmen bak tusenvis av filmtrailere, jobbet for CBS, NBC, ABC, Fox, UPN, TNT, TBS og Cartoon Network. Han har også gjort titusenvis av jobber for ulike annonsører, deriblant Chevrolet, Pontiac, Ford, Budwesier, McDonalds, Coca Cola og andre store selskaper. LaFontaine har også vært mannen som har introdusert utdelere og prisvinnere under store prisutdelinger som Oscar. I 2008 var han med i en reklame der han parodierte seg selv, med ordene han har brukt svært mange ganger i trailere: "In a world...". Reklamefilmen var en av de få gangene man både kunne se og høre LaFontaine samtidig. Komikeren Pablo Francisco gjorde det til sin spesialitet å parodiere LaFontaine. Francisco postet noen ord på sin hjemmeside da det ble kjent at LaFontaine hadde gått bort, blant annet: «Don fortalte meg at han alltid hadde drømt om å bli parodiert. Han sa at dagen hans var reddet da han så meg parodiere han på TV». Don LaFontaine har norsk familie på morsiden. Død. LaFontaine døde på Cedars-Sinai-sykehuset i Los Angeles den 1. september 2008 som følge av en kollapset lunge. Han ble 68 år gammel. Matroslue. Matroslue er en type lett uniformslue for matroser i marinen. Matrosluene kan ha ulik form, farge og merking, men er vanligvis flate, har tallerkenrund pull over en stående hodekrans dekorert med et bånd med navnet på båten. Slike luer er ofte hvite, marineblå eller svarte. Flate matrosluer var populære som sivilt moteplagg for gutter på 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet, oftest sammen med matrosdress. Annet. Tegnefilm- og seriefiguren Donald Duck, bærer blå matroslue. Også tegneseriefiguren Skipper'n blir tegnet med ulike typer matros- eller skipperluer. Into the Unknown. "Into the Unknown" er det femte studioalbumet til Mercyful Fate. Albumet ble utgitt av Metal Blade Records i 1996. I første krets. "I første krets" (В круге первом, V kruge pervom) er en roman skrevet av den russiske vinner av Nobelprisen i litteratur, Aleksandr Solzjenitsyn. Den ble publisert første gang i 1968. Handling. Boken handler om de innsatte i spesialfengselet Mavrino, samt deres familie, vaktene og de frie ansatte ved fengselet. De innsatte er hovedsakelig ingeniører, intellektuelle eller mekanikere, og arbeider med utviklingen av kommunikasjons- og overvåkningsutstyr og lignende. Fengslet er lokalisert i Moskva og handlingen er lagt til Stalin-tiden, nærmere bestemt til den siste uken av 1949. Som i resten av sitt forfatterskap, bruker Solzjenitsyn også denne boken til å kritisere det sovjetiske samfunnet generelt og GULag-systemet spesielt. Det at de forskjellige karakterene i romanen har ulik posisjon i og oppfatning av samfunnet (fra de innsatte til fattige studenter, til diplomater og Stalin selv), gir en stor spennvidde i beskrivelsene av det sovjetiske samfunnet i perioden. Dead Again. "Dead Again" er det sjette studioalbumet til Mercyful Fate. Albumet ble utgitt av Metal Blade Records 9. juni 1998. Det er det første Mercyful Fate albumet Michael Denner ikke deltar på. 9 (album). "9" er det syvende studioalbumet til Mercyful Fate. Albumet ble utgitt av Metal Blade Records 5. januar 1999. The Best of Mercyful Fate. "The Best of Mercyful Fate" er et samlealbum fra Mercyful Fate. Albumet ble utgitt av Roadrunner Records i 2003. Pietro Borghi. Pietro Borghi var en italiensk turner. I 1909 deltok han i VM i Luxembourg. Her fikk det italienske laget bronse i lagkonkurransen, bak Frankrike og Tsjekkoslovakia. Fylkesvei 563 (Rogaland). Fylkesvei 563 (Fv563) i Rogaland går mellom Askje kai og Vaula i Rennesøy kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 563 Fylkesvei 568 (Rogaland). Fylkesvei 568 (Fv568) i Rogaland går mellom Vaula og Dysjaland i Rennesøy kommune. Veien er 1,4 km lang. Eksterne lenker. 568 Johann Hieronymus Kapsberger. Coverside av Kapsbergers "Libro primo d'intavolatura di lauto", den eneste bevarte samlingen av hans luttverker Johann(es) Hieronymus (von) Kapsberger (også "Giovanni Girolamo" eller "Giovanni Geronimo Kapsberger"; født rundt 1580 i Venezia; gravlagt 17. januar 1651 i Roma) var en italiensk luttvirtuos og komponist av tysk avstamming. Biografi. Kapsberger var sønn av en tysk adelsmann og offiser. Som virtous på lutt og den nyutviklede teorben ble han åpenbart raskt kjent. Allerede 24 år gammel publiserte han sin "Libro primo d'intavolatura di chitarrone" (1604) som viser at han må hatt en forbløffende ferdighet på instrumentet. I 1604-1605 reiste han til Roma for å gå i tjeneste hos paven, og under kunstnernavnet "Giovanni Geronimo Tedesco della Tiorba" skapte han seg raskt et ry som en briljant virtuos. Rundt 1609 giftet han seg med Gerolima di Rossi som han fikk minst tre barn med. Fra omtrent denne tiden utga han i løpet av ti år mer enn et dusin samlinger musikk, blant annet "Libro I d'intavolatura di lauto" (1611), hans eneste bevarte samling av musikk for lutt. I 1624 tok Kapsberger tjeneste hos Kardinal Francesco Barberini og arbeidet der sammen med viktige komponister som Girolamo Frescobaldi og Stefano Landi, og poeter som Giulio Rospigliosi, senere Pave Clement IX. Kapsberger arbeidet hos Barberini til 1646. Verk. Kapsberger skrev musikk for ulike besetninger, blant annet soloverk for lutt, arier og kirkelige vokalverk som messer og oratorier. Hans toccataer kan ha påvirket Girolamo Frescobaldis toccataer for tangentinstrumenter. Blant sine samtidige ble Kapsberger holdt høyt som komponist og sammenlignet med Claudio Monteverdi, for eksempel karakteriserte Athanasius Kircher han som et «suverent geni» som hadde «lykkes i å trenge inn i musikkens hemmeligheter». Både en del av Kapsbergers samtidige (som Stefano Landi) og nålevende kommentatorer mener han var en bedre utøver enn komponist. Den norske luttspilleren Rolf Lislevand skriver at han "«var en like dårlig komponist som han var en god utøver»". Uansett kvaliteten på komposisjonene var Kapsberger sammen med Alessandro Piccinini en av de fremste komponister av teorbemusikk i tidligbarokken og bidro i betydelig grad til å fremme europeiske strengeinstrumenter i sin tid. Lagtingsvalget på Åland 2003. Lagtingsvalget på Åland 2007 ble avholdt på Åland den 19. oktober 2003, og valgte 30 representanter (med forholdstallsvalg etter kommuner) til Ålands lagting for en 4-årsperiode. Ålands Framtid stilte for første gang, og kom inn med to mandater. Åländsk Center gjorde sitt verste valg noen gang, men beholdt statusen som øyrikets største parti. Partiet med mest tilbakegang var Liberalerna på Åland. Ålands socialdemokrater gikk mest frem (med 913 stemmer, 3 mandater), og kom på en tredjeplass etter Åländsk Center og Liberalerna. Valgdeltagelsen var på 67,6 prosent. Fylkesvei 562 (Rogaland). Fylkesvei 562 (Fv562) i Rogaland går mellom Ballastbrua og Myrvang på Fjøløy i Rennesøy kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 562 Fylkesvei 580 (Rogaland). Fylkesvei 580 (Fv580) i Rogaland går mellom Vikevåg og Sel i Rennesøy kommune. Veien er 3,1 km lang. Eksterne lenker. 580 Fylkesvei 581 (Rogaland). Fylkesvei 581 (Fv581) i Rogaland går mellom Bakken og Håvastein i Rennesøy kommune. Veien er 904 meter lang. Eksterne lenker. 581 Fylkesvei 583 (Rogaland). Fylkesvei 583 (Fv583) i Rogaland går mellom Bø og Galta i Rennesøy kommune. Veien er 1,3 km lang. Eksterne lenker. 583 Janne Ryynänen. Janne Ryynänen (født 1. januar 1988 i Rovaniemi) er en finsk kombinertløper som representerer skiklubben «Ounasvaaran Hiihtoseura». Han har deltatt i verdenscupen siden 2004. I VM 2007 i Sapporo var han med på laget som tok gull på 4 x 5 km stafett sammen med Anssi Koivuranta, Jaakko Tallus og Hannu Manninen. Ryynänen hadde lagets lengste skihopp i konkurransen. Hans beste individuelle prestasjoner har vært i sesongen 2008/2009 hvor han kom på andre plass i to renn i Kuusamo. Dette var første gang han var på pallen i verdenscupen. Hans styrke som kombinertløper har vært hoppingen, men etter hvert har han også fått større fart i skisporet. Jan Magnussen. Jan Magnussen (født 4. juli 1973 i Roskilde) er en dansk racerfører som er fabrikkfører for General Motors. Lavere serier. I 1994 hadde Magnussen en dominerende sesong i det britiske formel 3-mesterskapet med Paul Stewart Racing. Han vant 14 av de 18 løpene den sesongen og slo dermed rekorden til Ayrton Senna. Magnussen tok sin første F3-seier i april det året på Donington Park, etter og ha startet fra "pole". Han vant også på Brands Hatch, to ganger på Silverstone Circuit, og på Thruxton Circuit. Han vant seks av de åtte første løpene i sesongen. Han vant igjen på Donington Park og begge løpene på Silverstone i slutten av sesongen. Høyere serier. Hans formel 1-debut var et løp for McLaren i, man han returnerte og kjørte to fulle sesonger i og for Stewart Han kvalifiserte seg til 25 formel 1-løp, og debuterte den 22. oktober, 1995 i Stillehavets Grand Prix i Aida, som erstatning for Mika Häkkinen som var syk. Han kjørte egentlig bare 24 av løpene, siden bilen hans var skadet i en ulykke under starten av Brasils Grand Prix 1997 og han kunne da ikke starte igjen under omstarten. I 1996 kjørte han i CART-serien og International Touring Car Championship. I 1997-1998 fikk han et sete i formel 1 igjen med Stewart-Ford teamet, delvis eid av hans tidligere sjef i F3 Paul Stewart. Teamets grunnlegger Jackie Stewart beskrev Magnussen som det beste prosjektet siden Ayrton Senna, så fiasko var pinlig for teamet. Han fikk kun ett poeng i formel 1 i hans siste løp, Canadas Grand Prix 1998. Han ble erstattet av Jos Verstappen resten av 1998-sesongen. I 1998 deltok han i syv CART-løp og et ALMS-løp. I 1999 og 2000 kjørte han ALMS med Panoz. I 2001 kjørte han en Peugeot i det danske Touring Car-mesterskapet (DTC) og åtte løp i ALMS. I 2002 kjørte han også for Peugeot i DTC og 10 ALMS-løp. Han har deltatt i forskjellige klasser i 24-timersløpet på Le Mans hvert år siden 1999. Hans beste resultat så langt er seier i GTS i 2004 og i GT1-klassen i både 2005 og 2006, hver gang i en Chevrolet Corvette med Oliver Gavin og Olivier Beretta som teamkamerater. Magnussen har også deltatt i 12-timersløpet på Sebring hvert år siden 1999. Hans beste resultat var seier i GT1-klassen i 2006. I 2005 kjørte han en Toyota Corolla i den danske Touring Car-serien. Nåtid. Magnussen er fortsatt en aktiv fører, og han kjørte nå i den danske danske Touring Car-serien (DTC) og i en av de Pontiac GTO.Rs i der Grand-Am med Paul Edwards som teamkamerater, og selvfølgelig 24-timersløpet på Le Mans. I DTC kjører han en BMW 320si E90 for Team Den Blå Avis Fleggaard Racing. Han har vunnet mesterskapet to ganger. Ålands lagting. Ålands lagting, eller bare Lagtinget, er det selvstyrte Ålands parlament, og har eksistert siden 1920, frem til 1993 under navnet "Landstinget". Talmän. Siden 1922 har Åland hatt 16 talmän. Den förste talmannen het Julius Sundblom (også kalt «Ålandskungen»"). Viveka Eriksson var den første kvinnen i stillingen i 2001. Fylkesvei 617 (Rogaland). Fylkesvei 617 (Fv617) i Rogaland går mellom Nesheim og Aubøsund på Bjergøy i Finnøy kommune. Veien er 4,2 km lang. Eksterne lenker. 617 Jac Nelleman. Jacob «Jac» Nelleman (født 19. april 1944 i København) er en tidligere racerfører fra Danmark som i deltok i ett formel 1-løp for RAM Racing. Han fikk delta i Sveriges Grand Prix 1976, men han klarte ikke å kvalifisere seg, og fikk dermed ingen poeng. Fylkesvei 616 (Rogaland). Fylkesvei 616 (Fv616) i Rogaland går mellom Eik og Eik kai i Finnøy kommune. Veien er 450 meter lang. Eksterne lenker. 616 Ålands socialdemokrater. Ålands socialdemokrater (S) er det eldste politiske partiet på Åland. Partiet oppstod som en arbeiderforening i Mariehamn den 1. januar 1906, og var frem til 1960-tallet det eneste organiserte politiske partiet på Åland. Partiet har 3 mandater i Ålands lagting etter valget i 2007. Ton Richter. Antonius «Ton» Maria Richter (født 16. november 1919 i Blaricum, død 10. august 2009) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Richter vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1. Richter spilte alle sju kampene i OL-turneringen. Henk Bouwman. Henricus «Henk» Nicolaas Bouwman (født 30. juni 1926 i Amsterdam, død 27. desember 1995 i Baarn) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Bouwman vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1. Piet Bromberg. Pieter «Piet» Marie Johan Bromberg (født 4. mars 1917 i Haag, død 27. juli 2001 i Wassenaar) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Bromberg vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1. Bromberg spilte alle sju kampene i OL-turneringen. Jenne Langhout. Jenne Langhout (født 27. september 1918 i Batavia i Nederlandsk Østindia) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London. Langhout vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1. Langhout spilte alle sju kampene i OL-turneringen. Simons historie. Simons historie er et skuespill skrevet av Stig Amdam. Det ble satt opp på Hordaland Teater i 2008 med forfatteren som regissør. Skuespillerne var Eirik de Barco Soleglad, Ingvill Skjold Thorkildsen, Stine Varvin og Ragnhild Hiorthøy. Det handler om Simon som verver seg til tjeneste i som sanitetssoldat Afghanistan for å tjene penger til å studere medisin når han kommer hjem. Stykket forteller om hans situasjon når tjenesten er slutt og han blir mistenkt for et straffbart forhold som gjør at han må fortelle om opplevelsene fra tiden i Afghanistan. Han Drijver. Johan «Han» Frederik Drijver (født 11. mars 1927 i Eindhoven, død 10. oktober,1986 i Vlaardingen) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Drijver vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1. Drijver spilte alle sju kampene i OL-turneringen. Fire år senere, under 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk sølvmedalje i landhockey. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1-0 over Tyskland respektive Pakistan men tapte finalen til India med 1-6. Drijver spilte alle tre OL-kampene. André Boerstra. Andries «André» Cornelis Dirk Boerstra (født 11. desember 1924 i Bandoeng i Nederlandsk Østindia) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Boerstra vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1. Boerstra spilte alle sju kampene i OL-turneringen. Fire år senere, under 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk sølvmedalje i landhockey. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1-0 over Tyskland respektive Pakistan men tapte finalen til India med 1-6. Boerstra spilte alle tre OL-kampene. Karel Pitl. Karel Pitl var en turner fra Böhmen, i dagens Tsjekkia. Han deltok i det femte turn-VM som ble arrangert, i 1911, der han var med og vant gull i lagkonkurransen, foran Frankrike og Italia. Siden medaljevinnerne som representerte det østerriks-ungarske imperiet kom fra Böhmen, ble de vunnede medaljene flere år senere overført til Tsjekkoslovakia av FIG. Harry Derckx. Henri «Harry» Jean Joseph Derckx (født 19. mars 1918 i Seine-et-Marne i Frankrike, død 12. juli 1983 i Rucphen) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Derckx vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1. Derckx spilte alle sju kampene i OL-turneringen. Fire år senere, under 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk sølvmedalje i landhockey. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1-0 over Tyskland respektive Pakistan men tapte finalen til India med 1-6. Derckx spilte alle tre OL-kampene. Nøkkel (database). En nøkkel i en database er attributter/data som kan peke til eller fastsette andre data. Nøkkelbegrepet brukes i hovedsak i sammenheng med relasjonsdatabaser. I tillegg til at nøkler tjener som referanser, er de viktige "integritetsregler", dvs. regler som begrenser hvilke tilstander som er lovlige i databasen. Nøklene stiller krav til verdiene i databasen, som databasehåndteringssystemet må kontrollere at er oppfylt ved hver endring. Supernøkkel. En supernøkkel er en eller flere data som entydig definerer en rad (eller et tuppel) i en tabell. Det innebærer at to ulike objekter ikke kan ha like verdier i en supernøkkel. Kandidatnøkkel. En kandidatnøkkel er en minimal supernøkkel. Det vil si at hvis man fjerner noen attributter fra nøkkelen, er den ikke lenger en supernøkkel. Kandidatnøkler er sikre identifikatorer for en rad, og kan brukes som primærnøkler og som referanser for fremmednøkler. Primærnøkkel. En primærnøkkel er en spesielt utvalgt kandidatnøkkel. Alle relasjoner i en database skal ha en og bare en primærnøkkel. Primærnøkkelen er den foretrukne metoden for å identifisere en rad i en tabell i en relasjonsdatabase. For eksempel kan man ha en oversikt/tabell over bøker med en kolonne for ISBN-nummer. Alle bøker har én ISBN, og ingen bøker har samme ISBN. Dette er en kandidatnøkkel, og vil være en god primærnøkkel siden ISBN-nummeret er et svært stabilt attributt. I objektdatabaser har hvert objekt en unik ID som er generert av systemet og som ikke er synlig for brukere av systemet. Denne erstatter primærnøkkelen. Nøkkelattributt. Et nøkkelattributt er et attributt som er med i (minst) én kandidatnøkkel. Fremmednøkkel. En fremmednøkkel er en henvisning til andre data i en database. I en relasjonsdatabase peker fremmednøkkelen til en kandidatnøkkel. Vanligvis vil dette være en primærnøkkel i en annen tabell, men det er også tillatt at fremmednøkler peker til oppføringer i samme tabell som de forekommer i. Et eksempel på bruk av fremmednøkkel er at man har to tabeller, hvor den ene inneholder informasjon om ulike forfattere og den andre er en liste over bøker. I boktabellen er det et felt som henviser til forfattertabellen. Dette er en fremmednøkkel. Det er en én-til-mange-relasjon mellom tabellene: Hver bok har bare én forfatter, men en forfatter kan ha skrevet flere bøker. Dick Esser. Rius Theo «Dick» Esser (født 9. juli 1918 i Makassar i Nederlandsk Østindia død 8. mars 1979 i Leiden) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Esser vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1. Esser spilte alle sju kampene i OL-turneringen. Fire år senere, under 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk sølvmedalje i landhockey. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1-0 over Tyskland og Pakistan men tapte finale til India med 1-6. Esser spilte alle tre OL-kampene. Lov og orden (TV-serie). Lov og orden (originaltittel: "Law & Order") er en amerikansk tv-serie som ble sendt første gang i 1990. Serien finner sted i New York City. I Norge sendes serien på Fox Crime. Serien har fått tre spinn off-serier. Disse er ' (1999), ' (2001) og ' (2005). Roepie Kruize. Jan Hendrik «Roepie» Kruize (født 18. januar 1925 i Heemstede, død 14. februar 1992 i Haag) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Kruize vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1. Fire år senere, under 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk sølvmedalje i landhockey. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1-0 over Tyskland og Pakistan men tapte finale til India med 1-6. Skapelsesmyte. Skapelsesmyter eller kosmogoniske myter er overnaturlige, mytisk-religiøse fortellinger eller forklaringer som beskriver opprinnelsen til menneskeheten, jorden, livet og universet, som regel forklart som en bevisst handling til en eller flere guddommer. De fleste religioner har skapelsesmyter som rommer konsepter som forklarer hvordan alt er som det er og i de fleste religioner danner disse selve kjernen i troen. Mange skapelsesmyter deler i hovedsak tilsvarende eller samme temaer. Fellesmotiv omfatter fraksjoneringen av tingene i verden fra et opprinnelig, opphavlig kaos; atskillelse av farguden og morguden; landområder som oppstår fra et uendelig og tidløst urhav; eller skapelse "ex nihilo" ("ut av intet"). Begrepet skapelsesmyte er stundom benyttet på en nedsettende måte for å beskrive fortellinger som fortsatt blir trodd i dag ettersom begrepet «myte» hentyder på noe som er absurd eller fiktivt. Mens disse overbevisningene og fortellingene ikke trenger å være en bokstavelig redegjørelse av faktiske hendelser, kan de uansett uttrykke bestemte idéer som noen mennesker og kulturer oppfatter som «sannheter» på et dypere eller mer symbolsk nivå. Forfatteren Daniel Quinn har anmerket at skapelsesmyter i denne betydningen ikke trenger å være religiøse i sitt vesen og at de har verdslige analogier i moderne kulturer. Fellestrekk. Skapelsesmyte eller fortelling er en symbolsk fortelling i en kultur, tradisjon eller et folk som hevder å forklare deres tidligste begynnelse, hvordan den verden de kjenner begynte og hvordan de først kom inn i den. Skapelsesmyter er utviklet i muntlige tradisjoner, og er den mest kjente formen for myter som er funnet i all menneskelig kultur. I det samfunnet hvor den er fortalt er en skapelsesmyte vanligvis betraktet som videreføre inngående sannheter, skjønt ikke nødvendigvis i en historisk eller bokstavelig forstand. De er vanligvis, om enn ikke alltid, betraktet som kosmogoniske myter, fortellinger om verdens begynnelse ved at de beskriver hvordan kosmos kommer i en tilstand av orden etter at den var i kaos eller var intet og strukturløst. De er ofte betraktet som hellige fortellinger og kan bli funnet i nær alle kjente religiøse tradisjoner. Flere fellestrekk er funnet i skapelsesmyter. De er alle fortellinger med en handling og figurer som enten er guddommer, menneskelignende figurer eller dyr som ofte kan snakke eller lett omforme seg selv. De er ofte plassert i en uklar eller ikke spesifisert fortid som religionshistorikeren Mircea Eliade karakteriserer som "illo tempore". Alle skapelsesmyter stiller meningsfulle spørsmål til det samfunn som deler dem, avslører deres sentrale verdensbilde og deres rammeverk for deres kulturidentitet og individualitet i en universell kontekst. a> ved eller nær begynnelsen av skapelsen. Marta Weigle har siden videreutviklet og forfinet denne typologien til å framheve ni temaer. Hun la til elementer som "deus faber"; en skapelse tilvirket av en guddom; en skapelse fra arbeidet til to skapere som samarbeidet eller imot hverandre; skapelse fra offer og skapelse fra deling/bøyning, tilføyelse/forbindelse, eller utsondring. Sumerisk skapelsesmyte. Sumer var et oldtidsrike i Mesopotamia som lå mellom elvene Tigris og Eufrat, og er en av de eldste, kjente sivilisasjoner på kloden. Den sumeriske skapelsesmyte er den eldste kjente og ble gjenfunnet på en fragmentert leirtavle, kjent som "Eriduskapelsen", datert til 1700-tallet f.Kr. Denne inneholder også en "Syndflodsmyte". Der hvor leirtavlen begynner har gudene An, Enlil, Enki og Ninhursag skapt sumererne og dyrene. Deretter stiger kongene ned fra himmelen og de første byene blir grunnlagt – Eridu, Bad-tibira, Larsa, Sippar, og Shuruppak. Etter et tapt stykke i leirtavlene lærer vi at gudene har besluttet å oversvømme jorden med en syndflod for å straffe menneskeheten. Zi-ud-sura, kongen og "gudug"-prest, lærer om dette. I en senere akkadisk utgave er vannets gud Ea, eller Enki på sumersk, som advarer helten (Atra-hasis i dette tilfellet) og gir ham instrukser for å bygge en ark. Dette er tapt i det sumerske fragmentet, men en omtale av Enki som har en rådføring med ham antyder at dette er også Enkis rolle også i den sumeriske versjonen. Når leirtavlen fortsetter beskriver den flommen. En forferdelig storm vugger den store båten i syv dager og syv netter. Deretter dukker Utu, solguden opp og Zi-ud-sura skaper en åpning i båten, kneler til jorden og ofrer deretter en okse og sauer i takknemlighet. Etter nok et avbrudd fortsetter teksten, syndfloden er øyensynlig over, dyrene landsettes fra båten, Zi-ud-sura kneler foran An, himmelguden, og Enlil, den øverste av alle guder, og disse gir ham evig liv og lar ham slå seg ned i Dilmun for «ta vare på dyrene og menneskehetens avkom». Resten av diktet er gått tapt. Babylonske skapelsesmyte. Babylonia var et oldtidsrike i Mesopotamia (det moderne Irak). Det omfattet områdene til de tidligere rikene Sumer og Akkad. Den babylonske skapelsesmyte er gjenfortalt i en "Enuma Elish", et epos om verdens begynnelse. Denne dateres til slutten av andre tusenår f.Kr. I eposet er guden Marduk (eller Assur i de assyriske utgavene av diktet) skapt for å forsvare de guddommelige skikkelsene fra et angrep av sjøgudinnen Tiamat. Helten Marduk tilbyr seg å berge gudene kun om han blir utpekt som deres høyeste, udiskutable leder og forbli i denne posisjonen selv etter at trusselen er nedkjempet. Gudene går med på Marduks krav. Marduk utfordrer Tiamat til tvekamp og dreper henne. Han sliter deretter hennes lik i to halve deler som han deretter skaper jorden og himmelen med. Deretter skaper han kalenderen, organiserer planetene, stjernene, regulerer månen, solen og været. Gudene underkaster seg og sverger ham lydighet og skaper deretter Babylonias hovedstad Babylon som den jordiske motpart til gudenes rike. Marduk dreper deretter Tiamats ektefelle Kingu og av dennes blod skaper han menneskeheten slik at de kan gjøre gudenes arbeid. Egyptisk skapelsesmyte. Oldtidens Egypt ble til omkring 3300 f.Kr. i det fruktbare området langs Nilen og varte i to tusen år. Det er minst tre ulike skapelsesmyter i egyptisk mytologi som samsvarer med minst tre ulike grupper tilbedere. Over tid ble de rivaliserende gruppene gradvis sammenflettet, Ra og Atum ble identifisert som den samme guden, og Atums mystiske skapelse ble den i "Ogdoaden", og Ra fikk således barna Shu og Tefnut, og videre. Som konsekvens ble Anubis identifisert som en sønn av Osiris, tilsvarende skjedde med Horus. Amuns rolle ble senere etterhvert stadig større og i en tid var han den øverste gud, men ble til slutt betraktet som en manifestasjon av Ra. For en tid ble Ra og Horus identifisert som hverandre, og da Aton-monoteismen ble introdusert uten hell var det Ra-Horus som ble tenkt som Aton, og følgende en opphavsmyte inspirert av denne. Senere ble Osiris' kult mer populær og han ble hovedguden, identifisert som en form av Ptah. Til slutt ble alle gudene tenkt som aspekter av Osiris, Isis, Horus eller Se (som nå ble betraktet som tvetydig og eventuell ond guddom). Faktisk hadde både Horus og Osiris begynte å bli betraktet som den samme guden, men Ptah ble til slutt identifisert som Osiris. En senere versjon av fortellingen har betraktningen at det øverste vesen (Gud) var Atum-Raa og at han uttalte ordene for skapelse som skapte urvannet Naunet fra Nu (det himmelske hav). Naunet inneholdt alt i uutviklet tilstand, som i embryoisk form. Dette livet tok til i formen av et egg og fra dette egget kom Ra, Guds lys som ble årsaken til at alt liv oppsto. Ra var representert av den egyptiske soldisken (også symbolisert germansk, norrøn, gresk og vedisk tradisjon av en solvogn foruten også referert til i bibelske tekster ved profeten Elia). Ra, Guds lys i naturen, ble senere manifestert på jorden gjennom soldisken ("eten") og framsto i form av "dosher" – soloppgangen som begynnelsen av livet på jorden. Antikkens greske skapelsesmyte. Antikkens Hellas blir regnet som den viktigste grunnleggeren den vestlige sivilisasjons kultur. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger som handler om de antikke grekernes guder og helter. Gresk religion er polyteistisk i sitt vesen, og det preger også dens forestillinger om verdens opphav. Filosofen Platon beskriver en skapelsesmyte som involverer et vesen kalt "demiurg" («verdensskaperen») i sin dialog "Timaios". Dikteren Hesiod forteller i diktverket "Theogonien" ("Gudens fødsel") at i begynnelsen eksisterte kaos i form av "Khaos" som deretter ga fødsel til Gaia (jorden), Tartaros (underverden), Eros (begjæret), Nyx (nattens mørke) og Erebos (underverdens mørke). Gaia frambrakte Uranos, himmelen, hennes like, som dekket henne, fjellene og sjøens ufruktbare dyp, Pontos, «uten kjærlighetens deilige forening», ut av seg selv. Men etterpå, forteller Hesiod, lå hun med Uranos og ble gravid med Okeanos (urstrømmen eller havene som dekket jorden), Koios og Krios, og titanene Hyperion og Iapetos, Theia og Rhea, Themis og Mnemosyne og Foibe og havgudinnen Tethys. «Etter dem ble Kronos, den slu, yngste og mest forferdelige av alle hennes barn, og han hatet sitt lystige opphav». På Gaias anbefaling kastrerer Kronos sin far Uranus og gifter seg med Rhea som føder ham andre generasjon av guder; Hestia, Demeter, Hera, Hades, Poseidon, og Zevs. Zevs og hans brødre velter Kronos og de andre titanene, og trekker deretter lodd om hva hver av dem skal være hersker over. Zevs trekker himmelen, Poseidon havet og Hades underverden. Den jødisk-kristne skapelsesmyte. Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, og moderreligion for kristendommen. Den jødisk-kristne redegjørelse for skapelsen har sitt grunnlag i Første Mosebok, også kalt Genesis (hebraisk בראשית "Bereshit" «I begynnelsen», gresk Γένεσις "Génesis" «Begynnelse») er den første bok i Bibelen, både den jødiske Tanakh og kristendommens gamle testamente. Trosforestillinger om skapelsen skiller seg en del fra hverandre blant jødisk-kristne grupper, både i dag og i fortiden. Ordlyden i åpningsverset i "Første Mosebok" var tvetydig i den opprinnelig teksten, og som i den norske standardoversettelsen lyder: "«I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet»". I en lesning eller tolkning kan man anta et allerede eksisterende kosmos som Gud benytter som råmateriale for sitt arbeid, en tolkning som blir foretrukket av de fleste forskere. At Gud skapte «himmelen og jorden» blir vanligvis assosiert med å forme noe fra noe allerede eksisterende. Faktisk er det to skapelsesberetninger i Bibelen. I den første ("Første Mosebok") skaper Gud fasetter av verden hver dag i løpet av syv dager. Skapelsen skjer ved guddommelig kommando: "«Da sa Gud: «Det bli lys!» Og det ble lys.»" Menneskeheten i form av mann og kvinne ble skapt samtidig både i den hebraiske Bibelen som i den norske standardoversettelsen (noe som åpner for muligheten for mer enn et par), og menneskene ble skapt etter at hele verden er forberedt for dem. De ble skapt i Guds bilde, noe som sannsynligvis bærer meningen om at menneskeheten var Guds representanter på jorden og overherre over alle andre vesener. Den siste dagen markerer helliggjørelsen av sabbaten som hellig for Gud. Den andre beretningen ("Første Mosebok") er i en mening en etiologi av sedelighetens og moralens opprinnelse: den begynner med skapelsen av mann og kvinne som blir skapt hver for seg i motsetningen til den første fortellingen. Et tema i den andre beretningen er ekteskapets opprinnelse og hankjønnets overherredømmet over hunkjønnet i Edens hage. Adam og Eva lever i harmoni med Gud inntil de får «kunnskap om godt og ondt». I den hebraiske Bibelen er det en annen frase enn «godt og ondt» som ikke indikerer en moralsk kunnskap: «kunnskapen om alt». Etter denne kunnskapen blir de utvist fra Guds nærvær og paradiset. Til tross for de to skapelsesberetninger nevnt over, kan det diskuteres om det ikke finnes flere. I "Ordspråksboken", "Proverbia", 8:22-31, har en personifisert fortelling. Denne personifiserte visdommen opptrer som Guds medhjelper. Og selve teksten gir en mer detaljert skildring av hvordan forfatteren kanskje forestilte seg måten Gud skapte verden på. Noen påpeker at teksten bærer preg av egyptiske og babylonske skapelsesmyter. Men den generelle oppfattningen av dette er at det kanskje er mer snakk om en poetisk forestilling. "Menneskenes fall", maleri av Cornelis van Haarlem, 1592 Den fjerde skapelsesmyten i Bibelen har urkamp som motiv. I denne skapelsesberetningen finnes splittet og oppdelt ulike steder i "Det gamle testamente". Det er derfor ikke en beretning man kan finne i sin helhet. I disse beretningene finner vi forestillinger om verdens opphav som blir til gjennom en kosmisk urkamp mellom to ulike elementer. Denne urkampen har foregått siden tidenes morgen og ender med at det gode, i Bibelen Gud, går seirende ut av kampen ved enten å undertrykke eller drepe uhyret. Etter seieren, blir så verden skapt. Dette udyret som blir drept eller undertrykket går under mange navn som Leviathan, Rahab, Jam, Nahar og Tannin. Og i flere av disse navnene finnes etymologier for kaosvannene. Urvannet, for eksempel, som fremstilles som en fiendtlig drake som Gud dreper. Med restene av denne draken, skaper Gud verden. Man mener at det er snakk om en skapelsesberetning som var en rimelig populær utenombibelsk skapelsesberetning. Og man mener at det tidligere var en mer sammenhengende versjon av denne i Bibelen tidligere. Dessverre har ikke denne blitt bevart, da prestenes skapelsesberetning, "Genesis", har og fortsatt er den offisielle. Til sammenligning bør den babylonske skapelsesberetningen Enuma Elish nevnes. I denne går to navn igjen som også går igjen i "Det gamle testamente"; Marduk og Tiamat. Beretningen dreier seg om at guden Marduk og Tiamat kjemper mot hverandre, hvor så Marduk vinner. Man kan også se likheter med andre myter som finnes i indisk, gresk, nordisk og kinesisk kultur. Eksempler på henvisninger i Bibelen hvor vi kan finne stykker av skapelsesberetning med urkamp som motiv, er blant annet: Job 3:8, Jesaja 27:1, Jesaja 30:7, Jesaja 51:9-10, Salmene 74:13-17, Salmene 89:10-11, Salmene 93. Det finnes ingen enkel eller sammenhengende kosmologi i den hebraiske Bibelen slik at det er vanskelig å uttrykke hvordan den verden som ble skapt av den hebraiske Gud så ut. "Jobs bok" nevner søylene som støtter jorden, verdens grunnvoll, «porten» som lukker havene og markerer dens grense, de himmelske lagerrom av snø og hagl, og kanalene gjennom som regnet kan tømme seg ut av himlene (som er i flertall, andre bibelvers gjør det klart at det er tale om tre himler hvor stjernene er i den ene, og Jahve har sin trone i den som ligger høyest). Kristendommens store nyvinning var læren om "skapelse ex nihilo", skapelse «ut av intet». I sine første århundrer skrev og tenkte den katolske kirken i greske baner heller enn hebraiske, og trakk sin forståelse fra gresk filosofi som ble fremmet av Filon fra Alexandria (død ca 50 e.Kr.), en jødisk tenker som forsøkte å forlike jødedommen med platonismen. Kirken tapte den hebraiske tekstens tvetydighet og erstattet den med gresk klarhet og «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden» som ble den aksepterte tolkningen av "Første Mosebok" for både kristne og jøder. Kirken var dog ikke bokstavelig, og bibelske kommentatorer har gjennom årene diskutert i hvilken grad redegjørelsene for skapelsen burde bli lest bokstavelig eller allegorisk. Maimonides og Gersonides kommenterte spesielt at redegjørelsene om skapelsen ikke burde bli tatt bokstavelig. I nyere tid har lærde i "Tora" som rabbi Eliyahu Eliezer Dessler også støttet en tilnærming til åpningskapitlene av "Første Mosebok" som ikke er bokstavelig. Islams skapelsesmyte. Koranen har beskrivelsen av skapelsesmyten spredt over flere vers, men ligner i sin helhet på den jødisk-kristne. Islam er en monoteistisk religion, og den yngste blant de store verdensreligionene. Islam baserer seg på profeten Muhammeds (født ca. 570 e.Kr.) lære, som han forkynte på den arabiske halvøya fra omkring 610. Islams fortelling er splittet i mange vers i "Koranen", men er tilsvarende til den jødisk-kristne redegjørelsen. I henhold til Koranen ble himlene og jorden føyd sammen som en «skapelsesenhet» etter hvor de ble «kløyvd fra hverandre». Etter at begge ble skilt fra hverandre fikk de begge samtidig sin nåværende form etter å ha gått gjennom en fase hvor de begge var røyklignende. Koranen slår fast at skapelsesprosessen skjedde i løpet av seks dager, eller avhengig av tolkningen, epoker. Koranen hevder at Gud (Allah) skapte verden og kosmos, gjorde det slik at alle skapninger som gikk, svømte, kravlet, og fløy på overflaten av jorden fra vann. Han skapte engelene, og solen og stjernene som fikk bolig i universet. Han tømte ned regnet i fosser, og brøt opp jorden for å fram kornet, druene og andre vekster, oliven og palmene, frukttrærne og gresset. Gud formet leire, jord, sand og vann til en modell av en mann. Han pustet liv og kraft i det og det sprang øyeblikkelig til liv. Denne første mannen ble kalt for Adam. Gud tok med Adam til paradiset og der skapte Gud Eva (eller Hawa) fra Adams side (tilsvarende hva som er redegjort i den andre skapelsesberetningen i "Første Mosebok"). Gud lærte Adam navnene på alle vesener og kommanderte alle englene til å bøye seg for Adam. Men Iblis, en av djinnene, nektet å gjøre dette, og var således ulydig mot Gud. Den norrøne skapelsesmyte. I norrøn mytologi er det de mannlige gudene som opptrer i verdens skapelse, først og fremst Odin, men skaper ikke ut av intet, "ex nihilo", og heller ikke alene. Han har sine to brødre med seg, Vile og Ve (som betyr «vilje» og «helligdom»), skjønt de kalles for Høne og Lodur i det storslåtte diktet "Voluspå". Kvinnelig fødsel spiller en underordnet rolle, men et kvinnelig vesen, Gjevjon, har også vært en skaper. I tillegg ble guden Heimdall født av ni jotunkvinner i fellesskap uten at en mannlig gud var involvert. I henhold til Snorre Sturlason var urjotnen Yme det første vesen i kosmos og oppsto en gang i urtiden i Ginnungagap, det store kaotiske intet. I sør oppsto verden Muspelheim, som er lys og varm, deretter Nivlheim i nord, kuldens verden, og herfra strømmer tolv elver som fylte opp Ginnungagap. Da heten fra Muspelheim møtte kulden fra Nivlheim oppsto det en kraft som var Yme. Yme skapte liv på egen hånd. Fra den ene armen vokste det ut et barn og fra beinet et annet barn, som igjen avlet nye vesener med hverandre, rimtusser eller jotnevesener. Sammen med Yme oppsto det ei ku, Audhumbla, «den melkerike kua», som Yme kunne ernære seg fra. Samtidig slikket kua saltet av steiner, og en dag slikket hun fram et hode. Han var Bure som betyr «sønn». Bure avlet Bor, som også betyr «sønn». Bure og Bor var av en annen ætt en Yme. Bor avlet avkom med Bestla fra Ymes avkom, men da de to ættene blandet seg oppsto det en ny ætt, gudene. Derfor kalles Odin og brødrene hans for «Bors sønner». Som i andre mytologier gjorde andre generasjon opprør mot den første. Sønnene drepte faren og omskapte deretter verden slik de ville ha den. Odin og brødrene hans drepte Yme, og fra den parterte kroppen hans skapte de verden. Beina ble til fjell, kjøttet til jord, blodet til hav, sjøer og elver. Hodeskallen ble løftet opp og ble til himmelvelvingen og øyenbrynene til skyer. Verden ble skapt på grunnlag av et drap, og denne spenningen ligger i bunnen av den norrøne mytologien og fram til verdens avslutning i Ragnarok. Snorre Sturlason gjenfortalte og systematiserte skapelsemytene i "Den yngre Edda", men den er også fortalt i "Voluspå". Her fortelles det om de andre vesener som oppsto. Urkvinnene, jotunkvinnene kom og forstyrret den første gullalderen til gudene. Kvinnene kunne føde og var således skapere uavhengig av gudene. Som en reaksjon skapte gudene dverger og mennesker. Menneskene ble skapt av jord i henhold til "Voluspå", mens "Den yngre Edda" sier at de ble formet av to trestammer. I henhold til sistnevnte ble en mann formet av ask og en kvinne av en alm: Ask og Embla. Odin pustet liv i dem, Høne ga dem forstand og evne til å bevege seg, og Lodur ga dem blod og ytre likhet med gudene. Til sist ga gudene menneskene en skjebne ved at tre kvinnelige vesener ble skapt, nornerne. Men den norrøne mytologien inneholder ingen fallmyte. Det finnes ingen spor av at menneskene setter seg opp mot gudene, heller ikke at de er underordnet, og i tillegg skapes de to kjønnene, Ask og Embla, samtidig, og de utstyres likt og er ikke underordnet hverandre, men er likestilte. De siste menneskene som overlevde Ragnarok er Liv og Livtrase. Dick Loggere. Hermanus Pieter «Dick» Loggere (født 6. mai 1921 i Amsterdam) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Loggere vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1. Loggere spilte alle sju kampene i OL-turneringen. Fire år senere, under 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk sølvmedalje i landhockey. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1-0 over Tyskland og Pakistan men tapte finale til India med 1-6. Loggere spilte alle tre OL-kampene. Eddy Tiel. Eduard «Eddy» Herbert Tiel (født 29. desember 1926 i Haag, død 21. februar 1993 i Emst) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Tiel vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1. Tiel spilte alle sju kampene i OL-turneringen. Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk sølvmedalje i landhockey. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1-0 over Tyskland og Pakistan men tapte finale til India med 1-6. Tiel spilte alle tre OL-kampene. Wim van Heel. Willem «Wim» van Heel (født 27. september 1922 i Haag, død 3. oktober 1972 i Middelburg) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1948 i London og 1952 i Helsingfors. Van Heel vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Storbritannia. Nederland tapte semifinalen med 1-2 til India som siden vant finalen og ble olympiske mestere. I bronsefinalen møtte de Pakistan og første kampen endte uavgjort 1-1 og i neste kamp vant Nederland med 4-1. Van Heel spilte alle sju kampene i OL-turneringen. Fire år senere, under OL 1952 i Helsingfors, vant han en olympisk sølvmedalje i landhockey. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1-0 over Tyskland og Pakistan men tapte finale til India med 1-6. Van Heel spilte alle tre OL-kampene. Ole Christian Olsen Nauen. Ole Christian Olsen Nauen, klokkestøper, tidligere eier av bedriften Olsen Nauen Klokkestøperi i Tønsberg. Han overtok bedriften i 1963 og har siden den gang videreutviklet bedriften. Ny teknologi er innført. I 2007 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt arbeid som klokkestøper. Solumsmoen. Solumsmoen ligger rett på grensa mellom Sigdal og Modum. Dette er et landlig område med kun en bensinstasjon. Det er et par mil til Prestfoss eller Åmot som blir nærmeste sentrum. Solumsmoen ligger nært Blåfarveverket og rett ved Simonstranda hvor skiskytteren Ole Einar Bjørndalen kommer fra. På Solumsmoen er det et kapell fra 1893. Snarum. Snarum er et lite tettsted som ligger i Modum kommune i Buskerud fylke og ca. 1,5 mil fra Vikersund. Snarum har egen kirke samt Snarum bygg. Snarum stasjon er ett av stoppestedene til den kjente Krøderbanen som går fra Krøderen og til Vikersund på sommerstid. Snarum ligger på riksvei 280 som går opp til Krøderen før den slås sammen med riksvei 7 som går opp i Hallingdal eller til Hønefoss. Snarumselva har godt laksefiske. Kanselliråd. Kanselliråd er en honorær embetstittel fra unionstiden med Danmark, og medførte plassering i sjuende rangklasse. Virkelige kanselliråder var plassert i sjette rangklasse. I Sverige brukes tittelen "kansliråd" om en byråsjef i et departement. Jules Ancion. Julius «Jules» Theodoor Ancion (født 21. august 1924 i Palembang i Nederlandsk Østindia, død 30. november 2011) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Ancion vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak India. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1-0 over Tyskland respektive Pakistan men tapte finalen til India med 1-6. Ancion spilte alle tre OL-kampene i turneringen. Bispegården i Stavanger. Bispegården i Stavanger var omtrent midt på dagens Domkirkeplassen. Eiendommen tilsvarer middelalderens sankt Annas gård. Den er også kjent som Hotel de Nord-bygget. Bygningen ble revet i 1957, og stedet ble omgjort til en åpen plass. Bispegården. Bispegården var bosted for biskopene i Stavanger fra og med biskop Laurits Clausen Scavenius (Scabo). Den eldste kilden som knytter ham til Bispegården er fra 15. juli 1612. Biskop Thomas Kortsen Wegener overtok etter ham. I bybrannen i 20. september 1633 brant bygningene, og nye ble satt opp igjen like etter. På 1700-tallet var det stort sett geistlige i byen som hadde eiendommen. I 1783 kjøpte lagmann Hans Knoph eiendommen, og solgte den videre til den neste lagmannen Jakop Hveding i 1787. Laugmannsgata har navnet etter lagmennene i Bispegården. Eiendommen lå i grensen til Kirkegården, og ved den midterste risten (inngangen) til kirkegården. Øst for Bispegården gikk hovedveien fra broa over Skolebekken og til Brattegata (dagens Torgterassen), som førte til Torget. Bygningene. I 1765 hadde huset en gårdsplass midt inne i bygningen, og med to etasjer i nordvest. Det var to små stuer, to små kammers, to kjøkkener, "folkestue", studerkammer, og ovenpå to kammer til. Alt var bygget i tømmer. Det var et langt sidehus som var innredet til ildhus, vedhus og stallrom. Innvendig er bygget ombygd mange ganger, og det har ikke vært mulig å lage en klar historikk av endringene. Det var to Louis XVI-dører fra omkring 1810, og er laget av snekkeren Niels Juel. Bygningen hadde en teatersal med smale barokke blyinnfattede vinduer. Stavanger klubbselskap, Hotell de Nord og Brannvakt. 5. juni 1810 kjøpte Stavanger klubbselskap eiendommen med ni kakkelovner og øvrige herligheter herunder ålefisket i Skolebekken. Klubbselskapet flyttet da ut av Kongsgård. Til eiendommen hørte "Klubbhagen", der en i dag finner Handelens hus. I 1841 ble eiendommen solgt og tatt i bruk som hotel av Johannes Olsen – Hotel de Nord. I 1882 ble bygningen solgt. Da Rådhuset skulle brukes som brannvakt, ble det på 1860-tallet laget en vei over kirkegården mellom Rådhuset og Hotel de Nord. 20. februar 1883 hadde brannvakten flyttet over fra Rådhuset til Hotel de Nord-bygningen (Bispegården). Rådhuset ble revet for å gjøre det enklere for utrykningskjøretøyene å komme fram. En rekke kontorer fra Rådhuset ble også overført til Brannvaktbygningen, slik at bygningen i praksis ble byens nye kommunehus. Den var i bruk til ulike kommunal formål til den ble revet i 1957. Lau Mulder. Laurens «Lau» Siebrand Mulder (født 7. juli 1927 i Batavia i Nederlandsk Østindia, død 29. januar 2006 i Uithoorn) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Mulder vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var målvakt på det nederlandske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak India. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1-0 over Tyskland respektive Pakistan men tapte finalen til India med 1-6. Mulder spilte alle tre OL-kampene som målvakt i turneringen. Leonard Wery. Leonard Hugo «Henk» Wery (født 27. mars 1926 i Haag) var en nederlandsk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Wery vant en olympisk sølvmedalje i landhockey under OL 1948 i London. Han var med på det nederlandske laget som kom på andre plass i landhockeyturneringen bak India. Nederland vant både kvart- og semifinalen med 1–0 over Tyskland respektive Pakistan, men tapte finalen mot India med 1–6. Wery spilte alle tre OL-kampene i turneringen. Norgesrekordhistorikk på 200 m rygg. Oversikt over utviklingen av norgesrekorder på 200 m ryggsvømming for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter). Graham Dadds. Graham Bassett Dadds (født 16. mars 1911, død 8. mars 1980) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Dadds vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1952 i London. Han var målvakt på det britiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. I kvartfinalen vant Storbritannia over Belgia med 1-0 og siden tapte de semifinalen til India med 1-3 som siden vant finalen og ble olympiske mestere. Bronsefinalen mot Pakistan vant de med 2-1. Dadds spilte en kamp som målvakt i OL-turneringen. Derek Day. Derek Malcolm Day (født 29. november 1927) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Day vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1952 i London. Han var målvakt på det britiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. I kvartfinalen vant Storbritannia over Belgia med 1-0 og siden tapte de semifinalen til India med 1-3 som siden vant finalen og ble olympiske mestere. Bronsefinalen mot Pakistan vant de med 2-1. Day spilte to kamper som målvakt i OL-turneringen. Dennis Eagan. Dennis Michael Royal Eagan (født 13. august 1926, død 2012) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Eagan vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1952 i London. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. I kvartfinalen vant Storbritannia over Belgia med 1-0 og siden tapte de semifinalen til India med 1-3 som siden vant finalen og ble olympiske mestere. Bronsefinalen mot Pakistan vant de med 2-1. Eagan spilte alle tre kampene i OL-turneringen. Robin Fletcher. Robin Anthony Fletcher (født 30. mai 1922) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Fletcher vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1952 i London. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. I kvartfinalen vant Storbritannia over Belgia med 1-0 og siden tapte de semifinalen til India med 1-3 som siden vant finalen og ble olympiske mestere. Bronsefinalen mot Pakistan vant de med 2-1. Fletcher spilte alle tre kampene i OL-turneringen. Dominique Follacci. Dominique Follacci (født 18. mai 1879 i Annaba) var en Algerie-født fransk turner. Follacci deltok under VM i turn 1911 i Torino, der han fikk sølv i lagkonkurransen, samt i ringer og skranke. Han deltok også i turn under Sommer-OL 1908, uten registrerte resultater. Roger Midgley. Roger Keith Midgley (født 23. november 1924) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Midgley vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1952 i London. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. I kvartfinalen vant Storbritannia over Belgia med 1-0 og siden tapte de semifinalen til India med 1-3 som siden vant finalen og ble olympiske mestere. Bronsefinalen mot Pakistan vant de med 2-1. Midgley spilte alle tre kampene i OL-turneringen. Richard Norris. Richard Owen Alfred Norris (født 10. desember 1931, død 17. september 1980) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Norris vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1952 i London. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. I kvartfinalen vant Storbritannia over Belgia med 1-0 og siden tapte de semifinalen til India med 1-3 som siden vant finalen og ble olympiske mestere. Bronsefinalen mot Pakistan vant de med 2-1. Norris spilte alle tre kampene i OL-turneringen. Neil Nugent. Neil Algemon D. Nugent (født 6. desember 1926) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Nugent vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1952 i London. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. I kvartfinalen vant Storbritannia over Belgia med 1-0 og siden tapte de semifinalen til India med 1-3 som siden vant finalen og ble olympiske mestere. Bronsefinalen mot Pakistan vant de med 2-1. Nugent spilte to kamper i OL-turneringen. Anthony Nunn. Anthony Stuart Nunn (født 24. mai 1927) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Nunn vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1952 i London. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. I kvartfinalen vant Storbritannia over Belgia med 1-0 og siden tapte de semifinalen til India med 1-3 som siden vant finalen og ble olympiske mestere. Bronsefinalen mot Pakistan vant de med 2-1. Nunn spilte alle tre kampene i OL-turneringen. John Paskin Taylor. John Paskin Taylor (født 18. mars 1928) var en britisk landhockeyspiller som deltok i de olympiske leker 1952 i Helsingfors. Taylor vant en olympisk bronsemedalje i landhockey under OL 1952 i London. Han var med på det britiske laget som kom på tredje plass i landhockeyturneringen bak India og Nederland. I kvartfinalen vant Storbritannia over Belgia med 1-0 og siden tapte de semifinalen til India med 1-3 som siden vant finalen og ble olympiske mestere. Bronsefinalen mot Pakistan vant de med 2-1. Taylor spilte en kamp i OL-turneringen. Faglig utvalg. Faglig utvalg (FU) var betegnelsen på LOs sentrale illegale utvalg under andre verdenskrig. Utvalget koordinerte motstandsarbeidet i fagbevegelsen og opprettet illegale utvalg i distriktene og fagforbundene. FU var fra våren eller sommeren 1942 representert i Koordinasjonskomiteen. I løpet av krigen fikk FU i alt ca. 30 medlemmer. Med et par unntak ble samtlige arrestert eller måtte flykte til Sverige. Fem mistet livet i tyske konsentrasjonsleire, blant dem FU-lederen Per Lie og hans etterfølger Halfdan Jønsson. Medlemmer i FU var sentrale i utgivelsen av den illegale avisen "Fri Fagbevegelse". Kansellistil. Kansellistil er en språklig stil som kjennetegnes av en innviklet, vanskelig forstålig skrivemåte, preget av en tung, substantivisk uttrykksform, gjerne med bruk av omstendelige og snirklete setninger, og mange og lange setningsledd. Tidligere ble ordet brukt mer nøytralt om offentlig språkbruk, slik man finner i brev fra offentlig forvaltning eller forretningsbrev. Ebbe Sivertsen. Ebbe Sivertsen (født 7. oktober 1966) er en norsk trombonist, som til daglig spiller i Stavanger Symfoniorkester. Han har ved siden av orkesteret vært med på mange revy og teaterproduksjoner. Han spiller like gjerne salsa og jazz som pop, samtidsmusikk eller klassisk kammermusikk. Sivertsen underviser også ved musikklinjen i Stavanger. Han dirigerer regelmessig flere av distriktets korps og storband. Siden tidlig på 1990-tallet har Sivertsen brukt stadig mere av sin tid på å komponere og arrangere musikk. Han har bidratt på flere musikkalbum, blant annet på Morten Abels "Snowboy" (1997) og "Being Everything, Knowing Nothing" (2003). Tag team. Et tag team består av to eller flere fribrytere som til sammen utgjør et lag; vanligvis for å bryte mot et annet tag team. I all hovedsak består tag teams av to medlemmer, men kan i enkelte tilfeller bestå av flere. Tag teams med flere enn to medlemmer kalles ofte en "stable" (stall); en gruppe fribrytere som av ymse grunner har kommet sammen i en allianse. Kun én deltaker i hvert tag team kan til enhver tid befinne seg i ringen underveis i en kamp, mens lagkameraten(e) skal befinne seg ved et bestemt hjørne av matten, utenfor selve ringen. Deltakerne bytter på å bryte i ringen ved å "tagge" inn en lagkamerat, dette gjennom å berøre hverandre (vanligvis i form av et klapp på skulderen eller hånd-til-hånd). Kampens dommer må i utgangspunktet se en "tag" for at den skal være gyldig, men gitt fribrytningens natur er det sjelden kampreglene fungerer som noe mer enn retningslinjer, og dommernes reaksjon på regelbrudd er vanligvis kun en advarsel (uansett antall overtredelser). I en tag team-kamp er det som regel minst et tag team som bevisst opptrer usportslig og bryter reglene ved enhver anledning hvis det kan gi dem overtaket i kampen. Vanlige overtredelser er å entre ringen ulovlig og angripe en motstander som er i ferd med å vinne kampen, eller ved at det ene medlemmet av tag teamet oppholder dommeren, mens det andre medlemmet benytter seg av våpen eller ulovlige grep mot sin motstander. I World Wrestling Entertainment kjempes det om mesterskapsbeltene WWE Tag Team Championship (i RAW- og ECW-divisjonene, innført 2002) og World Tag Team Championship (i SmackDown!-divisjonen, innført 1971). I Wrsetlemania 25 ble diise to titlene slått sammen til en som nå holdes av The Hart Dynasty(David Hart Smith og Tyson Kidd) Andre kjente tag teams og stables de siste 20 årene inkluderer the British Bulldogs, the Four Horsemen, Demolition, Road Warriors (the Legion of Doom), Money, Inc., the Nation of Domination, D-Generation X (DX), Edge og Christian, The Hardy Boyz, Evolution og The Legacy. Rommen. Rommen er et boligstrøk og industrifelt i Stovner bydel i Groruddalen i Oslo. Navnet har sitt opphav fra Rommen gård i middelalderen. Området strekker seg fra Romsås i vest, Bånkall i nord, Grorud/Smedstua/Haugenstua i sør og Vestli/Stovner/Fossum i øst. Nye Rommen skole er per 2009 under oppføring. Samferdsel. Riksvei (Trondheimsveien) går langs nordsiden av Groruddalen, og danner grensen mellom Rommen og Romsås. Fra riksvei, Østre Aker vei, går Fossumveien forbi Stovner senter, deler Rommen, og ender i Trondheimsveien. Grorudbanen stopper ved Rommen stasjon, en stasjon fra 1975, og er en av måtene man kan komme til området ved bruk av kollektivtrafikk. I tillegg går det buss til Rommen, Rommi eller Sveiva. Industri. Industrifeltet strekker seg fra Nedre Rommen til Haugenstua, og langs Haavard Martinsens vei her ligger blant annet Grorud brannstasjon, Bankenes BetalingsSentral, Jordan, HMK Automobilbyrå sitt verksted- og garasjeanlegg, Oslo Bilauksjon og Coop Norges hovedkontor. Idrett. Mellom industrifeltet og Fossum, finner man Rommensletta som tidligere også ble brukt under Norway Cup. Sletta drives av Rommen Sportsklubb og inneholder flere fotballbaner av gress, to tennisbaner, én cricketbane og én baseballbane. Mellom boligfeltet og Stovner, finner man Rommenbanen, dette er en grusbane som drives av Vestli Idrettslag. Banen brukes også av Rommen skole. Mellom boligfeltet og Bånkall, ligger Rommen Golfbane, en ni-hulls golfbane som drives av Groruddalen golfklubb. Rundt Rommen skole finnes også en frisbeegolfbane. Arkoudi. Arkoudi (gresk: "Αρκούδι") er en øy i Hellas og øygruppen Ekhinades. Den blir styrt av kommunen Ithaka og ligger nord for denne øya og sør for Lefkada. Fram til omorganiseringa sent på 1900-tallet var den en del av Lefkada. De nærmeste øyene er Lefkada i nord, Meganissi i nordøst, Ithaka i sørøst og Kefallinia i sør. Justisråd. Justisråd var en dansk og norsk tittel, som fra 1661 ble tildelt medlemmer av Høyesterett. Den var plassert i tredje eller fjerde rangklasse. Etterhvert ble det slakket på tilknytningen til høyesterett og titlen ble tildelt som en hedersbevisning, eller tittelen kunne bli kjøpt mot å sette inn et pengebeløp i kongens kasse. I Sverige og Finland har man ennu Justisråd. Tweeter and the Monkey Man. «Tweeter and the Monkey Man» er en sang av rock-supergruppen The Traveling Wilburys. Sangen dukket først opp på albumet "Traveling Wilburys Vol. 1" fra 1988. Alle bandmedlemmene krediteres for å ha skrevet sangen, og den er utgitt av Bob Dylans Special Rider Music. Dylan synger også hovedstemmen på versene, mens resten av bandet er med på refrengene. Teksten handler om tittelfigurene, en transseksuell doplanger kalt «Tweeter» («Pip»), hennes kumpan, kjent bare som «The Monkey Man» («Apemannen»), og deres nemesis, «the Undercover Cop» («Sivilsnuten»). Med sine 5 minutter og 27 sekunder, er «Tweeter and the Monkey Man» Traveling Wilburys’ lengste opptak. «Tweeter and the Monkey Man» regnes noen ganger som en leken tributt til Bruce Springsteens sanger. Tekstene inneholder titlene til mange Springsteen-spor, og mange av Springsteens temaer og landskaper. For eksempel er handlingen i sangen lagt til New Jersey, staten Springsteen kommer fra, og steder som Rahway Prison og Jersey City er nevnt ved navn. Referanser til Springsteens sangtitler er bl.a. «Stolen Car», «Mansion On The Hill», «Thunder Road», «State Trooper», «Factory», «The River», og sangen som Springsteen gjorde populær, men som var skrevet av Tom Waits, «Jersey Girl». I tillegg er «Lion's Den» og «Paradise» nevnt i sangen og tydelig fremhevet, begge deler er titler på Springsteen-sanger som har kommet ut etter Traveling Wilburys' album. På Traveling Wilburys-DVD-en (sluppet i 2007 som en del av en boks) ble sangens tilblivelse beskrevet. George forteller at Dylan og Petty diskuterte «Americana-drit som vi ikke forsto». Samtalen ble tatt opp og senere oversatt av gruppen til et grunnlag for sangen. Refrenget var opprinnelig en del av et vers, men ble senere valgt ut til å være refreng. The Headstones synger en coverversjon av «Tweeter and The Monkey Man» på sitt album "Picture of Health". Portugals kvinnelandslag i fotball. Portugals kvinnelandslag i fotball represenerer Portugal i internasjonal fotball. Portugal har aldri kvalifisert seg til EM eller VM. De har imidlertid skaffet seg masse internasjonal erfaring gjennom å arrangere Algarve Cup. I 2008 endte Portugal på 10. plass av tolv lag i den turneringen. Portugals debutkamp i fotball var mot Frankrike i 1981 i en kamp som endte 0-0. Portugal var også med på kvalifiseringen til EM i 1984. Etter tap i samtlige kamper ble Portugals kvinnelandslag ikke med på kvalifiseringer igjen før kvalifiseringen til EM i fotball for kvinner 1995, og laget var nære kvalifisering, men tap for Frankrike hjemme ødela. Kvalifiseringen til EM i fotball for kvinner 1997 gikk for Portugals del til omspill, der de tapte stygt over to kamper for Danmark. I kvalifiseringen til VM i 1999 endte Portugal nest sist. I kvalifiseringen til EM i fotball for kvinner 2001 gikk det bedre, da Portugal tapte noe jevnere 1-3 over to kamper mot Italia i omspill etter endt kvalifiseringsrunde. Deretter gikk det dårligere igjen. Samtlige av de siste kvalifiseringene har Portugal endt sist eller nest sist. Under kvalifiseringen til EM i 2009 endte Portugal sist med to poeng etter en akseptabel uavgjort mot Ukraina og Skottland. I 2009 spilte Portugal om en 7. plass i Algarve Cup mot Finland, og tapte på straffer. I kvalifiseringen til VM i 2011 endte Portugal på en tredjeplass etter å ha levd opp til forventningene ved å tape for de to bedre lagene (Finland og Italia) og slå de to dårligere lagene (Armenia og Slovenia). I Algarve Cup 2010 endte Portugal på andreplass i sin gruppe på loddtrekning, og møtte dermet Island i kamp om 9. plassen. Portugal tapte. Halfdan Jønsson. Halfdan Marius Jønsson (15. mai 1891 – 7. februar 1945) var en norsk fagforeningsleder og motstandsmann under den andre verdenskrig. Halfdan Jønsson ble første gang organisert i Sverige 1908. Han ble faglig aktiv mens han arbeidet ved Rosenberg Mekaniske Verksted i Stavanger. I 1919 ble han valgt til sekretær for Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund og flyttet til Oslo. I de første årene i Oslo deltok han i Syndikalistisk-Anarkistisk Forening. Senere ble han medlem i Oslo Arbeidersamfunn. I 1923 ble han valgt til formann i Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund og i 1934 ble han nestformann i LO. Jønsson var sentral i det faglige motstandsarbeidet under andre verdenskrig og var leder for LOs illegale faglige utvalg i perioden påsken 1942 til januar 1944 da han ble arrestert av tyske okkupasjonsmyndigheter. Årsaken til arrestasjonen er aldri klarlagt. Muligens ble han avslørt av Rinnan-banden under besøk i Trondheim i 1943. Jønsson ble sendt til Grini og i juli 1944 ble han sendt til konsentrasjonsleiren Natzweiler. Jønsson døde i konsentrasjonsleiren Dachau 7. februar 1945. Belgias kvinnelandslag i fotball. Belgias kvinnelandslag i fotball representerer Belgia i internasjonal fotball. Belgias landslag har aldri kvalifisert seg til EM eller VM i fotball, og de har bare unntaksvis unngått sisteplassen. Foran kvalifiseringen til EM i 1997 ble Belgia plassert i klasse B, og dermed redusert til å spille om kvalifisering til neste kvalifisering. Belgia vant sin gruppe, og kvalifiserte seg til klasse A. De var derfor med i kvalifiseringen til VM i 1999. Der kom de imidlertid fortsatt på sisteplass, og måtte ned igjen. Belgia var med i toppen av klasse B i de to neste kvalifiseringene uten å lykkes, men da klasse A ble utvidet, ble Belgia inkluidert for kvalifiseringen til EM i 2005. Belgia kom nok engang sist i kvalifiseringen, men i 2005 ble ordningen med klasse A og B annullert, og Belgia kunne fortsette i vanlig kvalifisering. Kvalifiseringen til VM i 2007 endte med en ny sisteplass. Imidlertid gikk det framover for kvalifiseringen til EM i 2009. Belgia endte riktignok nest sist, men de var bare to poeng fra kvalifiseringsplassen til Nederland. i kvalifiseringen til VM i 2011 kom Belgia i gruppe med Sverige og Den tsjekkiske republikk, og havnet bak disse. I løpet av kvalifiseringen varierte Belgia fra ettmålstap borte mot Sverige til hjemmetap mot Wales og uavgjort borte mot Aserbajdsjan. Landslaget tapte hjemme og vant borte både mot Wales og Den tsjekkiske republikk. Ƞ. og ("N" med lang høyre-fot) er en bokstav som brukes på lakota. Den indikerer nasalering av den forestående vokalen. Det er også mulig å bruke bokstaven ŋ med samme funksjon. I Unicode kodes Ƞ som U+0220 (Ƞ) og 019E (ƞ). N 01.1 ẗ. (minuskel "t" med tødler) er en bokstav som brukes i ISO 233-systemet for å transkribere arabisk. I dette systemet tilsvarer den arabiske bokstaven tāʼ marbūṭa (ﺓ, ﺔ). I Unicode kodes som U+1E97 (ẗ); det finnes foreløpig ingen majuskel for denne bokstaven, så den må kodes som T og kombinerende tødler (U+0308) (T̈), som, avhengig av operativsystem, kan gi et noe utilfredsstillende resultat. T 05 Per Lie. Per Arthur Lie (født 20. mai 1907, død 5. mars 1945) var en motstandsmann og faglig tillitsvalgt i Oslo Transportarbeiderforening. Lie var engasjert i det faglige motstandsarbeidet under den andre verdenskrig som leder av Faglig utvalg i Landsorganisasjonen i Norge. Han deltok også i utgivelsen av den illegale avisen "Tidsskriftet Fri Fagbevegelse" som i starten ble trykket i Norsk Transportarbeiderforbunds lokaler hvor Lie var tillitsvalgt sekretær. I januar og februar ble en del mennesker rundt "Fri Fagbevegelse" arrestert, deriblant Lie. Lie ble fengslet og sendt til Grini fangeleir. Derfra ble han overført til tyske konsentrasjonsleire, til Sachsenhausen, Natzweiler-Struthof og Dachau. Lie fikk tyfoidfeber og døde i Dachau 5. mars 1945. Mens han var i konsentrasjonsleirene laget han små tre figurer som en av leirens prester smuglet ut og ga til familien hans. Den eneste sønnen hans, Tor Lie, har fortsatt alle figurene med unntak av de hans sønn har fått. Per Lie var bror av senere partisekretær i Arbeiderpartiet Haakon Lie. Fred Ottman. Fred Ottman (født 10. august 1956 i Norfolk, Virginia) er en tidligere fribryter, mest kjent for sin "Shockmaster"-gimmick i World Championship Wrestling, og som "Typhoon", den ene halvdelen av tag teamet the Natural Disasters i World Wrestling Federation. World Wrestling Federation. Ottman debuterte i WWF i 1990 som "Tugboat Thomas" (senere forkortet til bare "Tugboat"). Hans kostyme bestod av en rød stripede skjorte, hvite bukser og en hvit seilerlue. Ottmans karakter skulle etter hvert endres til "Typhoon", som, sammen med John "Earthquake" Tenta, ble en del av tag teamet "the "Natural Disasters". De sikret seg World Tag Team Championship i juli 1992 ved å slå Money, Inc. ("Million-Dollar Man" Ted DiBiase og Irwin R. Schyster), før de tapte for samme team igjen tre måneder senere. Ottman gav seg i WWF kort tid etter. Shockmaster-episoden. I 1993 skulle Ottman ufrivillig bli del av et av fribrytningens mest pinlige øyeblikk. World Championship Wrestling (WCW) hadde nylig signert en kontrakt med Ottman, som skulle debutere i en kamp sammen med Sting, Dustin Rhodes, og Davey Boy Smith. He skulle være deres "mystery partner" i en 8-manns tag team kamp på Fall Brawl 1993 mot et lag bestående av Sid Vicious, Big Van Vader, og the Harlem Heat. På programmet "A Flair for the Gold", (et talk show-aktig TV-segment ledet av Ric Flair foran et ekte publikum), ble Sting og Smith konfrontert av Sid og Harlem Heat, som forlangte å få vite identiteten til den mystiske partneren. Sting svarte dem at "All I can say is, he is going to "shock" the world, because he is none other than... The Shockmaster'"!". Ottman var ment å bryte igjennom en tynn vegg og gjøre en dramatisk entré omgitt av pyroteknikk. Ottmans kostyme bestod av jeans, en lang svart vest, og en Star Wars Stormtrooper-hjelm som var dekket av glitter. Når kameraet zoomet inn mot veggen og det var klart for The Shockmasters debut, snublet Ottman og ramlet gjennom veggen og ned på gulvet, hvorpå hjelmen falt av og rullet avgårde. Ottman kom seg på beina igjen, fikk på seg hjelmen og inntok en tøff positur i et forsøk på å redde intervjusegmentet fra den fulle katastrofe, men i bakgrunnen kunne man tydelig høre de andre fribryterne oppgitt kommentere det som nettopp hadde funnet sted. Ottmans "stemme" var en beskjed spilt inn av Ole Anderson med stemmeforvrenger, som bare bidro til å gjøre det hele verre. Blant annet ble Sid Vicious kalt for "Stid". Etter Shockmaster-episoden. WCW forsøkte å redde historien ved å introdusere en ny person kalt "the Super Shockmaster", en rolle som også ble spilt av Fred Ottman. Super Shockmaster skulle være "the Shockmasters" nevø. Derfra ble the Shockmaster portrettert som en kløne og ble gitt Beatles-sangen "Day Tripper" som sin inngangsmelodi, før han etter hvert ble faset ut. Personlig liv. Etter å ha gitt seg med wrestling har Ottman bosatt seg i Florida, hvor han jobber som sikkerhetssjef hos Gaffin Industrial Services og trener baseball-laget til sine tre sønner; Berkley, Bailey, and Beau. Ƭ. Ƭ og ƭ ("T" med krok) er en bokstav som brukes i noen afrikanske språk. Minuskelen ble tidligere brukt i det internasjonale fonetiske alfabetet for å indikere en ustemt alveolar implosiv, men har siden blitt byttet ut med tegnet. T 01.2 Michel Becquet. Michel Becquet (født 1954) er en fransk trombonist og professor ved Lyonkonservatoriet. I ung alder spilte han piano og horn, undervist av sin far, en profesjonell hornist, før han gikk over til trombone i tiårsalderen. Etter flere års studier ved konservatoriet i Limoges, ble han som 15-åring opptatt ved Pariskonservatoriet, der han raskt fikk sin diploma. I løpet av få år vant han alle de internasjonale konkurransene som var åpne for hans instrument (Geneve, München, Praha og Toulon). Da han var 18 år ble han solotrombonist i "Orchester de la Suisse Romande" under Wolfgang Sawallischs ledelse, for noen år senere å begynne i den franske nasjonaloperas orkester i Paris. I 1989 forlot han Parisoperaen til fordel for "Hochschule für Musikk" i Köln, der han brukte sin tid på å undervise og skrive. I 1990 inviterte Gilbert Amy ham til å bli leder for messingseksjonen ved "Conservatoire National Supérieur de Musique" der han ledet det 18-mannssterke ensemblet "Cuivres Français". Siden har han tiltrådt Lyonkonservatoriet hvor han er professor i trombone og leder for messingseksjonen. Gb (bokstav). GB eller gb er den åttende bokstaven i alfabetet som brukes for å skrive joruba. Den representerer lyden, en stemt labial-velar konsonant, som finnes i en rekke vest-afrikanske språk. Denne bokstaven opptrer to ganger i slektsnavnet til presidenten i Elfenbenskysten, Laurent Gbagbo. I motsetning til andre bokstavkombinasjoner som ansees for å være én enkelt bokstav, er det ingen egen koding for gb i Unicode, den skrives som en G og b etter hverandre. G 20 Louis-Gabriel Delaplace. Louis-Gabriel Delaplace C.M. (kinesisk: 田類斯, født 21. januar 1820 i Auxerre i Frankrike, død 24. mai 1884) var katolsk kinamisjonær og biskop blant annet i Beijing. Han ble medlemmer av lasaristenes kongregasjon, ble presteviet 11. juni 1843, og sendt til Kina. Den 27. februar 1852 ble han utnevnt til titularbiskop og til apostolisk vikar av Jiangxi, og ble bispeviet 25. juli 1852 med biskop Jean-Henri Baldus som hovedkonsekrator. Den 12. juni 1854 ble han apostolisk vikar for Zhejiang. Den 21. januar 1870 ble han forflyttet til det apostoliske vikariat Nord-Zhili (Beijing). Ly (bokstav). LY og ly er den 20. bokstaven i det ungarske alfabetet, mellom l og m. På ungarsk heter den "ellipszilon" () eller "elly" (). Tidligere representerte denne bokstaven en palatal lateral, men denne lyden er etterhvert blitt erstattet med /j/. Sånn sett, representerer den den samme lyden som j gjør på ungarsk. L 20 Enrico Dandolo. Enrico Dandolo (også anglifisert til Henry Dandolo og på latin Henricus Dandulus; født i 1107?, død 21. juni 1205) var doge av Republikken Venezia fra 1192 og frem til sin død. Han er hovedsakelig husket for sin rolle i Det fjerde korstog hvor han, i en alder av 90, plyndret Konstantinopel og midlertidig utslettet Det bysantiske riket. Bakgrunn og karriere. Dandolo var sønn av en mektig jurist, Vitale Dandolo. Familien var både sosialt og politisk prominente i Venezia, og hans far, Vitale, var rådgiver for den daværende dogen, Vitale II Michiel. En av Enricos onkler, som også het Enrico Dandolo, var patriark av Grado, som var den høyeste kirkelige tittelen i Venezia. Dandolos første viktige politiske rolle kom i kriseårene 1171 og 1172. I mars 1171 hadde Bysants konfiskert varene til tusenvis av venetianere for deretter å fengsle dem alle. Et folkekrav til dogen om å reise en armé som skulle frigjøre fangene ble realisert, men den ble satt ut av pest tidlig i 1172. Blant dem som hadde marsjert mot Konstantinopel var Enrico Dandolo og dogen selv. Da de returnerte til Venezia, ble doge Vitale II Michiel drept av en mobb, men Dandolo slapp unna tiltale og ble utnevnt til ambassadør til Konstantinopel for det kommende året. Med dette forsøkte Venezia å finne en diplomatisk løsning på tvistene med Bysants, men dette førte ikke fram. Nye forhandlinger ble gjenopptatt tolv år senere, og en avtale mellom de to statene ble inngått i 1186, men mye tyder på at Dandolo var blitt bitter på og hadde lagt bysantinerne for hat under sitt årelange virke i Konstantinopel. Ingen avtale kunne endre på det. Etter å ha vært Venezias ambassadør i Konstantinopel var Dandolo to ganger ambassadør på Sicilia, før han igjen vendte nesen mot Konstantinopel i 1183 for å forhandle om gjenoppbygging av det venetianske kvarteret i byen. 1. januar 1193 ble Dandolo Venezias 39. doge. Allerede da var han både gammel og blind, men svært ambisiøs og, for alderen, ved svært god fysisk og psykisk helse. Han var minimum i 70-årene da han ble doge, men flere kilder oppgir at han allerede på det tidspunktet var 85 år gammel. Det fjerde korstoget. I 1202 var ridderne som skulle delta i Det fjerde korstoget strandet i Venezia. De hadde ikke råd til å betale for skipene de hadde bestilt fra Venezia, da det hadde dukket opp langt færre tropper enn forventet. Dandolo utarbeidet en plan som skulle ettergi korsfarerne gjelden deres. Alt korsfarerne måtte gjøre til gjengjeld var å hjelpe Venezia med å gjenerobre Zara. Under en svært emosjonell seremoni i Markuskirken tok Dandolo korset (henga seg til korstoget) og ble fulgt av flere tusen venetianere. Dermed ble Dandolo en viktig leder av korstoget. Selv om de egentlig skulle seile til Egypt, overbeviste Dandolo dem om å stoppe i havnebyen Zara ved Adriaterhavet. Både Venezia og Kongedømmet Ungarn hevdet at Zara hørte til dem. Dandolo oppfordret korsfarerne til å angripe byen som tidligere hadde gjort opprør mot Venezia. Noen få korsfarere nektet, men flesteparten skjønte at kun ved å innta den rebelske byen Zara for deretter å overvintre der, kunne de holde korstoget gående. Zara ble beleiret og hærtatt 15. november 1202. Kort tid etter ankom Alexius Angelus, sønn av den avsatte bysantiske herskeren Isaac II, byen. Dandolo godtok å hjelpe Alexius til tronen i Bysants i bytte mot bysantisk støtte i korstoget. Dette førte til erobringen og plyndringen av Konstantinopel 13. april 1204, hvor Dandolo var til stede og deltok i kamphandlingene. De katolske korsfarerne tok permanent kontroll over Konstantinopel, som var hovedsete for Den ortodokse kirke, og etablerte en katolsk stat, Det latinske riket. Venezia fikk av Det bysantiske riket som en del av Det fjerde korstoget, og Bysants ble aldri så sterkt som det hadde vært før korstoget. Senere liv. Dandolo var aktiv nok til å delta i en kampanje mot bulgarerne, men døde i 1205. Han ble begravd i Hagia Sofia i Konstantinopel, antakelig i det øvre Østre Galleriet. I det 19. århundre plasserte en italiensk restaureringsgruppe en markør som er synlig den dag i dag, nær den sannsynlige plasseringen for graven hans. Markøren blir ofte tatt for å være den faktiske gravmarkøren for dogens grav, men denne ble sannsynligvis ødelagt da tyrkerne inntok Konstantinopel i 1453. Blindhet. Det er ikke sikkert når og hvorfor Enrico ble blind. Historien som ble fortalt i tiden rundt Det fjerde korstoget (og som er akseptert av noen historikere), var at han ble blindet av bysantinerne mens han var ambassadør der i 1171. En annen mulighet er at han ble blind som følge av et slag mot bakhodet en gang mellom 1174 og 1176. Dandolo virker å ha vært fullstendig blind. Geoffrey de Villehardouin, som kjente Dandolo personlig, skrev tretti år senere: «Selv om øynene hans så normale ut, kunne han ikke se en hånd rett foran sitt ansikt, fordi han mistet synet etter en hodeskade». Familie. Hans sønn, Ranier, fungerte som vise-doge mens Dandolo ikke var til stede, og ble senere drept under kamper med Genova om herredømmet på Kreta. Hans barnebarn, Anna Dandolo, giftet seg med kong Stefan II av Serbia. Mens han fungerte som doge, var han gift med en kvinne ved navn Contessa. Selv om det var flere senere doger ved navn Dandolo i Venezia, var ingen av disse direkte etterkommere etter Enrico. Myntreform. To år etter at han tok over som doge, i 1194, gjennomførte Dandolo flere reformer av det venetianske pengesystemet. Han introduserte den store sølvgrossoen, som var verdt 26 denarii, og quartaroloen, som var verdt av en dinaro. Han gjeninnførte også biancoen, som var verdt dinaro og ikke hadde vært i bruk på 20 år. Sølvinnholdet i grossoen ble holdt på 98,5 % for å sikre den i utenrikshandelen. Disse reformene førte til at grossoen var den dominerende myntenheten for handel i middelhavsområdet, og førte til både rikdom og prestisje for Venezia. Annet. På 1800-tallet ble et slagskip kalt «Enrico Dandolo» sjøsatt av Regia Marina (den italienske marine). Da jeg traff Jesus… med sprettert. "Da jeg traff Jesus... med sprettert" er en norsk biografisk komedie fra 2000. Jean-Henri Baldus. Jean-Henri Baldus C.M. (født 24. januar 1811 i Ally i Frankrike, død 29. september 1869) var katolsk kinamisjonær og biskop i Henan og senere i Zhejiang. Han ble medlem av lasaristenes kongregasjon, ble presteviet i mars 1834, og sendt til Kina. Den 2. mars 1844 ble han utnevnt til titularbiskop og til apostolisk vikar av Nord-Henan, og ble bispeviet 19. oktober 1845 med misjonsbiskopen Bernard-Vincent Laribe som hovedkonsekrator. I 1865 ble han forflyttet til det apostoliske vikariat Zhejiang. Ll (bokstav). LL og ll er en bokstavkombinasjon som eksisterer på flere språk. På norsk har dobbel-l den samme funksjonen som andre doble konsonanter: Den indikerer at den forestående vokalen skal ha kort uttale. På albansk og walisisk regnes den som en egen bokstav, og er henholdsvis den 17. og 15. bokstaven i alfabetet. I begge tilfeller uttales den //. På spansk kalles ll "elle" og representerer lyden //. Frem til 1994, ble den regnet som en egen bokstav også på spansk, men man bestemte da at ll istedet skulle alfabetiseres som to ll-er. Walisisk og spansk har tidligere skrevet bokstaven ll med en egen ligatur. Den walisiske ligaturen brukt i situasjoner som krever majuskel, ser ut som en minuskel l, etterfulgt av en majuskel L, eller en majuskel L med dobbel loddrett strek. Ligaturen som ble brukt i minuskel posisjon ser ut som to minuskle l-er, med en strek gjennom begge. Det finnes ingen egen måte å kode denne på i Unicode, men det er gjerne denne man kan kode ved hjelp av U+A748 (Ꝉ) og U+A749 (ꝉ): En enkel l med en strek høyt oppe på stammen. På spansk har ligaturen hatt form som en «brudden L»: Stammen i en enkel l (både i majuskel og minuskel form) har blitt kuttet i to, og den øvre delen er flyttet noe til venstre. Denne ligaturen kodes i Unicode som U+A746 () og U+A747 (). L 20 Joseph Dehergne. Joseph Dehergne S.J. (født 1903 i La Gaubretiere i Vendée i Frankrike, død i 1990 i La Seilleraye i Thouare nær Nantes) var en katolsk prest og kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han begynte ved presteseminaret i Luçon i Vendée i 1921 og trådte inn i jesuittnovisiatet i 1925 i Beaumont-sur-Oise. Han ble presteviet i Paris i 1934. I 1936 ble han sendt til Kina, og to år etter begynte han en karriere som professor i historie ved Aurorauniversitetet i Shanghai. I løpet av tiden i Shanghai publiserte han én bok og et stort antall artikler, for det meste i "Bulletin de l'Universite l'Aurore". Pater Dehergne ble utvist fra Kina i 1951, og ble så sendt til Chantilly i Frankrike der han ble bibliotekar og senere arkivar ved stedets jesuittiske studiehus. I 1959 mottok han et diploma fra "Ecole practique des Hautes Etudes" for sitt arbeid knyttet til Den franske revolusjon, et verk som også var blitt prisbelønnet av Académie française. I 1965 tok han doktorgraden ved Universitetet i Paris. Sammen med pater Henri Bernard-Maitre grunnla han "Colloque Internationale de Sinologie", som trer sammen hvert tredje år i Chantilly, og han redigerte konferansepapirene fra de tre første møtene. Det første kollokviet ble avholdt i september 1974, ved kultursenteret "Les Fontaines" i Chantilly. Han fortsatte med å hjelpe andre i deres studier om kinamisjonene. Léon Wieger. Georges Frédéric Léon Wieger (født i 9. juli 1856 i Strasbourg i Frankrike, død 1933 i Xianxian i Hebei i Kina) var en katolsk kinamisjonær og lege tilhørende jesuittordenen og en ledende sinolog. I Strasbourg gjennomførte han seks års klassiske studier og deretter seks år medisinske studier. Han praktiserte som lege i to år i det sivile og to år i hæren før han i 1881 trådte inn i jesuittordenen i Belgia. På den tiden var ordenen forbudt i Frankrike. Noen måneder etter at han var blitt presteviet i juli 1887 ankom han jesuittenes misjonsfelt i Sørøstre Zhili (i dag del av provinsen Hebei). Der benyttet han sine medisinske kunnskaper til å introdusere helhetlige hygieneregler for jesuittene og for de kinesere misjonen hadde arbeid blant. Hans studier av kinesisk språk overbeviste ham om viktigheten av å utgi systematiske verker om kinesisk kultur. I tillegg til et betraktelig antall homiletiske og kateketiske bøker for misjonærer for at de bedre skulle kunne ordlegge seg på kinesisk, og på Hejianfu-dialekten, forfattet han et tibinds historieverk om det moderne Kina, og arbeider om kinesisk språk og skikk. Mange av dem utkom i flere utgaver, noen ble også oversatt fra fransk til engelsk, og er fremdeles i bruk (2008). Wieger utviklet også et transkripsjonssystem, som han benenyttet for eksempet til "Textes historiques"; det er senere blitt erstattet av andre systemer. For sine bidrag innen sinologien ble han tre ganger utmerket av "Stanislas Julien-prisen" av "Academie des Inscriptions et Belles-Lettres" i Paris. Arild Andresen. Arild Andresen (født 1. desember 1928, død 27. desember 2008) var en norsk tidligere fotballspiller. Andresen var målvakt, og spilte for Vålerenga. Fotballkarriere. Andresen overtok målvaktsjobben i Vålerenga etter Henry «Tippen» Johansen, og gjorde sin debut i 1947/48. Denne sesongen vant VIF 1. divisjon, distrikt II, avdeling A, men tapte distriktsfinalen mot Mjøndalen. Spillerstatistikken er noe uklar dette året, Andresen spilte minst syv kamper, men kan ha spilt så mye som 14 kamper tilsammen. I 49-sesongen ble serieordningen gjort om, og VIF havnet i den nyopprettede Norgesserien. Her vant Vålerenga avdeling A, men tapte seriefinalene mot Fredrikstad. Andresen spilte alle 14 seriekampene og de to finalekampene. Denne sesongen spilte Andresen 565 sammenhengende minutter (over fem kamper) uten å slippe inn mål, og i 1949 ble han kåret til Norges nest beste fotballspiller, etter Thorbjørn Svenssen. I 50-sesongen havnet VIF på fjerdeplass, og Andresen spilte alle 14 kampene. Det samme gjorde han i 51-sesongen (andreplass) og 52-sesongen (syvendeplass og nedrykk). I 1952/53 og 1953/54 spilte VIF i landsdelsserien for Østlandet, før de igjen var klare for Hovedserien. 55-sesongen ble Andresens siste, der han fikk seks kamper. Andresen ble den første VIF-spilleren med 50 toppseriekamper. Andresens siste kamp ble mot Fredrikstad på Bislett 3. oktober 1954. Historien sier at ballen gikk ut av spill, før FFKs Henry Johannessen spilte ballen inn til keeper så Andresen kunne ta utspark. Etter at Andresen hadde trikset litt med ballen gikk den i mål, og dommeren dømte da scoring til Fredrikstad siden han mente ballen aldri hadde vært ute. «Blir det dømt mål på dette, så slutter jeg å sparke fotball! Og du burde også slutte å dømme!» utbrøt Andresen til dommeren. Andresen gjorde alvor av trusselen, og kampen ble hans siste. Andresen fikk én landskamp for, mot på Ullevaal i 1950. Andre idretter. Andresen spilte også ishockey, og vant tredjedivisjon med Vålerenga i 1949. Han fikk også landskamper i 11-manns håndball. Ian Paice. Ian Anderson Paice (født 29. juni 1948 i Nottingham i England) er en engelsk trommeslager som er mest kjent som trommeslager i Deep Purple. Etter at Jon Lord sluttet i Deep Purple i 2002, er han det eneste gjenværende original-medlemmet i bandet. Egentlig ville Ian Paice lære seg å spille fiolin men ombestemte seg for å satse på trommene som 15-åring. Han husker at han «etterhvert kjøpte et trommesett for 32 pund og ble med faren min, som var pianist, på spillejobber. Da spilte vi valser og Quick Step. Litt snodig, men det var en begynnelse...» Han ble som ung inspirert av Gene Krupa, Buddy Rich og andre jazz-trommeslagere. Ian er en av få hard rock-trommiser som aktivt bruker swing og jazz-teknikker. Han er også venstrehendt. Han ble så trommeslager i det lokale bandet "Georgie and the Rave ons", som senere skiftet navn til "The Shindings". Ian forlot "The Shindings" og ble med i bandet "MI5" som senere skiftet navn til "The Maze". Deep Purple. I "The Maze" spilte han sammen med vokalisten Rod Evans, som han i 1968 dannet Deep Purple sammen med. Han er det eneste medlemmet av Deep Purple som har vært med hele tiden bandet har eksistert. Han har også spilt med Paice, Ashton & Lord, Whitesnake og Gary Moore. Paul McCartney benyttet hans tjenester på albumet "Run Devil Run" i 1999. Steve Morse har sagt om Ian Paice: «Han er en heavy Ringo Starr. Han er en utrolig bra trommeslager, men liker ikke å gjøre noe stort nummer ut av det.» Et spesielt kjennetegn er at han nesten alltid har på seg briller med farget glass, som oftest blå men han er også observert med grønne og lilla glass. Ian Paice er gift og har tre barn. Hans kone Jacky er tvillingsøsteren til Jon Lords kone Vicky. Deep Purple. Se også hovedartikkel om Deep Purple Atokos. Atokos (gresk: "Άτοκος") er en øy i Hellas og øygruppen Ekhinades. Den blir styrt av kommunen Ithaka og ligger nordøst for denne øyen. Øyen er 4 km lang og 1,5 km på det bredeste. Den er ubebodd og i privat eie. Antoine Costa. Antoine Costa (født 23. oktober 1884 i Sidi Bel Abbes) var en algerisk turner som representerte Frankrike. Han deltok i VM i turn 1911, der han sanket flere medaljer. I lagkonkurransen fikk Frankrike sølv, bak Tsjekkoslovakia. Individuelt fikk han i tillegg delt sølv i ringer og delt bronse i skranke. I olympisk sammenheng har han vært med i 2 OL: i 1908 i London og 1912 i Stockholm. Her endte han på hhv 14. og 10. plass sammenlagt. Preah Khan. Preah Khan (khmer: ប្រាសាទព្រះខ័ន) er et tempel i Angkor, Kambodsja, bygd i det 12. århundre for kong Jayavarman VII. Det ligger nordøst for Angkor Thom og like vest for Jayatataka baray, som det var tilknyttet. Det var sentrum for en stor organisasjon med nesten 100 000 embetsmenn og tjenestemenn. Tempelet har et flatt i design, med en grunnleggende plan av rektangulære gallerier på rekke rundt en buddhistisk helligdom omgitt av flere midre hinduistiske templer og en rekke senere tillegg. I likhet med det nærliggende Ta Prohm har Preah Khan i stor grad fått stå urestaurert, med mange trær og annen vegetasjon somvokser blant ruinene. Historie. Preah Khan ble bygd på stedet der Jayavarman VII seiret over det invaderende Chamfolket i 1191. Det kan ha blitt bygget på stedet der de kongelige palassene til Yasovarman II og Tribhuvanadityavarman stod. Steler funnet i tempelet har gitt vesentlig informasjon om historien og driften av stedet: hovedbildet, av bodhisattva Avalokitesvara i form av kongens far, ble innviet i 1191 (kongens mor hadde tidligere blitt minnet på samme måte i Ta Prohm). 430 andre guder hadde også helligdommer på området, som hver fikk tildelt av mat, klær, parfyme og selv myggnett; tempelet inneholdt en formue av gull, sølv, smykkesteiner, 112 300 perler og en ku med forgylte horn. Institusjonen kombinerte rollene som by, tempel og buddhistisk universitet: det var 97 840 embetsmenn og tjenere, inkludert 1000 dansere og 1000 lærere. Preah Khan er overtatt av jungelen Tempelet er fortsatt i stor grad urestaurert: den første ryddingen av området var fra 1927 til 1932, og delvis gjenoppbygging ble forsøkt i 1939. Siden da har frittstående statuer har blitt fjernet for bevaring, og det har vært ytterligere restaureringsarbeid, men konservatorene har forsøkt å balansere restaurering og vedlikehold mot den overgrodde tilstanden tempelet var i da det ble oppdaget. Tempelet var tidligere overgrodd med spesielt glupsk vegetasjon og helt rasert, og sto fram som bare kaos. Ryddearbeidet ble foretatt med en konstant respekt for de store trærne som gir det helhetlige bildet en hyggelig presentasjon uten å konstituere noen umiddelbar fare. Samtidig har noe delvis gjenoppbygging gjenopprettet ulike bygninger som var tilstrekkelig bevart og som var av spesiell interesse for deres arkitektur eller dekorasjon. Siden 1991 har området blitt opprettholdt av World Monuments Fund. Det har fortsatt den forsiktige tilnærming til restaureringen, og stoler på at å gå videre ville innebære for mye gjetting, og foretrekker å respektere det naturens inngripen i templet. En av de tidligere ansatte har sagt: «Vi driver i utgangspunktet et glorifisert vedlikeholdsprogram. Vi er ikke villige til å forfalske historien.» Det har derfor begrenset seg hovedsakelig til stabiliseringsarbeide på den fjerde østlige gopuraen, ildhuset og dansernes hall. Tempelet. Ytterveggen har 5 meter høye garudaer hele veien rundt Den ytre veggen til Preah Khan er lateritt og bærer 72 garudaer med 50 meters mellomrom som alle holder nagaer. Tempelområdet er omgitt av en vollgrav som måler 800 x 700 m og har et areal på 56 hektar (138 dekar). Øst for Preah Khan er en landgangsplatform på kanten av Jayatatakabarayen som nå tørket inn, som målte 3,5 x 0,9 km. Dette ga også tilgang til tempelet Neak Pean i sentrum av barayen. Som vanlig er Preah Khan orientert mot øst, så dette var hovedinngangen, men det finnes andre innganger mot hver av himmelretningene. Hver inngang har en gangvei over vollgraven med dekorasjoner lik de som finnes i Angkor Thom. Halvveis langs veien som fører til den tredje inngjerede området, på nordsiden, er et ildhus (eller "Dharmasala") lik det i Ta Prohm. Resten av det fjerde området, nå gjengrodd av skog, var opprinnelig byområdet, dette ble bygd av forgjengelige materialer og har dermed ikke har overlevd. Lajos Gönczy. Lajos Gönczy (født 24. februar 1881 i Szeged, død 4. desember 1915 i San Michele i Italia) var en ungarsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1904 i St. Louis. Gönczy kom på tredje plass i høydehoppkonkurransen under OL 1900 i Paris med et hopp på 1,75. Amerikaneren Irving Baxter vant med 1,90 som var ny olympisk rekord foran Pat Leahy fra Storbritannia med 1,78. Gönczy deltok også under Ekstralekene 1906 i Athen. Istra (Romsdal). Istra er en sideelv til Rauma med en lengde på 17 km. Elva har sitt utspring i Reinheimen og renner nordover gjennom Isterdalen til den munner ut i Rauma ca 3 km før utløpet i Isfjorden nær Åndalsnes. Istra har en lakseførende strekning på 10 km og er en sjøørretelv. Elva ble vernet i Verneplan III, senere ble Raumavassdraget vernet i Verneplan IV. Etymologi. Ifølge moderne språkforskning kan opprinnelsen til elvas navn være en hypotetisk indoeuropesk språkrot hvor es eller is betød vann, også flytende, men at ordet senere fikk den snevrere betydningen «vann i fast form». Clifford J. King. Clifford J. King S.V.D. (født i 1888 i Mineville i New York i USA, død 1969 i Techny i Illinois) var katolsk misjonær i Kina og i Papua Ny-Guinea. Han sluttet seg til misjonskongregasjonen Steylermisjonærene og begynte på deres seminar i Techny i Illinois i 1909. I 1919 ble han sendt blant de første amerikanske steylermisjonærer til Kina sammen, for å begynne overtakelsen av det misjonsarbeide i Yanzhou i Shandong som deres tyske medbrødre måtte oppgi da de ble utvist fra Kina. Han og medstudenten Robert Clark ble presteviet i Kina i 1921. Etter at japanerne invaderte Kina, tok fader King først tilflukt på Filippinene. Der holdt han seg i skjul fra 1941 og i drøyt tre år før han klarte å vende tilbake til USA og Techny. Fra 1944 til 1960 var han sekretær til erkebiskopen av Beijing, kardinal Thomas Tien-Ken-Sin, som var i eksil. Da han var 72 år gammel meldte p. King seg til arbeid ved et leprosarium i Papua Ny-Guinea. Etter seks år der vendte han tilbake til USA. King var med på å grunnlegge organisasjonen "Catholic Students Mission Crusade" (CSMC) i 1918, mens han var student i Techny. Chaim Sheba medisinske senter. Chaim Sheba medisinske senter i Tel Hashomer (hebraisk: המרכז הרפואי ע"ש חיים שיבא – תל השומר‎), ofte kalt Tel HaShomer sykehuset eller benevnt ved kortformen Sheba, er det største sykehuset i Israel. Det er kjent både som sykehus og forskningsinstitusjon. Det har sitt navn etter Chaim Sheba som var sykehusets leder da det startet sin virksomhet. Sykehuset ble grunnlagt i 1948, en måned etter at Israel var proklamert som selvstendig stat, som et lite militærsykehus og den første tiden var det sårede soldater som ble behandlet. I dag er det Israels nasjonale, medisinske senter, det største i Midtøsten. Sykehuset fikk sivil administrasjon i 1953. Sheba er et viktig forskningssenter som samarbeider internasjonalt med bioteknologiske og farmasøytiske selskaper i utviklingen av nye medisiner, terapier og teknologier. Om lag 25% av kliniske forskningen i Israel skjer ved Sheba. Sykehuset er også en viktig utdanningsinstitusjon. Som en følge av Israels turbulente historie, har sykehuset utviklet særegen spisskompetanse. Det har vært hovedsykehus for det israelske forsvaret, IDF, og har høy kompetanse både innen akuttmedisin og rehabilitering for militært personell. Det arbeider også med rehabilitering av terrorofre. Sykehuset behandler om lag 1 million pasienter årlig, hvor 200 000 er akuttmedisinske tilfeller. Sheba har 120 avdelinger og klinikker med 1 900 sengeplasser, 1 200 leger, 2 400 sykepleiere og 3 300 andre medarbeidere innen støttefunksjoner og forskning. Pat Leahy. Patrick Joseph «Pat» Leahy (født 20. mai 1877 i grevskapet Limerick, død 1926) var en irsk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1908 i London. Leahy kom på andre plass i høydehoppkonkurransen under OL 1900 i Paris med et hopp på 1,78. Amerikaneren Irving Baxter vant med 1,90 som var ny olympisk rekord. I lengdehopp ble han nummer tre bak Alvin Kraenzlein og Myer Prinstein og i tresteg kom han på fjerde plass. Leahy var en av sju brødre som alle drev med idrett, hans bror Cornelius Leahy vant en olympisk sølvmedalje under OL-1908 i London. I 1909 emigrerte Con og Pat til USA. Ungarns kvinnelandslag i fotball. Ungarns kvinnelandslag i fotball representerer Ungarn i internasjonal fotball. Landslagets beste prestasjon er et omspill, en slags uoffisiell kvartfinale, i EM. Ungarns første landskamp ble spilt den 9. april 1985 mot Vest-Tyskland, og Ungarn vant 1-0. Ungarn ble med på kvalifiseringen til EM i 1987, noe de greide relativt bra, godt bak Italia, men også godt foran Spania og Sveits. I 1989 ble det en tredjeplass bak Italia og et langt bedre enn tidligere Vest-Tyskland. I 1991 kom Ungarn til omspillet (ofte omtalt som kvartfinalen, men den var ikke med i sluttspillet) i EM i 1991. De møtte Norge og tapte 1-4 over to kamper. Deretter ble det flere andre- og tredjeplasser. Enda Ungarn aldri kom sist i sin gruppe, ble de plassert i klasse B, for de svakere lagene som måtte spille om plass i neste kvalifisering, foran kvalifiseringen til EM i 1997. De to første forsøkene endte dårlig, men de vant sin gruppe i 2000, men tapte kvalifiseringskampene mot Nederland. I 2002 vant de igjen sin gruppe, og ettersom klasse A ble utvidet, ble Ungarn automatisk kvalifisert til klasse A. Etter Ungarns gjeninntreden i det gode selskap har resultatene vært beskjedne. en nest siste plass og to sisteplasser er resultatet etter tre kvalifiseringer. Gresk-romersk bryting. Gresk-romersk bryting er en av flere internasjonale stilarter innen amatørbryting, jfr. det internasjonale bryteforbundet, FILA. Klassisk stil bryting og gresk-romersk bryting er synonyme begrep, i Norge. Denne stilart og fristil-bryting utgjør olympisk bryting. Historie. Helleristninger og hulemalerier, antatt å være 15 000 til 20 000 år gamle funnet i Sør-Europa, viser brytere i de samme posisjoner som under nåtidens OL. Bryting var den siste, viktigste og avgjørende begivenheten i den populære femkamp-øvelsen (pentathlon) under antikkens olympiske leker. Lister over olympiske brytemestre finnes siden 708 f.Kr.. En av de mer kjente greske bryterne var filosofen Platon som vant mange mesterskap som ung. Navnet Platon ble han først gitt i kraft av sin brytersuksess; Platon betyr brede skuldre. I dag brukes fortsatt de samme grepene som egypterne benyttet og beskrev på tempelvegger såvel som faraoenes gravkamre for 5 000 år siden. Stilarten gresk-romersk har vært OL-gren siden 1896. I Norge er stilarten utøvd siden 1890-tallet, og det første Norgesmesterskap ble avholdt i 1910. Beskrivelse. Man kan avgjøre en kamp ved at en av en presser begge skuldrene til en motstander, i matten; «fallseier». Bryteren får også poeng for å utføre visse grep. Man kan oppnå 1,2,3 eller 5 poeng for å ha utført et grep/kast. Disse bestemte grepene og teknikkene for fall og kast reduserer sjansene for skade på motstanderen. Bryteren oppnår gevinst fra sin styrke, list og smidighet. Dette i motsetning til andre kampsporter, der man bryter ned en motstander ved å skade en eller flere ganger i løpet av en kamp. Moderne utstyr bidrar til at bryting sjelden skader utøverne. Moderne utstyr inkluderer brytematter og tannbeskytter og evt. øre-beskyttere. (Såkalte «blomkål-ører» er en type skade som har forekommet fra tid til annen innen brytesport.) I OL og NM, så konkurrer ikke kvinner, i denne stilart. Tillatte grep/kast. En brytekamp består av 3 omganger à 2 minutter (1/2 min. pause) for junior (18 til 20 år) og seniorer, med en forlenging ved poengdeling på maksimalt 3 minutter. For gutter/jenter opp til 17 år består kampen av 3 omganger à 1.30 minutter, med forlenging på maksimalt 2 minutter. I aldersgruppene Ungdom (15-17år), Junior (17-19år) og Senior (20+) for menn bryter utøverne 1 minutt såkalt stående bryting, etter 1 minutt blåser dommeren og den utøveren med færrest poeng må ned i parterre, hvor motstanderen kan få feste et omvendt livtak. Utøveren under må da unngå å bli slått poeng på. Hvis den underliggende utøveren unngår å bli slått poeng på etter 1/2 minutt, vil han bli tildelt et poeng for å straffe den utøveren som mislyktes i sin situasjon. Utøverene bytter deretter hvem som starter over og under i parterre, og de samme reglene gjelder. Etter en omgang blir det markert med en kloss hvilken bryter som vant omgangen og en ny omgang begynner på 0-0. Leder man en omgang med 6 poeng før tiden på omgangen er ute, vinner man omgangen. Den første bryteren som vinner 2 omganger, vinner kampen. Konkurranse-bryting har ingen øvre aldersgrense (i motsetning til knockout-sport) Bryting er delt opp i årsklasser fra 9 år og oppover, samt delt inn i vektklasser. Det er ingen øvre aldersgrense for bryting. Utbredelse i Norge. I Norge er det registrert 30 bryteklubber (inkludert fristil-bryting). Kolbotn IL er ledende mht. antall OL-, VM-, EM- og NM-medaljer, foran Kristiansund AK (35) og BK Atlas (31). Bryting som yrke. Brytere med proff-kontrakt, inkluderer Anders Rønningen og Thomas Rønningen. Meredith Colket. Meredith Bright Colket (født 19. november 1878 i Philadelphia i Pennsylvania, død 7. juni 1947 i Philadelphia) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Colket kom på andre plass i stavsprangkonkurransen under OL 1900 i Paris med et hopp på 3,25 bak sin landsmann Irving Baxter som vant med 3,30 som var ny olympisk rekord. John Cregan. John Francis Cregan (født 29. januar 1878, død 26. desember 1965) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Cregan kom på andre plass på 800 meter under OL 1900 i Paris med tiden 2.03,0 bak britiske Alfred Tysoe. David Hall. David Connolly Hall (født 1. mai 1875, død 27. mai 1972) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Hall kom på tredje plass i finalen på 800 meter under OL 1900 i Paris bak britiske Alfred Tysoe og sin landsmann John Cregan. På 1500 meter kom han på fjerde plass. Galgenhumor. Galgenhumor er svart humor som gjelder en vanskelig situasjon og som oftest direkte angår den som spøker og vitser. Begrepet ble opprinnelig brukt om den dødsdømtes følelser ved galgen. Det svenske leksikonet "Nordisk familjebok" fra 1908 definerer denne typen humor som «fortvilelsens munterhet». Galgenhumor kan være mer eller mindre besk og grov, tørrvittig (for eksempel i form av en kjapp replikk), grotesk, barokk og burlesk. Ordet "galgenhumor" er lånt direkte fra det tyske "Galgenhumor". Galgenhumor kan kalles "gallows humour" på engelsk og "patibulario" på spansk. Objektdatabase. En objektdatabase er en database som bygger på prinsippet om objektorientering. I objektdatabaser organiseres informasjon i objekter som står toveis relasjoner til hverandre. Objekter er organisert i klasser, og man bruker strukturer som subklasser og interface, på samme måte som i objektorientert programmering. I en objektdatabase ønsker man å kunne bruke metodene fra objektorientert programmering, men sette disse inn i et system som ivaretar kravene til en database. Databasehåndteringssystemer for objektdatabaser kalles ODBMS (Object Database Managment System). Objektdatabaser brukes gjerne når komplekse data skal behandles med høy ytelse. Standardisering. Object Database Management Group (ODMG) ble stiftet i 1991 og utarbeidet en viktig standard for objektdatabaser med utgangspunkt i standarder fra Object Managment Group (OMG). Bakgrunnen for dette var at de ønsket en mindre strikt standard som enklere kunne implementeres. Mellom 1993 og 2001 utgav de en spesifikasjon og fem revideringer av denne. Siste versjon var ODMG 3.0. Gruppen ble så oppløst. I 2006 ble rettighetene til standarden overført til OMG. OMG er en viktig standardfastsetteren innenfor objektorientering, som ble stiftet i 1989 av 11 større dataselskaper. For å ivareta det videre arbeidet har de stiftet Object Database Technology Working Group (ODBT WG). Object Definition Language (ODL). class Student: Person (extent studenter keys (navn, alder)) Denne definisjonen oppretter klassen Student, som implementerer interfacet Person. Mengden av Student kalles studenter og studenter identifiseres med navn og alder. Navn og alder er definert direkte. Studie defineres som en egen struktur som heter Stud. I klassen student brukes betegnelsen "studie". Årsaken til at det gjøres slik er at man da kan gjenbruke strukturen i en annen sammenheng/klasse. Strukturen får pekeren Student::Stud. Eksempel på deklarasjon av en-til-en-assosiasjon. Det må være en korresponderende deklarasjon i klassen det henvises til, Mobil::eiesAv er en lenke til denne deklarasjonen. Mange-til-mange-relasjoner uttrykkes som to en-til-mange assosiasjoner. Klasser i objektdatabaser kan også inneholde metoder, på samme måte som i objektorienterte programmeringsspråk, og slike brukes for å endre verdiene i objekter. Object Query Language (OQL). OQL er laget for å kjøre spørringer mot en objektdatabase, og brukes alltid innenfor et vertsspråk. OQL referer alltid til ekstensjoner, og ikke til klasser. I motsetning til SQL har ikke OQL en egen update-funksjon, men objekter kan endres ved å kalle metoder i objektene. I OQL navigerer man ofte ved hjelp av stier. Legg merke til "s.eier" i FROM. Dette er en vanlig konstruksjon i OQL, men forekommer ikke i SQL. Man vil også finne en del andre avvik i syntaksen. Medisinsk utstyr. Medisinsk utstyr er en term som følger av EUs direktiver for medisinsk utstyr. Direktivene omfatter utstyr og materialer (biomaterialer) som er beregnet brukt på mennesker for å diagnostisere, forebygge, overvåke, behandle eller lindre sykdom, skade eller handikap. Mange implantater er klassifisert som medisinsk utstyr. Begrepet er meget omfattende. Medisinsk utstyr er lagt til EUs område for industri og virksomheter ("Industry and Enterprise"). Dette betyr at produsenter og fremstillere er tillagt et stort ansvar for godkjenning og oppfølging i form av egenkontroll og risikoanalyse. Dette skiller seg fra f.eks. legemidler, der det er større grad av myndighetskontroll. Direktivene er virksomme i Norge ved Lov om medisinsk utstyr med forskrift (som er direktivtekstene). Helsedirektoratet er overordnet '. EU-direktiver for medisinsk utstyr. I henhold til direktivene klassifiseres utstyret i risikoklasser; I (lavest risiko), IIa, IIb og III (høyest risiko). I tillegg er utstyret inndelt etter tiltenkt brukstid (midlertidig – mindre enn 1 time; kortvarig – høyst 30 dager; langvarig – over 30 dager). Ut fra dette er det ulike "grunnleggende krav" som som må tilfredsstilles for at utstyret blir CE-merket, og dermed markedsføres innen EU/EØS. Henri Deloge. Henri Deloge (født 21. november 1874, død 27. desember 1961) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Deloge kom på andre plass i finalen på 1500 meter under OL 1900 i Paris bak britiske Charles Bennett. Bennet vant med tiden 4.06,0 som var ny verdesrekord og 0,6 sekunder foran Deloge. Deloge deltok også på det franske laget som kom på andre plass på 5000 meter lagløp bak et britisk-australsk lag. Det var kun de to lagene i som deltok. I finalen på 800 meter kom han på fjerde plass. I semifinalen, som han vant, løp han på 2.00,6. John Bray. John Bray (født 19. august 1875, død 8. juli 1945) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Bray kom på tredje plass i finalen på 1500 meter under OL 1900 i Paris bak britiske Charles Bennett og Henri Deloge fra Frankrike. På 800 meter kom han på sjette plass. Émile Champion. Émile Champion (født 7. desember 1879, død ukjent) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Champion kom på andre plass i maraton under OL 1900 i Paris bak Michel Théato fra Luxembourg. Théato vant løpet med tiden 2.29,45 foran Champion med 3.04,17 Ernst Fast. Ernst Robert Efraim Fast (født 21. januar 1881, død 26. oktober 1959) var en svensk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Fast kom på tredje plass i maraton under OL 1900 i Paris bak Michel Théato fra Luxembourg og Emile Champion fra Frankrike. Théato vant løpet med tiden 2.29,45 foran Champion med 3.04,17 og Fast 3.37,14. Det var 13 løpere fra fem nasjoner som deltok i konkurransen som ble avviklet 19. juli 1900. John McLean. John Frederick McLean (født 10. januar 1878, død 4. juni 1955) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. McLean kom på andre plass på 110 meter hekk med tiden 15,5 under OL 1900 i Paris bak sin landsmann Alvin Kraenzlein som vant med 15,4 som var ny verdensrekord. McLean deltok også i lengdehopp, tresteg og tresteg uten tilløp Frederick Moloney. Frederick Graham «Fred» Moloney (født 4. august 1882, død 24. desember 1941) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Moloney kom på tredje plass i finalen på 110 meter hekk under OL 1900 i Paris med tiden 15,6 bak sine landsmenn Alvin Kraenzlein som vant med 15,4 som var ny verdensrekord og John McLean. Han deltok også på 100 meter og 200 meter hekk. Dividalen landskapsvernområde. Dividalen landskapsvernområde er et landskapsvernområde i Målselv kommune i Troms. Området grenser opp til Øvre Dividal nasjonalpark, og ble opprettet samtidig med utvidelsen av nasjonalparken i 2006, da et område som var vurdert for nasjonalparken i stedet ble fredet som landskapsvernområde. Navnet "Dividalen" kommer fra det samiske ordet «dievva», som betyr rundaktig og tørr haug. Henri Tauzin. Henri Tauzin (født 1878, død ukjent) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Tauzin kom på andre plass i finalen på 400 meter hekk under OL 1900 i Paris bak amerikaneren John Tewksbury. Han deltok også på 200 meter hekk, men klarte ikke å kvalifisere seg for finalen. Sandvika Veveri. Sandvika Veveri var et tekstil-veveri og -trykkeri i Bærum stiftet i 1936. På nittitallet ble Sandvika Veveri sammenslått med Seiersborg Tekstil og deler av produksjonen ble flyttet til Fredrikstad. Goebel Porselensfabrikk. W. Goebel Porzellanfabrik GmbH & Co.KG er en porselensfabrikk nær Coburg i Bayern i Tyskland. Fabrikken ble grunnlagt i 1871 av Franz Detleff og sønnen William Goebel, og er fremdeles i familiens eie. Bedriften er kjent for å produsere porselensfigurer som er populære blant samlere, særlig i USA. Tsjekkias kvinnelandslag i fotball. Tsjekkias kvinnelandslag i fotball representerer Tsjekkia i internasjonal fotball. Landslaget har aldri kvalifisert seg til noe mesterskap. Landslaget debuterte som Tsjekkoslovakia i 1968 mot Italia, og tapte 1-2. Som Tsjekkia debuterte laget i en vennskapslandskamp mot Slovakia den 21. juni 1993. Tsjekkia vant 6-0. På tross av den tidlige debuten (10 år før Norge), forble Tsjekkoslovakia i utkanten av kvinnefotballen, og deltok først i kvalifiseringen til EM i 1989. I den endte de på andreplass, og gikk videre til kvartfinalen, der de tapte over to kamper (1-1 hjemme, 0-2 borte) mot Vest-Tyskland. Tsjekkoslovakia deltok også i kvalifiseringen til EM i 1991. Der endte de poenget bak Ungarn, som gikk til omspill. Tsjekkoslovakias tredje og siste kvalifisering, til EM i 1993, endte med en andreplass av tre, rett bak Italia. Tsjekkia fikk større problemer i begynnelsen. I kvalifiseringen til EM i 1995 endte de sist, og ble plassert i klasse B til neste kvalifisering, noe som impliserte at de måtte rykke opp til klasse A, som ga rett til kvalifisering til mesterskapene. På første forsøk vant landslaget gruppen, men tapte omspillet mot Nederland. I andre forsøk kom de på andreplass i gruppen på færre scorede mål enn Skottland. I tredje forsøk, til kvalifiseringen til EM i 2001, kvalifiserte landslaget seg. Det ble imidlertid sisteplass i kvalifiseringen i klasse A til VM i 2003. Imidlertid ble klassene fjernet, og Tsjekkia deltok i kvalifiseringen til EM i England i 2005. Landslaget endte på andreplass, og kom til omspillskamp mot Italia. Også i kvalifiseringen til VM i 2007 ble det en andreplass. I kvalifiseringen til EM i Finland i 2009 ble det en tredjeplass bak England og Spania. Det medførte omspillskamp mot Italia. Tsjekkia tapte begge kampene med ett mål. Shimizu S-Pulse. Shimizu S-Pulse er en japansk fotballklubb som spiller sine hjemmekamper på Nihondaira Sports Stadium i Shizuoka i Japan. Laget spiller i den øverste divisjonen i Japan, J-League. I 2008 endte klubben på en 5. plass. Manager er japanske Kenta Hasegawa, som selv har vært en aktiv fotballspiller og har tidligere vært på det japanske landslaget. Klubben spiller i sine oransje hjemmedrakter, og bortedraktene er hvite og sorte. Laget ble kjent for oss nordmenn i 2008-2009, fordi Skiens-gutten Frode Johnsen ble kjøpt opp av klubben etter at han fikk beskjed fra Nagoya Grampus Eight at han ikke lenger var i fremtidsplanene deres. Johnsen slutten seg til klubben i 2009, men vendte tilbake til Norge og Odd Grenland i 2011-sesongen. Stabæks tidligere kantspiller Daigo Kobayashi spiller for tiden i klubben. Nihondaira Sports Stadium. Nihondaira Sports Stadium (japansk:静岡市日本平スタジアム, "Shizuoka-shi Nihondaira Sutajiamu") er hjemmebanen til den japanske J-League-fotballklubben Shimizu S-Pulse. Stadion har kapasitet til om lag 20 300 sitteplasser. Sidney Robinson. Sidney John Robinson (født 1. august 1876, død 3. februar 1959) var en britisk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Robinson ble olympisk mester i friidrett under OL 1900 i Paris. Han deltok på det britisk-australske-laget som vant 5000 meter lagløp. De andre løperne på laget var, Charles Bennett, John Rimmer, Stanley Rowley og Alfred Tysoe. Robinson kom på andre plass på 2500 meter hinder bak George Orton fra Canada og på 4000 meter hinder ble han nummer tre. Leif Østby. Leif Østby (født 2. juni 1906 i Skjeberg, død 23. desember 1988) var en norsk kunsthistoriker. Han ble cand.philol. i 1933 og var lektor fra 1934 til etter andre verdenskrig. I 1946 ble han konservator ved Nasjonalgalleriet, tre år senere førstekonservator, en stilling han hadde til 1973. Han var medarbeider i tidsskriftet Kunst og kultur fra 1955, og var redaktør fra 1962 til 1980. Leif Østby gav ut en rekke bøker om kunst og kunstnere. I 1985 fikk han Det Norske Akademis Pris til minne om Thorleif Dahl. Den gis som belønning for fremragende skjønnlitterært eller faglitterært forfatterskap på riksmål. I tillegg til disse bøkene skrev han en rekke kataloger over Nasjonalgalleriets kunst. Han skrev også bøker om kunstnerne Harald Sohlberg, Hjalmar Haalke, J.C. Dahl, Theodor Kittelsen og Fridtjof Nansen. Aromaterapi. Aromaterapi er en alternativmedisinsk terapiform som forsøker å utnytte plantenes aromatiske eteriske oljer både på grunn av deres duft og av tilhengernes påståtte legende egenskaper. At disse oljer har legende effekter, er ikke bevist vitenskapelig. Bivirkninger. NOU 1998:21 kommer med følgende advarsel vedrørende bivirkninger av aromaterapi: «Det er dokumentert fare for opphopning i kroppen med risiko for forgiftning ved inntak gjennom munnen av essensielle oljer og fare for allergiutvikling ved bruk på huden. Det er også beskrevet krampetilstander hos barn etter innånding av peppermynteolje. Tilførsel gjennom munn av essensielle oljer kan være farlig,men siden inntak gjennom munnen av oljene er uvanlig i Norge vil bivirkningsfaren i all hovedsak begrense seg til hudallergier.» Offisiell status i Norge. I NOU 1998:21 er det gjennomført en vurdering av alternativmedisinske behandlingsformers effekt og bivirkninger. Om aromaterapi heter det: «Essensielle oljer har biologiske effekter. Den praktiske utøvelsen av aromaterapi i Norge er trolig i all hovedsak bruk av oljene på huden og gjennom nesen kombinert med massasje. Effekten som kan oppnås er trolig en kombinasjon av oljenes spesifikke virkning, massasjen og luktpåvirkningen. Det foreligger et utilstrekkelig datagrunnlag for en vurdering av hele denne behandlingspakken.» EU-området. EU-området. EU-land i blått. EØS-land i grønt. EU-området er en fellesbetegnelse for området og jurisdiksjonen som utgjøres av de 27 EU-landene og de 3 EØS-landene, Island, Lichtenstein og Norge. Jacques Chastanié. Jacques Chastanié var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Chastanié kom på tredje plass i finalen på 2500 meter hinder under OL 1900 i Paris bak George Orton fra Canada og britiske Sidney Robinson. På 4000 meter hinder kom han på fjerde plass. Chastanié deltok også på det franske laget som kom på andre plass på 5000 meter lagløp bak et britisk-australsk lag. Det var kun de to lagene i som deltok. Könkämäälven. Könkämä älv (finsk: "Könkämäeno", nordsamisk: "Geaggáneatnu") er Sveriges nordligste elv og er om lag 100 kilometer lang. Elven har sin kilde i Kilpisjärvi nær treriksrøysa. Elven strømmer gjennom et flatt, nesten ubebodd myrlandskap og lange deler av den er egnet for bruk av småbåter. Ti kilometer vest om Karesuando flyter elven sammen med Lätäseno og danner Muonio älv. Siden freden i Fredrikshamn i 1809 mellom Sverige og Russland har elven utgjort endel av Sveriges grense i nordøst. Slovenias kvinnelandslag i fotball. Slovenias kvinnelandslag i fotball representerer Slovenia i internasjonal fotball. Slovenia har aldri kvalifisert seg til noe mesterskap. Jugoslavia deltok ikke i noen mesterskap i kvinnefotball, og derfor hadde ingen slovenske landslagsspillere tidligere landslagserfaring før Slovenia debuterte i landslagssammenheng. Slovenia deltok i sin første mesterskapskvalifisering i kvalifiseringen til EM i 1995. Det endte med sisteplass i gruppen med flere stygge tap, inkludert 0-17 mot Spania. Deretter trakk de slovenske landslaget seg fra alle kvalifiseringer fram til kvalifiseringen til VM i 2007. Der vant Slovenia sin klasse B, og rykket opp til klasse A. Disse klassene var avskaffet i EM i mellomtiden, så Slovenia hadde kommet videre uansett. Imidlertid slapp de første kvalifisering, og gikk rett til andre kvalifisering, der de hentet opp en dårlig start og endte på tredjeplass i sin gruppe. Denne tredjeplassen ga omspillsplass, og Slovenia møtte Ukraina i kvalifiseringskamp til EM. Ukraina vant begge kampene. Under kvalifiseringen til VM i Tyskland havnet Slovenia i gruppe med Italia, Finland, Portugal og Armenia. Med den gode EM-kvalifiseringen i minne var innsatsen en skuffelse, med bare seire mot Armenia av poeng. Gaston Ragueneau. A. Gaston Ragueneau (født 10. oktober 1881, død 14. juli 1978) var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1908 i London. Ragueneau var med på det franske laget som kom på andre plass på 5000 meter lagløp bak et britisk-australsk lag. Det var kun de to lagene i som deltok. De andre løperne på laget var Henri Deloge, Jacques Chastanié, André Castanet og Michel Champoudry. Åtte år senere, under OL 1908 i London, deltok han på 1500 meter men han klarte ikke å kvalifisere seg for finalen. Mack Mattingly. Mack Francis Mattingly (født 7. januar 1931) er en amerikansk politiker og forretningsmann som var senator fra Georgia i én periode, 1981–1987. Han var den første republikanske senatoren fra Georgia siden gjenoppbyggingen etter Den amerikanske borgerkrigen på midten av 1800-tallet. Mattingly ble født i byen Anderson i Indiana, og kom til Georgia da han tjenestegjorde i U.S. Air Force i Savannah i Georgia på 1950-tallet. Han tok bachelorgrad i markedsføring ved Indiana University i 1957, og jobbet videre i 20 år for IBM i Georgia. Mattingly åpnet senere sin egen forretning, M's Inc., som solgte kontorutstyr i Brunswick, Georgia. Ble utpekt til amerikansk ambassadør til Seychellene av President George H.W. Bush i 1992, og var i denne stillingen i ett år. André Castanet. André Castanet var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Castanet var med på det franske laget som kom på andre plass på 5000 meter lagløp bak et britisk-australsk lag. Det var kun de to lagene i som deltok. De andre løperne på laget var Henri Deloge, Gaston Ragueneau, Jacques Chastanié og Michel Champoudry. Michel Champoudry. Michel Champoudry var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Champoudry var med på det franske laget som kom på andre plass på 5000 meter lagløp bak et britisk-australsk lag. Det var kun de to lagene i som deltok. De andre løperne på laget var Henri Deloge, Gaston Ragueneau, Jacques Chastanié og André Castanet. Fylkesvei 621 (Rogaland). Fylkesvei 621 (Fv621) i Rogaland ligger på øyen Ombo og går mellom Vatland i Finnøy og Flotene i Hjelmeland. Veien er 3,4 km lang. Eksterne lenker. 621 Østerrikes kvinnelandslag i fotball. Østerrikes kvinnelandslag i fotball representerer Østerrike i internasjonal fotball. Østerrike spilte sin første kamp i kvinnefotball allerede i 1970, som endte med et stygt 0-9-tap mot Mexico. Deretter var det stille fra landslaget før Østerrike ble med i kvalifiseringen til EM i 1997. Der måtte de spille i klasse B, der de endte likt med Sveits og Jugoslavia, men endte bak dem. Østerrike deltok imidlertid ikke i neste kvalifisering, men de var med i kvalifiseringen til EM i 2001 i klasse B, der de endte på tredjeplass. Dette gjentok seg i neste kvalifiseringe, men i kvalifiseringen til EM i 2005 vant Østerrike sin gruppe. Ettersom klasse B ble avviklet, trengte ikke Østerrike å spille kvalifiseringsrunde. I sin første kvalifiseringsrunde endte Østerrike nest sist. I kvalifiseringen til EM i 2009 kom imidlertid Østerrike på tredjeplass etter Norge og Russland. Østerrike ble imidlertid den dårligste treer, og kvalifiserte seg ikke til omspillsrunden. Spencer Abraham. Edward Spencer Abraham (født 12. juni 1952 i East Lansing, Michigan) er en amerikansk republikansk politiker. Han var senator for Michigan 1995–2001 og energiminister under president George W. Bush 2001–2005. Abraham jobbet under visepresident Dan Quayle på begynnelsen av 1990-tallet, og støttet hans presidentkandidatur i presidentvalget 2000. Abraham er utdannet jurist fra Harvard Law School, og foreleste selv i faget ved Thomas M. Cooley Law School før han ble sentor. Fylkesvei 623 (Rogaland). Fylkesvei 623 (Fv623) i Rogaland går mellom Jørstad og Bergaland i Finnøy kommune. Veien er 4,4 km lang. Eksterne lenker. 623 Lewis Sheldon. Lewis Pendleton Sheldon (født 9. juni 1874, død 18. februar 1960) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Sheldon kom på tredje plass i både tresteg og høyde uten tilløp under OL 1900 i Paris. Han hoppet 13,64 i tresteg, amerikaneren Myer Prinstein vant med 14,47 som var ny olympisk rekord foran landsmannen James B. Connolly med 13,97. I stille høyde hoppet han 1,50 meter, Ray Ewry vant med 1,655 foran Irving Baxter med 1,525. Sheldon kom på fjerde plass i både lengde uten tilløp og tresteg uten tilløp. Fylkesvei 693 (Rogaland). Fylkesvei 693 (Fv693) i Rogaland går mellom Mo og Galland i Suldal kommune. Veien er 908 meter lang. Eksterne lenker. 693 Våteksem. Våteksem er forårsaket av en bakterie som heter Dermatofilus. Den kan ramme både hest, hund og andre pelsdyr. Bakteriene kan utvikles i pels som er mye våt, eller våt over lengre tid. Noen typer / raser er mer utsatt enn andre. Behandling. Den viktigste behandlingen er å holde hesten/dyret tørt. Vanntett dekken på hesten bør brukes ved minimal risiko for å bli våt. Dyret bør tørkes før annen behandling startes. Hesten kan vaskes med en sur såpe, for eksempel lactacyd. Det er viktig å tørke godt etterpå. Når skorpene begynner å tørke inn, kan skorpene smøres med en feit salve eller babyolje. Dagen etter kan man prøve å løsne på skorpene. Dersom dyret er mye plaget kan dyrlegen kontaktes så det kan bli satt på en penicillin-kur, men det er vanligvis ikke nødvendig dersom dyret holdes tørt. Fylkesvei 638 (Rogaland). Fylkesvei 638 (Fv638) i Rogaland går mellom Ullestad og Kaltveit bru i Hjelmeland kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 638 Christi Krybbe skoler. Christi Krybbe skoler ligger i Øvregaten 1-3 i Bergen, like ved nedre fløibanestasjon. Skolen fra 1739 var opprinnelig en skole for fattige barn i Korskirkens menighet. Skolen er i dag en kommunal barneskole med plass til 200 elever, og er Nordens eldste skole i fortsatt drift. a>s tegning av "Kors Kirke Sogns Fattige Börns Skole Kaldet Christi Krybbe" i Hildebrant Meyers manuskripter, 1764. Etablering. Skolens "fundas", dens regelverk, ble forfattet av Korskirkens sogneprest Jens Mariager og kapellan Christian Thunboe. Disse to og 24 velstående forretningsmenn signerte fundasen 1. mai 1737. Fundasen ble så ble sendt til kong Christian VI som ga sin godkjennelse 29. august 1738. St. Martinskirken brente ned i forbindelse med den store bybrannen 19. mai 1702. Skolen ble oppført på kirkegården med stein fra kirkebygget. Skolens grunnstein ble lagt ned den 20. april 1739. Skolen ble bekostet av de 24 forretningsmennene fra Korskirkens menighet, og kostet 2423 riksdaler. Bygningen hadde opprinnelig to etasjer og svaiet valmtak. Bygningen fikk senere påbygget trappegavler og gotiske vindusformer. Huset har beholdt sitt gamle dørmerke og et solur i marmor. Lasarett. Under koleraepidemien som rammet Bergen, ble skolen rekvirert til lasarett 17. desember 1848. Siden bygningen var offentlig eid, påførte den ikke sunnhetskommisjonen husleieutgifter, slik at Christi Krybbe også var det lasarettet som ble holdt i drift lengst, helt til 21. april 1849. Da var den siste pasienten på bedringens vei og ble overført til Bergen sivile sykehus. 359 kolera-pasienter var innom Christi Krybbe, herav døde 209, mens 150 ble utskrevet som friske. Skoler. I dag heter det Christi Krybbe skoler i flertall. Skolebygning nummer to ble bygget i 1874, like nord for Christi Krybbe skole. «Øvregaten skole» var en selvstendig pikeskole fram til 1893. De to skolene ble slått sammen og fikk felles navn i 1920. I 1999 gjennomgikk skolen en større rehabilitering og ombygging. Fylkesvei 641 (Rogaland). Fylkesvei 641 (Fv641) i Rogaland går mellom Soleng og Bratthetland i Hjelmeland kommune. Veien er 824 meter lang. Eksterne lenker. 641 Wang Shouqian. Wang Shouqian (født i Kina, død 1964) var katolsk biskop av Yongnian i Hebei i Folkerepublikken Kina. Han var en av den kinesiske patriotiske katolske forenings «selvvalgte og selvordinerte» biskoper; han ble bispeviet 20. april 1958 av biskop Francis Xavier Zhao Zhensheng i Zhangjiazhuang-katedralen i Xianxian i Hebei. Corina Morariu. Corina Morariu (født 26. januar 1978, Detroit, Michigan, USA) er en tidligere amerikansk profesjonell kvinnelig tennispiller som er best kjent som doublespiller (ofte sammen med Lindsay Davenport). Bosatt i Boca Raton, Florida. Begge hennes foreldre er leger fra Romania, men hun ble født etter at foreldrene emigrerte til USA i midten av 1970-årene. Hun gikk på Nick Bollettieris tennisakademi, og ble profesjonell i 1994. Hun vant 13 double titler, 1 mixed double tittel og 1 singel tittel i sin karriere. I 2001 fikk hun leukemi, men takket være kjemoterapi ble hun frisk igjen, og gikk tilbake til WTA-Touren. Var gift mellom 1999 og 2003 med sin trener, Andrew Turcinovich. Hun la opp i september 2007. Prisen som heter "Corina Morariu Courage Award" er oppnevnt etter henne. Hun er for tiden såkalt "International Sports Ambassador" for "The Leukemia & Lymphoma Society". Hellas' kvinnelandslag i fotball. Hellas' kvinnelandslag i fotball representerer Hellas i internasjonal fotball. Det greske kvinnelandslaget har tilhørt nedre del av kvinnefotballen, og endte sist både i kvalifiseringen til EM i 1993 og 1995. Foran kvalifiseringen i til EM i 1997 ble derfor Hellas ikke overraskende plassert i klasse B, og måtte rykke opp til den egentlige kvalifiseringsklasse A for å spille om sluttspillsplass. Hellas lyktes ikke å vinne sin pulje, og ble i klasse B til den ble avviklet etter EM i 2005. I begge de påfølgende kvalifiseringene endte Hellas sist. Landslaget har deltatt i OL i 2004 som vertsnasjon, men laget tapte samtlige kamper i gruppespillet. Imidlertid kom det store gjennombruddet i kvalifiseringen til VM i 2011, da Hellas endte på tredjeplass i gruppen. Det skilte riktignok ti poeng opp til nummer to, men resultatet var anstendig for et lag som hadde så beskjeden suksess. Hellas' eneste stygge tap kom mot Danmark. Mot Skottland greide Hellas seg pent, særlig med et ettmålstap på hjemmebane. Fylkesvei 651 (Rogaland). Fylkesvei 651 (Fv651) i Rogaland går mellom Randøy bru og Randa i Hjelmeland kommune. Veien er 7,9 km lang og danner sammen med ringvei på Randøy. Eksterne lenker. 651 Chang Shouyi. Chang Shouyi (født i Kina, død 27. mars 1987) var regjeringsapprobert katolsk biskop av Xuanhua i Hebei i Folkerepublikken Kina. Han ble valgt til biskop i 1958. Men han ble bispeviet 20. april 1958 – uten pavelig mandat – i Xianxian av stedets biskop, Francis Xavier Zhao Zhensheng. Fylkesvei 652 (Rogaland). Fylkesvei 652 (Fv652) i Rogaland går mellom Gjerde og Hovdaåsen på Randøy i Hjelmeland kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 652 Gopura. En gopura eller gopuram, er et større tårn, vanligvis dekorert, ved inngangen til et tempel, særlig i Sør-India. Dette er et fremtredende trekk ved hinduistisk tempelarkitektur. De fungerer som inngangsporter gjennom veggene som omgir tempelkomplekset. Gopuraens opprinnelse kan spores tilbake til tidlige Pallavastrukturer, og fra det tolvte århundre, under Pandya, ble disse portene et dominerende trekk ved tempelets ytre utseende, etterhvert så dominerende at de indre helligdom som ble overskygget av gopuraens enorme størrelse. Fylkesvei 647 (Rogaland). Fylkesvei 647 (Fv647) i Rogaland går mellom Laugaland og Funningsland i Hjelmeland kommune. Veien er 8,6 km lang. Eksterne lenker. 647 Norgesrekordhistorikk på 200 m butterfly. Oversikt over utviklingen av norgesrekorder på 200 m butterfly for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter). Serbias kvinnelandslag i fotball. Serbias kvinnelandslag i fotball representerer Serbia i internasjonal fotball. Serbia har ikke deltatt som del av Jugoslavia før oppløsningen av landet i 1991, men som del av Jugoslavias kvinnelandslag i 1992, da Jugoslavias (det vil si Serbias og Montenegros) kvinnelandslag spilte mot Tyskland (kampen endte 0-3). Kampen var del av kvalifiseringen til EM, men Jugoslavia ble boikottet, og det ble derfor ikke spilt noen returkamp. Da boikotten ble opphevet, ble Jugoslavia med i klasse B i kvalifiseringen til EM i 1997. Jugoslavia kom på andreplass i sin gruppe. I kvalifiseringen til VM i 1999 vant Jugoslavia sin gruppe, og kvalifiserte seg til klasse A i kvalifisering mot Belgia. I kvalifiseringen til EM i 2001 stilte laget som Serbia og Montenegro. Laget kom sist i sin gruppe, og tapte begge kampene i kvalifiseringen mot Den tsjekkiske republikk. Nok en gang ble oppholdet i klasse B kort, Serbia og Montenegro vant sin gruppe, og ettersom klasse A ble utvidet, falt kvalifiseringskampene bort. Historien gjentok seg imidlertid enda en gang i kvalifiseringen til EM i 2005, da Serbia og Montenegro endte sist. I den neste kvalifiseringen, til VM i 2007 spilte Serbia og Montenegro sine siste kamper sammen. 7 av de 8 kvalifiseringskampene blir spilt som Serbia og Montenegro, mens den 8. ble spilt som bare Serbia. Den endte lite flatterende 0-7 mot Italia. Både FIFA og UEFA regner Serbias landslag som den direkte etterkommer av Serbia og Montenegros landslag. Dette skyldes nok ikke i liten grad det faktum at Montenegro per oktober 2010 ikke har et kvinnelandslag som har spilt noen UEFA-godkjente kamper. For Serbias del har utviklingen vært nedslående. Kvalifiseringen til EM i 2009 ble nesten en kopi av forrige kvalifisering, på nest siste plass foran Hellas, men godt bak de andre landene. Serbia var om mulig enda svakere i kvalifiseringen til VM 2011; etter tap i Estland og to ganger uavgjort mot Nord-Irland ble man nummer fem av seks lag i gruppa, bare foran naboen Kroatia. Alternativbehandlingsloven. Lov om alternativ behandling av sykdom m.v., kalt "alternativbehandlingsloven" ("albhl"), trådte i kraft 1. januar 2004. Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter som søker eller mottar alternativ behandling og å regulere adgangen til å utøve slik behandling. Loven definerer sitt virkeområde som: Helserelatert behandling utøvd utenfor helsetjenesten, og som ikke utøves av autorisert helsepersonell. Autorisert helsepersonell som praktiserer metoder som i det alt vesentlige anvendes utenfor helsetjeneste omfattes også av lovens bestemmelser. Loven opphevet lov av 19. juni 1936 nr. 9 om innskrenkning i adgangen for den som ikke er helsepersonell til å ta syke i kur («kvakksalverloven»). Slaget ved Redwood Ferry. Slaget ved Redwood Ferry var et slag som stod mellom indianere og amerikanske tropper fra Fort Ridgely den første dagen av siouxopprøret i 1862. Klokken 08.00 på morgenen den 18. august 1862 ankom J. C Dickinson og andre flyktninger Fort Ridgely og fortalte kaptein John S. Marsh at indianerne hadde angrepet det nedre sioux-agenturet. Først trodde ikke Marsh at dette kunne være sant, men alle jentene i flyktningegruppen insisterte på at dette faktisk hadde funnet sted. Etter hvert kom enda flere flyktninger som fortalte den samme historien. Klokken 08.30 bestemte Marsh seg for å dra til det nedre indianeragenturet med 47 soldater og en tolk. Fort Ridgely ble nesten forlatt på dette tidspunktet med kun 39 gjenværende menn. Derfor bestemte Marsh seg før han dro for å sende en ordonnans til Fort Ripley hvor løytnant Timothy J. Sheenan befant seg med omkring 50 menn fra kompani C, 5.Minnesota infanteri, slik at Fort Ripleys garnison ville kunne stå i mot et eventuelt angrep fra indianerne. Marsh og hans menn la ut på marsj ca. klokken 09.00. De møtte en rekke flyktninger som var på vei til fortet og fikk også etterhvert se resultatet av indianernes plyndringer. Den første plyndrede bosetningen var huset til en Dr. Philander P. Humphrey. Humphrey som lå død på dørstokken, drept av en tomahawk og skalpert. Inne i huset fant de også hans døde kone som også var drept med en tomahawk, og et spedbarn som fortsatt var i live, men som døde kort tid senere. Senere traff de nok en som var på flukt fra agenturet, en kapellan ved navn Samuel Hinman som rådet dem til ikke å dra videre. Marsh fortsatte imidlertid mot Minnesota-elven. Da Marsh kom frem til elven ca. klokken 12.00 så de høvding Hvite Hund på den andre siden. Etter en stund sa amerikanernes tolk: "Jeg kjenner ikke denne indianeren, han hører ikke hjemme her." På den andre elvebredden løftet indianeren geværet sitt. "Se opp!" var tolkens siste ord før han ble truffet og døde. Soldatene ble angrepet av hundrevis av rasende indianere i full krigsmaling, og etter en kort, brutal kamp var nesten halvparten av soldatene drept. De overlevende ble raskt drevet vekk, og klokken 16.00 beordret Marsh mennene sine til å svømme over elven for å berge livet. Da Marsh var omkring to tredjedeler over elven ropte han: "Krampe!" og forsvant i vannet. Soldatene klarte å komme seg unna indianerne ved å svømme over elven, men situasjonen så ikke lys ut. Kommandant Marsh var drept sammen med 23 andre. Ti andre var såret. En av disse var så alvorlig skadet at han måtte bæres flere mil. Han het Ole Svendson og var en fersk, norsk immigrant. Sersjant Bishop tok over kommandoen, og gruppen begav seg mot Fort Ridgely, hvor de ankom klokken 10.00 neste morgen. Fort Ridgely. Fort Ridgely var en amerikansk utpost nær dakota-reservatet i det sørvestre Minnesota, nær New Ulm. Det ble bygd mellom 1853–1855, og spilte en viktig rolle under siouxopprøret i 1862. Fortet var under angrep to ganger under denne krigen i slaget ved Fort Ridgely i løpet av 20. til 22. august 1862, som stod mellom den amerikanske hær og dakotaindianere. Hæren forlot fortet i 1867 og flyttet stillingen sin vestover. Sivile tok over bygningene og demonterte dem senere for å bruke materialene. I dag er bygningsfundamentene bevart av Nicollet County Historical Society og eid av Minnesota Historical Society. Den gamle hovedbygningen som ble delvis rekonstruert på 30-tallet, huser nå et museum. Ouran High School Host Club. Ouran High School Host Club (japansk: 桜蘭高校ホスト部（クラブ） Ōuran Kōkō Hosuto Kurabu) er en manga-serie laget av Bisco Hatori. Serien følger Haruhi Fujioka, en stipend-elev ved Ouran videregående skole, og de andre medlemmene i verts-klubben. Denne romantiske komedien fokuserer på forholdene i og utenfor klubben og bryter ned klisjeene og stereotypene som holder til i serier laget for jenter. Mangaen har blitt til TV-serie redigert av Takuya Igarashi og produsert av Bones. Serien har 26 episoder. Handling. Haruhi Fujioka er en stipend-elev ved Ouran videregående skole, en oppdiktet skole i Bunkyõ, Tokyo. Fordi skoleuniformen koster en formue, bruker hun lange bukser, pologenser og vest, og sammen med de store brillene og det korte håret hennes tror alle at hun er en gutt. Da hun ser etter et stille sted for å studere, snubler hun over verts-klubben i det tredje musikkrommet. Der kommer hun i skade for å knuse en vase som kostet rundt 8 millioner yen. For å betale tilbake til klubben, blir hun utnevnt til klubbens "hund". Etter hvert ser de potensialet i henne, og utnevner henne til fullverdig medlem av vertsklubben. Når hun har klart å skaffe seg 100 kunder, blir gjelden strøket. Senere blir antallet justert opp til 1 000 kunder. Ikke lenge etter oppdager sjefen i klubben at hun er jente, noe de andre i klubben har innsett for lengst. Men da er det allerede for sent, og Haruhi forblir "gutt" resten av skoleåret, og "jobber" som vert. Karakterer. Haruhi er den guttelignende heltinnen i serien og den Naturlige typen. Hun kommer fra en lavere-klasse familie, men er veldig intelligent og derfor tok og besto hun overflyttelsesprøven for å komme inn på Ouran helt på egen hånd. Moren hennes døde da hun var fem år gammel, så hun bor sammen med sin hypre transvestittfar som oppdrar henne alene, selv om det i de fleste tilfeller er hun som tar seg av ham. Haruhi er en apatisk og motvillig heltinne som ikke har noe interesse i vakre eller prangende ting, søt mat, eller kjekke gutter. Alle medlemmene i vertsklubben har et svakt punkt for henne og holder det enten inne i seg eller viser det veldig åpenlyst. Haruhi ser ut til at hun ikke bryr seg om de andre medlemmenes følelser, men allikevel lærer hun mer og mer om hver av dem og ender opp med å bry seg veldig mye om dem. Etter hvert finner hun også ut (mot hennes vilje) at hun er blitt forelsket i Tamaki, vertsklubbens sjef og selværklærte "Konge". Vertsklubbens president og prinsetypen. Han er ekstremt lidenskapelig og snill, alltid klar til å hjelpe andre, og har en interesse for mange ting. Han blir sett på som den mest attraktive av vertene. Han er også veldig intelligent (nest best i klassen etter Kyouya) og en begavet pianospiller. Han er veldig oppriktig i det han sier, og tar på seg rollen i å behage jenter veldig seriøst, som kommer først og fremst av hans dype kjærlighet for moren hans. Imidlertid blir han som oftest sett på som en idiot av de andre vertsklubbmedlemmene fordi han er veldig uvitende om sine egne situasjoner (selv om han ofte ser gjennom andres), veldig dum og melodramatisk til tider, og noe egoistisk og selvopptatt. Han har også en underlig besettelse for "verdslige folks" livsstil og elsker ramen og "Instant coffee" (regnes som "verdslige folks" mat). Han ser på Vertsklubben som en familie og navnga seg selv som faren og Kyouya som moren. Faren hans er skolens høyest ansette inspektør, og familien hans er et av de rikeste i Japan. Moren hans,som bor i Frankrike, ble tvunget til å gi ham fra seg så han en dag kan bli godtatt som arving til Suoh familien av bestemoren hans, som ikke liker ham. Han er halvt fransk og halvt japansk. Etter hvert finner han ut at han har følelser for Haruhi, men han misforstår det som en faderlig kjærlighet og ikke en romantisk. Han finner imidlertid ut ved senere anledninger i mangaen at han faktisk elsker henne. Ikke som en "far", men som en mann. Vertsklubbens visepresident og "den kule typen". Han er ofte kalt "Mor" av Tamaki og "Skyggekongen" av resten av klubben. Han står bak de fleste av Vertsklubben prosjekter, og de andre går som regel med på det han sier. Noen ganger favoriserer de til og med hans lederskap over Tamakis. Til tross for at personlighetenes deres er den rake motsetning av hverandre har Kyouya og Tamaki vært bestevenner helt siden det siste året deres på ungdomsskolen, da Tamaki ble overført til Ouran. Han er sin fars tredje sønn og har brukt hele livet sitt på å ære familien sin og holde igjen sine sanne egenskaper så han ikke skal overgå brødrene sine, dog det er tydelig at han er mer ambisiøs og har mer pågangsmot og talent enn noen av dem. I et punkt i serien innrømmer Kyouya the faktum at som en tredje sønn vil han aldri kunne bli arvingen til hans fars forretning og ser ut til å være bitter om dette mot faren hans. Han tar seg også av Vertsklubbens finansielle saker og har en vane av å ikke avsløre viktig informasjon til de andre vertene før det nåværende problemet allerede er over. Identiske tvillingbrødre som pleide å være ekstremt innesluttet og avvisende mot omverdenen. De er av " Lille Djevel" typen. Bare nylig etter at de ble med i Vertsklubben begynte de å åpne seg og tillot andre å entre deres verden. Siden foreldrene deres alltid jobbet mye mens de vokste opp ble de veldig sammensveiset og avhengige av hverandre. De liker alltid det samme, kler seg likt, og snakker nesten alltid på likt. De er på samme alder som Haruhi og går i hennes klasse, og har dermed et spesielt bånd til henne; hun var den første og eneste personen som var i stand til å se forskjell på dem, noe som begge i hemmelighet hadde lengtet etter. De elsker å gjøre rampestreker og lure folk, spesielt Tamaki. Kaoru er snillere, mer sensitiv og moden enn Hikaru. Hikaru derimot, er veldig umoden og noe slem, men har også en beskjeden og søt side. Hans slemme side kommer mest av at han har problemer med å uttrykke følelsene sine. Kaoru har en lysere, mer myk stemme mens Hikarus er mørkere og spissere, noe som gjør det mulig for seeren å skille de fra hverandre når de snakker hver for seg (Snakker de på likt, er det umulig å skille mellom dem). Tvillingene finner senere ut at også de har følelser for Haruhi, som fører til deres første ekte krangel. Men Kaoru finner ut at han ikke liker Haruhi nok til at han vil ha henne for seg selv (fordi han verdsetter forholdet med broren mer), så han tar et steg tilbake og lar Hikaru være den som elsker henne mens hans heier for ham. Etter denne utviklingen tar de mer fokus på forskjellene sine, samtidig som de også er kommet hverandre nærmere. Også kjent som "Honey" og klubbens "Lolita" type. Han ser mer ut som en barneskole elev enn den 18 år gamle tredje års studenten han egentlig er. Honey er besatt av kaker og søtsaker, noe som han veldig unge utseende kan avsløre. Honey er elsket av jentene på skolen for hans like søte utseende og han har et kallenavn for alle (slik som Haru-chan) for Haruhi. Honey bærer konstant rundt på en kaninbamse (kalt Usa-chan). Til tross for hans barnslige utseende, er han villedende sterk og en dyktig judomester. Han er som regel sett sammen med Mori, hans fetter ut av gifteri. Honey kommer fra en familie som eier en nasjonal berømt dojo og som er kjent for deres judo ferdigheter. I en episode ble det sagt at hvis han skulle komme til å slippe løs hans fulle kampferdigheter, ville han bli regnet som en trussel mot nasjonal sikkerhet. Selv om det ser ut til å være en fasade, er både hans søte side og hans seriøse side helt oppriktige. Etter at Tamaki fortalte ham at å være seg selv er "ekte styrke" bestemmer han seg for aldri å forandre seg. Også kjent som "Mori" og er den sterke men stille typen. Han er høy og stoisk. Han har dedisert livet sitt til Honey ved å beskytte ham og blir bare sint hvis Honey er skadd eller såret. Imidlertid står han også de andre vertsklubbmedlemme nær og mange klassekamerater ser opp til ham for hans stille men vennlige natur. Han snakker som regel bare når han anser det som nødvendig, og svarer som regel på spørsmål med enstavelses svar. Moris familie har tjent Honeys familie i årevis, helt til et giftermål for to år siden gjorde dem til fettere. Selv om tjener-mester båndet var teknisk sett brutt, tjener Mori fremdeles trofast Honey som vokter og beste venn. Hank Shermann. Hank Shermann (også kjent som Hank De Wank), født Rene Krolmark i 1958, er en dansk heavy metal gitarist. Shermann er best kjent som gitarist i bandet Mercyful Fate. Signerte band. Han startet å spille gitar i 1977, og ble raskt inspirert av band som Judas Priest, UFO og Black Sabbath. Han var med på sin første musikkalbuminnspilling i 1978 med bandet "Brats" som han var medlem av til det ble oppløst i 1981. Da ble han medlem av Mercyful Fate fra 1981 til 1985. Mellom turnéene og plateinnspillingene til bandet, var han medlem i flere andre band som Fate, Zoser Mez, Gutrix og Virus 7. Mercyful Fate ble gjenforent i 1992 etter bruddet i 1985, da King Diamond hadde hørt innspillinger i bandet Zoser Mez og ønsket å samle bandet igjen. I 2002 spilte han for det danske bandet Force of Evil. Han er også gjestegitarist i det svenske bandet Witchery sine album. Samt i Jack Cracker, Skeletor og IronFire sine album. Usignerte band. I 2000 spilte han for det usignerte bandet Shermann Soldiers, og han var gjest i bandet Stygia i 2007. Nickelodeon (TV-kanal). Nickelodeon (ofte kallt Nick) er et amerikansk kabel-tv nettverk som eies av Viacom. Kanalen ble stiftet i 1977 som Pinwheel. Pinwheel-navnet ble brukt frem til 1981. Kanalen finnes i mange forskjellige land, på hvert sitt språk, deriblant Nick Storbritannia og Nickelodeon Australia. Nickelodeon er også delt opp i flere blokker, for eksempel Nick at Nite, Teenick og Nick Jr.. Kanalen fokuserer på barn i alderen 7 til 14. Nick at Nite er ment for unge og / eller voksne og Nick Jr. fokuserer på barn i alderen 3 til 5. Teenick fokuserer på tenåringer i alderen 10-17. Siden 2006 har Nickelodeon vært drevet av MTVN Kids & Family Group. Nickelodeon Scandinavia. Nickelodeon Scandinavia er en barne-TV kanal som sendes i Norden. Programmene er det samme som sendes i Storbritannia og USA, som Svampebob Firkant, Big Time Rush, iCarly og Fairly Odd Parents. Kanalen startet sendinger i 1996 som en del av den analoge Viasat pakken. Den offisielle lanseringen av kanalen var 1. februar 1997. I utgangspunktet skulle kanalen sende fra 07.00 til 13.00, men ett par å senere sendte kanalen fra 06.00 til 18.00. De fleste tegneserier er delt inn i lokale språk, og separate lydspor er tilgjengelig på satellitt. Non-cartoon serier rettet mot et eldre publikum kringkastes gjerne i dubbet versjon. I juni 2008 ble en egen kanal for Sverige lansert. Nickelodeon Sverige erstattet den Skandinaviske kanalen i hele landet, mens den skandinaviske utgaven fortsatt er tilgjengelig i Danmark, Finland og Norge. Nick Jr. ble lansert i Norge i august 2012. Programmer. Noen av programmene som sendes på Nickelodeon i Norge Michael Denner. Michael Denner (født 5. november 1958) er en dansk heavy metal gitarist. Han er mest kjent fra bandene Mercyful Fate og King Diamond. Men har også vært gjest i bandene Furious Trauma, Jack Cracker og Notre Dame. Denner er inspirert av artistene Ulrich Roth, Michael Schenker og Ollie Halsall. Fylkesvei 735 (Rogaland). Fylkesvei 735 (Fv735) i Rogaland går mellom Asbjørnhaug og Toraneset i Vindafjord kommune. Veien er 2,9 km lang. Eksterne lenker. 735 Emile Torcheboeuf. Émile Torcheboeuf var en fransk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Torcheboeuf kom på tredje plass i lengde uten tilløp under OL 1900 i Paris med et hopp på 3,03 meter. Ray Ewry fra USA vant med 3,21 som var ny olympisk reord foran sin landsmann Irving Baxter med 3,13. Ron Montez. Ron Montez alias "Monteza" er en koreograf, mest kjent for å ha koreografert for Tv-programmet "So You Think You Can Dance". Biografi. Montez begynte å danse og undervise i 1964 på Arthur Murray Dance Studio i Tucson. Han var der syv år og ble danseleder før han flyttet til Brigham Young University. I to år var han under ledelsen til den berømte Roy Mavor. I løpet av denne karrieren, vant Montez mange titler innen selskapsdans, og fikk stor innflytelse på «The British Open». I 1979 møtte han Liz Curtis og ble syv ganger vinner av United States Latin American Champion, World Finalist og British Finalist. Ron Montez er en av de mest respekterte personlighetene innen danseverdenen, som danser, koreograf og dommer, ikke bare i USA, men internasjonalt. Han er en verdenskjent koreograf i både Amerikanske og Internasjonale stiler, inkludert swing, og er en «DVIDA National Examiner». Ron og konen Karla bor nå i Marano, Arizona. Eksterne lenker. Montez, Ron Montez, Ron Riv Muren. Riv Muren er den norske delen av den internasjonale "Stop the wall"-kampanjen hvis formål er å stanse Israels bygging av en barriere mellom Israel og Vestbredden. Organisasjonen er hovedsakelig en sammenlutning av ulike krefter innen norsk organisasjonsliv som vil at muren som Israel har bygd mellom Israel og Palestina skal rives. Josiah McCracken. Josiah Calvin McCracken (født 30. mars 1874, død 15. februar 1962) var en amerikansk friidrettsutøver som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. McCracken kom på andre plass i kulestøt under OL 1900 i Paris med et støt på 12,85 meter bak sin landsmann Richard Sheldon som vant på 14,10 som var ny olympisk rekord. I sleggekast kom han på tredje plass og i diskos ble han nummer ti. Polens kvinnelandslag i fotball. Polens kvinnelandslag i fotball representerer Polen i internasjonal fotball. Polen har aldri kvalifisert seg til noen mesterskap. Polen var en av de første østeuropeiske landene som debuterte i kvalifisering til mesterskap, da de debuterte allerede i EM-kvalifiseringen i 1991. Tre sisteplasser i de tre første kvalifiseringene gjorde at da UEFA delte inn landslagene i to nivåer, endte Polen i nivå 2, eller klasse B. Polen var imidlertid i toppen av sine grupper i klasse B, og spilte kvalifisering mot Sveits i 1999. I 2003 skulle Polen spille kvalifisering mot Portugal, men ettersom nivåene ble utvidet, ble kvalifiseringen fjernet, og Polen rykket opp uten kamp. I sin første kvalifisering på det øverste nivået kom Polen sist med to poeng. Imidlertid ble det ikke nedrykksspill fordi klassene ble utvidet. I kvalifiseringen til VM i 2007 kom Polen på fjerdeplass med ni poeng, en markant framgang. Denne framgangen opprettholdt Polen da de kom to poeng bak Østerrike i kvalifiseringen til EM i 2009. Imidlertid kom den store fremgangen for Polens landslag da de kom i kvalifiseringsgruppe med Ukraina, Ungarn, Romania og Bosnia-Hercegovina. Ukraina, som tidligere på året hadde spilt EM, var gruppefavoritter. Polen var fra begynnelsen med i toppen, etter at de slo nettopp Ukraina 4-1 hjemme. Deretter gikk gruppen i bølger mens Romania, Ungarn, Polen og Ukraina tok poeng fra hverandre. Polen lå lenge godt an til å kvalifisere seg videre fra gruppen til neste stadium, men i sin siste kamp, borte mot Ukraina, tapte Polen. Uavgjort ville ha holdt for polakkene, men de tapte greit 1-3, og endte dermed på andreplass. Grimsmoen naturreservat. Grimsmoen i Folldal er den største løsmasseavsetningen i innlandsnorge. De mektige lagene av sand og grus ble bygget opp mens området lå på bunnen av en bredemt sjø. Under siste glasiale periode drenerte breen vann nordover Atndalen mot Folldal og i prosessen ble det her skapt eskere, dreneringsspor, morenerygger og dødisgroper som viser tilførselsveiene for materialet. På toppen av sandavsetningen kan man blant annet se sanddyner som er dannet ved at finkornet, tørr sand føres med vinden og legges opp i sanddyner på samme måte som i en ørken. Dette er mulig fordi klimaet i Folldal er svært tørt. Elva Grimsa meandrer dypt nedskåret i moen før utløpet i Folla ved Grimsbu. På grunn av sin utforming, størrelse og beliggenhet har Grimsmoen en enestående plass i dokumentasjonen av isavsmeltingsforløpet i innlandsområdene i Midt-Norge, og området har i dag status som naturreservat. Mike Wead. Mikael «Mike Wead» Wikström er en svensk heavy metal gitarist. Wead har gjort bidrag hos mange metal-band, blant annet Memento Mori, Abstrakt Algebra, The Haunted, Edge of Sanity, Witch, Maninnya Blade, Nattas, Firegod, Candlemass og Memory Garden. I dag er Wead gitarist i både Mercyful Fate og King Diamond. Wead er også produsent og lydtekniker. František Janda-Suk. František Janda-Suk (født 25. mars 1878, død 23. juni 1955 i Praha) var en friidrettsutøver fra Böhmen som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris og 1912 i Stockholm. Janda-Suk kom på andre plass i diskoskonkurransen med et kast på 35,14 meter under OL 1900 i Paris. Rudolf Bauer fra Ungarn vant med 36,04 som var ny olympisk rekord. Tolv år senere, under sommer-OL 1912 i Stockholm kom han på 17. plass i diskos og i kulestøt ble han nummer femten. Sharlee D'Angelo. Sharlee D'Angelo (født 27. april 1973) er en dansk heavy metal gitarist. Han er mest kjent som bassisten i Arch Enemy, Spiritual Beggars og Mercyful Fate. D'Angelo spiller også for supergruppen IllWill. Tidligere har han spilt for band som King Diamond (1990–1993), Dismember, Sinergy, Witchery og Hemisfear. Walter Rutherford. Walter Rutherford var en britisk golfspiller som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Rutherford kom på andre plass i golfturneringen for menn bak Charles Sands fra USA under Sommer-OL 1900 i Paris. Rutherford gikk på 168 slag et mer en Sands. Bjarne Thomas Holm. Bjarne Thomas Holm er en dansk heavy metal-trommeslager. Han er mest kjent fra heavy metal-bandet Mercyful Fate, men han har også spilt i hard rock-bandet Force of Evil. I Force of Evil spilte han med Michael Denner og Hank Shermann som begge er tidligere medlemmer av Mercyful Fate. Timi Hansen. Timi Hansen (også kjent under artistnavnet Grabber) er en dansk heavy metal bassist. Han har spilt i de danske heavy metal-bandene Danger Zone, Mercyful Fate fra 1981 til 1985 og fra 1992 til 1993, og King Diamond fra 1985 til 1987. Israels kvinnelandslag i fotball. Israels kvinnelandslag i fotball representerer Israel i internasjonal fotball. Landslaget var med i sin første kvalifisering til EM i 2001. Ettersom de var nye og umeritterte, begynte de i klasse B, og måtte spille om opprykk til klasse A for å spille kvalifisering til selve mesterskapet. Dette lyktes ikke Israel, og ettersom UEFA fjernet inndelingen i klasse A og B først EM i 2005, og for VM-kvalifisering først etter VM i 2007, ble Israels første direkte kvalifiseringsmulighet kvalifiseringen til EM i 2009. Først vant de en førkvalifisering ved å slå ut Bosnia-Hercegovina, Latvia og Armenia. Deretter endte Israel opp i en vanskelig pulje med Norge og Russland, og kom sist med ett poeng etter en uavgjort mot Østerrike. Kvalifiseringen til VM i 2011 gikk omtrent likte. Israel kom i gruppe med Kasakhstan, som de slo i begge kampene. Israel tapte de andre kampene, men fortsatte med hederlige tap. Kontinentalcupen i skihopping. a>, fem ganger vinner av kontinentalcupen for kvinner Kontinentalcupen (tidligere også kalt "Interkontinentalcupen") er en årlig sammenlagtturnering som blir arrangert av det internasjonale skiforbundet (FIS). Den er den sesonglengdes turneringen i skihopping på nest høyeste nivå for menn og det høyeste for kvinner. Kontinentalcupen for menn blir gjerne kalt «B-verdenscup», men dette er en noe upresis betegnelse, siden hoppere kan veksle mellom verdenscupen og kontinentalcupen opptil flere ganger i løpet av en sesong. Vanligvis er deltakerne i kontinentalcupen for menn yngre hoppere, som med gode resultater i kontinentalcupen kan bli tatt ut til renn i verdenscupen. Eldre, erfarne hoppere som lykkes dårlig i verdenscupen, kan også hoppe kontinentalcup i håp om å finne formen og bli tatt ut på verdenscuplaget igjen. Vekslingen av hoppere mellom kontinentalcupen og verdenscupen gjør at det ikke alltid er den beste hopperen på B-nivå som vinner kontinentalcupen sammenlagt. Det tredje internasjonale nivået for menn er FIS-cupen, der gjerne enda yngre hoppere og hoppere fra mindre etablerte skihopp-nasjoner deltar. For kvinner blir det ikke arrangert verdenscup, og dermed er kontinentalcupen den nivåmessig beste sammenlagtturneringen for kvinner. I motsetning til verdenscupen, som bare har renn om vinteren (med Sommer Grand Prix som alternativ i sommerhalvåret), arrangeres kontinentalcupen både i sommer- og vinterhalvåret. Det er i dag separat sommer- og vinterkontinentalcup, men tidligere har også renn i sommerhalvåret telt med i vinterkontinentalcupen. Romanias kvinnelandslag i fotball. Romanias kvinnelandslag i fotball representerer Romania i internasjonal fotball. Landslaget har aldri kvalifisert seg til noe mesterskap. Romanias første kvalifisering var til EM i 1993. Romania endte på andreplass, poenget bak Nederland. En uavgjort mot tabelljumbo Hellas avgjorde til Nederlands fordel. Romania var også nære ved neste kvalifisering, men deretter gikk det litt dårligere. Romania ble sist i kvalifiseringen til EM i 1997, og rykket deretter ned til klasse B. De påfølgende kvalifiseringene var Romania nære opprykk, men de tapte alltid den siste kvalifiseringskampen. Romania kom ikke tilbake til kvalifiseringen før de to klassene ble fjernet både for EM- og VM-kvalifiseringsøyemed. Dermed ble kvalifiseringen til EM i 2009 Romanias første kvalifisering siden 1997. Romania måtte begynne i første kvalifiseringsrunde, men vant den uten problemer. I den neste runden endte Romania nest sist, etter å ha slått og spilt uavgjort mot Ungarn og tapt mot de andre motstanderne. I kvalifiseringen til VM i 2011 kom Romania i en noe merkelig gruppe med Ungarn, Ukraina, Bosnia-Hercegovina og Polen. Romania bidro til å gjøre gruppen høyst uforutsigbar ved å spille uavgjort mot storfavoritten Ukraina og Ungarn. Romania slo også Bosnia-Hercegovina begge gangene, men tapte de resterende kampene, og endte nest sist. Stjernespill. Stjernespill eller stjernesang er en folkelig dramatisering av fødselsunderet, knyttet til fortellingen om de hellige tre konger eller "de tre stjernetyderne" (magerne), som fulgte etter Betlehemsstjernen inntil de til sist endte opp i stallen hvor Jesus var født. Det folkelige opptoget fant gjerne sted i romjula, mellom 3. juledag (27. desember) og "helligtrekongersdag" eller "epifania" (6. januar). Opptoget gikk fra dør til dør og ba om å få komme inn og fremføre stjernespillet. Til gjengjeld mottok de litt penger rundt omkring i hjemmene, og ble også traktert med kaker, vin og punsj. Vederlaget kunne noen ganger utarte til tigging, eller til planmessig inntektsbringende virksomhet. Historikk. Stjernespillet oppsto i oldkirken. Betlehemsstjernens tilsynekomst og vismennenes reise fungerte som sannhetskriterium for de spektakulære hendelsene knyttet til Jesu fødsel. For prestene var det derfor om å gjøre å få visualisert det bibelske mysterium. Med deltakelse fra menighetene ble stjernespillet etterhvert så omfattende at det måtte flyttes ut på kirkegårdene. Etterhvert ble det også fremført ute i gatene og på torgene. Det eneste stedet i Bibelen hvor motivet med de vise menn finnes omtalt er i evangeliet etter Matteus (Mt. 2,1–18), men det står intet om at antallet skulle være tre. Det var derfor blant de tidlige kristne divergerende oppfattelser omkring hvor mange de var. Origenes (ca 185-~254) sluttet seg til at de måtte ha vært tre fordi Jesus mottok tre gaver. Det er imidlertid først i legendariene at navnene Kaspar, Melkior og Baltasar dukker opp. Utover disse tre kunne antallet deltakere variere. De mest sentrale medspillere var Josef med tømmermannsbila, jomfru Maria med ei dukke og Judas med pungen. Judas er selvfølgelig en anakronisme, men hadde en viktig rolle fordi det var hans oppgave å samle inn penger og naturalia etter forestillingene. Herodes var nødvendig dersom forfølgelses- og kampscenene skulle vises. Om settet skulle være fulltallig kunne det også opptre noen hyrder og engler. I moderne tid, hvor det kun synges, og tiggingen og det dramatiske innslaget har kommet noe i bakgrunnen, er det gjerne bare de tre vismenene som opptrer. Tiggedager. I middelalderen ble mysteriespillet gjentatte ganger fremført i kirkelig regi, men skikken ble så smått tatt opp også av andre aktører. Med innføringen av protestantismen i flere nordeuropeiske land tapte katedralskolene sine inntektskilder, fordi kongemakten og statsapparatet utnyttet den nye lære til å tilrane seg tidligere kirkegods og landeiendommer. Dermed kom katedralskoleelevene til å gripe til stjernespillet for å skaffe seg sårt tiltrengte ekstrainntekter. Paradoksalt nok kom en skikk, som måtte betegnes som typisk katolsk til å få sterkere fotfeste etter reformasjonen. I langt større grad enn ved de øvrige tiggedagene (Mortensgås 11. september, og Gregorsdagen 12. mars, og opptoget med Gregorsbrud), ga stjernespillet midt i julefeiringa en kjærkommen anledning til å skaffe ekstra inntekter. Katedralskolene. I Norge finnes skikken første gang omtalt av Bergensbiskopen Absalon Pederssøn Beyer. I følge et dagboksnotat for 6. januar 1563 har han vært til gjestebud hos presten Mats Skytte. Beyer forteller om arrangementet at: «Der hadde han diskantene og Davidsdegnene, og ga nok vin og øl, og hadde spillemannen Karl harpere, hvilken òg lekte på sin skalmeie. Der kom og julevakten inn, og finge nok.» Vi hører ikke mer om diskantene og Davidsdegnene, men dette var naturligvis disiplene ved Bergen katedralskole, som gjennom sin opptreden skaffet seg penger til mat og klær på helligtrekongersdagen. I Norden, som så mange andre steder i Nord-Europa, oppnådde katedralskoleelevene nærmest å få et slags privilegium på å gå med stjerna. Betegnende nok kom det til stridigheter da de bergenske skreddersvennene i 1609 våget å gi seg inn på katedralskoleelevenes enemerker ved å kle seg ut som stjernegutter og fremføre stjernespillet. Skreddersvennene ble belønnet med en klekkelig bot for overtredelsen. Pietisme og kalendariske viderverdigheter. Som følge av dekreter og krav om å utvise julefred, og en voksende pietistisk motstand mot julestuer og stjernespill, samt kongelig lovforbud i Danmark-Norge av 1735 mot alle slags folkelige forlystelser i julehøytiden, sluttet katedralskoleelevene etter hvert å gå med stjerna. Etter dette grep andre grupper anledningen til å skaffe seg inntekter av tiggedagene. Stadig flere fattige barn overtok på eget initiativ, eller med assistanse fra voksne, stjernespillet og vandret fra hus til hus i håp om å samle inn kontanter, kaker og mat. Ved overgangen fra juliansk til gregoriansk kalender, fikk dagen øket sin betydning, siden tolvte dag jul med trettendeaften ble identisk med den gamle julaften og første juledag. Like opp i manns minne har denne dagen vært helligholdt som den egentlige juledagen. Den folkelige tidstenkningen (taksonomi) førte til at en feiret dobbelt opp, både etter gammel og ny tidsregning for å være på den sikre siden. Utbredelse og distribusjon. Etter at stjerneguttene i århundrer utelukkende var knyttet til katedralskolene (i Oslo (Kristiania), Stavanger, Bergen og Trondheim) har det, trolig så sent som på 1800-tallet, skjedd en kulturspredning også til andre byer og småsteder langs kysten – like fra Halden til Vadsø. Vi finner således beretninger om stjernespill i Halden, Fredrikstad, Sarpsborg, Moss, Oslo, Drammen, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Risør, Grimstad, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Stavanger, Bergen, Ålesund, Kristiansund, Trondheim, Tromsø, Hammerfest, Vardø og Vadsø, men stjernespillet har også vært praktisert i andre kystnære strøk og på enkelte øysamfunn, så som Vigra, Giske, Valderøy og Ekkerøy. De eneste stedene vi kan snakke om en ubrutt tradisjon, like opp i vår egen tid, er i Grimstad og på øyene Vigra, Giske og Valderøy på Sunnmøre. I Norden har stjernespillet ellers vært utbredt både i Danmark, Finland og hele kyststripa rundt, fra sørvest i Sverige til nordøst i Norge. Selv om det i utgangspunktet må sies å være en typisk urban tradisjon finnes det også noen få spredte belegg for stjernespill i mer rurale strøk rundt Vänern og i enkelte innlandsbygder i Norge. Edvardsen omtaler i boka "Stjernespill og stjernesang i Norge" (1993), etter grundig gjennomgang av kildetilfanget, både Rømskog, Eidskog, Vestfoldbygdene Sem, Hof og Lardal, Porsgrunn, Egersund, Sogndal og Lyngen. Politiet går på stjernejakt. Utover på 1800-tallet kom politiet i langt sterkere grad til å følge opp forbudet mot stjernespill. Stjerneguttopptoget viste seg for siste gang i Kristianias gater i 1869, og i Bergen i 1898. Begge steder ble det imidlertid på 1920-tallet gjort forsøk på å blåse nytt liv i stjerneguttradisjonen. I 1924 prøvde Bergen Offentlige Biblioteks barneavdeling å revitalisere spillet ved å få en gammel stjernegutt til å utferdige en ny stjerne. I Oslo synes skikken å ha gjenoppstått spontant, og uten tegn til noen spesiell arrangør. Revitaliseringen ble imidlertid ikke bare tatt imot med glede. I siste halvdel av 1920-årene kom det nemlig flere leserinnlegg i avisene til protest mot at hovedstandens barn hadde tatt opp igjen tiggeriet med å vandre gatelangs med stjerna. Folkedansinstruktøren Klara Semb fremholdt at; «Hadde ik[k]je polit[i]et kome med forbod mot ”aa gaa med stjerna” – av di dei meinte det var ei form for tigging – so hadde visselig stjerna vandra fraa hus til hus den dag i dag i myrkje julenetter – straala og bore bod.» Aktørene og deres utseende. Etter legendariene var det først på 500-tallet at De tre vise menn ble navngitt som Kaspar, Melkior, og Baltasar. Melkior ble ofte omtalt som morians konge og hadde derfor sotet seg med noe svart i ansiktet. De gikk alle tre i store skjorter, eller var kledd i draperte lakener, og hadde trekantede papirhatter på hodet. De spisse hattene skulle naturligvis gi assosiasjoner til magernes hodeplagg i det gamle Babylon. Dersom det ikke bare ble sunget, men også spilt kunne antallet deltakere i opptoget variere. De som for dramaet var absolutt nødvendige, ved siden av de tre vismennene, var Josef med tømmermannsbila, jomfru Maria med en dukke og Judas med pungen. Judas var tillagt den viktige oppgaven å gå rundt og samle inn penger og gaver. Dessuten kunne det vanke kaker, mat og til og med sterke drammer på de unge aktørene etter forestillingen. Ofte opptrådte dessuten den svikefulle kong Herodes, samt noen engler og hyrder. Stjerna. Stjerna ble som regel nylaget for hvert år. Selve skjelettet i stjerna er utført av lister, gjerne i det harde treverket fra frukttrær, og montert på et langt skaft, med en holder for alt fra ett til tre talglys. På dette rammeverket var det klistret transparent oljepapir eller såkalt karduspapir. Det var viktig hele tiden å dreie rundt på stjerna, slik at papiret ikke skulle bli så varmt at det tok fyr. Norge. I de siste decenniene av det 20. århundret har skikken blitt tatt opp som sangspill i barnehagene, i kirkene og på skolene, for det meste kun som underholdning for foreldrene i forbindelse med juleavslutning, uten at det tigges om penger. I Grimstad går imidlertid stjerneguttene også fra dør til dør og samler inn penger til veldedige formål samtidig som de fremfører stjernespill. Svenske "stjärngossar" og "Staffan stalledräng". Som innslag i Luciafeiringen synes stjerneguttene i bakgrunnen. Her fotografert i en svensk kirke. I Sverige har stjerneguttene tradisjonelt stått sterk, men heller ikke her har skikken kunnet holdes i hevd for den moderne tid. I den grad skikken kan sies å holde stand er det kun som del av andre opptog i forbindelse med jul. Stjernespillet var også i Sverige opprinnelig knyttet til trettendedagen, som var den dagen «De tre vise menn» hyllet Jesus ved å gi gull, røkelse og myrra, men allerede tidlig på 1800-tallet var elementer av stjernespillet blitt plukket opp av Staffansgosserna, som innslag i deres ridning andre juledag, 26. desember. Omvendt fremgår det også av eldre kilder at de svenske stjerneguttene pleide de å fremføre middelalderballaden Staffansvisan (TSB B 8) i løpet av stjernespillet. Legendevisa følger legenden slik Johannes av Hildesheim berettet den i 1370 om en viss Stefanus som var stallgutt hos kong Herodes. Trådene knyttes til stjernespillet ved at det etter legenden er Stefanus som først får øye på Betlehemsstjernen, og er den som røper for Herodes at det må være født en ny konge. Selv de norske stjerneguttene synger legendevisa med et stort forråd av svesismer i teksten. At tradisjonene knyttet til Staffansridningen og stjärngossarna kom til å bli sammenblandet, har nok også med de gamle bestemmelsene for julefreden å gjøre. Etter middelalderlovene varte nemlig julefreden fra tomedag, 21. desember, til tyvendedag jul. Andredagen ble helligholdt like til i år 1770, etterfulgt av Staffansskeidet, som innledet den offentlige del av julefeiringa med at gårdsguttene red til nabogrenda for gi hestene vann og drikke seg selv fulle i lystig lag. På samme måte sto St. Knut Lavards dag, 7. januar, i overgangsritualenes tegn. Ordspråket for dagen lyder: «Knut jager jula ut». «Trettondagens afton» 1988 skjedde det imidlertid en kjempemønstring av stjernegutter i Göteborg. Noen egentlig revitalisering var det ikke, for de omkring 150 deltakerne var alle medlemmer i "Göteborg Domkyrkas Gosskör", som på denne måten benyttet anledningen til å holde en friluftskonsert i januar dette året. De hadde høye kjeglehatter med påklistrete gullstjerner, og "Göteborgs-posten" kunne melde at: «Tillsammans med föräldrar och syskon kunde deltagarna i fackeltåget räknas till åtminstone 400 personer.» I nyere svensk tradisjon inngår "stjerneguttene" som baktropp til det populære Luciaopptoget ved feiringen 13. desember. At skikken med stjernespillet nærmest har opphørt i Sverige skyldes for en stor del at trettendedagen har mistet sin betydning, samtidig som de øvrige minnedagene av ulike grunner har fått en mer dominant plass. Når stjerneguttene ble hentet inn i Luciafeiringen var det for å gi også guttene roller i opptoget. En slik deling kan i fortsettelsen vise seg å være av mindre betydning. En snakker nå både om "Stjärnfe och -gossar", og det er i det hele tatt svært lite fokus på manns- og kvinneroller i Luciatoget; i og med at samfunnet kjønnsnøytraliseres opptrer etterhvert både kvinnelige "stjärngossar" og mannlige "Lucior" og "tärnor". Finske "tiernapojat". Det finske stjernespillet synes fremdeles å ha bevart sin tradisjonelle form. Forestillingen starter med at det bankes på døra. Når det lukkes opp spør Kaspar (Knihdin), med sylindrisk hatt, om stjerna må få lov til å komme inn. Så stemmer de opp med en julesang i det de entrer stua. Den svarte kongen, Melkior (Murjaanien), og Kaspar bærer begge sverd, mens Baltasar (Mänkillä), med konisk hatt, bærer stjerna og er ubevæpnet. Det er Baltasar som slår fast at Jesus må være den kongen som de søker, før de gir fra seg gavene. Samtidig er også kong Herodes, med krone på hodet, på vei til Betlehem for å drepe Jesus, som han frykter er den nye kongen. I duellen som oppstår synes kong Herodes å ha en langt viktigere rolle i de finske fremførelsene enn vi ser andre steder. Polske "kolędy", "kolędnicy" og "jaselka". Danske "Berlingske Tidende" opplyser i 1962 at stjerneguttene (kolędnicy) fremdeles levde i beste velgående i Polen: «Drenge går fra hjem til hjem og synger de gamle sange, der ledsages af julespil. De har krybber og marionetdukker med og opfører hermed julespillet «jaselka». En stor papirstjerne med et tændt stearinlys på en stang er også julesymbol.» Julesangen (kolęda) og stjernespillet som for anledningen fremføres, bærer i seg en blanding av tradisjonell polsk folkepoesi og gammelmodige juleskikker, samt elementer fra eldre slavisk folketro. Når det gjelder mange av de øvrige tidligere østblokklandene synes stjernespillet, like til omveltningene i 1989, nærmest å ha fristet en undergrunnstilværelse. Vi har ikke sikre etterretninger om hvordan skikken har holdt seg i selve Russland, men alt tyder på at stjerneguttradisjonens skjulte, pseudo-kristelige (folkelig religiøse) tilværelse i sovjettiden har virket mer konserverende på tradisjonen enn hva som ellers er normalt under mer omskiftelige, dynamiske og påvirkelige forhold. Det var i tsartiden vanlig at stjerneguttene framførte julesanger for dørene, og at de til gjengjeld mottok «Gaver i Penge og Fødemidler.» Slovenia. I Slovenia går stjerneguttene rundt rett etter nyttår. Det teatrale opptrinn er spekket med komiske innslag. En scene går ut på at tre av gjeterne legger seg ned og snorksover på gulvet. Til øredøvende leven fra perkusjoner våkner de temmelig forfjamset og uforstående opp, midt på den historiske skueplass. Det narraktige i at de som intetanende statister kastes inn i en begivenhet så stor at den leder til en ny tidsregning, blir behørig poengtert! Seansen blir så avsluttet med lutter dans og glede, der også tilhørerne får ta aktivt del i lystighetene. De slovenske stjerneguttene er utstyrt med en rekke musikkinstrumenter; sekkepipe, lur, fløyte, fele, trompet, bjelle, tromme og gongong, hvilket ikke synes å være vanlig andre steder. Derimot er vernemerket som aktørene etterlater seg et alminnelig trekk i katolske land: «Etter at kongane har fått takk og teke imot gåvor, kliv Baltasar upp og skriv over inngangsdøri med krit: K+M+B+ og det nye årstalet. Det er eit vitnemål um at det har vore jul der i huset, og bokstavane skal stå over døri som eit fredsteikn til den siste dagen i året.» Tyske "Krippel-, Sternsinger- und Dreiköningsspiele". For stjernespillets utbredelse var begivenheten i Berlin første juledag 1589 av stor betydning, da små prinser og prinsesser for første gang fikk oppføre julespillet på det kurfyrstelige slott. Det var nemlig blitt viden kjent i de tyske stater at en rik borger i Tyrol, herr Moser, noen år tidligere hadde laget et stort panorama med berg, daler og palmer i sitt hus, og at han for å sette det hele i stand også hadde gått til anskaffelse av en masse tilbehør som han hadde fått innført fra Italia. Tablået viste hyrdenes hjorder og svevende engler. Det var mose på gulvet, og inne i berghulen en krybbe med Josef, Maria og Jesusbarnet. Herr Moser innbød byens ungdommer for at de også skulle få forståelse for hendelsene i Betlehem. Herr Mosers tilstelninger var årvisse og så spektakulære at de ble viden berømt. Derpå vender de seg til vertskapet og ber om almisse fra husets barn. I den tyske tradisjonen har også figurer som tilhører andre forestillingskretser omkring julefeiringen, men som på merkelig vis har dukket opp i stjernespillet. Således var det ikke noe uvanlig syn å se den gaveutdelende Knecht Ruprecht knele ned sammen med de hellige tre konger ved Jesu krybbe. I Tyskland og Østerrike ble det midt på 1900-tallet vanlig at det offentlige sto for arrangementet. Her blir det helst samlet inn gaver til ulike ideelle formål, gjerne til fattige og vanskeligstilte barn, eller til utviklingsprosjekter i Den tredje verden. Stjernesangerne i de respektive områder deltar gjerne ved høytidelige seremonier, hvorpå de, som i den ovennevnte slovenske beskrivelsen etterlot seg velsignelsen C + M + B, innlemmet i det aktuelle årstallet med kritt på døra. For 2009 ville skrivemåten (i Tyskland og Sveits) være "20*C+M+B+09". Stjerna står for Bethlehemsstjerna, mens de tre kryssene symboliserer treenigheten; Gud Fader, Sønn og Den hellige ånd. I Østerrike og Sydtyrol finner en annen skrivemåte; "20-C+M+B-08", men gjerne med et utvidet kors over bokstaven M som et ekstra velsignende ikon. I tillegg eksisterer det flere regionale forskjeller og en rekke tradisjonelle skrivemåter med to, tre eller fire kors. Lykke- eller velsignelsesformelen tilhører kirkens sakramenter. Enkelte tidlige, folkloristiske fortolkninger har feilaktig utlagt bokstavene C, M og B som initialene til De tre vise menn, men betydningen skal være en forkortet latinsk frase; «Christus mansionem benedicat» (= «Kristus velsigne dette hus»). Disse tidligere demoniske verneformlerer i dag blitt gjort om til velsignelsesformel til beskyttelse for huset og dets innboere. Stjernespillet er også i Tyskland organisert for å hjelpe barn. Gjennom «Aktion Dreikönigssingen», som er verdens største hjelpeorganisasjon for barn, kan barna selv bidra til å hjelpe andre barn. Dette har foregått årlig siden 2003. Ved det første stjernespillet i offentlighetens regi, i 1959, deltok stjernesangere fra 100 menigheter. Siden 1961 har de samlet inn 90 000 DM for Forbundet av tysk-katolsk ungdom (BDKJ). I 2005 var 12743 menigheter med cirka 500 000 barn og 80 000 voksne hjelpere i aksjon, som skaffet omtrent 47 millioner Euro, noe som til da var ny rekord for hva innsamlingsaksjonene har oppnådd. Østerrike. I Østerrike begynner en å gå med stjerna på første nyttårsdag om aftenen, og de fortsetter med opptogene like til trettendedagen. Birgith Grimsmo, som har undersøkt tradisjonen i de tyskspråklige Alperegionene; Østerrike, Sveits, Liechtenstein og Sør-Tyrol, skriver at det foruten «drei Könige vom Morgenland» kunne være om lag ett dusin mennesker med i prosesjonen. I landsbyen Ettal opptrådte det gjerne en messingblåserkvartett av to trompetere, en tenor og en tuba, mens resten av følget deltok i sangkoret. Et viktig innslag i programmet var den årlige visitten innom stedets kloster for å synge sammen med et samlet konvent. Østerrikske stjernefolk er alle godt voksne. Her praktiseres ikke skikken med å gå på husbesøk, men den åttekantete stjerna er opplyst under selve gatevandringen, og mellom stjernesangene blir det ropt: «A guats neis Jahr!» Inntektene av stjernespillet går til Den katolske kirkens hjelpearbeid. Et poeng med den vandrende stjerna er at mange flere får bivåne opptoget og dermed får sjansen til å gi kollekt. Dette kan samtidig sees på som en måte å innpasse tradisjonen til storbyer som Innsbruck og Salzburgs travle handlegatemønster. Det pulserende gatelivet blir en offentlig arena for anonyme givere, mens callinganlegg og inngangsdøras enveiskikkehull ut i trappesjakta, stadig gjør hjemmet mer avskjermet og privat. Den slovenske salesianerpateren Janez Rovan er en av grunnleggerne av den moderne stjernesangen i Østerrike. Etter forslag fra den daværende pater i Globasnitz i Jauntal (Kärnten) ble i 1946 ideen om helligtrekongersangen for de trengende lansert. I Wien gikk embetsmannen Franz Pollheimer i 1946/47 god for stjernesangtradisjonen i hovedstaden. Inntil i 1955 samlet de inn penger til gjenoppbyggingen av Stephansdomen. Helligtrekongerspillet har siden 1954 blitt oppført i regi av den katolske ungdomsforeningen. Omregnet til dagens mynt ble det ved årsskiftet 1954/55 samlet inn 3 080 Euro. Siden 1955 har innsamlingen kun gått til sosiale formål, som på forhånd har vært bestemt av misjonshøyskolens arbeidsfellesskap (MIVA = Missions-Verkehrs-Arbeitsgemeinschaft). 50 år senere skaffet 90 000 østerrikske stjernesangere penger til mer enn 600 prosjekter i utlandet, mens det i 2005 ble samlet inn 15,43 millioner Euro. I Østerrike er helligtrekongerspillet årets desidert største hjelpeaksjon. Sveits. I Sveits ble stjernesangen gjeninnført i 1989 og har siden dette blitt opprettholdt av misjonsforeningene. Understøttelse er blitt gitt til solidaritetsfondet «Barn hjelper barn» (= Kinder helfen Kindern) og et årlig skiftende prosjekt for barnemisjonsarbeidet. Italia med Sydtyrol. I Italia hører vi om Befanafesten, som trolig skyldes en forvridd latinisering av det greske epiphaneia (επιφανεια = åpenbaring). Feiringen foregår på Helligtrekongersaften. På denne dagen kommer barnas skytshelgen, sankt Nikolaus, klatrende ned gjennom skorsteinen for å skjenke de snille barna gaver, mens de uartige og slemme barna blir truet med at de vil motta små poser med aske i. Samme aften hevner italienerne seg «paa Herodes, som vilde lade Jesusbarnet dræbe; derfor bærer man hans Billede omkring paa lange Stænger og følger efter med Horn, i hvilke man tuder for at spotte ham». Opptrinnet skjer under øredøvende ståk og larm, og hele julehøytida til ende står kristuskrybber med pyntebånd godt synlig til på bytorget. I Sydtyrol er helligtrekongerspillet til den katolske ungdomsorganisasjonen samorganisert med Bolzano-Brixenmisjonen. Gjennom donasjonene er det blitt gitt støtte til kirkelige prosjekter i Afrika, Asia, Latin-Amerika, Øst-Europa og Oseania. Engelske "Starboys". Det engelske presteskapet arrangerte et prangende flott stjernespill for deltakerne under det store kirkemøtet i Konstanz i Sveits 1414-18. Forestillingen fant sted i jula 1417. Alv Hvidbergskaar karakteriserer denne som stjerneguttenes største triumf gjennom tidende: «I dyre drakter skreid dei heilage tre kongane og andre notabiliteter fram i toget, stj[erne]songen tona, og ei prydeleg stj[erne] blei svinga for den store forsamlinga av bispar, erkebispar, kardinalar og verslege fyrstar med ulike titlar og rang – Tysklands mektige keisar, Sigismund, inklusive.» Til tross for navnet «starboys» hadde de engelske stjerneguttene ingen stjerne, men ei firkantet fjøslykt, forsynt med en ring på lokket, som de hektet på kroken i øvre enden av ei lang stang. Ennå midt på 1900-tallet gikk de rundt i hjemmene med denne anordnigen og framførte sitt julespill. Dagens lykter er av samme slag, men løfteanordningen med stanga har forsvunnet. Fra Haddenham i Buckinghamshire meldes det at stjerneguttene kun bærer lyskilden direkte i bæreringen. Nå utspiller dessuten forestillingen seg i full offentlighet, i det stjerneguttene legger besøket innom 3 á 4 puber. Takken de får for underholdningen er å bli traktert med gratis øl. I England, som i Frankrike, er det også vanlig at en baker en spesiell epifaniakake, hvor det er lagt inn en mandel. Den som får mandelen kåres til Bean-King (se nærmere opplysninger om den franske skikken nedenfor). Det har vært påstått at Bean-King kunne være en reminisens av Saturnaliafestene, men denne forbindelsen er høyst uklar, og må betraktes som en heller tvilsom påstand. Franske "Le jour des Rois". De nyere franske skikkene knyttet til "l'Epiphanie" har mye til felles med den engelske måten å markere høytiden, men her feires "Le Jour des Rois" den første søndagen i januar. Franskmennene markerer gjerne dagen med et stort måltid, hvor de har bedt inn familie og venner. Det alle venter på er imidlertid en spesiell dessertkake. Dessertkaken er flat og stekes gyllenbrun. Den kalles for «La Galette Des Rois», og er omtrent på størrelse med en stor pizza. Bakverket er laget av en deig blandet sammen av mel, smør og egg. Inne i kaka er det gjemt en liten keramisk figur, cirka 1 cm høy. Den av gjestene som finner figuren blir dagens konge eller dronning og får en gullkroner av papp på hodet. Vanligvis er det vertinnen som skjærer opp kaka, men på forhånd har hun fått et av de yngre barna til å krype inn under bordet for å si navnet på hver enkelt av personene som etter tur skal bli servert kakestykkene. Etter at dagens konge er kåret serveres det champagne til de voksne og brus til barna, mens ”kongen” holder en tale og gir sine befalinger. Talen sluttes med en invitasjon til neste år å besøke kongens egen private residens. I dennes hjem blir altså neste års "Le Jour Des Rois" avholdt. Spanske "Cabalgata de Reyes Magos". "Helligtrekongerskavalkadene" er den spanske formen for stjernespill. Den feires den 5. januar, som opptakt til den kirkelige festen på Helligtrekongersdag. Skikken er dessuten tatt med til Mexico og enkelte andre latin-amerikanske land av spanske emigranter. Det hele foregår som et opptog gjennom gatene, hvor noen er kledd ut som «De tre vise menn». Fra protesjeen deles det ut sukkertøy til barna, som står forventningsfulle langs fortauene og ser på opptoget. Codex av "Auto de los Reyes Magos". Når kvelden kommer, går barna tidlig til sengs, og når de våkner, finner de gaver som de hellige tre kongene har etterlatt seg, og som barna tidligere har bedt dem om å få i brevs form. Etter tradisjonen kan det hende at de barna som ikke har oppført seg pent i det foregående året ikke får godteri, men kull eller en trussel om å motta ris av sopelimen. Men dette er mest ment som en trussel og skjer egentlig svært sjelden. Kavalkaden gjennom Madrids gater er en stor mediabegivenhet som overføres direkte av den spanske fjernsynsstasjonen TVE. Kavalkaden i Alcoy skal være verdens eldste, og er en stor turistattraksjon. Stjernespillet er altså blitt brakt med europeerne, i sær fra Middelhavslandene, til den nye verden. Foruten Mexico har vi underretninger om at stjernespillet er kjent i Brasil. Til USA synes skikken å være innført av italienske emigranter, men her kan opptoget til og med være henlagt til første juledag. Likheten med Befanafesten er slående, i det en også her har utstyrt seg med lange blikkhorn. Kontubernalene oppsøker folk de ønsker å hedre med en øredøvende tutekonsert, og holder gjerne spetakkelet igang hele natten til ende. Sjuan. Sjuan (tidligere TV4 Plus) er en svensk TV-kanal som eies av mediekonsernet TV4-Gruppen. Opprinnelig skulle kanalen i hovedsak vise sportsprogrammer. Før lanseringen ble programtilbudet utvidet til å omfatte også underholdningsprogrammer. Kanalen ble lansert 9. mars 2003 under navnet TV4 Plus. Med en seerandel på i gjennomsnitt 4 % i 2008 var daværende TV4 Plus Sveriges sjuende største TV-kanal. Den er også Sveriges mest voksende kanal. I 2003 var seesoppslutningen på 519 000 seere og i 2007 var den på 2 024 000 seere. Det er en økning på 390 %. Kanalen byttet 12. september 2011 navn fra TV4 Plus til Sjuan. Kanalen sender blant annet det norske underholdningsprogrammet "Allsang på Grensen". TV 400. TV 400 er en svensk TV-kanal som ble lansert 14. januar 2005 og erstattet kanalen Med i TV. TV 400 eies av TV4-Gruppen og målgruppen er ett ungt publikum. Kanalen viser serier som Alias, Futurama, Jake 2.0 samt filmer og noen egenproduserte programmer. Mange dokusåper vises også. Kanalen finansieres av abonnementsavgifter og reklame. Tatovør. En tatovør er en person som utfører permanente tatoveringer. Vanligvis jobber de i et tatoveringsstudio. Tatovører lærer vanligvis faget sitt gjennom å gå som lærling. En tatovør er vanligvis spesielt nøye på renslighet i forhold til en «amatørpiercer». Tatovøryrket har en relativt lang historie. Bell X-1. Bell X-1 var et amerikansk eksperimentelt rakettfly-program utviklet og bygd av Bell Aircraft Corporation på oppdrag fra National Advisory Committee for Aeronautics (NACA – forløperen til NASA) og hærens flyvåpen (USAAF). X-1 var det første i en rekke av amerikanske eksperimentelle fly som ble bygd for å teste nye teknologier og konsepter, de såkalte X-flyene. Den første testflyvningen fant sted i januar 1946, og 14. oktober 1947 ble X-1 nr. 1 det første bemannede flyet som brøt lydmuren i kontrollert, plan flukt. Tre eksemplarer ble bygd av den første generasjonen X-1. Testprogrammet var en suksess, noe som gjorde at NACA og flyvåpenet besluttet å videreutvikle flyet. Andre generasjon X-1 var konstruert for å kunne fly i over det dobbelte av lydhastigheten (Mach 2), og fire eksemplarer ble bestilt, hvorav tre ble bygd (X-1A, X-1B og X-1D). Høyeste hastighet med X-1 var Mach 2,435, som ble oppnådd av Chuck Yeager i andregenerasjonsflyet X-1A. Av de seks X-1-flyene ble tre ødelagt i eksplosjoner og påfølgende branner og kræsjlandinger. I november 1958 ble X-1-programmet avsluttet etter siste flyvning med X-1E. Totalt ble 211 testflyvninger gjennomført med X-1. Formål. Bell X-1 nr. 1 sett fra undersiden Den rivende utviklingen som flyteknologien gjennomgikk under andre verdenskrig, gjorde at propelldrevne fly beveget seg inn i transsoniske hastigheter (over Mach 0,8) i stup. Flyene var ikke designet for disse hastighetene, og tap av styrekontroll og fly som gikk i oppløsning var resultatet. Mot slutten av andre verdenskrig ble tyskernes jetjager Messerschmitt Me 262 og rakettflyet Messerschmitt Me 163 operativt. Disse flyene oppnådde hastigheter som nærmet seg overlydsfart, og de var svært vanskelig å skyte ned i luftkamper. Dette satte en støkk i både allierte piloter og militære sjefer, og for å gjenvinne det teknologiske forspranget, bestemte USA seg for å forske på muligheten for å fly kontrollert i overlydsfart. X-1-programmet var et rent forskningsprosjekt, og det var aldri meningen at flyet skulle videreutvikles til et operativt kampfly. Flykonstruktørene kunne derfor konsentrere seg om å bygge et fly som kort og godt skulle fly fortere enn noe annet fly til da. X-1 var primært konstruert for å forske på flyvning i transsoniske og supersoniske hastigheter. De viktigste målene var å utvikle kontrollflater (ror) som fungerte i disse hastighetene. Videre skulle det forskes på den aerodynamiske belastningen flyet ble utsatt for under forskjellige manøvrer. I følge kontrakten skulle Bell garantere at flyet var istand til å fly i Mach 0,8, men ingen garantier for høyere hastigheter ble avkrevd. Det skulle vise seg at X-1 overgikk forventningene, og ved siden av å være det første flyet som brøt lydmuren i kontrollert, plan flukt, bidro programmet til store fremskritt i flydesign og forståelsen av aerodynamikk i overlydsfart. Historie. I slutten av 1930-tallet og begynnelsen av 1940-tallet sto flykonstruktørene overfor nye aerodynamiske utfordringer. Utviklingen av jetmotoren åpnet muligheten for å fly over lydens hastighet. Dette resulterte i mange problemer, blant annet økt luftmotstand, kraftig turbulens, endringer av flyets balanse og det mest alvorlige: sjokkbølger gjorde at effektiviteten til kontrollflatene (balanseror, høyderor og sideror) ble dramatisk redusert. Kunnskap og erfaring fra de første 40 årene med flyvning ble med ett helt utilstrekkelige for å forstå de aerodynamiske kreftene ved overlydsfart. Testdata fra datidens vindtunneler var upålitelige, siden de samme aerodynamiske effektene gjorde seg gjeldende også her. På bakgrunn av dette innså John Stack fra NACA, Ezra Kotchner fra US Army Air Force, og Walter Diehl fra USAs marine, at et spesialbygd eksperimentfly var den eneste måten å fremskaffe pålitelige aerodynamiske data fra flyvning i overlydsfart (supersonisk). I 1944 ble X-1-programmet startet som et samarbeidsprosjekt mellom NACA og USAAF. Britene hadde siden 1942 jobbet med et supersonisk eksperimentfly kalt Miles M.52. I 1944 inngikk Storbritannia og USA en avtale om å utveksle kunnskap om supersonisk flyvning, og Bell fikk oversendt testdata og designløsninger fra Miles M.52-prosjektet. Første generasjon X-1. Den 16. mars 1945 ble "Bell Aircraft Corporation" tildelt kontrakten om å bygge 3 eksperimentfly under prosjektkode MX-653. Flyet skulle ha samme skrogfasong som et kaliber 50 maskingeværprosjektil, siden det var kjent at disse prosjektilene var stabile i overlydsfart. I 1945 var rakettmotorer sett på med skepsis blant flykonstruktører, og både NACA og marinen foretrakk et jetdrevet eksperimentfly. Datidens jetmotorer var imidlertid upålitelige og hadde dårlig skyvekraft, noe som gjorde at US Army Air Force valgte å utstyre X-1 med en rakettmotor drevet av flytende oksygen og alkohol. Den opprinnelige betegnelse på flyene var XS-1 (eXperimental Supersonic), men den ble endret til X-1 i løpet av testprogrammet. Bells interne navn på flyet var Model 44. De tre førstegenerasjons X-1-flyene gjennomførte totalt 157 testflyvninger. X-1 nr.1. Chuck Yeager og X-1 nr.1 «Glamorous Glennis» Det første X-1 (serienummer 46-062) ble levert av Bell til USAs flyvåpen i desember 1945. På dette tidspunktet var NACA innlemmet i programmet for å ta seg av instrumenteringen og analysene av testdata. Den første umotoriserte flyvningen ble gjennomført 19. januar 1946 ved Pinecastle Field i Florida. Flyet ble sluppet fra et modifisert Boeing B-29 Superfortress bombefly med Bells testpilot Jack Woolams bak spakene. Woolams gjennomførte 10 umotoriserte glidetester for å undersøke X-1's flyveegenskaper ved lave hastigheter. I mars 1946 ble det returnert til Bell for å få installert motoren, og i oktober samme år ankom det komplette flyet Muroc Army Air Field (nåværende Edwards Air Force Base) for å gjennomføre motoriserte tester. Bell fortsatte med testflyvninger før flyet ble godkjent og overlevert flyvåpenet. Kaptein Charles Elwood «Chuck» Yeager var piloten som ble plukket ut til å bryte lydmuren. Han døpte X-1 nr.1 for «Glamorous Glennis» etter sin kone. Yeager gjennomførte sine første umotoriserte glideflukter den 6., 7. og 8. august 1947. Hans første motoriserte flyvning ble foretatt 29. august samme år, og hastigheten som ble oppnådd var Mach 0,85. De neste seks ukene kom Yeager stadig nærmere lydhastigheten, og 10. oktober nådde han Mach 0,997. Ingeniørene fra NACA sto for instrumentering og data-analysene fra flyvningene, og de syntes Yeager og flyvåpenet gikk litt fort frem. NACA var vant til å være litt forsiktigere og ta litt kortere steg om gangen. Den 14. oktober 1947 nådde Yeager og X-1 nr.1 en hastighet på Mach 1,06 i en høyde på 13 100 meter (43 000 fot), og ble dermed første mann (og fly) som fløy kontrollert i overlydshastighet. På grunn av rustningskappløpet under den kalde krigen, ble flyvningen og alle testdata hemmeligstemplet to timer senere. Først i desember 1947 lakk nyheten ut til pressen, men flyvåpenet kom ikke med noen offisiell bekreftelse før i mars 1948. Etter Yeagers Mach 1-flyvning, ble X-1 nr.1 brukt for å samle data om stabilitet, styrekontroll, vinge- og halebelastninger, flyvning i store høyder, og pilottrening. Den 12. mai 1950 gjennomførte flyet sin siste flyvning med Chuck Yeager bak spakene. Etter denne flyvningen ble X-1 nr.1 pensjonert og donert til Smithsonian Institution der det står utstilt på "National Air and Space Museum". X-1 nr.2. Det andre X-1 (serienummer 46-063) ble overlevert NACA ved Muroc Army Air Field i september 1946. 11. oktober 1946 gjennomførte flyet sin første flyvning. Det var den første av ialt 4 umotoriserte glideflukter med Bells testpilot Chalmers H. «Slick» Goodlin ved spakene. Goodlin var også pilot under den første motoriserte flyvningen den 9. desember 1946, hvor en hastighet på Mach 0,79 ble oppnådd. I juni 1947 hadde Bell fullført sitt testprogram, og begge X-1 hadde bevist at de var flyvedyktige i hastigheter på Mach 0,8 som var kravet i kontrakten. NACA begynte etter dette med testprogrammet sitt. 21. oktober 1947 gjennomførte NACAs testpilot Herbert H. Hoover en umotorisert glideflukt, og fulgte opp med en motorisert flyvning i Mach 0,84 den 16. desember samme år. De innledende testflyvningene til NACA samlet data om flyets manøvreringsegenskaper og virkningsgraden på høyderorene. Det var først 4. mars 1948 at Hoover brøt lydmuren med en hastighet på Mach 1,029. Hoover ble med dette det andre mennesket og første sivilist som brøt lydmuren på det som var NACAs første overlydsflyvning. 31. mars 1948 fløy NACAs testpilot Howard C. Lilly X-1 nr.2 i en hastighet på Mach 1,1. I 1951 begynte testprogrammet til den første generasjonen X-1 å gå mot slutten. Andre generasjon X-1 var under utvikling, og disse nye X-1-flyene ville være istand til å fly nesten dobbelt så fort som førstegenerasjons-flyene. I tillegg nærmet nitrogentankene seg slutten på levetiden, og NACA bestemte seg for å sette X-1 nr.2 på bakken etter den 54. flyvningen 23. oktober 1951. Det ble senere kraftig modifisert og ble omdøpt X-1E. X-1 nr.3. Det tredje X-1 (serienummer 46-064) var det siste eksemplaret av første generasjon X-1. Utvendig var det identisk med de to andre, men drivstoffsystemet var planlagt annerledes. I stedet for å være avhenging av komprimert nitrogen, skulle en turbopumpe benyttes for drivstofftilførselen. Dette eliminerte behovet for de tunge nitrogentankene, noe som resulterte i en kalkulert toppfart på Mach 2,4. Budsjettkutt og problemer med utviklingen av turbopumpen forsinket byggingen med tre år. Da hadde flyvåpenet allerede tegnet kontrakt med Bell for å bygge andre generasjon X-1, og interessen for X-1 nr.3 forsvant. Flyvåpenet kansellerte flyet, men NACA ønsket å ha et eget Mach 2-fly å eksperimentere med, og overtok prosjektet. X-1 nr.3 ble levert Edwards Air Force Base i april 1951. Bells testpilot Joseph Cannon gjennomførte en umotorisert glideflukt 20. juli 1951. 9. november ble flyet sammenkoblet med moderflyet, et modifisert B-50 Superfortress, og tatt til værs. Dette skulle være en øvelse til den første flyvningen med motorkraft, og X-1 var fylt opp med drivstoff. Planen var også å teste drivstoffdumping, men fall i nitrogentrykket gjorde at denne testen ble sløyfet. B-50 med X-1 festet under buken landet trygt, og forberedelser for å tømme flyets drivstofftanker for flytende oksygen begynte. Da Cannon trykksatte oksygentanken hørtes et dumpt smell, etterfulgt av et hvislende lyd og hvit damp fra midten av skroget. En kraftig eksplosjon innhyllet både X-1 og moderflyet i flammer og svart røyk, og begge flyene ble totalt ødelagt. Cannon unnslapp ulykken med livet i behold, men tilbragte nesten et år på sykehus etter kraftige forbrenninger på kroppen, armer og ben. Andre generasjon X-1. Suksessen med første generasjon X-1 gjorde at flyvåpenet og NACA ble enige om å videreutvikle det. Andre generasjon X-1 var ment å skulle fly det dobbelte av lydhastigheten (Mach 2). 4 fly var planlagt, men bare 3 ble ferdigstilt hvorav to ble kræsjlandet på grunn av eksplosjoner og branner i luften. Av utseende var de ikke ulik førstegenerasjons X-1. Forskjellene var lavtrykks turbodrevne drivstoffpumper (i motsetning til X-1 som brukte et system med komprimert nitrogen), ny utforming av cockpiten, lengre skrog og økt drivstoffkapasitet. Med drivstoffpumpe istedet for komprimert nitrogen kunne de kuleformede tankene for nitrogenet og drivstoffet bygges om og gjøres lettere, noe som bidro til å øke den forventede toppfarten. De tre andregenerasjons X-1 gjennomførte totalt 54 testflyvninger. X-1A. Test-data fra Yeagers Mach 2,435 flyvning 12. desember 1953 med Bell X-1A i bakgrunnen X-1A (serienummer 48-1384) ankom Edwards Air Force Base 7. januar 1953. Flyet gjennomførte sin jomfrutur 14. februar 1953 med Bells testpilot Jean «Skip» Ziegler. Jomfruturen var en umotorisert glideflukt, og etter nok en umotorisert glideflukt 6 dager senere, gjennomførte han den første motoriserte flyvningen 21. februar 1953. Ziegler gjennomførte ytterligere 4 motoriserte flyvninger før leverandør-testene var fullført. Flyet ble overlevert flyvåpenet og sendt til Bell for modifikasjoner. I oktober 1953 var modifikasjonene ferdig, og flyet ankom Edwards Air Force Base for å begynne på Mach 2-flyvningene. Den 12. desember 1953 slo Chuck Yeager og X-1A hastighetsrekorden med Mach 2,435, Det holdt imidlertid på å gå fryktelig galt da drivstoffet var oppbrukt og motoren kuttet. Yeager mistet kontrollen og flyet begynte å rolle og virvle rundt i spinn. Yeager mistet bevisstheten da han ble utsatt for over 8g mens han ble kastet rundt i cockpiten. Da flyet kom ned i tettere atmosfære (omkring 8 800 meter, eller 29 000 fot) stabiliserte det seg nok til at Yeager kom til bevissthet igjen. Han greide å gjenvinne kontrollen over flyet og fikk landet det, selv om han var omtåket etter den ville ferden. Han hadde opplevd et fenomen som kalles "high-speed roll-coupling" eller "inertial coupling". Dette fenomenet gjør at rorene ikke virker, eller gir motsatt effekt av hva rorutslaget skulle tilsi. Flyet kan også gjøre umotiverte manøvrer langs andre akser enn de rorutslaget normalt påvirker (balanseror gir en effekt som om sideroret er aktivert – "yaw"). Eksperter på aerodynamikk hadde forutsett at noe sånt kunne skje, men Yeager var den første som opplevde det i virkeligheten. Yeagers rival, NACA testpilot Albert Scott Crossfield uttalte senere: «Trolig ville ingen andre piloter kunne gjennomgått det samme og overlevd» Etter Yeagers nesten-ulykke besluttet flyvåpenet å ikke gjennomføre flere høyhastighetsflyvninger. Istedet skulle X-1A brukes til testflyvninger i stor høyde. En serie flyvninger i stor høyde ble forsøkt våren og sommeren 1954, men bare 4 av dem var vellykkede. 26. august 1954 nådde pilot Arthur Murray en høyde på 27 566 meter (90 440 fot) med X-1A. Under denne flyvningen og en senere flyvning oppsto de samme stabilitetsproblemene som Yeager hadde opplevd. Siden hastigheten var lavere og høyden var større, kom ikke flyet helt ut av kontroll ved disse episodene. De senere eksperimentflyene Bell X-2 og Douglas X-3 var også plaget med denne ustabiliteten i høye hastigheter. I september 1954 ble flyet overlevert NACA som sendte det til Bell for å få installert katapultsete. 20. juli 1955 gjennomførte flyet sin første og eneste flyvning i NACA-regi med testpilot Joseph Walker bak spakene. 8. august samme år skulle Walker foreta neste flyvning. Kort tid før flyet skulle frigjøres fra moderflyet (B-29 Superfortress) ble X-1A utsatt for en eksplosjon. Joseph Walker klatret uskadet tilbake til moderflyet, men skadene på X-1A gjorde at det var uaktuelt å lande med flyene sammenkoblet. X-1A ble derfor frigjort i luften og ble fullstendig ødelagt da det kræsjlandet i ørkenen. X-1A hadde tilsammen fullført 29 testflyvninger (inkludert avbrutte flyvninger). X-1B. X-1B med reaksjonskontroll-systemet montert. Bakre dyse kan såvidt skimtes bak flyvåpenets emblem (merket R2) X-1B (serienummer 48-1385) gjennomførte sin første motoriserte flyvning 8. oktober 1954 og ble brukt i en serie vellykkede testflyvningerog før flyvåpenets testpiloter overleverte flyet til NACA den 3. desember 1954. I likhet med X-1A ble X-1B returnert til Bell for å utføre modifikasjoner. Det ferdig modifiserte X-1B ble levert i begynnelsen av august 1955, bare en uke før X-1A ble ødelagt av en eksplosjon. Under etterforskningen måtte X-1B gjøre tjeneste som modell for å sammenligne vrakdeler som var funnet. Etter at årsaken til eksplosjonene i de andre rakettflyene (X-1 nr.3, X-1A og X-2 nr.2) var funnet, fortsatte NACA arbeidet med å klargjøre X-1B. Det ble montert 300 temperatursensorer for å samle data om friksjonsvarme i høye hastigheter. 14. august 1956 gjennomførte NACAs testpilot John B. McKay den første flyvningen i NACA-regi. I januar 1957 hadde McKay fullført 6 flyvninger, 2 innledende flyvninger, og 4 flyvninger for å teste friksjonsvarme. Dataene fra temperatursensorene ble ansett for å være tilfredsstillende og X-1B gjennomførte etter dette en serie på 7 flyvninger mellom mai og august 1957 for å undersøke stabilitet og styrekontroll ved høye Mach-tall. Etter at disse testene var fullført, fikk flyet montert inn et reaksjonskontrollsystem (RCS – Reaction Control System) bestående av små hydrogenperoksid-raketter på den ene vingetippen, bakre del av skroget, og på halen. Disse rakettene skulle sørge for styrekontroll når de konvensjonelle rorene ikke lenger hadde nok aerodynamisk kraft til å være effektive. RCS-systemet skulle først og fremst testes ut med tanke på bruk i det fremtidige North American X-15. 27, november 1957 foretok McKay den første prøveflyvningen med reaksjonskontrollsystemet. Ytterligere 2 flyvninger ble gjennomført i januar 1958 før rullebanen ble stengt av en oversvømmelse. Planen var å fortsette testflyvningene til våren etter at vinterregnet hadde gitt seg, men en inspeksjon av tanken for flytende oksygen avdekket sprekkdannelser. En ny tank måtte bygges hvis flyvningene skulle fortsette. Dette ble for kostbart, og flyet ble satt på bakken for godt. RCS-systemet ble flyttet over på en Lockheed F-104 Starfighter, mens X-1B ble overført til flyvåpenets museum. X-1B gjennomførte totalt 27 testflyvninger (både glideflukter og motoriserte flyvninger) med 8 forskjellige piloter fra flyvåpenet og 2 forskjellige piloter fra NACA. Det står utstilt ved "National Museum of the USAF" ved Wright-Patterson Air Force Base i Dayton, Ohio. X-1C. X-1C (serienummer 48-1387) sin oppgave var å utføre våpentester i transsoniske og supersoniske hastigheter. Det skulle ha et kaliber 50 maskingevær montert i nesen, og et reflektorsikte for piloten. Transsoniske og supersoniske jagerfly som North American F-86 Sabre og North American F-100 Super Sabre var imidlertid allerede i produksjon, og dette eliminerte behovet for X-1C, som ble kansellert mens det enda var på modell-stadiet. X-1D. X-1D (serienummer 48-1386) skulle utføre tester vedrørende belastningen friksjonsvarmen forårsaket i høye hastigheter. Det var det første andregenerasjons X-1 som ble levert, og ankom Edwards Air Force Base i juli 1951. 24. juli gjennomførte Bells testpilot Jean Ziegler jomfruturen som var en umotorisert glideflukt. Flyvningen var vellykket, men under landingen ble nesehjulet skadet, noe som tok flere uker å reparere. Etter reparasjonen ble flyet overlevert til flyvåpenet, og Frank Everest ble utpekt til flyets testpilot. Den første motoriserte flyvningen skulle finne sted 22. august 1951. X-1D ble festet under buken på moderflyet og fylt opp med drivstoff før ekvipasjen lettet. Frakoblingen av flyet ble stoppet på grunn av mekaniske feil, og da Everest dumpet drivstoffet tok X-1D fyr etter en mindre eksplosjon. Piloten i følgeflyet informerte moderflyet om situasjonen, og Everest fikk berget seg tilbake til moderflyet. Det ble besluttet å slippe X-1D løs, og det kræsjlandet nær sørenden av "Rogers Dry Lakebed" og ble fullstendig ødelagt. X-1E. NACA testpilot Joseph Walker iført trykkdrakt foran X-1E i januar 1958 Etter planen skulle flyvåpenet begynne prøveflyvninger med X-1D, og NACA skulle snart få overlevert X-1 nr. 3. Begge disse flyene var istand til å fly i over Mach 2, men begge ble ødelagt i eksplosjoner før de kunne bidra med testdata. X-1A og X-1B ville ikke bli levert før om to år, og siden flyvåpenet hadde pensjonert X-1 nr.1, var NACAs X-1 nr.2 det eneste tilgjengelige X-1 som kunne flys. Like etter fastslo NACA at de kuleformede nitrogentankene var svekket av materialtretthet, noe som gjorde at X-1 nr.2 ble satt på bakken. NACA hadde bestemt at de ville teste ut meget tynne vinger i transsoniske hastigheter. Ingeniørene foreslo å modifisere X-1 nr.2 med tynne vinger og turbopumpe for drivstoffet som eliminerte behovet for nitrogentanker. NACAs "High-Speed Flight Station" (nåværende "NASA Dryden Flight Research Center") fjernet sideluken og bygde om cockpiten med katapultsete og cockpitglass som kunne åpnes. Teknikerne installerte det nye turbopumpe-systemet for drivstoffet, mens "Stanley Aviation Company" bygde de nye vingene som bare var 8,6 cm tykk ved vingeroten. Vingene var utstyrt med over 200 åpninger for trykksensorer, og 343 sensorer for å måle belastning og friksjonsvarme. Flyet ble døpt X-1E, og håpet var at det skulle samle inn testdata fra Mach 2-flyvninger. X-1E utstilt utenfor NASAs "Dryden Flight Research Center" Etter at modifikasjonene var fullført fulgte flere måneder med tester på bakken. NACAs Joseph Walker var utpekt til flyets testpilot, og han gjennomførte den første glideflukten 15. desember 1955. Problemer med drivstoffpumpen gjorde at X-1E ikke fløy igjen før i april 1956. På flyets sjette testflyvning oppnådde Walker en hastighet på Mach 1,55 på det som var den første supersoniske flyvningen etter ombyggingen. 18. juni ble Mach 1,74 oppnådd, 31. august Mach 2, og 14. september Mach 2,1. Etter disse vellykkede flyvningen fulgte 3 flyvninger med turbopumpe-problemer. Først i april 1957 begynte testflyvningene igjen, men 15. mai ble flyet sterkt skadet i en landingsulykke. Hele sommeren 1957 gikk med til reparasjoner, og flyvningene startet igjen først 19. september 1957. Det problemfylte året ble imidlertid avsluttet med triumf da X-1E oppnådde Mach 2,24 den 8. oktober. Dette ble flyets høyeste oppnådde hastighet. Testflyvningene indikerte at flyet hadde stabilitetsproblemer i høye hastigheter, og i et forsøk på bøte på dette, ble to vertikale finner montert under buken på bakre del av skroget. Disse ble testet da flyvningene ble gjenopptatt i mai 1958. Joseph Walker forlot X-1E-programmet og ble erstattet av John McKay som gjennomførte 2 utsjekksflyvninger i september 1958. Flyet ble nå brukt til å teste motor-modifikasjoner og nye typer drivstoff. Trykket i brennkamrene ble økt, og lengre dyser ble installert, noe som økte motorens skyvekraft. Det var forventet at modifikasjonene på motoren og det nye drivstoffet kalt «U-Deta» ville gi X-1E en toppfart på nærmere Mach 3. Etter McKays femte flyvning den 6. november 1958 ble flyet satt på bakken for inspeksjon og installasjon av et nytt katapultsete. Røntgenundersøkelser avdekket en sprekk i veggen på drivstofftanken. Kostnadene forbundet med å reparere tanken, samt vissheten om at eksperimentflyet North American X-15 snart ville være operativt, gjorde at programmet ble avsluttet. De resterende testflyvningene ble utført av Lockheed F-104 Starfightere, mens X-1E ble satt på utstilling utenfor NASAs "Dryden Flight Research Center" ved Edwards Air Force Base i California, USA. X-1E hadde totalt gjennomført 26 flyvninger. Havariårsak. X-1A var det fjerde rakettflyet som gikk tapt på grunn av eksplosjon og påfølgende brann. De andre var X-1 nr.3, X-1D og X-2 nr.2. Undersøkelser i etterkant av de 3 første eksplosjonene hadde ikke avdekket noen felles årsak. Etter X-1A-kræsjet ble vrakdeler samlet inn og lagt utover et hangargulv. X-1B som nettopp hadde returnert etter modifikasjonsarbeid, ble parkert ved siden av vrakrestene. Da X-1Bs tank for flytende oksygen ble undersøkt, ble det funnet tricresyl-fosfat (TCP) i både tanken og i rørene som førte til motoren. TCP ble brukt til impregnering av lær-pakningene i tanken og rørene. Tester viste at når lær-pakningene innsatt med TCP kom i kontakt med flytende oksygen kunne de antennes av støt og slag. Under uheldige omstendigheter kunne trykksettingen av tankene gi nok rystelser i systemet til at tankene eksploderte. Lær-pakningene ble erstattet på X-1B og det gjenværende X-2, og ingen flere eksplosjoner inntraff. Design. Rakettmotoren XLR-11 som ble benyttet i X-1 Alle X-1-flyene var konstruert av høykvalitets aluminium, og hadde 3-punkts utfellbare landingshjul. Motoren var en XLR-11 4-kammers rakettmotor levert av "Reaction Motors Inc". Drivstoffet var flytende oksygen og alkohol i vannblanding. Disse motorene hadde ikke justerbart gasspådrag; istedet ble skyvekraften regulert ved at hvert brennkammer kunne startes og stoppes individuelt fra cockpit. Brenntiden ved fullt pådrag var mellom 4,5 og 5 minutter. To ståltanker inneholdt drivstoffet, og 12 kuleformede nitrogentanker sørget for drivstofftrykk og overtrykk i cockpiten. Vingene var ikke bakoversvøpt som på senere supersoniske fly. De var svært tynne, selv om vingetykkelsen varierte litt mellom de forskjellige flyene. I tillegg til høyderor, kunne angrepsvinkelen på de horisontale halevingene trimmes. Ved transsoniske hastigheter oppsto det sjokkbølger nær høyderorene, noe som gjorde dem ubrukelige. Trimming av halevingene ble brukt som erstatning for høyderorene i høye hastigheter, en løsning som ble holdt hemmelig og som senere ble brukt på F-86 Sabre og andre supersoniske fly. For å komme inn i cockpiten på førstegenerasjon X-1, måtte piloten klatre gjennom en luke på høyre side. Dette gjorde at evakuering i luften ville innebære en svært stor risiko, siden luken lå rett foran fremre vingekant. Andre generasjon X-1 hadde cockpittak som kunne åpnes, og ble etterhvert også utstyrt med katapultseter. Evakuering/utskyting ble imidlertid aldri nødvendig. X-1 kunne ta av fra en rullebane, men bare én flyvning startet på denne måten. De høye hastighetene ble lettest oppnådd i stor høyde, og de begrensede drivstoffmengdene var ikke tilstrekkelige til at flyet kunne klatre høyt nok og deretter gjennomføre overlydsflyvninger. En typisk testflyvning startet med at X-1 ble festet under buken på et modifisert bombefly. Ekvipasjen klatret til forhåndsbestemt høyde, og X-1 piloten klatret ned i cockpiten og gjorde seg klar. Ved hjelp av radiokommunikasjon ble nedtellingen startet, og X-1 ble frigjort av pilotene i moderflyet. Etter noen sekunder startet piloten rakettmotoren, og X-1 klatret ytterligere, før selve hastighetsflyvningen startet med alle fire brennkamrene aktivert. Etter at drivstoffet var oppbrukt, returnerte flyet i glideflukt til bakken og landet. TV4 Film. TV4 Film er en svensk TV-kanal som eies av mediekonsernet TV4-Gruppen. Kanalen viser film her dag mellom 11.00 og 03.00. Filmene avbrytes ikke av reklame, men heller mellom hver film. Den første filmen som ble visst var "Top Gun" den 18. april 2004 kl 20.00. TV4 Fakta. TV4 Fakta er en svensk TV-kanal som eies av mediekonsernet TV4-Gruppen og ble lansert 15. september 2005. Kanalens sendetilbud består i stor grad av dokumentarer. Kanalen sender fra klokken 15.00 til 01.00, og sender EuroNews utenom denne tiden. I Finland ble kanalen lansert 15. november 2006 under navnet MTV3 Fakta, mens kanalen blir tilgjengelig for Canal Digitals kunder i Norge 22. mars 2010. Fra starten av ble kanalen sendt fra Finland, men da den svenske TV- og radioloven ble liberalisert 1. februar 2008 flyttet kanalen sitt hovedkontor til Stockholm. Julie Sandlau. Julie Sandlau er en dansk smykkedesigner og tidligere modell. I 2002 oppga hun sin modellkarriere og jusstudium til fordel for smykkedesign. Sammen med sin ektemann Dennis Jacobsen starter de opp firmaet "Julie Sandlau Aps". TV4 Guld. TV4 Guld er en svensk TV-kanal som eies av mediekonsernet TV4-Gruppen. Kanalen viser først og fremst eldre TV-serier. Planleggingen av kanalen startet andre kvartal 2006, og den ble lansert samtidig som TV4 Komedi 3. november 2006. BBC. British Broadcasting Corporation, mest kjent under forkortelsen BBC (norsk: "Det britiske kringkastingsselskapet"), er en britisk radio- og TV-kringkaster. I Storbritannia blir organisasjonen ofte kalt "The Beeb" eller "Auntie" ('tante', fordi den tidligere var kjent for å ha en oppdragende stil i mange av sine programmer). Selskapet har omfattende egenproduksjon av programmer. BBC blir av mange oppfattet som et av de mest seriøse medieselskapene i verden, med en nøytral og selvstendig synsvinkel. BBC påtar seg rollen som allmennkringkaster i Storbritannia, og det norske NRK, i likhet med de fleste andre eldre fjernsynskanaler i Europa, sammenligner seg derfor ofte med BBC. 2. november 1936 begynte BBC de første regulære TV-sendingene i verden. Før ITV ble opprettet i 1955 hadde BBC monopol på radio- og TV-sendinger i Storbritannia. BBC blir, på samme måte som NRK, finansiert med lisensmidler. Riktignok blir enkelte deler av BBCs programtilbud betalt av andre; for eksempel World Service, som blir betalt av det britiske utenriksdepartementet. Dessuten har BBC i de senere år tjent endel på sin kommersielle del, som har solgt DVD-kopier av deres store antall programmer. BBC blir, særlig etter opphevingen av monopolet, til stadighet kritisert for å ikke ha en nøytral innstilling. Særlig er det vanlig at det britiske regjeringspartiet klager på at de favoriserer opposisjonen; dette skjer uansett hvilket parti det er som sitter ved makten. Til tider har det kommet klager fra begge sider på ett og samme innslag, noe BBCs ledelse har tolket dithen at nøytralitetskravet er oppfylt enten man fornærmer begge sider eller gleder begge sider. I 2004 ble BBCs ry for nøytralitet skadet av Hutton-rapporten, som tok for seg skandalen omkring unøyaktige rapporter om masseødeleggelsesvåpen i Irak etter David Kellys selvmord i 2003. Rapporten førte til at styreformannen og generaldirektøren, samt en journalist, måtte si opp sine stillinger. BBC har i stor grad gjenopprettet tilliten, blant annet ved at de ansvarlige måtte gå. Britiske radiokanaler. I de senere årene har det i tillegg til disse tradisjonelle FM-kanalene blitt opprettet en rekke digitale radiokanaler; Styre. BBC styres av et råd ("Board of Governors of the BBC") bestående av 12 medlemmer som formelt utnevnes av den britiske monarken, men i praksis er det regjeringen som velger medlemmene. Dette har ført til anklager om politisk innblanding. Rådsmedlemmene utnevnes for fire år og tjenestegjør på deltid. Fire av medlemmene har spesielt ansvar for: Skottland, Wales, Nord-Irland og England. Rådsmedlemmene ansetter generaldirektøren og BBCs toppledelse. Kim Ruzz. Kim Ruzz er en dansk black metal trommeslager. Han er mest kjent for å ha spilt i de åtte første av Mercyful Fate sine studioalbum fra 1980 til 1985. Når bandet ble splittet i 1985 sluttet han å spille trommer og startet å studere i Danmark. Kim Ruzz var den eneste av de tidligere medlemmene som ikke var med på gjenforeningen av bandet. Peter Butenschøn. Peter Henrik Butenschøn (født 20. april 1944) er en norsk arkitekt. Han er fra Enebakk og bor i Oslo. Butenschøn er utdannet arkitekt fra University of Cambridge (1966), Georgia Institute of Technology, og Harvard University (1970). Etter å ha arbeidet et par år i arkitektfirmaet Kallmann & McKinnell i Boston var han fra 1973 til 1980 amanuensis i byplanlegging ved Arkitekthøgskolen i Oslo. 1980–1982 ledet han den norske delen av Europarådets bymiljøkampanje samtidig som han drev egen praksis som arkitekt og byplanlegger. Han var arkitekturkritiker i Dagbladet 1976–1982, og medredaktør av fagtidsskriftet Byggekunst 1979–1982 sammen med Tore Brantenberg og Sven Erik Svendsen. I 1983 var Butenschøn en av grunnleggerne av stiftelsen IN'BY (Institutt for byutvikling) som han ledet fram til han i 1991 ble rådgiver for design og arkitektur i Kulturdepartementet. Han var en pådriver for opprettelsen av Norsk Form der han var direktør fra starten i 1993 til 2002. I 2003 ble han ansatt som rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo. Peter Butenschøn skrev i 1987 boken "«Det nye Oslo»" sammen med sin kone Tone Lindheim. Peter Butenschøn er sønn av Barthold A. Butenschøn og Ragnhild Butenschøn. Han er bror til Nils Butenschøn og far til Nikolai Butenschøn. Jean Gounot. Jean Gounot (født 9. april 1894 i Nevers, død 16. januar 1978) var en fransk turner. Han var med i 3 OL og 2 turn-VM. Hans første OL var i 1920, der han fikk bronsemedalje i den individuelle mangekampen. Giorgio Zampori vant denne konkurransen, foran Marco Torrès. Etter OL i 1920 tok det 88 år før Frankrikes neste medalje i den individuelle mangekampen, da Benoit Caranobe vant bronse i turn under Sommer-OL 2008. Neste OL, i 1924 i Paris, ble det to sølv: i lagkonkurransen, denne gang bak Italia, og i hopp på tvers. Hans beste øvrige plasseringer var sjetteplass i både tauklatring og svingstang. Under OL 1928 i Amsterdam fikk han ingen medaljer, men kom på 4. plass i lagkonkurransen. Her var han Frankrikes eldste deltaker i turn, med 34 år og 123 dager. I VM-sammenheng har han tre VM-deltakelser: i 1922, 1926 og 1930. I 1922 ble det bronse i lagkonkurransen, og i 1926 gjentok det franske laget resultatet. Dette var Frankrikes eneste medaljer i begge disse to VM. I 1930 ble det sølv i lagkonkurransen. Travis Payne. Travis Payne er en koreograf, som har koreografert for "So You Think You Can Dance". Han har også vunnet MTV Awards for Beste Koreografi 4 ganger, blitt Emmy-nominert for koreografi og vunnet American Choreography Awards tre ganger. Payne har jobbet med artister som Michael Jackson, Janet Jackson, Madonna, Beyoncé Knowles, Jim Carey og mange flere. Travis Payne koreograferte nettopp Michael Jackson's "This is it". So You Think You Can Dance. Han koreograferte bare ett nummer den første sesongen, rock and roll med Ashlé Dawson og Blake McGrath til «Hound Dog» av Elvis Presley. Han er den eneste som har koreografert rock and roll for So You Think You Can Dance. Eksterne lenker. Payne, Travis TV4 Komedi. TV4 Komedi er en svensk TV-kanal som eies av mediekonsernet TV4-Gruppen. Kanalen viser komedieserier og -filmer. TV4 Komedi ble lansert 3. november 2006, samtidig som TV4-Gruppen også lanserte TV4 Guld. Premiereprogrammet var filmen "Brudens far 2". Fylkesvei 751 (Rogaland). Fylkesvei 751 (Fv751) i Rogaland går mellom Ospevoll og Vikedal Motorbane i Vindafjord kommune. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 751 TV4 Sport. TV4 Sport er en svensk TV-kanal som eies av mediekonsernet TV4-Gruppen. Kanalen sender blant annet Serie A, La Liga, boksing, VM i fotball for kvinner, Allsvenskan, Damallsvenskan, innebandy, trav, Superettan, NBA og Allsvenskan i ishockey. TV4 Sport etstattet TV4 Sport-Expressen. Snowy Shaw. Snowy Shaw (født Tommie Helgesson i 1969) er en svensk heavy metal musiker. Han har spilt i flere kjente heavy metal-band. Blant annet King Diamond, Dream Evil, Mercyful Fate, IllWill, Notre Dame og Memento Mori. I oktober 2006 var han vokalist for symfonisk metal-bandet Therion. Théophile Bauer. Théophile Bauer var en belgisk turner som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen. Bauer vant en olympisk sølvmedalje under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andre plass i lagkonkurranse bak Italia. Det var fem lag som deltok og konkurransen ble avviklet 23. og 24. august 1920. TV4 HD. TV4 HD er en svensk HDTV-kanal som eies av mediekonsernet TV4-Gruppen. Kanalen startet sine sendinger 27. mai 2007 klokken 20.55. TV4 HDs innhold er identisk med TV4s. TV4 Science Fiction. TV4 Science Fiction er en svensk TV-kanal som eies av mediekonsernet TV4-Gruppen. Kanalen viser film og serier innenfor sjangrene science fiction, fantastisk litteratur og anime. I Norge sendes kanalen via TV 2 som TV 2 Science Fiction, med norske undertekster. Denne kanalen ble avviklet i 2012. Augustus Cootmans. Augustus Cootmans var en belgisk turner. Han deltok i lagkonkurransen i turn under Sommer-OL 1920, der Belgia vant sølv på hjemmebane, bak Italia. Albert Haepers. Albert Haepers var en belgisk turner. Han deltok i lagkonkurransen i turn under Sommer-OL 1920, der Belgia vant sølv på hjemmebane, bak Italia. Doriana Sánchez. Doriana Sánchez er en amerikansk danser og koreograf innen disko. Sánchez er vel mest kjent for å ha koreografert for "So You Think You Can Dance". Hun har fått en del skryt av Nigel Lythgoe i løpet av programmene. Sánchez koreograferte et diskonummer med Brandon Bryant og Janette Manrara i sesong 5, som ble det beste diskonummeret dommerne hadde sett noensinne. Sánchez har blitt nominert til American Choreography Award to ganger. Fylkesvei 777 (Rogaland). Fylkesvei 777 (Fv777) i Rogaland går mellom Sagbakken og Brekke i Tysvær kommune. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 777 Dominique Jacobs. Dominique Jacobs (født 8. juni 1897 i Sint-Niklaas, død 5. november 1984) var en belgisk turner. Han deltok i lagkonkurransen i turn under Sommer-OL 1920, der Belgia vant sølv på hjemmebane, bak Italia. Jordan 192. Jordan 191 var den andre bilen bygget av Jordan til og delta i Formel 1. Den ble kjørt av Stefano Modena med bil nr. 32 og Maurício Gugelmin med bil nr. 33 under Formel 1-sesongen 1992. Bilen var utstyrt med en 3.5 liter V12 Yamaha og hadde Sasol som hoved sponsor. Sesongen ble en total katastrofe. Teamet slet hele sesongen og klarte ikke før i det aller siste løpet å ta poeng. Til slutt kom de på en 11. plass i konstruktørmesterskapet med et poeng. Mari Giske. Mari Giske (født 22. juni 1968 i Trondheim) er en norsk klassisk musiker, som har spesialisert seg på bratsj. Hun startet sitt musikalske liv som fiolinist, og er nå frilansmusiker basert i Oslo-området. Hun er yngre søster av statsråd Trond Giske. Giske ble uteksaminert fra Norges musikkhøgskole i Oslo, og tok deretter diplomeksamen ved konservatoriet i Den Haag. Hun flyttet etter det til London og spilte der barokkbratsj i ledende ensembler i åtte år. Hun flyttet deretter tilbake til Norge der hun jobber frilans som orkestermusiker og kammermusiker på moderne bratsj, og som en pådriver for det norske tidligmusikkmiljøet. Plugg (smykke). Plugg er et piercingsmykke med en sylinderform, vanligvis plassert i øret. Pluggen kan være både et hull som i kjøttunnelen og som en hel skive. Pluggen kan være laget av svært mange materialer. Både akryl, metall, treverk, bein, stein, horn, glass og silikon er potensielle plugg materialer. De vanligste lengdene blant de moderne pluggene er fra 5/16 til 7/16. Men de blir vanligvis ikke fabrikklaget slik at mulighetene for å få hvilken som helst annen størrelse er tilstede. Vekten er vanligvis fra 10 gram og oppover. Historie. Pluggen har blitt brukt av begge kjønn helt fra det antikke Egypt I Inkariket brukte menn gull og sølv plugger i ørene, som fortalte om deres rang i samfunnet. Som følge av dette fikk urfolket kallenavnet «orejones» som betyr «store ører» av de spanske inflytterne. Andre folkeslag smykket har blitt brukt av er Hmong-folket, og blant kvinner i Aka-stammen, der smykket var av sølv. Lise Haavik. Lise Haavik (født 23. februar 1962) er en norsk/dansk sanger, best kjent for å representere Danmark i Bergen under Eurovision Song Contest i 1986. Hun er også velkjent nasjonalt for hennes arbeid i duoen Trax sammen med sin mann John Hatting. Tidlig liv. Lise Haavik ble født i Narvik, 23. februar 1962. Hun flyttet til Danmark i 1982 for å studere økonomi ved Odense Universitet og Copenhagen Business School. Haavik samarbeidet med John Hatting sent i 1983 og de giftet seg like etter. På det punktet jobbet hun med musikk på fulltid og sluttet å studere. Musikalsk kariere. Et år etter hun flyttet til Danmark ble Haavik med i Se & Hørs amatørsangkonkurranse hvor hun kom på andreplass. Like etter dette møter hun John Hatting som sent i 1983 søker etter en kvinnelig sanger gjennom et plateselskap for å starte en duo. Plateselskapet sendt Haavik, og de lagde duoen "Trax". Hun representerte Danmark i 1986 Eurovision Song Contest med sangen "Du er fuld af løgn". Mens begge var til stede på konkurransen var det bare Haavik som sang og ble kreditert under fremførelsen (Hatting ble senere kreditert som komponist). Sangen gjorde det bra i konkurransen og fikk sjetteplass av totalt 20 deltagere. Det ble eneste gangen Haavik kom til å delta i Eurovision, etter mislykkede forsøk på å representere Danmark i 1984 og 1985. Hun prøvde seg også for Norge i 1988, uten å gå til finalen. Haavik fortsetter å jobbe med musikk, med hennes siste verk, på engelsk "Cry Me a River", sluppet i 2007. King Diamond & Black Rose 20 Years Ago. "King Diamond & Black Rose 20 Years Ago (A Night of Rehearsal)" er et musikkalbum fra King Diamond utgitt i 2001. Albumet ble innspilt 30. september 1980 da Kim Bendix Petersen (King Diamond) var med i et band med navn Black Rose. Albumet ble innspilt under en bandøvelse i et lagerrom under en bar i utkanten av København. Det var aldri meningen at det skulle utgis. Fylkesvei 779 (Rogaland). Fylkesvei 779 (Fv779) i Rogaland går mellom Ospeskartjørna og Kårstø i Tysvær kommune. Veien er 4,9 km lang. Eksterne lenker. 779 Fylkesvei 785 (Rogaland). Fylkesvei 785 (Fv785) i Rogaland går mellom Topnesvåg og Toftøysund i Tysvær kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 785 Fylkesvei 791 (Rogaland). Fylkesvei 791 (Fv791) i Rogaland går mellom Nedstrand og Øvrabø i Tysvær kommune. Veien er 3,3 km lang. Eksterne lenker. 791 Georges van de Poele. Georges van de Poele var en belgisk rytter som deltok i de olympiske leker 1900 i Paris. Van de Poele kom på andre plass i sprangridning med hesten «Windsor Squire», et sekund bak sin landsmann Aimé Haegeman på «Benton II», under OL 1900 i Paris. De brukte 2 minutter og 17 sekunder på den 850 meter lange banen med 22 hinder. I høydesprangkonkurransen kom han på tredje plass med hesten «Ludlow», de hoppet 1,70 meter. Franske Dominique Gardères på «Canéla» og Giovanni Giorgio Trissino på «Oreste» fra Italia ble olympiske mestere med 1,85. Matrosdress. Matrosdress er en uniform for matroser, det vil si menige i marinen. Matrosdresser i ulike varianter ble i andre halvdel av 1800-tallet populære som festantrekk for gutter i den vestlige klesmoten. Slike barneantrekk var vanlig i Norge til inn på 1960-tallet. Matrosdresser i populærkulturen. Det er flere oppdiktede figurer i populærkulturen som bærer matrosdress. Det gjelder ikke minst Disneys populære tegnefilm- og tegneseriefigur "Donald Duck" som har både trøye og matroslue. Også Elzie C. Segars tegneseriefigur "Skipper'n" blir tegnet med ulike typer sjømannsantrekk, både med skipperlue og hvit amerikansk matrosdress. Tenåringsjentene i Naoko Takeuchis tegneserie "Sailor Moon" bærer varianter av skoleuniformen "sailor fuku". Ellers har unge menn kledt i matrosdresser og andre uniformer lenge representert maskuline miljøer, og brukt som homoerotiske symboler i pornografi, filmer og rollespill. Christian Konrad Sprengel. Christian Konrad Sprengel (født 22. september 1750, død 7. april 1816) var en tysk teolog, lærer og naturhistoriker. Sprengel anses som grunnleggeren av pollineringsbiologien. Sprengel ble født i Brandenburg an der Havel i Markgrevskapet Brandenburg som det 15. og siste barnet til Ernst Victor Sprengel som var prest i St. Gotthard-kirken i Brandenburg. Christian Konrad var det åttende barnet til Ernst Victors andre kone Dorothea Gnadenreich Schaeffer. Som flere av sine halvbrødre og brødre studerte han teologi; han begynte ved Universitetet i Halle i 1770. Han ble lærer ved Großes Friedrichs-Waisenhaus (barnehjem) i Berlin i 1775, og samtidig underviste han ved den kongelige militærskolen. I 1780 ble han rektor ved "Große Schule" i Spandau (i dag en del av Berlin). Dette var en offentlig protestantisk skole. I motsetning til sine brødre fikk aldri C. K. Sprengel noen kirkelig stilling og han gikk av som rektor i 1794 og trakk seg tilbake. Sprengels tidlige pensjonering fra sin stilling i skolen skyldtes trolig, delvis, at han var i stadig konflikt med elever, foreldre og skolemyndigheter. Årsaken til en del av Sprengels konflikter var hans misnøye med undervisninga ved skolen. Han mente bl.a. at den lange morgenandakten burde kortes ned på og elevene burde heller få undervisning i de ulike fagene i mindre grupper. Selv om Sprengels forslag i hovedsak ble tatt til følge, var han året etter (1782) i så dårlig mental forfatning, bla. pga. konflikter med sin overordnede (Daniel Friedrich Schulze) at han oppsøkte den berømte Spandau-legen Ernst Ludwig Heim. Dr. Heim som var spesielt interessert i botanikk og en ekspert på moser, ga Sprengel det råd å søke reakreasjon i studiet av naturen. Heim ga også Sprengel hans første undervisning i botanikk. Allerede samme år rapporterte Schulze at Sprengel gikk turer av helsemessige årsaker. Naturundersøkelser ble av Sprengel sett på som en spesiell type gudstjeneste, en måte å se alle de ting "den kloke Naturens Skaper hadde produsert". Undersøkelsene i naturen ga Sprengel den fred og glede han trengte og skolens og dens konflikter ble mindre viktige: han avslutta sine private leksjoner og naturundersøkelsene bidro nok også til hans tidlige pensjonering fra rektorstillinga. Hans tidlige undersøkelser i området rundt Spandau førte blant annet til funn av "Silene chlorantha" Imidlertid var det hans observasjoner av skogstorkenebblomstene som ga ham ideene som skulle gjøre ham til grunnleggeren av pollineringsbiologien: "Idet jeg sommeren 1787 oppmerksomt betraktet blomstene til skogstorkenebb ("Geranium sylvaticum"), så jeg at den nederste delen av kronbladene var besatt med fine hår på innsida av begge kantene. Overbevist om at den kloke Naturens Skaper ikke hadde frambrakt selv ett eneste lite hår uten hensikt, tenkte jeg over hva disse hårene kunne tjene til." Sprengel kom til den innsikten at disse hårene er der for å beskytte nektaren som blomstene skiller ut, mot regn. Han forsto at nektaren fungerer som mat for insektene som besøker planta og at befruktningen er avhengig av disse insektenes besøk. Etter denne oppdagelsen bestemte han seg for å undersøke flere plantearter. Disse undersøkelsene krevde mye tid, mye mer enn han i utgangspunktet hadde forestilt seg: Allerede i 1788 annonserte han i Magazin für die Botanik at "Hr Sprengel, rektor i Spandau, nær Berlin, i den nære framtid ville publisere en artikkel om nektarier, hvor han vil avsløre flere av sine egne nye observasjoner og kommentarer". Det skulle imidlertid gå ytterligere fem år før han publiserte sine funn og da ikke som en artikkel, men som en stor bok rikt utstyrt med kobberstikk. Denne banebrytende klassikeren fikk tittelen: "Das entdeckte Geheimnis der Natur im Bau und in der Befruchtung der Blumen" ("Naturens avslørte hemmelighet i blomstenes bygning og befruktning"). I denne boka går Sprengel systematisk (etter Linnés system) gjennom blomsterplantene som er kjent for ham. Han beskriver spesielt blomstenes bygning og hvordan de ulike trekkene fungerer i befruktningens tjeneste via tiltrekking og manipulasjon av pollinatorer. Boka fikk ikke noen umiddelbar effekt i Sprengels samtid, den ble stort sett oversett av to årsaker: Mange mente at det å tillegge blomster seksuelle funksjoner var upassende – planter ble ansett for å være rene. Selv om Sprengel her fulgte i Linnés fotefar, var den store Linnés tanker på dette området fortsatt ytterst kontroversielt innen vitenskaplige kretser (mange naturhistorikere på denne tida var jo teologer). Den andre årsaken var at man i før-Darwinistisk tid ikke hadde forutsetninger for å forstå betydninga av Sprengels funn for varisjon, seleksjon og evolusjon. Det var først med Darwins bok om orkidéer at betydningen av Sprengels funn ble klart. Her refererte Darwin utførlig til Sprengels bok for å underbygge sine teorier om krysspollineringens viktighet hos planter. Året etter utgivelsen av "Das Entdeckte Geheimnis" pensjonerte Sprengel seg fra skolen og flytta til Berlin. Han fortsatte sine undersøkelser innen botanikk og klassiske språk og han ga privattimer innen begge fagområder. I 1811 publiserte han en liten bok om nødvendigheten av birøkt for pollinering av frukttrær. Hans siste publiserte verk handlet om hvordan klassiske romerske dikteres tekster har blitt forandra gjennom rekken av kopister og redaktører. C. K. Sprengel døde i Berlin i 1816. Sprengels bok om pollinering er mer enn et historisk dokument: den inneholder mye pollineringsøkologiske data som gjør den fortsatt nyttig og verdt å sitere ennå i dag. Vekttallsalo. "Vekttallsalo" er et samlealbum (splitt-album) fra 1999, med studentband fra Tromsø. Det ble utgitt på Alo Records. De fleste sporene ble spilt inn i mai/juni 1999 på Det lille kulturhus i Tromsø. Sporene ble mikset i Aurora Filmlyd i juni samme år. Albumets navn er satt sammen av «vekttall», en referanse til studentlivet, og «alo» som betyr «spetakkel». Alle låtene er skrevet av bandene som spiller dem, unntatt albumets eneste instrumental, en jazz-standardversjon av «Some Day My Prince Will Come» som er skrevet av den amerikanske filmkomponisten Frank Churchill. ZIP. ZIP er et komprimerings- og arkiveringsfilformat. En ZIP-fil inneholder en eller flere filer som blir satt sammen for å spare diskplass eller for å lagre filene "som de er", noe man ønsker når man for eksempel tar sikkerhetskopi eller til et rent arkiveringsformål. Algoritmen som Zip anvender heter "Deflate". Den bruker både LZ77-algoritmen og Huffmankoding. Formatet ble utviklet av Phil Katz og het da PKZIP. Idag finnes det mengder av program som bruker zipformatet, blant annet ZipGenius, WinZip, PeaZip og 7-Zip. Microsoft har integrert formatet i sine operativsystemer. Ved store filer, som for eksempel film, kan enkelte program dele filen opp i flere mindre zip-filer som blir satt sammen igjen når en dekomprimerer filene. ZIP er idag et av de mest brukte formatene innen komprimering- og arkivering av filer. Limpet. Limpet betegner en type sprengladning som festes til målet ved hjelp av magneter – typisk under vannlinjen på et skip. Navnet er hentet fra det engelske ordet for albuskjell. Limpets ble brukt til flere skipssenkninger gjennomført av motstandsbevegelsen i Norge under annen verdenskrig. Mest kjent er Operasjon Mardonius, samt sabotasjeaksjonene mot de tyske skipene MS «Monte Rosa» og DS «Donau», gjennomført av Oslogjengen med Max Manus i spissen. Vanligvis settes en limpet av med en tidsinnstilt mekanisme. Typen som ble brukt i Norge hadde en mekanisme som ble utløst ved operatøren knuste en glassampull med syre. Syren etset seg så gjennom en kork som holdt igjen en utløserfjær. En limpet har også gjerne en mekanisme som gjør at den utløses hvis den forsøkes fjernet fra målet av dykkere eller løsner som følge av eksplosjoner. Limpet er opprinnelig et engelsk ord, men det er gått inn i norsk språk etter andre verdenskrig og finnes som oppslagsord bl.a. i Caplex og Norsk Riksmålsordbok. Wales' kvinnelandslag i fotball. Wales' kvinnelandslag i fotball representerer Wales i internasjonal fotball. Wales var det seneste av de tradisjonelle britiske landslagene til å prøve seg med kvinnefotball. Deres første kvalifisering var til EM i 1995, og der endte de sist. Wales rykket ned til klasse B (nivå 2) og forble der til og med kvalifiseringen til EM i England i 2005, der de trakk seg. I 2007 vant de sin gruppe i klasse B, som til alt overmål ble fjernet av UEFA samtidig. Wales vant sin innledende gruppe i kvalifiseringen til EM i 2009, og kom videre til gruppe to, der de endte sist uten poeng. Portør havn. Portør år 1800, fra "Boydell's picturesque scenery of Norway" Portør havn er en havn ytterst på halvøya Portør i Kragerø kommune i Telemark. Portør har tjent som nødhavn siden de tidligste tider, og det er gjort flere oldtidsfunn i området. Navnet kan bety "en havn full av stein" ved en sammenstilling av "porta" (latin for havn) og gammelnorsk "aur". I Snorres kongesagaer er det nevnt at Sigurd Slembe benyttet havna. I innseilingsleden fra syd er det sprengskader i svaberget på sydsiden som indikerer anslaget til en mine som under annen verdenskrig traff land og forårsaket en kraftig detonasjon. Eksplosjonen blåste visstnok ut vinduer i vid omkrets. Forlagsredaktør Harald Grieg hadde sitt landsted der, arealet foran dette mot sjøen er idag lagt ut til friareal. I 1981 ble det funnet en gammel båt i mudderet som hadde ligget der siden 1500-tallet. Det sjeldne vrakfunnet ble kalt Portørbåten. Vei til Portør ble bygget i 1956. Havna var inntil midten av 1960-tallet losstasjon og tolloppsynstasjon. På Vakthusheia over havna er det reist en rekonstruksjon av den optiske telegrafen som sto der i 1808. Labretknott. Labretknott er et type piercingsmykke som brukes vaneligvis i små labret-piercinger, men kan også brukes i andre piercinger som for eksempel i indre konkyliepiercing. Smykket består av et skaft, som på den ene enden har en plate, og på den andre enden har et smykke, som er en kule eller en «pilspiss». Labretknotter kan være laget av blant annet titan, bioplast, rustfritt stål, zircon gull eller gull. Hviterusslands kvinnelandslag i fotball. Hviterusslands kvinnelandslag i fotball representerer Hviterussland i internasjonal fotball for kvinner. Hviterussland spilte sin første kvalifiseringskamp den 7. oktober 1995, i anledning kvalifiseringen til EM i 1997. Hviterussland måtte starte i klasse B (andre nivå), og forble der til 2005, da de rykket opp. I Hviterusslands første direkte kvalifisering kom de på nest siste plass, en bedrift de gjentok i kvalifiseringen til EM i Finland i 2009. Til kvalifiseringen til VM i Tyskland var Hviterussland plassert sammen med Norge, Nederland, Slovakia og Makedonia. Ifølge FIFAs verdensranking for kvinner er Hviterussland det nest dårligste laget i puljen. Det hindret imidlertid ikke laget i å spille uavgjort for tapende semifinalist i EM i 2009, Nederland, og å slå Slovakia. Som resultat av kvalifiseringen fikk Hviterussland en beskjeden opptur, og gikk opp to plasser på verdensrankingen, og tre på europarankingen med en økning på i underkant av 30 poeng. Faith Gabrielle Guss. Faith Gabrielle Guss (født 4. desember 1943) er en norsk teaterinstruktør, forsker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, avdeling for lærerutdanning. Guss er født i Canada og flyttet til Norge i 1972. Hun er utdannet "Bachelor of Fine Arts" ved Boston University, School of Fine Arts, 1965. Hun ble dr. art. i teatervitenskap ved NTNU med avhandlingen "Drama Performance in Children's Play-culture: The Possibilities and Significance of Form".Hun har skapt teater for barn og utgitt mangfoldige artikler om forholdet mellom teaterkunsten og leken. Guss var tidligere gift med Peter Butenschøn. De er foreldre til Daniel og Nikolai Butenschøn. Hun er gift med den danske barnekulturforsker Flemming Mouritsen. EM i fotball for kvinner 1987. EM i fotball for kvinner i 1987 ble spilt først gjennom kvalifiseringsgrupper, deretter gjennom semifinale mellom gruppevinnerne. I motsetning til i EM i 1984 ble semifinalene, bronsefinalen og finalen spilt i et vertsland som ble valgt etter kvalifiseringsrundene. Vertslandet var Norge. Norge vant over Sverige. Kvalifisering. "For kvalifiseringsgruppene, se EM i fotball for kvinner 1987 kvalifisering" Gruppevinnerne i de fire kvalifiseringsgruppene var Sverige, Italia, Norge og England. Gaza-krigen. Drepte og sårede, rosa viser israelere, orange viser palestinere (grafene skiller ikke mellom stridende og sivile) Satellitfoto av Gaszastripen (mai 2005) Røyk fra Gaza etter et et israelsk angrep (12 Januar 2009) En barnehage i Beersheva, Israel etter at den ble truffet av en rakett sendt fra Gaza (31. desember 2008) Israelsk angrep på Gazastripen den 9. januar 2009 Ødelagte boliger i Jabalia etter israelske angrep (Bildet er tatt den 20. januar 2009) Tanzaniansk demonstrasjon mot Israels bombing av Gazastripen. En støttedemonstrasjon for Israel i London Et ødelagt barnehjem i Gaza (12. januar 2009) Et hus i Sedrot som har blitt rammet av en rakett fra Hamas Israelsk angrep på Gaza (9. januar) Røyk etter et israelsk bombardement på Gaza (7. januar 2009) En moske og en skole i Rafah som ble truffet av israelske bomber (12. januar 2009) Jon Ging står forann en FN-skole som nylig har blitt truffet av israelske granater (15. januar 2009) Grenseovergangen Erez, mellom Gaza og Israel (bildet er fra 2005) Skader etter en rakett som slo ned i byen Beersheba, Israel (11. januar 2009) Gaza-krigen var en tre uker lang krig mellom Israel og den palestinske islamistiske gruppen Hamas. Konflikten inntraff med en rekke israelske luftangrep den 27. desember 2008 klokken 11.30 lokal tid på Gazastripen. Israel begrunnet angrepet med at det var et svar på rakettbeskytningen fra området mot sivile mål i Israel. Dette var den dødeligste og det kraftigste angrepet som Gazastripen hadde vært utsatt siden seksdagerskrigen i 1967. Den ble av avisa Haaretz sammenlignet med USAs angrep på Irak i 2003. Den 29. desember erklærte Israel krig mot Hamas, og den 3. januar gikk de inn med bakkestyrker. Etter 22 dager med krig ble det den 18. januar inngått ensidig våpenhvile fra begge parter. De israelske angrepene hadde til da resulterte i svært store ødeleggelser på Gazastripen og et stort tap av sivile liv. Israel fikk minimale skader under krigen og få drepte. Det ble både under og etter krigen fremsatt flere harde beskyldninger om at Israel hadde begått krigsforbrytelser i Gaza. I løpet av krigen hevdet Israel flere ganger at de kun hadde til hensikt å ramme Hamas' infrastruktur, og at de gjorde sitt ytterste for å spare sivilbefolkningen. Imidlertid uttalte Israels president Shimon Peres på et AIPAC-møte den 14. januar at hensikten var å rette et hardt slag mot folket i Gaza, slik at de vil miste lysten til fortsatt å skyte mot Israel. Dette ble fra mange hold tolket som en konstrast i forhold til hva som ellers ble sagt. Den 9. januar (norsk tid) vedtok Sikkerhetsrådet i FN en resolusjon (FNs sikkerhetsråds resolusjon 1860) som krever umiddelbar stans i kamphandlingene. USA var det eneste landet som ikke stemte for resolusjonen, men gikk likevel langt i å stille seg bak den. Både Hamas og Israel avviste senere på dagen å imøtekomme kravet fra FN. Hamas begrunnet sin avgjørelse med at resolusjonen ikke var i det palestinske folks interesse, mens Israels statsminister Ehud Olmert begrunnet det med at det fortsatt ble skutt raketter mot landet og at resolusjonen dermed ikke fungerte. Presidenten for FNs generalforsamling, Miguel d'Escoto Brockmann, uttalte videre at Israels angrep på Gazastripen er et folkemord. Kritikken ble møtt med avsky hos Israels ambassadør til FN, Gabriela Shalev, som kalte D'Escoto en Israel-hater. Israel har i forbindelse med krigen mottatt mye kritikk for at de har besluttet å forhindre utenlandske journalister fra å rapportere fra Gaza. Beslutningen har også ført til flere beskyldninger om at Israel har til hensikt å styre informasjonstilgangen til deres egen fordel. Det har blitt antatt at mellom 1300 og 1400 ble drept på palestinsk side i Gazakrigen. Det er blitt antatt at rundt 300 barn ble drept. Rundt 5.300 ble såret på den palestinske siden, inkludert 1.631 barn. Tapstallene på den israelske siden var langt lavere med 13 drepte. Tre av de israelske drepte var sivile. Søndag den 18. januar ble det inngått ensidig våpenhvile fra begge sider. Først fra Israel og like etter Hamas. Onsdag den 21. januar var alle israelske soldater trukket ut av Gaza. Mandag den 19. januar opplyste FN-talsmann John Ging at en halv million mennesker i Gaza var uten vann. Over 4000 bygninger er blitt helt ødelagt og over 20 000 er betydelig skadet. Ifølge FN er over 50 000 palestinere blitt hjemløse. BBC NEWS hevdet like etter våpenstilstanden at de verste områdene så ut som om de har blitt «rammet av et jordskjelv» og at hele nabolag har blitt jevnet med jorden og er borte. Blant de bygninger som ble ødelagt i de israelske angrepene var Parlamentet i Gaza, Justisdepartementet, Innenriksdepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, deler av hovedkvarteret for FNs organisasjon for palestinske flyktninger, et større fengsel som sikkerhetshovedkvarteret Saraya var en del av, lokalene til Essedine al-Qassam-brigadene (Hamas' væpnede fløy) og universitet i Gaza. I tillegg til dette ble flere hoteller, moskeer, drivhus og skoler bombet. Fiskebåtene og havna ved Gaza by ble også ødelagt i de israelske angrepene. I følge Norsk Folkehjelps generalsekretær, Petter Eide, er nesten bare sivile mål rammet i Gaza. Ødeleggelsene på israelsk side var minimale, men på en av krigens siste dager fikk en synagoge i Netivot omfattende skade av en rakett sendt fra Gaza. Ifølge foreløpige beregninger gjort av FN i begynnelsen av februar ble over 14 000 bolighus og 68 regjeringsbygninger helt eller delvis ødelagt. I tillegg ble 31 bygninger brukt av ikkestatlige organisasjoner rammet. 600 000 tonn med giftig betongskrot lå igjen etter ødeleggelsene. FN antok at det ville koste 170 millioner kroner å fjerne den. Virksomheten ble omtalt som "Operasjon Støpt bly" (hebraisk: "Mivtza Oferet Yetzuka", engelsk: "Operation Cast Lead") av det israelske militæret, mens den av flere arabiske og persiske medier ble omtalt som "Gaza-massakren". Innledende angrep. Etter den første dagen med bombing ble det rapportert at 225 palestinere ble drept og rundt 400 såret. Majoriteten av ofrene skal ha vært politi og sikkerhetspersonell knyttet til Hamas, men også mange sivile omkom. Mer enn 80 kampfly, inkludert F-16-fly, og helikoptre ble brukt. Det voldsomste IDF-angrepet regnes som det største siden Gaza ble okkupert av Israel under seksdagerskrigen i 1967. Store deler av omverdenen fordømte både Israel og Hamas for deres handlinger i konflikten, og oppfordret til en slutt på fiendtlighetene. Hamas lovde straks å hevne angrepet, og Hamas-leder Ismail Haniyeh uttalte senere på kvelden at Gaza aldri ville overgi seg. Få timer etter angrepet svarte Hamas med flere Kassam-raketter mot israelsk territorium. En israelsk kvinne ble drept i angrepet. Tjenestemenn i Hamas-ledelsen uttalte dagen etter at de var sikre på at de israelske truslene om et omfattende angrep kun var del av en ordkrig, og en del av oppbyggingen til valget om en drøy måned. Tjenestemenn på Vestbredden uttalte samme dag at Fatah var rede til å overta makten på Gazastripen om Hamas blir kastet ut: «Vi har nok folk på Gazastripen til å fylle et eventuelt maktvakuum. Men alt avhenger av om Israel klarer å bli kvitt Hamas». Fatah avviste samtidig at det var de som hadde bedt Israel angripe Gazastripen. Natt til søndag den 28. desember gjennomførte Israel rundt 20 nye flyangrep. En moské i Rimal-distriktet i Gaza by ble ødelagt i angrepene. Israelerne hevdet at moskeen var et skjulested for terrorister. To døde ble funnet i ruinene. Eksplosjonen førte også til at vinduene på et sykehuset ble blåst ut. I et annet angrep ble et bygg tilhørende tv-stasjonen Al Aqsa ødelagt. Utenfor hovedkvarteret til sikkerhetsstyrkene i Gaza by ble det funnet flere titalls uniformerte politimenn liggende på bakken. Blant de drepte var tre høytstående Hamas-medlemmer: Tawfik Jabber, sjefen for Hamas' politistyrker i Gaza, hans nestkommanderende Ismail al-Ja'abri og sjefen for forsvar og sikkerhet, og Abu-Ahmad Ashur. Samme dag begynte Israel å sende hundrevis av soldater og pansrede kjøretøyer mot grensen til Gaza. Senere utover dagen og kvelden ble innenriksdepartementet, Det islamske universitetet, og et fengsel bombet. Fengselet var en del av sikkerhetshovedkvarteret Saraya. Trykkbølgene fra de tre bombene som rammet Saraya-komplekset blåste ut vinduer i nærliggende bygninger, deriblant kontoret til nyhetbyrået AP. Universitetsområdet ble truffet av flere bomber og laboratoriebygningen ble satt i full fyr etter å ha blitt truffet av minst fem raketter. Ingen mennesker skal ha blitt såret i angrepet. I et annet angrep ble et bygg tilhørende tv-stasjonen Al Aqsa ødelagt. På ettermiddagen bombet Israel en bygning i flyktningleiren Jebalia. Ifølge en tjenestemann i helsedepartementet på Gazastripen ble fire mennesker drept, blant dem en 14 måneder gammel baby. To gutter ble drept i et annet luftangrep i Rafah sør på Gazastripen. Lengst sør på Gazastripen forsøkte desperate innbyggere å rømme over den sperrede grensa til Egypt. De fleste ble stanset av egyptiske grensevakter, og i kaoset som oppsto ble én grensevakt drept av sikkerhetsstyrkene til Hamas. Røde Kors meldte samme dag at sykehusene på Gazastripen var overfylte, og at mangelen på medisinsk utstyr var akutt. I løpet av søndagen og mandagen skøt militante palestinere rundt 50 raketter mot Israel. Enkelte av rakettene var av en ny type som traff så langt inne i Israel som Ashkelon. En av dem traff en byggeplass og drepte en bygningsarbeider. Mandag den 30. desember mistet palestineren Anwar Baalusha fem døtre da en rakett rammet familiens hjem i flyktningleiren Jabalya nord på Gazastripen. De to siste barna og kona ble alvorlig skadd. Samme dag ble det hevdet at nødhjelpsfartøyet «Dignity» ble angrepet av den israelske marine ved at de kjørte inn i skipet i høy hastighet fra siden. Skipet befant seg i internasjonalt farvann da det skjedde. Både personell og selve fartøyet ble skadd. Nødhjelpsfartøyet hadde med 3 tonn medisiner og andre livreddende artikler til Gaza. Leger og annet medisinsk personell var også ombord. Marinen forfulgte nødhjelpsfartøyet i om lag en halv time før de slo til. Selve angrepet kom imidlertid uten forvarsel, opplyste skipets kaptein til CNN. Det ble fra israelsk hold hevdet at kontakten var uforskyldt, og inntraff da marinefartøyet skulle snu. CNNs reporter var ombord på «Dignity» da hendelsen skjedde. Bakkeinvasjon. Den 6. januar skal minst 42 palestinske sivile ha blitt drept etter et israelsk angrep mot en FN-skole på Gazastripen. Flere hundre palestinere skal ha samlet seg på skolen, der de søkte tilflukt fra kampene mellom israelske styrker og den palestinske Hamas-bevegelsen. Angrepet var det tredje som rammet UNRWA-skoler på Gazastripen samme dag, i de to andre angrepene ble fem mennesker drept. En talsmann for den israelske hæren hevdet til avisen Haaretz at de skjøt i selvforsvar etter at palestinske militante hadde avfyrt raketter mot dem inne fra området. Dette ble dagen etter benektet av Christopher Gunnes, talsmann for FNs organisasjon for palestinske flyktninger UNRWA, som uttalte: «Etter en foreløpig undersøkelse er vi 99,9 prosent sikre på at det ikke var militante eller militant virksomhet i skolen eller i skolekomplekset». To dager senere vedgikk den israelske hæren at angrepene på skolen var en feilvurdering, og at det ikke ble skutt mot dem fra bygningen. Senere undersøkelser viste at de israelske artillerigranatene ikke traff selve skolen, men gaten like utenfor. UNRWA-sjef John Ging uttalte i den forbindelse at UNRWA aldri hadde hevdet at sivile ble drept inne på skoleområdet og at israelerne er selv skyld i misforståelsen. Hans uttalelser bekreftes i den kanadiske avisen "The Globe". Dagen etter ble to palestinere drept i et israelsk angrep mot en av UNRWAs bilkolonner på Gazastripen. I følge FNs talsmann Richard Miron var den israelske hæren varslet om kolonnen på forhånd. Samme dag avgjorde UNRWA at all aktivitet på Gazastripen skal stanses som følge av et økende antall fiendtlige angrep mot organisasjonens lokaler og personell. Den 7. januar meldte den israelske hæren at de ville stoppe bombing av Gaza i tre timer hver dag for at humanitære forsyninger skal slippe gjennom. En representant for Hamas uttalte samme dag at de ville respektere våpenstillstanden og lovde å ikke sende raketter mot Israel i det samme tidsrommet. Det ble senere på kvelden kjent at representanter for Israel og Hamas hadde gått med på å møtes til samtaler i egyptisk regi den 8 januar. Morgenen den 8. januar ble det skutt 3-5 raketter fra Libanon mot nordlige Israel. Et eldresenter fikk store skader under angrepet og to personer ble letter skadd. Hizbollah nektet for å ha avfyrt rakettene. Det er uklart hvem som stod bak angrepet, men ifølge analytikeren og kommentatoren Jonathan Spyer ved Senteret for interdisiplinære studier i Herzliya, var det sannsynligvis den palestinske, prosyriske organisasjonen Folkefronten for frigjøring av Palestina (PFLP-GC) som stod bak angrepet. Libanons statsminister fordømte samme dag angrepet, og uttalte at landets myndigheter ville forsøke å finne ut hvem som utførte det. Samme dag ble tre israelske soldater og flere skadet på Gazastripen. En offiser ble drept i kamper sentralt på Gazastripen, en annen offiser ble drept i en skuddveksling med væpnede palestinere nord på Gazastripen, mens en tredje soldat ble skutt. Morgenen den 9. januar hevdet FN at Israels hær hadde skutt granater mot et hus der israelske soldater tidligere hadde plassert rundt 110 palestinere. Ifølge FNs kontor for humanitær samordning OCHA gikk det ett døgn fra palestinerne ble sendt inn i bygningen i Zeitun til den ble beskutt. Rundt halvparten av de 110 palestinerne var barn, og 30 mennesker mistet livet i skytingen. FN-kontoret kalte skytingen «en av de mest alvorlige episodene siden Israel innledet sine operasjoner i Gaza». Israel har uttalt at beskyldningene er under etterforskning. Den 15. januar trappet Israel opp angrepene mot Gaza. Tusenvis av mennesker flyktet i løpet av dagen fra sine hjem i Gaza by, etter at israelske bakkestyrker hadde nådd fram til tett befolkede boligområder. Israelske soldater og stridsvogner støttet av helikoptre kom denne dagen dypere inne i byen enn de har vært i løpet av den 20 dager lange offensiven mot Gazastripen. Israelske militærstyrker skal også bevisst ha forsøkt å skyte mot sivilbefolkningen, hevder kilder BBC og israelske menneskerettighetsgrupper har snakket med. Ifølge vitneobservasjonene ble palestinere beskutt idet de var i ferd med å forlate sine hjem. Flere personer skal ha båret hvite flagg, uten at det skal ha hjulpet. Israel har avvist disse anklagene på det sterkeste og mener de er helt grunnløse. De israelske luftstyrkene drev natt til den 15 januar med omfattende angrep, ifølge Haaretz. Flere enn 70 mål ble truffet, blant disse antatte bakkevåpen og våpenlager. En moske sør i Gaza skal også ha blitt truffet. Denne skal, ifølge de israelske militærstyrkene, ha blitt brukt som våpenlager. Samme dag ble FNs hovedkontor i Gaza satt i brann av minst to israelske hvite fosforgranater. Bygningen er hovedkvarteret for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), og huste opptil 700 palestinere som hadde flyktet fra de israelske angrepene. «Det er en svært stor brann, og vi har ikke klart å få kontroll over den for øyeblikket. Vi får ikke tak i hjelp», uttalte John Ging, sjef for FNs hjelpeoperasjoner i Gaza til CNN. Flere andre bygninger i nærheten ble også truffet og satt i brann. FNs generalsekretær Ban Ki-moon fordømte angrepet på det sterkeste, og mener det var en grov krenkelse av FN. Israels forsvarsminister Ehud Barak ba Ban om unnskyldning for angrepet, og uttalte at det var en alvorlig feiltakelse som han tok svært alvorlig. Han hevdet samtidig at israelske tropper ble beskutt av væpnede palestinere fra innsiden i bygningen. UNRWA-talsmannen Johan Eriksson uttalte til det svenske nyhetsbyrået TT at all mat, alle madrasser, all ris ble oppbevart der og at det nå står i flammer. Ifølge Eriksson ba organisasjonen Røde Kors om hjelp til å slokke ilden hos seg, men brannbilene var opptatte ved Al-Quds-sykehuset. En annen bygning i Gaza by, som blant annet huser kontorene til nyhetsbyrået Reuters samt flere arabiske TV-stasjoner, ble også truffet av israelske raketter. Samme dag ble Røde Halvmånes lager, hovedkvarteret og Al-Quds-sykehuset i Gaza by truffet av at israelsk artilleriangrep. Ifølge Røde Kors var 500 mennesker stuet sammen i første etasje og kjelleren i sykehuset og de mange pasientene kunne ikke evakuere på grunn av kampene like utenfor. I en av operasjonssalene i andre etasje lå det ifølge Røde Kors en udetonert granat, og menneskene som var innestengt på sykehuset, fryktet også at brannen kunne ta tak i sykehusets brenselstanker. Brannmannskaper fikk etter først å ha blitt hindret kontroll på brannen, og alle utenom pasientene og noen ansatte ble evakuert til andre steder. Senere på kvelden, rundt klokken 22.30 lokal tid, ble imidlertid sykehuset truffet og satt i brann igjen. Ingen ble skadet i dette angrepet da de fleste av pasientene på det tidspunktet hadde blitt evakuert Shifa-sykehuset. Brannen ble slukket dagen etter. Minst 15 raketter skal ha blitt skutt fra Gaza og inn i Israel i løpet av dagen. På kvelden kom det meldinger fra den Hamas-styrte fjernsynskanalen al-Quds om at Hamas' innenriksminister Saeed Sayyam hadde blitt drept i et israelsk angrep på Gazastripen. Bygningen som Sayyam oppholdt seg ble angrepet med fly. En talskvinne for den israelsk hæren uttalte samme kveld at drapet kom som følger av en felles operasjon fra det israelske forsvarsstyrkene og etterretningstjenesten Shin Beth. Den israelske avisen Haaretz rangerer Saeed Sayyam som nummer tre på listen over Hamas-topper i Gaza, etter eks-statsminister Ismail Haniyeh og talsmann Mohammed Zahar. Lederen for Hamas sin sikkerhetstjeneste, Salah Abu Shreh, skal også ha blitt drept i angrepet. Fredag den 16. januar ble tre av døtrene til den kjent palestinsk legen og fredsaktivisten Ezzeldeen Abu al-Aish drept i et israelsk angrep på deres bolig. Hendelsen fikk mye oppmerksomhet i Israel da al-Aish like etter angrepet ringt til den israelske Channel 10 og tårekvalt fortalte på direkten hva som hadde skjedd. En niese av ham ble også drept i samme hendelse, mens to andre av døtre ble såret og innlagt på sykehus i Israel. Abu al-Aish (55) er gynekolog og arbeider vanligvis på Shifa-sykehuset i Gaza by. Han er også en kjent fredsaktivist og har forsket på hvordan konflikten i Midtøsten påvirker både palestinske og israelske barn. Han snakker flytende hebraisk og hadde under krigen daglig gitt israelske TV-seere oppdateringer om sivilbefolkningens lidelser under bomberegnet. Han regnes som mere kjent i Israel enn Palestina og har også studert i Israel. Israels statsminister, Ehud Olmert, uttrykte senere sympati og medfølelse med Abu al-Aish og hans tap. Lørdag morgen den 17. januar ble en FN-drevet skole nord på Gazastripen truffet av israelske bomber. To barn som hadde søkt ly for bomberegnet inne på FN-skolen sammen med 1600 andre var blant de drepte, opplyste palestinske sykehuskilder. Minst 14 ble såret i angrepet på skolen. Fire andre sivile palestinere ble drept da israelske stridsvogner beskjøt et boligområde i byen, natt til lørdag. Ifølge Chris Gunness, talsmann for FN-organisasjonen UNRWA, hadde 1600 mennesker søkt tilflukt fra bomberegnet på skolen, da angrepet kom. Han påstå at det israelske angrepet var nøye planlagt, og at Israel visste at skolen ble brukt som tilfluktssted. Den israelske hæren hevdet samme dag at de hadde angrep totalt 50 konkrete mål på Gazastripen natt til lørdag. Blant målene var 16 tunneler, to moskeer hvorfra bevæpnede palestinere skal ha beskutt de israelske troppene, tre bunkere, åtte rakettutskytningsramper og seks minelagte områder inkludert en minelagt bygning. Våpenhvile (18. januar). Senere på kvelden inngikk Israel en ensidig våpenhvile som tredde i kraft like etter midnatt. Hamas avviste først våpenhvilen, og søndag morgen ble det skutt fem raketter fra Gaza og inn i Israel. Israel svarte med et luftangrep mot byen Beit Hanoun nord. Senere på søndagen opplyste det høytstående Hamas-medlemmet Ayman Taha at Hamas går med på en umiddelbar våpenhvile og at de gir Israel en uke på å trekke seg ut av Gazastripen. Kunngjøringen om at Hamas var villige til å legge ned våpnene, ble også bekreftet av Hamas-toppen Khaled Mashaal. I tillegg til tilbaketrekning av israelske styrker, krevde de også at grenseovergangene mellom Gazastripen og Israel åpnet, slik at mat og andre varer kunne komme inn til de nødlidende. Historiker og Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage havdet i en analyse av situasjonen at situasjonen var blitt prekær for den palestinske befolkningen på Gazastripen at Hamas så seg tvunget til å inngå våpenhvile. Hun uttalte videre at hun hadde ingen tro på at Hamas vil klare å påvirke den diplomatiske prosessen som Egypts president Hosni Mubarak leder, blant annet med sikte på å skape et nytt sikkerhetsregime på grensen mellom Gaza og Egypt. Til NTB hvedet hun sødag at: «Hamas vil ikke greie å påvirke denne prosessen direkte, men er opptatt av, gjennom sine mellommenn og via Egypt, å få en så bra våpenhvileavtale som mulig. Og mest interessert er Hamas i å få hevet blokaden av Gazastripen». Søndag kveld startet israelerne tilbaketrekkingen av sine styrker fra Gazastripen. Israelske myndigheter opplyste dagen etter at de hadde som formål å få ut alle sine styrker i Gaza i løpet av tirsdagen. En ansatt i det israelske forsvarsdepartementet hevdet mandag at tilbaketrekkingen kan være fullført allerede før Barack Obama blir tatt i ed tirsdag kveld, israelsk tid (natt til onsdag, norsk tid). I løpet av søndagen ble 95 drepte palestinere gravd fram fra ruinene etter 22 dager med krig. Mandag den 19. januar hevdet Abu bu Obeida, talsmann for Hamas’ væpnede fløy at bare 48 Hamas-krigere har mistet livet i den israelske offensiven. Israel på sin side sier at mer enn 500 Hamas-krigere er blitt drept. Samme dag uttalte Hamas' statsminister Ismail Haniya i en tv-tale at: «Gud har gitt oss en store seier». Han hevdet også at Israel hadde mislyktes i å nå et eneste ett av sine mål. Israels statsminister hevdet på sin side at Hamas er tilføyet et «alvorlig nederlag», og at Israel har nådd sine krigsmål «fullt ut og vel så det». Tirsdag den 20. januar meldte avisa "Haarets" at Hamas hadde brutt våpenhvilen, da det ble skutt mot israelske soldater som fremdeles befinner seg i Gaza. I to separate hendelser skal skudd ha blitt løsnet, i det som er det første bruddet på den tosidige våpenhvilen fra søndag. Ingen skal ha blitt skadd i angrepene, som fant sted i nærheten av grenseovergangen i Kissufim og i sentrum av Gaza. I det ene tilfelle svarte de israelske soldatene på beskytningen. Tidligere på dagen skal en palestinsk rakett ha blitt avfyrt mot Israel, men den skal aldri ha nådd over grensen, ifølge den israelske hæren (IDF). I følge Røde Kors ble to barn drept i eksplosjoner forårsaket av udetonert krigsmateriell i Shaaf-området i nærheten av byen og flyktningleiren Jabalya. De ueksploderte krigsrestene utgjør en stor trussel for befolkningen og for hjelpeteam som nå arbeider i felten. Onsdag den 21. januar meldte en talsmann for den israelske hæren at Israel har trukket alle sine soldater ut av Gazastripen. Han opplyste samtidig at soldatene var stasjonert utenfor Gaza og at de er forberedt uansett hva som måtte skje. De fleste israelske soldatene ble trukket ut av det palestinske området før innsettelsen av Barack Obama som ny amerikansk president tirsdag. Analytikere beskriver israels relativt hurtige uttrekking som et forsøk på å få en god start på en ny epoke i den viktige alliansen mellom Israel og USA, og en god start på forholdet til den nyvalgte Obama. Sosialminister Mahmoud Habbash anklaget samme dag Hamas for å ha stjålet 63 lastebiler fullastet med nødhjelp til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, UNWRA. Han kom også med anklager om at 19 palestinere hadde blitt drept av Hamas under krigen på Gazastripen, mens 60 ble skutt i beina. En talsmann for de Hamas-kontrollerte innenriksmyndighetene på Gazastripen, Ihab Ghissin, bekreftet at «kollaboratører» var blitt drept under og etter krigen med Israel, men ville ikke si om de drepte var Fatah-medlemmer. Han benektet imidlertid at noen var blitt torturert. Nestlederen for Hamas’ politiske fløy, Moussa Abu Marzouk, uttalte dagen etter at de har arrestert 50 personer, noen av dem anklaget for å samarbeide med israelerne. Randa Siniora, direktør ved Palestinernes Uavhengige Kommisjon for Menneskerettigheter (ICHR) kunne bekreftet at minst 10 personer var blitt henrettet, og de forsøker å innhente opplysninger om hvorvidt flere kunne ha blitt drep. Hun uttaler videre minst fem av de 10 allerede var blitt dømt for forræderi for å ha samarbeidet med Israel, mens de fem andre var mistenkt for det samme, men at de ennå ikke var blitt dømt. Siniora fortalte videre at de hadde fått bekreftet at én uskyldig mann ble henrettet i flyktningleiren Jabalia i Gaza. Familien skal senere ha fått en unnskyldning fra Hamas for at de henrettet feil person ved en feiltagelse. Siniora hevder at Hamas har benyttet kaoset som oppsto som følge av krigføringen. Saleh Hajoj (32), som ifølge New York Times var pasient på Shifa-sykehuset kunne bekreftet at en ble skutt i hodet av Hamas-folk fordi han var mistenkt for å være kollaboratør. Hamas’ nestleder i eksil Mousa Abu Marzouq skal ifølge Ma’an News ha sagt at palestinere som sympatiserer med den palestinske selvstyremyndigheten, som domineres av Fatah, har blitt henrettet for å ha «retteledet israelske fly på vei mot sine mål». FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan tok sterkt til ordet for å inkludere også ytterliggående grupper som Hizbollah og Hamas i en fredsprosess i Midtøsten da han gjestet Oslo onsdag. Annan uttalte videre at mange av de som snakker om fred, så ut til å ha et lite realistisk forhold til hva som må til for å oppnå en varig løsning på konfliktene i Midtøsten. Den 22. januar ble det hevdet at smuglertunnelene fra Gazastripen til Egypt, som var en del av Israels bombemål, var under gjenoppbygging. Et av Israels mål da de gikk til angrep på Gazastripen, var å ødelegge smuglertunnelene som linker det blokkerte landområdet til Egypt. Tunnelene har blant annet blitt brukt til å smugle våpen til Hamas, men har også vært brukt å smugle mat og medisiner til Gazastripen. Israel hevdet like etter våpenhvilen at flesteparten av smuglertunnelene ble ødelagt under bombingen og at de ødela 150 tuneller. Samme dag uttalte Israels utenriksminister Tzipi Tzipi at situasjonen fort kan bli som før Israel stanset sin 22 dager lange offensiv mot Gaza, og at Israel forbeholder seg retten til å reagere militært mot tunnelene. Den 22. januar vedtok Israel å åpne en grensepassering til Gazastripen for journalister. I følge opplysninger er det grensepasseringen Erez som vil bli åpnet fredag den 23. januar, og deretter være åpen på dagtid mellom 6 og 7,5 timer hver dag unntatt lørdag. Samme dag kom det opplysninger fra israelske medier om at Israel skal ha myket opp sin holdning til å sette fri palestinske fanger mot å få løslatt soldaten Gilad Schalit som ble bortført i 2006. Israel har tidligere avvist kravet fordi mange av palestinerne har vært innblandet i dødelige angrep på israelere. Statsminister Ehud Olmert sa torsdag at den militære operasjonen på Gazastripen hadde skapt et «nytt momentum» for en avtale med Hamas om Shalits løslatelse. Hamas-ledere på Gazastripen og Vestbredden insisterer imidlertid på at Shalit, «ikke vil se dagens lys» med mindre Israel går med på å løslate inntil 1.400 palestinske fanger. Hamas liste over fanger de ønsker frigitt inneholder høyprofilerte ledere, som den fengslede Fatah-lederen Marwan Barghouti og Ahmad Sadat, som ble fengslet for sin rolle i forbindelse med drapet på den israelske turistministeren Rehavam Ze’evi i 2001. Spekulasjonene om at en utvekslingsavtale er på trappene økte da enken etter Ze’evi sa at hun stilte seg positiv til at Sadat løslates dersom det kan føre til at Shalit settes fri. Avisen Yedioth Ahronoth skriver at statsminister Olmert ønsker å få Schalit løslatt før han går av. Analytikere mener at det kan være et forsøk på å bedre et frynsete ettermæle svertet av anklager om korrupsjon. Utenriksminister Tzipi Livni, som håper å avløse Olmert etter valget i februar, knytter opphevelse av den økonomiske blokaden av Gazastripen til en eventuell løslatelse. Samme avis skriver at de fleste israelske regjeringsmedlemmene, inkludert statsministeren og forsvarsminister Ehud Barak, mener Israel ikke har noe annet valg enn å løslate palestinske fanger. Mandag den 26. januar kom det fram påstander om at Hamas hadde iverksatt en undersøkelse som ventes å trekke meget kritiske konklusjoner om den militære innsatsen mot Israel. Ukemagasinet "Jane's Defence Weekly", som regnes som meget velinformert, siterer blant annet en anonym Hamas-kommandant. Ifølge Jane's vil en rapport om undersøkelsen konkludere med kritikk av nesten alle beslutninger som ble tatt av den militære grenens ledere på slagmarken i den 22 dager lange krigen mot Israel. Ifølge magasinets kilde hadde Hamas-leder Khaled Meshaal og hans tilhengere framprovosert en krig som gruppen ikke var forberedt på eller i stand til å føre. Blant de mest betydelige tapene for Hamas var tapet av innenriksminister Saeed Seyyam og rundt 50 av Hamas' fremste sprengstoffeksperter. Kritikken mot den militære grenen går blant annet på at dens militære ledere ensidig erklærte våpenhvilen med Israel for opphevet, til tross for at forberedelsene til krig ikke var fullført. Blant annet var utbyggingen av et nytt kommunikasjonsnettverk ikke fullført. Brudd på våpenhvilen. Tirsdag den 27. januar skjedde det første alvorlige brudd på våpenhvilen da en israelsk soldat ble drept i en eksplosjon i Kissufim, like ved grensen til Gazastripen. Tre andre israelske soldater ble skadd. Ifølge en israelsk militærtalsmann skal den israelske soldaten ha vært på grensepatrulje sammen med flere andre soldater da en bombe eksploderte på israelsk side av grensen. Israelske soldater skal deretter ha åpnet ild inne i Gaza by, og en sivil palestiner ble drept. Senere på dagen ble to palestinere skadet da israelske fly skjøt mot en motorsykkel i byen Khan Younis, sør på Gaza. Den ene av dem skal ha vært medlem av Folkets motstandskomité - en militant gruppe med bånd til Hamas. Den andre var en tilfeldig forbipasserende. Et sivilt bolighus i samme by skal også ha blitt truffet av israelske bomber. Den ytterliggående islamistgruppen Tawhid-wa-Jihad påtok seg senere ansvaret for veibomben, og en av mennene som ifølge israelske militærkilder hadde plassert bomben ble senere på dagen drept i et israelsk angrep. Gruppen skal ikke være tilknyttet Hamas og har tidligere tatt Hamas-medlemmer som gisler. Israel uttalte at de likevel holdt Hamas ansvarlig for veibomben. Tawhid-wa-Jihad, som også er kjent som Islams hær, er nært knyttet til den mektige Dogmush-klanen på Gazastripen. Natt til den 28. januar gikk israelske kampfly til angrep flere smuglertunneler mellom Gazastripen og Egypt. Israel hevdet angrepet var et svar på tirsdagens angrep. Ingen personer ble skadet i angrepet. Israel har innført en blokade mot Gazastripen, og innbyggerne i den beleirede enklaven bruker tunnelene til å smugle inn alt fra mat og brensel til våpen. Onsdag kveld skal en Qassam-rakett ha landet i Eshkol-regionen i Israel. Hamas ble mistenkt for angrepet, men senere skal Al-Aqsa-martyrenes brigader, som regnes som Fatahs væpnede gren, ha påtatt seg ansvaret for raketten. Ingen ble skadd i angrepet. Den væpnede fløyen av Hamas hevdet tidligere på dagen å ha skutt tre runder med granater mot israelske soldater som «gjennomfører fiendtlige streiftog» i Maghazi-området sentralt i den palestinske enklaven. Natt til den 29. januar foretok israelske fly et bombetokt i Rafah, helt sør på Gazastripen. Det ble fra israelsk hold hevdet at angrepet var rettet mot et verksted der det ble produsert våpen. Seks skolebarn som tilfeldigvis passerte stedet, skal ha blitt såret. Lørdag den 31. januar og søndag 1. februar skal i alt tre raketter ha blitt skutt mot Israel uten at de gjorde noen skade. To soldater og en sivil israeler skal senere på søndagen ha blitt såret av granater skutt fra Gazastripen. Senere på kvelden utførte Israel en hevnaksjon der israelske fly bombet en politisjasjon, flere tuneller og en klynge med campingvogner. Ingen skal har blitt drept eller såret. Mandag den 2. februar ble en palestiner drept og fire andre såret i et nytt israelsk fyangrep nær Rafah. Flyenes mål var en bil full av væpnede palestinere som israelerne mente hadde skutt flere raketter og granater mot det sørlige Israel søndag. Ifølge BBC skal de militante palestinerne tilhøre en liten gruppe som kaller seg Folkets motstandskomité. Fredag den 6. februar avfyrte israelske kampfly flere raketter mot smuglertuneller på det sørlige Gaza. Ingen personer ble såret i angrepene. Mandag den 9. februar skal en palestinsk militant ha blitt drept av israelske militære idet han forsøkte å komme seg over grensen til Israel. Tidligere på dagen gjennomførte Israel luftangrep mot Hamas-stillinger både nord og sør i den palestinske enklaven. Luftangrepene rammet blant annet en bygning som ble brukt av politifolk fra Hamas, men ingen personer skal ha blitt såret. Ifølge militæret var angrepene en reaksjon på at palestinere søndag avfyrte to raketter mot Sør-Israel. Streben mot en fredsavtale. Det har vært bestrebelser på å få i gang en fredsavtale siden krigens start. Egypt har vært sentral i dette arbeidet. Den 15 januar kom det meldinger om at Hamas godtar fredsavtale hvis Israel trekker seg ut av Gaza straks. I tillegg stiller Hamas betingelser om at grenseovergangene til Gaza blir åpnet øyeblikkelig og at de får internasjonale garantier om at grensene forblir åpne. Israel avviste dagen etter deler av Hamas betingelser. Blant betingelsene de ikke ville godta, er hvor lenge våpenhvilen skal vare og hvem som skal håndtere grenseovergangene. Samme dag avviste Hamas politiske leder, Khaled Meshaal, en mulig våpenhvile og uttalte at den palestinske gruppa ikke vil godta Israels betingelser for en våpenhvile på Gazastripen. «Jeg lover dere, til tross for alle ødeleggelsene kommer vi ikke til å godta Israels betingelser for en våpenhvile», uttalte Meshaal, som lever i eksil i Syria. Den 17. januar inngikk Israel en ensidig våpenhvile. Dagen etter inngikk også Hamas en ensidig våpenhvile. Mandag den 26. januar tilbød Hamas ett års våpenhvile, mot at Israel opphever sin blokade av Gazastripen. Dette var bevegelsens svar på et israelsk tilbud om en halvannen år lang våpenhvile og delvis åpning av grensene til den palestinske enklaven. Hamas har også tidligere slått fast at de bare vil godta en våpenhvile dersom Israel hever sin blokade av Gazastripen. Blokaden var også bakgrunn for at bevegelsen nektet å forlenge den eksisterende våpenhvilen da denne utløp 19. desember 2008. Humanitære forhold. Kart over land som har gitt nødhjelp til Gaza i løpet av krigen, markert i rødt. I følge palestinske kilder er nesten en tredjedel av de drepte barn Den 6. januar slo FN fast at den humanitære krisen på Gazastripen vokser alarmerende. Mangelen på vann, elektrisitet, mat, medisiner og andre forsyninger øker, og forholdene innen helsevesenet i den palestinske enklaven blir stadig mer prekære. Israelske ledere har tidligere nektet for at det hersker en humanitær krise på Gazastripen. Den 8. januar kom Den internasjonale Røde Kors-komiteen med en pressemelding der de skrev at det israelske militæret har brutt krigens regler ved å forsinke arbeidet for å hjelpe sivile ofre på Gazastripen. Bakgrunnen for pressemeldingen var en hendelse dagen før da mannskaper fra Røde Kors og Røde Halvmåne fikk tilgang til et område i Gaza by etter å ha forhandlet med israelerne om dette i fire dager. I området fant mannskapene fire sultende barn som klamret seg til sin døde mor. I det samme huset fant de tolv andre lik. I et annet hus ble det funnet ytterligere tre lik, og i et tredje hus ble det funnet flere sårede personer. I et skriftlig svar uttalte den israelske hæren at den arbeider i samarbeid med internasjonale hjelpeorganisasjoner for å hjelpe sivile, og at den «ikke på noen måte med hensikt har sivile som mål». Like etter våpenhvilen anslo palestinske økonomer at det ville koste 13,2 milliarder kr å bygge opp igjen det som har blitt ødelagt. Ødeleggelsen som følge av den omfattende krigføringen kommer på toppen av forfallet den langvarige blokaden av Gaza har ført til. De israelske bombekampanjene har lagt bygninger, kraftlinjer, rørledninger veier og annen infrastruktur i grus. Ifølge de palestinske økonomene, vil en gjenoppbygging ta fem år. Den norske regjeringen besluttet i slutten av desember å gi 30 millioner kroner i umiddelbar humanitær nødhjelp i forbindelse med angrepene på Gaza. Den 9. januar besluttet de å gi ytterligere 20 millioner kroner, slik at den totale støtten blir på 50 millioner kroner. Den 19. januar opplyste Saudi-Arabias Kong Abdullah at de ville gi en milliard dollar til gjenoppbygging av Gazastripen. Psykiske skader. Få dager etter våpenhvilen uttalte den anerkjente palestinske psykiateren Eyad El Sarraj at minst halvparten av Gazas 750 000 barn vil være sterkt traumatisert etter krigen. «Det vil forårsake depresjon, følelsesmessig stress og vold. Barna vil alltid huske forferdelige scener fra krigen, og det vil ligge lenge hos dem. Det fører igjen til at barna tyr til vold – og vil ønske å være med å kjempe mot Israel. Det vil bli en ny fare for Israel i framtida». I følge Sarraj ble barna utsatt for lidelse i tre ulike stadier i krigen. «Først ble de utsatt for terror, på grunn av den intense og sammenhengende bombingen over tre uker. I tillegg så de at mødrene deres var ekstremt redde. Mange så også døde barn. Når barna blir utsatt for tre forferdelige ting på en gang, som nå, blir de redde for å dø». Han hevder videre at mange av barna kommer til å lide av kroniske posttraumatiske syndomer livet ut. Andre igjen vil kunne kureres med riktig behandling. Han hevder vider at det Israel nå har gjort mot disse barna, er forferdelig – og at når de vokser opp, vil de aldri bli redde for Israel. «De vil kjempe mot Israel og framtida vil bringe med seg enda mer krig. Barna vil ikke glemme det de har opplevd». Eyad El Sarraj grunnla i 1990 den anerkjente Gaza Community Mental Health Programme (GCMHP). Den humanitære organisasjone CARE publiserte en undersøkelse den 21. januar som viste at 89 prosent av de spurte sier at de ikke har fått noen humanitær hjelp siden 27. desember. Undersøkelsen viste også at krigen hadde påført mange barn på Gazastripen symptomer som kunne tyde på posttraumatisk stress og angst. De aller fleste fortalte at barna i deres familie er svært redde, over halvparten av barna hadde blitt sengevætere og 79 prosent hadde mareritt om natten. 73 prosent av de spurte husholdningene fortalte at barna var nervøse, og 61 prosent av barna hadde blitt mer aggressive. I alt 550 personer hadde svart på Cares telefonundersøkelse, som ble gjort blant familier fem ulike steder på Gazastripen. Ole Skuterud, delegasjonsleder for Det internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåneforbundet, hevdet samme dag at befolkningen i Gaza har et voldsomt behov for psykisk hjelp og at dette spesielt gjaldt barn og unge. Han hevder videre at mange palestinere har fått store fysiske skader etter angrepene. Mange må amputere, trenger proteser og rehabilitering. Han hevdet også at det er en stor risiko for sykdommer i området. Døde mennesker ligger under knuste bygninger og et ødelagt kloakksystem skaper helseproblemer. Skuterud befant seg i Ramallah på Vestbredden den 21. januar og har ikke vært inne i Gaza, men kan fortelle at «450 medarbeidere i Røde Halvmåne har hatt hendene fulle siden Israel startet sin 22 år lange militæroffensiv i romjula». Statssekretær Raymond Johansen uttalte torsdag den 22. januar at Israels bombing av Gazastripen hadde fått enorme humanitære og psykologiske konsekvenser. Johansen besøkte Gazastripen på torsdag der han fikk se noe av ødeleggelsene. Han uttalte videre at det var stor frustrasjon blant veldig mange i det internasjonale samfunnet over at man gang på gang må betale for konsekvensene av okkupasjonen og bombingen. Han presiserte samtidig at det var veldig viktig at sivilbefolkningen på Gazastripen ikke blir ofre for en lek mellom det internasjonale samfunnet og Israel. Undersøkelser foretatt av Redd Barna etter våpenhvilen viste at barn i Gaza er blitt redd for å gå på skolen og at de har vanskelig for å konsentrere seg om skolearbeidet. Funnene til Redd Barna bekreftes av ACT, Kirkens Nødhjelps internasjonale partner. ACT koordinerer nå et psykososialt tilbud til i innbyggerne, og deres hjelpearbeidere i Gaza forteller at mange barn nå begynner å få symptomer på post-traumatisk stress. Israels motiver for angrepet. Israel fremholder at de startet operasjonen som følge av en større økning i rakettangrep fra Hamas mot Israel, som toppet seg med 80 raketter på julaften. Israel fremholder også at angrepene gjennomføres for å tilintetgjøre Hamas' evne og motivasjon til å sende lignende angrep mot Israel i fremtiden. Hamas legger skylden på Israel for slutten på pausen i krigshandlinger, og sier de ikke kunne fornye en seks måneder lang våpenhvile så lenge Israel fortsatte sin blokkering av Gazastripen, og viste til et dødelig raid utført av Israel i november (2008) hvor seks palestinere ble drept. Mange analytikere mener imidlertid at Israel har mange og ulike motiver for sine angrep mot Gazastripen. I følge The Wall Street Journal er en av årsakene at landet må «vedlikeholde en aura av uovervinnelighet» om det skal ha noen sjanse til å leve fredelig side om side med sine arabiske naboland. Avisa skriver videre at Krigen mot Libanon i 2006, hvor flere ting gikk alvorlig galt for IDF, overbeviste radikale arabere og persere om at Israel har blitt svakt og kan slås, og videre at «Israel kan ikke la Hamas holde fast ved en tilsvarende mytologi når denne operasjonen er over, ellers vil kostnadene bli langt større i fremtiden». New York Times skriver at et av motivene til Israel kan være å gjenopprette respekt og at de er «bekymret over at deres fiender er mindre redd for dem enn før, og enn de burde være». Avisen poengterer videre at angrepene skal påminne fiendene om at Israel fortsatt har tenner. Direktør Nils Butenschøn ved institutt for menneskeretter i Oslo gir langt på vei støtte til dette synspunktet, og uttaler at det godt mulig at gjenopprettelse av respekt kan være et motiv etter felttoget mot Hizbollah-islamistene i Libanon i 2006. Butenschøn uttaler vider at han tror valget av tidspunkt for angrepene mot Gaza også kan ses i sammenheng med presidentskiftet i USA 20. januar. «Israel kan ha et ønske om å markere seg overfor den påtroppende presidenten Barack Obama», sier den norske Midtøsten-eksperten. En ytterligere årsak som enkelte har fremholdt er det nært forestående valget i Israel. Journalist i Aftenposten, Jahn Otto Johansen, påpeker i en artikkel fra 10. januar at begge de to regjeringspartier, Kadima med utenriksminister Tzipi Livni i spissen og Arbeiderpartiet med forsvarsminister Ehud Barak som leder, var på defensiven før krigen. «Regjeringen var sterkt belastet av at den ikke hadde klart å stanse Hamas' rakettangrep og den konservative opposisjon med Benjamin Netanyahu lå an til å vinne med støtte fra små ytterpartier». Johansen hevder videre at den massive krigføring i Gaza, uten hensyn til sivile tap og internasjonalt press, har styrket Barak og Livni. «Palestinerne er med andre ord blitt brukt i den israelske valgkamp». I tillegg til dette peker Johansen også på situasjonen i USA som en medvirkende årsak. «Deres viktigste allierte, USA, befinner seg i en handlingslammet overgangsperiode mellom to presidenter». Johansen skriver at en tredje årsak er «gjenopprettelse av respekt» etter krigen mot Hizbollah i Libanon i 2006: «...israelerne ville reise kjerringa etter Libanon-krigen. Den var både militært og politisk en slik fiasko at den resulterte i meget kritiske granskningskommisjoner. Det var Hizbollah og ikke israelerne som gikk seirende ut». Midtøsten-ekspert, professor Hilde Henriksen Waage uttalte i forbindelse med våpenhvilen at hun tror Israel ønsker å råde over når det skal være krig og når det skal være fred i området. Hun legger også til at dette er noe Hamas aldri vil godta: «Dersom Hamas hadde godtatt dette ville det gitt en verre situasjon for Gaza og innbyggerne enn før krigen startet». Ny militær doktrine. Det ble under krigen hevdet at Israel hadde utviklet en ny militær doktrine like før angrepet på Gaza, en doktrine som var utviklet etter krig med Hizbollah i 2006. Strategien skulle ha avskrekkelse som hovedelement. Avskrekkelsen skulle være så ødeleggende og kraftig at den skulle ødelegge fiendens kampmoral. Den skulle heller ikke skille mellom sivile og militære mål. En av hjernene bak doktrinen har kalt den «Israels konsept for maktbrukt uten proporsjoner». Tveit har beskrevet den som en omskrivning av bibelsitatet «øye for øye, og tann for tann» og uttalte i den forbindelse at: «nå et det hundre øyner for ett øye». I følge opplysninger går doktrinen konkret ut på at Israel har til hensikt å drive uforholdsmessig stor kraft mot de som skyter mot dem, og at ødeleggelsene skal være store. Når det skjer en fiendtlig handling skal Israel svare raskt og svarene skal ikke stå i proposisjon til handlingen. Det viktigste er ikke å ødelegge enhver utskytningsrampe, men å ødelegge mest mulig slik at dette skal avskrekke de andre. Under den massive gjengjeldelsen kan man kan bruke hær, luft og sjøforsvar i en felles operasjon mot det utvalgte målet. Steder hvorfra det lanseres angrep mot Israels territorium eller mot israelske avdelinger skulle kunne angripes og ødelegges totalt. Samtidig skulle egne tap begrenses til et minimum og tap aksepteres ikke. Den skulle samtidig også unngå en eskalering av krigen. Strategien skulle også ha som formål å rette sinne i den palestinske befolkningen mot Hamas. Det som skiller denne strategien mest fra de andre krigsstrategiene Israel har brukt i kriger er den massive gjengjeldelsen. Dette i følge orlogskaptein Ola Bø Hansen og Odd Karsten Tveit på "Dagsnytt 18" den 16 januar 2009. I følge avisa "Haaretz" ga Ehud Barak ordre om å planlegge det omfattende luftangrepet på Gaza by allerede sommeren 2008 – mens Israel var i forhandlinger om en våpenavtale med de militante palestinerne. Tveit mener at strategien mislykkes i å svekke Hamas, men hevder samtidig at strategien førte til et samarbeide mellom Israel og USA på etterretningssiden. Tormod Heier, ved Forsvarets høyskole, skrev en artikkel etter våpenhvilen der han hevder at Israels militære overlegenhet umulig kunne omsettes til politisk gevinst, og at Hamas ikke kom svekke ut av krigen. Han begrunnet dette med at Hamas ikke førte krig med våpen og styrker som kunne spores opp og utraderes gjennom målrettede raids. Våpenarsenalet til Hamas, enten det er raketter, sprengladninger eller håndvåpen, hadde så lav signatur at de ikke ble fanget opp av israelsk etterretning. Sensorer, radarer og trusselvurderinger kunne dermed ikke gi de israelske styrkene nødvendig informasjon og forvarsler om Hamas-soldatenes bevegelser. «Dette gikk ut over presisjonen i de israelske angrepene: En doktrine for overdreven maktbruk erstatter kirurgiske inngrep». Han hevder videre at global spredning og utvikling av billig, avansert og brukervennlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi har styrket Hamas. Innovativ bruk av enkel teknologi har satt Hamas i stand til å føre krig på egne premisser. Det anerkjente britiske forskningsinstituttet Institute for Strategic Studies (IISS), kom med en uttalelse den 28. januar der de hevder at Israels angrep mot Gazastripen bidro til å styrke Hamas på bekostning av mer moderate palestinske grupper. De presiserer at selv om Hamas fikk hard medfart under de israelske bombetoktene, bidro de høye sivile tapene til å «legitimere Hamas i deler av den arabiske opinionen og blant enkelte ledere i regionen, noe som har svekket stillingen til de såkalte moderate». De hevder videre at den israelske offensiven mot Gazastripen har gjort det vanskeligere å få fredsprosessen tilbake på sporet. De hevder også at det forestående valget i Israel vil føre til ytterligere forsinkelser, samtidig som styrkingen av Hamas bidrar til å øke splittelsen innen den palestinske ledelsen. De rådet videre Israel til å skaffe seg større legitimitet blant moderate arabiske stater, som da kan støtte Israel i kampen mot ikkestatlige aktører som Hamas og Hizbollah. Anthony H. Cordesman ved Center for Strategic and International Studies i USA kom i februar med en lignende konklusjon. Han hevdet blant annet at militæroffensiven mot Gazastripen virket mot sin hensikt. Han hevdet videre at Israel verken lyktes med å få slutt på rakettangrepene fra Gazastripen, eller skape grunnleggende endringer i den politiske og militære situasjonen. En meningsmåling foretatt i begynnelsen av februar 2009 viste at Hamas hadde styrket sin stilling, særlig på Vestbredden der de mer enn doblet sin oppslutning. Samme måling viste at Fatah hadde gått markant tilbake. Militært utfall. Enkelte mener krigen resulterte i en taktisk seier for Israel, og presenterte et taktisk nederlag for Hamas. Flere høytstående militære kommandanter og politiske ledere i Hamas ble drept i krigen, i tillegg til om lag 50 sprengstoffeksperter. Det har blitt hevdet at et betydelig antall Hamas-soldater trakk seg for tidlig tilbake fra fronten, stilt framfor den israelske offensiven. En tidligere avdelingsdirektør for Shin Bet som deltok i utskrivelsen av en rapport om krigen la til, «Hamas hadde planlagt å fortsette kampen, men Iz al-Qassam-brigadene viste seg å være upassende til oppgaven [...] og feilet i å passe inn i det folkelige bildet Hamas hadde prøvd hardt å presentere som trofaste, dyktige islamiske krigere.» Den israelske operasjonen i Gaza gjorde at antallet rakettangrep fra palestinske grupper mot Israel sank drastisk, og hverdagen i Sør-Israel ble derfor delvis normalisert. Året før krigen hadde Hamas ifølge det israelske militæret skutt over 3,300 raketter mot nærtliggende israelske byer. Dette nummeret sank til færre enn 300 raketter i løpet av de ti månedene etter krigen. Forsvarsanalytikeren David Eshel hevdet «at suksessen i Operasjon Støpt Bly i den tettbefolkede Gazastripen beviste at en militærindustri som koordinerer sine operasjoner blant land- luft- og sjøenheter, gjør effektiv bruk av avansert teknologi [...] kan bekjempe en asymmetrisk fiende.» Videre hevdet han at «Israel brukte en variert taktikk til å utmanøvrere og beseire Hamas på deres eget territorium, inkludert langsiktig planlegging, grundig etterretningssamling, bedrag og desinformasjon.» Israels forsvar hevdet at de hadde ødelagt rundt 80 prosent av tunnelene mellom Gazastripen og Egypt fordi at de ble brukt for å smugle våpen og raketter inn på stripen. Innbyggere i Rafah hevdet at etter å ha ryddet bort rusk, oppdaget de at flere av tunnelene fortsatt var intakte, selv om mange var blitt ødelagt. Mulige krigsforbrytelser og brudd på folkeretten. Israel bruker hvitt fosfor i Gaza Jente fra Gaza drept i et israelsk angrep (på den 14de dag av krigen) En FN-bygning som står i brann etter et israelsk angrep den 15. januar 2009 Israel. Den 6. januar kom Norsk Folkehjelp med anklager om at Israel begår alvorlige krigsforbrytelser i Gaza. Folkeretten krever blant annet at det skal skilles mellom sivile og militære mål. Det har ikke Israel gjort verken overfor omverdenen eller den palestinske befolkningen, mener Norsk Folkehjelp. Organisasjonens leder, Petter Eide, mener at Israel rammer de sivile målene med vilje og viten og de spiller bevisst på sivilbefolkningens frykt. Folkeretten sier at angrep i selvforsvar skal stå i proporsjonalt forhold til den militære trusselen landet er utsatt for, og Eide hevder at Israels angrep mot Gaza ikke er proporsjonalt: «De primitive Hamas-rakettene besvares med massiv høyteknologisk krigføring fra både luft og bakke. Motsvaret fremstår som en kollektiv avstraffelse av hele den palestinske befolkningen». Han mener også at Israels blokade av Gaza strider mot Genevekonvensjonenes bestemmelser om en okkupasjonsmakts forpliktelser overfor et okkupert folk. Eider forteller at: «Vi kan ikke dokumentere eller bevislegge våre anklager i tradisjonell forstand, men vi har svært sterke indikasjoner på at Israels krigshandlinger i Gaza må betegnes som alvorlige krigsforbrytelser». Advokat og folkerettsjurist Terje Lund hevder at det ikke tvil om at Israel har begått alvorlige krigsforbrytelser og sier at: «Israels nødvergerett er klar, men blir du angrepet av en terroristgruppe som Hamas kan du etter folkeretten ikke svare med et angrep som straffer hele befolkningen. Av 150 drepte i Gaza skal 100 være kvinner og barn. Det forteller hvor helt ute av proporsjon Israels respons er». Lund har bakgrunn fra Forsvaret og har vært rådgiver for Norsk Folkehjelp i vurderingen av Israels krigføring. Han har arbeidet med folkerett i tretti år. Den 9. januar hevdet professor Nils Butenschøn at Israels krigføring på Gazastripen begynner å ligne etnisk rensing, slik man så i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet. «Det synes som man ikke bare forsøker å ramme ledelsen i Hamas, men hele samfunnets mulighet til å fungere økonomisk, sosialt og institusjonelt». Butenschøn er leder for Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. Røde Kors-president Sven Mollekleiv hevder at Israel har begått brudd på internasjonal humanitær rett på tre nivåer. Han spesifiserer videre at det ene er kravet om å verne sivile. «Med det antall skadde og drepte sivile er det tydelig at de ikke er vernet, tvert imot blir de rammet direkte». Det andre nivået er at de militære ikke overholder forpliktelsene sine når det gjelder å hjelpe skadde sivile. Og det siste er å sikre tilgang til humanitær hjelp ikke bare inne i konfliktområdet, men også inn til området. «Denne utfordringen går også til Egypt», understreker Mollekleiv til VG. Butenschøn uttalte til VG at han tror Israel vil bli gransket for krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten for sin opptreden i krigen på Gazastripen, men poengterer samtidig at Israel ikke har ikke sluttet seg til Den internasjonale straffedomstolen ICC. Han tror derfor det ikke blir noen internasjonal straffeforfølgelser mot israelske militære eller politikere innenfor den rammen, men at folk som anklages for overgrep, vil kunne bli brakt inn for nasjonale domstoler. «Slik rettsforfølgelse har tidligere skapt problemer for israelske politikere», hevder han. Den 22. januar uttalte jusprofessor Richard Falk fra California at det er sterke bevis for at Israel har brutt grunnleggende, humanitære spilleregler ved å sette i gang en større militæroperasjon mot en befolkning som i all hovedsak er forsvarsløs. Han har i den forbindelse tatt til orde for en uavhengig granskning for å fastslå helt sikkert om Israel har begått krigsforbrytelser. Han uttalte videre at: «Dette er første gang hvor sivilbefolkningen effektivt er blitt fanget inne i kampsone, uten muligheter til å søke beskyttelse eller flykte. På denne måten er det barna som har måttet betale den høyeste prisen». Falk har siden mai 2008 jobbet spesielt med spørsmål om krigens folkerett i Gaza på vegne av FN. Han presiserte også at rakettene avfyrt fra Hamas-kontrollert område mot Istrael var et brudd på folkeretten. Det har også kommet rapporter fra Gaza om at det er brukt våpen som inneholder tusenvis av små dartlignende piler. Disse fungerer på den måten at et slags skjell blir avfyrt for så å eksplodere i luften slik at pilene sprer seg ut over et større område, gjerne over flere hundre meter. Flere menneskerettighetsorganisasjoner har stilt spørsmålstegn over hvilken intensjon Israel har hatt med å bruke slike. Fred Abrahams i Human Rights Watch uttalte at: «Når man har våpenalternativer som er veldig presise og styrt av GPS, hvorfor vil man da bruke et slikt våpen som har en mye større drapsradius?». I løpet av krigføringen kom det rapporter fra Gaza om sivile som var drept av slike piler. Amnesty International forteller selv at deres folk har funnet mange slike piler i etterkant. Også tidligere har Israel brukt slike våpen mot Gaza. Blant annet ble en kameramann, som jobbet for nyhetsbyrået Reuters, drept av en slik pil i 2008. Mandag den 19. januar skrev den israelske avisa Haaretz at Israel frykter at krigen på Gazastripen skal føre til en rekke krigsforbryteranklager og at landets regjering allerede hadde begynt å forberede sitt forsvar. Flere ledende tjenestemenn i Israel tror at de mange europeiske lederne som besøkte Jerusalem i helgen og deres erklæringer om at Israel har rett til å forsvare seg mot terror, vil være til hjelp i framtidige rettsoppgjør. Statsministrene fra både Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Italia, Spania og EUs formannskapsland Tsjekkia, møtte søndag kveld Ehud Olmert. Over halvparten av de 1 300 som så langt er meldt drept på Gazastripen, var sivile, ifølge palestinske kilder. Ødeleggelsene av sivile hjem beskrives som enorme. I flere tilfeller ble sykehus, skoler og FN-bygninger angrepet. Den israelske regjeringen har flere ganger hevdet at de militære styrkene handlet i selvforsvar, og at de anstrengte seg for å advare folk som bodde i hus som skulle bombes. «Sivile bygninger ble bare angrepet om palestinsk milits hadde forskanset seg i dem», hevder Israel. Den påstanden tilbakevises i en rekke tilfeller av palestinere og av UNRWA, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger. Den 25. januar ble det kjent at israelske myndigheter har til hensikt å opprette en juridisk ekspertgruppe som skal forsvare israelske soldater mot eventuelle anklager om krigsforbrytelser på Gazastripen. Avgjørelsen ble gjort kjent av statsminister Ehud Olmert. Noen dager før det gav den militære sensuren ordre til lokale og utenlandske medier om å sladde ansiktene til israelske soldater og offiserer på bildene fra Gaza. Ifølge Reuters frykter de militære sensorene at de kan bli identifisert og arrestert dersom de reiser til utlandet. Den 21. januar gikk den liberale israelske avisa Haaretz på lederplass og krevde en offentlig israelsk gransking av påstandene om krigsforbrytelser utført av israelske militære under krigen i Gaza. Avisa skrev at spørsmålene var mange og problematiske: «Massedrap på sivile, blant dem 300 barn og 100 kvinner, skyting mot helsepersonell, bruken av ulovlig ammunisjon mot sivilbefolkning, inklusive granater med hvitt fosfor, hindring av evakuering av skadde, bombing av skoler, sykehus, forsyningskonvoier og en FN-bygning. Disse spørsmålene kan ikke stå ubesvarte». Avisa skrev videre at mistanken om at Israel har begått krigsforbrytelser i Gaza trolig ville påføre landet stor skade. Ifølge lederskribenten er en avklaring av disse spørsmålene viktig fordi Israels moralske profil i egne øyne er av uvurderlig viktighet. Seniorkommentator Gideon Levy i Haaretz gikk samme dag til kraftig angrep på begrunnelsen for krigen og måten den ble utført på. Han skriver at Israels handlinger har påført et alvorlig slag mot den internasjonale støtten til Israel. Selv om virkningene ikke kommer umiddelbart, frykter Levy at sjokkbølgene av dette vil ramme Israel. Han konkluderer med at Israel etter krigen framstår som er et voldelig og farlig land, som ikke respekterer verken internasjonal lov eller resolusjoner i FNs sikkerhetsråd: «Hele verden så bildene. De sjokkerte hvert eneste menneske som så dem, selv om de fleste israelere forble uberørte». I midten av mars trykket avisa Haaretz bilder av flere provoserende T-skjorter som er i omløp blant israelske soldater. Den israelske forsvarsledelsen har tatt avstand fra T-skjortene, som blant annet viser bilde av en gravid palestinsk kvinne, sett gjennom et geværsikte og med teksten «Ett skudd, to drept». En annen trøye for skarpskyttere har teksten «Better use Durex», ved siden av en død, palestinsk baby hvor moren gråter ved barnets side. Det oppstod etter krigen debatt i Israel om de israelske soldatenes opptreden under angrepene mot Gazastripen. Flere av soldatene som deltok har fortalt at de behandlet alle palestinere som «terrorister». I følge rapporter fra israels egne soldater ble sivile ble drept uten blygsel, og lite detaljerte stridsregler kunne brukes som dekke for disse handlingene. Ifølge nyhetsbyrået AP forteller soldatene om vilkårlig hærverk mot palestinske hjem, ydmykelser av sivile og manglende instrukser som ledet til flere unødvendige sivile dødsfall. Soldatene bekrefter også tidligere beskyldninger fra motparten, om at de israelske angrepene ikke i tilstrekkelig grad skilte mellom sivile og militære mål. Organisasjonen Physicians for Human Rights (PHR) har kartlagt at Israel har angrepet totalt 34 medisinske institusjoner under Gaza-offensiven. En rapport organisasjonen la frem siterer også WHO, som avslører at totalt 16 palestinske leger eller annet medisinsk personell har blitt drept mens de var på jobb. Bruk av hvitt fosfor. Det ble i løpet av krigen rettet flere beskyldninger mot den israelske hæren om de brukte hvitt fosfor nær sivile under den tre uker lange militæroffensiven. FNs hovedkontor i Gaza ble truffet av israelske granater 15. januar. Ifølge FN-talsmann Chris Gunness ble FN-bygningen rammet av to eller tre hvite fosforgranater. Disse granatene skal også ha blitt benyttet under et bombeangrep mot al Quds-sykehuset sør i Gaza by samme dag. Den 19. januar uttalte menneskerettsgruppen Amnesty International at det var klare bevis for at Israel brukte hvitt fosfor i sivile områder. Den internasjonale Røde Kors-komiteen gransket også påstandene og slo fast at Israel hadde brukt hvitt fosfor, men de hadde samtidig ikke funnet bevis for at bruken var ulovlig eller uforsvarlig. Få dager etter våpenhvilen besluttet Israel at hæren skulle gjennomføre en intern granskning etter anklagene. Oberst Shai Alkalai skal lede undersøkelsene, og omfatter en reservestyrke med fallskjermsoldater som avfyrte 20 fosforraketter nord på Gazastripen. Den 25. januar innrømte Israel at de hadde brukt hvitt fosfor under krigføringen og at de kan ha blitt brukt mot sivile ved ett tilfelle. Den 26. mars 2009 uttalte Human Rights Watch at Israels bruk av hvitt fosfor var ulovlig og at det resulterte i unødvendige drap på sivile. Menneskerettsorganisasjonen har gransket israelernes bruk av fosforgranater og slo fast at de resulterte i unødvendige drap på sivile. Organisasjonen hevdet at den israelske hæren visste at fosforgranatene utgjorde en trussel mot sivilbefolkningen, men brukte dem likevel «med fullt overlegg på en hensynsløs måte». Fred Abrahams, som har ledet arbeidet med rapporten, konstaterte at hvitt fosfor ble ikke bare brukt over åpne områder for å legge et røykteppe for egne styrker, men at Israel også brukte det gjentatte ganger over tett befolkede områder, selv om det ikke var israelske soldater der og andre former for røyklegging eventuelt kunne ha vært benyttet. Som et resultat av dette led og døde sivile helt unødvendig. «Den israelske forsvarsledelsen må ha gitt grønt lys til den systematiske bruken av hvitt fosfor», mente Abrahams. Israel medgir at det ble brukt granater med hvitt fosfor under krigen mot Gazastripen, men fastholder at bruken var lovlig. Forsvarsledelsen har lovet å granske anklagene, men resultatet av granskingen er ikke kjent. Etter at krigshandlingene var over i januar, var representanter fra Human Rights Watch raskt inne i Gaza, og der fant de rester av detonerte fosforbomber og flere titalls spor etter fosforbomber både i bygater, hager, på leilighetstak og på en FN-skole. Fosforbomber skal også ha rammet et marked og et sykehus. I tillegg til vitneutsagnene inneholder den 71 sider lange rapporten også skisser av rakettbaner, fotografier, satellittbilder og dokumenter fra det israelske militæret og myndighetene. Rapporten til den humanitære organisasjonen mener også å kunne dokumenterer også at fosforbombene har blitt brukt på en slik måte som må kreve godkjenning fra militæroffiserer høyt oppe i systemet. Levende skjold. I slutten av mars 2009 slo en gruppe FN-eksperter fast at israelske soldater brukte en palestinsk elleveåring som levende skjold under krigen. Soldatene beordret gutten til å gå foran seg, til å gå først inn i bygninger de skulle gjennomsøke og til å åpne vesker de mistenkte kunne inneholde eksplosiver. Dette skjedde etter at israelske styrker, støttet av stridsvogner, hadde rykket inn i Tel al-Hawa på Gazastripen 15. januar. Ni FN-eksperter, blant dem Radhika Coomaraswamy, anklager i en 43 sider lang rapport israelske soldater for å ha skutt palestinske barn, for ved hjelp av bulldoser å ha revet et hus med en kvinne og et barn inni, og for å ha angrepet en bygning de hadde beordret sivile å søke tilflukt i dagen før. I følge Coomaraswamy ble daglig meldt om slike overgrep, og det var altfor mange til å liste opp alle. Hun slår videre fast at dette bare er noen få eksempler på hundrevis av hendelser som er dokumentert og verifisert av FN-personell i området. FNs spesialrapportør i de palestinske områdene, Richard Falk, slo i en rapport til FNs menneskerettighetsråd fast at Israels krigføring mot den tett befolkede Gazastripen var ulovlig, innebar brudd på menneskerettighetene og mulige forbrytelser mot menneskeheten. Falk mener at de israelske styrkene i mange tilfeller umulig kunne skille mellom sivile og militære mål og uttalte i den forbindelse at: «Dersom det ikke er mulig å gjøre det, er det ulovlig å angripe. Da synes det å være snakk om krigsforbrytelser av verste sort i henhold til folkeretten». Også Hamas har ifølge Coomaraswamy blitt beskyldt for å bruke menneskelige skjold. Dette har FN ikke klart å bekrefte enda, men undersøkelser blir ifølge Haaretz utført fortløpende. Hamas var, i motsetning til Israel, ikke villige til å undersøke beskyldningene, konstaterte FN-utsendingen. Hamas og palestinske militanter. a>, som er brudd på internasjonal lov. En uttalelse fra FNs menneskerettighetsråd lød: «Det er opplagt at rakettangrep mot sivile mål i Israel er ulovlig …» BCC rapporterer at «vitner og analytikere bekrefter at Hamas avfyrer raketter fra befolkede sivile områder, og det er enighet om at bevegelsen åpenbart bryter internasjonal lov ved å sikte mot sivile med sine raketter». Professor ved Harvard Law School, Alan M. Dershowitz har også anklaget Hamas for diverse krigsforbrytelser, innbefattende deres påståtte bruk av sivilbefolkning som menneskelig skjold. Han argumenterer med at «bruken av menneskelige skjold slik Hamas bruker Gazas befolkning, er en krigsforbrytelse – slik som det er å avfyre raketter mot israelske sivile. Et hvert menneskelig skjold som drepes under israelsk selvforsvar er Hamas' ansvar […]» Israel argumenterer med at Hamas gjør det vanskelig å skille mellom sivile og stridende, og dermed er ansvarlige for sivile dødsfall i Gaza. Israels utenriksdepartement fremholder at Hamas' påståtte bruk av «menneskelige skjold» og «virksomme bruk av svært bebygde og tettbefolkede sivile områder» bryter med paragraf 8(2)(b)(xxiii) i Roma-vedtekten. Denne vedtekten definerer det å «nyttiggjøre seg av tilstedeværelsen til sivile […] for å gjøre visse punkter, steder eller militære styrker immune fra militære operasjoner» som en krigsforbrytelse. Den definerer også palestinske angrep for å være terroristiske av natur, da de dreper sivile for å «spre frykt» blant den større sivile befolkningen. Dette vil utgjøre brudd på loven om bevæpnet konflikt, som beskrevet i paragraf 51(2) i tilleggsprotokollen til tredje genèvekonvensjonen. Bruk av nye våpen. Bilder av skader fra Gaza ble analysert ved Tromsø mineskadesenter, og kan tyde på at Israel har brukt såkalte «DIME-våpen». Disse kan være kreftfremkallende. Våpenekspert Per Nergaard i Norsk Folkehjelp uttalte til Aftenposten den 12. januar at det er «overveiende sannsynlig» at DIME-våpen er brukt i Gaza. DIME-granatene inneholder wolfram (tungsten). Dette stoffet gir granatene en voldsom effekt på et mer begrenset område enn vanlige eksplosiver, og trykkbølgene de skaper kan føre til at kroppsdeler blir revet direkte av. Siden granatene gjerne eksploderer på bakken er det oftest beina som blir rammet. Da de norske legene Mads Gilbert og Erik Fosse kom tilbake til Oslo fra Gaza den 12. januar, uttalte de at de så avrevne kroppsdeler som kan tyde på at DIME-våpen ble brukt. «Det er en sterk mistanke om at Gaza nå blir brukt som et testlaboratorium for nye våpen», sa Gilbert på en pressekonferanse på Gardermoen den 12. januar. Gilbert og Fosse bidro med bilder av skadene til Tromsø Mineskadesenter, hvor de ble analysert av Hans Husum. Også Husum konkludere med at skadene sannsynligvis skyltes DIME-våpen. Propagandakrig og nye medier. I begynnelsen av januar kom det opplysninger om at Israel hadde til hensikt å sette i gang en kampanje på nettet i den hensikt å påvirke opinionen til Israels fordel i forbindelse med krigen. Israeleren Gilad Stern (28), leder for kampanjen «Hjelp oss å vinne», uttalte til Dagbladet at «Flere tusen av våre aktivister publiserer bilder, meninger, videoer og kommentarer på nettsamfunn. Slik vil vi bidra til en mer objektiv debatt og avsløre noen av løgnene om Israel». Stern og hans allierte opplevde at Israels kritikere ligger noen hestehoder foran i kampen om opinionen på nettet. Han og flere hundre frivillige har kontorer mange steder i Israel og støttes av den USA-baserte lobbyorganisasjonen Stand With Us International, som jobber for å påvirke kunnskapen om Israel blant «beslutningstakere, media og unge mennesker». Stern mente videre at den internasjonale kritikken mot Israels okkupasjon og militære aksjoner mot Gaza er kraftig i flere europeiske land - både blant politikere og vanlige folk. De flere tusen aktivistene som meldte seg for kampanjen ble sortert flere egenskaper, blant annet språkkunnskaper og hvilke sosiale plattformer de var medlemmer av. Facebook, YouTube, Myspace, Twitter og Flickr er blant de internettsteder som ble brukt av de israelske sympatisørene. Like før nyttår lanserte det israelske forsvaret, IDF, sin egen Youtube-kanal der de viste fram sin versjon av krigen. På kampanjens hjemmesider kunne man finne informasjon blant annet på russisk (russere er blant de største immigrantgruppene i Israel), tyrkisk, polsk og fransk. Michael Dickson, leder for Stand With Us International, uttalte til mediene at dette var Israels første nye mediekrig. Det ble i løpet av krigen også startet internettkampanjer til støtte for palestinerne. Blant annet støttegruppen «Let’s collect 500 000 signaturens to support the Palestinians in Gaza» på Facebook. Facebook-effekten handlet først og fremst om å samle folk til opprop og arrangementer, men det oppsto også en mer generell meningsmobilisering. Den 20. januar opplyste avisa Teknofil at Israel satser på at en hær av bloggere skal vinne propagandakrigen. Avisa skriver at «Israel har så langt kommet dårlig ut både i media og i verdensopinionen, og de har fått lite støtte for sitt angrep på den palestinske sivilbefolkningen. Påskuddet om at det var Hamas som skulle tas har fått lite gehør. Nå vil de satse på at bloggere skal ta seg av propagandaføringen». Ifølge Haaretz, Israels eldste avis, har utenriksdepartementet innledet et prosjekt hvor de verver bloggere over hele verden for å bekjempe anti-sionisme. Formålet skal være å primært samarbeide med israelske bloggere som kan skrive på engelsk, tysk, spansk, fransk og russisk for å spre Israels syn på konflikten og motarbeide negativ omtale av Israels rolle. Vider opplyser Teknofil at bloggere som melder seg frivillig til programmet vil bli tilsendt informasjon og det som beskrives som «gode argumenter» for Israels krigføring. Bloggerne skal i følge samme kilde også få en oversikt over nettsider som Israelske myndigheter anser som problematiske. Ifølge The Guardian ønsker Israelske myndigheter at kommentarer legges igjen på nettaviser som The Times, The Guardian, Sky News, BBC og Yahoo News. NUPI-forsker Daniel Heradstveit uttalte i begynnelsen av januar at «mediekrigen» er like viktig som de faktiske krigshandlingene, og at den ville bli vanskeligere å håndtere for Israel etter bakkeinvasjonen. Han uttalte videre at han trodde Israels bilde kom til å få en alvorlig knekk, noe som han begrunnet med Israels forsøk på å holde pressen unna og deres ønske om å legge lokk over det som skjer. Reaksjoner på krigen. Rødt= Stater som først og fremst (eller bare) har kritisert Israel, Blått= stater som først og fremst (eller bare) har kritisert Hamas, Grønt= Stater som har hatt en mer nøytral posisjon, Grått= stater som ikke har uttalt seg, Sort= Israel-Gaza Protester mot den israelske krigføringen i Melbourne, Australia Palestinske sympatisører som protesterer i San Francisco (januar 2009). Israelske sympatisører står ved siden av toget med bannere og flagg En pro-Israelsk demonstrasjon i Berlin den 11. januar 2009 Propalestinske demonstranter i Edinburgh den 10. januar 2009 FN. Søndag den 28. desember krevde FNs sikkerhetsråd øyeblikkelig stans i alle militære operasjoner på Gazastripen. Den ikkebindende nevnte verken Israel eller Hamas ved navn. Sikkerhetsrådet uttrykte alvorlige bekymring over situasjonen i Gaza. De ba om at alle voldshandlinger umiddelbart bringes til opphør, og at partene straks stanser sin militære virksomhet. Den krevde videre at det ble slutt på rakettangrepene mot Israel fra Gaza, og at befolkningen i Gaza straks skulle få humanitær hjelp. Den 9. januar vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjonen som krever en umiddelbar stans i krigshandlingene på Gazastripen og deretter full israelsk tilbaketrekning fra området. President for FNs generalforsamling, Miguel d'Escoto Brockmann, gikk den 14. januar meget hardt ut mot Israel og kalte deres krigshandlinger for folkemord. Han uttalte videre at de ikke var til å tro at land som kan takke generalforsamlingen for sin egen eksistens, kan være så respektløs overfor resolusjoner som kommer fra FN. Den 15. januar gikk FNs generalsekretær Ban Ki-moon ut med sterk fordømmelse av Israel på grunn av deres angrep på en FN-skole. Han omtalte videre angrepet som en grov krenkelse av FN. Han kom også med fordømmelse av de israelske krigshandlingene mot Gaza i forbindelse med et besøk på Gazastripen den 20. januar. EU. EU gikk den 28. januar 2008 ut og krevde en stans i krigshandlingene og kalte de israelske angrepene uakseptable. EUs utenrikspolitiske leder, Javier Solana uttalte i samme anledning at de gjentatte ganger har fordømt rakettangrepene mot Israel, og videre at de israelske flyangrepene påfører den palestinske sivilbefolkningen uakseptable lidelser og bidrar til å forverre den humanitære krisen og komplisere arbeidet med å finne en fredelig løsning. Den 3. januar uttalte en talsmann for det tsjekkiske EU-formannskapet (Jiri Potuznik) at han anså israelernes handlinger for å være defensive, ikke offensive. Uttalelsene vakte skarpe reaksjoner både innad i EU og utenfor. Dagen etter meddelte den tsjekkiske utenriksminister Karel Schwarzenberg at uttalelsen fra talsmannen var en misforståelse. Samme dag uttalte det tsjekkiske EU-formannskapet at: «Selv den ubestridte retten til å forsvare seg selv tillater ikke handlinger som i stor grad går ut over sivile», og tok til orde for en umiddelbar våpenhvile. Palestinerne sjefforhandler Saeb Erekat reagerte sterkt på uttalelsen til Potuznik og uttalte i den forbindelse at: «Dette er en ondskapsfull aggresjon mot vårt folk. Verdenssamfunnet må ikke være stille. Denne holdningen fortjener fordømmelse». EUs nødhjelpskommissær, Louis Michel, uttalte under et besøk på Gazastripen den 26. januar at Hamas har det største ansvaret for krigen på Gazastripen. Han omtalte Hamas som en terrorgruppe under et besøk i byen Jabalyia lengst nord på Gazastripen. Byen ble hardt rammet av den israelske krigføringen. USA. USA kom den 28. desember 2008 med sterk kritikk av Hamas og gav dem hovedansvaret for krigen. George W. Bush pressetalsmann, Gordon Johndroe, omtalte Hamas som bøller, og at Israel hadde all rett til å forsvare seg mot dem. USA ba også Hamas legge ned våpnene med begrunnelsen at det var den eneste måten konflikten kunne få en slutt. De oppfordret også israelerne til å unngå å ramme sivile. Utenriksminister Condoleezza Rice uttalte den 28. desember at USA var dypt bekymret over voldsopptrappingen på Gazastripen, og at alle parter måtte beskytte uskyldige liv og gjøre sitt for å dekke de akutte humanitære behovene til befolkningen på Gazastripen. Den 16. januar gikk den kjente republikanske politikeren Pat Buchanan hardt ut mot Israel i en TV-debatt og omtalte Gazastripen som en «israelsk konsentrasjonsleir». Vatikanet. Den 28. desember 2008 uttrykte Pave Benedikt XVI dyp bekymring over meldingene fra Gazastripen og oppfordrer alle involverte til å opptre «menneskelig og klokt». I en tale på Petersplassen uttalte han at: «Jeg bønnfaller om en stans i volden som må fordømmes i all sin form, og om at våpenhvilen på Gazastripen blir gjenopprettet». Den 8. januar omtalte vatikanets talsmann, kardinal Renato Martino, Gazastripen som en «gigantisk konsentrasjonsleir». Han mente samtidig at begge parter i konflikten på Gazastripen opptrådte egoistisk, og at de ikke respekterte menneskeverdet. Israel reagerte kraftig på uttalelsene og truet med å avlyse pavens planlagte besøk til Israel i mai. Norge. Norske myndigheter reagerte sterkt på Israels militære maktbruk og slo fast at det ikke var snakk om to likeverdige parter i konflikten. Den 2. januar uttalte statsminister Jens Stoltenberg, i et intervju med TV2, at Israels reaksjon på rakettutskytningene fra Gaza er uproporsjonal, samtidig som han ba partene umiddelbart om å inngå en våpenhvile. Han sa at for å få en varig fred i Midtøsten må Israel avslutte okkupasjonen av palestinske områder, og fjerne ulovlige bosettinger på okkupert område. Den 4. januar uttrykte Utenriksminister Jonas Gahr Støre sterkt bekymring for sivilbefolkningen på den tett befolkede og isolerte Gazastripen etter Israels inntog med bakkestyrker lørdag. Han uttalte i den forbindelse at «Norge tar sterkt avstand fra en krigføring som medfører store sivile lidelser, og ber om at troppene trekkes ut umiddelbart». Statssekretær Raymond Johansen (Ap) i Utenriksdepartementet, uttalte like etter krigens start at Israels maktbruk i Gaza var overdreven og at den måtte fordømmes, akkurat som islamistbevegelsen Hamas rakettangrep mot Israel måtte fordømmes. Høyre-leder Erna Solberg mente Israels reaksjon har vært uforholdsmessig og uttalte i den forbindelse at: «Det er ikke tvil om at Hamas har fremprovosert dette, men Israels reaksjon har vært helt ute av proporsjoner». Lars Sponheim uttalte at han var «opprørt over den ekstreme voldsbruken fra Israel mot et tett befolket område. Det er helt jævlig det som Israel gjør». Han sa videre at Israel må bære ansvar for hvert barn som dør. Han mente også at det er all grunn til å rette «beinhard kritikk» også mot Hamas, blant annet for å skyve den palestinske sivilbefolkningen foran seg, men mener likevel ikke det fritar Israel for et særlig ansvar. Den 30. desember beskrev Thorbjørn Jagland situasjonen i Gaza som grotesk, men mente at Norge ikke kunne gjøre stort alene. Han uttalte videre at: «En bred internasjonal front må til for å stoppe blodbadet i Gaza». Utenrikspolitisk talsmann i Frp, Morten Høglund, mente at Hamas må bære all skyld for den lidelse som palestinerne nå gjennomgår. Han uttalte i den forbindelse at: «Det som skjer, smerter alle. Men det er riktig å plassere ansvaret for de sivile tapene i Gaza på Hamas. Det er Hamas som har brutt våpenhvilen og skutt raketter mot Israel, og plassert militære installasjoner blant sivile». Frps leder Siv Jensen gikk lengst i sin støtte til Israel og uttalte i begynnelsen av januar at hun var lei av kritikken mot Israels krigføring, og sa at palestinernes liv på Gaza ikke blir bedre om Israel legger ned våpnene i dag. Hun hevdet videre at det er Hamas som sitter med ansvaret for krigen og nøkkelen til fred. Frps utenrikspolitiske talsmann uttalte, i forbindelse med et besøk på Gazastripen i februar, at grensene må åpnes slik at det kan slippes inn tilstrekkelig med humanitær hjelp. Han uttalte videre at ødeleggelsene var enorme i enkelte områder og at han var rystet. Han stilte seg også åpen for å forhandle med Hamas, men understreket samtidig at det måtte stilles klare krav organisasjonen. Den 12. desember uttalte forsvarssjef Sverre Diesen at Israel forspiller sitt omdømme. Han hevdet at den israelske krigføringen i Gaza er irrasjonell og virker mot sin hensikt i forhold til Israels langsiktige politiske mål: «For det første evner ikke maktbruken å oppnå det som er dens begrunnelse, nemlig å stanse Hamas’ rakettavfyringer mot sivile israelske mål. Dernest skaper den i stedet omfattende materielle og menneskelige ødeleggelser som radikaliserer nye grupper av palestinere så vel som befolkningen i de øvrige araberstater, hvilket ikke er i Israels interesse. For det tredje forspiller Israel stadig mer av sin sympati og sitt omdømme i resten av verden, som heller ikke er i deres langsiktige strategiske interesse». Den 21. januar ble det kjent at førstesekretær Trine Lilleng, som er ansatt ved den norske ambassaden i Riyadh, hadde brukt sin jobbadresse til å videresende bilder som sidestillte krigen på Gaza og konfliktene mellom jøder og palestinere med andre verdenskrig om jødeutryddelsene. Over 40 bilder der situasjoner fra utryddelsesleirene på 40-tallet og krigshandlingene i Gaza er montert sammen, ble sendt som vedlegg til mailen fra den norske UD-ansatte. Den ansatte hevder å ha sendt eposten «privat til noen få venner». Kjedebrevet, videresendt av en diplomat ved den norske ambassaden i Riyadh skal ha skapet sterke reaksjoner i Israel og blant Israel-venner i Norge og ellers i verden. Eposten ble fanget av den israelske avisen Jerusalem Post og ble etterhvert gjengitt i en rekke andre utenlandske medier. E-posten skal ha sirkulert en tid. Jan Bugge-Mahrt, ved Utenriksdepartementet, uttalte samme dag at UD drøfter saken. Lederen for Israels venner på Stortinget, Ingebrigt Sørfonn (KrF), uttalte samme dag at han frykter saken vil skade Norges troverdighet i utlandet. I Israel. En undersøkelse foretatt mens de israelske angrepene pågikk viste at krigen hadde bred støtte blant befolkningen i Israel. En spørreundersøkelse presentert i den israelske avisen Haaretz i midten av januar viste at hele 82% av befolkningen mente at Israel ikke har gått for langt i Gaza. Midtøsten-ekspert Jørgen Jensehaugen kommenterte tallene med at han hadde ventet at flertallet i Israel støttet krigen, men uttalte samtidig at «det er sjokkerende at andelen som støtter krigen er så høy». Jensehaugen mener grunnen til den høye støtten er israelernes lave tapstall (med bare 13 drepte da målingen ble utført). Han føyer videre til at: «Under krigen mot Libanon var det israelske folket i utgangspunktet positive til krigen, men opinionen snudde på grunn av høye tapstall på israelsk side. Øker de israelske tapstallene på Gaza nå, kan støtten snu igjen». Spørreundersøkelsen ble besvart av 561 israelere og ledet av professor Camil Fuchs, leder for Tel Aviv Universitys statistikkavdeling. Britiske og amerikanske jøder syntes å være delt i synet på de israelske angrepene mot Gaza. Det viste uttalelser fra talsmenn for ulike jødiske organisasjoner kom med under krigen. Britiske jøder fremsto som langt mer negativ til Israels angrep, mens amerikanske jøder i langt større grad støttet opp om den. Josh Block, talsmann for lobbyorganisasjonen American Israel Public Affairs Committee uttalte under krigen at: «Folk her har stor forståelse for hva Israel står overfor». I Australia skrev over 130 australske jøder, mange av dem framstående samfunnsskikkelser, under på et brev der de kalte den Israels offensiv på Gazastripen for «umenneskelig, unødvendig og avskyelig». Gruppa, som heter Independent Australian Jewish Voices (IAJV), skrev videre i brevet at «siden palestinerne ikke har noen måte å forsvare seg selv mot den mektigste militærmakten i Midtøsten på, oppfordrer vi Israel til å avslutte sitt brutale angrep på det sårbare palestinske folk i Gaza». I gruppas øyne var det Israel som brøt våpenhvilen med Hamas ved å drepe seks militante under en aksjon 4. november, og den israelske ledelsen gjorde heller ingenting for svare på Hamas' initiativ til å gjenopprette våpenhvilen etter at den gikk ut 19. desember. Gruppa, blant dem en tidligere minister, flere kjente forfattere og et medlem av en av Australias delstatsregjeringer, skrevet brevet i samarbeid med den israelske fredsgruppa Gush Shalom. Gruppen fikk imidlertid lite forståelse fra det mer veletablerte jødiske miljøet, blant annet Colin Rubinstein, som er leder for Rådet for australsk-israelske saker, som mente at IAJV feiltolket våpenhvilens historie og Hamas' krav, grunnlag og vilje til å forhandle. Antisemittiske handlinger i Europa. Konflikten i Gaza førte til en økning i antisemittiske handlinger i Europa. I Frankrike var det blant annet flere forsøk på ildspåsettelse på synagoger. Totalt var det hele 55 antisemittiske hendelser i landet fra den israelske aksjonen mot Gaza begynte til mandag 12 januar, uttalte leder for den franske jødiske studentunionen, Raphael Haddad, til "AFP". Koordinasjonskomiteen. Koordinasjonskomiteen (KK) var et sentralt organ på sivil side i motstandskampen, Hjemmefrontens «sekretariat». Sammen med Kretsen dannet KK den sivile ledelse av Hjemmefronten. KKs viktigste oppgave var å utarbeide retningslinjene i holdningskampen og lede den løpende sivile motstand på Hjemmefronten. Dette skjedde i første rekke ved at paroler om boikottaksjoner og lignende ble spredt via sekretariatet til kontaktapparatet rundt om i landet. Etablering. Blant dem som tok påbegynte arbeidet med å etablere det som senere skulle bli kalt Koordinasjonskomiteen, var Viggo Hansteen. Hansteen ble imidlertid henrettet på Akershus før KK var en realitet. På et møte hos overlege Hans Jacob Ustvedt høsten 1941 ble det besluttet å etablere et permanent koordinerende organ for yrkesorganisasjonenes kamp mot nazifiseringsfremstøtene. Under ledelse av en annen lege, Ole Jacob Malm, ble det bygd opp et landsomfattende apparat, som stod ferdig omkring årsskiftet 1941–42. Sammensetning. Koordinasjonskomiteen bestod av representanter for ulike yrkesgrupper. Alt i alt regnes 31 personer å ha vært medlemmer av selve KK, mens tallet på kontaktpersoner rundt om i landet er ukjent. Medlemmer kjent for offentligheten i ettertid. "(Alfabetisk etter etternavn, listen er ikke uttømmende)" L·l (bokstav). L·l og l·l (to l-er med en prikk mellom, katalansk: "ela geminada") er en bokstavkombinasjon som brukes på katalansk. Man bruker en prikk ("punt volat" [flyvende prikk]) for å skille den fra bokstavkombinasjonen ll. Mens ll representerer en palatal lateral (/ʎ/), representerer l·l en «lang l» (/l:/). I Unicode finnes det en egen utgave av bokstaven l for å skrive nettopp "ela geminada": Den ser ut som en l etterfulgt av en flyvende prikk, og så må den andre l-en skrives inn separat etterpå. Denne l-en har kodene: U+013F (Ŀ) og U+140 (ŀ). Disse tegnene brukes sjelden, istedet kodes den som tre separate elementer: to l-er med en prikk mellom – U+00B7 (·). På et spansk tastatur finner man denne prikken i posisjonen shift + 3. Spansk tastatur med interpunkt i posisjonen shift + 3. L 21 EM i fotball for kvinner 1987 kvalifisering. Kvalifiseringen til EM i fotball for kvinner 1987 pågikk mellom 26. september 1984 og 12. oktober 1986. Vinneren av gruppen ble kvalifisert. Hamar-Grundsetbanen. a> er ikke inntegnet på kartet. a> ble forlenget til Elverum, og en ny stasjonsbygning stod oppført. Hamar-Grundsetbanen ble vedtatt av Stortinget den 3. september 1857 sammen med Kongsvingerbanen og Trondhjem–Størenbanen som Norges første statsbaner. Vedtaket i 1857 gjaldt riktignok kun strekningen Hamar-Elverum og med endestasjon på Glommas østre bredd i Elverum. Den 7. oktober 1859 vedtok imidlertid Stortinget at banen istedet skulle fortsette langs vestre bredd av Glomma opp til Grundset, ca 6 km nord for Elverum. Banen ble bygget smalsporet (1067 mm sporvidde) og ble åpnet 23. juni 1862. Grundsetbanen er sydligste del av Rørosbanen. Allerede i 1871 ble Grundset-Aamotbanen bygget. Stasjonsbygningen på Grundset ble samtidig flyttet til den nye endestasjonen på Rena. Akkarfjord. Akkarfjord (nordsamisk: "Áhkárvuotna") er et lite fiskevær på nordøstenden av Sørøya. Akkarfjord har havneanløp av rutebåt fra Hammerfest. Stedet har postkontor, skole (Akkarfjord Oppvekstsenter), barnehage og butikk, men det er fiskebruket, Johan Kvalsvik AS, som er hovednæringen i bygda. Det bor i dag i underkant av 100 personer i Akkarfjord og skolen har åtte elever. Tidligere stortingspolitiker Reidar Johansen har vokst opp i Akkarfjord. Kristianstadsbladet. Kristianstadsbladet, tidigere "Nyaste Kristianstadsbladet", er en svensk dagsavis, grunnlagt i 1856 og med hovedkontor i Kristianstad i Skåne. Avisen inngår SkåneMedia AB, som eies av Bonnierkoncernen (73 %) og stiftelsen Kristianstadspress (27 %), en liberalt forankret stiftelse med Bengt Harding Olson som leder. Kristianstadsbladets sjefredaktør og ansvarlige utgiver er Lars Bernfalk, og den politiske redaktøren er Jonas Duveborn. Ḏ. og ("D" med strek under) er en bokstav som brukes, bl.a. til å transkribere bibelsk hebraisk (ISO 259); den representerer lyden /ð/ (representert ved bokstavene ד׳ og ט׳) som på bibelsk hebraisk kun forekommer i lånord. I Unicode kodes ḏ som U+1E0E (Ḏ) og U+1E0F (ḏ). D 12 EM i fotball for kvinner 1989. EM i fotball for kvinner i 1989 ble spilt først gjennom kvalifiseringsgrupper, deretter gjennom semifinale mellom gruppevinnerne. Akkurat som i EM i 1987 ble semifinalene, bronsefinalen og finalen spilt i et vertsland som ble valgt etter kvalifiseringsrundene. Vertslandet var Vest-Tyskland. Vest-Tyskland vant over Norge i finalen. Kvalifisering. "For kvalifiseringsgruppene, se EM i fotball for kvinner 1989 kvalifisering" De deltakende nasjonene ble fordelt over fire grupper, og de to beste gikk til kvartfinale. Kvartfinalen ble spilt hjemme og borte, og de fire vinnerne gikk videre til sluttspillet. Gruppevinnerne i de fire kvalifiseringsgruppene var Danmark, Nederland, Vest-Tyskland og Frankrike. Nummer to var Norge, Sverige, Italia og Tsjekkoslovakia. Vinnerne av kvartfinalene var Vest-Tyskland, Italia, Norge og Sverige. Potosí. Utsikt over Potosí med Cerro Rico i bakgrunnen Potosí er en by i Bolivia og hovedstaden i departementet Potosí. Byen hadde i 2001 en befolkning på 145 057 innbyggere. Byen ligger 4 090 meter over havet og det hevdes at dette er verdens høyeste beliggende by. Byen ligger ved foten av fjellet Cerro de Potosí, ofte kalt Cerro Rico («rikt fjell») hvor det i århundrer har sølvgruvedrift. Blant turistattraksjoner i byen er det mulig å ferdes gjennom de mange gruvegangene i Cerro Rico, og byen ligger også i nærheten av verdens største saltslette, Salar de Uyuni. Hjalmar Haalke. Hjalmar Christian Haalke, født Hansen (født 1894 på Bakklandet i Trondheim, død 1964) var en norsk kunstmaler. Han er kjent for sine landskapsbilder og bymotiver. I 1919 tok han navnet Haalke for å unngå navneforveksling. Han vokste opp i Trondheim og i Vadsø, men fra han var 12 år gammel bodde han i Trondheim. Hans far, Hartvig Julius Hansen, jobbet på Hurtigruten, moren het Therese Nilsdatter. Haalke hadde tre søsken, Trygve, Therese og Eva, og familiesamholdet mellom dem var svært sterkt. Hjalmar Haalke ble tidlig interessert i maling og etablerte vennskap med Ørnulf Ørstad og Roar Matheson Bye. Da disse flyttet fra Trondheim til Kristiania, fulgte Haalke etter i 1915 og kom i lære hos Eivind Nielsen og gikk også Statens håndverks- og kunstindustriskole. I 1921 ble han og Roar Matheson Bye elever hos fransk-brasilianeren Pedro Araujo i Paris. Han ble Haalkes viktigste lærer. Hjalmar Haalke ble gift med sin tremenning Magnhild Camilla Kvaale fra Vikna i Nord-Trøndelag i 1923. Hun var lærer i Sør-Odal og ble senere forfatter. De bodde atskilt i lange perioder, han malte i Oslo, hun var lærer i Odalen. I 1926 hadde han sin første separatutstilling i Oslo. Han deltok senere på Statens Kunstutstilling, Høstutstillingen og den norske utstillingen i Paris. På 1930-tallet var han blitt en etablert kunstner og kunne reise til Sør-Europa. Mange av hans bilder er fra områder ved Middelhavet. I 1939 kjøpte de hennes familiegård Vikestad i Vikna, men senere mistet de den i en odelsrettssak. De siste årene av Hjalmar Haalkes liv bodde familien på Lillehammer. Ettermæle. På Steindal i Trondheim er en gate oppkalt etter ham. Hjalmar Haalkes veg går fra Bjarne Ness' veg til Einar Øfstis veg. Éverton Santos da Costa. Éverton Santos da Costa (født 6. januar 1986 i Ponta Grossa) er en brasiliansk fotballspiller som spilte for Fredrikstad fotballklubb i 2008 og 2009 på lån fra Grêmio. Everton kom inn som erstatning for Tarik Elyounoussi som dro til Heerenveen. Han scoret sitt første mål for FFK mot Lillestrøm sportsklubb på Åråsen i 2008. Han har skåret seks ligamål for FFK i løpet av de to sesongene han var i klubben. Ɯ. og er en bokstav i det latinske alfabetet, som består av en minuskel m, typesatt opp-ned. Bokstaven ble brukt i zhuang-språket fra 1957 til 1986, da den ble erstattet med bokstaven w. Den representerte en trang, bakre, urundet vokal. Minuskelen brukes med samme verdi i det internasjonale fonetiske alfabetet. I Unicode kodes som U+019C (Ɯ) og U+026F (ɯ). W 10 Ǵ. Ǵ og ǵ ("G" med akutt aksent) er en bokstav som brukes i ISO 9-systemet for å transkribere slaviske skriftspråk. Den tilsvarer da den makedonske bokstaven ѓ, som representerer lyden /ɟ/ – en stemt palatal plosiv. I Unicode kodes den som U+01F4 (Ǵ) og U+01F5 (ǵ). G 02 Ɋ. Ɋ og ɋ ("Q" med kroket-hale) er en bokstav som tidligere ble brukt for å skrive Numanggang-språket fra Papua Ny Guinea frem til 2002. I Unicode kodes som ɋ som U+024A (Ɋ) og U+024B (ɋ). Q 03 Ḇ. og ("B" med strek under) er en bokstav i det latinske alfabetet. Deb brukes helst i transkripsjon av forskjellige skriftspråk, bl.a. bibelsk hebraisk (ISO 259), der den representerer en stemt bilabial frikativ - /β/ - som vanligvis skrives med bokstaven ב. I Unicode kodes den som U+1E06 (Ḇ) og U+1E07 (ḇ). B 12 Dong Wenlong. Dong Wenlong var katolsk biskop av erkebispedømmet Jinan i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina fra 1958 til 1963. Han var i annen pulje av biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 1. juni 1958 i Jinan i Shandong med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Nikolai Butenschøn. Nikolai «Nikki» Guss Butenschøn (født 10. august 1974) er en norsk interiørarkitekt og møbeldesigner. Han driver firmaet "Kartoffel". Nikolai Butenschøn er sønn av Faith Gabrielle Guss og Peter Butenschøn. Han er barnebarn av Barthold A. Butenschøn og Ragnhild Butenschøn samt nevø av Nils Butenschøn. Butenschøn studerte interiørarkitektur ved Chelsea College of Art & Design i London, arkitektur ved Kunstakademiets arkitektskole i København og University of Sydney og møbeldesign hovedfag ved Kunst- og håndverksskolen i Oslo. Nikki Butenschøn ble kjent for TV-seere da han var interiørarkitekt i TV-serien ' på TVNorge. Ẑ. Ẑ og ẑ ("Z" med cirkumfleks) er en bokstav som brukes i ISO 9-systemet for å transkribere tekster skrevet med det kyrilliske alfabetet. Den brukes for å transkribere den kyrilliske bokstaven ѕ som brukes på makedonsk og representerer lyden [dz]. I Unicode kodes ẑ som U+1E90 (Ẑ) og U+1E91 (ẑ). Z 03 Tone Lindheim. Tone Helen Lindheim (født 22. mai 1954) er en norsk landskapsarkitekt. Lindheim er professor ved Institutt for landskapsplanlegging på UMB. I tillegg arbeider hun som landskapsarkitekt i firmaet Bjørbekk & Lindheim Landskapsarkitekter. Lindheim er gift med Peter Butenschøn. Sammen utga de boka "Det nye Oslo" i 1987. Jia Fushan. Jia Fushan var katolsk biskop av bispedømmet Yidu i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Han var i annen pulje av biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 1. juni 1958 i Jinan i Shandong med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Li Mingyuan. Li Mingyuan var katolsk biskop av bispedømmet Caozhou (Heze) i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Han var i annen pulje av biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 1. juni 1958 i Jinan i Shandong med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Zhao Youmin. Zhao Youmin (født i 1909 i Kina, død i mars 1988) var katolsk biskop av bispedømmet Jinzhou i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina fra 1958 til 1988. Han var blant de biskoper som mellom 1958 og 1962 ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 22. juni 1958 i Jinan i Shandong med erkebiskop Ignatius Pi Shushi. Under kulturrevolusjonen var han ute av stand til å utøve sitt embede. Da han igjen kunne gjernoppta sitt virke, flyttet han sin residens til Fushun. Han ble rektor og spiritual for presteseminaret i Shenyang da det ble åpnet i 1982, og etterfulgte avdøde biskop Xu Jingjiang av Shenyang som direktør for seminarets styre to år etter. Zhangqiu. Zhangqiu (kinesisk: 章丘; pinyin: "Zhāngqiū") er et byfylke i den subprovinsielle by Jinan i provinsen Shandong Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Oldtidsstat. Oldtidsstaten Tan lå på Zhangqius område. Kulturminner. En del av den store Qi-muren står igjen i verneverdig tilstand her, og er oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Det gjør også Chengziyafeltet, det første arkeologiske funnstedet for det som er blitt kjent som Longshankulturen fra yngre kinesisk steinalder. Det ble oppdaget i 1928 og utgravd 1930–1931. Andre vernede arkeologiske funnområder i byfylket er Xihe, Xiaojingshan og Dongpingling. Jernbane. Qingdao-Taiyuan høyhastighetstog stanser her på sin vei fra Qingdao til Taiyuan. Vei. Kinas riksvei 308 løper gjennom området. Den begynner i Qingdao i Shandong og fører via Jinan til Shijiazhuang i Hebei. Qingzhou. Qingzhou (kinesisk: 青州市, pinyin: "Qīngzhōu") er et byfylke med rundt 899 000 innbyggere (2003) og et areal på 1 569 km² i den østkinesiske provins Shandong i Folkerepublikken Kina. Det ligger i byprefekturet Weifang. Tidligere var byen, som i århundrer het Yidu, provinshovedstad for Shandong. Navnet Qingzhou ble tatt i bruk igjen den 30. mars 1986 da det kinesiske statsråd den 11. mars samme år hadde oppløst fylket Yidu 益都县 for å opprette et byfylke i dets sted. Men Qingzhou har nøyaktig samme grenser som det gamle fylket. Kulturminner. I 1996 fant arkeologer 200 nedgravde buddhistiske statuer ved Qingzhou. Statuene antas å ha blitt gravd ned som en følge av Song-dynastiets keiser Huizongs kamp mot buddhismen – han foretrakk taoismen. Samferdsel. Qingdao-Taiyuan høyhastighetstog stanser her på sin vei fra Qingdao til Taiyuan. Mudan. Mudan (kinesisk: 牡丹区; pinyin: "Mǔdān Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Heze vest i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Distriktet er administrasjonssetet for Heze. Eksterne lenker. Mudan Guta. Guta (kinesisk: 古塔区; pinyin: "Gǔtǎ Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Jinzhou i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 28 km² og teller ca. 240 000 innbyggere (2004). Guta FILA. Fédération Internationale des Luttes Associées (FILA) er det internasjonale bryteforbundet. Dette er hovedorganet til internasjonal amatør-bryting. Xue Zhiheng. Xue Zhiheng (født 1876 i fylket Lulong i Hebei i Kina, død 1933) var en kinesisk general og mindre krigsherre som gjorde seg gjeldende i Nordkina de første årene etter Qingdynastiets fall i 1911. Han var den eldste av av en skolelærers fire sønner, og kom fra et landlig område 160 km øst for Beijing. I 1908 ble han "aide-de-camp" til krigsherren general Wang Huaiqing. Senere vant han krigsherren Wu Peifus gunst, og da denne tidlig i 1920-årene fikk stor kontroll over regjeringen i Beijing ble Xue i 1922 generalkommandør for politistyrkene og en av lederne for departementet for offentlig arbeid i Beijing. Han hadde mer enn 10 000 ridende politi under sin kommando og dominerte tyve regioner både sør og nord for Den kinesiske mur. Han ble med årene temmelig rik. I 1923 deltok Xue med sine styrker i kuppet mot president Li Yuanhong, som Wu-klikken selv hadde innsatt bare rundt ett år tidligere. Det var general Xue som den 13. juni fikk president Li til å flykte fra presidentpalasset og søke tilflykt i det franske konsesjonsområde i Tianjin. Xue sørget ved press og bestikkelser senere samme år for at hans presidentkandidat, Cao Kun, vant avstemningen i parlamentet 5. oktober 1923. I september 1924 brøt det ut strid mellom de to dominerende krigsherreklikkene i Nordkina. General Xue ble nestkommanderende av Beijing-garnisonen, men få uker etter skiftet hans tidligere allierte, general Feng Yuxiang, side. Den 3. november ble president Tsao tvunget til avgang. Rett etter ble Beijing-garnisonen dimittert, og så polititroppene. General Xue måtte da selv flykte, og tok også han tilflukt i det franske eksterritoriale området i havnebyen Tianjin. Hans rolle i det kinesiske maktspill var med dette over. I 1933 døde han i sitt hjemfylke. Fristil-bryting. Fristil-bryting er en internasjonal form for bryting. Denne kampsport er en stilart innen internasjonal amatørbryting, jfr. det internasjonale bryteforbundet, FILA. Historie. Helleristninger og hulemalerier, antatt å være 15 000 til 20 000 år gamle funnet i Sør-Europa, viser brytere i de samme posisjoner som under nåtidens OL. Bryting var den siste, viktigste og avgjørende begivenheten i den populære femkamp-øvelsen (pentathlon) under antikkens olympiske leker. Lister over olympiske brytemestre finnes siden 708 f.Kr.. En av de mer kjente greske bryterne var filosofen Platon som vant mange mesterskap som ung. Navnet Platon ble han først gitt i kraft av sin brytersuksess; Platon betyr brede skuldre. I dag brukes fortsatt de samme grepene som egypterne benyttet og beskrev på tempelvegger såvel som faraoenes gravkamre for 5 000 år siden. Fristil-bryting etter internasjonale regler, har vært en olympisk øvelse siden 1920. (Fristil-bryting etter anglo-amerikanske regler, var olympisk øvelse i 1904 og 1908.) Regler til internasjonal fristil-bryting, ble formulert av FILA året etter (1921). Norgesmesterskap finnes nå kun for kvinner. NM for menn, fantes i årene 1948 til 1954. Olympisk bryting er for begge kjønn. Beskrivelse. I fristil kan grep kobles med beina, og grep kan kobles på beina. Man kan avgjøre en kamp ved at en av en presser begge skuldrene til en motstander, i matten; «fallseier». Bryteren får også poeng for å utføre visse grep. Disse bestemte grepene og teknikkene for fall og kast reduserer sjansene for skade på motstanderen. Bryteren oppnår gevinst fra sin styrke, list og smidighet. Dette i motsetning til andre kampsporter, der man bryter ned en motstander ved å skade en eller flere ganger i løpet av en kamp. Moderne utstyr bidrar til at bryting sjelden skader utøverne. Ulovlige teknikker. En brytekamp består av 3 omganger à 2 minutter (1/2 min. pause) for junior (18 til 20 år) og seniorer, med en forlenging ved poengdeling på maksimalt 3 minutter. For gutter/jenter opp til 17 år består kampen av 3 omganger à 1.30 minutter, med forlenging på maksimalt 2 minutter. I aldersgruppene Ungdom (15-17år), Junior (17-19år) og Senior (20+) for menn bryter utøverne 1 minutt såkalt stående bryting, etter 1 minutt blåser dommeren og den utøveren med færrest poeng må ned i parterre, hvor motstanderen kan få feste et omvendt livtak. Utøveren under må da unngå å bli slått poeng på. Hvis den underliggende utøveren unngår å bli slått poeng på etter 1/2 minutt, vil han bli tildelt et poeng for å straffe den utøveren som mislykdes i sin situsasjon. Utøverene bytter deretter hvem som starter over og under i parterre, og de samme reglene gjelder. Etter en omgang blir det markert med en kloss hvilken bryter som vant omgangen og en ny omgang begynner på 0-0. Leder man en omgang med 6 poeng før tiden på omgangen er ute, vinner man omgangen. Den første bryteren som vinner 2 omganger, vinner kampen. Konkurranse-bryting har ingen øvre aldersgrense (i motsetning til knockout-sport) Bryting er delt opp i årsklasser fra 9 år og oppover, samt delt inn i vektklasser. Det er ingen øvre aldersgrense for bryting. Utbredelse i Norge. Norgesmesterskap og klubbmesterskap, finnes for kvinner. Xiong Delian. Xiong Delian var katolsk biskop av erkebispedømmet Changsha i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 26. oktober 1958 i Changsha med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Yuelu. Yuelu (kinesisk: 岳麓区; pinyin: "Yuèlù Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Changsha i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Distriktet hadde i 2003 en befolkning på ca. 380.000 innbyggere. Arealet er på 139 km². Historie. Yuelu-akademiet fra 900-tallet lå her. Det ble grunnlagt i 976, i det niende år av Song-dynastiet under keiser Kaibaos regjeringstid, og var et av de fire mest fremstående akademiene ("shuyuan") for høyere lærdom i nær tusen år. Både Zhu Xi og Zhang Shi, to ledende neokonfucianske filosofer, underviste der. I 1903 ble akademiet et universitet, og i 1925 ble Hunan-universitetet opprettet på stedet. Eksterne lenker. Yuelu Ekhinades. Ekhinades (gresk: Ἐχινάδες νῆσοι) er en øygruppe som tilhører til De joniske øyene, utenfor kysten av Akarnania i Hellas. Flere av øyene har blitt en del av fastlandet på grunn av avleiret slam på grunn av elva Akheloos. Den antikke geografen Herodotus skrev at halvparten av øyene allerede hadde blitt en del av fastlandet på hans tid, og Thukydides forventet at det samme ville skje med resten etter hvert, siden de lå så nær hverandre. Dette skjedde derimot aldri på grunn av at sjøen ble dypere nær disse øyene. Ekhinades ble nevnt av Homer, som i Iliaden forteller at Meges, sønn av Fyleus ledet 40 skip til Troja fra Dulikhiom og de hellige øyene "Echinae", som lå ovenfor Elis. (Hom. "Il." ii. 625.). I Odysseen ble Dulikhiom (som kan være en av øyene i Ekhinades) nevnt sammen med Same (Kefalonia), Zakynthos og Ithaka. I nyere tid meiner derimot forskere at øyen Tafos er den samme som Meganissi øst for Lefkas, som er ganske langt nordvest for Ekhinades. Administrativt er Ekhinades en del av prefekturet Kefalonia og Ithaka. Mange av øyene her er privateide. Li Zhenlin. Li Zhenlin var katolsk biskop av bispedømmet Lizhou i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 26. oktober 1958 i Changsha med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Submission wrestling. Submission wrestling er en form for internasjonal bryting som er anerkjent av det internasjonale bryteforbundet, FILA. Submission wrestling er svært lik brasiliansk jiu-jitsu der hovedforskjellen ligger i at man ikke bruker den tradisjonelle drakten gi, men snarere bruker vanlige treningsklær. Mest vanlig er det å bruke kortbukser (shorts) og rash guard (tettsittende treningsskjorte, ofte med lange ermer). Teknikker som benyttes er låsinger, kvelninger og kast. Det er ikke lov med slag og spark eller lignende. Guo Zeqian. Guo Zeqian var katolsk biskop av bispedømmet Hengyang i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 26. oktober 1958 i Changsha med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Michael Yang Gaojian. Michael Yang Gaojian O.S.A. (født 28. september 1913 i fylket Lianfeng i Hunan i Kina, død 20. januar 1995 i Beijing) var katolsk biskop av bispedømmet Changde i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Yang begynte prestestudiene på juniorseminaret i Changde, og i 1931 sluttet han seg til augustinerordenen. Han fortsatte presteutdannelsen i provinsene Hunan og Hubei. I 1938 ble han presteviet i Changde. Han ble assisterende direktør for juniorseminaret der, rektor for katolske skoler, sogneprest, og så dekanus. I 1950 ble han utnevnt til administrator for bispedømmet Yuanling, og ble samme år superior for alle augustinere i Kina. I 1951 ble han administrator for Changde bispedømme. I 1956 deltok han på møtet som grunnla den kinesiske patriotiske katolske forening, og ble året etter foreningens assisterende generalsekretær. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 26. oktober 1958 i Changsha med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Under kulturrevolusjonen ble han arrestert og sendt til reform ved arbeid. I 1980, da det var blitt mulig å gjenopplive trossamfunnene, flyttet han fra Changde til Beijing for å arbeide i den patriotiske forenings hovedkvarter. Der fikk han roller i hver av dette statsdirigerte apparatets sentrale da tre grener. Han ble generalsekretær for den patriotiske bevegelsens kinesiske bispekonferanse. Han ble også medlem av Det kinesiske folks politiske konsultative konferanses stående komité. Etter nyttår 1995 ble han syk og innlagt på sykehus, og døde noen uker etter. Dingcheng. Dingcheng (kinesisk: 鼎城区; pinyin: "Dǐngchēng Qū") er et distrikt i byprefekturet Changde i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 2.451,3 kvadratkilometer og talte i 2004 ca 853.735 innbyggere. Eksterne lenker. Dingcheng Bad Aibling. Bad Aibling (Bairisk: "Oabling") er en tysk by i Rosenheim landkrets i Bayern, 10 km vest for byen Rosenheim og rundt 50 km sørøst for München. Byen har ca. 18 000 (2007) innbyggere, og den er kjent for sine gytjebad. Historie. Stedet hadde vært bebodd av keltere siden rundt år 500 f.Kr. da bosetningen i år 15 f.Kr. ble overtatt av romerne. I år 788 hadde Bad Aibling blitt karolingernes kongsgård. Mellom år 1000 og 1200 var stedet forvaltningssenteret for bispedømmet Bambergs landeiendommer i Oberbayern. I år 1250 ble Bad Aibling overdratt til slekten Wittelsbach. Mot slutten av trettiårskrigen, den 13. juni 1648, ble Bad Aibling inntatt av svenske tropper. Under henholdsvis den spanske og den østerrikske arvefølgekrigen ble byen i 1704, 1705 og 1741–45 besatt av østerrikske tropper. Like etter andre verdenskrig ble den største krigsfangeleiren i Sør-Tyskland opprettet i byens umiddelbare nærhet. Der satt det opptil 100 000 fanger internert samtidig. Drakonera. Drakonera eller Dragonara (gresk: "Δρακονέρα") er en øy i Hellas og øygruppen Ekhinades, som er en del av De joniske øyer. Drakonera ligger i den nordlige delen av Ekhniades, som blir kalt Drakoneras etter øyen. Fastlandet med prefekturet Aitoloakarnania ligger i nord og øst. Flere småøyer ligger rundt Drakonera. Den ble styrt av kommunen Ithaka og er en del av Kefalonia og Ithaka. Drakonera ligger nordøst for Ithaka. Hector Rail. Hector Rail er et jernbaneselskap som siden etableringen i 2004 har kjørt godstrafikk på jernbanenettet i Sverige og i Norge samt gjennom Danmark til Ruhrområdet i Tyskland. Selskapet er hovedsakelig eid av den norske familien Høegh gjennom Leif Høegh & Co, som er en internasjonal aktør innenfor rederinæringen. Hoveddelen av Hector Rails virksomhet er basert i Hallsberg sør for Örebro, men ettersom trafikken drives fra Piteå nord i Sverige til Wanne-Eickel i Tyskland har selskapet personale ved flere plasser. Siden starten av Hector Rail har foretaket ekspandert markant og produserer rundt 2,4 millioner fraktkilometer per år i Sverige og Norge tilsammen. Størsteparten av transportoppdragene i Sverige utføres på oppdrag for ScandFibre Logistics, og består i all hovedsak av papirprodukter. Li Shuren. Li Shuren (død 7. oktober 1997) var katolsk biskop av bispedømmet Yueyang i provinsen Hunan i Folkerepublikken Kina fra 1958 til 1997. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 26. oktober 1958 i Changsha med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Wang Weimin. Wang Weimin var katolsk biskop av bispedømmet Jilin i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 31. mai 1959 i Jilin med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Peter Wang Ruihuan. Franciscus Peter Wang Ruihuan (født 1906 i Binxian ved Harbin i Heilongjiang i Kina, død 10. oktober 1992) var katolsk biskop av bispedømmet Harbin/Heilongjiang i provinsen Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Han ble presteviet i 1936. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 12. juli 1959 i Harbin med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Under kulturrevolusjonen måtte han i reform ved arbeid-leir. I 1979 vendte han tilbake til sitt bispesete og fortsatte sitt pastorale arbeid, men trakk seg etterhvert noe tilbake på grunn av alder og helse. Han ble senere formelt utnevnt til en av det regimeapproberte kinesiske katolske bisperådets mange viseformenn. Biskop Wang skrev klassisk kinesisk poesi – syvtegnsvers – for å markere kirkelige festdager. Gytjebad. Gytjebad er en slags alternativ behandling der en person legger seg i leire. Det sies å kunne hjelpe mot blant annet revmatisme, artrose, osteoporose, Bekhterevs sykdom og gynekologiske plager. Det finnes ikke vitenskapelig belegg for dette. Shuangcheng. a> holder stevne i Shuangcheng i 1999 Shuangcheng (kinesisk: 双城; pinyin: "Shuāngchéng") er et byfylke i den subprovinsielle byen Harbin i Heilongjiang i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Samferdsel. Kinas riksvei 102 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og fører gjennom provinsene Hebei, Liaoning, Jilin og Heilongjiang. Den er innom byene Qinhuangdao, Shenyang og Changchun underveis til Harbin. Skattesøk. Skattesøk gir brukerne mulighet til å søke på informasjon som finnes i skattelistene. Skattelistene inneholder skattyternes navn, postnummer, poststed, fødselsår (eller organisasjonsnummer for selskaper), nettoformue, nettoinntekt (alminnelig inntekt før særfradrag) og utliknet skatt. Kun pressen har tilgang til offentliggjøring i henhold til. Offentliggjøringen av skattelistene skjer gjennom skattesøk-applikasjoner hvor det er mulig å søke opp personer på navn, alder, bosted osv.. Hvert år er denne offentliggjøringen gjenstand for debatt. Kritikken mot åpne skattlister er blant annet at de kan brukes av kriminelle. Videre kritiseres applikasjonene for at de har et omfang og en form som ikke er journalistikk og at skattlistene derfor ikke offentliggjøres i tråd med lovgivningen. Amerikas forente staters konsulat i Frankfurt. Amerikas forente staters konsulat i Frankfurt er USAs konsulat i den tyske storbyen og finansmetropolen Frankfurt am Main. Det er USAs største konsulat, med rundt 1100 medarbeidere, og er større enn mange av USAs ambassader i andre land. Konsulatet er formelt underlagt USAs ambassade i Berlin, men opptrer mer selvstendig enn mange av USAs andre konsulater. Dette skyldes også at en rekke amerikanske regjeringsorganer har kontorer i konsulatet, som har ansvar for å yte støtte innen områder som sikkerhet, diplomati, økonomi og bygningssaker til amerikanske utenriksstasjoner i resten av Europa, Midtøsten og Afrika. I 2006 flyttet konsulatet inn i et tidligere militærhospital, og samlet dermed sin virksomhet, som tidligere hadde vært spredt på flere bygninger. Det tidligere militærhospitalet gjennomgikk en omfattende oppussing i forkant. Konsulatet i Frankfurt har ansvar for å yte hjelp og støtte til amerikanske statsborgere og amerikanske interesser ellers innenfor delstatene Hessen, Rheinland-Pfalz, Baden-Württemberg og Saarland. Fylkesvei 923 (Rogaland). Fylkesvei 923 (Fv923) i Rogaland går mellom Storasundgata i Haugesund og Norheim i Karmøy. Veien er 3,6 km lang. Eksterne lenker. 923 EM i fotball for kvinner 1989 kvalifisering. Kvalifiseringen til EM i fotball for kvinner 1989 pågikk mellom 10. september 1987 og 17. desember 1988. Vinneren og nummer to i gruppen gikk videre til kvartfinale. Vinneren av kvartfinalen ble kvalifisert til sluttspillet. Nord-Irland hadde trukket seg før kvalifiseringen, og Skottland trakk seg under kvalifiseringen. Nye lag under denne kvalifiseringen var Tsjekkoslovakia og Bulgaria. Skottland trakk seg etter to kamper (0-4 borte mot Nederland, 1-2 borte mot Irland), disse ble annullert. Lasermerking. Lasermerking er en vanlig metode for å f.eks. gravere skilter. Ved bruk av en Co2 Laser kan man merke nesten alle typer materialer. Fylkesvei 845 (Rogaland). Fylkesvei 845 (Fv845) i Rogaland går mellom Hauga og Vikshåland i Karmøy kommune. Veien er 952 meter lang. Eksterne lenker. 845 Fylkesvei 843 (Rogaland). Fylkesvei 843 (Fv843) i Rogaland går mellom Stange og Gunnarshaug i Karmøy kommune. Veien er 2,1 km lang. Eksterne lenker. 843 Helene og gutta. "Helene og Gutta" (originaltittel: "Hélène et les Garçons") er en fransk tv-serie skapt av "Jean-François Porry." Den består totalt av 280 episoder som hver er på 26 minutter, og er produsert av AB produksjoner. Serien er en spin-off fra den også franske serien "Premiers Baisers." Begge seriene er sentrert rundt "Helene Girard", spilt av "Hélène Rollès." Handling. I serien "Premiers Baisers" går Helene Girard ved universitetet i Paris. Der ble hun venn med Cathy og Johanna. Nå har de flyttet sammen i en liten leilighet, og er gode venninner. I den første episoden møter de de tre musikerne: Nicolas, Étienne og Christian. Jentene blir lysende forelsket, og umiddelbart er tre par dannet. Videre fortsetter serien ved at gjengen tar opp forskjellige temaer, noen som skaper kjærlighet, hat, intriger. Sentralt står musikk, flørt, avtaler og uenigheter. Seriens handling er som regel lagt til kafeen, treningsrommet eller leiligheten til gutta eller jentene. Sosialt fenomen. I Frankrike er serien sett daglig av 4-6 millioner seere, noe som tilsvarer enn markedsandel på 52%. Suksessen fører selvfølgelig til at TF1 fortsetter å sende serien. Flere andre franske serier har måttet vike for denne, seerne vil ikke ha noe annet! Serien sendes, i tillegg til Norge, også i Belgia, Russland, Spania, Sveits, og mange øst-europeiske land. Det ble også en gang annonsert at det skulle lages en tysk og en engelsk versjon, men disse prosjektene ble aldri realisert. Populariteten til Helene og Gutta gjorde at to oppfølgerserier ble produsert. Først Le Miracle de l'Amour i 1995-1996 med 159 episoder og deretter Les Vacances de l'amour 1996-2004 med 160 episoder. Den sistnevnte serien opererte med en episodelengde på hele 50 minutter. Her flyttes handlingen til de franske antiller, og kulissene er for første gang ekte. I den aller siste episoden i denne trilogien, blir 3 av de originale parene gjenforent – Hélène og Nicolas, Johanna og Christian, samt José og Bénédicte. I 2010 ble det bestemt at det skulle lages 26 nye episoder, alle på 50 minutter. Den nye serien, Les mystères de l'amour hadde premiere på fransk tv 12. februar 2011. I Norge. Serien ble for første gang sent i Norge på begynnelsen av 90-tallet. Den var så borte fra fjernsynsskjermen i nesten 10 år før den så kom tilbake. I perioden 2006–2008 sendte TV2 Zebra serien hverdag kl. 11:00. I 2009 har serien foreløpig ikke blitt vist. Objektrelasjonell database. En objektrelasjonell database er en type database som er basert på prinsippene for relasjonsdatabaser, men som har funksjoner som bygger på idéer fra objektorientert programmering. I SQL-standardene, som legger grunnlaget for relasjonsdatabasesystemer, er det etterhvert lagt inn mye støtte for objektorientering (SQL:1999). Mange vil derfor hevde at relasjonsdatabasesystem som følger denne standarden kan betraktes som objektrelasjonelle. Et viktig motiv for utviklingen av den objektrelasjonelle databasemodellen er å gi bedre samsvar mellom relasjonsdatabaser og objektorienterte programmerings- og modelleringsspråk. Objektrelasjonelle databasesystemer har støtte for typer/objekter, man kan definere metoder innenfor disse, man kan operere med pekere og man kan bruke egne identifikatorer som er systemgenererte. Objektrelasjonelle databaser kan ikke normaliseres. Hvis man bruker UDTer i en tabell bryter man første normalform ved at verdiene i tabellen ikke blir atomære. Databasehåndteringssystemer for objektrelasjonelle databaser kalles ORDBM (Object Relational Database Management System). Spørringer. Eksempel på objektrelasjonell spørring i SQL. Denne spørringen finner navn og adresse på alle kunder som har bestilt varer i varegruppen STRØMAGGREGATER. Spørringen tar utgangspunkt i relasjonene Ordrelinje og Varegruppetilhørighet. Ordrelinje har nøkkel/peker til relasjonen Ordre, som peker til relasjonen Kunde. Varegruppetilhørighet har nøkkel til Vare. Spørringen finner de stedene der Ordrelinje og Varegruppetilhørighet peker til samme vareID og Varegruppetilhørighet har varegruppe 'STRØMAGGREGATER'. Devon Kershaw. Devon Kershaw (født 20. desember 1982 i Greater Sudbury) er en canadisk langrennsløper som har sin styrke i sprint. Han debuterte i verdenscupen den 26. februar 2004 på sprinten i Drammen. I 06 gikk inn til en tredjeplass på sprinten i Borlänge 7. mars 2006. Det var hans første pallplass. Hans første verdenscupseier kom i distanserenn, på 15 km fri fellesstart i Rybinsk 4. februar 2012. Hans første verdenscupseier i sprint kom 17. februar 2012 i Szklarska Poręba. Kershaw og makkeren George Grey tok sjetteplass på sprintstafetten under Ski-VM 2005. To år senere tok han en ny sjetteplass på sprintstafetten i verdensmesterskapet, denne gangen sammen med Drew Goldsack. Hans beste individuelle resultat i et verdensmesterskap er en 14. plass fra sprinten i Ski-VM 2005. Kershaws beste individuelle resultat fra OL er en 37. plass på sprinten under OL i Torino, men han tok også en 11. plass på sprintstafetten. I det første Tour de Ski tok han andreplass på sprinten i München. I 09 ble han nummer fem på den 3,75 km lange prologen i fristil før han gikk seg opp til en tredjeplass sammenlagt på jaktstarten dagen etter. I 2011 lå Kershaw lenge som nr 2, bak Dario Colonga, men mistet til slutt pallplassen. Sammen med Alex Harvey vant Kershaw gullmedalje i lagsprint i ski-VM i Oslo 2011. Dette var Canadas første gullmedalje i et ski-VM. Kershaw sto over stafetten grunnet sykdom. Fylkesvei 841 (Rogaland). Fylkesvei 841 (Fv841) i Rogaland går mellom Torvastad og Håland skole i Karmøy kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 841 Fylkesvei 842 (Rogaland). Fylkesvei 842 (Fv842) i Rogaland går mellom Håland skole og Storasund i Karmøy kommune. Veien er 1,8 km lang. Eksterne lenker. 842 Fylkesvei 898 (Rogaland). Fylkesvei 898 (Fv898) i Rogaland går mellom Boknasund bru og Nydal på Austre Bokn i Bokn kommune. Veien er 3,0 km lang. Eksterne lenker. 898 Karen Blixen Museum (Kenya). Karen Blixen Museet i forstaden Karen utenfor Nairobi i Kenya. Karen Blixen Museum i Kenya er et museum til minne om den danske forfatteren Karen Blixen. Museet ligger i nærheten av Nairobi i forstaden Karen, og var Karen Blixens hjem mellom 1917 og 1931. Det var den gang sentrum i en stor kaffeplantasje på 5 000 acres. I dag drives museet av National Museums of Kenya. Den danske stat kjøpte eiendommen i 1963 og ga den til Kenya for å markere uavhengighetsdagen den 12. desember samme år. Det var imidlertid først i 1985, hundreåret for Karen Blixens fødsel, at Kenyas nasjonalmuseum innviet et museum i hovedbygningen på hennes farm. I dag er farmen derfor en avdeling under National Museums of Kenya. På midten av 1980-tallet var det stor interesse for Karen Blixen på grunn av filmen "Min afrikanske farm". Filminnspillingen foregikk ikke på museet, men i den første gården hun eide, Mbagathi, der hun bodde fra 1914 til 1917. Cranford (TV-serie). Cranford er en britisk TV-serie fra 2007. Serien bygger på de tre lange novellene "Cranford", "My Lady Ludlow" og "Mr Harrison's Confessions", skrevet av Elizabeth Gaskell mellom 1849 og 1858. Handlingen er derfor lagt til England i 1840-årene. I Storbritannia ble serien vist i fire episoder på BBC One i november og desember 2007. I USA ble serien vist i tre episoder på PBS som en del av deres Masterpiece i mai 2008. I Norge ble serien også vist i tre deler, i julen 2008. Forsvarets militærpolitiavdeling. Forsvarets militærpolitiavdeling (FMPA) holder til på Sessvollmoen, og skal være fagmyndighet, styrkeprodusent og kompetansesenter for militærpolitiet i Forsvaret. Sjef er Oberstløytnant Jan Henry Norvalls, og antall ansatte er 40 befal. Militærpolitiet i Norge er fordelt i områder hvor Forsvaret har sine største garnisoner. Kommandomessig er MP avdelingene underlagt de forskjellige grenene og Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). FMPA støtter alle disse avdelingene med kompetanse og utvikling. Avdelingen utdanner også personell til Militærpolitiets livvakttjeneste. Organisasjonsmessig hører FMPA til under Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL). TF1. "TF1" (Télévision Française 1) er en fransk TV-kanal grunnlagt 6 januar 1975. TV-kanalen eies gjennom selskapet TF1 SA av Bouygues-konsernet, der blant annet Bouygues Télécom og Eurosport inkluderes. Kanalen startet sine sendinger 6 januar 1975. TF1 var fra begynnelsen en offentlig service-kanal innen statlige eide France Télévisions, akkurat som France 2, France 3, France 4 och France 5, men i år 1987 privatiserte kanalen seg gjennom eierbytte. TV-kanalen sender blant annet ungdomserien: Hélène et Les Garçons, som også sendes i Norge kalt Helene og gutta Fylkesvei 912 (Rogaland). Fylkesvei 912 (Fv912) i Rogaland går mellom Nordvikvåg og Rau på Utsira. Veien er 470 meter lang. Eksterne lenker. 912 Fylkesvei 926 (Rogaland). Fylkesvei 926 (Fv926) i Rogaland går mellom Gard og parkeringsplassen til Haraldshaugen i Haugesund. Veien er ca 60 meter lang. Eksterne lenker. 926 Brystvorteskjold. Brystvorteskjold er vanligvis et piercingsmykke som dekker delvis eller helt brystvorten. Smykket kan også mer sjeldent holdes på plass ved et klebestoff, sug, eller ved friksjon. Beskrivelse. Hovedhensikten til et brystvorteskjold er å løfte, pryde, eller pynt brystvorten og brystet, i likhet med andre piercingsmykker. Et brystvorteskjold kan være glatt i overgangen mellom brystvorte og bryst, dette gjøres for å kamuflere skjøtene. Som oftest er den formet som en plate med et hull i midten, hvor brystvorten trer igjennom. Dette kan gjøre så brystvorten stikker lenger ut. De finnes i svært mange forskjellige utforminger og størrelser. Brystvorteskjoldet var tidligere ofte assosiert med Strippeklubber, men ble allmenn kjent og alminneligsert til hele verden da Janet Jackson blottet brystet på TV under Super BowlXXXVIII 1. februar 2004. AB Gruppen. AB Gruppen er en fransk forretningsgruppe som satser på kringkasting. Den begynte i 1977 med musikk, og i 1987 ble den med inn i TVs verden Tor Ole Kværner. Tor Ole Kværner (født 9. juni 1955) er en norsk forfatter. Kirk Fordice. Daniel Kirkwood «Kirk» Fordice jr. (født 10. februar 1934 i Memphis i Tennessee, død 7. september 2004 i Jackson i Mississippi) var en amerikansk ingeniør, forretningsmann og republikansk politiker. Han hadde mastergrad i ingeniørfag fra Purdue University fra 1957, og tjenestegjorde som ingeniørsoldat i United States Army 1957–1959. Fordice var deretter i hærreserven frem til 1977, og oppnådde grad av oberst. Han gjorde karrière som bygningsingeniør med eget firma, Fordice Construction Company, i Vicksburg i Mississippi, og ble millionær. Fordice var guvernør i Mississippi 1992–2000. Han var den første republikaneren som ble valgt til guvernør i delstaten etter 1876, ble kjent som en av de fremste konservative politikerne i USA, og hadde særlig høy oppslutning blant hvite velgere på landsbygden. Han sørget for skattelettelser og reduksjoner i offentlig forbruk. Han sørget også for at ekteskap ble forbeholdt mann og kvinne i delstatens grunnlov, støttet dødsstraff, og avskaffet kvoteringsordninger. Fordices forhold til de svarte i Mississippi var anstrengt, fordi han blant annet ikke ville beklage delstatens voldelige forhistorie overfor svarte. Det ble ikke videre bedre av at Fordice stilte opp med et slips med Sørstatenes flagg på. Fordice døde av leukemi i 2004, 70 år gammel, og ble gravlagt i Rigdeland i Mississippi. Fylkesvei 17 (Hordaland). Fylkesvei 17 (Fv17) i Hordaland går mellom Grønhaug og Urang i Bømlo kommune. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 017 Kjøttunnel. Kjøttunnel er en type plugg, altså et piercingsmykke, som er en ring som plasseres i huden. Noen ganger gjøres dette for å strekke huden ut, slik at man får et større hull, andre ganger fungerer det bare som en pyntegjenstand. Kjøttunnelen er vanligvis plassert i en øreflippiercing, og er vanligvis foretrukket fremfor pluggen siden den veier mindre og siden man kan plassere for eksempel en ballukkingsring gjennom kjøttunnelen. Kjøttunneler kan være laget av mange materialer som rustfritt stål, titan, pyrex glass, silikon, akryl og de fleste naturmaterialer som horn, bambus, stein og treverk Vickers hardhetstest. Vickers hardhetstest er en testmetode utviklet av ingeniører på Vickers Ltd i 1924, da de trengte en nøyaktig metode å måle hardheten på ulike stållegeringer. Testen var ment å være et alternativ til Brinell metoden. Testen bygger på at man har en diamantpyramide der sidene på pyramiden danner en vinkel på 136°, som man trykker ned i et materiale ved å legge på en last. Lasten på kjeglen målt i kilogram oppgis som "F", og midlere diagonal av inntrykket målt i millimeter "d". Hardheten oppgis i "HV", som står for "Hardness Vickers" eller Hardhet Vickers. Formelen ser slik ut. Ved å legge sammen diagonalene "d1" og "d2", og så dele på 2 får man middelverdien på diagonalene som blir "d". Denne måleskalaen ble laget for å måle hardheten til ulike metaller men fungerer også bra på mineraler og keramer. Vickers hardhetstest er den mest nøyaktige å bruke på veldig harde materialer. Otis R. Bowen. Otis Ray Bowen (født 26. februar 1918) er en tidligere amerikansk lege og politiker (R). Han er frimurer, medlem av Odd Fellow, og veteran fra Andre verdenskrig. Bowen jobbet som lege fra slutten av Andre verdenskrig om frem til 1970-tallet. Han etterfulgte Edgar Whitcomb som guvernør i Indiana i 1973, og var i denne stillingen inntil 1981, da han ble etterfulgt av sin viseguvernør, Robert D. Orr. Bowen var USAs helse- og omsorgsminister under President Ronald Reagan fra 1985 til 1989, som den første utdannede lege i denne stillingen. Fylkesvei 45 (Hordaland). Fylkesvei 45 (Fv45) i Hordaland går mellom Djupdal og Sunde i Kvinnherad kommune. Veien er 2,0 km lang. Eksterne lenker. 045 Øreflippiercing. Øreflippiercingen er en piercing gjennom øreflippen. Den er den vanligste piercingen opp gjennom alle tider. Grotiden for denne piercingen er fra 6 til 10 uker, og det er sjelden det oppstår problemer under grotiden. Det vanligste er at denne piercingen blir laget av en piercingpistol, noe som likevel blir frarådet av piercere. Historie. Øreflippiercingen er den eldste av piercingene. Man har gjort funn av den av piercingen i gamle sivilisasjoner som Sumeria, Assyria og Mesopotamia for omkring 6000 år siden. Man har også gjort funn av denne piercingen på alle kontinenter blant de fleste urfolk. I moderne tid ble denne piercingen populær hos menn først i England. Fylkesvei 68 (Hordaland). Fylkesvei 68 (Fv68) i Hordaland går mellom Frugård bru og Stord sjukehus (Fylkessykehuset) i Leirvik i Stord kommune. Veien er 1,0 km lang. Eksterne lenker. 068 Carry Me In Your Dreams. «Më merr në ënderr» eller Carry Me in Your Dreams ("«Ta meg inn i dine drømmer»") var Albanias sang i Eurovision Song Contest 2009, fremført av Kejsi Tola. Melodien er skrevet av Edmond Zhulali, og teksten er skrevet av Acim Doçi. Disse komponerte også Albanias første sang i Eurovision, «The Image of You» ("«Bildet av deg»"), i 2004. Sangen ble sunget på albansk i den nasjonale finalen, men den ble sunget på engelsk i ESC, oversatt av June Muftaraj Taylor. Den vant Festivali i Këngës med syv poeng foran andreplass. Vectorworks. Vectorworks er et generelt tegneprogram for Macintosh og Windows laget av det amerikanske firmaet Nemetschek North America. I Norge er programmet særlig utbredt på arkitektkontorer, men finnes også hos rådgivende ingeniører, innen landskapsplanlegging, interiørdesign, produktdesign, teaterbelysning, scene/kulissedesign. Beskrivelse. Vectorworks finnes i en serie bransjemoduler. (se beskrivelse nedenfor) I Vectorworks er det funksjoner for å tegne både i 2D og i 3D. Tegninger kan startes direkte opp i 3D, eller startes opp i 2D og eventuelt videreutvikles i 3D. I tillegg til de vanlige geometriske grunnobjekter som linjer, buer, sirkler, rektangler, sylindre, kuber, pyramider, osv. inneholder programmet parameterstyrte objekter fra forskjellige fagområder, som vegger, dører, vinduer, trapper, rør, bend, skruer, muttere, trær, støttemurer osv. I Vectorworks 3D modellering tegnes bygninger eller andre objekter som tredimensjonale modeller, og gevinsten med å lage en komplett 3D-modell i forhold til tradisjonelle 2D tegneprogrammer er at man kan trekke ut nye tegninger av modellen. Det vil si at plantegninger, snitt, oppriss/fasader, masseberegning o.l. er knyttet til én tegningsmodell. Når modellen forandres, forandres også alle tegninger og masseberegninger som er knyttet til modellen. Avanserte grafiske egenskaper gir brukerne mulighet for å lage kunde-presentasjoner. I Vectorworks kan brukerne styre linjetykkelser, samt legge farger, mønstre, skravurer, og glidende fargeoverganger på tegningsobjektene. Spesielle skisse-valg lar brukerne presentere tegninger som i utgangspunktet ser ut som eksakte tekniske tegninger med utseende som myke, hånd-tegnede skisser. For mer avanserte 3D presentasjoner, finnes Renderworks (en plug-in modul til Vectorworks). Renderworks samhandler med Vectorworks og gir både fotorealistiske og artistiske effekter. Noen av de tekniske egenskapene som finnes i Renderworks er radiosity, raytracing, sol-animasjon, ikke-fotorealistisk rendering, volumetrsk belysning, fysiske lyskilder and områdebelysning, et bibliotek med mer enn 1,250 teksturer, tekstur-"mapping", bakgrunnsbilder, atmosfæriske effekter support for QuickTime VR. Siste versjon av Vectorworks bruker Parasolid 3D kjerne fra Siemens. Vectorworks kommuniserer med andre programmer via DXF/DWG,IFC filoverføring (BIM) og ved import og eksport av en rekke filformater. Blant filformatene Vectorworks støtter finnes SketchUp, 3ds, Shapefile/SHP, JPG, TIF, EPS, GIF, and BMP. Support for IGS, SAT, og STL lar brukerne sende Vectorworks modeller til 3D-printere og prototype-maskiner. I Vectorworks finner man Vectorscript som er et eget script-språk basert på en Pascal-liknende syntaks. Med dette kan brukerne utvikle egne script som kan automatisere tyngre tegneoppgaver, hente ut kalkulasjoner eller opprette nye parameterstyrte objekter. Som standard inneholder Vectorworks også en regnearkmodul hvor brukeren uten spesielle programmeringskunnskaper kan trekke ut opplysninger, størrelser og mengdeverdier fra tegningsobjekter som finnes i tegningen. Vectorworks selges verden over. For øyeblikket finnes Vectorworks i lokaliserte versjoner på engelsk, tysk, fransk, italiensk, japansk, flamsk, spansk, portugisisk, og norsk. Det norske firmaet Dakantus AS er norsk distributør og lager den norske versjonen. Bransjeløsninger. Vectorworks Fundamentals – basisversjonen av Vectorworks som inneholder den generelle CAD-teknologien. De øvrige bransjeløsningene inneholder funksjonene i denne basisversjonen. Finnes i norsk versjon. Vectorworks Architect – er et påbygg til den generelle Vectorworks' funksjonaliteten på fire hovedområder: tegnings-organisasjon, projektstyring, teknikker for teksting, og arkitektspesifikke tegneverktøy, objekter og kommandoer (mer enn 100). Programmet var en av de første CAD programmer som inkorporerte Building Information Modeling (BIM). BIM teknologien i Vectorworks lar brukeren designe i 2D og 3D samtidig uten krav til noen spesiell rekkefølge i tegningsarbeidet. Arbeidsgruppe-referanse-teknikken lar grupper av designere samarbeide på det samme prosjektet. Finnes i norsk versjon. Til Vectorworks Architect finnes også SosiWorks, en plug-in modul for import/eksport av SOSI-filer, samt verktøy for å produsere reguleringsplaner o.l. for senere eksport i SOSI-format. Vectorworks Landmark – inneholder 2D tegning og 3D modelleringsteknologi kombinert med professionelle verktøy spesielt for tomte- og landskapsdesign. Disse inkluderer verktøy for 3D terrengmodellerering, en redigerbar plantedatabase, verktøy for å sette ut planter, symbolbiblioteker for planter, tomte/grense-objekter og landskapsobjekter, a Hardscape tool, utomhusplanlegging og analyseteknikker, vanningsplanlegging, og GIS shapefile import/eksport. Leveres i Norge i engelsk versjon. Vectorworks Machine Design – er et 2D tegnings- and 3D modellerings/visualiseringsprogram for produktdesignere, verksteder, og produsenter. Blant verktøyene i Vectorworks Machine design finnes avansert målsetting med toleranseangivelse, free-form NURBS og 3D "solid modeling", CAM and Geneva mekanikkdesign og analyse, og support for PartSpec. Innebygde kalkulatorer inkluderer kjede- og belte-lengde, fjærer, triangelkalkulasjoner og bjelkelaster. Vectorworks Spotlight – kombinerer 2D tegning og 3D modellering med avansert lys-design og produksjonsverktøy for lys. Vectorworks Spotlight lar lysdesignere, scenografer, og andre innen scene- og underholdningsindustrien lage lys-"plots", plassere sceniske elementer, få automatiske rapporter og skjemaer, og visualisere designkonseptene i 3D. Blant verktøyene i Vectorworks Spotlight finnes verktøy for posisjonering av lamper, auto-nummerering av instrumenter, automatisk instrument-justering, automatiske lampeposisjons-oversikter, visning av 2D/3D lysstråler, tusener av lamper/lysobjekter og tilbehør fra de ledende produsenter, et fokuspunkt-objekt, en finn-og-erstatt-instrument-kommando, photometriske data, tilbehør, sceneadministrasjon og -animasjon, et verktøy for å planlegge sitteplasser og mer enn 3,000 gobos. Vectorworks Spotlight har eksport av data til Lightwright og ESP Vision. Vectorworks Designer – inneholder alle verktøyene i bransjeløsningene (Architect, Landmark, Spotlight og Machine Design) og er beregnet for designere som arbeider innenfor flere fagområder. Historie. Programmet ble først lansert for Macintosh under navnet MiniCad i 1985 og ble etterhvert det mest solgte CAD-system for Macintosh. I 1996 kom den første versjonen som fungerte både for Mac og under Windows. I 1999 ble navnet endret til VectorWorks Danmark under Sommer-OL 1896. Danmark under Sommer-OL 1896. Tre utøvere fra Danmark, alle menn, deltok i fem sporter under de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Danmark kom på niendeplass med medaljefordelingen en gull-, to sølv- og tre bronsemedaljer. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1896 i Athen. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris Medaljevinnerne. Viggo Jensen, Danmarks første olympiske gullmedaljevinner Darius Milhaud. Darius Milhaud (født 4. september 1892 i Aix-en-Provence, død 22. juni 1974 i Genève) var en fransk komponist. Liv. Milhaud kom fra en gammel slekt av jødisk-provensalsk opprinnelse. I følge ham selv var både den geografiske og den religiøse bakgrunnen noe som hadde betydelig innflytelse på ham gjennom hele livet. Fra 1909 studerte han fiolin i Paris, men tre år senere var det komposisjon som opptok ham mest. Han ble undervist av André Gedalge, Charles-Marie Widor, og Vincent d'Indy. I Gédalges kurs ble han også kjent med bl.a. Arthur Honegger og Jacques Ibert. På denne tiden oppstod først og fremst lieder etter dikt av samtidige franske diktere, og hans første opera ("La brebis égarée", 1910-1915). Etter å ha tilbrakt 2 år i Sør-Amerika, hvor han ble kjent med brasiliansk folkemusikk og populærmusikk, kom han i 1918 tilbake til Frankrike, hvor han hørte til kretsen rundt Jean Cocteau og Erik Satie. Etterhvert inngikk han i den kjente komponistgruppen les Six. Hans komposisjoner brakte Milhaud suksess, men av og til også skandaler. I 1925 giftet han seg med sin kusine Madeleine. Etter utbruddet av andre verdenskrig emigrerte Milhaud med sin kone til USA, og ble lærer ved Mills College i Oakland, hvor han virket til 1971. Etter krigen hadde han også en komposisjonsklasse ved konservatoriet i Paris (til 1972). Han underviste i denne tiden vekselvis ett år på hvert kontinent. Han hadde så forskjellige studenter som jazzmusikeren Dave Brubeck, minimalisten Steve Reich, symfonikeren Allan Pettersson og avantgardistene Karlheinz Stockhausen, Larry Austin og Iannis Xenakis. Musikk. Milhaud var en ytterst produktiv komponist (hans verkliste inneholder mer enn 400 opus), som virket innen alle betydelige musikkformer (opera, symfonisk musikk, instrumentalkonserter, kammer- og vokalmusikk, lieder). Han var sterkt under innflytelse av musikk fra middelhavsnære områder, særlig den italienske. Kompositorisk brukte han teknikker som bi-/polytonalitet, polyrytmikk og inspirasjon fra jazz, han avstod fra strenge og formale teknikker fra klassisk satslære, og en av hans styrker var en særegen melodikk. Et av hans mest kjente stykker er Scaramouche for 2 klaverer, som han også arrangerte for mange andre besetninger. Koks. Koks er brensel som framstilles ved tørrdestillasjon av steinkull. Koks produseres i koksovner, der steinkull varmes opp uten lufttilførsel, hvorpå flyktige bestanddeler i kullet drives ut og benyttes til andre formål. Historisk har koks hatt en viktig funksjon som brensel i byer og tettsteder, og som energibærer og ingrediens i en rekke industrielle prosesser. Koks avgir lite røyk ved forbrenning, og var et nødvendig alternativ der man av miljøhensyn forbød bruk av kull i bykjernen. I vesten benyttes koks nå i hovedsak som reduksjonsmiddel i jern-og stålproduksjon, der koksen fungerer som reduksjonsmiddel for å trekke oksygenet ut av jernmalmen. Siden koks er hardere enn steinkull, så tåler den bedre vekten av jernmalmen i masovnen og sikrer nødvendig gassgjennomstrømning for reduksjonsprosessen. Produksjonen av koks gir en rekke biprodukter, herunder hydrokarboner og svovel. Tilknyttet koksverkene ble det derfor anlagt gassverk, som produserte lysgass til oppvarming, koking og belysning. Koks benyttes fortsatt som brensel i husholdninger, men den høye forbrenningstemperaturen krever spesialbygde ovner med steinforing for å hindre nedsmelting av jernet i selve ovnen. Siden koks består av nesten rent kullstoff, er der lite aske og slagg som blir tilbake. Sveits under Sommer-OL 1896. Sveits under Sommer-OL 1896. Tre utøvere fra Sveits, alle menn, deltok i to sporter under de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Sveits kom på tiende plass med medaljefordelingen en gull- og to sølvmedaljer. Alle medaljene ble vunnet i turn av Louis Zutter. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1896 i Athen. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris Kam Ma. Kam Ma er kjent fra Guinness rekordbok for å ha tatt flest piercinger på kortest tid. Kam Ma hadde først en verdensrekord med 600 piercinger i mai 2002, med hjelp av den engelske pierceren Charlie Wilson. Men 4. mars 2006 ble han skrevet inn i Guinness rekordbok nok en gang, sammen med den samme pierceren Charlie Wilson. Da tok han 1015 piercinger på 7 timer og 55 minutter ved piercingstudioet Sunderland Body Art i England, uten bruk av anestesi. Når piercingen var over uttrykte Kam Ma at han følte piercingene føltes ut som en rustning. Piercingen ble videofilmet og sendt til Guinness rekordbok, hvor det ble en ny verdensrekord. Kam Ma hadde 26 piercinger fra før stuntet i 2006. Etter at rekorden ble satt fjernet han alle piercingene med unntak av en, piercing nr. 1015. Kam Ma er frisør i Seaburn, Sunderland. Georg Christian Denneche-Bomann. Georg Christian Denneche-Bomann (født 9. desember 1876 på Vevelstad i Ski, død 26. oktober 1955) var en norsk ingeniør og godseier. Han bodde deler av sin oppvekst i USA, men flyttet tilbake til Norge og ble der godseier. Bakgrunn. Han var eldste sønn av Frederic Denneche-Bomann (f. 14. august 1835),som forøvrig var eneste sønn av Friedericha Isaksen, (f. 19. september 1810). Frederic Denneche-Bomann vokste opp hos sin onkel og tante i Bomannstua på Oksval på Nesodden, men utvandret med sine foreldre og søsken til USA i 1892. Georg Christian Denneche-Bomann utdannet seg til brokonstruktør (ingeniør) under oppholdet i USA. Han besøkte imidlertid Norge flere ganger, og han giftet seg i Oslo og fikk seks barn med hustruen Elise «Lizzie» Caroline, (f. Nordahl 16. september 1877), tre døtre og tre sønner. Da Bomann hadde returnert til Norge for godt, bosatte han seg på eiendommen «Sefjell» på Hellvik på Nesodden. Denneche-Bomann forsto raskt at hus og tomter på Nesodden var etterspurt som feriesteder, og handlet deretter. Han kjøpte opp to bondegårder. Den første var Nordre Jaer gård i 1910 der han bodde de første årene, med både norsk og amerikansk flagg i flaggstangen på gården. Den andre gården, Loftu gård, kjøpte han i 1912. Den lå mellom Jaer og Bunnefjorden. I Hjalmar Berners bygdebok fra 1920 Nesodden Herred fortelles det på side 320 at en Peter Nielsen «"i 1912 solgte gaarden Loftu til Georg Boman for kr.20.000. Denne utparcellerede en mængde byggetomter, anla dampskibsstoppestedet Bomansvig, og solgte siden det resterende i 1919 for kr.15.000..»" På Loftu gårds grunn bygget Denneche-Bomann blant annet stedet «Østråt» som i dag eies av Blå Kors. Stedet ble innviet på hans fødselsdag i 1913 og bebodd av ham og hele hans familie. Hver sten i bygningene er støpt i en og samme form han formodentlig hadde med tilbake fra USA. Deler av hans eiendom «Sefjell» ble på 1920-tallet utparsellert av ham til bolig- og hyttetomter. Rester av denne utparselleringen kan gjenkjennes ved noen de gamle veinavnene, blant andre Mabels vei og Gladys vei etter to av hans døtre. Den gjenværende del av eiendommen Sefjell er ennå i slektens eie. Denneche-Bomann anla altså Bomansvik brygge og gav navnet til stedet. Han startet opp Bomansvik Vel i 1914 og Hellvikskog vel i 1920, begge i samarbeid med andre lokale beboere. På et bilde fra konstitueringen av Hellvikskog vel ser man ham sitte foran de øvrige sortkledde herrer i hvit panamadress og hatt. Senere flyttet han til Stensrud utenfor Klemetsrud. Der kjøpte og utparsellerte han ca. 1500 mål skog. Denneche-Bomann ble begravet på Vår Frelsers gravlund. Torgeir Straand. Torgeir Straand. Landskappleiken i Seljord 2011. Fet tekstTorgeir Straand (født 29. juli 1981 i Bø i Telemark) er en norsk hardingfelespiller. I 2006 ga han ut platen «Den gærne bøheringen». Torgeir Straand er også oppfinner, og er daglig leder for oppfinnerselskapet Ble Engineering AS. Kobben-klassen. De diesel-elektriske ubåtene i Kobben-klassen (Type 207) ble bygget for Kongelig Norsk Marine i tidsrommet 1961 til 1967 og utgjorde en del av Flåteplanen av 1960 om fornyelse av den norske krigsflåten. Kobben-klassen skulle fornye ubåtvåpenet, som på begynnelsen av 1960-tallet fortsatt besto av båter fra den andre verdenskrig. Disse var mest å regne som overflatefartøy som kunne dykke, og var større, havgående fartøyer i stedet for fartøy tilpasset kystoperasjoner. I alt ble det levert 15 båter i Kobben-klassen til Norge. Klassen ble oppkalt etter Norges første undervannsbåt, «Kobben», fra 1909. Før undervannsbåtvåpenet fikk levert de nye båtene, lånte man den tyske Type 201-ubåten «U3» for å evaluere ubåttypen og for å forberede norske mannskaper på de nye båtene. Mens båten var i Norge, ble også denne kalt «Kobben». Kobben-klassen er en videreutviklet utgave av den tyske Type 205-klassen, tilpasset den norske marinens behov i henhold til erfaringene man fikk i forbindelse med lånet av Type 201-ubåten. Kobben-klassen hadde en operativ dykkerdybde på 186 m i fredstid. Ni av ubåtene i Kobben-klassen ble i perioden 1985 til 1993 forlenget med to meter og modernisert. Den første båten som ble modernisert var KNM «Sklinna» som hadde kommandoheis 9. januar 1989. Oppgraderingen inkluderte blant annet sensorer, navigasjonsutstyr og kommunikasjonsutstyr. Dessuten fikk man større ferskvannstank og dusj ombord. Avhending. Planen var at seks av de rekondisjonerte ubåtene i Kobben-klassen skulle være i fortsatt tjeneste til omtrent 2010. De tre øvrige ble solgt til Danmark i perioden 1989 til 1991, sammen med KNM «Kaura», som ikke var blitt modernisert og som ble solgt som delebåt. I Danmark ble ubåtene brukt fram til og med 2004. Men med et endret trusselbilde og stadige nedskjæringer og omprioriteringer i det norske forsvaret, valgte man å sette Kobben-klassen ut av drift til fordel for ubåtene i den langt nyere Ula-klassen. Kobben-klassen ble derfor gradvis satt i opplag, de fleste på 1990-tallet. I 1998 ble KNM «Utstein» overført til Marinemuseet i Horten, hvor den nå står på land utendørs som museumsbåt. I perioden 2002 til 2004 ble fem av de moderniserte Kobben-ubåtene gitt til Polen, den ene som delebåt. Før overføringen ble ubåtene gitt en teknisk overhaling og polsk ubåtpersonell ble utdannet i Norge. De øvrige ubåtene i Kobben-klassen er blitt hugget eller senket. Østerrike under Sommer-OL 1896. Østerrike under Sommer-OL 1896. Tre utøvere fra Østerrike, alle menn, deltok i tre sporter under de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Østerrike kom på sjuende plass med medaljefordelingen to gull-,en sølv- og to bronsemedaljer. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1896 i Athen. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris Renderworks. Renderworks er en plug-in modul til CAD-programmet Vectorworks for å produsere avanserte 3D presentasjoner. Renderworks samhandler med Vectorworks og gir både fotorealistiske og artistiske effekter. Noen av de tekniske egenskapene som finnes i Renderworks er radiosity, raytracing, sol-animasjon, ikke-fotorealistisk rendering, volumetrisk belysning, fysiske lyskilder og områdebelysning, et bibliotek med teksturer, tekstur-«mapping», bakgrunnsbilder, atmosfæriske effekter, support for QuickTime VR. Moderat Ungdom. Moderat Ungdom var en utenomparlamentarisk menneskerettighetsorganisasjon for ungdom, med medlemsbasis først og fremst på den politiske høyresida, som ble stiftet 1.juli 1975, og døde vekk på midten av 80-tallet. Organisasjonen ble stiftet fordi en rekke ungdommer så et behov for en motvekt til den ytterliggående venstresiden, blant annet representert ved AKP(m-l), som støttet diktatorer som Stalin, Mao og Pol Pot. De ville bruke sin fritid på å kjempe for menneskerettigheter, mot autoritære ideologier, og mot statlige monopoler og brudd på næringsfriheten. Formålsparagrafen lød slik: «Foreningens navn er Moderat Ungdom. Moderat Ungdoms formål er å skape en bredest mulig folkeopinion i Norge for menneskerettighetene, mot alle former for diktatur, det være seg kommunisme, fascisme, nazisme eller rasisme. Moderat Ungdom skal politisk og økonomisk være uavhengig av politiske partier, og på fritt, uavhengig og tverrpolitisk grunnlag søke å oppfylle foreningens målsetting.» Flere av de sentrale ungdommene bak Moderat Ungdom har senere fått fremtredende stillinger i samfunnet, og flere har vært stortingsrepresentanter. Det gjelder eksempelvis Dag Danielsen, Jan Simonsen, og Fridtjof Frank Gundersen. Peter N. Myhre, senere Oslo-ordfører, var også en sentral person i organisasjonen. Det samme var kjendisadvokat Per Danielsen. Professor Fridtjof Frank Gundersen var medlem av Moderat Ungdoms Råd, et rådgivende organ som bestod av flere voksne samfunnsengasjerte mennesker. Blant annet var der mange tidligere helter fra den norske motstandskampen mot den tyske okkupasjonsmakten, som Max Manus, Odd Øyen, professor Jan Jansen, professor Ole Jacob Malm, høyesterettsadvokat Olaf Trampe Kindt og skuespiller Knut Wigert. Politisk markerte Moderat Ungdom seg blant annet som sterke forsvarere av staten Israel, og støtte til norsk medlemskap i NATO. Organisasjonen kjørte flere kampanjer mot det den kalte «kommunazismen». Moderat Ungdom mente at likhetene mellom de autoritære ideologiene var mer slående enn forskjellene. Dermed hisset de på seg både de høyreekstreme i det daværende Norsk Front og marxist-leninistene i AKP. Moderat Ungdom ble også noe uglesett i Unge Høyre, som fryktet at organisasjonen kunne utvikle seg til et politisk parti, og dessuten mislikte at aktiv samfunnsengasjert ungdom engasjerte seg i Moderat Ungdom i stedet for i deres egen organisasjon. Moderat Ungdom søkte om tillatelse til å drive nærradio flere år før det ble lovlig i Norge, og fikk avslag. Moderat Ungdom gikk deretter til rettssak mot NRK og staten, for å få monopolet prøvet mot FNs menneskerettighetserklæring og den norske grunnloven. Moderat Ungdom tapte, men debatten i forbindelse med rettssaken var med på å presse frem en lovendring, som opphevet det gamle kringkastingsmonopolet. Páločka. Páločka eller palotsjka (russisk: "pálotsjka" - liten stav) (majuskel:, minuskel:) er en bokstav som brukes sammen med det kyrilliske alfabetet når det brukes til å skrive kaukasiske språk. Bokstaven har ingen fonetisk verdi i seg selv, men modifiserer uttalen av den forestående konsonanten. (Den kan gjerne sammenlignes med Ь og Ъ, som heller ikke har noen egen uttale, men modifiserer den forestående konsonanten. I flere av de språkene denne bokstaven brukes på, regnes den heller ikke som noen egen bokstav, men kombinasjonen av en konsonant og páločka ansees for å være en bokstav. F.eks. ansees г og for å være to forskjellige bokstaver på tsjetsjensk. Verdien avhenger litt av hvilket språk den brukes på, og selv innenfor et språk kan den brukes på flere måter, i kombinasjon med en konsonant vil den ha en verdi, mens i kombinasjon med en annen konsonant vil den ha en annen. I noen språk indikerer den ejektiv konsonant, i andre en glottal plosiv, mens den på tsjetsjensk representerer en stemt faryngal frikativ. Utseendemessig, ser bokstaven akkurat ut som en latinsk I eller den ukrainske bokstaven І. Bokstaven har tidvis vært vanskelig å legge inn i tekster ved hjelp av tastatur, og man vil noen ganger se tallet 1 brukt istedenfor. På skrivemaskiner var det vanlig å bruke romertallet I istedet for páločka. (Romertall var inkludert, ettersom de ble brukt for å skrive tallet på måneden i datoer.) I Unicode kodes páločka som U+04C0 (Ӏ) og U+04CF (ӏ). * Francesco Loy. Francesco Loy var en italiensk turner. Han deltok i det femte turn-VM som ble arrangert, i Torino i 1911, der Italia vant bronse i lagkonkurransen, bak Tsjekkoslovakia og Frankrike. Ritchie Neville. Ritchie Neville (født 23. august 1979) er en engelsk musiker, mest kjent for å være medlem i Five. Osvaldo Palazzi. Osvaldo Palazzi var en italiensk turner. Han deltok i det femte turn-VM som ble arrangert, i 1911, der Italia vant bronse i lagkonkurransen. Individuelt fikk han i tillegg gull i bøylehest. I neste VM, i 1913, fikk Palazzi delt sølv i bøylehest (bak Giorgio Zampori) og bronse i svingstang. Han fikk også denne gang bronse i lagkonkurransen sammen det italienske laget. Fylkesvei 62 (Hordaland). Fylkesvei 62 (Fv62) i Hordaland går mellom Landa i Kvinnherad og Skjersholmane i Stord. Veien er 8,8 km lang utenom fergestrekningen. Eksterne lenker. 062 Erland Dahlen. Erland Dahlen (født 15. mai 1971 på Ulefoss i Telemark) er en norsk trommeslager og perkusjonist. Han er medlem av en rekke band innen elektronika/jazz/eksperimentell musikk som HET, Boschamaz, Kiruna, Morris og Piston Ltd.. Han er også en mye brukt studio- og live-musiker for andre artister. I perioden 2004 til 2008 var han fast trommeslager for Madrugada og spilte på albumene "The Deep End", "Live at Tralfamadore" og "Madrugada" og på bandets konserter. I tillegg har han blant andre spilt med Kaada ("MECD" fra 2004 og "Music For Moviebikers" fra 2006), Odd Nordstoga ("Heim te Mor" fra 2006 og "Pilegrim" fra 2008), Hanne Hukkelberg ("Little Things" fra 2004 og "Rykestrasse 68" fra 2006), Marit Larsen ("Under the Surface" fra 2006), Xploding Plastix ("Treated Timber Resists Rot" fra 2008) og Bjørn Eidsvåg ("Pust" fra 2008). Han fikk Gammleng-prisen i klassen studiomusiker i 2010. Shane Sparks. Shane Sparks (født 1974 i Cincinnati, Ohio, USA) er en amerikansk hiphopkoreograf- og danser, mest kjent for å ha koreografert og vært dommer i "So You Think You Can Dance" og "America's Best Dance Crew". Han har også vunnet American Choreography Award for å ha koreografert filmen «You Got Served», i tillegg til en Emmy-nominasjon for hans "Transformers"-nummer i SYTYCD 2007. I 2009 ble han arrestert for barnemisbruk, men ble satt fri samme dag. Han blir ikke lenger leid inn i TV-shows, pga. dårlig reklame. Eksterne lenker. Sparks, Shane TorpedoAdm. TorpedoAdm er et administrasjons/prosjektstyringsprogram for Macintosh og Windows laget av det norske firmaet Dakantus AS. Programmet er særlig utbredt på arkitektkontorer og hos rådgivende ingeniører, men finnes også hos firmaer innen landskapsplanlegging, interiørdesign, produktdesign, grafisk, reklame. Beskrivelse. Programmet kjøres normalt i et lokalt nettverk i et firma, men kan også kjøres over en Internet-linje fra andre steder i verden. Ê. Ê og ê ("E" med cirkumfleks) er den 7. bokstaven i det kurdiske Kurmanji alfabetet og den 9. bokstaven i det vietnamesiske alfabetet, og kan opptre med de fem vietnamesiske tonemerkene. På kurdisk representerer den lyden, mens den på vietnamesisk har verdien eller. På andre språk, deriblant norsk, ansees bokstaven ê for å være en annen utgave av bokstaven e, og alfabetiseres som e. I pinyin brukes ê med verdien [ɛ]; dette er en lyd som sjelden brukes på mandarin. ISO 9 bruke Ê for å translitterere den ukrainske bokstaven Є. I Unicode kan Ê kodes som et eget tegn, og det finnes også egne koder for tegnet sammen med hvert av de vietnamesiske tonemerkene. Akutt aksent og grav aksent brukes i pinyin-systemet òg, men ê sammen makron og hake finnes ikke; da må man bruke kombinerende diakritiske tegn. E 04 Elafonisos. Elafonisos (gresk: "Ελαφόνησος") er en øy i Hellas og De joniske øyene mellom Peloponnes og Kythira. Den ligger utenfor kysten av Kapp Malea i kommunen Vatika. Den har et areal på omtrent 19 km². Folketallet er mellom 700 og 750 om vinteren, men øker kraftig i sommermånedene. Øyen er en populær turistdestinasjon og i juli og august kan opp mot 9 000 turister besøke øyen daglig. Mange kommer her på grunn av de lyse fargene, sandstrendene og sørsiden av øya. De to største strendene på øyen er Simos og Panagias Nisia. Øyen ligger like utenfor fastlandet, og omtrent 6,5 km mot øst ligger Neapoli i kommunen Vatika. Omtrent 8,5 km mot sør ligger Kapp Frangos på øya Kythira. Øyen eier 3 km² med land på fastlandet, som hovedsakelig består av stranden Punta. I dag er det den eneste bebodde øyen som hører til Peloponnes. Det er gjort noen arkeologiske funn på øyen og i vannet rundt. Navnet på Elafonisos har sannsynligvis historisk opprinnelse og betyr «hjortenes øy». Historie. I antikken var Elafonisos en halvøy med navn Onou Gnathos. Øyen ble bebodd med dagens bosettere i 1850, og noen år senere ble hun en del av Hellas. Alexander Kloster-Jensen. Alexander Kloster-Jensen (født 13. april 1974) er en norsk musiker (multi instrumnetalist), komponist, tekstforfatter og produsent fra Fredrikstad. Han er også utdannet art director og grafisk designer. Han var medlem av rockebandet Ricochets som han var med å starte i 1998 sammen med Trond Andreassen. I 2003 startet han bandet My Midnight Creeps sammen med Robert Burås fra Madrugada. Bandet eksisterte frem til Burås døde i juli 2007. Albumet "Histamin" fikk spellemansprisen for årets rockealbum i 2007. I perioden 2001 til 2004 var han også medlem av svensk-norske Hello Goodbye. Han har bidratt som gitarist på to av Madrugadas album, "The Deep End" fra 2005 og "Madrugada" fra 2008 og var med som livemusiker etter Burås' død. Han har også spilt på to album med Frode Fivel, "Patience Will Win" fra 2003 og "A Kid is Just a Kid" fra 2008. Som produsent har han produsert tre album med Ricochets og begge albumene til My Midnight Creeps. Produserte i 2009 bla. Ingrid Olava's album "The guest" i samarbeid med Frode Jacobsen. Albumet gikk til topps på VG lista. I 2009 startet han bandet Kitchie Kitchie Ki Me O sammen med Bezhad Farrazollahi og Frode Jacobsen. Assosierte medlemmer er Anders Møller og Dag Stiberg. Debut albumet til Kitchie Kitchie Ki Me O ble sluppet på EMI i juni 2011. Han bidrar som gitarist på ULVER albumet "Childhood's end" og var også med som livemusiker på den eneste konserten ULVER hold i forbindelse med albumslippet i Tilburg under Roadburn festivalen 2012. Den turkmenske sosialistiske sovjetrepublikk. Kart som viser Den turkmenske sosialistiske sovjetrepublikks plassering. Den turkmenske sosialistiske sovjetrepublikk (turkmensk: Түркменистан Совет Социалистик Республикасы Türkmenistan Sovet Sotsialistik Respublikasy; russisk: Туркменская Советская Социалистическая Республика Turkmenskaya Sovetskaya Sotsialisticheskaya Respublika) også kjent som Turkmenske SSR, var en av republikkene som utgjorde Sovjetunionen. Ved dannelsen den 7. august 1921 ble republikken kalt Turkmen Oblast innen Turkestan ASSR. Den 13. mai 1925 ble den omgjort til Turkmen SSR og ble da en egen republikk i Sovjet. I 1991 ble Turkmenske SSR selvstendig og dagens Turkmenistan ble dannet. Ritlandskrateret. Ritlandkrater(panorama)Ritlandskrateret er et nedslagskrater på gården Ritland i Hjelmeland kommune i Rogaland. Krateret ble dannet for 500-600 millioner år siden, av en meteor med en diameter på rundt 100 meter som traff jordoverflaten med en fart på rundt 25 km i sekundet. Den lagde et krater som var 2 500 meter bredt og om lag 350 meter dypt. Det ble etterhvert skjult av sedimenter, men har siden delvis kommet fram i dagen igjen. Strukturen ble oppdaget og identifisert som et mulig nedslagskrater av geologen Fridtjof Riis i 2000. Utforskningen av krateret ble finansiert av Norges forskningsråd, og i 2009 ble det av forskere fra Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo ansett som bevist at krateret var dannet av et meteorittnedslag. Detaljer. Sedimenter og fossiler fra Ritland har blitt studert av geologer siden 1950-tallet. Dybden av den sirkelformede strukturen er rundt 350 meter, mens diameteren er rundt 2 km. Forskningen har fokusert på å prøve å finne bevis for at krateret er resultatet av et meteorittnedslag. I 2008 ble det annonsert at mikroskopiske bevis var funnet, og at strukturen er et nedslagskrater. Krateret er datert til før midtre kambrium, ettersom fossiler fra midtre kambrium har blitt funnet i sedimenter som har samlet seg i krateret. Beviset for at strukturen er et nedslagskrater stammer fra identifiseringen av såkalte "shocked quartz"-partikler, som er kvarts-partikler som bare kan dannes under svært høyt trykk (5-10 GPa) som bare finnes ved meteorittnedslag. Sedimentene i krateret er beskrevet som jordras til bunnen av krateret, etterfulgt av skifersedimenter avsatt under en periode da området var dekt av havet. På toppen av leiresedimentene er det grovere sedimenter. Under dannelsen av den kaledonske fjellkjede ble krateret begravet under en flere kilometer tykk fjellkjede. De overliggende fjellene eroderte siden bort, og krateret ble igjen blottlagt. TV1000 Family. TV1000 Family er en TV-kanal som er eid av Viasat og som sender barnefilmer, familiefilmer samt komedier. Kanalen byttet i 2012 navn til Viasat Film Family. Mary Haas. Mary Rosamund Haas (født 12. januar 1910, død 17. mai 1996) var en amerikansk lingvist som spesialiserte seg på indianerspråk, thai og sammenlignende lingvistikk. Haas tok high school i Richmond, Indiana, og begynte så sine studier ved Earlham College. Ved University of Chicago tok hun en en mastergrad i sammenlignende språk. I 1933, fikk hun publisert sin første artikkel: "A Visit to the Other World, a Nitinat Text" som hun skrev sammen med Morris Swadesh (som hun senere var gift med). I 1935, fullførte hun doktorgraden sin i lingvistikk, ved Yale University. Doktorgraden hennes hadde tittelen "A Grammar of the Tunica Language" og omhandlet tunica, et språk som tidligere ble snakket i Louisiana. For doktorgraden sin, arbeidet hun sammen med Sesostrie Youchigant, den siste som kunne tunica-språket flytende. Hun undertok også studier av natchez- og creek-språkene, men uten å publisere særlig mye av det hun fant. Notatene hennes fra dette arbeidet har etterhvert begynt å bli brukt av andre lingvister. Rett før Andre verdenskrig, begynte hun å studere thai, og å lage materialer som skulle brukes til å undervise militære styrker i thai-språket. Hennes "Thai-English Student's Dictionary" fra 1963 (andre utgave 1964), brukes fremdeles av folk som thai. Liste over kjente personer fra Harstad. a> fra 2006 til 2010.a>, sanger og skuespillera>, presta>, hackera>, Harstads grunnlegger Liste over kjente personer fra Harstad. De tidligere kommunene Sandtorg og Trondenes er inkludert. Andre. Harstad, Liste over kjente personer fra TV1000 Action. TV1000 Action er en betal-TV kanal som er eid av Viasat og som sender film innen sjangrene action, thriller, skrekkfilm og erotikk. Kanalen ble lansert 1. september 2004 og erstattet da den tidligere kanalen Cinema 1. Kanalen byttet navn til Viasat Film Action i 2012. Slettebakken hovedgård. Hovedgården er gjengitt i et prospekt fra 1808 av Johan F. L. Dreier. Hagen er av renessansetype og innhegnet av mur. Hillebrand Harmens sin sønn fra annet ekteskap, Christopher Harmens, overtok lyststedet og eide det fram til sin død i 1829. Høker Svend Ruus overtok deretter eiendommen. Bygningen er idag preget av rokokko og empiredetaljer fra en moderniseringer fra tiden da Christopher Harmens og Svend Ruus var eiere. Bygningen ble fredet av Riksantikvaren i 1927. TV1000 Classic. TV1000 Classic er en Betal-TVkanal som er eid av Viasat og som sender klassisk film. Kanalen ble lansert 1. september 2004 og erstattet da den tidligere kanalen Cinema 3. Kanalen byttet i 2012 navn til Viasat Film Classic. Bakong. Bakong (khmer: ប្រាសាទបាគង) er det første tempelfjellet konstruert av herskere av Khmerriket ved Angkor nær dagens Siem Reap i Kambodsja. I det siste tiåret i det 9. århundre e.Kr. fungerte det som det offisielle statstempelet til kong Indravarman I i den gamle byen Hariharalaya. Historie. I 802 e.Kr. erklærte den første kongen av Angkor, Jayavarman II, suverenitet i Kambodsja. Kort tid etter etablerte han sin hovedstad i Hariharalaya. Sent i det 9. århundre konstruerte etterfølgerne hans Bakong, som var det første tempelfjellet ved Angkor. I 881 dedikerte kong Indravarman I tempelet til guden Shiva og innviet det sentrale religiøse bildet, et lingam hvis navn, Sri Indresvara, var en kombinasjon av kongens eget og suffikset "-esvara" som stod for Shiva. Bakong nøt sin status som statstempel for Angkor i bare få år. Mot slutten av det 9. århundre flyttet Indravarmans sønn og etterfølger Yasovarman I hovedstaden fra Hariharalaya til området nord for Siem Reap, nå kalt Angkor Thom, hvor han grunnla den nye byen Yasodharapura og laget et nytt tempelfjell kalt Bakheng. Tempelet. Et av de åtte tempeltårnene som omgir hovedtempelet Bakong måler 900 m x 700 m, og består av tre konsentriske inngjerede områder atskilt med to vollgraver. Det innerste, som måler 160 m x 120 m, inneholder den sentrale tempelpyramiden. Mellom pyramiden og den innerste muren står åtte tempeltårn av murstein, to på hver side. En rekke andre mindre bygninger er også plassert innenfor. Pyramiden selv har fem nivåer. Øverst står et tårn som er satt opp mye senere i en arkitektonisk stil som ikke er lik det 9. århundretallsstilen i Hariharalaya, men lik det tempelet Angkor Wat fra det 12. århundre. Antiøyenbrynpiercing. AntiØyenbrynpiercing er en ansiktspiercing, der piercingen går vanligvis over kinnet og under øyenbrynet. Piercingen kan være både horisontal og vertikal, og man bruker her en overflatebarbell som piercingsmykke. Kinn (anatomi). Kinn (latin: "buccae") er området i ansiktet under øynene og mellom nesen og det venstre eller høyre øret. Kinnet strekker seg, hos pattedyr, fra kjeven til kinnbenet. Kinnet lukker munnhulen både på venstre og høyre side av hodet. Ungarn under Sommer-OL 1896. Ungarn under Sommer-OL 1896. Sju utøvere fra Ungarn, alle menn, deltok i seks sporter under de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Ungarn kom på sjette plass med medaljefordelingen to gull-, en sølv- og tre bronsemedaljer. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1896 i Athen. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris Medaljevinnerne. Alfréd Hajós, olympisk mester i svømming Cato Thomassen. Cato Thomassen (født 13. januar 1973), også kjent under navnet Cato Salsa, er en norsk musiker (gitar, keyboard, vokal) og produsent. Han er vokalist og gitarist i Cato Salsa Experience som han var med å starte i 1998. Fra og med albumet "Dirty Living" fra 2008 er han også keyboardist i Brut Boogaloo, et band hand tidligere produserte debutalbumet "When the Dog Takes Over" fra 2006 for. Han har deltatt som musiker for artister som Gluecifer ("Basement Apes" fra 2002 og "Automatic Thrill" fra 2004), The Jessica Fletchers ("Less Sophistication" fra 2004) og The Lionheart Brothers ("Dizzy Kiss" fra 2007) og i tillegg vært livemusiker for Madrugada under avskjedsturneen i 2008, og senere for Sivert Høyem. Som produsent har han blant annet produsert albumene "Rodeo" med Vidar Vang fra 2002, "Against the View" med Maria Orieta fra 2006 og "The Fernets" med The Fernets fra 2007. Hal Patino. Hasse «Hal» Patino (født 8. august i Nevada) er en amerikansk bassist som er medlem av heavy metal-bandet King Diamond og Force of Evil. Han har tidligere spilt i blant andre Blakk Totem, Maltese Falcon, Palladion og Doctor Butcher. Sønnen hans er vokalist i bandet Maryann Cotton. Australia under Sommer-OL 1896. Australia under sommer-OL 1896. Én utøver fra Australia deltok i to sporter under de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Australia kom på åttende plass med to gullmedaljer. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under sommer-OL 1896 i Athen. Vinneren fikk sølvmedalje, og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste, men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris. Edwin Flack vant også en bronsemedalje i tennis, double for herrer, sammen med britiske George S. Robertson. Medaljevinnerne. Edwin Flack, olympisk mester i friidrett Carole Eastman. Carole Eastman (født 19. februar 1934 i Glendale (California), død 13. februar 2004 i Los Angeles) var en amerikansk dramatiker. Hun er blant annet kjent for stykker som Monte Hellmans "The Shooting" fra 1968 og Bob Rafelsons "Five Easy Pieces" fra 1970 som hun ble nominert til Oscar for beste originalmanus sammen med Rafelson og Mike Nichols’ "The Fortune" fra 1975. Hun har også brukt pseudonymet «Adrien Joyce». Christof Innerhofer. Christof Innerhofer (født 17. desember 1984) er en italiensk alpinist. Han starter hovedsakelig i disiplinene utfor og Super-G. Han debuterte i verdenscupen i november 2006, og sanket sine første verdenscupponeng da han ble nr. 24 i superkombinasjonen 10. desember samme år i Reiteralm. 29. desember 2007 ble han nr. 9 i utfor i Bormio, den første plasseringen blant de 10 beste. 28. desember 2008 vant Innerhofer sitt første verdenscuprenn, utforrennet i Bormio. Før dette var hans beste resultat en fjerdeplass som han oppnådde om lag tre uker tidligere. Under VM i alpint 2011 i Garmisch-Partenkirchen tok Innerhofer gull i super-g, sølv i kombinasjonen og bronse i utfor. Frue kirke. Frue kirke (også kalt Hetlandskirken) er en langkirke fra 1854 i Stavanger kommune, Rogaland fylke. Byggverket er i tre og har 1200 plasser. EM i fotball for kvinner 1993. EM i fotball for kvinner i 1993 ble spilt først gjennom kvalifiseringsgrupper og avsluttende kvartfinale, deretter gjennom semifinale mellom gruppevinnerne i Italia. Norge vant over Italia i finalen. Kvalifisering. "For kvalifiseringsgruppene, se EM i fotball for kvinner 1993 kvalifisering" De deltakende nasjonene ble fordelt over åtte grupper med tre lag i hver gruppe, bortsett fra gruppe 6, som begynte med bare to lag, og som Tyskland vant på walkover ettersom Jugoslavia ble diskvalifisert som følge av at landet var med i krigshandlinger. Kvartfinalene ble spilt hjemme og borte, og de fire vinnerne gikk videre til sluttspillet. De fire semifinalistene var Danmark, Tyskland, Norge og Italia. Nils Klims reise til den underjordiske verden. «Nils Klims fall til den underjordiske verden» av Jens Juel, 1789. "Nils Klims reise til den underjordiske verden" (latin "Nicolai Klimii iter subterraneum") er en roman av den norsk-danske forfatteren, historikeren og filosofen Ludvig Holberg og er hans eneste roman. Romanen ble skrevet på latin og ble utgitt i Leipzig i 1741. Dermed ble romanen spredd over hele Europa, noe som antakelig ikke ville ha skjedd hvis den hadde vært skrevet på dansk. Romanen er sannsynligvis inspirert av Jonathan Swifts satiriske roman Gullivers reiser fra 1726. Romanen, som er Holbergs eneste, regnes av mange som den første science fictionromanen skrevet i Norden. Handling. Nils Klim er nylig uteksaminert fra Universitetet i København, og vender tilbake til sin fødeby Bergen i 1664. Her begynner han å etablere seg på det feltet han har studert, nemlig naturvitenskap. En dag tar han oppdraget med å studere en hule på Fløyen, se og Mareminehollet, delvis for å imponere de eldre naturvitenskapsmennene, slik at han senere kan bli forfremmet. Ved et uhell snubler han og faller ned i den underjordiske verden og planeten Nazar. Her møter han merkelige vesener og samfunn som på mange måter ligner på mennesker i trærs skikkelse, og samfunn i vår verden. Senere blir Nils Klim forvist til Firmamentet, etter å foreslått at kvinner ikke bør delta i samfunnslivet. Der møter han dyr og planter i menneskeform som skiller seg fra de samfunnene han så på Nazar. Men disse samfunnene står i motsetning til hverandre og til de samfunn han kjenner fra sin verden. Planeten Nazar består av mange samfunn, der Nils Klim beskriver 27 av dem. Felles for alle samfunnene på planeten er at befolkningen er trær. I tillegg besøker han Potu – idealstaten på planeten, en utopi for alle samfunn på under- og overjorden. Planeten "Potu" er en åpenbar allusjon til Thomas Mores samfunnskritiske roman "Utopia", om en verden med samme navn, som også handler om en idealstat. Opplevelsene hans ble skrevet ned og kan leses i Nils Klims etterlatte papirer. Her beskriver han i detalj samfunnenes forhold til makt og religion. Han forteller også om sin karriere som løpergutt i Potu, parykkmaker og adelsmann i Martinia, galeislave på havet i Firmamentet, som keiser over Quama og til slutt over hele Firmamentet. Tolkning. I fabelens form skildrer Holberg gode og dårlige statsformer. Slik sett står han i en direkte tradisjon fra Thomas More, Jonathan Swift og andre diskréte samfunnskritikere i samtid og nær fortid. Ved å bruke fabelformen lyktes det ham å «sette problemer under debatt» på den eneste måte som var mulige under enevoldstidens sensur. I Holbergs allusjon skiller han mellom samfunn som utgjøres av ulike sorter trær eller dyr, og andre samfunn som kun befolkes av én sort trær eller dyreart. Holberg setter spørsmålstegn også ved andre maktfaktorer i de européiske samfunnene, spesielt religionen. Skrevet på latin. Ludvig Holberg valgte bevisst å skrive sin eneste roman på latin av to grunner. For det første ville han ta et oppgjør med pietismen som rådet i Norden, spesielt i Danmark-Norge. Under pietismen hadde geistligheten stor makt, også gjennom sensur av bøker. Ludvig Holberg mente at man i land som Tyskland, Frankrike og England kunne gi ut bøker om hva som helst uten å bli sensurert. Han hadde lite til overs for sensur, og valgte derfor å skrive på latin og gi ut romanen i Leipzig i Tyskland. For det andre ønsket han å nå ut til hele Europa. Siden mange europeere kunne lese latin, visste han også at mange ville finne de latinske sitatene og allusjonene fra bl.a. Ovid og Vergil underholdende. Dermed kunne han nå ut til flere, noe som viste seg å stemme. Romanen ble en suksess og ikke lenge etterpå oversatt til blant annet svensk, dansk, engelsk, tysk, fransk og nederlandsk. Holberg tar opp mange av datidens samfunnsproblemer, slik som religion og religionsutøvelse, likeverd mellom kjønnene og makthierarkiet. Til og med hygiene og parykkforfengeligheten blir tatt opp. I romanen finnes det mange partier der Holberg kritiserer land som England, Frankrike, Spania og Vatikanstaten. Av den grunn ble han kjent i hele Europa og oppnådde dermed sin plass i vestlig litteratur, noe som ikke ville ha skjedd hvis han hadde skrevet på dansk. "Nils Klims reise til den underjordiske verden" ble mer kjent enn hans skuespill, epistler og andre vitenskapelige tekster. I Norge. I Norge ble romanen første gang utgitt i 1978 på Eide forlag i Kjell Heggelunds oversettelse under tittelen "Niels Klims reise til den underjordiske verden". Den er også utgitt på Aschehoug forlag i 1984 og Oktober forlag i 2004 under tittelen "Nils Klims reise til den underjordiske verden". Fylkesvei 156 (Hordaland). Fylkesvei 156 (Fv156) i Hordaland går mellom Kvaløy og Kalve i Austevoll kommune. Veien er 4,4 km lang. Eksterne lenker. 156 Tyskland under Sommer-OL 1896. Tyskland under Sommer-OL 1896. Nitten utøvere fra Tyskland, alle menn, deltok i sju sporter under de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Tyskland kom på tredje plass med medaljefordelingen seks gull-, fem sølv- og to bronsemedaljer. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1896 i Athen. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris Medaljevinnerne. Hermann Weingärtner, 3 gull-, to sølv og en bronsemedaljeAlfred Flatow, 3 gull- og en sølvmedalje Fylkesvei 161 (Hordaland). Fylkesvei 161 (Fv161) i Hordaland går mellom Ulven og Buane i Os kommune. Veien er 5,5 km lang. Eksterne lenker. 161 EM i fotball for kvinner 1993 kvalifisering. Gruppe 6. Jugoslavia 0 - 3 Tyskland Kvartfinaler. Kvartfinalene ble spilt både hjemme og borte. Sammenlagtresultatet er det første av resultatene, mellom lagene. Turnerkrage. Turnerkrage er en grafisk figur som brukes i våpenskjold. Denne figuren er ikke vanlig i skandinavisk heraldikk, men er brukt i engelsk- og fransktalende områder som en bifigur eller brisyre med spesiell betydning. Turnerkragen er formet som en smal, svevende bjelke med tre eller fem små, rektangulære eller trapesformede fliker som henger ned. Turnerkragen er vanligvis plassert øverst i skjoldet og dekker dermed litt av hovedfiguren(e) i skjoldet. Turnerkrager kan også være hengt om halsen på dyr eller andre skapninger som skjoldholdere. I England er det turnerkrager plassert i monarkens skjold, med forskjellige tinkturer (farger) og småfigurer på flikene for monarkens barn, bl.a. for prinsen av Wales og for dronning Maud som britisk prinsesse. Noe tilsvarende har det vært i andre kongefamilier, bl.a. i Frankrike, Portugal og Spania, men ikke i de skandinaviske kongefamiliene. I Norge har to turnerkrager vært brukt som eneste skjoldmotiv i slektsvåpenet til von der Lippe, som et lån fra en av de tyske friherreslektene med samme navn. Turnerkrager inngår også som skjoldfigurer i noen få danske og svenske slektsvåpen. Viborgs län. Viborgs län (finsk: Viipurin lääni) er et historisk len i Finland. Lenet bestod i tidsrommet 1812–1945. Før 1811 utgjorde lenet mesteparten av "Viborgs guvernement" i Russland. Ved freden i Nystad 1721 måtte Sverige avstå Det karelske nes og Ladoga-Karelen til Russland. Ved freden i Åbo 1743 måtte Sverige dessuten avstå alt land øst for Kymmene älv til Russland. Disse områdene i Russland utgjorde frem til 1811 Viborgs guvernement. Da hele Finland ble avstått til Russland i 1809 ble Viborgs guvernement gjenforent med Finland i 1811 og dannet fra 1812 Viborgs län i Finland. Byer i Viborgs län var Viborg (Viipuri), Fredrikshamn (Hamina), Kotka, Villmanstrand (Lappeenranta), Kexholm (Käkisalmi) og Sordavala (Sortavala). Byen Nyslott (Savonlinna) som også hadde tilhørt Viborgs guvernement, ble overført til det i 1831 opprettede Sankt Michels län. Etter vinterkrigen 1939–1940 ble størsteparten av Viborgs län med byene Viborg, Kexholm og Sordavala avstått til Russland. Området ble gjenerobret av Finland i fortsettelseskrigen 1941–1944 men påny tapt til Russland i 1944. Landavståelsen ble stadfestet ved fredsavtalen i Paris 1947. De over 400 000 innbyggerne i de avståtte finske områder måtte finne seg nye hjem i Finland. De avståtte områdene ble innlemmet i Leningrad oblast og Karelia i Russland. Det karelske nes med byene Viborg (russisk: Vyborg (Выборг)) og Kexholm (russisk: Priozersk (Приозерск)) ligger i Leningrad oblast, mens Ladoga-Karelen med byen Sordavala (russisk: Sortavala (Сортавала)) ligger i Karelia. De gjenværende deler av Viborgs län med byene Kotka, Fredrikshamn og Villmanstrand ble 1945 omdøpt til Kymmene län. Viborgs guvernement, avstått til Russland i 1721 (grønt) og 1743 (gult). Områder avstått til Russland 1944. Det karelske nes med byene Viborg (rødt) og Kexholm (svart) utgjør området sørvest for Ladoga. Ladoga-Karelen med byen Sordavala (svart) utgjør området nord for Ladoga. Kommuner i de avståtte områdene. Nedenfor følger en alfabetisk oversikt over de kommuner i Viborgs län som ble avstått til Russland i 1944. I tabellen er oppført svenske, finske og russiske navn. Listen over svenske navn følger den offisielle arkivlisten. Eldre svenske navn som kan benyttes i historiske sammenhenger, finnes i listen fra "Svenska folkpartiets ortnamnskommitté". Tradisjonelle uoffisielle svenske navn er ikke oppført i tabellen. De russiske navnene i Ladoga-Karelen er transkripsjoner av de finske navnene. På Det karelske nes ble de russiske navnene tildelt i 1948–49 for alle tettsteder unntatt Viborg. Folketallet i kommunene er hentet fra "Finlands officiella statistik" a> på vei mot vest, desember 1939 Arne Bakke. Arne Bakke (født 8. juni 1977) er en norsk billedkunstner fra Førde i Sunnfjord som bor i Arna bydel i (Bergen kommune). Arne Bakke er utdannet med mastergrad i kunst fra Kunsthøgskolen i Bergen i 2006. Slovakias kvinnelandslag i fotball. Slovakias kvinnelandslag i fotball representerer Slovakia i internasjonale kamper. Slovakia har aldri deltatt i noen mesterskapssluttspill. Som Slovakia debuterte laget i en vennskapslandskamp mot Den tsjekkiske republikk den 21. juni 1993. Slovakia tapte 0-6. Slovakia debuterte i mesterskapssammenheng under eget navn under neste kvalifisering, til EM i 1995. Slovakia endte på andreplass, og beholdt dermed plassen da UEFA delte kvinnelandslagene i klasse A, som spilte om sluttspillplasser, og klasse B, som spilte om opprykk til klasse A. Slovakia spilte derfor om sluttspillplass til EM i 1997. Hederlige tap mot Tyskland og uavgjort hjemme mot Finland ble overskygget av et brutalt tap mot de regjerende verdensmestrene Norge (0-17). Slovakia endte på sisteplass, og tapte kvalifiseringskampen mot Belgia. Dermed rykket de ned til klasse B. Slovakia holdt seg i øvre del av klasse B i mesteparten av tiden, men det lyktes dem aldri å vinne gruppen sin og rykke opp før i 2007. Da vant de gruppen, men klassedelingen opphørte. Slovakia hadde dermed i kvalifiseringen til 2009 sin første mulighet til å kvalifisere seg til et mesterskap. Slovakia måtte spille i første runde, men vant den overlegent. I andre runde endte Slovakia nest sist, foran Portugal. I kvalifiseringen til VM i 2011 havnet Slovakia i gruppe med Norge, Nederland, Hviterussland og Makedonia. Slovakia hadde noen hederlige resultater mot Norge (borte) og Nederland, men tapte samtlige kamper med unntak av kampene mot Makedonia, og etablerte seg nok en gang i den nedre halvdel av tabellen. Storbritannia under Sommer-OL 1896. Storbritannia under Sommer-OL 1896. Ti sportsutøvere fra Storbritannia, alle menn, deltok i sju sporter under de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Storbritannia kom på femte plass med medaljefordelingen to gull-, tre sølv- og to bronsemedaljer. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1896 i Athen. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris En gull- og en bronsemedalje ble vunnet av britiske tennisspillere i double sammen med partner fra en annen nasjon, blandede lag, og de teller ikke med i denne medaljeoversikten. Medaljevinnerne. John Pius Boland, olympisk mester i tennis Lucas Pratto. Lucas David Pratto (født 4. juni 1988 i La Plata i Argentina) er en argentinsk fotballspiller, som for tiden spiller for chilenske Universidad Católica, på utlån fra Boca Juniors. Han har tidligere vært utlånt til den argentinske toppserieklubben Tigre og norske FC Lyn Oslo. Songs From The Julekalender (Travellin' Strawberries). "Songs From The Julekalender" er en kassett og CD som ble utgitt av Travellin' Strawberries i 1994. Albumet inneholder alle sangene fra TV-julekalenderen "The Julekalender" (unntatt «It's Hard to Be a Spikkemann»), som gikk på TV 2 1.-24. desember 1994, 1996, 2003 og 2008. Vilis Lācis. Vilis Lācis (født i Rīnūži (nå Vecmīlgrāvis) nær Riga, død 6. februar 1966) var en latvisk forfatter og kommunistisk politiker. Han arbeidet på havna i Riga og skrev i sin fritid. I 1933 gav han ut romanen "Zvejnieka dēls", (norsk tittel: "Fiskerens sønn") som gjorde ham til en av de mest suksessrike forfatterne i Latvia på 1930-tallet. Boken ble oversatt til over 50 språk, den ble også filmatisert. Fremdeles er "Fiskerens sønn" den mest oversatte latviske bok. Lācis sympatiserte med kommunistene, som var blitt forbudt som parti da Kārlis Ulmanis tok makten i landet i et kupp i 1934. Han ble overvåket av det hemmelige politiet, men da hans popularitet som forfatter steg, beordret Ulmanis at hans mappe skulle ødelegges. Lācis skrev positivt om Ulmanis, og fikk som gjenytelse støtte til å gi ut bøker og til å lage film av "Fiskerens sønn". Men hans kommunistiske sympatier kom til syne da Sovjet invaderte Latvia i 1940. Da ble Vilis Lācis satt til statsminister i landet, et verv han hadde til 1959. Han er blitt vurdert som en marionettefigur, makten lå hos sentralkomiteen. Men som statsminister var han med på Stalins utrenskninger og skrev under på arrestasjon og deportasjon av over 40 000 latviere. Han ble etterfulgt av Janis Pälve som statsminister i 1959. Norgesrekordhistorikk på 200 m medley. Oversikt over utviklingen av norgesrekorder på 200 m individell medley for både langbane (50 meter) og kortbane (25 meter). Hesteskobarbell. Hesteskobarbell, også kalt sirkulær barbell er et piercingsmykke som har en U-form. Vinkelen til dette smykke er fra 180o til 270o. på 1990-tallet var 180o vaneligst, men i dag er det 270o som er mest brukt. Det blir oftest laget av rustfritt stål, men kan også finnes i svart niob. Dette smykket blir mest brukt i labreter og septumpiercinger. Frankrike under Sommer-OL 1896. Frankrike under sommer-OL 1896. Tretten sportsutøvere fra Frankrike, alle menn, deltok i sju sporter under de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. Frankrike kom på fjerdeplass med medaljefordelingen fem gull-, fire sølv- og to bronsemedaljer. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under sommer-OL 1896 i Athen. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andreplass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris Bjørn Müller. Bjørn Müller (født 22. februar 1960 i Fredrikstad) er en norsk musiker. Han er best kjent som vokalist i Backstreet Girls hvor han har deltatt på flere musikkalbum. Han har også spilt i diverse rockeband som Monotomania (gitar), Z-Off (vokal), Speed of Sound (vokal), Blackmailers (vokal), Schweinhund (vokal) og Dead Babies (vokal). Samleplater. -Hurra For Norge- Norsk punk-rock Volume 1 («Hurra (for Norge)») Hårspray. Hårspray (også kalt "hårlakk") er et hårstilprodukt som brukes for å holde en frisyre på plass. Spray eller lakk er svakere enn hårgelé eller hårvoks, men holder likevel håret på plass i lengre perioder. Den sprayes på en avstand av 30 cm med aerosol eller pumpe. Den første hårsprayen ble produsert i 1948 av Chase Products Company i Illinois. Xenokrates fra Sikyon. Xenokrates fra Sikyon, aktiv på 280-tallet f.Kr., var en gresk skulptør og forfatter i antikken, og en av de første som vi kjenner til som kan bli karakterisert som en kunsthistoriker. Tre signerte sokler hvor statuene er gått tapt er det eneste som er igjen av hans verk. Plinius den eldre beskriver ham i "Naturalis Historia" som en elev av enten Euthykrates eller Teisikrates, og hevder at Xenokrates hadde overgått begge i løpet av sin karriere, og at han skrev flere bøker som handlet om hans kunst og verk. Antagelig er det meste av hva Plinius skrev om kunst og kunstnere, og historien til gresk skulptur og maleri vært meget påvirket av Xenokrates. Han var også den kunstkritikeren som var mest kjent hos romerne i løpet av den sene republikktiden, og han påvirket i stor grad den romerske kunstsmaken. Hélène Rollès. "Hélène Rollès" (20. desember 1966, Le Mans) er en fransk skuespiller og sanger, først og fremst kjent for sin viktige rolle i den franske ungdomsserien Helene og gutta (Hélène et les garçons.) Øyenbryn. Øyenbryn er det håret man har over øyenene sine. Øyenbrynets viktigste funksjon er å beskytte øyet fra blant annet svette og regn slik at det renner vekk og ned på siden av øyet. Ƴ. og ("Y" med krok) er en bokstav som brukes i noen afrikanske språk, bl.a. fulfulde og hausa, for å representere en palatal glottal plosiv -). Noen afrikanske språk, har valgt å bruke andre måter å skrive denne lyden på: I Nigeria skrives fulfulde og hausa med kombinasjonen, mens fulfulde i resten av Vest-Afrika og hausa i Niger bruker. Frem til 1985, ble kombinasjonen yh brukt for denne lyden i Guinea. Kroken på majuskelen skal egentlig plasseres til høyre på bokstaven, slik som det gjøres på minuskelen. De fontene som har kroken på venstre side, baserer nok dette på Unicode-oppsett, der bokstaven tidligere ble vist med kroken til venstre. Dette stammer nok fra ISO 6438 som også inneholder denne feilen. Dette har blitt rettet opp i nyere utgaver av Unicode-oppsettene. I Unicode kodes som U+01B3 (Ƴ) og U+01B4 (ƴ). Y 01.2 USA under Sommer-OL 1896. USA under Sommer-OL 1896. Fjorten sportsutøvere fra USA, alle menn, deltok i tre sporter under de første moderne olympiske leker 1896 i Athen. USA ble beste nasjon med medaljefordelingen elleve gull-, sju sølv- og to bronsemedaljer. Medaljer. Det ble ikke delt ut gull, sølv og bronsemedaljer under Sommer-OL 1896 i Athen. Vinneren fikk sølvmedalje og den som kom på andre plass fikk bronse. Det var først under Sommer-OL 1904 det ble utdelt medaljer til de tre beste men IOC har med tilbakevirkende kraft besluttet at medaljefordelingen også gjelder for de olympiske leker 1896 i Athen og 1900 i Paris Medaljevinnerne. Thomas Curtis, olympisk mester på 110 mete4r hekk Robert Garrett, vant to gull- og to sølvmedaljer ǰ. og ("J" med hake) er en bokstav som brukes i noen transkriberingsmetoder, bl.a. ISO 9-systemet for slaviske språk. I ISO 9, brukes den istedenfor den kyrilliske bokstaven Ј, som på makedonsk og serbisk uttales /j/, men på altaisk uttales /dʒ/. Det er primært for denne andre lydverdien av Ј at ǰ brukes. I Unicode er det kun minuskelen som kan kodes som et enkelt tegn, U+01F0. Majuskelen må kodes med een kombinerende diakritisk hake, som J+U+030C (J̌), avhengig av operativsystem kan dette gi noe utilfredstillende resultater. J 03.5 J-League. J-League,eller J. League (japansk: "Jリーグ", offisielt "日本プロサッカーリーグ") ble startet i 1993, og er Japans toppdivisjon i fotball for herrer. J-League er delt opp i to divisjoner, J-League 1 (J1) og J-League 2 (J2), med tilsammen 33 lag. Fra og med 2009-sesongen vil J2 bli utvidet til 18 lag slik at det totale antall J-League lag kommer opp i 36. Lag i J-League 2011. Kart over lagene i J-League. De røde prikkene indikerer lag i J1, de blå lag i J2. Vinnere av J-League. J-League-kamp mellom Consadole Sapporo og Avispa Fukuoka i 2004 Flest Mål. "Oppdatert 6. november 2008" Flest kamper. "Oppdatert 6. november 2008" È. È og è ("E" med grav aksent) er en bokstav som ansees for å være en annen utgave av bokstaven e på de språkene den brukes. På fransk indikerer den mer åpen uttale av e. I italienske ord brukes den der et ord slutter med en trykksterk e, f.eks. "caffè" (tilsvarende fransk café). I pinyin og vietnamesisk indikerer grav aksent fallende tone, mens den på walisisk brukes for å indikere kort uttale av en vokal. E 03 Gera (elv). Gera er en elv i Thüringen i Tyskland og en av sideelvene til Unstrut fra høyre med en lengde på 85 kilometer. Elven har sitt utspring i Thüringer Wald vest for Ilmenau. Gera oppstår i Plaue, der elvene "Wilde Gera" og "Zahme Gera" renner sammen. Elven munner ut i Unstrut i Straußfurt og de største byene langs Gera er Arnstadt og Erfurt. Byen Gera ligger for øvrig ikke langs elven. Olivia Benson. Olivia Benson er en fiksjonell karakter i krimserien, spilt av Mariska Hargitay. Benson skiller seg noe ut fra sine kolleger som en meget sympatisk og medfølende etterforsker. Hun vokste opp med en alkoholisert mor, som tydde til alkohol etter å ha blitt voldatt. Denne voldtekten etterlot henne gravid, og Olivia var resultatet. I episode 15, sesong 9, var også Benson nær å bli seksuelt overfalt av en fengselsvakt. Dette var i anledning at Olivia gikk undercover i et kvinnefengsel under etterforskningen av gjentatte voldtekter i fengselet. Glan (Pfalz). Glan er en elv i Rheinland-Pfalz i Tyskland og en av sideelvene til Nahe fra høyre med en lengde på 68 kilometer. Elven har sitt utspring i Saarland nordvest for Homburg. Elven renner hovedsakelig nordover og munner ut i Nahe nær Bad Sobernheim. Av byer Glan renner gjennom finner man blant andre Glan-Münchweiler, Lauterecken og Meisenheim. Den keltiske roten i navnet stammer fra enten "glann" (skinnende) eller "glen" (u-dal). Gose. Gose er en elv i Niedersachsen i Tyskland og en av sideelvene til Oker fra venstre med en lengde på 13 kilometer. Elven har sitt utspring i Harz og renner gjennom Goslar, der vannet i tidligere tider ble utnyttet til å lage det tradisjonelle ølet Gose, men i selve Goslar blir elven i dag kalt "Abzucht". Gose munner ut i Oker rundt 3 kilometer øst for sentrum av Goslar. Klodenes kamp. "Klodenes kamp" (engelsk originaltittel: "The War of the Worlds") er en roman skrevet av den britiske forfatteren H. G. Wells. Romanen kom ut i 1898 og er en tidlig science-fiction fortelling. Den omhandler en invasjon av jorda fra planeten Mars. Fortellingen har kommet i en rekke opplag, oversettelser og omarbeidelser, også for radio, film og i tegneserier. Filmatiseringer. Boken har blitt filmatisert flere ganger, siste gang i 2005, da også boken kom ut for første gang på norsk. Ë. Ë og ë ("E" med tødler) er den 8. bokstaven i det albanske alfabetet (mellom e og f) og den 9. bokstaven i det kasjubiske alfabetet (mellom é og f), i begge tilfeller representerer den lyden /ə/. På luxembourgsk og i skriftspråk for mayiske språk, representerer den den samme lyden, men ansees ikke for å være en egen bokstav. Andre språk som bruker ë, bruker den som e med trema, der trema indikerer at e-en ikke skal uttales som en diftong sammen med den forestående vokalen. (Den brukes også slik på luxembourgsk, i tillegg til å representere lyden /ə/.) F.eks. i det franske ordet «Noël», indikerer den at e-en skal uttales separat fra o-en, og ikke som en diftong – /ø/, eller afrikaans: "voël" mot "voel" (henholdsvis [foel] og [ful]. Den første betyr fugl, mens den andre betyr føle. På engelsk brukes den noen ganger på en "e" helt i slutten av et ord, for å vise "e"-en skal uttales, mens den vanligvis er stum, f.eks. Brontë. (Tolkien bruker "ë" på samme måte for noen av språkene i Midgard.) I Unicode kodes ë som U+00CB (Ë) og U+00EB (ë). E 05 Gottleuba. Gottleuba er en elv i Sachsen i Tyskland og Tsjekkia og en av sideelvene til Elbe fra venstre med en lengde på rundt 34 kilometer. Elven har sitt utspring øst i Erzgebirge i Tsjekkia, nord for Ústí nad Labem. Etter et par kilometer krysser elven grensen til Tyskland og resten av lengden renner den i delstaten Sachsen. Gottleuba passerer Gottleubademningen og byen Bad Gottleuba-Berggießhübel før den munner ut i Elbe ved Pirna. Ɇ. og ("e" med en skrå-strek gjennom) er en bokstav som brukes i tepehuansk, et sørlig uto-aztekisk språk. I Unicode kodes den som U+0246 (Ɇ) og U+0247 (ɇ). E 12 Joseph Yao Guangyu. Joseph Yao Guangyu (død 1974) var katolsk biskop av erkebispedømmet Beijing i Folkerepublikken Kina. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 26. juli 1959 i Beijing med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Platysma. Platysma er en muskel som dekker området foran halsen. Muskelen styrer aktiviteten av munnens hjørner og strekker disse. John Li Weiguang. John Li Weiguang var katolsk biskop av erkebispedømmet Nanjing i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Han var tidlig i 1950-årene var han generalvikaren av erkebispedømmet Nanjing. Han var blitt ekskommunisert av Pavestolen. Under Folkekongressens første møte i september 1954 klaget han over alle de prestene som «ikke oppfylte sine patriotiske plikter». Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 15. november 1959 i Nanjing med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Matthew Yu Chengcai. Matthew Yu Chengcai (født 27. august 1917 i Shanghai i Kina, død 18. mars 2006) var katolsk biskop av bispedømmet Haimen/Nantong i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Yu Chengcai ble født i en katolsk familie i Shanghai. Familien flyttet senere ut av byen. Han studerte ved presteseminaret i 1937-46. I 1946 ble han presteviet, og han studerte så fysikk ved Fu Jen katolske universitet i Beijing. Etterpå ble han rektor for en videregående skole, og i 1952 ble han sogneprest. I 1956 ble biskop Yu gjort til professor ved presteseminaret. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 15. november 1959 i Nanjing med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Senere, etter kulturrevolusjonen, legitimerte Pavestolen en rekke av de illegalt viede som fremdeles var i live, men biskop Yu var ikke blant dem. Thomas Qian Yurong. Thomas Qian Yurong (født 1910) er katolsk biskop av bispedømmet Xuzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 15. november 1959 i Nanjing med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Han har senere ikke fått approbert sitt embede av paven. Han ble fikk i en alder av 94 år som koadjutorbiskop den 30. november 2006 msgr. Wang Renlei (36 år). Canadas kvinnelandslag i fotball. Canadas kvinnelandslag i fotball representerer Canada i internasjonal fotball for kvinner. Lagets beste plassering er en fjerdeplass fra 2003 Canada debuterte i 1986 med 0-1 mot USA, som selv debuterte året før. Canada deltok i sitt første sluttspill i CONCACAF-mesterskapet i 1991, der de kom helt til finalen, som det tapte med stygge 0-5 mot USA. Dette mesterskapet, om enn uoffisielt, telte som kvalifisering til VM i 1991, og bare vinneren ble kvalifisert. I neste CONCACAF-mesterskap, i 1993, endte Canada på tredjeplass, bak gjestende New Zealand. Allerede året etter, i 1994, ble det arrangert et nytt CONCACAF-mesterskap i Montreal. Canada kom på andreplass, noe som ga kvalifisering til VM i 1995. Canada tapte mot England og Norge, og greide ikke å komme videre. Neste CONCACAF-mesterskap gikk uten USA, som var vertsland til neste VM. Canada kom lett til finalen der de beseiret Mexico 1-0. Dette skulle senere også vise seg å være tilfelle; Canada var utvilsomt verdensdelens nest beste lag. I 1999 fikk de en ny trener i Even Pellerud, som startet med å lede dem gjennom VM det året. Resultatet ble som tidligere VM; Canada tapte for Pelleruds tidligere elever Norge og mot Russland. Rett etter VM ventet Pan American Games, der Canada kom til bronsefinalen, som de tapte på straffespark mot Costa Rica. Året etter deltok Canada i Gold Cup mot Brasil, Kina, USA og de "vanlige" mellomamerikanske motstanderne. Canada kom på fjerde plass bak de ovennevnte lagene. Canadas neste mesterskap var et nytt Gold Cup allerede i 2002, der de kom til finalen mot USA. Enda USA vant, måtte de til ekstraomganger for å greie det. I 2003 kom Canada på andreplass i Pan American games igjen, bak Brasil. USA deltok ikke. I VM var Canada både dyktige og heldige med trekningen, og vant greit mot Argentina og Japan, men tapte for Tyskland. I kvartfinalen møtte Canada Kina, og Canada vant overraskende 1-0. Dermed var Canada i semifinalen for første gang. Canada møtte Sverige og tok ledelsen, men tapte til slutt 1-2. I bronsefinalen tapte Canada 1-3 mot USA. Canada deltok også i Gold Cup i 2006, der de kom til finalen og tapte mot USA etter ekstraomganger, akkurat som forrige Gold Cup. Andreplassen ga dem også kvalifisering til VM i 2007. Denne gangen var Canada litt mer uheldige, og forsvant ut i sluttspillet på verst tenkelig måte, på overtid i siste kamp. De ledet 2-1 over Australia helt til et utlikningsmål kom på slutten. Canada måtte derfor dra hjem tidlig. Mellom Gold Cup i 2006 og VM hadde Canada vunnet bronse i Pan American Games, igjen bak Brasil og USA. Canada tapte semifinalen mot USA, nok engang med ett mål, og avstanden til USA virket å bli stadig mindre. Christine Sinclair hadde nå blitt en av landslagets viktigste spillere; hun har blitt kåret til Canadas beste kvinnelige spiller hvert eneste år mellom 2005 og 2010, hun ble utnevnt til kaptein i 2007 og har beholdt jobben til 2011, og har scoret 116 mål på 159 kamper, begge deler canadisk rekord. Canada fortsatte å nærme seg USA under deres første deltakelse i OL. Canada kom med som nest beste treer til kvartfinalen, der de møtte USA. Kampen endte 1-1 etter full tid, og USA vant med ett mål i slutten av første ekstraomgang. Canada fortsatte å imponere i kvalifiseringen til VM 2011, der de vant fem kamper med målforskjellen 17–0. Det var første gang Canada vant en turnering hvor USA også var med; Canada slo Mexico, som hadde slått ut USA, i finalen. Shen Chuming. Shen Chuming var katolsk biskop av bispedømmet Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina fra 1959 til 1968. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 15. november 1959 i Nanjing med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Kinas kvinnelandslag i fotball. Kinas kvinnelandslag i fotball representerer Kina i internasjonale kamper. Kina har vunnet sølv i OL og VM. Kina debuterte på midten av 80-tallet, omtrent samtidig som USA og Canada. Etter debutkampen mot USA deltok Kina i Asiamesterskapet, der de vant. Kina har siden vunnet dette mesterskapet syv ganger til. De tre gangene Kina ikke har vunnet har resultert i to sølv (2003 og 2008) og en bronse 2001.Nord-Korea vant samtlige tre ganger. Kina har også vært i verdenstoppen i fotball, både i VM og OL. På hjemmebane i VM i 1991 kom Kina til kvartfinalen, der de tapte mot Sverige. Kina fikk hevn i neste VM, der de slo ut Sverige på deres hjemmebane i kvartfinalen, denne gangen på straffer. Kina tapte semifinalen mot Tyskland og bronsefinalen mot USA. I OL i Atlanta kom Kina til finalen, som de tapte for USA. Denne plasseringen kopierte Kina i VM i 1999, der de knuste Norge 5-0 og kom til finalen. Der møtte de nok en gang USA, og nok en gang tapte de, denne gangen på straffespark. Siden disse resultatene har det gått noe nedover for Kina. Treneren Ma Yuanan forlot sin post i 2001, etter at Kinas rad med seire i Asia ble brutt, og i alt åtte trenere har blitt avskjediget mellom 2001 og 2010 (to av dem to ganger). Laget har kommet til kvartfinalen i OL og VM, og der tapt knepent – med unntak av OL 2004, da laget tapte 0-8 for Tyskland i gruppespillet og røk ut. Under OL på hjemmebane i 2008 ble det tap for overraskelseslandet Japan, et lag som ellers har en beskjeden innsats i mesterskap. Kina kom på andreplass i Asiamesterskapet i 2008, med finaletap for Nord-Korea, men i 2010 nådde Kina et historisk bunnivå; tap for Nord-Korea og Japan i sluttspillet betydde en fjerdeplass, selv om laget hadde gått gjennom gruppespillet uten å slippe inn mål, og dermed klarte ikke Kina å ta en av tre plasser i VM-sluttspillet 2011. Det var første gang Kina ikke kvalifiserte seg for VM. Louis Zhang Jiashu. Louis Zhang Jiashu S.J. (født i 1893 i Kina, død 25. januar 1988 i Shanghai) var katolsk biskop av bispedømmet Shanghai i Folkerepublikken Kina fra 1959 til 1968. Zhang studerte filosofi og teologi i Storbritannia og Frankrike i ti år og ble ordinert som prest i jesuittordenen i 1923. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 27. april 1959 i Shanghai med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Han overtok i Shanghai etter biskop Ignatius Gong Pinmei, som den gang var i fengsel. I Romas og i de i Shanghai da dominerende romtro «undergrunnskatolikker» sine øyne ble Zhangs lederskap av bispedømmet Shanghai ikke ansett som legitimt – for dem var Gong fortsatt den rettmessige biskop. Biskop Gong hadde fått livstiddom i 1955, for angivelig å ha organisert og ledet kontrarevolusjonær virksomhet etter kommunismens seier i 1949. Han ble benådet og løslatt i juli 1985 og offisielt overlatt til biskop Zhang. Zhang ble en ledende skikkelse innen den kinesiske patriotiske katolske forening; Da han døde i 1988, var han president for den kinesiske katolske kirkes administrative kommisjon, formann for det kinesiske bispekollegium, og visepresident for den patriotiske forening. Wu Guohuan. Wu Guohuan (født i 1896, død i 1990) var katolsk biskop av bispedømmet Hangzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina fra 1960 til 1987. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 27. april 1960 i Shanghai med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Han ble emeritert i 1987 da han fikk en etterfølger, biskop Zhu Fengqing, og etter i årevis å ha vært forhindret av sykdom fra å lede sitt bispedømme effektivt. Shu Qishui. Shu Qishui (født i 1896, død i 1990) var katolsk biskop av bispedømmet Ningbo i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina fra 1960 til 1984. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 27. april 1960 i Shanghai med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Fang Zhigang. Fang Zhigang (død etter 1994, kanskje i Beijing) var katolsk biskop av bispedømmet Wenzhou i provinsen Zhejiang i Folkerepublikken Kina. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 27. april 1960 i Shanghai med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Zhang Rijin. Zhang Rijin var katolsk biskop av bispedømmet Yantai i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt i april 1960 med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. He Chunming. He Chunming (død i 1986) var katolsk biskop av bispedømmet Kaifeng i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina fra 1962 til 1986. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 24. januar 1962 i Beijing med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Andrew Liu Anzhi. Andrew Liu Anzhi C.M. var katolsk biskop av bispedømmet Zhengding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 24. januar 1962 i Shanghai med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Xia Xueqian. Xia Xueqian var katolsk biskop av bispedømmet Shaozhou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 24. januar 1962 i Shanghai med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Li Dehua. Li Dehua (henrettet i mars 1970) var katolsk biskop av erkebispedømmet Taiyuan i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 24. januar 1962 i Shanghai med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Han ble henrettet under kulturrevolusjonen i mars 1970. Det skjedde etter noen masseprotester i Taiyuan – det er uklart for historikere hvordan biskopen eventuelt hadde hatt noe med dette å gjøre. En måned før var biskop Simon Lei Zhenxia av nabobispedømmet Fenyang og en katolsk prest også blitt henrettet, av samme uklare grunn. Anthony Gao Yong. Anthony Gao Yong var katolsk biskop av bispedømmet Fenyang i provinsen Shanxi i Folkerepublikken Kina. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 24. januar 1962 i Shanghai med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Joseph Lin Quan. Joseph Lin Quan (født i 1913, død 25. april 2007 i Fuzhou i Fujian) var katolsk biskop av erkebispedømmet Fuzhou i provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina fra 1962 til 1990. Han begynte på juniorseminaret da han var 11 år, og fortsatte på seminaret i Shanghai i 1931. Han studerte så ved presteseminaret i Aberdeen i Hongkong. Etter prestevielsen i 1939 ble han rektor ved den ene katolske skole etter den andre. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1962. De i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsene, ble foretatt 24. januar 1962 i Shanghai med erkebiskop Ignatius Pi Shushi som hovedkonsekrator. Etter at han fratrådte som biskop i 1990 levde han som en privat borger og ikke som en geistlig. Biskop Lin fikk ikke de lokale katolikkers tillit, og etter at han døde fant man det der tjenlig å ikke minnes ham under qingmingfesten – for at det ikke skulle oppvekke bitterhet. EM i friidrett 1946 – 1500 meter herrer. Dette er de offisielle resultatene for øvelsen 1500 meter herrer ved EM i friidrett 1946 i Oslo, Norge. Willy Sponberg og Asbjørn Hansen representerte Norge i øvelsen. Ingen av dem klarte å komme videre fra de innledende heaten. __TOC__ Se også. 1500 h Lasergravering. Lasergravering er en fin metode for å fks. gravere skilter. Mediet er her en gass eller gassblanding, ofte i et langt glassrør. Gassen blir elektrisk ledende ved høy temperatur og varmes opp (eksiteres) ved at det sendes strøm gjennom den. Strømmen kan enten være likestrøm mellom elektroder inne i røret, eller høyfrekvent vekselstrøm koblet kapasitivt via plater lagt utenpå røret. Gasslasere med høy effekt kjøles ved at gassen strømmer gjennom røret til et kjøleaggregat og tilbake til røret. Til bearbeiding av materialer er CO2-laseren så godt som enerådende blant gasslasere. Den har også størst utgangseffekt. Mediet er her en stav av et gjennomsiktig krystallinsk materiale. I de første laserne var det en rubinstav. Disse leder ikke strøm og må eksiteres, eller pumpes med lys som absorberes i staven. Det vanligste er å bruke kraftige blitzlamper som fokuseres på staven. Det kommer da ut en puls med laserlys for hvert blitz. Kontinuerlig lys er også mulig med intense, høytrykks gassutladningslamper, men utgangseffekten må da være lavere. Et problem med lampepumping er at lampelyset er "hvitt", dvs. inneholder et bredt bånd av bølgelengder. Bare et meget smalt bånd bidrar til pumpingen av staven. Resten er unyttig. Virkningsgraden blir derfor lav. I senere år har man derfor tatt i bruk lysdioder til optisk pumping. Disse gir hele effekten i et smalere bånd, som kan tilpasses lasermediet. I laserbearbeiding er den såkalte Nd:YAG-laseren den viktigste faststofflaseren. Skiltgravering. Skiltgravering gjøres som oftes maskinelt med en datastyrt graveringsmaskin. Lasergravering er også en nå mye brukt metode for skiltgravering. Plastgravering med standard spindel Teknisk informasjon om stålgravering. Gravering med roterende fres i rustfritt/syrefast stål kan være krevende, frustrenede og tidkrevende. Likefullt er behovet stort for denne typen merking innenfor mange bransjer. - Stål tilsatt mangan, krom svovel er gunstig - Best stålkvalitet i rekkefølge: 416, 430F, 303, 420F, 430, 304 og 420 For best resultat på gravering i stål bør man benytte en graveringsmaskin med solid oppbygning, gjerne med kulemutterskruer i alle akser, og maskinen bør være utstyrt med spindel (verktøyholder) av typen klemhylse som hindrer kast i verktøyet. Ved stålgravering må emnet spennes skikkelig fast for å unngå vibrasjon. Dersom emnet vibrerer under gravering spiller det liten rolle om du har en fres som er korrekt slipt eller om du har en stabil maskin med en god spindel. Tradisjonelt foretrekkes fresevertøy i HighSpeed (HS) fremfor karbidstål/hardmetall (HM) fordi hardmetallfresene er "sprøere" og tynne verktøy har tendens til å knekke i tuppen. Freser i HS-stål er derimot ikke så holdbare som HM-freser, og der har man et dilemma. Hovedregelen er å gravere så grunt som mulig, dersom du skal legge farge i graveringen bør du gravere minimum 0,25-0,30 mm. Både rotasjonshastighet på fresen, og matehastighet i X og Y-akse er relativt til bredden på fresen, jo bredere skjær jo lavere rotasjonshastighet. Matehastigheten i Z-aksen, dvs. når fresen går ned i materialet, bør være satt til minimum, sett også dveletiden til minimum. Slik at fresen stabiliserer seg i riktig dybde før maskinen begynner å bevege fresen i materialet. Markus Yuan Wenhua. Markus Yuan Wenhua O.F.M. (død i 1973) var katolsk biskop av Wuchang i Hubei i Folkerepublikken Kina, ordinert uten pavelig mandat. Hans bispevielse fant sted under ett år etter at Den kinesiske patriotiske katolske forening var blitt formelt organisert. Dette var en foring av katolske personligheter som var beredt til å samarbeide med det kinesiske kommunistparti, og foreningen inngikk i partiets strategi for å få full kontroll med det religiøse liv i landet. I april 1958 ble så de første to bispeordinasjoner uten pavelig mandat utført i Wuhan, av fransiskanerne Bernardine Dong Guangqing og Markus Yuan Wenhua (for bispedømmet Wuchang). Ordinerende biskop var Joseph Li Daonan av Puqi; han hadde først nektet, men etter to ukers tortur gav han etter. Roma reagerte straks og negativt på bispevielsene, som ble de regimetros første «selvvalgte og selvordinerte». Fra «patriotisk» side er det blitt fremhevet at man hadde henvendt seg til Vatikanet i forkant, slik at dersom Roma hadde samstemt ville det heller ikke blitt noen krise. Men å forestille seg at Roma kunne ha vært velvillig til regimestøttede ordinasjoner i lys av at det samme regime hadde fengslet prester og biskoper, er ikke naturlig. To måneder etter kom det en encyklika fra pave Pius XII, "Ad Apostolicum Principis", som kritiserte fengslingen av mange kirkefolk og fordrivelsen av den pavelige nuntius, fastslo at Pavestolen alene har rett til å foreta bispeutnevnelser, og sa at uhjemlede bispevielser ifølge kirkeloven er et delikt som kan straffes med ekskommunikasjon. Dokumentet sa imidlertid intet om slik ekskommunikasjon i det konkrete tilfellet. Underhånden ble det forklart at det skyldtes at Vatikanet, avskåret fra sikker informasjon, ikke kunne skjelne klart mellom dem som samarbeidet under ekstremt press og dem som eventuelt bare gir etter for egne ambisjoner. Noe annet som var rimelig godt kjent, var den maoistiske kommunismes etterhvert svært effektive bruk av hjernevask. En rekke utviste misjonærer hadde personlig vært utsatt for dette, og kunne på midten av 1950-årene redegjøre for metodene og de resultatene de kunne få. Under kulturrevolusjonen 1966-1976 ble alt religiøst liv undertrykt, og også den patriotiske forenings biskoper kastet i fengsel. De overlevende ble løslatt mellom 1977 og 1979, og kunne – hvis de selv var i stand til det – gjenoppta sitt kirkelige virke. Hiuttak. Hiuttak er en jaktform der man graver seg inn i hiet til enkelte arter av rovdyr under ynglesessongen og avliver moren og ungene. Denne formen for jakt ble i gamle dager benyttet mot bjørn. Jakt på dyr i hiet og jakt under ynglesessongen regnes som inhumant og er forbudt i Norge. Hiuttak bryter mot denne reglen, men regnes ikke som jakt i konvensjonell betydning av ordet. Metoden benyttes i bekjempelse av skadevilt, særlig jerv. Japans kvinnelandslag i fotball. Japans kvinnelandslag i fotball representerer Japan i internasjonal fotball. Japan debuterte på tidlig åttitall, men landslaget besto av nesten tilfeldig valgte spillere fram til 1986. Da ble kvinnelandslaget godt organisert, og Japan kom til finalen i Asiamesterskapet det året. Der ble det tap for Kina. Japan arrangerte Asiamesterskapet i 1991, og nok en gang gikk de til finalen, der de igjen tapte for Kina. Dette mesterskapet tjente også som kvalifisering til VM i Kina i 1991, og Japan var dermed med i det første FIFA-godkjente VM. I selve VM-turneringen tapte Japan samtlige kamper i gruppespillet. Japan fortsatte å gjøre det akseptabelt i Asiamesterskapet, og ble, sammen med Nord-Korea og Kina dominerende i Asia. Japan vant også regionale mesterskap i Øst-Asia, kvinnefotballens tyngdepunkt i Asia, i 2008 og 2010, men har ikke nådd finalen i Asiamesterskapet på fire forsøk siden 2001. I VM i 1995 kom Japan til kvartfinalen, der de tapte 0-4 mot USA. I de tre neste VM kvalifiserte Japan seg, men kom ikke lengre enn til gruppespillet. Japan kvalifiserte seg for VM 2011 etter å ha slått Kina 2-0 i bronsefinalen og dermed tatt Asias tredje og siste plass i sluttspillet. Japan gikk helt til topps i VM med seier på straffesparkkonkurranse over USA i finalen. Japan har også hevdet seg godt i OL. Japan kvalifiserte seg til OL i Atlanta, der laget kom til første runde og til OL i Athen der Japan kom til kvartfinalen, som de tapte 1-2 mot USA. I OL i Beijing gikk det enda bedre. Japan slo overraskende Norge 5-1, og kom dermed videre til kvartfinalen. Der slo de erkerival Kina 2-0 og kom til semifinalen, der USA ble for sterke. I bronsefinalen tapte Japan mot Tyskland. Japan var imidlertid på vei til noe stort, og under Asiamesterskapet i 2010, slo Japan både Nord-korea og Kina, og markerte seg som det beste av disse tre fotballstormaktene. Imidlertid hadde Australia blitt med i AFC, og de slo ut Japan i semifinalen. Japan slo Kina i bronsefinalen, og kvalifiserte seg dermed til VM. Verdensmestre. Japan hadde allerede markert seg i OL i 2008, og enda Asiamesterskapet ble en nedtur, hadde de vist seg fram. I Algarve Cup 2011 kom de på en tredjeplass etter å ha tapt for USA, men slått Norge og Sverige. Ettersom Algarve Cup kommer før de fleste seriene starter, var det ikke i utgangspunktet lett å tolke Japans styrke. Japan hadde dermed ingen større favorittstempel i VM. De startet med en brukbar seier over New Zealand før de slo Mexico overlegent. Den siste kampen tapte de imidlertid klart med 0-2 mot England. Japan kom til kvartfinalen, der de spilte defensivt i 90 minutter mot Tyskland, som endte 0-0. I ekstraomgangene scoret Japan, og gikk dermed sensasjonelt videre på bekostning av vertslandet. I semifinalen var imidlertid Japan markant bedre enn Sverige, og gikk til finalen. I finalen møtte Japan USA. USA dominerte kampen klart i forhold til sjanser, men lyktes ikke å score før i det 69. minutt. Da så det ut til å være avgjort, men Japan nektet å gi seg, og i det 81. minutt utnyttet de en tabbe i det amerikanske forsvaret, og satte inn utlikningen. I ekstraomgangene ble bildet det samme: USA tok igjen ledelsen med Abby Wambach, men Japans Homare Sawa utliknet mot slutten. Det gikk til straffespark, som USA gjorde sensasjonelt dårlig. Den første amerikanske straffen gikk rett på keeper, den andre over mål, og den tredje var også dårlig satt. Japan scoret på tre av sine fire første, og dermed var de verdensmestre. Sawa ble også toppscorer og VMs beste spiller. Japan fikk fire spillere på VM-laget.Japan vant også Fair Play-prisen i VM. Kallenavn. Japans kallenavn på kvinnelandslaget, «Yamato Nadeshiko»(大和撫子) ble til etter en konkurranse. Det var omtrent 2700 forslag, og den 7. juli 2004 ble navnet bekreftet. Navnet spiller på en nellik som betyr omtrent «Den ideelle japanske kvinnen». I et mannsdominert land som Japan er navnet på blomsten forbundet med idealer som ryddighet og lydhørhet. Madagaskars nasjonalorden. Madagaskars nasjonalorden (fransk: "Ordre national de Madagascar", tidligere også "Ordre National de Malgache") er en orden som tildeles i Madagaskar. Den ble innstiftet i 1958 til belønning av fremstående fortjenester av republikken og. Ordenen er reformert flere ganger siden, blant annet som følge av endringer i landets offisielle navn. Ordenen kan tildeles borgere av Madagaskar, såvel som utlendinger. Madagaskars nasjonalorden er landets fornemste orden. Republikken Madagaskars president er ordenens stormester. Insignier. Ordenstegnet for "Madagaskars nasjonalorden" består av en stjerne med fem grupper av stråler i hvit emalje og gull. Midtmedaljongen er i gull og bærer Madagaskars segl omgitt av en rødemaljert bord som bærer innskriften «Repoblikan'i Madagasikara». Baksiden bærer innskriften «Tanindrazana-Fahafahana-Fandrosoana», landets nasjonalmotto. Det betyr «fedreland, frihet, rettferdighet». Størrelsen på ordenstegnet varierer etter grad. Ordensbåndet er i fargene grønt, hvitt og rødt, Madagaskars flaggfarger. Tildeling. Tildeling av ordenen skjer etter innstilling fra ordensrådet. Kun statsoverhoder, regjeringssjefer og ordenskansleren kan tildeles ordenens øverste grad. Utenlandske statsborgere kan tildeles "Madagaskars nasjonalorden" dersom de har bodd i landet i minst seks år. Norske innehavere. "Madagaskars nasjonalorden" er også blitt nordmenn til del. Språkforskeren Otto Chr. Dahl ble i 1979 utnevnt til ridder, avanserte til offiser i 1984, kommandør i 1989, for å bli utnevnt til storoffiser i 1995. Han er den nordmann som har oppnådd høyeste mulige grad. Norges Eiendomsakademi. Norges Eiendomsakademi er et en utdanningsinstitusjon som gir undervisning innen fast eiendomstematikk. Eiendomsakademiet ble etablert i mars 2001, og er et heleid datterselskap av Norges Takseringsforbund. Administrerende direktør siden 2008 er Henning Møllerløkken. Norges Eiendomsakademi gir undervisning, både som skole og ved kursvirksomhet. Studiene er lagt opp som fjernundervisning kombinert med samlinger og avsluttende eksamen. Studiene er lagt opp til å taes som deltidsstudier, og gir utdanning for takseringsarbeid. Studietilbud. Grunnutdanningen er i taksering og eiendomsforvaltning, før studentene kan gå videre på eiendomsforvalterstudie eller takstmannsstudiets. Etter fullførte studier skal studenten ha kunnskap til å: Verdsette fast eiendom sant forvalte og drifte privat og offentlig eiendom. Kurs/ Etterutdanning. Alle NTFs medlemmer gjennomgår obligatorisk etterutdanning. Denne består av en grunnmodul som går på holdninger, etikk og generelle krav, dessuten spesialmoduler for hvert av sertifikatområdene. Kurs som Eiendomsakademiet holder for medlemmene i Norges TakseringsForbund er rettet mot det fastlagte etterutdanningsprogrammet i forbundet. Målet med disse kursene er å sikre at medlemmene holder seg oppdatert i forhold til de endringer som skjer i rammevilkårene for takseringsfaget til enhver tid. Disse kursene er også åpne for andre som måtte ha interesse av faglig oppdatering innen takseringsfaget. Som takstmann i NorgesTakseringsForbund er man pliktet til å gjennomføre de obligatoriske kursene innenfor de respektive etterutdanningsperiodene. Fylkesvei 202 (Hordaland). Fylkesvei 202 (Fv202) i Hordaland går mellom Spildepollen og Telavåg i Sund kommune. Veien er 6,1 km lang. Eksterne lenker. 202 Nigerias kvinnelandslag i fotball. Nigerias kvinnelandslag i fotball representerer Nigeria i internasjonal fotball. Nigeria er syv ganger afrikansk mester i fotball, og har kommet til kvartfinalen i både VM og OL. Nigeria debuterte i 1991 med kvinnefotball. Den første kampen Nigeria spilte, var innledningskampen i Afrikamesterskapet. Nigeria slo Ghana komforabelt 5-1. Nigeria fortsatte med å vinne hele turneringen, og vant deretter de neste seks turneringene. Fram til Afrikamesterskapet i 2008 hadde Nigeria vunnet alle afrikamesterskap, men i det nyeste tapte de i semifinalen for Ekvatorial-Guinea, som senere vant mesterskapet. I VM og OL har det gått dårligere. Nigeria har endt sist i samtlige OL og VM de har vært med i, med unntak av i VM i 1999 og OL i Athen i 2004 da Nigeria kom til kvartfinalen. Dolph Schayes. Adolph «Dolph» Schayes er en tidligere amerikansk basketballspiller. Han spilte store deler av sin karriere i den profesjonelle ligaen NBA i USA. Han har også vært trener for Philadelphia 76ers i den samme ligaen. College-karriere. Dolph Schayes spilte for collegelaget til New York University i fire sesonger, fra 1944 til 1948, før han kom til NBA. Schayes spilte totalt 80 kamper for collegelaget der han scoret 815 poeng. Det tilsvarer 10,2 poeng per kamp. NBA-karriere. Dolph Schayes spilte i NBA fra 1948 til 1964. På denne tiden var han totalt innom 3 lag. Utmerkelser. Dolph Schayes er en deler 4.-plassen når det kommer til flest antall ganger som en spiller har vunnet en All-NBA Team-pris. Schayes har vunnet prisen hele 12 ganger. Statistikker. Enkelte av Dolph Schayes' statistikker ble ikke målt før senere i karrieren hans, og er derfor ikke med i de første årene. Etter spillerkarrieren. Etter karrieren som spiller har Dolph Schayes var han trener for Philadelphia 76ers i NBA, og vant prisen som årets trener i NBA i 1966. Bruneisk dollar. Bruneisk dollar eller ringgit Brunei (malayisk) har vært valutaen i sultanatet Brunei siden 1967. Den skrives normalt med dollartegnet $, og er inndelt i 100 "sen" (malayisk) eller "cent" (engelsk). Valutaen er låst med fast valutakurs mot singaporsk dollar med kursen 1:1 (Singapore er en av Bruneis viktigste handelspartnere). Ȼ. og ("C" med en skråstrek gjennom) er en bokstav som brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet, der minuskelen representerer en ustemt alveolar affrikat (), mens senćoŧen (som bare skrives med majuskler) bruker majuskelen for å representere en ustemt labial velar plosiv -. Det var først i 2005 at denne bokstaven ble kodet i Unicode, noe som har ført til at bokstaven ikke alltid er tilgjengelig; der den ikke er tilgjengelig, brukes det gjerne et cent-tegn (¢) istedenfor. I Unicode kodes som U+023B (Ȼ) og U+023C (ȼ). C 12 Trønderlaget i Oslo. Trønderlaget i Oslo ble stiftet 7. mars 1914 og har som formål å "samle trøndere i og omkring Oslo gjennom selskapelig samvær og aktivt arbeid, til vern om trønderske tradisjoner og interesser i hovedstaden. Laget er partipolitisk nøytralt." Samtidshistorie. Samtidshistorie er en betegnelse i dens bredeste sammenheng den delen av historien som fortsatt levende er folks minne. Basert på et menneskes livsløp vil samtidshistorie i tid strekke seg løselig over rundt 80 år. I et smalere mening kan samtidshistorie referere til den historie som de fleste fortsatt levende voksne fortsatt husker, således vil samtidshistorie omfatte perioden fra midten til slutten av 1900-tallet, inkludert etterkrigstiden, den kalde krigen, Vietnamkrigen og andre hendelser innenfor denne tidsrammen. Samtidshistorie som betegnelse har eksistert minst siden slutten av 1800-tallet. Samtidshistorie stiller forskerne og historikerne overfor andre problemer enn eldre historie. Perspektivet er annerledes, og det er vanskeligere å skille det vesentlige fra det uvesentlige. Samtidig som kildematerialet er enormt og bortimot uoverkommelig, er det samtidig mange viktige kilder innenfor blant annet myndighetenes arkiver som er stengt eller hemmeliggjort. Begrepet «den nåværende tidsalder» utgjør en særskilt betydning i seg selv. «Mer enn de fleste perioder av tilsvarende varighet, det [samtidshistorie] er den direkte fullendelse av årene som umiddelbart gikk forut. Det skiller seg fra dem slik innhøstingen skiller seg fra tiden med såkorn.» Mens det har vært vitenskapelig prestasjoner og menneskelige prestasjoner i løpet av den nåværende tidsalder (det vil si, den moderne tidsalder) har den samtidige tidsalder sett vitenskapelige og politisk framgang, ikke så mye i hva som har blitt oppfunnet som i hva som har blitt utviklet som en del av den pågående progresjon. Kjente landevinninger har vært slikt som redefineringen av nasjonaliteter og nasjoner og den pågående teknologiske framgangen som har markert 1900-tallet. Innenfor samtidig vitenskap og teknologi omfatter historien blant annet romfart, kjernekraft, laser- og halvlederteknologi og begynnelsen av informasjons- og kommunikasjonstidsalderen med blant annet Internett, og utviklingen av molekylærbiologi og gensløyd, og utviklingen av partikkelfysikk, og standardmodellen i partikkelfysikk og kvantefeltteori. Innenfor samtidens afrikanske historie har det vært apartheid i Sør-Afrika og dens opphevelse, avkolonisering og et utall av kriger på kontinentet. I samtidens asiatiske historie har det vært folkerepublikken Kinas historie, Indias uavhengighet, den koreanske, vietnamesiske og den fortsatt pågående afghanske borgerkriger hvor USA har vært innblandet. I Midtøsten har den arabisk-israelske konflikt eksistert siden staten Israels opprettelse, konflikten mellom arabisk nasjonalisme og islamisme, og den (pågående) arabiske våren. Innenfor europeisk samtidshistorie er viktige begivenheter er Berlinmurens fall, oppløsningen av Sovjetunionen, og den pågående prosessen med europeisk samhold og integrering i form av den europeiske union. Terrorangrepene 11. september 2001 skjedde i USA, men har fått betydning for hele verden. Tour. Tour er et begrep fra engelsk og fransk i betydningene turné, turnering, runde, rundtur og annet. En serie turneringer, konkurranser, forestillinger eller konserter kan bli omtalt som "tour". Sport. Tour er nyttet hovedsakelig i forbindelse med golf, sykkel og langrenn. Musikk. Innen musikk blir begrepet tour nyttet i forbindelse med turnéer. En rekke album har også fått tittelnavn med tour. Disse er ofte live-opptak. Fylkesvei 232 (Hordaland). Fylkesvei 232 (Fv232) i Hordaland går mellom Sæle og Sæle kai i Øygarden kommune. Veien er 625 meter lang. Eksterne lenker. 232 Black Rose. Black Rose var et dansk hardrock-band med Kim Bendix Petersen (King Diamond) som vokalist. Bandet ble opprettet i 1979 og oppløst i 1981. De ga aldri ut noen musikkalbum, men en innspilt bandøvelse fra 30. september 1980 ble utgitt i 2001 som en King Diamond-utgivelse. Albumet fikk navnet "King Diamond & Black Rose 20 Years Ago". TV1000 HD. TV1000 HD er en Betal-TV-kanal som er eid av Viasat. Kanalen sender de samme filmene som TV1000, men sender de i HD-kvalitet. De filmene som ikke er tilgjengelig i HD, sendes i oppskalert SD-kvalitet. Kanalen ble startet 15. januar 2008. Kanalen byttet navn til Viasat Film HD i 2012. Rognebærgelé. Rognebærgelé lages av rognebær som dampes eller kokes og siles for å få ut saften. Saften géler seg normalt ved avkjøling siden bærene inneholder pektin. Varianter. Den varme saften blandes med sukker og blir til gelé ved avkjøling. Smaken kan bli relativt bitter så ofte plukkes bærene etter første frostnatt eller settes en kort tid i dypfryser. Frysing av bæra minsker noe av surheten, men senker også innholdet av pektin, slik at de blir mindre egnet til gelélaging. Bærene kan også kokes sammen med litt epler for å gjøre smaken søtere. Anvendelse. Rognebærgelé anvendes mye på samme måte som tyttebærsyltetøy. Det vil si som tilbehør til middagsretter, spesielt viltretter. Fylkesvei 239 (Hordaland). Fylkesvei 239 (Fv239) i Hordaland går mellom Ulset og Myrdalskogen i Bergen. Veien er 1,7 km lang. Eksterne lenker. 239 Glenn Weiss. Glenn Weiss er en internasjonal dansedommer og koreograf, som har koreografert for "So You Think You Can Dance". Han underviser mye i USA. Eksterne lenker. Weiss, Glenn Ƙ. og ("K" med krok) er en bokstav som brukes i hausa, der den representerer en velar ejektiv -). I Unicode kodes som U+0198 (Ƙ) og U+0199 (ƙ). K 01.2 Fylkesvei 246 (Hordaland). Fylkesvei 246 (Fv246) i Hordaland går mellom Meland og Sætre i Meland kommune. Veien er 3,3 km lang. Eksterne lenker. 246 Viasat Golf. Viasat Golf er en betal-TV-kanal eid og sendt av Viasat. Kanalen sender golf døgnet rundt, og ligger på kanalplass 23 hos Viasat. Kanalen må bestilles separat fra Viasats kanalpakker. Blant sportsarrangementene kanalen sender er Europatouren, PGA-touren, LPGA og Master-turneringer. Kanalen erstattet Viasat Sport 24, og golfsendinger som tidligere gikk på Viasat Sport og Viasat Sport N ble flyttet til Viasat Golf da kanalen ble lansert. Carroll A. Campbell. Carroll Ashmore Campbell jr. (født 24. juli 1940, død 7. desember 2005) var en amerikansk politiker (R). Han var kongressrepresentant fra Sør-Carolinas 4. distrikt fra 1979 til 1987, og guvernør i Sør-Carolina fra 1987 til 1995. Som guvernør reformerte han delstatens skattesystem for å gjøre det mer appellerende til næringslivet, noe som resulterte i rekordhøy utvikling i Sør-Carolinas økonomi. Campbell satset dessuten på utdanning, og opprettet "Governor's School for Science and Math" og "Governor's Teaching Scholarship". Han la flere offentlige tjenester ut på anbud, og la ansvaret for innrapportering til en av sine ministre. Campbell stilte ikke til gjenvalg som guvernør i 1994, og jobbet som lobbyist frem til 2001. Nevnt som en mulig visepresidentkandidat for Bob Dole i presidentvalget i 1996, men det ble Jack Kemp som ble forespurt om dette. I sine siste år led Campbell av Alzheimers sykdom, inntil han døde av hjertesvikt i 2005, 65 år gammel. John Li Xiting. John Li Xiting (født 1910, død 28. mai 1989) var katolsk biskop av Chengdu i Sichuan i Folkerepublikken Kina, bispeviet uten pavelig mandat. Li Xiting ble presteviet i 1940-årene og ble bispeviet 6. juli 1958 av biskop Wang Wencheng av Nanchong, som var blitt utnevnt av pave Pius XI i 1929. Han var én gang, den 7. april 1962, selv hovedkonsekrator ved en bispevielse uten pavelig mandat, av fader Fan Daojiang, som etter biskop Wangs død ble biskop av Nanchong 1963-1987. Biskop Li ble rektor for presteseminaret i Chengdu da det gjenåpnet i 1984. Han hadde vært syk i mange år, og trakk seg fra styret der i 1986. Fylkesvei 251 (Hordaland). Fylkesvei 251 (Fv251) i Hordaland går mellom Hagerups vei og Armauer Hansens vei i Bergen. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 251 New Zealands kvinnelandslag i fotball. New Zealands kvinnelandslag i fotball representerer New Zealand i internasjonal fotball. De er tidligere asiamestre i fotball. New Zealand debuterte i kvinnefotballsammenheng i 1975, og har stort sett spilt mot asiatisk motstand i tillegg til mot Australia fra 1979. Debuten var lagets første kamp i AFC Women's Asian Cup et asiamesterskap i fotball. New Zealand vant finalen mot Thailand. I 1982 ble New Zealand overført til Oceania Football Confederation, og i 1983 spilte de i den første Oseaniamesterskap og vant. OFC Women's Championship har fungert som kvalifisering til VM-kvalifisering fra og med VM i 1991. New Zealand kvalifiserte seg til VM i 1991 gjennom å vinne OFC Women's Championship mot Australia og Papua Ny-Guinea over to kamper, Australia ble slått på målforskjell. I gruppen i selve sluttspillet endte New Zealand sist med tre tap. I kvalifiseringen til VM i 1995 ble det omvent; da vant Australia på målforskjell etter at de to lagene vant en kamp hver. OFC Women's Championshop hadde økt i antall medlemsland, og i 1998 (og dermed kvalifiseringen til VM i 1999) ble mesterskapet spilt som en tradisjonell turnering. I finalen møttes igjen New Zealand og Australia. Australia vant 3-1. Neste oseaniamesterskap ble arrangert som en liten liga der alle lag møttes én gang. Også denne gang vant Australia og ble kvalifisert til VM i fotball for kvinner 2003. I 2006 fikk Australia innvilget å bli overført fra OFC til Asian Football Confederation (AFC), og dermed delta i asiamesterskap og i asiatisk kvalifisering. OFC Women's Championship 2007 ble dermed mindre spennende, da New Zealand ikke hadde noen reell motstand. I selve VM i 2007 endte New Zealand sist i sin gruppe uten poeng. New Zealand kvalifiserte seg også uten problemer til OL i Beijing. Også denne gangen endte New Zealand sist med ett poeng etter uavgjort mot Japan. Forsvarets Kompetansesenter for Vognførerutdanning. Forsvarets Kompetansesenter for Vognførerutdanning (FKV) holder til på Sessvollmoen, og er pedagogisk og faglig ansvarlig for all vognfører/instruktørutdanning i Forsvaret. Nasjonalt skal FKV være en organisasjon med formell kompetanse innen tungbil / trafikkopplæring og være en pådriver innen fagområdet. Fylkesvei 206 (Hordaland). Fylkesvei 206 (Fv206) i Hordaland går mellom Døsjøskiftet og Lie i Fjell kommune. Veien er 6,6 km lang. Eksterne lenker. 206 Postojna. Postojna "(tysk: Adelsberg, italiensk: Postumia)" er en by sørvest i Slovenia. Byen er mest kjent for verdens største kalksteingrotte, Postojnagrotten. Grottesystemet er på 21 km i og har oppstått som en karstdannelse. I grotten finnes den sjeldne olmen. De eldste inskripsjonene er fra 1500- og 1600-tallet. På 1800-tallet bygde russiske straffangar en stenbro midt i grotten, «russiske bro». Under andre verdenskrig brukte nazistene grotten som lagringsplass for våpen. Nå finnes en jernbane for turistene. Shi Mingliang. Shi Mingliang (død 1978) var katolsk biskop av erkebispedømmet Chongqing i Sichuan i Folkerepublikken Kina, bispeviet uten pavelig mandat. Han ble bispeviet 31. mars 1963 av biskop Deng Jizhou av Leshan, som var blitt utnevnt av pave Pius XII i 1949. Wang Juguang. Wang Juguang var katolsk biskop av Yibin i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Han ble bispeviet uten pavelig mandat av biskop Matthias Duan Yinming i 1959. Simon Liu Zongyu. Simon Liu Zongyu (født 3. desember 1916 i fylket Dazu i Chongqing, død 30. september 1992) var katolsk biskop av erkebispedømmet Chongqing i Folkerepublikken fra 1981, bispeviet uten pavelig mandat. Han gikk på juniorseminaret St. Joseph i Jiquanshi i fylket Ba, ikke langt fra byen Chongqing. Etter vanlige prestestudier ble han presteviet i 1945. Han underviste så ved juniorseminaret, som senere ble en vanlig skole, som han så ble rektor for. I 1965 ble han prokurator ved katedralen i Chongqing. Under kulturrevolusjonen ble han sendt til omskolering og var arbeider ved en fabrikk. I 1979 ble han løslatt og fikk lov til å vende tilbake til bispedømmet. Liu Zongyu ble bispeviet uten pavelig mandat 21. desember 1981 av biskop Matthias Duan Yinming av Wanxian, som selv ble utnevnt av pave Pius XII i 1949. Tovaris Wilson. Tovaris Wilson er en danser med opptredener i flere filmer og koreograf med koreografi for "So You Think You Can Dance". Demetermerket. Demetermerket er et klassifiseringsmerke for biologisk-dynamisk produksjon. I Norge ble Demetermerket registrert i 1951, og merket blir administrert av Debio og Biologisk-dynamisk Forening. Demetermerkede produkter er tilgjengelig hos blant annet Helios. Demeter International er det internasjonale forvaltningsorganet for Demetermerket. Navnet Demeter henspiller på den greske guden for korn og fruktbarhet. Jay Cutler. Jay Cutler (født Jason Isaac Cutler 3. august 1973 i Sterling, Massachusetts, USA), er en profesjonell kroppsbygger. Cutler jobbet i familiens sementbedrift fra han var 11 år gammel. Han begynte å løfte vekter da han var 18 år gammel, samtidig som han var avgangsstudent ved Wachusett Regional High School. Før Cutler vant sine to Mr. Olympia-titler ble han fire ganger nummer 2 etter Ronnie Coleman (2001, 2003, 2004, 2005). Alvin Sargent. Alvin Sargent (født 12. april 1927 i Pennsylvania) er en amerikansk manusforfatter som har vunnet en rekke priser. Han fullførte sin skolegang ved Upper Darby High School i 1945. I 1953 begynte han å skrive manus, og gjennom 60-årene skrev han manus for en rekke av episoder fra tv-serier som "Route 66", "Ben Casey" og "The Alfred Hitchcock Hour". Sammen med Jack Davies skrev han manus for sin første film, "Gambit", i 1966. Han fikk mye berømmelse for manuset for filmene "I Walk the Line" fra 1970 og "Paper Moon" fra 1973. Sistnevnte vant han en pris fra Writers Guild of America og ble også nominert for en Academy Award. Han vant sin første Academy Award for "Julia" i 1978, og sin andre for "Ordinary People" fra 1981. I nyere tid er han mest kjent for å medvirket på Spider-Man 2 fra 2004 og Spider-Man 3 fra 2007. Austrheim Musikklag. Austrheim Musikklag er en folkemusikkgruppe fra Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Laget ble etablert i 1917 i en smie, da under navnet «Smiemusikken». Laget er dermed fylkets eldste, og et av de eldste i landet. I 2007 feiret laget 90 år med en jubileumsturné gjennom hele fylket. Turnéen ble i 2008 bok, under tittelen «"Speleferda gjennom fylket"». Historie. «Smiemusikken» hadde i 1917 syv medlemmer, fire hardingfeler og tre gitarer. Austrheim musikklag ble formelt stiftet i 1920, og drev parallelt med Smiemusikken. Flere av de samme aktørene var med i begge gruppene. Etter hvert slo de seg sammen i musikklaget. Hardingfelene ble byttet med vanlige feler, bratsj, cello og kontrabass, og laget tok mer form av et strykeorkester. De spilte klassisk musikk og til salmene i Vereide kirke. Da to av medlemmene flyttet til USA, ble det lite aktivitet i laget, men i 1947 ble det igjen samlinger og regelmessige øvelser. De hadde samlingene hjemme hos hverandre, frem til de fikk bruke kjøkkenet ved ungdomshuset, Gimle, tilhørende ungdomslaget i Austrheim krets. Laget var igjen en tydelig folkemusikkgruppe, spilte til gammeldans og for tilstellinger i hele Nordfjord. Men de spilte hovedsakelig lokalt til St. Hans, 17. mai og den årlige festen til Austrheim Ungdomslag. I 1994 meldte laget seg inn i Sogn og Fjordane folkemusikklag, og året etter inn i Landslaget for spelemenn. 2007 - jubileumsåret. I 2007 feiret laget sine 90 år med en omfattende jubileumsturné, der de spilte i alle av fylkets 26 kommuner i løpet av jubileumsåret. Turnéen fikk mye oppmerksomhet i lokalpressen i fylket. Historiene er samlet i en bok skrevet av musikklærer ved Firda videregående skole og medlem av musikklaget, Trygve Apalset og redaktør i Firda Tidend, Bjørn Grov. Erikoussa. Erikoussa eller Ereikoussa (gresk: "Ερεικούσσα") er en øy i Hellas og De joniske øyene. Den hører til prefekturet Korfu, og ligger nordvest for denne øyen og det er omtrent samme avstand fra Korfu i sørøst, Mathraki i sørvest, og Othonoi i vest. Det er bare en by på øyen, også kalt Erikoussa. Øyen har 698 innbyggere ved folketellingen i 2001 og arealet er 4 449 km². Øyen har rikelig med grønne skoger fylt med sypresser og oliventrær. Den har to stender, Porto (Πόρτο) og Braghini (Μπραγκίνι), som har italienske navn som ble gitt da øyen ikke var under gresk styre, det ene betyr 'havn' og det andre stammer fra Braghini. Fylkesvei 286 (Hordaland). Fylkesvei 286 (Fv286) i Hordaland går mellom Øvre Fyllingsveien og J.L. Mowinckels vei i Bergen. Veien er 2,2 km lang. Eksterne lenker. 286 Australias kvinnelandslag i fotball. Australias kvinnelandslag i fotball representerer Australia i internasjonal fotball. Etter å kontrollert å ha vunnet samtlige VM-kvalifiseringer (bortsett fra den første), søkte Australia om å skifte fra Oseania Football Confederation til Asian Football Confederation. I 2006 ble søknaden innvilget. I begynnelsen spilte Australia og New Zealand i Asiamesterskapet. I begynnelsen av 1980-tallet ble imidlertid Australia og New Zealand del av OFC. Da OFC Women's Championship ble startet i 1983, var det i hovedsak de to lagene, den asiatiske pariaen Taiwan og Ny-Caledonia som stilte. Australia tapte for New Zealand. Australia vant heller ikke de tre neste mesterskapene (som ble vunnet av Taiwan 2 ganger og New Zealand), men fra 1995 vant de tre ganger på rad. Ettersom Australia skiftet kontinenttilhørighet, kunne de ikke forsvare tittelen sin i 2007. Australia har kvalifisert seg til samtlige VM bortsett fra den første. I VM i 1995 endte Australia sist i gruppe med Danmark, USA og Kina. I VM i 1999 kom Australia på tredjeplass foran Ghana, men bak Kina og Sverige. Australia var vert for OL, og havnet i en tøff pulje med Sverige, Brasil og Tyskland. Australia greide uavgjort mot Sverige, men tapte mot de to andre lagene. Også i VM i 2003 kom Australia sist i sin pulje. Imidlertid gikk det bedre i Fotball under Sommer-OL 2004, da Australia havnet i gruppe med vertene. Australia endte på tredjeplass, som holdt til kvartfinale. Kvartfinalen tapte Australia 1-2 mot Sverige. Etter at Australia ble innvilget medlemslap i AFC, fikk de tøffere motstand. I asiamesterskapet fikk de i debuten sin sølv etter å ha tapt finalen på straffespark. Dermed var de også kvalifisert til VM i 2007. I sluttspillet kom Australia til kvartfinalen for andre gang etter å ha utliknet mot Canada to minutter på overtid. Australia møtte Brasil og kjempet bra fra seg, men tapte 2-3. Imidlertid ble fotballturneringen i OL i Beijing et arrangement uten australsk deltakelse. I Asiamesterskapet 2008 kom Australia greit til semifinalen på bekostning av Sør-Korea og Taiwan, men i semifinalen de ble slått ut av Nord-Korea. Bronsefinalen tapte de også, denne gangen mot Japan. Australia fikk tatt revansje i neste asiamesterskap i 2010. Etter å ha vunnet de to første rundene mot respektive Vietnam og Sør-Korea, tapte de mot Kina, men kom videre med en andreplass totalt. Australia møtte Japan i semifinalen, og de vant 1-0. I finalen møtte Australia Nord-Korea. Kampen endte uavgjort etter ordinær tid og forlenging, men Australia vant straffesparkkonkurransen med 5-4. Australia ble da det tredje landet som vant både vant Oseaneamesterskapet og Asiamesterskapet. Dead Space. "Dead Space" er et actionspill utgitt av Electronic Arts for PlayStation 3, Xbox 360 og Microsoft Windows. Spillet utspiller seg på et romskip, el. en "Planetcracker" som gjør gruvearbeid fra verdensrommet. Historie. USG Ishimura er et gigantisk asiatisk gruveskip. Etter at mannskapet på skipet fant noe kalt "The Marker" på koloni planeten Aegis 7, begynte ting på skipet å gå galt. Folk fikk for lite søvn, og kunne ikke fortsette i jobbene sine. De ble voldelige, og snakket om rare ting. Til slutt muterer til noen vesener kalt Necromorphs. De blir flere ved å infisere mennesker, og den eneste måten å ta livet av Necromorphs på er å skyte av lemmene deres. Dette fører til en "blackout" på skipet. De rekker å sende ut et nødsignal før de mister radiokontakt med andre skip. Et team bestående av blant annet ingeniøren Isaac Clarke, som spilleren styrer, nærmer seg USG Ishimura, blir transportskipet truffet av en meteoritt noe som fører til at de må nødlande på Ishimura. Under landingen blir transportskipet skadet, og i etterkant ødelagt. Det er ikke mulig å fly vekk. Dead Space ender med at Isaac Clarke forlater USG Ishimura i et annet transportskip, hvor han flyr ned til koloni planeten Aegis 7 for å returnere "The Marker". Gameplay. Gamplayet i 'Dead Space' er ganske spesielt. Mest fordi produsentene har tatt bort HUD (heads up-display). All informasjon man trenger om hvor mye ammunisjon man har igjen, hvor mye liv man har igjen og andre ting finner du på objektene du bruker, f. eks. hvor mye helse du har får du se på 'ryggraden' til RIG'en (Resource Intergration Gear, som er en slags variabel uniform i spillet. I ditt tilfelle, ingerniør-rustning), og ammo får du se på en holografisk display på våpenet ditt du holder. Fiendene du møter er forskjellige. Noen, som Slasher (Som er den første fienden din) har forskjellige 'versjoner', hvor den simple har bare de egenskapene du ser de har ut fra utseende, mens en Slasher med vakt-uniform er sterkere og tåler mye mer. Slike variasjoner av en fiende skaper en unik spillopplevelse. Dødsanimasjonene er det mest interessante med spillet. Spillutviklerene ville at spillet skulle være underholdende, selv om du tapte, så de skapte flere unike måter å dø på, etter hvilket scenario eller fiende det utga seg på. Det er svært underholdende, men likevel makabert. Våpen. I spillet får man få skytevåpen, men mesteparten av våpnene er improviserte våpen som egentlig er verktøy. "Plasma Cutter" er et verktøy, originalt designet for å kutte hardt stoff med superoppvarmet plasma. Dette fungerer som et improvisert våpen som du kan bruke til å kutte av fiendene dine sine lemmer for å drepe dem. Dens alternative angrep er å skifte vinkel på siktet, for å skyte av lemmer mer effektivt. Et mer militært våpen, som du kan kjøpe ved en "Shop". Den skyter betydelig mye kjappere en "Plasma Cutter", men kan ikke gjøre like my skade. Den passer best mot flere fiender på en gang. Dens alternative angrep er å skyte 360 grader. Dette kan spise opp ammunisjonen til våpenet fort hvis du bruker det mye. En sterkere versjon av en "Plasma Cutter", men skader mye mer og kan legge miner som alternativt angrep, som kan utslette en fiende (Og deg) på null komma niks hvis brukt ordentlig. Den kan, når oppgradert i det fulleste, skyte gjennom flere fiender på en gang. Men den skyter saktere en "Cutter". En futuristisk motorsag som brukes til å, selvsagt, kutte ting. Men den skyter, og holder på plass sagbladet ved hjelp av telekinese. Denne kan brukes mot flere fiender på en gang, hvis du er trengt oppe i et hjørne. Du kan også skyte en ukontrollert sagblad som et alternativt angrep. Et energivåpen designet for å ødelegge harde steiner, men nå brukes som våpen. Den skyter langt, men sakte, men til gjengjeld skader den mye, og det rundt målet. Dens sekundære angrep er en sjokkbølge, nyttig hvis du er omringet. Dette våpenet skyter kraft mot fiendene dine, og fungerer som spillets hagle-gevær. Den kan brukes mot flere fiender, for å i det minste dytte dem vekk fra deg. Den skader mer jo nærmere målet ditt du er. Dens sekundære angrep er å skyte kraft-granater. Fylkesvei 301 (Hordaland). Fylkesvei 301 (Fv301) i Hordaland går mellom Lekve og Rondestveit i Ulvik kommune. Veien er 4,3 km lang. Eksterne lenker. 301 Idrettsforeningen Frisk Asker. Idrettsforeningen Frisk Asker (stiftet 5. februar 1922) er et norsk idrettslag fra Asker. Idrettene som foreningen driver med er fotball og ishockey. Ishockeyklubben Tigrene. Ishockeyklubben Tigrene fusjonerte i 1969 med Askerklubben Frisk. Ishockeyklubben Tigrene var norgesmestere i 1957 og 1961. Ishockey. Frisk Asker har en av de eldste hockeyklubbene i Norge. A-laget holder for tiden til i GET-ligaen, og spiller sine hjemmekamper i Askerhallen. Baksei Chamkrong. Baksei Chamkrong (khmer: ប្រាសាទបក្សីចាំក្រុង) er et lite hindutempel i Angkor, Kambodsja, som er dedikert til Shiva. Tempelet, som en gang hadde en forgylt statue av denne guden, kan sees på venstre side når du kommer til Angkor Thom gjennom den sørlige porten. Det var dedikert til Yasovarman av hans sønn, kong Harsavarman. Tempelet ble ferdigstilt under Rajendravarman II (944-968). Navnet "Baksei Chamkrong" betyr «Fuglen som gir ly under sine vinger» og kommer fra en legende. Kongen prøvde å flykte fra Angkor under en beleiring da en stor fugl landet og skjermet ham under sine vinger. Dette tempelet er et av de første templene bygget av holdbare materialer som murstein og lateritt og har dekorasjoner i sandstein. Mye av stukkaturen på overflaten av templet har forsvunnet. Fylkesvei 361 (Hordaland). Fylkesvei 361 (Fv361) i Hordaland går mellom Haus og Votlo i Osterøy kommune. Veien er 2,6 km lang. Eksterne lenker. 361 Greatest Hits (5ive-album). "Greatest Hits" er den fjerde plateutgivelsen og det første samlealbumet til bandet 5ive. Albumet ble utgitt 19. november 2001. Louis Chen Mushun. Louis Chen Mushun (født 1902, død 9. april 1997) var katolsk biskop av Zhaotong i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Han var bispeviet uten pavelig mandat av biskop Matthias Duan Yinming av Wanxian den 28. mars 1988. Tidligere hadde han vært bispedømmets generalvikar og måtte som sådan lede bispedømmet etter at den apostoliske vikar, fader Fan Kaiping, flyktet fra Kina i 1951. Ellen Beccer Brandvold. Ellen Beccer Brandvold (født 2. februar 1957) er en norsk sykepleier og tidligere generalsekretær i Norsk Sykepleierforbund. Brandvold har embetseksamen i sykepleievitenskap fra Universitetet i Oslo. Hun har vært kommunalsjef i Nesodden kommune, fagsjef i Kreftforeningen, oversykepleier ved Rikshospitalet samt innehatt andre lederstillinger i helsetjenesten. Hun er gift med Trond Anders Brandvold (f. 1956). Roald Tvedt. Roald Baardsen Tvedt (født 17. november 1935 i Bergen) er en norsk billedkunstner. Han har hatt atelier i Vågå i Gudbrandsdalen siden 1973. Bakgrunn. Inspirert av hjemmet fikk Tvedt tidlig kjærlighet til både musikk og billedkunst. Hans mor sang folkeviser for ham, hun fortalte ham om Edvard Grieg, som ble Roalds store forbilde: Komponist ville han også bli når han ble stor. Mora fortalte eventyr og leste dikt for ham. Griegs musikk, eventyrene til Asbjørnsen og Moe og fortellingene til de store skribentene som Bjørnstjerne Bjørnson, Aasmund Olavsson Vinje og Arne Garborg var med til å gjøre den følsomme gutten til litt av en nasjonalromantiker. For ikke å snakke om de naturopplevelsene begge foreldrene ga ham ved a ta ham med seg i fjellet eller til havet så ofte det var anledning til det. Gutten var som et trekkpapir. Han sugde til seg av skjønnhet og stemninger. Også i billedgalleriene, hvor han allerede som sjuåring falt i staver over den store J.C. Dahls malerier av norsk natur, stavkirker og ættegarder. Hjemme tegnet han, og i skolen ble tegning det beste faget. Deretter kom fristil. Han likte å fortelle. I andre fag derimot hendte det han satt og drømte seg bort. Det var derfor ikke overraskende at valget senere kom til å stå mellom billedkunsten og musikken - og han tok flere fag ved Bergen Musikkonservatorium. Tvedt var på 1960-tallet en meget god jazzgitarist og spilte blant annet på Hotell Neptun i Bergen sammen med Laila Dalseth, Kåre Bulko og Roald Knudsen. Men bilder laget han likevel hele tiden. Musikken inspirerte bildene og bildene musikken. Snart begynte han å kunne leve av bildene sine. Han hadde egne utstillinger, ble antatt på diverse juryerte utstillinger, og slapp etter hvert gjennom nåløyet og ble opptatt i de profesjonelles rekker. Han maler gjerne i den gamle, klassiske stilen, men slår seg også løs i det mere abstrakte når han føler for det - og uansett hvilken stil han velger er kjennetegnet en følsom og vakker palett. Absolutt musikk. Absolutt musikk er et begrep innen musikkteorien og musikkvitenskapen som ofte brukes for å betegne instrumentalmusikk som ikke er ment å illustrere en fortelling, handling eller sinnsstemning, dvs. motsatt av programmusikk. Absolutt musikk kan også brukes om musikk befridd fra utenommusikalske assosiasjoner. Begrepet omhandler altså forholdet mellom musikkens form og innhold. Odd Faltinsen. Odd Magnus Faltinsen (født 9. januar 1944) er norsk professor i marin teknologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Faltinsen er opprinnelig fra Stavanger og studerte til en cand.real. i anvendt matematikk fra Universitetet i Bergen og Ph.D i marin teknologi ("Naval architecture and marine engineering") fra University of Michigan (1971). Han var forsker og seniorforsker ved Det Norske Veritas 1986-74, dosent ved NTNU 1974-76 og professor i marin teknologi samme sted fra 1976. Han er Honorary professor ved Harbin Engineering University fra 2008. Han er også Visiting professor ved University College London. Faltinsen har vært leder for NTNU sin avdeling for marin teknologi 1982-84 og prodekan ved fakultetet for marin teknologi 1996-2001. Han er medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi (1976–), Det Norske Videnskaps-Akademi (innvalgt 1988), og ble i 1991 den fjerde nordmanns om ble innvalgt i det amerikanske National Academy of Engineering (1991–) «for hans analyser av hvordan bølger påvirker skip og oljeinstallasjoner». Han er også medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (1995–) og Chinese Academy of Engineering (2007–). I 2011 mottok han Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning for «hans arbeider innen marin hydrodynamikk». Faglig profil. Faltinsens fagområde er marin hydrodynamikk og hvordan strømning både eksternt og i tanker virker på oppførselen av skip og marine konstruksjoner. Han har skrevet tre lærebøker i emnet på engelsk. Den første læreboken er oversatt til kinesisk og koreansk. Den andre læreboken er oversatt til kinesisk. Faltinsen har utviklet teoretiske og numeriske metoder for hvordan deplasementsskip, hurtiggående fartøy og offshore-konstruksjoner oppfører seg i bølger. Den såkalte STF-metoden (Salvesen-Tuck-Faltinsen) for bølgeinduserte bevegelser og belastninger på skip, presentert i 1970, er fremdeles brukt i ingeniørvirksomhet. Han har sammen med Rong Zhao utviklet viktige numeriske metoder for analyse av slamminglaster (væskeslag) på skip og har analytisk studert hvordan store slamminglaster samvirker med en konstruksjon og skaper dynamiske hydroelastiske effekter. Faltinsen har sammen med Alexander Timokha utviklet metoder for analyse av ikke-lineære væskebevegelser i tanker (sloshing) ved hjelp av variasjonsregning og perturbasjonmetoder. Fylkesvei 399 (Hordaland). Fylkesvei 399 (Fv399) i Hordaland går mellom Fjellsende og Myking i Lindås kommune. Veien er 6,0 km lang. Eksterne lenker. 399 GMAC. General Motors Acceptance Corporation (GMAC) er et datterselskap av General Motors som tilbyr finansielle tjenester, blant annet billån. Selskapet har sitt hovedkontor i Detroit i Michigan. Det har 31 400 ansatte (2006). Štanjel. Štanjel er en landsby sørvest i Slovenia. Byen ligger i kommunen Komen i regionen Primorska, vest i Slovenia. Den hadde 340 innbyggere i 2002. Befolkningen lever mest på jordbruk, spesielt vindyrking. I gamlebyen er det små butikker og en kirke. Utenfor er det et anlegg av fontener og skulpturer, og utenfor der igjen er det endeløse stier og åkrer. Fylkesvei 401 (Hordaland). Fylkesvei 401 (Fv401) i Hordaland går mellom Hoplandsvågen og Nesse i Lindås kommune. Veien er 5,3 km lang. Eksterne lenker. 401 Rafah. Rafah (arabisk: رفح hebraisk: רפיח) er en by på Gazastripen, rett inntil den egyptiske grensen ved Sinaihalvøya. Gjennom årene er den blitt kalt "Robihwa" av de gamle egyptere, "Rafihu" av assyrerne, "Raphia" av grekerne og romerne, "Rafiach" av israelitter, og i dag Rafah. Her stod slaget vid Rafia i 217 f.Kr. Det er den største byen i sørlige deln av Gazastripen, med en befolkning på om lag 96 000, hvorav ca 44 000 bor i de to flyktingeleirene som ligger rundt byen, "Canada"-leiren i nord og "Rafah"-leiren i syd. Gazastripens eneste flyplass ligger rett ved Rafah, og var i drift mellom 1998 og 2001. Rafah har Gazastripens eneste, internasjonale grenseovergang. Tidigere ble den kontrollert av israelske militære styrker, men den kom over til palestinsk overhøyhet i september 2005 i samband med Israels tilbaketrekning fra Gazastripen. En kommisjon fra EU begynte å kontrollere grensen i november 2005 etter at Israel stilte seg kritisk til sikkerheten ved grensen, og i april 2006 tok Mahmoud Abbas' presidentgarde ansvar for grensen. Indre konkyliepiercing. Indre konkyliepiercing er en ørepiercing plassert i senter av øremuslingen, rett ved siden av ørekanalen og før pinna. Denne piercingen ble først brukt av de to folkegruppene Mangebetu i Zaire og Gorakhnathis fra Sadhulivssynet. En nært beslektet piercing er ytre konkyliepiercing. Risiko. Denne piercingen reduserer lyden som føres inn i øret. Desto større hull, desto mer redusert blir lyden. Smykket. Under legetiden til piercingen er det vanlig at man bruker en rett barbell som Piercingsmykke. Senere har man vanligvis en ballukkingsring med større diameter enn i andre piercinger. De er ofte 12g eller 14g eller større. Når piercingen har grodd til kan man også bruke vanlige øredobber. Noen bruker også labretknott i denne piercingen. Deir al-Balah. Deir al-Balah (دير البلح, "Dayr al-Balaḥ") er en palestinsk by som ligger omtrent midt på Gazastripen. Administrasjonen av den midstre del av Gazastripen har sete her. Byen hadde 49 751 innbyggere i 2006. Byen er blitt beskrevet som en «høyborg» for Hamas, som i 2005 har hatt 13 av 15 seter i byparlamentet. Fylkesvei 406 (Hordaland). Fylkesvei 406 (Fv406) i Hordaland går mellom Storheim og Vettås i Radøy kommune. Veien er 1,6 km lang. Eksterne lenker. 406 Bibliotek (programvare). Et bibliotek er en samling funksjoner og klasser, som ikke nødvendigvis er et selvstendig program, men som kan benyttes i annen programvare. Biblioteker kan inneholde kode og data som tilbys til uavhengige programmer. Koden kan deles av flere applikasjoner og kan endres uten å endre programmene som benytter biblioteket. Noen eksekverbare filer kan være selvstendige programmer og biblioteker på en gang, men de fleste biblioteker er ikke kjørbare som selvstendige programmer. Det kan skilles mellom "statiske" bibliotek, der hele eller deler av koden på forhånd kopieres inn i applikasjonen som skal bruke den, og "dynamiske" bibliotek som blir liggende i egne filer og kan deles av flere applikasjoner også etter at koden er lastet inn i maskinens minne. I Microsofts operativsystemer kalles et dynamisk bibliotek ofte "DLL" (engelsk: Dynamic-Link Library). Fylkesvei 416 (Hordaland). Fylkesvei 416 (Fv416) i Hordaland går mellom Kårdal og Risasjøen i Lindås kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 416 Sadhu. Sadhu er i hinduismen en asket som praktiserer yoga og/eller tantra. Sadhuen oppgir all materiell streben og avstår fra seksuell aktivitet. Tradisjonelt har dette vært et siste stadium i livet, etter at plikten til å føre slekten videre er fullført, men det er også sadhuer som vier seg til et liv i forsakelse fra ungdommen av. Sahduer oppgir sitt verdslige liv og lever av almisser. Derfor kan man støte på tiggende sadhuer mange steder i India og nabolandene. De fleste sadhuer er menn, men det finnes også kvinner blant dem. Det er stor variasjon i Sadhuenes praksis. Mange vandrer fra sted til sted, andre lever isolert i huler i fjellene eller i klostersamfunn sammen med sine ordensbrødre. Noen går i okerfargede klær som symboliserer sannyasa, andre kan gå nakne. Noen lar håret vokse, andre barberer det bort. Enkelte sadhuer røyker cannabis som del av sin religiøse praksis, andre kan innta vanskelige yogastillinger eller utføre spesielle ubehagelige øvelser i årevis. Sadhuer er organisert i ulike ordener med mangehundreårige tradisjoner. Disse ordnene faller i to hovedgrupper, "shaivitter" som tilber Shiva i sine ulike manifestasjoner og "vaishnavitter" som tilber ulike manifestasjoner av Vishnu. Det finnes også sadhuer utenfor disse to hovegruppene, herunder sadhuer som tilber den store gudinna. Sadhuene er en moderne manifestasjon av det indiske subkontinentets flere tusen år gamle forsakelsestradisjon. Slike grupper av religiøse menn og kvinner som har trukket seg tilbake fra samfunnet har lagt grunnlaget for mange av de indiske religiøse tankesystemene som ligger til grunn for hinduisme,buddhisme, jainisme og andre innslag i Sørasias religiøse mangfold. Pinna. Pinna, mest kjent som ytterøret er en utvekst på hver side av hode som samler lyd fra relativt lang avstand til ørets indre deler. Ytterøret brukes også til å støtte brilleglass og å utsmykkes med øreringer. Fylkesvei 2 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 2 (Fv2) i Sogn og Fjordane går mellom Haugland i Gulen og fylkesgrensen ved Vetlevatnet. Veien er 17,4 km lang. Eksterne lenker. 002 Rosika Schwimmer. Rosika Schwimmer (født 11. september 1877 i Budapest, død 3. august 1948 i New York City, USA) var pasifist og feminist fra Ungarn. Hun studerte både språk og musikk, men utdannet seg senere til bokholder. I 1914 flyttet Schwimmer til London og begynte å jobbe som korrespondent i forskjellige europeiske aviser. Da første verdenskrig brøt ut kunne hun ikke returnere til hjemlandet og ble derfor værende i England. I løpet av krigens første år reiste hun til USA for å foreslå for president Woodrow Wilson at han skulle avholde en nøytral konferanse som skulle få en slutt på krigen. I 1921 reiste hun til Chicago i USA og ble boende der. Hun reiste aldri tilbake til hjemlandet sitt. I USA ble hun i 1929 anklaget for å være tysk spion som jobbet for det daværende Sovjetunionen. Hun ble nominert til Nobels fredspris i 1947, men hun fikk den ikke. Louis Gabriel Xavier Jantzen. Louis-Gabriel-Xavier Jantzen, M.E.P. (født 23. september 1885 i Nancy i Frankrike, død 28. august 1953) var katolsk kinamisjonær og erkebiskop av Chongqing i Kina. Han ble presteviet for det parisiske ytremisjonsselskap i 1909, og sendt til Kina. I 1925 ble han utnevnt til titularbiskop og apostolisk vikar av Chongqing, og da dette ble elevert til erkebispedømme den 11. april 1946, ble han promovert til erkebispedømme. Han fratrådte den 24. oktober 1950, og døde i august 1953. Fylkesvei 122 (Sogn og Fjordane). Fylkesvei 122 (Fv122) i Sogn og Fjordane går mellom Fosse og Refsdal i Vik kommune. Veien er 3,6 km lang. Eksterne lenker. 122 Thomas Stanghelle. Thomas Stanghelle (født 8. juli 1977 i Oslo) er en norsk tenor og komponist som er utdannet ved Musikkonservatoriet i Trondheim og Kristiansand. Han er oppvokst på Nesodden, for tiden bosatt i Kristiansand. Oppvekst. Stanghelle vokste opp på Nesodden, gikk på Alværn ungdomsskole og fullførte videregående skole ved Kristelig Gymnasium i Oslo. Han ble utdannet ved Musikkonservatoriet i Trondheim og Kristiansand. Han hadde sentrale roller i flere musikaler i Oslo, som Oliver!, Bugsy Malone, Sound of Music og Gummi-Tarzan, samt i flere operaoppsettinger, som Carmen og Maskeballet. Operamusikk. Thomas Stanghelle har komponert operamusikalen "Some Sunny Night". Operamusikalen ble fremført i Kinas regjeringsbygg Folkets Store Sal med Kinas Nasjonalopera i 2005, og ble framført som ledd i det offisielle programmet under Paralympiske sommerleker 2008, sammen med den olympiske artist-troppen CDPPAT (China Disabled People's Performing Art Troupe). Operamusikalen er bygd på historien om den cystisk fibrose-rammede maratonhelten Ketil Moe fra Lillesand og hans kinesiske venn Mark Wang, som overlevde en flystyrt i Kina, og som fikk studiestipend til Norge av HM Dronning Sonja. Johann Olav Koss og Grete Waitz har også sentrale roller i oppsettet. Stanghelle har tidligere oppført denne operamusikalen i Norge, Brussel, Ohio, Bethlehem og Jerusalem, og synger selv en av hovedrollene, mens Daniel Bohr har vært regissør. Nye visninger av «Some Sunny Night» var planlagt i Beijing og Wuhan i Kina i begynnelsen av november 2010, med Alexander Rybak i rollen som Ketil Moe, og med Stanghelle selv som Mark Wang. Kineserne avlyste imidlertid arrangementet som en reaksjon på fredspristildelingen 2010 til Liu Xiaobo. Stanghelle arbeidet også med verdens første Trekkspillopera sammen med Lindesnes trekkspillklubb, og opptrådte sammen med dem blant annet i NRKs program Nytt på nytt i forbindelse med TV-aksjonen 2008. Thomas Stanghelles nyeste musikal "Mathilde fra Ramsøya" ble spilt for fulle hus på Agder Teater i april 2010. Musikalen er bygd på livshistorien til hans mormor Mathilde Marker, som selv debuterte på teaterscenen som 92-åring. Thomas Stanghelle var en av hovedrolleinnehaverne i filmen "Mathildes store drøm", laget av Fabel & Fakta, som hadde premiere 25. januar 2012. Utgivelser og konserter. Han har deltatt i ni CD-utgivelser og holdt en rekke konserter, blant annet sammen med Stephen Ackles, Hanne Krogh, Morten Harket, Arve Tellefsen, Alexander Rybak og Jørn Hoel, blant annet opptrådte han i 2009 sammen med Alexander Rybak i hans konsert i Den norske opera i Bjørvika. Har har også laget film-musikken til en 18 episoders TV-serie på CCTV9 i Kina («Hold up the blue sky of life»), med samme tema som i operamusikalen «Some Sunny Night». Gjennomgangsmelodien «Angel of Life» lå også 10 uker på Norsktoppen i NRK. Tre Generasjoner. Thomas Stanghelle er også svært aktiv i gruppen Tre Generasjoner, sammen med sin mor, mezzosopranen Turid Stanghelle, og sin mormor, sopranen Mathilde Marker. I 2011 deltok trioen i TV 2s talentkonkurranse "Norske Talenter", der de nådde finalen fredag 27. mai. De vant ikke, men det er heller ikke kunngjort rekkefølge bak den unge vinneren. Mathilde Marker, da 93 år, var ikke bare den eldste deltakeren i konkurransens historie, hun vil nok beholde rekorden som eldste finalist i lang tid. Viasat Motor. Viasat Motor er en skandinavisk motorsportkanal som eies av Viasat og ble lansert 17. oktober 2008. Kanalen fokuserer på Formula 1, Nascar, GP2, WRC og Grand Prix motorcycle racing. Ytre konkyliepiercing. Ytre konkyliepiercing er en ørepiercing plassert i gjennom midten av øremuslingen, i øreskjellet (det flate området i toppen av øret). Den blir sett på som noe uvanlig. En nært beslektet piercing er indre konkyliepiercing. Risiko. Denne piercingen reduserer lyden som føres inn i øret. Desto større hull, desto mer redusert blir lyden. Det er også viktig at piercinghullet ikke er for lite, dette kan skape irritasjoner. Størrelse 16 er den beste størrelsen. Smykket. Piercingsmykket man kan bruke her er en krummet barbell, labretknott eller en stor ballukkingsring Brannen i Hegdehaugsveien 32 i Oslo. Brannen i Hegdehaugsveien 32 i november 1938 regnes som en av de verste branner i Oslo Natt til søndag 6. november 1938 mellom kl. 2 og 2.30 startet en ekspolosjonsartet brann i et fotoatelier som holdt til i forretningsgården Hegdehaugsveien 32. Den kostet 29 mennesker livet. I fotoatelieret i loftsetasjen var det satt i stand til en festlig sammenkomst og atelieret var pyntet med brannfarlige dekorasjoner. Brannen fikk et ekspolosjonsartet forløp og ingen av de som var til stede berget livet fordi dørene i fotoatelieret slo innover. De fleste omkomne ble funnet innenfor denne døren. I datidens Oslo, før telefonen var blitt allemannseie, var det satt opp brannmeldere (branntelegraf) på strategiske steder og brannen ble meldt fra en slik melder av en forbipasserende like etter at brannen brøt ut. Brannvesenet var rask til stede fra to nærliggende brannstasjoner uten å være i stand til å hindre katastrofen. Det ble antatt at brannen oppstod som følge av det ble fotografert med magnesiumbliz som satte fyr på de lett antennelige dekorasjonene. Janne Josefsson. Jan (Janne) Christer Ragnar Josefsson (født 27. juni 1952 i Lundby i Göteborg, Västra Götalands län) er en svensk journalist som blant annet jobber i SVTs "Uppdrag granskning" og er den eneste som har fått Stora journalistpriset to ganger i karrieren. Han etterfulgte i 2008 Stina Lundberg Dabrowski som programleder for det direktesendte samfunnsprogrammet "Debatt" i SVT. Zaireeka. "Zaireeka" er et musikkalbum bestående av fire CD-plater, utgitt av den amerikanske gruppen The Flaming Lips 28. oktober 1997. De fire CD-platene har lik rekkefølge og lengde på kuttene, men har forskjellig musikkinnhold. Meningen er at alle fire skal spilles samtidig på hvert sitt musikkanlegg for å danne et komplett lydbilde. Siden synkronstarten blir unøyaktig, og hver CD-spiller har små individuelle variasjoner i hastighet, kan musikkopplevelsen variere fra gang til gang. Navnet "Zaireeka" er ifølge bandmedlem Wayne Coyne en kombinasjon av "Zaire" (tidligere afrikansk stat) og "eureka" (gledesrop ved oppdagelse). 3rd Rock from the Sun. "3rd Rock from the Sun" er en prisbelønnet amerikansk situasjonskomedie som gikk på TV-kanalen NBC fra 1996 til 2001. Hovedrollene ble av spilt av John Lithgow, Kristen Johnston, Joseph Gordon-Levitt og French Stewart. Serien ble skapt av Bonnie Turner og Terry Turner. Den ble tildelt en Golden Globe for beste TV-serie i 1997. Serien gikk på TV 2 på 1990-tallet og vil gå i reprise på samme kanal fra januar 2009. Handling. Serien handler om fire utenomjordinger ledet av professor Dick (John Lithgow). De har blitt sendt til jorden på et hemmelig oppdrag og forsøker derfor å gjøre hva de kan for å skli inn i samfunnet uten at de vekker oppsikt. Etter at de har integrert seg i hver sin menneskekropp flytter de inn hos Mrs. Mamie Dubeck. Gjennom seriens gang får de god anledning til å studere menneskenes adferd. Om serien. DVD-arkivet gir seriens tre første sesongen god omtale, men de to siste får tommelen ned: «"3rd Rock from the Sun" begynte som en genial serie, men falt av midtveis når man gikk tom for ideer. Den siste sesongen blir kun for komplettister, for det er ærlig talt en serie fullstendig på tomgang man ser». Priser. John Lithgow ble tildelt tre Emmy-priser, en Golden Globe og to Screen Actors Guild Awards for sin rolle, mens Kristen Johnston vant to Emmy-priser. En rekke folk bak kameraet ble også tildelt Emmy-priser. Serien ble den store Emmy-vinneren i 1997 da den vant fem av åtte nominasjoner. Samme år vant den en Golden Globe for beste TV-serie. DVD. Den ble utgitt på region 2 i 2004. Reidar Vinje Stensvold. Reidar Vinje Stensvold (født 23. november 1961) er en norsk musiker og låtskriver. Han synger og spiller gitar, blant annet i bandet Herrene i Haven fra Tønsberg sammen med gitaristen Andre Vrolijk, bassisten Olaf Kamfjord, gitaristen Terje Johannesen, trommeslageren Jon Rosslund og tekstforfatteren Stein Erik Lunde. Reidar Vinje Stensvold har også spilt inn og skrevet musikk til flere barnesanger med tekst av lyrikeren og barnebokforfatteren Gro Dahle. Vinje Stensvold har komponert musikk til og deltatt i flere produksjoner for Rikskonsertene og Den kulturelle skolesekken, deriblant om Henrik Ibsen, Edvard Munch og Henrik Wergeland. Han har også samarbeidet med Silje Nergaard og Odd Børretzen,og deltatt i en rekke barnetimeproduksjoner for NRK. Reidar Vinje Stensvold bor på Tjøme i Vestfold. Ekstremværet Yngve. Ekstremværet Yngve er et ekstremvær som rammet Nord-Helgeland, Saltfjellet, Salten, Lofoten og deler av Troms natten til og morgenen den 31. desember 2008. Stormhistorie. Et lavtrykk sørøst for Jan Mayen utviklet seg etterhvert til å bli et større stormsenter, og flyttet seg videre i retning mot Nordland og Nord-Helgeland, Saltfjellet, Salten og Lofoten. Vervarslinga for Nord-Norge meldte at Myken fyr ytterst på Helgelandskysten hadde målt vindstyrke orkan, med over 33 m/s vind i en periode på over ti minutter. Det ble også meldt om full storm i Bodø, sterk storm i områdene ved Røst og flere steder på Helgelandskysten. På Helligvær ble det målt orkankast med vindstyrke på 38 m/s. Ved 08-tiden på morgenen den 31. desember løyet vinden av og stormen ble avløst av sterk kuling fra nord og nordvest. Forberedelser og skader. Den norske værtjenesten Meteorologisk Institutt sendte klokken 17.05 den 30. desember 2008 ut et ekstremværvarsel og navnga lavtrykket "Yngve". I Bodø førte vindkastene til mindre materielle skader, blant annet ble taket på en boligblokk blåst rett av og det ble ellers meldt om løse gjenstander flygende i gatene og knuste ruter. På Ørnes i Meløy kommune rev stormen taket av Ørnes bibliotek. 10 fergesamband var innstilt i Nordland som følge av uværet, og en rekke fjelloverganger i Nordland ble stengt. Også i Lofoten har det vært meldt om mange stormskader. I Harstad hadde hurtigruten "Richard With" problemer med å legge til kai. Snug-piercing. Snug-piercing er en øre-piercing, der piercingen går gjennom anti-helixen i det ytre øret, den går altså ikke gjennom kanten på ytterøret. Behandling. Snug-piercingen er spesiell smertefull og vanskerlig å få grodd til. Det er fordi nålen må igjennom et tykt lag med vev. For å få raskere grotid bør man sette inn en rett barbell eller en krummet barbell, og ikke en ballukkingsring før piercingen har helt grodd til. Men til og med etter at ballukkingsringen er satt inn kan det føre til hevelser, smerte og piercingmigrasjon. Historie. Piercingen fikk navnet sitt av Caitlin Theobald på midten av 1990-tallet etter et klesmerke fra company Snug Industries eid av hennes kjæreste. Ikonografi. Ikonografi er et kunsthistorisk begrep som undersøker ideene og motivenes innehold i et kunstverk, og som således studerer identifikasjon, beskrivelse og fortolkning av bilders innhold. Begrepet ikonografi betyr bokstavelig «skrive med bilder» og kommer fra gresk εικον ("bilde") og γραφειν ("å skrive"). En sekundær mening er framstillingen av ikoner i den bysantinske og ortodokse kristne tradisjonen (se "Kristen ikonografi"), men en del av dette er videreføring av Erwin Panofskys metode. Begrepet benyttes også i flere akademiske felt utover kunsthistorie, eksempelvis semiotikk og studier av massemedia. Det er vanskelig å skille mellom ikonografi og det beslektede begrepet ikonologi, da begge begrepene ble fremmet av Erwin Panofsky og inngår i en metode for å analysere kunstens innhold. Ikonologien er da tolkningsdelen av metoden og en bruker betegnelsen ikonografi på metoden. Den Ikonografiske analyse. Ikonografi og ikonologi et kunsthistoriske begrep som ble fremmet på 1920- og 1930-tallet av hovedsakelig Erwin Panofsky som selv definerer begrepetene til å være «den gren av kunsthistorien som beskjefter seg med kunstverkets innhold eller mening i motsetningen til dens form». For å kunne foreta en ikonografisk analyse er det nødvendig å kjenne til relevant teori om kunstverket og den kulturhistoriske sammenhengen verket er skapt i. Denne analysemodellen var en reaksjon på den sterke fokuseringen på stil som hadde vært vanlig innen kunsthistorien. Sistnevnte tredeling er å betrakte som fortolkningsobjektet mens den første er fortolkningens handling Det første nivået, det førikonografiske, forutsetter en vanlig praktisk erfaring, men en må også kjenne til hvordan de forskjellige epokene i stilhistorien har utformet kunstverket. Det andre nivået, den ikonografiske analysen, forutsetter at en kjenner til historien bak kunstverket. Det kan være historiske og litterære kilder, eller historiske forutsetninger. Et eksempel på dette er kristen ikonografi der utviklingen av det kristne kirkebygget vedtatte konvensjoner på kirkemøter og tekster i bibelen og andre religiøse skrifter er viktige for analysen. Det tredje nivået, det ikonologiske, er søken etter den «indre» eller dypere meningen. I tillegg til kunnskapene på trinn to må en også kjenne mer til historien og samfunnsforholdene som var da kunstverket ble laget. Da må en prøve å få tak i så mange historisk relevante dokumenter en kan som forteller om perioden, nasjonen, institusjonen, politiske og religiøse forhold etc. for å kunne tolke kunstverket. Den ikonografiske analyse som behandler bilder, historier og allegorier framfor motiver forutsetter mer enn kun kunnskap til objekter og begivenheter, i henhold til Panofsky. Den forutsetter fortrolighet med temaer eller begreper som overføres gjennom litterære kilder, skjønt selv om dette er uunnværlig og tilstrekkelig for en ikonografiske analyse, er det ingen garanti for at den er korrekt. Løsningen er å undersøke forbildehistorien ettersom jo mer subjektiv og irrasjonell fortolkningskilden er, desto mer nødvendig er å benytte korrektiver og kontrollmetoder. Derav er nødvendighet med tre lag i innhold eller mening. Seaburn. thumbSeaburn er en forstad på sjøsiden av City of Sunderland i Tyne and Wear, Nordøst-England. Naboforstedene er, i sørvest Fulwell og i sør Roker. Det meste av Seaburn er hus bygget på 1900-tallet. Det bor 12000 innbyggere i Seaburn. Seaburn var favorittområdet til maleren L. S. Lowry. Viasat Sport HD. Viasat Sport HD er en sportsTV-kanal som sender i HD (high-definition) og som eies av Viasat. Kanalen sender blant annet UEFA Champions League, Tysk Bundesliga, Ligue 1, Nascar samt andre sportsbegivenheter. Ghanas kvinnelandslag i fotball. Ghanas kvinnelandslag i fotball representerer Ghana i internasjonale kamper. Ghana har kvalifisert seg til tre VM og har tre sølvmedaljer i Afrikamesterskapet. Ghanas landslag debuterte i Afrikamesterskapet i 1991, der de tapte sin første kamp 1-5 mot Nigeria. I Afrikamesterskapet har Ghana lenge kranglet med Kamerun og Sør-Afrika om å være det nest beste laget etter Nigeria. Mens Nigeria hadde vunnet alle Afrikamesterskap til og med 2006, hadde Ghana kommet til finalen tre ganger (1998, 2002 og 2006), mens Kamerun og Sør-Afrika hadde to finaler hver. Det var derfor en svært stor overraskelse da det til da beskjene plasserte landslaget til Ekvatorial-Guinea vant på hjemmebane over Sør-Afrika i 2008. Ghanas gode plasseringer i de afrikamesterskapene som var rett før VM gjorde at de kvalifiserte seg til VM tre ganger. Den første gangen, i VM i 1999, kom Ghana sist etter en god uavgjort mot Australia, et hederlig tap mot Sverige og et direkte stygt tap mot Kina. VM i 2003 gikk bedre,Ghana slo Australia, tapte knepent mot Kina og tapte 0-3 mot Russland. VM fire år senere gikk langt dårligere. Ghana møtte nok en gang Australia, men denne gangen tapte Ghana 1-4. Ghana tapte 0-4 mot Canada og stygt også mot Norge (2-7). Ghanas landslag. Som følge av disse resultatene fikk Ghanas trener Isaac Paha sparken som landslagstrener. Viasat Nature/Crime. Viasat Nature/Crime (også referert under to forskjellige navn, Viasat Nature og Viasat Crime da de deler kanalplass), er en TV-kanal som eies av Viasat og ble lansert i 2005 under dagens navn. Tidligere har kanalen hatt navnet Viasat Nature/Action i tiden 2002 til 2005. Viasat Nature/Crime viser natur- og dyre- programmer hver dag mellom 06.00 til 20.00. Fra 20.00 til 00.00 vises krimserier. Bruneis herrelandslag i fotball. Bruneis herrelandslag i fotball, populært kalt "Harimau Bintang" («Panterne») er det nasjonale fotballaget for herrer i Brunei. Bruneis fotballforbund ble etablert 15. mars 1956, som «Bruneis amatørfotballforbund», men droppet i 1993 ordet «amatør», slik at forundet fikk dagens navn. De ble medlem av FIFA i 1969. Landslaget deltar først og fremst i regionale, asiatiske mesterskap i regi av Asian Football Confederation. Hittil har de deltatt i kun én VM-kvalifisering; i 1986. De har også deltatt i Asiamesterskapet i fotball kun én gang; i 1976. I begge disse ble de slått ut i første runde. Deres største meritt er lagets overraskende seier i Malaysia Cup i 1999. Brunei har i dag ca. 2 500 aktive fotballspillere, fordelt på 22 registrerte klubber. Kristoffer Kompen. Kristoffer Kompen (født 14. august 1984) er en norsk trombonist innen jazz. Han har studert ved Norges musikkhøgskole (2005–2009). Han har tidligere studert ved Musikkonservatoriet i Kristiansand (2004/2005) og Kungliga Musikhögskolan i Stockholm (2007/2008). 2009-2011 studerte han musikkpedagogikk ved NMH. Kompen har turnert en rekke ganger med Rikskonsertene, diverse storband og ensembler, teaterproduksjoner og en mengde band innen jazz og beslektet musikk. Kompen har også vært solist i en rekke anledninger, blant annet med Kringkastningsorkesteret i Den Norske Opera, august 2011. Som 15 åring ble han med i trad.jazzbandet Jazzin' Babies som har gitt ut tre plater, se utgvielser, og har turnert Skandinavia rundt siden sin oppstart i 1999.. Senere har han tilsluttet seg band som, Staffan William-Olsson Sekstett og Kåre Nymark Band. Han har også to egne band, det svensk-norske Union Rhythm Kings og Kompen Quintet. Med sistnevnte band gav Kompen ut sitt første album, "Short Stories Of Happiness", våren 2011 med egne komposisjoner. Albumet ble mottatt med strålende anmeldelser fra norsk dagspresse og blitt kjøpt av Norsk kulturåds innkjøpsordning. Referanser. http://www.nrk.no/kanal/nrk_jazz/1.7574334 Ivana Miličević. Ivana Miličević (født 26. april 1974 i Sarajevo i Bosnia, del av Jugoslavia på den tiden) er en bosnisk skuespillerinne av kroatisk avstamning. Hun ble født i Sarajevo. Hun var datter av Damir, en entreprenør, og Tonka Miličević. Hun har to brødre Tomo Miličević og Fillip Miličević. Da hun var fem år (i 1983) emigrerte hun til USA sammen med familien og vokste opp i Michigan. Hun tok sin endelige eksamen i 1992 ved Troy Athens High School i Troy. Etter at hun hadde fullført utdannelsen begynte Ivana Miličević med skuespill og drama. Hun hadde sin filmdebut med en liten rolle i filmen "Jerry Maguire". Hun hadde en rekke gjesteopptredener i tv-serier som "Charmed", "Seinfeld", "Felicity", "Nash Bridges", "The Nanny", "Buzzkill", "Buffy the Vampire Slayer", "Yes, Dear" and "Friends". Hun hadde også en fast rolle i serien "The Mind of the Married Man". I 2006 fikk hun en sentral rolle i serien "Love Monkey" som Julia. Hun var også med i filmene "Just Like Heaven" og "Paycheck". Hun spilte rollen som Roxanne i "Head over Heels" (2001), Stacey i "Love Actually" (2003), Maya i "Paycheck" (2003), Erika Helios i "Frankenstein" (2004), Caroline i "In Her Shoes" (2005), Katrina i "Just Like Heaven" (2005), Mila Yugorsky i "Running Scared", Valenka i "Casino Royale" (2006) og Madeleine i "Witless Protection" (2008). Hun spiller også rollen som sovjetkommandøren Dasha Fedorovich i spillet '. I dag bor hun i Los Angeles i California. Bjørn Gustavsen. Bjørn Gustavsen (født 3. april 1938) er en norsk forsker og professor. Han er opprinnelig jurist, men har tilbrakt det meste av sin karriere i arbeidslivsforskningen. Bjørn Gustavsen er seniorforsker og tidligere instituttsjef ved Arbeidsforskningsinstituttet og har vært professor ved Arbetslivscentrum i Stockholm. Gustavsen gikk befalsskolen for Infanteriet i Sør-Norge til 1958. Han tok i 1964 Juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo. Han ble deretter vitenskapelig assistent ved Juridisk fakultet. Fra 1965 til 1966 var han dommerfullmektig i Asker og vestre Bærum. I 1966 fikk han stipendiat ved Norges almenvitenskapelige forskningsråd, og fra 1970 ble han forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet. I 1972 forsvarte Gustavsen sin doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, og ble dr.philos. Han ble da instituttsjef ved Arbeidsforskningsinstituttet, noe han var frem til 1983. Fra 1986 til 1995 kombinerte Gustavsen en stilling ved Arbeidsforskningsinstituttet med et professorat ved Arbetslivscentrum i Stockholm. Fra 1995 til 1999 fortsatte han i Stockholm, men var samtidig professor II ved Universitetet i Oslo. Fra 2000 har han vært professor II ved NTNU i Trondheim, samtidig som han har arbeidet som seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet. Gustavsens arbeid har vært basert på bruk av forskning og aksjonsforskning som utviklingsressurs og grunnlag for programorganisering for bedrifter. Han var sentral i arbeidet med Arbeidsmiljøloven. Liste over Bruneis sultaner. Eksterne lenker. Brunei Afredo Palacio. Dr. Luis Alfredo Palacio González (født 22. januar 1939) var presidenten i Ecuador fra 2005 til 2007. Fra 15. januar 2003 til 20. april 2005 var han visepresident i landet. Etter det ble han pekt ut til å bli president i Ecuador etter at nasjonalkongressen i Ecuador fjernet Lucio Gutiérrez etter en politisk krise. Sandsundværulykken. Sandsundværulykken var en naturkatastrofe som skjedde i fiskeværet Sandsundvær i Herøy i Nordland den 22. januar 1901. Kombinasjonen av springflo og sterk vind med orkan styrke endte med at 34 mennesker mistet livet, hvorav åtte aldri ble funnet. Været. Den 21. januar var været mildt og rolig. Det ble observert lysfenomener i horisonten. Disse er blitt beskrevet som ”"lys uten torden"”. Utpå natta satte det inn med nedbør med hagl av uvanlig størrelse. Det ble sagt at haglene var like store som hønseegg. Tirsdag den 22. januar våknet fiskerne til stiv kuling fra sørvest og sjøen sto høyt som ved springflod, enda det normalt skulle være fjære. Tungsjøen vokste i takt med at sjøen flødde, og snart gikk havet opp under bu-golvene og vasket nesten vinduene. Frem mot middag var situasjonen så betenkelig at fiskerne begynte å rømme buene. Klær, matkister og børskap ble båret i sikkerhet til de høyeste punktene. Etter hvert dreide vinden mot nordvest, samtidig med at tungsjøen og dønningene kom fra vest-sørvest. Dette gjorde situasjonen betraktelig verre. Noen av fiskerne strakte tau mellom faste punkter. De tenkte å bruke det som gelender for å komme seg imellom buene i uværet. Ishagl pisket ned, og sjøen fosset over fiskeværet. Sjøen hadde enda flere timer igjen å flø, og stemningen var i ferd med å bli panisk. Den 20. januar var det fullmåne, noe som gjorde at tidevannet gikk ekstra høyt. Menneskene som opplevde stormen. Nedenfor følger fortellinger om hva som skjedde med folket. Ytterloddet. På Ytterloddet sto det ei bu som huset 16 menn. Syv av disse kom seg over til en holme ved Ytterloddet hvor de var trygge. De ni som var igjen skjønte at hvis de ble værende på Ytterloddet ville de bli tatt av sjøen som allerede hadde begynt å ta med seg bua de bodde i. Redningen deres lå i en treroings nordlandsbåt som lå på kaia foran bua. Det var ingen enkel oppgave å få båten på havet fordi hver gang en bølge slo inn over holmen flødde både båten og kaia. Løsningen på problemet ble at syv av mennene gikk i båten og sto klare med årene. De to som ble igjen på land skulle dytte båten alt de klarte når bølgen kom. Da sjøen kom skjøv de to fra, og båten ble tatt til en holme. Her løp fire av båtens besetning på syv av og de tre gjenværende skulle returnere til Ytterloddet for å hente de to andre. De hadde dårlig tid og fra båten så de en kjempebølge som tok fiskeværets største hus som sto på Innerloddet. Klokken var nå 11:30. Det var nå så mye vrakgods og slitte båter mellom holmene at det var risikabelt å oppholde seg også i båt. De fire som hadde gått i land fra treroingen fikk til tider øye på en fot og en arm stikkende opp av sjøen da den fosset forbi mellom holmene, men de kunne ikke gjøre noen verdens ting da de hadde mer enn nok med å klamre seg fast. Man kjenner ikke til om de to som ble igjen på Ytterholmen ble reddet. Innerloddet. Åtte mann som befant seg på Innerloddet klamret seg fast til et tau de hadde festet i en bolt. Flere meter høye bølger slo over dem. På grunn av vrakgodset som kunne slå dem i hjel, måtte de noen ganger slippe tauet for å skyve godset vekk. Til tider kunne man ikke se de åtte personene grunnet de høye bølgene, men hver gang havet dro ut sto de der og tviholdt på tauet. En kjempebølge tok alle utfor berget, men halvparten klarte å hale seg opp etter tauet og starte på ny. Folk som så på har fortalt at disse krøket seg sammen for at sjøen skulle få mindre tak på dem, men dette hjalp lite. En ny stor bølge kom og alle ble skyldt ut i havet. Dette var visstnok den siste bølgen som slo helt over stedet der de stod. Det var ikke bare kreftene fra bølgene alene som tappet folkene for krefter, men også det kalde vannet som gjorde musklene stive og etter hvert mistet de følelsene i hendene og de mistet taket. De forsøkte å hjelpe hverandre så godt de kunne, men i denne kampen på liv og død var det mange som ikke var i stand til å hjelpe seg selv en gang. Av de 28 personene som var på Innerloddet var det bare én som klarte seg. Dette var Albert Krum fra Leirfjord. Han klamret seg fast til et stykke vrakgods, en påle fra et fiskehjell. Albert drev lenge rundt sundet mellom Innerloddet og Ytterloddet før pålen til slutt drev i land på Vefsnholmen. Her kravlet han seg opp fjærsteinene og folk som var på holmen dro han i sikkerhet. Vefsenholmen var den av de seks holmene som var minst utsatt for uværet. Hvaltangen. a> er overbygd for å unngå sjøvann og fuglelort. Enok Edvardsen fra Tenna i Herøy ble værende i bua si på Hvaltangen. De om lag 40 andre på Hvaltangen klamret seg fast til en kjetting de hadde slått rundt brønnen som ble bygget i 1900. Da de ropte til Enok for å si at han måtte komme ut til dem svarte han ”"er det meningen at jeg skal gå i dag, nytter det ikke å rømme"”. At sjøen veltet petromaxen som sto på ei tønne i bua hans, fikk han ikke til å ombestemme seg. For å unngå at sjøen skulle rive bua av stolpene, tømte han vann i tønnene som sto på gulvet og plasserte dem i hjørnene. Enok, som var en gammel og skrøpelig mann, bant seg fast i bua og overlevde. Dette var den eneste av Hvaltangens tre buer som ble stående. Fire mann fra Hvaltangen døde. Panikken. Folk søkte hysterisk til steder hvor sjøen ikke kunne nå dem. En mann satte seg på taket på bua si og klamret seg fast til pipa. Bua var ikke sterk nok til å motstå uværet og den ble revet av muren med mannen på taket. Bua begynte å drive mot Skibbåtsvær og ble knust da den traff holmen. Under disse omstendighetene var det ingen ting som kunne redde mannen. Jens Svenholmen fra Seløy hoppet i desperasjon ned i en færing. Den drev inn mot en fembøring (”storbåt”), og han kom seg om bord i denne. Der satt han og øste, og det sies at man utover kvelden og natta hørte stygge rop fra ham, helt til helt til han ble berget neste morgen. Anne Marselie Johansen fra Innerodden på Gåsvær var kommet for å sette i stand klær til fiskeoppkjøper Jørgen Benjaminsen. Han bodde om bord i sin egen båt. Jenta var også ombord da uværet satte inn. Båten sleit seg og drev av gårde. Fra land kunne folk se at kvinnen stod ved båtripa og vinket fortvilet med hodetørkleet for å påkalle oppmerksomhet. Hennes egen far måtte se på at båten ble knust mot brenningen. Faren klamret seg for øvrig til en kjetting som var gjort fast til en brønn. Fiskeoppkjøperen må ha falt eller hoppet over bord, for han ble senere sett på et skjær. Etter at to bølger hadde slått over skjæret stod han fremdeles oppreist. Etter den tredje bølgen lå han på knærne og etter at den fjerde bølgen hadde fosset over skjæret var han borte. Det verste uværet roer seg. Det verste uværet hadde roet seg til rundt klokken 14:00, men Sandsundvær måtte holde ut med sammenhengende uvær i tre dager. En gruppe mennesker ble stående gjennomvåte på en holme fra klokken 11 den 22. januar til klokken seks neste morgen. Edvard Måsvær var blant disse. Han satte folkene i gang med å bære stein. De bar stein fra ett sted til et annet. Deretter bar de steinen tilbake igjen. På denne måten holdt de varmen og de unngikk å fryse i hjel. Måsvær døde for øvrig i 1976 som den siste overlevende fra denne ulykken. Folk fikk ikke vite om ulykken før den 25. januar. Da var været så godt at en listerbåt kunne dra fra Sandsundvær med 40–50 mann om bord. De skulle til Herøy og Leirfjord for å spre de triste nyhetene om hva som hadde hendt. Det ble sendt hjelp utover til Sandsundvær og de omkomne ble fraktet til sine hjemsteder. Folk som opplevde ulykken har fortalt at når uværet sto på som verst, var det nesten umulig å se noe som helst. Det var ikke mulig å komme seg mellom holmene slik forholdene var og folk måtte greie seg som best de kunne der de var. Alt var som et kaos av sjøsprøyt og vrakgods. Sjøen trillet store steiner på holmene som om det skulle være gummiballer. Sandsundvær hadde vært omgitt av så urolig hav disse dagene at da været roet seg etter den tredje dagen var det blitt kastet store mengder uer opp på land. Det ble sagt at ”"det var helt rødt i tangen rundt holmene"”. Ulykkens omfang. Skadene var enorme. 34 mennesker døde og åtte av de som mistet livet ble aldri funnet. De fleste av dem som omkom druknet ikke, men ble slått i hjel av vrakgods som havet førte med seg med voldsom fart og kraft. De 26 som ble funnet, alle nordøst for Hjarthaugen, ble lagt i ei bu. Denne bua fikk senere navnet ”"Daumannsbua"”. Bare ni av fiskeværets 16 buer stod igjen etter uværet. Tapet av redskaper og båter var stort. Blant annet ble 26 storbåter (fembøringer) helt ødelagt. Folk som opplevde ulykken har fortalt at det var tre kjempebølger som gjorde de største ødeleggelsene. Disse tre bølgene var så høye at de slo over Skarholmen som ligger 16,5 meter over havet. En katastrofe som dette kan vanskelig regnes i kroner og ører, men ble i sin tid beregnet til 117 200 kroner. De omkomne. Alfabetisk liste over de som mistet livet 22. januar 1901 i Sandsundvær. Kilden til denne listen er hentet fra kildene og. 22 av de 26 menneskene som omkom under ulykken ble lagt i en fellesgrav på Herøy gamle kirkegård. De fire andre ble fraktet til hjemkommunen Leirfjord. Kilder. Antallet på de omkomne som ikke ble funnet etter Sandsundværulykken varierer fra syv til ni. Når det gjelder listen over de 34 som omkom, var det litt variasjon på navnene så noen feil kan forekomme. Kom Ombo-templet. Kom Ombo-templet er et uvanlig dobbelt tempel bygget under Ptolemeerdynastiet styre i den egyptiske byen Kom Ombo. Noen utvidelser ble utført under den Romerske perioden. Bygningen er unik på grunn av dets 'doble' design som medførte at det var rettssaler, haller, hellige steder og andre rom er blir duplisert for to sett av guder. Den sørlige halvdelen av tempelet var viet til krokodilleguden Sobek, fruktbarhetsgud og skaper av verden sammen med Hathor og Khonsu. I mens, ble den nordlige delen av tempelet viet til falkeguden Haroeris, også kjent som Horus den eldre, sammen «med Tasenetnofret (gudesøster, en spesiell form av Hathor) og Panebtawy (Hersker over de to landene)». Templet er atypisk fordi det har en perfekt symmetri langs hovedaksen. Tempelet ble påbegynt av Ptolemaios VI (180-145 f. Kr) ved begynnelsen av hans styre og utvidet av andre Ptolemeere, mest bemerkelsesverdig av Ptolemaios XIII (47-44 f.Kr.), som bygget de indre og ytre hypostyle hallene. Scenen som vises på overflaten av den bakre veggen er spesielt interessant, og «er sannsynligvis et sett med kirurgiske instrumenter». Mye av tempelet har blitt ødelagt av Nilen, jordskjelv, og seinere av utbyggere som brukte steiner fra det til andre prosjekter. Noen av relieffene på innsiden fikk fjernet ansikt av kopterne som engang brukte templet til kirke. Alle tempelbygningene på sørsiden av platået ble ryddet og restaurert av De Morgan i 1893. Noen få av de 300 krokodillemumiene som er funnet i nærheten er utstilt inne i templet. Geoffrey Crossley. Geoffrey Crossley (født 11. mai 1921, død 7. januar 2002) var en britisk racerfører fra Baslow, Derbyshire i England. Han kjørte Formel 1 i en privat Alta under to løp i. Han fikk en niendeplass som beste resultat, men han fikk ingen poeng. Argentinas kvinnelandslag i fotball. Argentinas kvinnelandslag i fotball representerer Argentina i internasjonal fotball. Landslaget er regjerende søramerikanske mestre i fotball. Argentina har lenge vært i skyggen av Brasil. Både i 1995, 1998 og 2003 endte Argentina på andreplass etter å ha tapt for Brasil, men ha vunnet alle de andre kampene. Imidlertid lyktes Argentina å slå Brasil i 2006 og bli søramerikanske mestre. Argentina har deltatt i to VM. Det første var VM i 2003. Argentina tapte samtlige kamper klart, og endte sist. VM i 2007 var både et tilbakeskritt og et fremskritt for Argentina. PÅ den ene siden tapte de 0-11 for Tyskland, og satte dermed rekord for største tap i VM. På den andre siden spilte de nesten uavgjort mot Japan, men Japan scoret i første overtidsminutt. I tillegg til å stå i skyggen av mennene (en skjebne samtlige kvinnelandslag med unntak av USA og kanskje Tyskland deler), står også kvinnefotballaget svakere enn andre kvinnelandslag som landhockeylaget og volleyballaget. Røkke. a>, med Røkkesdalen i forgrunnen, sett fra Røkke Røkke, eller Rykkja, er en grend i bygda Skatval i Stjørdal, Nord-Trøndelag. Røkke ligger ved Trondheimsfjorden, lengst vest i bygda, og har gitt navnet til Røkke-slekten. I middelalderen var Røkke en storgård og kirkegods. Røkke er opprinnelig en dansk form av Rykkja, og het opprinnelig Rykkvin, som betyr «rokk» – eller da den eldre versjonen av den – håndteinen. Sannsynligvis har fjellknausen sør for gården blitt sammenlignet med en håndtein, og dermed gitt gården navn. Gården ble delt i to allerede i middelalderen og siden delt en rekke ganger. Ved siden av jordbruk ble det drevet fiske i Trondheimsfjorden og etterhvert langs kysten så langt nord som til Lofoten. Røkke østre. Gården Røkke østre, gnr. 59/1, er på 165 dekar. og har tilhørt Røkke-slekten siden 1765. Eldste kjente bruker er John Arntsen (1663–1742). Neste bruker Nils Danielsen bygsla jorda fra 15. mars 1738 og fikk skjøte av Rein kloster den 2. januar 1765. Gunerius Olsen Røkke (1873–1956) kjøpte gården og giftet seg med Karen Oline Kristiansdatter Røkke i 1898. Han overdro gården i 1945 til eldste sønn Kristian (født 1898), som i 1968 overleverte gården til sin yngste sønn Gudmund Røkke (født 1940). Gudmund satte opp ny driftsbygning i 1970, potetlager og redskapshus i 1987 og våningshus i 1990. Han drev med melkeproduksjon frem til 1981, mens han i dag har 130 dekar dyrket mark og produserer potet, korn og kjøtt. Røkke nordre. Gården Røkke nordre, gnr. 60/6, hadde mange eiere inntil Jens Johnsen Skeisås (født 1809) kjøpte den på auksjon den 27. august 1846 (bnr. 6) og som dødsbo den 9. april 1858 (bnr. 7). Jens Johnsen giftet seg i 1842 med Oleanna Pedersdatter Skordalstrø (født 1820), og de fikk fem barn. Eldste sønn Johan Peter druknet på sildefiske ved Garten. Nest eldste sønn emigrerte til USA i 1869. Tredje barn Anne ble gift med neste gårdeier. Tredje sønn Ole Johan emigrerte til USA i 1871. Den yngste datteren Ellen ble gift på gården Røkke vestre. Peter O. Røkke (1886–1982) overtok gården etter sin far i 1921. Han var gift med Borghild I. Skjæret og de fikk syv barn. Nest eldste sønn, Arve Røkke (født 1908), overtok gården i 1966 og leverte den videre til sin eldste sønn Jørn Christian Røkke (født 1977) i 1994. Røkke nedre. Gården Røkke nedre, gnr. 61/1, er på 233 dekar. Første eier er Ola Pedersen Røkke (1811–1895), som var gift med Karen Johnsdatter Fløan (1825–1907). Sønnene Johan Peter (født 1851), Kristian (født 1853) og Johan Arnt (født 1859) druknet på Trondheimsfjorden den 24. februar 1887, da de skulle ro hjem etter å ha levert fisk. Siste gjenlevende sønn, Peter Magnus (født 1859), giftet seg med enken etter sin bror Kristian, Nikoline Olsdatter (født 1864), og tok også over gården. De fikk sønnen Kristian (født 1891) som ble neste eier. Nikoline hadde fra før barna Karen Oline, Ole, Kristine, Oline og Berit med første mann Kristian. Kristian Magnusen Røkke (født 1891) giftet seg med Klara Margrete Markatrø (født 1901) og tok over gården i 1923. De fikk barna Magne (født 1921), Karl (født 1923), Malmfrid (født 1925) og Normann (født 1926). Odelsgutten Magne giftet seg med Solveig Vifstad (født 1924) og tok over gården i 1953. Ny driftsbygning ble oppført i 1964 og ombygd i 1984. Potetlager ble oppført i 1982. Eldste sønn Knut (født 1950) giftet seg med Målfrid Flønes (født 1954) og tok over gården i 1984. De avsluttet kjøtt- og melkeproduksjonen, og har drevet med korn og poteter ved siden av svineavl. Driftsbygningen ble ombygd i 1998. Café (magasin). Café er Sveriges største moteblad for menn med cirka 180 000 lesere hver måned, hvor 78,5 prosent er menn og 21,5 prosent er kvinner. Den inneholder artikler om blant annet mote, nöje og sport. Cafés målgruppe er menn mellom 18 og 40 år, som bor i by. Cafés TS-kontrollerede opplag (hele år 2005) er 42 600 solgte eksemplar per måned. Café ble startet i mai 1990 og ble utgitt av det nå nedlagte svenske forlaget Rosenudde förlag. Café var den første i Sverige av en nye type av livsstilsmagasin for unge menn, som har vokst frem gjennom 1990-tallet. I desember 1991 ble bladet kjøpt av Hachette Sverige AB, en del av verdens største magasinsforlag Hachette Filipacchi Médias, med hovedkontor i Paris og utgivinger i 34 land over hele verden. Blant de mer en 200 avisene og magasinene finnes ledende varemerker som Café, Elle, Paris Match, Premiere, Red, Quo med flere. 2007 kjøpte Allers förlag Hachettes svenske del og tok dermed over utgivingen av magasinene Café, Elle, Elle Interiör, Elle Mat & vin og Elle Lyx i Sverige. Café profilerer seg først og fremst som et motemagasin og jevnfører seg med tilsvarende amerikanske og engelske som Esquire og GQ. Viasat Explorer. Viasat Explorer er en TV-kanal som viser program om ville dyr, ekstremsport, eventyr fra det virkelige liv med mer. Kanalen er eid av Viasat. I første omgang ble den lansert i Finland, Norge, Danmark og Sverige. Siden 1. november 2003 ble den også lansert i Russland, Kasakhstan, Baltikum, Moldova, Hviterussland, Ungarn, Polen, Romania og Bulgaria. Michael Moores USA. "Michael Moores USA" (originaltittel "The Awful Truth") var en britisk-amerikansk satiredokumentar-serie med Michael Moore som programleder. Serien ble regissert av Michael Moore og Tom Gianas, og gikk på amerikansk- og britisk TV fra 1999 til 2000. Serien ble sendt på NRK høsten 2003 og vinteren 2004. Den ble også sendt på Metropol TV fra høsten 1999. Den er en oppfølger til dokumentarserien "TV Nation" som hadde samme stil. Handling. Serien tok opp aktuelle politiske saker i USA satt inn i en humoristisk ramme. Med humor som våpen dro Michael Moore på sitt usedvanlige «korstog» mot korrupsjon og «hysterisk dobbeltmoral» blant makthavere og politikere i det amerikanske samfunnet. I første episode av serien ble seerne demonstrert en helt ny måte å velge president på. «Moore har ikke lenger har tro på de tradisjonelle metodene, og mener hele utvelgelsesprosessen av presidentkandidater er korrupt. Derfor lanserte han et helt nytt system. Han reiser rundt med en tilhenger full med skrikende ungdom, og så ber han de ulike presidentkandidatene "stagedive" ut i folkemengden. Den som tar utfordringen og hiver seg uti, får Michael Moores respekt og støtte». Om serien. I 2000 vant den en Bronze Rose ved Rose d'Or Light Entertainment Festival i Sveits. Bovec. Bovec "(tysk: Flitsc, italiensk: Plezzo)" er en alpelandsby og kommune, nordvest i Slovenia. Danijel Krivec er navnet på kommunens borgermester. Byen er mest kjent for innspilningen til "Legenden om Narnia - Prins Caspian". Californication (album). "Californication" er det syvende albumet av den amerikanske rockegruppa Red Hot Chili Peppers. Det ble produsert av Rick Rubin og sluppet 8. juni 1999 på Warner Bros. Records. På albumet bidrar John Frusciante, som også tidligere vært gitarist på bandets album "Mother's Milk" og "Blood Sugar Sex Magik" og erstattet Dave Navarro som gitarist. Albumet representerte et betydelig stilskifte i forhold til det som ble produsert med Dave Navarro. "Californication" dreier innom tema som forskjellige seksuelle emner, lyst, død, selvmordstanker og narkotika. "Californication" ga flere nye hits for bandet, inkludert «Around the World», «Otherside», «Californication» og den Grammy-belønnede sangen «Scar Tissue». "Californication" nådde tredjeplass på den amerikanske albumlista Billboard 200. Det er med over femten millioner solgte eksemplarer verden over bandets mest suksessfulle hittil; en forbedring i forhold til det foregående albumet, "One Hot Minute". Viasat History. Viasat History er en skandinavisk TV-kanal som er eid av Viasat. Kanalen viser dokumentarer om historie, kultur og samfunn ca. 18 timer hver dag. The Dark Sides. "The Dark Sides" er en EP og et samlealbum fra det danske heavy metal-bandet King Diamond. Albumet ble utgitt i oktober 1989 på Roadrunner Records og inneholder blant annet spor som ikke er utgitt tidligere på album. Andrus Kivirähk. Andrus Kivirähk (født 17. august 1970 i Tallinn) er en estisk forfatter som i tillegg til å skrive romaner, også har skrevet skuespill og manuskripter for film. Han har utdanning som journalist fra Universitetet i Tartu 1988 – 1993 og er journalist i en estisk avis. Siden 1996 er han medlem av den estiske forfatterforeningen. Han er gift med journalisten Ilona Martson og paret har to barn. Liste over byer i Egypt. Eksterne lenker. Egypt TV3+. TV3+ er en TV-kanal som er eid av Viasat. Kanalen blir distribuert over hele Norden, men bare med dansk tale eller undertekst. TV3+ ble lansert i april 1996. Kanalen sender fakta/aktualitetsprogram, serier og sport. Alan Keyes. Alan Lee Keyes (født 7. august 1950) er en konservativ amerikansk aktivist, skribent og tidligere diplomat. Han er kjent for sine mange kandidaturer som president (1996, 2000 og 2008) senator (1988 og 1992 i Maryland, og 2004 i Illinois). Keyes tjente tidligere i USAs utenrikstjeneste ("U.S. Foreign Service"), og ble oppnevnt som ambassadør til FNs økonomiske og sosiale råd av President Ronald Reagan på 1980-tallet. Han var assisterende minister i utenriksdepartementets avdeling for internasjonale organisasjoner ("International Organization Affairs", ansvarlig for kontakten med bl.a. FN) fra 1985 til 1987. Keyes var med i Det republikanske partiet fra 1968 til mars 2008, og da med i Konstitusjonspartiet frem til april samme år. Har siden vært med i American Independent Party. Biografi. Foruten disse bøkene har han også gitt uttalelser til andre bokverk skrevet av andre. Große Laber. Große Laber (også kalt Große Laaber) er en elv i Bayern i Tyskland og en sideelv til Donau med en lengde på rundt 85 kilometer. Elven har sitt utspring i "landkreis" Kelheim i et åslendt landskap ved Volkenschwand. Fra kilden om lag 500 meter over havet renner Große Laber hovedsakelig nordøstover forbi byene Pfeffenhausen, Rottenburg, Langquaid og Sünching. De siste tre kilometerne renner elven parallelt med Donau før de renner sammen nær Straubing. Traguspiercing. Traguspiercing er en ørepiercing som går gjennom tragus i øret. Den er mest populær i Nord-Amerika og Europa. En beslektet piercing til denne er antitraguspiercingen Utføring. Man bruker en tynn hul nål, man har en kork inne i øret, slik at nålen ikke går inn i ørekanalen. Det er ingen nerver i tragus. Risiko. Denne piercingen fører ikke til noen skade på lyden inn i øret slik som mange andre indre ørepiercinger gjør. Etterbehandling. Det er vanlig å blø i opptil en time etter at denne piercingen er tatt, men dette varierer fra person til person. Det er anbefalt å vaske piercinghullet med en desinfiserende såpe. Smykke. Denne piercingen er svært fleksibel i valg av piercingsmykke. Alt fra ballukkingsring og rett barbell til labretknott kan brukes, men alt i små størrelser typisk 16g. Günz. Günz er en elv i Bayern sør i Tyskland og en av sideelvene til Donau fra høyre. Den om lag 55 kilometer lange elven har sitt utspring ved Lauben der den vestlige og den østlige Günz renner sammen. Disse elvene er henholdsvis 30 og 35 kilometer lange og har sine utspring ved Obergünzburg i kommunen Untrasried ("westliche Günz") og sørøst for Günzach ("östliche Günz"). Ved Günzburg munner Günz ut i Donau. Günz har for øvrig et nedslagsfelt på 710 km² og har gitt navn til Günzistiden. Hamme (elv). Hamme er en elv i Niedersachsen i Tyskland nordøst for Bremen med en lengde på rundt 48 kilometer. Elven har sitt utspring nord for Osterholz-Scharmbeck og renner gjennom lyngheiene nordøst for Bremen, hvor den møter elva Wümme i Ritterhude. Herfra blir elven videre kalt Lesum. Lesum munner for øvrig ut i Weser ved Bremen-Vegesack. Decade of Horror. "Decade of Horror" er en samleboks fra det danske heavy metal-bandet King Diamond. Samleboksen ble gitt ut 25. mai 2001 på Massacre Records. Boksen inneholder fire tidligere utgitte studioalbum fra King Diamond fra perioden 1995 til 2000 på bilde LP-er (picture disc) Lesum. Lesum er en elv i Niedersachsen i Tyskland og en av sideelvene til Weser fra høyre med en lengde på rundt 10 kilometer. Elven blir dannet som følge av sammenslåingen av elvene Wümme og Hamme nær Ritterhude, nordvest for Bremen. Lesum flyter derfra videre vestover og inn i Weser ved Bremen-Vegesack. FA-cupen 1872/73. FA-cupen 1872/73 var den andre sesongen av FA-cupen. 16 lag deltok, men to av lagene spilte aldri en eneste kamp. Finalen ble vunnet av Wanderers. Finalen ble spilt 29. mars 1873 på Lillie Bridge Grounds i London. Finalen ble spilt tidlig på dagen på grunn av Oxford vs. Cambridge Boat Race senere på dagen. Bruneis distrikter. Distriktene er inndelt i 38 provinser ("mukim"). Røkke nedre. Røkke nedre (gnr. 61/1) er en gård i bygda Skatval i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Den tilhører grenda Røkke, og er en av de yngre av disse gårdene. Gårdens registrerte areal var 233 dekar i 1995, hvorav 125 dekar var å regne som dyrket mark. Produksjonen av melk og kjøtt opphørte i 1984, slik at dagens driftsform er basert på poteter, korn og svineoppdrett. Driftsbygningen (med fjøs) ble oppført i 1964, og senere ombygd i 1984 og 1998. Våningshuset ble oppført i 1973, og kårboligen i 1984. Potetlageret på gården ble bygd i 1982, og senere påbygd i 1992. Brukere. Den første registrerte brukeren av Røkke nedre var Ola Pedersen Røkke (1811–1895), som var gift med Karen Johnsdatter Fløan (1825–1907). De hadde fire sønner; Johan Peter (f. 1851), Kristian (f. 1853), Peter Magnus (f. 1855) og Johan Arnt (f. 1859). Johan Peter, Kristian og Johan Arnt druknet på Trondheimsfjorden den 24. februar 1887, da de skulle ro hjem etter å ha levert fisk. Dermed ble det til at den siste gjenlevende sønn, Peter Magnus, giftet seg med sin bror Kristians enke, Nikoline Olsdatter (f. 1864), og tok over gården. De fikk sønnen Kristian Magnusen Røkke (f. 1891), som da også ble neste eier. Nikoline hadde fra før barna Karen Oline, Ole, Kristine, Oline og Berit med sin første mann, Kristian. Berit emigrerte til USA den 5. mars 1904, og slo seg etterhvert ned i Minneapolis. I USA tok hun navnet Bertha Rokke og giftet seg med Iver Jacobson (f. 1877) fra Skåbu. Kristian Magnusen Røkke giftet seg med Klara Margrete Markatrø (f. 1901), og tok over Røkke nedre i 1923 (Johan Magnus døde i 1945). De fikk barna Magne (f. 1921), Karl (f. 1923), Malmfrid (f. 1925) og Normann (f. 1926). Normann Røkke giftet seg med Gunvor Kjørsvik (f. 1930) fra Fræna og bosatte seg i Molde. De fikk barna Kirsten Janne Røkke (f. 1954), Kjell Inge Røkke (f. 1958) og Tor Kristian Røkke (f. 1966). Odelsgutten Magne giftet seg med Solveig Vifstad (f. 1924), og tok over gården i 1953. Deres eldste sønn, Knut (f. 1950), giftet seg med Målfrid Flønes (f. 1954), og tok over gården i 1984. De avsluttet kjøtt- og melkeproduksjon og har drevet med korn og poteter ved siden av svineavl. Beavis and Butt-Head. "Beavis and Butt-Head" er en amerikansk animert komiserie som gikk på MTV fra 1993 til 1997. Serien ble skapt av Mike Judge. Den har mange musikalske innslag i form av musikkvideoer, da fortrinnsvis Heavy Metal. Serien oppnådde kultstatus blant tenåringer som identifiserte seg med antiheltene Beavis og Butt-Head. I hver episode gjorde de narr av minst én musikkvideo – til tross for at serien ble sendt på musikkvideokanalen over alle. Serien ble en av MTVs store suksesser på 1990-tallet, og var til tider omstridt, blant annet i USA der den beskyldt for å ha gitt ungdom inspirasjon til kriminalitet. Den ble sendt på NRK på fredager fra høsten 1994 til slutten av 1990-årene. Handling. Beavis og Butthead er to mistilpassede tenåringsgutter som bruker det meste av dagen til å se på MTV og gjøre ugagn i en eller annen form. De har alltid store planer om å få seg damer, men planene deres ender alltid opp i fiasko. Om serien. Karrakterne Beavis og Butt-Head ble skapt av Mike Judge og har sitt utspring i de to animerte kortfilmene "Frog Baseball" og "Peace, Love & Understanding" fra 1992. I 1996 kom filmen "Beavis and Butt-Head Do America", som til tross for god mottakelse ble nominert til to Razzie Awards. I 2008 var snakk om å lage en ny film der Mike Judge ønsker å byttet ut tegnefigurene med virkelige karakterer. Det er usikker om dette prosjektet vi bli gjennomført. Hase. Hase er en elv i Niedersachsen i Tyskland og en av sideelvene til Ems fra høyre med en lengde på 193 kilometer. Deler av elven renner derimot til Else, som hører til vannystemet til Weser. Den har sitt utspring i Teutoburger Wald sørøst for Osnabrück på nordsiden av den 307 meter høye åsen Hankenüll. Messegutt. Messegutt var en arbeidstittel ombord i et handelsskip fram til ca. 1970-årene. Messeguttens oppgaver var å sørge for at de oppsatte måltider for mannskapet ble avviklet i rett tid, samt å holde orden og rent på mannskapsmessen og pantryet. Dette innebar også henting av mat i byssa, servering, rydding og oppvask. Guttestillingene (bysse-, dekks- og maskingutt) ombord var stort sett for førstereissjøfolk. Tilsvarende kunne en finne salongpiker som hadde lignende stillinger i befalsterritoriet. De var ofte to, og hadde vaskeribetjening og generelt renhold i tillegg. Avlønning for disse kunne variere noe, siden rederiene gjerne så stillingene besatt av kvinner over sin «beste alder». Avlønningssystemet var slik at en gutt fikk ca. 30% av en voksen mannslønn (matroshyre). Dette lønnsnivået kunne også oppnåes som messemann med samme arbeidsmengde. Med tiden er mye av arbeidsoppgavene ombord endret og mannskapsantallet pr. skip er sunket. Messeguttens arbeidsoppgaver dekkes i dag på annen måte. Tutong. Kart over Brunei, med Tutong i rødt. Tutong er det nest minste av Bruneis fire distrikter ("daerah"). Distriktets hovedstad er Pekan Tutong. Distriktet grenser til Sørkinahavet i nord, distriktet Brunei og Muara og Malaysia i øst og distriktet Belait i vest. Det bor ca 35.200 innbyggere her, og distriktet er 1.303km² stort. Det er til sammen ca 85 landsbyer i distriktet, og de største byene er Kuala Abang, Lamunin, Melit, Penanjong og Telisai. Elven Sungai Tutong går gjennom Tutong. Bruneis største innsjø, Tasek Merimbun, ligger i Tutong. Denne er erklært ASEAN Verdensarv. Havel. Havel er en elv i Tyskland og en av de store sideelvene til Elbe fra høgre med en lengde på 325 kilometer. Elven renner gjennom Mecklenburg-Vorpommern, Brandenburg, Berlin og Sachsen-Anhalt, og via Oder-Havelkanalen knyter den Oder til Berlin og Elbe. Elven har sitt utspring i Mecklenburg-Vorpommern mellom innsjøen Müritz og byen Neubrandenburg. Elven renner inn i Brandenburg nær Fürstenberg og i den øvre delen av elven, mellom Berlin og byen Brandenburg, danner elven flere innsjøer. Den største sideelven til Havel er Spree som renner ut i Havel i Spandau, en vestlig bydel i Berlin, og fører med seg mer vann enn Havel selv gjør. Den nest største sideelven er Rhin, som munner ut i Havel i to grener som er et stykke fra hverandre. Området rundt og nord for de sentrale delene av Havel blir kalt Havelland og består av åser av sand og lavt myrland. De siste kilometerne av Havel ligger i Sachsen-Anhalt, og elven munner ut i Elbe nær Havelberg. I tidligere tider levde slaverne kalt Havolane rundt elven Havel. De bygde fire viktige bruer, både i Spandau, i Potsdam, i Brandenburg og i de vestlige forstedene til denne byen. Kavli. Kavli er et norsk konsern innen produksjon og markedsføring av næringsmidler med «Kavli» som overordnet merkevarebetegnelse. Virksomheten ble etablert i 1893 av Olav Kavli. Kavli har i dag produksjon i Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia. Til konsernet hører blant annet Q-meieriene som foredler og markedsfører meieriprodukter under varemerket «Q» og Vestfold Flatbrødfabrik med «Korni». «Primula» er et annet av virksomhetens varemerker, registrert i 1924 da den første smørbare osten ble lansert. Kavli Holding AS har hovedkontor i Bergen, og er heleid av Kavlifondet (O. Kavli og Knut Kavlis Almennyttige Fond), som ble opprettet i 1962 av Knut Kavli, Olav Kavlis sønn. Hovedkontor. 1918–1934: Kavligården i Rosenberggaten / Lodin Lepps gate i Bergen sentrum 1934–1982: Kavlifabrikken i Damsgårdsveien ved Damsgårdssundet i Bergen 1982 – d.d.: Kavlibygget på Midtun Heller (elv). Heller er en liten elv i Nordrhein-Westfalen vest i Tyskland og en av sideelvene til Sieg fra venstre. Elven er bare 29 kilometer lang og har sitt utspring nær Burbach / Würgendorf. Den munner ut i Sieg ved Betzdorf og har et nedslagsfelt på 204 km². Hunte. Hunte er en elv i Niedersachsen nordvest i Tyskland og en av sideelvene til Weser fra venstre med en lengde på 198 kilometer. Elven har sitt utspring Wiehengebirge og renner hovedsakelig nordover gjennom byene Bad Essen, Diepholz, Wildeshausen og Oldenburg. Hunte munner ut i Weser ved Elsfleth. Delen mellom Oldenburg og Weser er framkommelig for lasteskip og knytter Weser til Küstenkanal, som går fra Oldenburg til Ems. Det kongelige thailandske institutts generelle system for å transkribere thai med det latinske alfabetet. Det kongelige thailandske institutts generelle system for å transkribere thai med det latinske alfabetet (gjerne forkortet RTGS fra det engelske: Royal Thai General System of Transcription) er det offisielle systemet for å transkribere thai-skrift til det det latinske alfabetet. Det er dette systemet som brukes av Thailands regjering i transkripsjoner, på veiskilt og i offentlige dokumenter på språk som skrives med latinsk skrift. Men selv slike offentlige transkripsjoner kan avvike noe fra normalen. Privatpersoner vil gjerne bruke helt egne oppsett for å transkribere thai. Kritikk. Systemet har blitt kritisert for ikke å gjengi thai detaljert nok, slik at det kan brukes for mennesker som ønsker å lære thai. Tabell. Disse tabellene viser hvordan thai transkriberes i henhold til Det kongelige thailandske institutts system. Den første viser konsonantene, den andre vokalene. Husk at en thai-bokstav gjerne kan uttales veldig forskjellig, avhengig av om den er den første eller den siste lyden i en stavalse: Transkripsjon for begynnelse av stavelse er i kolonne B, mens transkripsjon for slutten av en stavelse er i kolonne S. Bokstaven อ behandles her som en vokal, og er ikke med i listen over konsonanter, selv om den òg regnes som en bokstav. Der konsonantene ย og ว opptrer i slutten av et ord, er det kun som del av en diftong (de transkriberes derfor som henholdsvis i og o). Bokstavkombinasjonen ทร, der denne uttales [s], transkriberes s. De syv hav. De syv hav er i moderne språkbruk ensbetydende med de største verdenshavene. I utvidet betydning brukes det om hvor langveisfarende sjøfolk ferdes. Uttrykket er mest brukt i litterær og poetisk sammenheng og har røtter tilbake til sumerisk, indisk, romersk og persisk geografioppfatning. Syvtallet er i flere kulturer oppfattet som magisk. I middelaldersk litteratur var de syv hav: Svartehavet, Det kaspiske hav, Persiagulfen, Rødehavet, Middelhavet med bihavet Egeerhavet, Adriaterhavet, samt Arabiahavet (del av Det indiske hav) Etter oppdagelsen av Amerika brukte flere termen om de største enkelthavene, slik at listen ble: Nordishavet, Atlanterhavet, Det indiske hav, Stillehavet, Middelhavet, Det karibiske hav og enten Mexicogolfen (eller, etterhvert: Sydishavet). I kolonitidens England var tefarten viktig. Tetransporten sjøveien var datidens lengste handelsrute og gikk over Bandasjøen, Celebeshavet, Floressjøen, Javasjøen, Sydkinahavet, Sulusjøen og Timorhavet. (Engelsk språk: «The seven seas» brukes synonymt med vårt syv hav, men norske kartografer bruker ikke hav om en del av disse strekningene.) Å ha seilt de syv hav, betydde på den tid frem og tilbake rundt halve jordkloden. En mer moderne geografisk inndeling gir: Nordishavet (Polhavet), Nord- og Sydatlanteren, Nord- og Syd(stille)Havet, Det indiske hav og Sydishavet. Hönne. Hönne er en elv nord i Sauerland i Nordrhein-Westfalen i Tyskland og en av sideelvene til Ruhr fra venstre. Den har sitt utspring vest for Neuenrade i en høyde på 437 meter over havet, og etter 33 kilometer munner elven ut nær byen Fröndenberg. Det totale nedslagsfeltet til elven er 262 km². I den smale dalen mellom Balve og Menden har Hönne gravd ut et 60 meter dypt gjel i kalksteinen. Det ligger flere grotter i dalen, der "Balver Höhle" og "Reckenhöhle" er åpnet for turister. Når vannivået i elven er lavt kan enkelte deler av den bli helt tørrlagt siden vannet trenger ned i karstfjellet. Enkelte av sideelvene til Hönne blir også tørrlagte i noen tilfeller. Det har også blitt dannet flere grotter langs Hönne, hvor den største ligger ved Balve, der man har funnet spor etter mennesker, i tillegg til spor av kannibalisme. Ihme. Ihme er en elv i Niedersachsen i Tyskland og en av sideelvene til Leine fra venstre med en lengde på 16 kilometer. Elven har gitt navn til tettstedet Ihme-Roloven. Den har sitt utspring ved landsbyen Evestorf og etter om lag 6 kilometer renner Ihme inn i byen Hannover, der den munner ut i Leine. For å hindre flom i sentrum av Hannover er mye av vannet fra Leine via en grøft leiet om til Ihme. En bro over Ihme er for øvrig kalt opp etter Benno Ohnesorg. Mexicos kvinnelandslag i fotball. Mexicos kvinnelandslag i fotball representerer Mexico i internasjonale kamper. Mexico har vunnet sølv og bronse i CONACAF-cupen og en kvartfinale fra OL. Mexico har vært med i kvinnefotballen siden 1970, og de arrangerte et svært så uoffisielt VM i 1971. Imidlertid gikk det litt dårligere etter at mesterskapene ble offisielle på 1990-tallet. Mexico greide ikke å kvalifisere seg til VM i 1991 eller i 1995. Imidlertid kom Mexico på tredjeplass i CONACAF Gold Cup (under det daværende navnet CONCACAF's Women's Championship) i 1994 og på andreplass i 1998. Andreplassen ga Mexico landets eneste VM-deltakelse. Under VM kom Mexico i en veldig tøff gruppe med Brasil, Italia og Tyskland. Mexico fikk 0 poeng og 14 minusmål. Imidlertid vinner Mexico sølv under Pan American Games, bare slått av USA i finalen, og med ett mål. I 2003 vinner Mexico bronse under samme leker. Innimellom har Mexico vunnet bronse i CONACAF Women's Gold Cup i 2002 og kvalifisert seg til OL i Athen. Mexico greide å kvalifisere seg til kvartfinalen, der de tapte stort mot Brasil. I tillegg til kontinentale cuper, har Mexico flere ganger spilt i Algarve Cup. Fotball, kvinnelandslag Øreflipp. Øreflippen finnes både på mennesker, men også andre arter som aper, og kjennetegnes ofte som den bløte, nedre delen av øret. Øreflippen avgrenses av antitragusen og vi finner den både på venstre og høyre side av hodet. Øreflippen har rikelig med blod hos vanlige mennesker, og er dermed med å varme øret. Sett bort i fra dette har ikke øreflippen noe funksjon i seg selv, selv om det er mange endelser av nerver der. Øreflippen er for mange et svært følsomt område. Øreflippen blir også populært benyttet for øreflippiercinger. Størrelse og form. Her kan vi (til venstre) se frie øreflipper, og (til høyre) fastgrodde øreflipper. Gjennomsnittstørrelsen på menneskers øreflipp er på ca 2 cm, men varierer noe med alder. Mennesker kan ha både frie eller fastgrodde øreflipper. Uavhengig av om øreflippene er fastgrodde eller frie, er de et klassisk eksempel på dominant og recessiv arv. Frie øreflipper er dominante og fastgrodde øreflipper er recessive. Derfor vil en person som har ett gen for fastgrodde øreflipper og ett for frie øreflipper, ha frie øreflipper. Ilm (Thüringen). Ilm er en elv i Thüringen i Tyskland og en av sideelvene til Saale fra venstre med en lengde på 129 kilometer. Elven har sitt utspring i Thüringer Wald og renner gjennom byene Ilmenau, Langewiesen, Stadtilm, Kranichfeld, Bad Berka, Weimar, Apolda og Bad Sulza. Ilm munner for øvrig ut i Saale ved Großheringen nær Bad Kösen. Ilm (Bayern). Ilm er en elv i Bayern i Tyskland og en av sideelvene til Abens fra venstre med en lengde på 82 kilometer. Elven har sitt utspring i Oberbayern i nærheten av Altomünster, og renner nordover derfra gjennom småbyene Hilgertshausen-Tandern, Reichertshausen, Pfaffenhofen an der Ilm, Geisenfeld og Vohburg. Ilm renner inn i Abens i nærheten av Neustadt an der Donau. Ilmenau (elv). Ilmenau er en elv i Niedersachsen i Tyskland og en av sideelvene til Elbe fra venstre med en lengde på 107 kilometer. Den har sitt utspring nær Lüneburger Heide sør for Uelzen og munner ut i Elbe nær Winsen. De største byene langs Ilmenau er Uelzen og Lüneburg. Byen Ilmenau i delstaten Thüringen ligger for øvrig ikke langs elven. Tragus. Tragus er en liten del av det ytre øret. Tragus befinner seg på oversiden av øregangen. Navnet kommer av gresk og betyr geit. Navnet kommer av at det ofte er en samling av hår på undersiden av Tragus, noe som kan minne om en geits skjegg. Grunnen til at hodetelefoner sitter fast på hodet er på grunn av tragus. Traguspiercing er populært å sette på dette stedet i følge nord-amerikansk og europeisk kultur. Johan Peter Røkke. Johan Peter Røkke (født 1. juni 1871 på Skatval, død 1956) var en norsk lærer, klokker og politiker. Han var ordfører i Elverum 1908–1916. Han var sønn av Ole Petersen Røkke (1850–1922) og Anne Jensdatter Røkke (1849–1943) på gården Røkke nordre. Han var bror til folkehøyskolestyrer Olav Røkke og lærer og ordfører Jens Røkke. Johan Peter Røkke var gift med Dortea Ottosdotter Nyberget fra Elverum. Posjering. Posjering er en type tilbereding av mat. Posjere betyr egentlig å koke uten å koke. Dvs at man koker opp vannet/væsken og legger råvaren oppi, og lar den trekke såvidt under kokepunktet til den er ferdig. Nikolai Latysjev. Nikolai Latysjev (født 22. november 1913, død 18. februar 1999) var en fotballdommer fra Sovjetunionen. I 1962 dømte han finalen i Verdensmesterskapet i fotball som ble spilt i Santiago i Chile mellom og. Han var den første FIFA-godkjente dommeren fra Sovjetunionen, og også den første dommeren fra Sovjetunionen som dømte i et VM-sluttspill. Før dommerkarrieren hadde Latysjev en periode som aktiv fotballspiller, og spilte blant annet for Elektrozavod, Stalinets, og Dinamo Moskva. Antitragus. Antitragus er en liten del av det ytre øret. Antitragus befinner seg på undersiden av øregangen (motsatt av tragus). Dette området kan utsmykkes med en antitraguspiercing. Bulgarias kvinnelandslag i fotball. Bulgarias kvinnelandslag i fotball representerer Bulgaria i internasjonal fotball. Bulgaria begynte kvalifisering til EM i kvalifiseringen til EM i 1989. Landslaget endte sist med to poeng. De to neste kvalifiseringene gikk dårligere, og Bulgaria var uten poeng i begge. I kvalifiseringen til EM i 1995 gikk det bedre igjen; takket være at Bulgaria kom i gruppe med svake Litauen, fikk Bulgaria 4 poeng, alle fra deres to møter. Dette hindret ikke Bulgaria fra å bli plassert i klasse B, det vil si nivået under nivået for kvalifisering til mesterskap. Etter to kvalifiseringsforsøk til klasse A trakk Bulgaria seg fra kvalifiseringen. Først til kvalifiseringen til EM i 2009 stilte Bulgaria opp. På dette tidspunktet var klasse A og B fjernet, men mindre meritterte lag måtte spille i en innledende runde. Bulgaria ble plassert sammen med Romania, Aserbajdsjan og Estland. Bulgaria endte på andreplass bak Romania, og var dermed ute av kvalifiseringen. I sin første direktekvalifiserende kvalifiseringspulje siden 1995, Gruppe 3 om spill i VM i 2011, kom Bulgaria i gruppe med Hellas, Danmark, Georgia og Skottland. Bulgaria overrasket alle ved å spille uavgjort hjemme mot Danmark, og i tillegg slo de Georgia hjemme og Hellas borte, mens de noe overraskende bare greide uavgjort mot Georgia borte. Det holdt til en fjerdeplass av de fem lagene, ett poeng bak Hellas på tredje. Cyprien Richard. Cyprien Richard (født 27. januar 1979 i Thonon-les-Bains) er en fransk alpinist. Han har spesialisert seg i disiplinene storslalåm og Super-G. Karriere. Richard deltok for første gang i verdenscupen 17. desember 2000 i Val-d’Isère, men det tok lang tid før han oppnådde særlige resultater. Først i 08 tok han sine første verdenscuppoeng, med en 24. plass i storslalåmrennet i Beaver Creek. Den 8. mars 2008 i Kranjska Gora var han for første gang blant de ti beste. I verdenscupfinalen i Bormio 14. mars 2008 tok han sin første pallplassering med en tredjeplass i storslalåm. Den samme sesongen kom han på tredjeplass i storslalåmdelen i europacupen. 8. januar 2011 tok han sin første seier i verdenscupen da han delte førsteplassen i storslalåm i Adelboden med Aksel Lund Svindal. Han deltok for Frankrike under Vinter-OL 2010, men fullførte ikke i storslalåm som var den eneste øvelsen han deltok i. George Reader. George Reader, (født 22. november 1896, død 13. juli 1978), var en fotballdommer fra Nuneaton i Warwickshire i England. Han var den fjerde dommeren som dømte en VM-finale og den første fra England da han dømte «finalen» i 1950 mellom og. Han ble da den eldste som noensinne har dømt en VM-finale i fotball, og er fremdeles den eldste som har dømt en VM-sluttspillkamp. Han var da 53 år og 236 dager gammel. Han var til daglig lærer i Exeter, og i hans karriere som aktiv spiller spilte han for blant annet Exeter City og Southampton. Hans dommerkarriere startet i 1930 og han la egentlig opp som topp-dommer i november 1944. Men hans tjenester som dommer var fremdeles ønsket, og etter annen verdenskrig ble han en høyt respektert dommer som dømte kamper over hele Europa. VM-finalen ble den siste kampen han dømte, og han fortsatte som lærer fram til 1960. I 1963 ble han ansatt som direktør i Southampton FC og ble senere også formann for klubben. Antitraguspiercing. Antitraguspiercing er en ørepiercing som går gjennom antitragusen i øret. En beslektet piercing til denne er traguspiercingen. Utføring. Man bruker en tynn hul nål, man har en kork inne i øret, slik at nålen ikke går inn i ørekanalen. Denne piercingen er blant de mest smertefulle piercingene. Etterbehandling. Grotiden for denne piercingen er fra 6 til 12 månder. Piercingen burde rengjøres daglig til den har grodd til. For etterbehandling av en slik piercinger er det vanlig å bløte piercing opp med en litt saltholdig veske to til tre ganger daglig. Bløt såret i tre til fire minutter og man hindrer blood og lymfe ubehag på grunn av smykket (dette gjøres på begge sider). Det er her viktig at blandingsforholdet er riktig. Fjern så restene med en bomullspinne, og sett så smykket rolig igjennom piercingen. Smykket bør ikke forandres før piercingen er ferdig grodd til. Rudi Glöckner. Rudolf "Rudi" Glöckner, (født 20. mars 1929, død 25. januar 1999), var en fotballdommer fra Øst-Tyskland. Han ble den første tyske dommeren som dømte en finale i verdensmesterskapet i fotball da han dømte finalen i Mexico i 1970 mellom og. Glöckner hadde en lang karriere som internasjonal dommer, og han dømte blant annet i OL-turneringen i 1964 i Tokyo og under EM i 1972 i Belgia. Han dømte i totalt fire OL-turneringer og to VM-sluttspill. Tp (lokomotiv). Tp og senere T23 var et smalsporet dieselhydraulisk lokomotiv bygget i 25 eksemplarer av Maschinenbau Kiel (MaK) og Svenska Järnvägsverkstäderna for bruk hos Statens järnvägar. For å erstatte damplokomotivene på de smalsporede banene som SJ hadde tatt over, kjøpte de inn 20 diesellokomotiver fra MaK. Dette antallet økte senere da fem nye lokomotiver ble bygget på lisens av Svenska Järnvägsverkstäderna. Under 1960-tallet ble store deler av det svenske smalsporsnettet bygget om til normalspor, noe som gjorde at SJ fikk et overskudd av lokomotivtypen Tp. 15 eksemplarer ble derfor bygget om til å kunne gå på normalspor og fikk literaet "T23". Av de gjenværende ble seks maskiner skrotet på 1970-tallet mens de øvrige fire fikk fortsette i ordinær trafikk til innpå 1980-tallet. Disse er idag bevart på museumsbanene Upsala-Lenna Jernväg, Anten-Gräfsnäs Järnväg og Skara-Lundsbrunns järnvägar. TIS 620. TIS 620 (Thai Industrial Standard 620) er det vanligste tegnsettet for thai, og det eneste som brukes i Thailand. Standarden gis ut av Thai Industrial Standards Institute (TISI), som er underlagt Thailands industridepartement. Standarden heter formelt «Standard for koding av thai-tegn for bruk med datamaskiner» (Thai: รหัสสำหรับอักขระไทยที่ใช้กับคอมพิวเตอร์). Den nåværende standarden er TIS 620-2553, der 2553 er året den ble implementert, i henhold til den thailandske solkalenderen (1990 e.Kr.); TIS 620-2553 var en oppdatering av den tidligere TIS 620-2529 (1986). Oppbygning. TIS-620 er et utvidet ASCII-tegnsett som er kompatibelt med 7-bits ASCII. Det bruker 8-bits intervallet fra heksadesimale A1 til FB for å kode thai-skriften. Ettersom thai-skriften er mer kompleks enn f.eks. det latinske alfabetet, med diakritiske tegn og over- og underskrevne vokal-tegn, kan TIS 620 bare brukes for å sende informasjon, og det er nødvendig med videre språksøtte for å få skriften til å vises ordentlig. Internasjonal bruk. TIS-620 ble tatt i bruk som ISO 8859-11 i 1999; den eneste forskjellen er at ISO 8859-11 definerer heksadesimale A0 som non-breaking space, mens TIS-620 har den som reservert, dog udefinert. TIS-620 tegnsettet har også blitt tatt i bruk innenfor Unicode (ISO 10646). I Unicode kodes thai mellom U+0E01 og U+0E7F. Tegn fra TIS-620 kan konverteres til UTF-16 ved å legge 0E til foran, og trekke heksadesimale A0 fra. Kodekart. I denne tabellen er 20 vanlig mellomrom. Kodepunktene 00-1F, 7F, 80-9F, A0, DB-DE og FC-FF har ingen verdi i TIS-620. Kodepunktene D1, D4-DA, E7-EE (markert i lyseblått) er diakritiske tegn og over-/underskrevne vokaler. Rekkefølge. Det finnes bare én rekkefølge for å lagre thai-skrift med denne standarden. Tegnene lagres i den rekkefølgen man ville skrevet dem, dersom man skrev ordet for hånd. Denne rekkefølgen er skjematisk satt opp nedenfor, med ordene เพื่อน ([pɯan] «venn») og คุ้ย ([kui] «å grave med klørne» (som en hund)) som eksempler. For å vise et mer komplisert ord vises også รามเกียรติ์. Først skrives den forskrevne vokalen, så ordets første konsonant. Deretter kommer den over- eller underskrevne vokalen (ettersom det ikke finnes noen sammensatt vokal som består av både en over- og underskreven vokal, er begge disse det 3. man skriver). Det fjerde tegnet er et diakritisk tegn, typisk et tonemerke. Så kommer den etterskrevne vokalen, og til slutt stavelsens siste konsonant. Selv om ำ gjerne oppfattes som en delvis overskrevet vokal, ansees den i TIS 620 for å være en etterskrevet vokal, og skal skrives "etter" diakritiske tegn. F.eks. i et ord som น้ำ ([nám] «vann») skal "mai tho" skrives før ำ. EM i fotball for kvinner 1991 kvalifisering. Kvalifiseringen til EM i 1991 ble arrangert mellom 9. september 1989 og 12. desember 1990. Vinnerne av kvartfinalene var kvalifisert. Jack Taylor. John Keith «Jack» Taylor (født 21. april 1930, død 27. juli 2012) var en fotballdommer fra Wolverhampton i England. Han dømte VM-finalen i 1974 mellom og. Han ble den første dommeren som dømte straffespark i en VM-finale da Nederland ble tilkjent straffe allerede i det første spilleminuttet. Senere i kampen dømte han straffe nummer to i en VM-finale, da Vest-Tyskland fikk straffespark i det 26. spilleminuttet. Taylor var slakter av yrke, men var meget virksom som fotballdommer. Han var dommer i 33 år og dømte over 1000 kamper, inkludert mer enn 100 internasjonale kamper i over 60 land. Han ble innvalgt i FIFAs Hall of Fame i 1999. Han dømte i tre VM-sluttspill, dømte Europacup-finalen i 1971 og FA-cupfinalen i 1966. Etter at han stengte slakteriet var han dommer i Brasil i to år, var markedsdirektør i Wolverhampton Wanderers mellom 1979 og 1983 før han ble dommertrener i Sør-Afrika og i Saudi-Arabia. Michael Huang Woze. Michael Huang Woze (født 8. september 1902 i Sichuan i Kina, død 22. mars 2004) var katolsk biskop av Nanchong i provinsen Sichuan i Folkerepublikken Kina. Han var også kjent under havnet "Huang Duguang". Han ble presteviet i 1938. Han var sogneprest i Suining, 55 km sørvest for Nanchong, etter at religionene fikk lov til å organisere seg igjen i 1980-årene. Han ble bispeviet uten pavelig mandat den 31. juli 1989, med biskop Matthias Duan Yinming av Wanxian som hovedkonsekrator. Da han døde i en alder av 98 år, var han «den åpne kirke»s eldste biskop. I den katolske «undergrunnskirke» var det en enda eldre biskop i live, Joseph Meng Ziwen av Nanning (102 år). Kjellervolla skole. Kjellervolla skole er en ungdomsskole som ligger i Lillestrøm i Skedsmo kommune i Akershus. Skolen ble etablert i 1964, og har idag ca. 400 elever fordelt på tre trinn. De gamle skolebygningene ble oppført i 1964, og var da en av de første nye ungdomsskolene i Norge som ble bygd etter innføringen av 9-årig grunnskole. Dagens skolebygning ble oppført mellom 1999 og 2001 og er 6792 m² stor, og kun gymsalen står igjen etter gamle Kjellervolla skole. Skolen ble tildelt Skolebyggprisen for 2001. Arnaldo Coelho. Arnaldo David Cézar Coelho (født 15. januar 1943) er en tidligere fotballdommer fra Brasil. Han ble den første brasilianer (og ikke-europeer) til å dømme en finale i verdensmesterskapet i fotball da han dømte finalen i Spania i 1982 mellom og. Coelhos karriere som fotballdommer begynte som dommer i strand-fotball. Han ble profesjonell dommer i 1965, og det blir sagt at han skrøt av å være «verdens best betalte fotballdommer». I 1968 ble han oppnevnt som FIFA-dommer og dømte i blant annet to VM-turneringer. Romualdo Arppi Filho. Romualdo Arppi Filho,(født 7. januar 1939), er en tidligere fotballdommer fra Brasil. Han ble den andre brasilianeren som dømte en finale i verdensmesterskapet i fotball da han i Mexico i 1986 dømte finalen mellom og. Michael Liu Xianru. Michael Liu Xianru (født 1919 i fylket Jintang i Sichuan i Kina, død 25. oktober 1998 i Chengdu) var katolsk biskop av Chengdu, bispeviet uten pavelig mandat. Etter studier ved presteseminaret i Chengdu ble Liu Xianru presteviet i 1947. Han virket i Langzhong, Huayang og Chengdu og var sogneprest av katedralmenigheten i Chengdu før sin bispevielse. Han ble bispeviet i katedralen i Chengdu uten pavelig mandat den 24. februar 1992 med biskop Matthias Duan Yinming av Wanxian som hovedkonsekrator. Ordinasjonsmessen på tre timer var på latin, med store deler av vigselsritualet på sichuandialekt. NSB type 83. NSB type 83 er en dieselelektrisk motorvogn som tjenestegjorde i Norges Statsbaner i perioden mellom 1932 og 1963. Fire enheter ble bygget av Skabo jernbanevognfabrik med en tysk motor fra Deutsche Werke, som senere ble erstattet av Herculesmotorer fra Hercules Cycle and Motor Company. Motorvognene ble brukt på Vossebanen inntil elektrifiseringen av linjen i 1954, noe som førte til at de ble flyttet til Skreiabanen. Et eksemplar ble i perioden 1957 til 1961 også brukt mellom Voss stasjon og Myrdal stasjon. Samtlige eksemplarer ble tatt ut av tjeneste i 1963 da passasjertrafikken på Skreiabanen opphørte. Said Belqola. Said Belqola (arabisk:; født 30. august 1956, død 15. juni 2002), var en fotballdommer fra Tiflet i Marokko. Han ble den første dommeren fra Afrika som dømte en finale i verdensmesterskapet i fotball da han dømte mot i finalen i 1998 i Frankrike. Belqola ble oppnevnt som FIFA-dommer i 1993 og dømte blant annet i den afrikanske nasjons-cupen i 1996 og i 1998. Honoraret for å dømme finalen i VM i 1998 ga han til veldedige organisasjoner i hans hjemby, Tiflet. Han arbeidet som toller i byen Fès. Belqola døde 15. juni 2002 etter lang tids kamp mot kreft. Han er begravet i Tiflet. Chicago Hope. "Chicago Hope" var en prisbelønnet amerikansk dramaserie fra sykehusmiljø som gikk på TV-kanalen CBS fra 1994 til 2000. De fremste rollene ble spilt av Adam Arkin, Hector Elizondo, Peter Berg, Mandy Patinkin, Vondie Curtis-Hall, Jayne Brook, Christine Lahti, Rocky Carroll og Mark Harmon. De to førstnevte var de eneste som medvirket i alle episodene. Serien ble skapt av David E. Kelley. Serien hadde premiere en dag før sykehusserien "Akutten" hadde sendestart. De ble raskt konkurrenter, men "Chicago Hope" måtte seermessig se seg grundig slått av sistnevnte etter få uker. Den gikk på norsk TV 2 fra 1996 til begynnelsen av 2000-tallet. Handling. Chicago Hope er et høyt respektert sykehus hvor maktkamp og intriger avløser hverandre. Med bruk av det nyeste innen teknologi og landets beste leger, makter de å redde pasienter andre sykehus ville gitt opp. Men behandlingsmåtene er kontroversielle, og det har flere ganger ført sykehuset inn i rettssalen. Priser. Både Mandy Patinkin, Hector Elizondo og Christine Lahti vant hver sin Emmy for sine roller. Lati ble også tildelt en Golden Globe samt en Golden Satellite Award. Flere av de bak kamera ble også tildelt Emmy-prisen. Seertall. Rangering i USA målt etter seertall De tre første sesongene av serien var de mest suksessfulle. Etter det falt den ut av top-30 lista. (-) = utenfor topp 30 lista Ã. Ã og ã ("A" med tilde) er den andre bokstaven i alfabetet som brukes for å skrive guaraní, den tredje i det kasjubiske alfabetet, og den andre bokstaven i det arumenske. I guaraní og kasjubisk markerer tilden nasal uttale av a-en (/ã/), mens på arumensk markerer bokstaven lyden /ə/. En del andre språk bruker også bokstaven ã, men den ansees da ikke for å være en egen bokstav, men en annen variant av bokstaven a. På portugisisk markerer tilden nasal uttale av a-en, men på vietnamesisk indikerer den brytende-stigende tone. I Unicode kodes ã som U+00C3 (Ã) og U+00E3 (ã). A 07 Roland W. Burris. Roland Wallace Burris (født 3. august 1937 i Centralia i Illinois i USA) er senator for delstaten Illinois. Han var "comptroller" i delstaten fra 1979 til 1991, og så statsadvokat i delstaten fra 1991 til 1995. Den 30. desember 2008 ble han nominert av delstatens guvernør Rod Blagojevich til det senatssetet som var blitt ledig i og med senator Barack Obamas valg til president. Avgjørelsen var svært kontroversiell fordi Blagojevich ble arrestert på grunn av korrupsjonsanklager; han ønsket å selge senatsetet. Nominasjonen av Burris kom mens Blagojevich var løslatt mot kausjon. Ettersom denne nominasjonen så måtte gjennom en politisk prosess både i Illinois og Washington DC, var det i lys av de da pågående etterforskningene mot Blagojevich usikkert om Burris faktisk ville ende opp i Senatet. 15. januar, tolv dager etter at de andre senatorene ble tatt i ed, ble også Burris til slutt tatt i ed av visepresident Dick Cheney og dermed senator også i gavnet. En meningsmåling gjennomført i mai 2009 sa at bare 17% mente Burris gjorde en god jobb, mens 62% mente han gjorde en dårlig jobb. Det første kvartalet i 2009 hadde han samlet inn 845 dollar til sin gjenvalgskampanje mens han hadde 111 032 dollar i gjeld. 10. juli 2009 gjorde han det klart at han ikke stiller til gjenvalg i 2010. Ken Dagnall. Kenneth Dagnall,(født 30. januar 1921, død mars 1995) var en fotballdommer fra Bolton i Lancashire i England. Han var en velansett dommer og dømte kamper i den engelske ligaen og var oppnevnt som FIFA-dommer. Han dømte bronsefinalen i verdensmesterskapet i fotball i 1966 i England mellom og. Det spekuleres i at han ville fått dømme finalen i 1966 dersom hadde tapt sin semifinale. Senere i karrieren dømte han blant annet FA-cupfinalen i 1967 Philippe Ma Ji. Philippe Ma Ji (født i 1918, død 11. februar 1999) var katolsk biskop av Pingliang i provinsen Gansu i Folkerepublikken Kina. Han ble presteviet i 1947. Han ble generalvikar for Pingliang i 1951. Han var fengslet 1955-57, og igjen fra 1965 til han ble rehabilitert i desember 1979. Han gjorde evangeliseringsarbeid i området fra tidlig i 1980-årene. Ma Ji ble bispeviet i 1987 som regjeringsanerkjent biskop av Pingliang, med biskop Zhang Wenbin av Dali som hovedkonsekrator. Allerede neste året, i et dokument av 14. august 1988, erklærte han at han ikke lenger ville vite noe av den kinesiske patriotiske katolske forening. Han deltok ikke desto mindre i møter innen «den åpne kirke», og engasjerte seg der – for eksempel i 1989 – sterkt for krav om at det offentlige tilbakeleverte konfiskert kirkelig eiendom, krevde at biskoper og prester som hadde giftet seg skulle forlate sine poster, og gikk inn for en åpen anerkjennelse av pavens primat – også i praktisk og ikke bare i symbolsk forstand. Han nøt stor støtte fra «undergrunnsbiskopene» i landet, samt også fra en del av de «åpne» biskoper. Han foretok i 1999 også en hemmelig bispevielse av en «undergrunns»prest som ikke ville ha noe med «den åpne kirke å gjøre», Nicholas Han Jide. Ỹ. Ỹ og ỹ ("Y" med tilde) er den 32. og nest-siste bokstaven i alfabetet som brukes for å skrive guaraní. Tilden markerer nasal uttale av "y"-en, som representerer lyden /ɨ/. Klassisk tupi har en rettskriving som minner om den til guaraní og bruker òg denne bokstaven. Bokstaven brukes også på vietnamesisk, men der som en annen utgave av bokstaven "y": Tilden er et tonemerke og indikerer brytende-stigende tone. I Unicode kodes "ỹ" som U+1EF8 (Ỹ) og U+1EF9 (ỹ). Y 07 Epifanio González. Epifanio González Chaves (født 19. januar 1958) er en tidligere fotballdommer fra Paraguay. Han dømte bronsefinalen under verdensmesterskapet i fotball i Frankrike i 1998 mellom og. Ṋ. Ṋ og ṋ ("N" med cirkumfleks under) er den 15. bokstaven, mellom n og ṅ, i det alfabetet som brukes for å skrive venda. Den representerer en dental alveolar nasal – (IPA:) I Unicode kodes ṋ som U+1E4A (Ṋ) og U+1E4B (ṋ). N 04.2 Joel Quiniou. Joël Quiniou, (født 11. juli 1950), er en tidligere fotballdommer fra Frankrike. Han har dømt kamper i tre VM-sluttspill, inkludert bronsefinalen i Italia i 1990 mellom og. Han er den dommeren som har dømt flest kamper i VM-sluttspill (per 2006), med sju kamper totalt. Qp (bokstav). Minuskel q og p sammenskrevet - ȹ er en ligatur som brukes, bl.a. på noen afrikanske språk for å representere en ustemt labiodental plosiv -. I Unicode kodes den som U+0239 (ȹ), støtte eksisterer foreløpig kun for minuskelen; ingen majuskelform finnes. Q 20 Db (bokstav). Minuskel d og b, sammenskrevet, er en ligatur som brukes, bl.a. på noen afrikanske språk, for å representere en stemt labiodental plosiv -. I Unicode kodes den som U+0238 (ȸ), støtte eksisterer foreløpig kun for minuskelen; ingen majuskelform finnes. Db Xinshi (Baoding). Xinshi (kinesisk: 新市区; pinyin: "Xīnshì Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 75 km² og teller 393 351 innbyggere (2000). Eksterne lenker. Xinshi Ʊ. og (latinsk ypsilon) er en bokstav som baserer seg på den greske bokstaven omega. Minuskelen brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet for å representere en rundet, nesten-bakre nesten-trang vokal. Bokstaven, i begge sine former, brukes i noen afrikanske språk, med den samme verdien som i det internasjonale fonetiske alfabetet. I Unicode kodes den som U+01B1 (Ʊ) og U+028A (ʊ). U 10 George Courtney. George Courtney,(født 4. juni 1941), er en tidligere fotballdommer fra Spennymoor i County Durham i England. Han begynte sin karriere som dommer i 1961 da han startet å dømme lokale skolekamper. Kun 33 år gammel ble han i 1974 offisiell dommer for den engelske ligaen. I 1977 ble han FIFA-dommer etter bare tre sesonger som liga-dommer. Han dømte kamper på Wembley Stadium blant annet i 1979 (Charity Shield), FA-cupfinalen i 1980 og Ligacupfinalen i 1983. I VM-sluttspillet i 1986 i Mexico dømte han bronsefinalen mellom og. I følge aldersregelementet for toppdommere skulle han egentlig lagt opp i 1989, men ble gitt dispensasjon og kunne fortsette i tre år til. Dermed kunne han blant annet få dømme finalen i cupvinner-cupen i 1989 og i VM i Italia i 1990 og bli den eneste som har dømt to Ligacup-finaler med finalen i 1992 før han la opp. Etter dommerkarrieren har han vært i styret i Middlesbrough, og er for tiden UEFA-delegat for rapportering av stadionsikkerhet. Jilu-mandarin. Jilumandarindialektene tales i det område som er markert skittenrosa. Jilu-mandarin (kinesisk: 冀鲁官话, pinyin: "Jìlǔguānhuà") er en dialektgruppe innen språket mandarin. Ji-Lu-dialektene tales i provinsene Hebei og Shandong i Folkerepublikken Kina. Selv om dette er nær Beijing, lyder Ji-lu nokså forskjellig fra beijingdialekten, som er basis for standard mandarin, den normative variant av kinesisk språk. ʘ. ʘ (gjerne kalt «blink» eller "bull's eye") er en bokstav som brukes i det latinske alfabetet for en bilabial klikk. Den brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet med denne verdien. I Unicode kodes den som U+0298 (ʘ). * Antonio Garrido. António José da Silva Garrido, (født 31. desember 1932), er en tidligere fotballdommer fra Portugal. Han har dømt kamper i to VM-sluttspill, blant annet bronsefinalen i VM i Spania i 1982 mellom og. Dessuten dømte han i EM-sluttspillet i 1980 og Europacup-finalen i 1980. ǀ. ǀ er en bokstav av det latinske alfabetet som markerer en dental klikk. Den brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet med denne verdien, samt en del afrikanske språk, der denne lyden inngår. I Unicode kodes den som U+01C0 (ǀ). * ǁ. ǁ er en bokstav av det latinske alfabetet som markerer en lateral klikk. Den brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet med denne verdien, samt en del afrikanske språk, der denne lyden inngår. I Unicode kodes den som U+01C1 (ǁ). * ǂ. ǂ er en bokstav av det latinske alfabetet som markerer en palatal klikk. Den brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet med denne verdien, samt en del afrikanske språk, der denne lyden inngår. I Unicode kodes den som U+01C2 (ǂ). * ǃ. ǃ er en bokstav av det latinske alfabetet som markerer en alveolar klikk. Den brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet med denne verdien, samt en del afrikanske språk, der denne lyden inngår. Denne bokstaven ser ut som et utropstegn, men disse er to forskjellige tegn. Opprinnelig hadde denne bokstaven form som den typiske klikkbokstaven, i form av en loddrett strek, med en diakritisk prikk under seg. I Unicode kodes den som U+01C3 (ǃ). * Chaonan. Chaonan (kinesisk: 潮南区; pinyin: "Cháonán Qū") er et distrikt i byprefekturet Shantou i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 596,42 km² og teller ca. 1,18 millioner innbyggere (2003). Eksterne lenker. Chaonan Abraham Klein. Abraham Klein (Avraham Klein) (hebraisk:, født 29. mars1934) er en tidligere fotballdommer fra Israel. Han var en høyt respektert dommer i internasjonale oppgjør som FIFA-dommer fra slutten av 1960-tallet til 1982. Blant annet dømte han bronsefinalen i VM i Argentina i 1978 mellom og. Han dømte i tre VM-sluttspill, i Mexico i 1970, Argentina i 1978 og i Spania i 1982. Kilde. The Referees' Referee: (red. Klein med flere), utgitt av "Soccer for Americans", 1995. ISBN 0-916802-26-4. Dharma & Greg. "Dharma & Greg" var en amerikansk romantisk komiserie som gikk på TV-kanalen ABC fra 1997 til 2002. Hovedrollene som Dharma og Greg ble spilt av henholdsvis Jenna Elfman og Thomas Gibson. Andre sentrale roller ble spilt av Susan Sullivan, Mitch Ryan, Mimi Kennedy og Alan Rachins. Serien ble skapt av Dottie Dartland og Chuck Lorre. Serien har gått på TVNorge siden slutten av 1990-tallet. I 1998 vant serien en People's Choice Award for beste nykommer (sammen med komiserien "Veronica's Closet") Om serien. Den nyutdannede advokaten Greg møter Dharma, en frilynnet ung jente med helt motsatt bakgrunn en ham. Til tross for forskjellene reiser de til Reno etter sin første date for å gifte seg. Dette skaper konflikter mellom hans konservative og republikanske foreldre – og hennes hippie-foreldre. Mange pussige episoder oppstår i kulturkollisjonene. Priser. Jenna Elfman ble i 1999 tildelt en Golden Globe for sin rolle i serien. Hun ble også tildelt to TV Guide Award (1999 og 2000). Dennis C. Brown ble tildelt tre BMI TV Music Award ved BMI Film & TV Awards for å ha komponert musikken til serien. DVD. Sesong 1 og 2 ble utgitt på region 2 i 2007. Chen Yuancai. Chen Yuancai var en katolsk biskop i Folkerepublikken Kina, bispeviet uten pavelig mandat den 15. juni 1958 med biskop Francis Yi Xuanhua av Xiangyang i provinsen Hubei som hovedkonsekrator. Francis Wang Xueming. Francis Wang Xueming (født i 1910 i landsbyen Siaonoor i Dalad Qi i Indre Mongolia i Kina, død 10. februar 1997), hankineser, var katolsk erkebiskop av Suiyuan (Hohhot) i Indre Mongolia i Kina. Wang ble presteviet i 1935. Pave Pius XII utnevnte ham til erkebiskop i 1951 og hans forgjenger, erkebiskop Alois Morel C.I.C.M. av Suiyuan, ordinerte ham. Han ble fengslet for sin tros skyld fra 1955 til 1957. Under kulturrevolusjonen ble biskopen i 1966 sendt til reform ved arbeid-leir. Han bkle også, likesom mange andre kinesiske katolske geistlige og nonner, utsatt for et hardt press for å oppgi sølibatet. Mange gav etter for presset, noen for at understilte prester eller nonner ikke lenger skulle utsettes for mer forfølgelse. Noen av dem som gav etter, inngikk kun "pro forma" ekteskap, det vil si de i realiteten kun delte bosted, men uten seksuelt samkvem. Erkebiskop Wang var imidlertid blant de helt standhaftige som ikke engang inngik et slikt forhold, og fikk derfor et desto sterkere press. Dette innebart at da myndighetene i 1980-årene tillot religionene å gjenoppta sin virksomhet, hadde han en bredere oppslutning blant de troende enn tidligere. Han fortsatte imidlertid som tilknyttet den kinesiske patriotiske katolske forening, og ble viseformann for den regjeringsapproberte katolske bispekonferanse i 1980. Han lot seg også utpeke til representant til det kinesiske folks politiske konsultative konferanse. Hunderfossen kraftverk. Hunderfossen er en foss i Gudbrandsdalslågen i Lillehammer kommune i Oppland. Fossen ligger mellom Fåberg og Granrudmoen (Øyer) i Gudbrandsdalen. Gudbrandsdalslågen er oppdemmet ved fossen og vannet brukes i Hunderfossen kraftstasjon. Kraftverket utnytter et fall på 46,7 meter i fossen. Nedslagsfeltet er på 11 429 km² og magasinkapasiteten er på 1 002 millioner m³. Det er installert 2 Kaplanturbiner hver på 58 MW. Midlere årsproduksjon er på 579 GWh. Kraftverket driftes av Opplandskraft DA. Aurelio Angonese. Aurelio Angonese, (født 16. april 1929) er en tidligere fotballdommer fra Italia. Han dømte under VM-sluttspillet i 1974 i Vest-Tyskland, blant annet bronsefinalen mellom og. Han dømte også kamper under EM-sluttspillet i 1972. Anthony Tu Shihua. Anthony Tu Shihua (født 1919) er emeritert katolsk biskop av Hanyang i Hubei i Folkerepublikken Kina, og viseformann for Den kinesiske patriotiske katolske forening. Han ble bispeviet uten pavelig mandat 16. august 1959 biskop Joseph Li Daonan av Puqi som hovedkonsekrator. Han virkjet i flere år som biskop av Hanyang, trakk seg tilbake fra dette embede og ble i 1983 rektor for det nyåpnede nasjonale presteseminar i Beijing. Etter at han i 1991 ble avløst som rektor av biskop Joseph Zong Huaide forble han i Beijing der han utførte andre oppgaver knyttet til et teologisk studiesenter. Bispedømmet Hanyang eksisterte ikke lenger i Den kinesiske patriotiske katolske forenings øyne, idet det inngikk i det nye bispedømme Wuhan – resultat av en større bispedømmesammenslåing. Antonio Sbardella. Antonio Sbardella, (født 17. oktober 1925 i Palestrina, død 14. januar 2002 i Roma), var en fotballdommer fra Roma i Italia. Han ble kalt «den smilende dommeren». I 1959 dømte han sin første kamp i Serie A og var en populær dommer på 1960- og 1970-tallet. Han dømte også bronsefinalen i VM-sluttspillet i Mexico i 1970. Han var etter dommerkarrieren med i trener- og lederstaben i Serie A-klubben SS Lazio. Paul Francis Zhang Mingqian. Paul Francis Zhang Mingqian O.F.M. (født 26. oktober 1917, død 24. juli 2005 i Yichang) var katolsk biskop av Yichang i Hubei i Folkerepublikken Kina. Han begynte i fransiskanernes juniorseminar i Hankou i 1938, da han var 21 år, og fortsatte på presteseminaret og ble presteviet i 1944. Så vendte han tilbake til bispedømmet Yichang. I 1947 åpnet han en klinikk mens han var sjelesørger i Jingmen. Under kommunistenes styre ble han satt til å arbeide i et sykehus i 1956, men kunne likevel gjøre noe prestearbeid i Jingmen. Han ble bispeviet uten pavelig mandat 16. august 1959 biskop Joseph Li Daonan av Puqi som hovedkonsekrator. Under Kulturrevolusjonen ble biskop Zhang satt til reform ved arbeid ved "Første folkesykehus" i Yichang. Han kunne vende tilbake til kirkelig arbeid i 1978. Etter Kulturrevolusjonen arbeidet han for å få tilbakelevert konfiskerte kirker fra myndighetene, og bygde dessuten mange nye kirker. Særlig vellykket var denne innsatsen i Shashi, som før var del av Yichang. Han var legeutdannet, og opprettholdt sin legepraksis gjennom årene, helt til 1982. Det han tjente, benyttet han til å understøtte presteutdanningen. Han bygde også et nonnekloster i 1987, og gav opplæring til mer enn ti nonner og 30 prester fra 1989 til 1995. Li Shengxue. Li Shengxue (kinesisk: 李圣学) var katolsk biskop i Folkerepublikken Kina. Han ble bispeviet uten pavelig mandat den 26. mars 1959, med biskop Alois Li Boyu som hovedkonsekrator. Wolong. Wolong (kinesisk: 卧龙区; pinyin: "Wòlóng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Nanyang i provinsen Henan i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 1.007 km² og talte i 2002 ca. 870.000 innbyggere. Eksterne lenker. Wolong Juan Gardeazabal. Juan Garay Gardeázabal (født 27. november 1933, død 1969), var en fotballdommer fra Bilbao i Spania. Han dømte en rekke internasjonale kamper på 50- og 1960-tallet. Blant annet ble han tidenes yngste dommer til å dømme en kamp i VM-sluttspillet, da han den 8. juni 1958 dømte gruppespillskampen mellom og bare 24 år og 193 dager gammel. Han dømte tilsammen sju kamper i tre VM-sluttspill, inkludert bronsefinalen i VM i Chile i 1962 mellom og Jugoslavia. John Wang Qiwei. Peter-og-Pauls-katedralen i Baoding, bygd i 1905 John Wang Qiwei var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Han ble valgt til biskop av Baoding av den kinesiske patriotiske katolske forening i Hebei for å overta etter den arresterte og fengslede pavetro biskop Joseph Fan Xueyan. Bispevielsen, som ikke hadde pavelig mandat, ble utført den 20. juli 1958 med den nylig ordinerte kinautnevnte biskop Chang Shouyi av Xuanhua i Hebei som hovedkonsekrator. Biskop John Wang Qiwei inngikk senere ekteskap, og en gang etter 1981 trakk han seg tilbake fra bispeembedet og bosatte seg i Shijiazhuang. Kom Ombo. Kom Ombo (كوم أمبو) (Koptisk: ⲉⲙⲃⲱ "Embo"; Gresk: "Omboi", Ptol. iv. 5. § 73; Steph. B. "s. v."; It. Anton. p. 165) eller Ombos (Juv. xv. 35) eller Latin: Ambo ("Not. Imp." sect. 20) og Ombi – er en landbruksby i Egypt kjent for Kom Ombo-templet. Den var opprinnelig en egyptisk by kalt Nubt, som betyr Byen av gull (må ikke forveksles med byen nord for Naqada som også ble kalt Nubt/Ombos). Den ble en gresk bosetting under den gresk-romerske perioden. Byens beliggenhet ved Nilen 50 km nord for Aswan (Syene) ga det noe kontroll over handelsrutene fra Nubia til Nildalen, men det som gjorde byen til et prominent sted kom med reisningen av tempelet i det 2. århundre f.Kr.. Historie. I antikken tilhørte byen Thebaid, hovedstaden av provinsen Ombites, på østbanken av Nilen ved breddegrad 24° 6′nord. Ombos var en garisjonsby under hvert eneste dynasti i Egypt, faraoisk, makedonisk, og romersk, og ble hyllet for storslagenheten til dens templer og dens nedarvede feide med dets folk. Ombos var den første byen under Syene hvor noen oppsiktsvekkende rester finnes fra antikken. Denne delen av Nilen i antikken passet virkelig dårlig for et tett befolket område. Den løper mellom dype og smale sandsteinbanker, og avsetter bare lite gjødslende slam på de ensformige og ufruktbare strendene. Det er to templer i Ombos, bygget av stein som ble tatt ut fra de nærliggende bruddene i Hadjar-selseleh. Det mest praktfulle av de to står på toppen av en sandfyllt høyde, og synes å ha vært et slags Pantheon, siden, ifølge eksisterende inskripsjoner, var dedisert til Aroeres (Apollo) og de andre guddommene i Ombite provinsen (nome) av soldatene som var stasjonert der. Det minste templet i nordvest var innviet til Isis. Begge, har virkelig imponerende arkitektur, og har fortsatt de strålende farger som håndverkerne hadde smykket dem med. Men de er fra tiden for Ptolemeerdynastiet, med unntak av døråpningen i sandstein, bygget inn i en vegg av murstein. Denne delen av tempelet ble bygget av Tuthmosis III til ære for den krokodillehodede guden Sobek. Monarken er representert på sidekarmen mens han holder målerør og meisel, emblemene på bygging, i det tempelet ble dedisert. Deler av det store tempelet er et unntak for den nesten universelle regelen innen egyptisk arkitektur. Det har ingen inngangsparti i fronten, og den søyleprydede forhallen med et odde antall søyler, i alt femten, arrangert i tre radene. Av disse søylene står fortsatt. Det at det er to hovedinnganger til tempelet som er forenet i en, styrker hypotesen at det var et Pantheon for Ombite provinsen (nome). På gesimsen over dørkarmen i et av de hellige rommene er en gresk inskripsjon, som viser reisingen eller kanskje restaureringen av helligdommen av Ptolemaios VI og hans søster-hustru Kleopatra II, 180-145 f.Kr. Høyden som Ombite tempelet står er på er blitt gravd ut av Nilen fra elvebredden, og som skråner bratt ned til den arabiske elvebanken. Krokodille ble spesielt æret av folket i Ombos; og i de nærliggende katakombene er det i blant blitt funnet mumier av hellige dyr. Juvenal, i hans 15. satire, har gitt en levende beskrivelse av en kamp, som har var øyenvitne til, mellom Ombitae og innbyggerne i Tentyra, som jaktet på krokodiller. Denne gangen tapte Ombos; da en av dem, snublet inn i dens flukt, ble fanget og spist av Tentyritene. Satirikeren har imidlertid beskrevet at Ombos befant seg nærmere Tentyra enn det faktisk er – fordi det faktisk var 180 km mellom dem. Romerske mynter i Ombite provinsen viser krokodillen og myntbilde av krokodillehodede guden Sobek. I Kom Ombo er det et sjelden inngravert bilde av Kleopatra VII i veggene på hovedtempelet og også inngravering av hva som trolig er de første avbildninger av medisinsk instrumenter for å utføre kirurgi, med skalpeller, curettes, pinsetter, dilator, sakserr og medisinflasker som kan dateres til perioden da romerne var i Egypt. På dette stedet er et av flere Nilometer some r brukt til å måle nivået på elvevannet. På den andre siden av Nilen var det forstad til Ombos, kalt Contra-Ombos. Et takmaleri fra tempelet i Kom Ombo Byen var en bispesete før det ble erobret av Muslimene, og Ombos var et bispesete i navnet i Den romersk-katolske kirke, Ombi; som har vært ubesatt siden 1966. Karol Wojtyła (den fremtidige Pave Johannes Paul II) var titulær biskop i Ombi fra 1958 til 1963, da han ble utnevnt til erkebiskop i Kraków. Nåtid. Turbåter ved tempelet i Kom Ombo I dag, er kunstig vannet sukkeroer og korn utgjør mesteparten av jordbruksindustri. Mesteparten av de 60 000 innbyggerne er innfødte egyptere selv om en stor kontingent nubiere som ble fordrevet fra landet sitt i forbindelse med oppdemmingen av Nassersjøen. SABA (tv-produsent). SABA, (Schwarzwälder Apparate Bau Anstalt, August Schwer Söhne GmbH), var en tysk elektronikkprodusent. Saba startet i 1835 med produksjon av klokker i Triberg i Schwarzwald. På 1920-tallet var firmaet en av Tysklands ledende produsenter av radioapparater. Under andre verdenskrig ble fabrikkene ødelagt og omgjort til krigsproduksjon. Etter krigen startet produksjonen opp igjen og på 1950-tallet begynte satsningen på TV-apparater. I 1980 ble Saba solgt til det franske Thomson-konsernet og finnes idag kun som varemerke. Ola Skuterud. Ola Skuterud (født 1942) er en norsk hjelpearbeider innen Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger. Han har ledet arbeidet organisasjonen har for hjelpetrengende i Palestina med base i Ramallah i flere perioder. I 2003 ble han tildelt Palestina Røde Halvmånes høyeste utmerkelse for sin innsats. Han er den første utenlandske hjelpearbeider som er blitt tildelt denne utmerkelsen. I juli 1998 ble Ola Skuterud kidnappet av opprørere i Somalia, hvor han sammen med ni andre hjelpearbeidere ble holdt som gissel i ni dager. Etter det fortsatte han sin tjeneste i Somalia i to år før han ble kalt til nye oppdrag for organisasjonen, denne gangen på Vestbredden. Men to uker etter at Skuterud kom til Ramallah i 2000, brøt intifadaen løs, så tjenesten der ble heller ikke rolig. I 2003 dro han tilbake til Afrika som delegasjonsleder for Røde Kors sitt arbeid i Eritrea. Oppdraget var å hjelpe til med å bygge opp Røde Kors sin nasjonalforening i landet. Men etter jordskjelvet i Indiahavet 2004 var det bruk for ham i Indonesia, hvor han i 18 måneder ledet hjelpearbeid i Banda Aceh. Deretter gikk turen tilbake til Palestina i 2006. Ola Skuterud er bosatt i Stavanger. Han er gift med Kari Skuterud, som også er engasjert som hjelpearbeider innen Røde Kors. John Liu Jinghe. John Liu Jinghe (født 1919) var frem til november 2010 kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av Tangshan i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Han administrerte (2008–2010) også nabobispedømmet Chengde, som hadde vært uten egen biskop siden 1950-årene. Han ble valgt til biskop av Tangshan av den kinesiske patriotiske katolske forening i Hebei. Bispevielsen, som ikke hadde pavelig mandat, ble utført den 20. desember 1981 med den nylig ordinerte kinautnevnte biskop Chang Shouyi av Xuanhua i Hebei som hovedkonsekrator. Han trakk seg tilbake fra embedet i Tangshan og gikk i pensjon – både av aldersgrunner og som et bidrag til normalisering og forsoning innen den katolske kirke, selv om myndighetene fastholdt at han var rettmessig ordinarie biskop der fortsatt. Men den 17. november 2010 ble han likevel «oppsagt» fordi han hadde nektet å delta i bispevielsen av en regjeringsgodkjent men ikke vatikanapprobert biskop av Changde. Denne bispevielsen, av den regjeringsnære Joseph Guo Jincai, fant så sted tre dager etter, men uten biskops Lius deltakelse. Coppermine-ekspedisjonen 1819–1822. Coppermine-ekspedisjonen 1819-1822 var et forsøk på å utforske nordkysten av Canada. Den ble ledet av løytnant John Franklin, og forfalt til drap og sannsynligvis kannibalisme på grunn av dårlig planlegning og lite mat. Elleve av de tyve ekspedisjonsmedlemmene omkom. Franklin måtte spise støvlene sine for å overleve, men ble mottak som en helt da han vendte hjem til England. Bakgrunn. I første halvdel av 1800-tallet sendte det britiske admiralitetet ut en rekke marineekspedisjoner for å finne en rute gjennom Nordvestpassasjen. Man håpet at dette kunne bli en viktig handelsvei mellom Europa og det fjerne Østen. I 1819 var det bare to begrensede områder langs nordkysten av Canada som var besøkt av europeere: I 1771 hadde Samuel Hearne fulgt Coppermine ned til kysten, og i 1789 hadde Alexander Mackenzie fulgt Mackenzie ned. Franklins oppgave var å padle ned til kysten langs Coppermine-elven fra området rundt Store Slavesjø, og så kartlegge den enten østover eller vestover. Samtidig ble det sendt ut en sjøbasert ekspedisjon under William Edward Parry, som skulle prøve å seile gjennom passasjen og forhåpentligvis møte Franklin og hans menn. Ekspedisjonen hadde i utgangspunktet store svakheter. Den besto av kun fem personer: Franklin, den skotske marinekirurgen og naturforskeren John Richardson, de to sjøkadettene George Back og Robert Hood, og matrosen John Hepburn. Den hadde med seg altfor lite utstyr. Planen var å leie og kjøpe nødvendig mannskap og proviant underveis, fra Hudson's Bay Company og North West Company. Problemet var bare at disse kompaniene lå i strid med hverandre, og deres lokale representanter var derfor ikke særlig interesserte i å hjelpe utenforstående. Videre var Franklin uegnet som leder for en landbasert ekspedisjon, han var overvektig og dårlig til å bevege seg i terrenget. Reisen frem til Coppermine-elven. Reisen fra England til Coppermine skulle vise seg å bli strabasiøs. Ekspedisjonen forlot Gravesend 23. mai og ankom York Factory i Hudsonbukten 30. august. På veien hadde de vært innom Orknøyene for å hyre folk til å dra båtene de skulle bruke i Nord-Canada. Bare fire var villige til å bli med, og de ville kun være med på den første delen av turen. Fra York Factory til Store Slavesjø er det 2 700 kilometer gjennom villmark. På grunn av kulde, vanskelig terreng og manglende forsyninger tok det Franklin og hans menn nesten ett år å nå frem, Franklin nådde Fort Providence på nordkysten av Store Slavesjø 28. juli 1820. Forholdene langs ruten var så ille at indianerne som bodde i området hadde begynt å spise hverandre. Provianten de hadde blitt lovet fra de to handelskompaniene uteble delvis, og det var vanskelig å få leiet inn ekstra jegere. Det meldte seg 16 pelsjegere av tvilsom karakter, som ble med videre. I Fort Providence fikk Franklin kontakt med indianere, under høvding Akaitcho, som skulle jakte for ekspedisjonen. Akaitcho sa ifra om at han ikke ville følge Franklin helt ut til kysten, siden det var fiendeskap mellom indianerne og inuittene (da Hearne dro ned Coppermine hadde en inuittgruppe blitt massakrert av indianerne som fulgte med). Videre advarte Akaitcho om at det var lite vilt i området og at han ikke kunne garantere kontinuerlige forsyninger. Franklin etablerte et vinterkvarter nær Coppermine, der man bygde et par enkle hytter. Han kalte stedet Fort Enterprise, og ekspedisjonen overvintret for å dra ned Coppermine neste år. Det var en vanskelig vinter, med lite proviant og mye uro fra de innleide jegerne. Dessuten oppsto det fiendskap mellom Back og Hood, på grunn av krangel om en indianerkvinne. Til slutt dro Back avgårde for å skaffe flere forsyninger, noe han klarte etter en 1 900 kilometer heroisk fottur gjennom et iskaldt landskap. Reisen til nordkysten. Franklins kanoer fanget i en storm 23 august. Reisen ned Coppermine startet 4. juni 1821. Indianerne forlot ekspedisjonen 18. juli siden den var kommet inn i inuittenes land. Franklin ga dem som dro streng beskjed om å lagre mat i Fort Enterprise, da han regnet med at hvis ekspedisjonen returnerte dit ville den være utsultet. Tyve menn fortsatte, femten jegere sammen med den opprinnelige besetningen. Fra munningen av Coppermine fortsatte mennene 800 kilometer østover langs kysten i tre barkkanoer. De startet ut med mat for bare fjorten dager. Jegerne viste seg lite egnet til å skaffe mat, og kanoene ble skadet i stormene man møtte. 22. august forlot ekspedisjonen kysten og begynte å gå over land mot Fort Enterprise. Dødsmarsjen tilbake til Fort Enterprise. Den siste pemmikanen tok slutt 4. september, samtidig med at den første vinterstormen slo til. Viltet forsvant også, så ekspedisjonen måtte gå over til å spise lav eller råtne kadavere som ulvene hadde etterlatt. Til slutt måtte de spise reservestøvlene sine. Landskapet de dro gjennom var vanskelig, med skarpe klipper som ødela støvlene og iskalde elver som måtte forseres. Dessuten var det vanskelig å navigere, på grunn av misvisningen og det dårlige været som dekket for solen. Den 26. september støtte ekspedisjonen på en elv, som man skjønte måtte være Coppermine. Da var det bare 64 kilometer igjen til Fort Enterprise, problemet var bare å komme over elven uten kanoer. Richardson prøvde å svømme over med et tau, men stivnet fullstendig på grunn av det kalde vannet og måtte hales tilbake. Hele hans venstre side ble paralysert, og han fikk ikke igjen full førlighet i venstre arm og ben før fire måneder senere. Moralen var svært lav, mennene så ut som levende skjeletter. En av jegerne, Junius, valgte å gå ut i skogen for å dø. Heldigvis hadde en av de andre jegerne, St Germain, krefter igjen til å lage en improvisert båt, som de kom seg over elven med 4. oktober. En av jegerne, Vaillant, døde da de begynte å gå videre, og en annen, Credit, forsvant i skogen. Nå var gruppen i varierende grad av forfall, og delte seg i tre. Back og tre jegere dro i forveien mot Fort Enterprise for å hente forsyninger, Franklin fulgte etter med ni andre, mens Richardson, Hood og Hepburn ble igjen ved Coppermine. Etter en stund dro fire av jegerne som fulgte Franklin, tilbake til de tre ved Coppermine. Da Franklin kom frem til Fort Enterprise 12. oktober, oppdaget han at indianerne ikke hadde samlet sammen noe mat der, siden de trodde de hvite var døde. Det lå en lapp fra Back at gruppen hans hadde dratt videre for å finne Akaitcho. Franklin og hans gruppe måtte ligge i leiren mens sulten svekket dem ytterligere. Mord og kannibalisme. Da en av de fire jegerne, Michel Terohauté, kom tilbake til Richardsons leir, påsto han at de tre andre hadde «forsvunnet». Han bragte med seg en god del kjøtt, angivelig fra hare og rapphøne, som alle spiste med god appetitt. To dager senere dro han igjen ut i skogen og hentet mer «eksotisk» kjøtt. Samtidig begynte han å vise tegn på galskap og påsto at de tre andre hadde spist onkelen hans, og at de like godt kunne spise ham også. 20. oktober var Richardson og Hepburn ute i skogen, da de hørte et skudd. Da de returnerte til leiren fant de Hood skutt gjennom bakhodet. Michel påsto at Hood hadde hatt et «uhell» mens han rengjorde geværet sitt. 23. oktober så Richardson ingen annen utveie enn å skyte Michel, hvorpå han og Hepburn satte kurs for Fort Enterprise, som de nådde 29. oktober. Der fant de Franklin og hans følgesvenner ute av stand til å bevege seg, så utsultet var de. 1. november døde to av jegerne. Redningen. Den 7. november kom det tre indianere til leiren med proviant, sent av Back (en av hans jegere hadde også omkommet). Indianerne pleiet de utsultede tilbake til helse, og 16. november kunne følget forlate Fort Enterprise for godt. 14. juli 1822 var ekspedisjonen tilbake i York Factory. Selv om ekspedisjonen hadde vært en fiasko ble Franklin en helt i England, han hadde jo spist støvlene sine. Tobias Skaarberg. Tobias Skaarberg (født 19. januar 1991) er en norsk ishockeyspiller som spiller på Sparta Warriors i GET-ligaen. Han har representert Norge på det norske U16- og U18-landslaget. Tobias regnes som en av de beste i 1991-årgangen i norsk ishockey. Tobias er sønn til tidligere storkeeper Tommy Skaarberg. Marianna Longa. Marianna Longa (født 26. august 1979) er en italiensk langrennsløper som har konkurrert siden 1997. Hun har sin styrke i distanserenn i klassisk. Hun ble født i byen Tirano, men bor i Livigno. Longas eneste individuelle seier er seieren på 5 km klassisk i kontinentalcupen i 1999. Til gjengjeld vant hun med nesten et halvt minutt, noe som er ganske mye med tanke på distansen. Verdenscupen. Hun debuterte i verdenscupen i 2000 med en 39. plass på 5 km klassisk i Bormio. Hun har to pallplasseringer i verdenscupen, en andreplass på 15 km dobbel jaktstart og seier på 10 km fristil, fellesstart i 09. I sesongen kom Longa helt oppe på sjuendeplass i verdenscupen sammenlagt. Hun er en fast deltager på det italienske stafettlaget, der hun alltid går en av etappene i klassisk stil. OL. Longa deltok under Vinter-OL 2002, og tok en 20. plass på 10 km klasissk og 33. plass på 30 km klasiskk. Men hennes beste resultat ble sjetteplassen fra stafetten, der hun gikk sammen med noen mer kjente lagvenninner, Gabriella Paruzzi, Sabina Valbusa og Stefania Belmondo. VM. Longa tok sin første medalje i VM i 2009, en sølvmedalje på 10 km klassisk. Hun tok også bronsemedalje på sprintstafetten sammen med Arianna Follis. Longa ble nevnt som en favoritt til 10 km klassisk i VM i Oslo i 2011, men skuffet stort. Ed Banger Records. Ed Banger Records er et fransk plateselskap som gir ut elektro- og housemusikk. plateselskapet ble startet i 2002 av Daft Punks manager Pedro "Busy P" Winter, og har sluppet musikk med artister som Uffie, SebastiAn, Justice og DJ Mehdi. Oranje-Nassau-ordenen. Ordenstegnet for ridder av "Oranje-Nassau-ordenen" Oranje-Nassau-ordenen (nederlandsk: "Orde van Oranje-Nassau") er en nederlandsk orden. Den ble innstiftet 4. april 1892 av enkedronning Emma som regent for den mindreårige dronning Wilhelmina. Hensikten var å fylle tomrommet som oppsto da Nederland og Luxembourg i 1891 ble adskilt og Eikekroneordenen, som tidligere i praksis hadde vært felles, da gikk til Luxembourg. "Oranje-Nassau-ordenen" har sitt navn etter det regjerende dynastiet i Nederland. Ordenen ble skapt med særlig henblikk på dekorering av fremmede lands kongelige og diplomater, samt nederlendere av lavere stand som det ikke var naturlig å tildele eldre utmerkelsen Den nederlandske løves orden, og utviklet seg over tid til å bli en orden for lang og tro tjeneste. Dette ble endret da ordenen ble revidert ved lov av 15. april 1994. Dronningen er ordenens stormester. Inndeling. Inntil ordenen ble revidert, ble det også tildelt en medalje i tre valører i tilknytning til ordenen. Disse er ikke tildelt siden 1996. I stedet er det tilkommet en sølvmedalje. Denne tildeles i forbindelse med statsbesøk. Insignier. Ordenstegnet for "Oranje-Nassau-ordenen" består av et malteserkors i blå og hvit emalje. Korset har en kongekrone på toppen. Midtmedaljongen består av et blåemaljert sentrum med en hvit bord omkring. Nederlands løve i gull er plassert i det blå feltet. Borden bærer innskriften «JE MAINTIENDRAI», kongehusets, Nederlands og ordenens motto. Baksiden av midtmedaljongen prydes av en kronet «W», for dronning Wilhelmina, i det blå feltet og omskriften «GOD ZIJ MET ONS». Når ordenen tildeles for sivile fortjenester, er korset lagt på en laurbærkrans. Kransen erstattes av to korslagte sverd når ordenen tildeles for militære fortjenester. Ordensstjernen for storoffiserer er har fire tagger, mens den for storkorsriddere har åtte. I begge tilfeller er ordensstjernen i sølv og bærer midtmedaljongen fra ordenstegnet. Ved tildeling for militære fortjenester tas de korslagte sverdene med i ordensstjernen. Ordensbåndet er i fargene til huset Oranien-Nassau, oransje med blå og hvite striper. Tildeling. Ved ordensreformen av 1994 ble tildelingsreglene endret slik at "Oranje-Nassau-ordenen" ikke lenger ble automatisk tildelt for bestemte tjenester, som lang og tro tjeneste, samtidig som tildeling ble frakoblet rang og sosial status. "Oranje-Nassau-ordenen" tildeles nå for særlige, personlige fortjenester av samfunnet. Ordenen kan tildeles på bakgrunn av fremragende innsats innen ideelt og frivillig arbeid, og også for fortjenester i arbeidslivet, så fremt disse representerer en innsats utover det som kan forventes og innsatsen er av betydning utover arbeidsplassen. Ordenen kan også tildeles personer fra De nederlandske Antillene og Aruba. Den kan også tildeles utenlandske statsborgere. Norske innehavere. En rekke nordmenn er tildelt "Oranje-Nassau-ordenen". Kong Olav var storkorsridder. Det er også prinsesse Ragnhild, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit. Andre norske mottagere er Jan Vincents Johannessen, Stephan Tschudi-Madsen, Georg Nicolai Feydt, Christian Sparre og Bente A. Landsnes. József Antall. József Antall (født 8. april 1932 i Budapest, død 12. desember 1993 i Budapest) var en ungarsk politiker og den første demokratisk valgte statsminister i Ungarn, den første ikke-kommunistiske statsminister siden 1947. Han var lærer, bibliotekar, historiker og politiker. Han var leder for Magyar Demokrata Fórum fra 1989 til han døde og var denne opposisjonsbevegelsens ledende ideolog. Familie. Antalls far var jurist og arbeidet for regjeringen i Ungarn i flere departementer. Han var politisk interessert og grunnla det gamle småbrukerpartiet. Under andre verdenskrig ledet han komiteen for flyktninger i landet og han ble arrestert av Gestapo etter Ungarns kapitulasjon. Etter krigen ble han gjenreisningsminister i regjeringen til Zoltan Tildy. Han ble også president for Ungarns Røde Kors, men etter kommunistenes kupp trakk han seg tilbake. I 1991 ble han posthumt hedret med Yad Vashem. Også Antalls mor kom fra en politisk interessert familie. Hennes far, István Szűcs, var viseutenriksminister. Hans søster Edith var gift med Géza Jeszenszky, som senere ble utenriksminister. Utdanning og karriere. József Antall gikk ut fra Budapest Piarist gymnas i 1950. Selv om han var interessert i politikk, engasjerte han seg ikke i den under kommunistenes diktatur i 1950-årene. Han studerte ungarsk språk og litteratur på Universitetet i Budapest, og han studerte også historie og arkivvitenskap. Han skrev sin avhandling om József Eötvös. Han fikk deretter jobb i Riksarkivet og i pedagogisk forskning. I 1955 begynte han å undervise på József Eötvös-skolen. Under oppstanden i Ungarn i 1956 ledet han revolusjonskomiteen på skolen. Han deltok også i reorganiseringen av det gamle småbrukerpartiet og i å starte Kristen Ungdomsallianse. Men etter at Sovjetunionen knuste revolusjonen ble han arrestert og satt fri flere ganger. I 1957 fortsatte han som lærer på Ferenc Toldy-skolen, men i 1959 ble han nektet å ha undervisningsjobb på grunn av tidligere politiske aktiviteter. Han begynte derfor å arbeide som bibliotekar, en jobb han hadde i to år. I 1963 skrev han biografier for 80 leger for Ungarns Biografiske Leksikon, noe som gjorde ham interessert i medisinens historie og førte til at han gjorde grunnleggende forskning innenfor dette feltet. Han fikk så jobb i biblioteket og arkivet til Semmelweis Museum, hvor han skulle forske på medisinens historie. Fra forskningsstillingen ble han forfremmet til visedirektør, og i 1974 ble han direktør for instituttet. Hans forskning ble lagt merke til internasjonalt og i 1986 ble han visepresident for International Society for History of Medicine. Tilbake til politikken. Da Magyar Demokrata Fórum arrangerte nasjonale rundebordskonferanser 22. mars 1989, ble Antall valgt til utsending. Han arbeidet i komiteen for konstitusjonell reform og ble vel kjent for sin innsats. 21. oktober 1989 ble han valgt til president for partiet med overveldende flertall, og dermed ble han partiets offisielle kandidat til å bli statsminister. MDF vant valget i 1990, og 23. mai ble han den første fritt valgte statsminister i Ungarn siden 1945. Men før han fikk fullført sin valgperiode på fire år, fikk han kreft og døde 12. desember 1993. Antall representerte en blanding av kristelig-demokratiske vurderinger og tradisjonell ungarsk liberalisme. Han var sterkt vest-orientert i utenrikspolitikken og arbeidet for ungarsk medlemskap i EU, noe som ble en realitet i 2004. Guildford School of Acting. Guildford School of Acting (GSA) er en musikalteaterskole i Guildford, England. Det norske Bårdar Akademiet samarbeider med skolen. Banteay Kdei. Banteay Kdei (khmer: ប្រាសាទបន្ទាយក្តី, Prasat Banteay Kdei) er et tempel i Angkor, Kambodsja. Den ligger sørøst for Ta Prohm og øst for Angkor Thom. Det et buddhistisk tempel i Bayonstil bygget i sandstein fra slutten av 12. til tidlig i det 13. århundre under kong Jayavarman VII. Planen over tempelet ligner på planen til Ta Prohm og Preah Khan, men er mindre kompleks og mindre i størrelse. Bygningene er innenfor to påfølgende vegger, og består av to konsentriske gallerier med flere tårn, som innledes i øst av et kloster. Dette tempelkomplekset framstår i dag som temmelig falleferdig, dette på grunn av feilkonstruksjon og dårlig kvalitet på byggematerialene. Banteay Kdei har vært bebodd av munker på ulike tidspunkter i løpet av århundrene, men stelen har aldri blitt funnet, så det er ukjent hvem tempelet er dedikert til. Banteay Kdeis plassering i Angkor Volkswagen Multivan. Volkswagen Multivan er en bilmodell fra Volkswagen som kom på markedet i 1986. Den er basert på Type 2 T3 "Caravelle/Transporter", men er bedre utstyrt enn en Caravelle. Blant annet med kombinert sittebenk bakerst som kan gjøres om til en seng, og med klappbord i sideveggen eller i midten. 2. seterad kan vendes helt om. Også hevetak er en opsjon. Modellen er rettet mot fritids- og friluftslivsfolk eller store barnefamilier som en "multifunksjonell" familiebil. Multivan kom også som T4 (etterfølgeren til T3) og er å få som T5 i dag. Børre Werner. Børre Eduard Werner (født 12. august 1942) er en norsk idémann og tekstforfatter. Han arbeider med film, reklame og bøker. Werner er opphavsmann til "Folkeaksjonen for Pilsen" (1979), en aksjon for å unngå at sterkølet havnet på polet. Bevegelsen ble på kort tid større enn avholdsbevegelsen. Bibliografi. "Utnytt geniet i deg" (1992) – Biografi av Anne Mai og Øyvind Refsnes Ramakian. Ramakien (thai รามเกียรติ์; også skrevet Ramakien) er Thailands nasjonalepos, og er en adapsjon av det indiske Ramayana-eposet. Ulike utgaver av eposet ble ødelagt da Ayutthaya ble brent ned av burmeserne i 1767. Idag finnes tre forskjellige utgaver, én av disse ble skrevet for (og delvis av) kong Rama I. Rama II adapterte farens verk for fremførelse som "khon"-dans, og mange fremførelser av tradisjonell thai-dans vil ofte inneholde én eller flere scener fra Ramakian. Hovedhistorien i Ramakian er identisk med historien i Ramayana, mens mange andre aspekter er satt i en thailandsk kontekst: Klærne, manerene, våpnene og selv naturomgivelsene som historien utspiller seg i, beskrives alle som om de var i Thailand, heller enn i India. Veggmaleriene på murene som omgir Wat Phra Kaew er dekorert med scener fra Ramakian, nesten som kjempestor tegneserie, i tillegg er flere av statuene på området av figurer fra Ramakian. Eugène Rubens-Alcais. Eugène Rubens-Alcais (født i 1884, død i 1963) var en fransk bilmekaniker og sportssyklist. Han arbeidet med døve mennesker i idrett. Rubens-Alcais er kjent for at han grunnla olympiske leker for døve. Rubens-Alcais var selv døv og aktiv syklist. Han deltok i 1910 i dannelsen av et idrettslag for døvstumme i Paris. I 1918 tok han initiativ til opprettelsen av det franske idrettsforbundet for døvstumme. Noen år senere, i 1924, deltok han i de første internasjonale idrettslekene for døve. Samme år ble en internasjonal komite for døveidrett opprettet, der Rubens-Alcais ble president. Ambato. Ambato er en by i Ecuador. Byen ligger rett nedenfor den 6 000 meter høye vulkanen Chimborazo, ca. 110 km fra hovedstaden Quito. Vulkanen er fremdeles aktiv og hadde siste utbrudd i august 2006. Ambato ligger på 2 577 moh og har en befolkning på om lag innbyggere. Det meste av byen ble ødelagt i et jordskjelv 5. august 1949, slik at byen fremstår som ny og moderne, da de fleste gamle hus ble ødelagt i jordskjelvet. Den hvite Ambato Cathedral er en severdighet i byen. Næringslivet er relatert til jordbruk og tekstilindustri. Byen ligger i en fruktbar region, den er regionhovedstad i regionen Tungurahua og er kjent for sitt ukentlige marked for frukt og grønnsaker som holdes hver mandag. Det var i Ambato at Antonio José de Sucre 12. november 1821 slo den spanske, rojalistiske hær i uavhengighetskrigen. Dagen er nå offisiell høytidsdag i byen, som pokerspilleren Carlos Mortensen og maleren Aníbal Villacís kommer fra. Serialiserbarhet. Serialiserbarhet er et uttrykk som brukes i databasesystemer og transaksjonsprosessering. "Serialiserbar" betyr at en historie utføres på en slik måte at det finnes en seriell utførelse som ville gitt samme resultat. Serialiserbarhet er nært knyttet til kravet om isolasjon i databaser. Hvis transaksjonen skjer serielt, hver operasjon starter og avsluttes før neste begynner, gir dette seg selv. Men i praksis går det raskere hvis mange transaksjoner skjer parallelt, og derfor støtter de fleste databasesystemer dette. Dette betyr ikke at resultatet av en seriell utføring er uavhengig av rekkefølgen den skjer i. Rekkefølgen kan ha stor betydning for resultatet, men parallell behandling skal ikke føre til at forskjellige operasjoner blandes sammen og gir uventede resultater. En serie av transaksjoner i en fastsatt rekkefølge kalles en "eksekveringsplan". Noen strategier man kan bruke for å sikre at en eksekveringsplan er serialiserbare er "tidsstempling", "versjonering" og bruk av "låser". Man kan teste en eksekveringsplan i etterkant eller forkant ved hjelp av en "presedensgraf". Feilsituasjon. Et eksempel på en feilsituasjon kan være hvis en transaksjon Ta skal gjøre X * 2 og det samtidig går en transaksjon Tb som skal gjøre X + 2. Anta at begge leser X = 10. Så gjør Ta X = 10 * 2 = 20. Deretter gjør Tb X = 10 + 2 = 12, som blir stående. Riktig resultat var 22 hvis Ta kom først, eller 24 hvis Tb kom først. Begge de to riktige resultatene oppfyller kravet om serialiserbarhet. Teori. Man opererer med to former for serialiserbarhet: viewserialiserbar og konfliktserialiserbar. Viewserialiserbarhet innebærer at alle transaksjoner leser og skriver samme data som i en seriell utførelse. Å håndheve viewserialiserbarhet er et NP-komplett problem, det vil si at for større datamengder er det ikke mulig med en eksisterende algoritme. Man opererer derfor med konfliktserialiserbarhet. En eksekveringsplan (S1) er konfliktserialiserbar hvis den er konfliktekvivalent med en seriell eksekveringsplan (S2). Konfliktekvivalent betyr at S1 kan omdannes til S2 ved å bytte om plassene på operasjoner som ikke er i konflikt med hverandre. To operasjoner er i konflikt med hverandre hvis de behandler samme data og minst en av dem er en skriveoperasjon. En konfliktersialiserbar eksekveringsplan er alltid viewserialiserbar, men det finnes viewserialiserbare eksekveringplaner som ikke er konfliktserialiserbare. Ulikeheten på de to formene for serialiserbarhet kommer frem når en operasjon skriver i et attributt uten å lese det først. Hvis dette skjer spiller det ingen rolle om attributtet har blitt endret siden transaksjonen startet, dette tas ikke høyde for i konfliktserialiserbarhet. Hvis man legger inn et krav om at alle operasjoner skal lese enhver verdi som de skriver på, blir de to begrepene ekvivalente. Tidsstempling. Hvis alle transaksjoner merkes med et tidspunkt eller et transaksjonsnummer når de begynner, kan man skape serialiserbarhet basert på starttidspunktet til transaksjonene. Databasesystemet må da, for alle verdier i databasen, følge med når siste lesing skjedde, når siste skriving skjedde og om den siste transaksjonen som skrev er ferdig utført. Hvis noen transaksjoner blir "forsinket", slik at operasjoner som skulle ha skjedd etterpå rekker dem i forkjøpet, må de oppheves og starte på nytt med et nytt tidsstempel. En problemstilling knyttet til slike metoder er man kan få "kaskadetilbakerullinger". Det vil si at det at en operasjon oppheves fører til at neste oppheves og så videre. En ACR-eksekveringsplan (Avoid Cascade Rollback) sikrer mot dette ved å sørge for at ingen transaksjoner kan lese data fra bekreftede (commit) transaksjoner. Multiversjon tidsstempling (MVCC). Versjonering vil si at for hver skriveoperasjon lagres den gamle verdien av attributtet med et tidsstempel. Da kan transaksjoner alltid lese den verdien som er riktig i forhold til sitt eget tidsstempel. Transaksjonene kan imidlertid ikke skrive hvis noen annen transaksjon har lest verdien av attributtet på et "senere" tidsstempel. Da må hele transaksjonen starte på nytt. Implementeringen av dette kalles Snapshot Isolation (SI) og er allment brukt i kommersielle databasesystemer. Snapshot Isolation gir høy ytelse, men kan ikke garantere 100% serialiserbarhet. Vanligvis vil imidlertid SI være tilstrekkelig serialiserbart. Validering. Validering er en form for tidsstempling, men isteden for at det lagres tidsstempel for alle attributter lagrer man det som leses og skrives av alle aktive transaksjoner. Transaksjoner deles da opp i tre faser – lesefasen, valideringsfasen og skrivefasen. Låser. Låser er en mekanisme som gjør at en transaksjon kan sperre de data den arbeider med slik at andre transaksjoner ikke kan forstyrre. "Leselåser (Shared locks)" tillater andre transaksjoner å lese elementet, men ikke å endre det. "Skrivelåser (exclusive lock)" sperrer all annen tilgang til elementet – en transaksjon kan ikke få eksklusiv lås så lenge det finnes andre transaksjoner som har noe lås på elementet. En "inkrementlås" kan brukes når to skriveoperasjoner ikke er i konflikt, for eksempel hvis man har to addisjoner til samme element. Man har en "strikt låseregel" hvis transaksjoner ikke kan slippe skrivelåser før den er ferdig og validert. En strikt eksekveringsplan er serialiserbar fordi den er ekvivalent med den serielle planen vi får hvis vi tenker oss at alle transaksjoner skjer i det øyeblikket de er bekreftet. "2PL (two phase locking)" er en metode som sikrer serialiserbarhet. I 2PL gjelder at en transaksjon som har låst opp et element ikke får utføre flere låsinger. Alle transaksjoner får da to faser – voksefasen, der de setter alle nødvendige låser, og krympefasen, der de fjerner låsene. 2PL er egnet når man arbeider med data på tabellform. "Treprotokollen" er egnet til å sikre serialiserbarhet i trær. Treprotokollen begynner med å låse elementet øverst i treet, og så går den nedover. For hvert trinn låser den opp elementet den forlater, helt til den kommer til elementer som den skal endre. Vranglås. En vranglås oppstår hvis to ulike transaksjoner venter på hverandre på grunn av låser som blokkerer. En vranglås må løses ved at en av transaksjonene må begynne på nytt. En strategi for å hindre vranglåser er at hver transaksjon har et vranglåstidsstempel (ikke samme som annet tidsstempel). Hvis man tegner en vranglås-presedensgraf kan man enkelt se vranglåser som sykler på grafen. Presedensgraf. En presedensgraf er et verktøy for å undersøke serialiserbarheten til en eksekveringsplan. Hvis en presedensgraf ikke har "løkker", eller sykler, er den konfliktserialiserbar. Hvis to eksekveringsplaner er konfliktekvivalente har de like presedensgrafer, men to eksekveringsplaner kan ha like presedensgrafer uten å være konfliktekvivalente. Sistnevnte gjelder hvis en av transaksjonene inneholder en skriveoperasjon. R står for leseoperasjon, W står for skriveoperasjon. Her vises tre transaksjoner (T1 både leser og skriver). Siden det dannes en "løkke", eller en sykel, er denne eksekveringsplanen ikke konfliktserialiserbar. Årsaken til dette er at T2 skriver A etter at T1 har lest den, og deretter skriver T1 til A. Dette kan gi et annet resultat enn en seriell eksekvering. Isolasjonsnivå. Det koster kapasitet å sikre serialiserbarhet, og i mange situasjoner er det ikke så viktig at alle transaksjoner er 100% serialiserbare. Derfor opererer man med ulike "isolasjonsnivåer". I SQL opererer man med fire ulike nivåer av serialiserbarhetskrav: serializable, repeatable read, read committed og read uncommitted. Mange av de mest utbredte databasesystemene har ikke noe funksjon for total serialiserbarhet. Det finnes med andre ord situasjoner der systemet ikke greier å ivareta dette kravet selv om operasjonen er satt til "serializable". Kirke Hvalsø. Kirke Hvalsø (forkortet Hvalsø) er en by på Sjælland i Danmark. Den er administrasjonssenter i Lejre kommune i Danmark. Byen, som ligger i den vestlige delen av kommunen, har 3871 innbyggere (2008). Kirke Hvalsø er stasjonsby på jernbanen mellom Roskilde og Holbæk. Den var tidligere jernbaneknutepunkt for Nordvestbanen og Sjellanske midtbane. Byen ligger i det høye landskapet omkring Bidstrup-skogene, hvor man også finner Sjællands høyeste punkt Gyldenløves Høj. De fleste av skogene i området er fredet, men byen har likevel en stor treindustri. I byens omegn finner man også Zeuthens gods Sonnerupgaard og den fredede og idylliske vannmølle Tadre Mølle. Kirke Hvalsø er lokalsentrum, men også en fjern satellittby til Roskilde og København. Pallars Jussà. Pallars Jussà er et comarca i Catalonia, hvis hovedstad er Tremp. Det grenser i nord til Alta Ribagorça og Pallars Sobirà, i øst til Alt Urgell, i sør til Noguera, og i vest til Ribagorça. Pallars Jussà har 13 467 innbyggere og et areal på 1343,08 km². Kambodsjas orden. Kambodsjas orden (fransk: "Ordre Royal du Cambodge") er en kambodsjansk orden innstiftet 8. februar 1864 av kong Norodom til belønning av fremragende sivile og militære fortjenester. Ordenen ble i 1896 omgjort til en fransk koloniorden for Kambodsja som fransk protektorat og ble deretter tildelt av både kongen og av franske myndigheter. Ordenen ble videreført ved Kambodsjas uavhengighet. Tildeling av "Kambodsjas orden" opphørte under Røde Khmers styre fra 1975 og det etterfølgende kommunistiske regimet. Ordenen ble gjenopptatt etter at monarkiet ble restaurert i 1993. Insignier. Ordenstegnet for "Kambodsjas orden" består av en stjerne med åtte grupper av stråler, til sammen 48 stråler. Stjernen er i sølv for riddere, i gull for høyere grader. Stjernen bærer en midtmedaljong med motiv av Kambodsjas kongelige våpen i gull på blå emalje. Våpenet er omgitt av en bord i rød emalje. Medaljongen er opphengt i en kongelig krone. Ordensstjernen er en større versjon av ordenstegnet. Ordensbåndet er mørkrødt med grønne kanter. I tiden ordenen ble tildelt som en fransk koloniorden, var ordensbåndet for tildelinger foretatt av franske myndigheter hvitt med oransje kanter. Tildeling. "Kambodsjas orden" kan tildeles for sivile og militære fortjenester av Kambodsja. Ordenen kan tildeles kambodsjanere, såvel som utenlandske statsborgere. Norske innehavere. Admiral Jacob Børresen var innehaver av storkors av "Kambodsjas orden". EM i fotball for kvinner 2001 kvalifisering. Kvalifiseringen til EM i fotball for kvinner 2001 ble arrangert mellom 21. august 1999 og 28. november 2000. Vinneren av gruppespillet kvalifiserte seg direkte, mens andre- og tredjeplasserte gikk til kvalifiseringskamper. Coulis. Coulis (utt: ku'li) er en tykk, silt saus av frukt eller grønnsaker. Coulis har sin opprinnelse fra gammelfransk couleis og fra latin cōlātus, perfektum partisipp av cōlāre, å sile eller skille flytende fra fast gjennom en sil, dørslag eller lignende. En saus laget av en puré av grønnsaker, frukt eller bær eller en saus basert på en slik puré omtales gjerne som en coulis. Grønnsaks-coulis brukes oftes til kjøtt- eller grønnsaksretter eller som basis for supper eller andre sauser. Frukt- eller bær-coulis brukes gjerne til desserter eller kaker. Bringebær-coulis er ofte følge til panna cotta for eksempel. Opprinnelig ble ordet brukt om saft som ble frigjort fra kjøtt gjennom steking eller koking. Brukes også noen ganger om skalldyrpuré-suppe. Ilz. Ilz er en elv som renner gjennom Bayerischer Wald i Tyskland og en av sideelvene til Donau fra venstre. Elven har en lengde på 65 kilometer og en høydeforskjell fra utspring til munning på om lag 780 meter. Ilz har sitt utspring nær fjellet Rachel og munner ut i Donau ved byen Passau. En annen by langs Ilz er Fürsteneck. Literatur. Helmut Fürsch, Anita Götthans; unter Mitarbeit von Helmut Grosu: "Die Ilz. Ein Natur- und Wanderführer", Verlag Morsak, Grafenau, 3. opplag 1991, ISBN 3-87553-365-8 Inde. Inde er en elv i Belgia og Tyskland, og er en av sideelvene til Rur. Elven har sitt utspring nær Raeren øst i Belgia og renner gjennom Aachen-Kornelimünster, Eschweiler og Inden. Elven munner ut i Rur nær Jülich. På grunn av et dagbrudd for utvinning av brunkull ble elven i 2003 ledet om til nærheten av Inden-Lamersdorf. Sidelver til Inde er Omerbach, Otterbach, Saubach, Vichtbach og Wehebach. Keiser Ludvig I av Det tysk-romerske rike grunnla klosteret "Kornelimünster" ved en av overgangene i år 815. Innerste. Innerste er en elv i Niedersachsen i Tyskland og en av sideelvene til Leine fra høyre med en lengde på 95 kilometer. Elven har sitt utspring nær Clausthal-Zellerfeld i Harzfjellene. Ved Lautenthal er Innerste demmet opp til en større innsjø, som blir nyttet som feriested og utøvelse av vannport. Av byer langs elven er Lautenthal, Langelsheim, den sørlige delen av Salzgitter og Hildesheim. Innerste munner ut i Leine ved Sarstedt sør for Hannover. Jade (elv). Jade er en elv i Niedersachsen nordvest i Tyskland med en lengde på 22 kilometer. Elven har sitt utspring nær Oldenburg og munner ut i bukten Jadebusen i Nordsjøen nær byen Varel. Navnet Jade går igjen ikke bare i bukten Jadebusen, men også nordenfor for den rennen som fører gjennom grunnene og ut til Nordsjøen. Denne rennen kalles også Jade, eller mer nøyaktig Aussenjade ("Außenjade"). Kander. Kander er en elv i Baden-Württemberg i Tyskland og en av sideelvene til Rhinen fra høyre med en lengde på 22 kilometer. Kander har sitt utspring ved Hochblauen sør i Schwarzwald. På de første 10 kilometerne av Kandern faller den 650 meter. Munningen ut i Rhinen nær Weil am Rhein ligger 750 meter lavere enn kilden. Navnet Kander stammer fra det keltiske ordet "kandera", som betyr "den klare flytende". Cristóbal de Morales. Cristóbal de Morales (født ca 1500 i Sevilla, død mellom 4. september og 7. oktober 1553 i Marchena) var en spansk renessansekomponist, den mest innflytelsesrike spanske komponist før Tomás Luis de Victoria. Biografi. Etter en uvanlig tidlig og grundig klassisk utdanning hvor han studerte musikk med noen av tidens fremste komponister, fikk Morales i året 1528 stillinger i Avila og Plasencia. Innen 1535 var han ansatt som sanger (baryton) i Det sixtinske kapell i Roma. Her arbeidet han i ti år under Paul IIIs pontifikat. Mens han var der ble han adlet av paven. Etter en periode uten å finne annet arbeid i Italia (hos keiseren og Cosimo de' Medici) vendte han tilbake til Spania hvor han hadde en rekke arbeidsforhold, mange preget av finansielle og politiske problemer. Det finnes belegg for å si at han må ha vært en vanskelig person, svært klar over sitt eget talent og ute av stand til å komme overens med personer med mindre musikalske evner. Han krevde enormt mye av sine sangere, kom på kant med arbeidgivere og framsto sannsynligvis som arrogant. Til tross for dette ble han sett på som en av Europas beste komponister rundt midten av 1500-tallet. Musikk og innflytelse. Morales skrev nesten bare kirkemusikk. Alt var vokalmusikk selv om fremførelsene kan ha blitt akkompagnert av instrumenter. Han skrev mange messer, noen svært vanskelige som sannsynligvis er skrevet for pavens kor. Morales var den første spanske komponist som oppnådde internasjonal berømmelse. En rekke av Morales' komposisjoner ble trykket, noe som var uvanlig på hans tid. Utallige kopier ble spredt ut over Europa, noen fant også veien til den nye verden. Mange musikkskribenter og teoretikere i hundreårene etter hans død anså Morales' musikk for å være den mest perfekte som noensinne var blitt skrevet. Berømmelsen hans varte til langt inn på 1700-tallet, da Andrea Adami da Bolsena som skrev biografier over mange pavelige musikere, hyllet ham som en Vatikanets viktigste komponister mellom Josquin and Palestrina. "Parce mihi Domine" fra Morales' "Officium Defunctorum" ble brukt i tre versjoner (bl.a. som åpnings- og avslutningsspor) på det bestselgende albumet "Officium" av Jan Garbarek og Hilliard Ensemble (1994). Banteay Samré. Banteay Samré (khmer: ប្រាសាទបន្ទាយសំរែ) er et tempel i Angkor, Kambodsja plassert øst for Østre Baray. Det ble bygget under Suryavarman II og Yasovarman II i begynnelsen av 12. århundre, og er det et hindutempel i samme stil som Angkor Wat. Tempelet er oppkalt etter Samré, et gammelt folk Indokina, og bygget i samme harde rød sandstein som ble benyttet i Banteay Srei. The Wild Wild West. "The Wild Wild West" var en amerikansk sciencefiction-, thriller og westernserie som gikk på CBS fra 1965 til 1969. Hovedrollene som den cowboykledde agenten James West og forkledningens mester Artemus Gordon, ble spilt av henholdsvis Robert Conrad og Ross Martin. Serien ble skapt av Michael Garrison. "The Wild Wild West" var en slags agentserie som kombinerte noe så forskjellig som western og sciencefiction, hensatt i 1880-årenes USA. Serien gikk på TVNorge på 1990-tallet. Serien fikk flere oppfølgere i form av to TV-filmer og en spillefilm. Handling. James West og Artemus Gordon er to agenter på oppdrag for President Grant. De to reiser rundt i sin spesialbygde jern-banevogn der Gordon er i stand til å komme opp med det ene hjelpemidlet etter det andre, inklusive en rekke former for sønvgass. I løpet av serien besøker de to agentene byer bebodd av utstilllingsdukker, og møter videre utfordringer som blant annet hypnosestråler, eksploderende leker, eksploderende zombier, forminskelsepulver og spøkelseshus og skumle sykdommer. Priser. Agnes Moorehead ble i 1967 tildelt en Emmy for sin gjesteopptreden i episoden "Night of the Vicious Valentine". Filmer. Serien fikk i 1979 og 1980 to oppfølgere i form av TV-filmene "The Wild Wild West Revisited" og "More Wild Wild West". På slutten av 90-tallet fikk produsenten Barry Sonnenfield filmrettighetene til serien, og bestemte seg for å lage en storfilm, noe som i 1999 resulterte i "Wild Wild West". Han fikk med Will Smith (som hadde hatt stor suksess i Sonnenfieldfilmen Men In Black) som James West, Kevin Kline som Gordon og engelske Kenneth Branagh som Dr. Arliss Loveless. Budsjettet var på solide $170 mill., men filmen floppet på kino. Mye takket være et dårlig manus og dårlig kjemi mellom Smith og Kline. Gjesteroller. Richard Kiel (senere berømt som Jaws i to Bond-filmer) fikk rollen som den stumme kjempen Voltaire og medvirket i fire episoder. Av andre kjente skuespillere som gjestet serien kan en nevne Boris Karlof, Leslie Nielsen, Martin Landau og Yvonne Craig. Seertall. Rangering i USA målt etter seertall. (-) = utenfor topp 30 lista EM i fotball for kvinner 2001 kvalifisering klasse B. Kvalifiseringen til klasse A ble arrangert mellom 24. juli 1999 og 19. november 2000. Vinneren av gruppespillet kvalifiserte seg direkte, mens andre- og tredjeplasserte gikk til kvalifiseringskamper. Kvalifiseringskamper. Nederland, Sveits, Island og Jugoslavia endte sist i sine grupper, og måtte spille kvalifisering om fortsatt plass i klasse A. Jugoslavia rykker ned og Den tsjekkiske republikk rykker opp. Deportasjoner fra Norge. Deportasjoner fra Norge – under andre verdenskrig ble flere grupper deportert fra Norge. Av de som ble deportert var 771 jøder av de rundt 9000 som ble deportert. Også grupper som romani, kommunister og motstandsfolk ble deportert til Tyskland eller andre deler av tysk-kontrollert område. Av de rundt 9000 som ble deportert, var rundt 6000 politiske fanger. Av disse døde nesten 800. Av de 771 jødiske deporterte, overlevde kun 34. I okkuperte land som Norge, brukte nazistene ofte lokale myndigheter til å hjelpe med deportasjonene. Blant annet har Julius Paltiel, en norsk, profilert tidligere Auschwitz-innsatt, uttalt at han og hans familie ble arrestert av vanlig norsk politi. Flyktninger fra Norge. Flyktninger fra Norge – under andre verdenskrig flyktet om lag 50 000 mennesker fra det tyskokkuperte Norge, de fleste av disse til det nøytrale Sverige. Ved fredsslutningen i 1945 vendte de fleste flyktningene tilbake til Norge. De fleste av flyktningene ble i Sverige, men endel reiste også videre, særlig til Storbritannia for å melde seg for de norske myndighetene der og for å delta i krigføringen på de alliertes side. Etterhvert som de allierte fikk overtak i krigen fikk de norske flyktningene i Sverige tilgang til våpentrening og det såkalte Reservepolitiet ble opprettet, i realiteten var det regulære hæravdelinger. Flyktningestrømmen begynte allerede ved invasjonen 9. april 1940 og varte helt til ut april 1945. I begynnelsen tok flyktningene seg over grensen på egen hånd, men etterhvert som det ble vanskeligere grunnet tysk vakthold ble det organisert flyktningeruter av motstandsbevegelsen hvor såkalte Grenseloser ledet og organiserte flukten. Implantat. Et implantat i medisinsk/odontologisk forstand er en fysisk gjenstand eller materiale som med hensikt er innført i kroppen for å bedre helsesituasjonen og livskvaliteten. Det er oftest snakk om syntetiske og bearbeidede biomaterialer, til forskjell fra transplantater som er et organ eller vev som overføres fra et annet menneske (allotransplantat) eller fra personen selv (autotransplantat). Et "xenotransplantat" er et vev eller organ fra f.eks. dyr. Xenotransplantasjon kan reise flere etiske og medisinske problemstillinger. Noen ganger er implantatet beregnet på å vokse sammen med eller støtte innvekst av nytt vev. Dette kalles et "graft". Som følge av utviklingen innen bl.a. bioteknologi og biomaterialteknologi blir det trolig mindre tydelige skiller mellom syntetiske implantater, "grafts" og transplantater. Definisjon. Det er ulike definisjoner på begrepet implantat. Amerikanske Food and Drug Administration bruker uttrykket "«permanently implantable device»", der implantatet er beregnet på bruk i minst ett år. EUs direktiver om medisinsk utstyr bruker begrepet «(kirurgisk) implanterbart medisinsk utstyr», som dekker de fleste implantat-typer, også «aktivt» utstyr og gjenstander for f.eks. svangerskapskontroll. Men hvis virkningen er primært farmakologisk, blir det ikke klassifisert som medisinsk utstyr i henhold til EU-beskrivelsen. Definisjonen vil inkludere typiske og kjente implantater som leddproteser, utstyr for kirurgisk behandling av beinbrudd (i form av plater, skruer, nagler) og tannimplantater (også kalt orale implantater). Definisjonen omfatter også kosmetisk bruk, f.eks. brystimplantater. I tillegg vil den dekke (bio)aktive implantater, f.eks. pacemakere og produkter med kontrollert avgivelse av medikamenter eller stråling. For å kalles et implantat må funksjonstiden være lengre enn det som anses som midlertidig eller kortvarig, dvs. tiltenkt brukstid på minst 30 dager. For eksempel vil ikke nålen i en vaksinasjonssprøyte bli betraktet som et implantat, heller ikke utstyr som brukes til å undersøke tarmsystemet. Bob Cousy. Robert Joseph «Bob» Cousy (født 9. august 1928) var en amerikansk basketballspiller i den profesjonelle NBA-ligaen. På grunn av Bob Cousys høyde, var han svært lite praktisk å bruke på en annen posisjon enn point guard på banen. Cousy har både blitt kåret til NBAs mest verdifulle spiller, samt vunnet prisene All-NBA Second Team og All-NBA First Team flere ganger. Da Cousy spilte for Boston Celtics fikk han tilnavnet «Mr. Basketball», og han ble ofte introdusert under dette navnet før kampene. NBA-karriere. Cousys NBA-karriere varte i 14 år. Han fikk først kontrakt i NBA for laget Tri-Cities BlackHawks i 1950 som spiller nummer 3 som ble trukket opp til NBA det året, men ble byttet til Boston Celtics med en gang han kom til ligaen. Tidligere lag. a> store deler av karrieren sin. Bob Cousy spilte som nummer 14 for Boston Celtics i 13 av årene som han spilte i NBA. Etter det spilte han ett år for Cincinnati Royals før han la opp sin NBA-karriere. Statistikker NBA-karrieren. Enkelte av Bob Cousys statistikker ble ikke målt da han spilte, og er derfor ikke med på tabellen før i hans senere spilleår. Karriere ut over basketball. Bob Cousy ga ut en biografi i 1963 kalt "Basketball Is My Life". Samme året ble han også trener for Boston College. Noe han skulle fortsette med i de neste tre årene der han skulle få 117 seiere, og kun 38 tap med laget. Bob Cousy ble også kommisjonær for American Soccer League, den profesjonelle ligaen for fotball, fra 1974 til 1979. I 1993 var Cousy med i filmen "Blue Chips". Volkswagen Touareg. Volkswagen Touareg er en firehjulsdreven modell fra Volkswagen som ble introdusert i 2002. Modellen ble utviklet i samarbeid med Porsche, den har kan kjøres i terreng og er Volkswagens første SUV. Navnet "Touareg" kommer fra tuareg, ett afrikansk folk som tradisjonelt levde som nomader i Sahara. Søstermodellen fra Porsche heter Cayenne. Terrengegenskaper. Touareg har en bakkeklaring på 237 mm og kan vade på opptil 50 cm dyp uten ekstrautstyr. Klatreevnen er 45°, og veltegrensen sideveis er 35°. Pakningene i dører, luker, lykter, elektriske forbindelser, luftinntak, ventilasjonsanlegg og drivaksler er utformet for å forhindre vanninntrengning. Et luftfjæringssystem som gjør det mulig å justere bakkeklaringen fra førerplassen kan leveres som ekstrautstyr. Volkswagen deltar i Rally Paris-Dakar med en bil som utseendemessig likner en vanlig VW Touareg. DSB type EA. DSB type EA er et elektrisk lokomotiv bygget av Henschel og Scandia for de Danske Statsbaner (DSB) i perioden mellom 1984 og 1993. Totalt 22 lokomotiver ble levert og disse fikk numrene DSB EA 3001 til 3022. Lokomotivtypen var den første serien av elektriske lokomotiver i Danmark. Historie. Da den første jernbanestrekningen i Danmark ble elektrifisert var DSB i behov for et elektrisk lokomotiv som både kunne brukes til å trekke godsvogner og passasjervogner. Valget falt på typen EA, hvor de to første maskinene ble levert av Henschel i Tyskland, mens de resterende 20 maskinene ble levert av Scandia i Danmark. I begynnelsen ble maskinene brukt til å trekke persontog på Sjælland, og først da Storebæltsambandet ble tatt i bruk ble lokomotivene brukt i tjeneste på Fyn og Jylland. EA ble senere bare brukt til å trekke godstog på grunn av at IR4 (DSB type ER) ble tatt i bruk til passasjertrafikk. I 1999 gikk DSB Gods (DSB Cargo) konkurs, noe som førte til at 12 lokomotiver (EA 3011-3019 og 3021) ble overført til Railion Danmark som hadde tatt over aktivitetene til selskapet. Tross eierskiftet beholdt de både den røde og sorte malingen samt litra, nummer og navn. Railions lokomotiver ble brukt regelmessig til å trekke tyngre godstog på de elektrifiserte strekningene. DSB selv bruker i dag de resterende EA–lokomotivene til blant andre EuroNight–togene mellom den danske grensen ved Padborg og Københavns Hovedbanegård, samt noen få regionaltog. Dette beslaglegger imidlertid kun et begrenset antall lokomotiver og fem overflødige lokomotiver har derfor vært hensatt på Centralværkstedet i København. De seks gjenværende EA 3001, 3004, 3007, 3010, 3020 og 3022 ble i oktober 2006 påført mørkeblå folie som et ledd i selskapets nye designprofil. DSBs da resterende ti lokomotiver ble bare brukt på enkelte rushtidsavganger, noe som førte til at fem av disse (EA 3002, 3003, 3005, 3006 og 3009) ble solgt til Bulgaria i januar 2007. Suryavarman II. Suryavarman II (posthumt navn "Paramavishnuloka") var konge av Khmerriket fra 1113 til 1145-1150 og var den som ga ordre om byggingen av Angkor Wat, som han dedikerte til hinduguden Vishnu. Hans styres monumentale arkitektur, tallrike millitærkampanjer og gjenoppbyggingen av en sterk regjering har fått historikere til å rangere Suryavarman som en av rikets største konger. Styret. Under hans årtier ved makten mener historikere at riket ble gjenforent og mye av den dårlige politikken hans forgjengere hadde ført ble snudd. Vasallstater betalte tributt til ham, og mot vest og nord utvidet soldater grensene til å dekke nye deler av det som i dag er Thailand, Laos og Malaysia. Han gjennomførte også store militære operasjoner mot øst, men disse var i store trekk uten suksess, ihvertfall ifølge kilder fra rikets rivaler. Som vanlig når man oppsummerer Khmerrikets historie er der rikelig med rom for å debattere presise hendelser, da Khmerinskripsjoner som er en stor kilde til informasjon muligens overdriver rikets bedrifter, mens nedtegnelser fra rivaler muligens underdriver. Død og etterfølgelse. Inskripsjoner antyder at Suryavarman II døde en gang mellom 1145 og 1150, muligens under en militærkampanje mot Champa. Han ble etterfulgt av Dharanindravarman II, et søskenbarn av ham, og Khmerriket gikk igjen inn i en periode med svakt styre. Suryavarman ble posthumt gitt navnet Paramavishnuloka, «Han som har gått inn i Vishnus himmelske verden». Angkor Wat ser ut til å ha blitt ferdigstilt bare få år etter hans død. Suryavarman ble gift, men det eksisterer ikke kilder som kan fortelle om hustruenes navn. Émile Viollat. Émile Viollat (født 19. juni 1937 i Combloux, død 7. august 2012 i Passy) var en tidligere fransk alpinist. Viollats fremste resultat var sølvmedaljen i utfor under VM 1962 i Chamonix. Tre år tidligere falt han under trening i Val-d’Isère og skadet seg så stygt at legene en tid vurderte å amputere den høyre hånden hans. Ulykkesstedet bærer navnet "Bosse à l'Émile". Yasovarman II. Yasovarman II var konge i Khmerriket fra 1160 til 1166. Hans periode på tronen endte da han ble drept av en av sine underordnede. Erika Netzer. Erika Netzer (født 23. juni 1937 i Schruns i Vorarlberg, død 30. november 1977 i Sankt Gallen, Sveits) var en østerriksk alpinist. Hun tok tre medaljer under VM 1962 i Chamonix (sølv i storslalåm og bronsemedaljer i slalåm og kombinasjonen). Hun deltok også under OL 1960 i Squaw Valley, der åttendeplassen i utfor ble hennes beste resultat. Oppland Energi. Oppland Energi AS er et eierselskap. I 2001 ble Oppland Energi et aksjeselskap, og i 2006 ble alle ansatte overført til Eidsiva Vannkraft AS. Fra og med 1 september 2006 er daglig leder selskapets eneste ansatte. Lønn utbetales til E-Co Vannkraft AS for daglig Leder Egil Skøien, som også er direktør for økonomi, finans og risikokontroll i E-Co Vannkraft AS. Alle funksjoner i Oppland Energi AS som ikke utføres av daglig leder utføres på oppdrag av Eidsiva Vannkraft AS. Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden. Ordenstegn for "Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden". Ordenstegn for Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden Ordenskjedet for Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden (gresk: "Βασιλικόν οικογενειακόν τάγμα των Αγίων Γεωργίου και Κωνσταντίνου", "Basilikon oikogeneiakon tagma ton Agion Georgiou kai Konstantinou") er en gresk orden. Den ble innstiftet i 1936 av kong Georg II av Hellas som en kongelig husorden, inndelt i en militær og en sivil avdeling. Ordenen er oppkalt etter helgenene Sankt Georg og Sankt Konstantin, som også har gitt navn til greske konger. "Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden" var forbeholdt menn. "Sankta Olgas og Sankta Sofias orden" var den tilsvarende husorden for kvinner. Så lenge Hellas var et monarki, inngikk "Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden" i det greske ordensvesenet og rangerte etter "Frelserens orden". Etter monarkiets fall i hellas er ordenen nå en dynastisk orden, som tildeles av overhodet for det greske kongehuset. Insignier. Ordenstegnet for "Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden" er et rødkantet, hvitt latinsk kors i med utbøyde armer. Korset er i gull, bortsett fra for 5. klasse der ordenstegnet er i sølv. Midtmedaljongen bærer bilde av Sankt Georg og Sankt Konstantin med et kors og er omgitt av en rød bord med innskriften «IΣХYΣ МОY Н АГАПН ТОY ΛАОY» («folkets kjærlighet, min styrke»). På baksiden prydes midtmedaljongen av det kongelige våpenskjold. Korset er opphengt i ordensbåndet i en kongelig krone. Ordensstjernen er utformet på samme måte som ordenstegnet, men har ikke kongelig krone. Ordenskjedet er forgylt og består av ledd utformet som løver, sammen med de kongelige monogrammene for Georg I og Konstantin I. Det sentrale leddet, der ordenstegnet er opphengt, er en bysantinsk dobbelthodet ørn. Ordensbåndet er blått, med røde og hvite streker langs kantene. Ved tildeling i den militære avdeling bærer ordenstegnene korslagte sverd. Tildeling. "Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden" ble tildelt av de greske kongene. Øverste grad ble kun gitt til mannlige medlemmer av Hellas' og andre lands fyrstelige familier. Ikke-kongelige ble tildelt ordenenes lavere grader, som belønning for særlige fortjenester av kongehuset eller som tegn på kongens gunst. Norske innehavere. Kong Olav var innehaver av 1. klasse, tilsvarende storkors, av "Sankt Georgs og Sankt Konstantins orden". Chau Say Tevoda. Chau Say Tevoda (khmer: ប្រាសាទចៅសាយទេវតា) er et tempel ved Angkor, Kambodsja. Det ligger like øst for Angkor Thom, over Seiersveien fra Thommanon (det er eldre enn det siste og yngre enn det første). Det ble bygget i midten av det 12. århundre, sannsynligvis mot slutten av Suryavarman IIs regjeringstid, og er et hindutempel i Angkor Wat-stil. Det er planmessig nesten identisk med Thommanon, men har fire gopuraer mot Thommanons to. Sør-Koreas kvinnelandslag i fotball. Sør-Koreas kvinnelandslag i fotball representerer Sør-Korea i internasjonale kamper. Laget har en bronse fra Asiamesterskapet i 2003. Sør-Korea debuterte i 1990 med kvinnefotball med et stygt 0-13-tap mot Japan. Sør-Korea greide deretter å etablere seg som Asias femte beste lag, etter Kina, Japan, Taiwan og Nord-Korea. I 1993 endte Sør-Korea på tredjeplass i sin innledende gruppe i Asiamesterskapet, og i 1995 kom de til semifinalen som beste toerlag. Den tapte de mot Kina, og senere tapte de bronsefinalen på straffer mot Taiwan. I 2001 oppnådde Sør-Korea å slå Taiwan, som på sin side var på vei nedover sportslig. Sør-Korea kom dermed til semifinalen, som de tapte mot Japan. Senere tapte de bronsefinalen med stygge sifre. I 2006 greide Sør-Korea en ny prestasjon; ved å spille uavgjort mot Nord-Korea, endte Sør-Korea bak dem i gruppespillet bare på målforskjell, og som beste toer kom Sør-Korea dermed til semifinalen for andre mesterskap på rad. Der tapte de mot Kina, men slo Japan i bronsefinalen, noe som impliserte at Sør-Korea ble kvalifisert til VM samme år. Sør-Koreas første, og hittil eneste, VM endte med tre tap; et stygt (1-7 mot Norge), et akseptabelt (1-4 mot Brasil) og et hederlig (0-1 mot Frankrike, målet kom i det 84. spilleminutt). Ettersom kvinnefotball har økt i popularitet i Asia, ble det flere deltakerland i Asiamesterskapet. Derfor var det først i 2006 neste mesterskap ble gjennomført. Dette fikk betydning for Sør-Korea, fordi det året var Australias søknad om å overflyttes til Asia godkjent, så Australia havnet i samme gruppe som Sør-Korea. Sør-Korea tapte både for dem og for Nord-Korea, og kom dermed ikke videre fra gruppespillet. Noe av det samme skjedde i 2008. Sør-Korea kom i gruppe med Australia og Japan. De tre lagene var jevngode, og de slo hverandre med to mål (Sør-Korea slo Japan 3-1 og tapte 0-2 for Australia). Det ble derfor avgjørende hvordan de tre lagene gjorde det mot Taiwan, som var gruppens taper. Både Japan og Australia vant med større sifre enn Sør-Korea, som dermed ikke gikk videre. I 2010 havnet Sør-Korea for tredje gang på rad på plassen utenfor semifinalen, og befestet sin stilling som Asias femte beste lag. De klarte dermed heller ikke å kvalifisere seg for VM 2011. Igjen var Sør-Korea nære å gå videre tross en vanskelig gruppe; de møtte vertsnasjonen Kina i første kamp, og klarte 0-0 og hadde fire skudd i stolpene. Sør-Korea klarte imidlertid ikke bedre enn 1-3 i nøkkelkampen mot Australia to dager etter, og var dermed avhengig av hjelp fra Australia for å kunne gå videre. Det skjedde ikke, og Sør-Korea ble utslått tross 5-0 i siste kamp over Vietnam. Caps lock. Caps lock er en navnet på en tast som finnes på de fleste tastaturer. På QWERTY-tastaturet ligger den plassert til venstre for tasten A. Ved å trykke på tasten aktiveres Caps-funksjonen, og store bokstaver blir standard. For å deaktivere må tasten trykkes en gang til. Ved bruk i forum, på chat eller sider som f.eks Facebook kan bruk av Caps lock tolkes som å rope det som blir skrevet. Caps Lock sin plassering på tastaturet EM i fotball for kvinner 1995 kvalifisering. Kvalifiseringen til EM i fotball for kvinner 1995 ble arrangert mellom 15. august 1993 og 30. oktober 1994. Vinneren av gruppespillet kvalifiserte seg til kvartfinalene. Det er noe uklart hvor vidt kvartfinalene var kvalifisering til selve turneringen eller del av turneringen, siden turneringen ikke hadde noe vertsland. Gruppe 3. Jugoslavia trukket fra gruppen på grunn av krigshandlinger på Balkan. Tomás Luis de Victoria. Tomás Luis de Victoria (lat. "Thomas Ludovicus a Victoria Abulensis"; født rundt 1548 i Ávila, provinsen Ávila i Castilla y León; død 20. august 1611 i Madrid) var ved siden av Francisco Guerrero og Cristóbal de Morales den mest betydningsfulle spanske renessansekomponisten, og ved siden av italieneren Giovanni da Palestrina og valloneren Orlando di Lasso blant de viktigste komponistene fra motreformasjonens tid. Victoria skrev tallrike kirkemusikalske vokalverk, eksempelvis den kjente "Officium Sanctae Hebdomadae", en samling geistlige sanger for den stille uke. Victoria blir ofte kalt «den spanske Palestrina». Biografi. Tomás Luis var Francisco Luis de Victoria og Francisca Suárez de la Conchas syvende av i alt elleve barn. Faren døde tidlig, og Tomás ble tatt hånd om av sin onkel Juan Luis som var sogneprest i nærheten av Ávila. Onkelen sørget for en solid skolegang med ditto sangundervisning i katedralen i Avila og på stedets jesuittgymnas. Tomás fikk stipend av Filip II av Spania, og reiste rundt 1565 til Roma for å studere ved jesuittenes presteseminar "Collegium Germanicum". I 1571 etterfulgte han Palestrina som leder ("moderator musicae") ved Collegium Germanicums orkester. Rundt 1585 publiserte Victoria en samling musikkverk med blant annet "Officium Sanctae Hebdomadae". Samme år vendte han tilbake til Spania hvor han ble kapellan for keiserinne Maria av Spania (1528–1603) som nå var enke. Samtidig ledet han orkesteret til det keiserlige kloster "De las Descalzas de Santa Clara" («Barfotnonnenes kloster»). Victoria ble ved klosteret til sin død og hadde ulike roller, som prest, komponist, kordirigent og organist. I overensstemmelse med sitt eget ønske skrev han bare noen få verk ved klosteret, det mest kjente er "Officium defunctorum". Historisk bakgrunn. Victorias levetid var preget av reformasjonen og motreformasjonen, en rekke tildels heftige religionskriger, fantatisme og den katolske kirkens suverene hegemoni. Presteseminaret i Roma var av grunnleggeren Ignatius Loyola ment å være et sentrum for de antireformatoriske kreftene, så Victorias utdanning var strengt religiøs. Han følte seg forpliktet av Konsilet i Trients krav om forståelighet og enkelhet i kirkemusikken, og til tross for de begrensningene dette innebar, skapte Victoria en mer konsentrert og uttrykksfull musikk enn noen annen i den romerske skole. Musikk. Foranledningen til "Officium Sanctae Hebdomadae" er ikke kjent. Til forskjell fra en rekke andre komposisjoner av Victoria selv og andre fra hans tid (eksempelvis "Missa Papae Marcelli" av Palestrina), er ikke verket viet til en levende person. Samlingen inneholder 37 enkeltsanger som skulle synges på de viktigste dagene i den stille uke (palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskeaften) alltid "ad matutinum", dvs. klokken tre om morgenen. Dette er et av høydepunktene i renessansens polyfone musikk. "Officium defunctorum" ble skrevet som et rekviem for den avdøde keiserinnen Maria av Spania. Dessuten skrev han en mengde messer og motetter samt en Miserere. På samme måte som Gregorio Allegris kjente "Miserere", hører Victorias pasjoner til det faste repertoaret i Det sixtinske kapell, hvor de har blitt oppført i over 300 år. Oslo Lysverker. Oslo Lysverker AS er et heleid datterselskap av E-Co Energi AS. Selskapet eier 25% i Opplandskraft DA og driver Hammeren kraftverk i Maridalen i Oslo. Matt Thompson. Matt Thompson er en amerikansk trommeslager i heavy metal-bandet King Diamond. Han spilte tidligere i Autumn Silence og Michael Harris band. Han ble medlem av King Diamond i januar 2001. Han spiller også i Batcastle og Shaolin Death Squad. Han har bachelor i musikk (jazz) fra University of North Texas (2000). Sheriffen (TV-serie). "Sheriffen" (originaltittel: "Picket Fences") var en prisbelønnet amerikansk dramaserie som gikk på CBS fra 1992 til 1996. Hovedrollene ble spilt av Tom Skerritt og Kathy Baker, mens andre sentrale roller ble spilt av Holly Marie Combs, Costas Mandylor, Lauren Holly, Justin Shenkarow, Adam Wylie, Fyvush Finkel og Ray Walston. Serien ble skapt av David E. Kelley. "Sheriffen" kan beskrives som en dramaserie med innslag av mystery og komedie. Den vant 14 Emmy-priser, og to av dem for beste dramaserie (i 1993 og 94). Serien gikk på norsk TV 2 fra midten av 1990-tallet og til ca 2000. Handling. Handlingen var lagt til den oppdiktede småbyen Rome i Wisconsin der det ofte skjedde merkelige og uvanlige ting. I handlingens sentrum sto byens sheriff (Tom Skerritt) som ble involvert i hendelsene. Episodene omhandlet ofte temaer som blant annet rasisme, abort, homoseksualitet, religion, polygami og selvantennende mennesker. Om serien. Serien hadde relativt dårlige seertall i USA, til tross for at dem ble sendt i prime time. Den første sesongen havnet på 80-plass på Nielsen ratings, mens andre sesong havnet på en 66-plass. Den ble dermed liggende langt utenfor top-30 lista. Priser. Kathy Baker vant tre Emmy-priser, en Golden Globe og en Screen Actors Guild Awards for sin rolle, mens Tom Skerritt vant en Emmy. I tillegg til dette vant Leigh Taylor-Young og Fyvush Finkel en Emmy hver for sine biroller, mens Ray Walston vant to. Gjesteopptredenene til skuespillere som Richard Kiley og Paul Winfield ble også belønnet med Emmy. En rekke av de bak kameraet ble også belønnet med Emmy-priser. Trivia. Serien hadde to «crossover episodes» med "Chicago Hope", en serie som også var skapt av David E. Kelley. Magne C. Krohn. Magne Conrad Krohn (født 31. desember 1928 i Engerdal) er en norsk luthersk prest og forfatter av andaktsbøker og oppbyggelige bøker. Han ble cand.theol. ved Menighetsfakultetet i 1954 og ordinert til prest i 1956 til tjeneste i Indremisjonsselskapet, hvor han var sekretær og siden bibelskolelærer ved Bibelskolen i Staffeldtsgate. En periode var han også redaktør av For Fattig og Rik, Indremisjonsselskapets hovedorgan. Sin prestetjeneste hadde han som sykehusprest på Diakonissehuset i Oslo og som prest i Sinsen kirke i Oslo fra 1963. Han var menighetsprest i 24 år, og da han ble pensjonist, ble han sykehjemsprest på Grefsen. Krohn var i en årrekke knyttet til avisen Vårt Land som andakt-skribent. Noen av hans andakter ble samlet i andaktsboken "Bare et øyeblikk", som kom ut i første utgave i 1988 på Lunde forlag, og i andre opplag i 1996 på Luther forlag. Han ga også ut flere andre bøker og oversatte "Tårnvaktens datter" av den svenske forfatteren Axel Hambræus. Pacific Blue (TV-serie). "Pacific Blue" var en amerikansk action- og krimserie som gikk på kabel-TV-kanalen USA Network fra 1996 til 2000. Serien ble skapt av Bill Nuss og hadde flere likhetstrekk med "Baywatch", noe som førte til at den ofte ble omtalt som «Baywatch on bikes». Den ble sendt på norsk TV 2 hver sommer fra 1997 til 2005. Etter massivt press på Facebook og email bestemte TV 2 seg for å sende den populære serien i reprise på TV 2 Zebra fra sommeren 2008. Det samme valgte de å gjøre sommeren 2009, 2010 og 2011. Handling. Serien handler om det ungdommelige sykkelpolitiet på Santa Monica beach i California og de utfordringer de møter i forbindelse med jobben. Om serien. Mario López ble i 1999 nominert til en ALMA Award for sin innsats i serien. R.O.B.. R.O.B ("Robotic Operating B'"uddy") er et tilbehør til spillkonsollen Nintendo Entertainment System (NES). Det ble utgitt i juli 1985 i Japan som Famicom Robot og senere samme år som R.O.B. i Nord-Amerika. Roboten hadde en kort levetid og det ble bare utviklet to spill til den, "Gyromite" og "Stack-Up", som utgjorde Nintendos "Robot Series". R.O.B. ble laget for å fremheve NES som noe nytt og uvanlig for å overbevise butikker om å ta den inn etter videospillkrakket i 1983. Den ble i markedsføringskampanjen fremhevet som en leke istedenfor et videospill. Roboten ble også solgt sammen med NES og "Gyromite" i pakken Deluxe Set. "Stack-Up" var bare tilgjengelig separat og hadde sine egne ekstradeler for R.O.B. Oppbygning og funksjon. R.O.B. virker ved at den mottar kommandoer via TV-skjermen. Mens hodet peker mot skjermen kan den flytte armene til venstre, høyre, opp og ned. Hendene kan klemme sammen slik at de kan manipulere deler festet til robotens sokkel. I spillet "Gyromite" holder og trykker R.O.B. på knappene på en vanlig spillkontroller. I "Stack-Up" må spilleren trykke en knapp på kontrolleren etter at R.O.B. er ferdig med en oppgave. Den opprinnelige Famicom Robot var hvit med rødbrune armer for å visuelt passe til Famicom. Den nordamerikanske R.O.B. fikk derfor to gråfarger for å passe til NES. Opptredener i spill. R.O.B. har gjort cameoopptredener i flere spill, som for eksempel "Kirby's Dream Land 3", "WarioWare"-serien, "Star Fox"-serien og "F-Zero"-serien. Han er også en skatt i spillet "Pikmin 2". I "Mario Kart DS" og "Super Smash Bros. Brawl" er R.O.B. en spillbar figur. Ta Som. Ta Som (khmer: ប្រាសាទតាសោម) i Angkor, Kambodsja, er et lite buddhisttempel dedikert til kong Jayavarman VIIs far. Det ble bygget mot slutten av det 12. århundre, og ligger øst for Neak Pean. I likhet med templer som Ta Prohm og Preah Khan har det ikke blitt gjort restaureringsarbeid ut over helt nødvendig sikringsarbeid her. Songs From The Julekalender. "Songs From The Julekalender" er en CD og kassett som inneholder nesten alle sangene fra TV-julekalenderen "THE JULEKALENDER", som opprinnelig ble innspilt av den danske musikk- og skuespillergruppen De Nattergale. Senere har denne julekalenderen blitt utgitt på norsk (The Julekalender) og finsk (The Juloukalenteri). Denne kassetten og CD-en ble utgitt både på dansk og norsk, og ble en hit i sine respektive land. Alle sangene er skrevet av De Nattergale, unntatt «Long Time Ago in Bethlehem», som er en tradisjonell julesang Travellin' Strawberries, norsk. I 1994 oversatte Travellin' Strawberries "The Julekalender" til norsk. Denne versjonen er imidlertid prikk lik De Nattergales danske versjon, ved bare noen få unntak. Sporliste. "For utdypende artikkel, se The Julekalender/Songs From The Julekalender (Travellin' Strawberries)" De Nattergale, dansk. Songs From The Julekalender er en CD av De Nattergale med nesten alle sangene fra deres julekalender, The Julekalender, inkludert en remix av «The Støvledance». Sporliste. I motsetning til den norske versjonen, som ble utgitt på musikkplate i 1994, samtidig som julekalenderen gikk, ble den danske versjonen ikke utgitt før i 2001. Julekalenderen hadde gått på TV allerede i 1991. Helix (øre). "Denne artikkelen omfatter Helix som en del av øret. For andre betydninger, se helix (andre betydninger)" Helix er navnet på kanten rundt det ytre øret. Helix er myk og en liten opphøyning på øret. Helix kan utsmykkes med en helixpiercing. Antihelix. "Denne artikkelen omfatter antihelix som en del av øret. For andre betydninger, se helix (andre betydninger)" Antihelix er en del av øret og ligger på pinna. Antihelix ligger nærmere øregangen enn helix. Illuminerte bokstaver. Illuminerte bokstaver finnes i manuskripter fra middelalderen. Første bokstav eller ord i et kapittel var da gjerne vesentlig større enn de øvrige og innfattet i en tegning eller et mønster som var fargesatt og gjerne også gullbelagt. Illuminasjonen var gjerne formet til slik at mønster eller motiv skulle passe med det som sto skrevet. Mange av verkene blir regnet som kunst. Håndskrevne bøker ble avløst av trykte bøker etter at Gutenberg konstruerte en boktrykkepresse. Illuminasjon ble da sjeldnere å finne i vanlige bøker, men forekom i praktutgaver (i svart-hvitt). En del nasjonalt viktige verker, som Snorres kongesagaer ble også illuminert og illustrert av datidens kjente kunstnere. En del moderne fonter er laget etter lignende mønster. Illuminert betyr opplyst, og ble også brukt om (festlig) belysning. Dominic West. Dominic West (født 15. oktober 1969 i Sheffield) er en engelsk skuespiller som ble født inn i en irsk, katolsk familie. Faren George West var eier av en plastfabrikk og moren Moya var hjemmeværende. West gikk på Eton College og Trinity College Dublin. Dominic West gikk på Guildhall School of Music and Drama i tre år og ble uteksaminert i 1995. Han debuterte på lerretet i 1991 i en kortfilmen "3 Joes". Andre opptredener inkluderer "True Blue", "Chicago" og "Mona Lisa Smile". Han er dog mest kjent for sin rolle som etterforskeren «Jimmy McNulty» i HBOs tv-serie The Wire. Av andre filmer han har spilt i er blant annet "A Midsummer Nights Dream" i 1999 og som heavy-metal gitaristern «Kirk Cuddy» i "Rock Star" fra 2001. I 2007 spilte han den spartanske politikeren «Theron» i filmen "300". West er en innbitt Sheffield Wednesday-supporter, og går på deres hjemmekamper på Hillsbourough når han er hjemme. The O'Reilly Factor. "The O'Reilly Factor" er et populært amerikansk debattprogram som har gått på den amerikanske nyhetskanalen Fox News siden 1996. Programmet ledes av kommentatoren Bill O'Reilly, og ble også skapt av ham. Hans første gjest var Barry McCaffrey, som da var sjef for Office of National Drug Control Policy i USA. "The O'Reilly Factor" sendes alle hverdager og har vært det mest sette programmet på kanalen i flere år. Det er blant de mest sette nyhetsprogrammene i USA. Stil. Programmet er kjent for programlederens konfrontasjonsjournalistikk, noe som ofte fører til munnhuggeri mellom ham og den intervjuede. Han ble tidlig kjent for be sine intervjuobjekter om å holde kjeft, og etter enkelte særlig spektakulære eksempler på slik programlederstil er denne oppfatningene blitt sittende, – selv om tilfellene er blitt markant sjeldnere etter ca 2006. O'Reilly går ofte hardt ut mot alt og alle han føler truer eller korrumperer ungdommen. I slike sammenhenger viser han ofte selv til sin faglige bakgrunn fra skolevesenet; han har i sine programmer med stor hyppighet gått særlig pågående inn for etter hans mening ettergivende dommere i saker med seksuelt misbruk av barn, og var en av de viktigste drivmotorer for en kampanje om nabovarsel når visse kategorier straffedømte for overgrep mot mindreårige bosetter seg et nytt sted. I sin kamp mot det han kaller samfunnsfiendtlig oppførsel i musikken – og særlig i hip hop – har O'Reilly blant annet fått Snoop Dogg fjernet fra en spesialepisode av «"The Muppet Show"» og iverksatt en e-postkampanje mot tv-kanalen VH-1 fordi de viste et program om fengslede musikere. Han har også oppfordret seerne til boikott for Pepsi. Seergrupper. En undersøkelse fra 2006 viste at 58 prosent av O'Reillys publikum var over 50 år. 64 prosent av de som ser programmet jevnlig identifiserer seg som konservative, mens 10 prosent identifiserer seg som liberale. Priser. Programmet ble tildelt en BMI Cable Award både i 2005 og 2008. I 2002 ble den nominert til en TCA Award ved Television Critics Association Awards. John Doman. John Doman (født 9. januar 1945 i Philadelphia i Pennsylvania) er en amerikansk skuespiller. Han er mest kjent for å spille visepolitimesteren William Rawls i HBOs TV-serie "The Wire". Han har vært med i filmene "Cop Land" og "Mystic River", og også hatt en gjesterolle i '. Han portretterte Dr. Carl Deraad i femte og sjette sesong av "Akutten". Nightmare in the Nineties. "Nightmare in the Nineties" er et samlealbum fra heavy metal-bandet King Diamond Albumet ble utgitt uten samtykke fra bandet på Massacre Records i 2001 og inneholder spor fra studioalbum utgitt fra 1995 til 2000. Juan Brozzi. Juan Regis Brozzi, (født 8. mars 1922), er en tidligere fotballdommer fra Argentina. Han ble beryktet i Italia da han i følge supportere av AC Milan dømte i favør Santos under Intercontinental Cup-oppgjøret i 1963. Brozzi dømte flere internasjonale kamper på 1950- og 1960-tallet, blant annet bronsefinalen i Sverige i 1958 mellom og. Den afrikanske farm. a> i Kenya. Dette er farmen som er bokens hovedarena. "Den afrikanske farm" (eng. "Out of Africa", dansk "Den afrikanske Farm") er et memoarverk av den danske forfatteren Karen Blixen, utgitt den 6. oktober 1937 i Danmark under pseudonymet Isak Dinesen, samme år i England og i USA i 1938. Norsk oversettelse i 1948. Boken omhandler de 17 årene fra 1914 til 1931 hvor Karen Blixen drev en kaffefarm i Britisk Øst-Afrika, det nåværende Kenya. Den er samtidig en lyrisk meditasjon over hennes liv på kaffeplantasjen, såvel som en hyllest til noen av de menneskene som berørte hennes liv der. Boken er også et levende øyeblikksbilde av det afrikanske og koloniale liv i de siste årtiene av det britiske imperiet. Karen Blixen skrev først boken på engelsk med tittelen "Out of Africa" og oversatte den deretter selv til sitt danske morsmål. Sydney Pollack instruerte i 1985 en filmatisering av boken under tittelen "Mitt Afrika" (eng. "Out of Africa"). I dag er bokens hovedarena, farmen Karen Blixen eide og drev rett utenfor Nairobi i Kenya, et museum. Paul Raymon Wüssling. Paul Raymon Wüssling, (også nevnt som "Paul Wyssling" eller "Raymond" evt. "Raimond Wyssling", (født 5. januar 1912, død 30. oktober 1970), var en fotballdommer fra Sveits. Han dømte flere internasjonale kamper på 1940- og 1950-tallet blant annet bronsefinalen under verdensmesterskapet i fotball i Sveits i 1954 mellom og. Han dømte også kamper under VM-turneringen i 1958, men var kanskje ikke helt på høyden i gruppespill-kampen mellom og Jugoslavia da han av skotsk presse ble betegnet som «verdens verste dommer». Kampen endte forøvrig 1-1. Nokia 1011. Nokia 1011 var den første masseproduserte GSM-telefonen. Nummeret kommer fra datoen som mobilen ble utgitt: 10. november 1992. Den svarte telefonen målte 195 mm x 60 mm x 45 mm og hadde en antenne. Mobiltelefonen hadde plass til 99 nummere, men hadde ikke den karakteristiske ringetone. Den ble først lansert i 1994. Nokia 1011 ble utgitt helt til 1994. Europeisk malle. Europeisk malle er en stor malle som lever i ferskvann i Øst- og Sentral-Europa. I Norge finnes den ikke, men Sverige har en liten bestand som er sterkt truet av utrydding. Kjennetegn. Den europeiske mallen kan bli opp til 5 meter lang og veie 300 kg, men vanligvis er de ikke større enn 1,5 meter med ei vekt på 100 kg. Den største mallen som er tatt i Skandinavia ble tatt i Båven i Sverige, og var 3,6 m lang og veide 180 kg. Europeisk malle mangler skjell og er ofte flekkete på overflaten. Ryggfinnen er liten og inneholder bare fire eller fem finnestråler. Den har et bredt, flatt hode med bred munn og mange små tenner. På haken har den to lange og fire korte skjeggtråder som blir brukt som lukteorgan under søk etter føde. Levesett. Europeisk malle lever alene i stillestående vann på 0–30 m dybde. Den trives best på mudderbotn i grumsete, næringsrike sjøer, og er nattaktiv. Om dagen holder den seg i skyggen nede på botnen eller i skyggen av overgrodde elvebredder. Mallen er territorial og hevder revir. På jaktturene sine fanger voksne maller stort sett fisk, men de kan også ta fugler og svømmende pattedyr. I tillegg er krepsdyr og frosk vanlige innslag i kosten deres. Dersom de får sjansen, spiser de dessuten gjerne åtsel. Parringstida er fra mai til juli. Hannen bruker snuten til å grave ei grop som hunnen legger de 100 000–370 000 eggene sine i. Hannen befrukter de og passar på de i 2–4 dager før yngelen klekker ut. Disse må likevel greie seg selv helt fra starten. Karel van der Meer. Karel van der Meer var en fotballdommer fra Nederland. Han dømte en rekke internasjonale kamper på 1940- og 1950-tallet. Han dømte også «bronsefinalen» under VM i Brasil i 1950 mellom og. Han dømte også kamper under de olympiske fotballturneringene i London i 1948 og Helsingfors i 1952. Matthew Allen. Matthew Allen (født 26. august 1984) er en amerikansk målvakt som spilte for Sandefjord Fotball. Matthew Allen kom gratis fra Bryne FK etter sesongslutt 2008, og skrev under en to års kontrakt med Sandefjord Fotball. Han reiste imidlertid tilbake til USA etter en sesong i Sandefjord. Kunstkritikk. Kunstkritikk er diskusjon eller vurdering av kunstobjekter. Kunstkritikere kritiserer vanligvis kunst i en estetisk sammenheng eller i henhold til en teori om det skjønne. En kritikers mål er bestrebelsen å finne et rasjonelt grunnlag for å vurdere kunst. På norsk side har det blitt fremmet at kunstkritikkens mål er pedagogisk: å skape interesse for moderne kunst blant et bredest mulig lag i befolkningen Mangfoldet av kunstneriske retninger har resultert i en deling av kunstkritikk i flere ulike disipliner, hver av dem benytter ulike kriterier for deres vurderinger. Den mest vanlige disiplinen innenfor kunstkritikk er mellom historisk kritikk og evaluering, en form for kunsthistorie, og samtidskritikk av verker fra dagens utøvende kunstnere. Til tross for oppfatningen at kunstkritikk er en mindre risikabel aktivitet enn å framstille kunst i seg selv har meningene om samtidens kunst alltid vært forbundet til drastiske korreksjoner over tid. Kritikere i fortiden har ofte blitt latterliggjort for enten å ha favorisert kunstnere som senere har blir fullstendig oversett, eller for å avvise kunstnere som senere har blitt genierklært. God eller dårlig kunstkritikk. Eksempelvis, første gang «Det syke barn» av Edvard Munch ble stilt ut på Statens tredje kunstutstilling, Høstutstillingen, i 1886, under tittelen «Studie», vakte bildet både oppsikt og forargelse blant kritikerne. Verkets nyskapende framtoning ble karakterisert som ukonvensjonell i formen og uferdig i sin karakter, en vurdering som virker fremmed i dag. I motsatt skala sto de akademiske malerne i England på slutten av 1800-tallet. De malte opphøyde, storslåtte bilder med historiske motiver som ble feiret og framhevet av samtidens kunstkritikere, men som har mistet bortimot all betydning i dag, annet enn som kunstobjekter fra forgangen tid av begrenset interesse. Flere kunstbevegelser har i seg selv blitt navngitt nedsettende og spottende av kritikerne med navn som siden har blitt adoptert som en ærefulle betegnelse av kunstnerne av den respektive stilen, eksempelvis impresjonisme og kubisme, men den opprinnelige negative meningen har blitt glemt. En del kritikere har ikke vært i stand til å tilpasse seg nye kunstbevegelser og således latt deres meninger overskygge deres objektivitet, noe som har resultert i en uhensiktsmessig datert kritikk. Den engelske kunstkritikeren John Ruskin ble beryktet for sin famøse omtale av et maleri av James McNeill Whistler, "Nocturne in Black and Gold: The Falling Rocket", som han lignet med «å kaste en bøtte med maling i fjeset på publikum» Kunstnere har ofte hatt et anstrengende forhold til sine kritikere. Kunstnere har alltid ønsket positive tilbakemeldinger fra kritikere slik at deres arbeid har blitt sett av publikum og forhåpentligvis også kjøpt. Beklageligvis for kunstnerne er det ofte kun senere generasjoner som har vært i stand til å forstå eller anerkjenne deres verker. På den annen side, det er flere historiske eksempler på at dårlig kritikk har blitt snudd til det motsatte og blitt en suksess for kunstneren. Munchs «Det syke barn» ble hans første «skandalesuksess» og ble en spydspiss for å etablere Munch som sin tids fremste avantgardekunstner i Norge. Kunstkritikkens opprinnelse. Edouard Dantan, maleri med motiv fra Parissalongen i 1880. Kritikk av kunst er antagelig like gammel som kunsten i seg selv. Antikkens grekere var meget bevisst på sin kunst og skrev avhandlinger om egen og andres kunst, men kunstkritikk som sjanger har sin opprinnelse på 1700-tallet. Den første forfatter som fikk en egen omdømme som en kunstkritiker på 1700-tallet var i Frankrike med Étienne La Font de Saint-Yenne (1688–1771) som skrev om utstillingene på Salon (Parissalongen) i Paris. Han skrev hovedsakelig for å underholde samtidig som han knyttet antimonarkistisk retorikk i sin prosa. Konseptet «salongmaleriet» ble utviklet etter etableringen i 1648, organisert av Académie royale de peinture et de sculpture ("Det kongelige akademi for maleri og skulptur"), som et årlig sted hvor det nyeste innen samtidskunsten ble utstilt og bedømt av publikum, og etterhvert av kritikere. Avisen "Le Mercure Galant" (også kalt "Mercure de France") var en fransk avis (eller riktigere lysningsblad med litterære bidrag) som ble etablert i 1672. Avisen kommenterte også kunstutstillingene i Parissalongen, og den første som er kreditert som den som fremmet kunstkritikk i moderne forstand er Denis Diderot (1713–1784) som i sine kommentarer underrettet om utstillingene i mer enn tyve år (fra 1759 til 1781). Hans skrifter var de første forsøk på å fange kunst i ord og i henhold til kunsthistorikeren Thomas E. Crow, «Når Diderot begynte med kunstkritikk var det i hælene på den første generasjon av profesjonelle skribenter som gjorde det til sitt foretak å komme med beskrivelser og bedømminger av samtidens maleri og skulptur. Etterspørselen etter slike kommentarer var et produkt av en tilsvarende ny institusjon av faste, frie offentlige utstillinger med den siste kunsten». Andre navn var Jean-Baptiste Dubos (1670–1742), en forløper for kunstkritikken med sine kritiske betraktninger om poesi og maleri. Senere også Étienne La Font de Saint-Yenne og engelske William Hazlitt (1778–1830). Kunstkritikk på 1800-tallet. Etter revolusjonen i 1789 ble Musée du Louvre opprettet i 1793. I tillegg endret Akademiet reglene slik at Parissalongen for nå ble åpen for alle franske og utenlandske kunstnere, uten forskjellsbehandling. Fra midten av århundret førte den politiske utvikling for økt pressefrihet og den tekniske utviklingen til at avisene også kunne trykke bilder. Parissalongen fikk også konkurranse fra andre utstillinger, blant annet De refusertes salong ("Salon des Refusés") i 1863. Industriens utvikling og økt handel førte til en økt fransk velstand som førte til at flere ønsket å framvise sin rikdom og status ved å kjøpe kunstverk. I dette interessemiljøet økte interessen for kunstvurdering og kunstkritikk. Ved begynnelsen av århundret er det flere franske skribenter og forfattere som spedde på inntekten ved å få sine kunstkommentarer trykt. Tidsskriftet "L'Artiste" ble grunnlagt i 1831 og trykte Diderots kunstartikler på nytt, blant annet hans anmeldelser av Parissalongen for 1759 og 1763. At all kunstkritikk var profesjonell var likevel ikke tilfelle. Diderot nølte lenge før han våget å skrive kritisk ettersom det var et felt hvor middelmådigheten rådde. Så sent som i 1785 hevdet Charles Francois Viel-de-Saint-Maux (1745–1819) at kritikken var skrevet av lutfattige svindlere og bløffmakere som bare trengte en middag. Unge menn som hadde behov for et navn som skribent begynte gjerne som kunstkritikere. En av disse unge menn var Charles Baudelaire (1821–1867), som under pseudonymet «Baudelaire Dufaÿs» skrev helt i begynnelsen av sin litterære karriere en lengre vurdering av Parissalongen av 1845, så vel som for 1846. Baudelaire fikk stor oppmerksomhet for sin dristighet og mange av hans kritiske meninger var nye og kontroversielle i sin tid, blant annet hans strid med Eugène Delacroix og Gustave Courbet. Andre markante kritikere var Théophile Gautier, brødrene Jules og Edmond de Goncourt, Champfleury og Eugène Fromentin. Tilfellet Manet. Da Édouard Manets maleri Olympia (1865), et portrett av en naken kurtisane, ble utstilt på Parissalongen utløste det en skandale for dets iøynefallende realisme som ble betraktet som vulgært. Andre kunstnere, blant annet Tizian hadde tidligere malt tilsvarende motiver. Problemet med "Olympia" var at det ikke var malt i opphøyd stil, men realistisk. En tradisjonstro kunstkritiker skrev at «Manet har sunket til et nytt nivå i hans plan for erstatte våre tradisjonelle verdier. Hans heslige portrett av en avskyelig hore, skamløs og støtende for alle anstendige mennesker, er ikke akseptabelt.» En annen kritiker beskrev Olympia som «som et råttent lik oppstått fra de døde...» Myndighetene ble nødt til å plassere to væpnede vakter på hver side av maleriet for å beskytte det mot publikum, opphisset av både bildet som av kritikerne. Manet selv ønsket at publikum skulle anerkjenne hva han ønsket å gjøre og ble meget såret av raseriet som veltet mot ham. Baudelaire arbeidet derimot hardt for å støtte sin venn kunstneren. Ikke alle kunstkritikerne var fordømmende, Jean Ravenel skrev den 7. juni 1865 at «Salongens syndebukk, offeret for den parisiske lynsjegjeng. Enhver som passerer tar en stein og slynger den mot ham. Olympia er et vilt stykke spansk galskap som er et tusen ganger bedre enn de smakløsheter og tregheter som er vist så mange ganger på utstillingen. Bevæpnet opprør i borgerskapets leir: det er et glass av isvann i ansiktet på hver eneste besøkende når de ser den VAKRE kurtisane i full blomstring...» Mot en moderne kunstkritikk. I løpet av 1800-tallet fant kunstkritikken sin moderne form med Émile Zola og Joris-Karl Huysmans, men det var ikke før sent på 1800-tallet at det ble journalister som spesialiserte seg på dette feltet. Spredningen og antallet kunstgallerier og tematiske utstillinger på museene støttet denne utviklingen. Roger Fry og Clive Bell, medlemmer av Bloomsbury-gruppen, var kjente engelske kunstkritikere i mellomkrigstiden på 1900-tallet. Fry introduserte postimpresjonismen i England, og Bell var en av grunnleggerne til den formalistiske tilnærmingen til kunsten. Herbert Read var en forkjemper for moderne britiske kunstnere som Paul Nash, Ben Nicholson, Henry Moore og Barbara Hepworth. I USA skapte Clement Greenberg et navn som en kunstkritiker med sitt essay "Avant-Garde and Kitsch", første gang publisert i "Partisan Review" i 1939. Etter den andre verdenskrig. André Malraux sammen med Rafael Squirru i 1959. Som med Baudelaire på 1800-tallet oppsto fenomenet «poet-som-kritiker» på nytt da den franske poeten Guillaume Apollinaire ble en forkjemper for kubisme. Senere skrev André Malraux, fransk forfatter og helt fra motstandsbevegelsen, omfattende om kunst, og interesserte seg for kunst langt utover Europas grenser. Hans overbevisning at avantgarden i Latin-Amerika lå mexikanske muralisme (Orozco, Rivera og Siqueiros) endret seg etter hans besøk i Buenos Aires i 1958. Etter å ha besøkt studioene til flere argentinske kunstnere i selskap med den unge direktøren for Museet for moderne kunst i Buenos Aires, Rafael Squirru, erklærte Malraux at den nye avantgarde befant seg i Argentinas nye kunstneriske bevegelser. Bemerkelsesverdig er det faktum at Squirru, en poet-kritiker som senere ble kulturdirektør i USA, var den siste som intervjuet den glemte Edward Hopper før dennes død, og skapte en fornyet interesse for kunstneren. På 1940-tallet var det ikke bare et begrenset antall gallerier, men også få kritikere som var villig til å følge avantgardismen i New York. Det var også en del billedkunstnere med en litterær bakgrunn, blant dem Robert Motherwell og Barnett Newman som også fungerte som kunstkritikere. Selv om New York og den øvrige kunstverden på 1940-tallet ennå ikke hadde vennet seg til New Yorks avantgardismen, hadde de fleste av disse kunstnerne (som senere ble store navn) flere etablerte kritikere som støttet deres arbeid: Clement Greenberg fremmet Jackson Pollock, og fargefeltsmalere som Clyfford Still, Mark Rothko, Barnett Newman, Adolph Gottlieb og Hans Hofmann. Harold Rosenberg synes å ha foretrukket «aksjonsmalerne» ("Action painting") som Willem de Kooning og Franz Kline. Thomas B. Hess, redaktør av "Art News", fremmet Willem de Kooning. Fremveksten av moderne kunst og samtidskunst bygget seg opp i den vanskelige dialogen mellom publikum, kunstnerne, galleriene og kunstkritikeren. Den konseptuelle kunsten på 1960-tallet nådde den kritiske grensen mellom tekst og kunst sin yttergrense. Nye kritikere opphøyde deres protesjée ved å fremme andre kunstnere som «disipler», eller å overse de som ikke tjente det mål som de fremmet. Et eksempel skjedde i 1958 «da Mark Tobey ble den første amerikanske maler siden Whistler (1895) som vant førsteprisen i Veneziabiennalen. New Yorks to ledende kunstmagasiner var ikke interessert. Det ene magasinet nevnte den historiske hendelsen kun i nyhetsdelen og det andre, "Art News" med redaktør Thomas B. Hess, ignorerte det helt. "New York Times" og "Life" trykte kronikker». Pollocks verker polariserte kritikerne. Harold Rosenberg skrev om maleriets omforming til et eksistensielt drama i Pollocks bilder som «hva som havnet på lerretet var ikke et bilde, men en hendelse. Det store øyeblikket kom når det var besluttet å male «bare for å male». Bevegelsene på lerretet var en frihetsbevegelse fra verdier – politiske, estetiske, moralske». En av de mest uttalte kritikerne av abstrakt ekspresjonisme i samtiden var New York Times’ kunstkritiker John Canaday. Meyer Shapiro og Leo Steinberg var to betydningsfulle kunsthistorikere som i etterkrigstiden ga støtte til abstrakt ekspresjonisme. I løpet av 1960-tallet ga kunstkritikere som Michael Fried, Rosalind Krauss og Robert Hughes betydelig innsikt i denne kunstretningen. Dagens kunstkritikk. Kunstkritikk i dag eksisterer ikke kun i den trykte media som aviser og kunstmagasiner, men også på TV og radio, og i museer og gallerier, og ikke minst på Internett. I Norge ble nettstedet Kunstkritikk.no opprettet høsten 2003 med utgangspunkt i et initiativ fra Norsk kritikerlag. Målet med nettstedet er å få mer kvalifisert kunstkritikk, rekruttere nye kritikere og bidra til en utvikling av det kunstkritiske språket. Mange kunstkritikere er også ansatt ved universiteter. Kunstkritikere setter også sammen utstillinger og er medvirkende i å skrive utstillingskataloger. Kunstkritikere har også deres egne organisasjoner, i Norge Norsk kritikerlag (medlemsorganisasjon for kritikere av kunst, litteratur, teater, musikk og dans), og internasjonalt en ikkestatlig, støttet av UNESCO (FNs organisasjon for utdannelse, vitenskap og kultur) ved navnet International Association of Art Critics (AICA) og som har rundt 76 nasjonale seksjoner. EM i fotball for kvinner 1997 kvalifisering. Kvalifiseringen til EM i fotball for kvinner 1997 ble arrangert mellom 17. september 1995 og 29. september 1996. Gruppevinneren ble direkte kvalifisert, mens toeren og treeren spilte hjemme- og bortekamper mot hverandre om de fire siste plassene. Albino Carraro. Albino Carraro var en fotballdommer fra Italia. Han dømte en rekke internasjonale kamper på 1920- og 1930-tallet, blant annet bronsefinalen under VM i Italia i 1934 mellom og. Ting kan tyde på at dette er samme "Albino Carraro" som var trener for Inter Milan en kort periode i 1936. Lady Snowblood. Lady Snowblood er en japansk film fra 1973 regissert av Toshiya Fujita. Hovedrollen blir spilt av Meiko Kaji. Den er basert på mangaen med samme navn, skrevet av Kazuo Koike og tegnet av Kazuo Kamimura. Mangaen følger historien til en snikmorder som søker hevn over bandittene som drepte hennes mor og morens ektemann. En oppfølger kom året etter, og i 2001 ble denne laget på nytt. Lov og rett i L.A.. "Lov og rett i L.A." (originaltittel: "L.A. Law") var en prisbelønnet amerikansk dramaserie der handlinga var lagt til et større advokatkontor i Los Angeles. Serien gikk på TV-kanalen NBC fra 1986 til 1994. De fremste rollene ble spilt av Harry Hamlin, Susan Dey, Corbin Bernsen, Jimmy Smits, Jill Eikenberry, Alan Rachins, Michele Greene, Richard Dysart, Michael Tucker og Blair Underwood. Serien ble skapt av Steven Bochco og Terry Louise Fisher. "LA Law" vant fire Emmy-priser og to Golden Globes i kategorien beste dramaserie. Den ble totalt tildelt fem Golden Globes og hele 12 Emmys. I tillegg til dette ble serien i perioden 1987 til 1992 tildelt hele syv People's Choice Award. Den ble sendt på NRK fra august 1987 til våren 1992. Fra høsten 1992 til 1996 gikk den på den TV 2. Serien ble i 2002 etterfulgt av TV-filmen "L.A. Law: The Movie". Priser. Skuespillere som ble tildelt Emmy-prisen for sin innsats i serien. Skuespillere som ble tildelt Golden Globe for sin innsats i serien. Komponist Mike Post vant i perioden 1987-92 hele fem BMI TV Music Award for sitt musikalske arbeid på serien. Meiko Kaji. Meiko Kaji (japansk: 梶 芽衣子 – "Kaji Meiko") er en japansk enka-sanger og skuespiller. Hun ble født 24. mars 1947 i Chiyoda, Tokyo, Japan. Hennes egentlige navn er Ōta Masoko (japansk: 太田 雅子), mens Kaji Meiko (i vest som regel kalt Meiko Kaji) er hennes artistnavn. Som skuespiller og sanger har Kaji flere ganger sunget i filmmusikken til filmer hun selv har spilt i. Dette var tilfelle med for eksempel Lady Snowblood (1973), en senere kultforklart film som sies å ha vært forbilde for Quentin Tarantinos Kill Bill-filmer. Kaji fikk sitt gjennombrudd som skuespiller på begynnelsen av 1970-tallet med en serie fengselsfilmer, "Joshū 701-go" (japansk: 女囚７０１号). Hun har foruten sine filmroller også medvirket i et stort antall TV-serier. To av hennes sanger finnes i Kill Bill-filmene: "The flower of carnage" i Volume 1 og "Urami bushi" i Volume 2. Aline Bonjour. Aline Bonjour (født 5. januar 1985 i Lausanne) er en sveitsisk alpinist. Hun har spesialisert seg på disiplinene slalåm og storslalåm. Under junior-VM 2003 ble hun nr. 9 i kombinasjonen. Etter at hun pådro seg en korsbåndskade i et utforrenn i januar 2004, måtte hun ta ett års pause fra konkurranser. I januar 2006 debuterte hun i verdenscupen, og allerede i sitt andre renn i verdenscupen, slalåmrennet i Sierra Nevada 25. februar 2007, ble hun nummer sju i slalåm. En måned senere ble hun sveitsisk mester i slalåm og kombinasjonen. Stigmata (film). "Stigmata" er en film fra 1999 regissert av Rupert Wainwright med Patricia Arquette og Gabriel Byrne i hovedrollene. Raymond Kopa. Raymond Kopa, egentlig Kopaszewski, (født 31. oktober 1931 i Noeux-les-Mines i Pas-de-Calais), er en tidligere fransk fotballspiller født av polske foreldre. Han er kjent for sin tid i Real Madrid som en allsidig spiller, men først og fremst som en meget målfarlig spiss. Han ble først kjent da han spilte for 50-tallets store lag i Frankrike, Stade Reims, der han sammen med blant andre Just Fontaine vant den franske ligaen to ganger og spilte i Europacupfinalen mot Real Madrid i 1956, som franskmennene tapte. Senere samme år ble han oppkjøpt av nettopp Real Madrid og det var her han ble et av de største navn innen internasjonal fotball. Suksessen fortsatte i Spania der han var med å vinne den spanske ligaen to ganger i tillegg til Europacupen tre ganger, i 1957, 1958 og 1959, der han i finalen i 1959 møtte sin gamle klubb Stade Reims. I 1959 flyttet han tilbake til Frankrike og Stade Reims, der han var med på å vinne ytterligere to franske ligamesterskap. Han ble i 1958 tildelt Gullballen som Årets spiller i Europa, samt at han under VM 1958 i Sverige ble kåret til turneringens beste spiller. Wu Qinming. Wu Qinming var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av erkebispedømmet Nanchang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina fra 1958. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1964. Den i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsen, ble foretatt 9. oktober 1958 i Nanchang med den selv kinavalgte/ordinerte biskop Wang Qiwei av Baoding som hovedkonsekrator. Huang Shu. Huang Shu var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av bispedømmet Yujiang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina fra 1958. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1964. Den i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsen, ble foretatt 9. oktober 1958 i Nanchang med den selv kinavalgte/ordinerte «patriotiske» biskop Wang Qiwei av Baoding som hovedkonsekrator. Chen Duqing. Chen Duqing var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av bispedømmet Ganzhou i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina fra 1958. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1964. Den i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsen, ble foretatt 9. oktober 1958 i Nanchang med den selv kinavalgte/ordinerte «patriotiske» biskop John Wang Qiwei av Baoding som hovedkonsekrator. Estadio Nacional de Chile. Estadio Nacional Julio Martínez Prádanos (mest kjent som Estadio Nacional de Chile) er Chiles nasjonalstadion. Det befinner seg i området Ñuñoa i hovedstaden Santiago. Det er det største stadionanlegget i landet, og har etter renoveringen i 2009–2010 en offisiell kapasitet på 49 000 tilskuere. Det er en del av et større sports-kompleks som også inneholder tennisbaner, svømmebasseng og et moderne treningssenter. Byggingen startet i februar 1937, og innvielsen fant sted den 3. desember 1938. Arkitekturen er basert på Olympiastadion i Berlin. Stadionet ble beryktet etter at det i 1973 ved statskuppet ble brukt av Augusto Pinochet og hans junta til å «oppbevare» og torturere motstandere av kuppet og regimet. Av denne grunnen nektet Sovjetunionen å spille VM-kvalifiseringskamp i fotball her. Mest kjent er stadionet for verdensmesterskapet i fotball i 1962 da fem kamper, inkludert bronsefinalen og finalen ble spilt der. Det er også hjemmebanen til fotballklubben Universidad de Chile. Flere evenementer er blitt arrangert her, som for eksempel veldedighetsarrangementer, politiske møter og ikke minst konserter med blant annet store artister som David Bowie, Eric Clapton, Kiss, The Rolling Stones, Metallica, Michael Jackson, Paul McCartney, Madonna, Roger Waters, Guns N' Roses og U2 for å nevne noen. Xu Jingjiang. Xu Jinjiang (eller muligens Xu Zhenjiang, død tidlig 1988) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av erkebispedømmet Shenyang i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina fra 1981 til sin død. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina 1958-1964. Den i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsen, ble foretatt 24. juli 1981 i Beijing med den selv kinavalgte/ordinerte «patriotiske» biskop Joseph Zong Huaide av Jinan som hovedkonsekrator. Biskop Xu var også rektor for presteseminaret i Shenyang. Lawrence Zhang Wenbin. Lawrence Zhang Wenbin (født 30. mai 1915, død 24. desember 2002) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av bispedømmet Weinan i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina fra 1981. Han ble presteviet i 1943 og gjort til administrator av bispedømmet Weinan i 1952. Etter fjorten år i fangeleirer siden begynnelsen av kulturrevolusjonen ble han politisk rehabilitert og løslatt i 1980. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina etter 1979. Den i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsen, ble foretatt 24. juli 1981 i Beijing med den selv kinavalgte/ordinerte «patriotiske» biskop Joseph Zong Huaide av Jinan som hovedkonsekrator. Biskop Zhong ble i stand til å revitalisere bispedømmet, blant annet ved ordinasjon av 26 nye prester mellom 1988 og 1999. Matthias Ma Longlin. Matthias Ma Longlin (født 1918 i Shanghai i Kina, død 9. juni 1999) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av bispedømmet Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina fra 1981. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina etter 1979. Den i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsen, ble foretatt 24. juli 1981 i Beijing med den selv kinavalgte/ordinerte «patriotiske» biskop Joseph Zong Huaide av Jinan som hovedkonsekrator. Bermejo. Bermejo er ei elv i Bolivia og Argentina. Den er 1450 km lang, og munner ut i elva Paraguay. Bermejo har flere navn underveis, blant annet på indianske språk. På wichí kalles den "Teuco", og på guaraní "Ypitá". Elva har utspring i fjellkjeden Sierra de Santa Victoria i Bolivia, nær Tarija, noen få kilometer sørøst for Chaguaya i Bolivia, og ikke langt fra La Quiaca i provinsen Jujuy i Argentina. Den renner i en hovedsakelig sørøstlig retning. De største sideelvene er Lipeo i det øvre løpet, og lengre nedstrøms Grande de Tarija, Uriya og San Francisco. Bermejo er ikke seilbar for skipstrafikk. På slutten av 1800-tallet ble det gjort flere forsøk på å åpne opp elva for kommersiell båttrafikk, men alle slo feil, hovedsakelig på grunn av at elva er grunn og fører med seg enorme mengder sedimenter. Nær Steinbukkens vendekrets deler elva seg i to. Den mindre Bermejito i sør, og den nordlige greinen som kalles "Teuco". Etter at den forlater provinsen Salta danner Teuco (eller "Bermejo Nuevo" som den også kalles) grensen mellom provinsene Chaco og Formosa. Den sørlige greinen ("Bermejito") er ei svingete og noen ganger tørr elv, som krysser Chaco nær jungelen "El Impenetrable" (den ugjennomtrengelige). Ved breddene av denne elva kan man fremdeles se ruinene av de tidligere byene Concepcion del Bermejo, San Bernardo de Vértiz og La Cangayé. Teuco og Bermejito løper senere sammen igjen, og løper til slutt ut i elva Paraguay ved byen Pilar i Paraguay. Peter Paul Li Panshi. Peter Paul Li Panshi (født 12. juni 1911 i provinsen Guangdong i Kina, død 4. januar 2007 i Zhongshan i Guangdong) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av bispedømmet Jiangmen i Guangdong i Folkerepublikken Kina fra 1981. Han begynte på presteseminaret i Macao og ble presteviet i juli 1944. Deretter begynte han sitt prestevirke i Zhongshan. Etter opprettelsen av Folkerepublikken Kina livnærte han seg av banandyrking og kaninoppdrett, men han dfortsatte å forkynne i området. Under Kulturrevolusjonen (1966–76) ble han sendt til sin hjemby for å være landarbeider der. Etter at religiøs virksomhet kunne gjenopptas mot slutten av 1970-årene vendte han tilbake til Zhongshan. Han ble blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina etter 1979. Den i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsen, ble foretatt 27. september 1981 i Guangzhou med den selv kinavalgte/ordinerte «patriotiske» biskop Joseph Zong Huaide av Jinan som hovedkonsekrator. Han viirket som biskop av Jiangmen frem til sin død. Liu Dianchi. Liu Dianchi var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop i Folkerepublikken Kina. Han var blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina etter 1979. Den i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsen, ble foretatt 10. oktober 1982 med den selv kinavalgte/ordinerte «patriotiske» biskop Joseph Zong Huaide av Jinan som hovedkonsekrator. John Li Xuesong. John Li Xuesong (født 1904, død 20. mai 1994) var kinavalgt og -ordinert katolsk biskop av Jilin i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Han ble presteviet i 1936. Han er blant de biskoper som ble bispeviet uten pavelig mandat i Folkerepublikken Kina etter 1979. Den i Romas øyne illegitime, men gyldige, bispevielsen, ble foretatt 22. september 1985 med den selv kinavalgte/ordinerte «patriotiske» biskop Joseph Zong Huaide av Jinan som hovedkonsekrator. Qingshanhu. Qingshanhu (kinesisk: 青山湖区; pinyin: "Qīngshānhú Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Nanchang i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Det hadde i 2008 ca 670 000 innbyggere. Eksterne lenker. Qingshanhu Guixi. Guixi (kinesisk: 贵溪; pinyin: "Guìxī") er et byfylke i byprefekturet Yingtan i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Xianshui-klippegravstedet ("Xianshui yanya muqun", 仙水岩崖墓群; engelsk: "Hanging coffins on the cliffside of the Fairy-Water Rocks") ble i 2001 oppført på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Samferdsel. Kinas riksvei 320 går gjennom området. Den begynner i Shanghai og løper sørvestover til grensen mellom provinsen Yunnan og Burma. Underveis er den innom blant annet Hangzhou, Nanchang, Guiyang, Kunming og Dali. Nankang. thumb Nankang (kinesisk: 南康; pinyin: "Nánkāng") er et byfylke i byprefekturet Ganzhou i provinsen Jiangxi i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Jernbane. Den viktige jernbanelinjen Jingjiubanen har stoppested her på sin ferd fra Beijing vestbanestasjon til Kowloon i Hongkong. Denne linjen løper gjennom blant annet Hengshui, Heze, Shangqiu, Xinzhou (ved Wuhan), Jiujiang, Nanchang, Heyuan, Huizhou og Shenzhen. Vei. Kinas riksvei 323 løper gjennom området. Den begynner i Ruijin i provinsen Jiangxi og fører gjennom Guangdong og Guangxi og ender opp i Lincang i Yunnan, på grensen mot Burma. Yuhong (Shenyang). Yuhong (kinesisk: 于洪区; pinyin: "Yúhóng Qū") er et distrikt i den subprovinsielle by Shenyang i provinsen Liaoning i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 774 km² og teller 350 000 innbyggere (2004). Referanser. Yuhong City of Evil. "City of Evil" er Avenged Sevenfold sin tredje plate, og det var etter denne platen gruppen virkelig gjorde suksess. Den ble utgitt 7. juni 2005. De sier selv at dette skal være en reise fra metalcorestilen som de hadde på de to første albumene. Dette er det første albumet hvor M. Shadows kuttet ut all skrikingen. Han fortalte til pressen at på Waking the Fallen ville halve CD-en være skriking, andre halvparten synging, og på dette albumet «City of Evil» ville all skrikingen være borte. Yangbi Yi. Yangbi Yi (漾濞彝族自治县; pinyin: "Yàngbì yízú Zìzhìxiàn") er et autonomt fylke i byprefekturet Dali i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Eksterne lenker. Yangbi Zhangjiagang. Zhangjiagang (kinesisk: 张家港; pinyin: "Zhāngjiāgǎng") er et byfylke i byprefekturet Suzhou i provinsen Jiangsu i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kaiping (Jiangmen). Kaiping (kinesisk: 开平; pinyin: "Kāipíng", kantonesisk: "Hoi1 Ping4"; Kaipingdialekt (Yale-romanisering): "Hoi3 Pen6") eller Hoi Ping'", er et byfylke i byprefekturet Jiangmen i provinsen Guangdong i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Området er kjent for sine særegne tårn, kalt diaolou. De er oppført på UNESCOs liste over verdensarven. Samferdsel. Europeisk inspirert bebyggelse i Chikai i Kaiping Kinas riksvei 325 ("Guangnan-veien") løper gjennom området. Den fører vestover fra Guangzhou i Guangdong til Nanning til den autonome region Guangxi. Shulan. Shulan (kinesisk: 舒兰; pinyin: "Shūlán") er et byfylke i byprefekturet Jilin i provinsen Jilin i Folkerepublikken Kina. Befolkningen var på innbyggere i 1999. Kulturminner. Familiegravene til Wanyan Xiyin-klanen ("Wanyan Xiyin jiazu mudi", 完颜希尹家族墓地) ble i 2001 tilføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner. Liste over byer i Albania. Albanias hovedstad er Tirana og er den overlegent største byen. Det er kraftsenteret for Albanias økonomi. Albanias nest største by og en viktig havn er Durrës. Eksterne lenker. Albania, liste over byer Liste over byer i Andorra. Liste over byer i Andorra omfatter grender, landsbyer og byer i Andorra som "Departament d'Estadística" angir folketall for per 2011. Referanser. Andorra, liste over byer Holocaust – tidsvitner. "Holocaust – tidsvitner" er en norsk dokumentarfilm produsert av Edvard Hambro. I filmen invtervjues fem gjenlevende norske jøder om opplevelsene de hadde under andre verdenskrig. Alle fem mistet familiemedlemmer og venner i tyske konsentrasjonsleirer Personene i filmen ble intervjuet av Berit Reisel fra Holocaust-senteret og professor Irene Levin, som er datter av Fanny Raskow, et av intervjuobjektene. Dokumentaren er laget i samarbeid med NRK og Fritt Ord. Filmen ble første gang vist i NRK-programmet Fakta på lørdag 25. november 2006. Liste over byer i Antigua og Barbuda. Dette er en liste over byer i Antigua og Barbuda. 10 største byer og befolkning. Antigua og Barbuda, liste over byer Ulla Nordgarden. Ulla Nordgarden (født 1973 i Drammen) er en norsk biolog. Hun har doktorgrad innen havbruk og arbeidet i flere år ved Havforskningsinstituttet i Bergen før hun vendte tilbake til Drammen og fikk en stilling som biologilærer. Hun engasjerte seg politisk for Venstre og ble leder i Buskerud Venstrekvinnelag og styremedlem i Drammen Venstre. Ved nominasjonen til Stortingsvalget 2009 ble hun listetopp for Buskerud Venstre, et valg som ble avgjort ved loddtrekning mellom henne og nominasjonskomiteens forslag til toppkandidat, Helge Stiksrud. Nordgarden underviser til daglig biologi, naturfag og teknologi og forskningslære på Akademiet Drammen. EM i fotball for kvinner 1997 kvalifisering klasse B. Kvalifiseringen til klasse A ble arrangert mellom 12. september 1995 og 28. september 1996. Vinneren av gruppespillet gikk videre til kvalifiseringsspill mot en av de fire dårligste lagene i klasse A. Kvalifiseringskamper. Nederland, Slovakia, Kroatia og Romania endte sist i sine grupper, og måtte spille kvalifisering om fortsatt plass i klasse A. Belgia, Sveits og Ukraina rykker opp og Slovakia, Kroatia og Romania rykker ned. Vesna Fabjan. Vesna Fabjan (født 13. mars 1985) er en slovensk langrennsløper som har sin styrke i sprint. Hun bor i Spodnja Besnica og går for skiklubben "TSK Merkur". Fabjan gjorde sin internasjonale debut i kontinentalcupen i 2000. Hun ble nummer 37 på det første rennet, 5 km klassisk, men det viste seg fort at det var sprint hun var best i. I 2004 tok hun femteplass på sprinten i junior-VM, og hun har til sammen tre seire fra FIS-renn og juniorrenn. Fabjan debuterte i verdenscupen i 2005 med en 42. plass på sprinten i Reit im Winkl. Hun deltok i VM i 2005, som startet kun tre dager etter hennes verdenscupdebut, og tok en 34. plass på sprinten. Hun deltok også i OL året etter. Der tok hun 40. plass på sprinten og 14. plass på sprintstafetten, sammen med Maja Benedicic. Under VM i 2007 tok hun 37. plass på sprinten og 9. plass på sprintstafetten, sammen med Petra Majdič. I starten av 08 tok hun en fjerdeplass på sprintstafetten i Düsseldorf, igjen sammen med Petra Majdič. Hennes beste individuelle verdenscupresultat er en fjerdeplass fra sprinten i Lahtis i 09. Fabjan har også deltatt i alle utgavene av Tour de Ski, og hun har henholdsvis 48.- og 40. plass sammenlagt. Hennes beste enkeltresultater i Tour de Ski er fra den tredje utgaven. Der tok hun niendeplasser på sprintenene i Praha og Nové Město. Patrick Marleau. Patrick Denis Marleau (født 15 september 1979 i Swift Current, Saskatchewan). er en canadisk ishockeyspiller og lagkaptein for San Jose Sharks i National Hockey League. Marleau ble kaptein for San Jose Sharks i 2003-04 sesongen, og er den som har flest poeng for Sharks gjennom tidene. Karriere. Patrick Marleau's junior-hockey karriere førte han til Seattle Thunderbirds der han spilte to sesonger. I sitt rookie år (1995–96) overrasket Marleau ved å stoppe på 32 mål og 74 poeng og å lede laget sitt til playofftap mot Kamloops Blazers som hadde den fremtidige NHL-stjernen Jarome Iginla på laget. Serien endte 4-1 men Seattle tok 3 av tapene til overtid før Blazers vant. Under 1996–97 sesongen ble Marleau utnevnt til kaptein for Thunderbirds og ledet dem til en andreplass (bak Portland) i Western Hockey League's Western Conference. I grunnserien stoppet Marleau på 51 mål og 125 poeng og avsluttet i WHL's topp-3 i begge kategorier. I sluttspillet ledet Marleau Thunderbirds til ett Western Conference Championship, og kom på andreplass i WHL's Player of the Year avstemningen hvor han tapte kun for Peter Schaefer som spilte for "Brandon Wheat Kings". Han ble draftet i første runde som andremann totalt av San Jose Sharks i NHL Entry Draft 1997 bak senere lagkamerat Joe Thornton. Marleau lærte å kombinere sitt utrolige offensive talent med defensiv kvalitet fra tidligere Sharks hovedtrener Darryl Sutter. Marleau har spilt alle hans ti NHL sesonger i Sharks. Han nådde 500 poeng mot Phoenix Coyotes den 14. november 2007. 2003-2004. Han var kaptein for "the Sharks" hele andre halvdel av 2003–04 sesongen fulgt av en roterende kaptein. Da treneren Ron Wilson gikk etter ny kaptein, anbefalte tidligere kaptein Alyn McCauley ham til å gi kapteinsbinnet til Marleau. Den nye kapteinen gikk helt til å matche karriere-beste med 57 poeng fra 2002–03. Kroatias kvinnelandslag i fotball. Kroatias kvinnelandslag i fotball representerer Kroatia i internasjonal fotball. Jugoslavia hadde ikke noe kvinnelag før Kroatia løsrev seg i 1991, og landslagsfotball for kvinner startet derfor i Kroatia med eget landslag. I kvaliferingssammenheng debuterte Kroatia som eget land i kvalifiseringen til EM i 1995. Kroatia kom på en imponerende andreplass bak Tyskland. Det holdt ikke til avansement, men det var et godt resultat. Det var derfor et noe overraskende resultat da Kroatia i sin andre kvalifisering, til EM i 1997, kom sist. Kroatia måtte dermed spille kvalifiseringskamp mot Sveits om å beholde plassen i klasse A. Kroatia tapte, og måtte spille i klasse B, som impliserte at Kroatia ikke kunne kvalifisere seg til neste turnering, VM i 1999. Kroatia trakk uansett laget sitt fra den kvalifiseringen, men stilte opp i klasse B i neste kvalifisering, til EM i 2001. Der endte laget sist. Kroatia forbedret seg til neste kvalifisering, til VM i 2003, der de endte på andreplass bak Polen. Kroatia ble stabile der, i de to neste kvalifiseringene ble de respektive tredje best og nest best i sin gruppe. I kvalifiseringen til EM i 2009 ble klassene fjernet, men de lagene som tradisjonelt tilhørte klasse to samt de nye landene ble plassert i en innledende gruppe. Kroatia ble plassert sammen med Nord-Irland, Tyrkia og Georgia. Kroatia, Nord-Irland og Tyrkia slo hverandre, og alle endte på seks poeng. Imidlertid tapte Kroatia stygt for Nord-Irland, og dermed endte Kroatia sist av de tre lagene på innbyrdes oppgjør. Under kvalifiseringen til VM i Tyskland var Kroatias kvinnelandslag sterkt redusert, og laget tapte samtlige hjemmekamper. I 2000 vant de 8-2 mot Slovenia, mens de i 2010 spilte uavgjort mot samme lag. Kroatias landslag falt også 5 plasser på FIFA-rankingen. Ettersom FIFA-rankingen er basert på samtlige resultater, er en degradering med 5 plasser for et aktivt lag en svært alvorlig sak. Melchior Zhang Kexing. Melchior Zhang Kexing (født 6. januar 1914 i Xiwanzi – da i Indre Mongolia, død 6. november 1988) var katolsk biskop av Xiwanzi i Folkerepublikken Kina fra 1951 til 1988, skjønt han det meste av tiden enten var i fengsel eller var på annet vis forhindret i å utøve sitt embede. Han kom fra en katolsk familie. Han ble presteviet 18. mars 1939, og ble sendt til Roma for videre studier. Han kom tilbake til Kina kort før den kommunistiske seier under den kinesiske borgerkrig, og ble assistent til belgiskfødte biskop Leo De Smedt C.I.C.M. av Xiwanzi. Pave Pius XII utnevnte ham til biskop De Smedts koadjutorbiskop den 3. november 1949, og De Smedt bispeviet ham 24. mai 1951. Noen uker etter ble biskop DeSmedt arrestert. Han ble syk og døde i fangenskap den 24. november samme år. Dermed rykket biskop Zhang inn automatisk som ny ordinarius. Men straks etter ble han selv arrestert og dømt til fem års fengsel. Kort før den kinesiske regjering ansporte til grunnleggelsen av den kinesiske patriotiske katolske forening i 1957 for å fremme «patriotisme» innen Kinas katolske kirke under autonom ledelse, slapp biskop Zhang ut etter endt soning, og han vendte straks tilbake til sitt bispedømme. Men ettersom han offentlig forbød sine prester og sogneparn å tilslutte seg den patriotiske forening, ble han umiddelbart arrestert på nytt. Denne gangen ble han ilagt livstidsdom. Samtidig omorganiserte den regimetro patriotiske bevegelse bispedømmet Xiwanzi ved å sammenslå det med to andre bispedømmer til et helt nytt bispedømme. Biskop Zhang satt først fengslet i Shijiazhuang, og ble så overført til et fengsel i Baoding, hvorfra han ble løslatt i mars 1985. Etter løslatelsen bodde han i Xuanhua hos sin yngre søster. Mens han satt fengslet i Baoding ble han bedt av regjeringen om å utføre oversettelsesarbeid, og på ett tidspunkt samarbeidet han da med pater Aloysius Jin Luxian S.J., som senere ble «patriotisk» biskop av Shanghai. Ettersom biskop Zhang etter løslatelsen nektet å samarbeide med de regimestøttede kirkelige strukturer, gikk han i lange perioder uten noen lønn eller pensjon. John Zhang Bide. John Zhang Bide (født 12. januar 1893 i Siaoying i Hebei i Kina, død 1976) var katolsk biskop av Zhaoxian i Kina. Han ble presteviet 22. desember 1917. Den 9. april 1929 fikk han av paven ansvaret for det apostoliske prefekturet Zhaoxian, noe han skjøttet til sin avgang 13. februar 1953. Hans tittel og rang endret seg etterhvert som prefekturet ble elevert til apostolisk vikariat og så til bispedømme, i henholdsvis 1932 og 1946. Han ble bispeviet med biskop Franciscus Hubertus Schraven som hovedkonsekrator. Radioskole. Radioskole var en yrkeskole eller videregående skole som primært utdannet telegrafister, men som også kunne ha øvrige kurstilbud. Telegrafiutdanningens historie. Telegrafistutdanningen ved norske sjømannsskoler tok til i 1910-årene. I henhold til den internasjonale konvensjon av 1929 om sikring av menneskeliv til sjøs ble radioundervisningen i 1931 øket fra åtte til ni måneders varighet. I 1950 ble kursene igjen utvidet, til 10 måneder. Svært mange kvinner søkte radioskolene, og i 1952 kom en bestemmelse som begrenset deres adgang. Heretter kunne kvinner bare utgjøre 10 % av radioskolenes elever så lenge det var tilstrekkelig antall mannlige søkere. Radioskolene i Norge var fram til begynnelsen av 1960-årene underlagt Handels- og skipsfartsdepartementet, deretter Kirke- og undervisningsdepartementet. Det pedagogiske innholdet ble styrt av Telegrafstyret også etter dette. I 1980-årene var den sivile telegrafiutdanningen en studieretning i fiskeri- og sjøfartsfag. Mobiltelefoner og satellittkommunikasjon var nå blitt så utbredt at det ikke lenger var behov for utdanning av telegrafister i Norge. Den sivile utdanningen i Norge opphørte omkring 1989. Få år etter opphørte kravet om å ha telegrafister ombord på norske handelsfartøy. Fag. Undervisningen bestod i bl.a. følgende fag: sending og mottak av telegrafi, radioteknikk, radioreglement og taksering, radioekspedisjon, apparatbehandling, komponentlære, maritim engelsk, matematikk, kjemi, fysikk, maskinskrivning, geografi, og samfunnskunnskap. I tillegg skulle man ha kjennskap til navigasjon. Siden undervisningen spredte seg over så mange fagfelt kunne personer med telegrafistutdanning påta seg ulike arbeidsoppgaver. Et utbredt maritimt fyndord er «Telegrafisten er som poteten, han kan brukes til alt.» Sivile skoler i Norge. Forsiden på et norsk telegrafistsertifikat. Telegrafistutdanning i Norge foregikk på både sivile og militære skoler og førte til utstedelse av radiotelegrafistsertifikat etter bestått eksamen. De fleste skolene som tidligere hadde radiotelegrafistutdanning har senere gjennomgått reorganisering. I oversikten under fremgår tidsperioden radiotelegrafistutdanningen foregikk samt navnene på skolene som har overtatt disse skolenes oppgaver. Forskningsgruppe for biomaterialer. er en "forskningsklynge" ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Gruppen hører administrativt til Institutt for klinisk odontologi (UiB). Idéen bak forskningsgruppen er å legge til rette for et bredt forskningsmessig samarbeid innen kliniske felter der det er aktuelt å bruke kunstige materialer – biomaterialer. Forskningsområdet er utpreget fler- og tverrfaglig. Gruppen har derfor deltakere innen mange fagdispliner; medisin, odontologi, fysikalsk kjemi, analytisk kjemi, toksikologi og psykologi. Mange av deltakerne er doktorgradsstudenter. Samarbeid mellom odontologi og medisin. Odontologi har lenge hatt spesialiserte forskningsmiljø innen biomaterialer. I Norden er det en egen institusjon for odontologiske materialer – Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer. Det finnes ikke lignende institusjoner for medisinske materialer, selv om flere medisinske spesialiteter, f.eks. ortopedisk kirurgi, anvender materialer som er nær beslektet. Det er derfor et mål for gruppen å styrke og samordne forskningsinnsatsen innen biomaterialer også i medisinsk sammenheng. Forskningsområder. Forskningsvirksomheten har utgangspunkt i kliniske problemstillinger, noe som i sin tur gir grunnlag for grunnforskningsorienterte prosjekter (translasjonell forskning). Eksempler på slike prosjektområder er "nanotoksikologi", som dreier seg om egenskaper hos og effekt av nanopartikler i biologiske systemer, spesielt i forbindelse med implantater. Området "biorespons" handler om biologiske og kliniske reaksjoner på biomaterialer, inkludert bivirkninger. Gruppen disponerer utstyr for biomekanisk karakterisering av materialer, vev og medisinsk utstyr. I tillegg til egne forskningsprosjekter, har gruppen deltakere fra mer eller mindre selvstendige prosjekter, hvorav noen er organisert som egne enheter. Dette gjelder som hører under Unifob helse. er et forskningsprogram innen Helse Bergen. Norske militærleirer. Sjøforsvaret. Det finnes i tillegg mange kystfort og mindre leirer, som kun benyttes ved øvelser, eller er fast bemannet. Nedlagte leirer. Dette er noen leirer og stasjoner som Forsvaret har avviklet. Enkelte av disse leirene har fremdeles ett visst militært nærvær ved øvelser/trening og Heimevernet bruker fremdeles en god del av skyte-og øvningsfeltene som er tilknyttet leirene. For tidligere kystfort se artikkelen for Kystartilleriet. Militærleirer Eliezer Ben-Yehuda. Eliezer Ben‑Yehuda eller Eliezer Ben Jehuda (født 7. januar 1858, døde i Jerusalem 16. desember 1922) var en nøkkelfigur i opprettelsen av det hebraiske språket. Han var gift to ganger. Den første kona hans døde i 1891 av turberkulose. Hun etterlot ham med 5 små barn, der 3 av dem døde kort tid etterpå. 6 måneder senere giftet han seg igjen med en kvinne som het Paula Beila. Ben‑Yehuda flyttet til Palestina i 1881, og begynte som lærer. Han jobbet også som journalist i flere aviser som var skrevet på hebraisk, og han utga den første hebraiske ordboken. Han døde i en alder av 64 år, og i begravelsen hans kom det over 30 000 mennesker. Victor Pálsson. Guðlaugur Victor Pálsson (født 30. april 1991 Island) er en islandsk fotballspiller som nå spiller for den amerikanske klubben New York Red Bulls. Faren er portugisisk. Pálsson tjenestegjorde i to år for den engelske klubben Liverpool FC etter en overgang fra danske AGF i januar 2009. Pálsson nådde imidlertid aldri lenger enn til benken for førstelaget til Liverpool FC, og 27. januar 2011 skrev han under på en 18 måneder lang kontrakt med Hibernian FC. Han ble umiddelbart en helt blant Hibs-fansen. Han er midtbanespiller, og har spilt på alderbestemte U17-, U18- og U19-landslag og debuterte i 2009 for U21-landslaget for Island. AGF. Pálsson har god teknikk og spilleforståelse, kombinert med en sterk fysikk, og det var store forventninger til ham i AGF. Han ble utnevnt til det største islandske talentet i hans årgang av Brian Steen Nielsen, og signerte i 2007 en treårskontrakt med det danske laget. Liverpool. 1. januar 2009 ble det kjent at Pálsson snart var klar for en overgang til det engelske storlaget Liverpool. Noen dager senere var overgangssummen på £300.000 avtalt mellom klubbene. Overgangen ble endelig bekreftet 9. januar, samtidig med at Pálsson signerte en kontrakt med Merseyside-klubben fram til 2011. Pálsson fikk sin første kamp i den røde trøyen i en reservelagskamp mot Manchester United 29. januar 2009, der han fikk spille ca. 15 minutter som innbytter. Hibernian. Torsdag 27. januar 2011 meldte Victor Pálsson overgang fra Liverpool FC til den skotske klubben Hibernian FC. Pálsson skrev under på en 18 måneder lang kontrakt med hovedstadslaget i Skottland, etter at han bare hadde seks måneder igjen av sin kontrakt med Liverpool FC. Pálsson ble umiddelbart en hit i Skottland. Han var banens beste spiller både i debutkampen sin for Hibs borte mot Dundee United søndag 30. januar 2011 og i hjemmedebuten på Easter Road mot St. Mirren onsdag 2. februar 2011. Manager Colin Calderwood lovet umiddelbart å bygge sitt nye Hibernian-lag rundt Pálsson. 12. februar 2011 scorte han sitt første mål for Hibernian FC med et straffespark i 2-1-seieren over Kilmarnock FC. Prestasjonene utover våren 2011 var noe varierte. Landslagsspill. Pálsson har spilt U17 for Island og ble i 2008 plukket ut til U18-laget. I 2009 spilte han tre kamper for det islandske U19-landslaget og ble samme år tatt ut til U21-landslaget. I 2010 spilte Pálsson alle kampene for det islandske U21-laget. Referanser. Victor Palsson Victor Palsson Victor Palsson Bjørn Woll. Bjørn Norman Woll (født 30. mai 1927 i Oslo, død 13. februar 1996 i Stavanger) var en norsk fiolinist, dirigent og komponist, Han studerte i ungdomsårene fiolin under Leif Halvorsen. Som ung mann ble Woll ansatt i Oslo Filharmoniske Orkester hvor han etter hvert avanserte til 2. fiolingruppens konsertmester. I en årrekke delte han førstepulten med Kaare Sæther som også var en meget aktiv fiolinpedagog. Bjørn Woll var i samme tidsrom aktiv som filmkomponist og har skrevet musikken til en rekke av datidens norske filmer, hvorav Sønner av Norge og Ugler i mosen vel er de mest kjente. Som studiomusiker medvirket han ved et høyt antall plateinnspillinger hvor fiolingruppen bestod av Kai Angel Næsteby, Arne Monn-Iversen, Jan Ulf Jacobsen og Bjørn Woll. Bjørn Woll etterfulgte i 1963 Karsten Andersen som dirigent og kunstnerisk leder for Stavanger Symfoniorkester og som spillende leder for Stavangerensemblet – et kammerensemble som hadde formiddagssendinger på radio i sekstiårene (må ikke forveksles med den senere rockegruppen ved samme navn). Woll ledet Stavanger Symfoniorkester fram til 1989. Han hadde i tillegg et kortvarig engasjement i Sandnes Orkesterforening mot slutten av sitt yrkesaktive liv. Bjørn Woll levde sine siste år som pensjonist i Stavanger. Han var den siste av de statsansatte norske byorkesterdirigentene. Vitus Zhang Zuoyuen. St. Michaels katedral i Qingdao Vitus Zhang Zuoyuen S.V.D. (født 22. august 1903 i Qingdao i Shandong i Kina, død 1. november 1982) var katolsk biskop av Xinyang i provinsen Henan i Kina. Han ble presteviet for steylermisjonærene den 16. mars 1960. Den 8. juli 1941 ble han utnevnt til titularbiskop og apostolisk vikar av Xinyang, og bispeviet 8. desember samme år. Da Xinyang ble elevert til bispedømme 11. april 1946, ble han ordinarie biskop er. Han ble emeritert 13. november 1949. Tyrkias kvinnelandslag i fotball. Tyrkias kvinnelandslag i fotball representerer Tyrkia i internasjonal fotball. Tyrkia debuterte i 1995 mot Romania. På grunn av den sene debuten ble Tyrkia plassert i klasse B foran kvalifiseringen til EM i 1997. Tyrkia endte sist i sin gruppe. I de neste kvalifiseringene økte Tyrkia beskjedent til nest siste plass. Tyrkia trakk seg fra kvalifiseringen til EM i 2005 og VM i 2007, men var tilbake til kvalifiseringen til EM i 2009 i Finland. Den første kvalifiseringsrunden ble spilt i Tyrkia med Georgia, Nord-Irland og Kroatia som motstandere. De to sistnevnte og Tyrkia endte på samme poengsum, og da telte innbyrdes oppgjør. Alle hadde slått hverandre, men da Nord-Irland slo Kroatia 5-1, gikk de videre på bekostning av Tyrkia, som dermed ble slått ut. Tyrkia vant imidlertid en miniturnering arrangert av UEFA mot Kroatia, Malta og Estland. Liste over byer i Argentina. Dette er en liste over byer i Argentina. Liste over argentinske byer med 45 000 til 150 000 innbyggere. Liste over argentinske byer med 45 000 til 150 000 innbyggere sortert etter antall innbyggere i følge folketellingen i 2001. Eksterne lenker. Argentina, liste over byer Düm Tek Tek. «Düm Tek Tek (Crazy for You)» var Tyrkias sang i Eurovision Song Contest 2009, fremført av belgisk-tyrkiske sangerinnen Hadise. Sangen ble valgt på nyttårsaften. Sangtittelen er tyrkisk, men sangen er på engelsk. Sinan Akçıl og Stefaan Fernande skrev sangteksten. Det er første gang at en som ikke er fra Tyrkia deltar for landet. I Eurovision Song Contest 2009. Tyrkia gikk videre fra den første semifinalen og endte i finalen på fjerdeplass. Anthony Zhou Weidao. Anthony Zhou Weidao O.F.M. (født 22. august 1905 i Ta Ying Li i Shaanxi i Kina, død 1. november 1983) var katolsk biskop av Fengxiang i provinsen Shaanxi i Kina. Han ble presteviet for fransiskanerne den 1. mai 1930. Den 31. mai 1950 ble han utnevnt til biskop av Fengxiang, og ble bispeviet 1. oktober samme år. Biskopene Alois Li Boyu (Zhouzhi, 1951), Pacific Li Xuande O.F.M. (Yan'an, 1951), og Paul Fan Yufei (Zhouzhi, 1982) ble bispeviet av biskop Zhou, den sistnevnte i all hemmelighet. Simon Zhu Kaimin. Simon Zhu Kaimin S.J. (født 30. oktober 1868 i Shanghai i Kina, død 22. februar 1960) var katolsk biskop av Haimen i provinsen Jiangsu i Kina. Han ble presteviet for jesuittene den 28. juni 1898. Den 2. august 1926 ble han utnevnt til titularbiskop og apostolisk vikar av Haimen. Han ble bispeviet 28. oktober samme år i Peterskirken i Roma av pave Pius XI som en av seks – de første kinesiske katolske biskoper siden 1600-tallet. Da Haimen ble elevert til bispedømme 11. april 1946, ble han ordinarie biskop er. Han døde i 1960 mens de kommunistiske myndigheter holdt ham i husarrest. Julestue. Julestue var festværelser som ungdommer lånte fra skiftende eiere for å arrangere julegilder med juleleker i løpet av romjula. Skikken går i Norden tilbake til 1600-tallet. Julestuene ble gjerne avholdt fra andre- eller tredjedags jul om aftenen og videre utover nettene i romjula, like til Helligtrekongersdag. I julestuene ble det arrangert fest med spill og dans og sterkt drikke. Mat var underordnet eller ble ikke servert. Til gjengjeld ble det drukket tett og kurtisert. Det ble gjerne rullet inn flere tønner med hjemmebrygget øl til fri avbenyttelse, før festen kunne starte. Selv om det var de unge som sto for pynting og invitasjoner, deltok såvel ungdom som eldre i arrangementene. Julespelmester var som regel den samme fra år til annet, og en som viste seg spesielt egnet til å lede an i lekene, men det kunne også være flere som byttet på ettersom det gjerne varte i både ett og flere døgn og det kunne variere hvem som hadde mest kompetanse i utførelsen av de ulike lekene. Det ble utført både sangleker, gjetteleker og kampsport (dra revkrok, bryte håndbak osv.). Det var heller ikke uvanlig at det var spillemenn tilstede til å akkompagnere sangen og spille opp til dans. Mest aktive i sangen og dansen var naturligvis ungdommen. De som hadde et godt øye til hverandre fikk kan hende sin første anledning til å vise dette i forbindelse med lekene, og det var nok mange ektepar som ble koplet nettopp ved denne anledningen. Julestuerne var med andre ord lekestuer i videste forstand. En underholdt seg selv, sang, danset og spilte hele småkomedier for hverandre. Mange julelekene er i realiteten folkelige skuespill. Det var ikke tribuneunderholdning, men noe hele selskapet tok del i uten reservasjoner. Våkenattskikk – å sitte oppe. Julelekene og –dramaene finnes det vitnesbyrd allerede fra førkristen tid, mens det spesielle arrangementet med julestuer er noe som har sitt utspring i de katolske våkenattsforlystelser (jf. også likvakeskikken). For å holde søvnen på avstand ble det vanlig å fylle aftenen og natta før de kirkelige høytidshandlinger med alskens verdslig, sekulært tidsfordriv som lek, drikk, sang og dans. Utførelse. Skikken med å holde julestue går i hvert fall tilbake til 1600-tallet i Norden. Nils Lagli (1861–1954) forteller fra sin ungdom og voksne liv i Nordland i siste halvdel av 1800-tallet, at ”Julspel og dansemoro, og lyst og leik synes likesom aa ligge i lufta straks jula er inne. Det merkes allerede julaften, – og førstedag jul gaar en alt i gang med aa leie julspelstue snart her, snart der hos gaardbrukere eller husmenn, kan hende aller helst hos de siste. Og Første juledags kveld etter fjøsti (etter klokka 8, da en har gjort seg ferdig i fjøset, og har gitt feet fôr, og selv har faatt kveldsmaten i seg) er stua gjort røødig for ungdommen som kommer og vil ”gjer julspel”. Har en saa en velskikket ”julspelmeister” som leder saa gaar moroa løs. Det første julspelet som en alminnelig tar til med er aa ”napp blindkjuka”.” Forbud mot julestuer. Julelekene knyttet til solsnu og midtvinterblot viste at kirken, etter kristendommens innførelse, likevel ikke helt lyktes med å gjøre 'jólen' om til en utelukkende kirkelig høytid. På 1100-tallet forsøkte riktignok prestestanden, uten særlig held, å legge hindringer i veien for juleforlystelsene gjennom dekreter om julefred fra første juledag til Helligtrekongersdag. I 1687 kom det inn en paragraf i Christian Vs Norske Lov om at det var forbudt å arrangere julestuer, men lovbestemmelsen ble i liten grad håndhevet. Med kronprinsesse Sophie Magdalenes ekteskap i 1721 med senere kong "Christian VI av Danmark og Norge" fikk den tyske pietismen sterkere innpass i Danmark, og førte til økt motstand mot julegilder, juleforlystelser og julestuer. Det er dette stemningsskifte som danner bakgrunnen for Ludvig Holbergs komedie "Jule-Stue" (1724). Noen år senere, i 1735, ble det da også innført et nytt totalforbud mot å holde julestuer i Danmark-Norge. Det samme forbudet mot lek og spill rammet også det folkelig-dramatiske stjernespillet, som utspilte seg innenfor nøyaktig den samme perioden av julehøytiden. Forbudet lot seg kanskje til en viss grad håndheve av vekterkorpsene i de største byene, men fikk relativt liten betydning i mer avsidesliggende strøk. Julestuene synes derfor enkelte steder på landsbygda å ha holdt seg ganske godt i hevd til langt opp i 1930-årene. I dag eksisterer julelekene stort sett bare som private selskapsleker og som aktiviteter for barn i forbindelse med juletrefester. Julspel i Ranen. Opplysningene om norske juleleker finnes spredt i ulike folkevise- og barnesangbøker. Den som spesielt har gjort en innsats for å samle opplysninger om julelekene slik det utspilte seg i julestuene i hjembygda Rana. Beskrivelsene av lekene er imidlertid med større eller mindre variasjoner blitt brukt over hele landet, og kan også gjenfinnes i Sverige, Danmark og i store deler av Europa. Manuskriptet sendte Lagli inn til Norsk Folkeminnesamling ved Universitetet i Kristiania 4. oktober 1920. Materialet ble imidlertid først utgitt post mortem av Norsk Folkeminnelag i 1994. Lagli fortsatte sine innsamlingsarbeider, og i 1952, like før han døde i meget høy alder, fikk han dessuten solgt manuskriptet ”Minner og skisser fra Rana” til Universitetsbibliotekets håndskriftsamling (nå Nasjonalbiblioteket i Oslo). Også dette manuskriptet inneholder en beretning han har kalt ”Julspel og skisser fra Rana”. Taiwans kvinnelandslag i fotball. Taiwans kvinnelandslag i fotball representerer Taiwan i internasjonal fotball. På grunn av politiske konflikter med Kina deltar Taiwan under navnet Kina-Taipei. I tillegg til New Zealand er Taiwans kvinnelandslag de eneste laget som er blitt kontinentalmester i to kontinenter (begge i Oseania og Asia). Taiwan var blant de beste lagene i Asia i kvinnefotballens barndom. I sitt første år som kvinnelandslag vant de Asiamesterskapet på hjemmebane i 1977, og fulgte deretter opp med to mesterskap etter hverandre i 1979 og 1981. Imidlertid var det problemer med Kina, og Taiwan ble forsøkt overført fra AFC (Asian Football Confederation) til OFC (Oseanias Fotballkonføderasjon). Det gikk litt fram og tilbake på 70-tallet, fram til 1982, da Taiwan ble overført til OFC. I 1986 og 1989 vant de OFC Women's Championship, før de i 1989 ble ført tilbake til AFC igjen. Taiwan rakk dermed sluttspillet i Asiamesterskapet samme år, og kom til finalen, der de tapte for Folkerepublikken Kina 0-1. Imidlertid hadde i mellomtiden Japan og Nord-Korea blitt langt bedre, og det ble vanskeligere for Taiwan å hevde seg. I 1991 kom Taiwan på tredjeplass i Asiamesterskapet. Det var imidlertid nok til å kvalifisere seg til Taiwans første, og hittil eneste, VM. I VM i Kina kom Taiwan til kvartfinalen på flere scorede mål enn Brasil som beste treer. I kvartfinalen møtte Taiwan USA og tapte stygt 0-7. I Asiamesterskapet etablerte de seg blant de 4 beste. I 1993 ble det en fjerdeplass, i 1995 en tredjeplass, i 1997 en fjerdeplass og i 1999 en andreplass, med tap 0-3 i finalen mot Kina. I 2001 ble også Sør-Korea bedre, og hindret dermed Taiwan en semifinaleplass. I 2003 kom Taiwan på tredjeplass i sin gruppe, og i 2006 og 2008 kom de sist i sin gruppe. I 2010 ble Taiwan slått ut i kvalifiseringen, med tap for Jordan og Burma, og gjorde dermed dårligste mesterskap noen gang. De er fortsatt rangert foran Burma og Jordan på FIFA-rankingen, men er Asias 8. beste lag per mars 2010. Kavli Foundation. The Kavli Foundation, med base i Oxnard, California i USA, er en stiftelse som støtter utvikling innen vitenskap, og ønsker å øke folks forståelse for vitenskapsmenn og deres arbeide. Stiftelsen ble etablert i desember 2000 av Fred Kavli, og den er involvert i å opprette forskningsinstitutter ved universiteter i USA og Europa. Stiftelsen deler årlig ut Kavliprisen. O. Kavli og Knut Kavlis Allmennyttige Fond. O. Kavli og Knut Kavlis Allmennyttige Fond er en stiftelse som eier Kavlikonsernet og forvalter konsernets overskudd for å støtte allmennyttige formål. Kavlifondet ble stiftet av Knut Kavli i 1962 for å sikre at Kavli også i fremtiden skulle drives etter intensjonene far Olav Kavli og sønnen Knut hadde da de bygde opp selskapet på begynnelsen av 1900-tallet. Det formelle navnet er O. Kavli og Knut Kavlis Allmennyttige Fond, men i dagligtale brukes benevnelsen Kavlifondet. Noe av overskuddet i Kavlikonsernet brukes til å reinvestere og videreutvikle virksomheten, mens resten brukes til å støtte forskning, kultur og humanitære formål. Historien om fondet. Kavli-eventyret begynte i 1893, da Olav Kavli tok sitt handelsbrev som selvstendig næringsdrivende i Bergen. Olav viste seg raskt som en nyskapende og innovativ forretningsmann. Etter mye prøving og feiling, kunne han i 1924 presentere Primula – verdens første holdbare smøreost. Lanseringen av Primula var gjennombruddet for Kavli, og den dag i dag er osten fortsatt et viktig produkt i Kavlis sortiment. Men Olav var ikke bare opptatt av produktutvikling og innovasjon. Han var også en dyktig markedsfører som visste å orientere seg internasjonalt. Tidlig skjønte han at norske fabrikanters eksport av ost til utlandet var for variert i mengde, kvalitet og emballasje. Olav lagde derfor gode produksjonsrutiner for å levere kontinuitet og forutsigbarhet til forbrukerne, og bygde sterke handelsrelasjoner internasjonalt gjennom mange forretningsreiser til blant annet Amerika. Samme år som Primula kom på markedet, tok Olav opp sin sønn Knut Kavli som likeverdig partner i selskapet. Far og sønn jobbet sammen side om side, og fortsatte i Olavs internasjonale ånd ved å etablere fabrikker i Danmark i 1935 og England året etter. I 1933 opprettet de også et salgskontor i Stockholm, og fra 1940 begynte produksjonen ved egen fabrikk i Sverige. Da Olav Kavli døde i 1958, ble Knut ansvarlig for å føre driften av selskapet videre. Knut var som sin far en samfunnsbevisst borger. Men uten barn hadde han i motsetning til faren ingen naturlige arvtakere. Ønsket om å sikre at konsernet hadde en langsiktig og samfunnsengasjert eier som kunne drive Kavli videre førte derfor til at han i 1962 stiftet Kavlifondet – en veldedig stiftelse der han plasserte alle selskapets aksjer. Kavlifondet sto dermed som eier av Kavlikonsernet, og i vedtektene ble det slått fast at overskuddet fra Kavli skulle fordeles til forskning, kultur og humanitære formål. Organisering. Kavlifondet har et styre som selv oppnevner nye medlemmer når noen fratrer. Per juni 2011 består styret av Reidar Lorentzen (styreleder), Solfrid Lind, Aksel Mjøs og Tor Andersen. Daglig leder Inger Elise Iversen er eneste administrativt ansatte. Tildeling av støtte. Tildelingene fra Kavlifondet varierer fra år til år ut fra konsernets overskudd og aktuelle prosjekter. Fondet har de siste årene gått fra å støtte mange små prosjekter til å konsentrere seg om færre og større prosjekter som tydeligere representerer fondets formål. Kavlifondet tar derfor ikke imot søknader. Det er likevel mulig å sende korte prosjektskisser til Kavlifondet for en foreløpig vurdering. Kavlifondet har et langsiktig samarbeid med flere organisasjoner og institusjoner, og støtter både nasjonale og internasjonale prosjekter. Olav Kavli. Olav Kavli (1872–1958) vokste opp i små kår utenfor Molde, men reiste til Bergen i 1890 der han tok handelsbrev og etablerte egen ostehandel. Olav utvidet i perioden frem til 1910 med handelsforbindelser til England, Sverige, Danmark og USA. Han startet meieri i Sandnes i 1914 og fikk gjennombrudd med lanseringen av osten Primula i 1924 – verdens første holdbare smøreost, basert på ideer fra studiereiser til Sveits, Serbia og Bulgaria. Ved å smelte sammen det beste fra yoghurten og osten, oppnådde han bløt ost og god holdbarhet. Knut Kavli. Knut Kavli (1896–1965) ble medeier i 1924. Han fikk ansvar for driften i Norge siden Olav reiste mye og utviklet agenturer i USA, Hellas, India og Afrika. Verdens første tubeost ble lansert og tilpasset enkelte land og deres markeder. Allerede før andre verdenskrig eksporterte de til over 50 land. Knut Kavli var gift med den kjente svenske skuespillerinnen, teaterregissøren og -direktøren Karin Kavli. De hadde ingen barn, og Knut etablerte gjennom gavebrev 25. april 1962 O. Kavli og Knut Kavlis Almennyttige Fond og fikk overført samtlige aksjer i Kavlikonsernet til fondet. Bonifacio Yeung. Bonifacio Yeung (født 26. oktober 1878 i Laykaokiao i Guangdong i Kina, død 1938) var katolsk hjelpebiskop i Guangzhou. Han ble presteviet i 1906. Utnevnelsen til hjelpebiskop kom 26. mars 1931, og han ble bispeviet den 26. juli samme år av biskop Simon Zhu Kaimin av Hainan. Joseph Fan Heng'an. Joseph Fan Heng'an (født 16. oktober 1882 i Xiwanzi i Kina, død 1962) var katolsk biskop av Jining (nå Wumeng) i Indre Mongolia i Kina. Han ble presteviet den 24. september 1910. Den 10. januar 1933 ble han utnevnt til titularbiskop og apostolisk vikar av Jining. Han ble bispeviet 11. juni samme år i Peterskirken i Roma av pave Pius XI. Da Jining ble elevert til bispedømme 11. april 1946, ble han ordinarie biskop er. Helen Suzman. Helen Suzman (født Helen Gavronsky 7. november 1917 i Germiston, Gauteng, Sør-Afrika, død 1. januar 2009 i Johannesburg, Sør-Afrika) var en antiapartheidaktivist og politiker og datter av litauisk-jødiske immigranter. Hun studerte og underviste i økonomi og statistikk ved Witwatersrand University. I 1953 ble hun innvalgt i parlamentet som medlem av liberale United Party, men brøt ut og grunnla Progressive Parti i 1959. Bruddet var grunnet i motstand mot apartheid. Suzman ble således den første som ble valgt inn i det sørafikanske parlament på et uttalt antirasistisk program. Hun utgjorde i mange år eneste medlem av opposisjonen i landet, mot det statsbærende nasjonalistpartiet som også sto for apartheidpolitikken. Denne stillingen brukte hun til å starte høringer om politiske drap og massakrer, kritisere apartheidlovgivning og på andre måter avsløre og avdekke regimets overgrep. Hun besøkte flere ganger Nelson Mandela og andre politiske fanger i fengslet. Hun var også tilstede ved begravelser av ofre for politivold, ved demonstrasjoner og uttalte seg til internasjonal presse og diplomati. Hun mistet mange svarte støttespillere da hun tok avstand fra boikott av Sør-Afrika. Suzmann gikk av som parlamentariker i 1989. Hun stod ved president Mandelas side da han underskrev den nye grunnloven for landet i 1996. Kilder. Suzman, Helen. "In No Uncertain Terms: A South African Memoir." New York: Knopf, 1993. ISBN 0-679-40985-8 Skandale i Bøhmen og andre Sherlock Holmes-eventyr. Skandale i Bøhmen og andre Sherlock Holmes-eventyr, originaltittel "The Adventures of Sherlock Holmes", er en samling av tolv noveller skrevet av Arthur Conan Doyle, som alle handler om hans berømte detektiv Sherlock Holmes og illustrert av Sidney Paget. Boken ble i sin helhet gitt ut på norsk i 1987 med tittelen "En skandale i Böhmen og andre Sherlock Holmes-eventyr". Novellene ble først utgitt i Strand Magazine fra juli 1891 til juni 1892. Boksamlingen ble første gang utgitt den 14. oktober 1892 av det britiske forlaget George Newnes Ltd og den 15. oktober samme år på det amerikanske forlaget Harper. Den britiske førsteutgivelsen var på 14 500 kopier. De tolv novellene i denne samlingen er Sherlock Holmes i Norge. Denne samlingen var forfatterens tredje utgivelse med Sherlock Holmes. De to forgående kom ut i 1887 og 1890. Den første utgivelsen i Norge var i avisen Morgenbladet i 1891 med novellen "De fires tegn" ("The Sign of Four") og den første bokutgivelsen kom to år senere med "Forfulgt. Uddrag af nogle Optegnelser af John H. Watson, forhenv. Militærlege" (kun novellen "A Study in Scarlet"). Skandinavisk Bibliotheks Forlag. Kra. 1893. I 1969 utga Gyldendal Norsk Forlag i Nils Nordbergs oversettelse og utvalg boken "Sherlock Holmes. Syv fortellinger fra hans liv og virke". (Utvalg fra "A Study in Scarlet", "The Adventures of Sherlock Holmes" og "The Memooirs of Sherlcok Holmes"). Nils Nordberg fulgte opp med ytterligere en samling på samme forlag i 1970, "Sherlock Holmes vender tilbake. Syv myserier fra hans saksarkiver." (Historier fra "The adventures of Sherlock Holmes", "The Return of Sherlock Holmes", "The Case-book of Sherlock Holmes" og "His Last Bow.") Triviell informasjon. Tittelfiguren selv, Sherlock Holmes, var navngitt etter den berømte amerikanske lyrikeren Oliver Wendell Holmes, Sr. Da novellen "The Speckled Band" ble første gang trykt i den norske avisen «Avisen» i 1899 var tittelen "Sherloch Holmes i Stoke Moran". Merk at navnet var feilstavet. Boken "The Adventures of Sherlock Holmes" ble forbudt i Sovjetunionen i 1929 grunnet anklage om okkultisme, noe Arthur Conan Doyle faktisk var opptatt av i en tid, skjønt "denne" boken hadde ingen tegn på slike emner. Forbudet ble fjernet senere. "The Adventures of Sherlock Holmes" er også tittelen på den første episoden i fjernsynsserie om Arthur Conan Doyles detektiv som ble produsert av Granada Television i England mellom 1984 og 1994. Hedrum kirkes heraldikk. Våpen for Peder Iversøn og Margrete Breide på prekestolen i Hedrum kirke Hedrum kirkes heraldikk vil her si våpenskjold som befinner seg i Hedrum kirke i Larvik. Iver Jenssøn til Fresje eller Fritsø, sønnen Peder Iversøn til Fritsø og datteren Ulvilde til Meløe, har etterlatt seg hvert sitt gravminne i form av uthogde steinplater, som i dag befinner seg på golvet i Hedrum kirke. Gravplatene inneholder tallrike slektsvåpen som vedrører anene til denne slekten, samt anene til Peders hustru, Margrete Breide. På prekestolen i Hedrum kirke finner vi også våpenskjoldene til Peder Iversøn til Fresje (Fritsøe) og Margrete Breide. Det spesielle her er at løva i våpenet til Breide er blitt tildelt ei øks, både i skjoldet og som hjelmtegn. Dette er feil i forhold til slekten Breides våpen, og det antas å ha vært en sammenblanding med riksvåpenets Den norske løve. Slekten på Fresje. Slekten kalles ofte Jernskjegg eller Baden, der Baden er det navnet historikere og ættegranskere bruker. Navnet "Jernskjegg" har gjerne blitt hengende ved dem på grunn av likheten mellom våpenskjoldet til den gamle danske adelsslekten og våpenet til slekten Baden. Ingen av disse navnene kan ses å ha blitt benyttet av de tre eller av andre i samtidige kilder. Den danske adelsdamen Lisbet Bryske benyttet imidlertid navnet på denne slekten i en av sine bøker om våpenmerker på 1600-tallet. Iver Jenssøn døde 19. feb 1570 – i "fruerstuen" i Fritzøe Stenhus – den såkalte Fresjeborgen. Ulvilde til Meløe født 1542 på Fresje om St. Hanstid – døde ugift på Melau i Hedrum 8. april 1614. Peder til Fresje var født på Fresje i 1551 – "Torsdagen næst for St Pauli Converthoris dag" og døde i 1616. Iver Jenssøn til Fresje. Gravplate tilhørende Iver Jenssøn til Fresje Peder Iversøn til Fresje og Margrete Breide. Gravplate tilhørende Peder Iversøn til Fresje og Margrete BreidePeder Iversøn til Fresje 1. Peder til Fritsø (Baden/Jernskjegg) sine aner (i rekkefølge farfar – morfar – farmor – mormor osv) 2. Margrete Breide sine aner (i rekkefølge farfar – morfar – farmor – mormor osv) Ulvilde Iversdatter til Meløe. En del av Peder Iversøn til Fresje og Margrete Breides anevåpen finnes også under Heraldikk Tanum kirke. Francis Han Tingbi. Francis Han Tingbi (født 22. februar 1909 i landsbyen Jiu i fylket Zhangzi i provinsen Shanxi i Kina, død 21. desember 1991) var katolsk biskop av Hongdong i Shanxi i Kina. Han Tingbo kom fra en katolsk familie som hadde flyttet fra Shandong til Shanxi etter og på grunn av Bokseropprøret. Han ble presteviet i 1934. Den 18. april 1950 ble han utnevnt til biskop av Hongdong av pave Pius XII. Han ble bispeviet 9. juli samme år. I 1958 nektet Han å bispevie «selvvalgte» (altså valgt av regjeringsstyrke kirkelige organer) nye biskoper uten pavelig mandat, noe som førte til at han ble tatt i forvaring og underkastet omskolering i laogai-jordbruksgården Beiguanzhuang i fylket Hongdong nord i Shanxi. Etter at han ble løslatt i 1979 gjenopptok han lederskapet i bispedømmet sitt. Han sluttet seg til den regjeringsapproberte kinesiske bispekonferansen da den ble opprettet i 1980. Men han nektet å etablere en avdeling av den kinesiske patriotiske katolske forening i bispedømmet. Han var en biskop som ble akseptert av begge fløyer blant kinesiske katolikker. I 1982 bispeviet han i hemmelighet presten Li Weidao til biskop av Lu'an, og fader Augustine Zheng Shouduo til biskop av Xinjiang. Den 22. februar 1991 vigslet han den 71 år gamle fader Joseph Sun Yuanmou til sin hjelpebiskop, også dette i hemmelighet. Ṱ. Ṱ og ṱ ("T" med cirkumfleks under) er den 22. bokstaven i alfabetet som brukes for å skrive venda. Den representerer en dental alveolar plosiv ([t̪]). I Unicode kodes ṱ som U+1E70 (Ṱ) og U+1E71 (ṱ). T 04.8 Fylkesvei 42 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 42 (Fv42) i Møre og Romsdal går mellom Kalvatn i Volda kommune og fylkesgrensen ved Instetjønna. Veien er 11,3 km lang. Eksterne lenker. 042 Method Man. Clifford Smith (født), bedre kjent under artistnavnet Method Man, er en amerikansk rapper og skuespiller. Han er medlem av rap/hip-hop-gruppa Wu Tang Clan og en halvdel av duoen Redman & Method Man. Kalamos (øy). Kalamos (gresk: "Κάλαμος") er en fjellkledd øy i Hellas og De joniske øyene. Den har omtrent 600 innbyggere på vinterstid, men folketallet øker kraftig på sommeren. Navnet Kalamos betyr halmstrå på gresk. Kalamos er en kommune i prefekturer Lefkada (Lefkas). Øyen er omtrent 20 km² stor og det høyeste punktet er 745 meter over havet. Den største bosetningen på Kalamos er havnelandsbyen Kalamos på østsiden av øyen. Fra her går det båtforbindelse til Mytikas på fastlandet. Episkopi er den eneste andre landsbyen på øyen. Landsbyen Leone havn ble forlatt etter jordskjelvet i 1953, som ødela vannforsyningen, men kirken blir fortsatt benyttet. Tidlig på 1990-tallet ble vannsystemet ombygget, og i dag har alle husholdningene innlagt vann. De siste årene har alle gangstiene blitt oppgradert med brolegging. Kalamos var en gang en fjern øy uten elektrisitet eller vann, men har i dag alle fasiliteter som på fastlandet med to butikker, en skole, et legekontor, et postkontor, bakeri, flere restauranter og en bar. Litauens kvinnelandslag i fotball. Litauens kvinnelandslag i fotball representerer Litauen i internasjonal fotball. Litauen debuterte i kvinnefotballsammenheng i 1995, og var med på kvalifiseringen til EM i 1995. Litauen kom sist og ville sannsynligvis ha blitt plassert i klasse B (landslag som må kvalifisere seg til klasse A før de kan spille om EM- eller VM-plass), om de ikke selv hadde trukket laget sitt fra neste kvalifisering. Litauen var tilbake til kvalifiseringen til VM i 1999 i klasse B, men kvalifiseringen gikk ikke videre bra. Litauen tapte 0-12 hjemme for Den tsjekkiske republikk og 0-17 borte mot Skottland. Etter denne runden forsvant Litauen fra all kvalifisering fram til kvalifiseringen til EM i fotball for kvinner 2009. Litauen hadde riktignok meldt seg på til kvalifiseringen til VM i 2007, men trukket seg før turneringen begynte. I EM-kvalifiseringen havnet Litauen sammen med Luxembourg, Slovakia og Malta i en innledende gruppe. Litauen endte på tredjeplass i denne gruppen, og gikk derfor ikke videre. Litauen stilte ikke til kvalifiseringen til VM i 2011, men spilte en baltisk miniturnering mot Latvia og Estland. Levanger-sangen. Levanger-sangen er en lokalpatriotisk sang om Levanger som ble skrevet av (Kristen Mo (d. 1947) og musikk av (Nils Laurits Wold) (d. (1959). Kasakhstans kvinnelandslag i fotball. Kasakhstans kvinnelandslag i fotball representerer Kasakhstan i internasjonal fotball. Kasakhstan debuterte i mesterskapssammenheng med Asiamesterskapet i 1995. Kasakhstan kom nest sist i sin gruppe. To år senere kom Kasakhstan sist i samme mesterskap. I 1999 ble Kasakhstan tredje best i sin inneldende gruppe i mesterskapet, men bare den beste gikk videre. Dette var Kasakhstans siste asiamesterskap. I 2001 søkte Kasakhstan om overflytning til UEFA, og i 2002 ble de tatt og spilte kvalifiseringskampene sine der. Det var først i kvalifiseringen til EM i 2005 at Kasakhstan spilte sin første kvalifiseringskamp. Kasakhstan begynte i klasse B (nivået under de som kunne kvalifisere seg) og kom sist i sin gruppe med tilsammen 2 poeng. Kasakhstan endte også sist i kvalifiseringen til VM i 2007, på tross av en sterk hjemmeseier over Romania. Kvalifiseringen til EM i 2009 var den første uten klasseinndeling, men Kasakhstan måtte spille innledende runde. Kasakhstan kom bak Wales etter å ha tapt 1-2 mot dem i en miniturnering i Makedonia (FYR). Kvalifiseringen til VM i 2011 var langt vanskeligere for Kasakhstan. UEFA hadde også droppet forkvalifisering, og Kasakhstan kom rett i en kvalifiseringsgruppe med Sveits, Russland, Israel og Irland. Som forventet ble det stygge bortetap mot Sveits og Russland, mens de andre tapene var pene, med ettmålstap mot både Irland og Israel. Hjemmetapet mot Sveits var bare på to mål. Imidlertid endte kvalifiseringen uten poeng. Spøkelseskrabber. Spøkelseskrabber ("Ocypode") er en gruppe tropiske krabber som lever langs tropiske strender over hele verden. De har fått sitt navn fordi de er så flinke til både å springe fort såvel som å gjemme seg, noe som har ført til at de ofte kan se ut til å forsvinne sporløst. Kjennetegn. Spøkelseskrabber er kamuflasjefarvede til strendene de lever på, og er således vanligvis gulbrune. Ryggskjoldet er som regel mellom 4 og 6 cm bredt, og den ene kloen er litt mindre enn den andre. Dette er dog ikke like sterkt utviklet som hos de nære slektningene, vinkekrabbene. Øynene til spøkelseskrabben er fasetterte og står på lange stilker. De er større enn hos de fleste andre krabber, og gir de et skarpt syn med utsikt i alle retninger. På grunn av dette kan noen arter fange flyvende insekter rett fra luften. Levemåte. Spøkelseskrabber er nattaktive alteterer som hovedsakelig spiser åtsel som finnes på stranden. Munndelene er kraftige og skarpe slik at de skal kunne utnytte hardere byttedyr som skilpaddeunger. Selv om spøkelseskrabbene puster med gjeller, lever de helst i luft. De er derfor bare aktive ved lavvann. Når det er flo, kryper de ned i hullene sine og stenger igjen åpningen slik at det ikke kommer vann inn. Disse vanene innebærer at de holder gjellene sine fuktige med vann de bærer med seg i gjellekamrene. Som regel finner man de nederst på stranden, nærmest sjøen: Det er nemlig her de finner det meste av sin føde. Forplantning. Der hanner hos de fleste andre krabbearter kurtiserer hunner ved å vise styrke, har spøkelseskrabbene en annen strategi: Hannene graver dype hull, og stabler sanden i en pyramideform rundt åpningen. Dette er en territorialmarkering som både holder unna andre hanner og trekker til seg hunner. Paringen skjer via parets svømmeben, hvor hannen avleverer spermpakker til hunnen. Eggene blir videre lagt i sjøen, og larvene lever planktonisk. Daith-piercing. Daith-piercing er en ørepiercing som er plassert i den innerste bruskfolden i øret. Denne piercingen blir enten utført med en krummet nål, for å unngå skader på andre deler av øret. Det vanligste smykket som brukes er ballukkingsringen. Piercingen ble først utført i 1992 av piercer Erik Dakota på en jødisk kvinne som ga piercingen sitt navn «daath» som betyr «kunnskap». Den ble først vist av Fakir Musafar i "Body Play Magazine". Pølse i brød. Pølse i brød med garnityr Pølse i brød (også kalt hot dog) er hurtigmat som har blitt en viktig matkultur i mange land, også i norsk matkultur. Det er blant annet vanlig å spise denne typen mat under feiringen av barnebursdager, Sankthans, og i Norge også på 17. mai. I Mellomeuropa er den tyske stekepølsa, bratwurst, trolig best kjent. I Norge er wienerpølse og grillpølse de to mest vanlige. Pølser serveres typisk grillet, stekt, trekt, dampet eller bakt. Krydder og garnityr. Bruk av sennep som krydder på pølse i brød (såkalt "hot dog") ble første gang observert på Verdensutstillingen i St. Louis i 1904, da gul fransk sennep ble introdusert i markedet av R.T. French Company. I dag kjent under varemerket French's. I Norden er det vanlig å omsette varme pølser på gatekjøkken, bensinstasjoner, kiosker og andre serveringssteder. Variasjoner i serveringen handler ofte om det utvalg av garnityr salgsstedet tilbyr. Vanlig pølsegarnityr er rå løk, stekt løk (sprøstekt eller varm), ketchup, sennep, potetsalat, rekesalat, ost og bacon med mer. EM i fotball for kvinner 2005 kvalifisering. Kvalifiseringen til EM i fotball for kvinner 2005 ble arrangert mellom 26. mars 2003 og 27. november 2004. Vinnerne kvalifiserte eg direkte. Nummer 2 og de to beste nummer tre gikk videre til omspillskamper om de resterende tre plassene. England var kvalifisert som vert. Bosnia-Hercegovinas kvinnelandslag i fotball. Bosnia-Hercegovinas kvinnelandslag i fotball representerer Bosnia-Hercegovina i internasjonal fotball. Bosnia-Hercegovina debuterte i msterskapssammenheng i kvalifiseringen til VM i 1999, der de kom sist i sin gruppe i klasse B (divisjonen under de som kan spille kvalifisering). De holdt seg i klasse B fram til den ble avskaffet i 2007, og har stort sett endt sist eller nest sist. Imidlertid har landslaget aldri trukket seg fra en kvalifisering, noe som er relativt unikt. I kvalifiseringen til EM i 2009 kom imidlertid Bosnia på andreplass, om enn godt bak Israel i den innledende runde av kvalifiseringen. I kvalifiseringen til VM i 2011 endte laget sist i sin gruppe uten poeng. De var imidlertid nære etter at de tapte med bare 0-1 mot gruppetoer Polen borte. Arild Theimann. Arild Theimann (født 19. november 1966) er redaktør i Industri Energi og leder i Sandefjord Arbeiderparti. Han er medlem av Sandefjord Bystyre Han er medlem i Skole- og barnehageutvalget i Sandefjord, perioden 2003 – 2007, 2007 – 2011 og 2011 – 2015 Han er medlem i Lønns og ansettelsesutvalget Theimann har vært Industri Energis representant i Kon-Kraft prosjekt 6 - Olje- og gassvirksomhet i nord. Î. Î og î ("I" med cirkumfleks) er den 12. bokstaven i både det rumenske-alfabetet og det kurdiske kurmanji-alfabetet. På kurdisk brukes cirkumfleks til å markere lang vokallyd, og î brukes for å skrive lyde [i:]. På rumensk representerer den lyden /ɨ/, og er homofon med bokstaven â, forskjellen mellom dem, grunner i tradisjon. I 1953, ble det bestemt at â skulle utfaseres og erstattes med î, overalt, slik at selv landets navn ble Romînă. Etter Ceauşescus fall, har denne avgjørelsen blitt reversert, og â gjenintrodusert. Generelt sett brukes î idag i begynnelsen og slutten av et ord, mens â brukes i midten av et ord. (Når ord settes sammen, eller får endelser lagt til seg, gjør ikke dette at stavemåten forandres; det er hvor lyden befinner seg i rotordet som avgjør om den skal skrives med â eller î.) Andre språk bruker også bokstaven î, men da som en annen utgave av i og ikke som egen bokstav. På fransk brukes cirkumfleks for å indikere en s som har falt ut, men etter rettskrivingen av 1990, er î ikke lenger nødvendig, og erstattes av i, med mindre cirkumfleksen er det eneste som skiller to ellers helt like ord. I det internasjonale fonetiske alfabetet brukes cirkumfleks for å indikere fallende tone. I Unicode kodes î som U+00CE (Î) og U+00EE (î). I 04 Fylkesvei 93 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 93 (Fv93) i Møre og Romsdal går mellom Fjøra kai og Sjølbøskor i Norddal kommune. Veien er 3,7 km lang. Eksterne lenker. 093 Liste over ordførere i Frei. Liste over ordførere i Frei etter innføringen av formannskapsloven i 1837. Frei Kastos. Kastos (gresk: "Καστός") er en øy i Hellas og De joniske øyene. Den har 120 innbyggere (2001). Frem til 1970-årene var øyen administrert av prefekturet Kefalonia, men er i dag en del av prefekturet Lefkada. Den nærmeste øyen er Kalamos, mens fastlandet ligger omtrent 5 km i nordøst. Øyen har bare en bosetning, som også heter Kastos. Den ligger på østkysten av øyen. Øyen ligger parallelt med den større øyen Kalamos og en dyp kanal går mellom de to. Øyen er 7 km lang fra nord til sør, og på det bredeste opp mot 800 meter. Det høyeste punktet på øya er 142 meter. No Line on the Horizon. "No Line on the Horizon" er det tolvte studioalbumet fra det irske rockebandet U2, utgitt 27. februar 2009 i Irland, Nederland, Tyskland og Australia, og 2. mars 2009 i resten av Europa, og én dag senere i USA. Albumet er U2s første på fire år og fire måneder siden "How to Dismantle an Atomic Bomb" i 2004, noe som er bandets lengste opphold mellom to studioalbum i hele deres karriere. Innspilling. U2 begynte egentlig arbeidet med det nye albumet i 2006 sammen med Rick Rubin, men materialet som ble produsert under disse innspillingene ble ikke brukt på "No Line on the Horizon". Bandet samarbeidet med produsentene Brian Eno og Daniel Lanois fra 2007-2008, og lot dem ta del i komponeringsdelen av prosessen. Albumet hadde opprinnelig planlagt utgivelsesdato i november 2008, men innen da hadde U2 skrevet omtrent 50-60 sanger og ønsket å fortsette å skrive. De siste innspillingene og den siste mixingen ble gjort i januar 2009. I et intervju med "The Guardian" 15. februar uttalte Bono at U2 planla utgivelse av enda et album innen slutten av 2009, hvor noe av det materialet som ikke kom med på "No Line on the Horizon" ville bli brukt. Albumet, med arbeidstittelen "Songs of Ascent", ble utsatt flere ganger og planlegges utgitt innen utgangen av 2010. Albumet er innspilt i Fez i Marocco, i London, New York og i bandets eget studio i Dublin, Irland. Ƚ. og ("L" med en horisontal strek gjennom, i motsetning til łs skråstrek) er den 19. bokstaven i senćoŧen sitt alfabet, og den representerer en lateral alveolar frikativ ([ɬ]). Den brukes også i språket kobon, fra Papua Ny Guinea, der den representerer en retrofleks lateral flapp. I Unicode kodes som U+023D () og U+019A (). L 10.01 Gunilla Mann. Gunilla Mann (født 1947 i Göteborg) er en svensk kunstmaler. Hennes malerier er ofte svært fargerike og skildrer folkelivet. Manns har med årene utviklet en naivistisk stil med stor detaljrikdom. Motivene er ofte fra by- og bygdemiljøer med et mylder av mennesker, dyr, hus og bygninger. Bildene preges av glede og feststemning. Mann er født og oppvokst i Göteborg. Hun er utdannet ved Slöjdföreningen i Göteborg (1962–1967) og ved Börge Hovedskous Målarskola (1968–1972). Hun har hatt over 80 separatutstillinger i Sverige, i tillegg til flere utstillinger utenlands, blant annet i București, Chicago, Seattle, Brussel og København. Hver påske åpner Mann en ny utstilling i sin kunsthall i Rörum på Österlen, hvor hun også har et atelier. Atelier har hun dessuten i bydelen Södermalm i Stockholm og i Kosta i Småland, hvor hun også har en permanent utstilling. Mann har laget bilder på oppdrag for blant annet Systembolaget, VM i friidrett i Göteborg 1995 og Göteborgsoperan. Fylkesvei 388 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 388 (Fv388) i Møre og Romsdal går mellom Hovseidet og Volstad i Ålesund kommune. Veien er 7,3 km lang. Eksterne lenker. 388 Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis. Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis («Krillkonvensjonen», engelsk: "Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources", forkortet CCAMLR) er en konvensjon som trådte ikraft i 1982 og er en del av Antarktis-traktaten. Konvensjonen forvaltes av Kommisjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis. «Bevaring» er i konvensjonen definert slik at det omfatter rasjonell utnytting av ressursene. Utenom fisket etter krill foregår det fiske etter antarktisk tannfisk, patagonisk tannfisk og makrellisfisk i området. Kommisjonen vedtar årlig tilrådinger av totalkvoter for de ulike artene i konvensjonsområdet, som utgjør det meste av Sørishavet. Totalkvotene blir ikke delt mellom de enkelte medlemmene og fisket stanser når totalkvotene er tatt. Fylkesvei 129 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 129 (Fv129) i Møre og Romsdal går mellom Rørhusgata og Holmen i Giske kommune. Veien er 975 meter lang. Eksterne lenker. 129 Ȟ. Ȟ og ȟ ("H" med hake) brukes for å skrive indianerspårket lakota og finsk romani. I lakota representerer den lyden [x]. H 04.5 Vea – Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører. Vea – Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører er en fagskole nær Moelv i Ringsaker kommune. Skolen, som ligger ved Mjøsas bredder, har en historie som strekker seg tilbake til 1923, da det ble opprettet en hagebruksskole for kvinner. Opprinnelig var Vea en stor gård som ble inndelt i to, mindre gårder. I lokaltraktene kalles skolen bare for Vea, og skolen er vel kjent både innenfor og utenfor rikets grenser. Navnet antas å komme fra det gammelnorske «Ve», som betyr «helligdom». Dette knyttes til at skolen ligger 100 meter nord for Smestadsletta i Moelv, hvor Tolvsteinsringen befinner seg. Denne steinringen er en av Ringsakers mest kjente fornminner. Vea er en statlig eid og finansiert fagskole direkte underlagt Kunnskapsdepartementet, en status skolen fikk i 2007. Vea har et eget fagskolestyre bestående av eksterne representanter, ansatterepresentanter og studentrepresentanter. Skolen har hybler for tilreisende elever. Vea er den første og eneste fagskolen som har fått fagområdegodkjenning av NOKUT, og er fra april 2012 godkjent tilbyder av utdanninger innen «Grønne design- og miljøfag». Stein Are Hansen, utdannet ved Vea, ble i 2010 verdensmester i blomsterdekorering. Finn Schjøll tok "Lærlingskolen i blomsterdekorering 1" på Vea i 1968/69. Studietilbud. Skolen tilbyr i dag (2012) hel- og deltidsstudier på tre nivåer: VG2 Blomsterdekoratør, «voksenopplæring» mot blomsterdekoratør (heltid og deltid) og gartner (deltid), samt fagskolestudier («Botanisk Design», «Park- og hagedrift», «Anleggsgartnertekniker», «Historiske grøntanlegg» og «Eksperimentell formgivning med plantemateriale»). Fagskolestudier. Studiet fokuserer på de merkantile fagene for å rette søkelyset på lønnsomhet og økt inntjening i blomsterbutikken. I tillegg lærer studentene om produktutvikling, kulturforståelse og botanikk for å kunne videreutvikle fagets disipliner. Det gis også undervisning i visuell og verbal kommunikasjon. Alle fagskolestudiene er godkjent av NOKUT og Lånekassen. Historie. Før 1880 måtte ungdom som ville utdanne seg innen gartneryrket, søke til utlandet. I 1880 startet det en hagebruksskole på Lillenes ved Arendal. Flere hagebruksskoler fulgte, men med unntak av hagebruksavdelingen ved "Aas Høiere Landbrugsskole" (senere Norges landbrukshøgskole), var alle skolene drevet mer eller mindre på privat basis med støtte fra det offentlige. Etter en utredning laget av Landbruksdepartementet i 1916, kom Statens Gartnerskole i Kristiania i gang i 1917. En komité nedsatt av Landbruksdepartementet, laget i 1919 en innstilling hvor det ble bestemt at det totale antallet hagebruksskoler i Norge, burde være fem. Blant skolene skulle det opprettes «1 fuldstændig fagskole spesielt for kvinder», fordi unge kvinner nødig ville søke felles skoler hvor man måtte bo på internat. I Stortingsproposisjon nr. 92 (1920), som ble fremmet under statsråd på Kristiania slott 16. april 1920, anbefalte så landbruksdepartementet at det skulle opprettes en hagebruksskole på Hedmark. Statens hagebruksskole blir lagt til Vea. Da Landbruksdepartementet skulle finne en passende eiendom til hagebruksskolen, hadde de følgende forutsetninger for valg av eiendom: Eiendommen skulle være mellom 100 og 150 dekar; Det burde være store bygninger som med relativt små kostnader kunne bygges om til skolebruk; Eiendommen burde ikke ligge for nær by eller større tettbebyggelse; Eiendommen burde ikke ha alt for god jord. Av en liste på 21 større og mindre eiendommer, ble gården Vea søndre i Ringsaker valgt. Etter en omfattende ombygging, kom det første kurset i gang i mars 1923 med 16 elever, og skolen hadde offisiell åpning 7. november 1923. Vea var unik, fordi skolen kun tok i mot kvinner, og hadde dette i innstillingen: «- Lige som de øvrige skoler til en viss grad bør kunne spesialisere sig, bør den kvindelige fagskole lægge særskilt vægt på havebrugsprodukternes anvændelse i husholdningen». Kvinnene hadde undervisning i «Hageprodukters konservering og anvendelse». Med dette unntaket var ettårskurset på Vea likt som på de andre hagebruksskolene. Fra 1923-1948 var Vea en ren kvinneskole. Etter dette har klassene alltid vært blandet. Vea under Andre verdenskrig. Tyske soldater nådde Moelv 19. april 1940, og ble i første omgang oppholdt sør for sentrum. En sterk veisperring ble bygget ved skolen, med feltvakt etablert av fenrik Andreas Fargerlis tropp. Lørdag 20. april var Hitlers fødselsdag, og en fremstilling vil ha det til at soldatene derfor tømte spritlageret ved Strands Brænderi i Moelv og ble beruset. Tyskernes gang gjennom Ringsaker førte til harde prøvelser for sivilbefolkningen. Kampene ved Lundehøgda varte i 48 timer, og resulterte i 22 drepte sivile, 15 drepte soldater og 42 nedbrente hus, med mange døde husdyr. Elevene ved Vea hagebruksskole var blitt evakuert til Åsmarka, og de returnerte til en hardt brannskadet skole- og internatbygning. Også styrer- og lærerboligen var skadet, mens låven og fjøset sto igjen. På tross av skadene på skolen ble det ingen avbrekk i skolevirksomheten. Arbeidsrommet i veksthuset ble ominnredet til kjøkken og kombinert skole- og spisesal, mens etasjen over arbeidsrommet ble til rom for de 22 elevene, som måtte sove i senger på to etasjer med to jenter i hver seng. Hvert år, som regel 21. april, holdes det en markering ved bautaen i Smedstadsvingen for å minnes de som døde da tyskerne tok seg fram gjennom området. Gardens 5. kompani er alltid til stede for å sette sitt preg på minnestunden, da mange av de falne var nettopp derfra. Blomsterdekoratørene på Vea leverer kransen som legges ned. Brannen førte til at dokumentasjon om skolen fra tiden 1923 til 1940 gikk tapt. Blomsterdekoratørhistorien på Vea. I august 1967 ble det første "Lærlingkurset i blomsterbinding" startet på Vea. Kurset bestod i tre måneder praktisk/teoretisk kurs på skolen, før ni måneder praksis hos godkjent praksisvert, med en ukes avslutning tilbake på skolen. Det ble tatt opp 15 elever på hvert kurs. I desember 1968 kom det et forslag fra Landbruksopplæringsrådet til plan for blomsterbinderyrket, som la opp til et tretrinns utdanningsmønster. Med fullført grunnkurs (20 uker) og fagkurs (40 uker) kunne man ha rett til å kalle seg blomsterdekoratør. Det tredje kurset ble kalt blomsterhandlerkurs (16 uker). Det første lærlingkurset ble avviklet våren 1970, og det nye grunnkurset kom i gang fra august samme år. Kurset skulle hete "Grunnkurs i blomsterdekorasjon". I alt 180 elever ble tatt opp på dette grunnkurset i årene 1970-76. Først fra skoleåret 1989/90 kom det første ettårige fagkurset i gang. Kurset ble gjennomført med en revidert fagplan anbefalt av Norsk Blomsterhandlerforbund, godkjent av Landbruksdepartementet. Fra Rådet for videregående opplæring ble det i 1990 sendt ut en fagplan for et ettårig VKI-kurs i blomsterdekorasjonsfag. Vea kom i gang med dette kurset fra høsten 1991. Høsten 1992 ble det tatt opp 28 elever på grunnkurs, 24 elever på VKI og 15 elever på fagkurs i blomsterdekorasjon. Vea hadde for første gang et tilbud som strakk seg over et treårig utdanningsforløp i blomsterdekorering. Etter Reform 94 ble skoleåret 1993/94 det siste året det ble holdt grunnkurs i blomsterdekorering. I alt 619 elever hadde gått dette grunnkurset fra 1976 til 1993. Alle fylker i Norge har vært representert, og det har vært elever fra Finland, Færøyene, Island og Sverige. Vea tilpasset seg reformens krav til skoletilbud ved å innhente godkjenning til å starte opp et grunnkurs formgivingsfag skoleåret 1994/95. Første året startet opp med 15 elever. Samme året ble det gjennomført tre klasser med VKI blomsterdekoratør med i alt 44 elever. Fra høsten 1996 kunne Vea også tilby VKII blomsterdekoratør. Tilbudet ble gitt til de elevene som ikke hadde fått lærlingplass, eller som ønsket å fullføre utdannelsen på tre år, uten to år i lære. Behovet for skoleplasser var så stort at Vea startet opp med to klasser på hver 15 elever. Fra 2002 kunne Vea tilby et kombinert kurs med studieretningsfagene fra grunnkurs formgivingsfag og VK1 blomsterdekoratør gjennomført på ett skoleår, som et tilbud innen voksenopplæring. Slik kunne elever som hadde videregående opplæring fra før, få et tilbud uten å måtte ta noen fag om igjen. Første året startet med en klasse på 15 elever. Omleggingen til fagskole. I 2001 kom det føringer fra Kunnskapsdepartementet om å gradvis avvikle den ordinære videregående opplæringen og i stedet gi spesialiserte etter- og videreutdanningskurs som bransjen etterspør: «Departementet ser for seg at skolen fra høsten 2001 påbegynner en utviklingsprosess med det siktemål å endre skolens oppgaver og profil i løpet av de nærmeste årene». Skolen startet da med å utvikle det som senere skulle bli «Grønn fagskole» (en treåring modulbasert utdanning rettet mot gartnere og blomsterdekoratører, som ble tilbudt mellom 2005 og 2009), i tillegg til «Botanisk Design» og «Park- og hagedrift». Utdanningene startet opp i 2005, i påvente av godkjenning fra NOKUT. Vea ble deretter etablert som fagskole i 2007, med NOKUT-godkjente fagskoleutdanninger. Videregående utdannelse (VG2) og komprimert kurs for blomsterdekoratører ble opprettholdt, både for å sikre plasser til søkere i Hedmark og Oppland, og for å sikre rekrutteringen til Veas fagskoleutdanninger. I 2008 vedtok styret å legge ned tilbudet om VKII blomsterdekoratører, da dette tilbudet ikke lenger bidro til Veas profil og merkevarebygging. Bygningsmassen. Vea hadde fra starten to store våningshus på eiendommen, plassert på samme tun. Disse ble brukt som henholdsvis "skole, internat og kjøkkenbygning", og "bestyrer- og lærerbolig". I tillegg fantes smie, uthus og stabbur. Kjøkkenbygningen. Skole- og internatbygningen brant ned 13. januar 1933. Skylden ble lagt på det gamle elektriske anlegget. Skoleåret 1933-1934 var det ikke elever på Vea, men allerede i 1934 kunne elevene ta i bruk en ny, tidsmessig bygning. Seks år senere brant også denne nye bygningen, og den gamle bestyrerboligen, ned etter krigshandlinger. Det ble gjort vedtak om å bygge en ny kombinert "husholdnings- og internatbygning" (og en ny bestyrerbolig). Den nye bygningen ble plassert på tomta til den nedbrente bestyrer- og lærerboligen. Bygningen ble tegnet av Riksarkitekten, og fikk et utseende som en tradisjonell hovedbygning på en hedmarksgard. Opprinnelig hadde bygningen undervisningskjøkken, fyrrom, toaletter, kjøle/fryserom og andre rom i kjelleren, kjøkken, anretningsrom, spiskammers, gjesteværelse, spisesaler og garderobe i 1. etasje, og hybler i 2. etasje. Oppbevaringsrom på loftet. Bygningen var innflyttingsklar høsten 1942. Halve spisesalen ble tatt i bruk til klasserom mellom 1942 og 1953. Gjennom årene har bygningen vært forandret flere ganger. Kjøkkenet er modernisert, spisesalen er utvidet. Hybler er slått sammen i 2. etasje for å lage et felles kjøkken for hybelbeboerne. Kjelleren er lagt om fra undervisningskjøkken til vaskeri, og flere toaletter, dusjer og badstue er bygget inn. Rektorboligen. Den nedbrente bestyrer- og lærerboligen ble bygget opp igjen på bakken 60 meter sør for sin opprinnelige plass. Også denne ble tegnet av Riksarkitekten, bygget som en tradisjonell toetasjes bygning på en hedmarksgard. Bygningen ble oppført i 1942, og har vært gjenstand for forandringer og restaureringer. I dag brukes ikke bygningen som bolig for skolens rektor, men har flere studenthybler. Hovedbygningen. Videre gjenoppbygging foreslo bygging av en ny skole- og kontorbygning på tomta etter den nedbrente skole- og internatbygningen. Også dette bygget ble tegnet i tradisjonell hedmarksstil, og stod ferdig høsten 1953. Bygningen hadde i 1. etasje tre skolesaler pluss et materialrom. I 2. etasje var det kontor for bestyrer og kasserer, bibliotek og lærerrom. Etasjen hadde også en liten leilighet på to rom, bad og kjøkken, i tillegg til to små hybler. Leiligheten og hyblene ble senere omgjort til kontorer. Etter at Vea startet undervisning i blomsterdekorering i 1967, ble det klart at skolen trengte større undervisningslokaler. I 1972 ble det bevilget penger til forprosjektering av slike lokaler. Studieturer til naboland ble gjennomført, for å se på undervisningslokaler til liknende skoler. Nybygget ble oppført i «brannsikkert og vedlikeholdsfritt» materiale, og ble satt opp som en forlengelse av skole- og kontorbygningen fra 1953. Tilbygget stod ferdig sommeren 1975, og bestod av én stor undervisningssal som kan deles i to med foldevegg, i tillegg til rommelig vestibyle og et kontor. Tilbygget, som opprinnelig hadde flatt tak, fikk i 1989 bygd på en vindusrekke og skråtak med samme vinkel som på taket på den opprinnelige bygningen. Med dette ble det plass til en tegnesal, øvingsbutikk, sanitøranlegg, ventilasjonsanlegg, grupperom, tre lærerkontorer og et fotolaboratorium. Den 20. juni 2008 fattet Stortinget vedtak i forbindelse med behandlingen av St.prp. 59 om fullmakt til å starte byggearbeider av et nytt bibliotek på Vea. Statsbygg var byggherre. Bibliotekbygget ble satt opp som en videreføring av tilbygget fra 1989, og det inkluderte også et auditorium med 40 sitteplasser, en ny hovedinngang og resepsjon, samt et teknisk rom. Selve biblioteket er på 230 kvm, og hadde offisiell åpning august 2010. Det gamle internatet. Gjenoppbyggingsplanene fra 1951 hadde med eget internatbygg, som skulle bygges tett inntil murene av den gamle uthusbygningen (som ble revet samtidig). Også denne bygningen ble tegnet i hedmarksstil, og hadde 27 hybler og en leilighet, og i kjelleren en peisestue, toaletter og bad med dusjer og badstue, da den stod innflyttingsklar våren 1955. Bygningen har gjennomgått store ombygningene innvendig siden da, men består fortsatt av studenthybler. Lærerboliger. Etter at den kombinerte bestyrer- og lærerboligen brant ned i 1940, manglet Vea husrom for lærere. I 1965/66 fikk skolen bevilget penger til å bygge en frittliggende lærerbolig, som stod innflyttingsklar i 1967. I dag består dette huset av seks hybler, og kalles "Nedre lærerbolig". Et lignende hus stod ferdig i 1972, og har i dag tre hybler, og navnet "Øvre lærerbolig". Bygningene ligger på østsiden av riksvegen for skolen. Låven. Uthuset som stod på gården ved kjøpet i 1922, ble ansett som gamle og ubrukbare fra starten. I første omgang ble bygningen ominnredet til fjøs med plass til kyr, svin, hester, potetkjeller og vedskur. Under gjenoppbyggingen på 50-tallet ble det slått fast at uthuset var i så dårlig stand at det eneste riktige var å bygge nytt. Det nye uthuset ble bygd et stykke nord for sin opprinnelige plass, og tatt i bruk i 1953. Det hadde fjøs med plass til kyr, griser og hester, i tillegg til et redskapsrom. Kjelleren hadde traktorgarasje og gjødselkjeller, lager- og pakkerom for grønnsaker. 2. etasje hadde vanlig høylåve, i tillegg til rom for småredskap og diverse utstyr, og snekkerrom. I 1968 ble det slutt på husdyrholdet, gjennomgikk bygningen store forandringer. Lagerrommene i kjelleren ble isolert og fikk kunstig kjøling. Gjødselkjelleren ble pusset opp og ble til pusse- og sorteringslinje for løk, og pakkerom for andre grønnsaker. Hovedetasjen ble nå gjort om til kontor og lagerrom. 2. etasje ble ominnredet til tre store klasserom, toaletter, kontor, kjølerom og rom for ventilasjonsanlegg. I dag er låven undervisningslokaler for blomsterdekoratørene på videregående- og fagskolenivå, og huser dermed klasserom, lagerrom, kontorer og kjølerom. Hallen i midtpartiet fungerer som utstillingsrom. Veksthusene. Fra begynnelsen hadde ikke gården veksthus. Det ble anskaffet drivbenkvinduer, og det ble anlagt benkegård på sør- og nordsida av det store uthuset. Når vårsesongen var over, og benkevinduene ble ledige, ble de brukt til «solhus». Dette var lite hensiktsmessig for undervisning og drift. Det ble søkt om penger til bygging av veksthus i flere år. Etter gjenoppbyggingen i 1934, ble det spart inn kr. 6000,–, og skolen ble nødt til å klare seg med disse midlene. To veksthus ble bygget, i tillegg til et forbindingshus. Utgraving av kjeller og grøfter ble gjort av skolens egne folk, og også betongarbeidet. Veksthusene ble etter tida et moderne lite anlegg. Som et ledd i mataukinga under 2. verdenskrig, fikk skolen midler til å utvide veksthusanlegget. Forbindingshuset ble forlenget østover, og gikk i flukt med langsida på det nye veksthuset. Igjen ble grave- og støpejobben gjort av skolens egne folk. Forbindingshuset hadde arbeidsrom, pakkerom og hvilerom for gardens folk. I 2. etasje ble det innredet en liten leilighet. Mellom 1962 og 1965 ble en av de opprinnelige veksthusene revet og erstattet med to nye. 1980-tallet medførte stor modernisering av hele veksthusanlegget. Arbeidstilsynet krevde et skikkelig personalbygg for skolens ansatte, og det var ønsker om flere kjølelagre. Dette ble nå koblet sammen med ønske om nytt veksthus. Det nye veksthuset stod ferdig i 1984, med en underetasje til forskjellige lager, og et personalbygg som nordgavl. Veksthuset er 44 meter langt og delt inn i fire avdelinger, med automatisert vanning-, lys- og temperaturregulering. Veksthuset fra 1943 ble revet i 1984, og veksthuset fra 1936 ble revet i 1995. Veksthuset fra 1965 ble ombygget i 1997, og brukes fortsatt i dag. I tillegg benytter skolen plastveksthus i sommerhalvåret. Over forbindingshuset er det fire studenthybler. Planteskolekjelleren. Kjelleren ble oppført i 1984, under det nyeste veksthuset. Opprinnelig et lagerrom med kjølelager, tørrvarelager og arbeids/pakkerom. I tillegg var det et øvingsrom for anleggsgartnere. I dag er det fortsatt lager, men også undervisningsrom i bygningen. Helixpiercing. Helixpiercing er en ørepiercing som går gjennom Helixen. Den er ved siden av øreflippiercingen en svært populær piercing i moderne tid, og har en lang historie bak seg fra alle kontinenter, i mange forskjellige kulturer. Det vanligste smykket å bruke i denne piercingen er en ballukkingsring. Systematikk. En alternativ piercingstil av helixpiercingen er ørespiralen. Det finnes flere forskjellige typer helixpiercinger. Utføring. Piercingen blir vanligvis utført med en steril nål, som dyttes gjennom brusket. Dette kan være smertefullt. Bood og hevninger er vanlig etter en slik piercing. Det er viktig at denne piercingen ikke blir utført med piercingpistol, da dette kan føre til at øremuslingen endrer fasong. Etterbehandling. Helixpiercingen tar vanligvis mellom 6 og 8 måneder på å gro. Likevel tar det i noen tilfeller bare 2 måneder eller opptil 12 måneder. For at grotiden skal være så liten som mulig bør man være renslig og ikke rotere eller dra i smykket. Man bør heller ikke fjerne piercingsmykket før piercingen har grodd til. Det er viktig å vaske hendene før man rører ved piercingen, området rundt eller smykket. Piercingen bør vaskes med varmt (ikke kokende) vann med sjøsalt i, slik at det gror bedre. Skarð. Skarð (IPA:, "Skår") er en fraflyttet bygd øst på Kunoy, en av Færøyene. Bygda er omgitt av steile klipper, og har sannsynligvis fått sitt navn etter et innhugg (skår) i et av de omkransende klippene, Skarðsgjógv ("Skårsjuvet"). Skarð ble rammet av en fiskeulykke (som følge av en overraskende snøstorm) den 23. desember 1913, da alle syv arbeidsføre menn i bygda druknet. De gjenlevende mennene var en liten gutt og en eldre mann, og innen 1919 hadde samtlige beboere i Skarð flyttet til Haraldssund, ca. 7 kilometer lengre sør på øya. I dag er all bebyggelse borte, men grunnmurene står tilbake. Like ved ruinene renner bekken Skarðsá ("Skårselv") ned mot havet. Fra Skarð er det utsikt over til Skálatoftir på Borðoy, som også er fraflyttet. Man kan komme til Skarð via to vandrerstier. Den ene fører til bygda Kunoy via Skarðsgjógv, og er så utfordrende og bratt (stigning på 600 meter) at bare erfarne fjellgåere anbefales å gå den. Den andre går lands kysten til Haraldssund. Det er bygd et lite skur for vandrere like ved husruinene, hvor man kan finne en gjestebok og en historisk beretning om stedet. Asia Carrera. Asia Carrera (født Jessica Steinhauser 5. august 1973 i New York) er en tidligere amerikansk pornoskuespiller. Biografi. Carrera har japansk far, tysk mor og har fire søsken. Hun er en av pornoindustriens mest kjente ikoner. Carrera opptrådte to ganger før hun var femten i Carnegie Hall og er medlem i Mensa. Hun har opptrådt i de største filmene på 1990-tallet og trakk seg fra industrien i 2005 for sin datters skyld. Ʌ. og er en latinsk bokstav som består av en V som er snudd opp-ned. Bokstaven brukes i språkene temne (Sierra Leone), nankina (Papua Ny Guinea) og nordlig tepehuansk (Mexico). Minuskelen brukes i det internasjonale fonetiske alfabetet der den representerer en urundet, halvåpen bakre vokal. I Unicode kodes som U+0245 (Ʌ) og U+028C (ʌ). V 10 Hell's Kitchen. "Hell's Kitchen" er en amerikansk reality-TV-serie som har gått på Fox siden 2005. Serien er en oppføger til den britiske "Hell's Kitchen" fra 2004, begge med den kjente britiske kokken (Head Chef) Gordon Ramsay som programleder. Han var også skaper av serien. Programmet har gått på TV3 siden 2008. Konsept. Mesterkokken Gordon Ramsay er i denne serien på jakt etter et nytt amerikansk kokketalent. Tolv deltakere skal kjempe om seieren, som består av en toppjobb i en nyåpnet restaurant. Vinneren vil, i tillegg til jobben, også få et uvisst beløp i form av deleierskap i restauranten samt være med å bestemme hvordan spiserommet skal se ut. I hver av episodene må minst en av deltakerne forlate kokurransen. Deltakerne er fordelt på to lag og skal i slutten av hver episode nominere den de mener har gjort den dårligste jobben. Ramsay er temmelig direkte i sin stil overfor deltakerne og går ikke av veien for å kjefte dem huden full hvis han synes de gjør en for dårlig jobb. Hans røffe stil har blitt en av programmets fremste kjennetegn. En episode uten kjefting, regnes ikke som en "skikkelig" "Hell's Kitchen" episode. Anna-Maria Ravnopolska-Dean. Anna-Maria Ravnopolska-Dean, født Anna-Maria Jordanova Ravnopolska, er en bulgarsk komponist og harpist. Aserbajdsjans kvinnelandslag i fotball. Aserbajdsjans kvinnelandslag i fotball representerer Aserbajdsjan i internasjonal fotball. Aserbajdsjan meldte seg til sin første kvalifisering til EM i 1997, men trakk seg fra gruppe 8 før kvalifiseringen begynte. Landslaget var deretter borte fra all kvalifisering i ti år, før de nok en gang meldte seg på, og trakk seg fra en kvalifisering, denne gangen til VM i 2007. Kvalifiseringen til EM i 2009 var dermed den første kvalifiseringen Aserbajdsjan faktisk gjennomførte. Aserbajdsjan kom i innledende gruppe med Romania, Bulgaria og Estland. Aserbajdsjan endte på tredjeplass med seier over Estland og tap mot Romania og Bulgaria. Laget startet kvalifiseringen til VM 2011 relativt sterkt, med en seier (2–1 over Wales) og en uavgjort på sine tre første hjemmekamper, hvor man stort sett stilte med et U-20-lag, men i 2010 ble hele laget byttet ut med eldre spillere, noe som ga katastrofalt resultat. Aserbajdsjan tapte fem kamper med en samlet målforskjell på 0–56, blant dem 0–15 for Wales, og endte suverent sist i gruppa. Ernst Lindemann. Ernst Lindemann (født 28. mars 1894 i Altenkirchen, død 27. mai 1941 i Nord-Atlanteren) var en tysk marineoffiser. Han var kaptein på slagskipet «Bismarck» under andre verdenskrig, og gikk ned med skipet i kamp med britene i mai 1941. Lindemann gikk inn i den tyske marinen i 1913, og deltok under første verdenskrig som artillerioffiser på skipene SMS «Elsaß» og SMS «Schleswig-Holstein». I mellomkrigstiden arbeidet Lindemann med utdanning, og ble etterhvert sjef for utdanningsavdelingen til Kriegsmarines overkommando. Han fikk graden Kapitän zur See i 1938. I august 1940 ble Lindemann utnevnt til kaptein på «Bismarck». Under Lindemanns ledelse fikk blant annet «Bismarck» senket det britiske skipet HMS «Hood». Etter at massive britiske styrker ble satt inn i kampen mot «Bismarck» ble skipet senket den 27. mai 1941. De faktiske omstendighetene rundt Lindemanns død er noe uklare, og det er ikke klart om han gikk ned med skipet eller ble drept av britisk ild like i forkant. Posthumt ble Lindemann tildelt Jernkorsets Ridderkors. Han hadde tidligere fått både Jernkorset av første og annen klasse. Adelheid Gapp. Adelheid Gapp (født 19. februar 1966 i Aldrans, Tirol) er en tidligere østerriksk alpinist. Hun oppnådde sitt beste resultat i verdenscupen i mars 1986, da hun ble nummer 4 i slalåm i Park City (USA). I 1988-sesongen oppnådde hun 9. plass i italienske Courmayeur. Hun fikk imidlertid problemer med å beholde plassen på det sterke østerrikske landslaget, og la opp i 1988 etter en treårig verdenscupkarriere. Ron Jeremy. Ron Jeremy Hyatt (født 12. mars 1953 i i Queens i New York), bedre kjent som Ron Jeremy, er en amerikansk porno-skuespiller. Biografi. Ron Jeremy er rangert som nummer en i AVN "100 Top Porn Stars of All Time". Jeremy har også bidratt i ikke-pornografiske filmer som "The Boondock Saints" og er en kjent talsmann for pornoindustrien og han har selv påstått å ha ligget med 2000 jenter over en 30 års periode i filmindustrien. Anna Haag. Anna Haag ("tidligere Hansson", født 1. juni 1986 i Köping) er en svensk langrennsløper som konkurrerer for klubben IFK Mora. Hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd i sesongen 2008 med flere topp 10-plasseringer i verdenscupen. Haag (den gang Hansson) endte som nummer 12 i 08. Under VM 2009 i Liberec gikk hun tredjeetappen på det svenske stafettlaget som tok bronse på 4 x 5 km stafett. Haag vant en olympisk sølvmedalje under vinter-OL 2010 i Vancouver. Hun kom på andre plass på 7,5 km klassisk + 7,5 km fristil bak Marit Bjørgen fra Norge. Nils Lagli. Nils Pettersen Lagli (født i Bardal i Nesna 11. august 1861, død i Oslo 22. september 1954 var en norsk husmaler, folkeminnesamler, avholdsmann og skribent. Hans foreldre var Gjertrud Heitmann Larsdatter fra Stor-Alteren og Petter Andreas Pettersen. Lagli flyttet omkring 1890 til Kristiania, hvor han ble boende resten av sitt liv, bortsett fra de tre første årene av første verdenskrig, da han oppholdt seg i Nordland. Han var med på opprettelsen av flere IOGT-lag, og mottok både en rekke tillitsverv og fungerte som redaktør for flere håndskrevne losjeaviser. Da brennevinsforbudet ble vedtatt melde han seg imidlertid i protest ut av avholdsorganisasjonene. Han deltok dessuten i stiftelsen av "Idun" og bladene "Lyskasteren" og "Norsk Tjenestetidende". Selv om disse trykksakene fikk kort levetid skrev han også i "Menneskevennen", "Vort Arbeid", "Giv Akt", "Vårsol" og "Norsk Ungdomsblad". Hans mest brukte pseudonym var «Løber». I tidsrommet 1908-1940 var han korrespondent for "Ranens Tidende" som snart skiftet navn til "Nordlands Avis". Så flittig var Nils Lagli som skribent at han i tillegg øste ut artikler for så vel lokalpressen ("Lofotposten", "Lofoten Tidende", "Helgelands Blad", "Nordlands Folkeblad" og "Bodø Tidende") og for riksavisene ("Aftenposten", "Dagbladet" og "Verdens Gang)". Folkeminnesamler og utgiver av tradisjonssamlinger. 4. oktober 1920 sendte Nils Lagli manuskriptet "Julspel i Ranen" inn til Norsk Folkeminnesamling ved Universitetet i Kristiania i håp om å få det utgitt. Materialet om leken i de norske julestuene ble likevel liggende i folkeminnearkivet, og først utgitt post mortem av Norsk Folkeminnelag i 1994. I 1924 utga Nils Lagli selv tradisjonssamlingen "Eventyr og sagn fra Nordland". Denne boka kom i ny utgivelse i 1993, med en forsiktig språklig bearbeidelse av Torstein Finnbakk. Lagli fortsatte imidlertid sine innsamlingsarbeider, og skrev flittig inntil han omkring 1950 fikk en liten skjelving på hånden. Selv om håndskriften fremdeles var forholdsvis stødig og godt leselig, fant han ut at det var på tide å avslutte sine folkloristiske arbeider, og i 1952 tilbød han Universitetsbibliotekets håndskriftsamling (nå Nasjonalbiblioteket i Oslo) å kjøpe det 286 sider store manuskriptet ”Minner og skisser fra Rana” for en symbolsk sum. Nils Lagli bodde i nærmere 25 år på Gamlebyen Alders- og Sykehjem i St. Halvards gate 28, og det var også her han døde, nesten 93 år gammel. Neftegorsk (Sakhalin oblast). Neftegorsk (russisk: Нефтего́рск), før 1970 kalt Vostok (russisk: Восто́к), var en bymessig bosetning i Sakhalin oblast i Russland. Bosetningen ble bygget i forbindelse med produksjon av olje i området. 28. mai 1995 ble Neftegorsk ødelagt i et jordskjelv som målte 7,6 på Richterskalaen. Over 2 000 mennesker omkom (av en total befolkning på rundt 3 500). Bosetningen ble ikke gjenoppbygget etter jordskjelvet. Et minnesmerke ble bygget på stedet. Republikken Makedonias kvinnelandslag i fotball. Republikken Makedonias kvinnelandslag i fotball representerer Republikken Makedonia i internasjonal fotball. Makedonia debuterte 7. mai 2005 mot Kroatia og tapte 0-4. Over 2 år senere, den 8. november 2007, vant Makedonia sin første kamp, 4-3 mot Armenia. Makedonias første kvalifisering var til EM i 2009, der de arrangerte innledende gruppe 5 med Wales, Kasakhstan og Færøyene. Makedonia tapte alle kampene og havnet sist. I kvalifiseringen til VM 2011 var laget det svakeste i Europa, med åtte tap og 3–68 i målforskjell. Det beste resultatet laget klarte var 1–6 mot Hviterussland. Dette skyldtes at de i stor grad stilte med et tilnærmet U20-landslag mesteparten av tiden. Se også. Makedonia Republikken Clearpass Records. Clearpass er et plateselskap fra den lille bygda Saltdal, Norge. Etablert i 1995. Clearpass har spesialisert seg på uavhengig musikk knyttet til Saltdal. Dovrefjell nasjonalpark. Dovrefjell nasjonalpark er en tidligere nasjonalpark som lå i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag, og Lesja og Dombås kommuner i Oppland. Nasjonalparken ble opprettet i 1974 og hadde da et areal på 265 km². Fra 2002 inngår nasjonalparken som en del av den nye Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Grapefrukt. Grapefrukt er sitrusfamiliens største medlem. Det finnes flere varianter av grapefrukt og fargene varierer fra helt lys til rosa. De rosa variantene er som regel litt søtere enn de lyse. Uavhengig av farge har all grapefrukt en sødme med en svak bitter ettersmak. Opprinnelse. Den første dokumenterte oppdagelsen av grapefrukt fant sted på Barbados i 1750 av Griffith Hughes. I 1823 ble den brakt til Florida, til det som nå er kjent som Safety Harbor. Frukten ble først populær på slutten av 1800-tallet, før det var ble den brukt som en dekorativ plante. USA ble raskt en stor produsent av frukten, med frukthager i Florida, Texas, Arizona og California. På spansk er frukten kjent som toronja eller pomelo. Grapefrukten vokser i klaser på trær og har derfor fått navnet grape, som er det engelsk navnet for drue. Trærne er vanligvis på rundt 5-6 meter høye, selv om de på det meste kan bli 13-15 meter. Bladene er lange, tynne og mørkegrønne (opptil 15 cm). Produksjon. USA er den ledende produsenten av grapefrukt i verden, etterfulgt av Kina og Sør-Afrika. Bruksområde. Grapefrukt er en god erstatning for sitron/lime – smaken blir litt mindre syrlig, litt søtere og med et hint av bitterhet. Særlig til salater gjør grapefrukten seg meget godt. Bare press noen dråper over, og du vil kjenne hvor fantastisk grapefrukten kan være som smaksforsterker. Grapefrukt er også god som frokostfrukt. Fruktkjøttet fjernes fra skallet og skjæres løs fra membranene. De rene grapefruktfiletene legges tilbake i skallet for servering. Presset grapefrukt egner seg godt til saft eller juice. Fruktsaften fra den hvite grapefrukten er syrligere, og bør tilsettes litt sukker før den drikkes. Oppbevaring. Grapefrukten har lang holdbarhetstid og oppbevares best ved 8-12 ºC, men trenger ikke å oppbevares i kjøleskap. Grapefrukten skal være fast og glatt i skallet og føles tung i hånden. Hvis skallet er svært tykt eller mykt tilsier det at grapefrukten er av dårlig kvalitet. Næringsinnhold. Grapefrukten er meget kalorifattig. Den er rik på mineraler og inneholder i omtrent like mye C-vitamin som for eksempel en klementin. Den rødlige fargen skyldes den kraftige antioksidanten Lykopen. Den bitre smaken kommer av at grapefrukten inneholder Kinin. Tom Brazda. Tom Brazda (født:) er en canadisk pioner innen piercing. Biografi. Tom Brazda var født i en kunstnerfamilie i Tsjekkoslovakia. Men han reiste da han var liten som politisk flyktning til Canada. Der begynte han å jobbe som piercer fra 1991, og etablerte Stainless Studios i 1994 i Toronto. Han er mest kjent for å ha laget en kraftig forbedring av overflatebarbellen (noe Steve Haworth også gjorde uavhengig av hverandre). Men han har også bidratt med utviklingen av piercingverktøy, piercingteknikker og etterbehanlingsmetoder. Spesielt i sammenheng med T-bar, Christina, snug og leppe frenulum piercingene. Han ga også Medusa-piercingen navnet sitt. Han har i senere tid blitt ansett som en av kunstnerne som definerte kroppsmodifikasjon industrien, sammen med piercerne Jon Cobb og Steve Haworth tidlig på 1990-tallet. Bernie Hamilton. Bernie Hamilton (født 12. juni 1928 i East Los Angeles i California, død 30. desember 2008 i Los Angeles i California) var en amerikansk skuespiller kjent for rollen som «Captain Dobey» i fjernsynsserien "Starsky and Hutch". Han var bror til jazztrommeslageren Chico Hamilton. Hamilton opptrådte i flere filmer på 1950-tallet før han ble lagt merke til i filmen One Potato, Two Potato (1964). Hamilton huskes kanskje best for sin rolle som brysk kaptein Dobey i TV-serien Starsky og Hutch som gikk på 1970-tallet. Hamilton var kjent som impresario, og siden slutten av 1960-tallet hadde en nattklubb / kunstgalleri som het Citadel d'Haiti og ligger på Sunset Boulevard. Hamilton døde av hjertestans den 30. desember 2008, da han var 80 år gammel. Luxembourgs kvinnelandslag i fotball. Luxembourgs kvinnelandslag i fotball representerer Luxembourg i internasjonal fotball. Luxembourgs kvinnelandslag i fotball ble stiftet i 2003, og har hatt begrenset erfaring internasjonalt før 2008. Luxembourg debuterte i kvalifiseringssammenheng med kvalifiseringen til EM i 2009. Luxembourg var arrangør for en inneldende gruppe i kvalifiseringen bestående av dem, Slovakia, Litauen og Malta. Luxembourg endte på andreplass i gruppen. Luxembourg stilte ikke til kvalifiseringen til VM i Tyskland. Jean-Baptiste Charcot. «Pourquoi Pas ? IV» som Charcot brukte på sin andre Antarktis-ekspedisjon 1908–1910 Jean-Baptiste Étienne Auguste Charcot (født 15. juli 1867 i Neuilly-sur-Seine, Frankrike, død 16. september 1936 til sjøs, utenfor Island) var en fransk lege og polarforsker. Charcot var sjef for nerveklinikken ved La Salpêtrière-hospitalet ved det medisinske fakultetet i Paris og var ansatt ved Pasteurinstituttet. Han ledet den franske antarktisekspedisjonen som i perioden 1903–1905 utforsket vestkysten av Graham Land med skonnerten «Français». Ekspedisjonen nådde Adelaideøya i 1905 og fotograferte Det antarktiske arkipel og Loubetkysten. På en ny ekspedisjon fra 1908 til 1910 med barken «Pourquoi-Pas?» utforsket han Bellingshausenhavet og Amundsenhavet og oppdaget Loubet Land, Marguerite Bay og øya Charcotøya, som han kalte opp til ære for sin far. Fra 1925 til 1936 forsket han i østre Grønland og Svalbard. Han var sønn av nevrologen Jean-Martin Charcot. Advarselsmeldinger på tobakksprodukter. Advarselsmeldinger på tobakksprodukter er helseadvarsler som vises på emballasjen av sigaretter og andre tobakksprodukter. Det har vært gjennomført i et forsøk på å styrke den oalminnelige kunnskapen om farene ved røyking. Advarslene i de ulike landene prøver å fremme de samme budskapene. Varsel for enkelte land er listet opp nedenfor. Slike advarsler er også et vanlig element i tobakksreklame, i de land slik reklame fortsatt er tillatt, som for eksempel i Hellas. Argentina . "El fumar es perjudicial para la salud" – Røyking er skadelig for helsen Australia . Tidlig i 2006 ble ett nytt initiativ introdusert; Grafiske bilder som viser effektene ved å røyke på sigarettpakkene. Per 1. mars måtte advarslene dekke 30 % av forsiden og 90 % av baksiden. De 10 % av baksiden som ikke er dekket av en advarsel, brukes til følgende melding, "Å selge til mindreårige personer forbudt". Aserbajdsjan . I Aserbajdsjan vises en liten merknad: "Ministry of Health advarer: Røyking er farlig for helsen", men dette er som regel skrevet i lyse og små skrifter, og den første delen av meldingen er ikke alltid synlig. Brasil . Brasil var det andre landet i verden til å vedta en obligatorisk helseadvarsel med bilder på sigarett-pakker. Advarsler og bilder som illustrerer risikoen ved røyking opptar 100% av baksiden av sigarett-pakker. I 2008 la regjeringen frem en, rettet mot yngre røykere. Siden 2003 har setningen "Este produto contém mer enn 4,7 mil substâncias tóxicas, e nicotina que Causa dependência física ou psíquica. Não existem níveis Seguros para consumo dessas substâncias" (Dette produkter inneholder over 4,7 tusen giftige stoffer, og nikotin, som fører til fysisk eller psykisk avhengighet. Det er ingen trygge nivåer for inntak av disse stoffene) blitt vist på alle sigarett-pakker. Canada . Canadian Tobacco Act krever advarsler trykt på alle tobakksprodukter som selges i Canada. Gjeldende sett med 15 advarsler ble innført i 2000 som erstattet eldre versjoner fra 1994. De 15 helseadvarslene i Canada trykkes tilfeldig på all tobakk, og er skal dekke minst 50% av den synlige overflaten. Importerte sigaretter som skal selges i Canada, og som ikke har advarsler, blir påført klistremerker med advarslene. 85% av lunge-krefttilfeller er forårsaket av røyking. 80% av lungekreft-pasienter dør innen tre år. ledsaget av et bilde av en menneskelig lunge som detaljert viser skadene ved langvarig røyking. På innsiden av emballasjen følger det med et vedlegg der det står om skadevirkningene som røyking forårsaker. I samsvar med kanadisk lov må advarslene på tobakksproduktene som selges i Canada gjengis både på engelsk og fransk. Europa . a> på siden av pakken. Her på fransk. Sigarettpakker og andre tobakksprodukter må inneholde advarsler i samme størrelse og format og bruke samme godkjente tekster (i de aktuelle lokale språk) i alle landene. Bestemmelsene gjelder også tobakksprodukter som selges avgiftsfritt på flyplasser, i havner og på skip i EU-området. Disse advarslene er vist i svart, fet skrift på en hvit bakgrunn med en tykk svart ramme. I tillegg står landets offisielle helseorginisasjon med liten skrift, som i Irland: "Irish Government Warning", og Latvia med "Veselības ministrija brīdina", Spania med "Las Autoridades Sanitarias Advierten" og Norge med "Sosial- og helsedirektoratet". I medlemsland med mer enn ett offisielt språk, må advarsler vises i alle språk, (for eksempel i Belgia er meldingene skrevet på nederlandsk, fransk og tysk, i Luxembourg på fransk og tysk og i Irland på irsk og engelsk). I 2003 ble det rapportert at salget av sigaretter hadde sunket, knyttet til innføringen av de nye fremtredende etikettene med helseadvarsler. Alternativt kan folk velge å skjule advarsler ved hjelp av ulike morsomme klistremerker, for eksempel "Du kan bli påkjørt av en buss i morgen" Østerrike og Tyskland . En kartong med sigaretter dekket av tysk helseadvarsel. Finland . I Finland er helseadvarslene skrevet både på finsk og svensk. Frankrike . Helseadvarsel på en fransk sigarettpakke Baksiden dekker 40% av overflaten med lignende design. Hellas . Helseadvarslene i Hellas er like godt synlig som de i Norge, men til tross for det er Hellas det landet i Europa som har flest røykere, der 45 % av befolkningen røyker. Irland . Irland følger EU-standarder, men drev tidligere sitt eget system. Etter et høyt forlik i januar 2008 ble det vedtatt at advarsler på tobakksprodukter må vises i alle offisielle språk i Irland, dvs. irsk og engelsk. Italia . I noen sigarettpakker følger det med flygeblader som vedlegg. Noen pakker inneholder for eksempel alle de ovennevnte advarslene, med mer detaljerte forklaringer og grunner til å slutte å røyke, og råd fra Philip Morris. Sverige . De første helseadvarslene på sigarettpakker i Sverige kom i 1977. På forsiden av sigarettpakker og sigaresker står en av disse helseadvarslene, og dekker ca. 30 % På baksiden av sigarettpakker og sigaresker står en av disse helseadvarslene, og dekker ca. 45 % Storbritannia . I 1971 trykte tobakkselskapene en advarsel på venstre side av sigarettpakker: "Røyking kan skade helsa de". I 1991 strammet EU inn tobakkslovgivningen med følgende helseadvarsel: "Tobacco seriously damages health" – (Røyking dreper), som ble trykt på forsiden av alle sigarettpakker. En ekstra advarsel ble også trykt på baksiden av sigarettpakker. Fra oktober 2008 må alle sigarettpakker, i tillegg til helseadvarsler, nå også bære bilder som illustrerer skadevirkningene ved langvarig røyking. India . Sigarettpakker som selges i India er pålagt å bære en av følgende helseadvarsel "Smoking Is Injurious To Your Health" (Røyking skader din helse) eller "Smoking Causes Cancer" (Røyking fører til kreft) både på hindu og engelsk. Salg av tobakksprodukter i nærheten av utdanningsinstitusjoner er forbudt, slik som røyking av sigaretter i det offentlige rom. Malaysia. "Amaran Oleh Kerajaan Malaysia, Merokok Membahayakan Kesihatan" – Advarsel av regjeringen i Malaysia: Røyking truer helsen New Zealand. De første helseadvarslene i New Zealand dukket for første gang opp i 1974. Fra 2008 må alle sigarettpakker, i tillegg til helseadvarsler, nå også bære bilder som illustrerer skadevirkningene ved langvarig røyking. Pakistan . Følgende helseadvarsel står på sigarettpakker i Pakistan: "Sigarettrøyking er skadelig for helsen – Ministry of Health, regjeringen i Pakistan". Somalia . En liten helseadvarsel i somalisk og engelsk, som bruke på British American Tobaccos sine merkevarer. Maltas kvinnelandslag i fotball. Maltas kvinnelandslag i fotball representerer Malta i internasjonal fotball. Landslaget har aldri kvalifisert seg til noe mesterskap, og tilhører den nedre delen av UEFAs landslag. Kvinnelandslaget til Malta ble dannet i 2003, og debuterte i kvalifiseringen til klasse A i 2005. Malta tapte samtlige kamper, men fikk scoret ett mål, hjemme mot Kroatia. Allerede i neste kvalifisering, til VM i 2007, tok Malta poeng for første gang gjennom å spille uavgjort hjemme mot Bosnia-Hercegovina. I kvalifiseringen til EM i 2009 kom Malta i gruppe med Luxembourg, Slovakia og Litauen. Malta tok sitt andre poeng i turneringsøyemed da de spilte uavgjort mot Litauen. Det ble det eneste poenget til Malta, som dermed havnet sist. I kvalifiseringen til VM i Tyskland endte Malta også sist, denne gangen med 0 poeng, denne gangen mot bedre motstand. M (film). "M", med undertittelen "- Eine Stadt sucht einen Mörder" («En by søker en morder»), er en tysk thriller fra 1931. Filmen er en av de første lydfilmene og blant de mest betydningsfulle i tysk filmhistorie. Regien er ved den østerrikske filmskaperen Fritz Lang. Handlingen foregår i Berlin, der politiet og forbyterbandene er på jakt etter en barnemorder, spilt av ungareren Peter Lorre. Filmen viser både morderens psykologi og den tyske storbyens krisepregede virkelighet i mellomkrigstida. Handling. En barnemorder i Berlin slår byen med skrekk, og massehysteri bryter ut. Politiet søker etter morderen med alle midler, men forgjeves. Heller ikke hyppige razziaer leder fram til ham. Til gjengjeld plager oppstyret de kriminelle bandene så mye at de beslutter seg for selv å finne morderen. En blind tigger gjenkjenner morderens plystring, bokstaven M blir satt med kritt på jakka hans, og så begynner jakten for alvor. Morderen rømmer inn i en forretnings- og kontorgård, men blir i løpet av natta funnet og fanget av de kriminelle og stilt for retten i deres egen domstol. Til sist kommer politiet og overtar morderen. Mottakelse og betydning. "M" hadde premiere i Tyskland 11. mai 1931 og ble en stor publikumssuksess da. Filmen nyter fortsatt stor anerkjennelse blant filmeksperter. Den er med i den tyske filmkanon og nevnes av flere som den mest betydningsfulle tyske filmen noensinne. Filmen er utgitt på DVD i en restaurert utgave fra 2003. Den opprinnelige filmlengden på 3208 m (117 min) er imidlertid gått tapt. Allerede etter filmsensuren i mai 1931 ble den avkortet til 3100 m (111 min), og i en etterkrigsutgave ble den ytterligere skrumpet ned til 2693 m (99 min). Ved restaureringa i 2003 forsøkte man imidlertid å komme så nær originalutgaven som mulig. Det innebar at en samlet inn alle tilgjengelige deler av filmen, bearbeidet disse digitalt og retusjerte en mengde skader på de gamle filmkopiene. Resultatet ble en 3204 m (105 min) lang film som nok er det nærmeste en kommer originalfilmen i dag. Blindebukk. Blindebukk er en svært gammel og populær selskapslek, kanskje spesielt knyttet til jula og julestuene. Leken går ut på at en av festdeltakerne blir pekt ut til å være bukk og får bundet et skjerf for øynene. Blindebukken blir så snurret rundt, og skal i blinde forsøke å orientere seg slik at han eller hun får fanget noen de andre deltakerne. Det gjelder å bruke hørselen for å finne ut hvor de andre gjemmer seg. I enkelte tilfeller skal blindebukken også gjette hvem det er han eller hun har fanget, og er svaret feil må blindebukken bare fortsette sin søken. Den som blir fanget og avslørt må straks overta skjerfet og selv løpe blindebukk. Arrangementet ga en anledning for de lekende til å berøre hverandre, og leken ble nok i utgangspunktet helst praktisert av gifteferdige ungdommer. Nå er leken som oftest kun å se i barneselskaper og fødselsdagsfeiringer for barn. Nils Lagli beskriver en variant fra Rana som han har titulert «Aa napp blinnkjuka». Blindebukken i Ludvig Holbergs Jule-Stue. Med Christian Vs Norske Lov av 1687, hvor det kom inn en paragraf som forbød folk å arrangere julestuer, samt den pietistiske bevegelse, som fra 1720-årene av, førte til økt motstand mot julegilder og forlystelser i julehøytiden, skrev Ludvig Holberg énaktskomedien "Jule-Stue" (1724). Holberg beskriver her nettopp dette stemningsskiftet i det verten Jeronimus, etter å ha hørt et rykte om ”at der er fød en Kalv med Top paa Hovedet og Fabelader på Benene”, tar det som et tegn på tidens forfengelighet, pyntesyke og morskap, og bestemmer seg for å avlyse årets selskapeligheter. Datteren Pernille, som er forelsket i en av de innbudte gjestene overtaler likevel faren til å arrangere festen. De starter julestuen med å løpe Blindebukk og verten blir pekt ut til å være førstemann ut. Pernille benytter anledningen til å flørte med sin utkårne hjertenskjær, men da faren drar av seg bindet og ser hva som skjer bak hans rygg, ender det hele med slåsskamp, spetakkel og øredøvende leven, hvorpå vekterne styrter til og fører hele selskapet ned til Rådhusarresten. Klippen Loddefjord. Klippen Loddefjord er en kristen frikirkelig menighet på Loddefjord, i Bergen kommune i Hordaland. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Klippen Loddefjord ble stiftet i 1985. Menigheten har 87 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Klippen Loddefjord er engasjert i produksjon av program til lokalradio. Menigheten driver en menighetsbibelskole. Misjon. Klippen Loddefjord er engasjert i misjonsarbeid og støtter norsk pinsemisjons arbeid. De støtter arbeidet til misjonærene Kathleen og Torkel Pedersen, Raili og Stephen Malerna, samt arbeidet til K.A.B.A. og IBRA media. Menigheten er engasjert i et prosjekt med fjernadopsjon (? i India). I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 42 200,- kr.. Betania Knarvik. Betania Knarvik er en kristen frikirkelig menighet på Knarvik, i Lindås kommune i Hordaland. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Betania Knarvik ble stiftet i 1979. Menigheten har 177 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Betania Knarvik er medeier i lokalradioen, Radio PR, på Isdalstø. Misjon. Betania Knarvik er engasjert i misjonsarbeid og støtter norsk pinsemisjons arbeid i Kongo og Thailand. Menigheten støtter arbeidet til misjonærene Helge Bjørklund, Inger-Johanne og Inge Bjørnevoll, Raili og Stephen Malerna. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 90 334,- kr.. Salem Skudeneshavn. Salem Skudeneshavn er en kristen frikirkelig menighet på Skudeneshavn, i Karmøy kommune, Rogaland. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Salem Skudeneshavn ble stiftet i 1935. Menigheten har 211 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Salem Skudeneshavn er engasjert i misjonsarbeid og støtter norsk pinsemisjons arbeid og er utsendermenighet for misjonær Kjellaug Palma Sjølund. De støtter Reach the nations sitt arbeide. Betel Nærbø. Betel Nærbø er en kristen frikirkelig menighet på Nærbø, i Hå kommune på Jæren, Rogaland. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Betel Nærbø ble stiftet i 1972. Menigheten har 133 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Betel Nærbø er engasjert i misjonsarbeid og støtter norsk pinsemisjons arbeid i Sør Afrika. Menigheten støtter arbeidet til misjonærene Jon Anders Bregård, Øivind Crompton, Anne Grete og Karl Lauvås. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 44 000,- kr.. Klippen Jørpeland. Klippen Jørpeland eller Strand pinsemenighet Klippen er en kristen frikirkelig menighet på Jørpeland, i Strand kommune, i Rogaland. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Klippen Jørpeland ble stiftet i 1957, og hadde fra starten 30 medlemmer. Menigheten har 409 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. «Explosion» er menighetens ungdomsarbeid. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Klippen Jørpeland er engasjert i misjonsarbeid og støtter norsk pinsemisjons arbeid i Bolivia og Tyskland, og er utsendermenighet for misjonærene Liv Tjøstheim og Ingrid Vatne. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på1 000  000,- kr.. Familiekirken Jæren. Familiekirken Jæren er en kristen frikirkelig menighet på Jæren, i Rogaland. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Familiekirken Jæren ble stiftet i 2001. Menigheten har 134 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Familiekirken Jæren er engasjert i misjonsarbeid og støtter norsk pinsemisjons arbeid i Thailand. Tabernaklet Haugesund. Tabernaklet Haugesund er en kristen frikirkelig menighet i Haugesund. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Tabernaklet Haugesund ble stiftet i 1919. Menigheten har 435 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. Tabernaklet Haugesund har vært modermenighet til flere nyetablerte menigheter. Tilsammen har menigheten hatt 10 utposter. Fem er etablert som selvstendige menigheter, to er slått sammen til en egen menighet, og to er lagt ned. Utposten "Tysvær pinsemenighet" er den eneste gjenværende, som Tabernaklet har ansvar for. «Connection Haugesund» er menighetens ungdomsarbeid. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Tabernaklet Haugesund driver lokalradioen, Pinseradioen på Haugalandet, som har hatt sendinger siden 1985. Nærradioen ble startet av flere pinsemenigheter i Sunnhordland og Nord-Rogaland. Etterhvert er eierstrukturen endret, i 2008, stod Tabernaklet Haugesund og Salen Åkrehamn alene med driftsansvaret. Misjon. Tabernaklet Haugesund er engasjert i misjonsarbeid og støtter norsk pinsemisjons arbeid. Menigheten støtter arbeidet til misjonærene Halvard Hasseløy i Ukraina, Jarle Sortland i Israel og Olaug Hansen i Japan. Evangeliehuset Egersund. Evangeliehuset Egersund er en kristen frikirkelig menighet i Egersund i Rogaland fylke. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Evangeliehuset Egersund ble stiftet i 1936. Menigheten har 209 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro. Misjon. Evangeliehuset Egersund er engasjert i misjonsarbeid og støtter norsk pinsemisjons arbeid i Ukraina. Menigheten støtter arbeidet til misjonærene Hanna Miriam og Tor Inge Andersen. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 77 855,- kr.. Elefantsel. Elefantselene er medlemmer av Phocidaefamilien («Ekte sel»). Elefantselene fikk sitt navn fra sin store størrelse og fra de mannlige individenes store snabel. Panagaeus. "Panagaeus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Panagaeinae i familiegruppen løpebiller. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World. SaGa Frontier 2. SaGa Frontier 2 (サガ フロンティア 2, Saga Furontia Tsū?) er et rollespill utviklet av Square. (Nå Square Enix) Spillet var en av de siste RPGene fra Square som ble utgitt på PlayStation. Selv om det er en oppfølger har det ingen historiemessig tilknytting til Saga Frontier. Det ble utgitt 22. mars 2000 i Europa. Spillet er kjent for å bruke vanlige 2D håndtegnet vannmaling grafikk istedenfor teknisk GDI bakgrunner sånn som Final Fantasy VII Handling. Saga Frontier 2 har to forskjellige historier som flere ganger krysser hverandre. I tillegg er spillet bygget opp kapittelmessig og ikke flytende, slik at man kan både hoppe i tid og sted utover historien og gå glipp av viktige plotelementer. Den ene historien handler om Gustave XIII av Finney. En ung gutt som er tronarving til et mektig rike. Men som blir landsforvist sammen med moren da livskraften som kongefamillien må ha ikke går gjennom hans blod. Den andre historien handler om en ung gutt ved navn Wil Knights som drar fra sin onkel for å finne ut hva som skjedde med foreldrene hans. Historien går gjennom tre generasjoner, så du vil kontrollere ett titalls karakter gjennom hele spillet. Mottagelse. Spillet solgte 675 000 eksemplarer og har flere ganger blitt utgitt på platinasamling til PSX. Chlaenius. Chlaenius" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Licininae i familiegruppen løpebiller. Systematisk inndeling. Oversikten har i utgangspunktet med de europeiske artene. Systematikken følger Carabidae of the World. Badister. "Badister" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Licininae i familiegruppen løpebiller. Systematisk inndeling. Oversikten har med de europeiske artene. Systematikken følger Carabidae of the World. Livia Zita. Livia Zita er en ungarsk vokalist og bildekunstner. Hun bor i Dallas Texas, USA sammen med sin mann Kim Bendix Petersen, bedre kjent som King Diamond, som hun traff første gang da hun intervjuet ham for Metalhammer Hungary. Hun ga ham en demo hun hadde innspilt og senere når Petersen trengte en kvinnelig vokalist for konseptalbumet "The Puppet Master", kontaktet han henne. Hun var også med på turneen for albumet, da hun hadde en større rolle i albumet. Hun er på lik linje som sin mann meget glad i katter, og mange av motivene hennes er av katter. Vestmarisk. Vestmarisk eller fjellmarisk er et marisk språk i den uralske språkfamilien. Den nærmeste slektningen er østmarisk. Vestmarisk har vært mer i kontakt med russisk og mindre med tatarisk enn østmarisk, dette kan til en viss grad ses i ordforrådet. De fleste vestmarisktalende bor i den russiske republikken Mari El. Harpalus. "Harpalus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Systematisk inndeling. Oversikten har med de europeiske artene, men den kan ha feil, som at både en god art og dens synonym er oppført (dobbeloppføring). 15 (?) arter er registret fra Norge, men ved søk i Fauna Europaea listes bare 12 arter, inkludert noen underarter, for Norge. Dicheirotrichus. "Dicheirotrichus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Systematisk inndeling. Oversikten har med de europeiske artene. Tre arter er registret fra Norge. Coreoblemus. Coreoblemus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Østmarisk. Østmarisk eller engmarisk er et marisk språk i den uralske språkfamilien. Den nærmeste slektningen er vestmarisk. Marisk er påvirka av nabospråka, både tatarisk og tsjuvasjisk, og etter den russiske erobringa av det mariske området på 1500-tallet også av russisk. Demetrias. se: "Systematisk inndeling" "Demetrias" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Lebiinae i familiegruppen løpebiller. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Estadio Centenario. Estadio Centenario er et stadion i Montevideo i Uruguay som hovedsakelig benyttes til fotballkamper, og er hjemmebane for fotballklubben Peñarol og landslaget til. Stadionet ble bygget i 1930 med en kapasitet på 100 000 tilskuere, for å markere den første uruguayanske grunnlovens 100-årsdag. Her ble ti av sluttspillskampene i VM i fotball 1930 spilt, inkludert finalen der slo og ble tidenes første verdensmestere i fotball. Stadionet står på FIFAs liste over verdens klassiske fotballstadioner sammen med blant andre Maracanã, Wembley Stadium, San Siro og Santiago Bernabéu. Tilskuerkapasiteten er for tiden 65 235. På grunn av Centenarios beliggenhet tett inntil andre mindre stadioner, kan man fra toppen av tribuneseksjonen "Amsterdam" se tre kamper på en gang dersom "CA Penarol", "Central Español" og "Miramar Misiones" skulle spille hjemmekamper på samme tidspunkt. Syntomus. "Syntomus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Lebiinae i familiegruppen løpebiller. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Odacantha. "Odacantha" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Lebiinae i familiegruppen løpebiller. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Mariske språk. Mariske språk er en gren av den uralske språkfamilien som består av østmarisk (også "engmarisk") og vestmarisk (også "fjellmarisk"). Tidligere ble de, sammen med mordvinsk, ansett som en felles gren kalt volgaiske språk, men dette synet har ikke lenger støtte, i og med at det har vært umulig å rekonstruere et volgaisk urspråk som skulle utelukke nabogruppene østersjøfinsk og permisk. Ett språk eller to. Skillet mellom de to mariske språka er av nyere dato, fra 1920-tallet, da den sovjetiske språkpolitikken ble satt i verk: Alle minoriteter skulle få skolegang på sitt eget morsmål. Det går et dialektskille gjennom det mariske språkområdet, og dette ble gjort til et skriftspråkskille. Tidligere hadde marisk blitt skrevet uten en fast norm, men med utgangspunkt i østmarisk. Noen språkforskere har sett dette som et eksempel på sovjetisk splitt-og-hersk-politikk, der målet var å gjøre minoritetene så mange og små som mulig. På den andre sida er vestmarier oppgitte over det de opplever som østmarisk kunnskapsløshet om vestmarisk, og det hender at marier dermed bruker russisk seg i mellom over språkgrensa. På den andre sida er det en sterk "marisk" identitet hos mariene, som ser på seg selv som ett folk med ett språk, til forskjell fra for eksempel mordvinerne, der det først og fremst er utlendinger som snakker om ett mordvinsk språk. Årets nordmann. Årets nordmann er en utmerkelse som deles ut av ukemagasinet "Ny Tid". Prisen ble innstiftet i 2007. Prisen gis til en borger som har utmerket seg innenfor "Ny Tids" globalt orienterte verdier. Navnet henspiller på en e-post Norsk Språkråd sendte til "Ny Tid" i oktober 2006, et svar som førte til stor mediedebatt. Språkrådet likestilte i e-posten begrepene «nordmann» og «etnisk norsk», noe de fikk mye kritikk for. Etter lengre debatt måtte Språkrådet beklage innholdet i e-posten. Ny Tid opprettet prisen som en reaksjon på Norsk Språkråds definisjon av begrepet nordmann. Det første året møtte da prisen også reaksjoner på at den gikk til en nordmann med mørk hudfarge, og redaktøren og avisa anmeldte den høyreekstreme grupperingen Norgespatriotene for trusler i forbindelse med dette. Loricera. Antennens andre til sjette ledd med lange børster (stive hår) som er dobbelt så lange som andre leddets lengde. Dette skiller denne slekten fra resten av løpebillene. "Loricera" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) børsteløpere (Loricerinae) i familiegruppen løpebiller. "Loricera" er utbredt i Europa, Nord-Amerika og Asia. Finnes i Norge. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World Sergei Movsesian. Sergei Movsesian (født 3. november 1978 i Tbilisi, Georgia SSR, Sovjet) er en stormester i sjakk av armensk opphav som nå spiller for Slovakia. Han vant to internasjonale turneringer i Sarajevo (2002 og 2007), 2007 "Czech Coal Carlsbad tournament" i Karlovy Vary, Mikhail Chigorin Memorial i St. Petersburg i 2007 og B-gruppen i Corus Chess Tournament i 2008. På FIDEs januarliste for 2009 lå han på en 10. plass med 2751 i ELO-rating, hans personlige beste. På septemberlisten for er han falt ned til en 26. plass med 2711 i ELO-rating. Scarites. "Scarites" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematisk inndeling. Oversikten har med de europeiske artene. Systematikken følger Carabidae of the World. Dyschiriodes. "Dyschiriodes" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematisk inndeling. Oversikten har med de europeiske artene. Systematikken følger Carabidae of the World. Dyschirius. "Dyschirius" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematisk inndeling. Oversikten har med de europeiske artene. Systematikken følger Carabidae of the World. Amara. "Amara" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Utseende. Middelsstore, ganske brede, litt flate løpebiller. På farge er de gule, rødlige eller svarte, noen arter med tydelig metallglans. Levevis. Artene i denne slekten skiller seg fra de fleste andre løpebiller ved at de er vegetarianere. De voksne billene lever av frø, særlig fra gress. Man kan ofte finne dem krypende opp på gresstråene for å høste frøene. Enkelte arter blir regnet som skadedyr i jordbruket, men ikke av de mest alvorlige. Systematisk inndeling. Systematikken følger Carabidae of the World. "Amara" er en stor slekt. Oversikten har bare med noen av de vanligste europeiske artene. Marie Bergman. Marie Bergman (født 21. november 1950 i Stockholm) er en svensk sanger som startet sin karriere på viseklubben Storken i Stockholm. 1968-69 sang hun i Putte Wickmans band. 1969-72 var hun medlem i Family Four. I 1974 innledet hun sin solokarriere. Fra det første albumet «Mitt ansikte» til det seneste «Marie och de tre vise männen» (2004) har det blitt 19 plater: 14 med eget materiale, to jazzplater, to samlealbum og et livealbum. Hun har fått Dagens Nyheters Kasperpris, Aftonbladets Rockbjörn, Grammis som beste tekstforfatter og Povel Ramels pris Karamelodiktstipendiet. Bergman har spilt på de fleste festivaler, bl.a. fire ganger i Roskilde og like mange i Västervik. Få artister har turnert så mye i Sverige og Norden. Marie Bergmans Magic Body Band var i mange år en av Danmarks mest populære grupper. Blant øvrige prosjekter kan nevnes show på Berns og Börsen og hovedrollen i Riksteaterns musikal Min vän mördaren. Hun har også laget plater med og samarbeidet med Danish Radio Big Band, og turnerer med egen jazztrio. Bergman holder ofte seminarer og underviser bl.a. på Musikkhøyskolene i København og Århus. Hun er en tilbakevendende gjesteforelser på Visskolan i Västervik samt viselinjen på Nordiska folkhögskolan i Kungälv. Abax. "Abax" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Systematisk inndeling. Oversikten har med de europeiske artene. Poecilus. "Poecilus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Systematisk inndeling. Oversikten har med de europeiske artene. Pterostichus. "Pterostichus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Av og til kalles slekten "Feronia". Systematisk inndeling. "Pterostichus" er en stor slekt. Oversikten har med noen av de vanligste europeiske artene. Orthocone. Orthocone var en skallblekksprut i jordens oldtid. Den var det største rovdyret under ordoviciumperioden. Orthocones kunne bli opp til 5 meter lange, og ned til bare en tomme. Det er funnet fossiler av forskjellige typer Orthocones helt fra sen kambrium til sen trias, men deres viktigste periode var ordovicium. I denne perioden jaktet Orthocones på alt fra små fisker til sjøskorpioner. De levde på dypet så synssansen var ikke noe den hadde stort behov for, men føle- og luktesansen var det de brukte for å jakte på bytte. Stomis. "Stomis" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) Pterostichinae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Systematisk inndeling. Oversikten har med de europeiske artene. Stadio Nazionale PNF. Stadio Nazionale del PNF ("Fascistpartiets nasjonalstadion") var et stadion i Roma i Italia som opprinnelig ble bygget i 1911 med navnet Stadio Flaminio og hadde en kapasitet på 50 000 tilskuere. Det ble oppført som idrettsstadion, men ble i 1927 ombygget og fikk nytt navn for også å holde store partimøter for det italienske fascistpartiet. Etter ombyggingen var kapasiteten på 47 300. Under VM i fotball 1934 ble stadionet benyttet i tre av kampene, inkludert finalen mellom og den 10. juni. Fotballklubbene SS Lazio og AS Roma spilte sine hjemmekamper her før de flyttet til Stadio Olimpico i 1953. Stadionet ble revet i 1953 og på samme stedet ble et nytt Stadio Flaminio, et stadion for rugby, oppført. Eva Dahlgren. Dahlgren underholder på Stockholm jazzfestival Eva Charlotte Dahlgren (født 9. juni 1960 i Umeå) er en svensk visepopartist og tekstforfatter. Eva Dahlgren er en av de mest populære svenske sangerskene i Finland, der fem av hennes album har solgt til gull. Hun er lesbisk og inngikk registrert partnerskap med Efva Attling i 1996. Dahlgren giftet seg i en borgerlig vigsel med Attling den 15. november 2009 ved Hotel Rival, i Stockholm. Hun har også prøvd seg på en karriere som barnebokforfatter, og i 2001 debuterte hun med fortellingen "Lars & Urban och pudelstjärnorna". Stenolophus. "Stenolophus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematisk inndeling. Oversikten har med de europeiske artene. Systematikken følger Carabidae of the World. Ophonus. "Ophonus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Systematisk inndeling. Oversikten har med de europeiske artene. Environmental Protection Agency (USA). Environmental Protection Agency (EPA) er en amerikansk føderal etat med ansvar for miljøvern. Etaten ble opprettet 2. desember 1970, har omkring 18 000 ansatte (2008) og et budsjett på 7,3 milliarder dollar (2007). Bradycellus. "Bradycellus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematisk inndeling. Oversikten har med de europeiske artene. Systematikken følger Carabidae of the World. Dmitrij Jakovenko. Dmitrij Olegovitsj Jakovenko (russisk Дмитрий Олегович Яковенко, født 28. juni 1983 i Omsk, Russland) er en russisk stormester i sjakk. På FIDEs marsliste for 2010 har Jakovenko 2725 i ELO-rating og er dermed nummer 20 i verden. Han lærte sjakk av sin far i en alder av 3 år og ble senere trent av tidligere trener av Garry Kasparov, Aleksandr Nikitin. I 2001 vant han U18 verdensmesterskapet i sjakk og "Saint-Vincent Open". I 2004 bestemte han seg for å bli en profesjonell sjakkspiller til tross for at han som student hadde utmerkede karakterer i matematikk og realfag. Nylig oppnådde han stor suksess som for eksempel delt førsteplass i det russiske mesterskapet i 2006 (han tapte omspillet mot Jevgenij Aleksejev), andreplass i Pamplona 2006/2007, B-gruppen i Corus Chess Tournament 2007, Aeroflot Open og førsteplass i Poikovsky. Anisodactylus. "Anisodactylus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Systematisk inndeling. Oversikten har med de europeiske artene. Tre arter er registret fra Norge. Acupalpus. "Acupalpus" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Systematisk inndeling. Oversikten har med de europeiske artene. Tre arter er registret fra Norge. Office of Management and Budget. Office of Management and Budget (OMB) er en avdeling i Det hvite hus som kontrollerer at føderale etater følger presidentens politikk og budsjett. Avdelingen har omkring 500 ansatte og et budsjett på 70,9 millioner dollar. OMB ble opprettet i 1970, men har historie tilbake til etaten "Bureau of the Budget" som ble opprettet i 1921. Anchomenus dorsalis. "Anchomenus dorsalis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Anchomenus dorsalis" finnes i Europa, Nord-Afrika og Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Anchomenus dorsalis" er 6-8 mm lang. Forkroppen er metallisk grønn. Dekkvingene eller bakkroppen er mer rødlig brun, fremme, men er mørk på bakerste delen. Midt på dekkvingene, over sømmen, er en tydelig mørkere nesten svart farge. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har tre børstepunkt, en fordypning med ett stivt oppstående hår. lever på tørre lokaliteter, ofte på gressenger. Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene). Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Levevis. "Anchomenus dorsalis" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den lever i kulturlandskapet og steder med noe sparsom vegetasjon. Om dagen holder den seg skjult under steiner, bark eller vissent løv. Den er vanligst å se om våren og forsommeren. Larvene lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Stadio Giorgio Ascarelli. Stadio Giorgio Ascarelli, også kjent som Stadio Partenopeo, var et stadion i Napoli i Italia som hovedsakelig ble benyttet til fotballkamper. Stadionet hadde en kapasitet på 40 000 tilskuere, og her ble to av kampene under VM i fotball 1934 inkludert bronsefinalen spilt. Stadionet ble totalt ødelagt av bombing under annen verdenskrig. Stamsæd. Stamsæd eller stamfrø er frø fremstillet for landbruk eller havebruk, frembragt ved avl av en særlig stamme sæd. Stamfrø utvikles for ulike plantesorter for at plantene skal være fri for plantesykdommer, og tilpasset et spesielt klima (proveniens). For grønnsaker gjelder det også at plantene har de samme genetiske egenskaper med hensyn til form og smak. For blomster skal alle frø gi blomster med samme farve og form. Platynus assimilis. "Platynus assimilis" eller "Limodromus assimilis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Platyninae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Platynus assimilis" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Platynus assimilis" er 8,7-12,3 mm lang og har en svart farge uten metallglans. Beina er brunlig svarte, men ikke ensfarget, men har mørkere parti. Dekkvingenes riller er dype og tydelige, det tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har tre børstepunkt, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Brystskjoldet er samlere helt bak, med innsvinget sidekant og har skarpe, nesten rettvinklede bakhjørner. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Antennene er brunlig svarte, det fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. Det tredje leddet er bart (nakent), uten de korte tilliggende hårene. (Krever forstørrelse for å se). Levevis. "Platynus assimilis" er ganske vanlig, lever under bark fra trær, mose og vissent løv. Finnes ofte langs vassdrag og strender. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Larvene lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Lisa Jackson. Lisa P. Jackson (født 8. februar 1962 i New Orleans) er en amerikansk politiker i New Jersey. Hun er for tiden stabssjef til delstatsguvernøren, med ansvar for politiske forbindelser til delstatsforsamlingen. Denne stillingen regnes som den mektigste i New Jersey etter guvernøren, ettersom delstaten ikke har et viseguvernørembete. Platynus livens. "Platynus livens" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Platyninae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Platynus livens" finnes i Mellom-Europa. Finnes ikke i Norge, men er registrert fra sør i Sverige. Utseende. "Platynus livens" er mellom 7,5-10 mm lang og er bare svakt metallglinsende i en brun-svart farge. Dekkvingenes riller er dype og tydelige, det tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har tre børstepunkt, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Brystskjoldet er samlere helt bak, med innsvinget sidekant og har skarpe, nesten rettvinklede bakhjørner. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Antennene er brunlig svarte, det fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. Det tredje leddet er bart (nakent), uten de korte tilliggende hårene. (Krever forstørrelse for å se). Levevis. "Platynus livens" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. De lever på fuktige lokaliteter, langs vassdrag, vanligvis i skogsområder. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Olisthopus rotundatus. "Olisthopus rotundatus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Olisthopus rotundatus" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere i sørvest. Finnes i Norge. Utseende. "Olisthopus rotundatus" er 6,4-7,8 mm lang. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er avrundet uten bakhjørner og minst så bredt som skuldrene (frampartiet av dekkvingene). Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Levevis. "Olisthopus rotundatus" opptrer ikke tallrikt, men der den finnes, er det ofte på lyngmark, særlig langs kysten. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Larvene lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Leistus ferrugineus. "Leistus ferrugineus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Leistus ferrugineus" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere i sørvest. Den er utbredt østover i Nord-Amerika og Asia. Finnes i Norge, og er ganske vanlig. Utseende. "Leistus ferrugineus" er 6,5-8 mm lang og lys brun eller mer gyllen på farge. Hver av dekkvingene har 10 lengderiller. Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet har en hjertelignende form. Overkjevene er på undersiden uthulte. Levevis. "Leistus ferrugineus" lever vanligvis på litt tørre lokaliteter, ofte med vegetasjon som skaper litt skygge. Den finnes ofte delvis nedgravd under løv eller i mose og er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Larvene lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Leistus fulvibarbis. "Leistus fulvibarbis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Leistus fulvibarbis" finnes helt sørvest i Europa og er utbredt i Nord-Afrika. Finnes ikke i Norge. Utseende. "Leistus fulvibarbis" er mellom 6,5-8 mm lang. Den er mørkt farget med lysere gul-brune bein og antenner. Hver av dekkvingene har 10 lengderiller. Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet har en hjertelignende form, bakhjørnene har rette vinkler. Overkjevene er på undersiden uthulte. Levevis. "Leistus fulvibarbis" lever vanligvis på litt tørre lokaliteter, ofte med vegetasjon som skaper litt skygge. Den finnes ofte delvis nedgravd under løv eller i mose og er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Larvene lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Leistus montanus. "Leistus montanus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Leistus montanus" finnes i Mellom-Europa og Asia. Finnes ikke i Norge. Utseende. "Leistus montanus" er mellom 7-9,5 mm lang. Hver av dekkvingene har 10 lengderiller. Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet har en hjertelignende form, bakhjørnene har rette vinkler. Overkjevene er på undersiden uthulte. Levevis. "Leistus montanus" lever vanligvis på litt tørre lokaliteter, ofte med vegetasjon som skaper litt skygge. Den finnes ofte delvis nedgravd under løv eller i mose og er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Larvene lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Stade Colombes. Stade Olympique Yves-du-Manoir i Colombes, nær Paris i Frankrike (også kjent som Stade Olympique de Colombes, eller Stade Colombes) var hovedstadionet under de olympiske sommerlekene i 1924. På den tiden hadde det en tilskuerkapasitet på 45 000, men ble senere utvidet til å romme over 60 000 tilskuere. Under VM i fotball 1938 ble finalen mellom og spilt her. Stade Colombes ble benyttet til en rekke franske cup-finaler, og var Frankrikes hovedstadion for landskamper i både fotball og rugby til et stykke ut på 1970-tallet. Det var dessuten Frankrikes største stadion helt fram til 1972, da Parc des Princes ble gjenåpnet etter utvidelse. s landslag i fotball spilte sin siste kamp her i 1975. Den franske fotballklubben "RC Paris" hadde Stade Colombes som hjemmebane til ca. 1985, før de returnerte på 2000-tallet, mens rugbyklubben Racing Métro 92 Paris alltid har spilt sine hjemmekamper her. Disse to klubbene har nå planer om å totalrenovere stadionet med en beregnet kapasitet på 15 000 tilskuere. Leistus terminatus. "Leistus terminatus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Leistus terminatus" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Leistus terminatus" er mellom 6-8 mm lang med rødbrunlig farge. Hodet og bakkropps spissen er mørkere. Hver av dekkvingene har 10 lengderiller. Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet har en hjertelignende form, bakhjørnene har rette vinkler. Overkjevene er på undersiden uthulte. Levevis. "Leistus terminatus" lever vanligvis på litt tørre lokaliteter, ofte med vegetasjon som skaper litt skygge. Den finnes ofte delvis nedgravd under løv eller i mose og er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Overvintringen skjer som larve. Larvene lever som predatore, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Leistus spinibarbis. "Leistus spinibarbis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Leistus spinibarbis" finnes lengst sør i Europa og er utbredt i Nord-Afrika. Finnes ikke i Norden. Utseende. "Leistus spinibarbis" er i underkant av 10 mm lang. Den er mørkt blå-svart farget med lysere gul-brune bein og antenner. Hver av dekkvingene har 10 lengderiller. Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet har en hjertelignende form, bakhjørnene har rette vinkler. Overkjevene er på undersiden uthulte. Levevis. "Leistus spinibarbis" lever vanligvis på litt tørre lokaliteter, ofte med vegetasjon som skaper litt skygge. Den finnes ofte delvis nedgravd under løv eller i mose og er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Larvene lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Leistus rufomarginatus. "Leistus rufomarginatus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) rovløpere (Nebriinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Leistus rufomarginatus" finnes i Mellom-Europa og Asia. Finnes ikke i Norge, men er registrert fra Sverige.. Utseende. "Leistus rufomarginatus" er i mellom 8,5-10 mm lang. Den er mørkt farget med lyse gul-brune bein og antenner. Hver av dekkvingene har 10 lengderiller. Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet har en hjertelignende form, bakhjørnene har rette vinkler. Overkjevene er på undersiden uthulte. Levevis. "Leistus rufomarginatus" lever vanligvis på litt tørre lokaliteter, ofte med vegetasjon som skaper litt skygge. Den finnes ofte delvis nedgravd under løv eller i mose og er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Larvene lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Calosoma inquisitor. "Calosoma inquisitor" ofte kalt larvedreper er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Calosoma inquisitor" finnes i hele Europa, Nord-Afrika og Asia. Finnes lengst sør i Norge. Utseende. "Calosoma inquisitor" (larvedreper) er mellom 16-22 millimeter lang. Brystskjoldet og dekkvingene har den samme mørke bronsefargen, som noen ganger kan bli mer grønn på sidene. Lengst fremme på brystskjoldet en en avsatt sidekant, mellom oversiden og undersiden. "Calosoma inquisitor", iferd med å fortære sitt bytt, en larve. Levevis. "Calosoma inquisitor" i det voksne stadiet (imago) finnes vanligvis på forsommer og utover sommeren. De lever som predatore på andre insekter, helst på larver. Ofte klatrer de i trærne på jakt etter larver og pupper av sommerfugler. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Calosoma sycophanta. "Calosoma sycophanta" er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Calosoma sycophanta" finnes i nesten hele Europa, men mangler lengst i nord. Den er utbredt i Nord-Amerika, Nord-Afrika og Asia. Finnes ikke i Norge, men er registrert fra Sverige. Utseende. "Calosoma sycophanta" er mellom 24-30 millimeter lang. Brystskjoldet har en blålig metallisk farge, mens dekkvingene er mer gul-grønne. Det er en avsatt kant hele veien mellom oversiden og undersiden av brystskjoldet. Levevis. "Calosoma sycophanta" regnes som et nyttig insekt, siden den både som larve og voksen (imago) klatrer i trær og lever som predator på larver og pupper av andre insekter. Den er importert til USA i store mengder i et forsøk på å begrense antallet av løvskognonne. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Mona Løseth. Mona Løseth (født 11. april 1991) er en norsk alpinist som kjører for Spjelkavik IL. Etter gode resultater i europacupen i begynnelsen av sesongen 2008/09, ble hun tatt ut til å delta i verdenscuprennet i slalåm i Zagreb 4. januar 2009. I samme renn deltok også Monas eldre søstre, Nina og Lene, og for første gang i verdenscuphistorien stilte tre søstre til start i ett og samme renn. I det aktuelle rennet endte Mona på 43. plass i første omgang, og kvalifiserte seg dermed ikke til finaleomgangen. I verdenscuprennet i Levi, Finland, 14. november 2009, tok Mona Løseth en 14. plass. Under junior-VM 2010 i Frankrike vant hun tre medaljer: gull i kombinasjonen og i storslalåm og sølv i slalåm. Cychrus caraboides. "Cychrus caraboides" er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Cychrus caraboides" finnes i hele Europa. Finnes i Norge, ikke uvanlig, men aldri tallrike. Utseende. "Cychrus caraboides" er helt svart på farge og uten metallglans, 14-19 mm lang. Levevis. "Cychrus caraboides" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den finnes i skogsområder med på moldrik jord, og foretrkker steder med litt skygge. De voksne sees fra våren og helt til utpå høsten. De overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Dyschirius angustatus. "Dyschirius angustatus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Dyschirius angustatus" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Dyschirius angustatus" har en litt sylindrisk form på kroppen, med en metallisk glans, i motsetning til de like artene i slekten "Clivina" som har en matt farge (ikke metallisk). Mange av artene i denne slekten er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Brystskjoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Antennens tredje ledd er kortere enn andre leddet. Levevis. "Dyschirius angustatus" finnes på steder med sand, blant annet langs innsjøer og vassdrag. De lever som predatorerer på mindre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Dyschirius obscurus. "Dyschirius obscurus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Dyschirius obscurus" finnes nord i Europa, og mangler i sør. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Dyschirius obscurus" har en litt sylindrisk form på kroppen, med en metallisk glans, i motsetning til de like artene i slekten "Clivina" som har en matt farge (ikke metallisk). Mange av artene i denne slekten er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Brystskjoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Antennens tredje ledd er kortere enn andre leddet. Levevis. "Dyschirius obscurus" finnes på lokaliteter med sand, blant annet langs innsjøer og vassdrag. De lever som predatore på mindre dyr, særlig kortvinger i slekten "Bledius". Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Dyschiriodes aeneus. "Dyschiriodes aeneus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Dyschiriodes aeneus" finnes i hele Europa. Den er utbredt østover i Asia. Utseende. "Dyschiriodes aeneus" har en litt sylindrisk form på kroppen, med en metallisk glans, i motsetning til de like artene i slekten "Clivina" som har en matt farge (ikke metallisk). Mange av artene i denne slekten er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Brystskjoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Antennens tredje ledd er kortere enn andre leddet. Levevis. "Dyschiriodes aeneus" finnes på steder med sand, blant annet langs innsjøer og vassdrag. De lever som predatore på mindre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Dyschiriodes extensus. "Dyschiriodes extensus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Dyschiriodes extensus" finnes i Mellom-Europa. Finnes ikke i Norge. Utseende. "Dyschiriodes extensus" har en litt sylindrisk form på kroppen, med en metallisk glans, i motsetning til de like artene i slekten "Clivina" som har en matt farge (ikke metallisk). Mange av artene i denne slekten er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Brystskjoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Antennens tredje ledd er kortere enn andre leddet. Levevis. "Dyschiriodes extensus" finnes på steder med sand, blant annet langs innsjøer og vassdrag. De lever som predatore på mindre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Dyschiriodes impunctipennis. "Dyschiriodes impunctipennis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Dyschiriodes impunctipennis" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Dyschiriodes impunctipennis" har en litt sylindrisk form på kroppen, 4,5-5,5 mm lang. Den er bronsefarget, svart-grønn med en metallisk glans, i motsetning til de like artene i slekten "Clivina" som har en matt farge (ikke metallisk). Mange av artene i denne slekten er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Brystskjoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Antennens tredje ledd er kortere enn andre leddet. Levevis. "Dyschiriodes impunctipennis" finnes på steder med sand, blant annet langs innsjøer og vassdrag. De lever som predatore på mindre dyr, særlig kortvinger i slekten "Bledius". Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Dyschiriodes tristis. "Dyschiriodes tristis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Dyschiriodes tristis" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Dyschiriodes tristis" har en litt sylindrisk form på kroppen, 3.5-4 mm lang. Den er mørkt farget, nesten svart og med en metallisk glans, i motsetning til de like artene i slekten "Clivina" som har en matt farge (ikke metallisk). Mange av artene i denne slekten er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Brystskjoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Antennens tredje ledd er kortere enn andre leddet. Levevis. "Dyschiriodes tristis" finnes på steder med leire eller sand, blant annet langs havstrender, innsjøer og vassdrag. De lever som predatore på mindre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Dyschiriodes nitidus. "Dyschiriodes nitidus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Dyschiriodes nitidus" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere i sørvest og i nordvest. Den er utbredt i Nord-Afrika og Asia. Den er ikke registrert fra Norge eller Sverige, men finnes i Finland. Utseende. "Dyschiriodes nitidus" har en litt sylindrisk form på kroppen, mørkt farget med en metallisk glans, i motsetning til de like artene i slekten "Clivina" som har en matt farge (ikke metallisk). Mange av artene i denne slekten er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Brystskjoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Antennens tredje ledd er kortere enn andre leddet. Levevis. "Dyschiriodes nitidus" finnes på steder med sand, blant annet langs innsjøer og vassdrag. De lever som predatore på mindre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Dyschiriodes politus. "Dyschiriodes politus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Dyschiriodes politus" finnes i nesten hele Europa, men mangler helt i sørvest. Den er utbredt i Nord-Amerika og Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Dyschiriodes politus" er mellom 4-5mm lang og mørkt bronsefarget, nesten svart. Den har en litt sylindrisk form på kroppen, med en metallisk glans, i motsetning til de like artene i slekten "Clivina" som har en matt farge (ikke metallisk). Mange av artene i denne slekten er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Brystskjoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Antennens tredje ledd er kortere enn andre leddet. Levevis. "Dyschiriodes politus" finnes på steder med sandgrunn, vanligvis langs kysten. De lever som predatore på mindre dyr, særlig kortvinger i slekten "Bledius". Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Dyschiriodes salinus. "Dyschiriodes salinus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Dyschiriodes salinus" finnes i nesten hele Europa. Den er utbredt i Nord-Afrika og Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Dyschiriodes salinus" er mellom 3,5-4 mm lang. Den har en litt sylindrisk form på kroppen, med en metallisk glans, i motsetning til de like artene i slekten "Clivina" som har en matt farge (ikke metallisk). Mange av artene i denne slekten er like hverandre og er vanskelige å artsbestemme. Brystskjoldet (pronotum) er avskilt fra dekkvingene av en tydelig innsnøring (hals). Antennens tredje ledd er kortere enn andre leddet. Levevis. "Dyschiriodes salinus" finnes på steder med sand, blant annet langs innsjøer og vassdrag. De lever som predatore på mindre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Agonum gracilipes. "Agonum gracilipes" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Agonum gracilipes" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Agonum gracilipes" er i underkant av 10 mm lang. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har vanligvis tre børstepunkt (stive hårbørster). Antennenes fjerde ledd med fine korte hår, hos noen arter også på det tredje leddet, og noen lange børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene). Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Levevis. "Agonum gracilipes" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Agonum afrum. "Agonum afrum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Agonum afrum" finnes i nesten hele Europa. Finnes ikke i Norge, men er registrert fra Sverige. Utseende. "Agonum afrum" er mellom 8-9,5 mm lang. Kroppen er ensfarget, i matt svart farget. Dekkvingenes riller er tydelige særlig bak ved spissen og mer diffuse foran. Rillenes mellomrom er noe opphøyde. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har tre børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene) og har avrundede bakhjørner. Antennene er mørke, svarte, men de første leddene (rotleddene) er lysere brun-svart. Det fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. Det tredje leddet er bart (nakent), uten de korte tilliggende hårene. (Krever forstørrelse for å se). Beina er ikke ensfarget, men har mørkere parti. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Levevis. "Agonum afrum" lever både på tørre og fuktige lokaliteter, ofte uten vegetasjon. Vanligvis langs innsjøer og vassdrag. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Agonum nigrum. "Agonum nigrum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Agonum nigrum" finnes i Europa, Nord-Afrika og Asia. Finnes ikke i Norge. Utseende. "Agonum nigrum" er mellom 7-9 mm lang. Den er mørk, nesten svart og har en metallisk glans. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har vanligvis tre børstepunkt (stive hårbørster). Antennenes fjerde ledd med fine korte hår, hos noen arter også på det tredje leddet, og noen lange børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene). Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Levevis. "Agonum nigrum" lever på fuktige enger, langs vassdrag. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Agonum scitulum. "Agonum scitulum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Agonum scitulum" finnes i Mellom-Europa. Finnes ikke i Norge. Utseende. "Agonum scitulum" er i underkant av 10 mm lang. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har vanligvis tre børstepunkt (stive hårbørster). Antennenes fjerde ledd med fine korte hår, hos noen arter også på det tredje leddet, og noen lange børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene). Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Levevis. "Agonum scitulum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Megalodon. Megalodon var en stor hai som levde i Pliocen (5 330 000–1 810 000 år siden). Man kan si at denne kjempen av en hai, er en stor versjon av dagens hvithai. Ordet Megalodon er fra gresk og betyr «stor tann». Megalodon hadde tenner som er blant de største noensinne, over 18 cm lange, og den skal ha kunnet bli så lang som 20 meter og over 100 tonn. Megalodon jaktet på store og mellomstore hvaler, man spekulerer i at Megalodon, som dagens hvithai angrep fra dypet, men i motsetning til den moderne hvithaien gikk den ikke etter de myke kjøttfulle delene av byttet for å blø den ihjel. Isteden gikk den etter de benete områdene, som brystkassen eller finnene, for å sette dyret ut av spill eller drepe det fort med et dødelig bitt mot brystregionen. Megalodon kunne bite med det hittil sterkeste bittet i dyrerikets historie. Skjelettet på en megalodon var brusk, det er derfor umulig å finne komplette rester av disse dyrene. Megalodons tenner derimot er meget vanlige og kan finnes i alle verdenshav, noe som tyder på at haien fantes over hele verden. Andre rester er ryggvirvler, men disse er meget uvanlige fossiler. Agonum chalconotum. "Agonum chalconotum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Agonum chalconotum" finnes i Europa og i Asia østover til Kina. Utseende. "Agonum chalconotum" er i underkant av 10 mm lang. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har vanligvis tre børstepunkt (stive hårbørster). Antennenes fjerde ledd med fine korte hår, hos noen arter også på det tredje leddet, og noen lange børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene). Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Levevis. "Agonum chalconotum" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Agonum ruficorne. "Agonum ruficorne" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utseende. "Agonum ruficorne" er i underkant av 10 mm lang. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har vanligvis tre børstepunkt (stive hårbørster). Antennenes fjerde ledd med fine korte hår, hos noen arter også på det tredje leddet, og noen lange børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene). Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Levevis. "Agonum ruficorne" tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Oxypselaphus obscurus. "Oxypselaphus obscurus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Oxypselaphus obscurus" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Oxypselaphus obscurus" er 5-6,6 mm lang og mørkt brun med lysere gulbrune dekkvinger. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har tre børstepunkt, en fordypning med ett stivt oppstående hår. Antenner og bein er gule. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Brystskjoldet er uvanlig smalt og mye smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene) og bakhjørnene er rettvinklet. Levevis. "Oxypselaphus obscurus" er ganske vanlig, lever på fuktige lokaliteter, i løvskog, under mose og visent løv. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Larvene lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Estadio Monumental. Estadio Monumental Antonio Vespucio Liberti, bedre kjent som El Monumental de Nuñez eller River Plate stadion, er en idrettsstadion som ligger i Núñezdistriktet av Buenos Aires i Argentina. Det er hjemmebanen til fotballklubben River Plate og er oppkalt etter den tidligere klubb-presidenten Antonio Vespucio Liberti. El Monumental regnes for å være Argentinas nasjonalstadion. Den første fotballkampen som ble spilt her, var mellom River Plate og "Peñarol" fra Uruguay den 25. mai 1938. Stadionen ble utvidet og sto ferdig til VM i fotball 1978 med en tilskuerkapasitet på 76 600. Flere VM-kamper ble spilt her, inkludert finalen mellom og som argentinerne vant. For tiden kan 65 645 tilskuere få plass på stadion. Stadionet benyttes for det meste til fotball, rugby og friidrett men det rommer også fasiliteter for tennis, basketball og andre idretter, samt boliger for unge fotballspillere, kinosal, museum med mere. I motsetning til de fleste andre stadioner i Buenos Aires er det rikelig med parkeringsplasser for biler her. Det arrangeres også konserter her, og store stjerner som David Bowie, Paul McCartney, The Rolling Stones, DC, Madonna, Bruce Springsteen, Eric Clapton, Kiss, Guns N' Roses, Michael Jackson, Roger Waters, Bob Dylan og U2, for å nevne noen, har spilt her. Panorama fra innsiden av stadion i 2004. Ophonus rufibarbis. "Ophonus rufibarbis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Ophonus rufibarbis" finnes inesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Den er utbredt i Nord-Amerika, Nord-Afrika og Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Ophonus rufibarbis" er 6,2-9,5 mm lang med en brunlig svart farge. Antenner og bein er lysere, brunlige, nesten gule. Dekkvingene, brystskjoldet og oversiden av hodet (pannen) har fin kort hårbekledning. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet har en hjerteform fordi det bakerst smalner inn. Ikke sjelden, lever på moldrike lokaliteter med litt skygge, nær skog og busker. De kan påtreffes i små grupper med flere individer. Levevis. "Ophonus rufibarbis" er vanligvis nattaktiv og lever av planter. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Harpalus rufipes. "Harpalus rufipes" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utseende. "Harpalus rufipes" er 10-16,7 mm lang og den største nordiske arten i slekten "Harpalus". Kroppen er mørk, blå-svart. Beina og antennene er rødlige. Antennens fjerde og tredje ledd med fine korte hår og noen lange hårbørster i spissen. Dekkvingene har fin gullglinsende kort hårbekledning. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er bredt og mangler børsten, et stivt hår oppstående hår, ved bakhjørnet. Bakfotens første ledd (tars) er kortere enn sporen i spissen av leggen (tibia). Levevis. "Harpalus rufipes" er ganske vanlig, også i kulturlandskapet, finnes ofte der det er leirholdig grunn. Den er vanligvis nattaktiv og lever som planter, noen ganger kan den være plagsom for jordbærdyrkere. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Super Junior. Super Junior (슈퍼주니어), noen ganger kalt SJ eller SuJu (슈주), er et trettenmanns boyband fra Seoul, Sør-Korea. De er under det koreanske plateselskapet SM Entertainment og er for øyeblikket den tredje største gruppen under SM Entertainment. Super Junior har gitt ut fire studioalbum og flere CD-singler siden 2005. Deres mest suksessfulle album "Don't Don", var det andre best selgende albumet i 2007. Gruppen har mottatt fire "music awards" fra M.NET/MK Music Festival og fire fra Golden Disk Awards. Suju er den andre gruppen som vinner Favourite Artist Korea på MTV Asia Awards, etter JTL. I 2009 slapp de det nye albumet "Sorry, Sorry". Etter suksessen med "Sorry, Sorry" fortsatte de suksessen med det fjerde albumet "Bonamana", denne gangen med under ti medlemmer. Dette fordi Kangin hadde gått til hæren, Kibum satser på sin skuespillerkarriere og Hankyung trakk seg fra SM entertainment (har vært årelang rettssak, som han vant i slutten av 2010). Harpalus tardus. "Harpalus tardus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Harpalus tardus" finnes i hele Europa. Den er utbredt i Midtøsten og Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Harpalus tardus" er 8,5-11 mm lang og svart på farge. Lårene (femora) er mørke, mens resten av beina og antennene er mer gul rødlige. Antennens fjerde og tredje ledd med fine korte hår og noen lange hårbørster i spissen. Dekkvingene har fin kort hårbekledning langs kanten og bakerst. Brystskjoldet er bredt og mangler børsten, et stivt hår oppstående hår, ved bakhjørnet, og har rette sidekanter bakover, uten innsving. Det har ikke punktur, eller bare antydning til punktur (små fordypninger). (Krever forstørrelse for å se). Bakfotens første ledd (tars) er kortere enn sporen i spissen av leggen (tibia). Levevis. "Harpalus tardus" er en ganske vanlig art, lever på lokaliteter med sandholdig grunn. Den er vanligvis nattaktiv og lever planter. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Clivina. "Clivina" er en slekt av billene i delgruppen (underfamilien) graveløpere (Scaritinae) i familiegruppen løpebiller. Systematisk inndeling. Oversikten har med de europeiske artene. Systematikken følger Carabidae of the World. Anisodactylus binotatus. "Anisodactylus binotatus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Anisodactylus binotatus" finnes i hele Europa. Den er utbredt i Nord-Afrika og Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Anisodactylus binotatus" er 10-13 mm lang og mørkt svart på farge. De to første eller bare det første antenneleddet (rotleddet) er noe lysere. I pannen er det to små røde flekker. Beina er svarte, men en sjelden gang mer rødlige. Den ligner litt på artene i slekten "Harpalus", men skiller seg fra disse ved at taggen på bakerste leggen (tibia) er kortere. Antennens fjerde og ofte også tredje ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet bakhjørner er tydelige og utstående. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Levevis. "Anisodactylus binotatus" er ikke vanlig, lever på gressenger med leiregrunn. den er vanligvis nattaktiv og lever av planter (frø). Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Dicheirotrichus cognatus. "Dicheirotrichus cognatus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Dicheirotrichus cognatus" finnes i Europa nord for Alpene, men er vanligst lengst nord og øst. Den er utbredt i Nord-Amerika og Asia. Finnes i Norge, men har nordlig utbredelse i Norden, det vil si at den er vanligst lengst i nord. Utseende. "Dicheirotrichus cognatus" er mellom 3.5-4.2 mm lang. Oversiden er mørk brun, brystskjoldet ofte lysere med en mørkere midtflekk. Dekkvingene er brunlig, nesten litt gule, med en langsgående mørkere flekk på hver av dekkvingene. Dekkvingenes ytterste (langs siden) rille-mellomrom med fine lyse hår. (Sett fra siden, krever forstørrelse) Dekkvingene mangler den korte (avkortede) skutullar-rillen. Antennene med bare det første leddet (rotleddet) lysere. Levevis. "Dicheirotrichus cognatus" lever på fuktige enger og i skog. Under busker, blant løv og i mose. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Rose Bowl Arena. Rose Bowl, eller Rose Bowl Arena, også kalt Rose Bowl Stadium'", er et stadion for amerikansk fotball i Pasadena utenfor Los Angeles i California i USA. Rose Bowl er en av arenaene som benyttes under de mange avsluttende kampene i Bowl Championship Series ("college football"). Den årlige "Rose Bowl Game" blir spilt her. Under VM i fotball 1994 ble stadionet benyttet til flere kamper, inkludert bronsefinalen og finalen. I tillegg ble det også benyttet under både de olympiske sommerleker i 1932 og i 1984. Byggingen var ferdig sommeren 1923, men den første kampen i amerikansk fotball ble spilt her allerede den 28. oktober 1922. Tilskuerkapasiteten har gjennom tidene variert en del, da det stadig har blitt bygget på og blitt omstrukturert, men på det meste var det i tiden mellom 1972 og 1997 plass til 104 594 tilskuere. Kapasiteten er nå på litt over 90 000 tilskuere, og er det 11. største stadionet i USA. Super Bowl har også blitt arrangert her. Rose Bowl er et av bare to stadioner i verden som har arrangert VM-finalen i fotball for både damer og herrer (Råsunda stadion i Stockholm i Sverige er den andre). Dame-finalen i 1999 ble sett av 90 185 tilskuere, noe som er rekord for damer uansett idrett. Tilskuerrekorden for herre-finalen i fotball innehas også av Rose Bowl, med 94 194 innenfor under finalen i 1994. Stadionet benyttes også til konserter med store artister, og innehar flere tilskuerrekorder innen idrett- og musikkarrangementer. Dicheirotrichus placidus. "Dicheirotrichus placidus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Dicheirotrichus placidus" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sør og vest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Dicheirotrichus placidus" er 4-5,5 mm lang. Oversiden er mørk brun, brystskjoldet ofte lysere med en mørkere midtflekk. Dekkvingenes ytterste (langs siden) rille-mellomrom med fine lyse hår. (Sett fra siden, krever forstørrelse) Dekkvingene mangler den korte (avkortede) skutullar-rillen. Dekkvingene er brunlig, nesten litt gul-brune, med en langsgående mørkere farge på hver av dekkvingene. Antennene med noe av de første leddene (rotleddene) lysere. Levevis. "Dicheirotrichus placidus" lever på fuktige enger og i skog. Under busker, blant løv og i mose. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Bradycellus caucasicus. "Bradycellus caucasicus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Bradycellus collaris" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Bradycellus caucasicus" er 3-4 mm lang, kroppen er litt kort og samtidig høy og bred, sammenlignet med andre løpebiller. Oversiden er rødlig brun, av og til mørkere brun, brystskjoldet er noen ganger lysere, og med avrundede bakhjørner. Dekkvingene er ensfarget eller med en svak smal, lysere stripe langs midtsømmen. Kroppen er litt kort og virker derfor høy og bred, sammenlignet med andre løpebiller. Antennene er helt lyse og gule, det fjerde og ofte også tredje ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Levevis. "Bradycellus caucasicus" lever på tørre lokaliteter, blant annet på lyngmarker. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Joseph Zhu Huayu. Joseph Zhu Huayu (født i 1918 i Weixian i Hebei i Kina, død 26. februar 2005 i Hefei i Anhui) var katolsk biskop i provinsen Anhui i Folkerepublikken Kina. Zhu Huayu begynte på presteseminar i Hebei og ble etter studiene presteviet i 1947. Han virket i den katolske kirke i provinsen Anhui som lærer på en kirkelig drevet skole og som sogneprest. Den 30. november 1986 ble han ordinert til biskop av Bengbu – uten pavelig mandat – av biskop Joseph Zong Huaide av Jinan. Han administrerte fra 1997 samtidig de vakante bispedømmer Anqing og Wuhu i samme provins. Da den «offisielle» katolske kirke i Kina i 2001 kombinerte Anhuis fire kirkedistrikter til ett, ved navn Anhui og med sete i Hefei, ble biskop Zhu dets biskop. Han hadde da imidlertid vært sengeliggende på sykehus siden året før, og forble pasient frem til sin død. Da talte bispedømmet ca 56 000 katolikker. (Det var til sammenligning over én million protestanter der.) Bradycellus ruficollis. "Bradycellus ruficollis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Bradycellus ruficollis" finnes i nesten hele Europa, Nord-Afrika og Midtøsten. Den nordlige utbredelsen går sør i Skandinavia, og østover til Russland. Finnes i Norge. Utseende. "Bradycellus ruficollis" er 2,5-3,4 mm lang, kroppen er litt kort men samtidig høy og bred, sammenlignet med andre løpebiller. Oversiden er mørk, svart, brystskjoldet er noen ganger lysere, og med tydelige ansatte bakhjørner. Dekkvingene med en smal, men tydelig brunlig rød stripe langs midtsømmen. Kroppen er litt kort og virker derfor høy og bred, sammenlignet med andre løpebiller. Antennene er helt lyse og gule, det fjerde og ofte også tredje ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Levevis. "Bradycellus ruficollis" lever på tørre lokaliteter, vanligvis på lyngmarker. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Qiaodong (Xingtai). Qiaodong (桥东区; pinyin: "Qiáodōng Qū") er et bydistrikt i byprefekturet Xingtai i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Det har et areal på 37 km², og 230 000 innbyggere. Det er administrativt sete for byprefekturet. Qiaodong Xingtai Agonum lugens. "Agonum lugens" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Agonum lugens" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere i øst og i nord. Den er utbredt i Nord-Afrika og Asia. Finnes ikke i Norge, men er registrert fra Sverige. Utseende. "Agonum lugens" er mellom 8,5-10 mm lang, med en noe flatrykt kropp. Fargen er svart, matt eller kun svakt metallglinsende. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har vanligvis tre børstepunkt (stive hårbørster). Antennenes fjerde ledd med fine korte hår, hos noen arter også på det tredje leddet, og noen lange børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene). Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Levevis. "Agonum lugens" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den finnes langs innsjøer og langs vassdrag, på steder med sparsom vegetasjon. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Agonum micans. "Agonum micans" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Agonum micans" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Agonum micans" er mellom 6-7,5 mm lang. Den har en mørk, nesten svart farge, med en grønnlig metallskinnende glans. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har vanligvis tre børstepunkt (stive hårbørster). Antennenes fjerde ledd med fine korte hår, hos noen arter også på det tredje leddet, og noen lange børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene). Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Levevis. "Agonum micans" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den lever på fuktige lokaliteter, ofte langs vassdrag. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Agonum ericeti. "Agonum ericeti" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Agonum ericeti" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Agonum ericeti" er 6,5-8 mm lang. Hele kroppen har rød kobber farge med metallisk glans. Også de første leddene (rotleddene) på antennen og lårene (femora) har metallglans. Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene) og har avrundede bakhjørner. Dekkvingenes tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har minst fire børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Antennenes fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. Det tredje leddet er bart (nakent), uten de korte tilliggende hårene. (Krever forstørrelse for å se). Beina er ikke ensfarget, men har mørkere parti. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Levevis. "Agonum ericeti" er iIkke vanlig, men opptrer lokalt tallrikt. Den lever på fuktige lokaliteter, ofte på torvmose (torvmyr). Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Agonum fuliginosum. "Agonum fuliginosum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Agonum fuliginosum" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Agonum fuliginosum" er 5,5-7,8 mm lang og helt kullsvart og uten metallglans. Noen ganger kan det første (rotleddet) antenneleddet samt leggene (tibia) og dekkvingene være litt lysere, brunlig. Dekkvingene er mørke og det tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har tre børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Flygvingene er ikke fullt utviklet. Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene). Beina er ikke ensfarget, men har mørkere parti, leggene er lyse, rødbrune. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Antennenes rotledd er lysere, rødlig brun, det tredje og fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Levevis. "Agonum fuliginosum" er ganske vanlig, lever på fuktige lokaliteter under vissent løv og mose i tillknyttning til løvskog, men også langs strender. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Agonum dolens. "Agonum dolens" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Agonum dolens" finnes i nesten hele Europa, men er sjeldnere i sør og vest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Agonum dolens" er mellom 8-9 mm lang. Kroppen er ensfarget, i metallisk farget. Dekkvingenes riller er tydelige særlig bak ved spissen og mer diffuse foran. Rillenes mellomrom er noe opphøyde. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har tre børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene) og har tydelige bakhjørner. Antennene er mørke, svarte, men de første leddene (rotleddene) er lysere brun-svart. Det fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. Det tredje leddet er bart (nakent), uten de korte tilliggende hårene. (Krever forstørrelse for å se). Beina har lysere lår (femora). Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Levevis. "Agonum dolens" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Nissan stadion. , eller under FIFA-arrangementer, er et idrettsanlegg i Yokohama i Japan, som ble åpnet i mars 1998. Det er hjemmebanen til fotballklubben Yokohama F. Marinos som spiller i J-League, og er Japans største stadion med en tilskuerkapasitet på 72 327. Under VM i fotball 2002 ble totalt fire kamper spilt her, inkludert finalen mellom og den 30. juni som Brasil vant 2–0. International Stadium Yokohama har vært åstedet for finalene i VM i fotball for klubblag siden 2003, først som Intercontinental Cup ("Toyota Cup"), og fra 2005 som FIFA Club World Cup. Agonum gracile. "Agonum gracile" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Agonum gracile" finnes i nesten hele Europa, men er sjeldnere i sør og vest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Agonum gracile" er 6-7,3 mm lang og helt kullsvart og uten metallglans. Noen ganger kan det første (rotleddet) antenneleddet samt leggene (tibia) være litt lysere, brunlig. Dekkvingene er mørke og det tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har tre børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Flygevingene er fullt utviklet. Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene). Beina er ensfarget, mørkt svarte, men leggene (tibia) kan være litt lysere, rød-brun. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Antennene er mørke og ensfarget, noen ganger kan rotleddene være litt lysere, det tredje og fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Ganske vanlig, lever på fuktige lokaliteter, ofte langs strender. Levevis. "Agonum gracile" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den lever på fuktige lokaliteter, ofte på myr med moser. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Agonum marginatum. "Agonum marginatum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Agonum marginatum" finnes i nesten hele Europa. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Agonum marginatum" er 8,3-10,4 mm lang. Dekkvingene har to farger, grønt langs midtlinjen og lysere gule sidekanter. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har trebørstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene) og har avrundede bakhjørner. Antennenes fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. Det tredje leddet er bart (nakent), uten de korte tilliggende hårene. (Krever forstørrelse for å se). Beina er ikke ensfarget, men har mørkere parti. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). lever på lokaliteter med leireholdig grunn, vanligvis langs strender. Levevis. "Agonum marginatum" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den lever på fuktige lokaliteter, vanligvis langs innsjøer og vassdrag. Den foretrekker vegetasjonsfrie områder, gjerne der det er mudder (gjørme). Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Agonum muelleri. "Agonum muelleri" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Agonum muelleri" finnes i nesten hele Europa. Den er utbredt i Nord-Amerika og Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Agonum muelleri" er 7,2-9,5 mm lang. Kroppen er metallglinsende, med grønn forkropp og mer messingfarget bakkropp. Dekkvingene kan være ensfarget enten i grønn eller messingfarget til litt fiolett. Dekkvingene er ensfarget uten lysere eller mørkere parti, rillene er tydelige helt bak til spissen. Rillenes mellomrom er flate, ikke opphøyde. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har tre børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene) og har avrundede bakhjørner. Antennenes første ledd (rotledd) er lysere brunlig og det fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. Det tredje leddet er bart (nakent), uten de korte tilliggende hårene. (Krever forstørrelse for å se). Beina er ikke ensfarget, men har mørkere parti. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Levevis. "Agonum muelleri" er ganske vanlig, lever på lokaliteter med leire grunn, ofte på gressenger og i kulturlandskapet. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Agonum quadripunctatum. "Agonum quadripunctatum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Agonum quadripunctatum" finnes i Europa, Nord-Afrika og Asia. Den er registrert fra Norge, men er ikke vanlig. Utseende. "Agonum quadripunctatum" er 4,5-5,8 mm lang, fargen er mørk, svart med svak bronseglans. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har tre markerte og tydelige børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene) og har avrundede bakhjørner. Beina er ikke ensfarget, men har mørkere parti. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Antennenes fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. Det tredje leddet er bart (nakent), uten de korte tilliggende hårene. (Krever forstørrelse for å se). Levevis. "Agonum quadripunctatum" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den er av og til funnet der det har vært skogbrann, samt noen ganger på husvegger i byer og tettsteder. "Agonum quadripunctatum" er god til å fly og oppsøker ved hjelp av lukt (?) steder det har brent. Egglegging skjer nær tidligere brannsteder. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Agonum piceum. "Agonum piceum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Agonum piceum" finnes i nesten hele Europa, men er sjeldnere i sør og vest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Agonum piceum" er 5,5-7,3 mm lang og er mørk svart med en svak bronseglans. Dekkvingene er lysere enn framkroppen og mer gul-brune, de er lysest på siden, særlig på undersidens innoverbøyde sidekant. Dekkvingenes riller er svake og det tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har tre børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene). Beina er gul-brune, men har mørkere føtter (tarsi). Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Antennenes tredje og fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Ganske vanlig, lever på leireholdige lokaliteter, særlig langs vassdrag og strender. Levevis. "Agonum piceum" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Tiramisù. Tiramisù er en av de mest kjente italienske dessertene. Den består av savoiardi, på norsk ofte kalt fingerkjeks dynket i kaffe og/eller marsala og mascarpone-krem. Navnet tiramisù på italiensk betyr «trekk meg opp» (tirami su), uttales (tiramiso), en referanse til den oppkvikkende effekten av kaffe (koffein) og sukker. Flere teorier om kakens opphav eksisterer. En av de mindre glamorøse men mest sannsynlige er at kaken ble laget for å kunne gjenbruke kake som var blitt gammel og kaffe som var blitt kald. Andre historier sier at den ble oppfunnet på 1600-tallet, og raskt ble populær blant hoff-underholdere, som trengte å trekke seg opp i de korte pausene mellom opptredener. En annen er at den ble oppfunnet på 1800-tallet, på oppfordring av Camillo Cavour, Italias første statsminister, som trengte den ekstra energien for oppgaven å samle Italia. Faktisk har man ingen skriftlige kilder som refererer til tiramisu før 1980-tallet. Agonum sexpunctatum. "Agonum sexpunctatum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Agonum sexpunctatum" finnes i nesten hele Europa, men er sjeldnere i sør og vest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Ikke vanlig, men opptrer lokalt tallrikt. Utseende. "Agonum sexpunctatum" er 7,6-10 mm lang. Hodet og brystskjoldet er grønn eller blålig metallisk på farge. Også de første leddene (rotleddene) på antennen og lårene (femora) har metallglans. Dekkvingene har metallisk glans og er rødt kobber farget, ofte med mer grønne sidekanter. Det tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har minst fire børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Antennenes fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. Det tredje leddet er bart (nakent), uten de korte tilliggende hårene. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene) og har avrundede bakhjørner. Beina er ikke ensfarget, men har mørkere parti. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Ikke vanlig, Levevis. "Agonum sexpunctatum" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den lever på fuktige lokaliteter, ofte på gressenger. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Agonum thoreyi. "Agonum thoreyi" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Agonum thoreyi" er ganske vanlig, finnes i Europa og Asia. Den har spredt seg til og etablert seg i Nord-Amerika. Finnes i Norge. Utseende. "Agonum thoreyi" er 6-8 mm lang, svart eller brun-svart og uten metallglans. Vanligvis er det første (rotleddet) antenneleddet samt leggene (tibia) og dekkvingene litt lysere, brunlig. Dekkvingene har en fin mikroskopisk skulptur, bestående av et fint sirkelformet mønster. Det tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har tre børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene). Beina er ikke ensfarget, men har mørkere parti. Føttene (tarsi) har en liten langsgående fordypning (fåre) på oversiden. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Antennenes tredje og fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Levevis. "Agonum thoreyi" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den lever langs strender med frodig vegetasjon. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Peter Zhang Shizhi. Peter Zhang Shizhi (født 11. november 1916 i Zhangzhuang sør i provinsen Hebei i Kina, død 5. august 2005 samme sted) var katolsk biskop av Mindong i Fujian. Zhang Shizhi ble født i nordkinesiske Hebei. Hans foreldre døde da han var liten, og to katolske kvinner oppdro ham og førte ham til den katolske tro. Han studerte ved juniorseminaret i Hebei 1933-1938, og underviste der i 1939. Han begynte de egentlige prestestudiene i ved seminaret i Beijing og var der 1940-1944. Men i 1945 beordret biskop Thomas Niu Huiqing av Yanggu (i provinsen Shandong) ham til det nordlige Fujian. Zhang ble presteviet der i 1947. Zhang var bispedømmeadministrator av bispedømmet Funing i 27 år, 1958-1985. Under kulturrevolusjonen ble han sendt til et reform ved arbeid-landsbruk i Sør-Kina. Etter løslatelsen vendte han tilbake til Fujian, og klarte å få myndighetene til å tilbakeføre 50 kirkelige eiendommer som var blitt konfiskert. Den 30. november 1986 ble han ordinert til biskop av Mindong – uten pavelig mandat – av biskop Joseph Zong Huaide av Jinan. Han ble biskop av Mindong, som tilsvarer bispedømmet Funing. Han ble i 1990 dessuten valgt til leder for proviinsen Fujans avdeling av den kinesiske patriotiske katolske forening. Ved hans død var det 73 000 katolikker i Mindong, både undergrunns- og «åpne» katolikker. Sterke spenninger bestod mellom gruppene. Agonum versutum. "Agonum versutum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Agonum versutum" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Finnes i Norge. Utseende. "Agonum versutum" er mellom 7-9 mm lang. Kroppen er ensfarget, i metallisk grønnlig eller bronsefarget. Dekkvingene har en fin mikroskopisk skulptur, bestående av tverrlinjer. Lengderillene er tydelige særlig bak ved spissen og mer diffuse foran. Rillenes mellomrom er noe opphøyde. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har tre børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Antennene er mørke, svarte, men de første leddene (rotleddene) er lysere brun-svart. Det fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. Det tredje leddet er bart (nakent), uten de korte tilliggende hårene. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene) og har avrundede bakhjørner. Beina er ikke ensfarget, men har mørkere parti. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Levevis. "Agonum versutum" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Agonum viduum. "Agonum viduum" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Agonum viduum" finnes i hele Europa, men er sjeldnere i sør og vest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Agonum viduum" er 7,7-9,6 mm lang. Kroppen er ensfarget, i metallisk grønnlig eller bronsefarget. Dekkvingenes riller er tydelige særlig bak ved spissen og mer diffuse foran. Rillenes mellomrom er noe opphøyde. Dekkvingene tredje rille-mellomrom (fra midten / sømmen) har tre børstepunkt, små fordypninger med ett stivt oppstående hår. Antennene er mørke, svarte, men de første leddene (rotleddene) er lysere brun-svart. Det fjerde ledd med fine korte hår og noen lange børster i spissen. Det tredje leddet er bart (nakent), uten de korte tilliggende hårene. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er smalere enn skuldrene (frampartiet av dekkvingene) og har avrundede bakhjørner. Beina er ikke ensfarget, men har mørkere parti. Bakfotens første ledd (tars) er klart lengre enn sporen i spissen av leggen (tibia). Levevis. "Agonum viduum" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Carabus intricatus. "Carabus intricatus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger "Carabidae of the World". Utbredelse. "Carabus intricatus" finnes i nesten hele Europa, men mangler lengst i nord, deriblant Norge. Utseende. "Carabus intricatus" er i mellom 20–30 mm lang. Slekten "Carabus" er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene mangler lengdestrimler, men kan ha rekker av groper eller være knudret (små forhøyninger). Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår (krever forstørrelse for å se). Levevis. "Carabus intricatus" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. De voksne sees fra våren og helt til utpå høsten. De overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot. Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Carabus problematicus. Carabus problematicus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Carabus problematicus" finnes i Europa, men er noe sjeldnere helt i sør-øst. Finnes i Norge. Utseende. "Carabus problematicus" er i mellom 18-30 mm lang. Den har en mørk svart farge, men kan ha en fiolett eller blålig glans. Slekten "Carabus" er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene mangler lengdestrimler, men kan ha rekker av groper eller være knudret (små forhøyninger). Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se). Levevis. "Carabus problematicus" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den er tilknyttet skog og finnes også opp mot fjellet. De voksne sees fra våren og helt til utpå høsten. De overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot. Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Carabus nitens. "Carabus nitens" er en av billene i delgruppen (underfamilien) jordløpere i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Carabus nitens" finnes i Europa, nord for Alpene og er utbredt østover i Asia. Finnes i lengst sør i Norge. Utseende. "Carabus nitens" er omtrent 13-18 mm lang og har en grønn mettalisk farge, mens brystskjoldet ofte er mer gult (messing) eller kobberrødt. Slekten "Carabus" er slekten med de «ekte jordløperne». Beina er lange løpebein, kroppen er elegant bygd. Dekkvingene har langsgående ribber der ribbemellomrommet er mørkt (svart) og slett, uten knøler (opphøyninger) eller groper (fordypninger). Antennens tredje og fjerde ledd med en lang børste/børster i spissen, mens leddene ellers er bare (nakne) og helt uten fine korte hår. (Krever forstørrelse for å se). Levevis. "Carabus nitens" er ikke vanlig, men finnes ofte på fuktige lyngmarker. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. De voksne sees fra våren og helt til utpå høsten. De overvintrer som voksen (imago), nedgravd i et hulrom under en stein eller en rot. Larvene er mørke og opptil 30 mm lange. De lever som predatorer, skjult i øverste laget av jorden. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Harpalus laevipes. "Harpalus laevipes" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Harpalus laevipes" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sør. Den er utbredt i Nord-Amerika og Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Harpalus laevipes" er 9,5-12 mm lang og svart på farge. Hannen har av og til en blålig metallglans. Lårene (femora) er rødlige, slik som resten av beinene. Antennens fjerde og tredje ledd med fine korte hår og noen lange hårbørster i spissen. Dekkvingene har fin kort hårbekledning langs kanten og bakerst. I tredje rille mellomrom er det i bakerste halvdel minst to børstepunkt, en fordypning med et kort oppstående stivt hår. Brystskjoldet er bredt og mangler børsten, et stivt hår oppstående hår, ved bakhjørnet, det har heller ikke punktur, eller kun en antydning til punktur. (Krever forstørrelse for å se). Bakfotens første ledd (tars) er kortere enn sporen i spissen av leggen (tibia). Den ligner "Harpalus latus", som er mer vanlig og er noe smalere, særlig over brystskjoldet. Levevis. "Harpalus laevipes" lever på steder med tørr grunn, ofte på grus, men også under busker og krattskog, delvis nedgravd i vissent løv og mose. Den er vanligvis nattaktiv og lever som plantespiser. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Harpalus latus. "Harpalus latus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Harpalus latus" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sør. Den er utbredt i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Harpalus latus" er 8-11 mm lang og svart på farge. Hannen har metallglans, mens hunnen er mer matt. Antennene og lårene (femora) er gul-rødlige, slik som resten av beinene. Antennens fjerde og tredje ledd med fine korte hår og noen lange hårbørster i spissen. Dekkvingene har fin kort hårbekledning langs kanten og bakerst. I tredje rille mellomrom er det i bakerste halvdel bare ett børstepunkt, en fordypning med et kort oppstående stivt hår. Brystskjoldet er bredt og mangler børsten, et stivt oppstående hår, ved bakhjørnet, det har heller ikke punktur, eller kun en antydning til punktur. (Krever forstørrelse for å se). Bakfotens første ledd (tars) er kortere enn sporen i spissen av leggen (tibia). Den ligner "Harpalus quadripunctatus", men den er sjeldnere og er noe bredere, særlig over brystskjoldet. Levevis. "Harpalus latus" er en ganske vanlig art, finnes også i kulturlandskapet. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Harpalus affinis. "Harpalus affinis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Harpalus affinis" er en av de vanligste artene i slekten "Harpalus". Den finnes i hele Europa, Nord-Amerika, Nord-Afrika, Oseania og Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Harpalus affinis" er 8,5-12 mm lang og har metallglans. Fargen er mørk, men kan variere mellom svart, grønn, blått eller kobber. Antennens fjerde og tredje ledd med fine korte hår og noen lange hårbørster i spissen. Dekkvingene har punktur (små fordypninger) i rillenes mellomrom og fin kort hårbekledning langs kanten og bakerst. Dette skiller den fra alle de andre nordiske artene i slekten "Harpalus". (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er bredt og mangler børsten, et stivt oppstående hår, ved bakhjørnet. Bakfotens første ledd (tars) er kortere enn sporen i spissen av leggen (tibia). Levevis. "Harpalus affinis" er en vanlig art på tørre lokaliteter, åpne enger og plasser. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Badister bullatus. "Badister bullatus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Licininae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Badister bullatus" finnes i hele Europa og er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Badister bullatus" varierer mye i størrelsen, og er mellom 5-6,5 mm lang. Grunnfargen er mørk, men både brystskjoldet og dekkvingene er rødlig gul-brune store fargeflekker. Dekkvingene har hver en større mørk flekk ved midten og enda en mindre mørk flekk bakerst ved spissen. Det siste leddet på maxillar-palpen er normalt utviklet. Det andre antenneleddet er lite, antennens første ledd er over tre ganger så langt som det andre leddet. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Dekkvingenes mellomrom mellom lengderiller uten noen kornig punktur. Brystskjoldet har avrundede bakhjørner. Venstre kjeve er avrundet i spissen og litt innoverbøyd. Levevis. "Badister bullatus" er tilknyttet vann og vassdrag og lever under mose og vissent løv på lokaliteter med sparsom vegetasjon. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Chlaenius nigricornis. "Chlaenius nigricornis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) Licininae i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Chlaenius nigricornis" finnes i hele Europa og Asia. Finnes i Norge, men er sjeldnere i nord. Utseende. "Chlaenius nigricornis" er mellom 7,5-10 millimeter lang. Den har en tydelig metallisk grønn på farge på dekkvingene, mens forkroppen har en mer gull- eller kobberfarge. Lårene (femora) er ofte røde. Levevis. "Chlaenius nigricornis" er den vanligste av de nordiske artene i slekten. Den er dagaktiv og solelskende. Den finnes ofte langs strender med leirebunn. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Trechoblemus micros. "Trechoblemus micros" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Trechoblemus micros" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Trechoblemus micros" er en liten brunlig løpebille, omtrent 4-5 millimeter lang. Den har to mer diffuse flekker på hver av dekkvingene. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Delgruppe Trechina skiller seg ut fra de andre løpebillene, ved at lengderillen nærmest midten av dekkvingen, bakerst ved spissen, svinger og fortsetter opp i vingen, omtrent der femte lengderille er. Hos de andre løpebillene ender alltid rillene ved bakkanten av dekkvingen. Levevis. "Trechoblemus micros" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den lever langs vassdrag, ofte elver der det er sterk støm. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Trechus subnotatus. "Trechus subnotatus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Trechus subnotatus" finnes helt sør-øst i Europa. Ikke i Norge. Det naturlige leveområdet er i Italia og Hellas. Men det finnes (eldre) funn fra Storbritannia. Utseende. "Trechus subnotatus" er en liten brunlig løpebille, omtrent 4-5 millimeter lang. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Delgruppe Trechina skiller seg ut fra de andre løpebillene, ved at lengderillen nærmest midten av dekkvingen, bakerst ved spissen, svinger og fortsetter opp i vingen, omtrent der femte lengderille er. Hos de andre løpebillene ender alltid rillene ved bakkanten av dekkvingen. Levevis. "Trechus subnotatus" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Trechus rubens. "Trechus rubens" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Trechus rubens" finnes i nesten hele Europa, men er sjeldnere i sør og vest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Trechus rubens" (Fabricius, 1792) er mellom 4,5-6,5 millimeter lang. Brystskjoldet med tydelig bakhjørne. Dekkvingene har hver åtte riller. Delgruppe Trechina skiller seg ut fra de andre løpebillene, ved at lengderillen nærmest midten av dekkvingen, bakerst ved spissen, svinger og fortsetter opp i vingen, omtrent der femte lengderille er. Hos de andre løpebillene ender alltid rillene ved bakkanten av dekkvingen. Vanlige i nord enn i sør. Lever i skog, ofte nær hogstfelt der den kan finnes i barkhauger, ofte dypt nedgravd, under greiner og lignende steder. Levevis. "Trechus rubens" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Om dagen ligger den gjemt undre steiner og røtter. Den lever langd innsjøer og vassdrag og i fjellet, på steder med noe sparsm vegetasjon. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Trechus rivularis. "Trechus rivularis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Trechus rivularis" finnes i nesten hele Europa, men er sjeldnere i sør og vest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Trechus rivularis" er en liten mørk, brunlig eller svart løpebille, omtrent 3,5-4 millimeter lang. Beina og antennene er mer rødlige. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Delgruppe Trechina skiller seg ut fra de andre løpebillene, ved at lengderillen nærmest midten av dekkvingen, bakerst ved spissen, svinger og fortsetter opp i vingen, omtrent der femte lengderille er. Hos de andre løpebillene ender alltid rillene ved bakkanten av dekkvingen. Levevis. "Trechus rivularis" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Trechus quadristriatus. "Trechus quadristriatus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Trechus quadristriatus" finnes i hele Europa. Den er utbredt i Nord-Amerika, Nord-Afrika og Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Trechus quadristriatus" er mellom 3,5-4 millimeter lang. Den har lys brunlig dekkvinger, som er noe mørkere bakerst, samt at både hodet og brystskjoldet er noe mørkere. Brystskjoldets bakhjørner tydelige med en liten tann. Dekkvingene har bare 3-4 synlige lengderiller. Delgruppe Trechina skiller seg ut fra de andre løpebillene, ved at lengderillen nærmest midten av dekkvingen, bakerst ved spissen, svinger og fortsetter opp i vingen, omtrent der femte lengderille er. Hos de andre løpebillene ender alltid rillene ved bakkanten av dekkvingen. ikke uvanlig på steder med snadholdig grunn, ofte nær kysten. Levevis. "Trechus quadristriatus" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr, på litt tørrere lokaliteter. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Trechus obtusus. "Trechus obtusus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Trechus obtusus" finnes vest i Europa. Den er utbredt i Nord-Afrika og Nord-Amerika. Finnes i Norge. Utseende. "Trechus obtusus" er en liten brunlig løpebille, mellom 3,5-4 millimeter lang. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Delgruppe Trechina skiller seg ut fra de andre løpebillene, ved at lengderillen nærmest midten av dekkvingen, bakerst ved spissen, svinger og fortsetter opp i vingen, omtrent der femte lengderille er. Hos de andre løpebillene ender alltid rillene ved bakkanten av dekkvingen. Levevis. "Trechus obtusus" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Trechus fulvus. "Trechus fulvus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Trechus fulvus" finnes vest i Europa og i Nord-Afrika. Finnes i Norge. Utseende. "Trechus fulvus" er en liten brunlig løpebille, omtrent 5 millimeter lang. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Delgruppe Trechina skiller seg ut fra de andre løpebillene, ved at lengderillen nærmest midten av dekkvingen, bakerst ved spissen, svinger og fortsetter opp i vingen, omtrent der femte lengderille er. Hos de andre løpebillene ender alltid rillene ved bakkanten av dekkvingen. Levevis. "Trechus fulvus" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. De lever i vannkanten langs havstrender med sand og steingrunn. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Ḥ. Ḥ og ḥ ("H" med prikk under) er en bokstav som brukes i det berbiske latinske alfabetet, der den representerer en ustemt faryngal frikativ – [ħ]. Bokstaven brukes også i transkripsjonssystemer, der den representerer samme fonem, bl.a. ISO 233 for å transkribere det arabiske alfabetet, der den tilsvarer bokstaven ح‎, og ISO 259 for å transkribere hebraisk, der den tilsvarer bokstaven ח. I IAST representerer den visarga, en ustemt velar frikativ – [h], ettersom bokstaven h brukes for dens stemte motpart. I ISO 9 for å transkribere det kyrilliske alfabetet tilsvarer den һ. I Unicode kodes ḥ som U+1E24 (Ḥ) og U+1E25 (ḥ). H 10 Trechus secalis. "Trechus secalis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Trechus secalis" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Trechus secalis" er mellom 3,5-4 millimeter lang. Dekkvingene er lyse nesten rød-gule. Ofte med en mørk spiss (bakerst). Delgruppe Trechina skiller seg ut fra de andre løpebillene, ved at lengderillen nærmest midten av dekkvingen, bakerst ved spissen, svinger og fortsetter opp i vingen, omtrent der femte lengderille er. Hos de andre løpebillene ender alltid rillene ved bakkanten av dekkvingen. Levevis. "Trechus secalis" finnes på litt skyggefulle steder med mose, gjerne i løvskog. Den er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Patrobus septentrionis. "Patrobus septentrionis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Patrobus septentrionis" finnes i nesten hele Europa, men er noe sjeldnere helt i sørvest. Den er utbredt i Nord-Amerika og Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Patrobus septentrionis" er 7.5-10 millimeter lang. Kroppen har en matt og mørk farge, som varierer mellom svart og mer brunlig. Den er en kraftig bygd løpebille. På hver side av hodet fra fasettøynene og bakover er en dyp fåre (fordypning). Hodet er sterkt innsnørt like bak øynene. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Levevis. "Patrobus septentrionis" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. De lever langs vassdrag i høy vegetasjon. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Patrobus atrorufus. "Patrobus atrorufus" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Patrobus atrorufus" finnes i nesten hele Europa, men er sjeldnere i sør og vest. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge, ganske almindelig. Utseende. "Patrobus atrorufus" er brunlig og mørk på farge og mellom 7,5-10 millimeter lang. Den kan ikke fly da flygevingene er dårlig utviklet. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). På hver side av hodet fra fasettøynene og bakover er en dyp fåre (fordypning). Hodet er sterkt innsnørt like bak øynene. Brystskjoldets bakhjørner rettvinklet. Levevis. "Patrobus atrorufus" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den finnes på fuktige og skyggefulle steder, ofte der det er leire. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Patrobus assimilis. "Patrobus assimilis" er en av billene i delgruppen (underfamilien) skyggeløpere (Trechinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utbredelse. "Patrobus assimilis" finnes i nord og særlig øst i Europa. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge. Utseende. "Patrobus assimilis" er en kraftig bygd løpebille, kroppen er 7-10 mm lang og har en mørk svart farge. Hodet og beina er brunlige. På hver side av hodet fra fasettøynene og bakover er en dyp fåre (fordypning). Hodet er sterkt innsnørt like bak øynene. Antennens fjerde ledd med fine korte hår og en lang børste/børster i spissen. (Krever forstørrelse for å se). Levevis. "Patrobus assimilis" er vanligvis nattaktiv og lever som predator på andre dyr. Den finnes helst i innlandet og sjeldnere på kysten. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Estadio Cuauhtémoc. Estadio Cuauhtémoc er et fotballstadion i Puebla de Zaragoza i Mexico, ca. 110 kilometer øst for Mexico by. Det er hjemmebanen til Puebla FC, som er en av de eldste fotballklubbene i landet. Stadionet har en tilskuerkapasitet på 46 912. Under De olympiske sommerlekene i 1968 ble det spilt sju kamper i fotballturneringen her, og stadionet ble også benyttet under VM i fotball 1970 og i 1986. Blant annet bronsefinalen mellom og i 1986 ble spilt her. Stadionet er oppkalt etter Cuauhtémoc, den siste stortaleren, tlatoani, i det aztekiske riket. Cuauhtemoc Estádio do Pacaembu. Estádio Municipal Paulo Machado de Carvalho, mest kjent som Estádio do Pacaembu, er en fotballstadion i São Paulo i Brasil. Det ble innviet 27. april 1940 av Brasils daværende president Getúlio Vargas, og hadde da en tilskuerkapasitet på 60 000. Den nåværende kapasiteten er på 37 952 tilskuere. Dette er hjemmebanen til Sport Club Corinthians Paulista. Under VM i fotball 1950 ble stadionet benyttet til flere kamper, inkludert «bronsefinalen» mellom og. Vietnams kvinnelandslag i fotball. Vietnams kvinnelandslag i fotball representerer Vietnam i internasjonal fotball. Vietnam har hatt en lang tradisjon for å ha komme på plassen bak de som kvalifiserer seg til semifinalen i Asiamesterskapet. Dette var Vietnams skjebne i de første fem mesterskap de deltok i. I Asiamesterskapet 2010 ble de imidlertid sist i sin gruppe etter tre tap, for Australia, Kina og Sør-Korea. Alle lagene i Vietnams gruppe var rangert klart foran dem på FIFA-rankingen, hvor Vietnam pr. mars 2010 ligger på 32. plass og nummer 6 i Asia. Vromonas. Vromonas (gresk: "Βρόμωνας") er en øy i øygruppen Ekhinades i Hellas. Øyen ligger øst for Ithaka og er ubebodd. Jane Hveding. er en norsk danser, koreograf og bildekunstner. Hun er utdannet i pedagogikk ved Universitetet i Oslo (1972–74) og dans/drama ved London College of Dance and Drama (1974–77). Hun har koreografert for flere teatre og etablert sitt eget Jane Hveding Danseproduksjon på Frysja (1992), et firma som har utviklet rundt hundre verk. Den Norske Operas ballettskole, Norges Idrettshøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo og Fagerborg videregående skole. Nydalen kunstskole (2006–08) og separatutstilling (2008). Strofades. Strofades (gresk: "Στροφάδες") er en liten øygruppe i Hellas og De joniske øyer. Den består av to små øyer, Stamfani og Arpia, som ligger 115 km sør for Zakynthos. De har begge lite vegetasjon og er steinete. Øyene hører til den gresk-ortodokse kirken og det er ikke lov med jakt på dem. Det er mye fugler på øyen, som gulnebblire, spurvefugler og turtelduer. Strofades i kulturen. Stofades skal ha vært bosted for harpier. Vergil skriver at harpier driver bort trojanarene fra Strofades. Øyen blir nevnt i Den guddommelige komedien. I følge mytene skal navnet på øyen, som betyr «øyen der en snur» referere til Zetes og Calais, sønnene til Boreas, som reiste med argonautene. Zetes og Calais reddet Fineas fra harpiene. De klarte å drive udyrene bort, men drepte dem ikke etter ønske fra regnbuegudinnen Iris, som lovte at Fineas ikke skulle plages av harpiene mer. De blir tvungen til å "snu" ved Strofades av Iris da de fulgte etter udyrene. Gimnàstic de Tarragona. Gimnàstic de Tarragona er et spansk idrettslag i byen Tarragona i Katalonia. Klubbens fotballag spiller for tiden i "Segunda División" etter å ha rykket ned fra "La Liga" etter sesongen 2006-2007. Fotballaget har siden 1972 spilt hjemmekampene sine på "Nou Estadi de Tarragona" som har plass til 14500 tilskuere. Klubben ble stiftet i 1886 og har derfor vært ansett som en av Spanias eldste fotballklubber, men idrettslaget startet ikke med fotball før i 1914. Utenom fotball driver klubben med tennis, bordtennis, basketball og futsal. Historie. Gimnàstic de Tarragona, populært kalt bare Nàstic, ble stiftet 1. mars 1886 av en gruppe på femten personer som møttes på "Café del Centro". Som navnet tilsier ble klubben opprinnelig stiftet for å drive med gymnastikk. Senere kom også fekting, turmarsjgåing, boksing og sykling til. I 1914 overtok klubben et lokalt fotballag ved navn "Olympic", og startet derved sitt eget fotballag. I januar 1918 debuterte klubben i "Championat de Catalunya", hvor de i 1927 vant B-avdelingen. Nàstic ble med i det spanske ligasystemet i 1943, i "Tercera Divición" og rykket raskt oppover i divisjonene, før de i 1947 nådde "La Liga", den spanske toppdivisjonen. Sesongen 1947–48 endte de på 7. plass, etter blant annet å ha blitt det første laget noensinne som slo Real Madrid på Santiago Bernabéu. Klubben er fortsatt den eneste som har klart dette i sitt første forsøk. Asiamesterskapet i fotball for kvinner. Asiamesterskapet ("AFC Women's Asian Cup") er et toårlig (av og til treårlig) mesterskap for å avgjøre hvilket kvinnelandslag som er Asias beste. Kina har vunnet åtte ganger, og er mestvinnende. Taiwan(under navnet Kina-Taipei) og Nord-Korea har vunnet tre ganger hver. Før Oseania fikk et eget forbund, deltok New Zealand og Australia i Asiamesterskapet. Australia, New Zealand og Taiwan gikk over til Oseania-forbundet (OFC) i 1981. Taiwan kom tilbake i 1989. I 2006 fikk Australia godkjent overflyttingen til Asia, og arrangerte Asiamesterskapet det året (for første gang utenfor Asias geografiske grenser). Anatman. Anatman er et begrep som kan oversettes med «ikke-sjel». I buddhismen lærer man at mennesket ikke har noen fast sjel. Dette blir kalt anatman. Her skiller buddhismen seg fra hinduismen som har læren om atman, den individuelle sjel. Buddhismen sier at det vi tenker på som sjelen vår, bare er en opphopning av sansefornemmelser og sinnstilstander som hele tiden er i forandring. Mennesket står ikke over noen andre skapninger, men alt har like stor verdi og er gjensidig avhengig av hverandre, bortsett fra at mennesket har mulighet til å søke visdom. Russian Tea Room. Russian Tea Room er en restaurant i New York City i USA, på adressen 150 West 57th Street mellom Carnegie Hall Tower og Metropolitan Tower. Russian Tea Room ble åpnet i 1927 av tidligere medlemmer av Matiinskijbaletten og ble et samlingssted for russiske flyktninger. Etterhvert ble det et av vannhullene for folk i underholdsningsbransjen i byen. Death Knight. Death Knight er den første "Hero Class" som noensinne er kommet ut. Denne classen kan kun bli laget dersom man har en character som er høyere enn level 55. Bare en Death Knight kan lages per realm. Historie. Death Knights er opprinnelige døde mennesker. (Humans). Disse døde menneskene ble gjenopplivet av Arthas, som er The Lich King. Arthas planlegger å sende verden (Azeroth) inn i et omsluttende mørke. Altså, å skape korrupsjon og ondskap hvorhen han kan. Death Knights er på mange måter en av Arthas's champions, og din oppgave er og gjøre det Arthas sier. Som en Death Knight er det din oppgave å bidra til å skape korrupsjon og ondskap, også å myrde et tusentall av uskyldige mennesker. En dag, bevitner du et forferdelig svik. Highlord Darion Morgraine, en av elitene til Arthas, blir forrådt av selveste Lich King. Siden du bevitner dette blir automatisk frarelatert fra Arthas og hans onde håndlangere. Du blir nå medlem av en orden, Order of the Ebon Blade, en orden som planlegger og styrte Arthas. Din skjebne er blitt forandret nå. Du vil etterhvert dra til Northrend, der hvor din skjebne venter deg... Værkjessetra. Værkjessetra" er en seter i Grimsdalen tilhørende Nordre Åsen Gård på Dovre. Det er en besøksseter med kafedrift, ysting i helgene og overnatting. Værkjessetra drives av Grete og Hans Sannes Granseth på Dovre. Simon Qu Tianxi. Simon Qu Tianxi (født 1920, død 2. november 2000 i Changsha) var katolsk biskop. Qu Tianxi ble presteviet i 1947 I 1987 ble han ordinert til biskop av Changsha. I mai 1999 ble de ni kirkelige jurisdiksjoner i provinsen Henan erklært sammenslått, og biskop Qu, som eneste regimeapproberte biskop i provinsen, ble første biskop av bispedømmet Hunan. Romerske skole. Den romerske skole var en krets renessansekomponister som var aktive i Roma fra midten av 1500-tallet til et stykke inn på 1600-tallet, dvs i senrenessanse og tidlig barokk. Mange av komponistene hadde direkte forbindelse med Vatikanet og det pavelige kapell, men var også aktive ved andre kirker. Stilistisk blir de ofte satt opp mot den venetianske skole, en samtidig musikkbevegelse som var langt mer fremtidsrettet. Noen av den romerske skolens mer kjente navn er Giovanni Pierluigi da Palestrina, Tomás Luis de Victoria, Gregorio Allegri og Stefano Landi. Tyngdepunktet av komposisjonene lå på flerstemmig vokalmusikk med et rolig og flytende uttrykk i melodisk, harmonisk og rytmisk henseende, og man kan slik si at den romerske skole fortsatte og videreutviklet den nederlandske polyfoni. Sandstrandfjorden. Sandstrandfjorden (noen ganger kalt "Sandfjorden") er en fjord på Magerøya i Nordkapp kommune i Finnmark. Den ligger mellom Knivskjellodden og Kjerkeneset, lengst vest på nordsida av Magerøya. Fjorden har innløp mellom Tunes i vest og Store Bispen i øst. Den er rundt 2 kilometer lang, og ved innløpet er den også 2 kilometer bred. Den er svært grunn, mellom 3-7 meter. Det er ingen bosetninger ved fjorden. Wang Zicheng. Wang Zicheng var katolsk biskop av Lixian i Hunan i Folkerepublikken Kina. Den 8. desember 1987 ble han ordinert til biskop av Lixian – uten pavelig mandat – av biskop Joseph Zong Huaide av Jinan. Paul Han Xirang. Paul Han Xirang O.F.M. (født 1. august 1918 i landsbyen Han i fylket Yucheng i Shandong, død 6. mars 1992 i Qinghai) var katolsk biskop av Qingdao i Folkerepublikken Kina. Han ble født i en katolsk familie, og begynte på juniorseminaret i Jinan i 1930-årene. I 1944 ble han fransiskaner og sendt til oresteseminaret i Hankou i provinsen Hebei for sine teologiske studier. Han ble presteviet i katedralen der den 11. april 1949. Samme år kom kommunistene til makt i Kina. Pater Han vendte tilbake til Jinan og ble utnevnt til rektor for juniorseminaret. Senere ble han dessuten sogneprest. I 1958 ble han fengslet for kontrarevolusjonær virksomhet – han hadde protestert mot tre selv-bevegelsen. Han var i fengsel helt til 1979. Etter løslatelsen begynte han å virke blant katolikkene i Qingdao city, oh ble sokneprest i St. Mikaels.katedralen da den gjenåpnet i 1981. Den 24. april 1988 ble han ordinert til biskop av Qingdao – uten pavelig mandat – av biskop Joseph Zong Huaide av Jinan. Biskop Han ble invitert til et besøk ved Fu Jen katolske universitet i Taiwan av erkeniskop Stanislaus Lokuang, da president for Fu Jen, i anledning universitetets 60-jubileum i desember 1989. Men myndighetene i Folkerepublikken bad ham om ikke å reise. Kateřina Smutná. Kateřina Smutná (Tour de Ski, 2007) Kateřina Smutná (født 13. juni 1983 i Jablonec nad Nisou) er en østerriksk langrennsløper, tidligere tsjekkisk. Smutná ble født i Tsjekkia og gikk for Tsjekkia inntil 2006, men hun bor nå i St. Ulrich am Pillersee i Østerrike, og går for den østerrikske skiklubben "HSV Saalfelden". Hun har sin styrke i klassisk, men hun har også vunnet gull på 15 km fristil i et nasjonalt mesterskap. Smutná gjorde sin internasjonale debut i 2001 med 41. plass på 5 km klassisk i junior-VM. Det var hennes beste resultat i debutsesongen, men den kommende sesongen viste seg å bli bedre. Etter å ha vunnet tre FIS-renn på rad i februar og mars, deltok hun i verdenscupen senere samme år. Der lyktes hun imidlertdig ikke i å ta noen verdenscuppoeng, så hun fortsatte å satse på FIS-renn. Senere deltok hun i flere verdenscuprenn, og hennes beste resultater er to sjuendeplasser i sprint. I distanserenn har hun en 13. plass fra 10 km klassisk i Kuusamo i 09 som beste resultat. Da regner man ikke med tiendeplassen på 10 km klassisk fra 09 eller 12. plassen på 10 km klassisk, fellesstart fra 08. Smutná har to gull fra det nasjonale mesterskapet i Østerrike, gull på 15 km fristil, fellesstart i 2007 og 5 km klassisk i 2008. Hun deltok ikke under Vinter-OL i 2006, så hennes beste resultat i et internasjonalt mesterskap er en 11. plass på sprinten i VM i 2007. Konservativen. Konservativen (fra den konservative arbeiderforening), også omtalt som Harald Haarfagres klub i Halden, er en trebygning oppført en gang mellom 1750 og 1770, med hovedbruksområde som teater. Konservativen var helt fram til 2004 lokaler for Østfold teater. Bygget huser Rosenlundsalen, Norges eldste teatersal. Idag preges bygningen og salen dessverre av tidens tann og manglende bevilgninger til vedlikehold. The Brian Jonestown Massacre. The Brian Jonestown Massacre er et amerikansk band dannet i San Francisco i 1990. Anton Newcombe (gitarist\vokalist) var etter 1999 det enste originale medlemmet. Bandet ble mest kjent etter den prisbelønte dokumentaren DIG! (2004) som handlet om Brian Jonestown Massacre og Dandy Warhols. Anton Newcombe skriver de fleste av sangene, men du finner også sanger Matt Hollywood har skrevet. De nåvørende medlemmene er:Anton Newcombe, Joel Gion, Rob Campanella, Matt Hollywood Thailands kvinnelandslag i fotball. Thailands kvinnelandslag i fotball representerer Thailand i internasjonal fotball. Landslaget er tidligere asiamestre i fotball. Thailand var med i Asiamesterskapet fra begynnelsen, og var tidlig med blant topplagene. Allerede i det første mesterskapet i 1975, kom Thailand til finalen, som de tapte for New Zealand. Det ble en ny sølvmedalje i 1977, Denne gangen tapte Thailand for Kina-Taipei (Taiwan). Thailand greide noe overraskende ikke å kvalifisere seg til finalen i 1979. I 1981 var imidlertid Thailand tilbake, og de kom nok en gang til finalen, nok en gang mot Taiwan, og nok en gang tapte de. Thailand greide seg enda bedre i 1983, da Taiwan hadde blitt flyttet over til Oseania. Thailand møtte India i finalen, og vant mesterskapet. Imidlertid skulle det ikke vare. Thailand fikk ny motstand fra Kina etter at Taiwan dro, og i tillegg hadde Japan blitt bedre. I 1986 måtte Thailand se seg fornøyd med bronse, og i 1989 endte Thailand sist i en gruppe med Kina, Taiwan (som kom tilbake til Asia som regjerende oseaniamestre) og Nord-Korea. I 1991 kom Thailand på tredjeplass i sin gruppe, på målforskjell bak Taiwan, mest på grunn av at Thailand tapte stort mot gruppevinner Kina. Mesterskapet i 1993 greide ikke Thailand engang å kvalifisere seg til, og i 1995 gikk nok en gang landslaget ut i de innledende runder av sluttspillet etter tap for Taiwan. Også i 1997 gikk mesterskapet uten Thailands deltakelse, og i 1999 hadde Thailand, enda de var kvalifisert, blitt redusert til en middelmådighet som tapte for Usbekistan. Thailand kom noe tilbake, men har per 2010 ikke lyktes å tette gapet til de store asiatiske nasjonene på kvinnesiden; Sør-Korea, Nord-Korea, Japan, Kina og nykommeren Australia. Thailand klarte å slå Sør-Korea i kvalifiseringen til OL 2008, men tapte 0–4 i det siste offisielle møtet. De andre fire landene har Thailand tapt for i alle møter siden 1988. Vidar Johansen. er en norsk jazzmusiker (saksofon, klarinett, fløyte) og kjent fra flere innspillinger og besetninger. Johansen har figurert på innspillinger med jazzmusikere som Jon Eberson, Jon Balke/Erik Balke, Espen Rud, Ab und Zu, Lille Frøen Saksofonkvartett, Norwegian Friendship Orchestra, Jens Wendelboes storband, Out to Lunch, Oslo 13, storbandet til Ole Jacob Hansen/Harald Gundhus, trioen til Kåre Garnes/Tom Olstad, Per Husbys dedikasjonsorkester, Erling Wicklunds Smorelem, Knut Kristiansen, Eivind Aarset, Per Høglend, Kjell Karlsen store bandet, Paul Weeden, Bugge Wesseltoft, Tine Asmundsen, Jacob Young, Crimetime Orchestra. Han ledet Vidar Johansen trio til innspilling (1997). Egne komposisjoner ble utgitt av danske Sony Simmons (2004). Bianyifang. Peking Bianyifang kokk kutter stekt andebryst Bianyifang (kinesisk: 便宜坊) er Beijings eldste restaurant spesialisert på Pekingand. Den går tilbake til 1416, og en disputt blant eierne i 1855 resulterte i den grenen som har overlevd til i dag. Den er sammen med Quanjude en av Kinas mest kjente restauranter for Pekingand. Jollibee. Jollibee Foods Corporation (JFC), alment kjent som Jollibee, er en filippinsk restaurantkjede for fastfood av amerikansk type men med filippinsk tilsnitt. Den oppstod og har hovedutbredelse i Filippinene. Den serverer burgere, spaghetti, kylling og noen typisk filippinske retter. Kjeden har bred dekning på Filippinene, men er også representert med restauranter i USA, Saudi-Arabia, Folkerepublikken Kina, Hongkong, Vietnam, Malaysia, Indonesia, Dubai og Brunei. Jollibee er også navnet på kjedens maskot, en stor bie i blazer, skjorte og kokkehatt. Per desember 2007 var Jollibee blitt en av verdens største "fast food"-kjeder med 1.655 restauranter verden over.I mars 2008 hadde JFC 1.466 restauranter bare på Filippinene: Jollibee (627), Chowking (377), Greenwich Pizza (236), Red Ribbon Bakeshop (194), Délifrance (28) og Manong Pepe's (4). Per utgangen av september 2008 hadde JFC 1.490 lokale og 228 utenlandske restauranter i sin portefølje. Jollibees historie går tilbake til stifteren Tony Tan Caktiongs første "Jollibee"-restaurant i Cubao i Quezon City, som ble åpnet i 1975. Den venetianske skole. San Marco i kveldslys.Det store og resonante kirkerommet var en av inspirasjonskildene for den venetianske skoles musikk Den venetianske skole var en krets renessansekomponister aktive i Venezia i perioden ca 1550 til 1610 som skapte en musikkbevegelse med stor betydning for den europeiske musikken. De musikalske nyvinningene til disse komponistene definerer sammen med monodien og operaen i Firenze slutten på renessansens musikk og begynnelsen på barokken. Flamlenderen Adrian Willaert som arbeidet som "maestro di cappella" i Markuskirken regnes som grunnlegger av skolen. Andre betydelige komponister var Cipriano de Rore, Claudio Merulo, Andrea Gabrieli, Giovanni Gabrieli og Claudio Monteverdi. Stilistisk kjennetegnes den venetianske skole av kromatikk og en målsetning om å oppnå sterke kontraster i såvel dynamikk som i klangfarge. Bevegelsen var viktig for utviklingen av polyfon korteknikk med blant annet ekkoeffekter og en mektig klang. Skolen utviklet også 5-stemmige madrigaler a cappella med avansert kromatikk som ledet an i utviklingen vekk fra modale musikkformer. Den venetianske skole bidro til å frigjøre instrumentalmusikken, og Andrea Gabrieli og Claudio Merulo introduserte instrumentale musikkformer som "toccata", "ricercar", "canzona" og "sonata". Ved århundreskiftet 1500/1600 hadde de såkalte "tyskvenetianerne" Jacobus Gallus (også Jacob Handl eller Jacob Handl-Gallus), Michael Praetorius og Hans Leo Hassler stor innflytelse. Wagyu. Wagyu (和牛, "Wagyū") er en kvegrase som opprinnelig kommer fra Kobe i Japan. Ordet "Kobebiff" skyldes den sammenhengen. Wagyū er antagelig det dyreste storfekjøttet man kan få tak i ettersom det har så spesielle kvaliteter og rasen er så uvanlig og sjelden. Siden 1200-tallet er den ikke blitt blandet med andre raser. Dette var på grunn av Japans fjellterreng, slik at buskapen ble isolert en rekke steder, Nå finnes det wagyukveg mange steder i verden, men prisen holder seg høy ettersom kjøttet er så mørt og at fettet inneholder mange umettede fetter som er vel innblandet i resten av kjøttet. Kjøttet egner seg godt for personer med en kalorifattig diett. En rekke morsomme, men usanne rykter går om waguyuoppdrett: At kveget får lytte til klassisk musikk, får bare drikke maltøl, og blir massert hver dag. Derimot blir de svært godt behandlet; de slaktes ikke før de er minst 2-3 år gamle, og da er man nøye med at de ikke blir stresset for å unngå utsondring av stresshormoner. Visse dietter av for exempel malt forekommer faktisk. Wong Kei. Wong Kei er en kjent restaurant i Chinatown i London. Den har plass til rundt 500 gjester og er dermed en av de største kinarestauranter i Storbritannia. Philadelphia Mint. Philadelphia Mint er hovedkvarteret til det amerikanske myntverket United States Mint. Det ligger i Philadelphia i Pennsylvania. Philadelphia Mint ble opprettet som følge av Coinage Act i 1792. Siden opprettelsen har man kontinuerlig produsert amerikanske mynter selv om lokasjonen og bygningene har vært byttet ut fire ganger underveis. For tiden produserer myntverket ca 500 millioner amerikanske mynter i året, det er ca 70% av de amerikanske myntene. I tillegg produseres ca 90 millioner ikke-amerikanske mynter. Carson City Mint. Carson City Mint var en avdeling av det amerikanske myntverket United States Mint. Den var lokalisert i Carson City i Nevada. Ved avdelingen ble det produsert mynter fra 1870 til 1893, hovedsklig større sølvmynter som morgan dollar. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1975. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1975 ble arrangert i Hongkong. Det var første arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner. New Zealand slo Thailand i finalen og ble de første asiatiske mestre. Gruppespill. De seks landene som deltok: Australia, Hongkong, Malaysia, New Zealand, Singapore og Thailand ble fordelt i to grupper. Vinner og nummer to gikk videre til semifinalen. The Fat Duck. The Fat Duck er en restaurant i Bray i Berkshire i England som blir drevet av kokken Heston Blumenthal. Restauranten er kjent for sin meny av uvanlige retter, skapt for å følge matlagingsfilosofien molekylær gastronomi hvor kvaliteten på kokkekunsten blir antatt å kunne bli vesentlig forbedret når de fysiske og kjemiske prosessene i matlagingen er klargjort. Det har gitt blant annet eksentriske retter som «sneglegrøt», «laks i lakrisgelé» og «egg og bacon-iskrem». Utover å benytte resultater fra kjemi og fysikk på kokekunsten har The Fat Duck og Blumenthal benyttet psykologi som å eksperimentere med gjestenes forventninger. Blant forrettene i restaurantens smaksmeny finnes «gele av appelsin og rødbete», en servering bestående av to adskilte geler hvor rødt har blitt gjort av blodappelsiner, og orange fra orange rødbeter. Restauranten er den ene av kun tre i Storbritannia og Irland som har mottatt tre stjerner i Michelinguidens rangering i 2004. I 2005 ble The Fat Duck utnevnt som verdens beste restaurant i det britiske matmagasinet "Restaurant" etter å ha ligget i toppen i året i forvegen. I Bray ligger for øvrig også Michel Rouxs "Waterside Inn", som er rangert som nummer seks i Storbritannia og nummer nitten i verden. Mulig matforgiftning og stegning. Den 27. februar 2009 stengte Blumenthal sin restaurant på ubestemt tid etter at et antall gjester rapporterte å ha følt seg uvel ved ulike tider. Ved den 3. mars 2009 var det fortsatt uklart om kilden til utbruddet og om hva som var problemet, men sabotasje har blitt utelukket og en talsmann fra restauranten uttalte at «Alt dette får oss til å tro at det (matforgiftningen) har ikke kommet fra restauranten og vi forventer å få signal om at faren er over». Den 6. mars ble det rapportert at 400 mennesker hadde uttalt at de følte seg uvel etter å ha spist ved restauranten. Eksterne lenker. Fat Duck, The Den napolitanske skole. Den napolitanske skole er en gruppe komponister som var virksomme i Napoli fra 1650 og i ca 100 år. Musikken de skapte fikk stor betydning for operaens utvikling. Francesco Provenzale regnes som bevegelsens grunnlegger, og den aller viktigste komponisten var Alessandro Scarlatti. Andre kjente navn var Nicola Porpora, Leonardo Vinci, Francesco Feo, Leonardo Leo og Johann Adolf Hasse. De tidligste operaene var "opere serie" med sterkt stiliserte helter, konger etc og en nøye fastlagt musikalsk rekkefølge med resitativ for handlingen, da capo arie for tilstandsbeskrivelser. En tredelt sinfonia fungerte som overtyre. Skolen introduserte også "opera buffa", til å begynne med bare korte komiske avbrudd i ("intermezzi") i "opere serie". Opera buffa utviklet seg fra "Commedia dell'arte". Senere operakomponister som var påvirket av den napolitanske skolen var blant annet Christoph Willibald Gluck og Wolfgang Amadeus Mozart. Hofbräuhaus am Platzl. Hofbräuhaus am Platzl i München er en av verdens mest kjente ølstuer. Bryggeriet Hofbräuhaus ble grunnlagt i 1597 av den bayerske hertug Wilhelm V. Etter at bryggeriet i 1897 ble flyttet til andre lokaler ble huset ombygd til ølstue. Under revolusjonen i Bayern etter første verdenskrig ble den bayerske sovjetrepublikk utrope i Hofbräuhaus 13. april 1919. Senere ble Hofbräuhaus åsted for omdannelsen av Det tyske Arbeiderparti (DAP) til Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) 24. februar 1920, da Adolf Hitler leste opp det nazistiske partiprogrammet, det såkalte 25-punktsprogrammet. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1977. Asiamesterskapet i fotball for kvinner 1977 ble arrangert i Taiwan. Det var det andre arrangementet av Asiamesterskapet i fotball for kvinner (det første ble arrangert to år før). Taiwan slo Thailand i finalen og ble de andre asiatiske mestre. Regjerende asiamester New Zealand var ikke med i turneringen. Gruppespill. De seks landene som deltok: India, Hongkong, Indonesia, Taiwan, Singapore og Thailand ble fordelt i to grupper. Vinner og nummer to gikk videre til semifinalen. Ettersom bare Thailand blant forrige mesterskaps semifinalister deltok også i denne turneringen, var det få holdepunkter i forhold til seeding av lagene. Berns. Entréen til Berns juli 2008 Berns eller Berns salonger er en restaurant og underholdningsscene ved Berzelii park i det sentrale Stockholm i Sverige. Huset ble oppført 1862–1863 av konditoren Heinrich Robert Berns etter arkitekt Johan Fredrik Åboms tegninger. Innvielsen fant sted 1. august 1863. Med sin medarbeider Magnus Isæus (1841–1890) utvidet han i 1885 bygningen med ytterligere en salong, vinkelstilt mot den opprinnelige, og samtidig skiftet man navn fra Berns Salong til Berns Salonger. De staselige salongene med forgylling, speil, lektere og store vinduer mot parken har bygningens fulle takhøyde. August Strindbergs "Röda rummet" og "Götska rummen" er oppkalte etter salonger på Berns ("röda rummet" var en samlingsplass för Stockholms ungkarer i 1870-årene). Berns’ salong var en av Europas store restauranter på sin tid og spilte en stor rolle i Stockholms uteliv. I 1866 viste man her cancan for første gang for et svensk publikum og her opptrådte internasjonale stjerneartister som Josephine Baker, Miriam Makeba, Liza Minnelli, Frank Sinatra, Marlene Dietrich og Louis Armstrong. Også mange svenske underholdere som Hasse och Tage og Joe Labero har opptrådt i Berns salonger. I 1980-tallet ble det foretatt en gjennomgripende renovering; da tillkom konferanselokaler i kjelleren, og et rilgrensende hotell ble integrert. Liopleurodon. Liopleurodon var et stort rovdyr som levde i Jura-perioden i Jordens mellomalder. I BBC-tvserien "Dinosaurene kommer tilbake" fra 1999 skildres den som 25 meter lang og det største rovdyret som har levd i havet noensinne. Mere oppdaterte granskinger tyder på at dette er misforstått, og at eventuelle rester etter en slik svømmer ikke kan være fra Liopleurodon. De funn en i dag med sikkerhet har artsbestemt viser en svømmende rovøgle som har en normalstørrelse mellom 7 og 10 meter. De første funn av deler, var tre 7 cm. store spisse tenner. Liopleurodon hadde en utmerket luktesans, den svømte ofte med gapet vidåpent og svelget vann for så å sende det opp i nesa for å lukte hvor bytter var. De var kongene i Juras hav. Leedsichthys var et av byttene Liopleurodon jaktet på. Disse var omtrent jevnstore og relativt tykt pansret. Siden de tydeligvis var bedre svømmere, finnes flere hodefossiler med tilhelede bittmerker. Den hadde også 3 meter lange loffer http://i50.photobucket.com/albums/f317/spinosaurus_1986/Liopleurodon.jpg I midten av juraperioden for rundt 170 millioner år siden utviklet pliosaurene seg og overtok havet etter fiskeøglene som hadde vært dominerende i lang tid. Blant disse fantes de virkelige kjempene i havet sent i juraperioden (Pliosaurus, Megalneusaurus og Liopleurodon) og tidlig i kritt (Kronosaurus og Brachauchenius). De største hadde lange kraftige kropper på rundt 10 meter, kort hals og store hoder med enorme tenner på opptil 30 cm. Luffene var i motsetning til hos de langhalsede plesiosaurene større bak enn foran. Noe som kanskje gav dem bedre akselerasjon ved bakangrep på bytter. Hodene deres var godt tilpasset kraftige bitt, med solide knokler, og store fester bakerst i den brede skallen til massive muskler. Det kraftige bittet sammen med en robust kropp og nakke kom godt med når de fanget store bytter, som blant annet bestod av blekkspruter, andre plesiosaurer og fiskeøgler. Pliosaurene var øverst i næringskjeden i ca. 70 millioner år frem til midtre del av kritt perioden da de ble utkonkurrert av en annen gruppe marine reptiler, mosasaurer, som var en slektning av dagens slanger. Men plesiosaurene som gruppe fortsatte å eksistere frem til slutten av kritt, da dinosaurene også døde ut. Pliosaurer er funnet på mange forskjellige lokaliteter verden over, fra Australia og Asia til, Europa og Amerika. I England har Oxford Clay og Kimmeridgian Clay formasjonene gitt navn til to av de geologiske stadiene av perioden jura; oxford og kimmeridge, som er tidsperioder der de fleste jurassiske pliosaurene kommer fra. Disse pliosaurene kan deles inn i to grupper etter hvilken form tennene deres har i tverrsnitt (Figur 1). Pliosaurer fra oxford (den første delen av sen jura) hadde tenner som var sirkulære i tverrsnitt, mens de fra kimmeridge (midterste del av sen jura) hadde tenner som var triangulære i tverrsnitt. Dette er en nyttig måte for paleontologene å kunne datere eventuelle funn av eksemplarer med tenner. Videre hadde pliosaurene fra oxford en av fire ulike måter å vokse de to underkjevene sammen i "haken"; kort, lang, avlang og rund. De gruppene med avlang og rund form forsvant i løpet av oxford, derfor finner vi kun kort og lang sammenvoksning hos de senere pliosaurene. Mosasaurer. Mosasaurene var store slangelignende krypdyr som levde i havet i sen kritt. Dinosaurene, og de fleste andre «kjempeøglene» fra jordens mellomalder hørte til dyregrupper som forlengst er utdødd. Mosasaurene var derimot skjellkrypdyr, og kjeven og skallen ligner mye på tilsvarende kroppsdeler hos nålevende grupper som slanger og varaner. Habitat. I kritt var forholdene på jorda annerledes enn i dag. Klimaet var varmere, og havet stod svært høyt, slik at store deler av verden var dekket av grunne, varme hav. Nord-Amerika var delt i to av et stort innlandshav, Western Interior Seaway. I den vestlige delen av dette havet ble det avsatt tykke lag med sedimenter, som er rike på fossiler. I overgangen mellom tidlig og sen kritt for ca. 100 millioner år siden skjer det en utskifting av de store marine predatorene. Fiskeøglene dør av ukjent grunn ut, og de første mosasaurer og moderne haier viser seg. Svaneøglene overlevde utskiftingen, men ble mindre tallrike. I havet i sen kritt levde også mange andre store dyr, som beinfisken "Xiphactinus", haiene "Cretoxyrhina" og "Squalicorax", alligatoren "Deinosuchus", skilpadden "Archelon", fuglene "Hesperonis" og "Ichthyornis", og flygeøglen "Pteranodon". Til tross for de andre kjempene må mosasaurene likevel regnes som toppredatorer i sitt miljø. Riktignok inneholder fossiler fra mosasaurer noen ganger tenner fra haien "Cretoxyrhina mantelli", så denne arten jaktet enten på mosasaurer, eller spiste åtsler. Mosasaurene døde ut samtidig med dinosaurene, og mange andre grupper, i masseutryddelsen i overgangen kritt-tertiær. De marine økosystemene brøt da fullstendig sammen, noe som er svært kritisk for en toppredator. Blant marine dyr som forsvant var ammonitter og belemnitter, som var viktige byttedyr for mosasaurene. Kroppsbygning og levevis. Mosasaurenes kropp lignet på de nålevende varanene, men de var lengre og mer strømlinjeformet. Beina var omdannet til luffer, og halen hadde en loddrett halefinne. De beveget seg aldri opp på land, og fødte levende unger. Kjeven var hengslet som hos slanger, og de kunne derfor svelge svært store bytter uten å dele dem opp. Huden var dekket av skjell, som hadde kjøler og riller for å minske turbulens. Den minste kjente mosasauren er "Carinodens belgicus", som var 3–3,5 m. Den hadde kraftige tenner, og levde antakelig på grunt vann der den tok muslinger og kråkeboller. De fleste mosasaurer var mye større, og den største, "Hainosaurus bernardi", kunne bli 17 m lang. Fisk var antakelig det viktigste byttedyret for de fleste artene, men de tok alt som de klarte å fange som fugler, flygeøgler, ammonitter og andre blekkspruter, små svaneøgler, og mindre mosasaurer. Fossiler. Fossil av "Platecarpus coryphaeus" på Royal Ontario Museum Det første fossilet ble funnet i 1764 i et kalksteinsbrudd i Maastricht ved elva Maas (latin "Mosa"). Et annet eksemplar ble funnet mellom 1770 og 1774. En lege på stedet, Johann Leonard Hoffmann, korresponderte med tidens vitenskapsmenn, og gjorde funnet kjent. Franske soldater røvet under Revolusjonskrigene med seg funnet, og tok det med til det nyopprettede Muséum national d'histoire naturelle. Med bakgrunn i dette fossilet hevdet Georges Cuvier at dyrearter kan dø ut, noe som brøt med tanken om at Guds skaperverk var perfekt og uforanderlig. Denne arten fikk i 1829 navnet "Mosasaurus hoffmanni" til ære for dr. Hoffmann. Fossile mosasaurer er seinere også funnet i Sverige, Belgia, Marokko, Niger, Nigeria, Angola, Australia, New Zealand, Antarktis, California og Japan. De fleste funnene er likevel fra avsetninger i Western Interior Seaway i USA og Canada. Xiphactinus. Xiphactinus var en rovfisk som levde i Krittperioden. C-dur. C-dur er en musikalsk toneart basert på tonen C som grunntone, og med D, E, F, G, A og H som de andre tonene i skalaen. Det finnes ingen fortegn (kryss eller b-er) i C-dur. Parallelltonearten til C-dur er a-moll og varianttonearten er c-moll. Mange instrumenter er stemt i C-dur, og på et piano tilsvarer C-dur skalaen de hvite tangentene. Ur-Hamlet. "Ur-Hamlet" er navnet på et teoretisk skuespill, som antas å være fortapt, men som kan ha eksistert før 1589, et tiår før den tidligst kjente versjonen av Shakespeares skuespill "Hamlet". Det er også dokumentert en forestilling av "Hamlet" fra 1594, i Philip Henslowes dagbok. I 1596 skrev Thomas Lodge om «gjenferdet som gråt så ulykkelig på teateret, som en østerskone, Hamlet, hevn!» Nashe hentyder til Thomas Kyd i samme avsnitt, og på grunn av dette – og påståtte likheter mellom Shakespeares "Hamlet" og Kyds "Den spanske tragedie", har det ofte blitt hevdet at Kyd var forfatteren bak "Ur-Hamlet". På den annen side eksisterer det ikke noe direkte bevis på Kyds forfatterskap, ei heller noe bevis for at stykket ikke var en tidlig versjon av Shakespeare selv; dette fordi det ikke finnes noen bevart kopi av stykket og dermed ikke er mulig å foreta noen stilistisk og lingvistisk sammenligning av dem. I dette henseende har flere som har studert Shakespeares virke, inkludert Harold Bloom, føyd seg til Peter Alexanders påstand om at Shakespeare selv var forfatteren bak "Ur-Hamlet", og at det senere skuespillet er en omarbeidelse av forfatteren bak et av hans første verker. Denne oppfatningen hadde også professor Alfred Cairncross, som uttalte at «Det kan antas, inntil en ny påstand kan vise det motsatte, at Shakespeares Hamlet og ikke noe annet er skuespillet som nevnes av Nash i 1589 og Henslowe i 1594». Dette synet er støttet av anti-stratfordianere, som er i den tro at "Ur-Hamlet" aldri fantes, og at referansene kun er tegn på at det shakespearske "Hamlet" ble skrevet tidligere enn den generelt aksepterte datoen, og revidert ved flere anledninger. Harold Jenkins avfeier denne påstanden. Hvor mye av "Ur-Hamlet", uavhengig av hvem forfatteren var, som har overlevd eller blitt benyttet i Shakespeares skuespill – eller om det i det hele tatt eksisterte – er umulig å fastslå. Shakespeare kan ha ignorert skuespillet, og heller brukt tidligere versjoner av legenden om Amled for å sette sammen historien, og samtidig funnet opp Gjenferdet og mye annet. De bevarte referansene til "ur-Hamlet" hevder likevel at det var velkjent – spesielt blant London-baserte forfattere som Nashe og Lodge – og antakelig for deres forfatterkollega Shakespeare. Det er altså mulig at han brukte dette samtidige skuespillet, muligens i stor grad, og tok det andre han trengte fra tilgjengelige versjoner av den gamle legenden. Han jobbet på denne måten med andre skuespill (især "Kong Henrik VI – Del I", hvor han brukte Holinshed såvel som gammelt, bevart skuespill). Saxo Grammaticus skrev om Amled i krøniken "Gesta Danorum" omtrent 400 år tidligere. Det antas at den opprinnelige fortellingen inneholdt den tapte "Skjoldungesaga" og kan ha vært en tradisjonell, skandinavisk fortelling. Ars antiqua. Ars antiqua (lat. "gammel kunst"), også kalt ars veterum eller ars vetus, betegner europeisk musikk i senmiddelalderen mellom ca 1170 og 1310 og dekker den polyfone Notre-Dame skolen og de etterfølgende år med motettens tidlige utvikling. Begrepet brukes vanligvis bare om kirkemusikk og utelukker da troubadourenes og trouvèrenes enstemmige sang. "Ars antiqua" brukes som motstykke til ars nova (ny kunst) i perioden mellom ca 1310 og 1375. Nesten alle "ars antiqua"-komponistene er anonyme. Fra Notre Dame skolen kjenner man Léonin (ca 1135 – 1201) og Pérotin (ca 1180 – 1220), og i den påfølgende perioden motettekomponisten Petrus de Cruce. Musikkteoretisk er ars antiqua-perioden viktig fordi det var nå man blant annet utviklet rytmebegrepet, og begynte å notere rytme ved å gi notene former som tilsvarte notens rytmiske verdi. Fylkesvei 182 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 182 (Fv182) i Møre og Romsdal går mellom Frisvollkrysset (Eidsbygda) og Ottestad i Rauma kommune. Veien er 7,6 km lang. Eksterne lenker. 182 Dvergen og isfuglen. "Dvergen og isfuglen" er debutromanen til forfatteren Roar Sørensen, utgitt i 1986. Romanen handler om to unge kunstnere som flytter til et nedlagt småbruk for å male. Hovedpersonens møte med fortiden – det er hans barndomshjem han vender tilbake til – får katastrofale følger for kvinnen, Tordis. Fylkesvei 196 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 196 (Fv196) i Møre og Romsdal går mellom Ljørvoll og Turhus i Nesset kommune. Veien er 722 meter lang Eksterne lenker. 196 Kalayaan. "Kalayaan" er en dokumentarroman skrevet av den norske forfatteren Roar Sørensen, utgitt i 1988. Boka kan sees som en kritisk analyse av det politiske klimaet etter det militære og folkelige opprøret på Filippinene som førte til diktatoren Marcos' fall. Den handler om politiske drap, tortur og menneskehandel. Oceania Football Confederation. Oceania Football Confederation (OFC) er Oseanias konføderasjon av nasjonale fotballforbund. OFC er tilknyttet FIFA som en av seks overnasjonale fotballforbund som hver representerer sin verdensdel. De andre er UEFA (Europa), CAF (Afrika), AFC (Asia), CONCACAF (Nord- og Mellomamerika) og CONMEBOL (Sør-Amerika). OFC er den minste av disse organisasjonene, og teller bare 17 medlemmer, derav bare 11 er fullverdige medlemmer. Oceania (gult) i forhold til andre forbund var medlem fra 1975 til 1989, mens konkurrerte i Oseania mellom 1985 og 1989. Begge landene spilte kvalifisering for VM i Fotball i 1986, mens Israel spilte i 1990. Ettersom Oseaniamesterskapet for menn ikke ble arrangert mellom 1980 og 1996, var ingen av de to landene med i det mesterskapet. For kvinner hadde ikke Israel et kvinnelandslag i perioden de var assosiert med OFC, og var derfor aldri med i Oseaniamesterskapet. Det hadde imidlertid Taiwan, og de vant begge de to mesterskapene de stilte opp i. De ble dermed det andre laget, etter New Zealand, som vant to forskjellige kontinentalmesterskap. Siden det har også Australia fått til dette, etter at de vant Asiamesterskapet i 2010. Av selvstendige land er Nauru ikke godkjent for OFC-standarden, og dermed ikke heller for FIFA. Nauru har imidlertid et eget fotballag. Australia var medlem til 2006 da de meldte seg inn i AFC, den asiatiske tilsvarende konføderasjonen. Dette gjør at New Zealand dominerer OFC sportslig. OFC ble stiftet i 1966, men først gitt full FIFA-status 30 år senere. OFC ble imidlertid nok akseptert til at medlemslandene fikk kvalifisere seg gjennom egen kvalifisering, og ikke som del av Asia, i kvalifiseringen til VM i 1986. Imidlertid har alltid vinneren av Oceania-gruppen måttet kvalifisere seg ved å slå ut et lag fra en annen konføderasjon, som oftest CONMEBOL eller AFC. Dominans. Både for menn og kvinner dominerte i lang tid Australia og New Zealand. Ser man bort ifra Taiwans gjesteopptreden, har de to landene vunnet samtlige mesterskap for begge kjønn siden oppstarten, og den av de to som ikke vant, var som oftest tapende finalist, dersom de to ikke møttes i semifinalen. Oppgjørene mot de andre landene har ofte vært preget av sterk dominans fra Australia eller New Zealand. Med Australia emigrert til AFC, er det New Zealand som dominerer. For menn har «All whites» vist noen svakheter, blant annet et hjemmetap mot Fiji (som ble spilt på Fiji grunnet visumproblemer for Fijis keeper). For kvinner, derimot, dominerer New Zealand «Football ferns» sterkt, og i Oseaniamesterskapet i 2010 var det dårligste resultatet deres en 7-0-seier. Bridgepiercing. Bridgepiercing er en nesepiercing, der piercingen går gjennom nesegropen mellom øynene. En variant av denne piercingen er vertikal bridgepiercing. Navn. Denne piercingen er også kjent som «Erl-piercing», etter den første representanten av piercingen. Risiko. Risikoen for at piercingen forflytter seg er stor sammenliknet med andre piercinger. Det er fordi dette er en overflatepiercing. Det er også en stor sannsynlighet for å få arr dersom man fjerner smykket. Desto løsere hud man har i dette området, desto mindre blir mulighetene for disse skadene. Plasseringen av denne piercingen er også noe vanskelig og bør gjøres av en perfisjonell piercer. Kontroversi. Mange påstår at denne piercingen kan skape øyeproblemer, eller at en infeksjon i en slik piercing kan skade hjernen. Disse utsagnene er ikke bevist og av erfaring har profisjonelle piercere opplevd få tilfeller av problemer med øyet. Smykket. Piercingsmykket som passer til denne piercingen er en rett barbell, men også en krummet barbell og overflatebarbellen kan brukes. Når piercingen har grodd til er det også mulig å bruke en ballukkingsring, men man bør merke seg at en slik ring er mer skarpere enn en barbell og kan derfor øke muligheten for piercingmigrasjon. Siri Tollerød. Siri Tollerød (født 18. august 1987 i Kristiansand) er en norsk toppmodell. Hun ble oppdaget av modellspeideren Donna Ioanna Ioannou mens hun var på julehandel med venninner i Sørlandssenteret handlesenter utenfor Kristiansand. Siri Tollerød blir ofte kalt Tollerod i engelsktalende land, Hun flyttet til Milano i september 2006 og videre til New York i april 2007 for å etablere en modellkarriere. Hennes byråer er Joy Model Management i Milano og Sao Paulo (hovedbyrå eller "mother agency"), Trump Model Management i New York, Marilyn Agency i Paris, Independent Models i London, Modelwerk i Hamburg. Forsider (covere) og moteserier (editorials). Siri Tollerød har hatt forsider og motehistorier publisert i flere av verdens største motemagasiner, som for eksempel de italienske, britiske, brasilianske, kinesiske, russiske og tyske utgavene av "Vogue". Hun har blitt fotografert av noen av verdens mest innflytelsesrike fotografer som Steven Meisel, Craig McDean, Steven Klein, Karl Lagerfeld, Sølve Sundsbø, Greg Kadel, Miles Aldrigde, Sofia and Mauro og Ellen von Unwerth. Moteserier. Nedenfor finnes en oversikt over Siri Tollerøds moteserier fra april, 2007. Another Magazine – SS08 – "Ikke navngitt" av Horst Diekgerdes Another Magazine – FW08/09 – "Ikke navngitt" av Craig McDean Bergdorf Goodman Magazine – SS08 – "In realms fantastical and strange" av Yelena Yemchuk Dansk Magazine – SS08 – "Sunstruck" av Henrik Bülow Dazed and Confused – Juli, 2008 – "Hand painted foliage... " av Benjamin Alexander Huseby Elle (Norge) – Mars, 2008 – "Vårens valg" av Morten Qvale Elle (Norge) – April, 2008 – "Mikstriks" av Morten Qvale Harper's Bazaar US – Februar, 2009 – "Chic easy pieces" av Alexi Lubomirski i-D Magazine – Mars, 2008 – "Collections" av Nick Haymes Lula #6 – SS08 – "Crown of love" av Ellen von Unwerth Muse #9 – "I want to be alone" av Jenny Gage & Tom Betterton Muse #10 – "My boyfriend's girlfriend" av Karen Collins Muse #16 – "Beyond the pale" av Hans Feurer New York Times T Style – FW08 – "Le freak, ces't chic" av Matthias Vriens Numéro 86 – September, 2007 – "Wondergirl" av Greg Kadel Numéro 89 – Desember, 2007 – "Dame blanche" av Sofia & Mauro Numéro 91 – Mars, 2008 – "Archi Couture" av Karl Lagerfeld Numéro 94 – Juni/juli, 2008 – "Baignade interdite" av Camille Vivier Numéro 95 – August, 2008 – "White light white heat" av Dusan Reljin Numéro 97 – Oktober, 2008 – "Mommie dearest" av Sofia & Mauro Numéro Homme 16 – FW08/09 – "Space odessey" av Karl Lagerfeld Numéro Tokyo – November, 2007 – "Ukjent navn" av Habermacher and Tsipoulanis Numéro Tokyo – Februar, 2008 – "Superstar" av Habermacher and Tsipoulanis V #49 – September/oktober, 2007 – "Natural selection / Leather forever / Living in color" av KT Auleta V #56 – November/desember, 2008 – "Couture after dark" av Cedric Buchet Vogue Brazil – Desember, 2008 – "Dama de Ouros" av Henrique Ghendre Vogue China – Mai, 2008 – "Colours of dreams" av Nick Haymes Vogue Germany – September, 2007 – "Ultra-chic" av Satoshi Saikusa Vogue Germany – Oktober, 2008 – "Insel der Sehnsucht" av Karl Lagerfeld Vogue Italia – Juni, 2007 – "First autumn looks" av Steven Klein Vogue Italia – Oktober, 2007 – "Fashion in power" av Steven Klein Vogue Italia – Februar, 2008 – "Nuances" av Sølve Sundsbø Vogue Italia – Mai, 2008 – "The vagaries of fashion" av Miles Aldridge Vogue Italia – August, 2008 – "Vogue Beauty" av Miles Aldrigde Vogue Italia – September, 2008 – "So Stylish" av Craig McDean Vogue Italia – September, 2008 – "Vogue Suggestions" av Greg Lotus Vogue Italia – September, 2008 – "Valentino Haute Couture" av Miles Aldrigde Vogue Italia – November, 2008 – "999 pure gold" av Michelangelo di Battista Vogue Italia – November, 2008 – "Hair bomb" av Greg Lotus Vogue Pelle – September, 2008 – "Smash of prints" av Greg Lotus Vogue Russia – November, 2007 – "Ukjent navn" av Mark Pilai Vogue Russia – April, 2008 – "A flower of a desert" av Miguel Reveriego Vogue UK – November, 2007 – "Angels and insects" av Javier Valhonrat Vogue UK – Mai, 2008 – "Desert Rose" av Venetia Scott SVA Magazine – Vinter, 2008 – "Siri" av Svein Bringsdal Kampanjer. Høst/vinter 2007/08; Prada "Lifestyle" av Craig McDean, DKNY Jeans og Patrizia Pepe. Vår/sommer 2008; Costume National av Sofia & Mauro, Fragile av Sofia & Mauro og Environmental Justice Foundation av Eric Guillemain. Høst/vinter 2008/09; Alberta Ferretti av Steven Meisel, "World of Harajuku Lovers" fragrance (av Gwen Stefani) av Craig McDean, Neiman Marcus av ukjent, Natural Beauty Basic av Greg Kadel (?) og Chanel look book av Karl Lagerfeld. Moteshow. Siri har gått følgende moteshow (inndelt etter sesong); Vår/sommer 2008 "Ready to wear" (SS08) "New York"; Alexander Wang, Calvin Klein, Costello Tagliapietra, Custo Barcelona, Diane von Furstenberg, DKNY, Generra, Marc by Marc Jacobs, Marchesa, Marc Jacobs, Peter Som, Philosophy di Alberta Feretti, Rag & Bone, Rodarte, Ruffian and Thakoon. "Milano"; Prada, Dolce & Gabbana, Missoni, Alberta Ferretti, Alessandro Dell'Acqua, D&G, Anna Molinari, Belstaff, Moschino Cheap & chic, Sportmax, Pringle of Scotland, Daks, Anteprima, Ermanno Scervino, Antonio Marras and Les Copains. "Paris";Bruno Pieters, Christian Dior, Balenciaga, Wunderkind, Sophia Kokosalaki, Ann Demeulemeester, Karl Lagerfeld, Valentino, Costume National, Christian Lacroix, Loewe, Barbara Bui, Leonard, Giambattista Valli, Celine, Yves Saint Laurent, Chanel, Rui du Mail, Alexander McQueen, Antonio Berardi, Kenzo, Chloé, John Galliano, Nina Ricci, Miu Miu, Lanvin and Louis Vuitton. Vår/sommer 2008 Haute couture (SS08) (Paris) Anne Valérie Hash, Avalon Vega, Chanel, Christian Lacroix, Givenchy, RM by Roland Mouret and Valentino. Høst/vinter 2008/09 "Ready to wear" (FW08/09) "New York"; Akiko Ogawa, Alexander Wang, Alexandre Herchcovitch, Behnaz Sarapfour, BCBG Max Azria, Calvin Klein, Carolina Herrera, Derek Lam, Diane von Furstenberg, DKNY, Donna Karan, Hervé Léger by Max Azria, Iodice, Jason Wu, Jill Stuart, Lacoste, Malo, Marc by Marc Jacobs, Marc Jacobs, Mille by Michelle Smith, Phi, Proenza Schouler, Rad Hourani, Rag & Bone, Rodarte, Ruffian, Thakoon, Tibi, Tuleh, Y & Kei, Vera Wang Lavendel and Zac Posen. "Milano"; 6267, Alberta Feretti, Alessandro Dell'Acqua, Belstaff, Burberry, Bottega Veneta, Daks, Derercuny, D&G, Enrico Coveri, Etro, Fendi, Frankie Morello, Gucci, Les Copains, Max Mara, Missoni, Roberto Cavalli and Sportmax. "Paris"; Alexander McQueen, Antonio Berardi, Balenciaga, Celine, Chanel, Chloé, Christian Dior, Christian Lacroix, Costume National, Hussein Chalayan, John Galliano, Karl Lagerfeld, Kenzo, Lanvin, Louis Vuitton, Miu Miu, Nina Ricci, Rue du Mail, Sonia Rykiel, Sophia Kokosalaki, Stella McCartney and Viktor & Rolf. Balenciaga, Calvin Klein, Chanel and Christian Dior. Høst/vinter 2008/09 Haute couture (FW08/09) (Paris) Anne Valérie Hash, Chanel, Christian Lacroix, Givenchy, RM by Roland Mouret and Valentino. Vår/sommer 2009 "Ready to wear" (SS09) "New York"; Adam, Akiko Ogawa, Behnaz Sarapfour, Calvin Klein, DKNY, Donna Karan, Doo.Ri, Erin Featherston, Jason Wu, Jill Stuart, Malo, Marc by Marc Jacobs, Marc Jacobs, Miss Sixty, Obedient Sons and Daughters, Phi, Rad Hourani, Rodarte, Ruffian and Tommy Hilfiger. "Milano"; Alessandro del'Acqua, Anteprima, Aquilano e Rimondi, Derercuny, D&G, Dolce & Gabbana, DSquared2, Enrico Coveri, Ermanno Scervino, Etro, Fendi, Gianfranco Ferré, Just Cavalli, La Perla, Les Copains, Moschino, Roberto Cavalli and Sportmax. "Paris"; Alexander McQueen, Ann Demeulemeester, Antonio Berardi, Balenciaga, Celine, Chanel, Chloé, Christian Lacroix, Costume National, Emanuel Ungaro, Giambattista Valli, Jeremy Scott, Johan Galliano, Karl Lagerfeld, Kenzo, Lanvin, Louis Vuitton, Miu Miu, Nina Ricci, Paul & Joe, Rue du Mail, Sonia Rykiel, Valentino, Wunderkind and Yojhi Yamamoto. Canadian Albums Chart. Canadian Albums Chart er en hitliste som viser salgsposisjonen til musikkalbum i Canada. Den er utarbeidet av det amerikanske magasinet "Billboard". Før "Canadian Albums Chart" ble etablert var det "RPM" som tok vare på den canadiske albumlista. Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder. Konvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder, ofte kalt bare Bernkonvensjonen er en internasjonal avtale om vern av dyr og habitater, som ble inngått i 1979, og trådte i kraft 1. juni 1982. Den er undertegnet av de 39 medlemslandene i Europarådet, samt EU, Monaco, Burkina Faso, Marokko, Tunisia og Senegal. Algerie, Hviterussland, Bosnia-Hercegovina, Kapp Verde, Vatikanstaten, San Marino og Russland er blant de ikke-undertegnende land som har observatørstatus ved komiteens møter. Målsettinger. Konvensjonen førte i 1998 til etableringen av smaragdnettverket for Areas of Special Conservation Interest (ASCI), som gjelder for alle konvensjonslandenes samlede territorium, og som arbeider sammen med EUs Natura 2000-program. Ville Vestlendinger. Ville Vestlendinger (2008-) er en norsk dokumentarserie som sendes på lokaltv-stasjonen BTV (en del av Mediehuset Bergens Tidende). Serien hadde premiere i oktober 2008, og de første seks episodene ble sendt i løpet av høsten 2008. Handling. Serien tar for seg ekstremsportutøvere fra Vestlandet, som bruker naturen som lekegrind. Utøverne blir fulgt av reportasjeteamet både hjemme og på jobb, og under utøvelsen av ekstremsporten. Serien prøver å formidle hva som får ekstremsportutøverne til stadig å presse grenser, selv om de har familie og venner som står på sidelinjen. Produksjon. Seriens redaksjon består av Ronald Eliassen Hole, Alice Bratshaug, Ketil Moland Olsen og Sonja Ystaas. Magnus Gangstad Jørgensen, også kjent som Philter, har komponert originalmusikk til serien. Gerd S. Færden. Gerd Sætre Færden (født 1. oktober 1913 i Trondheim, død 6. mai 1989) var utdannet sosionom, men er mest kjent som petitlyrikeren "tufse" og som radiokåsør. Hun vokste opp på Hønefoss, men bodde sine siste 20 år i Oslo. Gerd S. Færden var petitlyriker på Bysiden i Dagbladet på 1960- og 1970-tallet under pseudonymet "tufse". Utvalg av petitdiktene i Dagbladet ble utgitt i tre bøker på Cappelens Forlag under pseudonymet "tufse". "- glad i deg" kom ut i tre opplag i 1965, "- nemlig" kom ut i to opplag i 1969 og "gullunger" kom ut i to opplag i 1972. Gerd S. Færden ble også mye benyttet som kåsør i NRK radio og var fast medarbeider i en rekke radioprogrammer som Søndagsposten og Spor i ord på 1980-tallet. Pérotin. Pérotin (Perotinus), også kjent som "Magister Perotinus" eller "Perotinus magnus" (født mellom 1150 og 1165, død mellom 1200 og 1225) var magister ved klosterkirken og katedralen Notre-Dame i Paris, og den mest betydningsfulle komponisten i Notre-Dame skolen. Alt man vet om ham er basert på utsagn fra Johannes de Garlandia (ca 1240) og Anonymus IV (etter 1279), og ifølge Anonymus IV ligger Pérotins musikkhistoriske betydning i videreutviklingen av hans forgjenger Léonins tostemte organum til "organum triplum" og "organum quadruplum" (tre og fire stemmmer). Et fremtredende trekk ved hans komposisjonsstil er å ta en enkel og velkjent melodi og strekke den ut i tid til hver stavelse blir hundrevis av sekunder lange og så bruke hver note av melodien (tenoren, latin for "holder" eller cantus firmus) som et grunnlag for rytmisk komplekse, sammenvevde linjer over cantus firmus. Resultatet var at en eller flere vokalstemmer sang frie linjer (diskant) som beveget seg hurtig over den langsomt flytende bordunen. Pérotins verk er bevart i Magnus liber organi (dvs stor organum-bok). Benji Schwimmer. Benjiman «Benji» Daniel Schwimmer (født 18. januar 1984 i Newport Beach, California) er en amerikansk profesjonell swingdanser og koreograf. Han er mest kjent for å ha vunnet "So You Think You Can Dance 2006". Han og søsteren, Lacey (som fikk 4. plassen i "So You Think You Can Dance 2007") var med i musikkvideoen «Candyman» av Christina Aguilera. Fylkesvei 208 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 208 (Fv208) i Møre og Romsdal går mellom Harnes og Morsundet i Sandøy kommune. Veien er 3,2 km lang. Eksterne lenker. 208 Fylkesvei 210 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 210 (Fv210) i Møre og Romsdal går mellom Huse og Myklebust i Sandøy kommune. Veien er 5,6 km lang. Eksterne lenker. 210 Me and Simon (album). "Me and Simon" er låtskriveren Lalehs tredje musikkalbum. Plata ble utgitt i januar 2009. Pargas landkommune. Pargas landkommune (svensk: "Pargas landskommun", finsk: "Paraisten maalaiskunta") er en tidligere kommune i det finske landskapet Egentliga Finland. Kommunen hadde innbyggere i 1963. Pargas landkommune var en tospråklig kommune med svensk som majoritetsspråk (65 % svensktalende i 1960). Pargas landkommune ble slått sammen med Pargas «köping» i 1967. Alaskayupik. Alaskayupik (også kalt yupik, yup'ik eller sentralyup'ik) er et yupik-språk i den eskimoisk-aleutiske språkfamilien. Det blir snakka i vestlige og sørvestlige deler av den amerikanske delstaten Alaska. Både målt etter talere og etter størrelsen på folkegruppa er alaskayupik det største språket snakka av urfolk i Alaska. Omtrent 10 000 av de 21 000 sentralalaskiske yupikene snakker språket. Yupik er førstespråket for barn i ca. 17 av de 68 yupiklandsbyene. Fonologi. Frikativer (og) blir ustemt rett før og etter plosiver. Lange konsonanter blir ikke skrevet med dobbel konsonant, som i f.eks. grønlandsk, men med apostrof, som i navnet "yup'ik". Dette blir skrevet med dobbel "p" i grønlandsk. Yupik har tre vokaler, "a", "i" og "u", som også kan være lange, pluss en schwa skrevet "e". Vokalene "i" og "u" blir senka til og foran uvularene "q" eller "r", eller foran bakre "a". Til forskjell fra grønlandsk blir ikke de bakre variantene skrevet med "e" eller "o". Du har ikke en sjans – ta'n. Du har ikke en sjans ta'n er en norsk film for fjernsyn fra 1984. Regien er ved Jarl Emsell Larsen. I hovedrollene spiller Lasse Lindtner og Bjørn Sundquist. Musikken i filmen er av blitz-bandet Svart Framtid. Handling. Filmen handler om en ungdomsgruppe med hjemløse punkere i Oslo. Ungdommene ønsker seg et aktivitetssenter. Bjørn Sundquist spiller ordfører for en velvillig kommune som ønsker å imøtekomme ungdomsgruppen. Filmen sitt hovedbudskap er nok å få fram positive og negative sider ved husokkupasjon uten at det blir pekt ut noen løsning. SaGa Frontier. SaGa Frontier (サガ フロンティア, Saga Furontia) er et RPG dataspill laget av Square for Playstation. Lansert i USA 25 mars 1998 og ikke importert til Europa. Dette var det første spillet fra Square til å bli importert til USA på 5 år og skapte en ny bølge av rollespill som ble utviklet for vestlige markedet. Plot. I likhet med sin oppfølger Saga Frontier 2(og SaGa serien generelt) veksler du mellom å styre forskjellige karakterer i forskjellige kapitteler av spillet. Spillet kan defineres som en "romsaga" og du følger syv forskjellige personer i et eventyr rundt verdensrommet, der alle har et mål de skal nå. Utvikling. Saga Frontier ble drastisk kuttet ned på grunn av tidsproblemer og en persons historie ble helt kuttet ut fra spillet. Mottagelse. Saga Frontier solgte over en million kopier i Japan og er et av landets mest solgte Playstation-spill gjennom tidene. Fylkesvei 217 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 217 (Fv217) i Møre og Romsdal går mellom Sandabukta og Horrem i Aukra kommune. Veien er 6,4 km lang. Eksterne lenker. 217 Andrew Chaikin. Andrew Chaikin er en amerikansk forfatter, foredragsholder og journalist innen romfart. Chaikin er best kjent for å ha forfattet boken "A Man on the Moon" som ble utgitt i 1994. Chaikin arbeidet med denne boken i hele 8 år, og gjennomførte flere og grundige intervjuer med alle de 23 gjenlevende Apollo-astronautene. Boken gir en meget detaljert beskrivelse av det amerikanske Apollo-programmet, og har fått gode kritikker for å være en av de mest detaljrike og omfattende bøkene som omhandler måneferdene som brakte amerikanske astronauter til månen. Denne boken la senere grunnlaget for HBOs Emmy-vinnende miniserie "From the Earth to the Moon". Arveloven. Lov om arv m.m. av 3. mars 1972 nr. 5, også kalt arveloven eller arvelova, omhandler hvordan arv skal fordeles etter en persons bortgang. Loven klargjør blant annet hvem som har rett til å arve, i hvilken rekkefølge man arver, hvor mye en har krav på å arve (pliktdel), samt hvordan og hva en kan testamentere bort av eiendeler, eiendom og formue. Loven definerer begreper som "livsarving", "uskiftet bo" og "testament". Pink Floyds liveopptredener. Pink Floyds liveopptredener er en liste over sangene Pink Floyd vanligvis spilte på konsertene sine. Pink Floyd har alltid vært kjent for flotte lysshow på konsertene sine, men har aldri vist seg selv på de store skjermene på konsertene, unntatt på arrangement som Live8. De har heller vist filmruller. The Piper at the Gates of Dawn-turneen 1966/1967. I 1967 kom studioalbumet The Piper at the Gates of Dawn. Dette var svært populært da det kom ut, men har med tiden blitt et album som sjeldent blir kjøpt av andre enn Pink Floyd-fans. A Saucerful of Secrets-turné (1968). I starten av 1968 var Syd Barrett med på turneen, men på grunn av for mye LSD-bruk, og i tillegg en frykt for store folkemengder måtte Barrett ut av Pink Floyd. Astronomy Domine, som opprinnelig var 4 minutter og 12 sekunder lang ble nå spilt opptil 9 minutter lang, og var noe annerledes en studioversjonen! Det var etterhvert lett å se at Syd hadde tatt skade av LSD-misbruken, for blikket var helt fjernt. David Gilmour syntes dette var direkte skremmende. 1968 er det eneste året David Gilmour og Syd Barrett sto på samme scene på samme konsert. Ummagumma-turneen i 1969 var den første turneen uten Syd Barrett. Det ble også utgitt et dobbeltalbum ved navn "Ummagumma" samme år. Ummagumma-albumet inneholder både live- og studioplate. Ummagumma er det Pink Floyd-albummet som har solgt dårligst. Atom Heart Mother/Meddle-turné (1970-1971). Atom Heart Mother ble sluppet i 1970, og ble svært populær, men i USA ble det ikke like mye solgt. I 1971 ble det sluppet et nytt album; Meddle. Meddle er et svært psykedelisk album. Det finnes også en video fra en av konsertene i 1971, Pink Floyd Live at Pompeii. Denne videoen inneholder opptak fra konserten i amfiteateret i det gamle Pompeii. Låten "Mademoiselle Nobbs" er en prototype av låten som senere ble kalt Seamus på albumet Meddle. Navnet "Seamus" kommer fra at hunden som uler og bjeffer på denne låten, het Seamus. På denne tiden var det virkelig eksperimental periode, men likevel ble det spilt ballader som Cymbaline, Atom Heart Mother, Set the Controls For the Heart of the Sun, Fat Old Sun og Echoes. Pompeii '71. I 1971 holdt Pink Floyd en konsert i ruinene i et av de gamle mesterverkene i det gamle Pompeii, amfiteateret. Det er blitt utgitt en video fra konserten, på VHS (videokassett) og DVD (videoplate) ved navn "Pink Floyd Live at Pompeii. Albumet inneholder også deler av innekonserter i Paris-studioene. The Dark Side of the Moon-turné (1972-1974). I 1972 begynte Pink Floyd å spille "Dark Side of the Moon"-låter på konsertene, og det var tydelig at publikum elsket denne musikken. «Us and Them» ble komponert av keyboardisten Richard Wright for filmen "Zabriskie Point" allerede i 1969, men regissøren Michelangelo Antonioni avviste melodien med begrunnelse at den var for ulik den tidligere «Careful With that Axe, Eugene»!, i henhold til hva Roger Waters senere erindret i et intervju i forbindelse med "Dark Side"-innspillingen i '73. Antonionis reaksjon var «Den er vakker, men for sørgelig, ikke sant? Den får meg til å tenke på kirker». Albumets lille intro, instrumentalen «Speak to Me» på 1 minutt ble også inspilt en konsertversjon av på 2,5 minutter. Fylkesvei 218 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 218 (Fv218) i Møre og Romsdal går mellom Rød og Småge i Aukra kommune. Veien er 2,5 km lang. Eksterne lenker. 218 Julien Lizeroux. Julien Lizeroux (født 5. september 1979 i Moûtiers, Savoie) er en fransk alpinist. Han har tilhørt det franske landslaget siden 1998, og ble fransk mester i kombinasjon i 2000. I verdenscupen kjører han utelukkende slalåm. Han oppnådde sine første gode resultater i sesongen 1997/98, da han under junior-VM i Megève tok bronse i kombinasjonsøvelsen. Han debuterte i verdenscupen i Kitzbühel 23. januar 2000. Elleve måneder senere, under slalåmrennet i Madonna di Campiglio tok han sine første verdenscuppoeng med en 15. plass. I februar 2001 deltok han i sitt første verdensmesterskap i St. Anton am Arlberg. Etter å ha pådratt seg en skade i november 2001 under verdenscuprennet i Aspen, måtte han ta et års pause fra konkurranser. Det ble tungt å komme tilbake på samme nivå som tidligere. I sesongen 2002/03 kom han ikke til finaleomgangen i noen av rennene han stilte opp i, og de påfølgende sesongene var også preget av skader. I verdenscupsesongen 2007/08 ble resultatene merkbart bedre, med flere plasseringer blant de tiende beste i verdenscuprenn. Det store gjennombruddet kom i sesongen 2008/09, blant annet med to verdenscupseire i slalåm. Under VM på hjemmebane i Val-d’Isère ble det to sølvmedaljer, både i superkombinasjonen og i slalåm. Lil' C. Christopher A. Toler, mest kjent som "Lil' C" (født i januar 1983) er en amerikansk danser og koreograf, og er medskaper den aggressive dansestilen krump. Lil' C har jobbet med artister som Jennifer Lopez, Ciara, Missy Elliott, Christina Millian, Sean Paul, Fall Out Boy, Gwen Stefani og Se7en. Han har også medvirket i filmer som "Stomp the Yard", "Be Cool" og "Bring It On". Han er for tiden mest kjent for å være den mest saklige gjestedommeren i "So You Think You Can Dance", samt at han av og til koreograferer krumping for programmet. Yvonne Fjeld. Yvonne FjeldYvonne Andersen (tidligere Fjeld) (født 19. februar 1969 i Eidskog) er en norsk forfatter og blomsterdekoratør. Hun debuterte med lyrikksamlingen "Åpen kamuflasje" i 1996. I 2008 kom hun med romanserien "Novemberbarn", utgitt på Cappelen Damm forlag. Serien ble avsluttet med bind 20 i desember 2011. Fjeld er utdannet gartner og blomsterdekoratør og har tre barn. Hun drev tidligere egen blomsterforretning i Eidskog, men på grunn av barn og tidsmangel, la hun ned og tok seg vaskejobb på Kongsvinger sykehus. Hun er nå forfatter på heltid. "Novemberbarn". "Novemberbarn" er Yvonne Fjelds debut som romanforfatter. Det er en romanserie, og det utkommer en ny bok annen hver måned. Serien utkommer på NorskeSerier (Cappelen Damm). Fjeld har i utgangspunktet en kontrakt med Cappelen Damm på 12 bind, men hun har stoff til mange fere bind av serien. Serien finner sted i den fiktive dalen Imredal på Vestlandet, og året er 1865. Serien handler om prestedatteren Judianna, men det er bare de fire sønnene i familien som teller. Judianna blir demonstrativt oversett og ignorert av faren sin, og de to yngste sønnene blir tuktet på andre måter. På kirkegården blir Judianna kjent med husmannssønnen Adam. Adam er utstøtt av kirken og han har overnaturlige evner. Liste over delstater. Se også. Delstater Skálatoftir. Skálatoftir (, dansk: "Skåletofte") er et fraflyttet bosted på Borðoy, en av Færøyene. De siste flyttet fra stedet i 1914, og siden har ingen flyttet tilbake til Borðoys nest nordligste sted. Fra Skálatoftir har man utsikt over til Skarð på Kunoy, som har vært forlatt siden 1919. Man har også en god utsikt mot Kunoyarnakkur. Navnet betyr «hustufter», og henspiller på at stedet skal ha blitt forlatt 3 ganger før 1914. Stedet er første gang nevnt i 1584. Nu Stylz. Nu Stylz er en duo av to prisbelønnede hiphopkoreografer som er mest kjent for å ha koreografert for og vært jurymedlemmer i So You Think You Can Dance. De har også jobbet med artister som G-Unit, Missy Elliott, Tweet, Daddy Yankee, Mario, The Fugees og Whitney Houston. De vant «"Outstanding Achievement in Choreography"» for å ha koreografert musikkvideoen «Pass the Dutch» av Missy Elliott. Jarle Waldemar. Jarle Waldemar (født 3. august 1978) er norsk sanger, formidler, forfatter, barnekorinstruktør og barneevangelist. Jarle Waldemar produserer en rekke produkter med kristen profil. Han reiser også rundt i hele landet og presenterer evangeliet gjennom sang, trylling og andakt. Han er lærerutdannet med mellomfag i KRL. Waldemar er redaktør for Barneledermagasinet, et inspirasjonsmagasin for kristne barneledere. Jarle Waldemar står også bak "barnekor.no", som er et ressurssenter for barnekorledere. Griselda Pollock. Griselda Pollock (født 1949) er kunsthistoriker og kulturanalytiker, og kjent feministisk forsker av internasjonale kunst i et kjønnsperspektiv. Hun er mest kjent for hennes teoretiske og metodologiske nyvinning, kombinert med en dypt engasjert lesning av historisk og samtidskunst, film og kulturell teori. Siden 1977 har Pollack vært en av de mest innflytelsesrike forskerne av moderne kunst og avantgarde, postmoderne kunst og samtidskunst. Hun har også hatt en betydelig innflytelse på feministisk teori, feministisk kunsthistorie og kjønnsstudier. Liv og verk. Griselda Pollock er født i Sør-Afrika, men vokste opp i Canada, og flyttet til Storbritannia i tenårene. Hun studerte moderne historie ved University of Oxford i årene 1967–1970 og europeisk kunsthistorie ved Courtauld Institute of Art (University of London) mellom 1970 og 1972. Hun tok sin doktorgrad i 1980 på studiet av Vincent Van Gogh og hollandsk kunst. Etter å ha forelest ved universitetene i Reading og Manchester dro Pollock til Leeds i 1977 for å forelese i kunsthistorie og film og fikk en posisjon ved sosiale og kritisk kunsthistorie i 1990. I 2001 ble hun direktør ved "Senteret for kulturell analyse, teori og historie" ved University of Leeds hvor hun i dag er professor i sosial og kritisk kunsthistorie. Kunsthistorie. Pollock har pågående utfordret dominerende museumsmodeller for kunst og historie som har ekskludert kvinnelige kunstbidrag, og artikulert de komplekse forholdene mellom feminitet, modernitet, psykoanalyse og representasjon. Pollack er engasjert i fransk feminisme og psykoanalyse. Hennes mest kjente verker er om kunstnerne Jean-François Millet, Vincent van Gogh, Mary Cassatt, Bracha L. Ettinger, Eva Hesse og Charlotte Salomon. Fylkesvei 238 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 238 (Fv238) i Møre og Romsdal går mellom Nerland og Farstad i Fræna kommune. Nasjonal turistvei. Sammen med delstrekninger av, og har veien fått status som "nasjonal turistvei Atlanterhavsvegen". Turistveien er 36 km lang. Eksterne lenker. 238 Raseborg. Raseborg (finsk: Raasepori) er en kommune i landskapet Nyland i Finland. Den ble etablert 1. januar 2009 ved sammenslutning av de tre kommunene Ekenäs, Karis og Pojo. Byen Raseborg ligger ved Finska vikens kyst, ca. 70 kilometer vest for Helsingfors og ca. 100 kilometer øst for Åbo. Raseborg grenser til kommunene Hangö, Kimitoön, Salo, Karislojo, Lojo og Ingå. Den nye byen har ca. 28 700 innbyggere og et totalt areal på 2 178 km² hvorav 1 144,32 km² er land. Byen er tospråklig med svensk som majoritetsspråk (ca. 67,1 %) og finsk som minoritetsspråk (ca. 30,7 %). Raseborg er dermed Finlands største kommune med svensk som majoritetsspråk. Raseborg består av landlige områder og mange tettbebyggelser. Den største tettbebyggelsen er Ekenäs. Jarle-TV. Jarle-TV er et kristent Barne-TV med barneevangelist Jarle Waldemar på DVD med trylling, musikkvideoer, andakter, dukketeater og drama. Jarle-TV (Episode 1-3) kom ut i 2007 av 'Waldemar Inspirasjon'. Høsten 2008 kom Jarle-TV2 (Episode 4-6). Daniel Torres. Daniel Torres (født 14. oktober 1977 i Moravia Canton på Costa Rica) er en fotballspiller som spiller for FC Dallas. Han har tidligere spilt for Bryne, Deportivo Saprissa (Costa Rica), Columbus Vrew (USA), Tromsø IL, Salt Lake (USA). Høydepunktet i karrieren hadde han da han spilte for Deportivo Saprissa, med dem vant han flere nasjonale og internasjonale titler. Fylkesvei 277 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 277 (Fv277) i Møre og Romsdal går mellom Bolliskiftet og Oselvskiftet i Eide kommune. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 277 No Presents for Christmas. "No Presents for Christmas" er en 12" vinylsingle fra det danske heavy metal-bandet King Diamond. Singlen er bandets første utgivelse, og ble utgitt 25. desember 1985 av Roadrunner Records. Jernanger. "Jernanger" er en norsk film fra 2009 regissert av Pål Jackman og med Bjørn Sundquist i hovedrollen som Eivind. Manuset er skrevet av Jackman selv i samarbeid med Eigil Jansen og Hans Erik Voktor, og er hans første film som regissør siden "Detektor" i 2000. Andre skuespillere er Pål Sverre Valheim Hagen, Rikke Westerlund Lie, Nils Utsi, Mary Sarre, Inga Marja Sarre og Ailo Gaup. I tillegg debuterer de to Stavangerartistene Hans Petter Hansen og Magne Høyland som skuespillere i sentrale roller. Filmen åpnet Tromsø Internasjonale Filmfestival 14. januar 2009 hvor den også vant publikumsprisen. Jernanger hadde ordinær premiere fredag 16. januar. William Lane Craig. William Lane Craig (født 23. august 1949) er en amerikansk filosof, teolog, NT-historiker og kristen apologet. Han er forfatter og foredragsholder på temaer relatert til religionsfilosofi, den historiske Jesus, det kristne verdenssynet og naturlig teologi. Craig er gift og har to barn, bor i Atlanta, Georgia, USA, og er for tiden Research Professor of Philosophy ved Talbot School of Theology, Biola University i La Mirada, California. Craig har blitt anklaget for å benytte sirkulære argumenter, og ugyldige premisser. Prof. Dawkins ønsker ikke å debattere med Craig. Dawkins begrunner dette med at det vil se bra ut på Craigs CV, og mindre bra på egen1. Félicien Kempeneers. Félicien Kempeneers var en belgisk turner. Han deltok i lagkonkurransen i turn under Sommer-OL 1920, der Belgia vant sølv på hjemmebane, bak Italia. I tillegg fikk han 4. plass i den individuelle sammenlagtkonkurransen. Saltangará. Saltangará (, dansk: "Saltangerå") er en bygd sør på Eysturoy, en av Færøyene. Den ligger i Runavíkar kommuna. Bygda er en del av en over 10 km lang kjede med bygder langs Skálafjørður, fra Toftir til Glyvrar. Saltangará ligger like ved kommunesenteret Runavík, og ble grunnlagt som Heiðarnar i 1846. Navnet "Saltangará" har røtter i norrønt: "salt", "angar" (fjord, bukt) og "á" (elv). 1. januar 2009 hadde Saltangará 914 innbyggere, mot 692 i 1985. Fylkesvei 261 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 261 (Fv261) i Møre og Romsdal går mellom Hendstraumen og Storsandøya i Averøy kommune. Veien er 4,2 km lang. Eksterne lenker. 261 Jules Labéeu. Jules Labéeu var en belgisk turner. Han deltok i VM 1911 i Torino, der han fikk bronse i skranke. Hele seks utøver delte bronsemedaljen med 23,5 poeng, et halvt poeng bak vinneren, Giorgio Zampori fra Italia. Han deltok også i lagkonkurransen i turn under Sommer-OL 1920, der Belgia vant sølv på hjemmebane, bak Italia. Per Fredrik Glommé. "Per Fredrik Glommé" (født 18.4.1930 i Glommersträsk, død 8.9.2000 i Nordanås) var en svensk billedkunstner. Han studerte ved Otto Skölds malerskole i Stockholm 1948-1950, Valand Konsthögskola i Göteborg 1950-1955 og Det Kongelige Danske Kunstkademik i København 1955-1958. I 1962 vendte han tilbake til sitt fødested og innredet et atelié i Nordanås i Arvidsjaur kommune. Døde uten arvinger. Kjøpt inn av en rekke institusjoner. Donerte en rekke bilder til Arvidsjaur kommune. Noen av hans malerier kan beskues i "Glommérummet" hos Arvidsjaur kommune. Per Fredrik Glommé var en nær venn av den norske billedkunstneren Ragnar Skorpen. Referanser. Glommé, Per Fredrik Hubert Lafortune. Hubert Lafortune var en belgisk turner. Han deltok i lagkonkurransen i turn under Sommer-OL 1920, der Belgia vant sølv på hjemmebane, bak Italia. Costa Ricas kvinnelandslag i fotball. Costa Ricas kvinnelandslag i fotball representerer Costa Rica i internasjonale kamper. Costa Rica deltok i det første Nordamerikanske mesterskap i 1991, der laget fikk en tredjeplass i den innledende gruppe, bak Canada og Haiti. Costa Rica greide ikke å kvalifisere seg til de neste to mesterskapene i 1993 og 1994. Resultatene ble annerledes i 1998, da Costa Rica slo Haiti og Trinidad og Tobago i den innledende runden, og kom til kvartfinalen. Der tapte laget for Canada, og spilte bronsefinale mot Guatemala, en kamp Costa Rica vant 4-0. Nordamerikamesterskapet i 1998 var arrangert uten USA. I neste mesterskap, som hadde skiftet navn til Women's Gold Cup, kom Costa Rica i gruppe med både USA og Brasil. Costa Rica greide ikke å ta poeng mot noen av dem, og klarte bare uavgjort mot Trinidad og Tobago. Brasils inntreden var et unntak, og i neste mesterskap kom Costa Rica til semifinalen, der laget tapte 0-7 mot USA. Costa Rica tapte også bronsefinalen, denne gangen mot Mexico. I neste mesterskap, i 2006, greide ikke Costa Rica å kvalifisere seg, da laget tapte både for Guatemala og Panama. Fylkesvei 260 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 260 (Fv260) i Møre og Romsdal går mellom Langøya og Hasløya i Averøy kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 260 Fylkesvei 268 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 268 (Fv268) i Møre og Romsdal går mellom Ånes og Sylte på Frei i Kristiansund kommune. Veien er 4,4 km lang. Eksterne lenker. 268 Martin Hansson (alpinist). Martin Hansson (født 12. mars 1975 i Hedemora) er en svensk alpinist. Slalåmspesialisten Hansson debuterte i verdenscupen i 1995, og tok sine første verdenscuppoeng i januar 1996, da han ble nummer 20 i slalåmrennet i Sestriere. I 97 oppnådde han flere plasseringer blant de 10 beste, og tok sin hittil eneste pallplassering i slalåmrennet i Chamonix 12. januar 1997, da han ble nummer 3. Hansson deltok under OL 1998 i Nagano og 2006 i Torino der han ble nummer 10 i slalåm. Han startet i fem verdensmesterskap og oppnådde to tolvteplasser i slalåm (2003 og 2007. Auguste Landrieu. Auguste Landrieu var en belgisk turner. Han deltok i lagkonkurransen i turn under Sommer-OL 1920, der Belgia vant sølv på hjemmebane, bak Italia. Skorpios. Skorpios (gresk: "Σκορπιός") er en privateiet øy i Hellas og De joniske øyer. Den ligger like utenfor vestkysten av Hellas og like øst for Lefkada. Historie. Øyen er hovedsakelig kjent for å være eiet av avdøde greske skipsrederen Aristotelis Onassis. Det var på denne øya Onassis giftet seg med den tidligere førstedamen av USA, Jacqueline Kennedy den 20. oktober 1968. Da han døde gikk øyen til datteren Christina, og senere til hennes datter Athina Roussel. Onassis, sønnen Alexander og datteren Christina er alle gravlagt på øyen. Rafinesquia. "Rafinesquia" er en gruppe planter i kurvplantefamilien. De vokser i Amerikas forente stater og Mexico. Gruppen er oppkalt etter naturforskeren Constantine Samuel Rafinesque. Søndagsposten. Redaktør Otto Nielsen fotografert av Rigmor Dahl Delphin i 1964. Foto i Oslo Museums samlinger.Søndagsposten var et radioprogram som gikk på NRK fra 1957 til 1979. Redaktør var visedikteren, sangeren og NRK-medarbeideren Otto Nielsen. Alf Prøysen, Erik Bye og Johan Borgen var lenge sentrale medarbeidere. Mange visesangere fikk sin debut hos Otto Nielsen i Søndagsposten. Blant annet Stein Ove Berg. Pobednik. Pobednik, serbisk "kyrillisk": Победник, norsk Seierherren, er et monument på Kalemegdan festning i Beograd, hovedstaden i Serbia. Det 14 meter høye monumentet er et vartegn for Beograd. På en pidestall fremstår en mannskikkelse med et sverd i høyre hånd og en due i den venstre hånden. Pobednik skulle vært oppført allerede i 1912 som del av et større verk til minne om frigjøringen av Serbia og Kosovo fra tyrkernes herredømme, dette som resultat av den første balkankrigen samme år. Temaet for dette planlagte monumentet var en fontene med fem nivåer, tilsvarende det antallet århundrer som serberne hadde vært under tyrkisk herredømme. Seierherren skulle plasseres øverst. Den planlagte plasseringen var på torget Terazije, en del av Kralja Milana gaten, hvor man også finner det karakteristiske Hotel Moskva. Prosjektet ble imidlertid ikke gjennomført. Denne beslutningen var angivelig påvirket av kritikken som hadde vært reist mot statuens nakenhet. I 1928 ble Pobednik reist på vestsiden av festningen Kalemegdan, for øvrig i forbindelse med tiårsjubileet for de alliertes, herunder de serbiske troppenes gjennombrudd på Salonikifronten. Seierherren er vendt mot vest og dermed Krigsøya og bydelen Zemun på motsatt side av Sava, like ved denne elvens utløp i Donau. Statuen er utført av Ivan Meštrović og den regnes som et av hans mest betydelige verk. Estlands kvinnelandslag i fotball. Estlands kvinnelandslag i fotball representerer Estland i internasjonal fotball. Estland er et av de svakeste kvinnelandslagene i UEFA. Estland debuterte i mesterskapssammenheng med kvalifiseringen til EM i 1997. Ettersom Estland ble plassert i klasse B, måtte de først rykke opp før de kunne spille om kvalifisering til et sluttspill. Estland tapte imidlertid klart i sin gruppe i klasse B. I neste kvalifisering vant Estland sin første kvalifiseringsseier hjemme mot Litauen, men det ble ikke flere poeng. I de neste kvalifiseringene har Estland kommet sist eller nest sist. Også i kvalifiseringen til EM i 2009 endte Estland på sisteplass i sin gruppe. I Estlands kvalifisering for VM i Tyskland var de imidlertid langt bedre, om enn ustabile. Estland slo Serbia hjemme, men tapte klart borte. I tillegg tapte Estland stort mot Island og Frankrike. Likevel holdt det til en tredjeplass bak Island og Frankrike, men foran Kroatia og Serbia. Fylkesvei 304 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 304 (Fv304) i Møre og Romsdal går mellom Husan og Aksneset i Tingvoll kommune. Veien er 4,7 km lang. Eksterne lenker. 304 Mennesket og maktene. "Mennesket og maktene" (opprinnelig "Menneske og maktene") er en roman av den norske forfatteren Olav Duun, utgitt i 1938. Romanen ble Duuns (1876–1939) siste, og har blitt beskrevet som et «testamente» og hovedverk i forfatterskapet. Romanen skildrer en gruppe mennesker bosatt på øya "Øyværet", truet av naturkreftene, og i oveført betydning også av andre «makter» i det lille og store samfunnet. Romanen kan oppfattes som en kollektivroman, eller som en episodisk samling av tekster om de enkelte beboernes liv før og etter at de flyttet til øya. Noen av dem har tilhørt samfunnets aller fattigste, andre har etiske dilemma. Haagen Ringnes skriver i etterordet til Bokklubbens utgave av romanen fra 1982 at «"Vi har lov å oppfatte Øyvære som noe mer enn en forblåst og karrig utpost langs norskekysten. Vi kan nesten oppleve det vesle øysamfunnet som et sinnbilde på menneskets kår, her og over alt på kloden. Mennesket i kamp med elementene, mennesket i strid med krefter i og utenfor seg selv"» og «"Duun selv la ikke skjul på sin angst for en kommende storkrig"». Lydbokforlaget utga boken i 1994, innlest av Magne Olav Brevik. Yes Man. Yes Man er en amerikansk filmkomedie fra 2008. Den ble regissert av Peyton Reed, og Jim Carrey spilte hovedrollen som Carl Allen. Filmen er basert på en sann historie som det også er skrevet bok om, med samme navn som filmen. Filmen hadde premiere på norske kinoer andre juledag 2008. Handling. Filmen handler om Carl Allen (Jim Carrey) som ikke har vært noe annet enn sutrete og negativ etter at han ble dumpet for tre år siden. Carl vrir seg unna avtaler og gidder ingen ting, helt til han en dag kommer over et selvhjelpsprogram som fører til at han må si ja til absolutt alt. Ja-livet starter dårlig når han gir en uteligger skyss, men tar seg betraktelig opp fordi han på grunn av uteliggeren møter frilynte Allison, en spontan person i total kontrast til gamle Carl. Oppildnet av å ha møtt en mulig kjæreste, begynner også bankmannen Carl å slå seg løs. Roller. Jim Carrey som Carl Allen Zooey Deschanel som Allison Bradley Cooper som Peter John Michael Higgins som Nick Rhys Darby som Norman Danny Masterson som Rooney Terence Stamp som Terrence Bundley Molly Sims som Stephanie Sean O'Bryan som Ted Sasha Alexander som Lucy John Cothran Jr. som Tweed Deezer. Deezer er et fransk nettsted/nettsamfunn hvor man kan finne og streame musikk, fullt lovlig. Endel musikk er utilgjengelig for noen av brukerne, siden Deezer ikke har gjort avtaler med rettighetsholderne for alle land. Det er ingen grense for hvor mange ganger man høre på en sang, men det finnes ingen statistikk. Ved medlemskap kan man lage egne spillelister med musikk som allerede finnes i databasen, eller laste opp og lage spillelister med musikk fra egen datamaskin. Provati. Provati (gresk: "Προβάτι") er en øy i Hellas og øygruppen Ekhinades, som hører til De joniske øyer. Øyen, som er ubebodd, har et areal på 6 km² og det høyeste punktet er 251 meter over havet. Åsebøen. Åsebøen er et område på Stangeland, Kopervik i Karmøy kommune. Det ligger like sør for Kopervik sentrum, og her ligger Åsebøen Stadion. Halloween (single). "Halloween" er en 12" vinylsingle fra heavy metal-bandet King Diamond. Singlen er en tre spors picture disc, og ble utgitt i 1986 av Roadrunner Records. Hovedsporet er tatt fra debutalbumet Fatal Portrait (1986) Nordre Sålefjell. Nordre Sålefjell er den nest høyeste toppen på øya Karmøy. Fjellet består egentlig av to topper adskilt av et 20 meter dypt søkk. Den vestligste toppen er høyest med 119 moh, mens den østlige toppen er ca. en halv meter lavere (iht. Norgesglasset). Toppen ligger 1,5 km nordvest for øyas høyeste punkt, Søre Sålefjell. Det er ingen merkede stier opp til toppen, men den er enklest tilgjengelig fra stien i øst som går rundt Melstokkevannet. Toppen er også synlig fra Riksvei 47 ved Brekke, 3 km lenger nord. Geneviève Simard. Geneviève Simard (født 5. november 1980 i Montreal, Québec) er en kanadisk alpinist. Hun vakte oppsikt i desember 2001, da hun som sist startende (startnummer 63) i Super-G-rennet i Lake Louise kom på 11. plass. Noen uker senere oppnådde hun nok et sterkt resultat, denne gang i storslalåm i Berchtesgaden, fra startnummer 46 en overraskende tredjeplass. Under OL 2002 i Salt Lake City kom hun på 7. plass i kombinasjonsøvelsen. Sesongen 2002/03 gikk ikke like bra som den foregående, det beste resultatet var en sjetteplass i Super-G-rennet i Lake Louise og en niendeplass i storslalåm i Maribor. Hun ble nesten den tredje kvinnelige kanadiske alpinisten, ved siden av Mélanie Turgeon og Allison Forsyth, som tok medalje under VM i St. Moritz. Hun måtte imidlertid ta til takke med fjerdeplassen i Super-G-rennet. Hun overrasket igjen i januar 2004 i Cortina d'Ampezzo, der hun oppnådde sin eneste verdenscupseier. Bare 24 timer var hun på vei til å kopiere denne bedriften, men falt mens hun ledet. Vinteren 2004/05 etablerte hun seg for alvor i verdenseliten i storslalåm takke være fire topp-10-plasseringer. Under VM 2005 i Santa Caterina kom hun på åttende plass i storslalåm. I sesongene 2005 og 2006 kom hun på femteplass i disiplincupen i storslalåm. Hun stod over sesongen 2007/08 på grunn av skader. Runavíkar kommuna. Runavíkar kommuna er en kommune på Færøyene. Den ble utskilt fra Skála kommuna i 1967. Kommunen omfatter i dag Rituvík, Æðuvík, Runavík, Saltangará, Glyvrar, Lamba, Lambareiði, Søldarfjørður, Skipanes, Skálabotnur, Skáli, Oyndarfjørður, Funningur, Funningsfjørður og Elduvík. Disse ligger hovedsakelig som et over 10 km langt belte langs Skálafjørður på Eysturoy. 1. januar 2009 hadde Runavíkar kommuna 3 796 innbyggere. The Family Ghost. "The Family Ghost" er en 12" vinylsingle fra heavy metal-bandet King Diamond. Singlen ble utgitt i 1987 av Roadrunner Records. Hovedsporet er tatt fra konseptalbumet "Abigail" fra samme år. Pontikos. Pontikos eller Pondikonisi (gresk: Ποντικονήσι) er en øy i Hellas og øygruppen Ekhinades, som hører til De joniske øyer. Det greske etternavnet Pontikos har sitt opphav fra denne øyen. Heinz Schilchegger. Heinz Schilchegger (født 16. oktober 1973 i Radstadt) er en østerriksk alpinist. Schilcheggers første store triumf var verdenscupseieren i slalåm i 2000 i Park City. Schilchegger la opp ved starten av sesongen 2004/05. Ometz LeSarev. Ometz LeSarev (hebraisk: אומץ לסרב‎, Mot til å nekte) er en fredsbevegelse innen Israels militære styrker og reservemannskaper. Medlemmene består av offiserer og soldater i de israelske væpnede styrkene (IDF), som nekter å tjenestegjøre utenfor Israels landegrenser fra 1967, men som i sin erklæring sverger på å fortsette å tjenestegjøre for Israel i ethvert oppdrag for å forsvare Israel. Medlemmene kaller seg "refuseniks", en soldat som nekter å kjempe. Bevegelsen begynte i 2002 med et forbund av 51 reserveoffiserer og soldater som publiserte et innlegg i den Israelske avisen Haaretz. Innlegget er kjent som “De stridendes brev”. I 2008 hadde over 600 offiserer og soldater signert erklæringen. De høyeste offiserene har majors grad. Organisasjonen har også mottatt nesten 45 000 støttesignaturer, nesten 8 000 av dem fra israelere. I tillegg har organisasjonen mottatt 360 støttesignaturer fra medlemmer av akademiske fakulteter fra forskjellige universiteter i Israel. Refuseniks finnes i alle grener av det israelske forsvaret, men majoriteten er infanterister, fallskjermstyrker og panserstyrker. I all hovedsak fra topptrente avdelinger som utfører skarpe oppdrag for IDF. Meningene i Israel om Ometz LeSarev er blandede. Høyresiden, som er imot bevegelsen, kaller den forræderi i krigstid og hevder at nektingen oppmuntrer til palestinsk terroristvirksomhet. Venstresiden er delt mellom de som ser den selektive nektingen som et legitimt verktøy og de som mener kampanjen er ulovlig og bidrar til å undergrave det israelske forsvaret og den israelske fredsbevegelsen i befolkningen. Den israelske professoren og venstre-aktivisten Amnon Rubinstein har advart om at venstreorienterte soldaters nei til å tjenestegjøre på okkupert territorium kan oppmuntre høyreorienterte soldater til å gjøre det samme i forbindelse med å fjerne israelske bosetninger i okkuperte territorium. Til å begynne med, svarte det israelske forsvaret på kampanjen med å dømme enhver refusenik som nektet å tjenestegjøre på Gazastripen eller Vestbredden til fengsel. Etterhvert viste dette seg å være et ineffektivt mottiltak som bare gav okkupasjons- og krigsnekt økt oppmerksomhet. Siden da har forsvaret bare latt være å innkalle refuseniks eller brukt dem på andre poster innenfor grensene før seksdagerskrigen i 1967. Under den israelske bombingen av Gaza i romjulen 2008 og nyttår 2009 ble Ometz Lesarevs hjemmeside utsatt for datapiratangrep. Inntrengerne kalte seg "Terrorist Crew". Refusenikbrevet. Ometz Lesarev ble profilert i det amerikanske CBS-nyhetsmagasinet 60 minutes i Mai 2002. I reportasjen ble flere refuseniks intervjuet. Under sitt intervju erkjente en artillerist at han hadde meldt seg inn i bevegelsen etter å ha henrettet en palestinsk kvinne som hadde spyttet på ham mens han var ute og patruljerte på Vestbredden. Pilotbrevet. "Vi veteraner og aktive piloter, som har tjent og fortsatt tjener staten Israel i lange uker hvert år, er imot å utføre våre ordrer om ulovlige og umoralske angrep på sivilt befolkede områder. Vi som har den israelske forsvarsstyrken og luftstyrkene som en unektelig del av oss selv nekter å fortsette å skade uskyldige sivile. Disse handlingene er ulovlige, umoralske, og er et direkte resultat av den pågående okkupasjonen som korrumperer det israelske samfunnet. Fortsettelse av okkupasjonen er til alvorlig skade for Israels sikkerhet og moralske styrke." Det israelske flyvåpenets stabssjef svarte med å kunngjøre at pilotene ikke ville tillates å fly eller å trene kadetter ved landets flyskole. Som svar på brevet signerte hundrevis av piloter fra det isralske flyvåpenet en fordømmelse av pilotenes brev og deres krigsnekt. Som følge av den harde responsen, har noen av offiserene i ettertid trukket sine signaturer. Oberst Yigal Shohat, jagerpilot og krigshelt fra seksdagerskrigen i 1967, var den høyeste signerende offiseren etter Brigader Spector. Han ble intervjuet i 60 minutes' reportasje om bevegelsen. Shohat er i dag lege i Israel. Kommandosoldatbrevet. "Vi, borgere av Israel som fullfører vår plikt som reservesoldater, stridende og offiserer, veteraner i Sayaret Matkal, har valgt å gå fremst i vår leir, slik vi har blitt opplært. Av bekymring for Israels fremtid som en jødisk, sionistisk og demokratisk stat, og av frykt for dens menneskelighet erklærer vi at:" "Vi som konstant utsettes for et onde som er unødvendig og et onde som vi har deltatt i, frykter for skjebnen til barna i dette landet. Vi har for lenge siden krysset linjen til de som kjemper for egen beskyttelse, og står nå foran grensen til de som vil erobre et annet folk." "Vi kommer ikke til å krysse denne grensen!" "Vi erklærer at vi kommer til å fortsette å beskytte staten Israel og dens borgere." Brevet ble offentliggjort bare tre måneder etter pilotbrevet og ble skarpt fordømt av politikere på både venstre og høyresiden. Daværende forsvarsminister Shaul Mofaz hevdet at soldatene utnyttet Sayaret Matkals omdømme for å angripe regjenringens politikk." Michael Milton. Michael Milton (født 21. mars 1973 i Canberra) er en australsk alpinist. Med ti medaljer, derav seks gullmedaljer, er han en av de mestvinnende utøverne ved paralympiske vinterleker. Welcome Home. "Welcome Home" er en ett spors single fra heavy metal-bandet King Diamond. Singlen ble utgitt i 1988 av Roadrunner Records. Sporet er tatt fra konseptalbumet ""Them"" fra samme år. Sporet ble også utgitt som musikkvideo. Syreglåna. Syreglåna er en ås ved Syre sørvest på Karmøy, høyde 76 moh. På toppen er plassert en radiosender for lokalradio. På sørvestsida ligger Syreneset fort. Toppen nås enklest fra sørøst ved å ta av fra traktorveien til Syreneset. Utsikt mot Skudeneshavn og vestkysten av Karmøy. Norsk idrettsleksikon. "Norsk idrettsleksikon" er et leksikon om norsk toppidrett. Boken, som er på 505 sider og har omkring 300 bilder, inneholder en komplett kartlegging av all norsk toppidrett fra den første kongepokalen ble delt ut i 1879. Forfatter er idrettshistoriker og fotballentusiast Tom A. Schanke, med dr philos Sverre Strand og idrettshistoriker Per Jorsett som rådgivere. Boken ble utgitt på Aller forlag i 2007. Eye of the Witch. "Eye of the Witch" er en single fra heavy metal-bandet King Diamond. Singlen ble utgitt i 1990 av Roadrunner Records. Begge sporene er fra konseptalbumet "The Eye" fra samme år. Kilinochchi. Kilinochchi (tamil: கிளிநொச்சி «papegøyeby») er en liten by nord på Sri Lanka, og «hovedstaden» i de tamilstyrte områdene av landet. Nordområdet styret av tamiltigrene, som er i konflikt med den srilankiske regjeringen i landet fram til 2. januar 2009, da hadde regjeringsstyrkene inntatt byen etter flere uker med blodige kamp. Kilinochchi ligger ca. ti mil sydøst for den større tamilske byen Jaffna langs A-9 vegen mellom Jaffna i nord og Vavuniya i sør som en av de viktigste beliggenheter for oppdyrkning av mark i Vanni-regionen som utgjorde hele den nordlige delen av landet fram til Elefantspasset mot Jaffna-halvøya. Vanni ligger i "den tørre regionen" som omfatter tre fjerdedeler av landet mot nord og øst med mesteparten av det årlige regnet om vinteren med nordøstmonsunen. De viktige kunstige innsjøene som var anlagt i uminnelige tider, Iranamadu Tank, Kanakampikaikulam og Kilinochchikulam, er de viktigste vanningskilder for landbruk i Vanni-regionen for resten av året etter monsunen. Det er få severdigheter i byen, men rundt 5 km vest for den ligger Mahavire krigsminnesmerket med over to tusen symbolske krigsgraver for de drepte tamiltigrene under den etniske konflikten i Sri Lanka. Pistros. Pistros (gresk: "Πίστρος") er en liten øy i øygruppen Ekhinades som hører til De joniske øyer i Hellas. Den ligger like øst for Ithaka. Eysturkommuna. Eysturkommuna er en kommune på Færøyene, og ligger Eysturoys østkyst. Den ble opprettet 1. januar 2009 etter at Leirvíkar kommuna og Gøtu kommuna ble slått sammen. Kommunen omfatter stedene Norðragøta, Syðrugøta, Gøtugjógv, Gøtueiði og Leirvík. Den er Færøyenes fjerde største kommune regnet i innbyggertall, med 1 961 innbyggere. Laila Mikkelsen. Laila Mikkelsen (født 1940 i Finnmark – men hun var bare tre måneder da hun flyttet fra fylket-) er en norsk filmregissør og filmprodusent. Som flere andre ble hun interessert i film gjennom Oslo Filmklubb og ble etter hvert dratt inn i filmmiljøet. Sammen med Anja Breien og Vibeke Løkkeberg var Laila Mikkelsen de sentrale kvinnelige regissører på 1970-tallet og fremover. Victoria's Secret. Victoria's Secret er et amerikansk selskap som produserer og markedsfører undertøy, bikinier, nattkjoler, samt skjønnhetsprodukter for kvinner. Selskapet ble etablert i 1977 i San Francisco, California av Roy Raymond. Victoria's Secret eies av Limited Brands. Victoria's Secret produserer både tradisjonelt og mer erotisk undertøy. Butikkene er vanlige i amerikanske kjøpesentre, men er også tilgjengelig som postordrefirma og gjennom internettbutikk. Blant selskapets mest kjente produkter er behåen "Miracle Bra" som løfter, støtter og gir en dyp utringing. Victoria's Secret Angels. Victoria's Secret har knyttet til seg en rekke kjente fotomodeller som har til felles at de har særpregede former. Disse kalles "Victoria's Secret Angels". Modellene blir en Victoria's Secrets ansikt utad, og er forventet å være talskvinner for merket i tillegg til å fronte selskapet på catwalken. Noen av de mest kjente «englene» er Alessandra Ambrosio, Tyra Banks, Ana Beatriz Barros, Jill Goodacre, Gisele Bündchen, Naomi Campbell, Laetitia Casta, Eva Herzigova, Adriana Lima, Karolina Kurkova, Petra Nemcova, Frederique van der Wal, Heidi Klum, Miranda Kerr og Tricia Helfer. Abigail 2. "Abigail 2" er en tre spors single fra heavy metal-bandet King Diamond. Singlen ble utgitt i 2002 av Metal Blade Records. Sporene er tatt fra konseptalbumet ' fra samme år. Syreneset fort. Syreneset fort er et tysk kystfort fra andre verdenskrig ved Syre på Karmøy. Fortet sto ferdig i februar 1943 som en del av Artillerigruppe Karmøy-Syd. Det var bestykket med fem 12,2 cm exrussiske feltkanoner. Mannskapsbunkerne er av type R655, og er de eneste av sitt slag i Norge. Fortet hadde også kommandoen over to 12 cm Schneider-Canet tårnkanoner som dekket innseilingen til Skudeneshavn. Disse kanonene var hentet fra Trøgstad fort i Østfold. Den ene kanonen er nå satt opp igjen på Fredriksten festning, der den hadde stått fram til 1906. Ekvatorial-Guineas kvinnelandslag i fotball. Ekvatorial-Guineas kvinnelandslag i fotball representerer Ekvatorial-Guinea i internasjonal fotball. Ekvatorial-Guinea, Afrikas 49. største (av 53) land etter folketall, er regjerende afrikamestre. Ekvatorial-Guinea har kort erfaring med kvinnefotball. Landslaget debuterte mot Gabon i 2000 med 0-3-tap. Ekvatorial-Guineas første kvalifisering til Afrikamesterskapet endte med at de ble utslått ved første hinder av Angola med 1–6 sammenlagt. I kvalifiseringen til Afrikamesterskapet i 2004 ble de slått ut av Republikken Kongo(-Brazzaville). Neste Afrikamesterskap hadde Ekvatorial-Guinea flaks. De hadde nettopp slått ut Angola knepent, og skulle møte Afrikas overlegent beste lag, Nigeria, da Nigeria ble utpekt til nye arrangører av Afrikamesterskapet etter at Gabon hadde trukket seg som arrangør, og også trukket laget sitt. Dermed kom Ekvatorial-Guinea seg videre til sluttspillet uten å ha spilt i den andre kvalifiseringesrunden. De fikk likevel møte Nigeria, og også pretendenten Sør-Afrika i gruppespillet, samt Algerie. Ekvatoreial-Guinea greide en uavgjort mot sistnevnte, men tapte de to andre kampene med to mål mot hver, et akseptabelt resultat gitt Ekvatorial-Guineas begrensede erfaring og de to landenes dominans i verdensdelen. Afrikamesterskapet i 2008 ble enden på en era. Fram til da hadde Nigeria vunnet samtlige afrikamesterskap, og Sør-Afrika, Ghana og Kamerun hadde dominert kampen om de andre medaljene. På hjemmebane forandet Ekvatorial-Guinea noe på det. Etter å ha vunnet den innledende gruppe med seire over sterke Kamerun og Kongo (-Brazzaville), kom Ekvatorial-Guinea til semifinalen, der nettopp Nigeria ventet. Forrige mesterskap vant Nigeria 4–2, denne gangen ble det hjemmeseier 1–0. Ekvatorial–Guinea var dermed allerede historiske som det femte afrikanske landet som hadde kommet til finalen, og det første nye siden 1998. I finalen ventet Sør-Afrika, men hjemmelaget var en ørliten favoritt. Kampen endte 2–1, og Ekvatorial–Guinea vant dermed Afrikamesterskapet. Ṃ. Ṃ og ṃ ("M" med prikk under) er en bokstav som brukes i IAST-systemet for å transkribere sanskrit. Den tilsvarer tegnet anusvara (-ं), som markerer nasalisering av den forestående vokalen. I Unicode kodes ṃ som U+1E42 (Ṃ) og U+1E43 (ṃ). M 10 Kelly Preston. Kelly Preston (født Kelly Kamalelehua Smith 13. oktober 1962 i Honolulu i Hawaii) er en amerikansk skuespiller og tidligere modell, gift med skuespilleren John Travolta. Personlige liv. Preston giftet seg med Travolta i 1991. De har datteren Ella Bleu (født 2000); deres sønn Jett (født 1992) døde 2. januar 2009 i en alder av 16, av et anfall på en familieferie. Han hadde en sykdom som kalles Kawasakisykdomen som kan resultere i varierte smertefulle bivirkninger som anfall og i noen tilfeller hjerteproblemer. Fylkesvei 331 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 331 (Fv331) i Møre og Romsdal går mellom Settem og Bølandet i Surnadal kommune. Veien er 3,1 km lang. Eksterne lenker. 331 Korpreiret. Korpreiret er et kilometerlangt gjel eller canyon i elven Øksna i Løten kommune, rundt én kilometer nord for Ebru i retning Nordhue fra Riksvei 3. Gjelet ble utformet her mot slutten av forrige istid for mellom 11 000 og 9 000 år siden. Ved avsmeltningen ble det derfor dannet større vannmasser som gravde seg avløp gjennom Korpreiret på vei østover mot Glommavassdraget. Det eksisterer i dag to større fosser i Korpreiret, hvor den øverste og minste ikke ligger langt nedenfor bruen, mens den nederste og høyeste av de to ligger rundt én kilometer lenger ned på grensen til Elverum kommune. Navnet stammer fra "korp", som er et vanlig brukt navn i Skandinavia på fuglearten ravn. Det at ravnen er vanlig i området og at den ofte hekker i bergvegger gjør navnevalget overveiende sannsynlig. Petalas. Petalas (gresk: "Πεταλάς") er en øy i Hellas og øygruppen Ekhinades, som hører til De joniske øyer. Dette er den største øyen i Ekhinades med et areal på 5,4 km². Historikere mener at Petales er den antikke Dulikhiom. I Iliaden blir det skildret at 40 skip segler fra denne øyen til Troja, men den antikke geografen Strabo og moderne forskere mener at Dulikhiom er øyen Makri, som ligger i nærheten. Petalas er en privateid øy. Col de l'Iseran. Col de l'Iseran (2770 moh.) er det høyestliggende asfalterte fjellpasset i Alpene, og ligger i nasjonalparken Vanoise i departementet Savoie. Veien D902 krysser fjellet, og er en del av Route des Grandes Alpes, en vei som strekker seg fra Genfersjøen til Nice ved Middelhavet. Mens Col de l'Iseran er den høyestliggende fjellovergangen i Alpene, så er Cime de la Bonette (2802 moh.) den høyeste asfalterte veien. Cime de la Bonette er derimot bare en sløyfe rundt fjellet, selve fjellpasset Col de la Bonette er på snaue 2715 meter. Passet skiller Tarentaise-dalen med elven Isère i nord fra Maurienne-dalen med elven Arc på sørsiden. Veien strekker seg 47 km fra Bourg-Saint-Maurice til toppunktet fra nord, og går den 13 km til landsbyen Bonneval-sur-Arc i sør. Veien har tidvis mer enn 10% stigning. Veien over Col de l'Iseran er vinterstengt, men passet kan lett nås også på vintertid med skiheis fra Val-d'Isère. Col de l'Iseran har syv ganger vært en etappe i Tour de France, sist i 2007. Magisk møte på Manhattan. Magisk møte på Manhattan er en amerikansk komedie fra 2002. Jennifer Lopez og Ralph Fiennes spiller hovedrollene. Wayne Wang er regissør. Filmen ble nominert til syv filmpriser. Handling. Filmen handler om Marisa som er en hardt arbeidende, intelligent og bestemt alenemor som har en drøm om et bedre liv en jobben som en husholderske på et luksushotell på Manhattan i New York. Selv om økonomien ikker er den beste har Marisa har skapt et godt liv for seg selv og sin ti år gamle sønn Ty. En morgen tar hun med seg sin sønn på hotellet. Etter å ha vært ute i et ærend kommer hun tilbake til hotellet og møter sin sønn sammen med politikeren og ungkaren Christopher Marshall (Ralph Fiennes). Sønnen spør om lov til å gå tur i parken med Marshall og hunden hans. I møtet blir polikeren betatt av Marissa. Han antar at hun er en av gjestene, og ber henne med på turen. Når hun forsøker å takke nei, blir hun overtalt av sin kollega... Puff. En typisk puff beregnet til bruk som fothviler. Puff er en fellesbetegnelse på en type møbler gjerne produsert med en kubeform, fire ben og stopning i toppen. På en del puffer finnes det også oppbevaringsrom i sokkelen. "Fothviler:" De fleste puffer er beregnet til å hvile føttene på og er gjerne levert sammen med en matchende stol. På noen typer stoler, gjerne kalt reclinere, har stolen innebygd støtte til bena, disse kalles for fotbrett. Fotbrettene er en plassbesparende erstatning for puffene, "Sittemøbel:" Noen puffer er også produsert til bruk som sittemøbel, disse er gjerne større enn modellene beregnet til fothvilere, og har en konstruksjon og stopning som gjør de bedre til å sitte på. Disse puffene kalles gjerne «sittepuff» eller «pall». Max Rauffer. Max Rauffer (født 8. mai 1972 i Kolbermoor) er en tidligere tysk alpinist. Max Rauffer var medlem av det tyske landslaget fra 1991 til 2005. Hans største sportslige suksess var seieren i utforrennet i verdenscupen i Val Gardena 18. desember 2004. Dette var den første tyske seieren i et verdenscuprenn i utfor på 13 år. I 1992 kjørte Rauffer sitt første verdenscuprenn i Wengen. Fra 1995 til 2005 var Rauffer rangert blant de 30 beste i verden i både utfor og Super-G. Frem til seieren var en tredjeplass fra Kvitfjell i 2000 og to åttendeplasser i utforrennenene i Lake Louise og Garmisch-Partenkirchen hans beste plasseringer. Rauffer har vunnet fire tyske mesterskap i utfor og ett i Super-G. I oktober 2005, mindre enn ett år etter seieren i Val Gardena, la Rauffer opp som alpinist. Josef Minsch. Josef «Jos» Minsch (født 23. juni 1941 i Klosters, død 7. juni 2008) var en sveitsisk alpinist. I 1960-årene var han aktiv, først og fremst i utfor. Under OL 1964 i Innsbruck kom han på fjerde plass i utfor, bare seks hundredels sekunder for sent ute til å ta bronsemedaljen. I storslalåm ble han nummer 9. Under OL 1968 kom han på 14. plass i utfor. I verdenscupen vant Minsch et utforrenn i Cortina d’Ampezzo 9. februar 1969. I tillegg hadde han ti plasseringer blant de 10 beste. Minsch vant totalt fem sveitsiske mesterskap (utfor i 1963, 1964 og 1965, storslalåm 1963 og kombinasjonsøvelsen 1963). Han la opp etter sesongen 1968/69. Bekk. Bekk er en åpen vannstrøm som har gravd seg fast løype i terrenget og renner noenlunde stabilt hele året. Opphav til alle bekker er tidligere overskuddsnedbør som etterhvert samles og renner nedover til sporet blir synlig nok til å kalles bekk. Bekken kan ha synlig start fra et vann, tjern, underjordisk kilde eller en myr, og vil fortsette nedover til den ender med å møte annet vann i form av en annen bekk, vann, elv eller havet. Enkelte større bekker regnes med som start av et elveløp. Mange bekker har en stamme av ørret som lar seg fiske på. Vannføringen i et bekkeløp vil kunne variere sterkt, avhengig av nedbørsforholdene langs det. På Vestlandet finnes mange strenger som har løp ned bratte fjellsider og som er tørre store deler av forsommeren og vinteren, men er særs aktive og synlige ved snøsmelting og høstregn. Mange av de sesongvariable bekkeløpene lager store problemer og ødeleggelser ved å flomme over eller mette leirjord med for mye vann slik at en får flomskred. For bøndene har det alltid vært viktig å sørge for at bekkeløp er godt steinsatt og sikret, slik at ikke vannet tar matjorda. For samferdselen har det tidligere vært et problem å krysse bekker. Noen steder har bekken vært bred og grunn, og en har laget vad, alternativt lagt ut steiner som en kunne gå over på, mens vannet fikk avløp mellom. Ellers har en brukt klopp eller en liten bro. Moderne veibygging sikrer bekkeløpene mot flom ved å legge dem i rør under veilegemet eller støpe små broer, også kalt stikkrenner og kulverter. Ingjerd Oda Mantor. Ingjerd Oda Mantor (født 1958, død 26. desember 2008) var en norsk operasanger (sopran) som var ansatt ved Den Norske Opera & Ballett som solist i hele sin sangkarriere. Mantor debuterte ved Den Norske Opera i 1985, og hun ble fast solist på huset i 1990. Hun har gitt ut CD-en "Lieder og arioso" sammen med pianisten Einar Steen-Nøkleberg. James George Frazer. James George Frazer (1. januar 1854 i Glasgow, Skottland – 7. mai 1941) var en skotsk eller britisk antropolog som var innflytelsesrik i løpet av den første tiden av moderne studier av mytologi og komparativ religion. Han mest berømte verk "The Golden Bough" ("Den gylne greinen", 1890) dokumenterte og detaljerte magiske og religiøse trosforestillinger over hele verden. Frazer postulerte at menneskelig tro utviklet seg gjennom tre stadier: primitiv magi, erstattet av religion, som igjen ble erstattet av vitenskap. Biografi. Frazer studerte ved Universitetet i Glasgow og på Trinity College ved Universitetet i Cambridge hvor han tok eksamen med æresbevisning på klassikerne (hans doktoravhandling ble senere utgitt under tittelen "The Growth of Plato's Ideal Theory") og forble medlem av den klassiske departementet resten av livet. Han forlot Trinity for å studere jus ved Middle Temple, men praktiserte aldri. Han ble fire ganger valgt til Trinitys tittel «Alpha Fellowship», og ble assosiert med lærestedet for det meste av livet, unntatt for et år, 1907–1908, da han var ved Universitetet i Liverpool. Han ble adlet i 1914. Han ble ikke blind, men fikk kraftig synsvekkelse fra 1930-tallet og framover. Han og hans hustru Lily døde samme dag innenfor noen timer og ble gravlagt ved kirkegården Ascension Parish Burial Ground i Cambridge, England. Forskning på myter og religion ble hans område for forskningsområde. Med unntak av Italia og Hellas reiste Frazer ikke utenlands. Hans primære kilder var antikkens fortellinger og spørsmål sendte med brev til misjonærer og britiske myndighetsrepresentanter over hele kloden. Frazers interesse for antropologi ble vekket da han leste E. B. Tylors "Primitive Culture" (1871) og ble oppmuntret av sin venn, den bibelske forskeren William Robertson Smith, som knyttet "Det gamle testamente" til tidlig hebraisk folkeminne. Den gylne greinen. Frazer var ikke den første som studerte religion omfattende som et kulturelt fenomen framfor en teologisk synsvinkel. Han var dog den første som detaljerte forholdene mellom myter og ritualer. Hans teorier om totemisme ble avløst av Claude Lévi-Strauss og hans visjoner om det årlige offer for Årets Konge som ennå ikke var blitt født ved feltstudier. Hans generasjons valg av darwinistisk evolusjon som en sosial paradigme, tolket av Frazer som tre stadier i menneskelig utvikling – magi fremmet religion, som igjen kulminerte i vitenskap – har ikke blitt bevist som gyldig. Dog, "Den gylne greinen", hans studier av antikkens kulter, riter og myter, inkludert deres parareller med tidlig kristendom, er uten tvil hans største verk, og blir fortsatt hjemsøkt av dagens mytografer for dens detaljerte informasjon. Boken påvirket René Girard, og førte til at han begynte å studere antropologi for å utvikle hans etterligningsteori om syndebukken. Verkets påvirkning hadde effekt langt utover de konvensjonelle grensene av den akademiske verden; den symbolske syklus av liv, død og gjenfødelse som Frazer fant bak myter av alle herkomster fanget en hel generasjon av kunstnere og poeter. Kanskje det mest bemerkelsesverdige produkt av denne fascinasjonen er T. S. Eliots store dikt "The Waste Land" ("Ødelandet"). En nyere innflytelse er slutten på Francis Ford Coppolas film "Apokalypse nå!" En kopi av "Den gylne greien" figurerer for øvrig i en av de siste scenene av filmen. Også Rudyard Kipling, W.B. Yeats og D.H. Lawrence hørte til dem som tok inntrykk av Frazer. Den første utgaven som kom i to bind ble utgitt i 1890. Tredje utgave ble gjort ferdig i 1915 og kom i tolv bind og med et supplementbind lagt til i 1936. Han utga også en forkortet utgave i ett bind, hovedsakelig satt sammen av hans hustru i 1922, med en del kontroversielt materiale fjernet fra teksten. Jane Ellen Harrison, en respektert historiker av gresk religion og en fellow av Newnham College, Cambridge, ga Frazers umåtelig populære verk akademisk troverdighet, og den har opprettholdt sitt rykte som klassiker for folk flest. Boken er komponert som en kommentar til og forklaring på et eiendommelig ritual fra romersk religion i en helligdom for gudinnen Diana ved Nemisjøen, sør for Roma. Denne helligdommen var voktet av en prest som var en rømt slave og som hadde fått sitt embete ved å drepe forgjengeren. Frazer mente at dette ritualet må ha vært fra en meget eldre tid. Han antok at grunntanken bak ritualet hadde vært at kraften for livsframbringelse var knyttet til en kropp (for eksempel et tre eller en prest), at kraften med tiden ble svekket sammen med kroppen den besto av, og at kraften kunne fornyes ved å bli overført til en ny kropp ved hjelp av drepe (eller felle) den gamle kropp. Frazer mente at dette kunne sannsynliggjøres ved å sammenligne med magiske og religiøse forestillinger og ritualer fra hele jorden. Frazers overordnede teori overbeviste ikke hans fagfeller, men Frazer fornyet forskningen av den gresk-romerske antikken ved å dra inn etnografisk viten om opprinnelige kulturers myter, ritualer og forestillinger som opp til årene fram til den første verdenskrig var blitt innsamlet fra store deler av verden. I dag betraktes Frazers verk som foreldet, men hans innsats står fortsatt, først gjennom at han var en foregangsmann i sitt fag, men også takket være det store faktamaterialet som han samlet inn. En viktig samtidig kritikk av Frazers evolusjonistiske menneskesyn ble formulert av den danske religionshistoriker Vilhelm Grønbech i hans verk "Primitiv religion" fra 1915. Armenias kvinnelandslag i fotball. Armenias kvinnelandslag i fotball representerer Armenia i internasjonal kvinnefotball. Ettersom Sovjetunionen aldri deltok i internasjonale kvinnefotballturneringer, hadde Armenia ingen tidligere erfaring fra kvinnefotball enn som selvstendig land. Armenia deltok i sin første kvalifisering til EM i 2005, der de ble plassert i klasse B (de landene som måtte spille om opprykk til den egentlige kvalifiseringspuljen, klasse A). De endte sist uten å score mål, og med et snitt på omtrent 0-9 per kamp. Armenia trakk seg deretter fra kvalifiseringen til VM i 2007. I kvalifiseringen til EM i 2009 tok Armenia sine første poeng etter å først ha spilt uavgjort mot Bosnia – Hercegovina, og deretter, etter et knepent tap mot Israel, å ha vunnet sin første kvalifiseringskamp etter å ha slått Latvia 1-0. Armenia endte på tredjeplass bak Bosnia på færre scorede mål. Armenia fortsatte framgangen i vennskapsturneringer arrangert av UEFA. I 2007 kom de riktignok sist i en turnering med Kroatia (rangert 56 plasser høyere) og Makedonia (FYR), men særlig den siste kampen var jevn (3-4-tap). I november 2008 gikk det bedre, da Armenia vant en turnering mot Estland, Malta og Makedonia (FYR). I kvalifiseringen til VM i Tyskland kom Armenia sist i sin gruppe, som ellers besto av Italia, Finland, Portugal og Slovenia. Armenia tapte samtlige kamper, men tapte bare 0-1 mot Slovakia borte. Også hjemme mot Portugal gikk relativt hederlig, med tap 0-3. Stine Maria Aase. Stine Maria T. O. Aase (født 24. oktober 1979 i Sarpsborg) er en klassisk sanger med stemmetype sopran. Hun har vært med i oppsetninger som Carmen, Trubaduren, Messias og Turandot. Hun har også gjort en rekke solistoppdrag og konserter. Hun har gått i lære hos Erland Hagegård som hun også har gjort en rekke konserter i samarbeid med. Toril Carlsen. Toril Carlsen (født 27. april 1958 i Oslo) er en norsk sopransanger som var ansatt som solist ved Den norske Opera fra 1979 til 2010, kun avbrutt av gjesteopptredener på andre scener. Liv og karriere. Toril Carlsen tok utdannelsen ved Statens Operaskole i årene 1976 til 1979 og ble ansatt som solist ved Den Norske Opera i 1979, 21 år gammel. I hele sin karriere ved operaen var hun en av de mest benyttede sangerne i ensemblet og sang mer enn 70 operaroller. Repertoaret omfatter også kirkemusikk, romanser og samtidsmusikk. Juni 2010 gikk Toril Carlsen av for operaens pensjonsalder og holdt sin avskjedskonsert den 28. november 2010. Hun er nå frilanssanger. I følge Toril Carlsen er opera "«En totalopplevelse ingenting kan måle seg med.»" Andre engasjementer m.m.. Opera Vest i Antonio Bibalos "Glassmenasjeriet", Henrik Hellstenius’ "Sera og Bartoks Ridder Blåskjeggs borg". Har sunget ved Deutsche Staatsoper Berlin, i København, Malmö og Göteborg og ved Operaen i Kristiansund. I 1997 sang hun tittelrollen ved uroppførelsen av Norges første opera Fredkulla(Trondheim Symfoniorkester). Har gitt konserter i Danmark, Tyskland, Italia, England, Spania i tillegg til mange steder rundt i Norge. Priser og legater. Kritikerprisen 2003, for sin tolkning av Klokkerkonen i Den Norske Operas oppsetning av Jenůfa. Kirsten Flagstadprisen og ”Årets sanger” 2002. Innspillinger. Div. innspillinger med norsk musikk, bl.a. Grieg, Sinding, Ø. Sommerfeldt, K. Nystedt, Lasse Thoresen og Hellstenius. Hamarhallen. Hamarhallen er en messehall og tidligere idrettshall som stod ferdig bygget på Hamar i 1961. Hallen ble realisert som følge av overskuddene fra Hamar Mart'n på slutten av 1950-tallet samtidig som prosjektet fikk støtte fra Hamar kommune. Hamarhallen ble tegnet av arkitekten Frode Rinnan og var den andre messehallen i landet etter Sjølysthallen i Oslo, samt den første rene innendørshallen med håndballbane utenfor hovedstaden. Hallen ble i perioden 1961 til 1992 brukt som kombinert messe– og idrettshall før den deretter kun ble brukt til messer og til arrangementer i kombiniasjon med hotell "Scandic Hamar". Hallen har også blitt brukt til å avholde konserter og teaterforestillinger. I 2003 ble den for øvrig rehabilitert og spesialtilpasset for messebruk. Fanboy. Fanboy er et engelsk begrep som brukes for å beskrive et individ som er dedikert til et enkeltobjekt på en emosjonell eller fanatisk måte, ofte til et punkt der det kan beskrives som tvangslidelse. Historie. Ordet oppsto første gang skriftlig i den britiske Merriam-Webster ordboken allerede i 1919. Ordet er likevel mest assosiert med den digitale utviklingen som har spredt seg de siste årene. Allerede rundt 1990 hadde begrepet blitt hyppig brukt i science fiction og musikkmiljøer. Medier. Likevel var det ved de digitale medier uttrykket har satt seg i de senere årene. Nå betegnes ofte fanboy som en som har en sterk lojalitet til en spesiell konsoll, merkevare eller franchise. Grønland politistasjon. Grønland politistasjon er en av Oslos fem politistasjoner og er lokalisert på Politihuset i Grønlandsleiret 44 på Grønland. På Politihuset er også en del andre avdelinger innen Oslopolitiet, blant annet ledelsen, Beredskapstroppen og Operasjonssentralen. På samband har enhenter fra Grønland politistasjon kallesignalet «F», uttalt «Foxtrot» eller «Fox» på det fonetiske alfabet. Stasjonssjefen for Grønland politistasjon er for tiden politiinspektør Kåre Stølen. Stasjonen er delt opp i en ordensavdeling, en etterforskningsavdeling og en forebyggendeavdeling. Kriminalvakten er også underlagt Grønland politistasjon. Grønland politistasjon sin krets inkluderer blant annet Grønland, Oslo Sentralstasjon, Karl Johan opp til Kirkegata, Grünerløkka, Tøyen, Etterstad, Hovin, Hasle, Sinsen, Torshov og Sagene/Bjølsen. Grønland politistasjon var senter for handlingen i TV-serien Fox Grønland som gikk på TV2 i 2001 og 2003. Arkitektur. Politihuset er tegnet av arkitektkontoret Telje-Torp-Aasen. Arkitektene mottok Houens fonds diplom i og Betongtavlen i for bygningen. Færøyenes kvinnelandslag i fotball. Færøyenes kvinnelandslag i fotball representerer Færøyene i internasjonal fotball. Færøyenes kvinnelag debuterte i kvalifiseringsøyemed i 1995, seks år etter at Færøyene hadde blitt godkjent som eget lag av UEFA. Enda Færøyene aldri har tilhørt toppen, tok de sin første seier, riktignok i klasse B blant de dårligere lagene i UEFA, etter fire kamper. Færøyene vant borte mot Wales rett etter å ha tapt 1-7 mot Skottland. På tross av et så under omstendighetene godt resultat, forsvant Færøyene fra internasjonale turneringer fram til de dukket opp igjen i kvalifiseringen til EM i 2009. Færøyene kom i innledningsgruppe med Makedonia (FYR), Kasakhstan og Wales. Færøyene beseitret Makedonia, men tapte de to andre kampene, og endte på tredjeplass. I november 2008 vant Færøyene en miniturnering i Litauen mot Litauen og Luxembourg med god margin. Året før hadde Færøyene tapt 0-3 mot Litauen i Litauen, men slått de to andre baltiske landene. Færøyene stilte ikke til kvalifisering til VM i 2011. Latvias kvinnelandslag i fotball. Latvias kvinnelandslag i fotball representerer Latvia i internasjonal fotball. Latvia kvinnelandslag i fotball debuterte internasjonalt i kvalifiseringen til EM i 1995, men trakk seg deretter fra all kvalifisering fram til kvalifiseringen til EM i 2009. Latvias gjensyn med internasjonalt kvalifiseringsspill ble ikke det beste. I det innledende spillet tapte Latvia sine to første kamper mot Israel og Bosnia og Hercegovina med tre mål, før de tapte med ett mål mot Armenia. Miniturneringene etter kvalifiseringsfiaskoen har heller ikke gitt grunn til optimisme. I desember 2008, tapte Latvia 0-3 mot Kroatia og 0-5 mot Tyrkia. Siden da har Latvia spilt tre privatlandskamper mot henholdsvis Luxembourg, Litauen og Estland (de to siste kampene var muligens en miniturnering). Latvia slo Luxembourg, men tapte de to andre kampene. Nattønsket (radioprogram). Nattønsket er et radioprogram på NRK P1, som ble startet i 1984. Programmet sendes hver dag ved midnatt og varer i to timer. Programmet går ut på at lytterne sender inn en hilsen til andre lyttere eller venner og kjente. Sammen med hilsenen kan de også ønske seg en sang som spilles i programmet. Hilsener og musikkønsker kan sendes via e-post og SMS. I løpet av de to timene programmet går er det også to konkurranser hvor man må finne ut hvem/hva det snakkes om, og lytterne kan sende inn svaret over e-post eller SMS. Premiene varierer, og kan være for eksempel et krus eller en paraply. Programmet sendes fra Tyholt i Trondheim. Patricia Chauvet. Patricia Chauvet (født 11. mai 1967 i Paris) er en tidligere fransk alpinist. Hun kjørte nesten utelukkende slalåmrenn og tilhørt verdenseliten i denne disiplinen. Chauvet vant ett renn i verdenscupen i løpet av karrieren, slalåmrennet i Haus im Ennstal 24. januar 1993. Denne sesongen ble hun også nummer tre i slalåmcupen sammenlagt, etter Vreni Schneider og Annelise Coberger. Karrierens høydepunkt var sølvmedaljen i slalåm bak Pernilla Wiberg under VM 1996 i Sierra Nevada. Året deretter ble hun nummer fire i spesialdisiplinen under VM i Sestriere. Under OL 1992 i Albertville kom hun på sjette plass i slalåm. Hun la opp etter 98. Shi Linge. Shi Linge var en kinesisk katolsk biskop av Yanzhou i provinsen Shandong i Folkerepublikken Kina. Han ble bispeviet uten pavelig mandat 1. mai 1960, med biskop Dong Wenlong av Jinan som hovedkonsekrator. Ruslan Khasbulatov. Ruslan Imranovitsj Khasbulatov (russisk: Руслан Имранович Хасбулатов) (født 22. november 1942) er en russisk økonom og politiker som spilte en sentral rolle i hendelsene som ledet opp til den konstitusjonelle krisen i Russland i 1993. Tidlig liv. Khasbulatov ble født i landsbyen Tolstoj-Jurt nær Groznyj i den russiske delrepublikken Tsjetsjenia. Da han var 1 år gammel, ble han sammen med sin mor og søsken deportert til Nord-Kasakhstan, hvor hele det tsjetsjenske og ingusjetiske folket ble deportert etter Stalins ordre. Hans far, som lå alvorlig syk på et sykehus, ble igjen og døde like etter. Etter studier i Almaty flyttet Khasbulatov i 1962 til Moskva, hvor han studerte jus ved det prestisjefylte Statsuniversitetet i Moskva. Han ble uteksaminert i 1966, og meldte seg deretter inn i Sovjetunionens kommunistiske parti. Han fortsatte sine studier, og fokuserte på den politiske, sosiale og økonomiske utviklingen i kapitalistiske land, og fikk flere høyere grader mellom 1970 og 1980. I løpet av 1970- og 1980-tallet publiserte han flere bøker om internasjonal økonomi og handel. Politisk liv og krisen i 1993. På slutten av 1980-tallet begynte Khasbulatov å arbeide nært sammen med den fremadstormende og uortodokse kommunisten Boris Jeltsin. Han ble valgt til den sovjetiske "Kongressen av folkets deputerte" i 1990. Han fulgte Jeltsin i den suksessfulle motstanden mot kuppforsøket i 1991. Han meldte seg ut av kommunistpartiet i august 1991, og ble 29. oktober 1991 valgt til formann RSFSRs øverste sovjet. Khasbulatov hadde vært en alliert til Jeltsin under hele denne perioden, men de to skilte lag etter Sovjetunionens kollaps i 1991. Under Den russiske konstitusjonelle krisen i 1993 ledet Khasbulatov (sammen med tidligere visepresident Aleksandr Rutskoj) det russiske øverste sovjet i dets maktkamp mot presidenten, som endte med Jeltsins voldelige angrep på og påfølgende oppløsning av parlamentet i oktober 1993. Khasbulatov ble arrestert sammen med de andre parlamentslederne. I 1994 ble han benådet av den nyvalgte Dumaen, sammen med andre fremtredende ledere av anti-Jeltsin-fløyen. Tilbakevending til privat liv. Etter at hans politiske karriere tok slutt vendte Khasbulatov tilbake til sitt yrke innen undervisning og økonomi, som grunnlegger og leder for "Avdelingen for Internasjonal Økonomi" ved Plekhanov-akademiet for økonomi. Han fortsatte imidlertid å kommentere den politiske utviklingen i Russland. I 1995 vurderte Khasbulatov en kort periode å stille til valg som president i Tsjetsjenia. Joseph Hou Joshan. Joseph Hou Joshan C.M. (født 22. februar 1881 i Chusan i Kina, død 28. august 1962) var katolsk biskop av Taizhou (Linhai) i provinsen Zhejiang i Kina. Han ble presteviet 5. juni 1905 for lasaristene. Han ble utnevnt til titularbiskop og til apostolisk vikar av Taizhou/Linhai den 30. juli 1926, og ble bispeviet 28. oktober samme år. Da Taizhou ble elevert til bispedømme i 1946, ble biskop Hou dets første ordinarie biskop. Franciscus Liu Jiuwen. Franciscus Liu Jiuwen (født 15. august 1872 i Sintchwang i Kina) var katolsk biskop av Fenyang i provinsen Shanxi i Kina. Han ble prsteviet 18. juni 1903. Den 23. juli 1930 ble han utnevnt til titularbiskop og til apostolisk vikar for Fenyang, og bispeviet den 12. oktober samme år. Da Fenyang ble bispedømme i 1946, ble biskop Liu dets første ordinarius. Han gikk i pensjon 15. januar 1948. Pacific Li Xuande. Pacific Li Xuande O.F.M. (født 1. mars 1904 i Tung-yüangfang i Sanyuan i Shaanxi i Kina, død 16. februar 1972) var katolsk biskop av Yan'an i provinsen Shaanxi i Folkerepublikken Kina. Han ble presteviet 17. mai 1930 for fransiskanerordenen. Den 13. desember 1951 ble han utnevnt av pave Pius XII til biskop av Yan'an i Shaanxi, og ble bispeviet i Xi'an av sin medbror i fransiskanerordenen, biskop Anthony Zhou Weidao av Fengxiang i Shaanxi. Den politiske situasjon gjorde det imidlertid vanskelig for ham å dra til sitt bispedømme, så han forble i Xian. Året etter, i 1952, ble han i tillegg utnevnt av paven til apostolisk administrator av erkebispedømmet Xi'an. Biskop Li ble så fengslet i 1952, og holdt i fangenskap et tiår. ETter at han ble løslatt dro han til sin hjemby i bispedømmet Sanyuan i Shaanxi. Ronald Lindsay. Sir Ronald Charles Lindsay (født 3. mai 1877, død 21. august 1945) var en britisk embedsmann og diplomat. Lindsay var undersekretær for finans for Egypt fra 1913 til 1919, og var deretter ambassaderåd ved den britiske ambassaden i Washington, D.C.. Han var deretter "Minister Plenipotentiary" i Frankrike, og deretter undersekretær i utenriksdepartementet frem til 1924. I 1925 ble han ambassadør i Tyrkia, og fra 1926 ambassadør i Tyskland. I 1928 ble han "Permanent Under-Secretary of State" i utenriksdepartementet. I November 1929 ble Lindsay ambassadør i USA. I juni 1939 trakk han seg tilbake og ble erstattet av Philip Kerr, 11. marki av Lothian. Lindsay var femte sønn av James Lindsay, 26. jarl av Crawford. Sir Ronald Lindsay var gift to ganger, og fikk ingen ingen barn. Putumayo (elv). Putumayo (i Brasil: Içá) er ei sideelv til Amazonas. Den ligger vest for og parallelt med Japura, og danner deler av Colombias grense mot Ecuador og mesteparten av grensa mot Peru. Den kalles Putumayo i de tre nevnte statene, men skifter navn til Içá idet den krysser grensa til Brasil. På slutten av 1800-tallet ble Içá utforsket av den franske oppdageren Jules Crevaux (1847–1882). Han dro oppover elva i en dampbåt som stakk 6 meter dypt, og seilte både natt og dag. Han nådde Cuemby, 1300 kilometer overfor munningen, uten å finne et eneste stryk. Cuemby er bare 320 km i rett linje fra Stillehavet. Elva er i dag en viktig transportvei. Praktisk talt hele elva er seilbar. Oppdrett av kveg er sammen med gummiproduksjon de viktigste næringsveiene langs Putumayo, og produktene skipes langs elva og videre over Amazonas til Manaus i Brasil. Matthew Li Rongzhao. Matthew Li Rongzhao eller "Matthieu Ly-iun-ho" (født 14. september 1877 i Hinwenshien i Sichuan i Kina, død 4. august 1935) var apostolisk vikar av Yazhou (senere bispedømmet Leshan) i provinsen Sichuan i Kina. Han ble presteviet 22. januar 1910. Den 22. oktober 1929 ble han utnevnt av pave Pius XI til apostolisk prefekt for det apostoliske prefektur Yazhou. Da det ble oppgradert til apostolisk vikariat den 16. mars 1933, ble fader Li utnevnt til titularbiskop og bispeviet 16. mars samme år. Iriri. Iriri er ei elv i delstaten Pará i Brasil. Den er ei sideelv til elva Xingu, og er 1 300 km lang. Den har kildeområdet i det tradisjonelle hjemlandet til Panará-folket. Kang (seng). Kang (kinesisk: 炕, pinyin: "Kàng"; mandsju: "nahan"; tibetansk: "cachi" ཚ་ཁྲི་) er en tradisjonell ovnseng eller soveplattform for flere personer, murt opp med murstein eller lignende. Den er kjent og vanlig fremfor alt i Mandsjuria i det nordøstre Kina, men er også kjent i områder derfra og vestover helt inn i Tibet. Byggemåte. Et system av rør ("kàngdòng" 炕洞) fører røyk og varmluft fra ildstedet inn i kangens indre, slik at den blir oppvarmet nedenfra. Murtstein holder meget godt på varme. Anretninger mellom kaminen som betjener kangen og selve rørsystemet fungerer slik at ikke rtørene etterhvert skal bli forstoppet av aske. Overflatetemperaturen på en oppvarmet Kang er gjerne på 40 °C. I dag blir kanger vanligvis bygget av betong. Bruk. Om vinteren benyyttes kangen ikke bare for nattesøvnen men også som alment oppholdssted. Til måltider og eventuelt andre gjøremål som trenger en anretning benyttes et tilpasset småbord ("kàngjī" 炕几 eller "kàngzhuōzi" 炕桌子) som oppsettes på kangen. Tradisjonelt soves det i en hierarkisk orden. Øverst i hierarkiet er det sted som er nærmest varmekilden ("kàngtóu" 炕头). Der sov husholdets eldste mann, så fulgte hustruen, deretter de forskjellige familiemedlemmer etter generasjon, alder og kjønn. Kangen benyttes også til tørking av tøyvasken (kàngbù 炕布) og innhøstet frukt, og til og med som rugekasse for egg. Historie. Arkeologiske funn viser at en oppvarmet sengeflate er som konsept kjent i Kina helt tilbake i neolittisk tid; funn som viser dette er gjort i Banpo ved Xi'an i Shaanxi. Sengen i Banpo Xian var av ti centimeter stampet leire på gulvet. Historisk var sengen kalt "huoqiang" og ble oppvarmet av "zhidi", det vil si ved å tenne et åpent bål på sengen. Før man la seg kostet man bort restene. Tangdikteren Meng Jiao skrev i diktet "Handi Baixing Yin": "Intet brensel å varme opp gulvet med for søvnen; står og gråter med forkjølelse ved midnatt isteden." Gjentatt bålbrenning gjør sengeoverflaten hard og motstandsdyktig mot fukt. Den første formen for oppvarmet sengeplattform oppstod i Kina ved bruk av et enkelt piperør. Denne typen plattform er funnet ved utgraving av et hus fra det første århundre etter Kristus i Heilongjiang. Rørpipen hadde L-form, var bygd av adobe og brostein, og tildekket av steinheller. Oppvarmede vegger med et dobbelt rørpipesystem ble funnet i et gammelt palass fra 300-tallet i provinsen Jilin. Den har en L-formet adobebenk med et dobbelt rørpipesystem. Strukturen er mer kompleks enn det med et enkelt rørsystem, og er strukturelt nærmere en "kang". Ordet "kang" betyr «å tørke», og er belagt i en kinesisk ordbok fra 121 e.Kr. Den eldste ferdig utviklede "kang" har man funnet restene av i Ninghai i Heilongjiang, i Longquanfupalasset (699-926). Lær av Dazhai i jordbruket. "Lær av Dazhai i jordbruket" (农业学大寨, pinyin: "Nóngyè xué Dàzhài") var en kampanje organisert av Mao Zedong i Folkerepublikken Kina tidlig i 1960-årene. Kampanjen oppfordret bøndene til å dra lærdom av bøndene i folkekommunen Dazhai i det nåværende fylke Xiyang i provinsen Shanxi ved å utøve selvoppofrelse og politisk aktivitet. Folkekommunens leder, Chen Yonggui, fikk en lynkarriere og endte opp i Politbyrået for sentralkomiteen for det kinesiske kommunistparti. Det ble skrevet svært meget om Dazhais eksempel i bøker, tidsskrifter, ukeblader og aviser, og landsbybøndenes innsats var også tema for en rekke filmer. Ifølge propagandaen var de enestående dyktige ikke bare ved sine store avlinger, men de gjennomførte storstilte irrigasjonsprosjekter med kanaler, reservoirer og viadukter. Dette klarte de, het det, ved bare å stole på egne krefter, uten finansiell eller teknisk bistand fra regjeringen. En rekke sanger om Dazhai var populære en tid. Den mest kjente var " Dazhai Yakexi", der en uighursk bonde forteller om hvor oppløftet han er etter å ha besøkt Dazhai. Det ble arrangert gruppereiser fra hele Kina til Dazhai, særlig for bønder. Disse reisearrangementene vedvarte til Firerbandens fall og kulturrevolusjonens avslutning i 1976. Numazu. Numazu (japansk: 沼津市) er en by i Shizuoka prefektur i Japan. Shizuoka. er en japansk by og hovedstad i Shizuoka prefekturet. Den har status som. Joseph Ma Yinglin. Joseph Ma Yinglin (født 22. april 1965) er katolsk biskop av Kunming i provinsen Yunnan i Folkerepublikken Kina. Han ansees som en av de ledende av de mest regjeringstro av de biskoper som er blitt valgt og ordinert i Folkerepublikken Kina uten pavelig mandat. Bakgrunn. Ma Yinglin ble presteviet for bispedømmet Xingtai i Hebei i 1989. Han ble generalsekretær for den regjeringslojale kinesiske katolske bispekonferanse i 1998, og ble valgt til viseformann for den kinesiske patriotiske katolske forening i 2004. Rundt 2004 ble han designert som prest knyttet til bispedømmer Kunming, men han tilbragte det meste av sin tid i Beijing fortsatt. Han ble utpekt til en av tre katolske utsendinger til det kinesiske parlament, Den Nasjonale Folkekongressen. Bispeutnevnelsen med etterspill. Han ble valgt av prester, nonner og legfolk den 21. januar 2006 etter de kinesiske myndigheters foreskrevne prosedyrer til biskop i Kunming, og etter at myndighetene tydelig hadde gitt tilkjenne at man mente han var en utmerket kandidat. Men slik som, var blitt vanlig mange steder i Kina, ble det deretter sendt en underhånden henvendelse til Roma om en godkjennelse. Den uteble, og det lå i luften at det ikke dreide seg om noen forsinkelse, men med at kandidaten ikke hadde pavens tillit. Vatikanet opptrer diskret i tilfelle en kandidat ikke blir bekreftet, men dersom det fra kinesisk side er utbasunert hvem som er nominert, hjelper ikke dette noe særlig. Så ble det uansett bebudet bispevielse – og da kom det kraftige advarsler, formidlet via kardinal Zen i Hongkong. Men Ma ble så likevel og for mange overraskende bispeviet, uten pavelig mandat, den 30. april 2006 i Kunming, av Bernardine Dong Guangqing (88 år) av Wuhan som hovedkonsekrator. Biskop Dong var selv den første illegitimt bispeviede i Folkerepublikken Kinas kirkehistorie i 1958. Men i 1984 forsonte han seg med paven ved at paven underhånden meddelte at han godkjente hans embede. At nettopp han var hovedkonsekrtator, ble av pavetro katolikker ansett som særlig provoserende. Men også ni andre biskoper koncelebrerte og ignorerte Romas sterke advarsler. Blant dem var biskop Fang Jianping, hjelpebiskop av Tangshan, som hadde vært en av de fem som ble bispeviet uten pavelig mandat i januar 2000, men som senere hadde søkt om og innhentet pavelig approbasjon. De øvrige åtte var biskpene Anicetus Wang Chongyi av Guiyang, Fang Xingyao av Linyi, Joseph Li Mingshu av Qingdao og Paul Su Yongda av Zhanjiang, koadjutorbiskopene Yu Runchen av Hanzhong og Joseph Zhang Xianwang av Jinan, og hjelpebiskopen Paul He Zeqing av Wanzhou. På ordinasjonsdagen kom kommentarer fra kinesiske myndigheter og fjernsynsfolk som lød heller sarkastisk, som om man med dette demonstrerte at paven ikke hadde noe han skulle ha sagt. Det kom senere også frem at det store oppbudet av biskoper ved seremonien tildels skyldtes press, trusler eller regelrett lureri. Det var også en annen slik bispevielse uten pavelig mandat omtrent samtidig, den 3. mai (Joseph Liu Xinhong av Anhui), og Vatikanet rykket ut med en uttalelse som uttrykte pave Benedikt XVIs «dype sorg» over slike handlinger som ikke respekterer katolsk kirkelig orden. I desember – etter nok en slik utnevnelse – kom nok en skarp avvisning fra Roma. Illegitimiteten ble påpekt, og det ble minnet om at kirkeloven har bestemmelser om automatisk ekskommunikasjon for bispevielser uten pavelig mandat. Som biskop. Biskop Ma sa han ville oppholde seg det meste av tiden i Kunming, trass i sine ledelsesverv i Beijing, blant annet som sekretær for den regimeapproberte katolske bispekonferanse i Kina. Men han ba om avløsning fra rektorstillingen i Hebeis presteseminar i Nord-Kina. I juni 2006 skapte det et visst oppstuss da "chief executive" for Hongkong, den aktivt praktiserende katolikk Donald Tsang Yam-kuen, under et besøk i Kunming gikk til en morgenmesse feiret av biskop Ma. Det ble etterpå fra hongkonghold fremholdt at Tsang går til messe hver eneste dag uansett hvor han måtte være, uten å tenke gjennom eller skjele til politiske tolkningsmuligheter; han aktet ikke å demonstrere noen tilslutning til en bispevielse uten pavelig mandat. I november-desember 2007 deltok han på et kirkelig studieprogram i Belgia for kirkelig ledelse og pastoralt arbeid. De andre biskoper som deltok, var biskop Joseph Xu Honggen av Suzhou, koadjutorbiskop Paul Pei Junmin av Liaoning, koadjutorbiskop John Wang Renlei av Xuzhou og hjelpebiskop Paul He Zeqing av Wanzhou (Wanxian). Han ble tidlig i 2008 utnevnt til den stående komite for det kinesiske folks politiske konsultative konferanse, sammen med blant annet biskop Francis Lu Xinping av Nanjing. Under en minnetilstelning i Beijing i desember 2008 i anledning at det var 50 år siden etableringen av kinesisk «selvutvelgelse og selvordinasjon» av biskoper, var biskop Ma en av hovedtalerne. Han er blitt nokså isolert i bispekollegiet; ved bispevielser/innsettelser blir han ikke invitert, eller bare invitert etter betydelig press fra myndighetspersoner. Ved bispeinnsettelsen av biskop Paul Meng Qinglu i Bameng i april 2010 var han først ikke invitert, men fikk så komme men måtte da nøye seg med å sitte i sitt biskoppelige ornat blant prestene – ikke blant biskopene. Kōhoku-ku, Yokohama. Kōhoku-ku (港北区) er en av de 18 bydelene i Yokohama i Kanagawa prefektur, Japan. Kōhoku er bydelen med det største innbyggertallet i Yokohama. I juli 2008, var innbyggertallet 323 153 og arealet er 31,30 km². Francis Xavier Guo Zhengji. Francis Xavier Guo Zhengji (født 15. april 1914 i fylket Denkou i Kina, død 3. mai 2004) var katolsk biskop av bispedømmet Bameng i den autonome region Indre Mongolia i Folkerepublikken Kina. Guo Zhenji ble født i en katolsk familie. Han begynte på det lokale juniorseminaret i 1929 og ble ordinert prest for bispedømmet Ningxia i 1942. Etter videre studier ved kinesiskfakultetet ved Fu Jen katolske universitet i Beijing underviste han i seks år ved to presteseminarer før han ble bispedømmeprokurator. Under årene med reform ved arbeid (1958–1978) var han ved to landbruksfangeleirer og et saltutvinningsanlegg. Etter løslatelsen i 1979 gjenopptok han sitt prestelige arbeid. I oktober 1990 ble han ordinert til første biskop av Bameng, et bispedømme opprettet i Kina (uten pavelig approbasjon) for en del av det gamle bispedømmet Ningxia. Det omfatter Bayan Nur, Wuhai og Alxa. Han talte flytende latin, fransk og engelsk, og ble akseptert også av områdets «undergrunnskatolikker». Francis Zhou Shanfu. Francis Zhou Shenfu (død 5. januar 1989) var katolsk «undergrunns»biskop av Yixian i Hebei i Folkerepublikken Kina. Han ble hemmelig bispeviet av undergrunnsbiskopen Peter Joseph Fan Xueyan av Baoding i 1981. Zhang Hualiang. Zhang Hualiang (født 1912, død i april 1988) var kinesisk katolsk biskop av Shenyang/Liaoning. Han ble valgt til biskop av Liaoning i juli 1987 etter avdøde biskop Zhao Youmin, og ordinert 16. oktober 1988. Han ble også rektor ved presteseminaret i Shenyang. Han hadde vært biskop av Liaoning i bare et halvt år før han døde av kreft i april 1988. Afrikamesterskapet i fotball for kvinner. Afrikamesterskapet i fotball for kvinner arrangeres av CAF, og har til hensikt å finne ut hvilket av CAFs medlemsland som er best i kvinnefotball. Det er blitt arrangert ni afrikamesterskap, og åtte av dem er vunnet av Nigeria. De to første arrangementene ble spilt til og med finalen med hjemme- og bortekamper, og hadde derfor ingen arrangørland. Fra 1998 ble det både arrangørland og toårlige arrangement. Med arrangørland kom også bronsefinalen. En av grunnene til denne forandringen kan ha vært en stadig økende interesse. Det var langt flere land som meldte sin interesse for kvinnefotball og dermed Afrikamesterskapet før 1998 enn tidligere, og det ble arrangert kvalifiseringsrunder og gruppespill fra og med dette Afrikamesterskapet. Et stort problem med Afrikamesterskapet er imidlertid at flere landslag trekker seg i siste liten. Senest i 2010-mesterskapet trakk to lag seg fra innledende kvalifisering. Imidlertid har det bare skjedd én gang – i 1998 – at et lag har trukket seg fra mesterskapet etter å ha bli kvalifisert. Mosambik trakk da laget. I tillegg trakk Gabon seg som arrangør i 2006, og trakk også laget, men det fikk ingen innvirkning på antallet lag i mesterskapet, da det skjedde så tidlig at det ble korrigert i andre kvalifiseringsrunde. Mesterskapene har også fungert som kvalifisering til VM i fotball for kvinner i de årene nærmest opptil VM. Vinneren av turneringen i 1991 og 1995, og begge finalistene i 1998, 2002 og 2006 kvalifiserte seg til VM. Ghana har kommet til finalen akkurat de årene. I mesterskapet i 2010 ble dette forandret, da det var Ekvatorial-Guinea som tok andreplassen. Deltakelse i Afrikamesterskapet. 1 = Det hersker tvil om det var Republikken Kongo eller Den demokratiske republikken Kongo som deltok (og trakk seg uten å ha spilt) i 1991. RSSSF.com opererer med «Kongo», og i 1991 het Den demokratiske republikken Kongo fortsatt Zaïre. 2=Reunion spilte i Afrikamesterskapet i 2000, men ettersom de ikke er godkjent av FIFA, ble det med den opptredenen, og Reunion tas ikke med i denne oversikten. Se også. Afrikamesterskapet i fotball for menn Asiamesterskapet i fotball for kvinner Internasjonale landslagskonkurranser i fotball for kvinner Liste over kvinnelandslag i fotball Sør-Afrikas kvinnelandslag i fotball. Sør-Afrikas kvinnelandslag i fotball representerer Sør-Afrika i internasjonal fotball. Sør-Afrika er et av Afrikas beste lag. Sør-Afrika debuterte i 1993, og var derfor ikke med på det første Afrikamesterskapet i fotball for kvinner. Imidlertid ble de med på det andre, og de kom til finalen etter en kvartfinale og en semifinale som ikke voldte store bekymringer. I finalen ble imidlertid Nigeria for sterke, og Sør-Afrika måtte ta til takke med sølv. I 1998 møtte Sør-Afrika begge de to argeste rivalene om plassen bak Nigeria; Ghana og Kamerun. Sør-Afrika tapte begge kampene, og kom sist, i og med at Mosambik hadde trukket laget sitt. I 2000 arrangerte Sør-Afrika mesterskapet for første gang. Etter en lett innlediningsgruppe møtte Sør-Afrika Ghana, som selv hadde slått ut Kamerun i gruppespillet. Sør-Afrika vant 1-0, og kom til finalen. Imidlertid ble sannsynligvis stoltheten av å ha kommet til finalen skjemmet av skammen etter at tilskuere kastet gjenstander på dommerne etter at Nigerias andre mål ble godkjent. Kampen ble først midllertidig stoppet, før opprørspoliti og ungdom engasjerte seg i en privat krig med tåregass. Ettesom det var umulig å gjennomføre kampen på det daværende tidspunkt, ble kampen avsluttet og Nigeria tilkjent seieren 2-0 (som var resultatet da kampen ble avbrutt). Neste mesterskap foregikk i Nigeria. Sør-Afrika slo Kamerun i gruppespillet, men begge gikk videre. I semifinalen ventet Nigeria, og Sør-Afrika tapte under mindre dramatiske tilstander 0-5. I bronsefinalen ventet Kamerun igjen, og denne gangen vant Kamerun 3-0. Sør-Afrika fikk gjenvunnet tillit hos CAF, fordi også mesterskapet i 2004 ble arrangert i Sør-Afrika. Det ble ikke noen større episoder, men dette kan være knyttet til at et usedvanlig svakt lag tapte samtlige kamper i gruppespillet, også mot ellers beskjedent plasserte land som Etiopia og Zimbabwe. Neste mesterskap gikk bedre. Sør-Afrika tapte en kamp i gruppespillet, mot Nigeria, men slo Ekvatorial-Guinea. I semifinalen møtte Sør-Afrika Ghana og tapte 0-1. I bronsefinalen ble det uavgjort mot Kamerun etter full tid, og Sør-Afrika vant på straffespark, og tok dermed sin første og hittil eneste bronse. Afrikamesterskapet i 2008 var annerledes på flere måter. For det første ble det arrangert utenfor Sør-Afrika og Nigeria. For det andre spilte de dominerende Nigeria uavgjort mot Ghana og Tunisia, et relativt umerittert land. Nigeria kom på andreplass bak Sør-Afrika, som tapte mot nettopp Nigeria, men slo de to andre lagene. Sør-Afrika møtte Kamerun i semifinalen, og vant overbevisende 3-0. I finalen ventet vertene, som overraskende slo ut Nigeria som første lag. Det ga Ekvatorial-Guinea et favorittstempel de levde opp til; Sør-Afrika tapte 1-2, og fikk sitt andre sølv. Sør-Afrika er også regjerende COSAFA-mestre, det vil si det beste landslaget blant de sørlige afrikanske landene. Sør-Afrika skal for tredje gang arrangere Afrikamesterskapet i 2010, og er dermed direkte kvalifisert. Mammutkrysset. Mammutkrysset er et veikryss i Tønsberg kommune, og er Vestfolds tettest trafikkerte veikryss med omtrent 50 000 biler pr. døgn. Krysset er eneste ferdselsåre for trafikk til og fra Nøtterøy og Tjøme. Fylkesveiene Stoltenbergs gate og Nøtterøyveien krysser Ringveien og Nedre Langgate. Krysset er lysregulert og det er 14 kjørefelt inn i krysset. Trafikken stanser ofte opp når Kanalbrua åpnes for skipstrafikk. En automatisk bomstasjon er plassert mellom brua og krysset. Tiltak. Det er flere ganger foreslått tiltak i Mammutkrysset, blant annet å bygge det om til rundkjøring. I rekkefølgebestemmelsene til utbyggingen av bydelen Kaldnes er det bestemt at før det kan bygges ut mer enn 50 prosent, må Mammutkrysset utbedres. Utbedringer var også planlagt i den bomfinansierte Tønsbergpakkens fase 2, som ble skrinlagt på grunn av motstand mot bomringen. Arkitektene Ivar Lunde og Morten Løvseth laget i 1995 et forslag til gangbru over Mammutkrysset, men denne har ikke blitt bygget. Uten lysregulering. Krysset var uten lysregulering i januar 2009 etter at en bilist krasjet i styringsenheten og ødela denne 29. desember 2008. Det tok fire uker å erstatte styringen. I.H. Monrad Aas. Inge Harald Monrad Aas (født 21. oktober 1948 i Steinkjer) er en norsk forsker. Han har embedseksamen (1973), lisentiatgrad (1979) og doktorgrad (1983) i odontologi fra Universitetet i Oslo. Han begynte som forsker i 1976 og har arbeidet med flere ulike tema: helsetjenesteforskning, telemedisin, management, helsepolicy, psykiatri og forskningsmetode. Han har forfattet 120 publikasjoner og har hatt professorkompetanse siden 1994. Han har vært invitert taler ved internasjonale konferanser i Europa, Australia, USA og Midtøsten, vært referee for flere vitenskapelige tidsskrifter, vært opponent ved doktordisputaser, og evaluert forskningsmiljøer i andre land. Han har arbeidet ved Universitetet i Oslo (1976–1984), Norsk Institutt for Sykehusforskning (1985–1989), Nordiska Högskolan för Folkhälsoventenskap i Göteborg (1990–1995), Arbeidsforskningsinstituttet i Oslo (1995–2006) og ved Forskningsavdelingen ved Psykiatrien i Vestfold HF (2006–). Estadio José Rico Pérez. Estadio José Rico Pérez er et idrettsanlegg i Alicante i Spania. Stadionet benyttes for tiden mest til fotballkamper. Det ble bygget i 1974 og har for tiden en tilskuerkapasitet på 29 584. Det er hjemmebanen til fotballklubbene Hércules CF og Alicante CF. Under VM i fotball 1982 ble det spilt tre kamper her, deriblant bronsefinalen mellom og. Impuls (kort). En Flexus-leser eller «validator» som reisende kan benytte for å aktivere ny billett eller bekrefte at man har gyldig billett. Flexus- eller Impuls-kortet leses av når det holdes foran validatoren. Impuls er et elektronisk engangskort som tilbys av NSB og Ruter i Oslo og Akershus, som en del av billettsystemet Flexus. Høsten 2010 ble Impuls for første gang testet blant trafikanter. Kortet ble fra starten solgt med enkeltbilletter i et begrenset antall billettautomater, men selges nå fra alle Ruters billettautomater. Også 24-timersbillett og Rufusbillett (gruppebillett for barnehager og grunnskoleklasser) tilbys på Impuls-kort. Et Impuls-kort må leses av i en Flexus-leser («aktiveres/valideres») før det fungerer som gyldig billett. En enkeltbillett på et Impulskort virker på samme måte som stemplede, papirbaserte enkeltbilletter, med gyldighet i en time fra stempling eller aktivering. Det samme gjelder 24-timersbillett, bare med gyldighet i 24 timer fra stempling/aktivering. Det er umulig å se på kortet når billetten i det utløper. Ved bruk som overgangsbillett "må" man derfor lese av kortet på en kortleser om man vil forsikre seg om at man har gyldig billett. På busser og trikker må dette gjøres etter at man har gått ombord. Dersom billetten på kortet er utløpt og man dermed ikke har gyldig billett må dette kjøpes hos fører. Enkeltbilletter ombord er priset høyere enn på andre utsalgssteder. Det er selvfølgelig også mulig å ha med seg flere forhåndskjøpte enkeltbilletter som man kan benytte om billetten er utløpt. På grunn av store forsinkelser i innføringen av Flexus-systemet er Impuls-kortene Ruter benyttet fra starten av foreldet. De ble laget før Ruters tid, og var utstyrt med gammel Sporveis-logo og foreldet nettadresse. Ruter valgte likevel å ta kortene i bruk, da det er kostbart å produsere nye. I 2012 fikk nye opplag av kortet nytt design. Mediet som benyttes for Impuls-kortene er et papirbasert kontaktløst smartkort. Gematri. Gematri (fra hebr., "gimatr-ja") er en hermeneutisk teknikk hvor man tilskriver bokstaver sifferverdier og bruker verdiene til å tolke teksten ved hjelp av tallsymbolikk. Grunnlaget for dette er at i noen skriftspråk hadde man ikke egne tall, men ga bokstavene sifferverdier og brukte dem som tall, jfr. romernes tallsystem. Andre eksempler er gresk, hebraisk og futharken. Gematri er vanlig innen jødisk og islamsk mystikk og til tider innen noen kristne kretser. Magda Genuin. Magda Genuin (født 17. juni 1979) er en italiensk langrennsløper som har konkurrert internasjonalt siden 1997. Hun ble født i byen Agordo, men hun bor i Falcade, og går for den italienske skiklubben "C.S. Esercito". Hun har hovedsakelig sin styrke i sprint, men hun har også gode resultater fra distanseløp i fristil. Hun debuterte i verdenscupen den 17. mars 2000, på 5 km klassisk i Bormio. Hun har deltatt regelmessig i verdenscupen siden sesongen 2001/02. Genuins beste sammenlagtplassering i verdenscupen er 29. plassen fra 08. Samme sesong kom hun på 14. plass i sprintcupen, og hun tok sin første pallplassering i et verdenscuprenn, en tredjeplass på sprinten i fristil i Canmore. I 09 tok Genuin sin andre pallplassering, en tredjeplass, på sprinten i fristil i Rybinsk. I sprintstafett har hun en seier, sammen med Arianna Follis, også det i sesongen 2008/09. Hun har ofte deltatt på det italienske stafettlaget i verdenscupen, og hennes beste resultat i stafett er en tredjeplass. Genuin har deltatt i alle utgavene av Tour de Ski, og hun har en 30. plass fra den andre utgaven som beste sammenlagtplassering. De beste enkeltresultatene er to fjerdeplasser, og begge er i sprint. Hun deltok i OL i 2002 og 2006, og hennes beste resultat er en 19. plass fra sprinten i 2006. Hun tok 22. plass på samme distanse i 2002. Genuin var også med på det italienske stafettlaget som ble nummer seks i VM i 2007. De andre på laget var Marianna Longa, Sabina Valbusa og Arianna Follis. Under det samme mesterskapet fikk hun sitt beste individuelle resultat i VM-sammenheng, 12. plass på 10 km fristil. Jean-Marc Généreux. Jean-Marc Généreux er en kanadaisk profesjonell selskapsdanser og koreograf. Han har vunnet over 6 nybegynnertitler og over 6 profesjonelle titler innen selskapsdans. Han er både skaper, koreograf og fast jurymedlem i So You Think You Can Dance — Canada og koreograf og jurymedlem i den originale amerikanske versjonen So You Think You Can Dance, som han har vært siden 2006. Généreux har også vært med i filmer som "Dance with Me" og "Shall We Dance". Fresjeborgen. Her ved Jomfruhalvøya er det gjort funn som antas å kunne stamme fra Fresjeborgen - til venstre i bildet - mot selve Farris.Fresjeborgen er navnet på to steinbygninger som lå i nærheten av Farrisvannet i Larvik kommune (tidligere Hedrum), Vestfold. Husene raste ut under et uvær ei septembernatt i 1653, før eller (helst) etter at demningen i Farris brast. Det var de såkalte "Jernskjeggene" som fikk satt opp bygningene sist på 1500-tallet. Iver Jenssøn til Fritsø startet antakelig arbeidet og sønnen Peder Iversøn fikk gjort ferdig bygning nummer to til sønnens barnedåp i 1593. Det er også han som iflg Per Nyhus "Larvik A-Å" skal ha kalt anlegget "Fresseborg". Det var imidlertid familien Lange som eide bygningene da de raste ut 60 år seinere. Gården Fresje eller Fritsø. "Peder Ifversø. til Fridsø" - gravplate i Hedrum kirkeFresje var en gammel gård i sørenden av Farris. Den lå i området der Farrisvannet renner ut i den forholdsvis korte Farriselva og videre ut i Larviksfjorden. I året 1399 eide Olavsklosteret i Tønsberg gården Fresje – eller Flæsiom, som det står i Rødeboken – biskop Eysteins jordebok. Klosteret eide også ”Nannar aanæ allæ med fiski ok kuærnum”. Her var det mao både verdifullt fiske etter laks og kverner/møller allerede på 1300-tallet. Det er dagens Farriselva som den gang ble kalt Nannarå. Navnet Flæsiom skal komme av skjær eller fjellknatter som stikker opp, jfr Oluf Rygh i bokverket Norske gaardnavne: "Navnet findes [i tillegg til i Sem] ogsaa i Rygge (Fresjer, skr. i Fresiom RB. 517) og i Hedrum (GN. 12). Det synes rimeligt, at fres her er en Sideform af fles f., Skjær; dette Ord maatte da tænkes brugt om Berg-knatter, der rage frem af Jordmark, ligesom man finder sker n. brugt i samme Mening. Forklaringen støttes derved, at man finder Gaarden i Hedrum skr. i Flæsiom paa et enkelt Sted. Navnet har her alm. været skr. Fritsø, der ved Gaarden i Hedrum er blevet Matrikelens Form for Navnet". Rygh nevner også følgende skrivemåter for gårdsnavnet: Frisse, Fresie, Ffresse, Fresjar og Fritsøe. På gravplata til Peder Iversøn i Hedrum kirke står "til Fridsø". Vi vil under her se at biskop Jens Nielsøn i 1593 skrev både Fridsiø, Fridziø og Fridtziø. Seinere er dette blitt til Fritzøe, jfr bl.a. Treschow-Fritzøe. Iver Jenssøn til Fritsø (Fresje). Våpenskjold for Iver Jenssøns slekt - i Tanum kirkeSlekten kalles ofte Jernskjegg eller Baden, der Baden er det offisielle navnet. Navnet Jernskjegg har gjerne blitt hengende ved dem på grunn av likheten mellom våpenskjoldet til den gamle danske adelsslekten og våpenet til slekten Baden. Navnene ble ikke benyttet verken av Iver Jenssøn eller sønnen Peder – eller andre i samtidige kilder. Det finnes imidlertid eksempler på at slekten ble kalt både Baden og Jernskjegg allerede i andre halvdel av 1600-tallet (Baden) og 1700-tallet (Jernskjegg). For nærmere om slektens våpenføring, se artikkelen Heraldikk Hedrum kirke og Heraldikk Tanum kirke. Iver Jenssøn var sønn av bispelensmann i Ellinge i Danmark, Jens Lauridsen til Odenstrup, og gift med fru Karine Olavsdatter Galde. Iver utførte tjenester i ledende stilling for Akershus slott 1528-29, og ble i 1529 forlenet med Gimsøy kloster. Denne forleningen mistet han i 1531, da han kom i klemme i kongestriden som pågikk på denne tiden. Han ble tilgitt og fikk året etter brev på Frølands skibrede. Så ser vi den 21. mars 1540 i Oslo: "Jegh Iuer Jensson aff wobenn tiill Hoffuyn" kunngjør at han med kongens samtykke har makeskiftet til seg Kronens gårder Fresje, samt Nanset og Rolsrud. Han kaller seg ennå "av våpen til Hovin". Allerede året før hadde han satt opp ei oppgangssag i Farriselva. De første sagbrukene i Norge kom forøvrig ti år tidligere. I Norske Rigsregistranter kan vi lese følgende: "Iver Jenssøn fik Mageskiftebrev paa efternævnte Kongens og Norges Krones Gaarde til sig og sine Arvinger til evig Tid: Fressegaard i Brunla Len i Hedrum Sogn, som skylder 4 Løber Smør, Nannesetter sammesteds 2 Løber Smør, 1 Kohud, Rolsrud sammesteds 1 Løb Smør, 4 Kalvskind, Kvernefossen skylder 3 Skippund Bygmel, af Laxefisket i Elven 1 Tønde Lax; og haver han derimod udlagt til Kronen følgende Gaarde og Gods: Vestren i Hedrum Sogn i Brunla Len, skylder 3 Løber Smør, Esbernsrud sammesteds, skylder 2 Løber Smør, Ostdal i Nes paa Hedemarken 1 Pund Rugmel, 2 Landsgaarde i Ringsager Sogn, skylder hver 1 Pund Rugmel, 4 Skind af en Ødegaard, Foss i Tofte [Tuft] Sogn i Lagerdal 1 1/2 Pund Bygmel, Hauge i Rygge Sogn, skylder 3 Pund Salt til aarlige Landgilde; cum. claus. consv., dog saa, at naar Kongen selv kommer til Norge, og erfarer, at samme Gods er Norges Krone saa beleiligt, at det ikke fra Kronen undværes kan, da skal det staa paa begge Siider frit, at hver maa annamme sit Eget. Kjøbenhavn Mandag efter Søndag Oculi [21. mars] 1541." Iver ble så utnevnt "i Kongens Tjeneste for en Berghøvedsmand i Norge" – og ble samtidig forlenet med "Skien Len, Skiens Syssel, Gimsø Kloster og Frølands Skibrede" – jfr brev datert "Koldinhuus Tirsdag efter Midfaste Søndag (17. mars) 1545". Han bodde først på Gimsøy, men da klosteret brant i 1546 og det ble tilsatt ny berghøvedsmann samme år, flyttet han nok til Larvik dette året. Han er nevnt som væpner i 1548. Iver Jenssøn døde 19. feb 1570 – i "fruerstuen" i Fritzøe Stenhus, som anlegget også er blitt kalt. Peder Iversøn til Fritsø (Fresje). Peder Iversøn - detalj fra gravplate i Hedrum kirkeMargete Breide - gravplate i Hedrum kirkeSønnen Peder Iversøn overtok nå Fritsø. Født der i 1551 – "Torsdagen næst for St Pauli Converthoris dag". Han studerte i Rostock og gikk seinere inn i Marinen. "A[nno] 1579 d. 28 Oct. Søndag for S. Simonis Judæ Dag ægtede han Margreta Breide, en Datter af E. V: Jochim Brejde til Vorgaard. Deres Bryllup stod vdi Halmstad, og Povel Hvitfeld gjorde det. Sex Aar derefter blev han af Kongen forlænet med Brunlag og Nomedal Læn [rimeligen 1589], hvilket han paa 31 Aars Tid har havt i Forvaltning..osv" (utdrag av likprekenen). I 1593 hadde Peder Iversøn både kverner og fem sager i Farriselva. 24. des 1599 fikk han forleningsbrev på K. Maj.s og Norges Krones Gods i Brunla len, samt to gårder Agerøen og Dragøen på Agdesiden "som er det Gods, Fru Gyrvild Fadersdatter for nogen Tid siden har skjødet og afhændet til K. Maj. og Kronen. For den visse Rente og Indkomst af samme Gods skal han aarlig fra Philippi & Jacobi Dag 1599 og saa fremdeles give i Afgift 80 Daler og samme levere paa Akershuus med den anden Afgift, som han aarlig giver af forne Brunla Len". Det foreligger et brev som viser at han fortsatt levde i august 1616, men i brev av 8. januar 1617 blir Peder Iverssøn til Fritsø benevnt som "afgagne" – han er mao død. Biskop Jens Nielssøn og Fresjeborgen. "Den store sall, som folckit vaare til giest vdj, vaar megit stor, och panelet rund omkring baade vegger och tag, och vaar megit statteligt giort och vdgraffut. Och vaar altsammen farffuit met guel farffue och somesteds suart besprengd och met oliefarffue, saa at det glimmet deraff". Han lister opp hele bordplasseringen – et herrebord og et damebord. "Saa droge wi offuer Lowen [Lågen] i vester, siden igiennem Sundgaarden som kallis Farrit [Faret] liggendis ret hos elffuen. Saa therfra saa gaat som i vester it lidit stycke til en gaard heder Tostueid [Torstvedt] paa den høyre haand, siden igiennem en liden skoug i vest suduest ind til wi komme i Peder Iffuersens gierde. Saa krøgte wi norduest och i nord til Fridsiø en fiering fraa Lowen, men 1 1/2 mijl fra Sande och til Fridziø. Och komme wi til Fridtziø hora 3. à meridie". Slekten Lange overtar Fritsø. Våpenskjoldet til Ove Gjedde - svigerfar til Nils Lange. Lysestake i Tjølling kirke. Samme våpen (skråstilt gjedde) finnes også ved datterens navn på en kalk i Larvik kirke.Peder hadde bare en arving som levde ved hans død, Emerense Pedersdatter. Hun var gift med Klaus Brockenhus, og de hadde godset en kort periode fra 1617 til 1623, da de solgte til Gunde Lange. Det ble da (1623) nevnt ei jernhytte som hørte til under Fritsø. Gunde ble, som sin far, lensherre i Tunsberg len, og kjøpte i 1623 Fresje av Klaus Brockenhus. Øvre Strøm i Drammen (Strømsgodset) var hans hovedgård. Han var i 1625 en av landets største eiendomsbesittere. Han eide også Fossesholm ved Vestfossen, Eiker. Sønnen Nils Lange til Fritsø  var født 1611, gikk ved Sorø skole og immatrikulert i Leyden i 1632. Hofjunker 1636-40, toller i Larvik og Helgeroa i 1639, ”skipssjef” i 1640, lensmann på Eiker 1640-43 og lensmann i Numedal og Brunla 1643-52. Nils utvidet jernverket som i liten skala var startet opp allerede i "Jernskjeggenes" tid, og fikk malm helt fra Arendal. Den 30 november 1642 fikk Nils Lange kong. bevilg. av Kristian IV til at han "paa sin egen Bekostning en Kirke paa Bakken ved hans Gaard udi Laurvigen maatte lade opsætte". Han eide gården Damsbakken på Langestrand/Farriseidet. Når det seinere er snakk om at Bakken og halve kirkegården raste ut, så er det nok "Bakken" på denne gården til Nils det gjelder. Da det skulle bygges ny kirke i 1699, ble det skrevet: "Hvor den gamle Kirke staar befindes bedste pladsen at være for den nye". Aage Aagaard skrev omkring 1900 at den gamle kirka lå: "like overfor de nuværende kontorbygninger omtrent der hvor Treschows staldbygninger nu staar. Kirkegaarden laa paa Sydsiden av Kirken og strakte sig nedover til det sted, hvor Fritzøe høvleri er beliggende". Dette burde bli i området mellom Nedre Fritzøegate og Farriselva. Dagens kirke er bygd i 1818 og ligger lenger vest. Nils ble gift 1643 med Mette Ovesdatter Gjedde, datter av lensherre og riksadmiral Ove Gjedde. Han var forlenet med Brunla len. Nils Lange ble som en av tre generalkommisærer, den 4. april 1651 stilt for riksrådet – sammen med Hannibal Sehested, der de måtte stå til ansvar for mangelfull regnskapsførsel og sammenblanding av private midler, noe som endte med at Nils ble sittende tilbake med stor gjeld. Han døde i 1652 (året etter rettssaken) – ruinert og nedbrutt. I 1670 solgte Langefamilien det hele til Ulrik Fredrik Gyldeløve. Fresjeborgen raste ut natt til 3. september 1653. Fra en samtidig kilde – skipper Laurits Knudsen på Yttersø (bekreftet av byfogd og notarius 16. juli 1729): "Anno 1653 imellem den 2den og 3die September om Natten, der Klocken var ved 12 Slet, udgick de thoe mægtige Steenhuuse, som var salige Velbyrdige Niels Langhes, formedelst dend gruelige Wand, som kom af Pharris med den langvarige Reign, der faldt samme Tid – desligeste Backen og de skiønne Gaarde og Huuse, saa og Præstegaarden, samt BlaackHuuset og Halfparten af Kirckegaarden" I 2006 ble det gravd med gravemaskin et stykke inne på land ved foten av Jomfruhalvøya (mellom hundeklubbens hus og Farris). Her var det gammel havbunn med blåleire så langt ned en kunne komme – en uhyre ustadig materie når saltet blir vasket ut etter lang "behandling" med ferskvann. Tradisjon når det gjelder Fresjeborgen. Steinsatt område ved Roklubben på JomfruhalvøyaDet såkalte Jomfruburet på JomfruhalvøyaTrudvang, med Farriselva i forgrunnen Det er lang tradisjon for at Fresjeborgen stod ved foten av Jomfruhalvøya ved Kilen i Farris. I sine Norgesbeskrivelser fra 1820-35 skriver Jens Kraft at stedet der Hagbards Signe "af Hengivenhed" frivillig endte sine dager "skal have været paa Gaarden Fritzøes Grund ved Farrisvandet". Det samme sier Faye i Norske Folkesagn fra 1840. På toppen av Jomfruhalvøya finner vi ei lita hule under en stein som den dag i dag kalles Jomfruburet, og som settes i forbindelse med sagnet. Grevinne Reventlov oppholdt seg på Herregården i Larvik i 1780, og malte da Jomfruburet på Jomfruhalvøya. Maleriet er den dag i dag å se i Herregården, der Signe sitter under den lett gjenkjennelige steinhella. Dette gjør området ekstra interessant. Her bør også tas med at førstekonservator Einar Sørensen i sin doktoravhandling "Adelens norske hus"  bl.a. har forsøkt å "gjenskape" Fresjeanlegget. Han sier til Østlandsposten at alt tyder på at husene lå ved Jomfruhalvøya og videre at det var vanlig å legge slike anlegg lavt i terrenget og tett ved vann. Det er vel i denne sammenheng også viktig å være klar over at dette ikke var en borg i ordets rette forstand, men en herregård. I september 2010 ble det satt opp ei informasjonstavle ved Jomfruhalvøya. Både ordfører og fylkesarkeolog deltok ved markeringen. Trudvang - en ny teori. Det er forholdsvis nylig (1971) blitt lansert en ny teori om at Fresjeborgen skulle ha stått på åsen ved dagens Trudvang - øst for Farriselva. Teorien bygger bl.a. på et maleri av van Everdingen som ikke kan stedfestes. Det viser ei elv og et slott e.l. på åsen over. I tillegg til et gammelt hollandsk sjøkart, med en påtegnet navnløs bygning innerst i Larviksfjorden som noen mener kan ha vært Fresjeborgen. Argumentasjonen går på at bygningen ikke ville blitt påført et slikt kart dersom den ikke kunne ses fra sjøen (sjømerke). Videre at dersom dette er borgen, kan den ikke ha stått ved Jomfruhalvøya, for der ville den ikke kunne ses fra sjøen. Det er imidlertid ingen tradisjon for at Fresjeborgen skulle ha ligget ved Trudvang. Det er heller ikke gjort funn her som kan settes i forbindelse med Fresjeborgen. Odvar Schrøder Jensen har skrevet boken "Jernskjeggene i Larvik", der han bygger videre på denne plasseringen av Fresjeborgen, dvs ved Trudvang. Diskusjoner rundt Fresjeborgens plassering i terrenget dukker stadig opp i Østlandsposten, og vil nok fortsette i lang tid framover. Funn som er gjort. Noen av funnene som er gjort ved Jomfruhalvøya Det er gjort en god del funn ved Jomfruhalvøya, som det er ganske stor enighet om må stamme fra Fresjeborgen. Det var helt uvanlig å bygge i tegl i denne perioden, og det er usannsynlig at det skulle ha stått et annet bygg av gammel munkestein her – som i tillegg har rast ut i Farris. Oppdagelsen i 2008 av et rasområde ute i Farris full av gammel murstein, er derfor antakelig et av de viktigste funn som er gjort i denne sammenheng. Nye undersøkelser i rasområdet må komme, og vil bli uhyre interessant å følge videre. I forbindelse med at det skal bygges ny E18 (tunnel) i området mellom Bøkeskogen og Farris, ble det i september 2010 gjort funn innerst i Kilen, som antas å være rester av karpedammer, naust eller annen virksomhet. Dette blir for tiden undersøkt nærmere av arkeologer. Kirka på Fresje. Jersins gravstein i Hedrum kirkeDr. Yngvar Nielsen transkriberte i 1885 «Biskop Jens Nilssøns Visitasbøger og reiseoptegnelser 1574-1597». Her tar han også med opplysninger fra likprekenen som Hans Jakobssøn Jersin skrev over Peder Iversøn til Fritsø. Jersin skriver at Peder Iversøn opprettet en egen kirke «paa forneffnde hans Gaard Fridtzsø». Jersin skriver videre iflg Yngvar Nielsen: „Vdi samme sin Gaards Kircke“ nød han ofte sakramentet; vare han og hans hustru saa svage „at de icke kunde formaa at gaa op til Kircken, da haffuer han ladet holde tieniste i sin Fruerstue; for sig, sin Hustru, barn og folk“. Her er det interessant å merke seg at Jersin skriver at Peder Iversøn måtte «gå opp til kirka» for å komme dit. Det tyder på at kirka lå høyere enn den såkalte «Fresjeborgen». Jersin skriver at Peder Iversøn «haffuer selff ladet ordinere Hoffprædickantere paa sin Gaard Fritzøe». Yngvar Nielsen skriver om disse: «I denne stilling havde han først hr. Kristofer Hanssøn, som derefter blev sogneprest til Stokke i Tønsberg len, og kaldte siden hr. Hans Jakobssøn Jersin, som i 5 aar var „Hoffprædicker, paa forneffnde hans Gaard Fridtzsø“, og saa (i 1613) blev sogneprest til Hedrum. Efter denne tid gav Peder Iverssøn Hans Jakobssøn og hr. Kristofer Pederssøn, „som vdi lige maade er hans sogneprest til en hans sædegaarde Brunlaug“, hver en aarlig pension for at holde gudstjeneste for ham paa hans gaard». Det ble i 2010 i Østlandspostens debattforum satt fram teorier som vedrører inventaret i kirka. Dette finnes under avisas ØP-debatt som. Feil i Larviks Historie. En gjenstridig feilopplysning, som også finnes i Larviks Historie, er at Fresje skal ha vært eid av slekten Rømer – slekten til fru Inger til Austrått. Opplysningen tar utgangspunkt i Diplomatarium Norvegicum nr I, 542, 1. sept 1435 (et lite utdrag tas inn her): "Vitæ i ok thet kære brodher at i Fræsiæ ok Fræsie gotz vt set hafuen min herra biskupen som her nu siter tha lofuadhe i mik epter thy som bref ther vm giord vt uisa at ek skulde fylghia swa mykle gotze ther mik behagadhe som swarar einum tridhiung af forscrefnæ Fresiæ gotze." Det har vært antatt at det dreier seg om Fresje og Fresje gods ved Farris, men dette er Fresje i Rygge (Østfold). Feilen har vært en gjenganger i historiske og slektshistoriske arbeider, der Gerhard Schøning og Gerhard Munthe synes å være opphavsmenn. Du kan lese mer om dette i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift nr 30 (1985), side 124-130 – forfattet av Geirr I. Leistad. Bonaventure Zhang Xin. Bonaventure Zhang Xin O.F.M. (født i 1911 i Taiyuan i Shanxi i Kina, død 10. september 1999) var katolsk biskop av Taiyuan i Shanxi i Folkerepublikken Kina fra 1981 til 1994. Han begynte på det lokale juniorseminaret da han var fjorten år. I 1931 trådte han inn i fransiskanerordenen, og etter prestestudier i Taiyuan ble han presteviet i 1937. Han tok videregående studier ved Fu Jen katolske universitet, da i Beijing. Fader Zhang satt fengslet i 15 år, blant annet under kulturrevolusjonen (1966–1977). Etter at han ble biskop av Taiyuan i 1981 begynte kirken der å kjomme seg for alvor etter undertrykkelses- og forfølgelsesårene. Mer enn 30 prster kunne avses for tjeneste i dårligere stilte katolske bispedømmer, og over 80 kirker ble åpnet eller gjenåpnet, Nesten halvparten av kkirkene ble bygd etter 1981. I 1994 trakk han seg tilbake for å la yngre krefter overta ledelsen; han bispeviet selv sin etterfølger, biskop Silvester Li Jiantang. Nick Williams og Kristin Scorci. Nick Williams og Kristin Scorci er en duo av to dansere og koreografer innen swing, balboa, lindy hop, shag og mye mer som har vunnet utallige ganger i internasjonale dansekonkurranser. De har også koreografert for So You Think You Can Dance og gjort lindy hop mer populært. Joseph Shi Hongshen. Den katolske katedralen i Tianjin Joseph Shi Hongshen (født i 1928 i Tianjin i Kina, død 3. mars 2007) var katolsk biskop i Tianjin i Folkerepublikken Kina. Han kom fra en familie der den katolske tro gikk ti generasjoner tilbake, Da kom en forfader til Tianjin etter at hans slektninger kastet ham dut da de hørte at han hadde latt seg døpe. Siden da hadde Shi-familien produsert to biskoper, tyve prester og ti nonner. Joseph Shi studete ved juniorseminaret i Tianjin 1940-1947 og hovedseminaret 1949-1954. Han ble presteviet i 1957. Ett år etter ble han arrestert og sendt til en plastikkfabrikk, og så til en laogai 1966-1971. Han ble fengslet på nytt senere i 1971, og løslatt i 1979. Da vendte han hjem for å arbeide i kirken i Tianjin. I august 1982, da fader Joseph Shi arbeidet blant undergrunnskatolikkene, ordinerte biskop Joseph Li Side, Tianjins undergrunnsbiskop, ham i all hemmelighet til sin hjelpebiskop. Litt før var hans nære slektning Melchior Shi Hongzhen blitt hemmelig ordinert til biskop Lis koadjutorbiskop. Men i 1992 brøt biskop Joseph Shi med de to andre, og fremstod i «den åpne kirke» i Tianjin. Han ble snart anerkjent av myndighetene som den rettmessige biskopen av bispedømmet, noe som vanskeliggjorde ytterligere det anstrengte forholdet mellom katolikker knyttet til «undergrunnskirken» og «den åpne kirke»s troende. Biskop Melchior Shi, som dessuten hadde helseproblemer og hadde tilbragt tid i sykehus i Beijing, ble ikke anerkjent som biskop av myndighetene, og ble pålagt å holde seg i landsbyen Xiangyang i distriktet Dongjiao ved Tianjin. Også en ordinarie undergrunnsbiskopen, biskop Stephen Li Side, ble holdt under oppsyn i et enda mer isolert område i byprovinsen. Senere fikk han lov til å utføre prestelig arbeid i en kirke nær Tanggu, en forstad til Tianjin. Han understreket selv at han hadde meddelt myndighetene at han tilsluttet seg læren om det pavelige primat, og aktet å lede bispedømmet i henhold til kirkens lære. Men han forsømte å be biskop Li om tillatelse til det skritt han tok, og dette var det mange katolikker som la ham til last. Vatikanet skal ha gitt sin tilslutning til hans bispevielse i 1982, men ikke i hans innsettelse som ordinarie biskop i Tianjin i 1994. I 1997 var han inne på å søke forsoning med biskop Li, men redselen for avvisning gjorde at det ble med tanken. Den eneste gang desto møttes etter 1992, var et kort møte arrangert av myndighetene i midten av 2004. Fylkesvei 342 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 342 (Fv342) i Møre og Romsdal går mellom Gjøabekken og Grønset i Rindal kommune. Veien er 6,0 km lang. Eksterne lenker. 342 Fylkesvei 345 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 345 (Fv345) i Møre og Romsdal går mellom Helgetun i Rindal og fylkesgrensen ved Vålåskarkjølen. Veien er 3,9 km lang. Eksterne lenker. 345 Fan Daojiang. Fan Daojiang (død desember 1987), fra Kina, var katolsk biskop av Nanchong i Sichuan i Folkerepublikken Kina, bispeviet uten pavelig mandat. Fan Daojiang ble bispeviet i 1963 til biskop av Nanchong. Biskop John Li Xiting av Chengdu var hovedkonsekrator. Fylkesvei 344 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 344 (Fv344) i Møre og Romsdal går mellom Høgholten og Fredrikslia i Rindal kommune. Veien er 8,6 km lang. Eksterne lenker. 344 Fylkesvei 365 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 365 (Fv365) i Møre og Romsdal går mellom Lesundet og Svinvika i Aure kommune. Veien er 2,7 km lang. Eksterne lenker. 365 Fylkesvei 394 (Møre og Romsdal). Fylkesvei 394 (Fv394) i Møre og Romsdal går mellom Røysegata og Korsegata i Ålesund. Veien er 817 meter lang. Eksterne lenker. 394 Miraculix. Miraculix (fransk: "Panoramix") er en fiktiv person fra tegneserien Asterix av René Goscinny. I landsbyen hvor Asterix og hans tapre gallere bor er Miraculix den offisielle druiden. Utseende. Som seriefigurer flest har Miraculix et fast antrekk og utseende. Hvitt skjegg, hvit kappe og rød drakt. Han bærer også ofte en gullsigd, som brukes til å skjære over greiner og urter fra trær og busker. Hans alder blir aldri nevnt, men selv i historien om Asterix' fødsel (hvor den ledende generasjonen er den yngste) er hans utseende lik. Posisjon. Miraculix er en betrodd og respektabel druide, og har vunnet druidenes hederspris for sine trolldomsverk. Han er best kjent for å være opphavsmannen bak styrkedrikken som gjør at Asterix og resten av landsbyen har klart å stå imot den romerske hær. Selv deltar han aldri i kamp, i motsetning til resten av landsbybefolkningen som ser på slåssing som en del av livet (også med hverandre). Han har i tillegg til styrkedrikken oppfunnet diverse andre eliksirer, som gjerne bare nevnes i en av historiene. Goscinny fremstiller Miraculix som en god venn av Asterix. I sin første opptreden i serien frestår han som en noe komisk figur, dert han klipper seg i fingeren med gullsigden ved et uhell; og i historien "Tvekampen" blir han etter å ha fått en av Obelix' bautasteiner i hodet gal, og oppfører seg klovnete. Kunoyar kommuna. Kunoyar kommuna er en kommune på Færøyene. Kommunen omfatter den tynt befolkede øya Kunoy på Norðoyar. Foruten kommunesenteret Kunoy, ligger også Haraldssund i kommunen. Bygda Skarð er avfolket siden 1919. Kommunen ble opprettet ut fra Kunoyar, Mikladals og Húsa kommuna i 1931. John Damberg er borgermester i kommunen siden 1. januar 2009, da han etterfulgte Heini O. Heinesen som hadde vært borgermester siden 1977. 1. januar 2009 hadde Kunoyar kommuna 160 innbyggere, mot 151 i 1960. Politikk. Siste kommunestyrevalget ble gjennomført 11. november 2008, og valgte kommunestyre med virkning fra 1. januar 2009. Tegneloftet. Tegneloftet er et fritidsbasert tegneseriekurs på ungdomshuset 1880 i Bergen. Kurset er underlagt Tegneserieforeningen i Bergen (TiB) og blir drevet av Kim Holm og Fredrik Rysjedal. Tilbudet gjelder hovedsakelig tengeserieinteresserte i alderen 12–19, og har tidligere reklamert på tegneseriefestivalen Raptus. Mike Moon. Mikael Myllynen bedre kjent som Mike Moon, er en svensk gitarist. Han spilte i det svenske bandet Madison fra 1984 til 1986 og som 19 åring i 1987 ble han medlem i bandet King Diamond, og deltok på Abigail-turneen til bandet. Han ble erstattet av Pete Blakk rett etter turneen. Han var kun medlem dette året. Han eier et selskap i Sverige ved navn MoonVision. Fylkesvei 4 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 4 (Fv4) i Sør-Trøndelag går mellom Strand og Sandviksberget i Osen kommune. Veien er 757 meter lang. Eksterne lenker. 004 Singh-piratene. Singh-Piratene er en fiktiv kriminell organisasjon. De er best kjent som erkefiendene til Lee Falks superhelt Fantomet, og har hatt mange opptredener i seriens bøker og striper opp gjennom årene. Fylkesvei 11 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 11 (Fv11) i Sør-Trøndelag går mellom Roan og Utro i Roan kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 011 Hamar Pålegg. Brødskive med HaPå og et glass melk. HaPå ble produsert ved Nestlés fabrikk på Hamar fra 1949 til 2008. Hamar Pålegg også kjent som HaPå er et pålegg bestående av kondensert melk, sukker, salt og sitronsyre. Varemerket ble introdusert av De Norske Melkefabrikker og fabrikken på Hamar i 1949, som i 1954 skiftet navn til Nestlé etter å ha vært i deres eie siden 1898. Idéen bak det populære pålegget oppsto under krigen, da mange familier karamelliserte sukret kondensert melk i hjemmene sine. Avvikling av fabrikken på Hamar. I juni 2008 ble det kjent at Nestlé skulle avvikle fabrikken på Hamar på grunn av for høye driftskostnader, noe som gjorde at det ble satt igang arbeid for å se på muligheter til å flytte produksjonen av HaPå. Den 16. desember 2008 var siste produksjonsdag for pålegget, som dette året hadde en markedsandel på rundt åtte prosent. Kavli overtar produksjonen. 3. april 2009 overtok næringsmiddelkonsernet Kavli varemerket HaPå fra Nestlé, og produksjonen startet opp igjen i Bergen. Kavli overtok samtidig Nestlés produksjonsutstyr, og fram til sommeren 2010 ble HaPå produsert på samme måte som det ble gjort av Nestlé på Hamar. Fra august 2010 blir Hapå produsert i en helt ny produksjonslinje, som blant annet inkluderer nye og mer effektive kokegryter. Samtidig ble produktet lansert på nytt med en oppfrisket logo og design. Bakgrunnen for at Kavli overtok dette varemerket, var en Facebook-aksjon som samlet over 7000 norske forbrukere som protesterte mot at Nestlé ville slutte å produsere HaPå. Fylkesvei 17 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 17 (Fv17) i Sør-Trøndelag går mellom Hongsand og Hongsand kai i Roan kommune. Veien er 258 meter lang. Eksterne lenker. 017 Wade Robson. Wade Jeremy William Robson (født 17. september 1982 i Brisbane, Australia) er en australsk danser, koreograf, produsent og låtskriver. Han begynte å fremføre som danser i 5-års alderen, og som barn har han jobbet som back-updanser for Michael Jackson. Han er også prisvinnende koreograf og har regissert musikkvideoer og verdensturnéer for musikkartister, mest for 'N Sync og Britney Spears. Robson har hatt stor suksess som jury i konkurranser, for hans egne MTV-show The Wade Robson Project og So You Think You Can Dance. Han har vunnet to Emmyer for hans koreografi for So You Think You Can Dance. Barndom. Robson ble født 17. september 1982 i Brisbane, Australia. Han har en eldre bror, Shane, og en eldre søster, Chantal. I følge moren spilte hun Michael Jacksons «"Thriller"» om og om igjen når hun var gravid med ham, selv om albumet kom ut over 2 måneder etter at han var født. Robson begynte å danse i 2-års alderen, når han så den ekstremt populære musikkvideoen «"Thriller"». Han var med på det Australske Tv-talentshowet «"New Faces4"» i 1986. Der fremførte han en dans til Jackson-hit'en «"Smooth Criminal"», hvor han hadde på seg en miniatyrversjon av kostymene som ble brukt i musikkvideoen. Han vant konkurransen, og premien var å få en sjanse til å møte Michael Jackson. Det endte opp med at Robson fikk danse på en Brisbane-konsert med Jackson. The Wade Robson Project. I 2002 skapte Robson MTV-showet "The Wade Robson Project". Programmet gikk på MTV i 2003. So You Think You Can Dance. Robson har koreografert for "So You Think You Can Dance" siden 2006. Rolf Bryhn. Rolf Bryhn (født 17. august 1950) er en sakprosaforfatter og sportsviter fra Stange i Hedmark. I 1990 var han hovedredaktør for oppslagsverket Kunnskapsforlagets Idrettsleksikon, sammen med Knut Are Tvedt. Bryhn står også som medlem av tekstredaksjonen. Fra 2009 er han lansert som fagansvarlig for alt innen sport i forbindelse med Store Norske Leksikons nettutgave. I tillegg står han som SNLs fagansvarlige for temaene «Bedrifter», «Flyselskaper» og «Flyindustri» NORWAC. NORWAC (Norwegian Aid Committee) er en norsk humanitær organisasjon som ble grunnlagt i 1983, og som arbeider med problemer innenfor helsevesenet. NORWAC blir finansiert av private donasjoner og med pengestøtte fra den norske regjeringen. NORWAC var i Libanon i 1983 for å lære opp helsepersonell. Og utvidet etterhvert arbeidet til å gjelde Palestina, Egypt og Sudan også. I 1999 var NORWAC i Kosovo, samtidig som de oppgraderte helsevesenet i Albania. De har også vært i Syria og Makedonia. Den 1. januar 2009 reiste de norske legene Mads Gilbert og Erik Fosse til Gaza for å hjelpe palestinerne i forbindelse med konflikten mellom Hamas og Israel. Uruguays kvinnelandslag i fotball. Uruguays kvinnelandslag i fotball representerer Uruguay i internasjonal fotball. Ettersom det ikke er kvalifisering til Sør-Amerikamesterskapet i fotball for kvinner, er det lite fotball mellom turneringene, og Uruguay har spilt få kamper. Med ett hederlig unntak er heller ikke Uruguay blant verdensdelens elite i kvinnefotball. Uruguays kvinnelandslag har en relativt kort historie. De debuterte i 1997 mot Canada, og fikk et hederlig 1-2 tap. Allerede året etter var de med i sitt første Sør-Amerikamesterskap. Uruguay kom ikke lenger enn gruppespillet, der det ble to uavgjort og tre tap. Neste mesterskap var ikke før 2003, og de fem årenes opphold kan ha vært grunnen til at Uruguay fikk et hardt møte med naboene Argentina og tapte hele 0-8. I 2006 gikk turneringen noe annerledes. Igjen møtte Uruguay Argentina i gruppespillet, men det ble med et 1-2-tap. Uruguay tapte en kamp til, men vant de to resterende, og kom til finalespillet. I finalespillet tapte Uruguay igjen for Argentina, denne gangen med to mål, før Uruguay tapte stygt 0-6 for Brasil. Uruguay vant den siste kampen mot Paraguay, og endte dermed på tredjeplass, landets beste plassering. Uruguay ble også med i Pan American games i 2007, der landet kom sist i gruppespillet. Prinsipper for europeisk kontraktsrett. Principles of European Contract Law (PECL) er et forsøk på å kodifisere hovedprinsippene som ligger til grunn for europeisk kontraktsrett. I likhet med Restatement of the Law i USA er også PECL kommentert av anerkjente jurister innenfor europeisk kontraktsrett. Til tross for at prinsippene er utviklet parallelt med UNIDROIT, er reguleringen i stor grad samsvarende. Dette kan styrke betydningen av prinsippene som rettskilde. I motsetning til UNIDROIT er PECL et privat initiativ, uten den samme formelle autoritet som UNIDROIT har. PECL kan være grunnstenen for en fremtidig felles kodifikasjon av kontraktsretten i EU, men for tiden virker dette urealistisk. Delhi Ibsen Festival. The Delhi Ibsen Festivalen er en internasjonal teaterfestival knyttet til Henrik Ibsens dramatiske forfatterskap. Festivalen ble for første gang arrangert fra 10. til 22. desember 2008, og startet med tre indiske, en bengalsk og to norske teaterforestillinger i perioden 10. til 18. desember, etterfulgt av et seminar 19. til 20. desember og Workshop 21. til 22. desember. Festivalen kom i stand som et norsk-indisk samarbeid mellom Den kongelige norske ambassade, ved ambassadør til India og Bhutan, Ann Ollestad, og det private "Dramatic Art & Design Academy" (DADA), ved direktør Nissar Allana, som ble stående som ansvarlig arrangør og koordinator. Festivalen i 2008. For festivalen i 2008 var Senter for Ibsen-studier, ved professor Frode Helland, og Ibsen Awards, ved direktør Inger Buresund, norske støttespillere til festivalen, mens Ibsenmuseene i Norge, ved museumsleder Erik Henning Edvardsen, Ibsenmuseet, bidro med historiske illustrasjoner til en supplerende utstilling, installert av Ved Pohoja, og et programhefte designet av Amal Allana og Arati Subramanyam. Intensjonene med arrangementet var, i følge redegjørelsen fra ambassadør Ann Ollestad, at dette ikke bare skulle bli én til i en utallig rekke av teaterfestivaler, men at nettopp Ibsens mangfoldig rike forfatterskap kunne virke som en døråpner for kulturelle dialoger landene imellom. Valget, å fokusere på dramatikk, skyldtes ikke bare at nordmannen Henrik Ibsens verdensberømmelse og dette at ahn blir regnet som den moderne dramaets far, men at India selv er en av verdens største kulturelle stormakter, både som film- og teaternasjon. Ibsenfestival som agenda for kulturmøter. I møtet mellom verdensberømte indiske regissører og teatervitere, foruten meget kompetente indiske skuespillere og aktører, var ikke den norske delegasjon til stede i rollen som kulturmisjonærer fra et fremmed land, men utelukkende for å lytte, lære og opptre som diskusjonspartnere. Et i hovedsak indisk teaterpublikum, med norske gjester (tilreisende og fastboende), ble vitne til en rad oppsiktsvekkende forestillinger, spilt på bengali, hindi, punjabi, manipuri, norsk og engelsk. Både de indiske og de norskproduserte forestillingene reiste spørsmål til ettertanke og fruktbare diskusjoner. Til den spennende rammen for kulturkontakt som sprang ut av samrøret, kommer, i tillegg til det meningsbudskap som den dramatiske diktningen artikulerer, det faktum at teaterforestillinger bærer i seg en rekke ulike kunstformer. Her blandes nemlig under etiketten scenekunst selve fremførelsen med artisteri, billedkunst, musikk, dans, lysdesign, og mye mer. Revitalisering av Ibsens dramatikk i India. I forbindelse med forestillingene, og i løpet av et tankevekkende seminar, ble det ført samtaler om oversettelsesproblematikk, ikke først og fremst den språklige translasjonen, selv om også dette ble berørt, men vedrørende kulturell oversettelse, adapsjon og diskusjoner omkring omgivelsenes, og ikke minst natursceneriets, rolle i flere av Ibsens dramatiske verker ("Brand", Peer Gynt", "Rosmersholm", "Lady From the Sea" og "John Gabriel Borkman"). Gjennom temaet Ibsen i en indisk kontekst satte fremfor alt representantene for vertslandet dagsorden med sine foredrag og refleksjoner over en moderne og mindre bunden gjenopplevelse av Ibsens diktning. Ibsen dramaer var nemlig gjennom George Bernard Shaws entusiasme for det samfunnskritiske aspekt fremført i India i femtiårsperioden, 1930 til 1980, som om dette var det egentlige innhold i forfatterskapet. Dermed ble Ibsen forholdsvis mye spilt i India innenfor denne femtiårsperioden, og alltid innenfor en slik kontekst, mens dramaene har knapt vært spilt i India i løpet av de siste 30 år. Flere av de indiske regissørene og teoretikerne uttalte at de hadde hatt Ibsen som pensumlesning i studiedagene, men at hele forfatterskapet, gjennom Berhard Shaws fremstilling i "The Quintessence of Ibsenism", var blitt satt inn i en streng vestlig realisme. Gjennom deres nye møter med Ibsens dramatikk hadde det imidlertid åpnet seg nye perspektiver og en nyvakt fascinasjon over forfatterskapet, som allerede hadde ført til lesning av flere dramaer og planer om å gjøre flere av dem til gjenstand for teateroppførelser i den nærmeste fremtid. Det var spesielt dramaene med en sterk sosial tendens, som i A Doll’s House og An Enemy of the People, som det var blitt fokusert på. Svært få av de mer «symbolistiske» Ibsendramaene var blitt fremført på teaterscenene i India, eller slik "Klassekampen"s journalist slår fast: «Aldri tidligere har Ibsens tre seneste skuespill vært fremført i så stor skala i India.» De indiske spørsmålene vedrørende forståelse, bruk og eventuell tilpasning av Ibsens tekster, sentrert rundt allmennmenneskelige og politiske spørsmål, satte uvilkårlig et annerledes fokus på den vitenskapelige diskurs, som til vanlig blir ført når vestlige Ibsenkjennere og -forskere setter hverandre stevne. Program 2008. Om opplevelsene av de indiske stykkene skriver "Klassekampen": «Tre prestisjeproduksjoner trakk fulle hus under Delhi Ibsen Festival, som ble arrangert før jul. … Teaterlegenden Ratan Thiyams første Ibsenproduksjon noensinne med «Når vi døde vågner» ble en internasjonal kunsthappening, i tillegg til Anuradha Kapur og Neelam Mansingh Chowdurys oppsetninger av ”John Gabriel Borkman” og ”Lille Eyolf” på hindi og punjabi.» I forestillingen "When We Dead Awaken" var det blant annet brukt scenografiske happenings med tydelige referanser til Salvador Dalis kunst. Seminar. Seminaret «Ibsen In The Indian Context» fant sted 19. til 20. desember på "Sanskriti. A Centre for Environment, Art and Culture". Fra indisk side deltok blant annet direktør Nissar Allana (DADA), den bengalske teaterregissør Nilu Kamaluddin (Senter for Ibsenstudier), regissør og rektor Anuradha Kapur (National School of Drama), dramalærer og designer Amal Allana (DADA), teaterhistorikeren og kritikeren Rustom Bharucha, aktivisten og Bookerprisvinneren Raj Bisaria, Bishnupriya Dutt-Paul, Waman Kendre, Sohaila Kapur, m.fl. Fra norsk side deltok professor Frode Helland, leder av Senter for Ibsen-studier, Inger Buresund, sekretær for Ibsen Awards, museumsleder Erik Henning Edvardsen, representant for nettverket Ibsenmuseene i Norge og skuespiller Juni Dahr, m.fl.. Juni Dahr var også ansvarlig for en avsluttende Workshop over Ibsens dramatikk. Planer for festivalen i 2009. Neste års festival i Dhaka og New Delhi vil bli atskillig større enn det første, da det allerede er gjort avtaler om Ibsenforstillinger både fra Egypt, Syria, Tyrkia, Libanon, Pakistan, Iran og Afghanistan, samt Freie Bühne fra Berlin og Nationaltheatret, Oslo. Otto Brendel. Otto Johannes Brendel (født 1901 i Nürnberg i Tyskland, død 1973 i New York i USA) var en tysk kunsthistoriker og forsker på etruskisk kunst og arkeologi. Som forsker fulgte han i fotsporene til sin mentor Ludwig Curtius og demonstrerte forsiktig stilanalyse av objektene kombinert med en kunnskap om de litterære kildene. Brendel var selv begavet i kunstneriske emner, og både malte og spilte cello og piano. I 1919 brukte han et år som assistent til maleren Max Unold før han begynte å studere ved Universitet i Heidelberg. I 1923 forlot han universitetet for en stilling som assisterende ved Ny Carlsberg Glyptothek, København, under Frederik Poulsen (1876–1950). Poulsen ble Brendels fadder og livslange venn og Brendel snart ble flytende i dansk. Han vendte tilbake til Heidelberg i 1926 å sikre et stripend for å reise til provinsielle museene i Nord-Italia i 1927. I 1928 mottok Brendel sin embetseksamen (Ph.D.) fra Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg under Ludwig Curtius på emnet romersk ikonografi i den augustinske perioden. Han giftet seg med medstudent fra Heidelberg, Maria Wiegert (1902–1994), i 1929. Brendel ble privatdosent ved Erlangen i 1931, men tok deretter et år fri for å kunne være assistent for Curtius, som da var blitt direktør i Roma. Brendel ble sparket fra sin jobb av de nazistiske myndighetene i 1936 for å ha giftet seg med en jøde, og ble da forskningsmedarbeider ved Universitet i Durham i England og deretter i London i årene 1936–1938 ved Warburg-instituttet. Sent i 1938 reiste han i USA, kort tid før utbruddet av den andre verdenskrigen, som gjesteforeleser og ble i USA resten av livet. Etter et år som gjesteprofessor for kunst og arkeologi ved Vassar college i New York fikk han familien over fra Tyskland og ble da knyttet til Washington University i St. Louis fra 1938 til 1941 da han flyttet til Indiana University for å bli professor i arkeologi og kunsthistorie, en posisjon han holdt til 1956. Han hadde et avbrudd i epoken 1949–1951 da han var ved Det amerikanske akademiet i Roma. Ved Indiana skrev han også en bok om gresk-romersk erotisk kunst som først ble utgitt i 1970. I 1956 ble han professor i kunsthistorie og arkeologi ved Columbia University og ble emeritus i 1963, og fortsatte å undervise fram til han ble pensjonert i juni 1973. Han døde i september samme år. Ved sin død hadde han akkurat fullført manuskriptet for "Pelican History of Art" om etruskisk kunst som ble utgitt i 1978. En av Brendels studenter var Larissa Bonfante. Lykopen. Lykopen er et karotenoid og en antioksidant som gir den rødefargen til blant annet tomat, grapefrukt og vannmelon. Stoffet blir òg brukt som matfarge. Lykopen er ikke vannoppløselig, men er i stedet sterkt bundet til grønnsakfibre. Behandling av maten, for eksempel ved å koke og knuse tomater, eller gjennom å servere de sammen med olje, som i pizza, gjør det lettere for kroppen å ta opp stoffet. Ratan Thiyam. Ratan Thiyam (født 20. januar 1948) er indisk teaterregissør, teaterdirektør, forfatter, designer, komponist og koreograf. Han opererte også tidligere under artistnavnet Thiyam Nemai. Utdannelse og stillinger. Ratan Thiyam har utdannelse i dramatikk fra National School of Drama i New Delhi, hvorfra han ble uteksaminert i 1974. I Imphal, Manipur, hvor han selv vokste opp, grunnla han nå sitt eget 'Chorus Repertory Theatre'. En kort periode (1987–1988) fungerte han også som direktør for The National School of Drama (NSD) i New Delhi, men han fant fort ut at ønsket seg tilbake, både til nordøst India og til den internasjonale arena. Ratan Thiyam har dessuten vært foreleser ved Fordham University, New York (USA) og ved Fordham Orvieto Theatre Institute, Italia. Dypt forankret teatralske uttrykk. Ratan Thiyam er kjent for forestillinger som riktignok bygger på eldre indiske dramatradisjoner og uttrykksmåter, men som han overfører og plasserer inn i overraskende moderne sammenhenger. Hans iscenesettelser stiller ofte publikum overfor divergerende perspektiver, referanser til annen kunst, og myriader av inntrykk og innfallsvinkler. Ved genial bruk av lys / mørke, sterke farger og effektfulle tekniske virkemidler, og nøye planlagte detaljer, helt ned til den minste håndbevegelse eller mimiske uttrykk, er hans skuespill gjerne spekket med litterære og mytiske symboler og mening. De fleste av Ratan Thiyams stykker hører tematisk sett hjemme i en dyptgripende indisk kontekst. Likevel har de vist seg å ha en merkelig universell appell på en hver publikumer som stiller seg åpen til å forføres av det visuelle fortellergrepet, som er Ratan Thiyams varemerke. Tallrike æresbevisninger fra hele verden viser at Thiyams arbeider forstås og blir verdsatt overalt i verden hvor han og hans teater gjør gjesteopptredener. Ratan Thiyams syn på teateret er blitt formet gjennom årelange studier og under påvirkning av ulike eksponenter for det tradisjonelle manipuriuttrykket. Hans arbeider er også sterkt influert av Natya Shastra fra Bharata, som representerer en indisk teaterstil med røtter helt tilbake til musikeren Bharata Muni som levde i det andre århundret B.C. På den annen side bærer stykkene også i seg elementer av antikk, gresk dramatikk og av det japanske Noh-teateret. Hans grep om teateret uttrykker dessuten et dypt engasjement for sosial velferd og en åndelig søken midt i det globale, politiske kaos som råder i tiden, slik han med styrke markerte sitt humanistiske ståsted gjennom teaterstykket Ritusamharam, hvor han nettopp søker oppmuntring og mentalt velvære midt i de motstridende krefter som har satt sitt preg på dagens samfunn. Oversikt over spesielt betydningsfulle forestillinger. Ratan Thiyam er en sterk forkjemper for fredssaken og ser på kultur og kulturtradisjoner som verktøy mot krig og fiendskap. Kjærlighet og sannhet er vinneren i all god litteratur, og er middelet som skal til for å gjøre verden til et bedre sted å leve. Teaterforestillinger og -festivaler. Andre steder hvor han har vært involvert i forestillinger er: Tokyo, Hongkong, New York, London, Delphi, Kalamata, Thessaloniki, Kavala, Athens, Yaroslov, Leningrad, Minsk, Brisova, Southampton (South London), Amsterdam, Gainsborough, Bradford, Omag, Querentaro, Guanajuato, Curz-A-Zul, Guaquil, Quito, Cuba, Manizales, Bogota, Lima, Havana, Thimpu, Bangkok, Avignon, Chiang Mai, Madrid, Valladolid, Verv. Ratan Thiyam har skrevet fire romaner, en novellesamling, 10 dramtiske verker og fire diktsamlinger og en enakter. Han har satt opp så vel greske tragedier, japanske Noh & Kyogen og flere tradisjonelle indiske stykker. Hans tolkning av Henrik Ibsens siste drama Når vi døde vågner vakte enorm oppsikt da den hadde premiere på Delhi Ibsen Festival i 2008. Forestillingen ble også invitert til å opptre påNationaltheatret i Oslo under Ibsenfestivalen i 2010. Finn Knutinge Kaas. Finn Knutinge Kaas (født 25. mars 1917 på Nesodden, død 13. mars 2007 i Delmenhorst i Niedersachsen i Tyskland) var agent, angiver, torturist og frontkjemper for Tyskland under andre verdenskrig. Etter å ga gått ut fra middelskolen i 1939, ble han samme høst tatt opp som aspirant ved politiet til tross for at han hadde en dom for biltyveri fra sin tidlige ungdom. Da krigen kom til Norge, meldte han seg inn i Nasjonal Samling i oktober 1940. Fra 1941 arbeidet han for Sicherheitsdienst i Oslo, og fikk etter hvert graden hauptscharführer (sersjant). Kaas arbeidet ved infiltrasjon og provokasjoner slik at han fikk innpass i flere illegale grupper og sto slik for mange av de største og mest alvorlige opprullinger av illegalt arbeid flere steder i landet. Blant større aksjoner han deltok i var blant annet anslagene mot Englandsfarten i Ålesund i 1941, hvor sentrale deler av eksportapparatet ble avdekket. En rekke av de personer som han anga ble henrettet av okkupasjonsmakten. Etter aksjonene mot Englandsfarten i Ålesund, ble motstandsbevegelsen klar over hans aktiviteter, og av den grunn vervet han seg fra slutten av 1941 til februar 1944 som frontkjemper på Østfronten. Han meldte seg til Den norske legion og tjenestegjorde i 3./SS-Frw. Legion Norwegen og fikk jernkorset av 2 klasse senhøsten 1942. Sommeren 1943 gikk han et forberedelseskurs for opptak på SS-Junkerschule i Bad Tölz, men ble ikke antatt som elev. Han begynte derfor istedet i Sicherheitspolizei (Sipo) da han kom tilbake og var svært aktiv, også som torturist ved arrestasjoner og forhør, blant annet aksjonen mot Edvard Tallaksen og Gregers Gram. Det ble gjort flere forsøk fra Milorgs side på å likvidere Kaas, blant annet 4. desember 1944 utenfor boligen hans i Vestheimsgate 6, hvor svogeren og kollegaen Reidar Voigt ble likvidert. Etter den tyske kapitulasjonen ble han arrestert på Haslemoen da han prøvde å gjemme seg bort blant de tyske soldatene, og plukket deretter ut tyskere fra Sipo som gjemte seg i krigsfangeleirene som vanlige menige. Han ble i landssvikoppgjøret dømt til døden og dødsdommen ble stadfestet av Høyesterett i februar 1947, men omgjort til livsvarig fengsel. Dette skjedde sannsynligvis fordi han hadde vært så samarbeidsvillig med å angi sine tidligere oppdragsgivere Lørdag 2. november 1957 ble Finn Knutinge Kaas, sammen med Kaare O. Hagen og Håkon Odding prøveløslatt; de hadde alle tre blitt benådet av kong Olav V i statsråd. De var de aller siste SIOP-agentene som ble løslatt, og de som også sonet den lengste straffen av de landssvikdømte. Kaas ble utvist til Tyskland samme dag han ble prøveløslatt, da han hadde tatt tysk statsborgerskap mens han tjenestegjorde som frontkjemper. Han slo seg senere opp som forretningsmann i Bremen. Arnatveit gård. Arnatveit gård, Gnr 288 og Bnr 2, ligger helt øverst i Oppetveiten på Arnatveit, i bydelen Arna i Bergen. På gårdstunet ligger en av landets få bevarte, profane tømmerhus fra middelalderen. Stuen (Gnr 288 og Bnr 4) ble erklært automatisk fredet av Riksantikvaren i 1996. Fredningen omfatter både eksteriør, interiør og veggfast inventar, samt en sikringssone på 5 meter rundt bygningen. Kameruns kvinnelandslag i fotball. Kameruns kvinnelandslag i fotball representerer Kamerun i internasjonal fotball. Fram til Ekvatorial-Guineas noe overraskende seier i Afrikamesterskapet i 2008, var Kamerun blant utfordrerne til å ende Nigerias hegemoni i afrikansk fotball. Kamerun har, som flere andre kvinnelandslag i fotball i Afrika, eksistert siden 1991, og debuterte i Afrikamesterskapet samme år. Kamerun kom til finalen, men tapte klart over to kamper mot Nigeria. Kamerun trakk seg foran neste mesterskap i 1995, men var tilbake i 1998. Kamerun tapte for Ghana i gruppespillet, men kom videre til semifinalen. Der tapte de igjen stygt for Nigeria, og gikk til bronsefinalen, der de tapte for Kongo (Dem. Rep.) på straffespark. I 2000 gikk det dårligere, Kamerun kom ikke videre fra gruppen, da de tapte for både Nigeria og Ghana. I 2002 kom Kamerun til semifinalen igjen, på tross av tap for Sør-Afrika. Semifinalen tapte de på overtid mot Ghana. I bronsefinalen møtte Kamerun Sør-Afrika igjen, men denne gangen vant Kamerun 3-0. i 2004 gikk det enda litt bedre. Først spilte Kamerun uavgjort mot Nigeria i gruppespillet, før de slo Ghana etter ekstraomganger i semifinalen. Gjenmøtet med Super Falcons fra Nigeria ble mindre behagelig, Kamerun tapte 0-5. I 2006 møtte Kamerun Nigeria igjen i semifinalen, og nok en gang tapte de 0-5. I bronsefinalen tapte Kamerun på straffespark mot Sør-Afrika. Endringene i 2008 fikk Kamerun merke før noen andre. I gruppespillet tapte de for Ekvatorial-Guinea, men vant de to resterende kampene. I semifinalen ble det klart tap for Sør-Afrika. I bronsefinalen møtte Kamerun Nigeria, som for første gang hadde blitt slått ut i Afrikamesterskapet. Kamerun greide uavgjort for andre gang mot Nigeria, og det hele ble avgjort på straffesparkkonkurranse som Nigeria vant. På tross av fjerdeplassen er Kamerun rangert som Afrikas 9. beste kvinnelandslag på FIFAs verdensranking, bak land som aldri har kommet til semifinalen i Afrikamesterskapet. Barry Stoneham. Barry Stoneham (født 9. februar 1968) er en tidligere australsk fotballspiller. Han spilte for 241 kamper og scorte 223 mål for Geelong Football Club i AFL mellom 1986 og 2000. I 1990 mottok han AFLs fair playpris. Fylkesvei 59 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 59 (Fv59) i Sør-Trøndelag går mellom Eide og Rånes i Åfjord kommune. Veien er 2,3 km lang. Eksterne lenker. 059 Komipermjakisk. Ei lærebok i grammatikk til bruk i 7. og 8. klasse for komipermjakiske elever. Komipermjakisk er et permisk språk i den uralske språkfamilien, som snakkes i Perm kraj i Russland. Ved den russiske folketellinga i 2002 var det 125 000 komipermjaker, hvorav 94 000 hadde komipermjakisk som morsmål. Historie. Sammen med syrjensk (komi) og udmurtisk danner komipermjakisk den permiske språkgruppa. Språka har sannsynligvis skilt seg fra ei felles språkform, urpermisk, rundt år 1000. Syrjensk og komipermjakisk er fortsatt så nære hverandre at de er innbyrdes forståelige, selv om de har forskjellige skriftspråk. Det komipermjakiske skriftspråket ble utvikla på 1930-tallet, først med det latinske alfabetet, deretter med det kyrilliske. Grammatikk. Komipermjakisk er det uralske språket som har flest kasus, ca. 7 flere enn syrjensk. Bonjour (plagg). Bonjour (fransk, egentlig «god dag», uttales [bõ ʒur]) er en eldre type dobbeltspent herrefrakk med søm i livet og side skjøter som rekker til knærne og er rett avskåret. Bonjour-frakken likner på redingot, en slags kåpe eller ridefrakk av lignende form, og på enkeltspent diplomatfrakk, også kalt sjakett, men i motsetning til sjaketten har en bonjour ikke avrundede skjørter. Bonjourer var moderne fra 1820-åra til begynnelsen på 1900-tallet, først som hverdagsplagg, siden 1850-tallet også som finere antrekk. Frakketypen ble båret som en jakke over skjorte og vest, og er en videreutvikling av 1700-tallets populære justaucorps («piratfrakk»). Betegnelsene "bonjour", "redignot" og "dipomatfrakk" kan brukes om litt forskjellige frakketyper i ulike språk og tidsepoker, men kan på norsk også regnes som synonymer. Navnet "bonjour" skyldes at frakken særlig ble brukt som formidagsantrekk ved visitter. Udmurtisk. Udmurtisk er et permisk språk i den uralske språkfamilien som blir snakka i Udmurtia i Russland. De nærmest beslekta språka er dermed syrjensk og komipermjakisk. Forskjellen mellom udmurtisk og de to andre språka er ikke veldig stor, men stor nok til at de ikke uten videre er innbyrdes forståelige. Ifølge den russiske folketellinga i 2002 var det 637 000 udmurter og 464 000 udmurtisktalende i Russland. Tilsvarende tall fra sovjetisk statistikk fra 1989 var 746 000 udmurter, hvorav 520 000 (69,7 %) hadde udmurtisk som morsmål. De fleste av dem bor i Udmurtia, men noen bor også i Basjkortostan, Tatarstan, Kirov oblast og Perm kraj. Udmurtisk har tre hoveddialekter: Nord-, midt- og sørudmurtisk. Udmurtisk blir skrevet med det kyrilliske alfabetet, med noen bokstaver i tillegg. Udmurtisk fikk først et latinsk alfabet i 1930-åra, og deretter et kyrillisk alfabet. Udmurtisk har som de andre permiske språka et rikt kasussystem. Det har 29 konsonantfonemer. Fylkesvei 85 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 85 (Fv85) i Sør-Trøndelag går mellom Vikavatnet og Slette i Bjugn kommune. Veien er 3,0 km lang. Eksterne lenker. 085 Fylkesvei 87 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 87 (Fv87) i Sør-Trøndelag går mellom Fagerenget og Lysøysundet i Bjugn kommune. Veien er 4,1 km lang. Eksterne lenker. 087 Fylkesvei 88 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 88 (Fv88) i Sør-Trøndelag går mellom Breiskar og Brenna i Bjugn kommune. Veien er 2,5 km lang. Eksterne lenker. 088 Monsrud leir. Monsrud leir er en nedlagt militærleir i Ski kommune i Akershus. Leiren ble brukt av Artilleriregiment nr. 1. Leiren ble nedlagt i 1996 og alt personell og soldater ble flyttet ut. Kun en vakttropp og et kommandantskap ble igjen. Leiren ble disponert av Heimevernet frem til salget i 2006. Monsrud leir er i dag intakt som den var under Forsvarets eie, men flere bygninger har brent ned de siste årene. Leiren var deler av en større leir, men på grunn av innsparinger og nødvendige kapasiteter ble gjerdet flyttet og de løslatte bygningene ble solgt og revet til fordel for boligområder. Granerud skytebane. Granerud skytebane er en skytebane i Ski kommune i Akershus. Tilhørende skytebanen finnes det bygninger og en stor parkeringsplass. Skytebanen med bygninger og området rundt brukes også av Heimevernsavdelingen HV-02. XQuery. "XQuery" er et spørrespråk med enkel programmeringsfunksjonalitet beregnet for å gjøre spørringer mot XML-data. XQuery er semantisk likt SQL og OQL. Språket støtter visse grunnelementer fra funksjonell programmering. XQuery 1.0 ble utviklet av World Wide Web Consortium sin arbeidsgruppe for XML Query og ble anbefalt standard i januar 2007. Arbeidet ble nært koordinert med utviklingen av XSLT 2.0, som er en lignende teknologi. XQuery 1.0 er en utvidelse av XPath 2.0. Viktige mål for XML Query er å utvikle en fleksibel spørrefunksjonalitet for web-dokumenter slik at det blir mulig med effektiv kommunikasjon mellom World Wide Web og databaser, og slik at samlinger av XML-dokumenter kan brukes som en database. XPath. XPath er et språk som brukes primært til å velge ut deler av et XML-dokument. For dette formålet modelleres XML-dokumentet som et tre av noder, og XPath kan velge noder gjennom den hierarkiske strukturen i treet. XPath er en del av XQuery 1.0 og brukes i XSLT 2.0. XPath har operatorer og funksjoner som kan brukes til å velge data på vilkår og sammenligne ulike oppføringer. FLWOR. FLWOR (uttales 'flower') er en betegnelse på uttrykkene som brukes i XQuery. FLWOR brukes til å gi XPath-spørringer mer funksjonalitet, for eksempel til å slå sammen sett av data (join). Fylkesvei 173 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 173 (Fv173) i Sør-Trøndelag går mellom Melland og Venes i Agdenes kommune. Veien er 1,2 km lang. Eksterne lenker. 173 Pasjonsfrukt. Pasjonsfrukt er gjerne en av kokkenes favorittfrukter på grunn av dens friske, tropiske smak. Den finnes i flere varianter, men den lilla varianten er mest vanlig her hjemme, i Norge. Frukten kalles ofte lidenskapens frukt som følge av det engelske navnet: "passion fruit", der passion betyr lidenskap. Opprinnelse. Pasjonsfrukten stammer fra Sør-Amerika, men er i dag også mye dyrket i frostfrie områder i India, New Zealand, Karibia, Brasil, Ecuador, California, sørlige Florida, Hawaii, Australia, Øst-Afrika, Israel og Sør-Afrika. Pasjonsfrukten er rund eller oval, den er gul eller som i Norge mørk lilla, og den varierer i mykhet. Variasjonen er stor. Den gule, som også er kjent som "golden passionfruit", kan bli på størrelse med en grapefrukt, den har har glatt, skinnende skal. Den mørkelilla er mindre enn en sitron og har tørt, skrukkete skall når den er moden. Den lilla varianten av frukten har spor av cyanogenic glykosider i huden og inneholder dermed i svak grad giftstoff, men er absolutt ikke farlig å spise. Bruksområde. Fruktkjøttet er gulgrønt og geléaktig med mange små sorte frø. Pasjonsfrukten kan fint spises alene, noe som man lettest gjør ved å dele den i to og spise med skje rett fra skallet. Pasjonsfrukten er også god i fruktsalater, til is og sorbeter, fromasjer, sauser, syltetøy og terter. Frukten egner seg også veldig godt i juicer og drinker. Oppbevaring. Pasjonsfrukten har god holdbarhet og liker seg bedre i romtemperatur enn i kjøleskapet, men oppbevares best ved 8-12 ºC. Pasjonsfrukten er tilgjengelig hele året, avhengig av type. Legg pasjonsfrukten i hånden og klem lett rundt den. En moden pasjonsfrukt gir lett etter for trykk og skal føles tung for størrelsen. Skallet til en lilla pasjonsfrukt skal se litt læraktig ut og være bulkete. Umodne pasjonsfrukter som er glatte i skallet, kan modnes frem i romtemperatur. Næringsinnhold. Pasjonsfrukten er rik på det fettløselige vitamin E og inneholder også mye fiber, proteiner og vitamin C. Det store næringsinnholdet skyldes først og fremst frøene i frukten Bergslihallen. Bergslihallen er en idrettshall i Larvik i Vestfold. Den eies av Halsen IF. Hallen ble bygget i 1981 og har siden da gjennomgått flere oppgraderinger. Bergslihallen har vært hjemmearena for Larvik Håndballklubb siden klubben ble startet i 1991. Fra høsten 2009 spiller Larvik Håndballklubbsine hjemmekamper i Larviks nye store idrettshall, "Arena Larvik" Martin Buchan. Martin McLean Buchan (født 6. mars 1949 i Aberdeen) er en tidligere skotsk fotballspiller. Han er mest kjent for sin tid i Manchester United som han spilte for i elleve år i perioden 1972 til 1983, hvorav seks av årene som klubbens kaptein. Han kom fra Aberdeen den 29. februar 1972 for 120 000 pund, det meste United hadde brukt på å kjøpe en spiller for til da. Han regnes for å være manager Frank O'Farrells beste kjøp. Han debuterte for Manchester United 4. mars 1972 i en ligakamp mot Tottenham, men kunne ikke forhindre at United rykket ned til 2. divisjon i 1973-74-sesongen. Men etter bare en sesong i andre-divisjon kunne Buchan som kaptein løfte trofeet som beviste at de hadde vunnet divisjonen, og dermed rykket opp igjen til 1. divisjon. Han ble valgt til kaptein etter at Bobby Charlton ga seg i United, og han var også med på å vinne FA-cupen i 1977 med finaleseier over Liverpool. I 1979 var han tilbake på Wembley, men tapte denne gangen mot Arsenal. Han forlot United i august 1983 etter at skader hadde satt ham på sidelinjen en stund, og gikk gratis over til Oldham Athletic. Totalt spilte Buchan 456 kamper for Manchester United, og scoret 4 mål. 22. juni 1985 ble han ansatt som manager for Burnley, som da hadde havnet i 4. divisjon bare 25 år etter at de ble engelske ligamestere. Buchan ble ikke lenge på Turf Moor, da han sa opp allerede 10. oktober 1985. Buchan spilte 34 landskamper for, som han også var kaptein for en periode. Han var den første kapteinen i britisk fotball som vant både den skotske og den engelske FA-cupfinalen. Chris Estes. Christopher Douglas Estes (født 8. juni 1971) er en amerikansk bassist og dataprogrammerer. Opprinnelig fra Dodge City Kansas, Estes flyttet til Denton Texas for å gå på University of North Texas. Han spilte i tre år i bandet Mindstorm før King Diamond fra bandet King Diamond rekrutterte han til sitt band tidlig i 1994, sammen med to andre bandmedlemmer. Estes var med på tre album og tre turneer. Pga finansielle problemer sluttet han i bandet tidlig i 2000, og arbeider nå som dataprogrammerer i Richardson Texas. Han driver fremdeles med musikk på hobbybasis. Anholt slott. Anholt slott i april 2006 Anholt slott er et slott i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Slottet ligger nær byen Anholt på grensen mot Nederland. Slottet består i dag av ett tårn som ble bygd på 1100-tallet, og flere bygninger hovedsakelig fra 1300-tallet og 1400-tallet. Slottet ble på 1600-tallet bygd om i renessansestil, og inneholder store samlinger av antikviteter og cirka 800 malerier samt en del kunst fra 1600-tallet. Fylkesvei 232 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 232 (Fv232) i Sør-Trøndelag går mellom Vestrått og Karlsenget i Ørland kommune. Veien er 4,5 km lang. Eksterne lenker. 232 Afrikamesterskapet i fotball for kvinner 2008. Afrikamesterskapet i fotball for kvinner 2008 var det 8. afrikamesterskapet i fotball for kvinner. Mesterskapet ble arrangert mellom den 15. og den 29. november 2008 i Ekvatorial-Guinea. Dette var første gangen det sentralafrikanske landet arrangerte Afrikamesterskapet i fotball for kvinner. Tidligere skulle nabolandet Gabon arrangere mesterskapet, men de trakk seg, så Ekvatorial-Guinea tok over arrangementet. Dermed ble dette første gang mesterskapet ikke ble arrangert i Nigeria eller Sør-Afrika. Kvalifisering. Totalt hadde 22 landslag meldt seg på kvalifiseringen. Kvalifiseringen var i to runder. Første runde var mellom de 16 dårligst rankede landslagene, som ble plassert i par mot hverandre. Vinnerne møtte deretter 6 seedede lag til spill om de 7 ledige plassene (Ekvatorial-Guinea var sikret plass som arrangør). Første runde. Første runde ble spilt mellom 30. november og 16. desember 2007. Tunisia vant på walkover over Egypt. Kongo (Brazzaville) vant på walkover over Burundi. Guinea vant på walkover over Benin. Andre runde. Andre runde ble spilt mellom 24. februar og 8. mars 2008. Kvalifiserte. Tunisia og Kongo debuterer i Afrikamesterskapet. Fylkesvei 239 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 239 (Fv239) i Sør-Trøndelag går mellom Ørland kirke og Grande i Ørland kommune. Veien er 5,4 km lang. Eksterne lenker. 239 Noel Cantwell. Noel Euchuria Cornelius Cantwell (født 28. februar 1932, død 8. september 2005 i Cork i Irland) var en irsk fotball- og cricketspiller. Mest kjent for sin tid som fotballspiller og kaptein for West Ham og Manchester United. Som spiller og kaptein for West Ham, førte han klubben til opprykk til 1. divisjon i 1958 der de sist hadde spilt sesongen 1931-32. Han ble kjøpt av Manchester United i november 1960, og her vant han FA-cupen i 1963 som kaptein, samt to ligamesterskap i 1965 og i 1967. Han var også formann i den engelske spillerforeningen en periode. Som cricketspiller var han på internasjonalt nivå, og spilte fem ganger på det irske cricketlandslaget. Noel Cantwell døde 72 år gammel den 8. september 2005, etter å ha tapt kampen mot kreft. Hamar bryggeri. Hamar bryggeri, med fasade mot Storhamargata (2008). Hamar bryggeri var et bryggeri på Hamar som ble grunnlagt i 1856 og bygget i perioden 1856 til 1857. Bryggeriet var kjent for sin større eksport av øl, samt av julebrusen Hamar Julebrus, som nå produseres av Ringnes bryggeri under navnet "Hamar og Lillehammer julebrus". Bygningsmassen til Hamar bryggeri er i dag delt opp, hvor de tidligste bygningene nå er en del av distriktskontor for Ringnes bryggeri, mens tapperibygningen og lagerbygget er revet til fordel for et større leilighetsprosjekt. Bryggeriets historie. Den første bygningen av Hamar bryggeri fra 1856, som nå er vernet bygningsmasse (2008). Hamar bryggeri og dens første bygning ble bygget i perioden 1856 til 1857 av et aksjeselskap bestående av ulike forretningsmenn og gårdbrukere fra distriktet rundt. I denne perioden eksisterte det allerede et bryggeri i distriktet under navnet "Vangs Bryggeri" som hadde tilholdssted på Åker gård i Vang, samtidig som "Gjestvangs bryggeri" eller det såkalte «Jernbanebryggeriet» ble dannet. En av de største eierne med en 1/3 aksjeportefølje i Hamar bryggeri var for øvrig bryggerimester og disponent Gunerus Flakstad, som var ansatt ved Vangs Bryggeri. Hamar bryggeri lanserte og markedsførte sin første øl den 22. juni 1857, samme år som det ble registrert 343 bryggerier i virksomhet på landsbasis. I 1868 gikk Hamar bryggeri konkurs som følge av den store konkurransen, noe som gjorde at eierinteressene bak Vangs Bryggeri med disponent Flakstad, brukseier A. Sæhlie og enkefru Todderud kjøpte opp Hamar bryggeri på konkursauksjon og samtidig la ned driften ved Vangs. Ved den nye oppstarten vokste bedriften markant i størrelse, og i 1871 hadde bryggeriet en betydelig eksport til blant annet Sør-Amerika. I 1882 ble det bygget en kjølebygning og i 1892 ble det bygget et bryggehus, noe som gjorde at Hamar bryggeri var regnet som et av de best innredede bryggerier i landet i 1890-årene. I 1887 ble for øvrig Hamar bryggeri et aksjeselskap, og under ledelse av Gunerius Flakstad var Hamar bryggeri ved inngangen til 1900-tallet Norges største øleksportør, med over halvparten av årsproduksjonen eksportert til land over hele verden. I 1892 ble for øvrig Grand Hotell ved jernbanestasjonen bygget ved hjelp av finansiering fra Hamar bryggeri. I 1890 ble Elverum Bryggeri kjøpt opp og tatt over av Hamar Bryggeri, og skiftet i 1909 navn til Elverum Bryggeri og Mineralvann, som siden opphørte i 1949. Fra denne perioden og frem til midten av 1970-tallet fungerte lokalene i Elverum som distribusjonslager for Hamar bryggeri. I 1952 ble det bygget et administrasjonsbygg med fasade mot Storhamargata, med Gildehallen i kjelleren for sosiale arrangementer. I 1983 ble Hamar bryggeri kjøpt opp av Lillehammer Bryggeri, og i mars 1987 fusjonerte bryggeriet med Løiten Brænderi under navnet "Løiten Industrier AS". Den 1. april 1987 inngikk Hamar bryggeri som tapper av mineralvannsprodukter etter avtale med PepsiCo Inc., som gikk på retten til å fremstille Pepsi-Cola for salg og distribusjon i Østlandsområdet. Fra 29. oktober 1987 ble Løiten Industrier innlemmet i Ringnes bryggeri og Nora Industrier, som siden begynnelsen av 1992 ble en del av Orkla. Bryggeriet i nyere tid. Overtakelsen av Hamar bryggeri førte til omstruktureringer ved at ølproduksjonen ble nedlagt i 1991 samt at mineralvannsproduksjonen ble nedlagt i 1993. Etter denne perioden ble Hamar bryggeri et lager for Ringnes, samtidig som administrasjonen ble opprettholdt. De første bygningene fra andre halvdel av 1800-tallet og oppstarten av bryggeriet ble vernet og utgjør i dag en del av Ringnes administrasjon som salgs– og distribusjonskontor. Tapperibygningen og lagerbygget ble rundt 2003 revet til fordel for et større boligprosjekt med seks byggetrinn for leilighetsblokker med opptil seks etasjer, som har ferdigstillelse vinteren 2010. Aksel Kjær Vidnes. Aksel Kjær Vidnes (født 1981) er en norsk journalist. I 2009 var han redaktør av studentavisa Universitas. Han er utdannet journalist ved University of Queensland i 2005, og sosiolog ved Universitetet i Oslo i 2008, der han skrev masteroppgave sammen med Helle Christine Jacobsen om ungdoms bruk av nettbasert kommunikasjonsteknologi, med spesielt fokus på webkamera. Funn fra denne oppgaven ble offentliggjort i flere norske medier høsten 2008. Johnny Carey. John Joseph «Johnny» Carey (født 23. februar 1919 i Dublin i Irland, død 22. august 1995 i Macclesfield i England) var en irsk fotballspiller og manager. Det meste av sin karriere som spiller tilbrakte han hos Manchester United, hvor han også var kaptein fra 1946 til 1953. Han spilte også landskamper for, og var også landslagskaptein en rekke ganger. Han ble i 1949 kåret til Årets spiller i England. Carey var også den første kapteinen utenfor Storbritannia som vant både FA-cupen og det engelske ligamesterskapet. I november 1936 ble Carey kjøpt opp av Manchester United fra den irske klubben "St. James's Gate" for 250 pund, noe som var irsk overgangsrekord på den tiden. Han debuterte for United 23. september året etter. Etter å ha vunnet FA-cupen i 1948, ble han ligamester i 1952-53 med United. Han spilte totalt 342 kamper og scoret 18 mål for Manchester-klubben. Etter spillerkarrieren var han først en del av trenerstaben i Manchester United, før han ble manager for blant annet Blackburn Rovers, Everton og Nottingham Forest. Fra 1955 til 1967 var han også hovedtrener for landslaget til, noe som på den tiden ikke innebar annet at han var en uttakningskomités forlengede arm. Oldsmobile Toronado. Oldsmobile Toronado var en bilmodell produsert av Oldsmobile, en underavdeling av General Motors, fra 1966 til 1992. Navnet «Toronado» har ingen spesiell betydning, og var opprinnelig tiltenkt en konseptbil fra Chevrolet i 1963. Modellen konkurrerte direkte med Ford Thunderbird og Buick Riviera, og har historisk betydning fordi det var den første forhjulsdrevne personbilen produsert i USA etter at Cord forsvant i 1937. Toronado var ved introduksjonen beslektet med modellene Buick Riviera og Cadillac Eldorado, selv om begge disse var bakhjulsdrevne og så ganske annerledes ut. Toronado fortsatte å dele plattform (GMs E-plattform) med Riviera og Eldorado gjennom det meste av sitt 28 år lange liv, selv om Buick Riviera ikke ble forhjulsdreven før i 1979. Første generasjon, 1966–1970. Den første generasjonen Toronado startet som en designskisse av Oldsmobile-designer David North i 1962. Hans design, kalt «"The Flame Red Car"», skulle være en kompakt sportsbil, og var aldri ment for serieproduksjon. Noen få uker etter at designet var fullført fikk så Oldsmobile-avdelingen beskjed om at de skulle få muligheten til å bygge en personbil i Riviera/Thunderbil-størrelse for modellåret 1966, og Norths design ble valgt. Av økonomiske hensyn skulle den fortsatt navnløse bilen dele den såkalte E-plattformen med den redesignede 1966 Buick Riviera, som var vesentlig større enn North hadde sett for seg at sin bil skulle være. Heller ikke Oldsmobiles designsjef Bill Mitchells forsøk på å få bygget bilen på den mindre A-plattformen gikk gjennom på grunn av kostnadshensyn. Oldsmobile hadde jobbet med å utvikle sin forhjulstrekk siden 1958, et prosjekt drevet av ingeniør John Beltz (som senere ble leder for avdelingen). Dette var opprinnelig ment for den mindre F-85-serien, men både kostnader og eksperimentelle hensyn gjorde at prosjektet helte mot en større og dyrere bil. Ingeniør F. J. Hooven hos Ford hadde patentert et liknende system, og Ford vurderte det seriøst for sin Ford Thunderbird i 1961, men på grunn av tiden som var nødvendig for å utvikle og bygge et slikt system var det heller tvilsomt at dette ville bli en realitet. Oldsmobile brukte syv år på utviklingen av Toronado. Før introduksjonen var mer enn to millioner testkilometer kjørt for å teste styrken og driftssikkerheten til Toronados forhjulsdrevne komponenter. Oldsmobile ville naturlig nok ikke oppdage noen problemer med systemet etter introduksjonen. Senere har det vist seg at Toronados design var svært overdimensjonert, og det faktum at GMCs campingbil ble bygget på en uendret Toronado-drivlinje på 1970-tallet beviser nettopp dette. Toronado solgte ganske godt ved introduksjonen, og 40 963 eksemplarer ble produsert i 1966. Bilen fikk også svært mye publisitet da den vant flere priser, blant annet en tredjeplass i Årets Bil i Europa samt Motor Trends "Årets Bil"-pris. 1967-modellen solgte ikke mer enn omkring halvparten, 22 062 eksemplarer, og det skulle ta fem år før salget var på høyde med introduksjonsåret. Andre generasjon, 1971–1978. Andre generasjon Toronado var svært annerledes fra forgjengeren, og hadde forvandlet seg fra en «GT»-type bil til en noe mer tradisjonell bil i luksusklassen. Den var nå mer lik Cadillac Eldorado enn Buick Riviera, og utseendet hentet inspirasjon blant annet fra 1967-1970 Eldorado. Det nye utseendet tiltrakk seg mange kjøpere, og salget økte dramatisk. Denne generasjonen var svært tidlig ute med bruken av to sikkerhetstiltak som nå er utbredt blant de fleste bilmodeller. Toronado var den første bilmodellen med høyt monterte bremselys som standard (selv om dette hadde vært ekstrautstyr på ford Thunderbird sent på 1960-tallet), og modellen var også en del av GMs første, eksperimentelle produksjon av airbager for både fører- og passasjer, kalt "Air Cushion Restraint System". Bilene utstyrt med dette hadde et annet ratt enn de øvrige modellene. Tredje generasjon, 1979–1985. Tredje generasjon Toronado debuterte høsten 1978 som 1979-modell. Bilen var omkring 500 kilo lettere og 50 cm kortere enn forgjengeren, samtidig som plassen i kupéen var økt. Bilen ble nå levert med mindre motorer enn de tidligere generasjonene, helt ned til en 4,1 liters V6-motor som var tilgjengelig mellom 1981 og 1983, samt en diesel-V8 som var en videreutvikling av Oldsmobiles velkjente 5,7 liter store bensin-V8. Dessverre førte konverteringen fra bensin til diesel også til et svært dårlig rykte for motorenes driftssikkerhet, og mange av disse ble konvertert tilbake til bensinmotorer. Fjerde generasjon, 1986–1992. Fjerde og siste generasjon Toronado var på markedet mellom 1986 og 1992. Denne var enda mindre enn forgjengeren, og var første Toronado siden 1969 utstyrt med skjulte hovedlykter. V8-motorene var borte, og Buicks 3,8 liter store V6-motor var nå den eneste tilgjengelige motoren. På innsiden bød bilen på et nytt digitalt instrumentpanel, og for første gang siden 1970 var bøtteseter tilgjengelig som ekstrautstyr. Dessverre viste det seg at denne nedskaleringen falt dårlig ut. Bensinprisene falt dramatisk høsten 1985, og kjøpere valgte heller konkurrentenes større modeller fremfor GMs mindre. Modeller som Lincoln Town Car og Chryslers V8-motoriserte Fifth Avenue satt salgsrekorder for modellåret 1986. Toronado, sammen med sine søstermodeller Eldorado og Riviera, led av alvorlig salgssvikt, og i 1987 forsøkte GM å bremse nedgangen ved å introdusere en sportsligere modell kalt Troféo, utstyrt med bøtteseter i skinn, dobbelt eksosanlegg og stivere understell som standard. Fra 1988 av ble denne modellen ikke lenger kalt Toronado, og beholdt kun navnet Troféo. Både Toronado og Troféo ble tatt ut av produksjon ved slutten av modellåret 1992. Modellene ble erstattet av Oldsmobile Aurora, som debuterte tidlig i 1994 som 1995-modell. Narratologi. Narratologi er læren om hvordan fortellinger er bygget opp. Således kan man si at dette er en gren av litteraturvitenskapen. Moderne narratologi tar utgangspunkt i Vladimir Propps og Gerard Genettes teoretiske arbeid. Viktige begreper innenfor narratologien er for eksempel diegesis, tid (iterativitet, durasjon) og karakter. Gamebryo. Gamebryo er en spillmotor laget av Numerical Design Limited. Gamebryo er et C++ 3D komputer grafikkmotor, spesifikk laget (men ikke begrenset) til spillutvikling. Den støttes av samtlige spillkonsoller og Windows Direct X. En lisens til motoren kan bli kjøpt enten via binær kilde eller med en full kildekode. Dette gjør at spillprogramere kan debuge selve motoren inn til den aktuelle konsollen. I tillegg kommer Gamebryo med full søkevennlig dokumentasjon. Gamebryo brukes nesten i alle typer kommersiell spillprogammering, i tillegg finnes det en utdanningsvennlig type for skoler som underviser i datagrafikk. Jatropha. Jatropha er en hardfør busk som vokser vilt i Afrika. Hele året er det mulig å høste frukter fra busken. Fruktene er plommelignende og frøene inneholder over 30 prosent olje, noe som er mer enn kull. Frøene kan brennes som pellets i ovner eller i turbiner. Hvis oljen presses kan den brukes slik den er, eller kan den raffineres til diesel. Overcast! "Overcast!" er debutalbumet til den Minneapolis-baserte Hip Hop-gruppen Atmosphere. Albumet ble utgitt i 1997 på Rhymesayers Entertainment. Det er det eneste Atmosphere album der MC Spawn rapper med gruppen. Coveret er inspirert av Andrew Hill sitt Jazz albumet "Judgment!" fra 1964. Rett før albumet ble utgitt forlot Mc Spawn gruppen. Oral Roberts University. Oral Roberts University (ORU) er et kristent universitet som ligger i Tulsa, Oklahoma, USA. Universitetet har nesten 4000 studenter, og navnet kommer fra evangelisten Oral Roberts, som grunnla universitetet i 1963. Irans kvinnelandslag i fotball. Irans kvinnelandslag i fotball representerer Iran i internasjonal fotball. Iran er et svært ungt lag i kvinnefotball, og ble dannet først i 2005. De har rukket å spille to ganger i det Vestasiamesterskapet i fotball for kvinner, der de begge ganger greide en god andreplass bak Jordan. Iran spilte også mot det tyske amatørlaget BSV Al Dersimspor, som i hovedsak består av innvandrere, i Teheran i 2006. Kampen endte 2-2, og en spiller fra det tyske laget anså Irans landslag som i god fysisk form, men svake teknisk, Meningen var at Irans landslag skulle spille mot Dersimspor i Berlin, men mange protester i Berlin mot at det iranske landslaget er pålagt å spille i slør gjorde at Iran gjorde helomvending. I tillegg til slør, må det iranske kvinnelandslaget spille kampene sine, i hvert fall i Iran, for bare kvinnelig publikum. Iran har også spilt om kvalifisering til asiamesterskapet, og kom forbi første runde ved å noe overraskende slå ut India. I andre runde, derimot, ble det vanskelig. På tross av at Iran slo Kina-Taipei, holdt det ikke. I den asiatiske kvalifiseringen kom målforskjell foran innbyrdes oppgjør, og dermed gikk Kina-Taipei foran. Fjallsárlón. Fjallsárlón (islandsk uttale "fjadls-aor-loun") er en bresjø ved sørenden av isbreen Vatnajökull. Fjallsjökull, som er en del av den større isbreen, strekker seg ned i innsjøen og ofte ser en isfjell som driver rundt på overflaten. Innsjøen ligger ikke langt fra Skaftafell nasjonalpark og den mer kjente bresjøen Jökulsárlón. Fra Breiðárlón renner det en liten elv ned til Fjallsárlón. Over innsjøen rager den kjente vulkanen Öræfajökull. Andrew Thorne. Augustus Francis Andrew Nicol «Bulgy» Thorne (født 20. september 1885 i Sevenoaks i Kent, død 25. september 1970 i Elgin i Moray) var en engelsk general som med sin militærtjeneste deltok både under første– og den andre verdenskrig. I Norge ble Thorne spesielt kjent da han under frigjøringsdagene våren 1945 var sjef for alle de allierte og norske styrker underlagt øverstkommanderende Dwight D. Eisenhower. Biografi. Thorne ble utdannet ved Mulgrave i nærheten av Whitby før han gikk videre til Eton College og Royal Military Academy Sandhurst. Han gikk inn i Grenadier Guards i 1904 hvor han steg i gradene til kapteins grad. Ved utbruddet av første verdenskrig i 1914 ble kaptein Thorne sendt til Frankrike hvor han skaffet seg krigserfaring blant annet ved det første slaget ved Ypres i oktober og november. For sin innsats fikk han tildelt Distinguished Service Order i 1916, med ett bånd i 1916 og to bånd mot slutten av krigen. I en toårsperiode mellom september 1916 til september 1918 hadde Thorne kommandoen over 3rd Battalion, og ved slutten av første verdenskrig var han forfremmet til midlertidig brigadegeneral. Etter første verdenskrig fikk Thorne nedgradert sin grad til major, og i 1919 ble han utnevnt til assisterende militærattaché ved Washington for to år. Etter dette var han student på et generalstabskurs ved Staff College i Camberley før han selv ble instruktør der, samt militær rådgiver til Chief of the Imperial General Staff. I samme periode hadde han også kommandoen ved 3rd Battalion Grenadiers samt at han var student ved Imperial Defence College. I 1932 ble Thorne utnevnt til militærattaché ved den britiske ambassaden i Berlin, hvor han også var sideakkreditert til Skandinavia, som gjorde at han blant annet kom i kontakt med nordmenn. I løpet av sin treårsperiode som militærattaché i Berlin kom Thorne også i kontakt med Adolf Hitler og flere av hans etterhvert høytstående offiserer på et personlig plan. Både Hitler og Thorne hadde vært tilstede og kjempet under slaget ved Ypres, og det er videre kjent at disse to hadde lengre samtaler om deres felles krigsopplevelser. Blant annet skal det etter krigen ha blitt funnet en artikkel om slaget ved Ypres i Førerbunkeren til Hitler i Berlin. Etter å ha avsluttet sin tjeneste i Berlin i 1935 fikk Thorne kommandoen over 1st Infantry Brigade og samtidig kommandoen over "London District". Andre verdenskrig. Med sin erfaring og militære rulleblad hadde Thorne en unik plassering ved utbruddet av andre verdenskrig som satte han i samme klasse med blant andre Alan Brooke, Bernard Montgomery, John Dill og William Slim. Thorne hadde blitt utnevnt til generalmajor i 1938 og fikk kommandoen over "48th (South Midland) Infantry Division" underlagt British Expeditionary Force i Frankrike i 1940, og ble direkte involvert i Operasjon Dynamo under tilbaketrekningen ved Dunkerque. Etter dette fikk han kommandoen ved XII Corps med hovedansvar for å organisere forsvaret av Kent og Sussex mot en eventuell invasjon. Thorne ble i 1940 utnevnt til kommandørridder av Order of the Bath. han ble derved adlet og kunne føre tiltaleformen "sir". I 1941 ble Thorne utnevnt til generalløytnant og samtidig noe overraskende utnevnt til guvernør av Edinburgh Castle og sjef for Scottish Command, som var en alliert avdeling som skulle lede gjenerobringen av Norge. Denne avdelingen fungerte i praksis som en skyggeavdeling med mindre amerikanske styrker både i Nord-Irland og Skottland for å narre tyskerne til å tro at disse skulle settes inn i en eventuell landgang i Norge. Dette ble også ble medvirkende for at majoriteten av de tyske styrker utplassert i Norge ikke ble sendt sørover og deployert ved vestfronten mot invasjonen av Normandie. Hoveddelen av styrken Thorne hadde kommandoen over i Skottland bestod for øvrig av 52nd Infantry Brigade, som senere ble satt inn på kontinentet på høsten 1944. Thornes rolle i Norge under andre verdenskrig. I 1943 fikk Thorne ansvaret med å planlegge frigjøringen av Norge, men det var ikke før frigjøringsdagen den 8. mai 1945 at hans styrke på rundt 30 000 mann, som var en tiendedel av de tyske styrkene, dro til Norge for å avvæpne 350 000 tyske soldater ved hjelp av motstandsbevegelsen. Thorne ankom Norge sammen med Kronprins Olav den 13. mai 1945, og som sjef for alle allierte og norske styrker under Dwight D. Eisenhower fikk han ansvaret for å avvikle den hele den tyske okkupasjonsstyrken sør for Tromsø, noe som gjorde at han ble avhengig av et samarbeid med både hjemmestyrkene og polititroppene og spesielt med Jens Christian Hauge. Thorne sendte i begynnelsen av mai en forhandlingsdelegasjon under ledelse av brigader R. Hilton sammen med 17 offiserer som fikk ordre om å ta over makten. Denne delegasjonen kom fra England med fly og ble møtt av tyske jagerfly over Oslofjorden som eskorterte de frem til Fornebu hvor de fikk skyss til tyskernes hovedkvarter på Lillehammer. Der ble de møtt av general Franz Böhme, som hadde forberedt seg på en ærefull kapitulasjon, men som måtte bøye hode for de betingelsene fra Andrew Thorne som hadde blitt lagt frem for han. Den 22. mai flyttet Thorne og hans stab inn i Villa Grande etter at Maria Quisling var blitt kastet ut. Fra denne perioden frem til juni regjerte han offisielt Norge, noe som var i strid med Nygaardsvold–regjeringens ønsker. Etter en drøy måned gav Thorne den 7. juni tilbake makten til den hjemvendte kong Haakon VII. Utover sommeren hadde han også hovedansvaret med å sende tyske krigsfanger hjem til Tyskland, før han den 31. oktober forlot Villa Grande og dro tilbake til England. I oktober var general Thorne også i kontakt med Maria Quisling i forbindelse med hennes brev hvor hun tryglet han om hjelp til hennes sak angående rettssaken mot Vidkun Quisling, noe han høflig avslo. Etter andre verdenskrig. Thorne skulle spille en viktig rolle – riktignok bare i kulissene – i gjenreisningen av det norske forsvaret. Den såkalte Treårsplanen for forsvaret bygget i stor utstrekning på en rapport Thorne høsten 1945 utarbeidet på oppfordring fra statsminister Einar Gerhardsen og forsvarsminister Oscar Torp. Særlig nært var kontakten med Jens Christian Hauge, som ble forsvarsminister i november 1945. Siden dro Thorne tilbake til England hvor han trakk seg tilbake fra militær tjeneste hos British Army i april 1946. Han skulle likevel ikke forlate den militære karrieren helt da han på begynnelsen av 1950-tallet ble valgt som leder av et utredningsarbeid på vegne av det norske forsvarsdepartementet. I mange år var han også formann i The Anglo Norse Society og var aktivt med i en rekke frivillige organisasjoner i nærheten av hans bosted i Reading. Som følge av sin militære karriere fikk han flere dekorasjoner, fra både Polen, USA, Storbritannia og Norge. Andrew Thorne døde den 25. september 1970 i en alder av 85 år. San Diego Chargers. San Diego Chargers (eksisterte først som Los Angeles Chargers i 1960-sesongen) er et lag som spiller i den profesjonelle amerikanske fotballigaen National Football League (NFL). Laget hører hjemme i San Diego i California. Chargers hører til i divisjonen AFC West, som de har vunnet fire ganger siden tusenårsskiftet (2004, 2006, 2007 og 2008). Chargers, med kallenavnet "Bolts", ledes av hovedtrener Norv Turner og spiller hjemmekampene sine på Qualcomm Stadium. Blant de mest profilerte spillerne finner man quarterback Philip Rivers, wide receiver Vincent Jackson og tight-end Antonio Gates. Spillerstall. Chargers Møkkelfjellet. Møkkelfjellet (634 moh)er et fjell i Halsa kommune i Møre og Romsdal. Fjellet ligger ved Valsøyfjorden og er et karakteristisk fjell som stiger rett opp fra fjorden. Fra den fremste toppen (633 moh) er det god utsikt over fjorden, det er også utsikt mot andre fjell som; Hjelmen, Hjelmkona, Saufjellet, Hennafjellet, Storøra og Innerbergsalen. Den enkleste veien opp på Møkkelfjellet er å kjøre til Fjærli og parkere der, eller kjøre opp seterveien til Fjærlivatnet på ca 420 moh. Derifra går det sti opp den nordvestlige ryggen av fjellet. Andrea Gabrieli. Andrea Gabrieli (født rundt 1510 i Venezia, død 1586 i Venezia) var en italiensk organist og komponist. Han ble regnet som den mest betydningsfulle komponist i Den venetianske skole og var i det hele en av renessansens mest innflytelsesrike komponister. Liv. Gabrieli var elev av nederlenderen Adrian Willaert som var kapellmester i Markuskirken, og var fra 1536 sanger i kirken. Senere var han en periode hos Vincenzo Ruffo i Verona, men fra 1566 var han tilbake i Markuskirken, nå som andreorganist. Fra 1585 og fram til sin død hadde han stillingen som som førsteorganist i Markuskirken, en av de mest prestisjefylte musikkpostene i Nord-Italia. Sent i karrieren ble han en etterspurt lærer. Nevøen Giovanni Gabrieli var en av hans mest fremstående elever, og Andrea påvirket dermed Giovannis elev Heinrich Schütz indirekte. En annen framstående elev var Hans Leo Hassler. Musikk. Andrea Gabrieli var en produktiv og allsidig komponist som skrev store mengder geistlig og sekulær vokalmusikk, musikk for blandede grupper sangere og instrumenter, og rene instrumentalverk. Mye var beregnet for Markuskirkens store og resonante rom. Hans tidlige stil var påvirket av Cipriano de Rore, og Gabrielis madrigaler er typiske for stilen på midten av 1500-tallet. Men selv i sin tidligste musikk foretrakk han homofone teksturer ved musikkens klimaks, et trekk som peker framover mot hans senere storslåtte stil. Etter at han kom i kontakt med Orlando di Lasso i 1562 endret stilen seg, og nederlandsk musikk ble hans sterkeste inspirasjonskilde. Da Andrea Gabrieli begynte å arbeide i Markuskirken vendte han seg etterhvert vekk fra den Den fransk-flamske skolens kontrapunktikk som hadde dominert musikken så langt på 1500-tallet. Istedet begynte han å blande grupper bestående av instrumenter og kor som spilte antifont i det store kirkerommet. I musikken han skrev på denne tiden repeterte han fraser med forskjellige kombinasjoner av stemmer i ulike tonehøyder. Han anga ikke instrumenteringen eksplisitt, men den kan utledes. Musikken han skapte var unik for sin tid og definerte den venetianske stilen for neste generasjon. Det kan se ut som Andrea Gabrieli var lite villig til å publisere sin egen musikk, for det meste er publisert av nevøen Giovanni etter onkelens død. Josef Effenberger. Josef Effenberger (født 18. oktober 1901 i Praha, død 11. november 1983 samme sted) var en tsjekkoslovakisk turner. Han var med i ett OL og to turn-VM. Under OL i 1926 fikk han sølv i lagkonkurransen. Sveits vant denne konkurransen. Hans beste individuelle plasseringer var 9. plass i svingstang og 10. plass i bøylehest. I mangekampen kom han på 14. plass. I VM-sammenheng har han to gull i lagkonkurranse; fra 1926 og 1930. I tillegg har han en individuell sølvmedalje i mangekampen fra VM i 1926. AFC West. AFC West, fullt navn American Football Conference West Division, er en divisjon i den amerikanske fotballigaen National Football League (NFL). Divisjonen består av Denver Broncos, Kansas City Chiefs, Oakland Raiders og San Diego Chargers. Opptredener i sluttspillet. 1 Kjent som Los Angeles Raiders fra 1982 til 1994, før de flyttet tilbake til Oakland. 2 Flyttet til NFC West før 2002-sesongen. 3 Har spilt i en Super Bowl etter at de ble flyttet til NFC. 4 Flyttet til NFC Central før 1977-sesongen. Qualcomm Stadium. Qualcomm Stadium, tidligere kjent som San Diego Stadium og Jack Murphy Stadium, er en flerbruksarena i San Diego, California. For øyeblikket er det hjemmebanen til San Diego Chargers i NFL, og San Diego State University Aztecs' amerikanske fotballag. Mayo Clinic. Mayo Clinic er en ideell amerikansk klinikk-nettverk. De har hovedkontorer i Rochester i Minnesota. I dag driver de sykehus i Florida, Arizona, Minnesota, Iowa og Wisconsin. Klinikk-nettverket ble startet som «Saint Marys Hospital» av Dr. William Worrall Mayo og hans to sønner William James og Charles Horace i 1889. Irene Levin. Irene Jane Levin (født 11. februar 1943) er en norsk akademiker og forfatter. Hun er professor i sosialt arbeid ved Avdeling for samfunnsfag ved Høgskolen i Oslo. Levin er utdannet fra Institute for Youth Leaders from Abroad i Jerusalem (1962–63) og ved Norske Kvinners Nasjonalråds Sosialskole (1964–65). I 1983 tok hun "Master of Social Service"-graden ved Bryn Mawr College i Philadelphia. I 1994 tok hun dr. polit.-graden ved Universitetet i Trondheim med avhandlingen "Stefamilien – variasjon og mangfold". Levin arbeidet som sosialkurator i diverse stillinger fra 1966, før hun fra 1971 arbeidet som sosialkonsulent ved Familievernkontoret i Akershus. Fra 1986 til 1991 var hun tilknyttet Senter for Kvinneforskning ved Universitetet i Oslo, samtidig som hun var stipendiat ved Institutt for sosialt arbeid ved Universitetet i Trondheim. I 1991 ble hun ansatt som universitetslektor samme sted. I 1992 ble hun amanuensis, før hun fra 1994 ble førsteamanuensis. Fra mars 1996 var hun førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo (avdeling ØKS), før hun i desember 2000 ble professor. Levin har også hatt førsteamanuensis II-stillinger ved Psykologisk institutt ved UiO og ved NTNUs program for sosialt arbeid. Levin har også engasjert seg for jødenes sak. Hun var med på å stifte den norske avdelingen av Bnei Akiva i 1959/60 og var deretter leder i mange år. Hun var også med på å starte Komiteen for jødene i Sovjet i 1970, og var i mange år med i ledelsen av organisasjonen. I perioden 2005 til 2007 arbeidet Levin ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter med forskning og formidling om Holocaust i Norge. Levin har utgitt flere lærebøker i sosialt arbeid, blant annet «Hverdagsliv og samhandling med et symbolsk interaksjonistisk perspektiv» (med Jan Trost) og en bok om sosialt arbeid i Universitetsforlagets «Hva er…»-serie San Francisco Chronicle. "San Francisco Chronicle" er en amerikansk avis grunnlagt 16. januar av tenåringsbrødrene Charles de Young og Michael Henry de Young. Den het opprinnelig "The Daily Dramatic Chronicle", men byttet navn til "The Morning Chronicle" den 1. september 1868. Fra 1880 var avisen Nord-Amerikas største avis. I nyere tid har det imidlertid gått dårligere med avisen; i 2008 kunne redaksjonen påvise et tap på 50 millioner dollar. Fylkesvei 248 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 248 (Fv248) i Sør-Trøndelag går mellom Ryggen og Innstrand i Ørland kommune. Veien er 1,1 km lang. Eksterne lenker. 248 Philip Rivers. Philip Rivers (født 8. desember 1981 i Decatur i Alabama) er startende quarterback for San Diego Chargers i den amerikanske fotballigaen National Football League (NFL). David Sadler. David Sadler (født 5. februar 1946 i Yalding, Kent) er en tidligere engelsk fotballspiller for Manchester United og Preston North End. Han arbeider nå som formann i Manchester United Former Players' Association. Han begynte sin profesjonelle karriere i Manchester United i 1963, og debuterte 24. august samme år i en 3–3-kamp mot Sheffield Wednesday. Her vant han FA Youth Cup i 1964, ligaen i 1967 og Serievinnercupen i 1968. Han spilte til sammen 335 kamper for United og scora 27 mål til han forlot klubben til fordel for Preston i november 1973. Hans lagkamerat fra Manchester United, Bobby Charlton, var nå blitt manager i Preston. Han spilte 122 kamper og scora fire mål for klubben. Han la opp på grunn av en skade i 1977. I løpet av karrieren hadde han spilt fire kamper for. Harpalus rubripes. "Harpalus rubripes" er en av billene i delgruppen (underfamilien) markløpere (Harpalinae) i familiegruppen løpebiller. Systematikken følger Carabidae of the World. Utseende. "Harpalus rubripes" er 8,5-12,2 mm lang. Kroppen hos hannen er mørk, blå-svart, mens hunnen er mer rødlig, bronsefarget, ofte med en grønn metallglans. Beina og antennene er rødlige. Antennens fjerde og tredje ledd med fine korte hår og noen lange hårbørster i spissen. Dekkvingene har fin gullglinsende kort hårbekledning. (Krever forstørrelse for å se). Brystskjoldet er bredt og mangler børsten, et stivt hår oppstående hår, ved bakhjørnet. Bakfotens første ledd (tars) er kortere enn sporen i spissen av leggen (tibia). Levevis. "Harpalus rubripes" lever på steder med sparsom vegetasjon og er vanligvis nattaktiv og lever som planter. Den tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Charlie Sagar. Charles «Charlie» Sagar (født 28. mars 1878 i Daisy Hill, Lancashire – død 4. desember 1919) var en engelsk fotballspiller. Han begynte karrieren i Bury i 1899. Her vant han FA-cupen både i 1900 og 1903. I mai 1905 kom han til Manchester United. Han debuterte 2. september 1905 mot Bristol City. I denne kampen scora han hat-trick, som den eneste, sammen med Wayne Rooney, som har gjort det i sin debut for Manchester United. Han spilte i United i to år og scora 24 mål på 33 kamper. Han spilte to kamper for. Han døde i 1919, bare 41 år gammel. Jan Gajdoš. Jan Gajdoš (født 27. desember 1903 i Brno, død 19. november 1945 samme sted) var en tsjekkoslovakisk turner. Han var med i to OL og fire turn-VM. Hans første OL var i 1928, her fikk han sølv i lagkonkurransen. Sveits vant denne konkurransen. Individuelt fikk han ingen medaljer, men han fikk bl.a. 4. plass i skranke og 8. plass i ringer. I neste OL, i 1932 ble det ingen medaljer, men laget kom på 4. plass i lagkonkurransen. I VM-sammenheng har han tre gull i lagkonkurranse; fra 1926, 1930 og 1938. I tillegg har han lagsølv fra 1934. Individuelt fikk han to sølvmedaljer i 1926. I 1930 fikk han sølv sammenlagt, bak Josip Primožić, og vant i tillegg bronse i bøylehest og ringer. I 1934 fikk han ingen individuelle medaljer, men fikk 6. plass sammenlagt. I hans siste VM, i 1938, vant han gull sammenlagt. Han fikk også gull i frittstående. 15.-16. november 2008 ble det arrangert en internasjonal turnkonkurranse til minne om Gajdoš; "Jan Gajdoš Memorial 2008" i Brno. Kamassisk. Kamassisk er et samojedisk språk i den uralske språkfamilien. De nærmeste slektningene er de andre sydsamojediske språkene selkupisk (som har ca. 1 500 brukere), mator og koibalsk (som døde ut på 1800-tallet). Kamassisk er i dag et utdødd språk, men det skal sies at det fikk et annet liv etter sin død enn forventet. Man kjenner kamassisk fremfor alt kanskje mest via feltarbeidet til M.A. Castrén som foregikk på midten av 1800-tallet samt arbeidet til Otto Donner. Etter dette gikk språkforskerne ut ifra at kamassisk var et utdødd språk, men rundt 1960 ble det oppdaget at det faktisk eksisterte én person som kunne kamassisk, Klavdia Plotnikova, et språk hun hadde lært som barn, men i mange tiår bare hadde snakket med seg selv. Den estiske språkforskeren Ago Künnap brukte flere år på å undersøke hennes språk. Plotnikova døde først i 1989, og med henne døde altså språket definitivt ut. Fylkesvei 275 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 275 (Fv275) i Sør-Trøndelag går mellom Lysheim og Nordgård i Agdenes kommune. Veien er 3,6 km lang. Eksterne lenker. 275 Konradsberg. Konradsberg eller Konradsbergs hospital er et tidligere mentalsykehus beliggende i bydelen Marieberg i Stockholm. Bygningen, og omkringliggende eldre og nye hus, anvendes idag av Stockholms universitet for lærerutdannelse. Konradsberg var et av Sveriges første mentalsykehus og ble oppført fra 1855 til 1871, av arkitekt Albert Törnqvist. Bygningen ble oppført i en slottslignende stil og fikk fort kallenavnet "Dårenes slott". De første 101 pasientene ble flyttet hit fra Danvikens Hospital den 29. november 1861. Midt i bygget, under hovedporten finnes et klokketårn med kors på toppen. Det opprinnelige navnet var "Stockholms hospital" eller "Konradsbergs hospital", fra 1932 "Psykiatriska sjukhuset" og fra 1. juli 1967 "Rålambshovs sjukhus". I den omgivande parken vokser en mengde gamle trær; området var tidligere innhegnet og det drøyde til 1980-tallet innen almenheten fikk komme inn på området. Konradsberg har sitt navn etter Konrad Heijsman som fra 1770-tallet eiet en gård i området. Fylkesvei 273 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 273 (Fv273) i Sør-Trøndelag går mellom Fremstad og Musdalen i Agdenes kommune. Veien er 2,4 km lang. Eksterne lenker. 273 Carl Fredriksens Transport. Fluktveien som ble brukt inn i Sverige Carl Fredriksens Transport var kodenavnet til en operasjon under andre verdenskrig som ble startet etter oppdrag fra Ole Berg, som var tilbaketrukket leder i Milorg, for å hjelpe jøder ut av landet. Ole Berg rømte selv til Sverige med Carl Fredriksens Transport. Carl Fredriksens Transport var formelt ikke en del av Milorg, men medlemmene var bevæpnet. Carl Fredriksens Transport reddet ca. 1000 mennesker på seks uker, av dem ca. 500 jøder. Carl Fredriksens Transport fikk økonomisk støtte av Sivorg. Medlemmer av Carl Fredriksen Transport: Alf Tollef Pettersen, Gerd Julie Bergljot Pettersen, Rolf A. Syversen og Reidar Larsen. Likekjønnede ekteskap i Nepal. Likekjønnende ekteskap er iferd med å bli tillatt i Nepal. Høyesterett i Nepal bestemte 17. november 2008 at homofile, bifile og transseksuelle ved lov skulle defineres som «naturlige mennesker» og ha fulle rettigheter; inkludert retten til å gifte seg. Retten ba regjeringen å oppnevne en komité som kunne studere lover omkring likekjønnede ekteskap i utlandet og ba om at den nye loven ikke diskriminerte seksuelle minoriteter, inkludert transvestitter og transseksuelle. Partnerskap er tillatt, men vil ikke motta offisiell godkjennelse inntil videre. Fylkesvei 314 (Sør-Trøndelag). Fylkesvei 314 (Fv314) i Sør-Trøndelag går mellom Holla og Hollasetra i Hemne kommune. Veien er 3,8 km lang. Eksterne lenker. 314 BMW 1600. BMW 1600 var en bilmodell i BMWs "Neue Klasse". Den ble introdusert i 1964. Bilen var ekstriørmessig lik BMW 1500. Motoren var en oppgradert M10 motor, fra BMW 1500, utstyrt med stemplene fra BMW 1800 for å øke motorvolumet til 1,6 liter og effekten til 85 hestekrefter. BMW 1600 erstattet den mindre modellen 1500 i 1964, og var i produksjon frem til 1968. BMW 1602. BMW 1602 var en bilmodell i BMWs "Neue Klasse". Den ble introdusert i 1966. Dette var en 2-dørs sedan, som ved lansering ble kalt 1600-2. Modellen forble i salg frem til 1975, med unntak av enkelte modeller som var bygget i Portugal og ble solgt helt frem til 1978. Effekten var økt til 96 hk, og bilen fikk svært gode kritikker ved lanseringen. '02-serien ble til etter initiativ fra den amerikanske importøren Max Hoffman, som overbeviste BMW om at de ville selge langt mer av en todørsutgave enn de hittil hadde gjort med sedanmodellen. BMW sa seg enige, og henvendte seg til den italienske designeren Giovanni Michelotti. Baur sto bak en begrenset produksjon av cabriolet-utgaver i årene mellom 1967 og 1971, og en todørs spesialutgave kalt 1600ti, utstyrt med doble Solex-forgassere (som på 1800TI) og 105 hk, ble produsert i 1967 og 1968. En hatchback-modell kalt 1600 Touring ble produsert i 1971 og 1972. BMW´s -02 serie var forløperen til dagens BMW 3-serie Leedsichthys. Leedsichthys i forhold til en dykker Leedsichthys var en stor beinfisk som levde i Juraperioden. Den kunne etter forskernes anslag vokse til en lengde på ca. 10 meter etter å ha levd i ca 20 – 25 år. Enkelte knokkelrester kan antyde at større eksemplarer har eksistert. I likhet med bardehval, var de utstyrt med en silemekanisme som de brukte for å samle små dyr og planter som ble svelget og fordøyd. Halen var stor og kraftig nok til at de kunne flykte fra predatorer som liopleurodon, selv med betydelige bittskader. Kurer (radioprogram). Kurer er et radioprogram som sendes på NRK P2. Det handler om radio- og TV-kringkasting, Internett, aviser og andre medie-relaterte emner. Programmet sendes en gang i uken og for hvert program er det et nytt tema som blir tatt opp. Dette kan for eksempel være podkasting, dialekt i radioen, allmennkringkasting, Dagbladet og så videre. Temaene kan også være dagsaktuelle, som sistnevnte eksempel er. Programmet blir selvfølgelig også podkastet. Programmet sendes vanligvis lørdager klokken 12.03. Fast programleder er Ida Jevne. Navnet Kurer er tatt fra det kjente radioapparatet Kurér. Jan van Huysums Blomsterstykke. "Jan van Huysums Blomsterstykke" er et dikt av den norske forfatteren Henrik Wergeland, utgitt i 1840. Diktet er på 64 sider. Det er skrevet som en ekfrase, det vil si i dialog med et annet kunstverk, et blomstermaleri av den nederlandske maleren Jan van Huysum. Wergeland hadde hatt anledning til å se det i original. Diktet blir beskrevet som «et høydepunkt i Henrik Wergelands forfatterskap». I følge den danske litteraturforsker Jens Kruse, er det «et af romantikkens hovedværker». Utløst av opplevelse av og refleksjon over maleriet skaper Wergeland en fiktiv tilblivelseshistorie. Det første han fordyper seg i og forundrer seg over under beskuelsen av maleriet, er en av de mirakuløse dråpene på maleriet. Men kunstverket åpner seg først til fulle da han bønnfaller en av blomstene, en rosenknopp, om å røpe maleriets hemmeligheter. Da blir han innviet i en fantastisk fortelling om forholdet mellom livet og kunsten, slik at han helt til slutt overveldet utbryter: «Men nu veed jeg dog hvorledes, / slige Blomster bleve til.» I sin dyptloddende analyse sier Aslaug Groven Michaelsen at dråpen symboliserer «maleriets liv», mens rosenknoppen er «dets mysterium». Wergelands diktverk kombinerer flere genrer og er en form for romantisk eventyrdiktning. Det ble tilegnet den svensk feministen og forfatteren Fredrika Bremer, som han korresponderte med på den tid diktet ble til. Magnus Rostad. Magnus Rostad (født 6. oktober 1986) er en tidligere norsk skihopper som representerte Orkdal Idrettslag. Rostad konkurrerte i Kontinentalcupen i skihopping i sesongen 2002/03 og i begynnelsen av 2003/04. Han hadde en 8. plass som beste plassering i debutsesongen, og fikk en 5.plass som beste i den påfølgende sesongen. I Norgesmesterskap tok han blant annet NM-gull i lagkonkurranse med Sør-Trøndelag. Han satsa på skihopp blant annet gjennom utdanning ved Heimdal videregående skole, men la opp i 2005. Magnus Rostad satte den siste bakkerekorden i Odnesbakken på 122,5 meter under junior-NM i 2003. Magnus Husby Rostad. Magnus Husby Rostad (født 7. mars 1980) er en norsk hekkeløper som også har hatt suksess i hopp uten tilløp. Han har konkurrert for klubbene Steinkjer FIK, SK Vidar og IK Tjalve. Bibelstudentene. Bibelstudentene eller De internasjonale bibelstudenter var en internasjonal bevegelse organisert rundt den amerikanske predikanten Charles Taze Russells virksomhet, og er forløperen for trossamfunnet Jehovas vitner. Den første gruppen ble samlet under ledelse av Russell i Pittsburgh i Pennsylvania i USA i 1870 og tok blant annet avstand fra de tradisjonelle kristne trosartiklene knyttet til treenighetslæren, helveteslæren og sjelens udødelighet. Innen bevegelsen skiftet navn til Jehovas vitner under ledelse av Russells arvtager Joseph Franklin Rutherford i 1931, besto den av cirka 50 000 bibelstudenter i anslagsvis 4000 menigheter i omkring 90 land, og var representert i alle verdensdeler. Ulike navn. Bibelstudentenes «pinsekonvent» i Skien, 1923 Bibelstudentene ble også tidvis omtalt som russellitter og millennister, og var dessuten kjent under tilnavnet Millenniets Daggry etter Russells populære bokserie. Men i 1910 tok de i bruk navnet International Bible Students Association (Den Internasjonale Bibelstudieforening). De lokale gruppene eller menighetene brukte gjerne navnet Forente bibelstudenter. Ved en internasjonal resolusjon som ble lansert av Rutherford ved et stevne i Columbus i Ohio i USA 26. juli 1931, adopterte den internasjonale bevegelsen navnet Jehovas vitner, som de har vært kjent som siden. De opprinnelige bibelstudentene kan således kanskje avgrenses til å betegne en kristen bevegelse som eksisterte mellom år 1870 og 1931. Både bibelstudentene og Jehovas vitner har hele tiden operert gjennom lovformerlig registrerte selskaper under navnet Watchtower, hvorav det første (fra 1884) het «Zion’s Watch Tower Tract Society». (Se Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap.) Ulike bibelstudieforeninger. Det har periodevis også eksistert andre, mye mindre grupperinger som har kalt seg bibelstudenter, og som bygger sin tro på Charles T. Russells lære, men som har tatt avstand fra Joseph F. Rutherford. En uformell samling slike grupperinger eksisterer også i dag, og går blant annet under benevnelsen Associated Bible Students. Disse har under 10 000 medlemmer i en håndfull land. De har en teologi som sammenfaller med Jehovas vitners lære på en del sentrale områder, men holder seg atskilt fra dem og tror ikke at Jehovas vitner har «den sanne religion». Virksomhet. De «opprinnelige» bibelstudentene var ivrige evangelister og organiserte systematisk hus-til-hus-forkynnelse på samme måte som dagens Jehovas vitner. Her spredte de Russells og Rutherfords skrifter og avspilte bibelske foredrag ved hjelp av bærbare grammofoner foruten å undervise folk og invitere dem til møtene sine. Bibelstudentene organiserte også mange stevner som offentligheten ble invitert til, for eksempel i forbindelse med Russells eller Rutherfords besøk i forskjellige land. Vakttårnselskapet fikk mange av Russells prekener trykket i forskjellige amerikanske aviser og drev i perioden 1924–1957 en egen radiostasjon som het WBBR. Mye av grunnen til at bevegelsen ble spredt ut over USAs grenser i så stor utstrekning, var at immigranter fra andre verdensdeler enten sendte litteratur om sin nyfunne tro til slektninger i hjemlandet, eller bestemte seg for å reise tilbake for å etablere forkynnelsesvirksomheten der. Synne Husby Rostad. Synne Husby Rostad (født 1. oktober 1983) er en norsk sjukjemper som også har hatt suksess i hopp uten tilløp. Hun har konkurrert for klubbene Inderøy IL og Steinkjer FIK. Oxia. Oxia eller Oxeia (gresk: "Οξεία"), er en øy i Hellas og øygruppa Ekhinades, som hører til De joniske øyene. Den er hovedøya i den sørlige gruppen (Oxeies). Oxia har det høyeste punktet i Ekhinades på 421 meter over havet. Øyen er 5 km lang og bredden er omtrent 2 km, og har to fjell. En kan se øyen helt fra Etoloakarnania, nord og vest i Akhaia, mye av det nordlige og nordvestlige Ilia, deler av Zakynthos, sørøst på Kefalonia, Ithaka og sørøst på Lefkada. Rafael (navn). Rafael er et mannsnavn med opprinnelse i det hebraiske navnet רְפָאֵל (Refa'el), som betød «Gud har helberedet». Kjente personer med navnet. Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår. Seljakt. Seljakt for fritidsformål i norske kystområder foregår i begrenset omfang etter selartene havert, steinkobbe, ringsel og grønlandssel. Norsk selfangst foregår i andre områder, og etter andre arter. "Forskrift om forvaltning av sel på norskekysten" regulerer hvilke arter som kan jaktes, jakttid, og krav til jegerne. Fiskeridirektoratet fastsettes årlige kvoter for jakten. Afrikamesterskapet i fotball for kvinner 2006. Afrikamesterskapet i fotball for kvinner 2006 var det 7. afrikamesterskapet i fotball for kvinner. Mesterskapet ble arrangert mellom den 15. og den 29. november 2008 i Nigeria. Kvalifisering. Titalt hadde 22 landslag meldt seg på kvalifiseringen. Kvalifiseringen var i to runder. Første runde var mellom de 16 dårligst rankede landslagene, som ble plassert i par mot hverandre. Vinnerne møtte deretter 6 seedede lag til spill om de 7 ledige plassene (Nigeria var sikret plass som arrangør). Innledende runde. Første runde ble spilt mellom 19. og 26. februar 2006. Første runde. Første runde ble spilt mellom 11. og 26. mars 2006. Algerie vant på walkover over Libya. Egypt vant på walkover over Eritrea. Tanzania vant på walkover over Uganda. Andre runde. Andre runde ble spilt mellom 23. juli og 5. august 2006. Ekvatorial-Guinea vant på walkover etter at motstanderen, Nigeria, ble vert. Ghana vant på walkover etter at motstanderen, Republikken Kongo, ikke møtte opp. Sluttspillet. Sluttspillet ble spilt mellom 28. oktober og 11. november 2006. Lagene ble fordelt i to grupper, A og B. Lecanoromycetes. Lecanoromycetes – "kantlaver" – er en klasse av sekksporesopper. Det er den største klassen i soppriket, med mer enn 13500 arter De fleste av klassens arter danner lav i symbiose med grønnalger eller blågrønnbakterier, og de fleste lavarter hører til denne klassen. Henna Raita. Henna Raita (født 24. januar 1975 i Lahtis) er en tidligere finsk alpinist. Hun kjørte nesten utelukkende renn i disiplinen slalåm, foruten enkelte renn i storslalåm. Etter at hun hadde kjørt FIS-renn og enkelte juniorrenn i fem år, debuterte hun i januar 1995 i europacupen. 20. desember 1997 startet hun for første gang i verdenscupen, i slalåmrennet i Val-d’Isère. Hun tok sine første verdenscuppoeng 1. mars 1998, da hun ble nr. 27 i slalåmrennet i Saalbach-Hinterglemm. Etter to korsbåndskader måtte hun ta lengre pauser i sesongene 1996/97 og 1998/99, i disse periodene studerte hun kunst ved Universitetet i Lappland i Rovaniemi. I mellomsesongen 1997/98 vant hun slalåmdelen i europacupen med fire enkeltseire. Fra sesongen 1999/2000 etablerte Raita seg i det midtre sjiktet i slalåm, og 20. februar oppnådde hun karrierens beste resultat, da hun ble nummer seks i Åre. I sesongen 2000/01 vant hun for andre gang slalåmdelen av europacupen. Under OL 2002 kom hun på åttende plass i slalåm. Etter sesongen 2001/02 plukket Raita jevnlig poeng, uten plasseringer blant de 10 fremste. I mars 2006 la hun opp. Kari Skullerud. Kari Skullerud under LAR-konferansen 2006. Kari Petra Skullerud (født 15. oktober 1941) er en norsk nevropatolog. Hun er seksjonsoverlege på Rikshospitalet og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Skullerud ble dr.med. i 1985 med avhandlingen «Variations in the size of the human brain: influence of age, sex, body length, body mass index, alcoholism, Alzheimer changes, and cerebral artherosclerosis», som handlet om alkoholskader i hjernen. Skullerud fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 2007. Begrunnelsen var blant annet at hun gjennom mange år hadde «fremstått som en referanseperson for alle sykehusmiljøer i Norge vedrørende nevropatologisk diagnostikk av vanskelig sykdomstilstander i nervesystemet», at hun hadde gjort «en stor innsats gjennom å utvirke kompetansespredning og videreutdannelse innen fagfeltet», og at hun hadde «bygget opp den moderne nevropatologi i Norge, ikke bare ved å gjøre den alminnelig kjent og tilgjengelig, [men også] hele tiden bidratt til fagets fornyelse». Karin Dedler. Karin Dedler-Feigele (født 2. februar 1963 i Dietmannsried i Bayern i Tyskland) er en tidligere tysk alpinist. Under VM 1989 i Vail tok hun bronsemedaljen i utfor vak Maria Walliser (Sveits) og Karen Percy (Canada). Hun oppnådde sitt beste resultat i verdenscupen i 1991 i Super-G i Garmisch-Partenkirchen med en andreplass. I 1991 ble hun tysk mester i utfor og Super-G. Anni Kronbichler. Anni Kronbichler (født 22. mars 1963 i Walchsee i Tirol i Østerrike) er en tidligere østerriksk alpinist. I 1980-årene var hun i verdenseliten i slalåm. I løpet av karrieren vant hun tre renn i verdenscupen. Under OL 1984 i Sarajevo kjørte Kronbichler inn til åttende plass i slalåm, etter å ha ligget på tredjeplass etter første omgang. Under VM 1985 i Bormio tok hun fjerdeplassen i slalåm, like bak bronsevinneren. Hun la opp i sesongen 1987/88. Alf Haugland. Alf Haugland (født 1. januar 1924, død 12. juli 2012) var en dikter fra Lunde i Telemark. Butterfly Garden. Butterfly Garden er et rockeband fra Bergen i Norge. Bandet ble grunnlagt i 1990, men har ikke opptrådt samlet siden 1998. Kronstadfestivalen. Kronstadfestivalen er en musikkfestival for ungdom, med utspring i Kronstad fritidsklubb i Bergen. Etter at Rune Salomonsen hadde avholdt den siste Frikk-festivalen i klubbens lokaler, bestemte klubbens ledelse for å drive konseptet videre, men under klubbens eget navn. Den første Kronstadfestivalen ble avholdt i 1985, og den siste i 1994. I kjølvannet av Kronstadfestivalen oppstod Eggstockfestivalen. Tinglish. Tinglish på et skilt i Thailand Tinglish, mer sjeldent thinglish (thai ทิงลิช) er et teleskopord satt sammen av ordene thai og english, slik som singlish, og brukes som en referanse til pidgin-engelsken som brukes i Thailand mellom thaier og utlendinger. Tinglish kan falle inn under paraplybegrepet engrish, som ofte brukes for å beskrive alle typer engelsk farget av østasiatiske språk, men som spesifikt referer til engelsk påvirket av japansk Avhengig av de enkelte brukeres engelskkunnskaper, vil den formen tinglish har forandre seg, så beskrivelsen som gis her må kun ansees for å være generelle karakteristikker. Tinglish begrenser seg ikke bare til thaier, også utlendinger vil i sin kommunikasjon med thaier gjerne adoptere flere elementer av tinglish; der utlendingers bruk av tinglish gjerne er mest forskjellig fra thaienes, er uttale, ved at flere konsonantklaser og konsonantlyder i slutten av en stavelse uttales som på engelsk. Setningsstrukturen, ordvalg og grammatikken vil gjerne være nokså lik. Som andre pidginspråk, har tinglish en forenklet grammatikk, og grammatikken tar etter grammatikken i thai. Dette betyr at verb sjelden bøyes i person og tid. Fortid (både preteritum og preteritum perfektum) indikeres ved at ordet "already" (allerede) legges til på slutten av setningen: F.eks. «I eat already». Fremtid indikeres enten ved å bruke hjelpeverbet "will", eller tidsadverb, som "tomorrow" (imorgen) og som indikerer akkurat når noe skal gjøres. Substantiver bøyes heller gjerne ikke i flertall, men det er vanlig å bruke den bestemte artikkelen "the" (den/det), den ubestemte artikkelen i entall, "one" (en/ei/et) utelates. Det benyttes veldig få preposisjoner, og de droppes gjerne helt. Ellers erstattes gjerne frasen "there is"/"there are" med ordet "have" (å ha). Setningsstrukturen er generelt nokså enkel. Verbet "be" (å være) uttelates gjerne der etterfølges av et adjektiv – predikativet. Adjektiver sammenlignes med "more" og "most", fremfor endelsene "-er" og "-est", f.eks. "more big" (mer stor) for "bigger" (større). I tillegg vil man gjerne gjenta ord for å vektlegge det. Uttalen farges av thai-språket, dette merkes spesielt i konsonantklaser og i sluttlyden i en stavelse. Særlig notabelt er at det ikke skilles mellom lydene [r] og [l] – begge uttales vanligvis [l], gjerne [n] i slutten av en stavelse. Hvis [r] kommer etter en vokal, men har en etterfølgende vokal, utelates den vanligvis, slik som i britisk engelsk. Der [r] eller [l] kommer etter en annen konsonant, slik som [g], [k] og [p], uttales den ikke: Dette gjør at ord som "pray" (be), "play" (leke/spille) og "pay" (betale) alle uttales [pe:]. (Thai har heller ikke diftongen [ej], derfor [e:].) Som andre som har engelsk som andrespråk, har også thaiene gjerne problemer med lydene [ð] og [þ], og bruker derfor [d] og [t] istedet. I tillegg vil man heller gjerne ikke differensiere mellom lydene [tʃ] og [ʃ], som er allofoner, på thai. Fonemet [v] eksisterer ikke på thai, og vil i de fleste tilfeller uttales [w] i begynnelsen av et ord og [p] i slutten av et ord. En ting som gjør at tinglish gjerne høres veldig forskjellig ut fra ordinær engelsk, er at thai kun tillater ustemte plosiver eller nasale konsonanter i sluttposisjon i en stavelse. Dette gjør at alle ord som ender på [-g], [-d], og [-b] vil få ustemt sluttlyd. [-f] og [-v] uttales [-p], mens ord som slutter på [-r]/[-l] uttales [-n], mens ord som slutter på [-s]/[-tʃ]/[ʃ] uttales med [-t]. I tillegg vil konsonantklaser brytes opp. I begynnelsen av et ord, skjer dette som regel ved at en kort [a] legges inn mellom de to konsonantene, f.eks. [sa kun] for "school" (skole) eller [sa li:p] for "sleep" (sove). Konsonantklaser i slutten av er ord vil som regel reduseres til én enkelt lyd, f.eks. [føt] for "first" (først). I tillegg brukes det gjerne en del ord fra thai språket i tinglish, disse kan være ord som farang, partikler, navn på matretter og andre grunnleggende thai-ord som utlendinger kjenner til. De to partiklene «ครับ "khrab"» (for menn) og «ค่ะ "kha"» (for kvinner) som viser høflighet og «นะ "na"» som brukes for formaninger brukes gjerne. Richard H. Knoff. Richard Haviland Knoff (født 21. august 1950) er en norsk psykolog. Siden 2008 har han vært avdelingsdirektør ved Avdeling for planlagt tilsyn i Statens helsetilsyn. Knoff har sosiologi mellomfag fra Institutt for sosiologi ved UiO (1973), og tok cand.psychol.-graden ved Psykologisk institutt samme sted i 1978. Han ble spesialist i rådgivningspsykologi i 1983. Knoff arbeidet som kommunepsykolog i Kvinnherad i 1978-81, og deretter som faglig leder for rehabiliteringstjenesten i Ullersmo landsfengsel 1981-84. Fra 1984 til 1994 arbeidet han i Asplan Analyse, fra 1990 som administrerende direktør. Knoff stiftet deretter Agenda Utredning & Utvikling, som han ledet frem til 1998. Han jobbet deretter som selvstendig konsulent fra 1998 til 2004. Fra 2005 til 2006 var Knoff Fylkestrygdedirektør i Oslo, før han ble direktør i Arbeids- og velferdsdirektoratet i perioden 2006-07. Fra 2007 til 2008 var han seksjonssjef i Skatteetaten. Fra 6. oktober 2008 ble han avdelingsdirektør i Avdeling for planlagt tilsyn i Statens helsetilsyn. Brosjyre. Eksempel på en brosjyre med flere sider. Brosjyre betegner en trykksak, folder eller pamflett, som ofte blir brukt i informasjon- eller reklameøyemed. Den er ofte et kortfattet skriv som avsenderen nytter til å presentere seg selv, et emne eller et produkt for å opplyse eller påvirke leseren. For reklamebrosjyrer er det vanlig å annonsere beliggenhet, arrangementer, produkter, tilbud, og så videre. Innen turisme er de svært vanlige, og både hoteller, severdigheter, fornøyelsesparker, campingplasser og andre turistmål er aktive brukere. De har gjerne egne hyllestativer til slike brosjyrer. En brosjyre har vanligvis et konsist språk og et iøynefallende design. Som trykksak ligger en brosjyre i grenselandet mellom avis, blad og bok. De vanligste utforminger av brosjyrer er som enkle ark, eller hefter. Et arks brosjyrer er gjerne foldet dobbelt, eller trippelt. Brosjyrehefter er som regel stiftet i ryggen, og av størrelse A5, da dette er en hendig størrelse som er lettere for en leser å ta med seg. Brosjyrer er ofte trykket som flerfargetrykk på tykkere glanset papir for å gi et førsteinntrykk av kvalitet. Sammenlignet med en løpeseddel, eller et flyveblad vil en brosjyre vanligvis nytte bedre papirkvalitet, mer farge, og vil vanligvis være foldet. Ḷ. Ḷ og ḷ ("L" med prikk under) er en bokstav som brukes i IAST, der den indikerer en stavelsesbærende l. En lang utgave av finnes også; den markeres med makron: ḹ. For pali markerer "ḷ" en retrofleks "l", tilsvarende såkalt tjukk l på norsk. Enkel ḷ brukes ikke på noe levende språk, men dobbel ḷḷ brukes på asturiansk. I Unicode kodes ḷ som U+1E36 (Ḷ) og U+1E37 (ḷ). L 12 Ḷḷ (bokstav). Ḷḷ og (dobbel "l" med en prikk under hver) er en digraf som brukes på asturiansk, der den representerer et fonem som er avledet av ll som representerer en palatal lateral approksimant (). Avhengig av dialekt, kan den representere en stemt retrofleks plosiv (), en stemt retrofleks affrikat (), en ustemt retrofleks affrikat () eller en ustemt alveolar affriket (). P.g.a. vanskeligheter med å kode denne digrafen ḷḷ, brukes gjerne l.l (med punktum mellom), istedet. (Merk at denne er forskjellig fra l·l (dobbel l med prikk mellom)). L 20 Bernhard Karlgren. Klas Bernhard Johannes Karlgren (kinesisk navn: 高本漢 "Gāo Běnhàn", født 15. oktober 1889 i Jönköping i Sverige, død 20. oktober 1978) var en svensk sinolog og lingvist. Han var bror til professor Anton Karlgren og den framstående juristen Hjalmar Karlgren. Han var den første som på systematisk vis kartla kinesiske dialekter for å med moderne vitenskapelige metoder rekonstruere middelalderkinesisk uttale. Karlgren publiserte sin første vitenskapelige artikkel ved 16-årsalder om en svensk dialekt i Dalarna. Årene 1907-09 studerte han ved Uppsala Universitet, der han studerte russisk under Johan August Lundell, som hadde en sterk interesse for sammenlignende fonologi. Påvirket av Lundell bestemte Karlgren seg for å prøve å tillempe den sammenlignende historiske fonologiens metoder på kinesisk, noe som ingen så langt hadde studert under denne synsvinkel. Ettersom det ikke fantes noen undervisning på kinesisk i Sverige den gang begav Karlgren seg til St. Petersburg der han studerte språket under A. I. Ivanov. Årene 1910-12 bodde Karlgren i Kina, der han studerte kinesisk og utarbeidet beskrivelser av 24 forskjellige kinesiske dialekter. Største delen av sin tid i landet tilbragte Karlgren i Taiyuan i provinsden Shanxi, hvorfra han observerte Xinhairevolusjonen i slutten av 1911. Urolighetene i Kina tvang ham til å vende tilbake til Europa. I januar 1912 ankom Karlgren London og fortsatte kort deretter til Paris, der han studerte under de kjente sinologene Édouard Chavannes og Paul Pelliot. I 1915 tok han den Dr.Phil. og ble dosent i sinologi i Uppsala. I 1918 ble han første innehaver av professoratet i østasiatisk språkvitenskap og kultur ved Göteborgs högskola. Han ble senere professor i østasiatisk arkeologi og sjef for Östasiatiska samlingarna i Stockholm i 1939. Karlgren ble i 1955 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste. Middelalderkinesisk. Middelalderkinesisk eller mellomkinesisk (kinesisk: 中古漢語; pinyin: "Zhōnggǔ hànyǔ") er en historisk form og gren av dagens kinesisk. Det ble talt i de østre delene av det nåværende Fastlandskina. Det var talemål under tidsperioden 600-900 e.Kr, og ble dermed benyttet for eksempel under Song-dynastiet. Middelalderkinesisk kan inndeles i en tidligere og en senere periode. Overgangen mellom tidlig middelalderkinesisk og sen middelalderkinesisk anses å ha skjedd i midten av Tang-dynastiet da det fant sted en rekke fonologiske endringer. Alena Procházková. Alena Procházková (født 9. august 1984) er en slovakisk langrennsløper som er født i Banská Bystrica og går for skiklubben "LK Slavia UMB Banská Bystrica". Procházková hadde sin internasjonale debut i 2001, og hun har totalt 10 seire fra FIS-renn, Slavisk cup og U23-renn. Hun debuterte i verdenscupen den 11. desember 2004 på 15 km dobbel jaktstart i Lago di Tesero, men hun deltok også i verdensmesterskapet i starten av det året. Hennes resultater i verdensmesterskap har forbedret seg siden det det første, og det beste resultatet er en sjuendeplass på sprintstafetten i VM i 2007, sammen med makkeren Katarína Garajová. Den beste individuelle plasseringen hennes er en 13. plass på sprinten i samme mesterskap. Hun deltok også under Vinter-OL 2006. Der tok hun 46. plass på 15 km dobbel jaktstart, 28. plass på 10 km klassisk og 23. plass på sprinten. Procházková har fire pallplasseringer i verdenscupen. Det er en tredjeplass på sprinten i Kuusamo den 1. desember 2007, en seier på sprinten i Vancouver den 18. januar 2009, en andreplass på sprinten i Lahtis den 12. mars 2009 og en tredjeplass på sprinten i Kuusamo den 28. november 2009. Det beste resultatet i et distanserenn er en 21. plass på 10 km klassisk i Davos fra 08. Hennes beste sammenlagtplassering i verdenscupen er en 31. plass fra samme sesong. Da tok hun også 17. plass i sprintcupen. Hun har deltatt i de to siste utgavene av Tour de Ski, og hun har en 24. plass fra 08-utgaven som beste sammenlagtresultat. Det beste enkeltresultatet er tredjeplassen på sprinten i Praha i 10. Ken Ring. Ken Ring (født 29. januar 1979) er en svensk rap-artist av kenyansk avstamning. Han ble født i Hässelby, en forstad til Stockholm. Han har samarbeidet med den norske rapperen og produsenten Tommy Tee, samt artister som Saigon, Heltah Skeltah og Morgan Heritage. Ken Ring har så langt gitt ut ni studioalbum, hvorav tre av dem ble nominert til Grammy. Trinidad og Tobagos kvinnelandslag i fotball. Trinidad og Tobagos kvinnelandslag i fotball representerer Trinidad og Tobago i internasjonal fotball. Trinidad og Tobago debuterte den 18. april 1991 med kvinnefotball mot Martinique. Kampen endte uavgjort 1-1. Trinidad og Tobago har aldri vunnet noen mesterskap, men de har en tredjeplass fra CONCACAFs Nord-Amerikamesterskap i 1991 og fjerdeplass i de to påfølgende mesterskap. Deretter har det gått noe dårligere, men de oppnådde en (slags) kvartfinale i 2006-utgaven (under navnet «Gold Cup»). Trinidad og Tobago er sjelden gode nok til å kunne slå fastlandslagene Costa Rica, Mexico eller Panama, enda de har noen uavgjort mot disse i mesterskap. Ettersom Canada og isærklasse USA dominerer i CONCACAF, betyr det at det er unntaksvis at Trinidad og Tobago kommer så langt som forbi gruppespillet. Trinidad og Tobago er imidlertid jevngode med Jamaica og Haiti, og disse tre kjemper tradisjonelt om hegemoniet på de karibiske øyer. Beit Lahiya. Beit Lahiya (arabisk: بيت لاهيا) er en by på nord på Gazastripen, nær våpenhvilegrensen fra 1950. Beit Lahiya ligger nord for Jabalia, nær Beit Hanoun på Gazastripen i Midtøsten. Byen har 59 540 innbyggere (2006). Epileptiform. Epileptiform aktivitet brukes om bølgeformer i EEG. Aktiviteten omfatter skarpe komponenter vanligvis kalt «spikes», «spike wave» og «sharp wave slow wave». Slike komponenter ses ofte hos pasienter med epilepsi, men kan også ses hos personer uten kjent sykdom. Uttrykket har vært brukt synonymt med "epileptogen aktivitet" og "epileptisk aktivitet", men "epileptiform aktivitet" er nå det foretrukne i Norge. FNEA. FNEA ("fokal nattlig epileptiform aktivitet" eller "focal nocturnal epileptiform activity") er betegnelse på epileptiform aktivitet som forekommer på natten. Det er et mer generelt uttrykk enn CSWS. Anthony Zhong Quanzhang. Anthony Zhong Quanzhang (født 1921 i Batavia i Nederlandsk Østindia, død 28. januar 2000 i Meizhou i Guangdong i Folkerepublikken Kina) var katolsk biskop i Meizhou i Guangdong i Folkerepublikken Kina. Han ble født i en etnisk kinesisk familie i Batavia/Jakarta, som flyttet til Meizhou da han var syv år gammel. Han trådte inn i juniorseminaret i byen i 1935 og begynte på teologistudiene ved seminaret i Hongkong i 1945. Zhong ble presteviet i Meizhou, og underviste så ved seminaret der. Under kulturrevolusjonen var han tvangsarbeidsfange i flere landsbyer. I 1980 kunne han vende tilbake til Meizhou. Der begynte han å gjenoppbygge det kirkelige liv. I 1987 ble han viseadministrator av bispedømme og visepresident for den kinesiske patriotiske katolske forening i Meizhou. Han ble valgt til biskop av Meizhou i 1988 og ble bispeviet 7. mai 1989. Irvin D. Yalom. Irvin David Yalom (født 13. juni 1931 i Washington, DC i USA) er en amerikansk forfatter og professor i psykiatri ved Stanford University. Etter å ha fullført medisin-utdanningen i 1956 begynte han å jobbe ved et sykehus i New York. Hans første bok kom ut i 1970 og het "The Theory and Practice of Group Psychotherapy". 4 år senere ga han ut "Every Day Gets a Little Closer". Den siste boken hans kom ut i 2008, og het "Staring at the Sun: Overcoming the Terror of Death". Zhou Yizhai. Zhou Yizhai var katolsk biskop av Bengbu i Anhui i Folkerepublikken Kina fra 1958 til 1982. I 1958 ble han ordinert til biskop av Bengbu – uten pavelig mandat – av biskop Francis Xavier Zhao Zhensheng S.J. av Xianxian. Australsk mytologi. Gjennom sitt fokus på forfedrenes nærvær i naturen, spiller den australske mytologien inn på hvordan man kan bruke naturen. Australsk mytologi er et samlebegrep for de mytologiske forestillinger de ulike gruppene av aboriginene har hatt gjennom tidene, og spesielt fram til Australia ble kolonisert. Australsk mytologi er bygd opp av tre viktige deler: myter, magisk kunst som beskriver mytene og topografiske former som binder mytene til bestemte steder. Fruktbarhet er det viktigste temaet. Både menn og kvinner blir regnet som skapere. Innvielse. En særlig utfordring for forståelsen av aboriginenes troforestillinger er at den opprinnelig er basert på en trinnvis innvielse og opplæring. Kunnskapen om religiøs-estoterisk forståelse av landskap og hverdagsgjenstander, magiske handlinger og religiøse praksis er derfor i utgangspunktet ikke tilgjengelig for uinnvidde. Regionale variasjoner. «Australsk mytologi» består av mange variasjoner over noen felles tema. Før kolonialiseringen i 1788 fantes det mellom 250 og 500 ulike folkegrupper i landet, avhengi av hvordan man regner. Variasjonene kan sees som et uttrykk for den stedstilpasning som mytene har gjennomgått i hver enkelt nomadegruppes leveområder. Den australske mytologien har hatt store fellestrekk med den mytologien man fant i Melanesia, og det synes som om det var Australia som var den viktigste premissleverandøren i dette samspillet. Mytene var strengt kjønnsspesifikke, der mennene hadde oversikten over det meste, og det i enkelte grupper var dødsstraff for kvinner som lærte seg mytene. Samtidig har det nylig blitt oppdaget at kvinnene hadde sine parallelle myter som ikke menn hadde innsyn i. Skapelsen, drømmetiden. Bildet viser "Damari" som har blitt til et fjell. Kroppen, som ligger på rygg og ser mot himmelen, har blitt risset rundt. Et viktig aspekt ved skapertanken, er at kroppene til disse forfedrene ble løsrevet og festet til landskapet. Enkelte formasjoner i landskapet blir dermed tolket som kroppene til foreldrene. Et stort flertall av myter fra hele Australia handler om skapere, som vandrer omkring og skaper ulike ting som vannhull, fjell, klippeformasjoner, mennesker og dyr. Skaperne gav navn til det de skapte, og sang disse navnene, og mytene blir derfor fortalt i dag i form av sang. Skaperne blir regnet som forfedre til senere mennesker, og har derfor en svært viktig posisjon. Rutene de gikk da de skapte, blir kalt for "stier". Tiden da skaperne skapte verden slik man kjenner den nå, blir ofte omtalt som "Drømmetiden" eller "Drømmen". Drømmetiden er et originalt og komplekst system, som kan være vanskelig å oppsummere. Det er både en periode i tidenes morgen da verden ble til, og samtidig den kraften som skapte livet og opprettholder livet, noen ganger omtalt som Drømming. I tillegg kan «drømmetiden» forstås som en tidløs, evig tilblivelse opprettholdt gjennom seremonielle aktiviteter. Ytterligere en forståelse er at «drømmetiden» er en måte å lese landskapet på; landet er preget av skapelsen og drømmetiden, og den som har innsikt kan lese landskapet som en fortelling om skaperkreftene. Man ser for seg at man gjennom drømmer får se meningen bak det som ble skapt, at drømmene viser mønstre som er etterlatt. Også i forbindelse med totemer er drømmer viktige. Om en kvinne rett før hun finner ut at hun er gravid for eksempel drømmer om et dyr eller et sted, kan dette bli tolket til at dette er totemen til barnet, og forteller noe om barnets åndelige slektskap. Totemisme er viktig i australsk mytologi. Hver gruppe assosierer seg med et dyr eller en annen gjenstand i naturen, og disse fungerer som en identitetsbygger. Mann / kvinne. Kulten for "didjeriduen" (Oksebrøleren) var sentral for mennene. Denne kulten utspilte seg som et skuespill, der man spilte de mytiske figurene. Et fallos-symbol hadde og en sentral plass, da kulten i stor grad glorifiserte mannlig fallisk kraft. Regnbueslangen har en sentral plass i mytologien. Slangen representerer både maskuline og feminine verdier, og har dermed en mer komplisert symbolsk verdi. Forplantning og seksuell kunnskap synes å ha vært viktige også i denne delen av mytologien. Kathy Tyers. Kathy Tyers (født 21. juli 1952 i California, USA) er en amerikansk forfatter og musiker. Hennes første novelle kom ut i 1987 og het "Firebird". Hun har også gitt ut to CDer med folkemusikk. Papua Ny-Guineas kvinnelandslag i fotball. Papua Ny-Guineas kvinnelandslag i fotball representerer Papua Ny-Guinea i internasjonal fotball. De er, etter Australias godkjente overføring til Asia, Oseanias nest beste lag etter New Zealand. Papua Ny-Guinea er regjerende Sør-stillehavsmestre. Papua Ny-Guinea deltok i sitt første oseaniamesterskap i 1989, der de endte på fjerde og siste plass etter å ha tapt for New Zealand, Australia og Taiwan. Det samme gjentok seg i 1991, denne gangen riktignok uten Taiwan, men mot de to andre motstanderene to ganger. Det skjedde igjen i 1995, men nå hadde Papua Ny-Guinea redusert de stygge tapene kraftig. I 1998 fikk mesterskapet en mer mesterskapsform, med to innledende runder, så semifinale. Dette var delvis på grunn av at flere land deltok, inkludert Amerikansk Samoa, som Papua Ny-Guinea slo komfortabelt. Papua Ny-Guinea kom til semifinalen, som de tapte for Australia, men de vant bronsefinalen mot et annet nytt lag, Fiji med 7-1. I 2003 etablerte Papua Ny-Guinea seg som best av de nest beste, da de kom på tredjeplass etter at mesterskapet hadde blitt redusert fra 10 til 5 lag, og cuprunden falt ut. I 2007, etter at Australia hadde blitt overført til AFC, var Papua Ny Guinea forutsigbart på andreplass i Oseaniamesterskapet. Imidlertid greide de bare en knepen seier over det nye laget Tonga. I samme år ble det laget et South Pacific Games uten New Zealand. På tross av et noe overraskende tap for Fiji vant Papua Ny-Guinea. De slo Tonga i finalen, riktignok etter ekstraomganger, 3-1. Papua Ny-Guinea fikk deretter spille mot New Zealand om en OL-plass. New Zealand vant kampen 2-0. VM-kvalifiseringen i 2010 endte igjen med at Papua Ny-Guinea slo de øvrige nasjonene men tapte for New Zealand; denne gangen ble tapet for New Zealand i finalen på 0–11, etter at førstekeeperen Linda Bunaga sonet karantene for et rødt kort i semifinalen mot Cookøyene. Papua Ny-Guinea vant semifinalen 1–0 mot de senere bronsemedaljørene. Paul Shi Chunjie. Peter-og-Pauls-katedralen i Baoding, bygd i 1905 Paul Shi Chunjie (født i januar 1920 i Kina, død 13. november 1991) var katolsk biskop. Han var hjelpebiskop i undergrunnskirken i bispedømmet Baoding i provinsen Hebei i Folkerepublikken Kina. Shi Chunjie ble presteviet 1. juni 1947. Den 29. april 1987 ble han ordinert til hjelpebiskop av Baoding av undergrunnsbiskopen Matthias Lu Zhensheng av Tianshui. Det skjedde mens Baodings undergrunnsbiskop Peter Joseph Fan Xueyan var påpasset i husarrest og hans halvt paralyserte og rullestolsbrukende hjelpebiskop Chen Jianzhangs helse var sviktende. Etter kort tid gikk det brått dårligere med biskop Shis helse også. Han kunne ikke lenger dra mye rundt, og bodde ved landsbykirken i Xinli i fylket Qingyuan. Biskop Fan var en inspirasjonskilde for undergrunnkatolikker i store deler av Kina. I september 1990 takket han av, og valgte biskop Chen til sin etterfølger. Biskop Shi var intet godt alternativ, ettersom han selv på få år var blitt nesten blind og nå led av en rekke sykdommer, blant dem en hjertesykdom. Natten til 14. desember 1990 ble så biskop Shi arrestert av de kinesiske sikkerhetsmyndigheter, og han ble holdt i forvaring sammen med 23 prester, nonner og lekfolk. Biskopen trengte medisiner som var svært kostbare i Kina. De fikk han ikke. Han døde i sikkerhetspolitiets forvaring i november 1991, etter sigende den 13. november. Politiet nektet først å angi dødsårsak, men gav senere den versjon at han døde helt naturlig på et aldershjem. Liket var blitt utlevert familien som fikk beskjed om at bisettelsen måtte skje med det samme, og det ble gjennomført under utelukkelse av andre enn familien. Folk som så liket mente at biskopen var blitt brutalt behandlet; det hadde skrammer og biskopen var kledt i få, tynne og dels opprevne klær. Senere hevdet hans tilhengere å vite at foruten slag og manglende medisinsk behandling, var også utsettelse i tynne klær til sterk kulde med på å fremkalle hans død. Det ble også trukket sammenligninger med biskop Fans død i fangenskap, kort tid etter. Svært kort etter biskop Paul Shi Chunjies død sørget myndighetene for et raskt valg og rask ordinasjon av en ny «offisiell» biskop av Baoding, 67-årige Matthew Pan Deshi. Hastverket ble oppfattet som temmelig upassende både av den offisielle kirkes katolikker og av undergrunnskatolikkene. The Wade Robson Project. The Wade Robson Project er en amerikansk hiphopdansekonkurranse og et TV-show som gikk på MTV i 2003. Programmet er laget av Wade Robson. Det har nesten samme format som So You Think You Can Dance, men danserne danser soloer gjennom programmene. Det er regissert av R. Brian DiPirro. Kiruna byforvandling. Kiruna byforvandling eller Kiruna byflytting er det pågående prosjektet som innebærer flytting av deler av byen Kiruna i Norrbottens län i Nord-Sverige. Dette vil man gjøre på grunn av at gruvedriften i Kiirunavaara skaper deformasjon av bakken, og at dette beveger seg mot byen. De ansvarlige i kommunen har besluttet at byens sentrum skal flyttes nordvest ved fjellet Luossavaara. Dette alternativet kalles det "nordvestre alternativet". Prosjektet har fått stor oppmerksomhet i media rundt om i verden. Bakgrunn. Gruvedriften i Kiirunavaara skjer under jorden med såkalt "skiverasbrytning". Dette innebærer at man sprenger løs og laster ut jernmalmen mens man lar resten bli liggende igjen. Gråberget fyller så igjen tomrommet malmen etterlater seg. Malmen i Kiirunavaara heller i omtrent 60 grader inn mot Kiruna. Den bergmassen som ligger oppå malmen kalles "hengevegg", mens den som malmen hviler på kalles "liggevegg". Hellingen fra malmen gjør at gråberg fra hengeveggen raser inn og fyller igjen hulrommet som skapes ved malmbrytingen. Spenninger i fjellet gjør at berget ovenfor sprekker og deretter følger med nedover i hullene som oppstår. Dette sprer seg oppover, og markdeformasjoner oppstår, og blir med tiden til sprekker. Kiruna ligger på hengesiden, og det er på grunn av dette byen må flyttes, slik at den ikke blir ødelagt av grunnendringene. At markdeformasjoner oppstår, er en normal effekt av skiverasbrytning, og det har lenge vært kjent at bakken har blitt påvirket av gruvedriften i Kiirunavaara. På 1970-tallet måtte man stenge av deler av bydelen Ön som lå nær uttaksområdet. Dette måtte man gjøre på grunn av spekker i bakken. Husene ble revet etter at de som bodde der flyttet. LKAB har tørrlagt søndre Luossajärvi for å unngå at endringer i fjellet skulle gjøre at vann fra sjøen lekket ned i gruven. Tørrleggingen ble påbegynt på 1990-tallet, og er nå avsluttet. Historie. På slutten av 2003 informerte LKAB Kiruna kommune om at grunndeformasjonene fra gruvedriften spredde seg raskere enn man tidligere hadde trodd. I 2004 gikk Kiruna kommune ut med en pressemelding som redegjorde for forandringene som lå foran byen. LKAB foreslo tidlig at byen skulle flyttes mot nordvest, der bakken ikke ligger i risikoområdet. Selskapet engasjerte arkitekten Anders Wilhelmson for å skissere sine visjoner om det nye Kiruna. Han la blant annet fram idéer om å bygge det gamle dagbruddet i Luossavaara inn i glass og anlegge en tropisk regnskog og et helårs skianlegg under dette taket. Kiruna kommune besluttet at den nye sentrumsetableringen skal skje etter det nordvestre alternativet 8. januar 2007. Beslutningen hadde ikke samlet, politisk oppslutning. Kirunapartiet reserverte seg, og Vänster og Centerpartiet avholdt seg fra å stemme. Beslutningen skulle vært tatt allerede 19. desember 2006, men på grunn av at forslaget møtte kraftig motstand fra Kirunapartiet og Vänsterpartiet, ble vedtaket anket til formannskapet. Det nordvestre alternativet har møtt sterk kritikk, og har blitt omtalt som et upassende område for etablering av en by, og at beslutningen skal mangle forankring blant innbyggerne. Representanten Gunnar Selberg (C) organiserte i september 2008 en underskriftskampanje for å få en folkeavstemning om flyttingen. Det ble offentliggjort en første grovskisse fra kommunens byarkitekt Thomas Nylund 21. november 2007. Skissen viste byplanen for nordvestalternativet. Med på skissen var omtrentlige plasseringer for de bygningene som skal flyttes og bevares. I februar 2008 kom et nytt, mer detaljert forslag over sentrumsetableringen i nordvest. I november 2007 begynte man å legge om avløpsledningene. Ledelsen i LKAB medlte 28. oktober 2008, i sammenheng med beslutningen om å etablere et nytt hovednivå på 1365 meters dyp i Kiirunavaara, at selskapets kostnader for byforvandlingen i Kiruna beregnes til omtrent 12,5 milliarder kroner, og at selskapet skal stå for dette. Regjeringen godkjente prosjektet med å strekke jernbanen rundt Kiirunavaara 27. november 2008. Kiruna rådhus. I oktober 2009 ble det rapportert at Kiruna rådhus kommer til å bli revet på grunn av LKAB:s gruvedrift. Alternativet hadde vært å flytte huset, men dette er ansett som for dyrt og komplisert. Filmkritikerprisen i Haugesund. eller "Den norske filmkritikerprisen", "Norsk filmkritikerlags pris under Den norske filmfestivalen i Haugesund" eller bare "Filmkritikerprisen", er Norsk Filmkritikerlags pris til beste film i hovedprogrammet under Den norske filmfestivalen i Haugesund. Før 2002 var navnet på prisen Gjest Baardsen-prisen. Langrennssprint. Langrennssprint eller skisprint er en konkurranseform av langrenn. Slik det kommer frem av navnet er øvelsen kortere enn vanlig distanselangrenn, vanligvis mellom 800 meter og 2000 meter. Distansen har variert litt opp gjennom tidene, og av og til går kvinnene kortere enn mennene. Oppbygning. En sprint starter med en prolog i løpya som senere brukes i heatene. De 30 som bruker kortest tid i prologen går videre til kvartfinalene. Det er fem kvartfinaler og dermed seks utøvere i hver. De to beste fra hvert heat går videre til en av de to semifinalene, der det også er seks utøvere i hvert heat. Derfor går de to som brukte kortest tid i kvartfinalene "uten å være blant de to beste" i sitt heat også videre. De to beste fra hver semifinale går så videre fra finalen, men også her er det to utøvere til som går videre på tid. Historie og utbredelse. Sprint er en av de nyeste øvelsene innen langrenn og har vært brukt i verdenscupen fra og med sesongen 1996/97. Øvelsen kom med i verdensmesterskapet i 2001, og siden OL i 2002 har den også vært på det olympiske programmet. I 2005 kom sprintstafett, også kalt lagsprint, med på programmet i verdensmesterskapet, og året etter ble denne øvelsen også med i OL. I lagsprint er det to utøvere på hvert lag. Hver av dem går tre ganger, og de veksler for hver gang. Det første ordentlige sprintrennet gikk i Reit im Winkl i 1996. I starten var det bare to og to i hvert heat, men det ble etterhvert endret til fire, siden seks. Siden det er så mange utøvere i hvert heat i forhold til lengden på rennet, er det viktig å kunne komme seg frem i feltet til en spurt, i tillegg til å ha eksplosive spurtegenskaper. I starten var det mange av de samme utøverne som gjorde det bra i sprint og distanserenn, men etterhvert har konkurransen blitt dominert av spesialsprintere, særlig på herresiden. Det kan man tydelig se på resultatene hos herrene. Før år 2000 var det kjente distanseløpere som Bjørn Dæhlie, Vladimir Smirnov, Thomas Alsgaard og Silvio Fauner som var blant de tre beste i verdenscupen i sprint. Fra og med 2000 har spesialsprintere som Trond Iversen, Thobias Fredriksson, Björn Lind og Ola Vigen Hattestad preget toppen av verdenscupen i sprint. Kun norske og svenske utøvere har vunnet sprintverdenscupen for herrer, men flere andre nasjoner har VM-gull i denne øvelsen, deriblant Russland. På kvinnesiden er det fortsatt mange av de samme som dominerer sprint og distanserenn, men også der har det blitt flere spesialsprintere. Norge vant sprintcupen årene før og etter årtusenskiftet med først Bente Skari, og siden Marit Bjørgen. Noen av de sterkeste nasjonene innen kvinnesprint nå er Finland, Italia og Slovenia, noen kjente nåværende utøvere er Petra Majdič, Arianna Follis, Pirjo Muranen og Aino-Kaisa Saarinen. Steinerskolen i Haugesund. Steinerskolen i Haugesund er en stiftelse og steinerskole i Haugesund. Skolen er en privat grunn- og videregående skole som underviser elevene i tråd med steinerpedagogikken. Historikk. Skolen ble opprettet av steinerpedagogene Lilleberta Sandved og Siggen Falkeid i 1977. Det første klassetrinnet startet under små forhold med tolv elever i en leilighet i Ramsdalsblokkene. I 1978 flyttet skolen til «Huglenhuset», en villa like i nærheten av dagens Haugaland videregående skole. Skolen fikk i 1981 sin endelige plassering i naturskjønne omgivelser på et høydedrag over byen, da det tidligere restaurantbygget «Bellevue» ble kjøpt. I 1986 ble skolen utvidet med videregående trinn. Like ved bygget som opprinnelig sto på tomten er det siden bygget et gymnastikk- og scenebygg og Soria Moria Steinerbarnehage, begge tegnet av arkitekt David Sandved. I 2002 ble et nytt bygg på skolen innviet. Bygningen huser 1.-5. klasse og er tegnet av arkitekt Torleif Gismarvik. "Soria Moria Steinerbarnehage" "Gymnastikk- og scenebygg" Kirkja. Kirkja (, dansk: "Kirke") er en av to bygder på Fugloy, en av Færøyene. Bygda ligger i Fugloyar kommuna. Kirkja ligger lengre sør enn Hattarvík, den andre bygda. Fra Kirkja har man utsikt mot det imponerende forberget på Svínoy. Kirkja er, i likhet med Hattarvík, vanskelig tilgjengelig fra havet grunnet kystklipper, men det er bygd en betongkai med trapper opp til bebyggelsen. Bygdas navn kommer av at det var en kirke der i middelalderen. Den nåværende kirken i bygda ble oppført i 1933. 1. januar 2009 hadde Kirkja 25 innbyggere, mot 35 i 1985. Anissa Asselah. Anissa Asselah ble i 1998 tildelt prisen Årets budeie. Hennes mann, som var rektor ved det kunstakademiet i Algerie, og deres sønn, ble drept i et attentat i 1994. Michael Bennet. Michael Farrand Bennet (født 1964 i New Delhi i India) er amerikansk politiker. Levned. Bennets far Douglas Bennet var da sønnen ble født rådgiver til den daværende amerikanske ambassadør til India, Chester B. Bowles, og bodde derfor med sin kone Susanne Bennet i India. Senere arbeidet Bennet senior som rådgiver i staben til den amerikanske visepresident Hubert H. Humphrey. Michael Bennet vokste for det meste opp i Washington, D.C.. Han viste politisk interesse og var i skoleferiene løpegutt i USAs kongress. Han tok høyere utdannelse ved Wesleyan University og Yale University, der han avsluttet med rettsvitenskap. Bennets politiske karriere begynte under Bill Clintons regjeringstid, da han knapt 30 år gammel ble rådgiver til visejustisminister Philip Heymann. Under Jamie Gorelick og Eric Holder fortsatte han i den jobben. Også faren Douglas arbeidet for Clinton, som viseutenriksminister for internasjonale forbindelser. I oktober 1997 giftet Bennet seg med statsadvikat Susan Daggett. De reiste med sine tre døtre i 2001 til Denver (Colorado). Her fant han arbeid som stabsjef for Denvers borgermester John Hickenlooper. Han ble i juni 2005 utnevnt av borgermesteren til tilsynsmann for skolene i Denver. Michael Bennets neste karrieresprang kom i januar 2009, da guvernør Bill Ritter utpekte ham til etterfølger av Ken Salazar som demokratisk senator for Colorado. Salazar selv var blitt utpekt av Barack Obama til sin indreminister. Pete Blakk. Peter Sunden, kjent under artistnavnet Pete Blakk, er en svensk gitarist. Han har spilt i band som "Crystal Thanatus", "Trazer, EF Band", "Geisha", og "Blakk Totem". Best kjent er han for sin tid som gitarist i King Diamond fra 1987 til 1990. Hattarvík. Hattarvík (, dansk: "Hattervig") er den minste av to bygder på Fugloy, en av Færøyene. Bygda ble grunnlagt rundt år 900, og er omkranset av høye fjell på tre sider. Det er siden slutten av 1980-tallet en vei til nabobygda Kirkja, lengre sør på øya. Disse to bygdene utgjør Fugloyar kommuna. De berømte «"flokksmenn"» kom, ifølge tradisjonen, fra Hattarvík. Det var tre sterke menn som, sammen med en medsammensvoren fra Kirkja (og rundt femti tilhengere fra Suðuroy), prøvde å ta makten på Færøyene ved å gjøre et kuppforsøk rettet mot Færøyenes mektigste menn, ansamlet i en uinnvidd kirke på Svínoy. Kuppet mislyktes, og de ble kastet på havet fra en høy havklippe. Hattarvík er den østligste bosetningen på Færøyene. 1. januar 2009 hadde Hattarvík 15 innbyggere, mot 27 i 1985. Koreansk mytologi. Koreansk mytologi er den tradisjonelle mytologien man finner i Korea. Området har tradisjonelt vært preget av kinesisk språk og kultur, men mytologien skiller seg derimot fra kinesisk mytologi. Denne mytologien er rester fra en tidlig periode i Koreas historie, og kan deles inn i to typer myter: "Grunnleggermyter" som forteller om hvordan staten og folket ble til, og "skapelsesmyter" som forteller om verdens opprinnelse. Grunnleggermytene kjenner man bare fra gamle kinesiske og koreanske skrifter, skapelsesmytene blir fremdels sunget av shamaner som en del av forskjellige ritualer. Grunnleggermytene. Grunnleggermytene handler om det koreanske folkets, den koreanske statens og herskerslektenes opprinnelse. Disse mytene finner man i nedtegnelser fra det første århundret etter Kristus, både i kinesiske og koreanske skrifter. Grunnleggermytene finnes i dag bare i de gamle nedtegnelsene, med ett unntak, nemlig myten om Tan'gun, som har opplevd en oppblomstring med nasjonalistiske undertoner, og i dag blir dyrket av enkelte som grunnleggeren av den koreanske nasjonen. Skapelsesmytene. Skapelsesmytene, eller "mugaer" er i dag en integrert del i shamanistsike ritualer, der de blir sunget av shamanene. Disse mytene ble ikke skrevet ned før tidlig på 1900-tallet, og levde fram til dette bare muntlig blant shamanene. Litteratur. "Mytologi", Spektrum forlag, 2005. ISBN 82-7822-179-0. Side 200-205 Whistler Olympic Park. Whistler Olympic Park (engelsk) / Parc olympique de Whistler (fransk) er et skianlegg ved byen Whistler i provinsen British Columbia i Canada. Anlegget ligger i Madeley Creek i Callaghan Valley vest for Whistler, og var arena for langrenn, skiskyting, kombinert og skihopping under OL i Vancouver i 2010. Hver av delene for langrenn, skiskyting og skihopping har en tilskuerkapasitet på 10 000. Skianlegget har 14 kilometer løyper for langrenn og skiskyting, to hoppbakker med K125 (HS140) og K95 (HS106) (samt en provisorisk liten bakke med K20), og 20-25 kilometer andre skiløyper. Hoppbakkene har snøkanoner, men ikke plastdekke til sommerbruk. Byggingen av hoppbakkene startet i april 2007, og de ble offisielt åpnet 15. desember 2007. Hele skianlegget ble offisielt åpnet 22. november 2008. Storbakken er Canadas største hoppbakke. De første større konkurransene i hoppbakkene var renn for menn i FIS-cupen («C-verdenscup») 27. og 28. februar 2008 (begge i K95-bakken) og kontinentalcupen (B-verdenscup) 1. og 2. mars (begge i K125-bakken). Det ble arrangert renn i verdenscupen (prøve-OL) i den største bakken 24. og 25. januar 2009. Bakkerekorden i K125-bakken er 149 meter, satt av Gregor Schlierenzauer (Østerrike) i verdenscupen 25. januar 2009. I det samme rennet hoppet Ville Larinto (Finland) like langt, men falt. Anerkjent bakkerekord i K95-bakken er 108 meter, satt av Simon Amman (Sveits) under OL 13. februar 2010. Adam Małysz (Polen) hoppet 109,5 meter under trening 11. februar 2010. Bolia.com. Bolia.com er en dansk møbelkjede som ble etablert i år 2000 i Århus, Danmark. Bolia.com startet som en ren nettbutikk, men har per januar 2009 totalt 23 butikker i Danmark, Sverige, Norge, Tyskland og Kina hvor møbelsortimentet er utstilt. Hele sortimentet kan man finne på møbelkjedens hjemmeside. Konseptet til Bolia.com går ut på at mennesker skal få kjøpt designmøbler av god kvalitet, til en overkommelig pris. I Bolia.com finner man møbler til stuen, spisestuen, soverommet og kontoret. I butikkene kan man også kjøpe mindre interiørartikler og belysning. De fleste møblene til Bolia.com blir designet og håndlagd i Danmark, men kjeden har også forhandlere rundt i Europa og verden. Blant annet Italia. Bolia.com har etablert flest butikker i Norge og butikkene er lokalisert i Oslo, Stavanger, Sandnes, Bergen, Trondheim, Lillestrøm, Sandvika og Ski. The End Records. The End Records er et amerikansk plateselskap ble etablert i 1998. De har spesialisert seg innenfor rock og heavy metal. De er kjent for å ha signert artister som Ulver, Agalloch, Peccatum, Arcturus. Plateselskapet har representert et stort spekter av musikkstiler. Alt fra bandet Voivod til Thine Eyes Bleed og Dissection. Kajsa Dandenell. Kajsa Dandenell (født 1. oktober 1963 i Nyköping i Sverige) er en tidligere svensk barneskuespiller. Hun fikk som to-åring rollen som Skrållan i den populære svenske familieserien "Saltkråkan" fordi hun var vant med hunder og ikke var redd for hunden som i serien ble kalt Båtsman. Fjersynsserien ble første gang sendt på NRK i 1965. Ifølge IMDB har Kajsa Dandenell to barn og lever på Visingsö. Hun forteller at hun ikke husker noe av innspillingene og senere har hatt jobb som resepsjonist. George Sapsford. George Douglas Sapsford (født 10. mars 1896 i Manchester, død 17. oktober 1970) var en engelsk fotballspiller. Han spilte for Clarendon, Manchester United, Preston North End og Southport. Han kom til Manchester United fra Clarendon i april 1919. Han debuterte 26. april 1920 mot Notts County. Han spilte til sammen 53 kamper og scora 17 mål til han forlot klubben til fordel for Preston i mai 1922. Han avslutta karrieren i Southport. Ecuadors kvinnelandslag i fotball. Ecuadors kvinnelandslag i fotball representerer Ecuador i internasjonal fotball. På FIFAs verdensranking for kvinner er Ecuador regnet som Sør-Amerikas tredje beste lag per desember 2008. Ecuador var med på sitt første Søramerikamesterskap i 1995. Ecuador greide seg tålelig og fikk en 4. plass av fem lag. De var bak Chile på målforskjell, men godt bak Argentina og Brasil. i 1998 gikk det litt bedre. På grunn av øk interesse, var søramerikamesterskapet omgjort til to puljer der vinner og nummer to kom til semifinale. Ecuador kom videre i sin gruppe sammen med Argentina. I semifinalen møtte Ecuador Brasil, som var ustoppelige i denne turneringen. Brasil vant komfotabelt 11-0. Ecuador møtte Peru i bronsefinalen, og tapte på straffespark. I 2003 kom ikke Ecuador videre fra sin innledende pulje på grunn av målforskjell. Heller ikke i 2006 kom de videre, etter at de tapte siste gruppespillsmatch mot Uruguay med ett mål. Anton Newcombe. Anton Alfred Newcombe (født 29. august 1967 i Newport Beach i California) er en amerikansk artist, gitarist, låtskriver og sanger. Newcombe spiller i bandet The Brian Jonestown Massacre, som er kjent fra dokumentaren DIG!. Han har opptrådt siden 1990. Det sies han kan spille på over 80 ulike instrumenter, fra sekkepipe til sitar. Arena Larvik. Arena Larvik er en idrettshall i Larvik som ble offisiell åpnet 18. september 2009. Hallen er bygget i samarbeid mellom Larvik kommune og Vestfold fylkeskommune i forbindelse med den nye videregående skolen i Larvik, Thor Heyerdahl videregående skole. Arena Larvik er hjemmearena for Larvik Håndballklubb fra sesongen 2009-10. I 2010 ble det spilt innledende runder i Håndball-EM for damer i Arena Larvik. Johan Kvalvik Stanghelle. Johan Kvalvik Stanghelle (født 29. juli 1949 i Kvalvik i Frei på Nordmøre) er forskningsdirektør og professor ved Sunnaas sykehus HF/Universitetet i Oslo, og bosatt på Nesodden. Utdannelse/yrkeserfaring. Stanghelle er utdannet ved Kristiansund gymnas 1969, ble cand. med. i Oslo 1977, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering i 1988, dr. med. ved Universitetet i Oslo 1993, utnevnt til Norges første professor i spesialiteten fysikalsk medisin og rehabilitering fra 1995. Har vesentlig vært ansatt ved Sunnaas sykehus HF siden 1981, men ellers ved Tynset sjukehus 1977-78, Skjervøy 1978-79, Beitostølen helsesportsenter 1979-81, University of Minnesota, School of Public Health 1981, Lyngdal 1983-84, Statens Arbeidsforskningsinstitutt 1987-88. Forskning. Stanghelle tok sin medisinske doktorgrad i 1993 om virkningen av fysisk aktivitet hos pasienter med sykdommen cystisk fibrose («Physical exercise in the management of patients with cystic fibrosis (CF)», University of Oslo 1993), et arbeid som bidro til en total omlegging av behandlingsopplegget for denne pasientgruppen. Johan Kvalvik Stanghelle fikk Norsk Idrettsmedisinsk Forskningspris 1989 sammen med barnelege Dag Skyberg for denne forskningen. Det vakte stor internasjonal oppmerksomhet da pasienter med CF som ledd i denne forskningen deltok i New York Marathon, og én av CF-maratonløperne, Ketil Moe fra Lillesand, ble etterhvert en stor frontfigur for funksjonshemmede både i Norge og internasjonalt, en historie som også er tolket i en kjent operamusikal av hans sønn Thomas Stanghelle («Some Sunny Night»). Stanghelle har en omfattende forskningsaktivitet med i alt 94 vitenskapelige publikasjoner (MEDLINE januar 2009), spesielt relatert til rehabilitering av pasienter med hjertesykdom, hjerneslag, ryggmargsskade, postpoliosyndrom og ulike bevegelseshemninger og smertetilstander. Han leder Forskningsavdelingen ved Sunnaas sykehus HF med et omfattende nasjonalt og internasjonalt nettverk, er redaksjonsmedlem i Journal of Rehabilitation Medicine, norsk representant i Europeisk forening for rehabiliteringsmedisin, og er ansvarlig for undervisning av medisinstudenter i rehabilitering ved Universitetet i Oslo. Internasjonal aktivitet. Stanghelle har vært involvert i ulike internasjonale hjelpeprosjekter og samarbeidsprosjekter, blant annet «Vennskapsskipet til Polen» i 1988, oppbygging av Laskisenteret for blinde og multihandikappede barn ved Warszawa i 1990-årene, kompetanseutvekslingsprogram med China Rehabilitation and Research Center i Beijing siden 1988, oppbygging av Lhasa Rehabilitation Center fra 1999, «China-US-Norway seminar in rehabilitation» fra 1999, utvekslingsprogram med Karelen/Russland fra 2000 og med Palestina fra 2004. Han har fra 2005 utviklet det årlige «International Network Seminar in Rehabilitation» utgående fra Sunnaas' internasjonale samarbeidspartnere. Mange av disse prosjektene er dannet som følge av hans nære samarbeid med tidligere direktør ved Beitostølen helsesportsenter, Erling Stordahl. Annet. Sammen med sin sønn, tenor og komponist Thomas Stanghelle, driver han eget plateselskap, Song Records Norway, med i alt 9 CD-utgivelser. Begge deltok sentralt i en 18-episoders TV-serie på CCTV9 i Kina 2003 («Hold up the blue sky of life»), en dramatisering av fortellingen om de funksjonshemmede «maratonheltene» Ketil Moe fra Lillesand og Mark Wang fra Kina, med deltakelse av blant andre HM Dronning Sonja, statsminister Kjell Magne Bondevik, stortingspresident Jørgen Kosmo og olympisk helt Johann Olav Koss. Matt Hollywood. Matt Hollywood (født 1973 i Syracuse i New York) er en amerikansk gitarist, låtskriver og vokalist. Han volste opp i Ventura, California og bor nå i North Portland i Oregon. Matt Hollywood er mest kjent fra bandet The Brian Jonestown Massacre ved en periode 1990–1999. Han sluttet i bandet etter at Anton Newcombe sang hans sang under en BJM konsert i 1999. Joel Gion. Joel Gion (født 1971) er en amerikansk musiker. Han er mest kjent som tamburinspiller i bandet the brian jonestown massacre. Han er også en slags frontfigur, og han finnes på forsiden av noen av albumene til bjm.